Veiledningshefte 2014

SLF-005

Veiledningshefte

Søknad om produksjonstilskudd i jordbruket Søknadsfrist 20. august 2014

1

VEILEDNINGSHEFTE

Innhold 1

Kort om søknad om produksjonstilskudd

5

1.1

Søk elektronisk og finn det du trenger på www.slf.dep.no

5

1.2

Registreringsdato, søknadsfrist, behandling av søknaden og utbetaling

6

1.3

Nytt fra jordbruksoppgjøret 1.3.1 Omsetningskravet avvikles – bunnfradraget økes til 6 000 kroner 1.3.2 Endringer i satser, intervaller og maksimalavgrensninger 1.3.3 Distriktstilskudd for frukt, bær og veksthusgrønnsaker 1.3.4 Produksjonskrav for melkeku, ammeku og bevaringsverdig storfe 1.3.5 En felles kategori for sau uavhengig av driftsform 1.3.6 Husdyrregisteret og produksjonstilskudd 1.3.7 Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid 1.3.8 Endringer som gjelder fra og med 1.1.2015

7 7 7 7 7 7 8 8 8

2

Generelle vilkår for å motta tilskudd

9

2.1

Kjenner du regelverket?

9

2.2

Hvem kan søke om tilskudd?

9

2.3

Krav til foretakets produksjon 2.3.1 Vanlig jordbruksproduksjon 2.3.2 Produksjon på én eller flere landbrukseiendommer 2.3.3 Må disponere arealene og dyrene 2.3.4 Krav til jordbruksarealene

10 10 10 10 10

2.4

Begrenset rett på tilskudd for foretak som samarbeider

10

2.5

Ta vare på miljøet og kulturlandskapet

11

2.6

Kan du dokumentere opplysningene i søknaden din?

11

2.7

Du kan søke om dispensasjon

11

2.8

Vedtak og utbetaling

12

2.9

Har du fått for mye tilskudd eller skylder du penger?

12

2.10

Konsekvenser ved feilopplysninger og regelverksbrudd

12

2

VEILEDNINGSHEFTE

3

Hvordan fylle ut søknaden og vilkår for de enkelte tilskudd

13

3.1

Hvordan søke?

3.1.1 Ny søker – ta kontakt med kommunen 3.1.2 Foretak som ikke er ENK, ANS eller DA

13 13 13

3.2

Elektronisk søknad

14

3.3

Fyll ut søknaden

15

3.4 Grunnopplysninger

3.4.1 Hvordan registrere og endre kontonummer

3.4.2 Foretakets driftssenter

3.4.3 Samdrift i melkeproduksjon

15 16 16 16

3.5 Arealopplysninger

3.5.1 Hovednummer

3.5.2 Sone

3.5.3 Areal i dekar

16 16 16 17

3.6

Areal fordelt på vekster 3.6.1 Arealer det ikke gis tilskudd for 3.6.2 Grovfôr (kode 210 - 213) 3.6.3 Korn og annet frø til modning (kode 235 - 247) 3.6.4 Frukt, bær, planteskoleareal og blomster (kode 271 - 285) 3.6.5 Grønnsaker og poteter (kode 230 og 264) 3.6.6 Annet areal i drift (kode 223, 290 og 294) 3.6.7 Jordbruksareal ute av drift (kode 292 - 293) 3.6.8 Veksthus og drivbenker (kode 250 - 251)

18 18 19 20 20 20 20 20 20

3.7

Beiting og grovfôrsalg 3.7.1 Dyr på beite i minst 12 eller 16 uker i 2014 (kode 411, 422, 487, 488, 445, 455, 480, 481 og 486) 3.7.2 Dyr på utmarksbeite i minst 5 uker i 2014 (kode 410, 420, 431, 432, 440 og 450) 3.7.3 Salg av fôr (kode 521 – 523)

21 21 21 21

3.8 Dyretelling

3.8.1 Hester (kode 115,116 og 193)

3.8.2 Storfe (kode 117 – 121)

3.8.3 Sauer – per 1.6. (evt. ved beiteslipp)/melkesau per 31.7. (kode 136, 139, 145 og 146)

3.8.4 Geiter (kode 140 - 144)

3.8.5 Griser (kode 154 - 159)

3.8.6 Fjørfe (kode 160 - 176)

3.8.7 Andre husdyr (kode 178 – 183 og 192 - 197)

22 22 23 24 24 24 24 25

3.9 Økologisk landbruk (kode 801 – 875)

3.10 Egenerklæring

3.10.1 Miljøplan

25 26 26

3.11

27 27 27 27

3

Ferdigstille søknaden 3.11.1 Vedlegg til søknaden 3.11.2 Tidsforbruk 3.11.3 Underskrift

VEILEDNINGSHEFTE

4 Utmåling av tilskudd

28

4.1

Foreløpige og endelige satser

28

4.2

Bunnfradrag og reduksjoner i tilskudd

28

4.3

Areal- og kulturlandskapstilskudd 4.3.1 Satser og soner 4.3.2 Grunnlag for beregning av tilskuddsberettiget jordbruksareal

29 29 29

4.4 Driftstilskudd

30

4.5

Tilskudd til husdyr

31

4.6

Tilskudd til lammeslakt

32

4.7

Tilskudd til bevaringsverdige storferaser

32

4.8

Tilskudd til dyr på beite

32

4.9

Tilskudd til økologisk landbruk 4.9.1 Økologisk husdyrproduksjon 4.9.2 Arealtilskudd til økologisk landbruk 4.9.3 Omleggingstilskudd til økologisk areal

32 32 33 33

4.10

Distriktstilskudd, frukt, bær og veksthusgrønnsaker

34

4.11

Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

35

Design: Millimeterpress AS Forsidefoto: Gartneri Elstøen

4

VEILEDNINGSHEFTE

1

Kort om søknad om produksjonstilskudd

Produksjonstilskudd er en samlebetegnelse for flere tilskuddsordninger. Formålet1 med produksjonstilskudd er å styrke og jevne ut inntektene i jordbruksforetakene, samt fremme bestemte formål, for eksempel skjøtte kulturlandskapet og stimulere til beiting.

Søknad om tilskudd innenfor disse ordningene er samkjørt i ett felles søknadsskjema for augustomgangen, og ett for januaromgangen. Søknadsskjemaet for januaromgangen gjelder også tilskudd til avløsning ved ferie og fritid.

Dette heftet gir en innføring i regelverket og skal veilede deg til riktig utfylling av søknaden om produksjonstilskudd i august. Du kan også finne tilskuddssatsene som gjelder. For søknadsomgangen i januar kommer et eget veiledningshefte.

1.1 Søk elektronisk og finn det du trenger på www.slf.dep.no Slik søker du: Gå til www.slf.dep.no.

1. Klikk på Søk om produksjonstilskudd i jordbruket.

2. Lenken finner du til venstre på siden, under rubrikken «Elektroniske tjenester».

3. Logg inn via Altinn og du kommer inn i søknaden din.

Du har fått tilsendt en veiledning om hvordan du logger deg inn via Altinn sammen med et informasjonsbrev fra Statens landbruksforvaltning (SLF). På SLF sin nettside www.slf.dep.no, under Produksjon og marked - Produksjonstilskudd – Hvordan søke? finner du både denne veiledningen, en skriftlig brukerhjelp til elektronisk søknad, samt en film som veileder deg steg for steg i hvordan du logger deg inn og leverer søknaden din på nett.

Søknadsskjema, veiledning og regelverk finner du på www.slf.dep.no under Produksjon og marked - Produksjonstilskudd - Aktuell søknadsomgang. Mer veiledning til hvordan du fyller ut søknaden finner du i kapittel 3.

1

For mer om formålet med ordningene, se Prop. 1 S (2013-2014) Det kongelige landbruks- og matdepartement, Del 3.

5

VEILEDNINGSHEFTE

Når du skal søke om produksjonstilskudd og/eller tilskudd til avløsning ved ferie og fritid, kan du få bruk for ulike skjema.

Du finner diverse skjema på nettsiden www.slf.dep.no/no/produksjon-og-marked/produksjonstilskudd/dokumentarkiv/skjema.

Du søker også om regionale miljøtilskudd elektronisk.

Gå til www.slf.dep.no og klikk på lenken under Elektroniske tjenester.

1.2 Registreringsdato, søknadsfrist, behandling av søknaden og utbetaling JULI 2014

31 AUGUST 2014

20 SEPTEMBER 2014

20 SEPTEMBER 2014 - februar 2015

februar 2015

4

Registreringsdato: Det er antallet dyr og dekar på denne datoen du skal føre opp i søknaden, dersom ikke annet er spesifisert. Du kan ikke levere søknaden før denne datoen.

Søknadsfrist: Lever søknaden senest denne dagen2. Leverer du søknaden etter denne datoen blir tilskuddet redusert med 1 000 kr for hver virkedag etter fristen. Det er du som søker sitt ansvar at søknaden er levert i rett tid. Søker du elektronisk, får du en kvittering på at søknaden er levert og du kan være sikker på at søknaden kommer fram umiddelbart.

Siste frist: Siste mulighet til å levere søknaden med reduksjon i tilskuddet.

Søknader som blir levert etter denne datoen blir ikke behandlet.

Behandling av søknaden: Opplysningene i søknaden blir kontrollert mot ulike register og andre søknader. Du kan også bli kontrollert ved besøk fra kommunen (stedlig kontroll). Gir du feil opplysninger i søknaden, kan tilskuddet bli avkortet.

Se også kapittel 2.6 og 2.10

Utbetaling: Er søknaden din godkjent av kommunen og uten feil vil tilskuddet normalt betales ut onsdag i uke 6. Avhengig av bank, kan det ta noen dager før tilskuddet kommer på kontoen din. Samtidig blir tilskuddsbrevet som viser beregningen av tilskuddet tilgjengelig via Altinn. Dette brevet bør du kontrollere nøye. Finner du feil, må du sende klage til kommunen innen 3 uker. Se også kapittel 2.8.

For å regnes som levert innen fristen, må søknaden være poststemplet senest på datoen for søknadsfristen, levert landbrukskontoret før åpningstidens slutt, eller sendt elektronisk via www.slf.dep.no innen kl 23:59.

2

6

VEILEDNINGSHEFTE

1.3 Nytt fra jordbruksoppgjøret Jordbruksavtalen er som følge av jordbruksoppgjøret 2014 endret på en rekke områder. Endringene som gjelder produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid er sammenfattet under. De fleste endringene gjelder allerede ved søknadsomgangen i august 2014, mens noen av dem gjelder fra 1.1.2015 - samtidig som ny forskrift for produksjonstilskudd og avløsning ved ferie og fritid er planlagt å tre i kraft.

1.3.1 Omsetningskravet avvikles – bunnfradraget økes til 6 000 kroner Tidligere må du ha oppfylt grunnvilkåret om at foretaket må være mva-registrert eller ha en omsetning på minimum 20 000 kroner de siste 12 månedene for å kunne søke om produksjonstilskudd og avløsertilskudd. Dette grunnvilkåret er nå avviklet. For å opprettholde en avgrensning mot husdyrhold/ planteproduksjon som ikke er drevet i næringsøyemed, økes samtidig bunnfradraget fra 3 000 kroner til 6 000 kroner per foretak og år.

1.3.2 Endringer i satser, intervaller og maksimalavgrensninger De fleste tilskuddene har endrede satser, noen av tilskuddsordningene har fått færre intervaller eller intervallene er fjernet helt. Du finner de nye satsene og intervallene i kapittel 4 i dette heftet. Legg spesielt merke til følgende endringer: • Arealtilskuddene har ikke lenger strukturdifferensiering og toppavgrensning. Det vil si lik tilskuddssats uavhengig av størrelsen på arealet.

• Maksimalbeløpet for husdyrtilskudd er økt til 560 000 kroner per år.

• Det er ikke sonedifferensiering for økologiske husdyr.

• Det gis tilskudd for melkekyr utover de 50 første dyrene, for storfe utover de første 250 dyrene og for sau utover de første 300 dyrene.

1.3.3 Distriktstilskudd for frukt, bær og veksthusgrønnsaker Det er ikke lenger kvantumsavgrensning på tilskudd til frukt og bær.

For tilskudd til veksthusgrønnsaker er det ikke lenger et maksimalbeløp. Det er også innført en felles tilskuddssats for sone 4-7.

Kvalitetstilskudd er ikke lenger en del av navnet på tilskuddsordningen.

