Aarsrapport Undervsningsbygg Oslo KF 2011 by Millimeterpress as

ÅRSRAPPORT 2011

INNHOLD

SIDE

2 UNDERVISNINGSBYGG ÅRSRAPPORT 2011

SIDE

UNDERVISNINGSBYGG ÅRSRAPPORT 2011

1 DETTE ER UNDERVISNINGSBYGG Undervisningsbygg Oslo KF er et kommunalt foretak i Oslo kommune, som har til oppgave å utvikle, bygge, drifte og forvalte skolebyggene i Oslo. Visjonen er: Et skolebygg å være stolt av! Foretaket er Oslos største eiendomsforvalter med ca. 1,3 millioner m2 fordelt på 177 skoler og 750 bygninger. Cirka 83 000 elever og 12 000 ansatte bruker daglig Undervisningsbyggs lokaler. Årlig bygger Undervisningsbygg for over to milliarder kroner, og investeringene gjelder både nybygg, tilbygg og rehabilitering av eksisterende bygningsmasse. Det er en omfattende oppgave å levere gode og robuste skolebygg til Oslos befolkning i en tid med stor befolkningsvekst. En oppgave som er verdifull og viktig både for de som bor i byen og for samfunnet som helhet. Å planlegge og bygge gode skoler er en investering i fremtiden. Formålet er å utvikle skoleeiendommene basert på overordnede pedagogiske prinsipper og effektiv tjenesteproduksjon.

ORGANISASJONSSTRUKTUR 2011 Administrerende Direktør Rigmor Hansen Økonomi Ewa Solhaug

Organisasjon Kirsti Olsen

Kommunikasjon Marit Thorsen

Innkjøp/juridisk Terje Stepaschko

Eiendom Tore Fredriksen

Prosjekt Ketil Asklien

SIDE

4 UNDERVISNINGSBYGG ÅRSRAPPORT 2011

Ledergruppen i Undervisningsbygg: Foran fra venstre Terje Stepaschko, Rigmor Hansen og Marit Thorsen. Bak fra venstre Kirsti Olsen, Tore Fredriksen, Ewa Solhaug og Ketil Asklien.

SIDE

5 UNDERVISNINGSBYGG ÅRSRAPPORT 2011

Ansatte i Undervisningsbygg på Fyrstikkallen skole mars 2011.

HOVEDTALL OG NØKKELTALL Resultatregnskap etter regnskapsloven (Alle tall i hele tusen)

Regnskap 2011

Regnskap 2010

Årsresultat

188 283

309 453

Brutto driftsresultat

828 506

881 175

Salgs- og leieinntekter

2 221 674

2 168 554

Avskrivninger/nedskrivninger

1 064 396

962 572

Øvrige driftsutgifter

391 875

387 172

Sum finansposter

640 845

574 623

Investeringer

2 342 268

1 551 414

Egenkapital

922 405

1 487 369

Nøkkeltall (Alle tall i hele tusen)

Pr. 31.12.11

Pr. 31.12.10

Egenkapitalrentabilitet:

15,6 %

17,5 %

Totalkapitalrentabilitet:

1,0 %

1,7 %

Egenkapitalprosent:

5,0 %

8,3 %

Gjeldsgrad:

19,8

11,1

Finansieringsgrad:

1,1

Antall ansatte:

143

137

Kundetilfredshet

SIDE

År

2004

2005

2006

2007

2008 2009 2010

2011

Kundetilfredshet totalscore

UNDERVISNINGSBYGG ÅRSRAPPORT 2011

SIDE

7 UNDERVISNINGSBYGG ÅRSRAPPORT 2011

HOVEDPUNKTER REGNSKAP OG BUDSJETT Foretaket fører i henhold til bystyrets vedtak regnskapet etter kommunelovens bestemmelser. I tillegg er det satt opp oppstillinger etter regnskapslovens prinsipper slik kravet er. Ettersom man har valgt å føre etter kommunelovens bestemmelser vil regnskapsoppstillinger etter regnskapsloven kun gi et tilnærmet bilde. Det er regnskap/budsjett etter kommuneloven styret har hatt som grunnlag for sin styring i 2011. Foretaket har hatt et positivt regnskapsmessig resultat på 50,3 millioner kroner. Det finnes imidlertid en del poster som først blir bokført i 2012 som egentlig skulle redusert det regnskapsmessige resultatet med cirka 24,8 millioner kroner. Avviket skyldes hovedsakelig at foretaket ikke fikk overført mva-kompensasjonen knyttet til investeringer fullt ut. Høyt investeringsvolum i forhold til budsjettet har medført at faktisk mva-kompensasjon knyttet til investeringer ligger over budsjett for overføring av mva-kompensasjon fra drift til investering. Det følger av kommunelovens § 47 nr. 1 at kommunestyrets bevilgninger i årsbudsjettet er bindende for underordnede organer. Kompensasjon for merverdiavgift Overføring fra drift til investering skal ikke overstige regulert budsjett. Konsekvensen av dette er økt låneopptak samtidig som foretaket har fått et tilsvarende overskudd på drift. Det var budsjettert med en kompensasjon for merverdiavgift knyttet til investeringer på 393,7 millioner kroner, mens resultatet ble på 414,2 millioner kroner. Dette gir en positiv resultateffekt på ca. 20,5 millioner kroner som vil bli disponert i 2012 når bystyret behandler foretakets regnskap. Resterende avvik mellom budsjett og regnskap skyldes i hovedsak at renteutgiftene for lån i lånefondet, utgiftene til vedlikehold, konsulenttjenester og diverse andre utgiftsposter ble lavere enn forventet. I tillegg er driftsinntektene blitt noe høyere enn budsjettert. Årets resultat etter regnskapsloven er 188,2 millioner kroner. Dette er 50,2 millioner kroner dårligere enn budsjettert. Dette skyldes hovedsakelig at avskrivingene er mye høyere enn budsjettert samt at prinsipp for aktivering av administrative kostnader ble endret like før avstemming av regnskapet for 2011. Dette oppveies delvis av at det er inntektsført tilskudd som det ikke er tatt høyde for i budsjettet og at rentenivået ble lavere enn forventet. Sammenligning av regnskap etter regnskapsloven og regnskap etter kommuneloven kompliseres av at

driftsregnskapet etter kommunale bestemmelser og resultatregnskapet etter regnskapsloven på en del områder ikke er sammenlignbare, jfr. Avstemmingen mellom de to regnskapsregimene. Bokførte kostnader inklusive avsetninger for 2011 utgjør 2,342 milliarder kroner mot en tilgjengelig ramme for året på 2,475 milliarder kroner. Avviket på om lag 133 millioner kroner skyldes hovedsakelig at det er avvik mellom bevilgningstakt og framdrift på prosjektene. Mange av prosjektene går over flere år – fra oppstart av planlegging til endelig avslutning. Prosjektene får tilsvarende bevilgninger over flere år. Når budsjettet settes opp i forbindelse med budsjettprosessen er dette opptil halvannet år i forkant av regnskapsføringen. Det er derfor vanskelig å gi en korrekt angivelse av hvilket år kostnadene vil påløpe. Akuttiltak og rehabiltering Det var avsatt 467 millioner kroner til akuttiltak og generell rehabilitering i 2011. I løpet av året ble 26 prosjekter ferdigstilt. Det ble utarbeidet forprosjekt og vedtatt rammer for fem nye prosjekter. Disse prosjektene var ved utgangen av 2011 under detaljprosjektering, kontrahering eller i byggefasen. I tillegg er det flere prosjekter under utredning og i avslutningsfasen. Økning i anleggsmidler på 1,2 milliarder kroner fra 2010 til 2011 skyldes i hovedsak aktivering av investeringer i 2011 fratrukket av- og nedskrivinger. Økningen i omløpsmidler på 94,3 millioner kroner relaterer seg i hovedsak til økning i bankinnskudd og fordringer. Endringen i sistnevnte gjelder først og fremst periodiseringen av regnskapet for 2011.

