s. 32
Lyskultur Nr. 1 2021
Visuell kontakt med utendørs grøntområder Ikke-noe-Grønt linje og Grønn-Utsikt faktor, nye arkitektoniske designverktøy. Av Barbara Szybinska Matusiak, Fakultet for arkitektur og Design, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim
Abstrakt Artikkelen beskriver et nytt verktøy for evaluering av graden av visuell kontakt med utendørs grøntområder, Grønn-Utsikt faktor (GV), (eng. Greenery-View factor) ment å være lett å forstå, og enkel å bruke. Det starter med konstruksjonen av en Ikke-noe-grønt linje (eng. No-greenery line) (tilsvarende Ingen-himmel linjen) på det vertikale snittet av bygningen med det nærliggende grøntområdet inkludert. Ikke-noe-grønt linjen deler rommet i en del med utsikt til grøntområdet, og resten av rommet som grøntområdet ikke er synlig fra. For å finne den delen av gulvarealet i rommet hvor grøntområdet kan sees, projiseres snittpunktet mellom den ikke-noe-grønt linjen og linjen som representerer øyehøyde ned på plantegningen. GV-faktoren står for den delen av gulvarealet med utsikt til grøntområdet uttrykt som en prosentandel av hele gulvarealet i rommet. Ingen-himmel linjen og Ikke-noe-grønt linjen kan brukes sammen som et par ekstremt enkle og kraftige grafiske verktøy. Artikkelen diskuterer også hvordan GV-faktoren kan implementeres i den nye europeiske dagslysstandarden EN17037 Daylight in buildings (2018).
1. Introduksjon Det er økende vekt på at hensyn til at menneskers velvære og helse må adresseres bedre i utformingen av moderne bygninger og urbane områder [1,2]. Bevisene fra forskning om positive effekter av dagslys på menneskers helse viser at tilgang til dagslys ikke er overflødig krav, men en nødvendighet [3,4]. Den nye europeiske standarden EN-17037 (2018) [5] foreslo nye dags lysanbefalinger, der dagslystilgang er ledsaget av anbefalingene for utsyn, tilgang til sollys og beskyttelse mot blending, som er et stort skritt mot mer helhetlig og omfattende håndtering av dagslys. Et av de enkle verktøyene for estimering av dagslysnivå, brukt over mange år av utøvende arkitekter i mange land, er ingenhimmel linjen (eng. no-sky line) [6,7]. Det er også adressert i EN-17037, fig. 1. Ingen-himmel linjen kan enkelt tegnes på det vertikale snittet av en bygning og nærmeste nabolag fra det høyeste punktet på motsatt bygning til toppen av vindusglasset.
Dette er et veldig kraftig verktøy, fordi det deler rommet i to soner, en som mottar lys direkte fra himmelen og den andre som aldri gjør det. Uansett hvor solen er, og uansett hvordan skydekket er, er himmelen kilden til lys. Den delen av rommet som ikke mottar lyset direkte fra himmelen, er i en permanent dagslysskygge. Et typisk vindu har også andre funksjoner i tillegg til å slippe inn dagslys. Det kan betraktes i forhold til Prospekt-Tilflukt-teorien, som hevder at et optimalt menneskelig miljø er et sted der utsiktene til å overleve er betydelige (naturlig miljø med utsikter til mat), og et sted for tilflukt (en bygning), samtidig som man har muligheten til å observere potensiell fare (gjennom vinduet). Både Prospekt og Tilflukt er nødvendig for å skape optimale omgivelser, som også oppleves som estetisk behagelige [8,9]. Den generelle preferansen for naturlig utsikt [10] stemmer overens med biofili teorien utviklet av Wilson [11] og Ulrich [12] En banebrytende artikkel publisert av Ulrich [13] viser at ikke bare å være i naturen, men også å kunne se naturlige elementer fra vinduet betyr noe. Han rapporterte at sykehuspasienter som hadde utsikt mot trær, i motsetning til pasienter som hadde utsikt mot en tom murvegg, kom seg raskere fra operasjonen og trengte mindre postoperativ smertestillende medisinering. Forskning viser også at utsikt til grøntområder kan bidra til å beholde og gjenopprette konsentrasjonsevnen. En generelt akseptert teori som forklarer dette fenomenet er teorien om gjenoppretting av oppmerksomhet som er foreslått av Kaplan [14]. I følge dette gir naturlige miljøer gode muligheter for psykologisk restaurering, fordi naturlige miljøer har egenskaper som i kombinasjon sjelden dukker opp i andre typer miljøer. For det første gir de en følelse av å være på utflukt, og for det andre tillater de en følelse av omfang, dvs. det som sees er en del av et større område. Naturlige miljøer gir også en følelse av fascinasjon, noe som betyr at de oppmuntrer til utforskning, og tiltrekker og holder en persons oppmerksomhet uten problemer. Derfor bør det tas hensyn til å sikre utsikt mot et grøntområde fra så mange innvendige rom som mulig både for bygninger og for større perspektiver innen byplanlegging.
