Undervisningsbygg Oslo KFs Årsrapport 2014

Årsrapport 2014 Et skolebygg å være stolt av!

Innhold Dette er Undervisningsbygg Oslo KF Hovedpunkter: Regnskap og budsjett Jubelår med rekord!

Viktige hendelser i 2014 Skoleåpninger å være stolt av!

Styrets beretning Hersleb – moderne skole i gammelt praktbygg Et forbilde for fremtiden!

Regnskap

Driftsregnskap

Investeringsregnskap

Balanseregnskap Vedtekter Eierstrategi

4 6 8 10 12 17 22 25 26 26 27 28 29 29

ÅRSRAPPORT 2014 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | SIDE 3

Dette er Undervisningsbygg Oslo KF

Undervisningsbygg er et kommunalt foretak i Oslo kommune som utvikler, bygger, drifter og forvalter skolebyggene i Oslo. Undervisningsbygg har ca. 200 medarbeidere som alle arbeider etter visjonen: Et skolebygg å være stolt av!

Foretaket er Oslos største eiendomsforvalter med nærmere 1,45 millioner m2 fordelt på 177 skoler og mer enn 750 bygg. Cirka 83 000 elever og 14 000 ansatte bruker daglig Undervisningsbyggs lokaler. Det er en viktig oppgave for foretaket å sikre riktig, enhetlig og effektiv drift og vedlikehold av eiendomsmassen.

Undervisningsbygg er også en betydelig byggherre, som i 2014 gjennomførte prosjekter for over 3 milliarder kroner. Investeringene gjaldt både nybygg, tilbygg og rehabilitering av eksisterende bygningsmasse.

Det er et omfattende samfunnsoppdrag å levere gode og robuste skolebygg til Oslos befolkning i en tid med stor befolkningsvekst. Å planlegge og bygge gode skoler er en investering i fremtiden, og en oppgave som er viktig både for dem som bor i byen og for samfunnet som helhet.

Ansatte i Undervisningsbygg utenfor Kuben yrkesarena i mars 2014

SIDE 4 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | ÅRSRAPPORT 2014

Administrerende direktør Rigmor Hansen Økonomi Ewa Solhaug

Organisasjon Kirsti Olsen

Kommunikasjon Marit Thorsen

Innkjøp/juridisk Terje Stepascko

Eiendom Tore Fredriksen

Prosjekt Ketil Asklien Ledergruppen i Undervisningsbygg: Foran fra venstre Terje Stepaschko, Rigmor Hansen og Marit Thorsen. Bak fra venstre Kirsti Olsen, Tore Fredriksen, Ewa Solhaug og Ketil Asklien.

ÅRSRAPPORT 2014 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | SIDE 5

Hovedpunkter: Regnskap og budsjett Driftsregnskap etter kommuneloven Foretaket fører i henhold til bystyrets vedtak regnskapet etter kommunelovens bestemmelser. I tillegg er det satt opp oppstillinger etter regnskapslovens prinsipper, slik kravet er. Ettersom man fører etter kommunelovens bestemmelser, vil regnskapsoppstillinger etter regnskapsloven kun gi et tilnærmet bilde. Kommentarene er gitt i forhold til regnskap/ budsjett etter kommuneloven ettersom det er dette styret har hatt som grunnlag for sin styring i 2014.

Regnskap og oppstillinger etter regnskapsloven er satt opp i henhold til mal fra kommunen.

Foretaket har et positivt regnskapsmessig resultat på 16 millioner kroner.

Undervisningsbygg har i regnskapet for 2014 overført stabskostnader som er knyttet til investering med totalt 37,4 millioner kroner fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet. Beregningen er basert på den foretatte kartleggingen av andel arbeidsoppgaver som er direkte henførbare til utbyggingsprosjekter/investering.

Foretaket har også overført 105,2 millioner kroner fra drift til investering som gjelder byggelånsrenter. Beløpet inkluderer 10,2 millioner kroner knyttet til tomtekjøp for Brynsengfaret, der foretaket foreløpig ikke har mottatt noen avklaring fra Byrådsavdeling for finans i forhold til hvordan disse finanskostnadene skal dekkes.

Driftsinntektene er 221,9 millioner kroner høyere enn budsjettert. Viderefakturering av kostnader og mva-kompensasjon knyttet til driften ligger over budsjett. Denne merinntekten må imidlertid sees i

SIDE 6 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | ÅRSRAPPORT 2014

sammenheng med merforbruket for øvrige driftsutgifter. I tillegg finnes det en reell merinntekt knyttet til husleie på rundt 10 millioner kroner.

Kalkulatoriske avskrivninger er mye lavere enn budsjettert. Dette skyldes at budsjettet ikke er blitt justert ned etter at foretaket nedskrev en vesentlig del av bygningsmassen til null ved utgangen av 2012.

Avskrivningene har tilsvarende motpost på inntektssiden (motpost kalkulatoriske avskrivninger), og påvirker ikke resultatet.

Mindreforbruket knyttet til finanspostene på 6,6 millioner kroner skyldes hovedsakelig lavere renteutgifter i forbindelse med mellomregningsforholdet med bykassen samt høyere renteinntekter enn forventet knyttet til bankinnskudd.

Samlet gir avvikene kommentert over et brutto driftsresultat som er 483,4 millioner kroner bedre enn budsjettert. Korrigert for motpost til kalkulatoriske avskrivninger og finansposter er netto driftsresultat 16,0 millioner kroner bedre enn man har lagt til grunn i budsjettet.

Resultatregnskap etter regnskapsloven Årets resultat etter regnskapsloven er 842,2 millioner kroner. Dette er 694,6 millioner kroner bedre enn budsjettert. Dette skyldes hovedsakelig at avskrivningene er mye lavere enn budsjettert, samt at inntekter/tilskudd på totalt 110,2 millioner kroner, som er bokført i investeringsregnskapet etter kommunale regler, er tatt inn som en del av resultatregnskapet etter regnskapsloven.

Sammenligning av regnskap etter regnskapsloven og kommuneloven kompliseres av at driftsregnskapet etter kommunale bestemmelser og resultatregnskapet etter regnskapsloven på en del områder ikke er sammenlignbare, jfr. avstemmingen mellom de to regnskapsregimene.

Investeringsregnskapet I løpet av 2014 ble totalt 20 prosjekter ferdigstilt, inkludert Ila skole som etter planen skulle ferdigstilles i 2015, men som ble ferdig tidligere enn planlagt.

Videre var 13 under planlegging eller under bygging i 2014. Bokførte kostnader inklusive avsetninger for 2014 utgjør 3,17 milliarder kroner mot en tilgjengelig ramme for året på 3,46 milliarder kroner når man ser bort fra udekket beløp fra 2013. Avviket på om lag 284 millioner kroner skyldes hovedsakelig at det er avvik mellom bevilgningstakt og framdrift på prosjektene. Mange av prosjektene går over flere år fra oppstart av planlegging til endelig avslutning, og får tilsvarende bevilgninger over flere år. Når budsjettene settes opp i forbindelse med budsjettprosessen er dette opptil halvannet år i forkant av regnskapsføringen. Det er derfor vanskelig å gi en korrekt angivelse av hvilket år kostnadene vil påløpe. Mindre endringer i framdrift vil kunne medføre betydelig utslag i forhold til hvilket år kostnadene blir bokført.

