Villaksnytt #2 2016 by Millimeterpress as

VILLAKS

nytt

Nr 2/2016

Tema: Lokal forvaltning FĂĽ ungdommen ut i elva Suksess i Lakselv Status for laksetrapper

Leder – for mer liv i elva Nils Pettersen, styreleder Region Nord-Norge nils.roger@lksa.no npett@me.com, tlf 93 22 58 18

Vidar Børretzen, styremedlem Region Sørvestlandet vidar.borretzen@gmail.com, tlf 97 98 83 54 Arne Nielsen, styremedlem Region Trønderlag arnniels@online.no, tlf 91 86 77 67 Ragnhild Brennslett, nestleder Region Nordland ragnhild.brennslett@online.no, tlf 91 59 78 75 Erik Skjævesland, styremedlem Region Sør- og Østlandet eriksilverfox@gmail.com, tlf 911 91 596 Vidar Skiri, styremedlem Region Nordvestlandet viski@online.no, tlf 91 74 05 33 Gudbrand Gulsvik, styremedlem Norges Skogeierforbund gudbrand@gulsvik.no, tlf 91 17 45 11 Jan Gunnar Eilertsen, styremedlem Norges Bondelag Vatnfjord, 8315 Laukvik jg.eile@online.no, tlf 995 29 722

Administrasjonen Torfinn Evensen Generalsekretær torfinn@lakseelver.no tlf 45 02 16 37

Erik Sterud Fagsjef erik@lakseelver.no tlf 99 25 98 59

Ayna Heilong Prosjektleder ayna@lakseelver.no tlf 41 64 83 94

Pål Mugaas Prosjektleder kommunikasjon paal@lakseelver.no tlf 91 56 82 29

Vegard Heggem Prosjektleder vegard@aunan.no, tlf 92 26 14 14

Kontakt Postboks 9354 Grønland, 0135 Oslo Tlf: 22 05 48 70. post@lakseelver.no www.lakseelver.no Redaksjonen avsluttet 10.05.16 Forsidefoto: Hans Kristian Krogh-Hanssen.

Villaksnytt Nr 2/2016

Med over 80 medlemslag er Norske Lakseelver det naturlige samlingspunktet for framtidas lokale forvaltning av vassdrag med laks, sjøørret og sjørøye. Hundrevis av engasjerte rettighetshavere og elveforvaltere fra sør til nord gjør en formidabel jobb for å sikre livskraftige bestander av anadrom laksefisk. I dette nummeret av Villaksnytt ønsker vi å sette fokus på det viktige arbeidet som gjøres i mange av våre medlemselver. I Vefsna jobbes det for å få på plass en god organisering av rettighetshaverne etter Gyro-kampen. Videre er Vefsna en av svært mange vassdrag som har laksetrapper, og det er behov for opprusting og vedlikehold av svært mange av disse. Her må politikerne bevilge penger, mens jobben gjøres lokal av dyktige forvaltere. I Kvina jobbes det for at det skal bli mer vann til laksen ved revisjon av gamle konsesjonsvilkår. I Mandalselva er åtte terskler fjernet på regulert strekning med minstevannføring for å gi bedre gyte- og oppvekstområder for laksen. I Lakselva i Porsanger har det blitt tatt grep for å bevare storlaksen gjennom å innføre kvoter på storlaksen og begrense fisketrykket. Dette har ført til både økt tilfredshet blant sportsfiskerne og økt omsetning for laget. I Satdalselva ropes det et varko om trusler i sjøen fra oppdretts industrien og om ukontrollert fiske etter sjøørret. I Orkla skal laksen merkes for å gi nyttig informasjon om hvordan fisken reagerer på LED-lys foran kraftverkinntaket. Vil lyset hindre at laksen havner i turbinen og dør? I Stjørdalselva har en barneskole flyttet klasserommet ut i elva, og adoptert en sjøørretbekk. Elveeierlaget på sin side er på offensiven både overfor regulant, vegvesen og jernbaneverk for å sikre best mulig gyte- og oppvekstvilkår for fiskebestandene i vassdraget. Med andre ord er det et yrende liv og stort engasjement i elvene rundt om i lander som gir håp for framtida. Det er i alle fall ikke mangel på tiltak og aktivitet i elvene som er årsaken til at innsiget av

– Det er et yrende liv og engasjement rundt om i hele landet

Foto: Norske Lakseelver

Styret

Stolte forvalter av laks og sjøørret!

villaks tilbake til elvene er blitt redusert. Her må oppdrettsindustrien bli stilt til ansvar, og få rødt lys for videre vekst. Kvalitetsnormen for villaks må sikre at trafikklyssystemet for oppdrett gir villaksen «grønn mann», slik at lakseungene kommer seg trygt forbi oppdrettanleggene uten å bli infisert av lakselus. Gjennom vår nye nettside lakseelver.no har vi utviklet en løsning som medlems elvene også kan bruke. Dette vil gjøre det enklere å finne fram til nyttig informasjon om forvaltningsmål, bestandsstatus, fiskemuligheter, fangstrapporter og forskningsresultater for både lokale elveforvaltere og sportsfiskere. Økt tilgjengelighet av slik informasjon vil bidra til større engasjement blant elveforvalterne og lettere tilgang til laksefiske for allmennheten. De nye nettsidene blir et viktig verktøy i en framtidsrettet forvaltning av villaksen. Men selve engasjementet og liden skapen skapes ved elvebredden, og derfor er det med stor glede Norske Lakse elver sammen med Norges Jeger- og Fiskerforbund inviterer ungdom til Camp Villaks i 10 elver. Her møtes unge og ivrige fiskere mellom 15 og 18 år fra fjern og nær for å lære å fiske laks. Målet er å skape både vennskap og lakseglede! Så oppfordringen foran årets lakse sesong er derfor klar: ta med fiskestanga ned til elva, prøv fiskelykken og bli inspirert til vider innsats! Torfinn Evensen Generalsekretær

Smånytt Foto: Agder Energi

Foto: Gisle Sverdrup / NJFF-Hordaland

Fjerner terskler i Mandalselva

Økt smittepress av lakselus i 2015 I det nasjonale overvåkingsprogrammet på lakselus rapporteres det om en generell økning i smittepress av lakselus på vill laksefisk (laks, sjøørret og sjørøye) i 2015 i forhold til 2014. Ved flere av overvåkingslokalitetene var påslaget av lakselus på sjøørreten så høyt at det kan ha hatt en bestandsreduserende effekt. Det meldes

videre at vill utvandrende laksesmolt fra både Hordaland (Hardanger og Nordhordland), Sogn og Fjordane (ytre Sognefjord), Møre og Romsdal (Storfjord) og Nordland (Nordfolda) trolig har blitt negativt påvirket av lakselus i 2015.

Kilde: Veterinærinstituttet.

Foto: J. P. Fagerback /Wikicommons

Skal hjelpe laksen ut av elva

Sving stanga i hovedstaden Det er bare fem år siden 6000 liter klor tok knekken på nesten alt liv i Akerselva. Men allerede til sommeren kan du prøve deg med stanga i hovedstaden. Vi gleder oss!

SafePass er et prosjekt under CEDREN (Centre for Environmental Design of Renewable Energy) som har som mål å finne de beste løsningene for fiskevandringer i regulerte elver, både fra fiskens og kraftprodusentenes perspektiv. Selv om man har vært ganske flinke til å få laks opp forbi kraftverk, er det gjort mindre for å få gytefisk ned igjen og avkommet deres velberget til havs. Både ål, laks, ørret, harr og annen fisk kan bli skadet eller drept i kraftverksturbiner på sin nedvandring, og det er avgjørende å sikre alternative vandringsveier utenom turbinene. SafePass vil sette søkelyset på problematikken rundt nedvandring i elver. SafePass skal gjennomføre studier der de i detalj kartlegger fiskens atferd i forhold til vannstrømmene. SINTEF Energi, Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) er hovedforskningspartnere i CEDREN.

Agder Energi har i vinter fjernet åtte terskler i Mandalselva for å gi laksen de gode gyteområdene tilbake. Tersklene ble bygd på 80-tallet, da laksen fortsatt var fraværende i elva. Etter det vellykkede kalkingsprosjektet, har laksen kommet tilbake og elva trenger større gyteareal. Mandalselva var tradisjonelt en av de beste lakseelvene i Norge og potensialet er stort. Tilbakeføringen av elvestrekningen koster Agder Energi fem millioner kroner i rene anleggskostnader. I tillegg kommer betydelige kostnader til forskning både i forkant av fjerningen og ikke minst de neste 2,5 årene for å få undersøkt om tiltaket har den ønskede effekten. – Denne delen av elven er et av de viktigste gyteområdene for villaks, og vi mener det er sannsynlig at produksjonen av laksesmolt vil øke med 40–45 prosent. I tillegg til fjerningen av stengslene, skal vi også legge ut gytegrus og plassere store steiner i elven som laksen kan gjemme seg bak, sier prosjektleder Aleksander Andersen i Agder Energi til DN. Det vil ikke bli satt ut ekstra øyerogn i elva. Laksen må selv sørge for rekrut teringen. De siste årene har Mandalselva overoppfylt gytebestandsmålet.

108 vassdrag er stengt for laksefiske i 2016 3 nye elver stengt fra 2016 • Åbyelva i Telemark • Silavassdraget i Nordland • Storelva i Vadsø i Finnmark

Villaksnytt Nr 2/2016

• Akerselva i Oslo • Åmselva i Rogaland • Øysteseelva i Hordaland • Fosselva i Hordaland • Ekso i Hordaland • Engjedalselva i Sogn og Fjordane • Feioselvi i Sogn og Fjordanen • Mørkriselvi i Sogn og Fjordane • Homla i Sør-Trøndelag • Nevelsfjordvassdraget i Nordland • Kjellelva i Nordland • Vikelva i Nordland

Halvparten av all oppdrettslaks har nedsatt hørsel Forskere fra Universitetet i Melbourne og Norsk institutt for naturforskning (NINA) har i en fersk studie avdekket at halvparten av all verdens oppdrettslaks har nedsatt hørsel på grunn av deformerte øresteiner. Misdannelsen kan hindre at fisk oppdager rovdyr og begrense laksens evne til å navigere tilbake til elva der den ble født. Deformerte øresteiner kan dermed også bidra til å forklare hvorfor mange bevaringsprogram for fisk ikke fungerer som forventet. Årlig blir milliarder av laksefisk alet opp i settefiskanlegg og sluppet ut i elvene i Nord-Amerika, Asia og Europa for å forsterke ville bestander. Denne yngelen har langt dårligere overlevelse enn villfisken. Arne Johan Jensen, medforfatter og seniorforsker i NINA, har også studert overlevelse hos anleggsprodusert laksesmolt som settes ut i Auravassdraget. Resultatene herfra vil om kort tid bli publisert i tidsskriftet Journal of Fish Biology. – I snitt må det settes ut 2,4 anleggsprodusert laksesmolt for å erstatte én villfisk. Hørselskader kan være en del av forklaringen på hvorfor utsatt fisk har dårligere overlev else enn villfisken, sier Jensen. Kilde: Nina

Villaksnytt Nr 2/2016

Foto: Joel Berglund / Wikicommons

12 nye elver åpnes for laksefiske

Reddet elvemusling med lakseyngel Da innsjøene i Fustavassdraget måtte rotenonbehandles på grunn av gyro i 2011 og 2012, sørget en redningsaksjon for at elvemuslingen ikke ble utryddet i vassdraget. Fordi gyro hadde blitt påvist på røye i flere av innsjøene i vassdraget, var det ikke bare elver og bekker som måtte til pers. Også innsjøene måtte behandles med rotenon. Ved rotenonbehandling av innsjøer vil rotenon lekke ned i elver og bekker over et lengre tidsrom. Dette tåler ikke elvemuslingen. Siden muslinglarver

er avhengige av laks eller ørret som mellomvert, overførte forskerne gravide elvemuslinger til Leirfjord kultiveringsanlegg og satte dem sammen med laksunger som skulle tilbakeføres til Fusta. Så godt som alle laksungene ble infisert med muslinglarver, og nesten 9000 laksunger ble satt ut i Fusta våren 2014. Ut fra gjennomsnittlig antall muslinglarver per laksunge, betyr det at hele 117 450 muslinglarver ble satt ut. Kilde: Nina

Krever dobbeltmerking av laksen En arbeidsgruppe som ble opprettet i forbindelse med Energi- og miljøkomiteens behandling av Stortingsmelding 14 (2015– 2016) – Natur for livet, Norsk handlingsplan for naturmangfold, ønsker at det skal innføres krav om at all oppdrettslaks dobbeltmerkes innen 2020. Gruppen påpeker den mest brukte metoden for å oppnå dette er å kombinere fettfinneklipping med snutemerking (CTW). Gruppen har

bestått av Heidi Sørensen, WWF-Norge; Dag O. Hessen, professor i biologi; Anne Sverdrup Thygeson, professor i biologi; Arne Nævra, biolog og filmprodusent; Anne Breistein, Sabima; Jorunn Vallestad, Naturvernforbundet; Halvard Raavand, Greenpeace; Trude Myhre, WWF-Norge; Christian Steel, Sabima; Martin Eggen, Norsk Ornitologisk Forening.

