Villaksnytt #1 2015 by Millimeterpress as

VILLAKS

nytt

Nr 1/2015

Laks og ekstremflom Gjenutsetting vinner fram HĂĽp i Bolstad og LĂŚrdal

Villaksnytt Nr 1/2015

Leder – for mer liv i elva Styret

Nils Roger Pettersen, styreleder Region Nord-Norge nils.roger@lksa.no npett@me.com, tlf 93 22 58 18

Vidar Børretzen, styremedlem Region Sørvestlandet vidar.borretzen@gmail.com, tlf 97 98 83 54 Arne Nielsen, styremedlem Region Trønderlag arniels@loqal.no, tlf 91 86 77 67 Ragnhild Brennslett, nestleder Region Nordland ragnhild.brennslett@online.no, tlf 91 59 78 75 Ingar Aasestad, styremedlem Region Sør- og østlandet ingaaas@online.no, tlf 95 06 81 16 Vidar Skiri, styremedlem Region Nordvestlandet viski@online.no, tlf 91 74 05 33 Gudbrand Gulsvik, styremedlem Norges Skogeierforbund gudbrand.gulsvik@c2i.net, tlf 91 17 45 11 Jan Gunnar Eilertsen, styremedlem Norges Bondelag  Vatnfjord, 8315 LAUKVIK   jg.eile@online.no, tlf 995 29 722 Administrasjonen Torfinn Evensen Generalsekretær torfinn@lakseelver.no tlf 45 02 16 37

Erik Sterud Fagsjef erik@lakseelver.no tlf 99 25 98 59

Ayna Heilong Prosjektleder ayna@lakseelver.no tlf 41 64 83 94

Pål Mugaas Prosjektleder kommunikasjon paal@lakseelver.no tlf 91 56 82 29

Ingar Aasestad Prosjektleder lokal forvaltning og organisering ingaas@online.no, tlf. 95 06 81 16 Vegard Heggem Prosjektleder vegard@aunan.no, tlf 92 26 14 14

Kontakt Tlf: 22 05 48 70. E-mail: post@lakseelver.no Web: www.lakseelver.no Postboks 9354, Grønland, 0135 Oslo

Villaksnytt Nr 1/2015

Mer ekstremvær gir både trøbbel og muligheter for villaksen Hyppigere tilfeller av ekstremvær langs kysten og flommer i elvedalene til nye tider av året, får konsekvenser for villaksen og sjøørreten. Langs kysten har vi hatt flere rømmingshendelser enn tidligere på grunn av mer vær, og mye tyder på at både utstyr og menneskelige rutiner ikke er godt nok rustet for framtidas klimaendringer. Det er uakseptabelt at vi i elvene må satse på at oppdrettsindustrien skal ha flaks når statsmeteorolog Gislefoss melder om uvær langs kysten. Til sammenligning ville det vært helt uakseptabelt om ikke oljeplattformene hadde tålt uværet Nina. Derfor er også kravene til robusthet for oljeplattformene satt strengt. Tiden er nå overmoden for å oppdatere standardene for oppdrettsanleggene slik at disse også tåler dagens og framtidas uvær. Vi i elvene kan ikke akseptere at anlegg etter anlegg ikke klarer å holde fisken innenfor notveggen. Rømt fisk sørger for varige genetiske endringer hos villaksen. Dette strider mot de nasjonale politiske målsettingene om en bærekraftig oppdrettsindustri. Mer vann fra oven de siste årene gir også mer vann i vassdragene i det meste av landet vårt. Vi ble jo alle rystet over kreftene i de enorme vannmassene og de store ødeleggelsene i flere lokalsamfunn på Vestlandet i fjor. Men flommene rensket også opp i flere regulerte elver, og vil gjøre gamle gyteområder og oppvekstområder attraktive igjen for laks og sjøørret. Mer nedbør i regulerte vassdrag gir også muligheter for politikerne til å prioritere villaksen i større grad enn tidligere når de gamle konsesjonsvilkårene skal fornyes og revideres. Norske Lakseelvers klare mening er at dette ekstra vannet må komme villaksen til gode i form av minstevannføring og nye miljøkrav til regulantene. Mange av kraftverkene er gamle og utdaterte, og trenger nye moderne tekniske installasjoner som omløpsventil, nye varegrinder og sideløp for utvandring av fisk forbi dammer. Første konsesjonsrevisjon er for Årdalselva i Rogaland, og ligger til avgjørelse i Olje- og energidepartementet. Her har statsråd Tord Lien en gylden mulighet til å gi villaksen i Årdaselva mer

vann og et reguleringsregime som gjør den robust og livskraftig. Utfordringen med klimaendringene er at vannet kommer ujevnt fordelt, og på Sørlandet har det ført til store svingninger mellom ekstrem flom og ekstrem tørke. Dette gir problemer både ved at rogn tørrlegges og fryser i stykker vintertid, og ved at mulighetene for et godt sportsfiske blir redusert når elva går tørr sommerstid. Nye og mer utfordrende forhold for villaksen og sjøørreten må også politikere og byråkrater legge til grunn når den nye stortingsmeldingen om vekst i oppdrettsindustrien skal ferdigstilles. Villaksen er i praksis mer sårbar for menneskelig påvirkning enn før, og når bare 1 av 3 av lakseelver i Norge klarer å levere et normalt høstbart overskudd av laks er det grunn til å rope et varsku. Det viktigste politikerne kan gjøre for villaksen nå fram mot sommeren er å stille strenge miljøkrav til oppdrettsindustrien i den varslede stortingsmeldingen. Obligatorisk merking av oppdrettslaks må innføres, flere lukkede anlegg må i sjøen og myndighetene må ta regien over Miljøfondet. Torfinn Evensen Generalsekretær

Småstoff Hva skjer med vannet vårt? Forskerne Dag O. Hessen og Heleen de wit skrev i en kronikk i Aftenposten om de nye problemene i etterkant av sur nedbør. Vannet blir brunere og kalkinnholdet blir mindre. Brunere vann skyldes at mer organisk karbon (humus) lekker ut fra myr og jord. Forskerne mener det skyldes mindre svovelholdig nedbør. Økt humus i vannet er et problem for bl.a. fisk. På kjøpet kommer tungmetaller og miljøgifter som er bundet i humusen og som sprer seg i vannet. Den andre trenden er en påfallende reduksjon av kalkinnholdet i vannet. Forsuring bidrar til utvasking av kalk fra jordsmonnet, og mange års forsuring har tæret på kalklagrene i jord og fjell. Når så forsuringen avtar, synker utvaskingen, og siden det nå er mindre kalk å ta av enn i førindustriell tid uten sur nedbør, blir det allerede kalkfattige norske vannet enda mer kalkfattig. Kilde: Aftenposten

Lusa skadet mange sjøørretstammer i 2014 Laksesmolten klarte seg relativt bra under utvandringen våren 2014, mens sjøørreten fikk betydelig påslag av lakselus utover sommeren i fjor. Det er hovedkonklusjonene etter at fjorårets overvåking av lakselus er oppsummert, melder Havforskningsinstituttet. Det meste av laksesmolten langs norskekysten kom seg ut av fjordene uten for høye lusebelastninger. I Romsdal og Namsen var laksen noe mer utsatt, spesielt sent utvandrende smolt. Infeksjonsnivået på sjøørret økte utover sommeren. I områder uten nærliggende oppdrettsaktivitet var økningen lav til moderat og antas ikke å ha betydelig populasjonsreduserende effekt på sjøørret. I de fleste andre undersøkte områder ble det funnet svært høye nivåer av lakselus på sjøørreten utover sommeren. Det høye infeksjonsnivået som ble observert ventes å ha en betydelig negativ effekt for sjøørret over store geografiske områder. Økt dødelighet hos sjøørret som følge av høyt smittepress utover sommeren, har sannsynligvis skadet mange lokale sjøørretstammer i 2014. Kilde: Havforskningsinstitutte

Mer sirkulasjon i Repparfjorden enn antatt En strømmodell som Havforskingsinstituttet har kjørt for Repparfjorden viser større sirkulasjon enn det som kommer fram i gruveselskapet Nussir sine undersøkelser. Langvarige strømepisoder er viktigere enn tidevannet for transporten av vann ut av fjorden. Havforskingsinstituttet overvåker spredningen av lakselus i Altafjord-området. I den sammenhengen er det etablert en strømmodell som også inkluderer Repparfjorden. Modellen viser større sirkulasjon enn de modellene Nussir legger til grunn for hvordan fine gruvepartiklar sprer seg i fjordsystemet. – Tidligere undersøkelser i i Repparfjorden har bare sett på tidevannet og ignorert strømepisodene som varer noen dager. Selv om disse episodene har halv fart sammenlignet med tidevannet, så varer de mye lenger. Det betyr at de står for langt mer effektiv vannutskifting enn tidevannet. I neste omgang medfører denne transporten større spredning av partiklar og andre finmalte komponenter, forklarer Lars Asplin. Han er forsker på Havforskingsinstituttet og har hatt hovedansvaret for strømmodelleringen i Repparfjorden. Kilde: Havforskningsinstituttet.