Eksempler på usikkerhetsfaktorer er fremdrift vedrørende tomtekjøp, regulering, byggesaksbehandling, kapasitet hos rådgivere, tilgang til prosjekt­ ledere, entreprenørmarkedet og beslutningstempo hos kunde/oppdragsgiver.

Regnskapsresultat (Alle tall i hele tusen)

Regnskap 2014

Regnskap 2013

Årsresultat

15 964

93 030

Brutto drifts­resultat

188 436

684 488

Salgs- og leieinntekter

16 581

11 747

Avskrivninger/nedskrivninger

605 936

525 330

Øvrige driftsutgifter

2 386 858

2 314 331

Sum finansposter

665 633

559 672

Investeringer

3 171 808

2 969 921

Egenkapital

831 107

405 984

Resultatregnskap etter regnskapsloven (Alle tall i hele tusen)

Regnskap 2014

Regnskap 2013

Årsresultat

800 189

848 395

Brutto drifts­resultat

1 610 796

1 545 703

Driftsinntekter

2 533 848

2 381 518

Avskrivninger/nedskrivninger

525 011

456 242

Øvrige driftsutgifter

398 040

379 573

Sum finansposter

810 608

697 309

Egenkapital

2 649 248

2 574 531

ÅRSRAPPORT 2014 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | SIDE 7

Jubelår med rekord!

2014 representerte rekordmange skoleprosjekter som vi er veldig stolte av å ha gjennomført til rett tid og innenfor budsjett. Det har vært travelt, krevende og spennende å få ferdig 14 prosjekter til skolestart og ytterligere seks i løpet av året. Totalt 20 ferdige skoleprosjekter på ett år er Oslorekord og antagelig Norgesrekord. Alle medarbeidere har bidratt til dette med ekstra innsats og utstrakt samarbeid på tvers i foretaket.

En av suksessfaktorene for å lykkes med alle prosjektene i 2014, var at vi var godt forberedt og grep tak i de utfordringene vi av erfaring visste ville komme mot slutten av byggeprosjektene. Å få dagens moderne og kompliserte tekniske anlegg til å fungere på skolene ble viktig å møte tidlig nok.

Et fagteam med både konsulenter og ansatte ble etablert, for å avdekke feil og gi råd på alle prosjektene. Dette viste seg å være en suksess og vil bli videreført i 2015.

En annen suksessfaktor, var det tette samarbeidet mellom avdelingene og en ekstra innsats fra alle medarbeidere som hadde et klart mål: å få ferdig alle skolene. Alle i Undervisningsbygg forsto hvor viktig det var å samhandle og vi innså at vi er best sammen!

Vi hadde dessuten bygget opp kompetanse og erfaring gjennom mange skoleprosjekter over flere år, som ga et veldig godt utgangspunkt for sluttføring av 20 prosjekter på ett og samme år.

Celebre åpninger Hersleb videregående skole ble åpnet av statsminister Erna Solberg, mens ordfører Fabian Stang klippet snoren på Blindern videregående skole. Den helt nye miljøskolen Bjørnsletta fikk besøk av energi- og miljøminister Tine Sundtoft, som ledet markeringen

SIDE 8 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | ÅRSRAPPORT 2014

av Oslos første passivhus-skole. Vi kan trygt si at 18. august 2014 ble en milepæl i Oslos og Undervisningsbyggs historie.

Utover høsten og året ble det feiring av flere ferdige skoler med utvidelser og totalrehabilitering: Grefsen 1–7, Majorstuen og Sofienberg ungdomsskole. I tillegg ble følgende prosjekter ferdige: gamle Løren, Møllergata, Skøyen, Tonsenhagen, Godlia, Ekeberg, Årvoll, Stasjonsfjellet, Smestad, Ila, Nordseter, Grefsen flerbrukshall og Nordstrand videregående. Deler av Edvard Munch videregående ble også tatt i bruk.

I dette travle året ble det også feiring 31. oktober da Undervisningsbygg flyttet inn i nye lokaler i Grensesvingen 7 på Helsfyr. Kontorløsningene skal fremme samhandling og trivsel i et BREEAM-sertifisert bygg med bærekraftige løsninger i et FutureBuilt-forbildeprosjekt. Erfaringene utover året viste at den gode planleggingen av flytteprosessen har båret frukter og medarbeiderne er godt fornøyd med flyttingen.

En ekstra honnør går til de ansatte som jobbet hardt for at alt skulle fungere fra dag én i de nye lokalene.

Arkitekturpris I konkurranse med 23 andre nominerte bygg og etter hvert tre finalister, gikk Undervisningsbygg og arkitektene av med seieren i Oslo bys arkitekturpris 2014 for Kuben yrkesarena, som sto ferdig i 2013.

Kuben VGS viser seg som et foregangseksempel på framtidens skoleanlegg hvor det er gjennomført særegne arkitektoniske grep for å imøtekomme de høye ambisjonene, både for lærere, elever, andre brukere og besøkende. I tillegg er materialvalg og løsninger brukt pedagogisk til å knytte bygningen til dens bruker, skrev juryen i sin begrunnelse. Også

media la merke til hva vi fikk til i 2014 og 178 positive oppslag gjennom året ble ny rekord. Dette var et resultat av alle de vellykkede prosjektene og flotte skoleåpningene. Undervisningsbyggs kjernevirksomhet; å bygge og drifte skoler, er utgangspunktet for all omdømmebygging, og vi er aldri bedre enn vårt siste prosjekt.

Et forbilde i kunnskapsåret Den gode innsatsen i 2014 har gitt Undervisningsbygg verdifull erfaring som skal brukes og systematiseres i kunnskapsåret 2015. Vi har tatt mål av oss til å bli et forbilde i bransjen på mange områder og ønsker å bli en spydspiss kommende år. Dette gjelder både på å bygge solide og billige skolebygg med et livsløpsperspektiv i tillegg til en offensiv miljøsatsing, korrekte offentlige anskaffelser, profesjonell forvaltning, drift og vedlikehold av byggene og satsing på bedre utnyttelse av eksisterende bygningsmasse. Befolkningsveksten i Oslo vil i årene fremover fortsatt være høy. Undervisningsbyggs viktige samfunnsansvar er å finne nye og gode skoleløsninger for alle elever i byen. Det skal vi gjøre også på en forbilledlig måte i årene fremover.Jeg vil takke alle medarbeidere for iherdig innsats i 2014. Jeg gleder meg til å ta fatt på kunnskapsåret 2015 med en solid stab av engasjerte og kompetente folk i ryggen.

Rigmor Hansen, administrerende direktør

ÅRSRAPPORT 2014 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | SIDE 9

Viktige hendelser i 2014

Nordseter

Rekordmange skoleåpninger, her fra Hersleb

Haukåsen skole

Vellykket kranselag på Teglverket skole

Tokerud rives

Vår/sommer Ny styrerepresentant Liv Aandal ble valgt som ny styrerepresentant i Undervisningsbygg. Aandal er partner i advokatfirmaet Hjort AS, og har vært forretningsadvokat i mer enn 25 år.

Innovasjonsjakt på robuste dørmiljøer Undervisningsbygg og etat for utbygging i Bergen kommune inviterte leverandørmarkedet til dialogkonferanse, i samarbeid med NHO/ KS Nasjonalt program for leverandørutvikling.

Formålet med konferansen var å utfordre markedet til å finne nye og bedre løsninger for både ventilasjon og dørmiljø.

