Beboermagasinet
0212
BoBra!
Dugnad for ny bakgĂĽrd pĂĽ Sagene:
Endelig lekeplass Boligbehov mot 2016 kartlagt side 4 Har du forsikringene i orden? side 10 Muzafer er Ă…rets nabo side 14
Et magasin fra Boligbygg
• • • • • • • •
Gode råd og tips: Ikke gå fra åpen ild og stearinlys. Pass på at panelovner ikke er tildekket. Ikke dekk til brannvarsleren. Pulverapparat skal være lett tilgjengelig. Hold det ryddig på loft og i kjellere. Unngå å lagre brannfarlige stoffer. Lås ytter-, kjeller- og loftsdører slik at uvedkommende kommer inn. Luft regelmessig. Ikke tett ventiler selv om det er kaldt ute.
Samarbeidet med våre leietakere og borettslag har i 2012 vært positivt, med flere gode samarbeidsprosjekter som har gitt synlige og hyggelige resultater. Spesielt vil vi nevne felles prosjekter for å bedre utemiljøene med grøntarealer og lekeplasser. Dette arbeidet vil fortsette også til neste år, og vi ønsker tilbakemeldinger på hva vi kan gjøre sammen av nye prosjekter.
Innhold
Leder Siden sist
Det er allerede sent i november, høsten har vært her en stund, og de mest ivrige butikkene har for lenge siden satt ut julevarene sine. Et annet tegn på at vinteren er rett rundt hjørnet, er at hagemøbler blir tatt inn, vinduer lukkes og vi forbereder oss på mer innetid. Når kulden kommer, er det igjen tid for å skru på panelovner. Noen fyrer i ovner og andre tenner lys inne for å gi varme til kropp og sjel. Statistikken viser at førjulstiden er den perioden hvor det er flest branner i Norge, ofte med tragiske konsekvenser enten gjennom fysiske skader på mennesker eller at vi mister våre mest kjære eiendeler. Boligbygg arbeider hele tiden med å sikre våre bygg med brannvarsling og andre tiltak for å redusere muligheten for brann. Boligbygg er avhengig av et godt samarbeid med våre leietakere for ytterligere å kunne redusere branner i våre leiligheter. I samarbeid med Brann- og redningsetaten har vi listet opp noen gode råd og tips som hver av dere kan minne dere selv på slik at vårt bomiljø blir så trygt som mulig også i vintermånedene. Om uhellet skulle være ute, så er det viktig at dere har tegnet en innboforsikring som dekker skade og tap på personlige eiendeler, midlertidig husvære med mer. En innboforsikring koster lite, men kan bety så mye.
4
7
10
14
4 Stort behov for nye boliger For første gang er det kommunale boligbehovet i Oslo kartlagt.
6 Lisa fikk ny leiekontrakt Lisa Hoff er lykkelig eier av ettårskontrakt i Østerdalsgata 7.
7 Dugnad i ny bakgård på Sagene Beboerne i Dannevigsveien har fått ny bakgård med gode lekemuligheter for alle barna.
10 Er du forsikret? Mange av beboerne i kommunale leiligheter har ikke innboforsikring. Det kan koste dyrt!
13 Arbeid på gang Her får du oversikt over hvor vi har arbeider og hva som blir gjort.
14 Årets nabo 2012 Juryen har talt, Muzafer Jasarovski er Årets nabo. Vi har møtt den blide mannen - og gode naboer.
16 Studenthybler Takk for samarbeidet i 2012 og god jul! Hilsen Erik Øimoen, eiendomsdirektør Boligbygg
Boligbygg leier ut 50 tomme hybler i Mor Go’hjertas vei på Sagene.
BoBra! Et magasin fra Boligbygg Nr 02-2012
Nyttige telefonnumre: Oslo Kommunale Leieboerorganisasjon (OKL)
22 71 37 76
Fri rettshjelp
23 48 79 00
Leieboerforeningen
24 14 91 00
Ansvarlig redaktør:
JussBuss
22 84 29 00
Administrerende direktør Jon Carlsen
Boligbyggs kundesenter
815 48 215
Tekst og foto: Millimeterpress, Boligbygg
Bomiljøvakter
815 20 920
Design og produksjon: Millimeterpress
Oslo kommune
02180
Korrektur: Slett og rett
Ambulanse
113
Politi
112
Brann
110
Trykk: BK Grafisk Opplag: 10 000 Forsidefoto: Millimeterpress
2
Fyringsforbud i enkelte eiendommer
Denne høsten ble det ilagt fyringsforbud i enkelte eiendommer. En rapport fra Brann- og redningsetaten viste betydelige feil og stor slitasje på pipene. Feilene kan i verste fall føre til brann. Vi beklager ulemper som det medfører for våre beboere, men det er et høyst nødvendig tiltak for beboernes sikkerhet. Det er ikke økonomiske midler for å rette opp dette nå, så pipene må stenges.
Røykvarslerens dag
Her finner du faktura- og kundenr
Både Oslo Kommunale Leieboerorganisasjon (OKL) og Leieboerforeningen (LBF) er organisasjoner som kan hjelpe deg med dine rettigheter som leietaker. Du kan lese mer om hva de kan hjelpe med her:
Side1/1
Oslo kommune
For deg som leier
Org.nummer Bankkonto Telefonnr
97478047 1315013562 23 46 05 00
FAKTURA
Leveringsadresse Ole Olsen Olsensgate 9 0123 OSLO
takk til eFaktura neste gang rett inn i nettbanken. Si ja dine fra oss tilsendt elektronisk Nå kan du få regningnene du finner øverst på fakturaen. er ditt kundenummer, som banken. Din eFaktura-referanse
Forvaltningsseksjonen
16300
29198 944 18.08.2012 01.09.2012 Fakt. september
Ordrenummer Fakturadato Forfallsdato Deres ref.
