Fluefiske_2014 by Millimeterpress as

2014 Lars Nilssen

INNENFOR ALLFARVEI Balkan

ØRRETPARADIS ELLER JUKSEFISK? Fluebinding

LAVENDER ER ÅRETS FARGE Vestland, Vestland

LÆRDAL ER TILBAKE Fynske gleder

DET ER DEILIG Å FISKE I DANMARK

INTERPRESS NORGE

PRIS KR. 129

RETUR UKE 32

Planlegg ferieturen nå

HER JAKTER DU STORRØYA! Nordkalotten er aldri feil.

Five shooting heads for all kinds of salmon fishing. and a rod to handle them all.

Compact snørene er utviklet for fiske i små og mellomstore elver. Eller i sakteflytende elver der en lengre synkeklump kan bli vanskelig å løfte ut av vannet for et nytt kast. Tohåndsklumpene passer for stenger opp til 14 fot. Enhåndsklumpene går også perfekte til switch stenger.

Scandi klumpene er utviklet og basert på den vellykkede Compact taperingen. Forskjellen er at Scandi har lengre klumplengde som er ideelt for fiske i medium til store elver, med stenger fra 12,9 til 16 fot.

Triple-D er teknologisk svært avanserte taperinger som tar ditt synkelinefiske til en helt ny dimensjon. Det revolusjonerende ligger i kombinasjonen av tre ulike synkegrader fordelt gjennom hele snøret. Klumpen kan kappes til ønsket vekt/lengde for optimal tilpassing til stangen.

Er du ute etter å kjøpe én skyteklump for alt ditt fiske? Da er DDC Connect Multi Tip svaret. Et allsidig Multi Tip system som gir deg alt du trenger i en pakke med klump og tre forskjellige synkespisser. Alt er ferdig tilpasset og leveres med ferdig monterte løkker for enkel kobling og raskt bytte av spiss.

Reaction FRS stengene er det beste av det beste. Produsert i USA med det ypperste innen nanoteknologi. Utviklet og designet for de mest hengivende og kravfulle fiskerne. Dette er en stangserie som vi er utrolige stolte over og hvor hver stang oser av vår ”It’s all about the experience” filosofi. Vil du vite mer om stangserien? Besøk en av våre eksklusive Reaction forhandlere eller log inn på www.guideline.no Skagit RTG er Guidelines tilnærmingen til Skagitfisket med tunge, synkende spisser. Den kraftige klumpen skaper nok energi til å generere lange, kontrollerte kast med hurtigsynkende spisser og store fluer. Gå ned en vektklasse og du får en ekstremt lettkastet klump til vanlig spey kasting. For å lese mer om annet Guideline utstyr, besøk www.guideline.no

Skann QR koderna ovenfor eller besøk guideline.no før att se filmerna om våra snøren.

Leder

DESIGN OG PRODUKSJON Millimeterpress Kongensgate 3 0153 Oslo tlf 22 19 40 00

BOMBETITTEL

2014 Lars Nilssen

INNENFOR ALLFARVEI Balkan

ØRRETPARADIS ELLER JUKSEFISK? Fluebinding

LAVENDER ER ÅRETS FARGE Vestland, Vestland

LÆRDAL ER TILBAKE Fynske gleder

DET ER DEILIG Å FISKE I DANMARK Planlegg ferieturen nå

INTERPRESS NORGE

FLUEBINDERE Igor og Nadia Stancev

RETUR UKE 32

REDAKSJON Pål Mugaas (redaktør) paal.mugaas@me.com mb 915 68 229 Vilhelm Thilesen vilhelmthilesen@mac. com mb 900 33 804

ÅRBOKA FLUEFISKE FLUEFISKE2014: 2010:NORDKALOTTEN grong • saltdalselva • Vefsna •PÅsjøørrett • whisky • kenya • new zealand ÅRBOKA • KALKVANN ØSTLANDET • FLUESNØRER • LAVENDERFLUA • LÆRDALSELVA • FYNSKE GLEDER • NOVELLE

UTGIVER VP Fluefiske Bentsegt. 2 3 0465 Oslo

HER JAKTER DU STORRØYA! Nordkalotten er aldri feil.

PRIS KR. 129 Cover_2014.indd 1

27.04.14 17:04

ANNONSER Arild Bekkelund arild.bekkelund@ milli.no tlf 90 19 15 17

The French are not, and never will be, Sportsmen. As regards flyfishing, they know nothing.

TRYKK Kroonpress FORSIDEFOTO Roger Bråthen

«JONES’S GUIDE TO NORWAY», 1848.

ISBN 978-82-92755-11-2 Fluefiske 2014 frasier seg ethvert ansvar for uforsiktig bruk av fluemønstre som står i årboken. So long and, thanks for all the fish.

MEDARBEIDERE

2014 MORTEN HARANGEN har endelig begynt å få draget på laksen i Skottland.

LARS NILSSEN har stadig nye «min beste fiskeopplevelse». Hva blir det til neste år?

I DENNE UTGAVEN av

Fluefiske har vi to artikler fra Sentral-Europa. Dette er et område som begynner å bli oppdaget av nordiske fluefiskere, og det har mye å by på av vakker natur og gode fiskemuligheter. Men alt er ikke bare fryd og gammen. I Europa finnes det så vidt vi vet ingen selvreproduserende bestand av regnbueørret. Alt som fiskes av denne typen, er derfor utsatt fisk – eller rømt. Ser man på kart over oppdrettsanleggene for ferskvannsfisk i Slovenia, er det tydelig hvor fisken kommer fra. Det produseres utrolig mye fisk, og det er trolig mange rømninger, akkurat som i den norske lakseoppdrettsnæringen. Å markedsføre dette som fiske etter «vill regnbue», blir feil, og Lars Nilsen er kritisk etter sitt møte med slovenske firkantkubber. På den positive siden, har både Slovenia og Kroatia gode bestander av harr og brunørret, så en fluefiskereise kan absolutt bli en fantastisk opplevelse. Det forteller Rasmus Ovesen om i sin skildring av fantastisk fiske i Kroatia. Når vi velger å trykke begge samtidig, viser vi samtidig begge sider av historien, slik at du som sportsfisker skal vite hva du får. Her hjemme var fjorårets laksesesong en av de dårligste på lenge. Det ble rapportert en nedgang i totalfangst av laks med 22 prosent i forhold til 2012. Nedgangen var spesielt stor for mellomlaks og storlaks. Heldig vis ble det gjennomført ekstraordinære reguleringer i løpet av sommeren i fjor, basert på midtsesongevalueringer. Dette viser at mesteparten av de som forvalter laksestammen tar ansvar og skjønner alvoret. Bare ikke i Numedalslågen. Der fortsetter rovfisket med de såkalte kulturhistoriske flåtegarna. Et fiske som tar ut store kvanta fisk uten annet formål enn fylling av fryseboks (se også kommentar side 84). Det er på tide å kvitte seg med denne delen av tradisjonsfisket og ta til forvaltningsvettet også i Numedal. Det er viktigere og viktigere at vi som fisker etter laks og ørret for gledens del – og ikke for å fylle spiskammerset – får spre kunnskapen om en bærekraftig forvaltning videre til de vi møter på vår vei. Pål Mugaas Redaktør.

Nogle af mine skønneste oplevelser har jeg haft, ikke med fluestangen i min egen hånd, men ved at få lov til at vise andre til rette ved et godt fiskevand PREBEN TORP JACOBSEN, «FLUER, FISK OG FISKERE», 1977

Jeg er imponert over hva utstyrsfabrikantene har klart å lure på meg av ting for å gjøre meg til en bedre fluefisker STAFFAN LINDSTRØM, «BARE ETT KAST TIL», 2001

Jeg savner politikere som med rak rygg tar den politiske kostnaden med å si at denne næringen viser utrolig gode resultater og har en fantastisk innovasjonsevne LAKSEOPPDRETTER GERHARD ALSAKER, DAGENS NÆRINGSLIV, 2014

In Norway, every man is now a fish erman, many of the waters are hired and I consider the game nearly up. SIR HYDE PARKER OM LAKSEFISKE I NORGE, 1850

Fluefiske 2014

Category

Innhold 2014_ny

www.skittfiske.no

SKITT FISKE.no VI HAR DET STØRSTE UTVALGET! SIMMS HANDLER DU SELVFØLGELIG HOS OSS.

Fluefiske 2014

Innhold 2014

INDEX Kroatiske tørrfluedrømmer

18 REPORTASJE / Balkanboogie med harr, brunørret og regnbue. Danske Rasmuss Ovesen har vært på tur.

Fluesnøre til besvær

28 UTSTYR OG GREIER / Det begynner på bli mye snører på markedet. Martin Jørgensen forklarer.

Fluer vi ikke snakker om

34 FLUEBINDING / Igor og Nadica Stancev røper en lenge skjult

hemmelighet. Vi har allerede fylt opplueboksen.

Storvokst fjellrøye

39 REPORTASJE / Håvard Stubø er en fiskerøver. Det har storrøya på Nordkalotten fått merke til gangs.

Innenfor allfarvei

46 ØRRETJAKT / Lars Nilsen, hvem ellers, har slumpet over noen grove ørreter i bortgjemte kalkvann på Østlandet.

Grov sjøørret på Fyn

54 REPORTASJE / Terkel Broe Christensen jager stor sjøørret på Fyn i Danmark.

Dronninga er tilbake

58 LAKSEFISKE / Dronninga er friskmeldt og kanskje kommer kongen? Lærdalselva ser ut til å være kvitt gyroen. Endelig en gledelig nyhet i laksenorge.

Ørretbløffen i Slovenia

70 REPORTASJE / Lars Nilsen og Håvard Stubø har gjennomskuet det gode regnbuefisket i Slovenia.

Mr. Namsin

76 PORTRETT / Jon Ivar Moe fra Grong har markert seg som frittalende om lakseforvaltninga og satser stort på å utvikle turismen i Namsen.

Skottsk sluttspurt

80 REPORTASJE / I Skottland står mulighetene i kø når sesongen er over. Anglofile Morten Harangen tok turen mens landet fortsatt er en del en Storbritannia.

Numedal er annerledes

96 KOMMENTAR / Numedalslågen forvaltes stadig på en håpløs

måte, bå de fra et biologisk og inntektsmessig synspunkt. Morten Harangen forklarer.

Helvete heller

91 NOVELLE / Salige Per Tørmoens novelle om det viktigste her i verden – fluefiske.

Fisk & fangst

98 STATISTIKK / Landet rundt i samarbeid med Norske Lakse-

elver.

80 Fluefiske 2014

FotoreØyeblikket

Et øyeblikk

«To him, all good things - trout as well as eternal salvation- come by grace, and grace comes by art, and art does not come easy.» Norman Maclean from the book «A River Runs Through It» Foto: Morten Harangen

Nyheter

Bedre baksleng i Surna

Brillefint Smith Optics utvider antall modeller i sortimentet. Brillene fås i ulike stiler og passformer, men felles for de fleste er at de passer tett rundt øynene dine slik at du unngår sidelys som forstyrrer øyet. Rammene kommer i flere farger og med ulike glassfarger. Interessant for oss fiskere er uten tvil de polycromatiske linsene som automatisk tilpasser seg og blir mørkere etter hvert som sollyset øker. PRISER FRA 999,-

Nautilus CCF-X2 6/8 Reel ble årets snelle Snella kommer for snøreklasser #6-8 og er beregnet for tyngre ferskvann- og lettere saltvannsfiske. Kjernen er en lukket karbon/kork skivebrems som er beskyttet av egenutviklede forseglinger mot sand, vann og salt. Det overdimensjonerte låsehjulet muliggjør en ekstrem finjustering av motstanden og den store large arbor spolen drar inn nesten 30 cm per omdreining. Med bare 215 gram, er dette en snelle som passer bra til dagens hyperlette stenger. Det er Field and Stream som står bak kåringen.

Fluefiske 2014

Vil ha bedre rapportering Myndighetene er ikke fornøyd med fangstrapporteringen av villaks fra elvene. Derfor krever de nå at dagens ordning med organisering gjennom frivillig opprettede elveeierlag blir erstattet av et nytt lag der alle grunneiere blir forpliktet til å delta.

Oppdrettslaksen gjekk i fella Heile 92 prosent av oppdrettslaksen ble stoppet i laksefella som ble testa ut i Etneelva i fjor. Resultatet viser at slike feller kan vær et godt virkemiddel for å få ned mengden oppdrettslaks på villaksen sine gyteplasser, fortel Øystein Skaala som er prosjektleder og forsker ved Havforskingsinstituttet.

Fremmede fiskeslag fosser fram Over 380 nye forekomster av fremmede fiskearter er påvist i norske vassdrag utenfor sine naturlige leveområder de siste tre årene, viser ny kartlegging. Spredningen har store konsekvenser, blant annet for biologisk mangfold. Bekkerøye, suter og pukkellaks er eksempler på nye fremmede arter, mens gjedde, ørekyte og sørv er de norske problemartene som

Fjerning av skog og torv som kryper nærmere og nærmere elvebredden i Surna er godt i gang. Skogryddingen er en konsekvens av skjøtselsplanen, som har til hensikt å gi fritt leide for store vannmasser og is når dette er nødvendig. En fin bieffekt er at det blir lettere å fiske for deg som kaster med flue på klassisk vis, med baksleng.

har etablert seg på flest nye lokaliteter fordi de er blitt flyttet. Det viser en kartlegging utført av Norsk institutt for naturforskning (NINA) på oppdrag fra Miljødirektoratet. – Miljødirektoratet vil vurdere politianmeldelse, hvis vi mistenker utsetting av fremmede fiskeslag. Spredning av fremmede arter er i dag den største trusselen mot naturmangfoldet i ferskvannsøkosystemer, og det er avgjørende at vi klarer å begrense slik spredning, sier avdelingsdirektør Yngve Svarte i Miljødirektoratet. Miljødirektoratet prioriterer dette arbeidet høyt gjennom informasjonstiltak, økt kartlegging og overvåking.

Sterk nedgang i sjøørretfangstene Nedgangen i sjøørretfangstene på Vestlandet og i Midt-Norge de siste 10 år tyder på en alvorlig bestandsnedgang for sjøørret. I tillegg til klimatiske forhold og redusert mattilgang i sjøen, peker forskerne på påvirkning fra lakselus som mulige årsaker. Sjøørretfangstene har holdt et relativt stabilt i sør og nord, i Midt-Norge og på Vestlandet er fangstene kraftig redusert. De to siste år har fangsten vært helt ned i rundt en fjerdedel av gjennomsnittet for perioden 1993 – 2003.

Bekkerøya brer om seg En ny kartlegging har påvist 189 bestander av reproduserende bekkerøye i deler av Sør-Noreg. Det er spesielt i Agder-fylkene denne fisken sprer seg. Utsetting av bekkerøye ble forbudt i 2005, etter at den hadde blitt satt ut siden slutten av 1800-tallet. Også i Oslo er det nå påvist bekkrøye flere steder, skriver nettstedet Lars&Lars og viser til bildebevis fra en fiskekompis som hadde fått bekkerøye i fler størrelser i Hovinbekken. Hovinbekken renner ut i Akerselva ved Grønland, etter en kilometer i tunnell fra Risløkka og Økern. I Hovinbekken har det vært en stasjonær bekkerøyebestand siden midten av 90-tallet. Om det dreier seg om eksemplarer som har tatt seg nedstøms herfra, eller sjøgående bekkerøyer som har funnet veien opp fra Indre Oslofjord og etablert en bestand, er det ingen som vet. I tomrommet som dukket opp, etter at Oslo Vann-og Avløpsverk tok knekken på all fisk i Akerselva med klorutslippet 4. mars 2011, er det mye som tyder på at denne konkurransesvake laksefisken, som har vært satt ut i Norge med jevne mellomrom helt siden 1880 (ja du leste riktig – det er ikke 1980 men 1880), har etablert seg med en stasjonær bestand i Akerselva.

3,8 mill. til renere Drammensfjord Fylkesmannen i Buskerud får 3,78 millioner av Miljødirektoratet for å fortsette miljøovervåkningen i Drammensfjorden, som er ett av 17 prioriterte områder langs kysten.

Nyheter

Nye vademodeller G3 Guide Stocking Foot og G3 Guide Pant er to av de nye Simms-vaderne for sesongen 2014. G3 Guide Pant går til livet, mens den andre er helvader. De er laget av femlags Gore-Tex Pro Shell, som skal puste 25% bedre enn tidligere membraner. Den høye modellen har lommer foret med mikrofleece og en brystlomme med flere nye funksjoner, samt innebygd holder for fortommer. Fronten og baksiden av bena er designet for å minimere slitasje og gi maksimal mobilitet. Buksene har integrert grusbeskyttelse og strikkbelte i livet. PRIS KR 5.699,-

Glassfiber på vei tilbake? Det kan se ut som om glassfiber får en renessanse som materiale for fluestenger. Bakgrunnen er at flere og flere fiskere ønsker mykere stenger som ikke krever så mye kraft i kastene. Mange av dagens karbonstenger har blitt veldig stive, og glassfiber representerer en mykere løsning. For de aller fleste er heller ikke kastelengden avgjørende i de fleste situasjoner. Scott reintroduserte glassfiber med F2-serien for et par år siden, og i 2014 har også firmaer som Orvis og Redington glasfiberstenger i sortimentet. Hardy og Thomas&Thomas tilbyr også glassfiberstenger.

Rødt fra Redington Redington lanserer en fargerig stangnyhet i år. Ekstremt lett og ekstrem styrke, «dette er en stang som utklasser stenger til dendobbelte prisen» skryter leverandøren. En lett stang meed kjapp aksjon som er utstyrt med et såkalt «PowerGrip» som er realiteten er det samme materialet som benyttes på golfkøller. Polymer-plasten sikrer godt grep når det er vått, det kjennes mykt i hånden og er lett å holde rent. Kanskje et godt alternativ til den traisjonelle korken? PRIS FRA 3.199,-

Ny stangserie fra USA Scott Radian kom på markedet mot slutten av fjoråret. Stengene er utviklet ved hjelp av en teknikk som kalles ReAct, som skal gi kraftige og raske stenger som samtidig er følsomme og har fine presentasjonsegenskaper. Stengene har snellefeste av løvtre, håndtak av portugisisk kork, og nye patenterte slangeringer. Leveres med stangpose og aluminiumstube. Kommer i 16 forskjellige modeller, fra 8,6 fot # 4 til 10 fot klasse # 8. Alle modellene er firedelte PRIS 6.999,-

Ny stang fra Grey Greys GR50 etterfølger den populære GRXI+ serien. Stengene er produsert i høymodulkarbon, noe som gir lette stenger med en midt- til toppaksjon og rask opphenting. GR50 har matt finish og kommer i fargen Ice Grey. Den er utstyrt med Black Nickel stangringer og korkhåndtak i AAAgrade med gummikork på endene.

Fluefiske 2014

Nyheter

Rekordhøyt forbruk av miljøskadelige lusemidler Økningen av bruk av miljøskadelige lakselusmidler i fiskeoppdrettsnæringen fortsetter, viser tallene for 2013 fra Miljødirektoratet. FOLKEHELSEINSTITUTTETS legemiddelstatistikk viser at oppdrettsnæringens bruk av de miljøskadelige lakselusmidlene diflubenzuron og teflubenzuron doblet seg både fra 2011 til 2012 og fra 2012 til 2013.

Arbeidsgruppe Fiskeridirektoratet har nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra Miljødirektoratet og Mattilsynet for å drøfte tiltak som kan begrense bruken av lusemidlene. Ulike myndigheters ansvar Det er flere myndigheter som har forvaltningsansvar knyttet til bruk og utslipp av lakselusmidler. Det er Statens legemiddelverk som godkjenner stoffene og veterinærene som foreskriver bruken av slike legemidler til næringen. Mattilsynet skal ivareta mattrygghet, fiskehelse og fiskevelferd og samtidig miljøhensyn. Miljødirektoratet har ansvaret for de ville lakse- sjøørret og sjørøyebestandene i Norge og for tilrettelegging og styring av fylkesmannen som stiller krav til oppdrettsnæringen i utslippstillatelser etter forurensningsloven. Fiskeridirektoratet har ansvar for miljøpåvirkninger fra akvakultur gjennom akvakulturloven. Bransjen har også et selvstendig ansvar og en plikt til å drive virk-

somheten slik at det ikke medfører skade på miljøet og blant annet vurdere bruken av lusemidler.

200 lus Telling av lakselus på villfisk i Sognefjorden i mars, viste at enkelte fisk hadde nesten 200 lus. Det var Sogn Villaksråd som i vinter kartla lusesituasjonen i ytre del av Sognefjorden. Resistent lus over alt Mattilsynet melder at lakselusa langs hele kysten er blitt resistent mot lusemidler. Redusert følsomhet for lakselusmidlene er utbredt langs hele norskekysten og det eneste området som ser ut til å ha sensitiv lakselus for alle lakselusmidler er Finnmark. Det viser overvåkningen av resistenssituasjonen som Veterinærinstituttet har gjort på oppdrag for Mattilsynet. Dømt for feilrapportering Statsadvokat Aud Slettemoen fra Økokrim ba i mars om 81 dagers fengselsstraff, hvorav 21 dager betinget, i rettssaken mot den Grieg Seafood-ansatte i Alta tingrett. Den kvinnelige oppdrettsansatte har tilstått å ha feilrapportert om telling av lakselus ved tre anledninger i 2010 og 2011. Nytt overvåkningssystem Forskere fra Havforsknings-

instituttet sam arbeider med Mattilsynet om å utvikle et nytt system for overvåkning av lus på oppdrettslaks og villaks. På sikt er målet å kunne beregne hvor mye lakselus som til enhver tid befinner seg i fjordene langs hele norskekysten.

Lakselus påvirker villaks mer enn antatt Lakselussmitte øker ikke bare villaksens dødelighet. Den kan i tillegg føre til lengre opphold i havet før laksen vandrer tilbake for å gyte, viser en ny studie. Funnene er basert på resultater fra ti år med feltstudier med utsett av nær 380 000 utvandrende lakseunger, såkalt smolt, fra Vosso og Daleelva i Nordhordland. Undersøkelsene i Vosso er i hovedsak finansiert av Miljødirektoratet. Gytelaksen blir eldre En studie av villaksestammene i Vosso og Daleelva, viser at villaksen blir mer påvirket av lakselusa enn det forskerne tidligere regnet med. Fra før er det påvist at økt lusepress i fjordsystemene fører til at mer av den utvandrende smolten stryker med. Den nye studien stadfester dette, men i tillegg meiner forskerne at luseplagene også kan heve snittalderen for kjønnsmodning hos laksen.

Protester stoppet lakseoppdrett Det islandske selskapet HG ser ut til å ha gitt opp planene om en oppdrettsfasilitet på 7.000 tonn etter en protestkampanje ledet av North Atlantic Salmon Fund (NASF) . Islands store lakseelver ligger på hver sin side av Vestfjorden, hvor HG planla å legge oppdrettsanlegget. HG vurderer nå å starte oppdrett av regnbueørret i samme områder, men dette må gjennom en konsekvensutredning hos islandske myndigheter. 10

Fluefiske 2014

Oppdrettslaks like fruktbar som villaks Når sædcellene til oppdrettshanner og ville hanner konkurrerer, er de like gode til å befrukte. Steril oppdrettslaks er veien å gå, mener forskere. Forskernes samlede vurdering er at oppdrettslaksens viser stor evne til å krysse seg med ville populasjoner, og at den derfor bør steriliseres - ved såkalt triploidisering.

Nyheter

Nye «Clean Stream»støvler fra Simms

100.000 lakseyngel i Glomma

Sesongens nye vadesko fra Simms har fått navnene BOA G4, G3 Guide og Vapor. Alle modellene kommer med det Simms kaller Clean Stream – en teknologi som skal hindre smittespredning mellom vann og elver. PRISER VAPOR 1.799,GUIDE G3 2.499,G4 BOA 2.699,-

Hordaland får tilbake lakseelv

Hardy med superlett Sintrix-stangserie Hardy Jet er en ny serie fluestenger bygget på SINTRIX®330. Karbonemnene gir lette stenger med god styrke og holdbarhet. Stengene har midt- til toppaksjon. Serien er designet og utviklet i Alnwick i England, og leveres med Fuji skyteringer, hardforkrommede slangeringer og AAAAgrade korkhåndtak. Fargen er perlegrå. Serien omfatter et vidt spekter av stenger – fra lette enhåndsstenger til kraftige tohåndsstenger.

Nedre Glomma og omland Fiskeadministrasjon har fått tillatelse til å sette ut inntil 100.000 vill-laksyngel og 25.000 unglaks ved Sarpsfossen denne våren.

Den opprinnelige laksebestanden i Modalselva i Hordaland antas utdødd på grunn av sur nedbør. Rogn fra genbank fra den antatt lignende Vossostammen plantes i disse dager ut for å reetablere en villaksbestand i elva. Modalselva er det nest største vassdraget i Osterfjorden, som ligger nord for Bergen. På 1970-tallet døde laksebestanden ut, trolig som følge av sur nedbør.

Fordømmer Norge og Skottland Fiskerne på Færøyene har sluttet seg til North Atlantic Salmon Fund (NASF) oppfordring om å fordømme skotske og norske myndigheter som fortsetter å oppmuntre til kommersiell utnyttelse av knappe villaksbestander.

Mattias Drugge til Pure Fishing Den velkjente fluefiskeprofilen Mattias Drugge har knyttet seg til Pure Fishing og merkevarene Hardy & Greys i Norden. Mattias Drugge er Sveriges eneste profesjonelle kasteinstruktør og er blant de fremste instruktørene og fluekasterne i verden. Mattias instruerer i alle stiler, men har spesialisert seg på den moderne skandinaviske tohåndsteknikken. Han har undervist et tusentals fluefiskere i både enhånds- og tohåndskasting, for det meste i Skandinavia, med også i Argentina og USA. Mattias har gjennom årene samarbeidet og vært produktutvikler for noen av de største fluefiskemerkene i Skandinavia, men også amerikanske Rio Fly Lines i tillegg til britiske Hardy.

Ikke gå glipp av verdenscupen i casting

Sportsfiskere går vel aldri tomme for unnskyldninger. Men har har du en liten huskeliste vi fant i River Spey hvis du skulle trenge det når det ikke biter i sommer!

VM i casting med flue 2014 blir arrangert av den norske castingføderasjonen og avholdes på Fagernes den 14 -17. august. Dette blir det tredje VM i casting med flue, og konkurransen vil foregå på samme sted som i 2010 og 2012. De beste kasterne fra hele verden vil konkurrere i seks forskjellige grener: • Ørret presisjon • Ørret distanse • Sjøørret distanse • Laks distanse • Spey distanse 15’1’’ • Spey distanse 18 ‘/ 16’

Perception kåret til årets fluesnøre RIO Perception Fly Line er kåret til beste snøre i 2014 av Field and Stream. Forbedringer i flytende snører har stort sett dreid seg om å forbedre overflatematerialet, men RIO har isteden utviklet en ny kjerne som har ekstremt lav strekkfaktor. Dett muliggjør tette bukter og større presisjon.

Fluefiske 2014

Nyheter

Overvåkingsprogram for villaks På oppdrag fra Miljødirektoratet har NINA utarbeidet et forslag til overvåkingsprogram for sjøoverlevelse hos villaks som tar for seg både egnede lokaliteter og metoder. I forslaget skilles det mellom intensiv overvåking på få lokaliteter og ekstensiv overvåking på mange lokaliteter. I intensiv overvåking benyttes metoder som gir et absolutt estimat på sjøoverlevelse, det vil si hvor stor andel av smolten som kommer tilbake til elva som voksen. Ved ekstensiv overvåking benyttes endringer i antall fisk, f.eks. antall gytefisk, som sett sammen med fangstene gir en indikator for utviklingen i sjøoverlevelse.

Ny jakke fra Simms Acklins er en ny lett og komprimerbar jakke fra Simms. Den er laget av trelags Gore-Tex skallmateriale med slitesterkt ripstop ytter- stoff. Jakken har formsydde ermer for maksimal mobilitet, Aqua Gard lettvektsglidelås, tre lommer med glidelås og hette med mange muligheter. Tilgjengelig i tre forskjellige farger i størrelser fra S - XXL. PRIS KR 3.499,-

Hva skjer i zpey? – Zpey har vært virkelig nær en konkurs, sier styreleder i Zpey, Henrik Amby, i en overraskende video selskapet har lagt ut på sine hjemmesider www.zpey.com. – På nyåret gikk vi til Tingretten i Oslo og ba en betalingsstopp. Firmaet var meget tett på en konkurs, men vi fikk gjennomslag for en gjenoppbygg av selskapet i samarbeid med selskapets kreditorer, inkludert ansatte og leverandører. I den siste perioden har vi klart å forhandle frem til en stabil situasjon. – Framover vil Zpey jobbe tettere med brukerne av Zpey-produkter, uten at de nå sier noe om på hvilken måte de skal gjøre det. De vil fortsatt dra nytte av Henrik Mortensens kompetanse, selv om han ikke lengre er ansatt i Zpey, forteller Amby i videoen. 12

Fluefiske 2014

Veien påvirker dyrelivet i bekken På oppdrag fra Statens Vegvesen har Jensen og flere andre forskere fra NINA undersøkt i hvilken grad veier påvirker bunndyrfaunaen i mindre bekker. Forskerne fant store forskjeller mellom veipåvirkede bekker sammenlignet med kontrollbekker. Blant annet var tettheten av bunndyr generelt høyere i bekker som krysses av vei. Også sammensetning av bunndyrfaunaen var forskjellig. – Vi fant at bunndyrfaunaen påvirkes og endrer seg ikke bare nedenfor hvor veien krysser bekken, men også ovenfor. Men vi fant ikke entydige svar på hvilke faktorer som er årsak til endringene i bunndyrsamfunnet, sier Jensen.

Nytt bæresystem Simms har oppdatert bæresystemet som de kaller Headwaters. Serien inneholder ryggsekker og hoftetasker i forskjellige størrelser, samt slingpacks og brysttasker. Oppdateringene innebærer bruk av nye materialer som gir lettere vekt og bedre ergonomi når man frakter tung last under lange fiskeøkter. Kommer i to forskjellige farger, en lysebrun sandnynanse og en grågrønn, med oransje detaljer. PRISER FRA KR 1.149,-

Nordisk snøre Scientific Anglers kommer med to nyheter på snørefronten i år: Nuggets UST og gjeddesnøret Mastery BFT (Big Fly Taper). UST står for Ultimate Scandi Taper og har blitt utviklet i fellesskap av Scientific Anglers og Flyfish Europe. Klumpene har ferdig løkker i begge ender og er tilgjengelig i enkel, dobbel og trippel density. Alle variantene kommer i klassene #7-8 til #10-11 og i synkegrad fra flytende til Synk 5. I tillegg finnes det klumper på 48 og 55 gram. Mastery BFT er et nytt WF-snøre for tungt fiske med store, vindfangende fluer – for eksempel etter gjedde. Serien har et nyutviklet tapering og en kort og bratt fronttapering som genererer mye energi over på fortommen og flua. Tilgjengelig i klassene # 6-10.

Loop LTS Norge

RIO lanserer GripShooter

– Vi har vært distributør for Loop her i Norge i drøye 3 år, fra februar 2010 til nå i januar 2013, nå skal vi selge andre brands til norske forbrukere, skriver LTS Norge på sine hjemmesider. Loopleverandøren i Norge er nå Johnny Liverød.

En hard, tykk, holdbar og synlig line som er enkel å behagelig i bruk. Nye GripShooter fra RIO er basert på den populære SlickShooter-serien, men den har en tykkere frontdel og en tynnere skytedel for å øke kontrollen med lina i lange kast. En integrert løkke gjør det enkelt å skifte fortom. Fluelinene kommer i fargene blå/rød/ gul kombinert med orange. PRIS FRA 329,-

Nyheter

Store områder sør i England ble rammet av flom i vinter. River Test var en av mange elver som gikk over side bredder, og lokale fluefiskere er bekymret for hvordan flommen vil påvirke klekkingene av Ephemera danica. Dette er den berømte elva ved Fullerton (t.v.) og Stockbridge.

Flomfrykt i de berømte kalkelvene Den voldsomme flommen sør i England preget sesongåpningen i de berømte kalkelvene. Lokale fluefiskere er spente på hvordan de enorme vannmassene vil påvirke Mayfly-klekkingene. Tekst og foto: Morten Harangen FLOMMEN SOM HERJET STORE deler øya i vin-

ter gjorde enorme skader. Flere tusen boliger ble rammet i det som karakteriseres som den verste flommen i Storbritannia på nesten 250 år. Jorda er mettet av vann og problemene er fremdeles ikke over. Eksperter ved British Geological Survey frykter at innbyggerne i Berkshire og Wiltshire, hvor blant annet Avon renner, vil måtte slite med oversvømmelser helt fram til mai. Da jeg besøkte Hampshire i februar sto mange jorder, enger og annet kulturlandskap helt eller delvis under vann. Enkelte landsbyer var fremdeles preget av oversvømmelser og sandsekker lå i beredskap, i tilfelle det kom mer regn. Både Itchen og Test var usedvanlig store, og enkelte steder var det gjort skader på sluser,

... og slik skal River Test se ut på denne tiden av året. Klar, lekker, frodig og full av døgnfluesugne ørreter.

gangbroer, gjerder og hytter langs kalkelvene. Arbeidet med reparasjoner og restaurering vil åpenbart ta lang tid og koste mye penger. I områder hvor vannet har trukket seg tilbake, eller er i ferd med å gjøre det, kan det være farlig å bevege seg langs elvene. Vannet har gravd ut betydelige masser, også under breddene. Risikoen for å ramle ned i hull eller tråkke gjennom det som tidligere var solid grunn er fremdeles ganske stor på noen strekninger.

– Mange av breddene er fullstendig gjennomtrukket av vann. Å ta seg fram kan være en utfordring og jeg anbefaler kundene mine å bruke vadere, selv på strekninger man normalt fisker fra breddene. Vær forsiktig når du går og ikke glem å ta med en håv med langt skaft, forteller Simon Cooper. Han er daglig leder i Fishing Breaks, og selger dagskort til alle de kjente kalkelvene. – Jeg har aldri opplevd noe liknende. Ironisk nok er det ikke mer enn to år siden, våren 2012, at det var krisestemning på grunn av tørke. Jeg husker forskjellige eksperter fortalte oss at det ville ta generasjoner før situasjonen bedret seg. Så feil kan man altså ta. Lokale fluefiskere er bekymret for hvordan flommen vil påvirke klekkingene av Ephemera danica, som normalt er like rundt hjørnet. Mayflies trives nemlig best i elver med fin grus- eller slambunn. Derfor frykter man for at disse store, flotte døgnfluene, og andre arter som foretrekker tilsvarende habitat, i stor grad er vasket bort. For insekter som liker seg best i bunnvegetasjon og på steiner, derimot, kan flommen ha vært positiv. Dette gjelder blant annet Blue Winged Olive, i Norge kjent som Ephemerella ignita. Fasiten har vi når sesongen i kalkelvene avsluttes til høsten. Fluefiske 2014

Nyheter

Ny EVOKE Series

Tok 57 tonn laks i kalkede vassdrag

Mer bremsekraft er stikkordet i den nye Evoke-serien. Dette er en snelle laget for å stoppe store beist i saltvann og ferskvann. Men i tillegg til økt bremsekraft, er snellen konstruert slik at fingre og håndflater kan benyttes til å bremse et utras. Med en fulle ramme med åpne bremsekanter, kan fingre og håndflate bremse enkelt på begge sider. Det gir deg full kontroll over fisken. Et intuitivt bremsehjul gir det muligeheten til å fininnstille bremsekraften i 39 steg. PRIS FRA KR. 4599,-

Nesten 57 tonn laks ble fisket i kalkede vassdrag i fjor. Det viser en rapport fra Miljødirektoratet. Det er det nest beste resultatet siden man begynte å kalke forsuringsskadde vassdrag i Norge. 21 lakseførende vassdrag i Sør-Norge blir kalket for å bøte på de negative effektene av forsuring fra langtransportert nedbør. Ca. 10-15 prosent av laksen som sportsfiskerne har tatt i norske elver de siste årene er fanget i kalkede vassdrag. Det dreier seg om mellom 30 og 60 tonn årlig.

Kalking skal hjelpe bleka DÅSÅNAVASSDRAGET er et sidevassdrag til Otra. Vassdraget er omtrent 13 km langt og var et viktig leveområde for bleka før vannkvaliteten ble for dårlig på grunn av sur nedbør. Det er nylig utarbeidet en kalkingsplan for Dåsånavassdraget. Bleka i Byglandsfjorden i Otravassdraget lever isolert fra andre laksestammer, og den blir stort sett ikke større enn 30 cm. I tillegg til Byglandsbleka finnes det en relikt laksebestand i øvre Namsen som kalles namsblank. Denne be standen er kraftig redusert de siste tiårene. Det fantes også en relikt laksebestand i Nelaug i Arendalsvassdraget, men denne regnes som utdødd. Den fjerde relikte norske laksebestanden er Vänerlaksen. Denne er i dag avskåret fra sine naturlige gyteområder i Trysilelva som følge av menneskeskapte vandringshindre, men det jobbes med å tilrettelegge for vandringen igjen.

Tovdalselva før døgnkvote på to laks og sjøørret i årets sesong.

Justering av laksefiske i noen elver ENDRINGENE i reguleringsbestemmelser for elvefisket etter villaks, sjøørret og sjørøye for 2014 ble vedtatt i mars. I utgangspunktet videreføres bestemmelsene med noen endringer i enkelte vassdrag. I hovedsak dreier det seg om at enkelte elver er åpnet igjen for fiske etter at grunneierne har lagt til rette for tilfredsstillende lokal forvaltning. Av de viktigste elvene som har fått endringer, er Jølstra, Nausta og Lærdalselva i Sogn- og fjordane, Oselva i Hordaland og Audna og Tovdalselva i Vest-Agder. JØLSTRA

L:15.06–31.07 Ø: 10.07-15.08

Totalkvote for hele vassdraget: 75 laks.

LÆRDALSELVA

L: 10.06–15.08 Ø: 01.08-31.08

F.o.m. Bruhølen (Seltun) til Sjurhaugfossen:10.06–22.08. Ikke uttak av hunnlaks. Midtsesongevaluering med forhåndsavtalte tiltak.

NAUSTA

L: 01.06–31.08 Ø: 22.06-08.08

Totalkvote for laks over 3 kg: 30 laks. Døgnkvote per fisker: 1 smålaks. Midtsesongevaluering med forhåndsavtalte tiltak.

OSELVA

L: 15.05–15.09 Ø: 15.07-15.09

Døgnkvote per fisker: 2 laks. Midtsesongevaluering med forhåndsavtalte tiltak.

AUDNA

L: 01.06–31.08 Ø: 01.06 –31.08

Døgnkvote: 2 anadrome fisk. Ikke fiske på torsdager.

Fluefiske 2014

Stopp snøreforsøplingen! Loon Outdoor er kjent for å ha gode produkter. Tilbehør som får flueliner til å flyte, fortommen til å bli usynlig og nymfer og snører til å synke. Men denne lille dingsen kalt Monomaster har vi også sansen for. Snørerester møter vi overalt langs norske elvebredder. Det er ikke bare en irritasjon, men også et alvorlig problem for fugler og dyr. Denne boksen tar vare på brukt snøre. Du åpner boksen og surrer snøret rundt en børste. Boksen har løkkefeste slik at du kan henge den i vesten eller fiskejakka!

MEET THE ALL NEW

Radian The all new double handed rod series from Scott has joined the Radian family! - Last year winner of IFTD show awards “Best New Fly Rod” & “Best Overall New Product for 2013” The Ultimate Scandi rod is launched -Recovery Speed Redefined!

Fluefiske 2014

Nyheter

Dramatisk tilbakegang for namsenblanken

Glimrende biografi DET ER BARE å ta av seg fluefiske-

hatten for Tony Hayter. Biografien «G.E.M. Skues. The Man of the Nymph» er en glimrende bok, som bør stå i enhver historieinteressert fluefiskers bokhylle. Ikke bare er historien om 1900tallets viktigste fluefisker ypperlig skrevet og illustrert med til dels sjeldne fotografier. Forfatteren evner dessuten å kaste nytt lys over mannen som våget å ta et oppgjør med tørrfluepuristene. Kapitlene om Skues tøffe barndom og ungdomsår, og om den brutale nymfedebatten i Flyfishers’ Club i 1938, er så triste og samtidig interessante at det er vanskelig å legge boka fra seg. Man sitter igjen med en forståelse av den ensomme, usikre og litt pussige advokaten. «G.E.M. Skues. The Man of the Nymph» kan anbefales på det varmeste. Løp og kjøp. Morten Harangen

G.E.M. Skues. The Man of the Nymph wForfatter: Tony Hayter ISBN 978-0-7198-1058-9 Utgiver: Robert Hale, London: www. halebooks.com 368 sider. Illustrert. Pris: 25 GBP

Fluefiske 2014

I øvre del av Namsenvassdraget lever Europas rareste laksebestand, småblank, eller namsenblank. Den har en spesiell genetisk kombinasjon og et levesett som skiller seg helt fra alle andre laksebestander. Denne vesle laksen lever hele livet i elva. – Vår forskning tyder på at bestanden av småblank er dramatisk redusert, sier Odd Terje Sandlund, forsker ved NINA. I det mangfoldet som tilsammen utgjør arten laks, er småblank en unik enhet som er uerstattelig. Sammen med kolleger i NINA og Ole Kristian Berg fra NTNU har Sandlund publisert forskningen i tidsskriftet Ecology and Evolution.

Målebånd til hjelp ved gjenutsetting av laks På den ene siden av målebåndet finner du en skala i cm – på den andre siden finner du en vektskala som viser vekten på fisken, avhengig av om den er feit, middels, og tynn. Anskaffer du deg målebåndet, gir du 200 kroner eller mer til Redd villaksens arbeid for atlanterhavslaksen og sjøørreten. Målbåndet kan kjøpes i de store sportsfiskebutikkene rundt om i landet.

7,3 mill. for å ta ut rømt laks De siste tre årene har Havbruksnæringens miljøfond bevilget over 27 millioner til tiltak i omlag 90 vassdrag. Lakseoppdretterne har hittil i år gitt 7,3 millioner kroner til tiltak for å ta ut rømt laks fra elvene og til utvikling av metoder for sporing av rømt laks. Miljøfondet består av innsamlede midler fra havbruksselskapene og støtter elveeiere, villaksinteresser og kunnskapsmiljøer som søker om prosjektmidler. for å ta ut rømt fisk.

Fiskekompisene Trond Andersson og Per Erik Borge med den nye boken Zen og kunsten og fiske ørret.