SIDE 10 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | ÅRSRAPPORT 2014

Første overlevering i jubelåret Det flotte nybygget på Nordseter barneskole ble 27. mai overlevert til Utdanningsetaten.

Dermed var det første av årets 20 skoleprosjekter vel i havn. Bygget ble overlevert uten feil og før fristen.

Vellykket kranselag 18. juni kunne Teglverket, en helt ny skole på Hasle, markere tett tak ett år før skolen ferdig­ stilles i 2015.

Barnas behov i fokus 20. juni erklærte rektor Merete Skolla og skolebyråd Anniken Hauglie at Haukåsen skole har fått nytt uteområde.

Haukåsen skole gir et spesialpedagogisk opplæringstilbud og mange av elevene er avhengige av rullestol.

Fremkommelighet sto derfor i sentrum i planleggingen av uteområdet.

Tokerud rives Gamle Tokerud skole i Stovner bydel ble revet i sommerferien og byggingen av nye Tokerud skole kunne starte.

Skolen skal stå ferdig til skolestart 2016.

Arkitekturpris til Kuben

Solcellefasade

Ellingsrudåsen

Nye lokaler

Solcellefasade

Høst/Vinter Rekordmange skoleåpninger 18. august braket det løs: 14 nye eller nyoppussede skoler sto klare til å ta imot tusenvis av Osloelever som kunne glede seg til flotte, moderne og miljøvennlige lokaler.

Totalt investerte Oslo kommune over tre milliarder kroner på skoleutbygging i 2014 for å møte den høye befolkningsveksten i byen.

Nytt uteområde på Ellingsrudåsen barneskole Gode kombinasjoner av rom, natur og apparater ga 360 par tomler opp fra elevene da skolen feiret sitt nye uteområde 22. september.

Seier til Kuben yrkesarena 15. oktober gikk Kuben yrkesarena, Undervisningsbyggs største prosjekt noensinne, av med seieren i Oslo bys arkitekturpris!

Innflytting i nye lokaler 31. oktober feiret Undervisningsbygg innflytting i rehabiliterte og Breeam Excellent-sertifiserte kontorlokaler i Grense­ svingen 7.

4,5 millioner til solcellefasade Undervisningsbygg setter opp en av Norges største solcellefasader på Brynsengfaret skole, med mål om å gjøre skolen til nullenergibygg. Prosjektet mottok 4,5 millioner kroner i støtte fra Enova.

Bransjeseminar

Valg av to nye ansatterepresentanter til styret To av styrets sju medlemmer er valgt av og blant Undervisningsbyggs egne ansatte. Forvalter Nina Rieber-Mohn og drifts­ koordinator Thomas Ruud Kleppe skal representere de ansatte frem til 31.12.2016.

Stor deltakelse på bransjeseminar Undervisningsbygg rundet av året 2014 ved å arrangere seminar for bygge- og eiendomsbransjen, hvor tema var «Skoleprosjekter for 10 milliarder neste fem år».

ÅRSRAPPORT 2014 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | SIDE 11

Skoleåpninger å være stolt av!

Til skolestart i 2014 sto hele 14 skoler ferdige. Det ble rekord for Undervisningsbygg og mulig takket være alle ansattes innsats.

Bjørnsletta – Oslos første passivhus-skole Den gamle skolen ble revet, og Oslos første passivhusskole, som også er forbildeprosjekt i FutureBuilt, kunne åpne dørene for 790 elever.

Blindern videregående skoleDeler av gamle Sogn videregående er nå rehabilitert og gjenåpnet som Blindern videregående skole. 810 elever fyller nå lokalene.

Blindern

Bjørnsletta

Blindern

Bjørnsletta

SIDE 12 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | ÅRSRAPPORT 2014

Ekeberg barneskole Barneskolen har fått et tilbygg til det eksisterende skolebygget, noe som gir rom for én ekstra klasse per trinn.

Ekeberg

Løren barneskole Gamle Løren skole totalrehabiliteres gjennom flere byggetrinn.

Første trinn er ferdig, og rundt 40 første- og andreklassinger flyttet inn i august. Et helt nytt bygg er planlagt ferdigstilt til 2018.

Godlia barneskole Barneskolen er utvidet med et tilbygg, som gjør at det blir plass til en ekstra klasserekke per trinn. Totalt gikk rundt 580 elever gjennom skoleporten i august.

Grefsen barneskole Etter en større rehabilitering og utvidelse harGrefsen skole økt kapasiteten til 790 elever. Skolen har også fått opparbeidet et flott uteanlegg.

Hersleb videregående skole Hersleb skole gikk fra å være ungdomsskole til å bli ny videregående skole. Det snart hundre år gamle bevaringsverdige bygget er totalrehabilitert innvendig og utvendig og ble åpnet av statsminister Erna Solberg første skoledag.

Godlia Hersleb

Løren

Morellbakken

Grefsen

Fortsetter på neste side ÅRSRAPPORT 2014 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | SIDE 13

Majorstuen skole Praktbygget fra 1908 har de siste årene gjennomgått en totalrehabilitering som gir de 960 elevene et flott og mer funksjonelt bygg.

Møllergata skole Ett av skolens fire bygg har gjennomgått en totalrehabilitering som gir plass til 210 nye elever. Skolen fra 1861 er den eldste i Undervisningsbyggs portefølje, og er fredet av riksantikvaren.

Nordseter skole Det som tidligere var en ren ungdomsskole er omgjort til en 1-10 skole etter at skolen fikk et nytt bygg på 7 480 kvadratmeter.

Nybygget er reist i passivhusstandard, og prosjektet har også inkludert et nytt uteområde for elevene.

Nordseter

Majorstuen

Møllergata

Nordstrand

Majorstuen

SIDE 14 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | ÅRSRAPPORT 2014

Nordstrand videregående skole Steinbygningen fra 1926 er verneverdig, og har blitt bygget om til en ungdomsskole med kapasitet for 540 elever fra trinn 8 til 10.

Sofienberg ungdomsskole Tidligere Sofienberg tekniske fagskole og videregående skole er bygget om til ungdomsskole for bydel Grünerløkka, og har nå kapasitet til 540 elever og 50 lærere.

Stasjonsfjellet skole Ungdomsskolen på Høybråten har fått et nytt bygg på tomten, som er reist i passivhusstandard. I tillegg har også skolens eksisterende bygg gjennomgått en rehabilitering av tak, vinduer, dører og fasade, samt fått et nytt ventilasjonsanlegg.

Tonsenhagen skole Skolen er utvidet til en 3-parallell barneskole.

Den eksisterende skolen er bygget ut med et nytt tilbygg, i tillegg til at det er gjort mindre endringer av skolens eksisterende bygninger.

Stasjonsfjellet Tonsenhagen

Sofienberg

Stasjonsfjellet

ÅRSRAPPORT 2014 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | SIDE 15

SIDE 16 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | ÅRSRAPPORT 2014

Styrets beretning Kommunens overordnete målsetting for Undervisningsbygg i 2014 har vært å prioritere ferdigstillelse av de mange bestilte skoleanlegg til avtalt tid og innenfor budsjett. 2014 ble et rekordår for Undervisningsbygg med ferdigstillelse av hele 20 skoleprosjekter i løpet av året.

