Flinkere til å koble

Terje Eidesmo leder landets største ventureinvestor, med hovedkontor i Trondheim. Foto: Investinor

Penger er slett ikke alt. – Den kompetente kapitalen som vi kan bidra med, er like viktig som penger, sier Investinor-sjef Terje Eidesmo.

AV GEORG MATHISEN

Kapital, kompetanse og nettverk er avgjørende for å lykkes som oppstartsbedrift. – Landets største ventureinvestor spiller en nøkkelrolle. Sammen med gründere, entreprenører og andre investorer gjør vi utvalgte, lovende bedrifter verdensledende, sier Eidesmo.

Trenger penger tidlig

Det statseide investeringsselskapet ble opprettet i 2009 for å styrke tilgangen på kapital for lovende bedrifter i tidligfasen. Ifølge Investinor har disse bedriftene gjerne behov for 25 til 100 millioner kroner, noen ganger enda mer. – Her glimrer ofte de private investorene med sitt fravær. Offentlige utredninger har tidligere kalt det en markedssvikt. Investinors oppgave er å bygge en bro mellom fasene i kapitalmarkedet for lovende norske vekstselskaper, sier Terje Eidesmo.

Mange idéer

Han bruker en trakt som et bilde på hva et mulig oppstartselskap skal igjennom. – I inngangen til trakten, helt tidlig fase, skal vi ha inn masse idéer og masse selskaper. Når trakten snevres inn, faller noen fra. Jo flere vi får inn i tidligfasen, desto flere går igjennom. Hvis vi snevrer inn i tidligfasen, får vi ikke det samme antallet ut på den andre siden, sier Eidesmo.

For Trondheims del trekker Terje Eidesmo frem NTNU og Sintef som ekstremt store bidragsytere innenfor ny teknologi. Også andre plasser i landet jobbes det godt med innovasjon, understreker han. – Det som vi må bli enda bedre på, er den koblingen på tvers av privat og offentlig sektor – mellom universitetsmiljøet, teknologi- og innovasjonsmiljøet, næringslivet og kapitalmarkedet.

Troen på idéen

Eidesmo er en litt utypisk storinvestor. Han er hverken økonom eller politiker – han har en doktorgrad i fysikk. Så har han sett miljøene fra alle sider: Han har vært gründer, styreleder, kjøpt og solgt selskaper og vært professor. – Det som er allmenngyldig, er at i hele Norge finnes det enormt mange dyktige folk. De har gode idéer, og det er utrolig artig å arbeide sammen med dem. De har kompetanse, og samtidig tror de at de kan gå på vannet. De er overbeviste om at de har verdens beste idé. Noen ganger har de det, andre ganger har de det ikke – men den naive troen på at du får til ting, den må du ikke miste, oppfordrer han.

Milliardgap

så tidlig som mulig. Det mangler penger, ifølge Eidesmo: Gapet på dette området i Norge er mellom fem og åtte milliarder kroner i året. – Vi snakker veldig ofte om penger, for de må ha penger, men vi snakker mindre om kompetanse. Den kompetente kapitalen som vi kan bidra med og som andre bidrar med, er like viktig som penger, sier han. – Det kan ikke være sånn at bare den gründeren som er multitalent og forstår seg på alle de andre tingene i bedriften, lykkes. Det er viktig at også den som ikke gjør det, har muligheten til å lykkes. Rollen som vi bruker utrolig mye tid på, er å jobbe med bedriftene og utvikle bedriftene og strategiene.

Investinor bidrar med egne penger, men de aller fleste kronene som investeres, kommer fra andre. De føler seg tryggere på å investere når Investinor har gått inn og gjort due diligence og investert. De føler seg tryggere på å investere når Investinor har har gått inn og gjort due diligence og investert.

– Jo flere vi får inn i tidligfasen, desto flere går igjennom.

INVESTINOR AS

Etablert: 2009

Antall ansatte: 31

Hovedkontor: Trondheim

Administrerende direktør:

Terje Eidesmo Eier: Nærings- og fiskeridepartementet

Forvaltningskapital:

8 milliarder kroner

Totalt investert: 27 milliarder kroner sammen med partnere

FOND OG MATCHING

Investinor kan: • Gjøre direkte investeringer i selskaper • Investere i såkorn- og venturefond. • Matcheinvestere sammen med private investorer i såkorn- og venturefaseselskap • Gjøre presåkorninvesteringer i fond eller via matching • Investinor forvalter statens interesser i såkornfond- og presåkornordningen

Nelly Flatland er bærekraftsrådgiver i Atea Norge. Her avbildet foran konferansesenteret i Glasgow der FNs klimatoppmøte COP26 i 2021 ble avholdt. Foto: Atea

Atea fronter mer bærekraftig IT

Bærekraft er en bærebjelke hos IT-leverandøren Atea. – Gjenvinning og resirkulering av elektronisk utstyr er viktig for å nå klimamålene, sier bærekraftrådgiver Nelly Flatland.