Ny godsterminal kan ødelegge for laksen Unneland i i Arna er ett av flere alternativ for ny godsterminal i Bergen. Det vil i så fall med føre at den lakseførende Unnelandselva, som renner ut i Haukelandsvannet øverst i Storelva i Arna, vil bli liggende i kulvert under terminalen.

God

fiskesommer!

Smånytt Foto: Der Checkerboy /Wikicommons

Foto: Rune Krogdahl

Skal følge fiskens svømmeruter i Orkla I Orkla er det problem med smolt som havner i turbinene og støinger som havner feil og presses mot grinden til inntaket av kraftverket, i stedet for at de velger fiskekanalen nedover elva. Som en del av prosjektet setter Trønder Energi opp LED-lys for å skremme fisken vekk fra kraftverkinntaket. De 3000 watts LED-lysene skrus av og på 30 min av gangen ved Bjørset-dammen. Det lilla, blinkende lyset skal holde laksen unna inntaket til kraftverket. Det er forskere ved NINA, som sammen med Trønderenergi og teknologibedriften FUPE, som tester ut løsningen i sommer. Ved hjelp av merking av 50 vinterstøinger og 100 smolt med akustiske sendere , skal forskerne overvåke laksens bevegelsesmønster i forhold til led-lysene og eller s i elva. Arne Nielsen fra Orkla fellesforvaltning er svært fornøyd med at det gjøres tiltak som hjelper villaksen. Han gir honnør til Trønderenergi som går inn i denne problematikken med stor tyngde.

Merkeforsøk i Lærdalselva 189 laks ble merket i Lærdalselva i 2015 for å se på gjenfangstprosent ved gjenutsetting. Fasiten var at 11 laks ble fanget på nytt, og én ble funnet død i elva. Det tilsvarer en gjenfangst på 6%. Det er INAQ som har stått for undersøkelsen, som fortsetter i årets sesong.

Vefsna kan bli viktig Fra å ha ligget nede med «brukket rygg» i snart 40 år, kan Vefsna utvikle seg til å bli ett av Norges viktigste laksevassdrag. For å innskrenke gyroens utbredelse ble laksetrapper i Laksforsen, ca. 30 km fra sjøen, stengt for oppgang av laks etter parasittutbruddet. Med unntak av trappene i Forsjordfors (normal drift) og Laksfors (fiskeforsterkningstiltak for ørret og laks) har laksetrappene i elva derfor ikke hatt noen funksjon, og har over lang tid vært utsatt for ødeleggelser fra flommer og is. Totalt er det 14 laksetrapper i Vefsna, hvorav kun de to nederste trappene i Forsjordfors og Laksfors har vært operative fram til i dag. De øvrige befinner seg oppover i vassdraget hvor det i flere tiår har vært stengt for laksevandring. Nå kan

dette få en rask endring. En grundig rapport fra CEDREN danner grunnlaget for det videre arbeidet med vassdraget, og det er håp om at KLD bevilger de nødvendige midlene. Med en friskmelding av elva får laksen på nytt svømme opp forbi Laksfors, og på sin vandring møter den vandringsbarrierer i form av naturlige fosser på rekke og rad. Fra årlige laks- og sjøørretfangster på et par tonn kan det bli realistisk at elva på nytt kommer tilbake med fangster rundt 15 tonn. Lokale ringvirkninger av dette kan vise seg å bli store, fordi den lakseførende strekningen vil økes fra ca . 30 km til ca. 150 km. Laksen vil kunne vandre og reprodusere over stor områder i storslagen natur. Kilde: CEDREN.

Prøv en lakselusimitasjon Denne lakselusimitasjonen er bundet av professor Trygve Poppe ved Veterinærinstituttet. Det er en mann som burde vite hvordan lusa ser ut. Som han sier, «det smarteste ved denne flua er at den fester seg til sjøørreten og laksen». NB! Virker dårlig på fang-og-slipp. Høy dødelighet som resultat.

Villaksnytt Nr 2/2016

KOMMENTAR

Utviklingskonsesjoner: På kollisjonskurs med bærekraftsprinsippet Dagens utviklingskonsesjoner vil mest sannsynlig føre til en stor produksjonsøkning med uante miljøeffekter. Forvaltningsfeilene som Riksrevisjonen kom med hard kritikk av i 2012 gjentas på ny, og det legges opp til en frontkollisjon med Stortingsmelding 16. Erik Sterud, Fagsjef Norske Lakseelver Det er tverrpolitisk enighet om at oppdrettsproduksjonen i Norge skal økes. Samtidig er det også tverrpolitisk enighet om at det kreves et teknologisk paradigmeskifte dersom dette skal kunne bli mulig. Det gjelder eksempelvis både oppdrettsteknologi, men også overgang fra medikamentell til ikke-medikamentell avlusning. Norske politikere er imidlertid lite villige til å komme med konkrete pålegg for å få gjennomført teknologiskifte. Dette er best illustrert gjennom manglende vilje til å påby merking av all oppdrettslaks og påbudt overgang til lukkede anlegg. Isteden legger man seg på en linje der oppdrettsselskapene skal lokkes til endringer. De rød-grønne utstedte såkalte grønne oppdrettskonsesjoner, og for et halvt år siden ble de blå-blås variant, utviklingskonsesjoner, utlyst. Begge konsesjonstypene har som hovedmål å få utviklet ny teknologi, men der de grønne konsesjonene i seg selv innebærer en tilnærmet miljønøytral vekst, vil de dagsaktuelle utviklingskonsesjonene mest sannsynlig føre til en stor produksjonsøkning med uante miljøeffekter. Denne konklusjonen illustrerer at utviklingskonsesjonsordningen bryter kapitalt med den forutsigbare og bærekraftige linjen de blå-blå mener å ha valgt. Vekst uten grenser Da Norske Lakseelver avga høringssvar om forslaget i fjor sommer advarte vi mot flere opplagt uheldige sider ved ordnin-

Villaksnytt Nr 2/2016

gen. Det er ikke satt noe øvre tak på antall utviklingskonsesjoner som kan søkes om av den enkelte søker, og det er ikke satt noe tak på totalantallet utviklingskonsesjoner som kan innvilges Det er ikke knyttet særskilte miljøkrav til produksjonen ved utviklingskonsesjonene, slik tilfellet er for de grønne konsesjonene Det gis anledning til konvertering av utviklingskonsesjoner til vanlige kommersielle konsesjoner, helt uten krav til bruk av den nyutviklede teknologien Vår største bekymring og viktigste advarsel var at oppdretterne vil se på utviklingskonsesjoner som en vekstmulighet de ellers ikke ville fått, og ikke en mulighet til å utvikle teknologi de ellers ikke ville kunnet utvikle. Vi mente ordningen ville resultere i et stort antall søkere, som hver for seg, og til sammen, søker om et stort antall utviklingskonsesjoner. En oppsummering gitt av Fiskeridirektoratet den 26. april viser at så langt har 19 søkere til sammen søkt om 182 konsesjoner. Dette vil kunne gi en produksjonsøkning på 220.000 tonn, eller nær 20 % av dagens produksjon. Når vi skriver «vil kunne gi» er det fordi søknadene er til behandling hos Fiskeridirektoratet. Hittil er kun én søknad på 8 konsesjoner innvilget mens en på 3 er avslått. Et avslag som (selvfølgelig) er påklaget. Noen som sa forutsigbar og bærekraftig vekst? Det er ingenting som tyder på at antall omsøkte tillatelser vil stoppe på dagens 182. Ordningen er løpende, uten tids- eller antallsavgrensning. I tildelingskriteriene

er det riktignok spesifisert at det ikke skal tildeles utviklingskonsesjoner til konsepter som likner på andre konsepter som allerede har blitt tildelt slike. Selv om vi derfor kan forvente noen avslag, har verken Fiskeridirektoratet eller Nærings- og fiskeridepartementet mulighet til å antyde hvor mange utviklingskonsesjoner vi kan ende opp med, uten å forhåndsprosedere søknadsbehandlingen på en måte som kommer i konflikt med tildelingsforskriften. I skrivende stund er det derfor en fryktelig mager trøst å kunne innkassere et billig hva-var-det-vi-sa-poeng. Totalavtrykket vurderes ikkeVerken gjennom laksetildelingsforskriften eller i retningslinjene for behandling av søknader om utviklingstillatelser, er det pålagt Fiskeridirektoratet å vurdere det miljømessige totalavtrykket til de utviklingskonsesjonene som tildeles. Dog heter det i laksetildelingsforskriftens § 1 at forskriften skal medvirke til at akvakultur skjer innenfor rammene av bærekraftig utvikling. Dette betyr at det på overordnet nivå påligger Fiskeridirektoratet å vurdere løpende om tildelingen av utviklingskonsesjoner bryter med rammene for bærekraftig produksjon. I denne forbindelse er det naturlig å ta frem igjen Riksrevisjonens gjennomgang av havbruksforvaltningen fra 2012. Om veksten som hadde skjedd frem til da konkluderte Riksrevisjonen: Riksrevisjonen er av den oppfatning at de miljømessige utfordringene i havbruksnæringen er blitt så vidt omfattende at næringen ikke kan sies å ha hatt en tilstrekkelig miljøtilpasset vekst

Oppdrett Miljømessig uforutsigbarhet NL mener at utviklingskonsesjonene slik de har blitt, skaper en miljømessig uforutsigbarhet som bryter kapitalt med intensjonene i Stortingsmelding 16, om forutsigbar og bærekraftig oppdrettvekst.

Havmerden til SalMar blir plassert midt i utvandringsleden til smolten fra Trondheimsfjorden. Den skal kunne inneholde opptil to millioer laks i åpne merder. Luseproblemet neglisjeres totalt.

