Villaksnytt 0315

VILLAKS

nytt

Nr 3/2015

Tema: Kalking Camp Villaks Oppdrettsstatus Gjengedalselva

Leder – for mer liv i elva

Nils Roger Pettersen, styreleder Region Nord-Norge nils.roger@lksa.no npett@me.com, tlf 93 22 58 18

Vidar Børretzen, styremedlem Region Sørvestlandet vidar.borretzen@gmail.com, tlf 97 98 83 54 Arne Nielsen, styremedlem Region Trønderlag arniels@loqal.no, tlf 91 86 77 67 Ragnhild Brennslett, nestleder Region Nordland ragnhild.brennslett@online.no, tlf 91 59 78 75 Erik Skjævesland, styremedlem Region Sør- og Østlandet eriksilverfox@gmail.com, tlf 911 91 596 Vidar Skiri, styremedlem Region Nordvestlandet viski@online.no, tlf 91 74 05 33 Gudbrand Gulsvik, styremedlem Norges Skogeierforbund gudbrand.gulsvik@c2i.net, tlf 91 17 45 11 Jan Gunnar Eilertsen, styremedlem Norges Bondelag Vatnfjord, 8315 LAUKVIK jg.eile@online.no, tlf 995 29 722 Administrasjonen Torfinn Evensen Generalsekretær torfinn@lakseelver.no tlf 45 02 16 37

Erik Sterud Fagsjef erik@lakseelver.no tlf 99 25 98 59

Ayna Heilong Prosjektleder ayna@lakseelver.no tlf 41 64 83 94

Pål Mugaas Prosjektleder kommunikasjon paal@lakseelver.no tlf 91 56 82 29

Vegard Heggem Prosjektleder vegard@aunan.no, tlf 92 26 14 14

Kontakt Tlf: 22 05 48 70. E-mail: post@lakseelver.no Web: www.lakseelver.no Postboks 9354, Grønland, 0135 Oslo Redaksjonen avsluttet 8.10.15 Utgitt med støtte av Miljødirektoratet.

2

Villaksnytt Nr 3/2015

Takket være en tverrpolitisk enighet på Stortinget har villaksen på Sør- og Vestlandet kommet tilbake etter mange tiår med sur nedbør. Lav pH gir et surt vannmiljø som fører til fiskedød blant laks og sjøørret. Kalking av vassdragene og utsetting av laks i elvene har ført til yrende liv i form av både fisk og fiskere. Miljødirektoratet sluttfører i disse dager arbeidet med en ny handlingsplan for klaking av forsurede vassdrag fram til 2021. Denne planen er et viktig faglig grunnlag for de bevilgningene Stortinget fortsatt må gi i årene framover, for at vannkvaliteten i elvene skal tilfredsstille villaksens og sjøørretens miljøkrav.

Selv om problemet med sur nedbør er sterkt redusert, må det fortsatt kalkes i stort omfang for å reparere gamle skader. Derfor kan ikke bevilgningene til kalking over Statsbudsjettet kuttes!

Et annet viktig område der Stortinget har bidratt til å styrke truede villaksstammer, er i kampen mot gyrodactylusparasitten. Denne «laksedreperen» angriper lakseungene, og infiserte elveropplever en dramatisk bestandsreduksjon.

Det har pågått en langvarig kamp mot parasitten i alle tiårene som har gått siden den ubevisst ble innført til Norge med levende fisk importert fra Sverige.

Gledelig friskmelding av Steinkjervassdragene i Nord-Trøndelag, og vellykkede behandlinger av Rauma og Vefsna lover godt for utryddelsesplanen til Miljødirektoratet, som har full støtte fra Norske Lakseelver.

Det er derfor positivt at Regjeringen i sitt forlag til budsjett bevilger nok penger til å følge opp planlagte tiltak for å bekjempe parasitten gjennom bl.a. fiskesperre i Driva.

Men det er flere utfordring for vassdragene og lokalsamfunnene som har vært flere tiår uten laks. Den lokale kunnskapen om fiske og fiskeplassene er i stor grad borte. Kjennskapen til viktige gyteplasser og oppvekstområder er også borte. Engasjementet for fiske, kultivering og forvaltning blant de yngre generasjonene er også borte, i og med at de ikke har opplevd ei levende elv med hoppende laks og fisk

Villaksen trenger lokale ildsjeler

Foto: Norske Lakseelver

Styret

Statsbudsjettet 2016: Behov for politisk prioritering av villaksen

på kroken. Slik lokal kunnskap, kjennskap og engasjement er en forutsetning for at forvaltningen av villaksen skal bli en suksess. Det blir derfor viktig at politikerne på Stortinget også inkluderer de lokale villaksforvalterne når redningsaksjoner for ulike villaksstammer planlegges.

Et konkret tiltak vil være å bevilge ekstra midler til et nasjonalt kompetanseløft innen lokal forvaltning, der målet er å bygge videre på de gode erfaringene fra samarbeid mellom offentlig miljøforvaltning, forskningsmiljøer og lokale forvaltningslag i elvene. Her vil Norske Lakseelver kunne spille en nøkkelrolle som det nasjonale navet i den lokale villaksforvaltningen. En slik satsing vil være en naturlig oppfølging av Stortingets innføring av lovkrav i lakse- og innlandsfiskeloven om pliktig organisering av alle rettighetshaverne innen et vassdrag.

Klima- og miljødepartementet har videre vedtatt en forkrift som beskriver en rekke oppgaver disse lokale elvelagene skal utføre. For å sikre en best mulig måloppnåelse innen laksforvaltningen vil det være behov for skolering av både tillitsvalgte og ansatte rundt om i elvene. Det bør bygges opp strukturer som sikrer kontinuitet og kvalitet i forvaltningsarbeidet fra sør til nord. Det bør derfor snarlig utarbeides en nasjonal handlingsplan for å styrke og vitalisere den lokale villaksforvaltningen.

På den måten kan vi bli flere lokale ildsjeler som står på for villaksen!

Torfinn Evensen Generalsekretær

Nyheter

Laksesesongen 2015 Etter en treg sesongstart kunne mange lakseelver i år by sportsfiskerne på hyggelige opplevelser utover sommeren og høsten. avlivet og gjenutsatt fisk og er sånn sett et mål på antall sportsfiskeropplevelser.

På tampen av fjorårsesongen (2014) opplevde man mange steder et godt innsig av smålaks i svært god kondisjon.

Dette antydet at smolten som forlot elvene på våren 2013 hadde både god overlevelse under smoltutvandringen og gode vekstbetingelser i havet. Med dette som utgangspunkt anslo Norske Lakseelver at den samme årgangen ville prege fangstene også i år. Mye tyder på at vi fikk rett.

Mange elver rapporterer om godt med mellomlaks i 5-6 kilosklassen.

En av grunnene til de stedvis gode fangstene har vært de gode fiskeforholdene gjennom året - spesielt siste del av sesongen. Fullstendig rapport vil bli publisert på www.lakseelver.no i oktober.

ttet

12.1

MILLIONER Det er summen regjeringen foreslår å kutte kalkingsbudsjettet med. Totalt foreslår regjeringen 67,6 millioner til kalking etter kutt.

Foto: Pål Mugaas

Norske Lakseelver hadde 5/10 talt opp halvparten av fangstene. Det lå da an til et noe bedre fangstresultat enn gjennomsnittet for de foregående ti sesongene.

Basert på dette må sesongen kunne karakteriseres som god. Innenfor denne karakteristikken er det selvfølgelig som alltid variasjoner, men det er hyggelig å kunne si at det i år er flere positive enn negative overraskelser.

I minirapporten som Norske Lakseelver publiserer i oktober, har vi tradisjonelt oppsummert fangsten i et utvalg elver som representerer ca 50 % av den samlede norske elvefangsten. Sammenliknet med samlet gjennomsnittsfangst de siste 10 årene i disse elvene, viser årets foreløpige opptelling en oppgang på ca 10 % målt i antall fangede laks. Dette inkluderer både

statsbudsje

Foto: Privat/Laksebørsen

Miljøstipend til villaksen Christian Nafstad med flott laks på 8,7 kilo fra Numedalslågen, en av elvene som har fisket veldig bra i år.

Vil ha enklere regler i elv I samband med Miljødirektoratets høring på fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag og sjø, ber NJFF om at fiskereglene forenkles. NJFF mener også direktoratet må skaffe mer kunnskap om sjøørretens problemer, istedenfor at den fredes på ren refleks.

– Fiskereglene i en del vassdrag har nådd et forvirringsnivå som med sikkerhet

skyver mange fiskere bort. Mange av disse er lokale regler, og slik sett utafor direktoratets mandat, men forvaltninga bør vurdere å påvirke regelverket slik at det ikke utvikler seg enda mer i komplisert og uforståelig retning, heter det i NJFFs høringssvar.

Finsefondets miljøstipend 2015 er tildelt Norske Lakseelver for prosjektet «Villaksen – en miljøindikator for fjellnaturen i nord».

Finsefondet er en uavhengig stiftelse etablert i 1988. Gjennom utdeling av årlige stipendier ønsker fondet å stimulere arbeidet for vern av norsk fjellnatur. I år går pengene til informasjonsarbeid og skoleaktiviteter rundt en av nøkkelartene i den nordnorske fjellnaturen.

– Vi er veldig glade for den muligheten Finsefondet nå gir oss til å informere om villaksen spesielle stilling som miljøindikator, forteller styremedlem Vidar Skiri, som mottok prisen på vegne av Norske Lakseelver.

Stipendet, som er på 290 000 kroner, skal gå til utvikling av digitalt og trykt informasjonsmateriell. I tillegg skal skoleungdom opplyses og engasjeres i arbeidet for å bevare villaks, sjøørret og sjørøye gjennom forsknings- og aktivitetsprosjekter i elvene.

Villaksnytt Nr 3/2015

3

Nyheter Foto: Pål Mugaas

Sjøørreten tilbake I Apeltunvassdraget i Hordaland er sjøørreten tilbake på oversiden av toglinjen (Osbanen) etter 121 år.

Da Osbanen ble bygget, sperret kulverten vassdraget og hindret sjøørreten å komme opp. Nå har en ny fisketrapp igjen gjort det mulig for sjøørreten å vandre opp til gyteområdene. Ifølge forskerne ved UNI-Miljø er det mye fisk som har funnet veien opp.

Fortsatt ikke påvist gyro i Lærdalselva Ferske undersøkelser i friskmeldingsprogrammet for Lærdalselva gir oppløftende resultater.

NIVA, i samarbeid med Veterinærinstituttet, NINA, og en rekke andre partnere, behandlet Lærdalselva med surt aluminium i 2011 og 2012. Målet med behandlingen var å utrydde lakseparasitten Gyrodactylus salaris.

Veterinærinstituttet fanget til sammen 223 laksunger ved ulike lokaliteter i Lærdalselva i august 2015, og undersøkelsene viser at ingen av disse var infisert med G. salaris.

– Jeg synes dette er svært gledelig, sier NIVAs prosjektleder Atle Hindar.

– Dette er ingen friskmelding, men vi vet at elva har vært full av laksunger hele tiden. Parasitter som eventuelt har overlevd behandlingen har derfor hatt gode muligheter for å smitte opp elva igjen. Den formelle friskmeldingen av elva vil ikke skje før 2017. Hvis vi lykkes, er det ikke tvil om at myndighetene vil ha flere metoder å spille på i kampen mot gyro, sier han.

Kilde: Niva.no

Lakselus overvåkes av datamodeller

4

Villaksnytt Nr 3/2015

I motsetning til laksesmolten oppholder sjøørreten seg i fjordene og langs kysten hele sommeren. Dermed er den ekstra utsatt dersom antall lus øker utover sommeren. Det er sannsynlig at det har vært økt dødelighet hos ørret på grunn av lakselus i disse områdene: Hardanger, Nordhordland, Storfjorden, Voldsfjorden, enkelte fjordarmer i Romsdalsfjorden, Norfolda, Sagfjorden og Altafjorden.

Endelig rapport for overvåkningen av lakselus i år er klar ved årsskiftet.

Kilde: Mri.no

Lakselus kan påvirke både vekst, overlevelse og atferd hos sjøørreten, ifølge en omfattende internasjonal kunnskapsoppsummering.

Sammen med andre forskere fra ledende miljøer i Norge, Irland og Storbritannia, har NINA oppsummert effekten lakselus har på sjøørret, basert på en gjennomgang av internasjonale vitenskapelige publikasjoner.

– Det er et stort arbeid som er lagt ned, forteller NINA-forsker Bengt Finstad.