De største skoleprosjektene som ble åpnet til skolestart var Hersleb videregående skole, nye Bjørnsletta, Majorstuen og Grefsen 1–7. Bjørnsletta er en helt ny skole som er Oslos mest bærekraftige skole. Hersleb ble totalrehabilitert og den verneverdige skolen fra 1922 ble bygget om i nært samarbeid med byantikvaren. Majorstuen skole var også verne­ verdig og fremsto ved ferdigstillelse i august som et arkitektonisk vakkert samlingspunkt i et bymiljø til glede for elever og ansatte. Grefsen 1–7 ble også totalrehabilitert, bygget om og utvidet i et godt samarbeid med byantikvaren siden denne skolen også var bevaringsverdig.

De resterende prosjektene besto av ombygging, rehabilitering og modernisering på: Sofienberg, Blindern videregående, Ila, Nordstrand videregående, Ekeberg, Godlia, Smestad, Møllergata, Stasjonsfjellet, Nordseter, Tonsenhagen og byggetrinn 1 på Løren. Takket være iherdig innsats og god planlegging i Undervisningsbygg var det mulig å få realisert den store investeringsporteføljen. I tillegg ble det oppført modulbygg, Superkuben, på Skøyen og Årvoll skole for å utvide kapasiteten og bygget ny

flerbrukshall på Grefsen. Ny videregående skole, Edvard Munch, ble også delvis tatt i bruk rundt årsskiftet.

Eiendomsavdelingen har ansvaret for den daglige driften av de 177 skolene i Oslo. Avdelingen er i tett dialog med brukerne av byggene og har dermed mange og varierte arbeidsoppgaver. 2014 ble et travelt år hvor dedikerte fagpersoner bidro i sluttfasen av alle prosjektene som skulle bli ferdig til skolestart.

I tillegg ble det jobbet med kartlegging av kapasitet i skolene for å kunne utnytte eksisterende lokaler best mulig.

Undervisningsbyggs tre langsiktige mål i 2014: • Planlegge og bygge 14.700 nye fremtidsrettede elevplasser innen 2024 i samsvar med skole­ behovsplanen • En effektiv og nyskapende leverandør og forvalter av skolebygg • En attraktiv arbeidsgiver Styret ville for øvrig at foretaket skulle gjennomføre tiltak for å oppnå en høyere utnyttelsesgrad av eien-

ÅRSRAPPORT 2014 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | SIDE 17

dommene, sørge for god konkurranse i prosjektene som var ute på anbud, samt håndtere virkningen av brukermedvirkning i planlegging av skolene.

Hovedutfordringene i 2014: • Levere et rekordstort antall prosjekter • Utnytte flyttingen til nye kontorlokaler til å skape en bedre organisasjon med kunnskapsdeling og samhandling Hovedutfordringer på lang sikt: • Sørge for at Undervisningsbyggs eiendomsmasse utnyttes optimalt i skolebehovsplanleggingen (KVU-fasen) • Rekruttere, utvikle og beholde medarbeidere • Opprettholde realverdiene av eiendommene I perioden 2014–2017 skal det etableres 12.800 skole­plasser. Det blir fortsatt viktig at planlegging, bygging og drift innretter seg mot robuste, enklere og billigere løsninger.

Innovasjon og miljø Undervisningsbygg mottok ENOVA-støtte i 2014 for å sette opp Norges største integrerte solcellefasade på ny skole i Brynsengfaret med mål om å gjøre skolen til nullenergibygg. Det ble også utlyst en innovasjonskonkurranse i 2014 i regi av Nasjonalt program for leverandørutvikling sammen med Bergen kommune og Undervisningsbygg. Konkurransen gikk på bedre ventilasjonsløsninger på skoler og andre formålsbygg. To vinnere ble kåret for å ha utviklet nye produkter som forbedrer styring av ventilasjons­anlegg, ikke minst når gamle og nye anlegg skal kobles sammen.

Nye Bjørnsletta skole som sto ferdig til skole­ start i 2014, var forbildeprosjekt i FutureBuiltprogrammet med en halvering av CO2-utslippet.

FutureBuilt Undervisningsbygg hadde to forbildeprosjekter i FutureBuilts miljøprogram i 2014: nye Bjørnsletta skole og ombyggingsprosjektet på Stasjonsfjellet skole.

Bjørnsletta har halvert energiforbruket i forhold til andre skoler, ligger rett ved offentlig kommunikasjon, bruker fornybare energikilder og er bygget med miljøvennlige materialer. CO-utslippet er i tillegg redusert med 50 % sammenlignet med andre skolebygg. Stasjonsfjellet ble utvidet med et nybygg i passivhusstandard med vannbåren varme og bruk av miljøvennlige materialer. Begge prosjektene ble fulgt med stor interesse i bransjen.

SIDE 18 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | ÅRSRAPPORT 2014

Styrets sammensetning (styrets medlemmer og utskiftinger) i 2014: • Steinar Manengen – styrets leder • Marit Kjær – nestleder • Liv Aandal – styremedlem fra april 2014, erstattet Mari Pran • Tom Pape – styremedlem • Lars Iddeng – styremedlem • Christian Einerkjær – ansattes representant • Monica Ellingjord – ansattes representant Styrets arbeid Styret avholdt åtte møter i 2014 og behandlet 122 saker. Hovedvekten av sakene handlet om godkjenning av bygge- og rehabiliteringsprosjekter i form av styringsdokument, som er grunnlag for husleieavtale med Utdanningsetaten. Styret var opptatt av at prosjektene skulle være kostnadseffektive og i tråd med Utdanningsetatens skolebehovsplan. En rekke sluttrapporter, som avslutter ferdige prosjekter, ble også behandlet. Styret behandlet dessuten årsregnskapet, budsjett og økonomiplan 2014-2017, samt månedsrapporter, tertialrapporter og forretningsplan for 2014.

Styret ønsket følgende prioriteringer i 2014: • Konsolidere aktivitetene og fokusere på å klare store volumer i 2014 • Fortsatt prioritere SHA høyest og unngå å bli involvert i sosial dumping • Sikre en god flytteprosess til nye kontorlokaler med tilstrekkelig involvering • Realisere effekten av implementerte tiltak i organisasjonen • Sikre et godt støtteapparat som fungerer optimalt Internrevisor var til stede på alle styremøtene og har rapportert på timeforbruk og redegjort for de ulike revisjonsprosjektene som ble gjennomført i løpet av året.

Lønn og godtgjørelse Det ble utbetalt 814 125 kroner i godtgjørelse til styrets medlemmer i 2014. Lønn og godtgjørelse til adm. direktør utgjorde 1,4 millioner kroner.

Bedriftskultur/personalpolitisk strategi I 2014 ble det viktig å videreføre en langsiktig strategi for å rekruttere, utvikle og beholde medarbeidere og å fremstå som en attraktiv arbeidsgiver.

Foretaket har utarbeidet en personalpolitisk strategi som er forankret i ledergruppen. Undervisningsbygg skal, i følge strategien:

• legge forholdene til rette slik at de gode personal­ ressursene beholdes, og slik at Undervisningsbygg er en attraktiv arbeidsplass • fokusere på kompetanse ved å tilrettelegge for systematisk opplæring ved oppstart og videreutvikling ved individuelle opplæringsplaner • kontinuerlig arbeide med motivasjon Den personalpolitiske strategien understreker at de ansatte er en avgjørende ressurs for å nå de mål som er satt, og at god ledelse er en viktig forutsetning for en attraktiv arbeidsplass.