Ole Olsen Olsensgate 9 0123 OSLO
Artikkel
586087310 01234567
FAKTURANUMMER KUNDENUMMER
Boligbygg Oslo KF Wergelandsveien 1 0167 OSLO
9, 0123, OSLO 1154 024010, Olsensgate 01.09.2012-01.10-2012 Leie
0,00
8.658,00
STK
1,00
Rabatt
Pris
Enhet
Antall
Beskrivelse
du får tilbud om det i nett-
Beløp
8.658,00
Beløp med * etter har MVA
Oslo kommunale Leieboerorganisasjon Nettside: www.okl.no Telefon: 22 71 37 76
0,00
Mva (*) 8.658,00 Totalt fakturagrunnlag kr. 62 rente. I tillegg kommer purregebyr Etter forfall beregnes forsinkelses
Ved betaling i nettbank bruk 0123456789
Sum å betale
8.658,00
73103
KID-nr: 111304106373401908
8.658,00
Bolig bygg Oslo KF Wergelandsveien 1 0167 OSLO
01.09.2012
Kundenummer
Leieboerforening Nettside: www.lbf.no Telefon: 24 14 91 00
Her finner du KID-nummer
Boligbygg Oslo KF Wergelandsveien 1 0167 Oslo
Ole Olsen Olsensgate 9 0123 Oslo
111304106373401908731
03
8658
00
7
Når andre betaler husleie for deg
Du kan skape problemer for deg selv når innbetalingen av husleie ikke er merket med hvem og hva betalingen gjelder. Husk KID, kundenummer eller navn når du betaler for andre eller andre betaler for deg! Uten KID-koden, kundenummer eller navn klarer ikke Boligbygg å spore betalingen og kan ikke finne ut om husleien virkelig er betalt. Dermed er snøballen i gang, med purringer, gebyrer, renter og i verste fall utkastelse, selv om husleien egentlig er betalt. Alle opplysningene du trenger, finner du på fakturaen (se illustrasjon). I nettbanken er det et eget felt for å fylle inn KID. Bruk dette! Alternativt kan du fylle inn KID og/eller navn i meldingsfeltet (som alle nettbanker har). Husk at du kan betale både med autogiro og eFaktura, og da vil betalingen bli registrert som den skal. Les mer her: www.boligbygg.oslo.kommune.no/husleie/
1315010362
Innspill til BoBra!
Har du noe på hjertet eller er det noe du savner i beboermagasinet? Kom gjerne med innspill til: postmottak@bby.oslo.kommune.no
Securitas tar over vaktholdet
Securitas har kjøpt opp ISS sikkerhet. Det betyr ingen endring for deg annet enn at navnet har endret seg. Det er fortsatt samme telefonnummer for akutte hendelser utenfor kundesenterets åpningstider 815 20 920.
Har du spørsmål? Kontakt vårt kundesenter!
Lørdag 1.desember er røykvarslerens dag. Det er dagen for å skifte batteri og teste om røykvarsleren fungerer. Visste du at de boligbrannene som tar liv som regel skjer om natten? En fungerende røykvarsler kan redde livet til deg og din familie.
Kundesenterets åpningstider i julen: Julaften og nyttårsaften er kundesenteret stengt.
Åpningstider i romjulen er 09:00-13:30 for både telefon og kundemottaket. Har du behov for hjelp ved akutte hendelser utenfor åpningstid, kan du som vanlig ringe vaktselskapet vårt på telefon 815 20 920.
Dag: Mandag–fredag Åpent: 08.00–15.30 (Besøkstid 09.00–15.30) Lørdag stengt Telefon: 815 48 215 Besøksadresse: Wergelandsveien 3 Web: www.boligbygg.no
3
Behov for 2500 nye Oslo trenger drøye 2 500 flere kommunale eller kommunalt disponerte boliger de neste fire årene. – Dette må vi håndtere, sier byråd Anniken Hauglie, selv om den nye Boligbehovsplanen understreker at målet neppe nås i løpet av 2016.
Les historien om Lisas nye kontrakt på neste side
➔
Byråd Anniken Hauglie (tv) trekker frem Østerdalsgata 7 som et fremtidsrettet botilbud. Og Lisa Hoff er jublende glad for sin nye ettårs leiekontrakt.
4
boliger – men ikke alle kan få For første gang har Oslo systematisk kartlagt behovene for kommunale boliger. Og tallene er tydelige i den 77 sider tykke Boligbehovsplan for Oslo kommune 2013– 2016. For vanskeligstilte er det behov for 2017 nye boliger, hvorav 429 skal være tilrettelagt for rus og psykiatri. For mennesker med funksjonsnedsettelser er det behov for 572 nye boliger. Dette formidable behovet er avdekket ved at alle bydelene har meldt inn sine behov fram mot 2016. Planen er basert på et vell av innspill fra både fagfolk, de som er ute i felt og bydelene selv. Tallene kommer ikke som noe sjokk på Hauglie, men det store behovet for spesialtilpassede boliger var ikke ventet. Flere boliger til denne gruppen er nødvendig for å få til gode og trygge bomiljøer, og det settes av 800 millioner kroner til boliger for de som trenger litt ekstra hjelp. – Det som overrasket meg mest i løpet av året vi har jobbet med Boligbehovsplanen, var det store behovet for boliger for personer med nedsatt funksjonsevne. Nå har jeg jobbet ganske mye med boligbehov siden jeg ble byråd og har hatt god oversikt over situasjonen, men at vi trenger innpå 600 boliger i denne kategorien er uventet, sier hun.
