KOTE #8 – Mennesket og maktene by KOTE

t e k es

n n e m

& maktene

l gj

d er

ng f

, v eg

t r o llo

ed ho ld av pr d ra o fi k o v kl

ses

fo r nen t satt i ellertillatt i an

spor t m i d

g en må an

t so m er

e t en k e l t e

For foru re n s i

er for planer e t t

byg n

in g s l o

l ov en F ølge nd e p l a

r pla n - o

nin g

u ktk foruren s n

ko m m u n

ve ns b ne e st e m m e l s rs k a la llt id be

n dle

Fors k r if

te n

re d

konsekv s en

n in ggi tbnyeh u old r a m e r for m e

na l

la n e r m

eg )r ep ;a l a en nen s rift rsakrealdel,. s e t t e r fo

åd ann e se g tm parteegnhear fåt op ts r ka dt o l på se at saken er så g

pl ys ts om

l e t ti

ig h

in d

til

re å r i g e

d de er i s tnain gsorg

u li

Forvalt å gi r u ttr ve yk d ta kl k t r e ffes. Det s k a for si tt syn , i den g

g fø

å s ea tm

ku n ns ka p.

-o

en de

y gn in g

m få st ulig kan §3 v sa

gu slovelenri§n 1 2 gsp f lan kankfan n å vesentlige vi e rk lan g a v om p

som omfa al tidlig tte an

g til om en r lin til Ansvarligsm ta y

8 al .F o r s l a s s t i e sk g ett es I. D en g II t li leg g e virkni er, jf. ved ng å ve se n p t l i gei op igh r k t vir k n i mynd et ta utg ng e r f o a n gspun lig

var

ly sn i

uleringsp l eg

ghet sk ndi

la gs s selv tiller gjøre,eon eri n av o m e n r e g pvåurd

fo e r g itt alvl e r s k

in g

iljø

og sa m fu nn.

det et t e r p

religg s fo ler el

rb e i

s k vu dj V e e f ør o

ppstart av p l a

ger, skal an nin s

ILLUSTRASJON OMSLAG David Blanc ILLUSTRASJON INNSIDE Kjersti Skjelbreid

KOTE #8, 2017

regionplanlegging, NMBU – Bengt Magnus Sjøberg Carlson, Økonomiansvarlig, by- og

regionplanlegger NMBU – Kristin Sunde, Nettredaktør, Student,

Magasinet KOTE er GRATIS

landskapsarkitektur, NMBU – Vaar Bothner, Nettredaktør, Student,

KOTE er et uavhengig tidsskrift om våre fysiske omgivelser.

landskapsarkitektur, NMBU

Tidsskriftet er drevet av studenter og nyutdannede.

– Anna Rosa Strassegger, PR og distribusjon, Student, arkitektur, AHO

TRYKK:

– Hedda Aarrestad, Redaktør KOTE #9, Student,

Nilz & Otto Grafisk

landskapsarkitektur, NMBU – Kjersti Børve Skjelbreid, Redaktør KOTE #9, Student,

MAGASINET ER TRYKKET PÅ:

landskapsarkitektur, NMBU

Scandia Hvit 115 gr. og

PAPIRMAGASIN KOTE #9:

Invercote Creato 260 gr.

– Hedda Aarrestad, Redaktør KOTE #9, Student, landskapsarkitektur, NMBU

LAYOUT OG TYPOGRAFI:

– Bengt Magnus Sjøberg Carlson, Redaktør KOTE #9, Student,

Esben Berg Aasgaard

by- og regionplanlegging, NMBU – Kjersti Børve Skjelbreid, Redaktør KOTE #9, Student,

MAGASINET ER SATT MED:

landskapsarkitektur, NMBU

Noto Serif og

NETTREDAKSJON:

Noto Sans

– Vaar Bothner, Nettredaktør, Student,

landskapsarkitektur, NMBU

Adobe Garamond Pro

– Kristin Sunde, Nettredaktør, Student, landskapsarkitektur, NMBU

UTGIVELSESSTED:

– Andrea Ellefsen, Grafikk og webadministrasjon, Student,

Oslo / Org. nr. 998 537 681

arkitektur, BAS

ISSN 1893-8132 (trykk) / ISSN 1893-8140 (online)

– Kjersti Børve Skjelbreid, Redaksjonsmedlem, Student, landskapsarkitektur, NMBU

KOTE PÅ NETT:

– Taran Aanderaa, Redaksjonsmedlem, Student,

www.magasinetkote.no

landskapsarkitektur, NMBU

facebook.com/magasinetKOTE

– Johannes Laukeland Fester Sunde, Fotograf

www.issuu.com/magasinetkote instagram: magasinetKOTE KONTAKT OSS:

Magasinet KOTE er et uavhengig tidsskrift drevet av studenter

post@magasinetkote.no

og nyutdannede. KOTE er til for meningsytringer, fag, debatt,

twitter: @KOTEmag

og formidling av kunnskap om våre fysiske omgivelser. Vi ønsker å belyse omgivelsene våre på en nyansert måte med

KOTE #8 ER UTGITT MED STØTTE FRA:

bidragsytere fra ulike fagfelt, profesjoner og institusjoner.

Aspelin Ramm / Asplan Viak / Leva Urban Design / NLA / NMBU / Rodeo arkitektur / SAHO / Vestre

KOTE er i dag delt inn i to redaksjoner – nett og papir. Nettredaksjonen publiserer artikler jevnlig på magasinetkote.

STYRET BESTÅR AV:

no, hvor de fanger opp aktuelle saker og begivenheter, anmel-

– Sindre Bodvar, Styreleder, Student, arkitektur, AHO

der og kommenterer. Papirutgaven kommer ut hvert halvår og

– Ingrid Haraldseid, Nestleder, Student, by- og

er temabasert. Alt organisasjonsarbeid drives på dugnad.

Kolofon Leder Anleggsprosa

III V VI

av Tina Åmodt

Byen: Demokratiets Daglistue, Vugge – Og Grav? av Lene Andersen

The Anarchy of Silence 5 På Gata

– And The Art of Listening av Kristin Sunde

8 12 16

CASE ~ Episode 1 ~ Byutviklingens Store Drama

Å Skape en Fortelling – Et intervju med Per Gunnar Røe av Erlend Hanssen Sjåvik Fellesskapet eller egeninteresser – Et intervju med Lillin Knudzon av Christina Martinsen Folketråkk av Mette Mossige The Battle for Home av Marwa Al Sabouni Omdiktninger av Loven

28 32 36 38 42

CASE ~ Episode 2 ~ Lekeplassrevolusjonen

Midlertidighetens Paradoksale Konsekvens av Ingri Høyland Kvamstad Ideenwerkstatt Tempelhof – Et intervju med Markus Bader av Anna Rosa Strassegger Angsten for Eksperimentet av John Pløger Snart Er Der Ingen, Der Spørger Om Vej Længere av Signe Holm Pedersen

60 62 64 72

CASE ~ Episode 3 ~ Nyanser i en Endringsprosess – Tøyen & tøyler

Under Lupen – Prosesser i Det Sosiale Landskapet – Et intervju med Terje Wessel av Christina Martinsen Tøyen Tegnelaboratorium av Gine B. Røed, Lisa Angelica N. Barahona & Nora I. Hassel Mørch Boliginnovasjon Fra Grasrota – Et intervju med Ole Pedersen av Christina Martinsen Westerbro Ungdomsgård av arki_lab Space, Time and Urban Development – Et intervju med Warren Magnusson av Kim Pløhn

88 92 96 98 102

Bidragsytere Tekst Bidragsytere Visuelt Redaksjonen Vi Takker KOTE #9

CVIII CX CXI CXI CXII

Leder I møtet med maktene blir mennesket lite. Å bygge by er mer enn å forvalte verdier og rettigheter ved å formgi rom. I februar 2016 startet vi å intervjue forskjellige folk som har vært engasjert i ulike byutviklingsprosesser. Disse intervjuene ble utgangspunktet for en radioserie, som du kan høre på KOTEs hjemmeside. Temaene fra radioserien finner du igjen i dette magasinet. Med journalistisk nysgjerrighet har vi i denne utgaven av KOTE tatt fatt i eksempler fra virkeligheten som viser interessekonflikter i byutviklingsprosesser. Hvem bestemmer over byen, og hvem planlegges den for? På Nedre Grefsen i Oslo har et eneboligområde våknet opp til blokksjokk, ved synet av et skravert felt over nabolaget med signaturforklaringen ‘utviklingsområde’. De føler seg ekskludert fra planprosessen. Nabolaget har nå organisert seg for å hindre det de kaller en saneringsplan. Sanering stod også på dagsorden i Københavns Rådhus i 1980. Politikerne hadde bestemt seg for at det skulle bli slutt på toaletter i bakgårdene og dårlig isolerte leiligheter, en gang for alle. Det var i dette virvaret at en broket befolkningsmasse fant et sårt trengt fristed i en midlertidig lekeplass midt på Nørrebro. Der Nedre Grefsen og Nørrebro er eksempler på sterke fellesskap, ressurser og ikke minst et felles sted å kjempe for å verne, har byutviklingen på Tøyen i Oslo nærmest oppstått for å bøte på mangelen av disse verdiene. Her har gode intensjoner og omfattende endringsprosesser innvirket til en fortrenging av mindre bemidlede innbyggere, som følge av revitaliseringen av bydelen. Tanken med KOTE #8 har vært å belyse noen av de rollene, aktørene og konfliktene som ofte opptrer i bypolitikken. Like viktig er alle de sakene vi ikke har tatt for oss. Der hvor interessekonfliktene aldri kommer i spill. Nemlig den sakte og stillegående prosessen som er både usynlig og synlig på samme tid. Den hverdagslige rytmen av byutvikling vi befinner oss i hele tiden. Byens utvikling må forstås som en sosial prosess i dobbel forstand. Vi former den og den former oss. Men hvem står sterkest i møtet med maktene? KOTE #8 ønsker ikke å svare på dette. Det verken tør eller kan vi. Men vi stiller spørsmålet, høyt og tydelig: hvem og hva er det som former byen? –Kim Pløhn, Christina Martinsen & Erlend Hanssen Sjåvik ☙

«Alexander Chemetoff’s Bamboo Garden at La Villette with plane», ©Elizabeth Lennard 1997, Hand-painted silver gelatin photograph

Tekst: Tina Åmodt

Anleggsprosa

yggeplassen brer seg ut:

en stor flate av

hendene i bekken, vannet var lunkent. Det er

knust stein, rammet inn av gjerder og

vanskelig å forstå nå. Det har blitt vinter, jeg

og skrives ut og revideres. Jubler de på konto-

grøfter fylte av rør. Den har tydelige

har tykke ullsokker trukket opp til knærne.

rene når de mottar beskjeden? Gjør det dem

grenser. Den er ulik alt annet. Byggeplassen

Byggeplassen er flyttet inn i skogen. Bekken

tilfredse, at de nok en gang har nok oppgaver

endres bestandig, herdes og grunnes, dekkes til.

har frosset og tatt en annen retning. Bakken

å dele ut? Huset reises på en slagmark. Dette

Når gjerdene en varm kveld tas ned, er alle spor

under meg er livløs og flat, brakkeriggen foran

er seieren. Vi vant retten til å bygge. Vi byg-

av den borte. I stedet står det sju hus der eller

meg er fylt av arbeidsfolk, arbeidsfolkene skal

ger i fred.

et sykehjem eller næringsparken med fasade av

jobbe på ulike tomter, i sentrum av alle tom-

stål og glass. Dette som noen hele tiden visste

tene ligger en stor, halvferdig blokk.

omslutter målet er listet opp og nøye beregnet, skrevet inn i et sikkert system: kostnader og prosedyrer. Tid og maskiner. Arbeidsrutiner. Mennesker som bygger for mennesker. oppdrag

klart

historie startet flere år før vi fikk

telefonen om at dette er jobben

Holder i tiår etter tiår uten å svekkes, mens

vår nå. Spekulanter så området og tenkte:

menneskene som bor i den eldes, skaffer seg

at byggeplassen skulle bli. Kontraktene gir ikke rom for avvik. Målet skal styre alt og alt som

personalsjefen. Bunker av prislister regnes ut

jordprøver

ange har vært her

før oss. Husets

ettingen av betong tar

tid. Betongen blir

stadig sterkere de første dagene etter støping. På ett punkt stabiliserer den

seg, når sin maksimale ytelse og holder den.

Muligheten finnes, her vil noen kunne bo.

nye hunder, elskere, unger som spiller i korps.

Siden begynte kartleggingen. Folk ble sendt

Du bygger ut deg selv, og gir andre adgang. På

bilen. Vi klyver

ut for å undersøke terrenget. De gravde seg

slutten av dagen skumrer det, og da har vi

ut fra hvert vårt førersete samtidig,

gjennom barnåler, jord, klynger av mark og

også fullført det vi kom hit for å gjøre. Arbeidet

arald har den største

ingen av oss bryr seg med å låse. God

myke smådyrsbol. De begynte å bore. Funnene

tar slutt. Det er ikke mer. Vi rydder. Kaster de

morgen, sier Harald. God morgen, sier jeg. Vi

noterte de i rapporter. Om dybden fra jord-

knekte trekantlistene og småpinnene ned i

går sammen over plassen. Harald spør om

overflate til fjell. Om fjellets fasthet, hvor mye

skråningen. Sorterer materialer etter lengde

jeg har hatt en god helg. Jeg sier at den godt

overflødig fjell som fantes, hvor store krefter

og kvalitet. Dunker på sidene av pluggene

kunne vart litt lenger. Harald sier at jeg ikke

de beregnet å bruke for å grave grunnen rein.

med sleggen så bakken rundt dem blir myk

kotehøyder

boret er bare svake punkter i grunnen nå. Vi

må glemme å sove. Jeg svarer at jeg skal prøve. Klokken er kvart på sju. Flomlyset gjør oss

og vi kan dra pluggene rett opp. Hullene jeg

å bygge et hus fra grunnen. Forme ringmurer

og hager, forskale gulv og støpe vegger, gjøre

grensen mellom natur og sivilisasjon. Rundt

bolte fast treverk og bære inn vinduer og fuge

huset synlig for dem som er på jakt etter et

dem lå polygonpunktene strødd som stjerner.

i gliper. Elektrikerne skal tvinne ut varmeka-

hjem. På vår tomt er det vi som skal fylle på

De trakk linjer ut fra hvert punkt. De målte

bler i lange buer. Betongveggen skal kles med

bakken, gi huset form og lyd, skritte opp og

kotehøyder, slo pinner i bakken, de laget et

tapet og fotografier. Gulvet dekkes av de rette

oransje i ansiktene. Det er mandag, uke førtiseks. Vi er her, Harald og jeg, og det vi skal, er

som krysser

sletter alle spor og tilrettelegger for dem som

himmelen. Alle steder kan på papiret leites

kommer etter oss. Så lenge byggeplassen fin-

opp. Oppmålingsfolkene kom hit og skapte

nes vil det alltid være arbeid. Tømrerne skal

orden fotograferes av satellitter

markere med spray og støpte linjer: Vestre

kart. Tegnet av husene i terrenget: På denne

flisene. Spikrene vi slo inn i støttene til ram-

yttervegg her. En skillevegg her. I dette rom-

høyden og breddegraden skulle de sprenge

mejernet står som små spyd ut av ringmuren.

met skal noen høre vaskemaskinen, i dette

ut. De hadde reguleringsplaner og trusler om

Vi går med tang og bøyd rygg og klipper dem

kjøleskapssuset, peisen og hunden som går

rettssak i ryggen. De kunne ikke beregne feil.

av, en etter en etter en.

over gulvet.

De visste at her måtte de være feilfrie.

gjenkjennelse

bygglederen

Jeg husker en skog. Åstoppen bak byggefel-

tet var dekket av grantrær og mellom trærne

pet. Han er vår utsendte før huset kan bygges

eg har jobbet her

før. Men bare utsikten

bak meg, mot motorveien og fjorden og radiomastene i horisonten, er den samme.

et øverste ansvaret er

☙

det byggleder 3

som har. Vi finner en viss trygghet i dette, vi kommer på jobb og veit at

her har han vært. Han kjenner dette landska-

satt jeg en morgen på huk og tisset. Jeg hadde

og leverandøren av tilbudet i de lange anbuds-

skrubbsår på de bare leggene og solkrem svei

rundene: La oss overta herfra. Stol på oss, tro

i øynene når pannesvetten rant. En bekk rant

på oss. Han har to våpen, kostnadsanslag og

ned skråningen. Varmen ga hodepine og ver-

firmaets ry. De siste dagene før anbudsfristen

neskoene kjentes som blylodd. Jeg vasket

yter de sitt ytterste, bygglederen, sekretæren, Teksten er et utdrag fra boken Anleggsprosa som først ble gitt ut i 2010.

nogensinde møder. Men selv i de største byer er der sandsynlighed Tekst: Lene Andersen

for, at folk med stor bopæls-, livsstils- eller velstands-afstand deler

Byen;

det samme område af infrastrukturen regelmæssigt – eksempelvis torve og pladser, et metrosystem, en hovedvandlinje, elforsyningen, kloakering, renovation eller lignende. I byen er der et skæbnefællesskab, om ikke andet i forhold til infrastrukturen. Dette medfører nogle væsentlige forskelle mellem byen og nationen i demokratisk sammenhæng: især er oplevelsen af nærhed, fællesskab og kultur forskellig. I byen er vi fysisk nær de andre,

demokratiets vugge, dagligstue – og grav?

som indgår i det lokale demokrati; vi omgås en relativt større andel af dem dagligt, end det er tilfældet på nationalt plan. Vi har også konkrete fællesskaber sammen med dem i børnenes skole, på veje og pladser, og vi døjer med de samme offentlige transportmidler, vejarbejde og sociale tilbud – eller mangel på samme. I modsætning til nationen, så har de omgivende byer ikke et andet

og byerne demokratiets vugge.

sprog og en anden kultur. Byen afgrænser os altså ikke sprogligt

Det er også i lokalpolitik eller i lokale partiforeninger,

og kulturelt fra nabobyerne, på samme måde som nationer typisk

istorisk set var bystaterne

at mange landspolitikere får deres første erfaring som

er sprogligt og kulturelt afgrænsede fra deres naboer. Til gengæld

folkevalgte. Byen er også demokratiets dagligstue. Borgerne har

har den enkelte by heller ikke en sikkerhedspolitik i forhold til

langt større sandsynlighed for at rende ind i borgmesteren nede

andre byer, men den er nødt til at have et lokalt beredskab i for-

hos bageren, end de har for at løbe ind i statsministeren. Ligeledes

hold til ulykker og uvejr.

er der ofte personlig kontakt mellem byrådsmedlemmer og eksempelvis skoleledere, politimester, lokale erhvervsdrivende, direk-

Byernes demokratiske muligheder

tører og folk, der er aktive i foreningslivet. Nogle gange har det

Fordi vi rent faktisk lever vores dagligdag i fysisk nærhed af hin-

taget overhånd, og der har været studehandler og halv- eller hel-

anden, har byen nogle demokratiske muligheder, som national

korruption, men i det store og hele har de nordiske byer været

politik og demokrati ikke har. Der er selvfølgelig forskel på, om

kendetegnet ved, at personlige relationer og demokratisk ansvar-

byen er en lille by som Utsira med 200 indbyggere eller Stockholm

lighed har gået fornuftigt hånd i hånd.

med cirka 1 million. Men det er stadig i byen, vi har vores daglige liv, ikke i landet som sådan. Bor jeg i København, deler jeg

Desværre ser det nogle gange ud som om, byerne er ved at blive

cykelstier, restauranter, supermarkeder og min lokale café med

demokratiets grav. Fra at være borgere i byen, er der nu mange

andre københavnere på en anden måde, end jeg deler dem med

byer, hvor vi først og fremmest gøres til konsumenter. Byrådene

folk fra Aarhus. Ikke mindst deler jeg bibliotek, aftenskole, bør-

modarbejder, formentlig uden at vide det, den demokratiske

nenes skole, plakater i det offentlige rum, politibetjente, teatre,

udvikling i deres eget samfund. Hvis byerne ligefrem bidrager

foredrag og sportsklub med de andre københavnere. Hvis byen

til, at demokratiet svækkes, er det dybt problematisk. Ikke mindst

er indrettet til det. Forudsætningen for, at jeg kan møde mine

i en tid, hvor stadig flere migrerer, og integration af både svage

lokale medborgere som medborgere, er, at de demokratiske kul-

og stærke migranter, flygtninge og håndplukkede medarbejdere,

turinstitutioner er åbne og en del af mit daglige landskab. I den

allerede nu giver udfordringer. I fremtiden kommer vi til at flytte

demokratiske «dagligstue» parkerer jeg bilen ved siden af teatret

endnu mere rundt, og byerne har faktisk nogle helt unikke mulig-

og opdager, at nu spiller de Ludvig Holberg eller noget ny drama-

heder for at styrke demokratiet.

tik, jeg aldrig har hørt om.

Hvad er en by?

Jeg cykler forbi biblioteket og kommer i tanker om en bog, som

Inden jeg uddyber dette, lad mig kort definere, hvad en by er.

jeg gerne vil låne. Jeg går derind og opdager, at der er et for-

En by kan jo i princippet være alt fra en boplads med hytter til

fatterarrangement dagen efter, som jeg vil opleve. Jeg tager et

New York eller Beijing. Nogle byer er klart afgrænsede, og andre

aftenskolekursus i vinsmagning og møder en arbejdsmand og

inkluderer et opland. Så hvordan definerer man overhovedet en

en overlæge, som lever meget forskellige liv, men som begge er

by i dag, hvor den ikke er omkranset af en ringmur, og hvor en

glade for rødvin ligesom jeg selv. Jeg henter børnene i børneha-

del af «byboerne» måske har daglig transport ud og hjem / ind

ven og falder i snak med en anden forælder, som jeg politisk set

og ud på et par timer? For Nordic City Network skrev jeg i 2015

er rygende uenig med, men vi er enige om, at nu må kommunen

denne definition på en by:

altså se at få gjort noget ved sportshallen ved siden af. Jeg tager

En by er et område under samme jurisdiktion og administration

Jeg har aldrig talt med nogen af dem og kommer måske heller

bussen til arbejde og genkender med mellemrum 3-4 passagerer. og med fælles infrastruktur, hvor folk bor og færdes i dagligdagen,

aldrig til det, men det gør alligevel et eller andet ved mig, at jeg

hvor vi har vores rutiner, og hvor indbyggerne derfor tilfældigt

genkender dem. I mit eget nabolag hilser jeg på grønthandleren

løber ind i de samme mennesker med jævne mellemrum. Jo større

og pizzabageren, når vi tilfældigt går forbi hinanden på gaden,

byerne er, desto flere personer vil der naturligvis være, som vi aldrig

selvom jeg ikke ved, hvad de hedder.

På den måde bliver byen en del af mit daglige rum, og menneskene

restauranter, caféer, handelsliv, velfungerende offentlig trans-

i den har direkte berøring med mit liv. Hvis kommunen nu indkal-

port, mødesale og idrætsanlæg skabe gode forudsætninger for,

der til debat om byens nye rådhus, eller hvordan vi fx bedst tager

at borgerne engagerer sig.

imod 5.000 flygtninge, vil jeg ikke blive overrasket, hvis jeg møder en fra aftenskoleholdet, pizzamanden eller en af dem fra bussen.

Fra borger til forbruger

Tvært imod vil vi formentlig begge to blive glædeligt overraskede

Desværre kan den demokratiske by også modarbejde, at borgerne

over at møde hinanden i denne anderledes sammenhæng. Hvis

engagerer sig. Hvis de daglige møder mellem borgerne forsvinder,

kommunen på mødet ønsker, at nogle borgere herefter engagerer

hvis vi selv tænker mere på forbrug end på engagement, og hvis

sig aktivt i projektet, vil sandsynligheden for, at en af os eller vi

byrådet tænker mere på penge og handel end på kultur og fælles-

begge to melder os, formentlig være større, end hvis vi ikke havde

skab, så er det min påstand, at byerne bliver demokratiets grav. De

mødt nogen til mødet, som vi kendte lidt i forvejen.

seneste 30 år har mellemstore byer konkurreret med hinanden om at bygge storcentre for at tiltrække oplandets forbrugere. Den by, som gjorde det først, scorede kassen. Derfor ligger der nu, uden for

ninger, det er i mindst lige så høj grad et spørgsmål om at yde en

ufatteligt mange mellemstore byer, gigantiske parkeringsarealer

indsats sammen med sine medborgere i de mange demokratiske

med dertilhørende shopping-center, megamarked, IKEA, Toys’R’Us,

institutioner, som findes både lokalt og nationalt. Lokalt har det

havecenter o.l. Det er indkøbsområder, som ikke er til at kende fra

den fordel, at man allerede er i nærheden, og at de andre, som del-

hinanden fra den ene by til den næste, og hvor ingen er borgere

tager, også er det. Vi kan endda gå ud og få en øl eller en kop kaffe

og møder andre, men alle er forbrugere og isolerede fra hinan-

efter mødet, uden at hjemtransporten er lang og kompliceret for

den. Denne udvikling har flere konsekvenser, bl.a. butiksdød i

nogen af os. Den demokratiske by kan altså med sine institutioner,

de mindre byer og at de enkelte byer mister deres lokalkolorit

Illustrasjon ©Mari Burheim, 2016

Demokratiet er ikke blot et spørgsmål om at deltage i folkeafstem-

og identitet og bliver uinteressante. Desuden er det absurd, at

rum, hvor vi er borgere og kan sætte politiske plakater op og

der stadig planlægges flere af den slags shopping-centre i takt

mødes til demonstration på torvet. I den rigtige by er det poli-

med at nethandelen stiger. Men de tre alvorligste konsekvenser

tiet, en demokratisk institution, som afgør, om vi må protestere,

er demokratiske.

afholde koncerter eller holde taler. Vi har ret til at forsamles. I storcenteret, dersom der overhovedet findes mulighed for at stille

Den første demokratiske konsekvens er, at de gamle bykerner dræ-

sig op og sige noget, er det kommercielle interesser, der bestem-

nes for en masse mennesker, som ellers ville have passeret forbi

mer. Vi har ingen borgerlige rettigheder i et shopping-center, ingen

de ting, der symboliserer demokratiet og rummer de forskellige

garanteret ytrings- eller forsamlingsfrihed.

fællesskaber i samfundet: rådhuset, politistationen, biblioteket, medborgerhuset, kirken, teatret, det fælles torv, diverse plakater

Den tredje demokratiske konsekvens er, at handelsområderne

og ikke-kommercielle budskaber, skolerne, domhuset og statio-

uden for selve byerne kun er rigtigt egnede for folk med bil. Børn,

nen. Enkelte af disse «institutioner» kan selvfølgelig genfindes i

gamle, studerende og andre uden penge til eget motorkøretøj kom-

storcentrene, typisk kan der ligge et bibliotek i en storcenter, og

mer ganske enkelt ikke forbi storcentrene i deres dagligdag. Bruger

nogle gange også en nærpolitistation.

man rent faktisk byens offentlige institutioner, kommer man ikke ud til shopping-områderne, ligesom storcentrenes kunder ikke

Men den anden demokratiske konsekvens er, at det «offentlige

kommer ind til selve byen. Shopperne og institutionsbrugerne

rum», hvor butikkerne er, ikke længere er offentligt. Et storcenter

holdes altså fysisk adskilt.

er privat område. Det vil sige, at vi trækkes væk fra det offentlige Hvordan kan vi gendemokratisere byerne? Mange byer vil gerne have borgernes engagement og udtænker events, projekter og høringer, hvor man kan dukke op, Men jeg vil vove at påstå, at det ikke er det, der tæller. Det afgørende er, om by, borgere og byråd betragter sig selv og hinanden som borgere

eller forbrugere. Og dernæst, om byrådet bidrager til, at borgerne

ovenstående, men pointen er at kombinere ting, som allerede

rent faktisk har en fælles hverdag i byen. Det første skridt må

findes blandt borgerne. I stedet for at adskille byens funktioner

være, at vi insisterer på at være borgere først, dernæst forbru-

og udtænke nye kommunale projekter for at lappe på det, så skab

gere. Næste skridt må være at tænke shopping, lokal kultur og

nogle attraktive rammer for borgernes egne, demokratiske akti-

demokratiske institutioner sammen i samme område. Det kan

viteter på steder, hvor vi normalt kun kommer som forbrugere.

man gøre på mange måder, men jeg vil give tre konkrete forslag:

Og hvis der endelig skal bygges et storcenter, så skriv ind i kom-

Giv kommunens aftenskoler og øvrige folkeoplysning en fælles

munalplanen, at der skal være kultur og fællesskab i det også.

butik i storcenteret, hvor de dels kan reklamere for deres kurser

Med stadig flere mennesker som flytter rundt i verden, er vi nødt

og andre tilbud, dels kan afholde mindre arrangementer. – Hvorfor

til aktivt at skabe fællesskaber og sikre demokratiet. Byerne og

ikke drive debat- og foredragsvirksomhed, ligesom man driver

deres borgere kan vinde meget ved at gøre det nemt at finde fæl-

biograf, og sælge billetter, popcorn og drikkevarer på stedet? Skab

lesskaber for tilflyttere og at finde det, som styrker demokratiet.

et samarbejde mellem caféer og frivillige foreninger i bykernen, så foreningernes eksistens og aktiviteter bliver synlige. Måske

Endelig kan integration i en national kultur være meget abstrakt,

kan aftenskolens kursister få rabat på byens caféer før eller efter

fordi et andet folks historie og traditioner kan være vanskelig at

undervisningen, måske alle lokale foreninger kan fortælle om sig

identificere sig med som tilflytter. Lokal integration er lettere,

selv på en fast plakatsøjle i caféerne, måske sangforeningen kan

fordi det er mere konkret. Det sker i den fælles dagligstue, hvor

synge til weekend-brunch, måske de politiske partier kan holde

vi mødes fysisk. En stærk lokalhistorie, den lokale torveplads med

open mike sammen søndag eftermiddag.

historiske bygninger, en statue, som fortæller noget om, hvem der har gjort noget for byen, og fx en tilbagevendende lokal festival

Giv byens skoler et fast udstillingssted i handelsgaden eller stor-

eller kulturbegivenhed, gør det nemt at gøre det nye sted til «mit

centeret. Hvad skaber eleverne på byens kommunale skoler?

eget», hvis man er tilflytter. Hvis byen ikke har andet at tilbyde

Kunst? Gode historier? Flotte plancher med deres historiepro-

end en stor parkeringsplads med et shopping-center, hvorfor

jekter? Videofilm? Der er sikkert idéer, som er langt bedre end

skulle man så interessere sig for byens demokrati?

☙

Illustrasjon ©Fride Moen Tønseth, 2016

Tekst: Kristin Sunde

The Anarchy of Silence –And The Art of Listening

August 1952, modern music composer John Cage premiered

viewer (Turner 2005). Instead, many found inspiration in the

his famous work 4 ´33´. What happens in this presentation

abstract realm of aesthetics, where universal laws like scientific

is that the musical performer enters, sits down for 4 minutes

principles and mathematics would ensure silence in form and

and 33 seconds, and leaves the stage without ever touching his

therefore harmony and beauty for all mankind. The famous Le

instrument. The almost complete silence throughout the piece

Corbusier thought of himself and his Bauhaus colleagues as sober,

sheds light on all the noise concerning a work of art: the function

rational, and enlightened thinkers. And where there is enlighten-

of the gallery; expectations of the audience; the contemporary

ment there is entitlement. For the enlightened architect, there

historical context etc. A work of silence, but not at all silent.

was naturally was no point in involving communities in their work, since they knew best. Alas, what followed was a century

If Cage´s musician were to be compared with a designer drop-

of strict top down imposition of planning policies, and massive

ping his or her pencil, turning to the audience for consultation.

urban sprawl, resulting in socially stratified or segregated cities,

To what, or to whom ought that person to listen, and how much

as well as ecologically degraded environments (Apall-Olsen 2014).

listening is enough? How does it affect the entailing creative

It turned out that the modernist aesthetic and ideological agenda,

process? Is it better to just start playing/drawing after all, and

regardless of its theoretical commitment to follow the silent order

demand attention back to the art? This essay doesn´t answer

of nature, neither managed to produce socially nor environmen-

any of those questions, but rather opens up a conversation

tally sound landscapes in praxis.

about communication in planning. It highlights some classical communication scenarios from everyday life that most readers

Today, there is significant improvement in the discourse of archi-

probably can relate to at some level, trying to explain diffe-

tecture as more than a neutral, or silent, free floating form. Author

rent forms of involvement a designer can have with the public.

Ian Thompson argues, «the more valuable aspect of the post-mo-

A Brief History of Silence And Noise

of more value-pluralism which recognize differences amongst

In the late nineteenth Century it was fashionable amongst archi-

people» (Thompson 2000). That being so, there has been a great

dern turn is the rejection of universalizing ideology in favor

tects and landscape practitioners to design buildings, gardens,

leap of progress in the field of participatory processes in physical

and parks that were full of symbols, themes, allegories, many

planning. Silence is again on the agenda, but this time in terms of

displaying various historical styles. However in the early twen-

being quiet and listening. Design isn´t just about having a complex

tieth Century, designers and artists started to reject stories and

vision for a place, it is about having a thick understanding of the

meaning in design or art as noise, or as narrative imposed on the

place and the beings belonging (or not belonging) to it. To be quiet

and listen opens up for design that does not rely on preconceived

The Active Listener

ideals of beauty or social order, but rather grows from informa-

The principal difference between passive and active listening

tion and awareness. But as we all know from our everyday lives,

is that an active listener engages with the speaker while a pas-

communication is an ever-present challenge, and to be a good

sive listener simply receives the message without giving any

listener is an art. Some people just never listen because they are

explicit response. The actively listening architect is invested

too busy talking, while some listen, but space out in the midst of

in participation programs based on actual user-involvement

the conversation having little or no recollection of it afterwards.

in working with place-making and planning. Examples of

The art of listening (or not listening) is hereby presented in three

active listening in planning is engaging in real-time dialogue;

caricatured personalities relating to roles that the planner, lands-

hosting workshops, focus groups, or community forums etc.

cape architect, or architect (from now on referred to as just archi-

Active listening – if done well – is a way of really being attentive,

tect) can represent in relation to a design project.

while also responding to or challenging another person, or a group. Active listening is also effective for retaining valid in formation, and makes a speaker feel more comfortable to speak freely and

THE ART OF LISTENING

genuinely. Lastly, dialogue is constructive in terms of improving

The Passive Listener

too!). Despite all these positive facets of direct involvement, there

mutual understanding (architects have problems, or restrictions,

The passive listener is essentially just listening without engaging

are also significant challenges tied to democratic participation

in dialogue. Like a person listening to the radio, or other scenarios

within the design community. One of them is that commitment

where communication goes only one way. This passive approach

to and respect for the participation process, necessarily entails

is quite common in architectural practices, and primarily involves

showing humility in the consultation phases, and then incorpo-

analysis of a place and its context, and perhaps some mandatory

rating often widely diverging responses in the following design

public hearings. The passive listener often distances itself from

proposals. Catherine Dee, author of To Design Landscape, states

serious dialogue with people, but relies on artistic and technical

that this humility «goes against widely held views about the cha-

responses to i.e. the «genus loci» - the spirit of the place - as the

racter and role of creative design, since humbleness in creativity

designer perceives it. A passive listener comes in various forms,

may hamper its free unfolding» (Dee 2012). Some would argue

and some designers can be very well informed by the contempo-

that the broad focus on democracy and content, is «killing archi-

rary context in terms of politics, social circumstances, history, and

tecture», or restricting a designer´s talent for form-making and

professional and academic discourses. If based on sound, critical

technical expertise. The next personality would certainly say so.

and thorough research, the passive listener can reveal intricate The talker

relationships between the aesthetic, the social, and the biological, and this passive yet thrifty approach can create sound, interesting

Have you ever been to a dinner party, and there is that one person

responses. However the problem is that passive involvement

who needs constant confirmation from the crowd in the form of

requires enormous confidence in the critical judgment and emp-

attention. Perhaps that person has a way with words, is funny, or

hatic powers of the individual designer. It is not a simple matter

has a lot of charisma. Sometimes he or she can create an amazing

to read the history of sites or comprehend complex social webs,

experience for the attending guests. Other times this character

since a site has multiple layers invested with meaning and value.

makes you feel completely invisible, and disturbs the atmosp-

Furthermore, what the subject experiences in a place, depends on

here in the group. We can compare this to architecture that does

factors like age, experiences, personality, and cultural backgro-

not listen at all, but is mainly concerned with talking, or pur-

und. The challenge with passive listening is that the design can

suing its own style or expression. Offices like Bjarke Ingels (BIG)

become representative or symbolic, merely based on what the

and Zaha Hadid are examples of architectural production that

designer thought was being said, while maybe he or she didn´t

receives celebrity status for its avant-grade, novel productions

really understand, just heard what they wanted to hear, or simply

of iconic and highly visible works. In many ways, this approach

failed to pay attention.

is an «honest» desire to bring forward something unique and

new – like an art-piece. Furthermore, these works can inspire,

close down opportunities for imagination and creative expression»

vitalize, enchant, and challenge conventions about our physical

(Thompson 2000). Functionality and artistry in architecture does

surroundings. Yet when developers around the world compete

not have to be compromised by public participation. Nor does it

to commission these types of works, hoping to get government

have to be full of loud noise to be relevant or interesting, as our

approvals and financing for large developments and to thicken

John Cage demonstrated in his 4.33:

their wallets, things become more complicated. In this regard, where architecture is merely a commodity or an instrument for

«There’s no such thing as silence. What they thought was silence,

capital growth, the designer and their iconic works can feel more

because they didn’t know how to listen, was full of accidental

like displays of power than works of art. They render people and

sounds. You could hear the wind stirring outside during the first

their struggles invisible. Author Dalibor Vesely (in his Architecture

movement. During the second, raindrops began pattering the

in the age of divided representation) points to further problems

roof, and during the third the people themselves made all kinds

with big noise architecture, «When individuals and groups develop

of interesting sounds as they talked or walked out.»

a link between their own imagination and their own reason that

☙

serves their own ends, and are not fundamentally concerned with the overall shape of the society, fragmentation inevitably ensues». In a time of growing social inequalities and tensions, further fragmentation of society is precarious. Communication is… Hard It is no secret that every guidebook in good communication recommends some form of active listening. Yet active listening does not in any way solve all of your relationship problems; successful relationships requires all these other things like honesty, respect, trust, cooperation, fun, chemistry, and more. If one of these relational aspects is lacking in a public consultation processes, you risk losing legitimacy of the process, or the system, altogether. But active listening is a way to start, especially for the passive listener and the talker (and you are numerous). And as a general advice, whatever level of communication, think before you speak! Do your research; get closer; form allegiances and have critical discussions with other academic fields like sociology, poli-

– Apall-Olsen, Linken. (2014). “Ny tids tale; -om funksjonalismens ideologiske og

tical science, ecology etc. Guidance in making value judgments is

samfunnsmessige kontekst med byplan, arkitektur og landskap som eksempler”.

necessary to meet ends in a sound and interesting manner. Know

Lecture conducted from NMBU, Ås, Akershus.

yourself, and show up well informed when you start the consultation process - this will form a more constructive dialogue and

– Braun, Bruce (2002). The Intemperate Rainforest: Nature, Culture, and Power on

a more sustainable relationship.

Canada´s West Coast. Minneapolis: University of Minnesota Press

Democratization of architecture and focus on content ought not

– Dee, Catherine (2012). To design Landscape. London: Routhledge

to place constraints on the free unfolding on creativity. Or rather, constraints can provide a framework from which very intriguing

– Thompson, Ian H (2000). Ecology, community and delight. London: Routhledge

work can arise. Thompson states, «what seems to be required is a more subtle and responsive kind of (aesthetics), which takes the

– Turner, Tom (2005). Garden History: Philosophy and Design 2000BC-2000AD,

variety of human needs and aspirations into account, and does not

New York, 2005

(5) på Gata

Hvem styrer utviklingen av byen?

Hvem har rett til å delta i byplanleggingsprosesser? Kan du delta?

Hvem synes du at bur- Hva inneholder et de bestemme i byplan- godt nabolag? leggingsprosesser?

▼ Beboere

~ Politikerne hånd i

hånd med Selvaag, OBOS og andre store entreprenører.

Beboere

~ Oslo Kommune, Bystyret.

Byleggeren

~ Det er en kom-

plisert prosess og et samspill mellom politisk myndighet, markedskrefter, utviklingen i makroøkonomien og kulturelle trender (bl.a.)

▼ ▼

▼

~ Alle byens borgere. Alle har rett til innsyn og innsigelser.

~ Selv om hvem som

helst har rett til å utarbeide forslag er det i realiteten besluttende myndighet som kan vedta (bestemme) gjennomføring. Det vil si at privatpersoner i mindre grad er direkte involvert.

~ Alle har rett og

mulighet til det. Jeg kan delta i den lovpålagte medvirkningen knyttet til planprosesser etter plan- og bygningsloven og indirekte i måten jeg bruker byen på.

~ Et råd bestående av

folkevalgte borgere , satt sammen av folk med ulik bakgrunn og alder. Endelig beslutning må våre folkevalgte politikere ta.

~ Befolkningen bør få ha et ord med i laget i byplanleggingsprosesser.

~ Nærbutikk, grønta-

realer, rekreasjonsområder, cafe og naturlige møteplasser.

~ Et godt nabolag

inneholder en variert samling av mennesker som vil det beste for sitt nabolag. Som ser hverandre og bryr seg om hverandre.

~ Gode felles mø~ Folkevalgte politiske teplasser, et bredt organ og at vedtakene baseres på gode medvirkningsprosesser og faglige utredninger.

servicetilbud, trygghet bl.a. i form av fravær av biltrafikk, ren luft og kvalitet på arkitekturen – jeg liker variasjon.

~ Alle må gis reell

mulighet til å ytre seg/kunne påvirke beslutningsprosesser. Dersom nødvendig informasjon ikke blir gitt i forkant ~ Alle har rett til å av vedtak vil dette delta/ytre seg i bekunne føre til at det slutningsprosesser. fattes vedtak som Det avholdes medvir- oppleves som vilkårlig kningsmøter ved stør- behandling,noe som re byggesaker som ikke kjennetegner ~ I et demokrati skal alle kan delta på.Reell et velfungerende alle ha mulighet til innflytelse/medvirdemokrati. å påvirke en politisk kningsmulighet på Gode prosesser beslutningsprosess. møtet forutsetter at med beslutninger En forutsetning for nødvendige opplysforankret i befolkdette er åpenhet før ninger blir lagt frem. ningen forutsetter vedtak fattes for at For området åpenhet i forkant. en reell mulighet Grefsen ble det Leder for byfor å ytre seg/påavholdt medvirknings- utviklingskomiteen da virke er tilstede. møte på Ullern. På omreguleringen ble I tilfelle med den møtet ble det lagt opp foreslått og vedtatt nye kommuneplanen til diskusjon rundt bor selv i Nordre Aker for Oslo opplever vi knutepunktfortetting (Grefsen),men utenfor dessverre at dette ikke i generelle vendindet berørte området. er tilfelle.Eksempelvis ger,og det kom ikke Til tross for dette var blir området Grefsen frem på møtet at det ingen av bydelens i saksdokumentene forslaget til omregulokalpolitikere som omtalt som Storo,som lering bl.a.innebar tilsynelatende forsto medførte at verken sanering av 250 hus. eller var informert lokalpolitikere eller om hva forslaget lokalbefolkningen innebar,som medfor øvrig var klar over førte at det som den at omreguleringen gang var et forslag innebærer rasering ikke ble lagt frem for av et etablert boligbydelens innbyggere. område med ca.260 hus,ca 400 boenheter.

Vet du hva slags planer som gjelder for ditt nabolag og din kommune? I så fall: hva tenker du om disse planene?

Hva gjør du dersom du får høre om utbyggingsplaner som du er sterkt uenig i og som vil påvirke deg?

Hvilke muligheter har du for å være med til å utvikle offentlige rom og grønne områder?

▼

~ Ja, jeg vet om pla-

Nedre Grefsen har vi nå kommet i den situasjon at vi har fått en prosess tredd nedover ørene og som ingen har fått anledning til å verken uttale oss om eller blitt oppmerksomme på. Bydelspolitikerne har ikke vært våkne nok – det er benyttet navnsettinger som ingen lokale beboere klart identifiserer som 'sitt område'. Planene som er forespeilet oss fremstår som fullstendig vannvittig.

~ I den nye"Kommuneplanen for Oslo mot 2030" er Grefsen omregulert til høyhus. Prosessen rundt dette vedtaket oppleves av meg som en parodi på et demokrati, dette bl.a.fordi det ikke ble opplyst tilstrekkelig om hvilket område omreguleringen gjaldt, som gjorde at det ikke ble en reell dialog/ diskusjon om hvilket valg vi sto overfor. For meg og andre som er direkte eller indirekte berørt oppleves dette vedtaket som et stort overgrep. Vedtaket vil kunne medføre rasering av et stort etablert,velfungerende boligområde.

~ Jeg tror det krever

kunnskap og iherdighet, noe de færreste velger å bruke mye tid på i hverdagen.

~ Åpenbart ingenting

hvis vi skal ta utgangspunkt i situasjonen Nedre Grefsen er i pr idag. I en ideel verden hvor kommunen hadde spilt med åpne kort, hadde vi som nabolag hatt allverdens anledning til å satt oss på bakbeina.

~ I vår situasjon på

ner, men jeg kjenner den regionale planen for samordnet areal og transport og kommuneplanens arealdel.

innebærer f.eks.at du opplever trygghet for vilkårlig behandling når det gjelder boligen du eier og bor i. Et godt nabolag er for meg også et sted du trives og som har en viss stabilitet,på den måten at det er et boligområde hvor mange liker seg og ønsker å kunne bli boende over tid,som eksempelvis på Grefsen hvor mange bor i flere generasjoner fordi vi er mange som elsker stedet vi bor.

~ Jeg engasjerer

meg i diskusjonen nene. Jeg mener det men føler meg noe strider mot sunn formaktesløs, jeg kunne nuft å rasere et velfun- sikkert gjort mer. gerende nabolag, med knutepunkt -fortetting som kronargument.

~ Ikke alle detaljpla-

~ Et godt nabolag

▼ ▼

~ Det viktigste er vel

For å verne om mitt, men også nabolaget mitt som jeg er glad i, har vokst opp i og har mine røtter i.

å bruke dem aktivt – problemet der jeg bor er at folk ikke bruker de få grøntområdene i nærmiljøet. Jeg har ikke små barn selv, men da det flyttet inn noe barnefamilier tok de et veldig bra initiativ til pengeinnsamling og dugnad for å ruste opp en forfallen lekeplass/park.

~ Da skriver jeg en

~ (Vedkommende

~ Da går jeg til kamp!

høringsuttalelse og sender den inn til kommunen.

~ Jeg deltar på mø-

ter dersom jeg har mulighet, og skriver til politikerne.

svarte ikke på spørsmål #7).

(5) På Gata Grefsen / Huseby

Hvem styrer udviklingen af byen?

Hvem har ret til at deltage i byplanlægningsprocesser? Kan du deltage?

Hvem synes du burde bestemme i byplanlægningsprocesser?

Hvad indeholder en god bydel?

Hvilke befolkningsgrupper holder til på Nørrebro? Opstår der nogle gange problemer mellem dem?

Hvilke muligheder har du for at påvirke byrummene direkte?

▼

~ Der er på Nørrebro

Hvad gør du, hvis du oplever at dine muligheder i bydelen bliver indskrænket, eller at andre (brugergrupper, politikere, virksomheder) ønsker at trække bydelen i en retning du ikke er enig i?

