Villaksnytt 0215

VILLAKS

nytt

Nr 2/2015

Villaksambassadører Revisjon uten gevinst Endelig sesongstart Hva betyr havbruksmeldingen?

Villaksnytt Nr 2/2015

1

Leder – for mer liv i elva Nils Roger Pettersen, styreleder Region Nord-Norge nils.roger@lksa.no npett@me.com, tlf 93 22 58 18

Vidar Børretzen, styremedlem Region Sørvestlandet vidar.borretzen@gmail.com, tlf 97 98 83 54 Arne Nielsen, styremedlem Region Trønderlag arniels@loqal.no, tlf 91 86 77 67 Ragnhild Brennslett, nestleder Region Nordland ragnhild.brennslett@online.no, tlf 91 59 78 75 Ingar Aasestad, styremedlem Region Sør- og østlandet ingaaas@online.no, tlf 95 06 81 16 Vidar Skiri, styremedlem Region Nordvestlandet viski@online.no, tlf 91 74 05 33 Gudbrand Gulsvik, styremedlem Norges Skogeierforbund gudbrand.gulsvik@c2i.net, tlf 91 17 45 11 Jan Gunnar Eilertsen, styremedlem Norges Bondelag Vatnfjord, 8315 LAUKVIK jg.eile@online.no, tlf 995 29 722 Administrasjonen Torfinn Evensen Generalsekretær torfinn@lakseelver.no tlf 45 02 16 37

Erik Sterud Fagsjef erik@lakseelver.no tlf 99 25 98 59

Ayna Heilong Prosjektleder ayna@lakseelver.no tlf 41 64 83 94

Pål Mugaas Prosjektleder kommunikasjon paal@lakseelver.no tlf 91 56 82 29

Ingar Aasestad Prosjektleder lokal forvaltning og organisering ingaas@online.no, tlf. 95 06 81 16 Vegard Heggem Prosjektleder vegard@aunan.no, tlf 92 26 14 14

Kontakt Tlf: 22 05 48 70. E-mail: post@lakseelver.no Web: www.lakseelver.no Postboks 9354, Grønland, 0135 Oslo

2

Villaksnytt Nr 2/2015

For mer liv i elva er Norske Lakseelvers slagord og visjon. Mere liv i elva i form robuste og tallrike laksebestander gir et høstbart overskudd, som også er en forutsetning for at formålet i Lakseloven skal kunne innfris. Derfor er det svært viktig at elvene produserer et størst mulig antall lakseunger, slik at flest mulig smolt svømmer ut i havet. Det største problemet i dag er den høye sjødødeligheten. Hvor stor andel av smolten kommer levende tilbake til sin barndoms elv for å gyte? Alt for få dessverre…

Med utgangspunkt i Naturmangfoldloven ble det innført en egen kvalitetsnorm for villaks vedtatt som kongelig resolusjon i 2013. Normen forutsetter at hver lakse­ bestand skal ha et naturlig høstbart overskudd for å kunne tilfredsstille kvalitetsnormen. Det er med andre ord ikke nok kun å sikre artens overlevelse i form av små bestander i elver der det er forbudt å fiske, ei heller er det aktuelt å forvalte villaksen som en samlet bestand for alle elvene. Hver elv har sin unike villaks­ bestand.

Hvordan ligger vi så an i forhold til kvalitetsnormen? Vitenskapelig råd for lakseforvaltning kom nylig med sin årsrapport. Der sår de fast at gytebestandsmålet oppnås i 84 % av elvene, men at det naturlige høstbare overskuddet kun oppnås i 1 av 3 elver. Dette er alvorlig, særlig tatt i betraktning at vi allerede har redusert beskatningen for å tilpasse oss den store sjødødeligheten.

Villaksen er en miljøindikator, og følgelig er kvalitetsnormen et svært viktig hjelpemiddel for å kunne vurdere hvordan andre næringer og industrier påvirker villaksen negativt. Det er derfor gledelig at dagens Regjerning og Storting tar utgangspunkt i kvalitetsnormen når framtidig vekst i oppdrettsnæringen skal vurderes. En viktig presisering kom fra Næringskomiteen på Stortinget nå i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen om forutsigbar bærekraftig vekst i oppdrettsindustrien: lakselus skal ikke ha bestandsreduserende effekt på villaks. I praksis vil dette bety at framtidig vekst ikke kan skje dersom den

Foto: Norske Lakseelver

Styret

Et naturlig høstbart overskudd – en forutsetning for mer liv i elva!

fører til at laksebestandene får redusert sitt naturlige høstbare overskudd på grunn av lakselus. Dette i kombinasjon med en handlingsregel som vil føre til reduksjon i oppdrettsvolumet eller bruk av lukkede anlegg i områder med stort lusepress, vil føre til bedre overlevelse for lakseungene i sjøen. For å oppnå dette må Regjerningen i større grad stimulere til utvikling og bruk av ny teknologi i form av lukkede anlegg i sjø og på land. Redusert lusesmitte vil også kunne oppnås ved samordne brakklegging av åpne merder i større områder før og under lakseungenes utvandring til havs. Først da vil vi kunne få tilbake voksen laks i et antall som gir et høstbart overskudd.

Det er 1000 ganger mer oppdrettslaks enn det kommer villaks tilbake til våre elver. Vi har følgelig ingen villaks å ofre, til fordel for andre oppdrettsindustrien.

Det er det høstbare overskudd av laks som bidrar til mer liv – med mye laks på gytegrunnene, mange sportsfiskere langs elvebreddene og livskraftige lokalsamfunn langs elvedalene. Derfor må politikerne bidra til kloke vedtak som sørger for at elvene fylles med villaks i framtida!

Torfinn Evensen Generalsekretær

Nyheter Foto: Vilhelm Thilesen/Millimeterpress

Forskningsfiske i Rauma

Vil forby fiske etter sjøørret VRL anbefaler at beskatningen av sjøørretbestandene i indre deler av vestlandsfjorder (lengre enn 50 km), bør reduseres.

Bestanden i ytre deler av fjordene og kysten utenfor, bør ikke beskattes i det hele tatt.

I Trøndelagsfylkene har det vært en markant negativ trend i fangstene, som er redusert med over 70 prosent fra midten av 1990-tallet, og nedgangen startet etter 2000. Det er sannsynlig at en så stor fangstreduksjon reflekterer markante bestandsreduksjoner. Det er overveiende sannsynlig at lakselus har bidratt til bestandsreduksjonen, og det er stor fare for ytterligere reduserte bestandsstørrelser.

Det er sannsynlig at flere bestander i regionen har blitt kritisk små.

Beskatning av sjøørreten i indre deler av Trondheimsfjorden og Namsfjorden, bør reduseres. Bestanden i ytre deler av fjordene og kysten utenfor, bør ikke beskattes.

Kilde: VRL

Foto: Norske Lakseelver

Reduserte bestander og stort smittepress fra lakselus har gjort at vitenskapsrådet anbefaler at det ikke lengre bør fiskes etter sjøørret fra bestander i ytre fjordstrøk og langs kysten fra Ryfylke i Rogaland til Vikna i Nord-Trøndelag.

Det har vært en betydelig reduksjon i sjøørretbestandene på Vestlandet (Rogaland til Møre og Romsdal). Dette viser fangststatistikk og data fra tellinger av sjøørret. Særlig viser fangstene en tilbakegang etter 2000.

Vitenskaplig råd for lakseforvaltning (VRL) mener i sin nye rapport at det er overveiende sannsynlig at infeksjon fra lakselus har bidratt til bestandsreduksjonen, og det er stor fare for ytterligere reduserte bestandsstørrelser. Det er sannsynlig at flere bestander i regionen har blitt kritisk små. Fordi infeksjonspresset er mye større i ytre deler av fjordene og på kysten utenfor enn i indre deler av lengre fjorder, differensierer VRL beskatningsrådene.

I Rauma er elveeierlaget og miljømyndighetene i gang med arbeidet med å reetablere laksestammen. Rauma ble rotenonbehandlet i fjor, og kan tidligst friskmeldes i 2020.

Som hovedregel skal det ikke være fiske i elver etter behandling, men elveeierlaget har søkt og fått innvilget overvåkningsfiske.

Overvåkningsfiske har flere formål. Det vil bli fisket et begrenset antall laks fra reetablering som blir avgitt Veterinær­ instituttet som prøver. I tillegg vil det bli fisket ut laks som stammer fra andre vassdrag og rømt oppdrettslaks.

– Elveeierlaget opererer med hjemmel fra Miljødirektoratet, som ser på dette som en god løsning for å framskaffe datamaterialet som trengs for å overvåke bestandssituasjonen og reetableringen i årene fremover. Det er elveeierne selv som tar ansvaret for fisket, forteller Vidar Skiri til Åndalsnes Avis.

Namsblanken har gode kår i Frøyningselva Kartlegging av namsblank i Frøyningselva viser at bestanden er livskraftig og selv­ rekrutterende i denne sideelva til Namsen.

Forskerne konkluderer med at utløpet av Frøyningen er øvre grense for utbredelse av namsblank i dette sidevassdraget til Namsen.Fra Namsen kan namsblanken lett

vandre 300 meter oppover Frøyningselva før den møter på det første sannsynlige vandringshinderet. Videre oppover mot Trongen bro er elva stri og minst tre fosse­ fall til er sannsynlige vandringshindre.

Namsblanken ovenfor Trongen er derfor sannsynligvis selvrekrutterende, noe de

genetiske analysene bekreftet.

Genetiske analyser viste at det ikke bare er en, men tre nokså isolerte namsblankbestander i Frøyningselva. Analysene avslørte også for første gang hybrider mellom namsblank og ørret.

Kilde NINA.

Villaksnytt Nr 2/2015

3

Nyheter

Villaksstus 2014 Foto: Hans Kristian Krogh Hansen

Det totale innsiget av villaks fra havet til Norge i fjor var ca. 475 000 laks, og var dermed på et lavt nivå for åttende år på rad. Lakseinnsiget er mer enn halvert fra 1983 til 2014.

Det var likevel nok gytefisk i de fleste elvene, og 84 % av de vurderte laksebestandene nådde forvaltningsmålet.

Dette skyldes hovedsakelig en betydelig redusert beskatning, både i sjøen og elvene, som har kompensert for til­ bakegangen. Det er nå nesten ikke overbeskatning av laksebestandene i Norge, med unntak av Tanavassdraget.

Reduserte villaksbestander har medført at det høstbare overskuddet av laks som er tilgjengelig for fiske er betydelig redusert.

Det reduserte lakseinnsiget skyldes delvis at laksen har redusert overlevelse i sjøen, noe som også er observert i andre land. Det er imidlertid flere regionale forskjeller som viser at lokale og regionale faktorer i stor grad påvirker villaksbestandene. Siden 1989 har lakseinnsiget til Sør-Norge økt, primært på grunn av kalking. I Vest-Norge og Midt-Norge har det gått tilbake, mens det i Nord-Norge har vært stabilt med

4

Villaksnytt Nr 2/2015

unntak av Tanavassdraget. Lakse­ bestandene i Tanavassdraget har svært dårlig status, og overbeskatning er eneste kjente påvirkning.

Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal og Nordland har hatt en avvikende negativ trend i lakseinnsiget de senere år. Påvirkninger fra lakseoppdrett er trolig en viktig årsak til spesielt lavt innsig av villaks til mange vassdrag på Vestlandet, selv om flere naturlige og menneskeskapte faktorer har medvirket. Det er rimelig å anta at smittepress fra lakselus bidro vesentlig til reduserte bestander i elvene i Trondheimsfjorden i 2013 og 2014.

Rømt oppdrettslaks og lakselus framstår generelt som de to ikkestabiliserte bestandstruslene mot norsk villaks. Problemet med lakselus ser ut til å øke i utbredelse, og det er fare for at smittepress fra lakselus kan redusere lakseinnsiget i flere om­ råder i årene som kommer.

Kilde VRL.

Lakseinnsiget vises online Nina kartlegger også i år lakseinnsiget l Namsfjorden og Trondheimsfjorden i perioden mai til september. Målet er å få bedre kunnskap om hvor mye laks som vandrer inn i fjordene og opp i elvene, når laksen vandrer, og hvor stor andelen rømt oppdrettslaks er i forhold til villaks. Nina bruker kilenotfiske ved innløpet til fjordene for å kartlegge bevegelsesmønsteret. All oppdrettslaks som fanges, blir avlivet, mens villaksen merkes og settes tilbake.

Dataene blir fortløpende publisert online, slik at laksefiskere og andre kan se hvordan lakseinnsiget er. I de første to ukene av mai, var innsiget av rømt oppdrettslaks i Trondheimsfjorden – i størrelsen mellomlaks (66-88 cm) – like stort som innsiget av villaks i samme størrelse. For stor- og smålaks var det heldigvis flest villaks. Forskningsansvarlig, Tor Næsje, hos Nina, kan fortelle at de har meldt fra om det store antallet rømt oppdrettslaks til l Fiskeridirektoratet og Sjømat Norge.

For Namsenfjorden var det heldigvis lite oppdrettslaks så langt.

Kilde: NINA

Storoffensiv mot tyvfiske

Statens naturoppsyn setter inn store ressurser for å få stopp på ulovlig garnfiske etter laks i Nordland. Lofoten er blant verstingene.

Meld ulovlige garn på Ulovligegarn.no

Vil ikke ha mer oppdrettslaks før oppdretten er under kontroll Grensevassdragskommisjonen vil ikke ha mer laks i Finnmarksfjordene før rømmings- og lusproblematikken løses.

I Tanavassdraget har ikke rømt oppdrettslaks vært et stort problem så langt, men dersom oppdretten i Finnmark øker så bekymrer det både Tana-ordføreren og Fylkesmannens miljøvernsjef.

Kilde: Nrk

Nyheter Foto: Norske Lakseelver

Påvirker gjenutsetting overlevelse og atferd hos laks?

Gjenutsetting av laks innebærer nesten alltid en viss dødelighet, og kan medføre endringer i vandringsmønster. Men overlevelsen vil være svært høy dersom fisken håndteres riktig.

De livsviktige sidebekkene

Foto: Hans Christian Krogh-Hansen

Samarbeidsorganet for Surna startet i 2009 arbeidet med å registrere og kartlegge alle sidebekker som renner ut i Surna, og resultatet ble en fyldig rapport som anbefaler å gjennomføre tiltak i 14 av 89 be­ farte bekker. Til nå er det gjort tiltak i Setergryta, Furuslåbekken og Honnstadbekken. Samtlige tiltak er godkjent av Fylkesmannen og Norges vassdrags- og energidirektorat. Honnstadbekken er en av de største sidebekkene til Surna. Her kunne fisken verken skjule seg for rovdyr eller gyte i bekken, derfor ble det skapt skjulesteder langs sidene.

I januar ble det lagt på plass 800 kubikk med stein på 26 strekninger, totalt 900 løpemeter. Utlegging av de store steinene danner hulrom for fiskeunger. Kilde: Trollheimsporten

Gjenutsetting av laks har i løpet av de siste årene blitt vanlig i mange norske elver.

Betenkeligheter knyttet til om og i hvilken grad fisken overlever har imidlertid ført til at gjenutsetting er en omdiskutert praksis.

NINA har i det treårige SalCaRe prosjektet undersøkt overlevelse, atferd og gjenfangst for gjenutsatt laks i syv norske elver (Gaula, Orkla, Verdalselva, Otra, Lakselva, Ranaelva og Osen Vestre Hyen).

Det har i nært samarbeid med fiskere og elveeierorganisasjonene blitt merket 650 gjenutsatt laks, 147 med radiosendere og 503 med utvendige spagettimerker.

I snitt overlever 93% gjenutsetting Overlevelse etter gjenutsetting har blitt undersøkt i Gaula, Otra og Lakselva ved å radiomerke laksen. Overlevelsen varierte mellom 89 og 97 %, med et gjennomsnitt på 93 %.

– De aller fleste fiskene som døde hadde enten skader ved gjenutsetting eller ble kjørt/håndtert uforholdsmessig lenge. Det var også en tendens til økt dødelighet ved vanntemperaturer over 18 °C, sier Ingebrigt Uglem, forsker ved akvatisk avdeling i NINA. Analyser av laksens bevegelser viste at endel av fisken slapp seg nedstrøms etter gjenutsetting (Otra 72 %, Gaula 28 %,

Lakselva 26 %) og dermed ble forsinket i oppvandringen. De aller fleste av disse fiskene befant seg imidlertid på gyte­ plasser i gytesesongen.

– Resultatene tyder også på at gjenfangsten av gjenutsatt fisk kan være mange ganger høyere enn det som har blitt registrert tidligere. Et overraskende resultat var at fisk ofte ble fanget på andre typer redskap andre gang enn det de ble fanget på den første gangen, sier Uglem.

Hovedkonklusjonen fra SalCaRe-prosjektet er dermed at gjenutsetting av laks nesten alltid innebærer en viss døde­ lighet, og kan medføre endringer i vand­ ringsmønster, men også at overlevelsen vil være svært høy dersom anbefalingene med hensyn til avliving av skadet/svekket fisk og hvordan fisken skal håndteres etter gjenutsetting blir fulgt.

Kilde: Nina

Foto: Skjern Å Sammenslutningen

Godt å være laks i Danmark Etter en storstilt redningsaksjon, som startet på 90-tallet, har villaksen i de jydske elvene gitt grunnlag for et fantastisk fiske og næringsutvikling. Elvene, som tidligere var rettet ut og forrurenset, har blitt bragt tilbake til sin opprinnelige tilstand, og systematisk utsetting av lakseyngel og rogn har gitt store gevinster. En analyse viser at sportsfisket i Skjern Å skaper lokal omsetting på 14,6 millioner i året, noe som gir en lokal gevinst på 6,8 millioner.

De siste ukene i april er høysesong i de danske elvene.

Kilde: DTU.dk Villaksnytt Nr 2/2015

5

Fiskerømminger

Oppdrettsorganisasjon benekter forskningstall Forskningen på andelen rømt oppdrettslaks i elvene, har fått Norske Sjømatbedrifters Landsforening til å angripe forskningsgrunnlaget.

Av Pål Mugaas, Norske Lakseelver Det nystartete nasjonale programmet for overvåking av rømt oppdrettslaks, som er utformet og etablert på oppdrag fra Fiske­ ridirektoratet, har tallfestet innslaget av rømt oppdrettslaks i 140 vassdrag i 2014.

Tallene viser at det mange steder er tildels stort innslag av rømt oppdrettslaks.

Programmet blir utformet og gjennomført av en prosjektgruppe bestående av Havforskningsinstituttet, Norsk institutt for naturforskning, Uni Research Miljø, Rådgivende biologer AS og Veterinær­ instituttet.

Forskerne har funnet høyt innslag i 30 elver og lav til moderat innblanding i 85 elver.

Flere metoder For å beregne andelen oppdrettslaks, har forskerne samlet inn datat fra sportsfiske om sommeren, høstfiske, stamfiske og gytefisktellinger om høsten. De tre førstnevnte er i hovedsak basert på stangfiske og skiller mellom rømt oppdrettlaks og villaks ved å undersøke skjellene på fisken. Gytefisktellinger, eller drivtelling, innebærer at snorklere foretar en visuell inspeksjon av fisken i elven og teller opp og karakteriserer fisken i vill og rømt oppdrettslaks.

I et flertall av elvene ble det benyttet mer enn en metode.

6

Villaksnytt Nr 2/2015

Mener det er metodiske feil NSL liker ikke resultatene og mener at forskningsgrunnlaget er for dårlig og kritiserer arbeidsgruppen for metodiske feil.

Dette tilbakevises av Jens Christian Holm, Direktør for kyst- og havbruksavdelingen i Fiskeridirektoratet. Han er oppgitt over NSLs forsøk på å undergrave forskningen.

- De aller fleste oppdrettere, de tyngste forskningsmiljøene, forvaltningen og intresseorganisasjoner som spenner fra elveeiere og sportsfiskere til naturvern­ organisasjoner, er enige om at resultatene som kommer fram i overvåkingsprogrammet utført for Fiskeridirektoratet er den beste kunnskapen vi har i dag om forekomst av rømt laks fra oppdrett i elvene, skriver han på Fiskeridirektoratets side.

Holm viser også til at NSL stadig refererer til publikasjonen «Er villaks truet av lakseoppdrett» fra 2011 som den beste kunnskapen som finnes om rømt fisk i elvene våre. Holm mener at det kanskje ikke er så rart at NSL omfavner denne publikasjonen.

Hovedkonklusjonen her er at det er ikke dokumentert noen sammenheng mellom oppdrett og negativ påvirkning på villaks.

Publikasjonen NSL viser til finner lite støtte i fagmiljøene. Den har heller ingen offisielle publiseringsinformasjon og er ikke refererbar som forskning, eller på annen måte.

Lavt til moderat innslag (<10%) Middels innslag av rømt oppdrettslaks Høyt innslag (>10%) Illustrasjon fra Anon 2015. Rømt oppdrettslaks i vassdrag.

Rapport fra det nasjonale overvåkingsprogrammet 2014.

Fisken og havet, særnr. 2b–2015.

Tvilsom effekt av utfisking Fiskeriministeren, Sjømat Norge og Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) undertegnet i slutten av mars en avtale som skal styrke kampen mot rømming av oppdrettsfisk.

– NSL er meget godt fornøyd med tilnærmingen fiskeriministeren har valgt når det gjelder det nye «Miljøfondet». Næringa har siden 2011 forestått utfisking av oppdrettslaks i elvene på frivillig basis, noe som har vist seg svært effektivt. At denne oppgaven nå formaliseres er derfor naturlig, sier Svein Reppe, daglig leder i NSL, i pressemeldingen om saken.

Men utfiskingsprosjektene, som oppdrettsindustrien mener er et effektivt bidrag til å løse problemet, har bare dokumentert 929 laks fangede opp­ drettslaks og åtte regnbueørret, fordelt på 28 elver (17 av disse i Hordaland).

Forskerne skriver at; «for å ha en mest mulig fullstendig oversikt over mengden rømt oppdrettsfisk i de enkelte vassdrag i overvåkingsprogrammet, har prosjektgruppen forsøkt å innhente informasjon om disse utfiskingsprosjektene og antall rømt fisk tatt ut de enkelte vassdrag. Det er i denne forbindelse tatt kontakt med fylkesmennene, Sjømat Norges (FHL) Miljøfond og aktuelle forskningsmiljø.