Strategier og virkemidler Samtidig er dokumentet en gjennomgang og diskusjon av ulike boligvirkemidler, og den trekker opp flere nødvendige strategier for at hovedstaden skal makte å holde tritt med det økende behovet for kommunale boliger (se egen faktaboks). Å sette flere i stand til å eie eller leie på det private markedet, er hovedstrategien framover. Det betyr mer til startlån, innføring av delt eierskap og boplaner samt bedre booppfølging. – I et land hvor selveierskapet står så sterkt som hos oss, er alle tiltak som kan bygge opp under eller bidra til selveierskapet viktige. De fleste av oss som er inne på boligmarkedet vet hvor enestående velferdsutvikling det er å eie, sier Hauglie. – Derfor er det et mål at flest mulig skal eie egen bolig. Og så er det noen som ikke har muligheten til det. Men da er mål nummer to å hjelpe de som trenger det til å leie i det ordinære markedet, sier hun. – Kan ikke kommunen bygge mer og møte behovet på den måten? – Mange tenker ikke på at dersom det bare handlet om å kjøpe eller bygge leiligheter, hadde dette kun vært et spørsmål om investeringsbudsjett. Vi kunne «bare» kjøpt leiligheter, så var problemet løst. Men en av hovedutfordringene er at en stor andel av boligene vi trenger krever stor grad av oppfølging og tjenester som må kobles på. Det kan være booppfølgere og boliger for
de med dobbel diagnose innen rus og psykiatri eller bemannede boliger, sier Hauglie.
Fagfolkene følger etter Går vi noen tiår tilbake i tid, var institusjoner hverdagen. Men med HVPU-reformen og nedbygging av asyler, flyttet pasientene og klientene ut i ordinære boliger. Da må fagfolkene følge etter. – Den kanskje største utfordringen med sosial boligpolitikk, er alt det som skal kobles på disse boligene. Vi laget i 2010 en melding som het «Når bolig ikke er nok», nettopp for å illustrere at dette ikke bare handler om tak over hodet, det handler om tjenester i boligen. Det har vært en ønsket utvikling at man har gått fra institusjon og fått folk tilbake i ordinære boliger. Med dette følger det mye større forpliktelser og ansvar for kommunene, sier Hauglie. – Hvordan vil Boligbehovsplanen påvirke de som allerede bor i kommunale boliger? Byråd Hauglie viser til at selv om den nye planen er tydelig på hvilke strategier kommunen må følge, tar ikke planen standpunkt til hvilke virkemidler man til syvende og sist vil velge. Bildet er sammensatt. – Vi øker nå startlån fra 900 millioner kroner til 1,2 milliarder. Økningen er gledelig, men samtidig en utfordring, for vi kan ikke kaste lån etter folk. Det er viktig at de som får lån skal kunne betjene dem. Og vi må spørre oss om boligkommunal bostøtte (BKB) er med på å låse
– Det som overrasker meg mest er det store behovet for boliger for personer med nedsatt funksjonsevne, sier Byråd for helse og sosiale tjenester, Anniken Hauglie.
Vi øker nå startlån fra 900 mill. kroner til 1,2 milliarder. folk fast i sine boliger. Det er intensjonen at sosiale støtteordninger skal være en trampoline som får deg opp og videre – ikke en hengemyr, sier Hauglie.
Vil ha boplaner – Det har også vært diskutert boplaner ved inngåelse av leiekontrakter og forlengelse av leietid fra fem til syv år. Hva skjer her? – Byrådet har akkurat fremmet en sak til Bystyret. Økt gjennomstrømming er viktig i kommunale boliger for å kunne tilby flere boliger til de nye som står i boligkøen. I vår innstilling går vi inn for å ikke øke botiden til syv år, men beholde femårskontrakter. Samtidig ønsker vi å innføre treårskontrakter med boplan, med tettere oppfølging fra kommunen, og en plan som også stiller krav til leietakeren for hvordan leieforholdet kan avsluttes etter senest tre år, sier Hauglie.
Bla om 5
Forts. fra forrige side
Vinn - vinn - vinn «Jeg har fått leiekontrakt, jeg har fått leiekontrakt!» Lisa Hoff braser dansende inn døra og vifter med det gylne papiret. Du skal lete lenge etter lykkeligere dame.
Under: I Østerdalsgata 7 er det eget håndarbeidsrom, hvor byråd Anniken Hauglie (th) har slått seg ned for å se Lisa Hoff lage en av sine mange tegninger. Under til høyre: Helena Slivon har to katter, men den ene forsvant under sofan da fotografen dro fram blitzen. – Kommunen må bygge flere steder som dette, sier hun.
6
To dager før sin egen bursdag, har hun endelig fått drømmen oppfylt. I sitt voksne liv har hun bodd 38 forskjellige steder, og levd en omflakkende og slitsom tilværelse i alt fra under åpen himmel til dyre, små kott. Og med stress og usikkerhet ligger psykose og psykiske problemer på lur for henne. Men fram til sin neste bursdag skal hun bo i egen toroms i Østerdalsgata 7, en lys og sørvendt hjørneleilighet i sjette etasje og med en praktfull utsikt over byen. Ø7, som det kalles for enkelthets skyld, ligger på Ensjø og er et samarbeid mellom Lovisenberg sykehus og de tre sentrumsbydelene Grünerløkka, St. Hanshaugen og Gamle Oslo. Terskelen til offentlige kontorer er høy for mange, og derfor har hver bydel eget kontor i bygget hvor beboerne får hjelp med det de trenger av kommunale tjenester. Ø7 åpnet i sommer, har 24 to-roms og 16 ett-roms leiligheter, og i tillegg flere fellesrom som trimrom, TV-stue, filmrom, håndverksrom og ikke minst en luftig takterrasse med urter og blomster. Fem miljøarbeidere bemanner huset fra kl 9 til 20. – Ø7 er et godt eksempel på spesialtilpassede boliger for mennesker med rus- og psykiatriproblemer, sier en storfornøyd byråd Anniken Hauglie.
Mellomstasjon – Det er en lang reise å gå fra å leve under et tre, til å bo i trygghet som her, sier hun. – Det er forhåpentligvis et viktig skritt på veien til en selvstendig tilværelse. Noen
vil trenge en slik bolig resten av livet, mens for andre er det en mellomstasjon. Hauglie kan ikke love mange slike spesialboliger, men trekker fram Ø7 som en moderne, effektiv og vellykket måte å løse utfordringene innen rus og psykiatri på. Framtiden handler om mer enn å bare gi folk et tak over hodet. Det er en internasjonal trend å gi folk oppfølging der de bor. Samtidig viser det hvordan samarbeid på tvers av bydelene og mellom kommune og stat, kan virkeliggjøre prosjekter bydelene ikke ville klart alene. – Det er bra for beboerne, bra for kommunen, bra for staten, sier hun. – En ekte vinn-vinn-vinn-situasjon!
