STORTINGSVALGET 2017 HVORDAN VIL INFRASTRUKTUR-, ARKITEKTUR- OG AREALPOLITIKKEN SE UT DE FIRE NESTE Ã…RENE?
PA R A D I G M E VA L G E T
2017
Norge består av mer enn 3,6 millioner stemmeberettigede individer. Hver enkelt kan gå til valgurnen i september og stemme på det partiet som sammenfaller med deres interesser. Å velge representerer frihet, men hva slags konsekvenser skaper individets frihet for samfunnet? Frihet for noen, kan gi mindre frihet til andre. Hvem tar regninga for Norges bilavhengighet? Er det bilist eller fotgjenger? Bompenger? Kutt i velferdsstatens tjenester? Økte skatter? Oljefondet tett opp mot handlingsregelen? Inuittene som ser at grønlandsisen smelter? Politikk er bare en rekke prioriteringer. Men bare en rekke prioriteringer har enorm betydning for individet. Hvordan den norske modellen ser ut, baserer deg helt og holdent på hvilket parti som får mulighet til å stå akt de fire neste årene. Politikerne sanker trolig flere stemmer på diskusjoner om innvandring, ulv og eldreomsorg, enn arkitektur- og byplanlegging. Men premissene for individets hverdag styres av de fysiske omgivelsene. Flyttes arbeidsplassen ut på et jorde langs en fire felts vei med god kapasitet for parkering, er det et åpenbart signal at alle ansatte må prioritere bil som transportvalg. +KOTE håper denne pamfletten gir deg som individ innsikt i hva de ulike partiene mener om nettopp arealplanlegging- og arkitektur. Ønsker du å påvirke de fysiske omgivelsene, er ditt valg av stemmeseddel 11. september et fornuftig sted å starte.
– GODT VALG
REDAKSJONEN +KOTE HØSTEN 2017
Spørsmålene i denne pamfletten er sendt ut til partiene sentralt. Pamfletten er laget i samarbeid m e d D O G A o g A R K I T E K T N Y T T. + K OT E s t å r f o r d e t r e d a k s j o n e l l e i n n h o l d e t , o g h a r f o r b e h o l d t s e g retten til å korte ned på unødvendig lange svar. Meningsinnholdet i setningene er ikke endret. DOGA dekker kostnadene knyttet til trykking av denne pamfletten. ARKITEKTNYTT distribuerer pamfletten til sine abonnenter vedlagt sitt augustnummer. Pamfletten er å finne på Arendalsuka, hos DOGA og b r u d d s t y k k e r a v i n n h o l d e t v i l t r y k k e s i + K OT E # 9 .
R
V
Vi vil stille strenge krav til arealbruksendring i vernede og/eller sårbare naturområder.
Vi vil at folk skal kunne bruke naturen, som er grunnlag for reiseliv og friluftsliv i Norge. I høyfjellet må ikke økt aktivitet gå på bekostning av viktige naturverdier, der trenger vi en restriktiv politikk for hyttebygging.
SV
Vi mener at hyggebygging må reguleres for å hindre at utbygginger går på bekostning av andre verdier, som naturmangfold eller friluftsliv. I SVs arbeidsprogram står det: Norges stier, turveier og gang- og sykkelveier skal rustes opp, og turisthyttene skal gis forrang foran utbygging av private hytter i områder der hyttebygging må begrenses. SV vil grunnlovsfeste allemannsretten.
KRF
Det skjer en rask utvikling i utbygging av hyttefelt. Hytteutbygging er en viktig inntektskilde til kommunene, det er viktig at kommunene planlegger utbyggingen godt for fremtiden slik at ikke hyttefelt gjør utmark utilgjengelig for folk flest.
MDG
H
Ja. Den norske hyttekulturen er en del av vår kulturarv, og gir muligheter for en nærkontakt med naturen som er lærerik og berikende. De Grønne er opptatt av at hyttefeltutbygging foregår på en måte som ivaretar lokale naturverdier, biologisk mangfold og stedsidentitet, og har arkitektoniske kvaliteter. Slik utbygging skal være mest mulig miljømessig bærekraftig, med høye klima- og miljøstandarder. De Grønne ønsker å innføre både begrensninger og føringer for hyttefeltutbygging for å ivareta dette.
Vi vil at kommuner kan ha forskjellig strandsone- og utmarksforvaltning når naturforhold og befolkningsstørrelse tilsier det.
FRP
Nei, tvert om. Vi mener kommunene skal ha større makt lokalt. FrP mener de som bor i kommunene i større grad skal bestemme over egne arealer. Vi vil derfor gi kommunene mer makt, og ikke innføre statlige begrensninger for lokaldemokratiet.
AP
Vi er sterke forsvarere av allemannsretten og allmenn tilgang til strandsonen. Vi vil videreføre hovedlinjene i norsk landbrukspolitikk. Samtidig er hytta en del av det gode liv for svært mange nordmenn, og per i dag har vi ingen planer om å innføre begrensninger.
SP
Dette mener vi best håndteres i den enkelte kommune gjennom kommunens arealplaner, som kan vurdere hvert tilfelle utfra kommersielle interesser, grunneier og lignende. Vi har derfor ingen nasjonal føring på dette.
3
B YG DA
EN VIKTIG, MEN LITE BÆREKRAFTIG INNTEKTSKILDE I RURALE STRØK ER HYTTEUTBYGGING. VIL DERES PARTI INNFØRE BEGRENSNINGER OG FØRINGER KNYTTET TIL HYTTEFELT I UTMARK?