Vakkert om ørretfiske – i ord og bilder ALLE SOM HAR sittet ved en elv eller et skogsvann, vet at det inviterer til kreativ tankeflukt og gjerne skapertrang. Fiskekompisene Trond Andersson og Per Erik Borge har med den nye boken Zen og kunsten og fiske ørret omsatt denne sinnsstemningen i årets trolig vakreste fiskebok. – Boka kan leses som en festtale til ørreten og til fiskeren. Å jakte brunørret er en sport, men også en meditasjonsøvelse og en intens naturopplevelse. Tiden opphører å eksistere. Vår ambisjon er å skildre denne meditative stunden på en ny måte, sier Per Erik Borge som har skrevet teksten. Bildene er vakre akkompagnement til prosatekstene. Trond Andersson har en bred og omfattende karriere som kunstner. Han forteller at illustrasjonene var en krevende, men morsom oppgave. Teksten vektlegger naturopplevelsen og forventningen. Dette måtte gjenspeiles i illustrasjonene. – Vi har forsøkt å skildre en dypere side med fiske og friluftsliv. Dette er et av de mest tilfredsstillende bokprosjekter jeg har tatt del i. Ikke minst fordi vi selv har bestemt hele prosessen fram til sluttresultatet, sier han. Boken er i begrenset opplag og kan kjøpes i enkelte utvalgte bokhandlere eller på nettet - https://www.facebook. com/per.e.borge.7?fref=ts

Tankenes møte med natur. Energi som oppløses i energi. Forløst. Uten spor. Bare øyeblikket.

SINCE 1983

THE ADVENTURE CONTINUES

CROSS S1 TRAVEL SERIES er utformet for den eventurlystne fluefiskeren. Stengene er 5 og 6 delte, noe som gjør at de enkelt får plass i kofferten, sekken eller baggen.

FLY RODS & REELS

PHOTO YNGVE ASK/ SCANOUT.COM

Det siste du trenger å være bekymret for når det er milevis til nærmeste fluefiskesjappe, er om utstyret du bruker holder mål. Vi oppfordrer deg til å reise, finn nye vann, elver, vær en pioner, det er det vi i Loop alltid har gort. Det siste du trenger å være bekymret for når det er milevis til nærmeste fluefiskesjappe, er om utstyret du bruker holder mål. Derfor bruker vi alltid de beste og sterkeste materialene, satt sammen av de beste folkene, så du kan konsentrere deg om det som virkelig betyr noe — FLUEFISKE!

LOOP Pro Dealers

SKITTFISKE AS, www.skittfiske.no | BESTFISKE AS, www.bestfiske.no

www.looptackle.no Fluefiske 2014

Reportasje

Balkan boogie

Balkan boogie:

KROATISKE TØRRFLUEDRØMMER

Kroatia er mer enn sandstrender og slivovice. Landet har elver som kan gjøre en tørrfluefisker mo i knærne. Og det er fortsatt billig å reise til og oppholde seg i landet. Tekst: Rasmus Ovesen Foto: Rasmus Ovesen og Klaus Boberg Pedersen

Fluefiske 2014

Reportasje

Balkan boogie

GACKA SNIRKLER OG SLYNGER seg bedagelig gjennom Otoac

Republikken Kroatia grenser mot Adriaterhavet i sørvest, Slovenia i nordvest, Ungarn i nord samt Serbia, Bosnia-Hercegovina og Montenegro i øst. Hovedstaden er Zagreb. Tidligere jugoslavisk republikk med 21 fylker. Landskapet domineres av en lavslette i øst og et sør gående fjellandskap langs havet i vest.

Fluefiske 2014

regionens sommerlige og frodiggrønne kulturlandskap, og allerede ved første øyekast spotter vi et par velnærte regnbueørreter i det uvirkelig klare vannet. Det oser landlig senromantikk denne vakre kvelden, og de vakre engene dufter av balkan-essens mens Klaus og jeg med ivrige hender rigger opp de lette fluestengene våre. Den berømte kalkelven Gacka kommer opp av et underjordisk oppkomme bare noen kilometer lengre oppe i dalen, men allerede her – nedenfor det gamle Gacka hotell som ble ødelagt under krigen – er vannføringen massiv. Elven har jobbet seg godt ned i jordsmonnet og selv om det krystallklare vannet er en smule forræderisk, er det lett å se at dybden mange steder er over fire meter. Den er dyp, sakteflytende og ekstremt rik på planteliv. Fiskene her vokser opptil fem ganger raskere enn i andre, sammenlignbare elver. Det er ikke rart vi er spente da vi tar de første, prøvende kastene. Foran oss ligger to dager med fiske og vi har begge en forventning om mange og store opplevelser.

Krystallklart vann De åpne slettene nedstrøms det gamle Gacka hotell danner rammene rundt fisket vårt den første dagen, og det går tidlig opp for oss at elvens dovne og bedagelig rytme, kre-

ver en smule nytenking både på strategi og teknikk. Det er minimalt med klekkinger og fiskene står generelt ganske dypt i vannet. Det skal både lange og tynne fortommer og fortyngede, små nymfer til for å få dem i tale. Sky og slue er de også. Og siden vannet både er krystallklart og sakteflytende, har de all verdens tid til å inspisere alle potensielle matbiter som kommer flytende. Fluene våre må derfor ikke bare være detaljerte, men også ultrarealistiske – og så skal de død-driftes forsiktig og med stor presisjon nedstrøms. Fisket er med andre ord ikke lett, men vi tar utfordringen. Og faktisk tar det ikke lang tid før de første, hissige regnbueørretene napper og drar i enden av fortommen. De er vakre og velfødde og i løpet av dagen raffinerer vi langsom fisketeknikken, slik at vi etter hvert faktisk føler at vi behersker situasjonen noenlunde. Fisket med de tunge nymfene, napp-indikatorer og tøff belastning på de lange fortommene er spennende og utfordrende, men da klokka nærmer seg tolv, og de første sparsomme klekkingene starter, går det ikke mange minutter før Klaus og jeg legger de første tørrfluene forsiktig på vannet. Vi har blitt fortalt at det er vanlige er at klekkingene her i elva kun finner sted mellom klokka 12 og 14, og siden vi begge er inkarnerte tørrfluefiskere, er vi de neste par

timene intenst opptatt av den økende overflateaktiviteten. Det er først og fremst regnbueørretene som stiger til overflaten, men de er ikke lette å overliste. Innsektsrikdommen er voldsom, klekkingene variable og fisken utviser en humørsyk preferansemessighet som gjør at de det ene øyeblikket tar små spinner på overflaten og det andre øyeblikket foretrekker å suge i seg klekkende nymfer rett under vannfilmen. Vi må hele tiden være på hugget; observante, listige og eksperimenterende. Men tålmodigheten lønner seg. I løpet av de par timene som klekkingen varer, lykkes det oss – trass i de utfordrende forholdene – å lokke en liten håndfull hardt kjempende og formfullendte regnbueørreter til å hugge. Våre svulmende tørrfluehjerter slår for en stund med fornyet kraft.

Den gamle mølle Fisket dag to foregår rett nedenfor den sjarmerende vannmøllen ved Cackas kilde. Her pipler og bobler det av vann over alt, og mange små bekker gjør hovedstrømmen selskap i en viljesterk og frodiggrønn ferd nedstrøms. Klaus begynner å fiske i fossen umiddelbart nedenfor mølla. Her er vannføringen fortsatt relativt minimal, og allerede i første kast er det en fisk som legger inn bud på den høytflytende tørrflua. I løpet av kort tid fanger han en håndfull

iltre regnbueørreter som alle kjemper med samme imponerende voldsomhet som de tar flua med. Det virker som om fiskene er en smule mer lettsindige, og vi fisker oss sakte nedstrøms med godt humør og mye optimisme. Det tar ikke lang tid før elven finner fasongen. Og selv om vi bare har nådd et par hundre meter nedover fra kilden, er den allerede dyp og bred. Vi finner vårt eget tempo og har begge et godt fiske etter bekke- og regnbueørret. Fisket glir i stigende grad over til å foregå med nedtyngede nymfer og lange fortommer. Klaus fanger dagens ubetinget vakreste fisk – en nådeløs vakker bekkeørret rett oppunder en halv meter lang. Det er de gylne sidene som avslører den ute i hovedstrømmen rett nedenfor mølla.

01: Kupas øverste strekk byr på smaragdblått vann med masse dype lommer, stryk og strømmer.

List og presisjon Med stor list og presisjon får Klaus lagt et kast som får den lille nymfa til å bli ført med strømmen ned mot fisken. Fisken tar tak, tilslaget gis, og i samme brøkdel av et sekund starter et hektisk bikkjeslagsmål. Igjen og igjen søker fisken tilflukt i elvas høye siv, men hver gang klarer Klaus og styre den ut i de fri vannmassene igjen. Til slutt kan han håve den underskjønne, rødspettete skapningen og jeg får raskt tatt et par avsluttende bilder med kilden og den gamle mølla som en meningsfull iscenesettelse. Gjen-

03: Innsektsrikdommen langs de kroatiske elvene er imponerende, men siden fisken ofte er veldig selektiv, er det viktig med et godt utvalg av forskjellige tørrfluer og nymfer.

02: Plitvička Jezera nasjonalpark ligger øst for byen Otocac og elven Gacka. Er du i området bør du ikke snyte deg selv for et besøk i denne uvirkelig vakre oasen av sjøer, kildevann og fosser.

Fluefiske 2014

Reportasje

Fluefiske 2014

Balkan boogie

– Det skal både lange og tynne fortommer og fortyngede, små nymfer til for å få fisken i tale. Sky og slue er de også. Fluefiske 2014

Reportasje

Balkan boogie

06: En regbueørret har falt for bedraget og slår vilt rundt seg. Fiskene i Gacka kan være ganske så selektive og det er ofte nødvendig med imitasjoner helt ned i #20-24 for å narre dem til hugg.

07: Umiddelbart nedenfor mølla og kildene, hadde Klaus et flott fiske etter velproposjonert regnbueørret.

08: I Gacka er regnbueørret den framtredende arten. Den er passe utfordrende å fange, og så er den nydelig, med fantastiske fargetegninger og en jernhard fysikk.

04: Gacka har sitt oppkomme ved den gamle møllen. Her er det flere kilder som til sammen danner elvas hovedløp. Vannføringen er relativ beskjeden her oppe, men det skjuler seg stor fisk. 05: De lokale fiskerne er også begeistret for det fine tørrfluefisket i Kroatia, og de er ganske gode til å verne om bestandene.

Fluefiske 2014

utsettingen av denne fisken blir vår avskjed med elva.

På vei nordover Fra Otocac- og Gacka-dalene går turen videre nordover mot den gamle og ytterst sjarmerende middelalderbyen Ogulin og det hyggelige hotellet, Frankopan, hvor vi skal overnatte. Underveis besøker vi den enestående Plitvice nasjonalpark som består av en tilsynelatende uendelig rekke av majestetiske fosser, forunderlig klare sjøer, skarskårne klippeplatåer og spissfindige mikromiljøer. I Ogulin ligger de veldig forskjellige elvene Dobra, Vitunjcica og Kupa. Dobra huser fornemme bestander av bekke- og regnbueørret, for ikke å snakke om donaulaks. Den er med sine stenete bredder, fossende vann og store bredde en flod i ordets rette forstand. Vitunjcica, som renner inn i Dobra, minner mer om en dansk å. Den er kjent for sitt flotte fiske etter storvokst regnbueørret. Kupa er til gjengjeld en skikkelig fjellelv, og er berømt for sitt fine harrfiske. Både Dobra og Vitunjcica lider under snøsmeltingen i fjellet, og i tillegg et voldsomt regnvær. Likevel forhindrer ikke dette oss i å ha et riktig så fint og engasjerende

tørrfluefiske. Spesielt Vitunjcica, som i de øvre områdene skjærer seg gjennom en tett skog, byr på godt tørrfluefiske rundt middagstider. Vi fisker her mesteparten av vår tredje dag og opplever at den ene etter den andre regnbuen stiger selvsikkert opp mot våre vårflue- og døgnflueimitasjoner, bryter overflaten og forsvinner mot bunnen med fluene godt fast i munnen. Vi får pusset støvet godt av tørrflueteknikken, og selv om vi ikke får noen store fisk, ser vi dem, og vi har også kontakt med noen av dem. Da dagen så smått blir på hell, er vi mette av inntrykk og våre tørrfluehjerter banker med fornyet styrke. Det har blitt flere regnbuer enn vi kan holde styr på. Og med forvisning om at turen neste dag går til den utrolig vakre elven Kupa, faller vi trette, men spente i søvn.

Kupa kaller Da den fjerde dagen oppriner, setter vi øyeblikkelig kursen nordvestover mot Kupa. Det innebærer en forholdsvis langsommelig reise gjennom sterkt kupert, men vakkert fjellterreng. Elva markerer nordgrensen mot Slovenia og er siste stopp på vår fantastiske reise gjennom Kroatia.

09: Gacka er bred, dyp og langsomtflytende, og det kan være en stor utfordring å fisk her. Til gjengjeld er belønningen stor når det lykkes å kroke en av elvas store bekkeeller regnbueørreter.

Elva er enhver tørrfluefiskers drøm, og de mange kjempesterke og vakre harrene i dens flyktige vannmasser, byr på utrolig spennende utfordringer. Akkurat som Cacka, tyter Kupa opp av den kroatiske undergrunnen, født av en opphopning av underjordiske vannreserver. Den har sin opprinnelse i den skjønne og fjellrike nasjonalparken Risjnak, og vannet er klart og kjølig. Det er i tillegg mer eller mindre temperaturstabilt hele året. Vi er her sammen med Zlatimir Kostelic, lagkaptein på det kroatiske fluefiskelandslaget – en mann som har sett fler ørret- og harrvann enn de fleste, men som likevel tilbringer mesteparten av sesongen ved Kupa, selv om han ikke bor i umiddelbar nærhet. Klaus fisker sammen med den ytterst hjemmevante Zlatimir på noen av de øvre strekkene. Jeg finner senere ut at han på helt og demoraliserende vis har blitt utklasset i tsjekkisk nymfe-stil. Observant og lærenem som han er, har han også gjort seg mange spennende nymfetekniske erfaringer, men vi er enige om at vi må finne et sted hvor vi kan teste ut litt indikatorfiske – eller aller helst tørrflue. Vi har begge fått en håndfull vakre og velnærte harr som har ↓ Fluefiske 2014

Reportasje

Balkan boogie

gitt oss gode kamper i de klare vannmassene, men vi er sultne etter noe mer.

10: Det er ikke bare små innsekter langs de kroatiske elvene. Snur du på steinene langs elvebredden, er det lett å finne mange og store steinfluenymfer. 11: Du må ha fluebeholdningen i orden når du besøker de kroatiske elvene. Det er nok av mat, vannet er krystallklart og fiskene skeptiske. Fluevalget er derfor langt fra uvesentlig. 12: Det lønner seg å holde et godt øye med elva og klekkingene. Hyppige flueskift er som oftest oppskriften på å få harren i tale. 13: Forfatteren med en typisk Kupa-harr, som leverte en skikkelig fight i det strie vannet. De kroatiske fiskene er generelt solid bygget og bombesterke.

Fluefiske 2014

En uforglemmelig kveld En lang gåtur nedover elva gjennom kupert løvskog bringer oss til et område som får hjertet til å hoppe i brystet. Strekket virker fullstendig uberørt og det ene stryket avløser det andre. Rundt ligger kneisende bakkedrag og speiler seg livsbejaende og grønt i elvas glitrende vann. Vi fisker oss stille nedover. Får flere harr på nappindikator og nymfe. Og, endelig, i middagssolens mest intense varme, ser vi fisk som setter ringer i vannflaten der den med stor viljestyrke skjærer opp gjennom de rivende vannmassene for å ta til seg litt innsektnæring på overflaten. De neste timene fanger vi en rekke utrolig fine harr mellom 35 og 45 cm på nøysomt presenterte døgnflueimitasjoner i størrelse #18-20. Det er spennende, utfordrende og intenst, og vi fortaper oss fullstendig i en subtil rytme som er disse fjellenes egen. En rytme som fjerner en hver bekymring for tid fra våre sinn. Det er intet mindre enn vakkert, og vi er rørende enige om at vi i dag har opplevd noe av det fineste tørrfluefiske man kan oppleve. Det til tross for at klekkingene – og dermed også fisket – kun varer noen timer. Ja, det hadde faktisk vært vulgært om dette flotte fisket skulle vart dagen ut. Kveldens fiske er makeløst. Ikke så mye fordi vi fanger masser av fisk, men mest av alt fordi elva og de omkringliggende fjellegnene ikler seg et underfundig og betagende skjær som får elvas og fjellenes smaragdblå og løvgrønne farger til å blusse opp med fornyet liv – som om nattens mørke skulle vare evig. Vi fanger en liten håndfull supplerende harr og får oppleve at fisken stiger til overflaten etter mikroskopiske fjærmygg på ett av elvas få dype og langsomme partier. Kun de aller minste fluene i flueeska – imitasjoner i størrelse #28 og 30 – kan lokke dem til hugg. Og også det med stor vanskelighet. Til gjengjeld er elvas aller største harr på finnene, og vi tar ivrig utfordringen. Vi nyter både de følgende nederlag og de få, men overveldende suksessenen. Plutselig blir det helt mørkt, og kveldens fantastiske fiske ebber ut – akkurat som en vakker melodi som sakte feides ut. Elva er der fortsatt – hvilende i nattens mulm og mørke – men selv om den hvisker lokkende etter oss der vi baner oss vei nedstrøms mot den ventende bilen, har vi nok lagt dagens siste tørrfluekast ut på de flyktige vannmassene. Vi har vært andektig stille mesteparten av dagen, som et par troende i kirken, men stillheten er nå avløst av munter prat. Og spesielt går praten om når vi på ny kan vende tilbake til vidunderlige Kroatia og hjerteknuseren Kupa.

Vil du til Kroatia? Det er lett og billig å fly til Zagreb. Leiebil får du også for en rimelig penge på flyplassen. Fiskekort kan kjøpes i lokale sportsfiskeforetninger, eller på turistkontorene rundt om i byene. Fiskets høye kvalitet tatt i betraktning, er det forholdsvis rimelige og gir rett til å fiske på lange og varierte strekk. Fang&slipp er i større og større grad normen. På Gacka og Kupa koster et døgnkort 35€ og en hel uke 95€. Dobra og Vitunjcica koster henholdsvis 35€ og 20€. Sesongen er fra mai – da er det fortsatt fare for høy og kald vannstand pga snøsmelting i fjellene –og til september. Mot slutten ebber det fine tørrfluefisket av. Vi bodde på det flotte Mirni Kutak Hotel i Otocac da vi fisket i Gacka, og på det elegante Frankopan Hotel under oppholdet i Ogulin. Enkeltværelser får du for henholdsvis 41€ og 52€, og dobbeltværelser koster fra 64-98€. Lokal valuta er Kuna, men det går greit å bruke euro de fleste steder. Kroatia er billig, så du får mye for pengene. Visakort går greit mange steder, men ha med kontanter. Spesielt når du er utenfor allfarvei.

Internett Det Kroatiske turistbyrå: http://dk.croatia. hr/Home/ - sider på engelsk, dansk og svensk – ikke norsk … Mirni Kutal Hotel: http://www.hotelmirni-kutak.hr/ Hotel Frankopan: hotel-frankopan@ hotel-frankopan.hr

Fluefiske 2014

Fluelina Teknikk

Fluesnører

Foto: Shutterstock

FLUESNØRET MITT FORSTÅR MEG IKKE Og ikke nok med det. Jeg skjønner ikke det. Her følger en liten oversikt for noviser, men også litt for videregående. Tekst: Martin Jørgensen

FØR VI BEGYNNER Å gå

i detaljer, er det alltid greit å definere hva vi snakker om. Her er de navnene og begrepene vi bruker i denne artikkelen. Fluesnører kommer i to grunnleggende fasonger. DT – Double Taper, som er et symmetrisk snøre som er tykkest på midten og smaler identisk av mot begge ender. WF – Weight Forward, som er tykkest i den ene enden (spissen). Her vil vi også benytte de engelske betegnelsene på de forskjellige snøretypene og delene, uten å prøve å oversette dem, ettersom alle fluesnører kommer med engelskspråklig beskrivelse. 28

Fluefiske 2014

På neste side finner du en oversikt over navnene på de forskjellige delene av et snøre. Et typisk WF-snøre har en kort Line Tip på mellom 10 og 30 cm, Front og Rear Taper på mellom 1 og 2 meter og et Head på omtrent 10 meter. Resten av snøret er ca 30 meter med Running Line. Et DT-snøre har ingen Running Line, men består av en enste lang Belly med en identisk Taper og Tip i hver ende.

Komplekse taperinger Trass i at et fluesnøre bare består av noen få deler, er de forbausende komplekse og selve utformingen av taperingen er en hel liten vitenskap. Det er en overflod av for-

gL in in Ru nn

r rT ap e Re a

lly Be

ne T

i Fr p on tT ap e

Foto: Shutterstock

skjellige design og hver enkelt produsent har sine egne ideer og design. Valget av materialer er avgjørende for et snøres karakteristikker og er vanlig vis en godt beskyttet forretningshemmelighet. Produksjonsmetodene varierer også, men kan røft deles i to kategorier; dekke en kjerne med forskjellige tykkelser og materialer på forskjellige steder, eller skjære bort materiale fra et jevntjukt snøre. La oss se på taperingene først. Som nevnt, varierer disse mye, men det er noen vanlige typer. Effekten av de forskjellige taperingene er ofte diskutert – også av eksperter .

FLUESNØRETS ANATOMI Line Tip: Spissen på snøret. Jevntjukk. Her fester du fortommen. Front Taper: Overgangen mellom Line Tip og Belly. Belly: Den tjukke delen av snøret. Rear Taper: Overgangen mellom Belly og Running Line. Running Line: Den lange og tynne delen av snøret. Festes til backingen. Head: Samlebetegnelse for Front Taper, Belly og Rear Taper.

Fluefiske 2014

Teknikk

Fluesnører

TAPERINGENE

FARGER OG MATERIALER

DOUBLE TAPER: Velegnet til fine snørebuer og delikate og lette kast.

SINK TIP: Med mørkere tipp.

WEIGHT FORWARD:

CASTING TAPER:

WIND TAPER:

Et universalsnøre med en akseptabel presentasjon

Et WF som er spesialdesignet for lange kast.

BONEFISHSNØRE:

KLART SNØRE:

Designet for vanskelige vindforhold

Et universalsnøre med en akseptabel presentasjon

Med klar, intermediate front tapering.

Med monofilament-kjerne

COMPOUND TAPER: Taperinger som er bygd av mer enn en overgang.

TRIANGLE TAPER:

Ekstra lang tapering gir en delikat presentasjon.

LONG BELLY: I stand til å skyte ekstra snøre i selve kastet.

SHORT BELLY:

Spesialdesignet for fiske med tynge fluer.

Double Taper (DT): Dette er et typisk presentasjonssnøre som er velegnet til fine snørebuer og delikate og lette kast. En DT gir deg utmerket snørekontroll når du mender eller rullekaster. Den brukes til tørrfluefiske, men er ikke uvanlig i laksefiske (spey-variant). Weight Forward (WF): Dette er et universalsnøre som kombinerer lengre kast med en akseptabel presentasjon. Siden kastevekten er konsentrert i den ytre delen av snøret, vinner lengde over delikat presentasjon. Casting Taper: Dette er en WF som er spesialdesignet for lange kast. Rear Taper på denne er lengre enn på en standard WF, og vekten blir dermed enda mer konsentrert foran på snøret. Kastelengden blir bedre, men det går på bekostning av elegansen i presentasjonen. Noen ganger kalles disse snørene Distance Taper (Scientific Anglers) eller QuickShooter Taper (Rio). Wind Taper: Dette er snører som har blitt designet for å fungere godt under vanskelige vindforhold. De har en kort Belly og en veldig lang Rear Taper, noe 30

Fluefiske 2014

som gir en hammer-aktig vektdistribusjon. Det passer bra til å slå seg gjennom vinden med. Produktnavn inkluderer Wind Taper, Salt Water Taper, WF Performance (Guideline) og andre. Rios Wind Taper kalles Delta Taper. Compound Taper: Dette er taperinger som er bygd av mer enn én overgang. En Compound Taper har tre eller flere lengder med jevntjukt snøre som er oppdelt med hver sin tapering. De vanligste variantene er forskjellige varianter av Wind Taper, med to eller flere Rear Tapers. Triangle Taper: Dette er snører hvor Front Taper er ekstra lang og sørger for en myk overgang av kraft fra snøret til fortommen. Dette gir en ekstra delikat presentasjon. Noen veldig lange Triangel Tapers brukes til underhånds- og speykast med tohåndsstenger. Mest kjent er Lee Wulff’s Triangle Taper, men også Arrowheads (Michael Evans), Guidetaper, Pounch og Streamline (Guideline) er kjente. Rio roter det litt til, siden de kaller sitt snøre i denne kategorien for WindCutter – noe som er ment å synliggjøre at dette er gode snører i vind for dyktige kastere.

Long Belly: Dette er snører med ekstra lang Belly, men ellers er de mye det samme som vanlige WFsnører. Noen ganger har de en lengre Rear Taper. Dette kan ha en positiv effekt når de brukes på tohåndsstenger, noe som er hovedhensikten med Long Belly-snører. Et Long Belly vil oppføre seg som et DT-snøre når du jobber det ut, men vil samtidig være i stand til å skyte ekstra snøre i selve kastet. Typiske produktnavn er Long Belly, Speycaster Taper, Steelhead Taper og Salmon Taper. Short Belly: Dette snøret har en kort Belly og vekten er konsentrert i den absolutt fremste delen av snøret, gjerne med en kort og brått tapert Rear Taper. Disse snørene gir god kastekraft, men uten hammereffekten til en Wind Taper. De er spesialdesignet for fiske med tynge fluer og blir gjerne referert til som Bass Taper, Muskie Taper og Pike Taper. Shooting Taper: Kallles også Shooting Head. Dette er Belly-delen av et fluesnøre, uten noen Running Line (skytesnøre). Et Shooting Head-snøre er lett å bytte og mange velger dette for å kunne ha rask tilgang på forskjellige synkegrader og kombinasjoner uten å bytte skytesnøret. Mange lager sine egne.

VEKT OG TETTHET Vekten og tettheten til fluesnøret er like viktig som fasongen når det gjelder å vurdere snørets kaste- og fiskeegenskaper. Disse to parametrene kan syntes å være de samme, men det er de ikke.

KJERNE Vanlig vis lagd av flettet nylon – mange hundre

Vekt: Spesielt vekten på Belly-delen av snøret er kritisk for hvordan det oppfører seg på stanga. Snøre og stang må jobbe sammen. Det gode, gamle AFTM-systemet som er brukt til å beskrive vekten på fluesnører, skal spesifisere vekten på de første 30 fot av snøret. Jeg vil bare komme med en generell betrakting om dette – aldri stol på denne klassifiseringen! Bruk sunn fornuft, en god vekt og kasteprøver for å velge snøre til hver enkelt av dine stenger.

tynne nylontråder former en flettet tråd.

Flyteline

Intermmediate

Tetthet: Tettheten avgjør fluesnørets evne til å synke eller flyte. Om tettheten er større en vanns, synker det – i varierende tempo. Vi snakker vanlig vis om flytesnører og varierende grader av synkesnører – fra nøytral, via intermediate til synk og hurtigsynk.

spiss Synkespiss

Hurtig synkende spiss Synkesnøre

KJERNE OG BELEGG Et fluesnøre er vanlig vis bygd opp av disse to elementene, og kjernen utgjør fundamentet for det tjukkere belegget. I tillegg er det kjernen som utgjør det sterke elementet i fluesnøret, ettersom mesteparten av beleggmaterialet ikke er så sterkt. Kjernen er vanlig vis lagd av flettet nylon – mange hundre tynne nylontråder former en flettet tråd. Denne brukes av mange til å lage løkker direkte på fluesnøret etter at overtrekket er fjernet. Det er også andre typer kjernemateriale. Monofilament er populært i transparente snører, ettersom det i seg selv er gjennomsiktig. Noen snører har en kjerne av grovere monfilamenttråder som utgjør en hul og flettet indre sylinder. I det siste har vi sett en utvikling med bruk av copolymer og såkalte «gel spun snører» - en type polyetylen som enten flettes eller smeltes sammen. Dette er døde snører som strekker seg veldig lite.

Belegget: Dette er det viktigste materialet i snøret. Det er dette du ser og føler. Det utgjør også mesteparten av bodyen til snøret og er avgjørende for tapering, tjukkelse og tettheten. Belegget lages av alle typer PVC, vinyl, polyurethane og andre typer plastikk- eller polymeriske materialer. Det å lage et perfekt belegg er uten tvil en kompleks prosess, og de aller fleste produsentene vokter og beskytter sine oppskrifter nøye. Produsentene bruker en mengde forskjellige materialer for å oppnå ønsket flyte- eller synkeeffekt. I tillegg varierer produsentene tettheten på snørene avhengig av om snøret er beregnet på fersk-, salt- eller brakkvann, som alle har forskjellig tetthet. Alt flyter som kjent høyere og synker saktere i saltvann.

Flytesnørene er ikke bare flytesnører, selv om du kanskje tror dette. Noen snører flyter høyere enn andre, noe som påvirker hvordan de løftes av vannet og hvor tjukke de er. Dette gir også kraftige utslag på deres aerodynamiske karakter. Tynne snører er attraktive på grunn av mindre luftmotstand, men de må også ha større tetthet for å oppnå samme vekt per fot, og på grunn av dette vil de heller ikke flyte like bra. Nøytrale snører har samme tetthet som vann, mens synkesnørene er tettere. Men det å synke er ikke bare et spørsmål om å bruke et materiale med større tetthet. Siden den tykke Belly-delen vil være tyngre, vil den synke raskere enn den tynnere spissen. Dette har fått enkelte produsenter til å lage snører med tetthetskompensasjon, hvor spissen er gradvis tettere for å kompensere for tendensen til å synke saktere. Det klassiske Sink Tip-snøret er i bunn og grunn et overkompenserende snøre av denne typen. Disse snørene kommer i mer avanserte utgaver, som for eksempel høytflytende snører med gjennomsiktig sinking tip, beregnet på fisk som letter lar seg skremme – type bonefish.

Fluefiske 2014

Teknikk

Fluesnører

SILKESNØRER

TA VARE PÅ SNØRET

STIVHET

Det viktigste vedlikeholdstiltaket for snøret er enkelt. Vask og tørk det etter hver fisketur. Møkk, salt og alt mulig annet rart kan klebe seg til snøret og ødelegge overflaten. I det lange løp ødelegger det også hele belegget og kjernen. Dra snøret gjennom en klut som er dynket i snøre-rens, eller vask det i lunkent vann og mild såpeoppløsning i kjøkkenvasken. Tørk det med en ren klut, og Voila! Du har et nesten nytt snøre. Du kan vurdere å tørke lett over snøret med et av de mange snørepreparatene som finnes på markedet. Vær forsiktig med å bruke spesialprodukter beregnet for andre ting – for eksempel Armorall, som er beregnet på vedlikehold av vinylflater i bil. Det kan fungere på noen snører, men vil ødelegge mange. Det beste er å bruke et silikonpreparat. Les produsentens bruksanvisning og vurder å kjøpe det preparatet de anbefaler og som faktisk er lagd for dette snøret. Snører er dyre ting, og det er ingen grunn til å ødelegge dem i forsøket på å gjøre dem bedre. Når snøret først er av snella, så ikke glem å strekke det. Den perfekte måten er å henge det i hele sin lengde over en kant med en vekt på én til halvannen kilo i enden. Da vil snøret både strekke seg og du vil få dratt ut snurr. De fleste av oss bor imidlertid ikke i høyhus, så det er enklere å strekke snøret mellom noen trær, eller du kan gjøre som jeg har gjort hjemme. Jeg har et par kroker i hver ende av huset, og henger snøret i et par kveiler mellom disse. Deretter strammer jeg opp, og lar snella henge som en vekt. Slik lar jeg det henge et par timers tid. Siden jeg har alt snøret ute, gir jeg det en ekstra tørk før jeg spoler det tilbake på snella. Et annet alternativ er å strekke det med hendene og jobbe seg gjennom hele snøret, én meter av gangen. De fleste snører blir som nye etter vask, strekk og en runde med smøring.

Det er mange faktorer som påvirker stivheten i snører. Materialvalg, snørets alder og temperaturen på vann og luft. Man skulle kanskje tro at et så mykt snøre som mulig hadde vært det beste for å oppnå delikate presentasjoner, fine buer og enkel håndtering, men det er ikke tilfelle. Et mykt snøre har en myk overflate og denne suger seg fast til stangringene og gir dårlige skyteegenskaper. Et mykt snøre vil også synke ned mellom stangringene og bidra til enda mer friksjon. Dermed er det lett å tro at et stivere og glattere snøre er bedre, men også her vil det være en del ulemper. Et stivt snøre er vanskeligere å kaste med, det er vanskelig på få til å lage skikkelige buer, og det vil heller ikke endre så lett på formen sin under kastet. Det har i tillegg kraftigere hukommelse og beholder gjerne den krøllete fasongen det får av å ligge oppkveilet på snella. Det er også glattere på overflaten, slik at det kan være vanskelig å få tak på. Med andre ord; det kreves et kompromiss mellom myk og stiv for å få et godt snøre. I løpet av de siste årene har markedet sett en framvekst av snører som er spesialdesignet for fiske under spesielle temperaturer. Mange har latt seg overraske av snører som har vært fantastiske om sommeren, men på kaldere dager har blitt forvandlet til en veritabel hesjestreng, helt dødt og umulig å kaste. Den lave temperaturen har fått materialet til å stivne fullstendig. På samme måten vil en som fisker i tropiske farvann oppleve at et vanlig «nordisk» snøre blir en blaut og klissen greie om han prøver det i steikende sol. Et fåtall produsenter har utviklet såkalte allværs-snører, men trass i navnet er mesteparten av disse beregnet på fiske i tempererte soner (Europa) og ikke i tropiske farvann.

Fluefiske 2014

Da bestefaren din var en liten gutt, ble snørene lagd av silke. Det finnes fortsatt produsenter som lager silkesnører. Disse har en del gode kaste og håndteringsegenskaper, og de har også liten diameter. De flettes av et utall tynne silketråder og behandles med voks eller voksaktige preparater slik at de flyter eller synker. Silke er et naturmateriale og det trenger betraktelig mer vedlikehold enn moderne snører. De er også forholdsvis dyre på grunn av alt det manuelle arbeidet som skal til for å lage dem. Det er bare et par produsenter av silkesnører på verdensbasis. www.phoenixlines.com www.jpthebault.com

PRODUSENTER Det er et fåtall egentlige produsenter av fluesnøre, selv om det er mange merker på markedet. Resten får snørene sine produsert av andre. Her har jeg prøvd å få med de som utvikler fluesnører under sitt eget merkenavn, men en del av disse er mest sannsynlig også produsert av et fåtall produsenter. Airflo Beluha Cortland Guideline Hardy Lee Wulf Loop

HUKOMMELSE

De fleste snører blir stivere og mindre glatte med årene. Materialene brytes ned og overflaten blir slitt og skitten. Dette bidrar med en negativ effekt på den innebygde hukommelsen i snøret, og gjør at det blir krøllete og stivt og vanskelig å rette ut. De fleste av oss kjenner situasjonen med et krøllete snøre bortover vannflaten på den første fisketuren om våren. En del snører har lite hukommelse, mens andre må strekkes hver enste gang de skal brukes til å fiske med. For enkelte hjelper ikke dette engang. Da er det bare å kaste snøret.

Michael Evans MacKenzie Orvis Rio Scientific Anglers Shakespeare Snowbee Teeny Vision

PHOTO YNGVE ASK/ SCANOUT.COM

LOOP MuLti

LOOP CLassiC

LOOP EvOtEC G4

LOOP OPti

FLY RODS & REELS

THE ADVENTURE CONTINUES

SINCE 1983

V책re sneller har alltid ligget et steg foran. I nesten 30 책r har vi i Loop produsert storspolesneller, og med Opti-serien i spissen har vi kanskje det beste snelleprogrammet tilgjengelig p책 markedet. Opti, Classic, Evotec og Multi har alle det kraftige Power matrix bremsesystemet, som er b책de helt vanntett, saltvannsbestandig og i tillegg har den mykeste startbremsen du kan tenke deg. Velkommen til fremtiden, den starter her.

ols! Evotec G4 now with color spo

LOOP Pro Dealers

SKITTFISKE AS, www.skittfiske.no | BESTFISKE AS, www.bestfiske.no

www.looptackle.no

Fluebinding

Tekst og foto: Igor og Nadica Stancev

FLUER VI (IKKE) SNAKKER OM Alle jakter på det perfekte mønsteret som fungerer i de vanskeligste situasjoner. Vi tror vi har funnet det. Nå deler vi det med Fluefiske 2014s lesere.

Fluefiske 2014

Paraleptophlebia cincta. Størrelsen er mellom 7 og 8 mm. Dun-stadiet er mørkt brunoliven med et blårødt skinn. Vingene er gråsorte. Spinner-stadiet har mørk brunfiolett kropp, transparente vinger og blekgul hale. Vanligst på Østlandet i Norge

Fluefiske 2014

Fluebinding

01: En liten ørret falt for fristelsen og nappet på Lavender. Vi eksperimenterte også med en variant med bein av brun rapphøne. Denne fungerer bedre tidligere på sesongen og på litt større krok (12-14).

Fluefiske 2014

DET ER SOMMER OG varmt. Det er den tiden på året du ikke

gidder å finne fram fluestanga, bortsett fra kanskje en liten time på morgenen og én på kvelden, rett før sola går ned. Bekken risler så vidt gjennom landskapet og varmen får det meste til å stoppe opp. Selv om du kanskje ser noen få eksemplarer her og der, er det klart at tiden for de store døgnfluene er over. Men, det finnes andre og mindre varianter, som svever over vannene i det kvelden går over i natt og du endelig kan legge noen forsiktige kast etter ørreten du har lengtet etter hele dagen. Men slike forhold krever også mye av imitasjonene. Vannet er klart og fisken er forsiktig og tar seg god tid til å studere kveldsmaten. Det er nå du skal velge å sette en liten Lavender ytterst på den tynneste fortommen du har. Vi har bundet denne flua kommersielt de siste tretten årene. Den har vært en suksess fra dag én. En forhandler i Bologna i Italia bestilte 25 eksemplarer som en liten prøve det første året. Neste år ville han ha 400. Katta var ute av sekken og fluefiskerne hadde fått øynene opp for den magiske effekten flua hadde på ørret og harr. I løpet av disse

årene har vi også deltatt på mange internasjonale fluebindermesser. Vi har sendt eksemplarer av flua til venner og bekjente over hele Europa. Til og med i høyfjellsvann på 1500 m.o.h. i Østerrike har den vist seg å være en suksess. Det hele startet på våre hjemlige trakter. I elva hvor vi tilbringer de fleste av våre fluefiskerdager, er ikke ørreten så vanskelig å narre mens vannet er kjølig. I mai og juni napper brunørreten på det meste. Men i juli og august er det en helt annen verden. Elva ligger der mellom 1000 og 1300 m.o.h. og er som tømt for fisk. Det er lite vann og det er lite aktivitet. I denne perioden har vi brukt elva som laboratorium for makrofotografering av innsekter. Vi har snudd hver eneste stein på jakt etter det som befant seg under. Veldig ofte fant vi spinnerstadiet av små Baetis som la egg på undersiden av steinene. Kroppene deres varierte fra ravfarget til rødbrun, men felles for dem alle var de skinnende vingene. Med dette som utgangspunkt begynte vi å eksperimentere med forskjellige mønstre og materialer. Vi fant ut at det beste kroppsmaterialet var gyllenbrun ice-dubbing og at

vingene best kunne imiteres med sparkling fiber som var at det er ett eller annet som ørreten oppfatter som spesielt farget blekt fiolett. Til beina benyttet vi oss av cdc eller «spiselig» med denne imitasjonen. brun rapphøne. Flua kan altså brukes som en generell imitasjon i forGjennombruddet kom da vi testet Lavender-mønsteret for skjellige stadier. Vi har eksperimentert litt med formen og første gang. I løpet av de fem timene vi fisket, landet funnet at halen godt kan droppes. Det ser ikke ut som vi mer enn 50 ørreter. Ingen av dem var spesielt om den er viktig for denne imitasjonen. Cdc har store, men holdt gjennomsnittet for elva. Ørvist seg å være det beste valget for bein, men reten her er gjerne mellom 20 og 28 cm. det er viktig å ikke legge inn for mye. Den største vi fikk var 33 cm. Men dette Så hva er det som gjør den så fantaser fisk som vanligvis er utrolig sky på tisk? Kanskje har det med fargespekteSpissgjelledøgnfluer er en denne tiden av året. Lavender hadde ret og den tydelig vingen å gjøre? Kanfamiliegruppe av døgnfluer. De er vist seg oppgaven verdig. Den fisket skje er det andre ting? Litt av magien tilknyttet et liv i ferskvann som faktisk like effektivt oppå vannfilmen med fluefiske er også å ikke vite alt. Det nymfer, de voksne tar ikke til som når den hadde sunket ned i filmå være noe som overlates til fantasien seg føde og lever ikke så lenge. Men de fleste lever lengre enn men. I tillegg fanget den fisk når vi lot og som vi kan reflektere over på ny og ett døgn. den synke til en halvmeters dyp og dro på ny. Vårt forslag er at du binder opp den inn som en annen våtflue. Vi trodde noen eksemplarer og prøver dem på slutførst at dette var en engangsopplevelse og at ten av sommeren, så kan du selv reflektere det måte ha vært noe annet som trigget fisken over hvorfor de virker og hva som gjør utslaget. denne ettermiddagen, men senere erfaring har vist oss

Spissgjelledøgnfluer

02: Undervannsbilde av Baetis som legger egg på en stein. Legg merke til vingene som har kolapset. Etter eggleggingen er det over og ut for hunnen, som feies av gårde med strømmen. Dette er ett av stadiene denne flua kan etterlikne.

Fluefiske 2014

Fluebinding

Lavender

LAVENDER KROK: #12-18

En flue for det aller meste.

tørrfluekrok (Tiemco 531).

BINDETRÅD: 12/0 i samme farge som kroppen. KROPP: Gyllenbrun ice-dubbing. RIBBING: Bindetråden. VINGER: Lavendelfarget sparkling fiber (f.eks Angel Hair). BEIN: Cdc.

STEG 1: Det å velge riktig cdc gjør bindingen enklere. Fjæra skal være smal, med tynn fjærstamme (til venstre på bildet). Om du bare har større fjær, bruk bare tuppen.

STEG 2: Fest bindetråden og bind inn cdc slik at den står 90 grader på krokskaftet.

STEG 3: Dekk øvre del av krokstammen (brystområdet) med bindetråden.

STEG 4: Legg ice-dubbingen rundt bindetråden. Tykkest innerst og så avsmalende.

STEG 5: Form kroppen bakover mot krokbøyen.

STEG 6: Når du er fornøyd med kroppen, ribber du den framover med bindetråden.

STEG 7: Legg på en tynn bunt med sparkling fiber og bind dem fast på midten av fibrene. Innbindingen skal være mellom brystet og hodet.

STEG 8: Brett de framoverpekende fibrene bakover og fest.

STEG 9: Slå to runder med cdc. Ha bindetråden på venstre side. Deretter forsterker du cdc-festet gjennom å slå bindetråden framover gjennom cdc-en, før du lager hodet. Avslutt med lakk eller lim.

Fluefiske 2014

Storvokst fjellrøye

Nordkalotten

Nordens ultimate sportsfisk!

