Nepal - Håpets Vinger nr 2-2015 by MAF Norge

COLOURS C: 100 M: 57 Y: 0 K: 40 C: 5 M: 100 Y: 71 K: 22 C: 0 M: 1 Y: 0 K: 51

Vi flyr for livet

FLIGHT MAGAZINE NR 2/2015

NEPAL VI HJELPER NEPALESERNE side 2 Å HJELPE SEG SELV

VI FLYR FOR LIVET

På vei til Sør-Sudan side 12 MAF-pionérene: Stuart King side 14 Flymekanikerne side 22 SCRAMBLE! side 26 Bryllupsplaner på tynn is side 28 1

JORDSKJELVKATASTROFEN I

NEPAL

MAF er i Nepal og sørger for helikoptertransport slik at nødhjelpsforsyninger og hjelpemannskaper når dem som er vanskeligst å nå. TEKST & FOTO : DAVE FORNEY & LUANNE CADD

25. april i år rammet et voldsomt jordskjelv Nepal. 8 av 10 bygninger raste sammen i de verste områdene. To uker etter rammet to store etterskjelv landet. Millioner av mennesker er berørt. Mange av dem bor i landsbyer som er isolert og svært vanskelig å nå fram til med hjelp. 2

MAF samarbeider nå med mange mindre hjelpeorganisasjoner som jobber tett med lokalbefolkningen. Sammen hjelper vi nepaleserne med gjenreisingen. MAF har også engasjert det nepalesiske helikopterselskapet Fishtail Air. Vi leier deres maskiner og piloter for å få fram telt, presenninger, ris, linser, salt, nudler og vannrenseutstyr.

- HÅPETS VINGER -

Mange år med interne konflikter og borgerkrig har rasert økonomien i Liberia. I 2011 var Liberia rangert blant verdens 5 minst utviklede land. Det finnes knapt nok noen brukbare veier.

MAF har ikke egne fly i Nepal. Vi leier helikoptre fra Fishtail Air, som er spesialister på redningsaksjoner i svært krevende terreng. 3

Noe av det viktigste MAF gjør i katastrofer er å fly til små steder som ellers ikke ville få hjelp.

ØDELEGGELSENE ER ENORME Det første jordskjelvet 25. april fikk 8 av 10 hus til å rase mange steder. Hundrevis av etterskjelv og et nytt stort skjelv 12. mai gjorde at de bygningene som fremdeles sto, raste sammen. Noen steder finnes det ikke ett hus som står. Hele landsbyer ble utslettet av jord- og steinras. Veiene vil være ufremkommelige i mange måneder. Ifølge offisielle tall for katastrofen i Nepal er Nepal-Aftershock-Map.png 5,4 millioner mennesker betydelig (1124×1007) til sterkt rammet og trenger hjelp. Videre er 16 millioner moderat rammet. Nepal-Aftershock-Map.png (1124×1007) Totalt er over 25 millioner mennesker berørt.

HVA KAN MAN OPPNÅ MED SMÅ, DYRE HELIKOPTRE? Helikoptertypen MAF benytter i Nepal er Airbus AS350. Helikopteret tar inntil seks passasjerer og har en maksimal lastekapasitet på 2,3 tonn. Hva kan man oppnå med slike maskiner i et land der titusenvis av mennesker er rammet? Som i alle store katastrofer der MAF er involvert, fyller vi to svært spesialiserte roller. For det første kan vi ta med oss nøkkelpersonell fra de store hjelpeorganisasjonene og fly over katastrofeområdet slik at de får oversikt over hva slags behov som

Daniel Juzi, (i khaki skjorte) leder katastrofeteamet i Nepal. De gule stjernene markerer de to store jordskjelvene. De røde Katastrofeområdene ligger stort sett innen to timers flytid fra Katmandu. sirklene representerer noen av de mange hundre etterskjelvene. Hvite stjerner viser tidligere store jordskjelv i Nepal - HÅPETS VINGER -

Helikoptrene vi benytter i Nepal koster 18 000 kroner i timen. Men hver time sparer hjelpeorganisasjonene for opptil en uke til fots, og mange steder kan ikke få hjelp uten at den blir fløyet inn.

Koorinatene til landsbyene noteres på en lapp som gis til helikopterpiloten.

finnes og hvordan de skal prioritere sin innsats. For det andre kan vi med små fly, og i Nepal, små helikoptre, lande på steder der store maskiner ikke kan. Det vi mangler på lastekapasitet, kan vi dessuten ta igjen ved å fly mange ganger. MAF tar også et spesielt ansvar for å sørge for transport til områder som ellers ikke ville fått hjelp. En timepris på atten tusen kroner er svimlende. Og det er for små helikoptre. De store maskinene som FN og andre bruker koster enda mer. Da er riktignok alle driftskostnadene til hele helikopterselskapet medregnet. De høye driftskostnadene er en av årsakene til at MAF normalt ikke bruker helikoptre. Men

i Nepal er det ingen annen mulighet. Skal vi få hjelpen fram, koster det penger.

Å gå er det eneste alternativet til å fly for å komme seg til mange av de hardest rammede områdene.

MAF har fløyet skytteltrafikk mellom Katmandu og de mest isolerte landsbyene med mat og presenninger.