Plast i havet får store konsekvenser. Mikroplast er små plastbiter under 5 mm. Selv om ikke laksen spiser disse selv, får den i seg giftstoffene fra plasten gjennom å spise annen fisk. Forskerne har påvist at jo mere mikroplast, dess høyere innhold av bromerte flammehemmere (PBDE) i fiskekjøttet til fisker i lanternefisk-familien (myctopider). Disse små fiskene er vanlig mat for laksen utenfor norskekysten, og miljøgiften vil akkumulere seg oppover i næringskjeden. PBDE har mange skadeeffekter og kan bl.a. påvirke reproduksjonsevnen.

Foto: Wiki commons

Foto: Natur og ungdom

Mikroplast i havet kan skade villaksen

Villaksnytt Nr 1/2015

Vil overvåke innsiget ved hjelp av kilenøter Vitenskaplig råd for laksforvaltning ønsker at kilenotstasjoner langs kysten kan brukes for å overvåke lakseinnsiget slik at beskatningstrykket i elv og sjø kan justeres underveis i fiskesesongen. Ved å etablere et nettverk av kilenotstasjoner i ytre kyststrøk kan det skaffes en tidlig antydning på lakseinnsigets størrelse både nasjonalt og lokalt, slik det for eksempel gjøres i Trondheimsfjorden. Slike stasjoner kan også brukes til å registrere andelen rømt oppdrettslaks, lakselus på innvandrende laks og andre formål. VRL foreslår et stasjonsnett med åtte fjordstasjoner for å dekke vassdragene i fjordene i Indre Rogaland, Sunnmørsfjordene, Trondheimsfjorden, Namsfjorden, Malangen, Altafjorden, Porsangerfjorden og Tanafjorden. Disse åtte fjordene er de som har størst samlet gytebestandsmål av alle fjordsystemene i Norge. Totalt utgjør bestandene i disse 53 % av det totale gytebestandsmålet for laks i Norge. I tillegg forslår VRL et sett med ti stasjoner på ytre kyst som vil gi informasjon om innsiget til større regioner som ikke blir dekket av fjordstasjonene. Kilde: Rapport fra Vitenskaplig råd for lakseforvaltning nr. 6

Villaksnytt Nr 1/2015

Selektivt fiske kan teoretisk sett medføre evolusjonære endringer i laksebestander. Det finnes ikke tydelige data som viser at det har skjedd genetiske endringer i bestander av laks som følge av fiske, verken i Norge eller internasjonalt, men temaet er dårlig undersøkt. I norske vassdrag er det ikke gjort noen undersøkelser som kan belyse dette. Hvis de aller største hunnene fredes slik at gytebestandsmålet nås med et færre antall fisk i elva enn om gytebestanden bestod av flere mindre hunner (store hunner har flere egg og bidrar dermed mer til å nå gytebestandsmålet), så kan det medføre over tid at genetisk variasjon reduseres fordi effektiv bestandsstørrelse reduseres. Dette vil være en negativ bestandsgenetisk utvikling, og kan være negativt for bestandenes genetiske variasjon og levedyktighet. I en oppsummering av effekter av klimaendringer påpekte vitenskapsrådet at langtidsutviklingen i laksebestandene i stor grad vil avhenge av bestandenes tilpasningsevne. Det er derfor avgjørende at bestandenes genetiske integritet og genetiske variasjon bevares slik at

råmateriale for evolusjonær endring bevares. Gjenutsetting antas å ikke ha hatt effekt, men ved stadig høyere prosent, bør gjenutsettingsprofilen avspeile bestandsprofilen i elva. Andelen gjenutsatt laks var høyest blant de middels store vassdragene med 14 til 23 % gjenutsetting i perioden 2009-2013. Andelen var noe lavere for de store vassdragene med 9 til 18 % og lavest for de små vassdragene med 2-10 %. Det var relativt liten størrelsesforskjell mellom avlivet og gjenutsatt laks i de små vassdragene. Vassdrag med åpne reguleringer og vassdrag med ulike typer kvoter var de som hadde minst grad av gjenutsetting. Type kvote var imidlertid av betydning. Døgnkvoter syntes i liten grad å stimulere til økt gjenutsetting, mens sesongkvoter i større grad syntes å stimulere til gjenutsetting (enten sesongkvoter alene eller sammen med døgnkvoter). Strenge døgnkvoter medførte imidlertid høyere gjenutsettingsgrad enn høye døgnkvoter. Påbudt utsetting av enkelte grupper laks var det som i størst grad økte andelen gjenutsatt laks. Kilde: Rapport fra Vitenskaplig råd for lakseforvaltning nr. 6.

Foto: Hans Kristian Krogh Hanssen

Kan selektivt fiske endre laksen?

Foto: Hans Kristian Krogh Hanssen

Småstoff

Orri Vigfusson (i midten) sammen med Poul Martin Rasmussen and Niels Jacob Th.Nielson fra Færøyene.

NASF med ny oppkjøpsavtale på Færøyene

Når forvaltningsmål, men mindre overskudd Bare en tredjedel av elvene har en god eller svært god bestandsstatus om vi legger både gytebestandsmål og høstbart overskudd til grunn. Verst er det i Hordaland. Best er det i Rogaland og Finnmark. Redusert lakseinnsig har medført en betydelig reduksjon i det høstbare overskuddet i mange bestander. Til tross for redusert innsig nådde markant flere laksebestander gytebestandsmålene i 2010-2013 enn tidligere, og forvaltningsmålene var nådd eller sannsynligvis nådd for 79 % av vurderte bestander. En viktig årsak til at det har vært nok gytefisk i mange elver er betydelig redusert beskatning i sjø og elv, konkluderer VRL. Hvis en bestand er redusert på grunn av andre påvirkninger enn fiske, kan redusert fiske kompensere for en tilbakegang og maskere dårlig bestandsstatus. For første gang er bestandsstatus vurdert med utgangspunkt i at en sunn bestand både skal nå gytebestandsmålet og ha et normalt overskudd av laks som kan fiskes. Bare 36 % av bestandene hadde god eller svært god bestandsstatus etter en slik vurdering (andeler veid med gytebestandsmål). – Elveeiere og sportsfiskere reduserer høstingen i norske lakseelver for å nå målet om nok gytefisk for å sikre maksimal yngelproduksjon i elvene. Vi tar ansvar for en situasjon med økt dødelighet av lakseunger og færre tilbakevandrende gytelaks på grunn av lakselus fra oppdrettsindustrien. For Norske Lakseelver er det viktig at elvene også

oppnår det naturlige høstbare overskuddet, slik at formålet i lakseloven blir oppnådd med sportsfiskeglede og næringsutvikling rundt om i lakseelvene. Det er vekker stor bekymring at bare en tredjedel av elvene har et stort nok høstbart overskudd slik at de oppnår god bestandsstatus, understreker Torfinn Evensen i Norske Lakseelver. Gytebestandsmål Gytebestandsmålene i norske elver er utarbeidet av forskjellige forskergrupper. Det er nå satt gytebestandsmål for alle norske laksevassdrag - i alt 439 bestander. De foreliggende gytebestandsmålene er beskrevet som førstegenerasjons gytebestandsmål. Arbeidet med det faglige grunnlaget for andregenerasjon gytebestandsmål pågår. Nyere undersøkelser som viser betydningen av spredning av gyting antyder at det kan være bedre med et for høyt enn et for lavt gytebestandsmål etablert på elve/bestandsnivå om man skal sikre maksimal smoltproduksjon i et vassdrag. Det er gjennomført undersøkelser som viser at store gytebestander gir bedre spredning av gytefisken innenfor et vassdrag (Finstad mfl. 2013).

