Fagskolene på Østlandet - Helse og oppvekstfag

Helse- og oppvekstfag

Vi utdanner mennesker Norge trenger Yrkesrettet høyere helseutdanning

Bedre jobb­muligheter med fagskoleutdanning Fagskolene er unike Fagskolene er et yrkesrettet alternativ til høgskole hvor studentenes læring og kompetanse utvikles i samhandling med hverandre. Praksisprosjekt er en viktig arbeidsform i utdanningen.

Praksisprosjektet er tverrfaglig og studiet av­sluttes med fordypningsprosjekt i samarbeid med næringsliv og/eller kommune.

Tar du fagskoleutdanning, får du en kompetanse som er sterkt etterspurt og du vil legge grunnlaget for en spennende karriere.

Samarbeider om det faglige På Østlandet er det fagskoler på følgende steder: Oslo, Gjøvik, Horten, Porsgrunn, Kongsberg og Fredrikstad.

Skolene på Østlandet samarbeider om det faglige tilbudet for å sørge for at studentene får en best mulig framtidsrettet utdanning.

2

Tett kontakt med næringslivet Alle skolene har tett samarbeid med nærings­ livet og kommunene i sin region. Helsefag-­ utdanningene samarbeider med kommunene slik at de får dekket sine kompetansebehov.

Faglig utvikling av studieplaner og bruk av gjesteforelesere innenfor de enkelte fordyp­ ninger involverer studenter, næringsliv og kommuner. Dette er vesentlig for å kunne gi alle parter ønsket kvalitet.

Deltid Utdanningene er ettårig, men de strekker seg over to år som deltidsstudium, normalt med en til to studiedager pr. uke på skolen. Det er også ti ukers praksis/praksisprosjekt innlagt i studiet.

Ta kontakt med den enkelte skole for å få informasjon om deres opplegg.

Opptakskrav Det generelle grunnlaget for opptak til helsefag er: a) Fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev/autorisasjon fra relevant yrkes­­ut­danning fra videregående skole. b) S økere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve. c) D et kan gjøres opptak på grunnlag av realkompetanse­vurdering.

Søknadsfrist Søknadsfristen er 15. april for alle skolene.

Slik søker du Når du søker på fagskoleutdanning gjennom det nasjonale opptaket, søker du elektro­nisk på www.vigo.no. Dette krever likevel at du sender nødvendig dokumentasjon direkte til skolen du har ført opp som ditt første ønske for hver for­dypning.

På www.fagskoleopptak.no finner du informasjon om elektronisk søking og hvilke dokumentasjonskrav som gjelder.

Husk at selv om du søker elektronisk, må du sende all dokumentasjon inn til skolen.

For spørsmål om utdanningen og annen informasjon om tilbudet, må du kontakte en av skolene som har tilbudet. For spørsmål om søking og om Vigo.no kontakter du: Nasjonalt opptakskontor for fagskolen fagskoleopptak@rogfk.no Telefon 51 51 68 85 www.fagskoleopptak.no Studielån og stipend Utdanningene er godkjent av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen), og studenter er dermed berettiget lån og stipend i Statens lånekasse for utdanning.

3

Fagskolene på Østlandet FREDRIKSTAD | GJØVIK | HORTEN | KONGSBERG | PORSGRUNN | OSLO

Fra kantina ved Fagskolen Innlandet, som ligger sentralt plassert rett utenfor sentrum av Gjøvik.

Østfold fagskole i Fredrikstad er samlokalisert med høgskolen og innen bibliotek, kantine og laboratorier.

Fredrikstad Østfold fagskole er en del av et større kompetanseområde med høgskole og andre kunnskapsbedrifter. Skolen er samlokalisert med høgskolen og benytter felles tjenester innen bibliotek, kantine og laboratorier. Fagskolen er plassert sentralt i Fredrikstad, med kort vei til blant annet offentlig transport.

4

Kongsberg Fagskolen Tinius Olsen kan fra sommeren 2015 tilby nye lokaler i Krona; Kongsbergs nye kultur- og kunnskapssenter, som ligger i Hasbergtjerndalen på Vestsida. Lokalene er planlagt sambrukt med Høyskolen i Buskerud og Vestfold. Lab’er og undervisningsrom er utstyrt og designet med nyeste teknologi.

Teknologibyen Kongsberg er den internasjonale småbyen med sterkt fokus på utvikling og kompetanse. Her finnes noen av verdens fremste teknologibedrifter.

Kongsberg kultur- og kunnskapssenter Krona ligger i Hasbergtjerndalen. Nybygget skal blant annet romme Høg­skolen i Buskerud og Fagskolen Tinius Olsen.

Yrkesret tet høyere utdanning!

