NJFF UNG by Millimeterpress as

J A K T F I S K E c a m p f r i l u F ts l i v k u r s v e n n ska p

konkurra n

Vinn EN pl se: på Jegerpr ass øvecamp!

NR. 1. 2015

Klassisk jiggfiske Hvordan og hvorfor?

lokkejakt på rev med los på nye jegere

fluebinding glitrende klassiker

Fellefangst av mår

Portrettet

Marte-Emilie Gjeddefiske

med kristoffer enger

j a k t- o g f i s k e g l e d e f o r a l l e – f o r a l lt i d

NJFFUNG 1

innhold NR1. 2015 LEDER

Velkommen til et splitter nytt blad! I dette aller første nummeret byr vi på en velassortert bordsetning, nå like før jul.

Til forrett presenterer vi ei svært ivrig og dyktig jeger fra Nord- Odalen, som du kanskje også har hørt navnet til tidligere: Marte- Emilie Nordli Rustad. Hovedretten blir blant andre servert av Norges kanskje mest kjente lokkejeger, Tor Ola Delhi som byr på lokkjakt på rev. Vegard Seljestokken, en svært ivrig og etter hvert stadig mer profilert fisker, presenter en sak om Kristoffer Enger og målrettet fiske etter gjedde.

Emma Becker, som for mange vil være et kjent navn fra både norske og internasjonale fiskeblader er også med. Sist men ikke minst serverer internasjonalt anerkjente fluebinder og fotograf, Barry Ord Clarke oss en skikkelig juleflue.

Christian Dufseth ved fylkeskontoret i Hedmark holder fellefangstkurs for ungdom i Hedmark og deler av sin kunnskapen.

Portrettet Marte-Emilie Rustad

12 Gjeddefiske Tips fra Kristoffer Enger

Dette skal være en god blanding for både jegere og fiskere. Håper det faller i smak.

Småvilt Kort om jakt og fiske

16 Fluebinfing Juletreet

Christian Kiøsterud Redaktør NJFF UNG

Klassisk jiggfiske – Hvordan og hvorfor?

Ellers byr vi på noen julegaver gjennom konkurranser.

NJFF UNG magasin Nr 1- 2015

Utgiver: Norges Jeger- og Fiskerforbund/ NJFF UNG www.njffung.no njffung@njff.no Redaktør: Christian A. Kiøsterud Cak@njff.no njffung@njff.no Medarbeidere i dette nummeret: Tor Ola Delhi, Vegar Seljestokken, Barry Ord Clarke, Emma Becker, Christian Dufseth, Gina Akre/Jakt og Fiske Medlemskap http://www.njff.no/medlemskap tlf. 800 300 88 Medlem@njff.no Grafisk design og utvikling: Millimeter Press Trykk: Rolf Ottesen

2 NJFFUNG

Konkurranse Vinn plass på jegerprøvecamp!

av mår 18 Fellefangst Tips og råd på rev 20 Lokkejakt Som skapt for ungdom los på 22 Med nye jegere

På harejaktkurs

Hilsen fra generalsekretæren Espen Søilen Gratulerer med eget blad! Ungdom er kanskje den viktigste medlemsgruppen i forbundet. Dere er de neste lederne i foreninger, fylkeslag og forbundet. Det er også dere som skal ta videre jakt- og fisketradisjonene vi har her i landet. Det er viktig at dere engasjerer dere for at dere også skal kunne høste av naturen, slik vi gjør i dag. Håper dere lærer litt, blir inspirert og engasjert av bladet. Skitt jakt, Skitt fiske! Vennlig hilsen Espen Søilen. Generalsekretær, Norges Jeger- og Fiskerforbund

skrivelyst? Har du lyst å skrive for NJFF UNG? Vi trenger freelancere som interesserer seg i akkurat det samme som deg. n Artikler og bilder vi bruker vil bli honorert n Forslag og tips vi bruker blir premiert

Ta kontakt: njffung@njff.no

NJJFUNGDIGITAL NJFF UNG kommer ut en gang i året på papir og tre ganger som digitalt magasin. Vil du varsles ved ny utgivelse? Registrer deg på www.NJFFUNG.no Lik oss på: https://www.facebook.com/njffung Følg oss på instagram NJFFUNG

NJFFUNG 3

Navn: Marte-Emilie Nordli Rustad Alder: 21 책r Bosted: Nord-Odalen, Hedmark Forening: Sand JFF Skyter helst med: Sauer 202, 30.08

4 NJFFUNG

Sauer 202, 30.08 win med rosa lyddemper. Vi snakker om følgesvennen til Marte- Emilie Rustad. En følgesvenn som ikke samler mye støv i våpenskapet. Tekst og foto: Christian A. Kiøsterud

– Hvor kommer jaktinteressen fra? Jaktinteressen i hele familien er stor. Pappa og mange andre i familien tok meg med på jakt, helt siden jeg var liten. Særlig elgjakta var avgjørende og virkelig dro i gang alt. Etter hvert ble jeg kjent med mange i jaktmiljøet. Da ble det litt bukkejakt og så balla det bare på seg videre, med revejakt, og fellefangst. Men den store opplevelsen fikk jeg på post med bestefar. Jeg var 16 år, så jeg kunne ikke sitte på post alene. Mens jeg gjorde opp bål, kom det plutselig, først ei okse, så kua og

foto: Privat

Marte-Emilie har mer jakterfaring en de fleste på samme alder og mer enn mange eldre enn henne, for den saks skyld. Elg, rådyr, rev, bjørn bever, mår m.m. står på CVen. Vi møtte opp med Marte-Emilie ved nærbutikken i Nord- Odalen. Så la vi oss på jul inn i skauen. Marte-Emilie, vil vise fram jaktterrenget sitt. Her midt i Nord- Odalen bor Marte-Emilie midt i smørøyet for hobbyen sin. Vakker natur i alle himmelretninger. Det er ikke fritt for at man fødes inn i jakt i slike områder. Marte- Emilie jobber i hjemmesykepleien, når hun ikke er ute med børse eller trener hunder. «I jobben hører jeg masse artige jakthistorier fra gamledager av pasienter som var jegere for mange år siden. noe jeg synes er veldig spennende å høre på!»

«Jeg tror mange vil få opp øynene, bare de ser hva det dreier seg om.» kalvene etter. Først ble jeg helt paff, men sa til meg selv at dette skal jeg klare. Da felte jeg min første elg, en firetagger. Da var jeg helt i ekstase og da var det egentlig gjort. Siden har det blitt flere elg hver høst. Det har blitt mindre jakt i år dessverre, siden jeg har ny jobb. Men jeg har jaktet alle

fridager og helger som er mulig. Pluss at jeg har tatt ut all ferien min i høst. Til både bjørnejakt og to ukers elgjakt. Nå i høst har jeg skutt tre elg, og til sammen skutt ni stykker siden jeg var 16 år. Satser på å nå tosifret antall i år. Marte- Emilie trekker også fram lokalforeningen som en viktig brikke i jaktlivet hennes. Sand Jeger- og Fiskeforening har også betydd mye. Jeg ble spurt om jeg kunne tenke meg å være med i jaktutvalget etterhvert, og det ville jeg jo gjerne. Det har vært kjempegøy og spennende. Foreningen har flere prosjekter i gang og flere kommer. Det er gøy og lærerikt å engasjere seg i jaktutvalget og i foreninga. Også er det hyggelig med litt sosialt også. Foreninga har blomstra de siste årene og blitt en aktiv forening med gode utvalg og mye aktivitet. Jeg må jo nevne, «Den store revejakta», som er et samarbeid mellom Sand JFF og Mo JFF. Dette er et stort revejaktprosjekt som drar veldig mange jegere, men vi har nå satt et tak på 200 Jegere. Det er et veldig vellykka prosjekt. Dette er både rekruteringsjakt og forvaltningsjakt. I 2016 er jeg blitt jaktsjef for egen rode, og gleder meg til å ha mer ansvar. Les også mer om Den store revejakta på lokalforeningens hjemmesider: http://www.sandjff.no) foto: Privat