Siden prosjektgjennomføring og -rapportering varierer mye i form, innhold og detaljeringsgrad, og ikke alle rapporter er klare tidsnok til at opplysningene kan inkluderes i den nasjonale rapporten, har det vært en utfordring å få oversikt over omfanget av prosjekter og antall rømt fisk som er tatt ut.»

Rømt oppdrettslaks med virus funnet i elv For første gang er det bekreftet at rømt, syk oppdrettslaks er funnet igjen i en elv kort tid etter at den rømte.

Etter en rømming i 2012 ble det fanget et betydelig antall oppdrettslaks i Hardangerfjorden og i Steinsdalselva som munner ut i samme fjord. Fiskene ble analysert for tre virus som er utbredt i lakseoppdrett i Norge.

– Nesten alle de rømte laksene var infisert med salmonid alfa­viruset som kan gi PD (pancreas disease) og HSMB-virus (piscint reovirus, PRV) som kan gi hjerte- og skjellet­ muskelbetennelse. En del av fisken hadde store virusmengder i vevene som gir en sterk indikasjon på virus­frigjøring til omgivelsene, sier forsker Abdullah Madhun ved Havforskningsinstituttet.

Også i risikovurderingen for norsk akvakultur i 2013, har Havforskningsinstituttet pekt på at rømt oppdrettslaks kan være syk eller smittebærende, og dermed representerer en smittefare for ung laksefisk (parr) i elvene.

Nyere resultater fra screening av rømt laks som ble fanget i laksefellen i Etne i perioden mai-november 2014 viser at 77 % var PRV-positive og 12 % var smittet med SAV (PD-virus).

Se også artikkel av Trygve Poppe på side 22.

Kilde ilaks.no

Villaksnytt Nr 2/2015

7

Lakse

nk, som Flott laks på 11 kilo bla sen Nil s Lar ble gjenutsatt av .

8/6 en. ms Na i em på Jør

Steffen Solberg og roer Frank Bruheim med laks på 17,5 tatt med wobbler på Himo/Rodum i Bjøra. 23/5.

Foto: John Olav Oldren

Kjetil Flakke med laks på 6,0 kilo.

Denne falt for en sluk i Sone 3 i Nidelva i Arendal. 1/6.

8

Villaksnytt Nr 2/2015

Ken Jones med en laks på 5 kilo fra Verdalselva 17/6. Gjenutsatt.

Terje Olsen med flott storlaks på 12,0 kg fra Sone 4A i Otra. 1/6.

glede i juni Filip Brenner med 4 kilos laks fra Nausta. 13/6

Alle foto: Scanatura laksebørs

Heidi Hoefler med fluefanget laks pĂĽ 9,7 fra Ler/Helgenmo i Gaula. 1/6.

Villaksnytt Nr 2/2015

9

Villaksens dag

Ambassadørene er på plass En hel uke med laksefiske for ungdom på Hembre gård i Stjørdalselva ble avsluttet med filmkurs for lakseambassadørene og Villaksens dag langs elvebredden.

Av Pål Mugaas, Norske Lakseelver Uke 24 stod virkelig i villaksens tegn i Stjørdalen. Takket være et flott samarbeid mellom elveeierlaget, Stjørdalen Jeger- og Fiskeforening, Norske Lakseelver, grunneierne på Hembre gård og Sportsfiskelandslinja ved Grong VGS i Nord-Trøndelag, var det et uttall aktiviteter for alle aldersgrupper.

– Dette har vært en suksess, forteller lærer ved Grong VGS, John Olav Oldren, som også er leder av Verdalselva Fellesforvaltning. Han og kollega Anders Berg har hatt ansvaret for elvene som har deltatt som instruktører og hjelpere gjennom hele uka.

Omfattende program På programmet i løpet av uka stod både fluekastekurs, egen fiskekveld for jenter, og gjenutsettingskurs. I tillegg ble et hundretalls elver fra barneskolene i området tatt med i elva og fikk prøve seg på laksefiske.

Gjenutsettingskurset ble spesielt vellykket, ifølge Oldren, ettersom det ble en reell laksesituasjon og ikke tørrtrening.

– Det må ha vært Stjørdalens best fotograferte laks, forteller han.Vi startet i går

med instruksjon sammen med Stjørdal Jeger og Fiskeforeing nedenfor Hegra bro med 30 ivrige ungdommer. I løpet av uka skal over 100 ungdommer få en introduksjon til laksefiske og viktigheten av en levende elv. Vi på Sportsfiskelandslinja er veldig takknemlige for at vi får være gjester på fantastiske Hembre gård!Vi startet i går med instruksjon sammen med Stjørdal Jeger og Fiskeforeing nedenfor Hegra bro med 30 ivrige ungdommer. I løpet av uka skal over 100 ungdommer få en introduksjon til laksefiske og viktigheten av en levende elv. Vi på Sportsfiskelandslinja er veldig takknemlige for at vi får være gjester på fantastiske Hembre gård!

Videokurs med Lars Nilssen Tirsdagskvelden var et sekstitalls ungdommer samlet til fiskekurs i elva. Leder i fiskeutvalget i Stjørdal Jeger- og Fiskerforening, Morten Welde, og Gunnar Daniel Fordal, leder av Stjørdalsvass­ dragets elveeierlag, mener begge at dette lover godt for rekrutteringen til elva.

Torsdagskvelden hold Lars Nilssen et foredrag om kunsten å lage fiskefilm. Nilssen viste til mange eksempler fra filmene om Lars&Bård, og fortalte om dramatur-

Arnstein Kulseth greide å overliste en laks på 87c m under Villaksens dag i Stjørda lselva.

10

Villaksnytt Nr 2/2015

giske knep, viktigheten av å tenke gjennom hva man lager for hvem, og mange andre triks. Det tipset som nok var vanskeligst å svelge, var; du må velge om du fisker eller filmer. Ikke alltid like lett for en ivrig fisker/fotograf.

Foranledningen til kurset var satsingen på at laksemabassadørene skal få med seg GoPro-kamera i elva og lage fiske­ filmer om seg selv og andre ungdommer på fisketur. Det var fem ambassadører til stede, og de fikk nok mange gode triks med på veien.

Vellykket uke Villaksens dag på fredagen satte punktum for en vellykket uke. På grunn av småregn, høy vannstand og kald elv, var ikke forholdene de beste, men et trettitalls personer hadde det likevel moro ved elvebredden på Hembre. En laks på land ble det også.

Gunnar Daniel Fordal var meget fornøyd med uka under ett, og berømmer både samarbeidet med Jeger- og Fiskerforeninga, Grong VGS og Hembre gård.

– Det har vært en flott uke, så vi håper at framtidens potensielle laksefiskere har fått et innblikk i denne flotte friluftsaktiviteten, forteller han.

r i elva og fikk prøvd seg. Her er det I løpet av uka var flere hundre eleve n under Villaksens dag. Det var som lykke r prøve som r et par ivrige gutte sidelinjen ... fra er alltid mange kyndige kommentar

Bålpause dragets el

med kaffe og pølse under Villaksens dag. Leder i Stjørdalsvasslveeierlag, Gunnar Daniel Fordal, numm er to fra venstre.

De første offisielle lakseambassadørene. Dett er ungdom som i samarbeid med elveeierlagene og Norske Lakseelver skal bidra til å synliggjøre laksefiske som fritidsaktivitet. Bak fra venstre; Aron Myren (Stjørdalselva), Martin Bråten Granøen (Gaula), Aleksander Haga og Stian Karlgård (Verdalselva) og Liv Eirin Alseth (Skauga).

Lakseambassadørene

tok allerede dagen Martin Bråten Granøen en flott laks i Gaula.

etter

Foto: Privat

Ordningen med lakseambassa­ dører er et nystartet samarbeidsprosjekt mellom elveeierlagene, Norske Lakseelver og lokal ungdom som allerede er ivrige fiskere.

Målet er at ambassadørene skal ta med seg andre ungdommer ut i elva i løpet av sommeren. For at fisket skal være lett tilgjengelig for alle, stiller Norske Lakseelver og elveeierlagene med fiskeutstyr som interessert ungdom kan låne.

Elveeierlagene bidrar også med gratis/rimelig fiske, og ambassa­ dørene får låne GoPro-kameraer som de kan bruke til å dokumentere opplevelsene. Målet er å spre gleden ved laksefiske i sosiale medier.

Elevene i første og andre klasse ved sportsfiskelinja på Grong VGS var sentrale bidragsytere under hele uka.

Villaksnytt Nr 2/2015

11

Havbruksmeldingen

Bærekraftig oppd KOMMENTAR: ERIK STERUD Foto: Norsk Havbruksenter

Gjennom stortingsmeldingen og Stortingets innstilling er det etablert et bredt politisk flertall for en havbruksforvalting som snur fokus fra de små miljøavtrykkene som hvert enkelt oppdrettsanlegg avsetter, og over på oppdrettsindustriens samlede miljøavtrykk.

12

Villaksnytt Nr 2/2015

Stortinget behandlet den 15. juni Regjeringens stortingsmelding om forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakseoppdrett. Regjeringen foreslår en omfattende endring av havbruksforvaltningen, for å sikre at miljøet, i første rekke Norges unike bestander av vill laks og sjøørret, beskyttes mot negativ påvirkning samtidig som det kan åpnes for oppdrettsvekst.

Norske Lakseelver avga et omfattende høringssvar da skissen til stortingsmelding ble sendt på høring sist høst. Vi deltok også i Næringskomiteens høring om saken på Stortinget, og har hatt en konstruktiv dialog med alle partier i Næringskomiteen forut for deres avgitte innstilling. Vi har betraktet dette som en av de viktigste sakene vi noen gang

har arbeidet med, og har så langt det er mulig prøvd å målbære villaksens og rettighets­ havernes interesser i saken. Underveis har vi ikke glemt vårt utgangspunkt om at all vekst må fryses inntil problemene med lakselus og rømt oppdrettslaks er løst, og vi har som alltid tatt til orde for en overgang til flytende lukket oppdrettsteknologi som reduserer faren for spredning av parasitter og sykdom fra oppdrettsfisk til villfisk.

Bred politisk enighet Gjennom stortingsmeldingen og Stortingets innstilling er det etablert et bredt politisk flertall for en havbruksforvalting som snur fokus fra de små miljøavtrykkene som hvert enkelt oppdrettsanlegg avsetter, og over på

pdrettsvekst? oppdrettsindustriens samlede miljøavtrykk.

Det er også bred enighet om å ta ned oppdrettsproduksjonen langs kysten dersom forskning og overvåkning viser at avtrykket er så, stort at det naturlige høstbare overskuddet svekkes mer enn kvalitetsnormen for villaks åpner for.

For å få til dette ønsker Regjeringen, med Stortingets velsignelse, å dele kysten i 11–13 separate forvaltningsenheter, kalt produksjonsområder. Innenfor hvert område skal det hvert annet år foretas en grundig evaluering av risikoen for at lakselus fra oppdrettsanleggene har negativ påvirkning på vill laksefisk.

