FAG

et magasin fra Fagskolene på Østlandet

Hvem skal

drifte Norge? i 2030 vil Norge mangle 65 000 årsverk i industrien og 45 000 helsefagarbeidere. Hvordan løser vi dette?

3

Fagskolene skal sikre kompetanse

LEDER

Ivar Lien, REKTOR VED FAGSKOLEN innlandet, gjøvik

Idé, produksjon og design: Millimeterpress Korrektur og språkvask: Slett og rett Trykk: Kroonpress Forsidefoto: Scanpix

INNHOLD

Utgiver: Fagskolene på Østlandet

Leder Fagskolen utdanner mennesker Norge trenger Framtiden stiller krav til riktig kompetanse – Vi tar miljøendringer på alvor Samfunnets behov må styre utdanningen – Vær forberedt på Iivslang læring!

Fagskolen må synliggjøres Rett fra skolebenken til drømmejobben Mer en strategi enn en teknologi

03 04 06 08 10 13 14 16 18

Foto: Terje Heiestad

Fagskolene på Østlandet

10 Foto: Jonas bostrøm

Norge har store utfordringer med å skaffe nok og riktig utdannet arbeidskraft for de kommende årene. Store krav til omstillinger, økt kompetanse og praktisk orientert arbeidskraft er et nasjonalt ansvar, og rammebetingelsene må være slik at vi kan utnytte og videreutvikle de utdanningsinstitusjonene vi har.

Fagskolene på Østlandet er en sammenslutning av offentlige fagskoler som tilbyr videreutdanning innen tekniske fag og helseog oppvekstfag. Uten tvil viktige områder for å sikre det nasjonale kompetansebehovet.

For å sikre en ønsket utvikling, er det mange faktorer som må trekke sammen. Ungdom som velger yrkesfag må få bedre veiledning i hvilke muligheter som ligger i videreutdanning – ikke minst gjelder dette for de som velger å bli lærlinger i helse- og oppvekstfag. Bedrifter og det offentlige må også få en bedre forståelse for kompetansen studentene besitter etter endt fagskole. En fagskoleingeniør kan i dag gå rett inn i praktisk arbeid der en tradisjonell bachelorutdannet ingeniør vil trenge mer opplæring på arbeidsplassen.

Innen helsevesenet må profesjonskampen dempes og stillingsbehovet vurderes ut fra hva pasientene trenger.

Og ikke minst må vi få løftet debatten om hvilke utdanningsveier vi trenger å pense ungdom inn på. I dagens skoletilbudsverden er det et for stort sprang mellom det som tilbys av utdanning og samfunnets framtidige behov. Den enkelte student kan ikke pålegges dette ansvaret, så en samlet innsats fra partene i næringslivet, politikere og skolene er viktig for å få fram dette budskapet.

Her ser vi heldigvis klare signaler fra mange hold. Noen av dem har vi trukket fram i dette magasinet.

Vi håper at informasjonen dere finner i dette magasinet synliggjør både utfordringer og muligheter framover.

26

– Norge er nødt til å satse på kompetanse 20 Mestering og aktiv egenomsorg 22 Mer informasjon og mindre profesjonskamp 24 Rekrutteringsselskapenes drømmekandidat har faglig og praktisk utdanning 25 Fra fagskolen til Rolls-Royce-utvikling 26 Gode karrieremuligheter med fagskole 28 Framtidens yrkesutdanning – sømløst fra fagbrev til doktorgrad 30

4|

Kronikk

Utdanning for framtiden

Fagskolene utdanner m En fagskoleutdanning gir en yrkesrettet utdanning som næringslivet og institusjonene etterspør. Det er en utdanning for framtiden som gir den enkelte større valgfrihet i yrkeslivet. Da er det viktig at informasjonen om mulighetene når fram, både til veiledere og studenter.

Ola Småkasin, rektor, Fagskolen Vestfold

Tekst: Ola Småkasin Rektor ved Fagskolen i Vestfold Fagskole for hvem?

Grunnlaget for fagskolestudie er fagbrev eller fullført videregående opplæring med fem års relevant praksis.

Fagskolene bygger på den fagutdanningen studentene allerede har ved opptak, og i løpet av kort tid forsterkes studentenes faglige dybdekunnskap. Studentens tidligere erfaring med sin fagutdannelse er derfor et viktig bidrag til selve undervisningen.

Fagskolene utdanner faglige ledere som har stort samfunnsmessig ansvar. Sjøoffiserer opp til kaptein og maskinsjef på alle typer skip, faglig ledelse som elektroinstallatører som er ansvarlig for de elektriske installasjonene i alle typer bygg, faglig ledelse

Som skoler har vi fokus på å gi studentene en utdanning som gjør dem produktive fra første dag. De offentlige fagskolene er derfor i tett dialog med det regionale og nasjonale næringslivet. innen tele, kabel-TV og mobilnettet, faglig ledelse innen bygg og anlegg og generell økt kompetanse blant helse­personell som omsorgsarbeidere o.l samt saksbehandlere i industri- og håndverksbedrifter.

For mange fagskole­studenter venter jobber med stort samfunnsansvar hvor kravet til kunnskap og fokus på egen og andres sikkerhet er viktige faktorer i det daglige arbeidet.

I lov om fagskoleutdanning står det i § 1: «Med yrkesrettet utdanning menes utdanning som gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere generelle opplæringstiltak.» Med denne setningen har myndighetene gitt fagskolene et klart mandat. Skolene skal gi en utdanning som er relevant for næringslivet og offentlige institusjoner hvor

den nyansatte kan gå rett inn i et arbeid uten annen generell opplæring. Som skoler har vi derfor fokus på å gi studentene en utdanning som gjør dem produktive fra første dag. De offentlige fagskolene er derfor i tett dialog med det regionale og nasjonale næringslivet og de offentlige institusjonene for å kunne tilby utdanninger det er etterspørsel etter. Skolene må kunne redegjøre til Nasjonalt organ for kvalitet i utdann­ ingen – NOKUT – for at næringslivet og de helsefaglige institusjonene har et reelt behov for den kompetansen studentene tilegner seg.

Innen de tekniske og maritime fagene er det fokus på ledelsesfag fordi de fleste studentene går ut i arbeid hvor de skal ha personalansvar for andre arbeidstakere. De tekniske fagene har – i tillegg til aktuelle fordypningsfag innen det enkelte fagområdet – fokus på ledelse, økonomi og markedsføring innen industri- og håndverksbedrifter. Innen maritime fag er det fokus på ledelse og økonomi på skip og i rederidrift. Kandidater innen helsefag får økt kompetanse innen de enkelte fordypningene og blir faglige ressurspersoner på institusjoner. De offentlige fagskolene tilbyr også utdanninger innen nye fagområder som økonomi, restaurantledelse, butikkledelse, driftsledere på bygg (ledende vaktmester) osv.

Fagskoleutdanning kan føre til mange typer jobber og studentene velger ulikt etter ferdig utdanning. Fagskolene er for eksempel en utdanning mange velger for å kunne bli lærere innen yrkesfag på videregående utdanning. Nær 80 % av alle sjøoffiserer som styrmenn, kaptein, maskinister og maskinsjefer på norske skip er utdannet ved en fagskole. Det er viktig for norsk næringsliv og offentlige institusjoner å ansette personer med rett kompetanse. Ofte er det personer med fagbrev og relevant praksis sammen med fagskoleutdanning som har den rette utdanningen for en jobb. Fagskolene vil alltid ha fokus på å være en yrkesrettet utdanning.

Etter endt fagskoleutdanning er det mulighet å fortsette å studere ved en høgskole for å ta en bachelorgrad og ev. en mastergrad. Det er den enkelte høgskole

5

mennesker Norge trenger Foto: Terje Heiestad

som fastsetter avkortning pĂĽ individuelt grunnlag.

Norske bachelorgrader er forskningsbaserte. Ved noen danske ervervsakademier er det skrevet samarbeidsavtale med norske fagskoler. Disse utdanningene er tilpasset kunnskapen den enkelte student har fra en norsk fagskole, og avtalen om avkortning er pĂĽ generelt grunnlag. Ved disse skolene er det mulighet for ĂĽ kombinere utdanning i Norge og i Danmark etter endt fagskoleutdanning fram til en bachelorgrad.

Med andre ord, fagskolene utdanner i høyeste grad mennesker Norge trenger.

Foto: Shutterstock

6|

FRAMTIDIGE ARBEIDSTAKERE

Framtiden stiller krav til riktig kompetanse Bygg og anlegg Innenfor bygg og anlegg er kompetanseutfordringene bl.a. knyttet til energi-, miljø- og ressurseffektive løsninger, bruk av nye energikilder og effektiv arealutforming.

Sammenhengen mellom materialers egenskaper, konstruksjoners virkemåte, bygningers utforming og geografiske plassering og klimapåkjenninger blir viktigere og viktigere.

Utfordringer • Evnen til å se ting i et større perspektiv.

• Forståelse for den rivende utviklingen innenfor material­ teknologi.

• Forstå hvordan ekstremvær og resulterende klimabelastninger virker på bygninger.

• Evnen til å knytte integrerte løsninger for planlegging, oppføring og drift av bygg og anlegg opp mot redusert energibruk, ressurseffektivitet og redusert avfallsmengde.

Elektrofag Elektronikk og elektroniske styringssystemer har de siste 30 årene blitt helt sentrale på alle samfunnsfelt. Framveksten av informasjonssamfunnet baserer seg på avansert forskning og utvikling innen både maskinog programvare. Framtiden vil bringe enda større og mer komplekse systemer som vil kreve kompetanse på alle felt innen elektronikk og elfag.

Utfordringer • Implementeringsteknologi, elektronikkdesign, kretsanalyse og grunnleggende elektronikk.

• Prosjektledelse, innovasjon, signalbehandling, automasjon, styring og produksjon av energi.

• Effektive støttesystemer, industrielle prosesser og komplette sonereguleringssystemer.

• Regulering av elektro-, VVSog klimaanlegg.

• Dataassistert bygnings­ modellering.

• Elektromekaniske produkter og konstruksjoner.