▼

(5) På Gata Nørrebro

~ Det er en tre-enig-

hed: politikere, myndigheder, og borgerne. De værdimæssige rammer udlægges af politikerne, der ligeledes beslutter de store rammer, med råd fra embedsværket og i dialog med borgerne. Derudover er der rammer som forvaltes af myndigheder pba lovgivning fx byggelovgivning, politi etc.

▼

~ Alle borgere har

RET til at deltage! Men langt fra alle gør det! + myndigheder og politikere.

~ Det gør vækstdags-

ordenen=mobilitet som konkurrenceparameter samt de demografiske forandringer mod børnefamilier, samt indlow af kapital fra Nordsjælland til forældrekøb på boligmarkedet. ~ Ja, det gør jeg.

Hvem styrer utviklingen av byen?

(5) På Gata Tøyen

▼ ~ Jeg er ingen ekspert, men mitt inntrykk er at markedskreftene rår. Når et byrom blir attraktivt, vinner de sterkeste kapitalkreftene fram. Ikke-kommersielle møteplasser er under press og skaper en mindre levelig by.

▼ ▼

Hvem har rett til å delta i byplanleggingsprosesser? Kan du delta?

~ Det er en dialog mel- ter og gode offentlige lem de store beslutninger og de lokale beslutninger. De store linier bør politikerne beslutte, de lokale beslutninger bør besluttes lokalt – af aktørerne dvs borgere i samarbejde med lokale myndigheder. Det er godt at det er politikerne der beslutter RAMMERNE – MEN det kræver at politikerne bliver grundigt informeret om projektet. Der skal være rum til et lokalt råderum, hvor borgere og institutioner beslutter.

▼

tilbud dvs gode skoler, kulturtilbud etc og gode byrum og grønne steder. Steder hvor man kan mødes og steder der indbyder til netværksdannelse.

~ Plads til forskel-

lighed og til ikke at skulle have noget at gøre med alle andre.

~ Dem der har lyst.

~ Nørrebro er en

blandet bydel. Der bor beboere fra alle samfundslag og med mange forskellige kulturelle baggrunde. Der er på Nørrebro en villighed til tolerance og naboskab på tværs af kultur og sociale skel, men i praksis opstår der problemer, når nogle grupper dominerer gadens rum. Det gælder både når de unge mænd dominerer, de hjemløse dominere eller når hipster-miljø bliver for ekskluderende.

▼ mange muligheder for at påvirke miljøet, både på det konkrete niveau med fx grønne tiltag, på planlægningsniveau i workshops eller via lokaludvalg.

~ Jeg bygger inspirati-

▼

~ Det er vist ikke op til mig at svare på.

~ Så trækker jeg i

en anden retning.

ons- og pilotprojekter.

Mette Prag, chef for områdefornyelsen Nørrebro

Anders Jensen, aktivist og leder av Miljøpunkt Nørrebro

~ Der er ikke sær-

lige problemer på Nørrebro. Kun det forventelige.

Hvem synes du at bur- Hva inneholder et de bestemme i byplan- godt nabolag? leggingsprosesser? ▼

Alle burde delta, men det krever at man har innsikt, nettverk og tid. Jeg opplever å kunne delta til en viss grad gjennom Tøyeninitiativet.

~ Gode fælles facilite-

De som bor og oppholder seg i byen. Ikke dem som eier den. Sist jeg sjekket var Olav Thon bosatt på Sollihøgda i Buskerud.

Hvordan opplever du at Tøyen endrer seg?

▼

Et godt nabolag er et nabolag der folk kjenner hverandre og samarbeider og hjelper hverandre med å gjøre hverdagen lettere og gladere.

Jeg opplever at Tøyen endrer seg positivt: Flere er ute i gatene og flere kjenner hverandre. Samtidig har vi fortsatt problemer med vanskelige boforhold i de kommunale gårdene og kriminelle gjenger. Jeg er også kritisk til at boligprisene øker noe som gjør at flere flytter til nabolag hvor det er billigere å bo. Jeg vil gjerne bli boende, men er bekymret for at gjennomtrekket skal bli enda større, noe som skaper et ustabilt bomiljø for barna mine som vokser opp her.

Hvilke muligheter har du til å være med på å forme og ta del i områdeløftet og det som skjer på Tøyen?

Hvordan opplever du samhandlingen mellom de ulike menneskene som bor på Tøyen og bruker området?

▼ Jeg kan bidra gjennom Tøyeninitiativet og Tøyenrådet. Jeg har valgt å rette mitt engasjement inn mot 5-årsklubben for skolestartere på Tøyen skole.

▼ Samhandlingen mellom de ulike menneskene er bra, men kan selvfølgelig bli bedre. Det er god hilsekultur her. Natteravninga Tøyenravn, Tøyen sportsklubb, biblioteket og Tøyen Fitness, er viktige møteplasser hvor ulike mennesker møtes. Jeg ser fram til at vi får et "grendehus" i Kolstadgata 1.

Journalist og Tøyen-beboer. Mor til to.

Episode 1 / Grefsen / Huseby

Dette bidraget kan du hĂ¸re mer om i KOTEs radioserie

Byutviklingens Store Drama

CASE / RADIOSERIE

en by skjer endringer

rask. I dag trekkes folk til byene. Vi skal

utvikle kollektivknutepunktene til å bli kompakte, levende og levelige byer, bydeler eller tettsteder.

Medvirkning i planprosesser er relevant fordi det er et behov for å sikre en dialog og koble overordnede ideer og romlige strategier med lokalbefolkningens ønsker og faktisk bruk. For hvordan ellers kan vi håndtere et mangfold av ulike interesser, tilhørighet og meninger, når vi utvikler disse kollektivknutepunktene? Hvordan skal de lokale fellesskapene og utviklere enes om en felles fremtid for stedene som utvikles? På Nedre Grefsen har befolkningen følt seg utenfor informasjonsflyten og beslutningene som har blitt tatt. Kanskje vi idealiserer deltagelse i planprosesser? Kanskje det ikke er mulig å få til en konstruktiv utvikling når vi inkluderer en befolkning som setter pris på området som det er i dag? Men bør vi ikke likevel etterstrebe godt informerte og transparente planprosesser, og å ta på alvor frykten for fortetting og prøve å forstå hva den handler om? En dag i februar våknet beboerne på Nedre Grefsen opp til oppslag om blokker i det lokale menighetsbladet Talefoten. Området er i kommuneplanen utpekt som et utviklingsområde. I kjølvannet av dette, har innbyggerne debattert, snakket med hverandre, misforstått hverandre, blitt sure og frustrerte. Det er vanskelig å gjenfortelle og diskutere byutviklingsprosesser tilfredsstillende, nøytralt og nøyaktig. Å gjenfortelle dette på en nyansert måte er en øvelse for bedre penner enn våre. Som beboer er vi enten positive eller negative til konkrete utviklingsprosesser. Ingen bryr seg nevneverdig om gråsonene, det som bare glir forbi, utvikling vi ikke ser. Det er når vi råkes av endring at vi hveser. Om ikke livet er fremmedgjørende nok, umyndiggjøres vi i byutviklingens hverdagslige drama. En performativ scenekunst i livets uatskillelige akter og scener. For å tegne ned dramaet om Nedre Grefsen, velger vi derfor teaterets språk og sjanger. Et virkemiddel for å understreke innbyggernes, politikernes, fagfolkenes og medias karikerte roller. Ved å knytte dramaet til faktiske hendelser, kan vi forsøke å formidle kompleksiteten som vil gå tapt i artikkelens trange rammer. Dette dramaet er basert på virkelige møter. La oss håpe at noen av scenene evner å tilføye diskusjonen noe.

CASE / RADIOSERIE

Fotografi ©Carl-Frederic Salicath

Illustrasjon, Collage ©Esben Berg Aasgaard, 2016

CASE / RADIOSERIE

Prolog 1 ~

Kommuneplanen for Nedre Grefsen er vedtatt.

Frustrerte og sinte beboere forstår ikke hvorfor kommunen

ikke har vært tydeligere i sitt kommunikasjonsarbeid underveis i planprosessen. ~

De opplever at de ikke har blitt involvert og fått en plan

tredd over hodet. CASE / RADIOSERIE

Beboerne har etablert en aksjonsgruppe og samholdet i byde-

Kartdata ©Olav Stikbakke

len har «aldri vært bedre»

Scene 1 – Stedet er likegyldig 1 Scenen er tom for kulisser. En person. Tabula rasa. En vårdag kommer en mann nedover gata. Han er en hvilken som helst meningsbærer. Han bærer på en byrde. Dette er en scene i hans liv. Det du ser er likevel bare en representasjon, en karikatur og en tolkning av en situasjon han er satt i. Hans byrde er ideen om å flytte, ideen om at stedet skal endre seg. HN

Ingen politikere, pluss administrasjonen visste noe. Det hadde

gått dem hus forbi. Når jeg da åpner kartet, så skinner det rett imot meg altså. [sukk] Et området på oversiden av krysset som er skravert… Må byen egentlig bli så stor? Men ok – man kan bare ikke rasere etablerte boligområder. HN går mot kanten og møtes av en tom sal. Han skuer mot meg og roper høyt: HN

AT DEN INFORMASJONEN IKKE KOMMER. DET ER SÅ

ELENDIG, OG ER EN FARE FOR DEMOKRATIET!! RETT OG SLETT! En ukjent trer frem bak ham. Han er nordfra. NN

Vi bare undrer litt på hvordan dette kan ha skjedd! Man må

søke om å skifte et vindu i en skog av trær, men får ikke vite noe om en transformasjon av et område. Rart at dette ikke informeres om. TF stikker hodet fram ved sceneduken. TF

Min oldefar flyttet ned hit til Grefsen fra Kjelsås. Ser du det

bygget der? Han bygde først det, så nabobygget. I dag bor fetteren min der. HN

Jeg er spent hva som skjer. Kommunen har ikke antydet noe

som helst. Det som er fordelen med denne planleggingen er at hele området må utredes. Dette blir derfor en for dyr prosess. Tiden jobber for oss. En vaskedame kommer opp og skyller vannet over scenen. HN, NN og TF tar hintet og går av.

CASE / RADIOSERIE

Scene 2

Scene 3

Vaskedama setter frem en stol. Resten av scenen er fortsatt tom.

HCL står på scenen iført gode hensikter. I andre enden av scenen

CM kommer på scenen og setter seg på stolen. Hun tar frem ark

står OP iført en drakt av gode innspill.

– Informasjon og medvirkning

– Prosessene

og en båndopptaker. Med båndopptakeren i venstre hånd, bruker hun den høyre til å bla i papirene sine.

Sufløren taler tunge: «Top down eller bottom up, that is the question».

Hvorfor er medvirkning fra lokalsamfunnet viktig i et repre-

OP river seg løs fra stillheten og henvender seg til HCL. Det hviskes.

sentativt demokrati?

Fra salen hører vi bare sus før OP vender seg mot oss:

Ingen svarer.

Det offentlige må gå med på å være en part i utvilinga!

Hun prøver igjen. HCL CM

Hvorfor er medvirkning fra lokalsamfunnet viktig i et repre-

Lovverket i dag er ikke godt nok! Det er pent og pyntelig og

prøver å være ryddige på prosesser. Det er likevel ikke noe kraftig

sentativt demokrati?

instrument for store utbygginger og omdanning av byomforming…

Fra høyre kommer GSH inn med lange steg. Hun stopper opp et par

Det må et verktøy til som er rettet mot fortetting og transforma-

skritt til høyre for CM.

sjon. Det er ikke noe galt med å ha en fortettingsstrategi, men hvis du skal rive gamle eksisterende områder; ruske opp i det ene og

CASE / RADIOSERIE

GSH

det andre, så kommer det til å gå tregt. Mens det går tregt er trøk-

Den er viktig å være deltakende innbyggere og å kunne forme

ket mot osloregionen like stor. Og så sprer veksten seg utover til

sine omgivelser. Vi er et lokaldemokrati så det å delta i og forme

mere perifere områder i regionen, og vi får økt bilbruk istedenfor.

samfunnet rundt deg det er en demokratisk rettighet man har,

Det vi ønsket å få var å redusere bilbruken.

og kan resultere i gode byer og tettsteder. OP

GSH går mot scenekanten. CM følger etter.

Vi trenger jo fortetting. Og byen har mye potensial for fortet-

ting. Så om man hadde organisert noen reelle medvirkningsproCM

sesser med befolkningen; gått inn med de som bor der og gjort Hvilke aktører og hensyn er det som ofte former de sentrale

noe som gikk dypere enn en mulighet til en høring. Da ville man

beslutningene i planprosessene?

muligens ha fått en plan med en utvikling som nærmiljøet og bydelen har et eierskap til og som beboerne ser på som positiv.

GSH skal til å svare, men ser en skygge til høyre for scenen. HCL venter på signal. CM vinker ham nærmere og går tilbake til stolen.

HCL smiler. Han kommer opp på siden av OP, helt ut mot kanten.

HCL kommer inn og hilser de tilstedeværende med et nikk. HCL

Lyset slås av. CM og GSH går av scenen.

Jeg har tro på det transparente: informere til velforeninger

og andre på et tidig tidspunkt. Det offentlige burde involvere folk på et tidlig tidspunkt, ta litt regien på dette dramaet. OP

Jeg mener, om det skal bli en god by, så må innbyggerne,

nærmiljø og nabolag legge premissene. Nå er det på en måte bare kommunen som legger til rette for at store utviklere skal gå inn og utvikle. Jeg er redd for at vi skaper en by med lavere bokvalitet.

Epilog 1 Som nomader driver vi rundt mellom byens fasader og rom, som rammer vĂĽre livsfaser inn i gips, tegl eller trepanel. Byutvikling dyrker ikke uten videre stedegne kvaliteter eller lokale fellesskap. Kan dette endres? Vil vi endre dette?

â&#x2DC;&#x2122;

CASE / RADIOSERIE

Ambasadei SUA, majoritatea sunt romani. Costurile totale ale constructiei nu au fost dezvaluite de oficialii americani dar au mentionat ca "investitia va aduce in economia romaneasca 60-80 milioane de dolari". Constructorul noii ambasade este American International Contractors-Special Projects care a angajat si cativa subcontractori autohtoni printre care si Titan Mar, companie detinuta de catre Adriean Videanu si familia sa. Alti subcontractori sunt: Apolodor, Bog`Art, Sommering-Mech si LaFarge. Noul sediu urmeaza sa fie terminat in toamna anului 2011.

In 2009, de pe santierul viitoarei ambasade a SUA au fost furate doua laptouri. Presa a speculata ca ar fi fost sustrase si planurile constructiei. Reprezentantii Ambasadei au mentionat ca in realitate "nu s-a furat nimic din bunurile ambasadei [inclusiv laptopuri] in acel moment. Laptopurile furate atunci au apartinut contractorilor. De aceea nu a fost necesara o modificare a planurilor constructie."

U.S. DEPARTMENT OF STATE Office of the Spokesman For Immediate Release 2010/

In ceea ce priveste nivelul de securitate al cladirii, oficialii americani au mentionat ca vor fi respectate normele impuse de SUA pentru o astfel de constructie insa nu au dezvaluit detalii. "Dupa cum arata si proiectul, va exista un zid care va inconjura perimetrul iar cladirea va fi robusta. Geamurile sunt facute la comanda, nu sunt cumparate de pe piata locala. Daca vorbim spre exemplu de vizitele la sediul ambasadei vor exista doua proceduri de control, vor exista garzi si doua canale de control", a declarat Beth Kempton, reprezentant al Departamentului de Stat al SUA. Detalii despre noua ambasada puteti gasi si in comunicatul oficial aici.

Date: January 28, 2010

• • • •

Directorul de proiect, Jorge Vazquez a prezentat si cateva detalii tehnice ale cladirii care se construieste in apropierea Mall-ului din Baneasa:

Pe de alta parte, oficialii americani au mentionat ca nici un element de securitate nu a fost modificat pentru a indeplini cerintele impuse de conceptul de "green building".

• •

"This new investment ... will contribute to the city of Belgrade in many ways. First of all we anticipate that over 500 local workers will be employed in construction. The building and grounds will not only be beautiful but their energy-saving features will demonstrate the US government's commitment to green design and construction," Warlick said.

The seven state-of-the-art buildings are separated but tied together by a landscape design that demonstrates the Department’s commitment to green design and sustainability. The embassy compound will be a LEED™ (Leadership in Energy and Environmental Design) certified building. The compound will include the use of local materials, trees for shading to reduce heat island effect, the use of daylighting to reduce the need for artificial illumination and provide views, and use of water- and energy- efficient technologies to reduce the compound’s utility load and carbon footprint. The centerpiece of the compound will be the three and a half-story chancery building featuring an interior atrium and multimedia center to enhance outreach and our public diplomacy efforts. Natural light will illuminate the interior of the stone-clad building and the atrium will feature natural wood walls and ceiling finishes as well as a native granite floor.

noul sediu al Ambasadei SUA se va întinde pe o suprafaţă de 40.000 de metri pătraţi are in componenta noua cladiri, o parcare pentru angajati cu 160 de locuri, o cladire pentru utilitati, cladire principala unde vor lucra angajatii ambasadei, trei puncte de acces securizate, o zona cu depozite, o cladire care va gazdui fortele de protectie si o zona de relaxare care include si o piscina. in noul sediu vor lucra 234 de angajati ai ambasadei. intregul ansamblu va fi inconjurat de un gard din beton.

Framaco International of Rye Brook, New York will construct the NEC. The approximate cost of the entire project is $117 million. The architectural firm of Louis Berger Group of Morristown, New Jersey designed the compound. The proposed completion date for the NEC is 2012. Approximately 500 workers will be involved in the construction of the facility.

Vezi video mai jos: Jorge Vazquez prezinta noua ambasada. Noul sediu este in plina constructie; pe santier lucreaza 300 de persoane si, potrivit reprezentantilor

The new Embassy will reflect not only the importance of the bilateral relationship between the United States and Serbia, but also the breath of issues in which the two countries are engaged in as this new century progresses.

Locatia viitoarei ambasade Foto: Ambasada SUA

PDF.js viewer

Date: February 10, 2010

Date: January 06, 2010

Title: Construction of new U.S. embassy begins Source: B92, Tanjug CITY AND COUNTRY: Belgrade, Serbia

Date: February 10, 2010

Title: In The Loop Source: By Al Kamen / Washington Post CITY AND COUNTRY: Prague, Czech Republic

Printre invitatii care au sustinut prezentari in cadrul evenimentului se numara Jorge Vazquez, Directorul de Proiect pentru noua cladire a Ambasadei si Beth Kempton, Technology Manager pentru Divizia Internationala de Mentenanta a Constructiilor, Energie si Sustenabilitate din cadrul Departamentului de Stat al SUA. Evenimentul a fost deschis de Jeri Guthrie-Corn, Adjunctul Sefului Misiunii Diplomatice a SUA. „Desi pentru multi aceasta poate fi o simpla cladire, pentru noi este mult mai mult de-atat. Ea este o ilustrare a angajamentului nostru pe termen lung fata de puternicul parteneriat SUA-Romania. Atat pentru mine, cat si pentru guvernul SUA este important ca noul sediu sa reflecte respectul nostru fata de cultura si patrimoniul tarii gazda. Noul sediu demonstreaza clar angajamentul SUA de a proteja mediul inconjurator,” a declarat Jeri Guthrie-Corn.”

Ambasada SUA-schita Foto: Ambasada SUA

It is expected to be completed in 2012.

Directorul de proiect, Jorge Vazquez a prezentat si cateva detalii tehnice ale cladirii care se construieste in apropierea Mall-ului din Baneasa:

The total value of the project is USD 117mn, and 500 workers have been hired for the project, mostly from Serbia.

• •

The symbolic start of construction was attended by U.S. Ambassador to Serbia Mary Warlick, Belgrade Mayor Dragan Đilas, and Environment and Spatial Planning Minister Oliver Dulić.

• •

“This new investment of over USD 100mn will benefit the city of Belgrade in many ways. The building and space around it will not only be beautiful, but the entire building saves energy and shows that the American government is dedicated to building in accordance with the protection of the environment,” Warlick said.

January 19, 2010

Ambassador Warlick stressed that this new investment of over $100 million dollars will contribute to the city of Belgrade and anticipated that over five hundred local workers will be employed in the construction. “This new U.S. Embassy will be a symbol of our commitment to an enduring vibrant and lasting partnership between the United States and Serbia, as well as our commitment to work together with Serbia to find lasting solutions to our common challenges,” Ambassador Warlick stated.

02.11.2016, 17.54

At the beginning of a NATO bombing campaign against Serbia over Kosovo in March 1999 the premises of key western diplomatic missions, including the US, were attacked by angry demonstrators.

The New Embassy Compound will be the first LEED™ (Leadership in Energy and Environmental Design) certified building in Serbia and will serve to encourage greater interest in Green Building initiatives. The NEC will be constructed by Framaco International of Rye Brook, New York, while the compound was designed by the architectural firm of Louis Berger Group of Morristown, New Jersey.

Following Kosovo's unilateral proclamation of independence from Serbia in February 2008, ultranationalist protesters stormed the US embassy and set it on fire. One demonstrator was killed in the incident.

The proposed completion date for the NEC is 2012. Photos Following Page

Design plans ready for the New American Embassy in Oslo Today, representatives from The U.S. Department of State presented a revised design for the new American Embassy to be constructed in Huseby to the Architectural Review Committee of the City of Oslo Planning and Building Authority. The committee will deliver its comments on the design within the next few weeks. The new design has been developed in specific response to input from the Planning and Building Authority, and is much improved. The U.S. Department of State and its partners have been diligent to craft a design that meets the functional requirements of a modern American embassy, responds to the character of its site, represents an open and free democracy, and illustrates the intersection of American and Norwegian cultures. It will be both a significant civic building and a pleasant place to work and visit - a building that the United States, Norway and the City of Oslo can be proud of. U.S. architectural firm Einhorn Yaffee Prescott Architecture & Engineering, PC (EYP) has been working with the United States Department of State’s Bureau of Overseas Building Operations (OBO) since 2005 on the project. Carol R. Johnson Associates (CRJA) is the landscape architect and Spor Arkitekter, of Oslo, is local consulting architect. The Planning and Building Authority stated four specific goals for a revised design. One was to retain and make evident the landscape character of the seasonal stream. A second was to manipulate the site topography more naturally, especially where the landscape continues over the roof of the underground parking garage. A third was to allow the entire site, and specifically its edges, to be more naturalistic.

http://docplayer.me/docview/27/10273298/#file=/storage/27/10273298/10273298.pdf

Side 1 av 3

Dato Publisert Ikrafttredelse Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel Kunngjort Korttittel

Date: January 28, 2010 Title: Editorial Source: Aften CITY AND COUNTRY: Oslo, Norway Ready for new embassy Aftenposten’s evening edition writes in its editorial that the bitter disputes about placement and design of the new embassy are now history, adjustments have been made, and the plans – an office building, residence for part of the guard force, three entry pavilions, and an underground support structure – constitute an “attractive project.” Congress has not yet allocated the necessary funds and the Americans must submit an amended petition for a framework agreement based on the new drawings, but that is a formality. Although residents in the Huseby neighborhood are not happy about their new neighbors, for Oslo’s population in general it is satisfying that the embassy will now be moved away from the near vicinity of the Palace in Henrik Ibsens gate; it is important that the U.S. embassy will finally be situated outside the city center.

Tirsdag presenterte representanter fra det amerikanske utenriksdepartementet reviderte planer for den nye amerikanske ambassaden som skal bygges på Huseby i Oslo. Tegningene ble lagt fram for Plan- og bygningsetatens Råd for byarkitektur, som vil kommentere planene i løpet av de neste ukene.

• • • •

§ 2. Geografisk avgrensing Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: 87/1 i Rygge kommune.

Informasjonsmøte

Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 98 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:2500 datert Miljøverndepartementet januar 2013. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes.

Den nye amerikanske ambassaden i Oslo vil bestå av et kontorbygg, et bolighus for deler av vaktstyrken, tre inngangspaviljonger, og en underjordisk støttebygg. En bekk vil renne over tomten.

Date: February 10, 2010 Title: Work Begins on New US Embassy in Serbia Source: AP CITY AND COUNTRY: Belgrade, Serbia Workers have begun building a new U.S. Embassy in Belgrade to replace one that was damaged by rioters two years ago. When it is completed in 2011, the new embassy will be located in Dedinje, an upscale, diplomatic neighborhood outside central Belgrade. The 10-acre site was bought in 2007, and the $117.1 million complex will house 400 people and include a chancery, an annex and a U.S. Marine guard quarters. During Wednesday's ground breaking ceremony, U.S. Ambassador Mary Warlick said the new embassy will be a symbol of the U.S. commitment to Serbia. The existing embassy downtown Belgrade will continue to operate for now. Nationalist rioters set fire to it in February 2008 to protest U.S. support for Kosovo's independence.

Practic noua ambasada este construita avand invedere si criterii precum: economisirea de apa si energie, reducerea emisiilor de CO2 si o atentie sporita fata de impactul asupra mediului inconjurator. Din suprafata intregului complex vor exista spatii verzi ce vor reprezenta 20% din amprenta la sol a cladirilor si vor fi plantati in jur de 300 de copaci. Iata cateva exemple prin care noua cladire va fi a doua cladire verde certificata din Romania:

Formålet med naturreservatet er å bevare et område med rik sumpskog med variert treslagsammensetning, og overgangssonene mot tørrere skogtyper. Lokaliteten representerer en sjelden og sårbar naturtype og er en rest av en tidligere vanlig naturtype på marin leire i ytre deler av fylket. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.

Skal passe inn

In constructia cladirillor care vor deservi viitoarea ambasada a fost integrat si conceptul de green building (cladiri verzi). "Deşi pentru mulţi aceasta poate fi o simplă clădire, pentru noi este mult mai mult de-atât. Ea este o ilustrare a angajamentului nostru pe termen lung faţă de puternicul parteneriat SUA-România. Atât pentru mine, cât şi pentru guvernul SUA este important ca noul sediu să reflecte respectul nostru faţă de cultura şi patrimoniul ţării gazdă. Noul sediu demonstrează clar angajamentul SUA de a proteja mediul înconjurător,” a declarat Jeri GuthrieCorn, Adjunctul Şefului Misiunii Diplomatice a SUA.

Rygge kommune, Østfold LOV-2009-06-19-100-§34, LOV-2009-06-19-100-§37, LOV-2009-06-19-100-§62 31.01.2013 kl. 14.10 Forskrift om Husebyskogen naturreservat

§ 1. Formål

– Det amerikanske utenriksdepartementet og dets partnere har tilstrebet et uttrykk som oppfyller de funksjonelle kravene til en moderne amerikansk ambassade, er tilpasset omgivelsene, og illustrerer møtepunktet mellom amerikansk og norsk kultur. Det vil bli et betydelig offentlig bygg, og et hyggelig sted å jobbe og besøke – et bygg som både USA, Norge og Oslo kan være stolte av, skriver ambassaden i pressemeldingen.

Date: January 24, 2010 Title: USA-ambassaden er klar - Slik blir ambassaden i Husebyskogen utenfor Oslo - hvis kommunen godtar de nye tegningene. Source: CITY AND COUNTRY: Oslo, Norway Independent daily Dagbladet (circulation 123 000) had an article, which appeared both in print an online, saying that though the Huseby actionists lost their case to not have the NAE built in Huseby, it should be slightly ameliorating that the new design of the Embassy is softer and more in line with Norwegian tradition and culture. The article refers to the press release, and does not have any other statements.

Pentru noul sediu se vor folosi vopsele şi materiale de construcţie ecologice, menite să reducă emisiile chimice şi de căldură în atmosferă. Amplasarea clădirii şi orientarea ferestrelor vor folosi la maxim lumina naturală. În interior vor exista tehnologii avansate care vor permite modificarea automată a iluminatului electric în funcţie de intensitatea luminii naturale. De asemenea, consumul de apă în interiorul şi exteriorul clădirii va fi eficientizat. Detalii despre acest aspect al constructiei puteti citi. Oficialii americani au prezentat si un scurt film cu ambasada din Sofia care a fost construita urmand aceiasi parametri care poate fi gasit aici

Pe de alta parte, oficialii americani au mentionat ca nici un element de securitate nu a fost modificat pentru a indeplini cerintele impuse de conceptul de "green building".

Verneforskriften med kart oppbevares i Rygge kommune, hos Fylkesmannen i Østfold fylke, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet.

Tirsdag kveld samler ambassaden og arkitektene Einhorn, Yaffee, Prescott Arkitechture & Engineering, PC (EYP) naboer og andre interesserte til et informasjonsmøte.

§ 3. Vernebestemmelser

Motstand mot ambassaden

I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.

Nærmiljøet på Huseby raste da det i 2004 ble kjent at det amerikanske utenriksdepartementet kjøpte tomta for å bygge ny ambassade. I mai i fjor forkastet Høyesterett anken med protestene mot ambassadeflyttingen. Fylkesmannen i Oslo og Akershus godkjente Oslo kommunes vedtak om å endre deler av et friområde i Husebyskogen til ambassaden – til protester fra blant annet Naturvernforbundet i Oslo og Akershus.

U.S. Embassy Oslo, Henrik Ibsens gate 48, 0244 Oslo, Norway. (+47) 22 44 85 50, www.usa.no

FOR-2013-01-25-91 II 2013 hefte 1 25.01.2013 FOR-2013-03-15-284 fra 01.07.2013

Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 25. januar 2013 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. Endret ved forskrift 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).

I en uttalelse fra den amerikanske ambassaden understrekes det at det nye designet er utviklet i samråd med Plan- og bygningsetaten.

Forskrift om vern av Husebyskogen naturreservat, Rygge kommune, Østfold Date: January 28, 2010 Title: Slik blir den nye amerikanske ambassaden Source: CITY AND COUNTRY: Oslo, Norway lik blir den nye amerikanske ambassaden Bygget tilpasses omgivelsene på Huseby.

OVERFRA: Slik blir ambassaden sett fra lufta.

Noul sediu este in plina constructie; pe santier lucreaza 300 de persoane si, potrivit reprezentantilor

O OSSL LO O,, N NO OR RW WA AY Y

Date: February 10, 2010 Title: U.S. and Serbian Officials Break Ground for New Embassy Compound Source: Press Release - Embassy of the United States of America CITY AND COUNTRY: Belgrade, Serbia U.S. Ambassador Mary Warlick, Minister for the Environment and Spatial Planning Oliver Dulic, Mayor Dragan Djilas of the City of Belgrade and Managing Director for Construction, Facility & Security Management of the Bureau of Overseas Buildings Operations Rod Evans broke ground for the New Embassy Compound (NEC) in Belgrade today at 12:00 noon.

Vezi video mai jos: Jorge Vazquez prezinta noua ambasada.

E EM MB BA ASSSSY YO OFF T TH HE EU UN NIIT TE ED D SST TA AT TE ESS O OFF A AM ME ER RIIC CA A

Date: February 10, 2010

The 4.05 hectare (10 acre) complex will cost 117 million dollars (85 million euros) and is expected to be completed by 2012. It will enable US diplomats here to move out from the city centre, where their security measures create difficulties for residents in neighbouring buildings. The current US embassy in Belgrade's main Kneza Milosa avenue was severely damaged twice in the last decade.

IDYLL: Idyllisk på tegnebrettet, men blir det sånn?

Oficialii ambasadei SUA in Romania au prezentat joi o macheta, planuri si schite ale viitoarei cladiri in care isi vor desfasura activitatea. Viitoarea ambasada va avea 9 cladiri construite pe o suprafata de 40 000 de metri patrati, inconjurata de un zid de beton. Viitoarea constructie va integra tehnologii noi care vor reduce impactul asupra mediului, dar va respecta toate normele de securitate impuse de SUA. La constructia ambasadei lucreaza 300 muncitori, majoritatea romani si unul dintre subcontractori este Titan-Mar, companie detinuta de Adriean Videanu si familia sa.

The complex will be built on an area of about 40,500 square meters, while the building itself will take up about 14,000 square meters.

GRØNT: Utearealet skal har trær og mye grønt.

Video of Project Director Jorge Vazquez and Beth Kempton at http://www.hotnews.ro/stiri-esential-6853903-video-cum-arata-noua-ambasada-sua.htm

The residence has been empty for a year, so you'll need to clean up some cobwebs, but trust us, we've toured that joint. To die for.

Forskrift om vern av Husebyskogen naturreservat, Rygge kommune, Østfold - Lovdata

Title: US begins new embassy in Serbia Source: AFP CITY AND COUNTRY: Belgrade, Serbia

Title: VIDEO: Cum va arata noua ambasada a SUA Source: de Attila Biro HotNews.ro CITY AND COUNTRY: Bucharest, Romania

Workers have begun building a new U.S. Embassy in Belgrade to replace one that was damaged by rioters two years ago. When it is completed in 2011, the new embassy will be located in Dedinje, an upscale, diplomatic neighborhood outside central Belgrade. The 10-acre site was bought in 2007, and the $117.1 million complex will house 400 people and include a chancery, an annex and a U.S. Marine guard quarters. During Wednesday's ground breaking ceremony, U.S. Ambassador Mary Warlick said the new embassy will be a symbol of the U.S. commitment to Serbia. The existing embassy downtown Belgrade will continue to operate for now. Nationalist rioters set fire to it in February 2008 to protest U.S. support for Kosovo's independence.

Stop what you're doing! Right now! Double-check any household employees and especially your old tax returns. The beautiful ambassadorial residence in Prague, one of the finest homes in the U.S. diplomatic world, is apparently open again. We're hearing that Marc Nathanson, a mega-contributor, cable television mogul and former chairman of the Broadcasting Board of Governors, is letting people know he's no longer looking to be nominated as ambassador to the Czech Republic, citing "personal reasons." We're told something came up in the vetting process that scotched the long-expected nomination.

L-R: Warlick, Dulić, Đilas (Beta)

02.11.2016, 17.50

BELGRADE — The construction of a new US embassy in Serbia started on Wednesday in Belgrade's upmarket suburb of Dedinje, Beta news agency reported.

Date: January 28, 2010

Title: Work Begins on New US Embassy in Serbia Source: AP CITY AND COUNTRY: Belgrade, Serbia

House Hunters Int'l

BELGRADE -- The building of the new U.S. embassy officially began on Wednesday in the Belgrade suburb of Dedinje.

Ambasada SUA si Consiliul Roman pentru Cladiri Verzi (RoGBC) au organizat azi, 28 ianuarie 2010, un eveniment interactiv „Green Café: Sediu nou pentru Ambasada SUA la Bucuresti”, dedicat reprezentantilor mediului de afaceri din Romania interesati de constructii verzi. In cadrul intrunirii s-a prezentat proiectul noului sediu al ambasadei, care va include tehnologii si solutii ce au ca scop atingerea unui inalt grad de eficienta energetica si reducerea impactului cladirii asupra mediului.

For further information, please contact Jonathan Blyth at BlythJJ@State.gov or on (703) 875-4131.

Date: January 28, 2010 Title: Prezentarea noului sediu al Ambasadei SUA– un exemplu de constructie verde Source: comunicat de presa CITY AND COUNTRY: Bucharest, Romania

The Belgrade NEC will provide a secure, safe, and functional facility for the approximately 400 employees who will work at the embassy. The NEC will consist of seven buildings including a three and half-story main chancery, Marine Security Guard Quarters, a support annex with maintenance shops, a utility building, and three compound access control structures.

Newly appointed ambassador Mary Warlick told a news conference that the 14,000-square-metre building will occupy 40,500 square meters of land in the Serbian capital.

Ambasada SUA-schita Foto: Ambasada SUA

U.S. Ambassador to Serbia Mary Burce Warlick; Minister for the Environment and Spatial Planning, Oliver Dulic; Mayor Dragan Djilas of the City of Belgrade; and Managing Director for Construction, Facility & Security Management of the Bureau of Overseas Buildings Operations Rod Evans broke ground for the Belgrade New Embassy Compound (NEC) in Serbia today.

Title: USA launches construction of new embassy in Belgrade Source: Marko Subotic / Balkans.com Business News CITY AND COUNTRY: Belgrade, Serbia

The United States of America has launched construction of a new embassy building in Belgrade in a $117 million investment.

February 10, 2010 MEDIA NOTE

United States Breaks Ground for New Embassy Compound in Belgrade, Serbia Date: February 10, 2010

Title: VIDEO: Cum va arata noua ambasada a SUA Source: de Attila Biro HotNews.ro CITY AND COUNTRY: Bucharest, Romania Video of Project Director Jorge Vazquez and Beth Kempton at http://www.hotnews.ro/stiri-esential-6853903-video-cum-arata-noua-ambasada-sua.htm

I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: BLIR SLIK: Den amerikanske ambassaden på Huseby i Oslo blir i de nye arkitekttegningene seende slik ut — etter at Plan- og bygningsetatens råd for byarkitektur krevde forandringer og et mykere uttrykk.

a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. c) Området er vernet mot ethvert tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av

https://lovdata.no/dokument/MV/forskrift/2013-01-25-91?q=huseby

Locatia viitoarei ambasade Foto: Ambasada SUA

Side 1 av 3

PDF.js viewer

02.11.2016, 17.50

http://wikileaks.org/plusd/cables/1978OSLO01600_d.html

http://wikileaks.org/plusd/cables/09OSLO375_a.html

http://wikileaks.org/plusd/cables/09OSLO434_a.html

http://wikileaks.org/plusd/cables/1978OSLO06356_d.html

For Immediate Release 2010/ Canonical ID: 1978OSLO01600_d Subject: SECDEF VISIT TO NORWAY From: Norway Oslo To: Secretary of State Original Classification: CONFIDENTIAL Current Classification: UNCLASSIFIED Previous Handling Restrictions: -- N/A or Blank -Archive Status: Electronic Telegrams Type: TE Locator: TEXT ON MICROFILM, TEXT ONLINE Reference(s): n/a Executive Order (E.O.): GS Markings: Sheryl P. Walter Declassified/Released US Department of State EO Systematic Review 20 Mar 2014 Enclosure: -- N/A or Blank -Concepts: ITINERARY, MILITARY PERSONNEL, MILITARY VISITS TAGS: Military and Defense Affairs--Military Organization and Structure [MORG] Military and Defense Affairs--Military Policy and Planning [MPOL] Norway [NO] United States [US] Office: -- N/A or Blank -Document Character Count: 5321 Date: 1978 April 4, 00:00 (Tuesday) CONFIDENTIAL PAGE 01 OSLO 01600 01 OF 02 041547Z ACTION EUR-12 INFO OCT-01 ISO-00 CIAE-00 PM-05 INR-10 L-03 ACDA-12 NSAE-00 PA-01 SS-15 SP-02 ICA-11 TRSE-00 /072 W ------------------103587 041616Z /70 P 0415110Z APR 78 FM AMEMBASSY OSLO TO SECSTATE WASHDC PRIORITY 5565 SECDEF WASHDC PRIORITY USMISSION USNATO ROUTINE USCINCEUR VAIHINGEN GE USNMR SHAPE BELGIUM C O N F I D E N T I A L SECTION 1 OF 2 OSLO 1600 SECDEF FOR ISA/LTCOL LOCKLEAR E.O. 11652: GDS TAGS: SUBJ: SECDEF VISIT TO NORWAY

http://docplayer.me/docview/27/10273298/#file=/storage/27/10273298/10273298.pdf

Side 1 av 3

1. THIS MESSAGE SUMMARIZES CURRENT STATUS OF PLANNING FOR SECDEF VISIT 12-13 APR 78. 2. PROGRAM DEVELOPED BY MOD AS FOLLOWS (ALL TIMES LOCAL): 120830 ARRIVE BODO AIR STATION. MET BY MOD, CHOD, COMNON, CO BODO AS , AMB LERNER, DATT, MA TO MOD. GUARD OF HONOR. TRANSPORT TO SQUADRON OPERATIONS BRIEFING ROOM. 0845 SECDEF ACFT PROCEEDS TO OSLO; SEPARATE PROGRAM FOR THESE MEMBERS OF PARTY.

Canonical ID: 09OSLO375_a Subject: NORWAY: SUPREME COURT RULES IN FAVOR OF THE NEC From: Norway Oslo To: Secretary of State Original Classification: UNCLASSIFIED, FOR OFFICIAL USE ONLY Current Classification: UNCLASSIFIED, FOR OFFICIAL USE ONLY

Previous Handling Restrictions: -- Not Assigned -Archive Status: -- Not Assigned -Type: TE Locator: TEXT ONLINE Reference(s): -- N/A or Blank -Executive Order (E.O.): -- Not Assigned -Markings: -- Not Assigned -Enclosure: -- Not Assigned -Concepts: -- Not Assigned -TAGS: Administration--Buildings and Grounds [ABLD] Administration--Management and Organization; Management Operations [AMGT] Administration--Security [ASEC] Foreign Litigation [KLIG] Norway [NO] Office: -- N/A or Blank -Document Character Count: 3652 Date: 2009 June 3, 13:52 (Wednesday) UNCLAS OSLO 000375 SENSITIVE SIPDIS E.O. 12958: N/A TAGS: ABLD, AMGT, ASEC, KLIG, NO SUBJECT: NORWAY: SUPREME COURT RULES IN FAVOR OF THE NEC REF: A) Oslo 363 B) Oslo 110 C) 08 Oslo 501 and previous 1. (U) Summary: The Norwegian Supreme Court on May 29 ruled unanimously against opponents of our NEC. Rejecting arguments that there had been inadequate consideration of alternative locations, the high court sustained the Oslo City CouncilQs decision in December 2005 to rezone our ten-acre site in Huseby for NEC construction. Media coverage, both print and broadcast, was extensive. Post looks forward to working with OBO and the Oslo Planning and Building Authority to finalize the NEC design. End Summary. 2. (U) On May 29 NorwayQs high court announced to a packed courtroom that our opponents had no grounds for invalidating the Oslo City CouncilQs decision in December

Canonical ID: 09OSLO434_a Subject: OSLO NEC - THE HIGH COSTS OF FREEZING THE PROJECT From: Norway Oslo To: Secretary of State Original Classification: UNCLASSIFIED, FOR OFFICIAL USE ONLY Current Classification: UNCLASSIFIED, FOR OFFICIAL USE ONLY

Previous Handling Restrictions: -- Not Assigned -Archive Status: -- Not Assigned -Type: TE Locator: TEXT ONLINE Reference(s): -- N/A or Blank -Executive Order (E.O.): -- Not Assigned -Markings: -- Not Assigned -Enclosure: -- Not Assigned -Concepts: -- Not Assigned -TAGS: Administration--Buildings and Grounds [ABLD] Administration--Management and Organization; Management Operations [AMGT] Administration--Security [ASEC] Foreign Litigation [KLIG] Norway [NO] Political Affairs--External Political Relations [PREL] Office: -- N/A or Blank -Document Character Count: 8303 Date: 2009 July 7, 07:56 (Tuesday) UNCLAS OSLO 000434 SENSITIVE FOR EUR-IO/EX, M, AND OBO SIPDIS E.O. 12958: N/A TAGS: ABLD, PREL, AMGT, ASEC, KLIG, NO SUBJECT: OSLO NEC - THE HIGH COSTS OF FREEZING THE PROJECT REF: Oslo 375 and previous 1. (SBU) Summary and Action Request: After winning a nail-biting vote in the City Council, an appeal to the governor, two lower court cases, and a final Supreme Court appeal, then successfully concluding four years of negotiations over the purchase price for the land, we at last have a clear path in Norway to proceed with the Oslo NEC. While mindful of competing priorities, we urge the Department to move forward with the modest funding needed for our NEC redesign. The redesign would lead to issuance of our first building permit, which in turn would prevent the volatile Oslo City Council from rezoning or reducing the size of our buildable property. This would position Oslo as a backup NEC project without committing us to build at this time. The alternative, withdrawing our application, would damage U.S. credibility and our bilateral relationship and potentially leave us with no viable NEC site after huge investments of money, time, and political capital. Personal interventions by the Foreign Minister and Minister of Defense in

Canonical ID: 1978OSLO06356_d Subject: CODEL MCDONALD From: Norway Oslo To: Ireland Dublin, North Atlantic Treaty Organization (NATO), Secretary of State, us Original Classification: LIMITED OFFICIAL USE Current Classification: UNCLASSIFIED Previous Handling Restrictions: -- N/A or Blank -Archive Status: Electronic Telegrams Type: TE Locator: TEXT ON MICROFILM, TEXT ONLINE Reference(s): n/a Executive Order (E.O.): -- N/A or Blank -Markings: Sheryl P. Walter Declassified/Released US Department of State EO Systematic Review 20 Mar 2014 Enclosure: -- N/A or Blank -Concepts: CODELS TAGS: Norway [NO] Operations--Congressional Travel [OREP] Office: -- N/A or Blank -Document Character Count: 3082 Date: 1978 December 28, 00:00 (Thursday)

Canonical ID: 1978OSLO01680_d Subject: SECDEF VISIT TO NORWAY From: Norway Oslo To: North Atlantic Treaty Organization (NATO), Secretary of State, us Original Classification: CONFIDENTIAL Current Classification: UNCLASSIFIED Previous Handling Restrictions: -- N/A or Blank -Archive Status: Electronic Telegrams Type: TE Locator: TEXT ON MICROFILM, TEXT ONLINE Reference(s): 78 OSLO 1600, 78 STATE 87960 Executive Order (E.O.): GS Markings: Sheryl P. Walter Declassified/Released US Department of State EO Systematic Review 20 Mar 2014 Enclosure: -- N/A or Blank -Concepts: -- N/A OR BLANK -TAGS: Norway [NO] Operations--VIP Travel Arrangements [OVIP] Office: -- N/A or Blank -Document Character Count: 4275 Date: 1978 April 7, 00:00 (Friday)

LIMITED OFFICIAL USE PAGE 01 OSLO 06356 281548Z ACTION H-03 INFO OCT-01 EUR-08 ISO-00 SS-15 NSCE-00 AID-01 SSO-00 /028 W ------------------032010 281553Z /44 O R 281457Z DEC 78 FM AMEMBASSY OSLO TO SECSTATE WASHDC IMMEDIATE 7028 OSAF/SAFLL WASHDC IMMEDIATE INFO AMEMBASSY DUBLIN JCS/OSD/LA WASHDC HQ DA/SACLL WASHDC CHIEF LEG AFF, DEPT OF THE NAVY WASHDC USNMR SHAPE BE USMISSION USNATO

CONFIDENTIAL PAGE 01 OSLO 01680 071109Z ACTION EUR-12 INFO OCT-01 ISO-00 PM-05 CIAE-00 INR-10 NSAE-00 SS-15 SP-02 /045 W ------------------037007 071113Z /11 P R 070920Z APR 78 FM AMEMBASSY OSLO TO SECDEF WASHDC PRIORITY SECSTATE WASHDC PRIORITY 5592 INFO USMISSION USNATO USCINCEUR VAIHINGEN GE USNMR SHAPE BELGIUM C O N F I D E N T I A L OSLO 1680 SECDEF FOR ISA/LTCOL LOCKLEAR E.O. 11652: GDS TAGS: OVIP, (BROWN, HAROLD), NO SUBJECT: SECDEF VISIT TO NORWAY REF: A. OSLO 1600, B. STATE 087960

LIMITED OFFICIAL USE OSLO 6356 OSAF/SAFLL FOR COL REES E.O. 12065: N/A TAGS: OREP (MCDONALD, LARRY) SUBJECT: CODEL MCDONALD REF: A. OSAF WASHDC/SAFLL P272230Z DEC 78

February 10, 2010 MEDIA NOTE

United States Breaks Ground for New Embassy Compound in Belgrade, Serbia U.S. Ambassador to Serbia Mary Burce Warlick; Minister for the Environment and Spatial Planning, Oliver Dulic; Mayor Dragan Djilas of the City of Belgrade; and Managing Director for Construction, Facility & Security Management of the Bureau of Overseas Buildings Operations Rod Evans broke ground for the Belgrade New Embassy Compound (NEC) in Serbia today. The Belgrade NEC will provide a secure, safe, and functional facility for the approximately 400 employees who will work at the embassy. The NEC will consist of seven buildings including a three and half-story main chancery, Marine Security Guard Quarters, a support annex with maintenance shops, a utility building, and three compound access control structures. The seven state-of-the-art buildings are separated but tied together by a landscape design that demonstrates the Department’s commitment to green design and sustainability. The embassy compound will be a LEED™ (Leadership in Energy and Environmental Design) certified building. The compound will include the use of local materials, trees for shading to reduce heat island effect, the use of daylighting to reduce the need for artificial illumination and provide views, and use of water- and energy- efficient technologies to reduce the compound’s utility load and carbon footprint.