HVORFOR KOM MAF SÅ SENT PÅ BANEN? Det første problemet som møtte katastrofeteamet vårt var alt kaoset på flyplassen. De første dagene var fokuset vårt derfor å hjelpe til med effekiv lossing og mellomlagring av hjelpesendinger. Men da vi så hvordan nødhjelp og mannskaper hopet seg opp i Katmandu, valgte vi å leie inn helikoptre og sette opp en helikoptertjeneste. Snart hadde mer enn 40 organisasjoner bedt om flytransport ut til de mest isolerte stedene.

DE ER FAMILIEN MIN TEKST & FOTO: LUANNE CADD

Silas Tamang hører til den kristne minoriteten i Nepal. Han jobber for United Mission to Nepal som samarbeider tett med Normisjon. Silas var med helikopteret ut til et setd som heter Jharlang. Derfra kunne han se tvers over dalen – til sin egen landsby, eller det som en gang hadde vært hans landsby. En stor gråbrun stripe skjærer tvers gjennom den grønne vegetasjonen. Stein- og jordskredet som ble utløst av jord-

skjelvet feide med seg hele landsbyen hans ned i den dype ravinen nedenfor. Som ved et mirakel kom nesten alle innbyggerne fra det med livet i behold. – Alle som bor i dette området er som en familie, forteller Silas. Derfor er jeg så lei meg. De fleste her har mistet både familie, men alle har mistet husene sine. Mange bor i jungelen og nå kommer regnet.

- HÅPETS VINGER -

Øyenvitneskildring

“

Jharlang, NEPAL

Vår tilnærming har alltid vært personlig. Vi må elske menneskene slik Gud elsket oss. – Stuart King, MAF UKs grunnlegger

Se video fra Jharlang: http://bit.ly/Jharlang

NEPAL

• Fjelland som ligger inneklemt mellom Kina og India - både geografisk og politisk. • 27,4 millioner innbyggere • Halve Nepals befolkning lever på 1 dollar om dagen. • Forventer levealder er 59 år. • Nepal er ett av verdens fattigste land. I snitt brukes 68 dollar pr person på helsetjenester i året. I Norge bruker vi, til sammenlikning, 5388 dollar pr innbygger (kilde: OECD). • I Nepal er hodet sett som det mest hellige på menneskekroppen, så ikke rør andres hode! • Nasjonaldyret er ku. Det er ikke lov å slakte kyr. • Jordskjelvet førte til at Mt. Everest ble 2,5 cm lavere - HÅPETS VINGER -

FOTO : DAVE FORNEY 9

Tekst & Foto: LuAnne Cadd

EPISENTERET Synet som møtte oss da vi nærmet oss episenteret var forferdelig. Det var knapt nok et eneste hus som fremdeles stod. De få som fremdeles gjorde det, var livsfarlige å oppholde seg i. Til tross for at alle organisasjonene visste at dette var episenteret for det andre store etterskjelvet, hadde ingen klart å ta seg fram dit ennå.

8 av 10 hus raste som følge av det første jordskjelvet 25. april. Resten ble tatt av det store etterskjelvet 12. mai. Det mest kritiske behovet nå er tak over hodet og rent vann.

– Vi har ingenting, ingenting, sa en av mennene vi møtte. Alt var ødelagt, husene, vannledningene og latrinene. Innbyggerne hadde flyktet opp på en åsrygg der de var trygge. De hadde noen få presenninger, noen kjeks og litt nudler, men det var ikke mye å dele på for de 500 menneskene som bodde der. De neste dagene fløy vi inn flere laster med nødhjelpsrasjoner og presenninger.

MAFs Daniel Juzi planlegger å fly inn til episenteret sammen folk fra hjlelpeorganisasjonen Acted. 10

- HÅPETS VINGER -

“Folk bare satt der” De første hjelpearbeiderne som kom til noen av de hardest rammede landsbyene forteller at enkelte bare hadde latt apatien ta overhånd.

Foto: Himalayan Life

BEHOV FRAMOVER Menneskene på landsbygda i Nepal er lutfattige i utgangspunktet. Nå ligger alle eiendelene deres under steinras og ruinhauger. Hus som har stått i generasjoner. Mange vet ikke engang hvordan man bygger hus. – Med tanke på monsunregnet, er tak over hodet vår fremste prioritering. De neste dagene er målet vårt å fly inn et stort antall presenninger, sier Jerry Clewett fra United Mission to Nepal. Landsbyen Dandul

Daniel Burgi har jobbet 18 år i Nepal. Sammen med sherpaen Dandul gikk han i fem dager for å komme til landbyen til Dandul. De rekvirerte to helikopterlaster med presenninger og nødhjelp. Nå vil han “adoptere” en av landsbyene og hjelpe dem å bygge opp hus, skaffe dem lån og alt det andre de trenger for å komme seg på bena igjen. MAF flyr inn presenninger og mat til Dandul

Reisebrev

en herfra

med dag ratulerer

Nairobi!

I dag hadde jeg en såkalt Instrument Rating Renew al, eller fornyelse av instrumentfl ygebeviset mitt, her i Tan zania.

En pilotfamilie på vei til Sør-Sudan TEKST: EIVIND J. LINDTJØRN

FOTO: EIVIND J. LINDTJØRN

Norske Eivind Lindtjørn har vært MAF-pilot i Tanzania, og etter en pause, er han nå på vei tilbake i MAFs tjeneste, sammen med kona Nadia og to barn.