«Vanvittig behov» Helena Slivon er en av de andre 40 heldige som har fått leilighet i Ø7. – Kommunen bare må bygge tilsvarende som dette andre steder også: Det er et helt vanvittig stort behov, sier hun. Og som mangeårig rusmisbruker på skyggesiden, har Helena tyngde når hun roser Ø7 og roen hun finner her. – Det er så trygt her, med bemanning hele dagen, sier hun. Helena var en av beboerne som ble rammet av brannen i Hagegata 29. – Jeg sto på gata med de to kattene mine og så røyken velte ut av vinduene i Hagegata. Hva gjør jeg nå? tenkte jeg. Hva skjer nå? Helena var langt nede i august, men nå er hun høyt oppe. – Det var som å komme fra helvete til himmelen, smiler hun.
Dugnad i splitter ny bakgård Med stor egeninnsats og tilskudd fra både Boligbygg og bydel Sagene, har beboerne på Sagene fått en flott bakgård. Bobra var med på innvielsesfesten. Bla om
7
Her har beboerne virkelig vært med på å bestemme selv
Stemningen er spent i bakgården i Dannevigsveien på Sagene. Under de to flotte lønnetrærne, er den nye gressmatten på plass.Lekestativene er fulle av unger som husker fram og tilbake mens de ser forventningsfullt på de oppstilte tujabuskene som skal plantes. Et titalls voksne har samlet seg om den siste finpussen. Stativer skal monteres, spader fordeles og grillen fyres opp. Her, der og overalt løper styreleder Elisabeth Olafsen, teknisk forvalter i Boligbygg, Evija Izaka, og organisator Reza Rezaee fra Bydel Sagene. «Jalla, jalla», lyder det fra Reza når ungene ikke samler seg fort nok. Det arabiske uttrykket for «kom igjen nå, skynd deg …» er etter hvert kjent over hele verden. «Nytter ikke å mase på persisk, vet du», kommer det lattermildt fra bordet hvor noen av beboerne sitter med en kaffekopp og ser på at Carlo Høiberget og Harald Georg Aas skrur sammen de siste stativene. Rezaee smiler med megafonen i hånden. Stemningen er god. Det er dagen for innvielse av bakgårdprosjektet og siste dugnadsinnsats før alt er på plass.
Før
Etter
Historisk gård Og noe trengtes. Det har ikke alltid vært like fint i bakgården. De siste årene har det ikke vært midler til å gjøre så mye, og de flotte trærne stjal all næring og sol fra bakken. Gjørme og mose har delt området som skulle være gresskledd og ikke innbydd til noe langvarig opphold i den historiske bakgården. For her henger historien i veggene. Dannevigsveien 7, som er ett av byggene som rammer inn bakgården, var faktisk en av de første arbeiderboligene som ble bygd for kommunens regning i Oslo. I Aftenposten fra 21. juni 1900 kunne byens innbyggere den gang lese at kommunen hadde bevilget 388 000 kroner til byggingen av nummer 7. Det var mye penger den gang. Resultatet ble så mye som 84 leiligheter, som holdt en meget høy standard da gården sto ferdig i 1902.
BoBra! 0212
Drenering og ny bakgård
8
Men de siste årene har ikke alt vært på stell i den gamle gården. Det begynte med problemer i kjellerne. Både Arendalsgata 3 og Dannevigsveien 7 trengte ny drenering på grunn av fukt i kjellerne. Boligbygg utlyste arbeidet, og i den forbindelse ble det bestemt at også bakgården skulle rehabiliteres og opparbeides. Beboerne var sentrale i å få gjennom tiltaket. De var nemlig ikke fornøyd med bakgårdens tilstand etter mange år med forfall. – Vi maste veldig mye, forteller styreleder Elisabeth Olafsen. – Halvparten av de om lag to hundre personene som bor i gårdene er faktisk barn. Da er det viktig å ha en lekeplass som er både trygg og hyggelig.
Olafsen forteller at beboern fikk god dialog med både Boligbygg og bydel Sagene. Det er mange gamle gårder som trenger fornyelse og etter prioriteringer, ble det endelig denne bakgårdens tur. Resultatet ble tilskudd til fornying av bakgården. Boligbygg og Bydel Sagene bidro med penger og beboerne stilte opp på dugnad for å hjelpe til. Arbeidet ble påbegynt etter at dreneringsarbeidet var ferdig. – Det er lettere å få et eierskapsforhold til noe når du er med på å bygge det selv. Og her har beboerne virkelig vært med på å bestemme, forteller Rezaee, som tar en liten pause i arbeidet med å samle ungene til fellesplanting av busker.
«Så flinke dere er», ropes det oppmuntrende fra de voksne. Og ungene er tydelig stolte av å få være med på plantingen. Det er jo kanskje aller mest deres bakgård. Så kastes det jord på plantene, før hele prosessen gjentas på andre siden av gressplenen. Resultatet blir en fin hekk langs hele plenen og en naturlig ramme rundt lekeplassen. På grunn av de vanskelige solforholdene under de fine lønnetrærne, har man valgt å legge slitesterkt kunstgress på plenen istedenfor vanlig gress.
Klar, ferdig, plant!
Mat å få
Det drar seg til mot fellesplantingen. På grillen syder det av kebab og pølser under profesjonell overvåking av sjefsgriller Roger Nordlund, og på bordene settes det fram ris, salat, lomper og brød som mange av kvinnene i gårdene har tilberedt. Snart er det klart til servering. – Kom nå, alle på rekke, så planter vi samtidig, roper Rezaee. Et titalls unger stiller seg forventningsfulle opp langs grøften. Foran seg har de hver sin tujaplante. Beboer og dugnadsildsjel, Harald Georg Aas, hjelper til med å fjerne plastbøttene rundt røttene og Evija Izaka løper rundt og fotograferer. – En, to, tre! lyder det fra megafonen. Tujabuskene bæres, dyttes og skyves ned i grøfta. De fleste ungene er mindre enn buskene, så det er tunge løft. Men med litt hjelp fra Harald går det bra for alle sammen.
