Norske Lakseelver | Villaksnytt 03, 2016 by Millimeterpress as

VILLAKS

nytt

Nr 3/2016

Tema: Genetisk endring Det nye oppdrettsregimet Suksess med Camp Signaler fra landsmĂ¸tet

Leder – for mer liv i elva Styret

Vidar Børretzen, nestleder, vidar.borretzen@gmail.com, tlf 97 98 83 54

Nils Pettersen, styremedlem Region Nord-Norge npett@me.com, tlf 93 22 58 18 Arne Nielsen, styremedlem Region Trønderlag arnniels@online.no, tlf 91 86 77 67 Erik Skjævesland, styremedlem Region Sør- og Østlandet eriksilverfox@gmail.com, tlf 911 91 596 Vidar Skiri, styremedlem Region Nordvestlandet viski@online.no, tlf 91 74 05 33 Gudbrand Gulsvik, styremedlem Norges Skogeierforbund gudbrand@gulsvik.no, tlf 91 17 45 11 Bodil Fjelltveit, styremedlem Norges Bondelag bodhildfjelltveit@gmail.com, tlf. 909 85 932

Administrasjonen Torfinn Evensen Generalsekretær torfinn@lakseelver.no tlf 45 02 16 37

Erik Sterud Fagsjef erik@lakseelver.no tlf 99 25 98 59

Ayna Heilong Prosjektleder ayna@lakseelver.no tlf 41 64 83 94

Pål Mugaas Prosjektleder kommunikasjon paal@lakseelver.no tlf 91 56 82 29

Vegard Heggem Prosjektleder vegard@aunan.no, tlf 92 26 14 14

Kontakt Postboks 9354 Grønland, 0135 Oslo Tlf: 22 05 48 70. post@lakseelver.no www.lakseelver.no Redaksjonen avsluttet 12.10.16 Forsidefoto: Hans Kristian Krogh-Hanssen.

Villaksnytt Nr 3/2016

Villaksen er vårt felles arvesølv, men er vi i ferd med å miste det? Klarer vi å ta vare på den genetiske arven de unike villaksbestandene representerer i vår natur? Det er all grunn til uro etter at våre fremste forskere har analysert hvordan flere tiår med rømt oppdrettslaks i elvene har påvirket genene til vår livskraftige og spreke villaks. I motsetning til annen menneskeskapt påvirkning, akkumuleres den genetiske forurensningen over tid og kan ikke reverseres. Hele 65 % av de 125 undersøkte laksebestandene var genetisk påvirket fra rømt oppdrettslaks. I hver fjerde bestand var den genetiske tilstanden svært dårlig på grunn av store genetiske endringer. Mest sårbare er de svake og truede laksebestandene, der et relativt lite antall rømlinger kan føre til stor skade på gytegrunnen. Derfor er det svært viktig at redningsaksjonen for villaksbestandene i Hardangerfjordområdet sluttføres. I dette området er tettheten av oppdrettsanlegg så stor at villaksen er sterkt truet av rømt oppdrettslaks. Derfor startet myndigheten opp arbeidet med å sikre de ville genene i en egen ny genbank på Ims, for deretter å kunne reetablere og styrke disse truede bestandene i framtida. Men Regjerningen har i forslag til Statsbudsjett stoppet bevilgningen til dette viktige bevaringstiltaket. Stamfisk er samlet inn i løpet av de siste to årene, så innskuddet i banken er allerede sikret. Det vil derfor være direkte ansvarsløst om ikke Regjeringen bevilger de nødvendige millionene for å etablere den nye genbanken på Ims. Hvis ikke vil unikt genmateriale forsvinne for alltid! Mens diskusjonene om Statsbudsjettet

– Hele 65 % av de 125 undersøkte laksebestandene hadde genetisk innblanding fra rømt oppdrettslaks.

Foto: Norske Lakseelver

Ragnhild Brennslett, styreleder ragnhild.brennslett@online.no tlf 91 59 78 75

Merking av oppdrettslaksen kan stoppe den genetiske forurensningen

pågår, meldes det om en ny urapportert, og sannsynligvis omfattende rømming i Hordaland/Rogaland. Rømlingene må lukes bort før de gyter, men dette er en vanskelig oppgave uten et fysisk merke som skiller dem fra villaksen. Tiden er derfor overmoden for at all oppdrettslaks får fjernet den lille fettfinnen på ryggen nede ved halerota. Dette er den eneste kjente merkemetoden som vil fungere i praksis. Den er i tillegg både billig og dyrevelferdsmessig forsvarlig. Klipping av fettfinnen har vært bruk i forskning og kultivering av villfisk i over 150 år både i inn og utland. Maskinell merking er gjennomført i mange tiår i USA og Canada, hvor det årlig merkes over 100 millioner laks på vestkysten. I disse dager sluttfører Fiskeridirektoratet sitt innspill til Fiskeriministeren, som fikk en bestilling fra Stortinget om å utarbeide en strategi for å oppfylle visjonen om null rømming. Vi forventer at både merking og sporing av oppdrettslaks inngår i en slik strategi. Uten tydelige politiske føringer og myndighetskrav vil lite skje har vi erfart, og med fortsatt genetisk forurensing fra oppdrettsindustrien vil vi miste verdifulle villaksbestander i nær framtid. Torfinn Evensen Generalsekretær

Smånytt Foto: Flickr

Klarar å varsle lus på fisk

Finske sportsfiskere med storlaks fra Tana-vassdraget.

Avtale om Tanavassdraget Norge og Finland undretegnet 30. september en ny avtale om fisket i Tanavassdraget. Forslaget skal deretter behandles av Stortinget og den finske Riksdagen før det kan tre i kraft fra fiskesesongen 2017. Bakgrunnen for avtalen er den sviktende bestandssituasjon for laksen i vassdraget. Det viser omfattende vitenskapelige undersøkelser og analyser, først og fremst i regi av en felles norsk-finsk forskningsgruppe. Utviklingen har vært dårligere

enn for andre laksevassdrag i regionen. Hovedgrunnen er at fiskepresset i vassdraget har vært for stort. Fiskesesongen 2015 var en av de svakeste som er registrert i Tanavassdraget siden 1972. Selv om den nye avtalen legger opp til en reduksjonen i fisket med om lag en tredjedel, vil det ta 10-15 år før de svakeste laksebestandene er tilbake på et forsvarlig nivå igjen.

Foto: Arkiv

Giftig mengde kobber under flere oppdrettsanlegg Kobbermengdene i sjøen under mange oppdrettsanlegg er flere ganger høyere enn det som regnes som akutt giftig for dyr, ifølge Fylkesmannen i Hordaland. Fylkesmannen har undersøkt tolv anlegg i Hordaland, og ved ni av dem var konsentrasjonen rett under anleggene så høy at det regnes som giftig for dyrene som lever der. Ved de tre andre anleggene ble tilstanden kategorisert som «dårlig». – Det er snakk om enormt høye konsentrasjoner. Dagens kobberforurensning er ikke bærekraftig, sier Tom N. Pedersen, seniorrådgiver ved miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Hordaland til Bergens Tidende.

Forskarar ved Havforskingsinstituttet har tetta eit av dei viktigaste kunnskapshòla når det gjeld å vise kva område som har mykje lakselus. Tilnærminga er treffsikker og gir godt samsvar med 89 % av observasjonane frå Hardangerfjorden i 2015. – Formålet med arbeidet har vore å kunne avdekke kva område som har hatt så høgt smittepress at det kan gå utover dei ville bestandane av laks og aure, fortel Anne Sandvik, som er forskar ved Havforskingsinstituttet og ein av forfattarane av publikasjonen. Neste ledd i arbeidet vil konsentrere seg om kvar den ville fisken oppheld seg til ei kvar tid, og i kva grad dette fell saman med dei områda som har hatt høgt smittepress. For å berekne kvar lakselusa er, nyttar forskarane ein kombinasjon av mange modellar. Grunnsteinen i dette modellsystemet er straummodellen som viser korleis vatnet beveger seg i fjordane og langs kysten. Desse resultata vert brukte saman med mellom anna berekna mengde klekte egg og kunnskap om lakselusa sin biologi i spreiingsmodellen som viser tetthet av lakselus langs kysten. I den nye artikkelen har forskarane og, basert på modellresultat og feltdata for 2012 til 2014, utvikla ein metode som fortel i kva område det har vore så mykje lus at ein vill fisk truleg ikkje ville ha overlevd. For å finne ut kor god metoden er, vart den til slutt testa mot observasjonar frå 2015. Kilde: HI

Troms versting i ulovlig sjøfiske Fram til 23. august var 120 garn inndratt i fylket. 80 flere enn det nest-verste fylket på lista. Dermed topper fortsatt fylket statistikken over beslaglagte garn.

Villaksnytt Nr 3/2016

Ny forskrift i kampen mot gyro i Drammensregionen Det er innført ny kontrollområdeforskrift for bekjempelse av Gyrodactylus salaris i Drammensregionen, Buskerud og Vestfold.

Foto: Hans Kristian Krogh-Hanssen

Tre vassdrag i regionen har påvist smitten. Det er Drammenselva, Lierelva og Sandeelva. Formålet med kontrollområdeforskriften er først og fremst å informere om og tydeliggjøre hvilke krav og forventninger som gjelder for brukerne av vassdragene slik at risikoen for smitte til andre vassdrag begrenses. Forskriften endrer ikke på praksis når det gjelder kultiveringstillatelser. Nye vedtak om tillatelser til kultivering vil være basert på risikoanalyser som Veterinærinstituttet utfører høsten 2016. I den foreliggende forskriften er det, i motsetning til andre områdeforskrifter som gjelder Gyrodactylus salaris, gjort unntak for den nederste delen av Drammenselva med hensyn til desinfeksjon av utstyr. Dette skyldes at det er fritt fiske uten fiskekort i denne delen av elva, og etablering av et fiskekortregime anser Mattilsynet for svært vanskelig. Det oppfordres likevel til god smittehygienisk praksis dersom utstyr benyttes i andre vassdrag. Framtidig vurdering av kjemisk behandling er ikke aktuelt før Hindarutvalget har

Trass i gyrosmitte, er det et godt sportsfiske i Drammeselva. Her fra Hellefoss.

avgitt rapport og prosjektet Gyrofri har levert en risikoanalyse med hensyn til videre smitte til andre elver langs Oslofjorden. Kjemisk behandling av vassdragene forutsetter bevilgninger over statsbudsjettet

til Miljødirektoratet før det eventuelt kan gjøres vedtak om kjemisk behandling etter matloven, laks- og innlandsfiskeloven og forurensingsloven.

Innspill på forvaltningsregimet

Vil utvikle laksefisket

Nei til forvaltning i fiskeridepartementet

Erik Sterud fra Norske Lakseelver deltok på rundebordskonferanse med fiskeriminister Per Sandberg (FrP). Temaet var hvordan det nye styringsregimet for oppdrettsindustrien best kunne implementeres. Både forskere, interesseorganisasjoner og næringen var tilstede.

På innspillsmøte om ny strategi for landbruksbasert reiseliv hos landbruksminister Jon Georg Dale (FrP). Laksen og laksefiske stod sentralt da disse tre møttes. f.v. Stian Stensland - forsker ved NMBU, Jon Georg Dale, minister og laksefisker, og Torfinn Evensen, generalsekretær i Norske Lakseelver.

