Trondheimsbedrift erobret verden

Komponenter fra Nordic Semiconductor brukes i trådløse produkter som mus, tastaturer, klokker og mye annet. Selskapet planlegger for eventyrlig vekst de neste årene. Foto: Go Electra.

I 1983 fant fire NTNU-studenter ut at de ville prøve lykken i chipmarkedet. I dag, nesten 40 år senere, er Nordic Semiconductor verdensledende leverandør av integrerte kretser til bruk i trådløs teknologi som tastaturer, mus, pulsklokker og spillkonsoller.

AV KJELL JØRGEN HOLBYE

Til å begynne med lagde selskapet spesialdesignede databrikker for hver enkelt kunde, forteller Ståle Ytterdal, Senior Vice President Investor Relations. Han har over 20 års fartstid i selskapet, tidligere også innenfor salg. – Det dreide seg om integrerte kretser der analoge og digitale komponenter ble kombinert, slik at det var mulig å kommunisere trådløst med brikken – såkalt connectivity chips. På midten av 1990-tallet fikk selskapet anledning til å utvikle en brikke som vi kunne markedsføre fritt, og det var slik Nordic kom inn på det internasjonale markedet med egne brikker, sier Ytterdal.

På begynnelsen av 2000-tallet begynte det å ta av. Nordic hadde utviklet en 2,4 GHz radiobrikke som falt i smak hos spillutviklerne, og det ble mulig å utvikle de første trådløse spillkonsollene. Også produsenter av pulsklokker likte det de så, og store produsenter som Suunto og Garmin tok i bruk brikker fra Nordic i sitt utstyr. Slik ble trådløs kommunikasjon fra klokke til pulsbelte mulig.

– Noe av det viktigste med Nordics produkter helt frem til i dag, er at de trekker utrolig lite strøm, forteller Ytterdal. – Det er helt avgjørende i komponenter som skal fungere over lengre tid på små coincell-batterier, sier han.

Logitech og Microsoft velger Nordic

Midt på 2000-tallet oppdaget Logitech den norske høyteknologibedriften. Logitech hadde begynt å utvikle trådløse mus og tastatur, men opplevde kort rekkevidde og ustabilitet på 27MHz-teknologien som var valgt. Dette problemet ble løst med brikker fra Nordic, som også ga lengre batterilevetid. I dag er Nordic en dominerende leverandør til produsenter som Microsoft, Dell, HP og Lenovo innen trådløs teknologi. – Det er ikke så mange som vet at det finnes norsk teknologi i disse produktene. Tek-produsentene snakker jo ikke så mye om hva som er inni boksene, sier Ytterdal. – Men innenfor industrien er Nordic Semiconductor et ledende merkenavn.

Var med på å utvikle Bluetooth

Det neste store spranget innen trådløs teknologi kom med Bluetooth, og Nordic var igjen ledende i utviklingen. Selskapets ekspertise på komponenter med lavt strømtrekk ble avgjørende da Nordic var med på å utarbeide spesifikasjonene for Bluetooth Low Energy, der selskapet i dag har 40 prosent markedsandel av alle nyregistrerte produkter med Bluetooth Low Energy . – Dette var disruptiv teknologi som gjorde helt nye ting mulig, og det var det flere som oppdaget, sier Ytterdal, – blant annet noen karer i en garasje i USA. De startet Fitbit som laget de første skrittmålerene som koblet seg opp til smarttelefonen ved hjelp av Bluetooth Low Energy. Fitbits første generasjon var basert på våre energigjerrige radiokomponenter. Siden den gang har vi klart å ligge et hestehode foran i et utrolig konkurranseutsatt marked, sier Ytterdal. – Fra 2015 har vi også jobbet mye med en ny disruptiv IoT-kommunikasjonsstandard kalt NB-IoT/LTE-m. Dette er en ny standard innenfor 5G som skal la smarte sensorer snakke direkte med «skyen» via eksisterende basestasjoner, såkalt Cellular IoT. Dette er teknologi som skal drive fremtidens smarte byer, og vår ekspertise på strømgjerrige kretser passet perfekt, sier Ytterdal, som også kan fortelle om en offensiv personalpolitikk. – Da Nokia og andre teknologiselskaper i 2015 la ned store deler av sine R&D-avdelinger for mobilteknologi i Finland, reiste Nordic samme uke over til Finland, satte opp et «kontor» på et hotell og rekrutterte de beste hodene innenfor Cellular modem design. Så startet vi utviklingen av både software og hardware for denne nye teknologien, sier han, og forklarer at liknende situasjoner har oppstått siden og bidratt til de senere års formidable vekst for selskapet.

