KOTE #9 – Byen, bygda og smultringen by KOTE

BYGDA - BYEN - SMULTRINGEN

2017 #9

Magasinet KOTE er et uavhengig tidsskrift drevet av studenter og nyutdannede. KOTE er til for meningsytringer, fag, debatt og formidling av kunnskap om våre fysiske omgivelser. Vi ønsker å belyse omgivelsene våre på en nyansert måte, med bidragsytere fra ulike fagfelt, profesjoner og institusjoner.

COVERDESIGN Kine Andersen

KOTE er delt inn i to redaksjoner – nett og papir. Nettredaksjonen publiserer artikler jevnlig på magasinetkote.no, hvor de fanger

TRYKKERI Grøset

opp aktuelle saker og begivenheter, anmelder og kommenterer. Papirutgaven kommer ut hvert halvår og er temabasert. Alt organisasjonsarbeid drives på dugnad.

OPPLAG 1000

KOTE PÅ NETT www.magasinetkote.no

PAPIRKVALITET Cover: Maxioffset 250 gr. Innmat: Maxioffset 120gr.

facebook.com/magasinetKOTE www.issuu.com/magasinetkote instagram: magasinetKOTE

Postkort: Silk bestrøket 300gr. KONTAKT OSS TYPOGRAFI OG MAL SATT AV Esben Berg Aasgaard MAGASINET ER SATT MED

post@magasinetkote.no twitter: @KOTEmag +KOTE #9 ER UTGITT MED STØTTE FRA:

Noto Serif

NMBU - SAHO - TEKNA SAMFUNNSVITERNE - LINK LANDSKAP

Noto Sans

DYRVIK ARKITEKTER - VESTRE - GULLIK GULLIKSEN

Adobe Garamond Pro UTGIVELSESSTED Oslo / Org. nr. 998 537 681 ISSN 1893-8132 (trykk) / ISSN 1893-8140 (online)

Magasinet KOTE er GRATIS

EN GANG JAKTET VI... Hva er det?

Høres ut som mørk magi ?

LANDBRUK GJORDE LIVET ENKLERE.

MEN FREMDELES ROM FOR ET ENKLERE OG MER FORUTSIGBART LIV.

Ild. Nytt konsept å lage mat med. naboene gjør det!

glad vi slipper å jakte PÅ MAT.

Enig. JEG FIKK VONDT I BEINA AV DET. OG KJØTTET SMAKER SÅ MYE BEDRE NÅ

MER EFFEKTIVITET.

GODE LØSNINGER.

LURER PÅ OM VI KAN STYRTE EN SÅNN

FEDEX-DRONE

click...click..click.....

MED STEIN ? bzzzzzzz.........

bzzzzzzz.........

JEG PLEIDE Å KJØRE FEDEX-BUDBIL FØR MASKINEN TOK SKIKKELIG OVER. OG JEG ENDTE PÅ GATA.

MER ANTIDEPRESSIVA, TAKK!

TAKK GUDGLE FOR DEEP LEARNING OG VÅR FRIHET!

NOEN SOM HAR MDMA ?

R. TEchnODROMe 2017

VÅR

KAMP?

Norge er et mangefasettert land. Dagens bosettingsmønster kan leses ut av landskapets ressurser. I skog og berg, langs vidder og fjorder, svaberg og dype hav. Der fisken vaket, fulgte rorbuer, sjarker og nøter. Men hva skjer når naturressursene ikke lenger er premissleverandøren for hvor nordmenn trenger å bo og leve? Når sjarken har blitt en tråler i et rederi, jordlappen til flere hundre mål, og majoriteten av befolkningen sysselsettes i urbane strøk? +KOTE har i sitt 9. nummer BYGDA - BYEN - SMULTRINGEN tegnet opp status for det fysiske Norge og dets fremtid. Det er politisk konsensus at folk skal bo der de ønsker. Hele landet skal tas i bruk. Ingen partier proklamerer urbanistiske idealer, men opponerer svenske tilstander – og særlig de nord-svenske. Likevel øker tilflyttingen til de større byene i Norge. Den nostalgiske, romlige ideen om å være norsk, best portrettert i Der ingen skulle tru at nokon kunne bu, belyser nordmenns selvbilde. En ensom einstøing som lever sin kamp. Vi skal ha det luftig rundt oss. Vandre der allemannsretten tar oss, men samtidig hegne om den private eiendomsretten. Ingen har så stor plass å være ensomme på, som nordmenn. Og sånn har vi breia oss utover, med eneboliger og hytter – begge bilder på det tradisjonelle – og NORSKESTE i samfunnet. I det moderne stedsvokabularet synes det likevel å eksistere en elefant. En navnløs tumor av forstadsboligens konsekvenser. Derfor lanserer +KOTE den feite smultringen. Der forstaden gjerne er forbundet med velstand og den ideelle drømmen, representerer smultringen medaljens bakside. Konsekvensene av forstadens bilavhengighet, arealkonsum og markedsinnflytelse. Smultringen peker på byene som engang var, men som nå er tømt for innhold. Et resultat av blant annet kjøpesenterkulturen, der man tankeløst fyller opp bagasjerommet med flere varer enn man greier å bære. Igjen står omkransende, vidstrakte boligfelt – med en forsvinnende lav selvforsyningsgrad. En funksjonssegregert bygningsmasse, som tømte både byen og bygda for ressurser, bidrar til å bygge ned matjord, øke transportbehovet og narre innbyggere til å tro de kan eksistere alene i verden. +KOTE tror på en utvikling der fremtidens by er en del av løsningen på våre sosiale, økonomiske og enorme miljøutfordringer PROBLEMER. Løsningen er også bygdene. Stedet for primærnæringer og kulturelt særpreg. Begge bidrar på hver sin måte til sysselsetting og produksjon. Smultringer representerer en annen struktur, som verken produserer ressurser eller reduserer forbruk og utslipp av klimagasser. Den krever plass og forbruker unødvendig store mengder areal. Smultringen må gjerne røskes opp ved rota, fortettes innenfra og ut, eller transformeres til bygder med høy grad av intern sysselsetting. +KOTE #9 utgis i forkant av Stortingsvalget 2017. Redaksjonen håper du finner tida til å lese artiklene og gjøre deg opp en mening før du legger stemmeseddelen i valgurnen.

God lesning! Alt godt, Redaktørene av +KOTE #9 Hedda Aarrestad, Kjersti Børve Skjelbreid og Bengt Magnus Sjøberg Carlson

Me som bur i byen, ser på bygda som noko me må subsidiere for å ta vare på kulturarv og hindre at kulturlandskapet gror att. Me veit at det kostar meir å tilby dei samme tenestene i bygda som i byen, men me aksepterer dette fordi me vil ha bygda. Maten vår produserast der, og det er koselig med bygd. Me vil berre ikkje bu der.

Med andre ord: Me aksepterer den innprenta distriktspolitikken der pengar frå den effektive byen spes ut over det langstrakte landet vårt, fordi me meiner me (byen) i det lange løp får noko att for det. Det er jo vel og bra - men kan me kanskje gjere noko meir enn å berre passivt akseptere? +KOTE vil synliggjere dei som har endra sitt syn på bygda. Til dei som ser meir enn det kliséaktige vakre. Me gjer plass

Bygda

til dei som set spørsmål ved den norske distriktspolitikken, og dei som leiter etter nye løysningar for å halde liv i bygdene. Me håpar å bidra til diskusjonar og nye måtar å tenke distrikt og bygd på.

Foto: Linn Heidi Stokkedal

For å setje ting på spissen, ynskjer me fyrst å kome med ein litt generaliserande påstand:

The Rural Studio is a architecture studio at Auburn University in Alabama, focusing on the social responsibility of architects, and aiming to solve social problems in rural areas of Alabama through practical experience and engaging in the

local community. The studio is based in Newbern, a small town in Hale County, Alabama, with a population of 186 people. The students have built more than 80 houses and civic projects in Alabama since the studio was founded in 1993.

They have built fire stations, public restrooms, affordable housing projects, public parks and libraries. Alex Henderson shares his experiences from the studio. Photos by Timothy Hursley (p. 7, 8) and Alex Henderson (p. 6).

Learn by doing

and instructor at Auburn University’s

Across Alabama there were people who desperately needed

Rural Studio, “learn by doing” is a mantra that I’ve

homes. They were people who had fallen through the mesh of any

heard many times. The phrase is a philosophy that

social safety net, who lived in unsafe and unsanitary conditions

runs deep at the Studio, shaping the fundamental ways that we

and had no way out. All the while, there were architecture

operate. Escaping the ivory tower and engaging in direct action

students at Auburn who were designing glass skyscrapers and

is, after all, how the Studio began.

minimalist cubes for imaginary corporate clients. Rural Studio

s a former student

arose from an action that was simple and direct: build beautiful The founders of Rural Studio, Sambo Mockbee and D.K. Ruth,

homes for the people who need them and in the process, teach

were two Auburn University architecture professors who lost

students a more ethical approach to architecture that empowers

faith in academia and the traditional practice of architecture.

them to pursue positive change.

The Newbern town hall and fire station

The students at the studio in Newbern.

In some respects there is simply no time for theory, no time to sit around. There is far too much work to be done. But, if you spend enough time at the Studio, you will notice that there is also an intentional avoidance of theory and a redirection toward a more pragmatic approach to architectural practice. Discussions in the studio center around the specific circumstances present in each project. Grand, totalizing methods and models are dismissed and replaced by scrappiness and the freedom to react in new ways to new challenges. There is no attempt to pursue a style or consistent Rural Studio identity through form. There are no

project is measured not by its popularity on social media or its

classes discussing public interest design, no presentations on

publication in a fancy magazine, but by its ability to elegantly

the sociology of Rural America, little conversation about the

address a specific community need and to generate shared

place of Rural Studio in the broader context of contemporary

learning experiences and personal relationships.

architecture. The experience of working in west Alabama and confronting issues as they arise in everyday life takes precedent

Learning by doing does require at least two preconditions:

over any sort of formal theoretical discussion. The success of a

empowerment and autonomy. Empowerment occurs each time

a student with no construction experience picks up a pencil or a

Autonomy is not only essential to Rural Studio pedagogy, it is

hammer with the intent of building an entire building. Students

also necessary in the relationship between the Studio and the

are never told they canâ&#x20AC;&#x2122;t do it, they simply know that if they do

university.Â This is one of the main reasons that Rural Studio

nothing, the buildings will never be built. Autonomy occurs each

exists and thrives in a rural context. It is no accident that the

time a student has the freedom to act, to experiment, explore,

Studio is located 150 miles away from the universityâ&#x20AC;&#x2122;s main

and implement. If students are given this opportunity they will

campus in a town of 186 residents. It is in this rural setting

without fail learn to lay foundations, frame walls, and install

where policy and bureaucracy begin to fade; where people are

roofing. They will do plumbing, electrical, and finishing work.

no longer statistics but become familiar faces, neighbors with

They will learn to wield power tools and drive heavy machinery.

real stories and real lives. In a rural context there is freedom

The role of the teacher is to break down traditional relationships

to act and to test new ideas that challenge the status quo. At

of authority and hierarchy and to act as a teammate attempting

Rural Studio, in Hale County, Alabama, there exists a rare

to achieve a real common goal. Teachers at Rural Studio ask

opportunity for a student of architecture to learn by doing.

questions, make resources available, and let the students explore.

The interior and exterior of the student built Newbern Library.

Denne teksten, som er en dialog mellom søstrene Kari og Bertine Tønseth, viser på en hvordan hverdagslivet påvirkes og formes av hvor en velger å bo, og hvordan en forsvarer valget sitt. Kari Tønseth er landskapsarkitekt fra AHO og BAS, og skrev diplomoppgaven “Vestkyst 2.0” som handler om en revitalisering av fire kystkommuner i ytre Sogn og Fjordane. Hun bor og jobber

To asfaltungers bekjempelser

i Oslo. Bertine Utdannet samfunnsgeografi og lektor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Flyttet til øyen Lovund på Helgelandskysten, for å slippe løs sin indre nordlending. Her jobber hun jobber som lærer og freelancejournalist. Bilder fra Tøyen og Lovund. – Kari Tønseth / Bertine Tønseth

En samtale om den norske bygden

a vi var små, lekte vi på grus og asfalt.

Asfaltjungelen

var ikke særlig grønn, men grønn nok for oss. På Møhlenpris i Bergen, hvor vi vokste opp, brukte vi

Nygårdsparken som vår gigantiske hage. Vi fikk derfor grønske på klærne likevel. I helger og ferier dro vi ofte til mormor og hennes bittelille sognebygd. Vi dro også ofte til familien vår i

Ja! Jeg merket det veldig da jeg jobbet med

Vesterålen, hvor vi lærte å flå ryper og bløgge fisk.

diplomoppgaven min. Jeg følte at jeg måtte bevise at jeg hadde noe med bygden å gjøre. For å ikke bli tatt

Selv føler vi at vi har fått det beste fra både by og bygd. I

for å “bare” være en byjente som ikke forstår hvordan

dag bor en av oss i Norges største by, mens den andre bor

ting egentlig henger sammen. Og jeg kjente at jeg måtte

på en liten øy på Helgeland. “By” og “bygd” ses som regel

fortjene deres tillit. For eksempel følte jeg for å starte

på som kontraster, men etter hvert har vi kommet til den

alle samtaler med at “hei, jeg heter Kari og jeg kan sløye

konklusjonen at skillet mellom disse to konseptene kanskje

fisk” når jeg skulle forankre diplomoppgaven min.

ikke er så klart. Og kanskje ikke så nødvendig heller.

Jeg kjenner meg veldig igjen i det nå, sånn i min hverdag. Føler likevel at det jeg bor i et så åpent småsamfunn,

Dette er to asfaltungers bekjennelser.

at det er plass til en bergenser i sydvest. Samtidig må forklare for elevene mine at nei, det er ikke bare narkomane og prostituerte i byene. De voksne syns vel

Bertine Kari

kanskje heller det er litt forunderlig at en asfaltunge kan trives så godt her oppe. Hvorfor er det sånn, tror du?

Jeg får det ikke til. Hva da?

Haha! Så de har virkelig de fordommene jeg håper og

Prøver liksom å skrive et kjærlighetsbrev til

tror de ikke har? Det går jo begge veier. Vi mennesker er generelt utrolig forutinntatt.

mitt lille bygdeliv, og om hvordan jeg gikk fra å være ‘byert’ til ‘øyert’. Og hvorfor. Blir så

Ja, og det tror jeg går begge veier. Før jeg flyttet ut til

klissete og for mye meg, liksom.

periferien, trodde jeg egentlig ikke på folk som sa at

Mener du byBert til øyBert? Heh. Neida.

bygden er full av liv, at to timer til nærmeste by ikke

Du må jo bare skrive det sånn som det er?

egentlig føles så langt unna, og den slags..

Hvordan da? At jeg har kommet ut av byskapet,

Sånn tenkte ikke jeg. For meg var det omvendt, fordi

og har blitt en fan av bygden?

jeg tenkte at selv om bygden er helt dau for liv, er det

Ja. Du har jo gått fra å være byjente til å bli en

skikkelig bra. Konseptet stress finnes eksempelvis ikke

skikkelig bygdeorginal. En som sover ute på

på bygden. Det er som sogningen “Leif i Vikane” sa om

terrassen, går rundt Helly Hansen fleece-onepiece

forbikjøring: “Viss dei har so jekla dårlig med tid, kunne

og har hele stuen full av bruksplanter. I mine øyne

dei vel starta litt før”. Forutenom “roen” jeg fant i Sogn

lå identiteten din før i å gå på kafé og drikke

fikk jeg noen av mine beste venner der. Og min første sommerflørt. Drakk min første øl.

kaffe, lenge før jeg (som storesøsteren din) hadde vurdert å smake på kaffe. Jeg var hun som dro på

Du hang jo i det minste med de unge i Sogn, mens jeg ble

fjellet i helgene, mens du dro på Landmark. Nå

bestis med venninnene til mormor. Likevel har jeg fått

er det omvendt. Du spør om du er tøff nok til å

et ganske annerledes syn på en del ting. For det første

bli med på bretur i sommer, men jeg vet nesten

så ser jeg på bygden som langt mer vital enn jeg gjorde

ikke hvordan jeg skal kle meg for været lengre.

før. Det er mye aktivitet, og jeg savner sjelden urbane

Poco-loco-alarm! Men, ja, alt det der er jo sant.

tilbud og action. Dessuten har jeg fått et helt annet syn på

Likevel, så har jeg har en slags forestilling

tid. To timer reise til en flyplass føles som ingenting nå. To timer? Du mener vel syv? Men hva skjedde?

om at man må gjøre seg fortjent til å være en bygdeperson, om du skjønner?

En mengder med fem timer lange båttur til Bodø.

å nevne milliardbedriften. Kan jo også nevne

Haha, ja. Sykt stress! Det er det som er greien! At det tar meg en hel

gratis frukt, bær og fisk. Kanskje er kinoen

dagsreise å komme hjem til Bergen er liksom

og kafeen åpen én dag i måneden (så lenge

ikke noe stress lengre.

filmoperatøren ikke er syk), og bassenget har

Da jeg skulle på til deg nettopp, klarte

kun vann på vinteren. Vi

jeg ikke å la være å bli sur på deg for

fastlandsforbindelse, buss, tog eller taxi, men

har verken

at reisen er så lang. Som om at det

vi har likevel et hav av muligheter. Og nok av

er din feil at transportmulighetene

tilbud.

Blir du ikke rastløs av å bo to timer ut i havgapet? Du kan jo liksom ikke kjøre

dine er rævva.

(eller bli kjørt, du har jo ikke lappen) deg

Så har jeg heldigvis mye fint da.

en tur vekk, ettersom du har tre kilometer

Ja.

asfaltert vei.

Gratis bær, sopp, fisk og frisk luft.

Nei. Jeg føler liksom at jeg får det jeg trenger

Og hav og fjell og sau og ørn.

her. Hvertfall for nå. Vi har tilgang på en

Ikke glem lundefuglene! Men du Bertine, hvordan skal vi

haug fasiliteter. Dessuten har de aller fleste

snakke faglig om dette? Du er jo

mennesker i Norge friheten til å bo der vi

faktisk cand.mag utdannet. Og jeg

vil. Jeg har frivillig takket ja til alt det gode

har en master i urbanisme. Bør vi

jeg nevnte over, og takket nei til tjukke

ikke henvise til noe med et empirisk

kinoprogram.

grunnlag som vi kan kildehenvise til?

Jeg kjente at jeg ble overraskende stresset

Hva “pøh”?

jeg besøkte deg. Fordi jeg så så lite folk.

over at jeg var redd for at du var ensom da

Cand.mag… Pøh! Du kan godt sette meg som kilde på påstande

Men nå forstår jeg at folkene er der, jeg

om at kontrasten mellom by og bygd ikke er så

ser de bare ikke med engang. Jeg må inn

stor som man skal ha det til.

under overflaten, eller… Jeg må inn i stuen

Utdyp?

eller på kafeen. Hva tenker du om det nå, da?

Her på mine 4,9km2 bor vi tett i tett. Tipper at alle vi 470 innbyggerne bor på halvannen

Jeg tenker at man passer bedre på

km2 , ettersom resten er fuglereservat og

hverandre på små steder. Man merker

fjell. Vi har garantert plass på eldretunet,

om ikke Gerda har vært på butikken på

full barnehagedekning, og tilnærmet null

to dager.

arbeidsledighet. Vi har køfrie veier, en

Sant. Tror likevel at ensomhet finnes over alt.

gourmetrestaurant, distiktets største ølutvalg,

Likevel, så har vi ikke skilt og pilpekere til

kino, kafé, bibliotek, galleri, museum,

hvor alle møteplassene er. Det er vel kanskje

svømmebasseng, helikoptertjeneste, for ikke

derfor jeg også har tenkt at bygden har vært litt død før, rett og slett fordi jeg har ikke sett de usynlige skiltene. Dette blir veldig symbolsk. Men vi er vel ikke helt på viddene? Bokstavelig talt.

+10

Haha! Den kan du stikke lengre til sjøs med!

Du kan ta jenten ut av bygden, men

Hehehe. Det burde vel heller du.

aldri bygden ut av jenten?

Men før vi seiler helt av gårde her, noen ord om byen?

AMEN <3

Ja. Det må jo sies at det er økonomisk å bo i byer.

Skal likevel si at jeg gleder meg til

Vi får makset utbyttet av kolllektivtransport for

ferskbrent kaffe, trafikklys og skitne

eksempel. I motsetning til dere. Vi jobber jo

busstopp i neste bytur.

med økt byliv i byene også da.

Duer istedenfor ørn. Har dere duer på

Sikter du til at hver båttur til fastlandet i snitt

Lovund??

koster fylkeskommunen 20 000 kroner? Per

Nei, så det skal bli eksotisk.

pers?

JA.

Hehe.

La meg smelle frem en brannfakkel:

Nå skal jeg plukke rabarbra hos

Diskusjoner om by og bygd, satt på spissen,

naboen, så vi plinges!

blir som en slags ulv/sau-debatt. Skal vi ha

Jeg skal på Pigalle og

mangfoldet, vil det koste. Samtidig tror jeg

drikke øl med Olav.

landet vårt ville vært fint lite uten bygdene.

Han maser. Hade! Hils byen!

Akkurat dét har vel både du og jeg mastergrad i å mene.

Hils fjellet!

Bygden <3

+11

Illustrasjon: Hanna Klinthage

Jonas Stein er doktorgradsstipendiat i statsvitenskap på Norges arktiske universitet (UiT). Teksten beskriver utviklingen av distriktspolitikken i Norge, med fokus på Nord-Norge. Ved å sammenligne Norge og Sverige, setter han spørsmålstegn ved hvordan vi subsidierer distriktene.

Myten om den vellykkede norske distriktspolitikken

i vårt

Da de nasjonale strategene på 1700- og

svovelstikkene fryser i hjel i den kalde

samfunn enn fortellingen om det

1800-tallet skulle skape den nye nasjonen

storbyen kunne ikke vært større. Den

gode livet i de norske bygdene

var det viktig å skape en antitese til

første sentrum-periferi-konflikten var

og distriktene. Å selge fortellingen om

Danmark og spesielt til den kosmopolitiske

en konflikt mellom sentrum i København

hvor godt vi har lykkes med norsk

storbyen, København. Norge var en nasjon

og periferien i Norge. Skapelsen av den

distriktspolitikk (og hvor ille det vil være

som bestod av bønder og bygdelivet.

norske nasjonalstaten førte imidlertid

å endre på den), er nesten like enkelt som

Selve urnorskheten, sammen med

til nye sentrum-periferi-konflikter, men

å selge kaldt hjemmebrygget øl på en

vikingene, finner man i Asbjørnsen

da med Kristiania i rollen som sentrum.

varm sommerdag på Grünerløkka. Men

og Moes folkeeventyr hvor Espen

Rokkan har i sine arbeider med sentrum

hvor spesiell og vellykket er egentlig norsk

Askeladd med venner jakter på hekser

og periferi1, identifisert to slike konflikter

distriktspolitikk?

og troll blant skog og fjell. Kontrasten til

i Norge. Den første er konflikten mellom

danskenes H.C. Andersen hvor piken med

Kristiania og Sør-Vestlandet, og dreide seg

å narrativ har sterkere kraft

+12

først og fremst om kulturelle konflikter i

målsettingen om «å halde oppe hovudtrekka

og stat er omtrent den samme. Religiøst,

alt fra språkkamp, avholdsbevegelse og

i busettingsmønsteret», en formulering

kulturelt og verdimessig er det også svært

lavkirkelige bevegelser. Nord-Norge var

som har overlevd alle regjeringene siden

mange likheter.

derimot en økonomisk underutviklet

da5. Dette skulle skje gjennom en aktiv

region preget av ulikhet og klassekamp.

distriktspolitikk hvor hele landet skulle tas

Nord-Sverige er skrekkeksempelet

Utviklingen av nasjonalstaten og ikke

i bruk.

for nordmenn som kjemper mot kommunereformen.

minst den nasjonale kulturen, må etter

Leder

hvert sees på som et kompromiss mellom

Overordnet består norsk distriktspolitikk

Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum,

sentrum og periferi, hvor sentrum må gi

av to hovedfundamenter; overføringer og

har blant annet advart sterkt mot at Norge

konsesjoner til periferien for å sikre seg

struktur. Overføringer skjer på en rekke

skal bli som Sverige. Han har brukt den

lojalitet2. Jamstellingsvedtaket fra 1885

områder. Landbrukspolitikken er selvsagt

svenske kommunereformen fra rundt to

mellom bokmål og nynorsk, og Vestlandets

en av disse, men det er en rekke andre

tusen kommuner til 290 kommuner på

sterke forsvar av nynorsk, illustrerer hvor

systemer for overføringer innenfor alt fra

1950- og 60-tallet som et argument mot den

viktig det har vært med slike kompromiss

kultur, forskning og idrett hvor det gjelder

norske kommunereformen9. (Myten om

i kulturkampen.

egne overføringssatser til Nord-Norge. Det er

det avfolkede Nord-Sverige er lett for oss

tre store sekker for overføringer. Den aller

nordmenn å ta for god fisk. Alle som har

Også når det kommer til økonomisk

mest kostbare er ordningen med regional

kjørt fra Tromsø til Piteå på sommerferie

politikk har sentrum vært nødt til å gi

differensiert arbeidsgiveravgift. Tall fra

vet at det er mye skog, mye mygg og lite

konsesjoner til periferien for å sikre seg

Finansdepartementet viser at kostnaden

folk på veiene. Selv om det bor flere i

lojalitet. Utviklingen av velferdsstaten,

i 2016 var anslått til å være rundt 13,3

Nord-Sverige (513.111 innbyggere) enn

med dens omfordelende effekter er kanskje

milliarder kroner for hele landet, og for

i Nord-Norge (480.740 innbyggere), så

den aller viktigste formen for økonomisk

Nord-Norges del om lag 8 milliarder kroner6.

er det en større andel av den nasjonale

utjevning. Samtidig har også utviklingen av

befolkningen som bor i Nord-Norge.

en egen distriktspolitikk presset seg frem.