Evalueringen skal gi enten grønt, gult eller rødt lys for området, og til hver farge er det knyttet en handlingsregel som avgjør om områdets totale lakseproduksjon skal økes eller reduseres med 6 %, eller fryses på samme nivå som før. Dette betyr å automatisere en reduksjon av oppdrettsproduksjonen i områder der vill laks og sjøørret trues av lakselus som spres fra oppdrettsanleggene. Forslaget bygger på et solid og stadig ekspanderende forskningsgrunnlag, som sannsynliggjør sammenhengen mellom lakselusforekomstene i oppdrettsanlegg, tettheten av anlegg og dødelighet hos utvandrende unger av vill laks og sjøørret (smolt).

Lakselusa angriper smolten når den svømmer forbi oppdrettsanleggene om våren, på vei mot beiteområdene i havet. Forskerne er klare på at lusa tar livet av så mange smolt at mengden voksen fisk som returnerer til elvene for å gyte er betydelig redusert i mange områder. Problemene er størst i områder med stor oppdrettsproduksjon. Stortinget og Regjeringen erkjenner i aller høyeste grad denne sammenhengen.

Fornekter forskning Mange oppdrettere har erkjent sammen­ hengen mellom lusesituasjonen i oppdrettsanleggene og problemene for vill laks og sjøørret. Det var derfor oppsiktsvekkende, men samtidig svært klargjørende, at oppdrettsorganisasjonen, Sjømat Norge (tidl.

FHL), i vinter benektet at denne sammenhengen eksisterer. Fra Stortingets talerstol bledet den 15. juni, ble bekreftet at sterke krefter i oppdrettsindustrien, også under Stortingets behandling av meldingen, har ytret sterk motstand mot etablering av

produksjonsområder, områdevis endring av produksjonskapasitet og bruk av lakselusas effekt på villfisk som en indikator ved miljøevaluering. Både Sjømat Norge og Norske Sjømatbedrifters Landsforening hevder at de er tilhengere av et forskningsbasert kunnskapsgrunnlag. Prosessen rundt havbruksmeldingen har vist at de vil fortsette å rope på mer forskning så lenge de ikke liker resultatene forskningen legger fram. Alt tyder altså på mer roping i årene framover (se også s. 6–7).

Bygger på tidligere tiltak Tiltakene som nå skal operasjonaliseres er alle foreslått tidligere, i faglige og politiske dokumenter fra forrige stortings- og rødgrønne regjeringsperiode. Fra dagens havbruksmelding går det en rød tråd tilbake gjennom Stortingsmelding 22 – Verdens fremste sjømatnasjon fra 2013, via Riksrevisjonens undersøkelse av havbruksforvaltningen i 2012, rapporten «Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen» fra 2011 og til den rødgrønne regjeringens «Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring» fra 2009. Det kom ikke som noen overraskelse at et bredt stortingsflertall bifalt etablering av produksjonsområder, miljøindikatorer, trafikklys og handlingsregler som justerer oppdrettsproduksjonen på områdenivå.

Det er betryggende at Stortinget har gitt Regjeringen klar tilbakemelding om at de fem bærekraftsmålene fra 2009 fremdeles skal ligge til grunn for havbruksforvaltningen i Norge. Det mest sentrale målet vedrørende lakselus, er at sykdom (inkl. lakse­lus) ikke skal ha bestandsregulerende effekt på ville bestander av laksefisk.

Og om rømming: at rømming ikke skal føre til varige genetiske endringer i bestander av vill laksefisk.

Miljødirektoratet sender nå ut et forslag om fiskereguleringer fra 2016. Overskriften er ytterligere innstramminger i fisket etter laks.

Miljødirektoratet forvalter laksen etter lakseog innlandsfiskeloven og Kvalitets­normen for villaks. Vitenskapelig råd for Villaksforvaltning viser i sin siste statusrapport at mindre enn 40 % av norske laksebestander oppfyller kvalitetsnormens minstekrav til bestandsstørrelse og høstbart overskudd.

Viktig å definere gult De siste årene har lakselussituasjonen mange steder langs kysten nådd et kritisk nivå. Det er høye lusenivåer og mange villfiskbestander er under sterkt press. Samtidig ser man en akselererende utvikling av resistens mot de kjemiske midlene oppdrettsindustrien har til rådighet i kampen mot lusa. Dette kan ikke fortsette. Følgelig må dagens lusesituasjon gi rødt lys i de fleste kystområder.

Gjennom prosessen ble det klart at flere av våre samarbeidspartnere var mer kritiske til forslaget om trafikklys og handlingsregler enn det Norske Lakseelver har vært. Vi har sett på Regjeringens forslag som et ønske om å sette opp et trafikklys i et farlig kryss der oppdrettsindustri og villaksnæring har vært på kollisjonskurs. Da kan ikke vår frykt for at oppdrettsnæringen ikke skal få lange nok perioder med rødt lys, være grunn til å protestere mot selve trafikklyset. Nå skal trafikklyset på plass og da starter vår kamp for å sikre at gul miljøtilstand er solid innenfor det ville bestander av laks og sjøørret til enhver tid tåler.

Norske Lakseelver vil jobbe for at definisjonen av gult skal være innenfor de fem bærekraftsmålene fra 2009. Det mest sentrale målet vedrørende lakselus, er at sykdom (inkl. lakselus) ikke skal ha bestandsregulerende effekt på ville bestander av laksefisk.

Normen åpner definitivt ikke for ytterligere bestandsreduksjon grunnet lakselus fra oppdrettsindustrien. Her er det ikke snakk om å få mer, men å levere tilbake det som allerede er tatt. Det blir en stor oppgave for Norske Lakseelver å overbevise myndig­hetene om dette i tiden fram mot 2017, når det nye forvaltningsregimet for oppdrettsindustrien skal iverksettes.

Villaksnytt Nr 2/2015

13

Villaksnormen

Trafikklys og kvalitetsnorm Hva er egentlig kvalitetsnormen for villaks og hva har den å si for forvaltningen av norske lakse­ stammer?

Av Erik Sterud, fagsjef Norske Lakseelver I Stortingsmeldingen om bærekraftig oppdrettsvekst, og i Stortingets innstilling til den samme, er det fastslått at produksjonsjusteringen i oppdrettsindustrien skal bestemmes av lakselusas effekt på bestandene av vill laksefisk i hvert enkelt produksjonsområde. Eventuelt med tillegg av andre miljøindikatorer som måtte komme til senere. Det er videre sagt at kvalitetsnormen for villaks skal legges til grunn for vurdering av bestandenes tilstand.

Loven om lakse- og innlandsfisk fastslår at villaksen i Norge skal være en høstbar ressurs, og forvaltes bestand for bestand.

Sånn sett gir det liten mening å snakke om bestandssituasjonen for norsk villaks. Man må snakke om bestandssituasjonen for altalaksen, gaulalaksen, naustalaksen osv.

Hva er kvalitetsnormen?

Kvalitetsnormen for villaks ble vedtatt ved kongelig resolusjon høsten 2013. Det er et klassifiseringssystem som gjør det mulig å si om en laksebestand er i svært

høstbart overskudd 14

Villaksnytt Nr 2/2015

=

god, god, moderat, dårlig eller svært dårlig forfatning. Det vedtatte minstekravet er at alle bestander skal være i «god» forfatning (nest beste kategori). Det er bestemt at vurderingskriteriene skal være bestande­ nes størrelse og genetiske integritet.

Lakselusa påvirker det første vurderingskriteriet og rømming påvirker det andre.

Det aller viktigste for å bevare villaksbestandene er å sørge for at det er nok gytelaks i elvene til å sikre rekrutteringen og bestandens overlevelse. Dernest er det å sørge for at hver bestand har et høstbart overskudd, slik at fisken kan være utnyttbare ressurser. Kvalitetsnormen har tatt opp i seg begge disse målene.

Gytebestandsmål I alle lakseelver er det en øvre grense for hvor mange laksunger som kan produseres. Det endelige tallet på smolt som kan svømme ut av elva, avgjøres av totalt oppvekstareal, mattilgang, predatormengde, skjulmuligheter og konkurranse mellom laksungene. Forskerne har god kunnskap om det naturlige svinnet i 3-5-årsperioden mellom egglegging og smoltutvandringen. Med dette som utgangspunkt er det utviklet modeller, som for hver eneste elv, sier hvor mange kilo gytende hunnlaks) det må være igjen etter fiskesesongen for å sikre maksimal smoltproduksjon. Dette er det såkalte gytebestandsmålet – GBM.

lakseinnsiget til elva

Høstbart overskudd Etter samme prinsipp som for alle andre fiskeressurser i Norge, kan man høste laks fra den delen av en bestand som overstiger GBM, uten at bestanden svekkes.

Kvalitetsnormen sier at svært «god status» krever at det høstbare overskuddet er minst 90% av det normale, men «god» status (minstekravet) krever at det høstbare overskuddet er over 80 % av normalt høstbart overskudd.

Et viktig spørsmål er hva som er normalt høstbart overskudd i en elv. Da må man vite hva som er normalt lakseinnsig til elva.

(Hvordan det normale innsiget beregnes kan man lese i Vitenskapelig råd for lakseforvaltnings rapport nr 8, 2015.)

I samme rapport viser VRL at innsiget av villaks til norske elver har gått mer ned enn normale svingninger skulle tilsi. For Norge som helhet er innsiget av villaks mer enn halvert de siste 30 årene, og for svært mange elver ligger det godt under hva som kan kalles normalt forventet innsig. Dette går naturlig nok ut over det høstbare overskuddet, og i svært mange elver ligger nå det høstbare overskuddet langt under 80 % av normalt høstbart overskudd.

Klassifiseringen etter kvalitetsnormen viser derfor at skremmende få laksebestander tilfredsstiller normens krav til «god» tilstand (altså minstekravet). Figuren på s.

15 er hentet fra VRLs rapport 8, 2015 og viser fordelingen av laksebestandene (på fylkesbasis) etter de ulike kvalitetsklassene i normen.

– elvas gytebestandsmål

Prosent av vassdragene veid med gytebestandsmål 100

Fordeling av andelen laksebestander på fylkesbasis og for landet samlet med ulike klassifiseringer av bestandsstatus (fra svært god til svært dårlig) ut fra en samlet vurdering av om de hadde oppnådd gytebestandsmål og hadde et normalt høstbart overskudd for perioden 2010–2013. Hvert vassdrag er veid med gytebestandsmålet, slik at større bestander teller mer enn små bestander.

Merk at Østlandet består av fylkene Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold og Telemark, at Aust- og Vest-Agder er slått sammen til Agder, og at Finnmark er vist med og uten Tanavassdraget.

Tanavassdraget teller som én bestand i denne framstillingen.

80

60

40

20

Rapport fra Vitenskaplig råd for lakseforvaltning nr. 6.

Totalt

Finnmark uten Tana

Finnmark med Tana

Troms

Nordland

Nord Trøndelag

Sør Trøndelag

Møre og Romsdal

Sogn og Fjordane

Hordaland

Rogaland

Agder

Østlandet

0

Norge ikke noe slingringsmonn i det hele blitt tolket dit hen at man skal akseptere tatt, da disse allerede har et høstbart over- at 30 % av villaksen i et område forsvinner skudd som til dels ligger lang under 80 % før man setter på det røde lyset. Så har Fordeling a v a ndelen l aksebestander p å f ylkesbasis o g f or l andet s amlet m ed u like k lassifiseringer avbestandsstatus (fra svært god til av normalt høstbart overskudd.