NJFF og Norske Lakseelver mener det ikke er aktuelt å flytte ansvaret for villaksforvaltningen fra Klima- og miljødepartementet (KLD) til Næringsog fiskeridepartementet (NFD), slik Per Sandberg tar til orde for i Fiskeribladet Fiskaren. Her mottar Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) en tøylaks av Torfinn Evensen.

Villaksnytt Nr 3/2016

Smånytt Foto: Hans Kristian Krogh-Hanssen

Lakseforskning får internasjonal anerkjennelse

Flere løste fiskeravgift

Det var en oppgang på over fire prosent i antall sportsfiskere som betalte fiskeravgift for å fiske etter villaks i 2016. Avgiftstype Enkeltperson Familie Sjølaksefiskere, før 1. juli Sjølaksefiskere, etter 1. juli Sum Ant. fiskere Ant. fiskere per familiekort

2011 52 733 7 967 683 460 61 843 73 683 2,486

2012 53 209 9 524 565 354 63 652 77 805 2,486

2013 50 083 6 788 546 327 57 744 67 668 2,462

2014 46 603 7 280 526 359 54 768 65 778 2,512

2015 2016 48 511 50 720* 7 365 7 962 534 458 362 336 56 772 58 476 68 247 71 769 2,558 2,544

NINA-forskere viser i en artikkel i ICES Journal of Marine Science at halvparten av de ville laksebestandene i Norge er genetisk endret gjennom innkrysning av rømt oppdrettslaks. Genetisk innkrysning av rømt oppdrettslaks i villaksbestander er en av de største truslene for villaksen. I dag fins det flere hundre ganger så mye oppdrettslaks som villaks, og selv om kun en liten andel rømmer, så vil de kunne utgjøre en betydelig andel av gytefisken i mange laksebestander. Den aktuelle artikkelen som er skrevet av Sten Karlsson, Ola Diserud og flere medarbeidere i NINA, ble publisert som redaktørens utvalgte artikkel i det anerkjente tidsskriftet. Også tidsskriftet Nature har lagd en omtale av artikkelen. – For oss betyr dette internasjonal anerkjennelse av den norske forskningen på dette området, sier Sten Karlsson, forsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA). Se forøvrig artikkel om genetikk av Kjetil Hindar på side 20-25. Kilde: NINA.no

Foreløpige tall (oktober). KILDE: Mdir

Farvel til hardangerlaksen?

Laksen trenger vann Olje- og energiminister Tord Lien (FrP) fikk en trøstelaks til kontoret samtidig som han ble oppdatert på laksens behov ved revisjoner av laksevassdrag generelt og det nasjonale laksevassdraget Surna spesielt.

I utkastet til statsbudsjettet kutter Klimaog miljødepartementet all støtte til genbank for villaksen fra Hardangerfjorden. De unike laksestammene kan dermed bli borte for alltid, frykter forskerne. Genbank Hardanger ble startet i 2013 og skulle samle gener fra den trua villaksen og sjøørreten i 16 vassdrag i Hardangerfjorden. Fjorden er det mest oppdrettsintensive området i Norge, og har slitt med store lusepåslag på villfisk samt innblanding av rømt oppdrettsfisk i elvene i mange år. Genbanken ble lokalisert på Ims i Rogaland. Nå foreslår klimaog miljøminister Vidar Helgesen å sette kroken på døra, etter at det viser seg at kostnadene blir dobbelt så høye som forventet. Det var satt av 16 millioner i statsbudsjettet for 2016 som nå

Opo er en av elvene som har bestand i genbanken i Hardanger.

omdisponeres, i tillegg til at hele bevilgningen for 2017 strykes. Norske Lakseelver protesterer mot vedtaket og vil diskutere dette med støttepartiene framover.

Villaksnytt Nr 3/2016

Smånytt Foto: Preben Korstad

Mye lakselus i sommer I perioden da laksesmolten vandret fra elvene og til havs, var det mye lakselus fra Rogaland til og med Trøndelag. Dermed har utvandrende smolt i denne delen av landet sannsynligvis fått mye lus på seg. Utover sommeren har mengden lakselus økt langs det meste av kysten, noe som sannsynligvis har hatt negativ effekt på bestandene av sjøørret og sjørøye i mange områder. Kilde: HI

Foreslår å kutte i Miljødirektoratet I statsbudsjettet foreslår Klima- og miljødirektoratet også å redusere bemanningen i Miljødirektoratet og redusere aktiviteten på bl.a. villaksområdet. Norske Lakseelver mener på sin side at det er viktig å beholde og styrke kompetansen på den offentlige villaksforvaltningen for å kunne levere på bestillingene fra Stortingets forrige budsjettbehandling. Stortinget ba da regjerningen legge fram en sak som belyser status for bestanden av anadrome laksefisker og hvordan forvaltningen og formidling av kunnskap kan styrkes for å sikre en bærekraftig utvikling.

Ved å legge ut store mengder stein opp gjennom bekkene, skapes leveområder og skjul for fiskeyngelen.

Bekkekultivering skal redde fiskeyngelen For å bedre gyte- og oppvekstområdene for laks og sjøørret kjører Vannområde Orkla i samarbeid med Orkla Fellesforvaltning et prosjekt med kultivering av flere bekker i Orkdal. Prosjektet rettes mot 4-5 av de større sidevassdragene like ved Orklas utløp, der bekkene oftest er brukt av sjøørret, men også laks. Blant de aktuelle vassdragene er Leirbekken, Evjensbekken og Ustørja. Arbeidet i bekkene vil bestå i å skape

habitat og leveområder for fiskeyngel. Mange av de kanaliserte bekkene er tilnærmet tømt for yngel og fisk, og består i hovedsak kun av sand og silt. Ved å legge ut store mengder stein opp gjennom bekkene, skapes leveområder og skjul for fiskeyngelen. Steinene vil skille seg ut fra bunnen, men er ikke store nok til å skape endringer i bekkeflyten. Et annet tiltak er å etablere enkelte terskler eller strømbrytere.

Effektiv beskyttelse med lukkede merder

Skal genteste flere elver

Ny forskning viser at luseproblemet kan bli eliminert ved lakseoppdrett i lukkede anlegg i sjø. – Denne forskningen viser et stort teknologisk gjennombrudd, sier Eirik Biering, leder for Veterinærinstituttets seksjon for miljø og smittetiltak i Trondheim.

Kjetil Hindar ved NINA opplyser at de har ambisjoner om å genteste så mange elver som mulig av de omlag 200 elvene som Vitenskapelig råd for lakseforvaltning uttaler seg om. – Det blir en blanding av nye vassdrag, og økt «sample size» i en del vassdrag der vi har litt for få fisk fra før. Det blir også en blanding av ungfiskprøver og skjell fra voksen laks, forteller Hindar. I år jobber forskerne også med å skaffe historisk referanse fra flere vassdrag, siden teststyrken er bedre mot en historisk referanse fra samme elv enn når de tester mot Sør-Norge/Finnmarksgruppen, opplyser han.

Skjervheim-prisen til Kjersti Sandvik Forfattaren og journalisten ble hedret for sin kritiske bok om oppdrettsnæringen. Prisen er på 50 000 kroner og ble delt ut på Skjervheimseminaret på Stalheim. Stalheim ligger innerst i Nærøydalen, som huser den flotte lakseelva Nærøydalselva.

Villaksnytt Nr 3/2016

Stortingsmelding 16 «Riksrevisjonen er av den oppfatning at de miljømessige utfordringene i havbruksnæringen er blitt så vidt omfattende at næringen ikke kan sies å ha hatt en tilstrekkelig miljøtilpasset vekst.»

Ny forvaltningsmodell for oppdrettsindustrien I slutten av september gikk Per Sandberg i strupen på oppdretterne etter at de hadde forkastet hele den nye forvaltningsmodellen for sjømatindustrien. Fiskeriministeren mente at oppdrettsindustrien ikke tok lakselusa på alvor. Erik Sterud, Norske Lakseelver

Villaksnytt Nr 3/2016

Helt siden tilbaketrekkingen av en planlagt kapasitetsøkning for oppdrettsindustrien i 2010 har det ligget i kortene at miljøavtrykket fra lakseoppdrett er så stort at den norske stat må tenke helt nytt om hvordan denne viktige industrien skal forvaltes. Riksrevisjonen sa det treffende i 2012: «Riksrevisjonen er av den oppfatning at de miljømessige utfordringene i havbruksnæringen er blitt så vidt omfattende at næringen ikke kan sies å ha hatt en tilstrekkelig miljøtilpasset vekst, slik Stortinget har forutsatt. Miljøutfordringene i næringen er etter Riksrevisjonens vurdering, av et omfang som vil kreve vesentlige endringer i havbruksforvaltningen og måten havbruksnæringen blir regulert på.» I stortingsmelding 16 (2014-2015) skisserte derfor regjeringen linjene for et helt nytt forvaltningssystem – trafikklyssystemet, som Stortinget enstemmig gav sin tilslutning til for et drøyt år siden. Trafikklysmodellen Kort fortalt skal kysten deles inn i 12 separate forvaltningsenheter kalt produksjonsområder. I hvert område skal oppdrettsindustriens miljøavtrykk evalueres annethvert år. Evalueringen munner ut i en fargekode for hvert område, der rødt lys betyr at oppdrettskapasiteten skal reduseres med 6 %, gult lys betyr at produksjonen fryses, mens grønt lys åpner for 6 % kapasitetsøkning. I første omgang er det kun lakselusas effekt på vill laksefisk i området som skal evalueres, og danne grunnlaget for fargesettingen av alle områdene. Senere kan også andre miljøindikatorer bli trukket inn. Hva mener Norske Lakseelver? På lik linje som vi bifalt forslagene i Stortingsmelding 16, er vi grunnleggende positive til implementeringsforslaget fra NFD. På ett punkt er vi imidlertid meget kritiske til Regjeringens forslag, og det gjelder hvordan trafikklyssystemet skal innrettes i forhold til Kvalitetsnormen for villaks. I likhet med WWF, NJFF, Naturvernforbundet og andre miljøorganisasjoner, krevde vi derfor i vårt høringssvar at regjeringen må sette nye grenseverdier for akseptabel påvirkning fra lakselus, og levere en skikkelig redegjørelse for hvordan de nye grenseverdiene og hele trafikklyssystemet skal bidra til at kvalitetsnormen for villaks skal nås.

