Villaksnytt 01 2016

VILLAKS

nytt

Nr 1/2016

Tema: Villaksen i nord Redning for Tana?

Fjellfisk i Kongsfjord Oppdrettsutfordringer

Leder – for mer liv i elva Nils Roger Pettersen, styreleder Region Nord-Norge nils.roger@lksa.no npett@me.com, tlf 93 22 58 18

Vidar Børretzen, styremedlem Region Sørvestlandet vidar.borretzen@gmail.com, tlf 97 98 83 54 Arne Nielsen, styremedlem Region Trønderlag arniels@loqal.no, tlf 91 86 77 67 Ragnhild Brennslett, nestleder Region Nordland ragnhild.brennslett@online.no, tlf 91 59 78 75 Erik Skjævesland, styremedlem Region Sør- og Østlandet eriksilverfox@gmail.com, tlf 911 91 596 Vidar Skiri, styremedlem Region Nordvestlandet viski@online.no, tlf 91 74 05 33 Gudbrand Gulsvik, styremedlem Norges Skogeierforbund gudbrand.gulsvik@c2i.net, tlf 91 17 45 11 Jan Gunnar Eilertsen, styremedlem Norges Bondelag Vatnfjord, 8315 LAUKVIK jg.eile@online.no, tlf 995 29 722 Administrasjonen Torfinn Evensen Generalsekretær torfinn@lakseelver.no tlf 45 02 16 37

Erik Sterud Fagsjef erik@lakseelver.no tlf 99 25 98 59

Ayna Heilong Prosjektleder ayna@lakseelver.no tlf 41 64 83 94

Pål Mugaas Prosjektleder kommunikasjon paal@lakseelver.no tlf 91 56 82 29

Vegard Heggem Prosjektleder vegard@aunan.no, tlf 92 26 14 14

Denne utgaven er støttet av Finsefondet.

Norske Lakseelver mottok Finsefondets stipend i 2015 for arbeidet med villaksen som en miljøindikator for fjellnaturen i nord.

Kontakt Tlf: 22 05 48 70. E-mail: post@lakseelver.no Web: www.lakseelver.no Redaksjonen avsluttet 20.01.16 Forsidefoto: Torgeir Wittersø Skancke

2

Villaksnytt Nr 1/2016

Villaksen er en viktig del av den norske identiteten, både naturmessig og kulturelt. Drømmen om den store altalaksen og Tanavassdragets enorme størrelse – med 1200 km elv fordelt på et 30-talls bestander i store og små sideelver – gjør Finnmark til det viktigste villaksfylket i Norge. Totalt er det nesten 70 vassdrag med laks, sjøørret eller sjørøye i fylket. I de fleste finnmarkselvene finner vi mange av de beste gyte- og oppvekstområdene for laksen på snaufjellet. Her kan nevens Stabburselva, Vestre-Jakobselv, Kongsfjordelva og Repparfjordelva. Med unn­­­­tak av Tanavassdraget, har situasjonen for villaksen i nord vært lys: 85 % av elvene har et naturlig høstbart overskudd. Men nå skyer det over også i nordområdene …

Både internasjonalt og nasjonalt er villaksen i mange vassdrag sårbar og truet. Menneskeskapte trusler og naturlige svingniger har ført til at innsiget av villaks til norske elver har blitt redusert med 50 % de siste 25 årene. I 125 av våre 400 elver er laksen fredet og fisket stengt.

På landsbasis er det kun en tredjedel av elvene som har et naturlig høstbart overskudd av laks. Målene i Kvalitetsnormen for villaks (kongelig resolusjon hjemlet i Naturmangfoldloven) er at alle lakseelver skal ha et høstbart overskudd til glede for både sportsfiskere og lokal verdiskaping.

Laksens unike posisjon er en av hovedgrunnene til at villaksen som den eneste arten – i tillegg til isbjørn – har en egen internasjonal konvensjon som forvaltes av NASCO, den Nordatlantiske laksevernorganisasjonen. Norge er tilsluttet denne konvensjonen. Trusselbildet for villaksen, både nasjonalt og internasjonalt, krever at politikere og myndigheter snarest må ta grep for å verne om villaksen som nøkkel­ art i norsk natur. Oppdrettsindustiren må få strengere miljøkrav slik at den ikke ­skader villaksen. Vi kan heller ikke gi grønt lys for dumping av gruveavfall i laksens leveområder. Beskyttelsesregimet Nasjonale Laksefjorder og Nasjonale Lakse-

Nå skyer det også over i nordområdene …

Foto: Norske Lakseelver

Styret

Vern villaksen i nord før det er for seint …

vassdrag må derfor gis den status som var intensjonen da Stortinget vedtok ordningen: bli nasjonalparker for villaksen!

Dette står i kontrast til Regjerningens ønske om utvikling av Nordkalotten. I sin politiske plattform signaliserer den, i eget kapittel om Nordområdene, et ønske om vekst i oppdrettsnæringen og utvkling av en ny gruvenæring. Parallelt registerer vi at Russland ønsker å utvikle egen oppdrettsindustri rett øst for Norge – i Murmanskregionen. Summen av ­denne utviklingen vil kunne få dramatiske konsekvenser for villaksbestandene på Nordkalotten, og det er på høy tid at det blir satt tydelig fokus på de verdiene villaksen i nord og laksefiske representerer i et videre samfunnsperspektiv.

I dette spesialnummeret av Villaksnytt, vil vi sammen med Finsefondet bidra til et klart fokus på villaksen rolle som nøkkelart og miljøindikator i Nord-Norge – fra fjord til fjell. Dette er artens siste utpost mot nord i en ustabil verden med negative menneskelige påvirkninger og klimaendringer. For å bevare villaksen må den beholde sin genetiske egenart, slik at den sikrer de instinkter og den kraft som gjør den i stand til å svømme opp strie fosser for å nå gyteplasser i vassdragenes øverste deler, langt inne i på fjellviddene.

Torfinn Evensen Generalsekretær

10 1 2 3

4 5

Det er omlag 400 elver med anadrom laksefisk i Nord-Norge Største laksen tatt i en norsk elv noensinne, er trolig en på 36 kg tatt i Tana i 1928 av småbruker og postfører Henrik Henriksen. Han kjempet mot laksen gjennom en hel natt. Betalingen han fikk av salget var 1,50 øre per kilo.

Sjørøya holder til i omlag 100 elver i Nord-Norge.

Jo lenger nord vi kommer, dess mer tar den over for sjøørreten. Andelen sjørøyevassdrag øker fra ca 14 % i Nordland (av 270 mulige) til ca 35 % i Troms (av 67) og ca 50 % i Finnmark (av 66).

FeFo (Finnmarkseiendommen) forvalter alle laksevassdrag i Finnmark unntatt Tanavassdraget, Altaelva og Neidenelva.

Det ble fisket 90 tonn laks i fjordene i Finnmark i 2015, en ned-gang på 25 prosent fra 2014.

fakta om anadrom laksefisk i Nord-Norge

6 7

8

9

Bestander av sjøørret er registrert i 250 vassdrag i Nordland.

I sonen Gilvo i Altaelva er det 51% sjanse for at det er laks over 7 kilo som napper, basert på statistikken fra 2010 til 2015.

Villaksens dag: Mange av medlemselvene i Norske Lakseelver arrangerer Villaksens dag i 2016.

Sjekk www.lakseelver.no for en oversikt over hvor og når. Arrangementene er gratis og byr på mulighet til å teste laksefiske.

I 2014 ble det tatt en laks i Altaelva som målte 139 cm. Fisken ble tatt i september på prøvefiske.

Det er anslått at den hadde veid over 30 kilo da den kom inn fra havet.

10

Nasjonale lakseelver og laksefjorder i nord: Vefsnfjorden (2007) Vefsna (2007) Ranafjorden (2007) Ranaelva (2007) Beiarfjorden (2007) Beiarn (2007) Roksdalsvassdraget Malangen Målselva Reisafjorden Reisaelva Kvænangen Kvænangselva Altafjorden Altaelva Repparfjorden Repparfjordelva Porsangen Stabburselva Lakselva Børselva Tanafjorden Langfjordelva Tana Kongsfjorden (2007) Kongsfjordelva (2007) Komagelva Vestre Jakobselv Neidenfjorden / Bøkfjorden Neidenelva

Villaksnytt Nr 1/2016

3

4

Villaksnytt Nr 1/2016

Tana – veien ut av en forvaltningsnøtt

50%

av all elvefanget laks i Norge ble tidligere tatt i Tana

Det store Tanavassdraget, på grensen mellom Norge og Finland, har problemer. Laksen er i negativ utvikling, hovedsakelig på grunn av intenst fiske. Hvordan snur vi utviklingen i vårt kanskje viktigste laksevassdrag?

Tekst: Morten Falkegård, Norsk institutt for naturforskning Foto: Ilkka Jukarainen, flickr, Creative Commons.

Villaksnytt Nr 1/2016

5

To stolte finske sportsfiskere med en grom Tana-laks. Nå er det endelig kommet en ny forvaltningsavtale mellom Norge og Finland.

T

ana er det viktigste laksevassdraget i Norge og kanskje også Europa. I de beste årene har Tana alene stått for 50 % av all elvefanget laks i Norge. I de beste årene har elvefangsten vært opp mot 250 tonn, og samlet fangst av Tanalaks i elv og sjø på midten av 1970-tallet har blitt beregnet til over 600 tonn. Produksjonspotensialet er derfor stort. Fangsten i Tana har historisk variert i 8-9 års sykluser, men etter gode år rundt årtusenskiftet og bunnår i 2004-2005, ble 2009, som skulle vært et toppår, den svakeste sesongen i nyere tid.

Alarmklokkene har dermed ringt i mange år nå. Hva er det som har tatt tid og hvorfor har det vært viktig og riktig å ta seg tid til en grundig prosess? For å forstå den historien må vi starte med folket rundt vassdraget og selve vassdraget.

fiske og metodene som kunne brukes. I dagens regulering er det i perioden 20. mai til 15. juni åpning for å fiske med drivgarn, mens stengsel, stågarn, kastenot og stang kan benyttes i perioden 20. mai til 31. august.

Ennå i dag er laksefisket å betrakte som

en del av naturgrunnlaget for kulturen i området. Fisket er næringsvei for lokalbefolkningen, i kombinasjon med andre næringer og annen utmarksbruk. Noe fisk selges til inntekt, men mesteparten blir del av naturalhusholdning, gis til venner og familie eller byttes mot tjenester. Aktive Tanafjorden

Figur 1: Kart over lakse­ førende områder i Tana­ vassdraget. Den felles riksgrensestrekningen er merket med grønt.

Máskejohka

NORGE

Lákšjohka

Tanaelva Leavvajohka

Buolbmátjohka

Váljohka

Veahčajohka

Iešjohka Ohcejohka

To land med ulike interesser Tanavassdraget har hatt stor betydning for bosetningen i elvedalen. Fiske etter laks har blitt drevet kollektivt og individuelt på tvers av det som etter hvert ble grensen mellom Norge og Finland, med strenge normer rundt hvem som kunne

6

Villaksnytt Nr 1/2016

Kárášjohka

FINLAND Goššjohka

Anárjohka

Skiehččanjohka

50 km

Tana

Figur 2. De genetiske analysene viser at det til sammen er nesten 30 genetisk unike bestander av laks i de ulike delene av Tanavassdraget (figur fra Juha-Pekka Vähä, Universitetet i Turku).

jordbrukere på norsk side har garnfiskerett mens øvrig lokalbefolkning har rett til rimelig stangfiske. Garnfiskeretten på finsk side er noe løsere definert og knyttet til enkelte eiendommer.