Nå er kunnskapsoppsummeringen publisert i det anerkjente internasjonale tidsskriftet Aquaculture Environment Interactions.

Kilde: Nina

Note: Oppdretterne i Hardanger benekter resultatene av forskningen, og har lagd en egen rapport som kan fås fra Norske Sjømatbedrifters Landsforbund.

Foto: Norske Lakseelver

For første gang er mengden lakselus langs hele kysten overvåket ved hjelp av datamodeller. Modellene avslører hvor laksesmolt og sjøørret har størst risiko for å bli angrepet av lus. Resultatene så langt viser at det er mye lus i noen av områdene. Sannsynligvis har det vært økt dødelighet på utvandrende laksesmolt i enkelte områder på grunn av påslag av lakselus. Disse områdene er Hardangerfjorden, Nordhordland, ytre del av Sognefjorden, Storfjorden, Romsdalsfjorden og Norfolda.

Lakselus fører til færre sjøørret

Nyheter Rømmingssituasjonen

3000

Lengden i meter på ulovlige garn beslag­lagt av Statens naturoppsyn i løpet av en uke i august i Nordland.

Norges Bondelag skriver i sitt høringssvar til nye fisketider i sjø og elv fra 2016, at de ikke kan akseptere at fisket etter villaks innskrenkes for å kompensere økende negative effekter fra produksjonen av oppdrettslaks på villaksbestandene.

Bondelaget forutsetter også at miljømyndighetene har en ekstra god dialog med de elvene som har gjennomført det lovpålaget kravet om pliktig organisering.

Det lokale handlingsrommet som disse elveeierlagene har for å tilpasse laksereguleringene til egne behov må være reelt. For å opprettholde motivasjon og engasjement blant elveeierlagene etter en lang og krevende organiseringsprosess, er det viktig med tett og god oppfølging fra miljømyndighetenes side, understreker Bondelaget.

Foto: Norske Lakseelver

Stormen Nina ga en dramatisk start på rømmingsåret 2015. Til sammen har det foreløpig rømt 190.000 laks og regnbueørret i år (offisielt). I september har det blitt oppdaget en rekke tilfeller av rømminger som ingen har meldt inn. I flere elver har det vært fisket både rømt laks og rømt regnbueørret i mange størrelsesklasser.

Dette er svært bekymringsverdig.

I tillegg har det i år vært en rekke tilfeller hvor det er oppdaget hull i oppdrettsnøter og også et tilfelle med et oppdrettsanlegg i drift. Dette har angivelig ikke resultert i rømming, men det er grunn til å frykte en forverring når høststormene setter inn.

Alle tilfellene av uregistert rømming viser at fortsatt krav om merking av all oppdrettslaks er riktig og viktig.

Fortsatt fremstår snutemerking og fettfinneklipping som den beste løsningen for å merke oppdrettsfisk.

Metoden er billig, dyrevelferdsmessig akseptabel og 100 % entydig og rask med tanke på oppsporing av kilden.

Etter en rømmingshendelse i Hardanger i sommer gav Fiskeridirektoratet etter mange uker opp å finne kilden ved hjelp av de DNA-metodene de rår over. Ved såkalt snutemerking får all fisk en mikroskopisk ståltrådbit i nesebrusken. På denne ståltråden som ikke er mer enn 1 mm lang og 0,25 mm i diameter blir ID-nummeret til fiskens eier inngravert. Hadde denne metoden vært brukt ville rømmingskilden i Hardanger vært avdekket få timer etter at første rømling ble fanget.

Bondelaget ønsker engasjerte elveeiere

I samlet flokk Alta-laksen som har vært flere år i sjøen (storlaks) kommer inn til kysten av Troms og Vest-Finnmark fra vest og nordvest. Det får betydning for beskatningen.

Forskerne ved Kolarctic-prosjektet har funnet at laks fra Målselv og Alta har omtrent samme vandringsmønster når den kommer tilbake fra havet for å gå opp i elvene og gyte. Begge bestandene kommer inn direkte fra det åpne havet og mot øyene ved kysten av Troms og Vest-Finnmark, men ettersom alta-laksen skal til Altaelva, må den vandre er stykke videre langs kysten. Det gjør den mer eksponert for beskatning i de ytre kystområdene enn Målselv-laksen, som går rett inn i Malangen.

Langs kysten i Troms og Vest-Finnmark er det, i tillegg til ordinært sjøfiske etter laks, også registrert en stor grad av ulovelig garnfiske. I august tok Statens Naturoppsyn (SNO) opp 74 ulovlige garn mellom Ham-

merfest og Lofoten. Dette tilsvarer nesten tre kilometer med garn. Det føyer seg dessverre inn i en lang rekke beslag. SNO har gjort 280 inndragninger av ulovlig satte garn fram til august 2015.

Alta-laksen beskattes hardest i Altafjorden, men vandringen langs kystområdene i ytre del av Troms og Vest-Finnmark gjør den ekstra sårbar og utsatt.

Modellene som forskerne har brukt, viser at storlaksen kommer denne veien, og den kommer såpass tidlig fra havet at den beskattes allerede i starten av sesongen. Den høye beskatningen av flersjøvinterlaks fortsetter i juni og juli, og også i tidlig august i Altafjorden. Fisketiden for krokgarn er 1.6 - 15.7 og med not fra 1.6 til 4.8 (Altafjorden).

Forskernes konklusjoner er at en reduksjon i sjølaksefisket vil føre til en betraktelig reduksjon i beskatningstrykket på den store Alta-laksen. Fisketidene i sjø og elv skal revideres fra 2016.

Villaksnytt Nr 3/2015

5

Camp Villaks

Suksess fra første kast I sommer ble Camp Villaks arrangert for første gang.

Treffene hadde forskjellig varighet og innhold, men målet var det samme – å få flere ungdommer til å fiske laks.

Av Pål Mugaas/Ayna Heilong (foto) Norske Lakseelver

Avhengig av engasjement Camp Villaks er et arrangement som er avhengig av lokalt engasjement i elveeierlagene. I tillegg har Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) og Guideline vært involvert i stor grad. Arrangementene har vært omtrent gratis for deltakerne siden så mange organisasjoner og sponsorer har bidratt. I tillegg til Norske Lakseelver har Redd Villaksen, lokallag av NJFF, flere matleverandører, Sportsfiskelinja på Grong VGS og flere andre deltatt. Prosjektet har også fått støtte av Miljødirektoratet.

– Rekruttering av nye laksefiskere er viktig. Gjennomsnittalderen på laksefiskere er nå 49 år og det blir dessverre

6

Villaksnytt Nr 3/2015

Villaksens dag I år har det blitt arrangert Villaksens dag i 12 elver rundt om i landet.

Arrangementene har samlet et variabelt antall deltakere.

Været har som alltid hatt mye å si for frammøtet.

I både Otra og Gaula har deltakerantallet vært godt over hundre, mens arrangementet i Lakselv dessverre regnet bort i knapOla Solbakken med pe fire plussgrader. flott laks på 7 kilo Fiskekonkurranse, fra Gaula. gratis fiske, grilling og villakssti er de arrangementene som går igjen. I tillegg har fremvisning av utstyr og demonstrasjon av fluekasting vært populære innslag.

Foto: Privat

I Stjørdalselva, Gaula, Lærdalselva og Otra ble det arrangert CampVillaks i år.

Instruksjon i flue- og slukfiske, laksens livssyklus, utendørs matlaging, lavvoliv, fluebinding, skjellanalyse og mye mer har stått på programmet for ungdommene som var samlet i de fire elven.

Til sammen har omlag 180 ungdommer mellom 12 og 18 år fått svingt fiskestanga.

Mange har brutt egne grenser. Noen ved å overnatte i lavvo, og andre gjennom å sove under stjernehimmelen for første gang.

– Vi har gitt deltakerne mestringsfølelse.

De har lært å håndtere fiskeredskaper slik at de kan fiske på egen hånd etter campen. Engasjementet har vært stort, noe som har resultert i flere fisk underveis.

Flere fikk spise selvfanget laks til middag i sommer, forteller arrangementsansvarlig i Norske Lakseelver, Ayna Heilong.

stadig færre som fisker laks. Lokalforvaltninga trenger engasjerte laksefiskere som bryr seg om elva si og kan involvere seg i elveeierlaget.

Ved å få ungdom Dyp konsentrasjon i Gaula. til å bli engasjerte laksefiskere i tidlig alder, investeres det i fremtidige lokale elveforvalter. Og ikke minst introduserer vi ungdommene for verdens beste hobby, understreker en engasjert Heilong.

Kristine Eide tester flua i Lærdal.

Gruppebilde med t-skjorter fra Nors

ke Lakseelver.

Planlegg camp i 2016 nå!

Norske Lakseelver satser på enda flere camper til neste år. Ta kontakt med Ayna Heilong på tlf 416 48 394 eller ayna@lakseelver.no for å diskutere hvordan opplegget kan være i elva deres.

Klar til innsats under Villaksens dag i Bolstadelva.

Villaksambassdørene Årets prøveprosjekt med Villaksambassadører har gitt mange ungdommer mersmak på laksefiske.

Lakseambassadørene er ungdommer som skal hjelpe og tilrettelegge for andre ungdommer som har lyst til prøve seg som laksefiskere. Elveeierlagene har stilt med gratis fiske til både ambassadører og ungdom, og Norske Lakseelver har bidratt med fiskeutstyr takket være god støtte fra Miljødirektoratet.

– Årets sesong var den første hvor vi prøvde ut ambassadørordningen.

Nå skal vi ha et evalueringsmøte i begynnelsen av november. Her skal vi se hva som har fungert og hva som kan bli bedre, forteller prosjektansvarlig i Norske Lakseelver, Ayna Heilong.

I år har det vært ambassadører i Skauga, Orkla, Otra, Stjørdalselva og Verdalselva.

Villaksambassadør Olaf Mosby viser gode knutetips til ivrige deltakere på campen i Otra.

Villaksnytt Nr 3/2015

7

TEMA KALK

KALKBELT På 80-tallet var flere av laksestammene utryddet på Sørlandet, men kalking og utslippsreduksjoner har snudd den sure trenden. Nå er «den blide laksefisker» igjen å finne langs sørlandselvene.

Tekst og foto Hans Kristian Krogh-Hansen

pH < 6,4 pH5,4 Sureste nivå for laks

*tiden det tar å bygge opp en laksebestand etter at elva har fått optimal vannkjemi hvis laksen har vært utdødd.

Laksesmolten får problemer i brakkvann

10år

er tiden det tar å bygge opp en utdødd laksebestand*

TET

KVINA LYGNA AUDNA MANDALSELVA TOVDALSELVA NIDELVA STORELVA

Villaksnytt Nr 3/2015

9

TEMA KALK

S

ituasjonen med laks og sportsfiske har endret seg mye de siste fire årene her i Lygna. Det er betraktelig mer fisk her nå, enn da jeg begynte å fiske i elva den gang. Nå har du gode kjangser til å få en fin og kondisjonert laks, samtidig som det vanker store sjøaure. Endelig er det moro å være laksefisker på Sørlandet igjen!

Johan Løland smiler og ser forventningsfullt utover de harde strykene mellom berghamrene under Kvåsfossen. Solen skraper over åsene i det frodige landskapet rundt Lyngdal, landets tredje sørligste kommune beliggende i Vest-Agder. Det er en perfekt dag i august og Løland har kommet fra Figgjo til Lygna på årets faste fisketur. Han har truffet blink.

– Vi hadde akkurat tak i laksen, men han glapp. Vannføringen er høy nå, og fisken går på elva. Fra en laksefiskers perspektiv er det ingen tvil om at kalkingen har fungert, sier han.

10

Villaksnytt Nr 3/2015

er vi ferdige med. Nå er vi i det vi kan kalle Ny fase optimalisering-fasen. Alle elvene har fortsatt For det er ingen hemmelighet hvorfor et modernisering- og optimaliseringsbehov laksen er tilbake i elvene på Sørlandet, med tanke på både kalking, vassdrag- og etter å ha blitt totalt utryddet av sur nedbør konsesjonsbetingelser, sier han. flere steder på 70 og 80-tallet. Totalt blir 22 Lyse mener, til tross for en positiv utviklaksevassdrag i hele Norge nå kalket. Noe som har ført til bedring av vannkvaliteten, ling med tanke på redusert forsuring av økt produksjon av laks og økt biologisk elver, at villaksen i Agderfylkene fortsatt har mangfold. Det har også vært en store utfordringer. positiv utvikling i vannkvaliteten – Flere av elvene er fortsatt i ukalkete deler av vassdrakraftig regulert til kraftprodukgene som følge av mindre sjon. Reguleringen skjedde sur nedbør. Sammen med når fisken ikke var tilstede, utslippsreduksjoner basert og da var den heller ikke dyre- og plantearter på internasjonale avtaler et hensyn som måtte tas i forsvant fra som Gøteborgprotokkolen, betraktning.