1.3.4 Produksjonskrav for melkeku, ammeku og bevaringsverdig storfe Det er innført et produksjonskrav for melkeku og ammeku: Kua må ha kalvet i løpet av de siste 15 måneder. Dersom det har gått mer enn 15 måneder siden kua sist kalvet, skal kua føres opp i søknadsskjemaet som Øvrig storfe, ikke melkeku eller ammeku.

Kravet til kalving i løpet av de siste 15 måneder gjelder også for kyr innenfor ordningen for tilskudd for bevaringsverdige storferaser. For kyr av bevaringsverdig storferase må kalvingen være registrert i Kuregisteret hos Norsk genressussenter.

1.3.5 En felles kategori for sau uavhengig av driftsform Mens det tidligere har vært to ulike kategorier for sau: Sau over 1 år (sau som utenom vanlig beitesesong har tilgang på driftsbygning og hvor hoveddelen av det daglige grovfôrinntaket i denne perioden er fra tilført høy eller surfôr) og utegangersau. Fra og med søknadsomgangen i august 2014 vil det være en felles kategori for sau over 1 år uavhengig av driftsform, som da inkluderer både vinterfôra sau over 1 år og utegangersau over 1 år. Harmoniseringen gjelder også for beregning av tilskuddsberettiget grovfôrareal og avløsertilskudd ferie og fritid.

7

VEILEDNINGSHEFTE

1.3.6 Husdyrregisteret og produksjonstilskudd Det er bestemt at Husdyrregisteret ikke skal brukes til utmåling av tilskudd til storfe.

1.3.7 Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Endringer som vil få virkning for avløseråret 2014 (med søknadsfrist 20. januar 2015): • Satsene er økt med 2,1 prosent og maksimalbeløpet økt med 1 500 kroner til 73 500 kroner.

• Strukturdifferensieringen på tilskuddssatsen for melkeku og melkegeit er avviklet.

• Avløsertilskuddet skal kun utbetales til søkeren, ikke direkte til avløserlaget.

I tilskuddsbrevet fra juni 2014 ble det opplyst om foreløpig beregnet maksimalt avløsertilskudd for 2014 (med søknad og utbetaling i 2015). Denne beregningen ble basert på statens tilbud, og er derfor noe lavere enn om grunnlaget hadde blitt beregnet på de nye satsene3. De nye tilskuddssatsene finner du i kapittel 4 i dette heftet. På grunnlag av dem kan du selv beregne maksimalt avløsertilskudd for 2014.

1.3.8 Endringer som gjelder fra og med 1.1.2015 Nytt produksjonstilskuddregelverk fra 1.1.2015 Ny forskrift om produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid skal etter planen tre i kraft 1.1.2015.

Forskriften skal ut på ordinær høring i forkant.

Særregelverket for samdrifter avvikles 1.1.2015 Fra 1.1.2015 avvikles særregelene for samdrifter i kvoteforskriften, produksjonstilskuddforskriften, jordbruksavtalen og annet relevant regelverk. Samtidig er det tenkt å avvikle begrensningene om at samme person ikke kan ha eierinteresser i flere foretak som søker om tilskudd til samme produksjon. Det vil fortsatt være begrenset mulighet for tilskudd til foretak som samarbeider innen samme produksjon (driftsfellesskap). Det betyr blant annet at samdriftsmedlemmer fortsatt kan være kvalifisert for selvstendige produksjonstilskudd når de driver selvstendig produksjon i egne foretak.

Forutsetningen er (som tidligere) at foretakene ikke er i driftsfellesskap med hverandre.

Miljøplan avvikles fra og med 1.1.2015 Fra og med 1.1.2015 avvikles forskrift om miljøplan. Kravene om at foretaket skal ha en gjødslingplan og sprøytejournal er tenkt tatt inn i en ny produksjonstilskuddforskrift som skal gjelde fra 1.1.2015. Internkontrollen som dokumenterer miljømessige forhold knyttet til jordbruksdriften ivaretas gjennom KSL. Avløsertilskudd - Endringer som vil få virkning for avløseråret 2015 Fra avløseråret 2015 (med søknad og utbetaling i 2016) blir det krav om at alle foretak må dokumentere at de har hatt utgifter til avløsning, som grunnlag for tilskudd til avløsning ved ferie og fritid. Tidligere har bare enkeltpersonforetak vært omfattet av dette kravet.

Etter at jordbruksoppgjøret ble sendt til Stortinget, ble satsene og maksimalbeløpet økt.

3

8

VEILEDNINGSHEFTE

2

Generelle vilkår for å motta tilskudd

I dette kapittelet kan du lese om de generelle vilkårene for å motta tilskudd. Vilkår som kun gjelder de enkelte tilskuddsordningene er omtalt i kapittel 3.

2.1 Kjenner du regelverket?

Du som søker om tilskudd må kjenne de juridiske bestemmelsene i jordbruksavtalen og relevante forskrifter. Du finner de aktuelle dokumentene på SLFs nettside www.slf.dep.no/no/produksjon-og-marked/produksjonstilskudd/aktuell-soknadsomgang: • Teknisk jordbruksavtale 2014- 2015, kapittel 6, 7 og 9: Her finner du informasjon om satser, tilskuddssoner, definisjoner og nærmere bestemmelser for hver tilskuddsordning.

• Forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket, forskrift om tilskot til avløysing og forskrift om miljøplan • Relevante rundskriv

2.2 Hvem kan søke om tilskudd?

Det er bare foretak som kan søke om og motta produksjonstilskudd. Leverer du en søknad uten organisasjonsnummer, blir den avvist av kommunen.

Foretaket må være registrert i Enhetsregisteret innen søknadsfristene 20. august og 20. januar. Informasjon om å etablere foretak finner du på www.altinn.no/no/hjelp-til-regelverk.

En person kan ikke være medeier i mer enn ett foretak som: 1) søker tilskudd til husdyr, eller 2) søker tilskudd til samme vekstgruppe, jf. vekstgruppene i tabell 4.3.

Foretak som eies av aksjeselskap eller samvirkeforetak kan ikke gis produksjonstilskudd. Samdrifter i melkeproduksjon har unntak fra punkt 1 ovenfor. Se også omtalen av samdrifter i kapittel 3.4.3, 3.6.2, 3.8 og 3.8.2.

9

VEILEDNINGSHEFTE

2.3 Krav til foretakets produksjon 2.3.1 Vanlig jordbruksproduksjon Foretaket må drive vanlig jordbruksproduksjon. Dette betyr at du må ha en aktiv jordbruksproduksjon og omsetningen av jordbruksprodukter må samsvare med antallet dyr og/ eller areal du søker tilskudd for. Hvis det tvert imot blir høstet lite eller ingen avling, og/ eller omsetningen av jordbruksprodukter ikke samsvarer med størrelsen på arealene eller dyretallet, kan det tyde på at hele eller deler av driften ikke er vanlig jordbruksproduksjon.

2.3.2 Produksjon på én eller flere landbrukseiendommer Produksjonen må foregå på én eller flere landbrukseiendommer som er egnet til landbruksproduksjon. I noen tilfeller kan en utskilt tomt også aksepteres som en landbrukseiendom, f.eks. samdrift i melkeproduksjon med felles samdriftsfjøs på utskilt tomt. Driften må likevel innebære «vanlig jordbruksproduksjon».

Foretak som bare søker produksjonstilskudd for birøkt, har unntak fra kravet om at produksjonen må foregå på en landbrukseiendom.

2.3.3 Må disponere arealene og dyrene Foretaket må disponere arealene og dyrene det søker tilskudd for, på registreringsdato. Foretaket disponerer areal hvis det selv utfører og/eller administrerer og bekoster: • • • • • •

jordarbeiding gjødsling plantevern gjerding høsting/beiting/skjøtsel av arealet og selger planteprodukter eller bruker planteprodukter som fôr til husdyr foretaket disponerer.

Foretaket disponerer dyrene når det har det formelle og daglige ansvaret for dyrene og selger dyr eller husdyrprodukter.

2.3.4 Krav til jordbruksarealene Som hovedregel må arealet høstes eller avbeites minst én gang i løpet av vekstsesongen for å være berettiget tilskudd.

Blant annet har nyplantet frukt- og bærfelt unntak fra dette kravet. Nærmere retningslinjer for tilskuddsberettiget areal finner du i kapittel 3.5 og 3.6.

2.4 Begrenset rett på tilskudd for foretak som samarbeider To eller flere foretak som samarbeider innen samme produksjon, kalles driftsfellesskap. For å søke om tilskudd må produksjonene som inngår i samarbeidet, organiseres i et fellesforetak, og det må søkes om tilskudd for disse produksjonene gjennom fellesforetaket.

Dersom samarbeidet ikke er formalisert gjennom et fellesforetak, har i utgangspunktet ikke foretakene som samarbeider rett på separate tilskudd for samme produksjon. I denne sammenhengen regnes all husdyrproduksjon uavhengig av dyreslag som samme produksjon. I planteproduksjon regnes samme vekstgruppe slik de er inndelt i tabell 4.3, som samme produksjon.

Om det er driftsfellesskap mellom to eller flere foretak er avhengig av graden av samarbeid, og i hvilken grad foretakene drives for felles regning og risiko. Herunder i hvilken grad: • økonomien i produksjonen er felles • driftsopplegget er felles • arbeidsinnsatsen er felles Felles bruk av maskiner kan også være av betydning. Oppnår foretakene stordriftsfordeler som følge av samarbeidet og samtidig utnytter strukturen i tilskuddene, kan det regnes som driftsfellesskap.

For nærmere informasjon: Se rundskriv 15/2014 kapittel 4 på www.slf.dep.no.

10

VEILEDNINGSHEFTE

Eksempler på forhold som kan bli vurdert som driftsfellesskap er • bruk av felles driftsbygninger og arealer i husdyrproduksjon • flere foretak med samme type produksjon på samme eiendom • oppsplitting av eksisterende produksjon i flere foretak • felles grovfôrproduksjon med bruk av felles maskinpark Konsekvensen av driftsfellesskap kan være avslag på søknadene om produksjonstilskudd og avløsertilskudd. Har foretak tidligere urettmessig mottatt separate tilskudd, kan tilskuddene kreves tilbakebetalt.

2.5 Ta vare på miljøet og kulturlandskapet Når du søker om produksjonstilskudd forplikter du deg til å ta vare på kulturlandskapet og ikke gjøre negative inngrep som for eksempel: • kanalisering og lukking av elver, bekker og grøfter • oppdyrking av skogbryn, kantsoner og andre restarealer mot innmark • fjerning av åkerholmer, steingjerder og gamle rydningsrøyser • planering av jordbruksarealer • oppdyrking eller fjerning av ferdselsårer • sprøyting av kantsoner og åkerholmer, med mindre dette er et ledd i skjøtselen av kulturlandskapet Enkelte inngrep i kulturlandskapet krever særskilt tillatelse etter annet regelverk, som jordlova, vannressursloven, naturmangfoldsloven, kulturminneloven eller plan- og bygningsloven.

Videre er det krav om at du setter av minimum to meter vegetasjonssone som ikke jordarbeides, mot vassdrag og kanaler. Fylkesmannen kan i tillegg sette regionale krav til jordarbeidingsrutiner eller andre tiltak i områder med erosjonsfare eller områder som ligger innenfor nedbørsfelt til et sårbart vassdrag eller kystområde. Du finner mer informasjon om dette i fylkesvise miljøprogram hos www.fylkesmannen.no.

Brudd på miljøkravene ovenfor kan føre til reduksjon og avkorting i produksjonstilskuddet.

Du vurderer og dokumenterer miljøarbeidet gjennom miljøplan. For å få fullt tilskudd må du ha en komplett miljøplan trinn 1. Mer om miljøplan trinn 1 i kapittel 3.10.1

2.6 Kan du dokumentere opplysningene i søknaden din?

Du må kunne dokumentere alle opplysningene du gir i søknaden om tilskudd. Ved å søke om tilskudd forplikter du foretaket til å gi de opplysningene forvaltningen krever, og godta kontrolltiltakene som blir iverksatt.

