Villaksnytt 01 2014

VILLAKS

nytt

Nr 1/2014

Lus og rømminger Fornyet kamp mot gyro Laksesesongen 2014 Villaksens dag

Villaksnytt Nr 1/2014

1

Leder – for mer liv i elva Styret

Nils Roger Pettersen, styreleder Region Nord-Norge nils.roger@lksa.no npett@me.com, tlf 93 22 58 18

Vidar Børretzen, styremedlem Region Sørvestlandet vidar.borretzen@gmail.com, tlf 97 98 83 54 Arne Nielsen, styremedlem Region Trønderlag arniels@loqal.no, tlf 91 86 77 67 Ragnhild Brennslett, nestleder Region Nordland ragnhild.brennslett@online.no, tlf 91 59 78 75 Ingar Aasestad, styremedlem Region Sør- og østlandet ingaaas@online.no, tlf 95 06 81 16 Vidar Skiri, styremedlem Region Nordvestlandet viski@online.no, tlf 91 74 05 33 Gudbrand Gulsvik, styremedlem Norges Skogeierforbund gudbrand.gulsvik@c2i.net, tlf 91 17 45 11 Jan Gunnar Eilertsen, styremedlem Norges Bondelag Vatnfjord, 8315 LAUKVIK jg.eile@online.no, tlf 995 29 722 Sekretariatet Torfinn Evensen Generalsekretær torfinn@lakseelver.no tlf 45 02 16 37

Erik Sterud Fagsjef erik@lakseelver.no tlf 99 25 98 59

Ayna Heilong Prosjektleder ayna@lakseelver.no tlf 41 64 83 94

Pål Mugaas Prosjektleder kommunikasjon paal@lakseelver.no tlf 91 56 82 29

Ingar Aasestad Prosjektleder lokal forvaltning og organisering ingaas@online.no, tlf. 95 06 81 16 Vegard Heggem Prosjektleder vegard@aunan.no, tlf 92 26 14 14 Kontakt Tlf: 22 05 48 70. E-mail: post@lakseelver.no Web: www.lakseelver.no Postboks 9354, Grønland, 0135 Oslo

2

Villaksnytt Nr 1/2014

Villaksen trenger modige politikere! Årets laksesesong er nå over, og vår oppsummering viser en nedgang på åtte prosent i antall laks i forhold til gjennomsnittet de ti siste årene. Tar vi i betraktning at de ti siste årene er elendige lakseår i et historisk perspektiv, er det all grunn til å slå alarm.

Vi i elvene har gjennomført mange tiltak for å sikre at det er nok gytefisk igjen etter fiskesesongen: kortere sesong, strengere kvoter og gjenutsetting av fisk. Til tross for ansvarlig elveforvaltning, har det høstbare overskuddet blitt redusert dramatisk, og innsiget av laks til norske elver er nå kun 50 prosent av mengden laks på 1980-tallet. Noe er galt utenfor elva, og noe må gjøres om vi ikke skal redusere norsk villaks til en museumsgjenstand som kun kan betraktes, men ikke røres.

Forskere fra Havforskningsinstituttet, Universitetet i Bergen/Uni Miljø, Veterinærinstituttet og Norsk Institutt for naturforskning, har de siste årene forsket mye på lakselus og dens negative påvirkning på villaks og sjøørret. De konkluderer nå med at lakselus er en av de store trusselfaktorene for villaks og sjøørret, og fører til en redusert tilbakevandring av laks på mellom 15-45 prosent i de undersøkte elvene. Dette er dramatiske tall som slår direkte ut i reduserte muligheter for å fiske laks. I Etneelva i Hordaland har elveeierlaget stengt elva for fiske på grunn av mange års påvirkning av lakselus og rømt oppdrettslaks. Tellinger fra fiskefella viser en nedgang av laks fra over 2 000 i 2012 til bare så vidt 300 laks i 2014. I Trondheimsfjorden konkluderer forskerne i Vitenskapelig råd med at mislykket våravlusning i oppdrettsanleggene utenfor den nasjonale laksefjorden de siste årene, er sterkt medvirkende til svake bestander og liten tilbakevandring av laks til elver som Orkla og Gaula. Når vi ser nærmere på fangststatistikken for Finnmark, er det urovekkende at Altaelva i år er den eneste elva med dramatiske nedgang i fangstene.

Dette er spesielt bekymringsfullt i og med at Altafjorden er den fjorden i fylket med størst oppdrettsaktivitet, og med mange tilfeller av rømt oppdrettslaks og perioder med for høye lusetall i anleggene. Også i høst har elveforvaltere og sportsfiskere fisket opp rømt oppdrettslakt fra elva før gytingen starter. Oppdrettslaks på rømmen er genetisk

forurensing som må betraktes som miljøkriminalitet. Den storvokste altalaksen er selve symbolet på den norske ur-laksen, og er berømt kloden rundt. Her må noe gjøres!

Det er derfor viktig at våre politikere tar mot til seg og stiller strenge miljøkrav til oppdrettsindustrien. Grunnlaget er på plass med gjennomførte lovendringer som muliggjør sporing og merking, og tildeling av grønne konsesjoner viser vei for ny teknologi som skåner villaksen og sjøørreten. Videre skal det i høst etableres en offentlig miljøavgift for oppdrettsindustrien for å dekke kostnader knyttet til oppfisking av rømt oppdrettslaks.

Forslag om strengere lusekrav er også positive signaler fra Regjerningen, og vil tvinge fram ny teknologi som vil sikre at villfisken vil få et lavere smittepress.

Samles alle disse gode initiativene og tiltakene i et krafttak for villaksen, vil det kunne gi uttelling i livskraftige lakseelver med robuste villaksbestander, noe som igjen vil gi levende bygder i distrikts-Norge.

Men for å komme dit, trenger vi modige politikere både i kommunene og på Stortinget. Politikere som tør å stille strenge nasjonale miljøkrav til oppdrettsnæringen. Vi i Norske Lakseelver stiller mer enn gjerne opp og forteller hva som skal til for å redde villaksen og sjøørreten!

Torfinn Evensen Generalsekretær

Småstoff Forskere ved Havforskningsinstituttet har undersøkt effekten av steril hannfisk av laks (triploid) og funnet at den stimulerer vill hunfisk til å gyte. Dermed er det en fare for at rogna ikke blir befruktet om rømt triploid hannlaks opptrer på gyteplassene.

Fjernovervåker fisk i 3D NINA-forskere har, sammen med danske forskere, for første gang vist at det er mulig å kartlegge også dybdeposisjonen til laksesmolt med bruk av akustiske sendere og telemetri. Prosjektleder Torbjørn Forseth ser mange muligheter med dette systemet.

- Når vi for eksempel skal hindre laksesmolt i å vandre inn i turbiner i vannkraftverk, der de kan skades eller dø, trenger vi å lære mer om hvordan fiskene oppfører seg når de nærmer seg kraftversinntaket.

Det er ved å forstå hvorfor fisken oppfører seg som den gjør at vi kan utvikle de beste tiltakene, sier Forseth.

Kilde: Nina.no

Unik forskningsformidling om Tana

NINA har laget et temahefte om den urovekkende utviklingen i ett av våre viktigste laksevassdrag. Det gir god innsikt i hvordan forskere og forvaltere jobber, og gir ikke minst et godt grunnlag for å forstå forhandlingene som nå pågår mellom Norge og Finland.

Heftet ble sendt ut til alle i Tana og Karasjok i sommer, og skal følges opp med folkemøter i november. ’

Kjempe i Lærdalselva

Mark Brooks og sønnen William (4) dro opp en laks på omlag 27 kilo i Lærdalselva i midten av august. Også Knut Olav Bøe (11) var med på å kjøre fisken. De to guttene er trolig frelste laksefiskere nå, om de ikke var det før.