Noul sediu al Ambasadei SUA se va intinde pe o suprafata de 40.000 de metri patrati, intr-o zona ce cuprinde atat spatii rezidentiale, cat si spatii comerciale, in nordul capitalei, in apropierea padurii Tunari. La constructia sa lucreaza peste 300 de angajati, majoritatea romani. Conform estimarilor, investitia va aduce in economia romaneasca 60-80 milioane de dolari. Printre subcontractori se numara: Bog’Art, SommeringMech, LaFarge, Titan Mar. Pentru noul sediu se vor folosi vopsele si materiale de constructie ecologice, menite sa reduca emisiile chimice si de caldura in atmosfera. Amplasarea cladirii si orientarea ferestrelor vor folosi la maxim lumina naturala. In interior vor exista tehnologii avansate care vor permite modificarea automata a iluminatului electric in functie de intensitatea luminii naturale. De asemenea, consumul de apa in interiorul si exteriorul cladirii va fi eficientizat. Pentru a utiliza cat mai putin spatiu, parcarea va fi construita pe doua nivele, iar amplasarea sediului se va face langa statii de autobuz pentru a incuraja folosirea mijloacelor de transport in comun. Departamentul de Stat al SUA este lider in proiectarea si construirea de cladiri eficiente energetic iar proiectul noului sediu al Ambasadei SUA de la Bucuresti va obtine certificare de cladire verde. Conform politicii adoptate de catre SUA, toate constructiile publice noi trebuie sa respecte standardul de certificare LEED (Leadership in Energy and Environmental Design) elaborat si promovat de catre US Green Building Council. Consiliul Roman pentru Cladiri Verzi (RoGBC - www.rogbc.org ) isi propune sa aduca in atentia sectorului privat, dar si a publicului general, proiectele de constructii in curs de implementare sau deja implementate in Romania respectand principiile constructiilor verzi.

Når de nye tegningene, med eventuelle forandringer, blir vedtatt av Oslo kommune, kan byggingen av den nye ambassaden starte — seks år etter at USA kjøpte tomta av Forsvaret.

Forskrift om vern av Husebyskogen naturreservat, Rygge kommune, Østfold - Lovdata

Finally, a fourth goal was to improve the scale, massing, and architectural character of the main Chancery office building. Each of these objectives has been accomplished. The new American Embassy in Oslo will be comprised of a Chancery office building, a Marine Guard Residence, three Entry Pavilions, and an underground Support Annex. The design of the Chancery has been developed to respond to site conditions and to accentuate those areas of the building that have public significance. The landscape topography above the Support Annex has been designed with a natural appearance that is organic to the site. In the surrounding garden, a seasonal stream bed will be restored to its natural riparian character. Planting materials will be indigenous species, including maple, birch, and aspen, taking clues from the tree species and meadow grasses that already exist on the site. The cooperative dialogue between the project owner, the design team, and the local planning and building agency has resulted in a design of outstanding quality. Tonight, January 19 2010 at 18.00, there will be an information meeting for neighbors and others interested at Bydel Vestre Aker, FO-bygget, Sørkedalsveien 148. Representatives from the U.S. Embassy as well as EYP architects will be present. Press is welcome to attend. For further information, contact the Public Affairs Office as the U.S. Embassy in Oslo: Marit Andersen, oslopress@state.gov / 21308662

Dato Publisert Ikrafttredelse Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel Kunngjort Korttittel

For further information, please contact Jonathan Blyth at BlythJJ@State.gov or on (703) 875-4131.

02.11.2016, 17.54

Forskrift om vern av Husebyskogen naturreservat, Rygge kommune,

02.11.2016, 17.54

FOR-2013-01-25-91 II 2013 hefte 1 25.01.2013 FOR-2013-03-15-284 fra 01.07.2013 Rygge kommune, Østfold LOV-2009-06-19-100-§34, LOV-2009-06-19-100-§37, LOV-2009-06-19-100-§62 31.01.2013 kl. 14.10 Forskrift om Husebyskogen naturreservat

§ 1. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et område med rik sumpskog med variert treslagsammensetning, og overgangssonene mot tørrere skogtyper. Lokaliteten representerer en sjelden og sårbar naturtype og er en rest av en tidligere vanlig naturtype på marin leire i ytre deler av fylket. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. § 2. Geografisk avgrensing Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: 87/1 i Rygge kommune. Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 98 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:2500 datert Miljøverndepartementet januar 2013. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Rygge kommune, hos Fylkesmannen i Østfold fylke, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. § 3. Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. c) Området er vernet mot ethvert tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av

U.S. Embassy Oslo, Henrik Ibsens gate 48, 0244 Oslo, Norway. (+47) 22 44 85 50, www.usa.no

https://lovdata.no/dokument/MV/forskrift/2013-01-25-91?q=huseby

We're hearing that Marc Nathanson, a mega-contributor, cable television mogul and former chairman of the Broadcasting Board of Governors, is letting people know he's no longer looking to be nominated as ambassador to the Czech Republic, citing "personal reasons." We're told something came up in the vetting process that scotched the long-expected nomination.

Forskrift om vern av Husebyskogen naturreservat, Rygge kommune, Østfold Date: January 28, 2010 Title: Editorial Source: Aften CITY AND COUNTRY: Oslo, Norway Ready for new embassy Aftenposten’s evening edition writes in its editorial that the bitter disputes about placement and design of the new embassy are now history, adjustments have been made, and the plans – an office building, residence for part of the guard force, three entry pavilions, and an underground support structure – constitute an “attractive project.” Congress has not yet allocated the necessary funds and the Americans must submit an amended petition for a framework agreement based on the new drawings, but that is a formality. Although residents in the Huseby neighborhood are not happy about their new neighbors, for Oslo’s population in general it is satisfying that the embassy will now be moved away from the near vicinity of the Palace in Henrik Ibsens gate; it is important that the U.S. embassy will finally be situated outside the city center.

House Hunters Int'l Stop what you're doing! Right now! Double-check any household employees and especially your old tax returns. The beautiful ambassadorial residence in Prague, one of the finest homes in the U.S. diplomatic world, is apparently open again.

Det amerikanske arkitektkontoret Einhorn, Yaffee, Prescott Arkitechture & Engineering har samarbeidet med Spor Arkitekter. Tirsdags kveld 19. januar blir det holdt informasjonsmøte i Vestre Aker bydel, der de nye arkitektplanene ble lagt fram for publikum.

Date: January 06, 2010 Title: In The Loop Source: By Al Kamen / Washington Post CITY AND COUNTRY: Prague, Czech Republic

The residence has been empty for a year, so you'll need to clean up some cobwebs, but trust us, we've toured that joint. To die for.

The centerpiece of the compound will be the three and a half-story chancery building featuring an interior atrium and multimedia center to enhance outreach and our public diplomacy efforts. Natural light will illuminate the interior of the stone-clad building and the atrium will feature natural wood walls and ceiling finishes as well as a native granite floor.

1. THIS MESSAGE UPDATES CURRENT STATUS OF PLANNING FOR SECDEF VISIT 12-13 APRIL 1978. 2. PROGRAM PARA 2 REF A MODIFIED AS FOLLOWS (ALL TIME LOCAL), WITH CONSIDERATION PARA 2 REF B: 120840 GREETING PARTY WILL INCLUDE NORWEGIAN AMBASSADOR TO US, SOMMERFELDT WHO IS CURRENTLY IN NORWAY. 120845 THIS EVENT NOW SCHEDULED FOR 120930; ARRIVING OSLO 1100. DURING STOPOVER IN DOBO, MRS. HUITFELDT AND/OR MRS. HELSETH WIFE OF COMNAVNON WILL HOST COFFEE BREAK FOR MESDAMES BROWN, ROSS, AND

B. AMEMB OSLO 6337 271423Z DEC 78 C. TELECON, COL REES, SAFLL AND COL SCHUMACHER, AMEMB OSLO, 27 DEC 78 1. SCHEDULE/EVENTS FOR OSLO VISIT FOLLOW: (ALL TIMES LOCAL)

Steven Borncamp, Presedintele Consiliului Roman pentru Cladiri Verzi a declarat: „Acest proiect exemplar demonstreaza inca o data ca, in Romania, constructia cladirilor verzi eficiente energetic este posibila si este o buna investitie.”

U.S. DEPARTMENT OF STATE Office of the Spokesman

http://wikileaks.org/plusd/cables/1978OSLO01680_d.html

Side 1 av 3

Trykk Â©Ida Bodvar

Tekst: Erlend Hanssen Sjåvik

Å Skape En Fortelling Teksten er basert på et intervju med Per Gunnar Røe,

Når man skal drive med transformasjon og fortetting i et større

redigert sammen med Tin Phan

område rundt et knutepunkt hvor det er villabebyggelse, er det vanskelig å unngå konflikter. Man kan godt si at ja, det dreier seg

om det som kalles NIMBY’isme. Beboerne ønsker ikke at bruks- eller hele

Norge stilles det store forventninger til at byene og tettste-

den økonomiske verdien av egen bolig skal reduseres. Det handler

dene skal bidra til at transportbehovet reduseres. Dette betyr

da ofte om utsikt, sol og økt aktivitet som følge av utbyggingen.

at fortetting og transformasjon av sentrale kollektivknute-

De som protesterer mot utbygging, er også opptatt av at det repre-

punkt er en viktig strategi for å nå målene. Det er imidlertid ikke

senterer en endring av nærmiljøet og karakteren til det stedet, der

like enkelt å gjennomføre dette der det allerede bor folk som trives.

de kanskje har bodd veldig lenge. Det dreier seg om husene, arkitek-

For hvordan skal man gå frem og fortette eller totaltransformere

turen og landskapet. Dessuten er bebvoerne ofte opptatt av at det

steder der det allerede bor folk? Hva skal til for at beboere i et

sosiale miljøet kan endres. Så dette er en form for konservatisme.

område aksepterer premissene av kollektivknutepunktsstrategien? Per Gunnar Røe leder et forskningsprosjekt der et aspekt handler

Ifølge Røe, så bør overordnede plangrep ideelt sett vekke debatt

om politikk og planlegging for å fortette og utvikle mikrobyer i

tidlig i planprosessen. Det som ofte skjer derimot, er at debatten

kollektivknutepnkt.

kommer først når folk ser at de blir direkte berørt. Når deres eget nærmiljø, livskvalitet og økonomi blir direkte berørt. For eksempel

Debatt og innvolvering i planprosessen

at eiendomsverdien endres pga. redusert utsikt og mindre sol.

Nedre Grefsen er et småhusområde i Oslo. Nabolaget ligger tett

Det såkalte NIMBY- syndromet.

innpå ring 3, Storo t-banestopp, trikken ruller igjennom nabolaget, og lengere ned i gata er Grefsen togstasjon. Med andre ord; et

Så hva må til fra kommunens side?

tungt utbygd kollektivknutepunkt. Oslo kommune har på grunn av dette lagt store deler av nabolaget inn som utviklingsområde i

Kommunen må være flinkere til å kommunisere sine hensikter over-

kommuneplanen. Beboere og naboer frykter på sin side at planen

for innbyggerne på et tidlig stadium. Kommunen og kommunens

vil føre til en totaltranformasjon av området; fra villabebyggelse

politikere har et ansvar for å si at vi har vedtatt politisk å satse på

til boligblokker. Beboerne kjenner seg ikke igjen i planvedtaket og

fortetting. Det har noen implikasjoner og konsekvenser, og de må

føler de seg utelatt fra planprosessen. Selv om beboerne kan sies

vi være beredt til å tåle, men den berørte befolkningen og andre

å ha vunnet i lotto, og kan selge eiendommen sin med fortjeneste,

interesser bør involveres tidlig i prosessen og få muligheten til å

er de av en annen oppfattelse. De ser med frykt på den vedtatte

bidra med synspunkter. Idealet er reell medvirkning, og ikke bare

planen, og kaller den en saneringsplan av et fungerende felles-

høring etter at de viktigste beslutningene er tatt.

skap. De bor jo i et stabilt og fint boligområde og føler tilhørighet Planprosessen

til stedet og naboskapet.

I neste instans har kommunen et påseansvar og sørge for at proEr det ikke litt enkelt å kalle beboere som ikke selger eiendommen

sjektene er i samsvar med de overordnede planene. Her er det

sin for utviklingsvegrende NIMBY1-ister?

likevel stor variasjon i hvordan kommunene påser at for eksempel NIMBY – Not In My Back Yard

medvirkning håndheves. Med tanke på at utviklere jobber for å redusere risikoen for å tape tid eller penger, er mer medvirkning og involvering fra sivilsamfunnet forenelig med utbyggingsbransjens krav om hurtigere og mer forenklede prosesser? Byplanlegging er et slags maktspill, og det er ofte store økonomiske interesser involvert. Bare det i seg selv gjør at man ikke ønsker å forsinke planprosessen. Det kan forhindre reell medvirkning. Men formelt sett så er det jo alltid medvirkning i planlegging etter plan og bygningsloven. «Alltid» med anførselstegn, da. Planene skal legges ut til offentlig ettersyn og berørte parter skal informeres. Røe mener spørsmålet heller bør være hvor langt man ønsker eller er i stand til å oppnå reell medvirkning? For å løse boligbyggingen i Oslo må man bygge raskere og da er et av svarene at medvirkning vil ta for lang tid. På den andre siden argumenteres det for at medvirkning kan bidra positivt i prosesser om man organiserer det på en annen måte, og tidligere. Da kan kommunen slippe lange, kostbare og til dels juridiske etterspill som medvirkning kan arte seg som. En ting er sikkert, det er helt umulig å få alle til å bli fornøyde, men tidlig involvering mener Røe er essensielt. Så utfordringen ligger i å skape medvirkningsprosesser som er slik at man slipper konflikter, økt tidsbruk og mer ressursbruk. Stedsidentitet Hvorfor så stor motstand? «Stedsidentitet», er et stikkord Røe trekker frem som en forklaring. For det kan på ett vis sies å handle om hvilken betydning stedet har for folk. En voldsom transformasjon i et nabolag vil kunne representere et brudd. Christian Norberg Schulz snakket om stedstap. Røe mener det fremstår som litt ekstremt å omtale en eventuell transformasjon på Nedre Grefsen som stedstap. Et sted har fortsatt samme verdi selv om det endret seg. Men det er klart at endring vekker reaksjoner for

Hvem flytter inn?

mange som ar bodd der lenge.

Det man ser er at mange pengesterke pensjonister flytter inn i de nye leilighetene i og rundt knutepunktene. Det er derfor et behov

Det er klart at for folk som har bodd der lenge og har hatt sterk

for en tydeligere sosial boligpolitikk for å unngå at kollektivknu-

tilknytning og følelser til stedet vil oppleve et brudd, og ubehag

tepunkter utelukkende blir for de pengesterke, mens den lavere

ved en endring. Spørsmålet er hvor mye dette skal bety. Man må

middelklassen må pendle lengere og bo i periferien.

tolerere endring, men hvordan skal man få til endringer som folk kan oppleve som positive?

Så om vi skal få til å lage en by for flere enn de mest pengesterke,

Det er mange internasjone eksempler som har gjennomført kre-

hensyn enn profitt. Politikerne gir i dag uttrykk for at det er legi-

vende involveringsprosesser, i et forsøk på å inkludere stedets

timt og naturlig for en utbygger å maksimere sin fortjeneste, og

så må utviklingen i kollektivknutepunktene drives fram av flere

egenart i fortettingen. Vancouver har jobbet mye med fortettings-

det er stor variasjon på kommuners praksis med å legge tydelige

prosjekter og å involvere innbyggerne gjennom ansvarliggjørende

rammer for boligutbyggingen. Boligbyggingen fremstår lite nyan-

prosesser der innbyggerne i de ulike bydelene deltok aktivt. Der

sert og ad-hockd, der markedsmekanismer, geografisk beliggenhet,

ble resultatet en fortetting som førte til mer nennsomme løsninger.

attraktivitet og kvaliteter bestemmer boligprisen og endrer seg i det lokale og regionale systemet. Det faller ikke alltid like naturlig for en

Manglende Boligpolitikk

utbygger å tilrettelegge for et variert boligmiljø, og fortjeneste trum-

Et annet tema Røe mener er viktig å diskutere i knutepunktutvik-

fer ofte andre hensyn i enkeltprosjekter. Hvordan bygge for flere?

lingen er boligpolitikk. Han syns det snakkes mye om at boligprisene er for høye og at det må bygges raskt og med høy tetthet rundt

Røe nevner at kommunen blant annet kan gå inn på eiersiden

kollektivknutepunkt. Det er derimot få som snakker om hvem man

og forvalte eiendom og bygge selv, leie ut kommunalboliger med

bygger for. Røe ser ikke at de nye boligområdene eller boligpro-

gunstigere leiepriser eller subsidiere tomteverdi ved bygging for

sjektene har en tydelig boligpolitisk strategi. Så hva vil skjer med

vanskeligstilte. Gjennom å være eiendomsaktør har kommunen

befolkningsammensetningen i slike transformasjonsområder?

også større spillerom til å stille krav til hva som bygges og for

til et sammensatt og variert befolkningsammensetning. Fortetting av Nedre Grefsen er politisk vedtatt, og det er ikke der diskusjonen ligger nå. Røe mener at det viktigste for tilsvarende fortettingsområder, er at det offentlige må engasjere og kommunisere tilstrekkelig til folk om planprosessen og hva som er de overordnede målene kommunen har satt. Det kreves god evne til å visualisere og vise ulike forslag for å få frem en diskusjon om hva fortetting skal kunne ha å si for området. Kommunen kan ikke presentere ferdige strategier eller forslag uten å informere befolkningen. Da oppnår man ikke folkets forståelse. Kan kommunen invitere til en annen form for deltakelse i planprosessene, eller bane vei for en annerledes rutine? I aller høyeste grad, mener Røe. Om man bestemmer seg for å fortette et område, så må man så fort som mulig involvere og kommunisere at det skjer en endring og en transformasjon i boligområdet; Nå setter vi i gang en prosess. En alternativ modell for Nedre Grefsen ville ha vært å innkalle interessegrupperinger til arenaer der det diskuteres hvilken bydel man skal ha i fremtiden, der en mer fortettet og bærekraftig bydel er målet. «Hvordan tenker dere at vi skal gjennomføre dette?» Flest mulig må få eierskap til prosessen og bli hørt. Innbyggerne må se at det ikke bare kommer ovenfra, men at man får delta på en eller annen måte. Det handler om å skape en fortelling om fremtiden. Å skape en fortelling om hvordan fremtiden blir på Nedre Grefsen som ikke blir så truende for folk som bor der. Har kommunen tid, kapasitet eller vilje til å endre praksis for kommuneplanprosessene? Områdeløftsatsingene i Oslo viser at kommunen har erfaring med å drive frem planprosesser med mer beboerdeltagelse, og viser at bydelen og plan- og bygningsetaten kan inkludere og engasjere om de vil. Spørsmålet er om det synes å være nødvendig å gjennomføre tilsvarende prosesser i bydeler som ikke «trenger» en ekstrainnsats. Betraktningene Per Gunnar Røe kommer med viser at det er et behov for å gjøre en hvem, ved salg. I Sandnes kommune er det eksempelvis utviklet

ekstrainnsats, uavhengig av bydelens omdømme, nettopp

en modell for rimelige boliger, og det er mange andre eksempler

fordi målsetningene er å gjøre endringer i folks nabolag.

på at man ved hjelp av husbankens virkemidler kan samarbeide

Om vi skal ta på alvor ambisjonen om å planlegge med

med utbyggere om å få til prosjekter for vanskeligstilte. Det finnes

befolkningen, med mål om å redusere klimagassutslip-

mange modeller her hjemme eller i resten av verden.

pene og etablere boligområder for et variert boligtilbud,

Det Røe synes er bemerkelsesverdig her, er at mange utbyggere

trenger å komme lengere enn å redusere hverandre til

gir utrykk for at de ønsker politisk styring. I alle fall når han og

NIMBY-ister eller profittmakere.

så trenger vi arenaer i bydelene der man møtes. Debatten

andre er ute og gjør intervju i forsknings- og masterprosjekter. Utbyggerne ønsker klarhet, å kunne forholde seg til klare signaler

Erfaringer fra andre medvirkningsprosesser er at delta-

og retningslinjer og at det offentlige tar ansvar.

gende parter fra sivilsamfunnet bygger kapasitet ved å engasjere seg, man bygger fellesskap ved å engasjere seg,

Den Alternative Planprosessen

og man kan derfor potensielt bygge gode nabolag om man

Fortetting er uungåelig og en nødvendighet om vi skal nå klima-

lar folk engasjere seg. Så våkne opp og skap en fortelling

målene, mener Røe. Det tilbakevendende spørsmålet er derfor

om fremtiden!

hvorvidt vi er i stand til å gjennomføre gode nok planproses-

☙

ser som informerer og engasjerer befolkningen godt nok, slik at kommunen sammen med bydelen og nabolaget kan nå klimamålene, beholde verdsatte bo- og nærmiljøkvaliteter, samt få

Bilde 1 Ballonger viser hvor høye bygningene kan bli ©Aksjonen Nei til høyblokker i Paradis, 2016

Tekst: Christina Martinsen

større rolle i fysisk planlegging. Det er dette vi skal snakke rundt i

Intervju med Lillin Knudzon

intervjuet, og vi begynner med utgangspunktet for avhandlingen.

Fellesskapet Eller Egeninteresser

Kan du fortelle om selve avhandlingen din?

Historisk skjedde dette tidvis i fysiske offentlige rom – i den såkalte et er formiddag, og

– Avhandlingen springer ut av en vedvarende interesse for spennet mellom det offentlige og det private, og den offentlige sfære, hvor offentlige rom kan være en arena for meningsdannelse.

i den kjølige bylufta tusler jeg bort til

kafeoffentligheten. Den potensielle politiske betydningen av dis-

DogA for å treffe Lillin Knudtzon for dagens første kaffe-

kusjon og meningsutveksling i abstrakte offentlige rom som aviser

kopp og en samtale om medvirkning i fysisk planlegging.

og sosiale medier er velkjent. Når det gjelder samtaler og menings-

Jeg styrer litt med å finne ut hvor det er best å sitte før vi lander på

dannelse i fysiske offentlige rom i dag, så er nok det politiske

et av de fargerike bordene utenfor inngangspartiet. Som en slags

potensialet ikke egentlig så framtredende, og hvert fall ikke noe

kontrast er himmelen pakket inn i et grått teppe, og vi krysser fin-

man får automatisk fordi om man skaper et offentlig tilgjengelig

grene for at regnet holder seg på avstand. Lillin forteller at hun er

rom. Men jeg tror likevel kollektive goder i form av ulike versjoner

utdannet sosiolog fra Universitetet i Oslo, og har jobbet mye med

av offentlige og halvoffentlige fysiske rom er viktige for å skape

anvendt forskning, utredninger og miljørevisjoner. For tiden er

en by som fremmer bevissthet om og refleksjon rundt oss som

hun doktorgradsstipendiat ved Norges miljø- og biovitenskapelige

deltakere i et samfunn. Sosial miks og eksponering for «de andre»

universitet, hvor hun forsker på involvering av sivilsamfunnet i

er noe av det som gjør byer levende og spennende, og bidrar til

planlegging. Et utgangspunkt for oss begge er en forståelse av at

sosial og politisk bevissthet. Da er jo spørsmålet hvordan det gjø-

sivilsamfunnets involvering i planlegging synes å være begren-

res – hva som skapes og hvem som snakker på vegne av hva og

set, og en normativ vurdering av at sivilsamfunnet burde ha en

hvem når vi nå bygger byen.

Vi har en ganske annerledes problemstilling i Norge enn i store

ligger for mange innbakt i diagnosen neoliberalisme som sam-

deler av den vestlige verden, hvor de sliter eller har slitt, med

funnsdiagnose - at liberalistisk tankegods har spredd seg og blitt

økonomisk stagnasjon eller tilbakegang, mens vi, særlig i de største

dominerende, eller hegemonisk, som mange liker å betegne det

byene, har et trykk på bygging og utvikling. Dette gir kapitalkref-

som. Det finnes jo noen motstemmer og noen motperspektiver,

tene en ganske sterk posisjon, i tillegg til at vi etter mitt syn har

men det er tidvis ganske vanskelig å fronte disse.

omfavnet den neoliberalistiske måten å forstå verden på, å tenke hvordan samfunnet må ordnes og organiseres. Det er i dette feltet

Vi blir enige om å bevege oss mot kjernen av medvirkningens rolle,

at mitt engasjement, min forskning og min nysgjerrighet rundt

hvor Plan- og bygningsloven er en helt sentral premissgiver.

rollen til sivilsamfunnet i planprosesser er fundamentert. Ja, og for å dra det litt mer i den retningen: hvordan kommer henJeg forsøker meg på en svært enkel kobling mot demokratiteori,

synene til uttrykk i planloven som den er, med tanke på involvering

som hun tidligere har trukket inn i den offentlige samtalen om

av sivilsamfunnet?

planlegging, for å få frem et større perspektiv på de ideologiske skillelinjene, og ber henne om å skissere teoretiske hovedretninger.

– Jeg syns jo at planloven ikke tar intensjonene om sivilsamfunnets involvering på alvor. Formuleringene er for uforpliktende, og

– Vi har et tradisjonelt hovedskille innenfor de normative demo-

måten de er konkretisert og tatt ned i veiledere og i neste instans

kratioppfatningene: du har den liberalistiske retningen hvor

i praksis i kommunene, er heller ikke god nok. Det er kanskje ikke

enkeltindividet, og dets frihet og rettigheter er det bærende prin-

veilederne nødvendigvis som er for dårlige, men konkretiseringen

sipp, og hvor beskyttelsen mot at storsamfunnet skal gripe inn

i den enkelte kommune blir mer tilfeldig, og potensialet for god

i individuelle friheter står veldig sentralt. Dette omfatter også

involvering av sivilsamfunnet blir ikke utnyttet.

eiendomsretten, sånn at å kunne å gjøre hva man vil på egen eiendom er sterkt fundamentert. Politisk deltakelse i dette perspekti-

Så det er egentlig en veldig liten grad av medvirkning som er lov-

vet foregår hovedsakelig gjennom stemmegiving. Alternativt til

festet, etter ditt syn?

dette finner vi tradisjonen etter republikanismen, en litt fremmed betegnelse for oss på norsk som har lite med dagens republika-

– Ja, og før jeg går inn i det vil jeg understreke at medvirknings-

nere i USA å gjøre. I denne tradisjonen er man mer opptatt av å se

begrepet er veldig trøblete fordi man legger så forskjellig innhold

samfunnet som en helhet, som et kollektiv av individer sammen.

i det. I lovteksten brukes medvirkning som om det var et slags

Det handler om hvordan man skal skape et godt samfunn gjen-

presist begrep, mens selv hvem som skal medvirke er uklart. At

nom å finne frem til de beste løsningene for felleskapet. Politisk

ulike kommunale, fylkeskommunale og statlige etater spiller inn

deltakelse er her en etisk plikt hvor man skal bidra i diskusjonen

i prosessen ses av sentrale aktører som å innfri kravet til med-

om hva som er de beste løsninger. En samlebetegnelse på en del

virkning. Det forkludrer bildet veldig, fordi det jeg og mange

nyere demokratiteorier med et slikt grunnlag er deliberative. Deres

andre forskere og fagfolk er opptatt av, det er jo sivilsamfunnets

fokus er jo ikke direkte kontrært til individets rettigheter, men

medvirkning, men det er ikke en betegnelse som brukes i loven.

man har fokus på noe annet. I den individualistiske, liberalistiske

Det fremkommer indirekte hvor det står at det skal legges til

tradisjonen bestemmes hvor godt samfunnet er av summen av

rette for grupper som ikke så lett deltar selv. Og så er det nevnt

enkeltindividenes tilfredshet: hvis enkeltindividene har det godt

barn og unge for eksempel, og da begynner det å nærme seg en

hver for seg, blir det et godt samfunn. Alternativt er logikken i en

spesifisering av hva man tenker med medvirkning og hvem det

deliberativ tilnærming å spørre hva man kan enes om at samfun-

handler om. Men sånn som praksis er blitt i detaljplanlegging,

net trenger som helhet, som et fellesskap, ut fra argumenter som

fokuserer mange utbyggere på ulike kommunale, statlige eller

«alle» kan være enige i. Innenfor dette perspektivet har man tiltro

regionale etater, og at de skal komme med innspill og bidra til en

til kommunikative talehandlinger som kan peke mot samfunns-

kvalitetssikring av det som planlegges. Det å ta på alvor at sivil-

messig gode løsninger.

samfunnet skal ha en stemme inn i prosessen, det er imidlertid noe ganske annet. Og når man i de retningsgivende dokumentene

Forestillingen om kommunikative handlinger som formidler all-

ikke er klar på hvem dette her egentlig handler om, så kan man

menne interesser, er i sin tur kritisert av mer radikale og kritiske

ikke forvente at praksis skal bli god, hvert fall for den gruppen

demokratiteoretiske retninger som mener deliberative tilnærmin-

som jeg tenker på.

ger ikke makter å stå imot kreftene i nyliberaliseringen og at de undertrykkende strukturene i vårt samfunn opprettholdes. De vil

Ja, og om man tenker på formuleringen at man «skal legge til rette

blant annet supplere med mobilisering av grupper som vanligvis

for medvirkning» er det jo veldig lite forpliktende.

ikke deltar i etablerte demokratiske fora. Aktivisme, mobilisering og alternative virkelighetsforståelser er viktig elementer.

– Ja, det er fryktelig lite forpliktende! Og når du har en så lite forpliktende, generell formulering, og så få konkrete lovkrav, så

Medvirkning fra sivilsamfunnet vil arte seg ganske ulikt avhengig

ender det opp med at lovkravene blir forstått og betegnet som

av hvilken av de tre tilnærmingene til demokrati du tilhører. Jeg

minimumskrav. Noe som jeg har vært innom også i mine tekster,

synes nok at den liberalistiske måten å forstå demokrati på har en

er at det ikke er reell medvirkning at man får et brev om at noe

veldig sterk posisjon i Norge, hvor interessehevding, markedslo-

kommer til å skje. Medvirkning, hvis man tar ordet på alvor, hand-

gikk og målstyring har en dominerende plass. Denne dominansen

ler om å være i en slags dialog med en innflytelse, så det er klart

at man slår beina under begrepets innhold med de såkalte mini-

– Jeg er ikke uenig i at holdningsendringer hadde vært bra, men

mumskravene, og det synes jeg er interessant. Jeg mener at man

jeg tror at det er vanskelig å få til en holdningsendring når noen

skal slutte å bruke begrepet medvirkning hvis det ikke legges

av holdningene fremstår så selvfølgelige at de egentlig er umulige

opp til en reell medvirkning i prosessene. Da får en heller si at

å gripe helt og sette ord på, og i planprosessene vil det være til

minimumskravet er at det informeres, og at man av og til også

dels sterke interesser og sterke maktfaktorer, og da er det ikke

skal legge til rette for medvirkning.

tilstrekkelig med en slik tilnærming. Bildet er ikke entydig, jeg tenker at en del av disse prosessene er relativt vennligstemte og

Vet du hvordan det ble slik, med dagens formulering i lovverket?

vennligsinnede hvor man kan ha en god dialog i tråd med kom-

Hvordan landet man på det?

munikative idealer. Jeg har veldig sansen for Habermas og hans forsøk på å tematisere en viss type samhandling som jeg mener

– Når man beskriver sosiale realiteter så skal man alltid være litt

rent empirisk faktisk foregår i en del sammenhenger, men som

forsiktig med å konkludere veldig bombastisk, men etter en gjen-

selvfølgelig ikke lar seg tvinge frem. Du kan ikke tvinge noen

nomgang av forarbeidene til loven er min tolkning at Stortinget

til å være kommunikativt orientert hvis de ikke er det. Du kan

med vilje lot bestemmelsen være uforpliktende. Dette bygger på

heller ikke tvinge noen til å ikke være strategiske, men at det

det faktum at det forelå tidligere formuleringer som innebar at

kan finnes planprosesser som har trekk av reell kommunikativ

det skulle være innflytelse innbakt begrepet, som ble erstattet

utveksling av meninger, og meningsdannelse ikke minst (kjernen

med dagens bestemmelser. Dette er ikke tydelig begrunnet i kil-

i dette her er jo at meningene dannes gjennom dialogen), det stemmer nok. Men så er det jo de øvrige prosessene hvor det kan være aktører som har sterke økonomiske interesser og som er drevet av at: «jeg har en legitim rett til å gjøre det beste for meg», og benytter strategier (innenfor loven) for å få gjennomslag for egne interesser. Når du har aktører på dette feltet som tenker

Det er ikke tilstrekkelig å «vinne» prosessen om det er andre interesser som «vinner» resultatet.

og handler slik, er verken kommunikativ etos eller holdningsendringer tilstrekkelig for å oppnå en prosess med en reell kommunikativ dialog. Det store spørsmålet er om man på noe vis kan møte disse utfordringene. Lillin sier seg enig i at loven burde hatt mer forpliktende bestemmelser knyttet til sivilsamfunnets medvirkning, men trekker også frem noen større perspektiver rundt hva som må til for at medvirkning fra sivilsamfunnet skal få en større rolle.

dene, men det er slik det fremstår etter mitt syn. Det var ikke en

Jeg tror et svar er at medvirkning fra sivilsamfunnet i større grad

egen stortingsdebatt om dette, og om noen hadde sittet der på

må såkalt institusjonaliseres. Man må utvikle vokabularet og fag-

barrikaden og sagt: «nå tar vi bort denne maktdimensjonen ved

terminologien, og man må være mer bevisst på hva det er denne

at vi vedtar en mer uforpliktende bestemmelse, er det virkelig

sivilsamfunnsmedvirkningen skal oppnå, og hvorfor den er viktig.

det vi vil?» – det er ikke godt å si hvordan utfallet ville blitt da.

Man må gi den en større plass både i retningsgivende dokumenter,

Realiteten er at det som lå i et tidligere utkast til lovtekst som en

men også i sentrale diskusjoner. Sivilsamfunnets medvirkning må

mer forpliktende bestemmelse forsvant på veien. Og man må tro

bli en del av en institusjonalisert diskurs. Det handler både om at

at dette var et ønsket resultat.

man må prøve å få en dypere forståelse for denne medvirkningen, og hva som er fordelene med den, og finne en bedre forankring

Det er jo delte meninger om hva som kan pålegges i loven, og jeg

for hvorfor medvirkning fra sivilsamfunnet er viktig, for at man

forsøker meg på et spørsmål for å finne ut mer om hva Lillin ten-

skal kunne spille det bedre inn også i konkrete

ker om dette.

prosesser. Man må stille spørsmålene: hvem snakker på vegne av fellesskapets interesser

For det er vel en diskusjon om det også, det er jo enkelte som mener

eller kollektive verdier, og er disse verdiene godt

at man ikke kan pålegge så mye større krav i loven, men at det heller

nok ivaretatt i den enkelte planprosess. Det blir

primært handler om holdningsendringer fra sentrale aktører som

en form for kvalitetssjekk av meningsinnhold

utbyggere og kommunen.

og verdier i en prosess, ikke bare i prosessen men også i selve resultatet, og det er kanskje det

viktigste av alt. I dette ligger det en kritikk av en type deltakende

man da sier at det er negativt med medvirkning gjennom protes-

planfokus hvor man er mer opptatt av prosessen enn av det ende-

ter så er det fordi man ser all medvirkning som det samme, men

lige resultatet. Det som den konkrete prosess virkelig handler om

det er mer nyansert enn som så. For å ta et eksempel: at en rik

er hvem som vinner. Det er ikke tilstrekkelig «å vinne» prosessen

mann ivaretar sin egen eplehage er noe ganske annet enn at en

om det er andre interesser som vinner resultatet.

velforening sier at hvis det bygges enda mer her nå, så blir denne badeplassen som vi allerede har her alt for trang, det blir ikke

Min videre forskning har vært mer rettet mot å få redskaper til

plass til alle vi som bruker den i dag og det er ikke plass til alle

å adressere og tematisere dette, og utvikle begreper og termino-

de nye, så man må faktisk etablere en badeplass til hvis man skal

logi for å si: hvorfor er sivilsamfunnets medvirkning viktig og

bygge flere boliger. Forskjellen er at det sistnevnte handler om noe

hvordan kan dette institusjonaliseres bedre, ved å sørge for at

for fellesskapet og det andre handler om enkeltpersoners egenin-

man har andre aktører på banen som bringer dette frem. Her

teresser. Jeg er opptatt av at man skal legge bedre til rette for at

er den politiske prosessen sentral. I den politiske prosessen ten-

det finnes talspersoner for de viktige kollektive kvalitetene, og der

ker jeg at sivilsamfunnet har en mulighet til å delta som en klar

mener jeg at sivilsamfunnet har en viktig rolle å spille. Samtidig er

og meningsbærende stemme, med en del av det budskapet som

denne kritikken av maktulikheter mellom aktørgrupper legitim,

tradisjonelt ligger i planfagets idealer. Planfaget skal jo nettopp

og det er ikke all medvirkning som er god medvirkning. Jeg mener

ivareta kollektivets interesser og fremme et helhetsperspektiv i

at det er viktig at alle skal få lov å uttale seg, men det er ikke sånn

byutviklingen, og her kan sivilsamfunnet være en viktig alliert.

at alle stemmer skal vinne frem, det ligger jo i sakens natur at du

Innenfor dagens planleggingspraksis har ikke planleggerne den

ikke kan måle hvor vellykket medvirkning er på hvorvidt man

samme posisjonen som mange utbyggere har når det gjelder å

har fått gjennomslag eller ikke for sine innspill, de forskjellige

fremme perspektivene og interessene som de forvalter; plan-

aktørene vil jo kunne ha vidt forskjellige meninger, så det er ikke

leggerne skal stå for det faglige perspektivet, men de skal ikke

det det handler om. For meg handler det om hvilke verdier som

påvirke politikerne. Der er det et slags hull som sivilsamfunnet

blir målbåret og at det er en unik rolle som sivilsamfunnet kan

kan fylle ved å videreformidle kvalitetene som bør springe ut av

fylle, og som det gis dårlige muligheter til å fylle i dag.

planfagets betraktninger. Det perspektivet, det at sivilsamfunnet kan brukes av fagmiljøene, det synes jeg ikke at jeg har sett så mye

Avslutningsvis vil jeg hevde at dette delvis også handler om det

til. Mitt normative prosjekt er jo gode byer med gode offentlige

språklige. Vi mangler begreper til å fange opp de kvalitetene som

rom, som gjør det mulig med rikt byliv, og som gjør det mulig å

sivilsamfunnet kan promotere og fagbegreper som griper reell

ha et godt liv. Da må dimensjoneringen av offentlige rom være

medvirkning. Dette handler også om de etablerte diskursene –

tilstrekkelig, og også utformingen av offentlige rom må være god

måtene vi snakker om og forstår byutvikling og bygging. Visse

nok, og der mener jeg at planleggerne har allierte som de i for

virkelighetsoppfatninger og fortellinger har en dominerende plass

liten grad bruker, som ligger i sivilsamfunnet.

til fortrengsel for andre. Som flere studier av byutviklingsfeltet har vist, har for eksempel idealet om en tett by stor gjennomslag-

Men én ting er på en måte den maktskjevheten som er mellom for-

skraft og støttes på ulike grunnlag av ulike aktørgrupper i feltet.

skjellige aktørgrupper, som en institusjonalisering av medvirkning

Utbyggerne vil bygge tett for å få ned kostnaden pr leilighet (noe

nok kan påvirke, men hva med den grunnleggende maktskjevheten

som kan gi større profitt eller eventuelt gjøre leilighetene pris-

som oppstår av ulikhetene mellom mennesker, for eksempel med

messig mer overkommelige), mens miljøforkjempere vil bygge

tanke på ressursgrunnlag?

tett for å motvirke transportutslipp. Det må likevel være rom for å stille spørsmål ved om det kan bli for tett og at man da mister

– Det er jo en klassisk problemstilling, som gir utslag i at det for

by- og bokvaliteter på veien.

det mobiliseres mot sterk fortetting, mens den samme utviklingen

Et av mine empiriske case i phd’en er en reguleringsprosess i

(tilsynelatende) møter mindre motstand andre steder i byen. Når

Stavanger der lokalsamfunnet mobiliserte for å hindre bygging av høye næringsbygg som blokkerte for lys, sol og utsyn. Bilde 1 viser hvordan det ser ut i dag, og hvor aksjonsgruppa har satt opp to røde ballonger som viser forbipasserende den foreslåtte høyden på byggene. Bilde 2 viser hvor massive aksjonsgruppa mener de foreslåtte byggene vil bli. Forslagstiller valgte å be om innspill fra tre arkitektkontor for å se om man kunne finne løsninger som møtte mindre motstand. Dette resulterte til slutt i en vedtatt plan med lavere byggehøyder og et fysisk uttrykk som var mer akseptabelt for flere.

☙

Bilde 2, Digital collage Viser aktivistgruppens anslag på bygningenes høyde ©Aksjonen Nei til høyblokker i Paradis, 2016

eksempel ikke bygges så høyt i eplehagene på Vestkanten, hvor

Tekst: Mette Mossige

«newSEMESTER» ©Anthony Zinonos, 2016 Collage

Folketråkk

mannen i gata? Skaper vi bedre byer og tett-

ytrer urealistiske ønsker og behov. Etter min erfaring er svaret ja.

steder ved å lytte til dem som skal bo og leve i dem? Eller

Må det være slik? Nei! Problemet er: Det finnes ikke gode verktøyer

kal vi lytte til

er brukerinnsikt mer en tvangstrøye for arkitekter og

for medvirkning i dag. Folketråkk er et forsøk på å imøtekomme

samfunnsutviklere?

noen av de utfordringen man ser. Hvis verktøyet blir en suksess,

«Jeg liker meg godt i nabolaget mitt. Det er en strikkecafé i nær-

– til glede for både bygger og beboer.

kan man endelig snakke om reell medvirkning og det i stor skala heten, det er fine turmuligheter og kort vei med t-banen inn til byen. Her har jeg vokst opp - her har jeg røtter.» Dette fortalte

Folketråkk - for folk, med folk

Tiril (65) meg da jeg intervjuet henne i forbindelse med prosjek-

Men hva er egentlig Folketråkk? Folketråkk skal være et digitalt

tet Folketråkk i fjor høst. Min oppgave var å finne ut hvordan vi

medvirkningsverktøy, som er ment å styrke involveringen av

best kan inkludere mannen i gatas mening når vi bygger byer

befolkningen i planleggingen av byer og tettsteder i hele Norge.

og tettsteder.

Verktøyet skal være inkluderende og brukervennlig, og det er ment å imøtekomme noen av de utfordringene man ser rundt reell

Dårlig smak

brukermedvirkning i dag. Folketråkk utvikles av Doga og skal bli

Som sosiolog og design researcher har jeg opp gjennom årene

et digitalt medvirkningsverktøy som skal rulles ut i kommuner

samarbeidet med en hel rekke arkitekter. Derfor vet jeg at ordet

over hele landet. Potensialet er enormt og ambisjonsnivået er høyt.

«medvirkning» ofte gir en dårlig smak i munnen. Men hvorfor er det sånn? Er det fordi det oppfattes som en prosess der men-

Kvalitativt studie for å finne Folketråkks retning

nesker blir spurt om sine innspill bare for å huke av et krav om

Da Doga bestemte seg for å utvikle et medvirkningsverktøy beslut-

medvirkning i plan-og bygningsloven? Blir mannen i gatas mening

tet de å gå grundig tilverks nettopp fordi de vet hvor komplekst

en trussel mot arkitekters egen frihet. En slags tvangstrøye der

og krevende det kan være å få til reell medvirkning. Mitt bruke-

kreativiteten blir utfordret – til det negative – og hvor brukerne

ranalyse- og rådgivningsfirma heter Prologue AS, og ble engasjert

for å gjøre kvalitative studier på ulike brukergrupper og ekspert-

diskusjoner og mye god innsikt å bygge videre på. Temaene var

grupper. Målet var å anbefale en retning med tanke på innhold

mer konkret på medvirkning og hvilke erfaringer aktørene hadde

og funksjonalitet i forhold til det nye verktøyet. Comte Bureau AS

gjort seg eller tanker de hadde rundt utfordringer og muligheter

var med som underleverandør og sparringspartner. Resultatet ble

på tema. Hva innholdet i medvirkningsverktøyet bør være for å

en rekke anbefalinger for hvordan verktøyet bør utvikles og hva

‘’måle’’ livskvalitet på steder ble også gitt et stort fokus. Og i tillegg

innholdet bør være - altså hva ønsker man innsikt i.

fokuserte vi mye på kommuner som mottaker av informasjon og

Inkluderende og eksplorativ

ninger som kommer brukerne i byer og på tettsteder tilgode.

hva som skal til for at de transformerer dataene til gode beslutMedvirkningsprosesser bør ses på som en stor mulighet for å Verktøyet må også nå dem som jobber med

skape bedre steder for folk og med folk. Det å jobbe tett på egen by eller eget tettsted gir store muligheter i arbeidet innad i kom-

planprosesser

munene. Det er innbyggerne selv som er ekspert på sitt nabo-

Kommunene og personer som er involvert i plan- og bygningspro-

lag. Folketråkk-verktøyet må derfor både nå brukerne som skal

sesser er viktige målgrupper for Folketråkk-prosjektet. Det er selv-

benytte verktøyet for å dele av sin kunnskap, sine interesser og

følgelig fordi det er dem som skal benytte innsikten fra verktøyet

tanker, og det må nå dem som mottar informasjonen og kan

inn i sitt arbeid, både direkte i beslutnings- og utformingsprosesser

foredle den riktig og godt. Overordnet bør Folketråkk-verktøyet

og indirekte via politikere. Det er viktig at disse gruppene forstår

derfor fange noe om hvordan folk bruker byen eller tettstedet,

verdien av innsikten og at de enkelt kan ta dataene inn i sine opp-

og hvordan de vurderer ulike aspekter av stedet. I tillegg er det

gaver for å legge tilrette for en mer brukerorientert stedsutvikling.

viktig at verktøyet også tilrettelegger for at brukerne kan si noe om hvorfor de vurderer ulike aspekter av byen, tettstedet, byde-

Det er viktig at medvirkningsprosesser generelt er godt forankret

len eller nabolaget slik de gjør. Hovedregelen og hva man bør

i kommunene, og at kommunene har eierskap til prosessene og

måle er: Hva folk gjør, hvordan de vurderer det – og hvorfor de

forstår verdien av det, slik at dette ikke blir en tvangstrøye. Jeg

vurderer ting som de gjør.

tror Folketråkk kan hjelpe stat og kommune til å bedre ha det overordnede ansvaret for medvirkning, når nye steder skal utvikles.