Villaksen som beiter i havet ved Færøyene er på ny sikret mot kommersielt fiske. North Atlantic Salmon Fund (NASF) og Laksaskip (Færøyenes sjølaksefiskere) har undertegnet en ny avtale som gir laksen full beskyttelse mot fiske i et av dens viktigste næringsområde i det nordøstlige Atlanterhavet. NASFs leder, Orri Vigfusson, er veldig fornøyd med avtalen som er forhandlet fram, og mener den vil være ekstremt viktig for arbeidet med å bygge opp igjen den atlantiske laksestammen til historiske høyder. Han appelerer alle villaksinteresser til å bidra i dette arbeidet gjennom donasjoner. I Norge har den årlige Villaksauksjonen bidratt med store summer til prosjektet. NASF ber også norske og skotske myndigheter om å endre sin politikk når det gjelder sjølaksefiske.

Alvorlig økning i bruk av lakselusmidler Økningen i bruken av legemidler for å bekjempe lakselus i oppdrettsnæringen er alvorlig. For store utslipp av enkelte lakselusmidler kan være skadelig for andre krepsdyr som lever i nærheten av oppdrettsanleggene. Dette kan få store konsekvenser for økosystemene i fjordene våre. Tallene som Nasjonalt folkehelseinstitutt har hentet inn, viser at det i 2014 ble rapportert en økning på nærmere 50 prosent i bruk av kitinhemmere (lakselusmidlene diflu- og teflubenzuron) fra året før, og en nær firedobling av hydrogenperoksid.

Kilde: Rapport fra Vitenskaplig råd for lakseforvaltning nr. 6

Villaksnytt Nr 1/2015

Nyheter

Flommen på Vestlandet i oktober 2014 gikk spesielt hardt utover Flåm.

Villaksnytt Nr 1/2015

Foto: Helge Mikalsen, VG/Scanpix

I slutten av oktober 2014 skapte store nedbørsmengder enorme flommer på Vestlandet. Men hva skjedde under vann? Hvordan gikk det med fiskene?

Flom

Ekstremflom - katastrofe eller ...? ULRICH PULG De fleste husker vel nyhetsoppslagene med hus som ble tatt av vannmassene i Flåmselva og Opo. Hundrevis av mennesker ble evakuert og skadene ble i etterkant estimert til flere hundre millioner kroner. Fisken i elva var naturlig nok ikke det folk tenkte mest på, men hvordan påvirker slike enorme flommer leveforholdene? Elvene på Vestlandet ble rammet veldig forskjellig. I Aurlandselva var det få endringer. Det ble flyttet litt grus, men rullesteinene stod fast. Elva er regulert og flomvannføringen var derfor dempet. I øvre og midtre Vassbygdelva (øvre del av Aurlandselva) ble det imidlertid avsatt mye løsmasser, først og fremst rullestein (7-40 cm) og grus (1-6 cm). Denne substratblandingen regnes som meget gunstig for fiskeproduksjonen. Så, mens det vanligvis kreves stor innstas for å legge ut gytegrus og harve elvebunnen for å bedre habitatforhold i Aurlandselva (Pulg et al. 2013 og Forseth & Harby et al. 2013), fikk vi det altså gratis i Vassbygdelva på grunn av flommen. Også i Vosso og Bolstadelva skjedde det forandringer i elvebunnen. Undersøkelsene er ikke ferdige, men første-

inntrykket er at det har oppstått nye gyteplasser, samtidig som hardpakket elvebunn i Bolstadelva ble løsnet og renset. Den nye bunnen gir sannsynligvis mer skjul for ungfisk nå enn før flommen. Vossovassdraget er i liten grad forbygget, så fisken kunne finne skjulesteder i elvesletten og i sideløp under flommen. En del sjøørrerrogn ble nok ødelagt, men siden gytetiden ikke var helt over verken for sjøørret eller laks, har fiskene gytt på de nye gyteplassene etter flommen. I Opo ble fisketrappen totalskadd. Fisk kan ikke lengre komme opp til midtre og øvre deler av vassdraget før trappen er reparert. I Lærdalselva har vi ikke egne måledata, men grunneiere har klaget over avsetning av mye finsediment i nedre del av elva. Dette kan føre til dårligere habitatbetingelser der i form av mindre skjul og gytemuligheter, i hvert fall til elvebunnen renses av neste middelstore flom eller ved hjelp av tiltak. I Årdalselva i Ryfylke var ikke flommen rekordstor, men det ble spylt inn store mengder sand fra åpne grustak som ikke hadde tilstrekkelige sandfang. Store deler av den nedre elven er dekket med finsediment, og skjul og gyteområder er gått tapt.

Flommen i Flåm La oss se nærmere på en elv som ble spesielt påvirket av flommen - Flåmselva. Her var det ikke bare vannmassene som herjet, det ble også erodert store mengder løsmasser som delvis fylte elva og økte vannstanden enda mer. Elva ble snudd opp ned, og mange lokale uttalte at de ikke kjente den igjen etterpå. Fisken ser imidlertid ut til å ha tålt flommen forholdsvis godt. Ved gytefisktellingen i Flåmselva den 15. 11. 2014, to uker etter flommen, ble det registrert 394 sjøørret og 234 laks. Dette er flere fisk enn i de to foregående årene, og gir grunnlag for fullrekruttering hvis egg og yngel får normal overlevelse. Registreringene tyder på at det var omtrent samme nivå av eldre lakseog ørretunger som i årene før 2007 (Hellen et al. 2007), men betydelig færre årsyngel av begge arter. Resultatene kan indikere økt dødelighet for årsyngel under flommen i oktober 2014, men kan også henge sammen med at elva var bredere etter flommen og at habitatforholdene var forandret. Habitatforholdene for fisk i Flåmselva etter flommen ble vurdert som meget bra i øvre delen av elva opp til Leinafossen, med mye rullestein og grus som gir skjul, gytemuligheter og

Villaksnytt Nr 1/2015

Flommen har forandret Flåmselva, her øvre del av androm strekning mot Leinafossen kraftverk. Før flommen var det en vei her mot bygget i bakgrunn.

Flom som restaurerer Som det ble sagt på River-Restoration-Conference i Wien 2013: «En flom kan være den billigste måten å restaurere en elv». Konferansen viste til eksempler fra Europa og Nord-Amerika der vannmyndighetene har frikjøpt land fra grunneiere etter flom, istedenfor å legge elva tilbake i det gamle løpet. Før reparerte man «flomskadene», plastret, gravde og bygget større diker – bare for å få det hele ødelagt igjen ved neste storflom. Nå brukes pengene i større grad til å kjøpe land langs elver for å gi dem mer plass. Også hus og bosetting i utsatte områder har blitt flyttet. Det var ikke samfunnsøkonomisk forsvarlig og ha bosetting i flomsoner. Diker og erosjonssikring har blitt flyttet lengre tilbake. Alt dette først og fremst som flomsikringstiltak og for å spare penger, men det gir også bedre miljøforhold – og mer fisk (se også Sandlund et al. 2013). Fremgangsmåten er ikke minst vesentlig med tanke på klimaendringer og at det må regnes med større nedbørsmengder fremover. 