Etter plantingen er det klart for fest. Ungene og de voksne samles rundt bordene med godsaker, hvor det lastes opp med kebab, salat og ris på papptallerkener. Praten går mellom beboere fra alle verdenshjørner og alle hygger seg. Det planlegges en urtehage som skal være klar til våren. Da må utplantingen og planleggingen starte i desember. Et skjema hvor man kan tegne seg på til urtehagedugnad går rundt. Elisabeth Olafsen kommer løpende med dugnadsdiplomer. De deles ut til alle som har deltatt. – Vi må jo gjøre stas på de som har deltatt, forteller hun avslutningsvis til BoBra.
Reza Rezaee får ungene med på nedtelling før tujabuskene skal i jorda. Klar ferdig plant!
9
Du eier mer enn du tror
- er du forsikret? Rundt 2/3 av beboerne i Hagegata 29 hadde ikke innboforsikring da det brant i august. Det har kostet mange av dem dyrt. Har du forsikringen i orden? Har du tenkt gjennom hva du egentlig har av verdier i boligen din, og som du kan miste helt eller delvis hvis det brenner. Du tror kanskje at Boligbygg som eier leiligheten du bor i, også forsikrer inventaret i leiligheten din? Men nei, sånn er det ikke! Boligbygg forsikrer bygningen. Men alt du har av «inventar og løsøre», som det heter, må du selv forsikre gjennom en innboforsikring. Du tror kanskje ikke at du har så mye, men det blir fort hundretusener av kroner hvis du må kjøpe alt på nytt. – Svært mange, både unge og eldre, har større verdier enn de er klar over, sier Arne Voll, informasjonsansvarlig i Gjensidige forsikringsselskap. – Møbler, flatskjerm, hvitevarer, data, telefoner, smykker og ikke minst klær. Vi anslår at de fleste har klær for verdier mellom 50 000 og 100 000 kroner, sier han.
BoBra! 0212
«Dette hender ikke meg»
10
– Mange er forsiktige og tar godt vare på tingene sine. Det er lett å tenke at «dette hender ikke meg». Men det de ofte ikke tenker på, er at de kan rammes av andres uforsiktighet eller uhell, framhever Voll. – Typisk er brann. Uansett brannårsak, selv om du er helt uskyldig selv og selv om brannen starter et helt annet sted i bygningen, risikerer du å miste alt du eier når det først brenner. Det burde flere tenke gjennom og være oppmerksom på, sier han, og legger til at forsikring som dekker innbo for 200 000–300 000 ikke trenger å koste mer enn et par jeans i året eller en pakke sigaretter i måneden ... BoBra har gått i trappene og sett de utbrente, sørgelige restene etter brannen i Hagegata 29 den 4. august. Alle inngangsdørene har gapende hull etter brannmenn som måtte slå seg inn med øks i hver leilighet for å sjekke om det var mennesker der. I den øverste etasjen er det meste forkullet. Leilighetene er allerede tømt for inventar, men planker og vinduskarmer henger skakt og svartbrent og vitner om den ferske tragedien. Nedover i etasjene er vannskadene etter slokking synlige overalt. Og selv i de nederste etasjene river røyklukta i nesen. Det er som å vandre i et spøkel-
seshus, og det er skremmende å se hvor mye som er ødelagt og hvor mange som er rammet. Nesten 70 leiligheter står nå tomme – og beboerne må trolig vente et helt år før de kan flytte tilbake.
Alt snudd opp ned Den ene dagen er livet normalt – det smiler til noen og er kanskje tøffere for andre. Men den neste dagen er alt snudd opp ned. Alt du eier og har er helt eller delvis borte, du står på bar bakke og lurer på hvor du nå skal bo og hva i all verden du skal kle på deg i morgen. NAV og bydelen stiller riktignok opp og skaffer midlertidige bosteder og gir deg det viktigste til livsopphold. Men verken NAV eller bydelen er forsikringsselskaper. Uten innboforsikring risikerer du å stå ganske så ribbet tilbake. I leilighet 208 treffer vi Enver Kasapi. Maskin-
Her startet brannen i Hagegata 29 på et kjøkken i 6. etasje. Hata Kasapi og mannen Enver har ingen problemer med å kjenne den sure røyklukten fra klær og tekstiler - selv om de bodde fire etasjer under der det brant, og det ikke er andre synlige skader i leiligheten.
ingeniøren og hans kone Hata pakker metodisk klær i kasser og esker. Selv fire etasjer under der det brant, er røyklukta merkbar i tekstilene, som nå må renses. Røyklukt er ikke bare ubehagelig, det er også helsefarlig. Ekteparet Kasapi har vært dobbelt uheldige. De er alderspensjonister og hadde bare bodd én måned i Hagegata 29.. – Hadde dere forsikring? spør vi Enver. – Nei, svarer han. – Hvorfor ikke? – Fordi jeg var så dum! Derfor ... – Men nå skal dere kanskje forsikre tingene deres? – Ja, ja, ja! På mandag garanterer jeg at jeg har forsikring. Vel, å rense noen klær har jeg da råd til, tenker du kanskje nå. – En familie med to voksne og to barn har fort klær nok til å fylle 50 sekker, forteller takst-
Eksisterende rutiner og brannsikringstiltak i Boligbygg per dags dato: • BBY har rammeavtale med ekstern brannvernkonsulent (COWI AS) som følger opp de 87 særskilte byggene i vår eiendomsportefølje. En gang i måneden rapporteres det til BBY, og samtidig har vi en løpende dialog om eksisterende problemstillinger. Vi er også inne i 2000 leiligheter hvert år for å sjekke el-sikkerheten, brannalarm og slukkeutstyr.I resterende bygg har vi avtale med ISS Facility Services for månedlig HMStilsyn. ISS gjennomfører tilsyn i 652 oppganger per måned, og resultatene logges elektronisk for hver oppgang og bygg. • BBY har avtaler med forskjellige leverandører for kontroll av brannalarmanlegg, nødlysanlegg, utføring av branntetting og lignende. • BBY har avtale med ISS om bortkjøring av diverse avfall fra våre eiendommer for bl.a. å holde rømningsveier ryddig. Dette koster ca. 500 000 kroner per måned. I alle bygg som har direkte varsling til 110-sentralen, har vi vært nødt til å sette inn et ekstra tiltak. Det viser seg nemlig dessverre at mange beboere demonterer brannvarslerne selv. I Åkebergveien er for eksempel 27 av 50 brannvarslere ødelagt. Vi sender nå ut krav dersom leietaker har vært uansvarlig.