Fagskolen i Porsgrunn holder til på Kjølnes. Nærmeste nabo er Høgskolen i Telemark.

benytter felles tjenester

Den nybygde Kuben yrkesarena på Økern i Oslo har et hyggelig studentmiljø med ca. 750 studenter.

Fagskolen i Vestfold ligger i Horten sentrum og er samlokalisert med Horten videregående skole.

Gjøvik Fagskolen Innlandet ligger sentralt plassert rett utenfor sentrum av Gjøvik. Det finnes 4000 studenter i dette området. Gjøvik-området er ledende innen industri og handel på innlandet.

Næringsklyngen på Raufoss er internasjonalt kjent og en god samarbeidspartner for fag­ skolen.

Horten Fagskolen i Vestfold ligger i Horten sentrum og er samlokalisert med Horten videregående skole. Skolens maritime avdeling er samlokalisert og samordnet med Høgskolen i Vestfold.

Horten er med sine drøyt 4000 studenter en attraktiv by og et viktig knutepunkt på Øst­ landet.

Porsgrunn Fagskolen holder til på Kjølnes. Nærmeste nabo er Høgskolen i Telemark, som bidrar til et bredt kompetansemiljø. I Grenland er det et rikt industriliv med stort behov for arbeidskraft.

Oslo og Akershus Fagskolen Oslo Akershus ligger i den nybygde Kuben yrkesarena og har et hyggelig studentmiljø med ca. 750 studenter. Arbeidsmarkedet i Oslo er svært godt for fagskoleutdannede.

Fagskolen Oslo Akershus har avdelinger på Bjørkelangen, Strømmen og Rud.

5

HELSEADMINISTRASJON

– Verdifull kompetanse SIW MERETE PAULSEN (42) Helsesekretær Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring, Oslo Universitetssykehus, Aker Utdannet i helseadministrasjon

Siw Merete Paulsen jobber i en hektisk helse­ hverdag. Ved Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring er hovedoppgavene forskning og utvikling innen pasient- og pårørendeopplæring.

Før hun begynte på fagskolen, hadde hun jobbet åtte år på Aker.

– Arbeidsgiver var veldig positiv til fagskole­ utdanningen. De ser verdien av kompetansen studiet gir. Jeg fikk permisjon med lønn for å studere, og det var utslagsgivende.

For Paulsen har studiet lettet jobbmulighetene.

Hun har fordypet seg i diagnosekoding og ser klart betydningen av større kunnskap om lovverk og administrasjon. Saksbehandling, kundebehandling, økonomi og kvalitetssikring er stikkord for kurset, og Paulsen er glad for den praksisnære tilnærmingen.

6

HELSEADMINISTRASJON KURSKODE FHH03D/N Etter endt utdanning vil studenten ha god kompetanse innen administrative oppgaver og i utvidet bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT).

Studiet legger vekt på økt kunnskap i personaladministrasjon, økonomistyring og regnskapsrutiner.

Studenten skal også kjenne til gjeldende lover og forskrifter i helse-, sosial- og oppvekstsektoren.

Studenten vil ha økt sine ferdigheter i konfliktløsing, i kommunikasjon generelt og i veiledning av pasienter og pårørende.

Studiet kombinerer teori og praksis, og en praksisperiode på ca.

10 uker er integrert i ut­danningen.

– Jeg opplevde at studiet var veldig godt rettet inn mot vür faggruppe. Det var et skreddersydd opplegg med gode forelesere.

SIW MERETE PAULSEN

7

– Jeg liker ü hjelpe, og vil gjerne yte best mulig.

Undervisningsopplegget med utstrakt bruk av samtalegrupper fungerer veldig bra.

KAHINDO KAHAMBU

8

PSYKISK HELSEARBEID OG RUSARBEID

– Krevende reformer KAHINDO KAHAMBU (41) WENCHE LIE (32) CHRISTINA GRANLØF (30) Studenter på psykisk helsearbeid og rusarbeid

Med bakgrunn fra hjemmesykepleie, miljø­ arbeid og psykiatri, har Wenche Lie, Christina Granløf og Kahindo Kahambu alle bestemt seg for å skaffe seg mer utdannelse innen psykisk helsearbeid og rusarbeid. I arbeidshverdagen møter de på hver sin kant pleie­trengende eldre, mennesker med rus­problemer og utsatt ungdom. Wenche Lie, som jobber i hjemme­ sykepleien, mener det er viktig å skaffe seg økt innsikt ettersom samhandlingsreformen gjør at flere med psykiske problemer skal kunne bo hjemme.