foto: Privat

NJFFUNG 5

Hvor jakter du? Det blir jo mest her, i hele Nord-Odalen. Det er jo utrolig fint å ha så mye, så fint terreng rett utafor stuedøra. Det betyr mye å kunne gå ut av døra og være i gang. Største jaktopplevelse? Det er mange fine jaktopplevelser. En av dem må være når jeg hadde en bjørn på ca 5-6 m i fjor under bjørnejakta i Hoting, nord i Sverige. Jeg var med Nathalie Jonsson og Robert Salomonsson inn på losen, der Robert fikk plassert et skudd. Det var første gang jeg så en levende bjørn! Også da den ene elgen jeg skjøt i høst, en kalv i stålos for broren min sin Jämthund, Odin. Det er den første jeg har skutt i stålos. Jeg skjøt en titagger i fjord høst etter et perfekt hundearbeid av gråhunden Bonzo ( eier er Kjell Disenbroen) Et minne for livet, elghodet ble utstoppet og har blitt et fint møbel hjemme i stua!

« Når jeg, jaktveninnene og søstern min er ute på jakt, sørger jeg for at vi har hyggelige turer og får gode opplevelser.»

Du har også vært med på jaktfilm Ja, det har vært kjempegøy. Jeg var med Christoffer Clausen, blant annet til polen i 2011 på bukkejakt. Det var rått. Konkurranseskyting Jeg har skutt litt jaktfelt og synes det er kjempegøy. Men det kræsja med revejakta, og da ble reven prioritert. Til vinteren blir det kanskje mer. Helt til slutt? Flere ungdom bør komme seg mer ut og de bør absolutt prøve, i alle fall en gang å være med på jakt. Jeg tror mange vil få opp øynene, bare de ser hva det dreier seg om. Ta jegerprøven og bli med ut på jakt!

6 NJFFUNG

Jeg sitter også i styret ungdomsutvalget i fylkeslaget i Hedmark. Det er mye å engasjere seg i og det er gøy. – Når du er engasjert i lokallaget, fylkeslaget, jobber og er ungdom, får du noe særlig tid til annet? Tja, de siste åra har jeg jobbet 3 dager i uka og jakta resten av uka og helgen i hele jaktsesongen. Nå har jeg skiftet jobb og får litt mindre tid til jakt, men jeg jakter så ofte jeg har mulighet, egentlig. Det blir fort noen dager i året, så mye som mulig, helst. Når jeg ikke jakter, bruker jeg tiden på å forberede jakt. Jobbe med hundene, skytetrening og så videre. Men jeg får jo tid til å med venner og ha det gøy også selvsagt, men jakta betyr mye. – Ungdom og jakt? Skulle gjerne sett at det var flere ungdom som jakta

her omkring. Også skulle jeg ønske å ha ei jente å jakte med. Det er dessverre altfor få jenter som jakter. Jeg har et par gode venninner som er ivrig på jakt og en lillesøster som ofte vil være med på jakt - med egen børse. Det er veldig hyggelig å jakta sammen med andre jenter. Lillesøstra mi er også mer og mer med. Jeg tror egentlig mange vil, men ikke tør. Når jeg, jaktvenindene og søstern min er ute på jakt, sørger jeg for at vi har hyggelige turer og får gode opplevelser. Men utfordringen er å få med jenter ut første gangen. l Har du lyst å bli mer kjent med Marte-Emilie kan du lese bloggen hennes www.marteemilien.blogg.no eller på instagram under navnet: marteemilien Les mer om Den store revejakta på lokalforeningens hjemmesider: www.sandjff.no

SMaVILT

Det er med sportsfiske som med homofili. Hvis det er meningen at du skal drive med det, så merker du det før du fyller 20. - Bård Tufte Johansen

Kristian Hausken årets Juinior

Rypa på rødlista – Hva betyr det? Også i år var det labert med rype mange steder i landet. Det er helt klart store variasjoner, hvor de nordre deler av landet har hatt mye, mens lenger sør har jakta vært preget av fredning eller strenge baglimits. Nå velger artslista å sette blant annet rypa og hare på rødlista for truede arter. Hva betyr dette for oss jegere? NJFF UNG spør Viltkonsulent Webjørn Svendsen. – Det er ikke godt å si. Rødlisting er en naturlig konsekvens av en standardisert måte å overvåke art på. Når en art i løpet av 3 generasjoner er redusert med 15 - 30% vil arten automatisk bli ført inn på denne listen i kategori nært truet. Vi jegere har lenge kjent til at bestandene har vært i nedgang og mange grep er gjort for å endre utviklingen. Mange har jaktet mindre og skutt færre av eget initiativ i tillegg til at grunnei-

ere har innført kvotebegrensninger. Vi må også være klar over at flere andre arter i rypene leveområder har blitt listeført . Disse er ikke jaktbare arter. Forskerne har ikke tro på at det er jaktutøvelse som er årsak til denne nedgangen. Fordelen med at arten blir Rødlistet er at myndighetene nå er forpliktet til å ha fokus på rypene. Dette bør føres til mer forskning rundt årsaker samt å forbedre mulighetene til god forvaltning. Finner vi årsaken til nedgangen kan vi også gjøre noe. Njff håper at det fortsatt blir mulighet til å jakte ryper. Jegerne er en stor gruppe med stort engasjement for rype bestandene og uten jegerne engasjement vil viljen til å forvalte denne ressursen bli svekket. l

Kristian Husken fra Haugesund ble belønnet med Sporstfiskerenes Oscar, Gullkroken for årets Junior ved årets Gullkrokenfest. Konfransier Kristopher Schau ledet showet som var en stor fest for alle sportsfiskere i Norge. Totalt ble det delt ut 9 priser og en av disse gikk altså til Kristian.

Juryens vurdering: Kristian Hausken (junior) er bare 15 år, men har hatt et fantastisk år, og har flere ganger satt den norske havfiskeeliten grundig på plass. Med seier i juniorklassen og høyeste poengsum uansett klasse i NM i Tananger, samt sammenlagtseier i Nordsjøfestivalen, har den unge haugesunderen virkelig tatt havfiskemiljøet med storm i 2015. Fisker også mye utenom konkurranser, og får det meste han prøver etter. NJFF UNG gratulerer Kristian med prisen og ønsker han skitt fiske videre. l

Traff rypene, bomma på kartet En ung jeger fra Oslo-området var litt på viddene - men dessverre på feil vidde - da han ble stoppa av jaktoppsynet i Sunndal: Da jegeren uoppfordra viste jaktkortet, viste det seg at kortet var gyldig for Finnmarksvidda. Jegeren i 20-åra fra Oslo-området hevda hardnakka at han hadde lov til å jakte da oppsynsmann Tord Bretten møtte ham ved ei turisthytte i Sunndal. Hvem som ble lengst i maska av jeger og naturoppsyn, skal være usagt. Men det er første gang at Bretten har blitt framlagt et jaktkort som var gyldig 1000 km unna: - Jaktkortet viste seg nemlig å gjelde for et område i Finnmark. Ifølge jegeren var det hans far som hadde ordna jaktkortet. Jeg har aldri vært borti maken, sier Bretten til Opp.no

Skjøt fredede ryper Men problemene stoppa ikke der. Den unge jegeren var godt fornøyd med fangsten. Eneste problem var at rypa i dette området er freda i år. – Han ble litt ille til mote og lurte på hva som ville skje. Det blir opp til grunneieren å avgjøre, sier Bretten. Oppsynsmannen vil nå kontakte grunneieren som disponerer det private jaktterrenget i Sunndal. l