STORVOKST FJELLRØYE

Røya har noen unike trekk som skiller den fra ørreten. Det kan være svært nyttig å være klar over hvis du ønsker å gi deg i kast med fluefisket etter Nordens ultimate sportsfisk. Tekst: Håvard Stubø Foto: Roger Bråthen og Arne Mobakken

Fluefiske 2014

Nordkalotten

Storvokst fjellrøye

Nordkalotten, betegnelse på de deler av Norge, Sverige og Finland som ligger nord for polarsirkelen. Omfatter til sammen ca. 30 prosent av landenes totalareal, men kun ca. 5 prosent av samlet folketall. Urbefolkningen er samer.” Kilde: SNL

Fluefiske 2014

– Helsike! Vilken röding! Snella skriker. Åke skriker. Et ildrødt prosjektil av en fisk eksploderer i et langt, aksellererende utras. I det spritklare vannet ser vi tydelig hvordan den store fisken svømmer for livet mot tryggheten ute i djuprenna. Uten forvarsel stopper alt opp, og femmer-stanga bøyer seg helt ned i korken. Snella er tom! I et langt øyeblikk står snøret spent som en buestreng, før stanga plutselig retter seg ut. Snøret henger slakt ned i vannet, og Åke synker sammen. Stillhet. – Hvor mye backing har du på snella? spør jeg forsiktig etter en liten stund. – Ungefär 25 meter, mumler Åke apatisk. Fluefiske etter røye er stort sett temmelig likt fluefiske etter ørret. Og hvorfor skulle det ikke være det? De to slektningene har svært lik anatomi, overlappende utbredelsesområde og spiser stort sett de samme byttedyrene. Likevel mener jeg at røya har noen unike trekk som skiller den fra ørreten – egenskaper det kan være svært nyttig å være klar over. Ettersom jeg alltid har likt praksis bedre enn teori, har jeg lyst til å invitere leseren med på en skikkelig fjelltur etter storrøya. I løpet av denne turen kommer vi til å komme borti noen typiske røyesituasjoner, der de små, men viktige forskjellene mellom røyas og ørretens adferd blir tydelige.

med relevant litteratur og internett lett tilgjengelig. Hva leter vi etter? Røya trives som kjent best i kaldt, oksygenrikt og klart vann, og følgelig finner vi de beste røyebiotopene i de nordlige delene av Norden, gjerne høyt til fjells. Vi har sett oss ut et område som virker spesielt lovende: et høyfjellsvassdrag på Nordkalotten som ser akkurat passe stort ut. Området har flere store og små vann og tjern, fristende elvestubber og fine kulper. På internett finner vi flyfoto av vassdraget, som er grunt og ser produktivt ut, samtidig som det ikke er så grunt at det bunnfryser. En kikk på et geologisk kart på nettet bekrefter det gode inntrykket – området er preget av morenegrunn og løsmasser med innslag av kalkrike bergarter. Problemet er at det er svært lite konkret info å finne om fisket. Når vi googler vassdraget finner vi først ingenting av interesse, men etter omfattende detektivarbeid finner vi et bilde av en svært lykkelig mann som sitter på et islagt vann med en smellfeit røye i trekilosklassen, en fisk av ypperste kvalitet. Etter å ha studert landskapet på bildet og sammenlignet det med kart og flyfoto, føler vi oss helt sikre på at bildet er tatt i øverenden av Stuorra Soulojavri, rett ved der elva Johka renner inn i vannet. Dette er vår «smoking gun». Dit drar vi!

23. januar Vår fisketur etter storrøya begynner allerede en mørk kveld i januar. Vi møtes over en svær bunke med fjellkart,

30. juni Ryggsekken gnager, myggen surrer, svetten svir i øynene. Utmattelsen gjør at vi knapt registrerer det smellvakre

landskapet som omgir oss på alle kanter der vi vandrer i sneglefart innover fjellet, ett vaklende skritt av gangen. Det er ikke mer enn 15 kilometer i luftlinje til øverenden av Stoura Suolojavri, men når de første 5 kilometerne byr på en stigning på 500 høydemeter, blir det tungt – særlig siden ryggsekken som vanlig inneholder altfor mye unødvendig og veier over 30 kg. Sånn er det alltid. Etter nærmere seks timers marsj står vi endelig på høydedraget vest for vannet og ser ut over dalføret. Det første som slår oss er at sommeren har kommet overraskende kort så høyt oppi fjellet. Dvergbjørka har ikke sprunget skikkelig ut, og hele landskapet har et svakt lysegrønt skjær. Snøfonnene ligger tjukke i fjellsidene som omkranser dalen. Vi vralter oss på stive bein den siste biten ned mot innløpsoset, og slår opp lavvoen på en liten odde med fin utsikt til flere kanter. Vi får i oss litt mat og kryper rett i soveposen.

1. juli – 25 meter backing? – Det har alltid varit tilräckligt förut, sier Åke. Han sitter sammensunket i lyngen og ser veldig skuffet ut. I hånda holder han en liten grå nymfe, sparsomt bundet på 16-krok. Kroken er delvis utrettet. Jeg forstår skuffelsen hans godt; den fisken var ikke under tre kilo, kanskje fire, kanskje enda mer. En skikkelig drømmefisk, rett og slett, og fjellrøye av det kaliberet får man ikke sjansen til å fiske på så ofte. Jeg velger å ikke stille flere spørsmål.

Åke, som er en relativt erfaren fluefisker med harrfiske i små elver i Härjedalen som spesialitet, debuterer som røyefisker på denne turen, og han fikk litt av en start på karrieren. Stuorra Soulojavri lå som et speil da vi stakk hodet ut av lavvoen, og det første vi så da vi kikket ned i vannet med polaroidbrillene var et digert beist av ei røye som gikk og beitet like over bunnen på grunt vann, bare 10-15 meter fra land. Åke vippet kjapt ut en feit hareørenymfe med gullhode på krok 10 rett foran fisken. Vannet var så klart at det så ut som om fisken svevde i lufta. Flua passerte rett foran nesa på den velvoksne røya. Ingen reaksjon. Det var som om fisken ikke så flua. – Bytt flue, prøv noe mindre, sa jeg. Åke byttet til en fasanhalenymfe med gullhode på krok 14. Denne gangen forandret fisken retning da den fikk øye på flua og fulgte etter den et par meter, men holdt seg på betryggende avstand. I neste kast reagerte den ikke. – Prøv denne, sa jeg, og rakte ham en bitte liten grå dott av en flue uten glitter av noe slag. Åkes presentasjon var perfekt, og da beistet fikk øye på flua angrep det umiddelbart. Men med bare 25 meter backing på snella og en diger fisk som ville hjem til djuprenna i enden av snøret, gikk det dessverre som det måtte gå. Vi ser ingen flere fisk i nærheten, det er relativt kjølig, lite insekter og ingen vak, og med sulten gnagende i tarmene bestemmer vi oss for at det er tid for mat. Og med sulten gnagende i tarmene, bestemmer vi oss for at det er tid for mat.

01: Fjellparti sett fra Rappatluobbalat.

Fluefiske 2014

Nordkalotten

Storvokst fjellrøye

02: Beitende storrøye på rundt fire kilo.

Fluefiske 2014

Etter en kraftig brunch med egg, bacon og kaffe, er vi klare for mer action. Det har blåst opp, og krusningene på vannet gjør det umulig å se noe på de langgrunne flatene nedenfor teltet. Vi beveger oss mot selve innløpsosen der Johka kommer inn. Den høye bredden, som er tett begrodd med kraftig vierkjerr, skaper en lesone som strekker seg noen meter ut i vannet. I den slake strømmen over sandbankene får vi øye på en ny fisk – betydelig mindre enn storingen fra i morges, men likefullt en meget pen røye. Vi følger den med blikket så godt vi kan, men den forsvinner likevel som et spøkelse uten forvarsel. Det er nesten utrolig at en så stor og fargerik fisk kan smelte inn i bakgrunnen på den måten. Vi står der en god stund før fisken kommer til syne igjen, 5 meter lenger ut i elvemunningen. Åke har en ny nymfe av samme sort på fortommen og prøver et kast, men den lille flua er for lett og kommer ikke ned til fisken i strømmen. Han setter på et bittelite splitthagl 15 cm ovenfor flua og vipper den ut igjen. Fisken tar hardt og kontant, og setter av gårde utover Stuorra Soulojavri i et langt, sugende utras. Heldigvis har Åke satt på mer backing etter fadesen tidligere på dagen, og etter 50–60 meter stopper fisken, plasker litt i overflata og blir stående og stange på dypet. Resten av kampen er relativt udramatisk, og noen minutter senere kan jeg håve en nydelig fisk. 1,6 kg og ny pers på røye! Åke gliser fra øre til øre. Vi avliver og sløyer kjapt den vakre skapningen, som skal bli både forskningsfangst og

middag. Det viser seg at magesekken er smekkfull av marflo (Gammarus), et lite krepsdyr som gjør at fisken vokser raskt og får svært fin kvalitet. Været skifter fort i høyfjellet. Stikk i strid med værmeldingen fra yr.no friskner vinden stadig på og begynner å nærme seg kuling styrke. I tillegg er det blitt betydelig kjøligere, og de første regndråpene er neppe langt unna. Hva gjør vi nå? På grunn av vinden er det blitt umulig å sightfiske, og tørrfluefiske er helt uaktuelt. Vi benytter i stedet anledningen til å utforske vassdraget videre oppover. Med både marfloimitasjoner, diverse nymfer og streamere rigget på litt kraftigere stenger i klasse 6–7, prøver vi flere fine kulper i Johka uten hell, før vi kommer opp til Rappatluobbalat. Teknikken vi tar i bruk for å utforske disse vannene under de rådende værforholdene, minner mye om sjøørretfiske i havet. Vi finner et område som ser lovende ut, kaster ut, går noen skritt til siden mens vi trekker inn, kaster ut på nytt, osv. Vi bruker ganske store streamere på saktesynkende snører og trekker fort inn. Slik kan vi dekke store områder og lokalisere eventuelle hot spots ganske kjapt. Ikke spesielt raffinert, men tross alt betydelig morsommere og nyttigere enn å ligge i teltet og ruge. Etter å ha prøvd flere fine bukter og odder uten hell, kommer jeg til en plass som ser spesielt lovende ut: et trangt sund mellom en stor holme og land, med langsom strøm og perfekt dybde, sikkert et par meter ute på midten. I før-

ste kast følger en diger, blågrønnaktig skygge etter flua – en Mickey Finn på krok 6 – idet den kommer til syne ute blant de skumtoppede bølgene. De hvite finnekantene er lett synlige når fisken følger flua helt inn til skotuppene mine. Men den rører ikke flua. Den store røya trekker sakte ut på dypet igjen, og flua kommer alene til land de neste kastene. Jeg prøver selvsagt flere andre fluer, bl.a. nymfer og marfloimitasjoner, men ingenting skjer. Dette er klassisk røyeadferd. Røyefiske med streamer kan noen ganger være effektivt, men til forskjell fra ørreten følger røya svært ofte etter streameren uten å ta. Jeg noterer meg plassen og labber videre. I innoset i det øverste Rappatluobbalat blir det imidlertid fast fisk på første kast. En gulblank fisk i kilosklassen går til værs, og røper at det også finnes pen ørret i vassdraget. Flott bifangst! I løpet av ettermiddagen får vi tre fine ørreter til mens vi går fra vann til vann og presser fluesnørene ut mellom stormkastene. Røya ser vi ikke noe mer til denne dagen, og dette er også helt typisk når man fisker i vassdrag med blandingsbestand av ørret og røye under lavtrykk og drittvær. Det virker rett og slett som om ørreten ikke blir like «værsjuk» som røya. Uansett vær kan man alltids regne med få en brukbar ørret eller to, men røya er det verre med.

2. juli Hele den stormfulle natta drømmer jeg om den store røya

i sundet. Vi våkner til omtrent samme vær som dagen før, kanskje litt mindre vind, men definitivt kaldere. Når det tykke skydekket glir til side for et øyeblikk, ser vi at de høyeste toppene rundt dalen har fått et bra dryss med nysnø i løpet av natta. Etter en lengre frokost beiner vi rett oppover til sundet. Nå som jeg vet hvor storrøya bor, har jeg nemlig en metode jeg vet kan fungere: En liten, svært diskret nymfe av samme type som Åke fikk sin røye på dagen før festes i en 1,5 meter lang bit med 0,15 fluorcarbon, og denne fortommen bindes fast i krokbøyen på en diger fallskjermtørrflue av Vulgatatype. Flue og dupp, rett og slett. Fisketeknikken går ut på å kaste ut riggen i det området man tror fisken befinner seg, og så la det hele drive med den slake strømmen så lenge man orker. Metoden er definitivt ikke den mest elegante. Og siden den er så langsom, er den helt uegnet til å avsøke et større område. Men den kan være svært effektiv på kresen og uvillig storfisk, kanskje fordi den bitte lille nymfen blir presentert vektløst og svevende like over bunnen, lik en marflo eller døgnfluenymfe som driver hjelpeløst avgårde. På andre kastet blir tørrflua dratt resolutt ned i bølgene. Jeg gir tilslag, og tror først jeg sitter fast i bunnen. Så eksploderer det. 50-60-70-80-90 meter snøre forsvinner i et massivt utras, og jeg begynner å skimte spoleakselen på snella da fisken omsider stopper. Så hopper den ildrøde kjempen i været langt, langt der ute i det grå vannet. En

03: Det er som regel langt og tungt å gå til der storrøya bor. 04: Fiske etter stor

fjellrøye krever sterke kroker og rikelig med backing.

05: Åke strekker ut.

Halvveis.

06: Åke med pen tørrfluerøye fra Johka.

Fluefiske 2014

Nordkalotten

Storvokst fjellrøye

07: Storrøya fra sundet i Rappatluobbalat.

Fluefiske 2014

drømmerøye! Etter en langdryg kamp med flere kortere utras og spektakulære hopp, glir eventyrfisken omsider i håven og jeg slipper jubelen løs. 3,8 kg fjellrøye av ypperste kvalitet, og ny røyerekord for meg. Etter en sånn fangst har jeg ikke behov for å fiske mer på en stund, og Åke overtar godplassen. Han rigger opp et identisk tackle og kroker en respektabel fisk allerede etter noen få kast. Fisken er ikke mer enn drøye kiloet, men den er usedvanlig vakker og kjemper godt, og det er to svært fornøyde fluefiskere som labber tilbake til teltet for å starte på dagens middag. På menyen: røyesuppe. Tidlig på kvelden, etter at den svært velsmakende middagen omsider er fortært, merker vi at det er et eller annet som mangler. Lavvoen, som i over et døgn har truet med å ramle ned, står plutselig helt stille, og et kjapt blikk ut av åpninga bekrefter våre anelser. Stuorra Soulojavri ligger helt blankstille, og det vaker der ute! Riktignok ikke mye, men mer enn nok til at vi drar på oss våte og kalde klær og kommer oss ut i en fart. En voldsom fjærmyggklekking er på gang, og tettheten av insekter er helt utrolig. Når snørene våre ligger på overflata, kleber store mengder fjærmygg seg til dem så de ligner tjukke tau. Vakinga er imidlertid relativt sparsom på tross av insektsrikdommen – bare noen få fisk viser seg i overflata, og disse fiskene viser seg å være ekstremt vanskelige å lure. Fjærmyggene er bitte små, og vi går gjennom det vi har av imitasjoner – voksne, klekkere og buzzere – uten

suksess. Vi klarer ikke engang å avgjøre om det er fluene våre som er feil eller om problemet er at de forsvinner i mengden av naturlige insekter. Til slutt er det Åke som får hull på byllen. En pen røye på sju hekto blir halt på land med en svart CDC-myggklekker på krok 22 ytterst i leppa. Men vi blir ikke så mye klokere av dette heller, ettersom flere timers fortsatt fiske ikke gir én eneste fisk. Vi depper imidlertid ikke over det trege fisket – røyefiske under så store fjærmyggklekkinger er noe av det vanskeligste fisket som finnes, og Åkes ene fisk er egentlig en liten triumf. Når klekkingene ikke er fullt så massive, er det som regel langt enklere å lykkes, selv om røya generelt er enda mer selektiv enn ørreten under sånne forhold.

3. juli. – Luft! Jag måste ha luft! Åke hveser. Heten inne i lavvoen er kompakt og skremmende intens. Hver eneste celle i kroppen skriker av smerte idet vi åler oss ut av de gjennomsvette soveposene og ruller ut i den livgivende fjellufta. Med dundrende hodepine og faretruende høy kroppstemperatur ligger vi lenge totalt svimeslåtte i lyngen utenfor lavvoen. Myggen får forsyne seg som den vil mens vi langsomt gjenvinner bevisstheten. Klokka er ikke mer enn ti, men det er allerede varmt, nesten hett i lufta. Ikke lovende med tanke på vandringen tilbake til sivilisasjonen i ettermiddag, men svært lovende med tanke på formiddagens fiske.

KART: ROGER BRÅTHEN

Det er årets første virkelig varme dag i høyfjellet, og naturen eksploderer i et fyrverkeri av liv. Lufta er tjukk av insekter, fugler synger overalt. Og ute på det blankstille Stuorra Soulojavri vaker det heftig. Ikke rolig og systematisk som under fjærmyggklekkinga kvelden før, men kaotiske, nærmest tilfeldige sprøytevak som lager kraftig lyd og etterlater seg luftbobler på overflata. Selv på lang avstand kan vi se insektene ute på vannet, stripende og baksende. Det er ingen tvil: En stor klekking av døgnfluer og vårfluer er i full gang, og fisken har fått beskjed. Vi kaster i oss litt vann og et par brødskiver og småløper ned mot vannet. I den skarpe formiddagssola ser vi alle detaljer på bunnen langt utover i vannet, og får straks øye på flere velvoksne fisk. Flest røyer, men også et par ørreter. Røyene krysser rundt i stor fart, høyt i vannet, og skifter ofte retning. Ørretene svømmer derimot rolig like over bunnen. Med skjelvende hender presenterer jeg en Elk Hair Caddis 12 i banen til en stor røye som kommer inn fra venstre, men fisken skifter retning før den får øye på flua. Idet jeg gjør meg klar til et nytt kast kommer en ny røye inn fra høyre. Den stiger kjapt mot flua, åpner et stort gap og tar flua uten nøling. Jeg gir et kraftig tilslag. Fluesnøret fyker gjennom lufta mot meg og blir liggende slapt inne i vierkjerret. Satan! Tilslaget kom selvsagt altfor tidlig. Rasende får jeg fluesnøret ut av buskene, og når jeg ser ut over vannet igjen, krysser røya utrolig nok fortsatt rundt der ute. Nytt kast, hendene skjelver. Denne gangen er jeg

forberedt, og når fisken slurper i seg flua klarer jeg å vente de nødvendige tidelene før jeg strammer opp, rolig og bestemt. Nok et langt, sugende utras, og gjennom snelleskriket hører jeg et gledeshyl fra høyre. Åke har fast fisk, og den ser minst like stor ut. Slik tar vi fire flotte tørrfluerøyer mellom 1 og 2 kg før fisken lukter lunta og trekker seg unna. Innløpselva Johka er heller ikke til å kjenne igjen. I løpet av de dagene vi har vært her har vi tatt utallige kast på de mest innbydende stedene uten å få annet enn småørret. Nå er elva plutselig full av storrøye. Har den vært der hele tida? Døgnflueduns – flere arter – driver i mengder nedover, og fisken maskinvaker. Vi får så og si alle fiskene vi rekker å kaste på. Det hele er uvirkelig, nesten surrealistisk – røya og fjellnaturen er i overdrive, og dette er kanskje fjellrøyas mest karakteristiske trekk. Bettperiodene er mye mer definerte enn hos ørreten – det er alt eller ingenting. Jeg kommer til å tenke på Pelsjegerliv, Helge Ingstads klassiske bok om livet og naturen i Kanadas arktiske strøk. På engelsk heter den The Land of Feast and Famine. Akkurat sånn er høyfjellet i nord, og akkurat sånn er høyfjellets egen fisk – fjellrøya. I halv ett-tida er det slutt. En kraftig bris feier inn over fjelldalen, og i løpet av noen minutter er det ikke en fisk å se. Vi går tilbake til lavvoen, pakker sakene i full fart og tar fatt på den lange marsjen til bilen. Vi danser ned fra fjellet med halvtomme ryggsekker og sinn fulle av fantastiske opplevelser.

08: Johka, rett oppstrøms Stuorra Soulojavri.

09 Grøtak tig fjærmyggklekking i Stuorra Soulojavri.

10: Døgnfluene kom sent, men godt.

Fluefiske 2014

Reportasje

Kalkvann

Kalksjøørret:

INNENFOR ALLFARVEI

Hvor mange ganger kan man fornye fortellingen om sitt livs fiskehistorie? Lars Nilssen trodde han hadde hatt den i 2012, men den historien måtte se seg slått av det som hendte i 2013. Tekst og foto: Lars Nilssen

Fluefiske 2014

Reportasje

Kalkvann

I AUGUST 2007 SATTE jeg ut 12 fingerlange ørretunger i et surt

På det sentrale Østlandet finnes hundresvis av små vann og tjern hvor fiskene aldri har sett en kunstig flue.

Fluefiske 2014

lite skogstjern. Det skulle ta fem år før jeg besøkte vannet på ny. Jeg kroket en av ørretene jeg hadde båret opp. Den hadde vokst seg lenger enn halvmeteren og veide nesten to kilo. I fjorårets Fluefiskemagasin fortalte jeg derfor historien om mitt livs fiskeopplevelse – som skjedde en junidag i 2012. Takket være en evig dragning mot ukjente blå flekker på kartet, en løypebas sine barndomsminner, en klassiker av en tørrflue og en god porsjon flaks, forteller jeg i årets utgave atter en gang om mitt livs fiskehistorie – noe som skjedde en junidag i 2013.

Fire vakende ørreter Mellom vannliljebladene som fløt tett i den lille vika et par meter utenfor bredden, vaket fire ørreter. Det var som om fiskene hadde en regelmessig samstemt puls. De var oppe i overflaten samtidig tre, fire ganger før det gikk et par minutter til neste gang. Hver fisk hadde tilsynelatende sitt territorium, sitt revir. De vaket forsiktig. Men når store fisker beiter i overflaten på skogens stille vann, avslører de seg som oftest før eller siden. Plutselig kommer en lyd eller bølger fra et vak som vitner om at det er de største som er ute til lunch. Det var umulig å se hva de beitet på. Det var ingen distinkt klekking av noe som helst, kun et og annet landinsekt som kravlet på vannspeilet. Heller enn å foreta et ukontrollert dykk i flueboksene, satte jeg meg på en liten høyde i nærheten, fikk oversikt og

gikk i tenkeboksen. Jeg hadde nemlig opplevd det samme tidligere, vært i en tilsvarende situasjon hvor ørretene vaket akkurat på den samme måten.

Cock-y-bondu Den gangen var jeg for novise å regne som fluefisker. At jeg presenterte en Cock-y-bondu for fiskene som hadde den samme pulsaktige vakingen, var fordi flua var kjent for å være skogsvannenes beste allround flue, fordi jeg hadde lurt fisk på den før og fordi den var lett å se. Jeg hadde ingen tanke om at flua skulle likne på noe av det fiskene spiste. Men den funket, og i løpet av to formiddagstimer lurte jeg fire fine nordmarksørreter. De to største i overkant av halvkiloen. På tross av marginal kunnskap om insekter og ørretdiett, husker jeg hvor forundret jeg ble over mageinnholdet i fiskene. Da jeg skulle gjøre opp fangsten, stusset jeg over at det kjentes ut som om fiskene var stinne av småstein. Ved nærmere disseksjon viste det seg imidlertid at magesekkene var fulle av små runde snegler. Jeg fikk det ikke til å rime med vissheten om at fiskelikene mine hadde brukt sin siste levetid på å ta til seg føde via et vak. At skivesnegler kan forårsake hektisk overflateaktivitet, kunne jeg i min villeste fantasi ikke forestille meg. Men det kan de. Flere ferskvannsneglearter puster med lunger. De svømmer opp til overflaten og nærmest suger seg fast på undersiden av vannfilmen for å ta til seg oksygen. Slik kan de henge

Coch a Bonddu Nei, det et er ikke mangel på korrekturlesing - Coch a Bonddu var det originale navnet på denne flua, som er blant de første tørrfluene som ble bundet. Cock-y-bondu er navnet på en klassisk engelsk tørrflue, som med sitt overdimensjonerte hackel i forhold til bakkropp, ofte blir stående på vannet med hodet høyt hevet og fortommen stikkende rett opp i 90 graders vinkel på overflaten. Slik holder flua seg flytende ved bokstavelig talt å henge i vannfilmen på hackelkransen. Det ser virkelig ikke bra ut, men det er det som gjør at den funker som en imitasjon på en pustende skivesnegle: Silhuetten den runde hackelkransen gir mot himmelen, sett fra ørretens perspektiv, der flua står med ræva ned og hodet opp, er ganske så lik. Det at mønsteret er gammelt, forhindrer ikke at det den dag i dag er førstevalget til flere enn meg i mange fiskesituasjoner på stille vann.

noen titalls sekunder før de slipper taket. Med sin tydelige silhuett mot himmelen er de et lett bytte for sultne ørreter.

Ut av tenkeboksen Disse tankene slo meg imidlertid ikke der jeg sto med vann til langt opp på låret og kjente hvordan jeg sakte sank dypere ned i myra for hvert vak uten å ane hva som foregikk bare noen meter framfor meg. Det var først etter oppholdet i tenkeboksen oppe på høydedraget jeg valgte å gi Cock-y-bondu-teorien en sjanse. Heldigvis kom jeg meg ut av boksen i tide. Er du der for lenge, baller heller problemene på seg enn å finne sin løsning. I mitt tilfelle kunne det sluttet å vake. Men så hadde ikke skjedd. Cocky-bonduen min ble tatt på det første kastet, uten antydning til nøling, så bestemt og tydelig som de gangene fisken tar og du bare vet at den sitter, selv om tilslaget kom i tidligste laget eller du var litt for treig i avtrekkeren. Dietten avslørte seg umiddelbart etter at jeg omsider fikk den i hoven. Den stinne ruglete magesekken var lett å kjenne selv på utsiden av bukskinnet, og nederst i gapet så jeg flere skivesnegler identiske med dem jeg fant i fiskene jeg tok et par tiår tilbake i tid. Løypebasen røpet stedet I fjor vinter gikk jeg en skitur i et område jeg tidligere aldri hadde vært. Heller enn å gå den oppkjørte løypa valgte jeg en shortcut gjennom et lite dalsøkk hvor det lå et lite tjern.

Jeg hadde sett det på kartet før jeg la ut på turen, men da jeg sklei ut på den snødekte isen virket det både større og mer forlokkende enn det jeg hadde sett for meg. Samtidig hadde det en beliggenhet som gjorde at en fisker neppe ville valgt å oppsøke det, med mindre han hadde spesielle referanser. Da jeg kom hjem etter skituren, sjekket jeg vannet på nettet. Jeg fant ut at det lå midt i et område med usedvanlig kalkholdig berggrunn. Fiskeinformasjon eller fangstrapporter var imidlertid ikke-eksisterende. Tjernet hadde en liten bekkeforbindelse til et større vann noen hundre meter unna. En melding på et fiskeforum fortalte om en fangst herfra på to 600-grammere en sommerkveld i 2008, men det var det hele. På senvinteren traff jeg en eldre kar som jobbet som løypebas i området. Da jeg spurte om han visste noe om fiskebestanden i tjernet, ante han ingen ting om hvordan det var nå, men som guttunge hadde han fisket der flere ganger. Et år fikk de et par svære og røyk noen enda større. Så gikk det et par år hvor fisken liksom var borte før det slang på en storing igjen.

01: Stor gytefisk i liten kalkstrøm. 02: Myrtjern med bunnen dekket av kalkgyt je. 03: Cock-y-bonduen ble tatt på første kastet.

Ørretens trafikklys Vann som en gang har levert, har en tendens til å gjøre det igjen, med mindre medlemmer av fiskeforeningen eller grunneierlaget har vært for ivrige med settefisken (noe de ofte er). Dette er langt verre enn om vannene har vært fisket i hjel, for så lenge det finnes et bekkeløp til et nærFluefiske 2014

Reportasje

Kalkvann

Viktige næringsdyr i kalkrike vann

Ørretens næringsdyr er større i basiske enn sure vann og artsmangfoldet er langt større. I noen av kalkvannene på Østlandet er det funnet 36 arter hoppekreps og 54 varianter av vannlopper. For ørreten er marfloen (Gammarus lacustris) den desidert viktigste. I de fleste kalksjøer finnes den i stort antall og utgjør en vesentlig del av fiskens næring. Synd derfor at marfloen lever sitt liv langs bunnen. Hadde den vært overflateorientert, hadde vakbildet i kalksjøene vært interessant. Det er det sjelden i dag. Marflo stiller høye krav til vannkvalitet, temperatur og konsentrasjonen av kalsium og magnesium. I lavereliggende vann med høye sommertemperaturer, har den et høyere pH-krav enn i fjellvann. Det er først når pH-en blir over 8 det virkelig blir fart på sakene. Marflo formerer seg like etter isgang. Vanligvis er ungene 4 -7 mm lange på ettersommeren og fullt utvokst i løpet av høsten.

03: Kalksjøørret lenger enn halvmetern!

Fluefiske 2014

liggende vann eller en elv hvor det finnes ørret, vil det komme fisk tilbake. På den tiden jeg lurte halvkilosfiskene i Manntjern i Nordmarka, fisket jeg hver sommer i Femundsmarka. Området var nesten like populært å fiske da som nå. Langs Røas bredder krydde det av svenske imitasjonsfiskere med sølvfargede Fjellreven-telt. Også langs den legendariske sideelva Grøtåa var det folksomt, men i småtjerna nord for denne fikk vi stort sett være i fred. År om annet var det påfallende mange store ørreter i enkelte av dem. Dette skyldtes delvis at min fiskementor Trygve H bar opp et knippe småfisk fra Grøtåa i ny og ne, men det var ikke den eneste forklaringen. Trygve traff stadig på Oscar Haugen her inne. Han hadde fiskerett i de større vannene, kjente fisken i Femundsmarka bedre enn noen og hadde en enkel forklaring på fenomenet: «På flom kan fisken i Grøtåa svømme over ur og myr på godt vann ...» Hva han mente med «godt vann» fikk vi aldri noen forklaring på. Men Trygve hadde svaret. Han hadde alltid med seg en liten flaske med pH-indikatorvæske i sekken. Blandet han fem dråper av denne med fem centiliter vann i et reagensglass, fortalte fargen indikatoren gav vannet om det var det Oscar Haugen kalte godt vann eller ei. Som om det var ørretens eget trafikklys, betydde grønnfarge klarsignal og rødt det motsatte. I denne delen av Femundsmarka er skillet mellom

kalkholdig og sur berggrunn markant. Dette speiles i småvannene. Tjern med mindre enn 100 meters avstand kunne variere i pH fra under 5 til i overkant av 7 – altså fra svært sure til basiske (pH er måleenheten for surhetsgrad i vannløsninger. En nøytral løsning, rent vann, har en pH på 7. Løsninger med pH under 7 er sure, de som har pH over 7 er basiske). Når flomvann fra de puttene som var tilnærmet basiske av og til sildret ned i Grøtåa, var det som en liten stairway to heaven for de av elvas ørreter som skjønte at de ved å svømme motstrøms den kalkrike miniatyrbekken, ville komme til et matfat langt rikere enn det deres tidligere bosted kunne by på. Basiske vann er rikere på næring enn sure. Beveger du deg langs et tjern med pH godt over 7 skjønner du hvorfor. Jordsmonnet er preget av berggrunnen, akkurat som vannet. Det du opplever der du bakser deg i vei og setter fast stang og snøre i villniss, kratt og jungelliknende bush, er ikke ulik virkeligheten under vann. Vegetasjonen er tett og artsrik, et arnested for insekter og småkryp. I kalkholdige sjøer og tjern vokser ørretene fortere og kan bli påfallende større enn i sure sjøer.

Alene i jungelen Men, nok avstikkere til Femundsmarka. Tilbake til saken. Løypebasen hadde lagt stanga på hylla for godt for mange år siden, og det virket som om tjernet ikke hadde hatt besøk av fiskere siden han og kompisen slengte marktugge-

INTERNETT er en fin ting. Vi googlet fluenavnet Coch y bondhu, og her er noe av resultatene:

«Coch y bondhu means ‘red with black trunk’ in the Welsh language, and dates back several hundred years. It can also be spelled Cock y bondhu, and refers both to a type of feather and a beetle fly. The quality of the fly is evident by the fact that it is still popular today, despite being invented a couple centuries ago.»

ne sine ut mellom vannliljebladene. Det fantes ikke spor etter annet enn elg og et og annet rådyr. Bredden var begrodd av kjerr, vannplanter og siv langs det hele – et sant helvete å bevege seg i. Å finne baksleng for et fluekast var bare å glemme. De vakende fiskene hadde tatt en pause i etterkant av rabalderet halvannenkilosfisken forårsaket. Min eneste sjanse til å lande den var å ikke la den stikke. Umiddelbart etter at den tok, la jeg press på stanga som om fisken skulle vært en mellomlaks. Det ble et lurveleven av en annen verden. Allikevel hadde jeg ikke før fått summet meg før de andre begynte å vake på ny, som om ingen ting skulle ha skjedd. Den kastetekniske utfordringen var ikke mangelen på bakslengsmuligheter, men å treffe en av de små lommene med blankt vann mellom vannliljebladene i et rullekast.Det var til å leve med. Vakene var ikke lenger unna enn et par stanglengder fra der jeg sto. Verre var det da faren til den første villstyringen jeg hadde landet bestemte seg for å gape over Cock-y- bonduen og sekundet etter dra den med seg ned i undervannsjungelen på halvannen meters dyp. Den første fisken hadde jeg ikke latt få sjansen til å dykke ned i det jeg definerte som helvete og han himmelen. Da fisk nummer to ble kroket på samme vis, var det imidlertid bare å glemme å innta sjefsrollen.

Fluorcarbon skjærer vannliljer som en nykvesset ljå, om det ikke er for tykt og om det strammes maksimalt. Da fisken gled inn i håvmaskene, så den lille vika ut som slagmark. Avkuttede vannliljer fløt uten rotfeste over det hele. Den 12 år gamle ørreten, på nærmere tre enn to kilo, hadde gjort det den kunne for å unnslippe, men takket være en fandenivoldskhet jeg ikke ante at jeg hadde i meg, måtte den gi seg. Da jeg halvtimen senere kroket bestemor, så gammel at hun hadde mistet synet på det ene øyet (skjellprøven viste en alder på 18 år), var jeg sikker på at verken fluorcarbon eller fandenivoldskhet ville nytte. Men det gjorde det. Fiskene var usedvanlig gamle. Å komme i kontakt med slike, opplever en aldri i små vann som fiskes hardt. De fiskes opp før alderspotensialet deres leves ut. Mye tyder på at ørreten i kalksjøhabitater kan bli langt elder enn andre steder. Jeg vet ikke, men innbiller meg at det handler primært om en sunn diett fra fødsel til livets slutt. Riktignok har jeg kroket noen gamle fisker tidligere, men det jeg opplevde denne junidagen hadde jeg aldri vært i nærheten av, og det langt innenfor allfarvei. I løpet av sommeren og høsten var jeg innom vannet ved flere anledninger, men jeg så aldri snurten av fisk som var i nærheten av det kaliberet som akkurat denne ene formiddagen i juni hadde bydd på.

The Cochy-Bondhu trout fly is a popular old favourite and a great summer time dry fly. It was developed in Wales. The original or correct (though seldom used) spelling is Coch a Bonddu. It is very effective as a beetle or in a smaller size, a blowfly imitation. Also useful during a summer evening rise when it can attract trout when other patterns have failed as it seems to appeal regardless of what they fish are feeding on. Can also work as an indicator fly though its dark colour and lack of visible wings can make it difficult to spot at times.»

«As a beetle imitation the Cocky-bondhu, is certainly one of the most successful. It is a summer fly but can be successful all season and is a must for the wild trout. It is one of the earliest flies created, it is a simple working pattern that has been a fixture in flyboxes for over a 100 years.»

Fluefiske 2014

Reportasje

Kalkvann

Døgnfluer og fjærmygg

Snegler og muslinger

IGLER

Den eneste kalksjødøgnflua som er av en viss interesse for ørreten, er Ephemera vulgata. Den har sin største forekomst i biotoper der bunnsubstratet er oppblandet med mer eller mindre nedbrutte planterester, og i mange av kalksjøene finnes den i betydelig antall. Den gir imidlertid sjelden noe spesielt godt fiske, da klekkingene bare tidvis er konsentrerte nok til å løfte fisk systematisk. I noen av kalksjøene finnes en fjærmyggart av en størrelse du aldri har sett maken til. Den klekker i en kort periode like etter isgang, og med størrelse #10 kan den gi heftig vaking.

Mangfoldet og mengden av muslinger og snegler er også påfallende for kalksjøene. Her finnes mange av de 27 ferskvannsnegleartene vi har i Norge. De trenger et høyt kalsiuminnhold i vannet for å bygge skallet som beskytter dem. Enkelte kan være påfallende store. Den store damsneglen (Lymnaea stagnalis) har et skall som kan bli seks cm høyt og er lett synlige da sneglen ofte suger seg fast på steiner og fast grunn inn til land. Den store damsneglen utgjør ikke noen viktig del av ørretens diett, men det gjør derimot en annen sneglefamilie, som i likhet med damsneglen også puster med lunger. Vanlig skivesnegle (Gyraulus acronics) er, som navnet tilsier, utbredt i store deler av landet. Den kan også bli stor, men vokser heller i bredden enn høyden. Det var denne som forårsaket mitt livs fiskeopplevelse i fjor sommer.

Igler er en klasse av leddormer. Størrelsen varierer fra 1 til 30 cm. Alle iglearter er kjøttetere. Noen av dem er rovdyr som jager andre virvelløse dyr, som ormer, snegler og insektlarver. Når de er på matsøk er de lett synlige i det klare vannet. De beveger seg forbausende fort og minner om en stressa, svømmende meitemark. Det sier seg selv at med et slikt utseende og med en minst like myk konsistens på kjøttet som en mark, er de godis for en kalksjøørret.

Fluefiske 2014

FLUEFISKE I KALKSJØER

Steady vakende fisk er unntaket som bekrefter regelen i de næringsrike kalksjøene. Ø rreter som bor her, har koldtbordservering med smaksrike retter 24 timer i døgnet Tekst: Lars Nilssen

Å KOMME TIL EN KALKSJØ og treffe på en slik vaking jeg gjorde på mitt livs fiskedag i fjor, er som å skyte gullfuglen på Svalbard i januar (jeg vet ikke helt hva denne gullfuglen egentlig er, eller hvor den bor, men det høres ut på navnet som den ikke er ofte å se i nordlige strøk i januar ...). Ørreten i disse sjøene trenger verken anstrenge seg eller søke i overflaten for å gape over en godbit. Tvert om. De finner mesteparten av føden langt under vannspeilet. Er du en tørrfluefisker er med andre ord ikke kalksjøene et habitat jeg kan anbefale, med mindre du har usedvanlig mye tid å bruke på ingenting.

Denne følelsen har selvfølgelig en sammenheng med at de mangfoldige døgnflueartene du finner i surere vann, ikke eksisterer i kalksjøene. Men vulgataen trives og kan forekomme i hopetall. Skal du fiske vulgata i en kalksjø, kan du imidlertid glemme det du har hørt om kjernetid fra 11:30 til 16.00. Her popper det opp en og annen flue jevnt og trutt fra morgen til kveld og gjerne over dobbelt så mange dager som det du kjenner fra andre vann. Dette skaper definitivt ikke den vakintensiteten en tung klekking kan forårsake, men hvis det først kommer en fisk opp i vannflaten for å ta en klekker eller dun blir du fort stående litt til ...

Nesten aldri klekkinger Kalksjøene har så å si aldri klekkinger som likner på det du kan oppleve på steder med lavere pH og annen vannkjemi – vann som også er relativt næringsrike. Når sesongens klekkinger først er kommet i gang på gode vespertinavann, eller i elver hvor det er store forekomster av Baetes rhodani og Ephemerella aurivilli, kan en ofte stille klokka etter når det starter og når det stopper. Insektene skal opp fra grusen innenfor et visst tidsrom, akkurat som det som skjer i popkorngryta i minuttene etter at den er blitt varm nok og du har rista den passe. Under slike tidsmessig avgrensete klekkinger kan store deler av fiskebestandene i området vise seg i form av vak.

Unntak bekrefter regelen Når det er sagt finnes det her, som alle andre steder, unntak fra hverdagen. Er du på rett sted til rett tid når de store fjærmyggene klekker på forsommeren, kan det skje store ting i overflaten. Det samme hvis værforholdene tilsier et massivt spinnerfall av vulgata. Jeg nekter også å tro at jeg var til stede den eneste gangen i løpet av sommeren da skivesnegler i et visst antall pustet samtidig i overflaten. Maursverminger kan forekomme, selv om de fleste kalksjøene i landet ikke ligger der det er mest maurtuer. Det spritklare vannet som kjennetegner de fleste kalksjøene, gjør det mulig å se fisk som beiter nede i vannet. Dette kan gi et visuelt og spennende fiske, særlig de stedene bunnen er dekket av hvit kalkgugge. Er du streamerfisker eller vant til å stå i time etter time og denge etter sjøørret, vil ikke virkeligheten fortone seg særlig annerledes ved bredden av en kalksjø enn ved en fjordarm, med det til forskjell at du sjelden har gode bakslengsmuligheter og til stadighet vil sette deg fast i vannplanter og buskvekster som kan danne den rene undervannsjungelen der nede hvor det fort vekk kan svømme en ørret du ikke har sett maken til. Verdt et forsøk.

Et bedagelig habitat Jeg vet ikke hvorfor, men det virker som om livet i en kalksjø gjennomgående er mer bedagelig. Det som skal klekke i vannskorpa har tilsynelatende stort sett greie nok forhold til å gjøre det hele tiden – eller la være. Arter, som andre steder freser opp av mudderet og opp i luften i løpet av fire formiddagstimer, kan her ta hele dagen og gjerne også kvelden til hjelp. Om det går en uke eller to over tiden, virker heller ikke så viktig.

Kransalgesjøer Kransalgesjøer har rik vegetasjon av kransalger av slekten Chara og har lite andre vannplanter. De er middels næringsrike og kjennetegnes ved en blågrønn farge på vannet. Bunnsubstratet er preget av gråhvit kalkmergel og pH-en kan ligge godt over 8. Sjøene kan huse alvorlig store ørreter.

Tjønnakssjøer Tjønnakssjøer har store innslag av karplantevegetasjon og flere tjønnaksarter, gjerne i blanding med kransalger. De er ofte på virket av næringsalter. Takrør, sjøsivaks, sverdlilje og vasspest er typiske vekster. Kiselalger og blågrønnbakterier er svært vanlig og gir dårlig sikt i vannet. Denne kalksjøtypen er mest utbredt i Nord-Norge, og da gjerne i forbindelse med jordbruksområder

Humusrike sjøer Humusrike kalksjøer er fåtallige i Norge. De kjennetegnes ved svakt brunfarget vann, og de regnes som relativt næringsfattige. Vegetasjonen er rik og bunnsedimentet består av kalkgytje og dy. Vegetasjonsfrie kalksjøer er klare som sprit, som regel små, grunne tjern nærmest uten vegetasjon. De befinner seg som oftest over tregrensa og de klimatiske forholdene er ugunstige for karplanter og kransalger. Fluefiske 2014

Reportasje

En lille en …

STOR ØRRET I SMÅ ELVER

På Fyn er det 25 sjøørretelver. I mange av dem finner du også grov sjøørret, godt gjemt under overhengende greiner og dype høler. Tekst og foto: Terkel Broe Christensen,

Fluefiske 2014

01: En skjønnhet fra en småelv. 02: En flott sjøøørret fra en liten fynsk elv. 03: Et typisk smalt og klassisk fiskestrekk på Fyn. 04: Utoverhengende

SOMMERREGN! JEG ELSKER DET. Regn betyr nemlig at sjø-

ørreten kommer opp i mine favorittelever. Fra St. Hans til oktober holder jeg et ekstra øye med værmeldingen og vannmåleren i hagen. Ved bare den minste mulighet for regn, kan jeg kjenne forventningen krible i hele kroppen. Danske Metrologiske Institutt blir sjekket flere ganger daglig. Til gjengjeld kan jeg bli ganske frustrert når det er lengre tørkeperioder og lite vann i elvene. Men, når det først regner, da skjer det alltid noe på godplassene mine. Spesielt de to første dagene skal man være på hugget.