For noen ordninger skal du sende dokumentasjonen som vedlegg med søknaden. For andre ordninger må du legge fram dokumentasjonen i ettertid. Se omtale av disse ordningene i kapittel: • 3.6.2 – Regnskapsbilag som viser salg av grovfôr eller innkjøp av dyr ved oppstart eller utvidelse av grovfôrsalg eller grovfôrbasert husdyrhold. Skriftlig avtale om hester i pensjon i vinterhalvåret • 3.7.1 – Avtale om utleie av beiterett til sports- og hobbyhester Opplysningene i søknaden blir kontrollert mot ulike kilder. Hvis opplysningene ikke stemmer med kilden, kan du bli kontaktet av kommunen. Når kommunen behandler søknaden kan de kreve innsyn i dokumentasjon (for eksempel regnskap, bilag, dyreholdsjournaler med mer) eller de deler av driften de mener er relevant for å behandle ferdig søknaden.

2.7 Du kan søke om dispensasjon Oppfyller ikke foretaket ditt vilkårene for å motta tilskudd, kan du søke om dispensasjon. Du bør sende søknaden om dispensasjon senest samtidig med søknaden om tilskudd. Husk underskrift. Du skal sende søknaden til kommunen, men det er Fylkesmannen som behandler og avgjør dispensasjonssøknader. Kommunen vurderer søknaden før de sender den til Fylkesmannen.

11

VEILEDNINGSHEFTE

Fylkesmannen kan bare gi dispensasjon i spesielle situasjoner i en avgrenset periode. Du kan bare få dispensasjon fra kravene i forskriften og enkelte av reglene i jordbruksavtalen, der jordbruksavtalen åpner for det. Det er ikke mulig å få dispensasjon fra for eksempel definisjoner, fastsatte tilskuddssatser, soner eller registreringsdato.

Hvis du får avslag på en søknad om dispensasjon, kan du klage til Statens landbruksforvaltning. Klagen sender du til Fylkesmannen. Fristen for å klage er innen tre uker etter at du mottok vedtaket.

2.8 Vedtak og utbetaling Kommunen fatter vedtak om produksjonstilskudd og avløsertilskudd. Vedtaket finner du i tilskuddsbrevet som sendes ut ved utbetaling av tilskudd. Du kan klage på vedtaket innen tre uker etter at du mottok tilskuddsbrevet.

Tilskudd utbetales til søkeren.

2.9 Har du fått for mye tilskudd eller skylder du penger?

Om du får utbetalt for mye tilskudd må du kontakte kommunen. For mye utbetalt tilskudd blir krevd tilbakebetalt eller motregnet i senere tilskuddsutbetalinger til foretaket. Det samme gjelder ved avkorting i utbetalt tilskudd. Hvis du selv er skyld i at du har fått utbetalt for mye tilskudd, kan det i tillegg bli krevd forsinkelsesrente fra den datoen du mottok tilskuddet.

Krav fra offentlige myndigheter eller kreditor kan motregnes i produksjonstilskuddet. Dette gjelder for eksempel • tvangsmulkt for brudd på dyrevelferdsloven, husdyrkonsesjonsloven eller forurensningsloven • skyldig skatt og merverdiavgift samt forfalte underholdsbidrag • ubetalt parkeringsgebyr, vann- og kloakkavgift, eiendomsskatt, feieavgift og avfallsgebyr • utlegg etter tvangsfullbyrdelsesloven

2.10 Konsekvenser ved feilopplysninger og regelverksbrudd Gir du feil opplysninger i søknaden, kan hele eller deler av tilskuddet bli avkortet. Gir du grove feilopplysninger, kan du i tillegg bli politianmeldt.

Foretak som driver eller har drevet virksomheten i strid med annet regelverk for jordbruksvirksomhet, risikerer at hele eller deler av tilskuddet holdes tilbake inntil forholdet er rettet. Er foretaket sterkt å bebreide for slike regelbrudd, kan hele eller deler av tilskuddet bli avkortet. Foretak vil for eksempel kunne være sterkt å bebreide ved grove og/eller gjentatte overtredelser.

12

VEILEDNINGSHEFTE

3

Hvordan fylle ut søknaden og vilkår for de enkelte tilskudd

I dette kapittelet kan du lese om hvordan du fyller ut søknaden. Du finner også informasjon om vilkårene som gjelder de enkelte tilskuddsordningene.

Kontakt kommunen hvis du har spørsmål om hvordan du fyller ut søknaden, eller lurer på noe som gjelder produksjonstilskudd.

3.1 Hvordan søke?

Du finner det elektroniske søknadsskjemaet på våre nettsider www.slf.dep.no eller www.altinn.no. Etter å ha logget inn via Altinn, kommer du til søknadsskjemaet. Etter å ha fylt ut og sendt inn skjemaet elektronisk, skal du få en kvittering på at søknaden er sendt.

Dersom du ikke har tilgang på internett kan du sende søknaden på papirskjema. Du kan bare søke på skjema fastsatt av SLF. Du må bruke skjemaet SLF-051 ved søknadsomgangen i august. Papirsøknaden må du sende til kommunen der foretaket har driftssenter.

3.1.1 Ny søker – ta kontakt med kommunen Er du ny søker eller søker fra et annet foretak enn tidligere, bør du kontakte kommunen i god tid før søknadsfristen.

Du bør blant annet sikre at foretaket er registrert i Landbruksregisteret. Landbruksregisteret viser koblingen mellom et foretak og en landbrukseiendom. Søknaden om produksjonstilskudd kan ikke behandles uten en slik registrering. Du må også registrere kontonummer før du kan søke om tilskudd, se kapittel 3.4.1.

Foretaket må ha en aktiv bedrift i Enhetsregisteret for å kunne få tilknytning til eiendom i Landbruksregisteret. Les mer om dette på hjemmesidene til Brønnøysundregistrene: http://www.brreg.no/registrering/bedrifter.html Landbruksregisteret henter opplysningene om foretaket og bedriften fra Enhetsregisteret. Enhetsregisteret oppretter, sletter og utfører annet vedlikehold av foretak. Meld fra om endringer i foretaket til Enhetsregisteret. Kontakt Brønnøysundregisterene om du har spørsmål om foretaket og bedriften.

3.1.2 Foretak som ikke er ENK, ANS eller DA Foretak som er AS, stiftelse, NUF eller annen foretaksform med begrenset ansvar, skal oppgi navn på deltakere/ aksjonærer på Skjema for deltakere med eierinteresser i selskaper (SLF-058). Send skjemaet til kommunen som et vedlegg til søknaden.

13

VEILEDNINGSHEFTE

Du må levere skjemaet: • første gang foretaket søker om produksjonstilskudd • ved endringer i deltakere siden forrige søknadsomgang

3.2 Elektronisk søknadsskjema Etter du har logget inn via Altinn kommer du til foretaket sin forside. Hvis du har anledning til å registrere søknad for flere foretak, vises disse foretakene på forsiden. I eksemplet under kan søkeren levere søknad for to foretak.

Du får frem utskriftsvennlig versjon av leverte søknader, tilskuddsbrev og lagret kladd (for søknader som ikke er levert), ved å klikke på lenken (Vis historikk).

Historikken viser alle søknader som er lagret som kladd, eller som er levert elektronisk tidligere. En søknad som har statusen «Lagret kladd», kan du endre og sende inntil søknadsfristen går ut.

En kladd er ikke en gyldig søknad.

Husk å fullføre utfyllingen av søknaden og sende den. Du kan slette en kladd du har opprettet, ved å klikke på lenken «Slett» til høyre for den aktuelle søknaden i historikken.

Søknad får automatisk status «Avlevert» etter du har sendt den.

Etter at søknaden er avlevert kan du ikke endre den. Ta kontakt med kommunen hvis du må endre noe etter at du har sendt søknaden.

Du åpner en utskriftvennlig versjon av den avleverte søknaden ved å klikke på f.eks. lenken Sommer 2014 under kolonnen .

Historikken er tom hvis foretaket du representerer ikke tidligere har lagret eller levert søknader elektronisk.

For å komme videre til søknaden klikker du på Registrer søknad>>.

Her velger du riktig driftssenter og klikker på Åpne søknad>>. Du kan gå tilbake til forsiden ved å klikke på <<Avbryt registrering.

Dersom du har et annet driftssenter enn det du får opp her, må du kontakte kommunen og få dem til å registrere korrekt driftssenter i Landbruksregisteret.

14

VEILEDNINGSHEFTE

3.3 Fyll ut søknaden Fyll ut riktige opplysninger om foretaket. Skjemaet er strukturert med syv kapitler/arkfaner. Det elektroniske skjemaet har en åttende arkfane 8. Ferdigstille søknad .

Du navigerer i den elektroniske søknaden med knappene <<Forrige og Neste>> eller ved å klikke på aktuell arkfane. for å lese veiledningen som gjelder den fanen Du kan ikke bruke tilbakeknappen i nettleseren. Bruk hjelpeknappen du fyller ut.

I den elektroniske søknaden er grunnopplysninger og arealopplysninger forhåndsutfylt med opplysningene dine fra forrige søknadsomgang. Husk å korrigere disse opplysningene hvis noe er endret.

I de øvrige arkfanene kan du se hva du fylte ut ved forrige søknadsomgang. Dette er bare til informasjon. Du må passe på å fylle inn nye data i søknaden for den aktuelle søknadsomgangen.

Du kan når som helst kontrollere søknadsdataene dine ved å klikke på knappen Kontroller .

3.4 Grunnopplysninger Den elektroniske søknaden er forhåndsutfylt med grunnopplysningene dine. Følgende opplysninger er hentet fra Enhetsregisteret: • Foretakets navn • Adresse • Innehaver av enkeltpersonforetak • Selskapsform • Deltakende personer i selskapet og eventuelle deltakende foretak Meld fra til Enhetsregisteret: www.brreg.no for å endre disse opplysningene.

For foretak som ikke er ENK, ANS eller DA hentes opplysninger om deltakende personer i selskapet fra SLF-058, se kapittel 3.2.

Driftssenteret er hentet fra Landbruksregisteret.

Kontakt kommunen ved endringer.

Opplysninger om telefonnummer, epostadresse og om foretaket er samdrift, er hentet fra tidligere søknader om produksjonstilskudd. Disse opplysningene kan du endre selv ved å klikke på knappen Endre grunnopplysninger .

Vær oppmerksom på at endringene først kommer til syne etter at du har lagret eller sendt søknaden.

Har foretaket fått dispensasjon fra regelverket som fortsatt er gyldig, kan du se dette under Dispensasjoner .

Du skal ikke fylle inn noe i feltet For kommunen .

15

VEILEDNINGSHEFTE

Klikker du på knappen Endre grunnopplysninger , får du opp dette skjermbildet.

Navn, adresse og deltakere i foretaket må du melde til Enhetsregisteret. Klikker du på knappen Endre opplysninger i Enhetregisteret , får du opp Brønnøysundregisterenes tjeneste for å endre opplysninger om foretaket.

3.4.1 Hvordan registrere og endre kontonummer Du må bruke samme kontonummer for alle SLFs ordninger. Hvis du for eksempel søker om både produksjonstilskudd og RMP, må du bruke samme kontonummer for begge ordningene.

Du registrer eller endrer kontonummeret i et eget skjema i Altinn («Endring av bankkontonummer for landbruksforetak»). Er du ny søker, må du registrere kontonummeret før du kan søke om tilskudd.

Har du ikke tilgang på internett kan du registrere/endre kontonummer på skjema SLF-056 og sende det til kommunen.

Du kan endre kontonummeret etter du har levert søknaden. Kommunen må ha mottatt skjema SLF-056 senest 9. januar for utbetaling etter søknadsomgangen i august. Du kan endre kontonummeret senest 11. januar i Altinn.

3.4.2 Foretakets driftssenter Foretakets driftssenter identifiseres med hovednummer og løpenummer. Hovednummeret viser foretakets geografiske plassering og inneholder kommunenummer, gårdsnummer, bruksnummer og festenummer.

Driftssenteret er vanligvis stedet der driftsbygningen ligger. Dersom foretaket har husdyrproduksjon i flere driftsbygninger, skal driftssenteret være den driftsbygningen der foretaket har størst andel av sin omsetning på årsbasis. Du kan lese mer om driftssenter i jordbruksavtalen kapittel 6.1.

3.4.3 Samdrift i melkeproduksjon Foretak som er samdrift i melkeproduksjon må krysse av her. Dersom foretaket tidligere har søkt som samdrift i melkeproduksjon, vil skjemaet være forhåndsutfylt med dette krysset. Det er kun selve samdriftsforetaket som skal krysse av her, ikke eventuelle enkeltpersonforetak hvor innehaveren også er deltaker i samdrift.