Villaksnytt Nr 3/2016

Også viktige forvaltnings- og forskningsinstitusjoner som Mattilsynet, Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Miljødirektoratet og Veterinærinstituttet er positive til prinsippene bak det nye forvaltningsregimet. Alle mener at en miljøstyrt justering av oppdrettsproduksjonen er fornuftig. Regjeringen bruker kvalitetsnormen feil Både regjeringen og Stortinget har sagt at Kvalitetsnormen for villaks skal legges til grunn når miljøpåvirkningen evalueres. Norske Lakseelver mener imidlertid at departementet bruker kvalitetsnormen feil når de bruker den som utgangspunkt for en planlagt bestandsreduksjon av villaks. Regjeringen vil nemlig ikke sette på det røde trafikklyset før lakselus fra oppdrettsindustrien tar livet av hele 30 % av utvandrende smolt av laks, sjøørret og sjørøye. Kvalitetsnormen, vedtatt av kong Harald (ved kgl. Resolusjon), skal brukes som utgangspunkt for bevarende og gjenoppbyggende tiltak. Da kan man selvfølgelig ikke tillate at lusa alene gis anledning til å redusere bestandene med 30 % (se nærmere utdyping i egen boks). Oppdrettsfrie branngater I tillegg til hovedinnvendingen mot tolkningen av kvalitetsnormen hadde Norske Lakseelver også andre kommentarer. Vi mener at nasjonale laksefjorder og nasjonale laksevassdrag må gis særskilt beskyttelse når grensene mellom de ulike produksjonsområdene skal fastsettes. Dette er helt i tråd med det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget (Arealutvalget) foreslo allerede for 5 års siden. Ved å flytte på et mindre antall oppdrettslokaliteter, kan man langs flere av de foreslåtte områdegrensene skape opprettsfrie korridorer langs utvandringsrutene for smolt fra nasjonale laksevassdrag. Dette vil redusere potensialet for bestandsreduserende effekt av lakselus på laksebestander i nasjonale laksevassdrag, samtidig som det øker sannsynligheten for grønt lys og dermed oppdrettsvekst i enkelte områder. Positivt både for miljøet og industrien med andre ord ... Oppdretterne må selv ta ned produksjonen Et prinsipp i trafikklyssystemet som har vært mye omdiskutert , er forslaget til

hvordan produksjonen skal reduseres i de tilfellene det blir gitt rødt lys til et område. Regjeringens forslag er at alle oppdretterne får redusert sin produksjonskapasitet med 6 %. Dette liker oppdrettsindustrien dårlig, da de mener det innebærer kollektiv avstraffelse for en negativ miljøpåvirkning som kun få oppdrettere er årsak til. Norske lakseelver mener denne holdningen bunner i manglende forståelse både for lusesituasjonen og for innholdet i det nye forvaltningsregimet. Vi har imidlertid foreslått en måte å nedjustere kapasiteten på som vil stanse diskusjonen om kollektiv avstraffelse. Essensen i vårt forslag er at alle oppdrettere i et område selv skal ta ansvar for å fordele kapasitetsnedtaket i tilfeller der departementet har fattet vedtak om rødt lys og 6 % kapasitetsreduksjon. Områdets totalkapasitet skal reduseres med 6 %, men fremfor at alle oppdretterne reduserer kapasiteten med 6 %, kan man som eksempel tenke seg at halvparten av dem må redusere med 12 %. Eller enhver annen fordeling som konsesjonshaverne mener er riktig ut i fra enkeltkonsesjonenes bidrag til luseproduksjonen i området. Fordelene ved vårt forslag er flere: 1. Oppdrettsindustrien får mulighet til å ta et ansvar til det beste for miljøet. 2. Man øker den positive miljøeffekten ved at kapasitetsnedtaket mest sannsynlig vil bli tatt på de konsesjonene (lokalitetene) der luseproduksjonen er størst. 3. Det blir ingen beskyldninger/diskusjon om kollektiv avstraffelse. 4. Alle konsesjonshavere får et insentiv til å bli best i klassen. 5. Alt arbeidet og alle ressurser flyttes fra det offentlige til industrien selv. 6. Man unngår anker på offentlige vedtak og endeløse klagerunder som tapper det offentlige for ressurser. Da Norske Lakseelver foreslo dette i et møte arrangert av Per Sandberg tidlig i høst, fattet fiskeriministeren interesse. Vi er derfor spent på departementets tilbakemelding. Ingen unntak Et helt nytt forvaltningsregime vil naturlig nok bli en utfordring for mange av oppdretterne. Spesielt de minste, som mangler den fleksibiliteten som de store selskapene har. Oppdretternes organisasjoner og NFD er derfor opptatt av å sikre oppdretternes fleksibilitet også innenfor

Stortingsmelding 16 Foto: Norske Lakseelver

overraskelse at Sjømat Norge den 21. september rett og slett ba Per Sandberg om å trekke hele forslaget til ny forvaltningsmodell.

Det er den samlede belastningen fra oppdrettsindustrien innenfor den enkelte sone som avgjør om produksjonen kan øke, fryses, eller må tas ned.

trafikklyssystemet. Departementet har derfor lansert en rekke unntaksforslag for anlegg som ligger under spesifiserte lusenivåer, noe som vil føre til at en del oppdrettere vil slippe å ta ned produksjonen i tilfeller der det blir gitt rødt lys. Norske Lakseelver har gitt klar beskjed om at unntaksregler basert på faste lusegrenser er svært uheldig, da et slikt system ikke vil fange opp økt miljøavtrykk som følge av et større antall oppdrettsfisk. Det totale lusepresset i et område er som kjent ikke bare avhengig av gjennomsnittlig luseantall per oppdrettsfisk, men like avhengig av det totale antall oppdrettsfisk. Det må ikke innføres unntaksregler som ikke tar hensyn til det siste poenget.

har vært. I sitt opprinnelige høringssvar til selve stortingsmeldingen sa Sjømat Norge følgende:

Hva mener oppdretterne? Oppdrettsindustrien er delt i synet på det nye forvaltningsregimet. De mener alle at regjeringen må bruke lengre tid på implementeringen en det som opprinnelig er foreslått (første halvår 2017), men der den ansvarlige delen av oppdrettsindustrien (representert ved Marine Harvest) vedkjenner seg et ansvar for lusesituasjonen, er aktørene tilknyttet den største oppdrettsorganisasjonen - Sjømat Norge - like faktaresistente som de alltid

•

…man har ikke påvist at det er sammenheng mellom lakselusforekomsten i oppdrettsanleggene og dødelighet på utvandrende smolt. At man ikke har dokumentert at lakselus fra oppdrettsanlegg betyr noe, antyder at utvandrende smolt pådrar seg lakselus som kommer fra ville bestander av sjøørret og laks. I klartekst betyr dette det ikke er noe faglig grunnlag for å bruke modellen som HI mener å kunne utvikle til å måle en eventuell miljøpåvirkning av lakselus i oppdrett. Det er i alle fall helt klart at det som departementet bruker som premiss for sine forslag, om at det er en sterk sammenheng mellom mengden oppdrettsfisk i sjøen og lakseluspåvirkningen på ville laksebestander, særlig sjøørret, ikke er korrekt. Det er således også faglig feil at «lakselus (fra oppdrett) er egnet som indikator».

Fornekter fakta I sitt høringsvar sier Sjømat Norge også at Stortingets oppfatning av at «det er en klar sammenheng mellom den totale lakselusforekomsten i merdene og lus på villfisk, og at dette også har en påvirkning på dødelighet på utvandrende smolt», må bero på villedende informasjon til Stortinget fra regjeringens side. Dette er tøffe påstander fra oppdrettshold, og det er ikke til å undres over at fiskeriministeren gikk rett i strupen på Sjømat Norge og hevdet at organisasjonen ikke tar lakselusa på alvor. Det at Sandberg nå sier at Sjømat Norge ikke tar lusa på alvor, er akkurat den samme oppfatningen som Norske Lakseelver har hatt i flere år. Sjømat Norge legger ofte vekt på medlemmenes store ressursbruk for å bekjempe lakselusa, men ved viktige korsveier, som de siste to høringsrundene, tvinges trollet fram i lyset. Da må organisasjonens reelle syn presenteres, og da går det som det gjør med troll i sola – de sprekker. Framdrift Hva som nå vil skje med implementeringen av det nye forvaltningsregimet er litt usikkert. Fiskeriministeren vil nok ikke føye seg etter deler av oppdrettsindustrien og trekke hele forslaget, men forsinkelser må vi regne med. Både som følge av høringssvarene som ble avgitt, men også som følge av at systemet for å kvantifisere lusas effekt på villfisk ikke er ferdig fra forskernes side ennå. Slik vi ser det, er det lite trolig at vil vi se systemet i bruk før tidligst andre halvår 2017. Vår største bekymring er at fiskeriministeren vil sikre sitt ettermæle før valget neste høst og sørge for oppdrettsvekst på andre måter enn gjennom miljømessige bærekraftige tiltak.

• Høringsfristen for implementeringen av den nye forvaltningsmodellen var 21/9. Norske Lakseelver leverte et gjennomarbeidet høringssvar som i sin helhet kan leses på våre nettsider eller lastes ned fra regjeringens nettsider.

Det kom derfor ikke som noen stor

Villaksnytt Nr 3/2016

Trafikklys og kvalitetsnorm Nærings- og fiskeridepartementet snubler i egne tabeller når grenseverdiene for lakselusas påvirkning på villfisk skal settes.

Departementets grønne, gule og røde verdier for lakselusas påvirkning på villfisk bryter fundamentalt med kravene i kvalitetsnormen. Det sier fagsjef i Norske Lakseelver, Erik Sterud. Sterud forklarer at forslaget til grenseverdier for produksjonsreguleringer (se tabell 1) baserer seg på et arbeid som i sin tid ble levert av Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet, men at departementet har tatt en tabell som bare sier noe generelt om lakselusas kvantitative påvirkning på villfisk og gjort den om til en kvalitativ vurdering (se tabell 2). – Dette er en alvorlig feilslutning som må rettes opp når regimet nå skal settes ut i livet i løpet av 2017. Fiskeriminister Per Sandberg mottok før sommeren en statusrapport om kunnskapsgrunnlaget for trafikklyssystemet. Her går det fram at grenseverdiene ikke er hugd i stein, og det er vi glade for, understreker Sterud. Norske Lakseelver har understreket poenget i sitt høringssvar. Dette kan lastes ned fra nettsidene.

Foto: Kjell Inge Søreide

Av Pål Mugaas, Norske Lakseelver

alle påvirkningsfaktorer. I produksjonsområder der laksebestandene allerede er svekket av andre årsaker, vil det være enda mindre miljømessig toleranse for lakselusrelatert smoltdødelighet.

Fagsjef Erik Sterud i Norske Lakseelver mener departementet blander kortene i spørsmålet om lakselus.

20 % reduksjon av naturlig høstbart overskudd. For det er ikke bare lakselusa som desimerer villaksen. – Minstekravet i kvalitetsnormen er knyttet til samlet negativ belastning fra

Normens krav Målsetningen i kvalitetsnormen er at minimum god kvalitet for den enkelte villaksbestand skal opprettholdes eller nås snarest mulig, hvilket forutsetter at bestandens høstbare overskudd er minst 80% av det naturlige høstbare overskuddet og at bestandens genetiske integritet er intakt (se egen artikkel). – Både regjeringen og Stortinget har sagt at kvalitetsnormen skal legges til grunn for en miljømessig og bærekraftig vekst. Slik vi tolker regjeringens standpunkt og dens ansvar, skal trafikklyssystemet være Nærings- og fiskeridepartementets bidrag for å nå målene i kvalitetsnormen. Da må departementet faktisk legge fram en forklaring på hvordan grenseverdiene skal sørge for dette, avslutter Sterud.