Ammerud skole

SIDE

UNDERVISNINGSBYGG ÅRSRAPPORT 2011

Lindeberg skole

SIDE

Undervisningsbyggs omdømme ble målt sommeren 2011 og sluttresultat ble hele 76,5 poeng av 100 mulige sammenlignet med andre offentlige aktører. Undervisningsbygg har med andre ord et godt omdømme etter å ha fått svar fra 26 opinionsledere. Av de 30 spørsmålene var det flere som bygget på Undervisningsbyggs strategi og verdier. Profesjonell, stor og viktig viser seg som fremtredende positive assosiasjoner til Undervisningsbygg. – Vi er veldig fornøyd med at resultatene viser at Undervisningsbygg er blant de ti beste offentlige virksomhetene i landet, sier adm. direktør Rigmor Hansen. 50 prosent av respondentene ga Undervisningsbygg høy score på profesjonalitet, noe som er et meget godt resultat. I tillegg oppfattes Undervisningsbygg å drive redelig, og tilliten til oss er høy. Fastsettelsen av Undervisningsbygg omdømme ble gjort med det forskningsbaserte analyseverktøyet RepTrak fra Reputation Institute. Denne scoren er sammenlignbar med andre virksomheters score, både i Norge og utlandet. En viktig undersøkelse Hensikten med analysen var både å sette et nullpunkt, samt ha et bedre grunnlag for å oppgradere kommunikasjonsstrategien og profileringsarbeidet. – Å gjennomføre en slik omdømmeundersøkelse er viktig for at vi kontinuerlig kan arbeide med å forbedre oss, sier Rigmor Hansen. Undersøkelsen viser blant annet at assosiasjonene til Undervisningsbygg er mange, noe som betyr at det blir viktig å tilstrebe en tydeligere profil. Å være bevisst hvordan vi profilerer Undervisningsbygg eksternt, og en tydeliggjøring av hvem vi er og hva vi står for er anbefalinger vi må ta med oss videre, fortsetter administrerende direktør.

Lindeberg skole

Bedre kommunikasjon med naboer I tillegg til intervju med opinionsledere ble det utført dybdeintervjuer med åtte naboer til flere av Undervisningsbyggs byggeplasser. Flertallet viser forståelse for at det bygges, selv om støy og dårlig trafikkavvikling oppfattes som belastende. De ønsker seg imidlertid mer informasjon om byggeprosjektene i en tidligere fase, og det etterlyses flere fysiske møter i byggeprosessen. De som har tatt kontakt med prosjektledere uttrykker tilfredshet med å ha «en å snakke med». – Resultatene viser at flere, både opinionsledere og naboer, ønsker mer tydelighet og en god dialog. Dette er noe alle ansatte i Undervisningsbygg bør være bevisst, avslutter Rigmor Hansen.

UNDERVISNINGSBYGG ÅRSRAPPORT 2011

GODT OMDØMME!

Superkuben (02) I februar ble modulbygget Superkuben teknisk godkjent av SINTEF Byggforsk. I november ble det signert kontrakt på produksjon av Superkuben med det svenske selskapet ArcaFlex AB. I første omgang skal Superkuben settes opp på barneskolene Skøyen og Rødtvet.

Grunnsten på Kuben (03) Torsdag 9. juni var det grunnsteinsnedleggelse på Kuben yrkesarena; Undervisningsbyggs største prosjekt. Det 42 000 kvm store bygget skal huse 1 350 elever og studenter, og er planlagt ferdig høsten 2013. Målet er å skape en arena hvor bedrifter og skole kan styrke gjensidig kompetanse innenfor yrkesfaglige studieretninger.

VIKTIGE HENDELSER I 2011

Omorganisering av organisasjonen (01) I løpet av første halvår 2011 jobbet man internt med å legge om organisasjonen; avdelingene Utvikling og Utbygging ble slått sammen til Prosjektavdelingen. Administrerende direktør Rigmor Hansen uttalte i den anledning: – Målet med å slå sammen de to avdelingene er å få klare linjer for ansvar og myndighet i organisasjonen, en forbedret kommunikasjon med kunden og selvfølgelig enda mer effektive prosjekter.

SIDE

10 UNDERVISNINGSBYGG ÅRSRAPPORT 2011

Sentrale kontrakter som ble inngått i 2011: • 9. juni: Kontrakt med Veidekke på gymbygget på Østensjø til en verdi av 30,5 millioner kroner. • 24. juni: Samspillskontrakt med Peab om nye Grefsen ungdomskole til en verdi av 117 mill. kr. • 5. september: Kontrakt med Varden Entreprenør på totalrehabilitering av Bjerke videregående skole til en verdi av 130 millioner kroner. • 22. november: Kontrakt med ArcaFlex AB på modulbygget Superkuben til Skøyen skole og Rødvedt skole. • 28. november: Totalentreprisekontrakt med Hogne Myrvold & Co AS på totalrehabiliteringen av Gamle Elvebakken skole til en verdi av 56,7 millioner kroner. • 19. desember: Kontrakt med AF Gruppen på utvidelse og rehabilitering av Grefsen barneskole til en verdi av 210 millioner kroner.

Rommen og Fyrstikkalleen nominert til Statens Byggeskikkpris (06 og 07) De nye skolene Rommen og Fyrstikkalléen, som stod ferdig i 2010, ble nominert til både Statens Byggeskikkpris og Oslo bys arkitekturpris i april.

BIM-bruk på Østensjø og Sandaker I 2011 begynte Undervisningsbygg å ta i bruk BIM (Bygningsinformasjonsmodellering). Kroppsøvingsbygget på Østensjø er det første prosjektet i Undervisningsbygg hvor det er en utstrakt bruk av BIM helt frem til ferdigstilt bygg og FDV-dokumentasjon. Sandakerprosjektet brukte BIM aktivt i detaljprosjekteringen. Det jobbes kontinuerlig med å utvikle bruken av BIM i foretakets prosjekter.

Åpninger (11) Tåsen skole ble offisielt gjenåpnet i 22.06.2011. Ordfører Fabian Stang klippet snoren og feiret med elever, lærere og gjester. Etter en lang byggeperiode og skole i drift kunne skolen erklæres som helt ferdig – både inne og ute. (10) Nyoppussede Sinsen skole stod klar til skolestart 22. august. Skolen er pusset opp både innvendig og utvendig, samtidig som den har fått et uteområde fylt av nye lekeapparater, bordtennisbord og en kunstgressbane. Elevkapasiteten økte fra 450 til 728 elever. (08) Nybygde Nydalen videregående skole ble åpnet 22. august 2011. Den nye skolen rommer ca. 800 elever og 100 lærere og strekker seg over seks etasjer fordelt på 14.000 kvadratmeter. Eiendomsselskapet Avantor har bygget skolen, mens Undervisningsbygg er leietaker på vegne av Utdanningsetaten, og har ansvaret for utleie, drift og vedlikehold av skolen. (09) I løpet av året har flere uteområder stått ferdig. Lusetjern barneskoles uteområdet ble offisielt åpnet i september, Rosenholm og Seterbråten skoles i mai. Lekeplassene er laget med tanke på helhet, og universell utforming står i høysetet. Her er det meningen at alle barn – uavhengig av behov – skal kunne leke.