Villaksnytt Nr 1/2015

standplasser, samt en høy morfologisk variasjon med stryk, sideløp, bakevjer og høler. I midtre deler av elva var det gode habitatforhold. Også her var det bra med skjul og flekkvise gyteplasser, men med økende andel sand i substratet. Produksjonspotensialet for ungfiskfisk i midtre og øvre del av elva ble vurdert som større enn i den innsnevrede og delvis forbyggete elvestrekningen som knapt hadde kantvegetasjon før flommen. I nedre del av Flåmselva blir habitatforholdene vurdert som dårlige på grunn av store mengder med sandavsetninger. Her er det lite skjul og ingen gyteplasser, men det er viktig å være klar over at her var det allerede lite skjul før flommen grunnet lavere gradient, innsnevring og forbygning av elva. Nedre Flåmselva er kanalisert, som så mange andre munningsområder i anadrome elver. Der det tidligere var delta, sideløp, skjul, trær og gode produksjonsforhold med høyere temperaturer og mye næringsdyr, er det i dag jevn elvebunn og plastrete bredder. Det er ikke bare kraftutbygging som er vassdragsregulering, men også utretting, kanalisering, innsnevring, bekkelukking og forbygning. Samlet sett tydet observasjonene rett

etter flommen på at den slett ikke var en katastrofe for fiskene i Flåmselva. Antall årsyngel har trolig blitt redusert, men ungfiskbestanden kan ta seg raskt opp igjen etter det relativt store innsiget av gytefisk. Dessuten kan en ny sterk årsklasse delvis kompensere for eventuelle tap av årsyngel grunnet mindre konkurranse. Dette fungerer likevel bare hvis det er gode habitatforhold i elva og ytterlige inngrep unngås. Og dette var langt fra sikkert etter flommen. Etter flom følger sikringstiltak Flomskadene på bygg og infrastruktur krevde omfattende oppryddings- og sikringstiltak. NVE har styrt disse strakstiltakene som har medført mye gravearbeid og en del ny erosjonssikring. Og, mens flommen var over i løpet av noen dager, har gravingen tatt flere måneder. Det er spilt inn forslag til en rekke avbøtende tiltak overfor NVE, for eksempel skåning av de viktigste gyteplassene, fjerning av sandmasser, habitatforbedrende tiltak og flytting av rogn og fisk ved uunngåelig gravearbeid. Det viktigste vi forskere anbefalte, var imidlertid å ta vare på den delen av elva som hadde fått bedre habitatforhold etter flommen:

Flom

Trær (levende og døde) og røtter gir skjul for ungfisk (her ørret i Æneselva). Dette er spesielt viktig i elvestrekninger med lav gradient og mye finsediment.

Anbefalt utforming av elver dersom det er behov for sikrings- og flomvernstiltak.

Fisk trenger mer enn bare vann. Ungfisk av laks og sjøørret tilbringer store deler av livet mellom og under stein. Egg og plommesekkyngel utvikler seg i grus, men også eldre ungfisk trenger hulrom i etter hvert grovere substrat, særlig for skjul for predatorer eller ved flom og overvintring. Tett og «pakket» elvbunn, plastring så vel som fast fjell eller sandbunn, gir mindre habitat og mindre fisk.

Hvis det i det hele tatt trengs erosjonsikring, bør den settes lengst mulig til sidene slik at det er plass til en naturlig elvebredd i forkant. Dette gir mindre oversvømmelsesrisiko og bedre miljøforhold med plass til kantvegetasjon og større stein.

Villaksnytt Nr 1/2015

Sideløp, høler, stryk, bakevjer og den gunstige substratblandingen i midtre og øvre elv. Vi anbefalte å sette erosjonssikringen tilbake slik at det kan oppstå en naturlig bredd langs elva – ikke bare glatte vegger med lite skjul. Vi anbefalte også å gi mer plass til elva, slik at det er rom for kantvegetasjon og større stein i elva. Hydraulisk sett betyr det økt ruhet. Dette vil ikke bare gi et mer naturlig miljø, større biologisk mangfold og større fiskeproduksjon, men også mindre fare for oversvømmelse og flomskader. Arbeidene i Flåm er ikke ferdige, og det skal settes i gang en mer langsiktig planprosess om utforming av elva etter oppryddingsarbeidet. Det virker imidlertid som om mye av den gamle, innsnevrede og forbyggete elven skal gjenopprettes. Dette skjer i regi av NVE, som er nødt å ta hensyn til en rekke behov, men ikke minst også som følge av krav fra grunneiere som vil ha mest mulig «tørt» land tilbake (som kan brukes som eng). Andre grunneiere vurderte den nye og bredere elven som mer verdifull, siden den har potensial for større ungfiskproduksjon og flotte fiskeplasser. Det ble sagt at; «den nye laksehølen er verdt mere enn de få høyballene som kan produseres når hølen fylles igjen», men her var meningene blant grunneierne delte. Systemet i Norge, med forsikringer og et naturskadefond som i utgangspunkt betaler for tilbakeføring til status før naturskaden, fører til at det ofte virker enklest og mest pragmatisk å føre elven tilbake og å forbygge den igjen. Og betalt blir det også. På sikt vil imidlertid elver med nok plass til flomvann, kantvegetasjon, stein og sideløp gi en bedre miljøtilstand, mer fisk og mindre risiko for oversvømmelse. Bygge hus på elvens bunn? Effekten av flom på fisk kan altså variere, særlig på kort sikt. En årsklasse kan bli redusert, mens en annen kan bli styrket. En storflom etter gytetiden kan nesten utslette en hel årsklasse, men en flom før gytetiden kan gi bedre gyteforhold og eggoverlevelse. Verre er det imidlertid hvis flommene uteblir. På sikt er de sjeldne og store flommene avgjørende for å vedlikeholde habitatforholdene, skape skjul og gyteplasser. Mens små og middelstore flommer kan transportere sand og grus, trengs det større flommer for å snu rullestein og tilføre ny gytegrus ovenfra. I regulerte elver der storflommer er fjernet, er elvebunnen ofte hardpakket

Villaksnytt Nr 1/2015

Sjøørrett på gyteplassen i Espedalselva høsten 2014.

og gjengrodd, og det er ofte dårlige oppvekstforhold for fisk. Fiskene er tilpasset flommene, og dersom elven ikke er kanalisert finner de skjulesteder i elvesletten og bak stein mens vannmassene dundrer forbi. Hvis vi vil ha elver med god miljøtilstand, mye fisk og trygge forhold for folk som bor langsmed elva, må vi forstå at elver er dynamiske systemer som trenger plass. Dette er lett å glemme siden det kan gå lang tid mellom store flommer og det er fristende å bruke elvebunnen til andre formål. Men en ting er sikkert: Neste storflom kommer, spørsmålet er bare når. 

Ulrich Pulg er ingeniør og biolog. Han jobber i Uni Research LFI i Bergen og har eksamen fra Technische Universität München som diplomingeniør med spesialisering innen landskaps- og vassdragsplanlegging og doktorgrad innen fiskebiologi. Han er ekspert på vurdering av habitatforhold for laksefisk, habitattiltak, vassdragsrestaurering og fiskepassasjer.