Tabell 1: Kvalitative grenseverdier for lakselusindikatorer i St. melding 16 Kvalitetsnormen Både Storting og regjering har sagt at kvalitetsnormen skal legges til grunn for en miljømessig og bærekraftig vekst. Da kan ikke lakselusa gis et spillerom opp til 30% ekstra dødelighet på villfisk før bremsene settes på, mener Sterud og Norske Lakseelver. – Forskerne har i utgangspunktet bare satt opp en tabell som sier at 5% bestandsreduksjon på grunn av lakselus ikke har noen effekt, og at over 30% bestandsreduksjon har stor effekt. Dette er bare en gradering av effekt og har ingen ting med kvalitetsnormen å gjøre, forklarer Sterud. Samlet belastning avgjør Sterud utdyper dette med å forklare at en villaksbestand som utsettes for såkalt moderat effekt av lakselus, vil ha liten sannsynlighet for å tilfredsstille kvalitetsnormens minstekrav om maksimalt

Villaksnytt Nr 3/2016

KJØR Lav risiko/påvirkning Det er sannsynlig at < 10 prosent av populasjonen dør pga. luseinfeksjon.

RYGG

STOPP Moderat risiko/påvirkning Det er sannsynlig at 10-30 prosent av populasjonen dør pga. luseinfeksjon.

Høy risiko/påvirkning Det er sannsynlig at > 30 prosent av populasjonen dør pga. luseinfeksjon.

Tabell 2: Beskrivelse av lakselusas kvantitative påvirkning på villaks fra Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet Estimert bestandsreduksjon ut fra luseindex Ingen effekt

Liten effekt

Moderat effekt

Stor effekt

5 - 10 %

10 - 30%

> 30%

Foto: Hans Kristian Krogh-Hanssen

Et kast til. Nærøydalselva fiska over snitt i år, men dessverre ned fra den gode 2015-sesongen.

En sesong på det jevne Det er store sprik i fangstene i årets sesong. Noen elver har landet solid på plussiden, mens andre har opplevd en dårlig sesong. Samlet blir det en gjennomsnittssesong om vi sammenholder med fangster siste ti år. Norske Lakseelver publiserer årlig en oversikt over årets laksesesong i slutten av oktober. Statistisk Sentralbyrås rapport er den offisielle fangststatistikken, men denne kommer ikke før i slutten av januar 2017.

siden. Av oppturer denne sesongen må vi nevne Beiarelva som kommer ut med nesten 2000 laks og hele 129 % bedre enn snittet, Surna med nesten 700 laks mer enn i fjor, og Numedalslågen med 76 % bedre enn gjennomsnittssesongen.

Traff bra i 2015 Oppsummeringen av laksesesongen er basert på foreløpige tall som vi har innhentet fra et utvalg elver. Fjorårets rapport viste at vår oppsummering av antall laks stemte svært godt overens med den offisielle statistikken fra SSB. Det som er klart i det Villaksnytt går i trykken, er at 2016 blir en gjennomsnittlig sesong sammenlignet med fangster siste 10 år. Noen elver har opplevd voldsom oppgang, mens andre er godt på minus-

God start De aller fleste elvene fikk en veldig god start i år, og det så lenge ut til å bli en rekordsesong mange steder. Midt i sesongen var det mange elver som savnet smålaksen, og den ble i stor grad fraværende mange steder, noe som førte til at årets sesong ikke ble rekord. Av øvrige funn kan nevnes at gjenutsettingstrenden er økende. I vårt utvalg er det omlag 30% gjenutsetting, noe som trolig ligger over det som blir landsgjennom-

snittet. Noe av grunnen til dette er trolig at mange av elvene i utvalget har strenge ukes- og årskvoter, og mange har også bestemmelser som freder hunnlaksen. Storlaksår I lakseoppsummeringen 2015 spådde vi storlaksår i 2016. Dette ser ut til å ha blitt innfridd i mange elver. Årets største ble tatt i Lakselv og veide hele 24,7 kg! I tillegg kan nevnes giganten på 22,5 kg som ble tatt i Driva. Nå ferdigstilles fiskesperra i Driva, og det blir slutt på anadrom fisk over sperra fram til 2030 på grunn av rotenonehandlingen. Den endelige rapporten kan lastes ned fra våre nettsider www.lakseelver.no

Villaksnytt Nr 3/2016

Roman Momot med flott laks på 5,5 kg. Tatt den 13/8 i Audna , som har hatt en kjempesesong.

Også Beiarn har fisket bra i år. Her er Rikard Gruben med laks på 15 kg tatt 3/7. Fisken ble gjenutsatt.

Cathrine Eliassen med laks på 5,5 kg fra Dirdalselva. Tatt på sluk 31/7.

Torbjørn Buljo med flott laks på 11,5 kg den 16/7 på Øiem/Holandsøya.

Allerede 26/5 tok Lars Solberg denne på 16 kg på Himo/ Rodum i Bjøra.

Geir Kvammen med årets kjempelaks på 22,5 kg i Driva. Fisken ble tatt 4/9 på flue.

Laura Nuutinen med fin smålaks på 1,6 kg

Stig Skogeng med flott laks 11.7. Fisken

Ukjent, men lykkelig fisker

fra sone 1 i Repparfjord 18/7.

veide 11,5 kg og ble tatt i sone 9 i Reisaelva.

i Stjørdalselva.

Villaksnytt Nr 3/2016

Sesongen 2016

Helge Bjørgans flotte laks på 10,6 kg fra

John Arne Hovd gjenutsatte denne flotte 12 kilos

Dirdalselva. Tatt 1/8.

laksen som ble tatt i Saltdalselva 3/9.

Arild Westad med to flotte laks fra 30/7 i Driva. Henholdsvis 7,1 og 8,7 kg.

Alle bilder er hentet fra Scanaturas laksbørs Villaksnytt Nr 3/2016

Foto: Vidar Hoel

Altaelva er en av Norges mest ikoniske lakseelver. Interessen for å fiske i elva er stor, men det er ikke lett å få kort. Imidlertid er det trekning blant alle som melder seg på i tide, så sjansen er like stor for alle. TOR ERLAND NILSEN, daglig leder Alta Laksefiskeri Interessentskap (ALI)

Norges mest ikoniske elv Hvor mange utenbygds var med på trekninga om kort? I 2016 var det 1021 personer som var med i utenbystrekningen. Og av disse er det 75 personer som får kjøpe kort. Da får de enten kjøpe 2stk fiskekort a 1 døgn eller 1 stk 3-døgns. Kortene til disse er tatt ut før trekningen. Når trekningen er foretatt, så starter vi med nr. 1 på trekningslista og ser hva han ønsker og hvilken tidsperiode som passer for ham. Ut i fra dette så plukker vi ut det fiskekortet som passer best til hans ønsker og sender ham et tilbud om det. Er interessen for å få fiskekort økende? Interessen for fiskekort i Altaelva har vært like stor de siste årene. På trekningen for de lokale er det fra 3500-4000 personer med hvert år. Det varierer litt fra år til år. For utenbys har den vært litt økende.

Villaksnytt Nr 3/2016

Hvordan har sesongen vært? Vi havnet i år på 13,8 tonn. Etter et svært dårlig år i 2014 med 11,2 tonn har det tatt seg opp noe, men det er ennå langt under det nivået vi skal være på. Altaelva bør ha et snitt rundt 20 tonn hvert år. Det mest positive i år er at det har vært flere av de største laksene enn det har vært de siste årene. Det er de over 20 kg som gjør Altaelva kjent over hele verden. Altalaksen er påvist genetisk endret av rømt oppdrettsfisk. Hva gjør ALI med oppdrettslaksproblematikken? Det har dessverre vært mange rømninger av oppdrettslaks fra merdene i Altafjorden de siste 10-15 årene. Vi er derfor svært bekymret for hva dette vil si for Altalaksen på sikt. De siste 2-3 årene har vi hatt sterkt fokus på dette lokalt, og vi har sørget for at oppdretterne får kjørt seg i media hvis de ikke gjør sin jobb. Vi har hatt vektlagt skjellprøveinnsamling i fiskesesongen, og hatt et godt organisert

høstfiske hvor vi tar skjellprøver av all laks. Da får vi en viss oversikt over hvor mye oppdrettslaks det er i elva. Når det har vært dårlige tall, så har det skapt mye «støy» her lokalt. I tillegg har vi et forskningsprosjekt hvor vi ser på innblandingen fra oppdrett i yngel i Sautso. Sautso er den øverste sonen, og det kan se ut som det meste av oppdrettslaks samles her. De siste årene har vi sett at mye av oppdrettslaksen går helt opp i elva og stopper foran rista til utløpet av kraftverket. Når gytingen starter, har den trukket bort derfra og ned mot gyteområdene. Vi har derfor fått laget en fiskefelle i denne risten, slik at vi kan ta ut mest mulig av denne rømte fisken før gytingen starter. Kommunestyret ville endre grensene for den nasjonale laksefjorden for å etablere et oppdrettsslakteri? Det er vi svært bekymret for. Det er en forutsetning fra oppdretterne at dette

Intervjuet

slakteriet skal slakte syk fisk. Området hvor det planlagte slakteriet skal være, ligger i dag innenfor grensene for Nasjonal Laksefjord. Formannskapet ønsker nå å flytte denne grensa for å få slakteriet på utsiden, slik at man kan slakte syk fisk. Ved utslipp fra denne fabrikken kan vi fort få en sykdomsinfisert fjord hvor Altalaksen må forbi på vei til elva. Hva vil da skje med Altalaksen? Her syns vi politikerne i Alta gambler med Altalaksens fremtid. Hvordan jobber dere generelt med politikerne i kommunen? Vi har god kontakt med de lokale politikerne, men kunne nok hatt mer jevnlig kontakt i form av f. eks. faste møter. I Alta er elva så viktig at politikerne får mye informasjon fra oss, pressen, de av politikerne som er veldig interessert og også fra deres familie og venner. Politikerne følger godt med, og er det noe som skjer, f.eks. mye rømt oppdrettslaks, så får de med seg den «støyen» som da blir her lokalt.

Hvordan jobber dere med media? Vi har et tett forhold til media og stiller opp hvis de ønsker det. Til gjengjeld er de også med når vi har noe vi ønsker å få ut. Men alt stoff om laksen og elva er godt stoff for media i Alta. Så sånn sett er det kanskje enklere for oss å få oppmerksomhet enn andre plasser. I forrige uke var det «rykter» om at noen hadde fått oppdrettslaks på dorging ute i fjorden. Dette ble skrevet om på sosiale medier. Da tok media også tak i det. Det viste seg å være en falsk alarm. Men dette viser oppdretterne at det er mange som følger med hvis de ikke gjør sin jobb. Hvordan synes dere det faglige fellesskapet mellom elvene i Norske Lakseelver fungerer? Vi syns det faglige fellesskapet fungerer bra. Tid er bestandig en knapp ressurs, så det er vanskelig å få deltatt på en del aktiviteter.