Hvilke jobb gjorde vi? Vår oppgave var å gjøre intervjuer og skaffe innsikt i hva van-

Hvordan nå folk der ute?

lige folk, arkitekter, stat, kommune, fagfolk og forskere ønsket

Prosjektet Folketråkk er fremdeles i spedbarnsfasen, og vi har

av et slikt verktøy som Folketråkk. Innsiktsfasen i prosjek-

mange hindre vi må over. En av utfordringene er rekruttering av

tet hadde to deler, dybdeintervjuer og fokusgruppeintervjuer.

ulike brukergrupper i befolkningen. Ønsket er å nå så mange som

Dybdeintervjuene hadde god spredning når det gjaldt kjønn, alder,

mulig på tvers av alder, kulturell bakgrunn og fysiske og psykiske

kulturell bakgrunn og livsstil, psykiske og fysiske utfordringer.

utfordringer. Om man får dette til beror på hvor tilgjengelig og

Med andre ord var studiet svært inkluderende, sammensatt av

engasjerende verktøyet blir. Det er viktig at andre enn ‘’den sure

grupper med ulike fysiske og emosjonelle behov. Fokuset var

naboen’’ deltar i medvirkningen. Vi må lytte til bredden for å få

å finne hva som skal til for at man opplever livskvalitet i sitt

reell medvirkning.

nabolag. Gjennom fokusgruppeintervjuene diskuterte eksperter medvirkning fra deres perspektiv. Dette gav en annen type data,

Stort behov for medvirkningsverktøy i stedsutvikling!

som var utfyllende i forhold til brukergruppene.

I løpet av de seks månedene jeg har vært involvert i Folketråkkprosjektet har jeg sett at det er et stort behov for et solid medvir-

Et dypdykk i steder og livskvalitet på steder

kningsverktøy. Ikke bare er det et demokratisk og inkluderende

Hva er nærmiljøs kvaliteter og utfordringer? Hvordan kan steder

verktøy. Det vil gi utbyggere, stat og kommune en klar pekepinn

bygge opp under folks livsstil? Hvordan oppleves det å bevege

i forhold til hva folk flest trenger. Mannen i gata. Han som bru-

seg ulike steder? Hva skal til for at man opplever tilhørighet et

ker byen.

sted? Og hva er en god møteplass? Dette er spørsmål vi diskuterte, gjennom åpne samtaler. Disse ble ledet av en nøye forberedt

Gode tettsteder og byrom utvikles når man hører på brukeren

intervjuguide. Historiene som ble fortalt var fylt med kjærlighet,

og tar utgangspunkt i reelle behov heller enn løse antakelser.

redsel, humor, frustrasjon, engasjement, sorg, undring og frem-

Man trenger et verktøy som tar inn over seg kompleksiteten i

tidshåp. Folks bydeler, tettsteder og byer engasjerer. De er midt-

brukergrupper og hvordan man kan kartlegge aspekter knyttet

punktet i livet deres. Historiene gav mye mer ‘’kjøtt på bena’’ enn

til livskvalitet og steder. Folketråkk kan gjøre det mulig for alle å

en kvantitativ studie ville gjort, som ofte sier lite om ‘’hvordan’’

komme med sin mening. Enten de er på eldresenteret, på skolen,

og ‘’hvorfor’’.

i parken eller hjemme i sofakroken. Der ligger mye av suksessen! Stay tuned!

I fokusgruppeintervjuene var både kommune og stat represen-

☙

tert, samt aktører fra forskning og fagmiljø. Det gav spennende

Illustrasjoner ÂŠMarwa Al Sabouni, 2016 Tusj, papir

Tekst: Marwa Al Sabouni

The Battle for Home This is an edited extract from The Battle for Home: The Memoir of a Syrian Architect by Marwa al-Sabouni, published by Thames & Hudson

he choice of the

wealthy class, empowered by the industrial

boom of the 1950’s, was to abandon the traditional way of building and all the accumulated knowledge contained

in it. This was not a feature of Homes society alone. All Syrian communities were losing their attachment of the past, as though boarding a high speed train leaving their luggage at the station.

The result has been a kind of universal schizophrenia. While I was studying architecture, I had a Christian friend and we would spend our days at each others homes, she having dinner with us while we where fasting, I praying at her place, without any feeling of disapproval from either of our families. We both felt welcome in the bosoms of the two religions; we shared the same lifestyle and accepted the same moral codes. Being so close to each others inner circle, we became ‘invisible’ to relatives and

family friends, and so our conversations were casual and relaxed.

government corruption that squandered their money, stole their

That is probably why a relative of my friend let slip a remark in

memories, ruined their settlements, and rubbed out the marks

front of me condemning an interior she had seen as ‘looking like

of their shared culture.

a Muslim home’. In other words not Western enough and therefore to be looked down upon as vulgar. In this new unsettled

When the built environment creates an experience of generosity

world, architecture becomes a way of differentiation. And, in

and tenderness, freely offering fragrance, nourishment, cool bre-

our disintegrated society, architecture looses its way, just as peo-

ezes and shade in summer, and shelter from the rain and wind in

ple do, acquiring new blemishes in the name of renovation and

winter, it becomes like a mother that cares for her children. You

losing the humble utility of an art form that should be devoted

become a brother and a sister to your neighbors. This is what the

to settlement and unity.

old cities offered, with their indigenous plants and materials, in the form of an accumulated knowledge of design - that kind of

Careless expansion and so-called renovation has torn all the Syrian

knowledge that cannot be rediscovered by a single person, and

cities apart. Homs, in particular, suffered the consequence of buil-

that is therefor always more easily lost than gained. And this is

ding new suburbs based sectarian differences, weather related

what was ruined long before the war removed the city from the

to class, creed or affluence. New Homses where built, each one

face of the earth altogether.

for a group of non-urban newcomers from the surrounding land. Nothing could unite these mutually antagonistic neighborhoods.

The problem with any colonial architecture is not that it brings

Parallel lives where already being lived and this continued with

along a foreign culture, after all, why would people have a pro-

moral severity when the city died. The urban segregation turned

blem with upgrading and development? The problem is that it

into sectarian conflict.

always deliberately ignores the existence of the inhabitants of the country. It is always carried out with the same supermatist

Zooming in from the urban to the architectural level, the same

idea of le mission civilisatrice. Old cities under occupation were

can be told: the building of concrete blocks lacking the last aest-

not allowed to adapt on their own and gradually to the needs of

hetic sense or architectural vision denies the city its character

modern life. On the contrary, they were treated as tabula rasa,

and deprives its citizens of a congenial environment. Those new

on which imported lifestyles, vehicles and equipment could be

suburban Homses failed massively in social integration: indeed

imposed without resistance. The process can be compared to an

they enhanced social stagnation and introversion, since they cre-

injection of growth hormones, which force a child’s body into

ated no shared identity or attachment to a place. And this archi-

puberty, denying him the process of growth up, and consequently

tecture failing helped to inflame civil war.

depriving him of the techniques and tools that are necessary to adapt and develop within the various phases of life.

Many might be tempted to see religion as the cause of the kind of conflict in which we have been embroiled. on the contrary -

The idea that architecture exists to serve people, and that it should

when religion were truly embraced, within communities, it was

grow in response to their lives needs, seems to have been aban-

religion that radiated affection, respect and compassion between

doned even in the West. Instead we have a new concept of the

them. And each community could establish its identity through

architect as someone who controls the future, and someone who

harmonious architecture that assured it of its existence and esta-

has the right to herd people into zones and barracks, regardless of

blished its settled place. Fear that one’s identity is threat ended

their wishes, and without taking any responsibility for the terrible

leads to anger and hatred, and concrete barracks stimulate that

social consequence.

fear, since they leave the inhabitant to his own device , providing no shared place to belong to but saying, on the contrary, tell me

A home of one’s own was the eternal dream of every Syrian before

what and with whom you are.

the war. You grew up watching people chasing this carrot, with few

The traditional urbanism and architecture of our cities assured

aspirations, whoever they were and wherever they came from.

identity not by separation but by intertwining, helping to per-

The home was not just a place to stay in: it was the guarantee of

ever obtaining it. Home-ownership was the ceiling of every ones

petuate the moral ‘economy’ that was tangible in the streets and

existence. -’I own a home, therefore i exist.’ The first response to

in the markets.The new extensions grew in sync with the partial

any man proposing marriage would be, ‘Do you have a home?’ And

and gradual removal of the old city. House by house, building

of the answer was yes, then the next question would invariably be

by building, even tree by tree. In Homs, as in other Syrian cities,

‘Own or rent?’ And then everything was clear, since the chance of

‘renovation’ was accompanied by unexplained acts of removal:

owning a home unless by inheritance or theft, was roughly equal

pulling out the generous decades-old fruit trees and replacing

to the chance of becoming president.

them with imported deciduous ones; demolishing ancient black houses and buildings with no regard of beauty or meaning: clo-

A doctor or an engineer would flog himself, not to achieve a major

sing main streets leading to the old city center without providing

breakthrough or invent a revolutionary device, but to collect the

viable replacements, and so on. At first sight, the savaging of the

price of his dream home before death collected him.

built environment may not convey a clear connection to civil conflict, but the truth is that each of those acts left open wounds in

My children who open their eyes on this world have not known

the hearts of people. The official vandalism spoke to them of the

what it is to belong to a place that belongs to you. Young children

of eight or nine go out to grab the 70 cm wide mattresses that are

Modern architecture prefers to control a place rather than

sometimes distributed as humanitarian aid, and get back ‘home’

respect it. And in order to achieve full control it gives us vast

thrilled with this new’ room’ of their own.

gadgets, designed on a computer, that bear no relation to the real needs, both moral and spiritual, of the people. The pro-

A new generations being born and raised without true belonging,

blem is that humans have lost control over what they are

without a shared identity, without education or values knowing

trying to achieve, and because this loss of control is being

only that it is no place in this world to call their own.

ignored they try to compensate through wow-ness or through using a stipulated repertoire peeled off the back of the past.

Identity in all its forms depends on continuity and memory, and architecture is the main publicly recognizable register of that. Off

We can build cities that are shared by the communities that inhabit

course architecture is not the axis around which all human life

them, where people feel no need to treat their religion as an iden-

rotates, but it is our most effective register, a dynamic and inte-

tity on antagonistic relation with the other identities all around.

ractive one that has the power to suggest and even direct human

And we can turn our schools of architecture in a new direction,

activity. in that sense, settlement, identity and social integration

so as to study the small things, the real things, the things that

are both the producers and the product of effective urbanism.

people relate to on their daily lives, such as the materials used in

Registered continuity and collective memory are most visible

construction, the interplay of light and shade, the sense of detail,

through architecture, which marks out a place as ‘ours’. Take away

and the question why?’ which is the real cement between the

such signs and symbols of citizenship and the result is a war of

parts and the building.

identities in the other sense: factitious groupings identifying with

☙

each other on the basis of a misreading of religion and a separate need to define ‘us’ against ‘them’ - to define identity not by what we all share, but what exclude others.

Grunnloven

Plan- og Bygningsloven

§ 1-1 Derfor har me laga denne lova Av Kristine Stensland Poenget er

at me skal ha det fint rundt oss,

både me som sansar nett no,

og dei som skal oppdaga verda

på nytt og på nytt

når auga våre

er blitt noko anna.

Du er nøydd

til å ta omsyn til kva planen

vil ha å seia for

blomar, bier, tre, gras,

steinar, vatn og liknande

i morgon og om

veldig lenge til.

Du må respektera

det me tidlegare har bestemt,

fordi me seier at du må det.

Medan du held på,

må du visa fram

kva du lagar,

§ 112

slik at me kan koma

Av Tore Christopher Asla Grøndal

med konstruktive

destruktive og

inspirerande innspel.

Miljøet skal gjøre oss friske Naturen skal gjøres frisk Vi skal tjene og vi skal gi

Sett i gang!

Ikke bare til oss, men til de

Lag noko vakkert,

De der bak, de der fremme og de her

som alle,

Alle har rett

og då meiner me

Og dette skal gå bra.

absolutt alle,

J.F. Norge

kan ha glede av!

§ 112

§ 1-1 Lovens formål

Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur

Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den

Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og

der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressur-

enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner.

medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for

ser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.

Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regi-

miljø og samfunn skal beskrives.

onale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og

Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggin-

bruk og vern av ressurser.

gen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder

om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd. Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører

Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i sam-

hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utfor-

svar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal

ming av omgivelsene.

utføres forsvarlig.

disse grunnsetninger.

bli det neste stortinget, plaza og barcode. § 5-2 Høring og offentlig ettersyn

Men ingen forteller deg om prosessen, livet

av Markus Støle

etter den siste signeringa, siste ustemplinga; time etter time klemt inni blinkende kopi-

Ofte skulle jeg ønske jeg kunne bli tatt av

maskiner, voldsomme saksbehandlere med

vinden. Haste avgårdet i sporadiske kast

hardhente never og blekkfattige printere.

og seile i svale buer mellom gatene, over

Det gjelder å holde hodet høyt, som man

takene, gjennom trærne. Bekymsfritt og

sier. Det er et selvrealiseringskjør herifra

ansvarsløst. Det er jo så mye man kunne

til helvete.

gjort, så mange andre valg man kunne tatt. § 5-1 Medvirkning

Ofte må jeg minne meg selv på bakgrun-

Jeg kjenner en som forma et rådhus, og

Av Tore Christopher Asla Grøndal

nen av mine egne, motivasjonen som lå til

en annen som ble et boligkompleks i en

grunn, drømmen som var katalyserende.

trendy del av byen. De har klart det, hører

Jeg tviholder fortsatt.

jeg andre si, se på dem der de soler seg

Å så var de’n Store-Petter som glede seg så fælt tæll’n sku begynne og jobbe i kommu-

med vestvendte balkonger og moderne og

nen. Da sku’n passe på at alt gikk for seg

Jeg tenker på dette mens jeg ligger under

finurlige arkitektoniske linjer. De var flinke,

som det skulle. Prossesser sku gå unna fort

en haug med andre. Køen er lang. Jeg ser

sier dem. Flinke som idé, flinke som skisse,

som harer! Åssen skar detta gå a? Sporde

ut vinduet og lar meg selv romantisere, slik

flinke som ferdigskrevet planforslag. Resten

folk. Fort som ei hare! Svarte’n Store-Petter

jeg ofte gjør, av banaliteter som dødt løv,

av oss ligger gjemt i bunker på en kontor-

da, hår gong! Hænn var sikker i sin sak.

vimsete sneiper og veps uten formål; et

pult, i en innboks eller krølla sammen, skri-

svart blikk, en brodd på krigsstien. Kontoret

kende av smerte i en miljøriktig søppelkasse

Så sku dom bygge lekeplass og’n Store-

her er stort. Mon tro om det er siste stopp,

for papp og papiravfall. Man blir allemanns-

Petter fekk tegninger og’n fekk planer,

stedet der en endelig avgjørelse skal bli tatt.

eie før man til slutt blir ingenmannseie.

hænn fekk skriv og’n fekk brev. Ælle hadde

Umulig å si. De ser like ut alle sammen: hud-

dom noe å si. Hænn Store-Petter måtte se til

farga furuinnredning, uttdaterte pc’er, kop-

Det er to foran meg i kø nå, og klokka på

at plassen vart stor nok, at’n vart liten nok,

per med penner og rekker på rekker med

veggen viser kvart på fem. Om femten

at’n vart trygg nok, at’n vart fin nok, at’n

primærfarga ringpermer. Snart skal jeg skal

minutter er arbeidsdagen — som i følge

vart mjuk nok, at’n itte vart flytende og itte

til vurdering, igjen. Klamme hender skal ta

forskriftene for kommuneansatte i denne

minst at’n kom fort nok.

på meg, gnukke og vende på meg, igjen. Jeg

kommunen — over. Jeg vet ikke hvilken

skal bli studert over tykke brilleglass under

kommune jeg er i engang. Det har vært så

Så bygde dom plassen og ælle var glade

rynka bryn, se lepper snerpe seg mens jeg

mange. Saksbehandleren skåler en bånnski

untatt a Klara som var så stor. Like stor

prøver å holde stram positur og flekse blekk

til det innramma familiebildet på pulten

som’n Store-Petter omtrent. Hu syntes itte

mens kaldt reagensrørlys legger seg over

og hiver den lunke slurken inn i kjeften.

noe om denna plassen. Så dom gjorde om på

blanke isser. Det lukter sur kaffe og jeg er

Annsiktet vrenges i en grimase. Han tørker

plassen så’n vart litt større. Det var bare det

sliten.

den grå barten, krøller papiret han har i

at nå nådde jo itte frikk opp tæll stattiva! Så

hånden og kaster det i en elegant bue mot

dom satte ned stattiva. Så var det at’n Even

Vi er alle formet av ideér, ambisjoner og

søppelkassa i den andre enden av rommet.

slog ut ei tann fordi stattiva var førr lave så

skaperglede. Under skisseringstida var

Smerteskrikene ljomer. De som ikke har

dom tok bort stattiva.

det umulig å ikke bli preget av positivi-

havna i søpla, ligger i en tynn bunke ved

teten, optimismen som ingen jævla ende

siden av oss. Klokka er fem på, og snart er

Det eneste som var att når’n Store-Petter

ville ta. Vi er resultatet av en årrekke med

det min tur. I morgen er det oktober, og

snek seg sakte bort var papirer nok tell å

utdanning, ungt blod med øya retta mot

snart er alle bladene på treet utenfor tatt av

bygge en hel by full av meninger.

morgendagen, osv. Det var vi som skulle

vinden.

§ 5-1.Medvirkning

§ 5-2.Høring og offentlig ettersyn

Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for med-

Når loven her bestemmer at et planforslag skal sendes på

eller vil bli kunngjort. Det skal i tilfelle også opplyses at de er

virkning. Kommunen skal påse at dette er oppfylt i planpro-

høring, skal forslaget sendes til alle statlige, regionale og

tilgjengelige på planmyndighetens kontor.

sesser som utføres av andre offentlige organer eller private.

kommunale myndigheter og andre offentlige organer, private

Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv med-

organisasjoner og institusjoner, som blir berørt av forslaget,

Det skal legges til rette for elektronisk presentasjon og dialog i

til uttalelse innen en fastsatt frist.

alle faser av planprosessen.

virkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i

Når loven her bestemmer at et forslag skal legges ut til offent-

stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for med-

lig ettersyn, skal minst ett eksemplar av forslaget være lett

Nærmere krav til høring og offentlig ettersyn framgår av

virkning på annen måte.

tilgjengelig for alle, slik at enhver kan sette seg inn i det. Ved

bestemmelsene for den enkelte plantype.

kunngjøring av planutkast skal det gjøres oppmerksom på om det foreligger alternative utkast til planen som ikke har vært

§ 1-6. Tiltak

bylandskap og bjørkeskog,

grunnlinjene,

Av Tuve Marie Engdal

kystlynghei, kantkratt, artsrike veikanter,

og naboer.

parklandskap, storbyer, torg og berg, A~ Tiltakshender

E~ Ugildhet

store gamle trær, store gamle bygårder,

Med tiltakshender etter loven menes

bukter, mudderbanker, kalksjøer, fjell,

tilhørende forskrifter kan ikke underskrives

Isak Sellanrås to tomme grove hender

fisketomme tjern, spesielt dype fjordom-

av de med slekt-, svoger- eller svangerskap,

som griper om landskapet, knar, løfter, bry-

råder

selv de tiltaksdyktige av disse.

ter, rydder vei

spesielt sterke tidevannsstrømmer,

langs den lange, lange sti over myrene og

åkrer, gårdstun, vassdrag, eng,

inn i skogene i det herreløse land.

kalkskog, lauvskog, urskog, furuskog,

F~ Fravikelse av bolig 1

ferskvannssystemer, fjæresonesystemer,

det lille skuret

Det var ingen sti før ham.

saltvannsystemer ut til én nautisk mil uten-

inntil motorveien ved utkanten av byen

Siden kom dyrene.

for grunnlinjene,

med tak av bølgeblikk

Siden kom kvinnene.

kysttilknyttet mark, semi-naturlige enger

og plass til én

Siden kom lovene.

og heier,

B~ Den første tiltakshaver:

unaturlige enger og heier,

grunnet manglende oppfylling av kommu-

sanddyner, strandsumper, tangvoller og

nens arealformål

togperronger, G~ Hensynssone

Han var bare en ufortrøden arbeider, han

kalkrike strender, kalkrike fiskevær,

slo vinterfôr til sine geiter, begynte å rydde

parkeringsplasser, funkisboliger, byggeplas-

mark, å bryte åker, å bære bort stein, mure

ser, villaområder,

terrenginngrep i strid med hensynssonene

gjerder av stein. Om høsten fikk han en

slettelandskap, kulturlandskap, rundkjørin-

straffes

bolig opp, en gamme av torv, den var tett

ger, bykjerner,

etter gjeldende forskrifter

og varm, det knaket ikke i den i storm, den

vassdrag, veistrekninger,

men hvem vedtok hensynet, hvem vedtok

kunne ikke brenne opp. Han kunne gå inn i

nybygg, tilbygg, kulturbygg, overbygg,

fjellene,

dette hjem og lukke døren og være der, han

ikke-forsurede restområder, elvemunnings-

vassdragene, brakkvannsfisken og hvem

kunne stå utenfor på dørhellen og eie hele

områder, anleggsområder.

skal ta hensyn til hvem

D~ Informasjonsplikt

H~ Hensynssone 2, for eksempel

bygningen hvis noen kom forbi. Siden inntrådte

pinnsvinets

reguleringsplaner, tilhørende forskrifter,

alle berørte parter skal informeres

krav om søknadsplikt,

og gis mulighet til å gi uttrykk for sitt syn

bopel under komposthaugen i hjørnet av

medvirkning for alle berørte interesser, uni-

i den grad de er i stand til å danne seg egne

hagen

versell utforming

synspunkter på det saken gjelder.

sammen med blader, jord, biller og makk

og en hel masse pengeheftelser. C~ Lovens virkeområde

leve av mark og biller og ei lita skål med Prioriteringsrekkefølge:

vann

tiltakshavers kjæledyr,

som noen setter ut i ny og ne

husets gjengangere, våtmark, villmark, skrotemark, rasmark,

utrydningstruede arter i hensynssonene,

når pinnsvinet tumler fram fra hiet sitt i

slåttemark og beitemyr,

virvelløse dyr ut til én nautisk mil utenfor

skumringa med de små små klørne over gresset og den

§ 1-6.Tiltak Med tiltak etter loven menes oppføring, riving, endring, her-

reguleringsplan, jf. kapittel 20 om søknadsplikt og tillatelse.

under fasadeendringer, endret bruk og andre tiltak knyttet

Dette gjelder også hvis tiltaket er unntatt fra søknadsplikt

til bygninger, konstruksjoner og anlegg, samt terrenginngrep

etter §§ 20-5 og 20-6.

og opprettelse og endring av eiendom, jf. § 20-1 første ledd bokstav a til m. Som tiltak regnes også annen virksomhet og

Andre ledd kommer ikke til anvendelse for tiltak som omfat-

endring av arealbruk som vil være i strid med arealformål,

tes av §§ 20-7 og 20-8 om skjermingsverdige objekter i med-

planbestemmelser og hensynssoner.

hold av sikkerhetsloven.

Iverksetting av tiltak som omfattes av denne lov, kan bare skje dersom de ikke er i strid med lovens bestemmelser med tilhørende forskrifter, kommuneplanens arealdel og

lille lille munnen slurper vann

nå står den her, på Dovre

vet det at det likevel ikke har rettigheter

tung og fremmed i mosen langs togskinnene

grunnet kommunens endring i arealplan

når boligen skal bygges om, tomta omdispo-

og er kulturminne

S~ Innsyn

L~ Faresone

jeg ser på de høie huse

neres, uthuset rives eller jorda snus for en bedre drenering rundt huset til tross for at pinnsvinet også er en berørt

jeg ser på de tusende vinduer

part i saken

det er lettere for folk å finne nye hjem

gid vi fant en gud der inne

som burde varsles

enn det er for de stedegne artene

mellom plaststolene, kablene, fibernettet

konsekvensutredning

myrflangre, trønderlav, huldrestry

T~ Effektiviserende tiltak / pengeheftelser

som også ønsker oppvekstsvilkår og bruker-

dverggås, fiskemåke, havhest

medvirkning

møkkefaks og ballastsiv

slått og beite bortfaller

som krever kontradiksjonsrett

hjorterot og knollmjødurt

i grisgrendte strøk, deretter i alle strøk

som kunne trenge en handlingsplan, en

som krever færre tiltak som stemmer for mottiltak

for bedre konkurransedyktighet i landbruM~ Krav

ket

men ingen skriver handlingsplaner for

heretter skal utmarka gro igjen

pinnsvinet

amfibieakvedukter, skrotemark, handlings-

og alle dyr

ingen forskrifter taler pinnsvinets sak

plan, framtidige generasjoner

sove inne

N~ Ugunst

U~ Tiltak som er unntatt fra loven

når loven ikke vedrører oss, er vi lovløse

Kongens tiltak er unntatt fra søknadsplikt,

eller børsteflaggermusas, ilderens, salamanderens sak eller kornkråkas, dverggåsas, havhestens sak alle disse som også bygger bo for framtidige

herunder fasadeendringer på slottet

generasjoner

vi er de hjemløse, tiltaksløse, papirløse,

men som loven ikke vedrører

virvelløse

I~ Klage

pinnsvin og trollflaggermus

Severdigheter som endrer bruk som følge av Pokémon Go omfattes heller ikke av loven

dverggås og huldrestry hva gjelder hensynet, tenker pinnsvinet,

til ugunst for alle søknadspliktige tiltak

V~ Fravikelse av bolig 3:

O~ Andre berørte interesser

vepsebolet oppunder takbjelken på

så fins det forskjeller: forskjell på folk og forskjell på skjermingsverdige dyr,

vedskjulet

dyr som få bo inne,

sjøsneglene, for eksempel:

og andre dyr

med hjemmel i hvilken lov tar ingen hensyn til oss

☙

J~ Befaring P~ Mottiltak så langt det vil være sikkerhetsmessig forsvarlig

når departementet snur ryggen til

og det finnes tilstrekkelig og betryggende

vender vi steinene på byggeplassen

drikkevann, samt slokkevann

én etter én om til troll

vil det fortsette å bo her rulle seg sammen til en ball i kompostbin-

Q~ Adgang for Kongen

gen, med piggene stikkende ut mot verden, streve for tilværelsen, bale

Kongen kan beskyttes i vedskjul eller uthus,

med matmangel, bolignød,

når riket er i krig

trøtt av det hele glem ei å hente Kongen K~ Skjermingsverdige objekter

i vedskjulet før riksråd

for eksempel moskusen

ved krigens opphør

moskusens hensynssone er prioritert i forskriftene

grunnet forringelse av eiendommen

R~ Fravikelse av bolig 2:

med forvaltningsplan, kjerneområde og artstilpassede tiltak

fuglereiret i toppen av lønnetreet

frakta til Norge fra et annet kontinent, som

foran blokkbebyggelsen på Nordstrand

slavene over havet

CASE / RADIOSERIE

Episode 2 / Nørrebro

Dette bidraget kan du høre mer om i KOTEs radioserie

Lekeplassrevolusjonen CASE / RADIOSERIE Fotografier av kampene under demonstrasjonene i Nørrebro. Alle fotografier, ©Søren Dyck Madsen, 1980, Nørrebro, København Lysbilder, Digitaliserte Dias

John Pløger er professor i

Marie Stender er antropo-

Søren Dyck-Madsen er senior-

byplanlegging og seniorforsker

log og forsker ved Statens

analytiker ved Det Økologiske

ved norsk institutt for kultur-

Byggeforskningsinstitutt i

Råd. Som aktiv i Folkets Hus på

minneforskning. Sammen med

Danmark. Hun har skrevet

Nørrebro var han i 1980 med i

Jonny Aspen har han nylig utgitt

ph.d.-avhandlingen ’Nye steder

kampene om å bevare byggele-

boken Den Vitale Byen.

med liv og sjæl?’, om stedsutvik-

keplassen Byggeren.

ling i nye boligbyggerier.

CASE / RADIOSERIE

“De tætte forpligtende fællesskaber kan også være ret ekskluderende på en måde. Det kan være sværere for den tætte andelsforening hvor alle er venner og sidder og griller i gården at rumme seriøs forskellighed.”

CASE / RADIOSERIE

på to separate inter-

så gjør man det ved siden av hverandre, man overlapper ikke med

vjuer, bearbeidet til én byplanduett. Stemmene

hverandre, det er ikke fordi man har kontakt på tværs av kulturene.

tilhører antropolog Marie Stender og pro-

Og sånn har det aldri vært. Så det er et politisk ideologisk ord, som

fessor i byplanlegging og seniorforsker ved NIKU John

har fått enormt stor betydning, men selvfølgelig skal man jobbe

Pløger. Utgangspunktet for de to intervjuene er Nørrebro

for at det kan uttrykke seg i det offentlige rom, men man skal ikke

i København. Denne bydelen sto i 1980 overfor en av

tro at det er en vei til å skape nye former for fellesskap, eller nye

Skandinavias største bypolitiske saneringsplaner. Området

former for sosial ansvarlighet. Det starter andre steder.

enne teksten baserer seg

og fortellingen, som du kan lese i bunnen av disse sidene, har blitt en historisk viktig sak for København. Historien

MS: Både fælleskab og identitet er meget grundlæggende antro-

danner bakteppet for å diskutere hvordan vi kan planlegge

pologisk. Der er selvfølgelig mange forskellige teorier omkring

for byens fellesskap og mangfoldighet, og hvordan vi kan ta

sådan nogle størrelser. Så en kreativ oase som du kalder det (ref.

vare på spontan kreativitet og initiativ blant befolkningen.

Byggeren red.anm.), den er jo både en der står i opposition til det store fællesskab ved netop at være en oase, ligesom noget

Mangfoldighet og fellesskap

der er en undtagelse fra systemet, fra det store fællesskab, fra bureakratiet, fra top down. Men typisk så vil sådan noget være genereret i en eller anden form for fællesskab mellem nogle folk der så er enige om at stå udenfor det store fællesskab.

Autentisitet i byen

MS: Det kommer an på hvad man mener med fællesskab. Samfundsvidenskaberne følger begrepsparet Gemeinschaft og Gesellschaft. Gemeinschaft er det lille tætte fællsskap hvor alle kender hinanden og har tillit til hinanden osv., og Gesellschaft er det store samfundsfællesskap i det indus-

MS: Jeg er interesseret i hvad det er, der sker, når folk begyn-

trialiserede, moderniserede samfund hvor der selvfølgelig

der at bruge begrebet autentisk. Det ser vi for eksempel når

også er en generel tillid, men den hviler

et kæmpemæssigt spekulationsbyggeri

mere på kontraktrelation; at man ved, at

som 8-tallet (boligprosjekt i København

man som borger har nogle rettigheder og

red. anm.) bliver brandet som ”en moderne

forpligtelser overfor hinanden, men det

bjerglandsby”. Det er bygget for at gene-

er ikke fordi vi kender hinanden og har

rere overskud hos en bygherre, det er lavet

en følelsesmæssig relation. Begge dele er

af præfabrikerede betonelementer…Alle

fællesskab, men på forskellige måder. De

de ting som forbindes med u-autentisk. Og

fleste af os indgår i begge typer på forskel-

netop derfor er det så interessant at det så

lige tidspunkter. Men man kan selvfølgelig

samtidig er spundet ind i en fortælling om

godt diskutere hvad vores by og boligområ-

en bjerglandsby. Det ord får folk til at se

der gør for at fremme henholdsvis den ene eller den anden type fællesskab.

for sig noget der er gammelt, det er nede

i middelhavsområdet, hvor hvert lille hus skaber sit eget genius loci, udviklet over tid med

JP: Mangfoldighet er et begrep som du ikke kan plassere

et stærkt fællesskab osv. Så på en måde er det alt

mange steder som en realitet. Fordi mennesker helst vil

det modsatte af 8-tallet, og selvfølgelig er det netop

være sammen med noen som de har felles interesser med.

derfor man har bundet den fortælling fast på det.

Når vi lever i kulturelt plurale steder som Grønland i Oslo,

Men folk er egentlig bevidste om det, mange af

byggelekeplassen Byggeren, fortalt

1970-tallet. Byggeren er det der hedder en byggelegeplads.

Februar 1980. Man skulle forlade byggelegepladsen. Den

av tidsvitnet Søren Dyck-Madsen. Områdesaneringene

Ikke en legeplads som er konstrueret på forhånd, men en

kunne ikke ligge der, sagde det flertal på Købehavns borger-

på Nørrebro ga på 70-tallet rom til at en midlertidig lekeplass

legeplads som er bygget af børn og pædagoger, og så er alle

repræsentation der bestod af kommunisterne og socialdemo-

kunne oppstå i påvente av et nytt byggeri. Denne ble så foran-

ting vokset op så børnene har et meget nært forhold både til

kraterne. Så havde man en mulighed for at få det vi kaldte

kret i det sosiale fellesskapet i bydelen, at da tiden kom for å

de redskaber, de huse, de legepladser der er bygget op, men

en åttendeldel-byggelegeplads, lidt mindre centralt, og gemt

fjerne den, gikk bydelen inn i en langvarig unntaktstilstand med

samtidigt er der en hel masse håndværk i det hvor de får lov

oppe i nærheden af Assistens Kirkegård, på en vej der hedder

kamper for å beholde lekeplassen. I ettertid står fortellingen

til at bruge deres krefter. Grunden til at den var der, er jo

Kapelvej. Og det var man enig om at det var ikke et atraktivt

fra våren 1980 igjen som en lærebokhistorie Dansk bypolitikk,

fordi, den gang havde man det der hedder totalsaneringer.

tilbud, fordi det var mest en ganske almindelig legeplads som

og den la grunnlaget for en helt annen, langt mer sosial til-

Man kaldte jo det midterste af den sorte firkant for de cen-

man kunne få et areal på der oppe. Og det kunne slet ikke

nærming til bysanering når neste bydel, Vesterbro, lå for tur

trale tomter, fordi man simpelthen havde revet alt ned. Og

erstatte det man havde med Byggeren, den historie og den

noen år senere. All etterfølgende tekst er hentet fra et intervju

Byggeren opstod sådan set på et areal som efterfølgende var

folkelige opbakning man havde på Byggeren. Så det var klart

av KOTE med Søren Dyck-Madsen, våren 2016.

udeladt til at skulle bebygges med betonbyggeri.

at man sagde nei. Fra flertallets side. Der var en lille minoritet

ette er historien om

CASE / RADIOSERIE

beboerne er det. Altså de tror jo ikke det er en

er ikke mennesker. Det er helt umulig å få kulturer til å være… man kan få dem til

bjerglandsby, men de går ligesom med på legen.

å være parallelle kulturer, men man kan ikke få dem til å overskride hverandres

De spiller med. Det er nok ikke noget ironisk,

grenser. Og kanskje er det heller ikke det som er meningen med å

men det er ligesom et ’som om’, det er billedet

være menneske, fordi mennesker er forskjellige.

som giver mening for dem at bruge. Altså for eksempel gør beboerne i 8-tallet stedets brand

MS: Jeg vil ikke sige at 8-tallets fællesskab er konformt og homogent.

til en del af deres egen identitet og fællesskab:

Det er for enkelt at sige det. For det er ret forskellige mennesker der bor

De kalder hinanden ”8-ere”, og nogle af dem

der. Boligerne er i forskellige størrelser, det er ejerboliger, men de er

tager virkelig også landsby-metaforen til sig,

forholdsvis billige i forhold til resten af København. Så det gør faktisk

og omtaler stedet ’her i landsbyen’ osv. En har

at det ikke kun er den øvre middelklasse; det er mere sammensat. Jeg

indrettet et værksted nede i kælderen og kal-

synes, der er mange gode ting i 8-tallet, og de mennesker, der bor der,

der sig ’landsbyens smed’. Så folk digter videre

er rigtig glade for at bo der. Jeg har selv boet der en måned som led i

på den historie.

den her undersøgelse (Stenders Ph.d. ’Nye steder med liv og sjæl?’ red. anm.). Men det man kan kritisere 8-tallet for, i en byudviklingssam-

JP: En jeg jobbet med i Danmark ble en gang

menhæng, det er den der enklave-agtige arkitektur, som ikke skaber

intervjuet om forandringene av Vesterbro,

en identifikation med byen og med området, men som på en eller

fordi en dansk politiker fra det som motsvarer

anden måde laver en lille lukket rundkreds, eller her er den så 8-tals

formet, fordi det synes jeg betyder noget for byens sammenhæng.

SV i Norge (Socialistisk Folkeparti red.anm.), gikk ut og sa «jeg savner stanken av piss på Vesterbro».

CASE / RADIOSERIE

Og det er jo en veldig populær fremstilling. Men det er jo

JP: Det viktige er at man aksepterer at en byboer er en fremmed i

et utslag av at det er mange alkoholikere, veldig få toa-

byen. Det er den klassiske bysosiologi. Georg Simmel skrev jo dette

letter, osv. Min kollega sa at hun var veldig fornøyd med

at hvis man ikke forstod det med ’den fremmede ved neste dør’, så

den forandringen som hadde skjedd på Vesterbro. Og hun

forstår man ikke bylivets sosiokulturelle prosesser og krefter. Så

begrunnet det i at gentrifiseringen også hadde sine fordeler.

kanskje handler det mere om toleranse. Kanskje handler det mer om

Og det ble et ramaskrik i avisene. Det var en avis som gikk

interesse i andre mennesker, uten at det betyr at man skal investere

ut i lokalområdet og spurte den lokale barsjef som har styrt

sin fritid osv. i fremmede. Og det med å leve i den kompleksitet av

den lokale pub i 40 år, og hun sa «jeg synes det er en deilig

kulturer er jo også det som gjør byen spennende å være i. Det vi

utvikling, mine kunder har levet under kummerlige vilkår i

ikke har så mye av i Norden, det er at vi har bydeler som er byer.

så mange år. Det kunne ikke fortsette». Samtidig blir de mer

Vi har funksjonsoppdelt og zonert byen, sånn at vi bor et sted, og

og mer alkoholiserte, fordi de ikke hadde annet å gjøre enn

så kommer vi her inn og møtes, når vi skal på cafe. I stedet for

å være på dette stamværsthus. Så hun var glad for at noen

at alt det som er i sentrum, også er i forstedene, i drabantbyene.

av de hadde fått en bolig i forstaden og plutselig ble tatt vare

Og det er jo den amerikanske modellen, med et kjøpesenter,

på av kommunen. Så det er aldri svart hvitt.

som så er det lokale samlingspunktet. Det er ikke bymessig, fordi da skal man kunne gå rundt om hjørnene og finne noe

Ekskluderende og homogent

interessant. Den gode by og den gode bydel, det gode kvartal, kan følge Jane Jacobs fire enkle punkter for hvordan man lager en god bymessighet, og få den tilpasset alle de bydeler man har i byen. Jacobs sa dette med at enhver gate skal være multifunksjonell. Det skal ikke være mer enn 200 meter til

JP: Venstrefløyen er romantikere på den måte at den har en idé

det neste hjørne, fordi man skal ha sin interesse fokusert på

om hva et kollektivt fellesskap er, som ikke matcher med virke-

at det kan være noe spennende rundt neste hjørne. Det skal

ligheten. Og at alle skal kunne bo sammen alle steder. For sånn

som bestod af kommunisterne på Nørrebro, som klart gik ind

Det var den første konfrontation som egentlig ikke rigtig

tredjedel af byggeren. Så man kunne komme til at bygge på

for det, fordi det gjorde de jo også i borgerrepræsentationen.

var en konfrontation, men den styrkede selvfølgelig os der

den. Og så egentlig lade resten forstætte et stykke tid. Og

For flytningen, og for den her måde at renovere på, hvor

gerne ville forsvare byggelegepladsen, fordi det var gået så

det gjorde man egentlig sådan, man løftede de store huse og

man veltede det hele og satte betonbyggeri op istedenfor.

simpelt og enkelt.

flyttede dem over på den anden halvdel, og der skete ikke så

Tirsdag 25. mars

Tirsdag 22. april

københavns radio var meget hurtigt på plads og rapporterede

Vi etablerede selvfølgelig telefonkæder og vagter og alt mulig

Ja, da havde politiet besluttet sig for at nu skulle der ske

hele dagen om at det her var i gang. Hvilket betød at der kom

for at holde øje med det, og vi havde en lejlighed overfor

noget mer. Og da mødte de talstærkt op. Og vagtkæder osv.

enormt mange mennesker til stedet. Så efter de havde flyttet

politigården, så vi kunne se om der var nogen der kørte der-

blev informeret. Men så tidligt faktisk at vi havde masser

husene og legeredskaberne, så var folk gået i gang med at

fra Det første forsøg var mere eller mindre en test af hvor

af tid til at komme frem og komme ind og sætte os på byg-

blokkere og sætte sig på tværs af Nørrebrogade, som er en

langt vi ville gå, og om vi ville flytte os. Der kom faktisk kun

gelegepladsen og ligesom holde os fast i legeredskaberne

af de store indfaldsårer til bymidten. Så lige pludselig var

en kranbil, og blev afvist ved indkørselen, og kørte igen.

osv. Det der skete var at planen kun var at rydde den første

der rigtig, rigtig mange folk til stede. Langt flere end der var

meget på selve byggelegepladsen. Til gengæld skete der det at

være en gate som lever hele døgnet, og en gate som har mange forskjellige

JP: Problemet er hva man mener har innflytelse på byutvik-

stilarter. Har du det, så er det plass til både rik og fattig, studenten og

ling. Og man forholder seg til byen oftest som en form. Det

pensjonisten. Fire enkle prinsipper, kjører man etter dem, kan man ikke

skal være funksjonell, den skal ha sine huse og sin handel, den

unngå å skape bymessighet.

skal ha sine kontorer osv. Og det blir den måten man tenker

Førende form?

skal være ’offentlig’. Men det er ikke innholdsbestemt. Man

JP: Man kan nesten gjør hva man vil med formen, hvis man også jobber aktivt

der første etasjen. Og alle de steder hvor man har gjort dette

med hva det kunne være aktuelt å putte inn i formene. I det siste har man

inntil videre ender det med at man får Rema 1000 og den slags

byutvikling på. Og så vedtar man et prinsipp om at første etasje

har ikke noen ideer til hvordan det kan bli attraktivt med den

diskutert midlertidige byrom. Og midlertidige byrom blir som regel tenkt

type aktiviteter inn. Og det har ikke noe med byutvikling å

som en måte å fylle aktiviteter i lokaler inntil det er noen som investerer i

gjøre. Det er bare at

dem. Men bystrategi vil være å ha midlertidige byrom som en permanent

byen vokser, fordi det

del av planleggingen. Sånn at man får et fleksibelt instrument som er istand

kommer flere men-

til å manøvrere aktiviter inn der hvor man bestemmer seg for at det kan gi

nesker som skal ha

et tilskudd til en byutvikling. Og hvis man har sansen for hvem som kan

boliger, det kommer

fylle det ut, hvis man har kontaktene, hvis man følger med i tiden, er det ikke

flere arbeidsplasser

vanskelig, å fylle disse lokalene ut. Det vil være et fleksibelt instrument, som

til byen som skal ha

gjør at man alltid kan sette noe i gang overalt med det samme. I stedet for at

steder å være, men

det skal vente på investeringer og økonomi.

det er ikke byutvikling. Byutvikling er

MS: Som antropolog er det meget vigtigt at sige at det fysiske ikke gør alt

strategiske valg. Man

alene. For der kan godt være en tendens til at vi putter en masse penge i

er nødt til å finne ut

at bygge os ud af problemerne. Og at det ofte bliver en undskyldning for at

av og diskutere hvor

skubbe de svagere grupper rundt. At man ligesom siger, kom, nu skal vi løfte

vil man hen. Hvilken

det her område, og så laver man lejlighedssammenlægninger og forskellige

by vil man ha om 20 til

ting og så skubber man de mest ressourcesvage ud. Det ser vi mange steder.

40 år. Og det sier de jo

Og det er enormt vigtigt, at man hele tiden holder sig for øje, at det godt kan

også at man beskjeftiger seg med, men man går ikke inn og definerer

være at det løfter det enkelte område, men det løser ikke de grundlæggende

de krefter man så vil jobbe med, og de kreftene man vil temme, og

sociale problemer. Men når det er sagt, så kan man selvfølgelig gøre nogle

de kreftene man gjerne vil aktivere. Og disse valgene ser det ut til

ting med arkitektur og byplanlægning. Mange af de områder i Danmark, men

å være veldig vanskelig å få både politikere og plankontorer til å

også andre steder i verden, som bliver udsat, er kendetegnede ved at de er

forholde seg til. Og det handler nok om at de ikke vil jobbe med de

bygget i 60-70’erne, har en isoleret karakter; de ligger lidt som nogle øer for

kreftene som i og for seg skaper byutvikling.

sig selv, ofte monofunktionelle; mange boliger på ét sted, ofte samme type boliger osv. Så hele det med at få dem integreret mere med den omgivende by, ser ud til at kunne gøre en forskel. Hele dette med at man kan lægge nogle andre funktioner ind i områder end bare boliger, så man skaber et mere mangfoldigt brugsmønster. Det gør at flere forskellige mennesker kommer i området, og dét kan gøre noget i forhold til tryghed og kendskab til området. Så der er

Feilsteg i planleggingen

JP: Det man gjør i Oslo med Lambda er en fatal byutviklings-

forskellige strategier som vi prøver at sige noget om, dette kan man gøre i disse

strategi. Fordi man samler alt i den åtte-timers turismen. Og det

og disse sammenhænge. Men det der med sådan en universel opskrift, det tror

fantastiske byrom man har ved Munchmuseet nå, blir liksom en

jeg desværre ikke på. Det er nok for enkelt.

park uten innhold. Det har ikke noe som helst med byutvikling og

politibetjente. Hvilket betød at den folkemasse (a) fik skub-

inde på Københavns rådhus, om at her henhover første

ind. Og da sætter man hårdt mod hårdt. Da var det ikke

bet politiet ud af Nørrebro igen. Og det vi så gjorde det var

mai og anden mai som jo var en weekend, så ville man

sjovt at være på Nørrebro. Og man ryddede hele byggele-

selvfølgelig at flytte de huse tilbage igen til den plassering de

ikke gøre noget, fordi nu ville man prøve og forhandle og

gepladsen efter voldsomme kampe på Nørrebro. Så alt bli-

havde i forvejen. Hvilket var forholdsvis enkelt. Og så endnu

se om man kunne finde en løsning. Det der så sker det er

ver kørt væk på lastebilene der holder i folkets park, og får

en gang havde vi faktisk vundet kampen fordi politiet havde

at der kommer et stort optog 1. mai, hvor hele Christiania

fyldt alle tingene fra byggelegepladsen op, og kører det hele

ikke haft ressourcerne til at gennemføre overfor de 10 – 20

kommer ud omkring Byggeren og planter træer og er soli-

væk. Så da den folkelige opstand igen er stærk nok, så er

tusind mennesker der faktisk var til stede. De havde ikke

dariske. Og vi har optog til Fælledparken, hvor 1. maifes-

byggelegepladsen tom, men tilgængeld er der bygget bar-

været stærke nok og haft mandskab nok.

ten normalt foregår. Egentlig forholdsvis fredeligt selv om

rikader (c), der er sat busser på tværs af de nærliggende

politiet har været massivt tilstede og egentlig også angreb

gader, Åboulevarden især, Nørrebrogade er fuldstændig

Mai

Christianiademonstrationen lidt. Men mere sker der ikke. 2.

spærret, Stengade, Griffenfeldtsgade, alle vejene er spærret

Så kommer der så en historie hvor man egentlig tror at man

mai går det så amok, mere eller mindre. Fordi da har poli-

med meterhøje barrikader som folk har bygget undervejs.

har lavet en aftale med politiet og ledelsen og borgmesteren

tiet tænkt sig at nu skal det helt store angreb (b) sættes

Det betyder at da politiet trækker sig væk, så kan de ikke

CASE / RADIOSERIE

byutviklingskrefter å gjøre. Fordi man kan jo godt vedta å

Spesielt omkring urbanitet, omkring bymessighet, men det er ikke alltid de får lov

flytte Munchmusset. Det museet kan man jo gjøre hva man

av deres aksjonærer å sette deres planer ut i verden. Men de jobber veldig mye

vil med, men de muligheter som vil oppstå i kraft av at man

internt med å få strategisk byplanlegging oppe og stå.

flytter, de blir ikke diskutert og blir ikke tatt fram på noen som helst måte. Og Munchmuseet skulle jo være et kreativt sentrum for hele, ja alle de unge mennesker man gjerne vil ha skal bo i sentrum og berike byens rom på. Det er tragisk, at man ikke benytter slike muligheter bedre.