DET SYNES Å VÆRE POLITISK KONSENSUS BLANT DE SPURTE PARTIENE, AT NORGE SKAL HA EN AKTIV DISTRIKTSPOLITIKK, SLIK AT FOLK FÅR BO DER DE ØNSKER. NEVN DERFOR TRE TILTAK DERES PARTI VIL GJENNOMFØRE FOR Å STYRKE BYGDENE OG DISTRIKTENE: R
MDG
+ Kommunene og fylkeskommunene må sikres økonomiske tilbakeføringer fra staten som realiserer et desentralisert og fullverdig tjenestetilbud. Det kommunale inntektssystemet må gi full kompensasjon for ekstrakostnader med desentralisert struktur.
+ Opprette egne “bygdemiljøpakker” etter modell fra statens bymiljøavtaler, hvor kommunene blir belønnet økonomisk for planer og tiltak som bidrar til mer bærekraftig utvikling lokalt. + Føre en landbrukspolitikk som gjør det mer lønnsomt å ta i bruk lokale ressurser over hele landet. Anstendig betaling til bonden, og målrettet satsing på beitestøtte og små og mellomstore bruk er viktige målsettinger.
+ Oppjustering av politisk og økonomisk støtte til bedriftsetableringer, basert på lokale ressurser. Spesielt bedrifter som baserer seg på råvarer fra jord, skog og fiske må styrkes i konkurransen med sentraliserte foredlingsanlegg. + Stoppe sentralisering og svekking av offentlige tjenester (ambulansetjenester, sykehus, offentlige kontor, politi, post, rettsvesen, alarmsentral, brannvesen og Innovasjon Norge). Reversering av allerede gjennomført sentralisering.
+ Føre en aktiv politikk for plassering av statlige arbeidsplasser, hvor disse i samråd med kommunene brukes målbevisst for å styrke småbyer og tettsteder. Her kan det nevnes statlig omstillingsstøtte til kommuner og lokalsamfunn som mister arbeidsplasser innenfor olje- og gassindustrien.
SV
AP
+ Stor økning i kommuneøkonomi. I SVs alternative forslag til statsbudsjett i 2017 foreslo SV å styrke kommuneøkonomien med 6 milliarder kroner. Det er kommunene som leverer de aller fleste velferdstjenestene, og ved å styrke økonomien deres betydelig, kan man sikre gode velferdstilbud slik som skole, barnehage og eldreomsorg over hele landet.
+ Aktiv næringspolitikk med etablering av nasjonale verdiskapingsprogrammer i strategisk viktige næringer som for eksempel hav, kraftforedling, bio-økonomi og reiseliv. + Sterkere satsing på infrastrukturen langs kysten, enn det som nå foreligger i Nasjonal transportplan. + Sterkere satsing på digital infrastruktur enn det som nå ligger inne i Nasjonal transportplan.
+ Satsing på infrastruktur, som for eksempel bredbånd og havner, fordi dette er viktig for verdiskapingen i hele landet.
SP + Styrke kommuneøkonomien fordi det gir like muligheter, uavhengig av hvor du bor.
+ Desentralisert høyere utdanning for å sikre lik rett til utdanning i hele landet, og en samfunnsutvikling som er kunnskapsbasert og nyskapende.
+ Mindre statsadministrasjon og mer utflytting av arbeidsplasser. + Verne om lokal beredskap, og ha en desentralisert struktur for dette.
4
V
H
+ Legge til rette for at det er enkelt og lønnsomt å skape sin egen arbeidsplass også i distriktene. Skjemaveldet må ned, og trygdeordningene og rettighetene i folketrygden som sykepenger må også gjelde næringsdrivende.
+ Gjøre Norge til Europas beste gründerland ved å senke skatten for investeringer i norske jobber, og ved å bedre de sosiale ordningene for gründere.
+ Gode økonomiske rammevilkår til kommunene som ikke får gevinster ved sammenslåing. + Flytte en rekke statlige arbeidsplasser fra Oslo, og ut i landet. For at unge skal ha et ønske om å bo på bygda etter endt utdannelse, er det viktig at det finnes arbeidsplasser med gode fagmiljøer.
KRF + Alle fødende skal ha god oppfølging og personer med nødvendig kompetanse rundt seg når de føder. Derfor må følgetjenesten styrkes, og regjeringen sikre at det er kompetente fagfolk på plass når det trengs. + Fortsatt akuttkirurgi på de lokalsykehusene som har tilbudet i dag.
+ Få flere unge ut i jobb gjennom å garantere at alle unge sosialhjelp-mottakere skal ha rett og plikt til aktivitet, og å gi alle unge under 30 år et arbeidsrettet tilbud. + Få varer og mennesker raskere frem i hele landet ved å bruke 1000 milliarder på vei og bane.
FRP + FrPs distriktspolitikk går ut på å legge til rette for at folk kan jobbe og bo i desentraliserte strøk, men er skeptisk til tilskudd og subsidier som ikke på noen måte er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Vi ønsker heller skattekutt for bedrifter. + Bygge infrastruktur i bygdene . + Sikre gode tjenester til innbyggerne i desentraliserte strøk.
+ Heimevernet skal ikke bygges ned, men sikres i en størrelse over hele landet som kan skape trygghet for innbyggerne ved en krisesituasjon.
E R DE R E S PA R T I F O R E L L E R MOT F E R J E F R I E 3 9 ?