300

Sysselsettingsbehov

250

teknisk sektor 1986–2030

200

Tekniske fag

150

Andre naturvitenskaplige og tekniske fag og håndverk

100

Bygg og anleggsfag

Kilde: Bjørnstad m.fl. (2010).

50 0

Den sterkeste veksten i etterspørsel etter fagog yrkesutdanning vil komme innen elektrofag, mekanikk og maskinfag. Innen disse programområdene forventes sysselsettingen å øke med 65 000 personer i perioden.

1986 1990 1994 1998 2002 2006 2010 2014 2018 2022 2026 2030

7

65 000 40 000 nye årsverk innen tekniske fag

nye helsefagarbeidere innen kommu­nal pleie, helse og omsorg

Teknikk og produksjon Teknisk og industriell opp­ læring, enten det gjelder utdan­ nelse av operatører, industri­ automatisering, ingeniørfag eller industriell ledelse, er i kontinuerlig omstilling.

Dagens industribedrifter i Norge er avanserte og pro­ duserer høyteknologiske, til­ passede og varierte produkter.

De er også tilpasningsdyktige med høy endringskompetanse.

Framtidens arbeidskraft kjennetegnes av sterk faglig og praktisk kunnskap.

Vi må slutte å tilby studieprogrammer som arbeidslivet ikke har behov for, og sørge for å gi den kompetansen som næringslivet og arbeidslivet for øvrig trenger.

Utfordringer • Ny, kompleks teknologi og moderne produksjons- og distribusjonsprosesser.

• Produksjonsplanlegging, logistikk, kvalitetssikring og prosessfaglig kompetanse.

• Elektromekaniske produkter og konstruksjoner.

Kristin Skogen Lund, NHO

Helse og omsorg Samhandlingsreformen gjør det nødvendig med en sterkere orientering mot de kommunale helse- og omsorgstjenestene både i grunnutdanningen og spesialistutdanningene. Dette er aktuelt for blant annet personell i helse- og omsorgsarbeid, sosialfaglig og barnevernfaglig miljøarbeid.

Utfordringer • Samhandling, tverrfaglighet, folkehelse, forebygging, tidlig innsats, brukermedvirkning og pasientforløpstenkning.

• Dybdekunnskap som bygger på yrkesfaglig kompetanse fra videregående opplæring.

• Sosialfaglig kompetanse.

• Velferdsteknologi, IKT og arbeidsbesparende teknologi.

• Sterk behovsøking innenfor sentrale områder av folkehelsen, som psykisk helsearbeid, eldre- og kreftomsorg.

Ant. sysselsatte

Sysselsettingsbehov

300000

250000

helsesektoren 2000–2050

Aldringsalternativet Middelalternativet Ungdomsalternativet

For å holde 2003-nivå på kommunale pleie- og omsorgstjenester, vil arbeidskraftbehovet kunne øke med om lag 130 000 årsverk. Det vil si at behovet vil være om lag 120 prosent høyere i 2050 enn i 2003.

200000

* SSB opererer med tre alternativer: Et middelalternativ med middels fruktbarhetstall og middels vekst i levealderen, et ungdomsalternativ med høyere fruktbarhetstall og lavere vekst i levealderen samt et aldringsalternativ med lavere fruktbarhetstall og høyere vekst i levealderen enn i middelalternativet.

150000

100000

2000

2010

2020

2030

2040

2050

År

Foto: John Huges

I 2030 trenger Norge:

8 | framtidsrettet utdanning

KEM: Klima, miljø og energi i bygg:

– Vi tar miljøendringer En faglig høyt kompetent arbeidsstyrke er viktig for å imøtekomme klimautfordringer og nye tekniske krav. På Gjøvik og i Oslo utdannes fagskoleingeniører som har bred sammensatt kompetanse. tekst: Pål Mugaas Skal du installere oljefyr i dag? Trolig ikke.

Klimaforliket mellom regjeringen og opposisjonen fra 2012 medfører forbud mot fyring med fossil olje i 2020. Da er det viktig at utdanningssystemet produserer kompetente fagarbeidere som er i stand til å oppfatte endringer raskt og som også er i stand til å tilegne seg ny kunnskap for å Ola Skrautvol, møte endrede krav. faglærer ved – De vi utdanner her er Fagskolen det et skrikende behov for Innlandet, Gjøvik i markedet, forteller faglærer Ola Skrautvol på Gjøvik.

Isolasjonstykkelse tak 40–50 cm

Han oppfordrer næringen til å se framover og ansette folk med riktig kompetanse. Økte vannmengder Lavenergihus Men det er ikke bare innen bygningsprosjekTotalt energibehov ned mot 100 kWh/m2 pr. år. tering at KEM-faget er sentralt. De forvenTradisjonelle energikilder som el. og vedfyring. tede økte nedbørsmengdene i Norge vil føre Isolasjonstykkelse vegg 20–25 cm, til kraftige belastninger på rørnettene rundt Isolasjonstykkelse tak 30–35 cm. om i norske kommuner. Feil og mangler med avløpsnettet kan igjen føre til forurensing av drikkevannskilder, tilbakeslag og kjelleroversvømmelser samt skader på veier og hager.

– Vi ser at studenter som er utdannet hos oss får ledende stillinger rundt omkring. Blant annet er nåværende driftsleder for vann og avløp i Hamar kommune utdannet her på Gjøvik, forteller Skrautvol.

Rett folk på rett plass Skrautvol mener at utdanningen ved fagskolen går rett inn i kjerneutfordringene til dagens Norge.

Passivhus – Vi må ha inn mennesker med den rette Totalt energibehov ned mot 60 kWh/m2 pr. år. kompetansen.

Den yrkesfaglige bakgrunTilleggsenergi fra for eksempel solfangere. nen kombinert med teoretisk Isolasjonstykkelse vegg 35–45 cm, påbygging gir Isolasjonstykkelse takkan 40–50 cm inn i utfordrende arbeidstakere som gå rett arbeidsoppgaver, understreker han.

Han får støtte av leder for arbeidslivspolitikk i Hovedorganisasjonen Passiv energidesignVirke, Inger Lise Blyverket, som etterlyser en nasjonal kompeNår man skal utvikle og bygge energieffektive hus, tansepolitikk som gjør arbeidsplassene i stand jobber man seg gradvis gjennom en gitt prosess å spille påtil fem steg. en sentral rolle i nasjonal kompetansebygging.

«Kompetanse handler om det vi faktisk er i stand til å gjøre i møte med de arbeidsoppgaver vi er satt til å løse», skriver hun i en kronikk i Dagens Næringsliv i januar. •

Vindu med trelags superisolert glass

Ventilasjonsaggregat med varmegjenvinner

Energistyringsenhet viser forbruk og produksjon

Isolasjonstykkelse gulv 25–35 cm Gjenvinning av avløpsvann

Rør t

N

Netto en Figuren viser eksempler på

1 Redusere varmetap

Foto: Terje heiestad

Passivhus I løpet av de siste årene har passivhus blitt mer og mer populært i Europa. Strenge krav til prosjektering og utførelse har ført til at passivhus anerkjennes som moderne, miljøvennlige bygninger med meget høy kvalitet, godt inneklima og ekstremt lavt energibehov.

En samlet norsk byggenæring står bak kriteriene for passivhus som nå er fastsatt i Norsk Standard. Passivhusstandardene omfatter bl.a. krav til varmetap, oppvarmingsbehov, kjølebehov, energibehov til belysning og energiforsyning. Standardene setter også krav til lekkasjetall, prøvingsprosedyrer, målemetoder og rapportering av energiytelsen ved ferdigstillelse.

Den tverrfaglige kompetansen som er nødvendig, er en sentral del av KEM-faget. − Kompetansen som studentene fra KEM-utdanningen sitter inne med er uvurderlig for framtidens byggeprosjekter, forteller Ola Skrautvol.

Solcell genererer

2 Redusere el-forbruk

9 Foto: Terje heiestad

på alvor Vekselretter gir strøm til bolig og overskudd til strømnettet

Isolasjonstykkelse vegg 35–45 cm Solfanger for oppvarming av vann

For Trond Lommerud Øverby var fagskole et klart førstevalg.

En naturlig vei For Trond Lommerud Øverby (31) fra Elverum var KEM-linja ved Fagskolen Innlandet i Gjøvik et naturlig valg etter syv år i arbeidslivet.

Lommerud Øverby gikk allmennfag på videregående før han ble voksenlærling og tok fagbrev. Deretter jobbet han i VVS-yrket en del år, før han bestemte seg for å bygge på med mer kunnskap.

Han har ikke angret et sekund, og har allerede jobb å gå til etter at studiene avsluttes til sommeren.

KEM i bygg Det vil i framtiden være viktig med et generelt høyt bevissthetsnivå om miljø- og klimanergibruk er på null over et helt år. endringer hos befolkningen, å teknologier som kan brukes i et hus av denne typen. både for å sikre miljøbevisste samfunnsborgere, men også til 3 4 med tanke på rekruttering 5 kompetanseområder innenUtnytte Regulerefor miljø. KEM (Klima, Velge energi solenergi energiforbruk og miljø i bygg)energikilde er en fagskoleutdanning som produserer fagskoleingeniører med sterk kompetanse innen energi og miljø i bygg, kjøle- og oppvarmingssystemer, inneklima- og ventilasjonsteknikk, sanitærprosjektering, elektro og automasjon, byggesak, ledelse og økonomistyring.

til romvarme

Illustrasjon: SINTEF / www.doghouse.no

lepanel elektrisitet

Reservoartank

Varmepumpe

Nullenergihus

Foto: Terje heiestad

Går i dybden Passivhus og lavenergihus, ventilasjon og varme.

Lommerud Øverby er opptatt av de endringene som tvinger seg fram innenfor bransjen.

– Det er interessant å gå mer i dybden etter å ha jobbet praktisk med dette noen år. Jeg var veldig nysgjerrig på teorien bak det vi har gjort på byggeplassen, forteller Lommerud Øverby.

I undervisningen diskuteres bl.a. de håndverksmessige kravene som følger av den nye byggetekniske forskriften TEK10.

– Jo mindre energi et hus bruker, desto bedre, men denne typen konstruksjoner kan fort bli for tette. De stiller høye krav til ventilasjon og riktig prosjektering, forklarer han.