ORRA-Brann innført Undervisningsbygg tok i 2011 i bruk ORRA (Object Register & Risk Assessment) for 50 skoler. Dette er et elektronisk system for branndokumentasjon hvor brannvesen, politi og beredskapsetatene har tilgang, og erstatter dagens brann- og IK-permer på skolene. Systemet forenkler informasjonsinnhenting og rapportering, og sikrer at dokumentasjon tilknyttet skolebyggene til enhver tid er lett tilgjengelig.

11 UNDERVISNINGSBYGG ÅRSRAPPORT 2011

Forbildeprosjekter i FutureBuilt (05) Byggingen av nye Bjørnsletta 1–10 skole og rehabiliteringen av Stasjonsfjellet skole ble forbildeprosjekter i miljøprogrammet FutureBuilt. Begge skolene skal møte kravene til passivhus ved ferdigstillelse, og ha generell, høy miljømessig kvalitet.

SIDE

Verneplan for Osloskolene (04) Undervisningsbygg har utarbeidet en felles verneplan for Osloskolene, med god støtte fra Byantikvaren. Blant Oslos 177 skoleanlegg med 750 bygg er det omtrent hundre verneverdige bygg eller bygningselementer.

4 ORD FRA ADMINISTRERENDE DIREKTØR:

STØRRE KAPASITET OG STYRKE

Rigmor Hansen, Admininstrende direktør

SIDE

12 UNDERVISNINGSBYGG ÅRSRAPPORT 2011

Kompetente og dyktige medarbeidere bidro i 2011 til å profesjonalisere Undervisningsbygg både som byggherre og eiendomsforvalter. Dessuten ble to avdelinger slått sammen til én prosjektavdeling for at vi skulle bli enda bedre på hele prosjektforløpet når vi bygger og rehabiliterer skoler. Omorganiseringen, ansettelse av 17 nye medarbeider og et prosjektsamarbeid hvor også eiendomsavdelingen blir med helt fra start for å bidra med sin driftskompetanse, har styrket Undervisningsbygg som skal bygge hele 17.600 elevplasser de neste ti årene. 2011 ble et travelt år med ferdigstillelse av fem store skoleprosjekter og 26 rehabiliteringsprosjekter. I tillegg var mange andre prosjekter under planlegging og bygging. Befolkningsveksten har vært høy i Oslo de siste årene og behovet for nye skoleplasser tilsvarende stort. Befolkningsfremskrivning frem til 2040 viser et økende behov for elevplasser også etter 2022. Undervisningsbygg har siden etableringen i 2002 fått store investeringsbudsjetter og var i 2011 den enheten i Oslo kommune som fikk tildelt mest midler. Dette er vi glad for og er vårt ansvar bevisst når det gjelder å forvalte pengene på en fornuftig måte til beste for byens befolkning. Vi har et langsiktig mål om å være blant de mest effektive og nyskapende eiendomsaktørene i offentlig sektor. Det ble derfor viktig at omorganiseringen internt i 2011 fra to avdelinger til en prosjektavdeling, ga ønsket effekt om å bli mer effektiv. Som adm. direktør vil jeg si at vi har lykkes med dette og er kommet styrket ut av omorganiseringen selv om det også har vært krevende. En del av suksessen kan tilskrives at det ble en grundig og bred prosess hvor de ansatte fikk delta fra starten av og komme med viktige bidrag til innholdet i den nye avdelingen. Planlegging av Undervisningsbygg egen prosjektlederskole hadde pågått en stund, da startskuddet gikk i 2011. Tilbakemeldingene fra kursdeltakerne er meget positive fordi opplæringen går direkte på hva en prosjektleder i Undervisningsbygg må være god

på. Det er en fordel at prosjektlederne som har et stort ansvar for skoleutbyggingen i Oslo, får samme opplæring og en arena for å dele erfaringer med hverandre. Orra er et prosjekt for å etablere en elektronisk brannperm og internkontroll på skolene. Systemet benyttes av driftsingeniørene i Undervisningsbyggsbygg, brannvernledere og vaktmestere på skolene og sikrer at dokumentasjon og sporbarhet i forhold til at internkontrollforskriften er fulgt. Undervisningsbygg er den første i Oslo kommune til å ta i bruk dette til internkontroll. 2011 har vært brukt til oppstart og implementering og pilot med fem skoler ble igangsatt. Ved årsskiftet var ca. 50 skoler aktive brukere av systemet. Miljø I 2011 ble det utarbeidet en miljøstrategi med ambisiøse mål. Blant hovedtiltakene var utfasing av oljefyringsanlegg i Osloskolene som har pågått over flere år. I 2011 hadde vi kvittet oss med 49 oljeanlegg på skolene og bidro til kommunens miljømål om å redusere utslipp av klimagasser. Oljen er blitt erstattet av miljøvennlige energikilder som biofyringsolje, varmepumper, pellets, biogass, fjernvarme og solfangere. Bruk av nye og innovative energikilder etter en utlyst konkurranse blant leverandørene i 2009, har vakt oppsikt i europeisk sammenheng og i fagmiljøer nasjonalt. Undervisningsbygg har fått mye positiv oppmerksomhet knyttet til innovative anskaffelser med miljøprofil i 2011. Miljøarbeidet i 2011 innebar også byggestart av vårt første passivhus på Østensjø skole som skal få nytt gymbygg med undervisningsarealer. Passivhus er spesielt energivennlige. Undervisningsbygg har med rehabilitering av Stasjonsfjellet skole og bygging av Bjørnsletta skole som forbildeprosjekter i FutureBuilt-programmet som har hovedfokus på miljøvennlige bygg som har god beliggenhet i forhold til offentlig kommunikasjon. Mange spennende prosjekter Porteføljen på bygging og rehabilitering av skolene i Oslo økte i 2011 og mange prosjekter startet planleggingen i 2011 for å oppfylle skolebehovet over hele byen i et tiårsperspektiv. Det var god respons

SIDE

i entreprenørmarkedet på anbudsforespørslene i 2011. Det innebærer blant annet at byggekostnadene holdes på et stabilt nivå. Det ble gjennomført 26 større rehabiliteringsprosjekter som innebar både oppussing og utvidelser. Tåsen skole var ferdig totalrehabilitert og med nytt tilbygg i juni 2011. Til den offisielle åpningen kom ordføreren og klippet snoren. Nydalen videregående skole sto ferdig til skolestart i august. Der er Undervisningsbygg leietaker på vegne av kommunen. Det var også grunnsteinsnedleggelse på Kuben yrkesarena som blir Norges største og mest moderne videregående skole for yrkesfaglige studieretninger med åpning i 2013. Utfordringer Frydenberg skole ble forsinket til skolestart og den nye ungdomskolen på Hasle kunne ikke åpne før på nyåret. Det ble også store budsjettoverskridelser fordi det var et svært komplisert byggeprosjekt på en trang tomt og man satte i gang kostbare forseringstiltak for å bli ferdig i tide. Det var en gammel industrihall som skulle bygges om til skole. Det ferdige bygget fremstår imidlertid i dag som et moderne og velegnet skoleanlegg med fornøyde elever og lærere. Vi har styrt vår investeringsportefølje innenfor vedtatte rammer i ni år og har gjennomført 50 store skoleprosjekter og nærmere 500 rehabiliteringsprosjekter siden 2002. Bygging av Frydenberg skole har gitt oss en erfaring som tas med videre. Undervisningsbygg har vært gjennom et relativt tøft og krevende år. Men takket være kompetente, dyktige og motiverte medarbeidere har det vært mulig å få prosjektene i havn. I tillegg gjøres det et viktig verdibevarende og forebyggende arbeid i Eiendomsavdelingen med forvaltning, drift og vedlikehold på skolene. Omdømmeundersøkelsen i 2011 viste at vi fremstår som en profesjonell eiendomsaktør med faglig dyktige medarbeidere. Jeg vil derfor benytte anledningen til å takke alle i Undervisningsbygg for pågangsmot og engasjement! Gammelt og nytt på Tåsen skole