Ungdomslederkurs med noko attåt Villreinjakt, villsvinjakt, sjøørretfiske. Dette er noe av det som har fulgt med på NJFFs ungdomslederkurs. NJFF har gjennomført flere ungdomslederkurs rundt om i landet. Kursene har som mål å gi ungdom som ønsker mer kunnskap om det å være tillitsvalgt eller å bli ungdomsleder. Kurset har også hatt en praktisk del som består av jakt eller fiske. Blant annet så har vi jaktet villrein på Bjåen i Aust Agder og villsvinjakt i sverige. Det vil bli satt opp flere kurs i 2016, med blant annet sjørretfiske i Salangen. Har du lyst å bli med? Send en e-post til cak@njff.no l

NJFFUNG 7

Klassisk jiggfiske – I Sportsfiskets verden finner du så mange ulike teknikker, metoder og utstyr at en fort kan bli litt forvirret, noen ganger kan også mange fiskemetoder fremstå som litt kompliserte, kanskje spesielt alle de nyere trendene som stormer inn i Norge om dagen. Emma Bäcker Håkonsen.

En av disse nye trendene, som faktisk har funnets i Norge ganske lenge, men fortsatt litt fremmende for norske sportsfiskere er fisket med så kalte «softbaits» eller jigger. Innenfor fiske med myke agn finnes det mange forskjellige måter at fiske disse agn på, noen litt mer kompliserte enn andre. Men her skal jeg forklare for dere om den klassiske og enkleste metoden av dem alle: Vanlig jiggfiske! Dette er en av mine personlige favorittmetoder, fordi det er enkelt, meget effektivt på de fleste fiskearter og det er veldig moro! Når jeg selv begynte og fiske for mange år siden var jiggfiske meget høyt opp på listen for metoder å prøve. Jeg syklet ned til kanalen i hjembyen, med min ultra lette stang og en liten boks med splitter nye jigger, i jakt på den store abboren som svømte i kanalen. Jeg hadde lest utallige fiskeblader for og lære meg teknikken. Allerede i første kastet rakk ikke jiggen treffe bunn en gang før jeg kjente noe i snøreenden og opp kom en pen abbor på noen hundre gram, som da var nytt person beste for meg! Timene etter fikk jeg abbor på abbor på min lille oransje jigg og det var en helt perfekt fiskedag! Etter den dagen spanderte jeg hver ettermiddag etter skolen nede ved kanalen og ble flinkere og flinkere på jigg-teknikken. Etter en stund begynte jeg å ta med jigg-teknikken ut på kysten og landet både torsker, sei og sjøørret! Jiggfiske er enkelt og enten du liker å fiske ørret, abbor, torsk eller gjedde best, så funker dette på alle sammen. Du kan si at jiggfiske fungerer på all fisk som spiser annen fisk. Det jiggen skal imitere er en skadd fisk som ikke klarer og svømme helt rett, du

8 NJFFUNG

skal liksom få jiggen til å hoppe frem over bunn. Dette bevegelsesmønstret er meget enkelt å få til: Du kaster ut jiggen så langt du kan, eller der du tror fisken står, så lar du jiggen synke helt til bunn, men hold alltid et øye på snøret. Oftest så hugger fisken når jiggen synker og ser du et lite rykk i snøret eller noe annet som er unormalt, steng bøylen på snella og gjør tilslag! Når jiggen har landet på bunn så strammer du opp snøret og beveger stangen opp i et par «rykk bevegelser», så lar du den synke igjen gjennom at stoppe svevinga og følge stangen med snøret ned. Så gjør du samme rykk bevegelser igjen og gjør samme sak helt inn til land eller til båten. Prøv og alltid ha stramt snøre og fra en stor fokuser på snøret ditt, innimellom Gjedda er en skikkelig jigg elskere og tar alt å bruk husk bare rjigg, abbo liten kan fisken vare veldig forsiktig og bare gjedde jigg til en bitte ! nappe litt i jiggen, da ser du små rykk i stålfortom snøret og da gjelder det at du er kjapp med et tilslag. Du kaster ut og lar jiggen synke til bunn som vanlig, så istedenfor at lage rykk bevegelsene så lar du stangen peke nedover og bare sveiver et par runder på snella, veldig langsomt for og så gi jiggen en litt lenger pause. Med denne «treig-teknikken» rører jiggen opp veldig mye gjørme fra bunn og vekker fiskens oppmerksomhet på lenger avstand, fisken ser også jiggen som en døSå tenk deg at din jigg skal rett og slett ende fisk og et enkelt måltid. hoppe opp og ned over bunn! Det beste er om du prøver deg frem og Det finnes også en annen teknikk som prøver å finne din egen teknikk som får jeg bruker når fisken er veldig treig eller fisken at bite! når det er kaldt i vannet. Når du går inn i en sportsfiskebutikk i

Jeg pleier og dele opp jigg modellene i to ulike grupper: Shad - jigger og Curly tail – jigger!

Hvordan og hvorfor? dag finner du sikkert mange forskjellige type jigger, den ene er rarere enn den andre og hvilke skal en bruke når? Jeg pleier og dele opp jigg modellene i to ulike grupper: Shad - jigger og Curly tail – jigger! Shad jiggen er den typen som har liten hale, som en fiskefinne. Denne typen kalles for «paddle tail» på fagspråket og kommer av at halen ser ut som en paddleåre. Disse jiggene har oftest en rullende bevegelse og personlig syns jeg disse passer best når du skal fiske litt kjappere når fisken er mer på hugget. En Shad jigg kommer også i ulike modeller, med så lenge den har en «finne» som hale og ligner mest en liten fisk kan du kalle den for shad jigg! Curly tail modellen er den jiggen som har en stor og krullete hale, jiggen har oftest en

kropp som ligner på en liten mark. Disse jiggene får veldig mye bevegelse i vannet takket være den store halen. Curly tail jiggene syns jeg er helt perfekte for de treigere dagene når fisken trenger det der lille ekstra for å bite på eller når du trenger å fiske sakte, fordi at dens hale ikken trenger så mye fart for å fortsatt gi utslag. Så tenk sånn her: • Varmere vann, fisken på hugget – Shad jigg. • Kaldere vann, fisken treig – Curly tail. Det du trenger i tillegg til jiggen er et jigghode! Jiggen er jo bare en gummikropp uten noen som helst av vekt som hjelper jiggen ned til bunn. Med et helt vanlig jigghode med en enkelkrok så stuper jiggen med hodet først ned mot bunn. Her er de fleste jigghoder veldig like, de kommer bare fra ulike leverandører og kan variere litt i form og farge. Det finnes mengder av spesial hoder i utstyrsbutikken, men det enkleste er og holde seg til de helt runde og standard jigghodene. Det du skal vare nøye på når du kjøper jigghoder er at kroken er sterk og skarp!

Jiggen overst er en såkalt Shad jigg og jiggen nederst er en Curly Tail.

Her har du to stykk shad jigger som er ypperlige for gjeddefiske!

Prøv deg frem med ulike farger, det kan vare stor forskjell på dag til dag.

En shad jigg klar for å fiskes!

Hold alltid koll på snøret ditt!

NJFFUNG 9

Lyren er en fiskeart som elsker jigger! Prøv langs bratte kanter med mye tang langs kysten.