Struktur skjer på en rekke områder.

Storsamfunnet (sentrum) finansierer en

Kommunestrukturen blir sett på som selve

Det er en veletablert myte i Norge om at

rekke ordninger som skal komme distriktene

kjernen. Ideen er at for å utvikle spesielt de

Nord-Sverige, i motsetning til Nord-Norge,

(periferien)til gode.

små lokalsamfunnene trenger man et sterkt

er blitt avfolket i etterkrigstiden. Men

lokaldemokrati og egen administrasjon

myten passer så godt med våre narrativ

Hvordan fungerer

som utvikler lokalsamfunnet7. Forskjellen i

om at i Norge tar vi vare på distriktene.

distriktspolitikken?

organisering av kommunene i Nord-Norge

Men de siste 45 årene har avfolkningen i

Nord-Norge er den regionen som i særstilling

og Nord-Sverige er slående eksempel på

Nord-Norge vært større enn på den andre

har nytt best av norsk distriktspolitikk. Inntil

hvordan to ellers nok så like land har valgt

siden av grensen. Når man sammenligner

1950-tallet var Nord-Norge en lite økonomisk

å organisere sine kommuner8 (se tabell).

befolkningsutviklingen i Nord-Norge og

utviklet region og i liten grad industrialisert3.

Nord-Sverige (se figur 1), er det ingenting

En rekke tiltak ble innført på 1950-tallet,

Kampen mot Sverige

som tyder på at norsk distriktspolitikk har

blant annet gjennom en egen Nord-

Å måle seg mot svensker er en kjent og

fungert mye bedre.

Norgeplan vedtatt av Stortinget. Etter EEC-

kjær øvelse i Norge. Norge og Sverige er

avstemningen i 1972 hvor Nord-Norge ble

like på veldig mange områder. Landene

Så er det mange som vil hevde at Nord-

selve symbolet for nei-siden, og det i opptil

er omtrent like store og bygget langs en

Norge har lykkes enn Nord-Sverige fordi

flere kommuner var over 90 prosent nei-

nord-sør akse. Landene har bygd opp

at en større andel av befolkningen bor i

stemmer, ble det gitt en rekke konsesjoner

en sterk og universell velferdsstat, og

distriktskommunene. Nok en gang så er det

i form av en ny distriktspolitikk i Norge.

oppgavefordeling mellom kommuner

endringstallene som er mest interessante.

Alliansen mellom byradikalere og aktører i periferien skulle bruke politikken til å

Kommunestruktur i Nord-Norge og Nord-Sverige (2015):

skape liv og optimisme i bygdene inspirert

Antall kommuner:

av ideene til Ottar Brox4, om fiskarbonden

Ant. kommuner med innbyggertall under 5000:

som driver selvberging og en alternativ

utvikling til industrialisering i byene.

Ant. kommuner med innbyggertall under 2000:

Den neste AP-regjeringen (fra 1977) la i

Gjennomsnitt innbyggertall per kommune:

sin regjeringsplattform inn den berømte

+13

66 38 72 681

9 0 120 777

Det var forskjellige utgangspunkt i 1951,

forskjellig politikk på dette området, får

En annen viktig forklaringsfaktor mellom

men siden den gang er trendene omtrent

såpass like resultater?

Norge og Sverige er velferdsstaten. Utbyggingen av velferdsstaten har

identiske. I 1951 bodde 14 prosent av den nordnorske befolkningen i en av de tre

Hva kan forklare dette?

vært en mye viktigere faktor for å

største kommunene, mens i Nord-Sverige

Den aller viktigste forklaringskraften

opprettholde spredt bosetning enn

bodde 34 prosent i en av de tre største

er den store globale trenden med

den aktive distriktspolitikken. Hver

kommunene. Nord-Sverige var i 1951 i

urbanisering. People vote with their feet,

dag overføres millioner fra sentrum

langt større grad urbanisert enn Nord-

og når folk får muligheten er det svært

til periferi. Pengene tas inn av

Norge og differansen er omtrent den

mange som flytter til byen. I alle land går

skatteetaten. Deretter «hvitvaskes» de i

samme i dag som den var i 1951. Veksten er

trenden mot at stadig flere og flere vil bo

Finansdepartementet, før de kommer

også størst i de to store universitetsbyene

i byene. Politikere og myndigheter blir

ut igjen som arbeidsledighetstrygd,

Tromsø og Umeå, litt svakere i de litt

handlingslammet i møte med den kraften

sykelønn, pensjoner, barnehageplasser og lærerlønninger. Mange av tiltakene i velferdsstaten er ikke motivert av

Figur 1

geografisk rettferdighet eller utjevning, men svært mange av dem innebærer i

Andel av nasjonal befolkning

realiteten overføringer fra sentrale og

De 3 største kommunene i Nord−Norge og Nord−Sverige

rike områder til mer fattige områder av

Kommuner 1.4

Bodø (University College)

landet. Når Stortinget på tidlig 2000-tallet

Luleå (University College)

inngikk barnehageforliket, der alle barn,

Rana (Industrial city)

Prosent av nasjonal befolkning

1.2

uavhengig av bosted, skulle ha rett på

Skellefteå (Industrial city) Tromsø (University)

barnehageplass, betydde det en enorm

Umeå (University)

utbygging av barnehager og opprettelse av mange nye stillinger over hele landet.

1.0

I flere nordnorske kommuner er det en høyere andel av uføretrygdede enn i andre 0.8

kommuner. Utbetalingene via NAV bidrar ikke bare til å redusere sosiale forskjeller, men også geografiske forskjeller.

0.6

Velferdsstaten bidrar til utjevning og gir mulighet for folk å bo i distriktene både i Nord-Norge og i Nord-Sverige (i tillegg til arbeidsplasser i privat sektor).

0.4 1955

1970

1985

2000

2015

År Kilde: SSB og SCB

Sentrale lønnsforhandlinger er også et eksempel som har geografisk omfordelende effekter. Lønn til svært mange kommuneansatte i distriktene bestemmes ikke av det lokale markedsforhold, men

mindre universitetsbyene Luleå og Bodø,

som urbaniseringen representerer. Folk

av sentrale lønnsforhandlinger som tar

mens i de gamle industribyene Rana og

har en oppfattelse av at byene gir en helt

hensyn til nasjonale forhold. Samlet sett

Skellefteå er det liten eller ingen vekst (se

annen frihet enn det man får i bygda, eller

kan disse virkemidlene karakteriseres som

figur 1).

i mellomstore norske byer. Det er ikke bare

spatial Keynesianisme; staten sikrer lokal

økonomisk frihet, gjerne representert med

og regional etterspørsel som igjen bidrar

Det er slående hvor lik utviklingen i

godt betalte jobber, men også frihet til å

til vekst og et spredt bosetningsmønster10.

Nord-Norge og Nord-Sverige, på tross

velge blant et mye større mangfold; det

av at man i Norge har ført en mye mer

være seg fritidsinteresser, cafeer, kultur,

Det kan tyde på at den mer spesifikke

aktiv politikk for å beholde befolkningen

idrett eller kanskje aller viktigst; potensielle

distriktspolitikken kommer ovenpå

i distriktene. Spørsmålet er hva som kan

partnere.

en rekke av de tunge underliggende mekanismene som ligger i den

forklare hvorfor to land, med en ganske

+14

skandinaviske velferdsstaten. Tall

bruker staten store midler på en politikk

Han lanserer begrepet statsavhengighet

fra SCB viser at den kommunale

som, tilsynelatende i det minste, ikke når

basert på det James Q. Wilson kaller

velferdsproduksjonen er svært viktig

hovedmålet; beholde bosetningsmønsteret.

klientellistisk politikk 12 og mener med

for å opprettholde bosetningsmønsteret

Spørsmålet man kan stille er hvorfor er det

dette subsidier og beskyttelsestiltak

i distriktene. Sammenligningen med

ingen protester mot denne politikken? Som

overfor næringer og regioner som går til en

Sverige, hvor man ser samme mønster,

nevnt innledningsvis så er det kanskje noe

relativt liten del av befolkningen. Skattene

viser derimot at det er de kommunale

med det norske narrativet om hvor god vi

som finansierer godene, svært lave per

tjenestene, ikke den kommunale

er å ta vare på hverandre.

innbygger i hele befolkningen, men de

strukturen i seg selv som er det avgjørende

som mottar relativt store goder er svært få.

for bosetningen. Selv om Sverige har

Erik Oddvar Eriksen11 har skrevet at ingen

Eriksen mener at Nord-Norge og nordnorske

en annen kommunestruktur har de en

andre steder har statlige myndigheter

politikere går inn i en slags klientrolle for å

velferdsstat som sikrer at alle uavhengig av

engasjert seg så direkte i å initiere, utvikle

gjøre seg avhengige av han Stat. Klientellisme

bosted skal ha skoler, sykehjemstjenester

og styre samfunnsøkonomiske prosesser.

kan føre til at alternativhandlingsrommet

osv. som gjør at det relativt sett er flere som

Nord-Norge har vært gjenstand for mange

for politiske handlinger innskrenkes11. Ved å

jobber med det i mer spredtbygde strøk8.

reformer og mye statlig utviklingsarbeid.

være ensidig opptatt av hva som eksisterer av

Utviklingen skulle styres i en bestemt

støtteordninger mister man av synet andre

Hvorfor er det ingen protester?

retning ved hjelp av politikk. Landsdelen er

muligheter som kan være vel så attraktive.

Distriktspolitikken betyr mye for å utjevne

selve prototypen på myndighetenes forsøk

geografiske ulikheter når det kommer til

med planlegging og bruk av virkemidler for

Her er vi kanskje ved kjernen av dagens

sosiale og økonomiske forskjeller. Likevel

å realisere mål.

distriktspolitikk. Vi må spørre oss selv om

+15

det er om det er mer av det samme som

Politikken har dessuten fått flere tiår på å

Referanser

vil snu flyttestrømmen. Er det slik at 200

virke og det burde i hvert fall være et rom

1 – Rokkan, S. (1987). Stat, nasjon, klasse. Oslo: Universitetsforlaget.

millioner kroner mer i jordbruksoppgjøret

for å tenke noe nytt.

2 – Rokkan, S., & Urwin, D. W. (1983). Economy, territory, identity:

eller ingen kommunesammenslåinger

Politics of West European peripheries: Sage Publications.

er det som er løsningen eller den store

Det paradoksale er at selv om den

3 – Røvik, K. A., Nergård, J.-I., & Jentoft, S. (2011). Hvor går Nord-

forskjellen? Eller er kanskje politikere

norske befolkningen har økt med rundt

Norge? Stamsund: Orkana akademisk.

og beslutningstakere for låst i det

en million mennesker de siste 25 årene

4 – Brox, O. (1969). Hva skjer i Nord-Norge? : Pax Forl.

tradisjonelle handlingsmønsteret? Det

har veksten i Nord-Norge kun vært

5 – Teigen, H. (2011). Distriktspolitikkens historie: Frå nasjonal strategi

er kanskje lett å realisere på en politisk

på 20.000 innbyggere. Tar man bort

til regional fragmentering? Plan, 43(06), 48-54

gevinst mot de til enhver tid sittende

Tromsø og Bodø, snakker vi negativ

6 – http://www.statsbudsjettet.no/upload/Statsbudsjett_2017/

regjering, men som grafene i figur 1 viser,

utvikling i hele tall, ikke bare i relative

dokumenter/pdf/skatt.pdf

så er dette langsiktige og strukturelle

andeler. Politikken tar kanskje for stort

7 – Aarsæther, N. (2004). Innovations in the Nordic periphery:

endringer som har skjedd uavhengig av

utgangspunkt i de som allerede bor i

Nordregio.

hvilke partier som har sittet med makten.

distriktene, og for liten grad til de som

8 – Tall fra SSB og SCB (svenskenes versjon av SSB).

kunne tenke seg å flytte dit. For eksempel:

9 – Vedum, T. S. (2015, 12.08.2015). Sentraliseringen er blåkopi.

Hva skal til for at høyt utdannede unge

Nationen, p. 18.

kvinner skal ønske å flytte til distriktene?

10 – Armstrong, H., & Taylor, J. (2000). Regional Economics and Policy (3rd edition. Oxford: Blackwell.

11 – Eriksen, E. O. (1996). Det nye Nord-Norge: Avhengighet og modernisering i nord. In E. O. Eriksen (Ed.), Avhengighet og modernisering i nord. Bergen: Fagbokforlaget. 12 – Wilson, J. (1989). Bureaucracy: What government agencies do and why they do it: Basic Books.

+16

Fotoserie: Linn Heidi Stokkedal Linn Heidi Stokkedal har en særegen måte å se landskapet på. Hun fanger mennesker, stemninger, klisjéer og idéer i fotografiene sine, og hennes valg av motiver fra bygda til denne fotoserien er både klassiske og nytenkende. Linn Heidi bor i Bergen og er utdannet fotograf og kunsthistoriker.

+17

+18

+19

+20

+21

I denne teksten skriver Astrid Fadnes om Fremtidens Fiskevær – og tar opp de komplekse utfordringene til tre fiskevær i Lofoten, og hvordan de arbeider med å finne løsninger for framtida. Astrid studerer på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, og har vært praktikant på 70°Nord arkitektur, som gjennomførte en omfattende mulighetsstudie for fiskeværene. Teksten får fram hvor komplekst stedsutvikling og planlegging er, og hvor viktig det er å involvere lokale aktører og lokalbefolkningen i prosessen.

Autensitetsjakt og skreifiske

ens turister i tusentall valfarter i

til de tre fiskeværene, legger bånd på

til

jakten på ”autentiske Lofoten”,

visjonene for fiskeværenes framtid.

–

var Norges første store handelsvare

tette

markedsplasser.

Tørrfisken

kjemper

Her skal vi bygge videre på fiskeværene

og dannet grunnlaget for de første

for å modernisere fiskeriet og etablere

med

nye

fiskeværene allerede på 1100-tallet. Det

nye

næringsveier.

boformer og ny marin næring i en

første kjente fiskeværet som eksporterte

Framtidens

økologisk syntese. Potensialet er definitiv

tørrfisk, var kaupangen Vágar, dagens

Fiskevær forsøker å møte både turisten,

stort. Kommunen på 1380 innbyggere

Vågan i Lofoten, som siden fikk selskap og

fiskeren og lokalbefolkningen – og de

har fortsatt kystfiske som sin viktigste

konkurranse av flerfoldige nabofiskevær.

stemmeløse.

næringsvei,

til

Opp til 30 000 tilreisende fant veien til

kystfisket er lav og mangel på attraktive

Lofotens mange fiskevær fra slutten av

bomiljøer i tilknytning til havna gjør at

1800-tallet, helt til det i 1954 falt brått

vekker

fiskeværene ikke lenger yrer av liv slik de

og har de siste åra ligget på snaut 4000

gjenkjennelse hos få, men den langstrakte

engang gjorde. Men, før vi manøvrerer

fiskere.

øygruppa den er en del av er derimot

oss gjennom en humpete Europavei

velkjent for de fleste for sin lange

ut til fiskeværene på Flakstadøya: litt

Det yrende markedslivet med kramboder

kystfiskehistorie og som følge de siste

Lofotkontekst.

og kvakksalvere har ebbet ut, men en

boformer

lokalbefolkningen og

Stedsutviklingsprosjektet

Tre

fiskevær:

Fredvang.

Napp,

Ramberg

Stedsnavnene

sesongbasert

men

vekselbruk,

rekrutteringen

annen type liv har inntatt de mange

tiåras suksessfulle reiselivskampanjer. Disse to næringsveiene; fiske og turisme,

Karl Johan

utgjør

Lofoten,

hovedpremissene

når

man

1908:

fiskeværene langs Lofotens kyst. Det

“Naar

Lofotfisket

er fortsatt fisken og fiskekulturen som

diskuterer stedsutvikling i Lofoten i dag.

begynder, men særlig mod slutningen af

tiltrekker,

Og det er kanskje nettopp dette spennet

marts, da pengen kommer ind, møder

av syntetiske buksebein stryker mot

mellom den historisk forankrede og

der frem til fiskeværene alle mulige

hverandre, skikkelser iført goretex i

kulturbærende næringa og den relativt

slags handelsmænd. Der handles da

neonnyanser og utstyrt med alskens

nye og eksplosivt voksende næringa, som

overalt, i land som paa sjø, i rorbruer og

typer kamera. Iphone7, droner, GoPro,

gjorde Lofotens fiskevær attraktive som

kramboder, i telte og skur.” Markedene i

speilrefleks med stativ, på jakt etter selve

pilotprosjekt i den nasjonale satsinga

Lofoten ble beskrevet av Amund Helland

motivet;

Framtidens bygder. I regi av blant annet

i Norges land og folk på et tidspunkt da

med fiskehoder på hjeller flankert av de

Norske Arkitekters Landsforbund og med

de sannsynligvis sto på sitt høyeste.

steile Lofotveggene i røff sjø. Nå er det

støtte fra regjeringa, er Napp, Ramberg og

I kramboder laget av årer og seil,

ikke lenger tilreisende fiskere som bor

Fredvang gjennom Fremtidens Fiskevær,

tett i tett med fiskebåter og et yrende

på rorbuene i Lofoten, men bemidlede

innlemmet i satsningens visjonære mål

folkeliv. Vinterfisket i Lofoten kunne

turister fra inn- og utland.

om å lage attraktive bygdesamfunn

sammenlignes med et karneval idet de

gjennom

små stedene mangedoblet sin befolkning,

De gamle husene på peler ved kaia er

ikke

fiskere;

ikke lengre fylt med verktøy og fisk, men

kokker,

omgjort til luksuriøse overnattingssteder,

Heller ikke nærings- og utviklingssjef Kurt

flekkere, urmakere, kvakksalvere og

utstyrt med flatskjerm og flisbelagte bad

Atle Hansen i Flakstad, hjemkommunen

musikanter

som skal gi besøkende ”The Ultimate

lokal

verdiskapning

bærekraftig stedsutvikling.

bare

tilreisende

håndverkere, handelsmenn, forvandlet

+22

fiskeværene

idet

det

-gniss

gniss-,

”autentiske

lyden

fiskeværet”

Illustrasjon: Astrid Fadnes

+23

antall

fiskeblod”) holder han fra å oppholde seg

Lofoten utpekt som én av fem flaggskip

turister, infrastruktur og tilrettelegging.

lenge mellom butikkene, et opptrampet

i norsk reiseliv og har siden vært en

Paradokset er åpenbart: turistene jakter

sted

kommersiell

”det

framkaller anger...”) som minner han om

Rorbu

Experience”.

På

suksess

90-tallet

som

har

ble

gitt

smertegrense

ekte”,

hva

men

gjelder

forventer

samtidig

økt sysselsetting. I tillegg til de mer

tilrettelegging av overnatting, bespisning,

komfortorienterte

turistene,

shopping

nå

legger

service.

(”bunnløs

søle,

søle

som

”Karl Johan i dens verste skikkelse”.

Naturslitasje,

campingbilturister,

køer, trafikktrengsel og et bilde som få

Vel, selv om folketettheten noen uker

fricampere og naturfotografer ferien

glemmer: oppslåtte telt på en kirkegård to

i året minner om hovedstadens travle

til Lofoten. VM i skreifiske, kunstterapi-

år tilbake. Frykten for at turiststrømmen

handlegate, står likevel Lofoten ovenfor

workshop,

i ytterste konsekvens blir så stor at

helt andre utfordringer og muligheter

den

har

for stedsutvikling enn Oslo. Og for de 25

fiskeværsvandring – og i år gikk også

ført til radikale forslag som å innføre

000 fastboende, dreier det seg om langt

Skandinavias

turistkvoter. En turist på Moskenesferga

mer enn tilgang campingsvognparkering,

av stabelen (”to share the Arctic Hoop

uttalte

offentlige

Experience”) – ja, du skal ikke kjede deg

reiselivsundersøkelse at ”å gå gatelangs i

som Lofotturist, og i kombinasjon med

Reine er som å gå på Karl Johan”. Lite ante

vakkert kystlandskap og fiskekultur kan

vel han at den samme sammenligningen

Intet fiskevær uten fisk

Lofoten innfri de flestes feriedrømmer.

hadde blitt gjort over hundre år tidligere,

”Fesk lukta ikke møkk, det lukta pænga!”.

lenge før noen polyester-bekledde og

10 år gamle Tobias Evensen har skjønt

Men, ingen vakker kystlinje uten skjær.

GoPro-utstyrte turister satte sine spor

det. I filmen Tungeskjærerne får vi se hans

Det grenser til trengsel om sommeren,

på de hvite Lofotstendene. I Christian

allerede drevne skjæreteknikk, og med 35

med smekkfulle hoteller, rorbuer og

Kroghs reisebrev fra Lofoten i avisa VG

kroner cashet inn per kilo tunger, tjener

campinghytter.

største

fra 1896, viser maleren og forfatteren

han i løpet av en sommer nok til å kjøpe

merkevare besøkes hvert år av 350 000

ikke udelt begeistring i sitt møte med den

seg en båt! Evensen er, utenom å være en

turister, og det uttrykkes bekymringer

yrende markedsplassen i fiskeværet der

eksepsjonelt effektiv ung skjærer, ikke

for om Lofoten nå er i ferd med å nå

lukta (”gjennomtrengt av sur tran og salt

unik. Rundt om i fiskevær i Vesterålen

golf,

også

alt

fra

RIB-safari,

surfing,

klatring, første

midnattssolfuglekikking,

rockering-retreat

Nord-Norges

ødelegger

turistproduktet,

forbindelse

Fiskeværet Fredvang i Lofoten. Foto: 70N

+24

med

toaletter

prisen

på

fiskesuppa.

og Lofoten, etter skoleklokka har ringt,

en strategisk kommuneadministrasjon

fiske fører til at eierskapet til ressursene

renner barne- og ungdomsskoleelever

sammen har bidratt til å bygge opp

fordeles på færre hender. I dag viser

ned til fiskemottakene for å arbeide.

Myre til landets viktigste havn for

statistikk at fem av seks kommuner

Tungeskjæringen er ikke bare en mulighet

skreifiske.

for de unge til å skaffe seg arbeidserfaring

forfatterne

og egen inntekt, det er også en ekstremt

nesten uhyggelig måte gjenspeiler den

svært

kapitalkrevende

viktig rekrutteringsarena til fisket – de

nasjonale fiskeri- og ressurspolitikken.

etter

investeringer

båter,

fleste fiskere eller båtredere begynte

Den

fangstteknologi og i kvoter, og slett ikke

sin karriere i fiskeriet med å skjære

gav i etterkrigstida fiskere rettigheter

torsketunger.

ikke

minst

påpeker

i Nordland har et synkende antall

hvordan

Myre

på

kvoter. Fisket har endret seg til å bli

såkalte vilkår

beskytte

der

bygdenæringsmodellen en

aktiv

fiskenæringen.

stat

ville

Myre

tok

blir

målt utstyr,

alle får ta del i denne utviklinga. Svingningene

fiskeriet

har

gitt

En sentral problemstilling i diskusjonen

del

urbaniseringen

konsekvenser for utviklingen av stedet

om utviklingen av Napp, Ramberg og

av den norske landsbygda, gjennom

Myre. Store verdier skapes i hav og i

den

nasjonale

Fredvang og kystsamfunnene generelt,

havn, men den ustabile utviklingen har

gjort at Myre sentrum er mer som et sett

rekruttering

unge

til

fisket.