UNDERVISNINGSBYGG ÅRSRAPPORT 2011

ET KOMPETANSE

5 MILJØVENNLIGE OSLOSKOLER

Bjørn Antonsen

Tore Fredriksen

SIDE

14 UNDERVISNINGSBYGG ÅRSRAPPORT 2011

Undervisningsbygg har i de to siste årene arbeidet med å fjerne olje som primærkilde for oppvarming på 49 skoler. Nye miljøvennlige energikilder er fjernvarme, varmepumpe, pellets, biofyringsolje og biogass. Oslo kommune har ambisiøse miljømål for å redusere CO2-utslipp. Som et ledd i dette har Undervisningsbygg hatt som mål å fase ut all olje innen utgangen av 2011. Denne målsetningen ble nådd! Prosjektet startet for fire år tilbake med en konkurranse om hvem som hadde de smarteste og mest miljøvennlige løsningene for oppvarming av Oslo skolene, forteller seksjonsleder for Energi- og miljø i Undervisningsbygg, Bjørn Antonsen: – Løsningene fra denne konkurransen er senere benyttet på flere av skolene. Totalt er det 49 skoler som har blitt utfaset i perioden 2009-2011. Av disse 49 er det 18 hvor det er installert fjernvarme, syv har installert varmepumpe, seks fyrer med pellets, 17 er konvertert til biofyringsolje og en til biogass. Dette har vært et spennende prosjekt som ser ut til å bli meget vellykket og som har en reell miljømessig betydning for Oslo kommune. Alle anleggene er nå igangkjørt og ser ut til å fungere tilfredsstillende, avslutter Antonsen. Eiendomsdirektør i Undervisningsbygg Tore Fredriksen er svært fornøyd med at dette prosjektet nå er fullført, og forteller at Undervisningsbygg stadig holder fokus på energi og miljø i alle prosjekter: Undervisningsbygg og Oslo kommune har ligget i forkant når det gjelder utfasing av oljefyr, og Undervisningsbygg vil jobbe videre for å gjøre Osloskolene best også på energi- og miljøsiden. Det er en målsetning å redusere energibruken med 25 % innen 2015 gjennom å gjennomføre konkrete energiøkonomiserende tiltak og bedre drift og styring av tekniske anlegg. Samtidig er det fokus på å skape gode holdninger på skolene, slik at en ikke bruker mer energi enn nødvendig.

DISSE SKOLENE KVITTET SEG MED OLJEFYR I 2011 Kringsjå/Nordberg Biofyringsolje, senere nærvarmeanlegg Sollerudstranda Biofyringsolje Engebråten Biofyringsolje Svendstuen Biofyringsolje Grorud Biofyringsolje Furuset Biofyringsolje Bryn Biofyringsolje Øraker Biofyringsolje Disen Biofyringsolje Lilleaker Biofyringsolje Grefsen Tas i forb. m. byggeprosjekt. Grefsen VG Tas i for. m. byggeprosjekt. Bøler, inkl Bølerhallen Biofyringsolje Nordstrand Biofyringsolje. Ullevål Brønnpark, varmepumpe Holtet VGS Biofyringsolje Berg VG Biofyringsolje Ekeberg Brønnpark, varmepumpe Bekkelaget Brønnpark, varmepumpe Ljan Brønnpark, varmepumpe, Bakkesolfanger (”Terralun”) Lambertseter Biofyringsolje Huseby Pellets Slemdal Pellets Sedsvoll Pellets Kampen Biofyringsolje Hartvig Nissen VG Fjernvarme Groruddalen skole Fjernvarme

Biofyringsolje Engebråten skole

Biofyringsolje Bøler Idrettshall

SIDE

Biofyringsolje Grorud skole Biofyringsolje Disen skole

Disen skole

UNDERVISNINGSBYGG Ă&#x2026;RSRAPPORT 2011

Biofyringsolje Lamberseter skole

6 SPENNENDE ÅR MED SPENNENDE PROSJEKTER STYRETS BERETNING 2011

SIDE

16 UNDERVISNINGSBYGG ÅRSRAPPORT 2011

Oslos befolkningsvekst skjøt fart i 2011, og veksten vil fortsette i årene fremover. Utbyggingstakten både på boliger, infrastruktur og skoler var i 2011 høyere enn på mange år. Skoleutbyggingen nådde nye høyder og Undervisningsbygg investerte for 2,5 milliarder kroner. Skolebehovsplanen for 2012–2022 legger opp til mange skoleprosjekter med gjensidig avhengighet og stram fremdrift. Dette var en utfordring i 2011, men Undervisningsbygg greide å løse de aller fleste utbyggingsoppgaver på en god måte. Det ble gjort organisasjonsmessige tilpasninger i 2011 for å få mer effektive prosjektprosesser og mest mulig skole for investerte midler. Styret har i tillegg hatt fokus i 2011 på ivaretakelse av miljømålene i Oslo kommune, å opprettholde god intern kontroll og videreutvikling av samarbeidet med foretakets største kunde, Utdanningsetaten. Det har vært viktig å sikre tilstrekkelig økonomi i foretaket for å innhente vedlikeholdsetterslepet samt gjennomføre verdibevarende vedlikehold og drift av skoleanleggene slik at man opprettholder realverdien som eiendomsmassen representerer. Styret har også vært opptatt av at medarbeiderne i foretaket representerer et høyt kompetansenivå innen bygg, eiendomsforvaltning og støttefunksjoner. I 2011 ble det lagt vekt på å gjennomføre en langsiktig strategi for å rekruttere nye ansatte for å møte den høye utbyggingstakten. Samtidig ble det tilrettelagt for gode og hensiktsmessige arbeidsverktøy, og kulturbygging fortsatte for å sikre et godt arbeidsmiljø med gode kommunikasjonskanaler, åpenhet og samarbeid internt. 2011 viste at Undervisningsbygg hadde høy gjennomføringsevne med ferdigstillelse av fem store skoleprosjekter med tilbygg og utvidelser og 26 rehabiliteringsprosjekter. I tillegg var mange andre prosjekter under planlegging eller bygging. Tåsen skole var ferdig totalrehabilitert med nytt tilbygg og utearealer i juni 2011. Nydalen videregående skole sto ferdig til skolestart, og Undervisningsbygg er leietaker på vegne av kommunen. Det var også grunnsteinsnedleggelse på Kuben yrkesarena, som blir Norges største og mest moderne videregående skole for yrkesfaglige studieretninger med åpning i 2013. Styret ønsker å gi alle ansatte honnør for innsatsen i 2011. De ansatte fikk vist at foretaket hadde