Regn, regn Jeg er så heldig at jeg har en liten fynsk sjøørretelv i bakgården, bare et par kilometer opp fra havet. Det tar meg bare tre minutter fra sofaen og fjernkontrollen til jeg kan stå i vaderne og legge fluesnøret ut over en av det beste plassene i hele elven. En plass det med stor sannsynlighet står nygått sjøørret. Som de fleste av de østvendte elvene i Danmark påvirkes også denne veldig av nedbør. Dette

siv, dype hull, nattemørke, dårlig vær i form av regn og vind – alt dette gir sjøørretenskjul og trygghet. Og en trygg sjøørret er det alltids mulig å narre.

kommer både av grunnforholdene, som består av leire, og av dreneringen. Vannstanden svinger raskt én meter, og det er noe som virkelig trekker sjøørretene opp fra havet. De siste 25 årene har jeg dyrket de store jyske elvene, med Karup som favoritt, men de siste årene har jeg virkelig fått øynene opp for kvaliteten i de mindre elvene som ikke er så lange og hvor regnet virkelig betyr en forskjell. Dette er elver som renner gjennom leirgrunn på Sjælland, Fyn, Bornholm og Østjylland. Det avgjørende i disse elvene er ikke flue eller snørevalg, men kort og godt vannstanden – eller, for å være helt korrekt, endringen i vannstanden. Kommer det regn, kommer det fisk. Det er som amen i kirken.

Godt dokumenter Biologiske observasjoner støtter opp om mine erfaringer. Det gamle fylket (nå nedlagt) drev i en årrekke to fisketellere på Fyn. En i Stokkebekken, en liten østfynsk elv, og en i Odense Å, som er en av landets største elver. Telle-

Fyn er Danmarks tredje største øy. Den er omgitt av det Fynske Øhav, Lillebælt, Kattegat, Storebælt og Lundeborgbæltet. Fyns større byer er Odense, Bogense, Middelfart, Assens, Faaborg, Svendborg, Nyborg og Kerteminde.

Reportasje

En lille en …

Lindved Å er en sideelv til Odense Å. Den munner ut i denne om lag fem kilometer opp fra havet. Dette er en klassisk fynsk elv, med god oppgang av sjøørret når det har regnet. Her er mange gode strekninger, både dype og stilleflytende, men også med stryk avbrutt av høler. Stavis Å er en annen fin liten elv som har produsert mang en flott sjø- og bekkeørret opp gjennom årene. Elven, som har sitt utløp i Odense havn, har imidlertid nettopp blitt omlagt på de nederste syv kilometer, og det er på det nåværende tidspunkt vanskelig å si hvordan fisket her vil utvikle seg. Den østfyndske elva Stokkebækken renner ut i Storebelt, ikke langt fra Lundeborg. Det er kjent som en elv med stor naturlig produksjon av sjøørret. Jeg vil si at det trolig er Fyns beste sjøørretelv. Svendborg Sportsfiskerforening har rettighet til om lag åtte kilometer av elven, og her er det mange gode plasser. Elven kjennetegnes av godt fall og det er mange strekk som er omkranset av trær. Det er en elv full av gode standplasser. Under elfiske har det blitt fanget flere ørret over både 80 og 90 cm. Det selges ikke dagskort, så man må være medlem. Les mer på www.svendborg-sportsfiskerforening.dk.

Fluefiske 2014

verkene registrerte fiskenes størrelse og tidspunktet de passerte gjennom telleren. Det var ikke tvil om hva som påvirket fiskens gang. Skal vi oversette telleverkdataene til sportsfisketeori, kan det formuleres slik. Gjennom sommeren finnes det mange sultne sjøørret spred over et digert havområde. Når det regner, trekker de opp i elvene, og de pakker seg sammen på forholdsvis få plasser, noe som gjør fisket betraktelig enklere for oss. Det kan virke som om fisken som kommer fra havet fortsatt har næringsvandringens hugg- og spiseadferd. Dermed er de sletts ikke umulige å lokke med flue.

Tak over hodet Det er forholdsvis enkelt å finne sjøørretenes standplasser i de små elvene. Du skal bare huske på at de er på jakt etter trygghet, det vil si skjul. Gjerne tak over hodet. Dermed sier det seg selv at du lettest finner dem i dype høler, gjerne innunder uthulte kanter eller under utoverhengende vegetasjon. I de minste elvene henger vegetasjonen gjerne over nesten hele elven. Dermed kan du ta dem midt på dagen midt i elven. Buskene skjermer fisken i hele elvens bredde. Oppstrøms gir fisk Dette er små elver, og den viktigste enkeltfaktoren, etter vannstanden, er hvordan du beveger deg langsmed elven. Det er helt avgjørende for suksessen din at du ikke blir sett eller hørt av ørreten. Du må med andre ord gå på slikepoter. Den minste trampelyd forplanter seg gjennom bakken og ut i vannet. Dette merker fisken, og så er det kjørt. Fiskens syn er også avgjørende for dine fangstmuligheter. Alle som dyrker store elver, vet at det ikke betyr det døyt om det har gått fem mann over hølene og plasket med tunge snører. Det kan likeså godt være fisker nummer seks som stikker av med fisken. Sånn er det definitivt ikke i småelvene. Her er det som oftest førstemann som får fisk. Dessuten tar sjøørreten gjerne på første kast. Kast nummer fem, ti eller tjue, gir sjelden fisk. Dette tolker jeg dit hen at fisken fort blir skremt av plaskingen eller har sett fiskeren, som ofte må tett på standplassen for å kaste. Et vanlig kast i disse elvene er høyst 4-5 meter. Du kan selvsagt kravle og krype ned til vannet for å unngå å bli sett av fisken, men i min verden er det enklere å satse på å fiske oppstrøms. Det skulle likevel en aha-

opplevelse til før jeg endret mitt tradisjonelle nedstrømsfiske, som jeg har praktisert i årevis, til å kaste motsatt vei.

En aha-opplevelse Jeg vet om en god plass langs en sivkant. Her står det ofte fisk. Akkurat her er det mulig å kaste skikkelig langt (for denne elva), om lag 10 meter. Og det er alltid med litt sommerfugler i magen jeg trekker flua inn i små napp, så tett på sivrørene jeg tør. Her pleier det stå fisk. Men, etter tre, fire kast uten reaksjon, rullet jeg fluesnøret inn for å gå videre ned til neste plass. Da det fortsatt var litt snøre ute i vannet, svingte jeg flua et par meter oppstrøms og trakk den hurtig inn med strømmen. Nesten rett foran meg, tok en flott sjøørret på ca 60 cm flua. Det skal innrømmes at jeg ble en smule forskrekket da fisken veltet rundt føttene mine i enden av et såpass kort snøre. Det er ikke lett å fighte stor fisk i disse små elvene. Det er ikke mye plass. Men, etter en lang og besværlig kamp under en overhengende pil, ga den seg endelig. Neste kveld gjentok det seg. Det skjedde bare et annet sted i elva. Akkurat som sist, kastet jeg nedstrøms og rullet flua oppstrøms for å gå videre. På ny satt det en flott sjøørret på kroken. Etter dette kastet jeg bare oppstrøms resten av kvelden. Det ga ikke flere fisk på land, men jeg lykkes i å narre to til til å hugge. Begge tok oppstrøms på kort snøre. Etter dette fisker jeg som regel oppstrøms der det er mulig, og spesielt der det er nødvendig med korte kast. På de strekkene jeg kan kaste langt uten å skremme fisken, fisker jeg likevel fortsatt nedstrøms. Men det er ganske klart at som taktikk, er oppstrøms fiske etter sjøørret i små elver utrolig mye mer effektivt enn nedstrøms – om suksesskriteriet ditt er fisk på land. På dager hvor det er veldig mye vann bytter jeg til en synkefortom. Ellers går det i flyt. Nattfiske krever sin mann I de store jyske elvene har jeg dyrket nattfisket i mange år. Man kan jo ikke fange sjøørret om dagen. Det kan man i hvert fall lese i Kurt Malmbak-Kjeldsens klassiske bok «Sjørret, Sjøørret», en bok som var min bibel i mange år. I avsnittet om fiske etter sjøørret i mindre og små elver, står det «å fange sjøørret om dagen i de små elvene, er virkelig vanskelig, for ikke å si umulig». Det er jeg ikke helt enig i. Jeg vil heller formulere det slik at den godt kan overlistes i de lyse timene, men at den er

Fiskemuligheter i fynske elver Den legendariske biologen Knud Larsen formulerte en gang på 60-tallet den likeså legendariske uttalelsen om at Fyn var «landsdelen med de fine ørretelvene, men uten ørret». Elvene var kort og godt ødelagt av alskens dritt og møkk fra landbruk og industri. Det er lenge siden den gang, og elvene er nå på ny fylt med levedyktige ørretbestander. I dag vandrer det sjøøret i minst 25 elver på øya. Det er investert milliarder i rensing av

avløpsvann, og i 1990 startet Fyn fylke et prosjekt som skulle promotere bærekraftig turisme gjennom å markedsføre Fyn som et sjøørreteldorado. Dette ble understøttet gjennom massiv utsetting av sjøørret. Men viktigst av alt, har vært utbedringen av elvene gjennom fjerning av hindre og utlegging av gytegrus. Frivillige sportsfisker har lagt ned tusener av dugnadstimer på utbedring av elvene. Hvert år settes nå tusenvis av yngel og

smolt ut i elvene. Dessverre er det ikke så enkelt å kjøpe fiskekort i de fynske elvene. Det er stort sett kun i Odense Å-sammenslutningens elver (Odense Å, Stavis, Ryds Å og Lindved Å) at der mulig å kjøpe dagskort (50 dk) eller sesongkort (250 dk). Kart over disse strekkene finnes på sammenslutningens hjemmesider (http://odense-aa.dk). Så du må enten fiske der, eller kjøpe medlemskort i en

av de lokale foreningene. Det er litt besværlig, men ikke dyrt. Årskontingenten ligger normalt fra 500 dk. inkludert medlemskap i Danmarks Sportsfiskerforbund. Dagskort til Odense Å-sammenslutningen kan du kjøpe via www.fiskekort.dk eller i lokale sportsfiskeforetninger. Det er sjøørretoppgang i 25 elver på Fyn, og det er sportsfiskeforeningene som har fiskerett i mesteparten av disse.

ekstremt sky og det kreves en diskret oppførsel langs elva. Omvendt vil jeg si at nattfiske i de små elven er ekstremt vanskelig – for ikke å si umulig. Vel å merke om det er de virkelig små elvene vi snakker om. Her er det lett å bomme på elva i mørket, ettersom det ofte bare er en meter eller to med vann det er snakk om. Om vi snakker om elver som renner gjennom vegetasjonsfrie områder som beitemark, er det selvsagt en annen kopp te. Her har du alle fordeler på din side om natten, ettersom sjøørreten kaster alle hemninger. Nå er jo jeg så heldig å bo rett ved siden av en av de små elvene, så når det er nok vann, fisker jeg så vidt mulig om dagen – gjerne en time eller halvannen i skumringen. Jeg tror at vegetasjonen eller gresset hjelper til å holde lyset ute og gi fisken en trygghetsfølelse, også på dagtid. For øvrig blir jo sjøørreten lettere og lettere å komme på talefot med jo lengre ut på sesongen vi kommer.

Giga-fisken Noe av det jeg synes er mest fascinerende med fiske i de små elvene, er vishetene om du alltid fisker på en fisk. Det er alltid fisk på de opplagte plassene. Det er sikkert. Det er det stikk motsatte av når du fisker på kysten, hvor du kan fiske en hel dag uten å se en fisk. Da skjer det at tvilen dukker opp. Er det i hele tatt en enste fisk som har sett flua di i løpet av dagen? I de små elven er det tvert i mot. Når det først har regnet, går fiskene opp og stiller seg på de mest selvsagte plassene. Jeg pleier å lage et lite regne-

stykke. I min elv kan fiskene gå om lag 10 km oppover, og med en bestandsstørrelse på 500 fisk, står det i snitt én fisk per 50 meter. I løpet av en kveldsøkt er det da om lag 40 – 50 fisk som ser flua. I tillegg til at det er mange fisk som ser flua, er det noe annet som er deilig fascinerende. Det er tanken på at det alltid er stor fisk på elva. Det står garantert minst én sjøørret mellom 6 og 8 kilo der ute. Jeg gjentar alltid det som min gode fiskekamerat, Kenny, pleier å si; «det skal bare ett kast til». Jeg glemmer aldri en kveld i september. Som vanlig hadde jeg sneket meg ned til elven etter kveldsmaten for å fiske over de faste plassene mens dagslyset sakte forsvant. Lengst nede på strekket kommer det inn en liten sideelv, og her er det forholdsvis dypt på min side. Jeg la flua ned langs siden og nappet den forsiktig inn. Etter to, tre meter, kom hugget. Overraskende hardt. Det ble ikke noen lang fight. Fisken holdt seg på dypet og trakk i full fart nedstrøms. Det gikk så raskt og det ble så mye press på snøret at fortommen røyk med ett smell. Den fisken tenker jeg ofte på. Den kunne ha veid fire kilo, men likeså godt ni. Om jeg skulle komme med en kvalifisert gjetting, tror jeg at den var mellom 8 og 9 kilo og 85 cm lang. En måned senere tok nemlig Fyns Laksefiske en slik sjøørret da de var ute og elektrofisket etter stamfisk til neste års yngelproduksjon. Det kunne ha vært min fisk …

05: Sjøørret i god

kondisjon fra Fyn.

06: Smygfiske langs elven. Vadere er greit, ettersom det ikke er uvanlig at du må en tur uti for å redde flua. Det hender jo også at du må lende en fisk. 07: På vei mot nye opplevelser langs elva. Hvem vet hva neste stop fører til. Det skal jo bare ett kast til ...

Fluefiske 2014

Laksefiske

Lærdalselva

DRONNINGEN ER TILBAKE!

Dronninga blant norske lakseelver, Lærdalselva, er nesten friskmeldt. Laksen og den grove sjø-ørreten er tilbake i elva, og med den følger også velstående og kjente sportsfiskere fra hele verden. Kanskje kommer også Kong Harald tilbake som en fast gjest slik han var i sin ungdom? Tekst: Vilhelm Thilesen Foto: Helge Vetås

Fluefiske 2014

VILT OG VAKKERT: Den vakre og ville naturen, og de spesielle lysforholda mellom dalsidene i Lærdal, har vært en inspirasjonskilde for kunstnere i flere århundrer. Også fluefiskere lar seg inspirere. Dette bildet er tatt ved Badehølen. Fluefiske 2014

Laksefiske

Lærdalselva

02: Helges No Name er velbrukte og kjente mønstre for en rekke fluefiskere rundt om i verden. HNN Blue er lettdressede fluer bundet på krok med forholdsvis høy egenvekt og god krokåpning.

03: Middelvannføringen ved munningen av Lærdalselva er er på 36,34 m³/s. Den bekjedene vannføring til tross – betydningen for laksefisket i Norge kan ikke overvurderes.

LÆRDALSELVA HAR VÆRT STENGT for

Lærdalselva har sitt utspring på Filefjell og Hemsedalsfjellet der Østland møter Vestland. Elva svinger seg nedover Lærdal gjennom trange juv, og over flate elvesletter, før den til slutt renner ut i Sognefjorden ved Lærdalsøyri.

Fluefiske 2014

både kongelige og andre sportsfiskere helt siden 1996, etter at den dødelige lakseparasitten Gyrodaktylus salaris ble oppdaga. Kampen mot parasitten har så langt kostet 45 millioner kroner. Lærdalselva var historisk den mest fiskerike elva i Sogn og Fjordane. Dette gjaldt både for laks og sjøørret. På 1970 og -80 tallet var snittfangsten på mellom seks og åtte tonn laks, med toppår på over 20 tonn. Elva var en svært populær og dyr lakseelv. Det som har gjort elva spesiell er nok de vakre omgivelsen, de mange fiskehistoriene og det klare vannet som gjør at du i mange høler kan se fisken. Det gir en ekstra spenning til fisket.

15 års kamp Hele bygda har vært preget av de siste 15 årenes kamp for å redde og gjennoppbygge den unike bestanden og det historiske fisket. Det har kostet både penger og innsats. På midten av 90-tall var de direkte inntektene fra utleie av fiskerettighetene på rundt fem millioner kroner. Samlet sett la sportsfiskere trolig igjen nærmere 20 millioner kroner i dalføret – et viktig bidrag i liten bygd.

Men i oktober 1996 kom det store sjokket. Det var oppdaget Gyrodaktylus salaris i elva. Allerede i 1997 ble elva behandlet med rotenon i to forskjellige aksjoner. Mer enn 10 tonn med død fisk ble plukket opp etter disse behandlingene. Men nei – i november 1999 ble det konstatert at gyroen fortsatt var i elva. Både forvaltninga og elveeierne gikk da i tenkeboksen, holdning blant bygdefolket var at de ikke ønsket en ny rotenonbehandling.

Aluminiumsulfat – ALS-behandling Tidlig på 2000-tallet kom behandling med aluminiumsulfat opp som et alternativ. NIVA, som hadde utviklet metoden som går ut på å forsure elva til et nivå der gyroen dør, mens fisken overlever, gjennomførte behandlinger høsten 2005 og våren 2006. Dessverre til ingen nytte, i 2007 ble det på nytt påvist gyrosmitte. Stemningen i dalføret og blant sportsfiskere var mer enn resignert. I august og september 2011 og 2012 ble det på nytt gjennomført fullskala ALS-behandling. I runder med to ukers mellomrom gjennom to år, ble elva tilført aluminiumssulfat

04-07: Noen flotte laks

fra 2013-sesongen. Til venstre kjemper svensken Hans Olav Blom med en storlaks tatt i Eri. Øverst har Robert tatt en laks på Grønnebank. I midten Inge Larsens storlaks fra Lysne beat. Og Robert Løvik fra Molde med en fin laks på samme vald.

Lang historie Lærdalselva har en lang tradisjon som en av de beste lakseelvene i Norge, og er kanskje den mest kjente internasjonalt ved siden av Altaelva. Allerede tidlig på 1800-tallet kom de første engelskmennene til Lærdal. Storlaks på opptil 25 kilo har lokket forretningsfolk, film- og musikkstjerner og kongelige til Lærdal for å fiske laks.

Fiske 2014

i veskeform fra et tjuetalls steder i hele elveløpet.

Kostbar rehabilitering I perioden 1997– 2012 har det altså vært gjennomført tre fullskala og to smittedempende behandlinger i elva. Bare ALS-behandlingene i 2011 og 2012 kostet staten ca. 32 millioner kroner. Under to prøvefisket høsten 2013 ble det ikke oppdaga gyro i elva. Elva har nå hatt tilnærmet bærekraftig oppgang i tre hele sesonger. Et forsiktig lakse- og sjøørretfiske i 2013 ga godt resultat. Det ble landet 950 laks og 370 sjøørreter, hvor ca. 65 % av laksen ble gjenutsatt. Rehabilitering I 2005 ble det etablert et fagråd som skulle ha det faglige ansvaret for gjennoppbygging av lærdalstammen. Miljødepartementet stilte som vilkår at kjøp av genmateriale fra Genbanken også måtte finansieres lokalt. Finansieringskilder var elveeierlaget, Østfold Energi og Lærdal kommune. Reetableringen starta opp våren 2007 med planting av øyerogn og utsetting av yngel. Etter at det på

Fiske etter laks i Lærdalselva i perioden fra og med 10. juni til og med 15. august. Fra og med Bruhølen ved Seltun og til Sjurhaugfossen er fisketida satt til og med 22. august. Det er åpnet for sjøørretfiske i august. Det blir kun tillatt å fiske med flue på flytesnøre i hele elva. Det blir tilsvarende regler som i 2013 om catch and release av laks, altså at all hunnfisk skal slippes ut og at fiske må avsluttes den aktuelle dagen for den som avliver laks. Når det gjelder sjøørret, er uttaket avgrenset til fisk mellom 48 cm. og 68 cm.

nytt ble påvist gyro høsten 2007, ble all utsetting stanset. Reetableringa startet på nytt opp på nytt våren 2013 med planting av øyerogn, utsetting av yngel/smolt. Prosjektet ble da omdøpt til forsterkingsprosjektet, i og med at det i sesongene 2010 tiil 2013 var bærekraftig og naturlig gyting i midtre og øvre del av vassdraget, men behov for kultivering i nedre del. Lokalt betalte grunneiere i 2013 kr. 850 000 for genmateriale til utsetting.

Kongelig gjensyn etter 17 år Sist Kong Harald fisket laks i Lærdalselva var i 1996. Da var han i Lærdal for å åpne Villakssenteret. Det var det samme året den dødelige parasitten ble oppdaget i elva. I august i fjor, kom Kongen på nytt tilbake til Kapteinsgarden på Wendelbo. – Hele kongefølget fikk åtte fisker, den største på 14 kilo. Kongen fikk en laks på 6,2 kilo, fortalte Olav Wendelbo til Sogn Avis.

Fluefiske 2014

Sjøørret

Aurlandselva

PRINSESSA SOM FRISTER!

En liten halvtimes kjøretur sørover fra Lærdalselva finner du Aurlandselva. Den er ikke like bildeskjønn som sin storesøster, og den er heller ikke like lettfisket. Men klarer du å skaffe deg et fiskekort, koster det deg en brøkdel av hva du betaler i Lærdalselva. Er du heldig så trenger du neppe klage på størrelsen på fisken du lander. Tekst og foto: Vilhelm Thilesen

Fluefiske 2014

01: I mørke augustnetter kan du med litt flaks og tålmodighet oppleve å kjenne kreften fra en slik kjempe i enden av snøret. Steinar. Trevland viser frem praktkaren på 6,3 kilo. 02: Helvete. Den glapp. En natt i Hagahølen ble en skuffelse.. 03: Flotte brekk og klart vann. Sone 6.

hørt navnet Aurland i forbindelse med laks- og sjøaurefiske? Historisk sett var Aurlandselva en nesten like kjent lakseelv som Lærdalselva. Dessverre har bestandsutviklingen i vassdraget et tilsvarende forløp som i mange andre vestlandselver. Kraftutbygging, oppdrett og endrede oppvekstvilkår i havet – elver som engang kokte av fisk fremstår i dag som historiske minner over svunnende tider. I boka «Sport in Norway – and where to find it» (London 1864 av Rev. M. R. Barnard) ble Aurlandselva omtalt på følgende vis: «Aurlands Elv, running into a branch of the fjord east of Nærødal, abounds with salmon of a large size. The water in this river is very irregular, and the fishing is best after a flood. July is the earliest period at which it can be fished. Sea-trout of a very large size are taken here; and late in autumn splendid sport may be had. This river is let on lease.» Og i Oslo Sportsfiskeres årbok fra 1954, oppsumerer Julius Ytterborg sin artikkel «I Aurlandselva» slik: Det er uten tvil som ørretelv Aurlandselva har de beste betingelser til å bli av aller høyeste kvalitet. Det har den vært, en sjøørretelv uten sidestykke, et eldorado for ørretfiskere ... I et gammelt skjøte på gården Loven fra 1812, er det tatt HVILKEN SPORTSFISKER HAR IKKE

forbehold om fiskeretten som er bortleid til Lord Jusi. Før i tiden kom lorden med følge i eget lystfartøy inn fjorden til Aurlandsvangen samtidig som laksen søkte seg oppover i elva. Kontrakten om fiskeretten på Tærum og Ohnstad er blitt fornyet av lordens etterkommerne, eller av hans gode venner, helt opp til våre dager der. Et utenlands leieforhold som har vart i mer enn 140 år! Det blir stadig lengre mellom britiske lakselorder langs norske elvebredder. Men Lord John Buxton har helt siden familen kom til Aurland i 1911, besøkt elva årlig. Men også mange norske sportsfiskere har hatt Aurlandselva som sin favorittelv, og ikke minst hadde Oslo Sportsfiskeres medlemmer funnet fram til denne vakre vestlandselva. Kanskje var dette også en årsak til at Oslo Lysverker, som det engang het, sikret seg kraftrettighetene og startet den omstridte utbyggingen av vassdraget på slutten av 60-tallet? Utbyggingen var den første der sivil ulydighet mot et stortingsvedtak ble brukt som kampmiddel i forbindelse med vannkraftutbygging.

05 Vasbygdvatnet med utløpet til Aurlandselva. Utbygging av brygger langs gode fiskeplasser pågår fremdeles. 06: Som de fleste vestlandselvene, er Aurlandselva velsignet med stor stein. Elveeiere har i generasjon etter generasjon ryddet i elveleiet. Det viser alle de digre murene langs elva.

Stri terskelelv Aurlandselva er lakse- og sjøørretførende opp til VassFluefiske 2014

Sjøørret

Aurlandselva

06: Skjer det nå? 07: Vasbygdvannet og elva er utbygd til kraftproduksjon gjennom flere kraftverk. Hovedkraftverket Aurland I er et av Norges største. 08: Fra brua på E16 står ørreten og viser seg frem til dem som skulle ha tid til en stopp.

Aurlandselva er ei elv i Aurland kommune i Sogn og Fjordane. Kildeområdene ligger på høyfjellet nordvest for Hallingskarvet, og elva renner derfra ned gjennom Aurlandsdalen og munner ut i Aurlandsfjorden ved Aurlandsvangen. Den er 55,4 kilometer lang og har et nedslagsfelt på 804,22 km². Middelvannføringen ved utløpet er 37,56 m³/s.

Fluefiske 2014

bygdvatnet og videre omlag seks kilometer oppover Aurlandsdalen. Som i Lærdalelva har grunneiere tilrettelagt for sportsfiske gjennom terskelbygging, murer og fiskebrygger på de beste fiskeplassene i elva. Elva har en rekke fine stryk og høler på sin vei ned mot Aurlandsfjorden. Dette er er en typisk, stri vestlandselv, der det klare vannet gjør at du kan se fisken. Ved brua nede ved tettbebyggelsen i sone 6, står sjøørreten tett og lett synlig på brekket. Elva egner seg godt til enhåndsfiske, flyt-synk 1, eller flyt med synkefortom. Fisk sakte – elva er uvanlig kald som følge av vassdragsregulering. Sjøørreten i elva er berømt for sin høye gjennomsnittsvekt. Mens bestanden av sjøørret er økende, er laksen i elva totalfredet.

Nattfisk – Når det er som mørkest er det som best, sier John Turild. Han driver en av campingplassene i elva og har et livslangt forhold til fisk og fiskere i elva. – Der må ikke bruke lys i elva. Skal dere bytte flue så kom dere langt bort fra elva. Det minste lys i hølen, spolerer fisket, formaner John. En høstmørk augusthelg prøver vi fiskelykken. Vi har fått fiskekort på noen av elvas bedre vald og har stor tro

på at en kveld i Hagahølen skal gi oss noen fine opplevelser. Formiddagen har gått med til å bli kjent i dalen og de forskjellige hølene, resultatet har blitt noen smolt … Men det er nå i nattemørket det virkelig gjelder. Vi har rigget oss til, fluene er omhyggelig valgt og sjekket. Turilds råd om å unngå å bytte flue i mørket med bruk av lys, ligger i bakhodet. Men kveldstimene og de tidlige nattetimene gir liten respons. Jeg sliter med kastinga i nattemørket, men jeg får da lirket ut flua nok ganger over hølen og brekket til å kunne ane stripen av perfekte, resultatløse snørebuer. Det napper jamt og trutt i flua og vi lander en og annen pinne, men nei, ingen store fisk lar seg friste. Til slutt må vi bare akseptere at en kveld og en natt i Aurland kanskje ikke gir tilstrekkelig med tid for å lure opp en av de grove ørretene vi vet finnes der. Vel tilbake i campinghytta blir vi sittende ute ved elvebredden og lytte til elvas sus og diskutere hvorfor strategi og fluevalg ikke virket. Men vi kommer ikke langt ned i glassene før gubben fra nabohytta kommer luskende med noe grovt hengende i neven. I sone 6 ved riksveien hadde en sjøørret på nesten sju kilo latt seg lure på en svart liten flue – litt min må den sies å være – den ble tatt på min stang!

Fluebinding

Tekst og foto: Igor og Nadica Stancev

IKKE AKKURAT GREGOR HAMSA En dag våknet Gregor Hamsa og var blitt en bille. Hvordan det gikk med Franz Kafkas hovedperson kan du lese om i novellen «Forvandlingen». Her skal det handle om hva biller kan bety for deg som er ørretfisker.

Fluefiske 2014

Fluebinding

Fakta: Bløtvinger

Små til mellomstore (1,2 – 30 mm), slanke biller med bløte dekkvinger. De har velutviklede flygevinger under dekkvingene. Hodet er stort og fremstrakt med små utstående fasett-øyne. Antennene er lange og trådformede. Brystskjoldet er mer eller mindre firkantet. Dekkvingene dekker bakkroppen hos storbløtvinger, men er kortere hos småbløtvinger. Beina er lange og kraftige. Storbløtvinger er vanligvis livlig farget i svart, rødt og gult, mens småbløtvinger er gul- eller brunaktige. Bløtvingene er dagaktive insekter. Mange har kraftige farger i gult, rødt og svart, og mange av artene er vanlige. De oppsøker blomster på jakt etter nektar og pollen, men spiser også små insekter. Larvene lever i jorden. De finnes i mange ulike habitater, som enger, skogsbryn, bekker, i hager og parker. De kan også finnes oppover i fjellet, men ikke over skoggrensen. Kilde: Wikipedia.

BILLER (LATINSK COLEOPTERA) UTGJØR omtrent en fjerdedel av alle arter på jorden. Navnet kommer fra gresk og er bygd opp av coleos, som betyr skjold, og peteron, som betyr vinge. Det er om lag 400.000 billearter i verden, og 3.500 bare i Norge. Hvorfor er det da så få som bruker billeimitasjoner i jakten på ørret? Familien Cantharidae som denne artikkelen omhandler, kalles bløtvinger på norsk. Her i landet er det registrert 42 arter og de finnes i alle miljøer opp til tregrensen. Selv om mange av disse holder seg mest på landjorda, er de interessante byttedyr for fisk og derfor også av stor interesse for oss imitasjonsfiskere. Det fine er at det også er lett å lage gode imitasjoner. På engelsk kalles medlemmene av Cantharidae for «Soldier beetle» eller «Sailor beetle» på grunn av fargene som minner om gamle engelske militæruniformer. Skal vi være helt nøyaktige, er det underfamilien storbløtvinger (Cantharinae) vi snakker om. Dette er de fargesprakende og store billene, mens småbløtvinger gjerne er brunaktige og mindre. I Norge finner vi disse billene gjennom hele fiskesesongen, men med hovedvekt på de varme sommermånedene. De kravler rundt i eng og gress og lever av nektar, pollen og andre innsekter. De er dagaktive og forholdsvis dårlige flyvere. De store vingene er svake og det skal ikke mye vind til før de kjøttfulle kroppene havner ute av kurs og lander på vannet. Og det er der både vi og ørreten vil ha dem. Med de flate og farerike kroppene og den forholdsvis store

Fluefiske 2014

kroppslengden, utgjør de en saftig godbit for fisk på jakt etter næring i vannskorpa. Det at de umiddelbart prøver å komme seg løs fra vannet gjennom febrilsk flaksing, gjør også sitt til at de er lette å oppdage for fisken. Makrobildene er til god hjelp når vi skal imitere disse bilden. Det vi ønsker, er å gjenskape den avlange silhuetten og den karakteristiske formen til bakkroppen, de klare kroppssegmentene og den sterke fargen. Siden vi benytter foam til kroppen, blir dette en flue som flyter godt uten noe ekstra flytemiddel. Når vi fisker med imitasjoner av landlevende insekter som har blåst ut på vannet, er heller ikke flyteevnen så kritisk som når vi imiterer døgnfluer. Fisken er vant til druknede eller halvdruknede landinsekter som har brutt gjennom overflatehinnen. Selv om det mønsteret vi presenterer her ikke er så holdbart som ett med vinger med UV-lakk, foretrekker vi dette til praktisk fiske. Vi har lagt inn litt CDC for å imitere de myke vingene. Vår erfaring er at dette forsterker inntrykket av et levende innsekt som kjemper i vannfilmen. Når vi bruker foam blir silhuetten til imitasjonen veldig lik den til et naturlig insekt. Du kan prøve å eksperimentere med andre typer kroppsmateriale, som raffia, segmenter fra større fjær, selhår eller hjortehår, om du vil, men foam er både lett og praktisk å jobbe med. Tilsvarende kan du benytte tynne gummitråder, hackle eller syntetiske fibre til å imitere beina. De beste fargene er uten tvil oransje, rød, rustrød og svart. Bind opp noen varianter og kos deg på en varm sommerdag med litt vind og lite annen aktivitet.

Bløtvingebille

BLØTVINGEBILLE KROK: Standard tørrfluekrok #12-14 (TMC 100) BINDETRÅD: Flat tråd 8/0 svart eller oransje. RYGGSKJOLD: Svart Swiss straw-raffia eller et segment fra en svart hanefjær. BAKKROPP: Oransje foam. 2mm tykk og 4mm bred. UNDERVINGE: Oransje cdc. BRYST: Rustrød dubbing. BEIN: En bunt brune hjortehår som splittes. FORSTERKNING (om ønskelig): Du kan legge UV-lakk på skallet.

For de varme sommerdagene når landinnsektene blåser ut over vannet og det ikke er noen klekkinger.

STEG 1: Bind inn et stykke svart raffia ved krokbøyen og gjør klar foamen. Ikke press eller klem for mye på foamen, ettersom du da kan ødelegge luftboblene som gir den flyteevne.

STEG 2: Fest inn foamen en fjerdedel av lengden ned på krokstammen. Om du ikke bruker flat tråd, er det lett å kutte foamen.

STEG 3: Form kroppen bakover med like store segmenter. Ikke snurr foamen, men bruk bindetråden slik at du former segmenter.

STEG 4: Fest og skjær av foamen der du har bundet inn raffiaen.

STEG 5: Roter foamen 180 grader, slik at undersiden vender opp. Før bindetråden fram.

STEG 6: Bind inn en li ten cdc-fjær foran foamen. Bruk saksen og klipp til.

STEG 7: Plasser cdc-fjæren slik at fjærstammen ligger parallelt med krokstammen.

STEG 8: Brett fram raffiaen og fest den ved hodet.

STEG 9: Fyll brystet med dubbingen.

STEG 10: Bind inn en bunt med brune hjortehår. Kutt bort de tykke endene og la bare spissene være igjen.

STEG 11: Del hjortehårene slik at like mange peker til hver side.

STEG 12: Brett raffiaen over brystpartiet.

STEG 13: Fest raffiaen godt og lakk hodet.

STEG 14: Slik ser den ut fra en ørrets synsvinkel.

STEG 15: Om du ønsker en imitasjon some r litt mer holdbar, kan du dekke den med et tynt lag med UV-lakk, men da vil den også bli litt tyngre.

Fluefiske 2014

Slovenia i oktober:

DEN SLOVENSKE ØRRETBLØFFEN

For å få en eksotisk avslutning på fjorårets sesong la Håvard Stubø og jeg turen til Slovenia i begynnelsen av oktober. Det skulle bli en svært tosidig opplevelse.

Fluefiske 2014

Tekst: Lars Nilssen Foto: Lars Nilssen og John Zerihoun

Reportasje

Fluefiske 2014

Reportasje

Den Slovenske ørretbløffen

01 Nei dette bildet

er ikke fra New Zealand – dette er Leermosdalen i Østerrike.

DAGEN FØR AVREISE VÅKNER jeg til følgende skypemelding:

Slovenia er på størrelse med Nord-Trøndelag. Innbyggertallet er ca to millioner. Med sine bratte fjell og mange elver minner det om Sørøya på New Zealand. Stadig flere fluefiskere valfarter hit i jakten på såkalt vill regnbue og marmorataørret.

Fluefiske 2014

«Bad news, grabbar. Alpene er nedsnødd. Alla strømmerna er brune. Ingen bedring i sikte. Jag kollar alternative løsninger. John». Den svenske utstyrsgründeren John (Imago) er bosatt i Innsbruck og skulle være med som kjentmann og døråpner. Han vet mye om hva slags fisk som finnes hvor i det mellomeuropeiske høyfjellet, og han har gode kontakter; vet hvem han skal ringe for å få korrekt informasjon og tilgang til fiske som ikke er tilgjengelig for alle. Ørretfiske i alpene er som annet fjellfiske avhengig av godvær for å klaffe. Det samme er filming av pornografisk ørretfiske, noe vi også hadde sett for oss; få spilt inn materiale til minst to episoder av årets Lars og Lars BloggTV serie. Humøret steg derfor betraktelig da denne meldingen kom ut på kvelden: «Good news grabbar. Vi åker til Østerrike først. Jag har hittat en privat strøm som holder ginklart vatten, och det finnes inte en enda fiskare i området». Slik havnet vi i Lermoos i Tyrol, en klassisk liten alpelandsby beliggende i overkant av 1000 høydemeter med gigantiske snødekte fjell på alle kanter. Men ikke bare toppene var hvite. Nede i Lermoosdalen var snødybden 40 cm da vi tok inn på hotellet sent på ettermiddagen. Definitivt ikke forhold for tørrfluefiske etter ørret spør du meg, men svenske-John var optimist: «Det her blir grymt killar. Vilda boger och bruna øringer

opp mot två kilo, er hva vi troligen får uppleva i morgon». Riegebach er navnet på den tre meter brede strømmen som snor seg gjennom Lermoosdalen. Den liknet på en miniatyrutgave av Hemsila. Fiskeretten disponeres av hotellet Mohr. Fiskekortet er billig, men kan kun fås kjøpt om du er gjest på hotellet. Fisket blir dermed en dyr affære, noe som begrenser antall fiskere. Den lille elva hadde tatt minimal farge av nedbøren de siste dagene. På tross av nesten halvmeteren med snø langs breddene da vi startet fisket etter frokost dagen etter ankomsten, var den nesten helt klar.

Det ble fort varmt Vak? Håvard sitt haukeblikk ser mer enn mitt. Jeg hadde heller ingen tro på noen form for overflateaktivitet og var fokusert på totalbilder Maken til spektakulære omgivelser for en fisketur hadde jeg sjelden opplevd. Å forsvinne som dugg for solen. Begrepet fikk bokstavelig talt sin mening i løpet av formiddagstimene. Ved lunchtider var snøen borte, tempen kommet opp i 15 grader og snart begynte det å klekke en og annen døgnflue og betydelige mengder fjærmygg. På pantervis snek Håvard seg langs bredden. Satt han foten i vannet, var det med stor forsiktighet. Han vet at vading kan være drepen i små elver som denne og at kastet bør sitte på det første flytet. Det første bueskytterkastet la han fire meter framfor seg. Før jeg rakk å snu kameraet i hans

retning, hørte jeg et sukk fra en fisk som brøyt vannspeilet. Nå skulle det vise seg at fiskene i Riegelbach var på langt nær så lettskremte som fjellrøyene Håvard jakter på til hverdags. Flere av dem virket nærmest tamme og vant til bevegelser. Før vi hadde landet den første fisken trodde jeg det hang sammen med turveiene hvor det stadig var folk som gikk og løp, men da vi så den knyttneveformete halefinnen til den fete regnbueørreten som ble det første offeret for Håvard sin imitasjon, ga det et annet svar. Oppdrettsfisk! Regnbuer på halvkiloen som er plantet i en elv i løpet av de siste ukene, er verken lettskremte eller kritiske til hva som presenteres. Jo mer det striper og sterkere farger, desto bedre. Pelletsgriser er ikke så nøye på imitasjonen. Nå fantes det en og annen vrien brunørret og ikke alle regnbuene hadde gått like kort i elva som den første. Som oss, er regnbuen flink til å akklimatisere seg. Mange av dem var kresne og oppførte seg som villfisk, og da John påsto at de fleste av dem var født og oppvokst i elva, tok vi han på ordet. Vi opponerte i alle fall ikke, selv om vi innerst inne visste at det ikke var tilfelle. Det er ikke påvist reproduserende bestander av regnbueørret noen steder i Europa, til tross for at arten har vært satt ut i enorme mengder i mer enn 100 år. Åpningsdagene i Østerrike hadde en herlig absurditet over seg. Fisket var bra, elva vakker, omgivelsene prangende, frokostbuffeen overdådig og weissbier er unektelig et godt øl. Da det i tillegg var lov å ta seg en sigg i hotellbaren, fikk jeg følelsen av å ha reist 30 år tilbake i tid – en

følelse som ble forsterket da vi passerte grensen til vårt opprinnelige mål - Slovenia.

Vi prøver Slovenia Landet var en av delstatene i det tidligere Jugoslavia. Det ble selvstendig republikk i 1991, har ca 2 millioner innbyggere og er på størrelse med Nord-Trøndelag fylke. Som over alt ellers i det tidligere Øst-Europa, er det preget av fordums tid. Vi entret grensen fra Italia i nord, der alpene rager med sinte tagger i over 3000 meters høyde. På vei ned mot dalen passerte vi den ene landsbyen mer pittoresk enn den andre, og i bunnen av hvert dalsøkk fosset det en bekk, smeltevann fra alpene som snart skulle bli en del av Soca, den vestligste av de to store elvene som renner ut i Middelhavet. Sava er den østlige. Med sine mange kilder og sideløp er det disse to som gjelder for ørretsøkende fluefiskere. Ta en titt på Europakartet og du skjønner hvorfor. Nedslagsfeltet er enormt og kommer fra høytliggende fjell og ubebodde områder. Elvedalene er frodige, og det krystallklare vannet har et så tropisk grønnskjær at du i ny og ne må klype deg i armen for å minne deg selv på at du befinner deg i Europa. Rent visuelt er denne delen av Slovenia utvilsomt det nærmeste en kommer New Zealand på denne siden av kloden, og når elvene kan by på rike døgnflueklekkinger på en tid på året vi her hjemme fortsatt lurer på hva slags skismøring vi skal bruke, hadde området

02: Regnbuekjøttpuck tatt 100 meter nedstrøms spillvannutslippet fra settefiskanlegget for marmorataørret. 03: Brunørreten ble introdusert i begynnelsen av 1900-tallet og får levedyktig avkom med den originale marmorata-ørreten 04: Autovernfiske et miniatyrsteinkast fra hovedveien opp mot Lermoos. 05: Fast fisk! Nyutsatt regnbue finnes ikke kresen. Jo mer striping, desto bedre! 06: Som en miniatyr-

utgave av Hemsila, renner den lille elva Riegebach gjennom dalen Fluefiske 2014

Reportasje

Den Slovenske ørretbløffen

hatt alle forutsetninger for å kunne bli et ørretmekka av de sjeldne.