Men dagens unge møter en annen

av temporære virksomheter der tilbud

70°N skrinlegger forestillingen om at man direkte kan overføre de samme strategiene man bruker i byplanlegging til mindre tettsteder, men vektlegger heller relevansen til en kompleks framgangsmåte, uansett hvilken kontekst man jobber med.

tilstand i fiskeriet enn sine foreldre og besteforeldre, det er en langt fra stabil og forutsigbar næring de går inn i. Kurt Atle Hansen i Flakstad kommune drømmer om å gjøre havna til det sentrale møtestedet igjen. Med statlige penger på bordet og fagkunnskap om stedsutvikling – det bør da være overkommelig? Opp seiler spørsmålet om hvilket liv som nå skal yre i denne havna, det spås ikke akkurat 1908-tilstander med det første. Er det Goretex-skikkelsene som skal fylle denne plassen? For hva skjedde

og bygninger bærer et sterkt preg av ad hoc-karakter, hevder arkitektene og forfatterne av Myremonografien. Myre er ikke skapt for å ta vare på eller bygge stedet som helhet og de etterlyser en retning mot et felles mål i planlegging av nye utbygginger. Layered Landscapes Lofoten Tromsøbaserte

Nord

70°

arkitektur

(70°N) vant anbudskonkurransen om mulighetsstudien Fremtidens Fiskevær i Flakstad, og arkitektene Magdalena

egentlig med fisken, den som både bygde

Haggärde

og livnærte alle disse små samfunnene

hvordan de tre fiskeværene mangler

Gisle

Løkken

påpeker

utbygging av offentlig administrasjon,

en klar identitet: ”De er ikke Myre,

skoler,

men heller ikke Nusfjord”. Sistnevnte

En del av forklaringen kan man finne i

sykehjem ble ”bygdebyene” til, ofte

er et gammel fiskevær omgjort til et

Tarald Lundevall og Karl Otto Ellefsen

som kommunesentra og som lokale

friluftsmuseum og populært mål for

ferske bok Fiskevær, Myre på Yttersida.

knutepunkter som økte velferdstilbudet

historieinteresserte turister. I arbeidet

Fiskeværet i Vesterålen har fått seg

langs hele landet. Utover 1950-tallet

med Fredvang, Ramberg og Napp, er

påkostet en helt egen stedmonografi,

økte industrialiseringen av fiskeriene

fiske og turisme viktige parametere, men

der de to arkitektene, som har bodd og

med

kartleggingen av stedets forutsetninger

arbeidet flere år på tettstedet, utbroderer

helårsarbeidsplasser

bebyggelseshistorien

Det

industrialisert fiske gjennom trålere.

var først på 1930-tallet at det første

På 1980-tallet gjennomgikk den norske

Skredsoner,

fiskebruket ble etablert og ikke før utover

fiskerinæringen

havneanlegg,

50- og 60-tallet at det ble etablert som

som endret eier -og fangststrukturen

jordvern,

tettsted. Fiskerlandsbygda bærer likevel

og gjorde at Myre og andre fiskevær

trafikk – de fysiske utfordringene var

med seg en steds- og bygningshistorie

gjennom

listet

som er over 1000 år gammel, fra da

produksjon og omsetning. En nyliberal

Infrastruktur og kartlegging av fysiske

tørrfisken ble en handelsvare. Lundevall

periode etterlot staten kun med en

forutsetninger er viktig i en planprosess,

og Ellefsen peker på Myre som en vinner

ressursforvalterrolle,

men

der beliggenheten (en god, naturlig

drifts -og produksjonsform ble overlatt

viktigheten av de sosiale forholdene

havn), et innovativt fiskerifaglig miljø og

til

og sammenhengene mellom de.

langs kysten i utgangspunktet?

på

Myre.

kommunale

boliger

fryserier,

på

90-tallet

markedet.

filetproduksjon, land

omstrukturering

måtte

mens

Dagens

+25

slite

med

eierskap,

kvoteregulerte

avdekker også andre viktige forhold. utvasking en

allerede

fra

stormsjø,

kulturminner Europavei i

arkitektene

med

og stor

prosjektutlysningen.

understreker

også 70°N

egne erfaringer og kulturelle referanser.

café, restaurant... isolert sett er det ikke

man direkte kan overføre de samme

Fiskeren

havet

grunnlag for å etablere alt dette, men ser

strategiene man bruker i byplanlegging

ut ifra kunnskap om bunntopografi,

man heller på viljen hos folket som bor

til mindre tettsteder, men vektlegger

havstrømmer og fiskens vandring, og

her, så er det meste mulig”. Arkitektene

heller

kompleks

båten manøvreres med kunnskap om

i 70°N trekker fram hvordan kraften hos

framgangsmåte, uansett hvilken kontekst

vær og vindforhold. Oljeingeniøren leser

individene framtrer sterkere i utvikling

man jobber med. Gjennom en tilnærming

geodata om havbunnens beskaffenhet

av mindre steder. Løkken og Haggärde

der de nettopp forsøker å forstå stedenes

for å forstå sitt landskap. Turisten ser

påpeker hvordan man i arbeidet med

kompleksitet, dynamikk og overlappende

først og fremst overflaten og det visuelt

by jobber med grupper av mennesker;

nettverk, henter de blant annet hos den

iøyefallende, det sanselige gjennom lyd-

barnefamilier, ungdom, studenter, eldre.

franske filosofen Henri Lefebvre, det

og bildeinntrykk.

I denne konteksten derimot, i planarbeid

skrinlegger

forestillingen

relevansen

stedsteoretiske

til

begrepet

leser

landskapet

med små tettsteder, snakker man ikke

imbrications utfordret

Som Lefebvre hevdet: at et sted er langt

om grupper, men enkeltpersoner. Det er

tradisjonell stedstekning når han med

mer enn sin geografiske avgrensning,

positivt mener de, fordi det er lettere å få

La production de l´espace (1974) foreslo

men heller går utenfor seg selv og deltar

oversikt over hva som skjer på stedet og

en tilnærming som forener den fysiske,

fysisk, mentalt, politisk og økonomisk i

initiativet og gjennomføringsevnen hos

sosiale og mentale oppfatningen og

andre steder, kulturer og landskap, vil

enkeltmennesker har større innflytelse.

framstillingen av byen og framholdt

Lofoten ettertrykkelig kunne inngå i en

Samtidig har denne avhengigheten til

steder

slik elastisk tenkning om et sted. For i

individuelle initiativ også en bakside. Det

Lofoten, som mange kystsamfunn, bæres

nevnes en musiker som drev fiolinskole

fortid og fremtid av en kontinuerlig,

– hen flytta, og dermed døde hele

Hva har så dette med planleggingen av tre

global utveksling av varer og ideer,

fiolinmiljøet på Ramberg.

fiskevær i Lofoten å gjøre? Ikke rent lite,

havets og klimaets endringer og fiskens

vil arkitektene hos 70°N hevde. Gjennom

forflytning langs kysten. Både kjente

Involvering av lokale aktører lå som

masterkurset Layered Landscapes Lofoten

variable størrelser, men også ukjente i

et premiss i prosjektutlysningen, og

på Bergen Arkitektskole og arbeidet

form av forandringer i klima og økologi,

70°N

med Fremtidens Fiskevær, forsøker de

vil i fremtiden definere stedet på enda

telefonsamtaler

å beholde brillene med det komplekse

nye måter.

med utallige lokale aktører høsten og

(overlappinger).

(space)

Lefebvre

som

dynamiske

forholdsmessige.

har

hatt

møter, og

konferanser, kaffeslabberas

vinteren gjennom. Dette kommer også

synet på. Stedene er kanskje små, men ikke homogene, og vil til enhver tid

Fiolinens død på Ramberg

fram i den produserte mulighetsstudien

framstå og oppfattes ulikt på bakgrunn av

”Butikk, bibliotek, servicefunksjoner, en

foreløpig

rapport

fra

arbeidet:

sirkelformede profilbilder med piler som henviser den geografiske tilhørigheten; 17.

maikomité-lederen,

barneskolen,

fiskere,

politikere, og

lokale

ildsjeler

rektor

på

skoleelever,

næringsdrivende

Skytterforeninga

har

alle fått en stemme i utarbeidelsen av Fremtidens Fiskevær. Andre igjen, har

sannsynligvis

fått

sitt

første

profilbilde på trykk; krykkje, polarmåke, dvergsnipe, brushane og fjæreplytt – lange, fargerike rekker av bilder viser beboerne og besøkende i Fredvangfjæra, Nappstraumen

Ramberg.

medvirkningsprosessen

Fremtidens

Sandnesfjæra

Fiskevær,

på

vektlegger

70°N også de stemmene som ikke blir hørt,

som

trekkfuglene.

mener

økt bevissthet rundt arealforbruk er avgjørende når man planlegger i rurale Fra mulighetsstudien Framtidens Fiskevær, av 70°N Arkitektur

+26

områder. Et relativt lite inngrep kan ha

landskap, og argumenterer for en større

Den gamle ”by og land, hand i hand”-

enorme konsekvenser. Etter å ha zoomet

bevissthet – ikke for å presse noen –

tida der aktiv distriktspolitikk ikke bare

inn, må man også zoome ut; hele tiden

men for ikke å ødelegge, for eksempel

gjorde det mulig, men også attraktivt, å

inkludere både det lokale og det globale

for

bo langs kysten og i dalene, i havna eller

utsynet. Her trekker Løkken igjen fram

kulturminner

ved jordbruksmark, er for lengst historie

forskjellen fra å jobbe med by. – De som

mye repetert argument for å mudre

og stedsutvikling er i stor grad overlatt til

bor i byen trener hele livet på å bo tett,

eller bygge ut havna er ofte at det ”er

markedet. I så måte er ny regionalpolitikk

denne disiplineringen har du ikke i store

så lite”, men ringvirkningene kan være

og prosjekter som Fremtidens Fiskevær

langt større enn det fysiske inngrepet:

en viktig motvekt, for det er fortsatt

hekkemønstrene

en god idé å sørge for at folk bor der

beitemark,

skreiens

sårbar

eller

til

vandring

plankartene.

vegetasjon,

trekkfuglene.

dvergsnipa synes

ikke

eller på

ressursene

er.

Enten

det

skrei,

museumsdrift eller midnattssolturisme.

Studie av sjøfugler i Lofoten. Noen av artene kan dykke mer enn 100 meter under vann etter mat. Av Victoria Storemyr, Layered Landscapes Lofoten, BAS våren 2017.

Kilder: – Mulighetsstudie Fremtidens Fiskevær, tilgjengelig fra flakstad.kommune.no – ”Fiskevær, Myre på yttersida”, Tarald Lundevall og Karl Otto Ellefsen (2017, Pax forlag) – Blogg fra masterstudio Bergen Arkitektskole, våren 2017: http:// layeredlandscapeslofoten.blogspot.no – ”Karneval i Lofoten, Lofotfiske 1856-2000”, Samfunnsspeilet, SSB (2001) – Rapport utgitt av SINTEF og UiT, ”Lofoten som reiselivsdestinasjon i dag og i framtida”, Bente Kristoffersen og Mette Ravn Midtgard (2016)

+27

+28

Illustrasjon Magnus Vanebo

BY EN B Y E N

Det lyser i stille g render

dikt av Ane Barstad Solvang

Av skingrende hyl ikveld Ja, det skingrer i hyla Stemmene sprekker Det revner, det rakner i Ekebergskogen Resignerte, hysteriske brøl fyller skævven Limousinene ruller til og fra Ekebergrestauranten Den hvite perle Kvinner i høye hæler detter ut Man ser alle tenna dems og med maniske øyne tar de på sine menn med lange diamantfingre De prøver å gjemme trusa mellom beina der de åler seg ut av kjøretøya Er det der lommeboka di eller er du bare veldig glad for å se meg? De liker at damene går i hæler De har det dritnice de er freshe ikveld Innsida mi vrenger seg der jeg står tjue meter lengre bort i regnet og kikker på den røde løperen som strekker seg som en våt tunge ut av det kvalme pengegliset Jeg gulper i munnen Det var vel bare noe jeg skreiv nå Jeg snur meg og går inn i skogen igjen Det blir bare så mye å stå tjue meter bortenfor å glo Herregud, Ane, du stirrer, tenker jeg og går tilbake i skogen Det tok lang tid før jeg turte å rope i Oslo Til Oslo Gjennom hele sommeren gikk jeg oppover Ekebergskrenten, Frierstien, Kunstnerstien, der Munch-gikk-stien, der Munch-fikk-stien til bladene dæuva og lå gule under de svarte trestammene, under de nakne trekronene Høsten er så utrolig fin i år, sier jeg Tenk at røttene er større enn stammen som strekker seg mot himmelhvelvinga Den balansen, den styrken og høsten er så utrolig fin i år! Sånn går jeg rundt, så går jeg for å rope

Is this where Munch got anxiety? Is this it? Et ital iensk par i f lu n ka nye Nor t h Face-jakker stopper opp flyten i teksten. This is it, sier jeg, og knyter nevene rundt ramma, lener meg inn Trærnes knyttnever hytter og jeg skriker til himmelen over gryta til svimmelheten fra barndommen tar hue tar brystet som har skriki så mye at tørrheten setter seg der! mellom meg og kroppen Holder meg fast, i stålet, i ramma, får stramma, meg opp! Tøya meg ut. Kroppen, knuses, stråler, i øyeblikket er ingenting det samma Det italienske paret i neonfarga sportsjakker blir usikre This is it, sier jeg, this is what you do here, sier jeg, og jeg sier det på norskengelsk med vilje

BY EN

Really? Sier hun But this is’nt normal? Jeg trekker på skuldra For det ække flaut lenger Den brølende Oslogryta tier still når du roper tilbake I et lite mellomrom holder hu kjeft Lyden av tog, buss, byggeplasser, telefoner, reklamer, privatisering av barnehager, Olav Thon og potetgullet på Kiwi forsvinner når jeg går fra lysningen og tilbake til skogen Byen blinker hvileløst i i høstkvelden Jeg gæu ler kom k y ra og k y ra kommer hjem Ane Barstad Solvang har en bachelorgrad i skrivekunst ved Roehampton University i London, og har fullført et år ved Strykejernet Kunstskole i Oslo. Barstad Solvang debuterer med tegneserieroman til høsten, etter ett år som lærling hos Christopher Nielsen.

+29

+30

Illustrasjon Thomas Karlsen

Byutviklingens sosiale dimensjon Fremtidens klimavennlige byer blir mer attraktive, opplevelsesrike og kultiverte enn noen gang! Når politikerne ønsker seg bærekraftige byer, fører det i realiteten til prestisjeprosjekter, som Barcode og Tjuvholmen. Dette narrativet har ekskluderende konsekvenser når det ikke stilles politiske krav til sosial inkludering i den tette byens offentlige rom. Baseres fremtidens byer på form fremfor en inkluderende prosess? Beata Sirowy er forsker ved Institutt for by- og regionplanlegging ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Hun er utdannet innen filosofi og arkitektur, og har i tillegg en doktorgrad fra Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo (AHO) om brukerorientert arkitekturpraksis. Hun interesserer seg spesielt for fenomenologi og hermeneutikk innen arkitektur og arealplanlegging.

Cities for Communities

70 years ago Winston Churchil famously said: “We

what people need from the places they live and work” . Further,

shape our buildings, thereafter they shape us”. This

it “combines design of the physical realm with design of the

observation can also be applied to cities, and is in this

social world – infrastructure to support social and cultural life,

ver

context more pertinent than ever. The urban population of the

social amenities, systems for citizen engagement and space for

world is as large as ever before. It has grown rapidly from 746

people and places to evolve.“. It also supports the ability of future

million in 1950 to approximately 4 billion, and it is expected to

generations to maintain a healthy community. According to Social

surpass six billion by 2045. How do we shape our cities? The

Life (a UK-based centre of research and innovation about the social

currently dominating approach to urban development in Norway

life of communities), sustainable planning should deal with the

and other European countries is based on the compact city model.

following areas of concern:

In this paper I will look at some opportunities and limitations of this model from a social sustainability perspective.

Amenities and social infrastructure: services and housing for all social groups

Defining social sustainability in the urban context Social sustainability is concerned with how individuals,

Social and cultural life: diverse social and cultural activities

communities and societies live with each other in aiming to

facilitating interpersonal contact, including different groups of

achieve the objectives which they have chosen for themselves

city dwellers

. It also takes into account physical boundaries of places they live in, and the planet as a whole. On a more operational level,

Voice and influence: opportunities for participation and collective

social sustainability encompasses a variety of themes related to

self-determination

the social realm of individuals and societies, and their quality of life. These themes range from local activism to social inclusion,

Space to grow: flexible master planning and opportunities for

spatial justice, and democracy. In this sense, social sustainability

flexible use of land and buildings

combines traditional social policy concerns such as equity and public health, with emerging areas of concerns related to

How are these concerns addressed in a compact city development?

participation, social capital, and quality of life.

We will try to answer this question in the following section -

Based on this, sustainable planning can be defined as a process for creating environments that “promote wellbeing, by understanding 1 2

Colantonio, A. and Dixon, T. (2009) Measuring socially sustainable urban regeneration in Europe, Oxford Brookes University: Oxford Institute for Sustainable Development (OISD) Woodcraft, S., Bacon, N., Caistor-Arendar, L. (2012) Design for Social Sustainability: A framework for creating thriving new communities. London: Young Foundation

+31

The Compact city model and its challenges from a social

as the new waterfront development in Oslo, frequently exclude

sustainable perspective

certain groups of users and activities.

The Compact city model has since early 1990s been the dominant model of urban development in Norway and other European

The instantaneous and little site-specific character of compact

cities. It is also the model for the future - very much emphasized

city developments is also problematic. Unlike contemporary

in the newly published document “Bærekraftige byer og sterke

investments, pre-twentieth-century models for the compact

distrikter” (Meld. St. 18, 2017). Most generally, the term “compact

city – compact settlements in Europe and elsewhere - were built

city” denotes the opposite of urban sprawl. The major traits of the

gradually over time, applying local knowledge and resources, as

compact city include:

well as local and appropriately scaled technology. In this context Neuman2 observes that “the compact city runs counter to the

High residential densities and clear borders with the

principles of sustainable urban development in one fundamental

surrounding area

respect: the primacy of form over process”. Cities are much more than just dense, compact, and resource-efficient physical forms,

Residential/commercial development concentrated around

thus we have to look beyond the compact city form for answers

transport nodes/hubs

to the sustainability question. We need to focus more on the processes of building cities and the processes of living, consuming,

and producing in cities.

Efficient transport infrastructure and a high degree of local/

regional accessibility Towards socially sustainable urban public spaces +

"Mixed use" - mixed purposes of land parcels, and hence short

The quality of public space is crucial in addressing individual

distance to jobs and services, and increased social and economic

needs and development opportunities of urban inhabitants. As

interaction

Gehl argues, shrinking households and more individualistic

lifestyles increase the need for social interaction and collective Compact cities are considered more resource efficient and less

activities outside home. Gehl’s perspective conforms to the view of

polluting because of a reduced need for private car use, cheaper

numerous urban design theoreticians emphasizing the irrevocable

infrastructure investments and lower land consumption. But is

relationship between the quality of public space and individual

it a socially sustainable model of urban development? It is often

well-being .

5, 6

claimed that compact cities have social benefits due to such factors as a better access to local services, higher mobility of low-

In this context, it may be argued that socially sustainable

income households, social diversity, and opportunities for social

public spaces should provide access to - and opportunities for -

interaction. Yet, numerous researchers point out that compact

participation and self-expression of all groups in society.

city policies and investment overlook the long-term social needs 2

of new communities and offer very limited opportunities for

Yet, the recent decades have been marked by the rise of private

local self-determination.

authority over spaces previously considered public. In this context 7

Sennet discusses the “fall of public man” : The loss of spaces in Incoherent housing projects

which individuals can act as citizens, and a preference for spaces

Many compact developments are still mostly residential and

through which they transit, or act as consumers and displayers of

distant from a city or town. This kind of housing lack of social

their possessions. This is reflected in restrictions on use of public

and cultural amenities, and implies little opportunity for the

spaces, and the displacement of non-commercial activities, low-

development of a local community. New housing projects in

profit establishments, and low-income households. Neoliberal

central locations often have very small outdoor spaces that

public spaces are typically growth-oriented and are usually being

are unsuitable for children's play and youth activities. Also

developed in top-down processes. Little regard is given to the local

opportunities for non-commercial or low-profit activities are

context, and user participation is practically non existent. There

typically very limited. High-profile projects in city centres, such

are also very limited opportunities of self-determination; and little

3 4 5 6 7 8

Neuman, M. (2005) The Compact City Fallacy. In: Journal of Planning Education and Research September. Vol. 25, No. 1, pp. 11-26. Gehl, J. (2010) Cities for People. London: Island Press. Jacobs, J. (1961) The Death and Life of Great American Cities. New York: Random House. Whyte, W. (1980) The Social Life of Small Urban Spaces. Washington, DC : The Conservation Foundation. Sennet, R. (1990) The Conscience of the Eye: The Design and Social Life of Cities. New York: Alfred A. Knopf. Yiftachel, O. and Hedgecock, D. (1993). Urban social sustainability: the planning of an Australian city. Cities, Vol. 10,pp. 139–157.

+32

flexibility. Accordingly, it may be said that social sustainability

aimed at users with different backgrounds. High quality urban

of public space stand at risk when cities are densified. One of

spaces are never fully defined, but open to renegotiation.

the major challenges are exclusion mechanisms, both direct (including restrictions regarding political meetings; public speech;

Further, densification initiatives take too little account of local

distribution of flyers/magazines, street performance, recreational

conditions. As Neuman observes, “Generic ‘cookie cutter’ designs

activities, etc.), and indirect/ symbolic (related to a certain profile

are widely reproduced (...) and are often insensitive to context,

of an area; uncomfortable street furniture; etc.) Restrictions are

whether social, environmental, economic, or political”. New public

enforced not merely by policemen, but by private businesses and

spaces in densely populated areas generally have a uniform look

security companies, systems of CCTV surveillance, etc.

and functional program, aimed at wealthy residents. The lack of non-commercial arenas for community interaction contributes

This approach to public space

to urban loneliness

development can be illustrated by

and social isolation,

the example of the sculpture park at

which affects not only

Tjuvolmen district, which is a part of

marginalized groups,

recent waterfront development in Oslo. The park is Tjuvholmen’s central public space, and according to the master plan, it is intended to ensure opportunities for varied recreational activities for a diverse range of users. The place attracts many visitors, both tourists and local residents, and in that sense it has been a success. It is undoubtedly a visually attractive,

WE NEED TO FOCUS MORE ON THE PROCESSES OF LIVING IN CITIES

but also resourceful groups

such

young professionals. This problem is particularly pertinent for Scandinavia, where up to 45% of all households contain just one person. In

inspiring, safe and well-maintained

Stockholm 58% of

environment, but some qualities are

people live alone.

missing. Due to high security standards (private security company), it is not considered inviting for a

What is needed is therefore a conscious effort from planners and

variety of uses and functions. The park encourages short-term stays

developers aimed at real diversity: diversity of forms, possibilities

and quiet activities, such as reading or sunbathing. Restaurants

of use and price levels - so that our new public spaces have

and cafes nearby offer very little to those with limited budget. The

something to offer different segments of the city's population.

public beach does not offer a toilet or shower. The area apparently

More attention should also be paid to exclusion mechanisms,

does not function as a venue for social interaction for Oslo's

such as physical and economic barriers, as well as symbolic and

multicultural population, but rather an artistic oasis that adds

political conditions that manifest themselves in public spaces.

value to the local real estate market as part of a branding strategy. Those who try with a more active use of outdoor areas are at risk

It seems we need a wider debate concerning what our cities are

of being rejected – activities such as barbecuing, fishing, or playing

about. Energy and resource efficiency, and economic soundness of

music are not allowed. There is no access for street musicians or

urban development are of course important, but successful cities

sellers of = Oslo street magazine.

are always primarily “about the people they shelter, about faceto-face contact, about condensing the ferment of human activity, 8

about generating and expressing local culture” .

The example of Tjuvholmen is not isolated. Today's urban development largely results in visually attractive, modern, and

safe outdoor areas, but hardly in high quality public spaces - places where groups and individuals can express their values and claims, and get recognized; places of shared experience and real exchange,

+33

Panoramascene

ut mot verden

1860-tallets Skidsta var et bondesamfunn med små gårder, langt nord. Gårdene produserte hovedsakelig mat til seg og sine. Fjorden som snor seg inn til Skidsta gav godt fiske. Innerst i fjorden lå et skipsverft som bygde båter som seilte til Rio de Janeiro og Amerika. De fire kvinnene (høyre side) hadde dermed en relasjon til en fjern verden. De levde i tiden før industrialiseringen og det moderne prosjektet. Kvinnene hadde en tydelig rolle i samfunnet, skapt og begrenset av datidens lover og normer. Arbeidet de gjorde på setra var viktig for familien hjemme på gården. På setra melket de kyr

for å yste ost og kjerne smør til vinteren. Ressursene i området ble utnyttet ved å plukke bær og sende dyra ut på skogsbeite. Arkitekturen på setra var skapt etter tidens behov - for og av dem som utførte arbeidet. Laget av materialer fra egen skog, og bygd etter ressursenes muligheter og begrensninger. Setra var i evig forandring, uten arkitektens styrende hånd. Den lille hytta var akkurat stor nok for de fire. De hadde sin soveplass, sin kopp hengende på kroken og nok plass rundt bordet. Hytta var kun bygd for sommerbruk, med et tun som lå i le for nordavinden.

Hvordan kan god boligprogrammering være en avgjørende faktor for trivsel i fremtidens tette byer? Marthe Kulseth og Nils Ställborn studerer interiørarkitektur ved Konstfack, University college of arts, crafts and design i Stockholm. De har dratt på en tidsreise til ei seter på 1860-tallet i Nord-Sverige. Dette for å se på normene bak vår tids boligprogrammering og -arkitektur, i lys av datidens tradisjon.

+34

Analysen av tidsreisen til setra (fĂ¤bod) er representert i et utbrettbart kart, som pĂĽ den ene siden representerer de portretterte kvinnenes liv i detalj: arbeid og fritid i ĂŠn plantegning, og pĂĽ den andre viser stedets relasjon til verden (neste side).

+35

Illustrasjoner Kulseth & StĂ¤llborn

Skidsta 1860.

+36

kidsta , bondesamfunn ,

1860- tallet . Fire kvinner tilbringer

Tradisjonens kvaliteter, samtidens utfordringer

sine somre på ei seter. De får et avbrekk fra sin hverdag

Alenetid og introversjon hadde en selvskreven plass på setra på

hjemme på gården, mot at de bor trangt og har et tungt

1860-tallet. De fire kvinnene som tilbrakte sine somre på ei seter

arbeide gjennom sommeren. Ved å analysere deres hverdag og

i Skidsta, hadde rom til både den gode samtalen og stillheten

samtid, har vi avdekket kvaliteter som har mistet sin rolle i vår

mellom arbeidsøktene. I den lille hytta med tunet og naturen

tid. Disse kvalitetene har vi i denne teksten samlet i begrepet

som bakteppe, ble det å vie tid til sitt indre tankerom verdsatt.

alenetid. Med alenetid menes ikke nødvendigvis ensomhet eller

Dette var en naturlig del av datidens samfunnsideal. Bebyggelsen

tid tilbrakt alene, men tiden man vier til sine indre opplevelser.

i naturskjønne omgivelser ga kvinnene et pusterom i arbeidet, og

Alenetid er videre i teksten et begrep brukt til å belyse de sosiale

i sinnet. I 1860-tallets bygdesamfunn var introversjon innstøpt

normene samfunnet bygger på.

i samfunnsnormen. Normene datidens samfunn bygde på, har endret seg for å åpne opp for et mer likestilt og demokratisk

En samfunnsnorm er den gjengse oppfatning av hva som er

samfunn, men det er et faktum at kvaliteter har gått tapt i forsøket

normalt. Det normale endrer seg, men normene henger med oss

på fremme de modernistiske ideene.

uten at det nødvendigvis eksisterer bevissthet om deres opphav og relevans. Vi skaper sosiale normer for å gi et mer oversiktlig

Det urbaniserte samfunnet står overfor mange utfordringer.

bilde av samfunnets adferdsideal.