1 000 000 Reelle rømmingstall nær én million

Hypotesen om at det rømmer langt flere laks enn det som rapporteres, er styrket etter at forskere ved Havforskningsinstituttet har fått antatt en artikkel hos fagtidsskriftet ICES Journal of Marine Science. Forskerne mener å ha belegg for at én million oppdrettslaks rømmer hvert år, ikke 300 000, som er gjennomsnittet av rapporterte rømminger. Tallet på en million ble første gang publisert i januar i år i Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett fra Havforskningsinstituttet.

Kilde: ilaks.no

Mye laks i Namsenfjorden

Namdalsavisa publiserte 2. oktober en «gladsak» om en notfisker på 14 år som hadde fått 500 kilo laks i nota. Til sammen hadde han og faren fisket 2,4 tonn laks i år. I Namsenvassdraget totalt var fangsten omlag 18,5 tonn i år. På brygga i Namsos gikk sjøfanget villaks for 40 kroner kiloen på grunn av de gode fangstene.

Foto: Hans Kristian Krogh-Hansen

Steril hanlaks får hunner til å gyte

Namsenvassdraget

I forbindelse med ny forskrift om pliktig organisering av vassdrag med anadrom laksefisk, ble det vedtatt at vassdraget skulle føre jordskiftesak. I den forbindelse ble Namsenvassdragets Grunneierforening oppløst og erstattet av Namsenvassdraget Elveierlag. Byttet skjedde like før starten på årets fiskesesong, og den nye foreninga overtok også ansvaret for hjemmesiden, laksebørs og forvaltning av vassdraget.

Bolstadelva Redningsaksjonen for Vossolaksen går mot slutten av sitt fjerde av totalt ti år.

Prosjektet går ut på å opparbeide den nærmest utrydda villaksstammen gjennom å sette ut rogn og yngel i elva, samt slepe smolt i lukkede beholdere forbi alle oppdrettsanleggene i Osterfjorden for å unngå lusepåslag. De unike genene til Vossolaksen er bevart i genbank. Sleping av smolt har foregått siden 2009, men opphørte etter fjorårssesongen. Å hjelpe smolten ut til beiteområdene skal sikre fremtidig tilbakevandring og en sikker gytebestand i en femårsperiode fra 2011.

Både sesongen 2011 og 2012 viste stor tilbakevandring og en positiv utvikling.

Fangsttallene fra årets forskningsfiske viser en tilbakegang fra 2013-sesongen.

Tallene i år endte på 197 laks på åtte uker, mens det i fjor ble fanget 308 laks på seks uker. Men selv om fangstallene er lavere enn i fjor, er trolig tilbakevandringen fortsatt god. Dykkere fra UniMiljø har gjennomført en dykketelling og funnet mye laks.

For øvrig kan det nevnes at det i Modalselva, som også munner ut i Osterfjorden, nå blir brukt genmateriale fra Vossolaks til å produserte rogn og yngel som skal settes ut i elva for å reetablere også denne bestanden.

Villaksnytt Nr 1/2014

3

Nyheter

NJFF-Hordaland/Gisle Sverdrup”

Sporing og utfisking Etter en lovendring har Regjeringen nå foreslått opprettelsen av en oppdrettssammenslutning som skal bekoste utfisking av oppdrettslaks. Norske Lakseelver skal i løpet av november avgi et høringssvar om dette forslaget. Vårt utgangspunkt er at opprydningen skal skje i et omfang og til en kostnad som er bestemt av omfanget av rømmingen og ikke av sammenslutningens ressurser.

To konstellasjoner, bestående av de største aktørene, har lansert hver sin sporingsteknologi de ønsker å prøve ut. Norske Lakseelver mener en sporingsløsning uten en samtidig merkeordning er utilstrekkelig, da gjenkjenning av oppdrettslaks er en forutsetning for sporing.

Oppdrettslaks som har rømt på et tidlig tidspunkt er vanskelig å skille fra villaks, og denne fisken utgjør også hoveddelen av den rømte fisken.

4

Villaksnytt Nr 1/2014

De to store Mellom én og to millioner laks rømmer årlig og lusesituasjonen står i fare for å utradere sjøørreten.

De siste årene har det blitt rapportert 213 000 rømte laks til Fiskeridirektoratet.

Rømlinger som ikke rapporteres, blir heller ikke en del av den offisielle rømmingsstatistikken - selv ikke etter at rømming er innrømmet. I alle år har det vært snakket om store mørketall. På bakgrunn av skjellanalyser av rømt laks, kunne Havforskningsinstituttet i år for første gang estimere et sannsynlig rømmingstall på mellom én og to millioner laks årlig. Norske Lakseelver er blant dem som i flere år har kjempet for obligatorisk merking av all oppdrettslaks.

Alle medlemmene av FHL (de fleste oppdrettsselskapene) forpliktet seg til dette i 2011, men har senere gått tilbake på løftet om merking.

Lakselus På bakgrunn av lusesituasjonen i norske oppdrettsanlegg i vår, gikk Havforskningsinstituttet og Mattilsynet ut på forsommeren og advarte om at det var fare for alvorlige lusepåslag på spesielt sjøørreten denne sommeren. Varselet vise seg å være riktig. I lange perioder har 1015 prosent av alle oppdrettslokalitetene ligget over maksimalt tillatt grense for lus.

Mattilsynet har gitt utslaktingspåbud og

Rømt oppdrettslaks og lakselus i fjord­systemene er de to truslene mot villaks og sjøørret som ikke er under kontroll.

Lusebefengt sjøørret fra Vestlandet.

Ingen tvil om at lusa dreper mye av den utvandrende smolten i fjordsystemene.

truslene gitt beskjed om at alle alarmer blinker rødt, men enkelte oppdrettere har trenert slaktingen og forverret situasjonen. Forskere fra NINA varsler samtidig om de styggeste lusepåslagene de har observert noensinne, og sier at sjøørretbestandene kan være uten høstbart overskudd om 10 år (se sidespalte).

Grønne konsesjoner De grønne konsesjonene (strengere miljøkrav) er nå tildelt. Det var knyttet spesiell spenning til de såkalte mørkegrønne konsesjonene, der kravene til rømmingstiltak og lusegrenser var spesielt strenge.

Det er gledelig å se at samtlige av disse

konsesjonene redegjør for konsepter som innebærer bruk av lukkede anlegg i deler av sjøvannsproduksjonen. Med lukkede anlegg vil lusepåslagene kunne forebygges og rømmingssikkerheten bedres.

Disse argumentene har Norske Lakseelver brukt lenge, men de har blitt avvist av oppdrettsindustrien.

- Vi ser nå at oppdrettsselskapene har snudd og bruker akkurat de samme argumentene om fortreffeligheten ved flytende lukkede anlegg som vi selv har brukt, forteller fagansvarlig i Norske Lakseelver, Erik Sterud.

Sjøørreten borte om 10 år Lakselusa dreper så mye sjøørret at bestanden er i ferd med å bli utryddet.

– Det har aldri vært så mye lakselus på sjøørreten som i år. Verst var det i ytre del av Namsenfjorden, der vi i juli fant sjøørret som i snitt hadde over 200 lus.

Selv om jeg har jobbet med dette i over tjue år, er jeg sjokkert over hvor ille det er, sier Forsker Bengt Finstad ved Norsk institutt for naturforskning.

