13 minute read
Sensorene våker over pasientene
Puster du raskere enn vanlig? Kanskje du er syk. Sensorene fra VitalThings skal kunne finne ut at noe er galt lenge før en lege kan oppdage det.
TEKST OG FOTO GEORG MATHISEN
Foreløpig er det tomt, men snart inviterer Bård Benum og Alf Egil Bogen nyskapere med gode idéer til en ny inkubator for helseteknologi i Trondheim.
De hjelper syke å komme i bedre form, og de hjelper toppidrettsutøvere å komme i enda bedre form. Det gjør VitalThings med en boks full av sensorer som følger med på hvor raskt du puster, om du er urolig og om du sover godt.
Trodde det var feil
Alt begynte fordi grïnderne skulle teste babycall-løsninger, men fant ut at de hadde søvnapné. – Vi jobbet med sensorteknologi. Da jeg og kollega Ole-Johan (Ellingsen) skulle teste, fikk vi masse bortfall av lesing av pusten hans om natten. Vi trodde sensoren hans feilet, forteller Alf Egil Bogen.
Han står bak en rekke teknologibedrifter. Men feilen i sensoren som overvåket Ellingsen, den fant han aldri. Rett og slett fordi det ikke var noen feil. I stedet dro Ellingsen på søvnutredning og fikk påvist alvorlig søvnapné – det vil si at han sluttet å puste mens han sov. 60 ganger i timen. Bogen lot seg teste og fikk også apnédiagnose.
Store mørketall
Da begge to hadde fått påvist en sykdom som de aldri hadde tenkt på at de kunne ha, snakket de med ekspertene og fikk høre hvor store mørketallene er. Trolig har ti–femten prosent av befolkningen søvnapné, og mange vet ikke om det. – Vi oppdaget dette på oss selv med vår egen teknologi. Vi tenkte at her er det noe vi kan gjøre som kan bidra, forteller Bogen. Resultatet ble søvnmonitoren Somnofy. – Når du jobber med forskere og det akademiske miljøet, kan du ikke holde tilbake noe. Vi bestemte oss tidlig for at vi skulle være helt transparente. Vi gikk i samarbeid med Universitetet i Bergen som gjorde en stor studie med sensorer både hjemme og på klinikk, forteller han. Colosseumklinikken og Olympiatoppen var også med på arbeidet. – Her skulle vi kartlegge søvnfaser, så vi var ikke interesserte i å ha med noen med søvnapné. Derfor valgte vi ut folk med normal BMI og lav nakkediameter. Blant det utvalget fikk vi også 15 prosent med søvnapné. Det er få som har gjort denne typen kartlegginger, men det viser at disse mørketallene er mye større enn folk tror, sier han.
Nå har VitalThings tall fra over 200 000 netter med søvn. Sensorene kan brukes til mye mer enn bare å sjekke søvn, forteller Bård Benum som daglig leder for VitalThings.
– Når vi har jobbet med søvnkartlegging, er pust en av de viktigste parametrene. Men vi har ti sensorer inni enheten vår, og vi måler ørsmå bevegelser. Pust og bevegelsesutslag bruker vi inn i en maskinlæringsalgoritme som gir et ganske presist bilde av søvnmønsteret ditt, sier han.
Men samtidig begynte teknologiinteresserte leger å kontakte VitalThings om helt andre ting: – Pust er ekstremt interessant for medisinsk oppfølging. Vi startet med å jobbe med søvn. Så ser vi at det er en rekke problemstillinger innenfor helse hvor det å måle det vi måler, kan være veldig interessant, sier Benum. Produktene som bedriften utvikler, snakker også med andre målere og sensorer slik at alle data kan samles på ett sted.
Alf Egil Bogen viser frem hvordan Somnofy har fulgt med på en 80 år gammel mann over lang tid. I noen perioder pustet han plutselig fortere enn vanlig. Den ene gangen hadde han brukket ankelen. Målingene viser også hvordan han lå urolig og var mye våken på grunn av smertene.
Avslørte infeksjon
– Den andre gangen fikk han en infeksjon, men det visste hverken han eller legen. Pusten gir gjerne en indikasjon på sykdom lenge før du finner det ut på andre måter, sier han.
Hvis du får beskjed av legen eller syke-
De begynte med søvnsensorboksen Somnofy. Bård Benum (til venstre) og Alf Egil Bogen går videre med teknologi som kan våke over både friske og syke.
pleieren om at «nå skal vi måle pusten din», kommer du nemlig sannsynligvis til å puste raskere, bevisst eller ubevisst. De reelle målingene får du når du sover og ikke kan påvirke det selv.
Ut fra dataene som samles inn, lages det modeller som kan vise om det er sannsynlig at brukeren for eksempel har søvnapné eller infeksjoner. – Maskinlæringsfolkene våre jobber sammen med legene, sier Bård Benum.