Individets plass er en av dem. Urbanisering og normen om

Normenes grep om arkitekturen

-stimuli. Dette er alvorlig, og har konsekvenser for folkehelsen:

Behov for alenetid kjenner alle på, men i ulik grad. De som kjenner

Vedvarende stress med medfølgende sykefravær. Når byen skal

på det mer enn andre, blir ofte kalt introverte. Introverte drar

bli mer kompakt for få bukt med boligmangel og overprising, er

ekstroversjon bidrar for mange til mental overeksponering og

nytte av å vie mer tid til sitt indre tankerom. Motsetningen av

senkede krav til størrelse og kvalitet på byboligen blitt konsensus.

introversjon er ekstroversjon. Det er dem som samler sin energi fra

Det finnes utallige alternative løsninger på utfordringene

ytre stimulans og er mer avhengig av sosialt samvær. Samfunnets

tilknyttet plassmangel. Det er viktig å analysere normen som

foretrukne personlighetstrekk har endret seg gjennom historien. I

ligger bak den urbane planleggingen, for å oppnå en forståelse

vår tid favoriseres mennesker med ekstroverte personlighetstrekk.

av ringvirkningene den vil ha. Arkitektur er rammeverket i våre

Dette er normen vi lever etter. Det fremgår som et sosialt aspekt,

liv. Den formes av samtiden, og er med på å skape tiden den står

og i programmeringen av vår arkitektur. At vi skal behøve våre

i. Den skal kunne leve lenger enn de som bygger den, og på den

medmennesker og være søkende etter kontakt ligger til grunn for

måten fører den idéene og normene videre.

utforming det urbane samfunnet. Mot moderne boligforskning De siste tiårene har tradisjonelle enmannskontor blitt store

Programmeringen av våre hjem skal holde stand i fremtiden.

kontorlandskaper. Det åpne kontorlandskapet er modernismens

Å bygge mindre leiligheter krever et smart planprogram.

forsøk på å demokratisere arbeidsstrukturen, og å skape

Uten hensyn til menneskets sinn og bevegelsesmønster, blir

samarbeid mellom fagfolk. I realiteten er kontorlandskapet

minilelighetene kun en holdeplass på veien mot et større hjem.

tilpasset ekstroverte egenskaper. Dette speiler normen om

Programmeringen av våre hjem må begynne i de små detaljene,

ekstroversjon, men er også et eksempel på hvordan arkitekturen

og krever forskning på hvordan vi lever og bor. Hvor stor skal

er med på å opprettholde og å forsterke normen. Videre har

en garderobe være? Hvor stor plass trengs for å lage mat? Slike

programmeringen av våre hjem fundamentalt forandret seg til

spørsmål må besvares ut i fra samtidens og fremtidens livsstil.

åpne planløsninger med store panoramavinduer, som en scene

Boligforskningen trenger en fornyelse, slik at eksempelvis

ut mot verden. Stue og kjøkken slås sammen til et stort, sosialt

panoramakjøkkenets standardmål ikke lenger bygger på

familierom, uten hjørner å gjemme seg i.

1940-tallets hjemmeværende kone. Det gjør IKEA-katalogen i dag.

Vi er verken rene ekstroverter eller introverter. Tar man dette

Hvem kommer de reduserte kravene til gode? Gir de

i betraktning, ser man at samfunnets foretrukkenhet overfor

gode hjem for dagens og fremtidige generasjoner, eller

ekstroversjon frarøver hvert individ potensiale ved dets introverte

profittmaksimering til entreprenører og eiendomsutviklere?

side. Det overordna idealet om hvem vi skal være, skaper normer

Fremtidens byggetekniske forskrifter må stille krav basert på

som igjen manifesteres i våre fysiske omgivelser. Normene er i

boligforskning, helse og livskvalitet som reflekterer vår samtid.

stadig forandring, og ser man tilbake på 1860-tallet var normen

1860-tallets seterbebyggelse vitner i dag om trangbodde kår, men

annerledes.

omgivelsene og romprogrammet tilfredsstilte sine huskvinner før velferdsstatens tid. Vi må stille spørsmål ved hva som skal ligge i normen for god livskvalitet. Det kan gi svar på hvordan vi kan trives med små hjem i et tett nabolag, og et mer bevist bilde av hvilken fremtid vi vil skape.

+ +37

” Folk strømmer til, byen vokser og trenger både boliger og skoler. Dere kan ikke forvente å bo her i en liten oase uberørt av utviklingen? ” spør intervjuer i samtale med beboere i småhusområder – Aftenposten 26 juni 2017.

Historien om

Osloveksten

og om hvorfor folk må forlate hus og hjem og bosette seg høyt og tett.

Karl Otto Ellefsen er professor ved Institutt for urbanisme og landskap (AHO), og tidligere rektor ved samme skole. Han er også gjesteprofessor ved Central Academy of Fine Arts i Beijing. I KOTE stiller han spørsmål ved fortellingen om den store befolkningsveksten i Oslo.

seg en oppfatning om at byveksten

Fakta i bunnen av argumentasjonen om bolignød, er at

kommer til å fortsette i samme tempo som i de to

befolkningen i Oslo og størstedelen av hovedstadregionen

oslo har det festet

siste tiårene, at boligbehovet derfor er umettelig, at

har vokst gjennom en lang periode. Allment tilgjengelige tall

prisene vil stige, renten være lav og at all investering i

fra Statistisk sentralbyrå viser at netto innenlandsk flytting

bolig i hovedstadsområdet derfor vil gi god avkastning i all

til Oslo har vært null siden omkring 2007. Det er med andre

overskuelig framtid. Denne oppfatningen synes å ha vært delt

ord ikke norsk landsbygd eller andre byer i landet som er

blant politikere, eiendomsutviklere og fagfolk. Nå - i 2017 - roes

hovedkilde for folketallsøkningen i hovedstaden. Byen vokser

det hele ned, og det er ikke lenger mulig å rope om bolignød

derimot på grunn av fødselsoverskudd og innvandring. I 2008

uten belegg. Aftenposten advarer mot et mulig boligkrakk,

var nettoinnvandringen hele 10 000, og i hovedsak dreier

sjøl om dette for avisa og de fleste andre virker usannsynlig.

det seg om arbeidsinnvandring til byggenæring og service. I

Dagens Næringsliv forteller mandag 31. august at investorer

et typisk år var veksten fordelt på 70% innvandring og 30%

nå selger og realiserer utbytte. Muligens kan boligmarkedet i

fødselsoverskudd. Etter at norsk økonomi kjølnet av, er både

Oslo og Akershus finne et ekvilibrium uten at bobla sprekker.

den totale befolkningsveksten og innvandrerandelen lavere.

Likevel kan det være interessant å reflektere over prosessene

Fødselstallene er relativt stabile. Graden av befolkningsvekst

som ligger bak ”narrativet” som har vært drivende i historien

varierer derfor entydig med innvandring. I 2016 var

om Osloveksten.

befolkningsveksten i Oslo by redusert til vel 8000 mennesker, nesten halvparten av folketallsveksten i 2010, fordelt på 30% innvandring og 70% fødselsoverskudd 1.

(https://www.oslo.kommune.no/ politikk-og-administrasjon/statistikk/befolkning/folkemengde-og-endringer).

+38

+39

Illustrasjoner Peter Gabriel Gehrman

Drevet av ekstrem lønnsomhet

Ingen av disse modellene er politisk prioritert som

Antatt folketall gir grunnlag for å beregne boligbehov,

endelig og styrende. Alle er virksomme, og bør ses på som

og prognosene har vært voldsomme. Så sent som i 2016

samvirkende. Det noe spesielle er at staten og kommunene

konkluderte SSB med (basert på den perioden med størst

også investerer for at alle modellene skal virke. Dette

innvandring og befolkningsvekst i norsk historie), at

innebærer at arealtilgangen totalt sett blir svært stor. En

hovedstaden trenger omkring 6700 nye boliger i året. I

mengde områder settes i spill, og mange av dem vil ”aldri”

generalplanen fra 2017 reduserte Oslo kommune både

bli utbygd eller dramatisk transformert. Vi kan se på

befolkningsprognose og antagelser om framtidig boligbehov

utbyggingsarealene som et tilbud i et marked der interesser

til 5000 i året, som resultat av en lavere befolkningsvekst.

for eiendomsutvikling, sammen med markedsetterspørsel

Argumentasjonen for å bygge mye, høyt og tett blir underbygget

hvilke arealer som bebygges. Arealer som er regulert for

og infrastrukturinvesteringer, vil bli bestemmende for av vekst i boligpriser. Boligprisene økte fram til i år (2017).

boligbygging tas i dag ikke i bruk fordi eiendomsutviklere

Ingen investeringer har generelt sett vært så lønnsomme som

finner utbygging lite lønnsomt, etterspørselen er usikker og

boliginvesteringer i indre Oslo. Etterspørselen er derfor i like

grunnlagsinvesteringene dyre. Hvor mye enklere, sikrere

høy grad drevet av investeringsbehov som av boligbehov.

og økonomisk gunstigere er det ikke å bygge høyt på tomter

Det finnes ikke gode tall for hvor stor del av nye boliger som

innenfor den etablerte sentrale bystrukturen? Først i nedlagte

i disse vekstårene er kjøpt av store og små investorer, men

logistikk og industriområder, nå i etablerte småhusområder.

erfarne eiendomsutviklere sier mer enn 30%. Norsk bolig- og

Fem ekstra etasjer, fra sju til 12, eller fra 12 til 17, kan

sparepolitikk tvinger alle til å investere i egen bolig så tidlig

skje med relativt små investeringer og stort overskudd.

som mulig. I hovedsak er det en lavt betalt og ressursfattig innvandringsbefolkning som faller utenfor dette markedet, altså hovedtyngden av befolkningsveksten som boligbehovene

Urbanisme og eiendomsutvikling

er beregnet ut fra.

Eiendomsutviklingsmiljøet i Oslo representerer en profesjonell

Det er ikke vanskelig å forstå at det finnes utbyggingsinteresser

byplanfaglige miljøene i hovedstaden. Oslo Metropolitan

som ønsker at forestillingen om det enorme boligbehovet

Area, ”a non-profit organization representing the real estate

og sterk kraft i byutvikling, integrert i de politiske og

blir holdt ved like. Ikke like umiddelbart innlysende er det

business and urban developers in the Oslo Region of Norway.

at all bygging skal skje konsentrert, ”urbant” og gjerne høyt.

It is organized as a public-private partnership and includes the

Tomter finns det nemlig nok av i hovedstadsregionen. I tillegg

support of public authorities in the region” , markedsfører Oslo

er de offentlige investeringene i infrastruktur mer omfattende

årlig som the most attractive Scandinavian region for global

enn noensinne og fører til både større mobilitet, og flere

investors and companies på det internasjonale real estate

valgmuligheter for boliglokalisering.

showet Mipim i Cannes. Dette synes mest å dreie seg om å hygge seg og å invitere mulig blivende venner. Oslo har aldri

En ny planvirkelighet

hatt og vil ikke få et internasjonalt bolig- og eiendomsmarked

Fortetting representerer et rådende byideal i

som er attraktivt for internasjonale investorer. Markedet

norsk bypolitikk, og flere modeller for byutvikling

er for lite, og den norske valutaen for liten og ustabil. De

fungerer i praksis nå samtidig i hovedstadsregionen:

norske konkurrentene er kapitalsterke og kjenner terrenget,

hovedstadsområdet, og med den boligprisene, bestemmes

og griper prosjekter før de oppdages av andre. Byveksten i Byspreding

skjer

fortsatt

gjennom

både

spredte enkeltprosjekter, og gjennom feltutbygging

av norsk økonomi og norsk politikk, og i liten grad av

uten gode kollektivtilbud

internasjonal spekulasjon og konkurranse mellom storbyer.

Inter-city prosjektet for jernbaneutbygging representerer

en bymodell som innebærer fortetting i eksisterende

Eiendomsutvikling styres ikke bare av, men i hovedsak av

byområder som Hamar, Drammen, Tønsberg og Fredrikstad

bunnlinjen, og fortellingen om Osloveksten har styrket

Areal- og transportplanen for Oslo og Akershus (ATP,

eiendomsutviklernes argumenter for høy tetthet. Men

2016) legger til rette for knutepunktfortetting, for eksempel

argumentene har hatt god støtte, først fra fagmiljøet av

en ny by på Ås, og utvikling av et «bybånd» mellom disse

lokale urbanister, og senere fra pionerene for bærekraftig

Kommuneplanen for Oslo (2017) fremmer ønske om

byutvikling. Den tette byen ble igjen et attraktivt sted å bo

utvidelse av det urbane senteret og fortetting omkring

på slutten av 1970-tallet. Gentrifiseringen begynte, industri

trafikk-knutepunkter

og logistikk flyttet ut og realisering av eiendom kunne skje gjennom utvikling av byggeprosjekter. Transformasjonen

2 3

sitert fra http://www.oslomipim.no/om-oma/ 03.07.17 forfatteren bak boken The Rise of the Creative Class (2002)

+40

tok til. Et spesielt trekk ved norsk kultur var at få talte byens

Hvorfor? Fordi disse områdene er attraktive for markedet og

sak, og at de som elsket Oslo befant seg i skapet. Norske

gir stor fortjeneste ved utbygging, og fordi den unøyaktige

byplanleggere tilba det landlige. Erling Fossen (og hans

fortellingen om Osloveksten er solgt inn til «alle». Folk må

”underlege prosjekt” slik jeg synes å huske at Kjartan Fløgstad

ikke i all hast forlate hus og hjem fordi byen må legge til

formulerte seg) er en god illustrasjon på den nye urbanismen:

rette for en flodbølge av tilflyttere. Tilflyttinga er lav og

Byen er det beste stedet å bo, byen – med Richard Florida3 –

kontrollerbar. Bærekrafteffekten av ekstrem tetthet er også

representerer mangfold, kreativitet og innovasjon. Det er stort

tvilsom, og bygger stort sett på antagelser. Det meste av byen

sett ingen grunn til å bo på landsbygda eller i små tettsteder

er allerede bygd ut, mye av den spredt i omlandskommunene.

lenger, dersom man ikke er bonde eller fisker. Kom til byen

Den enkeltes økologiske fotavtrykk må beregnes på grunnlag

med det store hjerte og bo tett, høyt og fritt. Det finnes en

av alt forbruk, inkludert flyreiser og turer til hytta. Med

logikk i hvordan ”urbanistene” på konsulentkontorene og i

hjemmekontor enkelte dager, grønnsakshage, månedskort,

offentlige lederstillinger, på oppdrag for eiendomsutviklerne

god sykkel, elbil og varmepumpe er småhusbebyggelse og lav

holder fast på disse synspunktene. 25 etasjer i Oslo – helt

tetthet energimessig sett konkurransedyktig med det meste.

normalt og ønskelig. Jeg vet det, mange av dem var mine

Det unike og internasjonalt salgbare med Norge er dessuten

studenter.

kombinasjonen av by og natur, at hele landet er bosatt og at folk fortsatt bor der både ressursene og rovdyra befinner seg.

Miljøpolitiske idealer

Da den andre bølgen av bærekraftig bypolitikk rammet hovedstaden, ble argumentet for kompakt by og ekstrem tetthet ytterligere styrket. I den første bølgen lå løsningen i stor grad i selvberging og i landlig livsform. Nå skal bærekraftsmål bli satt ut i livet innenfor byens rammer. Minimal energibruk krever lav mobilitet og en by der folk går og sykler. Den nye generalplanen for Oslo er et tydelig eksempel på denne politikken. Den legger til rette for ekstrem tetthet omkring kollektivknutepunkter, men utvider også den tette byen. Tidligere stoppet den urbane grammatikken opp ved Ring 2, slik Harald Hals hadde planlagt det. Nå legges det til rette for å utvide byen innenfra og ut mot Ring 3. En vanskelig prosess, men mulig dersom høy utnytting kan gjennomføres på enkelttomter. Store områder med lav tetthet og småhusstruktur blir på denne måten satt i spill, og skal gi boliger til den overutdannede, gentrifiserende og betalingssterke unge middelklassen som i dag befolker indre by.

+41

Illustrasjon Julie Solberg Berntsen

Hedda Aarrestad studerer landskapsarkitektur ved NMBU, o g i n t e re s s e re r s e g s ĂŚ r l i g f o r re l e va n s e n t i l s o s i a l e o g mellommenneskelige aspekt for programmet til byens offentlige rom. I denne teksten foreslĂĽr hun en annen tilnĂŚrming lekeplassdesign enn sikkerhetstyranniet. Med inspirasjon fra en mer radikal tidsalder, bringer hun frem et glemt tankesett opp i dagen.

BARNDOMMENS OVERFLADISKE ESTETIKK

med sterke

seg i en tilstand der ulike ferdigheter trenes. Det er i leken man

følelser og nære minner. Som barn kjenner man

a r n d o m f o r b i n d e s o f t e m e d n o s ta l g i ,

møter seg selv og samfunnet. Den spiller en vesentlig rolle for

livet ekstra godt på kroppen. Begrepet barndom er

barnets utvikling, og helt sentralt er det at barnet selv opplever

en konstituering av en ekstra sårbar tid i livet. En tid som har

makt og kontroll over situasjonen. Akademia kan bistå med

innflytelse på emosjonell stabilitet og intellektuell kapasitet

utallige teorier om ivaretagelse av barn, slik at de kan utvikle

i voksen alder 1. Forståelsen av hvordan vi best ivaretar våre

seg til å bli sunne, avbalanserte og suksessfulle borgere.

barn, er en interdisiplinær vitenskap i stadig endring, men synes ikke å påvirke hvordan vi planlegger for barn i våre

Barn er kanskje små og umodne, men preges av de samme

fysiske omgivelser. I stedet har fokuset på sikkerhet vært

affektene som voksne. Den store forskjellen alderen utgjør, er

enormt de senere årene. Kjeder vi barna i trygghetssamfunnet?

hvordan man over tid får trening i å regulere følelseslivet sitt.

Stillesitting er som kjent en av de største utfordringene i

For et barn kan manglende evne til å sette ord på situasjonen,

nåtidens barndom, og i den tette byen må det stilles krav til

eller å hjelpe seg selv på annet vis, medføre frustrasjon. Om

kvalitet og struktur på områdene vi vier samfunnets yngste.

en skal klare å takle sterke følelser, må det eksistere rom

Å redusere tiden som går med til iPad-spill og andre passive

for å lære nettopp det. Eksempelvis lærer de impulskontroll

gjøremål til fordel for utendørsaktivitet, bør være et politisk

gjennom lek, mener psykolog Lawrence J. Cohen 4 . Han

mål i seg selv. Hvilke idégrunnlag skal vektes når lekeplasser

poengterer at hvis man simulerer en situasjon som vanligvis er

designes? Hvordan kan lekeplassenes utforming og mangfold

vanskelig å håndtere, resulterer det i en kontrollert situasjon

fremme barnas psykiske så vel som fysiologiske helse?

barnet kan utnytte for å lære. Learning by doing er en mer

I dag legger forskrift om sikkerhet og lekeplassutstyr fra

tråd med den akademiske tilnærmingen til lek. Barn leker der

1996 sterke føringer for lekeplassenes program. Det hører

voksne prater. Det belyser viktigheten av fysisk utfoldelse for

effektiv læringsmetode enn oppleksing og straff - mener han - i

med i saksopplysningen at sikkerhetsfokuset ikke er uten

de yngste i samfunnet, for deres fysiske og mentale velbehag.

grunn. På 1950-tallet var drukning den hyppigste årsaken

Når barnet på sikt øker sin erfaring, vil det bli rustet til å ta

til ulykkesdød blant barn under 10 år. Siden 1960-tallet har

vare på seg selv i det daglige.

trafikkulykker vært dominerende årsak, og 3 av 10 bybarn har fremdeles farlig vei til lekeplassen 2. Statistikken over

Dagens standardlekeplass reflekterer som nevnt en prosedyre

antall barn i dødsulykker er dramatisk redusert siden 1950,

som går ut på å gjøre det aktuelle området idiotsikkert.

og dødstallene på lekeplasser og i skolegårder er generelt svært

Lekeplasser uten trær og bratte skråninger, der løping og

lave i dag. Statistikken forteller likevel ikke hele sannheten.

klatring i trær er forbudt er ekstremvarianten, men vitner

Det er ikke nødvendigvis et mål i seg selv at barneulykkene

om en tid der kun jussen (om den overholdes) beskytter mot

skal gå dramatisk ned, uavhengig av årsak. Professor Gunnar

søksmål. Lekelandskapet får et jerngrep om leken, og temmer

Breivik ved Norges Idrettshøgskole uttalte det som ”Vi kunne

den. Det skyldes i tillegg til frykt for erstatningskrav, en

få ned barneulykkene dramatisk hvis vi dresserte barna fra de

ukultur i hvordan vi ser for oss lek som mekanisk bruk av

var små til å sitte stille på et flatt gulv innendørs.” 2 Alle som

leketøy, en fornøyelse på linje med magesuget man får i en

tilrettelegger for barn står overfor en vanskelig balansegang

berg-og-dalbane. Sannheten er at barnets egen manipulasjon

mellom å beskytte og å overbeskytte.

av leketøyet eller -apparatene (i beste fall) fremmaner historier. Slik Cohen forklarte det, utvikler barnet evner til

Lekens innvirkning på barnets psykiske helse

blant annet å samarbeide, bygge tillitt til andre, det bedrer

I akademia finnes utallige tilnærminger til hva leken betyr for

kroppsbeherskelsen og fremmer god selvfølelse. Om en

barnet. I biologien betegnes det som et instinkt som forbereder

lekeplass skal inneholde et slikt spillerom, er det mer avansert

barnet på livet. Lek er i psykoanalysen barnets måte å oppnå,

enn å pynte med vippedyr.

og å prosessere erfaringer på 3. Når barnet leker, befinner det

+43

Leken har innflytelse på barnets psykiske helse, og dagens

iverksatt og gjennomført av barna selv. Basert på ideene til

sikkerhetskrav i lekeplassforskriften går på bekostning av

den innflytelsesrike landskapsarkitekten C.T. Sørensen, ble

barnas utfoldelse. I USA er det et velkjent problem med økt

skaperviljen og kreativiteten til krigsårenes unge generasjon

fedme, depresjon og adferdsproblemer hos barn, tendenser vi

sett og tilrettelagt for.

ser også i Norge 5. Skader som brukne bein og hjernerystelse heles faktisk raskere enn engstelsens og fryktens varige

Fantasiørken

innvirkning på barnets mentale helse 6 . Eller som Helga

Lady Allen, en samtidig britisk barnerettighetsforkjemper og

Flatland uttrykte det «barn i dag får for mye oppfølging og

landskapsarkitekt, bidro til utvidet aksept for transformasjonen

oppmerksomhet»7. Det kan medføre overfladisk omsorg, behov

av Londons bombede krigskvartaler til lekeplasser. Tomtene

for helgardering mot ytre skader, en omsorg som på sikt kan

som nå lå brakk ble møteplasser der barna kunne boltre seg i

påføre barnet psykiske lidelser. Det betyr ikke at det skal

krigens etterlatenskaper. Lekeplassen ble et symbol på barnas

lempes på kravene uten utredning, slik at vi ender opp med

århundre, og fikk en rolle når landet skulle bygges på nytt.

risiko for potensielt dødelige og permanente skader, men det

Parallelt endret den gjengse oppfatningen av disiplin seg til

må tillates å utforme utfordringer store nok til at barna lærer

at den kommer innenfra, gjennom frihet. Lady Allen fortjener

å mestre situasjoner som innebærer risiko.