Alle nyansatte gikk i 2014 på introduksjonskurs i regi av Undervisningsbyggskolen, der de forskjellige avdelingene og foretakets rammer og rutiner presenteres. Det gjennomføres en rekke temakurs for de ulike faggruppene og alle prosjektledere gjennomfører prosjektlederskolen. Dette er en god arena for informasjon og diskusjon for prosjektgjennom­ føring i Undervisningsbygg og Oslo kommune.

Bemanning 01.01.2014

31.12.2014

Endring

Ansatte

153

154

1

Årsverk

151,3

152,3

0,85

Foretaket hadde en målsetting om 80 prosent egne ansatte i linjen og endte på 76 prosent. Arbeidsmarkedet var i 2014 delvis presset innenfor kompetanseområder som er sentrale for virksomheten.

Sykefraværet i 2014 endte på 5,4 prosent, en forbedring fra 2013. Men foretaket nådde ikke målet på 4 prosent, som i hovedsak skyldes langtids­ sykefravær. Det ble gjennom hele året arbeidet med tiltak for å redusere sykefraværet med tilpasninger for langtidssyke, slik at ansatte kan komme raskest mulig tilbake i arbeid. Egenmeldt fravær har i snitt ligget under målet på 1,5 prosent i hele 2014.

Likestilling og mangfold Undervisningsbygg har vært IA-bedrift (inkluderende arbeidsliv) siden 2005. IA-mål med tiltak og handlingsplaner er etablert og gjennomført. Ledere og tillitsvalgte har også dette året fått opplæring i oppfølging og nærværsarbeid.

Undervisningsbygg har prosedyrer og et system for likebehandling ved ansettelser, lønnsplasseringer og kompetanseutvikling. Foretaket har tilnærmet lik fordeling av antall ansatte kvinner og menn. Stillinger og lønnsplasseringer vurderes likt for kvinner og menn i forhold til kompetanse, erfaring og ansvar.

Samfunnsansvar Undervisningsbygg ble opprettet for å ivareta kommunens skole- og undervisnings­eiendommer. Foretaket har ansvaret for planlegging, bygging og drift av skolebyggene i Oslo, hvor elever og ansatte er daglige brukere. I tillegg leies skolens lokaler ut etter skoletid til idrettsklubber, lag, kultur- og fritidsaktiviteter. Daglig brukes skolene av omkring 97 000 ansatte og elever. Dette innebærer at sikkerhet, både på skolene og på byggeplassen, til enhver tid har høyeste prioritet.

Samtidig hadde foretaket i 2014, som tidligere år, klare forretningsmessige og økonomiske krav til å være en konkurransedyktig leverandør av utdanningsarealer.

Undervisningsbygg er en stor offentlig innkjøper og kravene til etikk og å følge lover og regler er høye.

Foretaket skal utføre oppgavene som skoleutvikler, utbygger og forvalter av eiendommene sammen med ambisiøse miljømål, som er sentralt i samfunnsansvaret.

Undervisningsbygg forvaltet også i 2014 betydelige økonomiske midler på vegne av fellesskapet i Oslo. De siste årene har foretaket blitt tildelt nærmere 40 prosent av kommunens totale investeringsbudsjett. Dette setter særskilte krav til åpenhet, sporbarhet og ryddighet i alle ledd for å fremstå som et redelig, troverdig og profesjonelt eiendomsforetak.

Arbeid for å hindre misligheter Oslo kommune hadde også i 2014 fokus på bekjempelse av arbeidslivskriminalitet. I Undervisningsbyggs kontrakter skal hovedleverandør kun ha to ledd med leverandører under seg. I tillegg ble det innført elektronisk registrering av mannskapslister ute på byggeplassene og entreprenørene må vise til medlemskap i StartBank.

Det ble dessuten gjennomført 50 fakturakontroller basert på en risikovurdering. Undervisningsbygg deltar også i Oslo kommunes såkalte Lovlighetsteam sammen med Oslo kemnerkontor, Arbeidstilsynet og Skatt Øst. Det ble i tillegg gjennomført kontroller av 11 rammeavtaleleverandører i flere håndverksfag hvor det ikke fremkom ulovlige timesatser eller andre avvik av betydning.

Internrevisor kontrollerte også lønns- og arbeidsvilkår hos 22 leverandører og underleverandører i 2014, og 196 utenlandske personer ble kontrollert.

Konklusjonen i rapporten var at hos en rekke firmaer fant man svakheter knyttet til arbeidsavtalene og avvik i forhold til arbeidsmiljøloven. Internrevisor mente likevel at ved innføring av Undervisningsbyggs nye krav i kontraktene, var det ikke grunn til å fremme egne tiltak. Internrevisor fortsetter kontrollene i 2015.

ÅRSRAPPORT 2014 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | SIDE 19

Energi Foretaket stiller strenge krav til miljø­aspektene ved bygging, rehabilitering, drift og vedlikehold av skolebygg. Undervisningsbygg ble sertifisert etter ISO 14001 i januar 2010, og ble resertifisert i desember 2012. Det ble i 2011 utarbeidet en miljø­strategi for årene 2012–2015, der energi, avfall og materialbruk er viktige satsningsområder. Miljø­arbeidet i Undervisningsbygg er underlagt kommunens «By-økologiske program».

Energikravet til nybygg er satt til passivhus, mens rehabiliteringsprosjekter har krav om energiklasse B. Det arbeides kontinuerlig og målrettet for å redusere energibruken på Osloskolene og det er oppnådd gode resultater. Krav til bruk av fornybar energi i form av energibrønner og andre miljøvennlige energi­kilder, følges i alle skoleprosjektene så langt det er mulig.

Nye Bjørnsletta skole, som sto ferdig til skolestart i 2014, var forbildeprosjekt i FutureBuilt-programmet med en halvering av CO2-utslippet.

SHA Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) hadde også i 2014 høyeste prioritet, både på store og små byggeplasser. Det gjøres fortløpende et betydelig arbeid i å utvikle og vedlikeholde rutiner og retningslinjer på dette området. I tillegg arbeides det med bevisstgjøring og kompetanseheving hos aktører som opptrer på vegne av Undervisningsbygg som byggherre, Regnskap 2014

Budsjett 2014

Regnskap 2013

Budsjett 2013

Netto drifts­resultat

-128 738

-112 775

-650 146

-729 065

Netto avsetning

112 775

112 775

557 116

729 065

-15 964

0

-93 030

0

Avvik

Avstemming regnskapsloven – kommunale regnskapsforskrifter

Resultat etter kommunale forskrifter

-15 964

Av-/nedskrivninger komm. forskrifter

601 906

Avskrivning av MVA

-58 683

Tilbakeføring av tilskudd

-18 211

Avsatt til fond

-93 030

Bruk av fond/disponering av fjorårets resultat

99 230

Overføring fra drift til investering

-118 975

Overføring til bykassa

-913 273

Avdrag lån

-215 025

Andre inntekter (ført i investeringsregnskapet)

-110 164

Resultat etter regnskapsloven:

-842 189

SIDE 20 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | ÅRSRAPPORT 2014

gjennom egne samlinger for koordinerende for prosjektering (KP) og koordinerende for utførelse (KU).

Undervisningsbygg ser at forebyggende, målrettet og langsiktig arbeid på dette området gir gevinster i form av færre ulykker og skader på byggeplassene.