MAF Sør-Sudan er et relativt nytt program, selv om MAF har fløyet der i mange år. På grunn av situasjonen i landet, og at vi fremdeles er i en etableringsfase, er MAFs base i Sør-Sudan teknisk sett en sub-base under MAF Kenya.

Vi ankom Kenya 8. mars i år, og den påfølgende uken deltok vi på Norsk Luthersk Misjonssambands årlige konferanse. Som utsendinger i NLM er dette en av vår forpliktelser, og jeg sitter også i NLMs feltstyre for Øst-Afrika.

Konferanse i Kenya Vi flyr kenyansk-registrerte fly på et Kenyansk Air Operator Certificate. Derfor må pilotene ha kenyansk flysertifikat og oppholds- og arbeidstillatelse i Kenya. Jeg hadde allerede tanzaniansk flysertifikat etter årene i MAF der, og siden både Tanzania og Kenya er medlem av East African Union, er konverteringen fra Tanzania til Kenya forholdsvis ukomplisert.

Treningskurs i Uganda Da konferansen var slutt dro jeg til Uganda og MAFs treningssenter der. Der gikk jeg gjennom et oppfriskningskurs på flytypen Cessna 208 Caravan. Ettersom alle Caravanene våre nå gjennomgår en avionikkoppgradering, inneholdt kurset også en utsjekk på det nye instrumenteringen. Kurset i Uganda ble avsluttet med en såkalt basesjekk som er en praktisk og teoretisk test alle pilotene må gjennom hver 6. måned.

- HÅPETS VINGER -

Kjempesnegle: Eliyah Ire ne er fascinert av et av Tanzanias mange store kryp.

om ning å fly til Hayd I dag fikk jeg anled

Sertifikatfornyelse i Tanzania Etter en uke i Uganda reiste hele familien videre til Tanzania. Siden jeg ikke hadde fløyet i Tanzania på to år, måtte jeg fornye både sertifikatet og instrumentflygebeviset mitt der før jeg kunne konvertere til kenyansk sertifikat. I tillegg måtte jeg ha 6 timer fartøysjeftid for å fornye sertifikatet. Ettersom jeg har gyldige amerikanske sertifikater, kunne jeg fly et amerikanskregistrert fly som eies av en organisasjon i Arusha. Dette ga meg timene jeg trengte og det ga meg også anledning til å fly over gamle trakter og treffe venner og kjente jeg ikke hadde sett på flere år. Legesjekk og instrumentflygebevis Etter at jeg hadde fløyet disse timene og fullført legesjekk, kunne jeg søke om nytt sertifikat. Da det kom etter ca. en uke, kunne jeg melde meg på praktisk test for instrumentflygebeviset mitt. Denne hadde jeg fredag 17. april, og med det var vi ferdige i Tanzania.

sykehus.

Det var en flott tur over kjent terreng og jeg mø tte igjen folk på Haydom jeg job bet med over flere år.

Eksamen i kenyanske luftfartslover Vi kjørte tilbake til Kenya mandag 20. april hvor jeg så begynte å studere til eksamen i kenyanske luftfartslover. De bygger på et ganske gammelt britisk system og det kan være ganske så utfordrende å finne fram i de forskjellige manualene. Jeg gikk opp til eksamen den 14. mai og det gikk bra. Dagen etterpå hadde jeg nok en legesjekk og nå kan jeg søke om kenyansk sertifikat og samtidig avlegge praktisk prøve i instrumentflyging. Personlig sikkerhetskurs Samtidig deltar jeg på et såkalt personlig sikkerhetskurs. Dette holdes for ansatte i organisasjoner som arbeider i risikoområder, som blant andre Sør-Sudan, og vi trener på håndtering av scenarier som veisperringer, ulykker, bortføringer og lignende. Jeg håper jeg aldri får bruk for denne kunnskapen, men jeg setter pris på at vi blir best mulig forberedt. Litt etter litt og steg for steg, nærmer vi oss Juba og tjenesten der. Vi håper og tror at vi er kommet i hus og at jeg er fullt operativ før utgangen av juni. 13

Stuart King i døra på MAFs første fly i Afrika, en Miles Gemini.

- HÅPETS VINGER -

HELP. HOPE. HEALING

MAF-PIONÉRENE:

STUART KING (1922-)

TEKST: ALLISON MORRISON/ ARNE NORDAHL

FOTO: MAF ARKIV

Da Stuart King og Jack Hemmings styrtet i en fjellside i Burundi på sin aller første flytur i Afrika, lurte de på om Gud hadde latt dem kaste bort en masse tid og krefter. Heldigvis var de av det slaget som ikke ga opp med det første. 15

Stuart King og Jack Hemmings før de legger ut på sin ni måneder lange rundreise i Afrika. Her fotografert foran MAFs første fly i Europa, et tomotors Miles Gemini.

– Jeg vil alltid huske vårt første kontor i Islington, i tredje etasje i et hus med en viktoriansk inspirert altan. Kontoret hadde tregulv og veggene var tapetsert med kart. Sytti år senere sitter Stuart King og jeg overfor hverandre i et koselig møterom på MAF UKs hovedkontor - i andre etasje i et moderne kontorbygg nær sjøen i byen Folkstone. Veggene er prydet av plakater med tekstene: «Vil du reise og tjene?», «Vil du være en livline?», «Ønsker du å forvandle liv?»