Hvis det Næringsog Fiskeridepartementet i et1. Kvalitetsnormen i seg selv skiller ikke dårlig) ut fra en amlet vurdering høstbare av om de hoverskuddet adde oppnådd gytebestandsmål og hadde et sagt normalt høstbart overskudd for men i sentrale vassdrag tertid at dette er en feiltolkning, mellomsvært de ulike årsakene tilsredusert perioden vert andre vassdrag er vi eid med gproduksjonsområde ytebestandsmåletslik aallerede t større ber estander teller mer enn små vibestander.

Merk at for et tenkt fremdeles mangler en redegjørelse kvalitet.

Det kan2010-­‐2013. altså væreHhelt Østlandet består av fylkene Østfold, Oslo ogAkershus, Buskerud, Vestfold og Telemark, at Aust-­‐ og Vest-­‐Agder er slått sammen til redusert av ulike årsaker, kan man ikke hva som menes. Mener man dagens årsaker til dårlig status i ett fylke enn i et Agder, og at Finnmark er vist med og uten Tanavassdraget. Tanavassdraget teller som én bestand i denne framstillingen. tillate ytterligere risiko for lakselusrelatert populasjonsstørrelse? Mener man annet fylke. Tre eksempler: På Østlandødelighet. I hvert fall ikke før andre naturlig populasjonsstørrelse? Mener det er det opplagt ikke oppdrettspåvirkbestandsreduserende påvirkninger er man egentlig naturlig høstbart overskudd ning, i Hordaland er det sannsynliggjort fjernet, og kanskje heller ikke da. når man sier populasjon? Her er det at lakselus er strekt medvirkende, og i mange ubesvarte spørsmål.

Finnmark er overbeskatningen av Et tredje usikkerhetsmoment er hvordan Hvis det hadde vært slik at alle lakselaksen i Tana en viktig årsak. man skal veie de ulike villaksbestandene bestander hadde 100 % normalt høstbart 2. Kvalitetsnormens grønne, gule og i det som måtte bli de nye produksjonsoverskudd, kunne man teoretisk tenkt røde farge i den 5-delte fargeskalaen områdene. Skal man ta utgangspunkt i seg at det var akseptabelt at lakselustilsvarer ikke lysfargene i trafikklyset for bestandssituasjonen i et utvalg indikatorrelatert smoltdødelighet reduserte det oppdrettsindustrien i den nye elver? Skal man ta utgangspunkt i områhøstbare overskudd med 20 %. Men når havbruksmeldingen. dets mest svekkede laksebestander, eller situasjonen er slik figuren viser, at mer skal man ta utgangspunkt i et slags veid enn 6 av 10 norske elver har et høstbart Intet slingringsmon gjennomsnitt av bestandssituasjonen i alle overskudd som er under minstekravet Begge punktene over er viktige når elvene? på 80 % av det normale, er det opplagt trafikklyset for oppdrettsindustrien skal ikke rom for ytterligere bestandsned­ implementeres. Punkt nr 1 medfører at Departementet må klargjøre gang som følge av lakselus. Snarere det ikke er mulig, slik enkelte har tolket Det er knyttet svært mange usikkerhetstvert står vi foran en formidabel oppgave det, å gi lakselusa en egen kvote for bemomenter til Tabell 10.1 i stortingsmeldinmed å gjenoppbygge svært mange av standsreduksjon. For det første er ikke gen. For gul indikatorfarge står det at det villaksbestandene, slik at minimumskravet minstekravet i kvalitetsnormen (lysegrønn er ansett som moderat risiko/påvirkning om et høstbart overskudd på 80 % av det status) noe styringsmål for bestander når det er sannsynlig at 10-30 % av popunormale kan nås. som har bedre status enn dette. For det lasjonen dør pga luseinfeksjon. Dette har andre, er det for 2/3 av laksebestandene i av mange (Norske Lakseelver inkludert) Det er to helt sentrale forhold man bør merke seg med denne figuren:

Villaksnytt Nr 2/2015

15

Gruvedrift

– Vedtaket har ført til økt engasjement I Naustdal fortviler grunneierne over vedtaket om å tillate gruvedrift i Engabøfjellet med dumping av avfallet i fjorden. Føre-var-prinsippet er fraværende, mener leder Eiliv Erdal i Nausta Elveeierlag.

skape arbeidsplasser og økonomisk vekst, mens det ikke er utredet hvilke konsekvenser dette får for andre næringer som laksefisketurisme, oppdrett, fjordfiske og generell turisme. Og dette i en nasjonal laksefjord, som skulle ha spesiell beskyttelse. Vi kan jo stille spørsmål ved om institusjonen «nasjonal laksefjord» i det hele tatt har noen verdi?

Av Pål Mugaas, Norske Lakseelver Hva frykter dere gruvetillatelsen i Førdefjorden får å si for Nausta?

Vi har to områder hvor vi er sterkt bekymret.

Det ene er det rent biologiske, hvor vi ser at regjeringen her har åpnet for inngrep i et velfungerende økosystem uten å kartlegge konsekvensene bra nok. Vi mener det er gjort alt for lite for å kartlegge konsekvensene for sjøørret og laks som bruker fjorden til beiting på vei ut av elvene (Nausta og Jølstra). Hva blir konsekvensene av spredningene av gruveslam for næringstilgangen? Hva med den kontinuerlige sprengingen, hvordan virker den inn på livet i fjorden?

For oss er det helt klart at man ikke har lagt føre-var-prinsippet til grunn, men igangsatt et storstilt eksperiment med et økosystem som i dag er tilnærmet urørt.

Det andre området er selvsagt hva dette får å si for oss som driver næringsutvikling basert på laksefiske. Hvilke konsekvenser får det for elveeierne? Vi synes det er ganske så utrolig at et gruveselskap som består av tre mann får storstilt gehør for at de skal

16

Villaksnytt Nr 2/2015

Hva vil dere gjøre videre lokalt?

Vi jobber videre på flere fronter nå. I sommer skal det være ulike camper langs fjorden, hvor gruvesaken står i fokus. Blant annet skal Natur og Ungdom arrangere en. Her skal vi delta, og vi prøver samtidig å få til noen prosjekter med oppdrettsindustrien.

Det arbeides med en sportsfiskekonkurranse i fjorden, og målet er å bruke denne til å skape oppmerksomhet om saken. Innerst i fjorden har vi også Jølstra, hvor laksebestanden er veldig trua. Vi jobber sammen med eleveeierlaget der for å få til felles markeringer.

Hvordan er engasjementet blant elveeierne på denne saken?

Vi ser at mange nå har økt engasjementet sitt. Det var nok en del som hadde holdningen om at «dette går da aldri gjennom», som har fått seg en vekker av vedtaket. Engasjementet har derfor økt sterkt i etterkant. I elva er det grunneiere som har viktige økonomiske interesser knytta til laksefisket som naturlig nok har vært de toneangivende.

Hvordan er den generelle interessen blant elveeierne for å utvikle sportsfisket og elva?

Det er som alltid litt varierende, men generelt er det et sterkt engasjement rundt elva. Vi jobber for å tilrettelegge elva og ta vare på

gytelaksen, og føler en viss frustrasjon over andre næringer som ikke tar ansvar for de skadene de påfører villaksen. Det er som er veldig bra, er at det lokale jakt- og fiskerlaget har sluttet opp om forvaltningsmålene. I begynnelsen var de negative til restriksjoner og innskrenkninger, men de har også sett nødvendigheten av å ta forvalteransvaret på alvor, og har endret holdning. De aller fleste følger nå opp og innser nødvendigheten av å trekke lasset sammen.

Vi jobber også en del med bedre arondering, hvor vi setter sammen bedre fiskeområder og leier ut i fellesskap, slik at fiskeområdene skal bli større og mer attraktive. Vi merker også en økt tilstrømming av sportsfiskere som har en fornuftig innstilling til forvaltning og fangst. Det har jo vært en formidabel endring i laksefiskeverden. På 70-tallet var det notfangst både i elv og fjord, og sjelden noen som brydde seg med å rapportere. I dag tar både sportsfiskere og elveeiere ansvar.

Hvordan står det til i Nausta nå ved sesongstart?

Det var og er fortsatt mye snø i fjellet. Temperaturen i elva var bare 3,5 grader da fisket

Foto: Vilhelm Thilesen/Millimeterpress

Nausta er en vakker vestlandselv, og vel verdt et besøk med fiskestanga.

starta, men like fullt ble det tatt fisk første natta. Det kan se ut som om det har vært et godt innsig så langt, men det er selvsagt litt tidlig å avgjøre dette allerede nå. Jeg er likevel optimist, og vi har allerede fiska 18 stamlaks som vi har sendt skjellprøver på til Vetrinærinstituttet.

De siste sesongene har vært litt opp og ned, og mye av fisketiden i fjor ble ødelagt av varmen. I slutten av juli var det 24 grader i elva. Mye av laksen kom ikke før etter at sesongen var over. Totalt sett føler vi at vi er på god vei, og vi har nådd gytebestandsmålet med god margin de siste sesongene.

Hva gjøres i elva når det gjelder kultivering?

Vi har lagt ned mye arbeid her, og har hatt et veldig godt samarbeid med Nina siden 2002. Dette samarbeidet har gitt oss i elveeierlaget større forståelse for viktigheten av å ta vare på stamlaksen og forvalte elva bærekraftig. Nina overvåker bestandssituasjonen i elva kontinuerlig, noe som gir oss uvurderlig kunnskap.

Nå jobber vi for å etablere en laksetrapp i øvre del av elva etter anbefaling fra Nina.

Dette vil øke den anadrome strekningen

med omlag fire kilometer. Dette er viktig, fordi området som da blir tilgjengelig har gode oppvekstvilkår for smolten. I nedre deler av Nausta er det lite skjulesteder for større fisk, noe som gjør at de er veldig utsatt og sjelden overlever. Dette kommer av tilslamming av elvebunnen.

Vi har drevet klekkerivirksomhet tidligere, men har nå gått over til å sette ut stamlaken overfor anadrom strekning etter fiskesesongen. Dermed kan gytingen gå mest mulig på naturens premisser. På grunn av ustabile vintre har det alltid vært vanskelig å planlegge utsetting av rogn, og denne metoden sikrer også en bredere genetisk variasjon og et naturlig utvalg av yngelen. Dermed sparer vi også omlag 100 000,- årlig på klekkerikostnader.

De pengene vi sparer, vil vi bruke på biotopforbedrende tiltak, slik det er foreslått av Nina og Sintef.

Hvis man har lyst til å fiske i Nausta, når bør man komme på besøk?

I år ville jeg nok tro midten av juli om du ønsker å fiske oppover i elva. Det kan lønne seg å vente til mesteparten av snøen i fjellet har smelta. I osen kan man fiske tidligere.

Både her og lenger oppe har jeger- og fiskerlaget gode områder, og man kan også leie fiske av grunneierne.

Er det noe Norske Lakseelver kan gjøre for dere?

Vi har hatt veldig godt samarbeid med Vegard Heggem hos NL på gruvesaken og føler at det er gjort en god jobb nasjonalt.

Nå må vi kanskje se hvordan innsatsen kan løftes internasjonalt. Det er jo ikke bare laks og sjøørret dette går ut over, men også mange andre fiskeslag.

Et hjertesukk til slutt?