3.5 Arealopplysninger I den elektroniske søknaden finner du arealopplysningene du oppga forrige augustomgang i skjemaet. For å kunne legge til flere landbrukseiendommer klikker du på Legg til nytt areal.

3.5.1 Hovednummer Oppgi landbrukseiendommene du disponerer med hovednummer – det vil si kommunenummer (fire siffer), gårdsnummer, bruksnummer og festenummer. Har ikke eiendommen festenummer, skriver du null i dette feltet. Bruk en linje for hver landbrukseiendom som foretaket disponerer. Er du i tvil om hva hovednummeret er, må du kontakte eieren av eiendommen, eventuelt kommunen.

3.5.2 Sone Landet er inndelt i tilskuddssoner. Du må oppgi sone for hvert areal fordi størrelsen på arealtilskuddet varierer etter den sonen arealet er lokalisert i. Tabellen viser soneinndelingen for produksjonstilskudd:

16

VEILEDNINGSHEFTE

Tabell 3.1 Soner Sone

Område

Kommuner

1

Østfold

Alle kommuner unntatt Rømskog

Akershus/Oslo

Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden, Oppegård, Bærum, Asker, Oslo

Hedmark

Hamar, Ringsaker, Løten, Stange

Buskerud

Drammen, Hole, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Lier, Røyken, Hurum

Vestfold 2

Rogaland

Sandnes, Stavanger, Hå, Klepp, Time, Sola, Randaberg

3

Østfold

Rømskog

Akershus

Resten av Akershus

Hedmark

Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler, Elverum

Oppland

Lillehammer, Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Jevnaker, Lunner, Gran, Søndre Land

Buskerud

Kongsberg, Ringerike, Modum

Telemark

Porsgrunn, Skien, Siljan, Bamble, Sauherad, Bø, Nome

Rogaland

Strand, Bjerkreim, Gjesdal

Sør-Trøndelag

Trondheim, Ørland, Rissa, Bjugn, Meldal, Orkdal, Melhus, Skaun, Klæbu, Malvik

Nord-Trøndelag

Steinkjer, Stjørdal, Frosta, Levanger, Verdal, Inderøy unntatt tidligere Mosvik, Snåsa

Hedmark

Resten av Hedmark

Oppland

Resten av Oppland

Buskerud

Resten av Buskerud

Telemark

Resten av Telemark

4 5

Aust-Agder Vest-Agder Rogaland

Hele fylket unntatt kommunene Sandnes, Stavanger, Hå, Klepp, Time, Sola, Randaberg, Strand, Bjerkreim og Gjesdal

Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag

Resten av Sør-Trøndelag

Nord-Trøndelag

Resten av Nord-Trøndelag

6

Nordland Troms

Hele fylket unntatt kommunene Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen

7

Troms

Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen

Finnmark

3.5.3 Areal i dekar I disse feltene oppgir du alt jordbruksareal som foretaket disponerte 31. juli 2014. Det gjelder både eid, forpaktet og leid areal, inklusiv eventuelt areal som er midlertidig ute av drift. Du skal ikke føre opp bortleid areal. Skriv størrelsen på arealene i hele dekar, uten desimaler.

Areal som høstes eller beites minst en gang i løpet av vekstsesongen, skal deles opp i fulldyrket, overflatedyrket og innmarksbeite. Areal som ikke høstes eller beites fører du som areal ute av drift. Grønngjødslingsarealer føres som fulldyrket areal. Summen av de fire kategoriene utgjør «Sum disponert areal».

Du skal ikke føre opp arealer som er omdisponert til produksjon av juletrær eller pyntegrønt, til skogplanteskoler, golfbaner eller campingplasser med videre. Du skal heller ikke føre opp veigrunn og veikanter, det vil si arealstriper langs veiene som tilhører for eksempel Statens vegvesen selv om du bruker slike arealer. Du kan likevel føre opp slikt areal på søknaden dersom du har inngått avtale med grunneier om leie/disponering av arealet, og du dyrker tilskuddsberettigede vekster der.

17

VEILEDNINGSHEFTE

Definisjoner4 og krav til arealkategoriene • Fulldyrket jord: Jordbruksareal som er dyrket til vanlig pløyedybde, og som kan brukes til åkervekster eller eng. Arealet skal kunne fornyes ved pløying. Det er ikke noe krav om at jorda skal pløyes hvert år. Flerårig eng eller beite på fulldyrket jord føres som fulldyrket eng til slått og beite.

• Overflatedyrket jord: Jordbruksareal som for det meste er ryddet og jevnet i overflaten, slik at maskinell høsting er mulig.

• Innmarksbeite: Jordbruksareal som kan benyttes som beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Minst 50 prosent av arealet skal være dekket av grasarter og beitetålende urter. Innmarksbeitearealer skal være avgrenset med permanent gjerde mot utmark, med mindre området har naturlige avgrensninger som elver, fjell og lignende5.

Ved arealberegning av innmarksbeite skal etter gjeldende retningslinjer innslag av ikke-jordbruksareal som fjell, sumper, dammer og skog som per enhet er større enn ett dekar, trekkes fra.

Arealene blir beregnet i horisontalplanet. Målinger og arealklassifikasjonen følger for øvrig prinsippene som ligger til grunn for vår nasjonale standard for kartdata.

Nye gårdskart i din kommune?

Søknadsskjemaene til søkere i enkelte kommuner6 som er omfattet av gårdskartprosessen, vil ikke være forhåndsutfylt med arealtall. Skjemaet vil kun være preutfylt med hvilke landbrukseiendommer foretaket disponerte i fjor. I søknaden skal du oppgi riktige arealtall. I de fleste tilfeller er det arealtallene fra de nye kartene som skal føres opp.

3.6 Areal fordelt på vekster Du skal oppgi alt jordbruksareal foretaket disponerte 31. juli 2014. Se kapittel 2.3.3 om hva det innebærer å disponere.

For hver vekstgruppe skal du oppgi størrelse på arealet per sone. Har du arealer i flere soner, skal du fordele arealet av de ulike vekstene til den sonen arealet ligger i. Alt areal som tilhører samme sone, føres i samme kolonne. For å finne aktuell sone, se tabell 3.1.

Tilskudd gis for areal som faller inn under vekstgruppene som er beskrevet i kapittel 3.6.2-3.6.5 (se også tabell 4.3), og til areal som nyttes til grønngjødsling i vekstskifte med økologisk korn, poteter, grønnsaker, frukt og bær.

I de tilfeller der det er to kulturer på samme areal i samme vekstsesong, må du velge hvilken kode du ønsker å føre på skjemaet. Kulturen du velger må være plantet/sådd før 1. august.

3.6.1 Arealer det ikke gis tilskudd for Restarealer av fulldyrket og overflatedyrket jord som ikke faller inn under de definerte vekstgruppene eller arealet innen vekstgruppen er under ett dekar, gis ikke produksjonstilskudd. Arealer som er under ett dekar, føres i kode 294 i søknadsskjema.

Jamfør definisjonene i Handbok fra Norsk institutt for skog og landskap 01/2007 (Markslagsinstruksen).

Fylkesmannen kan gi dispensasjon fra dette kravet i de tilfellene gjerde gjør det vanskelig å utnytte arealet til beiting.

6 Gjelder kommunene: Os, Flå, Eigersund, Tysnes, Kvinnherad, Vågsøy, Lierne, Værøy, Salangen, Målselv, Torsken, Karlsøy, Storfjord, Kvænangen, Nordkapp, Porsanger / Porsángu/ Porsanki, Båtsfjord, Sør-Varanger.

4 5

18

VEILEDNINGSHEFTE

Det er heller ikke produksjonstilskudd for areal til fangdammer, kantsoner mot vassdrag og lignende. Slike arealer kan gis tilskudd over regionale miljøprogram (RMP). Mer informasjon om RMP finner du på vår nettside www.slf.dep.no under Miljø og økologisk - Jordbruk og miljø - Regionalt miljøprogram, eller ved å ta kontakt med kommunen.

Mattilsynet kan gi pålegg om sanering dersom de påviser farlige planteskadegjørere. Det gis vanligvis erstatning for saneringskostnadene. I erstatningsåret gis det ikke produksjonstilskudd for arealer som omfattes av pålegg om sanering.

3.6.2 Grovfôr (kode 210 - 213) Tilskudd til grovfôrareal blir avgrenset på grunnlag av dyretall og salg av grovfôr. Har du startet opp eller utvidet produksjon av grovfôr for salg denne sesongen eller kjøpt inn grovfôretende husdyr etter 31. juli, må du så snart som mulig og senest 1. april 2015 sende kommunen kopi av regnskapsbilag som dokumenterer innkjøp av dyr eller salg av grovfôr. I slike tilfeller kan kommunen beregne tilskuddsberettiget areal på grunnlag av solgt fôr etter 30. juni og/eller innkjøpte dyr etter 31. juli, se også kapittel 4.3.2.

Dersom du leier ut beiterett for sports- og hobbyhester, må du sende den skriftlige avtalen om beiting som vedlegg til søknaden for at du skal motta tilskudd til innmarksbeite og beitetilskudd for dyrene. Tilsvarende gjelder foretak som har hester i pensjon i vinterhalvåret.

For samdrifter7 med melkeproduksjon og medlemmer8 i slike samdrifter er det spesielle regler om grovfôrproduksjon: • Når samdrifta driver grovfôrproduksjon Der grovfôrproduksjonen foregår i regi av samdrifta, skal samdrifta søke om tilskudd til alle grovfôrarealene, også arealer der det produseres grovfôr for salg. Samdriftsmedlemmene kan ikke motta tilskudd til grovfôrarealer.

Det er likevel unntak for grovfôrarealer for separat grovfôrproduksjon til andre dyreslag enn dem samdrifta har og som samdriftsmedlemmet har i eget foretak. Dette forutsetter at samdrifta og enkeltpersonforetaket ikke samarbeider om grovfôrproduksjonen (driftsfellesskap), se kapittel 2.4.

• Når medlemmene i samdrifta driver grovfôrproduksjon hver for seg Drives grovfôrproduksjonen av det enkelte medlems foretak, kan foretakene motta separate tilskudd til grovfôrarealene.

Samdrifta kan da ikke søke om tilskudd til arealer for grovfôrproduksjon. Medlemmene i samdrifta kan ikke samarbeide om grovfôrproduksjonen (driftsfellesskap) se kapittel 2.4. Salg av grovfôr mellom samdriftsmedlem og samdrifta skal kunne dokumenteres som ved alt annet salg av grovfôr, se kapittel 3.7.3. Samdriftsmedlemmene kan gis areal- og kulturlandskapstilskudd for areal som beites av samdriftas dyr. Beitearealer som tilhører medlemmene, men som disponeres av samdrifta, skal føres opp på søknadene til medlemmene.

Beregning av tilskuddsberettiget grovfôrareal er nærmere omtalt i kapittel 4.3.

Kode

Forklaring

210-211

Omfatter fulldyrket jord (kode 210) eller overflatedyrket jord (kode 211) med eng som slås eller beites. For definisjon av fulldyrket og overflatedyrket jord, se kapittel .

212

Innmarksbeite Omfatter areal som er godkjent som innmarksbeite av kommunen og som beites av egne grovfôrdyr. I tillegg kan foretak som leier ut beiterett til sports- og hobbyhester eller er i samdrift med melkeproduksjon, føre innmarksbeite i denne koden.. Øvrige foretak skal føre innmarksbeitearealer i kode 293. For definisjon av innmarksbeite, se kapittel .

213

Andre grovfôrvekster (inkl. umodent korn, erter m.m.) til fôr Nepe, kålrot til fôr, fôrbete, raigras, fôrraps, fôrmargkål, grønnfôrnepe og eventuelle andre grønnfôr- og silovekster, samt umodent korn og erter som høstes til fôr.

Med samdrift i melkeproduksjon menes foretak som driver melkeproduksjon på felles kvote jf. forskrift 23.desember 2011 nr. 1502 om kvoteordningen for melk § 5.

Som medlem i samdrift menes person som disponerer melkekvote som inngår i samdrift i melkeproduksjon, godkjent av SLF, og som i Enhetsregisteret er registrert som deltaker i samdriftsforetaket.

7 8

19

VEILEDNINGSHEFTE

3.6.3 Korn og annet frø til modning (kode 235 - 247) Kode

Forklaring

235

Engfrø og annen såfrøproduksjon Engfrø og ev. annet frø som høstes modne, unntatt korn, belgvekster, poteter og oljevekster.