Medisinsk godkjent
Han og Bogen er opptatt av at produktene deres skal være medisinsk godkjente. I motsetning til appene for telefon og smartklokke som mange bruker selv, uten å snakke med legen. – Det er en lang vei fra å lage en gadget til å ha noe som er medisinsk godkjent, sier Bogen.
Han forteller hvordan medisinsk godkjente sensorer for eksempel kan brukes på sykehjem og gjøre natten lettere for både beboeren og nattevakten: – Regelverket sier at du skal måle pust fire ganger per natt. Nå kan du legge om rutinene og bruke det digitale tilsynet. Det er i de aller fleste tilfellene bedre enn det manuelle, og du slipper å gå inn på rommet og forstyrre. Så kan du legge inn varsel hvis respirasjonen øker, sier han. Avrusingsinstitusjoner får også god hjelp av å følge med om natten og få alarm hvis det skjer noe alvorlig.
Idrett og eldrebølge
Olympiatoppen bruker Somnofy i flere prosjekter. – De ser på sammenhengen mellom søvn og stress og mellom søvn og restitusjon. Til hjemmebruk har brukeren en enhet som står på nattbordet. Den kommer i en reisebag og kan tas med, forteller Bogen.
Somnofy-boksen kommer også med pusteøvelser for å sovne. Det hadde han ikke så stor tro på personlig, men det viser seg at 92 prosent av dem som prøver, sier at øvelsene har god effekt. Enheten kan også brukes til å vekke deg når du sover lett, i stedet for å rive deg ut av dyp søvn.
Med årene får Norge flere og flere eldre. Der mener Bård Benum at VitalThingsproduktene er viktige. Hvis helsesektoren fortsetter å være organisert som i dag, så er det rett og slett ikke folk nok. – Helse og omsorg trenger hjelpemidler som gjør at de er i stand til å gjøre jobben sin for flere brukere på den gode måten som de gjør i dag. Nå har vi løsninger som passer på folk. Så er vi i ferd med å ta frem løsninger som er mer medisinsk orienterte, som eksempelvis gjør at de tør å sende hjem folk fra sykehuset med utstyr som følger dem opp, sier han.
Bård Benum og Alf Egil Bogen er ikke redd for at folk kommer til å være skeptiske til velferdsteknologi i fremtiden. Som de sier det: Somnofy overvåker ikke pasienten – den våker over pasienten.
ÅPNER NY INKUBATOR
VitalThings vil gjerne gjøre sitt for å samle flere nyskapende helseteknologer. – Det er et stort potensial knyttet til det å bruke moderne teknologier i helsesammenheng. Derfor har vi engasjert oss i et inkubatorprosjekt. Her tror vi det kommer til å komme mye nytt, sier Bård Benum. Inkubatoren starter opp i løpet av året i lokalene ved siden av VitalThings. Trondheim kommune og NTNU er med på laget, og Sparebank1 SMN har bidratt.
– Vi er et lite land, men vi er kjappe til å ta opp nye teknologiske løsninger. Jeg har tro på at vi kan ta frem veldig interessant helseteknologi, sier Benum.
VITALTHINGS AS
Etablert: 2017
Antall ansatte: 17 ansatte og like mange eksterne konsulenter Kontorer: Trondheim (15 ansatte) og Tønsberg (2 ansatte) Daglig leder: Bård Benum Eiere: Annette og Ole-Johan Ellingsen, Alf Egil Bogen, Bård Benum, Bose Corporation og Stig Christian Aske
Omsetning 2021: 10 millioner kroner
CEO Aviant Lars Erik Fagernes og Senterkorrdinator i Gruva NTNU Charlotte Sørensen.
Ingen gründerideer er for høytflyvende
Like før jul ble de første koronatestene sendt med autonom dronetransport mellom sykehusene i Røros og Trondheim. Bak suksessen står selskapet Aviant som så dagens lys mens gründerne studerte ved NTNU.
– Det er slike prosjekter vi jobber hardt for å legge til rette for, sier prorektor for nyskaping ved NTNU, Toril Nagelhus Hernes. Studentinnovasjon er selvsagt ett av hennes hjertebarn, og visjonen er at alle unge som går med en gründer i magen, skal begynne på NTNU, enten i Trondheim, Ålesund eller Gjøvik.
Ubetalelig starthjelp
– Å være en del av NTNU sin verdikjede for studentbedrifter gav oss et skikkelig kick-off, sier Lars Erik Fagernes, som møtte sine medgründere under utveksling ved Massachusetts Institute of Technology i Cambridge, Massachusetts i USA. Derfra ble selskapet stiftet høsten 2020.