Å planlegge planløst

JP: Jeg er veldig imot Skandinavias trang til å styre og kontrollere gjennom lovgivning. Fordi det blir en maktfaktor. Mitt annet spor ved siden av byen det er planteori, og der snakker vi mye om hvordan vi kan lage mere demokratiske

MS: Det med lommer er et godt begreb. Et begreb jeg selv har

prosesser. En av de tingene som er veldig oppe i tiden, det er å diskutere strid

brugt i min ph.d.-afhandling er friktion. Et problem man ofte

og agonisme. Det handler om hvordan man kan få konflikter til å møtes, uten

har i udviklingen af nye byomrdåer er at man kommer til at gøre

at det skal avgjøres og uten at det skal via en lovprosess eller et politisk vedtak.

dem friktionsfri, både æstetisk og kulturelt. Nogle gange har man

Det synes jeg er mye mer fruktbart.

oplevelsen af at det er ligesom at gå rundt i en af de arkitekttegne-

CASE / RADIOSERIE

programmer når man går rundt i nye byrum, fordi det er ligesom

MS: Jeg er enig i at nogle af disse projekter hvor kommunen vil skabe noget,

for planlagt. Hvor hvis jeg cykler forbi Folkets Park (lommepark

der er nedefra og op, kan blive lidt komiske. Men på den anden side, så synes

på Nørrebro i København, red.anm.) så står der sgu nogle der ser

jeg også det kan være lidt slumromantisk, det med at tingene ikke må være

anderledes ud en dem, der bruger min gård derhjemme. Men det

hjulpet på vej. At systemet ikke må invitere det indenfor. Men det vidner vel

er ok, og det er ligepræcis den friktion byen skal kunne rumme. Og

også bare om en fleksbel og åben planlægningstradition, hvor man prøver

selvfølgelig skal den ikke være der alle steder hele tiden. Der skal

at imødekomme de tendenser, der findes i samfundet. Men det er nok meget

også ligesom være nogle trygge lommer af noget der er velkendt,

godt at der hele tiden også er modkulturer og ting der arbejder en anden vej.

fordi så får vi mere mod til at gå ud og møde forskellene ude i byen.

Det tror jeg også der altid vil være.

JP: København har et annet fenomen som jeg synes er litt interes-

JP: Jeg tror ikke på noen anarkistisk verden. Vi har bruk for planloven, vi har

sant. Det er kommet med Tina Saaby, den nye stadsarkitekt i byen.

bruk for områdeplaner og kommuneplaner. Det er jo ikke alle investorer og

Hun sier «vi er nødt til å være på gaten. Vi skal ut og snakk med

andre som er interessert i byens ve og vel, eller borgerens ve og vel. Så vi

folk, og så snart vi hører om noe så skal vi ut og

har bruk for noen mekanismer som kan gjøre at

vite hva er det som foregår, og om det er noe vi

man sanksjonerer vekk noen ting. Men derfra,

skal forholde oss til». Hun jobber veldig bevisst

til å ha et ufleksibelt instrument hvor det blir

med at hvis man tar en områdeutvikling opp, så

et spørsmål om kontroll og makt for dem som

setter man seg noen veldig klare og tydelige mål,

allerede har makt og kontroll fra lovgrunnlaget.

også for de offentlige rommene. Hun har en idé

Det blir for mange områder som er regulert, for

om at byen alltid må være til stede, der hvor tin-

mange ting som blir presset inn i reguleringspla-

gene skjer. Ikke nødvendigvis for å demme opp,

ner, fremfor å få sin tid til å utvikle seg, til å se

men for å få inspirasjon. Hvis hun kan få gjort det til en utbredt måte å jobbe på i Københavns

om det kan bli noe nytt. Vi har ikke mulighet med d

disse systemer, til å for eksempel gi kreditt til det

Kommune, så er der virkelig en fremtid i det. Vi

som oppstår spontant. Det er hele tiden et eller annet lovregulativ

omtalte det engang som «den vandrende planlegger». Den som ikke gjør

som skal følges. Hvis det ikke er planloven, så er det brannloven.

annet enn å gå rundt og fornemme byen. Snakke med folk. Spørre hva skjer,

Et eller annet annet som forhindrer at det kan la seg gjøre. På den

hvor er det flyttet nye mennesker inn, hvorfor er det kommet en ny aktivitet

måte kveler du byen. Du kveler initiativet og kreativiteten i byen.

i dette lokale osv. Hvis vi sammenligner By og Havn i København med det

☙

som skjer i Bjørvika i Oslo, så er By og Havn også veldig strategisk orientert.

komme tilbage, fordi folk er så mange. Vi er virkelig mange.

stod glidebaner osv. Som gjorde at man kunne bruge den

så går politiet op og henter dem og banker dem på vejen

Og natten går så simpelthen med at bygge en ny byggelege-

igen. Og det var en kæmpe sejer. Så gik Nørrebro jo over i

ned. Man kører på motorcykel rundt, med knipler i hånden

plads. Folk bryder ind i det nærliggende byggeri, som jo er

en besættelsestilstand, fordi det var faktisk muligt at holde

og banker folk. Over på Skt Hans Torv får man samlet en

årsagen til at byggeren skulle fjernes, og derfor havde man

politiet ude i nogle dage. Men som enhver jo kan forestille

mase folk og får dem klemt inde mellem to politikæder. Så

ikke nogle skrupler på det. Man tog alle de store plader som

sig, så er det en uholdbar situation. Altså politiet kan ikke

det var rimelig brutalt, det politiet lavede. Men tanken med

hegnet var lavet af, og de var glimrende til at bygge en ny

have en situation hvor de er udelukket fra et område. Og det

det, var at man skulle afskrække folk for at skulle begynde

byggelegeplads. Hele natten bliver der faktisk bygget. Og der

sker jo så nogle dage senere, at så sætter man den ændelige

en gang til med at genopbygge Byggeren. Og så fjernede man

var tusinder af mennesker. Jeg har det stadig sådan at jeg

indsats (d) i gang, hvor man har indkaldt mange, man er

byggelegepladsen og satte ret meget politi på som vagt. Så

bliver helt bevæget. Fordi det var helt fantastisk at opleve

i hvert falt 2 500 politibetjente til stede på Nørrebro på det

man kunne ikke gentage opbygningen en gang til. På det

det. Og næste morgen var der en bygger igen. Den havde

tidspunkt. Og da bryder man faktisk forsamlingsretten, og

tidspunkt var byggeren så tabt.

ikke samme kvalitet som den der var der i forvejen. Men

opløser grupper hvis de mødes på Nørrebrogade med mere

der stod rent faktisk bygninger, der stod legeredskaber, der

end tre personer. Hvis der er nogle der er oppe i opgangene,

☙

CASE / RADIOSERIE

Tekst: Ingri Høyland Kvamstad

Midlertidighetens paradoksale konsekvens

mange byutviklingsprosjekter har vi

sett en tendens til at midler-

med. Denne formen for lokal aktivisme kan dessuten bidra til å

tidige prosjekter som pop-up-arrangementer, installasjoner,

sette fokus på, samt skape offentlig debatt omkring de lokales

festivaler og events anvendes som verktøy. Dette fordi slike

behov for å sette sitt preg på eget område eller byen som helhet.

prosjekter innehar potensialet til å fremme kulturelle eller lokale

verdier, samt skape merverdi i et byområde. Men selv om slike

Problemet oppstår videre når midlertidige prosjekter og herav

prosjekter umiddelbart kan skape liv, er det viktig å diskutere

verdi- og identitetsskapelse i et område anvendes som strategisk

midlertidighetens paradoksale konsekvenser.

verktøy for å skape vekst og henholdsvis gentrifisering.2 Dette foregår gjerne ved at kunstnere, kreative og arrangører får adgang

Midlertidige prosjekter kan ha en varierende karakter. De kan

til byens mer vage byrom gjennom midlertidige kontrakter på

være rettet mot å gjøre byrom mer attraktive og populære og de

alt fra 1-10 år. Kreative midlertidig prosjekter tiltrekker beboere

kan bearbeide mer komplekse problematikker. Slike prosjekter

og besøkende og skaper merverdi i byområdet eller byrommet.

uansett opprinnelse og formål er interessante og viktige for byut-

Senere utløper kontrakten med byggherren eller kommunen og det

viklingen da de skaper rom for sosiale og kulturelle eksperimenter,

bygges kontorer eller dyre leiligheter på grunnen. Dette blir et ledd

ofte i direkte relasjon til de lokale ressursene i et område. Om

i en strategisk anvendelse av byens tomrom for å skape attrak-

tiltaket er vellykket eller ikke, er det uansett en god arena for å

tive byområder for de rike og for å skape vekst, som går på tvers

la borgere forholde seg aktivt til utformingen av et byrom eller

av prinsippet om at byen skal være for alle. Dette er ytterligere

til større sosiale og kulturelle diskurser. Denne formen for byut-

med til å skape det som ofte blir omtalt som «Rikmannsgetthoer».

vikling skaper et alternativ til henholdsvis masterplanlegging og top-down styring. Dette fordi midlertidige prosjekter er av mer

Vage rom,2 altså byens ubrukte og tomme arealer og bygg er åpne

utprøvende og flytende karakter og dette gir et positivt mulighets-

og attraktive sted for kunstnere og kreative som ser potensia-

rom. Først og fremst ved å oppfordre til å eksperimentere med

let i billig husleie samt plass til å utfolde seg kreativt. Når disse

fysiske og sosiale elementer i byen, men også fordi byens vage

rommene i stigende grad blir anvendt som et strategisk verktøy

og udefinerte rom innehar et potensial mange finner attraktivt

risikerer vi å miste byens kreative og alternative side. Det danske

å utfordre.

dagblad Information skrev tidligere i vår i sin leder at København er i ferd med å «kveles i monotoni». Her blir ovenstående per-

De fysiske omveltninger og forandringer som følger med et områ-

spektiv poengtert i forbindelse med nedleggelsen av kulturhuset

deløft kan være utfordrende for beboere som i forveien kan ha

PB43*, et midlertidig prosjekt i København: «Det er en forbandet

identifisert seg positivt med eget nabolag, før det av andre ble

skam, fordi vi her ser endnu et eksempel på den stigende ten-

ansett som et «utsatt boligområde». Videre kan området være

dens til at lukke byrummene for kunstneriske og kreative sjæle,

utfordret ved polarisering både internt og ekstern. Dette gjør

iværksættere, undergrundsoperatører – til fordel for langt mere

arbeidet med byutvikling og områdeløft komplekst og det er vik-

profitabelt og dyrt nybyggeri til beboelse og til erhverv.3

tig å tilrettelegge midlertidige prosjekter så de i størst mulig grad oppfordrer til inklusjon på tvers av grupper, frem for eksklusjon.

Pb43 er et kulturhus og et kunstnerkollektiv som i siden 2010

Et internasjonalt anerkjent byutviklingsprosjekt er «Better Blocks»

Stedets kreative sjel har hatt stor betydning lokalt på Amager,

utarbeidet av Jason Roberts.1 Her har midlertidige prosjekter opp-

men også for Københavns mange kreative og kunstnere. Når den

hadde sin base i en gammel lakk-fabrikk på Amager i København.

stått gjennom engasjement og innsats fra lokale borgere og entusi-

midlertidige kontrakten utgikk og grunnen skulle selges gikk de

aster. Slik har Better Blocks med utgangspunkt i borgernes innsats

150 kreative entreprenører sammen om å samle et tosifret million-

klart å transformere den offentlige planstrukturen i blant annet

beløp for å kjøpe grunnen.4 Selskapet Pelican som hadde et ame-

Texas. Dette er et positivt eksempel på at midlertidige prosjekter

rikansk kapitalfond i ryggen overgikk prisen for nå å ha utviklet

gjennom brukermedvirkning og lokale ressurser, har mulighet

lagerhotell på grunnen. Pb43 representerer herved det makt-

for å skape sosial merverdi og samtidig være av transformativ

forhold som denne formen for kreativ anvendelse står ovenfor.

karakter. Eksempelvis malte borgerne involvert i prosjektet et fotgjengerfelt der de fant det høyst nødvendig. Dette kan anses

Carlsberg-byen i København viser en mer kritisk og omdisku-

som et relativt lite midlertidig prosjekt, men desto viktigere er

tert anvendelse av midlertidige tiltak. Carlsberg-byen eller Visit

det å forstå at slike fleksible og eksperimentelle byromselemen-

Carlsberg er et konsept utviklet i Carlsbergs tidligere bryggeri

ter kan påvirke de lokales tilknytning til byområdet det arbeides

på Vesterbro i København. Ved å gi rom til verksteder, gallerier,

loppemarkeder, konsertsteder og scenekunstnere har bydelen

Et annet redskap for å skape mer blandede byer, er noe mer utfor-

Carlsberg blomstret de siste 5 år. Det ble skapt nytt liv i det over

drende da det som planlegger, politiker eller arkitekt innebærer

200 år gamle bryggeri og området blir i dag sett som et spennende

å la byen utvikle seg noe mer ustyrlig. Dette handler i prinsippet

kreativt pusterom i København. I 2015 begynte derimot gjennom-

om å gi rom til byens lokale, kreative og engasjerte, som ønsker

føringen av de virkelige visjoner for Visit Carlsberg. Leiekontrakter

å sette sitt preg på byens utforming. For at dette skal skje, må vi

med kunstnere og kreative institusjoner ble oppsagt, spillesteder

i større grad gi slipp på noen av byens vage rom og arealer. På

revet, hundreårige trær felt og byggeprosjektene ble satt i gang.

denne måten kan vi motarbeide at «byen kveles monotoni», da

Som Line Rosenvinge beskriver prosessen i en kronikk i Børsen:

det i større grad gir friere rammer for å eksperimentere og leke

«kom å brug vores fabrikshaller, lav en kunstudstilling, se vores

med byens potensialer. Dermed må vi utarbeide løsninger for å

hemmelige botaniske have. Nu seks år senere, hedder det: hygge-

gjøre slike rom mer åpne og tilgjengelig for byens innbyggere.

ligt at se jer, skrid».5 Utviklingsprosjektet innebærer nå 140.000 kvadratmeter til kontorlokaler og 280.000 til private boliger. De

Sist men ikke minst må det utarbeides flere konsepter for boligso-

minste leiligheter på 50 kvadrat skal selges for 2 millioner hvori-

sial planlegging, så vi sikrer tilgang for byens lavinnkomstgrupper

mot de største på 200 kvadrat ligger nærmere 15 millioner.5 Den

og utsatte. I Danmark sørger reglene rundt Almene boliger for

gjenværende kulturinstitusjon skal være et Visit Carlsberg opple-

et minimumskrav på 25 % almene boliger (kommunale boliger)

velsessenter. En slik utvikling er kritisk hvis vi ønsker å bibeholde

i forbindelse med lokalplanlegningen for nye boligområder.6

byens mangfoldighet.

Dette er et viktig redskap som sørger for å understøtte en mangfoldig innbyggersammensetning i lokale områder, men også i

Midlertidige tiltak i relasjon til områdeløft og byutviklingspro-

byen som helhet.

sjekter er derfor meget tosidig. På den ene siden kan de inneha potensiale for å bearbeide komplekse utfordringer som polari-

Ved å bruke midlertidige prosjekter som planredskaper i

sering og dessuten fremme kommunikativ planlegging. Motsatt

byutviklingsprosesser er det viktig å se midlertidighetens para-

ligger det en risiko for at midlertidige prosjekter blir strategiske

doksale konsekvens. De kan være et viktig ledd i å inkorporere

verktøy for å skape vekst. Sistnevnte er kritisk, ikke bare fordi

borgere og kreative i planprosessen, dog kan slike prosjekter

det kan bli et ledd i å påtvinge et område gentrifisering, men

samtidig inngå i en vekstparadigmatisk tilgang til utvikling av

også fordi vi bidrar til å skape byer som domineres av de rike

storbyer. Vi må arbeide proaktivt og konsekvent for å beholde

og det monotone. Jesper Pagh, Direktør for arkitektforeningen i

mangfoldigheten i byene og som Pagh påpeker, selv om det kan

Danmark skrev nylig i artikkelen Farvel til byen som vi kender

gå på kompromiss med den økonomiske vekst.

den at «Blandede byer er ikke nødvendigvis den hurtigste vej til

☙

økonomisk vækst, men de er helt nødvendige for samfundets sammenhængskraft».6 Dette er et viktig argument som må innarbeides i anvendelsen av midlertidige prosjekter i utviklingen av nye byområder eller i områdeløft. 1

Better Block. URL: http://betterblock.org

plass til alle former for brukergrupper? Dette er en kompleks

Larsen, J. L. (2012): «Kreativitet», «midlertidige byrum» og politisk

problemstilling som forskere, byplanleggere, designere og borgere

urbanitet, i Andersen, John. Pedersen, Malene Freudendal. Koefoed,

fortsatt grubler over. Vi har enda ikke utarbeidet gode nok plan-

Lasse. Larsen, Jonas (2012): «Byen i bevægelse. Mobilitet – Politik –

løsninger som håndterer denne kompleksiteten, motsatt finnes

Performativitet», Roskilde Universitetsforlag, Frederiksberg (DK)

Så hvordan skaper vi premisser for en blandet by, hvor det er

det noen verktøyer og perspektiver vi burde ha for øye i arbeidet med midlertidig prosjekter og byutvikling.

Christensen R. (2016) «København kveles i monotoni» Dagbladet

Information, URL:

Planredskaper for å utvikle blandede byer inneholder elementer

https://www.information.dk/debat/leder/2016/04/

fra kommunikativ planlegning, hvilket innebærer demokratiske

koebenhavn-kvaeles-monotoni

planprosesser som fokuserer på å aktivt inndra borgere i utviklingen av byområder og byrom. Herunder er et viktig aspekt at

midlertidige prosjekter skapes med og av borgere og ikke for og

Dagbladet Information, URL:

av andre. Lokale borgere og entusiaster burde inkorporeres tidlig

https://www.information.dk/kultur/2015/04/

og så fremst mulig stå til ansvar for hva og hvordan midlertidige

kunstnere-fortraenges-koebenhavn

Christensen, R. (2015)«Kunstnere fortrænges fra København»

prosjekter utarbeides. Dette kan være et viktig ledd for å fremme tilhørighet til området og eierskap til prosjektene som igangset-

tes. Ekspertene er tross alt de lokale beboere. Denne formen for

Carlsberg», Borsen, URL: http://borsen.dk/opinion/blogs/

co-creation og empowerment er et viktig ledd som kan sørge for

view/17/3657/jeg_drikker_aldrig_mere_en_carlsberg.html

Rosenvinge L. (2015) «Jeg drikker aldrig mer en

at for at nye tiltak i området preges av eierskap og samutvikling med beboere som allerede bor i området. Videre er det et viktig

prosessuelt grep som kan bremse gentrifisering.

den», Altinget. URL: http://www.altinget.dk/artikel/

Pagh, J. (2015) «Farvel til byen som vi kender

arkitekter-farvel-til-byen-som-vi-kender-den

enorme tomrommet, roen, er heilt unik i byen med si historisk Tekst: Anna Rosa Strassegger

vide utstrekning. Det er ikkje rart befolkninga ikkje vil gje ifrå

Intervju med Markus Bader

seg sin nye yndlingsarena til bustad- og næringsprosjekt med

Ideenwerkstatt Tempelhof

det fyrste. Ideenwerkstatt Tempelhof Arkitektfirmaet Raumlabor utgjorde, saman med Urban Catalyst studio (Klaus Overmeyer) og Michael Braum & partnarar (mbup), Ideenwerkstatt Tempelhof og vart tidleg involvert i planlegginga av kva som skulle skje med flyplassområdet etter nedlegginga. Dei ville satse på å tilgjengeleggjere området for alternative rompraksisar og rompionerar, (på engelsk «Urban Pioneers»,

på tysk «Raumpioniere») eit omgrep Urban Catalyst sjølv byrja Tempelhof i Berlin til slutt skulle leggast ned,

å nytte i forskinga si på byutvikling gjennom mellombels bruk i

var det økonomisk uaktuelt med ei storstilt, master-

Berlin på starten av 2000-talet. I motsetnad til ein mellombrukar

planstyrt utbygging, slik dei kjende det frå Potsdamer

(«Zwischennutzer»), som nyttar brakkliggande flatar eller eit tomt

Platz, og me kjenner det frå stader som Bjørvika i Oslo. Dette

bygg i ein mellomfase mellom to typar bruk, så vil rompionerar

tvang politikarane til å tenke nytt, og tillet å teste ein annan,

skape sitt eige, nye miljø og påverke den vidare utviklinga på

stegvis prosess, basert på medverknad. Ein prosess nedan-

staden. Nokre av dei livlegaste områda i byen har vorte til slik.

å flyplassen

frå, med openheit for nye aktørar. Prosessen gjekk gjennom fleire utfordringar, og enda med ei folkerøysting, der sivil-

Omgrepet «rompioner» har sett seg i debatten om byutvikling

samfunnet stoppa forvaltninga sine planar og fekk freda det

nedanfrå i Berlin. (Ein byrja å sjå dei som ein konkret ressurs, og

enorme uteområdet med taxe- og landebaner til parkbruk.

ein planleggingsveg for ein by som krympar, men har i seinare

Følgjande er ei lita innføring i staden og eit intervju med Markus

år vorte kritisert. Kontroversen er at den generelle oppvurde-

Bader om prosessen som han var med på å designe.

ringa rompionerar skaper i eit område, vil kunne trekke til seg ordinære investorpengar, og samtidig fortrenge pionerane, og

Tempelhofer Feld

naboane. Pionerane vil slik, om suksessfulle, men utan regelverk,

Å ha ein flyplass midt i byen er vorte sjeldan. At den har fungert som monument over det tredje rikets «storleik», for så å verke som livline for befolkninga under ein blokade av enorm symbolsk verdi er heller ikkje daglegkost. Når så denne staden, som er nemnd i historiebøkene, plutseleg endrar funksjon, opnar seg og lar folk kome inn, er det overveldande. Det er som å kome til eit enormt museum, å kunne besøke tilhaldsstaden til ei rekke epokar som er forbi. I det raude skumringsljoset kan flyfeltet til dagens Tempelhof verke apokalyptisk. Eller post-apokalyptisk. På dagtid som eit grønt utopia: Overalt er det menneske som syklar, joggar, skatar, flyg drage, luftar hunden, lærer barna å stå på rulleskøyter, triller barnevogna, kjøper kaffi frå ei kaffibu på sykkelhjul eller set seg ned for ein piknik. Løkka og marka samla i eit. Det er sonar for minigolf, fellesskapshagar og ein liten restaurant. Alt saman er små prikkar på eit enormt felt, på ei enorm slette, omgitt av by heile vegen rundt. Flyplassen har same namn som bydelen Tempelhof i sør som er slått saman med bydelen Schöneberg i vest. I nord grensar den til den borgarlege delen av Kreuzberg og i aust det nyleg hippe Neukölln, som òg huser ein av dei største andelane av tyrkarar i Berlin, noko som manifesterer seg i ein enorm, forseggjort og vakkert utsmykka moské som nærmaste nabo nord til Tempelhofer Feld. Staden er så å seie midt i byen, flyplassen vart plassert her i 1923, på det gamle militærområdet, fordi undergrunnsbanen allereie gjekk direkte til sentrum – U6 via Friedrichstrasse, som var det gamle Berlins midtpunkt. Den andre enden av sletta ligg ved U8, ei anna nord-sør akse gjennom sentrum, via Alexanderplatz, sentrum i aust-Berlin, kjend for fjernsynstårnet og ein TV-serie. Kjensla av slette, horisont og det

kunne øydelegge det miljøet som gjer starten deira mogleg.) Då

der det hos byplanleggjarane vert så spanande og vanskeleg,

Ideenwerkstatt Tempelhof kom i gang i 2006, håpa dei å få til ein

fordi dei, korleis skal eg seie det? Fordi dei vanskeleg kan ori-

sosial smeltedigel som kunne skape nytt byliv før det vart bygd

entere seg. Han fortel om korleis dei to kontora og eit til vart

eit einaste hus. For så å bygge byen rundt bylivet, etter at det var

invitert til ein workshop av byen, i konkurranse. Dei fann fort ut

modna. Tempelhof var ein «ikkje-stad» i utgangspunktet, der var

at deira idear var liknande, og bestemde seg for å slå seg saman.

det ingen bebuarar å ta omsyn til, ingen sosiale nettverk å bygge

Så gjorde me det og gjekk til byforvaltninga og spurde «kva gjer

på. Feltet var for stort til å berre vere aktuelt for naboane rundt

de no?» og la fram ei rekke tidsdiagram. Me hadde sett på kor-

og til å kunne knytte seg på dei omkringliggjande identitetane.

leis ein slik prosess kan sjå ut. Forvaltninga så sa at det var ein

Ein ville gjere feltet til eigen stad, gjennom ein sosial prosess, og

god idé. Men me måtte gjere det saman med Michael Braum,

ikkje i fyrste rekke gjennom ein geometrisk organisert masterplan.

då han hadde organisert konkurransen, og sjølvsagt også har grått hår og professortittel og godt kan snakke gedigent. For dei

Strategien var ikkje vellykka i fyrste omgang om målet var eit

var det viktig at det var nokon i teamet som kunne oversette

visst sett kvadratmeter med bygningsmasse og ulike smånærin-

desse ville ideane til eit språk som passar deira tankemønster.

gar og bymessige aktivitetar innan fem år. Det som derimot var vellykka, var å gjere feltet til ein aktiv stad i byen og i medvetet til

Og det de så planla var ein dynamisk masterplan med mellombels

berlinarar (og dei ulike kategoriane av turistar byen er full av). Det

bruk og «urban pioneers». Kva var hovudmåla med denne planen?

kulminerte i ei folkeavrøysting som har avgjort at området no skal haldast som park, utan nye bustadprosjekt. Sjølve bygningsmassen

– På den tida vart Tempelhof ennå diskutert med slike store svar.

til flyplassen er ikkje inkludert i dette og vert for tida nytta til alt

Det kom store svar som «Me har ein stor amerikansk investor og

frå konsertar, til messer, kontor, barnehage og dansekurs, og no

han kan lage ein spesialklinikk for arabiske velhavande kundar.

sist er gradvis store deler av hangarane omgjorde til asylsøkjar-

Flyplassen kan verte brukt vidare til å fly kundane inn, gje dei

mottak, ei form for enorme innandørs teltleirar. Bygningsmassa

medisinsk pleie og så kan dei fly ut att.» Svar i denne målestokken.

skal utviklast til nye «Berlin Creative District», det er noverande

Ein flyplass, ei løysing. Me sa relativt raskt at denne løysinga ikkje

konklusjon i ein aktørrik planprosess som skal vere klar i 2017.

finnest. Men at me i staden så på det som prosess, korleis tomta kunne verte til by. Den var i augneblinken ikkje by i forstand av

Det er Tempelhofer Feld, uteområdet, sjølve flyfeltet, og planane

ein mangfaldig offentleg bruk. Me sa at ein trengde ein tileignings-

som vart lagde i 2006 om korleis dette kunne verte by skapt i

prosess, der ein kunne knyte saman staden med bruksmønster,

fellesskap, som interesserer meg vidare. Det handlar òg om det

fantasiar og ein kvardagspraksis. Når det er snakk om ein pro-

offentlege rom og demokrati i dagens byar. Som arkitektstudent

sess, er tidsaspektet automatisk med, og me kom fram til at det

var eg interessert i moglegheitene i planlegging, så eg oppsøkte

var viktig å handle raskt, og direkte knyte staden opp til positive

planleggjarane.

forteljingar og nye imaginasjonar. Frå Raumlabor si erfaring tenkte me at det kunne me få til med kunstnariske samarbeid.

Intervju med Markus Bader Eg fekk høve til å vitje Raumlabor sine lokalar for å intervjue

Me såg for oss ei overgangstid der berre inngangane fungerer, for

Markus Bader 2. desember 2015.

det fanst framleis tryggingsproblem. For å så starte ein følgjande

Kontoret er godt bortgøymt, utan merke eller ringeklokke på

fase der området kunne verte opna, og der ulik bruk i ulike tids-

ytterdøra. Dei ønsker ikkje at kontoret skal vere ein represen-

avsnitt var mogleg. Her kom tanken med dei urbane pionerane

tasjonsstad, og eg må love å ikkje publisere bilete frå innsida.

inn. Denne pionerideen var tenkt heilt ope. Så å seie eit forum

For ein som meg er lokalet akkurat så berliner-kult, avslappa

for å teste ut nye program, men òg for å teste ut nye konstellasjo-

og røft som eg håpa på, som ein rest av det Berlin eg fekk med

nar mellom aktørar. Den opphavlege ideen var at den som ville,

meg då eg forelska meg i byen i 2006. Etter å ha fått nyaste

kunne få eit stykke rom for ein sesong eller opp til tre år. Ein skulle

Raumlaborbok, Building the City Together – the Osthang Project,

heller ikkje vere bunden, men kunne dra att om ein ville det.

i gåve og sjekka ut diskusjonane om Commons og Incremental

Grunnideen er at ikkje planleggjaren allereie veit kva som kan,

Urbanism i denne, møter eg opp etter helga for eit intervju.

eller må, skje. Det vert jo elles tenkt med, ut frå tanken om at «me veit best kva som er godt for dei mange». Eller «Det du føreslår

Korleis kom Ideenwerkstatt Tempelhof, med Raumlabor, Urban

er ikkje hundre prosent integrerande eller ope, så difor avviser

Catalyst og Michael Braum & partnarar, i gang?

me det». Slik at ikkje planleggjaren set programmet, men denne berre er ein moderator som legg til rette for alle dei ulike ideane.

– Ein kan svare på det ut frå ulike målestokkar. Den eine er på eit bypolitisk plan. Ein trengde eit plausibelt svar på kva ein skulle

Men framleis moderert?

gjere med Tempelhof. Svaret dei hadde, nemlig å gjennomføre masterplanen dei hadde, var i 2006-2007 relativt utopisk. Det

– Ja, det er eit godt spørsmål. Me hadde sett det for oss annleis

var ei anna tid enn i dag. Ein snakka om ein avslappa marknad.

enn det vart gjennomført, med eit agentur som er uavhengig

Det var før all kapitalen flaut til Berlin og det for alvor gjekk

av myndigheitene og driftselskapet, som har ansvar for denne

laus med spekulasjonen. Så dei søkte andre konsept. Og Klaus

levande prosessen. Gjerne to-tre personar som kan opprette kon-

Overmeyer, med forskingsprosjektet Urban Catalyst, og me var

taktar og aktivt sørge for dette og tilby hjelp. Byen bestemde så å

allereie, i konteksten «skrumpande by», aktive på desse felta

ikkje opprette dette agenturet. I staden tilsette dei Ines Rudolph,

frå TX Architekten, som hadde gjennomført partisipasjonsprosessar andre stader i byen. Ikkje som kontor, som partner, men som tilsett, som mottek direktiv og er bygd inn nede i hierarkiet. Ho skulle så ta seg av denne prosessen, men var aldri uavhengig, og såg seg sjølv som ein meklar, innanfor Top-Down strukturen. Slik eg har forstått det, så var det mange konfliktar, og at desse konfliktane allereie var der på førehand. Det var ingen tillit mellom by og pionerbrukarar. – Det er føresetnaden. Naturlegvis, når du kjem til planleggjarar med mellombrukarar så seier dei «Ja, men så drar dei aldri igjen». Og når du kjem til, la oss seie byaktivistar, med forslaget om at dei no kan delta i offisielle byutviklingsprosjekt, så seier dei «Ja, men kven set vilkåra og kvifor skal me, utan vederlag, med arbeidet vårt gjere noko som eigentleg er oppgåva til staten, men som denne ikkje tek ansvar for? Vår idé var at gjennom å gjere noko saman, eller same stad, så oppstår det skjeringspunkt og berøringsflater, der leirar som ligg ideologisk langt frå kvarandre møtest. Aleine ut frå desse møta oppstår så mykje utveksling og friksjon at ein søker forhandling, for å minimere konfliktane. Om ein ikkje kan nytte dei produktivt, så i det minste for å kunne drive moderert konfliktforhandling i staden for å brake mot kvarandre offentleg, i konfrontasjon. Folkerøystinga var konfrontasjon att. Var prosessen slik sett mislykka? – Eg vil seie det er suksess fordi eg syntest det var flott av byen gjekk med på å gje offentleg land til ein vilkårleg bruk. Eg tenker at det alltid er det som skjer etterpå som er verkeleg viktig. På dette fyrste nivået synest eg det var ein suksess. På det andre nivået, så skjedde det ikkje at ein verkeleg opna eit forhandlingsrom, der pionerane kunne vere ei viktig stemme i planlegginga, fordi dei har erfaring direkte frå staden, og der dei vart tekne alvorleg og involverte i plandiskursen. Om ein skal sjå att på kva ein har lært av det, må ein ta med folkerøystinga som fann stad. Det skjedde no berre. Eg ser det som å igjen gå for konfrontasjon, i gamal berlinsk stil. Det vert kjempa. I dette tilfellet demokratisk kjempa. Resultatet er at heile utviklingsprosessen vart stoppa. Den offisielle planpolitikken havarerte, ved borgarviljen, som ein seier. Eg vil seie at skulda i stor grad låg i formidlinga. Ein kunne ikkje formidle borgarane at det som byen skulle gjere var i befolkninga si interesse. På det nivået finnest det tydelegvis Fotografier fra Tempelhof Alle fotografier ©Anne Rosa Strassegger, 2015 Digital fotografi

ein mistillit. Tempelhof baud seg som ein arena til å kjempe ut kampen om kven som har rett til å bestemme. Kven som er sterk. Folkerøystinga var knytt til ein motstand mot ei påskynding av utvikling av bustadområde, som berre inkluderte store aktørar. Eg høyrde Philip Misselwitz frå Urban Catalyst snakke om Tempelhof under ein diskusjon på DAZ (tysk arkitektursenter). Han meinte det i planlegginga var ein arroganse i «the process of delivery», kven som kunne vere med i forminga av bygningsplanen. Kun store utbyggjarar. – Den beste illustrasjonen på denne arrogansen kom byen med sjølv: Det fanst slike kommunikasjonspaviljongar på feltet som

skulle formidle prosessen bak Top-Down-planlegginga. På sida

Dette er vanskeleg å sjå for seg for nokre. Det er igjen ein ide-

mot Neukölln stod ein konteinarpaviljong, malt raud og kvit av

ologisk strid. Korvidt er offentlege rom ein status, som er

eit eller anna reklamebyrå, på den stod det med store boksta-

knytt til ein bestemt standard, ein utstyrstandard som me

ver «Bürgerbeteiligung» (medverknad). Så denne skulle infor-

har kjempa til oss, og sørgar for at alle på likefot kan gjere

mere meg som borgar korleis eg allereie var vorten teken med

like lite, at alle synest dette rommet er like dårleg, fordi ingen

i prosessen.

er representert i det. Eller finn me ulike former for representasjon og tileigning, dvs ulike rompraksisar, der ulike livs-

I utstillinga på innsida stod det ei stor tavle med aktørane på

forestillingar vert lesbare i rommet og offentleg gods vert

Tempelhofer Feld: Senatsforvaltninga for byutvikling, Grün Berlin

gjort tilgjengeleg for ei ny form for synlegheit av samfunnet.

GmbH - det byeigne selskapet som forvaltar parken og Tempelhof Projekt GmbH - selskapet som gjennomfører utviklingsprosessen.

Det fører òg over i diskusjonen om commoning, og korleis ein

Ingen pionerar, ingen aktørar frå sivilsamfunnet. For meg var det

kan utøve denne forma for offentlegheit. I boka Building the City

eit overraskande teikn på å vere totalt fjerne, eller ein arroganse.

Together diskuterer de korvidt ein kan designe commons (allmen-

Det vart gjennomført typisk berlinske medverknadsarrangement

ningar), og du nemner at «yes, you can design it, but if you can

som eigentleg berre var informasjonsmøte. Ein inviterer befolk-

design it, you are invested and inside the process, not designing it

ninga til å kome med attendemeldingar, informerer dei om kva

from far away.»(s.96). At ein då er involvert sjølv. Og så lurer eg på

som er planane, og deretter kan dei seie kva dei meiner. Men ingen

korleis du ser dette opp mot Tempelhof-prosjektet.

skriv ned noko. Og så unnskyldar dei seg med at dei har hatt borgarverkstad, men på verkstaden har ein inga makt til å avgjere. På

– Commoning-diskursen var eg ikkje så fortruleg med då me gjorde

slutten av verkstaden takkar ein så fint for alle dei flotte ideane, og

Tempelhofer Feld. Men det er jo ei veldig interessant kopling, fordi

så trekker dei seg tilbake og gjer det same ut av det som dei alltid

det i commoning handlar om spørsmål om styring. Korleis driv me

har gjort. Det er ikkje transparent korleis avgjersler vert tekne.

slike rom og korleis får me sivilsamfunnet til å forme prosessar til å ta avgjersler. Det som særleg begeistrar meg, er ideen om

Eg tenker at ein kan sjå prosessen de prøvde å få til som ei form

«taking care of the dynamics of a place», som me plukka opp under

for det de kallar «incremental urbanism», der de, kan ein tenke

ein ekskursjon til Athen. Ideen forskyver jo heile tenkemåten ein

seg, har som mål å få til andre demokratiske prosessar og skape

har i det tysk-materialistiske synet. Me tenker framleis på «taking

andre offentlege rom. Korleis kan det som skjedde på Tempelhofer

care of a place», som om det handlar om at me saman engasjerer

Feld, inkludert referendumet, trekkast inn i diskusjonen om offent-

oss for at me skal ha ein vakker flyplasspark. At ein gjer stadens

leg rom?

dynamikk til gjenstand for «care», pleie, er «total interessant». Det dreier seg ikkje lenger om det fysiske, om det er eit tre til, eller

– I den samanhengen kjem eg gjerne med spørsmålet om kva eit

ein benk, om såkalla standard av utstyr og bruksmoglegheiter,

offentleg rom er. Eller kva er det offentlege? Eg likar førestillinga

men om bruken. Korleis er me knytte til staden? Har me ei god

av det offentlege, ikkje som ein tilstand, men som ein praksis. At

kjensle og eit godt forhold til kvarandre slik at me har lyst til å

det er noko som me skaper gjennom handling med kvarandre.

bry oss? Er våre strukturar for å ta avgjersler, og tinga me bryr

Planlegging eller rom kan vere rammevilkår eller potensial for

oss om, dei rette, eller ikkje? Korleis kan me halde ein open pro-

dette. Rom kan vere tilgjengelege, og dei kan vere innbydande,

sess, slik at andre aktørar kan kome til og at ikkje alt vert fordelt

det kan ein sørge for, men dei er i mine auge ikkje per se offent-

ein gong for alle.

lege rom berre fordi dei er offentleg tilgjengelege. Eg trur det eit stykke på veg har danna seg offentlegheit på Tempelhof, forstått

No som Tempelhof er teke av eigedomsmarknaden vil det vere

som offentleg uttrykk. For meg er pionerprosessen viktig her,

storstilt å gjere det om til eit testfelt for nye modellar av «Urban

fordi eg ser det som viktig at det ikkje berre er den offentlege

Governance», der ein kan pønske ut andre formgjevings-,

handa som held definisjonsmakta i formgjeving av offentleg rom.

bruks- og forhandlingsrom omkring offentleg drivne rom.

Berlin har ein lang historie med husokkupasjonar og alternative

Ja, det er spennande kva som skjer meg Tempelhof vidare. Har de

former for rompraksis og romforming. Det opnar opp for andre

framleis noko engasjement der, eller var de med berre i starten?

former for offentlegheit, trur eg. Til det høyrar ei anna førestilling av samfunnet, ikkje som eit homogent heile, som kan samanfattast

– Me hadde eit engasjement for ekspertisen, det ein kan kalle ein

under ein bestemt kriteriumkatalog som me alle deler. Eg trur

prosessdesign. Og så var det ro. Det var ikkje politisk fleirtal for

det i mellomtida har diversifisert seg så mykje at det er fare for at

å opne flyplassen, så den var fyrst lukka.

det kjem til mistillitskonstellasjonar oss imellom, fordi me ikkje lenger forstår noko av korleis den andre lever.

Eit år etterpå, i 2009, kom eit demonstrasjonsopprop «Have you ever squatted an Airport?», med 5000 deltakarar, som forsøkte

Motsett betyr det at offentlege rom har eit utruleg potensial til

å okkupere plassen, men politiet forsvarte og det var klassisk

at eg kan synleggjere min kvardagspraksis. Då kan eg igjen verte

konfrontasjon. Så vart det søkt etter nokon som kunne ta seg

lesbar og opprette samband med dei som har ein annan kvardags-

av pionerane. Me bestemde oss for å ikkje søke, då me meinte

praksis. Om ein kan sjå og følgje med på meg mens eg gjer eit eller

det var feil å jobbe som tilsett for utviklarselskapet. Så fanst det

anna rart, fordi eg er til stades, då er eg òg mogleg å snakke til.

ulike forsøk på å påverke prosessen i den eine og andre forma.

I 2010 var me det fyrste kulturelle prosjektet på feltet med «The

trur passifiseringpolitikarane tenkte at det var jo eit par,

Knot». Me utnytta medvinden frå planarbeidet, og hadde ei

då kunne dei seie at dei hadde pionerar og då er dei fer-

kjensle av å forsøke å sette ein målestokk eller standard, for at

dig med den saka. Det er òg alltid ulike leirar i forvaltninga

slik rompraksis kan finne stad, og at det ikkje er noko dårleg. Slik

og i politikken; nokon er positive, andre imot. Eg ser det for

at Grün Berlin, som driftar, såg at dei ikkje treng å vere redde.

meg som eit osean, med flod og fjære, som flyt att og fram. Så sette dei igang planleggjarane sine vedunderverktøy, som eva-

Så det var i 2010, heilt i starten.

luering og anna, for å spele på tid. Det vart brukt som argumentasjon for kvifor ein ikkje kunne ha fleire pionerar. Og så skulle

– Ja, rett i mai, då feltet opna. I 2012 gjorde me verdsutstillinga,

det ei stund byrje å byggast allereie i 2013, og då kunne dei ikkje

altså endå eit stort kulturprosjekt som var organisert uavhengig

gje nye kontraktar, då dei ikkje enno visste kor dei skulle byggje.

av planlegginga, men som bygde på den. Ideen var at kunstnerisk

Så kom folkerøystinga, og byen (forvaltninga) vart så å seie mak-

praksis kan jobbe med på førestillinga og fantasien til ein stad.

teslaus. Då sa dei at dei ikkje kunne tillate nye pionerar, då ein

Utan å tematisere det eksplisitt adderer ein opplevings- og imagi-

ikkje veit kva det nye konseptet er. Og det nye konseptet er ikkje

nasjonssjikt. Så fanst det eit pre-IBA team i Berlin, som eg òg var

klart enno, så no veit me ikkje om det vil finnast pionerar for

del av. Den store ambisjonen var å gjere Tempelhof-prosessen

alltid, om det er ein open prosess, eller om dei seier at dei som er

som ein del av IBAen, om det hadde vorte ein IBA.

der, vert verande, som eit museum. Det finnest ein prosess som heiter «Das Erarbeiten eines Erhalt- und Pflegeplans» (utarbeidinga av ein vedlikehalds- og pleieplan). Ein keisam tittel. Alt som me no har diskutert, alle krav frå sivilsamfunnet og alle krav til naturvern må verte forhandla fram innanfor dette konseptet.

Med krisa sin retorikk kan ein enkelt legge til side kraftforhold ein har forhandla fram gjennom tiår og hundreår, og gjere alt annleis.

På diskusjonen om bustadkrisa på DAZ, som eg nemnde tidlegare, så var det to representantar for utbyggjarar, ein privat, ein byeigen, som var godt einige om at eksempelet Tempelhofer Feld var ein sløst sjanse til å kunne lette på trykket i bustadmarknaden, og hindre gentrifiseringsprosessane som har sett i gang i områda rundt Tempelhof, slik som ved Hasenheide. – Det er eit «fake» argument. Det kjenner me allereie. Eg synest det er veldig bra at befolkninga ikkje fall for alarmismen, at me har ei bustadkrise, og på grunn av krisa må me bygge ned Tempelhofer Feld. Så mange bustadar som du treng for å få ein avslappa bustadmarknad i Berlin får

IBA Berlin– Internationale Bau Ausstellung Berlin, var eit

du sikkert ikkje på Tempelhof, det er sikkert. Folkerøystinga har

byplanskonsept for vest-Berlin utvikla mellom 1979 og 1987.