«Jiggfiske er veldig moro og du kan prøve det overalt! » Er det noen agn/beten som kommer i mengder av forskjellige farger så er det akkurat jigger! Her tror jeg du kan få jigger i alle verdens farger og nyanser!

tail Torsken gaper gjerne etter en curly bunn!

langs

her er to bas regler jeg alltid holder meg til: 1. Er det et grumsete vann du fisker i, der sikten er dårlig eller om det er en grå og trist dag: Prøv enten noen skikkelige sterke farger, så som grønn, gult, rødt, oransje osv. Eller brunt eller svart. Under slike forhold gjelder det å enten skinne igjennom vannet eller skape kontrast! 2. Er det et klart vann og været er klart å fint: Gå for lyse farger eller så naturtro du kan finne. Her ser fisken bedre og kan utskille byttefiskene.

10 NJFFUNG

Men husk også at det er fiske vi driver med, så det finns aldri noe fasit! Men begynn med disse to reglene og prøv deg deretter frem for hva som passer for dagen. Når det gjelder det andre utstyret så som stang, snelle, snøre osv. Så trenger du absolutt ikke noe spesial utstyr for og begynne med jiggfiske! For og være så «allround» som mulig (slik at du kan fiske alt fra gjedde til ørret med jigg) så er en vanlig stang rundt 7-9 fot med en kastevekt på 10-35 gram akkurat passe! Det eneste du trenger å tenke på er at helst skal stangen ikke vare altfor bløt, då mister du litt av effekten ved «rykk bevegelsene». En vanlig haspel snelle i størrelse mellom 1500-4000 er perfekt! Som snøre derimot ville jeg vart litt mer kresen! Velg et flettet snøre, just fordi dette snøret er helt stumt, det vil si at det er helt uten strekk og da kjenner du minste lille som

skjer med jiggen din og du får stålkontroll på hvordan du tar hjem jiggen. Et annet pluss med flettet snøre er at du kan bruke tynnere snøre, men enda ha skikkelig bra bruddstyrke og du kaster lenger. Det eneste som er med flettet snøre er at den er veldig følsom mot slitasje, så hvis du skal fiske abbor, ørret eller på kysten så ha på en fortom med vanlig nylon eller fluorocarbon i tuppen av snøret (ca.50-70cm holder). Er du ute etter gjedde så bruk alltid stålfortom, eller om du fisker i vann der det finnes mye gjedde. Når du skal velge farge på snøret så velg en farge som du selv ser godt mot vann overflaten, slik at du ikke misser når fisken hugger ved slakk line. Jiggfiske er veldig moro og du kan prøve det overalt! Det som er det beste med det er at de bevegelsene som får fisken til å hugge, det er bevegelser du har laget selv! Så kom deg til jiggbaren hos din lokale utstyrsbutikk og fyll opp hendene med jigger! PS: Jiggfiske fra isen er også meget effektivt på de fleste fisker! l

JAKT FISKE CAMP FRILU FTSLI

V KURS VEN NSKAP

NR. 1. 2015

KONKUR

Blekka du nå holder i hånda er første utgave av NJFF UNG magasinet. Det skal komme ut fire ganger i året. En utgave på papir og tre digitalt. De digitale utgavene vil du finne på www.NJFFUNG.no. Om du ønsker å bli varslet når ny utgivelse foreligger, gå på nettsiden og registrer deg! Utgivelsene vil også varsles på www.facebook.com/njffung og NJFFUNG på Instagram

VINN EN RANSE: PÅ JEGE PLASS RPRØ CAMP! VE-

KLASSISK JIGGFISKE HVORDAN OG HVORFOR?

LOKKEJAKT PÅ REV

FLUEBINDING GLITRENDE KLASSIKER

MED LOS PÅ NYE JEGERE FELLEFANGST AV MÅR

PORTRETTET

MARTE-EMILIE

NJFF UNG magasin skal være ditt magasin!

n Har du tips om hva vi bør skrive om? n Har du tips om noen vi bør skrive om? n Har du lyst å skrive selv?

GJEDDEFISKE

MED KRISTOFFER ENGER

J A K T- O G F ISKEGLED

E F O R A L LT ID

NJFFUNG 1

Alle tips som blir brukt, blir Premiert! Ta kontakt på epost: NJFFUNG@NJFF.NO

Februar – mars går startskuddet for jegerprøven rundt om i landet. 8000 personer kommer til å ta jegerprøven i løpet av 2016. VI utfordrer deg på 5 spørsmål du ikke nødvendigvis finner på jegerprøven, men som er interessante spørsmålstillinger.

Kan du skyte orrhøne med salongrifle? Hvorfor/ Hvorfor ikke?

Kan du skyte orrhane med salongrifle? Hvorfor/ Hvorfor ikke?

Om du har rettigheter til småviltjakt i ett område og går forbi ett vann med ender. Du har blyammunisjon i hagla. Kan du skyte endene? Hvorfor/Hvorfor ikke?

Over det samme vannet flyr det en orrfugl, du har fortsatt bly i hagla. Kan du skyte denne? Hvorfor/ Hvorfor ikke?

Kan du jakte rådyr med vorsteh? Hvorfor/ Hvorfor ikke?

Jakt- og fiskesenteret arrangerer 20-28 Juni Jegerprøvecamp for ungdom og gir en heldig vinner en plass på campen i premie. Skulle du ikke være så heldig å vinne plass på Jegerprøvecampen, så har vi også en Fjellduken Extreme fra Jerven

Vinn å p EN lass pveJegerprø! camp

Send svarene til: njffung@njff.no

NJFFUNG 11

Klokken 06:30 ringer vekkerklokka. Etter en kikk ut av hyttevinduet kan vi konstatere at det går mot soloppgang. Det er bare å henge i. Kaffen kokes i en fei, men frokosten utsetter vi til vi er på vannet. Det er enda ikke blitt lyst når vi laster utstyret oppi robåten og setter utpå. Dagens hovedperson heter Kristoffer Enger. Han er 19 år gammel og elev på Sportsfiskelinja ved Sund Folkehøgskole. Fra han var liten av har han hatt en en egen fascinasjon for gjedde og gjeddefiske. Sine første abborer fikk Kristoffer fra fanget til oldefaren ved hytta ved Vortungen, men det var kanskje ei smågjedde i 4-5 årsalderen som virkelig startet fiskegnisten. For Kristoffer var det nemlig noe spesielt med denne krokodilleaktige torpedoen. «Det er en så aggressiv fisk, hvordan skal jeg forklare det da.. For det første så er den kul, for det andre så fighter den bra, og for det tredje så angriper den på en veldig eksplosiv måte. Spesielt smågjeddene, som jeg fikk mye av da jeg var

12 NJFFUNG

mindre. Jeg fikk jo mest abbor på den tida, så gjeddene gav en slags mestringsfølelse i tillegg.» Nå ligger vi perfekt! I grålysningen ror vi utover mot den første plassen vi har sett oss ut. Blikkene skifter mellom waypoints på gps og landemerker på land. Frittliggende grunner skal ikke være lette å finne i starten. «Nå ligger vi perfekt!» Sier Kristoffer, og mener med det at det er på tide å bytte ut årer med spinnstang. Vi setter på hver vår shadjigg, for anledningen med ganske lette jigghoder, og i lyse, men naturlige farger, etter erfaring fra sist tur. Det tar ikke veldig lang tid før vi har vår første kontakt med