Forskjellig praksis Det har utviklet seg et tydelig skille i bruken av vassdraget mellom Norge og Finland. Norsk side har vært dominert av det tradisjonsbaserte og lokale fisket, med et moderat turistbasert fiske. Noe av grunnen til dette ligger i at lokale fiskerettshavere aldri har hatt noen kortsalgsøkonomi knyttet til sin fiskerett, slik at man i praksis kun har hatt en husholdningsøkonomi knyttet til eget laksefiske. På finsk side har det vært en storstilt tilrettelegging for turistfiske. Det har de siste par tiårene årlig blitt solgt 30-40 000 fiskedøgn på finsk side, omtrent 10 ganger så mange som det selges på norsk side. Utsjoki kommune på finsk side har få inntekter og høy arbeidsledighet, og lakseturistinntektene betyr derfor enormt mye lokalt.

Ulikhetene i fiskeutøvelse reflekteres i fangstsammensetningen i de to landene.

Norske garnfiskere har de siste årene stått for rundt 50-60 % av den norske lakse-

fangsten, tilreisende for omtrent 10 % og lokale stangfiskere for rundt en tredjedel.

Til sammenligning har finske garnfiskere stått for rundt 30 % av den finske laksefangsten, tilreisende fiskere for rundt 45 % og lokale finske stangfiskere rundt 25 %.

Tradisjonelt har norske fiskere tatt mesteparten av laksefangsten i Tana, helt oppe i over 70 % midt på 1970-tallet. Den norske fangstandelen har gradvis gått ned og det siste tiåret har Finland stått for 50-60 %. Denne endringen skyldes delvis at det har blitt færre aktive garnfiskere i nedre norsk del av Tana og delvis at bestandene i øvre del av Tana har gått kraftig tilbake, slik at fiskerne der nå får betydelig mindre laks enn tidligere.

Etter som en stor del av hovedvassdraget er grenseelv mellom Norge og Finland – med sideelver som strekker seg inn i hvert land – så har laksefisket i vassdraget helt siden 1873 vært regulert av bilaterale avtaler mellom landene. Nåværende avtale er fra 1990 og representerer et fastlåst forvaltningssystem som har vist seg håpløst dårlig egnet til å møte den negative bestandsutviklingen i vassdraget. Det å få til endringer har imidlertid vist seg å være svært vanskelig. Et første

Figur 3. Oppsummering av bestandsstatus i ulike deler av Tana.

Grønn/mørkegrønn tilsvarer 75 % sannsynlighet for at gytebestandsmål er nådd siste fire år, mens oransje betyr under 40 % sannsynlighet for at gytebestandsmål er nådd siste fire år (figur fra siste rapport fra den finsk-norske forsknings- og overvåkningsgruppa for Tana).

Villaksnytt Nr 1/2016

7

Båtfiske er viktig i Tana. Elva er stor og bred og for å komme til fiskeplassen er båt en nødvendighet. Både lokale og tilreisende stangfiskere får kuttet 20 fiskedøgn av sesongen med de nye reglene.

nasjonalt forsøk på å forhandle fram en ny avtale ble gjort på slutten av 1990-tallet, uten at man lyktes, og forhandlingene ble avbrutt i 1999.

stor frustrasjon for norske fiskere, i praksis bare et gode for det finske riksgrensefisket. Etter dette har det naturlig nok ikke vært stemning for flere ensidige tiltak på norsk side.

Først i 2012 ble hansken for alvor tatt opp igjen på nasjonalt nivå mellom landene, og de siste årene har det foregått et omfattende arbeid for å få på plass en moderne og fleksibel kunnskapsbasert forvaltning i Tana.

Årlige møter Regionalt har det vært årlige møter mellom Norge og Finland om regulering av turistfisket i Tana. Dette har vist seg å være et forum der man i liten grad har klart å bli enige om konkrete tiltak av betydning.

Ett vassdrag, mange elver På lokalt plan foregikk det lite fram til Tanavassdraget er stort og komplisert. etableringen av Tanavassdragets fiskeforEn elvestrekning på over 1 200 km er tilvaltning (TF) på norsk side i 2011. TF er et gjengelig for laks, fordelt over et femtitalls lokalt forvaltningsorgan som har ansvaret store og små sideelver på norsk og finsk for organisering av fisket på norsk side. side (se kart i Figur 1).

Det eksisterer ikke tilsvarende organ på Lokalt har man i alle år visst at hver sidefinsk side. TF tok tidlig initiativ til frivillige elv har hatt «sin» laks. Flere av sidebegrensninger i det lokale fisket og elvene –for eksempel Lákšjohka tanken var at de frivillige tiltakene og Buolbmátjohka – er typiske på norsk side skulle gjøre det smålakselver dominert av lettere å bli enig i de regioensjøvinterlaks. Andre omnale forhandlingene rundt km er totalt lakseråder, som hovedelva og de turistfisket. Dette slo ikke til, førende strekning i store sideelvene Kárášjohka og de frivillige tiltakene ble, til Tanavassdraget

1200

8

Villaksnytt Nr 1/2016

og Iešjohka øverst i vassdraget, har en betydelig andel storlaks. Nedgangen i fangst i de to sistnevnte elvene, har ført til at fangstene av storlaks også har gått ned, men fremdeles fanges det årlig flere storlaks over 20 kg i Tana.

Mange elver, mange laksebestander For 10 år siden startet en omfattende genetisk kartlegging for å finne fram til bestandsstrukturen i vassdraget. Gjennom kartleggingen har vi til nå identifisert knapt 30 genetisk unike bestander av laks innenfor Tanavassdraget (Figur 2). Disse bestandene er i hovedsak lokalisert til de ulike sideelvene, i tillegg til egne bestander i ulike deler av hovedelva.

En konsekvens av dette er at det omfattende laksefisket i selve Tanaelva i praksis er et fiske på blandete bestander. Genetiske analyser av rundt 20 000 skjellprøver av laks fra i Tanaelva i årene 2006-2008 og 2011-2012, viser at de ulike bestandene vandrer opp i ulike deler av sesongen.

For eksempel vandrer storlaksbestandene i Kárášjohka og Iešjohka opp Tanaelva

Kolumne Tana

Den eneste predatoren som har overbeskattet Tana-laksen, er mennesket.

Hva har skapt problemene i Tana?

Stengselfisket har lange tradisjoner i Tana, men blir med de nye reglener innkortet til tre dager i uken, fra 16. juni til 31. juli. Dagens fisketid er fra 20. mai til 31 august.

i mai/juni, mens laksen hjemmehørende Anárjohka og selve Tanaelva i hovedsak kommer i juli/august.

Noen lyspunkt En forskergruppe bestående av fire forskere (to fra Norge, to fra Finland) har ansvar for å vurdere bestandsstatus i Tana, på samme måte som Vitenskaplig råd for lakseforvaltning gjør det i andre norske vassdrag. Statusgjennomgangen har vist at de fleste vurderte bestandene i Tana har hatt for lite gytelaks i en årrekke nå (Figur 3).

Det står spesielt dårlig til i de tre store kildevassdragene i Tana: Kárášjohka, Iešjohka og Anárjohka. Men også i hoved­elva, norske sideelver som Lákšjohka og Máskejohka og den finske sideelva Veahčajohka er status svak.

Det er imidlertid også noen lyspunkter.

Best status av de vurderte bestandene finnes i finske Ohcejohka og norske Váljohka. Begge disse har nådd sine respektive forvaltningsmål de siste fire årene.

Akkumulert beskatningPå tur inn fra opp-

vekstområdene ute i havet, gjør laksen først en generell vandring i retning kysten vår, før den beveger seg langs kysten i retning sin egen elv. Underveis langs kysten er laksen utsatt for beskatning i sjølaksefisket. De som overlever, ankommer hjemelva og blir der beskattet i elvefisket.

Lengden på vandringsveien får da mye å si for hvor stor risiko hver enkelt laks har for å bli fisket.

Hvor betydningsfullt dette er, blir tydelig dersom vi sammenligner en bestand i Tana med lang vandringsvei (for eksempel Iešjohka) med en elv på ytre kyst av Finnmark (for eksempel Sandfjordelva i Gamvik). Laksen som skal opp i Sandfjordelva blir beskattet i sjølaksefisket langs ytre kyst, før den kan vandre rett opp i elva og møte elvefiskerne der. Resultatet er en lav beskatning i sjø og en høy andel, estimert til rundt 55 % i snitt de siste årene, som overlever til gyting (Figur 4). I sterk kontrast finner vi Iešjohka-laksen, som først blir beskattet langs den ytre kysten, så inn Tanafjorden, videre opp selve Tanaelva og så også i selve Iešjohka. I

Tanavassdraget er på mange måter i en heldig situasjon. Store deler av vassdraget er i praksis uberørt. Det er ingen vassdragsutbygging, ingen vannforurensning av betydning og ingen påvirkning fra oppdrett. Naturen rundt laksen i elva skal med andre ord fungere.

Den positive bestandsutviklingen i vassdrag øst og vest for Tana indikerer også at forholdene i sjøen ikke skal være et problem for laksen fra Tana.

Lokalt hevdes det stadig at ulike predatorer har skapt problemer for laksen i Tana. Det vises til at man historisk har beskattet ulike predatorer og dermed holdt predasjon nede på et nivå som har vært gunstig for laksen. Denne predatorkontrollen skal ha blitt borte i nyere tid, og dette skal ha ført til økt predasjonstrykk og en negativ bestandsutvikling for laksen. En slik forklaringsmodell viser i liten grad forståelse for hvordan predasjon virker i naturen, for eksempel ved at det forutsetter at predatorene i Tana alltid vil selektere laks som byttedyr, uavhengig av laksens tetthet. Tilstedeværelse av en slik predator ville i praksis ført til at laksen var borte i Tana for flere tusen år siden.

Den eneste kjente «predatoren» som kan spille en slik rolle som beskrevet ovenfor, er mennesket selv. Og det bringer oss over på det som virkelig er problemet i Tana.

Villaksnytt Nr 1/2016

9

Storfossen er en populær landfiskeplass i Tana. Mang en storlaks er tatt her.

gjennomsnitt de siste årene så har 12 % av Iešjohka-laksen overlevd fram til gyting.

Et beskatningstrykk på dette nivået er ikke i nærheten av å være bærekraftig, noe vi dessverre ser resultatet av i dag. Øvre deler av Iešjohka, som hadde bra med laksunger på 1970-tallet, ser ut til å ha hatt svært lite gyting de siste par tiårene. Tilbake står kjerneområdene nederst i Iešjohka som i praksis nå står for reproduksjonen i elva. Tilsvarende utvikling finner vi også i andre deler av Tanavassdraget.