Forvaltningen må ta grep Bengt Finstad mener sjøørreten ble oversett da det for noen år siden, ble iverksatt felles avlusing i anleggene om våren. Målet var da å minske tallet på lus, når laksesmolten vandret fra elvene ut i havet.

– Problemet er at sjøørreten oppholder seg i fjorden hele sommersesongen. Hvis den skal beskyttes er det nødvendig med tiltak mot lakselus helt frem til høsten.

Liten oversikt Forskerne overvåker lakselus på villfisk i åtte fjorder i Norge. De viktigste forskningsfjordene er Altafjorden, Namsenfjorden, Romsdalsfjorden og Hardangerfjorden. Finstad legger vekt på at vi likevel har for lite kunnskap om situasjonen for de norske sjøørretbestandene.

Dette gjelder både i forskningsfjordene og ellers på Norgeskysten.

– Ut fra de høye lusetallene vi har sett i forskningsfjordene i år, er det likevel liten tvil om at problemet er mye mer omfattende enn det vi har oversikt over i dag.

Kilde: Nina.no

Villaksnytt Nr 1/2014

5

Politikk

Vellykket ordføreraksjon Oppropet for villaksen, som ble satt i gang av Villaksalliansen før sommeren, ble en suksess. Hele 64 ordførere fra hele landet underskrev oppropet, som ble overrakt fiskeriminister Elisabeth Aspaker i Oslo den 1. oktober.

Fem ordførere deltok på møtet med fiskeriministeren sammen med flere av initiativorganisasjonene - deriblant Norske Lakseelver. I tillegg møtte det samme utvalget Næringskomiteen og Energi- og miljøkomiteen på Stortinget senere på dagen. Ordførernes poeng var at når regjeringen nå går i gang med arbeidet rundt en ny stortingsmelding om oppdrettsnæringen, må det legges betydelig vekt på å redusere det økologiske fotavtrykket som oppdrettsnæringen representerer. Det er spesielt lakselussituasjonen og rømminger som bekymrer ordførerne, som ser at lokalsamfunnene rundt om sliter på grunn av næringens påvirkning på villaksens overlevelsesmuligheter.

Fiskeriministeren gikk uventet hardt ut i møtet og kritiserte ordføreren fra Rennebu for å ikke drive faktabasert argumenta-

sjon. Bakgrunnen var et oppslag i Nationen samme dag. Ordfører Ola T. Lånke fikk ikke anledning til å imøtegå fiskeriministerens kritikk på overleveringsmøtet, noe som førte til anstrengt stemning og mye medieoppmerksomhet i etterkant.

Fiskeriministeren ble oppfattet som arrogant og måtte svare for seg både i VG og NRK. I etterkant har ministeren imidlertid kontaktet både ordførerne og organisasjonene og beklaget inntrykket, slik at partene nå har lagt den saken bak seg.

Ordfører Ronny Berg (FrP) fra Alta, ble valgt til å overlevere underskriftene og formulere bekymringen til fiskeriministeren.

Han understreket at ordførerne ikke var motstandere av oppdrettsnæringen, men krevde at det måtte stilles strengere miljøhkrav enn dagens. I Alta var det nylig store rømminger, noe som har skapt stor bekymring for den unike altalaksen.

Foto: Millimeterpress/Terje Heiestad

Fra venstre Bård Langsåvold (Ap) Ordfører Meråker, Jan Geir Solheim (Sp) Ordfører Lærdal, Sigve Sørheim (Sp) Ordfører Etne, Ronny Berg (Frp) Ordfører Alta, fiskeriminister Elisabeth Aspaker, Ola T. Lånke (Krf) Ordfører Rennebu.

6

Villaksnytt Nr 1/2014

Aspaker har i senere debatt fortsatt å holde på regjeringens linje om at det skal åpnes for en økning av MTB (maksimal tillatt biomasse) på fem prosent i oppdrettsmærene (dette er en egen høring, men legger grunnlaget for Regjeringens syn i stortingsmeldingen), men med den forutsetningen at lusegrensen skal ned til 0,1 lus per laks fra dagens 0,5. Både Mattilsynet og Havforskningsinstituttet mener at denne lusegrensen er helt urealistisk hvis man ikke tar i bruk teknologi med lukkede anlegg. Slike krav om lukkede anlegg er imidlertid ikke satt fra regjeringens side. Mattilsynet mener derfor at næringen må få bedre kontroll med lakselus før produksjonskapasiteten økes.

Ordførerne og organisasjonene var derimot meget fornøyd med møtet med de to komiteene på Stortinget. Her møtte de en

Det var en sjelden bred allianse av ulike interesseorganisasjoner som tok initiativ til lakseoppropet. Her finner man representanter for grunneierne, sportsfiskerne, reiselivsnæringa, naturvernorganisasjonene og friluftslivs-Norge: Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norske Lakseelver, WWF Norge, SABIMA (samarbeidsrådet for bilologisk mangfold), Norsk Friluftsliv, Norges Naturvernforbund, Natur og Ungdom, Redd villaksen, Hovedorganisasjonen Virke Reiseliv, Norges Bondelag, Greenpeace og Norges Skogeierforbund står alle bak oppropet.

Et arbeidslag behandler en sidebekk til Herringelva. Rotenonbehandlingen av Fustavassdraget i nærheten av Mosjøen er betraktet som verdens største Rotenonaksjon.

gyro Kampen mot

Foto: Dag H. Karlsen

Kampen mot Gyrodactylus salaris er dessverre ikke over. Denne høsten brakte både gledelige og dårlige nyheter. Steinkjervassdraget ble endelig friskmeldt, men i Ranaelva ble parasitten oppdaget på ny.

Villaksnytt Nr 1/2014

7

Et raftinglag behandler bredden av Rauma under Trollveggen. I august i år fikk Rauma andregangs behandling med rotenon, sammen med fem andre elver i Raumaregionen.

Det gikk 34 år fra gyro ble påvist i Steinkjervassdraget i 1980, til elva ble erklært smittefri i høst. Parasitten har ikke vært påvist siden 2010, og jubelen var stor både hos grunneiere, fiskeforvalter, forskere og sportsfiskere da nyheten ble sluppet den 23. september. Om det ikke har vært ille nok at dette vassdraget var infisert, så har hele tiden også redselen vært der for at smitten skulle spre seg til de andre elvene i Trøndelag.

Flere elver i vassdraget Steinkjervassdraget består av Steinkjerelva (Ogna og Byaelva), Figga og Lundelva. Den samlede anadrome strekning i disse utgjør i dag 23 km, etter at det er etablert flere fiskesperrer og laksetrappen i Ogna er stengt.

Vassdraget er behandlet seks ganger, fem av disse med rotenon som hovedbekjempelsesmiddel og én gang med surt aluminium (med rotenon som supplement).

I en rapport fra Miljødepartementet (2000) er det beregnet at en utryddelse av parasitten i Steinkjervassdraget vil bidra til å beskytte verdier i størrelsesorden 500 - 1 500 millioner kroner.

Bestanden reetableres

Etter siste behandling i 2009 har det de siste fire årene blitt utført et betydelig arbeid med gjenoppbyggingen av fiskebestandene fra genbank. Totalt er det satt ut nærmere seks millioner laks i de tre vassdragen. I tillegg er det satt ut 240 000 sjøørret i Figga og Byaelva. Allerede fra sesongen 2015 kan det derfor være grunnlag for fiske. Oppgaven nå blir å frembringe en ny generasjon rettighetshavere og laksefiskere som kan være med på å utvikle og bevare Steinkjervassdraget.