Lokal fiskeklubb Vår første slovenske morgen besøkte vi den lokale fiskeklubben i Tolmin, en koslig liten by i hjertet av Socavassdraget. Staten er eier av fiskeretten over hele Slovenia. Myndighetene har delt landet inn i 67 fiskeområder som forpaktes av ulike sportsfiskeklubber. Tolmin Fishing Club (www.ribiska-druzina-tolmin.si) er den proffeste. Klubben har seks ansatte, disponerer ti elver og en rekke småbekker med en samlet fiskestrekning på 245 km. Den markedsfører og selger fiskekort og samarbeider med reiselivsnæringen i regionen for å utvikle fiskepakker. Sportsfiskerne legger igjen mer penger enn andre turister. Det er estimert at utenlandske sportsfiskere omsetter for ca 25 millioner kroner årlig bare i Tolmin-regionen. Guiding, overnatting, mat og opphold står for brorparten av beløpet. Inntekter fra fiskekortsalg (53 euro i døgnet) bidrar også., John forklarte i det vide og brede om Lars og Lars Blogg TV og det han framstilte som Håvard sitt verdenskjente Jazz & flyfishing konsept. Det tok ikke lang tid før den overbevisende svensken hadde ordnet gratis fiskekort og kart med røde markeringer rundt de beste og mest fotogene elvestrekningene i området. Økonomien i Slovenia bærer fortsatt preg av en tid da ordet business ikke eksisterte. Men her som ellers: ingen regel uten unntak. De som administrerer sportsfisket har skjønt at proff håndtering av journalister og fotografer bidrar til positiv redaksjonell og visuell omtale i magasiner og nettsteder. Men skal artikler trekke folk, betinger det et så godt fiske at skribenten er langt over middels fornøyd og fotografen får bilder han ikke tar til hverdags.

– At vi havnet akkurat her for å gjøre våre jomfrukast i en slovensk elv, uten å ane at det lå et foringsanlegg rundt svingen ovenfor, medførte at vi en liten stund faktisk trodde at vi var kommet til ørretens Mekka. 74

Fluefiske 2014

Marmorataørret I en undersøkelse gjennomført av myndighetene for et par år siden skrev de fleste fisketuristene at muligheten for å få den lokale marmorataørret og adriatisk harr var den viktigste årsaken til besøket. Salmo trutta marmoratus er det latinske navnet på den originale ørreten i elvene som drenerer mot Middelhavet. Den er uten prikker, har en lys marmorering over kroppen, vokser raskere enn vanlig ørret og kan bli opp til 25 kg. Hodet er påfallende stort og utgjør 22 – 25% av kroppslengden. I fasongen likner den mer på en gjedde enn en ørreten, og adferdsmønsteret skiller seg også fra annen ørret: Den finner nesten all føden nær bunnen, blir tidlig i livet fiskespiser og viser seg svært sjelden i overflaten i form av et vak! Om dette var årsaken til at brunørreten ble introdusert gjennom utsettinger tidlig på 1900-tallet, vet jeg ikke. Det som imidlertid er sikkert, er at de utsatte nykomlingene paret seg velvillig med urbefolkningen. Dette medførte at den opprinnelige marmorataen kun fantes gjenværende i åtte elver i de øverste regionene av Soca-vassdraget. Det var blant disse fiskene Tolmin Fishing Club fant stamfisk da de startet et prosjektet for å gjeninnføre marmorataen til sitt opprinnelige habitat. I dag driver klubben et stort anlegg for produksjon av marmoratarogn. Når den har utviklet seg til øyerogn, legges den ned i utvalgte elvestrekninger. Selv påstår de at tiltaket funker og at andelen marmorata og adriatisk harr, som også settes ut i stort antall, stiger med 2 % årlig. Det som i alle fall er sikkert, er at oppdrettsan-

legget gjødsler elvestrekningen nedstrøms. Jeg har aldri sett så mange og så store ørret og harr noe annet sted som på de første 200 meterne nedenfor spillvannutslippet fra martmorataanlegget i Tolmin. At vi havnet akkurat her for å gjøre våre jomfrukast i en Slovensk elv, uten å ane at det lå et foringsanlegg rundt svingen ovenfor, medførte at vi en liten stund faktisk trodde at vi var kommet til ørretens Mekka. Men det var før vi skjønte at fiskene vi skimtet i det klare vannet var pelletsspisere, og det av en art som dominerer fisket i Slovenia så til de grader at det blir både komisk og tragisk.

I alle regnbuens farger Den adriatiske harren har en fighterevne som langt overgår sine fettere og kusiner på nordkalotten. Håvard brukte minst ti minutter på å lande et fargesprakende eksemplar på nesten to kilo. Dette var det nærmeste vi kom stedegen fisk. Selve individet kunne være en settefisk, men arten var i det minste opprinnelig. Den eksotiske harren tok noe som liknet en fortynget polkagris, den mest effektive flua for å få kontakt med den totalt dominerende arten i de slovenske vannsystemene. Regnbueørreten ble introdusert på samme tid som brunørreten, men det var først da landet ble egen stat i 1991, at den for alvor begynte sin erobring av de Slovenske vannveiene. Igangsetting av private småbedrifter var en viktig brikke for å få fart på økonomien i den nyfødte republikken og etablering av fiskeproduksjonsanlegg ble en

07 08

prioritert oppgave. Myndighetene investerte i nye anlegg, subsidierte eksisterende og etablerte et eget utviklingsbyrå for å støtte og forbedre virksomheten. I en rapport fra det slovenske fiskeri og jordbruksdepartementet fra 2009 har vi hentet disse sitatene: «The water conditions in Slovenia are favourable for coldwater fish husbandry. Relatively small streams and water sources are the main reason why small-scale fish farms are the most common aquaculture enterprises» «The aquaculture sector is characterized by mainly small self-employed family farms, most of which have one employee and some are assisted by unpaid family members. The major species contributing most of the production value in freshwater fish farming are rainbow trout (Oncorhynchus mykiss)» «The non indigenous species rainbow trout is bred mainly for the market and recreational fishing, while the indigenous species such as brown trout, marble trout and lake trout, Danube salmon and grayling are bred for the natural waters restocking» «In 2009, the total aquaculture production of cold-water fish was 931 tonnes. An additional 163 tonnes were from ponds for commercial recreational fishing».

Oppdrett høyt oppe Jo høyere oppe i vannsystemene desto bedre egnet er vannet for fiskeproduksjon, og det var nettopp her mange av de nye småanleggene ble etablert på 90-tallet.

Slike anlegg er garantien for at det rømmer fisk støtt og stadig da sikringstiltakene er nærmest ikke-eksisterende. Dette har medført at regnbueørreten i løpet av 20 år har erobret det meste av det vannarealet som er interessant for fluefiskere. I de øverste elvestrekningene har den kommet som rømt oppdrettsfisk. I de lavereliggende og mest populære strømmene, blir den satt ut som fangbare individer i tusenvis, flere ganger gjennom en sesong. Så lenge den fører til at uerfarne fluefiskere kan skryte på seg en fin ørretfangst, vil den fortsette sin dominans. Det er disse som legger igjen mest penger og gjør regnbuen til good value for money for turistnæringen. Det er regnbuene og ikke marmorataørreten som har dannet grunnlaget for den virkelige vekstengrenen i Slovensk fiskesektor: Sportsfiske. At den myteomspunnede marmorataen ikke er umulig å komme i kontakt, bidrar til å skape et mystisk ferniss rundt de Slovenske elvene. Det samme gjør påstandene om vill regnbueørret, som guider og informasjonsmateriale gjør sitt for å bygge opp under. Ideen om bestander av ville reproduserende regnbueørreter er nok heller et produkt av uvitenhet, god vilje og markedsføringstaktikk, heller enn speiling av virkeligheten. Hadde Slovenske myndigheter hatt økonomiske muskler og økologisk vilje til å satse på noe annet enn kommersielt sportsfiske med polkagriser og tankbilfisk som de viktigste attraktorene, kunne regionen virkelig blitt det ørretmekkaet det fremstilles som i markedsføringen.

07: Håvard kjører fisk

som har foret seg svær i spillvannet fra settefiskanlegget noen hundre meter oppstrøms.

08: Rødt og orange. Signalfarger regnbuene digger. 09: Hva med å bytte

ut dette bildet med en harr eller en marmorataørret ? (jeg har ikke det siste ...) Atter en blek og fet oppdrettspuck i hoven

Fluefiske 2014

Portrett

Jon Ivar Moe

MR. NAMSIN I PRESUME

Namsen er stor, men i fjor var laksen liten. Hvordan er det å drive næring basert på et laksefiske som er i stadige endringer? Tekst og foto: Pål Mugaas DET BEGYNTE IKKE SÅ verst i Namsen i 2013. De første ukene

av sesongen var det en brukbar sjanse for å lande en storeller mellomlaks om det var noe som hogg på flua ute i elva. Men fra uke 26 og utover ble det en kraftig dominans av smålaks. Fisk på rundt 7-800 gram snappet aggressivt etter fluene og teoriene var mange; var det feilgått fisk, var det lite mat i havet, hva var det som skjedde? En av dem som gjerne skulle sett mer storlaks i Namsen, er Jon Ivar Moe på Namsentunet. Han har heller ikke noen god forklaring på hvorfor det kom så mye smålaks, men tror ikke det dreier seg om feilvandret fisk. – Det var en tilsvarende situasjon for en 6-7 år siden. Da hadde vi også masse småfisk, men den ble undersøkt og det viste seg at det var fisk fra Namsen. Men hvorfor det er sånn i år, vet jeg ikke. Kanskje er det dårlige forhold i havet? Jon Ivar Moe sitter i en av hyttene på Namsentunet og stirrer ut over elva. Fisket er tregt. Det er bare smålaks å få for oss som svinger stengene eller blir rodd rundt på valdene. Det står en diger laks rett på oversiden av den fantastiske jernbanebrua som krysser valdet ved Buneset. Men den står dypt, og er bare oppe og kikker på NSBs godstog en sjelden gang. Mange har sett den, men ingen har vært bortpå. – Den er sikkert 20 kilo. Om noen skal få den i det hele 76

Fluefiske 2014

tatt, blir det trolig neste uke. Det er meldt 120 millimeter nedbør over de neste fire dagene. Da stiger elva og vi får nok en veldig bra uke når den synker igjen. Dumt for oss, som er her denne uka, men sånn er laksefiske. Det er umulig å styre regnet.

Tøffe tider Namsentunet er en storsatsing. Det ligger noen kilometer ovenfor Grong, langs E6. Jon Ivar Moe har etter hvert bygd opp et stort turistanlegg ved Buneset. Men, det har kostet. – Det begynte i 2004 med de første hyttene. Da drev jeg også versthuset nede i Grong sentrum, og vi hadde en god del laksefiskere der. Men det ble en liten kræsh mellom buss- og bilturister og laksefiskere i våte og blodige vadere, så vi begynte å tenke på å flytte alt opp hit. Laksefiskerne vil så likevel helst bo langs elva. Jon Ivar hadde investert om lag åtte millioner i Namsentunet da finanskrisen kom for fullt i 2008. Det ble færre turister og vanskelige tider. Han bestemte seg for å selge seg ut av turisthotellet og ble sittende igjen med en bensinstasjon og et laksetun. De fleste ville tenkt at det var mer enn nok, men Jon Ivar forteller at han isteden gikk på en smell på grunn av lite arbeid å henge fingrene i.

«I våres fikk vi en laks med 60 lus, men det verste som er registrert her i Namsen, er hele tusen lus på en laks.» Fluefiske 2014

Portrett

Jon Ivar Moe

– Jeg var vant til å jobbe hele tida. Kroppen tålte ikke nedtrappingen. Det er pussig slik. Plutselig gikk jeg på en smell. Det var i november 2009, og jeg kom meg ikke tilbake før utpå sommeren 2010. Da hadde jeg en samtale med banksjefen. Hva vil du satse på, spurte han? Jeg vil drive med naturturisme og har tro på Namsentunet, fortalte jeg. Da skal du gjøre det, var svaret. Jon Ivar trodde på en storsatsing, men kundene hans var ikke like sikre. Han hadde gjennomført en spørreundersøkelse som viste at de fleste var skeptiske til om det var mulig å gjøre noe mer ut av plassen. De mente det var for trangt til å bygge ut på området mellom elva og E6. – Men tomta var stor nok. Det er isen som er den store utfordringen her. Vi har hatt is helt oppe på tunet, og det er ingen ting som har sånne krefter som isen. Også vannet da. Den første delen av anlegget ble bygget slik at det skulle gå klar av 80-års flommen, men den nye delen er dimensjonert for 200-års flom. I en verden med omskiftelig klima, er nok det en stor fordel.

Oversiktstegning. Strekket fra sidebekken og ned fiskes lett fra land med fluestanga. Under brua er det best med båt.

Fluefiske 2014

Satser stort Den siste runden med utbygging har utvidet Namsentunet til nesten 1.000 kvadratmeter bygningsmasse, fordelt på hovedhus med restaurant og flere overnattingshytter av høy standard. Prislappen har vært om lag ti millioner – 12 om man tar med egeninnsatsen, forteller Jon Ivar. Det er en stor investering langs en elv hvor laksens framtid er like usikker som den er i resten av landet. Om storlaksen blir borte, er ikke Namsen like interessant som lakseelv lenger. – Det er et sjansespill, men laksefisket kan ikke bære dette stedet alene. Vi skal egentlig ikke være så avhengig av laksen, og satser på flere former for naturturismen. Laksesesongen er tre av årets måneder, og står for ca tre millioner av den samlede omsetningen vår. Det er halvparten, så det er klart det er viktig, men vi må finne på andre ting også. Og andre ting, det er jakt og naturopplevelser. Alene, eller i kombinasjon med laksefiske, god mat og overnatting. Nå planlegger han nye utvidelser og bygninger, men det er likevel laksefisket som står Jon Ivars hjerte nærmest. – Det er gode fiskemuligheter her. Det er klart. Og jeg tar gjerne en ro-økt om de andre roerne er opptatt. Det er det ikke så mange andre grunneiere som gjør her i Namsen. Det handler jo om å foredle det vi har av naturressurser. Selv har jeg plassene Mediaa og Holandsøya, men for å få et fullgodt tilbud leier jeg inn flere soner. Totalt disponerer Namsentunet fem vald. Nedre Mediaa, Øvre Mediaa/Fossland, Fiskumfoss, Øiem/Holandsøya. Det gir gode muligheter til å narre en laks på kroken for laksefiskerne som kommer innom. Og her kommer de fra hele

verden. Da vi er på besøk møter vi tyskere, russere og dansker. Jon Ivar markedsfører seg gjennom agenter i utlandet. – Vi har hatt estlendere, latviere, islendinger, argentinere, skotter, hviterussere, russere og folk fra New Zealand. Når folk reiser så langt for å fiske, er det klart at mat, drikke og innkvartering er en viktig faktor, men laksen er tross alt det viktigste. For meg er det viktig at agenter ikke overselger oss, slikt at de som kommer tror det bare er å hente seg fisk. Det blir det fort skuffelser av, og skuffa kunder kommer ikke tilbake. I 2013 hadde Jon Ivar om lag 75 prosent belegg på laksefisket. I 2014 håper han på litt mer, selv om 75 prosent er akseptabelt.

Hjerte for Namsin Men det er ikke bare Namsentunet som engasjerer. Jon Ivar har markert seg som en ivrig forkjemper for å verne villaksen i Norge og for å forvalte Namsen på en annen måte enn det som gjelder i dag. – Jeg skulle ønske at vi som er grunneiere kunne få lov til å forvalte Namsen selv, uten at myndighetene la seg for mye opp i det. Nå får vi ikke lov til å sette ut yngel i elva, siden DN og Nina sier at gytebestandsmålene er nådd. Men elva har et mye større potensial. Det er store gyteområder som ikke utnyttes optimalt. Bare se på Lurua og Sanddøla. Her kan vi få laksen helt inne i Gressåmoen nasjonalpark om det legges til rette for det. Og Nesåa, som er en liten sideelv, kunne blitt veldig mye bedre om gyteforholdene hadde blitt bedre. Og Namsen kunne trengt et skikkelig overskudd av yngel. Det er mange predatorer i elva. Hegre, oter og mink forsyner seg grovt, og i fjorden venter lusa. – Du vet jo hvor mye vi fisker i elva nå. Det er noen og tjue tonn årlig. Og da rapporteres jo det meste. For en tid tilbake var jeg nede i arkivet, lakseskatten, som vi kaller det. Der sjekket jeg fangstrapportene fra 70-tallet. Kilenotfiskerne hadde rapportert 275 tonn i fjorden. Men, så kikka jeg på hva faren min hadde rapportert fra elva. Det var bare halvparten av hva som var fiska. Sånn var det for alle. Det var skattbar inntekt og ble systematisk underrapportert. Da kan du tenke deg hvor mye laks det var i gamle dager – kanskje var det nærmere 500 tonn de dro opp av havet og vi 100 tonn av elva! Så mye laks var det. Jon Ivar Moe er ingen bastant motstander av verken kilenotfiske eller oppdrett. Det er måten det drives på som er uforsvarlig, mener han. – Kilenotfisket er næring, men i dag drives det oppdrett av laks til mat. Spørsmålet er hvor mye kilenotfiske vi da trenger. Og oppdrettsnæringa må få bukt med rømming og lus. I våres fikk vi en laks med 60 lus, men det verste som er registrert her i Namsen, er hele tusen lus på en laks. Smolten som går ut av elva er likevel heldigere enn sine artsfrender i Trondheimsfjorden. Fordi Namsenfjorden er såpass smal og Namsen så stor, dannes det et nesten ti meters tjukt ferskvannslokk som smolten vandrer ut i. Dermed kommer de forbi torsk og sei som venter i munningen og slipper unna lusa før de når Folda og svinger seg ut i havet. – Så får vi håpe de som gikk ut for fem, seks år siden kommer seg helskinnet tilbake til årets sesong, slik at vi får storlaks i år. Den som fisker får se.

01: Namsentunet er bygd ut i flere omganger og har gode overnattingsmuligheter.

02: Jernbanebrua er konstruert på samme måte som Eifeltårnet og det hender det dukker opp trainspotters som skal se et bestemt tog passere over brua. 03: Forfatteren gjør et tappert forsøk rett nedenfor Namsentunet. Flotte forhold til tross, det ble bare smålaks under kiloen på land. 04: Skilt ved «jugar-

benken» med god utsikt over hølen.

05: Tv-stua i hoved-

huset (som ses til venstre på bilde 01). Fluefiske 2014

Skottland

Sesongavslutning i Avon

FARGERIK SESONGAVSLUTNING September er på hell. I Norge er sesongen over, men i Skottland er det fremdeles mulig å fiske laks. Jeg satset på en ukjent, liten elv - og angret ikke. Tekst og foto: Morten Harangen 01: Endelig satt den! Terje med sin Avonlaks

Fluefiske 2014

JEG VÅKNER I DET Widerøe-flyet lander i Aberdeen.

Det er torsdag ettermiddag, og sammen med broren min, Terje, skal jeg forsøke å lure en siste laks før vinteren kommer. Ikke på Ballindalloch-valdet i Spey, hvor vi pleier å fiske, men i sideelven Avon, som hører til samme eiendom. Avon, eller A’an som navnet uttales i Skottland, munner

ut i den berømte Junction Pool i Spey, og ryktene forteller at den er en ypperlig lakseelv. Passkontroll, bagasjehenting og fiksing av leiebil går raskt. Snart ruller vi i retning Spey-dalen. Det er en trivelig kjøretur i et idyllisk landskap, gjennom koselige, små byer og forbi kjente whiskydestillerier.

02: Høst i Spey-dalen.

03: Denne flua gjorde susen i Avon. 04: Det var lite vann, men

mye fisk i elva.

05: Endelig litt action! Terje

med fast fisk.

06: Avon er en vakker og lite kjent elv. Den munner ut i Spey og den berømte Junction Pool.

Etter en drøy time på asfalten kommer vi fram til Craigellachie Hotel, noen kilometer utenfor Aberlour. Med sin beliggenhet rett ved Spey er det sjarmerende hotellet fra 1893 en fin base for årets siste lakseeventyr.

Variert elv Neste morgen møter vi ghillie Allan Thompson presis klokka ni. Han ønsker oss velkommen med et kraftig håndtrykk og vennlig smil, men forteller at forholdene er vanskelige. Det er lite vann i Avon og flere dager siden noen tok en laks. Ikke spesielt motiverende, selv om det angivelig er plenty fisk i elva. Det som imidlertid er positivt er at vi har alle hølene for oss selv. – Dere blir i alle fall godt kjente i elva, smiler Allan, og introduserer oss for Molly. Hun er en relativt lubben terrier, som elsker å jage fasaner og å hente pinner. Toppen av lykke er om noen gidder å løfte pinnene i været, slik at hun kan bite seg ordentlig fast og henge og dingle etter tenna. Etter å ha hilst på Molly, setter vi kursen mot den første strekningen vi skal fiske. Den er variert og ser lovende ut, selv om Avon virkelig er lav. Ett parti er raskt, med steiner, stryk og en kanal hvor fisken står. Så kommer en dyp høl, før elva nærmest strupes mellom et svaberg og en steinstrand. Der setter vannet fart,

før Avon noen meter senere vider seg ut. Det siste partiet er bredt og innbydende, med en rolig, markert strøm og stadige virvler som vitner om lovende steiner på bunnen.

Laks i lufta At det er laks i elva er det ingen tvil om. Bare mens Allan rigger stengene våre, ser vi fire, fem fisk. Samtlige er farget, slik man forventer sent i september. Likevel kommer ny laks opp i Spey-systemet gjennom hele sesongen, og er man heldig kommer man i kontakt med en blank, sprek grilse. Det hadde vært en glimrende avslutning på sesongen, det. Etter å ha triumfert i stein-saks-papir-duellen med Terje, begynner jeg å fiske. Selv om Allan mener oddsene er dårlige har jeg trua på laks. Nå har jeg riktignok alltid det, men med så mye fisk i elva må vi jo klare å provosere én eller kanskje to av dem til å ta … Det føles godt å gjøre det første kastet. Kjenne på spenningen i det strømmen griper snøret og flua begynner å jobbe. Dessuten er været perfekt. Temperaturen ligger på behagelige 16, 17 grader, det er lettskyet og ingen vind. Fuglene synger, trærne langs breddene er i ferd med å ikle seg høstens intense farger og Molly vimser rundt på fasanog pinnejakt.

Spey-dalen omtales gjerne som Speyside, da i betydningen hele dalføret fra elvas kilde til utløp. Strathspey brukes også, men da snakker man om området fra kilden til Grantownon-Spey - et kjent og kjært sted for mange laksefiskere. Spey-dalen ligger i the Highlands og Avon munner ut i River Spey, som med sine drøye 17 mil er Skottlands nest lengste elv. Fluefiske 2014

Skottland

Sesongavslutning i Avon

07: Idylliske Aberlour. En whisky på The Mash Tun anbefales.

Skottland viser seg fra sin aller beste side. At det ikke blir noen laks på verken Terje eller meg denne økta spiller ingen rolle.

08: Ghillie Allan Thompson, Molly og jeg.

Fisk ved hull seks Etter lunsj tar Allan oss med til Delnashaugh Pool, oppkalt etter hotellet hølen ligger ved. For å komme dit kjører vi langs Ballindallochs golfbane, parkerer ved tee'en til hull seks og rusler inn i skogen. – Se … se ... Ved steinen … En stim med laks, hvisker Allan og peker mot skygger på bunnen. Jeg glaner intenst gjennom polaroidbrillene, men det tar noen sekunder før jeg ser fiskene. Først én, som avsløres av forsiktige bevegelser med halen. Så én til, før vi oppdager de totalt åtte laksene. Problemet er at de står i en bakevje, med hodene vendt «feil vei». – Klarer dere å lure én av disse spanderer jeg en flaske whisky, gliser Allan. Terje skrider til verket. Våpenet er en relativt liten svart flue, bundet på en dobbelkrok, med gullrib og en rød tag. Han gjør noen kast, men strømmene i bakevja er umulige. Fiskene blir urolige, det er åpenbart at de ikke kommer til å ta, og vi lar dem være i fred. Vi fortsetter å fiske til mørket faller på. Jeg får pulsen opp i marsjfart og vel så det, da noe plutselig røsker i flua, dog uten å sitte. Trolig var det en sjøørret som prøvde seg. Ellers er det null respons og vi returnerer til Craigellachie.

09: Endelig min tur.

Etter en kort, men frisk fight lander jeg laksen på steinstranda.

Fluefiske 2014

Whisky-paradis Etter å ha tatt en varm dusj møtes vi i hotellets lille, men imponerende Quaich Bar. Nesten 700 forskjellige whiskyer står utstilt på hyllene som dekker samtlige vegger, fra gulv til tak, i det relativt beskjedne rommet. Alle flaskene er tilgjengelige for gjestene, og en gardintrapp står klar om man ser en spennende whisky utenfor rekkevidde. Men jeg vil anbefale å spørre bartenderen om pris før glassene fylles. De mest eksklusive dråpene whisky koster nemlig 3000 kroner. Etter middag tilbringes resten av kvelden foran peisen i én av hotellets stuer. Sittende i hver vår behagelige stol diskuterer vi dagens opplevelser, blant annet en morsom seanse hvor vi så laksen vi fisket på. Ved hjelp av Terjes instruksjoner presenterte jeg flua slik at den strøk langs kjeften på den om lag fem kilo store fisken. Ingen interesse – men du verden så spennende. Trua svikter Neste morgen tar Allan oss med til en ny strekning, denne gangen relativt langt opp i Avon. Vi følger en smal og svingete vei, før vi kjører inn mellom to gårder, passerer et jorde, to grinder, et nytt jorde og parkerer ved et steingjerde. Så tas apostlenes hester fatt. I 20 minutter rusler vi langs elva, før vi omsider er klare til dyst. Været er grått,

men det er fremdeles stille og mildt. Vi kaster oss gjennom noen fine høler, men bortsett fra å løfte et par laks er det skuffende lite action. Vi forsøker oss med ulike fluemønstre og -størrelser, flyt-, intermediate- og synkesnører, i den grad elva tillater det, men fiskene viker unna. Trua på laks er i ferd med å slå alvorlige sprekker, selv om de stadig viser seg. I hovedsak brune fisker, men også enkelte blanke, flotte grilser. Man skulle tro de var mulige å lure, men enkelt er det jammen ikke. - Vel, karer, slik har laksen oppført seg i mange, mange dager. Vi har plass til 12 fluefiskere og sesongen er straks over. Normalt er det vanskelig å slippe til nå, at kun dere er her sier ikke så rent lite om forholdene. Men vi skal avslutte på strekningen jeg liker best. Der er det en rimelig sjans for å lykkes, selv med så lite vann i elva, sier Allan. Vi krysser fingrene.

Endelig laks Vel framme er det Terje som begynner. Han vader forsiktig ut. Elva er ganske stri og glatte steiner krever at hvert steg er gjennomtenkt. Allan forteller at fiskene holder seg i en dyp kanal, og ber Terje fokusere på den. Jeg har satt meg godt til rette på en mosekledd benk, i håp om å bli underholdt. Så, etter bare tre, fire kast, går ønsket i oppfyllelse. Som ved et trylleslag tar laksen flua, akkurat der ghillien sa fiskene

sto. Terje venter et par sekunder, før han løfter stanga og da blir det liv i Avon. Laksen er lite interessert i å forlate hølen, og selv om den kjemper hardt, velger den å holde seg innenfor et relativt lite område. Men den er tung, med god hjelp av strømmen, og Terje kjører fisken det remmer og tøy kan tåle. I det den lar seg presse opp i overflaten ser vi at det er en solid kubbe. Den gjør ytterligere et par forsøk på å stikke, men kreftene er i ferd med å ebbe ut og snart bikker den over på siden. At flua ikke sitter i saksa, men i overkjeven, skaper litt bekymring, men heldigvis klarer Terje å manøvrere den nokså raskt inn i håven. Vi har ingen vekt, men antar at den fargede og grinete hannen veier rundt seks kilo. Noen synes laks i gytedrakt er stygge, jeg synes forvandlingen de gjennomgår er fascinerende. Etter å ha tatt et par bilder, settes den pent tilbake. Herlig!

Dagens dobbel Mens Terje tar en velfortjent knert, fisker jeg meg gjennom et par høler. Jeg ser noen mindre laks, men interessert i flua er de åpenbart ikke. Samtidig har broder’n bevist at det er mulig, så det gjelder å ikke gi opp. Jeg har så innmari lyst på en, jeg også. Det har blitt sen ettermiddag da jeg kommer til Black Pool, eller Poldubh som er det lokale navnet. Den er ifølge Allan Fluefiske 2014

Skottland

Sesongavslutning i Avon

10 Vårt krypinn: Crai-

gellachie Hotel.

11: Herlig, herlig, men

farlig, farlig. Quaich Bar har et imponerende utvalg av whiskyer.

12: Min Avon-laks på omlag 4,5 kilo.

flere meter dyp, og jeg setter på en relativt tung klump. Kanskje det funker? Siden det er veldig lite vann i elva dør strømmen ut et stykke ned i hølen. For å kompensere for den stusselige farten i vannet, drar jeg flua inn selv. TIL MIN STORE OVERRASKELSE FUNGERER DET!

Siden jeg har lina mellom fingrene kjenner jeg godt hvordan laksen plutselig suger tak i flua. Jeg skal ikke kjede dere med en lang beskrivelse av kampen som følger, men i likhet med fisken til Terje vil den ikke ut av hølen. Den kaster voldsomt på hodet og går til værs tre, fire ganger før jeg lander den på steinstranda. En ny hannlaks, vekta anslo vi til rundt 4,5 kilo.

Rimelig perle Sesongavslutningen i Skottland ble akkurat så fin som vi håpet. Jeg er ikke mer bortskjemt enn at to laks på to mann i løpet av to dager er bra, uansett hvor jeg er og hvor mye fisk det står i elva. Avon er virkelig en perle. Variert, flott og ikke spesielt dyr å fiske i. I tillegg til laks, er det et bra sjøørret- og brunørretfiske i elva. Dessuten er omgivelsene verdt turen alene. Så, har du lyst på en septemberlaks er Avon et virkelig godt alternativ. Jeg skal definitivt tilbake – kanskje vi sees?

Fluefiske 2014

Laksefiske i Avon For bestilling av eventuelle ledige fiskekort i Avon, ta k ontakt med Ballindalloch Castle: www.ballindallochcastle.co.uk. Pris: Ca. 85 GBP/dag og ca. 475 GBP /uke. OVERNATTING:

Craigellachie Hotel: www.bespokehotels.com/craigellachiehotel Delnashaugh Hotel: www.delnashaughhotel.com The Mash Tun: www.mashtun-aberlour.com Dowans Hotel: www.dowanshotel.com ANBEFALTE WHISKYDESTILLERIER:

Macallan: www.themacallan.com Cragganmore: www.discovering-distilleries.com/cragganmore Glenfarclas: www.glenfarclas.co.uk

01 Reportasje

Gaula

SESONGENS SISTE En laksetur når sommer går mot høst og elva er full av laks. Danskene har fot for Norge og Gaula. Tekst og foto: Terkel Broe Christensenw

Fluefiske 2014

Reportasje

Gaula

«SKAL DU IKKE KOMME og fiske laks i Gaula?». Slik lød invita-

sjonen fra Kenny en vårdag vi satt med kaffekoppen hjemme hos familien. «Du trenger bare ta med et par vadere. Bambusstengene dine kan du la henge hjemme. Jeg har stenger, sneller, fluer og snører. Alt du trenger». Et par slurker kaffe og jeg har sagt ja. En ukes laksefiske i Gaula, en av Norges beste elver, står på spill og jeg er ikke i tvil, selv om jeg sikkert må gå noen runder med min bedre halvdel. Og da Kenny legger til at elva er 200 kilometer og det fanges mellom 25 og 50 tonn laks hvert år, er saken avgjort. «Jeg har 3,4 av de 200 kilometerne, så sjansen for en laks er ganske god», sier Kenny. Det er nesten fritt valg på øverste hylle. Jeg er velkommen hele sommeren. Eller i hvert fall i de åtte ukene Kenny selv skal tilbringe langs elva. Sammen med min gode venn Thomas Vinge, velger jeg den siste uka i sesongen, vel vitende om at de fleste laksene da er sterkt fargede og kanskje ikke helt enkle å få til å ta flua. Til gjengjeld bør det være rikelig med fisk. Noe som også viser seg å holde stikk.

Fluefiske 2014

Megaflom 14 dager før vi skal reise til Gaula snakker jeg med Kenny på mobilen. De siste detaljene skal på plass. For spøk spør jeg om det har vært nok vann i Gaulfossen og om standplassene hans er fylt opp med laks? Kenny kan bekrefte det, og forteller at det har vært mer enn nok vann i elva og Gaulfossen. Laksen har på ingen måte noen unnskyldning for ikke å ha kommet seg gjennom … Det har faktisk vært hundreårsflom, så selv en hval på størrelse med en buss kunne ha svømt gjennom. I Gaulfossen har det gått 1250 kubikk og på Singsås har elven vært opp i 800. Det har vært den største flom siden august 1940. Når det er normal, fiskbar vannstand på Singsås, er det mellom 15 og 25 kubikk. Det har med andre ord vært om lag 40 ganger så mye vann i elva som normalt. Vannet har stått tre, fire meter høyere enn normalt, og alt som har stått i veien, forsvant i de voldsomme vannmassene. Trær er skylt bort og mange har fått elva inn gjennom

stuedøra. Veier, bruer og jernbane er undergravd og skylt bort. Verst har det gått utover tettstedet Ålen, hvor sentrum er tilnærmet smadret av elva. Det har også gått ut over laksen. Flere steder langs elva lå det laks og fløt på jordene etter at vannet trakk seg tilbake. For bøndene var det bare å gå ut på jordet og fylle fryseboksen. Kenny var på sin side mest bekymret for fiskeplassene. Vannets enorme krefter har flyttet rundt på de store steinene i elva, så standplassene er ikke som før. Blant annet er det gått ut over en av topp-plassene, Hindøyen Pool, som nok fortsatt holder bra med fisk, men som har blitt betraktelig vanskeligere å fiske. Heldig vis er mesteparten av strekket fortsatt inntakt.

Historie på historie Den første formiddagen går Kenny, Thomas og jeg en tur langs hele strekket. Vi fisker ikke, men Kenny viser oss de beste plassene og forteller i detalj hvordan de skal fiskes. Det er et hav av plasser. Hindoien Pool, Haifinnestenen,

The Hitch, Kocks Pool, The Wall og mange, mange flere – både navngitte og ikke navngitte. Det er nesten så det er for mange … Det er nesten ikke mulig å holde dem fra hverandre etter fire kilometer sightseeing. En uvant luksus som er til å leve med. Faktisk er det så mange plasser at jeg ikke rekker å fiske dem alle i løpet av en uke, selv om vi holder på ganske så mange timer hver dag. Samtidig forteller Kenny den ene historien etter den andre fra sesongen som snart er over. Et eksempel som kan nevnes, er da den kjente forfatteren av lakseboken over alle laksebøker, «Laks», Jan Grünwald og hans kamerat, tørrfluespesialisten Jerk Sonnichen, var på besøk. De fisket en kveld sammen med Kenny og var begge bortpå fisk, men uten å lande noen. Elva sank mens de fisket og Jerk mente at neste dag ville bringe bedre forhold. Han landet da også to laks på henholdsvis 5,2 og 9 kilo neste dag. Begge på tørrflue og i løpet av halvannen time. Kenny fikk blod på tann og forlot kone og barn, som var

01 (forrige side): Kenny vandrer avgårde med en av de riktig store fra Gaula. 02: Gaula er den perfekte flueelv og skuffer sjelden den som legger en innsats i fisket.

Fluefiske 2014

Reportasje

Gaula

Sør-Norges største uregulerte vassdrag. Gaula kan variere fra en liten sildrebekk til en brølende flod i løpet av kort tid. Det store nedslagsfeltet gjør at elva fyker opp som en løve ved mye regn. De siste årene har det vært mange storflommer av den typen som nevnes i artikkelen, og elva endrer seg hele tiden.

03: En Riffling Hitchutgave av en Sunnray er verdt å prøve når laksen er litt treg. 04: Gaulalaks på land. Noen fisk skal opp også.

Fluefiske 2014

på besøk, i 20 minutter. Det skulle ikke mer til før også han hadde landet en fem kilos laks på tørrflue. Denne gangen på Bersvendsens nakke. Da vi kommer til hølen Kulo Stream, har Kenny en annen god historie. Her var det noen kursdeltakere som skulle få finslepet kasteteknikken. Da Kenny står og demonstrerer, tar en gigantisk laks flua etter bare et par kast. Som den gode guide Kenny var, overlot han stanga til den nærmete kursdeltaker, som dessverre mister fisken etter en 30 – 40 sekunder. Dagen etter kroker imidlertid Kenny fisken igjen. Hugget kom på akkurat samme sted og draget i snøret føltes helt likt. Laksen nøyde seg imidlertid med å vise den feite bredsiden i et par, tre meterhøye sprang, før den på ny slet seg. Denne gangen etter 3-4 minutter. Kenny fråder rundt munnen der han forteller om en fisk som helt sikkert hadde passert sine 20 kilo.

Riffling hitch De siste sesongene har Kenny «hitchet» fluene sine. Han benytter store Sunnrays, som han borer hull i og benytter som vanlige hitch-fluer. Det er viktig å benytte seg av flytende polyleader og kort fortomsspiss for å presentere de store fluene ordentlig på overflaten. Når du trekker riktig i snøret, etterlater flua en V i vannet, og det er denne brytingen av vannspeilet som får laksen til å reagere. Det er viktig at V’en blir jevn- dvs. at du trekker flua i en jevn bevegelse tvers over elva. Gjennom å løfte eller senke stanga, tilpasser du fluas ferd i strømmen. Det krever litt konsentrasjon å få flua til å gå korrekt, men du skal være forbedret på en smule hjertebank i det en laks kommer opp av vannet og aggressivt slår etter flua. Kennys foretrukne hitch-flue er bundet på et plastrør med lange, sorte vinger, men enkelt eller dobbeltkrokete fluer fungerer også. Det avgjørende for teknikken er selve monteringen av flua på fortommen. Det kan gjøres på forskjellige måter. Kenny pleier å svi et lite hull i rørtubene noen millimeter bak hodet og så tre fortommen inn her. Da får flua et drag på skrått av tuppen, og planer fint. Regn, ønsketenkning Jeg får lov til å gå på jakt i Kennys fyldige flueboks. Fisken på Bersvendsens nakke skal forsøkes enda en gang. Denne gangen med en liten, svart hich i enden av en fortomsspiss av 0.35. Ikke at det hjelper meg så mye. Vi er helt på slutten av sesongen, og selv om det er masse fisk i elva, er det åpenbart vanskelig å få dem i tale. I de store hølene, som Kulmo Stream og Hindoien Pool, står det minst 50 fisk, kanskje flere. I løpet av én time, viser det seg kanskje 20-30 forskjellige fisk. De står øverst, midt i og i enden av hølen. Størrelsen varerier og noen av dem

er ganske farget, mens andre igjen er neste helt blanke. Problemet er bare at de ikke reagere på noe som helst. Heller ikke på hich-flua. Vi mangler vann. En skikkelig regnskyll som hadde fått elva til å stige, skulle nok fått fart på fisken. Endringene ville fått laksen til å flytte seg oppstrøms mot gyteplassene. Da ville det nok skjedd ett og annet. Ønsketenking, ja, men noen ganger må man jo ha lov til å være heldig. Og på slutten av dagen trekker mørke skyer inn over fjelltoppene. Kort tid etter hamrer regnet ned i tunge staver som fortsetter og fortsetter.

Den gode vert Elva blir fort lett konjakkfarget og vannstanden stiger – akkurat som i alle gode bøker om det perfekte laksefiske. Kenny anbefaler å bruke kreftene på strekket nedenfor gården Kulmo. Det er et fint strekk med jevn og god støm over en bred elvestrekning med store stein spred utover. Men da jeg kommer gjennom granskogen ned mot elva, oppdager jeg at Thomas allerede har kastet seg over området ved Kulmo. Han står midt ute i elva og dekker området mot bredden på andre siden med lange, flotte kast. Jeg trekker meg 300 meter høyere opp, til grensen mellom Singsås Fjellstyre og øvre del av Kulmo. En halv time senere vil jeg være nede ved de beste plassene som Kenny har pekt ut. Hvorfor gå rett på godplassen, når det er mange andre spennende strekk som kan prøves først? Hich-flua er for lengst byttet ut med en mer tradisjonell lakseflue og flytesnøre. Strømmen er jevn og bunnen er pakket med grus og store stein. Formodentlig vil det stå laks og gyte her om en måneds tid. Det er lett å vade. Det går rolig nedstrøms. To små skritt for hvert kast. På min side av elva er det ikke standplasser så det er mulig å vade et godt stykke ut. Så langt at jeg kan dekke over med lange overhåndskast. Tankene mine svirrer rundt området nedstrøms ved Kulmo. Pokker at jeg startet så langt oppe. Hvorfor egentlig en sånn forrett før hovedretten? Kanskje fordi jeg gjerne vil ha noe å glede meg til? Forventningens glede er som kjent alltid den største glede. Laks og hjelp underveis Et tungt drag i stanga river meg ut av de småfilosofiske betraktningene. Virkeligheten har meldt sin ankomst. Endelig, etter fire dager, er den laks som tar flua mi. Samtidig som jeg strammer hardt opp, roper jeg så høyt jeg kan; «laks, laks!». Stangen bøyer seg sammen og skytesnøret forsvinner i en jevn strøm ut gjennom toppringen. Det er helt sikkert en fin fisk. Mitt rop om hjelp er også hørt. Nedenfra kommer Thomas løpende så vannet spruter til alle kanter, og fra den andre siden av elva er Kenny også underveis. Jeg vil ikke ha så mye nytte av ham. Elva har steget så mye at vi umulig kan krysse den. Jeg ville i hvert fall ikke prøvd. Men det vil Kenny. Det er jo fisk på snøret! Han forsøker å komme seg over, trass i stri strøm og høy vannstand. Med vann godt over livet, er det strømmen som bestemmer fart og kurs. På et tidspunkt blir det skikkelig vilt og han er nær ved å miste fotfeste. Han prøver å snu, men det er ikke mulig. Nå får det briste eller bære. Jeg prøver å konsentrere meg om laksen, men kan ikke la være å holde øye med Kenny som hopper, driver og løper skrått nedstrøms – heldig vis hele tiden oppeist. Fisken er på vei til å bli skikkelig sliten da Kenny når fram. Tørrskodd! Laksen setter nedstrøms i god fart et par

Fluefiske 2014

Reportasje

Gaula

05: Det ble laks på forfatteren til slutt på den siste dagen i sesongen. Her flankert av nestor Kenny.

ganger, men det lykkes meg å få snudd den og pumpet den tilbake hver gang. Kenny har i løpet av de siste dagene mistet syv fisk – og dette er vel å merke fisk det finnes videobevis for – ikke som de fiskene vår felles venn, Michael – også kalt Gammel Nok – forteller om; «jeg har mistet to helt sikre laks, og den ene var garantert ikke en stein». Skal min laks bli den åttende vi mister? Det er ikke noe å si på at jeg er litt nervøs. Så mange tapte fisk. Mitt første hugg, og kanskje det eneste i løpet av uka. Men utrasene blir kortere og kortere, og snart viser fisken seg inne på grunt vann. Det er en fin, farget hannfisk på om lag fem kilo. Ikke en av de kjempene vi har sett hoppe så mange ganger, men en god fisk det nå er om å få sikkert på land. Mens Thomas overtar videoen, tar Kenny et rolig og sikkert grep rundt haleroten. Ved å vende fisken over på ryggen, slik at brystfinnen stikker i været, kan han bære den fullstendig rolige fisken i land uten unødvendig dramatikk. Det er et godt triks å kunne; laks som blir lagt på ryggen, ligger helt stille.