Er det noen ting dere gjerne skulle ha endret på rundt vannkraftregimet i Altaelva? Vi har et godt forhold til Statskraft, og kraftverket kjøres etter et strengt reglement. Men kjøring av kraftverket gjør at store deler av den øverste sonen ikke har is vinterstid. Dette skaper problemer for yngelen der. Så vi håper at vi en gang i fremtiden finner en løsning på det. Gjør dere noen tilrettelegginger for sjøørreten i elva? (gytebekker o.a.) Altaelva er også en stor sjøørretelv. Her fiskes det 4-5 tonn hvert år. Det gjøres ingen spesielle tiltak her. Hva kan Norske Lakseelver gjøre for dere og de andre elvene i Finnmark? Det er viktig å jobbe mot Stortinget, Regjering, departement m.m. for å sørge for at rømming og luseutslipp fra oppdrettsindustrien opphører.

Villaksnytt Nr 3/2016

Foto: Pål Mugaas

Camp Villaks 2016 Forventningsfull ungdom samlet til Camp Villaks på Renå i Stjørdalselva i begynnelsen av juli. Denne campen ble en spesiell suksess, da alle deltakerne hadde på laks, og seks fisk kom på land. Sommeren har gitt mange gode minner.

Villaksnytt Nr 3/2016

Jakob fikk Camp Villaks største laks. Den ble fanget i Lakselva på flue og veide ca 9 kg.

Mange mistet, men den satt til slutt! I Stjørdalselva hadde alle deltakerne kjenning med fisk.

På campene ble det fisket med både flue, sluk, mark og wobler. Denne sølvblanke laksen var 6,2 kg og ble tatt med wobler.

God stemning i Lakselva! Lakseambassadør Martin viser deltakerne rundt i elva.

«Kult opplegg» Jeg synes at Camp Villaks er et sinnsykt kult opplegg, og det er en god måte å starte sommerferien på! Sitat fra deltaker på Camp Villaks i Alta. Av Ayna Heilong Fiskesesongen 2016 har vært et godt år for ungdommer som har deltatt på Camp Villaks i 8 forskjellige elver. Til sammen har i overkant av 100 ungdommer mellom 14 og 18 år deltatt, og de har lært å kaste sluken presist, lage trange snørebukter og å få mest mulig fisk! Målet med Camp Villaks er at ungdom skal få god opplæring, erfaring og kunnskap om laksefiske. På camp Villaks i år ble det landet over 30 fisk, og mange

Villaksnytt Nr 3/2016

deltakere opplevde å få sin aller første laks. Det er imidlertid slik at når noen av ungdommene får en laks på Camp Villaks, så blir det litt alle deltakernes fangst. «Vi fikk laks på Camp Villaks!» Det sosiale er en veldig viktig del av campene, og mange opplever å få nye fiskekompiser de kan besøke i andre elver. Camp Villaks har skapt mange fine øyeblikk. De fine stundene rundt kveldsbålet, de tidlige morgenene med spøkelsesaktig skodde over elva, sola som steiker og

regnet som presser oss sammen i gapahuken til lunsj. Camp Villaks er blitt arrangert lokalt av elveeierlaget og den lokale jeger- og fiskerforeningen, med Norske lakseelver og Norges Jeger- og Fiskerforbund som støttespillere. Vi er kjempestolte over den innsatsen som gjøres lokalt! Rekrutteringsprosjektet er støttet av Sparebankstiftelsen og Miljødirektoratet.

Mye vann er godt fiskevær! Det bevises her i Valldøla.

Det sosiale er utvilsomt viktig på Camp Villaks, og en gapahuk ved elva setter rammene for både klestørk og trivsel.

Jenteandelen på Camp Villaks gjenspeiler trenden for de som kjøper fiskeravgift, men de som deltok, syntes det var minst like kult som gutta!

Det var mye god mat på Camp Villaks i år! I bl.a. Numedalslågen fikk arrangørene sponset mat fra lokale leverandører.

I tillegg til å fiske veldig mye, har deltakerne på Camp Villaks lært om hvor i elva laksen står og om aktivt fiske. Redningsvest er påbudt!

Villaksnytt Nr 3/2016

Foto: Tore Wiers, UNI Research Miljø

Omfattende innkrysning av rømt oppdrettslaks Forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) har dokumentert omfattende genetisk innkrysning av rømt oppdrettslaks i villaks fra hele landet. Av Kjetil Hindar, Sten Karlsson, Ola Diserud og Peder Fiske, Norsk institutt for naturforskning (NINA)

Innkrysning av rømt oppdrettslaks i villaksbestander regnes som en av de største truslene mot villaksen. Allerede høsten 1987 ble det funnet betydelige innslag av rømt oppdrettslaks i ville laksebestander, særlig på Vestlandet der veksten i fiskeoppdrett hadde vært raskest. Oppdrettslaksen kunne kjennes igjen på ytre karakterer (slitte og knudrete finner, forkortede gjellelokk og en mer klumpete kroppsform), men den beste måten å gjenkjenne dem på var å studere vekstmønsteret i skjellene. Mens villaksen bruker flere år i elva for å nå en smoltstørrelse på rundt 14 cm, og deretter har et tydelig vekstomslag når de går ut i havet, når oppdrettssmolten en større kroppslengde etter kun et år, og viser ikke samme vekstomslag som villaksen. Innsamling fra 1989 Fra 1989 organiserte NINA et omfattende innsamlingsprogram langs kysten, i fjordene, i sportsfisket om sommeren og i stamfisket om høsten (pluss et organisert

Villaksnytt Nr 3/2016

høstfiske før gytetiden) for å registrere innslaget av rømt oppdrettslaks. Denne tidsserien eksisterer ennå, men har hatt skiftende innsats, deltagelse, myndighetstilknytning og finansiering, og fikk fra 2014 ny prosjektleder da oppgaven ble gitt til Havforskningsinstituttet. Skjellprøver av voksen laks finnes i dag fra mer enn 200 vassdrag, og fra alle de store laksebestandene. Bare hos NINA finnes det arkivert 168 000 skjellprøver av voksen laks samlet inn fra 180 vassdrag fra perioden 1989-2015, blant disse er 55 000 skjellprøver fra 130 ulike vassdrag fra årene fra og med 2010. I tillegg finnes det prøver som er samlet inn tidligere enn 1989, deriblant noen helt tilbake til 1909, samt prøver som er samlet inn fra kilenotfiske og fra linefisket ved Færøyene. Store arkiv med skjellprøver finnes også hos Rådgivende Biologer, Veterinærinstituttet og Havforskningsinstituettet, mens prøver fra Tanavassdraget og Neiden er arkivert i Finland hos LUKE (Natural Resources Institute Finland). Til sammen utgjør disse

skjellprøvene et unikt historisk materiale med mange ulike bruksområder. Stor variasjon i innslag Registreringen av rømt oppdrettslaks har vist at det er stor variasjon i innslaget av rømt oppdrettslaks mellom ulike vassdrag, at den rømte oppdrettslaksen kommer senere opp i elvene enn det villaksen gjør, at de i mange elver er større enn den lokale villaksen, og at kjønnsforhold samt innslag av umoden fisk kan variere betydelig i tid og rom. Sammen med eksperimenter som studerer gytesuksess hos rømt oppdrettslaks i konkurranse med villaks, og overlevelse av deres avkom i kontrollerte elver, har registreringene gitt grunn til å tro at oppdrettslaksen har etterlatt seg avkom i en lang rekke vassdrag i løpet av de siste 30 årene. Avkom av rømt oppdrettslaks i naturen ser ut som villaks. Den eneste måten å skille dem fra villaks på, er å utføre genetiske analyser. Her spiller de mange skjellprøvene av villaks en avgjørende

Genetikk som driver det største avlsprogrammet, gikk fra 2005 over til treårig livssyklus og én stor avlskjerne.

Rømt Oppdrettslaks i gytedrakt i en vestlandselv.

rolle, fordi det er mulig å utvinne arvestoff DNA fra tørkete lakseskjell. En formidabel utfordring Den store utfordringen er; hvordan skille oppdrettslaks fra villaks genetisk, når oppdrettslaksen kommer fra villaks? Oppdrettslaksen vi har i Norge i dag, kommer kun fra norske villaksstammer. Hver høst fra 1970 til 1973 ble det samlet inn stamfisk fra både villaks og fra de tidligste oppdrettsanleggene for å sammenlikne deres egenskaper under oppdrettsbetingelser. Stamfisk fra ialt 40 ulike villaksstammer var med. De beste familiene fra de beste stammene ble videreført i et eget avlsprogram. I begynnelsen var veksthastighet og alder ved kjønnsmodning de eneste egenskapene i avlsmålet, siden har andre kommet til, slik som sykdomsresistens, kjøttfarge og filétkvalitet. Avlsprogrammet hadde i starten en 4-årig livssyklus, som betyr at det bestod av fire nær atskilte oppdrettslinjer. Senere har flere avlsselskap kommet til, og AquaGen

Lette etter systematisk endring Forsøk har vist at oppdrettslaksen yter betydelig bedre enn villaks under oppdrettsbetingelser (og betydelig dårligere enn villaks under de fleste betingelser i naturen). Dette har ikke skjedd ved å introdusere nye genvarianter i oppdrettslaksen, men ved å velge genkombinasjoner av de som fantes i det opprinnelige avlsmaterialet som passer bedre i oppdrett. Vi leter altså etter gener der frekvensen av de ulike genvariantene er systematisk endret fra villaks til moderne oppdrettslaks. For en nærmere vitenskapelig beskrivelse av metoden, se dybdeinformasjon på de neste fire sidene. Vi har gjennomgått genetisk analysert materiale fra 146 laksebestander i Norge. I 21 bestander er prøvestørrelsen for liten, eller det nyeste materialet for gammelt, til at vi har satt genetisk status. I 125 bestander har vi satt genetisk status etter en kombinasjon av beregnet genetisk innkrysning og andre mål, slik de ble definert i Kvalitetsnormen for ville laksebestander (se side 16). Resultatet vi fikk er illustrert med farger i et Norgeskart. Genetisk innkrysning av rømt oppdrettslaks i norske villaksbestander. Klassifisering gjort av NINA og Havforskningsinstituttet som beskrevet i Faktaboks.

Som figuren viser, fant vi innkrysning av rømt oppdrettslaks i bestander langs hele norskekysten. Høyest innkrysning fant vi i elver i Hordaland og i Troms. Elvene i

Trondheimsfjorden, på kysten av Jæren og på Sør- og Østlandet, og i vårt største laksevassdrag, Tana, viste få eller ingen spor av innkrysning. Blant andre kjente laksevassdrag, fant vi indikasjoner på genetisk innkrysning i Namsen, moderat innkrysning i Alta og Numedalslågen, og stor innkrysning i Vosso, Lærdal, Stryn og Målselv. Det er altså ikke – som før antatt – kun i de fåtallige eller Gyrodactylus-infiserte bestandene at vi kan finne en betydelig genetisk innkrysning av rømt oppdrettslaks. Vi fant en signifikant sammenheng mellom gjennomsnittlig beregnet innslag av rømt oppdrettslaks gjennom de siste 25 årene, og beregnet genetisk innkrysning med betydelig variasjon rundt denne sammenhengen. Vi fant også litt høyere genetisk innkrysning i ungfiskprøver enn i voksen laks fra samme bestand, innsamlet noen år etter ungfiskprøven. Dette er som forventet ut fra eksperimentell kunnskap om den relative overlevelsen til oppdrettsavkom i forhold til villaksavkom. Brukes i stamfiskkontroll Vår metode for beregning av sannsynligheten for å være vill har flere anvendelser enn å beregne gjennomsnittlig innkrysning av rømt oppdrettslaks i en villaksbestand. En av dem er i stamfiskkontrollen, siden det ville være potensielt meget skadelig om oppdrettslaks ble oppformert i kultivering eller genbank. (se side 17) En annen anvendelse er i undersøkelser av om sannsynligheten for å være vill påvirker laksens egenskaper i naturen.Er det for eksempel alltid slik at avkom av rømt oppdrettslaks vokser fortere enn avkom av villaks i naturen? Enn så lenge har dette kun vært studert eksperimentelt. I Imsa og Guddalselva i Norge og i Burrishoole i Irland er det vist at avkom av oppdrettslaks kan vokse fortere og smoltifisere tidligere enn villaks, og at de også kan ha en annen livshistorie i sjøen. Slike eksperimenter er tidkrevende å gjennomføre og gir data på et fåtall bestander. Med de genetiske metodene som beregner sannsynligheten for å være vill for ethvert individ (eller med andre ord: en indeks for oppdrettsinnkrysning i en villaks), kan vi studere effekten av innkrysning på vekst, overlevelse og levevis i et stort antall individer fra mange laksebestander. Dette blir tema for en annen artikkel. For en mer vitenskapelig gjennomgang, se neste fire sider.