Referanser Hellen B.A. , Sægrov, H. , Kålås, S., Urdal, K. 2007: Fiskeundersøkelser i Aurland og Flåm. Rådgivende Biologer rapport Nr. 976. Bergen Pulg, Ulrich, Bjørn T. Barlaup, Helge Skoglund, Tore Wiers, Sven-Erik Gabrielsen, Eirik S. Normann 2013: Gyteplasser og sideløp i Aurlandsvassdraget. UNI Miljø LFI rapport nr. 221. Uni Research Bergen Forseth, T. & Harby, A. (Red.) Ola Ugedal, Ulrich Pulg, Hans-Petter Fjeldstad, Grethe Robertsen, Bjørn Barlaup, Knut Alfredsen, Håkon Sundt, Svein Jakob Saltveit, Helge Skoglund, Eli Kvingedal, Line Elisabeth Sundt-Hansen, Anders Gravbrøt Finstad, Sigurd Einum og Jo Vegar Arnekleiv 2013: Håndbok for miljødesign I regulerte vassdrag. NINA-Temahefte 52, 90 s Sandlund, Odd Terje; Bergan, Morten Andre; Brabrand, Åge; Diserud, Ola Håvard; Fjeldstad, Hans-Petter; Gausen, Dagfinn; Halleraker, Jo Hallvard; Haugen, Thrond Oddvar; Hegge, Ola; Helland, Ingeborg Palm; Hesthagen, Trygve H.; Nøst, Terje; Pulg, Ulrich; Rustadbakken, Atle; Sandøy, Steinar. 2013. Vannforskriften og fisk - forslag til klassifiseringssystem. Trondheim: Miljødirektoratet 2013 59 p. Rapport/Miljødirektoratet(M22-2013)

Foto: Jen Olav Flekke

Vestland, Vestland! Bolstadelva/Vosso og Lærdalselva har vært rammet av henholdsvis bestandskollaps og Gyrodactylus salaris, men målbevist arbeid har fått laksebestandene tilbake. Villaksnytt Nr 1/2015

Med utgangspunkt i en omfattende dokumentasjon av bestandssituasjon, trusselfaktorer og tiltak er det i tiårsperioden 2010-2020 iverksatt en redningsaksjon for Vossolaksen - verdens kanskje største atlantiske laks. Etter bestandssammenbrudd på slutten av 1980-tallet, og etterfølgende høyt innslag av rømt oppdrettslaks, var bestanden nær ved å bli utryddet. Heldigvis ble den opprinnelige Vossolaksen tatt vare på i den nasjonale genbanken. Redningsaksjonen er basert på en storstilt tilbakeføring av rogn, yngel og smolt fra genbanken. Resultatene viser så langt at det storskala slepet av smolt forbi lusebeltet i fjorden som er gjennomført i femårsperioden 2009-2013, har vært vellykket. Smoltslepene opphørte i 2013 og målet er nå at den naturlig produserte smolten skal overleve utvandringen gjennom fjordsystemet og sikre gytebestanden de påfølgende år.

Knut Horvei, daglig leder Bolstadelva grunneierlag Hvordan vil du beskrive utviklingen i elva de to siste årene? Me hadde forventa eit godt innsig av laks i 2013 etter at slepeprosjektet starta i 2009, men likevel var det kanskje meir laks enn me hadde håpa på i 2013. 2014 var spesielt, med tanke på lav vannføring og høg temperatur i store delar av fiskesesongen (som starta 15.juli i 2013 og 01.juli i 2014), men fortsatt vart det landa 197 laks på 8 veke og det er veldig bra til og med etter gammal standard. Hvordan er interessen fra lokalsamfunnet om hva som skjer med elva? Interessa har vore fin, men det burde den vel være også? Men sindige vestlandsbønder har ikkje tatt heilt av og veit at både BKK (Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap) og oppdrettsnæringa køyrer på nett som før, så dei fleste sitt vel på gjerdet og ventar og lar seg ikkje begeistre før dei ser at Vossoprosjeket blir vellukka. Me er jo fortsatt ikkje i mål,

Villaksnytt Nr 1/2015

Hvordan er den politiske ledelsen i kommunen opptatt av laksefiske? Me har hatt møte og politisk debatt i fiskelodgen Oddsbu på Bolstad ved fleire anledningar dei siste åra, med god hjelp frå Norske Lakseelver. I ekstase og godt lag lovar dei lokale politikarane våre at dei skal jobbe hardt for elva vår. Men me har ikkje sett noko revolusjon endå, det er vel som rikspolitikarane våre; lovnader, men lite handlingar. Er det konflikt med oppdrettsnæringen i fjorden? Problem med lakselus og rømt fisk er omtrent som før. Våren 2014 var etter det eg høyrde noko av det verste ein har sett med tanke på lakselus. Er vel ikkje meir å seie om den saken. Trist. Godt me ikkje spelar i same liga i bedriftsserien i fotball for å seie det sånn. Hvordan opplever dere etterspørselen etter fiske nå som laksen er tilbake? Er viktig å poengtere at laksen ikkje er tilbake, men at Vossoprosjektet har fungert bra fram til no, den mest kritiske fasen er no framover dei neste åra til 2017-18. Men interessa for forskningsfiske som me har gåande har vore veldig bra og me har selt mesteparten av fiske utan noko særleg markedsføring. Folk kontaktar oss stadig og er veldig interessert i både fiske, men og sjølve Vossoprosjektet.

Foto: Guro Aardal Hagen

men me har fått ein god start på prosjektet her i elva.

Rongahølen i Bolstadelva. Her er det tatt mange grove lakser

Hva gjør dere for å markedsføre elva mot nye grupper? Me har ikkje markedsført fiske så mykje til no, men har planar om å vere meir aktiv framover. Det blir nok mest i den digitale verden og kanskje med nokre annonser i blader/aviser. Hvor viktig er det å skape en ny generasjon laksefiskere? Veldig viktig! Dette trur me er ein akilles for kampen om å bevare villaksen. Mange unge har ikkje opplevde dei gode dagar som laksefiskarar og det er kanskje færre unge som får prøve å fiske generelt. Ser ein på lokalsamfunnet rundt elva vår så var det på hengande håret at me fekk litt fisk i elva no. Etter at elva har vore stengt i over 20 år, så er det allereie ein generasjon som har gått glipp av kunnskap og nesten mista engasjement for villaksen. Hva gjør dere for å stimulere ungdom til å fiske laks? Me har verva fleire unge lokale gutar som

Vestland, vestland

opp gjennom årene.

me brukar som guidar i elva og som me håpar skal overta kampen for villaksen etter å ha blitt bitt av laksebassilen. Elles så har me hatt villaksensdag i samarbeid med Norske Lakseelver der ungdom fekk fiske gratis med guidar. Samfunnet har brukt store ressurser på elva, som tradisjonelt har vært en eksklusiv elv med dyrt fiske. Hvilke føringer legger det på elveeierne? Sidan dette fortsatt er eit forskningfiske under administrasjon frå forvaltninga så er det ein lang rekke føringar og korleis dette blir når/om elva blir opna for ordinært fiske veit me ikkje. Men framleige til engelske lakselorder blir det nok aldri meir. Er det stor villighet til å satse på laksefiske som næring framover, eller sitter elveeierne litt på gjerdet? Som nemnt tidligare så sitt nok elveeigarane litt på gjerdet og ventar på at situasjonen i laksen si vandringsrute gjennom Osterfjord-systemet skal bli forbetra. Me

er vel diverre ikkje altfor store optimistar endå så lenge truseelfaktorane til laksen er som før Vossoprosjektet starta. Her trengs sterke politiske inngrep.

sielt når det er eit forskningsfiske og me er avhengig av gjennfangst for forskingsresultata, sjølv om nokon så klart kunne tenkt seg ein røykelaks til jul.

Hva gjøres for å mobilisere elveeierne? I Bolstadelva har me hatt fleire møter der me orientere elveeigarane samt opne fiskedagar der me prøver å både vise kva me driv med i prosjektet og fortelje om resultata.

Hva er den viktigste suksessfaktoren for elva? For Vossoprosjeket sin del er det jo fantastisk at både oppdrettsnæringa, fylkeskommunen, grunneigarar, kommune, forskarar, kraftselskapa, jeger og fisk og andre lokale bidragsytarar samarbeider gjennom Vossolauget for å lukkast.

Er det uenighet rundt forvaltninga og veiene videre, og hva går den i såfall ut på? Det er vel forskjellige idear og forslag til korleis vegen vidare bør vera, men alle er vel einige om at trusselfaktorane må vekk skal Vossolaksen igjen komme opp i matchvekt på 30 kg. Hvordan stiller fiskerne seg til gjenutsetting? Det er så å seie unison einigheit om at gjenutsetting er vegen å gå, spe-

Hva kan Norske Lakseelver gjøre for dere? Norske Lakseelver har vore til stor hjelp i mange spørsmål som me har hatt i reetableringa av Bolstadelva som lakseelv for sportsfiskarar. Men den viktigaste jobben er vel den som me aldri ville ha klart, nemlig å legge press på politikarane våre og vere ei felles røyst for alle lakseelvene som er med i organisasjonen. 