Tragisk i Ranaelva Dessverre brakte høstmånedene også dårlige nyheter. Den 10. august ble parasitten funnet på ny i Tverråga, som er en sideelv til Ranaelva i Nordland. Ranaelva ble behandlet med rotenon i 2003/2004 og har vært overvåket etter dette. I 2009 ble den friskmeldt og de siste årene har elva hatt et godt laksefiske.

Veterinærinstituttet har i etterkant av at gyro ble registrert gjennomført innsamling av fisk flere steder i vassdraget, men har ikke funnet parasitten ovenfor anadrom strekning. Tor Atle Mo ved instituttet opplyste den 2. oktober at de var rimelig

Foto: Dag H. Karlsen

trygge på at smitten kun var tilbake på den åpne anadrome strekningen, dvs. nedenfor Reinforsen (10 km opp fra munningen). Hvordan gyroen har reetablert seg her, vet forskerne foreløpig ikke. Det som er klart, er at genotypen til parasitten er den samme som sist. Ranaelva ble behandlet med Rotenon i helga 4-5. oktober. Behandlingen blir karakterisert som vellykket, og fylkesmannen vil etter planen gjenta behandlingen i 2015. Arbeidet med å finne smittekilden fortsetter.

Et hoveddoseringslag i Ranaelva i høst. Gyro har heldig vis ikke blitt oppdaget ovenfor anadrom strekning. Aksjonen i høst blir primært betraktet som et smittereduserende tiltak.

8

Villaksnytt Nr 1/2014

Kritiske til overvåkingen Både grunneiere og sportsfisker har kommet med kritikk av at Mattilsynet i 2012

Gyro Foto: Dag H. Karlsen

Smitte ble påvist i Raumaregionen allerede i 1980.

kuttet overvåkningsprogrammet for gyro.

I dag kontrolleres 70 elver årlig. Kritikerne mener at Rana burde hatt en tettere oppfølging på grunn av den store faren for smitte gjennom brakkvannsbeltet til andre elver i regionen. Veterinærinstituttet har heldigvis ikke påvist gyro på laksunger i Røssåga, Bjerka, Slettenelva, Sannaelva eller i Bardalelva. Dermed ser det ut til at smitten har vært begrenset til Ranaelva.

Mattilsynet mener på sin side at gyroen ble oppdaget rimelig fort, men skal planlegge et nytt overvåkingsregime i løpet av vinteren, og vil ta med seg bekymringsmeldingene i dette arbeidet.

Rydder plass i genbanken Miljødirektoratet har bestemt at også sjøørreten i Ranavassdraget skal tas vare på i levende genbank (sammen med laksen) de neste årene. Denne fisken vil kunne bidra til store mengder rogn og yngel for reetablering av sjøørretbestanden etter rotenonbehandlingen.

På grunn av den nylige friskmeldingen av Steinkjerregionen, blir det frigjort plass for sjøørreten i genbanken på Haukvik i Sør-Trøndelag. Laksen fra Ranaelva finnes allerede i Statkraft sin genbank på Bjerka. I forbindelse med rotenonbehandlingen ble det samlet inn og strøket både laks, sjøørret og røye.

Vefsnaregionen Rotenonbehandlingene av de ti infiserte vassdragene i Vefsnaregionen ble i hovedsak gjennomført i årene 2011-12, men flere mindre vassdrag ble behandlet tidligere enn dette, og den første behandlingen ble gjennomført allerede i 1996. Vassdragene vil tidligst kunne åpnes for fiske i 2017.

Parasitten ble innført til regionen via settefisk, og ble første gang påvist i Vefsna i 1978. I 2009 ble parasitten påvist på røye i Fustvatnet i Fustavassdraget, og videre undersøkelser påviste parasitten også i Ømmervatnet i samme vassdrag.

Det mellomliggende Mjåvatnet ble da inkludert i utbredelsesområdet.

Villaksnytt Nr 1/2014

9

Gyrostatus oktober 2014 Gyrodactylus salaris Varianter av parasitten, som er dødelige for laks, er påvist på laksunger i 49 norske vassdrag. For å redusere parasittenes utbredelse og mulighet for spredning, har det blitt gjennomført kjemiske behandlingstiltak i 41 elver. I 2009-2012 ble 10 elver og tre innsjøer i Vefsn i Nordland rotenonbehandlet, i 2011-2012 ble Lærdalselva i Sogn og Fjordane behandlet med aluminiumsulfat og i 2013 ble elvene i Raumaregionen rotenonbehandlet.

Skibotnregionen ● Skibotnelva ● Signdalselva

Vefsnregionen ● Hestdalselva ● Halsanelva ● Drevja ● Fusta ● Vefsna ● Hundåla ● Dagsvikelva ● Nylandselva ● Leirelva ● Ranelva Sunndalsregionen ● Driva ● Litledalselva ● Usma ● Batnfjordselva

Steinkjerregionen ● Lundselva ● Steinkjersvassdraget ● Figga

Romsdalsregionen ● Rauma ● Skorga ● Innfjordelva ● Henselva ● Måna

Lærdalsregionen ● Lærdalselva Drammensregionen ● Lierelva ● Drammenselva ● Sandeelva

l Smittet

10

Villaksnytt Nr 1/2014

l Behandlet

l Friskmeldt 2014

To metoder Gyrobekjempelse skjer hovedsakelig ved hjelp av kjemiske behandlinger. I tillegg reduseres behandlingsområdet så mye som mulig ved stenging av fisketrapper og bruk av fysiske sperrer der dette er mulig. Kjemiske behandlinger gjennomføres enten som rene rotenonbehandlinger eller ved bruk av kombinasjonsmetoden, hvor surt aluminium benyttes som hovedkjemikalium og rotenon som et supplement i perifere områder.

Forskjellen på metodene er i grove trekk at rotenonbehandlinger tar sikte på å utrydde gyroen ved å ta livet av verten for parasitten som er fisken, mens surt aluminium har som formål å fjerne gyroen uten at fisken dør. Metodikken ved utdosering av surt aluminium er i hovedsak utviklet av NIVA i samarbeid med Veterinærinstituttet. Behandlingen skal drepe parasitten, men skåne fisken.

For høy konsentrasjon av aluminium i elva kan drepe fisken. Ved for lave konsentrasjoner er det fare for at parasitten overlever. Derfor er det viktig at doseringen blir riktig.

Veterinærinstituttet har utviklet nye doserings- og spredningsmetoder som ble tatt i bruk i Vefsna. Også bedre metoder for måling av rotenonkonsentrasjon er utviklet de siste årene, noe som gjør at man med dagens behandlingsregime har mye større kontroll enn ved de første behandlingene på 90-tallet.

Gyro Allerede før dette var Vefsnaregionen større enn noen andre vassdragsystemer som til da hadde vært behandlet mot gyro. Påvisningen i innsjøene førte til at det måtte planlegges en behandling som var langt mer omfattende enn først forutsatt, og til sammen har dette blitt verdens største rotenonbehandling.

Reetableringsplanen strekker seg frem til 2023 og økosystemene i Vefsnaregionen vil da forhåpentligvis være gjenopprettet.

Raumaregionen Onsdag 13. august i år gjennomførte Veterinærinstituttet andre runde av rotenonbehandling av Raumaregionen. Første runde ble gjennomført på samme tid i fjor.

Da viste undersøkelser at elva var så godt som tom for laks. De fleste stammene av laks og sjøørret er bevart i genbank. Raumaregionen består av hovedvassdraget Rauma og fem mindre vassdrag (Henselva, Innfjordelva, Måna, Skorga og Breivikelva).