Oppfordring Lommerud Øverby har en klar oppfordring til politikere og skoleverket om å satse mer på teknologisk og realfagbasert utdanning.

– Norge trenger denne typen arbeidskraft, men vi trenger ikke bare teoretiske ingeniører. Når jeg er ute og snakker med bedriftsledere som kjenner til hva vi lærer her på fagskolen, opplever jeg dem som veldig positive til utdanningen. Da må vi utdanne flere, avslutter han.

10 | HELSEUTDANNING Foto: Terje HEiestad

Fagskoleutdanning er viktig for 책 sikre korte, yrkesrettede tilbud tilpasset ny teknologi, nye trender og nye krav i arbeidslivet..

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen

11

Fagskolene er en spesialiseringsarena for helse- og oppvekstfag

Samfunnets behov må styre utdanningen Både næringsliv og politikere er enige om at Norge må ta grep for å sikre bemanning i sentrale yrker i framtiden. Bedre utdannet helsepersonell blir viktigere og viktigere.

Tekst: Pål mugaas Ifølge Statistisk sentralbyrås prognoser vil Norge mangle mellom 45 000 og 57 000 helsefagarbeidere i 2035. Samtidig viser tall at bare en tredel av de som begynte på helse- og oppvekstfag høsten 2007 gikk ut i lære for å ta fagbrev som helsefagarbeidere. En undersøkelse fra NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) viser også at kun en fjerdedel av de som velger å gå i lære svarer at de faktisk vil bli helsefagarbeidere.

Må få høyere status For helsesektoren er det et skrikende behov for helsefagarbeidere med kompetanse utover grunnutdanningen. Leder for Helsefagarbeidere i Delta, Jette Dyrnes, mener at fagutdanningene må styrkes og gjøres mer attraktive. Hun er også klar på fagskolenes rolle.

– Det er flere gode fagskoleutdanninger som gir helsefagarbeideren mulighet til spesialisering innenfor fagområder som arbeidslivet etterspør. Delta jobber for at fagskolen forankres sterkere i helsesektoren og anerkjennes på lik linje med annen høyere utdanning. Fagskoleutdanning må lønne seg økonomisk, framholder Dyrnes.

Også arbeidsgiverorganisasjonene er bekymret for kompetansen til framtidig arbeidskraft og ser behovet for fagskoleutdanningen.

Trond Bergene i Arbeidsgiverforeningen Spekter framhever at fagskolene må

spille en sentral rolle for å skape og synliggjøre attraktive karriereveier for de med yrkeskompetanse og fagbrev.

Spekter og helseforetakene jobber aktivt for å redusere bruken av deltid, og Bergene vil trekke fram samarbeidet med Fagforbundet som særlig positivt.

– Det er viktig å skape en heltidskultur, ikke minst for at yrkene skal framstå på en positiv måte for ungdom der heltidsstillinger bør være normen. Det at ungdom ser at det også er relevante videreutdannings- og spesialiseringsmuligheter gjennom fagskolene, er selvfølgelig også viktig, utdyper han.

Samlet om målet Fungerende rektor ved Fagskolen i Oslo, Merete Pettersen, sier det slik: – Vi må sikre rekruttering til helse­ fagene gjennom økt status. Dette kan gjøres gjennom høyere lønn, bedre arbeidsvilkår, bedre bemanning, og ikke minst gjennom å sikre kompetanseheving som f.eks fagskolene representerer.

Også Spekter er opptatt av rekruttering.

– Dessverre lider yrkesfagene under manglende kompe­tanse og feil fokus hos mange av rådgiverne i ungdomsskolen.

Det er også viktig å få bedre ordninger for å ta fagbrev basert på praksis (praksiskandidater), og dette er noe Spekter jobber aktivt for sammen med de andre partene i arbeidslivet, forteller Bergene.

Fagskolerektor Pettersen er også skeptisk til det hun karakteriserer som nødløsninger, dvs. kortere kurs og utdanningstilbud istedenfor fullgode utdanningstilbud.

Saken fortsetter på neste side

12 | HELSEUTDANNING

At ungdom ser at det er relevante videreutdannings- og spesialiseringsmuligheter gjennom fagskolene er viktig.

Trond Bergene, arbeidsgiverforeningen Spekter

Både pr aksis og teori Praksis er en integrert del av de fylkeskommunale fagskoletilbudene i helsefag. Erfaringen med praksis er evaluert av NOKUT i 2012 og viser at yngre studenter lærer mest av praksis og møtet med brukergruppene, mens de med lang yrkeserfaring fikk størst læringsutbytte gjennom innføring i ny teori, diskusjon med kollegaer og gjennom å integrere den faglige kunnskapen i arbeidet.

*NIBR (Norsk institutt for by- og regionforsk­ning) og NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning).

– Det er viktig å øke statusen i helse­fagutdanningen og sette tøffere opptakskrav. Mye av bemanningskrisen kan løses ved å omdisponere personellbruken slik at folk benyttes til det de er utdannet til, sier hun.

Også Delta mener at det må gjøres en grundig og helhetlig gjennomgang av oppgave- og funksjonsfordelingen i helse- og velferdstjenestene – ikke bare mellom nivåer, sektorer og virksomheter, men også mellom yrkesgrupper.

– Fastlåste oppfatninger om funksjons- og rollefordeling hindrer effektiv bruk av ressursene. Det er behov for å tenke smart rundt bemanningsbehovet. Riktig person med riktig kompetanse må brukes til riktig tid og på rett plass, sier Jette Dyrnes.

Regjeringens holdning Også regjeringen er opptatt av fagskolenes rolle framover. Helse- og omsorgsdepartementet etablerte i 2009 et tilskudd til fagskole­utdanning innenfor helse- og oppvekstfag, som i 2013 utgjorde om lag 82,1 millioner kroner.

– I 2013 vil det bli gjennomført en ny undersøkelse av fagskolekandida-

tenes situasjon på arbeidsmarkedet.

Kunnskapsdepartementet vil i tillegg arbeide spesielt med gjennomføringen av kvalifikasjonsrammeverket. Departementet forbereder også nye forskrifter og forslag til endring av fagskoleloven som vil bli sendt ut på høring i løpet av året. Vi er således inne i et aktivt år for å løfte fagskoleutdanningen videre, sier statsråd Kristin Halvorsen.

Når kommunene i 2008 og 2010 i forbindelse med evalueringen av Kompetanseløftet 2015 ble spurt om hva slags videre- og etterutdanning som er mest ettertraktet, svarte de psykisk helse og demensomsorg.

– Her har fagskolene en utrolig viktig rolle å spille, forteller Merete Pettersen.

Praksisnær utdanning NIBR og NIFUs «Sluttrapport fra evaluering av Kompetanseløftet 2015»* sier det slik: «Videreutdanning gjennom den nye fagskoleutdanningen skal være et viktig bidrag til kvalifikasjonsheving, øke rekrutteringen og hindre avgang av personell ved å gi bedre karrieremuligheter.

Noe i underkant av 3000 fullførte en fagskoleutdanning med støtte fra

Kompetanseløftet fra 2007 til 2010.

Dette er omtrent halvparten av målsettingen. I perioden fra 2011 til 2014 er det planlagt at ytterligere 2300 vil fullføre. De prioriterte områdene eldreomsorg og psykisk helse utgjør om lag halvparten av de fagskoleutdannede som enten har fullført eller som forventes å fullføre.»

Praksisnær utdanning i helsefag har stor samfunnsmessig betydning.

Ved de fylkeskommunale fagskoletilbudene i helsefag er utplassering på en arbeidsplass over lengre tid en integrert del av utdanningen.

Foto: Terje HEiestad

Helseutdanning på fagskolene Fagskoleutdanningen er en yrkesrettet videreutdanning for hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og helsefagarbeidere.

Videreutdanningene innen helse- og oppvekstfag er nå erstattet med fagskoleutdanninger. Ifølge Kunnskapsdepartementets melding til Stortinget, «Utdanning for velferd» (KD Meld. St. 13, 2011–2012), var det per 2012 30 prosent ufaglærte i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten og barneverninstitusjonene, og mange av de helse- og oppvekstfaglige utdanningene mangler et tydelig arbeidsperspektiv. Regjeringen fastslår i velferdsmeldingen at de vil videreutvikle fagskolesektoren som spesialiseringsarena for helse- og oppvekstfag i tråd med kompetansebehovene i sektoren.

13

– Vær forberedt på Iivslang læring!

– Vi må få ut mer og bedre informasjon. Fortsatt er det slik at alt for få er klar over at fagutdanningen er et like bra utgangspunkt for videre løp som allmennfag, sier lederen for Nasjonalt fagskoleråd, Benedikte Sterner.

Tekst: Jørn Wad Leder av Nasjonalt Fagskoleråd, Benedikte Sterner.

For at utdannings­ tilbudene skal være relevante for ungdom og arbeidslivet, må det signaliseres tydelige behov.

Benedikte Sterner, Nasjonalt fagskoleråd

Lærlingundersøkelsen (Utdanningsdirektoratet, 2011) sier noe om interessen for videreutdanning hos de som tar yrkesfaglig utdanning. Den viser at mange ønsker å ta mer utdanning etter oppnådd fagbrev.

Så mange som 65 prosent svarer at de har lyst til å ta videreutdanning i faget sitt etter læretiden, der både fagskole, mesterbrev og høgskole er nevnt.

– Slik vi og jeg ser det, er dette et aldeles glimrende utgangspunkt for prinsippet om livslang læring, sier Sterner.

Men fortsatt er det ifølge Sterner altfor mange som tror at de ikke kan sikte mot høyere utdanning hvis de har startet utdanningsløpet med fagutdanning i stedet for allmennfag.

Næringslivets rolle Benedikte Sterner mener også at næringslivet kan være tydeligere på hva slags kvalifikasjoner de etterspør.

– Jeg hadde ønsket meg klarere signaler, slik at både tilrettelegging av utdanningstilbud og ungdommers valg ville bli enklere. All utdanning bør gi uttelling i form av bedre og mer interessante jobber samt avlønning. Da må kommunikasjonen mellom næringslivet og resten av samfunnet være god nok til at behovet for kvalifikasjoner i den framtidige arbeidsstokken er klart for alle.

