5 minute read

Med nese for sport

Eyvind Fossbakk er daglig leder for sportsradars Trondheimkontor. Her utvikles store deler av selskapets IT-infrastruktur og programmering. Avdelingen har 150 ansatte fra 25 nasjoner.

Hver dag går over 2.300 Sportradar-ansatte på jobb for å behandle data selskapet samler inn på sportsarrangementer i alle verdenshjørner. Bedriften som ble gründet i Trondheim i 2000 er i dag verdensledende i levering av sportsresultater og analyser til bettingselskaper og media på fire kontinenter.

AV KJELL JØRGEN HOLBYE

I2020 samlet vi inn over 1,2 milliarder live datapunkter fra 37 idrettsgrener, og gjennom 2021 nådde antall streaminger fra sportsarrangementer over hele verden tre milliarder. Det er store tall, sier Eyvind Fossbakk, daglig leder i Sportradar Norge og selskapets avdeling i Trondheim.

Det var i 2000 at NTNU-studentene Ivar

Arnesen og Petter Fornæss var ferdig utdannede sivilingeniører og skjønte at internettet – som inntil da stort sett hadde vært forbeholdt ikke-kommersielle aktører innen forskning og akademia – var klart for kommersielle tjenester. Bettingbransjen ønsket å gå på nett, men hadde lav teknologisk forståelse. – Det skapte mange feil, som for eksempel at man tilbød veddemål på kamper som allerede var spilt, sier Fossbakk. Datakvaliteten var for dårlig, og den første ideen var en tjeneste som varslet bookmakerne om feil eller høy risiko. Det handlet om å benytte kompetansen gründerne hadde innenfor rask dataflyt, sier han.

Året etter kom Carsten Koerl, nåværende

CEO i Sportradar inn på eiersiden, og konseptet ble raskt utvidet. I begynnelsen var tjenesten basert på eksternt innhentede data, men det ble klart at det ikke holdt mål.

Dermed begynte selskapet å innhente data selv. Snart ble forretningsideen endret fra å kontrollere data til å selge innhentede data av høy kvalitet.

Mindre enn ett sekund forsinkelse

– IT-arkitekturen for det som nå er vår Live data-tjeneste ble utviklet her i Trondheim, og baserer seg på et internasjonalt nettverk av det vi kaller data journalists. Dette er over 8.000 frilansere som samler inn og registrerer sportsdata fra idrettsarrangementer over hele verden, forteller Fossbakk. Dette er data av høy kvalitet som har veldig høy tiltro i markedet.

I praksis betyr det at Sportradar samler inn sanntidsdata fra alt fra fotballkamper i Norge til cricketmatcher i India. Fra stadion til kunden tar det mindre enn ett sekund før dataene foreligger for bruk av sportsredaksjoner, bookmakere eller andre organisasjoner. – Vi kan levere data på mange forskjellige nivåer, helt ned til antall pasninger i en kamp. Da er det flere datainnsamlere i sving fra samme kamp, sier Fossbakk.

Hindrer kampfiksing

På et tidspunkt var oppmerksomheten rundt kampfiksing stor, og man begynte å frykte for idrettens renomme. Sportradar hadde det som skulle til – stor innsikt i sannsynlighetsberegning og en masse data å analysere. Verktøyet for å beregne sannsynligheten for et gitt kamputfall og sammenholde det med uvanlige bettingmønstre ble også utviklet i Trondheim under merkenavnet Integrity Services. I dag tilbys tjenesten gratis til alle sportsorganisasjoner.

En ny gren av selskapet kom i 2013, da et par gründere med kompetanse innen videostreaming slo seg sammen med Sportradar. I dag streamer Sportradar fra titusener av kamper og andre idrettsarrangementer, og bruker automatisk klippgenerator som plukker ut høydepunkter. Infrastrukturen som sender de ferdig kodede videofilene ligger i skyen – klar til distribusjon. – Sportradar er nå i stand til å kombinere live data som odds, tekst og bilde. Men datastrømmene må forvaltes slik at man ikke

– Det er en eventyrlig reise, og vi vet aldri hva som venter av spennende oppgaver rundt neste sving.

mister noe av verdien i mengden. Vi bruker nevrale nettverk for å gjøre det mulig for journalister å stille helt spesifikke spørsmål – som for eksempel hvor mange mål som er skåret fra en bestemt posisjon. Slik bidrar vi til å gjøre idrettssendinger mer spennende, sier Fossbakk. – Det er store mengder data og masse statistikk.

Selv har trondheimsgutten Fossbakk returnert til fødebyen etter mange år i Oslo. Han er glad for det valget. – Det er noe helt spesielt med miljøet her i Trondheim som gjør det mulig å jobbe globalt, men samtidig i en intim by. Her på kontoret har vi 150 ansatte fra 25 nasjoner, vi rekrutterer fra hele verden. Så du kan si at dette er det beste av to verdener, sier han. – Sportradar er i dag børsnotert i USA og verdsatt til åtte milliarder dollar. Det er en eventyrlig reise, og vi vet aldri hva som venter av spennende oppgaver rundt neste sving. Derfor er vi alltid på jakt etter nye talenter som kan være med å bidra, og vi skal ansette nye medarbeidere også i 2022.

SPORTRADAR

Grunnlagt i 2001 i Trondheim av NTNU-ingeniørene Ivar Arnesen og Petter Fornæss Børsnotert på Nasdaq i september 2021

Over 2300 ansatte i 20 land

Dekker årlig over 750 000 sportsarrangementer i 83 idretter

Reddet covid-sporten

Da verden ble rammet av pandemien, ble Sportradar redningen.

Da den første lock downen var et faktum, og sportsarrangementer ble kansellert over hele verden, kastet Sportradar seg rundt for å se hvordan den enorme mengden historiske data kunne brukes. Kunne det være mulig å spille en engelsk serierunde og kåre en vinner? Som sagt, så gjort, og

Fossbakk og hans team av programmerere i

Trondheim gikk løs på oppgaven. – Vi gikk ned i de historiske dataene og brukte kunstig intelligens for å vurdere sannsynlige utfall av de kampene som ble kansellert, forteller Fossbakk.

Resultatet ble at selskapet kunne spille sin egen Premier League – uten at et eneste avspark ble tatt. – Kampene ble simulert med kunstig intelligens, og sendt ut i våre eksisterende distribusjonskanaler, forteller Fossbakk. – Det var selvsagt ment som en måte å fylle denne perioden med innhold, og det fungerte. Liverpool vant, smiler Fossbakk. – Det er klart at fotball er best live, men samtidig er dette et godt eksempel på hva vi kan få til i en innovasjonskultur der det er kort vei fra idé til handling. Her er det lov til å teste og gjøre feil, og våre team er selvdrevne og ikke-hierarkiske. Det er en god oppskrift på innovasjon, sier Eyvind Fossbakk.

Kampene ble simulert med kunstig intelligens, og sendt ut i våre eksisterende distribusjonskanaler.

This article is from: