Byblikk issuu

INFORMASJON

informasjonsavis om byens utvikling

nr. 1/11

Furuset – en by i emning Idékonkurransen om klimaeffektiv byutvikling på Furuset har fått en vinner. Konkurransen ble gjennomført som del av en større planprosess for utvikling av Furusetområdet.

Verdensparken

Side 4–5

Boktorget

Nabotorget

Kommunens lange arm Side 8–9

Trygve Lies plass

Gründerskolen

Skoleplassen

E6

Stort behov for nye boliger Side 6 Østmarkaallmenningen

Dette er baderommets år Side 10–11

byblikk_01_2011_4.indd 1

29.05.11 19.05

to

Plan– og bygningsetaten i Oslo

Fullt fokus på boligbygging en kraftige befolkningsveksten i Oslo vil være en sentral premiss for det aller meste av virksomheten i byen, både boligmarked, nærings- og arbeidsliv, utdanningssystemet fra start til slutt, helse- og omsorgstjenester, transport og trafikkmønster, kulturliv og fritid.

For kommunen medfører det nøye planlegging for å imøtekomme behovet. For Plan- og bygningsetaten, som jobber med byutvikling og byggesaker, er utfordringen å foreslå hvordan alle de nye behovene skal innplasseres i byen.

Det er anslått at det vil bli behov for 80 000–100 000 nye boliger de neste 20 årene. I dette nummeret forteller etatsdirektør Ellen de Vibe om strategier for hvordan det kan løses. Noen aktuelle steder for fremtidig boligbygging omtales også.

Samtidig er det viktig å påse at all byggevirksomhet er lovlig og i tråd med tillatelsen samt at eldre bebyggelse vedlikeholdes. Ansvaret ligger hos dem som er ansvarlig for bygging og/eller hos eiere, men kommunen kan kontrollere og gi pålegg hvis det er nødvendig. Les om dette på side 8–9.

Vedlikehold eller oppussing av bad angår veldig mange, og har fått mye omtale fordi det nå er søknadspliktig på visse vilkår. Vi håper at artikkelen på side 10–11 vil klargjøre en del spørsmål.

God lesning!

Dagny Gärtner Hovig

Informasjonssjef Plan- og bygningsetaten

Utgitt av Plan – og bygningsetaten, Oslo kommune Nr. 1 – juni 2011

Ansvarlig redaktør: Informasjonssjef Dagny Gärtner Hovig Tekst og layout: Millimeterpress Foto: Millimeterpress, Plan – og bygningsetaten Trykk: Mediatrykk, Bergen

Foto: Espen Bratlie, Samfoto.

Ris, ros eller spørsmål?

Kontakt redaksjonen på info@pbe.oslo.kommune.no

byblikk_01_2011_4.indd 2

Plan- og bygningsetaten i sosiale medier adresse: www.facebook.com/planogbygningsetaten adresse: www.twitter.com/planogbygning

Følg oss !

Hva skjer på Filipstad?

Plan- og bygningsetaten arbeider for tiden med områderegulering for Filipstad.

Filipstad er et av de siste store sentrumsnære utbyggingsområdene igjen i Oslo, med hele 440 dekar under planlegging.

Det tilsvarer et areal på 61 fotballbaner på Ullevål stadions størrelse.

Også på Filipstad skal det være en stor publikumsattraksjon. Mens Bjørvika har Operaen og Tjuvholmen har museum og utkikkstårn, skal Filipstad ha en stor og flott offentlig park. Utnyttelsen på Filipstad er bestemt gjennom Fjordbyplanen, vedtatt av bystyret i februar 2008.

Fjordbyplanen åpner for maksimal utbygging på 450 000 kvadratmeter gulvareal, men detaljplanleggingen som skal utarbeide forslag om dette er ikke ferdig. Det er også mulig at det blir utarbeidet alternative varianter av planforslagene som blir lagt ut til offentlig ettersyn.

Det er beregnet at utleggelse til offentlig ettersyn vil skje i februar/mars 2012. I høringsperioden vil det bli avholdt åpent folkemøte. Les mer om Filipstad og den pågående områdereguleringen på www.oslo.kommune.no/fjordbyen

Åpen dag i Bjørvika 28. august!

Sett av dagen: Åpen dag i Bjørvika blir i år søndag 28. august. Mye har skjedd i området siden fjorårets Åpen dag, og det blir stands med informasjon om pågående og planlagt utbygging og øvrig aktivitet, kulturopplevelser, gratis båttur, nye vandremuligheter i området og opplevelser for store og små.

Foto: Aftenposten

byblikk informasjonsavis

byblikk juni 2011

Øyfergene til Rådhusbrygga Det er fremmet forslag om å flytte terminalen for øyfergene fra Vippetangen til Rådhusbrygge 4. Forslagsstiller er Ruter AS, som mener at dette vil gi et mer markedstilpasset og tilgjengelig tilbud. Mange hytteeiere og andre har uttrykt stor skepsis.

Bydel Frogner er positiv til flyttingen, men ønsker at det settes krav til estetikk og materialvalg samt at sykkelparkering organiseres på en estetisk og praktisk måte. De ønsker også at godstransport til øyene fortsatt skal foregå fra Vippetangen.

Forslaget til reguleringsplan har nettopp ligget ute til offentlig høring. Det forutsettes at eksisterende skurbebyggelse på brygge 4 fortsatt skal bestå og at eventuell ny bebyggelse skal tilpasses i høyde og utstrekning. Det vil også bli mulig å sette opp køordnere, rekkverk, billettautomater, skilting og en flytebrygge for ombordstigning.

Plan- og bygningsetaten vil nå gå gjennom innkomne bemerkninger og håper å få oversendt saken til politisk behandling før ferien.

29.05.11 19.05

tre

Plan– og bygningsetaten i Oslo

byblikk juni 2011

Hovseter

Røa

Slemdal Vinderen

Hoff

Grorud senter Ammerud Rødtvet

Majorstuen

Skøyen

Storo

Grorud stasjon

Vollebekk

Lindeberg

Økern Breivoll

Haugerud

Ensjø Sentrum

Haugenstua

Tveita

Bryn Oppsal

Etatsdirektør Ellen de Vibe på Røa, et knutepunkt som har fått tettere utbygging.

Stort behov for flere boliger Behovet for nye boliger i Oslo er stort, og det vil øke ytterligere i årene fremover. I dag har byen ca. 290 000 boliger. På grunn av befolkningsveksten anslås det at det vil bli behov for 90 000– 100 000 nye boliger de neste 15–20 årene.

Hvor skal det bygges og hvordan skal man få til en god arealutnyttelse, samtidig som grøntområdene bevares og transportbehovet begrenses mest mulig? Hva kan kommunen gjøre for å få fart på boligbyggingen, som har vært lavere enn ønsket de siste årene? Dette er spørsmål som planleggere, politikere og utbyggere må forholde seg til.

– Kommunens hovedoppgave må være å tilrettelegge slik at utbyggerne kan bygge tilstrekkelig mange boliger, sier etatsdirektør Ellen de Vibe i Plan- og bygningsetaten. – I den nye kommuneplanen som nå er under arbeid og som skal strekke seg frem mot 2030, må økt boligbygging være et av de viktigste innsatsområdene. Gjennom oversiktsog detaljplanlegging må det legges til rette for at det kan bygges 4500 boliger per år, med planer for en viss reserve for ytterligere boligbygging i tillegg. Dette er nødvendig for å dekke forventet behov.

Det har vært hevdet at de planene som vedtas ofte ikke er «robuste» nok som grunnlag for stor utbygging over tid og i et svingende marked. Det kreves derfor fleksible langsiktige planer for å holde oppe et så stort trykk i boligbyggingen. Det er også

byblikk_01_2011_4.indd 3

nødvendig med mer forutsigbarhet og visshet om hvor det kan bygges i fremtiden.

Blant annet for å imøtekomme dette, bør det i forbindelse med den nye kommuneplanen foretas helhetlige vurderinger av hvor og hvordan fortettingen kan skje i de ulike delene av byggesonen.

Viktig med knutepunkter – Det er god by- og transportplanlegging å bygge tettere i tilknytning til knutepunktene for kollektivtrafikk. En stor del av arealene som egner seg til fremtidig boligbygging ligger der, sier de Vibe. – Knutepunktenes potensial bør derfor vurderes særskilt, men det bør også områder som i dag har lav grad av tetthet og som kan bli nye kollektivknutepunkter i fremtiden.

Disse analysene/rammeplanene kan angi utnyttelsesgrad, krav til uteoppholdsareal og byggehøyder. De bør også vurdere behov for ny kollektivtilknytning.

Enklere regelverk og forutsigbare prosesser vil også være viktige bidrag til å få mer fart på boligbyggingen. Ulike nye miljøkrav i plan- og byggesaksbehandlingen åpner for mer skjønn og mindre forutsigbarhet. Det

Holtet Karslrud Jernbane, eksisterende/planlagt Bogerud Lambertseter T-bane/trikk Bergkrystallen Vei, eksisterende/planlagt Skullerud Sæter Stasjonsnære områder Stasjonsnære områder Hauketo Knutepunktutvikling Mortensrud Knutepunktutvikling (vurderes senere) Breivoll, nytt knutepunkt

gjelder både i den administrative og politiske saksbehandlingen. Byggebransjen ønsker at vesentlige rammer er fastsatt, med forutsigbarhet mht. hvilke krav som stilles.

– Vi ønsker god dialog med utbyggerne så tidlig som mulig i prosessen, sier Ellen de Vibe. – Bare på den måten kan vi sikre kvalitet og få til en omforent plan uten å risikere flere runder med justeringer osv.

Rosenholm

Kollektivknutepunkter i Oslo

– Noe effektiviseringsgevinst vil vi også kunne få dersom byggesaker kan forberedes/behandles parallelt med at reguleringsplanen er til politisk behandling. Det kan først skje etter at planen har vært til offentlig ettersyn, og den må ikke være for kompleks eller konfliktfylt, avslutter etatsdirektør Ellen de Vibe.

Nytt planverktøy Områderegulering er også et relativt nytt planverktøy. Dersom slik regulering gjøres konkret nok, kan behandling av detaljregulering eller byggesaker bli mer forutsigbar og gå raskere. I noen tilfeller kan kanskje detaljregulering utgå helt.

– En god og tydelig områderegulering vil muligens også gjøre at utbyggere kan gå rett fra planinitiativ til planforslag, og dermed spare tid til utarbeidelse av planskisser, sier de Vibe. – I områder som er mindre komplekse og der reguleringen ikke er kontroversiell, bør vi kunne vurdere å gi rammetillatelse direkte, eventuelt med utvidet varslingsplikt.

De nye miljøkravene og andre krav i forbindelse med ny boligbygging, som krav til luftkvalitet, støy, energibruk og universell utforming, vil kunne legge begrensninger på muligheten til å få bygget nok boliger hvis alle følges opp maksimalt. Det kan derfor bli nødvendig å prioritere mellom disse hensynene, bl.a. ut fra hva som anses viktigst i de enkelte områdene.

29.05.11 19.05

fire

Plan– og bygningsetaten i Oslo

byblikk juni 2011

PROGRAM

Furuset

T T

T

Ellingsrudåsen

Lindeberg

1.

INNLEDNING

08.30

REGISTRERING

09.00

Jernbanetorget ÅPNING AV KONFERANSEN Oslo sentrum T T Bård Folke Fredriksen, Byråd for byutvikling T T T

T

E6

Trosterud

T T

T

T OSLO I VEKST - KOMMUNEPLANARBEIDET Ellen S. de Vibe, Etatsdirektør Plan- og bygningsetaten

T

E6

GRORUDDALEN FRA SENTER TIL SENTRUM Gerrit Mosebach, Seniorarkitekt Plan- og bygningsetaten TOMME SENTRE I GRORUDDALEN Siri Jæger Brudvik, Arkitekt Heimstadlære 10.10

PAUSE

2.

FURUSET - DEN FØRSTE REPLANLAGTE DRABANTBYEN

10.30

FURUSET - EN BY I EMNING (1.plass Furuset Futurebuilt) Adnan Harambasic, Sivilarkitekt mnal og partner, a-lab

Furuset sett fra nord (Foto: PBE)

Furuset_ En by i emning

ORIGO (2.plass Furuset Futurebuilt) Jonas Zetterberg, Arkitekt og partner, White arkitekter AB DRABANTBYENS FORTETTINGSPOTENSIAL Marius Nygaard, Arkitekt, førsteamanuensis AHO OBOS SIN ROLLE I UTVIKLINGEN AV DRABANTBYENE Martin Mæland, Administrerende direktør OBOS 11.45

Sammen for Furuset. Fra venstre Trygve Lie(statuen), Hanne Marie Sønstegaard (prosjektleder områdeløftet), Målfrid Nyrnes (Plan- og bygningsetaten), Adnan Harambasic (a-lab), Kathrine Strøm Brattli (COWI).

Lunsj

Furuset - en by i emning, 1.plass Furuset Futurebu

4

Furuset i støpeskjeen Oslo er i rask vekst – langt raskere enn tidligere prognoser har antydet. Arbeidet med å planlegge for fremtidens Oslo er godt i gang. Furuset er en svært viktig og interessant brikke i puslespillet som skal omdefinere Groruddalens fremtidige rolle i hovedstaden.

Det er sommer i luften. Gresset rundt Furuset senter er allerede grønt, og på Trygve Lies plass yrer det av mennesker i lyse, lette klær.

Foran statuen av Trygve Lie møter vi Adnan Harambasic og Kathrine Strøm Brattli fra a-lab og COWI, kontorene i vinnerteamet som trakk det lengste strået i konkurransen om en fremtidig visjon for Furuset. Tittelen på vinnerutkastet er «Furuset – en by i emning».

Over gresset kommer også Målfrid Nyrnes fra Plan- og bygningsetaten ruslende. Hun er leder for Groruddalsenheten. – Furuset er ikke noe hvilket som

byblikk_01_2011_4.indd 4

helst sted, vet du, starter Nyrnes og kikker opp på statuen av Lie. – Både Nelson Mandela og FNs generalsekretær Ban Ki-Moon la veien til Furuset under sine besøk – hjemstedet til FNs første generalsekretær og en av Norges største statsmenn.

En by i emning Adnan Harambasic har hatt en ydmyk holdning til arbeidet som ledet frem til førsteplass i konkurransen. – Vi jobbet mye med å utvikle ulike verktøy for tilnærmingen til Furuset. Dette er et spennende område med store kontraster mel-

lom bebyggelse og natur og mellom ulike kulturer og aktiviteter.

Derfor la vi til grunn en stor grad av involvering fra de som bor her.

Furuset er et godt sted å starte en dialog om hvordan fremtiden skal se ut. Her er det mye stolthet, kunnskap og tradisjoner som vi arkitekter må lytte til.

På en nylig avholdt erfaringskonferanse om Groruddalens fremtid, presenterte Harambasic grepene i a-lab og COWIs visjon. – Vi valgte en todelt strategi, og det er nok en viss nøkternhet i forslaget vårt som gjør det interessant. På den ene siden ønsker vi å forsterke kvalitetene i kontrasten mellom natur og bebyggelse. Med utgangspunkt i plassen vi står på, ser a-lab og COWI for seg en grønn nord–sørakse som binder sammen Østmarka og Lillomarka. Videre inneholder planen en øst–vest-akse med vekt på urbane kvaliteter.

I sitt vinnerbidrag definerer a-lab og COWI sin innstilling og visjon: Furuset er et møte mellom mos-

keen og Østmarka, mellom Bollywoodfestivalen og Furuset hockey og mellom cricketspillere og syklende barn på vei til Nøkkelvann for en dukkert.

De forskjellige identitetene bidrar hver på sin måte til å skape nye møtesteder og en kvalitativ ramme rundt livet på Furuset.

– Den andre delen av strategien er å ta hensyn til og beholde mye av dagens bebyggelse og bygge videre på det eksisterende. God byutvikling er en organisk øvelse med et humant fokus, sier han.

Kathrine Strøm Brattli forteller om tankene de har gjort seg rundt funksjonalitet i byrom og bygninger på nye Furuset. – Vi har sett på tendenser og ideer fra andre land, andre prosjekter med lignende problemstillinger. Sentrale funksjoner i sentrum, som bibliotek, sykehjem og skole, kan utvikles med nye utvidede tilbud. Skoler kan få flerbruksfunksjonalitet og biblioteker kan videreutvikles til gjenstandsbiblioteker der verktøy,

utstyr og redskaper kan lånes. Det er spennende prosjekter vi har sett på, og et nytt Furuset åpner for mange muligheter.

Målfrid Nyrnes supplerer: – Det er en stor jobb vi har foran oss.

Det er krevende, omfattende og langsiktig, men mest av alt er det en spennende historisk reise vi legger ut på. Satsingen i Groruddalen innebærer planlegging og utbygging av rundt 90 000 boliger.

Vår tilnærming til dette er å bruke medvirkning fra lokale krefter i problematisering og planlegging, og samhandling i gjennomføringen.

Nyrnes understreker at det er mange og kvalifiserte deltakere i prosessen. – Dette er et byprosjekt det stilles store forventninger til.

Og de forventningene skal vi møte!

Visjoner for en ny by Noen uker tidligere ble det avholdt en større konferanse i regi av Planog bygningsetaten som omhandlet de utfordringer, muligheter og problemstillinger Oslo vil møte de

29.05.11 19.05

fem fem

Plan– og bygningsetaten i Oslo

byblikk juni 2011

Framtidens byer ■ Framtidens byer er et samarbeid mellom staten og de 13 største byene i Norge.

Målet er å redusere klimagassutslippene og gjøre byene bedre å bo i.

Under: Slik ser Furuset ut i dag.

■ Byer er nå hjem for halvparten av verdens befolkning. Byene er den desidert største forbrukeren av energi og står for 80 prosent av alle utslipp av drivhusgasser i verden. I Norge bor fire av fem mennesker i byer og på tettsteder. Hvis vi klarer å redusere utslippene på disse stedene, vil det utgjøre en stor forskjell.

■ Programmet Framtidens byer skal legge til rette for et samarbeid mellom staten og byene, men også med det private næringslivet og innbyggerne. Målet er å hjelpe bykommunene med å dele sine erfaringer, gode ideer til klimavennlig byutvikling og til samarbeid på tvers av regioner.

■ Programmet går fra 2008 til 2014. De 13 byene er Oslo, Bærum, Drammen, Sarpsborg, Fredrikstad, Porsgrunn, Skien, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø.

uset Futurebuilt (Ill. a-lab, COWI, Architectopia)

Illustrasjoner: a-plan COWI

Over: Slik kan Furuset bli

FutureBuilt er et tiårig program med en visjon om å utvikle klimanøytrale byområder og arkitektur med høy kvalitet. Målet er å realisere en rekke forbildeprosjekter – både byområder og enkeltbygg – med lavest mulig klimagassutslipp som samtidig bidrar til et godt bymiljø.

neste 20 årene. I overkant av 200 deltakere fra kommunale etater, bydelspolitikere, lokale krefter og arkitekter var til stede.

Utgangspunktet for konferansen var det faktum at Oslo er en av Europas raskest voksende byer.

Direktør for Plan- og bygningsetaten, Ellen de Vibe, redegjorde i sin innledning for veksten. – I løpet av de neste 20 årene vil Oslos innbyggertall øke med 180 000 mennesker. For å sette det i perspektiv, betyr dette en økning med én norsk kommune per år frem til 2030. Dette er mennesker vi må skape rom for både fysisk og i overført betydning.

Satsingen i Groruddalen og på Breivoll er to hovedgrep som diskuteres. I løpet av konferansen ble tematikken belyst av ulike foredragsholdere, fra casestudier om atferdsmønstre og miljøanalyser på lokalt plan til de store spørsmålene knyttet til kollektivtransport, veinett og logistikk. Lignende scenarioer fra andre europeiske

byblikk_01_2011_4.indd 5

byer ble presentert av Martin Biewenga fra det nederlandske kontoret West 8.

– Det er interessant, sier Harambasic. – De overordnede strukturelle og visjonære aspektene ved utbyggingen av Oslo er avgjørende. Men samtidig er det viktig at vi starter et sted. Vår visjon er på et overordnet plan, men vi er svært opptatt av at vi nå tar tak i en ende og starter arbeidet. Det er mange gode krefter i spill som ser muligheter og ønsker at jobben igangsettes. Ikke minst blant beboerne på Furuset og i Groruddalen generelt. Arkitekter er absolutt ikke de eneste kreative når det kommer til hvordan folk skal bo og leve i fremtiden.

Konsensus i paneldebatten som avsluttet konferansen noen uker tidligere, er ikke langt unna den Harambasic og Nyrnes beskriver.

Til tross for de ulike særinteressene som panelet representerte, var det en enighet om at jobben må igangsettes og at mulig-

hetene for Groruddalen er store og lovende.

Lokale krefter Vi rusler rundt hjørnet på Furuset senter og treffer Hanne Marie Sønstegaard, som er prosjektleder for områdeløftet i Bydel Alna. Det er ikke noen tvil om at tankene om Furuset i fremtiden er godt forankret lokalt.

– Furuset er ganske unikt, forteller hun. – Vi er heldige å ha et sterkt engasjement fra de som bor her, og det er et engasjement som resulterer i faktiske endringer til det bedre. Ett av prosjektene vi har jobbet med er borettslagprosjektet, som er et felles råd mellom styrene i borettslagene. Gjennom dette prosjektet har vi fått til et nettverk mellom borettslagene, det kommunale og det private næringsliv.

Furusets historie og betydning er nedfelt i en lokal stolthet og et ønske om eierskap til den videre utviklingen. – For å få til en ønsket

utvikling, har vi innsett at vi må jobbe med å bygge gode relasjoner og god kommunikasjon både med de som bor her og med regulerende myndigheter. På den måten blir alle hørt og mulighetene for gjennomføring øker. Dette er i alles interesse, og gjennom det bygger vi Furusets omdømme, sier Sønstegaard.

Et steinkast unna skal snart første spadetak tas i Verdensparken.

Parken er en verdifull oppgradering av en av Groruddalens grønne lunger. I tillegg representerer prosjektet en optimisme og fremtidsrettet plan som settes ut i livet nå. Prosjektet er ikke bare på linje med fremtidens klimakrav slik de er beskrevet i EU, men også i tråd med klimanøytralitet i forhold til FNs klimamålsetting. Det er verdige og visjonære mål for hjemtraktene til Trygve Lie.

På kort sikt skal det realiseres prosjekter med 50 prosent reduksjon av klimagassutslipp fra transport, stasjonær energibruk og materialbruk sammenlignet med dagens praksis. Ambisjonsnivået heves i årene fremover. FutureBuilt foregår i perioden 2009–2018.

Partnere i FutureBuilt: ■ Oslo kommune ■ Drammen kommune ■ Husbanken ■ Enova ■ Statens bygningstekniske etat ■ Miljøverndepartementet ■ Grønn Byggallianse ■ Norske arkitekters landsforbund FutureBuilt har også et samarbeid med Statens vegvesen, Buskerud fylkeskommune og Statsbygg. FutureBuilt er en del av Framtidens Byer.

29.05.11 19.05

seks

Plan– og bygningsetaten i Oslo

byblikk juni 2011

Nytt, stort byområde FAKTA: ■ I Kommuneplan 2008 – Oslo mot 2025 er det planlagt for 5000–7000 boliger i området.

■ Plan- og bygningsetaten jobber med tre forskjellige alternativer: 4500, 6500 eller 9000 boliger.

■ Gjersrud-Stensrud er på rundt 4000 mål, og er dermed litt større enn Bydel St. Hanshaugen og litt mindre enn Bydel Grünerløkka.

Til sammenlig ning er Filipstad i Fjordbyen på drøyt 400 mål og planlagt for om lag 3000 boliger.

■ Planprogram for konsekvensutredning har vært til offentlig ettersyn og Planog bygningsetaten har varslet oppstart av planarbeidet. Forslag til planprogram finnes på www.pbe. oslo.kommune.no.

■ Planforslaget er planlagt lagt ut til ettersyn før sommeren 2012.

Gjersrud-Stensrud er Oslos siste store ubebygde utbyggingsområde. Nå planlegges det for opptil 9000 boliger.

Ikke mange kjenner til området Gjersrud-Stensrud i dag, der det ligger inneklemt mellom E6, Marka og Akershus fylke helt sørøst i Oslo. Men området er unikt der det ligger i ytterkanten av byggesonen, og er det siste større området som ikke er bebygd.

Behovet for nye boliger gjør at kommunen nå ønsker at området bygges ut. Plan- og bygningsetaten foreslår at det bygges ut alternativt 4500, 6500 eller 9000 boliger med tilhørende funksjoner som skoler, barnehager og sykehjem i området. En viktig forutsetning for utbyggingen er at det opprettes baneforbindelse inn til sentrum, enten som en forlengelse av T-banen fra Mortensrud eller som en forlengelse av trikken fra Ljabru.

Visjonen er at området skal utvikles til et bærekraftig byområde med særlige kvaliteter. Det betyr blant annet at:

E6

mål og bilbruken blir minimal • Gjersrud-Stensrud blir et kollektivknutepunkt med sentrumsfunksjoner • fordeling mellom leiligheter, småhus og rekkehus gjør det attraktivt for flest mulig folk å bo der

Oslo

Kort sagt skal Gjersrud-Stensrud utvikles til et sosialt, miljømessig og økonomisk bærekraftig område og bli et positivt tilskudd til Bydel Søndre Nordstrand.

155

Gjersrud– Stensrud

E6 Ski

• parken ved Stensrudtjern, gravlunden, kulturminner og naturområder bevares • klimagassutslipp reduseres med 50 prosent i forhold til dagens

Idyll: Stensrudtjern blir midtpunktet i den nye bydelen.

Oslo og Akershus:

Samarbeid om fremtiden

Regjeringen har pålagt Oslo kommune og Akershus fylkeskommune å samarbeide om areal- og transportplanlegging. Planprogrammet er nå ute på høring, med frist 1. juli.

I løpet at de neste to tiårene vil både Oslo og Akershus, hver for seg, øke sin befolkning med ca.

180 000 nye innbyggere. Dette reiser store krav til effektive transport- og arealløsninger, og plansamarbeidet skal bidra til å legge til rette for den sterke veksten som kommer i befolkning og arbeidsplasser i hovedstadsområdet.

– Transportbehovet vil øke med 30–40 % i denne perioden, sier sjefsingeniør Bjørn Helgesen i Plan- og bygningsetaten. – Vi må ha en ambisjon om at det kollektive skal ta hoveddelen av denne trafikkøkningen. Det innebærer en formidabel satsing på kollektivnettet, med behov for opptil 100 % vekst i kollektivreiser. Vi må ha et utbyggingsmønster som er så areal- og transporteffektivt at det kan redusere klimagassutslippene og dempe veksten i biltettheten, sier han.

– Hva har vært de store utfordringene dere har sett på?