Det er interessant å sammenligne utvik-

Figur 4. Estimat av gytevandrende laks som skal til Iešjohka (en sideelv øverst i Tana, venstre) og Sandfjordelva (en smålakselv på ytre kyst av Finnmark i Gamvik kommune).

10

Villaksnytt Nr 1/2016

Iešjohka Iešjohka Kyst 19%

Kyst 19%

Gytebestand Gytebestand 12% 12%

Iešjohka Iešjohka 12% 12% Elv 35%

Tanaelva Tanaelva 57% 57%

Er alle enige i problembeskrivelsen?

Lokalt er meningene mange om situasjonen i Tana. Historiene man hører i nedre del av vassdraget skiller seg fra historiene øverst. Dette er forståelig. De som fisker nede, fisker på alle bestandene som vandrer opp i Tana og får et annet forhold til laksen de fisker på enn de som fisker nærmere den enkelte gyteplass oppe i vassdraget.

Samtidig som bestandsstatus har blitt svakere, har antallet aktive lokale fiskere med garnfiskerett gått kraftig nedover.

I 2010 var antallet aktive garnfiskere rundt en tredjedel av antallet fra 1984.

Interessant nok har dette ikke ført til at Sandfjordelva Sandfjordelva garnfiskernes andel av totalfangsten har Kyst Kyst falt tilsvarende, noe som indikerer at det 10% 10% ikke er et direkte forhold mellom antall garnfiskere og garnfiskets effektivitet.

Det som imidlertid har vært en konElv sekvens av at det har blitt færre fiskere, Gytebestand Gytebestand 35% 55% 55% er at hver enkelt garnfisker må dele den tilgjengelige laksen på færre andre fiskere. Dermed vil fiskerne i nedre del av vassdraget kunne oppleve samme fangst

lingen i Tana med utviklingen i andre Finnmarksvassdrag. Mange av Finnmarkselvene var langt nede på 1980-tallet, og har utover 1990- og 2000-tallet gradvis bygget seg opp igjen. Denne oppbyggingen har kommet som et resultat av at det samlede beskatningstrykket for disse bestandene har falt ned til mer bærekraftige nivå, som et resultat av stopp i drivgarnsfisket langs kysten i 1989 og innskrenkninger i sjølaksefisket og elvefisket de påfølgende to tiårene. Der vassdragene ellers har fått strengere elvereguleringer, har tilsvarende ikke skjedd i Tana.

Tana De viktigste begrensningen i hovedelva • Både lokale og tilreisende stangfiskere får kuttet 20 fiskedøgn av sesongen. Det tillates solgt totalt 22 000 båt- eller landkort for tilreisende stangfiskere, fordelt likt på Norge og Finland.

• Drivgarnfisket innkortes med 5 døgn.

Stengselfisket blir innkortet til tre dager i uken fra 16. juni til 31. juli, fra dagens fisketid som er fra 20. mai til 31 august.

• Fisket med stågarn kan skje i to døgn per uke fra 16. juni til 15. juli, og deretter i tre døgn per uke frem til 31. juli.

• Den enkelte laksebreveier kan bare benytte ett garnredskap om gangen.

• Sideelvene er nasjonale og må reguleres i tillegg av lokal forvaltning. For å oppnå ønsket reduksjon i totalbeskatningen, må høstingen i disse også begrenses med omlag 50%.

Figur 5. Eksempel på ulike gjenoppbyggingsbaner for laksen i Iešjohka. De ulike banene representerer forskjellige beskatningsnivå.

Ved 50 % redusert fisketrykk vil gjenoppbyggingen ta én laksegenerasjon (7-8 år), ved 30 % reduksjon to generasjoner (15-16 år) og ved 20 % reduksjon vil forvaltningsmål ikke nås ved slutten av simuleringen (25 år). Horisontal grønn stiplet linje er forvaltningsmålet (75 % sannsynlighet for at gytebestandsmål er nådd).

ne mellom Norge og Finland ble derfor gjenoppbygging. Ettersom beskatning er eneste påvirkningsfaktoren for laksen i Tana, er redusert beskatning nødvendig for å starte gjenoppbygging. Hvor lang tid gjenoppbyggingen tar vil avhenge av hvor mye beskatningen reduseres (se Figur 5).

Reduserer man mye vil gjenoppbyggingen gå raskere enn ved en lav reduksjon,

100%

Sannsynlighet for å nå GBM

som tidligere, eller til og med økt fangst, selv om det har blitt færre oppvandrende laks. Det gjør at fiskerne opplever og kan vise til en fangstsituasjon som etter deres mening ikke samsvarer med problembeskrivelsen fra forskerne.

Veien ut av uføret Det er ingen snarvei ut av uføret mange av Tanabestandene har havnet i. Nøkkelordet i forhandlinge-

80%

men inngrepet i fisket vil samtidig også være betydelig større. Landene ble derfor enig om at en beskatningsreduksjon på 30 % var et passende kompromiss mellom bestandsgjenoppbygging og fiskeutøvelse i årene som kommer.

Det store spørsmålet ble da hvordan vi kan oppnå en reduksjon på rundt 30 % for de bestandene som behøver det,

50 % reduksjon

Ny regulering

30 % reduksjon

60% 20 % reduksjon

40% 20% 0%

‐3

‐1

2

4

6

8

10 12 14 16 18 20 22 24 År Villaksnytt Nr 1/2016

11

Tana 160

Antall laks

Figur 6. Eksempel på fangstmønster for én bestand i Tana. I dette tilfellet Iešjohka, en av de tidligvandrende bestandene. Eksempelet viser fangst i ulike soner av selve Tanaelva og fangst i selve Iešjohka.

1. Munning‐Tana bru

140

2. Tana bru‐Nuorgam

120

3. Nuorgam‐Levajok

100

4. Levajok‐Inari/Karas Iesjohka

80 60 40 20 0 Uke

og samtidig gjøre så få inngrep som mulig i fisket i vassdraget? Svaret ville vært lett dersom det var en enkeltstående elv med én laksebestand som skulle reguleres. Men i Tana er det altså opp mot 30 bestander og et omfattende fiske på blandete bestander i hovedelva. Noen av bestandene kommer opp tidlig, andre senere på sommeren. Noen er dominert av stor hunnlaks, andre er rene smålaksbestanDen nye avtalen trår der. Og i utgangspunktet var forhåpentligvis det helt ukjent i hvilken grad de i kraft forskjellige bestandene beskattes i hovedelva.

Løsningen ble å bruke det genetiske materialet fra 2006-2008 og 2011-2012.

Ved hjelp av dette materialet kunne vi lage beskatnings­modeller for de ulike bestandene i hovedelva i dag. Disse modellene viser hvordan beskatningen fordeler seg på forskjellige redskapstyper, i ulike uker og ulike soner (se eksempel i Figur 6).

Modellen gjorde det så mulig å simulere effekten på bestandsbasis av ­ulike reguleringstiltak, og har gjort at man i den nye avtalen kan ha en regulering som er så spesifikk og avgrenset som mulig. Avtalen er ferdigforhandlet mellom delegasjonene og skal nå behandles p ­ olitisk i de to landene i løpet av 2016. Håpet er at avtalen kan iverksettes fra og med 2017. Det nye forvaltningsregimet vil gi oss en fleksibel og kunnskapsbasert forvaltning av hele Tanavassdraget og dermed forhåpentligTana bru er det første stedet det drives sportsfiske etter laks. Her ligger båtene tett i tett. vis bringe vassdraget opp på det nivået i de ulike sideelvene i hvert land. Dersom bærer 30-40 % reduksjon av fisketrykket det skal ha. den totale beskatningsreduksjonen for de i hovedelva. Gjenoppbyggingsplanene Det er imidlertid fortsatt viktige skjær ulike bestandene skal forbli en tredjedel, som ligger til grunn for avtalen forutsetter i sjøen som må navigeres rundt. Avtalen så innebærer det at sideelv-fisket må imidlertid at det totale fisketrykket for de som er ferdigforhandlet gjelder i utgangspunktet bare fisket i de områdene av vass- ulike bestandene skal reduseres med om- reduseres med rundt 50 %. Det blir en tøff oppgave å få til, og noe hvert land selv må trent en tredjedel. For å oppnå dette må draget som er felles for Norge og Finland, ta ansvar for. det gjøres særskilte reguleringer av fisket og tiltakene man har blitt enige om inne-

2017

12

Villaksnytt Nr 1/2016

Røyelandet SJØRØYA UNDER PRESS

Sjørøya i Nord- Norge sliter, men ikke over hele fjøla . Noen steder trives denne fantastiske fisken, men klimaendringer kan bli en stor utfordring.

Tekst: Atle Skjelde Foto: Trygve Poppe

«Den høyest registrerte oppvandring av sjørøye ble gjort i Risfjordvassdraget, med over 4 000 fisk i 2010.»

Villaksnytt Nr 1/2016

13

Mange mener at sjørøya er den vakreste fisken i elva.

Det er lett å være enig.

Fast fisk i en av småelvene i Finnmark. Sjørøya er en vanskelig sportsfisk og krever en del av fiskeren. Varsomhet og små fluer er stikkordene.

F

angststatistikken indikerer at sjørøya nordpå klarer seg generelt dårligere enn både sjøørret og laks.

Det sier seniorforsker Martin A. Svenning ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), som var en av forfatterne bak rapporten «Sjørøya i Nord-Norge – en fallende dronning?» fra 2012.

Forskerne tok for seg elleve vassdrag hvor oppvandrende sjørøye ble fanget med feller, og de studerte også fangststatistikk.

Ifølge rapporten ble det fanget flest sjørøyer i Nordland i 2001 med litt over 5 000 fisk, i Troms i 1999 med over 10 000 fisk og i Finnmark i 2003 med drøyt 7 000 fisk.

Den høyest registrerte oppvandring av sjørøye ble gjort i Risfjordvassdraget (i Gamvik kommune), med over 4 000 fisk i 2010.

Lavere fangster Videre i rapporten heter det at selv om sjørøyefangsten har variert betydelig de siste 20 årene – særlig i Troms og Finnmark – har fangstene avtatt. Samtidig har

14

Villaksnytt Nr 1/2016

gjennomsnittsvekten økt i alle tre fylkene.

– Fangstutviklingen har vært negativ både i innsjøbaserte, elv- og innsjøbaserte, og i de rene elvebaserte bestandene, forteller Svenning.

Han forklarer at flere enkeltfaktorer spiller inn.

– I vassdrag med innskrenking i fisketid og/eller fredning, har fangstene selvsagt avtatt. De standardiserte fangsttallene fra vassdrag med tilnærmet uendret fisketid, indikerer imidlertid at fangstene av sjørøye også har avtatt i disse vassdragene, sammenlignet med laks og sjøørret.

Klimaendringer negativt Seniorforskeren påpeker likevel at fangststatistikk ikke nødvendigvis er et godt mål på antall fisk i et vassdrag.

– Overvåkingsdataene som er basert på fangstfeller og video viser et mer nyansert bilde enn det fangstutviklingen indikerer, understreker han.