Som studentbedrift gikk Aviant gradene i NTNU sitt økosystem for studentinnovasjon i Trondheim. En reise Fagernes tror ville vært svært vanskelig uten støttefunksjoner, nettverk og økonomisk starthjelp gjennom universitetet og dets samarbeidspartnere i næringslivet. Økonomisk støtte gjennom NTNU sine gründerprogram fikk ballen til å rulle, og i ettertid har både Innovasjon Norge og Forskningsrådet kommet på banen, i tillegg til betydelig privat kapital.
Viktig verdikjede
– Vi pitchet raskt idéen vår inn til Spark* NTNU og søkte om Trønder Energi-bidraget. Derfra fikk vi de første 25 000 kronene til å bygge vår første drone. Da den var i lufta, fikk vi 75 000 kroner fra NTNU Discovery for å videreutvikle idéen, sier Fagernes, og fortsetter: – Da vi kom så langt at vi skulle presentere den elleville idéen om droner i helselogistikk for vår for fremtidige oppdragsgivere, var NTNU sin tyngde inn mot helseforetakene uvurderlig.
Selskapet fikk raskt i gang et forskningssamarbeid med St Olavs Hospital om å frakte biologiske prøver mellom Røros og Trondheim.
Ut av gründerredet
Det første året hadde Aviant kontorlokaler i Gründerbrakka. Leien til NTNU ble betalt i form av en månedlig mentortime for nye gründerspirer. I dag har selskapet 17 ansatte, og Lars Erik Fagernes er ikke redd for å ta munnen for full når han uttaler at ambisjonen er å bli det største dronetransport-selskapet i verden. Selskapet har allerede fire betalte avtaler på plass, og den neste ambisjonen er å bygge en autonom landingsstasjon som vil muliggjøre en rekke nye tjenester.
Nytt senter for studentinnovasjon
– Dette er et fremragende eksempel på at gründerkulturen ved NTNU bærer frukter. Vi har kompetanse, støttefunksjoner og lokaler både i Trondheim, Ålesund og Gjøvik, i tillegg til studentdrevne mentorordninger og investormiljø som gjør det mulig å skalere videre, sier Toril Nagelhus Hernes. I høst kunne hun sammen med Charlotte Sørensen, ansvarlig for satsningsområdet studentengasjement i Engage og koordinator i Gruva, med stolthet ønske studentene velkommen til GRUVA, en del av Oppredningen som er et helt bygg tilegnet universitetets studentinnovasjonsmiljø. Til sammen utgjør de Norges største areal for studentinnovasjon. Gruva fungerer som møteplass mellom studenter, ansatte, næringsliv og offentlig sektor – tett på NTNUs samfunnsvitenskapelige og teknologiske miljø. – Vi har et av Europas beste entreprenørskapsmiljø for studenter, sier Charlotte Sørensen, og forteller at bare siden åpningen i august har de hatt over hundre enkeltarrangementer. – Flere av dem knyttet opp mot Engage - Senter for fremragende utdanning for innovasjon og entreprenørskap. Lista over suksesshistorier blir lengre for hvert semester.
Økosystemet for studentinnovasjon ved NTNU
• START NTNU, START Ålesund, START Gjøvik – Studentforeninger som inspirerer til studentinnovasjon
• SPARK* NTNU – Gratis veiledningstjeneste for studenter som går med en forretningside eller som ønsker å være med i en oppstartsbedrift.
Partnere: Trønderenergi og NTNU
• FRAM – Studentenes eget innovasjonssenter støttet av NTNU – en møteplass for studenter som er opptatt av nyskaping
• GRUVA – Norges største hub for studentinnovasjon. Hovedpartner: Sparebank 1
SMN Partnere: Equinor, DNB, Element Logic
• Gründerbrakka – kontorfellesskap for nystartede studentbedrifter ved NTNU
• Entreprenørskolen – 2-årig Masterprogram ved
NTNU spesielt rettet mot entreprenørskap og innovasjon
• NTNU Discovery – tidligfase-finansiering av ideer og prosjekter med kommersielt potensial. Partnere: NTNU, Helse Midt-Norge og
SpareBank 1 SMN
• ENGAGE – Senter for fremragende utdanning for innovasjon og entreprenørskap. NTNU (vert),
Nord universitet (partner), Eksperter i Team (NTNU), Spark* NTNU. Drevet av professor
Øystein Widding og professor Roger Sørheim
• NORSI – Nordisk forskerskole innen innovasjon og entreprenørskap. NTNU (vert), BI (Partner)
Stockholm School of Entrepreneurship (Cokoordinator)
CEO NTNU TTO Stein Eggan og Prorektor for nyskaping Toril A. Nagelhus Hernes. Foto: Ole Martin Wold
Norges kunnskapsbank - flere trenger NTNU
NTNU har mer enn 2000 samarbeidspartnere, som inkluderer næringsliv og ulike deler av offentlig sektor over hele landet, og stadig flere banker på døra. Mer komplekse utfordringer, kombinert med nødvendig omstilling, øker behovet for ny kompetanse, ny kunnskap, nye teknologier og løsninger. NTNU kan levere på det meste og sammen skaper vi Norges nye næringsliv.