AP
KrF
SP
SV R MDG
FrP
V
H
F O R S TA D E N
VEKST I FORSTADEN HAR FØRT TIL MANGE OG STORE KJØPESENTER. DETTE DRAR HANDELEN VEKK FRA SENTRUMSKJERNEN, FØRER TIL MER TRAFIKK OG ER LITE BÆREKRAFTIG. VIL PARTIET GJØRE NOE FOR Å MOTVIRKE DENNE TRENDEN, OG I SÅ FALL HVA? R
SP
Kommuner som bygger kjøpesenter utenfor sentrum, eller som sprer lokal utbygging over unødvendig store areal i strid med nasjonale retningslinjer, skal motta reduserte tilbakeføringer fra staten. Vi vil også innføre støtteordninger til nærbutikker som er truet av nedlegging.
Vi ønsker en innstramming av regelverket for etablering av kjøpesentre utenfor bykjerner, spesielt med tanke på å skape gode nærmiljø, men også med hensyn til jordvernet.
V
Kommunene gjør den viktigste jobben for en bærekraftig stedsutvikling, og kommuner med lite kapasitet til areal- og samfunnsplanlegging må økte midler til dette. Venstre vil også videreføre og utvikle nye programmer og forbildeprosjekter for gode byer.
SV
Vi ønsker juridisk bindende planbestemmelser som hindrer bygging av nye kjøpesentre eller større varehus utenfor sentrum av byer og tettsteder, samt en helhetlig arealpolitikk som bygger rundt sentrum og kollektivknutepunkter. Også jordvernet må forsterkes for å hindre nedbygging av matjord. Vi må ta i bruk bilrestriktive tiltak og styrke kollektivtrafikken, samt legge til rette for sykkel og gange slik at sentrum blir lett å nå uten bil, og at bilbasert utvikling av byer og tettsteder unngås.
KRF
I stedet for å tilrettelegge for transportavhengige kjøpesentre, vil utvikling langs kollektivknutepunkter være viktig. Derfor går KrF mot store arealkrevende sentre som bygges på bekostning av landbruksområder. Vi vil ha levedyktige sentrum, aktivitet nær der folk bor, som fokuserer på møte mellom mennesker og rekreasjonsområder.
MDG
De Grønne vil håndheve forbudet mot nye bilbaserte kjøpesentre strengere ved å minimere bruken av dispensasjoner og begrense utvidelse av eksisterende kjøpesentre. Vi vil stimulere til mer liv i byer og tettsteder ved å styrke borgermedvirkningen i utviklingen av sentrumsområder. MDG vil aktivt gå inn og redusere bilavhengigheten gjennom by- og bygdemiljøpakker og innføre mål om nullvekst og reduksjon i personbiltransport i byområder.
H
Vi anerkjenner at dette kan være en utfordring, og mener vi må stimulere til boligfortetting i kollektivknutepunkter, slik at flere kan handle der de bor.
FRP
Bortsett fra tilgjengelig kunnskap og informasjon for kommunene, så vil ikke FrP sitte i Oslo og bestemme hvor eksempelvis Førde kommune gir lov til utbygging av et kjøpesenter.
AP
Vi mener sentrumsutvikling og arealplanlegging er en åpenbar lokal oppgave. Det ligger sterkere nasjonale føringer både i jordvernpolitikken og i det vi har programfestet om boligpolitikken.
6
HVA ER PARTIETS HOLDNING TIL UTBYGGING AV MATJORD – OG HVORDAN SKAL DERE GJENNOMFØRE DENNE POLITIKKEN NASJONALT? ER DET ET ALTERNATIV Å FORBY OPSJONSAVTALER? R
Rødt vil styrke jordvernet, og mener at landbruksoverføringene skal utjevne forskjellene i produksjonsforhold og stimulere til landbruk i hele landet. Vi støtter et forbud mot opsjonsavtaler.
SV
Vi mener all matjord skal vernes gjennom nasjonale krav og lovverk, og håndheves ved bestemmelser i Plan- og bygningsloven. Det skal kunne gis dispensasjon ved særlig tunge samfunnsmessige hensyn. SV mener videre at der nedbygging er uunngåelig, skal utbygger bære kostnadene og gjenopprette tapt matjordareal. Statlig innsigelsesrett må opprettholdes. Vi kan vurdere et forbud mot opsjonsavtaler.
MDG
Vi ønsker en nullvisjon for tap av matjord i Norge. Vi har programfestet å gjøre klima- og naturmål og vern av matjord forpliktende for areal- og transportplanlegging, herunder Nasjonal transportplan. Vi vil også gi hjemmel for varig vern av matjord i jordlova, og sikre de mest produktive jordressursene ved å gjøre måltallet for nedbygging av matjord juridisk bindende, og inkludere dette i fylkesvise og kommunale arealregnskap. Vi støtter et forbud mot opsjonsavtaler. Vi ønsker også å opprettholde konsesjonsloven med boplikt, å sikre driveplikt for all matjord, og videreføre odelsloven.
AP
Arbeiderpartiet stod sentralt da en samlet næringskomité i 2015 overstyrte regjeringen, og målet ble innskjerpet fra 6000 til 4000 dekar omdisponert matjord innen 2020. Vi vil følge opp kommunene med positive virkemidler for at dette målet skal bli realisert. Ap støtter et forbud mot opsjonsavtaler.
SP
Matjorda må vernes sterkere enn i dag, og vi vil blant annet ha en felles nasjonal plan for jordvern. Vi vil også grunnlovsfeste at matjord skal disponeres langsiktig og ivaretas for kommende generasjoner, samt lovfeste muligheten for varig vern av matjord. SP støtter et forbud mot opsjonsavtaler.
V
Jordvern er en forutsetning for fremtidig matproduksjon. Venstre vil styrke jordvernet, og sikre vern av produktiv matjord mot irreversible endringer. Vi ønsker at bygging av fritidsboliger, boliger og næringsbygg på dyrket mark ikke skal være tillatt. Det kan være aktuelt for oss å stramme inn når det gjelder opsjonsavtaler.