Villaksnytt Nr 1/2015

Lasse Sælthun, leiar Lærdal Elveeigarlag Hvordan vil du beskrive utviklingen i elva de to siste årene? Ut frå føresetnadene om at vi ikkje har hatt kultivering i elva i perioden 2007 til 2012 på grunn gyro, har det vore bra fiske etter laks i elva dei to siste åra. Sjøaurefiske var relativt svakt i 2013, men brukbart i 2014. Hvordan er interessen fra lokalsamfunnet om hva som skjer med elva? Bygdefolk og folk frå nabokommune er svært opptekne av korleis fiske er i elva, då ikkje minst problemstillinga om det er gyro i elva eller ikkje. Hvordan er den politiske ledelsen i kommunen opptatt av laksefiske? Både ordførar og rådmann har ofte kontakt med leiar i elveeigarlaget og vert informert jevnleg om både fiske og gyroprøvane som vert tekne i elva. Er det konflikt med oppdrettsnæringen i fjorden? Indre del av Sognefjorden er oppdtrettsfri sone, så problema med rømt oppdrettslaks som går opp i elvane, har vore størst i elvane i midtre og ytre Sogn. Problemet for alle laksevassdraga som renn ut i Sognefjorden, er likevel lusebeltet som den sårbare smolten møter i ytre del av fjorden

Villaksnytt Nr 1/2015

på sin veg til storhavet. For sjøauren, som jo oppheld seg i heile fjorden i store deler av året og vanlgvis ikkje går ut i storhavet, er luseproblemmatikken til stades heile året. At lus er eit problem for særleg sjøauren i Sognefjorden, viser forsøk med sjøaure i ruser som Sogn Villaksråd har fått gjennomført i Balestrand- /Høyangerområde . Det har vore eit visst samarbeid i Sogn mellom elveeigarar og oppdrettarar for å få avgrensa luseproblemmatikken, då særleg i den perioden smolten er på veg ut fjorden. Vi får sjå om kor langt vi når med dette arbeidet, men uansett må det å få lukka oppdrettsanlegg, vere ei framtidig målsetning for å sikra villaksen og sjøauren. Hvordan opplever dere etterspørselen etter fiske nå som laksen er tilbake? Det har vore stor etterspørsel etter fiske i Lærdalselva i vinter, særleg frå Noreg, men også frå dei andre Nordiske landa. Hva gjør dere for å markedsføre elva mot nye grupper? Lærdalselva er som kjent framleis rekna som gyrovassdrag og kan tidlegast friskmeldast i 2017. Inntil dette forhåpentlegvis skjer, er det lite arbeid med marknadsføring av elva. Hvor viktig er det å skape en ny generasjon laksefiskere? Det er viktig å få dei unge interesserte i fiske og gje rom for unge fiskarar. Mitt inntrykk er at det er vorte ein aukande interesse for fiske blant dei unge siste åra Hva gjør dere for å stimulere ungdom til å fiske laks? Her er Villaksens dag eit fint høve å trekke ungdommen til seg med kurs og opplæring. Dette har vi prøvd i Lærdalselva og vil gjenta det i år.

Foto: Jen Olav Flekke

Lærdalselva ble infisert med Gyrodactylus salaris i 1996 og rotenonbehandlet i 1997. Parasitten ble imidlertid påvist på ny i 1999, og fullskala behandling med surt aluminium ble gjennomført i 2005/2006. Dessverre ble Gyro påvist på ny i 2007 og deretter fulgte enda en fullskala behandling med surt aluminium i to omganger; i 2011 og 2012. Elva kan tidligst friskmeldes i 2017. Fisket ble åpnet i 2013 og har vist en god tendens, trass i at utvandrende smolt møter mange oppdrettslokaliteter i ytre del av Sognefjorden.

Fredrik Ringvoll og Bjørn Riise i aksjon en julidag i nedre del av

Samfunnet har brukt store ressurser på elva, som tradisjonelt har vært en eksklusiv elv med dyrt fiske. Hvilke føringer legger det på elveeierne? Det er rett at samfunnet har brukt store ressursar i elva i samband med gyrobehandlinga, men dette er jo ikkje berre for å få Lærdalselva frisk, men like mykje for å hindre at parasitten spreidde seg til andre elvar i området. Det er difor naturleg at samfunnet tek denne kostnaden. Dette må også sjåast i samanheng med at elveeigarane, saman med kraftutbyggar og kommune, har hatt store kostnader på grunn av gyroinfeksjonen over fleire år. I gjenoppbyggingsarbeidet av laksestamma etter behandlingane, har vi finansiert kjøp av rogn frå genbanken, ein kostnad vi iallfall vil ha fram til 2017. Dette kjem i tillegg til det inntektstapet som grunneigarane har hatt over fleire år utan fiske på grunn av Gyro. De er altså ikkje berre samfunnet som har brukt store ressursar i denne saka. (Samfunnet har jo også påført elva gyro red. anm.).

Kolumne

Lærdalselva.

Er det stor villighet til å satse på laksefiske som næring framover, eller sitter elveeierne litt på gjerdet? Dei fleste elveeigarane er aktive med utleige av fiske og utleigehus på gardane. Enkelte har og matservering, guiding til fiskarane o.s.b. Hva gjøres for å mobilisere elveeierne? Elveigarane møter flittig på medlesmøte og årsmøte og er godt informerte både om situasjonen i Lærdalselva og nasjonale reglar og føringar. Er det uenighet rundt forvaltninga og veien videre? Meg bekjent er det semje om forvaltninga av elva og vegen vidare. Hvordan stiller fiskerne seg til gjenutsetting? Vi har praktisert gjenutsetting i elva i tre år. I fjor vart 73 prosent av laksen sett ut att og 85 prosent av sjøaurane sett ut att.

Mitt inntrykk er at dei aller fleste fiskarane synes dette er ei god ordning. Hva er den viktigste suksessfaktoren for elva? At gyroen er utrydda i elva og at vi lagar gode reglar for å førebyggje at det bli ny gyroinfisering. Det er og viktig at vi har ei organisering av fiske i elva der både uttak av fisk og antal fiskarar er bærekraftig i høve til kva elva kan produsere. Hva kan Norske Lakseelver gjøre for dere ? Vere talerøyr og døropnar for elveeigarinteressene i villaksspørsmål ovanfor myndigheitene. Noe annet dere vil trekke fram? For oss er det viktig at reglane om oppdrettsfrie soner vert oppretthalde. Desse skal etter det vi forstår, vurderast på nytt i nær framtid. 

Villakscamp for ungdom i Lærdal 2015 Reddvillaksen var så heldig å få donert fire døgn i Lærdal på Villaksauksjonen i november. Betingelsen var at døgnene skulle brukes på ungdom. Nå planlegges sommerens camp, hvor Ayna Heilong fra Norske Lakseelver blir en av instruktørene sammen med Guideline juniorteam. Interesserte må følge med på facebooksidene til Redd Villaksen. Om du vil donere laksefluer til ungdommen, kan du sende dem til Jens Olav Flekke, Høvikveien 52b, 1356 Bekkestua. 

Villaksnytt Nr 1/2015

Gjenutsetting vinner terreng Andelen laks, sjøørret og sjørøye som blir gjenutsatt i det norske laksefisket har økt raskt fra så å si null for mindre enn 10 år siden til 20 prosent i 2014.