– Vi må skape effektive knutepunkter og byer med et godt og variert tilbud av tjenester og varer i gang- og sykkelavstand. Det bryter med prinsippet om spredt utbygging. Vi kan ikke få begge deler, sier Helgesen.

I Oslo og Akershus er utbyggingen i dag preget av at jordbruksområder stort sett har fått ligge

byblikk_01_2011_4.indd 6

– Det følger 30–40 % vekst i transportbehovet med befolkningsveksten, sier sjefsingeniør Bjørn Helgesen i Plan- og bygningsetaten. – Med 22 kommuner som alle har arealmyndighet, sier det seg selv at dette er en formidabel utfordring.

i fred, og vi bygger i stedet på steder med lavere verdi for jord- og skogbruk. Det meste av utbyggingen de siste 8–9 årene er blitt bygget mer enn 1000 meter fra knutepunktene. Denne knausutbyggingen medfører et høyt antall reiser, mellom knausene, for å løse dagliglivets behov om å hente og levere barn, handle, komme seg til og fra jobb osv.

– Lovverket gir muligheter for regionale føringer, og det er de som kan brukes her, forteller Helgesen. – Vi tenker først og fremst på tettstedsutvikling og

et godt nok transporttilbud til tettsteder og knutepunkter. Det er det overordnede. Knutepunktene skal være store og robuste nok til å gi det nødvendige tilbudet av arbeidsplasser og lokal service som kreves. På den måten oppnår man noen bærekraftige mål. Og da er man nødt til å se på bruk av jordbruksareal helt nær tettstedene, sier han.

– Vi har identifisert rundt 200 små og store knutepunkter i dag, noe som er altfor mange. Det er ikke mulig å satse på vekst på for mange steder. De knutepunktene det satses på, bør ha et godt kollektivtilbud. Vi må også tenke en sammenhengende grønn struktur over kommunegrensene, sier Helgesen.

I snart to år har arbeidsgrupper på flere nivåer i det offentlige arbeidet med planprogrammet, som rett og slett er et program for den kommende planleggingen. – Vi sier ikke noe om innholdet i planen i planprogrammet. Vi sier bare at vi er pålagt å utrede videre de tre alternativene (se illustrasjoner), og så kan godt det endelige planforslaget være noe mellom disse tre.

Eller et fjerde alternativ, forteller Helgesen.

I forbindelse med planarbeidet skal det utarbeides en konsekvensutredning som bl.a. har til hensikt å bidra til at viktige miljø- og samfunnshensyn er godt belyst i planprosesser og ved planbeslutning.

Det endelige forslaget til regional plan skal ut på høring våren 2013.

Sirklene i figuren viser tettsteder med ulik størrelse og funksjon.

Linjene viser transportlinjer av ulik betydning.

1. Videreføre dagens kommuneplaner. I stor grad et bilbasert mønster. En rekke av knutepunktene blir værende uten kollektivtransportløsninger.

1

2 2. Konsentrert utvikling av byer.

Oslo med regionhovedsteder, Lillestrøm, Sandvika, Jessheim, Ski. Gode transportløsninger.

3. En videreutvikling av punkt 2. Fortetting i mange og robuste knutepunkter, men med gode transportløsninger.

3

29.05.11 19.05

sju

Plan– og bygningsetaten i Oslo

byblikk juni 2011

FAKTA: Her finner du god informasjon om sykling i hovedstaden og hvilke prosjekter som er under bygging: http://www.samferdselsetaten.oslo. kommune.no/vei_og_trafikk/sykkel/

Sykkelveinettet i Oslo har hatt sine svakheter fra den spede begynnelsen i 1990. De neste årene skal gjennomføringen av en ny handlingsplan sørge for å bygge ut, ruste opp og knytte sammen Oslos sykkelveier.

Arbeidet vil gi et betydelig løft for sykkelen som transportmiddel i byen.

Aslaug Vassbotn (t.v.) fra Bymiljøetaten, utbyggingsdirektør for Hovedsykkelnettet Erik Øimoen og Inger Merete Vereide fra Plan- og bygningsetaten jobber alle med ulike sider ved gjennomføringen av handlingsplan for sykkeltrafikk. Her er de samlet ved sykkelstien i Markveien på Grünerløkka.

Gode nyheter for Oslosyklistene I oktober 2010 forelå en revidert handlingsplan for sykkeltrafikk fra Samferdselsetaten i Oslo kommune. Dokumentet peker ut en lang rekke satsingsområder og konkrete mål for Oslo som sykkelby. Arbeidet er godt i gang, og det er en rekke prosjekter under bygging for å gjøre hovedstaden mer tilgjengelig for syklistene.

Aslaug Vassbotn fra Sykkelplanseksjonen i (den nye) Bymiljøetaten, Inger Merete Vereide fra byutviklingsavdelingen i Plan- og bygningsetaten og utbyggingsdirektør for Hovedsykkelnettet, Erik Øimoen, jobber alle med ulike sider ved gjennomføringen av planen.

– Vi har satt oss klare mål og det er bred politisk enighet om å bygge ut sykkelnettet.

Handlingsplanen går fra 2010 til 2014, og når arbeidet er gjennomført er målet å være Norges sykkelby nummer én, sier Øimoen.

Trangt om plassen Inger Merete Vereide forteller om utfordringene de møter i planleggingsprosessen: – Vi har forståelse for at folk i Oslo er litt utålmodige når det kommer til utbygging for sykkel.

Det er en utfordring å finne plass til alle gode formål innenfor trange gatesnitt, spesielt i sentrum. Det betyr at det kan ta tid å finne gode, praktiske og realistiske løsninger. Men det er viktig å understreke at sykkelplanleggingen er prioritert, og at det er et godt og løsningsorientert samarbeid mellom de ulike instansene som er involvert, forteller hun.

Den overordnede planen er å bygge ut for å knytte sammen sykkelveinettet i Oslo.

Det er i dag bare en god øst-/vestgående og ingen nord-/sørgående traseer gjennom sentrum. Det er flere traseer inn mot sentrum, og disse ønsker vi nå å binde sammen slik at det blir gode forbindelser også gjennom sentrum.

Utbyggingsdirektør Erik Øimoen peker på viktigheten av at gjennomføringen av Hovedsykkelnettet fortsatt blir en prioritert satsing for Oslo og at en gjennomføring betyr både kortsiktige og langsiktige tiltak. Av de kortsiktige kan nevnes merking av sykkeltraseer og sikring av kryss som to av flere tiltak for syklistene.

– De langsiktige tiltakene er kompliserte og involverer mange som skal gi sine uttalelser før man kan starte bygging. Det betyr at vi må jobbe parallelt med å finne gode

byblikk_01_2011_4.indd 7

løsninger der større grep må tas med hensyn til plassbehov, slik som eierskap til grunn eller der det er spesielle vernehensyn som f.eks. områder med spesiell historisk verdi.

Generelt søker vi å finne måter å redusere behandlingstiden på for å øke takten på utbyggingen av Hovedsykkelnettet. Dette kan gjøres gjennom kreativitet i valg av løsninger og gjennom å finne kompromisser mellom ulike interesser. Målene er satt, og dette skal vi klare, sier Øimoen med sikkerhet og ro i stemmen.

Sykkelbyen 2015 Samferdselsetaten har i flere år arbeidet med utbyggingen av Hovedsykkelveinettet, og har per i dag ca. 30 identifiserte parseller som det arbeides med. De ulike parsellene er på forskjellige plannivå, alt fra forprosjekter, reguleringsplaner som venter på politisk vedtak og byggeplanlegging/anlegg. I tillegg til utredning og utbygging av de rundt 30 identifiserte prosjektene, omfatter jobben med sykkelbyen Oslo flere oppgaver. Det er en ønsket utvikling å øke andelen syklister, og det må tilrettelegges for sykkelparkeringsplasser og fremkommelighets- og trafikksikkerhetstiltak.

– Det brede lag av folket sykler, sier Vassbotn. – Når vi nå planlegger, ønsker vi å

motivere til økt sykkelbruk. Øimoen skyter inn: – I dag er det 4–5 % av innbyggerne som bruker sykkel aktivt som transportmiddel. Denne andelen skal økes til 12 % i 2015. Det innebærer å motivere og rekruttere nye syklister, i tillegg til at vi må tilrettelegge for sykling året rundt.

– Det er ikke nok å planlegge sykkelveier; vi må også huske på syklistene i byplanleggingen generelt. For eksempel er det viktig å sette av nok plass til sykkelparkering når vi planlegger kollektivholdeplasser, boliger, kontorer osv., sier Vereide.

Videre jobber Bymiljøetaten og sykkelprosjektet med skilting og plassering av såkalte sykkelbokser. Sykkelbokser er felt malt i kjørebanen som gir dedikert plass til syklistene foran bilene i kryssene.

– Effektiv transport i byen er argument nummer én når det gjelder sykling, forteller Øimoen. – Utbygging nå er viktig og relevant fordi det er et økt fokus på sykling i samfunnet. Dette kan være grunnet i effektivitet, miljøvennlighet og i helsefaktoren det er ved å bevege seg i stedet for å kjøre. På toppen av det er det selvfølgelig utrolig billig å sykle.

Handelsstandens beste venn Det er mange hensyn å ta når det kommer til endringer i gatebildet i sentrumsområdene.

Det er en utbredt holdning blant handelsstanden at det er negativt å redusere biltrafikken til fordel for mykere trafikanter.

– Dette viser seg å ikke stemme, sier Øimoen. – Bil i sentrum reduserer impulshandelen, mens fotgjengere og syklister beveger seg i et helt annet tempo og gjør det mulig med raske og impulsive stopp langs veien. Hvis du skal handle med bil, må du planlegge på en helt annen måte. Bare det å parkere i nærheten av butikken kan være en utfordring.

Disse tendensene støttes av lignende prosjekter i London og New York. Mens Danmark og Nederland har lange sykkeltradisjoner og -kultur, jobber London og New York med å bygge sykkelkulturen fra bunnen. Dermed er det naturlig å sammenligne Oslo med disse prosjektene. I perioden 2006–2009 bygget New York Department of Transportation 320 km med sykkelstier. Videre har de en ambisiøs, men realistisk plan om å doble antall syklister i perioden 2007–2015 og å tredoble

antallet innen 2020. Handlingsplanen for Oslos sykkelnett setter sammenlignbare mål.

De tre representantene for utbyggingen er enige om at det vil være betydelige forbedringer i Oslo som sykkelby om få år. – I tillegg er det viktig for oss at kommunen synliggjør fremdriften i prosjektene, avslutter Vassbotn. – På hjemmesidene til Samferdselsetaten har vi opprettet en dedikert side, «På sykkel i Oslo». Her finner du informasjon om fremdriften på alle prosjektene, kart over planene og nedlastbare sykkelturkart for Oslo øst og vest.

Det er grunn til å glede seg – sykkelen er i ferd med å få sin fortjente plass i byen.

FAKTA: Slik sykler du rundkjøring To måter å sykle gjennom en rundkjøring: A På vei mot en rundkjøring bør du legge deg midt i ditt kjørefelt og kjøre gjennom som om du skulle ha kjørt en bil.

B Dersom du føler at det er utrygt å sykle i rundkjøringer, bør du ferdes via fortau og gangfelt på fotgjengernes premisser. Husk at du må trille sykkelen over gangfeltene for at bilistene skal ha plikt til å stoppe for deg

Utdrag fra sykkelbrosjyre, Syklistenes landsforening

29.05.11 19.05

åtte

Plan– og bygningsetaten i Oslo

byblikk juni 2011

Kommunens lan Omtrent to ganger i uken tar Chris Hartmann på seg yttertøyet i arbeidstiden og stryker på dør. Noen må passe på, for ikke alt gjøres som det skal når bygg reises eller endres. Og ikke alle passer godt nok på at eiendommene deres ikke er til fare for andre.

Senioringeniør Chris Hartmann er en av Plan- og bygningsetatens erfarne saksbehandlere i Enhet for byggetilsyn, og Byblikk henger seg på til Huitfeldts gate 15 på Frogner der setningsskader har herjet med en engang fornem bygård fra 1878. Biler er blitt bulket av puss og murklumper som har falt fra fasaden, og sprekker så store at du kan kjøre armen din inn lyser mot oss fra fasadene i bakgården.

Sprekken der bygningskroppen var festet på nabogården er nifst bred øverst. Hele bygget er tydelig skeivt. Er dette trygt?

Mange har nok tenkt at Plan- og bygningsetaten (PBE) er vrange når byggesøknader avslås, når de gir pålegg om endringer eller når de i verste fall gir ordre om full stopp på en byggeplass. Det er ikke Chris Hartmann og hennes kollega gruppeleder Astrid Myhra enige i.

– Godt naboskap er å gjøre det hyggelig for naboen, sier Myhra.

– Vi bor så tett nå for tiden at det faktisk er slik at din hage også er naboens hage. Men ikke alle naboer tenker alltid i de baner. Da er det vår jobb å passe på at man ikke blir overkjørt av naboen. Vi synes det er suverent best når vi ikke finner ulovligheter, når alt er i skjønneste orden. Men vi er også nødt til å passe på at ivrige utbyggere ikke tar seg til rette og at reglene som skal beskytte oss alle overholdes, sier hun.

Etatens to byggetilsynsteam har delt byen mellom seg og har primært tre hovedoppgaver: • Oppfølging av ulovlig utførte byggearbeider.

• Tilsyn med byggeprosjekter.

• Vedlikeholdssaker, når vedlikehold er mangelfullt og det oppstår farlige forhold.

Etaten rekker ikke på langt nær over alle byggeplasser. I 2010 behandlet PBE drøye 6000 byggesøknader og hadde tilsyn i 306 saker, eller rundt 5 prosent (se egen boks med resultater av kontrollene).