KRF
Matjorda er grunnlaget for matproduksjon, og avgjørende for både selvforsyningsgrad, selvforsyningsevne og matsikkerhet. KrF vil ha et sterkere vern om dyrket og dyrkbar jord for å sikre framtidige generasjoners mulighet for nasjonal selvforsyning. Når noe jord bygges ned, må det kompenseres med at arealer med tilsvarende produksjonskapasitet dyrkes et annet sted. Det må forskes mer på flytting av matjord. Det vedtatte målet om at det fra 2020 ikke skal omdisponeres mer enn 4 000 dekar matjord årlig må etterleves. Dette må få konsekvenser for reguleringsplaner, boligpolitikk og samferdselsprosjekter. KrF er positive til et forbud mot opsjonsavtaler, men mener det må utredes grundig slik at det juridiske handlingsrommet blir belyst.
H
Høyre ønsker å skape et levedyktig jordbruk gjennom å legge til rette for økt matproduksjon og lønnsom drift i hele landet. Vi vil fortsette å vri tilskuddsordningene slik at de stimulerer til økt matproduksjon og effektiv gårdsdrift. Et forbud mot opsjonsavtaler er ikke egnet virkemiddel for å styrke jordvernet, og vil snarere svekke eiendomsretten til den enkelte. Dessuten styrer kommunene over rammebetingelse for avtalene, og står fritt til å ikke omregulere jordbruksarealet slik de selv ønsker.
FRP
Kommunene skal ha stor innflytelse på avgjørelser tilknyttet arealer i egen kommune. Kommunene skal i større grad bli hørt når saker ankes til fylkesmann eller departementet. FrP ønsker å beholde og øke matjordarealene. Det kan dog gjøres unntak for prosjekter som er av samfunnsmessig betydning. Vi er mot å forby opsjonsavtaler.
B Y E N
DE STORE BYENE OPPLEVER STERK BOLIGPRISVEKST. MENER DITT PARTI AT ALLE SKAL HA MULIGHET TIL Å BO I SENTRUM, OG HVILKE TILTAK VIL DERE EVENTUELT GJENNOMFØRE FOR AT ALLE SKAL HA MULIGHET TIL DETTE? R
Vårt viktigste tiltak mot økte boligpriser er utbygging av en tredje boligsektor utenfor markedet, såkalte allmennboliger. Det vil si at kommunen eller boligbyggerlag bygger boliger og selger til kostpris. Utbygger har gjenkjøpsplikt i denne sektoren, til en pris som er lik kjøpsprisen pluss prisutvikling. Ungdom og førstegangskjøpere skal gis førsteprioritet når man selger slike boliger. I tillegg vil vi gjøre bolig mindre lønnsomt som spekulasjonsobjekt, ved å innføre et tak på samlet gjeld som gir rett til skattefradrag, og sette ligningsverdien på sekundærboliger (med unntak av pendlerbolig) lik markedsverdien.
SV
SV mener det er bra for byutviklingen dersom ulike mennesker bor i alle de ulike områdene i byen, heller enn at byen segregeres. For å få til dette trengs det politisk styring. Dette kan man styre gjennom plassering av kommunale boliger, studentboliger og å satse på leie til eie. I løpet av de siste årene har boligprisene steget kraftig og muligheten til å skaffe seg et trygt hjem er blitt umulig for mange. Vår målsetting er at så mange som mulig skal ha mulighet til å kjøpe sin egen bolig om de ønsker det. Skal flere kunne kjøpe seg bolig, kan ikke boligen være et spekulasjonsobjekt. For å stabilisere prisene og gjøre det mindre attraktivt å spekulere, vil SV flytte skatt fra arbeid til eiendom. SV vil åpne for en ordning med delt eierskap, slik at flere som kan håndtere et boliglån kan få kjøpe sin egen bolig. Det kan gjøres gjennom at Husbanken kjøper deler av en bolig, sammen med den som skal bo der.
MDG
De Grønne mener at byen skal være for alle. Dette ønsker vi å arbeide for gjennom et styrket boligsosialt arbeid, samtidig som vi har tiltak rettet spesifikt mot sentrale byområder med høyt press. Både sentrum og de ulike byområdene bør ha en blanding av funksjoner, tilbud og ulike befolkningsgrupper, for å sikre et mangfold og motvirke uheldig segregering. Sentrum skiller seg ofte ut fra resten av byen, ved at prisene her er høye og ved at det er en forholdsmessig overvekt av offentlige institusjoner, kontorvirksomhet og handel. Dette er naturlig, men det er samtidig viktig med en politikk som sikrer at sentrum ikke blir kun for de rikeste og et dødt område etter arbeidstid. Vi vil føre en politikk som gjøre det mulig for alle å leie eller eie en bolig til overkommelig pris med god bokvalitet. Vi vil begrense muligheten til gjeldsfradrag, øke andelen offentlige og ikke-kommersielle utleieboliger og øke Husbankens utlånsramme for å dempe prispresset i boligmarkedet. Vi vil at kommunene skal gå mer aktivt inn i boligpolitikken, ved å kjøpe tomter og stille dem til rådighet for aktører som kan tilby prisgunstige og klimavennlige leieboliger, og ved å legge til rette for selvbygging.