Vi har mye til overs for Miljødirektoratet og mener at det kommer mye fornuftig derfra, men når det er den samfunnsmessige nytteverdien som får overstyre miljøet i direktoratets avgjørelse om Førdefjorden, synes vi det er veldig rart at den samfunnsmessige verdien av de næringene som kan blir rasert av avgjørelsen, ikke regnes inn. Næringsinteresser som prøver å hjelpe naturen teller tydelig vis ikke så mye som de som bare vil ødelegge den ...

Villaksnytt Nr 2/2015

17

Vond avgjørelse i Førdefjorden, men fortsatt håp for laksefjordene

KOMMENTAR: VEGARD HEGGEM

Det er slett ikke første gang at politikere prioriterer nye industriprosjekt på bekostning av villaksinteressene, men det er flere momenter som gjør at denne beslutningen faller villaksvenner ekstra tungt for brystet.

For det første så bygger verneordningen med nasjonale laksefjorder på at villaksen i disse fjordene skal ha et mer reservasjonsløst vern.

Men i stedet for å være en verneordning som myndighetene verdsetter og forvalter strengt, oppleves det som om politikerne oftere ser på nasjonale laksefjorder og laksevassdrag som en klamp om foten som man irritert forsøker å riste av seg, på jakt etter nye og spennende utbygginger og industriprosjekter.

Et annet moment som oppleves som et svik i Førdefjordsaken, er at Miljødirektoratet, det statlige organet som forvalter villaksen, kommer med en direkte anbefaling om at en nasjonal laksefjord bør få bli avfallsplass for gruveindustrien. Man hadde heller naturlig sett for seg at Miljødirektoratet framholdt de usikre konsekvensene for villaksen, mens f.eks. Direktoratet for mineralforvaltning fremla de positive samfunnseffektene av gruvedriften, og så ble det til slutt opp til politikerne å velge hva som skal prioriteres. Det vi nå opplever er at regjeringen, med klima- og miljøminister (og villaksminister) Tine Sundtoft og kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner, peker på anbefalingen fra Miljødirektoratet som det viktigste grunnlaget for sin beslutning. Dette skjærer i øynene på oss som har ansett Miljødirektoratet som villaksens forsvarer i statsapparatet.

18

Villaksnytt Nr 2/2015

Foto: Natur og Ungdom, Anton Hauan

Den 17. april ga regjeringen tillatelse til at Nordic Mining ASA kan få dumpe 250 millioner tonn med gruvslam i den nasjonale laksefjorden Førdefjorden.

Natur og Ungdom trener til mulige sivil ulydighetsaksjoner mot det omsøkte sjødeponiet i Førdefjorden.

Når det gjelder Nussir ASA sitt ønske om å dumpe gruveavfall i den nasjonale laksefjorden Repparfjorden, har myndighetene ennå ikke ferdigbehandlet søknaden om utslippstillatelse, og Miljødirektoratet sier at dette ikke vil skje før sommeren. I Repparfjorden, som i Førdefjorden, er det flere aktører og bransjer som vil bli rammet av negative omdømmeffekter av gruvedumpingen. I tillegg til laksefiske- og reiselivsinteressene, vil fiskeri- og havbruksbransjen også merke på kroppen at vannmiljøet de baserer næringa si på skal motta flere millioner tonn med gruveslam, tungmetaller og kjemikalier. Myndighetene begår et stort feilgrep ved å ikke foreta grundige nok vurderinger av verditapene for allerede eksisterende næringer og friluftsverdier for befolkningen.

I en kronikk i Aftenposten den 11. Juni, skriver Mads Greaker, seniorforsker i Statistisk Sentralbyrå, og Michael Hoel, professor ved Økonomisk Institutt, at Miljødirektoratet ikke har forsøkt å tallfeste miljøkostnadene ved sjødeponiene. De skriver at det finnes god kompetanse på studier i Norge som Miljødirektoratet kunne ha benyttet for å verdsette de økonomiske tapene som gruveprosjektene vil medføre for etablerte næringer. De mener det er utilstrekkelig bare å slå fast at miljøulempene oppveies av inntektene uten å begrunne denne påstanden nærmere.

Det er fortsatt håp om at utslippsrør for gruveslam aldri vil bli senket ned i en nasjonal laksefjord. I Førdefjord-saken er ESA-domstolen villaksens beste håp.

I Repparfjord har norske miljømyndig­ heter fortsatt mulighet til å ta til fornuften.

NL støtter ESA-klage Hvis alt går som Nordic Mining håper, kan det bli oppstart for gruveprosjektet i Førdefjorden i 2019.

Selv om regjeringen nå har gitt sin tillatelse er det likevel mulig at prosjektet blir stoppet. Regjeringens vedtak er klaget inn til EØS-domstolen ESA. Naturvernforbundet og Natur og ungdom har skrevet en omfattende klage, som framholder at regjeringen bryter EUs vanndirektiv på flere punkter ved å tillate dumping av gruveavfall i norske fjorder. Norske Lakseelver har sammen med en rekke andre organisasjoner vært med og signert på klagen. Det skal bli svært spennende å se hvordan ESA vurderer denne klagen.

Laksefiskere Foto: Hans Kristian Krogh Hanssen

Laksefiske i endring Antallet laksefiskere går ned. Hva skyldes det og hva skal til for å flere til å fiske igjen?

Hvilke områder har opplevd mest nedgang? Forskere ved NMBU har kartlagt hva som er avgjørende.

Av Stian Stensland, Forsker NMBU

Villaksnytt Nr 2/2015

19

Foto: Vilhelm Thilesen/Millimeterpress

Beregninger har vist til at de om lag 100.000 laksefiskerne i norske elver la igjen ca. 1 milliard kroner i elvedalene årlig de første årene av 2000-tallet. Færre laks inn til norskekysten de siste 5-7 årene har gitt strengere kvoter, redusert sesonglengde og stengte elver i flere regioner.

Dette har medført at fiskerne i løpet av kort tid har måttet tilpasse seg nye fiskeregler og bestandsforhold ved å endre holdninger, atferd eller fiskedeltagelsen.

Antall innbetalinger av den statlige, obligatoriske fiskeravgiften har gått ned de siste årene, spesielt i 2013 og 2014. Fra en topp på 81.000 registrerte laksefiskere i 2006/07 er man for 2014 nede på 64.000 betalende/registrerte fiskere.

Kartlegger endringer og status Gjennom en spørreundersøkelse til et tilfeldig utvalg av de om lag 65.000-78.000 fiskerne som løser fiskeravgifta hvert år, har vi fått 7500 svar og beskrevet laksefisket i Norge anno 2014 med særlig vekt på geografisk fordeling av laksefiskere

20

Villaksnytt Nr 2/2015

mellom regioner og over tid. Videre så vi på hva som begrenser og fremmer deltakelse i laksefisket, og tiltak og tilpasninger for å starte, fortsette eller øke fisket sitt.

Hvem fisker?

Tar man utgangspunkt i de som har betalt fiskeravgifta minst ett av årene 2012–2014 får man følgende landsfordeling av fiskere i Norge: Norge (84,7% av alle fiskere), Sverige (4,3%), Finland (4,3%), Danmark (1,8%), Tyskland (1,2%), Storbritannia (0,3%) og andre land (3,3%). Laksefisket domineres av menn, og utgjør 92–95% av navnene i fiskeravgiftsregisteret for 2012– 2014. Finske fiskere er i gjennomsnitt ca.

45 år mot 47–53 år for andre nasjonaliteter.

Nordmenn i vår undersøkelse hadde i gjennomsnitt laksefisket i 18 sesonger, og fått flere laks enn andre nasjoner siste sesong. Fluefiske dominerte. Norge og Danmark hadde størst variasjon i redskapsbruk. Dagens laksefiskerne er generelt svært interesserte, kommer tilbake nesten hvert år og bruker mye av sin

fritid på laksefiske. Utlendinger mer enn nordmenn. Tilfredsheten med laksefisket har sunket siden 2007, og i gjennomsnitt oppgir fiskerne å ha fisket færre dager i 2013/2014 sammenlignet med tidligere.

Hvor fiskes det?

De store Trondheimsfjordelvene, og spesielt Gaula og Orkla, er det viktigste fiskeområdet og drøyt 20% av fiskerne er innom her i løpet av sesongen. Deretter følger store elver i Sogn og Fjordane/ Møre og Romsdal. Nordmenn fisker oftest nær der de bor, bortsett fra bosatte i Osloregionen som oftest fisker i Trøndelag. Utlendingene fisker oftest i Trøndelagselvene, bortsett fra finner som fisker klart mest i Finnmark. Tyskere og dansker fisker også mye på Sørlandet og i Rogaland. Fiskernes områdebruk er i hovedsak relativt stabil de siste 7–8 årene, men de større elvene i Trondheimsfjorden har tapt andeler og større elver i Sogn og Fjordane/Møre og Romsdal har økt sine andeler. Mye av norsk laksefiske konsen-

Laksefiskere Nei, den slapp! Å få de som har fisket laks før til å gjenoppta fisket, samt få nyrekuttering av laksefiskere er viktig om en nedgangs- og forgubbingstrend ønskes unngått.

tilgjengelighet» som går på forhold i elva, mens «kunnskap og informasjon» (dvs. fiskekurs/leie av utstyr, bedre informasjon via en laksefiskeportal, mm) scoret lavt.

For utlendinger scoret imidlertid en nasjonal laksefiskeportal tredje høyest av 12 enkeltvariabler.

Hva påvirker antallet fiskedager hos dagens fiskere?

«Familie, arbeid og fritid» og «Reisetid og kostnader» ved fisket begrenset deltagelsen noe for alle land, og spesielt for finner og tyskere. «Fiskeregler» (bruk av kvoter og framveksten av fang-og-slipp) var svakt begrensende for nordmenn og dansker, men fremmet deltagelsen for briter og gruppen «Andre land». For svensker, finner og tyskere, var effekten på deltagelsen fra faktoren fiskeregler omtrent nøytral, dvs. at i gjennomsnitt påvirket den ikke deltagelsen for disse nasjonene.

«Fiskeristatus» (mengde fisk/fangstsannsynlig), «aksept og deltagelse fra andre» (noen å fiske med, venners og familiens syn på laksefiske) og «egen mestring» (egen kunnskap, ferdigheter, helse) fremmet i gjennomsnitt deltagelsen noe.

trerer seg rundt et 15-talls velkjente elver.

Bruken av mindre vassdrag ser ut til å ha minket over tid.

Hvem har sluttet?

De som fisket siste gang i 2012 hadde/var sammenlignet med dagens aktive fiskere i gjennomsnitt: lavere alder, høyere andel kvinner, både fått og satt ut færre fisk, færre fiskesesonger, og lavere interesse for laksefiske. For disse 2012-fiskerne ga annet fiske, jakt, eller laksefiske i utlandet i stor grad samme tilfredshet som norsk laksefiske. De har etter 2012 økt deltagelsen i slike aktiviteter. Ingen av våre foreslåtte årsaker til at de ikke hadde fisket i Norge etter 2012 var veldig viktige.

Den gruppen av variabler som vi har kalt «Mangel på tid» var i gjennomsnitt viktigst, fulgt av «forhold i elvene» Dernest «fiskeregler», «mangel på kunnskap» og til slutt «venner og familie». Forespurte tiltak for å få de tilbake til laksefisket i Norge igjen scoret lavt eller middels.