òg noko med bustadpolitikk å gjere. Det var eit teikn på at folk

Mellom 1984 og 1987 var det ei arkitekturutstilling. Utstillinga

ikkje trur at deira bustadar vert verna av politikken. Haldninga

hadde to hovudtema: «kritisk rekonstruksjon» og «forsiktig

er i staden at ein må forsvare seg sjølv mot politikken. Ein fortren-

byfornying». Ei lang rekke internasjonale stjernearkitektar frå

gingsangst. Og det finnest enno ikkje noko verksamt verktøy mot

tida, og nokre som skulle verte det i ettertida, teikna prosjekt.

frykta for fortrenging. Lovverket er laust, og historier om praksi-

Det sette tonen for den vidare utviklinga av Berlin. [Red. anm]

sen til enkelte som ønsker å verte kvitt leigetakarar får håra til å reise seg. Eg synest det er ein simplistisk argumentasjon å seie at

De skriv at de hadde sett for dykk ein prosess med 200 pionerar,

ein må kome til på Tempelhof. Men det stadfester det me lærte i

ikkje 15, og ein modell med ein venetiansk bru, på 5 år, før pioner-

Athen: Krisa er eit retorisk middel til endring av materielle vilkår.

arbeidet var fortetta og kunne gå over i fast planlegging. Var det

Med krisa sin retorikk kan ein enkelt legge til side kraftforhold ein

restriksjonane som gjorde at det kom så få pionerar?

har forhandla fram gjennom tiår og hundreår, og gjere alt annleis. I kva retning som helst. Men i regelen vert det for augneblinken

– Nei. Eg trur senatet berre slutta å interessere seg. Ines

nytta til neoliberal utnyttings-politikk: Å økonomisere område

Rudolph kjempa alltid hardt for at det skulle vere fleire. Eg

der marknaden ikkje heilt har sett seg igjennom og her òg innføre

marknadsmakta som einaste regulerande mekanisme. Berre slik kan ein skjøne at Hellas no må selje heile kysten sin. Når me seinare reiser dit på ferie må me betale inngangspengar til ein eller annan club-resort. Det same skjer på Tempelhof. Ein nyttar kriseretorikken for å sette spørsmål ved det ein har framforhandla. Dette lyder kjent. Krisa alluderer ei naturkraft ein ikkje kan gjere noko med. Eg høyrde det av ei spansk feministisk nonne, i ein samtale om den nye venstresida på Hebbel am Ufer. Apropos politikk; vil de i Raumlabor definera dykk på venstresida politisk? Eller vil de heller vere uavhengige, utan ein definisjon. – Det finnest ikkje «uavhengig», korleis skal ein vere det? Eg liker ikkje å verte kategorisert, og tilhøyrar ikkje nokon partipolitisk fløy. Eg har på kjensla at ein automatisk er på venstresida om ein er for velferd og mot marknadsmakta som einaste regulerande faktor. Eg synest det har mykje med klassiske europeiske verdiar å gjere. Det vil seie, med solidaritet, common good, ting som ikkje naudsynt er venstreside. Du kunne no òg spurt bestemor mi, ho er diverre daud, men ho kunne òg ha skrive under på det ut frå si kristne ånd. Ho ville òg sagt at me må sjå til at alle har det litt godt. Baserer de dykk på nokon spesiell teori? – Nei, men det er eit godt spørsmål. Me er absolutt mindre teoribaserte enn praksisbaserte. Eg trur det å oppleve moglegheitene i rompraksisen til 90- og 2000-talet var særs pregande for oss. Her finnest det parallellar til etterkrigstida. Eg hadde ein samtale med ein nederlender frå Events Structures Research Group. Dei gjorde slike store inflatables over hamnebassenget og slikt på 60-talet. Dei høyrer til rørsla som starta med slike futuristiske events i byen. Me les det vanlegvis som ein eksplosjon av kreativitet og av å gjere det sjølv på 60-talet, som ein reaksjon på det restaurative samfunnet på 50-talet. Han plasserte derimot opplevinga si av rommet i den øydelagde etterkrigsbyen. Denne var eit stort frirom for han. Ruinen var eit enormt territorium der ein kunne gjere det ein ville. Med restaureringa av byen og med rekonstruksjonen av den offentlege orden vart det eit stort tap for han. Eit tap av frirom, tap av moglegheiter, rom for moglegheiter, og av individuelt uttrykk. I staden kom ein homogenisering til mainstream-samfunnet, men praksisen og erfaringa av at «eg kan gjere det, eg kan agere i rommet», den førte så til denne eksplosjonen på 60-talet. Altså ikkje berre det at dei tok stoff og levde i ein medvitsutvida tilstand. Eg ser parallellar til det post-sosialistiske Berlin, og den svært lange tida det var usikre eigedomsforhold. Alt vart restituert, som det heitar på tysk (ført att til dei tidlegare eigarane), og det vart opna eit tidsvindauge på 10-15 år der ein kunne omgåast annleis med rom, enn det ein kan gjere i dagens marknadslogikk. Eg trur me er mykje meir prega av dette, med ei kontinuitet av alternativ bypraksis med husokkupasjon og sjølvorganisering og slikt, enn av ein bestemt teori. Sorry, slik er det.

☙ –Omsett frå tysk av underteiknande

Tekst: John Pløger

Trykk ©Ida Bodvar

Angsten for eksperimentet

ngang kunne man utgi bøker med en titler som ‘Arkitektur

å få en verden ‘fri-for-frykt’. Angst og frykt er politiske midler til

som ideologi’.1 I dag har arkitekturen og politikken immu-

å administrere samfunnet. Zygmunt Bauman vil si det er dette

nisert seg fra kritikk. Arkitekturen definerer seg selv og

som er det sen-moderne samfunnnes problem! Vi skal som bor-

har institusjonalisert seg i maktformer som sikrer immuniserin-

gere være oppmerksom på at det er ‘frykten for frykten vi skal

gen. Kampen om Regjeringskvartalet og Bjørvika er sigende for

frykte’7! Det at politikere anvender frykten til på forskjellig måter

hvordan arkitekt-diskursen har immunisert seg mot kritikk. Det

å disiplinere oss til å akseptere deres ‘forståelse av problemene’

handler om form og landskap og ikke levd urbanitet. Politikere

og ‘hva som må gjøres’. Frykt passiviserer. Frykt er et middel til

har deres spinndoktorer og har konstituert seg selv som en ny-elite

å forhindre mennesker i å utøve og forme deres egne liv, å være

som beskytter hverandres (u-demokratiske) atferd. Den eneste

kritiske demokrater, og målet er å installere en generalisert frykt.

kampplassen som er tilbake er kanskje byplanleggingen, hvilket

Den er udefinerbar og potensielt til stede ‘overalt’ og dermed

indikeres av det enorme lokale engasjement i enkeltsaker vi er

handlingslammende.

vitne til i disse årene. Byplanlegging som angstens og fryktens politikk? Å hevde at det finnes en angst for eksperimentet innen byplanleg-

Byplanlegging er politikk. Det er sagt så ofte før, men detaljene i

ging fremstår kanskje som litt søkt i en tid hvor mange byer jobber

hvordan byplanlegging er politikk og hvordan byplanlegging blir

med å inkludere borgerne på nye måter i byutviklingen: – direkte

anvendt som politikk er sjeldne studier i Skandinavia. Det er vel

samarbeid med berørte borgere, temporære byrom, byhager,

uten betydning om en bygning er rund eller firkantet? Arkitektens

grønne og miljøvennlige initiativer og så mye annet. Men som

smak er vel alltid den rette? Og hva er angstens og fryktens rolle

jeg fortalte i radioepisoden, er en av Michel Foucaults poenger,

i samfunns- og byplanlegging? Angsten for eksperimentet innen

at det å leve er å eksperimentere. Angsten er kanskje et vilkår,

arkitektur, bypolitikk og planlegging er en frykt for å miste kon-

det er eksperimentet også, og begge krefter er med på å forme

trollen. Det er frykten for å skulle befinne seg i situasjonen frem-

byplanleggingen som prosess og dens aktører.

for å kunne henvise til planen. Det er å sikre sin politiske makt

Angsten er kanskje et vilkår?

Det er ikke kun en angst for eksperimentet, men frykten for å stå

Eksperimentet er et vilkår!

i en prosess, man ikke vet hvor vil ende. (Selv)kritisk varsomhet

fremfor å tenke fra byutviklingens aktuelle og potensielle krefter.

Angst er eksistensiell, den er av jetzt-zeit, her-og-nå. Den er, som

er alltid på sin plass. Det enkelte menneske kan ikke overskue og

filosofen Martin Heidegger sa, ‘ubestemt’, uten historie, uten refe-

gjennomskue alt. 1976 skrev Gilles Deleuze i relasjon til den tids

ranse, ren presens.2 Angsten tilhører det affektive og handler om

antisemittisme om fremveksten av en ny fascisme som utnytter

et fortrolighetstap til omverdenen. Angst skjer; ingen fortid, ingen

både angst og frykt. Han skrev:

før-tegn. Ifølge Martin Heidegger mister man i angsten «fortroligheten med det å være til».3 Angsten er med Søren Kierkegaard

Den nye fascisme er ikke krigens politikk og økonomi. Det er en

‘gjenstandsløs’, dvs den er der «bare med al sin foruroligelse og

global enighet om sikkerhet, om å vedlikeholde en fred likeså skrem-

ophævelse af tryghed og stabilitet».4 Det betyr ikke at angsten

mende som krig. Alle våre små engsteligheter vil bli orkestrert

ikke kan ha en rettethet i uttrykket. Kierkegaard talte om ‘angsten

harmoni (organised in concert), alle våre små bekymringer vil bli

for det gode’ (det gode er ikke godt nok) og ‘angsten for det onde’

hårdnet (harnessed) for å gjøre små-fasister av oss; vi vil bli bedt om

(engstelsen for det onde i det gode), og denne angsten blir kanskje

å undertrykke enhver liten ting, ethvert mistenkelig ansikt, enhver

til en ‘angst for friheten’ i livet selv, hvorfor «(selv)kontrol bliver

dissonant stemme, i våre gater, i våre nabolag, i våre lokale teatre.8

vigtigere end målet».

Er vi der i dag? Eksperimentet er et vilkår og oppleves hele tiden f.eks. som

Overvåkingskameraer i hopetall og overalt, frykten for den frem-

prøving og feiling. Som barn elsker vi å være i eksperimentet,

mede, en politikk som livnærer seg ved og livnærer en retorisk

men jo eldre vi blir, jo mindre liker vi det. Vi lærer på grunn av

rasisme? Ytringsfriheten begrenses ikke via loven eller synlige

livserfaringens (forhåpentlig) økende visdom, og i de institusjo-

trusler, men nettopp gjennom frykten for konsekvensene av kri-

ner vi passerer gjennom livet, å disiplinere nysgjerrigheten og

tikk. Frykten som selvdisiplinering. Deleuze beskriver i hele hans

trangen til å prøve.

forfatterskap subtilt hva Michel Foucault omtalte som ‘fascismen i oss’ og «samfunnets fengselsaktige vev» av disiplinære appara-

Angsten for eksperimentet er frykten for den usikkerhet som

ter. Denne «kroppens politikk»9 har i dag fått ordet ‘securitiza-

det modernes kontingens eller åpenhet rommer. Den forsøker

tion’. Problemet er veksten i ‘normaliserende virkemidler’ og hva

samfunn og byer å styre og regulere gjennom bio-politikk, loven,

anvendelsen av angsten og frykten som virkemiddel kan føre til.

formen, helhets-planen, steds-analysens6 klassifiseringer, juridisk

Og Deleuze-sitatet på sin plass. Det er også langt ifra sikkert at

bindende vedtak, og veiledere. Samfunnets aktører styrer indi-

det fører til den form for uformell og mental kontroll og styring

rekte gjennom frykten ved hele tiden å henvise til hva som vil

samfunnets aktører håper på, hvilket land som Syria, Tyrkia og

skje om ‘vi ikke har planer, loven og reguleringer’, eller ekstrem

Frankrike opplever nettopp nå. Samfunnene kan miste kontrol-

overvåkning via nett og CCTV, til å sikre ‘oss’ mot ‘ytre krefter’

len og styringen over både eget og andres liv nettopp i kraft av

som ikke vil oss det vel. Denne materialiserte politikk fremstår

begivenheten og frykten selv. Occupy Movement og Podemos er

som uten alternativ (TINA: ‘There is no alternative’) og fremstilles

eksempler, men det er Libya jo (dessverre) også. Generalisert

dermed som en ‘sikkerhetens ontologi; en værens-betingelse for

angst er en del av disiplineringen og normalitetens virkemidler.

Bypolitikkens ‘normaliserende myndighet’10 ligger ikke kun i poli-

Vi opplever hendelser eksistensielt og fenomenologisk. Vi vet

tikken, men i byformen, planloven, arealplanleggingen, regulativer

fra fenomenlogien at «genstanden viser sig» for oss16, men dette

og arkitekturkonkurranser. Det skal være en relasjon fra normen

inkluderer samtidig en forståelse for at fenomenet som opple-

til formen (‘det normale’) og fra formen til normen (planen, urban

ves har tre konstitutive krefter: En ‘signifikativ’ aktør, en betyd-

design, arkitektur).11 En materialisert form som arkitektur og

ningstilskrivning som er av språklig art; en ‘imaginativ’ kraft

byforming handler grunnleggende om å ‘normere’ hverdagslivet

som manifesteres som representasjon eller bilde; og ‘persepsjon’

og livet gjennom fysikk; en fysio-gnomi.12 Det finnes en ‘politi-se-

der er en fremtredelsesform for øyet som har affektiv kroppslig

ring’ (policing) og bio-politikk (kropps-disiplinering) av liv gjen-

effekt (14). Fenomenets fremkallelse eller fremtredelse inklude-

nom spatiale dispositif.13

rer slik sett øyeblikkelig både erfaring, forståelse, erkjennelse og

Byer gjennomgår i disse årene en rekke transformasjoner som

noe som tilblir, oppstår, og som bryter med det selv-evidente. En

kan begrunnes i (u)sikkerthet. ‘Gentrifikasjon’ handler ikke kun

begivenhet forstyrrer eller ryster den herskende diskurs eller

sansing. Enhver begivenhet er et eksperiment. En begivenhet er

om en sosio-økonomisk livsstil, men også om å leve ‘sikkert’ bak

ens selvfølgeligheter, og stiller kanskje frem «en pluralisering

‘trygge’ murer og gitre. Stephen Graham14 taler om en ‘militaris-

av årsaker»’ som provoserer ens gittheter.17 En uorganisert begi-

tisk urbanisme’, hvor metaforen ‘krig’ altfor ofte brukes også

venhet som Occupy Movement er en trussel mot makten, fordi

på kjente samfunnsproblemer som segregering og protester, og

makt fungerer via prosedyrer, objektiver og mekanismer som er

krigs-metaforen blir anvendt som begrunnelsen for den ekstreme

basert på en institusjonalisering av all atferd. Den forstyrrer også

‘securitization’ av byen vi opplever disse årene. Norske politikere

relasjonen mellom viten og makt som konstituerer et hegemoni

er mer forsiktig i sin språkbruk, men den etnonasjonalistiske

omkring f.eks. hva som er ‘representativ demokrati’, og den for-

immigrasjonspolitikk har ført til etableringen av ‘sikkherhets

styrrer det politisk diskursive hegemoni hvor innenfor all (sam)

soner’ (de omtales vist eufemistisk som ‘mottaks-sentre’), hvor

tale som vil ‘tas som relevant’ må uttrykke seg. ‘Svake røster’ som

disse menneskene kontrolleres og overvåkes slik at vi ikke får

barn og etniske grupper er derfor som regel fraværende i poli-

dem å se i byens offentlige rom. Enhver ‘leir’, enhver fysisk eks-

tiske samtaler og det samme er ‘skeive’ røster som homofile eller

kludering av ‘de fremmede’, er å etablere sikkerhets-soner på

misbrukere. Da Hellas kom i økonomisk krise fikk befolkningen

bakgrunn av angstens og fryktens diskurser.

aldri en stemme, kun bankene.

Gentrifisering som ‘fryktens arkitektur’ brødføs av at usikkerhet

Et eksperiment er en ‘eventalisering’, en begivenhetsgjøring, av

fremstår som monumental i en global verden av krefter, migra-

rommet, noe som skaper forstyrrelser i de rettlinte politiske ten-

sjon, kriger og økonomiske kriser. Og når gentrifierne sier de vil

kemåter. Og samfunnets aktører ønsker ikke planprosesser som

bo i et kulturmangfoldig og multikulturelt område betyr det kun

åpner for potensialer og muligheter som vil teste og kanskje true

at de vil bo i kultur-event område. Det er noe man ser på, ikke

den hegemoniske forståelse av tingene, praksiser og teknikker.

noe man er en del av. Den fremmede er en risiko som enten må

Vi kan imidlertid ikke få en dialog om politikkens bruk av angst

bli en ‘kjent’ fremmed eller ekskluderes (se note 6).

og frykt overfor dette, eller hvordan politikeres angst og frykt

Paradokset blir at samtidig med at kontroll og angsten for ekspe-

og effekt som er uforutsigelig. En mulighet, men også en utfor-

styrer deres politikk. En begivenhet er en temporær dynamikk rimentet styrkes slynger politikere, byplanleggere og arkitekter

dring. Begivenheten er en aktualisering av noe nytt. I de fleste

om seg med ord som mangfold, pluralisme, og opplevelser som

byer finnes det etablerte kommunikasjonsprosesser med berørte

alle er begreper som henviser til uforutsigelighet som kraft. Men

parter, det finnes work-shops, det finnes før-plan møter, men

selvfølgelig husker man også å nevne (steds, arkitektonisk, norsk)

det eksperimenteres ikke. Det finnes ikke arkitekturfaglig eller

identitet; en passiviserende kraft. Byforming og urban design

byplanleggings-politisk et ønske om ‘å bli inspirert’ av den provo-

er slik sett en angst for eksperimentet samtidig som diversitet,

serende og omveltende begivenhet. I andre land som Nederland,

det unike, signaturverket, forandring og atmosfærer fremheves

Brasil, Italia og Tyskland oppfinner folk selv begivenheten om

som viktige bylivskvaliteter og attraktorer for beboere, turister

myndighetene ikke ‘hører’, men hva skjer i Norge? Det finnes

og næringsliv. Frykten og angsten er ofte forkledt som en ‘esteti-

mange aktivistiske prosjekter f.eks. omkring ‘grønne byer’ og

sering’ av planpolitikken: – politikk og planlegging som kunst og

mange lokale forsøk på å involvere beboere. For eksempel skjer

med kunst, diskret estetisert rom-overvåkning (f.eks. ‘droner’15),

det en masse i forbindelse med vitaliseringen av Tøyen i Oslo.

‘smukke’ byrom som man skal se på men ikke berøre, fasader som

Men det er kontrollert og godkjent. La oss ta et annet eksempel.

fremstår som ‘befestninger’ men i en smukk estetikk (Bjørvika)

Det vi omtaler som ‘temporære byrom’ er et begivenhetsrom, en

og så videre.

kampsak, en mobilisering, en aktualisering av protest, kreativitet, innovasjon, kritikk, samtaler og stedsutvikling i de omtalte

Byliv er begivenheter

landene. I Norge kjører det pent og disiplinert gjennom DogA og

Vi er i byen i begivenheter hele tiden, men vi lærer hurtig å igno-

kommunenes politiske systemer. De inviterer profesjonelle orga-

rere de fleste og ikke ha blikk for deres potensialer. I virkeligheten

nisatører av ‘temporære byrom’ fra Danmark, slik at dette feno-

er det veldig få byer som har rom for eksperimentet, og oppstår

menet hurtig kan settes inn i systemet og kontrolleres av byens

de – som Svartlamoen, Haussmania, Blitz eller Blå – er det viktig

politikere fremfor å bli et begivenhets-sted. Legg også merke til at

for byens politikere at de blir disiplinert eller utradert. Som det

her i landet heter det ‘tomme lokaler’ og ikke ‘temporære byrom’.

var noen som sa, ‘Ordnung muss sein’.

Det er ren økonomi og ikke byutvikling gjennom eksperimenter.

En tenkning som er basert på kontroll og styring via forutsige-

Berndt, Lorenzer & Horn ‘Arkitektur som ide-

oppstå. Eksperimentet er for disse mennesker ikke det nytefulle

Guttorm Fløistad ‘Heidegger’, Oslo, Pax forlag 1968.

sjokk; det er kaos og uforutsigelighet. Det finnes ingen vilje til

Fløistad:255.

begivenheten. Heller ikke i befolkningen. Folk vil ha opplevelser,

Peter Kemp ‘Kierkegaards filosofi. En indfø-

men på distanse. Vi vil gjerne fortelle om opplevelser som om vi

Kemp 1999:122.

deltar, var del av dem, men i virkeligheten var det kun med våre

Helhetsplanen er ‘masterplanen’ for et gitt område

lighet har selvsagt daglige mareritt om at eksperimenter skal

ologi’, København, Medusa, 1976.

men ikke eksperimenter. Vi vil gjerne ha hendelsesrike byrom,

ring’, København, Det lille Forlag, 1999:117.

øyne vi deltok. Opplevelse av deltakelse er imaginær, men den

som definerer funksjoner og fysiske rammer for ste-

føles som ‘virkelig’, fordi begivenheten eller hendelsen skapte

der. Stedsanalysen forholder seg til stedet som og sosialt

inntrykk og minner i kroppene våre.

meningsfull for et hverdagsliv, kulturelt, og verdimessig. 7

‘Vi savner fellesskapet’, Oslo, Cappelen Dam 2000.

Ingen grunn til frykt, men angst?

‘Two Regimes of Madness’, New York, Semiotext(e), 2006:138.

Angst er kroppslig, affektiv, mens frykten er en kroppsliggjort

‘Overvåking og straff’, Oslo, Norsk Gyldendal 1978.

følelses-reaksjon. Angsten er innsiden, frykten er utsiden. Såfremt

Foucault 1978:274.

Deleuze rammer noe i tiden med sitt sitat er det klart vi skal være

Rabinow, Paul (1994) On the archeology of Late Modernity,

bekymret. Da lever vi i samfunn og byer som forsøker å transfor-

in Roger Friedland & Deidre boden (eds) Space, Time and

mere en frykt, som vi kan gjøre noe med, til en angst vi ikke kan

Modernity, Berkeley, University of California Press, 402-

gjøre noe med. Og da er det best vi isolerer oss fra hverandre og

418; Rabinow, Paul (2003) Anthropos Today. Reflections on

de fremmede. Vi skal frykte bruken av frykten som middel, og det

Modern Equipment, New Jersey, Princeton University Press.

betyr at vi skal frykte politikere som ikke forstår, eller som forstår

alt for godt, hva de har gang i. Tidens politiske xenofobi er tydelig

Niels Albertsen (1999) Urbane atmosfærer, Sosiologi i dag Nr.4, 1999, 5-30.

i immigrasjonsdebatten, og agorafobi stimuleres via retorikk om

hvem som er terrorister, permanent og altomfattende registrering

Jonny Aspen & John Pløger ‘Den vitale byen’, Oslo, Spartacus forlag, 2015, Foucault (1978).

og overvåking, den systematiske undertrykkelse av kritikk og

F.eks. i ‘Cities as battlespace: the new military urba-

især politisk kritikk, den systematiske undertrykkelse av kvinner

nism’, City analysis of urban trends, culture, the-

og barn, den systematiske omdefinering av politisk kriminalitet,

ory, policy, action, Vol.13, No.4, 2009, 383-402.

lovbrudd og tilegnelser av makt, posisjon og midler til ‘en feil’

Se https://www.nrk.no/viten/fremtidens-overvaking-1.10892390;

som skjedde og vil bli rettet. Jeg taler om Norge, ikke Russland.

https://underskog.no/kalender/111448_dronene-kommer-an-

Jacques Derrida sa om demokratiet at ‘intet land som anvender

no/christiekonferansen/62568/uib-vil-vekke-debatt-om-droner.

ders-eiebakke-ruben-pater/forestilling/188710; http://www.uib.

ordet er verdt det’. Frykt og angst er blitt brukt til å oppfinne

ordspillet ‘ytringsfrihet, men…’; man fremstiller det som om det

Dan Zahavi ‘Fænomenologi’, København, Samfundslitteratur 2003:13.

er å ta hensyn til hverandre, men det er alene å sikre seg mot kri-

tikk og å skulle stå til ansvar for sine politiske handlinger. Denne

Michel Foucault ‘The Politics of Truth’, New York, Semiotext(e), 41-83.

immuniseringen av politiske handlinger gir politikere trygghet, mens samfunnet oversvømmes med angst og fryktdispositiver. Er det mulig å se for seg et byrom for vilje til begivenheten og eksperimentet i Norge? Konformiteten er massiv og i den finnes ikke plass til de(t) annerledes, heterotopien, utopien. Det betyr at det ikke finnes plass til det temporære, begjæret, intensiteten, drømmene, håpet, kritikken, arbeidet mot det ennå-ikke utopiske. Kan det ende godt?

☙

Sankt Hans ved lokalforeningens fællesbål på stranden. Det er Tekst: Signe Holm Pedersen

den eneste gang om året, de taler med naboerne.

Snart er der ingen, der spørger om vej længere

Jeg er fra en lille by, hvor der i min barndom blev produceret chokoladeplader. Mine forældre flyttede dertil, fordi huset blev lejet billigt ud, mens det var til salg, og min far kunne pendle fra stationen til arbejde på under en time. Jeg husker at ligge under en bro og se op gennem togskinnerne, mens toget kørte mig over, eller måske er det fra en film. Da huset senere blev sat til tvangsauktion, kunne de ligeså godt købe det. Hver morgen vurderede vi i familien, om der lugtede af brændte kakaobønner fra fabrikken eller fossilt brændstof fra kraftværket på den anden side af sundet. Der var en badebro ved vandet, men udslippet fra værket i den stillestående bugt gav perfekt grobund for giftige alger, så vi kunne kun svømme ved fralandsvind og måtte passe på ikke at sluge havvandet. Min mor taler ofte om det kristne samfund og om den friske luft ved Vesterhavet. Lugten af hendes hav er anderledes end lugten af mit.

– Når jeg dør, vil jeg spredes i naturen et sted, siger jeg.

– Hvor henne?

Han kigger ikke op fra sin bog, da han spørger. Han sidder med benene over kors i en polstret, støvgrøn fløjlsstol i hjørnet. Han har siddet sådan hele formiddagen og det meste af aftenen, siden vi kom. Han vil ikke ned til de andre i præstehaven, kan bedst lide at observere på afstand, siger han.

– Hvor skal jeg gøre af dig, når du dør, spørger han igen.

– Det ved jeg ikke. Havet måske. Udenfor.

Et vildt sted. Hvor det blæser meget.

eg var i noget

andet levende. Det føltes sådan her: Der var

– I vinden.

– Nej, bare ude et sted, hvor der er meget vind.

virkelig meget hav og landskab og stilhed og meget lidt mig.

Han ser op, nikker mod vinduet. På den anden side af ruden hænger

Drømmen var en krop. Den lagde hovedet tungt på skrå, før

resterne af et fugleneg i en tyndslidt hamptråd bundet om birketræet.

den fødte mig modvilligt. Jeg husker ikke selve fødslen, hvordan

– Der er meget vind her. Vil du have spredt din aske herude?

jeg kom ud, bare at jeg efterfølgende lå i sengen ved siden af et

– Jeg vil ikke kremeres, tilføjer jeg. Jeg ved ikke, hvad der skal ske.

velkendt menneske og spurgte ud i rummet, om du ikke vil komme

Jeg vender mig i den brede vindueskarm, sætter knæene mod

og hente mig, når du ikke længere har brug for mig. Jeg er ikke

glasset, hagen på knæskallerne. En ældre kvinde, som dog er

sikker på, hvem jeg talte til.

yngre og mere viril i kropssproget end de fleste andre i haven, kører en halvfuld trillebøre fra buskadset nederst i haven til

Der er tyve gamle mennesker i min mormors have. Jeg kan se

et afgrænset kvadrat af haveaffald ved gårdspladsen. På loftet

deres krumme rygge oppe fra vinduet. De bevæger sig langsomt

fandt jeg tidligere en død fugl. En gråbrun stær. Dens øjne var

rundt mellem hinanden, samler en håndfuld kviste op, går over

fingerspidsstore huler. Jeg kastede den ud af tagvinduet et øje-

plænen, lægger den forsigtigt fra sig i kvistbunken. De er her,

blik, hvor alle hovederne var bøjede over ukrudt og nedfaldne

fordi de er de sidste indbyggere tilbage i byen, der identificerer

blade. Den landede på græsset. Nu har en rynket hånd sikkert

sig som sognet. Fordi det er præstegårdens have, selvom her ingen

samlet den op og lagt den til kompostering. Jeg nævnte det

præst bor længere. De samler sig, når der er noget, at samles om.

ikke for ham. Han kom engang hjem fra ferie med sin mor til

De hjælper til ved lokale begravelser. De kommer til ceremonien

en tomt fuglebur. Hans far havde glemt at give kanariefuglen

i kirken, møder deres bekendte, de efterladte. Næste gang er det

vand, men påstod først, at den var fløjet væk, og derefter, da de

måske dem, der ligger i kisterne, døde af sorg. Der er et par der-

fandt den nedfrosset bag vaniljeisen, at det var sommervarmen,

nede, jeg kan genkende fra somre her på Vestkysten i min barn-

der havde overophedet det lille fuglelegeme. Det gik først op for

dom. Jeg husker, at manden kom forbi mine bedsteforældre med

ham flere år senere, at hans far havde slået hans kæledyr ihjel.

friskfangede rødspætter, som var for små til at sælge på auktion.

Da jeg skulle hjem til ham første gang, skrev han i en besked

Konen fulgte efter, holdt sit blik fæstnet i hans nakke, og så fjernt

forinden: giv lyd, når du nærmer dig. Jeg havde aldrig været

væk, når han spørgende vendte sig mod hende. De var lavmælte

i den del af byen før. Han tog ikke højde for den forvrængede

allerede dengang. Mine forældre blev aldrig skilt, selvom de fleste

fornemmelse af tid, der forekommer, når man begiver sig ud i

samtaler mellem dem, da jeg var barn, var skænderier. De sover

fremmede områder. Eller at man ikke ved, hvor hyppigt bussen

ikke sammen længere, jeg ved ikke hvornår de holdt op, jeg ved

holder. For ham er transport et ikkested, et venteværelse, et rum

ikke, om de selv husker det. Nu spiller de tennis sammen. Og fejrer

han opholder sig i, passerer og glemmer, så snart det bliver hans

tur. Jeg kørte med den samme bus hver dag det meste af min fol-

– Vi burde tage til Palæstina, siger han.

keskoletid. De fleste andre fra min klasse boede i cykelafstand.

– Måske, svarer jeg. Lidt senere.

De kunne følges, de kunne genveje, de kunne nogle dage lade

Han er vokset op i byen, trives bedst med mange folk omkring sig.

cyklerne stå og gå ad stien gennem krattet ved fodboldbanen, som

Når vi er ude, tænker han hele tiden på, hvad andre tænker. Hver

ledte forbi rockerborgen, eller skuret, hvor nogen engang havde

gang han passerer nogen, undrer han sig over, hvad der foregår

set en motorcykel holde parkeret udenfor. Jeg tog bussen til ende-

i hovedet på dem, men han siger ikke noget, han hilser ikke, han

stationen, kendte ruten ud og ind i sin fulde længde. Jeg kunne

spørger aldrig. Han behøver ikke. Det får ham til at føle sig empa-

mærke på bumpene i sædet, når nogle af hullerne i asfalten var

tisk bare at være del af en stor, anonym flok. I København kan

blevet lappet på ny. Man kunne også tydeligt se det, de mørkegrå

han gå på gaden uden at møde sin far, selvom de bor to kilometer

plamager på det gråmelerede og grusfyldte underlag, på vejen ude

fra hinanden. Han har ondt af dem, han møder i småbefolkede

foran SuperBrugsen. Senere blev parkeringspladsen ved Brugsen

byer som her, min familie.

omformet til et bytorv: der blev sat bænke op, og Brugsen blev til en Føtex eller Fakta, jeg er ikke sikker. Året efter kom motorve-

Sidst vi var på besøg her, gik vi tur langs strandlinjen. Vi fandt

jen, som krydser området. Diskussionen om motorvejstilkørslen

et gammelt lommekompas, som var skyllet i land. Jeg sam-

begyndte allerede før, jeg flyttede hjemmefra, så da beslutningen

lede det op, men vidste ikke, hvad jeg skulle gøre med det.

endelig gik igennem, blev der ikke taget højde for den nyasfalte-

Han bad mig smide det ud, da vi kom forbi en skraldespand.

rede plads. Bænkene blev fjernet igen, og nu ligger der en Kiwi.

Parret i haven ser ikke på hinanden en eneste gang, mens jeg

Bølgerne er virkelig voldsomme i dag.

betragter dem. Heller ikke mens de begge sidder og holder pause

– Jeg mener herude i provinsen. Se på alle de tomme huse.

med kaffekopper i hænderne ved det runde plastikbord. De er

Hvorfor bliver man boende, når alting dør omkring én?

gamle og grimme, som gamle mennesker er. Deres udseende

Jeg fatter ikke, at nogen kan holde det ud.

minder dem måske om engang, de var smukke nok til at tro, at

– Min morfar ville ikke kunne holde ud at bo noget

de ville være smukkere sammen, og lovede sig selv, at det ville

andet sted.

være sådan uanset hvad. Det er bare dem, som har ændret sig.

Han sagde noget med, at der ikke findes liv uden for byen, men

Alt andet heromkring ligner sig selv.

han trak det allerede tilbage midt i sætningen. Et fundamentalt

– Jeg kunne aldrig bo herude, sagde han.

postulat. Han hørte det selv. Senere den dag fortalte min morfar Området omkring vores lejlighed er i konstant forandring. Der

os, at kommunen var begyndt at nedrive de ubeboede huse i byen,

er planer om at bygge et firsetagers boligkompleks til strømmen

deriblandt hans tantes gård. Han fortalte, hvordan han som barn

af tilflyttere, så snart metroen er færdig. Lokale kræfter har

plejede at lege i laden med sine fætre, hvordan hans ben en dag

anskaffet bier til flere af tagene i området, men de er fløjet igen

sad i klemme til låret i en sprække mellem de tunge halmballer,

og har slået sig ned i botanisk have i stedet. Nu har de lokale

og hvordan de andre bandt et torv over bjælkerne i loftet for at

kræfter plantet urtehave deroppe. Bypersille og tagtimian, som

trække ham op. Han har fortalt den historie mange gange før. Det

sælges i en specialhandel. Det er dyrt, fordi der er så lidt af det.

er en skam med det hus, siger han. Min morfars tante har boet

i plejebolig i tredive år. Da jeg spørger ham, hvornår han sidst

– Var der ikke mere grønt her før i tiden?

spurgte jeg ham, da vi lige var flyttet til Nørrebro.

var ved gården, svarer han, at det må være over tredive år siden.

– Længere ude.

– Men lå der ikke engang en stor legeplads her mellem bygningerne?

Han har lagt bogen fra sig, og bevæger sig rundt på gæsteværelset,

– Nej.

rastløs på samme måde som han plejer, når han ikke er på vej et

De sidst tilkomne højhuse tættest på centrum vidner om flere for-

sted hen, løfter min mormors porcelænsfigurer op med en skeptisk

skellige visioner samlet på meget lidt plads, som om hver enkelt

mine. Han spørger, om jeg vil stå på ham. Om jeg vil træde op på

bygning er en arkitekts selvportræt. Det er jo bare sådan, det er

hans ryg, mens han ligger fladt på maven. Jeg er bange for, at han

med udvikling, siger han. Et ansigtsløft, kalder han det. Jeg forestil-

skal gå i stykker. At noget meget småt skal briste inden i ham, uden

ler mig et årelangt kirurgisk indgreb. På operationsbordet ligger

at vi ser det. At noget grumset væske, måske fra milten, skal sive

et stort sår fra smilerynke til smilerynke, der aldrig får lov at hele

ud og forurene hele hans system. Lade det derinde, som er ham,

til ar. Huden i panden strækkes så langt, den vil give sig, og stræk-

dø fuldstændigt. Ægløsning er i virkeligheden en lille cyste, som

kes igen, ligeså snart, den er faldet på plads i kødet. Ansigtsløs i

eksploderer. Jeg tror, jeg for første gang kan mærke ægget løsne

narkosen eksisterer mennesket bag masken lidt mindre end før.

sig, mens jeg går der langs hans rygrad.

Byen dækker sig til af unaturlige årsager.

☙

Jeg lytter til en sang i vinduet. Jeg har hørt igen og igen, mens vi har været ved mine bedsteforældre. Jeg har en ide om, at hvis jeg hører den nok, vil den på en eller anden måde blive forbundet til det her sted, til de her træer, forblæste fyrrestammer. Han leder efter togtider på sin telefon, men viser mig en artikel om en TV-kendis fra Bergen, som har rejst rundt i Afrika og Midtøsten i tre måneder. Da han tog afsted, havde han kulsort hår. Nu er det gråsprængt. Jeg ser det på et billede, hvor han er affotograferet sammen med en sheik.

CASE / RADIOSERIE

Episode 3 / Tøyen

Dette bidraget kan du høre mer om i KOTEs radioserie

Nyanser i en Endringsprosess CASE / RADIOSERIE

Tøyen & tøyler 76

Medvirkningsaspektet den kontinuerlige endringsprosessen byen står i, er det van-

Områdeløftprosessene på Tøyen opererer med andre premis-

skelig å holde oversikt over hvordan byutviklingen foregår,

ser enn tradisjonelle stedsutviklingsprosesser, i kraft av å være

hvilke prosesser som er med å forme stedet. Hva kan et områ-

offentlige satsninger. Kanskje er det allikevel en større overfø-

deprogram bidra med i en sosialt polarisert indre bydel preget

ringsverdi til andre byutviklingsprosesser. Områdeløftprosessene

av endringskreftene som former hele byen, og hva kan vi lære

gir et innblikk i hvordan man kan gå frem i en stedsutviklings-

av disse prosessene?

prosess. De utforsker alternative tilnærminger til medvirkning i

På Tøyen møter vi engasjerte beboere som er med å forme og ta

utspring i Groruddalssatningen og områdeløftene der, og den

del i sitt lokalsamfunn. Vi møter mennesker som har tatt tak i

vektlegger lokal forankring.

planprosessene slik vi gjerne kjenner dem. Metodikken har sitt

utfordringer eller mangler de ser i sitt nærmiljø. Og vi møter et områdeløft-apparat som fremstår som forankret i lokalsamfun-

Å fremme lokalt og eierskap til byutviklingen handler om å til-

net, som har som mål å gjøre Tøyen til et trygt og godt sted hvor

rettelegge for deltakelse. Det handler om å skape strukturer som

folk blir boende, og hvor folk engasjerer seg og involverer seg i

innbyr til kontakt, å bygge relasjoner over tid. Det handler om

prosessene. En bit av en større fremforhandlet politisk prosess,

å prioritere og ta på alvor medmenneskers innspill og ønsker.

kjempet frem gjennom leserinnlegg og debatter, og legitimert

Grunnleggende sett handler det om å skape tillit mellom men-

som et områdebasert levekårstiltak, en nærmiljøsatsning, en

nesker. Og det handler om å aktivisere lokalbefolkningen i pro-

stedsutviklingsprosess som skal løfte Tøyen.

sessene. Å løfte frem ideer og initiativer som kan være med å bygge oppunder de endringene som områdeløftet har som mål

Områdeprogrammet er et virkemiddel som har fått en ny opp-

å skape, eller først og fremst å fasilitere. Å løfte frem ildsjeler og

blomstring i bypolitikken, i takt med liberaliseringen av vel-

finne kontaktpunkter inn i de ulike miljøene i den sammensatte

ferdsstaten og økende sosial ulikhet i byene. En metode med en

befolkningen, etter en empowermenttankegang hvor målet er å

helhetlig tilnærming, som skal skape samarbeidsrelasjoner mel-

støtte opp om sosiale endringer nedenfra, skritt for skritt.

lom ulike aktører på myndighetssiden og med lokalsamfunnet. Sammen skal de finne ulike tiltak, fysiske så vel som sosiale, som

Utfordringer ved områdeløftet

skal bøte på problemene som en kan finne i områder hvor sosiale

Imidlertid peker det seg ut noen utfordringer. I et sammensatt

problemer og levekårsutfordringer har opphopet seg.

og polarisert område som Tøyen vil det være spenninger mellom ulike interesser, ulike perspektiver. En spenning går mellom

Områdeløftet og den sosiale konteksten

aktivister som ønsker nærmiljøtiltak og fagfolk som er opptatt

I 2015, året etter at områdeløftet på Tøyen ble igangsatt, ble det

av levekårsperspektivet. Et poeng som går igjen i fortellingene

gjennomført en sosiokulturell stedsanalyse av Tøyen. Rapporten

om Tøyen er spenningen mellom hva områdeløftet skal være, en

beskriver et område med en sammensatt befolkning, preget av

levekårssatsning eller en nærmiljøsatsning1. I praksis vil det være

økende sosial polarisering etter levekår og sosioøkonomiske

vanskelig å forene ulike interesser i enhver stedsutviklingsprosess.

forhold. På Tøyen finner en både høyt utdannede beboere med

Områdeløftmetodikken har også sine begrensninger. I møte med

høy sysselsettingsgrad, og mer marginaliserte mennesker. Den

levekårsutfordringer fremstår den som utilstrekkelig.

sterkeste konsentrasjonen av fattige barnefamilier i Oslo. En sammensatt levekårsproblematikk side om side med gentrifi-

Endringsprosessene som områdeløftet inngår i har sin skygge-

seringstendenser i den indre byen: «en sosioøkonomisk strøks-

side. I en by preget av vekst, reurbanisering og markedsstyrt

forandring karakterisert ved at eldre, gjerne arbeiderklassestrøk,

byutvikling med tilsvarende få boligpolitiske virkemidler i ermet,

får en innflytting av middelklasse, og at området endres fysisk,

vil det være vanskelig å unngå beboerutskiftning for et område

sosialt, kulturelt og næringsmessig for å imøtekomme de nye

som Tøyen, med urbane kvaliteter i den indre byen. Det fremstår

beboernes behov og interesser».1

som uungåelig når en gjennomfører tiltak som bidrar til å heve

I denne konteksten skal områdeløftet operere, med en visjon

attraktivt for mer kjøpesterke grupper.

stedskvalitetene, som samtidig er med på å gjøre området mer om å bedre levekårsforhold, og med målsettinger om å gjøre Tøyen til: «et trygt, inkluderende sted med en befolkning som vil

Prosessene på Tøyen er et bilde på så mangt. En sammensatt virke-

bli boende».1 Gjennom den omfattende innsatsen kan det synes

lighet som skapes av prosesser som foregår på ulike nivåer, lokalt,

som om en skjev flyttestrøm er i ferd med å snu. Det satses på

nasjonalt, globalt, som påvirker hverandre. Kontekster som legger

sosiale så vel som fysiske tiltak, institusjoner som skole og bibli-

rammer og føringer for utviklingen. Det komplekse samspillet som

otek, opprustning av møteplasser og frivillige initiativer som på

skaper endringsprosessene som setter sine spor på ethvert sted.

ulike vis er med å fylle områdeløftets målsetting. En styrkning av de sosiale arenaene som kanskje er ekstra betydningsfulle i

På de neste sidene finner du igjen noen av temaene som går igjen

et sosialt polarisert område med høy tetthet. På Tøyen finner vi

i forbindelse med områdeløftet. Her kan du lese små utdrag fra

en blomstrende frivillig sektor med et vell av ulike aktiviteter og

noen av intervjuene som ble gjort under arbeidet med radioserien.

initiativer, det enkelte vil karakterisere som et sterkt lokalsamfunn i den tette byen.

1: Brattbakk, Ingar og Landsverk Hagen, Aina. m.fl. 2015: «Hva nå, Tøyen? Sosiokulturell stedsanalyse av Tøyen i Bydel Gamle Oslo».