De neste to timene lytter jeg til en mann som har gitt sitt liv som svar på disse spørsmålene med et rungende JA! Vi går tilbake til begynnelsen – i 1945: – Selv om Jack og jeg var profesjonelle i datidens luftfart, var vi begge amatører i misjonsarbeid! Vi opplevde bare et kall om å dra. Vi tenke ikke fremover hva dette kunne føre til. Vi analyserte ikke. Vi bare handlet. Disse to dro ut på en 9 måneders flytur i Afrika i 1948, utstyrt med et sterkt kall og bare 250 pund i lommene. – Synet av Afrika var rørende og sterkt: ørken og sletter, senere jungel og fjell. Denne første pionérreisen var oppløftende, tøff og farlig – men Gud hjalp oss til å ikke gi opp. – Selv med et styrtet flyvrak foran dere ..?, spør jeg Stuart undrende. – Da flyulykken og havariet skjedde, tenkte jeg en stund: Har Gud nå forledet oss? Men vi fortsatte. Det er Gud som råder, ikke omstendighetene rundt oss.

På vei oppover en fjelldal i Burundi, møtte Stuart King og Jack Hemmings en kraftig nedadgående vind (såkalt down draft) Det lille Miles Gemini-flyet deres hadde ikke motorkraft nok til å stå imot, og styrtet i fjellsiden. 16

- HÅPETS VINGER -

“Herre, bevar oss i Din vilje. Hjelp oss å leve til Din ære. Hjelp oss å sette Deg først og ikke tjenesten. Reis opp medarbeidere som er mer skikket enn vi noen gang var – dyktigere, og med mer kjærlighet til Deg, og som fortsatt er pionérer.” Stuart King Stuart og Jack i Bulape, Kongo

Flyet kommer med hjelp og håp

Stuarts historie viser hviken pionérånd disse mennene hadde: modige og visjonære, samtidig grundige og detaljerte, og ydmyke og avhengige. Det er i slike hjerter MAFs visjon har blitt båret siden den gang, med ønsket om å se isolerte mennesker forvandlet av Jesu kjærlighet. – Jeg husker en gang jeg gikk til fots i to dager for å se etter et egnet sted for en flystripe. Da møtte jeg på andre misjonærer som ikke hadde sett hvite på seks måneder. Det var denne formen for isolasjon vi sto overfor. Den forskjellen som fly da kunne utgjøre var forbløffende. Vi arbeidet, ba og gråt med disse modige misjonærene. Dette var slik en stor glede for oss. Stuarts stemme brister. Denne tiden var verdifull for ham. Da vi fortsetter, deler han en historie om hvordan synet og lyden av et MAF-fly kan utgjøre et livsforvandlende øyeblikk for så mange mennesker:

– En søndag fikk vi et telegram: Dick Crossman alvorlig syk ved Loelli. Kan dere hjelpe? Vi ble enda mer bekymret da vi oppdaget at telegrammet allerede var tre dager gammelt. Vi satte oss umiddelbart inn i vår Cessna 180-maskin og tok av med kurs sydover 650 kilometer. På veien plukket vi opp en misjonslege. Da vi sirklet over Loelli så vi ulykkesstedet under oss. Dick hadde drevet med brønngraving da en stor jernstolpe hadde falt ned og knust beinet hans. Jeg blir ennå rørt når jeg husker hvordan det kjentes å komme inn i teltet der han lå. Han så opp

Det var krevende å etablere “flyruter” for misjonærene i Afrika. Stuart måtte mange ganger ut på små ekspedisjoner for å finne egnede steder for flystriper. - MAF-PIONÉRENE: STUART KING -

I 1957 kjøpte MAF det første Cessna 180-flyet. Stuart tok med seg kona Phyllis og barna deres, og fløy fra England ned til Sudan. Flymaskiner med 65 års mellomrom. De Havilland Rapide (det lille bildet) og Pilatus PC-12 i bakgrunnen.

på meg og sa: – Nå har jeg ligget i tre dager og lyttet etter dere. Tårene fyller Stuarts øyne. Det finnes hjelp, håp og helbredelse. Han håpet. Vi hjalp. Og han ble til slutt frisk. Dette er MAFs fundament! På dette fundamentet er det siden bygget en lojal familie av støttespillere – og noen har elsket MAF fra det øyeblikket de så vårt første Gemini-fly for 70 år siden. Jeg spør Stuart om hans forklaring på hvorfor MAFs støttespillere virker så lidenskapelige. – Vår tilnærming har alltid vært personlig. Vi må elske menneskene slik Gud elsket oss. Jeg håper vi alltid kan vise våre støttespillere hvor mye vi verdsetter dem – disse er jo en del av oss.

Hver stamme og hvert språk

Stuart er en person med et himmelvendt perspektiv. Han vet at MAFs arbeid har evig betydning. Samtidig sier han i ydmykhet at dette misjonsarbeidet utgjør en beskjeden, men forhåpentligvis avgjørende forskjell. Han lener seg tilbake i sofaen mens vi nærmer oss slutten. “Jeg ser klarere nå enn noen gang hvor avgjørende selve tidspunktet var for starten av vårt oppdrag. Og, hvordan oppdraget kontinuerlig har blitt stadfestet gjennom årene. Mitt håp er at MAF fortsatt vil fly ut til avsidesliggende samfunn som blir oversett og glemt - og på denne måten vise Guds kjærlighet i praksis.”

Etter at det første flyet styrtet, kjøpte MAF et De Havilland Rapide. Her fra Doro i Sudan en gang på 1950-tallet. Dette flyet var trukket med seilduk.