PSYKISK HELSEARBEID OG RUSARBEID KURSKODE FHH14/D Etter endt utdanning vil studenten ha økt sin kompetanse innen fore­ bygging, behandling og rehabilitering av mennesker med psykiske problemer og ruslidelser. Dette vil skje ved bevisstgjøring om gjeldende lovverk, betydningen av tverrfaglig samarbeid og utvikling av samhandlingskompetanse.

Studenten har utviklet økt trygghet i å ta initiativ til, organisere og iverksette tiltak sammen med brukere, pårørende, andre etater og institusjoner m.m.

Etter endt utdanning kan studenten jobbe innen psykisk helsevern eller rusbehandling, kommunale, statlige eller private institusjoner.

Studiet kombinerer teori og praksis, og en praksis/praksis­ prosjekt-periode på ca. 10 uker er integrert i ut­danningen.

9

– Med alle omstillingene som er i helsevesenet, er det viktig med økt kompetanse hos de ansatte.

LIV SIRI G. IVERSEN

10

VEILEDNING

– Tid til etisk refleksjon TORHILD BERG (54), RAGNHILD JOHANSEN (50), TORUN MOEN (52) OG LIV SIRI G. IVERSEN (51) Studenter på veiledning

Veiledningsfaget skal gi kompetanse i å veilede brukere, pårørende, lærlinger og kollegaer.

De fire studentene Liv Siri G. Iversen, Torhild Berg, Torun Moen og Ragnhild Johansen har alle lang erfaring fra helsevesenet, men er samstemte om at de lærer mye på studiet.

– Vi vokser både faglig og som mennesker, forteller Torun Moen.

Faget stimulerer til etisk refleksjon, gruppe­ prosesser og samarbeid. Faget er meget aktuelt i forbindelse med samhandlingsreformen og gir studentene unik innsikt i kommunikasjon og samarbeid rundt vanskelige prosesser.

VEILEDNING KURSKODE FHH06D/N Studenten vil gjennom utdanningen tilegne seg teoretisk og praktisk kompetanse med dypere forståelse av de viktigste prinsippene og metodene i veiledning. Kommunikasjons­ ferdigheter står i fokus. Det innebærer innsikt i og ferdigheter til å gjennomføre veiledningsoppgaver i praksis overfor brukere/pasienter, pårørende, elever/studenter, samt kvalifisere til kollegaveiledning.

Bevisstgjøring av egen funksjon og rolle står sentralt i utdanningen, og studenten blir oppøvd til analytisk, kritisk og etisk reflektert holdning til egen og andres yrkesutøvelse.

Etter endt utdanning vil studenten ha tilegnet seg en bedre forståelse av hvordan roller, gruppeprosesser og andre faktorer påvirker samhandlingen, og benytte dette som veileder.

Studiet kombinerer teori og praksis, og en praksisperiode på ca.

10 uker er integrert i ut­danningen.

11

– Engasjerte med­ studenter og flinke forelesere er noe av det beste med studiene her. ØYVIND LARSEN

12

PSYKISK HELSEARBEID OG RUSARBEID

– Nødvendig omskolering ØYVIND LARSEN (54) Student på psykisk helsearbeid og rusarbeid

Etter 22 år i arbeidslivet, ønsket Øyvind Larsen å gjøre noe annet. Omskoleringen til helseog oppvekstarbeider var førstevalget etter at han selv opplevde å bli syk. Kunnskapen og erfaringen fra egen situasjon kommer godt med i studiene, og målet er å hjelpe andre som kommer i samme situasjon.

I studiene på fagskolen er etikk, kommunikasjon, samhandling og konfliktløsing sentrale temaer, i tillegg til at studentene lærer mye om arbeidsprosessene i psykisk helsearbeid og rusarbeid.

PSYKISK HELSEARBEID OG RUSARBEID KURSKODE FHH14/D Etter endt utdanning vil studenten ha økt sin kompetanse innen fore­ bygging, behandling og rehabilitering av mennesker med psykiske problemer og ruslidelser. Dette vil skje ved bevisstgjøring om gjeldende lovverk, betydningen av tverrfaglig samarbeid og utvikling av sam­ handlingskompetanse.

Studenten har utviklet økt trygghet i å ta initiativ til, organisere og iverksette tiltak sammen med brukere, pårørende, andre etater og institusjoner m.m.

Etter endt utdanning kan studenten jobbe innen psykisk helsevern eller rusbehandling, kommunale, statlige eller private institusjoner.

Studiet kombinerer teori og praksis, og en praksisperiode på ca.

10 uker er integrert i ut­danningen.

13

HELSE, OG ALDRING OG OMSORG

– Blir aldri utlært ELIN SYNNØVE OLSEN (40) Student på helse, aldring og aktiv omsorg

Elin Synnøve Olsen fra Fredrikstad tok helse- og oppvekstfag i Askim og startet sin karriere ved et eldresenter i Stockholm. Der jobbet hun i to år før hun flyttet hjem igjen, stiftet familie og begynte å jobbe i industrien.