Fra vondt til verre På de fire årene som har gått siden Riksrevisjonens konklusjon har det ikke vært noen produksjonsøkning. Det har imidlertid heller ikke vært noen bedring i oppdrettsindustriens miljøavtrykk. Lakselussituasjonen, både påvirkning på villfisk og resistenssituasjonen, er verre i dag enn den var i 2016. Dette betyr at den produksjonsøkningen som vil komme med disse utviklingskonsesjonene (bortsett fra de lukkede konseptene) ikke vil representere en miljøtilpasset vekst. En vesentlig del av kritikken til Riksrevisjonen, og grunnlaget for deres konklusjon om ikke-miljøtilpasset vekst, var myndighetenes behandling enkeltsøknader (både om konsesjon og lokalitet) uten vurdering av samlet miljøbelastning. I kapittel 3.2 i Riksrevisjonens rapport står det bl.a. å lese: Undersøkelsen viser at det er en vesentlig mangel i havbruksforvaltningen at det per 2011 ikke har blitt lagt til grunn noen overordnet plan for lokaliseringen av nye oppdrettsanlegg. Behandlingen av søknader om å drive oppdrett har ikke i tilstrekkelig grad ivaretatt de overordnede målene om å sikre en miljøtilpasset og bærekraftig havbruksnæring, siden den i liten grad tar hensyn tilden samlede belastningen fra anleggene i samme geografiske område. I henhold til akvakulturloven § 6 skal det kun gis tillatelse til å drive akvakultur hvis det er miljømessig forsvarlig. Mens flere av de utfordringene havbruksnæringen står overfor, gjelder

samlet belastning fra flere anlegg i større geografiske områder, er det i hovedsak forhold knyttet til den enkelte lokalitet som blir vurdert når søknadene behandles. Den samlede belastningen til flere oppdrettsanlegg i områdene rundt enkeltanleggene blir i liten grad vurdert i behandlingen av enkeltsøknader. Fiskeri- og kystdepartementet har ansvaret for å fastsette rammen for den totale produksjonsmengden for laks. Det stilles derfor i undersøkelsen spørsmål om behandlingen av enkelttillatelser i tilstrekkelig grad bidrar til at de overordnede målene om at næringen skal være bærekraftig og miljøtilpasset, nås. Selv om Fiskeridirektoratet presiserer at en tildelt utviklingskonsesjon ikke gir en tillatelse til å starte opp produksjon uten godkjent lokalitet, tyder alt på at retningslinjene som er gitt Fiskeridirektoratet for behandling av søknader om utviklingskonsesjoner, ikke tar innover seg kritikken fra Riksrevisjonen i 2012. Vi konkluderer at til tross for søknader om rekke lovende lukkede oppdrettskonsepter, inneholder søknadsbunken om utviklingskonsesjoner så mange åpne konsepter at hele ordningen representerer en betydelig, og fullstendig uforutsigbar miljøtrussel. Med dette frontkolliderer ordningen med prinsippet om en forutsigbar og miljømessig bærekraftig oppdrettsvekst, som skal etableres med forvaltningsregimet skissert i Stortingsmelding 16 (2014-15). n

Forslaget er uten øvre begrensning på antall utviklingskonsesjoner som kan deles ut, og det stilles ingen ekstraordinære krav til verken lusegrenser eller rømmingssikring for driften på disse utviklingskonsesjonene. De negative miljøkonsekvensene av forslaget er dermed helt ukjente og potensielt store. Dette bryter grunnleggende med den forutsigbarhet som er planlagt med det nye miljøstyrte produksjonsregimet som regjeringen vil etablere. Dette er svært bekymringsfullt Der regjeringen kunne valgt å premiere de som allerede har tatt i bruk miljø vennlig teknologi, som flytende lukkede oppdrettsanlegg, velger den isteden å forhåndspremiere de med gode intensjoner om å utvikle slik teknologi. Å dele ut premie før konkurransen, er sjelden spesielt innovasjonsfremmende. Forslaget innbærer at utviklingskonsesjonene skal kunne konverteres til kommersielle konsesjoner, selv om eventuelle nye teknologikonsepter er så mislykket at man må fortsette med tradisjonell merdbasert oppdretts teknologi. Da har man i realiteten fått en gratis vekst som ikke er regulert av Stortingsmelding 16. Norske lakseelver anmodet i sitt høringssvar departementet om å stille forslaget i bero inntil det nye miljøstyrte produksjonsregimet er innført og evaluert. n

Villaksnytt Nr 2/2016

Kvina-utvidelse:

Ett skritt nærmere r Hvis vannkraftutvidelsene i Kvina blir realisert, vil den ekstra produksjonen av fornybar energi tilsvare en middels stor vindpark. Samtidig kan Kvina igjen bli ei lakseelv med historisk sus. Tekst: Anne Olga Syverhuset Foto: Per Øyvind Grimsby / Sira-Kvina. Det hele startet med en idé om at kraftutbygging gjør det mulig å skreddersy miljøforholdene i elva til laksens behov, slik at laksen i beste fall kan tjene på en utbygging. Med konsesjonssøknaden som kraft-

Villaksnytt Nr 2/2016

selskapet Sira-Kvina nå har til høring er ideen i ferd med å gå fra tegnebrettet til virkeligheten. Utbyggingen Sira-Kvina har søkt om innebærer overføring av vann fra Knabeåna og Solliåna til Homstølvatn i Kvina i Vest-Agder. Denne utvidelsen og opprustingen av eksisterende anlegg vil gi 87 GWh med ny fornybar energi.

Sammen med den omsøkte byggingen av Rafoss kraftverk, som vil gi 34,5 GWh, tilsvarer dette energien fra en middels stor vindpark. Fra massiv kritikk til vinn-vinn I den opprinnelige planen om overføring av vann var det ikke beskrevet noen miljøtiltak, og den møtte massiv kritikk.

Vannkraft

realisering Kraftselskapet ønsket imidlertid å se nærmere på muligheten for å bedre miljøforholdene samtidig som de kunne øke kraftproduksjonen. De visste at dette var nødvendig dersom de skulle få bygd ut mer energi, og samtidig få gjennom de forestående revisjonene av de eksister ende konsesjonene. – Vi hadde gjennom å delta i forskningsprosjekter som EnviDORR, og gjennom erfaring fra tiltak vi allerede hadde gjennomført på produksjonsstrekninger for laks, fått mye kunnskap som viste at det var mulig, forteller Per Øyvind

Grimsby, senior miljørådgiver i Sira-Kvina kraftselskap. – Gjennom vårt partnerskap i CEDREN fikk vi anledning til å benytte kanskje den fremste fagkunnskapen i Norge til å kartlegge de viktigste flaskehalsene som begrenset produksjonen av laks. Vi utfordret de også konkret på hvilke tiltak som var nødvendig for å nå en målsetning om å komme tilbake til en lakseproduksjon tilsvarende det vi hadde før regulering, fortsetter han. Gjennom prosjektet «Miljødesign – Kvina» så forskere fra NINA, SINTEF

Energi og Uni Research Miljø i fellesskap med Sira-Kvina på mulige løsninger for å øke produksjonen av laksesmolt samtidig som det blir hentet ut mer kraft fra elva. De fant at det kan være mulig dersom man lager en helhetlig plan med smart bruk av vann, habitatforbedrende tiltak og gode vandringsløsninger for laks. Setter vann i banken En hydrologisk analyse ble gjennomført for årene fra 1994 til 2008, for å finne mengden tilgjengelig vann i sidevassdragene som potensielt kan

Villaksnytt Nr 2/2016

«Vi har et null-mål for tap av smolt i Rafoss» Per Øyvind Grimsby

Etablering av smoltfelle ved Klosterøya. Det er gjennomført betydelig FoU i Kvina. Kartlegging av smoltutgang er et viktig grunnlag for design av tiltak. På bilde Randulf Øysæd i Kvinesdal jegerog fiskeforening (på land) og Tor Kviljo i Terrateknikk.

overføres til Homstølvann. For disse årene ble uttatt vann fra disse gjort om til ekstra vannvolum i Homstølvann. I analysene har prioriteringsrekkefølgen for vannslipp fra Homstølvann vært vintervannføring, sommerføring, smoltvannføring og lokkeflommer. Forskerne vurderte ulike scenarioer for hvor mange prosent av det overførte vannet som skulle slippes gjennom et år. Basert på disse analysene er det planlagt at 11% av vannet som overføres fra Knabeåna og Solliåna skal settes i en «vannbank». – Den gjør det mulig å utnytte vannet bedre i løpet av ett eller flere år, ved at man kan øke vannføringen i vassdraget på de mest kritiske tidspunktene, forklarer SINTEF-forsker Håkon Sundt, som har vært involvert i planleggingen av vannbanken. Ved å bruke relativt lite vann er det mulig å ta bort noen av de viktigste flaskehalsene for laksen. – Det kan være noen få dager i løpet av en vinter med svært lite vann og høy dødelighet blant fisken. Disse tar vi bort, forklarer NINA-forsker Torbjørn Forseth. Forseth er prosjektleder i CEDREN-pro-

Villaksnytt Nr 2/2016

sjektene EnviDORR og SafePass, og har i flere år jobbet med utvikling av miljø design av vannkraft, det vil si å finne løsninger som ivaretar hensynet til både tekniske og miljømessige aspekter. – Vannbankprinsippet er et godt eksempel på hvordan ulike faggrupper i CEDREN, med kompetanse innen blant annet hydrologi, fysikk og økologi, har jobbet sammen for å skape gode løsninger både for fisk og kraftproduksjon, sier Sundt, som selv har bakgrunn innen vassdragshydraulikk og hydrologi. Til tross for at mer vann vil bli ført bort fra vassdraget, vil minstevannføringen faktisk økes både vinter og sommer sammenlignet med dagens situasjon, fra henholdsvis 3,7 og 1,3 m3/s til 5 m3/s hele året. I tillegg vil kraftselskapet bruke såkalte lokkeflommer for å legge til rette for oppvandring av gytefisk, fiske og nedvandring av smolt. Bedrer oppvekstforholdene for laksen Terskler som er bygd for å opprettholde vannspeilet i elva gir ofte grunne elvestrekninger med lave vannhastigheter, noe som kan være ugunstig for laksen. Ved å fjerne eller bygge om tersklene kan

vandringsmulighetene ved lav vannføring bli bedre. Utlegging av gytegrus og av stein for å skape skjul for fisken er andre eksempler på tiltak som bedrer forholdene for laksen. Noen slike habitatforbedrende tiltak er allerede gjennomført, og har trolig bidratt til økt produksjon av laksesmolt. Nullvisjon for tap av laksesmolt i Rafoss Sira-Kvina har i tillegg søkt om å bygge ut Rafossen, og vil i den forbindelse bygge ei laksetrapp som gjør at laksen kan ta i bruk en større del av vassdraget. I dag er Rafossen et naturlig vandringshinder for laksen. Den nye laksetrappa i Rafossen er planlagt som en integrert del av et nytt kraftverk. Trappa vil gå gjennom en ca. 400 meter lang tunnel, parallelt med tunnelen som fører vann til kraftverket, og inngangen til trappa er plassert umiddelbart til side for utløpet av kraftverket. – Dette skal sørge for at fisken lett vil finne inngangen når den følger hovedvannstrømmen oppover, forklarer SINTEF-forsker Hans Petter Fjeldstad, som

har jobbet med laksetrappa og smoltutfordringene i Rafossen. Fjeldstad har tidligere tatt Norges eneste doktorgrad på fisketrapper gjennom CEDREN-prosjektet EnviDORR, delvis med erfaringer fra Kvina. Det er imidlertid ikke nok å komme seg opp fossen. Smolten må også kunne komme seg uskadd forbi turbinene på vei ned mot sjøen. – Vi har et nullmål for tap av smolt i Rafoss, forteller Grimsby i Sira-Kvina. Sikre nedvandringsløsninger som hindrer laksen å gå inn i turbinene er derfor planlagt. – Vanninntaket til kraftverket i Rafossen er designet slik at fisken «siles ut» fra produksjonsvannet og føres trygt forbi turbinene og ned den naturlige fossen, sier Fjeldstad. – Sira-Kvina er partner i CEDREN-prosjektet SafePass, som har fokus på nedvandring av fisk forbi vannkraftanlegg, og vi vil ta i bruk det vi lærer gjennom dette prosjektet, sier Grimsby. Arnestedet for miljødesign av vannkraft – På mange måter kan vi si at Kvina har vært arnestedet for miljødesign i regulerte vassdrag, og mange av prinsippene i håndboka er basert på erfaringer fra Kvina, sier Forseth. Håndboka han refererer til er CEDREN-produktet «Håndbok for miljø-

design i regulerte laksevassdrag», som tar for seg hvordan man utreder, utvikler og gjennomfører tiltak som bedrer forholdene for laks samtidig som man tar hensyn til kraftproduksjon. Den planlagte utvidelsen og oppgraderingen i Kvina er et godt eksempel på hva slags vinn-vinn-løsninger man kan få ved full utnyttelse av miljødesignkonseptet. – I Kvina har vi med hele miljødesignkonseptet, både habitatforbedrende tiltak som å legge ut gytegrus, smartere bruk av vann, laksetrapp og fiskepassasje, sier Forseth. – Alt dette er tatt inn i konsesjonssøknadene, supplerer Grimsby. Dobling av lakseproduksjonen Før reguleringen av Kvinavassdraget var smoltproduksjonen trolig om lag 36 000 laksesmolt. I 2008 ble smoltproduksjonen anslått til å være betydelig lavere; om lag 15 800 laksesmolt, som følge av redusert vintervannsføring og smolttap i turbinene i Trælandsfoss. – Med både utbygging av Rafossen og overføringen av vann fra Knabeåna og Solliåna, har vi sagt at vi kan doble lakseproduksjonen og få den tilbake til det den var før reguleringen av vassdraget, sier Forseth. Dermed håper kraftselskapet at Kvina igjen kan bli ei lakseelv med historisk sus. n