å bli sitert:

Mot en ny funksjonalitet

Much delinquency can be traced to boredom. Children who

Lekeplassens copy-paste-tilblivelse har en motpol i den

have never known the joy of being engrossingly occupied

nordiske tradisjonen i å hyre skulptører til å stedstilpasse

become emotionally starved and unstable… If children are

lekre kunstlekeplasser, der lekefunksjoner integreres i formen.

denied opportunities for adventure and creative play we

Kunstlekeplassenes estetikk behager gjerne de voksnes øye,

cannot hope to reduce the army of delinquent children that

men leder mot et tankekors. Kan kunst stimulere til mer

marches into the juvenile court 10

fantasifull lek hos barn? I en lekeundersøkelse fra 1958 skiller sosiolog Vere Hole i sine forskningsresultater mellom

Lady Allen kritiserte den gjennomdesignede lekeplassen

imaginative design og imaginative use. Ved å studere barnas

der fantasiens rolle ble redusert til en av opplevelsesmessig

lek objektivt utenfra og subjektivt innenfra gjennom empiri og

rang. Om lekeplassen er et sted som allerede er ferdigstilt,

dokumentasjon, konkluderer han med at det er barnets fantasi

blir barnets rolle passiv. Lady Allen mente ingeniørens

som stimuleres under lek, ikke designerens8. Lek er en tilstand,

landskaper led under tabula rasa. Ingeniørvirket hadde ikke

ikke en gjenstand. Dette motstrider dagens formalistiske,

mer å bidra med enn tekniske kunnskaper, hevdet hun, som

top-down-planlagte lekeplasser. Rollen til designeren er mer

å utjevne bakken, legge asfalt og å utstyre den med kostbare

omfattende enn å videreføre denne tradisjonen. Å tilrettelegge

mekaniske lekeapparater. Ingeniørens eden ble med det et

for kreativ bruk, betyr å tilrettelegge for en prosess. Arbeidet

sted for komplett kjedsomhet for barna. Overbevisningen om

med formgivning for barn skiller seg dermed fra andre

byggelekeplassens suksess skyltes også kostnadseffektivitet og

designjobber.

tilgjengelighet. Praksisen med brakktomt-lekeplassene hører fortiden til, men forteller om en organisert vilje til å gi krigens

Kunstlekeplassen må, for å lykkes, gi skulpturens dynamikk

barn evner til å overvinne frykt og risiko.

forrang foran dens form. I Anders Franzéns park i Stockholms Hammarby sjöstad har kunstneren Tor Svae utnyttet

Skandinavia har, med den danske skrammellekeplassen i

tilknytningen til et gammelt industriområde, og bygget et

spissen, siden den gang banet vei for å øke aksept for risiko, som

skipsverft i miniatyr. Her finnes blant annet et verksted med

et pedagogisk virkemiddel. Alle barn skal klatre i trær og pådra

maskiner og et snekkeri, som begge inneholder mye løsøre,

seg skrubbsår heter det seg på folkemunne. En forutsetning for

en referanse til de gamle byggelekeplassene. Etterkrigstidens

fysisk utfoldelse i byen er trygge rekreasjonsarealer, fastsatt

byggelekeplasser er et historisk eksempel som sammenfaller

i en overordna grønnstruktur. Den kan enkelt suppleres med

med hva vi i dag betrakter som risikolek. Den første

lek på torget, og andre steder der trafikk ikke hører hjemme.

skrammellekeplassen holdt hus på Emdrup i København 9. Med

Arealer knyttet til lek trenger ikke oppfylle større krav enn

gamle planker, murstein og bilvrak for hånden ble prosjekter

at det er trygt nok, og gjerne byr på noen solstråler. Dersom

+44

Referanser

lekeplassene er flere, øker sannsynligheten for en større variasjon - ikke minst kan de da integreres i miljøene der folk bor. Gjennomsnittlig størrelse på arealer til lek- og rekreasjon

Kozlovsky, R., 2016. The Architectures of Childhood, s. 9. New York: Routledge.

i norske mellomstore byer var i underkant av 20 dekar i 2011 11.

SSB, 2001. Barns levekår før og nå. [Funnet 20 08 2017]. http://www.ssb.no/sosiale

Ganske nøyaktig 56% av befolkningen som bor i tettsteder

forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/barns-levekaar-for-og-naa

har nærhet til rekreasjonsarealer 12. Allerede på 1950-tallet

Kozlovsky, R., 2016. s. 52

jobbet nederlenderne med å strategisk utvikle restarealer til

Cohen, L. J., 2001. Playful Parenting, s.110. New York: Ballantine Books Inc.

lekeplasser i den eksisterende bystrukturen. Arkitekten Aldo

Keefer, V., 2012. Play in Architecture, s.8. Philadelphia: Veronica Keefer.

van Eyck tegnet 700 lekeplasser bare i Amsterdam mellom

Cohen, L. J., 2001. s.108.

1947-7813. Denne praksisen taler for å tillate sosiale prosesser

Lundgaard, H., 2017. Jeg vil at noen skal si nå må du slappe av litt. [Funnet 20 08 2017].

i bybildet, og legger til rette for spesifikke bruksmønstre.

https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/vqXw5/Helga-Flatland--Jeg-vil-at-noen-skal-si-na-ma-

Eyck mente det var arkitektens rolle å etablere steder hvor

du-slappe-av-litt_-det-er-ikke-sa-bra-det-du-har-skrevet?spid_rel=2

vi kan være hva vi er som mennesker, fra fødsel til død. Han

Kozlovsky, R., 2016. s. 50

hevdet at datidens modernistiske planlegging konstituerte

Kozlovsky, R., 2016. s. 53

befolkningen som en passiv og anonym populasjon, heller

Kozlovsky, R., 2016. s. 59

enn aktive mennesker.

Haagensen, T. 2012. Byer og Miljø, s. 31. [Funnet 22.08.2017]

https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/rapp_201220/rapp_201220.pdf

Et pedagogisk lekeeksperiment

SSB 2016. Rekreasjonsareal og nærturterreng [Funnet 21.08.2017]

I våre dager er ukonvensjonell praksis i form av «learning

https://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/arealrek/hvert-2-aar

through play» i ferd med å bre om seg, og å få fotfeste i enkelte

Kozlovsky, R., 2016. s. 241

miljøer i Australia, New Zealand, USA og Storbritannia. Et

Boesveld, S., 2014. When one New Zealand school tossed its playground rules. [Funnet 10 07 2017].

pionerprosjekt på Swanson barneskole på New Zealand fikk

http://nationalpost.com/news/when-one-new-zealand-school-tossed-its-playground-rules-

internasjonal oppmerksomhet for sitt foretak. Lærerne på

and-let-students-risk-injury-the-results-surprised/wcm/d33f1216-bc3b-40e6-abc5-f278792a3717

skolen forbys å nekte barna fri lek: klatring i trær, på et gjerde

eller noe annet som er potensielt risikofylt. Poenget med dette er at dersom den myndige gir fra seg rollen som overstyrende, må barnet selv ta ansvar for risikoen som utspiller seg. Resultater fra slike forsøk snakker for seg selv: Barna blir så fokusert på det de driver med, at de ikke skader seg selv. Også konsentrasjonsevnen i timen etterpå øker etter tilstrekkelig fysisk aktivitet, og barna krangler mindre14. Barna er de mest dyrebare i vårt samfunn, men uansett hvor hardt vi voksne forsøker å trygge og beskytte, vil barnets egenerfaring og følelse av å mestre, eller mangel på sådan, utspilles som barnets oppfattelse av seg selv. Barna våre kan ikke beskyttes fra selve livet. Vi kan ikke fortsette med å undervurdere deres evner, men må i stedet fokusere på å utvide deres spillerom. Det er som arkitekt Herman Hertzberger sa “en ting eksklusivt designet for én bruk, undertrykker individet fordi det forteller ham nøyaktig hvordan den skal brukes…“ 15. Om politikere og designere setter lekeplassens hensikt foran form og risiko for skader som gror, vil det stimulere gode problemløsningsevner, kreativitet og god selvfølelse i tidlig alder.

+45

Kozlovsky, R., 2016. s. 15

PLAN- OG BYGNINGSLOVEN NÅ MED: SOSIALe verktøy expansion pack

Bengt Magnus Sjøberg Carlson studerer by- og regionsplanlegging ved NMBU, og har arbeidet i +KOTE siden høsten 2016. I denne teksten skriver han hvordan den tette byen – med fokus på den kreative klasse – ekskluderer mennesker innen enkelte sosiale sjikt, og at Plan- og bygningsloven mangler verktøy for å motvirke disse tendensene. Ulikheter

er en konsekvens

av et stadig mer urbanisert

på arbeidsplassene i den skitne byen, la ny og tilgjengelig

samfunn. Økt økonomisk ulikhet er trolig en uunngåelig

transportteknologi opp til høy mobilitet og arealfråtseri.

konsekvens av økt flyktninginnvandring. 1

De store feltutbyggingene var det kommunene selv som

gjennomførte. De kjøpte opp land, regulerte og klargjorde for verktøy. Plan- og bygningsloven

utbygging. Dette var greenfield-utbygging. En politikk ført an

av 2008 er det universalverktøyet som brukes for både

av Gerhardsen og kompani, etter form av blant andre arkitekt

å skru, sprenge, bore, jekke og mekke Norge – med

og byplanlegger Frode Rinnan. Dyrka mark ble kjøpt til lav pris,

or å planlegge trengs

forankring i jussen. Men om planleggeren skal jobbe for

og omregulert til boligformål. Groruddalen-utbyggingen fra

mindre forskjeller, og for en klimavennligere byutvikling,

1960-tallet står i sterk kontrast til arbeiderboligutbyggingen på

må verktøyet få på plass et nytt og helt essensielt ekstrautstyr.

Torshov, rent estetisk og planidealistisk, men gjennomføringen

Det må bli enklere for planleggerne å motvirke at byen

av reguleringsarbeidet og hensikten bak var ganske identisk.

materialiseres 2, og heller åpne for et større fokus på å utøve

Boliger til folket – i en betraktelig høyere standard enn

placemaking3 for flere sosiale sjikt i samfunnet.

tidligere, fasilitert av kommunen selv.

Planlegging i Norge i etterkrigstiden og frem til i dag har

Praksisen, der kommunen sitter i førersetet og regulerer, er for

vært preget av de modernistiske idealene. Lys og luft og store

lengst passé. Det er ikke lenger kommunene som kjøper opp

arealer for armsleng i hagen gjorde seg gjeldende utover

eiendommer, og selv regulerer og selger ferdig urbaniserte

60-tallet. Funksjonssegregering, privatbilisme og byspredning

tomter – med krav til innhold. Norge har siden 1990-tallet

ble normen. Der arbeiderklassen tidligere hadde bodd tett

beveget seg mot den markedsorienterte utviklingen 4 , og er i

1 2 3

Taroku, Sylo Morgenbladet 28. juli - 3. august 2017, s. 21 Ljunggren, Jørn (red.) (2017) Oslo, Ulikhetens by. Kap. 15 Arkitektur og sosial ulikhet i Oslos vannkant, s. 355. Oslo, Cappelen Damm Akademisk. August Røsnes, Elin Børrud (2016) Prosjektbasert byutvikling, s. 151. Oslo, Fagbokforlaget

Nordahl, Berit (2017) forelesning ved NMBU, Ås Boligpolitikk og markedet 21. februar

+46

Er planleggernes verktøy rustet for å demme opp mot de økende forskjellene som er voksende i og rundt byene – eller er løsningen å regulere private, lukkede rom med høye murer og piggtrådgjerder?

+47

dag Europas mest liberale land når det gjelder boligpolitikk.

kreve at inntil 10 % av boligmassen overdras kommunen som

Boligmarkedet lå brakk etter krakket på slutten av 1980-tallet,

kommunale boliger. Dette er leiligheter/boliger som må kjøpes

og siden den gang har kommunen vegret seg for å være en

etter markedets priser, og kommunen kan i liten grad påvirke

aktiv utøver innen boligutbygging. Tall fra SSB understreker

utformingen av prosjektet. Kommunen må selv eie tomta for

dette. Av alle detaljreguleringsplaner som ble behandlet i

å kunne planlegge prosjekter som har høyere boligsosiale

2015, var 73% privat initierte. Ser man Oslo som egen enhet,

ambisjoner enn det de nevnte reguleringsbestemmelser har

har tallet svingt fra 88% i 2013, 93% i 2014 og ned igjen på

hjemmel til, og har i så måte liten innflytelse mot hva private

81% i 2015 .

aktører velger å bygge.

Slipp Willoch fri

Middelklassen er død

Er dette et resultat av jussens verktøy, eller

PBL er sterk i sin sektorovergripende form, og er godt

politikken som har blitt ført? Det er en klar kombinasjon

koordinert med annen lovgivning forvaltningen må

av de begge. Da den samlede plan- og bygningsloven av 1985

forholde seg til. Dette hjelper lite, når ikke loven (og ei heller

ble vedtatt juni samme år, hadde Kåre Willoch og Høyre sittet

politikerne) lar planleggerne ta en større inngripende rolle

i regjering fra 1981.

overfor markedet, som bygger majoriteten av boligene. PBL forsøker å favne alt innen offentlig forvaltning, men mangler

I plan- og bygningsloven (1985) ble det åpnet for at det kunne sendes inn private planforslag til kommunene (§30) . Mange av 6

verktøyene i dagens 2008-lov, baserer seg på 85-loven. 2008loven åpner ikke opp for at kommunene kan legge inn ekstra krav i reguleringsplanene. Hverken når det gjelder fastpris på hva en kvadratmeter skal koste, hva slags finansieringsform Illustrasjon Hedda Aarrestad

prosjektet skal ha, eller om strøksprinsippet skal gjelde for området. Kommunene kan dog inngå en utbyggingsavtale. Da sikrer de seg forkjøpsrett i nye boligprosjekter – og kan 5 6

utstyret som skal til for å planlegge mer helhetlig og sikre boliger for mennesker med ulik inntekt. I praksis kan man si at PBL lar planleggerne tilrettelegge for boligutvikling der det er mest innbringende for utbygger, mens den gruppen av befolkningen med en lavere grunninntekt faller mellom to stoler. I det markedsorienterte boligmarkedet er konsekvensen at disse må bo lengere unna byen og arbeidsplassene. Den onde byspredningsspiralen, som gjør folk totalt avhengig av mobilitet på dyr infrastruktur – og i verste fall privatbil for

SSB 2016: Tabell 08855: J1. Del 1. Areal- og samfunnsplanlegging, kulturminner, natur og nærmiljø - nøkkeltall [22. februar 2017} Falleth, Sandkjær & Saglie (2010). Makt og medvirkning i urban reguleringsplanlegging

+48

å få hverdagen til å gå opp – bare fortsetter inn i evigheten.

planlegger å skulle begrense. Likevel kan byplanleggingen, i mye større grad enn i dag, forsøke å motvirke det klassedelte

Og spiralen kjenner ingen bunnpunkt. Utfordringen

bosettingsmønsteret som preger byene og forstedene.

Brochmannrapporten tegner opp når det gjelder flyktningtilstrømming og klasseforskjeller er bare en del av

I dag er det kun de aller svakeste i samfunnet og de som

saken. Ønsker vi å få en stopper for dette, kan vi etter beste

sliter med rus og psykiatri, samt økonomisk vanskeligstilte

inhumane evne stenge grensene. Men selv om vi ikke skulle få

småbarnsfamilier og flyktninger, som har rett på en

så mange flyktninger til Norge, tenderer det sterkt mot enda

kommunal bolig. For å sikre disse menneskene et sted å bo,

større økonomiske forskjeller også innad i landet. I artikkelen

velger enkelte kommuner å handle boliger på det private

«Why Are There Still So Many Jobs? The history and Future of

markedet. 12 Stimulerer dagens boligpolitikk og kommunenes

Workplace Automation»7 trekker forfatteren frem en statistikk

boliginvesteringer, eller bidrar boligkjøp støttet av

over veksten og nedgangen innen lavt, middels og høyt betalte

husbankfinansiering til å presse prisene i boligmarkedet opp?

yrker i Europa. En klar tendens i statistikken Autor presenterer,

Svaret må være et tja – en sannhet med modifikasjoner. Av alle

viser at samtlige land har en sterk nedgang i yrkene som er

boligene det kommunale foretaket Boligbygg Oslo KF handlet

middels betalt. Samtidig er det vekst i både de høyt betalte

i 2016, tilsvarte det ca. 0,8 prosent av de omsatte boligene på

og de lavt betalte yrkene. Key workers, den kreative klasses

markedet. Likevel, kommunen er en aktør som operer i det

infrastruktur 8 eller drittjobbene i samfunnet som Thorbjørn

som har vært et brennhett marked, hvor flere og flere forsøker

Jagland uttalte i sin tid – er alle betegnelser på den yrkesgruppa

å komme seg inn og opp og ut og frem med en fortjeneste.

som øker mest. Det er ingen tvil om at arbeidsmarkedet i dag endrer seg i en mer todelt retning.

Det tas stadig opp større boliglån, og mange husholdninger har svært høy gjeld i forhold til inntekten. Samtidig finnes det

I Ottar Brox’ forklaring av det postindustrielle samfunnet,

små finansielle buffere 13. Denne tikkende gjeldsbomben kan

skriver han at symptomene for den moderne byen i vekst, er

til slutt resultere i et krakk. Dette finnes det god empiri på,

økende forskjeller. Vi ”[...] importerer en tjenesteyterklasse

både fra Kristiania-krakket i 1899 og boligbobla som sprakk

som ikke har de krav til bolig og andre samfunnsgoder som vi

på slutten av 1980-tallet.

innfødte hittil ha tatt for gitt”9. Og denne tjenesteyterklassen kan ikke ”unngå å bli fattige i Oslo, når de skal leve opp til

Nå har den nye boligforskriften for sekundærbolig i Oslo ført

oslofolks standard og oslofolks utgifter, noe som for eksempel

til en prisreduksjon i løpet av våren, og det er mye som tilsier

innebærer at barna vil kreve leker og fornøyelser på samme

at dette bør politisk eksempel til etterfølge for de andre store

kostnadsnivå som naboungene.” (Ibid.) Dette viser seg å

byene i Norge. Men løsningen er ikke god på lang sikt.

stemme overens med SSBs statistikk, som i februar la frem tallene som tilsier at ”Ett av ti barn tilhører en husholdning

Sammenligner man den offentlige investeringsiveren i boligsektoren opp mot alle pengene som skal brukes på

med vedvarende lavinntekt” 10.

infrastruktur i Norge, ser man lett paradokset. I løpet av de Urbanisering, globalisering og gentrifisering representerer

neste 12 årene legges det opp til å bruke 1000 milliarder i

alle motkrefter i byutviklingen man er nødt til å begrense.

Nasjonal transportplan. 563 av disse milliardene skal gå til å

Prosessene trenger ikke å være ensartet negative, men når de

bygge vei, og en stor del av trafikken på disse veiene skyldes

virker sammen, uten at politikere, arkitekter eller offentlige

en økning i mobilitet til og fra boligen. Hadde det blitt lagt til

myndigheter forstår mekanismene eller sitt ansvar, blir de

rette for en utjevnende boligsektor, som lot byens keyworkers

til en skummel molotovcocktail. Resultatet fører med seg

eller service- og tjenesteyterklasse bo sentralt, kunne Norge

utfordringer og bidrar til fortrenging av mindre bemidlede

unngått behovet for bredere barriereveier til og fra forstedene

mennesker i sentrale byområder, eller i Fjordbyens tilfelle,

som lokker til seg innbyggere – fordi herlighetsgodene ved

som ”... ser ut til å bli en ny enklave for økonomisk velstående

stedet er de lave boligprisene.

beboere og kunnskapsintensive bransjer og den kreative Tysk utilitaristisk planlegging

klasse” 11.

Et plansystem som til en viss grad klarer å få til en balansegang Tendensene i arbeidsmarkedet – hvor lønnsgapet mellom

mellom markedet og offentlig styring, er Tyskland. Jeg vil nå

byens innbyggere vokser seg større – er det vanskelig for en

forklare dette systemets logikk, se på forskjellene mot det

7 8 9 10 11 12 13

Autor, David A (2015) Why Are There Still So Mang Jobs? The history and Future of Workplace Florida, Richard. (2005). Den kreative klasse - og hvordan den forandrer arbejde, fritid, samfund og hverdagsliv. Århus, Forlaget Klim. Brox, Ottar (2016) På vei mot et post-industrielt klassesamfunn? - om vi vil unngå for store forskjeller i våre barns Norge, er det mye å lære av våre forfedre. Oslo, Pax Forlag SSB 2017: Ukjent forfatter Ett av ti barn tilhører en husholdning med vedvarende lavinntekt http://ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/ett-av-ti-barn-tilhorer-en-hushold ning-med-vedvarende-lavinntekt [28. februar 2017] Ljunggren, Jørn (red.) (2017) Oslo, Ulikhetens by. Kap. 15 Arkitektur og sosial ulikhet i Oslos vannkant, s. 337. Oslo, Cappelen Damm Akademisk. Blaker, Magnus (2016) Her er alle boligene som Oslo kommune har kjøpt http://www.nettavisen.no/na24/her-er-alle-boligene-som-oslo-kommune-har-kjpt-i-ar/3423258074.html [28. februar 2017] Nordstrøm, Johan (2015) Historisk høy gjeld i husholdningene http://e24.no/privat/finanstilsynet/finanstilsynet-historisk-hoey-gjeld-i-husholdningene/23558598 [28. februar 2017]

+49

norske plansystemet og dets begrensninger, og vise hvilke

knippe verktøy jeg mener bør innlemmes i PBLs verktøykasse.

verktøy Norge bør ta inn i sin verktøykasse for å legge til rette

De ville gitt kommunene smartere og mer effektive løsninger

for en mer utjevnende og sosial boligpolitikk.

mot et sterkt markedsstyrt boligmarked.

Det tyske plansystemet gir myndighetene et større spillerom,

Å møte fremtiden

som legger bedre til rette for en helhetlig styring – på lag

Moderne byplanlegging som profesjon, og den sosiale

med markedet. I Tyskland tillater plansystemet kommunal

dimensjonen, bygger i stor grad på ideene til Friedrich

forkjøpsrett på eiendom. Dette er et verktøy som ikke finnes

Engels og hans utgivelse The Condition of the Working Class

i det norske plansystemet, med unntak av når kommunale,

in England fra 1845. Denne boken dokumenterer forholdene

regionale eller statlige aktører selv skal selge – som viser

arbeiderklassen i England levde under. Engels la stor vekt

hvor god PBL fungerer som sektorovergripende lov, jamfør

på enkeltindividets rett til verdighet og bidro til å utjevne

§3-6, §3-7, §5-4. Om de norske kommunene hadde hatt en

grove klasseforskjeller. I dagens moderne byer risikerer vi at

eksklusiv rett på å kjøpe eiendom før private aktører, kunne

disse skillene på nytt vokser frem, men på utsiden av byene.

dette verktøyet bidratt til å sikre en mer langsiktig og helthetlig

Om periferien blir eneste alternativ, vil grupper med lav

planlegging, om det politiske målet var en mindre klassedelt

inntekt konsentreres på isolerte områder, og man risikerer

og homogen by.

forslumming. Dette finnes det eksempler på fra både svenske

Et annet trekk ved det tyske plansystemet, er at det parallelt i

byplanlegging er å motvirke et utenforskap til byene 15. Dette

og franske forsteder. Den fremste oppgaven innen dagens planprosessen foregår jordskifte. I Norge eksisterer jordskifte

kan man få til på lag med markedet, ved å la kommunene –

som egen særdomstol, som må etterprøve forvaltningens

mye i større grad styre reguleringsplanene og ta en sterkere

vedtak for jordskifteretten. Dette er en tidkrevende prosess.

kontroll over innholdet. Da vil kommunen ikke lenger fungere

Dersom jordskifte hadde blitt integrert i planarbeidet, ville

som lakeier av markedet, men få en sterkere i stilling i sin

prosessen fått en jevnere progresjon. Et urbant jordskifte

kamp mot et boligmarked som har vokst seg alt for mektig.

kunne vært integrert i planprosessen på samme måte som

For at kommunen skal kunne operere i det private marked,

konsekvensutredninger utarbeides i dag. Når jordskifte

på vegne av den befolkning som stadig får en lavere inntekt,

benyttes på denne måten, fungerer verktøyet mer som et

er kommunen nødt til å ha verktøy som er mer effektive å ta

initiativ for å fordele planskapte verdier, og gjennomføringen

i bruk. PBL er i dag ikke godt nok rustet for å klare å temme

av planen slipper ytterligere utsettelser.

disse markedskreftene.

Dette kommer tydelig frem når man ser på sammenhengen mellom gjennomføring og vedtak av planer og tidsbruk. Tyskland er her langt mer effektive, enn hva Norge klarer

Etter at denne artikkelen ble skrevet, har boligprisene i Oslo

å være med sin plan- og bygningslov. Å avklare de verste

falt med 7,1% siden april . Det er tydelig at finansministerens*

konfliktene parallelt med planarbeidet, ville skapt mye mer

tiltak har hatt en viss effekt. Det viser hva slags mulighetsrom som ligger til grunn politisk, for å styre markedet mot en mer

effektive planprosesser.

utjevnende og sosial retning. Et tredje verktøy som eksisterer i det tyske plansystemet, er utbyggers plikt til å gjennomføre planen. Når en

*Kronikkforfatteren vet at finansminister Siv Jensen sitter som

reguleringsplan blir vedtatt i Norge, kan den etter loven bli

partileder i Stortingets mest liberale parti, men har en tro på

liggende opp til ti år 14. Dette kan være til frustrasjon, både

at et hvert menneske som har vokst opp i velferdsstaten Norge,

for dem som måtte havne i planskyggen, og kommunene som

eier et bankende hjerte for sosialdemokratiet.

ønsker en utvikling. En plan blir i Norge kun et verdipapir, men kommunene har ingen mulighet til å faktisk stille krav til gjennomføring. Ekspropriasjon er en mulig løsning for å komme i gang med prosjektet, men ses på som et svært drastisk virkemiddel når det er snakk om boligutbygging. I Tyskland kan du i fremtiden miste retten til å bygge ut, om du ikke forholder deg til en tidsfrist for det gjeldende prosjektet du som utbygger har fremforhandlet med kommunen. Dette er et 14 PBL §12.4, 5. ledd 15 Vestheim, Tone Magni Finstad 2015 Franske forsteder slår tettoralarm [5. mars 2017] http://www.dagsavisen.no/verden/franske-forsteder-slar-terroralarm-1.312142

+50

.. .... .....

r ĂĽ v N is . . .

ltring e n

u sm

+51

r e om k k a n

...så snakker vi også om forstaden. På vei inn mot byen dras du forbi den. Bilbutikkene som bukter seg langs de store innfartsårene

MEGASTORE

GIGASTORE IKEA Logistikk- og transport

Plasskrevende næring på mindre k o s t b a r t a r e a l ––––––––––––––––––––––––

+52

–––––––––––––– spredt utover Helt i tråd med Geltner og den m-o-n-o-s-e-n-t-r-i-s-k-e b - y - m - o - d - e - l - l - e - n der kun transportkostnadene påvirker leieprisene og landverdiene Og

så

kommer

boligene.