Nå har vi fått Tovdalselva har kalkingen igjen gjort laksen tilbake og kan ikke Sørlandet til et gryende laksetørrlegge elvene lenger. Dette må vi jobbe videre med, sier han. eventyr.

Han får følge av Frode Kroglund, som nå Redaktør Alv Arne Lyse i NJFF bladet pH-status mener vi nå er inne i en ny fase for er fiskeforvalter i Aust-Agder og har forsket i mange år i elvene på Sørlandet. flere av laksebestandene på Sørlandet.

– Vi er veldig glade for at vi har kommet – Rednings-fasen og gjenoppbygså langt som vi har, men det er en halvgjort ning-fasen som får bestandene tilbake,

130

Mange strekk i Tovdalselva egner seg godt for fluefiske.

jobb med lakseelvene på Sørlandet. Det positive er at vi har fått tilbake laksen og det kan fiskes, men elvene har fortsatt problemer. Kraftverk, gjedde og sørv, 100 år med mislighold av elva og sedimentering av bunnforhold bør nevnes. Dessuten er det mange små sideelver som ikke har fått noe fokus enda. Vi er glade for det vi har oppnådd, men vi ønsker å doble bestanden av den høstbare laksen. I noen elver betyr det en veldig stor økning, andre steder er vi nærmere målet, sier Kroglund.

«Vi hadde akkurat tak i laksen, men han glapp. Vannføringen er høy nå, og fisken går på elva. Fra en laksefiskers perspektiv er det ingen tvil om at kalkingen har fungert.»

Johan Løland

toratet i 2014, er trenden for Sørlandselvene god.

«Vassdragene behandles med en kombinasjon av innsjø- og dosererkalking. I Lygna, Audna og Mandal doseres det dessuten silikatlut i viktige sidevassdrag. Kalkingen har motvirket forsuringseffekter som lav pH og høy aluminium, og har dermed beskyttet laks og andre forsuringsfølsomme arter. På ukalkete stasjoner har vannkvaliteten blitt bedre som følge av redusert avsetning av forsurende stoffer.

Vannkvalitetsmålene som er satt som minimumsverdier for pH på lakseførende strekning, ble i 2013 oppfylt i vassdragene Kvina, Lygna, Audna, Mandal og Tovdal, men tidvis ikke nådd i Arendal og Vegår.

I 2013 ble det gjennomført ungfiskundersøkelser i Kvina, Lygna, Audna, Mandals- og Vegårvassdraget. Tettheten av årsyngel av laks var lav i Vegårvassdraget, moderat i Mandal, men høy i de tre andre undersøkte vassdragene. Tettheten av eldre laksunger var høy i Lygna, moderat i Mandal men lav i

Kvina, Audna og Vegår. Gytebestandsmålet er trolig nådd i Lygna, Audna og Mandal, men trolig ikke i Kvina og Vegår.», statuerer rapporten.

Gjenopplivning Ting er med andre ord på rett vei, men hva skjer egentlig når laksen har vært borte så lenge fra elver og kommer tilbake? En generasjon med laksefiskere, kultur, kunnskapsformidling og inntekter rundt fisket er allerede tapt. Det vil Sigrun Frøysnes Flaa gjøre noe med.

Hun står på tunet foran Rislåvollen Gård ved Tovdalselva. Der er hun grunneier og innehaver av det nybakte overnattingsstedet som nå vil satse på lakseturisme. En av de første overnattingsgjestene har hatt «lakselykke». Det siste døgnet har han fått to storlakser og mistet flere i den folketomme elva. Det er heller ikke normal kost for Sigrun.

– Ingen i familien vår har noen gang fått laks eller vært involvert i laksefiske, vi tren-

Laksetrappa inne i fjellet ved Kvåsfossen er blitt en stor turistattraksjon, og laksen har fått 36 kilometer lengre gytestrekning.

God trend Fra 90-tallet og frem til begynnelsen av år 2000 var perioden det ble gitt bevilgning til flest kalkningsprosjekter i norske vassdrag.

Sju av disse elvene ligger på Sørlandet; Kvina, Lygna, Audna og Mandalsvassdraget i Vest-Agder, og Tovdalsvassdraget, Arendalsvassdraget og Vegårvassdraget i Aust-Agder.

Ifølge rapporten «Kalking i laksevassdrag skadet av sur nedbør», utgitt av Miljødirek-

Villaksnytt Nr 3/2015

11

TEMA KALK

ger noen tips, sier hun på trillende sørlandsdialekt og ler.

Nå jobber grunneirene i Tovdal med Norske Lakseelver om å skape en modell som kan gjøre fisket her mer attraktivt og gunstig for både grunneiere og fiskere over tid.

– Det er en utfordring med tanke på å trekke folk, tilby guiding og tilrettelegging, men given og troen er her, sier Frøysnes Flaa.

Historien bak laksefisket i Tovdal går helt tilbake til 1500-tallet, men i 1970 hadde laksestammen tapt for sur nedbør. Kalk- og kultiveringsprosjekt ble startet i 1997 og i 2003 ble det tatt 300 kilo laks i Tovdal.

Allerede i 2011 ble det tatt 3 tonn. Dette er likevel et godt stykke fra toppårene på 1880-tallet da fangstene var over 12 tonn.

Fra 2012 til 2015 var det likevel en nedgang på fangsten. I 2015 ble det tatt 1 700 kilo. Sesongen på Sørlandet var preget av lite vann tidlig og for mye vann sent. Til sammenligning var det en relativt god sesong i Mandalselva med 8 000 kilo fanget laks i 2015. Resultatene i Tovdal er mye grunnet få fiskere, mener leder i Nedre Tovdal Fiskelag, Jørgen Birkenes.

– Fisken er her, det kan vi se på video og teller ved Boenfossen. Når det er lite vann ser vi derimot få fiskere samtidig som de få lokale laksefiskerne bare drar i elva når det er veldig god kjangs for å få fisk, sier Birkenes.

Noe Frøysnes Flaa også kan bekrefte.

– Det er jo stort sett noen få lokale som fisker, selv om fiskekortene er veldig billige.

Jeg tror betalingsviljen og potensialet er større. Vi vil gjerne finne tilbake til laksefiskekulturen som var her tidligere, sier Sigrun.

På tunet er likevel den heldige fiskeren Tor Arne Andreassen fra Hokksund i liten tvil; – Det å komme til et slikt sted og møte et fiske i startfasen av det som kan bli et lakseeventyr, er spesielt. Å se at det fortsatt finnes «gjemte» perler blant Norges lakseelver, det gir håp, sier han.

12

Villaksnytt Nr 3/2015

Audnalaksen kjennetegnes av sin slanke og langstrakte kropp.

Trapp og turisme Tilbake i Lygna skorter det heller ikke på pågangsmotet og nytenkning nå som laksen er på plass. Ved Kvåsfossen er det bygget ny laksetrapp som skal ta laksen videre i vassdraget og åpne for lengre gytestrekninger. Rundt trappen skal Kvåsfossen - Sørnorsk Laksesenter bygges. Selve trappen stod ferdig og ble åpnet for laks i juni 2014. Prislappen var 12 millioner kroner finansiert av et offentlig spleiselag. Den er Norges lengste med 220 meter tunnel, 46 kulper og en stigning på 20 meter.

– Trappen er i utgangspunktet en funksjon for laksestammen som vi også må prøve å utvikle videre med turisme. Til tross for at infrastrukturen rundt det nye senteret er langt fra ferdig, har vi hatt over 5 000 besøkende på fem uker i sommer, sier en fornøyd daglig leder Osvald Egeland.

Han er travelt opptatt med å ta imot utenlandske turister som vil se laks. Inne i fjellet bak han måper barn og voksne på sprellende fisk som svinger innom de lyssatte glassvinduene i en av kulpene.

– Selve laksesenteret er et privat prosjekt som legger ned åtte millioner kroner og store mengder dugnad for å få etablert Sørnorsk Laksesenter. Vi lærer litt underveis, men vil legge vekt på den lokale naturen og resultatet kalkingen når senteret står ferdig. Turistene som allerede har vært her, setter pris på at det er noe nytt som skjer hele tiden med fisken som kommer opp trappa. At det ikke er statisk, forteller Egeland og legger til; – Det er utrolig viktig å skryte av fremgangen laksen har hatt her i Lygna og på Sørlandet.

Kalking i laksevassdrag skadet av sur nedbør. Tiltaksovervåking i 2013. M-208 | 2

Kalking i laksevassdrag skadet av sur nedbør

Forsuring dreper mangfoldet Forsuring av vann og vassdrag er et av de alvorligste miljøproblemer i Norge og den enkeltfaktoren som har ført til størst reduksjon av biologisk mangfold i norske vann og elver. Hovedårsaken til forsuringen er langtransportert sur nedbør (svovel og nitrogen).

Denne kan bare fjernes gjennom utslippsreduksjoner basert på internasjonale avtaler. Fram til 2010 hadde de fleste land i Europa oppnådd målene for utslippsreduksjoner for svovel og totalt sett for hele Europa var utslippene i 2010 lavere enn

målet for Gøteborgprotokollen.

De reduserte utslippene av svovel har medført at konsentrasjonene av sulfat i nedbør i Norge har avtatt med 75–92 prosent fra 1980 til 2012. For nitrogen var ikke resultatene like gode. De observerte nitrat- og ammoniumkonsentrasjonene i nedbør har blitt redusert med hendholdsvis 27­–50 prosent og 44–61 prosent siden 1980 for målinger i Sør Norge, noe som er i samsvar med endringene av utslipp i Europa.

Etter år 2000 har imidlertid den positive utviklingen vært langt svakere enn de to tiårene før. I mange områder er det registrert en bedret vannkjemi (økt pH og reduksjon av giftig aluminium), og økt gytesuksess hos fisk. Det biologiske

mangfoldet er likevel lavt sammenlignet med uforsurede elver og mange forsuringsfølsomme arter er fortsatt ikke kommet tilbake.

I store deler av Sør-Norge overskrides fortsatt tålegrensen for sur nedbør. Myndighetene viderefører derfor støtten til kalking i et stort antall elver og vann for å bedre forholdene for fisk og andre organismer i ferskvann. Det er Miljødirektoratet sin handlingsplan for kalking, som legger premissene for kalking i Norge.

Kilde: Miljødirektoratets rapport på «Kalking i laksevassdrag skadet av sur nedbør», Yngve Svarte direktør, artsforvaltningsavdelingen.

Kalka laksevassdrag i Sør-Norge

Guddalsvassdraget Yndesdalsvassdraget

Eksingedalsvassdraget Vossovassdraget

Modalselva (fra 2016)

Uskedalselva Rødneelva Vikedalselva Suldalslågen Jørpelandsåna Lyseelva Espedalselva Frafjordelva Ogna Bjerkreimsvassdraget Sokndalselva Kvina Lygna Audna Mandalselva

Vegårsvassdraget (Storelva) Arendalsvassdraget (Nidelva)

Tovdalsvassdraget

Villaksnytt Nr 3/2015

13

TEMA KALK

Renessanse-

elvene

Laksefiske er «flakse-fiske» sies det. Det er nok noe i det, men laksefiske på Sørlandet handler også mye om å treffe god vannføring, ha lokalkunnskap og å velge rett fiskeredskap. Vi besøkte Lygna og Audna og fikk oppleve laksefiske på sitt beste.

Av Hans Kristian Krogh-Hansen

gen har kun vært åpent noen uker, men det har fortsatt ikke blitt fanget fisk her. Arnulf er grunneier ovenfor Kvåsfossen og skal vise hvor han tror fisken kan bite.

‑ Nok vann er det i hvert fall...

Fiskekompis Tor Arne ser ut bilvinduet i det vi kjører sakte langs de flomstore breddene av Lygna i slutten av august. På vei fra hotellet Nål i høystakken i Lyngdal og opp til Kvåsfossen ser vi to fiske- – Det er jo ikke lett å vite. Det har gått opp re. Det er ikke mange til tross for at klokken er cirka 400 fisk så langt i år, og den har 30 kilometer med elv å fordele seg på ovenfor syv en torsdag morgen, uværet er i ferd med fossen. Men det er en rekke fine å klarne opp og erfaring tilsier at det høler og strekker rett ovenfor skal være gode muligheter til å Kvåsfossen her, jeg mistet en få fisk på synkende elv. der i går og så mange vak, På anleggsplassen foran sier han. det nye Sørnorske LakseDet gir inspirasjon og tro senteret står morgenens bestander var på at vi kan være med på å guide og venter på oss. utdødd i Agderfange den første historiske – Det er nok litt for mye fylkene laksen på dette strekket, vann for ideelle fiskeforhold, men det blir som å finne nålen i men det er absolutt ikke den høystakken. Lygna fra Lygnafjorden verste dagen i sesongen dere har og opp til Kvåsfossen er derimot godt kjent truffet, sier Arnulf Helle. blant sørlandsfiskere for å være god.