«Viktigst var «Økte fangster og bedre

Tilpasninger til å fiske Dagens fiskerne scoret alle strategier for å kunne starte, fortsette eller øke sitt laksefiske middels eller lavt. For alle land var «penger og ferdigheter» (dvs. forbedre egne fiskeferdigheter, sette av penger, dra til billigere elver) den viktigste faktoren.

Det å benytte «andre elver/tidspunkt» scoret midt på treet, mens lavest scoret var «andre folk» som gikk på å forhandle med familien, finne nye turkamerater eller organisere egen fiskegruppe Konklusjon Vi ser en del dynamikk med forflytning av fiskere over tid, og at spesielt noen følger laksen dit fisket er godt. Andre igjen, og spesielt de som først og fremst fisket i et vassdrag nær sitt bosted virker å ha begrenset sitt fiske mer. Totalt sett har det foregått både en reduksjon i antallet fiskere og antallet fiskedøgn per fisker de senere årene. Det er en avskalling fra bunnen. Om trenden fortsetter står man igjen med en fiskermasse enda mer dominert av eldre og svært ivrige fiskere. Endringer

i områdebruk 2007–2014 synes dels å kunne forklares med kvalitet (fangst) i fisket, samt viktige stengninger/åpninger/reguleringsendringer i perioden.

Dette gjelder særlig andelsøkningen på Vestlandet og nedgangen i Trondheimsfjordregionen. Det er ingen omfattende andelstap i enkelte mye brukte elver, likevel er det en mobilitet blant fiskerne med forflytning til større eller velkjente elver. Å få de som har fisket laks før til å gjenoppta fisket, samt få nyrekuttering av laksefiskere er viktig om en nedgangs- og forgubbingstrend ønskes unngått. Det som er positivt er at også de som fis­ ket siste gang i 2012 i stor grad hadde planer om å fiske laks i Norge i løpet av de neste fem årene. Fra et forvaltningsståsted er det vanskelig å peke på konkrete, effektive enkelttiltak som kan få flere til å fiske og bruke flere dager på laksefisket. I sum så peker våre resultater til at en kombinasjon av mer laks, bedre/ mer tilgjengelig fiske, delvis billigere fiske og for utlendinger bedre informasjon om laksefiske i Norge ha størst effekt av tiltakene vi har undersøkt.

Stian Stensland er forsker ved Norges Miljø og Biovitenskapelige Universitet (NMBU), Ås, og leder av forskningsprosjektet «Bærekraftig laksefisketurisme i en verden i endring».

Forskning om laksefisketurisme Forskningsprosjektene «Bærekraftig laksefisketurisme i en verden i endring» og «Årsaker til nedgangen i innbetalinger til fiskefondet og forslag til tiltak for flere innbetalinger» finansieres fra Norges forskningsråd, jordbruksavtalemidler og Miljødirektoratet. Talkeetna Fishing Lodge, Guideline og Villmarksliv/ Alt om Fiske har gitt svarpremier til spørreundersøkelsene. NMBU og NINA har gjennomført flere spørreundersøkelser og intervjuer med fiskere, elveeiere og andre fisketurismeaktører. Her kartlegges økonomiske og sosiale konsekvensene av endringene i laksefisket de senere årene. Aktørgruppenes syn på og tilpasninger til de endringene (inkludert fremveksten av gjenutsetting) som har skjedd er sentralt.

Villaksnytt Nr 2/2015

21

Foto: Jannicke Wiik-Nilsen, Veterinærinstituttet

Gjeller fra oppdrettslaks med AGD, bemerk hvite, slimaktige belegninger på gjellene.

AGD – Ny trussel Sykdommen AGD angriper også andre arter enn laks, og mye ligger dessverre til rette for at den vil kunne påvirke sjøørreten på tilsvarende måte som lakselus.

Av Trygve Poppe, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

22

Villaksnytt Nr 2/2015

Helsetilstanden til norsk oppdrettslaks bekymrer med rette de mange som på ulike måter er opptatt av våre ville bestander av anadrom laksefisk. Rømming og lakselus er godt dokumenterte faktorer som påvirker ville bestander negativt, mens det så langt ikke er dokumentert negativ påvirkning pga andre sykdommer som er vanlig forekommende i lakseoppdrett.

I løpet av de siste to årene har en «ny» sykdom gjort seg sterkt gjeldende i norsk oppdrettsnæring, nemlig amøbegjellesykdom (Engelsk: Amoebic gill disease - AGD). Denne gjellesykdommen er forårsaket av en amøbe, Paramoeba perurans, og kan medføre høy dødelighet hvis den ikke behandles.

Gjellesykdom forårsaket av denne

amøben har vært et stort problem i lakseoppdrett i Tasmania, der sykdommen har forekommet i minst 25 år. I 2006 dukket det opp en del tilfeller i lakseoppdrett i Irland og Skottland, og det ble også registrert noen få tilfeller i norske oppdrettsanlegg. Siden 2011 har AGD forårsaket store problemer i irske og skotske oppdrettsanlegg før den høsten 2013 kom for fullt også i norske anlegg, spesielt i Rogaland og Hordaland. Antallet nye tilfeller avtok utover høsten og sykdommen var tilnærmet fraværende utover vinteren og våren 2014. I august 2014 kom sykdommen tilbake med full tyngde og spredte seg da også til et langt større geografisk område ( nordover til Nord-Trøndelag) og varte dessuten lengre utover vinteren. AGD er

Fiskesykdommer også registrert på andre arter, inklusive ulike arter rensefisk som brukes for å holde lusebestanden i sjakk i oppdrettsanlegg. Amøben må derfor betegnes som en generalist som kan benytte mange ulike fiskearter som vert. Man regner derfor med at sykdommen er kommet for å bli og mye tyder på at den vil spre seg til nye områder og kanskje bli et problem hele året. I oppdrettsanlegg håndteres sykdommen ved hyppig undersøkelse av gjellene og bad i ferskvann i 3 timer eller badebehandling med hydrogenperoxid (H2O2) ved påvisning.

Sykdommen medfører alvorlige betennelsesforandringer i gjellene med sammenvoksninger mellom lamellene slik at gjelleoverflaten blir kraftig redusert og fisken får problemer med respirasjon og osmoregulering. Forandringene medfører også generelt nedsatt motstandskraft og økt mottakelighet for andre sykdommer.

Man vet ikke med sikkerhet hvordan amøben har kommet til og etablert seg i norske farvann. En mulighet er at den kan ha kommet med ballastvann i båter i internasjonal trafikk, en annen at den har blitt med som «nissen på lasset» ved lovlig eller ulovlig flytting av fisk mellom

« Mye tyder på at AGD kan utvikle seg til et helårsproblem» ulike områder. Det kan også være tale om passiv spredning med havstrømmer, eller amøben kan ha vært til stede her i lang tid, men forårsaker av ulike årsaker sykdom først nå.

Med sitt kyst-og fjordnære levesett hatt mange sjøørretbestander langs kysten blitt kraftig påvirket av lakselus fra oppdrettsanlegg i området. Høye lusetall på ørreten medfører økt stress, dødelighet og prematur tilbakevandring til ferskvann. Mye ligger dessverre til rette for at også AGD vil kunne påvirke sjøørreten på tilsvarende måte som lakselus. Hittil har tilfellene i norske oppdrettsanlegg forekommet på fallende temperatur utover høsten og på anlegg der vannet har høyt saltinnhold. Mye tyder på at disse grensene er i ferd med å utviskes og at AGD kan utvikle seg til et helårsproblem.

Høyere vintertemperaturer i sjøen vil

naturligvis også bidra til dette. Utvandrende laksesmolt antas å være betydelig mindre utsatt for smitte da de har en mye kortere eksponeringstid når de vandrer ut gjennom områder der det er AGD på oppdrettsanleggene. Det faktum at mesteparten av smolten vandrer ut på våren og forsommeren når det erfaringsmessig er minst problemer med AGD vil forhåpentligvis bidra til at dette ikke blir noe stort problem på vill laks.

Som skissert ovenfor vil det altså ikke være noen stor overraskelse om AGD dukker opp på sjøørret (og andre fiskearter!) i områder der det drives intensivt lakseoppdrett. Typiske sykdomsfunn på affisert fisk vil da gjerne være forsert respirasjon, uspilte gjellelokk og etter hvert sløvhet og apati. Løfter man på gjellelokkene vil man kunne se hvite, slimaktige flekker på gjellene. Mistanken bekreftes ved å sende inn gjeller med lesjoner til et diagnostisk laboratorium. Det beste er å sende inn både gjeller lagt på 4% bufret formalin (fås på apotek) og på et transportmedium for påvisning av amøben.

Kontakt Mattilsynet i området hvis du er i tvil om hvordan du skal forholde deg.

Foto: Trygve Poppe

mot sjøørreten?

Bildet til venster er et mikroskopibilde som viser normale gjeller fra laks. Til høyre ser vi mikroskopibilde som viser gjeller fra laks med AGD. Bemerk hvorledes mellomrommet mellom lamellene blir fylt ut og vokser sammen slik at gjelleoverflaten blir dramatisk redusert.

Villaksnytt Nr 2/2015

23

Revisjon uten Etter 17 år med revisjonsarbeid, har Årdalsvassdraget fått en minstevannføring som sportsfiskere og elveeiere karakteriserer som tilnærmet verdiløs. Nå vurderes klage til ESA.

Miljørevisjoner Bakgrunnen for dette med miljørevisjoner er viktig å ha med seg.

Stortinget uttalte i Ot.prp 50 (1991–1992) at poenget med revisjon av tidligere konsesjoner er å rette opp miljøskader, samt ment å være en modernisering av konsesjonsvilkårene for å få disse mer i tråd med dagens vilkår. St.meld 24 (2000–2001) gjentok at revisjon av eldre vassdragskonsesjoner er et høyt prioritert tiltak for å rette opp tidligere miljøskader. I forbindelse med implementeringen av EU’s vanndirektiv, Innst. S. nr. 131 (2008–2009)

24

Villaksnytt Nr 2/2015

så sa Stortingets Energi- og miljøkomite blant annet følgende: «Komiteen mener tiltaksplanene som skal utarbeides med utgangspunkt i direktivet, må innlemme revisjoner av vannkraftkonsesjonene. I særdeleshet er det viktig å få til ordentlige miljøforbedringer der det ikke er krav om minstevannføring i dag.»

I NVE/Miljødirektoratets rapport: «Vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen 2022» er det gjennomført en nasjonal gjennomgang av alle vassdrag med vannkraftkonsesjoner som kan tas opp til revisjon innen 2022. Årdalsvassdraget gitt høyeste prioritet i Rogaland.

Vassdraget er vurdert til høyeste kategori for Samlet Verdi/Påvirkning og også høyeste for Fisk/Fiske. Som aktuelle tiltak er det kun minstevannføring som betyr noe hvis en skal rette opp de verste skadene i vassdraget. For Kategori 1.1 vassdrag er følgende vurderinger foretatt i rapporten: «Høy prioritet; Vassdrag med stort potensial for forbedring av viktige miljøverdier, og med antatt lite eller moderat krafttap i forhold til forventet miljøgevinst.»

Her vil den observante leseren raskt sitte igjen med følelsen at med disse kloke ord så ville det å skaffe tilstrekkelig med vannføring i Årdalsvassdraget være «like a stroll in the park». Vel, så feil går det an å ta.