Kvantum

for hver kvadratmeter

–

– som i den amerikan$$ke drømmen. Bare en halvtime unna byen – de gangene det ikke er kø. Når man snakker om forstaden, handler det fort om transport til og fra. Veiene blir aldri breie nok. Reisetiden aldri kort nok. Og det blir aldri tomt for arealer. De neste sidene i +KOTE er viet konstruktive tekster om Norges arealutvikling i forstaden. Smultringen, et bilde på den esende forstaden, lar de tidligere byene stå igjen i midten, tømt for innhold og mennesker. Vi må snakke mer om smultringen, og vi må forså hvilken dysfunksjonell og kostbar rolle den spiller i arealpolitikken.

+53

N T P: Norsk t rad isjonst ro planlegging

+54

Prislappen på tiltakene i Nasjonal transportplan tilsvarer 238 operahus. Planen bidrar lite til å nå målene i Paris-avtalen. Bør vi revurdere hele NTP? Torstein Clausen Jystad og medforfatter Ingrid Elizabeth Haraldseid skriver i denne artikkelen om hvordan Nasjonal Transportplan heller bør prioritere de tiltakene som kutter mest i klimagassutslipp. Jystad skriver for tiden masteroppgave ved Lunds Universitet, under programmet MSC i Environmental Management and Policy. Han har en bachelorgrad i miljøpolitikk og økonomi fra USA. Haraldseid har vært med i +KOTE siden 2014, og skal skrive sin masteroppgave i by- og regionsplanlegging på NMBU våren 2018.

IDLIG I APRIL BLE ny Nasjonal Transportplan (NTP) lagt

Lav/nullutslippssoner i de største norske byene

frem av regjeringspartiene. En ambisiøs plan. Og en veldig

Strengere krav til offentlige innkjøp, spesielt viktig når det

dyr plan, der planlegges å bruke nærmere tusen milliarder

gjelder tunge kjøretøy i bynære områder

kroner på transport de neste 12 årene. For å sette så store summer

i perspektiv, tilsvarer det omtrent kostnaden av 238 operahus.

nullutslippsløsninger

Offentlige virksomheter må gå foran gjennom bruk av

Ketil Solvik Olsen og hans rådgivere understreker at det må

satses betydelig på nullutslippsteknologi og biodrivstoff. Det

økonomisk gunstig å investere i ny teknologi

kan være at intensjonen er god, men vi er vi nødt til å heve

Vraktpantordning for fossile nyttekjøretøy, som vil gjøre det Forbud mot kjøp av nye fossile biler

ambisjonsnivået i NTP ytterligere. Med tanke på utbygging av infrastruktur er dette helt essensielt Helhetlig strategi og virkemidler

for å få til et effektivt skifte mot nullutslippsteknologien, og for

Som det velutviklede landet Norge er, med store ressurser til

å unngå «høna og egget» problematikken. Dette kan ses i lys av

rådighet, anslås det at EU vil gi Norge et mål om å kutte klimag-

Norsk elbilforenings estimering av et behov for 3000 hurtigladere

assutslipp med 40% innen 2030 – i såkalt ikke-kvotepliktig sektor.

langs norske veier i løpet av de neste tre årene. Denne faktoren

Her står transport frem som den sektoren med høyest utslipp av

forsterkes ytterligere som følge av en stadig økende satsning på

klimagasser – foran andre sektorer som blant annet landbruk,

asfalt og nye veiprosjekter som fremlagt i NTP. Derfor kan myn-

oppvarming av bygg, og utslipp fra avfallsbehandling . Dette vil

dighetene vurdere økt involvering, som oppkjøp av strategiske

kreve en enorm endring i måten varer og mennesker transpor-

tomter for utbygging av infrastruktur, samt ytterligere markeds-

teres i dag. Vil et scenario med sterke nok virkemidler kunne

føre mulighetene til økonomisk støtte for elektrisitet- og hydro-

heve ambisjonsnivået til ytterligere høyder? Det er flere politiske

genprosjekter gjennom Enova. Noe bidrag til infrastruktur kan

virkemidler som bør vurderes for å oppnå en utslippsfri trans-

også vurderes gjennom en opprettelse av næringslivets CO2-fond.

portsektor innen 2030:

Med en moderat økning i CO2-avgiften, kan man øremerke de nye midlene til infrastruktur. Dette tillegget blir et bidrag til ny

teknologi med lavere utslipp.

Garanti for konkurransedyktige priser på fornybart drivstoff,

sammenlignet med prisen på fossilt drivstoff +

Fortsatt gode rammebetingelser for el- og hydrogenbiler, og en

Satsingen på vei må sees i lys av den rivende utviklingen man

langsiktig garanti for dette avgiftssystemet

ser i nullutslippsteknologi, både for lette, og etter hvert tyngre

Biogass-lastebiler får kjøre gratis i bomringen

kjøretøy. Denne progresjonen kan bidra til reduserte utslipp på

Rabattert årsavgift for nullutslipps-kjøretøy

sikt, til tross for en forventet økning i mobilitet på alt fra vei, sjø,

Miljødifferensierte bompenger

skinner og luftbasert transport. Det er derfor bekymringsfullt

Sterk satsing på infrastruktur og teknologi for elektrisitet og

at NTP sier svært lite om konkrete virkemidler for hvordan «en

hydrogen, samt biodrivstoff 1

grønnere transporthverdag» faktisk skal gjennomføres. Ansvaret

Miljødirektoratet 2017

+55

ser i stor grad ut til å ha blitt skjøvet videre på Enova, som nå ser

finansielle bevilgninger til oppgradering og etterslep av eksis-

ut til å få et viktigere mandat i morgendagens samfunn.

terende veier er en nødvendig satsning mange steder i landet, spesielt på strekninger der ulykkesstatistikken er høy. Et eksempel

Likefult, en by som Oslo har bare tatt ut 4% av tilgjengelige 836

er E16 strekningen mellom Voss og Bergen. Her sitter lastebilsjå-

millioner øremerket transportformål i Enova, noe som underbyg-

førene og venter på den store ulykken, i påvente av økte bevilg-

ger et potensial for økt kommunisering av muligheter til støtte

ninger til en oppgradering og bedre sikring av veien . Som en

organisasjonen kan tilby, og en forenklet søknadsprosess. I tillegg

hovedpulsåre i lokalsamfunnet må strekninger som E16 sees i lys

kan Enova gjøres mer effektiv gjennom å tydeliggjøre sine pri-

av dens verdi for lokalsamfunnet og pendlere, og sikres deretter.

oriteringer av drivstoff i transporten slik som ASKO har gjort i

Den må ikke bli nedprioritert for en ensporet satsning på jernbane

sitt «drivstoffhierarki» i det private markedet, samt fokusere sin

over hele landet. Uansett, der jernbanen ikke kan sees på som et

støtte på foregangsmarkeder i bynære områder hvor teknologi og

økonomisk levedyktig alternativ til veien, må nye teknologier ta

infrastruktur for nullutslipp har størst potensiale for å lykkes først.

ansvar for «det grønne skiftet». Et begrep som til stadighet blir

formidlet som høyeste prioritet blant våre folkevalgte. Ny E18 fører til økte klimagassutslipp Ny E18 er et tema som føyer seg inn som et usikkerhetsmoment.

Hvordan skal utslippene reduseres, og hva må til?

Både når det gjelder ulike meninger politisk, men også med tanke

Byveksten vi ser i dag er en funksjonssegregert og monokulturell

på miljøkonsekvensene. NTP sin satsning med 563 milliarder

utvikling. Dersom denne utviklingen fortsetter vil både presset

kroner til veiformål kan virke mot sin hensikt når man har en

på dagens transporttilbud, byens offentlige og private arealer

tilsvarende ambisiøs satsning på jernbane. Sistnevnte er en mobi-

øke. Det er derfor viktig å gjøre kollektivsystemet og sykkelnet-

litetsløsning, som promoterer langt «grønnere» mobilitet. Derfor

tet i byen attraktivt for flere – for å redusere og lette presset på

kan økte midler til nye veiformål som E18, sees i betraktning av

disse arealene. Nasjonal transportplan sikter mot en nullvekst i

å ikke bare stimulere til økt bruk av kjøretøy, som også benyt-

personbiltransporten i byområdene. For å oppnå nullvekst må

ter seg av konvensjonelle drivstoff som bensin og diesel, men

kollektivtilbudet mange steder økes, dersom det å reise kollektivt

en satsning som også kan føre til økt trafikk og større utslipp .

skal være et reelt valg, fremfor å velge privatbilen.

Regjeringen understreker at det legges til grunn en utbygging fra Strand i Bærum, uten opphold, slik at fordyrende løsninger

For Oslo og Akershus’ del, blir det å selge et bedre kollektivtilbud

unngås. Regjeringen går med dette inn for en sammenhengende

til innbyggerne avgjørende, sett i lys av flere lokalpolitikere sin

utbygging av E18.

negative holdning knyttet til utbyggelse av veistrekninger som E18. For å oppnå bedre kollektivtilbud for flere, må man satse

Sett i lys av en positiv og – sammenlignet med tidligere år – rekord-

på en mer samordnet areal- og transportplanlegging8. Særlig er

stor satsning på jernbane, tilsvarer disse 319 milliardene kun 35

dette viktig i storbyene og områdene utenfor de større byene, slik

prosent av den totale økonomiske rammen i NTP 2018 – 2029 .

at man enklest kan oppnå god flatedekning langs de eksisterende

Spesielt kontroversielt er det blant Oslo sine egne politikere, hvor

kollektivtraseene.

det finnes sterke motsetninger innad i Byrådet . Vil det faktisk lønne seg for regjeringen å jobbe for eller mot lokalpolitikerne,

Erfaringer fra København viser at dette ikke er nok. Til tross for

som med politisk vilje og i posisjon ønsker å innføre grønnere

store investeringer kan ikke en NTP bare lokke med et bedre syk-

løsninger?

kelnett. Det må være en samtidighet i bruk av virkemidler. For å flytte bilister over til mindre plasskrevende transportvarianter

Hvert år dør 185 mennesker bare i Oslo, på grunn av luftforu-

må det bli billigere å reise kollektivt samtidig som det må bli

rensing og svevestøv. Beregningene viser at luftforurensningen

dyrere å kjøre bil inn i byene. Slik kan det også bli mer attraktivt

er skyld i 1753 tapte leveår totalt5. Det verste problemet er sveve-

å velge å sykle og gå. For å nå dette målet må biltrafikken regule-

støvet fra trafikk. For å bedre luftkvaliteten i byene, kreves det et

res mer direkte slik som lavutslippssoner for personbiltrafikken.

større fokus og en politisk vilje for å redusere bilbruken, og heller

Eksempelvis kan også de miljødifferensierte takstene spisses ytter-

satse på gående, syklende og kollektivreisende. For å motvirke

ligere hvor parkering i de store byene også blir dyrere, samtidig

nasjonale myndigheter sin store satsning på nye veiprosjekter,

som det blir billigere å reise kollektivt9. Det er uhyre viktig at det

kan derfor et prosjekt som Bilfritt Byliv i Oslo vurdere å kun tillate

er en samtidighet mellom disse tiltakene, for at de skal ha virkning.

nullutslippsbiler å kjøre i sentrum, i tillegg til den nødvendige varetransporten.

Det vil være vanskelig å realisere målene i planen sett i lys at NTP ønsker å ta forbehold om å opprettholde dagens mobilitet. Det er

For gående, syklende og kollektivreisende er det satt av 11,7 mil-

nødvendig å endre folks reisevaner, og derfor kan man ikke kjøre

liarder i NTP, og tilsvarer 1,17% av det totale budsjettet, et magert

like mye bil som før. Mobiliteten må opprettholdes, men den må

tall sammenlignet med nye veiprosjekter. Det skal likevel sies at

endres. Konkrete virkemidler, som å utbedre gang- og sykkelnettet,

2 3 4 5 6 7 8 9

Litman 2017 Regjeringen.no 2017 Sjølie 2017 Folkehelseinstituttet 2016 Stølen 2017 Nasjonal Transportplan p 42 Nasjonal Transportplan p 10 København Kommune 2012

+56

redusere tilgangen på parkering, øke parkerings, samt bompenge-

være et ypperlig alternativ i kategorien av gulrot. Som i all annen

avgifter og resterende virkemidler som nevnt tidligere er viktige

planlegging, må det tilrettelegges for ønsket adferd. Samtidig må

komponenter i et system basert på «pisk og gulrot».

det brukes et bredt spekter av virkemidler. Både reguleringer og insentiver, noe Norges ledende transportaktører stiller seg bak.

Undersøkelser viser at gåing og sykling kan ta mellom 40 og 60 prosent av veksten i antall reiser i byområdet10. Dette er fordi

Oppsummering av NTP

mange bilreiser er kortere enn 3 km. Dersom det koster å parkere

Det mangler konkret informasjon om hvordan målene i ny

bilen, konkurrerer bilen med gange og sykkel på reiser opp til 7

Nasjonal Transportplan skal nås. Det hjelper lite at planen har

kilometer. Dersom det er gratis å parkere bilen, er konkurran-

gode ambisjoner for å nå klimamålene, dersom det mangler reell

seavstanden bare 2 km11. Det kan altså være mye å hente i små

politisk vilje og løsninger for å gjennomføre de tiltakene som

tiltak. For å få til et trendskifte for gåing og sykling, kreves en

kreves – om det vi faktisk ønsker er å nå målene som er vedtatt i

målrettet og langsiktig satsning på gode og trygge gang- og syk-

Paris-avtalen. NTP legger til rette for mer vei i årene som kommer,

kelforbindelser i byene12. Like fullt er korte avstander ypperlig for

og kombinerer dette med en stor satsning på jernbane. Derfor må

nåværende teknologi for nullutslipps kjøretøy, noe som er viktig

den forventede veksten i transport redusere sine klimagassutslipp

for nyttetransporten spesielt der gange og sykkel ikke strekker

gjennom nye teknologier og gjennom en mer samordnet areal- og

til. Her kan det offentlige gjennom sine innkjøp av mer enn 15%

transportplanlegging enn det vi har i dag. Med et slikt utgangs-

BNP årlig13 gjøre en stor forskjell for å etterspørre teknologi som

punkt, kan og bør Norge tilrettelegge for en slik utvikling. Både

hydrogen og elektrisitet som enda ikke er konkurransedyktig i

som rollemodell for andre nasjoner – og som tiltak for å redusere

det kommersielle markedet.

sine egne klimagassutslipp.

For å velge bort bilen derimot, må kollektivt, gange eller sykkel være et reelt og godt alternativ til bilen. For å få dette til, vil det kreves både en «politisk pisk», men også gulrot i form av insenti-

ver for å lede folk til å gjøre gode klimavennlige valg. Et CO2-fond for næringslivet, med modell fra eksisterende NOx-fond, vil derfor 10 11 12 13

Nasjonal transportplan p 44 Urbanet Analyse 51a/2014 Nasjonal transportplan p 44 NTB 2016

Referanser Folkehelseinstituttet (2017, Januar 05) Luftforureininga litt redusert. Retrieved May 29, 2017

Sjølie, M. (2017, April 06). Beboerne tør ikke å feire E18-seier – MDG vars-

from, https://fhi.no/nyheter/2017/luftforureining/

l e r f o r t s a t t k a m p m o t n y v e i . B u d s t i k k a . n o . R e t r i ev e d M a y 3 0 , 2 0 1 7 ,

Folkehelseinstituttet (2016, September 05) Luftforurensning bidrar til at Oslo-

f r o m h t t p s : / / w w w. b u d s t i k k a . n o / s t r a n d / n y - e 1 8 / n a s j o n a l - t r a n s p o r t p l a n /

folk dør for tidlig. Retrieved May 29, 2017 from, https://fhi.no/nyheter/2016/

beboerne-tor-ikke-a-feire-e18-seier-mdg-varsler-fortsatt-kamp-mot-ny-vei/s/5-55-466067

luftforurensning-bidrar-til-at-oslo-folk-dor-for-tidlig2/

Stølen, S. (2017, May 26). Venter på den store ulykken. Lastebil.no. Retrieved May 30, 2017,

København kommune (2012) Handlingsplan for grønn mobilitet. Retrived May 30, 2017 from,

from https://lastebil.no/Aktuelt/Nyhetsarkiv/2017/Venter-paa-den-store-ulykken

http://kk.sites.itera.dk/apps/kk_pub2/index.asp?mode=detalje&id=1020

Transportlogistikk.no. (2017, April 07). Trenger 3000 hurtigladere fram til 2020. Retrieved May

Litman, T. (2017). Generated Traffic and Induced Travel. Implications for Transport Planning,

24, 2017, from http://transportlogistikk.no/miljo/trenger-3000-hurtigladere-fram-til-2020/

p. 4. Victoria: Victoria Transport Policy Institute, http://www.vtpi.org/gentraf Miljødirektoratet. (2017, May 15). Kvotesystemet. Retrieved June 28, 2017, from http://www. miljostatus.no/klimakvoter NHO, LO, Norges- Lastebileier Forbund, Norsk Havneforening, Norges Skogeierforbund, Norsk Petroleumsinstitutt, . . . Stakeholder AS. (2016, September). Veikart for næringslivets transporter. – med høy mobilitet mot null utslipp i 2050 (Rep.). Retrieved March 01, 2017, from Ekspertutvalget for grønn konkurransekraft website: https://www.lo.no/PageFiles/21789/ veikart-for-naringslivets-transporter.pdf

Illustrasjoner: Bengt Magnus Sjøberg Carlson

Nordheim et al. (2014) Ringvirkninger av arealplanlegging- for en mer bærekraftig bytransport? NTB. (2016, December 19). Offentlige innkjøp utgjør over 15 prosent av BNP. Retrieved July 27, 2017, from http://e24.no/naeringsliv/lockheed-martin/ offentlige-innkjoep-utgjoer-over-15-prosent-av-bnp/23876658

+57

F R I L Y N Kjøpesenter og næringsbebyggelse knyttet til massive veisystemer, er med på å utkonkurrere det tidligere sentrum. Byplanlegger og fungerende leder i Forum for kommunal planlegging Kent G. Dagsland Håkull diskuterer i denne teksten hvordan Haugesund kommune planteknisk har utfordra denne utviklinga.

IDLEGARE I ÅR GAV journalist Ronny Spaans ut boka Kjøpesenterlandet – planlaus norsk stadutvikling. Boka fekk brei merksemd, men frå ulike hold kritikk for å vere meir

deskriptiv enn konstruktiv, og oppteke av «… kva som er stygt eller fint»1. Spaans rettar likevel søkjelyset mot ei sentral utfordring for norsk stadutvikling, som er prega av ei snever økonomisk målsetting – utan rom til heilskapleg samfunnsutvikling. Tradisjonell byutvikling, basert på tradisjonelle tenester i bykjernen, blir i mange byar utfordra av aukande etablering av kontor i handelsområda utanfor sentrum. Dei forstadsbaserte kontorparkane etablerer seg i randsona av byane, kopla direkte til vegsystem og parkeringsareal med stor kapasitet for personbilar. Mitt utgangspunkt er ein søkjen etter juridisk haldbare verkemiddel på kommuneplannivå, som effektivt og tydeleg kan styrka det kommunale ønsket om å unngå at «kjøpesenterlandet» fritt får tileigna seg funksjonar som undergrev ei berekraftig og heilskapleg samfunnsutvikling. Compact city og Smart Growth Byutvikling skalert til menneskja sine sanselege føresetnader, eit motstykke til kontinuerlig bilbasert forstadsutviding, blir planteoretisk referert til som Smart Growth i Nord Amerika, eller Compact City i Europa. Denne planfaglege overordna teorien har i aukande grad vorte akseptert internasjonalt dei siste par tiåra, og fått gjennomslag i planpraksis. Ei slik sentrumsbasert samfunnsplanlegging er også kopla til globale målsettingar for berekraft og menneskerettar. For byar, som i stadig større omfang søkjer ny og tilpassa bruk for overflødig sentrumsareal som tidligare vart nytta til industriformål, er transformasjon stadig meir populært. For plan- og byggesaksavdelinga er utfordringa å forankra, kommunisere og forvalta ein ønska politikk, slik den er formulert i kommuneplanen. Forvaltninga kjem naturleg nok stadig under press frå interessentar som ikkje er samde med som nasjonalt, men på kommunalt nivå dannar kommuneplanen sin arealdel særs bindande rammer – og er såleis eit viktig spelebrett for alle partar. Forståinga av kva som definerer og kva konsekvensar som er knytt til ein bygning, endrar seg over tid. Det som var vanleg bruk tidlegare, er det ikkje lenger, og nye 1

Klassekampen 4. mars 2017

Illustrasjoner: Victoria Meyer, 2017

den overordna politikken. Dette er nok like komplisert lokalt

D T stadutvikling

+59

problemstillingar oppstår. Forståinga av kontor og rolla dei har

utvikling som byggjar opp om by-, tettstads- og grendesentre

i byutviklinga, krev slik sett auka merksemd. Kontor spelar ei

i alle delar av regionen. Innvendingar frå kommunane Bokn,

strukturerande rolle i byutviklinga, og endrar seg i form av mengd,

Karmøy og Tysvær vart avklara i 2017, slik at den regionale

eigarskap, storleik, nedslagsfelt, trafikkmønster og tilgrensande

planen er noko mindre detaljert – og ikkje fullt så krevjande å

funksjonar.

etterleve for lokaldemokratiet. Urbanisering, fortetting og brems av forstadsvekst er likevel ein dominerande politikk på alle nivå.

Kommuneplan til bry: å utfordra gjeldande byutvikling Dersom kommunen ønsker å ta opp kampen mot gjeldande

Føresegn 73 – det mest sentrale grepet

reguleringsplanar og påverke private eigedomsutviklarar ved

Tre plantekniske tilnærmingar drøfta i Haugesund kan trekkast

å laga ny kommuneplan, gjeld det å stå juridisk trygt forankra.

fram for å illustrera korleis kommuneplanen kan påverke

Forutan Plan- og bygningslova og Nasjonale forventninger til

kjøpesenterutviklinga og trekkje tilbake kontorarbeidsplassane

regional og kommunal planlegging, bidrar særleg Forskrift om

til sentrum.

rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre til å styre utviklinga tilbake til sentrum. Progressive kommuneplanar følger opp

+ Alternativ 1 : ein kommuneplan som visar heile det

forskrifta ved å stoppa den forma for vegutbetring og nærings-

forstadsbaserte handelsområdet som areal til næringsbygningar

og bustadutvikling som fører til auka byspreiing. Det blir derfor

og innfører eit føresegn som detaljerer «nei til kontor i

i mange av landet sine tettstadar lagt til rette for fortettande og

næringsbygningar» og «ja til forretning med berre større

variert bustadutvikling. Eit resultat av auka fokus på aktive og

varegrupper». Denne altomfattande og konkrete innfallsvinkelen

kollektive transportformer.

får direkte verkand. Positivt for dei som ønsker tiltak i samsvar med planen, og negativt for dei som ønsker tiltak som ikkje er i samsvar med planen.

Ta tettstaden Haugesund til døme. I følgje Statistisk sentralbyrå, hadde tettstaden 44.536 innbyggarar, kor 8.541 høyrer til Karmøy (per 1. januar 2016). Det gjer Haugesund til den 12.

+ Alternativ 2 : ein kommuneplan som stiller krav om ny

største tettstaden i Noreg. Byen fungerer som regionsenter for

detaljreguleringsplan i utvalgte områder, før det kan gjevast

Haugalandet sine om lag 100.000 innbyggarar, og er nærmaste

nye byggjeløyve eller søknadspliktige endringar av eksisterande

stad til Sveio og Etne i Sunnhordland, der det bur om lag 10.000.

bygningsmasse. Det er mindre direkte, fordi det vil ta lengre

Haugesund som handelsstad har likevel sitt tyngdepunkt på

tid og krevja meir ressursar for alle som ønsker nye tiltak.

handelsområdet Raglamyr i utkanten av byen, med ei omsetting

Det alternativet krev også at kommuneplanen i større grad

av varehandel som er over det dobbelte av Haugesund sentrum.

detaljerer fleire framtidige arealføremål for handelsområdet,

Raglamyr er godt plassert for innbyggarar i regionen, og utviklinga

som også er ressurs- og tidkrevjande. Ved bruk av krav om

av kjøpesenterlandet krev mykje areal og spreier seg etter kvart

detaljreguleringsplanar, ville det dessutan vere naturleg å innføre

i aukande grad inn i fastlandsdelen av Karmøy. Bilbaserte

krav om områdeplan i forkant, for å sikre heilskapleg utvikling,

område for private kjøpesenter er slik sett regionen sin fremste

som krev ytterlegare ressursar.

marknadsplass, noko som utfordrar heilskapen i byutviklinga og det offentlege rom i Haugesund sentrum.

+ Alternativ 3 : er tilsvarande alternativ 1, men i staden for å innføre eit føresegn, kunne det heller vore innført ei retningslinje

Haugesund har regionalt ei nøkkelrolle innan offentleg

som definerer at kontor utan direkte relasjon til næringsbygningar

tenesteyting, kultur, næring, handel, forsking, utdanning og

som industri, handverk eller lager ikkje skal etablerast i areal sett

byliv. Ny kommuneplan vart vedtatt av eit samstemd bystyre i

av til næringsbygningar. Ei slik regulering og retningslinje ville

2015. Planen er basert på ein stor medverknadsprosess med solid

derimot ikkje opna for forretning av bestemte varegrupper, som

fagleg utgreiing i botn, der Transportøkonomisk institutt bidrog

også var ønskeleg å vidareføra innafor næringsområdet. Innføring

med å framstille tre ulike utviklings-scenario for Haugesund.

av ei slik retningslinje kunne oppfattast som både mindre fleksibel

Deira anbefaling om ein sentrumsbasert strategi for å få den

og mindre tydeleg enn dei to andre alternativa.