høy gjennomføringsevne gjennom hele året, som var utfordrende med mange oppgaver. Undervisningsbyggs tre langsiktige mål i 2011: • Planlegge og bygge 15 000 nye fremtidsrettede elevplasser innen 2020 i samsvar med skolebehovsplanen. • En av de tre mest effektive og nyskapende innen utvikling, forvaltning, drift og vedlikehold i offentlig sektor innen 2014. • Være en anerkjent, attraktiv og samfunnsansvarlig arbeidsgiver med gode og miljøvennlige løsninger i alle ledd. Utfordringer og fokusområder Hovedutfordringene i 2011 var knyttet til kostnadseffektivitet og konkurransedyktighet, effektivt samarbeid internt og eksternt, å utvikle og beholde medarbeidere samt sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA). Kjernevirksomheten og systemer som støtter opp om dette ble prioritert. Undervisningsbygg forholder seg til den vedtatte skolebehovsplanen, som utvikles av Utdanningsetaten. Som følge av at skolebehovet i stor grad dekkes ved ombygging og påbygging av eksisterende skoler, må det totalt bygges og rehabiliteres nærmere 30 000 elevplasser de neste 10 årene. Det er derfor viktig at planlegging, bygging og drift innretter seg mot robuste, men billigst mulige løsninger. En av utfordringene i 2011 har vært høy byggeaktivitet med stramme fremdriftsplaner og prosjekter som er gjensidig avhengig av hverandre. Fremdriftsproblemer i ett prosjekt kan påvirke flere prosjekter. Frydenberg skole var planlagt ferdigstilt til skolestart 2011. Prosjektet støtte på problemer, blant annet fordi det eksisterende eldre industribygget viste seg å være i en vesentlig dårligere forfatning enn forutsatt. Prosjektet ble derfor forsinket til tross for omfattende forseringstiltak, og kostnadsrammene måtte økes. Det er i 2011 gjort betydelige arbeider for å få til en større grad av standardisering gjennom arbeidet med Felles kravspesifikasjon for Oslo kommune – et samarbeid med Boligbygg og Omsorgsbygg hvor Undervisningsbygg har prosjektledelsen. Hovedmålet med prosjektet har vært å utvikle entydige og felles kravspesifikasjoner for livsløpet til Oslo kommu-

SIDE

nes bygningsmasse, og på den måten effektivisere byggeprosessen og redusere kommunens kostnader samt ivareta Oslo kommunes krav til miljø og energi. Skolenes tilstand Tilstandsgraden for skoleeiendommene blir registrert i et eget tilstandsvurderingsprosjekt – et arbeid som vil pågå til juli 2013. Hensikten er blant annet å sikre riktig, enhetlig og effektiv drift og vedlikehold av bygningsmassen. Selv om vedlikeholdsetterslepet er betydelig redusert siden 2002, er det viktig for styret å understreke at rammene til rehabilitering må økes årlig for å ta igjen etterslepet og opprettholde kapitalverdien i foretaket. Styrets sammensetning i 2011: Steinar Manengen – styreleder Marit Kjær – nestleder Mari Pran – styremedlem Tom Pape – styremedlem Lars Iddeng – styremedlem Per Olav Rustad – ansattes representant Monica Ellingjord – ansattes representant Styrets arbeid Styret avholdt ni møter i 2011 og behandlet 155 saker. Hovedvekten av sakene handlet om godkjenning av bygge- og rehabiliteringsprosjekter i form av styringsdokumenter som er grunnlag for husleieavtale med Utdanningsetaten. Styret var opptatt av at Undervisningsbygg valgte robuste og billigere løsninger i tråd med Utdanningsetatens skolebehovsplan. En rekke sluttrapporter for ferdige prosjekter ble også behandlet. Styret har dessuten behandlet årsregnskap, budsjett og økonomiplan 2012–2015 samt månedsrapporter, tertialvise risikorapporter og forretningsplan for 2011. Styret er opptatt av å utvikle gode rutiner i Undervisningsbygg. Internrevisjonens årsrapport til styret viste at foretaket hadde en grunnleggende struktur som i stor grad bidro til å imøtekomme god virksomhetsstyring. Det var gode holdninger og oppmerksomhet rundt temaet i ledelsen, og foretaket har oppnådd god internkontroll på mange områder.

Organisasjon og arbeidsmiljø Fra 1. juli 2011 ble Undervisningsbygg organisert i to linjeavdelinger: prosjektavdelingen og eiendomsavdelingen. Målsettingen med tilpasningen var å forbedre effektiviteten i hele prosjektprosessen, sikre klare linjer for ansvar og myndighet i organisasjonen samt å forbedre kommunikasjonen med Utdanningsetaten og andre kunder. Den interne omorganiseringen forventes å gi effekter. Bemanning pr. 31.12.2011: 01.01.2011

31.12.2011

Endring

Ansatte

143

138

-5

Årsverk

141,1

136,4

-4,7

Undervisningsbyggs produksjonsvolum økte, og i løpet av 2011 ble det foretatt 17 ansettelser mens 15 ansatte sluttet. En del av de nyansatte starter først i 2012. Foretaket har ikke nådd målet om 80 % egne ansatte i linjeavdelingene. Måloppnåelsen var 76,3 %, som blant annet skyldes et presset arbeidsmarked innenfor kompetanseområder som er nødvendig for foretaket. Sykefraværet for 2011 hadde en økning i forhold til 2010, det vil si fra 4,2 % til 5,8 %. Dette var over foretakets egen målsetting på 3,5 % for 2011. Økt sykefravær skyldes flere tilfeller av langtidsfravær. Det arbeides jevnlig med tiltak som kan redusere sykefraværet, og foretaket arbeider aktivt med tilpasninger for langtidssyke slik at ansatte kan komme raskest mulig tilbake i arbeid. Egenmeldt fravær har vært stabilt lavt gjennom hele året, og i gjennomsnitt under 2 %. Undervisningsbygg har vært IA-bedrift (inkluderende arbeidsliv) siden 2005. Fokus i 2011 har vært på tilpasninger for langtidssyke slik at de raskest mulig kan komme tilbake i jobb. Oppfølgingsprosedyre og mal for oppfølging av sykemeldte er satt i system. Lønn og godtgjørelse Det ble utbetalt kroner 687 482,- i godtgjørelse til styrets medlemmer i 2011. Lønn og godtgjørelse til administrerende direktør utgjorde 1,2 millioner kroner.

UNDERVISNINGSBYGG ÅRSRAPPORT 2011

«Som følge av at skolebehovet i stor grad dekkes ved ombygging og påbygging av eksisterende skoler, må det totalt bygges og rehabiliteres nærmere 30 000 elevplasser de neste ti årene.»

Likestilling og mangfold Undervisningsbygg har prosedyrer og et system for likebehandling ved ansettelser, lønnsplassering og kompetanseutvikling. Foretaket har tilnærmet lik fordeling av antall ansatte kvinner og menn. Stillinger og lønnsplasseringer vurderes likt for kvinner og menn i forhold til kompetanse, erfaring og ansvar. Ved alle rekrutteringsprosesser synliggjøres ønsket om mangfold på arbeidsplassen med jevn fordeling av kvinner og menn i alle stillingskategorier. Kvinner og personer med minoritetsbakgrunn oppfordres til å søke når stillinger utlyses. Bedriftskultur Foretaket har videreført sine fire verdier i 2011: profesjonell, nytenkende, modig og redelig. Undervisningsbygg har fokus på å følge opp sine ansatte i ulike faser. Alle nyansatte gikk på introduksjonskurs i regi av Undervisningsbyggskolen. Piloten for prosjektlederskolen ble gjennomført for første gang høsten 2011, der deltakerne samles i to dager for faglig påfyll samt gjennomføring av et e-læringsprogram. Dette er en ideell arena for informasjon, diskusjon og felles forståelse av prosjektgjennomføring i Undervisningsbygg, og er nå obligatorisk for alle ansatte prosjektledere. Medarbeiderundersøkelsen i 2011 viste gode resultater med en svarprosent på 98 % og en medarbeidertilfredshetsindeks (MIT) på 4,6 på en skala hvor 6 er best. Lederutvikling i 2011 hadde fokus på medarbeidersamtalen og tilbakemeldinger til medarbeiderne som ga høyere score i 2011 enn i 2010. Samfunnsansvar Undervisningsbygg ble opprettet for å ivareta kommunens skoleog undervisningseiendommer. Undervisningsbygg har ansvaret for planlegging, bygging og drifting av skolebyggene i Oslo hvor elever og ansatte er daglige brukere. I tillegg leies skolens lokaler ut etter skoletid til idrettsklubber, lag, kultur- og fritidsaktiviteter. Samtidig hadde foretaket i 2011, som tidligere år, klare forretningsmessige og økonomiske krav til å være en konkurransedyktig leverandør av utdanningsarealer. Undervisningsbygg er en stor offentlig innkjøper,