Et annet poeng er at utdanning ikke stopper etter at man er ansatt.

– Her ligger det også et ansvar hos arbeidsgiverne, som ikke alltid er like flinke til å videreutvikle arbeidsstokken sin. Mange er riktignok flinke, men det er avgjort utfordringer, understreker Sterner, som peker på at en del nok ikke tar inn over seg at utvikling av arbeidsstokken vil

kunne medføre både konkurransefordeler og effektivitetsforbedringer for bedriftene.

Kompetansen må brukes Mange er opptatt av hvordan bruken av utenlandsk arbeidskraft vil kunne influere på framtidens opplæring og utdanning.

– De som satser på å lære opp, ansette og utvikle egne ansatte, får mange positive, langsiktige virkninger, og utdanningssystemet kan lettere forholde seg til arbeidskraftbehovet med gode utdanningstilbud.

Erfaringen er at jo mindre fast tilknytning man har til arbeidsplassen, desto mindre blir også tilbudet om opplæring og kompetanseutvikling fra arbeidsgiver.

I dette bildet spiller yrkesfaglig opplæring og fagskoler som kommuniserer godt med arbeidslivsbehovene en svært viktig rolle.

De fleste fagskoleutdanningene bygger på fag-/svennebrev og gir kompetanse på høyere utdanningsnivå (tertiær utdanning).

– Men for at utdanningstilbudene skal være relevante for ungdom og arbeidslivet, må det signaliseres tydelige behov. I tillegg må bedriftene bruke kompetansen utdanningene fører til.

– Mange av LO-forbundenes medlemmer satser på egen kompetanseutvikling. Det ser vi gjennom interessen for utdanningsstipendene på nærmere 60 millioner som LO og forbundene samlet ga ut i 2011, understreker Sterner til slutt. •

Nasjonalt fagskoleråd er et rådgivende organ oppnevnt av Kunnskapsdepartementet og består av representanter fra fagskolesektoren, arbeidsgivere, arbeidstakere og studenter. De skal sørge for at de ulike synspunktene i rådet blir kjent i departementet.

14 | FRA LÆRLING TIL FAGSKOLE

Lærling:

Fagskolen må synliggjøres Det er for liten kunnskap blant de som begynner som lærlinger i helse- og oppvekstfag om bredden i videre utdanningsmuligheter.

Tekst: Pål Mugaas En undersøkelse som NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) nettopp har gjennomført, viser at bare 33 prosent av elevene som tok VG2 helsearbeiderfaget gikk videre i lære. Mesteparten gikk rett videre til påbygg. Av de som gikk i lære, var det også mange som gikk over i påbygg eller rett over i høyere utdanning etter fagprøven.

Fagskolenes tilbud er ikke godt nok kjent.

Lærling Christina Innleggen (21), som er inne i sitt andre læreår ved Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo, synliggjør situasjonen.

– Jeg fikk veldig lite kunnskap om videre utdanningsmuligheter etter læretiden av veilederen på skolen, forteller hun.

Også Innleggen sikter mot høyere utdanning – i hennes tilfelle sykepleierutdanning.

I NIFU-rapporten understrekes dette poenget.

Et fåtall av lærlingene som ble intervjuet hadde tenkt gjennom hvilke muligheter som lå i videreutdanning på en fagskole. Heller ikke lærere eller veiledere er flinke til å trekke fram disse mulighetene.

En av grunnene det spekuleres i er at fagskolestudier per i dag ikke gir avkorting i sykeStort behov for grunnfjellet I stortingsmeldingen «Mestring, muligheter og mening» anslo man at det måtte komme en brutto tilvekst på 4500 nye helsefagarbeidere hvert år for å oppnå den nødvendige økningen i helsefagarbeidere man ser for seg at samfunnet trenger. I dag kan i overkant av 20 prosent av dette dekkes av nyutdannede lærlinger.

pleierutdanningen, og at helseforetakene de senere årene har begynt å «oppgradere» ledige stillinger fra hjelpepleier til sykepleier.

Helsearbeiderfaget Helsearbeiderfaget etterfulgte de tidligere utdanningene til hjelpepleier og omsorgsarbeider og ble lansert med Kunnskapsløftet 2006.

Helsearbeiderfaget kan kategoriseres som et påbyggingsfag. Det vil si at det mer er en vei til studiekompetanse enn en vei inn i et yrke.

Man kan bli helsefagarbeider hovedsakelig på to måter: Den ordinære veien med to år i skole og to år som lærling eller ved å gå opp til fagprøven som såkalt praksiskandidat.

De aller fleste som går i lære er fornøyd med opplæringen de får.

– Jeg visste ikke helt hva jeg gikk til da jeg kom hit, men dette er et fantastisk sted med bra arbeidsmiljø og veldig god opplæring, forteller Christina Innleggen.

Regjeringen satser Fagskoleutdanningen er en yrkesrettet videreutdanning for hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og helsefagarbeidere. Videreutdanningene innen helse- og oppvekstfag er nå erstattet med fagskoleutdanninger. Ifølge Kunnskapsdepartementets melding til Stortinget, «Utdanning for velferd», var det i fjor 30 prosent ufaglærte i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten og barne­verninstitusjonene, og mange av de helseog oppvekstfaglige utdanningene mangler et tydelig arbeidsperspektiv. Regjeringen fastslår i velferdsmeldingen at de vil videreutvikle fagskolesektoren som spesialiseringsarena for helse- og oppvekstfag i tråd med kompetansebehovene i sektoren.

15

Foto: Terje HEiestad

Fagskolen i Oslo Fagskolen i Oslo utvikler studietilbud i tekniske fag og helse- og oppvekstfag i nært samarbeid med bransjeorganisasjoner og større virksomheter, både private og offentlige. Alle utdanningstilbudene ved Fagskolen i Oslo er godkjent av NOKUT. De strenge kravene som stilles til bl.a. undervisningsmetodikk, lærerkvalifikasjoner og fysiske forhold gir både studentene og markedet en garanti for utdanningens høye kvalitet.

Fagskolen i Oslo forbereder studentene på å møte morgendagens kompetanse­krav.

Innen tekniske fag utdanner vi mellomledere med fagteknikerens kompetanse og evne til samarbeid, kommu­nikasjon og etisk refleksjon innen sine fagområder.

Innen helse- og oppvekstfag utdanner vi fagskolespesialister med helsefaglig spiss­ kompetanse. Ny folkehelselov på­legger kommunene ansvar for forebyggende arbeid i alle samfunnssektorer. Dette stiller store krav til framtidens helsepersonell. Med bredt tverrfaglig fokus i opplæringen, blir våre studenter godt rustet til å møte utfordringer knyttet til samhandlingsreformen.

Høsten 2013 flytter Fagskolen i Oslo inn i helt nye lokaler på Kuben yrkesarena. En hovedmålsetting er å skape en faglig møteplass der skolen og arbeidslivet samarbeider tett om fagutvikling og innholdet i utdann­ ingene. Blant annet vil det bli bygget et teknologisenter på 600 m2 som skal utvikles i tett samarbeid med bransjene.

16 | Teknisk utdanning

Rett fra skolebenken Åtte av ti fagskolekandidater er tilfredse med utdanningen sin og tre av fire er fornøyde eller svært fornøyde med utdanningens relevans for arbeidslivet, ifølge en undersøkelse fra NIFU. De mannlige fagskolestudentene er i overvekt med om lag 61 prosent.

Mats Skjelbred gikk rett fra utdannelsen på Fagskolen Tinius Olsen og over i jobb hos Kongsberg Maritime. Fagskoleingeniører i mekatronikk er attraktiv arbeidskraft.

TEKST: Jørn Wad Mats Skjelbred reiser verden rundt med jobben. På grunn av den attraktive utdannelsen ble det ingen ventetid fra endt skolegang til oppstart på hans nåværende arbeidsplass. En arbeidsplass han trives glimrende på.

– Hvorvidt jeg går videre og tar en bachelorgrad avhenger litt av hvor lett det blir. I tid, mener jeg Gjør det han vil Med fagbrev i serviceelektronikk og videreutdanning på fagskolen, er Mats Skjelbred godt rustet til å gjøre jobben han er satt til.

– Her får jeg jobbe med akkurat det jeg vil.

Stillingsbetegnelsen min er servicetekniker innen navigasjon, og jeg reiser hele verden rundt. Det passer meg bra. Jeg tok eksamen i fjor og gikk rett over i jobb. Det er også en viktig side ved mekatronikkutdanningen: Du er attraktiv arbeidskraft, rett og slett.

– Har du tenkt å gå videre med en bachelor?

– Det er jeg ikke sikker på om jeg kommer til å gjøre i det hele tatt. Det kommer an på hvor enkelt det kan gjøres, rent tidsmessig. Men det er klart at jeg tenker på muligheten.

Tidlig avgjørelse Allerede på ungdomsskolen sto det klart for meg hvilken utdanning jeg skulle ta. Men mange er langt fra så sikre, og derfor er det fint at vi har et skolesystem som byr på så mange muligheter. For meg var det interessen for faget som ble utslagsgivende, ikke om jeg kunne bygge en videre karriere på utdannelsen jeg tok. Men folk er jo forskjellige og tenker forskjellig. Det viktigste er i grunnen at det blir noenlunde like muligheter om du velger allmennfag eller et yrkesfag på videregående. Veien videre vil så kunne bestemmes av de valgene du gjør på et senere tidspunkt, sier Skjelbred.

– Denne simulatoren er satt sammen av produkter som leveres av Kongsberg Maritime. Dette miljøet kjenner jeg godt igjen fra jobbene jeg er ute på, sier Mats Skjelbred.

17

til drømmejobben Foto hele oppslaget: Terje HEiestad

Det viktigste er i grunnen at det blir noenlunde like muligheter om du velger allmennfag eller et yrkesfag i videregĂĽende.

Mats Skjelbred, tidligere student

18 | Teknisk utdanning

Mer en strategi enn en Mekatronikk er mer en strategi enn en teknologi. Den krever kompetanse innen flere fagområder og et mer helhetlig syn, sier Tommy E. Hvidsten i Kongsberg Maritime.