Den siste laks Akkurat i det dagens, og for den saks skyld også sesongens, siste dagslys svinner hen, er det Thomas sin tur til å få bøy på stanga. Jeg hører bare et rop i det fjerne, men er ikke helt klar over hvor det kommer fra. Thomas har gått en halv kilometer nedstrøms i det begynnende mør90

Fluefiske 2014

Fiske i Gaula Gaula er en lang elv og det er mange fiskemuligheter å velge mellom. I øvre del av elva er store området disponert av fjellstyrene. Fiskekort selges på lokale butikker, camping og bensinstasjoner. Også andre steder i elva er det lett å skaffe seg godt fiske. www.gaula.no har oversikten, men mye er bortleid på langtidsavtaler. Sideelvene Bua og Sokna kan by på bra fiske, men disse er enda mer vannavhengige enn Gaula. Kennys fluefiskeskole finnes på www. frostfly.dk.

ket. Jeg løper. Vel framme, forteller Thomas at det er en kjempe, eller i hvert fall en meget sterk fisk som har hatt noen voldsomme utras. Fighten trekker ut, men litt etter litt gir fisken seg, og Thomas kan lande den med et solid grep om haleroten. Det er en perfekt avslutning på en ukes fiskeferie i Gaula. Vi sitter en stund i gresset ved bredden med en kjølig øl og stirrer tause ut i mørket. Begge er vi klar over at denne kvelden, denne avslutningen på en fantastisk uke, vil sitte i hukommelsen som en spesiell opplevelse i lang tid framover. Jeg forsøker å suge til meg så mange inntrykk som mulig. Elvens sakte strøm, den tynne, kjølige lufta som varsler om at høsten er på vei, trettheten i hele kroppen etter dager med for lite søvn og baskingen med tohåndsstanga, og selvfølgelig den gode følelsen i magen som følger med laks på land. Thomas bryter stillheten. «Det er vist den største laksen jeg har fått på flue. Den er vist litt større enn din … litt større enn din». Jeg lar den lille provokasjonen ligge og tenker om det så bare vare en farget laks rett over minstemålet, kunne det ikke vært bedre. Vi har fisket på noe av det flotteste laksefluestrekk som finnes i vakre Norge. Det er masse fisk i elva, selv om de er pokker så vanskelige å få til å ta, men som likevel – etter en uke med 12-14 timers slit daglig – overga seg til slutt.

Novelle

Av Per Tørmoen

HELVETE HELLER Fluefiske er ikke viktig. Det er et spørsmål om liv og død. Du lever. Og du mener alvor.

Fluefiske 2014

Novelle

PER TØRMOEN /

Det er alt for mye alvor blant sportsfiskerne. Noen må ta ansvar for å tulle og tøyse litt. Per Tørmoen tok det ansvaret. Per Tørmoen var en av våre beste fluefiskere og en profilert fiskeskribent. Han ble bare 46 år gammel. Fortellingen her er hentet fra «Vakringens brorskap» - Sagaen om Fluefiskefolket bind I. Novellen er illustrert av tegneren Sam Klein.

Den som kun tar spøk for spøk og alvor kun alvorlig, han og hun har faktisk fattet fluefisket dårlig. Slik kunne jeg omskrevet Piet Heins gruk. Hvis jeg bare ikke viste bedre. Men jeg vet hvor jævlig det er når alle ler bak ryggen din. For jeg har selv sviktet. Vist ryggen til gode venner, familie og kollegaer i hele mitt voksne liv. Og vet at de har ledd. Eventuelt grått. Du har ikke noe valg, du er fisker fordi du har fått blod på tann. Du har meldt deg ut av samfunnet, fordi du har fått kallet. Du vet at det er samme faen om Italia vinner fotball-VM, bare du fanger en ørret på over 30 centimeter i sommer. På tørt. Det er ikke tull, og det er ikke noe å spøke med. Likevel gjør jeg et forsøk. Om ikke annet for å vise mine nærmeste pårørende at jeg innerst inne tross alt har lært noe på de 25 årene jeg har rast rundt på denne vår stadig mindre klode, i drømme og i mer eller mindre våken tilstand, i jakten på den ultimate fluefiskeopplevelsen. Som vi alle gjør. Fra vi er femten år og blir totalsjokka den første gangen vi ser et vak. Eller, litt mer presist; den første gangen vi forstår hva vi faktisk ser når vi ser et vak. «Er det mulig, liksom? Å flytte så mye vann for en liten fisk » Du sitter kanskje og kliner med en dame nedenfor fossen en sen maikveld. Du har med deg donger, fordi du allerede i tre år har hatt våte drømmer om noe som er større enn livet, noe som en gang skal komme til å skje deg, og som skal endevende tilværelsen. Du har fått en hånd innafor der du veit, og du ligger der i gresset ved et blågrønt, lite og særdeles vakkert forsommervann med hele livet foran deg og så vaker det. Schloooofffff! Så jævlig og brutalt at du i samme sekund forstår at livet har noe å by som er langt viktigere enn det du i samme sekund er i ferd med å sette fingeren på. Det heter fluefiske. Med ett forstår du hva farfar mente da han kikket deg langt inn i ditt tafatte 12-årige sjelsliv en gang i førhistorisk tid – i en drabantbyleilighet en gang på syttitallet. Tørrflue, sa farfar, og med det samme gråt han. Ikke hysterisk og skjelvende som mammaer gjør når pappaer har vært på firmafest og kommer alt for sent hjem med alt for dårlige historier. Men sånn som gamle menn gjør når de innerst inne vet at de har fanget sitt livs siste halvkilosørret på Mylla for mange år siden, og nå står der med neste gene rasjon sportsfiskere. Med fluefiskearven så å si hengende i en tynn tråd. Eller rettere sagt, trekkende i andre enden av en fortom som kalles gut. Fordi han vil lære deg. Vil leve videre. Gjennom deg. Men håpet brister for den gamle fordi det er et ungt og feilbarlig menneske som står foran ham. Nemlig en gutt på 12 som straks skal få trynet fullt av kviser og som på ingen måte forstå hva en farfar på gråten egentlig snakker om, når han snakker om tørrfluer. «Tørrfluer, gutten min», sa farfar. Og ble blank i øynene. Og jeg forsto det ikke da, men jeg vet det nå. Han snakket om sånne som danset over en ennå solvarm sørvik et sted i Folldal halv elleve en lørdagskveld på femtitallet, når farmor sov og farfar var en ung, sterk mann som hadde tøyd grensene for det mulige. Både ved å stå ute helt til det nesten ble mørkt – på tross av at han egentlig var litt redd for å være alene, og enda

Fluefiske 2014

mer redd for å være alene i mørket – og ved å trosse farmors formaninger om å komma hjem før mørten – for ellers ble hun så redd! Men altså, der ligger du i gresset. Du har fingeren der du aldri før har hatt den, og så vaker det. Der og da går det en gysning gjennom deg. Det er ikke en prematur ejakulasjon, men en grensesprengende oppdagelse av at det største i verden er gult og rød- og svartprikket. Og at på riktig fine sommerkvelder kommer ørretene opp fra vannet og nærmest strekker seg inn i himmelen på jakt etter mat. Tørrmat. Tørrfluer. Som du kan imitere. Du er født. Og du er fortapt. Siden skal det gå deg meget ille. Som pur ung mann og fisker kommer du kanskje hjem til en kjæreste eller den du er forlovet med. Du har fanget intet mindre en djevelen selv. Du har kroket og beseiret en ørret på vanvittige 2,4 kilo. Riktignok på feil flue med feil stang – en dobbelkroket Peter Ross og et uhyre av en tohåndsstang – og riktignok er klokken halv to på natta, og du sa vel kanskje at du skulle være hjemme ni-ti-halvelleve-draget, men du har altså overgått deg selv og du er vektløs av lykke da du banker på døra for å vise fram det største som har hendt deg i livet. Og kvinnen i ditt liv smeller i døra og mer enn insinuerer at du er uendelig langt over grensene for hva som regnes som en normal mann på 25 år. Noe gærent er det med deg, sånn som du stikker av, eller du har kanskje andre hemmeligheter, hæ? Som du ikke kan se henne i øya og fortelle. «Er’e sånn det er? Hva er det du egentlig tenker? Hvorfor må du alltid må reise vekk, hva i svarte er feil med deg? Eller meg meg? Hæ?» Angrepene hagler over deg. Selvsagt. Fordi du aldri er hjemme og fordi du alltid har syke forklaringer på hvorfor du er borte tre og et halvt døgn i strekk, på en tid av året andre mennesker ekstremt mye heller tilbringer i favnen til en kjæreste, enn fanget i et hav av mygg under en busk i Nordmarka - eventuelt høyt på Hardangervidda. Der er det forresten ikke mange busker, men desto flere mygg, dessuten er det ørret der, som Jacob D. Sømme er tipp-, tipp-, tipp-tipp, tipp-, tipp-, tippoldefar til. Men du er ikke syk. Du har ingen hemmeligheter, og slettes ingen skap å komme ut fra. Du er nemlig ute allerede. Du er bare en i alt for tidlig alder allerede langt fremskreden ørretfisker. Ingen andre forstår deg. Bare farfar. Men farfar har også en annen agenda, nemlig å sikre at familiegenene går videre. Så han lyver og forteller deg at du må slappe av litt. Ikke fly som en rompelaus hund, men holde deg litt hjemme. Få deg et liv. «Hold deg til a’ Gry-Ellen, du gutten min. Ro deg ned». Det greier du selvsagt ikke, og før du vet ordet av det befinner du deg helt alene med bindesakene og et startkjøkken fra Ikea på en småstusselig hybel. Og du binder tørrfluer og håpløst overdressa nymfer halv elleve en fredagkveld i november. På en tid av året og i en tid i livet du strengt tatt burde vært ute og sjekka damer. Farfar gråter og farfar smiler. For han vil ha deg i produksjon. Han vil se små barn og lykkelige familier der alt er i balanse, for farfarer er bløte på sine gamle dager. Men han vil også se deg våkne opp som ørretjeger, reise med deg fra dypet av lenestolen sin; være med på tur, vise vei, kaste for deg om så han kunne, oppleve at noen i familien

endelig gir rastløsheten et ærlig ansikt, at noen endelig tar veidemannsgenet videre. Derfor er han mer forvirret enn du er selv. På vegne av deg, så å si. Han elsker at du er blitt ørretfisker. Men han hater det også. Kanskje er det også et snev av sår sjalusi i det hele. Han er på slutten, du er på begynnelsen. Av noe ufattelig stort. Livet. Som fluefisker. Farfar vet hvor stort det er. Selv forstår du ennå ikke dimensjonene over det du har begitt deg ut på. Følger bare den ustyrlige dragningen mot telt og åpen himmel, frihet, bålrøyk og springende fisker, motlys over rennende vann, rester av dagslys silt gjennom et filter av en milliard mygg, vakende ørret på utoset av en kulp, evigheter av venting på rett vind, passe temperatur, passe tette klekkinger, passe høyt vann. Farfar forstår hva som ligger foran deg og vil noe mer for deg. Du selv er helt sikker på hva du vil. Du vil først og fremst trekke i snora, sette perfekte snørebukter, skyte snøret ut i voksenlivet og prikke inn røyevak på tjue meters hold. Fange aure helt til snøen kommer. Og du gjør det. Selvsagt sjekker du damer. Som alle andre unge menn. Men du gjør det på riktig tid og på rette vilkår. Godt utenfor de livsviktige sommermånedene. Og du slipper ingenlunde noe dame, uansett hvor fine pupper hun har, så langt inn på livet at det kan gå ut over sesongen. Og den er lang sier du til deg selv. Selv om du egentlig vet at den er latterlig kort. For hvor mange fisker får du egentlig før 17. mai og etter 20. august? (Hvis du da ser bort fra at det er teknisk mulig å fange 150 harr i oktober, og at noen fluefiskere faktisk ender opp som gjennomdiagnostiserte skyggemennesker. Som viljeløst slutter seg til rekkene av dem som tilbringer også vinterhalvåret med å jakte på tohundregrammere. Halvt ihjelfrosset på den tynne skorpen av is – fra jul og fram til påske.) Men altså, du etablerer deg som en dust. Du skjønner det ikke selv ennå, men du er alt blitt en raring. En taper, en særing og einstøing. Også kalt fluefisker. Og du er lykkelig uvitende om hvordan resten av verden ser på deg, der du tilbringer alt som ikke er fisketid i et lite rottereir på 37 kvadrat. Vanskelig å forstå for mange, men et perfekt sted for fiskerlykke. En lykkeboble. Et pusterom mellom sesongene. Ikke akkurat et hjem i klassisk forstand, men en proviso-

risk pauseplass. Et sted å være, en plass å sove, et sted der stenger bor trygt om vinteren og der du selv trekker inn når du må. Når det ikke biter. Et sted å være som krever minst mulig omsorg, spartansk innredet og praktisk tilrettelagt, med bindestikka i stua som tilværelsens midtpunkt. Og alt annet kretsende rundt bindebordet, stikka og lampene, i en strengt prioritert rekkefølge; fluebindebøker, cognacflaska, skuffene med fjær og hår, kroker som aldri brekker, tråd som aldri ryker, voks, ull, syntfibre, fasanrasshøl, andrerumper, værhår fra pus (til de sykt lange haletrådene på en hann-spinner). Og silke og nakker og sakser og nåler og alt det andre det ikke er teknisk mulig å leve uten. Du har skaffet deg en praktisk gamme. Mindre enn et hus, mer enn et telt. Men ikke mer enn du må ha. Slik at du kan bruke all tid på å dyrke din syke interesse. Og du sitter småpussa og desorientert for deg selv mens andre gutter og jenter danser rundt tappekranene på byen i en orgie av sosiale og biologiske nødvendighetsærender. Men du vet bedre. Du ser videoer fra Cuba, Mexico og Belize, fra Kola, New Zealand og Hemsila. Og du binder fluer. Du jobber to uker med varianter av klekkende marginata. Ikke for tung, ikke for lett, må ikke ri helt oppå, må ikke henge for langt ned Du etablerer testlaboratorium i stua. Akvarium til fisk, så du kan studere adferd, og kar med vann der du kan sjekke hvordan forskjellige hackle-stammer oppfører seg i møte med overflatespenningen mens du hører sær musikk og bare vet at du er i ferd med å kreere en vinner. Skape historie. Du lever og drømmer. Du surrer stenger, du redigerer forrige sesongs fiskebilder på pc og det eneste tilværelsen din kretser rundt er sykt store ørreter og drømmer om kamper med fisk som river skinnet av hendene dine. Som trekker snella di tom. Fisk som ryker i været hundre meter nedstrøms. Som aldri slutter å slåss. Drømmer og fisker som vokser for hver eneste sesong. Mens du blir eldre. Og særere Til slutt har du pådratt deg et så stort problem at omverdenen bekymrer seg. Og du blir invitert på sånne fester der det er hundre mennesker fra Norconsult eller Hydro samlet i en diger klynge av håpløs firmafyll og ufattelig tåpelige forsøk på rytmisk samkvem. Fugledansen og sånt, du vet. Bare fordi en tilsynelatende god venn har fått besøk av en totalt lost dame (33 år, fra Voss, hovedfag i dukketeater) som han i et sykt innfall mener han kan prakke på deg – bare du får i deg mange nok akevitter. Så du kan falle til ro. Glemme fiskingen for en kveld. Fluefiske 2014

Novelle

Men du skriker og du gråter, du nekter og du går hjem halv tolv, når de fire første har spydd. Fordi du mye, mye, mye heller vil tilbringe natta over bindestikka, enn over velment nødhjelp fra vestlandet. Og det siste du gjør er å prøve den nye firedelte Løvstad-stanga. I vannsenga på soverommet, for å få den rette feelingen. Med 1,6 i promille. Tuppen knekker i møtet med taket, men det vet ikke du, for du kjente at sekserstanga hadde et sykt pådrag i mellomdelen og sovner lykkelig med slipset på, med stanga i hånda. Sånn går dagene. Sånn går måneder og år og du ender opp som en boms, en ensom nisse. Helt til livet en dag sparker deg i bakhodet. Helt til biologiens alltid tikkende klasebombe går av idet en vakker kvinne finner din softe spot. Trykker på avtrekkeren. Tar deg med storm. Det gjør hun i februar, når du tross alt er så langt unna to forskjellige Heptagenia-klekkinger som det er praktisk mulig å komme, og derfor har guarden noe senket. Siden går det som det må gå. Du får familie, du får ansvar og du får det ufattelig godt. Og du får problemer. For hvordan få tiden til å strekke til? Hvordan forklare dine nærmeste at fem ukers intens fisking, fra sankthans til august, strengt tatt er et minimum av det det går an å leve med samtidig som du beholder din aller siste rest av ære? Hvordan balansere videre, resten av et liv – for ikke å si restene – på den syltynne og uhyggelig skarpe kniveggen det er; nemlig det fåfengte forsøket på å finne likevekt. I en tilværelse der alt som har avgjørende betydning skjer utendørs mellom mai og september, og ingenlunde lar seg kombinere med et anstendig liv, slik de aller fleste anstendige mennesker definerer det. Svaret har ikke jeg. Ikke du heller, tror jeg. Da hadde du nemlig vært en fluefisker i balanse. I harmoni. Men det er du ikke. For du får ikke nok. Får aldri nok. Og du får ikke sagt det. Du får i hvert fall ikke gjort noe med det. De få som virkelig sier det som det er, ender nemlig opp slik: Tilbake til start. Til hybellivet på 14 kvadrat, fullt av sportsfiske.Det er fint når du er 29. Ikke fult så sjarmerende når du er 39. Og temmelig stygt når du er 49. Eller 59. Kanskje. Uansett. Vi elsker det. Og det får bare gå som det må. Her er noen tanker om det vi driver med. Litt på siden, kanskje? Ja vel. Og muligens bærer det preg 94

Fluefiske 2014

av å være tenkt midt mellom to fiskesomre. Like forbannet er det sant. At fluefisket i sin alminnelighet ikke er annet enn kunsten å bruke alle pengene du har på å ødelegge all fritiden du har, og på å gruslegge all din ære ved tappert forsøke ikke å se ut som en taper hver eneste gang du har flagget at du skal på fluefisketur og kommer hjem uten fisk. For hvordan ellers forklare en hyggelig jente på jobben, som lurer på om du ikke skal være med på sommerfesten, hvorfor du ikke skal være med. Alle de andre kommer ... Hvorfor skal du ikke være med på sommerfesten? Spør hun. Når er den? Spør du. Lørdag 14. juni, sier hun. Eh, den helgen er jeg bortreist, sier du. Og for ikke å være ufin, hvem vil vel det, når du tross alt ikke er annet enn en (middels god, skal det vise seg etter noen år) kollega, så sier hun at det var synd, for det bruker være ganske bra på sommerfestene. Og du viker blikket, sjeleglad for at hun ikke er taktløs nok til å spørre i hvilken sammenheng du er bortreist, på hvilket grunnlag du føler deg fritatt. For da slipper du, som ung mann (og ennå lovende kollega) å vise det fårete trynet ditt, fiskerens sanne ansikt, og se en ung skjønnhet rett i øynene og si at du skal inn i fjellet for å se om isen er gått og om det ikke lar seg gjøre å fange en ørret. Og hvis ikke, skal du slå opp teltet ditt ved utosen, ta deg en pils og se på stjernehimmelen, for så har du i hvert fall forsøkt. Du har jo hørt at ved akkurat dette vannet går isen ekstra tidlig, det er visstnok noe med bunnforholdene og strømningene fordi dalen fanger ekstra mye vind på våren og i heldige år kan isen brekke opp sånn at det blir fiskerabelt midt i juni. Alt dette syke slipper du å si til din mer enn trivelige kvinnelige kollega. Du slipper rett og slett å si at du prioriterer å bruke det meste av livet på å jakte etter fisk, med en gjennomsnittlig størrelse på litt over pirens. Kanskje. Fiskeren er rett og slett en litt desorientert person som ikke vet at han egentlig lider av sykelig rastløshet. Derfor forsøker han da også ganske snart å kamuflere uroen ved å reise til stadig fjernere mål, under dekke av å lete etter roen, søke tilbake til naturen / komme i harmoni med seg selv, og andre floskler. Dessuten, sportsfiskeren finner aldri den store roen. Hver eneste opplevelse han tar med seg på veien, generer ideen om en ny. Og når han tross alt fikk den vanskelige fisken, må det jo være vanskeligere fisker å forsøke seg på. Og så videre … Dermed er fiskeren i det tilsynelatende uløselige dilem-

ma, at han (jo, det er fortsatt nesten bare menn) må velge – gjerne tidlig i livet – om han vil oppnå den fulle og hele tilfredshet gjennom alltid å kunne være parat til å hive sakene i bilen og frese opp til en centroptilum-klekking 38 mil unna, eller den nesten fulle og hele tilfredshet ved å dele livet med flere enn sine sure vadere, og dermed ta del i det store deler av klodens befolkning ser på som livets virkelige mening; nemlig det ansvarlige familielivet med partner, barn og store doser sosial involvering. Lett for de fleste. Ikke fullt så opplagt for ørretbomsen. Du befinner deg dypt inne i en eller annen obskur liten sjappe i en støvete bakgate midt i byen. På jakt etter noe å fiske med. (Egentlig er du på leting etter noe du ikke kjenner, bare merker som en rastløs trang til input i en eller annen form. Og du har en vag anelse om at du får det i en sjappe som pusher karbonstenger til åtte tusen pluss og utenlandske blader med bilder av store fisk fanget på limegrønne og hot oransje streamer, selv om det er hardt oppfora regnbuer fra en dam et sted du slett ikke bør være før du har sjekket ut med en psykolog – og kanskje ville psykologen vært en smartere investering enn å vrenge lommene i den butikken du har gått inn i?). Kanskje har du investert ikke så lite mot for å sette foten innenfor døra i en hardcore fluefiskebutikk der de virkelig store gutta henger. Du vet ikke helt forskjell på haremaske og innfarget, islandsk revehale. Det vil si, du vet nok forskjell på rev og hare, men hva du skal gjøre med de forskjellige kroppsdelene, har du ingen dypere forståelse av. Men du har kanskje lest deg til at du trenger underhår av mellombrun hare. Til en flue du ikke vet hva du skal gjøre med. Og du har lest, og du er kåt, og du er klar. Det er slutten av april, og om noen får uker tror du at du skal fange drømmeauren under en av bruene langs Akerselva, eller som jeg, i en av de nydelig hølene i Lomma. Det du bare ikke vet, er at her inne i sjappa på Grünerløkka, sitter karer mer hardbarka enn dem du finner under bruene litt lenger ned i elva. Og de ser det på deg alt før du er kommet helt inn i butikken. At du er grønn. Det lyser fersking av deg, og idet du spør etter harepus, på feil måte, med feil blikk, ser de altvitende på hverandre før de tar ned en hel jævla vrengt frakk av en gullfasan. Selv om de vet at det du har bruk for er noen sparsomme gullgule fjær fra toppingen og ikke alt det andre fra den vrengte polvotten. Fordi de vet at du ikke vet! Bare må ha det, tenker du, når de spiller sitt syke skuespill og forteller deg at gullfasantopping trenger du latterlig fort og latterlig mye av og du regner deg vel som en seriøs fluebinder, gjør du ikke? Og du skal få hele skinnet kjempebiling, 695,- akkurat nå, og før du vet ordet av det står du på gata med en diger plastpose full av gullfasanskinn, hele haretryner, elleve forskjellige fargenyanser av ekornhaler, islandske revpelser med krystallpulver i hue og ræva, tre og en halv kilo syntetisk putefyll i forskjellige farger som pusheren kalte superdubbing og som du nå har betalt åtte hunder kroner for, men som du kunne ha kjøpt på en hobbybutikk for 9.95,- per kilo. Med på lasset har du også ti forskjellige indiske høne- og hanenakker du ganske sikkert aldri kommer til å bruke opp om du så blir hundre år – dessuten, du vet det selvsagt ikke der og da, men om et halv år skal du oppdage hvordan en

strøken Metz- eller Hoffmann-nakke virkelig ser ut, og da kommer du til å pælme alt du nettopp har kjøpt. Og, som om ikke dette røverkjøpet var nok, har du fått øye på en Scott- eller Loomis-stang til 8.995,- og du er redningsløst fortapt. Før neste lønning er vel i boks, har du kjøpt den stive drittstanga og rota deg dypere inn i fluefisket enn du noen gang kommer til å forstå. Tre uker senere står du fortvilt på plenen foran blokka og forsøker få til noen gode kast med kjeppen og det blir ikke bedre av at en dårlig venn av deg, som har fluefisket i 15 år, kommer innom og legger ut 37 meter med powerpinnen og forteller deg at bare du kjøper et triangelsnøre i klasse syv for å matche den uregjerlige femmerstanga, vil selv du klare å bryte den magiske attenmetersgrensa. Og på kvelden, når gutta er på vei hjem fra byen med 2,8 i promille, sitter du selv overlykkelig, med bare 0,8, på kanten av vannsenga med et salig smil og den nye stanga i hånda. Du tester aksjon, småfisker litt på soverommet, sitter på kne i vannsenga, kjenner bølgene slå opp mot knærne idet du mer enn tøyer grensene for hva en nifoter kan utrette når det er 2,60 opp til taket – og i et øyeblikks følelse av uovervinnelighet smeller du toppen av stanga i taket. Den brekker, du griner, du svelger en alt for stor cognac og du kubber. Trist som faen, men ikke fortapt. Dagen etter bærer det tilbake til gangsterne i fluesjappa. Sammen med en ny stang, selger de deg selvsagt mer enn gjerne syversnøret. Det koster ikke mer enn sekshundreognittini, men skal du ha noen glede av en så fet stang (du har selvsagt byttet deg opp til tre-millioner-klassen) har de en snelle fra Lamson du bare må se på. Og så klart, du kan få den billig, tre tusen ni hundre. Du kjøper og bukker og takker og vandrer blakk og lykkelig ut i verden for å fiske. Det gjør du da også. Nifisker. Hele den første, intense sommeren. Og den neste. Og året derpå. Etter hvert gjør du ikke annet. For du kan ikke annet. Og vil du noe annet? Slutte? Fiske litt mindre, kanskje? Bare slappe av litt? Skal du ikke slå deg til ro med tingenes tilstand, nyte å være en halvgod, halvfornøyd, ganske brukbar fisker? Til helvete, heller.

TIL ETTERTANKE/ HVA SKJEDDE: Jeg så en ørret vake og begynte på mitt andre liv. HVA GJORDE JEG: Solgte sjelen til Peter og fikk 30 sølvpenger. For dem kjøpte jeg fiskestenger, fluesneller og bindestikke. HVA LÆRTE JEG: Alt om hvor viktig det er å være kompromissløs dersom du vil skaffe deg et liv på kanten av det sosialt aksepterte. INSEKTER PÅ GANG: Alt naturen hadde å by på, uten at jeg forsto en dritt de første årene. FLUER SOM FUNKER: Mickey Finn, Cock-y-Bondhu, Red Tag, Peter Ross, Zulu Silver. Og det meste annet av det fiskere på femtitallet lempa nedstrøms når det først var føre for fluefiske. Først senere skulle det stilles krav til imitasjonsaspektet. Stygge krav. Fluefiske 2014

Kommentar

ÂŤEt veldig lite antall personer tok fire av ti laks i LĂĽgen i fjor. Âť 96

Fluefiske 2014

Morten Harangen:

ANNERLEDES-ELVA

En ny sesong er like rundt hjørnet. I min lokale lakseelv, Numedalslågen, er vi mange som gleder oss, men som samtidig er bekymret over forvaltningen i annerledes-elva. De som er kjent med laksefisket i Lågen vet at det skiller seg radikalt ut fra andre norske elver. Laks er riktignok laks, men i Lågen tillates fremdeles fiske med et knippe gamle redskaper - ofte referert til som kulturhistorisk fiske. I den øvre delen av elvas lakseførende strekning (Larvik-Hvittingfoss) brukes fremdeles metoder som teine, gip og mælkast. I den nedre delen av elva er det omstridte flåtefisket dominerende. Dessuten et det gitt to drivgarnkonsesjoner. Av de nesten 11,7 tonnene med laks som ble tatt i Lågen i 2013, ble drøye 40 prosent fanget med disse redskapene. Et veldig lite antall personer tok med andre ord fire av ti laks i Lågen i fjor. For å illustrere hvor grovt dette fisket kan være, er det bare å se på fangststatistikkene. I 2011 tok de mest effektive flåtene mellom 600 og 750 kilo laks hver. I mine øyne er slike uttak en skam – uansett hvor mye fisk det er i elva. Ei heller kan jeg begripe hva de skal med all laksen. Konflikten mellom sportsfiskerne og grunneierne i Numedalslågen, som er organisert i et forvaltningslag, har vart i mange år. Flere sportsfiskere har forlatt elva i protest mot forvaltningen og det kulturhistoriske fisket. Det er ikke vanskelig å skjønne, selv om jeg heller velger å engasjere meg i debatten og fremdeles trives med å fiske i Lågen. Prisen man betaler for å stikke hodet fram er naturligvis enkelte grunneieres vrede. Når man påpeker det man synes er grådighet, møtes man prompte med påstander om misunnelse og om utelukkende egoistiske motiver i retningen «dere sportsfiskere vil bare ha all fisken selv». Tull! Jeg skal være den første til å innrømme at det er moro å måle krefter med en blank, stor laks, men det er verken misunnelse eller et primitivt behov for å drepe så mye fisk som mulig, som ligger bak mitt engasjement. Det er tvert imot en oppriktig bekymring for elvas ve og vel. I hvilken tilstand etterlater vi oss Lågen og andre lakseelver? Selv om det later til å være vanskelig å forstå for enkelte, så er jeg fornøyd hvis jeg har et par laks i fryseren når sesongen er over. Flere trenger jeg ikke. Jeg tror jeg langt fra er alene om å synes det. Samtidig tilhører jeg ikke fanatikerne blant sportsfiskerne som vil stoppe all fangst med kulturhistoriske redskaper. For meg er det ikke så enkelt. Jeg mener de-

batten bør handle om kvoter og edrulighet. Hvor mange kilo laks er det akseptabelt at hver fisker tar, uavhengig om vedkommende er tilreisende sportsfisker eller grunneier? En død laks er en død laks, uansett om den er fisket på stang eller fanget i ei teine. Med akseptabelt mener jeg ikke bare hva som er forsvarlig ut fra bestanden i elva, men også hva som er greit i et moralsk perspektiv – i en tid da villaksen er i trøbbel. Dessuten er det i mine øyne forskjell på redskapene også. Kjærrateina i Lardal, for eksempel, er en viktig turistattraksjon for kommunen. I løpet av en god sommer trekker den tusenvis av turister, som i tillegg får anledning til å kjøpe villaks til, som regel, en veldig hyggelig pris. Da mener jeg fiskemetoden kan forsvares, forutsatt at fangsten holdes innenfor akseptable rammer. Så har du gipen som tilhører gården som i generasjoner har huset det viktige klekkeriet i dalen. Det er også en faktor som bør vektlegges i en kvotediskusjon. Sesongen i Numedalslågen har de siste årene blitt innledet med kvoter: To laks i døgnet, maksimalt sju i sesongen, per sportsfisker. Bra! 400 til 500 kilo laks per kulturhistorisk redskap. Hæ? Med et slikt utgangspunkt bør det ikke komme som noen overraskelse for grunneierne at sportsfiskerne rister på hodet. Dette viser med all tydelighet en grådighetskultur som jeg tror mangler sidestykke i elve-Norge. Forvaltningslaget hevder gytebestandsmålet er nådd hver sesong de siste årene. Jeg vet ikke. Jeg er ingen fagmann og har ingen forutsetninger for å imøtegå den påstanden. Men jeg registrerer at Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (Rapport 5b) tvert imot konkluderer med at forvaltningsmålene stort sett ikke er nådd i Lågen i perioden 2005 til 2013. Når skal forvaltningslaget ta inn over seg at lakseforvaltning ikke er noen eksakt vitenskap? At laget selv bommet grovt da de i forbindelse med midtsesongsevalueringen i fjor forsøkte å beregne årsfangsten, viser nettopp det. Er det så vanskelig å vise en smule ydmykhet? Til slutt: Vi sportsfiskere har også en jobb å gjøre. Den sørgelige statistikken for 2013 viser at bare 51 av de 2550 registrerte laksene ble gjenutsatt. Det er to prosent av totalfangsten, det. Jeg har ikke studert tallene for resten av landet, men kanskje er vi dårligst i Norge? DET kan vi i alle fall gjøre noe med. Selv om laksen kanskje svømmer rett inn i nærmeste kulturhistoriske redskap. Numedalslågen er definitivt annerledes-elva. Fluefiske 2014

1995

Statistikk

1990

1983

Forvaltning

FOTO: M;ORTEN HARANGEN

LAVESTE FANGST- TALL I NYERE TID! BESTANDSTATUS 2013:

2013

2010

2005

2000

Tall fra SSB viser at rapportert totalfangst av laks i Norge i 2013 ble redusert med 33 prosent fra 2012. Nedgangen var spesielt stor for mellomlaks og storlaks. Tallene tyder på at de ekstraordinære reguleringene sommeren 2013 kan ha vært viktige for å sikre videre produksjon av laks i mange elver.

Forvaltning

Norske Lakseelver er en næringsorganisasjon for dem med fiskerettigheter i vassdrag med anadrom laksefisk. Ca 7000 av landets 10.000 rettighetshavere er tilknyttet organisasjonen gjennom sine lokale elveeierlag. Norske Lakseelver arbeider for medlemmenes interesser og våre aktiviteter tar utgangspunkt i Lakse- og innlandsfiskeloven. Den sier at villaksen skal forvaltes så alle naturlige bestander bevares, samt at de skal gi best mulig avkastning til glede og nytte for sportsfiskere. Disse sidene er et samarbeid mellom Norske Lakseelver og Fluefiske 2014. Fluefiske 2014 oppfordrer alle laksefiskere til å melde seg inn som individuelle medlemmer av Norske Lakseelver.

2013-sesongen i tall og figurer I Norge oppsummeres tradisjonelt laksesesongen som fangst målt i kilo. Siden mengden rogn som gytes i en elv er direkte proporsjonal med mengden hunnfisk (ca 1200 egg per kg), er dette viktige tall for de som står for den sentrale og lokale forvaltningen av våre villaksressurser. I den offentlige debatten diskuteres som oftest laksesesongen fra et sportsfiskerperspektiv. I den sammenhengen mener vi det gir mer mening å presentere fangstene i antall laks. Dette fordi: 1. Antall er et enklere begrep å forholde seg til for de aller fleste 2. Det er lettere å sammenlikne historiske data med kun én variabel. I fangstvolum målt i tonn inngår to variable – både antall fisk og størrelsen på dem. 3. Det blitt et langt større individfokus også i forvaltningen av villaks. I mange elver er det individbaserte døgnkvoter og sesongkvoter. I tillegg har gjenutsetting av laks (som ikke veies) blitt stadig vanligere.

Statistikk

MESTEPARTEN AV DEN LAKSEN som fiskes på har vært i havet på næringsvandring i 1-3 år. Det betyr at man i 2013-sesongen fisket på årgangene som vandret ut som smolt i 2010, 2011 og 2012. Disse årgangene representerer da hhv. storlaks (over 7 kg), mellomlaks (3-7 kg) og smålaks (under 3 kg). En mindre andel av fisken har to sjøopphold bak seg (flergangsgytere). Dette er gjerne de aller største individene. I sin statusrapport for norske laksebestander i 2013, trekker Vitenskapelig råd for Lakseforvaltning (VRL) fram rømt oppdrettslaks og lakselus som de eneste ikke-stabiliserte bestandstruslene mot norsk villaks.

Godt overvåket Laksen er en svært godt overvåket art som vi etter hvert vet mye om, og norske villaksforskere er i verdenstoppen i følge en omfattende evaluering utført av Norges Forskningsråd i 2011. Disse forskerne har beregnet at det kun kommer halvparten så mye laks inn til norskekysten i dag enn det gjorde for 30 år siden. Dette har gjort laksen til en knapphetsressurs. Dette må forvaltningen ta hensyn til. Både sjø- og elvefisket etter laks reguleres strengt gjennom fastsettelse av lovlig fiskesesong, fangstkvoter og fredning av spesielle størrelsesgrupper. Mange steder tar også laksefiskerne ansvar utover lovpålagte bestemmelser. Gjenutsetting av laks blir stadig vanligere. I en stor elv som Orkla ble som eksempel nær 50 prosent av all fangst satt levende tilbake i elva i 2013. Fra og med 2008 har det vært påbudt å rapportere all gjenutsatt laks på lik linje med laks som avlives. Fangsttallene i denne rapporten er totalantallet laks (avlivet + gjenutsatt), som et mål på antall «sportsfiskeropplevelser». I en forvaltningssammenheng er det riktigere å se på den reelle beskatningen (antall avlivede fisk). Ekstraordinære fangstreguleringer i 2013 I år fikk man mange steder tidlig en mistanke om en svak sesong. Den lovpålagte midtsesongsevalueringen

Preget av mislykket våravlusning Som nevnt lenger ned i den regionvise gjennomgangen, er det svært sannsynlig at værsituasjonen sommern 2013 har hatt innvirking på fisket både i nord og syd. I MidtNorge var det klart uttalt frykt for at sesongen var preget av flere påfølgende år med delvis mislykket våravlusning i oppdrettsanleggene. Samtidig er villaksen del av et stort økosystem i havet. Ikke minst spekuleres det fra enkelte hold i at bestandssituasjonene til pelagiske fisk som sild og makrell kan ha innvirkning på villaksens vekst og overlevelse. Det må selvfølgelig også tas hensyn til mulige årsakskombinasjoner, og vi overlater konklusjonene til forskerne. Oversikten over innslaget av oppdrettslaks i fangstene var stedvis høyt i 2013. Både i ordinær fiskesesong og ved kontrollfiske etter avsluttet sesong. Elver der det er rapportert om mye oppdrettslaks i eller etter sesong inkluderer Årdalselva og Suldalslågen i Rogaland, Etne i Hordaland, Salangselva og Målselv i Troms, samt Altaelva i Finnmark. Dette omfatter både fisk som er verfisert som oppdrettslaks ved skjellanalyser, samt fisk som foreløpig kun er identifisert på bakgrunn

Om statistikken I alt ble det fisket og avlivet 333 tonn laks, sjøørret og sjørøye i de norske elvene i 2013. Det er 163 tonn, eller 33 prosent, mindre enn året før. I tillegg ble 70 tonn fanget og sluppet levende ut igjen. Den avlivede fangsten var fordelt på 283 tonn laks og 50 tonn sjøørret og sjørøye. Sammenliknet med året før var det en nedgang på 36 prosent for laks og 9 prosent for de to andre fiskeslagene. Størst nedgang i Finnmark og Sogn og Fjordane Det var nedgang i avlivt fangst i alle fylker. I Finnmark og Sør-Trøndelag minket fangsten mest, begge fylkene hadde 35 tonn mindre enn året før. Færre storlaks Gjennomsnittsvekt for avlivet laks gikk ned fra 3,9 kilo i 2012 til 3,1 kilo i 2013. Regner vi med all avlivet laks, veide 63 prosent av fiskene under 3 kilo, mens 27 prosent veide mellom 3 og 7 kilo. 9 prosent av laksen veide over 7 kilo. Tilsvarende tall for 2012 var respektive 52, 33 og 15 prosent.

100 Fluefiske 2014

bekreftet dette. På bakgrunn av denne vurderingen fryktet man at det skulle bli for lite gytefisk i flere vassdrag. Miljødirektoratet gjennomførte derfor i 2013 en ekstraordinær regulering av fisket etter laks i sjø og vassdrag i fire regioner. Den ekstraordinære reguleringen gjaldt Nordmøre, Trondheimsfjorden, Nord-Troms og VestFinnmark. Tiltakene bestod i stenging av sjølaksefisket med kilenot firedager før ordinær sesongslutt, samt fredning av all hunnlaks siste del av sesongen (alternativt totalstenging av elvene 14 dager tidligere enn primær sesongavslutning). Verken NINA eller Miljødirektoratet spekulerte i årsakssammenhenger. Dette blir et tema for forskerne videre framover. Det synes imidlertid helt klart at årsaksbildet er sammensatt.

Tana på topp Tana med sideelver var som vanlig det viktigste fiskevassdraget i 2013, med en samlet fangst på 38,9 tonn. Det er 12,2 tonn mindre enn i 2012. Deretter fulgte Namsenvassdraget og Altavassdraget. Rangeringen av elvene inkl. både fangst som er avlivet, og fisk som er sluppet levende ut igjen. Mindre fang og slipp Til sammen 24 900 fisk, fordelt på 15 900 laks og 9 000 sjøørret/sjørøye, ble fisket og satt levende ut i elva igjen i 2013. Tilsvarende tall for året før var 18 600 laks og 7 000 sjøørret/sjørøye. Orkla og Gaula var de viktigste vassdraga for dette fisket i 2013, med respektive 1 490 og 1 370 fisk. Det fylket der det blei sett ut igjen flest fisk var likevel Finnmark, med 4 550 laks og 1 550 sjøørret/sjørøye. Deretter fulgte Sør-Trøndelag og Sogn og Fjordane. Gjennomsnittsvekta for fisk som ble satt ut igjen, var 3,9 kg for laks og 0,9 kilo for sjøørret og sjørøye.