Hva kan du gjøre for brannsikkerheten? Et hjem er en forutsetning for et stabilt liv. Med ditt hjem begynner alt. Mister du dette, mister du alt. Du kan selv enkelt hjelpe til for å senke faren for brann: • Sørg for at brannslokkingsapparatet og røykvarsleren i leiligheten din fungerer. • Ikke sett fra deg ting i fellesarealer. Det øker sjansen for brann og skaper hindringer i rømningsveiene hvis uhellet er ute. • Meld fra til vaktmester eller Boligbyggs kundesenter hvis du ser ting som er brannfarlige. • Ikke bruk skjøteledninger til utstyr som drar mye strøm (f.eks. komfyrer, varmeovner etc). • Vær varsom når du bruker åpen ild!
11
Innboforsikring mann Erik Hagelund i Vannskade as, som har 30 års erfaring i bransjen. – Rens og luktfjerning koster om lag 1200 kroner per sekk, sier han. Og har du ikke kalkulator for hånden, hjelper vi deg: En gjennomsnittsfamilie må regne med 50 000–60 000 kroner bare for dette.
Brannherjet
Under: En blomst og noen kleshengere er alt som var igjen i leiligheten etter at flyttefolkene hadde tatt med seg resten. Heldigvis hadde Else Berit Karlsen innboforsikring, og forsikringsselskapet dekket også flyttekostnadene hennes.
Tilstanden er bedre for Else Berit Karlsen i leilighet 510. Hun står i en tom, naken og brannherjet bolig når vi treffer henne. Alle eiendeler er pakket ned og kjørt bort, med vann- og røykskader. – Du er vel glad for at du hadde forsikring? – Ja, selvfølgelig og heldigvis! – Kommer du fra dette uten å miste noe? – Ja, jeg har hatt mye kontakt med forsikringsselskapet mitt og de tar seg av dette. Og jeg fikk til og med igjen Pelle! – Hvem? – Jeg var på handletur til Charlottenberg da jeg fikk varsel om brannen. Da jeg kom hjem, var undulaten min borte. Men etter to uker fikk jeg beskjed om at den sto like levende, gul og blå og svartprikkete som før, nede på Politihuset. Nå kaller jeg ham bare «Pelle Polti», kvitrer hun.
Tom Nyquist er prosjektansvarlig for etterarbeidet i Hagegata 29. I de utbrente restene kan han bare konstatere at rehabiltering kan ta så mye som et helt år.
12
Pris på innboforsikring avhenger av din alder, hvilken type bolig du bor i, hvor stor egenandel du vil ha og naturligvis hvor høy forsikringssum du velger. Sjekk med ditt forsikringsselskap. På nettsidene har de også kalkulatorer som hjelper deg å finne riktig nivå. Men innboforsikring er ikke dyrt. For en drøy hundrelapp i måneden kan du forsikre verdier for 200 000–300 000 kroner. Disse tingene dekker vanligvis en innboforsikring: • • • • • • • • •
Brannskader Vannskader Tyveri og hærverk Kontanter og verdipapirer Sykkeltyveri Skader etter naturhendelser Oppholds-/flytteutgifter Rettshjelp Rettslig erstatningsansvar
Hva som dekkes, varierer noe fra selskap til selskap. I tillegg kan du oppgradere innboforsikringen til å gjelde uhell, tyveri fra bil/båt, flytteforsikring etc. Vær også oppmerksom på at du kan få gode rabatter og innboforsikringer gjennom medlemsskap i fagforeninger og organisasjoner som KNA, NAF, Norges jeger- og fiskeforbund etc. Sjekk med ditt forsikringsselskap!
Arbeid på gang!
Nedre Prinsdals vei 23 Her skal taket byttes. Arbeidet er påbegynt og ferdigstilles innen årets utgang.
Breigata 9 To heiser er skiftet ut.
Brinken
Her saneres og rehabiliteres det etter en brann.
Dælenenggata 37
Boligbygg jobber med fasade- og balkongrehabilitering. Arbeidene har blitt mer omfattende enn først antatt. Det er derfor full nedhugging av puss på de store fasadeflatene og en del utskiftninger av bærebjelker over vinduene. I tillegg rehabiliteres store deler av gesimsen.
Niels Juels gate 46
Her rehabiliterer vi tak og fasader, samt utskifter vinduer. Det er planlagt ferdigstillelse i desember.
Gry Wivelstad fra Boligbygg hjelper de beboerne som trenger det med å flytte i midlertidig bolig mens arbeidene pågår.
Hagegata Sexes gate 4
Vi pusser opp 26 bad. Samtidig skifter vi ut avløps- og vannledninger. Arbeidene startet opp i oktober 2012 og blir ferdigstilt i desember 2012.09.19.
Her jobber vi med en større gjenoppbygging etter en storbrann. Arbeidene er omfattende, og det vil derfor ta tid å utbedre skadene. Vi forventer ferdigstillelse neste sommer.
Strømsveien 131
Her skal 11 fellesdusjer rehabiliteres. Det blir nye dusjrom, skifterom, mellomganger og vaskerom. Vann- og avløpsrør byttes og det skal lages nytt ventilasjonsanlegg. Nytt heldekkende brannalarmanlegg. Her er det gjort en stor jobb innvendig og utvendig for å koble bygget opp mot brannvesenet. Utearealer, boder og søppelskur er også tilkoblet anlegget.