AP
Boligbyggingen må betydelig opp for å dempe prisveksten, men alle kan ikke bo i sentrum. Der skal det også eksistere grøntarealer og verneverdige bygninger skal bevares osv. Gode kollektivtilbud og boligbygging rundt knutepunktene er vårt hovedsvar. Men Ap vil også styrke tilskuddsordningen for fornyelse og fortetting av eksisterende boligmasse, i tillegg til det boligsosiale arbeidet.
SP
Vi mener man skal ha mulighet til å bosette seg der man ønsker. Utover det så vil vi motarbeide ubalanser i boligmarkedet. Sterkt prispress i enkelte byområder og manglende samsvar mellom byggekostnader og panteverdier i mange distriktsområder viser behovet for en politikk som på bred basis motarbeider sentralisering og sikrer mer balansert fordeling av befolkningsveksten.
8
V
Vi vil stimulere til bygging av flere og mer miljøvennlige boliger både sentralt og langs etablerte kollektivlinjer. I storbyene går Venstre inn for noe mer fortetting, særlig ved kollektivknutepunkt, uten at markagrenser og grøntområder reduseres.
KRF
KrF mener det er behov for at Husbanken får økte midler til å hjelpe boligbyggelag og kommuner til å bygge flere boliger. For å sørge for at flest mulig får anledning til å kjøpe seg sin egen bolig mener vi at beskatningen av primærbolig ikke bør skjerpes. Men for å stimulere til investeringer i bedrifter og arbeidsplasser fremfor eiendom, mener KrF derimot at skatten på sekundærboliger bør økes. KrF mener det er viktig at alle kan komme seg inn på boligmarkedet, også funksjonshemmede. Vi må styrke Husbankens ordninger for finansiering av universell utforming av boliger, både ved forbedring av eksisterende boliger, og ved å øke tilgangen på universelt tilrettelagte boliger på utleiemarkedet.
H
Det viktigste er at folk kan eie sin egen bolig. Med Tek17 vil boliger kunne bygges billigere, uten at kvaliteten på boligen forringes. Dette er positivt, og vil være med på at flere kan bo sentrumsnært, på tross av høye boligpriser. Boliglånsforskriften gjør det også enklere for barnefamilier å kjøpe bolig nummer én, og vanskeligere for spekulanter å kjøpe bolig nummer to og tre.
FRP
Nei. Det er ingen menneskerettighet å bo i Oslo sentrum. Samtidig må det nevnes at hovedårsaken til boligprisveksten i de største byene er misforholdet mellom tilbud og etterspørsel. FrP vil gjøre det enklere og rimeligere å bygge boliger, samt forenkle regelverket og gjøre det enklere for kommuner å regulere tomter. FrP vil forkaste forslag fra de andre partiene om å overstyre kommunene enda mer enn det som gjøres i dag. Det skal være enkelt for kommunene å legge til rette for økt utbygging.
ER DITT PARTI FOR ELLER MOT UTBYGGING AV NY E18 TIL OSLO?
H
AP KrF
FrP SP*
V
R MDG
SV
* SP vil utsette E18-prosjektet med fire år, for å prioritere utbygging av ny t-bane- og jernbanetunnel i Oslo. MDG, SV og R vil ta persontrafikkveksten med kollektivtransport.
MER FOKUS PÅ BOLIGSOSIALT ARBEID KAN VÆRE EN LØSNING FOR AT FLERE KAN BO I BYEN LENGER. HVILKE TILTAK VIL DITT PARTI IGANGSETTE FOR Å OPPMUNTRE OG TILRETTELEGGE FOR AT DETTE SKJER?
R
Vi vil bygge ut flere kommunale utleieboliger etter selvkonstprinsippet. Husleien i kommunale boliger skal ikke være markedsbasert. Vi vil sikre at vanskeligstilte på boligmarkedet skal ha et godt sted å bo. Vi vil også utvikle gode bomiljøer, fremme borettslagsorganisering der det er mulig og dannelse av beboerorganisasjoner i større leiegårder. Disse skal legge vekt på gode fellesarealer ute, samt felleslokaler.
SV
Boligutbygging i Norge foregår stort sett slik at private selskaper både står for forslag til reguleringsplaner og bygger boliger. Offentlige utbyggingsselskaper, eid av store kommuner eller staten, kan ta samfunnshensyn på en helt annen måte, og sørge for bygging av rimelige boliger når kommersielle utbyggere ikke kan, eller vil, ta ansvar for å bygge det samfunnet trenger. Studentboliger er boliger til ikke-kommersiell utleie, og bidrar til å holde prisene i det øvrige leiemarkedet nede. SV vil derfor bygge 4000 flere studentboliger i året. SV vil sørge for flere kommunale utleieboliger, og arbeide for å etablere ungdomsboliger for unge folk som ikke er studenter. Både leieboliger, men óg leie-til-eie-boliger. Leie-til-eie-ordninger gjør at en person kan leie en bolig av kommunen hvor leieutgiftene fungerer som nedbetaling av lån, slik at det er mulig å opparbeide seg nok egenkapital til å ta over boligen over noen år.
MDG
De Grønne mener det er viktig å utvikle et boligsosialt arbeid som ikke bare retter seg mot de aller mest vanskeligstilte i samfunnet. Gjennom å utvide det boligsosiale arbeidet til å gjelde boliger også for de som er på vei mot å kunne eie selv eller tiltak som mer handler om organisering av innbyggere og lokalsamfunn, kan det boligsosiale arbeidet bidra til å skape gode nabolag. Vi vil legge til rette for et mer variert boligtilbud, og støtte opp om alternative bo- og byggeformer. Eksempler er sosiale borettslag, leie til eie-boliger, allmennboliger (etter modell fra Danmark) og andre sosiale initiativ. Vi vil også støtte nabolagsbevegelser og organisering av beboere, som for eksempel etablering av beboerstyrer i kommunale gårder. Det boligsosiale arbeidet må rette seg etter de utfordringene beboerne har, og bidra til å styrke lokalsamfunnet - ikke motsatt.