2013 ELVER I ALT

TOTAL FANGST 2013 (KG)

TOTAL FANGST 2012 (KG)

ENDRING 20122013 (KG)

ENDRING 20122013 (%)

AVLIVA I ALT 2013 (KG)

LAKS AVLIVET 2013 (KG)

402706 586802 -184096 -31,4 % 332928 282664

ØSTFOLD Tista Enningdalselva (Berbyelva) Glommavassdraget

1520 106 906 508

2685 157 1242 1286

-1165 -51 -336 -778

-43,4 % -32,5 % -27,1 % -60,5 %

1245 85 759 401

1224 85 753 386

AKERSHUS OG OSLO Gjersjøelva Lysakerelva Sandvikselva Neselva i Asker Askerelva

758 5 25 710 9 9

971 17 94 855 0 5

-213 -12 -69 -145 9 4

-21,9 % -70,6 % -73,4 % -17,0 %

351 2 13 318 9 9

80,0 %

BUSKERUD Åroselva Lierelva Drammenselva

11457 16040 110 0 2850 2668 8497 13372

-4583 -28,6 % 10859 110 102 182 6,8 % 2850 -4875 -36,5 % 7907

VESTFOLD Numedalslågen Telemark i alt Skiensvassdraget Herrevassdraget (Bamble)

12050 12050 926 918 8

-6624 -6624 -656 -664 8

-35,5 % -35,5 % -41,5 % -42,0 %

LAKS UTSATT 2013 (% )

LAKS >3 KG 2013 (KG)

LAKS 3 - 6,9 KG 2013 (KG)

SJØAURE AVLIVET 2013 (KG)

LAKS <7 KG 2013 (KG)

61534 17,9 % 90708 115581 76375

18,0 % 19,8 % 15,9 % 21,4 %

85 30 36 19

427 23 312 92

712 32 405 275

186

142 43,3 %

9 165 6 6

1 10,0 % 141 46,1 %

9 86

64 6 5

9166 50 1303 7813

574 5,9 % 6 10,7 %

1629 5 715 909

11813 11448 11813 11448 920 899 912 892 8 7

268 21 142 105

568 6,8 % 195 1,7 % 195 1,7 % 6 0,7 % 6 0,7 %

4101 3436 45 538 50 3518 3386

1281 6406 1281 6406 428 412 421 412 7

3761 3761 59 59

SJØAURE UTSATT 2013 (%)

46183 13,2 %

21 25,0 % 6 45,5 % 15 11,8 % 165 2 4 153 3 3

61,6 % 60,0 % 73,3 % 62,1 %

1693 1,4 % 52 3,7 % 1547 94 19,0 % 407 10,3 % 365 10,3 % 21 20 1

Foto: Espen Thilesen

18674 18674 1582 1582 0

LAKS UTSATT 2013 (KG)

SJØRØYE 2013 (KG) 4081

Svakt på østlandet I Numedalslågen er det noen svært høye fangsttall i foregående tiårsperiode som gjør at årets fangst ligger drøye 10 prosent under gjennomsnittlig årsfangst. Allikevel er det tatt enda færre laks i tidligere sesonger, og vi kaller sesongen 2013 i elva for rimelig gjennomsnittlig. Sportsfisket i Numedalslågen står for noe under to tredjedeler av totalfangsten. Ulike passive fangstinnretninger, som det tradisjonsrike flåtafisket, står for resten (se kommentar side 96). I Drammenselva derimot betyr årets fangst på 1471 laks at man har sett det nest laveste antall laks på 10 år (1282 i 2007). I den gyrodactylusinfiserte elva er fisket opprettholdt kun gjennom en omfattende utsetting av laksunger i regi av ivrige lokale krefter. Det er vanskelig å konkludere med annet enn at laksen i Drammenselva lever et tøft liv. Fiskeområdet i Hokksund der mesteparten av fangsten tas, er imidlertid ganske lite. Både dette, og mulighetene for å fange laks over magiske 20 kilo, gjør at det aldri er langt mellom brede sportsfiskerglis i Drammenselva. Sportsfiskerne i Lierelva som ligger noen steinkast unna, kan derimot koste på seg noen gode glis. Nesten 3-tonn fisk ble landet i 2013, det er en pen økning. Lierelva grunneierlag har utarbeidet et kart over kjente fiskehøler i Lierelva. Dette kan være et nyttig hjelpemiddel hvis du skal prøve fiskelykken, søk etter fiskehøler på http://www.lier.kommune.no. Laksefisket i Enningdalselva (Berbyelva) som er navnet på den 13 km lange elvestrekningen mellom sjøen Bullaren i Sverige og Iddefjorden i Halden kommune, åpnet med rekordfiske i 2013. På åpningsdagen 23. mai ble det tatt fem laks over 10 kilo og totalt 25 laks ble notert. Sesongen som helhet ble likevel ikke rekordartet. Totalfangst ble 906 kilo – en markant tilbakegang.

Varmet og tørt i Agderfylkene

En liten smålaks som lot seg friste av en svart flue på brekket i sone 4 i Tovdalselva i fjor. AUST-AGDER Vegårvassdraget (Storelva) Nidelva (Arendalsvassdraget) Grimeelv (Kaldvell)

465 110 349

-124 -26,7 % -44 -40,0 % -83 -23,8 %

305 59 237

229 2 226

3 50,0 %

17052 26330 1630 1961 4279 5163 5550 10536 186 346 7 12 2481 3335 1575 2998 1129 1423 215 556

ROGALAND 44963 Sokndalselva 1954 Bjerkreimselva 10976 Hellelandselva (Eigersund) 73 Ogna 4315 Fuglestadelva 905 Figgjo 4025 Kvasseimselva 98 S. Varhaugselv 94 N. Varhaugselv 87 Håelva 3872 Frafjordelva 582 Dirdalselva 3663 Espedalselva (Mæleelva) 2314 Lyseelva 174 Jørpelandselva 119 Årdalselva (storåa) 3418 Ulla (vadlaelva) 419 Hjelmelandselva 152 Vorma (Vormedalselva) 1542 Hålandselva (i Erfjord) 347 Suldalslågen (Sandselva) 5019 Vikedalselva 638 Rødneelva (Sandeidelva) 104 Svendsbøelva 35 Vågselva i Ølsvågen 33

-9278 -331 -884 -4986 -160 -5 -854 -1423 -294 -341

-35,2 % 15031 14317 -16,9 % 1195 1153 -17,1 % 3866 3731 -47,3 % 4937 4707 -46,2 % 32 2 -41,7 % 7 -25,6 % 2352 2203 -47,5 % 1330 1292 -20,7 % 1097 1015 -61,3 % 215 214

28 10,9 % 1 33,3 % 27 10,7 %

135 2 132

1 1754 390 376 527 107

76 9,5 % 57 9,5 % 11 15,4 % 8

10,9 % 25,3 % 9,2 % 10,1 % 98,2 %

5522 360 1585 1872 2

6717 525 1547 2335

2078 268 599 500

118 5,1 % 214 14,2 % 22 2,1 %

750 600 236 117

1226 526 510 48

227 166 269 49

67741 -22778 -33,6 % 41626 41015 3042 6,9 % 15514 18300 2771 -817 -29,5 % 1868 1793 67 3,6 % 866 764 17323 -6347 -36,6 % 9936 9895 1021 9,4 % 5310 4167 490 -417 -85,1 % 66 51 4 7,3 % 19 25 6056 -1741 -28,7 % 4158 4140 152 3,5 % 2462 1411 690 215 31,2 % 788 782 114 12,7 % 375 389 7153 -3128 -43,7 % 4025 3631 1601 1721 108 -10 -9,3 % 95 92 3 3,2 % 80 12 114 -20 -17,5 % 94 87 84 3 91 -4 -4,4 % 87 84 61 23 4214 -342 -8,1 % 3858 3830 13 0,3 % 2413 1329 1052 -470 -44,7 % 582 582 101 277 5657 -1994 -35,2 % 3185 3184 412 11,5 % 337 1790 3224 -910 -28,2 % 2314 2314 290 1266 201 -27 -13,4 % 131 113 37 24,7 % 15 54 347 -228 -65,7 % 119 119 37 73 5560 -2142 -38,5 % 2843 2841 512 15,3 % 179 1451 496 -77 -15,5 % 419 419 88 303 247 -95 -38,5 % 152 152 31 113 2767 -1225 -44,3 % 1542 1542 421 926 867 -520 -60,0 % 344 344 1 0,3 % 55 227 6948 -1929 -27,8 % 4290 4290 621 12,6 % 472 1564 1002 -364 -36,3 % 553 553 85 13,3 % 127 325 310 -206 -66,5 % 104 104 43 61 14 21 150,0 % 35 35 24 11 39 -6 -15,4 % 33 33 21 12

7201 163 418 7 267 18 309

88 204 1057 758 44 9 1211 28 8 195 62 2254 101

714 42 135 230 30 7 149 38 82 1 611 75 41 15 18 6 394 3 7 3 28

FOTO: VILHELM THILESEN

VEST-AGDER Tovdalselva Otra Mandalselva Songdalselva Lundeelva Audna (Audnedalselva) Lyngdalselva (Lygna) Kvina (Kvinedalselva) Åna-Sira

341 66 266

På Sørlandet var det nok Kaptein Sabeltann og fylkets badende sommergjester som smilte bredest i fjor. Laksefiskerne skulle nok ha ønsket seg en noe våtere sommer. Når Mandalselva og Otra til sammen ga et resultat på 3500 laks, må sesongen kalles svak. Eksempelvis ble det i disse naboelvene tatt nær 10.000 laks tilsammen i toppårene 2005 og 2006. Med tanke på at været var en rimelig god forklaring på den svake sesongen er det ingen umiddelbar grunn til bekymring. I Tovdalselva ble gytebestandsmålet nådd med god margin. Sesongen så lenge ut til å bli meget god, det var mye fisk i elva. Men både fiskeinnsats og vannføring var alt for lav og totalfangseten gikk dermed ned med 16 prosent. Naboelven Nidelva ved Arendal fikk også en svak sesong og sein oppgang. Men sportsfiskere i vassdraget har tro på at monteringen av et gitter som skal stoppe laksen fra å gå inn i kraftstasjonsutløpet, vil gi langt bedre reultater den kommende sesongen.

27,2 % 51,7 % 21,5 % 27,2 % 61,0 % 6,9 % 44,9 % 10,9 %

32,6 % 20,2 % 31,7 % 16,7 % 21,7 % 33,3 %

3,4 %

1 98,5 % 18 25,0 % 2 96,9 %

Fisket i den videoovervåkede Skotihølen i Suldalslågen gikk tregt i 2013.

Beskjedent i Rogaland Målt i antall laks er Rogaland Norges nest beste laksefylke etter Finnmark. I år var imidlertid fisket nokså beskjedent. Fylkets lakselokomotiv, Bjerkreimselva, opplevde en fangstreduksjon på 20 prosent i forhold til gjennomsnittet for foregående tiårsperiode. En kald og lang vår, etterfulgt av en tørr og varm sommer er ikke suksesskriterier verken for Bjerkreimselva eller andre nedbørsavhengige elver i landsdelen. Den for mange ukjente Dirdalselva, som de siste 15 årene har sett en meget god laksebestand bygge seg opp fra omtrent null, hadde en betydelig nedgang sammenliknet med de to foregående årene. Allikevel er resultatet opp 26 prosent sammenliknet med snittet de siste 10 år. 977 laks, hvorav 839 ble avlivet og 138 ble gjenutsatt er tallene fra Suldalslågen, der 1901 laks gikk opp trappene i Sandsfossen. Basert på disse tallene burde gytebestanden i Suldalslågen høsten 2013 vært om lag 1300 laks. Desssverre ble kun 314 laks påvist i drivtellingene, det er også betydelig lavere enn gytebestandsmålet på 2318 kilo hunnfisk! Fluefiske 2014

101

Statistikk

Forvaltning

2013 ELVER I ALT

TOTAL FANGST 2012 (KG)

ENDRING 20122013 (KG)

ENDRING 20122013 (%)

AVLIVA I ALT 2013 (KG)

LAKS AVLIVET 2013 (KG)

402706 586802 -184096 -31,4 % 332928 282664

10011 1795 14 256 192 16 326 219 206 221 76 358 1049 35 196 3 55 765 1 522 976 1405 434 31 88 111 320 108 233

17349 4017 65 104 350 45 1115 342 251 438 84 425 1213 40 486 12 11 987 35 913 1603 2461 475 90 50 264 365 162 254

-7338 -42,3 % -2222 -55,3 % -51 -78,5 % 152 146,2 % -158 -45,1 % -29 -64,4 % -789 -70,8 % -123 -36,0 % -45 -17,9 % -217 -49,5 % -8 -9,5 % -67 -15,8 % -164 -13,5 % -5 -12,5 % -290 -59,7 % -9 -75,0 % 44 400,0 % -222 -22,5 % -34 -97,1 % -391 -42,8 % -627 -39,1 % -1056 -42,9 % -41 -8,6 % -59 -65,6 % 38 76,0 % -153 -58,0 % -45 -12,3 % -54 -33,3 % -21 -8,3 %

7657 1505 8 68 192 15 236 209 101 150 76 110 662 35 173 3 55 644 1 512 510 1405 133 31 88 106 320 94 215

LAKS UTSATT 2013 (KG)

LAKS UTSATT 2013 (% )

498 385 1405 10 9

41 6,0 % 10 2,0 % 443 53,5 %

3 6 6,1 %

SOGN OG FJORDANE 33613 44034 -10421 -23,7 % 20601 17398 11934 40,7 % Vikja (Viksvassdraget) 1122 1714 -592 -34,5 % 1122 1096 Ortnevikelva 143 174 -31 -17,8 % 143 75 Nærøydalselva 1436 2471 -1035 -41,9 % 374 367 1014 73,4 % Aurlandselva 334 703 -369 -52,5 % 334 Lærdalselva 7443 3598 3845 106,9 % 2571 2416 4244 63,7 % Årdalsvassdraget 837 608 229 37,7 % 722 256 6 2,3 % Fortunselva 448 631 -183 -29,0 % 356 90 92 50,5 % Mørkridselva 67 601 -534 -88,9 % 67 Jostedalselva 188 281 -93 -33,1 % 188 19 Årøyelva 746 684 62 9,1 % 319 319 427 57,2 % Sogndalselva 583 776 -193 -24,9 % 519 510 64 11,1 % Storelva-Fjærland 130 80 50 62,5 % 121 34 Vetlefjordelva 120 87 33 37,9 % 46 11 3 21,4 % Daleelva i Høyanger 927 1679 -752 -44,8 % 829 829 66 7,4 % Bøelva (Leirvikelva) 63 133 -70 -52,6 % 63 63 Flekkeelva 876 2549 -1673 -65,6 % 876 848 Storelva-Dale (Dalselva) 560 946 -386 -40,8 % 545 503 9 1,8 % i Fjaler Gaula Sunnfjord 2584 3607 -1023 -28,4 % 1210 1181 1372 53,7 % Rivedalselva 6 17 -11 -64,7 % 6 Jølstra (Førdeelva) 966 1378 -412 -29,9 % 144 109 777 87,7 % Nausta 2858 6239 -3381 -54,2 % 1816 1676 1030 38,1 % Osenelva (Svardalselva) 1615 2171 -556 -25,6 % 455 428 1160 73,0 % Solheimsvassdraget 95 116 -21 -18,1 % 95 87 Norddalselva i Flora 186 178 8 4,5 % 186 142 Åelva/Ommedalselva 1196 1866 -670 -35,9 % 801 707 376 34,7 % Indrehusvassdraget i 99 137 -38 -27,7 % 99 53 Bremanger Hopselva i Hyen (Hopeelva) 297 303 -6 -2,0 % 291 225 Gloppenelva 1204 1848 -644 -34,8 % 977 872 180 17,1 % Ryggelva 114 234 -120 -51,3 % 114 92 Strynselva 1582 2242 -660 -29,4 % 1147 837 419 33,4 % Oldenelva 676 947 -271 -28,6 % 431 353 233 39,8 % Loelva (Loenvassdraget) 363 364 -1 -0,3 % 343 193 13 6,3 % Eidselva 2048 3680 -1632 -44,3 % 1927 1673 112 6,3 % Hjelma (Naustdalselva) 195 346 -151 -43,6 % 195 195 Ervikelva 1169 646 523 81,0 % 1169 1139 MØRE OG ROMSDAL Åheimselva Oselva i Syvde (Sørdalsvatnet) Kilselva (Bjørkedalsvassdraget) Steinvikelva Dalsfjord Austefjordleva (Fyrdselva) Øyraelva (Rødsetelva) Ørstaelva Barstadvikelva Hareidvassdraget Bondalselva Standalelva (Store Standal) Vikelva (Bjørkeelva) Norangdalselva

102 Fluefiske 2014

25325 41699 -16374 -39,3 % 24108 21054 1014 602 412 68,4 % 909 882 74 172 -98 -57,0 % 70 34 13

161

49 469 96 1488 187 224 603 11

0 421 46 1850 332 353 798 16

49 48 50 -362 -145 -129 -195 -5

740 1

1007 20

-148 -91,9 %

11,4 % 108,7 % -19,6 % -43,7 % -36,5 % -24,4 % -31,3 %

49 340 96 1440 187 216 603 11

20 257 76 1390 187 182 567 11

-267 -26,5 % -19 -95,0 %

740 1

678

1379 3026 217 953 4 4 4 35 28 54 3 8 61 88 33 60 80 13 18 109 6 38 52 3 5 2 17

SJØAURE AVLIVET 2013 (KG)

LAKS <7 KG 2013 (KG)

1287 331 7 65 57 32 8 23 32 58

3 136

335

168

289 126 315

187 137 793

22 122 297 10

34 64

286 96,6 %

78 64 93

LAKS 3 - 6,9 KG 2013 (KG)

61534 17,9 % 90708 115581 76375

5692 1594 21,9 % 1501 131 8,0 % 8 46 165 78,2 % 147 11 206 41 16,6 % 125 101 102 50,2 % 150 76 110 201 64,6 % 3 142 97,9 % 5 19 23 54,8 % 3 639

LAKS >3 KG 2013 (KG)

3657 265 32 17

7343 6398 469 362 43 131 219

SJØAURE UTSATT 2013 (%)

46183 13,2 %

1965 27,9 % 4 97,5 % 22 45 4 30 84

51,1 % 20,0 % 62,0 % 10,6 %

659 27,1 % 30 154 3 52 5 94,1 % 1 14 125 15,5 % 123 22 88 28 256 94 122

10,9 %

3203 26 68 7 334 155 466 266 67 169

25,2 %

80,2 % 19,0 %

3 14 50

11 203 242 18

5 128 53 155 264

5 102 218 16 6 491 10 519 224

174 15

28 42 12,5 %

233

745

203

14 1100 61 12 49 54 11

78 548 274 49 66 315 34

17 28 93 26 27 338 8

29 6 35 140 27 8 44 94 46

42 69 13 14 5 10 206 24 602

128 399 54 217 174 81 671 135 443

55 404 25 606 174 102 796 36 94

God sesongstart i Nausta, men etterhvert ble det riktig ille med en halvering av 20132-fangstene.

9 87 9,4 % 35 67,0 %

210

6,5 % 56,3 % 7,9 %

16,8 % 8,3 % 30,9 % 4,9 % 13,3 % 4,5 % 3,4 %

4471 3054 9,0 % 17 27 79,5 % 36 7,7 %

13 120 31,8 % 45

3,1 %

1,1 %

107 19 819 72 55 277

265 16

155

330

193

111

29 83 9,8 % 20 50 5,7 % 34 15,0 % 36 62 1

I Hordaland er villaksen under sterkt press. Et lyspunkt er det derfor at legendariske Vossoelva ble åpnet for et begrenset forskningsfiske, for å kartlegge effekten av en omfattende redningsaksjon. 308 laks ble resultatet, men her er det lite å sammenlikne med. Også i 2014 blir det forskningsfiske her. Formålet er uttak av snutemerka laks. Vosso var i sin tid en av landets mest kjente lakselever. Den lakseførende strekningen er om lag 35 km, hvorav innsjøer utgjør omtrent 18 km. I tillegg kommer sidevassdraget Teigdalselva med en lakseførende strekning på ca. 10 km. Det mest kjente strekket, Bolstadelva, utgjør den 3,5 km lange elvestrekningen fra Bolstadfjorden til Evangervatnet. Etne er også en elv som har fått mye oppmerksomhet de siste årene. Elva har vært mye plaget av oppdrettslaks de siste årene og var også stengt for fiske i 2010 og 2011. I 2013 var det stor spenning knyttet til den nye fiskefella i elva, som gjorde det mulig å fjerne oppdrettslaksen. Antall oppdrettslaks i fiskesesongen var gledelig nok lavt i fjor – 50 i tallet, men tett inn på ferdigstillelsen av denne rapporten kom dessverre meldingen om betydelige mengder rømlinger i elva. Totalt gav laksesesongen i Etne 402 laks. Det er halvparten av gjennomsnittsfangsten de siste 10 år (2010 og 2011 unntatt). Det er ennå usikkert om dette svake resultatet får konsekvenser for neste sesong. Ny stengning kan være aktuelt.

87,3 %

1777 79 56

20 141 57 306 99 127 179 11

Presset villaksbestand i Hordaland

10,5 % 9,0 %

553 123 22

915 4,2 % 6369 10214 725 140 1 2,9 % 23 11

4081

15,2 %

86 54 12

66 105 22 310 78 150 254

SJØRØYE 2013 (KG)

FOTO: ERLING KRISTENSEN

HORDALAND Etneelva Fjoneelva i Sveio Fjæraelva (Rullestadelva) Mosneselva Kjærelva m/Storvatnet Uskedalselva Omvikelva Guddalselva Æneselva Bondhuselva Opo m/Sandvinvatnet Eidfjordvassdraget Simadalselva (Sima) Granvinselva Hopselva Lønningdalselva Oselva i Os Fjellvassdraget Loneelva Daleelva i Vaksdal Storelva (Arnaelva) Vosso (Vossovassdraget) Romarheimselva Storelva, Natås Haugdalselva Matreelva Hopevassdraget Frøysetelva

TOTAL FANGST 2013 (KG)

Variert i Sogn & Fjordane På Vestlandet var det vært stor variasjon i laksestarten mellom elvene, men med flere lyspunkter. Det var en god start i Årøyelva og Lærdalselva i den nasjonale laksefjorden Sognefjorden. Også Olden, Gaula i Sunnfjord og Naustad hadde en god sesongstart. Men ettersom sommeren satte inn ble det brått slutt på fangstene mange steder. Årøyelva er kjent som en storlakselev. I 1895 landet engelskmannen Wilfred Kennedy en laks på 34,1 kilo på en Dusty Miller-flue i Årøyelva. 2013 sesongen kan dessverre ikke vise til laks i den størrelsen, men det ble tatt 10 prosent flere fisk enn snittet for foregående 10 sesonger. Det er en gledelig utvikling! Utenom tabellen rapporteres det om betydelig nedgang i fangsten i Førdeelva /Jølstra i forhold til de to siste sesongene, men vi mangler størrelsesfordeling på fangsten og historisk sammenliknbare tall. Ellers er det en glede å ønske Lærdalselva tilbake på fangststatistikken. 17 år etter at laksedreperen Gyrodactylus ble oppdaget i elva, og etter tidligere mislykkede behandlingsforsøk, er det nå håp om at parasitten er borte fra elva for godt. Selv om en endelig friskmelding er flere år unna, er det gledelig at fisket ble åpnet i år etter de siste gyrobehandlingene i 2011 og 2012. Og hvilket comeback det ble! Kongelig besøk, nesten 1000 laks og en totalfangst på 7,5 tonn – og ikke nok med det – Lærdalselva er også tilbake helt på toppen som elva med høyest andel storlaks (58 prosent over 7 kg).

Gyroen herjer i Møre & Romsdal

I august 2013 startet den kjemisk behandling for å få laksen tilbake i Rauma-regionen i Romsdalen. Lakseparasitten Gyrodactylus salaris skal fjernes fra Raumavassdraget, Hensvassdraget, Skorga, Innfjordelva og Måna. Surna er den største og viktigste lakseelva på Nordmøre uten smitte. Vannet i elva kommer både fra Trollheimen og fra fjellområdene på nordsida av Surnadal og Rindal. Den lakseførende delen av elva er svært lang, og i år med god vannføring kan det gå laks helt til Lomundsjøen i Rindal. Mesteparten av fisket foregår imidlertid mellom Surnadaløra og kraftstasjonen ved Harrang.

2013 Langt fiskestrekk til tross, men den negative bestandsutviklingen ser ikke ut til snu. I Surna ble det tatt 40 prosent færre fisk i 2013. Stamfisket i fjor høst viste også at det er mye oppdrettsfisk i elva. Halvparten av laksen som ble tatt var oppdrettslaks! Er Driva på vei tilbake til gamle takter som lakseelv, eller er den fortsatt bare en skygge av seg selv? I lokalavisen Aura-Avis har det lenge pågått en debatt om dette. Lokale fiskere mener at laksen har utviklet rersistens mot gyro etter snart 40 år med smitte. Men forskerne avviser dette kategorisk. – Dersom det hadde skjedd endringer i forholdet mellom vert og parasitt i retning av større toleranse hos laksunger ovenfor G. salaris, ville vi forventet høyere tettheter av eldre laksunger eller i det minste en økning i tetthetene de siste årene. Det har vi ikke sett, skriver avdelingsdirektør i Miljødirektoratet Yngve Svarte i Aura Avis. Undersøkeøser viser også at det er svært lav tetthet av eldre ungfisk av laks i Driva (2,2 fisk pr 100 m2). I undersøkelser fra tiden før elva ble infisert med G. salaris lå tettheten på over 30 eldre laksunger pr 100 kvadratmeter, noe som samsvarer godt med registrerte tettheter i vassdrag som Surna, Orkla og Gaula. Rapporten for fangst frå Ørstavassdraget viser en middels fiskesesong for 2013. Totalt ble det fiska 410 laks, og 52 sjøørret med en totalvekt på 1487,9 kilo. Det er om lag på samme nivå som i 2010, men betydelig under rekordåret 2011. Selveste Kong Harald fant tid til en laksetur til Eira i fjor. Men som de fleste andre måtte han vende hjem uten laks på kroken, til gjengjeld fikk han halt i land en ørret som han slapp tilbake i elva. For 2013 sesongen i Eira ble nok et dårlig år. 1263 kilo var totalfangsten, det er såvidt en tredjedel av fangstene i 2012.

ELVER I ALT

Velledalselva (Fetvassdraget) Aureelva i Sykkylven Vikelva Strandaelva Korsbrekkelva Tafjordelva Eidsdalselva (Ytterdalselva) Valldalselva (Sylteelva) Stordalselva Ørskogelva Tennfjordelva (Engesetvassdraget) Hildreelva Vatneelva Skorgeelva Tressa (Trefjordelva) Raumavassdraget Måna (Måndalselva) Innfjordelva Eiravassdraget Mittetelva Visa (Vistdalselva) Oselva m/Osvatn i Molde Sylte-/Moaelva Batnfjordelva Drivavassdraget Usma (Øksendalselva) Litledalselva Baeelva Todalselva (Toåa) i Surnadal Søya Surna m/Rinna Todalselva i Aure

TOTAL FANGST 2013 (KG)

TOTAL FANGST 2012 (KG)

ENDRING 20122013 (%)

AVLIVA I ALT 2013 (KG)

LAKS AVLIVET 2013 (KG)

402706 586802 -184096 -31,4 % 332928 282664

LAKS UTSATT 2013 (KG)

LAKS UTSATT 2013 (% )

1162

-720 -62,0 %

442

368

625 26 1281 1063 4 46

664 28 2230 1754 61 175

-39 -2 -949 -691 -57 -129

-5,9 % -7,1 % -42,6 % -39,4 % -93,4 % -73,7 %

611 22 1281 1063 4 43

608 4 1257 1008 4 42

14 2,3 % 1 20,0 %

2296 1335 144 139

3134 1484 244 49

-838 -149 -100 90

-26,7 % -10,0 % -41,0 % 183,7 %

2268 1335 144 137

2227 1288 144 120

13 0,6 %

50 75 53 289 363 342 22 1263 3 223 1242 1018 125 3643 92 196 55 242

16 426 666 436 6 3319 1 543 1015 816 96 10213 157 398 14 560

50 75 37 -137 -303 -94 16 -2056 2 -320 227 202 29 -6570 -65 -202 41 -318

231,3 % -32,2 % -45,5 % -21,6 % 266,7 % -61,9 % 200,0 % -58,9 % 22,4 % 24,8 % 30,2 % -64,3 % -41,4 % -50,8 % 292,9 % -56,8 %

50 75 53 277 354 342 22 1263 3 223 1242 995 125 3513 92 196 34 214

48 19 27 267 354 336 12 744 216 1145 980 79 2589 28 122 1 131

541 3048 70

817 4158 30

-276 -33,8 % -1110 -26,7 % 40 133,3 %

475 2465 70

298 2252 39

KE OG FRILU fisketips, IS F S T R O P S Å al dele ING P TIDENES SATS JFF ta med hele landet på fisketur.AVLLiEsk– gammel og ung,

LAKS >3 KG 2013 (KG)

LAKS 3 - 6,9 KG 2013 (KG)

SJØAURE AVLIVET 2013 (KG)

LAKS <7 KG 2013 (KG)

61534 17,9 % 90708 115581 76375

442

R Å S T E K S I F S 2015 I N U J – SPORT 4 1 0 2 MAI FTSLIV! År vil N ortsfiske er for I Sportsfiskets fiskeglede! Sp st in m ke ik fiskeplasser og ialist. amatør og spes

ENDRING 20122013 (KG)

225

5 1,8 %

366 4 119 203

2,1 %

6 85,7 % 46 13,4 % 583 20,6 %

74 3 18 14,3 % 24 55

232

10 122 202

28 310 287 60 114

1298 730 67 6

619 271 17

29 19 27 105 73 105 5 132

219 236 36

4081

1 75,0 % 41 26,8 % 47 0,0 % 17 10,5 %

104 157 189 7 382

58 124 42 230

150 419 228

19 25 8

1050 16 95

1353

79 1282 3

734

2 56 26 10 41,2 % 6 10 519 3 7 97 15 46 924 7,4 % 64 74 33 31,3 % 83 25,2 %

U VÆRE MED

DETTE KAN D

SJØRØYE 2013 (KG)

46183 13,2 %

1016 603 4 14

47 701 744 79 186 12 27 1 27

23 2,3 %

125

SJØAURE UTSATT 2013 (%)

177 10,2 % 213 31

PÅ:

Fiskesommerhappening for barn og familier! ke Sommerens fis t. over hele lande Arrangementer

ter e fiskeaktivite rs, turer, temaKurs og andr ku ke fis om tilbud

t de I tillegg blir de ementer for bå dre fiskearrang kvelder og an e. f.no barn og voksn er på www.njf versikt komm Arrangementso

Norges Jegerog Fiskerforbund

.no

n på www.njff

Mer informasjo

Fluefiske 2014

103

Statistikk

Forvaltning

2013

TOTAL FANGST 2013 (KG)

TOTAL FANGST 2012 (KG)

ENDRING 20122013 (KG)

ENDRING 20122013 (%)

AVLIVA I ALT 2013 (KG)

LAKS AVLIVET 2013 (KG)

LAKS UTSATT 2013 (KG)

LAKS UTSATT 2013 (% )

LAKS >3 KG 2013 (KG)

LAKS 3 - 6,9 KG 2013 (KG)

LAKS <7 KG 2013 (KG)

402706 586802 -184096 -31,4 % 332928 282664

SØR-TRØNDELAG Fjelna Åelva (Røsta) Søa i Hemne Orkla Skjenaldelva Gaulavassdraget Børsaelva Vigda Nidelva Homla (Hommelvikelva) Skauga Osaelva Sørfjorden Nordelva Nordfjorden Teksdalselva Norddalselva i Åfjord Stordalselva i Åfjord Straumvassdraget Steinsdalselva

69253 58693 10560 18,0 % 58693 57216 10560 15,6 % 5607 8430 9250 105 95 10 10,5 % 105 96 96 183 51 132 258,8 % 177 161 161 269 260 9 3,5 % 228 78 78 11549 21915 -10366 -47,3 % 6612 6590 4658 41,4 % 777 2964 2849 154 229 -75 -32,8 % 154 154 142 12 14681 40321 -25640 -63,6 % 9801 9801 4479 31,4 % 628 3739 5434 350 190 160 84,2 % 350 350 350 529 271 258 95,2 % 499 499 461 38 2115 5187 -3072 -59,2 % 1620 1620 383 19,1 % 297 633 690 100 33 67 203,0 % 98 98 80 18 569 421 148 35,2 % 479 479 90 15,8 % 227 166 86 147 0 147 147 147 94 33 20 432 1174 -742 -63,2 % 432 432 312 90 30 240 119 121 101,7 % 203 186 25 11,8 % 77 100 9 706 459 247 53,8 % 706 671 600 56 15 1178 1410 -232 -16,5 % 1178 931 497 325 109 107 74 33 44,6 % 107 21 1 20 1177 956 221 23,1 % 1135 973 42 4,1 % 729 236 8

SJØRØYE 2013 (KG)

46183 13,2 %

744 9 16 150 22

4081

52,8 % 27,3 % 21,5 % 92,7 %

Namsen best i Trøndelag I en normalsesong er trøndelagselvene Namsen, Orkla og Gaula alle inne på topp 5-listen over Norges beste lakseelver rangert etter fangstmengde. I 2013 var det imidlertid bare Namsen som delvis innfridde.

17 41,4 % 35 247 86 162

FOTO: TERKEL BROE CHRISTENSEN

61534 17,9 % 90708 115581 76375

SJØAURE UTSATT 2013 (%)

FOTO: VILHELM THILESEN

ELVER I ALT

SJØAURE AVLIVET 2013 (KG)

Det mange laks på land i Namsen i fjord. Men størrelsen var ikke mye å skryte av. Tre av fire var historisk liten smålaks. Denne fra Fiskumfoss var imidlertid pen.

Det ble tidlig innført fredning av hunnlaksen i Gaula i fjor. Innsiget av laks var historisk lavt , men heldigvis ble gjenutsettingsprosenten høy. Både Orkla og Gaula er mer enn 50% gjenutsatt. NORD-TRØNDELAG Stjørdalsvassdraget Levangerelva Verdalsvassdraget Lauvsneselva Årgårdsvassdraget Oksdøla Aursunda (Aursundlielva) Bogna Namsenvassdraget Salvassdraget Oppløyelva Kvistenelva Nordfolda Kongsmoelva Horvenelva

104 Fluefiske 2014

34442 43193 5522 10833 69 148 1314 1803 1572 0 4019 2876 127 37 749 537 809 887 17865 23625 1248 973 119 811 106 55 440 451 428 133 55 24

-8751 -5311 -79 -489 1572 1143 90 212 -78 -5760 275 -692 51 -11 295 31

-20,3 % 30542 28378 -49,0 % 3645 3645 -53,4 % 69 61 -27,1 % 635 633 1572 1572 39,7 % 3665 3428 243,2 % 127 108 39,5 % 722 711 -8,8 % 785 741 -24,4 % 17229 16270 28,3 % 1061 734 -85,3 % 118 117 92,7 % 106 82 -2,4 % 384 63 221,8 % 369 162 129,2 % 55 51

3193 10,1 % 12986 8977 6415 1425 28,1 % 628 1940 1077 47 14 638 50,2 % 38 349 246 1572 340 9,0 % 2943 485 83 17 8 27 3,7 % 685 26 24 3,1 % 629 112 510 3,0 % 5657 5654 4959 170 18,8 % 383 277 74 1 0,8 % 19 56 42 82 13 17,1 % 47 7 9 45 21,7 % 122 40 51

2141 24,8 %

8 2 95,3 % 237 19 11 44 959 327 1 24 309 196 4

5,6 %

11,6 % 4,9 %

12,2 % 6,7 %

12 11

I Namsen ble det tatt 5 prosent flere laks enn i en gjennomsnittssesong (siste 10 år). Når vi bruker «delvis innfridde» om dette resultatet er det fordi fjorårets Namsen-fangst nok vil få forskerne til å klø seg i hodet. Når hele 3 av 4 fisk var smålaks, og denne fisken i tillegg var svært liten, regner vi med en viss bekymring, selv om fangsten antallmessig var bra. Bra var det slett ikke i Gaula og Orkla, der fangstene var ned med hhv. 60 prosent og 50 prosent i forhold til snittet siste 10 år. Dette bekrefter trenden fra i 2012-sesongen. Da «kamuflerte» imidlertid høye andeler storlaks nedgangen i antall fisk. I 2013 kunne ingen tall skjule nedgangen. Heldigvis så man faresignalene og før sesongen innskjerpet Elvene rundt Trondheimsfjorden fiskereglene, med hunnlaksfredning i juli og august. Det har derfor vært rekordhøy gjenutsettingsprosent på ca 50 prosent i Orkla og Gaula. Når det kommer til forklaringer på det dårlige fisket er det aldri vanskelig å skylde på været i Trøndelag, men i år har det vært bra laksevær stort sett hele sesongen. Mye tyder på at det er selve innsiget av laks som har sviktet. Det store spørsmålet blir hvorfor? Dessverre viste Havforskningsinstituttets rapporter fra lakselusovervåkningen på villfisk, at smittepresset fra lakselus i ytre deler av utvandringsruten var problematisk høyt i årene 2010, 2011 og 2012. Siden det er smolten fra disse årene man nå fisker på, er det mange som tror det er en lakseluseffekt vi nå opplever i elver som drenerer til Trondheimsfjorden. I år ble det gledelig nok rapportert om lavt smittepress av lakselus på utvandrende smolt i ytre deler av Trondheimsfjorden. Med det har 2013-generasjonen fått en god start. Kanskje kan den bli en ny sterk årgang. Første svar på dette får vi gjennom smålaksfangstene denne sommeren. Et lyspunkt i en ellers grå sesong kan være at man i elver som Orkla, Gaula og Stjørdalselva har sett mer av den totalfredete sjøørreten i fangstene i år enn i fjor. All sjøørret i elvene gjenutsettes for å redde bestanden. Men det finnes også noen lyspunkt i Trøndelag. Steinkjervassdraget har aldri vært nærmere en friskmelding enn nå. For fjerde år på rad ble Gyrodactylus salaris IKKE påvist i elva. I løpet av de siste tjue årene er det brukt omlag 50 millioner kroner på bekjempelse av gyroparasitten i vassdraget. Tre ganger er det gjennomført rotenonbehandling, og to ganger er det brukt aluminium i forsøkene på å bli kvitt gyroen. Metodene man har benyttet i dette arbeidet er gradvis forbedret siden de første behandlingene i 1993,. De siste årene er det satt ut store mengder med laks fra stammen i Steinkjerelva, og vassdraget inneholder nå en god stamme. Programmet med utsetting av fisk fortsetter ut 2017. Fylkesmannen søker nå Miljødirektoratet om å åpne for laksefiske allerede til sommeren. En artighet kanskjemest, men Lauvsneselva som ligger i Flatanger ved tettstedet Lauvsnes, kan vise til den største økningen i fangstene i Trøndelag i 2013. Den fiskbare strekningen av elva er kanskje 50 meter, men det var tydeligvis langt nok til at 1,5 tonn laks kunne landes der i fjor. Når man vet at elvstubben som kommer ut av en bygning og har en middels vannføring på 4 kbm, kan man jo bare ane at det må stå grumt mye laks på de få meterne som er fiskbare!

2013

I Nordland har Fylkesmannen i de siste årene valgt å stenge for laksefiske i 60-70 prosent av elvene. Skjellanalyser av laks har vist at innslaget av rømt oppdrettslaks er foruroligende høyt i mange elver.. I Ranaelva og Saltdalselva var fangstene betydelig svakere enn resultatet de siste årene. Ranaelva har et potensiale til å bli blant de beste lakseelver i landet, og i de siste årene har fangstene og rapportene vært svært positive. Men 2013-sesongen ble et tilbakeslag. Riktignok ble det landet meget grov laks i vassdraget i fjor, men totalfangstene gikk markert tilbake. Saltdalselva hadde en svak sesong. Allerede den 15. august i fjor besluttet derfor Saltdal elveeierlag (SEL) å stoppe fisket etter laks. Bakgrunnen var det svake innsiget, og lave fangster i elva. – Vi kjenner ikke årsakene til den lave fangsten i forhold til 2012-sesoongen, dette er sammensatt og det kan være en naturlig svingning. Likevel valgte vi å være føre var for ikke å belaste bestanden unødvendig, skriver elveierlagetpå sine hjemmesider. Fisket etter sjøørret hadde derimot en positiv utvikling i 2013 med mye stor ørret og en gjennomsnittsvekta over to kilo! Også samlet fangst av sjøørret økte med nesten 20 prosent fra 2012-sesongen. Det er godt nytt i en region der varsellampene blinker for sjøørretbestandene. Beiarelva hadde nok en dårlig sesong. Med et optimalt fangstpotensiale på 6 tonn, er årets 2,5 tonn elendig. Alarmklokkene ringer for denne fantastiske fiskeelva. Dykking og telling av gytefisk har de siste årene dessverre gitt urovekkende resultater. I en rapporten «Oppvandring av anadrom laksefisk i 10 vassdrag i Nordland i 2012», vurderes innslag av rømt oppdrettslaks og infeksjon av lus i 10 vassdrag. I Alsvåg-, Straume-, Fiskfjord-, Vestpoll-, Tårstad-, Sagvatn-, Fjære-, Laksådal-, Spilder- og Sausvassdraget ble det montert fiskesperrer gjennom hele 2012-sesongen. Gledelig nok viser rapporten som nylig ble publisert, at rømt oppdrettslaks utgjorde kun 1,33 % av fisken i disse elvene. Forskerne påpeker riktignok at disse vassdragene ikke er typiske laksevassdrag. I overvåkingsfiske har nivåene ligget på 11-18 % oppdrettslaks i Nordlandselvene (Anon 2012). Men rapportens forfattere, Øyvind Kanstad Hanssen og Vidar Bentsen, avdekker også interessante funn knyttet til totaloppvandringen og infeksjon av lus. Hos laks og sjøørret hadde om lag en av fire fisk mer enn 10 lus i juli og august, dette til tross for at fellene var plassert i ferskvann. Rapporten viser også at Sausvassdraget trolig er ødelagt som lakseelv. I 1999 gikk 2.700 laks og 2.200 sjøørret opp i elva. I 2012 ble det kun registrert 18 laks og 78 sjøørret! Alsvågvassdraget har gode bestander av laks og sjørøye, mens sjøørretbestanden er relativt liten. I Straumevassdraget viste fiskefella at vassdraget har tynne bestander av både laks og sjøørret. I Fiskfjordvassdraget vandra det i 2012 opp minimum 124 laks, 521 sjøørret og 70 sjørøyer. Tårstadvassdraget har en middels stor laksebestand og en middels stor sjøørretbestand. Fjærevassdraget har gode bestander av sjøørret og sjørøye. I Laksådalsvassdraget ble det registrert kun seks laks i 2012, men registreringa av sjørøye i 2012 indikerer at bestanden kan ha øka noe. I Spildervassdraget var den totale oppvandringa av laks trolig mellom 500 og 760 individer. Forskerne vurdere sjøørretbestanden som god. Med sine 16 mil laksefølrende strekning var Vefsna en av de viktigste lakseelvene i Norge med historiske fangster på opp mot 20 tonn i løpet av en sommer. Norgeshistoriens største plantegiftbehandling ble igangsatt i 2011 med bruk av ca. 300.000 liter rotenon til en kostnad på mer enn 155 millioner kroner. Elva er underlagt et strengt overvåkingsregime, og ordinært fiske blir ikke tillatt før ei eventuell friskmelding i 2017, men skulle behandling lykkes vil Nordland ha få tilbake en elv som kan sammenliknes med Namsen i betydning for villaksen. Kryss fingrene!