Det ble gjennomført totalt 169 SHA-befaringer og SHA-møter i 2014 på byggeplasser hvor man også la vekt på stikkprøvekontroller av entreprenørenes oppfølging av lønns- og arbeidsvilkår. Avvik ble fulgt opp og rapportert. I tillegg ble det utført 128 inspeksjoner på skoler i drift med vedlikeholdsarbeider og mindre byggeprosjekter.

Redegjørelse for regnskapet Foretaket har et positivt regnskapsmessig resultat på 16 millioner kroner.Undervisningsbygg har i regnskapet for 2014 overført stabskostnader som er knyttet til investering med totalt 37,4 millioner kroner fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet. Beregningen er basert på den foretatte kartleggingen av andel arbeidsoppgaver som går direkte på utbyggings­ prosjekter/investering.Foretaket har også overført 105,2 millioner kroner fra drift til investering som gjelder byggelånsrenter. Beløpet inkluderer 10,2 millioner kroner knyttet til tomtekjøp for Brynseng­faret der foretaket foreløpig ikke har mottatt noen avklaring fra Byrådsavdeling for finans i forhold til hvordan disse finanskostnadene skal dekkes.

Driftsinntektene er 221,9 millioner kroner høyere enn budsjettert. Viderefakturering av kostnader og mva-kompensasjon knyttet til driften ligger over budsjett. Denne merinntekten må imidlertid sees i sammenheng med merforbruket for øvrige driftsutgifter. I tillegg finnes det en reell merinntekt knyttet til husleie på rundt 10 millioner kroner.

Kalkulatoriske avskrivninger er mye lavere enn budsjettert. Dette skyldes at budsjettet ikke er blitt justert ned etter at foretaket nedskrev en vesentlig del av bygningsmassen til null ved utgangen av 2012.

Avskrivningene har tilsvarende motpost på inntektssiden (motpost kalkulatoriske avskrivninger), og påvirker ikke resultatet.

Mindreforbruket knyttet til finanspostene på 6,6 millioner kroner skyldes hovedsakelig lavere renteutgifter i forbindelse med mellomregnings­forholdet med bykassen, samt høyere rente­inntekter enn forventet knyttet til bankinnskudd.

Samlet gir avvikene kommentert over et brutto drifts­resultat som er 483,4 millioner kroner bedre enn budsjettert. Korrigert for motpost til kalkulatoriske avskrivninger og finansposter er netto drifts­ resultat 16,0 millioner kroner bedre enn man har lagt til grunn i budsjettet.

Tabellen til venstre viser sammenhengen mellom driftsregnskap etter

kommuneloven og resultatregnskap etter regnskapsloven. I resultatregnskapet er det ikke tatt inn årsoppgjørsdisposisjoner som for eksempel overføring til eier, jfr. overføring til bykassen på 913,3 millioner kroner i oversikten. Etter regnskapsloven gir ikke resultatet rom for denne overføringen. InvesteringerBokførte kostnader inklusive avsetninger for 2014 utgjør 3,17 milliarder kroner mot en tilgjengelig ramme for året på 3,46 milliarder kroner når man ser bort fra udekket beløp fra 2013. Av­viket på om lag 284 millioner kroner skyldes hovedsakelig at det er avvik mellom bevilgningstakt og framdrift på prosjektene.

Mange av prosjektene går over flere år - fra oppstart av planlegging til endelig avslutning og får tilsvarende bevilgninger over flere år. Når budsjettene settes opp i forbindelse med budsjett­prosessen er dette opptil halvannet år i forkant av regnskapsføringen.

Det er derfor vanskelig å gi en korrekt angivelse av hvilket år kostnadene vil påløpe. Mindre endringer i framdrift vil kunne medføre betydelig utslag i forhold til hvilket år kostnadene blir bokført. Eksempler på usikkerhetsfaktorer er fremdrift vedrørende tomtekjøp, regulering, byggesaksbehandling, kapasitet hos rådgivere, tilgang til prosjektledere, entreprenørmarkedet og beslutnings­tempo hos kunde/oppdragsgiver.

Generell rehabilitering (samlebevilgninger) Bokførte kostnader utgjør 397,6 millioner kroner og regulert budsjett inklusive overførte bevilgninger fra tidligere år (y-disp) er på 467,6 millioner kroner.

Bokførte kostnader ligger dermed 70 millioner kroner under regulert budsjett. Av dette blir tiltak for 53,7 millioner kroner finansiert gjennom overføring av midler fra drift til investering (styresak 136/13).

Dette skyldes at foretaket ikke har mottatt kompensasjon for finanskostnadene som ville følge av bruk av disse midlene, som opprinnelig var avsatt til Stovnerprosjektet.

Det foreligger nå planlagte prosjekter som medfører at foretaket vil være ajour med produksjon i henhold til budsjett ved utløpet av 2015.

Utbyggingsprosjekter Regnskapet for de store utbyggingsprosjektene viser en kostnad som er 163,0 millioner kroner lavere enn årets budsjett (Dok. 3 med tillegg av budsjett­ reguleringer og udisponert bevilgning fra tidligere år). Avviket skyldes i hovedsak forskyvning av produksjon på enkelte prosjekter, men også til dels et forventet lavere forbruk.

Fremtiden Også i 2015 skal flere store skoleprosjekter ferdig­ stilles. Det blir i tillegg viktig at foretaket utnytter erfaringene som er gjort i 2014 på en god måte slik

at målet om å bli et forbilde i bransjen kan nås.

Styret er også opptatt av at vedlikeholdsetter­ slepet som i 2014 utgjorde 900 millioner kroner, skal ytterligere reduseres og at vedlikeholdet av skolebyggene må opp på et nivå som ivaretar verdiene i bygningsmassen og gir gode undervisningsarealer til fremtidens generasjoner. Fremover blir det også viktig å jobbe med enda bedre utnyttelse av eksisterende skolebygg Styret vil gjerne gi alle ansatte ros for innsatsen i 2014 – jubelåret med rekordproduksjon, som har vært travelt, krevende, spennende og lærerikt.

Styret er ikke kjent med at det finnes forhold av vesentlig betydning som ikke fremgår av regnskapet og årsberetningen.

Steinar Manengen

Styreleder

Monica Ellingjord

Tom Pape

Øverst fra venstre: Tom Pape, Lars Iddeng, Christian Einerkjær og Liv Aandal Nederst fra venstre: Monica Ellingjord, Steinar Manengen og Marit Kjær.

Marit Kjær

Nestleder

Christian Einerkjær

Lars Iddeng

Liv Aandal

ÅRSRAPPORT 2014 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | SIDE 21

Hersleb – moderne skole i gammelt praktbygg Første skoledag 18. august kunne Hersleb videregående skole ønske elever og lærere velkomne til et topp moderne totalrehabilitert praktbygg fra 1922.

«Det gamle praktbygget, som i sin tid var blant de mest moderne og vakre i Oslo, er blitt et forbilledlig eksempel på vellykket gjen­ bruk og rehabilitering.»

En skole for fremtiden Rehabiliteringen av det 92 år gamle bygget begynte i 2012 og siden den gang har skolen gjennomgått en innvendig transformasjon som tydeliggjør at dette er en skole for fremtiden.

Blant topp moderne spesialrom for apotekteknikk, tannhelsesekretær og realfag, er også originalelementer fra 1920-tallet hentet frem igjen og restaurert.