AP
Vi vil arbeide for at kommunene fortsatt får momskompensasjon for kommunale boliger, slik at kommunene kan opprettholde botilbud til vanskeligstilte. Utfordringene er ellers svært ulike mellom kommunene. Vi setter bedre kommuneøkonomi foran skattekutt til dem med mest fra før, og vil trekke fram det Ap-ledede Oslo-byrådet sin satsing på det boligsosiale arbeidet som gode eksempler.
SP
Vi mener det trengs et boligsosialt løft i Norge som sikrer alle rett til egen bolig, blant annet ved å fortsette å styrke de boligpolitiske virkemidlene i Husbanken, slik at kommunene blir best mulig i stand til å gjennomføre en aktiv boligpolitikk tilpasset lokale behov.
10
V
Ved å bruke Husbanken, både til å påvirke hva slags boliger som bygges, og til å styrke dem som står svakt i boligmarkedet gjennom gode låneordninger, kan vi sikre at det bygges flere boliger for de som trenger det mest.
KRF
De økonomiske virkemidlene bør være målrettet mot de mest vanskeligstilte på boligmarkedet. Sentrale boligvirkemidler som bostøtte, startlån og boligtilskudd må gjøre det mulig både å skaffe seg og beholde sin egen bolig. KrF vil at botilskuddet skal økes og gis til flere som trenger økonomisk tilskudd. Kommunene må i samarbeid med Husbanken ha økt innsats mot bostedsløshet.
H
Høyre vil legge til rette for at flere kan eie sin egen bolig, for eksempel ved i større grad å ta i bruk den boligsosiale modellen leie-før-eie over hele landet.
FRP
FrP mener det er en verdi at folk bor, jobber og utvinner naturressursene over hele landet, og ikke bare i byene.
11
S T Y R I N G
SV
P L A N L E G G I N G
R
O G
STATEN BETALER FLERE MILLIARDER TIL BYPAKKEPROSJEKTER. PROSJEKTENE SKAL HENTE INNTEKTER FRA BOMPENGEAVGIFTER, OG SAMTIDIG REDUSERE BILTRAFIKKEN. ER DETTE BÆREKRAFTIG, ELLER FINNES DET ANDRE MÅTER Å FINANSIERE BYPAKKENE OG FREMTIDIGE INFTRASTRUKTURPROSJEKTER PÅ? bypakkene skal finansieres i fremtiden, er noe som må utredes. Veiprising og prinsippet om at forurenser betaler, vil fortsatt ligge til grunn for De Grønne. Framtidige infrastrukturprosjekter må støtte en utvikling der Norge blir et nullutslippssamfunn. De Grønne kan, på betingelser som sikrer god offentlig styring, være åpne for privat hel- eller delfinansiering av slike prosjekter, men vil i utgangspunktet legge til grunn at det offentlige finansierer dette. De Grønne mener at skatter og avgifter må pålegges ikke-miljøvennlig aktivitet, men spille på lag med de miljøvennlige tiltakene. I en framtid uten oljeinntekter er vi helt avhengige av å bygge opp nye næringer. De Grønne vil flytte de store pengene i dagens samferdselspolitikk, til kollektivprosjekter. I vår alternative transportplan flytter vi på totalt 205 milliarder. Vi flytter blant annet 155 milliarder fra veiformål til jernbane, kystforvaltning, kollektivprosjekter, sykkel og gange. Vår nasjonale transportplan legger bedre til rette for køfrie reiser og grønn mobilitet. Vi viser at det er fullt mulig å gjennomføre en bærekraftig samferdselspolitikk både økonomisk og økologisk.
Vi er mot bompengefinansiering. Det er lite bærekraftig på sikt, fordi det forutsetter at biltrafikken opprettholdes for at mål om finansiering skal nås. Vi støtter køprising som virkemiddel for å redusere biltrafikken, men disse pengene må øremerkes kollektivtrafikk og skal ikke gå til økt veikapasitet. Vi vil finansiere fremtidige infrastrukturprosjekter gjennom investeringer av oljepenger og høyere skatter for de med høy inntekt og formue.
SV vil omprioritere penger fra kapasitetsøkende veier i sentrale strøk over til investeringer i kollektiv, sykkel og gange. SV går inn for at alle byer med trengselsproblemer skal tilbys bymiljøavtaler, i stedet for dagens bypakker. Staten skal da støtte kollektivsatsing, mot at byene fører en politikk som reduserer biltrafikken. I SVs alternative forslag til Nasjonal transportplan, bevilget vi 50 milliarder kroner ekstra til å utvikle miljøvennlige byer gjennom bymiljøavtaler. SV går inn for å kunne gi 70 % statlig finansiering til større kollektivinfrastrukturprosjekter i de store byene. Samtidig mener SV at det er viktig at bompenger kan gå til investeringer og drift av kollektivtransport, enn bare til å bygge mer vei. Veiprising kan være med på å begrense biltrafikken og kutte utslippene. Jernbanen skal ha samme langsiktige finansiering av utbygginger som Avinor og bompengeselskapene, slik at kostnadene blir fordelt over levetiden til investeringen.