Fordi fangstratene har vært såpass lave de siste årene, kan høy beskatning neppe forklare den generelle nedgangen i sjørøyefangstene, ifølge Svenning.

– Vi har funnet indikasjon på at små

Den gulrøde buken til røya gjør fisken lett å kjenne igjen.

temperaturøkninger har favorisert laksen og ført til redusert rekruttering hos røya.

Det synes derfor som om et varmere klima vil favorisere laksen, spesielt i de elvebaserte bestandene.

Lakselva på Senja I Norge finnes sjørøya (Salvelinus alpinus) utbredt i våre tre nordligste fylker og på Svalbard. Sørgrensa – som trolig er bestemt av sjøtemperaturen – går ved Bindalen, helt nederst i Nordland.

Selv om arten vanligvis veier under to kilo, kan det forekomme eksemplarer opp i fire–fem kilo i enkelte elver. Norgesrekorden lyder for øvrig på 2,6 kilo, fisket av Per Somby i Lakselva i 1995.

Selv om sjørøya viser en generell nedgang, er det ikke like svart over hele linja skal vi tro Anders Lamberg ved Skandinavisk naturovervåking A/S. Han er hovedforfatter bak rapporten «Overvåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2013».

I årene 2008–2013 gjennomførte Lamberg m.fl. videoregistrering av utvandrende smolt og vinterstøing – samt oppvandring av laks, sjøørret og sjørøye.

Røyelandet

Fossekulpen - et magisk sted hvor røya gjerne napper om fiskeren gjør sakene sine riktig.

Vanntemperaturen styrer utvandring Ifølge Lamberg er dette det mest omfattende overvåkingsprosjekt som er gjennomført i Norge, med registrering av alle de tre anadrome fiskeartene våre.

– Det er særlig to parametre som er viktig å måle. Overlevelse fra egg til smolt og overlevelse fra smolt til førstegangstilbakevandring til elva. Overvåkingen avdekket at smolten vandret ut i stimer, de fleste med 10–20 individer, ofte med to eller tre arter sammen i hver stim, forteller han.

– Utvandring av både vinterstøing og smolt ble hovedsaklig påvirket av vanntemperatur, som måtte være over 9 – 10 C for smolten. De større vinterstøingene vandret tidligere, allerede ved vanntemperatur rundt 5 C, forteller Lamberg.

I 2013 foregikk overvåkingen 700 meter fra munningen i perioden 1.juni til 25. september. Samme år ble sjørøyeinnsiget til vassdraget klokket inn til respektable 1 304 fisk, mens fangsten var 1 sjørøye (røya var fredet i vassdraget).

Sjørøyebestanden øker Sjørøya i Lakselva ble fredet i 2010, og

bestanden øker nå med ca. 200 individer årlig.

– I 2013 ble det registrert 1 004 sjørøyesmolt fra Lakselva. Overvåkingen vår viser at sjørøyebestanden har økt i perioden 2008–2013, forklarer Lamberg.

Han forteller at det var overbeskatning som førte til nedgangen og etter hvert bortfall av store individer.

Dersom totaltellingen av en bestand viser svært mange små og umodne individer, er dette tegn på overbeskatning.

Dette gjelder for øvrig både sjørøye og sjøørret, ifølge Lamberg.

Når bestander av sjøørret eller sjørøye er redusert, tar det tilsvarende lang tid å bygge opp bestandene til å bestå av alle årsklasser – samt store individer.

– Elva kan produsere like mange smolt hele tiden, selv når bestanden er liten, så lenge gytebestandsmålet er nådd, presiserer Lamberg. Årlig nedgang Leder i Berlevåg JFF i Finnmark, Sigve Frantzen, forteller at JFF-foreninga forpakter to elver, nemlig Kongsfjordelva og Storelva nær Berlevåg.

Frantzen beretter om en sjørøyebestand i dårlig forfatning, selv om han har registrert en liten økning de siste årene.

– Sjørøya er fredet både i Kongsfjordelva og Storelva. For 15–20 år siden var det mye sjørøye i Kongsfjordelva, og for ti år siden var Storelva ei rein sjørøyeelv, sier han.

Siden har sjørøyebestanden gått merkbart ned hvert år, men Frantzen ønsker ikke å spekulere i hvorfor.

– Det er et mysterium, sier han, men legger til at sjørøya er tilbake i Lakselva i Porsanger.

– Ønsker dere sjørøya tilbake?

– Ja, det er klart!

Bestandsstatus

Ifølge Miljødirektoratet er det registrert totalt 107 vassdrag som har, eller har hatt, sjørøye (Salvelinus alpinus). Av disse er tre bestander tapt, én truet, to sårbare, sju redusert og 86 lite påvirket. Åtte bestander har usikker status.

Villaksnytt Nr 1/2016

15

Hva er det som gjør at all verdens laksefiskere drømmer om å få fiske i Altaelva på et gunstig tidspunkt, i det minste en gang i løpet av sitt laksefiskerliv?

Alta-magi Tekst: Ole Kirkemo, forfatter og ansvarlig redaktør i Jakt & Fiske Foto: Torgeir Wittersø Skancke

16

Villaksnytt Nr 1/2016

gien

Villaksnytt Nr 1/2016

17

Tid for bamseklem. På bildet til høyre brukes en prest til å avlive en altalaks som spreller i håven. En prest er kallenavnet på en liten klubbe.

D

u suser gjennom Hesja i elvebåt. Så dukker den opp, Sandia-gården, med Mikkeli for dine føtter. Elva her er akkurat passe dyp, med perfekt strømhastighet for frakt av ei flue.

Verdens fineste fluestrekning for fiske etter atlantisk storlaks, når vannføringen er ideell, og boltreplass for både konge og knekt.

Noen kilometer lenger inn, Sautso, den øverste av de fem sonene, innrammet av den mektige canyon. Fiskende her, gjennom netter som aldri blir natt – du glemmer det aldri.

Sammen med laksens størrelse, antallet storlakser på gytevandring og den spesielle forvaltningen, forklarer dette mye av Altaelvas ikoniske posisjon blant verdens lakseelver.

Visst teller størrelsen Mennesket har til alle tider målt, veid og tatt tiden i vennskapelig kappestrid.

Laksefiske er ikke idrett, det er i sitt vesen snarere det motsatte – avkobling, naturopplevelse, sosialt samvær. Men også sitrende spenning og fantastisk sport, jo større fisk, desto mer status og anerkjennelse. Derfor måler og veier vi våre lakser.

En laks er aldri ca. 20 kilo, den er enten 19,8 eller 20,2.

Hver sommer tas det flere storlakser over 20 kilo i Altaelva enn i noen annen

18

Villaksnytt Nr 1/2016

Alta-magien

Camp Villaks

arrangeres i Alta i august. Gratis fiske og moro for ungdom!

Følg med pü www.altalaks.no

Villaksnytt Nr 1/2016

19

elv med atlantiske villaks. At det tas flere lakser på 13 kilo enn på 5 kilo i løpet sesongen, er også et bilde på hvilken utpreget storlakseelv Altaelva er. Også det en av årsakene til elvas tiltrekningskraft.

For visst teller størrelsen!

Folkefiske og «fredning» Det er Alta Laksefiskeri Interessentskap (ALI) som forvalter og har fiskeretten i Altaelva. Medlemskap forutsetter landbruksvirksomhet av et visst omfang i kommunen, og de drøyt 200 personene som anno 2016 oppfyller kravene, forvalter elva som en kollektiv enhet. Det er neppe tilfeldig at ALI har mottatt internasjonale priser for sin omsorg for Alta-laksen.

Før Sankthans er det tilnærmet fritt fram for lokalbefolkningen. Også for utenbygdsboende er det relativt greit å få fiskekort på denne tiden. Laksefiske i Finnmark i første halvdel av juni er mest for kastetrening å regne. Likevel holder mange av oss ut, i visshet om at den kan ta, også på stor og kald elv, en av de tidlige og store gytevandrerne, på vei opp til sin fødeplass.

Etter Sankthans leies fire av de fem sonene ut eksklusivt i tre uker. I denne perioden fiskes elva kun med 10 stenger, og bare mellom kl. 20.00 til 04.00. Mange mener det beskjedne fisketrykket er tilnærmet fredning.

Magiske døgn Genialiteten i forvaltningen av elva ligger etter min mening i det påfølgende døgnkortfisket, hvor startskuddet går 16. juli.

690 døgnkort til lokale fiskere og 75 kort til «resten av Norge og utlendinger», høytidelig kunngjort under den årlige fiskekorttrekninga i Finnmarkshallen i mars.

Enkelte år sitter man på lykkens grein, andre år er man mindre heldig. Har du døgn er du konge på haugen i 18 timer (elva er fredet fra 12.00 – 18.00) på en av de 26 fiskestrekningene som i gjennomsnitt er 1,7 km lang og fiskes kun med en stang. Å ha døgn på en av de verdensberømte fiskeplassene i siste halvdel av juli og første halvdel av august, uten at det koster skjorta, er unikt, og et lokalt gode som verdsettes. Det er du og familien, eller totre gode venner, som rullerer på stanga.

For store deler av Altas innbyggere er elva slik sett vel så mye friluftsliv og sosialt felleskap, med en lavvo og et bål på elvebredden.

20

Villaksnytt Nr 1/2016

Knut Saxe Kjeldsberg med en stor utskåret laks. De lages på bestilling. Kvalitet er etterspurt.

Påregn ventetid!

I Alta tror man ikke på et liv etter døden, her håper man på et døgn i Mikkeli i midten av juli.

Forfatter Ole Kirkemo har vært en pasjonert laksefisker i 40 år.

Alle de fantastiske bildene her er tatt av Torgeir Wittersø Skancke til boka "Altaelva - verdens beste lakseelv" (skrevet av Ole Kirkemo).

Boka kan bestilles på post@altalaks.no.

Se mot nord, Oftere Det er langt dette landet Det meste er nord, skrev dikteren Rolf Jacobsen.

Det gjelder i særdeles sportsfisket etter den atlantiske villaksen. Finnmark er vårt viktigste laksefylke, med Altaelva som kronjuvelen i vårt lakserike.

Alta-magien

Ingulf Jørstad, bosatt i Tverrelvdalen, er klar for noen kast i elva, utstyret med en Daiwa-stang, 060 mm og en 30 g Salamander sluk. Denne mannen leker ikke med maten.

Villaksnytt Nr 1/2016

21

Foto: Audun Rikardsen

Hvem vet hvor laksen svømmer?

22

Villaksnytt Nr 1/2016

Forskning Forskerne har fått ny kunnskap om sjøvandring hos laks som et resultat av ny merketeknologi. Det har gitt viktig informasjon for forvaltningen.