- HÅPETS VINGER -

NORSK PIONÉR Arne Nordahl: En av grunnleggerne og tidligere styreleder i MAF Norge, president i MAF Europa og viseformann i MAF International.

EN ANNEN PIONÉR KOMMENTERER Stuart King (93) er for oss her i Europa og Afrika “Mr. MAF personlig”. Han er selve inkarnasjonen av MAFs arbeid på flere måter: Et brennende hjerte og en profesjonell innstilling! Men tross hans “status”, og etternavn, er han aldri utilnærmelig. Tvert om. Han er nær og vennlig, beskjeden og ekte. Som utdannet flymekaniker i Royal Air Force (RAF), og også flyger, er han til fingerspissene nøyaktig i det han gjør. Selv notater og møteforberedelser (taler) er nøyaktig forberedt. Dette vet jeg fordi jeg flere ganger har vært hans tolk, og tittet i hans notater og sett hans fyldige bønnelister. Han er dessuten høyt dekorert med æresmedalje og heder i RAF. Men dette snakker han lite om. Stuart har et stort misjonshjerte, mer robust enn den beste flymotor. Han gløder og tenner folk til tjeneste fremdeles - etter 70 år. Og det ser ut som om Gud bare fortsetter å fylle på bensintanken hans. Stuart King er President Emeritus

(en ærestittel i MAF International) og har fremdeles eget kontor ved MAF UKs kontor i Folkstone. Flere ganger i uken er han på plass - som 93 åring! Riktignok nå med egen sekretærstøtte. Stuart omgås fattig og rik med samme respekt og verdighet. Ikledd blazer og slips er han prototypen på en korrekt engelsk gentleman, med bart, og er en selvsagt deltager når MAF samler inn penger til et nytt fly i det britiske overhuset, i parlamentet. I khakibukse hos mennesker i nød, er han til stede som et kjært, varmt medmenneske med sitt kristne vitnesbyrd. Stuart ”snakker alltid med Gud først”, som han sier, og starter hver morgen med bibel og bønn. Stuart ser mer fremover enn bakover. Hans pionértanker forsetter. Han brenner. Vi får bare følge etter. Må Stuarts hjerte fortsette å slå og brenne lenge, like fint som en flymotor stigende mot himmelen - på kjærlighetens vinger! Arne Nordahl

- MAF-PIONÉRENE: STUART KING -

DET LILLE VI KAN

TEKST OG FOTO: WILLY LUDVIGSEN, DAGLIG LEDER I MAF NORGE

leder Daglig bombarderes vi av inntrykk fra media. Båtflyktninger i drift på de store havene, hjemløse jordskjelvofre i Nepal, sult og uro i Sør-Sudan, voldtekter av barn i Kongo, ufattelige lidelser i Syria. Og slik kan vi holde på. Listen er uendelig.

Verden er der. Urettferdigheten er reell. De raserte bygningene var et hjem for våre søsken – uansett rase, nasjonalitet, religion eller politisk ståsted. Katastrofene rammer kjøtt og blod. Det er virkelige mennesker som flimrer forbi oss i TV-ruta.

For å overleve selekteres inntrykkene, vi porsjonerer smerten og involverer oss ofte minimalt. Det er lett å bli stående hjelpeløse på publikumsplass når verdens kamper utspilles.

Og diskusjonen raser om vi bør gjøre noe, hva vi eventuelt kan gjøre og er det eventuelt klokt å gjøre noe nå? Her? Hvor? Hvorfor skal flyktninger absolutt komme til oss i vesten? Kan de ikke holde seg hjemme? Kan de ikke klare seg selv? Hvorfor er de så uansvarlige å reise ut på de dårlige båtene? Kunne de ikke flyktet til nærområdene da? De må da bygge jordskjelvsikre hus... Hvorfor må vi gjøre noe med det?

Det er lett å bli blaserte fordi vi overfores av inntrykk. Det er lett å velge å leke struts i sandkassen. Det er lett se bort og plaske videre i andedammen som om ingenting utenfor angår oss. Eller vi kan gjøre det vi kan.

Diskusjonen minner meg om det muligens oppdiktede, men likevel beskrivende, utsagnet til Marie Antoinette da rasende og

- HÅPETS VINGER -

Daglig leder Willy Ludvigsen sammen med medlemmer av Mai Mai-geriljaen i Kongos jungel

sultne revolusjonære stormet slottet og hun ikke skjønte hvorfor: De har ikke brød, fikk hun fortalt. «Kan de ikke spise kake da?» lød svaret. Fri fantasi eller ikke - utsagnet avslører tenkemåten til mange i dagens debatter. Arnulf Øverland sier: «Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv.» Kristus går enda lengre og gjør seg til ett med den sultne, forfrosne, hjemløse og syke. Det er jeg som er rammet, sier Han. Har du lyst til å gjøre noe for meg, så gjør det mot din neste, er budskapet. Jeg er stolt av alle enkeltmenneskene som utgjør hjelpeorganisasjoner som setter inn hjelp verden over. Jeg vil være en av dem. Tribuneplass frister meg ikke og livet kjennes mer meningsfullt i kampens hete på arenaen! Jeg har det privilegium å jobbe i en verdensomspennende flyorganisasjon som har som

mål å være på de mest utsatte og isolerte stedene i verden. Vi flyr der de trenger oss mest. MAF flyr rundt 1500 ulike hjelpe- og misjonsorganisasjoner over hele verden. For tiden 30 forskjellige organisasjoner bare i Nepal. Det kan vi på grunn av mennesker som vet at jeg kan bidra, min lille skjerv kommer frem, min lille bønn høres, min lille innsats gjør en forskjell, mine kroner holder flyene og helikoptrene i luften! Og når mediene stilner, bildene fades ut, andre nyheter erobrer forsidene, så vet vi at MAF fremdeles vil bringe håp og hjelp til de som trenger det mest. Vi trenger ikke medienes oppmerksomhet for å vite om nøden. Vi vet. Og vi flyr for livet. 21