fisk av rett sort. En fisk som nok kunne bikket fire kilo tok shadjiggen til Kristoffer etter kun 2-3 snelleomdreininger, midt oppå en grunntopp. Gleden var dessverre mer kortvarig. Etter noen sekunder takker fisken for seg. Kristoffer har fått blod på tann. «Nå vet vi at det er fisk her, det er bare å gnu på!» Siden den første smågjedda har Kristoffer stort sett har fiska målretta etter gjedde, og lista har bare blitt lagt høyere og høyere. I tolvårsalderen fisket han og noen kompiser fra skolen i flere forskjellige vann. På en ny plass fikk de en fisk på 3-4 kg. Noe som på den tiden var enormt for dem. Etter hvert hentet de også inspirasjon fra forbilder i gjeddemiljøet. På spørsmålet om forbilder fra tidlig av, kommer svaret kjapt: «Steinar Unnestad. En av Norges beste gjeddetrollere. Jeg og guttegjengen dro etterhvert på en konkurranse i Aremark. Vi fikk ikke nødvendigvis så mye fisk, men der var det mange erfarne gjeddefiskere med svære båter, mange stenger, masse kule wobblere og forskjellig. Rett før den tid hadde jeg fått min første tikilosgjedde, og den , den gjedda var så jævlig svær. Den fisken gav en voldsom glede, et vannvittig kick jeg aldri hadde kjent makan til før. « «Vi møtte han først i Aremark. Jeg husker han kom bort til oss, begynte å prate. gav oss tips. Han holdt også kontakten med oss etter konkurransen. Vi kunne spørre om hva vi ville, han svarte på alt. Det ble en tradisjon at vi møttes

på konkurransen. Det tok jo fortsatt noen år da, før vi fikk storfisk igjen, selv om vi fikk masse tips. Men det var jo veldig bra, for vi lærte veldig mye. vi lærte blant annet når det ikke var bra, fiske.» Erfaring er viktig Kristoffer er veldig opptatt av dette med erfaring og selvtilegnet kunnskap. Nå til dags kan man lese seg til det meste på internett og i bøker og blader, men ifølge Kristoffer er «resultatløse timer på vannet vel vel verdt det i det lange løp. Også er det så mye deiligere når det først klaffer! Stor gjedde er ikke enkelt å få. Det krever mye erfaring, mye lokalkunnskap. Du skal ha fisket mye i en sjø eller et gjeddevann for å lykkes jevnlig. Du skal kjenne sjøen godt.» Tydeligvis er vi inne i nok en bettperiode, ettersom nok en fisk smeller på bare minutter senere. Denne gangen sitter den stinger-monterte treblekroken klokkereint, og fisken får en kjapp tur foran kamera før den får frihetene tilbake. Anslått til gode tre og et halvt kilo er det ingen kjempe, for Kristoffer som snipe å regne. Men det er en feit, velskapt og sprek fisk. Noe man ikke takker nei til når man tross alt fortsatt utforsker en ny sjø. «Det er bare å håpe på en fisk over hundre centimeter i samme kondisjon!», sier han opimistisk. Vi har en kontakt til, så blir det stille.

NJFFUNG 13

4tips

til gjeddefiskern fra Kristoffer Enger

1. Gjør research

Lær om byttefisken i vannet, skaff deg kunnskap om hvor de oppholder seg og om hvordan de oppfører seg. Gjedda er ofte der byttefisken er. Begynn gjerne å lete der vinden har blåst på i noen dager. Her samler deg seg ofte mat som tiltrekker seg byttefisk, og rovfisken følger etter! Let gjerne etter varierte bunnforhold. Grunnpartier, kanter, og undervannsåser. Gjerne med topper på så dypt som 8-12 meter også.

2. Bevar storgjeddestammen

Det er ikke mange store gjedder. Jeg har fått mange store gjedder flere ganger. De har gode gener og holder smågjeddene i sjakk. Du bør ha en lang tang av ett eller annet slag. Mange foretrekker å ha en avkrokningsmatte. Fisken har ikke godt av å ligge på tørt underlag. Jeg pleier å kroke av småfisk i vannet eller ved båtripa. Ikke bruk mer tid på hver fisk enn nødvendig. Er den stor vil du gjerne veie og måle og ta bilder og sånt, men du skal alltid prioritere fiskens ve og vel og prøve å være så rask som mulig. Det er lurt med håv! Får du en stor fisk kan du la den hvile i håven mellom veiing/måling og evt. fotografering. Minimer fiskens tid over vann. Ved Ismeite, krok av fisken i hullet. Hold øyer og sånt under vann så mye som mulig. Viktig med bløtt underlag.

3. Gnu!

Gjeddene har som regel huggperioder. Så det gjelder å ha motet oppe. En veit aldri når det smeller. Spesielt på våren og seint på høsten har jeg opplevd ganske få huggperioder, kanskje ned i 2-3 hugpperioder per dag.

4. Ta deg tid!

Ikke stress. Du vil lykkes før eller senere.

Hittil har Kristoffer lykkes i å få 40 gjedder over 8, hvorav 15 over 10kg.

14 NJFFUNG

«Resultatløse timer på vannet vel verdt det i det lange løp» Vi mister ikke motet av den grunn. Dilemmaet ligger i at det kan være givende å flytte seg, samtidig som man kan bruke opp mye verdifull fisketid på det. «Det er bare å gnu på!», som Kristoffer sier. I gjeddefiske, som i mye annet, er tålmodighet en dyd. Tankene går kanskje tilbake til, ikke hans første, men hans andre gjedde over den magiske tikilosgrensa. Den tok etter mellom fem og seks timer med intenst fiske over et lite område. Etter å ha fått flere gjedder opp til 7 kilo bestemte de seg for å satse skikkelig. De «gnudde på», som er utrykket han selv bruker, og prøvde seg fram med forskjellige agn i forskjellige farger. Etter mange timer med dorging frem og tilbake tok endelig en større fisk. Gleden var ubeskrivelig. Vi har kun med oss ei stang hver i dag, og har derfor valgt å spinnfiske. Kristoffer bruker ellers mest tid på dorging med store softbaits og wobblere, spesielt i vann han ikke kjenner veldig godt, men favorittfisket er i senere år blitt ismeitet. «Det kan være vanvittig effektivt. Men da skal det sies at før det blir effektivt så må du lære deg sjøen. Du må vite hvor de er. Det er det viktigste...» «Følelsen av å høre bjella, se angeldonet, og at snøret raser av snella. Det er også en av grunnene til at jeg ikke bruker elektronisk nappvarsler. Det visuelle gjør det hele enda mer spennende.» Trolling Hele tiden kommenterer og diskuterer vi andre mulige fremgangsmåter etter de større gjeddene i vannet. Med kun en fisk i båten kjenner vi at vi enda er et stykke unna å

knekke noen kode. Kristoffer er tross alt mye mer roen på dorging enn på spinnfiske. Ved hjelp av paravaner bruker han gjerne så 4-6 stenger samtidig, men det er først og fremst for å teste forskjellige dybder, og forskjellige størrelser og farger på kunstagn. «Mange tenker jo at trolling er juks. Du må jo liksom få den fisken, når du fisker med 4-6 stenger, sant? Fisken har jo ikke sjans, tenker man. Men sånn er det ikke. Du har et område fisken står. En kant, en grunne, eller lignende, Så dorger du over. Du bruker mye mer tid utenfor der fisken står , enn der fisken står. Ved spinnfiske fisker man av plassen mye bedre. Jeg føler meg mer klar til å spinnfiske et vann når jeg har dorga mye og kartlagt plassene litt.» «Når folk får stor gjedde på dorging, synes jeg det er veldig imponerende.» Dagen går mot slutten, og foruten den første og eneste fisken har vi kun hatt noen hugg. Kristoffer konkluderer med at dette vannet i Midt-Norge er veldig annerledes fra sjøene hjemme, og ser frem til flere forsøk på å knekke koden. Grunner og kanter er markert på gps, og med småmaskede garn fikk vi sikret litt agnfisk til fremtidige meiteforsøk fra isen. I skrivende stund er Kristoffer hjemme en tur. Han ligger an til sin beste plassering noensinne i Pikewallis-Konkurransen. Dette er et slags skandinavisk mesterskap i gjeddefiske, som har blitt arrangert siden 2009 på bloggen til fiskeprofilen Erik Walmann. Hver fisker kan til enhver tid ha maksimalt 10 fisker innmeldt, og det er snittet på disse fiskene, og totale kilo som teller. Kristoffer har lagt mye arbeid i å lære seg sjøene, så en får bare håpe han lykkes! l