Av: John Fredrik Strøm, doktorgradsstipendiat ved Universitet i Tromsø Norges arktiske universitet. marine utbredelsen. En av disse er såkalte satellittmerker – også kalt «pop-up jøvandringen er svært viktig merker». Disse festes utenpå fisken og for laks, ettersom det er her faller av og stiger opp til overflaten etter et mesteparten av den individupå forhånd programmert tidspunkt, eller elle veksten foregår. Vekst i dersom fisken dør. Da sender merkene havet har derfor stor påvirkumiddelbart posisjon og lagret data ning på laksens størrelse og overlevelse, til satellitter, slik at informasjonen blir noe som gjenspeiler seg i bestandenes tilgjengelig for forskere. Disse merkene rekrutering. Til tross for dette, er det gjør det mulig å angi en presis utbredelse nettopp sjøfasen man finner de største og vandringsrute for deler av sjøfasen. kunnskapshullene; økt kunnskap om Den andre typen merker som brukes sjøfasen vil derfor muliggjøre mer effektiv for å kartlegge utbredelsesområder er forvaltning av laksestammer både lokalt dataloggingsmerker. Disse er i prinsipog nasjonalt. Historisk sett har informaspet svært lik «pop-up-merkene», men jon om laksens sjøvandring kommet fra mangler satellittfunksjonen som sender enkle merkestudier, hvor man har merket lagrede data. Dataloggingsmerker må fisk med id-merker; enten ved utvandring derfor gjenfanges for å få tilgang til fra elva eller mens de beiter i de fiskeriutmerkedataene. Fordelen med disse er at satte områdende i Nordøst-Atlanteren. de gir et innblikk i hele vandringsruten til Merkede individene har så blitt fanget, laksen i sjøen – fra den merkes og til den enten av sportsfiskere i elva eller yrkeskommer tilbake til kysten og elva hvor den fiskere i sjø, og man har anslått laksens kan gjenfanges. marine utbredelse ut i fra merke- og gjenfangstlokalitet.

Støinger viktige På bakgrunn av dette antok man at Siden 2006 har forskere ved Universitet mesteparten av europeisk laks vandrer i Tromsø Norges arktiske universitet og til Norskehavet i områdene nord for Norsk institutt for naturforskning (NINA), Færøyene. Estimering av laksens marine sammen med internasjonale samarutbredelse kun basert på slike data kan beidspartnere, merket ca. 200 laks fra være problematisk, siden det skaper et elver rundt hele Nord-Atlanteren med feil inntrykk av den reelle fordelingen. pop-up-satellittmerker. Målsetning har Dette fordi fisketrykket er sterkt forskjøvet vært å beskrive laksens sjøvandring og mot områdende hvor det har pågått komutbredelse i større detalj. I tillegg har man mersielt fiske etter laks. i Altaelva merket mer enn 1 000 laks med dataloggingsmerker. Siden merkene er Pop-up merker viser vei relativt store og vil påvirke adferd og overI løpet av 2000-tallet startet forskerne for levelse til små fisk, har man kun merket alvor å ta i bruk ny og moderne teknologi for å kartlegge ulike fiskearters utbredelse voksen utgytt laks – også kalt støinger.

En fordel med å merke støinger, er at gjennom å merke individuelle fisk med voksen laks har mye høyere overlevelse elektroniske merker. Ved bruk av slike enn førstegangsvandrere, og sannsynmerker kan man registrere ulike miljøpaligheten for å motta data fra merket smolt rametere, for eksempel temperatur, dyber svært liten. Ulempen med å merke de, saltholdighet og lys, i de områdene voksen fisk, er at man må anta at disse fisken til en hver tid befinner seg. Dette har lik sjøvandring som førstegangsvangjør det mulig for forskere å beregne fiskens posisjon og vandringsrute gjennom å sammenligne data registrert av «Man antok at mesteparmerkene med tilgjengelig miljødata som havdyp og overflatetemperatur. ten av europeisk laks vanNår det gjelder laks, er det i hovedsak drer til Norskehavet i områto ulike typer elektronisk merker som brukes når forskere skal kartlegge den dene nord for Færøyene.»

S

Forfatteren holder en pop-up merket støing som er klar til å svømme videre.

Villaksnytt Nr 1/2016

23

Oversikt over generelle vandringsmønster for laks fra Orkla, Altaelva og Neiden.

drere. Det er nemelig smoltens utbredelse man er mest interessert i, ettersom førstegangsvandrere har størst påvirkning på bestanders rekrutering.

24

Villaksnytt Nr 1/2016

Global oppvarming Felles for havområdene er at både lokale og globale økosystemer opplever store endringer knyttet til global oppvarming.

Hvordan økt havtemperaturer vil påvirke spesifikke laksebestander er ikke kjent, men at de pågående endringene i økosystemer vil ha en effekt på vekst i den marine fasen og vandringsruter, kan ansees som sannsynlig.

Trolig vil polarfronten flytte seg nordover, noe som medfører at laks må vandre lengre for å komme til de beste beiteområdene. Dette vil gi en ekstra belastning med en mer energikrevende sjøvandring, noe som kan tenkes å påvirke laksebestander negativ, og da spesielt de sørligste populasjonene.

Foto: John Fredrik Strøm

Ikke all laks til Norskehavet Resultatene fra denne forskningen er oppsiktsvekkende og setter spørsmålstegn ved den tidligere antagelsen om at «all» europeisk laks vandrer til Norskehavet. Faktisk viste merkestudiet at mesteparten av laksen vandrer mye lengre nord en tidligere antatt; både nordøstover inn i Barentshavet og helt opp til kysten av Svalbard, og særlig langs polarfronten.

Ved polarfronten møter kald vann fra arktiske strøk det varme vannet fra Atlanterhavet. Denne kollisjonen av vannmasser skaper en oppstrømming av næringsstoffer som igjen danner grunnlag for store mengder byttedyr for laks. Av de norske lakseelvene i undersøkelsen, varierte utnyttelsen av områdene rundt Færøyene utfra den geografisk posisjonen til elva. Laks fra Orkla vandret enten til havområdet mellom Island og Jan Mayen eller nordover mot Svalbard. Merket laks fra Neiden utnyttet områder i Barentshavet under sjøvandringer, mens Altalaks vandret både mot beiteområder i Barentshavet, Svalbard og Norskehavet.

Dette viser at voksen laks utnytter havområder som overlapper med polarfronten i større grad enn tidligere antatt, og selv om Norske­havet generelt sett fortsatt

må ansees som viktige oppvekstområder for laks, er andelen fisk som utnytter disse områdene trolig mindre enn tidligere antatt, og da spesielt for de nordligste bestandene. Denne variasjonen i utbredelsesområder for laks, både mellom og innad i bestander, var tidligere ukjent.

Dette kan ha stor betydning for de ulike laksebestandene. Hvis man vet noe om hvor gode næringsforholdene har vært i de ulike havområdene, kan man også på sikt bli bedre til å forutsi hvor mye laks som kommer tilbake av de ulike bestandene. Slik kunnskap vil ha stor verdi for å skape en sunn forvaltning av laksebestander, både med tanke på problematikk rettet opp mot lokalt oppdrettstrykk og regulering av fiske.

Teambilde fra merkeforsøk i Orkla. Audun Rikardsen med laks.

Oppdrett

Oppdrettsnæringen sliter med å holde kontroll på lakselusa mange steder. En volumøkning må være avhengig av at dette kommer under kontroll.

Oppdrettsutfordringene Finnmark er i særklasse Norges viktigste villaksfylke, samtidig som fylket også er antatt å by på det største vekstpotensialet for oppdrettsindustrien.

Tekst: Erik Sterud, fagsjef Norske Lakseelver

U

ten skikkelig forvaltning kan Finnmark ende opp som en slagmark der kampen står mellom oppdrettslaks og villaks. Bedre blir det ikke av pågående klimautfordringer, som kan presse både oppdrettslaks og villaks nordover.

Hver tredje laks som fiskes enten i sjø eller elv i Norge, tas i Finnmark. Samtidig har oppdrettsindustrien hatt et beskjedent omfang i dette fylket. Dette har endret seg mye bare de siste tre årene, men enn så lenge er oppdrettsintensiteten lav sammenliknet med fylker lenger sør. Tabellen på neste oppslag viser den fylkesvise produksjonen av oppdrettslaks og

regnbueørret i Norge, fylkenes sjø­areal, laksefangster i elv og sjø og det relative forholdet mellom de ulike parameterne.

Forskere har lenge påpekt at det er en sammenheng mellom oppdrettstetthet, totale lakselusmengder i et område og problemer for utvandrende smolt av vill laksefisk. Denne kunnskapen har også den norske regjeringen og Stortinget til grunn for en ny norsk oppdrettsforvaltning. Fordi oppdrettsutfordringene i Finnmark er mindre enn lenger sør, kan det allikevel gå mot produksjonsvekst i fylket. Dersom det blir en økt oppdrettsproduksjon i Finnmark, basert på samme teknologi og driftsregime som i dag, vil vi med all sannsynlighet se en økt sjødøde-

lighet hos utvandrende smolt. Dette igjen vil føre til at færre laks, sjøørret og sjørøye vil vende tilbake til elvene, og at det høstbare overskuddet dermed vil bli mindre.

Mange lurer på om det er det vi allerede ser i Altaelva.

Lakselus Den verdensberømte altalaksen må svømme gjennom de mest oppdrettsintensive kystområdene av Finnmark på vei fra og til oppvekst- og gyteområdene i Altaelva.

De to siste laksesesongene har laksefangstene i Altaelva vært hhv. 20 % (2015) og 40 % (2014) lavere enn gjennomsnittsfangsten de foregående ti laksesesongene. Dette vekker betydelig bekymring, da

Villaksnytt Nr 1/2016

25

Kartet viser alle godkjente marine lokaliteter for oppdrett av laksefisk (røde prikker), nasjonale laksefjorder (grønn-skraverte fjorder), samt alle lakseførende vassdrag.

Elvene er gitt farge basert på VRLs vurdering etter Kvalitetsnormen for villaks. Blå elver er ikke vurdert av VRL

Børselv: Bestandsstatus her er dårlig ifølge VRL. Hvordan skal oppdrettsvekst relateres?

det bryter med den generelt gode trenden for de aller fleste andre finnmarkselvene (Tana som et unntak av andre årsaker – se egen artikkel). Havforskningsinstituttet skrev i sin risikovurdering fra 2014 at laksesmolten fra Altaelva kan ha opplevd økende lakselusinfeksjoner i ytre deler av Altafjorden i juli 2013. De skriver også eksplisitt at dette indikerer økende utfordringer i oppdrettsintensive områder også i Nord-Norge. Det er derfor all grunn til å være bekymret for fangstnedgangen som har vært observert i Altaelva de to siste sesongene.

Lakselussituasjonen i Nord blir ikke bedre av at den også er påvirket av produksjonen lenger sør. Veterinærinstituttet, som overvåker utviklingen av medikament­resistens hos lakselus gjennom The surveillance programme for resistance to chemotherapeutants in L. salmonis in Norway, rapporterte i prosjektets rapport for 2014 at man også i Finnmark nå ser nedsatt følsomhet mot samtlige medikamenter som er i bruk mot lakselus. Det spesielle med situasjonen i Finnmark er antakelsen om at tilførsel av resistente lakselus sørfra (med havstrøm-

Utfordringene

Det er ennå ikke bestemt hvilke elver/­laksebestander i produksjonsområde Finnmark som skal inngå i vurderingsgrunnlaget nå oppdrettsproduksjonen skal justeres?

Skal man ta hensyn til de svakeste laksebestandene i Finnmark, bare de VRL-overvåkede elvene eller alle elvene i produksjonsområdet. Hvordan skal disse i så fall vektes?