STIAN STENSLAND Aksepten for gjenutsetting har også steget. Halvparten av Norges befolkning er nå positive til gjenutsetting av fisk. Dette skjer i en periode der flere norske laksestammer har problemer og arten har blitt vurdert for oppføring på rødlista over truede arter. Betydelige restriksjoner i elve- og sjølaksefisket gjør at gytebestandene opprettholdes til tross for sterkt redusert lakseinnsig. Stengte elver, innkortet sesong og strengere kvoter for hvor mange, hvilken størrelse, og kjønn det kan være på laksen som tas med hjem, har redusert beskatningen i mange elver. Fiskereglene i elvene gjør at gjenutsetting er noe fiskere og elveeiere må forholde seg til, enten de liker praksisen eller ikke. Mattilsynet understreker at «både fiskere og elveeiere har et ansvar for å sørge for at “fang og slipp” utøves slik at fiskens velferd ivaretas så godt som mulig». Det betyr at både fiskere og elveeiere i stor grad må ha kunnskap og ferdigheter om korrekt gjenutsetting om det skal være dyrevelferdsmessig forsvarlig å ha noen form for gjenutsetting i den enkelte elv.

Villaksnytt Nr 1/2015

Hvem fisker og hvor? Basert på en spørreundersøkelse til et tilfeldig utvalg av de om lag 65.000-78.000 fiskerne som løser fiskeravgifta hvert år, fikk vi et bilde på gjennomsnittsfiskeren i de landene som utgjør størsteparten av fiskerne i norske elver, dvs. Norge (ca 84% av alle fiskere i fiskeravgiftsregisteret), Sverige (ca 5%), Finland (ca 5%), Danmark (2%), Tyskland (1,2%), Storbritannia (0,5%) og andre land (2%). Større laksevassdrag i Trondheimsfjorden, som Orkla, Gaula og Stjørdalselva er det mest brukte området for alle landene, bortsett fra finnene som foretrekker østre del av Finnmark. Nordmenn, som utgjør den største gruppen fiskere, er variert sammensatt og har størst (men likevel lav) andel av det vi kan kalle sporadiske eller lite involverte/interesserte laksefiskere. Hva bestemmer gjenutsetting? Halvparten av fiskerne i undersøkelsen

hadde sluppet ut laks den siste sesongen de fisket i Norge. Blant finnene gjaldt dette drøye 2 av 3 fiskere, mens for dansker og nordmenn gjaldt dette knapt halvparten. Disse to landene, sammen med Tyskland, var også de som hadde den laveste andelen (ca 1/3) av fiskere som slapp ut laks de kunne beholdt. Blant britene var det klart vanligere å slippe ut laks «frivillig» enn pga. regelverket. Forskning vi har gjort i Lakselva i Finnmark viser at det først og fremst er bestandsmessige årsaker til at fiskere frivillig gjenutsetter laks. I noen miljø har det imidlertid etablert seg en standard og forventning blant fiskekompisene om at laksen skal gjenutsettes, selv i bestander som tåler høsting. Fiskernes holdninger Så hvordan er det med holdninger, gjenutsettingskunnskaper og ferdighetene til de som fisker i norske lakseelver anno

Forskning Fast fisk i Verdalselva. En av elvene med strenge fangstbegrensninger, og en gjenutsettingsandel på 50% i 2014. Foto: Stian Stensland

Ny kunnskap om fiskere og elveeiere Ytterpunktene er oftest de som høres i debatter, men hva mener og kan egentlig den jevne sportsfisker og elveeier om gjenutsetting? I forskningsprosjektet «Bærekraftig laksefisketurisme i en verden i endring» har NMBU og NINA med finansiering fra Norges forskningsråd, jordbruksavtalemidler og Miljødirektoratet gjennomført flere spørreundersøkelser og intervjuer med fiskere, elveeiere og andre fisketurismeaktører. Her kartlegger forskerne de økonomiske og sosiale konsekvensene av endringene i laksefisket de senere årene. Aktørgruppenes syn på og tilpasninger til de endringene (inkludert fremveksten av gjenutsetting) som har skjedd er sentralt. For en oversikt over publikasjoner og rapporter fra prosjektet per idag se: http://statisk.umb.no/ ina/ansatte/stiast.php

2014? Generelt kan man si at fiskerne i gjennomsnitt har positive holdninger til gjenutsetting som tiltak for å sikre fiskestammene, er uenige i at det er sløsing med mat eller at det er dyreplageri. Egne gjenutsettingsferdigheter vurderes også som gode, men tiltroen til at andre fiskere kan dette er atskillig mindre. Likeledes tror de fleste fiskerne at en korrekt kroket og håndtert fisk vil overleve gjenutsetting. Nordmenn som gruppe er gjennomgående mer kritiske til og kan/vet mindre om gjenutsetting enn fiskere fra de andre landene, mens britene som gruppe er mest positive til gjenutsetting. Skeptiske elveeiere Vi har ikke samme landsdekkende materiale for elveeiere, men baserer oss på spørreundersøkelser fra 2013 for de kjente elvene Orkla og Verdalselva. Gjenutsettingsandelen i begge elvene lå på 50% i

2014, og har ligget på 20-40% i årene forut også. Mønsteret som tegner seg er at elveeiere gjennomgående er mer skeptiske til gjenutsetting enn fiskerne. Elveeierne er delvis enige (men mindre enn sportsfiskerne) i at gjenutsetting er bra for fiskestammene. Likeledes mener flere elveeiere enn sportsfiskere at gjenutsetting er dyreplageri. Drøye 1/3 av elveeiere mener det, mens 42% er uenige idet. Sannsynligvis er elveeierne på landsbasis mindre positive til gjenutsetting enn elveeierne i disse to kjente vassdragene. Forskjellen mellom fiskere og elveeiere skyldes nok at fiskerne generelt sett har et mye nærmere forhold til laksefisket enn elveeiere, der bare om lag 1 av 3 fisker selv hvert år. I tillegg har mange elveeiere en forankring i produksjonstankegangen i jordbruket, der det å «leke med maten» fremstår som unaturlig. Det gjør at en holdningsendring blant elveeierne vil ta lengre tid enn hos fiskerne.

Forskning gir kunnskap for forvaltningen Kunnskap om grupper av fiskere og elveeiere kan brukes til å tilpasse regler og informasjon slik at man reduserer konflikter og oppnår større oppslutning om fiskeregler. Vår forskning viser at spesielt fiskerne, men også mange elveeiere har positive holdninger til gjenutsetting. Det betyr ikke at man nødvendigvis raskt kan endre fiskereglene i favør av gjenutsetting uten å få konflikter. Om man har som mål å oppmuntre til frivillig gjenutsetting av laks, sjøørret og sjørøye, viser forskning at det gjøres best ved å kombinere holdningsskapende informasjon med fiskeregler basert på kunnskap om fiskernes og elveeiernes innstilling og praksis til gjenutsetting. 

Stian Stensland er forsker ved Norges Miljø og Biovitenskapelige Universitet (NMBU), Ås, og leder av forskningsprosjektet «Bærekraftig laksefisketurisme i endring».

Villaksnytt Nr 1/2015

Høringssvar oppdrett

Ingen økning

før nytt regime er på plass

Norske Lakseelver krever flere miljøindikatorer og handlingsregler som ansvarliggjør den enkelte oppdretter. Den 10. januar var frist for høringssvar til regjeringens notat om vekst i norsk lakseog ørretoppdrett. Norske Lakseelver har levert et grundig innspill, hvor vi har belyst en del av forutsetningene og konsekvensene av vekst. NL er i utgangspunktet positive til initiativet og støtter regjeringens mest omfattende forslag, slik det er skissert i høringsnotatets alternativ 3, men understreker at man ikke kan tillate noen form for produksjonsøkning før et nytt forvaltningsregime er etablert. Krever flere miljøindikatorer Norske Lakseelver støtter regjeringens foreslåtte prinsipp om kapasitetsjustering basert på forhåndsbestemte handlingsregler, men vil ha flere handlingsregler også på konsesjonsnivå.