VERV EN VENN! Vervesortimentet i 2016 har aldri vært bedre! Du kan velge å vrake blant 60 premier fra kjente kvalitetsmerker. Les mer på njff.no

PREMIEEKSEMPEL

VERV 2

FAUNA ELGEN STOLSEKK verdi 999,-

PREMIEEKSEMPEL

VERV 10

ALFA BEVER PRO ADVANCE verdi 3.499,-

PREMIEEKSEMPEL

VERV 3

BERGANS MICROLIGHT JACKET/ LADY JACKET verdi 1.200,-

PREMIEEKSEMPEL

VERV 15

GARMIN ASTRO 320 HUNDEPEILER M/DC50 verdi 6.500,-

VERV 5

ICOM PROHUNT COMPACT JAKTRADIO verdi 2.495,-

PREMIEEKSEMPEL

VERV 20

HELSPORT VARANGER CAMP LAVVO, verdi 8.495,-

NJFFUNG Dine vervinger gjøres enkelt via telefon 66 79 22 00, eller njff.no under «Min side».

fluebinding: juletreet Tekst og foto: Barry Ord Clarke

n Krok: Mustad S71SNP-DT, # 6 n Bindetråd: Dyneema n Underkropp: Hyssingen fra mylarrøret eller hvit chenille n Hale: Mylar-rør n Overkropp: Mylar-rør dekt med UV-lim eller epoxy n Vinge: Mylar-rør

oppdage at det er en rekke forskjellige måter å binde den på, og at den glitrende kreasjonen fanger det meste fra sjøørret til bonefish. Nøkkelen til å binde et fint Juletre er å velge et mylar-rør av riktig type. Mange av mylar-rørene er for tette og harde i veven slik et fibrene krøller seg for mye når du rekker opp flettingen i enden av røret. Bruker du et slikt rør, blir halen på Juletreet for krøllete – etter min mening. Jeg foretrekker at alle fibrene i mylar-røret er nesten rette når jeg rekker opp røret. Halen skal se ut som en hale og ikke som en krøllete dusk! Derfor velger jeg mylar-rør fra Veniard, Ken Sawada eller

Fishing Matters i England. Selv om Juletreet er en enkel flue, er det uunngåelig at det er en rekke varianter der ute. Jeg synes GTI-versjonen er verdt å nevne. Den har vist seg å være knallgod til vårfiske når det blåser kraftig og bølger og regn har gjort vannet grumsete. Mange velger også denne flua til fiske i kaldt vann rett før og rett etter nyttår. Bindeteknikken er den samme som i originalen, men GTI-varianten pyntes med en hale av fluorescerende antrongarn og en vinge av en foldet flankefjær fra stokkand som bindes inn til slutt. Noen fluebindere bruker også en tynn undervinge av hvit polarrev. l

1 Ikke alle mylar-rør passer like godt til

Sett kroken i bindestikka, fest bindetråden bak krokøyet og surr den bakover slik at hele krokskaftet er dekkes.

Av et mylar-rør klipper du av en bit som er fire ganger så lang som krokskaftet. Trekk ut hyssingen som ligger inni røret.

Bind inn en bit av blytråd langs hele krokskaftet. Over blytråden binder du inn en bit av hyssingen som lå inni mylar-røret.

Legg hyssingen dobbelt for å få riktig tykkelse på underkroppen. Bind av bakerst.

Klipp av det overskytende av hyssingen. La bindetråden henge ned bakerst på krokskaftet.

Træ mylar-strømpa inn over underkroppen slik at halen blir like lang som krokska

Legg en surring i halerota.

Farg bindetråden med vannfast tusj og avslutt med noen stramme halvstikk.

Denne enkle streameren som etter hvert er som en klassiker å regne, så dagens lys i bindestikka til danske Steen Ulnits tidlig på 80-tallet. Hvis du søker på nettet vil du

denne flua. En del av typene på markedet har for krøllete fibrer, mens Veniards fungerer utmerket.

16 NJFFUNG

10 Klipp bort bindetråden, og forsterk surringen med en dråpe lakk.

«Nøkkelen til å binde et fint Juletre er å velge et mylar-rør av riktig type»

11 Trekk mylar-røret forsiktig framover så

12 Nå rekker du opp veven i den delen av

13 Gi fluekroppen et strøk med Bug-Bond

14 Så herder du dette tynne laget av Bug-

15 Farg bindetråden med vannfast tusj,

Avslutt med whip finish. Til slutt spande16 rer du en dråpe lakk på fluehodet.

det sitter stramt inntil underkroppen. Fest bindetråden bak krokøyet, og fest mylar-røret med noen stramme tørninger.

Bond med UV-lys.

mylar-røret som peker framover. Det er praktisk å bruke en dubbingnål.

og stryk mylar-vingen forsiktig tilbake over kroppen. Sørg for at den legger seg jevnt fordelt rundt hele krokskaftet. Bak krokøyet legger du på noen tørninger for å holde vingen på plass.

eller hurtigtørrende epoxy.

NJFFUNG 17

fellefangst av mår Ikke så vanskelig som du kanskje tror!

Har du lyst til å prøve deg på mårfangst, men vet ikke helt hvordan du går fram? Her gir vi deg noen enkle råd og tips på veien. Tekst og foto: Christian Dufseth

Måren kan ha de utroligste påfunn noe som gjør den til en utfordrende art å drive fangst på. Mårfangst er en spennende hobby og en fin inngangsbillett til jegerlivet. I tillegg til at måren er en fin pelsressurs, er uttak av arten en viktig og effektiv form for viltstell.

Mårens sprangspor kjennes lett igjen ved de parvise sporene. For å finne de beste felleplassene bør du følge mårsporene for å finne plasser hvor den har passert flere ganger.

Syningfella er enkel å sette opp og spenne – her er fella dekket med granbar. Legg merke til skråstokken som fører opp til fella, som er innsmurt med litt elgblod og honning. Har også hengt opp en bit av et hareskinn og en bomullsbit med anisolje ved fella, for å spre litt «godlukt» i området.

Fangst av mår - regelverk Jakt- og fangsttiden på mår går fra 1. november til 15. mars. For mårfangst gjelder samme regler som med annen småviltjakt. Du må ha bestått jegerprøva og betalt jegeravgifta. Aldersgrensa er 16 år, men fra det kalenderåret du fyller 14 år og fram til fylte 16 år kan du utøve fangst av mår under opplæring, dersom du har samtykke fra foreldre og er under forsvarlig tilsyn av en kompetent person som er fylt 20 år. For mår er kun fangstredskap som avliver den momentant tillatt, Det vil si godkjente slagfeller. Fangst skal, som all annen jakt, foregå på en mest mulig human måte. Det vil si at fella skal virke på en slik måte, og ha en slik slagkraft, at viltet blir drept øyeblikkelig. Slagfelle til mår skal ha en slagmekanisme som slår ovenfra og ned mot dyrets kranium/nakke, eller som slår med et sakseslag mot dyrets kranium/nakke. Feller som avliver viltet momentant krever særskilt oppmerksomhet. Fellene skal ikke bli plassert i områder der vanlig ferdsel gjør at det kan oppstå fare for mennesker eller husdyr. Du må du innrette fellefangsten på en slik måte at den kun retter seg mot viltartene som redskapene er tillatt for. Spesielt i utfartsområder og i områder der det ellers er alminnelig ferdsel må du vurdere nøye om det er forsvarlig å bruke slike redskaper. Oppspente feller i nærheten av tettbygde strøk, kan medføre stor fare for husdyr som hund og katt, og er ikke akseptabelt. Mårfeller skal henges tilstrekkelig høyt oppe i trær eller på stokker, minst 1,5 meter over fast snødekke. Du må føre tilsyn minst én gang i uka. Alle former for fangstaktivitet krever grunneiers tillatelse. Fangstredskap som er utplassert skal være merket med navn, adresse og telefonnummer. Hvordan komme i gang? Felletyper Det finnes flere typer feller som er godkjent til mårfangst, og prisene varierer. Noen felletyper må bygges inn i kasser for å forhindre fangst av andre dyr, mens andre er det bare å sette rett opp. For en fersk fangstmann vil jeg anbefale å begynne med en enkel