Da hun bestemte seg for å vende tilbake til helsevesenet, fant hun ut at hun manglet kompetanse å bygge videre på. Hun tok derfor først helsefagarbeiderstudier i Fredrikstad før hun begynte på helse, aldring og aktiv omsorg ved fagskolen.

– Her på Orkerød sykehjem har jeg min siste ut­plasserings­plass, og jeg er helt sikker på at jeg vil fortsette å jobbe innen eldreomsorgen, forteller hun.

14

HELSE, ALDRING OG AKTIV OMSORG KURSKODE FHH12D/N Etter endt utdanning vil studenten ha tilegnet seg kompe­tanse til å forstå hva det innebærer å være gammel og hvordan man skal kartlegge og forebygge sykdommer og skader i alderdommen.

Studenten skal kjenne til hvordan helsetjenesten til eldre er organisert og hvilke lover og forskrifter som gjelder.

En viktig del av studiet er å få ferdig­heter i å veilede eldre til mestring og aktiv egenomsorg. Etter studiet skal studenten være i stand til å veilede og lede medarbeidere og også kunne bidra til godt samarbeid på tvers av etater og yrkesgrupper.

Studiet kombinerer teori og praksis, og en praksis/praksis­prosjektperiode på ca. 10 uker er integrert i ut­danningen.

– Når det jeg har lært de siste årene får satt seg litt, blir det nok enda mer utdanning på meg. I dette yrket blir jeg nok aldri helt utlært.

ELIN SYNNØVE OLSEN

15

– Det var sykehuset som oppfordret meg til å ta videre­ utdanning. Jeg valgte barsel fordi det var nytt og virket spennende.

TERESE BJØNNES

16

BARSEL OG BARNEPLEIE

– Vil jobbe med barn LISA MARIA ANTONSEN (32) OG TERESE BJØNNES (30) Studenter på barsel og barnepleie Terese Bjønnes fra Fredrikstad var utdannet hjelpepleier i 2000 og jobbet på lungemedisinsk avdeling ved Fredrikstad sykehus fram til hun begynte på fagskolen. Lisa Marie Antonsen fra Sarpsborg jobbet i hjemmesykepleien i Fredrikstad i 11 år. De to ble utplassert ved Ullevål sykehus under andre året på barsel og barnepleiestudiet.

Begge to ønsker å jobbe videre med barn, og er glade for at de valgte en videreutdanning som åpner nye karrieremuligheter.

– Jeg har lyst til å jobbe med barn, gjerne små barn og på et sykehus. Det kunne jeg ikke uten videreutdanning, og da jeg så at fagskolen hadde dette, måtte jeg bare prøve. Det har vært et lærerikt og bra studie­opplegg som har passet meg veldig fint, forteller Lisa Maria Antonsen.

BARSEL OG BARNEPLEIE KURSKODE FHH07D/N Etter endt utdanning har studenten tilegnet seg kompetanse til å utføre målrettet pleie og omsorg til barselkvinner, fødende, friske nyfødte, syke barn og deres pårørende.

Studenten har opparbeidet seg forståelse og empati for menneskets fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov og ressurser gjennom å være bevisst egne kunnskaper og ferdigheter. Studenten skal kunne erkjenne viktigheten av faglige og personlige grenser og se viktigheten av tverrfaglig samarbeid, aktuelle lovverk, pasientrettigheter og arbeidsmiljø.

Aktuelle arbeidssteder kan være føde- og barselavdeling, nyfødt­ intensiv og barneavdeling i tillegg til kommunale og private institusjoner som ivaretar barn med spesielle behov.

Studiet kombinerer teori og praksis, og en praksisperiode på ca.

10 uker er integrert i ut­danningen.

17

OPPVEKSTFAG

– En god faglig plattform MAY HELEN KNUTSEN (51) jobber som barne- og ungdomsarbeider på Brånås skole/ SFO i Skedsmo kommune May Helen Knutsen hadde jobbet som teknisk tegner i 25 år etter endt utdannelse.

I 2009 startet hun med voksenopplæring på IMENTE. I 2014 tok hun fagbrev som barn- og ungdomsarbeider på fagskolen.

– Min arbeidsgiver var veldig positiv til fag­ skoleutdanningen. De ser verdien av kompetansen studiet gir. Jeg mener selv at utbyttet av å få mer fagkompetanse vil gi meg bedre plattform å stå på i arbeidet i skole og SFO. Dette er min motivasjon til å være i 80 % stilling i 2 år.