Tekst: Jørn Wad Tommy E. Hvidsten

Vi trenger folk med evne til å tenke hele systemer, ikke bare detaljløsninger Tommy E. Hvidsten, Kongsberg .

Maritime

Hvidsten er «product manager training» og jobber med kurs og opplæring i Kongsberg Maritime. Han er klar på at de som satser på mekatronikk, samtidig skaffer seg trygge og sikre arbeidsplasser i årevis framover.

– Dette er en strategi som er i sterk framvekst internasjonalt, og som også innen våre bedrifter her i Kongsberg Gruppen står sterkt.

Faktisk kan man nesten påregne jobb hos en av bedriftene her i Kongsberg hvis man satser i denne retningen, forteller han.

Framveksten av et fag Etter at man i en årrekke etter krigen hadde satset på spesialisering, kom man til at dette ble for ensidig rent jobb- og utviklingsmessig.

Arbeidstakerne fikk for liten oversikt, selv om man hadde ekstrem kunnskap om små nisjer innen eget fag. På 60-tallet kom de første signalene fra Japan om at man begynte å tenke annerledes. Dette utviklet seg stadig sterkere og kjappere, til det i dag er nær sagt utenkelig å ikke ha flere faggrupper innenfor et team.

– Man trenger både bredde- og dybdekunnskap innen et team. Spesielt når det gjelder produktutvikling, men også i andre sammenhenger. Så mekatronikk som strategi kommer til å gjøre seg stadig mer gjeldende innenfor flere sektorer. Vi må tenke på hele systemet hele tiden, forklarer Hvidsten.

Krever oversikt Mekatronikk er et fagfelt som krever oversikt både over mekanikk, elektronikk og informasjonsteknologi.

– De som jobber i dette fagfeltet, er ofte nysgjerrige, kreative mennesker. Akkurat nå skjer det en rivende utvikling innen 3D-modellering, spesielt innenfor simuleringer. Dette er ett av flere viktige fagområder her hos oss i Kongsberg Maritime, forteller Hvidsten.

Det sier seg i grunnen selv at når man skal utvikle og produsere enheter som skal legges ned på opptil 7000 meters dyp, bør man helst være ganske sikker på at det fungerer.

– For å illustrere kompleksiteten i dette, kan jeg fortelle at når man jobber ute i verdensrommet har man én bar eller ett atmosfærisk trykk å ta hensyn til. Syv kilometer nede på havdypet snakker vi om 700 bar. Det sier seg selv hvor viktig det er at alt fungerer når det senkes ned.

Og på Kongsberg er de verdensledende.

– Vi leverer blant annet dynamisk posisjoneringsutstyr for båter og flyterigger. Det betyr at riggene ikke har ankerfester, men blir holdt på plass av propeller som styres av vårt bunnmonterte utstyr. Dette virker uansett hvor ruskete været måtte bli på overflaten. Men det setter høye krav til at man har produkter som er gjennomtenkt, grundig testet og solid produsert. Og det er akkurat det vi er kjent for å gjøre, smiler han.

Trenger folk Hvidsten understreker at selv om det alltid er vanskelig å spå om framtiden, er han rimelig sikker på at å lære seg den arbeidsstrategien som mekatronikk innebærer vil være å sikre seg en trygg framtid.

– Ikke bare her hos oss i Kongsberg, men overalt i hele verden innenfor vår bransje er det bruk for kompetente folk. Produktutvikling og testing handler ofte om å tenke på både det som kan gå feil og det som det er nesten utenkelig at kan gå feil, og så legge inn løsninger for nettopp dette. Sikkerhet og atter sikkerhet er gjennomgangsmelodien, og det skaper også behov for den kompetansen mekatronikk innebærer, avslutter han. •

Fra robotlabben ved Fagskolen Tinius Olsen. Her utdannes morgendagens eksperter.

19

teknologi

Fagskolen Tinius Olsen

E OL

E O LS N

BU

N TINIU S

FAGSK

Foto: Terje HEiestad

Fagskolen Tinius Olsen ligger sentralt midt i Kongsberg og har korte avstander til buss og tog. Kongsberg ligger svært sentralt i Buskerud. Vi reklamerer gjerne at det kun er én times kjøring til Oslo eller Vestfoldkysten. Fjellet med dets muligheter ligger tett på. Både alpinanlegget og gokart-banen ligger kun halvannen kilometer fra sentrum, og golfbanen fem kilometer unna. Kongsberg har også flere idrettshaller.

I Kongsberg er det kort sagt aldri langt til aktivitetene, enten man ønsker å gå i fjellet eller i bygatene, begge deler, eller noe midt i mellom.

Byen har et internasjonalt snitt, og er tilholdssted for flere store høyteknologiske bedrifter. Kongsberg har lange skoletradisjoner, og er i dag en pulserende studentby med både høyskole, teknisk fagskole, videregående skole og Kongsberg International School. Studentene på fagskolen deltar i sosiale aktiviteter sammen med høyskolestudentene, ikke minst på studentenes egen kro, La Place.

Alle utdanningstilbudene ved skolen er NOKUT godkjente, med den garantien det gir for kvaliteten.

Som teknisk fagskole er Tinius Olsen kanskje den skolen som i størst grad legger opp til prosjektstyrt opplæring, en arbeidsform de fleste møter etter endt utdanning. Hvert år har skolen ca. 30 nye prosjekter i samarbeid med eksterne bedrifter. Skolen lever opp til visjonen «skaper resultater gjennom samhandling». Våre studenter forberedes derfor meget godt på en yrkeskarriere innenfor sitt fag.

Skolen vil flytte inn i helt nye og tidsriktige lokaliteter høsten 2015, sammen med høgskole, næringsliv, bibliotek og kulturaktiviteter.

SKERU

D

20 | Kronikk

– Norge er nødt til å sa Verden blir mer globalisert og det er stadig flere å konkurrere mot der ute. Med verdens høyeste kostnadsnivå, er vi i Norge nødt til å satse på kompetanse dersom vi skal lykkes i denne konkurransen.

Fagskolene er en viktig del av det vi må satse på.

Paul Chaffey er administrerende direktør i Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter.

Fra bygglinjen ved Fagskolen Telemark.

Thomas Friedman i New York Times skrev for noen år siden en bok som heter «The world is Flat». Med det mener han ikke at jordkloden er blitt flat rent fysisk, men at verden er «flatere» enn før i den forstand at det betyr mindre hvor du er født hvis du har kompetanse. Derfor er satsing på kunnskap – i form av utdanning, forskning og livslang læring – det viktigste et land kan investere i hvis det skal ha et næringsliv som evner å drive omstilling og innovasjon. Mens olje, gass, fisk og andre naturressurser er de viktigste råvarene i en råvarebasert industrinasjon, er mennesker med kunnskap den viktigste råvaren i en kunnskapsøkonomi.

I overgangen til et mer teknologi- og kunnskapsintensivt arbeidsliv, vil det være både vinnere og tapere. Blant vinnerne finner vi naturligvis de med en lang universi-

tetsutdanning på områder det er stor etterspørsel etter i næringslivet, for eksempel innenfor realfagene. Men det er ikke slik at alle høyere utdanninger vil være like etterspurt, og det er heller ikke slik at alle passer til å ta en høyere utdanning.

Digitalisering og automatisering gjør at mange av de manuelle jobbene som ikke krevde noen spesialisert utdanning forsvinner, mens det vil være stor etterspørsel etter fagarbeidere og andre med spesialisert yrkesrettet kompetanse. Det vil i større grad bli slik at yrkesfaglig utdanning fra videregående skole ikke er tilstrekkelig til å kvalifisere til en jobb, på samme måte som studieforberedende utdanning i videregående skole heller ikke er tilstrekkelig. Man må bygge noe mer på toppen. Her

Foto: Terje HEiestad

21

tse på kompetanse utgjør fagskolene, med sine ett- og toårige proFagskolene kan dessuten bidra til å bygge fesjonsrettede studier, et meget godt alternativ. broer mellom teoretiske og yrkesrettede utdanHva er det som er fagskolenes viktigste for- ninger, broer som er helt nødvendig både for trinn? Jeg tror det handler om tre ting: at de som har tatt studieforberedende utdanFor det første lever fagskolene i et mye tettere ninger kan fylle på med noe som er mer praksamarbeid med næringsliv og annet arbeidsliv tisk arbeidslivsrelevant og for at de som har enn andre skoletyper. Det gjør at fagskolene er tatt fagopplæring i videregående skole skal i stand til å tilpasse fagporteføljer og lærepla- få mulighet til å supplere med mer teoretisk ner raskt når det skjer endringer i behovene i kompetanse på en fagskole og bygge videre på næringslivet. Mens akademia dyrker fagene dette ved å for eksempel ta en bachelorgrad på i seg selv, uavhengig av hva de skal brukes et universitet. til, bygger hele fagskolenes eksistens på at de Vi må passe på å ikke lage utdanningsløp klarer å bygge kompetanse som er anvendbar som blir en slags blindvei og ikke tillater jusi yrkeslivet. Fagskolene har en viktig rolle å teringer og kursendringer underveis. Særlig spille når det gjelder å sørge for at rett kompe- krevende er det å lage gode overganger mellom tanse kommer til rett sted yrkesfaglige og teoretiske utdani arbeidslivet, for eksempel ninger. Her har fagskolene en velVi må passe at etterspørselen etter tekpå å ikke lage dig viktig rolle å spille. nisk fagkompetanse er dekEn annen ting som skiller fagket og at det utdannes nok utdanningsløp som skolene fra annen høyere utdanhelsefaglig kompetanse til blir en slags blindvei ning, er at undervisningen stort å klare eldrebølgen som og ikke tillater justsett foregår i vanlige klasser der kommer. studentene får en tett dialog med For det andre har fagsko- eringer og kursenlærer. Mange av de som undervilene en viktig rolle når det dringer underveis. ser på fagskoler, har solid bransjegjelder å redusere frafalerfaring i det fagfeltet de undervilet i høyere utdanning. Når frafallet i høyere ser i, noe som er med på å forsterke nærheten utdanning er på bortimot 40 prosent, henger til arbeidslivet. det sannsynligvis sammen med at mange av Det er i alt i underkant av 15 000 studenter de som begynner, ikke er så motivert for å ta ved fagskolene i Norge. Til sammenligning er en lengre akademisk utdanning som de burde det 250 000 studenter ved våre universiteter og vært. For mange av disse er sannsynligvis en høyskoler. Hovedproblemet til fagskolene er at mer yrkesrettet fagskoleutdanning et langt de ikke er så godt kjent som de burde være. De bedre alternativ. Og mens automatisering og holder jevnt over høy kvalitet og tilbyr utdanspesialisering gjør at det er stadig mindre behov ninger det er stor etterspørsel etter i arbeidsfor arbeidskraft som bare har grunnskoleutdan- livet. Det er derfor viktig at fagskolene slutter ning eller allmennfag i videregående skole, er å være godt bevarte hemmeligheter og får lov det stor etterspørsel etter arbeidskraft med en til å spille en rolle som står i forhold til hvor yrkesrettet utdanning. viktig disse skolene er for arbeidslivet i Norge.