Prosjektet oppsummert Sira-Kvina kraftselskap har søkt om konsesjon for en overføring av elvene Knabeåna og Solliåna til Homstølvatn i Vest-Agder. Dette opprustnings-/utvidelsesprosjektet vil gi ca 87 GWh med ny fornybar energi Eksempler på miljødesign: • 11% av det overførte vannet settes i en vannbank slik at vannet kan utnyttes på de mest kritiske tidspunktene • Minstevannføringen vil økes både sommer og vinter sammenlignet med dagens situasjon (fra henholdsvis 3,7 og 1,3 m3/s til 5 m3/s hele året) selv om mer vann overføres fra vassdraget • Lokkeflommer: slippe mer i en periode vann for å lokke den gyteklare laksen til å gå opp i elva eller å få smolten på rett kurs ned elva • Fjerne eller bygge om terskler som opprinnelig varbygd for å opprettholde vannspeilet • Utlegging av gytegrus og av stein Sira-Kvina har i tillegg søkt om å bygge ut Rafossen, noe som vil gi 34,5 GWh ny fornybar energi.

Saken ble også omtalt i Gemini 18.12.15 Miljødesign: •Laksetrapp er planlagt som integrert del i nytt kraftverk. Den lar laksen ta i bruk en større del av vassdraget. • Vanninntaket skal designes slik at fisken «siles ut» fra produksjonsvannet og føres trygt forbi turbinene og ned den naturlige fossen

CEDREN

Biotopforbedrende tiltak ved Klosterøya i Kvina. Utlegging av store steiner for å skaffe skjul ved Klosterøya. Det er gjennomført en rekke tiltak for å bedre oppvekst og gyteforholdene i Kvina. På bildet Per Ø. Grimsby Sira-Kvina kraftselskap og Roland Heibel i Økogrønt.

• Et tverrfaglig forskningssenter for miljødesign av fornybar energi. • Hovedforskningspartnerne er SINTEF Energi, NINA og NTNU. • Arbeider i skjæringspunktet mellom miwljø, teknologi og samfunn, innen vannkraft, vindkraft, utbygging av kraftledninger og energi- og miljøpolitikk. • Ett av åtte forskningssentre for miljøvennlig energi (FME). Kontaktperson: Torbjørn Forseth

Villaksnytt Nr 2/2016

Fra tradisjonell til moderne forvaltning Lakselv har tatt steget fra å være en tradisjonelt forvaltet elv, uten begrensing på verken uttak av laks, antall fiskekort eller annen form for moderne forvaltnings metoder, til å bli en moderne mønsterelv.

Egil Liberg, daglig leder Lakselv grunneierforening Omleggingen av forvaltningen i Lakselv startet ved årtusenskiftet. Stadig synkende fangster gjorde at da- og nåværende styreleder i Lakselv grunneierforening innså at noe måtte gjøres, og i 2002 ble Lakselv en av de første elvene i landet hvor det ble foretatt gytefisktelling. Resultatet var nedslående. Det var cirka ett tonn hunnlaks igjen på elva etter fiskesesongen. Gytebestandsmålet (GMB) for Lakselv ble beregnet etter at man hadde

gjennomført de første gytefisktellingene. Det ble fastsatt til cirka 3,5 tonn. En tiltaksplan ble lagt for å nå målet (se boks), og i 2007 nådde man GMB for første gang. Siden da har det blitt nådd med god margin hvert år. Suksesskriterier Etter en del diskusjon ble kvoter ble innført fra 2003-sesongen. Og selv om det tok litt tid før dette ble respektert av alle, ser vi hvor viktig det har vært at dette initiativet kom fra oss lokalt, og at brukerne derfor følte en større grad av selvråderett. Med et nytt forvaltningssett og en mer

Gjennom god forvaltning sikres framtidige opplevelser av denne sorten.

Villaksnytt Nr 2/2016

moderne tilnærming til laksefisket, vokste populariteten til vassdraget. Fra å ha vært en elv drevet på dugnad, vokste arbeidsmengden til slutt over hodet på styret, og de vedtok i 2007 å ansette sin første daglige leder i en 100 %-stilling. Et tidlig fokus på kvoter og bærekraftig høsting, sammen med ansettelsen av en daglig leder, har vært de to største suksesskriteriene til Lakselv grunneierforening. Med en daglig leder har grunneierforeningen en person som løpende følger opp grunneiere, fiskere, media og andre interesser. Man kan øke verdien av vassdraget i form av prosjekt- og utviklingsarbeid, og man har arbeidskapasitet også utenfor sesongen til å løfte vassdraget. Denne siste delen av arbeidet dreier seg blant annet om grunneiersamarbeid og organisering av en felles forvaltning. Daglig leder har også ansvaret for markedsføring og tilrettelegging av informasjon for fiskerne. I de siste årene har imidlertid elva blitt så populær at det viktigste markedsføringsvirkemiddelet nå er oppfølging og kundekontakt. Den nye daglige lederen største og viktigste jobb var å arbeide med det såkalte «midlertidige flertallsvedtaket», som forpliktet grunneierne langs elva til å samarbeide og bistå i forvaltningen. Dette samarbeidet fungerer svært godt, og man har i dag en fin blanding av tilgjengelig private vald og større områder hvor det selges kort. Gjenutsettingskonkurranse Kvoter og gjenutsetting har som nevnt vært et viktig satsingsområde i Lakselva, og i 2008 iverksatte Lakselv grunneierforening landets første gjenutsettingskonkurranse. Denne har pågått

Lokal forvaltning

«Kvoter og gjenutsetting har vært et viktig satsingsområde i Lakselv» Egil Liberg Villaksnytt Nr 2/2016

Lokal forvaltning

Gjenutsettingskonkurransen har vært en suksess i Lakselv. Her er Mauri Honkanen i ferd med å sette ut en pen hunlaks på ca 12,8 kg. i sone 2.

siden, og i løpet av konkurransens åtte år, har det blitt gjenutsatt nesten 26 tonn med laks. Den gjenutsatte fisken har vært et uvurderlig bidrag til de siste års suksessfulle gyting og gytebestandsmålsoppnåelse. Et spesielt fokus har vært på den verdifulle store hunnlaksen, og disse observeres og fanges det årlig eksemplarer av på over 20 kilo. Sannsynligheten for at disse ved en tidligere anledning har vært på kroken og blitt gjenutsatt er derfor stor. Dialogen med fiskerne våre har vært et ett av nøkkelkriteriene for suksessen. Tilgjengelighet på e-post, telefon og stadige oppdateringer av hjemmesiden og facebookprofilen vår, er godt mottatt av fiskerne. Dette er et verktøy vi anser som svært viktig for å formidle smått og stort. Vi har med tiden fått en solid fanskare, og det er mange tilbakevendende fiskere blant våre besøkende.

Villaksnytt Nr 2/2016

En annen svært positiv effekt ved å ha en person ansatt i administrasjonen, er at man frigjør tid til videreutvikling og prosjektarbeid for elva. Horisonten utvides, og man får faglig påfyll gjennom dialog med andre elver, på studieturer, gjennom felles prosjekter og man har kapasitet til å bli bedre kjent med sin egen elv. En daglig leder er også et viktig bindeledd mellom offentlige myndigheter og grunneierne, og kunnskapen blant medlemmene blir bedre. Kunnskapsbasert Lakselv grunneierforening har i de senere årene arbeidet aktivt med forskning på og i vassdraget, spesielt effektene av gjenutsetting har vært et viktig tema, og Lakselva har vært en sentral elv i det nasjonale SalCaRe-prosjektet. Bestandene av sjørøye og sjøørret er også sentralt i forvaltningen, og i 2016

vil det blir gjennomført et større kartleggingsarbeid av sjøørretstammen. I 2012 ble det i regi av en masterstudent på NMBU utført et studie av fiskerne i Lakselva for å se på blant annet kundetilfredshet, tilbøyelighet for gjenutsetting med mer. En av respondentene forklarte at grunnen til at han kom til Lakselva var for å fange sin ”Fish of a lifetime”, som senere har blitt adoptert som slagordet vårt. Sjøørretfisket i Lakselva har også vokst kraftig de siste årene, spesielt på grunn av utvidelsen av sjøørretsonen, og dette fisket har blitt et kjærkomment og viktig bidrag til forvaltningen og inntjeningen fra elva. Sjøørretstammen i Lakselva er god, og det er tidvis stor sjøørret som tas. I 2015 var den største 8 kilo. Faglig fellesskap Det jobbes aktivt og målrettet i mange elver i Finnmark og landet for øvrig, og

2002 Gytefisktelling gjennomføres for første gang Nettsiden www.lakselva.no lanseres

2003 Kvoter og soneinndeling innføres Lakselv er en naturperle.

2005 Kortbegrensning

2007 Daglig leder ansettes i 100 % stilling

2008 Elva slynger seg nedover dalen i store svinger.

Midlertidig flertallsvedtak Gjenutsettingskonkurransen lanseres som den første av sitt slag

2009 det er veldig inspirerende å møte kolleger i andre vassdrag. Det fellesskapet vi har med andre elver gjennom medlemskapet i Norske Lakseelver har vært viktig for å løfte elva frem. Uten impulser og inspirasjon fra andre elver stagnerer man i arbeidet, og felles møter, seminarer og studieturer har vært utrolig viktig for å øke aktiviteten og utviklingen av Lakselva. Finnmark er et satsingsområde for oppdrettsindustrien, og vi frykter konsekvensene av dette. Lakselva har allerede påvist genetisk innblanding, og det uten at det har eksistert oppdrettsanlegg i nærheten av elvemunningen vår. Medlemskapet i Norske Lakseelver tror vi er avgjørende for å øve politisk press på denne industrien. Gruvedrift er også en utfordring i Finnmark, og vi mener selvfølgelig at vi bør spare fjordene våre for dumping av gruveavfall i sjøen. n

Fiskekortsalget runder 1 million for første gang

2010 Lakselva blir klassifisert som et «A-vassdrag» for første gang av daværende Direktoratet for naturforvaltning

FAKTA OM LAKSELV Eiendomsretten i Lakselv er delt mellom private grunneiere og Finnmarkseiendommen. Lakselv grunneierforening leier opp private eiendommer, og forpakter Finnmarkseiendommen sin fiskerett. Disse eiendommene inkluderes i de felles fiskekortstrekninger hvor man får kjøpt døgnkort. I tillegg er det private vald som leies ut eksklusivt. Lakselv grunneierforening ble stiftet i 1951, med formålet å fremme grunneiernes interesse og forvalte laksen i Lakselv. Allerede ved oppstarten av foreningen i 1951, kan man lese at forpaktningen av Statskog sin andel i vassdraget ble gitt til Lakselv grunneierforening. Lakselvdalen og fiskeplassene langs Lakselv bærer preg av kvenske stedsnavn, og fisket i Lakselv bestod først av stengselsfiske – en teknikk innført av kvenene som kom fra Tornedalen og som er regnet som de første som slo seg permanent ned i elvedalen i moderne tid. I Lakselv har man også hatt britiske lorder. Engelskmannen Robert Edis leide sammen med flere andre engelskmenn sportsfiskeretten i Lakselv for 2 100,- per år. Dette leieforholdet startet i 1889, og det er ukjent når det tok slutt. Tverrstengselet er det første fisket i Lakselv man har h istoriske beretninger om. Det innebar en fullstendig blokkering av hele elveløpet. Dette ble forbudt så tidlig som i 1866. Etter det fikk man ordinært stengselsfiske, to år med kastenot og i tillegg krokgarns- og settegarnsfiske i Nedrevann. All faststående redskap ble forbudt i 1978, og sportsfisket har vært eneste fiskemetode siden. n