– Fagskolen gir meg grunnleggende forståelse og kunnskap om barns utvikling, pedagogikk, kommunikasjon, sosiologi, sosial kompetanse, lekeutvikling, voksenrollen, lover og forskrifter.

Gjennom studiene har jeg blitt mer bevisst hvordan vi jobber i SFO og hvordan SFO er organisert. Det er viktig for meg at det ansettes fagarbeidere i skole/SFO, for å møte barn i dagens samfunn. Studiet har gjort meg tryggere, mer kunnskapsrik og gitt en økt bevissthet i min yrkesutøvelse.

18

OPPVEKSTFAG KURSKODE FHO50D Etter endt utdanning vil studenten ha økt sin grunn­leggende forståelse for lover og forskrifter som regulerer helse- og oppvekstsektoren og for utviklingsteori i arbeid med aldersgruppen 0­–18 år. Studenten vil også ha fått kompetanse i å planlegge, organisere, iverksette og evaluere tiltak som utvikler et godt oppvekstmiljø og fremmer barn og unges fysiske og psykiske helse. Det er også et mål at studenten skal kunne se nødvendig­ heten av tverrfaglig samarbeid og tidlig innsats for å sikre barn og ungdom gode oppvekstvilkår.

Etter endt utdanning kan studenten jobbe i kommunale helse- og oppveksttjenester som f.eks. barnehage, skolefritidsordning, som assistenter i skole, boliger og institusjoner for barn og unge.

Studiet kombinerer teori og praksis, og en praksisperiode på ca. 10 uker er integrert i utdanningen.

– Jeg får svar på mange spørsmål og ser helheten i det jeg driver med.

MAY HELEN KNUTSEN

19

Studier: Helse- og oppvekst BARSEL OG BARNEPLEIE KURSKODE FHH07D

Etter endt utdanning har studenten tilegnet seg kompetanse til å utføre målrettet pleie og omsorg til barsel­k vinner, fødende, friske nyfødte, syke barn og deres pårørende.

Studenten har opparbeidet seg forståelse og empati for menneskets fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov og ressurser gjennom å være bevisst egne kunnskaper og ferdigheter. Studenten skal kunne erkjenne viktigheten av faglige og personlige grenser og se viktigheten av tverrfaglig samarbeid, aktuelle lovverk, pasientrettigheter og arbeidsmiljø.

Aktuelle arbeidssteder kan være føde- og barselavdeling, nyfødtintensiv og barneav­de­ ling i tillegg til kommu­nale og private institusjoner som ivaretar barn med spesielle behov.

Studiet kombinerer teori og praksis, og en praksisperiode på ca. 10 uker er integrert i utdanningen.

20

OPPVEKSTFAG KURSKODE FHO50D

Etter endt utdanning vil studenten ha økt sin grunn­ leggende forståelse for lover og forskrifter som regulerer helse- og oppvekstsektoren og for utviklingsteori i arbeid med aldersgruppen 0­–18 år.

Studenten vil også ha fått kompetanse i å planlegge, organisere, iverksette og evaluere tiltak som utvikler et godt oppvekstmiljø og fremmer barn og unges fysiske og psykiske helse. Det er også et mål at studenten skal kunne se nødvendigheten av tverrfaglig samarbeid og tidlig innsats for å sikre barn og ungdom gode oppvekstvilkår.

Etter endt utdanning kan studenten jobbe i kommunale helse- og oppveksttjenester som f.eks. barnehage, skolefritidsordning, som assistenter i skole, boliger og institusjoner for barn og unge.

Studiet kombinerer teori og praksis, og en praksisperiode på ca. 10 uker er integrert i utdanningen.

MILJØARBEID RETTET MOT MENNESKER MED FUNKSJONSNEDSETTELSE KURSKODE FHH11D/N

Etter endt utdanning vil studenten har tilegnet seg kompetanse i tverrfaglig sam­arbeid som en forutsetning for å kunne bistå brukerne til å få en verdig hverdag til tross for sin funksjonsned­settelse.

Studiet gir kunnskap om miljø­arbeid i et helhetsperspektiv, som gis til brukere med sammensatte behov.

Studenten skal etter endt utdanning ha ferdigheter til å identifisere brukernes ressurser og til å benytte disse i sin samhandling med brukeren for å fremme livskvaliteten hos den enkelte.

Studiet kombinerer teori og praksis, og en praksisperiode på ca. 10 uker er integrert i utdanningen.

fag LIVSSTILS- OG KRONISKE SYKDOMMER KURSKODE FHH13D

I samhandlingsreformen rettes fokus mot pasient­ grupper innen rus- og psyki­atriske lidelser, eldre omsorgstrengende og pasienter med livsstils- og kroniske sykdommer som KOLS, hjerte- og kar­lidelser, diabetes og sykelig overvekt. Denne ut­danningen er rettet mot livs­ stils- og kroniske sykdommer.