og kravene til etikk og å følge lover og regler er høye. Foretaket skal utføre oppgavene som skoleutvikler, utbygger og forvalter av eiendommene sammen med ambisiøse miljømål som er sentralt i samfunnsansvaret. Daglig brukes skolebyggene av omkring 93 000 ansatte og elever. Dette innebærer at sikkerhet, både på skolene og på byggeplassene, til enhver tid har høyeste prioritet. Undervisningsbygg forvaltet også i 2011 betydelige økonomiske midler på vegne av fellesskapet i Oslo. Dette setter særskilte krav til åpenhet, sporbarhet og ryddighet i alle ledd for å fremstå som et redelig, troverdig og profesjonelt eiendomsselskap. Miljø og energi Undervisningsbygg ble sertifisert etter ISO 14001 21. januar 2011, og stiller med dette strenge krav til miljøaspektene ved bygging, rehabilitering, drift og vedlikehold av skolebygg. Det ble i 2011 utarbeidet en miljøstrategi for årene 2012–2015 som synliggjør hovedsatsingen innenfor miljøområdene energi, avfall og materialer. Miljøarbeidet i Undervisningsbygg er underlagt kommunens «Byøkologiske program». Undervisningsbygg har de siste årene hatt fokus på passivhus, og har satt i gang flere store og mindre prosjekter som har passivhuskrav som mål. Foretaket har i løpet av 2011 inngått avtale med miljøprogrammet FutureBuilt med to forbildeprosjekter: Nye Bjørnsletta skole og rehabiliteringsprosjektet på Stasjonsfjellet skole. Begge prosjektene har satt ambisiøse miljøkrav til energi- og materialbruk. Oljefrie skoler Foretaket har i løpet av 2011 fullført utfasing av oljefyring i sine bygninger i henhold til kommunens vedtak og fremlagt plan. Samtlige anlegg som i 2008 hadde fossilt brensel som grunnlast er faset ut, og det er siden 2008 ikke etablert nye spisslastløsninger med fossilt brensel som energibærer. Totalt er det 49 skoler hvor det har vært gjort inngrep, der ca. halvparten ble tatt i 2011. Av disse 49 er det 18 som har installert fjernvarme, syv har installert varmepumpe, seks fyrer med pellets, 17 er konver-

SIDE

18 UNDERVISNINGSBYGG ÅRSRAPPORT 2011

Fra venstre: Monica Ellingjord,Tom Pape, Lars Iddeng, Per Olav Rustad, Marit Kjær, Mari Pran og Steinar Manengen.

SIDE

(01) Uranienborg skole (02) Tåsen skole (03) Elvebakken skole (04) Rommen skole (05) Hauketo skole

19 UNDERVISNINGSBYGG ÅRSRAPPORT 2011

tert til biofyringsolje og ett anlegg bruker biogass. Utfasingen er gjennomført innenfor fastsatt frist og innenfor budsjettenes rammer. Undervisningsbygg startet i 2010 arbeidet med å energimerke 280 bygninger. Prosjektet gjennomføres i egen regi, ved foretakets energi- og miljøingeniører og innleide prosjektingeniører. Ved årsskiftet 2011 er energimerkingen gjennomført for 262 av bygningene. Det gjenstående arbeidet ferdigstilles i løpet av januar 2012. Kostnadsmessig ligger prosjektet under budsjett. Det arbeides målrettet for å redusere energibruken på osloskolene. Foretaket hadde som mål å bringe forbruket i 2011 ned til 151 kWh/m2 per år. Denne målsettingen ble nesten oppnådd ved at energiforbruket for byggene i 2011 endte på cirka 159 kWh/m2 per år. En strategisk plan for energi- og miljøarbeidet ble utarbeidet i 2011 og inneholdt målrettede lokale tiltak for 20 skoler som skal få energiforbruket ned i 2012. SHA Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) hadde også i 2011 høyeste prioritet, enten det var på skoler i drift eller på de mange små og store byggeplassene. Det gjøres fortløpende betydelig arbeid i å utvikle

og vedlikeholde rutiner og retningslinjer på dette området. I tillegg arbeides det med bevisstgjøring og kompetanseheving av aktører som opptrer på vegne av Undervisningsbygg som byggherre, gjennom egne samlinger for koordinerende for prosjektering (KP) og koordinerende for utførelse (KU). Undervisningsbygg ser at målrettet og langsiktig arbeid på dette området gir gevinster i form av færre ulykker og skader. Det ble gjennomført 23 uanmeldte SHA-inspeksjoner på Undervisningsbyggs byggeplasser i 2011. Redegjørelse for regnskapet Budsjett

Regnskap Budsjett

2010

2011

Regnskap

Netto driftsresultat

355

384

430

480

Netto avsetning

-355

-262

-430

Avvik

122

2010

2011

Foretaket har hatt et positivt regnskapsmessig resultat på 50,3 millioner kroner. Det finnes imidlertid en del poster som først blir bokført i 2012 som egentlig skulle redusert det regnskapsmessige resultatet med cirka 24,8 millioner kroner. Avviket skyldes hovedsakelig at foretaket ikke fikk overført MVA-kompensasjonen knyttet til investeringer fullt ut. Høyt investeringsvolum i forhold til budsjettet har medført at faktisk MVA-kompensasjon knyttet til investeringer ligger over budsjett for overføring av MVA-kompensasjon fra drift til

investering. Det følger av kommunelovens § 47 nr. 1 at kommunestyrets bevilgninger i årsbudsjettet er bindende for underordnede organer. Overføring fra drift til investering skal ikke overstige regulert budsjett. Konsekvensen av dette er økt låneopptak samtidig som foretaket har fått et tilsvarende overskudd på drift. Det var budsjettert med en kompensasjon for merverdiavgift knyttet til investeringer på 393,7 millioner kroner, mens resultatet ble på 414,2 millioner kroner. Dette gir en positiv resultateffekt på ca. 20,5 millioner kroner, som vil bli disponert i 2012 når bystyret behandler foretakets regnskap. Resterende avvik mellom budsjett og regnskap skyldes i hovedsak at renteutgiftene for lån i lånefondet, utgiftene til vedlikehold, konsulenttjenester og diverse andre utgiftsposter ble lavere enn forventet. I tillegg er driftsinntektene blitt noe høyere enn budsjettert. Kalkulatoriske avskrivninger er høyere enn budsjettert. Avskrivninger har tilsvarende motpost på inntektssiden (motpost kalkulatoriske avskrivninger) og påvirker ikke resultatet. Samlet gir avvikene kommentert over et brutto driftsresultat som er 159,2 millioner kroner lavere enn budsjettert. Korrigert for motpost til kalkulatoriske avskrivninger og finansposter er netto driftsresultat 50,3 millioner kroner over budsjett. Avstemming regnskapsloven - kommunale regnskapsforskrifter: Avstemming regnskapsloven kommunale regnskapsforskrifter: Resultat etter kommunale forskrifter -50 319 MVA-refusjon investering