CASE / RADIOSERIE

Områdeløftet kommer i stand:

"I utgangspunktet så er det veldig få barn som er organisert i aktiviteter, vi har veldig store helseutfordringer, vi har behov for møteplasser, alle de tingene som for meg som er oppvokst på bygda og i småby, hvor jeg er vant til at idrett spiller en viktig rolle.. det roper idrett, liksom! Jeg skjønner ikke at de overså det, men jeg tror rett og slett at det er litt typisk for Tøyen. Det er veldig mange ting som ikke finnes her, fordi det er ingen som har tatt tak i det før. Folk har flytta før de har fikset det." – KH

"Jeg var med på å starte Tøyeninitiativet, og det var et initiativ fra ti familier som ønsket å bli. Vi var lei av CASE / RADIOSERIE

premisset om at når vi fikk barn i skolealder så flytter du. [Tøyeninitiativet kom, red. anm.] før områdeløftet. Mitt bidrag til Tøyeninitiativet var at jeg ønsket å lage et folkemøte for å få politikernes oppmerksomhet rundt dette området … På den tida så var det nesten ikke noen med norsk bakgrunn eller med på en måte ressurssterk bakgrunn som begynte på Tøyen skole. Det var også snakk om at det gamle Utdanningsdirektoratet, den blokka som ligger utenfor Tøyen skole, skulle bli hospits. Fra før av så hadde vi sett oss lei på at det var narkoselgere utenfor portene på Tøyen skolegård, og det var også.. vi fikk høre historier om barn nede i femteklasse som ble rekruttert som langere, og veldig mange barn som bare hang rundt uten voksentilsyn i gatene. Det var få mennesker ute i gatene. Det var på en måte folk som var kriminelle eller litt rusede, og barn fra fattige familier som var ute i gatene. Vi ville jo ikke ha et sånt nærmiljø, når barna våre ble store og skulle gå på skolen, det opplevdes ikke trygt. Derfor ønsket vi i første rekke å få politikernes oppmerksomhet, så da foreslo jeg at vi kunne invitere politikere og lage en liste med krav, og den dagen vi skulle ha folkemøte, så ble Munch-avtalen signert. Det var SV som var arkitekten bak den avtalen, og de la jo lanseringen med vilje til den datoen, som vi da allerede hadde mobilisert til i lang tid, og da ble det jo sendt direkte på NRK, og alle politikerne ville gjøre alt det vi ba om. Jeg var ordstyrer og var helt uforberedt på det, jeg hadde regnet med at ingen ville innfri våre krav, men vi kunne nesten foreslå hva som helst, og så sa de «ja, det må vi gjøre, det må vi gjøre», fordi det hadde blitt skapt et momentum. Og det ble starten på områdeløftet." – ÅB

Områdeløftet som satsning:

"… det er veldig mange ulike grunner til å ønske å bo på Tøyen. Noen ønsker de her veldig tette, sosiale båndene, i alle fall at de skal bli tettere enn de er nå. Andre vil antakelig bo på Tøyen nettopp fordi det er et sted man kan være anonym, og det er også en kvalitet ved det urbane som jeg tenker er viktig. Men samtidig, kanskje et minstemål av en slags «vi-følelse» som gjør veldig mye for nabolaget med tanke på å ta vare på hverandre og ta vare på uteområder, hindre hærverk, altså en del sånne ting betyr mye." – IB

"På Tøyen har det vært viktig å prøve å få noen arenaer som er med på å skape et lokalt «vi», der man kan jobbe med lokale saker og bli kjent med hverandre, bygge ned terskler mellom ulike miljøer. Det finnes jo en god del møteplasser for enkeltgrupper, men med en såpass polarisert befolkningssammensetning som du har på Tøyen, så er det viktig med arenaer som kobler på tvers." – IB

"Det positive er jo at, jeg opplever i alle fall at om du er litt interessert så får du venner som tilhører en annen sosial bakgrunn og har annen etnisitet. Sånn som det at vi har fått somaliske venner nå, og det gjør jo at vi får mer kunnskap om området, og de blir mer integrert og får nettverk av folk med norsk bakgrunn." – ÅB

"Tøyen har virkelig gått for lut og kaldt vann i veldig mange år. Det at de sluttet å legge alle brukerorienterte tjenester til Tøyen, det var ett grep. At de satsa på nærskolen, er et ekstremt viktig grep. At vi som lokalbefolkningen støtter opp om det, i tillegg til.. altså at man bruker skolen som startpunkt, og så kommer aktivitetene rundt, og så kommer fritidsaktivitetene rundt, og så drar vi inn de som ikke har barn, og så er vi et stort lokalsamfunn, plutselig, hvor alle kjenner alle. Noe av det er takket være områdeløft, andre ting hadde gått av seg selv. Så fasilitetene, det er der politikerne må stille opp. Nå har vi gjort masse, men de rammevilkårene vi har for å drive tiltak på Tøyen har vært veldig vanskelige." – KH

CASE / RADIOSERIE

"Det er jo innbyggerne her som har drevet frem og skapt denne positive given. Og det hadde.. Tøyenløftet står jo på flere bein, og et av de beina er jo vi som bor her og engasjementet vårt. Hvis vi ikke hadde villet gjøre mye ut av det her, og bare sittet helt passivt.. Det har vært forsøkt områdeløft på Tøyen før, jeg tror det var i 2003, og på nittitallet også. Nittitallet gikk ganske bra, men i 2003 så var det ikke så.. Det var ikke noen frivillighet å spille på, og da ble det ikke vellykket heller." – ÅB

"De som driver dette områdeløftet er så ekstremt lydhøre, og kjenner godt til viktigheten av det man kaller ildsjeler. De har hjulpet oss på alle måter de kan." – KH

"Man ser fra mange områder som har hatt en voldsom oppblomstring av lokale lag og organisasjoner at det ofte har en tendens til å være noen ildsjelder som driver mye av det. Jeg kan nevne navnet på to-tre stykker, hvis de flytter fra Tøyen akkurat i den fasen vi er i nå, så tror jeg det er veldig mye som vil falle sammen … Det er sårbart, og det handler om å gi noen betingelser og støtte som gjør at initiativer og tiltak kan vare over tid" – IB

"Jeg tror på en kombinasjon av initiativ som kommer nedenfra og fra lokalbefolkningen, men også at de aktørene fra offentlig side som har jobbet lenge i området og som kjenner området godt, de vet også langt på vei hva som trengs og hva som skal til, så jeg tenker at det er viktig at de også får ressurser og spillerom." – Med et så sammensatt område, får man med seg alle i områdeløftprosessen? Klarer man å ivareta alle de forskjellige interessene i de prosessene? "Det tror jeg ikke. Jeg tror det er veldig krevende, og jeg tror heller ikke at det er alle som vil være med på det. Det viktigste er kanskje å få tak i de som enten ønsker å bidra med noe, eller som har et sterkt behov for at det skal bli et bedre sted å bo. Og så er det sikkert grupper som ikke har noe stort behov for et områdeløft." – IB

CASE / RADIOSERIE

Bolig- og bomiljøproblematikk:

"Det var to kommunale komplekser som skulle selges, det er mulig at begge er solgt nå, men det var jo ikke så mange av de kommunale beboerne som ville kjøpe, jeg vet ikke om det er noen som har gjort det i det hele tatt. I Oslo så er det noen områder som kontinuerlig har en konsentrasjon av problemer, og det er ofte knyttet til at man har kommunale boliger i områdene. De kommunale boligene i Oslo de er veldig konsentrert i noen deler av byen… Det er viktig å både få en jevnere fordeling av de kommunale boligene, men også å praktisk talt øke tilbudet, å få en større kapasitet enn det de har nå... Det som har skjedd er at Oslo kommune har solgt en del boliger, men de har ikke kjøpt nok boliger i andre deler av byen, så det er mulig at de kommunale boligene er litt bedre spredt i dag enn de var for 20 år siden, men samtidig så har hele kapasiteten gått ned." – TW

"Alle er jo glade for at.. alle ser jo at det er blitt mye bedre, folk trives.. bare det at vi har fått mer kontakt med hverandre, alt det er veldig.. jeg opplever at det har blitt et felleslim, så det er jo bra. Men det er også noen konfliktlinjer, og de går nok mellom dem som… Konfliktlinjer går mellom hva man vektlegger, ikke sant… Kanskje der hvor det er tydeligst er for eksempel hva man skal gjøre med kommunale leiligheter. Jeg mener at de skal man beholde. Der har jeg nok snudd. Da vi hadde folkemøte var det på kravlisten vår at vi skulle selge kommunale leiligheter, for det er jo den delen av Oslo hvor det er høyest konsentrasjon av kommunale leiligheter. Og det har jo blitt solgt allerede. Og det var jo snakk om at en gård nedi Åkebergveien skulle bli kommunale leiligheter. Det ble stoppet rett etter folkemøtet. Så vi har bremset det, og det er bra at vi har bremset det, men jeg er opptatt av at vi skal beholde de vi har, nettopp fordi at hvis man skal selge så betyr det at folk vi er glade i blir nødt til å flytte. Det er rett og slett så enkelt. Da må man heller jobbe med bomiljø i CASE / RADIOSERIE

de kommunale boligene, og det er også det stedsanalysen anbefaler, og det synes jeg var veldig viktig, jeg var veldig glad for å lese det i stedsanalysen, jeg håper at det blir tatt hensyn til av politikere, fordi jeg opplever at de kommunale boligene er den garantien vi har for at ikke boligprisene skal løpe helt løpsk her, det er… det kan være med å bremse gentrifiseringen og beholde mangfoldet, men det er veldig viktig at bomiljøet blir bedre, fordi det er veldig mange barnefamilier som bor i de kommunale leilighetene og så er det også plassert mennesker med dobbeltdiagnoser og rusproblemer." – ÅB

"Når det gjelder bomiljø så er jo det et annet aspekt som jeg tenker at det er kjempeviktig å jobbe med, og der er det jo ganske omfattende utfordringer på Tøyen i en del av de kommunale gårdene. Dels handler det om å jobbe med beboerorganisering, sånn at beboerne selv kan få en større delaktighet, å gjøre noe positivt for bomiljøet sitt, og så handler det om en styrkning av oppfølgingstjenestene til mange av de beboerne som sliter mest. Det kan gis et inntrykk av at det er veldig urolig i de kommunale gårdene, og det er det nok, men det er nok en relativt liten gruppe som representerer de største utfordringene. Hvis man kan bedre situasjonen i de kommunale gårdene så er det nesten det viktigste områdeløft kan bidra med." – IB

CASE / RADIOSERIE

Områdeløftets ringvirkninger:

"Problemene der er relativt varige problemer, det er ikke noe som har oppstått i nyere tid… så er det absolutt ingenting som tyder på at Tøyen vil være i en helt annen situasjon enn det er i nå eller har vært. Kanskje har man klart å holde utviklingen i sjakk, kanskje har man klart å gjøre noen fornuftige grep, men i det store og det hele så vil bildet være ganske likt, tror jeg. Og det er ut i fra den erfaringen jeg har med å se hvor sannsynlig det er at områder som har en opphopning av fattigdom og problemer skal endre karakter." – TW

"Hvis en skal se på hva forskningen sier generelt om områdeløft, både internasjonalt og fra Norge, så er jo ofte erfaringene at noe av det varige områdeløft kan bidra til er at det oppstår nye samarbeidsrelasjoner, man etablerer noen fora der man kan fortsette samarbeidet i etterkant, og tenke mer områdebasert. I beste fall CASE / RADIOSERIE

ligger det læring i det for aktørene når de tvinges til å tenke ikke bare på sektor, men på område, og at man må samarbeide med andre sektorer." – IB

CASE / RADIOSERIE

– Det er en veldig spesiell eierstruktur i Oslo sammenlignet med Tekst: Christina Martinsen

de andre byene som er undersøkt i denne boken. I Oslo er det et

Intervju med Terje Wessel

ganske ustabilt leiemarked og det er få offentlige leieboliger, og

Under Lupen

det er mange som leier bolig i velstående deler i byen. De fattigste i Oslo kan bo i velstående nabolag som leietakere. I de andre byene finner man derimot en systematikk ved at de fattigste er sterkt

-Prosesser i Det Sosiale Landskapet

segregert. For å ta et eksempel, i Stockholm er det massive blokkområder utenfor byene, hvor det hovedsakelig er kommunale leieboliger, hvor de minst bemidlede gruppene i Stockholm bor. I Oslo har vi ikke områder som dette. Gjennomgående når man ser på segregasjonen mellom de fattigste og de rikeste, så får man frem en veldig klar kontrast. Når man derimot undersøker Oslo

banen opp til Blindern. Der møter

så ser man at de gruppene som har den sterkeste segregasjonen

vi Terje Wessel som er forsker og professor ved institutt

mellom seg er de som er på inntektstoppen, og de som er litt under

for sosiologi og samfunnsgeografi. Han har vært forsker i

midtsjiktet. Dette gjør at sammenligningen som er gjort av de 13

n solrik høstdag ruller

to tiår, og er en nestor innenfor særlig segregasjonsforskningen,

byene ikke blir helt riktig for Oslo sin del. Oslo kommer ut med et

med interesser innenfor boligpolitikk, levekårsforhold og sosial

lavere segregasjonsnivå i sammenligningen enn gjennomsnittet,

ulikhet. Skal vi forsøke å forstå byutvikling må vi ha kunnskap

men dersom man hadde brukt en annen sammenligningsmåte og

om hvordan byen endrer seg på flere plan – som hvordan den

sett på gjennomsnittlig segregasjon, så ville ikke bildet for Oslo sett

sosiale sammensetningen endres over tid. I dette intervjuet rettes

så smigrende ut som det gjør i boken og i artikkelen som er skrevet.

søkelyset mot noen av de sosiale prosessene og sammenhengene i bylandskapet, i møte med bypolitikken.

Hva er det som kan være de sosiale og samfunnsmessige konsekvensene av disse utviklingstrekkene?

Segregasjonsmønstre i Byene En trend i tiden er en økende sosioøkonomisk segregasjon i stor-

– Jeg tror at man skal være noe forsiktig med å konkludere rundt

byen, som gir grunn til bekymring. Dette mønsteret er beskrevet

dette… Et aspekt er hva som blir konsekvensene på samfunnsplan,

i boka Socioeconomic segregation in European capital cities (fra

når utviklingen går mot en veldig segregert by der noen grupper

2015). I et av kapitlene har Terje Wessel beskrevet utviklingstrek-

bor i én del av byen mens andre grupper i en annen del av byen,

kene i Oslo, som han forteller om:

og de ulike gruppene kanskje ikke har arenaer der de møtes, og der gruppene kanskje utvikler myter om hverandre. Og videre, hva

– Det er veldig tydelig at segregasjonen mellom økonomiske grup-

som kan være konsekvensene for samfunnsmodellen, som vekt-

per, etter inntekt og særlig formue, øker i Oslo. Mønsteret er noe

legger en utjevning av forskjeller, når de økonomiske ulikhetene

overraskende, ettersom inntektsfordelingen mellom hushold-

øker. Når man får store økninger i de økonomiske ulikhetene, så

ninger har vært ganske stabil og ikke noe særlig økende i nyere

kan det være vanskelig å få oppslutning simpelthen om politiske

tid. En ser likevel at forskjellene mellom områder i byen har økt.

saker. Det kan bli vanskelig å få byen til å henge sammen som

Utviklingen er til dels en etterslepseffekt av økningen i ulikhet

et enhetlig sosialt system. Den skandinaviske modellen som det

som kom på 1980- og 90-tallet. En slik effekt er gjennomgående

er relativt bred enighet om, den vil da være truet. Hvis vi skulle

for byene som er undersøkt i denne boka. Fra den økonomiske

importere sosiale ulikheter av det slag man har i en del andre

ulikheten begynner å øke i store vestlige byer, så tar det relativt

vestlige land, så ville modellen antakelig bryte sammen.

lang tid før man kan forvente at det nedfeller seg i form av forskjeller mellom områder i byen. En annen del av forklaringen kan

En annen dimensjon er etnisk segregasjon, som til dels henger

være at det har skjedd endringer i hvordan beboere bruker sine

sammen med og kommer i tillegg til den økonomiske segrega-

inntekter, og i hvilken grad man prioriterer å flytte til et annet

sjonen. Etniske nordmenn har forflyttet seg vestover i byen helt

område med et annet prisnivå og kanskje en bedre boligstandard

siden 1980-tallet, slik at andelen av etniske nordmenn som bor i

dersom inntekten skulle øke.

Oslo øst systematisk har minket. Endringene er ikke så betydelige for hvert år, men når dette skjer over 35 år, så oppsummerer det

I Oslo ser en først og fremst sterke segregasjonstendenser for

seg til en ganske stor endring. Prosentandelen [av etniske nord-

de mest velstående gruppene. Disse tendensene samsvarer med

menn, red. anm.] som bor i Oslo vest har gått opp med nesten 7

endringer i bylandskapet. Det vokser frem nye bylandskap i Oslo

prosentpoeng siden begynnelsen på 1980-tallet, og selv for 2015

som er tilpasset vekst og differensiering av velstående grupper.

så var det en svak tendens til at nordmenn forflyttet seg vestover. Det legger seg som et lag over det klassedelte samfunnet. På sikt

Man ser noen av de samme tendensene for de andre vestlige

er dette et bekymringsfullt mønster. Jeg gjorde en studie sammen

hovedstedene som er undersøkt i prosjektet. Bildet er likevel noe

med Ingar Brattbakk som viser at barn som vokser opp i fattige

annerledes for Oslo. I Oslo er det en større spredning av de minst

områder får et lavere utdanningsnivå som voksne. Påvirkningen

bemidlede gruppene enn i det er i de andre byene. Terje Wessel

er ikke veldig stor, men den er såpass stor at den ikke er triviell.

forklarer hvorfor:

Det viser at sosioøkonomisk segregasjon i en viss grad påvirker individers livsjanser. Når det gjelder etnisk segregasjon er det

ikke forsket nok til at en kan konkludere med hensyn til hvordan dette påvirker livssjanser. Tidligere var du så vidt innom noen av sammenhengene rundt segregasjonsmønstre. Hva er de grunnleggende drivkreftene som skaper dette bildet? – Til syvende og sist så er det sosiale ulikheter som er den sterkeste driveren av sosioøkonomisk segregasjon. Dette er ulikheter som skapes i økonomien, i finansverden, og aller viktigst i Oslo: gjennom overgangen fra en industriby til en forretningsby eller serviceby. Det er særlig veksten i finans og forretningstjenester som skaper sosial ulikhet som igjen driver segregasjonen. Omtrent hele økningen i ulikhet i Oslo kan forklares ut i fra dette aspektet. Samtidig må man også ta i betraktning det faktum at Oslo har hatt en stor innvandring av grupper som har relativt lav kjøpekraft, og selv om det skjer forbedringer underveis [med kjøpekraften, red. anm.] så har det også påvirket ulikheten i Oslo, men ikke like mye som overgangen til en «styrtrik» serviceby. Hvilken rolle har byplangrep og boligtypologi for den sosiale sammensetningen og flyttemønstre i byen? – Det er ikke gjort så mange avanserte studier for Norge eller for Oslo av dette Fotografi ©Esben Berg Aasgaard, 2012

i nyere tid. Det er gjort noen studier internasjonalt som viser at hvordan du designer et område påvirker befolkningssammensetning og dermed segregasjonen, men i det store og det hele så er dette noe av det man har lite kunnskap om. Etter det jeg har forsket på tidligere, tror jeg at det å øke den fysiske variasjonen i bylandskapet er et viktig grep for å få større blanding av sosiale grupper, og kanskje også etniske grupper. Fordelingen av etniske grupper kan være litt vanskeligere å påvirke, men idet man påvirker majoritetens tilpasninger så påvirker man jo også den etniske segregasjonen. I Oslo er det mange familier med norsk bakgrunn som flytter fra områder med høy minoritetsandel, ettersom det ser ut til at de ikke finner den type bolig og den type boligmiljø som de ønsker i området. Derfor er det svært viktig å øke bolig-variasjonen i Oslo øst og i Oslo vest, simpelthen for å bremse opp tendensen mot et jernteppe mellom øst og vest der minoritetene bor i én del av byen, og etniske nordmenn i den

andre del av byen. Det er en veldig uheldig utvikling på sikt. I den

Områdeprogrammer Som Virkemiddel i Bypolitikken

grad utviklingen drives av flytting i den etnisk norske gruppen

Som et svar på segregasjon og opphopning av levekårsutfordringer

mot andre typer av boligområder, så er det noe som man bør

innenfor enkelte områder i byene har det skjedd en oppblomstring

forsøke å begrense gjennom grep i byutviklingen. Det er veldig

av bruken av områdeprogrammer, som eksempelvis områdeløftet

lite fokus på det, og det er også lite kunnskap om det. En ting som

på Tøyen. Tanken er at man gjennom ulike virkemidler skal kunne

forbauser meg er at det er utrolig lite data og undersøkelser om

bøte på levekårsutfordringer og andre problemer som har hopet

hva slags boforhold befolkningen ønsker. Nå skal man bygge 150

seg opp innenfor et område.

000 boliger i Oslo, eller det er det som er identifisert som mulig å bygge. Hvorfor har man da ikke satt i gang en stor undersøkelse

– Det er et grep som er fornuftig på mange måter, men som ofte har

av hvilke typer bomiljø og boforhold befolkningen ønsker? Man

en del problematiske sider ved seg. Et aspekt er rettferdighetsut-

vet ikke, man bare håper og tror.

fordringen ved å kanalisere ressurser til noen relativt avgrensede

I dag foregår det en diskusjon om fortetting i både de store byene

problemene ikke tildeles ressurser. Dette kan fort føre til at man i

i Norge, og i relativt små byer. Det er fornuftig å satse på fortet-

én periode kanaliserer midler til dét området, og i en annen peri-

områder, mens andre områder som kan ha akkurat de samme

ting, og det er fornuftig å satse på utvikling langs transportårene

ode midler til et annet område. Noen ganger hadde det kanskje

og utvikling av flerkjernebyer, men det er også fornuftig å øke

vært bedre å lage en politikk som fordelte midler og innsats etter

variasjonen i bygningsmiljø. Hvis vi ser bare på ytre Oslo, så er

mer systematiske kriterier. Samtidig har områdeprogrammer også

det over 70% småhus i Oslo ytre vest. Ser vi derimot på ytre øst,

noen ganger absolutt vist seg å være et viktig grep. Det kan være

så er det bare rundt 33% av boligene som er småhus. Det er en

veldig fornuftig å forsøke å påvirke skjeve flyttestrømmer gjen-

enorm forskjell mellom øst og vest i tilgangen til småhus, og det

nom mer målrettede tiltak mot noen områder i byene. Hvis man

er også veldig skjeve flyttemønstre. Det er derfor forunderlig at

har områder hvor for eksempel majoriteten flytter fra områdene, eller hvor grupper som har mulighet til det flytter videre fordi det er for mange sosiale problemer i området, så kan det være fornuftig å komme med tiltak. Dette kan for eksempel være tiltak som styrker

Når man får store økninger i de økonomiske ulikhetene, så kan det være vanskelig å få oppslutning simpelthen om politiske saker. Det kan bli vanskelig å få byen til å henge sammen som et enhetlig sosialt system.

institusjonene i området, som gir større stolthet blant innbyggerne, og som forbedrer skolesituasjonen, barnehagene og så videre. Men dersom en slik politikk blir svært omfattende, bør man ha kunnskap om at de som bor i disse områdene har noen ulemper som tilsvarende grupper i andre områder ikke har. [Begrunnelsen for slike satsninger, red. anm.] … må være at dette området har kommet inn i noen onde sirkler og gjennom å utforme en politikk som prioriterer dette området, så kan man begrense eller stoppe de onde sirklene. Dette er det i og for seg en del belegg for internasjonalt at man kan. Det kan for eksempel være fornuftig å arbeide på bred front med levekårstiltak, tiltak rettet mot bygningsmassen, tiltak rettet mot institusjonene, og tiltak rettet mot kontakten mellom disse områdene,

det å skape variasjon i de fysiske landskap på tvers av øst-vest-

som for eksempel transporttilbudet for de som bor i området.

skillet ikke er et tydeligere premiss for byutviklingen. Én grunn til at man nå legger opp til å fortette så sterkt i øst er at det er der

Terje Wessel mener at tiltak som områdeprogrammer bør ha et

man har industri- og lagerområder, og områder som ikke lenger

begrenset omfang i bypolitikken. Dette begrunnes igjen med et

kan brukes til den funksjonen som de hadde for 30–40 år siden.

rettferdighetsperspektiv:

Man har ikke tilsvarende store områder i vest, så de potensielle transformasjonsområdene finnes i Oslo øst. Men det at man har

– Den viktigste politikken bør være den som berører alle områder

muligheten til å utvikle «brown fields» i øst, det er jo ikke en

i byen, der man fordeler ressurser i forhold til de behov befolknin-

grunn til å øke eller videreføre ubalansen i det totale landskapet.

gen har i alle deler av byen. Det må være det overordnede grepet

Det man da kan risikere er at man reproduserer eller kanskje til

i bypolitikken, at man behandler innbyggerne likt uavhengig av

og med forsterker klasseskillene i byen.

hvor de bor i byen. Men det å behandle innbyggerne likt, det kan

jo noen ganger innebære at de som bor akkurat der i den delen

forretningstjenester er en viktig faktor. Hele den norske oljefor-

av byen prioriteres og får midler.

muen kanaliseres gjennom tjenester i Oslo. Oslo, særlig Indre Oslo, er på sett og vis brohodet mellom det rike Norge og verden

Når en snakker om områdeprogrammer i sentrumsnære områ-

der ute. Bjørvika er på sett og vis den fremste illustrasjonen på

der i en by preget av sterk prisvekst, kommer en ikke utenom

det. Den andre grunnen er at vi ikke har hatt et stabilt leiemarked

temaet gentrifisering og beboerutskiftning. Det er først og fremst

med gode rammebetingelser. Leiemarkedet i Oslo er i og for seg

et utviklingstrekk ved den indre byen, men områdeprogrammer kan

betydelig, men det er veldig ustabilt. Både leietakere og utleiere er

også ha en påvirkningskraft på utviklingen. Dette er ikke et nytt

inne i markedet for en liten periode. Markedet består i stor grad

fenomen, og Terje Wessel trekker linjer til Byfornyelsen på 1970- og

av boliger som litt tilfeldig er til utleie i øyeblikket. I så å si alle

80-tallet, som han har forsket på tidligere:

andre større byer i Vest-Europa har man enten en stor offentlig leiesektor eller et større stabilt, profesjonelt leiemarked. Det at

– Hovedoppgaven min handlet om byfornyelsen i Oslo fra

man ikke har hatt betingelser for å utvikle et tilsvarende marked

1977-1982, og hva som skjedde i de områdene som ble fornyet.

her, tror jeg er en effekt av det norske skattesystemet. Gjennom

Grünerløkka ble prioritert under Byfornyelsen, i motsetning til

hele etterkrigstiden har det vært en favorisering av de som har

områder som Gamle Oslo. Jeg er helt sikker på at gentrifiseringen

vært i eiersektoren. Både husholdninger som kjøper bolig og de

begynte på Grünerløkka fordi man i 1977 besluttet at byforny-

som opererer som utbyggere har kunnet tjene mye mer ved å være

elsen skulle begynne der. Grunnen til at man begynte der var at

i eiersektoren enn i leiesektoren. Det at man ikke kan finne stabile,

boligforholdene på Grünerløkka ikke var så ille. Man trodde at

akseptable betingelser i leiemarkedet bidrar til et voldsomt press.

hvis man begynte i den dårligste boligmassen, så ville det være

Alle skal over i eiermarkedet. På den ene siden har den norske

vanskeligere å få dette til. For å være sikker på at Byfornyelsen

boligmodellen med fokus på eie en del fordeler ved at grupper

ble en suksess, så begynte man der det ikke var så store utfordrin-

som i andre land er leietakere faktisk har kunnet komme seg inn

ger. Man kan kontrafaktisk tenke seg at hvis man hadde begynt i

i eiersektoren i Oslo. Andelen innvandrere som eier sin egen bolig

Gamle Oslo, så hadde dette området blitt gentrifisert tidligere, om

er veldig høy i Oslo, sammenlignet med andre vestlige byer, så det

man for eksempel i stor grad hadde kanalisert husbankmidler og

har noen positive sider ved seg. Men i en tid hvor mange flytter

kommunen hadde gått inn med å kjøpe opp boliger og slå sammen

mye rundt, mange kommer til byen, byen vokser og det er en slags

leiligheter slik man gjorde på Grünerløkka. Det var en veldig stor

urbanisering i hele landet som er sterk, så hadde det vært behov

innsats på 80-tallet på Grünerløkka. Jeg skrev også en del rapporter

for et større leiemarked som kunne vært et alternativ og dermed

om dette på NIBR. Vi fant allerede da at det skjedde en relativt stor

kunne fungert dempende på prisutviklingen.

utskiftning av sosiale grupper i de områdene i Oslo som fikk støtte til byfornyelse, og det hang tett sammen med hvor omfattende

Avslutningsvis kommenterer Wessel dagens gentrifiseringsbilde

utbedringene var. Det er samtidig viktig å understreke at de som

i Indre øst:

flyttet vekk og som hadde bodd i boligene i mer enn to år fikk tilbud om erstatningsbolig. Noen fikk tilbud om erstatningsbolig i

– Jeg tror at den fragmenteringen som man har nå, hvor man både

samme område, men veldig mange havnet langt utenfor. Når dette

har noen litt fattigere kvartaler og man også har fattige grupper

kom på 80-tallet, så var det nesten helt umulig å nå gjennom med

som er blandet med akademikere og studenter, er et mønster

det budskapet at Byfornyelsen hadde sosiale konsekvenser, det

som vil fortsette i overskuelig framtid. Jeg har absolutt ingen tro

var nesten en form for motdiskurs. Byfornyelsen var også et fint

på at de mer etablerte områdene i Indre øst skal bli helt gjen-

tiltak som bar preg av idealisme. Det var en solidaritet som lå til

nomgentrifisert, men det er klart at for de nye områdene langs

grunn, som var noe helt annet enn den mer private byfornyelsen

fjordkanten er det ingenting som tyder på at det vil bli områder

som kom på 1990-tallet. Tanken var jo at man skulle løfte disse

med sosialt mangfold. Det er grupper med veldig høy kjøpekraft

områdene og gi de som bodde der bedre levekår, men samtidig

som flytter inn der.

var det et mål om at man skulle fjerne 25% av boligene, for å ombygge til større boliger. Når du fjerner 25% av boligene må jo noen strukturelt sett vekk.

Undertegnede tar fatt på turen tilbake til sentrum, og noterer seg et par merknader bak øret. De sosiale endringene i byen er saktegående og komplekse prosesser som vanskelig lar seg forstå eller

Selv om det er noen likheter mellom det en ser i dag og på 80-tallet,

spore. Fragmentene vi ser av det store bildet viser at det er behov for

er det viktig å presisere at områdeprogrammene som virkemiddel

å tenke annerledes rundt hvordan vi planlegger byen. Beslutningene

har endret karakter – ser en eksempelvis til områdeløftet på Tøyen

må i større grad forankres i kunnskap. Kunnskap om hvordan

er de mer omfattende fysiske tiltakene byttet ut med nærmiljøtiltak

grepene, strategiene og virkemidlene vi velger oss i bypolitikken

og sosiale tiltak. Mens Byfornyelsen bidro til beboerutskiftning, er

innvirker i den sosiale helheten.

påvirkningen fra områdeløftet i stor grad mer diffus og indirekte. Det er et sammensurium av faktorer som innvirker i beboerutskiftningen, blant dem den sterke prisveksten en ser i sentrumsområdene, som Terje Wessel forklarer: – Den sterke prisøkningen som man har hatt i sentrum er til dels et uttrykk for overgangen til en serviceby der avanserte

Fotografier fra arrangement Alle bilder, ÂŠTĂ¸yen Tegnelaboratorium, 2016 Digital Fotografi

«Er du den som liksom har kontroll her? – Og hvordan synes du det går?»

va tenkte de, de

som gikk forbi? Den lille fotballbanen, de

fargerike skaterampene, den parkerte Teslaen hvis eier hadde ingen intensjoner om å flytte seg, alle spillene,

en TV og en Nintendo Wii, diskoen med scene og et rødmalt hjer-

teformet bord, graffitivegger og DJ-set, trampoline og ballonger, jungelen, de elektriske syklene og naboene som hadde satt ut bakgårdsmøblene sine. Passerte de da barna hadde fotballturnering, tegnet på fortauet med kritt, hoppet på trampolinen, lo og prøvde å dele kaken de hadde med hjemmefra? Eller når den tredje slåsskampen brøt ut? (Refleksjonsnotat fra Park(ing) Day i Kolstadgata 2016)

de har liten mulighet til å ta med venner hjem, eller gjøre lekser Tekst: Gine Backer-Røed, Lisa Angelica N. Barahona & Nora I. Hassel Mørch

hjemme. Et viktig kompenserende tiltak er å skape gode uterom, som er attraktive for barn og familier.

Tøyen Tegnelaboratorium

Hvorfor brukermedvirkning? Vi ønsker å bruke vår diplomoppgave til å undersøke og teste ulike metoder for brukermedvirkning for å se hva dette kan gi til prosjektet og for å få førstehånds erfaring, på godt og vondt. Plan- og Bygningsloven sier at alle som fremmer planforslag skal legge til rette for brukermedvirkning, mens det i vår utdanning ikke har vært noe fokus på verken testing eller metoder for dette. God brukermedvirkning er tidkrevende og vi som studenter, uten

m prosjektet

noen oppdragsgiver, har gode muligheter til å bruke tiden vår

Vi er tre masterstudenter fra Arkitektur- og designhøg-

på å undersøke dette feltet. Vi tror at mer kunnskap og erfaring

skolen i Oslo som kaller oss Tøyen Tegnelaboratorium.

med medvirkningsprosesser er høyst relevant og nødvendig hvis

I vår masteroppgave undersøker vi Kolstadgata på Tøyen i Oslo

brukermedvirkning ikke kun skal bli en boks en haker av for å

sin mulige utvikling, og tegner ut et forslag med utgangspunkt i

få et prosjekt godkjent.

at gata har blitt vedtatt midlertidig stengt for gjennomfartstrafikk. Dette er noe beboerne i Kolstadgata og Tøyen skole har kjempet

I arbeidet med brukermedvirkning har vi forsøkt å koble oss på

for lenge. Gata som nå skiller Tøyen barneskole, K1 - Tøyen

så mye som mulig av det som allerede skjer på Tøyen. Tøyen er

Aktivitetssenter, Sørlie Park og lekeplass og gågaten Humlegata

et område med stort lokalt engasjement og i forbindelse med

fra det nyåpnede barnebibliotek på Tøyen Torg kan i stedet fun-

Områdeløft har det blitt gjennomført forskning og en rekke bru-

gere som en forbindelse og gi et sammenhengende offentlig rom.

kermedvirkningsprosesser. Vi tror det er lurt å koble seg på insti-

Vedtaket om stenging for gjennomfartstrafikk ble godkjent av

tusjoner, initiativer og folk som allerede har en sterkt tilknytning

Bymiljøetaten og 9. august 2016. Ett år etter vedtaket har BYM satt

til området, slik at man kan hjelpe hverandre og ikke bare bli «nok

opp en bom i gata. Hvordan går man videre herifra? Hvordan opp-

en aktør» i et område hvor stadig flere problematiserer medvir-

rettholder man god tilgang til nødvendig trafikk som varelevering,

kningsslitasje. Beboere blir stilt de samme spørsmålene om og om

samtidig som barn kan leke fritt og trygt i gaten? Hvilke inngrep

igjen uten at de ser resultater. Vi har tidligere i prosessen hjulpet

burde gjøres i eksisterende bygninger og hvilke programmer

til under medvirkningsverksteder gjennom ParkLøft Tøyen, deltatt

burde være til stede for at gaten ikke skal oppleves som baksiden

på møter og hatt samtaler med de ulike aktørene i området, som

av Tøyen Torg, tom, mørk og med lukkede fasader? Hvordan gjøre

Områdetløft, Tøyenkampanjen, BIBLO barne- og ungdomsbibli-

gata til et sted der man ønsker å oppholde seg?

otek, Tøyenrådet, AFI, rektor ved Tøyen Skole og mange flere. Vi har vært med på Barnetråkkregistreringen på Tøyen Skole, og

Stedsanalysen «Hva nå Tøyen?»1 forteller oss at Tøyen er et av

lest viktige rapporter som stedsanalysen «Hva nå Tøyen?». Dette

områdene med høyest befolkningstetthet og høyest barnefattig-

har gitt oss et godt innsideblikk på Tøyen.

dom i Oslo: en av tre barnefamilier lever under OECDs fattigdomsgrense, altså med under 50 % av medianinntekten i Norge. Det er

Da vi skulle jobbe med medvirkning fra barn, bruke deres fritid,

13% trangboddhet, som betyr mindre enn 20 m2 per beboer, mot

hvor resultatet er en masteroppgave og ikke et skisseprosjekt som

8% i Oslo totalt. For barna i disse husholdningene betyr dette at

senere skal realiseres, ville vi at barna skulle få oppleve noe av

resultatet fra innsatsen. Vi ville arrangere et medvirkningsverksted der vi i høy grad lot barna selv bestemme hva de skulle lage, og selv være med på å gjennomføre det. Vi koblet verkstedet på arrangementet Park(ing) Day som er et globalt arrangement som holdes hver tredje fredag i september, der folk oppfordres til å midlertidig transformere parkeringsplasser om til offentlige rom og fylle de med aktivitet. Vi så dette som et fint format å teste ut Kolstadgatas potensial som en aktiv og bilredusert gate. Ønsket vårt var at barna skulle få et konkret mål å jobbe mot, som var selve Park(ing) Day, og at vi ikke skulle snakke noe særlig om opprustning av Kolstadgata. Slik at vi kunne spørre og få innspill fra barna om hva de syns om gata, hva de ønsker å gjøre der osv., uten å risikere at de føler de har blitt lovet gull, men får gråstein. Med støtte fra Bydel Gamle Oslo arrangere vi et arbeidsverksted med planlegging og utforming, tre dager før Park(ing) Day 16.september. Gjennomføring Arbeidsverkstedet ble arrangert på BIBLO Tøyen, et barnebibliotek for de mellom 10 og 15 år, der vi fikk tilgang til flotte lokaler med innarbeidede og klare regler. Det var avgjørende for oss å koble oss på mennesker med erfaring med barn og unge på Tøyen. Vi var innom flere ganger og vervet barn til å bli med og få innspill av de ansatte. Vi endte opp med syv grupper på mellom to og fire barn, og seks voksne. Vi fikk god hjelp fra landskapsarkitektene Ole Rydningen og Ashley Conn fra SOLA Landskapsarkitekter som vi tidligere har samarbeidet med om ParkLøft, og Max Gitenstein fra Dronninga Landskap, som har erfaring med å arrangere Park(ing)Day. Hver gruppe fikk en parkeringsplass på 2 x 5 meter. Vi fortalte barna at plassen skulle være et offentlig rom og at det betyr at alle skal få lov til å være på plassen og bruke den. Barna fikk vite at vi hadde litt penger per gruppe og at de selv skulle sette opp plassen, med god hjelp fra oss. Oppgavene besto i å først kartlegge aktiviteter barna allerede gjør, liker og ønsker seg. Vi gikk sammen gjennom Kolstadgata og barna skrev ned hva de synes om gata. Etter dette skulle hver gruppe finne ut av hva de ville gjøre og tilby på en av syv parkeringsplasser. Gruppene lagde hver sin modell, tegninger og lister med hva de trengte og skulle gjøre. I oversettelsen av modell og tegning var det avgjørende at vi hadde en voksen per gruppe som hadde fulgt gruppearbeidet. De to påfølgende dagene lånte, snekret og handlet vi inn alt som var bestilt. Da deltagerne kom tilbake sto utstyret klart på parkeringsplassen og vi rigget opp sammen. Barna var stolte og spente over at noen hadde tatt deres ønsker på alvor og direkte forvandlet deres modeller i 1:20 av leire og papir til virkelighet. Barna følte stort eierskap til plassene sine som besto av blant annet taggevegg og krittspraybokser, DJ-bord, trampoline, en fotballbane, en bugnende jungel, en disko, hoverboardramper og spilltelt. Nytt sted – nye regler Barn holder seg ikke innenfor strekene på en parkeringsplass. Norsk forms rapport «Barn og unges plass i byveksten»2 forteller oss at barn fra 5-12 år har det største arealkravet, med

å stå alt for høyt i kurs hos barna til at man kunne forventet at dette skulle gå rolig for seg, og det endte med ordentlig slagsmål. Under flere anledninger måtte vi holde barn fra hverandre. Konfliktene kom ut fra allerede eksisterende feider og nye situasjoner forårsaket av gratis ting i begrenset antall. Samtidig som dette foregikk lekte flere av barna uanfektet og fornøyde med sitt. Potensiale for aktivitet med forbehold Kort oppsummert har gata et veldig stort potensial for aktivitet, og som møtested, men også som arena for nye og eksisterende konflikter. Gata ligger rett utenfor skolen og når de eldre barna blir bedt om å forlate skolegården etter skoletid og AKS (Aktivitetsskolen) skal bruke den, trekker hele gjengen ut i gata. Per dags dato tilbyr gata ingenting for barn og unge og det er tydelig at det er behov for flere utendørs oppholdssteder der de kan være. Men det er viktig at gata ikke ender opp med å bli et fristed uten noen sosial kontroll. Siden mot torget domineres av lange fasader uten innsyn eller utsyn der Coop og Kiwi ligger, noe aksjonsradius på 2-300 meter. Selv om Kolstadgata er stengt for

som understreker gatas funksjon som torgets bakside. Hvis bussen

gjennomfartstrafikk og det er satt opp en bom, har fortsatt buss,

og biler slutter å kjøre gjennom blir det enda færre øyne på gata

taxi og andre tilgang til bommen. Lærerne, FAU, rektor, alle snak-

og desto viktigere å legge til rette for utadvendt program mot gata.

ker om utfordringene ved å ha 375 elever på 1250 m2 i storefri

På Park(ing) Day så vi mengdene av uforløst energi hos barna og

på Tøyen Skole. «Ungene går til storefri som venner og kommer

forsto alvoret i alt det vi har lest og hørt. Det er et reelt problem

tilbake som fiender» forteller en forelder oss. De nye aktiviteten

at det er så trangt om plassen, disse barna fortjener flere steder

i gata trakk til seg massevis av nysgjerrige barn som ville teste ut

å utfolde seg på. Vi har også erfart hvor viktig det er å samar-

de nye lekeplassene og dagen utviklet seg i en blanding av kaos

beide med de som har erfaring fra området. Etter Park(ing) Day

og begeistring. Barna vi hadde planlagt sammen med fikk utdelt

fikk vi et tips om at Utekontakten kunne vært til stede og at flere

refleksvester og skulle være parkeringsvakter. Å være parkerings-

andre har hatt positiv erfaring med dette fra sine arrangemen-

vakt viste seg å være en veldig populær oppgave og flere av barna

ter. I neste medvirkningsrunde skal vi teste ut et annet trinn på

som ikke hadde vært med å planlegge endte opp med vester, noe

medvirkningsstigen som er større grad av samarbeid og ikke fullt

som førte til misnøye blant de originale parkeringsvaktene som

like brukerstyrt gjennomføring.

tok jobben sin med stolthet. Barna var flinke og jobbet på, men

☙

ble bare flere og flere etter som det nærmet seg åpningstid for Park(ing) Day og vi 6 voksne, som originalt hadde hatt 16 barn å holde styr på, hadde problemer med å holde styr på barna som ikke kunne vente med å sette i gang å leke. Noen av plassene ble rett og slett for kule. Særlig taggeboksene, som heldigvis var krittspray, fikk ikke ligge i fred et øyeblikk. Og barna, som på tirsdagen hadde vært helt med på reglene rundt offentlige rom, var kanskje ikke like gira på å la de andre barna få tagge på deres vegg når det kom til stykke. Fotballgjengen fant fort et velfungerende system for ballspill på 2x5 m og klarte seg

bra på egenhånd, men var veldig opptatt av at de ikke hadde fått godteri til premiebordet. Vi dro å kjøpte godteri å lot en av

Brattbakk, Ingar m.fl. «Hva nå, Tøyen? Sosiokulturell stedsanalyse av Tøyen i Bydel Gamle Oslo» (2015)

barna få ansvaret for å dele ut til de andre. Godteri viste seg

Gabrielsen, Guro Voss, «Barn og unges plass i byveksten» Riksantikvaren, utviklingsnett: 04.09.2012

Følg prosjektet på vår blogg http://toyentegnelaboratorium.tumblr.com Instagram: @toyen_tegnelaboratorium og Facebook: Tøyen Tegnelaboratorium

boligproblematikken, man har et engasjert nærmiljø, og man har i og Tekst: Christina Martinsen

for seg et engasjert fagmiljø, og et samarbeid mellom områdeløftet og

Intervju med Ole Pedersen

sosiale entreprenører allerede.

Boliginnovasjon fra Grasrota

et snakkes og skrives

Og behovet for å utvikle nye løsninger på eie- og leiemarkedet henger sammen med hvordan boligmarkedet er konstruert. Et av aspektene er hvordan leietakere kommer dårligere ut ved en vedvarende og gjennomgående prisstigning som man ser i Oslo og andre byer, særlig

mye om medvirkning og lokal for-

i områder med høy leieandel:

ankring i byutviklingen både nasjonalt og internasjonalt, boligpolitikken har blitt allemannseie gjennom

-I Norge så er det ca. 80 % som eier sin egen bolig, i Oslo er det ca. 70

det offentlige ordskiftet, med tilhørende bekymringer om pris-

%, mens på Tøyen er det under 50 % som eier sin egen bolig. Over

vekst og gentrifisering. Både nasjonalt og internasjonalt finner

halvparten av de som bor her leier boligen sin, 10-11 % er kommunale

en mindre prosjekter og initiativer som utforsker alternative,

boliger og over 40 % er på det private leiemarkedet. Det betyr at en stor

lokalt forankrede løsninger. Dette er også høyst nødvendig der-

andel av de som bor her kommer ut med økonomisk tap på grunn av

som en skal unngå en homogenisering av byen, og dersom det

hvordan boligmarkedet er konstruert. Dette fordi man taper så mye

er et mål å få til mer reell medvirkning i praksis og ikke bare på

på å leie, og fordi man har så høy konsentrasjon av folk som leier. Det

papiret. På boligfronten her til lands har vi en rekke ulike initia-

med å leie er jo også forbundet med høy usikkerhet og korte kontrakter.

tiver som har kommet og gått, mens andre har bestått.

Man har mange anekdotiske bevis på hvordan dette slår ut, for å ta et

De fleste som konkrete boligprosjekter. I bysammenheng har de

eksempel: en leiekontrakt går ut, man har leid en toromsleilighet for

gjerne et utspring i husokkupasjon, og de er stort sett møtt med

10 000 kroner, så går kontrakten ut og man får tilbud om ny kontrakt

motstand og skepsis i maktens korridorer. Det er behov for flere

til 14 000 kroner. Det er mange som må flytte ved kontraktskifte på

initiativer som utforsker mulighetsrommet i skjæringspunktet

grunn av slike forhold, rett og slett. Så det er det ene, at vi hele tiden

mellom bolig og lokal forankring. Prosjekter som ser på hvordan

hører om sånne opplevelser ettersom leiemarkedet ikke tilbyr en sik-

man kan gjøre virkelighet av den byen som Jane Jacobs maler frem,

kerhet [mot høy prisstigning, red. anm.]. Det andre er at boligprisene

i en norsk kontekst av markedsstyrt byutvikling. Og det er i dette

[stiger, red. anm.], nå ser vi et sterkt press på leiligheter som blir lagt

rommet at det sosiale foretaket Nedenfra har oppstått, med røtter i

ut for salg. Beboere med svak økonomi presses dermed ut, til fordel

Hausmania og støtte fra områdeløftet på Tøyen. Formålet er å tilby

for beboere med bedre økonomi.

tilrettelegging for og tjenester innen inkludering, medvirkning og deltakelse i byutvikling med fokus på bolig og kultur. Initiativet er

Og behovet for rimelige boliger har etter hvert blitt utstrakt:

tilknyttet Tøyen Unlimited, en områdebasert inkubator for sosiale foretak, som en finner under områdeløftets paraply. De ser etter

– Det er ikke sånn at det bare er de grupper man tradisjonelt snakker

personer og initiativ i nærområdet som vil utvikle løsninger på

om med levekårsutfordringer og vanskeligstilte på boligmarkedet. Det

sosiale problemer, og hjelper dem med å løfte dette inn i en for-

handler om folk med vanlige yrker, lærere og sykepleiere, andre som

retningsmessig form, med en nonprofit-profil.

opplever at de har en tilknytning her, fordi ungene går på skole her for eksempel, men at det har blitt alt for dyrt. Det er en ganske stor gruppe.

Bo På Tøyen – I Ti År Til Tøyen er kanskje et av stedene i byen hvor konturene av boligmarke-

Og det er kanskje ikke tilstrekkelig med de hjelpemidlene en har som skal

dets skyggeside er mest synlige. Dette har gitt grobunn for prosjektet

gjøre terskelen for å komme inn på boligmarkedet lavere, som startlån:

Bo på Tøyen – i ti år til, hvor en utforsker mulighetsrommet for alternative boligmodeller. Ole Pedersen mener at man her har en unik

– Startlån fra Husbanken er jo…

mulighet for sosial boliginnovasjon. Han forteller om prosjektet: Det skal vel ganske mye til for å få det innvilget? – Det vi gjør på Tøyen er det første prosjektet vi gjør med dette foretaket. Det heter «Bo på Tøyen, i ti år til», og det er et egenini-

– Ja, og det gjelder ikke bare Tøyen, det gjelder også Grünerløkka, St.

tiert prosjekt, som har fått støtte fra områdeløft Tøyen gjennom

Hanshaugen og andre indre bydeler. Et startlån fra Husbanken sam-

aktivitetsmidler, og gjennom bomiljøtilskudd som er Husbank-

svarer ikke med boligkostnadene i disse områdene. Det betyr at hvis

midler. Kort forklart så er det en serie med verksteder og en bolig-

man for eksempel bor i kommunal bolig eller har etablert seg her som

konferanse som vi har arrangert. Konferansen hadde et mål om

ung voksen og fått barn som går på skole, hvis man da skal kjøpe bolig

å både løfte debatten men også vise mulighetene. Hele boligde-

og man kommer dit at man kvalifiserer til startlån så betyr det at man

batten ligger og vaker under overflaten når det gjelder område-

må flytte ut av området. Man kan sikkert begrunne eller forsvare dette

løftet på Tøyen, den er ikke blitt konkretisert. Det handler mye

godt på mange måter, men sett fra et områdeløftperspektiv og sett fra

om at boligprisene stiger, og det er det. Gjennom konferansen

et nærmiljøperspektiv så er det helt klart uheldig at startlån er med

ønsket vi å løfte denne problemstillinga, synliggjøre hva som er

på å bryte opp det sosiale limet i stedet for å styrke det.

spesielt med forutsetningene på Tøyen, men også vise konkrete løsninger, og vise frem hvordan man kan gå frem. På Tøyen så

Nærmiljøet og Boligmarkedet

har man først og fremst et stort behov for rimeligere boligalter-

Etter Ole Pedersens syn, er det nærmiljøer og nabolag som utgjør grunn-

nativer. Det at man har et stort leiemarked fremfor mange som

steinene i byen, der folk har en tilhørighet og en tilknytning. Den gode

eier sin egen bolig, gir en fleksibilitet som er gunstig for en stra-

byen er et tett, sammenvevd nettverk av nettopp gode urbane nærmiljø

tegisk boligutvikling. Man har i tillegg mye oppmerksomhet rundt

og nabolag, bygget på relasjoner og tilhørighet, variasjon og sosialt

mangfold. Han peker på at den høye flyttehyppighet som man har på

tilrettelagt sosial boliginnovasjon. Man kan jo si at boligmarkedet

Tøyen gjør det vanskelig å etablere et godt nærmiljø. For å øke bo-sta-

burde vært regulert, og det burde skattlegges annerledes, men

biliteten og bevare et sosialt mangfold i nærmiljøet burde det være rom

det er på nasjonalt nivå, det er litt lengre unna. Det vi kan gjøre

for at andre kriterier enn det rent økonomiske kan spille en større rolle

her er jo noe konkret, ved å etablere boliger og boligblokker som

for valg av bolig:

har en tilknytning til nærområdet, som verken er organisert som kommunale eller uregulerte boliger, men som har en annen type

– Tøyen har jo lenge ligget bak når det gjelder boligpriser, ikke vært

boligorganisering. På konferansen så viste vi frem tre prosjekter.

attraktivt på boligmarkedet. Når prisene i området nå er i ferd med

Et av dem er Granby Four Streets i Liverpool i England, som har

å komme på høyde med resten av boligmarkedet i den indre byen, så

fått veldig mye oppmerksomhet det siste året fordi de vant en

innebærer det en ekstra bratt prisstigning. En leilighet som ble solgt

tung kunstpris. Det er sannsynligvis dét sosiale boligprosjektet

rett borti gata her [fra frivillighetshuset på Tøyen hvor vi sitter, red.

som har fått mest omtale i Europa det siste året. Vi viste også

anm.], ble solgt for en million over takst for en uke siden. Og når deler

frem Oranssi i Finland som jobber med bolig for ungdom, og et

av områdets befolkning i tillegg har lavere inntekt enn gjennomsnittet

boligkooperativ fra Sveits som har ni store gårder med et par

i Oslo, så betyr det at avstanden mellom de lokale forutsetningene for

hundre leiligheter til sammen, og har nye under utvikling, for å

å komme inn på boligmarkedet og de mulighetene som boligmarkedet

få vist hvordan man kan gjøre det…

gir, avstanden der øker. Så det blir ikke bare vanskeligere for folk å komme seg inn på boligmarkedet som det selvsagt gjør overalt, men

Områdeløftet skal lage en studie som også Nedenfra er med på.

det blir også stadig vanskeligere for folk å etablere seg i nærområdet,

Bydelsutvalget i Gamle Oslo ønsker å bli en pilot for utprøving

og igjen så ser man tilbake til dette med at den gode byen er tette

av boligsosiale løsninger. Studiet er en internasjonal eksempel-

sammenvevde nettverk mellom de gode nærmiljøene og de gode

samling som viser hvordan man kan få dette til. Det handler om

nabolagene. Boligmarkedet gjør det veldig vanskelig å ta vare på de

hvordan kan man sikre gode boliger for alle på Tøyen og i Gamle

gode kvalitetene, og de gode relasjonene i nærmiljøet.