En røslig sørlending med gliset på lur.

Den var tidligere mest kjent som en bra Det er en grunn til at akkurat han er tilstede. sjøørretelv, og sammen med Mandalselva Vi skal prøve oss på den nye lakseførende den beste på Sørlandet. Siden årtusenskiftet strekningen ovenfor Kvåsfossen. Fossen har har laksestammen tatt seg opp og sjøørreten historisk sett vært siste skanse for laksen i gått noe tilbake. Laksefangstene har de siste Lygna, både før den originale laksestammen årene ligget mellom 1 500 til 3 100 kilo, mens døde ut og etter kalkingen som startet i 1991. fangsten av sjøørret har ligget mellom 200 til Med den nye trappen kan laksen nå vandre 500 kilo årlig. Den største laksen på Sørlanvidere til innsjøen Lygne. Fisket på streknin-

25

14

Villaksnytt Nr 3/2015

det i nyere tid ble også tatt på flue i Lygna i august 2008. En real kubbe på 17,6 kilo.

– Her prøver vi oss, det var her jeg mistet fisken i går på sluk, sier Arnulf.

Vi har akkurat spasert over et jorde og trampet oss en sti gjennom høyt gress ned mot elvekanten. De bratte fjellhamrene som rammer inn Lyngdalen setter skygger over det vakre landskapet. Morgensolen bader i det duggfriske gresset. Det er et lite eventyr i seg selv å stå her alene og vite at vi kan få den første av forhåpentligvis mange lakser som skal denne veien.

Sur fødestue?

– Det er nok ikke så mange som har prøvd seg her oppe siden fisket her åpnet denne sesongen, men det blir spennende å se hvordan laksetrappa i Kvåsfossen fungerer og tidsperspektivet på etablering av laks og sjøørret oppstrøms Kvåsfossen, sier leder i Lygna Elveeierlag II, Rune Eikeland.

Han er primus motor for det nye strekket som er åpnet for laksen. Eikeland er likevel skeptisk i forhold til vannkvaliteten på strekket, som fortsatt er for sur ifølge rapport på effektkontroll ved kalking av Lynga.

– Kalkingsdosereren på Rossevatn, helt øverst i vassdraget, har ikke vært i drift de siste årene. Vannkvaliteten er derfor ikke

Lygna leverte varene. Til sammen tok forfatteren og fiskekameraten ti laks på én dag.

LYGNA

Lygna renner gjennom Lyngdalen i Vest-Agder og er uregulert.

Elva hadde tidligere en lakseførende strekning på ca. 20 km som strakk seg fra Lyngdalsfjorden i sør til Kvåsfossen i nord. Den nye laksetrappen ved Kvåsfossen gjør at laksen nå kan vandre helt opp til innsjøen Lygne i Hægebostad kommune, en strekning på cirka 50 kilometer samlet. 2015-sesongen endte på 1 700 kilo laks i Lygna, som ikke var et kjempeår, men noen uker med riktig vannføring opplevde meget godt fiske. Historisk sett var Lygna ei god lakseelv. Engelskmennene var tidlig ute her, og laks på hele 29 kilo har blitt fanget på stang.

En kombinasjon av innsjø- og dosererkalking har blitt brukt i Lygna for å få tilbake laksen. Tre innsjøer kalkes. En kalkdoserer ved Gysland oppstrøms lakseførende strekning ble satt opp i år 2000. Birkelanddosereren oppstrøms Kvåsfossen kom i drift i 2011, mens Rossevatndosereren oppstrøms innsjøen Lygne er nedlagt. Sideelva Litleåna har vært kalket med dolomitt, men i 2011 ble dette erstattet med et silikatanlegg på Bjodland.

Fiskekort i elva koster 200 kroner dagen og 500 kroner uken på Lygna Elveierlags soner. Elveeierlaget sin sone dekker ca 80 prosent av elva.

Farsund og Lyngdal JFF, samt andre private soner dekker resten.

Villaksnytt Nr 3/2015

15

TEMA TEMAKALK KALK

AUDNA

Lakseførende strekning i Audna er cirka 30 kilometer lang og går fra Bustad til utløpet av Ytre Øydnavatn.

Den er kun regulert via sideelva Trylandselva. Audna var opprinnelig et meget godt laksevassdrag, og på slutten av 1800-tallet ble det i enkelte år tatt fangster på mer enn seks tonn.

Vassdraget har vært kraftig påvirket av forsuring, og den opprinnelige bestanden av laks betraktes som utdødd i Audna på 1970-tallet Den var landets første til å få et kalkingsprogram og i dag anvendes en kombinasjon av innsjø- og dosererkalking.

Kalking med to doseringsanlegg i hovedelva (Stedjan og Tryland) startet i 1985. Ytre Øydnavatn ble kalket opp samme år. Det kalkes hvert år i flere innsjøer og bekker i vassdraget. Et silikatanlegg ble startet opp i Spillingsbekken i mai 2012.

Fiskekort i Audna selges i åtte soner og koster fra 100 til 500 kroner dagen.

16

Villaksnytt Nr 3/2015

Melhusfossen i Audna er en av de mest populære fiskeplassene.

god nok for gyting ovenfor Kvåsfossen. Det er heller ingen konkrete planer om å starte kalkingen igjen for å forbedre vannkvaliteten i denne delen av elva. Det blir en sak som elveeierlaget må ta opp med kommunen, fylkesmannen og Lygne Grunneigarlag etter hvert, sier Eikeland Bakgrunnen for kalkstansen i øvre deler av Lygna er ifølge Eikeland store mengder avleiring av kalk i Rossevatn og overbefolkning av ørret i Lygnevannet, hvor det nå drives rusefiske.

– Å sette i gang igjen kalking for laks er et litt ømt tema for innlandsfisket, konstaterer Eikeland.

dre fiskere kommer til, flytter vi oss nedover elven til Vegge. Noen frustrerte fluefiskere sitter i en fiskebu og sutrer litt over for mye vann. Vi tusler opp til Mehølen. I løpet av de neste timene sitter fem lakser til på kroken.

Smålaks og mellomlaks.

– Dette er nesten det råeste jeg har opplevd av laksefiske i Norge, det er litt virkelighetsfjernt, sier kompanjongen min.

Vi pendler litt opp og ned elva de siste timene før mørket faller på, og får to fisk til på mark. 10 på en dag. De fleste blanke og fine, en farget hake. Vi konkluderer med at Lygna er en lettlest, tilgjengelig og utrolig morsom elv – og at vi kanskje har hatt en god porsjon flaks.

20

Markeføre Flueelva Vi har fisket over noen flotte Men det er ikke med rent lite høler og brukt morgentibestander var selvtillit vi kaster ut i Gaumene ovenfor Kvåsfossen påvirket i Agderda vi innser at det etter hvert pe-hølen i Audna morgenen fylkene er mer en estetisk fornøyelse etter. Vi har kun flyttet oss noe enn adrenalin å fiske på de 400 skarve kilometer i luftlinje, og laksene som har gått opp trappen vannforholdene er de samme. Audna denne sesongen. Både flue, spinner, sluk er likevel en elv med litt annerledes karakteog mark har vært i vannet, men ingen lakseristikk enn Lygna.

Der Lygna er preget av mange stopphøler hugg. og små fosser og stryk, er Audna rolig fra Vi bestemmer oss for å prøve nedstrøms munningen og opp til Melhusfossen. Her er Kvåsfoss. Noen kast senere sitter en 6,5 kilos det privat grunneierfiske fra den ene siden flott og nygått lygnalaks på kroken. Med fanog mulighet for å kjøpe kort på andre siden. tastisk kondisjon og form, er det liten tvil om Dette er betraktet som den beste fiskeplasfisken er på plass. Siste høl før Kvåsfossen er likevel ikke noen lett fiskeplass, med rufsete sen i Audna av mange, men ovenfor finner du bunnforhold og vanskelig strøm, så Arnulf flere lange og rolige strekker brutt av enkelte guider oss ned til Node-hølen og peker på fosser. Med andre ord en godt egnet flueelv. strømkanter og vakende fisk. Forbi oss sykler Audna var i 1985 den første av Sørlanden 90 år gammel laksefisker med stanga på selvene som ble fullkalket og fikk reetablert bagasjebrettet. en laksebestand. Laksen går fra sjøen og 35 – Han fisker her fast hver morgen, ved den kilometer opp til Ytre Øydnevann. Det er mye steinen der nede, smiler Arnulf som må legge smålaks her, men det hender noen lurer lurer veien videre med dagens gjøremål. Fra nå en rugg. Vi står og diskuterer egnet fiskeutmå vi knekke koden på egen hånd. Det skal ikke bli alt for vanskelig.

Litt høy vannstand Nodehølen dannes av en markant knekk for fluefiske i Audna i september 2015. i elva like ved Øyna Camping ved Kvås. En karakteristisk laksehøl med en brekkant som første stoppested for laksen. Vi fisker over, men det er lite reaksjon på flue og sluk. Det humus-fargede flomvannet tilsier bytte av utstyr. Ingenting slår en nedblyet rigg med meitemark på slikt føre. Det tar 40 gram bly, en duggmark og fem minutter før første smålaks er fanget og sluppet ut. To kast til og det hugger på en 2,5 kilos.

– Det er jo vanvittig hvordan det biter, og om du slår til raskt, så rekker ikke fisken å svelge på mark. De sitter alle ytterst i munnviken, sier fiskekompis Tor Arne.

Dagskvoten på to fisk per mann er ikke ønskelig å fylle med et slikt fiske, og når an-

styr, da dansken som har klamret seg til en stein nedenfor oss, spretter til.

– Audna er ikke så godt kjent blant dansker, men den er ideell for oss. Vi bruker bare to timer opp på båt og det er enkel tilgjengelighet på fisket. De fleste danskene reiser til Mandalselva, den er godt kjent i Danmark, sier Emil Nøhr fra Selgebo og putter en kilosfisk i veska.

Centimetermål Vi har bare en formiddag i Audna og kan ikke klage på ikke at fisken ikke biter når alle rundt oss får fisk. Slanke og lange fisker. Den spesielle genetikken og tilpasningsformen har gjort sitt til at laks ble målt i centimeter og ikke kilo før i tiden.

Man kan likevel ikke måle fisk i vannet, så siste stopp blir hølen ovenfor Melhusfossen.

Det grunne og rolige elvestrekke foran oss koker bokstavelig av fisk. På et tidspunkt ser vi tre smålaks i været samtidig. Det må være oppgang, men våre kroker virker den allergisk mot. En skjeggete fluefisker klør seg litt i hodet og ser på.

– Kanskje det er bedre å gå litt lengre opp for å få langsommere drag på snøret?

Selv har Vegard Øksendal fylt dagskvoten på to fisk i løpet av noen få timer på samme sted. Vi prøver tipset hans, men det må være karma som slår tilbake. Eller oppbrukt lakse­ flaks.

– Jeg har ikke fisket i Audna så mye, men det er utrolig at jeg ikke tar turen oftere. Det er vakkert her og resultatet av kalkingen er stort. Jeg har fisket i sørlandselvene siden 95´, mest i Mandalselva, og det som skjer nå er en fornøyelse, sier han før vi får fluen som fanget dagens fisk som plaster på såret.

Den blir det eneste vi tar med hjem fra Audna, men den skal også tilbake en dag.

Villaksnytt Nr 3/2015

17

TEMA KALK

En nasjonal suk Av Atle Hindar Regionleder, NIVA Forsuring på grunn av langtransporterte luftforurensninger har forårsaket tap av mange laksebestander i Norge. I 1990 var 25 bestander gått tapt, og på Miljødirektoratets Villaksportal kan man se at totalt 36 bestander nå er tapt eller skadet. Myndighetene har arbeidet med to strategier for å motvirke disse og andre effekter av sur nedbør – utslippsreduksjoner og kalkingstiltak.

18

Villaksnytt Nr 3/2015

Forsuringssituasjonen Arbeidet med å oppnå internasjonale utslippsbegrensninger for å redusere den sure nedbøren har vært viktig. Dette arbeidet i kombinasjon med strukturendringer innenfor industri- og energisektoren har resultert i en sterk reduksjon av svovelnedfall og en viss reduksjon i nitrogennedfall over Norge de siste 25 årene.