414 196

Av-/nedskrivninger komm. forskrifter 1 135 778

SIDE

Avskrivning av MVA

-53 171

Tilbakeføring av tilskudd

-18 211

Avsatt til fond

-122 106

Bruk av fond

202 106

Overføring fra drift til investering

-509 861

Overføring til bykassen

-978 416

Avdrag lån

-169 152

Andre inntekter (ført i investeringsregnskapet)

-39 128

Resultat etter regnskapsloven:

-188 283

Tabellen over viser sammenhengen mellom driftsregnskap etter kommuneloven og resultatregnskap etter regnskapsloven. I resultatregnskapet er det ikke tatt inn årsoppgjørsdisposisjoner som for eksempel overføring til eier, jf. overføring til bykassa på 978 millioner kroner i oversikten. Etter regnskapsloven gir ikke resultatet rom for denne overføringen. Investeringer Bokførte kostnader inklusive avsetninger for 2011 utgjør 2,342 milliarder kroner mot en tilgjengelig ramme for året på 2,475 milliarder kroner. Avviket på om lag 133 millioner kroner skyldes hovedsakelig at det er avvik mellom bevilgningstakt og fremdrift på prosjektene. Mange av prosjektene går over flere år fra oppstart av planlegging til endelig avslutning. Prosjektene får tilsvarende bevilgninger over flere år. Når budsjettene settes opp i forbindelse med budsjettprosessen, er dette opptil halvannet år i forkant av regnskapsføringen. Det er derfor vanskelig å gi en korrekt angivelse av hvilket år kostnadene vil påløpe. Mindre endringer i fremdrift vil kunne medføre betydelige utslag i forhold til hvilket år kostnadene blir bokført. Eksempler på usikkerhetsfaktorer er fremdrift vedrørende tomtekjøp, regulering, bygge-/saksbehandling, kapasitet hos rådgiverne, tilgang til prosjektledere, entreprenørmarkedet og beslutningstempo hos kunde/oppdragsgiver. Fremtiden Undervisningsbygg står foran krevende år med økt befolkningsvekst og dermed økt skoleutbygging. Oslo er den raskest voksende hovedstaden i Europa, og prognoser viser at det vil bli 834 000 innbyggere i Oslo i 2030. Styret ser at dette kan bli utfordrende, men mener at Undervisningsbygg er en profesjonell aktør som jobber målbevisst for å håndtere den raske utbyggingstakten. Samtidig er styret opptatt av at vedlikeholdsetterslepet skal tas igjen og at vedlikeholdet av skolebyggene må opp på et nivå som sikrer en lang levetid og gode undervisningsarealer for fremtidens generasjoner. Styret mener at Undervisningsbygg har et godt grunnlag med kompetente medarbeidere for å lykkes som et profesjonelt kommunalt eiendomsforetak med fortsatt positiv utvikling og vekst. Styret er ikke kjent med at det finnes forhold av vesentlig betydning som ikke fremgår av regnskapet og årsberetningen.

20 UNDERVISNINGSBYGG ÅRSRAPPORT 2011

Steinar Manengen Styreleder

Marit Kjær Nestleder

Mari Pran

Monica Ellingjord

Tom Pape

Per Olav Rustad

Lars Iddeng

SIDE

21 UNDERVISNINGSBYGG ÅRSRAPPORT 2011

Elvebakken skole

7 REGNSKAP Utdrag av driftsregnskapet: Regnskap i år (1000)

Opprinnelig budsjett Regulert budsjett (1000) (1000)

Regnskap i fjor (1000)

Andre salgs- og leieinntekter

-29 301

-5 516

-19 389

-14 440

Overføringer med krav til motytelse

-2 829 549

-2 929 093

-2 747 583

-2 661 307

Overføringer uten krav til motytelse

-417 286

-389 455

-496 678

-482 646

Sum driftsinntekter

-3 276 136

-3 324 064

-3 263 650

-3 158 393

Lønnsutgifter

37 819

14 433

19 359

Sosiale utgifter

32 848

35 900

30 566

Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm. egen

670 753

659 588

739 673

749 622

Kjøp av tjenester som erstatter komm. tj. pr.

46 233

42 691

46 887

Overføringer

1 519 165

1 481 588

1 482 128

1 511 848

Avskrivninger

1 135 778

950 000

1 028 953

Fordelte utgifter

-1 670

4 450

-7 909

Sum driftsutgifter

3 440 926

3 188 650

3 269 275

3 379 326

Brutto driftsresultat

164 790

-135 414

5 625

220 933

Renteinntekter og utbytte

-3 122

-2 000

-5 491

Sum eksterne finansinntekter

324 778

342 610

272 740

Renteutgifter og låneomkostninger

169 152

172 804

173 904

156 812

Avdrag på lån

490 808

513 414

514 514

424 061

Sum eksterne finansutgifter

-1 135 778

-950 000

-1 028 953

Resultat eksterne finanstransaksjoner

-480 180

-572 000

-429 861

-383 959

Motpost avskrivninger

-122 106

-48 054

Motpost avskrivninger

-80 000

Netto driftsresultat

509 861

572 000

509 861

309 907

Bruk av tidligere års regnskapsmessige mind-reforbr

122 106

Bruk av disposisjonsfond

-50 319

-122 106

Sum bruk av avsetninger

-29 301

-5 516

-19 389

-14 440

Overført til investeringsregnskapet

-2 829 549

-2 929 093

-2 747 583

-2 661 307

Avsatt til disposisjonsfond

-417 286

-389 455

-496 678

-482 646

Sum avsetninger

-3 276 136

-3 324 064

-3 263 650

-3 158 393

Netto avsetning

37 819

14 433

19 359

Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk

32 848

35 900

30 66

Drift - Vedlegg A(T)

SIDE

22 UNDERVISNINGSBYGG ÅRSRAPPORT 2011

SIDE

23 UNDERVISNINGSBYGG ÅRSRAPPORT 2011

Investeringsregnskapet: Regnskap i år (1000)

Opprinnelig budsjett (1000)

Regulert bud-sjett (1000)

Regnskap i fjor (1000)

Investeringer i anleggsmidler

2 309 890

2 505 000

2 475 387

1 459 021

Avdrag på lån

30 708

84 484

Fordelte utgifter

1 670

7 909

Årets finansieringsbehov

2 342 268

2 505 000

2 475 387

1 551 414

Bruk av lånemidler

-1 793 279

-1 913 000

-1 954 269

-1 207 296

Inntekter fra salg av anleggsmidler

1 499

-140

Tilskudd til investeringer

-39 128

-20 000

23 140

-34 071

Sum ekstern finansiering

-1 832 407

-1 933 000

-1 929 630

-1 241 507

Overført fra driftsdelen

-509 861

-572 000

-545 757

-309 907

Sum intern finansiering

-509 861

-572 000

-545 757

-309 907

Sum finansiering

-2 342 268

-2 505 000

-2 475 387

-1 551 414

Udekket/udisponert

Investering - Vedlegg B(T)