For det tredje er fagskolene en viktig leve- Mye positivt har skjedd de siste årene når det randør av etter- og videreutdanningstilbud til gjelder politikernes interesse og forståelse for alle i arbeidslivet som trenger å få oppdatert fagskolenes spesielle situasjon. Men det er fortsin kompetanse eller få tilført noe nytt de ikke satt en vei å gå før de virkelig er med på å prege hadde fra før. I et arbeidsliv i stadig raskere den utdanningspolitiske dagsordenen. • omstilling, er det få som kan klare seg gjennom et helt yrkesaktivt liv med den kompetansen de fikk i ungdommen da de gikk på skole.

Kravene til kompetansepåfyll øker, både for de som er i arbeidslivet og for de som har falt utenfor og skal tilbake. Fagskolene er en viktig del av svaret på disse utfordringene.

Fagskolen Innlandet Fagskolen Innlandet ligger i Gjøvik, rett utenfor sentrum. Som naboer har vi Høgskolen i Gjøvik, og det er ca. 3000 studenter på området.

Fagskolen Innlandet omfatter ut­danninger i Hamar, Strømmen, Bjørkelangen og Rud i Bærum. Vi har også samarbeid med karrieresentrene i Lillehammer, Hadeland og Gudbrandsdalen. Det er spesielt helse­ utdanningene som foregår på disse stedene.

Fagskolen Innlandet er en av Norges største fagskoler, og vi har studenter fra alle fylker, også Svalbard. Flertallet av våre studenter i tekniske fag tar utdanningen nettstøttet, dvs. at de bruker fire år på å bli fagskoleingeniør. Nettstøttet utdanning vil si at studentene er inne på samlinger 6 ganger i året, 2-3 dager hver gang. Læringsplattformen vi bruker, er Fronter, og der legges ut forelesninger, oppgaver etc. Fronter blir da bindeleddet mellom student og skole.

Fagskolen Innlandet har et godt samarbeid med det lokale næringslivet. Vi henter mange forelesere derfra og vi får mange av våre prosjektoppgaver fra lokale bedrifter.

I tekniske fag har vi utdanninger innen de fleste fagfelt. Som den eneste fagskolen i landet har vi utdanning i Logistikk og transport og Møbel og trevare.

I helsefag tilbyr vi et toårig deltidsstudium innenfor en rekke fordypningsområder.

Skolen flyttet høsten 2012 inn igjen i fullstendig renoverte lokaler, lokaler som er tilpasset de læringsbehov studentene har, bl.a. med tre auditorier og mange grupperom.

22 | Helseutdanning

Helse og aldring:

Mestring og aktiv egenomsorg Etter to år med deltidsstudier i helse, aldring og aktiv omsorg ved Østfold fagskole, jobber Solbjørg Aleksandersen (50) med unge demente ved Inn på tunet.

Tekst: pål mugaas Mot år 2030 vil Norge trolig ha en underdekning på 40 000 helsearbeidere, ifølge SSB. Samtidig stilles det større krav til eksisterende arbeidskraft. Innen aldersrelaterte helsetjenester vil behovet øke spesielt mye, etter hvert som den demografiske s a m m ­e n ­s et t ­ ingen av befolkingen for­sky­ ves. Folk lever lenger. Spesielt etter 2020 v il antallet innbyggere over 80 år øke kraftig.

Kompetanse Mona Skogen, daglig leder ved til å forstå hva Inn på tunet det innebærer å være gammel og hvordan man skal kartlegge og forebygge sykdommer og skader i alderdommen, blir derfor viktig kunnskap framover.

En viktig del av studiet ved fagskolen er å få ferdigheter i å veilede eldre til mestring og aktiv egenomsorg.

– Og det er akkurat det vi gjør her ved Inn på tunet, forteller Solbjørg Aleksandersen.

Tilbud til demente På Store Stene gård i Østfold har gårdbruker Mona Skogen startet helsetilbudet for demente. Her er det to ansatte som tar seg av 12 brukere hver dag. Brukerne er hjemmeboende demente med behov for ekstra oppfølging. Tilbudet finansieres av kommunen og avlaster de pårørende i det daglige.

– Det fungerer veldig bra. Vi er mye ute og går turer, hogger ved eller driver med andre fysiske aktiviteter sammen med mennene, mens kvinne­gruppa også har tøy-og-bøy-timer innendørs.

Brukerne er fysisk spreke demente i alderssegmentet 53–70.

Videreutdanningen ved fagskolen sikret Solbjørg Aleksandersen kompetansen som var nødvendig for å få jobben.

– På utplasseringene under studiet lærte jeg spesielt mye om kommunikasjon med demente. Det kommer godt med her, avslutter hun. • Fysisk aktivitet er viktig: De fleste av brukerne av dagtilbudet i Østfold har Alzheimer, men er fysisk spreke. Her er Solbjørg Aleksandersen ute og hogger ved sammen med Bjørn Lundgaard.

23 Foto: Terje HEiestad

56 prosent av fagskolestudentene er tatt opp på grunnlag av yrkesfaglig kompetanse, 30 prosent på grunnlag av generell studie­kompetanse og 7 prosent på bakgrunn av realkompetanse.

Fagskole gir etterspurt kompetanse På mange områder i helse- og velferdstjenestene er det behov for mer dybdekunnskap som bygger på yrkesfaglig kompetanse fra videregående opplæring.

Dette er aktuelt for blant annet personell i helse- og omsorgsarbeid, sosialfaglig og barnevernfaglig miljøarbeid.

For fagskoleutdanning innenfor helse- og oppvekstfag er det etablert en egen tilskuddsordning forvaltet av fylkeskommunene og administrert av Helsedirektoratet. Dette har bidratt til at antall studenter er økende.

De fleste utdanningene er rettet mot bestemte pasient- eller brukergrupper.

Det generelle kompetansebehovet i helsetjenestene i Norge gjenspeiles i de helseog oppvekstfaglige fagskole­ utdanningene, ettersom hoveddelen av utdanningstilbudene er

relatert til emner som miljøarbeid innen rus og psykisk helse, eldreomsorg og kreftomsorg.

Dette er sentrale områder innenfor folkehelsen der det er stor etterspørsel etter kompe­tanse.

I Stortingsmelding 13 (2011– 2012) signaliserer regjeringen at det skal satses på å videreutvikle fagskolesektoren som spesialiseringsarena i tråd med kompe­tansebehovene i tjenestene.

24 | Arbeidsliv

Mer informasjon og mindre profe­sjonskamp Ungdom vet for lite om mulighetene i utdanningsmarkedet etter VG2. I tillegg sperrer profesjonene for folks utviklingsmuligheter, mener Merete Dahl i Fagforbundet i Vestfold.

Tekst: Jørn Wad Merete Dahl er krystallklar på at selv om det finnes gode muligheter for å utvikle seg videre for de som velger et løp basert på fagutdanning, er det altfor få som kjenner disse. Hun mener dessuten at en del tillærte handlingsmønstre faggrupper imellom må utfordres hvis man skal kunne komme videre fra dagens situasjon, som hun overhodet ikke er fornøyd med.

Bedre rådgivning – Vi har et rådgivningsapparat som skal understøtte ungdommenes valg. Men jeg føler meg ikke sikker på at rådgiverne har nok kjennskap til de muligheter som finnes.

Mange stopper etter VG2, fordi de tror at det ikke er lagt opp til videre muligheter for dem.

Og det er synd, fordi mulighetene er mange.

Når man virkelig setter seg inn i det, er det i realiteten en rekke muligheter, men det handler altså om å være godt nok orientert.

– Hvordan kan dette endres?

– I tillegg til informasjonsjobben, står vi også overfor profesjonsutfordringene. Det er ofte en underlig form for konkurranse mellom profesjonene, noe som i praksis begrenser utviklingsmulighetene for folk. Det er synd. Jeg mener at flere profesjoner må ta seg sammen, og vi må stille en del ubehagelige spørsmål.

Profesjonskamp i veien Merete Dahl kaller gjerne spørsmålene «politisk ukorrekte». Som for eksempel: Hvorfor er det slik at kompetansestriden er sterkere innen og mellom de tradisjonelle kvinneyrkene enn i andre fagfelt?

– En del vil kanskje stille seg undrende til denne vinklingen, men det er etter mitt syn et faktum. Skal vi komme videre, slik at vi kan få reelt like valgmuligheter for alle også når det gjelder videre utvikling innen alle fag, må vi komme oss vekk fra en del blind­ gater som profesjonsstridbare folk kan føre oss inn i. Når vi utfordrer disse holdningene, og har bredere og overordnede siktemål, kan vi komme videre. Hvis ikke risikerer vi å sitte fast i gamle handlingsmønstre som ikke bringer noe som helst, avslutter Dahl.

Merete Dahl, Fagforbundet Vestfold

Tillærte handlingsmønstre faggrupper imellom må utfordres hvis man skal kunne komme videre fra dagens situasjon.

Merete Dahl, Fagforbundet Vestfold

Fagskolen Telemark Fagskolen Telemark tilbyr fagskole­utdanning innen bygg, maskin/TIP, elkraft og bygningsautomasjon. Skolen har i alt fem godkjente ettårige utdanninger innen helse- og oppvekstfag.

Skolen har en utstrakt kursvirksomhet, både bedriftsinterne kurs og generelle kurs.