18 NJFFUNG

type felle, som kan settes opp uten noe forarbeid. Sett deg godt inn i hvordan fella fungerer og spennes opp før du skal ut – dette sparer du mye tid på! Du må også vurdere hvor mange feller du skal ha, ut i fra kostnader og med tanke på at fellene skal sjekkes minst en gang i uka og utskiftning av åte – det tar en del tid å bedrive mårfangst. Åte Måren er nesten altetende, men til åte brukes som oftest avskjær/innmat fra hjortevilt og fugl, fisk, og honning. Søtsaker, som honning, er måren veldig glad i, og kan med fordel brukes i tillegg til et «hovedåte» i fella. Klin honning både i, og utenfor, fella. Luktstoff som for eksempel anisolje er det også noen som bruker for å tiltrekke mår, men dette er ikke avgjørende for fangst. Du må uansett være forsiktig ved bruk av luktstoff – det kan virke mot sin hensikt hvis du bruker for mye. Hvor setter du opp fella? Hvor du plasserer fella har mye større betydning enn hvilket åte du bruker. Bruk tiden til å finne mårspor i snøen, og følg gjerne sporet til du finner flere spor (hvor måren har passert flere ganger). Måren vil ofte ferdes langs bekkefar, små dalfører og rygger i terrenget – gjerne i områder med gammel, stor skog. Når du har funnet et sted hvor måren ferdes ofte, har du ganske sikkert funnet en god felleplass. Ved utplassering av fellene må du også huske at du skal ha tid og ork til å sjekke fellene minst én gang i uka. Selv om det som oftest er lite snø og lett å gå i terrenget da du setter opp fella, må du tenke på at snøen kan legge seg meterdjup lenger utover vinteren – da Det er alltid spennende å sjekke fellene, og det er ekstra moro når du skimter en buskete hale når du nærmer deg fella! Her er fjorårets siste mår, fangstet i den svenske felletypen «Ihjälfella». Denne felletypen er ei «kassefelle» som er festet med 2 reimer på en liggende, grov tømmerstokk ca. 2 meter over bakken. Fella er ferdig til bruk, enkel å sette opp, men er blant de dyreste fellene.

er det tungt å «base» seg fram i løssnøen! Litt avhengig av hvilken type felle du bruker, kan fellene enten monteres rett på en trestamme eller på en vannrett- eller skråstokk. Fellene skal være montert så høyt at det ikke er mulig for f.eks. hunder eller rødrev å stikke snuta inn! Ved montering rett på en trestamme, kan du med fordel sette opp en skråstokk under fella, som hjelper måren opp mot fella. Fella må festes godt til stammen eller stokken. Om måren merker at fella «henger og slenger» vil den fort føle seg usikker og trekke seg bort. Måren er ofte innom fellene uten å gå i dem. I perioder går den lett i, mens andre perioder virker det som en umulighet å få måren til fella. Skift åtet og vent, den kommer helt sikkert igjen. Dersom dette ikke hjelper, kan du prøve å flytte litt på fella. Ofte skal det ikke mye til før måren endelig går i. Sett gjerne opp flere feller i samme området hvor måren har vært – da kan den fort sitte i en av fellene ganske snart! Har du først fanget et par mår i ei felle, kan du være sikker på at du har funnet en bra plass! Feller plassert rett på bakken må bygges inn skikkelig for at andre dyr ikke kommer inn. I regelverket finner du hvilke krav som gjelder for innbyggingen. Dette krever erfaring, og ikke noe jeg anbefaler helt ferske fangstmenn. Jeg vil uansett ikke anbefale slikt «bakkesett» av feller, da snøfall fort gjør at slike feller er ubrukelige. Mårskinn – en vakker ressurs Måren er absolutt en ressurs det er verdt å ta vare Den kan stoppes ut eller ta du kan ta vare på selve skinnet. Hvis du ikke vil ha skinnet selv, kan du selge det til Oslo Skinnauksjoner og få opptil 700 kroner for et fint skinn med nåværende priser. Avslutningsvis vil jeg si at tålmodighet er viktig. Ikke fortvil om du ikke får mår i fellene med en gang. Det tar lang tid å bli en erfaren fangstmann, og ingen blir utlært i dette faget. Gleden blir desto større når du lykkes - og lykkes vil du gjøre før eller senere! Lykke til med mårfangsten! l

Måren er en vakker skapning, men det er ikke så ofte du ser den i skogen ettersom den er veldig sky. Den foretrekker gammelskog, og spesielt flersjiktet, gammel natu rgranskog.

Plutselig en dag sitter måren i fella!

Alle feller skal merkes med navn, adresse og telefonnummer.

TIPS n Gå ikke helt bort til fella hver gang du sjekker den – sjekk den fra litt avstand hvis mulig n Uriner aldri i nærheten av fella n Etter mildvær er det greit å bytte ut «råtten» åte med ny, fersk åte n Dekk til fella med granbar, o.l. – dette beskytter mot vær og vind og skjuler fella

Mårskinnet er en ressurs det er verdt å ta vare på!

NJFFUNG 19

Lokkejakt på rev som skapt for ungdom

Actionfylt, billig, enkel tilgang, kort reisevei, lang jaktsesong og kan utøves alene uten å være med i et jaktlag. Skal du prøve en ny jaktform i 2016, så anbefaler jeg lokkejakt på rev på det sterkeste! Tekst og foto: Tor Ola Dehli

Sommerlokking: (15.juli-01.okt) 15.juli, midt i skoleferien, er det på tide å bytte bort badeshortsen med rifla eller hagla. Nå er sjansen for å få fram rev på lokkelydene på sitt aller største i løpet av hele året. Sommernatta er lys, og det er kun et par timer midt på natta at skytelyset er for dårlig. På sommeren er det viktig å bruke fløyter og lyder som er fristende for de unge revene, da det er disse det er flest av. Musepip, skada fugl, kaninskrik og rådyrkillingskrik er de vanligste lydene. Nyslåtte grasjorder er uten tvil en revemagnet, og er du på plass samme kveld eller neste morra er det meget sannsynlig at du vil få se Mikkel Rev på jakt etter mus. På sommeren plasserer jeg meg alltid slik at jeg lokker med vinden mest mulig i ansiktet, og lokker mot steder der jeg tror reven er, enten et nyslått jorde eller mot et revehi. For de som ikke har rifle, så er det gode sjanser å få reven helt inn på haglehold når en lokker med sommerlydene. Jakt gjerne to kamerater sammen, sitt rygg mot rygg, slik at dere unngår at det dukker opp rev bak ryggen på dere som ikke blir oppda-