236

Erter, bønner og andre belgvekster til modning Erter, bønner og andre belgvekster som brukes til fôrproduksjon, i hovedsak høstet med skurtresker.

237

Oljevekster (raps, rybs og oljelin) Planter som dyrkes primært for sitt innhold av olje i frø og frukter.

239

Korn til krossing Alt kornareal som er planlagt krosset, uansett kornart. Korn til krossing treskes før det er modent, krosses/valses og ensileres til fôr.

245

Erter og bønner til konservesindustri og lignende Erter og bønner som høstes på avtalt modningstidspunkt og i hovedsak med spesialmaskiner (dvs. som ikke inngår i kode 236) og ikke brukes til grovfôr (dvs. som ikke inngår i kode 213).

Blandinger av vekster skal føres under den koden som utgjør den største delen av blandingen.

3.6.4 Frukt, bær, planteskoleareal og blomster (kode 271 - 285) Mellomkulturer i forbindelse med fruktdyrking skal ikke føres i arealoppgaven. Arealer med nyplanta frukt- eller bærfelt kan føres opp.

Kode

Forklaring

282

Andre bærarter Dette omfatter bringebær, solbær, rips, stikkelsbær og ev. andre bærarter for kommersiell dyrking på innmarksareal.

283

Andre fruktarter Dette omfatter druer, nyper og ev. andre fruktarter for kommersiell dyrking på innmarksareal.

3.6.5 Grønnsaker og poteter (kode 230 og 264) Kode

Forklaring

264

Grønnsaker på friland, inkludert matkålrot og urter Alle typer grønnsaker som dyrkes på friland, inklusive belgvekster som dyrkes som grønnsak, for eksempel sukkererter og bønner. Urter er krydderurter og medisinske urter til kommersiell bruk.

3.6.6 Annet areal i drift (kode 223, 290 og 294) Kode

Forklaring

223

Grønngjødsling Alt plantemateriale skal tilbakeføres til jorda i fersk tilstand. Dersom grønngjødslingen ikke pløyes ned før vinteren, kan arealet høstbeites fra 1. september. Dersom arealet høstes eller beites før 1. september, skal det føres opp som grovfôr i kode 213.

290

Brakket areal Areal av åpen åker der det ikke tas avling i søknadsåret (brakket), for eksempel for å bekjempe ugras eller nydyrket areal som ennå ikke er tatt i bruk.

294

Areal i drift, men ikke berettiget produksjonstilskudd Vekster som ikke gir rett til produksjonstilskudd skal føres her. Dette gjelder for eksempel dyrking av ferdigplen for salg.

Vekster på mindre enn ett dekar, skal føres opp i kode 294 hvis summen av flere slike arealer blir større enn ett dekar.

Eksempel: 0,6 dekar potet, 0,4 dekar gulrot og 0,3 dekar jordbær, føres som 1 dekar i kode 294.

3.6.7 Jordbruksareal ute av drift (kode 292 - 293) Kode

Forklaring

292-293

Areal som midlertidig ikke benyttes, skal føres enten under fulldyrket/overflatedyrket i 292 eller innmarksbeite i kode 293.

For eksempel skal foretak som har innmarksbeite, men ikke har egne grovfôrdyr/ deltar i samdrift eller ikke har skriftlig avtale om beite for hester, føre opp innmarksbeitet sitt i kode 293.

3.6.8 Veksthus og drivbenker (kode 250 - 251) Kode

Forklaring

250-251

Areal av veksthus og drivbenker skal oppgis i kvadratmeter.

20

VEILEDNINGSHEFTE

3.7 Beiting og grovfôrsalg Dyr som oppfyller kravene både til beitetilskudd og til utmarksbeitetilskudd, skal du føre opp både under «Dyr på beite i minst 12 eller 16 uker i 2014», og under «Dyr på utmarksbeite i minst 5 uker i 2014». Dyret er på beite når det har tilfredsstillende beitemuligheter og hoveddelen av det daglige grovfôropptaket skjer ved beiting. Kun en mindre andel av det daglige grovfôropptaket kan være høstet fôr.

Foretaket må disponere dyrene det søker om tilskudd for den 31. juli. Du kan føre opp dyr på beite selv om de ikke beitet på for eksempel utmarksbeite på registreringsdatoen, forutsatt at dyrene er på beite det antall uker som kreves for de ulike tilskuddene i løpet av vekstsesongen 2014. Kommunen kan kreve at du fremlegger nødvendig dokumentasjon på at dyrene har vært på beite i angitt periode. Slik dokumentasjon kan være egne notater (KSL9), faktura for dyretransport, skjemaet SLF-060 og/eller annen registrering som kan dokumentere tidsrom og antall av ulike dyreslag på beite.

Skjemaet SLF-060 Dyr på beite finner du på www.slf.dep.no. Dersom beiting ikke gjennomføres som oppført i søknaden da den ble sendt, må du kontakte kommunen for å korrigere antall dyr i søknaden.

Eksempel: Den 31. juli 2014 disponerer foretaket i sone 3: 15 ammekuer og 15 andre storfe. De holdes på beite i minst 16 uker, hvorav minst 5 uker på utmarksbeite. Figuren viser riktig utfylling av søknaden.

3.7.1 Dyr på beite i minst 12 eller 16 uker i 2014 (kode 411, 422, 487, 488, 445, 455, 480, 481 og 486) Med beite menes i denne sammenheng både utmarksbeite, innmarksbeite og beite på overflatedyrket eller fulldyrket jord. Før opp dyrene som i løpet av beitesesongen går minst 12 eller 16 uker på beite. Kravet om 16 uker på beite gjelder søkere med driftssenter i sone 1 - 4, mens kravet om 12 uker på beite gjelder søkere med driftssenter i sone 5 – 7. Soneinndelingen framgår av tabell 3.1.

Kode

Forklaring

455

Hester, alle Alle hester foretaket disponerer og som oppfyller krav til beiteperiode på 12 eller 16 uker. Det inkluderer også sports-/hobbyhester som etter skriftlig avtale beiter på innmark som disponeres av foretaket, forutsatt at 31. juli inngår i beiteperioden på innmarka.

3.7.2 Dyr på utmarksbeite i minst 5 uker i 2014 (kode 410, 420, 431, 432, 440 og 450) Før opp antall dyr som i løpet av beitesesongen går minst 5 uker på utmarksbeite og som har hoveddelen av det daglige grovfôrinntaket fra beiting av utmark. Melkesau kan føres opp på lik linje med øvrig sau. Merk at det for all sau skilles mellom voksne dyr over ett år (kode 431) og lam (kode 432).

3.7.3 Salg av fôr (kode 521 – 523) Salg av høy, surfôr og høyensilasje i perioden 1. juli 2013 til og med 30. juni 2014 skal du føre her. Mengde og type solgt fôr skal gå frem av regnskapsbilag, og kunne legges fram dersom kommunen ber om det. Følgende krav gjelder ved salg av grovfôr: • Mengden fôr skal være spesifisert og solgt til markedspris • Fôret skal være lagringsdyktig før du selger det, med unntak for gras til brikettering Kvalitetssystem i landbruket, se www.matmerk.no/ksl.

9

21

VEILEDNINGSHEFTE

Alt annet salg av grovfôr regnes som bortleie av areal.

Kode

Forklaring

523

Høyensilasje Grovfôr med 50-80 % tørrstoff, pakket i plast.

3.8 Dyretelling Før opp antallet dyr/bikuber foretaket disponerer 31. juli 2014 i søknaden. For sau i kodene 136, 145 og 146 skal du føre opp antall dyr per 1. juni 2014 eller antall dyr ved beiteslipp. Ved salg av livdyr på registreringsdato vil ett dyr bare gi grunnlag for tilskudd til ett foretak. Dersom foretakene ikke har avtalt at selger skal ha tilskuddet, er det kjøper som er tilskuddsberettiget.

Spesielt for samdrifter i melkeproduksjon Med samdrift i melkeproduksjon menes foretak som driver melkeproduksjon på felles kvote jf. forskrift 23. desember 2011 nr. 1502 om kvoteordningen for melk. For å motta tilskudd må samdriften være registrert som eget foretak i Enhetsregisteret.

Er du samdriftsmedlem og har egen husdyrproduksjon?

Deltakere i samdrift i melkeproduksjon som driver eget foretak med husdyrproduksjon utenom samdrifta, kan gis tilskudd for andre dyreslag enn dem samdrifta disponerer. I tillegg til å ha eget foretak, må denne deltakeren også være registrert som deltaker i samdriftas foretak i Enhetsregisteret.

Følgende grupper regnes som samme dyreslag: 1. Melkegeit og ammegeit 2. Slaktegris og avlsgris 3. All sau 4. Alt fjørfe 5. Kyr som er minst 50 prosent av kjøttferasene jf. beskrivelse nedenfor.

6. Kyr og storfe som ikke omfattes av punkt 5.

Eksempler: • Deltaker i ei samdrift i kumelkproduksjon kan få tilskudd for sau i eget foretak utenom samdrifta.

• Deltaker i ei samdrift i kumelkproduksjon kan få tilskudd for kjøttproduksjon på Hereford-dyr i eget foretak, men ikke for kjøttproduksjon på NRF-dyr.

• Deltaker i ei samdrift i geitmelkproduksjon kan få tilskudd for kjøttproduksjon på storfe (uavhengig av rase) i eget foretak utenom samdrifta.

Samdrifta og husdyrholdet i foretaket til deltaker i samdrifta kan ikke samarbeide tett og samtidig søke om separate tilskudd, se kapittel 2.4.

Det gis bare tilskudd for dyr som foretaket disponerer på registreringsdato. Dette innebærer at samdrifter med ungdyr som i realiteten disponeres av foretaket til ett av samdriftsmedlemmene, ikke kan gis tilskudd for disse dyra. Ungdyra kan da ikke føres opp på samdriftas søknad om produksjonstilskudd.

3.8.1 Hester (kode 115,116 og 193) Kode

Forklaring

115 - 116

Hester under 3 år (115) og hester over 3 år (116) som foretaket disponerer. Hester som foretaket holder i pensjon (oppstaller) i vinterhalvåret mot godtgjørelse, regnes også som disponert av foretaket når foretaket har ansvaret for stellet av hestene. Skriftlig avtale med eieren skal legges ved søknaden.

193

Hester i pensjon i beitesesongen. Skriftlig avtale skal legges ved søknaden.

22

VEILEDNINGSHEFTE

3.8.2 Storfe (kode 117 – 121) Kode

Forklaring

120

Melkekyr Ku som har kalvet i løpet av de siste 15 måneder og som produserer melk innenfor gjeldende ordninger om produksjonsregulering10 av melk.

121

Ammekyr Ammekyr er kyr som har kalvet i løpet av de siste 15 måneder og som ikke er melkekyr (se forklaring til kode 120).

118

Herav kyr av minst 50 prosent kjøttferase Bare ammekyr som er minst 50 prosent kjøttferase skal føres opp i kode 118. Se beskrivelse under tabellen.

119

Øvrige storfe Her føres storfe som ikke er melkeku (kode 120) eller ammeku (kode 121) dvs. kalver, ungokser, okser, kviger og kyr som ikke har kalvet siste 15 måneder.

117

Herav avkom av storfe av minst 50 prosent kjøttferase Bare øvrige storfe som er avkom av kyr som er minst 50 prosent kjøttferase skal føres opp i kode 117. Se beskrivelse under tabellen.

Spesielt om rasekrav for storfe ved kjøttproduksjon For de fleste foretak er det ikke krav til spesielle raser for å motta tilskudd for ammekyr og øvrige storfe i kjøttproduksjon.

For følgende foretak er det krav til rasen på dyra: 1. Foretak som driver både kumelkproduksjon og spesialisert storfekjøttproduksjon.

2. Foretak som er eid av deltaker i samdrift i kumelkproduksjon.

3. Foretak som driver storfekjøttproduksjon på samme eiendom hvor annet foretak driver kumelkproduksjon.

4. Foretak som driver storfekjøttproduksjon på en eiendom som er helt eller delvis eid av deltaker i samdrift med kumelkproduksjon.

For nevnte foretak gis driftstilskudd for spesialisert kjøttfeproduksjon og husdyrtilskudd bare til ammekyr som er minst 50 prosent av følgende kjøttferaser: Hereford, Charolais, Aberdeen Angus, Limousin, Blonde d’Aquitaine, Highland Cattle, Dexter, Piemontese, Galloway eller Salers samt kyr med far som er reinrasa kjøtt-Simmental.