Villaksnytt Nr 3/2016

Genetisk integritet i kvalitetesnormen for villaks Kvalitetsnorm for ville bestander av laks ble vedtatt ved kongelig resolusjon i statsråd 20. september 2013 med hjemmel i naturmangfoldloven § 13. Formålet med kvalitetsnormen er å bidra til at viltlevende laksebestander ivaretas og gjenoppbygges til en størrelse og sammensetning som sikrer mangfold innenfor arten og utnytter laksens produksjons- og høstingsmuligheter. Kvalitetsnormen er et verktøy både for miljøvernmyndighetenes og for andre myndigheters forvaltning i saker som har betydning for villaksen. Ved etableringen av Kvalitetsnormen fikk NINA og Havforskningsinstituttet i oppdrag å gi en felles vurdering av kvalitetselementet «Genetisk integritet» til klassifisering av villaksbestander etter Kvalitetsnormen. Genetisk integritet er ett av de to kvalitetselementene som inngår i kvalitetsnormen. Det andre kvalitetselementet er en vurdering av i hvilken grad bestandene når gytebestandsmålet og har et normalt høstbart overskudd. Det er Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) som gir den samlete vurderingen av norske laksebestander etter Kvalitetsnormen. Den første ble gitt i Temarapport nr 4 fra VRL i februar 2016. I et eget notat, som ble trykket som vedlegg til Temarapport nr 4, ga NINA og Havforskningsinstituttet en felles klassifisering av genetisk integritet for 125 laksebestander. Kvalitetselementet genetisk integritet beskriver tre ulike fenomener (artshybridisering, innkrysning av rømt oppdrettslaks, og effekt av seleksjon). Den første klassifiseringen fokuserte på genetisk innkrysning av rømt oppdrettslaks i villaks. I sluttbehandlingen av forslaget til kvalitetsnorm for laks kom Miljøverndepartementet i samråd med Fiskeri- og kystdepartementet fram til at inndelingen i klasser for genetisk integritet inntil videre burde baseres på kvalitativ kategoriinndeling heller enn kvantitative grenseverdier. Forskergruppen fra NINA og Havforskningsinstituttet brukte følgende retningslinjer når de plasserte 125 laksebestander inn i de fire tilstandsklassene, slik de ble definert i Kvalitetsnormen:

Ingen innkrysning observert Innkrysning indikert Moderat innkrysning påvist Stor innkrysning påvist

Villaksnytt Nr 3/2016

Grønn (Tilstand svært god eller god): Ingen genetiske endringer observert. • Ingen av de genetiske analysene indikerer at det har skjedd en genetisk endring Gul (Tilstand moderat): Svake genetiske endringer indikert. • Estimatet av innkrysning er 4 % (0,04) eller mindre og: Signifikanssannsynligheten (P-verdien) ligger i intervallet 0,05<P<0,10. • P-verdien for testen om sannsynlighetsfordelingen har en tyngre hale er <0,05 (se kvalitetsnormrapporten for en beskrivelse av hva dette betyr). • Ikke-signifikante estimat av innkrysning større enn 4,2 % (0,042) for bestander i region «ikke-Finnmark», og større enn 1,3 % (0,013) for bestander i region Finnmark. Orange (Tilstand dårlig): Moderate genetiske endringer er påvist. • P-verdien for testen om innkrysning er større enn 0 er <0,05. • Estimatet av innkrysning ligger i intervallet 4 % til 10 %. Rød (Tilstand svært dårlig): Store genetiske endringer er påvist. • P-verdien for testen om innkrysning er større enn 0 er <0,05. • Estimatet av innkrysning er på 10 % (0,10) eller mer. Basert på genetiske analyser som er publisert av Glover m.fl. (2013) og Karlsson m.fl. (2016) ble de 125 laksebestander klassifisert slik figuren under til venstre viser.

Ingen innkrysning ble observert i 44 av 125 villaksbestander, innkrysning ble indikert i 41 villaksbestander, og moderat eller stor innkrysning ble påvist i tilsammen 40 villaksbestander. Disse resultatene og datagrunnlaget de bygger på ble presentert for Vitenskapelig råd for lakseforvaltning i møte den 11. november 2015, og 104 av disse bestandene ble med i den endelige klassifiseringen der genetisk integritet ble vurdert sammen med gytebestandsmåloppnåelse og høstingspotensiale, se Temarapport nr 4 på www.vitenskapsradet.no.

Genetikk

Genetisk stamfiskkontroll av laks I 2014 bestemte Miljødirektoratet at all stamfisk skulle sjekkes for genetisk opphav, og at skjellprøver fra alle stamfisk skulle leveres til Veterinærinstituttet som er ansvarlig instans for stamfiskkontrollen. Stamfiske etter laks brukes av kraftregulantene for å kunne produsere avkom av laks i kompensasjonsutsettinger, av ulike fiskeforeninger i frivillig kultivering, og av Genbanken for villaks for å ta vare på genetisk variasjon i truete laksebestander. Stamfiskkontrollen har fra tidligere bestått av skjellanalyse for å luke ut rømt oppdrettslaks, og en sykdomskontroll for å sikre at stamfisken ikke har med seg sykdommer som kan overføres med egg og melke til neste generasjon. Fra og med 2014 ble denne utvidet med en genetisk analyse av all fisk som var klekket i naturen (og karakterisert som vill i skjellanalysen), i den hensikt å unngå individer som hadde oppdrettslaks i slekta. NINA har gjennomført den genetiske analysen i 2014 og 2015 basert på skjellprøver fra laks som Veterinærinstituttet har karakterisert som villaks ut fra skjellanalyse.

Kinso

Jondalselva

20%

54%

Opo

Rosendalselva

29%

57%

Etneelva

Steinsdalselva

24%

30%

Øystese

Ådlandselva

20%

21%

Resultater av stamlakskontroll i 2015 fra Hardangerfjordbestander Mellom 20 % og 57 % av potensiell stamlaks fra åtte ulike bestander fra Hardangerfjorden hadde en lav sannsynlighet å ha rent villaksopphav og ble forkastet som stamfisk til Genbanken. I 2015 startet arbeidet med å samle in stamfisk fra Hardangerfjordbestander til Genbank som en redningsaksjon for de truede bestandene av laks og sjøørret der. Som beskrevet ovenfor ble hver stamlaks analysert for vekstmønster i skjellene for å luke ut rømt oppdrettslaks. Laks som ut fra skjellmønsteret så ut som villaks ble analysert genetisk for mulig opphav i tidligere generasjoner rømt oppdrettslaks.

0,75

0,5

0,25

Stamfiskkontroll av laks fra elver i Hardanger høsten 2015. Hver stolpe er ett individ og stolper i rødt er individer som hadde en lav sannsynlighet å ha rent villaksopphav og derfor ble forkastet som stamlaks. Y-aksen angir sannsynligheten for villaksopphav fra null til én. Grenseverdien for sannsynligheten å ha rent villaksopphav er satt til 0,71. Denne grenseverdien er satt ut fra sannsynlighetesfordelingen til et stort datamateriale av historiske referanseprøver av ren villaks og referanseprøver av oppdrettslaks og betyr at dersom en bestand kun består av laks med rent villaksopphav, forventer vi å forkaste 8,4% av disse.

Villfisk referanseprøver

Stolpediagram for sannsynligheten for å være vill i 786 historiske referanseprøver av villaks fra 20 bestander. En liten andel «historisk villaks» har en lav sannsynlighet for å være vill – for å være presis: 8,4 % om vi setter «cutoff» på 0,71 sannsynlighet (horisontal stipplet linje).

Villaksnytt Nr 3/2016

Genetiske markører Nye genetiske metoder tillater analyse av et stort antall genetiske markører. I 2011 gjorde vi derfor en analyse der vi brukte 4514 såkalte SNPer (SNP er en forkortelse for Single Nucleotide Polymorphism) til å sammenlikne genetisk 12 oppdrettslinjer (fire årsklasser fra hvert av tre avlsselskaper) med 13 villaksstammer samlet inn i tiden før de kunne ha blitt påvirket av rømt oppdrettslaks. Dette er bestandene som ble sammenliknet: VILLAKS

OPPDRETTSLAKS

Tanaelva-89

AG98

Altaelva-81,-82,-95

AG99

Saltdalselva-77,-78

AG00

Namsen-78

AG01

291

Gaula-89,-90

MOWI04

Driva-77,-91

MOWI05

Surna-77

MOWI08

Rauma-74,-76.-77-91,-95

MOWI09

Lærdalselva-77,-78,-97

SB04

Vossoelva-77,-78

SB05

Suldalslågen-79,-80

SB06

Figgjoelva-89

SB07

Total

756

Numedalslågen-89 Total

553

Tretten villaksbestander med skjellprøver fra 1970- til 1990-tallet og 12 oppdrettslinjer med klekkeår fra 1998 til 2009 som ble sammenliknet for å finne et sett med SNPer som kunne skille en oppdrettslaks fra en villaks på generell basis. AG = AquaGen, og SB = SalmoBreed. En SNP er en mutasjon i en liten gensekvens, som gjør oss istand til å skille mellom to genvarianter som vi kan kalle A- og B-genvarianter. Her ser vi hvordan én av de beste SNPene så ut for de 25 bestandene vi sammenliknet:

Villaksnytt Nr 3/2016

Frekvensen av A-genvarianten i 13 villaksbestander (hvite søyler) med skjellprøver fra 1970- til 1990-tallet og 12 oppdrettslinjer (svarte søyler) med klekkeår fra 1998 til 2009. I denne SNPen har 11 av 12 oppdrettslinjer en frekvens av A-genvarianten som ligger høyere enn alle de 13 historiske prøvene av villaks. Vi ser også at det er betydelig variasjon mellom ville bestander, og mellom oppdrettslinjer, i frekvensen av A-genvarianten. Når vi lette blant 4514 SNPer analysert for de samme 25 bestandene, fant vi et sett av 60 SNPer som tilsammen skiller meget godt mellom villaks og oppdrettslaks, uansett hvilken villaksstamme eller oppdrettslinje de representerte. Den neste utfordringen var å bruke disse SNPene til å beregne det sannsynlige opphavet til ethvert individ av laks som var klekket i naturen, og som derfor ser ut som villaks.