Vannkjemien i vann og vassdrag har endret seg i takt med denne utviklingen, og spesielt fra 1990 har dette skutt fart i mange områder. Denne endringen må imidlertid veies mot naturens evne til å nøytralisere

den sure nedbøren (tålegrensen) før man kan snakke om forbedret vannkvalitet. Er tålegrensen for lav, vil selv ikke store reduksjoner i nedfallet av forsurende stoffer være tilstrekkelig for å hindre skader.

Følsomheten for selv svært lave konsentrasjoner av aluminium, som er selve giftstoffet i det sure vannet, og berggrunnens begrensede evne til å nøytralisere surt nedfall har vært laksens problem i Sør-Norge.

Dette kan også bli Norges problem i Europa – i Norge står fortsatt store verdier på spill, selv med de utslippsbegrensninger som er oppnådd. Motivasjonen for ytterlige-

Foto: Hans Kristian Krogh-Hansen

re kutt i andre europeiske land pga skader i naturen må man anta er synkende. Om man i tillegg tenker på det spesielle ansvaret norske myndigheter har for å ta vare på den atlantiske villaksen, er situasjonen fortsatt utfordrende, som det heter.

Vi må trolig regne med at dagens forsuringssituasjon vil følge oss inn i framtida.

Bare små endringer i utslipp er forventet.

Situasjonen er slik sett stabilisert, men på et nivå som krever nasjonale tiltak.

ksess 130 130

dyredyreog plantearter og plantearter forsvant forsvant fra Tovdalselva fra Tovdalselva på grunn på grunn av forsuring av forsuring

2525

bestander bestander utdødd utdødd

(minst) (minst) i Agderfylkene i Agderfylkene

Fordeling av kalkingsmidler i 2014

Viktig forskning Norge drev i årene 1972-1980 et av verdens største forskningsprosjekter på miljøsiden. I SNSF-prosjektet ble det forsket på sammenhengen mellom utslipp, den sure nedbøren, de vann- og jordkjemiske effektene og skadene på skog og fisk. Det var i denne perioden store gjennombrudd i forståelsen av disse sammenhengene og man skaffet gode oversikter over skadenes omfang.

NIVA bygde opp og gjennomførte deretter RAIN (Reversing Acidification In Norway)-prosjektet (fra 1983). Store tak samlet opp den sure nedbøren, vannet ble renset og sendt tilbake til terrenget under takene og avrenningsvannet målt. Dick Wright og medarbeidere viste at de negative vannkjemiske effektene kunne reverseres hvis svovelsyren ble tatt vekk. Det var kanskje disse resultatene som fikk selv britene til å innse at noe måtte gjøres. Det ble et gjennombrudd for internasjonale forhandlinger ombestander utslippsreduksjoner. bestander påvirket påvirket

Forskningsarbeidet var i disse årene knyttet tett opp mot det politiske arbeidet, og resultater ble brukt i argumentasjonen for utslippsreduksjoner. Som alltid var det også viktig at forskningen var godt forankret rent vitenskapelig, og en rekke publikasjoner ble produsert i svært anerkjente tidsskrifter.

Forsuringsmodeller som ble kjørt for mange år siden, for eksempel NIVAs MAGICmodell, viste imidlertid at naturen ville bruke lang tid på å ta seg inn igjen, selv om nedfallet av svovel og nitrogen ble redusert. Det er selvsagt krevende å opprettholde overvåkingsserier over flere tiår som kan bekrefte slike prognoser, men noen finnes og de er gull verdt. Data fra enkeltlokaliteter innenfor det nasjonale overvåkingsprogrammet for sur nedbør gir grunn til pessimisme. Ikke fordi modellene tok feil eller kan skrotes, snarere tvert om, men de noe dystre scenariene er i ferd med å bli bekreftet. Dette er spesielt knyttet til kalsium.

Kalsiumkonsentrasjonen økte fra sine bakgrunnsverdier i takt med økte sulfatkonsentrasjoner i vann og vassdrag utover mot 1980-tallet, og ble slik sett kunstig høye.

Men når nå sulfatkonsentrasjonene er sterkt redusert, kan data tyde på at kalsiumkonsentrasjonene når ned til historisk lave konsentrasjoner. Hvis dette blir en generell trend i årene framover, vil vannkvalitetene i noen områder gå i retning av å bli mer marginale for fisk og krepsdyr. Så vi må kanskje leve med langtidseffekter av sur nedbør selv etter at vannkvaliteten ikke lenger er giftig.

Fordeling av kalk i lakseelvene i 2014

Laksefangst i Norge 2014

20 20

(minst) (minst) i Agderfylkene i Agderfylkene

FoU og FoU genbank og genbank

KalkaKalka vassdrag vassdrag

10% 10%

14% 14%

Innsjøer Innsjøer og og bekker bekker

Øvrige Øvrige fylkerfylker

40% 40%

30% 30% Lakseelver Lakseelver

Agderfylkene Agderfylkene

60% 60%

60% 60%

Øvrige Øvrige vassdrag vassdrag

86% 86%

FoU ogFoU genbank og genbank

ØvrigeØvrige fylker, fylker,

Kalka vassdrag Kalka vassdrag

Innsjøer Innsjøer og bekker og bekker

AgderAgder fylkenefylkene

ØvrigeØvrige vassdrag vassdrag Villaksnytt

Lakseelver Lakseelver

Nr 3/2015

19

Kalking Den andre strategien norske myndigheter har valgt, er å utrede og gjennomføre kalkingstiltak. Tilsvarende strategi ble valgt i Sverige, men ikke i andre land som har forsuringsproblemer. Kalkingsplaner NIVA har laget for vassdrag i Canada kan ikke realiseres fordi myndighetene hittil ikke har villet bruke offentlige midler på kalkingstiltak. Og private sponsorpenger er vanskelig å basere seg på for tiltak som skal vare noen tiår.

Man kunne jo også her påpeke den urimeligheten det er at kalkingstiltakene i Norge utelukkende er basert på nasjonal finansiering - ikke noe europeisk spleiselag her.

Tilskuddene til kalking sørger i dag for god vannkvalitet i 21 av de omtalte laksevassdragene. En del av tilskuddene har også resultert i at om lag 3000 innsjøer og bekker i Sør-Norge er blitt kalket fram til nå.

Det sier litt om omfanget av forsuringsproblemet.

Jeg var med som forsker i Kalkingsprosjektet tidlig på 1980-tallet og satt deretter i kalkingsgruppa til Direktoratet for vilt- og ferskvannsfisk. Fra 1987 har jeg vært i NIVA, og har hele tiden hatt overvåkings- og prosjektarbeid knyttet til kalkingsvirksomheten.

Jeg har derfor fulgt kalkingsvirksomheten i Norge siden før den kom i gang. Mitt arbeidssted har hele tiden vært i Agder, så jeg har også sett effektene på nært hold, og hvordan det har påvirket mulighetene for fiske i vann og vassdrag.

Da tilskuddene til kalking kom på statsbudsjettet i 1983, var det som resultat av et voldsomt trykk fra ressurspersoner og myndigheter på Sørlandet og anbefalinger fra det nasjonale Kalkingsprosjektet. I det prosjektet var man i ferd med å utrede mulighetene og begrensningene ved mottiltak, og kunne allerede etter kort tid gi anbefalinger om metoder, avsyringsmidler og kalkingsstrategier. Noen av forsøkene ble gjennomført i Audna i Vest-Agder, og Audna ble i 1985 det første laksevassdraget som ble fullkalket. Anlegg for kontinuerlig dosering av kalkmel ble satt opp ved Stedjan ved innløpet av Ytre Øydnavatn og ett ved

20

Villaksnytt Nr 3/2015

Foto: Hans Kristian Krogh-Hansen

TEMA KALK

På 70-tallet var laksen i Tovdalselva utdødd. Nå er den tilbake i fullt monn.

Tryland. Disse kalkingsanleggene sørger fortsatt for god vannkvalitet.

Men det skulle ta 10 år før det ble skikkelig sving på kalkingen for laks. I mellomtiden ble virksomheten utviklet både faglig og rent operasjonelt. Tilskuddene var lave, men ble vel anvendt både på tiltak og FoU. Kalking for laks Fra 1983 til 1992 var de statlige kalkingstilskuddene i Norge forholdsvis lave, mens de svenske helt fra starten lå høyt. Fra 1992 til 1996 økte tilskuddene fra 33 til 118 mill. kr. per år, og vi begynte å nærme oss svenskenes nivå. Jeg tror denne gradvise opptrappingen på mange måter var svært sunn – hver krone måtte brukes fornuftig.

Så da tilskuddene ble skrudd i været var mottaksapparatet, dvs. elveeiere, jeger- og

fiskerforeninger og de lokale/regionale myndighetene klare for opptrappingen.

For en kunne kanskje tro at den kraftige økningen på 1990-tallet ville føre til ukritisk pengebruk. Men en vesentlig del av denne økningen ble brukt til planlegging og oppbygging av elvekalking i store laksevassdrag. Tovdalselva ble startet opp i 1996 og Mandalselva i 1997. I disse to årene ble dessuten de to store innsjøene i Arendalsvassdraget kalket. Det ble brukt 10.000 og 8.000 tonn kalk i hhv. Nisser og Fyresvatn. I alle disse prosjektene ble de vannkjemiske målene truffet svært godt, og ikke et kalkkorn gikk til spille i de svært dype innsjøene i Vest-Telemark. Alt ble løst opp.

I 1995 lanserte NIVA driftskontroll for store kalkdoseringsanlegg. «Både det økologiske og økonomiske resultat kan optimaliseres

«Jeg tror den gradvise opptrappingen på mange måter var svært sunn – hver krone måtte brukes fornuftig. » Atle Hindar på denne måten», mente NIVA. I rapporten fra 1996 heter det om kalking i Tovdalsvassdraget at «Bakgrunnen var blant annet å ta vekk en antatt sikkerhetsmargin på 10-15 %, tilsvarende ca. 0,5 mill. kr.». En slik innsparingsmulighet per år lå i potten, så driftskontrollen hadde og har fotfeste både i økonomi og økologi.

Da fullkalkingen av de store laksevassdragene ble startet opp, var det basert på kunnskap om vannkvalitetsgrenser for laks og kalkingsteknikker for kontinuerlig dosering under vekslende vannkjemiske og hydrologiske forhold. Denne kunnskapen er blitt videreutviklet hele tiden siden. Strategi-

Kunnskapsbaserte tiltak

en den gang var klar – kalk kontinuerlig hele året og for hele den anadrome strekningen i hovedelva! pH-målene ble også differensiert, slik at tiltakene ble tilpasset vannkvalitetsgrensene for de ulike livsstadiene hos laks.

De vannkjemiske effektene var umiddelbare, og med ett lå det til rette for reetablering. Et beklagelig faktum er at mange laksebestander allerede var borte, og at man slik sett hadde kommet for seint inn med tiltakene. En styrt reetablering er forsøkt basert på nærliggende vassdrag og deres laksebestander, men oppvandring av laks fra andre vassdrag representerer en utfor-

Utgifter til kalking av laksevassdrag i Norge Millioner kroner

120

Tilskotsmidlar Tilskuddsmidler

Dri smidlar Driftsmidler

100 80 60 40 20 0

1983

1990

1995

2000

2005

2010

2015

Fangst av laks i kalka vassdrag 70 000

16,0 % Fangst av laks (kg) i kalka vassdrag Andel (%) fanga i kalka vassdrag

14,0 %

60 000

8,0 % 30 000 6,0 % 20 000 4,0 % 10 000

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

2003

2002

2001

2000

1999

1998

1997

1996

1995

1994

1993

1992

1991

1990

1989

1988

1987

1986

1985

1984

1983

1982

2,0 %

1981

-

Andel (%) fanga i kalka vassdrag

10,0 % 40 000

1980

Fangst av laks (kg) i kalka vassdrag

12,0 % 50 000

Det som har vært mest imponerende med denne virksomheten, er hvor kunnskapsbasert den hele tiden har vært. Det er grunn til å berømme forvaltningen, med Miljødirektoratet i spissen, for å bruke betydelige FoU-midler på å belyse og løse problemstillinger som har vært knyttet til kalking.

Dette inkluderer kunnskap om uønskede virkninger og hvordan de skal reduseres. Direktoratet og fylkesmennene har hele tiden tatt imot og innarbeidet FoU-resultater i den operasjonelle kalkingsvirksomheten. Kunnskapsformidling og samarbeid har vært viktig, og veiledning i kalking var tilgjengelig allerede fra 1985 i form av en kalkingshåndbok.