– Gjennom samarbeid med næringslivet skapes relevans i utdanning og livslang læring for arbeidslivet samtidig som kunnskapen og forskningsresultatene omsettes til bærekraftig innovasjon, sier Toril Nagelhus Hernes. Hun leder NTNUs arbeid med innovasjon og nyskaping, og har ansvar for å ivareta strategiske samarbeidsrelasjoner med næringslivsaktører og offentlig sektor regionalt, nasjonalt og internasjonalt. I dette økosystemet gror ny og relevant kunnskap frem, som igjen blir omsatt til nye og forbedrede produkter og tjenester. Hun snakker både om teknologi som blir tilgodesett samfunnet gjennom nye oppstartsbedrifter, og om kunnskap som omsettes til nye og forbedrede tjenester og produkter i eksisterende næringsliv og offentlig sektor. – Vi jobber målrettet med interne støtteordninger for kunnskapsoverføring som skaper verdi for arbeidslivet og stimulerer vitenskapelig ansatte til å skape sine egne bedrifter basert på forskningsresultatene. Vi er også med i flere europeiske innovasjonsnettverk og har økt kapasiteten og kompetansen internt ved å ansette innovasjonsledere ved alle NTNUs fakultet. I tillegg har vi støttetjenester fra universitetets teknologioverføringskontor (NTNU TTO) som bistår våre ansatte i kommersialiseringsprosesser, fortsetter Hernes.
Tilgang
Med tilgang til hele bredden av NTNU og Helse MidtNorge sine fagmiljø, har NTNU TTO fram til 2020 vurdert kommersialiseringspotensialet til over 2000 idéer, sendt inn nærmere 1000 patentsøknader og gitt bistand i prosessen med å beskytte idéen, utvikle forretnings- og markedsplaner, skaffe investorer og skape lisensavtaler i samarbeid med næringslivet. – Vi jobber kontinuerlig med å få teknologi ut, og ser alltid etter den helt revolusjonerende idéen som vil ha stor samfunnseffekt, sier Stein Eggan, som leder NTNU TTO. – Det er en målsetting å omsette flere av forskningsresultatene fra NTNU til verdi, sier Nagelhus Hernes. Hun nevner COVID-19-testen, GE Vingmed Ultrasound, Kahoot og Seram Coating som eksempler på spenstige og grensesprengende teknologiske løsninger fra NTNU, som svarer direkte på samfunnets utfordringer. – For å kunne skape det nye næringslivet eller for at eksisterende næringsliv og offentlig sektor skal dra nytte av kunnskapsbanken ved NTNU, er vi helt avhengig av gode rammevilkår, et godt virkemiddelapparat med gode støtteordninger og ikke minst investorer, fortsetter Hernes. Det kan både være produkter og tjenester som skaper verdi, for eksempel er en av målsettingene med samarbeidet vårt med NAV og kommuner å utvikle bedre tjenester og bærekraftige løsninger for deg og meg, avslutter Toril Nagelhus Hernes.
Samarbeid mellom NTNU og næringsliv
• Deltar i 47 sentra støttet av Forskningsrådet (SFI/
FME/SFF) • Deltar i 15 klynger støttet av Innovasjon Norge (GCE; Arena Pro, Arena) • 15 innovasjonsledere, Strategisk program • Universitetskommunesamarbeid, blant annet med
Trondheim TRD3.0, Ålesund og Gjøvik • Samarbeidsavtaler med store nasjonale og internasjonale næringslivsaktører • Mer enn 2000 partnere over hele landet • NTNU har mer enn 40.000 studenter og 2000
PhD-studenter. Både MSc, BSc og PhD- oppgaver gjøres i stor grad i samarbeid med arbeidslivet
• Innovasjonsstipend for PhD • NTNU Discovery – tidlig finansiering (Partnere:
Sparebank 1 SMN, Helse Midt-Norge) • NTNU TTO (85% eid av NTNU, 15 % eid av Helse
Midt Norge) • 15 innovasjonsledere, Strategisk program • Entrepreneurs in Recidens – eksklusivt rekrutteringsprogram for entreprenører med tung erfaring • Knowledge of innovation Communities (KIC) ,
European Institute of Innovation and Technologi,
NTNU deltar i 5 internasjonale nettverk: Climate,
InnoEnergy, Food, Health, Raw Material • Forskningstermin kan også benyttes til videreutvikling av ideer for kommersialisering/ innovasjon