Oslo. Studien vil være et kunnskapsgrunnlag som gir konkrete

Områdeløftet

boende i nærmiljøene sine.

anbefalinger for hvordan man kan gi folk muligheten til å bli Samtalen kommer inn på områdeløftet på Tøyen og den sosiale konteksten løftet opererer i:

Under Boligkonferansen lanserte Ole Pedersen en ambisjon om å forbinde en tredjedel av de som leier bolig på Tøyen med tilgjenge-

– En tredjedel, det er et tall som går igjen i stedsanalysen for Tøyen.

lige og rimelige boliger med lokal forankring. I tredjedelen inngår

Det er blant annet at man har en tredjedel fattige barn. Så kan man

eksisterende botilbud som eksempelvis de kommunale leiebo-

jo gjøre dette områdeløftet, og hvis man da snur seg etter områdeløf-

ligene, presiserer han. Dersom ambisjonen skal nås må det også

tet og ser at nå har vi redusert barnefattigdommen så er jo det bra,

utvikles nye typer boliger gjennom konkrete prosjekter med en

men hvis det er et resultat av at de fattige familiene har blitt presset

sosial profil. Boliger som kan være tilgjengelige for folk flest, frem-

ut av boligmarkedet, og at barna sånn sett har vært nødt til å flytte

for begrensede tilbud rettet mot mer marginaliserte grupper.

fra Tøyen sportsklubb og aktivitetsskolen og klassekameratene sine,

På Tøyen finner en mulighetene for nettopp slike prosjekter.

da har man jo bare ofret disse barna for områdets utvikling. Det er

Hagegata 30 er en av Tøyens kommunale boligblokker som ble

også en tredjedel av beboerne på Tøyen som flytter hvert år. Og vi

vedtatt solgt. Tanken var at denne blokka skulle bli studentboliger,

begynner å se et mønster der folk med litt dårligere økonomi flytter

men man har ikke lykkes med å få på plass en avtale med student-

ut og folk med litt bedre økonomi flytter inn. Samtidig så blir de med

samskipnaden. For tiden er det derfor usikkert hva bygget skal

svakest økonomi boende i de kommunale leilighetene, og folk med god

brukes til. Gjennom verkstedserien har Nedenfra brukt blokka som

økonomi kjøper leiligheter til nærmere 100.000,- per kvadratmeter. Vi

en fiktiv case for et annerledes botilbud:

ser en gryende tendens til en tydelig polarisering på boligmarkedet. – En del av vinklingen her er, kan man gjennom et sosialt foretak Spørsmålet er hvilken rolle områdeløftet har i en slik kompleks prosess

lage et deltakende bofellesskap, hvor alle de som bor der bestem-

som prisstigningen er. Jeg tenker at det kanskje er en slags tosidighet

mer hvordan det skal bli og har et ansvar for hvordan det skal

ved områdeløftet ved at man vil bidra til at det blir mer stabile bomil-

driftes. Og da er spørsmålet om man kan tilby det samme pro-

jøer, men så bidrar man jo også til at området blir mer attraktivt, som

duktet som de kommunale boligene, men med høyere kvalitet

bygger oppunder en prisstigning?

og tilsvarende eller lavere offentlig kostnad. Og jeg er overbevist om at det kan man.

– Det er det. Når jeg begynte med dette prosjektet så var målet å jobbe mot at en uønsket beboerutskiftning skulle bli en utilsiktet konsekvens

Slike boformer er kanskje ikke noe som nødvendigvis passer for

av områdeløftet, men så ser jeg også klart at områdeløftet bare er en

alle, men de representerer et alternativ og et tilskudd til boligtil-

brikke i det. Prispresset på boliger kommer litt uavhengig av område-

budet i byen. Gjennom å utvikle et mangfold av ulike boformer

løftet, men områdeløftet kan samtidig være med på å forsterke denne

og rimelige boligalternativ kommer vi kanskje nærmere idealet

tendensen. En annen ting er jo at når prisene stiger, så kommer jo

om det tette, sammenvevde nettverket av nærmiljøer, bygget

også utviklerinteressen.

på relasjoner og tilhørighet. Ved å skape rom for prosjekter og initiativer fra grasrota, skaper vi kanskje også rom for et større

Sosial Boliginnovasjon

engasjement rundt og eierskap til byutviklingen lokalt, til fordel

Spørsmålet er hva som skal til for å motvirke beboerutskiftning:

for kvalitet og variasjon i byens mange nabolag.

☙

– Den eneste måten man egentlig kan motvirke dette på, er en politisk

in as many stages as possible. We translate the needs and dreams

Tekst: arki_lab

of the citizens, activate unused spaces, and give places new life

Vesterbro Ungdomsgård

through local knowledge. But what happens when these needs and dreams conflict with each other? Should one find compromises, or does the majority decide? These are questions we will explore, by looking at a specific project which began in 2014, and which is still progressing. Young Democratic Citizens

–or how to deal with conflicting ideas in the design process

We have a special focus on young people. The youth are an untapped resource of knowledge about the city and are a gateway to engage the local community. They embody the greatest creative potential we have and can supply the architectural process with brilliant and innovative ideas. Moreover, we believe a sustainable future is only achievable through nurturing an aware, vocal

arki_lab is a young, Copenhagen-based urban design studio and was founded upon the ideological principle of getting closer to people through our efforts to create better cities. One of our big strengths is our interdisciplinary approach, and we have a good mix of architects, urban designers, sociologists, anthropologists, graphic designers and communication experts. The many different perspectives are valuable in designing the perfect user-involvement strategy and eventually in designing cities that are serving all of us.

t arki_lab we are

‘designing WITH people’. This means

involving citizens directly in the design process through tailor-made engagement processes. We look at ourselves

as facilitators of collaborative processes, both in the develop-

generation who is sensitive to their living environment, and even more importantly, has the tools and skills to voice and act on their thoughts. For these reasons, and many more, the design of a garden in collaboration with Vesterbro Ungdomsgård – a youth club in Copenhagen – proved to be both extremely interesting and fruitful. Co-creating an Outdoor Space There is no recipe for how to do citizen involvement, unfortunately. Not all projects can be approached in the same manner, and not all user-groups respond similarly to different involvement methods. That is the exact reason that a big share of our job is to design a thorough process that stimulates our target group and inspire them to be involved to the full potential. One of our success stories of co-creation, and a project very close ment of strategies and analysis, and in concrete physical design.

to our hearts is co-creation of an outdoor space at Vesterbro

We act as the link between citizens and various professional

Ungdomsgård. What follows, is the chronology for the project.

groups connected to the field of architecture, and are experts at

But again, that´s only one example of the plethora of shapes that

uncovering local knowledge that is essential for the success of a

a citizen involvement process could take in order to pay out.

project. The core of our work is education through involvement,

Vesterbro Ungdomsgård is a youth club meant for students bet-

community building, and creating spatial change that benefits the

ween 10-18 years old. The club offers its members a wide range

users’ needs. Every process revolves around citizen involvement

of after school activities, from playing music to playing football.

conducted a series of architecture workshops with the members. These workshops were following a twofold purpose: to teach the members how to reflect on their living environment, design for it and visualize their ideas as well as uncover their needs and wishes for the front yard. During these workshops the members made small scale models for the front yard to explore different various ways of upgrading the space. We thoroughly studied these models and developed a series of scenarios for the front yard Vesterbro Ungdomsgård is located in the heart of Vesterbro, one

based on the outcome of our study. These scenarios were put to

of the hippest areas of Copenhagen. However, Vesterbro has not

the test, using around 20 movable boxes that could be arranged

always been like this. When Vesterbro Ungdomsgård was first

into different compositions in order to produce various spaces.

established in 1958, Vesterbro was known to be a working class

For around a year, these boxes were used to make sitting areas,

area, with bodegas around every corner and prostitutes domi-

delineate a football pitch, make pop-up playgrounds and more.

nating the sidewalks. Vesterbro Ungdomsgård created a space for the youth where they could flourish, away from their oth-

During this time we closely monitored the usage pattern of the boxes and based on our findings, we planned the second phase erwise tough daily lives. Vesterbro Ungdomsgård started to be

of the project or what we call the ‘Flexible Learning Space’. The

recognized as one of the most progressive of its kind, especially

‘Flexible Learning Space’ project aimed to use the knowledge

in musical and theatrical scenes. This reputation, as well as the

drawn from the pilot project to make more permanent physi-

prominent location- right off Vesterbrogade, one of the busiest

cal changes at Vesterbro Ungdomsgård and had two main parts: designing an overall scheme for the total makeover of the front yard, and designing three architectural elements in the front yard in close collaboration with the staff and members. To make this happen, we ran two parallel sets of workshops. The users shaping the program To design an overall landscape scheme for the front yard, we went to Vesterbro Ungdomsgård with a map of the area, big markers, speech bubbles and a series of inspirational images. We sat around a table with members and staff and asked them how they use the front yard as it is today. They used the inspirational images to tell us about their dreams for the future development of the front yard. We heard so many inspiring, interesting ideas. One of the recurrent ones was a huge water slide and one of the most radical

streets of Copenhagen- highly shaped our design process. The redesign of Vesterbro Ungdomsgård’s front yard inspired us to leverage the voice of the youth more than ever to be in accordance with Vesterbro Ungdomsgård’s long history of democracy and innovation. Discovering the site The first phase of the project was kicked off in 2014 when we

ones was a rooftop pool! What was easy to conclude, was that

how they imagine those three elements to be, we were drawing

the younger members are more focused on the playgrounds and

their ideas, and they were approving. They also had the oppor-

playful elements, whereas the older members are more focused

tunity to make a small model of their ideas to get a better spatial

on spaces where they can hang out with their friends and chill out.

understanding.

Voting for a final design

After 10 days of workshops, we went home with a big pile of dra-

We took more than a hundred ideas home with us, looked closely

wing and a stack of physical models. The most challenging part

into them, stacked them into different categories of functions and

started there. We closely looked at each drawing, extracted the

zones, analyzed, interpreted and summarized each category and

main design features and distilled the essence of each idea. The

went back to Vesterbro Ungdomsgård with a condensed version

next step was to categorize the main design features. After cate-

of the ideas and proposals.

gorizing all the ideas, we went back to Vesterbro Ungdomsgård with a small pamphlet that contained all the design ideas, so the

Now it was voting time! The ideas were pinned up on the wall,

staff and members could vote on the ones that they favored the

the staff, the local community and the young members got colo-

most. They were able to vote on function, shape, material, color,

red stickers to vote for their selected ideas. Different colors of

etc. We did not exclude any ideas from our small pamphlet; the

stickers were representative of different ages and roles, so when counting the votes designing the final scheme, we could ensure that all age- and occupation categories are represented. After everyone cast their votes it was time for another round of analysis and interpretation. Now we had the best of the best, and all proposed and selected by the users themselves. All we had to do was to translate them into architectural language, spice it up with a touch of professional insight and the magic was done. All this resulted in an overall program and design proposal for the makeover of the front yard which was sent to Copenhagen Municipality and was very well received and now is awaiting its turn to be put out to be bid.

idea was for them to choose the best. That was an interesting and educational process for all of us. In many cases the youth voted on an idea that wasn’t theirs because they could see that it worked better. We also made a digital version of the pamphlet and posted it on various social media platforms. Then everyone who was interested in the future of the project could be included since it´s a public area and the outdoor area is used by the users from the youth hostel, that is placed in the same building as Vesterbro Ungdomsgård. Sustainable Material After the pamphlets were filled in and the survey closed it was finally time to count the votes and compile. When it was done, we took the result with us to the «Goldmine», who would help with designing and building the three elements. The Goldmine is an experiment started by Copenhagen Municipality and Amager

Parallel to the workshops to design an overall scheme for the

Resource Centre that operates the city’s recycling centers. The

front yard, we ran another set of workshops to design the three

Goldmine that is located in Sydhavnen in Copenhagen has 12

architectural elements. Based on the usage pattern of movable

start-up companies, who work with circular economy, where

boxes we knew that sitting and eating spaces are some of the most

resources and raw materials becomes part of the value chain

needed spaces in the front yard. After sessions with the leader of the club and the staff, we decided that three architectural elements should be a lounge area, an outdoor kitchen and a long bench. The workshops to design these three elements also involved big sheets of paper, pens, model making material, inspirational images, and lots and lots of cookies. Design of three outdoor elements This time we would draw the young people’s ideas and dreams for the three architectural elements. They were telling us about

100

again and again. We collaborated with two companies stationed

the whole process, and it´s vital that the users understand the

at the Goldmine, Repos and Studio Debris, to finalize the design

background for the decisions.

and proceed to building. We possibly could not think of better way to build this project. The recycled look of the material had a

The process of transforming Vesterbro Ungdomsgård’s garden

great connection with the history of Vesterbro Ungdomsgård, as

has been a long one that started in 2014… And it is not over yet.

a progressive, inclusive place who has always been a pioneer to

Vesterbro Ungdomsgård’s garden will hopefully only look better as

test out new ways of doing things. Also it´s a great way to learn

time goes by, especially because it’s gonna be well-used and main-

the future generations about the possibilities and potentials of

tained by the users who can see their ideas shining through the

sustainable materials in real life.

space. And most importantly we hope to teach the users that they are able to change their surroundings to the better. We hope to

It also happened that it was challenging for some of the users to

aspire future generations to be active and democratic citizens that

clearly see their ideas because of course not all the ideas had the

wish to engage in the shaping of the city, one small step at a time.

same weight and sparkle in the final product. It was our responsibility to explain the democratic process and help them see how we had tried to incorporate all ideas as much as possible into the final design. And that is the beauty and challenge of citizen involvement. Different people from different ages and backgrounds have different, and sometimes conflicting demands. The question is, how we, as urban designers and architects, create spaces that best respond to a variety of needs and how we show our users that their voice is heard and matters. Our experience is that it is possible to make everyone satisfied even though you

☙

have conflicting ideas. But it inquires a lot of guidance throughout

101

102

Tekst: Kim Pløhn Intervju med Warren Magnusson

Space, Time and Urban Development T

o what extent is

institutionalized politics the driver of urban

one hand, to find ways to reduce the negative effects of urban

development, and to what extent does the urban condition

development, and, on the other, to facilitate the more beneficial

conflict with or change the institutionalized politics?

or profitable forms of development by making supportive public investments. Exactly how this happened varied from country to

– There are two main drivers of urban development: the econ-

country, and the variation is still notable today. Perhaps the best

omy and migration. The two are obviously connected, in that

generalization is that the state everywhere has a role in mediating

people move in response to economic opportunity (or the lack

urban development, but only exceptionally is it the main driver.

thereof). In much of the literature (and political commentary) on migration, there is a tendency to forget that movement from

One of the things that frustrate people is that state-led or muni-

one country to another is just one aspect of migration, and that

cipally-led planning efforts often seem futile, because the drivers

people move about within their own countries for all sorts of

of urban development are not actually under state control. The

reasons. As the economy changes and lifestyles change, so too

authorities just have to adapt to what investors want – or respond

does urban form: urban development is ongoing, whether public

to flows of people that they cannot control. So, the point of making

policy favours it or not.

beautiful plans that can never be implemented seems obscure.

Much of what we understand to be part of the modern state –

Another aspect of the problem is that urban development seems to

including the various apparatuses of urban planning – developed

render existing governmental arrangements obsolete. Boundaries

in response to urbanization that was happening anyway. The

are set at one time, and then development makes those boundaries

initiative was with people who were starting factories, expan-

seem outmoded. Governments assume various functions, but those

ding their businesses, etc. In another way, the initiative was with

functions are attuned to a way of life that is disappearing, and

people coming into the cities looking for work or other opportu-

there seem to be too few ways of responding to the challenges of

nities. There was a double movement in response to this: on the

the present. A more positive way of putting it is this: there is bound

103

to be a lag between urban development and our political responses

planner should ever sign off on, because those plans are not in

– particularly our institutionalized political responses – to it. This

the larger public interest.

is something we have to cope with. One of the illusions of the early 20th century socialists was that, if empowered, they could some-

The other thing that’s needed is a recognition that cities can’t be

how get full control over urban development, rationalize it, and

planned in the way that buildings are. We are all familiar with

govern it in accordance with a plan that they developed. Things are

the gap between what an architect expects of a building and how

never that simple. People move about for their own reasons. They

that building is actually used. As the scale of the development

live their lives in their own ways. They build things even when

increases, so does the size of the gap. On the scale of a neigh-

they are not supposed to. They use urban space as they want to,

bourhood – let alone a whole city – «the plan,» whatever it is,

not the way they are expected to. So, there is always a disjuncture

tends to fade into the background, no matter how assiduously

between the plans laid out (and the ideals behind them) and what

it has been imposed. I think that planners have to respond to

actually happens on the ground. The challenge for us, both as

this by accepting that their role is mainly advisory: they are

would-be planners and as ordinary citizens, is to come to terms

there to serve the public at large, and especially those who

with an urban world that will never be under anyone’s full control.

might not otherwise be served at all, but not to direct things in accordance with their own vision of how things should be.

What has to change within the practice of urban planning, in order for it to deal with the urban condition?

What role does and should ideals and visions for the urban situation and the city play in the politics of urban development?

– First of all, planners have to think about whom they are serving. More and more planning is now done by private firms, someti-

– Everything we see around us is the effect of some ideal or vision,

mes acting for developers, sometimes acting for agencies of the

buffeted by other ideals or visions – not least, the vision of being

state, sometimes acting for both simultaneously. Developers are

rich. We all have ideals; we all have visions; we are all forced to

guided by the market, and so are especially attuned to the needs of business on the one hand and prosperous consumers on the other. State agencies may try to bend things in favour of the public at large or the excluded or the disadvantaged, but these agencies are always constrained by their desire to keep the developers onside (and with them businesses and prosperous consumers). Often there are only token gestures toward the public at large or disadvantaged groups, and these gestures are often attuned to stereotyped conceptions of what people need or want. It would be nice to say that professional planners resist the tendency to serve only the few – although that is certainly the case in some instances – but two things work in the opposite direction. The first is simply that the developers and state agencies that employ planners don’t actually want planning that is too democratic in its orientation. They want planning that serves business and the people who are already well off, and makes things more beautiful and congenial for those who have money. It’s hard to resist pressures from your own employer. But, this is where the second thing comes in. People are attracted to planning for some of the same reasons that they are attracted to architecture. They want to make cities more beautiful, efficient, and congenial, and their ideas about what that involves usually come out of their own, on-going experience of middle-class life. I can sympathize with this. I enjoy urban spaces that seem really well designed or are redolent of history, and that offer the middle-class amenities I have come to expect. But, whether this works for people who have little or no money is another matter. Cities shouldn’t be planned just for the benefit of people like me. So, part of what’s needed amongst planners is a strong counter-ethic, one that commits them as a matter of principle to serving the public at large, rather than a particular class or «business». I think that planners can learn something from doctors, lawyers, and even engineers in this regard. There are plans that no professional

104

adjust to circumstances and make compromises. It is a mistake for

Many people worry that democratization will unleash hatred and

planners to believe that they are the only ones who have ideals

xenophobia: that people will just want to kick the foreigners out

or visions. Nonetheless, the rest of us look to planners to be more

of their neighbourhoods (and impose a planning vision from the

thoughtful and imaginative – as well as more informed – than

1950s while they’re at it). This is a legitimate worry, but we tend to

the average person is. We value the bold ideas and imaginative

forget that negative feelings toward others – and a generally angry

solutions, but we don’t want to have them imposed on us. Often the

attitude toward the world – are often side-effects of something

most startling impositions are the work of private investors who

else: lack of control over the circumstances of one’s own life. It’s

offer architects, designers, and planners the chance to do exactly

evident now that many people feel that they have lost whatever

what they please, as long as it contributes to profits. This should

control they – or their parents – once had over the circumstances

give planners pause: where is the benefit for the public at large?

of their lives, and they are very angry about that. Nativist and

What recognition has been given to everyone’s right to the city?

neo-fascist movements offer the illusion of control, but not the real

The challenge, I think, is to democratize urban development.

people have to work through their feelings to get to a better place.

thing. Democratization is the real thing. It will be ugly at times, but I would begin with two principles: everyone has as much right to the city as anyone else, and every locality ought to be self-gover-

Are there any examples of ideals and visions being brought into

ning. These principles are quite radical. If everyone has an equal

play and used clearly within urban development and planning?

right to the city, private property has to be subordinate to that right, as do the claims of those who say they have a right to restrict

– I see these ideals and visions everywhere – in new bike lanes

entry or access to «their» territory. A democratic city is an open,

and bike-sharing programs, cheap performance spaces, alterna-

inclusive, and egalitarian one. But, democracy is not just a matter

tive workshops, recycled buildings and materials, urban farms,

of access. It is also a matter of self-government, and self-govern-

linear parks, reclaimed waterfronts, wildlife corridors, and a host

ment has to be localized appropriately, not just at the level of the

of other things. There’s no shortage of ideas, even with respect

vaunted «individual,» but also at the levels of the neighbourhood,

to the most intractable problems of low-income housing: people

district, region, and so on. There has been an unfortunate tendency

have been working out how to use once-derelict spaces, develop

to suppose that globalization de-localizes us so completely that

co-housing arrangements, and so on. But, almost nowhere is there

we no longer live anywhere, and so no longer have any interest

the money behind these things that there needs to be. That’s why

in our immediate surroundings. This is just not true.

our urban spaces are poorer than they could be. When I think more about your question, I am tempted to refer to things I have encountered while traveling or sojourning temporarily abroad – the congestion charge zone in central London or the wonderful museums there that are still free to the general public, the Promenade Plantée in Paris (imitated to great acclaim as the High Line in New York) and some of the grands projets that further beautify the central city, the extraordinary seawall (with separated paths for bicycles and pedestrians) that practically encircles the central part of Vancouver, the reclaimed and repurposed harbourfront lands in any number of old industrial cities, or the extraordinarily pleasing mix of ethnic neighbourhoods in Toronto – but I am conscious of the fact that this is all just about me: it’s what works for me as an educated, middle-class person with the money to do the things I like to do. I applaud signs of intelligent public investment, a green consciousness, a welcoming of cultural diversity, innovative architecture, and a commitment to free and open public spaces. That’s fine as far as it goes, but it doesn’t connect with the lives of people who cannot afford to live where the amenities are wonderful and don’t have the money to travel for leisure. Most people have to live lives that I can scarcely imagine. So, I’m probably not the person to ask about bringing

«ideals and visions» into play. People like me may not have as much influence as the Donald Trumps of this world – we don’t have billions behind us – but our ideals and visions get a lot more attention than the ones articulated by the poor and the excluded. In my own city, Victoria BC, homelessness is a highly visible problem, and it has attracted much attention from the municipal and provincial governments, health and education authorities,

105

the police, and the various charities that attempt to provide food

question. Anything that encourages the disadvantaged, margina-

and shelter to people living on the streets. There is a «Coalition to

lized, or excluded to recognize their own right to the city and act

End Homelessness» that has done some positive things. Recently,

upon it is good. Bound up with that is a practice of self-govern-

there was an encampment of homeless people on the grounds

ment localized to the individual, as well as to communities of

of the provincial courthouse. The authorities had to adopt spe-

various sorts. Everyone has to be encouraged to become a plan-

cial measures to provide housing before the courts would allow

ner, for themselves and for others. I don’t mean a professional

them to clear the site. The story is a very complicated one, but I

planner, of course. It’s a matter of people working out their own

take a number of lessons from it. The first is that it’s important

ideals and visions, sharing them with other people, discussing

to listen to what people actually want, to pay attention to their

them, learning from other people’s perspectives, and thinking

«ideals and visions,» rather than impose solutions that seem to

about the practical problems involved in going from vision to

make sense, but don’t.

implementation. Insofar as planning is deeply democratic, not

For one reason or another, a lot of people find it difficult to fit into

also getting them seriously thinking and talking about things,

the kind of social housing the authorities would be prepared to

it helps to achieve what democratic idealists have long been

provide: there are too many rules, too little freedom. Planning

hoping for: universal citizenship not just in name, but in practice.

only involving people who are usually passive or excluded, but

that actually works has to begin from what the people concerned want, not from what the authorities think they should have. The

Is the institutionalization of architecture and urban design hindering

second lesson I take is more personal to me: why am I so atta-

a universal right to the city?

ched to a particular bourgeois way of life? Do people who insist on their right to roam freely and camp anywhere they like have

–I don’t think so. Most of us have little idea how to turn our ideas

something important to teach me, and others like me? The third

about urban form or dwelling into buildings or city spaces that

lesson is a bit more abstract. It seems to me that the homeless in

would actually work as we want or envision. We need help from

Victoria or any other rich city exemplify a way of life that hun-

people who are good at this stuff. Most people are prepared to

dreds of millions (if not billions) of people around the world are

accept such help if they are treated with respect, and if the profes-

forced to live: they have no other option but to move out of the

sionals concerned – architects and urban designers – are actually

countryside and into the cities, to migrate to more prosperous

trying to make things work for the people at large, rather than

places, to find or build whatever accommodation they can, and

just express their own design ideas. Make all the models you like,

to make their livings in whatever ways possible. There is little or

but don’t use building projects to express your contempt for the

no planning for these people, except what they do for themselves

average person, or for society at large. Respond to the best in

– or what authorities who stuff them into refugee camps and the

people, including the best in yourself, not to the anger you feel

like do. So, what ideals and visions are relevant to the plight of

for not being recognized for the genius you are.

those who have so little? All I can say is that their right to the city needs to be affirmed, as does their right to local self-government.

Although people often blame architects and designers for things

Should and does urban planning relate itself to individual experi-

moneyed interests, and it’s those moneyed interests who decide on

they don’t like, architects and designers are usually in the service of ences of the city, or should and does planning work primarily as a

the main patterns of development. That’s where the problem lies,

tool for the representative local democracy?

not with the institutionalization of architecture and urban design.

– Sensitivity to the market means sensitivity to people who have

To what extent should the physical environment respond to the

money. There have been great efforts, upon the part of marke-

ideals and needs of individual inhabitants rather than generic or

ters, retailers, developers, and creators of urban experiences,

universal strategies?

to cater to the individual tastes of consumers. Planning by both private developers and state institutions – working separately or

– People have to be free to make what they want of their own

together – tends to begin from the idea that what’s provided must

dwelling-spaces, but there also have to be rules to protect the

offer the sort of individual experiences that moneyed consumers

public interest and the interests of others. These principles also

(and workers) want. I suppose that you could argue that a sort

apply to the way people use public space. I don’t think it’s possible

of representative local democracy is present, through both the

to be much more specific without considering individual cases,

market and the state, but it is obviously skewed in favour of peo-

and those cases have to be resolved by discussion. Even the best

ple who have money. In the market, it is one dollar, one vote, not

informed and most expert amongst us have only partial under-

one person, one vote, and so things are always skewed in favour

standings of the matters in front of us.

of people who are already prosperous. One other principle seems relevant. Things are always changing, The state is supposed to offer a corrective, in so far as it is based

in ways that no one can predict. That suggests the importance of

on the principle that everyone counts the same, but in fact sta-

making things adaptable and avoiding over-investment in facilities

tes find it difficult to challenge market forces and in any case

that won’t work for people a generation hence. I think of the down-

are usually controlled by people who put the interests of the

town expressways that various cities in the US and Canada have

moneyed class first. How things might be different is a difficult

been trying to remove recently: when they were built, at a time I

106

can remember, they seemed like they were a solution to a raft of

discussion and debate, rather than demagoguery. The final thing

problems. The solution has now become a problem – which we

of interest is that the assembly actually helped to close the gap

could say more generally about the urban spread to which express-

between «the City» – meaning its planners and elected officials

ways were a response. We should remember that the solutions

– and «the neighbourhood» – meaning both neighbourhood orga-

we think of today are likely to become problems in the future.

nizations and the community at large. City officials were by this time suspicious of public meetings that always seemed to attract

Are there good or bad examples of unconventional and experimen-

the same people, with the same set of concerns: the assembly cle-

tal practices which question how urban planning often functions?

arly encompassed a wider range of views and different interests.

– At the risk of nepotism, I will end with an example of something my daughter was involved in. The City of Vancouver is divided into «neighbourhoods» for purposes of planning. I would call these areas «districts» rather than neighbourhoods, because they are fairly large and diverse. In any case, one of the neighbourhoods, called Grandview-Woodland, was the subject of an unusual planning exercise in 2014-15. The neighbourhood plan developed through the usual means – which involved quite a lot of consultation with people in the neighbourhood – attracted much opposition. The City responded by withdrawing the plan and hiring outside consultants to create a «citizens’ assembly» that would

Much of what we understand to be part of the modern state – including the various apparatuses of urban planning – developed in response to urbanization that was happening anyway

re-consider the options and report back to City Council. The assembly was a body chosen at random from amongst people in the neighbourhood who volunteered to commit ten Saturdays over about an eight-month period to develop recommendations for the plan. They heard from many experts

In turn, people in the neighbourhood could not so easily dismiss

and engaged in various public consultations as they did their work.

an assembly that clearly was composed of ordinary citizens, not

The recommendations were then referred to the City’s planning

political activists with pre-determined views.

department, which came up with a revised plan based on these recommendations, which was later adopted by the City Council. A

I would not want to say that a process like this is always appro-

fuller description of the process is at www.grandview-woodland.ca.

priate, but I would want to say that the question of how to plan

There were a number of interesting things about this process. The

democratically is the crucial one. Architects and urban designers

first is that by selecting the members of the assembly at random,

are full of promising ideas. There is no shortage of them. The dif-

subject to certain demographic criteria, the organizers were able

ficulty is that people who are attached to their own ideas often

to gather a body of ordinary citizens who were in many respects

want to impose them on other people. (The Director of Planning

more representative of the community at large than the people

in Vancouver was never comfortable with the Citizens’ Assembly

at the open public meetings that were held. The open meetings

process: it is no accident that he left his job shortly afterward.)

mainly attracted older home-owners who had a stake in preser-

If there is resistance to planners and planning, it is not because

ving the community as it was. By contrast, the assembly was desig-

people are opposed to the very idea of planning: they just don’t

ned to be balanced between renters and home-owners roughly in

like having things imposed on them. The challenge is to find ways

proportion to the actual numbers in the community.

of planning democratically, and the citizens’ assembly process is just one example of healthy experimentation in this respect.

The result was an assembly that was younger and had a lower

We need more efforts to find new and better ways of engaging

average income than was typical at open public meetings. The

people thoughtfully and constructively. How that might apply to

second interesting thing about the process is that the assembly

homeless or inadequately housed is the most difficult question.

members took their responsibilities very seriously, were prepared

☙

to learn from the experts and to listen to one another, and generally recognized that compromises were needed to get reasonable results. The assembly actually was characterized by reasonable

107

Bidragsytere Tekst Lene Rachel Andersen . Economist, phi-

Lisa Angelica Nørbech Barahona har

losopher, author, publisher, and futurist. Lene Rachel Andersen is currently engaged in two major projecs: A book about the secret behind the success of the Nordic countries: http:// www.nordicsecret.org/ and, sparked by the research, building a network of European researchers exploring the educational philosophy behind the Nordic school systems, namely the German concept Bildung, and what it is exactly.

nylig levert sin diplomoppgave «Taking place in Kolstadgata – Interventions in a cityscape of voices» ved Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo. Hun har studert ni semestre ved AHO, og to semestre ved Pontificia Universidad Católica de Chile, i Santiago.

Nora Hassel Mørch har nylig levert

sin diplomoppgave «Taking place in Kolstadgata – Interventions in a cityscape of voices» ved Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo. Hun har studert ni semestre ved AHO, og to semestre ved Pontificia Universidad Católica de Valparaíso, Chile.

Mette Mossige (1982) Utdannet sosio-

log ved UiO og startet selskapet Prologue i 2011. Hun jobber i skjæringsfeltet mellom atferdsforskning, tjenestedesign, samfunnsvitenskap og arkitektur. Fokus er brukerstudier og strategisk rådgiving i design-, arkitektur- og stedsutviklingsprosesser. Har kontor på Grünerløkka i Oslo.

Per Gunnar Røe er professor ved institutt for Sosiologi og Samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo. Hans forskning og undervisning dreier seg om byutvikling og byplanlegging, med vekt på de sosiale, miljømessige og politiske implikasjonene. Eksempler på hans senere publikasjoner er artikkelen «The social context and politis of large scale urban architecture: Investigating the design of Barcode, Oslo» (skrevet sammen med Bengt Andersen, utgitt I tidsskriftet European Urban and Regional Studies), «Analyzing Place and Plazemaking: Urbanization in Suburban Oslo» (i International Journal of Urban and regional Research, 2014), og boka «Green Oslo. Visions, Planning and Discourse», en antologi redigert sammen med Mark Luccarelli.

Warren Magnusson (1947). Author of

The Search for Political Space (1996), Politics of Urbanism: Seeing Like a City (2011), and Local Self-Government and the Right to the City (2015). An urbanist and political theorist, he has been in the Department of Political Science, University of Victoria, BC, since 1979.

Kristin Sunde: BA. Political

Science, University of British Columbia (UBC). Currently completing master in Landscape Arcitecture at NMBU.

Marwa Al-Sabouni earned her PhD in

Architecture at Al-Baath University. Her work has been published in RIBAJ, Architectural Review, Wall Street International Magazine, among others. She is the author of The Battle for Home (Thames and Hudson, 2016). This work has been widely covered in the media, including The Guardian, the Financial Times, the Times, The Huffington Post, the New York Times, and BBC Radio(s) several flagship programs. She has participated in UN-organized conferences and workshops regarding the postwar situations in Syria, Berlin, Beirut, and Geneva. In 2014, Al-Sabouni won first place on the national level in the UN-Habitat Competition for the rehabilitation of mass housing for her design proposal for rebuilding Baba Amr in Homs. She runs, with her partner, the Arabic Gate for Architectural News (www.arch-news.net), the world's first and only website dedicated to architectural news in Arabic and the winner of the Royal Kuwaiti award for best media project in the Arab World, 2010. She also teaches architectural design in a private university in Hama, Syria.

Gine Backer-Røed har nylig levert sin

diplomoppgave «Taking place in Kolstadgata – Interventions in a cityscape of voices» ved Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo. Hun har studert ni semestre ved AHO, og to semestre ved The Sheffield School of Architecture i England.

arki_lab is a young multidisciplinary

urban design studio, founded by architects Rasmus and Jeanette Frisk. In addition to them, the team's core consists of an architect/urban designer and an urban planner – as well as different external consultants in social sciences. arki_lab was founded in 2012 and is based in Copenhagen

Tore Christopher Asla Grøndal (32) er

Terje Wessel er professor i bygeografi ved

Universitetet i Oslo. Hans seneste forskning handler om ulikhet, segregasjon og flytting i Osloområdet. Tidligere har han forsket på tema som urbanisering og boligmarkedsutvikling.

XCVIII

oppvokst på Hamar, men har nå bodd i Oslo i 8 år. Jeg jobber som rekvisitør i film og tv bransjen og skriver, synger, skater og nyter livet på fritiden. Jeg er også så heldig å ha en datter i Hamar og en kjæreste i Oslo. Flosshatt og kjøttkaker er to ting til jeg setter pris på i hverdagen.

Ingri Høyland Kvamstad er utdannet

John Pløger er professor i byplanlegging

Ole Pedersen jobber med å etablere

Kristine Stensland er ein skrivande

Anna Rosa Strassegger studerer arki-

Markus Bader er arkitekt, urbanist

samfunnsplanlegger ved Roskilde Universitet og har gjennom sin utdannelse skrevet om forskjellige aspekter av urban utvikling i København. I 2016 har hun i samarbeid med andre dannet COurban design collective, som jobber med demokratisk byutvikling, helse og urban design i Skandinavia.

og seniorforsker ved Norsk institutt for kultur-minneforskning. Sammen med Jonny Aspen har han nylig utgitt boken Den Vitale Byen.

det sosiale foretaket Nedenfra. Nedenfra har som formål å bidra til en åpnere og mere demokratisk by, og tilbyr tjenester innenfor medvirkning og byutvikling.

jærbu med så urban utsikt som ein kan få i eit ruralt område. Til dagleg jobbar ho som journalist i ei lokalavis.

tektur ved Arkitektur- og designhøgskulen i Oslo. Hausten 2015 budde ho i Berlin, der ho undersøkte ulike initiativ nedanfrå og deira potensiale for opne felleskapsrom.

og kunstner i Raumlabor, eit kontor/ kolaboratorium han var med å grunne i 1999. Han er professor i arkitektur ved Universität der Künste i Berlin.

Tina Åmodt (f. 1985) er forfatter. Siste

Markus Støle er musiker på natta,

bok: «Det blir aldri lyst her» (2014)

tekstforfatter på dagen. Utdanna som sistnevnte, selvlært som førstnevnte. Lever av det ene, tjener ingen ting på det andre.

Tuva Maria Engdal (f.1989) har en mas-

ter i litteraturformidling fra Universitet i Oslo og to års skriveutdanning. Hun har publisert poesi i flere tidsskrift. Redaksjonsmedlem i Litteratur på Blå og norsklærer ved Eikelund vgs

Lillin Cathrine Knudtzon er utdannet

sosiolog fra Universitetet i Oslo og ferdigstiller i 2017 en phd ved Fakultetet for landskap og samfunn ved NMBU. Hun interesserer seg for makt og medvirkning i planlegging med spesielt fokus på samfunnets fellesgoder.

Signe Holm Pedersen (f. 1990) er født

i Århus, har studeret Visuel Kommunikation på KADK 12/14, Forfatterstudiet i Bø 15/16, og er nu del af Påbyggingskurs i skapende skriving ved Skrivekunstakademiet i Bergen. Hun bor og skriver i Oslo, arbejder bl.a. med oversættelse og har publiceret i diverse skønlitterære tidsskrifter og antologier.

CXIX

Bidragsytere Visuelt Elizabeth Lennard is an artist and

Mari Burheim er 25 år og går tredje året

filmmaker originally from New York, living and working in Paris. Lennard's fascination with the built environment inspired her to direct Tokyo Melody: a Film About Ryuichi Sakamoto (1985), and Casa Bronfman (2009), about the Manhattan townhouse designed by Peter Rose. She has also produced a photographic book on Alexander Chemetoff's Bamboo Garden in Paris (1997). Lennard's film projects also train their lens on other artists and writers from throughout modern history. Her video opera Accents in Alsace (2002), and documentary film The Stein Family, The Making of Modern Art (2011) focus on Gertrude Stein, while Edith Wharton: the Sense of Harmony (2014) draws its inspiration from the prolific American novelist. The video performance E-1027 Design For Living Eileen Gray & Jean Badovici (2015) has been presented internationally and was supported by the Graham Foundation. «Talking House...» a new version of her video on E-1027 is currently on view at MOMA in New York. Her altered photographs have been exhibited in museums and galleries and In 2016 are included in The Unbearable Lightness, the 1980s, photography, film at the Pompidou Center in Paris.

på arkitekturstudiet i Oslo (AHO). Ved siden av studiene jobber hun delvis som serieskaper og ble nylig publisert i tegneserieheftet Rocky.

Ida Johanne Berg Bodvar Har utdan-

ning fra Nordland Kunst og Filmskole, macdesign ved MI, en bachelor i kunsthistorie ved NTNU,påbegynt bachelor i teknisk bygninsvern ved HiST, er utdannet og jobber som steinhugger ved Nidaros domkirkes restaureringsarbeider; med fagbrev i steinarbeid.

Kjersti Skjelbreid er student på NMBU hvor hun studerer landskapsarkitektur.

David Blanc studies architecture at ENSA

Paris-Malaquais, and has previously studied graphic art at École Estienne. He is part of Black and White Zulus, a collective for young illustrators based in Grenoble. Incorporating references and humour in his illustrations, David's visual style achieves an almost naive and childlike character. For more pics and fun visit his Tumblr: davidblanc.tumblr.com

Carl-Frederic Salicath er urbandesigner og fotograf. Jobber til daglig i Rejlers Norge divisjon Railconsult.

Anthonyy Zinonos. Born in South Africa,

raised in Cyprus and educated in the UK, Anthony Zinonos now lives in Oakland USA. The collage artist/ illustrator has exhibited his work worldwide as well as applied his unique collage style to a wide range of editorial, advertising, book illustration, animation and 3D work.

Fride Moen Tønseth er illustratør og bor i Oslo.

Line Bøhmer Løkken er en billedkunstner bosatt i Oslo. Hun jobber hovedsakelig med fotografi og har gitt ut en rekke artists books deriblant Tøyen Sentrum og Sandaker vgs. Løkken er også med og driver forlaget Multipress og står bak serien Angle 1-90˚. www.linebohmerlokken.com www.multipressforlag.com

Ragnhild Augustsen var med da KOTE ble grunnlagt og aktiv i redaksjonen over flere år. Hun er utdannet landskapsarkitekt MNLA fra NMBU og arbeider i dag som landskapsarkitekt hos Asplan Viak i Oslo.

Redaksjonen Redaktør

Takk ~

Kim Pløhn

~Radio Nova!

Kim studerer arkitektur på ENSA ParisMalaquais, og har en bachelor i landskapsarkitektur fra Københavns Universitet.

~Marie Alming for krashkurs i radiolaging. ~Tin Phan for hjelp med møter og logistikk.

Redaktør

Christina Martinsen

Christina studerer by- og regionplanlegging ved NMBU.

Redaktør

Erlend Hanssen Sjåvik

Erlend er utdannet By- og regionplanlegger ved NMBU. Jobber i Akershus fylkeskommune.

~Bjørn Martin Saastad for gode innspill og deltagelse på workshops. ~Takk til Eirik Hanssen Sjåvik, Tove Mogstad Aspøy, Martin Rasch Ersdal, Sven Ola Brænd, Helle Dyrendahl Staven, Anna Egebjerg Terp og Magnus Bjørndal for både faglig og ufaglyg radiolytting, korrekturlesning og innspill. ~Arki_lab for bruk av lokaler. ~Takk til Nettredaksjon og andre aktive i KOTE for innspill og deltagelse på workshop

Redaktør

Bengt Magnus Sjøberg Carlson

Bengt er redaksjonsmedlem av Kote og radiomaker. Studerer By- og regionsplanlegging ved NMBU.

Grafisk redaktør ~

Esben Berg Aasgaard

Esben er utdannet grafisk designer med Bachelor fra Westerdals Oslo ACT, og har gått to år på Oslo Fotokunstskole.

~Takk til Mari Boysen ~Takk til dere som deltok i radioserien: ~Nedre Grefsen og Huseby: Haavard Nordlie, Gro Sandskjær Hanssen, Hans Kristian Lingsom, Espen Opphaug, Tore Faller, Margrethe Geelmuyden og deltagende beboere på Nedre Grefsen Studiosending: Harald Martin Gjøvaag ~Nørrebro: John Pløger, Marie Stender og Søren Dyck-Madsen Studiosending: Johnny Aspen, Cecilie Simonsen ~Tøyen: Åse Brandvold, Karianne Hjallen, Ingar Brattbakk, Terje Wessel, Marit Ekne Ruud, Hanne Marie Sønstegaard og Sarah Prosser.

Studiosending: Ana Golub

Bygda – forstaden – byen Er vi inne i en tid, der avstanden mellom by og bygd stadig øker? Er Norges 5 millioner innbyggere nok til å fylle de tette, levende, urbane omgivelsene som det planlegges for i hver by? Er det riktig å snakke om by, når store deler av Norges «byer» består av forstadslignende boligfelt? Fungerer Skien, Ålesund eller Haugesund som byer – når de fleste boligene befinner seg flere kilometer på utsiden av byenes egentlige historiske sentrum? Er forstaden en bygd i byen, mens den egentlige bygda befinner seg i periferien? Hvem bor i bygda, og hvordan kan bygda opprettholde et visst antall innbyggere? Arbeidet med +Kote #9 har startet opp, og vil foregå utover våren 2017. Vi i redaksjonen er på jakt etter bidrag og innspill, både i form av tekster,

– ideer

– dikt

– rablerier

– foto, illustrasjoner, tegneserier

…eller noe annet du mener passer vårt nye nummer.

Kanskje du kjenner en skribent som bør kontaktes? Send dine ideer og forslag til redaksjon@magasinetkote.no.

CII

mm ko

tille til ved ens h tet en

KOTE #9

er ne til ta kg jør r det lle nød ,e g i vend

el o m: 1. Kr

t ett eks nin g e p å ns a or medvirk fm nn heter p en ulig em god res sik al sk e, kt re di

v er l l ut s- e byg gings-, anlegg

rk og nin rn a gf b ra er nd gru u r e ppe g, h r som kr ever spesiell tilretteleggin l

r tte e i gjengel g for alle, lett til a sli e r t væ e g la ors vf a r la m

ta el

na io reg tig er e statlige ell le

. Når loven her be åte m st e

ik av v ingen før m a l ep nå r e l r u i a ng nd eg sp r av e l sam funnsmoessige hensyn tilsier d e t, k an d e pa r

til å

ns areald

et forslag skal legg e

i s ta nd

at er m m

n g e .G k r u ik p per o g interesser som

me stem be

el 11 og 12 . pitt a sk n e lov

sette seg inn i d ver kan e enh t a

vedta rmål lfo , skal m ea tersyn i ig et ntl ffe il o tt ls er su uneplan etillle r k o omm rmm til k Når gjeun nno

l lde ea ar

mende kommune om å uta rb ei u n m e n kan uavhengig m o K av ar

ig a n sva r fo r å sikr

e ak

tiv medvi

an proses

de tte er opp l fylt i p

re nd ser av a som utføres

at se å lp ffe ka ns ntl e n u ige or mm o K . ing rkn i v ed or m legge til rette f l a k s , g § 5-1.Medvirkning. Enhver som fremmer planforsla

113

KOTE er et uavhengig tidsskrift om vĂĽre fysiske omgivelser. Tidsskriftet er drevet av studenter og nyutdannede. www.magasinetkote.no Utgivelsessted: Oslo | Org. nr. 998 537 681 ISSN 1893-8132 (trykk) | ISSN 1893-8140 (online)

114