Øvre Skogvei 18
Dælenenggata 39
Utbedring av loft etter brann 26.08.12, samt brannskadde leiligheter.
Nedre Prinsdals vei 19B
Maling av fasader, maling av vinduer – utvendig og innvendig, balkong repareres, trapp repareres, parabolantenner fjernes og markise fjernes. Arbeidet ble ferdigstilt i oktober 2012.
Dælenenggata 37 og 39
Vi har totalrehabilitert 121 bad. Der hvor det har vært hensiktsmessig, har eksisterende bad blitt utvidet med toalettrom og/ eller kott. Alle stigerør er skiftet, inkludert røropplegg til kjøkken. I tillegg er det installert nytt ventilasjonsanlegg, og det er etablert nye tilluftsventiler i stuer og soverom.
Montasje av sprinkleranlegg og diverse byggtekniske brannsikringstiltak. Arbeidene ble ferdigstilt i august. Brannforebyggende tiltak Installasjon av heldekkende, adresserbart brannalarmanlegg med direkte tilknytning til 110-sentralen. Oppstart i november og ferdigstillelse i april 2013. Det skal installeres på følgende adresser: Welhavens gate 13, 15 og 17, Bergsliens gate 12, Sven Bruns gate 5, Norbygata 58, 60 og 62, Arendalsgata 3, Oslo gate 17 og 21, Hegdehaugsveien 9, Heimdalsgata 33, Dannevigsveien 7, Tøyengata 47, Schübelers gate 2, Sexes gate 4, Schleppegrells gate 30, Drøbakgata 3-5, Mogata 3, Frederikke Qvams gate 11 og Thor Olsens gate 12.
Det er lov å være blid! Årets nabo er kåret. Valget falt på Muzafer Jasarovski (73), som de siste 13 årene har spredd glede og gjort livet triveligere for beboerne på Haugerudsenteret.
Ute er det en grå og kald oktoberdag, men inne hos Muzafer Jasarovski i Haugerudsenteret 25 er det godt og varmt. Fra TV-en strømmer serbisk folkemusikk, og i sofaen sitter Muzafer sammen med et par venninner. På veggene henger bilder av barn og barnebarn, og på bordet står kaffe og småkaker til gjestene. Boligbygg er nemlig på besøk for å dele ut diplom, blomster og premie til «Årets nabo». Jasarovski, som opprinnelig er fra Makedonia, har bodd de siste 26 årene i Norge. Før han kom hit, jobbet han 15 år i Australia, og det var der han fikk ideen om å flytte til Norge. – Jeg jobbet på den norske klubben i Sydney, og der lå Aftenposten framme hver dag. Siden jeg hadde to søstre som allerede hadde flyttet til Norge, tenkte jeg at det kunne være interessant. Så da jeg fikk se at Ullevål sykehus utlyste en stilling som kokk, sendte jeg like godt inn en søknad, forteller han. Ullevål sa ja, og dermed bar det fra varme Australia til ikke fullt så varme Norge og en jobb på det dampende sykehuskjøkkenet. Etter mange år i arbeidslivet er han nå blitt pensjonist. Han skulle egentlig slappet litt av, men det er nok ikke helt Jasarovskis stil. I stedet bruker han energien på å gjøre det hyggelig for menneskene rundt seg, jobbe frivillig på alderssenteret og å fiske i Oslofjorden. «Når han får fisk – og det gjør han jo hele tiden – kommer han ofte på døren og lurer på om vi vil ha», forteller en av naboene. Og det er denne evnen til å spre glede og dele med andre som har 14
gjort at mange nominerte ham til prisen «Årets nabo». – Jeg har det nok med meg fra Makedonia, smiler Jasarovski. – Der stiller folk alltid opp for hverandre, om det så er midt på natten.
Samfunnsansvar Det er 75 beboere i boligkomplekset på Haugerud. Ikke uventet er Muzafer Jasarovski styreformann og har full oversikt over beboere og drift. Fra sofaen diskuterer og prater han med Rune Henning Slettum, som er forvalter fra Boligbygg. En eldre nabo har hatt problemer med balansen og en annen sliter med forskjellige ting. Muzafer er bekymret. Han har måttet løpe ut i pysjen midt på natten og kontakte Legevakta noen ganger. Heldigvis har det gått bra. – Det er mange gamle beboere her. Det fører naturlig med seg at det har vært litt utskiftinger de siste årene, så da må vi jo følge ekstra godt med, smiler han. Jasarovski ble norsk statsborger allerede i 1989, og har blant mye annet vært meddommer i tingretten i Oslo. Han tar sitt samfunnsansvar på alvor og jobber i tillegg iblant som frivillig kokk på et eldresenter, men det er først og fremst nærmiljøet han brenner for. Og han er engasjert. – Det er synd at vi ikke lenger kan bruke lokalene i barnehagen som treffsted på ettermiddagen. Her hadde vi muligheten til å lage middag og servere kaffe til de eldre beboerne, og folk kom for en prat med naboen. Nå
Muzafer Jasarovski får overlevert diplom, blomster og gavekort som takk for den store innsatsen han gjør.
er dette sosiale treffstedet borte, forteller Jasarovski. – Folk trenger treffsteder, forteller han, og håper at bydelen vil åpne dørene igjen.
Gode naboer En tur rundt i boligkomplekset viser at det er pent og ryddig. Muzafer Jasarovski peker på fellesgrillområdet, og er tydelig stolt av blomstene i hagen utenfor leiligheten sin. Men det holder ikke å bare ha styr på sin egen hage når man er Muzafer Jasarovski. Så for noen år siden sørget han like godt for at hele området ble inngjerdet og beplantet slik at boligmiljøet skulle bli enda triveligere.
Årets nabo
Boligbygg opprettet prisen «Årets nabo» i 2012. Bakgrunnen var at de ansatte i Boligbygg møter mange engasjerte beboere som gjør noe ekstra for andre og ønsket å framheve disse. Informasjon om prisen ble sendt ut i forrige Bobra (og annonsert på nettsiden) og målet var å finne fram til én som virkelig fortjente litt oppmerksomhet og en hyggelig premie. Juryen har bestått av direktør Jon Carlsen fra Boligbygg, komiker og samfunnsdebattant Shabana Rehman og byråd for sosiale tjenester, Anniken Hauglie.