AP Arbeiderpartiet mener at en kombinasjonen av penger fra stat, kommune og en eller annen form for brukerbetaling vil være fundamentet for finansiering også i framtida. Innfasing av oljepenger i tråd med handlingsregelen og skatteinntekter fra næringsvekst og sysselsetting, vil til sammen danne grunnlaget for framtidig finansiering. Ap mener det i tillegg er nødvendig å rette opp hoveddelen av sittende regjeringsusosiale skattekutt, om vi skal kunne møte de store felles utfordringene vi har som nasjon. Det handler ikke bare om gjennomføringen av Nasjonal transportplan, men også at vi skal ha et helsevesen i verdensklasse, en verdig eldreomsorg og nok lærere i skolen til å sikre tidlig innsats og tilpasset opplæring.
MDG Bypakkene er viktige for å fremme en omstilling til miljøvennlige nullutslippsbyer i Norge. På kort til mellomlang sikt er finansiering med inntekter fra bompengeavgifter en god løsning. Økte avgifter på bilbruk reduserer transport basert på fossilt brennstoff, og sikrer oppskalering av mer miljøvennlige transportformer. Det er også pedagogisk at folk vet hva bompengene går til, da dette er positivt for betalingsviljen. Hvordan 12
SP
Med Venstre som pådriver i storbypolitikken, har bevilgningene til kollektivprosjekter i byene økt betraktelig. Det er borgerlig enighet om at staten skal ta 50 % av regningen for viktige kollektivutbyggingsprosjekter, men vi i Venstre vil øke den til minst 70 %. Vi i Venstre ønsker ikke å bruke mer oljepenger. Vi ønsker ikke generelt økt skattetrykk, men vil avgiftsbelegge miljøfiendtlig atferd. Bompenger kan være et tiltak for å redusere privatbilisme og sikre inntekter til viktige infrastrukturprosjekter.
sykkel og gange. Noen steder er det også mål om trafikkreduksjon. Dersom inntektene svikter, må investeringsvolumet reduseres, som er fullt mulig. Disse pakkene består av mange små tiltak som er uavhengig av hverandre. Regjeringen og samarbeidspartiene har økt bevilgningene til bypakker i de store byområdene med mange milliarder sammenlignet med tidligere år. Det gjør at behovet for bompenger reduseres. Samtidig er det ikke tvil om at bompenger er og blir en viktig finansieringskilde i bypakkene. I Nasjonal transportplan legges det opp til at den statlige andelen i veiprosjekter økes fra 29 % til 35 %. Det skjer ved at mengden bompenger holdes på samme nivå som før, mens antall statlige milliarder som brukes økes kraftig. For kyst- og jernbaneprosjekter vil disse fortsatt finansieres fullt ut av statlige midler, mens lufthavnprosjekter stort sett vil finansieres gjennom flyplassinntektene i Avinor. De statlige pengene vil komme som en del av den totale pengebruken, bestående av inntekter fra skatt og avgift, oljepenger m.m. Høyre ønsker å styrke næringslivet gjennom lavere skatter, slik at de kan ansette flere og skape flere nye, skattebetalende arbeidsplasser.
KRF
FRP
Senterpartiet vil ha reformer som reduserer innkrevings- og administrasjonskostnader ved bompengeinnkreving, slik at bompengene i størst mulig grad går til faktiske samferdselsformål. Staten må stille finansiell garanti for bompengeprosjekter der staten er veieier. Når det gjelder finansiering utover bompenger, er det en problemstilling som krever mange avveininger og ikke enkelt lar seg svare på. Vi mener imidlertid at staten bør finansiere mer av samferdselsutbyggingen, og dermed styre denne i en miljøvennlig retning.
V
KrF ønsker å videreutvikle belønningsordningen, og legge til rette for miljøvennlig drivstoff. Vi mener det er viktig å støtte bypakker med tiltak for å redusere biltrafikken. Det er viktig å arbeide for at staten bidrar med kollektivløsninger/bypakker som gjør at byene kan bygge ut bolig og næring i tilknytning til kollektivakser.
H Bypakkene er først og fremst investeringspakker for mange små tiltak. Kun i Oslo benyttes deler av bompengeavgiftene til drift. I regnestykkene for inntekter og utgifter i pakkene, skal det tas hensyn til at målene nås. Det er først og fremst mål om at all persontrafikkvekst skal tas med kollektiv,
13
FrP mener at det bilister betaler i avgifter i større grad skal komme bilistene til gode. Det er liten logikk i at bilister skal betale for alle andre reisende. Samtidig utgjør bypakkene et godt insentiv for byene til å satse på kollektivtrafikk. I tillegg vil statlige overføringer være viktig for finansieringen, som innebærer en blanding av skatt, oljepenger og andre statlige inntekter.
MENER DERE DE ULIKE OPPGAVENE OG ANSVARSOMRÅDENE INNENFOR PLANLEGGING SKAL FORDELES ANNERLEDES ENN I DAG, OG HVILKEN ROLLE SPILLER KOMMUNENE I FREMTIDENS PLANLEGGING? R
Det grunnleggende problemet i dag er at utbyggere og grunneiere har altfor stor makt i forhold til folkevalgte organer, dette gjelder særlig på kommunalt nivå. Vesentlig mer av planleggingen bør derfor skje i kommunal regi, gjerne i form av områdeplaner som detaljplanlegger både utbyggingsvolum, innhold og eierformer (les: ikke-kommersielt eierskap), og setter vilkår for pris på store deler av det som bygges slik at det kan sikres et reelt mangfold ved utbygging. For å realisere dette må også kommunene, om nødvendig, selv være utbyggere. Det er helt nødvendig at kommunen har en betydelig mer aktiv rolle i planlegging og byutvikling enn den har i dag.