Minstevannføringskravet Fra vårt hold la vi til grunn at det var svært viktig å sikre et minstevannføringsregime som gir optimal effekt for produksjon av

Foto: Oddvar Vermedal

KOMMENTAR: ODDVAR VERMEDAL

Den 19.11.1948 ble det gitt konsesjon for den første av en rekke reguleringer av Årdalsvassdraget som sterkt endret vannføringen i vassdraget. Dette var på en tid hvor en skulle «bygge landet» og hvor snakk om ta hensyn til annet enn kraftproduksjon var helt fremmed.

Totalt er omlag 64 % av opprinnelig vannføring, målt utløpet sjø, fraført.

Restfelt på øvre del av lakseførende strekning som utgjør nær halvparten av lakseførende strekning er pr. idag ikke mer enn 15 % av opprinnelig felt. Reguleringen i Årdalsvassdraget er følgelig en meget brutal regulering og tiden var overmoden for å rette opp noen av de verste skadene som reguleringen har påført vassdraget

Vannkraft

gevinst

Årdalsvassdraget

Årdalsvassdraget i full junivannføring.

Årdalsvassdraget er en populær lakseelv som ligger i Hjelmeland kommune i Rogaland. Allmenheten har rimelig god tilgang til fiske i vassdraget. Vassdraget har en storlaksstamme av nasjonal verdi. Laksestammen er kjennetegnet med stor fisk, tidlig oppgang og hurtig vekst. Vassdragets storlaksstamme var hovedårsaken til at det ble foreslått som nasjonalt laksevassdrag av daværende Direktoratet

for Naturforvaltning (DN) i forbindelse med ferdigstillingen av ordningen med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder og selv om vassdraget til slutt ikke kom inn på listen så tydeliggjør dette klart verdien av denne unike laksestammen. Potensialet for å øke produksjonen av laks og samtidig øke rekreasjonsverdien og ringvirkninger for lokalsamfunnet av fiske gjennom fastsettelse av en tilstrekkelig minstevannføring er betydelig.

Villaksnytt Nr 2/2015

25

Over: To flotte årdalslaks på 10,4 og 6,3 kilo som falt for fisketriksene til Oddvar i midten av juni.

T.v: Oddvar Vermedal er leder av NJFF-Rogaland og sterkt engasjert i framtida til Årdalsvassdraget.

Her svinger han fluestanga i elva.

laks og også øker rekreasjonsverdien av fiskeutøvelsen i vassdraget. Langs de øvre deler av Årdalsvassdraget ligger Viglesdalen som er et av de mest populære turområdene i Rogaland. De fantastiske fossene i dette området er idag nærmest tørrlagt i store perioder av sommeren og følgelig ville også en minstevannføring være et viktig visuelt tiltak for friluftslivet.

Vårt krav til minstevannføring var 2,25 m3/s om vinteren og 6 m3/s om sommeren. Dette kravet ble støttet fra nær sagt samtlige høringsinstanser inkludert Miljødirektoratet, Fylkesmannen og ikke minst et enstemmig Hjelmeland kommunestyre.

Gjennom et tett samarbeid mellom NJFF-Rogaland, Årdal elveeierlag og Naturvernforbundet i Rogaland ble det utarbeidet meget fyldig og god dokumentasjon på de betydelige positive virkninger for både laksen, miljøet, friluftslivet og økt rekreasjonsverdi av et slikt minstevannføringsregime.

mot 90 % økning i vanndekt areal. Økning i produksjon av smolt er konservativt anslått til opp mot 17.600, dvs. en økning på opp mot 32 % i forhold til naturlig produksjon av smolt idag.

Ville økt antallet fiskedager Antall fiskedager i vassdraget ville øke betydelig med dette minstevannføringsregimet og derigjennom spesielt gjøre øvre del av vassdrag som representerer over halvdelen av lakseførende strekning, langt mer attraktiv enn i dag. Idag tas typisk ikke mer enn 10-15% av fangsten i vassdraget på denne øvre halvdelen.

Etter at NVE måtte oppjustere sitt forslag til minstevannføring med 50% pga alvorlige feil i deres beregninger så var NVE sitt forslag overfor OED en minstevannføring på 1,5 m3/s om vinteren og 3 m3/s om sommeren. Vedtaket i OED ble utrolig nok dårligere enn deres egen fagetat forslo med 1,5 m3/s om vinteren 3 og kun skarve 2 m3/s om sommeren. Det er viktig 3 å bite seg merke i at i stor grad uttaler OED at økte fiskemuligheter for allmenheten og hensynet til friluftslivet med økt minstevannføring ikke vektlegges, kun å sikre en viss produksjon av laks i vassdraget.

«Vedtaket i OED ble utrolig nok dårligere enn deres egen fagetat forslo med 1,5 m /s om vinteren og kun skarve 2 m /s om sommeren»

Godt undersøkt Det foreligger også en stor mengde med undersøkelser og fagrapporter fra vassdraget. Disse fagrapportene pekte på at produksjon av laks er i Årdalsvassdraget nært knyttet til størrelsen av vanndekt areal. En minstevannføring om vinteren på 2 m3/s ville gitt en økning i vanndekt areal i øvre del av elva på over 50%. Minstevannføring om sommeren på 4,6 m3/s vil gi opp

26

Villaksnytt Nr 2/2015

Hva erfarte vi?

Vassdraget forfalt til revisjon 50 år etter

første konsesjonen ble gitt, dvs. 19.11.1998 og vi startet vårt arbeide med å kreve revisjon i forkant av dette. Alt fra første stund så signaliserte NVE at det tydeligvis ligger dypt rotfestet i denne organisasjonen at det å slippe vann for å bedre miljøforholdene i et laksevassdrag sitter langt inne.

Det var også tydelig at slike revisjonssaker prioriteres svært lavt. Det tok NVE 5 år på å behandle saken og komme med en innstilling til Olje- og Energidepartementet. Ikke nok med tiden det tok er uakseptabelt, men kvaliteten på det arbeidet NVE la ned har også vært langt under pari.

Til eksempel så la NVE til grunn at vannføringen ved to forskjellige målepunkter i vassdraget som ligger 4,5 km fra hverandre var like ved lave vannføringer når alle kan ta en titt på et kart og se at det mellom disse målepunktene renner inn flere sidevassdrag og grunnvannskilder.

En skulle tro at hydrologisk kompetanse var noe som NVE definerte som sin kjernekompetanse og at det skulle være helt unødvendig at vi som frivillig organisasjon måtte bekoste en egen faglig utredning som beviste at NVE tok feil. Og ikke bare tok de litt feil, nei de bommet med 50%! Vi påpekte dette fra første stund, men det var først når vi fikk OED til å be NVE underbygge sine sine beregninger at de høsten 2014, altså 16 år senere, innrømmet at de hadde tatt feil og de måtte oppjustere sine forslag til minstevannføringskrav med 50% !

Ukritiske tapsberegninger Andre eksempler var den ukritiske bruken fra NVE på de tapsberegninger ved forskjellige vannslipp som regulanten hele tiden kom med. Fylkesmannen i Rogaland uttalte på et tidspunkt i proses-

Vannkraft Nok vann i Juni, men som faksimilen fra Ryfylke avis viser, er elva ofte tørrlagt gjennom sommeren.

Vurderer ESA-klage Vedtaket et gitt som kongelig resolusjon og kan følgelig ikke påklages, men vi vurderer nå å klage vedtaket inn til ESA. ESA er et organ som overvåker at Norge oppfyller sine forpliktelser under EØS-avtalen. EU har tidligere I et brev til Miljøverndepartementet rettet skarp kritikk mot forvaltning av norske vassdrag, og hevder at Norge ikke overholder EUs vanndirektiv bla med grunnlag i at Norge har en ufullstendig beskyttelse av naturmiljøet i regulerte vassdrag. Vi mener minstevannføringsvedtaket i Årdalsvassdraget så ubalansert når det gjelder å rette opp skader etter en hardhendt regulering at vedtaket er et glimrende eksempel på at Norge reelt ikke møter minstekravene til miljøhensyn ifht vanndirektivet.

sen at «Lyse produksjons (regulanten) tillegsutredninger kan i sin nåværende form ikke tillegges vekt ved vurdering av minstevannføring i Årdalsvassdraget» og «Det går også att i revisjonsdokumentet at regulanten prøver å maksimere både kostnader og krafttap og viser svært dyre måter å skaffe vatn på». En rekke andre tilsvarende forhold medførte at det var meget krevende for oss å hele tiden måtte ettergå påstander og utredninger som ble lagt til grunn for NVE sitt arbeide.

stevannføringsvedtak som knapt har noen verdi for miljøet og den unike laksen i Årdalselva. Her er det kraftproduksjon som skal ha forrang. For å konkretisere hvor lite miljøsiden veier så representerer vedtatt minstevannføring et krafttap som ikke er mer enn 1,7 % av dagens kraftproduksjon fra reguleringen. At en rett etter krigen ikke tok så mye miljøhensyn kan vi forstå, men at verdens rikeste land ikke har kommet lenger og verdsetter laksen og miljøet så lite viser hvor fattige vi egentlig har blitt.

Oppsummert Hva sitter vi igjen med etter en sak som startet tilbake i 1998 og som tok 17 år før vedtaket kom? Om det ikke medgikk blod og svette så gikk det med en uhorvelig mengde med tid, vi skrev hundrevis av sider med utredninger og måtte også bruke tusenvis av kroner på saken. Etter at NVE brukte 5 år på å komme med sitt dårlige forslag så brukte OED ytterligere 12 år på å komme med sitt enda dårligere vedtak. Så vi kan vel lett konkludere med at vi oppnådde svært lite for å være brutalt ærlig. Kort oppsummert har vi fått et min-

Dette lover ikke bra Bare innen 2022 vil 187 vassdrag eller vassdragsavsnitt forfalle til revisjon.

Spørsmålet om å rette opp tidligere skader ved å sikre tilstrekkelig minstevannføring er helt avgjørende i en rekke av disse vassdragene. Dette arbeidet vil kreve en betydelig innsats fra elveeierlag, lokale jeger- og fiskerforeninger og kommuner for å oppnå miljøresultater. Erfaringene med denne revisjonssaken er dog meget dårlig. Når vi ser på den tiden det tok for å få en avgjørelse, den kvaliteten på arbeidet som legges til grunn for beslutningen,

Stadige tørrlegginger av elva har vært det normale opp gjennom årene. Det nye minstevannføringskravet er imidlertid ikke bra nok. Faksimile fra Ryfylke Avis.

den omfattende og utmattende prosessen og ikke minst at selve resultatet for et så viktig storlaksvassdrag som Årdalselva ble så dårlig så vitner dessverre ikke dette om noen lys fremtid for tilsvarende saker i årene fremover. Iallefall ikke med denne regjeringen i førersetet.

Villaksnytt Nr 2/2015

27

Vi jobber for: • Mer laks i elvene Form/layout: Millimeterpress. Forsidefoto: Hans Kristian Krogh Hanssen

• Bedre laksefiske for alle • Ansvarlig lokal forvaltning • Flere gyrofrie elver • Mindre lakselus på vill fisk • Færre rømte oppdrettsfisk • Mer vann i regulerte elver • Kalking av sure vassdrag • Nye miljøkrav ved gruvedrift

– for mer liv i elva

28

Villaksnytt Nr 2/2015