Helsestudiene vil tilbys på deltid over to år.

Studiet kombinerer teori og praksis, og en praksisperiode på ca. 10 uker er integrert i utdanningen.

REHABILITERING KURSKODE FHH04D/N

Flere kurs på neste side

Etter endt utdanning har studenten tilegnet seg kompetanse innen rehabilitering både på individnivå og systemnivå og utviklet fokus på brukermedvirkning, slik at brukeren kan få større innflytelse på sin egen rehabiliteringsprosess.

Studenten skal kjenne til gjeldende lover og forskrifter og bli bevisst forskjellene innen og mellom forvaltningsnivåene.

En viktig del av studiet er å bli bevisst egne kunnskaper og ferdigheter og å være i stand til å ta initiativ til, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med pasienten, pårørende og organisasjoner m.m.

Studenten skal etter endt utdanning være i stand til å være personlig koordinator i individuelle planprosesser.

Studiet kombinerer teori og praksis, og en praksisperiode på ca. 10 uker er integrert i utdanningen.

21

Studier: Helse- og oppvekst

22

KREFTOMSORG OG LINDRENDE PLEIE KURSKODE FHH05D/N

DEMENS OG ALDERSPSYKIATRI KURSKODE FHH50D

HELSE, ALDRING OG AKTIV OMSORG KURSKODE FHH12D/N

Etter endt utdanning skal studenten ha god faglig kompetanse og forstå hvordan en kreftdiagnose kan virke på pasient og familie, fysisk, psykisk, sosialt og åndelig/ eksistensielt.

Gjennom studiet får studenten kunnskap om og ferdigheter til å benytte ulike faginstanser, hjelpe­apparat og andre yrkesgrupper innen kreftomsorg og lindrende pleie. Sosiale rettigheter og trygdelovgivning som be­rører den kreftsyke, familien og arbeidsplassen er også viktige temaer i utdanningen.

Studiet legger vekt på å ut­vikle gode evner og ferdigheter i kommunikasjon med pasient og pårørende. Samtidig må studenten kunne ta initiativ til, organisere og iverksette tiltak med aktuelle samarbeids­ partnere.

Studiet kombinerer teori og praksis, og en praksisperiode på ca. 10 uker er integrert i utdanningen.

Etter endt utdanning vil studenten ha tilegnet seg kompetanse til å ha en grunnleggende omsorgsevne for å kunne møte den enkelte bruker der han eller hun er, på bakgrunn av innsikt i den enkeltes livsfortelling og sykdomshistorie. Mennesker med demens og alderspsykiatri er ingen ensartet gruppe, og som alle andre har de forskjellige behov og ulike interesser det er viktig å ta utgangspunkt i. Arbeid med personer med demens og alderspsykiatri må utføres på en måte som ivaretar deres helhetlige situasjon. Studenten skal kjenne til hvordan helse­ tjenesten er organisert og hvilke lover og forskrifter som gjelder. Kunnskap om gode kommunikasjonsteknikker, relasjonskompetanse, samhandling og forebyggende arbeid er også vektlagt i studiet.

Studiet kombinerer teori og praksis, og en praksisperiode på ca. 10 uker er integrert i utdanningen.

Etter endt utdanning vil studenten ha tilegnet seg kompetanse til å forstå hva det innebærer å være gammel og hvordan man skal kartlegge og forebygge sykdommer og skader i alderdommen.

Studenten skal kjenne til hvordan helsetjenesten til eldre er organisert og hvilke lover og forskrifter som gjelder.

En viktig del av studiet er å få ferdigheter i å veilede eldre til mestring og aktiv egenomsorg.

Etter studiet skal studenten være i stand til å veilede og lede medarbeidere, og også kunne bidra til godt samarbeid på tvers av etater og yrkesgrupper.

Studiet kombinerer teori og praksis, og en praksisperiode på ca. 10 uker er integrert i utdanningen.

fag TVERRFAGLIG MILJØARBEID INNEN RUS OG PSYKISK HELSE KURSKODE FHH09D/N

Utdanningen er spesielt til­ passet miljøarbeid med alvorlig psykisk syke med rusproblem innenfor spesialisttjenesten og kommunehelsetjenesten.

Etter endt utdanning vil studenten ha tilegnet seg god kunnskap i felles kunnskapsgrunnlag, referanseramme, verdier og lovverk for helseog oppvekstfagene. Studenten har opparbeidet seg god kunnskap og evne til å legge til rette for ivaretakende og effektiv kommunikasjon ut fra behov i den enkelte pasientens situasjon.