TEKST: MAF AUSTRALIA/ OVERSETTELSE: GRETHE ØYNA MILIVOJEVIC

FLYMEKANIKERNE GJØR PILOTENE TRYGGE

FOTO: MAF AUSTRALIA

Jeg satte meg sammen med flymekanikerne i lunsjen. De fleste erfarne, dyktige mekanikere. De hadde forberedt seg i årevis, med utdannelse og praksis i vedlikehold av fly og ved å ta 20-40 eksamener for å bli fullt kvalifiserte.

De har ofret mye for å kunne jobbe for MAF, fordi de tror på organisasjonens visjon og ønsker å være en del av Guds arbeid blant aboriginerne. Jeg kom i prat med Jonny Garwood, lærling og ny i teamet i MAF Arnhem Land. Jonny liker å jobbe med feilsøking og å jobbe i team. Han påpekte at jobben innebærer mye pugging og lesing, og også at det er noen ekle oppgaver som må utføres, som for eksempel å vaske etter at noen har måttet kaste opp på turen. Hangarsjef Rob Hovenden overhørte samtalen vår, og var enig i at det er en ekkel oppgave å fjerne oppkast, men det overskygges av tilfredsstillelsen ved å finne en feil før den gjør skade. Det gir jobben mening. Lisa Curran, som trener til å bli hovedpilot, la til «det dere flymekani-

kere gjør, sørger for at vi piloter er trygge». Lagerarbeider Rod Neil, som også er en del av teamet, tilføyde «de tar ikke snarveier, de gjør jobben sin veldig profesjonelt og jeg ville følt meg svært komfortabel med å reise med et fly som er vedlikeholdt av mekanikerne til MAF her i Arnhem Land». Mekanikerteamet sørger for at flyene går gjennom grundige kontroller, og at nødvendige reparasjoner gjennomføres slik at de blir trygge å fly. Teamet følger krevende prosedyrer for å holde tritt med gjeldende flystandarder. Jeg ville snakke mer med flymekanikerne, og fant dem i den fuktige og varme hangaren. David Horton og resten av teamet utførte en 2-3 dagers sjekk av et GA8 Airvan-fly. Jeg

- HÅPETS VINGER -

Se kort video fra en dag i hangaren:

spurte David Lamboa, en mekaniker fra Papua Ny-Guinea, hva som er utfordrende med jobben. David svarte «å forholde seg til luftfartsmyndighetenes regler og å holde seg oppdatert på de kontinuerlige endringene i prosedyrene i flyindustrien». I tillegg nevnte han tidspresset, når det tar lang tid å løse en feil og flyet må være klart til å fly raskt. Den utfordringen kommer gjerne i form av en telefon om et fly som står fast i en landsby. Da er det bare å pakke en bag med verktøy, finne et fly og en pilot som kan ta med seg en ledig mekaniker ut til flyet, og håpe at feilen kan løses enkelt og ikke krever en natt ute i bushen eller en ekstra flytur for å hente reservedeler og mer verktøy. John Hermanus sa det er det konstante presset som gjør en sliten. Du skal

bit.ly/endagihangaren

sjekke og dobbeltsjekke, for å være sikker på at alt er gjort riktig. Noen ganger føler du at noe ikke er som det skal være, så du sjekker igjen. Men vår kilde til styrke kommer fra Gud, og daglig ber vi Ham om visdom til å ta de riktige beslutningene og reparere flyet ordentlig. Til syvende og sist gjør vi dette for Gud, avslutter han. Inne på hangarkontorene finner jeg sjefsmekanikeren og hangarsjefen ved pultene sine, der de fyller ut utallige skjemaer, og planlegger vedlikeholdstider osv. Sammen utgjør mekanikerne et team, og sammen sørger de for at MAF-flyene i Arnhem Land er klare til dyst. Deres rolle er avgjørende og deres plass er med å utgjøre helheten i MAFs viktige arbeide.

MELLOM TO HJEM TEKST: NADIA LINDTJØRN | FOTO: PRIVAT

NORGE NAIROBI MAFs oppdrag og hovedfokus er å fly, men stort sett alle piloter, mekanikere og administrativt personell som reiser ut for MAF, reiser sammen med familien sin. Mesteparten av det vi skriver om i dette bladet handler om MAFs flyoperasjoner og hva vi oppnår, men det skjer mye annet også i og rundt en misjonærfamilie. I denne spalten setter vi fokus på hverdagslige opplevelser og utfordringer sett med en mammas øyne.