Alle byggesaker kontrolleres, og det er de ansvarlige for prosjektet som skal sørge for at alt utføres

– Godt naboskap er å gjøre det hyggelig for naboen, sier gruppeleder Astrid Myhra.

byblikk_01_2011_4.indd 8

som det skal. Det offentlige har delegert kontrollfunksjonen til foretak med ansvarsrett. I tillegg kan kommunen kreve at uavhengige foretak utfører kontrollen. Og kommunen fører tilsyn med at kontrollen er utført.

Mer kontroll og tilsyn Leif O. Solheim er gruppeleder i Byggetilsyn og kan fortelle om store kostnader knyttet til feil på byggeplassene. – Byggefeil beløper seg til 12–15 milliarder kroner årlig i Norge, sier han. – Det viser at det er behov for kontroll og tilsyn, og tilsynene vi foretar viser at egenkontrollen ikke er god nok.

Hovedtyngden av tilsyn skjer som uanmeldte tilsyn. Vi reagerer med sanksjoner i de verste tilfellene.

– Det er mange eksempler på at vi har måttet trekke tilbake brukstillatelser pga. farlige forhold. Det gjøres mye feil i våtrom, og vi har mye fokus på brann. I skoler og barnehager kan konsekvensene bli store om brannsikringen er mangelfull, sier Solheim.

Tilbake i Huitfeldts gate dokumenterer Chris Hartmann sprekkene med kamera, som alltid er med ut i felt. – Vi kommer over mye rart. Det kan være så ille at vi lurer på om vi er kommet til feil sted, for tegningene vi har godkjent stemmer overhodet ikke med hva vi finner, sier hun.

Enheten har spesielt travle dager på våren og forsommeren. Da er det mange som vil endre litt på terrenget eller oppdager at de har behov for en liten utebod.

– I bunnen er det to regler. Den ene sier at du ikke skal ha noen tiltak nærmere nabogrensen enn fire meter. Dukkestuer og uthus under 15 kvm kan du sette opp uten å søke, men «firemeter’n» er der alltid! Den andre regelen sier hvor mye flate du kan bygge ut, det vi kaller «utnyttelsesgraden». Så og så stor andel kan brukes til hus og parkering. Du kan ikke pepre arealet med dukkestuer, selv om de ikke er søknadspliktige. Slike bygg teller, de også.

Gode naboer – Trenger dere hjelp fra publikum for å finne ulovlighetene?

– Ja, og vi får mange henvendelser fra publikum. Når naboer ser at det utføres arbeid som de ikke er nabovarslet om eller de ser løse deler på gesimser eller andre skader på bygninger som medfører fare, tar de kontakt med oss. Slik varsling er viktig for oss.

– En annen type henvendelser er at «nå holder naboen på med store byggearbeider. De skal sikkert utvide noe voldsomt, for det er svære maskiner som står der og graver». Men kanskje skal de bare ordne ny grunnmurspapp og

Senioringeniør Chris Hartmann har alltid med seg kamera når hun er ute på tilsyn, og har festet mye rart til minnebrikken!

drenering. Ting kan se mye verre ut enn de er. Publikum kan selv sjekke byggesaker online på Saksinnsyn (pbe.oslo.kommune.no/ saksinnsyn).

Husk søknad – Hva er etter din erfaring de vanligste feilene?

– En ulovlighet er et arbeid som er utført uten søknad og godkjenning. Det bygges uthus og garasjer, legges om tak og skiftes vinduer. Og så glemmer man å

undersøke om det er søknadspliktig. Når de får orden på tingene, får jo langt over halvparten godkjent arbeidene de har gjort. Man både planlegger og bygger innen rimelighetens grenser, og det er fornuftige ting folk flest ønsker. Men de har ikke søkt, sier hun.

– Andre ulovligheter kan være at man har behov for å planere tomten. Men store terrengoppfyllinger er søknadspliktige, og her er også naboen viktig å ta hensyn til!

Hartmann har merket seg at folk er blitt mer oppmerksomme på hva som er lov og ikke lov. – Men vi har mange som fremdeles tar seg til rette med viten og vilje, påpeker hun.

Et av Byggetilsyns vanligste oppdrag er befaring etter søknad om midlertidig brukstillatelse. Leif O. Solheim har sett en rekke grelle eksempler på at søknaden er sendt altfor tidlig. – Du åpner balkongdøren, og så er det ikke noe balkong der! Eller det mangler et rekkverk eller trappen er ikke kommet. Det kan være direkte farlig å bo slike steder. Andre ganger er bad og kjøkken uten vann og innredning.

Jobben skal være gjort, kontrollert og funnet i samsvar med gitt tillatelse før man søker om brukstillatelse. Her slurves det en del, for man søker før det er ferdig. Det godtar vi ikke, presiserer Solheim.

Ikke akkurat trygt å gå rundt dette huset. Brukstillatelse ble gitt etter kontrollerkæring fra ansvarlig foretak - men som bildet viser er det ikke tilbakefylt masser til grunnmur. Brukstillatelse er således gitt på sviktende grunnlag.

Tatt I bruk uten brukstillatelse. Manglende rekkverk og trapper, eller bad/kjøkken uten vann er ikke uvanlige mangler kommunens inspektører finner når de er ute på tilsyn.

29.05.11 19.05

ni

Plan– og bygningsetaten i Oslo

ange arm

byblikk juni 2011

FAKTA Hva er ansvarsrett?

Denne sprekken, sammen med andre setningsskader, er så alvorlige at Plan- og bygningsetaten har pålagt gårdens beboere å flytte ut, forteller gruppeleder i Byggtilsyn Leif O. Solheim.

Byggeprosjekter skal ha ansvarlige foretak for søknaden, for prosjekteringen og for utførelsen – og sist, men ikke minst ansvarlig kontrollerende.

Det er krav til at søknadspliktige byggeprosjekter gjennomføres av ansvarlige foretak som har fått ansvarsrett for sine fagområder, og de skal godkjennes av kommunen for hvert enkelt byggeprosjekt.

Nå er egenkontrollen innbakt i prosjekterings- eller utførelsesansvaret og heter ikke lenger egenkontroll, men kvalitetssikring. I tillegg kan kommunen

kreve uavhengig kontroll. Det kan også bli pålagt obligatorisk kontroll for enkeltområder.

Kommunen kan føre tilsyn på ethvert tidspunkt i prosjektet .

Nye områder som det kan være aktuelt å føre tilsyn med er for eksempel universell utforming eller energikrav. Kommunen kommer også (anmeldt eller uanmeldt) på tilsyn underveis i byggeprosessen. Når det søkes om midlertidige brukstillatelser eller ferdigattest, tar kommunen stikkprøver på om bygningen er klar til bruk og om det er bygget iht. tillatelsen.

FAKTA Dette har du lov til uten å søke Her er noen utdrag fra §4-1 i Forskrift om byggesak. Følgende tiltak på egen tomt krever ikke søknad og tillatelse: ■ Mindre, frittliggende bygning som ikke skal brukes til beboelse.

Mønehøyde inntil 3 m og bruksareal inntil 15 kvm. Husk avstand til nabogrense!

■ Levegg inntil 1,8 m høyde og 10 m lengde. Husk avstand til nabogrense!

■ Skilt inntil 3 kvm, flatt på vegg.

■ Mindre antenner – mast inntil 2 m, parabol med diameter inntil 1,2 m.

■ Forstøtningsmur inntil 1 m høyde. Minimum 2 m fra nabo!

■ Mindre fylling eller planering av terreng. Avviket maks 0,5 m fra opprinnelig nivå.

■ Graving for kabler, lokal drenering, reparasjoner av rør- og ledningsbrudd.

Punktene over er noe forenklet. Sjekk forskriften i sin helhet før du setter i gang. Du finner forskriften på pbe.oslo.kommune.no.

– Sjekk leiligheter som er oppdelt!

Eierseksjonsloven stiller visse krav til hva en seksjon skal inneholde. Men den stiller ikke krav til at leiligheten er godkjent som leilighet etter planog bygningsloven, framhever senioringeiør Chris Hartmann.

– Hvis du deler en stor, gammel leilighet i to, kan du få den godkjent som to seksjoner og selge den ene eller begge før vi har godkjent oppdelingen til to leiligheter.

Det har hendt at slik deling er avslått. Da sitter du der med et banklån og et papir på at du eier en seksjon som juridisk bare er en del av noen andres leilighet.

Det er ønskelig at folk er grundigere til å sjekke slike ting før de kjøper. I dag er det enkelt å sjekke på etatens Saksinnsyn, sier hun. pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn

FAKTA Byggetilsyn i Oslo 2010 Det ble laget 306 tilsynsrapporter i 2010 med dette utfallet: ■ Advarsel: 88 ■ Varsel om tilbaketrekking av ansvarsrett: 16 ■ Vedtak om tilbaketrekking av ansvarsrett: 8 ■ Tilbaketrekking av brukstillatelse/ferdigattest: 3 ■ Varsel om pålegg om retting av ulovligheter: 435 ■ Pålegg om å rette: 345 ■ Totalt antall besiktigelser: 670

byblikk_01_2011_4.indd 9

29.05.11 19.05

ti

Plan– og bygningsetaten i Oslo

byblikk juni 2011

– Dette har vært badero – Søknadsplikt for å bygge eller rehabilitere våtrom er bra. Men det at det ble innført uten at bransjen eller lokale myndigheter ble forberedt, har skapt en del unødvendige problemer.

Dette sier avdelingsdirektør Karen Marie Glad Visnes i Plan- og bygningsetaten. Hun skal løse søknadskøene som er oppstått i hennes egen etat.

– Dette har vært baderommets år, sier Visnes, og drar litt avvæpnende på smilebåndet. – Det har vært en god del presseoppslag om søknadskøer og høye gebyrer.

– Det var en veldig lite konsekvensutredet innføring av søknadsplikten 1. juli i fjor (se egen faktaboks). Slik medievinklingen har vært, er det kommunene som er kommet i et dårlig lys. Men det er ikke kommunene som har innført søknadsplikt. Lovgiver burde foreberedt kommunene bedre. Vi har brukt unødig mye energi og ressurser mot én enkel sakstype, sier Visnes.

Avbyråkratisering – Etter mye støy gis det nå signaler om at vi må avbyråkratisere, og det er jeg enig i. Forskriftens krav ble for omfattende, sier hun. – Det var behov for en forenkling, og den fikk vi heldigvis på plass 1. mars i år.

Det er likevel behov for videre forenklinger.

Administrerende direktør Tor Backe i Norske Rørleggeres Landsforening (NRL) nikker samtykkende. – Vi støtter krav til kvalitet for denne type arbeider, det skiller de seriøse fra de useriøse i bransjen. Men vi fikk nok dette litt i seneste laget fra staten, som ikke var flinke nok til å høre med bransjen på forhånd. Vi var derfor ikke forberedt på det skjemaveldet som kom. Det er viktig at vi har krav på oss til kvalitet, men det må gå an å gjøre det enklere, sier han.

– Har endringene per 1. mars hjulpet?

– Ja da! De er jo basert delvis på innspill fra oss, og var en virkelig god forenkling. Både vi og kommunen har vært flinke til å informere bransjen, så det begynner å gå seg til, sier Backe og påpeker at de har foreslått ytterligere forenklinger.

I prinsippet var det samme krav til søknad for å rehabilitere et bad som for å sette opp et stort kontorbygg.

– Det ble for omfattende, og det var behov for en spesialordning, sier avdelingsdirektør Visnes.

– Vi er opptatt av å være forutsigbare og ikke be om

mer dokumentasjon enn vi faktisk trenger. Vi har jobbet med å tydeliggjøre hva slags dokumentasjon vi må ha for å kunne behandle søknadene, vi har laget en egen veileder som ligger på etatens nettside, vi har lagt om på hvordan vi organiserer arbeidet med denne sakstypen og vi har gjennomført opplæring for bransjen, sier hun.

Stor mengde saker – Har tiltakene hjulpet?

– Ja, det vil jeg si. Kvaliteten på søknadene er bedre nå, men baderomsoppussing er populært og vi har fremdeles en stor mengde saker. Vi klarer ikke alltid å overholde lovpålagt responstid på tre uker.

Etter mange presseoppslag og protester, signaliserte kommunalministeren i vinter at hun ønsket å unnta våtromsrehabilitering fra søknadsplikt. – Mange tolket dette utsagnet som at nå var rehabilitering av bad unntatt fra søknadsplikt, noe det ikke var fordi det ville kreve en lovendring. Vi venter nå på en forskriftsendring som skal på høring. Vi er spente på hva Statens bygningstekniske etat foreslår, sier Visnes.

– Har du noen råd til de som ønsker å bygge eller pusse opp badet sitt?

– Når vi ser det skadeomfanget dårlig håndverk kan gi, er det viktig å finne ansvarlige foretak til rehabilitering av bad. Det handler om å få folk med kompetanse til tiltakene, og at de blir planlagt og gjennomført i henhold til forskriftskravene, sier hun.

GIr mulighet til å forfølge krav – Hvilke plikter har tiltakshaver?

– Tiltakshaver sitter alltid med det overordnede ansvaret, uansett. Men systemet er slik at hvis det skjer noe galt, hvis du får et krav mot deg som tiltakshaver, vil du jo kunne gå på de ansvarlige foretakene etterpå.

Vi sørger for at tiltaket er ansvarsbelagt, for det gir forbrukeren muligheten til å forfølge et krav. Ordningen med ansvarsrett gagner til syvende og sist forbrukeren! avslutter Visnes.