Gyrodactylus salaris ble første gang påvist i Hensvassdraget i 1980, og vassdragene ble behandla med rotenon i 1993. Men allerede i 1996 ble parasitten funnet på nytt i Rauma, og i 1999 i Innfjordelva. Henvassdraget og Måna ble friskmeldt i 1999, men reinfisert i hhv 2000 og 2011. Gyro ble påvist i Breidvikselva i 2013.

Lærdal I august ble det samlet inn 228 lakseunger fra 19 plasser i Lærdalselva. Ingen av

disse var smittet. Det er en gledelig nyhet.

Elva ble infisert i 1996 og rotenonbehandlet i 1997. Gyro ble imidlertid påvist på ny i 1999, og fullskala behandling med surt aluminium ble gjennomført i 2005/2006.

Gyro ble på ny oppdaget i 2007 og deretter fulgte enda en fullskala behandling med surt aluminium i to omganger (2011 og 2012). Elva kan tidligst friskmeldes i 2017.

Fisket ble åpnet i 2013 og har vist en god tendens, trass i at utvandrende smolt møter mange oppdrettslokaliteter i ytre del av Sognefjorden.

Skibotnregionen Skibotnelva og Signaldalselva i Troms har vedtatt aksjonsstart for rotenonbehandling til 24. august 2015. Skibotnelva har tidligere vært gjennom to mislykkede behandlinger med rotenon (1988/1995).

Det ble påvist smite i Signaldalselva i 2000. Trolig fra Skibotnelva.

Driva I Driva er store deler av den øvre delen av vassdraget så utilgjengelig at man er nødt til å bygge en fiskesperre i nedre del.

Deretter må man vente syv til åtte år, slik at alle anadrom yngel på oversiden har vandret ut forbi sperren, før man kan kjemisk behandle elva på nedsiden av sperren.

Regjeringen har ikke bevilget de ønskede 25 millionene til fiskesperren i statsbudsjettet.

Hvem gjør hva?

Miljødirektoratet Miljødirektoratet er nasjonalt ansvarlig for bekjempelse av Gyrodactylus salaris, bevaring av de berørte fiskebestandene og reetablering etter behandling. For å kunne friskmelde vassdrag for Gyrodactylus salaris kreves fem år med undersøkelser som viser fravær av parasitten. Miljødirektoratet oppgir at gyro beregnes å medføre årlige inntektstap i størrelsesorden 200-250 millioner kroner. Frem til i dag antas det at parasitten har kostet Norge tre til fire milliarder kroner. Behandlingene har samlet sett kostet omlag 500 millioner.

Mattilsynet Mattilsynet har ansvaret for analyser og overvåking av elver. Årlig undersøkes 70 elver. Det er Veterinærinstituttet som er diagnoselaboratorium.

I 2014 gjennomføres det tre ulike overvåkingsprogram for Gyrodactylus salaris hos Veterinærinstituttet:

Foto: Anton Rikstad

Overvåking av settefiskanlegg og elver. Skal gi oversikt over hvor G. salaris ikke forekommer i norske vassdrag, samt å avdekke spredning av parasitten på et tidlig stadium.

Friskmeldingsprogram. Skal danne grunnlag for friskmelding av vassdrag etter at behandling for å utrydde parasitten er gjennomført. I 2014 pågår programmet i tre regioner.

Stor stemning i Steinkjerelva den dagen Mattilsynet erklærte Steinkjervassdragene som gyrofrie, noe som ikke hadde vært mulig uten innsatsen fra de lokale representantene på bildet. Fra venstre Kjell Erik Hansen fra Byaelva, Sigmund Bratberg fra Byafossen klekkeri, fiskeforvalteren, Haavar Wist fra Ogna grunneierlag, Asgeir Gråbræk fra Steinkjer JFF og Eystein Utheim fra Figga grunneierlag.

Kartlegging av status for G. salaris i Tyrifjorden. Utreder om parasitten finnes på fiskebestander i innsjøer og elver som drenerer til Drammenselva. Dette programmet er nytt i 2014.

Villaksnytt Nr 1/2014

11

Svak laksesesong Redningsaksjonen for Vossolaksen har gitt resultater i Bolstadelva. I ür ble det tatt 197 laks i forbindelse med prøvefisket. Alle som ikke var snutemerket ble gjenutsatt.

12

Villaksnytt Nr 1/2014

Foto: Hans Kristian Krogh-Hansen

Lange perioder uten vann i elvene, og stedvist svakt innsig av laks, gjorde sitt til at sesongen 2014 i sin helhet ble svakere enn snittet for de siste ti årene.

Laksefisket i elvene i Norge var dårligere i 2014 enn snittet for de fore­gående ti årene. Norge er imidlertid et langt land med store naturgitte variasjoner, og i alle fylker finnes det både positive og negative overraskelser.

Norske Lakseelver har analysert fangsten av laks i et utvalg elver som representerer ca 50 prosent av den samlede norske laksefangsten i elv. Årets fangst viser en nedgang på åtte prosent målt i antall fangede laks (summen av både avlivet og gjenutsatt fisk) i forhold til tiårsgjennomsnittet. Finnmark er vårt viktigste laksefylke og her har det vært en god sesong (med unntak av Alta). Lenger sør har fisket variert mye. En varm og tørr sommer har gitt en svak sesong i flere elver, mens det i andre elver synes som om dårlige fangster skyldes lite laks i elva. Situasjonen har blitt fortløpende evaluert av lokal forvaltning, og mange steder har det både før og under sesongen blitt innført ekstra strenge fiskeregler. Sportsfiskere og elveeiere har dermed tatt ansvar for en bærekraftig høsting av fiskebestandene.

Det reflekteres også i et rekordhøyt antall gjenutsatte laks.

Hva skjer i Alta?

I Finnmark har fleste elvene opplevd et fiske som er til dels betydelig bedre enn gjennomsnittet for de siste ti sesongene.

Den store skuffelsen er Altaelva. Vi må tilbake til 1999 for å finne forrige gang det ble fisket færre enn 2000

Villaksnytt Nr 1/2014

13

Satser på internett Norske Lakseelver skal utvikle en ny nettløsning som skal gi både sportsfiskere og medlemselvene en skikkelig villaksportal.

[Hjem] [Nyheter] [Elver]

fikk man under overvåkningsfiske med stang og garn i uke 41. Hele 56 av 62 laks tatt på gyteplassene øverst i elva var rømt oppdrettslaks.

Tar ansvar i Sør-Trøndelag I Sør-Trøndelag har innsiget av laks til elvene rundt Trondheimsfjorden vært synkende de siste årene, og etter den meget svake fjorårssesongen var det knyttet stor spenning til årets sesong. Bekymrede elveeiere hadde på eget initiativ innført strenge reguleringsbestemmelser før årets sesong, med bl.a. fredning av all hunnlaks.

Når sesongen oppsummeres, kan de fleste elvene vise til en bedring fra i fjor, men ikke mer enn drøye 3 500 laks både i Gaula og Orkla, gjør at fangsttallene er henholdsvis 42 og 15 prosent lavere enn gjennomsnittet de foregående 10 sesongene (fjoråret Foto: Torfinn Evensen

I dag er det ingen samlende internettportal for laks og laksefiske i Norge. Mange elveeierlag har gode nettsider og en del kommersielle aktører har sine løsninger, men behovet for en samlet presentasjon, er definitivt til stede. For Norske Lakseelver, som representerer omlag 70 av de viktigste elvene i Norge, er det naturlig å ta eierskap til en slik samlende løsning.