Innovasjonskultur i praksis

Hvordan kan et norsk teknologiselskap med base i Trondheim etablere seg i toppsjiktet blant verdens leverandører av høyteknologi? Svaret er en bedriftskultur som legger vekt på åpenhet og kreativitet, jakt på de aller beste hodene – og intenst fokus på kundeoppfølging og teknisk support. HeidiIrene Harvey Sollie har studert kybernetikk

Embla Flatlandsmo (t.h.) og Heidi-Irene Harvey Sollie har begge studert kybernetikk og robotikk ved NTNU og representerer den nye generasjonen skarpe hjerner i Nordic Semicondutor. Foto: Nordic Semiconductor. Ståle Ytterdal er Senior Vice President Investor Relations i Nordic Semiconductor og har jobbet i selskapet i over 20 år, blant annet med å bygge opp organisasjonen i Asia. Foto: Nordic Semiconductor.

og robotikk på NTNU og jobbet deltid på Nordic de siste to årene på studiet. I dag driver hun med teknisk markedsføring av Nordic sine produkter, og før det jobbet hun med teknisk support mot kunder over hele verden. – Nordic skal være ingeniørenes beste venn, sier Solli, – og det skal være enkelt å bruke våre produkter. Vi driver support gjennom det vi kaller Nordic Devzone, og alle spørsmål og svar er tilgjengelig på åpen plattform. Det er helt spesielt for Nordic, sier hun. Solli er glad for muligheten hun har fått hos Nordic. – Det å jobbe her har gitt meg mye erfaring, og ikke minst har jeg funnet ut at jeg liker å arbeide med mennesker, sier hun. – Her har jeg blitt utrolig godt tatt imot, og innspillene blir tatt alvorlig fra første stund, samtidig som man blir oppfordret til gradvis å bidra mer og mer. Og så er det store muligheter for å jobbe med det man liker best, og man får være med på å forme det man driver med.

En annen fersk medarbeider er Embla Flatlandsmo, som tar fjerdeåret i kybernetikk og robotikk ved NTNU samtidig som hun jobber deltid hos Nordic. Hennes jobb består i å skrive kode på Nordics databrikker i et verktøy hun selv var med på å utvikle i det første året hos selskapet. – Det er utrolig spennende og morsomt arbeid, og jeg føler absolutt at jeg har fått lov til å bidra mye. Her er det så mange ting det er mulig å jobbe med, fra koding til markedsføring, sier hun. – Og vi blir så absolutt tatt alvorlig og møter stor frihet og åpenhet. Ingen puster deg i nakken, og alles mening teller. Det er veldig inspirerende, sier hun. – Det er dette vi kaller Nordic-hjertet, sier Ytterdal. – Vi er ett team uansett hvor i verden og hva vi jobber med, og jobber sammen om felles mål. Her er det lov til å si hva man mener, og det er stor takhøyde for gode ideer. Det å kunne være ærlig og direkte er viktig, og det er nødvendig i en kultur som alltid skal ligge i forkant av trendene, sier han. – I en innovasjonsbedrift som vår er dette viktige komponenter som gjør oss i stand til å beholde en posisjon som markedsleder i et utrolig krevende teknologimarked som endrer seg stadig raskere, sier han.

En lys fremtid

I en verden der «alt» skal på nett, ser fremtiden lys ut for produsenten av kommunikasjonsbrikker. Behovet for trådløs kommunikasjon fra utallige sensorer er sterkt økende, og Nordic Semiconductor tar høyde for både dagens og morgendagens løsninger. – Produktene våre er helt sentrale for at samfunnet skal kunne gjennomføre det grønne skiftet og finne mer bærekraftige løsninger. Uten data får vi ikke til endring, og våre kunder bruker våre produkter til å samle data, sier Ytterdal. – Nordic Semiconductors DNA handler om ekstremt energigjerrige løsninger og fokus på kundenes behov. Vi skal være med på å utvikle løsningene kundene våre trenger til å skape fremtidens disruptive teknologi.

– Dette var disruptiv teknologi som gjorde helt nye ting mulig, og det var det flere som oppdaget.

FAKTA

Grunnleggerne Jan Meyer, Oddvar Aaserud, Frank Berntsen og Trond Sæther la grunnlaget for teknologieventyret Nordic Semiconductor ved et kjøkkenbord på Flatåsen i 1983. Nordic Semiconductor er en norsk produsent av integrerte kretser til bruk i trådløs teknologi Ca. 40 prosent markedsandel innen Bluetooth Low Energy Til stede i over to land

Ca. 1200 ansatte globalt, 400 ansatte i Trondheim

Løsningene består av svært strømeffektive mikrobrikker (Integrated Circuits – IC-er) med tilhørende firmware og utviklingsverktøy Mikrobrikkene til Nordic Semiconductor finnes i tusenvis internasjonale produkter som kommuniserer med hverandre, blant annet mus, tastatur, klokker og en hel del trådløse sport- og fitness-løsninger Børsnotert på Oslo børs Omsatte i 2020 for 404 millioner USD. Planlegger å nå 1 milliard dollar i omsetning i 2023