< 2010

Forvaltningsmodellen sitter godt og fokuset kan rettes mer og mer mot markedsføring, prosjektarbeid og utvikling av vassdraget

Villaksnytt Nr 2/2016

Saltdalselva

– Vi må vite mer om effekten av fjordfisket Saltdalselva har både flott laks og grom sjøørret, men utviklingen for sjøørreten er bekymringsfull. Leder i elveeierlaget, Roger Ingvaldsen, etterlyser mer kunnskap om fisket i fjorden og hvordan laksen og sjøørreten påvirker hverandre i elva. Av Pål Mugaas

Hvordan var fjorårssesongen? Sesongen 2015 var på det jevne. Det er mange som legger turen til oss for å fiske, og omsetningen på fiskekort er stabil. Vi har fremdeles en strengt regime m.h.t. kvoter og fisketid. Det er lavere innsig av sjøørret, uten at vi kan sette fingeren på årsaken. Årets sesong blir i så måte interessant. Hva er forhåpningene i år? Vi er jo spente på å se hvordan statusen blir for sjøørreten sett i lys av at vi hadde nedgang der i 2015. For laks har vi forhåpninger om en god sesong. Ser vi tilbake på tidligere gytefisktellinger, skal det være en fin årsklasse på tur til elva vår. Hva vurderer dere som hovedutfordringene for vassdraget videre framover – både for laks og sjøørret? Saltdalselva er unik på den måten at vi har en kraftig bestand av både villaks og sjøørret. Jeg tror en viktig utfordring fremover blir å finne ut mer om hvordan

Villaksnytt Nr 2/2016

disse stammene påvirker hverandre. Vi vet at de konkurrerer om mange av de samme gyteområdene i elva. Gytebestandsmålet for laks i elva tar i dag ikke hensyn til at vi også har en unik sjøørretbestand. En annen faktor for gytebestandsmålet er vannføringen i elva. Vår oppfatning er at dette er satt for høyt. Saltdalselva er ei typisk flomelv. I store perioder av året er vannføringen langt mindre enn hva som er lagt som premiss for gytebestandsmål. Andre utfordringer for oss er videre dialog og utvikling i samspillet med oppdrettsnæringen, samt å skaffe mer kunnskap om hvilken innvirkning fisket i fjorden har på sjøørretstammen. Er det utstrake dorgefisket etter sjøørret i Skjerstadfjorden en spesiell utfordring? Vi jo opptatte av elva og følger nøye med på mengden fisk som kommer opp for å gyte. Når vi ser en nedgang av sjøørret må vi stille oss spørsmål om hva årsaken kan være. Vi skulle ønske vi hadde mere data på hvilken innvirkning sjøørretfiske i fjorden har på gytebestanden. Det bekymrer oss når vi ser utviklingen av fisket i fjorden. Det er flere fiskere, mere effektivt utstyr, og dessverre liten kontroll/ oppsynsvirksomhet. Vi ligger nært svenskegrensen og det er mange svensker som tar med båt for å fiske på fjorden. Det finnes tollgrenser for hvor mye hvitfisk de kan ta med seg hjem, mens det for laks og ørret ikke er noen grenser. Vi ønsker ikke å stoppe fisket, eller å stikke kjepper i hjulene for de som trives med å fiske i

fjorden. Økt fokus fra myndighetene for å kartlegge effektene av dette fisket er hva vi ønsker oss. Ser vi da at dette fisket har en for stor innvirkning på gytebestanden, må det reguleringer til. Det kan være for eksempel fisketidsbestemmelser, kvoter, redskap mm. Det er nylig startet opp et forskningsprosjekt i Skjerstadfjorden. Prosjektet er et samarbeid mellom NYNU og kommunene Saltdal, Bodø og Fauske. Bidragsytere er blant annet Salten Aqua, Fylkesmannen i Nordland, NINA, NTNU og Saltdal elveeierlag. Hensikten med denne undersøkelse er å få bedre kunnskap om marin habitatbruk og vandringer til sjøørret og eventuelt sjørøye i Skjerstadfjorden. Vi håper dette kan gi oss økt kunnskap for den videre forvaltning av sjøørreten.

Saltdalselva deler seg ved Storjord. Her kommer hovedløpet ned fra Junkerdalen (til venstre i bildet). Dette er en en populær fiskeplass. Foto: Vilhelm Thilesen

Det er fora i Salten som diskuterer hva som kan gjøres for å minske konflikten mellom villaks og oppdrett. Deltar dere her og hva kommer evt. ut av det? Det er en viktig debatt hvor vi bør og ønsker å delta. Oppdrettsnæringen her jobber mot utvidelse og flere konsesjoner. Her er det kapitalen som rår, villaks, sjøørret og elva kommer i andre rekke. I lys av dette er det utrolig viktig å samle alle krefter som vil tale villaksen og sjøørretens sak. Saltdal Elveeierlag ønsker å bidra her, vi har et håp om at vi kan nå frem ovenfor myndighetene, slik at fremtidige konsesjoner ikke havner i fjorden vår! Hvordan jobbes det med å promotere elva mot norske og utenlandske sportsfiskere? Vi er opptatte av og ønsker å stimulere

den lokale tilhørigheten, slik at lokale fiskere har grei tilgang til fiske i elva. Vi utestenger ingen, og ønsker tilreisende velkommen, enten de kommer fra andre steder i Norge eller det store utland. Vi har vært i den heldige situasjonen at noen massiv markedsføring ikke har vært nødvendig. Her spiller lokale, trofaste fiskere en viktig rolle. For elvas fremtid er jeg av den oppfatning at et lokalt engasjement er viktig. Hva gjøres for å rekruttere nye sportsfiskere til elva? Vi har gjennom flere år hatt gratiskort og rabatterte ungdomskort. Videre er vi i startfasen på et prosjekt i samarbeid med Norske Lakseelver hvor motivasjonen er å øke interessen blant barn og unge. Vi ser at gjennomsnittsalderen blant fiskere

øker år for år. Det er derfor viktig for oss å stimulere til rekruttering. Samtidig er det lokale engasjementet rundt elva og fisken viktig for oss. Vi vil trenge interesserte og motiverte folk til å forvalte og ta vare på elva i fremtiden. Noe annet du vil trekke fram? Nå jobbes det godt her for å legge til rette for årets sesong. Det er mange forberedelser og detaljer som nå følges opp. Vi er spente på årets sesong, men har forhåpninger om at det blir bra. Det betyr mye for oss at de som kommer hit for å fiske får noen flotte opplevelser i elva vår! Til slutt vil jeg ønske alle som gjør en viktig innsats i elvene rund om i landet vårt en riktig fin sommer, med ønske om en topp sesong i elva! n

Villaksnytt Nr 2/2016

Samfunnet har brukt store ressurser på å redde elver fra Gyrodactylus salaris og sur nedbør. Det legger noen føringer på forvaltningen av fisket i elven. Helge Dyrendal, Miljødirektoratet

Tilgjengelighet til De seinere år har takten i bekjempelsen av Gyrodactylus salaris vært høy, og viktige laksevassdrag som Lærdalselva, Vefsna og Rauma har blitt kjemisk behandlet for å fjerne parasitten. Kostnadene knyttet til disse behandlingene har vært store, med samlede utgifter på over 200 millioner kroner. Når felleskapet bruker store beløp for å få laksen tilbake er det naturlig at det kommer spørsmål om adgang til fiske etter friskmelding av tidligere infiserte vassdrag. Paragraf 26 i lakse- og innlandsfisk loven gir hjemmel til å stille krav om at fisket eller en forholdsmessig andel av fisket skal forvaltes til fordel for allmennheten. Kravene fastsettes enten som enkeltved-

Villaksnytt Nr 2/2016

tak eller ved forskrift, og skal være tidsavgrenset. Bestemmelsen er avgrenset til tilfeller der det bevilges vesentlig økonomiske midler til tiltak, som ved kalking og bekjempelse av G. salaris. Stortinget har i innstillingen til endring av § 26 lagt til grunn at den offentlige fiskeforvaltningen og rettighetshaverne blir enige om minnelige ordninger i de aktuelle sakene. Det er også lagt til grunn at hjemmelen til å fastsette regler kun benyttes unntaksvis, og bare når det er nødvendig for å ivareta allmennhetens interesser i samsvar med lovens formålsbestemmelse. Enighet søkes først Dette betyr at miljøforvaltningen kan

fatte vedtak om at en andel av fisket skal forvaltes til fordel for allmenheten, men ikke uten at man først har forsøkt å blitt enige om minnelige ordninger. Dersom vedtak fattes skal det være tidsavgrenset, og tidsavgrensningen skal stå i forhold til hvor mye penger staten har brukt i vassdraget. Allmennhetens adgang til fiske i vassdrag med anadrome laksefisk er tidligere beskrevet av en arbeidsgruppe bestående av representanter fra rettighetshavere, brukere og den offentlige forvaltning i Utredning for DN 1998 -3. Med allmennheten forstås i denne sammenhengen alle norske og utenlandske borgere, både de som fisker i dag og potensielle fiskere,

Fisket er synliggjort ved gode og hensiktsmessige salgsordninger. Det gis variert tilbud om fiske, eks redskapstyper, korttyper, antall fiskere, grupper med spesielle behov og lignende. Prisen står i rimelig forhold til produktets kvalitet og beliggenhet. Hva betyr så §26 for rettighetshavernes framtidige organisering og tilrettelegging av fisket i friskmeldte vassdrag? Stortinget har i St. prp. 86L (2011-2012) sidestilt vassdrag behandlet mot G. salaris med kalkede vassdrag. I kalkede vassdrag stilles det krav om at allmennheten får minst like god adgang til fiske som tidligere (i G.s. vassdrag regnet før infeksjon), og at minst 50 prosent av fisket skal være tilgjengelig for allmennheten gjennom salg av fiskekort. Det vil si at om 70 prosent av vassdraget tidligere kunne defineres som allment tilgjengelig, så skal ikke prosenten bli mindre. Det allment tilgjengelige fisket skal være representativt for elvas samlede fiske. Det kan ikke sies at det er god allmenn adgang til fiske i et vassdrag hvis alle de gode fiskeplassene er forbeholdt enkeltgrupper og ikke tilbys allmennheten.

fiske med unntak av rettighetshavere som fisker på egen eiendom. Allmennheten kan deles inn i hovedgruppene lokaleog tilreisende fiskere. Lokale fiskere er fiskere med mindre enn én times reise fra vassdraget. Tilreisende fiskere er alle som ikke er lokale fiskere. I tillegg kan allmennheten deles inn i undergrupper, for eksempel fiskere som foretrekker ulike redskapstyper, barn, eldre fiskere, nybegynnere, handikappede osv. En god allmenn adgang til fiske vil ofte være avhengig av at det tilbys et variert fiske, slik at det er lagt til rette for flere grupper av fiskere og slik at tilbudet i vassdraget framstår som attraktivt og tilgjengelig for flest mulig.

Hva er allment tilgjengelig? En vurdering av hva som er ekskluderende vil ofte være knyttet til prisnivå, krav om kjøp av tilleggstjenester, enerett/fortrinnsrett for visse grupper, for eksempel knyttet til bosted eller krav om medlemskap i foreninger. Fisket defineres som allment tilgengelig der: Det er god adgang til fiske for flere grupper av allmennheten. I mindre vassdrag kan det aksepteres en mindre variasjonsbredde i tilbudet. Fiske som hovedsak ikke er knyttet til kjøp av tilleggstjenester. Pakkeløsninger kan godtas som en del av et variert fisketilbud, men ikke som hovedtilbud (i vassdraget).