Årets nabo 2012
I Makedonia stiller folk alltid opp for hverandre, om det så er midt på natten!
Enstemmig jury
Sammen med Boligbygg tar Jasarovski en tur opp til sin gode venn Terje Bangsund som bor i husrekken ovenfor. Bangsund er en av dem som har nominert ham til «Årets nabo», og når de møtes er det tydelig at naboen mener at prisen er fortjent. De to fleiper og spøker med hverandre. – Det er jo Muzafer som driver «haciendaen» vår her. Han er flink til å gjøre alt mulig – selv om han er utlending …, sier Terje. Så ser han spøkefullt på Jasarovski og brister i latter. – Her spøker vi med hverandre hele tiden, forklarer han, mens de to kameratene får seg en god latter. Terje har bodd i boligkomplekset en 12–13 år. Han trives godt, og har bare godord å si om Muzafer Jasarovski. Og det var ikke bare Terje Bangsund blant beboerne på Haugerud som syntes at Jasarovski fortjente en pris. Både Tove
Eliesen, Margaret Fredriksen, Camila Hatic og Anie Moen hadde nominert ham som «Årets nabo».
Fisker i fjorden Når Muzafer Jasarovski ikke er opptatt med å gjøre livet hyggeligere for naboer og venner, tar han seg en tur på fjorden med båten for å gjøre livet utrygt for torsk, sei og flyndre. Silda skal heller ikke føle seg for trygg for sildehekla han har om bord. – Jeg fisker så mye jeg kan, gjerne nedover langs Asker-landet og mot Drøbak. Nede på Hvaler er jeg også mye om sommeren, avslutter en smilende Muzafer Jasarovski. Og fisken deler han som sagt gjerne med andre.
Shabana Rehman, komiker
Anniken Hauglie, byråd
Jon Carlsen, adm. dir BBY
Jeg liker at han har en generøs personlighet som gjenspeiler alt han foretar seg. Han deler sitt matfat, han bidrar til å gjøre omgivelsene rundt seg vakre og harmoniske, han stiller opp for de som trenger det og han tar seg tid til å snakke med naboene – og dermed blir han en person i nærmiljøet som man kjenner og ikke bare «vet om».
Ja, dette var jo ikke enkelt, for her er det mange som fortjener honnør for å bidra i nabolaget sitt. Muzafer Jasarovski er en ressurs på mange måter som hjelper til med både stort og smått. At han i tillegg deler av sin ferske fangst, gjør at jeg personlig gjerne skulle hatt ham i mitt nabolag også.
Det var mange gode kandidater som alle fortjener ros for sin innsats for naboene og for sine omgivelser. Jasarovski fremstår imidlertid som en positiv kraft både på det menneskelige plan og i forhold til eiendommen han bor i.
Terje Bangsund (th) holder et godt tak rundt Årets nabo Muzafer Jasarovski. – Det er Muzafer som driver «haciendaen», sier Bangsund.
15
Avsender Boligbygg Oslo KF PB 1192 Sentrum 0107 Oslo
– Nå mangler jeg bare tv og sofa Fire uker etter at han fikk seg student-hybel gjennom Boligbygg i Mor Go’hjertas vei på Sagene, er Jan Martin Larsen «nesten» etablert.
Boligbygg på Sagene Sagene er den eneste bydelen hvor Boligbygg har overskudd av boliger i forhold til behovet. Derfor ble de ledige leilighetene midlertidig leid ut til studenter og ikke til ordinære leietakere. Bydelen har mer enn 2200 boliger. Boligbehovsplanen åpner for å se på noe nedsalg i denne bydelen over tid. Inntektene vil i så fall gå til innkjøp av leiligheter i andre bydeler, samt oppgradering av eksisterende leiligheter.
Den 23. august hadde koordinator for Boligbygg, Linda Tran, en ny og annerledes oppgave. Hun startet arbeidet med å leie ut 50 hybler til studenter i Mor Gohjertas vei 27. Gården skal etter planen bygges om til spesialboliger, men prosjektet er foreløpig satt på vent. Bydelen har nok kommunale boliger, og Boligbygg valgte derfor å leie ut til unge studenter som slet med å finne et sted å bo i byen. Det ble en god løsning for både studentene og for Boligbygg som slapp å ha et delvis tomt bygg. Etter innslag på NRK Østlandssendingen ble det mye oppmerksomhet om tilbudet, og studenter i bolignød kom på visning etter prinsippet «først til mølla …». De aller fleste som kom og så på leilighetene, slo til med en gang. Det er dårlig med studenthybler i Oslo, og for mange var dette en kjærkommen anledning til å skaffe seg en rimelig hybel. – Vi hadde tre to-roms og 47 ett-roms hybler og alle er nå leid ut, forteller Linda Tran. Studentene som har leid hybler, har i utgangspunktet en to-årskontrakt, med én måneds gjensidig oppsigelse.
Fornøyd student Jan Martin Larsen fra Fredrikstad studerer kinesisk på universitetet, og er kjempefornøyd over å få en flott hybel rett i nærheten. Han prøvde først å få en gjennom studentsamskipnadene, men der var det lange ventelister. – Jeg er veldig fornøyd med hvordan det har blitt på hybelen,
forteller Jan Martin Larsen. Det er foreløpig ikke så mye sosialt miljø blant studentene i huset, men Jan Martin har hilst på flere av naboene og synes både de og gården er hyggelig. – Boligbygg har vært veldig ryddige og ordentlige. Og det beste er at det er så stille og rolig her, smiler han fornøyd.
Før
Jan Martin kan røpe at han ikke har brukt så mye penger på å innrede. Alt han har på hybelen, har han tatt med seg hjemmefra. – Jeg har planer om en tv og en sofa, da. Det skal jo ikke være helt spartansk, ler han.
Etter