Blant annet er de tre store tidstypiske veggmaleriene av Alf Rolfsen, Per Krogh og Axel Revold fra 1927 satt i stand og kan oppleves i trappeavsatsen i hver sin etasje.

Gamle takmalerier, som ble funnet under rehabiliteringen, dekorerer igjen takene og gamle bueganger er hentet frem fra veggene for å gi bygget mer naturlig lys.

Godt samarbeid med byantikvaren Også utvendig har bygget gjennomgått omfattende arbeider. I tett samarbeid med byantikvaren i Oslo er fasaden rehabilitert tilbake til originalen, det vil si at bygget også har fått den samme gule fargen som da det ble oppført i 1922. Taket er utbedret, men har beholdt de originale taksteinene. Tårn, spir og øvrige takdetaljer er utført i kobber. I tillegg har skolen fått et helt nytt inngangsparti, som sikrer skolen en universelt utformet ankomst.

Skoleslottet Den nyrestaurerte skolegården gir muligheter for et godt uteliv for skolens elever.

Skolegården kan benyttes som møteplass og kunnskapsformidler utover skolens åpningstider, og er et attraktivt friområde også for lokalmiljøet på Tøyen.

For bydel Gamle Oslo innebærer rehabiliteringen et realt løft. Skolen, som på folkemunne ble kalt «skoleslottet», lever igjen opp til sitt kallenavn og et flott bidrag til byutviklingen i Oslo øst.

SIDE 22 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | ÅRSRAPPORT 2014

ÅRSRAPPORT 2014 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | SIDE 23

SIDE 24 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | ÅRSRAPPORT 2014

Et forbilde for fremtiden!

Oslos mest miljøvennlige skolebygg ble ferdigstilt sommeren 2014. I august samme år var skolen klar til å ta i mot 790 elever fra første til tiende trinn. Musikalske elevinnslag, motiverende ord fra miljøvernminister Tine Sundtoft og snorklipping var bare litt av det åpningen av Bjørnsletta kunne by på da dørene åpnet høsten 2014. Bjørnsletta skole er den første Osloskolen som ble reist i passivhusstandard, og hele prosjektet er et forbildeprosjekt i FutureBuilt.

Skole og flerbrukshall Fra å være en 8 – 10 skole med 200 elever, er Bjørnsletta nå en barne- og ungdomsskole for 790 elever med et totalareal på omtrent 10 000 kvadratmeter, som inkluderer en liten flerbrukshall med garderober og spesialrom.

Miljøvennlige materialer Skolebygget har én felles grunnetasje, med tre separate fløyer over for småskole-, mellom- og ungdomstrinnet, i tillegg til administrasjonen. Under prosjekteringen var det spesielt viktig å optimalisere de tekniske styringssystemene, og det er gjennomført inngående materialanalyser for å redusere klimagassutslippene.

Energien hentes fra 17 geobrønner som går inntil 200 meter ned i bakken. Brønnparken dekker 90 prosent av behovet til vannbåren varme og varmt vann.

Selv om størstedelen av fasadene består av naturstein og accoyakledning, er det bruk av resirkulerbart stål og lavkarbon-betong med Bubbledeck som har mest å si for klimagass-utslippet. Redusert sementinnhold (lavkarbonbetong) i betongen reduserer klimagassutslippet med 45 prosent. Bubbledeck reduserer mengdene betong med 30 prosent.

50 prosent reduksjon i utslipp Målet er blant annet minst 50 prosent reduksjon i CO2-utslipp (sammenlignet med tilsvarende referansebygg) hva byggematerialer, energi og transport angår.

For eksempel er det lagt opp til få parkeringsplasser, men flere muligheter for sykkelparkering og enkel adkomst fra T-banen.

Bjørnsletta er med sin gjennomgående miljøprofil, appellerende estetikk og gjennomarbeidede løsninger inne og ute, virkelig en skole for fremtiden!

ÅRSRAPPORT 2014 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | SIDE 25

Driftsregnskap Drift - Vedlegg A(T) Andre salgs- og leieinntekter

Regnskap i år (1000)

Opprinnelig budsjett (1000) Regulert budsjett (1000)

Regnskap i fjor (1000)

-16 581

-13 478

-13 478

-11 747

-2 654 431

-2 574 390

-2 583 331

-3 037 229

-510 216

-373 816

-362 503

-475 173

-3 181 229

-2 961 684

-2 959 312

-3 524 149

Lønnsutgifter

70 591

33 559

33 559

66 210

Sosiale utgifter

Overføringer med krav til motytelse Overføringer uten krav til motytelse Sum driftsinntekter

23 496

30 034

30 034

35 856

Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm. egen

726 697

618 946

634 901

660 329

Kjøp av tjenester som erstatter komm. tj. pr.

81 436

56 372

56 372

70 621

Overføringer

1 475 036

1 389 364

1 430 264

1 467 580

Avskrivninger

605 936

1 080 000

1 080 000

525 330

9 601

-10 818

-10 818

13 733

2 992 793

3 197 457

3 254 312

2 839 660

-188 436

235 774

294 999

-684 488

Renteinntekter og utbytte

-10 235

-27 521

-36 770

-21 955

Sum eksterne finansinntekter

-10 235

-27 521

-36 770

-21 955

Renteutgifter og låneomkostninger

460 843

528 554

507 803

390 279

Avdrag på lån

215 025

243 193

201 193

191 348

Sum eksterne finansutgifter

675 868

771 747

708 996

581 627

Resultat eksterne finanstransaksjoner

Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto drifts­resultat

665 633

744 226

672 226

559 672

Motpost avskrivninger

-605 936

-1 080 000

-1 080 000

-525 330

Motpost avskrivninger

-605 936

-1 080 000

-1 080 000

-525 330

Netto drifts­resultat

-128 738

-100 000

-112 775

-650 146

Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk

-93 030

0

-93 030

-84 860

Bruk av disposisjonsfond

-6 200

0

-6 200

-100 000

Sum bruk av avsetninger

-99 230

0

-99 230

-184 860

Overført til investeringsregnskapet

118 975

100 000

118 975

657 116

Avsatt til disposisjonsfond

93 030

0

93 030

84 860

Sum avsetninger

212 005

100 000

212 005

741 976

Netto avsetning

112 775

100 000

112 775

557 116

Regnskapsmessig merforbruk/ mindreforbruk

-15 964

0

0

-93 030

SIDE 26 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | ÅRSRAPPORT 2014

Investeringsregnskap Investering - Vedlegg B(T) Investeringer i anleggsmidler Avdrag på lån og renteutgifter

Regnskap i år (1000)

Opprinnelig budsjett (1000)

Regulert budsjett (1000)

3 076 187

3 431 825

Regnskap i fjor (1000)