- HÅPETS VINGER -

JUBA

- Det er bare når vi lever i lydighet til Herren vi kan finne virkelig fred. Nadia Lindtjørn

Det er spennende å være tilbake i Afrika etter to år borte fra kontinentet. Samtidig kjennes det litt rart. Det er som om tiden har stått stille, men likevel har mange ting forandret seg. Det som pleide å være vårt hus, er nå hjemmet til en annen familie – og det er litt trist. Samtidig er det fint å komme tilbake til et sted jeg er kjent og å treffe igjen kjente ansikter. For øyeblikket bor vi i Nairobi og vi er midt i en overgangsperiode. Eldstedatteren vår, Eliyah, har allerede fått mange nye venner blant de norske misjonærfamiliene vi bor sammen med her. Det er fint, men for oss voksne kan slike overgangsperioder være litt vanskelige. Alt vi eier står på et lager på havnen i Mombasa og venter på fortolling. Det er kanskje den største bekymringen akkurat nå. Snart skal vi flytte igjen til Juba og jeg ser faktisk fram til å lande der. Vi har allerede møtt noen av MAF-familiene som bor der. Området der MAF-familiene bor er fint, og det er mange andre barn på samme alder som våre.

Det virker som om de andre familiene trives i Juba og det er oppmuntrende, for jeg bekymrer meg også for hvordan det vil bli å bo der. Hvordan vil det bli å leve i et ustabilt land med en pågående borgerkrig? Hvor ofte vil jeg være nødt til å være redd for familiens sikkerhet? Hva hvis barna blir syke? Det er mange spørsmål jeg gjerne skulle hatt svar på. Da vi for første gang ble presentert for muligheten til å reise til Sør-Sudan, trodde jeg vi måtte ha misforstått Guds kall, og at vi nok ikke skulle reise ut helt ennå. Jeg var sikker på at Herren kalte oss tilbake til en tjeneste i MAF, men jeg følte meg ikke helt klar til å gi fra meg all kontroll og bare la Ham lede oss hvor enn Han måtte ønske. Etter å ha bedt over saken i noen måneder fikk jeg til slutt fred for oppdraget, og nå ser jeg faktisk fram til å etablere et hjem i Juba. Det vil garantert ikke være like lett bestandig, og sannsynligvis vil det være mer motgang enn medgang. Men det er ikke noe sted jeg heller ønsker å være, for det er bare når vi lever i lydighet til Herren vi kan finne virkelig fred.

Prestens stripe

SCRAMBLE!

En liten ordforklaring: Scramble er engelsk og betyr noe sånt som: kjempe, slåss, haste, klatre med hender og føtter. Helt fra Battle of Britain/ Slaget om Storbritannia MAFs flyprest under andre verdenskrig Thomas Midtsund har ordet ”scramble” blitt brukt av flyvåpen om å kalles ut, sendes opp på oppdrag. I Bodø, og andre militære flyplasser i Norge, scrambles nokså ofte minst ett F16-jagerfly for å gå opp og avskjære fremmede fly som kommer innenfor grensene våre. Forut for scramblingen ligger høyeste beredskap. Og når alarmen går scrambles et eller flere fly og de skal komme seg på vingene så raskt som overhodet mulig. MAF er også i høyeste beredskap. Ikke for å avskjære mulige fiender, men for å yte hjelp der noen er i nød. Nylig har moder jord ristet på seg igjen. Denne gangen gikk det utover fjellandet Nepal. Mange er omkommet. Mange er skadet. Enda flere har mistet hjemmene sine. 26

Veier er ødelagt slik at det er vanskelig eller umulig å komme fram. Den eneste veien som er intakt er luftveien. Det er MAFs VEI. Alarmen gikk, MAF ble scramblet. Det eneste som ville fungere var helikoptre. Det har ikke MAF. Men to helikoptre ble leid inn og gjør stor nytte for seg. Gjennom sin daglige drift opprettholder MAF høy kompetanse på personell og godt tilpasset og vedlikeholdt utstyr. Dette gjør at når alarmen går, kan MAF scrambles og stille på kort varsel. I 2 Tim 4,2 utfordrer Paulus oss til å ”stå klar i tide og utide”. Alltid beredt sier speiderne. Det er det MAF også gjerne vil være. Jesus sier at vi skal elske vår neste som oss selv. I Jakobs brev (Jak 2,8) kalles dette den kongelige lov. MAF setter vinger på kjærlighetsbudet og gjør ordet til gjerning! Til det trengs bønner, penger og personell. I den tjenesten kan alle være med! Thomas

- HÅPETS VINGER -

VIL DERE HA BESØK AV MAF? MAF har en fantastisk spennende og dramatisk historie og vi vil veldig gjerne fortelle den - ansikt til ansikt. Vi har et nettverk av ambassadører og representanter fra stab og styret, som kan komme til din menighet eller gruppe. Vi vil både inspirere og utfordre, enten dere er en stor eller liten forsamling. Historiene om hvordan våre fly og piloter bidrar til at mennesker og folkegrupper blir totalt forvandlet, er både engasjerende og rørende.