ønska samfunnsutviklinga vart støtta politisk. Politikken legg opp til færre perifere bustadområde, vegutvidingar og bilbaserte

Haugesund valde alternativ ein, og vedtok føresegn (§) 73 for

kjøpesenter. Kommuneplanen tar kjøpesenterforskrifta på

”næringsbygningar” i kommuneplanen, som rammar alle

alvor. Med juridisk bindande verknad fastset den at godkjente

næringsområde likt. Etter §73 er det no primært opna for industri,

fylkesplanar og fylkesdelplanar skal leggast til grunn for

handverk og lager i områder regulert til næringsbygningar (N).

handsaming av søknader om etablering eller utviding av større

Det er ikkje opna for kontor eller detaljhandel, som tradisjonelt

kjøpesenter. Kommuneplanen vart utarbeidd i samsvar med

også har vore del av omgrepet si meining. I desember 2016

den fylkeskommunale Regionalplan for areal og transport på

utdjupa kommunen dette i eit formannskapsvedtak. Då blei det

Haugalandet (2016). Den regionale planen legg til rette for ei

fastslått at også produksjonsbedrifter, distribusjonsfirma og

+60

lagerverksemder med naudsynte kontor knytt til hovudaktiviteten

Pbl. § 11-9 regulerer kva for generelle føresegn som kan vere i

er tillate i næringsbygningane. Vedtaket stadfesta også at utsal

kommuneplanen sin arealdel. Etter nr. 5 kan det gjevast føresegn

av byggevarer som inngår i oppføring og ferdigstilling av

om «byggegrenser, utbyggingsvolum og funksjonskrav, herunder

bygningar kan halde fram, men at nye tiltak av slik karakter

om universell utforming, leke-, ute- og oppholdsplasser, skilt og

vil krevje dispensasjonsvedtak fram til ny reguleringsplan

reklame, parkering, frikjøp av parkeringsplasser etter § 28-7

føreligg. Kommunen er slik positiv til næringsbygningar og noko

og utnytting av boligmassen etter § 31-6.» Det kan med andre

forretning, men ikkje detaljhandel eller tenesteytande kontor,

ord – etter Pbl. § 11-9, nr. 5 – ikkje opnast for å gi føresegn som

i dagens kjøpesenterland. Omsynet bak §73 i kommuneplanen

innskrenkar arealformåla som er uttømmande angitt i Pbl. § 11-7.

sin arealdel, er å følga opp målsettinga i kommuneplanen sin

Ei slik innskrenking av arealformål må gjerast gjennom plankrav

samfunnsdel ved å styra tilstrømmingsintensiv verksemd mot

og retningslinjer for vidare reguleringsplanlegging. Det kan slik

Haugesund sentrum. Slik ønsker kommunen at den delen av

sett sjå ut til at kommunen har vandra ut i eit planteknisk og

næringsbygningar som er detaljhandel og kontor ikkje skal halda

juridisk vanskeleg landskap, fordi kommuneplanen inneheld

fram som del av dei plasskrevjande næringsbygga, men heller

føresegn med både innskrenking (kontor) og utviding (sal av

koma attende til områder nærare sentrum.

plasskrevjande varer) av arealbruksdetaljar - noko som i staden skal skje i reguleringsplan. Føresegn på kommuneplannivå etter

Kan ein ekskludera kontor?

Pbl. § 11-9 skal vere generelle og overordna, og ikkje så detaljert

Etter at bystyret vedtok kommune-

at dei er «reguleringsføresegn» og dermed enkeltvedtak. Like

planen, kom § 73 kunder

fullt, kommuneplanen er

press frå næringsdrivande,

vedtatt og ingen med rett til

eigedomsutviklarar og folkevalde

innvending ytra usemje.

fordi det er uvisst om kommunen har vedtatt eit strengare føresegn

Eit resultat av vranglære?

enn det som er mogleg å forankra

Nyansar

juridisk i ein kommuneplan.

forståingar av kva som

KMD sin Veiledning til forskrift

kan byggast i område sett

om kart, stedfestet informasjon,

av til næringsbygningar

arealformål

digitalt

er til dømes synleg ved å

planregister (2014), er brukt av

samanlikne ei lærebok frå

kommunane for utarbeiding og

2010 (Pedersen m.fl., 2.

innhald av kommuneplanens

utgåve, Del 1, s. 222) og ein

arealdel. For arealbruk er det vist

statlig rettleiar frå 2014.

til Kart- og planforskrifta og SOSI-

Læreboka er relevant i

standaren for reguleringsplanar.

denne samanheng, fordi

Kommuneplanen sin arealdel

det er den einaste boka som

kartfestar arealformål, og

omhandlar temaet i pensum

definerer kva underformål

for dei som studerar til å bli

som eventuelt kan nyttast

planleggarar. Rettleiaren

i reguleringsplanar for det

til Kart- og planforskrifta

området. I lovkommentaren

(2014, s. 65) stadfestar at

frå Miljødepartementet, 2011

næringsbygningar omfattar

(Regjeringen.no), er det i

industri-, handverks- og

kommentarane til § 11-7, nr. 1

lagerverksemd, men ikkje

uttalt at:

forretning/handel

ulike

tenesteyting. Vidare står ”Derrsom en ønsker å hindre en type tiltak som i utgangspunktet

det: ”Kontor forbindes gjerne med ”administrasjon”. Man

er tillatt innenfor formålet (for eksempel kjøpesenter i et område

bruker tjenesteyting når det er tale om mer typisk kunderettet

for forretninger), må dette angis som bestemmelse etter § 11–9 nr.

”produksjon”, (Tjenesteyting avstedkommer gjerne mer trafikk

5, eller ved at det angis som et krav til reguleringsplanarbeidet i

til og fra virksomheten enn det som normalt gjelder for kontor.)”.

bestemmelse etter § 11–9 nr. 8.”

Rettleiaren gjer det dermed tydleg at forretning/handel og tenesteyting ikkje skal vere del av næringsbygningar. I læreboka er areal til næringsbygningar omtala noko annleis: ”I den nye lov er næringsbebyggelse blitt et eget underformål som omfatter bebyggelse som håndverks-, industri-, forretnings-, kontor- og

+61

lagervirksomhet. Forretning er eget underformål”. Dette gir

Næringsbygningar utan kontor

inntrykk av at næringsbygningar kan innehalda funksjonar

Erfaringa frå Haugesund syner at det er viktig å operere innan dei

som driv med både forretning og kontor, dersom ikkje ein

arealkodane gjeve i lovverket, og vere fagleg trygg på rammene

reguleringsplan seier noko anna. Vidare er kontor også nyansert

i Kart- og planforskrifta når kommuneplanen sin samfunnsdel

litt annleis i boka enn i rettleiaren: «bebyggelse som kan nyttes til

skal overførast til kommuneplanen sin arealdel. Uklare dokument

administrasjon, merkantil service- og tjenesteyting, konsulent- og

undergrev planen og planleggarane sin legitimitet ovanfor dei

engineeringsbedrifter og liknende.». Boka seier dermed at kontor

som er ueinige med den gjelande politikken. Planfagleg står

inkluderer merkantil tenesteyting. Rettleiaren seier derimot at

Haugesund likevel stødig, fordi det ikkje er naudsynt å ta ut kontor

kontor ikkje inkluderer tenesteyting.

frå areal til næringsbygningar når ein einast om nettopp kva type kontor som er lovleg å etablere i areal til næringsbygningar.

KMD sin rettleiar søkjer å gjere tydleg at administrative kontor

Sjølv utan kommunen si presisering av § 73 i desember 2016, har

høyrer til næringsbygningar, medan tenesteytande kontor med

Fylkesmannen i Rogaland stadfesta den 29.05.2017 at Haugesund

eigen kunderetta produksjon høyrer til offentleg eller privat

sin kommuneplan er gyldig, med ei særleg vektlegging på omsynet

tenesteyting eller sentrumsformål. Det er ein tydlegare bruk av

til det kommunale sjølvstyret, jf. Forvaltningslova § 34 andre ledd.

formålet enn det som er omtala i læreboka Plan- og bygningsrett. At kontor på kommuneplannivå kan – og bør – regulerast med

Denne saka viser at det er eit reelt behov for tydelegare

forskjellige underformål krev merksemd!

retningslinjer for næringsbygningar, slik at alle kommunar får eit medvite forhold til kontorbygningar i handelsområde – uavhengig

Ei endring må til

om det er ønskeleg eller ikkje med kontorbygningar i areal sett

Haugesund ønsker ikkje at område for næringsbygningar skal

av til næringsbygningar. Eigne bygningar for kontor, eller ei

inkludera kontor og tenestefunksjonar i kommuneplanen.

større dekningsgrad av kontor enn naudsynt for dei tilhøyrande

Det bidreg til å undergrave den ønska sentrumsutviklinga.

næringsverksemdene, er ikkje meint å vere tillate som del av

Kontorbygningar skal i så måte primært lokaliserast i areal sett av

areal sett av til næringsbygningar, jamfør Kart- og planforskrifta.

til enten sentrumsformål eller offentleg eller privat tenesteyting. Å opna for reine kontorbygningar eller kombinerte bygningar,

Det er dermed ikkje naudsynt å innføre eit «nei til kontor i

med kontorlokale for private firma innan administrasjon og

næringsbygningar»-føresegn i kommuneplanen, eller stille krav

tenesteyting, i areal til næringbygningar, ser ut å vere ei utdatert

om ny reguleringsplan. Det vil vere god hjelp med tydelegare

og for vid forståing av Kart- og planforskrifta.. Ein kan undra seg

presisering i både rettleiar og lærebok, som gjer det tydeleg at

om ikkje den enkleste løysinga er auka bruk av «kombinert byggje-

kontor utan direkte relasjon til næringsbygningar som industri,

og anleggsformål» (SOSI-kode 1800), der rettleiaren stadfestar:

handtverk eller lager ikkje skal etablerast i areal sett av til næringsbygningar. Slik kan planleggarane nå det politiske målet

”Med grunnlag i denne koden kan man etablere andre kombinasjoner

om ein tettare by, utan for mange komplikasjonar og juridiske

enn de som er angitt nedenfor. Om ønskelig kan kombinasjonene

forviklingar.

utdypes i bestemmelse.” Slik sett skulle ein tru at det er mogleg å oppnå formålet med

å ekskludere kontor frå næringsbygningar, ved å angi areal som kombinert byggje- og anleggsformål med føresegn at det skal vere kombinasjonen industri/lager som gjeld. Ei slik løysing er likevel ikkje mogleg, hevdar KMD ved førespurnad om dette frå Haugesund kommune. Rettleiaren skal bli forstått slik at bruk av avgrensande føresegn og kombinasjonar ikkje gjeld på kommuneplannivå. Etter kvart som kommuneplanen får ei aukande rolle som verktøy for endring av eksisterande bygningsområde – framfor primært utbygging av nye område – vil kombinert formål gi ein stadig meir naudsynt fleksibilitet til kommuneplanens arealdel som styringsverktøy.

+62

Strandhager Illustrasjon: Andrea Ferkingstad, 2017

â&#x20AC;&#x201C; rekreasjon i sĂĽrbart landskap

+63

Kan en ny bruk av areal for fritidsbolig være fremtidsrettet og bærekraftig? Henrik Schmidt har en bachelorgrad i samfunnsgeografi fra Uio og en mastergrad i by- og regionsplanlegging fra NMBU. I dag jobber han som arealplanlegger i Nittedal kommune. I sin masteroppgave skrev Schmidt om en ny form for arealbruk i kombinasjon med fritidsbolig. Denne artikkelen er basert på masteroppgaven.

E GÅR UNDER FORSKJELLIGE NAVN. Strandhage,

tradisjonelle kolonihager et stort antall økosystemtjenester knyttet

fjordhage, kolonihageby og parsellhage. 10 prosjekter har

til seg. En engelsk forskningsrapport har påvist et nivå av lagret

blitt bygd ut de siste 12 årene, og de er alle unike i norsk

karbon i jorda som er opp til 32% høyere enn ved konvensjonelle

sammenheng. Her er det snakk om utbyggingsområder for flere

gårder. Dette kan tyde på at dyrkingspraksisen i kolonihager har

titalls småhytter i jordbruksområder langs sjø og vassdrag. Hyttene

jordforbedrende effekt. Selv om fokuset på matauk og selvberging

er av moderne standard, og legges ut til salgs sammen med en

har blitt tonet kraftig ned i kolonihagene de siste 40-50 årene,

dyrkingsparsell. Ordet strandhage dekker essensen, da det dreier

viser den samme rapporten et avlingsnivå i kolonihager som er

seg om rekreasjon – og det å kunne dyrke egen mat i felleskap

mellom 4 og 11 ganger høyere enn i det konvensjonelle landbruket.

med andre i naturskjønne og rurale omgivelser langs sjøen. På

Rapporten viser at kolonihagenes potensiale for matproduksjon

mange måter minner dette om byens parsell- og kolonihager, og

bør tas mer på alvor. Matdyrking er fremdeles motivasjonen

det er også nettopp dette prosjektene markedsføres som. Flere

for mange som har parsell eller hytte i kolonihagene. I tillegg til

av prosjektene har for øvrig blitt kritisert for “snikhyttifisering”,

dette kan opphold i strandhagene gi positive helseeffekter både

privatisering av strandsonen og irreversibel omdisponering av

psykisk og fysisk, og hagene kan brukes som arena for læring og

dyrket mark.

kunnskapsformidling.

Det første av disse prosjektene som ble etablert var Ølberg

De 10 hageprosjektene kombinerer ofte kolonihagepraksisen med

Strandhager utenfor Stavanger i 2005. Dette regnes i dag som et

spektakulært landskap og moderne hytter. Det er også et betydelig

pilotprosjekt og har inspirert andre lignende prosjekter rundt

større fokus på rekreasjon i disse hagene enn i kolonihagene i

om i landet. Ølberg Strandhager er på 31 dekar og består av 47

byene. Fra hytteveggen i Ryfylke Fjordhage kan man nyte utsikten

hytter og et felleshus. Den ble etablert på tidligere dyrket mark

utover Boknafjorden, og hyttene på Finnøy er helårsisolerte, med

i nærheten av Solastranda, og har slagordet “Der hagen møter

ytterkledning av massivtre. Prosjektene har vært populære, og

havet”. De 9 andre prosjektene i Norge minner på mange måter

flere prosjekter har ikke lenger ledige hytter til salgs. Også i byene

om Ølberg, men har sine lokale variasjoner og unike særpreg. For

er koloni- og parsellhager populære, og mange står flere år på

eksempel er det forskjell på hvor tungt inngrepet i landskapet har

venteliste for å få plass. Kanskje er strandhagene et utrykk for

vært. I Ølberg står hyttene på påler, for å redusere det fysiske

en moderne kolonihage, som viser at kolonihagekonseptet kan

inngrepet på det tidligere jordet. I Øysand Kolonihageby tillates

fungere også utenfor byene. Samtidig som dette er spennende

kun spesialbygde husvogner og ingen fysiske inngrep i jorda. I

prosjekter med mange positive sider, finnes det en rekke

Åsenfjord Strandhage bygges det leiligheter i tillegg til hytter, og

utfordringer og problemstillinger. Vi må spørre oss om de positive

Frosta Hageby ligner mest på et eneboligfelt. Det er stor variasjon i

sidene ved disse hagene er nok til å rettferdiggjøre slik utbygging

hvordan de ulike prosjektene er utformet og hvordan bebyggelsen

i kystnære jordbruksområder. Enkelte av hagene er etablert på

er organisert. Enkelte av hagene minner mer om en hybrid mellom

dyrket mark og innenfor 100-metersbeltet langs sjø eller vassdrag.

et hyttefelt og en campingplass enn en kolonihage.

Hva som tillates av utbygging og tiltak i slike områder er strengt regulert gjennom både plan- og bygningsloven og jordlova. I

Strandhagenes tosidighet

utgangspunktet skal det ikke være lett å få tillatelse til å gjøre

Kanskje ser ikke disse prosjektene ut som navnene deres skulle

omfattende og/eller privatiserende tiltak i disse områdene. De er

tilsi, men de tilrettelegger for en praksis som er veldig lik den

verdifulle av mange grunner, og dermed også sårbare. De anses

man ser i de mer tradisjonelle kolonihagene. Matdyrking i

ofte som attraktive for utbygging av for eksempel hyttefelt eller

kolonihagene har vist seg å ha en rekke positive sider, og flere

handelsbygg. Matjord forsvinner både nasjonalt og globalt, og

av disse kan overføres til livet i strandhagene. For eksempel har

strandsonen fortettetes med hytter og andre anlegg. Kritikere

1 Edmondson, J.L. m.fl. 2014. Urban cultivation in allotments maintains soil qualities adversely affected by conventional agriculture. Tilgjengelig på: http://onlinelibrary.wiley. com/doi/10.1111/1365-2664.12254/abstract

+64

hevder at dette medfører ødeleggelse av naturverdier, stedstap,

fotspor er en annen. Mange vil nok kalle de bygningsmessige

privatisering og bit-for-bit-nedbygging. Ikke minst tar det lang tid

inngrepene for irreversibel omdisponering av arealene. Samtidig

å etablere god matjord.

er hyttene og dyrkingsparsellene i de aller fleste hagene til salgs, noe som vil si at den opprinnelige eiendommen deles i mindre

Strandhagen utfordrer arealplanleggere

enheter. Slik fradeling av landbrukseiendom er i seg selv i strid

Det er sterke argumenter som taler imot utbygging av

med jordlova § 12. Strandhagene har en vei å gå før de anses

strandhagene. Arealplanlegging er i stor grad avveiing av ulike

som landbruksvirksomhet. Samtidig ligger det muligheter i

interesser og hensyn. Saksdokumentene fra planprosessen til

argumentasjonen man finner i den engelske forskningsrapporten

de ulike hagene viser at det ikke har vært et klart ja eller nei

om kolonihagene.

når etablering har blitt diskutert. Det finnes også eksempler på lignende prosjekter som har blitt foreslått, men som har blitt avvist

Strandhagen – arealbruk for fremtiden?

av kommunen eller Fylkesmannen. I disse tilfellene har man

De 10 hageprosjektene jeg har sett på i masteroppgaven,

funnet at det har vært for stort fokus på hytter, fremfor det å tilby

representerer komplisert og konfliktfylt arealbruk. På den ene

folk muligheten til å dyrke egen mat. Som med bykolonihagene,

siden er de etterspurte prosjekter, på den andre siden betyr

virker det som strandhagene av mange brukes mer til hyttekos

de utbygging på verdifulle arealer. Strandhagekonseptet har

enn matauk. Kanskje hadde denne typen utbygging på dyrket

likevel potensiale til å kunne videreutvikles. Kanskje kan det bli

mark vært enklere for mange å akseptere dersom hagene

til nytenkende landbruksprosjekter som ikke privatiserer eller

hadde hatt et enda sterkere

ødelegger viktige økologiske

preg av dyrking av ulike

funksjoner i strandsonen. I

mat- og nyttevekster. For

beste fall kan strandhagen

enkelte av hagene ble det i planprosessene diskutert hvorvidt det var snakk om landbruksvirksomhet eller ikke. Ølberg Strandhager er den eneste av hagene som er

bli en spydspiss for innovativ

MÅTEN VI FORSTÅR

arealplanlegging og arkitektur, som forener jordbruk med

LANDBRUKSBEGREPET PÅ

rekreasjon. Flere har allerede påpekt hva strandhagen har

ER IKKE HUGGET I STEN

å tilby av positive aspekter.

regulert til LNF-formål, mens

Enkelte hevder at hagen kan

de resterende hovedsakelig

være med på å danne sterkere

er regulert til bebyggelse og

bånd mellom by og land,

anlegg. Det ser ut til at de fleste

gårdbruker og forbruker. Dette

kommunene har vurdert disse prosjektene til ikke å kvalifisere

kan være med på å styrke landbrukets legitimitet. I tillegg kan

som landbruksvirksomhet. Å bygge ned jordet med hytter

strandhagen bidra til stedsutvikling ved å danne en arena hvor

strider ganske enkelt mot det man vanligvis forbinder med

lokale aktører som skoler, frivillige organisasjoner og næringsliv

landbruksdrift.

kan engasjere seg. Et eksempel er utbyggingen av Nes Strandhager, hvor det skal etableres restaurant, fellesbrygge og konsertscene i

Samtidig er ikke måten vi forstår landbruksbegrepet på

tillegg til hyttene og parsellene.

hugget i sten. Landbruket er en næring i kontinuerlig utvikling. Den må tilpasse seg endrede premisser for drift og

Skal strandhagekonseptet videreutvikles må man ta på alvor de

verdiskaping. Tøffere markeder, klimaendringer og nedleggelse

kontroversielle utfordringene som dagens strandhager belyser.

av gårdsbruk gjør at landbruksbegrepet stadig utvides.

Å ivareta jordas produksjonsevne bør være hovedhensynet.

Innovasjon og omstilling gjennom tilleggsnæringer, basert på

Lokalisering er også essensielt, slik at de beste jordbruksarealene

landbrukets ressurser og markedets etterspørsel etter blant

og mest verdifulle kystområdene ikke berøres. Verdiene i disse

annet natur- og matopplevelser, kan være del av fremtiden

områdene vil bli mer attraktive og verdifulle i årene som kommer

for landbruksnæringen. Flere av strandhageprosjektene fikk

og må derfor forvaltes med respekt. De tyngste inngrepene i hagen

faktisk tillatelse av kommunene delvis fordi de ville utgjøre en

trenger ikke plasseres på dyrket mark i det hele tatt. I Ryfylke

tilleggsnæring for gårdbruker. Vedlikeholdsarbeid og oppsyn av

Fjordhage er det ikke tillatt med bebyggelse på jordet, og alle

hytteeiernes dyrkingsprosjekter i ukedagene utgjør i noen hager

hytter er lagt utenom. Det er et stort mulighetsrom for kreative

et fullt årsverk for gårdbruker. Hvor langt landbruksbegrepet

løsninger. Spørsmålet er om det er en ønsket utvikling. Skal vi

kan tøyes har blitt diskutert under planleggingen av de ulike

finne gode løsninger for slike typer tiltak kreves mer erfaring,

hagene. Praksis i hagen, og hvorvidt det dyrkes mat eller ikke, er

forskning og kunnskap.

for øvrig kun én del av tematikken. Hagens utforming og fysiske

+65

Foto: Bengt Magnus SjĂ¸berg Carlson Los Angeles 2016

Ai, vei vei

+66

– må vi bygge mer vei, eller kan vi tenke nytt? I mange norske byer planlegges, vedtas og gjennomføres det prosjekter som gir økt veikapasitet, som igjen bidrar til økt biltrafikk. Aud Tennøy har en PhD i By- og regionplanlegging og er forskningsleder i Byutvikling og bytransport ved Transportøkonomisk institutt (TØI). I denne artikkelen spør Tennøy om det finnes bedre måter å løse transport- og miljøutfordringene i byene på, enn å bygge mer vei.