26

Villaksnytt Nr 1/2016

mer) er medvirkende til resistenssituasjonen som har oppstått. Dette fenomenet illustrerer også et annet viktig poeng med nordlige områder. Selv om lakselusas utvikling går langsommere pga gjennomgående lavere sjøtemperaturer enn lengre sør, øker lakslusas spredningspotensial. Etter at lakseluslarvene klekkes fra hunnens eggstrenger, lever de av medbrakt næring i lang tid. Ved lave temperaturer, kan larvene leve inntil 30 dager før de er nødt til å finne seg en vert. På denne tiden kan kyst og havstrømmer føre dem mye lengre av gårde enn i områder der de planktoniske stadiene har en kortere levetid.

Rømt oppdrettslaks Finnmark har de siste årene vært preget av flere alvorlige rømmingshendelser, selv om ikke alle disse har havnet i den offisielle rømmingsstatistikken til Fiskeridirektoratet. Rømming, og eventuelt påfølgende gyting og genetiske endringer, er alvorlig uansett hvor den finner sted. Allikevel er skadepotensialet kanskje størst i Finnmark. Genetiske studier publisert av bl.a. Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), viser et laksen i Finnmark som gruppe skiller seg fra villaksen lenger sør i landet. Norsk oppdrettslaks av i dag er et avlsprodukt med sterkt innslag av Midt-Norske og Sør-Norske laksestammer. En innblanding av slik laks på gytegrunnene i våre nordligste lakseelver kan føre til større genetiske endringer enn den ville gjort lenger sør. I den første norske studien som ble publisert om temaet, viste det seg at laksebestanden i Vestre Jakobselv var blant de som viste signifikante genetiske endringer som føl-

ge av innkryssing av rømt oppdrettslaks.

Russland Selv om norsk oppdrettsindustri og forvaltning har betydelige utfordringer, har vi tross alt strenge reguleringer og regler som virker – om de blir tatt i bruk. I skarp kontrast til dette står en gryende oppdrettsindustri hos våre store nabo i øst.

Etter den russiske importstoppen av norsk oppdrettslaks, har det vært stor interesse for å bygge opp en egen lakseindustri på Kolahalvøya. Virksomheten her har imidlertid så langt fremstått som svært korttenkt og kortsiktig. Omfattende sykdomsutbrudd, med fiskedød og fiskedumping som resultat, er ikke problemer som vil være russernes egne. Også for norsk oppdrettslaks og villaks er dette alvorlige hendelser.

Oppdrett

Kvalitetsnormen for villaks.

Svært god

Det er fem kvalitetsklasser: God tilstand er kvalitetsnormens minstekrav. Da kan ikke det høstbare overskuddet være mindre enn 80 % av normalt høstbart overskudd. I gule, oransje og røde elver er laksebestandene av uakseptabel lav kvalitet.

God Moderat Dårlig Svært dårlig

En voksende oppdrettsindustri i Russland er særdeles dårlig nytt for alle som bekymrer seg for fiskehelse i Norge.

Enten det dreier seg og helse for oppdrettsfisk eller villfisk. Her gjelder helt enkelt faktumet ett hav - én helse, for å sitere Veterinærinstituttets aktualitetsmagasin Argus, nr 2 2011.

I Norge er det fremdeles, etter snart 50 år med oppdrettsvirksomhet, fremtredende representanter for oppdrettsindustrien som benekter at lakselus og rømt oppdrettslaks er av betydning for vill laksefisk.

Erfaring fra bl.a. Chile, viser at land som prøver å bygge opp en tilsvarende industri som vi har i Norge, ikke nødvendigvis er villige til å lære av historien til dem som har gått foran, men selv er nødt til å erfare miljøutfordringene før de evner å erkjenne at de finnes.

Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland og Agder Totalt

Oppdretts- Sjøareal Produksjon Laksefangst produksjon (km2) per km2 gj.snitt/år 2014 1993-2014 (tonn) (tonn) (tonn)

Forhold villaks/ oppdrett

102 944 144 824 233 200 94 482 188 943 130 693 114 591 209 407 76 021

14 604 11 354 19 906 4 996 7 262 6 271 4 532 3 959 3 526

7,0 12,8 11,7 18,9 26,0 20,8 25,3 52,9 21,6

277 56 45 107 110 53 36 19 92

1 : 372 1 : 2587 1 : 5231 1 : 881 1 : 1724 1 : 2444 1 : 3188 1 : 11067 1 : 826

1 220 414

76 410

16,0

795

1 : 1536

Tabell 1 Fylkesvis oversikt over produksjonen av oppdrettslaks relatert til sjøareal og fangst av villaks (elv og sjø). Kilder: Fiskeridirektoratet (oppdrett og areal), SSB (laksefangster)

Villaksnytt Nr 1/2016

27

Den prikkete Nordland er det store sjøørretfylket i Norge. Elvefangsten de siste fem årene har til sammen vært på over 73 tonn. I tillegg drives et utstrakt sjøfiske, spesielt etter den store sjøørreten i Skjerstadfjorden utenfor Saltdalselva.

Tekst: Pål Mugaas, Norske Lakseelver Foto: Vilhelm Thilesen

D

et er mange små bekker og større elver med sjøørret rundt om i hele Nordland.

Fangststatistikken viser at det er et par store elver som dominerer fangsten, tett fulgt av en klynge med jevnstore vassdrag.

De 17 beste elvene (inklusive Fusta og Vefsna som har vært stengt de siste to årene pga. rotenonbehandling) står for nesten tre fjerdedeler av fangsten. På toppen troner Saltdalselva, Beiarn, Vefsna og Lommervassdraget i Steigen.

Det er verdt å merke seg at rapporteringen for fangst av sjøørret tradisjonelt ikke er så god som for laksen, og det er trolig store mørketall. Fangsten viser også en alarmerende nedadgående tendens, fra over 25 tonn totalt i fylket i 2005 til kun 7 tonn i 2014.

Storørreten i Saltdal Sjøørreten i Saltdalselva har sitt fjordområde i Skjerstadfjorden. Det er oppdrett på en del lokaliteter i denne fjorden, men saltinnholdet i fjordvannet er så lavt at lakselusa, som er en ekstremt dødelig parasitt for sjøørret mange andre steder, ikke kan overleve store deler av året. I perioden april til juli, er saltholdigheten mindre enn 10% ned til 8-10 meter. Lakselusa kan ikke formere seg eller skifte skall om saltholdigheten blir lavere enn 23%.

Selv om lusa trolig ikke er et stort problem med dagens oppdrettsaktivitet i Skjerstadfjorden, er den storvokste ørretstammen utsatt for et meget hardt sportsfiskepress under sitt opphold i saltvann.

28

Villaksnytt Nr 1/2016

Det er ingen kvotebestemmelser eller andre reguleringer på sjøørretfiske i saltvann i Nordland, annet en det generelle minstemålet på 3o cm. Når vi vet at sjøørret som har blitt fire kilo, har hatt seks somre i sjøen hvor den har måttet unngå både lovlig og ulovlig fiske, skjønner vi at det fort kan bli en overbeskatning.

Elvefisket etter sjøørret er regulert i Saltdalselva. Fylkesmannen i Nordland har i tillegg nå foreslått at det blir innført en fiskesesong for fiske med stang og håndsnøre etter sjøørret i sjøen, og at denne blir lik den mest vanlige fisketiden i sjøørretvassdragene i fylket (15. juni – 31. august). Vitenskaplig råd for lakseforvaltning anbefaler også at beskatningen av sjøørret bør reduseres i Nordland om det ikke kan dokumenteres at bestandene tåler dagens beskatning. Miljødirektoratet har ennå ikke fastsatt fisketidene for elv og sjø for perioden 2016-2021.

Fantastisk sportsfisk Det å fiske etter sjøørret i elv er etter manges oppfatning mer krevende enn sportsfiske etter laks. Sjøørreten er en sky nattejeger som lett blir skremt av uforsiktig vading, skygger og brå bevegelser.

Skumring og natt utover høsten er derfor de beste fiskeperiodene, men alle som har stått og kastet i stupende mørke skjønner fort at da er det viktig å være godt kjent.

Forskerne har beregnet at beskatningsraten for sportsfiskefanget sjøørret i Saltdalselva har ligget mellom 8 og 18% prosent de siste fem årene (2009-2014).

Kveld og natt er beste fiskeperiode om du er på jakt etter sjøørreten.

Her er et prakteksemplar på 6,8 kilo fra Saltdalselva.

fetteren FAKTA

Av 1 106 sjøørretbestander i Norge er det registrert fangst i bare 517 vassdrag i den offisielle fangststatistikken. Halvparten av vassdragene med registrert fangst ligger i Nord-Norge.

Flere av de viktigste sjøørretvassdragene i Nordland har vært påvirket av parasitten Gyrodactylus salaris, med påfølgende kjemiske behandlinger for å fjerne denne. I viktige sjøørretvassdrag som Vefsnavassdraget, Beiarvassdraget og Fustavassdraget har det derfor ikke vært fangster de siste tre årene. Mønsteret med reduserte fangster etter 2005-2007 er imidlertid synlig i fangststatistikken for Nordland også når slike vassdrag ikke er inkludert.

Drivtellinger er utført i en rekke vassdrag i Nordland, spesielt siden 2009, og i 12 av disse vassdragene foreligger tellinger fra hele anadrom strekning i fire år eller mer. I flere av disse vassdragene har antallet voksen sjøørret avtatt i løpet av undersøkelsesperioden, som Urvollvassdraget, Spildervassdraget, Laksåga i Nordfjorden og Skjoma. I andre vassdrag, som Åbjøravassdraget, Saltdalsvassdraget og Elvegårdselva har bestandene holdt seg på samme nivå i perioden. Hvis man sammenligner innsiget basert på drivtellinger de senere årene med estimert innsig på starten av 2000-tallet, synes innsiget i Urvollvassdraget, Åbjørvassdraget, Beiarvassdraget, Rånaelva å ha avtatt.

Kilde: Vitenskaplig råd for lakseforvaltning.

Villaksnytt Nr 1/2016

29

Alle gode ting er Rotenonbehandlingen i Skibotn- og Signaldalselva høsten 2015 var tredje forsøk på å utrydde den fryktede parasitten Gyrodactylus salaris fra elvene i Storfjord kommune.

Tekst og foto: Pål Mugaas, Norske Lakseelver

I

slutten av august ledet Veterinærinstituttet en storstilt innsats i de to elvene. I tillegg ble et stort antall sidebekker og oppkommer behandlet med plantegiften. Et stort antall personer deltok i aksjonen, som pågikk fra 23/8 til 2/9. Til neste år skal aksjonen gjentas.

Ansvarlig for aksjonen, Ketil Skår ved Veterinærinstituttet, er trygg på at de denne gangen klarer å utrydde parasitten.

– Vi har fått et utrolig godt team på dette i Norge, og har mye mer kunnskap om disse elvene enn det vi hadde ved tidligere behandling. I tillegg har vi utviklet en del nye doseringsmetoder, forteller han.