– Gir høyere kvalitet De nye forskriftene fører helt klart til høyere kvalitet på arbeidene vi i rørleggerbransjen utfører på våtrom, sier rørleggermester Lars Marienborg.

Marienborg er prosjektleder og medeier i Christiania Rørleggerbedrift as, med 25 ansatte i to avdelinger. Byblikk møter Marienborg i Tøyengata, der bedriften rehabiliterer flere bad. Rørlegger Fredrik Myrtun Eriksen legger rør til den store gullmedaljen, mens sjefen sjekker forskriftene og kontrollerer at arbeidene blir gjort som de skal.

Det vi ser, er at vi er blitt kvitt en haug av «cowboyer» gjennom krav til sentral godkjenning og ansvarsrett, sier Marienborg. – Vi er glade for den nye tekniske forskriften; den har lagt seg veldig nær byggebransjens egen våtromsnorm.

Avdelingsdirektør Karen Marie Glad Visnes har ansvaret for de tallrike baderomssøknadene

byblikk_01_2011_4.indd 10

– Det har vært en del utspill fra din bransje, som ikke er like fornøyde med søknadsplikten?

– Når det innføres nye forskrifter, er det alltid noen som rasler med sabelen, litt kjefting og smelling, alle skal lære seg et nytt system. Det vil alltid være en innkjøringsprosess. Men tanken er god; dette fører til noe bedre. Det er alltid noen skjær i sjøen når man innfører slike omfattende forskrifter, men at det er bra, er jeg ikke i tvil om! Det er bra for rørleggerbransjen, som har fått bedre og klarere regler å forholde seg til, og det er bra for kunden, presiserer Marienborg.

Verdien i det vi gjør, ser vi virkelig når de vi har pusset opp badet til, skal selge. Det er da det blir viktig å ha dokumentasjon fra en rørlegger med ansvarsrett på plass, avslutter Marienborg, som har 15 års erfaring med våtrom.

29.05.11 19.05

Plan– og bygningsetaten i Oslo

byblikk juni 2011

rommets år!

Rørlegger Fredrik Myrtun Eriksen legger rør til den store gullmedaljen, mens rørleggermester Lars Marienborg sjekker forskriftene og kontrollerer at arbeidene blir gjort som de skal.

FAKTA: Stor pågang av saker

■ Plan- og bygningsetaten har for tiden stor pågang av søknader som oppfyller vilkårene for tre ukers saksbehandling. Søknadsmengden har medført at etaten ikke klarer å holde alle frister for saksbehandlingstid.

■ Dersom kommunen ikke har avgjort søknaden innen fristens utløp, regnes tillatelse som gitt under visse forutsetninger (se pbe.oslo.kommune.no).

■ En eventuell igangsetting av tiltak vil være på eget ansvar, og tiltakshaver vil være ansvarlig for at tiltak som settes i gang er iht. lov, plan og forskrifter. april 2011

! e n e k k i l b e y ø e sk

Del på

22

Tirsdag 19.

FAKTA: Slik søker du ■ Ethvert tiltak har en tiltakshaver, som regel eieren. Tiltakshaver må få et foretak med riktig kompetanse og tilfredsstillende system til å sende inn byggesøknad. En søknad om rehabilitering av bad krever ansvarlig søker, ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende.

Dette kan være samme foretak eller flere foretak.

■ På byggsok.no finner du alle firmaer som har sentral godkjenning (ansvarsrett).

■ Et foretak som ikke har sentral godkjenning kan benyttes dersom det har tilstrekkelig kompetanse og oppfyller visse systemkrav. Dette medfører et tillegg på vedtaksgebyret.

krone et koster 1

VBILDE (D glimt i BLr melding). med i noen fine pe skebildene, Det kan bl om det ikke er Vi samler på og appelsiner, i ø sn påska, selv strålende vær for l, so en og ut blv.no. meldt noe ste dagene ser ut til ie på www. en bildeser så se et utvalg av helga. De be påskeaften og førog r få Du når vi i et Vesterålen å kunne bl , da det er meldt bilder i Blad påskehelga. ag er ste påsked r over det meste av er m oppsum lettskyet væ spår også lettskydistriktet. Yr phold mange plasop og r på dre et væ redag og an ser på langf gråvær skedag. er t de Men både om få blinkdet mulig å enten eller sol er t, ae er m ka ne fra e øyeblikke skudd med skeegg-reiret, skisDel de fin Bladet Vesterålens man er i på t, i fjæra eller på ed m sglimt påska lle er et godvær poret, i fje r oppfordrer vi til å lesere! Her ende påskedag i sjøen. Derfo skebildene dine på ål str Petterfra en Jan Eivind sende oss pårj o@bl v.n o. fjor, tatt av epost til to er kan sendes på n. se ild ilb d Mob kodeor 2005 med MMS til til

ll

fa t t i r f i e s l e – Tannh

som trenglvis ved at de ge het, de ndling blir henvist til an un og rn ba e alle er beha for å innkall legen. ker. ik re in rd fle kl No e i at dr tjenesten uasjonen årlig til tann at barn og unge – Tannhelse st på sin rekrutI dag er sit om under 18 år får Det betyr nnpleie fa ta gd ld un av ho es og og vil øk lk er d rn rs fy ba de leg lan ofte blir un vurderes å ha stor lig tilbud fra egi for tann et uforsvar teringsstrat lsepersonell. Den. er. De som vikle tannråte følkommunen er uholdbar og ut annet tannhe går ut på å motiå til til e ns de sja en forebygg Situasjonen fortviler på vegne ne strategiendsungdommer til å ges opp mednet i form av fluorre flere foreld . vere nordlan utdanning, tilby tak blant an Når tannpleier vurnnhelse opp av sine barn lkesrådet at tanng. ndlin hov ta ta erjobb og følge ha be be er fy t er rde Men er fo k at vil tilby somm n i fylket derer det sli ebehandling, blir nningen. Vi er ferda ut r de helsetjeneste a vil fylkesrådet un de e, sier r tannleg hv rdland når nnlege- fo tte ivaretatt av tannleg svarlig og arbeid i No , noe vi tror vil sikre for å få ta de konkret gjø på et forsvarlig dig utdannet . rd til fjo es nn leg Te . nn et i ta knad stabilitet dekningen lkesrådet vurdert – Ved ledigh t stor vekt på at re Det er for tiden bra sø rdfy nivå? Har te tjenester? spurs de r i No linger legge lsesekretær utfører legestillinge r 14 tannnn ta kjøp av priva gsen til fylkesråd til he va barn og sskiftet ledig tann lin te Allan El rd. land. Ved år ledige. Nå er det de arbeid på r forebyggen at disse ikke blir Marit Tennfjo k legestillinge faste stillinger i ungdom sli e. Undersøkelser ige led ært lobare 2 skadelidend g av denne grupdette er sv t svar og et lk v fy i sit ndlin beho rd at ha e fjo d be m ve nn m og Te sa is lv Ikke at bedført de vende, sa tingets spørretime. fjord mener pen blir ut tannpleier ambuMarit Tenn helsen hos barn og er under fylkes tannlege ell klinikk med ledigringen i tann siste 30 år, har ført nn ta er til ler de er v ov ho ge be un ke lenger er til at det ik

arvik N i g n i n k å v kover

Trafik

ilm

Spiller inn f

havn

■ Er du tiltakshaver i enebolig, rekkehus eller vertikaldelt tomannsbolig, kan du søke som selvbygger.

■ PBE har laget en enkel veileder for søknad. Du finner den i kundesenteret i Plan- og bygningsetaten i Vahlsgt. 1 og på etatens hjemmesider pbe.oslo.kommune.no/byggesak.

■ På Statens bygningstekniske etats hjemmesider (byggeregler.be.no) finner du regler og forskrifter samt veiledninger for byggesaker.

■ Gebyr for ansvarsrett er kr 510 og for selve tiltaket kr 1380. Hvis søknad er komplett i første forsøk, får du 15 % rabatt på tiltaksgebyret.

■ Saksbehandlingstid maks tre uker.

FAKTA:

n.

se Torfinn Iver

t Levis Hes Kortfilmen i midten av n in spilles spilles av april. Levi nghelle og Jørgen La shetlandhesten av ana. I tilLi alsponnien e gutter i legg er fir 4 år fra -1 deren 12 i filmen.

Tromsø med ger

Dette er saken: ■ 1. juli 2010 innførte Kommunaldepartementet en forskrift som krever søknadsplikt for bygging og rehabilitering av bad og våtrom når arbeihelle.

Jørgen Lang dene berører membran.

(1985) fra krever foretak som er ansvarlige Slikt sen arbeid Torfinn Iver r manus og r fosøknaden, for prosjekteringen og utførelsen.

Sortland stå er Mona t en odus

regi, og pr Steffensen. vant manuspris sen Iver■ lmsenVerken rørleggerbransjen eller kommunene var forberedt på den nye forskriften. norsk Fi under Nord ilmkonkurranse rtf ko Mange rørleggere var uvante med den nye saksgangen, og det ble gjort mange feil i Levis ters til et us an 2010 for m søknadene.

Den økte søknadsmengden kombinert med mange ufullstendige søknat de hest. er re ne se t år g Et drøy tilleg der førte opphopning av søknadsbunker i kommunene. lling. Itil nspi klart for in k Filmsenter fie da rs isk no kt rd he i tte No er har trukket frem fl ere «skrekkeksempler» med høye gebyrer og stor grad av ed stø - til ■ Media m De film lm Fi en m på fil . april nansieres Norsk fra 16. til 29 n.

Camp og skjemavelde.

Film ot camp i Skib er en film om et fra institutt. e e å lag Levis hest tt og Film ■ I mars 2011 kom det en nytt, forenklet skjema. gynt ellom en gu Iversen be m elleveåvennskap m utviklingshemer so ilm ns rtf ha isk ko e ■ Kommunalministeren har varslet at søknadsplikten for våtrom som ble innført i fjor yk men prøfil en ps på av s e tte er se m rog. Fl nkurransep met mann so ndskap. Det er rin delta i ko tt kan komme til å bli opphevet. rrla r te te in ha nale og ve i et vin skildring av en am på nasjo ilmfestivaler. poetisk ROMERIKES BLAD en10 rsvare gr rtf MANDAG lærer18. åAPRILfo2011 nasjonale ko gutt som den svake.

dregget store skip tilfeller der ift. To av dem var dr et i rk m ve ko st og r. il- Møter Ky g, Arve ate Bø N k- Fylkesråd for nærin mret for nestenulykkestering på 1,5 milliky FAUSKE: Be k– En inve att av si pt er også be spørsmån op gi et trafik n se er ut ) Kn r at kroner vil ka sen (H havna i Nar sjonen. Ette esentant Nil- oner kingssystem som på ua sit en et kkrh pr ly ke fra re ed overvå rådet fra nord i Bjer e nesten-u let ble stilt ar e om n kontakt m vik, etter tr tok Knutse skutere muli- dekk sør i Ballangen. Et sam stn, se s. ar Ky for å di vik til ker i m stjenesten og Kystverket beid med lo re at man dekker r.

N ge løsninge ystemer finansi.JOHANSE et kan gjø , hevder Beate rk TROND K tss ve he er er kk ift Si en l v. n o via havneavg le Vestfjord trond@b Sykefravær blir stadig dyrere Fortsatt søknadsplikt og gebyr es normalt tilfeller via Kyst- he Nilsen. rar helga er Bø OSLO: Å ha en arbeidstaker sykmeldt i ei uke koster norske OSLO: Byggeforskriftene for baderom skal forenkles, ved bruk av lig ng t avsluttet fø ate Bø og i særskiltegninger. ki ge vå er tin es Ov lk – Fy bedrifter i gjennomsnitt 13.000 kroner, viser nye tall fra SINmen det gjelder fortsatt både søknadsplikt og gebyrer. for tid vil . Be k be e ta s ke øt et til us m rk Fa dt et ve i nå p et go til r op a er ge TEF. Til sammenligning kostet en ukes sykefravær i snitt For en måneds tid siden lovet kommunalminister Liv r dr t leg bi sitt møte da åle an så pl 2 LEDER Stavanger Aftenblad Lørdag 23. april 2011 spørsm – Vi beredtte vil og arbeidsgiveren 8.500 kroner i 2000. Utgiftene ved sykefraSigne Navarsete (bildet) at reglene om søknadsplikt som Nilsen tok timen på torsdag. utere både bevilg- varsling. De onstid for los og sk di å r vær har steget med 53 prosent på ti år. I samme periode har ble innført 1. juli 2010 skulle legges om. Kort etter ble det fo resp og ve re n Ar rte ne d under spørre dre havner i landet jo ko rå as rings erssitu lønningene steget med 55,7 prosent, mens prisstigningen innført et nytt og enklere skjema der den som skal bygge næ stv ap er Ky sk an en n ed m ge til , m – In nde ålet taubåt har vært på rundt 22 prosent. – Tallene viser at bedrifter bad eller våtrom selv kan stå ansvarlig for arbeidet.

Sjefredaktør: Administrerende direktør:Men Redaktør: nnasje ligge ningsspørsm Knutsen.

Tom Hetlandsendes inn til kommunen, Hans Abrahamsen Tarald Aano kan tjene godt på å få ned sykefraværet, sier forsker Karlfortsatt må skjemaet og penger har større torum av sin by, enn r Knutsen. e-post: tom.hetland@aftenbladet.no e-post: hans.abrahamsen@aftenbladet.no e-post: tarald.aano@aftenbladet.no ket, fortelle gGerhard Hem i SINTEF. (ANB-NTB) betales.