Lakselva (Finnmark) Portalen skal formidle informasjon om fiskemuligheter i de enkelte elvene, oppdaterte nyheter om laks og sjøørret, elvefakta og bakgrunnsinformasjon om hvordan laksefisket er organisert og fungerer rundt om i Norge. Stor vekt vil bli lagt på å synliggjøre laksefiske som hobby og rekreasjonsmulighet ovenfor nye sportsfiskere. Norske Lakseelver har ansatt Pål Mugaas som prosjektleder for gjennomføringen.

laks i denne elva. Fremfor alt er det igjen smålaksen som svikter. De som har blitt fanget har hatt god kondisjon (i likhet med smålaks i andre elver både i Finnmark og sørover), men antallet er nesten nede på katastrofeåret 2012. Etter fjorårets svake lakseinnsig til flere elver i Trondheimsfjorden, konkluderte forskerne med at smoltdødelighet pga. lakselus årene før, var en medvirkende årsak. Et naturlig spørsmål er om dette også kan forklare det tilsynelatende dårlige innsiget til Altaelva. Altafjorden er det dominerende oppdrettsområdet i Finnmark, og et av de stedene Havforskningsinstituttet overvåker infeksjonspresset fra lakselus.

I fjor ble det dessverre tatt mye rømt oppdrettslaks på gytegrunnene i Altaelva, og det samme har skjedd i år. Bekreftelse på at det er mye rømt oppdrettslaks i elva,

[Om villaksen]

][Fisketilbud][Elveeierlag] [Nyheter][Arrangement kebørs][Regler] [Nyhetsbrev][Fangststatistikk][La [Ungdomsfiske][Fangststatistikk]

Status: God 28 kilometer Sesong: 1/7-15/9 Nasjonalt laksevassdrag Laks, sjøørret, sjørøye orden og sørover Lakselv strekker seg fra Porsangerfj som er raplaksen i retning Karasjok. Den største Fra august er kilo. er på 32 portert gjennom tidene Lengre opp i vassdraget elva også en god sjøørretelv. fiske etter ørret og stor er det gode muligheter for harr. Mer ...

[Hjem] [nyheter] [elver] [om villaksen] [= alle menyvalg ]

Velkommen til laksefiske Finn unike fiskeplasser over hele Norge Uke

Hvor vil du fiske?

Søk

Antall

Utforsk laksenorge Under 21?

Fisk gratis

Unikti Vosso

Betal fiskeravgift

Oppdag Namsen

Slår alarm for sjøørreten

Lat i Lærdal

VIDEO

06.10.2014

– Hvis vi ikke gjør noe med lakselusa nå, vil det ikke være fiskbar bestand av sjøørret i Norge om ti år ...

Frykter giftlekkasje i nasjonal laksefjord 06.10.2014

Miljødirektoratet pålegger avfallsselskap å rydde opp etter mistanke om utslipp av giftig avfall i Repparfjord.

14

Villaksnytt Nr 1/2014

Lakselv leverer

Ting du må vite om laks Sørland, Sørland

Altaelva har vært herjet av rømt oppdrettslaks, noe som har skapt stor bekymring for den unike og storvokste laksestammen i elva.

Laksesesongen 2014 Foto: Ronny Olsen

Nei til økt biomasse i anlegg Regjeringens forslag om økt biomasse i oppdrettsanleggene har møtt bred motstand fra organisasjoner og forskningsmiljøer.

Fangstene i Finnmark har stort sett vært gode. I Repparfjordelva (bildet) tok de 3277 laks i år.

inkludert i dette snittet). En trøst er det dog at både antall smålaks og mellomlaks var betydelig høyere enn i fjor. Det er også gledelig at beskatningen i begge elvene var meget lav. Gjenutsettingsandeler på over 50 prosent i begge elvene viser at fiskerettighetshavere så vel som gjestende sportsfiskere tar ansvar.

Miljødirektoratet, Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL), er bekymret for det lave innsiget av laks til Trondheimsfjorden. Merke- og overvåkningsstasjonen på Ytre Agdenes benyttes av NINA i arbeidet med å evaluere innsiget av villaks. Etter at både innsiget av laks og fangst i elvene i 2013 var vesentlig lavere enn årene før, konkluderte VRL i sin siste rapport at lakslusrelatert dødelighet under smoltutvandringen var en viktig årsak til dette.

Varmt på Sørlandet På Sørlandet tok Otra i år innersvingen på Mandalselva når det kommer til flest laks.

Mandalselva med sine 2 146 laks leverer 30 prosent under gjennomsnittet for de siste ti sesongene, mens Otra med sine 2 271 laks også ligger noe under snittet for siste ti sesonger. Otra går imidlertid en del opp sammenlignet med fjorårets resultater.

Vi må tilbake til 2010-sesongen for å tangere årets totalantall, og i Kristiansand og Vennsla er man fornøyd med årets fiske.

I Otras lillesøster, Tovdalselva, ville årets fangst på 322 laks vært en katastrofe om man ikke hadde sett at fangsten på ingen måte gjenspeiler oppgangen. Over 2 000

laks har vært talt i laksetrappen i Boenfossen og minst like mange har gått opp selve fossen. Alt tyder på at laksen virkelig er tilbake i denne litt bortgjemte sørlandsperlen.

Færre laks gir færre fiskere – eller motsatt I søken etter forklaringer på en svak sesong og reduserte fangstmengder i flere elver, er det grunn til å spørre om redusert fangstinnsats er en av årsakene. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser en nedgang i antall betalte fiskeravgifter. De siste seks årene viser en nedgang på omlag ni prosent betalende på landsbasis. Flere kortselgere melder i år også om redusert interesse for fiske. Når fangstene går ned, er det interessant om dette skyldes færre laks per fisker, eller om det er den samlede fiskeinnsatsen som har gått ned.

Det er nærliggende å tro at begge forklaringer gjelder. Når det er værforholdene som er avgjørende, er det opplagt tilgangen til fisk som bestemmer fiskeinnsatsen.

I elver uten nok vann for lakseoppgang ville det heller ikke hjulpet på fangstresultatet å øke innsatsen. I elver der innsiget uteblir til tross for gode fiskeforhold, er det rimelig å tro at redusert fiskeinnsats (som en følge av dårlige odds), forsterker en allerede negativ situasjon. Dette kan være vanskelig å tallfeste, da det gjerne er de mindre dedikerte og erfarne fiskerne som forvinner først. Kanskje synker ikke den reelle fangstinnsatsen før de mest erfarne fiskerne reduserer sin fiskeaktivitet.

Våre forskningsbaserte forvaltnings-

Fylkesmannen i Vest-Agder er bekymret for lusepresset mot lakseelvene i regionen. Også Mattilsynet er skeptiske, og fraråder en permanent økning av produksjonskapasiteten før næringen har bedre kontroll med lakselus. Mattilsynet mener også at det er behov for en mer helhetlig gjennomgang og revisjon av regelverket og forvaltningsregimet for lakselus, fordi forslaget også vil innebære at reguleringen og forvaltningen av lakselus blir enda mer uklar og komplisert.

Havforskningsinstituttet støtter forslaget, men advarer om at det kan vise seg vanskelig å overholde og kontrollere den lave lusegrensa.

Oppdrettsnæringen er på sin side delt i synet. Marine Harvest mener forslaget er fornuftig fordi det vil tvinge næringen til å ta lusehensyn, mens Norske Sjømatedrifters Landforening (NSL) avviser kravene om 0,1 lus per fisk.

Norske Lakseelver og de øvrige organisasjonene i Villaksalliansen mener at høringsforslaget må trekkes. Norske Lakseelver mener forslaget gir oppdretterne en opsjon på vekst, og tror det er svært sannsynlig at kun få oppdrettere vil ønske å ta i bruk muligheten til økt produksjon umiddelbart, da lusekravene i forslaget er meget strenge. Dette vil føre til at den beregnede effekten uteblir.