Persbråten skole

Balanseregnskapet (alle tall i kroner): Balanse etter kommuneloven

Regnskap

Faste eiendommer og anlegg

20 148 336 101

18 990 106 687

Utstyr, maskiner og transportmidler

8 385 503

-28 413 952

Aksjer og andeler

147 966 809

148 734 484

Pensjonsmidler

83 156 130

67 518 342

Anleggsmidler

20 387 844 543

19 177 945 562

Premieavvik

1 250 456

1 350 236

Kortsiktige fordringer

227 450 346

211 343 377

Kasse, postgiro bankinnskudd

139 830 368

61 476 300

Omløpsmidler

368 531 169

274 169 913

Eiendeler

20 756 375 713

19 452 115 475

Kapitalkonto

-2 668 067 681

-3 119 877 873

Regnskapsmessig mindreforbruk

-50 318 541

-122 106 450

Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (inv)

-8 808 025

Disposisjonsfond

-182 555 450

-140 449 000

2011

Ubundne investerings- -20 000 000 fond

SIDE

2010

-20 000 000

UNDERVISNINGSBYGG ÅRSRAPPORT 2011

Egenkapital

-2 929 749 698

Andre lån

-17 596 041 998

-15 971 914 936

Pensjonsforpliktelse

-123 734 864

-86 152 753

Premieavvik

-8 757 478

-8 212 190

Annen kortsiktig gjeld

-98 091 675

25 405 753

Gjeld

-17 826 626 015

-16 040 874 126

Egenkap. og gjeld

-20 756 375 713

-19 452 115 475

Ris skole

-3 411 241 349

SIDE UNDERVISNINGSBYGG ÅRSRAPPORT 2011

REVISORS BERETNING

10 VEDTEKTER Vedtatt av Oslo bystyre 14.03.2001, sak 95 § 1. Foretakets navn Foretakets navn er Undervisningsbygg Oslo KF § 2. Foretakets forretningskontor Foretakets kontor er i Oslo kommune § 3. Foretakets formål Foretakets formål er å ivareta eieransvaret for Oslo kommunes skoleog undervisningseiendommer samt å sikre Oslo kommune en langsiktig portefølje av gode og hensiktsmessig skoleog undervisningslokaler ved å: • utvikle skoleeiendommene slik at de er tilrettelagt for en effektiv tjenesteproduksjon og overordnede pedagogiske forutsetninger • forvalte realverdien som eiendommene representerer i henhold til forretningsmessi-ge prinsipper • ivareta kostnadseffektivt vedlikehold, drift, forvaltning, utfasing og utvikling av skole-eiendommene § 4. Foretakets hovedoppgaver Foretakets hovedoppgaver er: • kjøp, salg og utbygging av eiendommer til skoleformål • utvikling, drift, vedlikehold og rehabilitering av eiendomsmassen • utleie av arealer til skolene og andre brukere

SIDE

§ 5. Foretakets styre Foretakets styre består av syv medlemmer. Fem medlemmer oppnevnes av byrådet og to medlemmer oppnevnes av og blant de ansatte. § 6. Daglig leder Styret er arbeidsgiver for direktør i foretaket. § 7 Avtaler Avtaler som binder hele Oslo kommune som juridisk person gjelder for foretaket med mindre det i den enkelte avtalen er gjort eksplisitt unntak for dette. § 8 Styrets fullmakter Styrets fullmakter til igangsetting av investeringsprosjekter er begrenset av det til enhver tid gjeldene økonomireglement for kommunale foretak i Oslo kommune. Styrets fullmakter til innleie, kjøp og salg av eiendom er begrenset til de fullmakter byrådet til enhver tid har. Oslo kommunes til en hver tid gjeldende retningslinjer/instrukser for salg av fast eiendom gjelder for foretaket. Videre gjelder Oslo kommunes regelverk for vilkår og avlønning av toppledere. Styrets vedtak i saker som skal endelig avgjøres av Oslo bystyre, jfr. 1. ledd, er ikke bindende for Oslo kommune før de er godkjent av bystyret.

«Foretakets formål er å ivareta eieransvaret for Oslo kommunes skoleog undervisningseiendommer samt å sikre Oslo kommune en langsiktig portefølje av gode og hensiktsmessig skoleog undervisningslokaler»

UNDERVISNINGSBYGG ÅRSRAPPORT 2011

SIDE

27 UNDERVISNINGSBYGG ÅRSRAPPORT 2011

EIERSTRATEGI Som vedtatt i Byrådssak 1237/05 I Byrådssak 1237/05 (i 2005) ble følgende eierstrategi for de kommunale foretakene vedtatt: 1. Hvert foretak skal utarbeide forretningsplan/ strategiplan. 2. Foretaket skal tilby gode og brukertilpassede bygg til en kostnadseffektiv pris til de kommunale virksomhetene. Bestiller har ansvaret for å definere egen sektors behov for eiendom. Foretakenes eiendommer skal utvikles og restruktureres for å dekke bydelene og etatens bestillinger. Bestillers planvedtak og overordnede premisser legges til grunn for arbeidet i fore-takene. 3. Foretakene må gjennomføre årlige leietakerundersøkelser. 4. Det langsiktige avkastningskravet tilsvarer bykassens langsiktige lånerente. Dersom kommunale virksomheter ikke har behov for lokaler skal foretakene utvikle eiendommene med sikte på salg. 5. Dersom kommunale virksomheter ikke har behov for lokaler skal foretakene utvikle eien-dommene med sikte på salg. 6. Forvaltnings- og driftstjenestene søkes konkurranseutsatt. 7. Foretakene skal regelmessig gjennomføre analyser og vurderinger om eiendomsmassen er hensiktsmessig med hensyn til brukeres behov, samt i forhold til byggenes standard, kvalitet og verdiutvikling. 8. Investeringsanalyser og alternativitetsanalyser skal gjennomføres ved større investeringsprosjekter. Ved valg av løsninger, som dekker virksomhetenes behov, skal foretaket velge det prosjektet som gir den mest kostnadsoptimale løsningen for kommunen samlet. 9. Eiendomsforetakene skal sikre eiendommene mote videre forfall og bidra til å bedre vedlikehold og ivaretakelse av realverdiene. Foretakene må: • utarbeide plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet • analysere og vurdere om en eiendom skal rehabiliteres, saneres eller selges • gjennomføre en eventuell rehabilitering, sanering eller salg 10. Foretakene skal legge til grunn følgende prioritering ved innhenting av vedlikeholdsettersle-pet: • Tiltak for å hindre fare for liv og helse • Tiltak for å hindre kostnadskrevende følgeskader • Tiltak for å oppfylle lover og forskrifter

For Undervisningsbygg Oslo KF gjelder følgende: 1. Foretaket skal være en konkurransedyktig leverandør av utdanningsarealer samtidig som driften skal generere inntekter som dekker alle kostnader, være kostnadseffektiv, gi avkastning på kapitalen og legge økonomisk grunnlag for videre langsiktig utvikling av foretaket. 2. Foretakets hovedoppgave er: • Kjøp, salg og utbygging av eiendommer til skoleformål • Utvikling, drift, vedlikehold og rehabilitering av eiendomsmassen • Utleie av arealer til skolene og andre brukere 3. Foretaket må gjennomgå skolene i samarbeid med Utdanningsetaten, med sikte på å vurde-re hvilke skoler som er hensiktsmessige og hvilke som bør rehabiliteres eller avhendes. Ut-danningsetatens behov og lønnsomhetsvurderinger skal være avgjørende i disse vurderinge-ne. 4. Akuttiltak prioriteres først i arbeidet med å ta igjen vedlikeholdsetterslepet. 5. I forbindelse med at boligbyggingen i byen øker vil det oppstå behov for nye skoler og sko-ler i andre områder enn de eksisterende. Det bør derfor arbeides med vurdering av hen-siktsmessigheten av enkelte skoleanlegg og eventuell nyetablering eller relokalisering av gamle anlegg. Oppsal skole