Skolen er lokalisert i «Campus Kjølnes», hvor dens nærmeste naboer er utdannings­ institusjoner på alle nivå, fra barnehage til doktorgradsutdanning. I tillegg finnes det topp moderne idrettsanlegg som er blant de beste i landet i umiddelbar nærhet.

Porsgrunn har et godt tilbud av hybler og leiligheter.

Tekniske utdanninger tilbys over to år på heltid eller tre års deltidsstudier i form av nettstudier med 8–10 todagers samlinger i året, fredager og lørdager.

Helse- og sosialutdanninger er ettårige, men tilbys på deltid over to år. Alle deltidsutdanninger er i størst mulig grad tilrettelagt slik at studenter kan gjennomføre studiet kombinert med jobb.

For den som ønsker å studere videre etter endt teknisk fagskoleutdanning, har Fagskolen Telemark avtaler med danske profesjonshøyskoler og universiteter som sikrer at studenten får maksimalt utbytte av sine fagskolestudier inn i ulike bachelorutdanninger. Disse har varighet fra halvannet til to år, og et halvt til ett år av studiene kan gjennomføres i Norge.

Fagskolen Telemark setter studentmedvirkning og tverrfaglighet i utdanningen høyt og er opptatt av en tett og god dialog mellom student, lærer og skole.

Fagskolen Telemark

25

Rekrutteringsselskapenes drømmekandidat har

faglig og praktisk utdanning Foto: Terje HEiestad

– Har du praktisk yrkeserfaring og relevant utdanning, stiller du langt sterkere i arbeidsmarkedet, sier konserndirektør i Manpower, Thor Bendik Weider.

TEKST: Audun Wik Manpower har en markedsandel på 24 prosent i bemanningsindustrien, en industri som omsetter for hele 13 milliarder kroner i Norge. Og bransjen vet hva som duger når stillinger skal fylles.

Weider er tydelig på at fagskolebakgrunn er attraktivt for arbeidsgivere.

– Ja, absolutt. Praktisk utdanning og erfaring er attraktivt. Svært mange bedrifter er på jakt etter kandidater med fagutdanning og praktisk erfaring som kan gå rett inn i stillingen, sier han.

– Hvordan vektlegger dere fagskoleutdanning når dere vurderer arbeidstakere?

– Det er kompetanse vi ser etter når vi finner jobber til våre utleide medarbeidere. Mange av våre kunder etterspør kandidater med faglige og praktiske utdanninger som gjør dem

i stand til å utføre arbeidsoppgavene uten lang opplæring.

I jobbdatabasen på finn.no tilbys det om lag 20 000 stillinger, og for 400 av disse er utdanning fra fagskole oppført som relevant kvalifikasjon. Tilsvarende tall på nav.no er hhv. 9000 og 100. Weider sier at Manpower ikke har nøyaktige tall på hvor mange av deres rundt 20 000 utleide medarbeiderne som har fagskole­bakgrunn.

– Men fagutdanning utgjør en stor del av våre oppdrag. Vi har god erfaring med å formidle medarbeidere med utdanning fra fagskoler, sier han.

– Hvilke fordeler gir det, slik dere opplever det, at fagskoler er praktiske i sin tilnærming?

– Har du praktisk yrkeserfaring og relevant utdanning, stiller du langt sterkere i arbeidsmarkedet. Dette gjelder både spesifikk erfaring på et fagom-

råde og generell erfaring fra arbeidslivet. Norge trenger arbeidskraft, og mangelen er prekær innen mange områder. Vi ser av vår undersøkelse om talentmangel at faglært arbeidskraft er etterspurt og mangelvare i arbeidsmarkedet.

Den andre store aktøren på rekrutteringsmarkedet, Adecco, har lignende erfaringer som Manpower.

– Vår erfaring er at det er stor etterspørsel i markedet etter den kompetansen som fagskolene utdanner til.

Nettopp fordi det er så attraktivt, får de fleste jobb rett etter endt utdanning, sier Guri Larsen, direktør i Adecco Search & Select. – Det er stor rift om kandidatene og den kompetansen de representerer i markedet, og vi trenger langt flere enn det antallet som utdannes per i dag innen de fleste fagområdene, framholder hun. •

Etterspurt: Mange av våre kunder etterspør kandidater med faglig og praktisk utdanning, forteller Thor Bendik Weider.

26 | Karriereveier

Totalt var det 38 436 studenter som fullførte en universitets- eller høyskoleutdanning i løpet av 2011. Til sammenligning var det 7178 fagskole­ studenter som fullførte utdanning i løpet av fjoråret.

Det betyr at hver sjette uteksaminerte kandidat i høyere utdanning faktisk kommer fra en fagskole.

Fra fagskolen til Rolls-R Hans-Petter Aas (27) har fått drømmejobben. Veien til utvikling av motorer for Rolls-Royce har gått via Fagskolen Telemark.

TEKST: Audun wik Aas tilbringer nå arbeidsdagen i et høyt spesialisert utviklingsteam ved Bergen Engines. Med 800 ansatte og Rolls-Royce som eiere, er industribedriften i Bergen en ledende aktør innen 4-takts stempelmotorer for den globale skips- og offshoreindustrien.

Når Aas i dag driver med analyser av komponenter til aggregater og skipsmotorer, trekker han gode veksler på sin praktisk-faglige bakgrunn.

– Jeg får brukt gamle ferdigheter når jeg skal vurdere toleranser på nye komponenter og avvik i produksjon,

forklarer den tidligere verktøymakeren, som alltid har hatt en brennende interesse for motorer. Helst de gromme som sparker unna med høye turtall og sinna hestekrefter, men gass- og dieseldrevne kjemper har nok av spennende utfordringer for telemarkingen Aas. Etter å ha hanglet seg gjennom ungdomsskolen, mer eller mindre motivert, gikk veien til grunnkurs mekaniske fag ved Croftholmen videregående, VK1 maskinfag i Tønsberg og læretid ved Raufoss AS. Men det var dette med motorer da. Aas fant et utdanningstilbud i England. Imidlertid var dette et masterprogram, og terskelen for å slippe inn på studiet var høy. Uten

27 Foto: Jonas bostrøm

Royce-utvikling studiekompetanse fra videregående skole, ble maskinlinja ved Fagskolen Telemark nøkkelen, der han fullførte studiet etter to år.

Deretter bar det videre til bachelorgrad ved Høgskolen i Vestfold, og etter hvert til masterprogram ved Oxford Brookes University hvor han gjennomførte som en av de beste ved sitt kull i 2010.

– Hva har fagskolen betydd for deg?

– Fagskolen lukker gapet mellom fagbrev og ingeniør på en veldig god måte. Vi fikk tid til å få den riktige følelsen med fag som matte og mekanikk, sier Aas. – Jeg er glad jeg valgte fagskolen som springbrett til akademisk utdanning. Utdanningen her tar hensyn til studente-

nes praktiske bakgrunn. Uten fagskolen hadde veien til målet blitt mye tyngre.

Aas legger ikke skjul på at det framdeles kribler når lyden fra en Formel 1-motor dirrer i lufta. – Men nåløyet for en jobb der er trangt!

Teknologimessig er vi likevel i nærheten av hverandre. Racingmotorer designes for høy ytelse, mens våre motorer designes for lang levetid. Men fellesnevneren er høy kvalitet på produksjonen, avslutter han. •

Fagskolen i Vestfold Fagskolen i Vestfold ble etablert i 1968 som en del av Horten tekniske skole. Skolen holder til i lokaler i Skippergata i Horten og på Bakkenteigen rett utenfor Horten sentrum.

Skolen tilbyr utdanninger innen elektrofag, helsefag og maritime fag. På maritime fag går studentene i samme klasser som høgskolestudentene. Undervisningen er regulert av den internasjonale STCW-konvensjonen. Det er mulig for fagskolestudentene å fortsette ett år etter endt fagskoleutdanning for å få bachelorgrad i maritime fag. På Østlandet er Fagskolen i Vestfold sammen med Høgskolen i Vestfold eneste utdanningstilbyder som tilbyr maritim offisersutdanning.

Fagskolen i Vestfold har siden 2007 tilbudt fagskoleutdanning innen helsefag. Utdanningene har god dialog med institusjonene i regionen. Skolen satser tungt på velferdsteknologi som gir brukere tekniske hjelpemidler etter den enkeltes behov. Avdelingene for helsefag og elektrofag samarbeider om velferdsteknologi og det tilbys kurs for eksterne kandidater.

Avdeling for elektrofag er Fagskolen i Vestfolds største avdeling. Skolen tilbyr alle fordypninger innen elektrofag. I tillegg tilbys nettbaserte konverteringskurs i elkraftfaget, slik at kandidater med universitets-, høgskole- eller fagskoleutdanning innen automasjon kan få fagskolekompetanse innen elkraft. Avsluttende eksamen dekker krav innen elektroinstallasjon og automatisering.

Skolen tilbyr også EKOM-utdanning, som gir opplæring i faglig ledelse innen tele-, mobilog kabel-TV-nettet. Utdanningen er for kandidater med universitets-, høgskole- eller fagskoleutdanning innen elektro.

Fagskolen i Vestfold ligger i en tett befolket region ved Oslofjorden, med kort avstand mellom byene. Her er det gode muligheter for arbeid innen helsesektoren, maritim næring og elektrobransjen. Fylket har en skjærgård som er populær i sommerhalvåret og det er et rikt kulturliv i kommunene.

28 | karriereveier

Gode karrieremuligheter m Mulighetene til gode jobber, karriereutvikling og en trygg framtid er vel så gode ved å velge yrkesfag som å velge studieforberedende, forteller opplæringssjef Gunnar Visnes i Norsk Teknologi.

Tekst: Jørn Wad Gunnar Visnes arbeider i hovedsak med utdanninger som rekrutterer fra utdanningsprogram elektrofag. Han er tydelig på at nettopp gjennom å gjøre et yrkesfaglig studievalg, vil man kunne legge grunnlaget for både en trygg framtid som fagarbeider og derfra med muligheter til både fagskole-, bachelor- og masterstudier.

– Det er viktig at vi trekker til oss ungdom som har et klart syn på framtiden sin og som har et bevisst forhold til yrkesvalg og karriereutvikling.

høyere kompetanse. Det er ingen overdrivelse å si at den tekniske utviklingen fører med seg et krav om økt kompetanse.