(ANB-NTB) By B ): anker i sent Nordland fylkesta et Redaktører: Carl Gunnar Gundersen, Torbjørn Kindingstad, Kirsten Myklebust og Egil Ø.

Nærland Sl l eell K Kjjjel -K n TB Ka a (N . al dr ik en sk bi rv rg m Na prosent og Be ro de ed m ba lig r 5–10 av alle baderom får vanneller fuktskade i løpet av et år. tid re fo e k væ e en fik re i sys- Nestenulykker kommune : Politiet geforskrift en det gjelder fortdet tre for å investe SORTLAND iddag melding om varalle g? derfor positive økonomisk tidligere varslin Forsikringsbransjen er tiltak som reduserer omfanget t av marstil forenkles, m adsplikt og gebyBare i løpe kn lørdag etterm g på Holmstad i NOTERT temer for n. satt både ssø åneds tid siden lorin jø utfork INNVANDRERHELSE: En ei lse nm avspskader på våtrom.

Ni te ur del innvandrergrupper Liv Sigrer. For en d. så an og rtl t So har betydelig større helunalminister reglene r de m va m ga ko in t ve eld seproblem enn den innat nku S (Sp) dtekt i Oslo Ifølge m n RIK e vol re EN et for re r rs et fødte befolkningen.

INN lfø rep nat bi ble inPåg ne 18Nava Det har vist seg vanskelig mistanke om ket av alkohol. splikt som legges a ad okn å nå fram med informaspr sø ,8 om Ingenting varer evig, og et av rør utsatt. ulle re påvir jon til en del innvandrerOslo er 78 Inomføring ne væ meldinga uli 2010 sk t innført et 1. ju grupper. Det skyldes ikke helt annen. de, viser undersølitiet fikk trulje ført Da po Nå kan du selv bare et ufullkomment r ble de bad har en levetid på ca. 30 tionen. Av de spurte erog 18 Innboforsikringen din , ble en paet inn om. Kortt ette skjema der den norsk system. Etter hvert sent fornøy er fo .28Harald tatt av Sen- Tre stå ansvarlig 14 14 re ka e ok yd Na er nk kl dager før Engh angivelig skulle selge som innvandrernes barn m kl nø e en n ha tmn so isfor n av De vå og sa for oppussing m te lse t. tt t er til ar ke de ny ær ell us lvp og barnebarn vokser til, ste sv d sh t ha m t til er 10 år hvis ha e ba osen Aker k nd år, eller ned mot Ov dekker vanligvis følgeska. gg pr to se ): og yd by og lo TB nø må en del familier ta a r al er er e t (N or Os fo sk livsverket Uniteam for 470 millioner kroner, banket a, I en m lo isf lik Os t so tio. arlig em som sp bygd 30-år en i sv ds no i ad s n t os an større ansvar for sin egen . p lan pr an en hu tid kn op m stå os ,6 ke på All . sø n pr r 63 sy ne en ka tt esmed en siktelse - politiet det der av lekkasjer, vgrovt talle lv e priser ns sa kn ns er livssituasjon enn de hittil se ra som bo Lav ler ar ra rt en m m ivt de ivt Fo m ro kt ok kt på kontordøra for an ikkedearbeidene er utført fagdvs. skader St m lle lle om rm ng ro ko til er har gjort. åli Nå ed ko de ed m ed m m m gs ba yd in r . t nø de en en et fo or r beid er m viser e. misf fornøy by ar t vis øv De ge r r, pr r. ne bo od bedrageri i hånda. og bo bl m gio r fo men ikke de so der de tt re av n. se messig, Oddvar Stensrød t i tilstøtende rom, rte lt en ta portensier po os To KOMMUNESTORLEIK: . yd 51 pr ng nø at åli or m en isf gs m in Trua på stordriftsfordete spur ny men gda, er de jobbet 90 lane krasjar med dei erfaosent av på landsby ktivtilbud. i Gjensidige.

Han har skadene på badet der lekgrovt bedrageri. I dommen fra Alexander Gjermundshaug 9 ringane innbyggarane i svarer 28 pr t fornøyd med sitt lle lser t ko Grillpø en sit kommunane har. Mein Nedre Romerike tingrett er det ed ag@rb.no 63 80 48 59 ne m ær sjo sv situa t svade er ningsmålingar har vist at er en os e pr en Forsvaret som får flengende krimed atvannskader i en mannskasjen har oppstått.

– Disse by 21 I folk er sterke motstandaom ud, ilb ivt er telse til våtr kt tilla riv lle om sk ko tikk behandling av selrar av tvangssamanslåd, Søknadfor sin øy rn e bygning fo ■ STOVNER e rend SKEDSMO/ iste no eks ing, og regjeringas omfati skapet. Retten mener Forsvaret at de er 22 alderrei rGjensidige og vet hvor skadene må man dekke hus

Forsikringsbransjen positiv

et llektivtilbud

med ko Misfornøyd

Promilleå mistanke p Holmstad

kt Søknadspli r fo r og geby baderom

● SIDE 6, 7, 8 og 9

LEDER

4

4

Fredag 25. mars 2011

Nr. 82 Torsdag 24. mars 2011 Uke 12 Kr. 12,00

GIGANTSALG GIKK Feig innvandringspolitikk STOPPER mandag 18.

● SIDE 34,

35, 36, 37 og

Foto: WENN

elleve

38

april 2011

papirmølla mistenkt for t er pågrepet En mann (18) til lørdag. Politie vold■ OSLO (NTB) et utested i Oslo natt enn etter en på gjerningsm en voldtekt kten skal ha tre hvitkledde første voldte redet (bildet). jakter også søndag. Den Pilest tekt natt til et utested i mens den fornærpå tet gammel, skjedd på toalet hverandre ikke pne er 18 år – Den pågre e på 20 år. De to kjente det tidligere kvinn uteste i mede er en kontakt på sser Møller skal ha hatt t Cecilie Schlø fra før, men sier politiadvoka på kvelden, istrikt.

Oslo politid

i går

Av ARILD MYHRE

Liv Signe Navarsete snur og skjærer igjennom: Inntil videre kan du selv stå som ansvarlig for oppussing av badet.

Blankett 5182

Pr pk X-tra. 500 g.

Pr kg 19,80

jf. pbl § 20-1,

Skjult kamera

byblikk_01_2011_4.indd 11

68-åringen sier han først trodde han ble utsatt for skjult kamera.

Sakte, men sikkert gikk imidlertid alvoret opp for ham. I løpet av de neste månedene og årene gikk det nedoverbakke for Uniteam og Harald Engh.

Selskapet hans – som han beskriver som livsverket sitt – mister 60 prosent av omsetningen.

Uniteam blir boikottet av storkunden Forsvaret. Det samme

Nei

Hva skjedde?

– Har kommunalministeren i ettertid noen personlig analyse av hvordan så gode intensjoner kunne ende i et så fantastisk

FIRDA TYSDAG 12. APRIL 2011

(Søkna forskrift) byggteknisk samsvar med

59

variere Volum kan butikk. fra butikk til

ninger gitt i

Relevante opplys

søknad

Festenr.

Bnr.

Gnr.

Blant dem er statsråden selv. Hun har dermed fått føle regelverket på kroppen, men sier det ikke er den erfaringen som har fått henne til å endre oppfatning om en ordning hun selv står ansvarlig for å ha innført.

– Jeg har latt meg overbevise av folk som har kommet til meg og klaget på den nye ordningen, både byggherrer og håndverkere som driver i det små, sier Navarsete – og siterer den berømte økonomen John Maynard Keynes: «When the facts change, I change my mind».

I går skrev VG om mureren Tor Inge Mjelde i Bergen som måtte levere 20 skjema til Plan- og bygningsetaten for å få lov til å stå ansvarlig for å pusse opp et baderom. Nå er

rt i matrikkelen.

en vil bli registre

g til søknad eller vedleg

Bygningsnr.

Seksjonsnr.

Postnr.

Bolignr.

Kommune

Poststed

Beskriv

Adresse

28

Baderomsskatten ● Boligeiere som vil pusse opp § 31-2) (jf. pbl badet risikerer å måtte punge ut hvorfor oppfylles og som ikke kan med over 10 000 kroner i gebyrer hvilke krav til Plan- og bygningsetaten.

Hvis nei, beskriv ● En kommende ordning med etterkontroll utført av tredjepart er ventet å påføre kundene ytterligere tusener av kroner i kostnader. ● Bakgrunnen er nye regler gjeldende fra 1. juli i fjor, som krever byggesaksbehandling hvis oppussingen innebærer legging av ny membran. ● Den nye ordningen har utløst en strøm av dyre gebyrer – og en storm av reaksjoner fra publikum.

tanse som

Beskriv kompe

Foto: KNUT ERIK KNUDSEN

)

lpere / innleid

s (egen / medhje

skal benytte

spørsmål. Nye ordninger medfører ofte økte ressurser til administrasjon. Derfor ønsker denne regjeringen alltid å stille seg kontrollspørsmål som «men vil det føre til økt byråkrati»? Denne saken er vel et eksempel på at det ikke er stilt gode nok kontrollspørsmål, vedgår Navarsete.

Hun regner med å sende forskriftsendringen ut på høring over påske, med mål om at den forenklede prosessen kan tre i kraft fra høsten.

– Grovt sett står valget mellom å gjeninnføre meldeplikten, eller unnta slike tiltak fra meldeplikten. Det jeg kan si er at jeg vil velge det som er enklest, sier statsråden.

Samtidig har Kommunaldepartementet også iverksatt en kartlegging av kommunenes gebyrpraksis i byggesaker.

– Det er grunn til å se nærmere på bakgrunnen for at det er så store prisforskjeller mellom kommunene, sier Navarsete.

39

Vedlegg nr.

Foto: AP

har forledet Uniteam den løs oginn dermediuten rettigheter i Norge. g Vesentlig endrin g / utvidelse) literin foretak (totalrehabi omstridte kontrakten som seiFor ansvarlig i slippe inn alle. Som om noen innført PAPIRLØSE: Partiene på venstresiden som tra- l godkjenning? partietbleikke vil rett av bad, som a IX Foreligger sentra nde) nere førte tilvars bedrageritiltalen. om ans FOTO: SCANP e for bygging de, utføre Søknad serat reglen ut til kterenhar NeiTøffere enn Siv Jensen disjonelt stilt seg på de underprivilegerhar trodd det. lovet 90 mening Ja sete (Sp) et (søker, prosje NavarEndret arbeid for hele utførende) de, i tt 5159 inister Liv Signe yggermin – Sønnen ble lurt tilsvikter åkteren skrig blanke tes side, innvandringspolitikken.

Som selvb vedleg rlig foretak, : Komm åunalm være det nye venstresidemottoet. nei, et (søker, prosje Hvis LOVET om ansvarli arbeid s. for hele ut både uten kravDE PAPIRLØSE år r) som blant andre sentrale SVskulle endre melrsrette er å kutte rlig foretak ansva I 5181 vårt velferdssamfunn er deler av fjor, innLam TA for øvrige Som ansva K ve under på en kontrakt som han og det andre A F tt Fryst. ing. blanke tt ad. meldi Rogaland er å har snakket varmt for, ble folk Gilde. Mørbr øknad og iftene for rlig søker (beny bad søkna den egentlige understatsråden kg som ansva Byggeforskr forenk- Byggesøknad for Vårt råd til –V ten, sier gg aldri Kunskulle skrevetvandrerbefolkningen underHel. Prpå. har ombyskatt, derimot ikke nevnt. De er vel i kategorien søknadsplik Deskal har skaffet seg■jobb, de betaler de trykte klassen. Det gjelder i særlig gradbad deerom rne hele fjerne tør Per Fra 1. juli 2010 våtrom ende direk rende istrer der norsk, nistre bad og andre i nærområav integrert dmin admi sentenes «ikke slippes inn». ginger snakker Det var en kontraktmange medsom fortjedet gjelgodt produkan lever som såkalt papirløse. DetBoligalle dspliktige. å les, men ægerr i Jæge vært søkna ørte ør kravet om ten medf e søk– Når de g. Men er altså her. Barn som er født i ing. båd det osv.

Barna deres, fordsplik mange av dem har gjelder renin Foren te er0,26 en broket gruppe av illegale arbeids■ Søkna bygge bygg foretak blir fortsatt Søknaden nestebegrensning på pro. ansvarlig ratisering av aer yrer bebyråk ruke geb bruke ikk ikke en at en kt ogsom både er født fra det eneste landet de at skjem her, går t,Norge, r vi kjeppjages og oppvokst innvandrere, kriminelle og asylsøkere som u unadsplibarn rnet, mene om/ prosessen ved og søknadene fjerne Eiend noe til komm sent.

Det er jo helt latterlig.

Ingut sende fylles å byrå byråøver kjenner. Reiser . de ikke, er de uten rettighemåtteav oppvekstmiljøene høver påNTB skole og blir en del byggested har hoppet bare til mer kommunene Kjell Sletta, Annet:av etter avslag på søknaden. behandles i sessen førte til tid siden nen. Det fører e pris for den Fakta ds bolig måne Fritids en de bor. I stedet dspro en ville gått med på noe sånt.

Og Barneombudet og Den norske Helsingå komme denne grupog høyer r Liv for Gruppen teller OSLO Forder Bolig ■ Søkna pe 50Neimennesker som verken krati ter.

Ja også den som skulunalministe Bygningsty r. utgifter for . I enkeltte ng- institusjonene som har øktebåde lovet komm k forskrift? som bygge endri (Sp) at regle forskomité blant pen i møte, tilnebeste for dem iog for badet r til at er rsete byggteknistør reise tilbake til hjemlandet, eller for den vi inngår aldri med le bygge om t kravene i kontrakter Signe Nava ble innJæger legge e også må få gebyrene opp arj dsplikt som legges Oppfyller tiltake r kom for forskriften be- nærmest grotesk når en k lunstilbake. alarm.