For å invitere MAF, kontakt: Willy Ludvigsen Epost: willy@maf.no Mob: 996 46 030

Planlagte møter Strømsø 25. august Tonsen 02. september Spangereid 11. oktober Sola 21. oktober Holmen 03. november Moi 22. november Hemsedal 01. desember

KIRKE • MENIGHET • BEDEHUS • FLYKLUBB • SKOLER BLI MAF-KONTAKT OG HJELP OSS Å FORANDRE VERDEN Ønsker du å være MAF-kontakt for din menighet, bedehus eller kirke? 27 Les mer på www.maf.no/maf-kontakt. Ta kontakt med Helén Devold: helen@maf.no • mobil: 411 41 039

Foto: Kjell R. Hermansen CMYK COLOURS

C: 100 M: 57 Y: 0 K: 40 C: 5 M: 100 Y: 71 K: 22 C: 0 M: 1 Y: 0 K: 51

Mission Aviation Fellowship Norge Postboks 316, 1401 SKI, tlf.: 33 48 07 80 maf@maf.no – www.maf.no Magasinet Håpets Vinger utgis fire ganger pr. år ISSN 1893-7578 • Bankgiro: 7058.63.60610

Dette er MAF: Hvert 3. minutt, døgnet rundt, letter eller lander ett av MAFs 140 propellfly i 25 land. MAF flyr håp til mennesker og mennesker dit det er håp. MAF er en kristen, tverrkirkelig - H Å P Eorganisasjon. TS VINGER -

MAF flyr misjonærer, helsepersonell og nødhjelp og vi flyr syke mennesker til sykehus. MAF mangedobler andres innsats. Vi sørger for at tradisjonelle misjons- og hjelpeorganisasjoner når isolerte mennesker som ellers ikke ville fått hjelp.

BRYLLUPSPLANER PÅ TYNN IS MAFs tradisjonsrike fly-in-gudstjeneste på Vermundsjøen gikk ikke helt som normalt i år. Steinar Kaalstad hadde nemlig noen helt spesielle planer. Mot slutten av gudstjenesten annonserte flyprest Thomas Midtsund at Steinar hadde noe på hjertet og etter en kort innledning roper han fra talerstolen: - Er det noen som vil gifte seg med meg? Forsamlingen brast i latter, og langt bak i kirken reiser Torun Holtermann seg forsiktig og sier: - Jeg ser det ikke er noen andre som reiser seg, så jeg kan godt gifte meg, jeg.” Nytt latterbrøl fra forsamlingen. Steinar går Torunn i møte og de blir geleidet opp til alteret av vitner fra Grenland flyklubb. Love is in the air!

FLY-IN Starmoen: Hvert år i mars inviterer flyprest Thomas Midtsund til fly-ingudstjeneste i Åsnes Finnskogen kirke. Det er brøytet landingsbane på isen. REDAKSJON: Dette bladet er faktisk laget av oss på MAF-kontoret: Martin har funnet fram bilder, oversatt og skrevet tekst. Jostein har gjort den grafiske utformingen. Grethe har oversatt og lest korrektur. Steinar har også lest korrektur (Helén har dysleksi så hun kan ikke - hun har selv bedt om at vi opplyser om det). Willy har passet på at folk overholder fristene sine. Astrid følger opp økonomien.

Innsamlingsleder: Logistikksjef: Steinar Sødal Martin Aarflot

Markedsleder: Jostein Rensel

Giverpleie: Helén Devold

Freelancer Daglig leder: Adm. sekretær: Willy Ludvigsen Astrid Kristoffersen Grethe Ø. Milivojevic

FORSIDEBILDE: I samarbeid med United Mission to Nepal fløy MAF ut ris, linser, nudler og presenninger til den isolerte landsbyen Jharlang. Foto: LuAnne Cadd29

PAUSEB

Jharlang, NEPAL I samarbeid med Normisjons partner i Nepal, United Mission to Nepal (UMN) har vi levert nĂ¸drasjoner av ris til Jharlang, en fjerntliggende landsby som ble helt isolert etter jordskjelevet i april. 30Luanne Cadd Foto:

- HĂ&#x2026;PETS VINGER -

husk på nepal i bønn. “Herren lytter til mitt rop om nåde, Herren tar imot min bønn.” Salme 6,10

BILDE

Multiplikatoreffekten* Når MAF begynner å fly i et land eller område mangedobles effektiviteten til kirkene, misjonærene og hjelpearbeiderne som jobber der.

Når flyet sparer dem for dagevis, kanskje ukesvis av reisetid i året frigjøres denne tiden til å drive med de EGENTLIG skal.

Dette liker vi å kalle multiplikatoreffekten* til flyet!

Brønnboring gir rent vann og tid til arbeid og skole

Mindre sykdom

Lege, tannlege og luftambulanse

Det får ringvirkninger for et lokalsamfunn når MAF begynner å fly dit.

Barn kan få skolegang når lærere kommer luftveien

Det er derfor mange landsbyer velger å jobbe hardt for å bygge sin egen flystripe.

Misjonærer og kirker

Marked og handel

Fred mellom fiender

*Multiplikator, begrep som benyttes for å beskrive forskjellige økonomiske prosesser hvor en viss, initial endring i en betalingsstrøm fører med seg andre betalinger, slik at den samlede endring blir større enn den opprinnelige. Kilde: Store Norske Leksikon.

Økonomisk vekst og økt levestandard

I NEPAL slår multiplikatoreffekten ut ved at hjelpeorganisasjonene kan bruke tid på å hjelpe, i steden for å skulle bruke dager og uker på å ta seg fram langs uframkommelige veier.

00 M: 57 Y: 0 K: 40 M: 100 Y: 71 K: 22 M: 1 Y: 0 K: 51

MAF NORGE • P.B. 316, 1401 SKI • TLF: +47 33 48 07 80 - HÅPETS VINGER GAVEKONTO: 7058.63.60610 • ORG: 980 421 899 • EPOST: MAF@MAF.NO • WWW.MAF.NO