Fylkesmannes ansvar Av de behandlede vassdragene er Lærdalselva den som står først i køen for en eventuell friskmelding. Elva ble behandlet med kombinasjonsmetoden i 2011 og 2012. Disse behandlingene kostet i overkant av 50 millioner kroner. Dersom man legger til kostnadene knyttet utviklingen av kombinasjonsmetoden har staten investert rundt 100 millioner kroner i utryddelsen av G. salaris i Lærdalselva. Lærdalselva er antakelig blant de de elvene i Norge hvor det historiske fisket avviker mest fra det som er definert som allment tilgjengelig. Oppfølgingen av organiseringen av fisket etter friskmelding er Fylkesmannens ansvar. Dersom rettighetshaverne og Fylkesmannen ikke blir enige om en akseptabel ordning, kan direktoratet fatte vedtak om en tidsbegrenset ordning som skal sikre allmenheten adgang til fiske. I ekstreme tilfeller kan man unnlate å åpne for fiske. Erfaringen så langt er imidlertid at man alltid har funnet frem til løsninger som er akseptable. Direktoratet forventer at dette vil fortsette og at det ikke vil bli behov for å ta i bruk vedtakshjemlene. n

Villaksnytt Nr 2/2016

Elevene i tredje klasse følger spent med under el-fiske i bekken.

Elva som pedago Hegra barneskole har adopterte en gytebekk for sjøørret. Bekken hadde ikke hatt gyting på 30 år før prosjektet startet opp i 2013. I juni 2015 viste el-fiske at ørreten og laksen var tilbake. Av Preben Korstad, lærer og prosjektleder ved Hegra barneskole Med midler fra den kulturelle skolesekken, har lærere i Stjørdal tatt i bruk det pedagogiske potensialet som ligger i en bekk som renner rett utenfor skolevinduet. Prosjektet har blitt utformet i samarbeid med Naturfagsenteret i Oslo, Stjørdalselvas

Villaksnytt Nr 2/2016

elveeierlag, Stjørdal Jeger & Fiskeforbund og TOFA (Trondheim og Omegn Fiskeadministrasjon). I dag gjennomsyrer det tverrfaglige undervisningsopplegget rundt bekken og Stjørdalselva, undervisninga ved skolen. Bakgrunnen Hegra barneskole ligger i Stjørdal kommu-

ne i Nord-Trøndelag, omlag 10 km opp fra elvemunningen. Skolen har ca. 180 elever fordelt på 1.-7. trinn. – For skolen var elva en uutnyttet pedagogisk ressurs. Dette ville vi gjøre noe med. Vi startet i det små, men så tidlig muligheten for et tverrfaglig undervisningsopplegg som kunne gå over alle syv årene, med ulik tematikk hvert

Rekruttering

Mange hoder over bøtta. Elevene opplever livet i bekken på nært hold.

gisk ressurs år. Etter hvert ble opplegget ganske så omfattende, og vi så at vi trengte ekstern økonomisk støtte. Der kom Den naturlige skolesekken inn som en viktig støttespiller, forteller lærer Jørgen Korstad, som er en av to prosjektledere for Elva som pedagogisk ressurs. Tverrfaglighet Et av målene med prosjektet er å skape mer tverrfaglighet i skolen. Prosjektet blander teoretisk kunnskap og praktisk gjennomføring, og inkluderer flere fag. Målet er at elevene skal føle mestring og oppleve gleden av å utgjøre en forskjell,

noe som er veldig motiverende for både elever og lærere. – Men det kanskje viktigste er å skape en holdningsendring hos elevene, slik at de igjen kan påvirke sine foreldre. Da vil ballen virkelig begynne å rulle, understreker Jørgen Korstad. Elevene skal følge elva, laksen og sjøørreten gjennom de sju årene på barneskolen. Det ble bevisst valgt en bekk uten dokumentert gyting de siste 30 årene, men som har vært en fungerende gytebekk før dette. Bekken er delvis kanalisert, og den gytegrusen som ørreten tidligere brukte, ligger under sand, silt og leire.

– Målet var å la elvene restaurere bekken slik at sjøørreten i Stjørdalselva igjen kunne utnytte den som gytebekk. Fylkesmannen gav oss tillatelse til å gjøre de nødvendige inngrepene. Sammen med Hans Mack Berger fra Trondheim og omegn fiskeadministrasjon (TOFA), som har fulgt opp bekken i tidligere år, la vi en framdriftsplan for hvilke tiltak som skulle utføres, og hvilke målemetoder som var relevante. Bærekraft er grunnsteinen i prosjektet. Overføringsverdien til andre enheter, er stor. – Vi ønsker å skape en forståelse

Villaksnytt Nr 1/2016

Rekruttering

Oi. Den var rar å ta på! Fysiske opplevelser er en viktig del av læringen.

for viktigheten av å ta vare på det som førte til bosetningen på Hegra og hele Stjørdalen, nemlig elva. Det å bevare det som finnes i og rundt elva, er viktig for at våre barn og barnebarn skal få den samme gleden av elva og naturen som det vi har hatt, understreker Korstad. En plan er bra å ha Før prosjektet ble satt ut i livet, ble det utarbeidet en omfattende læringsplattform med bakgrunnsstoff og teori som dekket alle temaene som skulle berøres. Ikke alle lærerne ved skolen hadde kunnskap om temaet, og det var avgjørende for prosjektet at alle lærerne kunne gjennomføre det de skulle gjøre uten noe særlig forkunnskap. - Det ville vært umulig for oss to initiativtakere å gjennomføre dette i alle de sju ulike trinnene. I tillegg var det viktig i implementeringen å skape et eierforhold til prosjektet blant hele kollegiet. Vi brukte en planleggingsdag der vi gikk gjennom våre tanker og visjoner med alle ansatte ved skolen. Deretter kjørte vi en kick-off med fluefiskekurs for de ansatte i elva, forteller Jørgen Korstad. Mye av den praktiske undervisninga er lagt til bekken. På våren 2015 ble det ryddet søppel langs bekken, samtidig som vandringshinder ble fjernet. I juni ble det foretatt el-fiske sammen med 3.klassingene og forskeren som har fulgt opp bekken de siste 30 årene. Under el-fiske ble det

Villaksnytt Nr 1/2016

funnet yngel på alle de fire kontrollpostene. Totalt 16 to- og treåringer, halvt om halvt med laks og sjøørret, ble funnet på testområdene. Disse er mest trolig ikke gytt i bekken, men har beveget seg opp på næringsvandring. - Elevene gjør alt det praktiske i bekken. De fyller opp trillebårene og triller ut grusen til plassene som skal gruses opp. Jeg står i bekken og fordeler grusen utover. De bærer større stein som vi bruker til å endre bekkeløpet, lager små terskler som kan gi skjul for yngel, fjerner oppgangshinder av trær og kvister som har tettet bekken helt og ikke bare funker som skjul for fisk, og rydder selvsagt søppel. Vi voksne er med som veiledere og utfordrer elevene til å finne løsninger på oppgavene, forteller Korstad. Tiltakene er planlagt av lærerne i samarbeid med fylkesmannen, SJFF, Stjørdalselva elveierlag og forsker Hans Mack Berger, som bl.a. har stått for el-fisket. Her var også 3.klassingene og så på. Planen for grusing ble lagt under befaring med partene. - Grunneierne har vært velvillige og hjulpet til med transport av gruslass, samt grasslått slik av vi kom til med trillebårer. Elveeierlaget og SJFF har vært gode støttespillere, sier Korstad. Gytegrus på plass I begynnelsen av september 2015 gruset elevene fra 5.-7.trinn bekken øvre deler av

bekken. Ved hjelp av trillebårer og spader la de ut 12 tonn gytegrus på plasser som var pekt ut på forhånd av forskeren. - Bare det å trille ut og fordele grusen, gav mye læring. I juni i år får vi se om sjøørreten har vært oppe i bekken i høst og gytt, forteller Jørgen Korstad. Utpå høsten var fem elever med Stjørdal Jeger & Fiskeforening på stamlaksfiske i Stjørdalselva. SJFF hadde «spart» en av de beste plassene så elevene skulle ha stor sjanse for å få fisk. To av elevene fikk laks på kroken, og en av disse ble tatt opp. En praktfull hunnlaks på ca. sju kg ble med opp til klekkeriet i Meråker. I mai er elevene invitert til å besøke «barnebarna» i klekkeriet. Mye av prosjektet går inn i den vanlige undervisninga i klasserommet. Alle fagene ved skolen er involvert, og prosjektet har fått skikkelig rotfeste på skolen. I tillegg har de to prosjektutviklerne holdt foredrag for flere lærere og skoleledere om prosjektet. - For oss er det viktig at gode tanker og prosjekt sprer seg. Vi vil at flere skoler skal gjøre noe liknende, både for elever- og naturens beste. En liten bekk blir som kjent en stor å. Jo flere som bidrar til å bedre gytebetingelsene for våre anadrome arter og samtidig skape holdningsendringer i lokalsamfunnet i retning bærekraftig utvikling, dess bedre sjanse er det for at villaksen, sjøørreten og sjørøya å gå en lysere fremtid i møte, understreker Jørgen Korstad, som oppfordrer alle andre skoler som har muligheten til å ta med klasserommet ut i naturen. n

Gytegrus er lagt ut i bekken.

Fremtidens skole! Norsk skole har forpliktet seg til å utdanne miljøbevisste mennesker, både i opplæringsloven og læreplanen, kalt Kunnskapsløftet (2006). I utredningen «Fremtidens skole» fra 2015 (NOU 2015:8), trekkes bærekraftig utvikling frem som et av tre viktige flerfaglige tema som bør løftes frem i utdanningen. Skoler som har, eller får tilført kunnskap og kompetanse, kan utgjøre store forskjeller i gytebekker og elver i sitt nærområde. Skoler og barnehager kan bidra i form av restaurering, opprettholdelse og observasjon. Det er like i underkant av 3 000 grunnskoler i Norge. Hvis 1/3 av disse hadde tatt ansvar for å forbedre en gytebekk eller elv i en gitt tidsperiode, så hadde man kunnet forbedre 1 000 bekker/elver i et vidt, geografisk område. Samtidig hadde elever ved de samme 1 000 skolene fått undervisning og praktisk arbeid i tråd med det skolene er forpliktet til å jobbe mot – det miljøbevisste mennesket. Prosjektet har hittil kostet ca. 130 000. Noe er brukt på utstyr som kan brukes i undervisninga i klasserommene. Skolen har bl.a. kjøpt strømkar som de kan ha småkryp i og et erosjonskar som viser hvordan elver/bekker graver og skifter løp. Mesteparten av pengene er likevel brukt på tiltak i bekken. n

Det er ikke store bekken som skal til for å få en flott opplevelse.

Villaksnytt Nr 1/2016

Laksetrapper:

Åpningen til større villaksbestander I Norge har laksetrapper åpnet omlag 200 mil med nye elvestrekninger for villaksen. De første veldokumenterte trappene ble bygget på 1870-tallet, men tradisjonen for å få laksen fram er nok mye eldre. Spesielt i tiårene etter krigen ble det bygget mange trapper, men hva er status i dag? Hans-Petter Fjeldstad, Sintef Det er mange hundre år siden folket langs elvene hadde en overraskende god forståelse av laksens livssyklus. De visste at smolten gikk ut i havet for å spise seg stor, og ikke minst visste de at den kom tilbake for å legge sine egg i elvegrusen. Den fascinerende fisken var naturligvis en viktig matkilde og ga senere viktige inntekter fra fritidsfiske. Tradisjonen med bygging av trapper utviklet seg i Norge fra vellykkede prosjekter i Irland på slutten av 1800-tallet og hensikten var målet om økte fangster og inntekter. Det utviklet seg raskt god kunnskap om hvordan ei laksetrapp skulle fungere, og fantasien var stor. Alt fra små sprengningstiltak til bygging av tunneler på mange hundre meter viste seg å få laksen effektivt fram.