20 NJFFUNG

ga. Lokk 4-5 minutter med hver lyd, og prøv gjerne 3-4 ulike lyder på hver post. Kommer det ikke noe så flytt 5-600 meter og prøv på nytt. På nyslåtte jorder kan man gjerne sitte litt lenger, da reven som regel kommer før eller seinere. Sommerfløyter: Trøndermusa, Syco Tweety, Demmel fugleskrik, Demmel Kaninskrik, Demmel Rådyrfløyte og Red River Fox Vinterlokking: (01. okt- 01. des, 01.mar-15.apr) Når revene har blitt litt større og tøffere er det på tide å ta fram de kraftige lydene, og da er det hareskrik i ulike varianter som er tingen. Her er det viktig å sitte slik at du har god oversikt i den retningen vinden blåser, da reven ofte dukker opp i det området for å prøve å få lukten av det som gjør at haren skriker. Sitter du riktig skal du få se reven i det den kommer ut på et åpent jorde, islagt vann, stor myr etc, og få skutt den før den kommer fram til der lukta av deg blåser. Her er det meget viktig å ha tenkt ut akkurat hvor du skal sitte på forhånd, 50 meter feil kan

gjøre at reven får lukta av deg før du får se den. Lokk KUN under gode forhold, ALDRI i mer løssnø enn ca 30 cm. Reven orker ikke å løpe langt når det er løssnø. Hard skare er det optimale føret, men barmark går også fint. Første gangen du lokker en plass er det alltid best sjans for at det kommer rev, ikke lokk for ofte med hareskrik på samme post. Start med en kraftig fuglefløyte eller et forsiktig hareskrik, og avslutt med et kraftig hareskrik, gjerne 10-15 minutter med hver lyd. Flytt deg gjerne 1-2 km før du prøver en ny post. Første posten om morran og siste posten på kvelden er de beste. Vinterfløyter: Dan Thompson PC 2, Red River Bandit, Long Range Bandit og Twisted Syco Bruksanvisning på video finner dere under hver enkelt fløyte i nettbutikken Storfangst.no, og har dere andre spørsmål i forbindelse med lokkejakta er det bare å sende en mail eller gå inn på Storfangst.no på facebook og spørre der. Alle får svar. l Skitt jakt, hilsen Tor Ola Dehli

NJFFUNG 21

Denne glade gjengen utgjorde deltakerne på harejaktkurset i regi av Vestre Sylling og Øverskogen JFF.

«Gamlekara sier at det blir ikke los av døde harer, men det blir heller ikke harejegere av lite action.»

Med los på nye jegere Ni gutter fra 14–16 fikk sitt livs helg da de ble med på harejaktkurs med Vestre Sylling og Øverskogen JFF. Tekst og foto: Gina Akre (Pub. Jakt og fiske)

– Gamlekara sier at det blir ikke los av døde ha-

rer, men det blir heller ikke harejegere av lite action, sier Atle Myrvang, ungdomsleder i Vestre Sylling og Øverskogen JFF, og ber hareferskingene Knut Ole Jørgensen Avdal og Fredrik Gustavsen (14) om å smelle i patroner på post. Finsk støver Stensåsens Raiko, etter den kjente harejageren Belger Du Nord Willy, er i los, og spenningen stiger i gruppa. Jegerne får lade og plasseres strategisk i skogen. Ingen får gå med ladde hagler før de inntar postene. Sikkerhet og våpenhåndtering er noe av den viktigste lærdommen som videreformidles på kurset. Hundefører Myrvang leder an mot en åpning der vi kan få em mulighet til å se pus, men GPSen avslører raskt at vi er oppdaget. Haren vinkler og losen bærer forbi oss, uten at vi får skuddsjanse.

22 NJFFUNG

Samarbeid på tvers i fylket Vi er på harejaktkurs sammen med deltakere fra hele Buskerud ved Furudammen i Øverskogen, øverst i Lierdalen. Her har Vestre Sylling og Øverskogen JFF tilgang på 20 000 mål terreng for småviltjakt. Målet med kurset er å gi ferske jegere en innføring i praktisk utførelse av harejakt med hund, og forhåpentlig rekruttere ungdom til foreningene, samt å gi generell jeger- og våpenopplæring. Kurset går fra fredag til søndag, og dreier seg mest om praktisk jakt. Jegerne deles inn i to grupper og hundene blir sluppet i hver sin del av terrenget sammen med gruppe, hundefører og veilederne. Det er ni påmeldte ungdommer fra 14–16 år fra Lier og resten av fylket. Lokalforeningen Vestre Sylling og Øverskogen JFF står for arrangementet med god hjelp fra NJFF Buskerud. Kurset er gratis for deltakerne.

Atle Myrvang roser Stensåsens Raiko etter en fin jaktdag. Dette var finskstøverens tredje jakthøst, og som kurshund var han forhåpentligvis med på å verve mange nye jegere til harejakta.

Ungdommene på kurset har ikke noe imot at det blir en del venting på harejakt. – Mye av spenningen ligger i å følge hundens arbeid.

– Vi har hatt problemer med å rekruttere ungdom, og nå bestemte vi oss for å gå bredt ut og arrangere kurs for ungdom fra hele Buskerud. Det viste seg å bli full klaff. Dette er nok veien og gå også i framtiden, sier Myrvang som er svært fornøyd med oppmøtet. Rekrutteringsarena Knut Ole Jørgensen Avdal (14) er blant dem som har fått smaken på harejakta. – Det er en spennende jaktform, i og med at hundene spiller en så sentral rolle. Jeg kommer absolutt til å fortsette å jakte hare, fastslår han. Even Hylen er med som instruktør, men har selv vært deltaker på harejaktkurs i regi av lokalforeningen tidligere. Harejakta har absolutt festet seg hos ham. Unggutten har nylig kjøpt seg en dunkervalp. – Jeg driver med de fleste jaktformer, men vil satse på harejakta. Også Fredrik Gustavsen (14) synes jaktformen er spennende. Han har selv en far som er ivrig harejeger, men setter likevel pris på opplæringskurset. Det er moro å dra ut med jevnaldrende og dessuten sosialt med teltovernatting, fisking på kvelden og luftgevær skyting i tillegg til selve jaktinga. Så nært, så nært Dagens håp er altså finsk støver Stenåsens Raiko som er ute i sin tredje jaktsesong. – Han var bare fire måneder første gangen han tok ut hare, forteller eier Myrvang. Fjorårets sesong ble dessverre delvis spolert av en

skade i foten, så i år skal han få prøve seg for alvor. Han hadde harepus på beina første dagen av kurset, uten at det ble fall, og dag to får han flere forstyrrelser i fanget i form av elg og muligens en rev. Men klokka 09.30 er harelosen et faktum. Stemningen stiger straks i gruppa og vi følger hundens bevegelser på GPSen. – Er det en liten «polvott» fra siste kullet så lukter det ikke så mye. Da kan det være vanskelig, til tross for greie vitringsforhold, sier Myrvang. Jegerne posterer, men likevel er det ingen som får nærkontakt med haren denne gangen, men spenningen er der, og stemningen er god. – Gamlekara sier alltid at den beste posten kan være ved uttaket, sier Myrvang etter at losen har gått en lang runde.Vi blir derfor ventende på post en god stund. Etter hvert må vi dessverre innse at Raiko har gått på tap, men de unge jegerne er likevel ikke skuffet over utfallet. – Dette har vært en begivenhetsrik helg. Det eneste som gjenstår er egentlig at vi får se haren, så vi kan ikke gi oss med harejakta nå, sier en samstemt gjeng. l

Kjetil Lauritzen tror samarbeid på tvers av foreningene i Buskerud er veien å gå i rekrutteringsfasen.

NJFFUNG 23

JEGERPRØVEN ÅR ÅR ÅR 14 16 18 Jegerprøven+ Opplæringsjakt+ småvilt

Selvstendig+ småviltjakt+ Opplæringsjakt+ storvilt

LES MER PÅ

NJFFUNG.NO VENNER TURER LANDSLEIR SKYTING FISKE JAKT CAMPER MEDLEMSRABATTER JAKTTERRENG FISKEVANN OG MYE MER!

24 NJFFUNG

Selvstendig++ jakt+