Genetikk

Slik beregnes genetisk opphav til laks klekket i naturen Med prøver fra alle oppdrettslinjene, og historiske prøver fra så mange ville laksebestander som mulig, dvs. fra før det kom oppdrettsaktivitet til området, kan vi illustrere de genetiske forskjellene mellom oppdrettslaks og villaks på følgende måte.

andel?

Villaks

Vil

lak

san

del

Slektskapstre for 13 avlslinjer av oppdrettslaks (røde symboler) og historiske prøver av 26 villaksbestander (blå symboler) fra sør-Norge til og med midtre Troms (kalt «ikke-Finnmark») og åtte historiske prøver av villaksbestander fra Nord-Troms og Finnmark (kalt «Finnmark»). De tre grå symbolene er fra bestander i midtre Troms (Målselva, Skipsfjordvassdraget og Skibotnelva) der Finnmarkslaksen møter ikke-Finnmarkslaksen.

Etter at disse forskjellene er kartlagt kan vi vurdere om en fisk med ukjent opphav er vill eller har rømt oppdrettslaks i stamtavla. En og én fisk kan sjekkes mot slektskapstreet for å finne ut hvor på aksen mellom oppdrettslaks og villaks de ligger (Denne testen gjøres uavhengig av hverandre for laks fra Finnmark og laks fra ikke-Finnmark). Metoden er ikke 100 % sikker, men gir oss en sannsynlighet for at en fisk er en villaks. Forsøk med kontrollerte krysninger, og datasimuleringer, viser at sikre villaks som regel får en sannsynlighet for å være vill mellom 90 og 100 %, en oppdrettslaks mellom 0 og 10 %, og en krysning mellom vill og oppdrett får i gjennomsnitt 50% sjanse for å være vill (med stor spredning rundt gjennomsnittet). Utviklingen av denne metoden åpnet mange nye muligheter for oss; nå kan vi si noe om sannsynlig genetisk opphav til en laks som selv aldri har vært i et anlegg og dermed ikke har noen ytre kjennetegn på at den ikke er vill. En av anvendelsene har vært å måle genetisk innkrysning av rømt oppdrettslaks i norske laksebestander; hvor stor er den akkumulerte genetiske innkrysningen fra første rømte oppdrettslaks deltok i gytingen og fram til i dag? Det første som gjøres når vi skal undersøke nye prøver fra et vassdrag er at all rømt oppdrettslaks lukes ut; disse identifiseres fra ytre kjennetegn og lesing av vekstmønstre i skjell. Vi sitter dermed kun igjen med laks som har levd hele livet i naturen, og som vi tidligere ikke hadde mulighet for å bestemme opphavet til. For hver fisk som «godkjennes» av skjelleseren beregnes sannsynligheten for å være vill, dvs. hva er sannsynlig blodsandel opprinnelig villaks til denne fisken. Vi kan ennå ikke være helt sikre på bakgrunnen til enkeltindivid, men på gruppenivå (stikkprøve fra en bestand) vil gjennomsnittlig sannsynlighet for å være vill være representativt for den genetiske innkrysningen av rømt oppdrettslaks i bestanden. Siden måleverdien for et individ (blodsandel) er usikker, og vi fra mange bestander bare har en liten stikkprøve, må vi teste om den gjennomsnittlige innkrysningen for prøven er mer forskjellig fra forventet verdi for en villaksbestand enn det som kan skyldes usikkerhet og tilfeldigheter i prøvetakningen. Hvis forskjellen er større enn det som kan forklares ved tilfeldigheter sier vi at vi har et statistisk signifikant resultat.

Forskningssamarbeid Med finansiering fra Norges forskningsråd samarbeider NINA med Havforskningsinstituttet, Nofima og NMBU om å kvantifisere genetisk innkrysning av rømt oppdrettslaks i ville laksebestander. Dette forskningssamarbeidet har vart i fire år, og har nylig fått utvidet finansiering med fire nye år for å kvantifisere de økologiske effektene av denne innkrysningen.

Villaksnytt Nr 3/2016

Satsing på skole

Spente elever på Hegra barneskole følger med når læreren el-fisker sidebekken.

Elva som pedagogisk ressurs

Sett laksen på timeplanen! Norske Lakseelver har inngått et samarbeid med ildsjelene på Hegra Barneskole, og har gjennom Den Naturlige Skolesekken fått tilskudd til å gjøre det enklere for flere skoler og elver å starte et tilsvarende prosjekt. Av Pål Mugaas, Norske Lakseelver – Det er mange måter å jobbe med lokal forvaltning på, men uansett vinkling så er det viktig å få flere interessert i ressursen – selve laksen og sjøørreten! Nettopp derfor er det vi med åpne armer omfavner tiltaket til Hegra Barneskole, der de har satt laks og forvaltning på timeplanen gjennom Den Naturlige Skolesekken, forteller prosjektleder Ayna Heilong i Norske Lakseelver. Prosjektet Elva som pedagogisk ressurs ble omtalt i nr 2/2016 av Villaksnytt, og prosjektet går kort fortalt ut på å lære elevene om bærekraftig forvaltning av laks. Oppgaven de har tatt på seg, er å tilrettelegge for gyting i en sidebekk til Stjørdalselva, hvor det ikke har vært

Villaksnytt Nr 3/2016

dokumentert gyting på 30 år. Dette har de nå greid, sammen med elevene. – Vi utarbeider en håndbok med konkrete undervisningsopplegg tilpasset 1.-10. trinn, med aktuelle kompetansemål og elementer fra den generelle læreplanen. Her blir det også en fagdel om laksens og sjøørretens biologi og livssyklus. Vi vil arrangere møter om undervisningsprosjektet til vinteren. Fullstendig møteoversikt blir lagt ut på våre nettsider. Her blir det selvsagt mulig å kjøpe boka, forteller Heilong. Mer laks på timeplanen er positivt på mange områder: elevene får mer praktisk undervisning og mer variasjon, skolen kan fokusere mer på bærekraftig utvikling gjennom prosjektet, og elva/ bekken blir et bedre sted å være for fisken. Og selvsagt er det fordeler også for det lokale

elvelaget, som gjennom et samarbeid med en skole får ressurspersoner de kan spille på og fokus på elva og den jobben som elvelaget legger ned med forvaltningstiltak. Norske Lakseelver vil være en ekstern aktør for de skolene som ønsker å sette i gang dette prosjektet. – Det er flere ting vi kan bidra med, bl.a. å være en faglig plattform, være samarbeidspartner og ledd inn mot forskningsmiljøet, komme med forslag til aktiviteter og prosjekter, samt hjelpe til med å gjennomføre. Bare ta kontakt, understreker Heilong. Les mer om prosjektet og se forslag til undervisningsopplegg på våre nettsider eller kontakt Ayna Heilong hos Norske Lakseelver, ayna@lakseelver.no.

Debatt

Noen tanker om gjenutsetting som forvaltningsgrep Graden av gjenutsetting er oppe i rundt 25% på landsbasis. I enkelte elver ligger den betraktelig høyere. Her er noen innspill til debatt hos de lokale forvaltningsorganisasjonene.

Norske elver kan grovt sett deles i to grupper når det gjelder gjenutsetting. De elvene hvor gjenutsatt fisk er mindre enn gjennomsnittsvekten, og de hvor den er større. I Sogn og Fjordane, Nordland Troms og Finnmark har den gjenutsatte laksen jevnt over vært større, og i Østfold, Vestfold, Vest-Agder og Rogaland, har den jevnt over vært mindre, i følge VRLs tall for perioden 209-2013. En sportsfisker som gjenutsetter en stor hunnlaks, bidrar positivt til at gytebestandsmålet i en elv oppnås, men samtidig er det en del langsiktige konsekvenser av gjenutsetting som den lokale forvaltningen må ta høyde for. Skjev beskatning En skjev størrelsesbeskatning av laksen kan over tid trolig føre til genetiske endringer i stammen. Dette er lite ønskelig ut fra et forvaltningsperspektiv. Om laksestammen i elva skal være mest mulig robust, er det nødvendig med et størst mulig mangfold (fenotypisk variasjon). Spesielt i forhold til klimaendringer, er det viktig at de enkelte laksestammene har en bredest mulig genetisk variasjon. I elver med små eller mellomstore bestander, kan gjenutsetting av all stor hunnfisk føre til at færre individer oppfyller elvas GBM, noe som svekker genetisk variasjon. Også påbudt gjenutsetting i deler av sesongen - eksempelvis august - kan vri den genetiske sammensettingen i elva. Elver med store bestander er neppe så utsatt. VRL anbefaler at laksefisket reguleres slik at gjenutsetting i størst mulig grad reflekterer bestandssammensettingen i elva. Prosentvis lik beskatning av hanner og hunner innenfor forskjellige størrelsessegment. Det er få steder dette gjenspeiles i nåværende forvaltningsregime, men det bør kanskje vurderes framover. Enkelte elver opererer med kvoter som sier enten to under 3 kilo eller en over. Har

Foto: Hans Kristian Krogh-Hanssen

Av Pål Mugaas, Norske Lakseelver

Nærøydsalselva er en av elvene der sportsfiskere setter tilbake mye villaks.

man da valgt å ta opp en laks på 2 kilo, blir man nødt til å sette ut den på 7 som man får etterpå. I elver hvor storlaksen beskattes uforholdsmessig høyt, kan dette hjelpe på å vri beskatningsmønsteret i ønsket retning. Om man ønsker å beskatte storlaks mer, er det neppe vanskelig å finne modeller for dette. Noen elver i Skottland opererer med regler om at første laks skal gjenutsettes, andre laks kan man velge å ta, neste skal gjenutsettes osv. Det sikrer en tilfeldig fenotypisk beskatning av laksestammen, men samtidig er dette avhengig av sterk grad av selvjustis blant fiskere for at det skal virke. Etiske aspekter Det har vært mye diskusjon om hvorvidt gjenutsetting representerer en uansvarlig lek med liv. Norske Lakseelvers holdning er at gjenutsetning er et forvaltningsverktøy som må brukes der det er nødvendig for å sikre at gytebestandsmålet oppnås, samtidig som sportsfisket kan fortsette. Gjenutsetting er ikke noe mål i seg selv. Med i betraktningen her bør det også nevnes at ingen protesterer på at fisk under minstemål gjenutsettes, selv om opplevelsen for fisken trolig er like stres-

sende om den er stor eller liten. Det er vanskelig å drive rettet avskyting av fisk, men forvaltningsprinsippet er det samme. Vi ønsker å la en del bestemte størrelsesog kjønnskategorier stå igjen, og da må vi vurdere hva vi kan ta opp. Biter «feil» fisk på, må den gjenutsettes. Et annet aspekt som diskuteres, er hvorvidt gjenutsatt laks skal telle med på døgnkvoter. Bakgrunnen er at enkelte dyktige fiskere kan fange og sette ut igjen mange fisk i løpet av et døgn, selv om andre mener at de burde begrenset fisket. Det er få steder det er regulert på en slik måte at det begrenser antall gjenutsettinger i løpet av en gitt periode, og det er trolig heller ikke noe omfattende problem. Den lokale forvaltningen bør likevel være oppmerksomme på problemstillingen og diskutere med sportsfiskerne om de oppfatter dette som et stort problem. På steder med mange fiskere og høyt fisketrykk kan det føre til misnøye om enkelte fortsetter praksisen. En mulig løsning er kanskje å sette et makstall på gjenutsettinger som er tillatt (dog uten å ta med fisk under minstemål). Vi vil gjerne ha medlemselvenes synspunkter på dette.