Villaksnytt Nr 1/2016

Flere steder er det eksempler på at laksen passerer lange tunneler i stummende mørke dersom trappa er godt utformet. Dessuten bør det være passe vannføring, inngangen må være godt plassert, og de fleste laksetrapper fungerer sjelden godt før vanntemperaturen har passert 8 °C. Effekten kunne være stor I blant annet Målselva i Troms og Vefsna i Nordland åpnet nye trapper lange elvestrekninger og fangstene økte dramatisk, både i elver og fjorder. Bare i de to elvene økte sportsfiskefangstene fra noen få tonn til flere titalls tonn i løpet av få år etter at trappene var etablert. Åpning av nye elvestrekninger for laks er i dag mer omdiskutert, men trapper har fortsatt svært stor betydning. Av de totalt ca. 500 laksetrappene som er bygget i Norge er

Vakker og velfungerende trapp i Finnmark

omkring en fjerdedel bygget i forbindelse med dammer og kraftverk, enten for at fisken skal kunne passere damstedet, eller som et kompensasjonstiltak. De øvrige trappene er bygget ved naturlige vandringshindre, og som bestandsforsterkende tiltak har de mange steder avgjørende betydning. Omkring 90 % av de gjenværende, sunne laksebestandene i verden befinner seg i dag i kun 4 land (Norge, Island, Skottland og Irland), og Norge er et kjerneområde for den atlantiske laksen basert på antall særegne bestander. I arbeidet med å bevare laksebestandene kan trappene gi betydelig bidrag i en tid hvor laksen trues av menneskelig påvirkning fra mange hold.

Status for laksetrappene En gjennomgang av over 340 laksetrapper i 2011 viste at omkring 70 % av dem fungerte godt eller tilfredsstillende, mens omkring 20 % ikke fungerte. For å vurdere konsekvensene av dette er det imidlertid viktig og se litt nøyere på tallene. For eksempel viste det seg at trapper ved menneskeskapte vandringshindre , for eksempel kraftverk, fungerte bedre enn trapper ved naturlige hindre. Likedan var det generelt bedre funksjon på trappene som befant seg på lokaliteter med høy vannføring i selve elva. Dette kan tolkes som at «viktige» trapper, og trapper som er pålagt i forbindelse med kraftverksutbygginger i større grad

Her er det skummelt for en laks å ferdes

Villaksnytt Nr 1/2016

Laksetrapper prioriteres enn andre trapper. Når vi skal finne årsaken til at laksetrapper ikke fungerer er det viktig å være klar over at nærmere halvparten av norske trapper ble bygget i perioden 1960-1980. Det betyr at de i dag er rundt 50 år gamle, de aller fleste er støpt i betong. Dette kan forklare at skader på konstruksjoner og manglende vedlikehold er den viktigste grunnen (ca. 50 %) til at laksetrapper ikke fungerer. I den andre halvparten av ikkefungerende trapper er årsakene delvis ukjente, mens problemer med inngang og vannføring er årsak i relativt få trapper. Det sistnevnte skyldes delvis at trappene over tid har blitt tilpasset for å optimalisere funksjonen, delvis at laksen har eksepsjonelle vandringsegenskaper. Spesielt i landets nordligste fylker vet vi også at mye av arbeidet ble utført som arbeidstiltak, der hensyn til fisken ikke alltid kom i første rekke. Laksetrappenes framtid At størsteparten av laksetrappene «fungerer» gir likevel ikke et komplett bilde av situasjonen. Funksjonen til ei trapp vurderes ofte etter om det finnes en tilfredsstillende mengde laks på oversiden av trappa. Da overser man faktorer som at trappa kun fungerer i kortere perioder, at den kanskje favoriserer stor eller liten fisk, og at fisken kan skade seg på ødelagte konstruksjonsmaterialer. Dette er faktorer som har langsiktig betydning for elvas laksebestand. I det hele tatt er kunnskapen om de norske laksetrappenes funksjon i stor grad mangelfull. Dette er uheldig av flere grunner, og her må det understrekes at ei falleferdig laksetrapp kan være et svært sårbart punkt i et vassdrag. Den dagen den plutselig blir ufarbar for fisken står man i fare for at strekningen

Uten vann, ingen vandring

Villaksnytt Nr 1/2016

Godt plassert trappeinngang ved fossefoten.

oppstrøms ikke blir tilgjengeliggjort for gyting en hel sesong, og kanskje fler, uten at man en gang er klar over det. Trapper som kun periodevis fungerer tilfredsstillende er naturligvis også til frustrasjon for sportsfiskere videre oppover i elva, samt at det er uheldig med oppsamling av fisk i fossekulpen under trappa. Flere observasjoner tyder dessuten på at fisk som ikke kommer forbi et vandringshinder til slutt velger å ikke vandre videre, og kanskje heller vandre nedover igjen. Tellesystemer er verdifulle Ved siste oppsummering (i 2011) var det tellesystemer i under 20 % av norske laksetrapper, men heldigvis kommer det stadig nye system på plass. Data fra slike tellere kan være svært verdifulle for å gi innsyn både i elvas fiskebestand og trappas funksjon. Dessuten gir det mulighet for å luke ut fisk som er uønsket i vassdraget. Et tellesystem kan bli kostbart, med automatisert videoregistrering kan det komme opp i flere hundre tusen kroner. Og her er vi inne på et viktig problemområde. Driftsansvar og eierforhold i norske laksetrapper er mange steder lagt på grunneierlag og sportsfiskerforeninger. Økonomien, innsatsen og kunnskapen om den enkelte trapp beror derfor ofte på ildsjeler og dugnadsinnsats. Dette kan være sårbart, og de årlige bevilgningene

fra Miljødirektoratet begrenser seg til en samlet sum på ca. 1 million kroner til alle de norske trappene. I tillegg bevilges det også penger fra blant andre kraftselskap, kommuner og Fylkesmenn, men det generelle bildet viser at den økonomiske satsingen ikke dekker behovet for å vedlikeholde trappene. Skaper interesse Mange steder ser man at den lokale laksetrappa blir et samlingssted for dalens lakseinteresserte, og ikke minst er dette av stor betydning for å skape kunnskap og interesse blant de unge. Her trengs en nasjonal satsing på linje med det vi har sett på gyrobekjempelse og kalking, og det bør blant annet etableres ordninger som på kort varsel kan utbedre trapper som blir ødelagt av flommer og is. Den norske tradisjonen med bygging av kulptrapper i betong har gitt mange gode resultater, men vi har samtidig noe å lære om andre løsninger fra utlandet. For eksempel spaltetrapper (vertical slots), som gir stor fleksibilitet i forhold til varierende vannføring og vannivå. Dessuten mangler det fortsatt kunnskap, blant annet om vandringen til de mindre fiskene, slik som sjørøye og sjøørret. At trappene kan sikre «arvesølvet» er muligens en overdrivelse, men at de er viktige for å bevare de lokale fiskestammene er det ingen tvil om. n

Gunnar Daniel Fordal ved sideløp som har blitt gjenåpnet og blitt et flott oppvekstområde.

– Det er arealet som produserer fisk Et ektefølt engasjement for elva. Nært samarbeid med alle aktører og en målretta tiltaksplan. Stjørdalselva er virkelig på rett vei forvaltningsmessig. Tekst: Pål Mugaas Leder i Stjørdalselva elveeierlag, Gunnar Daniel Fordal, mener at det er mye som kan gjøres rundt om i lakseelvene for å bedre oppvekst- og gytemulighetene. Elveeierne må skaffe seg oversikt over elva og lokalisere flaskehalsene. Deretter bør det lages en konkret, prioritert tiltaksplan, mener han. Utbyggingen og reguleringen av Stjørdalselva kom i 1989, med videre endringer fra 1994. Dette har medført at elva er grun-

dig kartlagt av forskere. Nord-Trøndelag Energiverk (NTE) er regulant i elva, og har brukt omlag 10 millioner på kartlegging før, under og etter utbyggingen. Dette er informasjon som kom elveeierlaget til gode når det skulle utarbeides en tiltaksplan. Fra før av hadde de i tillegg en driftsplan fra 2000, som gir en overordnet beskrivelse av elva og de mulighetene som finnes. De grundige undersøkelsene av elva

har bl.a. kartlagt flaskehalsene for gyting og oppevekst. – Det er nestene Bibelen vår dette; «Bonitering av fysiske forhold. Ferskvannsbiologiske undersøkelser fra 1990 til 2006». Og i tillegg har vi undersøkelser av Stjørdalselva fra 1990 til 2000. Dette er undersøkelser NTE har måttet utføre etter pålegg fra Miljødirektoratet, forklarer Fordal. Undersøkelsene beskriver bl.a.

Villaksnytt Nr 1/2016

vannkvalitet, bunntyper, innsekter, naturtyper, fugle-, fiske- og dyreliv i elva. Alle bidrar Gunnar Daniel Fordal overtok som leder av elveeierlaget i 2013. Han forteller at prosessen med tiltaksplan førte fram til en ny forståelse av elva og laksen som ressurs. – Det var jo allerede nok grunnforskning om elva, så vi tok kontakt med Øyvind Kanstad Hansen i Ferskvannsbiologen AS og forklarte at vi ønsket en oversikt over hva som hadde skjedd i elva, og hvordan vi kunne gjøre noe med de skadene som hadde oppstått. Etter å ha organisert kunnskapsbakgrunnen, tok vi så en fysisk befaring i båt nedover elva. I forkant av dette kartleggingsarbeidet tok Fordal kontakt med Morten Welde, som er formann i fiskeutvalget i Stjørdal jeger og fiskerforening. – Samarbeidet med SJFF fungerer utmerket. De gjør en kjempeinnsats. I løpet av arbeidet med planen skjønte vi etter hvert at mangel på grus var det største problemet. Kanaliseringen hadde avskåret mange av sidebekkene og kroksjøene i elva. Dette måtte vi gjøre noe med. Hele tiltaksplanen kostet 150 000. Det ble et spleiselag mellom flere aktører som har interesse av elvas ve og vell. Elveeierlaget har vært flinke til å få alle med på lasset. – Vi sendte søknad til Stjørdal kommune, som ikke har svart ennå. Men Meråker kommune bidro, Meråker bruk bidro, Jeger og fisk bidro og fylkeskommunen bidro. NTE sa på sin side at de allerede hadde brukt nok på forskning, men ville bli med på å finansiere konkrete tiltak når vi kom så langt, forteller Fordal. Tiltaksplanen har kartlagt 20 konkrete handlingspunkter i elva. Elveeierlaget startet med det de anså som de mest akutte tiltakene, men en prioritert liste er på beddingen. Det vil gjøre det lettere å sette inn ressursen på rett sted. – Dette er en jobb som aldri blir «ferdig», så derfor er det viktig å se helheten slik at vi kan prioritere riktig, forteller Fordal. Bruker vanndirektivet I oppfølgingen av tiltakene har elveeierlaget vært flinke til å pense ansvaret ditt det hører hjemme. Både Jernbaneverket og NVE har til nå finansiert og utført flere prosjekter hver. Meråkerbanen følger Stjørdalselva

Villaksnytt Nr 2/2016

Arne Jørgen Kjøsnes (biolog hos Nve) står og kikker på sideløpet ved Aunbekken etter at jobben er avsluttet.

oppover og ble tatt i bruk allerede i 1881. Under anleggs- og utbedringsarbeidet på banen, har ikke akkurat elva stått i fokus. – Du kan si at for 100 år siden ble det definert hvor elva skulle ligge. Det var både jernbane og jordbruk som bestemte. Laksen tenkte man nok ikke så mye på, forteller Fordal. I den senere tiden har det kommet nye signaler fra Jernbaneverket. – Det har vært en prosess som har sittet litt langt inne, men som nå ser ut til å løsne. Jernbaneverket ser ut til å ha blitt mye mer klar over sitt samfunnsansvar enn de var for bare noen år siden. Det er gledelig, understreker Fordal. Som eksempel trekker han fram Ingstadbekken, hvor en sammenrast kulvert var et effektivt vandringshinder

for laks og sjøørret. Her mente Jernbane verket først at de ikke hadde penger til å utbedre skaden. Etter at elveeierlaget hadde påpekt at skaden førte til redusert økologisk tilstand slik det defineres av EUs vanndirektiv, og at den som har forårsaket skaden må rette det opp, begynte ting å skje. – Plutselig kom det beskjed om at dette skulle de ordne. Vi foreslo da å flytte bekken og bygge en kulp som vannreservoar isteden. Det var ikke noe problem. Jernbaneverket stilte opp, forteller Fordal. Det første forsøket på flytting av mislykket. Duken som var lagt under grusen var ikke sveiset, så vannet forsvant. Jernbaneverket stilte opp igjen og gjorde et nytt forsøk. Denne gangen gikk det bedre. Fallet i bekken ble i tillegg jevnet ut over

Stjørdalselva 50 meter, der det tidligere var over syv, noe som har gjort det betraktelig enklere for fisken å komme seg opp. Fordal skryter også av Bendik Halgunset, som er prosjektleder for vanndirektivet i Sør-Trøndelag fylkeskommune. – Han tar dette på alvor og gjør en kjempejobb. Har en grunnleggende forståelse for problemet, noe som gjør at vi spiller godt på lag, forteller Fordal.