Men terrengkalking ble aldri en del av strategien, til tross for betydelig FoU-innsats og anbefalinger om måter dette kunne gjøres på.

Denne kalkingsteknikken viste de mest lovende resultater mht stabil vannkvalitet over lang tid, med lite bruk av teknikk og administrasjon.

Til og med hissige sjøsaltepisoder (se hovedartikkel) ble avvæpnet i forsøksfeltene. Som Porcella med flere skrev allerede i 1991: «The most effective long-term management technique is watershed liming». Jeg er fortsatt enig i det.

Kalkingsstrategier og teknikker har hele tiden fått utvikle seg fordi det har vært knyttet forskningsog utviklingsprosjekter til den operasjonelle kalkingen. Det har også vært et begrenset marked selvsagt, og miljømyndighetene har vært bevisste på å splitte opp innkjøp og sikre konkurranse for å holde prisene nede. Det man imidlertid ikke skal glemme er at det også innenfor leverandørvirksomheten har vært gjennomført betydelige forbedringer, og samspillet mellom forvaltning, forskning og næringsliv har vært med å prege utviklingen.

0,0 %

Kilde: Miljødirektoratet Villaksnytt Nr 3/2015

21

TEMA KALK dring. For fiskere derimot har kalkingen av laksevassdrag vært ubetinget vellykket, og sørlandsvassdragene har representert en voksende andel av den totale laksefangsten i landet.

Laksevassdrag kalkes i dag med tilstrekkelig avansert teknologi til at de vannkjemiske målene i hovedsak nås, se årsrapportene fra tiltaksovervåkingen, og uten at det brukes mer kalk enn nødvendig. Miljømyndighetene har adoptert begrepet økologisk og økonomisk optimal kalking som en beskrivelse på dette.

Kan vi slutte å kalke for laks?

Fra omkring 1990 har det vært en reduksjon i den sure nedbøren, og 800 innsjø- og bekkekalkingstiltak er nå avsluttet etter en gradvis nedtrapping. Dette er delvis basert på NIVAs utredninger for alle «kalkingsfylkene», der vi ved bruk av modeller har beregnet hva vannkvaliteten ville være uten kalking.

Nettopp dette, at kalkingstiltak trappes ned og eventuelt blir avviklet i takt med Foto: Hans Kristian Krogh-Hansen

22

Villaksnytt Nr 3/2015

redusert belastning med sur nedbør, viser at kalkingsvirksomheten ikke er statisk. Men det er biologien som styrer, og resultater fra kjemisk baserte modeller må avstemmes mot biologisk respons. Dokumentert langtidsvirkning av sedimentert kalk i innsjøer viser imidlertid at kalkslutt ikke er ensbetydende med umiddelbar slutt på kalkeffekt.

Da kan man også forsøke seg fram med redusert kalkingsfrekvens uten stor risiko.

Antallet innsjøer og bekker som kalkes er altså kraftig redusert, så hva med laksen? Mange laksevassdrag har jo store deler av nedbørfeltet i områder hvor innsjøkalking er eller er i ferd med å avsluttes. Da er vi tilbake til laksesmoltens sensitivitet.

Mens innlandsfisk klarer seg greit i litt surt vann med litt aluminium, kan laksesmolten ha problemer i samme vannkvalitet, eller bli så redusert fysiologisk at muligheten for å klare overgangen til livet i saltvann svekkes.

På den annen side er den kroniske forsuringen på vikende front, og enkelte

kalkede laksevassdrag ser også ut til å takle de fryktede sjøsaltepisodene greit. I slike episoder skjer det en ionebytting i jorda med potensiale for at surt, aluminiumsholdig vann kommer ut i vassdraget. I slike episoder kan vannkvaliteten reduseres sterkt.

Men episodisk forsuring er mindre farlig når syretrykket avtar fordi pH ikke blir så lav og potensialet for aluminiumsmobilisering ikke er så høyt. Det kan også være at kritiske perioder blir så korte at laksebestanden ikke er truet. Erfaringer fra gyrobehandlingen i Lærdalselva med aluminiumsulfat i 2011 og 2012 er at eksponering til pH omkring 5,7-5,9 og konsentrasjoner av labilt aluminium på 20-30 mikrogram per liter i 14-dagers perioder på seinsommeren ikke gir dødelighet hos yngel eller endringer i atferd hos voksen laks. Men hvilke kombinasjoner av pH, Al og eksponeringstid smolten tåler er usikkert.

Og her er den store utfordringen innenfor dette temaet; kan kalking av lakseelver avsluttes, og eventuelt på hvilket grunnlag?

For aluminiumskonsentrasjoner i elva selv

helt ned mot deteksjonsgrensen kan gi dårligere sjøoverlevelse hos smolt. Og den målemetoden som vanligvis brukes gir usikre sammenhenger mellom aluminium og pH i kalket vann. Så dette er ikke helt enkelt.

Prosedyre for laksevassdrag NIVA har foreslått en prosedyre for å undersøke om det pH-målet kalkingen styres etter kan reduseres, for eksempel fra 6,4 til 6,3.

Det kan innebære en stor innsparing, og er i tråd med målet om at kalkingen skal være tilstrekkelig, dvs. økologisk og økonomisk optimal. Men hvordan kan vi måle oss fram til å kunne godta en slik reduksjon? For innsjøer har vi gjort forholdsvis sikre beregninger ved bruk av andre parametere enn pH og aluminium, men for laks kan det være vanskelig i og med at aluminium er så avgjørende, selv ved lave konsentrasjoner.

Et annet forhold er at elvene vanligvis kalkes fra høyt oppe i vassdraget og helt ut til sjøen. Det er derfor vanskelig å finne gode referansepunkter for å måle representativ

I Audna er laksefiskerne tilbake igjen, noe som skaper både inntekter og naturglede.

vannkjemi for den anadrome strekningen der laksen oppholder seg.

En løsning kan være å ta i bruk en trinnvis prosedyre, der pH-målet reduseres forsiktig, for eksempel fra 6,4 til 6,3 i smoltperioden.

Hvis eksponering av smolt viser at dette ikke gir utslag på gjellene i form av økt påslag av aluminium, kan ytterligere reduksjon forsøkes, osv.

Dette er en prosedyre som kan forsøkes i vassdrag der en har indikasjoner på at vannkvaliteten begynner å nærme seg et akseptabelt nivå. En god indikasjon kan være at vassdraget ikke responderer på sjøsaltepisoder i form av økt aluminiumskonsentrasjon. Siden forskning har vist at aluminium først og fremst mobiliseres i områder som sjelden rammes av store mengder sjøsaltnedfall, dvs. områder som ligger noen titalls kilometer fra kysten, kan også data fra ukalkede mindre bekker oppstrøms anadrom strekning brukes som grunnlag for dette.

Når laksesmoltens smertegrense er identifisert, kan det eventuelt skrus et knepp opp igjen for å være på den sikre siden. Hvis det ikke finnes noen smertegrense, er det ikke behov for kalking.

Optimalisering Etter dette kan det kanskje synes underlig å ta opp temaet økt kalking i allerede kalkede laksevassdrag og kalking av nye vassdrag.

Men faktum er at optimalisering i kalkede laksevassdrag står i kø og nye vassdrag er under utredning for kalking.

For igjen viser myndighetene seg fra en sterk side. I handlingsplanen for kalking 2016-2021, som lå ute til høring fram til 1. oktober 2015, klarer man å balansere disse behovene på en fin måte. Samtidig som kalking mange steder er og bør være under nedtrapping, er det identifisert fem nye laksevassdrag med tiltaksbehov (for eksempel Sireåna og Søgneelva) og eksisterende vassdragskalking som trenger opprustning (i sju vassdrag). For første gang iverksettes også kalkingstiltak for den relikte laksebestanden bleke (Dåsåna i Otra).

Da de økte kalkingstilskuddene gjorde det mulig å kalke større vassdrag, var det hovedelva man konsentrerte seg om. Men flere steder ble også hensynet til innlandsfisk ivaretatt ved at kalkdosering også ble gjennomført høyt oppe i vassdraget (Tovdalselva, Mandalselva). Nå er det i økende grad fokus på anadrom strekning, og denne består som kjent ikke bare av hovedelva.

Illustrasjon i den første kalkingshåndboka.

Så optimalisering vil her si at kalking gjennomføres i større deler av laksebestandens potensielle leveområde (for eksempel i Lygna og Arendalsvassdraget), men også at dagens kalkdosering suppleres/justeres hvis det er behov for det (slik som i Audna og Tovdalselva).

Oppsummering Så for de som er usikre, må man kunne konstatere at kalking for laks vil fortsette i flere tiår og til og med bli styrket. Samtidig jaktes det hele tiden på muligheter for å tilpasse tiltakene etter behovet. Redusert forsuring betyr med andre ord ikke nødvendigvis behov for mindre kalkingstilskudd.

Nye laksevassdrag som er aktuelle for kalking framover • Daleelva i Sogn og Fjordane • Songdalselva (Søgneelva) i Vest-Agder • Høiebekken – sideelv til Otra i Vest-Agder • Samnangervassdraget i Hordaland • Sireåna i Vest-Agder

Kilde: Miljødirektoratets kalkingsplan 2016–2021

Villaksnytt Nr 3/2015

23

TEMA KALK

Ny giv i Rogaland Bjerkreimselva har vært kalket siden 1996.

Fra 1998 kom det en eksplosjonsartet utvikling som brakte elva opp til nivået fra gamle dager. Vi har tatt en prat med Torill D. Gjedrem, daglig leder i Bjerkreim elveeigarlag SA.

Av Pål Mugaas Norske Lakseelver n Hvordan har sesongen 2015 vært? Årets sesong blir trolig en middels sesong med tanke på fangstresultatet. Vannføringen dette året har vært brukbar, bortsett fra høy vannføring og kald elv ved sesongstart, noe som gjorde fiskeforholdene vanskelige. I siste halvdel av sesongen har oppgangen av fisk vært formidabel.

Det har vært mye fisk på elva, men den har Torill D. Gjedrem periodevis vært lite bitevillig, noe som har gjort det vanskelig å få fisk på land. n Hva vurderer dere som hovedutfordringene for vassdraget videre framover?

For oss er det viktig at det fortsatt blir bevilget nødvendige midler til kalking av vassdraget. Vannkvaliteten er mye bedre, men

24

Villaksnytt Nr 3/2015

det er helt avgjørende at kalkingen opprettholdes. Vi har fokus på å holde vassdraget fritt for smitte og er heldigvis lite påvirket av rømt oppdrettslaks.

høy innslag av fiskere fra bl.a. Tyskland og Sverige. Lett tilgjengelig beliggenhet med ferge fra Danmark er nok mye av årsaken til dette.

n Hvordan jobbes det med å promotere elva mot norske og utenlandske sportsfiskere?

Vi har hatt egen nettside siden 1999 og har gjennom denne fått ut informasjon til fiskere.

De aller fleste overnattingsstedene annonserer sine tilbud her, noe som også gjør besøkstallene på nettsiden høye. Mange danske fiskeklubber tar turen hit hvert år. De har ofte artikler og reportasjeturer fra elva i danske fiskeblader. Vi har også en brosjyre på norsk, engelsk og tysk, som deles ut til fiskere og turister.

n Hvordan er erfaringene med den lange sesongen. Sprer fiskerne seg, eller er det perioder med ekstra mye trøkk?

De årene hvor vannføringen er jevn, med bra forhold, er fiskerne spredt i sesongen.

I sesonger med varierende vannføring, blir det naturlig nok et ekstra trykk når vannføringen øker og forholdene blir bedre. August er perioden med flest fiskere. I tillegg til mange tilreisende er da ferien avviklet for de lokale fiskere, og de har igjen anledning til å fiske. Den lange fiskesesongen er viktig for verdiskapningen (bl.a. overnattingssteder) rundt vassdraget.

n Hvordan er fordelingen mellom lokale og tilreisende fiskere?

Omtrent halvparten av de som fisker her i elva er tilreisende - dvs. de trenger overnatting.I sammensetningen av tilreisende utgjør utenlandske omlag 40 prosent. Hovedtyngden er fra Danmark, men det er også et

n Sjøørreten er forholdsvis fraværende i elva. Gjøres det noen innsats for å tilrettelegge for den?

Etter oppstart av kalkingen har laksen overtatt i elva. Vi har foreløpig ikke satt i gang prosjekt for økning av sjøørretbestanden.