Villaksnytt Nr 3/2016

Foto: Hans Kristian Krogh-Hanssen

Enighet om inn Norske Lakseelver avholdt landsmĂ¸te i slutten av mai i Drammen. Vannkraft, oppdrett, gruvedrift og nasjonale lakseelver- og fjorder er fortsatt de viktigste innsatsomrĂĽdene.

Villaksnytt Nr 3/2016

LandsmĂ¸tet 2016

satsomrĂĽder Villaksnytt Nr 3/2016

Det nye styret samlet ved elvebredden i Drammen. Fra venstre Vidar Skiri (region Nordvestlandet), Arne Nilsen (region Trøndelag), Ragnhild Brennslett (styreleder), Vidar Børretzen (nestleder), Erik Skjævesland (region Sør- og Østlandet), Jan Gunnar Eilertsen (Norges Bondelag) - han er senere erstattet av Bodil Fjelltveit - og Nils Pettersen (region Nord-Norge). Gudbrand Gulsvik fra Norges Skogeierforbund var ikke tilstede da bildet ble tatt.

Norske Lakseelver avholder årsmøter annethvert år. Her legges arbeidsplanen for kommende periode. Fram mot 2018 vil organisasjonen rette spesiell oppmerksomhet mot trusler og inngrep i forbindelse med oppdrettsindustri, gruveindustri og vassdragsreguleringer. Organisasjonen skal også jobbe for en bærekraftig høsting og fordeling av fiskeressursene, samt bevaring av laksens leveområder i elv og sjø. Arbeidet for økte bevilgninger til gyrobekjempelse, kalking og ulike kultiveringstiltak er viktig. Ny leder Landsmøtet ble avholdt på Union Scene i Drammen i slutten av mai. Ragnhild Brennslett fra Rana ble valgt til ny leder etter avtroppende leder Nils Pettersen fra Lakselv. Vidar Børretzen fra Etne ble valgt til ny nestleder. – Vi ser at behovet for en sterk grunneier- og elveforvalterorganisasjon er viktigere enn noen sinne, understreker Brenslett, som selv opplevde at Ranaelva ble resmittet av Gyrodactylus salaris i 2014. Kampen mot gyro har kostet, men har også gitt resultater. Nå trues laksen først og fremst av genetisk endring fra rømt oppdrettsfisk.

Villaksnytt Nr 3/2016

– Regjeringen må skjønne at vi ikke kan vente lenger med å kreve merking av oppdrettsfisken. Hele to av tre vassdrag er nå så påvirket av rømt oppdrettslaks at de ikke tilfredsstiller minstekravet i kvalitetsnormen for villaks. Om denne næringen skal vokse, må lakselusa under kontroll og oppdrettsfisken spores, understreker Brennslett. Et samlet landsmøte ba også Regjeringen om å konkretisere og styrke beskyttelsesregimene for nasjonale laksevassdrag og laksefjorder gjennom forskrifter, slik at intensjonen med ordningen får en tydeligere rettskraft. Landsmøtet krevde også at verneplanen for vassdrag ikke røres, men ligger fast. Bekymret for fjordene Vedtakene om å tillate deponering av gruveavfall rett utenfor grense til nasjonal laksefjord (Førdefjorden) og i en nasjonal laksefjord (Repparfjorden) bekymrer Norske Lakseelver. I tillegg til gruvevedtakene, er det to pågående utredninger som berører den nasjonale laksefjorden Trondheimsfjorden. Her er det planer om utbygging av regionalhavn for Trondheim ved utløpet av det nasjonale laksevassdraget Orkla, og en utvidelse av havn i Stjørdal, ved utløpet av det nasjonale

laksevassdraget Stjørdalselva. Ingen av disse utredningene har tatt inn over seg det beskyttelsesregimet som gjelder for områdene. I ettertid har også oppdrettsindustriens organisasjoner presset på for å åpne Trondheimsfjorden for lakseoppdrett. I Altafjorden har et flertall i Alta kommunes formannskap vedtatt ønske om å flytte grensen for den nasjonale laksefjorden, slik at det kan etableres et lakseslakteri på Langnes, langt inne i fjorden. Her har oppdretterne stilt som et ufravikelig krav at det skal være ventemerder og at slakteriet skal kunne slakte klinisk syk oppdrettslaks. To resolusjoner Det ble vedtatt to resolusjoner på landsmøtet. • Påbud om at all oppdrettslaks skal merkes slik at rømt fisk kan skilles fra vill laks og umiddelbart spores til rettmessig oppdretter. • Beskyttelsesregimet som ligger i nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder må håndheves slik det foreligger i dag og ytterligere forsterkes når regimet skal evalueres i 2017.

Landsmøtet Årsmøte 2016

Innsatsområder framover Vassdragsreguleringer

Norske Lakseelver arbeider for at vassdragsreguleringer og andre fysiske inngrep i vassdrag utføres på en slik måte at de ikke svekker laksebestandene. Dersom det likevel blir gjennomført slike tiltak, vil Norske Lakseelver arbeide for at det stilles krav om avbøtende tiltak som skal kompensere for skadene: sesongtilpassede minstevannføringer, installering av omløpsventiler for å hindre tørrlegging ved driftsstans, mindre avstand mellom spilene i varegrinder for å sikre større overlevelse for smolten ved utvandring, habitatforbedring (gyteområder og skjul for lakseunger), fisketrapper og fiskeutsettinger. Norske Lakseelver skal jobbe for: • At villaksen blir prioritert ved revisjon av gamle konsesjonsvilkår i regulerte lakseelver. • At evigvarende reguleringskonsesjoner og reguleringer uten konsesjon også tas opp til behandling med utgangspunkt i vannressursloven § 28 og § 66.

Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder Norske Lakseelver vil arbeide for å styrke betydningen av de nasjonale laksevassdragene og laksefjordene. Norske Lakseelver skal jobbe for: • Utvidelse av gjeldende grenser for nasjonale laksefjorder ved opprettelse av produksjonssoner for oppdrett. Her vil vi legge laksens utvandringsveier fra elv til hav til grunn. • Fullstendig forbud mot all oppdrettsvirksomhet i nasjonale laksefjorder. • Villakshensyn i revisjonene av gamle konsesjonsvilkår i regulerte laksevassdrag, og ved krav til etablering av ny og drift av gammel gruvevirksomhet. • Beskyttelsesregimene for nasjonale laksevassdrag og laksefjorder må i større grad konkretiseres og styrkes gjennom forskrifter, slik at intensjonen med ordningen får en tydeligere rettskraft.

Gruvedrift

Mange gruveprosjekter har vist svært negative effekter for vill laksefisk og kommer i direkte konflikt med nasjonale laksevassdrag og/eller nasjonale laksefjorder. Norske Lakseelver skal jobbe for å hindre at utvinningsprosesser og deponering av gruveavfall fører til forurensning som skader villfisk. Organisasjonen skal i særskilt grad arbeide for å hindre muligheter til sjødeponering av gruveavfall i nasjonale laksefjorder

Laksefisketurisme

Norske Lakseelver vil arbeide for utviklingen av sportsfiske i laksevassdrag. Laksefisketurisme må baseres på bærekraftig forvaltning og høsting av fiskeressursene. Norske Lakseelver skal jobbe for å: • Gjøre laksefiske tilgjengelig gjennom digital synlighet for å øke tilbudet av laksefiske for folk flest og bidra til økt lokal verdiskaping. • Utvikle et bredt spekter av laksefisketilbud som øker fangstmulighetene og kvaliteten på fiskeopplevelsene. • Utvikle metoder og verktøy for å stimulere til grunneiersamarbeid for å utvikle et attraktivt laksefiskeprodukt. • Samarbeide med Innovasjon Norge og aktuelle aktører om å utvikle laksefisketurisme. • Etablere regionale nettverk for å utvikle lakseturismen basert på lokale fortrinn og kvaliteter. • Samarbeide med andre organisasjoner (eks.: Norges Bondelag, Hanen, Virke Reiseliv og NHO Reiseliv) for å synliggjøre laksefisket i det naturbaserte reiselivet. • Bidra til å styrke de lokale laksebestandene for å danne grunnlag for et mer attraktivt sportsfiske. Dette kan gjøres gjennom god lokal forvalting i elvene, men også ved å redusere uttak av laks i sjø.

Oppdrett

Norske Lakseelver skal ta en aktiv rolle overfor myndighetene og oppdrettsnæringen for å synliggjøre de mange mulighetene som finnes for å redusere de negative effektene av oppdrett på villfisk. Dette arbeidet prioriteres svært høyt. Norske Lakseelver skal derfor jobbe for: • Fettfinneklipping og snutemerking (CWT-merking) av all oppdrettsfisk. • Overgang til lukket oppdrettsteknologi. • At forurenser-betaler-prinsippet blir en realitet. • En reell anvendelse av kvalitesnormen for villaks i forbindelse med det nye forvaltningsregimet for oppdrettsindustrien (St.meld. 16). • At utviklingskonsesjoner og tilsvarende tiltak ikke utnyttes til miljøbelastende oppdrettsproduksjon utover det trafikklysregimet tillater. • Innføring av en offentlig lett tilgjengelig og oversiktlig helse- og produksjonsstatistikk, med mulighet for oppløsning ned på merdnivå for alle lokaliteter, for lakselusnivåer, resistens, sykdomstilfeller og svinn.

Gyrodactylus salaris

Resmitten av Rana viser at bekjempelsesarbeidet i flere regioner er krevende og at det er behov for betydelige ressurser for overvåking og kartlegging. Norske Lakseelver vil jobbe for å øke Stortingets årlige bevilgninger som gjør det mulig å følge, og helst forsere, Miljødirektoratets handlingsplan for bekjempelse av parasitten.

Kalking

Norske Lakseelver vil arbeide for at Stortinget bevilger midler til å kalke lakseførende vassdrag, jfr. ny handlingsplan for kalking av vassdrag i Norge. Reduksjon i bevilgningene i forhold til handlingsplanen pga. redusert tilførsel av sur nedbør skal i tilfelle kun skje ut fra en omforent faglig vurdering. En fullstendig arbeidsplan finnes på www.lakseelver.no.

Villaksnytt Nr 3/2016

Foto: Hans Kristian Krogh-Hanssen

Vi jobber for: • Mer laks i elvene • Bedre laksefiske for alle • Ansvarlig lokal forvaltning • Flere gyrofrie elver • Mindre lakselus på vill fisk • Færre rømte oppdrettsfisk • Mer vann i regulerte elver • Kalking av sure vassdrag • Nye miljøkrav ved gruvedrift

– for mer liv i elva