SV
Vi vil sikre statens innsigelsesrett, og bruke statens mulighet å fremme god arealplanlegging. SV har tatt til orde for at regionene/fylkene bør kunne overta større deler av areal- og transportplanleggingen fra kommunene for å få til klimavennlige transportkorridorer, og sikre at utbyggingen i bo- og arbeidsregionene skjer der en oppnår størst klimagevinst. Kommunen vil i framtiden ha en svært sentral rolle i planleggingspolitikken, for å sikre god lokalkunnskap og medvirkning fra ulike grupper. Samtidig blir det viktig å kunne se bo- og arbeidsregioner under ett for et større område når infrastruktur, bolig og industri/handelsområder skal besluttes. Bitvis og usammenhengende planlegging som øker klimautslippene må hindres.
MDG
De Grønne er av prinsipp for en stor grad av lokalt selvstyre, da lokale myndigheter best kjenner lokale forhold og ofte er best egnet til å finne gode lokale løsninger. Vi ønsker å legge til rette for et aktivt medborgerskap, og ønsker at man i større grad enn i dag utforsker og utarbeider gode modeller for lokal medvirkning og medbestemmelse. Samtidig mener vi staten må sørge for rammer som sikrer bærekraftig virksomhet hos regioner og kommuner. De Grønne ønsker å samordne bolig-, areal- og transportpolitikken bedre ved å gi det regionale nivået og staten større myndighet til å legge føringer i arealpolitikken. Lovverk og statlige føringer må sikre at hensyn til naturmangfold, matjord, landskap, kulturminner og reduserte klimagassutslipp ivaretas. Regionalt og kommunalt selvstyre bør dernest utfolde seg innenfor disse grunnleggende rammene.
AP
Vi er ikke for en omfordeling på et generelt grunnlag. Men vi har bl.a. programfestet at det skal stilles lovkrav om boligplaner i kommunene der hvor ikke kommuneplanen eller andre tilsvarende planer ikke allerede ivaretar dette. Vi vil etablere et forpliktende samarbeid om boligpolitikk mellom staten og landets største kommuner.
SP
Vi mener at dagens ordning med lokal forankring er riktig, og at fremtidens planlegging vil være på linje med dagens, men noe styrket.
V
Vi må gi kommunene mulighet til å stille krav til miljø- og klimahensyn i planarbeidet gjennom endringer i plan- og bygningsloven. I dag kan ikke kommunene stille slike krav overfor utbyggere eller forslagsstillere av private reguleringsforslag. De fleste kommuner mangler kapasitet til grundig areal- og samfunnsplanlegging. Venstre vil sikre økt plan- og arkitekturkompetanse i kommunene. Plassering av boliger, butikker og arbeidsplasser legger føringer for hvor og hvordan folk reiser. 14
KRF
For KRF er det viktig at subsidiaritetsprinsippet ligger fast. Beslutninger skal tas på lavest mulig hensiktsmessige nivå. Det vil si at kommunen bør ha et stort ansvar for lokal planlegging, og at fylkeskommunale føringer som skal sikre helheten i en region må i større grad lytte til lokale hensyn. Statens føringer når det gjelder overordnet planlegging skal utformes etter en prosess med gode høringsrutiner, slik at dem som blir berørt har vært hørt.
H
Høyre vil overføre flere oppgaver fra staten til kommunene og regionene og gi større kommuner og regioner mer ansvar. Vi ønsker å gi kommunene større myndighet og handlingsrom i arealpolitikken.
FRP
Ja, kommunene skal ha mer makt i arealpolitikken. Fylkesmannens bestemmelsesmyndighet i dispensasjonssaker skal begrenses. Staten skal ta hensyn til kommunenes holdning i ankesaker i departementene. Kommuner skal ha mulighet til å gjøre seg attraktive for folk og bedrifter gjennom arealpolitikken.
E R D I T T PA R T I F O R E L L E R M O T E N T R E D J E RU L L E B A NE P Å O S L O L U F T HAV N G A R D E R M O E N ?
SV R
MDG
FRP
SP
H V
AP KRF
+KOTE er et uavhengig tidsskrift om våre fysiske omgivelser. Tidsskriftet er drevet på dugnad av studenter og nyutdannede. DOGA er en pådriver for bærekraftig verdiskaping gjennom design og arkitektur. De fasiliteter samarbeid mellom utøvere og virksomheter, og arbeider for å styrke design og arkitekturs rolle i utformingen av morgendagens Norge. Nettside: www.doga.no ARKITEKTNYTT er utgitt av Norske arkitekters landsforbund (NAL) og startet som selvstendig tidsskrift med egen redaksjon i 1952. Papirutgaven utgis 11 ganger i året, og har et opplag på nærmere 6000. Nettside: www.arkitektnytt.no
DEBATT OG SLIPPFEST:
LAYOUT OG ILLUSTRASJON: Malin Sandven REDAKTØRER: Hedda Aarrestad Kjersti Børve Skjelbreid Bengt Magnus Sjøberg Carlson KONTAKT OSS: redaksjon@magasinetkote.no twitter: @KOTEmag instagram: @magasinetkote +KOTE PÅ NETT: www.magasinetkote.no facebook.com/magasinetKOTE www.issuu.com/magasinetkote TRYKKERI: Fix Repro Oppglag: 7500
+KOTE slipper sitt 9. tidsskrift 30. august 2017. Samme dag vil det holdes debatt på DOGA i hausmannsgate 16. Debatten tar utgangspunkt i spørsmålene fra denne pamfletten. Det hele starter klokka 17:00, vel møtt!
Utgivelsessted: Oslo | Org. nr 998 537 681 ISSN 1893-8132 (trykk) | ISSN 1893-8140 (online)