Foto: Vilhelm Thilesen

n Penger til fortsatt kalking av laksevassdrag er en viktig kampsak, både for NJFF og Norske Lakseelver. Hva er deres inntrykk av lokalpolitikernes forståelse av nødvendigheten?

Vi har god dialog med lokalpolitikere, uavhengig av partitilhørighet. Vi er en liten kommune hvor forholdene for direkte kontakt med politikere er enkle. Vår oppfatning er at lokalpolitikerne er bevist på vassdraget og viktigheten av dette - både med tanke på verdiskapning og opprettholdelse av nødvendige midler til kalking. n Hva gjøres for å rekruttere nye sportsfiskere til elva?

Vi har i «alle år» hatt gratis fiske for barn under 16 år (de må ha fiskekort/desinfisering, men får dette gratis). I tillegg får ungdom 50 prosent rabatt på fiskekortene. Dette har nok gjort sitt til at terskelen for å prøve seg som laksefisker i Bjerkreimselva er lav. Mange av de som var her på fisketur som barn kommer tilbake med venner for å fiske når de har blitt voksne.

n Reetablering av laks i Storåna er et spennende prosjekt. Hva er status her?

Det ble i 2013 satt i gang et reetableringsprosjekt øverst i vassdraget, Storåna i Ørsdalen. Vannkvaliteten i denne elva har vært for dårlig til at laksen har reetablert seg. Ny kalkdoserer ble satt i gang i 2014, og det skal årlig settes ut øyerogn for å hjelpe på reetableringen. Gytefisktelling høsten 2014 dokumenterte gyting av villaks i enkelte deler av elva. Første utsetting av øyerogn i reetableringsprosjekt ble gjort våren 2015. Bjerkreim elveeigarlag har eget klekkeri på Vikeså, hvor øyerognen blir produsert. Kapasiteten i klekkeriet er ca. 200 000 øyerogn.

All stamfisk blir gentestet for å sikre at det er stamfisk fra Bjerkreimstammen som blir brukt og at det ikke er innslag av oppdrettslaks. Utsetting av øyerogn vil foregå til den naturlige reproduksjonen er tilstrekkelig. n Er elveeierlaget engasjert i det offentlige ordskiftet rundt truslene mot villaksen (f.eks. gjennom aviskommentarer, sosiale media, politiske møter o.a.)?

Nei, vi er nok ikke særlig aktive i det offent­ lige ordskiftet.

n Hva kan Norske Lakseelver gjøre for dere?

I forbindelse med etableringen av Bjerkreimvassdraget fellesforvaltning SA – etter lov om pliktig organisering, fikk vi utrolig god hjelp og rådgivning av Ingar Aasestad fra Norske Lakseelver. Dette sparte oss for mye arbeid.

Videre fremover er det viktig for oss at Norske Lakseelver fortsatt presser og påvirker til at budsjettposten til nødvendige kalkingsmidler opprettholdes.

Verdiskaping Bjerkreimselva er et godt eksempel på verdiskaping etter kalking.

Før kalkinga startet i 1996 lå årlige inntekter av fiskekortsalg på ca 100 000. I 2012 var inntektene i størrelsesorden 3,25 millioner. I 2012 var det over 3000 sportsfiskere som fiska i Bjerkreimselva, og det er beregnet at ringvirkningen av dette ga over 16 millioner i inntekter til lokalsamfunnet.

Villaksnytt Nr 3/2015

25

TEMA KALK

Modalselva er klar for kalking Modalselva hadde førsteprioritet på Miljødirektoratets liste over nye nasjonale elvekalkingsprosjekter. Med budsjettforliket i fjor høst kom det inn økte bevilgninger som gjør at prosjektet nå startes opp i 2016.

Kalkingsplan for Modalselva foreligger, og laksen skal reetableres med planting av rogn fra Vosso-stammen. Modalselva har tre laksetrapper og fire kraftverk. Total anadrom strekning er ca 8,4 km, men om laksen kommer seg over alle de tre laksetrappene, er det omlag 25 km med gyte- og oppvekstområder innover. Dette inkluderer Steinsdalsvannet.

Det ble startet rognplanting i elva i 2014 og det er derfor viktig at kalkingen er på plass våren 2017, da denne fisken skal vandre ut som smolt. Smolten er mer ømfintlig for surt vann enn øyerogn og parr. Det ble satt ned 110 000 rogn i 2014 og 200 000 i april 2015. Det er planlagt enda en økning

i 2016. I følge fylkesmannen i Hordaland, planlegges det smoltslep etter modell fra Vosso forbi lusebeltet i fjorden. Målet er å slepe 2000 smolt i 2015 og 8000 smolt årlig fra 2016.

Den opprinnelige modalslaksen gikk tapt på 1970-tallet på grunn av sur nedbør. Nå er det å håpe at kalkingen gjør elva levelig igjen, og at laksen dermed kan trives på ny.

Med resultatene fra elvene på Sørlandet, er det lov å håpe at vi om noen år får gleden av igjen å kunne svinge stanga i Modalen.

– Det er knyttet store forventninger til Modalselva som lakseelv. Elva har potensiale til å romme en betydelig laksebestand, og reetablering av en villaksbestand kan tilføre området mange verdier et attraktivt laksefiske fører med seg, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

KIlde: Mdir

Glade for fortsatt kalking

Foto: Alv Arne Lyse

NL har sendt en uttalelse i forbindelse med høring om plan for kalking av vann og vassdrag i neste femårsperiode. Vi er svært positive til at Miljødirektoratet både legger opp til en fortsettelse av kalking i allerede kalkede laksevassdrag, optimalisering i enkelte av disse, samt en utvidelse av kalkingen til også å kunne gjelde fem nye laksevassdrag. Forsuringssituasjonen er ventet å endre seg lite i tiden framover, og fortsatt kalking er nødvendig for å opprettholde god vannkjemi.

Norske Lakseelver har i sitt høringssvar påpekt at den klimatiske trenden, med økte nedbørsmengder og hyppigere flom, kan være både en doseringsutfordring og et kostnadsspørsmål framover. Vi mener derfor at budsjettene bør justeres noe opp.

Spesielt ille kan det være om nedbørsmengdene kommer i perioden april/ mai, som er den perioden da lakseparren smoltifiseres og vandrer ut av vassdraget.

NL har også påpekt at det i inneværende periode er et bygget og tatt i bruk laksetrapp i Kvåsfossen i Lygna.

Laksetrappen har økt anadrom strekning med omlag 36 kilometer gjennom Lygne-vannet.

Det kan være en fare for at laksen som går gjennom laksetrappa gyter i områder som er for sure til at lakseungene kan vokse opp. Norske Lakseelver vil derfor framholde nødvendigheten av å øke budsjettet for optimalisering av Lygnas øvre del.

Internasjonale avtaler om utslippsreduksjoner

1985

Svovelprotokollen 19 land

26

Villaksnytt Nr 3/2015

1988

Nitrogenprotokollen 25 land

1994

Osloprotokollen 28 land

2012

Gøteborgprotokollen 31 land

Politikk Foto: Pål Mugaas

Gunnar Fordal viser en del av Stjørdalselva som er tilrettelagt som oppvekstområde gjennom kultivering.

Det nytter å påvirke I forkant av valget inviterte elveeiere og sportsfiskere i Stjørdalselva alle politiske representanter til gratis laksefiske og debattmøte om elva og fiskets framtid.

Av Pål Mugaas Norske Lakseelver I kommunevalgkampen ønsket Stjørdalselva grunneierlag, Stjørdal Jeger og fiskerforening og Jan Sakshaug Sport å få fram hva politikerne mente om elva. De ønsket også svar på hva partiene mente om utfordringene knyttet til lakselus og rømt laks fra oppdrettsindustrien.

Gunnar Fordal er leder av Stjørdalselvas grunneierlag og sentral i arbeidet med å spre informasjon om elvas betydning for lokalmiljøet.

– Før valget deltok jeg på gruppemøter til Senterpartiet og Høyre og informerte om den kulturelle og økonomiske betydningen elva har for dalføret. Der fikk jeg også lagt fram vårt syn på oppdrettsindustriens negative påvirkning på laks og sjøørret. Det at oppdrettsindustrien ødelegger for vår næring knyttet til lakseturisme, hadde politikerne forbausende liten kunnskap om, forteller Fordal.

Involverte media Møtevirksomheten ble godt kringkastet i lokalavisa og også Nationen og NRK kastet seg på.

– Morten Welde fra SJFF, Jan Sakshaug og undertegnede fikk avtalt et møte med Stjørdalens Blad. Dette resulterte i en artikkel som omtalte vår satsing mot politikerne før valget. Stjørdalens Blad dekket også folkemøtet, noe som resulterte i en ny artikkel i avisa. Vi fikk også besøk av NRK-Midtnytt som laget en reportasje om elva og laksefiske. Dette kom som en følge av artikkelen som stod i Nationen, forteller Fordal.

Politikerne var meget fornøyd med initiativet og mange benyttet anledningen til å bli med på laksefiske.

– Det ble mye trivsel og gode samtaler ved elva. Alle partitopper var representert på folkemøtet. Temaer som ble tatt opp var dels lokale utfordringer for vassdraget, men også kilenotfiske og oppdrettsindustrien ble debattert. Skolepolitikk og eien-

domsskatt ble imidlertid klubbet effektivt ned av ordstyrer Morten Welde, forteller Fordal smilende.

Nærkontakt med laks Gjennom å legge møtet til et forsamlingshus ved elvebredden, sikret arrangørene at politikerne fikk direkte kontakt med elva og selv kunne se hva det dreide seg om.

De fikk også prøve seg som laksefiskere.

– Møtet ble avsluttet med grilling og laksefiske i Bruhølen. Både ordføreren og de fleste partitopper fikk se den dyktige sportsfiskeren Patrick Gimmestad Emblem ta en laks, for deretter å sette den forsiktig tilbake i elva igjen.

Fordal er ikke i tvil om at initiativet var vellykket, og oppfordrer andre elveeierlag til å gjøre tilsvarende framstøt.

– Politikerne fikk et nytt syn på laksefiske og det var forbausende hvor lite kunnskap de hadde om den omfattende laksefisketurismen i dalføret vårt. Nå ønsker politikerne selv et lakseseminar hvor vi kan gi dem litt kunnskap om laks og laksefiske, og det skal de få, understreker Gunnar Fordal.

Villaksnytt Nr 3/2015

27

Oppdrettsindustri vs villaksnæring Det har skjedd mye på forvaltningssiden innenfor oppdrettsnæringen i år. Dette får påvirkning på villaksen.

Her er vår oppsummering av situasjonen.

Av Erik Sterud Fagsjef, Norske Lakseelver Stortingsmeldingen Før påske leverte Regjeringen, ved fiskeriminister Elisabeth Aspaker, sin melding til Stortinget om forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett. Siden Aspaker overtok taburetten etter Lisbeth Berg-Hansen har hun vært klar på at all oppdrettsvekst skal skje på miljøets premisser. For å sikre dette målet la regjeringen opp til en helt ny forvaltningsmodell.

Som hovedtiltak skal kysten deles i 11-13 separate forvaltningsenheter, kalt produksjonsområder. Innenfor hvert område skal det hvert annet år foretas en evaluering av risikoen for at oppdrettsindustrien har en negativ påvirkning på vill laksefisk.

I første omgang er det effekten av lakselus som skal vurderes, men andre miljøindikatorer kan komme til etter hvert. Evalueringen skal gi enten grønt, gult eller rødt lys for området, og til hver farge er det knyttet en handlingsregel som avgjør om områdets totale lakseproduksjon skal økes eller reduseres med 6 %, eller fryses på samme nivå som før. Fiskeriminister Elisabeth Aspaker ønsker med dette å automatisere en reduksjon av oppdrettsproduksjonen i områder der vill laks og sjøørret trues av lakselus som spres fra oppdrettsanleggene.

Dette er noe Norske Lakseelver har tatt til orde for lenge, og vi støtter derfor den nye forvaltningsmodellen. Siden også den rød-grønne regjeringen hadde varslet omlegging etter de samme prinsippene, argumenterte vi sterkt for en tverrpolitisk støtte til Regjeringens planer.

28

Villaksnytt Nr 3/2015

Stortinget leverte sin innstilling 8. juni, og vi fikk det «som vi ville». Det betyr ikke verken påbud om lukkede oppdrettsanlegg eller skrinlegging av all oppdrettsvekst inntil luse- og rømmingsproblemene er løst. Stortinget stilte seg imidlertid bak regjeringens trafikklysmodell, og leverte dessuten en tilleggsbestilling der de ber regjeringen levere spesifikke strategier for å løse resistensproblematikken og rømmingsproblemet.