Nettopp gjennom å rekruttere folk som kan tenke seg å satse mot en høyere teknisk utdannelse senere, vil vi posisjonere oss for å stå rustet til framtiden, slår han fast.

Lærlingplasser Men det er viktig at næringslivet spiller på lag her. Lærlingplasser og fagbrev er grunnlag for fagskoleutdanning og en sentral utfordring.

– NHO er veldig opptatt av dette, og vi kommer stadig med oppfordringer til våre – Vi trenger absolutt medlemsbedrifter om å satse på lærlinger. ungdom som satser på Senest under yrkesfagkonferansen som en teknisk utdannelse, nylig ble avholdt. sier opplæringssjef For sin egen bransjes del påpeker Gunnar Gunnar Visnes i Norsk Visnes at det faktisk er slik at én av seks Teknologi. medarbeidere er lærling, så han synes det er rimelig bra.

– Det høye lærlinginntaket viser at våre medlemsbedrifter er bevisste på Viktige valg utfordringen. Men samtidig vet vi at Yrkesfaglig utdanning er et glimrende det er flere bedrifter som har plass til utgangspunkt. lær­linger. Det vil være en utfordring for – Mulighetene er også godt tilrette­lagt bedriftene å sikre seg framtidig arbeidsfor de som vil videre på høyere utdan- kraft. Jeg kan i alle fall si at vi kontinuerning. Etter fagbrev kan man bli fagskole­ lig forsøker å minne hverandre på at dette ingeniør i løpet av to år, eller man kan ta er et arbeid som bør ha sterkt fokus, og en bachelor- eller mastergrad på henholds- at tilstrekkelig antall læreplasser er det vis tre eller fem år, understreker han. viktigste grunnlaget for å lykkes, sier Gunnar Visnes forteller at de er kjent Visnes. • med at informasjon om yrkesfaglige utdanningsmuligheter er for lite kommunisert, men det er helt sikkert at ungdom blir stadig mer bevisste om disse mulighetene.

– Næringslivet trenger folk som har fagbrev og en solid teknisk utdannelse, og som satser videre framover på en stadig

29

med fagskole

Østfold fagskole

Foto: Terje HEiestad

Det er ulik fagprofil mellom offentlige og private fagskoler. Offentlig eide fagskoler har flertallet av utdanningstilbudene innenfor tekniske fag og helse- og oppvekstfag.

Studenter ved BIM ved Fagskolen i Oslo er sikret en god karriere videre i arbeidslivet.

Østfold fagskole ble opprettet i 1989 i lokaler på Jyden fabrikker i Sarpsborg.

I dag tilbyr fagskolen heltids- og deltidsutdanning innenfor tekniske fag og helsefag.

Skolen tilbyr også nettutdanning i enkelte fag. Dette gjelder prosess­teknikk, matteknikk, maskinteknikk og barsel og barnepleie.

Det er også mulig å ta ADK-1-kurs og kurs som forberedelse til installatørprøven. Østfold fagskole gir muligheter for en yrkeskarriere innen flere fagområder. Vår praktiske tilnærming kombinert med tett samarbeid med arbeidslivet og realistiske prosjekter gir våre studenter et unikt fortrinn i arbeidslivet som spesialister og mellomledere. Flere av våre studier gir formelle kvalifikasjoner og sertifiseringer som er svært etterspurte på arbeidsmarkedet.

Ved å ta fagskolen på deltid, kan skole­ gangen gjennomføres på tre år. Studenten går på skolen en dag og en kveld i uken. Dermed kan jobb og skole kombineres. Som en del av utdanningen gjennomfører studentene et hovedprosjekt det siste året. Eksempel på prosjekt kan være forbedringer av tekniske løsninger i egen bedrift eller utprøving av nye løsninger.

Innen helse har skolen et deltidstilbud (barsel og barnepleie tilbys også på nett). Skolen disponerer praksisplasser i Østfold, Vestfold og Oslo. I tilknytning til nett­utdanningen på barsel og barnepleie, har vi også praksis­plasser andre steder i landet.

30 | Kronikk

Framtidens yrkesutdanning

– sømløst fra fagbrev En satsing på utdanning som retter seg mot tverrfaglig teknologisk forståelse, ledelsesfag og ikke minst kommunikasjon, vil gi Norge mye av den arbeidskraften vitrenger framover, skriver rektor ved Fagskolen Telemark, Jens Chr. Thysted, i denne kronikken.

Jens Chr. Thysted, rektor ved Fagskolen Telemark

Fagskoleutdanning har stor verdi for den enkelte student. I tillegg til den kompetansen utdanningen gir som ballast, gir investeringen i fagskoleutdanning også en stor inntektsmessig gevinst. Analyser viser at en person med fagbrev og videreutdanning fra teknisk fagskole plasseres på 12. plass av alle profesjoner når det gjelder livslønn. Det er viktig å være klar over de mulighetene som er åpne for de som har en praktisk bakgrunn og forståelse for hvordan arbeidslivet fungerer basert på kompetanse fra praktisk arbeid i tillegg til en høyere utdanning. I praksis får alle som går ut av fagskolen jobb etter svært kort tid.

Det finnes imidlertid en inflasjonsmekanisme innebygget i høyere utdanning. Dette kan illustreres ved utviklingen av distriktshøgskolene på 1970- og 1980-tallet

Vi ser stadig flere stillingsannonser som krever utdanning fra universitet eller høyskole, men hvor vi vet at de som kommer fra en yrkesrettet utdanning med fagbrev, yrkeserfaring og teknisk fagskole er de beste kandidatene.

Det var totalt 15 852 fagskolestudenter i 2012, hvorav 57 prosent ved private fagskoler og 43 prosent ved offentlige. Det var 1000 flere enn i 2011.

som ble sentraliserte høgskoler på 1990- og 2000-tallet, med ambisjoner om masterprogram på flest mulige områder. Denne utviklingen ser vi nå går videre ved at høgskolene går sammen, med ambisjoner om universitetsstatus, og hvor det nå er doktorgradsprogrammene som står i høysetet. Vi ser stadig flere stillingsannonser som krever utdanning fra universitet eller høgskole, men hvor vi vet at de som kommer fra en yrkesrettet utdanning med fagbrev, yrkeserfaring og teknisk fagskole er de beste kandidatene. Fagskolene må bli enda flinkere til å profilere utdanningen og kompetansen den gir. Dette legger vi ned mye arbeid i, og vi ser også resultater av dette arbeidet.

Fagskolene har også en utfordring i å sikre at de som har gjennomgått en fagskoleutdanning og som ønsker å utdanne seg videre, får full uttelling for fagskoleutdan-

ningen inn i videre studier. Vi mener at det er fagskolene selv som er best skikket til å tilby videre studier til bachelornivå som bygger på en toårig fagskoleutdanning. I våre naboland er fagskoleutdanningen organisert i store enheter som også gir tilbud om påbygging til bachelorgrad for de som ønsker det. Fagskolene bør selv ta ansvar for at deres studenter har mulighet til å søke videre utdanning sømløst og direkte basert på egen kompetanse.

I dag inneholder nasjonale rammeplaner for ingeniørutdanning en betydelig andel matematisk-naturvitenskapelige grunnlagsfag som ikke nødvendigvis gir den rette fagsammensetningen for en student som har gjennomgått en toårig fagskoleutdanning og ønsker en videreutdanning til bachelornivå. Studentene har små muligheter til å bygge videre på egen kompetanse etter at de har gjennomført en fagskoleutdanning uten å gå «et skritt til siden og to bakover». Denne utviklingen vil fortsette dersom fagskolene ikke tar initiativer til selv å kunne påvirke den. Det er behov for en videreutdanning som bygger på og kompletterer den toårige fagskoleutdanningen, og som samtidig retter seg mer mot de deler av arbeidsmarkedet som majoriteten av de fagskoleutdannende naturlig sikter seg inn mot. Dette er oftere operative mellomlederstillinger enn stillinger som inkluderer konstruksjons- eller prosjekteringsaktivitet som krever den relativt tunge andelen matematisk-naturvitenskapelig grunnlag som de nasjonale rammeplanene for ingeniørutdanning krever. Tvert imot er det vår oppfatning at studentene bør tilbys utdanning som retter seg mot tverrfaglig teknologisk forståelse, ledelsesfag og ikke minst kommunikasjon. Ved å gi rom for et større mangfold innen de høyere tekniske utdanningene, vil vi kunne rekruttere nye grupper inn i dette arbeidsmarkedet, med en praksis- og utdanningsbakgrunn som er svært verdifull, men som nå ikke utnyttes.

Et nytt fokusområde for fagskolene er utdanninger innen helse- og omsorgssektoren. Utviklingen i befolkningens alderssammensetning, sammen med nye og endrede krav til kvalitet og innhold i det offentlige tilbudet, har store konsekvenser i form av behov for

31

til doktorgrad kvalifisert arbeidskraft. Nye fagområder, eksempelvis velferdsteknologi, gjør inntog i helse- og omsorgssektoren. Det er behov for å gi de som arbeider i operative stillinger utdanning innenfor slike fagområder. Dette har fagskolene ambisjoner om å sørge for. Etterspørselen etter ettårige videreutdanninger innen helse og sosial er sterkt stigende.

Det stilles stadig større krav til effektivitet, også innen fagskoleutdanningen. Finansieringen går ned målt i kroner per gjennomført fagskoleutdanning. Teknologisk utvikling gir muligheter til å undervise små grupper som er lokalisert på forskjellige steder ved hjelp av videokonferansesystemer som finnes på markedet og er lett

tilgjengelige. Med et tettere samarbeid kan fagskolene utnytte disse mulighetene effektivt.

Det er på bakgrunn av dette at fagskolene på Østlandet stadig utvikler sitt samarbeid videre. Hensikten er å tilby bedre høyere yrkesfaglig utdanning for alle fagfolk – til beste for studenter, arbeidsgivere og samfunn.

De offentlige fagskolene finansieres over statsbudsjettet.

Foto: Terje HEiestad

32 | Sidevignett

Vi utdanner mennesker Norge trenger