For deltakere i samdrift er det også en forutsetning at samdrifta ikke disponerer slike dyr, og at det ikke er driftsfellesskap med samdrifta, se også kapittel 2.4.

For foretak som driver melkeproduksjon (jf. punkt 1 ovenfor) gis det husdyrtilskudd for ammekyr som ikke oppfyller rasekravet, med tilskuddssats som for «øvrige storfe».

For foretak som nevnt under punkt 2-4 ovenfor gis det ikke husdyrtilskudd til kyr som ikke oppfyller rasekravet. For samme grupper foretak gis det husdyrtilskudd som «øvrige storfe» for avkom av ammekyr av minst 50 prosent av de definerte kjøttferasene. Andre storfe som ikke er kyr, gis det ikke tilskudd for.

Begrensningene på hvilke raser det gis husdyrtilskudd for, gjelder også for beitetilskudd, tilskudd til økologisk husdyrproduksjon og de gjelder hvilke dyr som teller ved avgrensing av tilskuddsberettiget grovfôrareal.

Foretaket må disponere melkekvote eller ha fritak fra overproduksjonsavgift. Foretaket må videre drive aktiv melkeproduksjon med kommersiell omsetning av melk. Sovende kvote gir ikke rett til tilskudd.

10

23

VEILEDNINGSHEFTE

3.8.3 Sauer – per 1.6. (evt. ved beiteslipp)/melkesau per 31.7. (kode 136, 139, 145 og 146) Det samme dyret kan bare føres opp på en av kodene 136, 139, 145 og 146 per søknadsomgang.

Kode

Forklaring

145

Søyer, 1 år og eldre Søyer over ett år per 1. juni eller ved beiteslipp. Både vinterfôra søyer og utegangersøyer skal føres i denne koden.

146

Værer, 1 år og eldre Vær over ett år per 1. juni eller ved beiteslipp. Både vinterfôra værer og utegangerværer skal føres i denne koden.

136

Lam, under 1 år Sauer under ett år.

139

Melkesau, 1 år og eldre Sauer over ett år som er satt inn i produksjon av melk som nyttes som råstoff til lokal foredling. Foretaket må kunne dokumentere at melka nyttes som råstoff ved lokal foredling.

3.8.4 Geiter (kode 140 - 144) Kode

Forklaring

140

Melkegeiter Melkegeiter er geiter som har kjeet og som produserer melk innenfor gjeldende ordninger om produksjonsregulering av melk, inkludert geit i sinperiode før start på neste laktasjon. Foretaket må disponere melkekvote eller ha fritak fra overproduksjonsavgift. Foretaket må videre drive aktiv melkeproduksjon med kommersiell omsetning av melk. Sovende kvote gir ikke rett til tilskudd.

142

Ammegeiter Ammegeiter er geiter som har kjeet minst én gang og som ikke er melkegeiter (kode 140).

144

Bukker og ungdyr, medregnet kje Her føres alle andre geiter enn de som føres under kode 140 eller 142. Dvs. kje, bukker og ungdyr som ikke har kjeet.

Har du foretak som deltar i prosjektet «Friskere geiter», fører du opp det antallet dyr du faktisk disponerer per 31. juli. Du vil motta tilskudd for disse dyrene, forutsatt at foretaket oppfyller vilkårene for å motta tilskudd. I tillegg kan foretaket få kompensasjon for bortfall av produksjonstilskudd, tilsvarende differansen mellom dyretallet foretaket hadde ved normalt produksjonsomfang (jf. avtale med «Friskere geiter») og det antallet dyr foretaket faktisk disponerer.

Slik kompensasjon kan gis i maksimalt tre år.

Prosjektet «Friskere geiter» definerer hvilke foretak som er deltakere i prosjektet ved den enkelte søknadsomgang.

Fylkesmannen fatter vedtak om og utbetaler kompensasjon for bortfall av produksjonstilskudd.

3.8.5 Griser (kode 154 - 159) Kodene gjelder griser, villsvin og villsvinkrysninger.

Kode

Forklaring

157-159

Griser har en levendevekt på 50 kg ca 15 uker etter fødsel. Velg alder eller vekt ut fra det som er mest hensiktsmessig.

3.8.6 Fjørfe (kode 160 - 176) Kode

Forklaring

160

Verpehøns, 20 uker og eldre Ved opphold mellom to innsett for verpehøner på registreringsdato (31. juli eller 1. januar), kan antall høner ved forrige registreringsdato føres i kode 160. Det må foreligge kontrakt om kjøp av nye høner, og oppholdsperioden kan maksimalt være 12 uker. Oppholdsperioden regnes fra slakting til høner i nytt kull er 20 uker gamle.

Ved overproduksjon av egg kan det iverksettes førtidsslakting av høns. Når førtidsslaktingen gjennomføres etter vedtak fattet av Omsetningsrådet, kan det gis tilskudd for høns selv om oppholdsperioden mellom to innsett blir lengre enn 12 uker.

24

VEILEDNINGSHEFTE

3.8.7 Andre husdyr (kode 178 – 183 og 192 - 197) Kode

Forklaring

178

Hjort, 1 år og eldre Hjort, 1 år og eldre, i oppdrett som går i inngjerdet hegn på innmark/utmark.

180

Avlskaniner Hunnkaniner for kjøtt- eller ullproduksjon som har født minst ett kull.

194

Bikuber i produksjon Antall bikuber som er i produksjon per 31. juli. En bikube skal ha en dronning og minst syv rammer med påsittende bier.

3.9 Økologisk landbruk (kode 801 – 875) Du kan få tilskudd til areal som er i 2. og 3. års karens, areal som er økologisk og til husdyr som er økologiske eller i karens. Har du lagt om nytt areal i år så skal du føre det på søknaden, men du vil ikke få omleggingstilskudd for det arealet. Se nærmere omtale i kapittel 4.9.3.

For å motta tilskudd til økologisk landbruk må foretaket oppfylle alle øvrige vilkår som gjelder for å motta produksjonstilskudd. I tillegg må foretaket være tilknyttet Debios kontrollordning. Produksjonen må være sertifisert etter forskrift 4. oktober 2005 nr. 1103 om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler (kalt økologiforskriften) og være klassifisert som «karens» (under omlegging) eller «økologisk».

Produksjonen må være godkjent av Debio før tilskudd til økologisk produksjon kan utbetales.

Foretak som har mottatt omleggingstilskudd er ansvarlig for at arealet blir drevet økologisk 3 år etter at arealet er ferdig omlagt. Dersom arealet ikke drives økologisk i 3 år, kan hele omleggingstilskuddet kreves tilbakebetalt.

For informasjon om regler og kontrollordningen for økologisk produksjon, se www.debio.no eller ta kontakt med Debio.

Antallet økologiske husdyr oppgitt i kode 801-875 kan ikke være flere enn det som er oppgitt under dyretelling på søknadsskjema. Arealet du fører opp som karensareal og økologisk areal kan ikke være større enn arealet du har oppgitt under «areal fordelt på vekster» på søknadsskjema.

Du kan føre arealopplysningene på «Hjelpeskjema for økologisk areal» (SLF-059) som hjelp til å fylle ut søknaden.

Skjemaet finner du på www.slf.dep.no. Før deretter arealopplysningene over på søknadsskjemaet (SLF-051) Kode

Forklaring

850

Karensareal 1. år, alt areal unntatt innmarksbeite Før opp arealet der omlegging har startet i perioden 1.8.2013 - 31.7.2014.

852

Karensareal 2. år, grønngjødsling Før opp areal med grønngjødsling. Det må dyrkes grovfôr og/eller grønnfôrvekster og alt plantemateriale på arealet må brukes til grønngjødsling. Arealet skal ikke brukes til fôr eller beite. Dersom grønngjødslingen ikke pløyes ned før vinteren, kan arealet likevel beites fra 1. september.

Det gis både omleggingstilskudd og arealtilskudd for areal i kode 852 med følgende begrensning: Opp til 1/3 av arealet kan være grønngjødsling i 2. års karens, forutsatt at 2/3 av arealet (også konvensjonelt), er korn, potet, grønnsaker, frukt eller bær i samme søknadsomgang.

855

Økologisk areal, korn til modning og krossing med mer Før opp summen av areal som drives økologisk av korn til modning og til krossing, oljevekster, erter og bønner til konservesindustri og lignende, engfrø, annet frø og erter og bønner til modning.

870

Økologisk areal, annet økologisk drevet areal Omfatter blant annet økologisk grovfôr og brakk, når brakking skjer for å bekjempe ugras.

875

Økologisk areal, grønngjødsling For krav til grønngjødsling, se beskrivelse under kode 852. Det gis tilskudd til økologisk grønngjødsling med følgende begrensning: Opp til 1/3 av det økologiske arealet kan være grønngjødsling, forutsatt at 2/3 er økologisk korn, potet, grønnsaker, frukt eller bær i samme søknadsomgang.

841

Økologiske verpehøns, 20 uker og eldre Før opp alle økologiske verpehøner fra kode 160.

25

VEILEDNINGSHEFTE

3.10 Egenerklæring 3.10.1 Miljøplan Opplysninger om miljøplan gjelder søknadsomgangen i august. Du skal avgi egenerklæring for om foretaket har miljøplan eller ikke. De som bare søker om tilskudd til birøkt har unntak fra dette kravet, og trenger ikke krysse av.

Har du alt som kreves til miljøplan trinn 1, kan du krysse JA på søknadsskjemaet for å bekrefte at foretaket har miljøplan og at sjekklista vil være ferdig fylt ut innen 15. november. Oppfyller du ikke alle kravene til innhold som opplistet under, skal du krysse NEI. Miljøplan trinn 1 skal inneholde: 1. Kart over jordbruksarealene foretaket disponerer med avmerking og beskrivelse av miljøverdier og miljøutfordringer på de ulike arealene (eksempel: Kulturminner, kantsoner, åkerholmer, vassdrag, erosjonsutsatte områder og andre miljømessig viktige forhold). Minstekrav til kartkvalitet er kopi av økonomisk kartverk i målestokk 1:5000. Gårdskart kan lastes ned fra www.skogoglandskap.no.

2. Gjødslingsplan og sprøytejournal i henhold til forskrift 1. juli 1999 nr. 791 om gjødslingsplanlegging, forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav og forskrift 26. juli 2004 nr. 1138 om plantevernmidler.

3. Årlig sjekkliste for miljøhensyn ved jordbruksdrift (SLF-464). Sjekkliste for 2013 og 2014 er tilgjengelig på www.slf.dep.no.

4. En plan der du har satt frister for å gjennomføre tiltak på områder hvor du har avdekket at miljøhensynene ikke er tilstrekkelig ivaretatt.

5. Dokumentasjon på at du har gjennomført tiltak.

Kart, gjødslingsplan, sprøytejournal og dokumentasjon på gjennomføring av tiltak skal være oppdatert til enhver tid.

Sjekkliste og tiltaksplan skal være ferdig utfylt innen 15. november hvert år. Manglende eller mangelfull miljøplan gir en standardisert reduksjon i produksjonstilskudd. Se kapittel 4.2.

Gir du feil opplysning om at du har miljøplan i søknaden din, kan tilskuddet i tillegg bli avkortet, se kapittel 2.6.

Forskrift om miljøplan er planlagt avviklet fra 1.1.2015. Formålet med miljøplan videreføres med at krav om gjødslingsplan og sprøytejournal innlemmes i ny produksjonstilskuddforskrift. Internkontrollen som dokumenterer miljømessige forhold knyttet til jordbruksdriften ivaretas gjennom KSL. For søknadsomgangen nå i august 2014 gjelder fortsatt kravene om miljøplan.

26

VEILEDNINGSHEFTE

3.11 Ferdigstille søknaden 3.11.1 Vedlegg til søknaden Du skal sende alle vedlegg til søknaden til kommunen. Du finner hvilke opplysninger du må legge ved, under omtalen av de ulike ordningene. Se også kapittel 2.6. om krav til dokumentasjon.

3.11.2 Tidsforbruk Oppgi hvor lang tid du brukte på å søke. I det ene feltet oppgir du tiden du brukte på å innhente opplysningene for å kunne fylle ut søknaden. I det andre feltet oppgir du tida du brukte på selve utfyllingen. Brønnøysundregisteret bruker opplysningene til å kartlegge foretakenes oppgavebyrde.