ELVER I ALT

402706 586802 -184096 -31,4 % 332928 282664

NORDLAND Åelva (Åbjøra) Terråkelva Urvollvassdraget Tosbotnelva Eidevassdraget Lomselva (Lomsdalselva) Leirelvvassdraget Breilandsvassdraget Bardalselva Røssåga Ranaelva m/Plura Flostrandvassdraget Silavassdraget Gjervalelva, Rødøy Neverdalsvassdraget Spildervassdraget (Spildra) Reipåvassdraget Laksådalsvassdraget Beiarvassdraget Sundsfjordelva, Gildeskål Valneselva, Bodø Lakselva (Misværelva) Saltdalsvassdraget Botnvassdraget Sulitjelmavassdraget Hopselva, Bodø Futelva, Bodø Fjærevassdraget Strandåvassdraget Lakselva (Valljorda) Straumenvassdraget Laksåga Nordfjorden Kobbelva Hopvassdraget Lommervassdraget Laksåvassdraget Varpavassdraget) Sagpollvassdraget Stabburselva Forsåvassdraget Lakselva, Beisfjord Rombakselva Elvegårdselva i Narvik Bogenvassdraget Tårstadvassdraget i Myklebostadvassdraget Teinvassdraget Saltvatnvassdraget Lakselva Kaljordvassdraget Fløvatnvassdraget Fiskefjordelva Kjerringnesvassdraget Osvollvassdraget Eidebuktvassdraget Gårdselvvassdraget Rogsøyvassdraget Forfjordelva Buksnesvassdraget Storelva Vaterfjordvassdraget Svolværvassdraget Delpvassdraget Falkfjordvassdraget Farstadvassdraget Alsvågvassdraget Klovassdraget Lifjordvasssdraget Vikelva Bremnesvassdraget Gåsfjordvassdraget Gryttingvassdraget Holmstadvassdraget I. Straumsfjordvassdraget Frøskelandsvassdraget Selnesvassdraget Straumevassdraget Nordsandvassdraget Roksdalsvassdraget Åseelva Skogvollvassdraget Bleikvassdraget

26150 1580 137 682 96 573 93 460 56 76 886 2429 501 118 191 105 534

33372 1974 20 520

428 94 2540 208 64 48 4319 113 26 101 152 326 174 32 501 122 1309 393 480 167 99 21 160 150 51 30 106 217 193 66 56 12 186 10 40 59 185 32 70 598 21 49 683 70 21 61 200 180 60 124 132 63 14 15 17 25 162 96 27 34 238 48 1122 48 107 48

FOTO: VILHELM THILESEN

Gjennomsnittsesong i Nordland

Det er kritisk for sjøøretten i flere vassdrag i Nordland. Lommervassdarget i Steigen må noterer nok en tilbakegang, men huser fremdeles en og annen fantastisk sportsfisk.

TOTAL FANGST 2013 (KG)

TOTAL FANGST 2012 (KG)

ENDRING 20122013 (KG)

ENDRING 20122013 (%)

AVLIVA I ALT 2013 (KG)

626 288 597 4 43 1670 3297 602 105 225 38 624

-7222 -394 117 162 96 -53 -195 -137 52 33 -784 -868 -101 13 -34 67 -90

-21,6 % 18508 -20,0 % 1033 585,0 % 75 31,2 % 551 87 -8,5 % 567 -67,7 % 93 -22,9 % 460 1300 % 50 76,7 % 52 -46,9 % 135 -26,3 % 606 -16,8 % 501 12,4 % 118 -15,1 % 145 176,3 % 105 -14,4 % 400

496 202 3489 0 84 130 5506 174 0 99 313 247 140 0 610 126 1368 609 627 156 80 2 181 310 95 0 421 317 297 78 43 21 161 18 28 119 377 67 96 687 20 76 777 133 23 68 148 119 199 166 69 30 0 23 23 93 272 114 20 75 160 41 1525 61 133 101

-68 -108 -949 208 -20 -82 -1187 -61 26 2 -161 79 34 32 -109 -4 -59 -216 -147 11 19 19 -21 -160 -44 30 -315 -100 -104 -12 13 -9 25 -8 12 -60 -192 -35 -26 -89 1 -27 -94 -63 -2 -7 52 61 -139 -42 63 33 14 -8 -6 -68 -110 -18 7 -41 78 7 -403 -13 -26 -53

-13,7 % -53,5 % -27,2 % -23,8 % -63,1 % -21,6 % -35,1 % 2,0 % -51,4 % 32,0 % 24,3 % -17,9 % -3,2 % -4,3 % -35,5 % -23,4 % 7,1 % 23,8 % 950,0 % -11,6 % -51,6 % -46,3 % -74,8 % -31,5 % -35,0 % -15,4 % 30,2 % -42,9 % 15,5 % -44,4 % 42,9 % -50,4 % -50,9 % -52,2 % -27,1 % -13,0 % 5,0 % -35,5 % -12,1 % -47,4 % -8,7 % -10,3 % 35,1 % 51,3 % -69,8 % -25,3 % 91,3 % 110,0 % -34,8 % -26,1 % -73,1 % -40,4 % -15,8 % 35,0 % -54,7 % 48,8 % 17,1 % -26,4 % -21,3 % -19,5 % -52,5 %

428 94 1177 207 52 37 2229 113 26 101 55 147 174 32 501 122 1232 393 460 167 81 21 160 84 51 30 105 217 193 63 56 12 153 10 40 59 171 29 70 559 21 48 640 70 21 61 200 180 60 124 132 61 14 15 17 25 132 96 27 34 238 48 1122 48 107 48

LAKS AVLIVET 2013 (KG)

LAKS UTSATT 2013 (KG)

LAKS UTSATT 2013 (% )

130 720 1232 197 26 5 31 11 510 1680

33 61 14 19 56 13 135

LAKS 3 - 6,9 KG 2013 (KG)

63,1 % 16,1 % 26,2 % 76,7 %

91 64,5 % 140 89,7 %

39 8,8 %

3951 298

2922 219

18 16 136 22 129 35 11 45 87

7 37 28 46 163

5 23 18 64

8 41 202 6 4 82 54 16

111 36 23 12 73

442 127 3 19 218

167 34

13 43 12 5 28 73

18 23,1 %

97 35 1 6 44

59 49,2 %

8 33 6 21 6 103

6 16 7 4

180 16 197 24

17 14 6 4 35

16 61

8 14

25 422

11 103

26 337 43

11 142 23

38 113 26 7 7 4 3

29 86 22 7 7 4

9 27 4

11 20 7 1066 48 49 48

1 2,6 % 34 6,3 %

8 14 8 9 7

24 75

37 503 66

83 12 108 7

34 6,1 %

3 16

14 15,7 % 3 100 %

219

3 12 13,8 %

11 20 7 840 41 43 34

219 6 14

7 7

SJØAURE UTSATT 2013 (%)

SJØRØYE 2013 (KG)

46183 13,2 %

1096 9684 483 75 525 34 403 25 10 119 15 33 30 19 224 84 317 75 40 85 8 265

105

36 525

SJØAURE AVLIVET 2013 (KG)

LAKS <7 KG 2013 (KG)

61534 17,9 % 90708 115581 76375

7969 6298 44,1 % 517 456 46,9 % 51 100 % 25 11 30,6 % 53 9 14,5 % 164 68 302 35 19 116 746 86,5 % 513 1531 74,9 % 6 9 145 15 9,4 % 18 126 106 45,7 %

6 90 50 16 5 28 336 28 402 66 1 9 60

LAKS >3 KG 2013 (KG)

297 91 457 10 26 6 1706 86 20 11 5 128 169 4 163 94 746 195 459 158 21 21 127 23 37 11 48 86 58 63 50 12 83 10 26 34 96 28 31 34 14 11 136 4 21 32 188 169 22 11 106 54 7 11 13 13 57 75 27 23 218 41 56

11,8 % 15,9 % 12,8 % 18,6 %

4081

855 33 1

1,5 % 39 28,6 % 42,1 % 20,8 % 76,5 %

8,6 %

9 178 34 2 9 1 3

22,3 % 9,1 % 21,2 % 19,4 %

54,5 % 19,0 %

13 27

2 4,6 %

84 132

4,2 %

23,3 %

2,0 %

1 118

4,5 % 6 17,0 %

54 14 1 1 3

12,8 % 7 6,2 %

29 5 11

3,6 %

1 12 24,0 % 21

Fluefiske 2014

105

Statistikk

Forvaltning

2013

TOTAL FANGST 2013 (KG)

TOTAL FANGST 2012 (KG)

ENDRING 20122013 (KG)

ENDRING 20122013 (%)

AVLIVA I ALT 2013 (KG)

LAKS AVLIVET 2013 (KG)

LAKS UTSATT 2013 (KG)

LAKS UTSATT 2013 (% )

LAKS >3 KG 2013 (KG)

LAKS 3 - 6,9 KG 2013 (KG)

ELVER I ALT

402706 586802 -184096 -31,4 % 332928 282664

TROMS Lakselva Gullesfjord Botnelva Langvatnvassdraget Tennevikelva Rensåvassdraget Spansdalselva (Lavangselva) Salangsvassdraget Løksebotnvassdraget Skøelvvassdraget Brøstadelva Laukhelle (Lakselvvassdraget) Lysbotnvassdraget Grasmyrvassdraget Tennelvvassdraget Åndervassdraget Vardnesvassdraget Å-vassdraget (i Tranøy) Bunkanvassdraget Ballesvikvassdraget Finnsætervassdraget Målselvvassdraget Rossfjordvassdraget Mårelva (Sørelva) Lakselva Aursfjord Sandselva Balsfjord Rakfjordvassdraget Straumselvvassdraget Tromvikvassdraget Nordkjoselva Hølelva (Tømmerelva) Laksvatnvassdraget Balsfjord Andersdalselva Tønsvikelva Skittenelva Ringvatnvassdraget Skogsfjordvassdraget Skipsfjordvassdraget Vannareidvassdraget Oldervikelva Breivikvassdraget Jægervatnvassdraget Signaldalselva i Storfjord Manndalselva Kåfjord Rotsundelva

35543 46085 -10542 -22,9 % 31245 16263 3282 16,8 % 4407 31 60 -29 -48,3 % 21 3 8 72,7 % 3 106 53 53 100,0 % 101 70 15 71 141 -70 -49,6 % 64 16 7 30,4 % 13 50 83 -33 -39,8 % 50 44 14 447 716 -269 -37,6 % 447 95 56 58 157 -99 -63,1 % 53 5 100 % 2800 840 486 29 1417

61534 17,9 % 90708 115581 76375

5650 1012 586 68 2588

-2850 -172 -100 -39 -1171

-50,4 % -17,0 % -17,1 % -57,4 % -45,2 %

2219 797 357 29 1196

123 54 170 13 314

186 37,2 %

6 39 85 8 213

947 1216 343 601 162 182 114 60 30 0 3 1 98 113 100 0 177 123 15148 14484 1219 1356 22 10 84 57 60 0 7 0 145 132 373 446 189 130 125 196 326 429

-269 -258 -20 54 30 2 -15 100 54 664 -137 12 27 60 7 13 -73 59 -71 -103

-22,1 % -42,9 % -11,0 % 90,0 %

876 333 145 111 24 3 98 88 168 14243 1168 22 84 60 6 133 371 174 125 292

426 89 102 100

42 5 1 3

231 68 68 69

26 86 15 75 284 242 50 72 574 269 856 24 118

18 73 11 68 330 263 41 91 566 502 0 0 126

8 13 4 7 -46 -21 9 -19 8 -233 856 24 -8

200,0 % -13,3 % 43,9 % 4,6 % -10,1 % 120,0 % 47,4 %

9,8 % -16,4 % 45,4 % -36,2 % -24,0 % 44,4 % 17,8 % 36,4 % 10,3 % -13,9 % -8,0 % 22,0 % -20,9 % 1,4 % -46,4 %

-6,3 %

26 79 9 63 284 225 17 62 574 227 856 24 73

22 13 28 9684 456

175 58,7 % 2 3,6 % 125 42,4 %

4 7 711 16

9,0 % 5,3 % 1,0 % 2,9 %

23,5 % 20,0 % 6,8 % 3,4 %

57 1 64 51 114 2 14 63 5 8 247 175 14 46 380 112 185 22

SJØAURE AVLIVET 2013 (KG)

LAKS <7 KG 2013 (KG)

22 13 28 1957 214 57

12 15,8 % 2 3,8 % 15 11,6 %

5 7,4 % 2 20,0 % 17 8,9 % 27 65,9 % 2 4,2 % 13 10,4 %

45 67,2 %

1 43 40 19 2 14

6397 5459

SJØAURE UTSATT 2013 (%)

46183 13,2 %

82 8 50 5 101

35 7 35

1678 6,6 % 728 5,3 % 186 2,1 % 16 881 3,7 %

163 21 34 31

6,0 % 1,9 % 27,1 %

203 212 43 11 24 1 47 75 140 4142 3585 4550 150 92 687 22 27 60 4 21 53 11 312 80 15 57 123 171 37

20 208 62 116

70 18 36

5 87 53

4081

13117 4,3 % 1865 18 10,0 % 31 13,9 % 48 6 253 99 53

48 3 30 39

26 5 3 134 122 14 26 102 32 33

Målselva drar opp i Troms

SJØRØYE 2013 (KG)

2 15 4 6 37 45 3 7 99 29 560 23 34

418 15 1 1 247 32

20,0 % 2 29 9,6 % 1,4 % 4,1 % 4,8 %

9 25

20,0 %

1 16 8 3

8,1 %

107

11,8 % 20,0 % 33,3 %

24 1 49 5

66,7 % 22,2 % 6,5 %

9 95 86 111 1 17 FOTO: VILHELM THILESEN

Vakre Reisaelva i Troms hadde en meget svak sesong på omlag av snittet for de foregående 10 årene. Likevel vurderes oppgangen i 2013 slik at 95 % av gytebestandsmålet ble nådd. Reisavassdraget (Nordreiselva) Oksfjordvassdraget Kvænangselva Badderelva Burfjordelva

106 Fluefiske 2014

4637

9724

639 189 317 57

1131 980 249 140

-5087 -52,3 % -492 -791 68 -83

-43,5 % -80,7 % 27,3 % -59,3 %

2786

1828

1786 49,4 %

214

352

1262

848 5,4 %

110

559 152 317 57

160 152 317 53

14 8,0 % 37 19,6 %

42 105 130 35

62 39 135 9

56 8 52 9

219 9,5 %

180

Både i vassdragene og i sjøen var samla fangst av laks i Troms betydelig lavere i 2013 enn i 2012. Også samla fangst av sjøørret og sjørøye i vassdragene gikk ned fra 2012 til 2013. Det var imidlertid stor forskjell i fangstutviklingen mellom ulike vassdrag. Reisaelva i Troms hadde en meget svak sesong, med en fangst på ca halvparten av snittet de foregående 10 sesongene. Også i Reisaelva ble det derfor innført fangstbegrensinger mot slutten av 2013-sesongen. Heldigvis er sesultatene etter årets laksetelling bedre enn fryktet. Tellingen viste en gytebestand av hunnlaks på 2332 (2631) kg. Dette er vel ca 1,3 tonn under gytebestandsmålet, men det taes forbehold om at ikke hele elva er undersøkt. Et forsiktig anslag estimeres gytebestand av hunnlaks til 95 % av gytebestandsmålet. Videre viser det seg at antall yngel i elva er høyt. Vi mener på bakgrunn av dette at den lokale laksebestanden er godt forvaltet og innenfor bærekraftige rammer, selv om oppgangen ble lavere enn forventet. Tall fra NINA viser økt Målselvvassdraget holder heldigvis stand i nord og rager meget innslag av oppdrettslaks høyt på listen som sportsfiskeelv etter laks. også i Reisaelva som lenge har vært forskånet for dette problemet. Tallene viser et innslag på 9,6 prosent oppdrettslaks fra sommerfisket, og nesten 20 prosent fra høst-/prøvefisket i 2013. Det på tross av at Reisafjorden er oppdrettsfri nasjonal laksefjord og nasjonalt laksevassdrag! Sesongen i Målselva må heldigvis vurderes som god. Det en kan merke seg er at snittvekta er gått ned for laks, mens det er fanga mer sjøørret enn tidligere år. Slakta laks utgjør 2632 fisker med ei totalvekt 9787 kg. Det er gjenutsatt 157 lakser med en snittvekt på nært 5 kg. Av sjøørret er det slakta 4971 fisker med totalvekt på 4549 kg, mens bare 362 ble gjenutsatt. Med slike tall holder Målselvvassdraget heldigvis stand i nord og rager høyt på listen som en sportsfiskeelv med gode fangstmuligheter. Som det framgår av statistikken er Målselvvassdraget på 6. plass når det gjelder slaktet laks, men tar en med sjøørret og sjørøye ligger den på 3. plass! Når man også vet at gytebestandsmålet har vært oppfylt de siste seks årene, er elva et lyspunkt i en ellers dyster oversikt. Oppvandringen av sjørøye i Målselva i 2013 må likevel kommenteres. Mindre enn 50 fisk er rapportert oppvandret med bruk av videokamera i laksetrappen, noe som dessverre bekrefter at sjørøya stort sett er forsvunnet også fra dette vassdraget. Salangselva har fått mye oppmerksomhet for «Millionfisken». Dette er en fiskekonkurranse der det dreier seg om å treffe på vekta nærmest en idealstørrellse. Det var Kjell Eriksen i Halden som traff best i 2013. Han har nå fått én million kroner på konto med en sjøørret på 2,20 kilo. Idealvekta var på 2,19, det gir en kilopris beregnet til nærmere 450.000,- kroner. Slå den! I slutten av juli så det ut som det gikk mot en kjempesesong for fiske i Salangselva. Sammenlignet med året før var fangstene nærmest fordoblet. Men en laber avslutning av sesongen trekker fangsstatistikken ned og en halvering av fangstene er ikke godt nytt. Laksestammen i Signaldalelva betraktes som utryddet som en følge av Gyrodactylus Salaris. Foreløpig plan er rotenonbehandling i 2015. Nedgangen i laksestammen har imidlertid medført at Signaldalselva i dag har en fin stamme av sjørøye og sjøørret. Med 560 kilo sjøørret på land i 2013, kan dette være en interessant elv for de av oss med hang til småprikket fangst. Samla fangst av sjøørret i vassdragene i Troms i 2013 ble på 13,1 tonn. Dette er en reduksjon på 0,9 tonn i forhold til 2012. Fangsten av sjøørret var høyest Målselvva, 4,6 tonn. Det er det høyeste som er registrert i dette vassdraget. Deretter fulgte Salangsvassdraget med 1,7 tonn, en halvering i forhold til 2012. Også i Laukhelle (Lakselva), som kommer på tredjeplass, ble det en reduksjon i forhold til fjoråret (fra 1,3 til 0,9 tonn).

Fluefiske 2014

106

Varmt i Finnmark Finnmark har et utrolig tilbud av laksefiske, med cirka 50 lakseførende vassdrag, og vi ser at fokuset på Finnmark er stadig økende som laksedestinasjon. Sommeren i nord var varm. Tross mye snø sist vinter gjorde en svært varm mai og tidlig juni at elvene tidlig fikk sommervannstand. Dette preget nok både oppgang og fisket i mange elver. Det så lenge ut til å bli en dårlig sesong jevnt over, men fisket tok seg opp flere steder. Som tabellene viser, fisket man 50 prosent flere fisk i Vestre Jakobselv enn snittet for de foregående 10 sesongene. I storlakselva Lakselv ble det en sesong på det jevne, men sjøørretfisket var svært godt i Lakselva i 2013. Lakselva har etterhvert blitt «norgesmestre i gjenutsetting». I alt ble det gjenutsatt 3,2 tonn laks eller neste halvparten av totalfangsten på 7,6 tonn i Lakselva i sommer. Fangsten i fjor var over 12 tonn. Forøvrig opplevde Lakselva en rekordfangst på 946 kilo sjøørret, den største på nesten 8 kilo. Nesten hver fjerde sjøørret ble satt tilbake i elva. Gytefisktellinga bekreftet også at det er mye stor sjøørret i elva. Den største sjøørreten som ble observert var godt over 10 kilo, og det ble observert mye fisk i området 3 - 7 kilo. Laksefisket i Altaelva stupte i fjor. Bare 13,6 tonn ble årsfangsten, åtte tonn mindre enn året før. Skremmende er også tellingene som viser at 9 av 13 laks som ble sjekket på gyteplassene i november, var rømt oppdrettslaks. Finnmarke er fortsatt et sikkert Av fangsten ble fem tonn gjenutsatt. Snaue 2500 laks kort for sportsfiskere. ble landet i fjor, det er 26 prosent færre laks enn snittet for de siste 10 år. Et svakt år til tross; storlakslisten i Alta imponerte. Hele 16 fisk var over magiske 20 kg, med to laks på utrolige 26 kg! Populære elver som Repparfjordelva og Kongsfjordelva har hatt en normalsesong, mens enkelte tradisjonelt sikre smålakselver i fylket hadde en dårlig sesong, med 40-50 prosent færre fisk. I Repparfjordelva gikk det opp 2874 laks i løpet av sommeren. Dette er ny rekord siden elva fikk telleverk, og er en økning på 1163 laks siden 2012, gledelig antall smålaks økte med 1229 stk. Kongsfjordelva hadde en god sesong, tiltross for en sesong preget av lite vann i elva, sommerdager som sto i kø og med en varme som nesten ingen av oss kan huske fra tidligere. Den totale fangsten ende ble på rundt 2,5 tonn, derav ble rundt 1 tonn satt tilbake i elva. Andre viktige vassdrag som Stabburselva, Laggo, Syltefjord- og Neiden elva har fangster på det jamne, med en nedgang fra 2012 opptil 20 prosent.

2013 ELVER I ALT

TOTAL FANGST 2013 (KG)

TOTAL FANGST 2012 (KG)

ENDRING 20122013 (KG)

ENDRING 20122013 (%)

AVLIVA I ALT 2013 (KG)

LAKS AVLIVET 2013 (KG)

402706 586802 -184096 -31,4 % 332928 282664

LAKS UTSATT 2013 (KG)

LAKS UTSATT 2013 (% )

LAKS >3 KG 2013 (KG)

LAKS 3 - 6,9 KG 2013 (KG)

LAKS <7 KG 2013 (KG)

61534 17,9 % 90708 115581 76375

FINNMARK 113964 153417 -39453 -25,7 % 94086 84139 18632 18,1 % 27662 31748 Sandlandselva 93 76 17 22,4 % 88 Sør-Tverrfjordelva 219 79 140 177,2 % 117 10 14 58,3 % 6 4 Vassdalsvassdraget 69 80 -11 -13,8 % 69 Bognelva 42 66 -24 -36,4 % 42 Altavassdraget 17539 26163 -8624 -33,0 % 12024 8535 5440 38,9 % 1984 843 Halselva (Vassbotnelva) 284 250 34 13,6 % 284 Mathiselva 108 108 0 0,0 % 101 8 7 46,7 % 8 Botnelva 107 37 70 189,2 % 77 Repparfjordelva 5314 6462 -1148 -17,8 % 4502 4418 798 15,3 % 2805 813 Lakselva i Kviby 951 261 690 264,4 % 951 161 123 21 Skillefjordelva 93 83 10 12,0 % 93 Kvalsundelva 113 138 -25 -18,1 % 113 113 77 36 Russelva m/Ravduljohka 189 330 -141 -42,7 % 174 151 15 9,0 % 95 22 Snefjordvassdraget 39 21 18 85,7 % 39 13 3 10 Hamnevassdraget 47 84 -37 -44,0 % 47 4 4 Strandelvvassdraget 76 51 25 49,0 % 55 Ytre Billefjordelva 35 48 -13 -27,1 % 35 35 35 Stabburselva Vesterbotn 3112 4813 -1701 -35,3 % 2441 2298 604 20,8 % 761 717 Lakselva i Porsanger 8706 12776 -4070 -31,9 % 5210 4458 3292 42,5 % 689 939 Børselva m/Vieksa 3511 4175 -664 -15,9 % 2712 2418 720 22,9 % 1363 811 Tømmervikelva 46 0 46 46 31 24 7 Lille Porsangerelv 325 322 3 0,9 % 284 105 11 9,5 % 62 14 Veidneselva 1284 1374 -90 -6,6 % 1118 914 95 9,4 % 477 341 Storelva i Lebesby 1405 1580 -175 -11,1 % 1305 1265 100 7,3 % 504 476 Oksevågvassdraget 30 16 14 87,5 % 19 Futelva i Gamvik 25 22 3 13,6 % 15 13 5 27,8 % 7 6 Sandfjordelva i Gamvik 1100 1490 -390 -26,2 % 663 659 434 39,7 % 359 300 Risfjordvassdraget 575 1038 -463 -44,6 % 418 259 117 31,1 % 83 168 Langfjordelva 3559 4794 -1235 -25,8 % 2173 1995 1224 38,0 % 590 1054 Lille Langfjordvassdraget 33 4 29 725,0 % 33 Sommerheimvassdraget 230 0 230 164 Tana m/bielver (norsk del) 38861 51101 -12240 -24,0 % 38223 36607 621 1,7 % 9702 15123 Julelva 30 0 30 30 Stordalselva i Berlevåg 18 0 18 18 18 8 Kongsfjordelva 2499 3880 -1381 -35,6 % 1497 1497 1002 40,1 % 801 618 4536 5303 -767 -14,5 % 3946 3944 583 12,9 % 629 3112 Syltefjordelva/Ordo Sandfjordelva i Båtsfjord 139 640 -501 -78,3 % 113 113 26 18,7 % 69 35 Komagelva 2610 3863 -1253 -32,4 % 2126 1954 397 16,9 % 836 992 Skallelvvassdraget 1017 1253 -236 -18,8 % 860 592 79 11,8 % 299 242 Vestre Jakobselv 7504 8337 -833 -10,0 % 5105 5104 2378 31,8 % 2351 2284 Bergebyelva 1468 1992 -524 -26,3 % 1318 1317 128 8,9 % 812 464 Vesterelva i Nesseby 265 1209 -944 -78,1 % 250 222 14 5,9 % 135 87 Klokkerelva 51 216 -165 -76,4 % 41 36 10 21,7 % 32 4 Neidenelva (norske del) 4791 6681 -1890 -28,3 % 4403 4158 349 7,7 % 1491 1946 Munkelva 158 466 -308 -66,1 % 134 115 24 17,3 % 103 12 Sandneselva 70 322 -252 -78,3 % 56 50 14 21,9 % 32 18 Grense Jakobselv 671 1136 -465 -40,9 % 538 536 130 19,5 % 290 229 Karpelva 16 261 -245 -93,9 % 15 13 1 7,1 % 13

SJØAURE AVLIVET 2013 (KG)

SJØAURE UTSATT 2013 (%)

SJØRØYE 2013 (KG)

46183 13,2 %

4081

24729 8609 5,7 % 88 4,3 % 101 13,7 % 27

1338

5708 3399 1,2 % 268 93 75 11,8 % 800 80 3,6 % 17 790 93 34

820 2830 244 29 96 285

8 351

11782

23 18 28

143 752 291 2 179 1 40 19 1 2 56 15

6 42 42 90 16 2 4

8 15 55 29,9 % 20,9 % 14,9 %

3 13

5,3 % 203 5,0 % 50,0 % 33,3 % 5,1 % 34,8 %

1 2 103 163 33 164

1616 1,0 % 30

10 78 203 9 126 51 469 41

721

2 79 27 1 1 27 5 243 17 5 1 2

30,1 % 22,9 % 90,0 % 50,0 % 3,6 %

93 241

13,8 %

2 2 1 1

75,0 %

Lakselv i Finnmark hadde en grei sesong i fjor. Elva er fortsatt ett av de sikreste kortene om du er ute etter stor laks på flue. Det er også gledelig at så mye av laksen i elva settes ut igjen. Fluefiske 2014

107

2050

2100

Ut fra målt andel rømt oppdrettslaks i et utvalg vassdrag fra 1989 til 2009, har miljøstatus.no ved hjelp at datasimuleringer laget en framstilling av hvordan villaksbestandene kan påvirkes av rømt oppdrettslaks frem mot 2100. Etter en nedgang frem mot årtusenskifte har innslaget av rømt oppdrettsfisk holdt seg på et alarmerende høyt nivå. Får denne utviklingen fortsette, ser det mørkt ut for våre villaksstammer.

ANDEL VILLAKS I GYTEBESTANDENE

2009

Andel villaks < 25% 25 - 50% 50 - 75% 75 - 90% 90 - 95% > 95%

Basert på de årlige rådene fra Vitenskaplig råd for lakseforvaltning og fjorårets fangststatistikk, finner dere her en komplett oversikt over de viktigste elvene i Norge og bestandsituasjonen i disse. I de fleste lakseelvene som er tilgjengelige for sportsfiskere, er gytemålene nå oppnådd. Men oppfordringen blir likevel i år som tidligere år – fisk på grønt og sett tilbake all stor hunnlaks!

GRØNT!

Fluefiskere fisker på

2014

Stordalselva Norddalselva

Steinsdalselva

Oksdøla

Eide

Salangselva

Storelv

Vefsna

Drevja Fusta

Verdalselva

Namsen Bogna Aursunda Ferga/Østerelva Øyenså Steinkjer/Figga

Rana

Saltdalselva

Kobbelv

Varpa Hop.

Beiaren

Røssåga

Spilder

Kongsmo Salvassdraget

Saus

Gjerval

Bonnåga Laksåga Fjære Lakselv

Åbjøra

Alsvåg

Reipåga

Åselva

Busknes Renså Gårdselva Elvegård Forfjord Rogsøy Kjeldelva Tårstad Råna Heggedal Sneis. Skjoma Forså

Roksdal

Manndal

Reisa

Oksfjord

Skibotn Rossfjord. Aurs. Nordkjos. Lysbotn Grasmyr Målselva Laukhella Tennelv Skøelv Ånder

Breivik

Skogfjord Rotsund

Skipsfjord

Hals

Kvænang

Burfjord

Laggo

Isejohka

Karasjohka

Munk

4,5

2,5

2012

Nordland

12 16 20 24 28 32 36 40 44 48

2012

12 16 20 24 28 32 36 40 44 48

0,0

0,5

1,0

1,5

2,0

2,5

3,0

3,5

4,0

4,5

2012

12 16 20 24 28 32 36 40 44 48

NORD-TRØNDELAGNord-Trøndelag 2012-2014

0,0

0,5

1,0

1,5

2,0

2,5

3,0

3,5

4,0

4,5

NORDLAND 2012-2014

0,0

0,5

1,0

1,5

2,0

Troms

12 16 20 24 28 32 36 40 44 48

TROMS 2012-2014 3,0

3,5

4,0

0,0 4,5

0,5

1,0

1,5

2,0

2,5

FINNMARK 2012-2014 3,0

3,5

4,0

2013

12 16 20 24 28 32 36 40 44 48

2013

12 16 20 24 28 32 36 40 44 48

2013

12 16 20 24 28 32 36 40 44 48

2013

12 16 20 24 28 32 36 40 44 48

Finnmark

12 16

12 16 2014

2014

Grafikken under viser utviklingen i antall lus totalt pr. oppdrettsfisk langs norskekysten. Den samlede biomassen er økt vesentlig i måleperioden. Det totale antallet lus i fjordsystemene øker tilsvarende. Kilde: Lusedata.no

Neiden

Karp

Komag Skallelva

Syltefjord

V. Jacob. G. Jacob. Vesterelva Klokker

Tana Berg eby

ANT. LUS PR. OPPDRETTSFISK

Alta

Lakselva i Porsanger Valljohka

Maskej. Russelva Storelva Y. Billefj. Laksj. Børselva Repparfjord Stabburselva

Veidnes Lille Porsanger

Kongsfjord

Sandfjord Risfjord

Audna Mandal

28 973

47 245

11 856

2 Namsenvassdraget

3 Gaulavassdraget

4 Altaelva

27 810

81 423

11 722

10 312

5 692

8 Målselvvassdraget

10 Lakselva i Porsanger

8 931

3 108

10 107

5 793

15 880

9 502

14 038

14 490

7 Tengs-,Bjerkreimselva

11 861

21 410 24 038 19 300

23 624 35 847 33 284

15 054

5 Numedalslågen

11 969

6 Orkla

9 Drammenselva

15 491

31 990 46 039

17 091 31 900

33 186

11 855

3 463

13 533

5 091

10 457

5 582

9 744

6 096

13 662

4 434

8 000

3 541

11 897

23 144

9 578

15 983 20 024

17 019 26 037

15 309

9 861

31 928 38 593 26 046 36 728 43 979

18 904

125 900 99 546

1 Tana med bielvar 16 797

6 658

9 280

11 692

13 188

21 291

11 438

20 091

7 312

9 419

9 581

9 323

21 785

8 200

13 205

41 836 29 979

21 884

8 121 18 381 5 359

12 712 9 395

21 704

13 640 11 963

14 711 24 329

16 364 8 273

36 286

39 190 22 501 30 370

19 423

37 038

20 698

39 660

8 973

13 372

10 956

21 816

24 519

18 674

19 760

36 551

20 206

38 598

2012

2013

7 750

8381

10 395

10 946

11 248

11 643

13 975

14 280

16 780

37 228

NB! 2009-2013 tall inneholder også gjenutsatt laks.

6 664

7 132

7 209

11 055

17 457

10 355

13 194

25 124

13 817

44 315 52 638 26 959

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

RANGERT ETTER FANGSTER i 2013 (inkl. avlivet og utsatt laks). Fangster i kg.

DE 10 BESTE LAKSELVENE I NORGE

FANGST AV LAKS I ELVENE

TOTALFANGST AV LAKS

Steinkjer/Figga Olden Levanger Stordalselva Nordelva Verdalselva Norddalselva Skauga OldenNidelva Stjørdal Levanger Nordelva Homla Orkla Åelva Skauga Nidelva Stjørdal Gaula Søa Rapportert fangst Antall Homla Fjellna Åelva OrklaVigda Børsa 500000 Gaula Søa Surna Vigda Hustad 450000 Fjellna Børsa Søya Vågsbø 400000 Rapportert fangst Antall Toåa Sylte Hustad Oselva Surna 350000 Driva Søya 500000 Visa Vågsbø 300000 Eira Toåa Oselva Tennfjord 450000 Sylte 250000 Måna Driva Tressa Visa 400000 200000 Stordalselva Rauma Aurelva Eira Tennfjord Valldal 350000 Hareid Velledal 150000 Stranda Måna Storelva BondalTressa 300000 100000 Rauma Ørsta Aurelva VikelvaStordalselva Ervikelva 250000 Hareid Valldal Oselva Velledal Korsbrekk 50000 Stranda Åheim Storelva Aurefjord Bondal 200000 Stryn Hjalma 0 VikelvaLoen Ørsta Ervikelva 1990 1995 2000 2005 2013 150000 1983 Eidselva Oselva Olden Korsbrekk ÅheimHopselva Aurefjord Gloppen Stryn 100000 Hjalma Åelva Loen Totalt rapportert avlivet antall laks i sjø- og elvefisket i perioden Nausta 50000 Osenelva Eidselva Olden 1983 til 2013. Merk at fangstene ikke er korrigert for innslag av rømt Hopselva Gloppen Jølstra 0 KvamÅelva oppdrettslaks. Figuren omfatter heller ikke fisk som er gjenutsatt. Årøy Gaula 1983 1990 1995 2000 2005 2013 Dals Nausta Osenelva Kilde: SSB. Sogndal Flekke Dalelva Jølstra Kvam Vikja Årøy Lærdal Gaula Dals Sogndal Aurland Flekke 600 200000 Nærøydal Dalelva Flåm Lærdal Vikja Frøyset Ekso 180000 500 n Aurland 160000 Nærøydal G ra n vi Flåm Vosso Frøyset Ekso 140000 Dalselva Eio 400 Lone 600 200000 Steinsdal n vi n 120000 G ra Vosso Storelva Kinso 180000 300 100000 Dalselva Eio 500 Tysse Lone Oselva 160000 Steinsdal Sandvikselva 80000 Storelva Opo Kinso 140000 200 Lierelva 400 60000 Drammenselva Tysse Rosendal Oselva Åros 120000 Sandvikselva 40000 100 Opo 300 100000 Lierelva 20000 Drammenselva Rosendal Åros 80000 Etne 0 0 Glomma 200 Rødneelva 1983 1990 1995 2000 2005 2013 60000 Numedalslågen Suldalslågen Vikedal TONN ANTALL 40000 Etne Skien 100 Ulla Håland Rødneelva Herre Numedalslågen Glomma 20000 Vormo Suldalslågen Hjelmeland Vikedal 0 0 Skien Årdal Ulla Håland 1983 1990 1995 2000 2005 2013 Herre Lyse Jørpeland Vormo Hjelmeland Espedal TONN ANTALL Vegårv. Årdal Figgjo Rapportert avlivet laks elvefisket i perioden 1983 til 2013. Tonn Lyse Jørpeland Dirdal Frafjord Håelva Espedal er representert i primæraksen (venstre) mens antall er angitt i Vegårv. Figgjo N. Varhaug Fuglestad Nidelva sekundæraksen (høyre). Merk at fangstene ikke er korrigert for Frafjord Kvassheim innslag av rømt oppdrettslaks. Figuren omfatter heller ikke fisk som Håelva Ogna Dirdal Tovdal Kvina er gjenutsatt. Kilde: SSB. N. Varhaug Bjerkreim Otra Fuglestad Nidelva Kvassheim Sokndal Lynga Ogna Sogne Tovdal Kvina Otra Bjerkreim Audna Mandal Sokndal Lynga Sogne 3,5

8 2012

og Romsdal 12 16 20 24 28Møre 32 36 40 44 48

Sogn og Fjordane

2012

12 16 20 24 28 32 36 40 44 48

Sogn og Fjordane

2012

12 16 20 24 28 32 36 40 44 48

2012

12 16 20 24 28 32 36 40 44 48

2012

12 16 20 24 28 32 36 40 44 48

12 16

12 16 2014

2014

1 144 2 701 2 627 1 150 1 915 2 598 2 569 2 569

4 Salangenvassdraget 5 Tana med bielvar 6 Lierelva 7 Namsenvassdraget 8 Drivavassdraget 9 Lakselva i Porsanger 10 Laukhelle (Lakselvv.)

2 Altaelva 3 Saltdalsvassdraget

1 963 2 202

1 Målselvvassdraget

1 766

3 341

1 833

265

1 794

3 230

801

2 486

2 017

2 237

1 570

857

1 105

1 633

3 739

2 346

1 208

3 087

1 995

1 148

1 589

1 173

1 079

2 738

1 607

1 360

3 456

1 187

1 189

1 151

1 505

1 423

1 647

660

4 677

2 703

2 815

835

1 380

783

2 111

1 560

1 555

1 665

3 294

3 479

1 348

1 512

901

2 133

1 313

4 410

1 025

4 032

2 754

833

915

1 380

1 085

2 111

1 560

1 447

2 116

3 289

NB! 2009-2013 tall inneholder også gjenutsatt sjøørret.

1 840

1 545

1 054

594

3 609

2 184

1 443

3 109

2 507

2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

2013

12 16 20 24 28 32 36 40 44 48

2013

12 16 20 24 28 32 36 40 44 48

2013

12 16 20 24 28 32 36 40 44 48

2013

12 16 20 24 28 32 36 40 44 48

2013

12 16 20 24 28 32 36 40 44 48

RANGERT ETTER FANGSTER i 2013 (inkl. avlivet og utsatt laks). Fangster i kg.

0,0

0,5

1,0

1,5

2,0

2,5

3,0

3,5

4,0

4,5

Rogaland og Agder Sogn og Fjordane ROGALAND OG AGDER 2009-2012

0,0

0,5

1,0

1,5

2,0

2,5

3,0

3,5

4,0

4,5

HORDALAND 2009-2012

0,0

0,5

1,0

1,5

2,0

2,5

3,0

3,5

4,0

4,5

SOGN OG FJORDANE 2009-2012

0,0

0,5

1,0

1,5

2,0

2,5

3,0

3,5

MØRE OG ROMSDAL 2009-2012 4,0

4,5

0,0

0,5

1,0

1,5

2,0

2,5

3,0

DE 10 BESTE SJØØRRETELVENE I NORGE

Enningdal

Relativt få laksebestander i Norge ble overbeskattet i 2010 tom. 2013, ettersom det har blitt innført betydelige restriksjoner på fisket i de senere år. Kartet viser klassifisering av overbeskatning, gruppert etter størrelsen på gytebestandsmålet i vassdragene. Du finner mer informasjon her: http://www.vitenskapsradet.no

OM KARTET

GBM > 2000 kg.

GBM 200-2000 kg.

GBM < 200 kg.

Mangelfulle data

Svært stor reduksjon

Betydelig reduksjon

Moderat reduksjon

Mål nådd

Tåler trolig mer

G. Salaaris under friskmelding

G. Salaaris

Stengt

KARTSYMBOLER

4,5 4,0 SØR-TRØNDELAG 2012-2014

Valdøyan, Gaula, 15/6 2012, Jeremy Hill, laks, 12 kg. flue.

Vi vil ha fisken din! Norske Lakseelver bygger en database med flotte fangstbilder av laks, sjøørret og sjørøye fra norske elver. Send oss en epost med bilde på laks@lakseelver.no Legg med så mye info som mulig. Vi må vite hvilken elv det er, og gjerne også vald, fisker, størrelse på fisken, fangstmetode, fang/slipp, dato osv. Bildene vil kunne bli brukt i Norske Lakseelvers informasjonsarbeid. Skitt fiske i sommer! 110

Fluefiske 2014

www.lakseelver.no

www.midgarflyfish.com

premium flies,tied to fish

Midgar Golden Light 7,9 kg. 10,1 kg. 9,0 kg. 13,0 kg. 7,9 kg. 18,6

Yokanga Yokanga Yokanga Yokanga Namsen Reisa

Midgar Kylie Shrimp

2. juli 2011 3. juli 2011 3. juli 2011 4. juli 2011 2. Juni 2012 14. juli 2013

Tiger Sunray Salmon

12,4 kg. River Spey 2. juni 2012 4,5 kg. Kincardine 16. april 2012 9,3 Namsen 15. juni 2013 7,0 kg. Invery 4. april 2014 6,9 kg. Invery 4. april 2014

Tiger Sunray

Midgar Bomber, Tube

MIDGARFLYFISH.COM

Midgar Snelda, Black Willy Gunn

Midgar 999 512 429 mva Grefsenveien 12 N-0482 Oslo, Norway Phone: +47 22 17 17 34 Mobile: +47 95 13 06 84 Skype: dag_m_ E-mail: dag@midgarflyfish.com Nettsted: www.midgarflyfish.com Åpningstider Onsdag, torsdag og fredag: 11.00-17.00 Lørdager: 9.30 - 14.00 (lørdagsåpnet alle lørdager fra januar til og med juni, og i desember måned)

Her får du Midgar-fluer (nye forhandlere er velkomne!): Barents Sport Bergen Aktiv Endeve Sport Gaula Natursenter Gero Sportsfiske, Lillestrøm Grønberg Sport Jakt & Fiskespesialisten Jakt & Friluft Arendal Sakshaug Sport Komplett Fritid Lyngdal Jakt og Sportsfiskesenter

Kirkenes Bergen Voss Støren Åråsen Stadion, Kristiansand Molde Arendal Stjørdal Bodø Lyngdal

78 99 28 98 55 10 70 60 56 51 11 19 72 43 10 65 63 80 19 83 38 02 73 97 71 25 77 00 37 06 07 00 74 83 45 50 75 53 91 00 38 34 65 40

MX Sport Målselv MX Sport Raglamyr Parabolflua Sand Sport Skitt Fiske Sportsbui Storstu Winsnes Sunndal Sport Torshov Sportsfiske Villmarksbutikken Midgarflyfish

www.midgarflyfish.com

Bardufoss Haugesund Harstad Sand Sandefjord Lærdal Singsås Sunndalsøra Oslo Jessheim Grefsenveien 12, Oslo

77 83 61 00 52 72 92 90 77 06 50 22 77 83 61 00 33 46 07 57 57 66 68 30 72 43 54 47 71 69 15 22 22 37 77 50 63 97 47 46 22 17 17 34