+67

ULLVEKSTMÅLET, AT TRANSPORTVEKSTEN i norske byer

mindre bekymringer for mange voksne. Dette kan også bidra til

skal tas med kollektivtrafikk, sykkel og gange, er definert

bedre forhold for den nødvendige biltrafikken i byen, ved at det

i en rekke politiske dokumenter, som Regjeringens

blir mindre press på veikapasitet og parkering. Da reduseres også

Klimamelding (2012), Nasjonal transportplan (2013, 2017) og en

forsinkelser og kostander for nærings- og nyttetrafikken.

rekke fylkes- og kommuneplaner. Redusert bilavhengighet og biltrafikk kan bidra til at andre viktige samfunnsmessige mål kan

En rekke undersøkelser tyder også på at folk ikke reagerer negativt

nås, som reduserte klimagassutslipp, bedre fremkommelighet

på å måtte endre transportmiddel, så lenge alternativene er gode,

for næringstrafikken, mer attraktive og levende byer, redusert

og at de foretrekker å kunne gå og sykle. Da Gjensidige flyttet fra

arealforbruk, bedre tilgjengelighet for alle, økt fysisk aktivitet

Lysaker til Oslo sentrum i 2013, ble bilandelene redusert fra 48 til

og bedre folkehelse. Derfor er det et interessant paradoks at det

9 prosent (Christiansen og Julsrud 2014). Andelen som svarte at

planlegges, vedtas og bygges nye veier som gir økt kapasitet i

de var fornøyd eller meget fornøyd med sin arbeidsreise holdt seg

mange norske byer, blant annet i Oslo, Tønsberg og Ålesund. Dette

stabil, på ca. 65 prosent. Dette skyldtes blant annet at tilfredsheten

vil bidra til økt bilavhengighet og biltrafikk, og dermed redusere

blant de som reiste kollektivt økte vesentlig da de ble lokalisert

mulighetene for å nå viktige mål.

helt i nærheten av kollektivknutepunktet Oslo S. Tid brukt på arbeidsreisen økte i gjennomsnitt med fem minutter. De som gikk

Fordeler med redusert bilavhengighet i byene

og syklet til jobb var vesentlig mer fornøyde med arbeidsreisen

Det finnes mange gode grunner for å redusere bilavhengigheten

sin enn andre. Nesten 90 prosent av disse var fornøyd eller svært

og biltrafikken i byene (Tennøy mfl. in print). Byer og områder

fornøyd med arbeidsreisen sin både før og etter flyttingen. Dette

som er lite bilavhengige er mer inkluderende enn andre byer. I

er i tråd med andre, lignende undersøkelser (Tennøy og Lowry

slike byer og områder kan også de som ikke har eller kjører bil,

2008, Tennøy og Øksenholt 2012).

enten av økonomiske grunner, fordi de ikke har førerkort (alle under 18 år og mange eldre, for eksempel), på grunn av helse

Areal- og transportutvikling

eller annet komme seg dit de skal. Det betyr også at de har god

Areal- og transportutviklingen påvirker sterkt hvor bilavhengige

tilgjengelighet til aktiviteter, venner og familie, og at de kan skape

byer er og hvor mye biltrafikk de genererer per person. Kompakte

og opprettholde meningsfulle sosiale relasjoner. I bilbaserte byer

byer med høy tetthet generere mindre biltrafikk per innbygger

har slike grupper dårligere tilgjengelighet (se også Delbosc 2012).

enn spredte byer med lav tetthet (Newman og Kenworthy 1989, Næss 2012). Jo nærmere sentrum av byen ulike aktiviteter

Byer og områder som innbyr til gåing, sykling og bruk av

(arbeidsplasser, handel, boliger, mv.) er lokalisert, jo mindre

kollektivtransport gir økt fysisk aktivitet (Sallis mfl. 2016), som

biltrafikk generere de (ibid). Tett arealbruk gir gjennomsnittlig

kan påvirke fysisk og psykisk helse (Hjorthol mfl. 2013). Mindre

kortere avstander mellom funksjoner/aktiviteter enn spredt

biltrafikk gir også mindre lokal forurensing, mindre støy og

arealbruk. Dette gjør det mulig og attraktivt for flere å gå og

færre trafikkulykker, som bidrar til det samme. Videre bidrar

sykle, og bidrar til at bilturer blir kortere. Tett arealbruk gir også

lite biltrafikk og god tilrettelegging for gåing og sykling til redusert

mulighet for et bedre kollektivtilbud, ved at det er enklere og

frykt for trafikkulykker, som kan gi økt frihet særlig for barn, og

rimeligere å betjene flere med høykvalitets kollektivtransport

Virkningen av økt veikapasitet Virkningen av økt veikapasitet Mindre kø Mindre kø

Økt utbygging Økt utbygging i ytre deleri av ytrebyen deler av byen

Økte pendlingsavstander Reiser lengre Reiserpålengre påØkte pendlingsavstander like langlike tid lang tid Lengre reiser Lengre reiser

+68

Bilavhengig Bilavhengig lokalisering lokalisering Høyere bilandeler Høyere bilandeler

i områder der folk bor relativt tett og der arbeidsplasser og

På noe sikt bidrar bedre fremkommelighet på veinettet til

handleområder ligger i klynger, enn i mer spredtbygde byer.

relokaliseringer av aktiviteter i eksisterende bystruktur på

Videre gir tett arealbruk dårligere forhold for bilbruk, fordi det

måter som gir økte reiselengder og mer biltrafikk (Litman 2015,

ikke er rom for brede veier og mange parkeringsplasser. Fortetting

Wegener og Fürst 2004 ). På lengre sikt bidrar kortere reisetid

i og ved sentrum bidrar derfor til at byer er mindre bilavhengige

med bil til økt press for utbygging i ytterkantene av byene, hvor

og genererer mindre biltrafikk, enn om byutviklingen foregår som

bilandelene er høyere og reisene lengre (Cervero 2003, Næss

byspredning og utbygging i ytterkant av byområdene. Fortetting

2012, Wegener og Fürst 2004). Når tilgjengeligheten øker ved at

i og ved sentrum bidrar også til at sentrum blir mer tilgjengelig,

det er reisetiden med bil som reduseres, og ikke reisetiden med

levende og aktivt (Tennøy mfl. 2014; 2015).

kollektivtrafikk, bidrar det til at utbyggingen blir bilbasert. Alt dette bidrar til økt biltrafikk (figur 1). Disse mekanismene gir

Om vi går ut fra at reisevaner i stor grad er et resultat av at

kontinuerlig vekst i biltrafikken. I større byer med vekstpotensial

mennesker søker å optimalisere sin nytte med tanke på for

stopper ikke utviklingen opp før nye køer (nå bredere, og med

eksempel komfort eller tidsbruk, er det logisk at kvaliteten på

flere deltakere) igjen bidrar til å regulere etterspørselen etter

de ulike transportmidlene også har betydning for hvor ofte man

biltrafikk og etter perifere lokaliserings- og utbyggingsmuligheter.

reiser, hvor man reiser og med hvilke transportmidler. Om man

Da kommer gjerne kravet om økt veikapasitet.

ønsker at flere skal velge andre transportmidler i stedet for bil, må disse transportmidlenes konkurranseevne forbedres relativt

Lokal trafikk skaper køen

til personbilen. For kollektivtilbudet dreier dette seg i hovedsak

I mange urbane veitransportsystemer, er mye av trafikken på motorveiene

om å bedre frekvens, flatedekning, fremføringshastighet og

lokal trafikk (Statens vegvesen 2009). Biltrafikk oppstår ikke på

punktlighet. For gang- og sykkeltrafikken dreier det seg i stor

motorveiene, men ved boliger, arbeidsplasser, sentrum og andre

grad om arealutvikling og avstander, men også om infrastruktur,

steder hvor folk starter og slutter sine reiser. Det betyr at økt

biltrafikkbelastning og kvalitet på omgivelsene. Om man derimot

trafikk på hoved- og motorveier også kan bidra til økt trafikk i

ønsker at flere skal velge bil i stedet for andre transportmidler, må

lokale gater og samleveier. Denne trafikken kan bidra til å forsinke

biltrafikkens konkurranseevne forbedres gjennom økt veikapasitet

kollektivtrafikken, og gjøre det mindre trygt og hyggelig å gå til

og mer parkering.

holdeplassen og å vente på bussen. Økt trafikk gjør det mindre trygt og behagelig å ferdes til fots og på sykkel. Ofte er det kamp

Økt veikapasitet gir mer biltrafikk

om plassen i bygatene, og hvis arealer settes av til parkering, blir

Forskningslitteraturen er svært tydelig på at av økt veikapasitet

det mindre plass og dårligere komfort for gående og syklende.

i byer med press på veisystemet (kø) bidrar til økt biltrafikk

Dette bidrar også til å styrke bilens konkurranseevne, ved at

(Banister 2008, Litman 2015, Mogridge 1997, Noland og Lem

andre transportmidler blir mindre attraktive. Man kan også stille

2002). På kort sikt gir økt veikapasitet bedre fremkommelighet,

spørsmål ved fornuften i å bruke samferdselsmidler til å bygge

som bidrar til å øke bilens konkurranseevne. Det fører til at flere

mer veikapasitet når biltrafikken ikke skal øke, i stedet for å bruke

velger bil i stedet for andre transportmidler på sine reiser, og til

de samme midlene på kollektivtrafikk, sykkel og gåing – som skal

valg av reisemål lengre borte.

ta den forventede transportveksten. Dette ligger til grunn når forskere og andre hevder at økt veikapasitet ikke kan løse kø- eller miljøproblemer på noe sikt: Figur 1: Økt veikapasitet påvirker arealutviklingen på måter som gir lengre reiser og høyere bilandeler, og dermed økt biltrafikk. (figur basert på Tennøy 2012b), omtegnet av Bengt Magnus Sjøberg Carlson

MerMer biltrafikk biltrafikk

økt veikapasitet gir økt biltrafikk, som etter hvert fyller opp den nye veikapasiteten og skaper ny kø og økte miljøbelastninger (Downs 2004). European Environmental Agency (EEA 2013:37) formulerer det slik: ”It has become clear that congestion cannot be managed just by adding road capacity, and an increasing number of cities are applying integrated approaches to tackle congestion, including measures related to access restrictions, parking standards and pricing policies, land use planning and improving non-motorised facilities and public transport services.”

+69

Redusert veikapasitet gir redusert biltrafikk

Når trafikken på andre relevante veilenker ble summert, viste

På samme måte som økt veikapasitet gir økt (indusert) trafikk,

det seg at nesten 3000 biler hadde forsvunnet fra morgenrushet

viser tidligere forskning at redusert veikapasitet som gir redusert

(07:00 – 09:00) og nesten 6000 fra ettermiddagsrushet (15:00 –

fremkommelighet (økt reisetid) med bil, gir redusert biltrafikk.

17:00). Dette var en viktig forklaring på at det ikke ble mer kø

Cairns mfl. (1998, 2001) innhentet data om effekter av 63 tilfeller

og kaos. I spørreundersøkelser og intervjuer ga arbeidsreisende,

hvor veikapasiteten ble redusert av ulike grunner. De rapporterer

lastebilsjåfører og taxisjåfører uttrykk for at selv om det ble økte

to hovedfunn. Ett er at redusert veikapasitet vanligvis gir langt

forsinkelser (oppgitt gjennomsnitt på under 10 minutter), og at

mindre kø og kaos enn forventet – forutsatt god informasjon på

dette var irriterende, så hadde det ikke store konsekvenser for

forhånd. Et annet er at kapasitetsreduksjonen vanligvis resulterer

deres daglige liv eller virke.

i redusert biltrafikk både på veien hvor kapasiteten blir redusert og generelt i byen og området, og at man ofte ikke kunne forklare

Er mer vei den beste løsningen?

hvor trafikken blir av– den forsvinner (disappearing traffic). I

Vi har målsettinger om nullvekst i biltrafikken i norske byområder.

Norge har vi sett flere eksempler på at varslet redusert veikapasitet

Det er en rekke fordeler med å redusere bilavhengighet og

gir redusert biltrafikk, slik at det ikke blir ekstra kø og kaos, som

biltrafikk, og den forskningsbaserte kunnskapen er entydig på

man ofte forventer. (Torp og Eriksen 2009, Asplan Viak 2008).

at økt veikapasitet i byområder med kø og forsinkelser gir økt biltrafikk og mer bilavhengige byer. Vi har også sett at trafikanter

Da kapasiteten i Smestadtunnelen i Oslo, med ca. 50.000 kjøretøy

tilpasser seg redusert veikapasitet og økte forsinkelser med å endre

per døgn, ble redusert fra fire til to felt i juni 2015, var det varslet at

reisevaner, og at dette ikke gir redusert opplevd transportkvalitet

det kom til å bli store forsinkelser og lange køer. Den første dagen

så lenge alternativene er gode. De som kan gå og sykle til jobb, er

etter kapasitetsreduksjonen (tirsdag 2. juni 2015) var trafikken

mest fornøyde med arbeidsreisen sin. Da er det betimelig å stille

redusert med 37 % i morgenrushet, sammenlignet med trafikken

spørsmålet: Er mer vei den beste løsningen?

tirsdag to uker tidligere (Tennøy mfl. 2015). I gjennomsnitt ble trafikken i morgenrushet redusert med 22 % den første uken, og

Kanskje bør vi heller vurdere andre løsninger på

med 17 % i ettermiddagsrushet, sammenlignet med to uker rett

trafikkproblemene i byene. Dersom vi i stedet bruker

før kapasitetsreduksjonen. Det ble ikke økte forsinkelser eller

samferdselsmidlene til å forbedre kollektivtilbudet og bygge

køer. Trafikken begynte å øke igjen ganske raskt, og i september

sykkelinfrastruktur, samtidig som vi styrer byutvikling til å

2015, da kapasiteten fortsatt var redusert, var trafikken tilbake til

i større grad foregå som fortetting og transformasjon i og ved

samme nivå som før kapasiteten ble redusert. Likevel fant man

sentrum, reduserer vi bilavhengigheten og trafikkmengdene i

bare små økninger i forsinkelser på den berørt veistrekningen

byene. Da kan flere gå, sykle og reise kollektivt, både til jobb og

- mindre enn to minutter ekstra kjøretid på ni kilometer. Det

på andre reiser. Det gir mer fysisk aktivitet, som gir bedre helse

ble ikke funnet trafikkøkning på alternative ruter, verken rett

og flere som er fornøyde med arbeidsreisen sin. Mange får bedre

etter at kapasitetsreduksjonen ble gjennomført, eller i stabil

tilgjengelighet, luften blir renere, og det blir mer plass til folk og

underveissituasjon september 2015.

liv. Sentrum blir mer levende og attraktivt. Bytransportsystemene blir mer fleksible og effektive, og næringstransporten får mindre

Da kapasiteten i Brynstunnelen, med trafikk på nesten 70.000

forsinkelser.

kjøretøy per døgn, ble redusert fra fire til to felt i februar 2016, var det også mange som forventet kø og kaos. Undersøkelser

Hvorfor gjør vi ikke bare det, da? Det enkleste svaret på det er

av situasjonen før og under kapasitetsreduksjonen viser at det

vel at vi ikke tenker nytt, vi fortsetter å løse dagens problemer

riktignok ble økte forsinkelser på denne veilenken, men at det for

med de løsningene som skapte problemene i utgangspunktet

øvrig gikk ganske bra (Tennøy mfl. 2017, Tennøy 2017). Mange

(se f.eks. Tennøy 2016 eller Tennøy 2012). Vi er fortsatt

trafikanter tilpasset seg situasjonen ved å bytte transportmiddel,

inne i et paradigmeskifte, fra den modernistiske bil- og

jobbe mer hjemme eller reise på litt andre tider. Trafikken flyttet

eneboligplanleggingen til en mer bærekraftig, urban og helhetlig

seg bare i mindre grad til andre trafikklenker, og forsinkelsene

planlegging. Vesentlige endringer krever at både politikere, fagfolk

var i hovedsak lokale. Ansatte i virksomheter lokalisert nær

og folk flest tenker nye tanker og gjør andre ting enn vi har gjort

Brynstunnelen endret reisevaner, og bilandelene gikk ned fra

så langt.

39 til 29 prosent. Kollektiv- og sykkelandelene økte.

+70

Asplan Viak (2008) Evaluering av prosjekt “Gjennomgående kollektivfelt I Trondheim”. Asplan Viak, Asker og Trondheim. Banister, D. (2008) The sustainable mobility paradigm. Transport Policy, 15, 73-80. Cairns, S., Atkins, S. and Goodwin, P., 2001. Disappearing traffic? The story so far. Municipal Engineer, 1-2001, 13-22. http://contextsensitivesolutions.org/content/reading/disappearing-traffic/ resources/disappearing-traffic/ Cairns, S., Hass-Klau, C. og Goodwin, P. (1998) Traffic impact of highway capacity reductions: assessments of the evidence. Landor. Cervero, R. (2003) Road Expansion, Urban Growth, and Induced Travel: A Path Analysis. Journal of American Planning Association, 69-2, 145-163. Christiansen, P. og Julsrud, T.E. (2014) Effekter av Gjensidiges omlokalisering fra Lysaker til Bjørvika. TØI rapport 1344/2014. Delbosc, A (2012) The role of well-being in transport policy. Transport Policy, 23 (2012), s 25-33. European Environmental Agency (2013) A closer look at urban transport. TERM 2013: transport indicators tracking progress towards environmental targets in Europe. EEA Report No. 11/2013. Hjorthol, R., Krogstad, J.R. og Tennøy, A. (2013) Gåstrategi for eldre – kunnskapsgrunnlag for planlegging i Kristiansand. TØI rapport 1265/2013. Litman, T. (2015) Generated Traffic and Induced Travel. Implications for Transport Planning. Victoria: Victoria Transport Policy Institute. Mogridge, M. J. H. (1997) The self-defeating nature of urban road capacity policy. A review of theories, disputes and available evidence. Transport Policy, 4 (1), 5-23 Newman, P. and Kenworthy, J. (1989) Cities and Automobile Dependence. An International Sourcebook. Aldershot: Gower. Noland, R. B. & L. Lem, L. L. (2002) A Review of the Evidence for Induced Travel and Changes in Transportation and Environmental Policy in the US and the UK. Transportation Research D, Vol. 7, No. 1, Jan. 2002, pp. 1-26. Næss, P. (2012) Urban form and travel behavior: experience from a Nordic context. Journal of Transport and Land Use, 5 (2), 21-45. Sallis, J.F., Cerin, E., Conway, T.L., Adams, M.A., Frank, L.D., Pratt, M., Salvo, D., Schipperijn, J., Smith, G., Cain, K.L., Davey, R., Kerr, J., Lai, P-C., Mitáš, J., Reis, R., Sarmiento, O.L., Schofield, G., Troelsen, J., Van Dyck, D., De Bourdeaudhuij, I. og Owen, N. (2016) Physical activity in relation to urban environments in 14 cities worldwide: a cross-sectional study, The Lancet, 387 (10034), s2 207–2217, 28 May 2016. http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0140673615012842 Statens Vegvesen (2009) E 18 Vestkorridoren. Analyse av framtidig transportsystem. Tennøy, A. (2012) How and why planners make plan which, if implemented, cause growth in traffic volumes. Explanations related to the expert knowledge, the planners and the plan-making processes. PhD thesis 2012:01 at Norwegian University of Life Sciences, Department of landscape architecture and spatial planning. Tennøy, A. (2016) Forholdet mellom klimamål og praktisk politikk i byområdene. I Hagen, K.P. og Volden, G.H. (eds.) (2016) Investeringsprosjekter og miljøkonsekvenser. En antologi med bidrag fra 16 forskere. CONCEPT rapport nr 48. https://www.ntnu.no/documents/1261860271/1262010703/Concept_nr48_no.pdf/66cfa9b6-fc50-41c3-b18f-0f1aff5a7668?version=1.0 Tennøy, A. (2017) Da Brynstunnelen var flaskehals: Forsinkelser, men ikke kaos. Samferdsel, 27.06.2017: https://samferdsel.toi.no/hjem/forsinkelser-men-ikke-kaos-article33673-98.html Tennøy, A. og Lowry, M. (2008) Reisevaner for ansatte i CIENS-bedriftene før og etter samlokalisering i Forskningsparken. TØI rapport 997/2008. Tennøy, A. og Øksenholt, K.V. (2012) Reisevaner blant ansatte på UMB. TØI-rapport 1245/2012. Tennøy, A., Caspersen, E., Hagen, O.H., Langeland, P.A., Mata, I.L., Nordbakke, S., Skollerud, K.H., Tønnesen, A., Weber, C., Ørving, T. og Aarhaug, J. (2017) BYTRANS: Effekter og konsekvenser av kapasitetsreduksjon i Brynstunnelen. Per 2016. TØI rapport 1566/2017. https://www.toi.no/publikasjoner/bytrans-effekter-og-konsekvenser-av-kapasitetsreduksjon-i-brynstunnelen-per-2016-article34387-8.html Tennøy, A., Midtskog, O., Øksenholt, K.V. og Nore, N. (2014) Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service: Erfaringer, muligheter og anbefalinger. TØI-rapport 1334/2014. Tennøy, A., Tønnesen, A. og Øksenholt, K.V. (2015) Kunnskapsstatus. Handel, tilgjengelighet og bymiljø i sentrum. TØI rapport 1400/2015. Tennøy, A., Wangsness, P.B, Aarhaug, J., Gregersen, F. A., Fearnley, N. (2015) Pilotstudier: Før- og underveisundersøkelser av Smestadtunnelen og Østensjøbanen. TØI-rapport 1455/2015. https://www.toi.no/publikasjoner/pilotstudier-for-og-underveisundersokelser-av-ostensjobanen-og-smestadtunnelen-article33725-8.html Tennøy, A., Øksenholt, K.V., Tønnesen, A. og Hagen, O.H. (in print) Kunnskapsgrunnlag: Areal- og transportutvikling for klimavennlige og attraktive byer. Utkast juli 2017, https://www.toi.no/ diskusjonsgrunnlag/category1728.html Torp, A. og Eriksen, T. (2009) Trafikkregistreringer før og etter trafikkomlegging I Bjørvika/ E18 Festningstunnelen. PROSAM, Oslo. Wegener, M. og Fürst, F. (2004) Land use and transport interaction: state of the art. Universität Dortmund, Fakultät Raumplanung. http://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=1434678

R E F E R A NSER Foto: Bengt Magnus Sjøberg Carlson Collage: Hedda Aarrestad Los Angeles/Oslo 2016

+71

+kote-lista

STORTINGSVALGET 2017

00 03. 06. 07. 09. 09. 12. 12. 17. 22. 27. 28. 29. 30.

31. 34.

q q q q q q q q q q q q q q q q

Stryk Kine Andersen F. 1989 | Bosted: Bergen, Nordnes | Illustratør | @kine.andersen på instagram

Robert Vawter F. 1985 | Bosted: Oslo, bydel Alna | Filmskaper

Alex Henderson F. 1989 | Bosted: Appalachia, Wise County, Virginia | Skribent

Timothy Hursley F. 1955 | Bosted: Little Rock, Arkansas | Fotograf

Bertine Tønseth F. 1990 | Bosted: Helgeland, Lovund | Skribent

Kari Tønseth F. 1987 | Bosted: Oslo, bydel Sagene | Skribent

Jonas Stein F. 1984 | Bosted: Tromsø | Stipendiat UiT

Hanna Klinthage F. 1992 | Bosted: Stockholm | Illustratør

Linn Heidi Stokkedal F. 1989 | Bosted: Bergen | Fotograf

Astrid Fadnes F. 1990 | Bosted: Oslo, bydel St. Hanshaugen | Skribent

Victoria Storemyr F. 1990 | Bosted: Bergen, Sandviken | Arkitektstudent

Magnus Vanebo F. 1991 | Bosted: Oslo, bydel St.Hanshaugen | Kunstner | @bananihue på instagram

Ane Barstad Solvang F. 1991 | Bosted: Oslo, bydel Gamle Oslo | Kunstner | @olddirtybarstad på instagram

Thomas Karlsen F. 1991 | Bosted: Oslo | Grafisk designer og illustratør | @eplekasse på instagram

Beata Sirowy F. 1978 | Bosted: Oslo, bydel Grünerløkka | Forsker NMBU

Marthe Kulseth F. 1993 | Bosted: Stockholm, Midsommarkransen | Student

q q q q q q q q q q q q q q q q

BRETT HER

Side Nr.

+kote-lista

STORTINGSVALGET 2017 Side Nr. 34. 38. 39. 42.

q q q q

Postkort

q q q q q q q q q q q

51. 54. 54. 58. 58. 63. 63. 66.

Stryk Nils Ställborn

F. 1980 | Bosted: Stockholm | Student

Karl Otto Ellefsen

F. 1948 | Bosted: Oslo | Professor

Peter Gabriel Gehrman

F. 1990 | Bosted: Stockholm | Illustratør | @petergehrman på instagram

Julie Solberg Berntsen

F. 1993 | Bosted: Oslo | Illustratør

Nina Cathrine Lunde

F. 1987 | Bosted: Oslo, bydel Gamle Oslo | Fotograf

Mari Burheim

F. 1991 | Bosted: Oslo, bydel St. Hanshaugen | Illustratør

Ingrid Haraldseid

F. 1994 | Bosted: Ås | Skribent og student

Torstein Clausen Jystad

F. 1992 | Bosted: Oslo | Skribent og student

Kent Geirmund Dagsland Håkull

F. 1981 | Bosted: Haugesund, Rossabø | Byplanlegger

Victoria Meyer

F. 1992 | Bosted: Oslo, bydel St. Hanshuagen | Illustratør

Andrea Ferkingstad

F. 1993 | Bosted: Oslo, bydel Sagene | Illustratør og student

Henrik Schmidt

F. 1989 | Bosted: Oslo, bydel St. Hanshaugen | Byplanlegger

Aud Tennøy

BRETT HER

F. 1968 | Bosted: Oslo, bydel Grünerløkka | Forsker TØI

Hedda Aarrestad

F. 1993 | Bosted: Oslo, bydel St. Hanshaugen | Redaktør og student

Kjersti Børve Skjelbreid

F. 1987 | Bosted: Oslo, bydel Sagene | Redaktør og student

Bengt Magnus Sjøberg Carlson

F. 1993 | Bosted: Oslo, bydel St. Hanshaugen | Redaktør og student

q q q q q q q q q q q q q q q q

P R O D U C T I V e

C I T Y

Foto/illustrasjon: Hedda Aarrestad

+KOTE #10 DEN PRODUKTIVE BYEN Alle snakker om den produktive byen, men hva betyr dette i praksis? Det er ofte to gjengangere i nyere prosjekter: dyrking av mat og kulturproduksjon. Eksempler på dette finnes i transformasjonen av Fiskars-bygningen i Nydalen og Landbrukskvartalet på Grønland. Men hva skal vi leve av etter oljen? Kreativitet og seminarvirsomhet? Eller er det på tide å samlokalisere typiske forstadsnæringer, som logistikk og industri, med den tette byen? Dersom man ser seg nøye om, kan man spotte slike næringer. Treverksteder i første etasje, bilmekanikere og et fabrikkvartal hvor det produseres sjokolade. Er ønsket om den produktiven byen veien mot omstilling, eller kun et paradoks? Lammes den produktive byen av høye tomtepriser og utflagging til forstedene? Hvor produktiv er den produktive byen? Hva kan disse næringene romme? Hvordan kan man planlegge slike områder? Hvordan skal de reguleres? Bør alle nyoppførte bygninger oppfylle krav om fleksibel utforming av første etasje? Hvilke spenningsmomenter dukker opp i møtet mellom verksted, boliger og rekreasjon? Har du tekster, dikt, skriblerier, fotografier, illustrasjoner eller andre ideer og innspill? Kanskje kjenner du til noen andre som har det? Send inn til kote10@magasinetkote.no

+74

KOTE er et uavhengig tidsskrift om vĂĽre fysiske omgivelser. Tidsskriftet er drevet av studenter og nyutdannede. www.magasinetkote.no Utgivelsessted: Oslo | Org.nr. 998 537 681 ISSN 1893-8132 (trykk) | ISSN 1893-8140 (online)