Fra sideløpet ved Aunbekken etter at jobben er utført.

Negativ landbrukspåvirkning, manglende kantskog og kanalisering.

Fra sideløpet ved Aunbekken etter at jobben er utført.

3 Nedre deler av sideløpet før det ble gjenåpnet. Dette tørket ofte helt inn og masse fisk døde.

Gytegroper telles Som i de fleste jordbruksbygder er småbekker kanalisert og endret gjennom landbruket. Økt forståelse for at dette utgjør viktige gyte og oppvekstområder for både laks og sjøørret, har ført til at oppretting av slike skader får høy prioritet. I tillegg graves det vekk grus og legges ned rør slik at vann kan gjennomstrømme avskårne kroksjøer og andre områder i elva. – Se her, forklarer Fordal og peker på kartet over gytegroper i elva. Her planlegger vi åpning av sideløp. Vi skal ta hull på elveforbygningen slik at det blir en kontrollert vannstrøm gjennom området som har mye fine kroksjøer. Elva renner ganske bratt akkurat her, så vi kan få inn vann uten å gå for dypt i inntaket. Da blir det større areal, og mer fisk, forklarer han. Fjorårets gytegroptelling gir imidlertid grunn til bekymring. Det ble bare registrert 327 gytegroper i 2015, mot henholdsvis 621 og 627 i 2013 og 2014. Fordal tror at dette trolig henger sammen med at fangstraten har vært for høy. – Undersøkelser viser at gyteplassen er spredd over hele elva, men det er bare omlag 4000 kvadratmeter som

Jernbaneverket på befaring ved Ingstadbekken.

Villaksnytt Nr 2/2016

Stjørdalselva

Samme plass i Aunbekken under arbeidet med gjenåpningen av sideløpet.

brukes til gyting. Totalområdet er altså ikke så stort. Det var mange områder i elva som ikke hadde gyting i 2015 og det er skremmende at så store deler av elva blir stående uproduktivt. Dette er jo noe som Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) ikke tar hensyn til i sine mål. De ser bare på totaliteten og deler den på elvearealet, men vi ser jo at det er mange områder som ikke brukes. Men Fordal mener også at det må mer kunnskap til. – I Bruhølen, som er en av de mest populære fiskeplassen i elva, står det folk hele tiden. Dette er en av de beste i elva, og likevel var det voldsomt til gytegroper som ble registrert her. Så sportsfiskerne klarer ikke å ta alt. Det er nok sammen satte forhold til at nedre deler av elva hadde så få gytegroper i fjor, påpeker han. I Stjørdalselva settes det ut 80 000 ettåringer ovenfor lakseførende del. Dette er et pålegg regulanten har fått, og det er eget klekkeri på Meråker. Tanken bak utsettet er at det er på Meråker at skaden har skjedd, og det er der all fisken skal settes ut. Det er også pålegget fra Miljødirektoratet. Men Fordal er usikker på om dette er en fornuftig forvaltning. – Jeg tror det blir satt for mye ettåringer her. Det er ikke areal til så mye fisk på dette området. Kanskje hadde 40 000 vært nok? Oppvekstområdet her oppe er sårbare, og da vi hadde konsesjonsbruddet i 2013 var det nesten ikke vann her. Kanskje burde yngelen settes i andre deler av vassdraget også, f. eks i sideelva Forra, påpeker han. Foreløpig har ikke elveeierlaget nådd fram med denne tanken. n

Villaksnytt Nr 2/2016

Oversiktsbilde like ovenfor samløpet mellom Stjørdalselva og Forra. Viser tydelig hvordan elva har senket seg. Det er tydelige spor etter gamle elveleier. Øverst i høyre hjørne ser vi også sideløpet ved Einang / Ingstad før det ble åpnet.

Fakta om Stjørdalselva Stjørdalselva er et viktig laksevassdrag, med årlige fangster som enkelte av de siste 30 årene har nådd 5.500 fisk. Elva er lakseførende opp til Nustadfoss i Meråker, og lakseførende strekning ligger dermed i helhet nedstrøms utløpene fra kraftverkene. Fra Nustadfoss og ned til sjøen er elva 48 km lang, og har naturlige bestander av laks og sjøørret. De to største sideelvene, Forra og Sona har begge oppgang av både laks og sjøørret, mens de mindre sideelvene Leksa, Gråelva, Mølska, Gudå og Funna primært har oppgang av sjøørret. I forbindelse med utbyggingen av kraftverkene i Meråker har det blitt gjennomført årlige undersøkelser i elva for å overvåke utviklingen i lakse- og sjøørretbestanden for å dokumentere om endringer i bestandene kunne kobles til kraftutbyggingen. Undersøkelsene har vist at artssammensetning av bunndyr er endret og tetthetene av bunndyr har økt. Samtidig er det vist at tetthetene av ungfisk er uendret eller har avtatt i øvre del av elva, mens tetthetene har økt i nedre del av elva. Det er også vist at veksten hos ungfisk har vært bedre etter enn før regulering, men samtidig trekkes energirelatert overdødelighet og lavere smoltproduksjon i øvre del av elva frem som en

reguleringseffekt. Status for fiskebestandene må også ses i lys av andre inngrep i elva enn bare vassdragsreguleringen. Spesielt er elva preget av omfattende sikringstiltak og av omfattende uttak av grus. Stjørdalselva ble høsten 2006 bonitert på strekningen fra Nustadfoss til flomålet . Boniteringen omfattet beskrivelser av vannhastighet og substrattyper, samt registreringer av gyteområder (observerte gytegroper). Elva ble deretter befart fra båt, snorkling og vading 7-8. august 2013, samt befaringer av potensielle tiltakslokaliteter fra land i løpet av august. Vi befarte elva på strekningen fra Nustadfoss og ned til Hofstadøra. Nedenfor Hofstadøra er elva flopåvirket. Vassdraget er foruten effektene av vassdragsreguleringen også preget av gruveforurensing og omfattende sikringstiltak (elveforbygginger). På lakseførende strekning (48 km) er 25-26 km av elva forbygd (sikringstiltak) på en eller begge sider. I nedre del av elva har også omfattende grusuttak satt sitt preg på elva. Trolig kan dokumentert senkning av elvebunnen på opp mot 2 m i enkelte områder tilskrives den samla effekten av omfattende forbygning/ kanalisering og grusuttak i elva . Kilde: Ferskvannsbiologen AS

Prioriterer ungdom i sommer I sommer er det til sammen 27 arrangementer som skal sørge for mer liv i elva! Pål Mugaas Rekruttering er prioritert både sentralt i Norske Lakseelver og lokalt i medlemselvene. De siste årene har det blitt stadig færre som fisker laks og snittalderen øker. I tillegg er det kun fire prosent kvinnelige laksefiskere. – Lakse- og sjøørretfiske er en fantastisk spennende og morsom fritidsaktivitet som utøvers i storslått og vakker natur. Villaksen og sjøørreten har store utfordringer for tiden, og er avhengig av at trofaste fiskere bryr seg om elva. Flere fiskere i elva gir et bedre oppsyn, og mer engasjerte fiskere gir større gjennomslagskraft i aktuelle saker, forteller prosjektleder Ayna Heilong i Norske Lakseelver. Ungdomsfokus I sommer blir ungdom spesielt prioritert. Aldersgruppa 15-18 år trenger ofte litt ekstra oppfølging. Norske Lakseelver har inngått et samarbeid med Norges Jegerog fiskerforbund (NJFF) om å arrangerer CampVillaks og utnevne lakseambassadører i elvene. Målet med campene er at ungdommene skal lære mer om laksefiske og klare å mestre det på egen hånd. I tillegg ønsker arrangørene å gi gode friluftsopplevels og muligheten til å knyte nye vennskapsbånd. Norske Lakseelver startet dette prosjektet i 2015. – Basert på gode erfaringer og stor respons satser vi enda sterkere nå i 2016. Sammen med NJFF og lokale elveeierlag skal vi arrangere ti camper. CampVillaks er et lavterskeltilbud hvor alle kan delta og det blir fiskeutstyr til utlån på alle campene. Vi håper selvsagt at de som deltar tar kontakt med ambassadørene etterpå, slik at de kan fortsette å fiske. Villaksens dag og damefiskekurs Lakseambassadørene skal spille en sentral rolle i rekrutteringsarbeidet og bidra til tettere oppfølging av de ungdommene som blir interessert, bl.a. gjennom sosiale

Stolt lakseambassadør, Olaf Mosby, fra Camp Villaks i Otra i 2015.

media som facebook og snapchat. Lakseambassadørene er ungdom mellom 15-20 år som er veldig fiskeinteressert og som ønsker å utvikle sitt lokale fiskemiljø. 2016 er den åttende sesongen med Villaksens dag. Dette er et dagsarrangement som er tilgjengelig for alle. Flere elver velger å gjennomføre villaksens dag som et familiearrangement, og i sommer blir det 17 arrangementer med god geografisk spredning - fra Finnmark til Buskerud. – Det gleder oss stort å se at mange elveeierlag prioriterer rekrutteringsarbeid år etter år, men vi trenger også flere damer i elva. I et forsøk på å kjønnsnøytralise-

re statistikken arrangerer vi et damefiskekurs i Stjørdalselva sammen med Alt om Fiske. Kurset ble fulltegnet i en fei, så her er det tydeligvis uoppfylt potensial og engasjement, understreker Ayna Heilong. Forventer mange Basert på erfaringer med tidligere års deltakelse på disse arrangementene, forventer Norske Lakseelver at det i år vil være til sammen ca 1500 personer i full aktivitet langs elvebredden. – Vi ønsker flest mulig i elva, så kom igjen, er oppfordringen fra Ayna Heilong. n

Lakseambassadører

Camp Villaks

Lakselv Altaelva Stjørdalselva Gaula i Sør-Trøndelag Skauga Otra Gaula i Sunnfjord Bolstadelva Vosso

Altaelva: 17.-19. juni Stjørdalselva: 5.-6. juli Gaula i Sunnfjord: 13.-15. juli Lakselv: 6.-7. august Numedalslågen: 10.-11. august Otra: 12.-13. august Valldøla: 12.-14. august Målselva: 13-14 august Saltdalselva: ikke avklart

Villaksnytt Nr 2/2016

Vi jobber for: • Mer laks i elvene Form/layout: Millimeterpress.

• Bedre laksefiske for alle • Ansvarlig lokal forvaltning • Flere gyrofrie elver • Mindre lakselus på vill fisk • Færre rømte oppdrettsfisk • Mer vann i regulerte elver • Kalking av sure vassdrag • Nye miljøkrav ved gruvedrift

– for mer liv i elva