Studiet kombinerer teori og praksis, og en praksisperiode på ca. 10 uker er integrert i studiet.

PSYKISK HELSEARBEID OG RUSARBEID KURSKODE FHH14/D

Flere kurs på neste side

Etter endt utdanning vil studenten ha økt sin kompetanse innen forebygging, behandling og rehabilitering av mennesker med psykiske problemer og ruslidelser. Dette vil skje ved bevisstgjøring om gjeldende lovverk, betydningen av tverrfaglig samarbeid og utvikling av samhandlingskompetanse.

Studenten har utviklet økt trygghet i å ta initiativ til, organisere og iverksette tiltak sammen med brukere, på­rørende, andre etater og institusjoner m.m.

Etter endt utdanning kan studenten jobbe innen psykisk helsevern eller rusbehandling, kommunale, statlige eller private institusjoner.

Studiet kombinerer teori og praksis, og en praksis/praksisprosjektperiode på ca. 10 uker er integrert i utdanningen.

23

Studier: Helse- og oppvekst HELSEADMINISTRASJON KURSKODE FHH03D/N

Etter endt utdanning vil studenten ha god kompetanse innen administrative oppgaver og i utvidet bruk av informasjons- og kommunikasjons­ teknologi (IKT).

Studiet legger vekt på økt kunnskap i personaladministrasjon, økonomistyring og kjennskap til regnskaps­rutiner.

Studenten skal også kjenne til gjeldende lover og forskrifter i helse, sosial og oppvekst­ sektoren.

Studenten vil ha økt sine ferdigheter i konfliktløsing, i kommunikasjon generelt og i veiledning av pasienter og pårørende.

Studiet kombinerer teori og praksis, og en praksisperiode på ca. 10 uker er integrert i utdanningen.

24

STERILFORSYNING I HELSETJENESTEN KURSKODE FHH10D

Dekontaminering, sterilisering og lagerføring av tilhørende utstyr er kalt sterilforsyning, og er et viktig ledd i infeksjons­ forebyggende arbeid og pasientsikkerhet.

Etter endt utdanning vil studenten beherske arbeidsoppgaver innen sterilfor­ syning og ha kompetanse i hvordan smitteveier brytes og smitte­spredning hindres. Den medisinsk-tekniske utviklingen i helsevesenet går stadig fremover, og det benyttes avanserte og dyre instrumenter og utstyr i pasientbehandling og kirurgi.

Studiet er tilpasset profesjonsmessige premisser og skaper samtidig rom for studentenes utvikling og refleksjon over egen prog­ resjon.

Studiet vil tilbys på deltid over to år.

Studiet kombinerer teori og praksis, og en praksis­ periode på 15 uker er integrert i ut­danningen.

fag VEILEDNING KURSKODE FHH06D/N

Studenten vil gjennom ut­danningen tilegne seg teoretisk og praktisk kompetanse med dypere for­ståelse av de viktigste prinsippene og metodene i veiledning.

Kommu­nika­sjons­ferdigheter står i fokus. Det innebærer innsikt i og ferdigheter til å gjennomføre veiledningsoppgaver i praksis overfor brukere/ pasienter, pårørende, elever/ studenter, samt kvalifisere til kollegaveiledning. Bevisst­ gjøring av egen funksjon og rolle står sentralt i utdanningen, og studenten blir oppøvd til analytisk, kritisk og etisk reflektert holdning til egen og andres yrkesutøvelse.

Etter endt utdanning vil studenten ha tilegnet seg en bedre forståelse av hvordan roller, gruppeprosesser og andre faktorer påvirker samhandlingen, og benytte dette som veileder.

Studiet kombinerer teori og praksis, og en praksisperiode på ca. 10 uker er integrert i utdanningen.

VEILEDNING AV LÆRLINGER FOR INSTRUKTØRER OG FAGLIGE LEDERE MED ANSVAR FOR OPPLÆRING I BEDRIFT KURSKODE IKKE KLAR

Med forbehold om godkjenning fra NOKUT vil dette være et tilbud til deg med ansvar for opplæring i bedrift uavhengig av bransje. Kunnskapsløftet stiller krav til innhold, dokumentasjon og vurdering av den bedriftsbaserte fag- og yrkesopplæringen. Det stiller derfor krav til at instruktører og faglige ledere har tilstrekkelig kompetanse og kan se opplæringen i et helhetlig perspektiv.

Studieplanen er utarbeidet med bred representasjon fra bransjehold i arbeidsgruppen, der opplæringskontor, lærebedrift og lærling, har bidratt til at veilederutdanningen for fagarbeidere er utarbeidet av fagarbeidere.