Hele høringssvaret kan lastes ned fra våre nettsider. www.lakseelver.no

Villaksnytt Nr 1/2014

15

Foto: Hans Kristian Krogh Hanssen

Kamp mot Statkraft i Surna- og Rindal Folla- Vindølareguleringen har en betydelig negativ påvirkning både i Rindal og i Surnadal.

Samarbeidsorganet for Surna, Rindal Elvelag og Surnadal Elveeigarlag har sendt sin høringsuttale ang. vilkårsrevisjonen til NVE. Surna er et Nasjonalt Laksevassdrag og har 1. prioritet i Miljødirektoratet og NVE sin rapport (nr. 49/2013). Retningslinjene ved revisjon av reguleringer er: “ Hovedformålet med en revisjon vil være å bedre miljøforholdene i tidligere regulerte vassdrag. Dette må avveies mot formålet med konsesjonen, som er kraftproduksjon. Revisjonsadgangen er ment å innebære en modernisering eller ajourføring av konsesjonsvilkårene, blant annet når det gjelder miljø”.

Elveeierlagene påpeker blant annet at “Revisjonsdokumentet til Statkraft legger opp til ytterligere forringelse av elveareal ved fraføring av mer vann fra øvre deler av vsassdraget. Det mener vi er meget betenkelig. Revisjonen må medføre at det tilbakeføres mer vann til de øvre deler av vassdraget. Slik det skisseres av Statkraft i revisjonsdokumentet legges det opp til at enda mer vann fra Rinna og Bulu blir overført til Foldsjøen. Dette er ikke akseptabelt og ikke i henhold til intensjonen med vilkårsrevisjonen.

Norske Lakseelver støtter høringsuttalelsen og stiller seg bak de lokale elveeierlagenes kamp for bedre vilkår for laks og sjøørret.

Foto: Ragnar Mauset

16

Villaksnytt Nr 1/2014

Været er en sentral faktor i alt laksefiske. Godværsfiske er hyggelig, men gir ikke alltid best fiske.

støtteinstitusjoner vil sikkert vurdere årets fangstresultat opp mot aktiviteten i elvene. I den sammenhengen kan det være interessant om man kartlegger særskilte referansevald i utvalgte elver.

Et egnet referansevald hvor fisketrykket er rimelig konstant fra år til år, uavhengig av fiskeforhold eller fangstrykter, slik man eksempelvis har på vald der gjestene stort sett er de samme fra år til, gjerne også til samme ukenummer.

Været 2014 Været er enhver sportsfiskers beste venn, og da gjerne som forklaring på uteblitt fangst. Enten det er for kaldt, for varmt, for tørt, for vått, vind fra øst, vest, nord eller sør, finner laksefiskeren sin forklaring i været. Det er ikke alltid fiskerens forklaring er plausibel, men i år ser det ut til at det varme sommerværet med tilhørende lite nedbør, med rette kan brukes som forklaring på svært varierende fiske gjennom sesongen. Vi finner eksempler på dette i alle landsdeler, men som vanlig er det de normalt regnavhengige smålakselvene som utmerker seg. Når sola varmer og regnet uteblir, venter både laks og fiskere med å gå på elva. Når vannet først kommer

blir det hyggelig både å være laks og laksefisker.

Som eksempler kan vi nevne Ogna i Rogaland. Her ble i den dårligste uka (uke 26) fanget kun fire laks. De første ni ukene ble det til sammen fanget 355 laks, mens det i de resterende åtte ukene ble fanget 1 844 laks. Det ble fanget flere laks i uke 32 alene (358) enn totaltallet for ukene 22-31.

I Årdalselva i samme fylke stengte man rett og slett elva for fiske 12 dager i juli for å beskytte laksen. I begge disse elvene ser det ut til at fangstene i siste del av sesongen kompenserte for innledningen, mens Bjerkreimselva, som i starten på juli hadde en vannføring på 6,8 m3, mot normalt 40 m3, aldri fikk fullkompensert for manglende fiske. En uheldig bieffekt av dette er avbestillinger av fiskekort og overnattingstjenester.

Ekstraordinære fiskereguleringer Etter fjorårssesongen var Miljødirektoratet tidlig ute med planlegging av eventuelle ekstraordinære fiskereguleringer også i år. Direktoratet gjennomførte i samarbeid med Norske Lakseelver og NINA, en evaluering av fangstresultatene allerede etter kun to ukers fiske for å få en indikasjon

Laksesesongen 2014 på årets innsig. Sammen med ordinær midtsesongsevaluering, dannet dette grunnlaget for de fangstbegrensningene som ble innført. Hensikten med reguleringene er å sikre at det er nok gytefisk (i henhold til gytebestandsmålet) i elva etter fiskesesongen. I tillegg til bestemmelser innført av sentrale forvaltningsmyndigheter, har elveeierlagene i kraft av sitt lokale forvaltningsansvar, mulighet til å endre fiskereglene underveis i sesongen hvis de mener det er nødvendig. Et eksempel er elveeierlagene i Gaula og Orkla som påla fiskerne hunnlaksfredning før Miljødirektoratet iverksatte samme tiltak. Årdalselvas midlertidige stenging midt i sesongen var også lokalt bestemt. Likeledes Etne elveeierlags beslutning om ikke å åpne for fiske i det hele tatt denne sesongen. Denne avgjørelsen ble for øvrig kritisert som et spill for galleriet og et forsøk på å sverte oppdrettsindustrien i regionen. Årets tall fra fiskefella i Etne

viser imidlertid at avgjørelsen var meget riktig. Per 26. september var det kun registrert 305 laks i fella, mot 1 105 året før og over 2 000 laks i 2012. Det er ingen overdrivelse å si at både etnelaksen og de andre laksebestandene i Hordaland er under sterkt press. Eksemplene som er nevnt her, viser at de lokale elveeierlagene er sitt ansvar meget bevisst når det kommer til å tilpasse høstingen det ressursgrunnlaget man ser.

De sentrale fiskereguleringene skal evalueres og revideres i 2016. Et interessant spørsmål, som bør reises når den tid kommer, er om vannføringsbestemt sommerfredning kan tas ut som sesongforlengelse så fremt det ikke er forstyrrende for fisk som nærmer seg gyting. En slik todeling av sesongen praktiseres i Skottland.

En fullstendig rapport kan fås ved henvendelse til Norske Lakseelver på post@lakseelver.no

Gjenutsetting Figuren viser at gjenutsetting av laks i Norge blir vanligere. Norske Lakseelver ser på gjenutsetting som et viktig verktøy i en ansvarlig bestandsforvaltning. Under sportsfiske har man få muligheter til å bestemme hva som biter på kroken, men ved ansvarsfull gjenutsetting kan man allikevel spare ekstra verdifulle avlsdyr, slik man gjør i viltforvaltning gjennom rettet avskyting av individer som er i rett aldersgruppe og av rett kjønn. Kvoter og gjenutsetting er det eneste tiltaket som gjør det mulig å opprettholde et kontinuerlig fiske samtidig som høstingen begrenses.