3 456 292

2 885 672

105 221

0

0

97 981

2 274 613

0

2 274 613

1 815 359

-9 601

0

0

-13 733

Årets finansieringsbehov

5 446 421

3 431 825

5 730 905

4 785 280

Bruk av lånemidler

-2 395 357

-2 655 200

-4 813 009

-1 815 359

-188

0

10

0

Tilskudd til investeringer

-109 975

-24 500

-79 263

-38 191

Andre inntekter

-577 868

-652 125

-719 667

0

Avsetninger Fordelte utgifter

Inntekter fra salg av anleggsmidler

-3 083 389

-3 331 825

-5 611 930

-1 853 550

Overført fra driftsdelen

-118 975

-100 000

-118 975

-657 116

Sum intern finansiering

-118 975

-100 000

-118 975

-657 116

-3 202 363

-3 431 825

-5 730 905

-2 510 666

2 244 057

0

0

2 274 613

Sum ekstern finansiering

Sum finansiering Udekket/udisponert

Møllergata

ÅRSRAPPORT 2014 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | SIDE 27

Balanseregnskap Balanse etter kommuneloven

Regnskap 2014

Regnskap 2013

Faste eiendommer og anlegg

23 938 225 876

21 379 447 628

0

0

Aksjer og andeler

147 966 809

147 966 809

Pensjonsmidler

140 912 717

116 752 628

Anleggsmidler

24 227 105 402

21 644 167 065

951 115

1 050 896

Utstyr, maskiner og transportmidler

Premieavvik Kortsiktige fordringer

235 415 888

228 490 424

Kasse, postgiro bankinnskudd

174 357 071

182 997 255

Omløpsmidler

410 724 074

412 538 575

Eiendeler

24 637 829 476

22 056 705 640

Kapitalkonto

-2 805 829 168

-2 421 025 685

Udekket i investeringsregnskapet

2 244 057 313

2 274 613 225

Regnskapsmessig mindreforbruk

-15 963 738

-93 030 022

-8 808 025

-8 808 025

-244 563 677

-157 733 655

-831 107 294

-405 984 162

-20 638 662 238

-18 438 681 029

Andre lån

-573 534 500

-593 183 500

Pensjonsforpliktelse

-209 079 496

-191 276 852

-31 511 418

-26 042 160

-1 778 409 733

-1 876 486 795

-575 524 796

-525 051 143

Gjeld

-23 806 722 181

-21 650 721 478

Egenkapital og gjeld

-24 637 829 476

-22 056 705 640

Endringer i regnskap prinsipp som påvirker AK (inv.)

Disposisjonsfond Ubundne investeringsfond Egenkapital Konsernintern langsiktig gjeld

Premieavvik Annen konsernintern kortsiktig gjeld Annen kortsiktig gjeld

SIDE 28 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | ÅRSRAPPORT 2014

0

Vedtekter

Eierstrategi

§ 1. Foretakets navn Foretakets navn er Undervisningsbygg Oslo KF.

I Byrådssak 1237/05 (i 2005) ble følgende eierstrategi for de kommunale foretakene vedtatt: 1. Hvert foretak skal utarbeide forretningsplan/strategiplan.

2. Foretaket skal tilby gode og brukertilpassede bygg til en kostnadseffektiv pris til de kommunale virksomhetene. Bestiller har ansvaret for å definere egen sektors behov for eiendom. Foretakenes eiendommer skal utvikles og restruktureres for å dekke bydelene og etatens bestillinger. Bestillers planvedtak og overordnede premisser legges til grunn for arbeidet i foretakene.

3. Foretakene må gjennomføre årlige leietakerundersøkelser.

4. Det langsiktige avkastningskravet tilsvarer bykassens langsiktige lånerente.

5. Dersom kommunale virksomheter ikke har behov for lokaler skal foretakene utvikle eiendommene med sikte på salg.

6. Forvaltnings- og driftstjenestene søkes konkurranseutsatt.

7. Foretakene skal regelmessig gjennomføre analyser og vurderinger om eiendomsmassen er hensiktsmessig med hensyn til brukeres behov, samt i forhold til byggenes standard, kvalitet og verdiutvikling.

8. Investeringsanalyser og alternativitetsanalyser skal gjennomføres ved større investeringsprosjekter. Ved valg av løsninger, som dekker virksomhetenes behov, skal foretaket velge det prosjektet som gir den mest kostnadsoptimale løsningen for kommunen samlet.

9. Eiendomsforetakene skal sikre eiendommene mot videre forfall og bidra til å bedre vedlikehold og ivaretakelse av realverdiene. Foretakene må: –– Utarbeide plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet –– Analysere og vurdere om en eiendom skal rehabiliteres, saneres eller selges –– Gjennomføre en eventuell rehabilitering, sanering eller salg 10. Foretakene skal legge til grunn følgende prioritering ved innhenting av vedlikeholdsetterslepet: –– Tiltak for å hindre fare for liv og helse –– Tiltak for å hindre kostnadskrevende følgeskader –– Tiltak for å oppfylle lover og forskrifter

§ 2. Foretakets forretningskontor Foretakets kontor er i Oslo kommune. § 3. Foretakets formål Foretakets formål er å ivareta eieransvaret for Oslo kommunes skole- og undervisningseiendommer, samt å sikre Oslo kommune en langsiktig portefølje av gode og hensiktsmessige skole- og undervisningslokaler ved å: • Utvikle skoleeiendommene slik at de er tilrettelagt for en effektiv tjenesteproduksjon og overordnede pedagogiske forutsetninger • Forvalte realverdien som eiendommene representerer i henhold til forretningsmessige prinsipper • Ivareta kostnadseffektivt vedlikehold, drift, forvaltning, utfasing og utvikling av skoleeiendommene § 4. Foretakets hovedoppgaver Foretakets hovedoppgaver er: • Kjøp, salg og utbygging av eiendommer til skoleformål • Utvikling, drift, vedlikehold og rehabilitering av eiendomsmassen • Utleie av arealer til skolen og andre brukere § 5. Foretakets styre Foretakets styre består av syv medlemmer. Fem medlemmer oppnevnes av byrådet og to medlemmer av og blant de ansatte. § 6. Daglig leder Styret er arbeidsgiver for administrerende direktør i selskapet. § 7. Avtaler Avtaler som binder hele Oslo kommune som juridisk person gjelder for foretaket med mindre det i den enkelte avtale er gjort eksplisitt unntak for dette.

For Undervisningsbygg Oslo KF gjelder følgende: 1. Foretaket skal være en konkurransedyktig leverandør av utdanningsarealer samtidig som driften skal generere inntekter som dekker alle kostnader, være kostnadseffektiv, gi avkastning på kapitalen og legge økonomisk grunnlag for videre langsiktig utvikling av foretaket.

2. Foretakets hovedoppgave er: –– Kjøp, salg og utbygging av eiendommer til skoleformål –– Utvikling, drift, vedlikehold og rehabilitering av eiendomsmassen –– Utleie av arealer til skolene og andre brukere 3. Foretaket må gjennomgå skolene i samarbeid med Utdanningsetaten, med sikte på å vurdere hvilke skoler som er hensiktsmessige og hvilke som bør rehabiliteres eller avhendes. Utdanningsetatens behov og lønnsomhetsvurderinger skal være avgjørende i disse vurderingene.

4. Akuttiltak prioriteres først i arbeidet med å ta igjen vedlikeholdsetterslepet.

5. I forbindelse med at boligbyggingen i byen øker vil det oppstå behov for nye skoler og skoler i andre områder enn de eksisterende. Det bør derfor arbeides med vurdering av hensiktsmessigheten av enkelte skoleanlegg og eventuell nyetablering eller relokalisering av gamle anlegg.

ÅRSRAPPORT 2014 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | SIDE 29

Majorstuen

Hersleb

Grefsen Majorstuen

Grefsen

Hersleb

Besøksadresse: Grensesvingen 7 0663 Oslo Postadresse: Postboks 6473 Etterstad 0605 Oslo Telefon: 23 06 09 70