En av de nye metoden er å støpe rotenonen inn i såpe, slik at man kan feste såpestykkene i vanskelige oppkommer.

Ettersom såpen og rotenonen vaskes bort av vannet, behandles området nedenfor.

Kostbar parasitt Siden Gs ble innført til Norge har den blitt spredd til 49 vassdrag og kostet omlag fire milliarder i bekjempelsestiltak. Da er ikke omsetningssvikten i laksefisket i de smittede elvene medregnet. Så langt er 22 elver behandlet og friskmeldt mens 17 vassdrag er ferdig behandlet og venter på friskmelding. Vassdragsområdene som gjenstår er Drivaregionen (Driva, Usma, Litledalselva og Batnfjordelva) og Drammensregionen (Drammenselva, Lierelva og Sandeelva). I Driva er det nå igangsatt arbeid med å bygge fiskesperre, mens det gigantiske Drammensvassdraget er under utreding.

Smitte fra smolttransport Fisken fra både Skibotnelva og Signal­ dalselva er tatt vare på i genbank. Den skal nå brukes til å gjenoppbygge de ­lokale stammene. Skibotnelva var tidligere det tredje største laksevassdraget i Troms, men parasitten har desimert bestanden kraftig. I tillegg er elva kraftig regulert. Gs ble første gang påvist i

30

Villaksnytt Nr 1/2016

Aksjonen i Storfjord var nitidig planlagt og krevde en enorm innsats av fagpersonell og andre.

Her fra starten av Skibotnelva.

Skibotnelva i 1979. Etter all sannsynlighet ble elva infisert som følge av dumping av fisk fra en smolttransport i 1975 fra det svenske Hölle-anlegget, beliggende ved

Indalsälven. Vassdraget ble første gang rotenonbehandlet i 1988. Parasitten ble påvist på nytt i 1992, og ny behandling ble gjennomført i 1995. Parasitten ble

tre?

Elveparasitten

Gyrodactylus salaris Parasitten er en knapt synlig snylter som lever på huden hos lakseunger, og den er regnet for å være blant de største truslene mot ville laksestammer i Norge. Produksjonen av lakseunger reduseres dramatisk (80-90 prosent) i vassdrag med G. salaris, og laksestammene trues av utryddelse etter få år, dersom ikke mottiltak iverksettes.

Behandling

Behandlingsområdet i Skibotnregionen omfattet Skibotnelva, Kitdalselva, Signaldalselva, Balsfjordelva, Elvevollselva, Steinsdalselva, Lyngsdalselva og Kvalvikelva og sidebekkene til disse, så langt som laks, sjøørret og sjørøye kan vandre i elvene. I tillegg ble alle mindre elver og bekker innenfor behandlingsområdet hvor det kan være vertsfisk behandlet.

Såpekoking. Rotenonen er blandet med såpe og kan dermed utløses i elva ettersom såpen oppløses. Enkelt og genialt.

imidlertid på nytt registrert i vassdraget i 1998. I Signaldalselva ble G. salaris påvist i år 2000. Infeksjonen skyldes mest trolig spredning via fjorden fra Skibotnelva.

Elva har aldri blitt behandlet med rotenon tidligere. Det har vært en stor frykt for at parasitten skulle spre seg til det nærliggende og enorme Målselvvassdraget.

Sortering av død fisk etter rotenonbehandling av Skibotnelva. Mye av gytefisken var tatt opp på forhånd og skal produsere nytt avkom.

Framover Det tar minst fem år etter avsluttet behandling før et vassdrag kan karakteriseres som friskt. Dermed er det først i 2021 at de to elvene kan gis en formell friskmelding. Da får vi håpe at bestandene som reetableres kan nå gamle høyder.

Villaksnytt Nr 1/2016

31

Fjell-laksen i Kongsfjordelva i Berlevåg er en av de mange småelvene i Finnmark som gir deg mulighet til å oppleve laksefiske i norsk fjellnatur. Elva er en av 52 nasjonale lakseelver i Norge.

Tekst: Pål Mugaas, Norske Lakseelver Foto: Vilhelm Thilesen og Pål Mugaas

32

Villaksnytt Nr 1/2016

Kongsfjord Villaksnytt Nr 1/2016

33

D

er, du ser den lille renna litt inn mot kanten ved andre bredden? Der står laksen fra den gråhvite steinen og nedover en ca ti meter.

Håvard Vistnes er kjentmann og veileder tilreisende førstegangsfiskere i sone 1 i Kongsfjordelva. Elva er ikke stor, og det er viktig å bevege seg ytterst forsiktig fram mot fiskeplassene for ikke å støkke laksen. På butikken i Berlevåg var det en som hørte oslodialekten min; «Ikke gå ut i elva», «Ikke gå ut i elva» brølte plutselig han som stod bak meg i kassakøen. Jeg skvatt til, men det var et velment og godt råd.

Rådene fra Håvard er de samme som fra mannen i Berlevåg. Forsiktighet, små fluer

34

Villaksnytt Nr 1/2016

med sparsomt med fjær eller hår, minimalt med vading og du bør vite hvor fisken står for å fiske effektivt.

I tillegg til noen tydelig definerte høler, har elva lange partier med jevn dybde.

Noen steder står det laks, men bare lang erfaring, prøving og feiling, gir deg den totale oversikten.

Moderne forvaltning Det er Berlevåg Jeger og Fiskerforening (BJFF) som forpakter Kongfjordelva. Det har de gjort siden krigen. Grunneier er Finnmarkseinedommen (FeFo), som har kontrollert 95% av Finnmark siden 2006, da de overtok alt fra Statskog. Berlevåg JFF er medlem av Norske Lakseelver som forpaktende forening. Fiskekort er

forholdsvis tilgjengelig ved frammøte i vakthytta, men i den beste tida blir det fort utsolgt. For tilreisende er det også mulig å forhåndsbestille en pakke bestående av overnatting og fiske. Overnattinga er i små, moderne hytter, eller i gammen.

Godt forvaltet Kongsfjordelva er godt forvaltet og leverer et jevnt innsig av laks. Det er mye smålaks, men det glimter til med noen skikkelige kubber innimellom.

Men det har ikke alltid vært slik. Før den moderne forvaltningen kom på banen, slet elva tung på grunn av overbeskatning og et kraftverk som hadde lite forståelse for minstevannføring. Varanger Kraft startet kraftverk i elva i 1947. I dag er det

Fjell-laks

Kongsfjordelva renner gjennom typisk norsk fjellnatur, trass i at avstanden ned til havet ikke er lang. Dette er karakteristisk for mange av elvene i Finnmark.

Gammen er en av overnattingsmulighetene for tilreisende fiskere i Kongsfjord. Enkelt, men koselig – så lenge du fyrer.

Typisk smålaks fra Kongsfjordelva.

Bålkos hører med på fisketur. Naturopplevelsen er ofte like viktig som fisket.

Smålaksen i Finnmark hadde god kondisjonsfaktor i 2015. Flua er typisk for elva.

tilnærmet 100 % oversikt over fisken som går opp elva, og kan tilpasse forvaltningen deretter. Slusa er bygd av 21 trebukker som er satt ut i elva. De sørger for at all laksen må gjennom et innsnevret område som bare er seks meter bredt. Dermed er det lett å overvåke oppgangen med videokamera. På en dag i juli i 2015 gikk det 229 laks opp elva! Det var ny rekord.

Og nå er det trolig mer forskning på gang. Kongsfjordelva ble høsten 2015 vurdert som forsøkselv i et kommende og langsiktig prosjekt som har som mål å kartlegge sjøoverlevelse hos laks. Forskerne fra NINA ønsket å undersøke hvilke laksebestander som kan være egnet for prosjektet og foreslå lokaliteter for et nasjonalt overvåkingssystem.

Stor fisk ogsåI en høl på knappe ti meters lengde spretter plutselig en diger laks og viser den glinsende sida mot meg. Den har stått litt på elva og er svakt farget. Det kan tyde på at den kanskje har funnet seg en godplass. Siden det er så korte avstander og lett for fisken å få øye på meg, trekker jeg meg tilbake og venter en halvtime før jeg legger meg på rygg og åler meg innenfor kasteavstand. Fisken lar seg imidlertid ikke lure denne dagen.

Synd, for den var trolig 8-10 kilo og hadde vært en opplevelse i denne vakre fjellelva.

Det får bli neste gang.

«Forsiktighet, små fluer med sparsomt med fjær eller hår, minimalt med vading og du bør vite hvor fisken står for å fiske effektivt. »

Pasvik Kraft som regulerer elva og situasjonen er blitt bedre. Men i april 2014 ble elva nesten fullstendig tørrlagt på grunn av en svikt hos kraftselskapet.

Før det moderne forvaltningsregimet kom på plass, ble også opptil 80 % av laksen som gikk opp i elva tatt av sportsfiskere. Overbeskatningen førte til at fangsten var helt nede i 379 kilo i 1988.

Video og fiskesluse I 2009 startet arbeidet med å registrere all oppgang av laks i Kongsfjordelva. Målet var å bygge en forvaltning basert på kunnskap og eksakt viten.

En fiskesluse med videoregistrering og oppgangsdokumentasjon kom i drift i 2010 og har fungert meget bra. BJFF har

Villaksnytt Nr 1/2016

35

Gruvedrift i nasjonal laksefjord Kobber fra området i Repparfjorden.

Foto: Natur og Ungdom.

Repparfjorden og Repparfjordelva er henholdsvis Nasjonal Laksefjord og Nasjonalt Laksevassdrag. I desember 2015 fikk gruveselskapet Nussir ASA likevel tillatelse til å dumpe 1-2 millioner tonn kjemikalie- og tungmetallholdig gruveavfall i fjorden årlig.

Tekst: Norske Lakseelver

I

2013 ble Repparfjordelva trukket fram som en av verdens fremste fluefiskedestinasjoner i det internasjonale Fieldsports Magazine. Sommeren 2015 var nok en god laksesesong i Repparfjordelva, med totalt 3 429 fangede laks, den største på 14,5 kilo. Engasjementet for elva er stort.

– Vi har vonde minner fra forrige periode med gruvedumping fra Folldal Verk i Repparfjorden, sier Knut Altmann fra Vest-Finnmark Jeger- og Fiskerforening.

Betydelige investeringer og en iherdig lokal forvaltningsinnsats fra foreningens medlemmer har bygget opp bestanden

36

Villaksnytt Nr 1/2016

igjen etter at Folldal Verk avsluttet driften i 1978.

– I Repparfjordelva opplevde vi en nedgang i bestandene av laks under og rett etter den forrige perioden med gruveutslipp, til tross for intensiv kultivering av elva i årene før Folldal Verk startet opp, forteller Knut Altmann. Han legger fram statistikker og figurer som forklarer hvorfor de lokale villaksinteressene er kritiske til Nussir ASA sine planer.

– Den markante økningen i gjennomsnittsvekt fra 1972 – 1983 kan ha sammenheng med at smolten fikk problemer som følge av sjødeponiet, sier Altmann.