Formål med utdanningen er å kvalitetssikre opplæring i bedrift gjennom å tilby en formalisert instruktøropplæring. Målet er at studenten skal kunne utvikle en reflektert holdning til egen veiledningspraksis som gir best mulig læringsutbytte for lærlinger/ lærekandidater innenfor alle fagretninger, styrker kvaliteten på arbeidsplassbasert opplæring og hever status for instruktører og faglige ledere med ansvar for opplæring i bedrift.

Studiet er et halvt år fulltidsstudium, men organisert med fire samlinger fordelt på ett år (august til juni) og gir 30 fagskolepoeng. Undervisningen vil bli supplert med nettbasert støtte. Denne organiseringen og undervisningsformen gjør det mulig å være i jobb sam­ tidig som du tar utdanningen.

Inntakskravet er fullført og bestått videregående opplæring med fag-/svennebrev eller vitnemål fra videregående skole samt to års arbeidspraksis i eget fag for å sikre relevant bransjekunnskap og erfaring.

Det kan gjøres opptak på grunnlag av realkompetansevurdering.

25

Studieoversikt FAGSKOLEN OSLO AKERSHUS

FAGSKOLEN I VESTFOLD

FAGSKOLEN TINIUS OLSEN

Kabelgaten 10-12, 0580 Oslo Postboks 6561 Etterstad, 0606 Oslo fagskolen@ude.oslo.kommune.no 09874 Avd. Rud: www.rud.vgs.no Avd. Strømmen: www.strommen.vgs.no Avd. Bjørkelangen: www.bjorkelangen.vgs.no

Skippergt. 6, 3187 Horten Postboks 365 3193 Horten fagskolen@vfk.no 33 07 90 00 33 07 90 60 (faks)

Tinius Olsensgate 1, 3611 Kongsberg Postboks 424 3604 Kongsberg fto@bfk.no 32 86 76 00 32 86 76 50 (faks)

HELSE- OG OPPVEKSTFAG

HELSE- OG OPPVEKSTFAG

FHH14 D Psykisk helsearbeid og rusarbeid FHH12 D Helse, aldring og aktiv omsorg

FHH05 D Kreftomsorg og lindrende pleie

HELSE- OG OPPVEKSTFAG FHH14 D Psykisk helsearbeid og rusarbeid FHH12 D Helse, aldring og aktiv omsorg FHH03 D Helseadministrasjon FHH50 D Demens og alderspsykiatri FHH04 D Rehabilitering FHO50 D Oppvekstfag FHH10 D Sterilforsyning for helse- tjenesten

VEILEDNING FHH06 D Veiledning

KOMMER Veiledning av lærlinger for instruktører og faglige ledere med ansvar for opplæring i bedrift

26

D=deltid N=nettbasert

FAGSKOLEN TELEMARK

ØSTFOLD FAGSKOLE

Kjølnes ring 26 3918 Porsgrunn post@fagskolentelemark.no 35 91 77 50 35 57 03 80 (faks)

Kobberslagerstredet 1 1671 Kråkerøy Postboks 884, 1670 Kråkerøy ostfold.fagskole@ostfoldfk.no 69 38 13 00

HELSE- OG OPPVEKSTFAG

HELSE- OG OPPVEKSTFAG

FHH14 D Psykisk helsearbeid og rusarbeid FHH12 D Helse, aldring og aktiv omsorg FHH12 N Helse, aldring og aktiv omsorg FHH05 D Kreftomsorg og lindrende pleie FHH06 D Veiledning

FHH14 D Psykisk helsearbeid og rusarbeid FHH12 D Helse, aldring og aktiv omsorg FHH03 D Helseadministrasjon FHH05 D Kreftomsorg og lindrende pleie FHH07 D Barsel og barnepleie FHH13 D Livsstils- og kroniske sykdommer

FAGSKOLEN INNLANDET, GJØVIK

Teknologiveien 12 2815 Gjøvik firmapost@fagskoleninnlandet.no 61 14 54 00 61 14 54 01 (faks) HELSE- OG OPPVEKSTFAG

Andre tilbud

Fagskolene har flere typer utdanning med kortere studietid. Sjekk nettsidene via fagskolene.no for nærmere informasjon.

FHH12 D Helse, aldring og aktiv omsorg FHH12 N Helse, aldring og aktiv omsorg FHH03 D Helseadministrasjon FHH05 D Kreftomsorg og lindrende pleie FHH07 D Barsel og barnepleie FHH06 D Veiledning FHH04 D Rehabilitering FHH50 D Demens og alderspsykiatri FHO50 D Oppvekstfag FHH09 D Tverrfaglig miljøarbeid innen rus og psykisk helse

27

DESIGN, TEKST OG FOTO: Millimeterpress as

www.fagskolene.no