3.11.3 Underskrift Den som forplikter foretaket skal skrive under søknaden. Dersom underskrift mangler eller det er andre enn den som forplikter foretaket som har skrevet under søknaden, kan søknaden bli avvist. Vær oppmerksom på at underskrift på vegne av foretaket forutsetter at vedkommende også er registrert med slik fullmakt i Enhetsregisteret. Ved søknad på Internett kan innehaver av foretaket delegere retten til å levere søknad til andre.

I søknaden på Internett er det i arkfane «8. Ferdigstille søknad» et avkrysningsfelt for underskrift. Avkrysning her er likestilt med å underskrive papirsøknaden. Du kan ikke sende søknaden før dette feltet er utfylt. Når den elektroniske søknaden er sendt kan du ikke endre den.

Det er søkers ansvar å gi riktige opplysninger. Søknaden er å betrakte som fullstendig når den er underskrevet og levert til kommunen. Skulle du likevel oppdage feil i søknaden etter at søknaden er sendt, må du umiddelbart kontakte kommunen, slik at de kan korrigere feilen. Feilopplysninger kan føre til avkorting i tilskuddet, se kapittel 2.10.

27

VEILEDNINGSHEFTE

4

Utmåling av tilskudd

4.1 Foreløpige og endelige satser Stortinget fatter vedtak om budsjettbevilgning til den enkelte tilskuddsordning innenfor produksjonstilskudd og for tilskudd til avløsning ved ferie og fritid. Etter at alle søknadene er registrert og kontrollert, fastsetter Landbruks- og matdepartementet endelige satser. Dette betyr at satsene i jordbruksavtalen og i dette heftet kan bli justert slik at utbetalingen ikke blir større enn den økonomiske rammen Stortinget har vedtatt.

Jordbruksavtalen inneholder bestemmelser om maksimalt areal og antall dyr det kan gis tilskudd for på landsbasis.

Hvis det totalt blir søkt om tilskudd for større areal eller flere dyr enn avtalt maksimalt antall, blir det gitt tilskudd bare for det maksimale arealet eller antallet dyr. Tilskuddet blir i slike tilfeller redusert med en lik prosent for alle. De siste årene har tilskuddet til husdyr for slakta gris (kode 184 i søknad) blitt redusert på denne måten.

4.2 Bunnfradrag og reduksjoner i tilskudd For produksjonstilskudd gjøres et bunnfradrag for alle foretak på 6 000 kroner per avtaleår.

Bunnfradraget trekkes ved utbetalingen for søknadsomgangen 20. august. Foretak som søker for første gang ved søknadsomgangen 20. januar, blir trukket ved utbetalingen for denne søknadsomgangen.

Er summen av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid til utbetaling mindre enn 300 kroner, blir ikke beløpet utbetalt.

Leverer du søknaden etter søknadsfristen blir tilskuddet redusert med 1 000 kroner per foretak og virkedag etter fristens utløp. Unntaket er når det er gitt dispensasjon fra søknadsfristen, se kapittel 2.7.

For foretak som ikke oppfyller vilkårene for miljøplan trinn 1 i forskrift 15. januar 2003 nr. 54 om miljøplan, reduseres produksjonstilskuddet i samsvar med tabell 4.1.

Tilskuddet blir som hovedregel redusert på grunnlag av størrelsen på arealet foretaket disponerer. Dersom husdyrproduksjonen krever større spredeareal enn arealet som er oppgitt i søknaden, blir tilskuddet redusert på grunnlag av det arealet som er nødvendig som spredeareal.

28

VEILEDNINGSHEFTE

Tabell 4.1 Reduksjon i tilskudd ved manglende/mangelfull miljøplan Areal, daa

Reduksjon, kr

< 250

8 000

251-500

12 000

> 500

18 000

Distrikts- og kvalitetstilskuddet i grøntsektoren, og avløsertilskuddet, er unntatt fra bestemmelsene om bunnfradrag og reduksjon i tilskuddet ved manglende miljøplan. Foretak som bare mottar produksjonstilskudd for birøkt er unntatt fra kravet om miljøplan.

4.3 Areal- og kulturlandskapstilskudd 4.3.1 Satser og soner Areal- og kulturlandskapstilskudd utbetales på grunnlag av areal ved registreringsdato 31.7.2014. Arealtilskudd gis for den sonen arealet er lokalisert i.

Tabell 4.2 Kulturlandskapstilskudd, foreløpig sats, kroner per dekar Sone

Vekstgruppe

Kroner per dekar

Alle

191

Alle

Tabell 4.3 Arealtilskudd, foreløpige satser kroner per dekar (kode i søknad i parentes) Sone

Vekstgruppe

Intervall dekar

1

2

Grovfôr (210-213)

Alt areal

75

0

127

3

4 110

192

5

6

7

210

236

286

Korn og annet frø til modning (235-247)

Alt areal

Potet (230)

Alt areal

80

227

210 930

Grønnsaker (264)

Alt areal

550

1 550

Frukt (271-274, 283)

Alt areal

700

1 450

Bær (280, 282, 285)

Alt areal

1 000

1 450

4.3.2 Grunnlag for beregning av tilskuddsberettiget jordbruksareal Arealtilskudd for grovfôrareal utmåles ut fra grovfôrarealet som foretaket disponerer, innenfor maksimalavgrensinger avhengig av antall dyr foretaket disponerer eller har i pensjon, samt foretakets grovfôrsalg.

Kulturlandskapstilskudd for grovfôrareal utmåles med samme grunnlag som arealtilskuddet for grovfôrareal.

Maksimalavgrensingen for grovfôrareal totalt for foretaket beregnes med faktorer i tabell 4.5 (dyr) og 4.6 (grovfôrsalg).

Maksimalavgrensingen for innmarksbeite beregnes med faktorer i tabell 7.14. Innmarksbeiteareal teller som 60 prosent av faktisk innmarksbeiteareal ved utmåling av tilskudd og i forbindelse med avgrensing av grovfôrareal totalt for foretaket.

Tabell 4.4 Faktorer for maksimalavgrensing av innmarksbeiteareal, daa per dyr Dyregruppe Hester, alle dyr inkludert hester i pensjon i beitesesongen Melkeku og ammeku Storfe, lama, alpakka og esel

Sone 1-4

Sone 5

Sone 6-7

5,5

6

7,5

7

7,5

9

3

4

5

Sauer 1 år og eldre per 01.06 evt. ved beiteslipp

2,2

2,8

3,3

Sauer 1 år og eldre per. 01.06 evt. ved beiteslipp og som går mindre enn 5 uker på utmarksbeite

3,7

4,2

5,0

2

2,5

3

Melkegeiter, ammegeiter og hjort

29

VEILEDNINGSHEFTE

Tabell 4.5 Faktorer for maksimalavgrensing av grovfôrareal totalt, daa per dyr Dyregruppe

Sone 1-4

Sone 5

Sone 6-7

Hester, alle dyr unntatt hester i pensjon i beitesesongen

12

13

15

Melke- og ammeku

14

15

18

5

5,5

6,5

1,75

2

2,25

Storfe, hjort, lama, alpakka og esel. Hester i pensjon i beitesesongen Melkegeiter og ammegeiter Sau 1 år og eldre per 01.06 evt. ved beiteslipp

1,9

2,2

2,5

0,75

1

1,25

Økologisk slaktegris

0,2

0,25

0,3

Økologisk verpehøne

0,02

0,02

0,02

Sauer 1 år og eldre per 01.06 evt. ved beiteslipp og som går mindre enn 5 uker på utmarksbeite

2,8

3,1

3,6

Sauer 1 år og eldre per. 01.06 evt. ved beiteslipp og som beiter på innmark hele sommeren som følge av rovviltsituasjonen. Vurdert av fylkesmannen.

3,3

3,6

4,1

Avlspurker, struts og kaniner

I særlige tilfeller: Andre dyreslag, unntatt rein

Fastsettes av kommunen

Tabell 4.6 Faktorer for maksimalavgrensing av grovfôrareal totalt, daa per kg grovfôrsalg Sone 1-4

Sone 5

Sone 6-7

Høy

1/400

1/325

1/275

Høyensilasje

1/500

1/400

1/325

1/1000

1/950

1/800

Surfôr

Som salg regnes avhendelse av en spesifisert mengde fôr som er lagringsdyktig, til markedspris gjennomført i perioden 1. juli 2013 til og med 30. juni 2014. Ved oppstart eller utvidelse av grovfôrproduksjon for salg, kan perioden 1. juli 2014 til 31. mars 2015 legges til grunn. Alt annet salg av grovfôr skal regnes som bortleie av vedkommende jordbruksareal, med unntak for gras til brikettering. Ved oppstart eller utvidelse av husdyrproduksjon med kjøp av dyr etter registreringsdato, kan kommunen ta hensyn til dette ved beregning av maksimalavgrensing av grovfôrareal.

Dersom foretaket foregående år var forhindret fra å høste vanlig avling av omsettelig kvalitet på grunn av flom eller andre forhold utenfor foretakets kontroll, kan kommunen fastsette maksimalt tilskuddsberettiget grovfôrareal.

Ved å summere antall dekar grovfôr det kan gis tilskudd for ut fra antall dyr foretaket disponerer og mengde grovfôr som er solgt, finner en det største arealet foretaket kan motta areal- og kulturlandskapstilskudd for.

For medlemmer av samdrift i melkeproduksjon gjelder egne bestemmelser, se kapittel 3.6.2.

4.4 Driftstilskudd Driftstilskuddene utbetales på grunnlag av dyretall ved registreringsdatoene 31.7.2014 og 1.1.2015 med 50 prosent av sats for hver søknadsomgang.

Det gis kun ett driftstilskudd til melkeproduksjon per foretak.

Tabell 4.7 Driftstilskudd til kumelkproduksjon, foreløpige satser, kroner per foretak, per år 5 melkekyr

4 melkekyr

3 melkekyr

2 melkekyr

1 melkeku

Nordland, Troms og Finnmark

133 000

106 400

79 800

53 200

26 600

Jæren

118 000

94 400

70 800

47 200

23 600

Landet for øvrig

125 000

100 000

75 000

50 000

25 000

1)

1)

Gjelder kommunene Sandnes, Stavanger, Hå, Klepp, Time, Sola og Randaberg

30

VEILEDNINGSHEFTE

Tabell 4.8 Driftstilskudd til geitmelkproduksjon, foreløpige satser, kroner per foretak, per år Sats per foretak, ved 27 eller flere geiter

Redusert utbetaling per geit når det er færre enn 27 geiter per foretak, kr/geit/år

133 000

4 926

Geitmelk

Foretak med både geite- og kumelkproduksjon får utmålt driftstilskuddet bare med utgangspunkt i antall melkegeiter dersom antallet melkegeiter er 27 eller høyere. Dersom antallet melkegeiter (x) er mindre enn 27, beregnes driftstilskuddet ut fra antall melkegeiter og deretter antall melkekyr. Tillegget basert på melkekyr avgrenses tilsvarende (27-x)/27 av maksimalt driftstilskudd for kumelk i den aktuelle regionen.

Tabell 4.9 Driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon, foreløpige satser, kroner per foretak, per år Sats per foretak, ved 40 eller flere ammekyr

Sats per ammeku for foretak som har 6 eller flere og færre enn 40 ammekyr

115 000

2 875

Ammeku

4.5 Tilskudd til husdyr Tilskudd til husdyr utbetales på grunnlag av dyretall ved registreringsdatoene 31.7.2014 og 1.1.2015 med 50 prosent av sats for hver søknadsomgang for melkeku, ammeku, øvrige storfe, melkegeit, melkesau, avlsgris, verpehøner og avlsdyr av ender, kalkuner og gjess. For hjort og bikuber utbetales hele tilskuddet på grunnlag av dyretall/antall bikuber i produksjon på registreringsdato 31.7.2014. For sau, ammegeit, lammeslakt, kjeslakt, slakta gris, gris med levende vekt minst 50 kg solgt som livdyr og unghester utbetales hele tilskuddet på grunnlag av dyretall 1.1.2015.