Detn er om søkna r før Norge some sårt hartilfelle behov arbeidskrafene islått Kvik reise En rekke flyktsaks skyld kan 0 krone en anne 2010 skull et Pr pk kvenser for 10.000 - 12.00 i gang. . fortjenestebegrensning, sier ført 1. juli plan- og seg rettsstat, fratar disse det innført 6 pk. 282 g. nye kaller bletilbyr, nasjon som var satt etter i den ten de på sinkonse den ninger fraFreia. land som Iran og Etiopia slipper beidet regjeringen om. Kort a der tviholder stemmelse reaksjoner og Pr kg 101,06 enklere skjem eller våtoven.

Etter sterke snudde stats■ ingsl fjer-til helsehjelp som andre. nytt ogtøffe Engh. bygn ten barna samme rett n bad holdning. splik dsplik rett og slett ikke inn i landet de flyktet fra. bygge I for omtale i presse med som skal – Hvis søkna Navarsete (Sp). stå ansvarlig samme skje råd Liv Signe det er blitt for skal rom selv kan fortsatt må skjeHeller ikke Tyrkia tar uten videre imot renes, bør det – Denne dommen er klinkende at ollen som Men , mars sa hun partskontr bygge- i en tredje arbeidet.

ELLER SOM BARNA til Kamuran Kaplan, kurden besmå byg i endring DER ER DESSVERRE om til kommunen lite håp rati Hvis inn år. s byråk turnerte kurdiske flyktninger. mye omlegging. maet sende t om es, vil innføres neste pprettthold klar. Den er fullstendig samsvak og varsleog oppre thold i ikke r betales.som både erforeta r endisk flyktning Stavanger. De får være i politikk hjerteløs hodeløs. elsen delba penge stemm Det blir PAPIRTIGER: Etter påtrykk fra bransjefolkog og publikum er Liv Signe Navarsete overbevist omførte at dettilerumid riktig å stanse ■ Det sedyren den nyedet koste penger. papipapirmølla for oppussing av baderom. søknadspro Norgeer,sammen SVke og Ap har avviklet landsmøter, rende med det jeg ENmener og flere nyemed mor, mens far må reise som ler tilba SKULLE TROhar at landet som mer enn noenBetaBåde dring avsine rt på skjema. Den sk små summ sier Jæger. uner har reage anog et enklere til å komm fylles ut, han flyktet fra. I fem lange år har medanledningen målandet Noenog begge brukte vise velnå selvåvære rertil selvbygger rsete andre heiser menneskerettighetsfanen når kan For r, r Nava tt skjedd. Det kunne like gjerne bygge og beutspillet fra det må fortsa svarlig. Men å til Norge. I fem lange år høring athar detsøkt ikke få er nødvendig tils.Frp. Utfar betale at de som påinnreiseforbud vi reiser ut, ville være et godt sted for de sist-lovegerne mågå juli i fjor skal den har Komsøkes, og gebyr uner vil tilbakevært forklaringen min, sier 68gebyr fra 1. siste talt Tøffere arbeidetetter sin far. komm skal tremåne barn ennene.

Siv lovet Jensen■ser til ådevære det Den ntetlengte Noenut har nevnte menneskene. lt gebyr teme rteme ene, fleste tilbakebeta et munaldepa rifter. . betale gebyr 90 n har byråd åringen.

G –inntil nye snakket ikke Bergevenstresidemottoet. nye forsk enrik partilederne om, vertt noe om dette arDet er det ikke. Mange medDette + pant har bodd i landet I nye vedta Dag-H Men e. ikke tær tilbak er under 8084 72

Det høres jo helt vilt ut, sier Engh senior.

Ja

i byråkrati? met utføres tt og våtrom et godt PAPIRLØS: Rumana Ibrahim flyktet fra Eritrea i 2002. Hun har fått avslag på asylsøknaden i Norge.– IDet fjorer høst ble hun også fratatt skattekortet og lever nå som papir- og heim tande innbyggjarunderkomple den må være

Nytt våtrom

0529 60

Dermed ble det ingen multimilli-

oninnkassering selv, og da er man prisgittfor familien Engh.

– Vihans måtte ringe og avblåse alt. håndverkeren Viog kunne ikke gjennomføre en når jeg og–sønnen min garantier, sier handel Stensrød. var siktet for grovt bedrageri, sier Harald at Engh.

Det er derfor viktig man på glattcelle bruker firmaerKastet med gode – Bruk firmaer med gode Vi møter Engh hjemme på Stovi Oslo. 68-åringen sitter og referanser og ner som bruker referanser, sier Sousjef sover i sola når Romerikes Blad ankommer. Han har et godt soveSkadeforebygging Oddvar anerkjente metoder. hjerte. Til og med da han 2. mai hentet av politiet og kasStensrød i Gjensidige.

Bruk gjerne2007 enblevanntett tet på glattcelle, sovnet Harald Engh uten problemer. folie i minst 1 mm tykkelse – Jeg sov hele natten. Alvoret hadde ikke gått opp for meg. Jeg som membran i gulvet og i veggens skjønte ikkevåthva som foregikk. visste jo at jeg ikke hadde – Hva er de vanligste skadene? sone (under flisene). SpesialfiJeg rmaer utfører gjort noe galt, sier Uniteamgrunnleggeren.

– For tynn og dårlig utført membran. Det slikt arbeid med lang garanti. 68-åringen sier det kom som lyn fra klar himmel da politiet oppstår oftest skader mellom sluk og gulv– Det er svært viktig at våtromsnormen slo til mot Uniteams lokaler på Skedsmokorset for fire år siden. membran. En god nummer to er hjørner følges, avslutter Stensrød, som selv er Parallelt ble hjemmene til både Harald Engh og sønnen Jan og overgang vegg/gulv. For øvrig er alle medlem av Dusjkabinettets venner!

Tommy Engh ransaket.

– Jeg ble fortalt at det totalt var 21 politifolk med på operasjonen. steder der membranen punkteres for gjen-

2-2

han storfornøyd.

– Nå håper jeg at man også vil lytte til oss i bransjen når man utformer smidigere regler, sier Mjelde.

Han støtter fullt ut Kommunaldepartementets intensjon – som har vært å få bedre kontroll med useriøse aktører og dårlig arbeid i våtromsbransjen.

7

skadene oppstår.

– Tidligere dusjet man sjeldnere og mer i badekar.

Nå dusjer man oftere og gjerne direkte på gulv og vegg, og da er sjansene større for at det oppstår lekkasjer over tid. Dusjkabinett er definitivt det beste, sier han.

jf. SAK10 §

ne for 3 ukers Oppfylles vilkåre jf pbl § 21-7? ling, saksbehand

Nordmenn som skal pusse opp badet skal slippe endeløse skjemaer og voksende byråkrati.

Kommunalminister Liv Signe Navarsete (Sp) slår fast at den nye, omstridte papirmølla er stanset – og det med umiddelbar virkning.

– Dette er en politisk avgjørelse. Inntil revidert regelverk er på plass kan man benytte seg av gjeldende regelverk eller selvbyggerbestemmelsen.

Det betyr at den enkelte byggherre selv kan stå som ansvarlig for oppussingen, sier Navarsete til VG. Endringen skal ha trådt i kraft fra sist fredag, dermed kan papirmølla allerede unngås for mange som er i gang med oppussingsplaner.

Baderoms-reglar forvirrar ● SIDE 16

søking viser at folk i små kommunar er langt meir fornøgd med velferdstilbodet enn folk i storkommunar.

Nye våtromsreglar skulle stogge svart arbeid og store forsikringsu tbetalingar. Resultatet ran-

MATMYSTERIUM: Vi var

er ned● SE SPOR slåande, TEN! meiner røyrleggjarb

ikke klar over hvor vondt alt smaker. Vi visste ikke hvor vanskelig vi har det i butikken, og ved komfyren. Nå vet vi det, etter at responsen på Matkjedeutvalgets rapport kom for dagen.

Selve forslagene til å røske opp i matmakten er utmerkede, for det er mangler ved markedsmekanismene, og utvalgt derfor noe ensartet. Men at menneskene i Norge lider så fælt som de gir inntrykk av i tv-debattene og i nettets debattfora, det var vi ikke klar over.

fra sekre tepenger reglene Statspå kommer at depar ■ De nye ken SVs påmed Aps landsmøter. siereller Kristin Halvorsen brukte noen epartemenen unaldminutter retningslinjer tet, må Sandbakk beid i Komm på høring etter drøftelser Ikke epartemen ogtil å og et har hatt Komm Ap-ledelsen var opptatt av symbolgenmest ment relevant om bad av unald landsmøtetalen sinesvære partimedDe sende tet.be – til klare til Nr. frabygge byggenærin . til de som skal aktører i betale gebyr påske og skal finne fram SOSIAL DUMPING: Det for av åtypen religiøse hodeplagg. m søke– og lemmer være flinkere til å understreke at politikk , vil våtro kommuner er klare høsten. verk. mulig regel nye forskrifter uten å søer viktig å slå fast at ingen Når det nye forSV harebeta helhetlig flyktningpolitikk, at - et –best –enling påske skal tilbak . et nytt skjem få Over til de håper unen vi førte selvbyg i Norge arbeider for 16 g, og Dette lover komm standrelevant der re og hånd gere t ut på hørin bygge ke om det, nt på utbyg gsplan (ikke e for utby ikke tatt ble slage ferdig sent det velde det aveld ten gjennomførin er riften som kroner per time, for gjør vi rskrif rsrett/ skal Oslo I idig en. er ansva å ha forsk ifter. fgebyr Søknad om verkere samt som skulle deksier Sandbakk med forskr til n om opplyst er punktgslove sommeren, fortsatt an til at bygnin .

NTB gebyr ikke det, tar det ikke lang og rt får fter. ni ninger g les, planei e opplys ebeta . Her innfø våtes ekstrautgi av uriktig Andre vedleg tilbak Det ligger med kraven det gis ingsetaten ollen av s i samsvar ke kommunen i ering tid før arbeidsminister oner dersom partskontr Selges kun at arbeidet utføre Plan-) og bygn 1. jui foretak bygging av En søknad om renov medføre reaksj kg r, 2og er på tredje omføres fra nett á og underskrift av ansvarlighar søknader om med ansva og at det kan Erklæring økning i føre til gebyr Etter rom skal gjenn (kun ved bruk Hanne Bjurstrøm og SVt belegges i pbl kap. 32 en kraftig bad kunne Tiltakshaver at hele tiltake sanksjoner kroner. bad ført til li neste år. e gjøres Det bekreftes reglene om straff og n.

10.000 - 12.000 både fra bygskal kunn politikere som Heikki HolNavn med ster saksmengde koste – Men det En er kjent prote ikke e liOrg.nr. og gger kana økend Pr kg t enkelt foretak/selvby mås og Karin Andersen, det er og folk flest, e Ansvarlig løf- mege OM AdressSenterpartiets ne. Ved at kom VÅTROM: I forbindelse med forenkling gebra kommunen. har tilnsjen etom skjemavelen ført Reaksjonerom Dette re, etter økende proygger mediene, kom ådLØFTET mange krone våtrom er håndverke Foretak/selvb forkynner for folket at det Poststed fra statsr riftene og sert gjenn godkjente Forsk plan-En bruktbåde omføres landsmøte lovet kommunalminister Liv de tester fra byggebransjen og folk flest.

Postnr. uten sidestykke. søknadforen omkling renovengene av ollen gjenn i tet om faktisk er slik. del av endri ble satt kan kontr ved at det sendes Adresse nummer kg. Pr nett 11,80 som (dagtid rsete. ) går X-tra. ovenTelefon pel organisasjons Signe Navarsete at2 reglene om eltsøknadsplikt Ifølge bladet Kommunal Rapport ligger t, ring av bad koster i noenNava kommuner mer bygningsl Eventu lsene for eksem Vi synes tarifflønn er en jon på e-pos Poststed Bestemme Mobiltelefon rene skal okumentas Postnr. verk i fjor. a- fotod på at det Telefon – Fjern papi rte to alterndet for oppussing av baderom skulle legges om. enn imidlertid 10.000 kroner. t ut bakken. an til at kommunens konselvfølge, men vi må ikke E-post og at Sand blant anne lanse rlig, sier t Statsråden meldeplik Kontaktperson en faglig ansva Underskrift s skal innført: er ensom væreendring Forskriftene om våtrom er en del av endtroll av våtrom fortsatt skal gjelde. Da er det Én er allerede Den ene tro på gråtekoner og m og rne som bruke tiver. Det Kan velje: Røyrleggjarane i Dato verke Bli medle fylket kan velje om dei vil følje hånd . eller våtrom selv, kan selv stå utbytte nye eller gamle reglar. Daniel E-post kjøpe ringene av plan-fåog bygningsloven som ble skal bare bestemmelsene om hvem som kan andre somFlåten vil ha oss til å bygge bad Grønsberg godkjente være

og 17

sjen.

ANDREAS ISAKSEN DAHL

andreas@firda.no 95033574

10. juli i fjor kom det nye reglar om søknadsplikt for arbeid på våtrom.

Forvirring Dette var for å stogge ein arbeid førte til store årlege trend der slett utbetalingar frå forsikringsselskapa og hindre ein stor marknad for svart arbeid.

Dei tene involverer ei stor mengdenye føreskrifbransjen og dei som ynskjer søknader for Så langt meiner bransjen å gjere arbeid. at reglane ikkje har fungert.