Regjeringen var fornøyd med Stortingets behandling og gjennomfører havbruksreformen som planlagt. Det betyr at den nye forvaltningsmodellen skal være på plass f.o.m. 2017. Vi må derfor anta at arbeidet med å trekke grensene for de nye produksjonsområdene er godt i gang.

Kvalitetsnormen Som vi sa til samtlige politiske partier på Stortinget før behandlingen av havbruksmeldingen, er det særdeles viktig å sikre at «gult lys», altså situasjonen der lakselusbelastningen ikke er større enn at produksjonen kan fryses, er solid innenfor tålegrensene til villfiskbestandene i det aktuelle produksjonsområdet.

Her er det «Kvalitetsnormen for villaks» som skal gjelde.

Kort fortalt er minstekravet i Kvalitetsnormen at det høstbare overskuddet i en laksebestand skal være minst 80 % av det naturlig høstbare overskuddet. Figuren på neste side er hentet fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltnings siste statusrapport og viser at flertallet av bestandene i de aller fleste fylker er nokså langt under kvalitetsnormens minstekrav. Selv om grensene for de nye produksjonsområdene ikke vil trekkes langs fylkesgrensene, viser figuren at det ikke kan åpnes for oppdrettsvekst i de aller fleste områder.

Frykt for dobbeltspill Fiskeriminister Aspaker arvet Berg-Hansens drøm om en femdobling av oppdrettsproduksjonen fram mot 2050. Dette har sin bakgrunn i en rapport fra Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, som sier at dette kan være mulig under den forutsetning at luse- og rømmingsproblemene er løst. Vi har i mange sammenhenger argumentert strekt for at denne femdoblingen ikke er mulig (av helt andre årsaker enn lakselus og rømming). Isolert sett er det derfor gledelig at det nye produksjonsregimet som skal innføres har en tredobling av 2010-produksjonen som det maksimalt mulige. Dette forutsetter imidlertid at produksjonen kan økes med 6 % annethvert år i hele Norge, og som forklart i forrige avsnitt er dette usannsynlig.

Femdobbling?

Til tross for at sannsynlig vekst er langt lavere enn den som vil gi en femdoblet produksjon, fortsetter Elisabeth Aspaker å snakke om en femdobling. Det er svært bekymringsfullt, fordi det vanskelig kan tolkes som annet en at hun planlegger alternative produksjonsøkende tiltak som et tillegg til den forutsigbare veksten under trafikklyssystemet. Det første av slike tiltak lanserte Aspaker samme dagen som Stortingsmeldingen om forutsigbar vekst ble behandlet i Stortinget. NFD vil utlyse et ubegrenset antall såkalte utviklingskonsesjoner. Formålet skal riktignok være å stimulere til utvikling av ny og bedre teknologi, men produksjonen på disse konsesjonene vil uansett komme som et tillegg til dagens produksjon. Det skal heller ikke knyttes spesielle krav vedrørende lakselusnivåer eller rømmingssikring til disse konsesjonene.

Norske Lakseelver leverte et omfattende høringssvar der vi påpekte de uante og potensielt svært store og negative miljøkonsekvensene av departementets forslag. I skrivende stund er det ikke kjent om våre innsigelser tas hensyn til.

Oppdrett Prosent av vassdragene veid med gytebestandsmål

Vil ha lukka merder

100

80

Totalt

Finnmark uten Tana

Finnmark med Tana

Troms

Nordland

Nord Trøndelag

Sør Trøndelag

Møre og Romsdal

Sogn og Fjordane

Hordaland

Rogaland

Agder

Østlandet

Den kjølige sommeren, og forhåpentlig målrettet innsats fra oppdretterne, har gjort at lusesituasjonen i de fleste 60 fylker er bedre enn fryktet. Unntakene er Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag. Her har man slitt med dels 40 skyhøye lusetall denne høsten, og Mattilsynet har gjort en rekke vedtak om utslakting. Årsaken er omfattende 20 resistens mot lakselusmedikamentene. Resistens mot ett eller flere lakselusmidler er nå registrert i samtlige 0 fylker fra Rogaland og nordover. Det er vanskelig å peke på noen spesiell årsak til den vanskelige situasjonen i Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal.

Det gjør det i sin tur vanskelig å stole på at relativt gode lusetall ellers er en varig trend. Mange steder vil en ny Fordeling av andelen laksebestander på fylkesbasis og for landet samlet med ulike klassifiseringer oppdrettsgenerasjon settes i sjøen av bestandsstatus (fra svært god til svært dårlig) ut fra en samlet vurdering av om de hadde oppnådd gytebestandsmål og hadde et normalt høstbart overskudd for perioden 2010–2013. Hvert vassdrag er med et betydelig smittepress. Dette veid med gytebestandsmålet, slik at større bestander teller mer enn små bestander. Merk at Østlandet er ikke lovende med tanke på fortsatt består av fylkene Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold og Telemark, at Aust- og Vest-Agder er resistensutvikling og mye lakselus i slått sammen til Agder, og at Finnmark er vist med og uten Tanavassdraget. Tanavassdraget teller som sjøen neste år. én bestand i denne framstillingen. Rapport fra Vitenskaplig råd for lakseforvaltning nr. 6.

Det er viktig å huske på at antallet Fordeling av andelen laksebestander på fylkesbasis og for landet samlet med ulike klassifiseringer avbestandsstatus (fra vært med god til oppdrettslaks er så høyt atsselv svært dårlig) ut fra en samlet vurdering av om de hadde oppnådd gytebestandsmål og hadde et et lite normalt østbart overskudd antallhlus per fisk så er detfor et perioden 2010-­‐2013.

Hvert vassdrag er veid med gytebestandsmåletslik at større bestander teller mer eforøket nn små smittepress bestander. Mmot erk at Estimerte kurver for produksjonsvekst mot 2050 betydelig Østlandet består av fylkene Østfold, Oslo ogAkershus, Buskerud, Vestfold og Telemark, at Aust-­‐ og Vest-­‐Agder er slått sammen til villfisken.

Opplysninger fra HavforsunderAgder, ulike forutsetninger og at Finnmark er vist med og uten Tanavassdraget. Tanavassdraget teller som én bestand i denne framstillingen. kningsinstituttet om årets luseover6000000 våkning er lite hyggelig lesning. I en rapport fra juni het det: femdobling fra 2010 femdobling fra 2010 «I flere av fjordene som overvåkes 5000000 6%vekst vekst annet hvert år. Maksimalprod (alltid grønt) 6% annethvert år. Maksimalprod.(alltid grønt) på Vestlandet, er det observert mer lakselus enn i fjor. Dette kan stedvis gi 2,8% årlig vekst.

Sintef: positivt (62% gult, 10% rødt) 2,8 % årlig vekst.

Sintef: positivt løp (62%løp grønt, 27%grønt, gult, 10 27% % rødt) økt dødelighet på utvandrende lakse4000000 1,8% årlig vekst.

Sintef: negativt (45% 36% 1,8 % årlig vekst.

Sintef: negativt løp (45%løp grønt, 36%grønt, gult, 19% rødt)gult, 19% rødt) smolt. Lakselusmodellen er i stor grad benyttet for å indikere hvor en kunne 6% reduksjon annet hvert år (alltid rødt) 6% reduksjon annethvert år (alltid rødt) 3000000 forvente at det var mye eller lite lus, og observasjonene fra feltarbeidet samsvarer godt med prediksjonene.»

2000000 Norske Lakseelver jobber videre for å få oppdrettslaksen inn i lukkede merder. Mange konsepter er under 1000000 uttesting, og flere av disse har vist lovende resultater i form av lusefri 0 produksjon med bedre vekst enn man 2010 2015 2020 2025 2030 2035 2040 2045 2050 2055 oppnår i tradisjonelle merdanlegg.

Den første lukkede laksen har nådd butikkhyllene. Dessverre er den ikke Fiolett kurve er konstruert med 5 mill tonn i 2050 som utgangspunkt, hvilket krever konstant årlig vekst på 4,1 % fra 2010-nivå. Grønn og rød kurve viser estimert produksjonsutvikling under hhv. best case og worst case skilt ut som egen produksjon, men alle scenario innen for regimet foreslått i St. mld. 16. Mangefargede kurver viser estimert produksjonsutvikling oppfordres til å etterspørre slik laks. under forutsetningene gitt av Sintef i Rapport A26692 – forutsigbar og bærekraftig vekst i havbruksnæringen, hhv. Positivt og negativt løp.

Villaksnytt Nr 3/2015

29

MENINGER: ALV ARNE LYSE 30

Fortsatt kamp om Gjengedalselva

– på tide med varig vern!

Kampen mellom vern og utbygging av Gjengedalselva i Sogn og Fjordane har pågått mer eller mindre sammenhengende de siste 40 åra.

Sogn og Fjordane Energi (SFE) søkte i november 2013 NVE om tillatelse til å bygge Gjengedal kraftverk, samt ny 132 kV kraftlinje Gjengedal – Storebru. SFE hevder i søknaden at tiltaket ikke vil få negative konsekvenser for natur, pattedyr, fugl, fiske, friluftsliv eller lokalsamfunn. Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), sammen med NJFF-Sogn og Fjordane og Hyen JFL, mener derimot i sin felles høringsuttale at dette ikke medfører riktighet, men at tiltaket vil kunne få store negative konsekvenser for blant annet vassdragets bestander av anadrom laksefisk.

Undertegnede deltok selv med foredrag på en vassdragssamling i Gjengedalen i august 2015 i regi av vassdragsrådet i Naturvernforbundet i samarbeid med bl.a FNF og Sogn og

Villaksnytt Nr 3/2015

Fjordane Turlag. På vassdragstreffet var engasjementet stort fra mange til vern av dette uvanlig vakre vassdraget. Og naturverdiene som står på spill er store, særlig for laksen og sjøauren i vassdraget.

Vi hører ofte at vi må bygge ut våre siste uberørte vassdrag slik at Norge kan fungere som Europas «grønne batteri». Men den årlige el-produksjonen i EUs 28 medlemsland er på ca 3100 TWh (Kilde Eurostat). Norges tilsvarende er kun på ca 130 TWh/år, det tilsvarer bare 4 % av elproduksjonen i EU-landene. I den store europeiske sammenhengen er vår egen produksjon av elektrisitet helt marginal. Det kan også nevnes at vi selv bruker mesteparten av den strømmen vi produserer. I henhold til Statnett var gjennomsnittseksport netto pr år fra Norge i perioden 1974 – 2012 på kun 4,3 TWh/år, tilsvarende så lite som en drøy promille av EUs egenproduksjon av elektrisitet. Å legge våre siste

vassdrag i rør vil dermed ha tilnærmet null betydning for Europas el-behov, men vil gjøre store og uopprettelige skader på våre siste urørte vassdrag. I tillegg er det slik at den foreslåtte utbyggingen vil gi relativt lite ny kraft, kun ca 150 GWh i året, og bare ca 1/3-del av denne kraften vil være vinterkraft. Resten er sommerkraft, som vi i dag bokstavlig talt renner over av, blant annet takket være den massive utbyggingen av småkraftverk de siste åra.

Ei elv som Gjengedalsvassdraget som er så naturskjønn og som har så mange bruksområder fra fjell til fjor bør derfor ikke bygges ut. Det er derimot nå snart på tide at våre nasjonale politikere fatter den beslutningen som skulle vært tatt for flere tiår siden, og vedtar varig vern av Gjengedalsvassdraget!

Alv Arne Lyse er prosjektleder villaks Norges Jeger- og Fiskerforbund

Foto: Alv Arne Lyse

Gjengedalselva Vassdraget renner ut i Hyefjorden ved tettstedet Å.Åelva er det siste partiet av Gjengedalsvassdraget, der strekningen ovenfor Ommedalsvatnet kalles Gjengedalselva (eller Ommedalselva). Totalt har vassdraget et nedbørfelt på 171 km2 ved utløpet i fjorden. De øvre delene av vassdraget omfatter uberørt natur med fjelltopper opp mot 1500 meter. I Gjengedalen, snaut 9 kilometer fra utløpet, ligger den kjente Gjengedalsfossen.

Villaksnytt Nr 3/2015

31

Vi jobber for: • Mer laks i elvene Form/layout: Millimeterpress. Forsidefoto: Hans Kristian Krogh Hanssen

• Bedre laksefiske for alle • Ansvarlig lokal forvaltning • Flere gyrofrie elver • Mindre lakselus på vill fisk • Færre rømte oppdrettsfisk • Mer vann i regulerte elver • Kalking av sure vassdrag • Nye miljøkrav ved gruvedrift

– for mer liv i elva

32

Villaksnytt Nr 3/2015