På blågrønne bølger inn i fremtiden

Dersom Norge fortsatt skal være en verdensledende havnasjon, er forskning og utdanning av ypperste klasse en forutsetning. Når det nasjonale kunnskapssenteret for havromsteknologi, OSC, står ferdig om seks år, vil Norge ha et konkurransefortrinn som styrker Norge sin posisjon som et foregangsland for bærekraftig verdiskaping i havet. Derfor blir utviklingen av Ocean Space Centre (OSC) et viktig klima - og miljøtiltak. – Som nasjon har vi stor aktivitet i havrommet, og det er viktig at vi utvikler og investerer i havindustriene på de områdene vi allerede har et fortrinn. Slik kan vi sikre vår posisjon som ledende havnasjon, og bidra til den grønne omstillingen. Den modellen vi har i Norge, der næringsliv, universiteter og forskningsinstitusjoner har et nært samarbeid, er unik. Det er en gulloppskrift. Det sier Vegar Johansen, administrerende direktør i SINTEF Ocean.

En nøkkel til suksess

SINTEF og NTNU har over flere tiår bygget opp et verdensledende kunnskapsmiljø innen maritim forskning og utdanning ved Marinteknisk senter i Trondheim. Fagmiljøet har blant annet spilt en viktig rolle i utviklingen av det norske oljeeventyret, og er i dag vertskap for flere prestisjesenter innen forskning og innovasjon. Over 3000 skipsmodeller og 1000 offshore-installasjoner og andre havkonstruksjoner er testet og videreutviklet i laboratoriene i Trondheim før de har blitt sjøsatt. Samtidig har en stor del av ingeniørene som har spilt en hovedrolle i utviklingen av norske havnæringer, fått sin utdanning ved Marinteknisk senter. Utenlandske studenter og forskere søker seg også til Trondheim for å være en del av dette fagmiljøet. En nøkkel til suksessen har vært et tett og utstrakt samarbeid med næringslivet. Nå står havnæringene og verden overfor en stor grønn omstilling. Skal Norge og trondheimsmiljøet fortsette å spille en avgjørende rolle i utviklingen, trengs nye laboratorier som svarer på fremtidens behov.

Topp moderne forskningsstruktur

Flere av dagens laboratorier begynner å bli utdaterte, men med den store investeringen i OSC vil en kunne tilby en topp moderne forskningsinfrastruktur. Ambisjonen er at OSC skal bli et verdensledende forsknings- og utdan-

KUNNSKAPSSENTERET

• Det nye nasjonale kunnskapssenteret for havromsteknologi •Planlagt ferdig i 2028 • Kostnadsramme:

Om lag 7 milliarder kroner • Tørre og våte laboratorier, tilrettelagt for datasimulering og modellforsøk • Egne installasjoner ute i havet • NTNU skal eie og drifte senteret på vegne av staten • SINTEF Ocean blir en viktig leietaker og operatør for deler av senteret

ningssenter. Senteret vil være tilgjengelig for universiteter, forskningsinstitusjoner og næringsliv i hele landet. – Vi skal utdanne fremtidens spesialister innenfor havromsteknologi. For oss som havnasjon er det svært viktig at næringsliv og myndigheter har tilgang til ledende kompetanse og infrastruktur knyttet til høsting og forvalting av havrommet, sier Olav Bolland, dekan ved fakultet for ingeniørvitenskap ved NTNU.

Han er ikke i tvil om at den blå næringen i Norge går en spennende framtid i møte. – Vår historie som sjøfartsnasjon har brakt mye spissteknologi inn i havnæringene. Historikken kjennetegnes av kompetanse og teknologiutvikling. Og slik skal det fortsette, sier han: – Klima-aspektet er en tilleggsdimensjon vi må ha tungt med inn i fremtidig forskning og utdanning for å kunne opprettholde posisjonen som verdensledende innen havromsteknologi, sier Olav Bolland.

Et konkurransefortrinn

En viktig del av Ocean Space Centre vil også være installasjoner ute i havet. Disse anleggene vil ha avansert forskningsutstyr og sensorer i Trondheimsfjorden, utenfor Hitra/Frøya og ved Ålesund, og skal kommunisere med laboratoriene på Tyholt. – Hele OSC vil være designet med den fleksibiliteten som kreves for å være operativt også om 20-30 år, sier Vegar Johansen.

Med det nye kunnskapssenteret, OSC, vil flere fagdisipliner kunne jobbe tettere sammen. – Vi vil blant annet få sterkere innslag av biologi og havkjemi.

Direktøren for SINTEF Ocean har stor tro på å få en slik rikholdig og oppdatert verktøykasse integrert i fagmiljøene. – Mulighetene for å løse utfordringene vil være atskillig større, og det blir en uvurderlig konkurransefordel for Norge fremover, avslutter Vegar Johansen.