Sårbar smolt Studier fra Altafjorden og Trondheimsfjorden, som ble publisert i Journal of Fish Biology i 2009, har dokumentert at laksesmolt begynner å beite med det samme den forlater elvemunningen, og at tilgangen på fiskelarver i munningsområdet og fjorden har en direkte sammenheng med hvor mange individ som overlever og kommer tilbake til elva som voksen gytelaks.

– Gruvedumpingen reduserte høyst sannsynlig produksjonen av fiskelarver og andre næringsdyr i Repparfjorden, og den tidlige beitinga for smolten i fjorden ble

Har klaget avgjørelsen Figuren viser fangstutviklingen i Repparfjordelva før, under og etter forrige runde med gruvedrift.

i så fall rammet. Dette kan ha betydd at laksen fra Repparfjordelva måtte oppholde seg lengre tid på beitevandring i havet for å bli stor nok til å returnere til elva, forklarer Altmann.

Smolten kan også ha blitt direkte påvirket av finpartikler som ble virvlet opp fra deponiet i den grunne og strømrike fjorden. Havforskningsinstituttet sier at det ikke er usannsynlig at dette også vil skje med det nye sjødeponiet som Nussir har planlagt.

Hvorfor er tillatelsen gitt?

I utslippstillatelsen til Nussir ASA går det tydelig fram at Miljødirektoratet anerkjenner beskyttelsesregimet for Nasjonale Laksevassdrag og Laksefjorder som premissgivende for saken, og de fastslår at dette er «en rettslig bindende instruks til forvaltningen». I Repparfjordsaken er det ett punkt i beskyttelsesregimet som Miljødirektoratet mener kunne ha stoppet sjødeponiet, nemlig punktet som sier at «Virksomhet som innebærer risiko for alvorlig forurensing som kan skade villaksen tillates ikke». Om slike saker sier beskyttelsesregimet videre at «Det må (…) tas hensyn til manglende kunnskap, for eksempel om langsiktige konsekvenser av et utslipp for villaksen. Føre-var-prinsippet skal derfor legges til grunn ved manglende kunnskap».

Hvordan står det så til med kunnskapen om effekter av sjødeponi? «Det finnes (…) veldig mange kunnskapshull, og det stemmer ikke at det finnes et godt kunnskapsgrunnlag for å tillate sjødeponering», uttaler seniorforsker Sonnich Meier ved Havforskningsinstituttet i Aftenposten Innsikts januar 2016-utgave. Dessverre er de fleste vitenskapelige studier på undervannsdeponier betalt av gruveselskap og ikke fagfellevurdert og publisert.

Naturvernforbundet, Norske Lakseelver og flere andre organisasjoner har klaget avgjørelsen inn for ESA (EFTAs overvåkingorgan) og Klima- og miljødepartementet.

Trass i de klare føringene for forvaltningen som ligger i Stortingets vedtak, har Miljødirektoratet landet på at det ikke er noen konflikt mellom sjødeponiet i Repparfjord og beskyttelsesregimet for Nasjonale Laksefjorder.

– Vi ser at avgjørelsen er tatt til tross for at Havforskningsinstituttet mener det er en risiko for at utslippet kan skade villaks. Når vi i tillegg ser at Miljødirektoratet har utelukket nyere, relevante studier i sin vurdering, slik som artikkelen om villakssmoltens beiting i fjordene (se hovedartikkel), fremstår direktoratets behandling av denne saken som en frontkollisjon med intensjonene bak beskyttelsesregimet for nasjonale laksefjorder og laksevassdrag, sier Vegard Heggem i Norske Lakseelver.

Fare for uthuling Norske Lakseelver har klaget Miljødirektoratets utslippstillatelse til Nussir ASA inn til Klima- og miljødepartementet.

– Dette er ikke verdig en statlig fagetat for den norske villaksen. Beskyttelsesregimet for Nasjonale Laksefjorder og Laksevassdrag står i fare for å bli fullstendig uthulet på grunn av Miljødirektoratets tilbøyelighet til å legge til rette for industrien fremfor å stå opp for vernet av våre unike villaksstammer, understreker Heggem. I rettferdighetens navn bør det også nevnes at Miljødirektoratet antakelig ikke har hatt enkle arbeidsforhold. Både den forrige og dagens regjering har gått sterkt ut i media og ment at gruveselskapene bør få tillatelse til å dumpe gruveavfallet i sjøen. Men når det er sagt; var det ikke nettopp å forbygge mot kortsiktig politisk opportunisme som var intensjonene bak beskyttelsesregimet?

Vegard Heggem har jobbet med gruveproblematikken for Norske Lakseelver.

Han er oppgitt over at verneregimet Nasjonale Laksefjorder stadig uthules.

Merker presset Andre industriaktører har nå begynt å spørre hvorfor ikke de også skal kunne forurense i Nasjonale Laksefjorder, når gruveindustrien får lov. «Førdefjorden bør ikkje lenger vere nasjonal laksfjord», uttalte et styremedlem i Sjømat Norge til NRK i forbindelse med vedtaket om sjødeponi i Førdefjorden.

– Det antatt beste håpet om at gruvedumpingen blir avlyst, er knyttet til klagen som Naturvernforbundet sendte inn til EFTAs overvåkningsorgan like før jul, en klage som Norske Lakseelver og en rekke andre organisasjoner har vært med på å signere. Naturvernforbundet har framsatt en grundig argumentasjon for at Norge bryter med EUs vanndirektiv ved å gi tillatelse til sjødeponi i Førdefjorden og Repparfjorden. Alle villaksvenner må krysse fingrene for at klagen vinner fram, avslutter Heggem.

Natur og Ungdom har tillyst sivil ulydighet som siste virkemiddel for å stoppe planene.

Villaksnytt Nr 1/2016

37

7 spørsmål om laks, sjøørret og sjørøye i Finnmark

1 3 5 7

Se nøye på bildet. Kan du se om dette er en laks eller en sjøørret?

Sjøørreten bor i elv og fjord.

For å lure den på kroken bør du helst fiske når det er a) Solskinn b) Regnvær c) Mørkt (natta) Laks, sjøørret og sjørøye gyter i elva. Hva er alle artene avhengig av for å kunne gyte? a) At ikke vannet er for stilleflytende b) At elva er dyp (mye vann) c) At elva er grunn og stilleflytende Norge er det landet i verden med mest atlantisk villaks.

Kan du navnet på tre lakseelver i Finnmark?

Svar på spørsmålene: 1. Sjøørret 2. Fisk 3. Mørkt 4. Vandrer mellom ferskvann og saltvann 5. b 6. 1,5 meter 7. F.eks. Alta, Neiden, Lakselv …

38

Villaksnytt Nr 1/2016

2 Laksen går på lange vandringer i havet for å finne mat. Hva spiser den voksne laksen?

4 6

Laksen, sjøøretten og sjørøya er anadrom fisk. Hva betyr det?

Den tyngste laksen fanget på stang ble tatt i Tana og veide hele 35,89 kg! Hvor lange er slike stor lakser? a) 1 meter b) 1,5 meter c) 2 meter

Ung fisker Gratis fiskekort for ungdom Mange elver har rimelige eller gratis fiskekort for ungdom. Her er noen aktuelle: Neiden: Pris: 100,- For hvem: Til og med 17 år. Hva; Hele elva unntatt fluesonen www.neiden.no Kongsfjordelva: Pris: 50,- For hvem: 12 -17 år. Hva: Ulik pris på sonene. Døgn/ sesongkort. www.kongsfjordelva.no Tana: Pris: 50,- For hvem: 16-18/19-23 år.

Hva: Fiske fra land. www.tanafisk.no Vestre Jakobselv: Pris: Gratis For hvem: Til og med 15 år. Hva: Sesongkort hele elva www.jakobselva.no Syltefjordelva: Pris: Gratis under 16 år. For hvem: 16-17 år. Hele elva. Døgn/ sesong. www.bjfjff.wordpress.com Laggo: Pris: Gratis. For hvem: Til og med 15 år. Hva: Hele elva. Døgnkort. www.gamvikjff.no Sandfjordelva: Pris: Gratis. Hvem: Til og med 15 år. Hva: Hele elva. Døgnkort. www.gamvikjff.no Grense Jakobselv: Pris: 50,- Hvem: Til og med 15 år. Hva: Hele elva. Døgnkort. www.njff.no/finnmark/svjff Skallelv: Pris: Gratis. Hvem: Til og med 15 år. Hva: Hele elva. Døgnkort. www.skallelv.net Målselv: Pris: Gratis. Hvem: Til og med 15 år. Hva: Nedre Målselv Elvelags sone. www.målselva.no Kvænangselva: Pris: 50 ,- Hvem: Til og med 15 år. Hva: Sesongkort. www.inatur.no Oksfjordvassdraget: Pris: Gratis. Hvem: Til og med 15 år. Hva: Alle soner. www.inatur.no Saltdalselva: Pris: Gratis under 16. 100,under 21 år, ulik pris på sonene. Hva: Døgn/uke/ sesongkort. www.saltdalselva.no

Lakseambassadørene i Otra. Olaf Mosby og Fredrik Ståhl (til høyre) har stått på gjennom hele 2015-sesongen og er nå klare for nye eventyr med sluk og flue.

Fredrik Ståhl, lakseambassadør i Otra Hva er morsomst med å være lakse­ ambassadør?

Det morsomste med å være lakseambassadør, er at vi får være med i fellesskapet ved elva og vi får tatt med noen som aldri har fått laks før ut og fiske. Det er jo kjempegøy å få mange nye unge laksefiskere med i elva. Da får vi ned snittalderen, som jeg syntes er for høy.

Hvor mange dager fisket du laks i 2015?

Jeg fisket i en måned og fikk ti laks denne sesongen. Den største var på hele 2,9 kg.

Tror du mange av de som har vært med deg ut å fiske kommer til å fortsette?

Håper det.

Hva er din største laks?

Min største laks var en svær rugg på 8,0 kg. Det var en gøyal dag. Jeg fikk den på en rød Møresild.

Sluk, mark eller flue - hva er favoritten?

Favorittutstyret mitt er selvfølgelig sluk og mark, men jeg bruker jo flue også.

Jeg bruker litt av hvert, siden alt er moro å fiske med.

Hva vil du si til andre som har lyst til å bli lakseambassadør?

Jeg syntes at dere burde å bli det! Det har vært både gøyalt og lærerikt å være med på dette prosjektet. Du treffer mange nye mennesker og det blir lettere å bli en del av sportsfiskemiljøet.

Er jenter mer tålmodige enn gutter i lakseelva?

Det er jo ikke så mange jenter i Otra, men jeg syntes de er like tålmodige.

Skal du fortsette å være lakseambassadør i år?

Ja jeg skal forsette. Det har vært en knall sesong med samarbeid med Norske Lakseelver. Jeg syntes dette er et bra prosjekt og det er kjempegøy å være lakseambassadør.

Villaksnytt Nr 1/2016

39

Vi jobber for: • Mer laks i elvene Form/layout: Millimeterpress.

• Bedre laksefiske for alle • Ansvarlig lokal forvaltning • Flere gyrofrie elver • Mindre lakselus på vill fisk • Færre rømte oppdrettsfisk • Mer vann i regulerte elver • Kalking av sure vassdrag • Nye miljøkrav ved gruvedrift

– for mer liv i elva