Tabell 4.10 Tilskudd til husdyr, foreløpige satser kroner per dyr per år Dyreslag m.v. (kode i søknad i parentes) Melkeku (120)

Ammeku (121 evt. 118) Storfe (119 evt. 117) Melkegeit (140) og melkesau (139) 2) Sau over 1 år per 1. jan (149) og ammegeit (142) Avlsgris (155, 156) - Jæren 3) - Nordland, Troms og Finnmark - Landet for øvrig Slakta gris og gris solgt som livdyr med levende vekt på minst 50 kg (184) - Jæren 3) - Landet for øvrig Verpehøner (160) og avlsdyr av ender, kalkuner og gjess (168) - Nordland, Troms og Finnmark - Landet for øvrig - Hele landet Unghester under 3 år (115) Bikuber (194) 4) Hjort over 1 år (178) 1) 2) 3) 4)

Intervall

Sats i kr/dyr/år 1)

1-16 17-25 26-50 51+ 1-50 51+ Alle dyr 1-125 126+ 1-100 101+

4 028 2 072 1 000 800 3 980 800 800 1 500 550 1 000 250

1-35 1-35 1-35

765 1 202 915

1-1 400 1-1 400

19 23

1-1 000 1-1 000 1 001-5 000 Alle dyr 1-250 Alle dyr

24 10 10 1 000 400 210

Satsen er null kroner per dyr utenfor de beskrevne intervaller.

Forutsetning for tilskudd til melkesau er at det kan dokumenteres at melka nyttes som råstoff ved lokal foredling.

Omfatter kommunne Sandnes, Stavanger, Hå, Klepp, Time, Sola og Randaberg.

For å være tilskuddsberettiget må foretak ha driftsomfang på minst 25 kuber. Kravet gjelder ikke jordbruksforetak som mottar produksjonstilskudd på annet grunnlag.

31

VEILEDNINGSHEFTE

4.6 Tilskudd til lammeslakt For lamme- og kjeslakt er søknadsfristen 20. januar 2015 og beregningsgrunnlaget er antall dyr levert til slakt i 2014.

Tabell 4.11 Tilskudd til lammeslakt og kjeslakt, foreløpige satser kroner per slakt Dyreslag m.v. (kode i søknad i parentes)

Sats i kr per slakt

Lammeslakt levert til offentlig godkjent slakteri 1) - klassifisert av godkjent klassifisør med kvalitet O eller bedre (471) - levert til mindre slakterier (476) 2) - tillegg for økologisk lam, kvalitet O eller bedre (822)

500 4713) 40

Kjeslakt levert til offentlig godkjent slakteri med slaktevekt over 3,5 kg (475) 1) 2) 3)

300

Beregningsgrunnlaget er antall dyr levert til slakt foregående kalenderår.

Slakterier som slakter inntil 2 000 sau/lam per år, og som har meldt fra til SLF ved inngangen av slakteåret (frist 31. januar).

Tilskuddet gis i slike tilfeller etter en sats tilsvarende gjennomsnittlig klassifisering ved den aktuelle søknadsomgangen. Forutsatt at andel lammeslakt av kvalitet O og bedre blir som i 2013, vil foreløpig sats for slakt levert i 2014 bli 471 kroner.

4.7 Tilskudd til bevaringsverdige storferaser Tilskudd til bevaringsverdige storferaser utbetales på grunnlag av antall dyr ved registreringsdato 1.1.2015.

Tabell 4.12 Tilskudd til bevaringsverdige storferaser, foreløpige satser kroner per dyr Bevaringsverdige storferaser (kode i søknad i parentes)

Sats i kr/dyr/år

Ku (720)

2 000

Okse (721)

2 000

4.8 Tilskudd til dyr på beite Tilskudd til dyr på beite utbetales på grunnlag av antall dyr på beite ved registreringsdato 31.7.2014.

Tabell 4.13 Tilskudd til dyr på beite, foreløpige satser for beitetilskudd i kroner per dyr Tilskudd til dyr som går minimum 12/161) uker på beite: (kode i søknad i parentes):

1)

Intervall

Sats i kr/dyr/år

Sau, lam, geit, kje og alpakka (445, 487, 488)

Alle dyr

59

Kyr, storfe, hjort, hest og lama (411, 422, 455, 486)

Alle dyr

438

Intervall

Sats i kr/dyr/år

Sau, lam, geit og kje (431, 432, 440)

Alle dyr

141

Kyr, storfe, og hest (410, 420, 450)

Alle dyr

396

Minimum 16 uker beiting for i sone 1-4, og minimum 12 uker beiting for sone 5-7. Sonene fremgår av tabell 3.1.

Tabell 4.14 Tilskudd til dyr på utmarksbeite, foreløpige satser, kroner per dyr Tilskudd til dyr som går minimum 5 uker på utmarksbeite (kode i søknad i parentes):

4.9 Tilskudd til økologisk landbruk 4.9.1 Økologisk husdyrproduksjon Tilskudd til økologisk husdyrproduksjon gis for dyr som er under omlegging (karens) eller er omlagt til økologisk drift.

Tilskuddet utbetales på grunnlag av dyretall ved registreringsdatoene 31.7.2014 og 1.1.2015 med 50 prosent av sats for hver søknadsomgang for melkeku, ammeku, øvrige storfe, melkegeit og avlsgris. For sau, ammegeit og slaktegris utbetales hele tilskuddet på grunnlag av dyretall 1.1.2015 Definisjoner av dyreslag er de samme som i tilskudd til husdyr.

32

VEILEDNINGSHEFTE

Tabell 4.15 Tilskudd til økologisk husdyrproduksjon, foreløpige satser, kroner per dyr per år Dyreslag (kode i søknad i parentes)

1)

Sats i kr/dyr/år1)

Melkeku (801)

2 800

Ammeku (802)

2 000

Andre storfe (803)

600

Sau over 1 år per 1. januar (821)

450

Ammegeit (811) og melkegeit(810)

200

Avlsgris (830)

402

Slaktegris (831)

260

Tilskuddet gis fra og med første søknadsomgang etter at omlegging starter.

4.9.2 Arealtilskudd til økologisk landbruk Arealtilskudd utbetales for arealer som er ferdig omlagt til økologisk landbruk innen registreringsdato 31.7.2014.

Definisjoner av arealer og vekstgrupper er de samme som for areal- og kulturlandskapstilskudd. Ved utmåling av økologisk arealtilskudd gis tilskuddet også for arealer som brakkes.

Tabell 4.16 Økologisk arealtilskudd, foreløpige satser, kroner per dekar Vekstgrupper (kode i søknad i parentes) Grønnsaker, frukt og bær m.m. (862) Poteter (861)

Kroner per dekar 1 000 500

Korn til modning og krossing (855)

300

1)

Innmarksbeite (871)

25

Grovfôr (870)

25

2)

Arealet normeres med faktor 0,6 2) Inkludert brakklagt areal 1)

Tabell 4.17 Økologisk arealtilskudd til grønngjødsling, kroner per dekar Vekster (kode i søknad i parentes) Grønngjødsling (875)

Kroner per dekar 500

4.9.3 Omleggingstilskudd til økologisk areal Omleggingstilskuddet avvikles for arealer som startet omlegging fra og med vekstsesongen 2014. I stedet vil det gis økologisk arealtilskudd etter vekstgruppe for arealer i 2. og ev. 3. års karens; Arealer som legges om fra 2014 vil i 2. karensår 2015 og ev. 3. karensår 2016 få økologisk arealtilskudd etter vekstgruppe.

Denne endringen har ikke konsekvenser for arealer som allerede startet omlegging i 2013 eller tidligere. For arealer som er i 2. og 3. karensår i 2014 gis omleggingstilskudd. Vær oppmerksom på at arealer du har mottatt omleggingstilskudd for, gjelder kravet om 3 års økologisk drift etter omlegging.

Definisjoner av arealer og vekstgrupper er de samme som for areal- og kulturlandskapstilskudd. Bestemmelsene om avgrensing av tilskuddsberettiget grovfôrareal (kapittel 4.3.2) gjelder ikke ved utmåling av omleggingstilskudd.

Tabell 4.18 Omleggingstilskudd, foreløpig sats, kroner per dekar Vekstgrupper Grønnsaker, frukt og bær m.m.

Poteter Korn til modning og krossing Grønngjødsling1) Annet areal som blir drevet økologisk 2) 1) 2)

Ved grønngjødsling i 2. karensår gis det både omleggingstilskudd og arealtilskudd.

Annet areal som drives økologisk inkluderer grovfôr og brakk. Innmarksbeite gir ikke grunnlag for omleggingstilskudd.

33

VEILEDNINGSHEFTE

Kroner per dekar

250

4.10 Distriktstilskudd, frukt, bær og veksthusgrønnsaker Tilskuddet utbetales på grunnlag av søknad ved registreringsdato 1.1.2015. Tilskuddet gis til foretak som disponerer arealet produksjonen har foregått på. Det gis tilskudd bare for frukt, bær og veksthusgrønnsaker som er omsatt gjennom godkjente omsetningsledd. Tilsvarende gjelder for matpoteter produsert i Nord-Norge (Nordland, Troms og Finnmark).

Det gis ikke tilskudd til foretak som leverer mindre enn minstekvantaene som fremgår av tabell 4.19.

Tabell 4.19 Minstekvantum for distriktstilskudd for frukt, bær og veksthusgrønnsaker Produkt

Minstekvantum

Frukt

2 000 kg

Bær

1 000 kg

Samlet for tomat og slangeagurk

2 000 kg

Salat

5 000 stk

Tabell 4.20 Satser for distriktstilskudd frukt, bær og veksthusgrønnsaker1) Produksjon (kode i søknad i parentes)

Kvantumsgrense per bruk

Epler (001), pærer (002), plommer (003), kirsebær (005)

Sone 1

1,67

Sone 2-4

2,25

Sone 5

4,92

Moreller (004)

Sone 1 Sone 2-4

2,64 ingen avgrensing

3,20

Sone 5

5,90

Pressfrukt (006)

1,67

Bær (011-014, 016, 021)

Sone 1-3

1,42

Sone 4-5

3,26

Sone 6-7

5,37

Tomat (031)

103 400 kg

Sone 1-3

1,35

Sone 4-5

2,71

Sone 6-7

2,71

Slangeagurk (032)

151 800 kg

Sone 1-3

0,80

Sone 4-5

1,59

Sone 6-7

1,59

Salat (033)

1)

Sats, kr per kg/stk

220 000 stk

Sone 1-3

0,50

Sone 4-5

0,99

Sone 6-7

0,99

For utbetaling i 2015

Distriktstilskuddet for potetproduksjon i Nord-Norge er 1,30 kroner per kg matpotet.

34

VEILEDNINGSHEFTE

4.11 Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Grunnlaget for fastsetting av tilskuddet er det antall dyr foretaket disponerte per 1.1.2014 og antall slaktegriser, griser solgt som livdyr med levende vekt minst 50 kg, gjess, kalkuner, ender, livkyllinger og slaktekyllinger slakta eller solgt som livdyr i 2013.

Maksimalbeløpet er 73 500 kroner. Nedre grense for krav om tilskudd er 5 000 kroner.

Tabell 4.21 Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid, foreløpige satser per dyr per år Dyreslag (kode i søknad i parentes) Melkekyr (120)

3 522

Ammekyr (121, evt. 118)

972

Andre storfe (119, evt 117)

587

Melkegeiter (140) og melkesauer (139)

812

Sauer over 1 år (149) og ammegeiter (142)

509

1)

Avlsgriser (155, 156) Slaktegriser (184) Verpehøner (160) og avlsdyr av ender, kalkuner og gjess (168) Hester, alle dyr (115, 116)

1 161 40 10,2 1 161

Avlskaniner (180)

289

Gjess (189), kalkuner (188), ender (187), livkyllinger og livkalkuner (185)

3,55

Slaktekyllinger (186)

0,44

Økologiske slaktekyllinger (840)

1,69

Revetisper (171)

319

Minktisper (170)

93

Hjort, alle (178 og 179) 1)

Sats kr/dyr

395

Søknad om avløsertilskudd per januar 2015 baseres på det dyretall som foretaket disponerte per 1. januar 2014. Antall utegangersau fra 2014 omfatter dyr både over og under 1 år. Ved søknadsomgangen for avløsertilskudd i 2015 kan det kun gis tilskudd for dyr over 1 år per januar 2014, og det kan derfor ikke utmåles tilskudd for mer enn 73 pst. av antallet utegangersau per 1. januar 2014. Det kan ikke gis dispensasjon for utmåling av avløsertilskuddet etter en høyere andel enn 73 pst. dyr over 1 år i besetningen.

35

VEILEDNINGSHEFTE

Statens landbruksforvaltning Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt. 28 Telefon: +47 24 13 10 00 Telefaks: +47 24 13 10 05 E-post: postmottak@slf.dep.no Web: www.slf.dep.no