Et pågående norsk forskningsprosjekt i regi av NINA, viser at sportsfiskefanget laks har meget god overlevelse etter gjenutsetting, og at de også er å finne på

gyteplassene om høsten. Dette gjelder også om laksen fanges i vanntemperaturer rundt 20 °C. Vi ser jevnlig rapporter om observasjoner av laks som har dødd etter gjenutsetting, men felles for disse er gjerne mangel på dokumentasjon. Årets furunkoluseutbrudd i Namsen viser hvor raskt det reageres når et 50-tall døde laks blir funnet i en elv. Selv om det er sannsynlig at noen få laks dør etter gjenutsetting, er omfanget av gjenutsetting i eksempelvis Orkla og Gaula (hhv. 2 400 og 1 900 laks) så stort at vi på bakgrunn av manglende funn av død fisk kan konkludere at gjenutsettingen gjennomføres svært tilfredsstillende i disse elvene, og at dødeligheten til den gjenutsatte fisken er meget lav.

Nei til gruvetillatelse Norske Lakseelver går i mot at gruveselskapet Nussir ASA får utslippstillatelse for giftig gruveavfall i Repparfjorden, som er en nasjonal laksefjord.

Ny gruvedrift etter Nussir ASAs planer, vil trolig ha en negativ innvirkning på våre unike og fornybare fiskeressurser i Repparfjordelva (villaks, sjøørret og sjørøye) og marine arter i selve Repparfjorden. Av all atlantisk villaks hører en tredjedel hjemme i norske elver, og Finnmark et av de viktigste fylkene i landet.

Norge har således et internasjonalt ansvar i å bevare villaksens livsmiljø både i elver og fjorder, og dette må vektlegges i saksbehandlingen til Miljødirektoratet.

Havforskningsinstituttet har frarådet sjødeponi på det sterkeste, men det er ikke bare havforskere og miljøvernere som er sterkt i mot bruken av sjødeponi.

Norges Fiskarlag, Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening, Norske sjømatbedrifters Landsforening og Norges Kystfiskarlag bedt regjeringen ikke dumpe gift i norske fjorder. Jeger og fiskeforeningen og friluftsorganisasjonene er også bekymra over dumping i fjorden.

Prosjektet har per i dag fått godkjent sin reguleringsplan av Kommunal og moderniseringsdepartementet. Gruva kan likevel ikke sette i gang produksjon før de har fått utslippstillatelse fra Miljødirektoratet. Miljødirektoratet behandler utslippstillatelsen i disse dager, og har tidligere uttalt at de ønsker å være ferdig rundt utgangen av 2014. Uenighet blant faginstansene om kvaliteten på konsekvensutredninga som ligger til grunn for søknaden om utslippstillatelse, gjør at prosessen trekker ut.

Villaksnytt Nr 1/2014

17

Ti elver på storlakstoppen

De ti elvene med størst antall laks

Elv

Antall storlaks (> 7 kg) 2014

Elv

Antall laks

1. Altavassdraget

725

1. Namsenvassdraget

6365

2. Gaulavassdraget

695

2. Bjerkreimselva

3766

3. Lakselva i Porsanger

603

3. Orkla

3727

4. Namsenvassdraget

555

4. Gaulavassdraget

3553

5. Lærdalselva

484

5. Vestre Jakobselv

3287

6. Orkla

467

6. Repparfjordelva

3277

7. Suldalslågen

382

7. Ogna

2298

8. Numedalslågen

342

8. Otra

2271

9. Stjørdalsvassdraget

244

9. Stjørdalsvassdraget

2210

10. Reisavassdraget

215

10. Mandalselva

2146

Totalfangst av laks og størrelsesfordeling i et utvalg norske lakseelver sesongen 2014, rangert etter antall laks totalt (kilder: Norske Lakseelver, Scanatura) Elv

Antall laks totalt

Ant. smålaks < 3 kg

Ant. mellomlaks 3-7 kg

Ant. storlaks > 7 kg

Namsenvassdraget

6365

4335

1475

555

Bjerkreimselva

3766

2636

1097

33

Orkla

3727

1776

1484

467

Gaulavassdraget

3553

1306

1552

695

Vestre Jakobselv

3287

1830

1314

143

Repparfjordelva

3277

2750

411

116

Ogna

2298

1769

510

19

Otra

2271

1539

657

75

Stjørdalsvassdraget

2210

1208

758

244

Mandalselva

2146

1174

855

117

Numedalslågen

2098

608

1148

342

Altavassdraget

1918

816

377

725

Syltefjordelva

1818

1188

596

34

Årgårdsvassdraget

1815

1751

62

2

Neidenelva

1718

1105

494

119

Lakselva i Porsanger

1501

390

508

603

Langfjordelva

1208

701

450

57

Kongsfjordelva

1177

656

496

25

Suldalslågen

1150

342

426

382

Børselva

1146

802

307

37

Drammenselva

1123

522

395

206

Lærdalselva

978

91

403

484

Surna

966

678

224

64

Dirdalselva

905

232

564

109

Ranaelva

723

364

267

92

Reisavassdraget

637

288

134

215

Saltdalselva

614

247

255

112

Årdalselva

541

139

288

114

Gaula Sunnfjord*

383

165

178

40

Eira

330

208

92

30

Verdalsvassdraget

178

51

79

48

Årøyelva

130

38

67

25

Sum utvalgte elver

55957

31705

17923

6329

18

Villaksnytt Nr 1/2014

Villaksens dag 2014 Foto: Oddbjørn Helland

Lakseglede!

En lykkelig, ung sportsfisker og en snutemerket laks fra Bolstadelva under Villaksens dag i august. All merket fisk tas opp som en del av forskningsprogrammet i elva. Den øvrige fisken gjenutsettes.

Villaksens Dag har i løpet av året blitt arrangert i 12 elver rundt om i landet. Arrangementets viktigste budskap er å sette fokus på villaksen og de mulighetene som ligger i elva. Rekruttering av nye laksefiskere er et uttalt mål. Villaksens Dag har til nå ikke hatt et fast program som er likt for alle elvene,

men dette vil muligens endre seg til neste år, basert på de erfaringene Norske Lakseelver sitter igjen med etter arrangementene som har gått fra 2009 og frem til i dag.

En oppsummering viser at noen aktiviteter går igjen de fleste stedene; fiskekonkurranse, gratis fiske, grilling og villakssti. I

tillegg er framvisning av utstyr og demonstrasjon av fluekasting populære innslag.

Noen velger å ha en konkret målgruppe for dagen, mens andre inviterer bredt. Arrangementene har til dels mange frammøtte, og NL håper dagene har bidratt til rekruttering av nye sportsfiskeentusiaster!

Elv

Dato

Sted

Antall deltakere

Surna

20.-22. juni

Surnadal

100+

Målselva

25.-27. juli

Rundhaug Gjestegård

Ca. 30

Gaula

28. juni

Gaula Natursenter

800

Lygna

4. august

Kvåsfossen

800-900

Bolstadelva

17. august

Bolstad og Oddsbu

45

Bjerkreim

23. august

Bjerkreim Skule

72

Namsen

23. august

Overhalla

300

Stjørdalselva

28. august

Nordkringen Gård

40

Otra

31. august

Løa og Vigeland Hovedgård

80-100

Altaelva

14. juni

ALI’s kontorer, Øvre Alta

70

Lakselva

5. juli

Patosuanto- sone 1

Ca. 50

Ranaelva

30. juni

Selfors

50

Drammenselva

8. november

Hellefossen

Villaksnytt Nr 1/2014

19

Form/layout: Millimeterpress. Forsidefoto: Hans Kristian Krogh Hanssen

Vi jobber for: • Mer laks i elvene • Bedre laksefiske for alle • Ansvarlig lokal forvaltning • Flere gyrofrie elver • Mindre lakselus på vill fisk • Færre rømte oppdrettsfisk • Mer vann i regulerte elver • Kalking av sure vassdrag • Nye miljøkrav ved gruvedrift

– for mer liv i elva 20

Villaksnytt Nr 1/2014