– Det har ikkje stogga svart arbeid og folk gjer framleis arbeidet sjølv. Det er rom for tolking og det er nok ingen som oppdagar om nokon ikkje har følgt Bjørn-Olav Indrebø, dagleg reglane, seier Rør AS om dei forvirrande leiar ved Dale reglane.

Dette verkar som ei generell oppfatning frå mange i røyrleggjarbr ansjen i fylket.

Morten Husa dagleg leiar i Norske leggjarbedrifter si Landsforeinin Røyrveit kvifor folk tolkar føreskriftene g Vest, forskjellig.

– Det er ganske greitt fordi ingen veit kva som skjer, ler Husa, men skiftar fort over til ein meir alvorleg tone.

– Dei nye byggjereglane som kom 10. juli i fjor hadde mange gode element, men det vart for mykje byråkrati og søknader som gjorde at det fungerte mot si Husa og nemner søknader hensikt, seier som har teke opp til ein månad å få godkjend.

vårt i mer enn ti år.

Ulike o systemer som ikke Sol snakker sammen, har dertil utstyrt dem liter 6,65 Varslet gigantsøksmål 4 x 1,5 l. Pr Gruppe med skattekort. På den måten er mange i G ) Kun timer etter frifinnelsen lse av vedlegg ble har alt ansvar Beskrivegruppen denne blittgermønsterinnvandrere.

Vedlegg eller ett foretak Q

Vakuumtilstand

Den generelle mistrua til dei tene førte til at kommunal- nye forskrifnister Liv Signe Navarsete og regionalmi18. mars varsla ei endring i reglane om søknadsplikt for våtromsarbeid i eksisterande bygg.

– Dette er ei populistisk avgjersle som heng saman med at det er valår, seier Husa som meiner at dei nye endringane er blitt uforståelege og oppfordrar til svart arbeid.

Stikk i strid med hensikta til innføringa av dei nye reglane.

NRL og Byggmeisterf orbundet slapp ei pressemelding like etter varselet sete der dei spår at effektane frå Navarav regelendringa vil føre ombygging av bad tilbake til det anarki som råda før dei nye byggjereglane tok til å gjelde i juli 2010.

– Det er ingen som tør tolke bransjen er i vakuumtilstan rettleiinga og d, fortvilar leiaren og stiller seg undrande til at det ikkje er etablert langt enklare søknadsprosedyrar tilpassa eit så avgrensa tiltak som våtrom er.

kjent, gikk Harald Enghs forsvarer, advokat Per Danielsen, ut og varslet et gigantsøksmål mot Forsvaret på 300 millioner kro- 90 ner.

Appelsiner Harald Engh er ikke like klar på at han vil kreve en så stor oppreisning. Men han forklarer SAKA hvordan det svimlende tallet har tro at Rogaland er Banglasatt i verk i fjor. Bestemmelsene krevde i ut- ansvarlig for arbeidet. Men fortsatt må det være ansvarlig som er endret. kommet opp. desh. gangspunktet en faglig ansvarlig og god- sendes søknad til kommunen, og penger Det må være Kom bortimot rekord kort tid mun eni ser gjennom fingrane mellom løfte gitt og løfte brutt.

27. april 2007 – en kjente ukeshåndverkere, tid før i tillegg til søknad til må betales. politiet slo til og siktet ham for 1. DEL: Leder & Kronikk 2-3. Nyheter 4-15. Utland 16-17. Økonomi 18. Midten 22-23. Sport 40-43. 3minutt-avisen 44. grovt bedrageri – skal en finans2. DEL: Stavanger 2-3. Sandnes 4-5. Jæren 6-7. Ryfylke 10. Folk 12-15. Påske 17-20. Debatt 30-31. Kultur 32-35. Tegneserie 36. gruppe ha sagt seg villig til å kjøFilmguiden 37. Monitor & tv-guiden 38-43. Været 44.

ANNONSER: 1. DEL: Reiser 20. Møter 20. Kunngjøringer 20. Eiendom 24. Jobb x.

05150 Nykirkebakken pe hele Uniteam forTlf. 470 millio- 2 ANNONSER: 2. DEL: Varer og tjenester 21. Helse og velvære 21. Stort og smått 24. Bil, Båt og Maskin 25. Jobb 26. Hvor går vi hen 27.

Postboks 229, 4001 Stavanger ner kroner. Familien Engh var imidlertid bare interessert i å selge 70 prosent av selskapet.

– Vi ble enige. Og handelen skulle gjennomføres 5. mai. Men tre dager før handelen skulle spikres, slo altså politiet til og la planene i grus, forteller Engh.

Når det i fjor ble foretatt en ny verdivurdering av Uniteam, ble FORNØYD: Etter flere år med bedrageristemplet på seg, har Uniteam-grunnlegger Harald Engh behov for å selskapet ifølge Harald Engh pri- for eksempel da to av barnebarna mine kom og sa at de ikke ville få i 17. mai-tog fordi folk snakket om dem. Det set til 185 millioner kroner – 285

Løftebrudd på badet 5

Gjentas med

© Utgitt av

på alle varer! o Se coop.n

Underskrift

Dato

er blokkbokstav

Statens bygnin

gstekn

iske etat.

24. mars 2011

Gjentas med

er blokkbokstav

har opplæring i begge. Foto:

Andreas Isaksen Dahl

Side 1 av 1

Forvirringa rundt dei nye føreskriftene kret kjem på bordet. gjer at Røyrleggjarfirma – Dei nye reglane kan velje å bruke oppleve oppygginga meir inneber ikkje dei store det gamle regelverket logisk når dei forskjellane. Vi har fram til 10. juli i bli vand med det, seier ikkje praktisert det så 2011.

Gjelsvik. strengt og du kan Gjelsvik meiner dette er framleis søkje som Leiaren i NRL vest har eit nytt system sjølvbyggjar, seier som må gå seg til over Tore Gjelsvik ved avdelinga dette, men er likevel bekymraforståing for tid både for søkjafor byggjesafor ei utvikrar og behandlarar. ker i Førde kommune. ling der firma har valet om å følje dei nye – Førebels ser vi på det At bransjen er frustrert reglane eller ikkje. med store auge. skjønner GjelsOm dei har brukt litt vik godt.

– I mange tilfelle må ein feil skjema ser vi prise seg ut for igjennom fingrane så – Plan og byggingslova å følje dei nye føreskriftene, lenge dei riktige er lagt om og seier opplysningane er der paragrafane er snudd Førde kommune stadfestar Husa. og vi skjønner kva på hovudet. Lovat dei ser dei meiner. Det er eit verket er likevel stort litt gjennom fingrane samarbeid og vi vil sett det same sjølv fram til noko konikkje at det skal stogge om skjema er annleis. grunna uvisse, Bransjen vil nok påpeikar Gjelsvik.

■ 10. juli i fjor kom det nye reglar nadsplikt for arbeid på våtrom. om søkDette førte til mykje arbeid som tidlegare har vore unnateke denne plikta.

■ Inntil nye reglar er på plass, kan dei som skal byggje om bad søkje ansvarsrett som sjølvbyggjar. Enkelt sagt vil det seie sjølv står ansvarleg for kvaliteten at dei ■ Dette gjeld for våtromsarbeid på arbeidet. på eigen bustad- og fritidseigedom.

Eigar/tiltakshavar må sannsynleggjere ovanfor kommunen at regelverket vert følgt, dette kan skje ved at han bruker føretak som er kjend eller som t.d. har godkjenning i kommunen, frå før.

Kjelde: Kommunal og regionaldeparte mentet.

■ Røyrleggjarbransjen meiner at desse reglane opnar for tolking og det rådar uvisse om kva som tel.

29.05.11 19.06

bakside

Plan– og bygningsetaten i Oslo

byblikk juni 2011

BYHISTORISK SPALTE Det ble anlagt T-bane på begge sider av Groruddalen.

Dette bildet er fra byggingen av Furusetbanen i 1973, med Linderud stasjon under oppføring. Blokkene på Lindeberg til venstre, utsikt over Groruddalen til høyre. Foto: Jan Pedersen. Fra Tunnelbanekontorets arkiv, utlånt av Oslo byarkiv.

Groruddalen – fra bygd til by Groruddalens historie startet med sammenslåingen av landkommunen Aker og Oslo i 1948. Byens kapasitet var for lengst sprengt og diskusjonen med Aker om sammenslåing til én kommune hadde pågått siden 1916. Vedtaket om sammenslåing i 1947 gjorde byens areal 26 ganger så stort.

Utviklingsprosessen i Groruddalen – fra gårdsbruk til drabantby – var i gang.

Boforholdene i Oslo på 1920- og 1930-tallet forklarer mye av bakgrunnen for nødvendigheten av nye bydeler med mange boliger. De fleste som bodde i sentrum var ikke nødvendigvis fattige, men det var svært trangt om plassen. I 1920 rapporterte den kommunale

boliginspeksjonen om familier med opptil 17 medlemmer som bodde i leiligheter med ett rom og kjøkken. Dette var nok et av unntakene; den typiske toromsleiligheten på Grünerløkka var nok mer representativ for forholdene. Her rapporterte inspeksjonen om ektepar med tre barn og to leieboere.

Den forunderligste hovedstad Sammenslåingen ga byen tilgang til store uutbygde områder i Groruddalen, rundt Østensjøvannet og på Nordstrandsplatået. De nye bysamfunnene skulle bygges opp fra bunnen av. Det som derimot skilte denne utbyggingen fra forholdene før krigen, var at den var i kommunal og ikke i privat regi.

I 1950 ble det utarbeidet en kommunal generalplan for byutviklingen. Groruddalen ble definert i planen, med industriområder i bunnen av dalen og bebyggelse i dalsidene. Fra rundt 1950 kunne familier som beskrevet ovenfor flytte fra 25 kvadratmeter i slitne bygårder i sentrum til fireroms boliger i de nybygde områdene.

I 1948 brukte avisene i hovedstaden mye spalteplass i etterkant av sammenslåingen mellom landkommunen Aker og Oslo.

Nationen kalte Oslo «den forunderligste hovedstad i verden», der 3/4 av arealet var skog og det fantes 350 gårder med over 2000 kyr på bås. Aftenposten skrev om «en rar metropol … med ti tusen skiløyper, med rev og hare utenfor

stuedøren, med storfuglleik og rypeskratt, med fossedur og tømmerøksers hogg».

Utviklingen av drabantbyen De første boligene som ble bygget etter krigen var åpen blokkbebyggelse og frittliggende småhus.

Utover på 1950-tallet vant imidlertid tanken om drabantbyer frem.

Drabantbyene skulle dekke alle behov, med unntak av arbeidsplasser, og skulle skape nye samfunn på størrelse med en vanlig norsk småby.

Etter utbyggingen av andre drabantbyer på 1950-tallet, var det fra 1960-tallet at Grorud ble drabantbyområde. Ammerud, Romsås, Stovner, Tveita, Haugerud og Ellingsrud er bare noen eksempler på selvstendige

samfunn i Groruddalen som ble bygget på 1960- og 1970-tallet.

Med den økende boligutbyggingen endret Groruddalen langsomt struktur, fra å være preget av store gårdsbruk til å bli en del av Oslo by. I 1949 fantes det 179 gårder på over 50 mål i Aker. I 1959 var tallet 122 og i 1969 var det 59.

Midt på 1970-tallet var alle gårdsbruk i Groruddalen lagt ned.

I dag er Groruddalen en stor, innholdsrik og svært mangfoldig del av Oslo. Dalen huser i dag mer enn 125 000 mennesker – mer enn summen av byene Tønsberg, Hamar, Moss og Halden.

Kilder: Oslo Byarkiv, Groruddalen kulturminnegruppe

www.pbe.oslo.kommune.no Hvor finnes informasjon – og om hva?

Vil du vite mer om en sak du har lest om i avisen?

Vil du se en sak som ligger ute til offentlig ettersyn?

Trenger du mer informasjon fordi du skal bygge? Er du interessert i hva som foregår på en tomt i nabolaget? Eller hva som foreligger av planer i bydelen?

Skal du seksjonere eller dele? Trenger du kart?

byblikk_01_2011_4.indd 12

Besøk Plan- og bygningsetatens nettsted, www.pbe.oslo.kommune.no, hvor det er mulighet til:

Besøk Kundesenteret i Vahls gt. 1 (åpent man.–ons. og fre. 09.00–15.00, tors. 12.00–18.00).

• å følge med på plansaker som ligger ute til offentlig høring eller er vedtatt. For de fleste høringssakene er hele saksfremstillingen tilgjengelig på nettsiden • å bruke etatens bestillingstjeneste, hvor kart og eiendomsinformasjon kan bestilles • å søke i etatens elektroniske arkiv, og kunne få oversikt over dokumenter og utviklingen i plan- og byggesaker • å hente ut informasjon og søknadsskjemaer for byggesaker, delesøknad og seksjonering • lese nyheter og få mye annen generell informasjon om byutviklingen.

Her får du informasjon, hjelp og veiledning om alle etatens tjenester.

Du får svar på alle spørsmål om kart-, plan- og byggesaker, søknadsskjema med veiledning og råd om søknader og saksbehandling. Du kan få innsyn i saksdokumenter og kjøpe kart, byggetegninger og eiendomsopplysninger. Enkle byggesøknader kan behandles over disk, dvs. mens du venter. Kundesenteret har en veiledningstelefon, 23 49 10 00.

For øvrig informasjon, kontakt Enhet for Informasjon og samfunnskontakt, 23 49 12 78/79/80/83.

29.05.11 19.06