I 2021 produserte verden over 60 millioner tonn elektronisk avfall – og mengden vokser stadig. Nå stiller Atea, som er en stor IT-leverandør til offentlig og privat sektor i Trondheim og resten av landet, seg i spissen for arbeidet med å redusere avfallsmengden og sikre resirkulering av IT-avfall.

Elektronisk avfall må gjenbrukes og resirkuleres

– Elektronisk avfall inneholder en rekke mineraler og sjeldne metaller, og dette er ikke-fornybare ressurser som det er veldig viktig at vi tar vare på, sier Flatland. Derfor etablerte Atea Goitloop i 2008, et system for innsamling, gjenbruk og resirkulering av utrangert IT-utstyr, som samtidig sikrer sletting av informasjon som finnes på utstyret. – IT-sikkerhet er svært viktig, og vi garanterer sletting av all informasjon. Erfaringen med systemet viser oss at det er store muligheter for å redusere mengden IT-avfall, fordi hele 78 prosent av utstyret som blir innlevert, egner seg for gjenbruk, sier hun.

Og legger til: – Det aller beste er jo å bruke enhetene så lenge som mulig, så sant det ikke går på bekostning av produktivitet og effektivitet. Og at virksomheter sørger for at enheter som ikke lengre er i bruk, blir tilbakeført til gjenbruk og resirkulering. Det at vi kan gjenbruke IT-utstyr opptil fire ganger viser at mange kvitter seg med utstyr før det er strengt nødvendig. Men behovene er forskjellige, og med Goitloop sikrer vi iallfall at utstyr benyttes så lenge som mulig, sier hun.

En ambisiøs bærekraftsplan

Ateas inngang til bærekraft er todelt. På den ene siden arbeider selskapet aktivt med bærekraft innenfor egen virksomhet, og har blant annet ført klimaregnskap helt siden 2008. At arbeidet bærer frukter, vitner prisen som Norges mest bærekraftige selskap – med en førsteplass internasjonalt blant IT-serviceselskaper. Det er det kanadiske researchselskapet Corporate Knights som deler ut den årlige prisen. – Det er klart at vi er stolte over denne anerkjennelsen, men vi vet samtidig at det fortsatt er mye som gjenstår om vi skal overlevere en levelig verden til de neste generasjonene, sier Flatland. – Derfor har vi etablert en ambisiøs bærekraftsplan for 2030 med konkrete bærekraftsmål og en omfattende strategi for hvordan de skal nås, sier hun. Planen omfatter blant annet reduksjon i utslipp, overgang til en sirkulær forretningsmodell samt mål for mangfold og inkludering.

Gjenvinning og resirkulering av elektronisk utstyr er viktig for å nå klimamålene.

Bruker teknologi for å nå bærekraftsmålene

Samtidig som Atea jobber hardt med egen organisasjon og virksomhet, er selskapet også opptatt av å gjøre det enklere for andre å bli mer bærekraftige. – Vi vet at vi må ta i bruk teknologi om vi skal komme i mål med bærekraftsmålene. Her trenger vi både kunstig intelligens, big data, sensorikk og ikke minst at vi tar i bruk den teknologien som allerede ligger rett foran nesa på oss – som samhandlingsløsninger – for å bli mer bærekraftige. Veldig mange av digitaliseringsprosessene vi jobber med har den positive bieffekten at de bidrar til økt bærekraftighet, og det skal vi hjelpe kundene våre med å se og forstå verdien av.

En av disse digitaliseringsprosessene er et samarbeid mellom Atea, Sjømatbedriftene og IBM, hvor de sporer fisken fra fiskemerdene og helt fram til tallerkenen med hjelp av blokkjedeteknologi. Dette sørger for lengre holdbarhet på fisk, mindre matsvinn og matjuks. I sum bidrar dette til en mer bærekraftig oppdrettsbransje, og løsningen har også stort potensial innenfor andre næringer.

Sirkulærøkonomi er en viktig nøkkel

– I bunn og grunn er det ikke til å komme forbi at forbruk aldri vil kunne være absolutt bærekraftig. Derfor er sirkulærøkonomi og gjenvinning så viktig – det dreier seg om å endre holdning til forbruk og øke bevisstheten om at alt vi utvinner skal vare lengt mulig, sier Flatland.

Derfor har Atea også etablert 100-prosentklubben, et gratis tilbud som er åpent for alle som ønsker å forplikte seg til å gjenvinne og gjenbruke 100 prosent av IT-utstyret sitt. Dette er helt koblet fra Ateas øvrige virksomhet, og er åpent også for selskaper som ikke er kunder hos Atea. – Her fungerer vi som et treningssenter – vi har oppskriften, verktøy og veiledere, men det er virksomhetene som må gjøre jobben selv. Så langt har vi 150 medlemmer, og ser at medlemmene opplever stor verdi av medlemskapet, sier Flatland og oppfordrer virksomheter som ikke allerede har en strategi for gjenbruk og resikulering av IT til å melde seg inn.