NL mener at samtlige av regjeringens fem bærekraftsmål fra 2009 bør danne utgangspunktet for målbare miljø- og bærekraftsindikatorer. Vi støtter forslaget om handlingsregler på områdenivå knyttet til miljøindikatorer for lakselus og utslipp av næringssalter. I tillegg foreslår vi handlingsregler på konsesjonsnivå for miljøindikatorer knyttet til rømming, svinn og bruk av fôrressurser. Norske Lakseelver understreker også at etablering og senere justering av grenseverdier for de miljøindikatorene som velges, er like viktig som miljøindikatorene, og at en kapasitetsvurdering basert på en 2014-situasjon må føre til en kapasitetsreduksjon i store deler av landet. All laks må merkes Norske Lakseelver mener det må innføres umiddelbare krav om merking av all oppdrettslaks for å sikre sikker identifikasjon av rømt oppdrettslaks og muligheter for umiddelbar oppsporing av rettmessig ansvarlig oppdretter. De siste tids rømminger på Vestlandet og i Nord-Trøndelag har aktualisert dette. Norske Lakseelver fremhever også at de nasjonale laksefjordene bør danne utgangspunkt for inndeling av kysten i

funksjonelle produksjonsområder og oppdrettsfrie branngater. Krever reell reduksjon Eventuelle reduksjoner i teoretisk produksjonskapasitet, må også føre til reduksjon i faktisk produksjon. All den tid det er faktisk produksjon og ikke teoretisk kapasitet som er årsaken til miljøproblemer, må det presiseres at målet med eventuelle kapasitetsreduksjoner er å ta ned den faktiske produksjonen. 

Laks kan ikke fø verden Den norske regjeringen viser i høringsnotatet til vekstestimater for norsk lakseproduksjon på inntil 200 % innen 2030 og 400 % innen 2050 (en femdobling av 2010-produksjonen). FNs matvareorganisasjon og Verdensbanken mener derimot at global (og europeisk) produksjon av oppdrettslaks kun har et potensial for 50 % økning fram mot 2030. FAO og Verdensbanken mener det er en direkte motsetning mellom en global

Villaksnytt Nr 1/2015

etterspørselsituasjon som er gunstig for produksjon av laksefisk, og en matsikkerhetssituasjon som ivaretar de fattigste befolkningsgruppene i verden. Norske Lakseelver mener derfor man ikke kan bruke en voksende verdensbefolkning og norsk etisk ansvar som argument for å tillate en havbruksvekst som vil kunne ha sterk negativ effekt på ville bestander av laksefisk i Norge.

Rekordhøy gjenutsetting i en svak laksesesong En femtedel av fisken som ble fanget i norske lakseelver i 2014 ble satt levende tilbake. Statistisk sentralbyrås tall over elvefiske etter laks og sjøørret viser at 2014-sesongen ble hakket dårligere enn 2013. Fjoråret lå omlag 9 prosent under gjennomsnittet for de siste ti år. Totalt ble det fanget 162 000 laks, sjøørret og sjørøye. Dette er godt i samsvar med de tallene Norske Lakseelver presenterte allerede i oktober. Hele 20 prosent av fisken ble gjenutsatt, fordelt på 20 200 laks og 11 400 sjøørret/ sjørøye, og snittvekten på laksen som ble satt ut var i tillegg 0,7 kg høyere enn den som ble avlivet. De to sørtrønderske elvene, Orkla og Gaula, var de største gjenutsettingselvene, med henholdsvis 2 800 og 2 500 fisk. Også i Finnmark ble det satt tilbake mye laks. En varm og tørr sommer har gitt en svak sesong i flere elver, mens det i andre elver synes som om dårlige fangster skyldes lite laks og sjøørret i elva. Situasjonen har blitt

fortløpende evaluert av lokal forvaltning, og mange steder har det både før og under sesongen blitt innført ekstra strenge fiskeregler. Sportsfiskere og elveeiere har dermed tatt ansvar for en bærekraftig høsting av fiskebestandene. Det er en markert nedgang i lakseog sjøørretfangsten de siste ti år, og antall laks som kommer opp i elvene er blitt halvert de siste tretti årene. Lakseforskere peker på miljøeffekter av oppdrettsindustri som sterkt medvirkende til dette. Lakselus og rømt oppdrettsfisk regnes som eksistensielle trusler mot bestander av vill laksefisk. Rømt oppdrettslaks inngår i totalstatistikken for mange elver, ettersom det kan være vanskelig å se forskjell på villfisk og oppdrettslaks. Forskere fra bl.a. Havforskningsinstituttet har påvist genetisk endring av villaksen i fem av tjue undersøkte elever som følge av rømt oppdrettslaks. 

Fangst av laks i elver med fangst større enn 2000 laks i 2014 Elv / vassdrag

Tana m/bielver (norsk del) Namsenvassdraget

Totalfangst antall laks 2014

Endring antall 2014 (%) i forhold til snitt siste 10 år

Gjenutsettingsandel 2014 (%)

12093

6430

Orkla

3781

-13

Bjerkreimselva

3766

-39

Gaulavassdraget

3457

-44

Repparfjordelva

3310

Vestre Jakobselv

3288

Ogna

2316

Otra

2289

-13

Målselvvassdraget

2281

Stjørdalsvassdraget

2248

Mandalselva

2174

-29

Numedalslågen

2152

-18

Altavassdraget

2117

-37

Krever gjennomgang Norske Lakseelver har bedt myndighetene gi Standard Norge i oppgave å sammenkalle kvalifiserte ressurspersoner for å vurdere eksisterende krav til miljøundersøkelser i NS9415 på nytt. Etter ekstremværet Nina rømte mer enn 125.000 oppdrettslaks og regnbueørret. Ethvert oppdrettsanlegg skal være dimensjonert for å tåle påkjenninger som er så ekstreme at de kan forventes å inntreffe sjeldnere enn hvert 50. år, akkurat på den lokaliteten oppdrettsanlegget ligger. Dette kravet gjelder uansett anleggstype – stålanlegg, plastringer eller lukkede enheter. Det er angitt fra meteorologisk hold at Nina var av typen ekstremvær som statistisk inntreffer hvert 20 år. Norske Lakseelver har tiltro til at både oppdrettere, utstyrsleverandører og sertifiseringsselskaper følger Nytek-krav så godt de kan. Det store usikkerhetsmomentet er etter vår mening de grunnleggende miljødataene for bølger, strøm, vind og annet, som mates inn i modellene når de dimensjonerende kreftene skal beregnes. Frykten er at man tror at anleggene er dimensjonert for å tåle 50-årsværet, mens de i realiteten kanskje ikke engang er laget for å stå imot 20-årsværet. Parallelt med kravet om revisjon av NS9415, må myndighetene kreve at alle oppdrettsselskaper foretar nye kartlegginger og målinger av miljøkrefter på alle sine oppdrettslokaliteter, for å sjekke at utgangspunktet for beregninger av de dimensjonerende kreftene er dekkende for de faktiske forholdene på lokalitetene.

Villaksnytt Nr 1/2015

Foto: Natur og ungdom

Natur og ungdom har vært aktive i protestene mot dumping av gruveavfall.

Dumping av gruveavfall i nasjonale laksefjorder I skrivende stund ligger det to søknader om nye gruveprosjekter på bordet til regjeringen. Begge prosjektene søker om å dumpe store mengder gruveslam i nasjonale laksefjorder. VEGARD HEGGEM Nordic Mining ASA vil hente ut mineralet rutil fra Engebøfjellet i Sogn og Fjordane, og dumpe gruveslammet i Førdefjorden. Utslippspunktet i Førdefjorden ligger riktignok rett utenfor grensen for nasjonal laksefjord, men laksestammen i det nasjonale laksevassdraget Nausta må vandre rett gjennom prosjektområdet. I Finnmark ønsker Nussir ASA å utvinne kobber, og dumpe det tungmetallholdige gruveavfallet i Repparfjorden. I Førde gikk over 500 personer i fakkel-

Villaksnytt Nr 1/2015

tog i januar mot det planlagte sjødeponiet i Førdefjorden. Det politiske Norge er splittet, og Venstre og KrF kan utgjøre tunga på vektskålen, ettersom Høyre går inn for å gi tillatelsen mens Venstre er negativ og Krf foreløpig ikke har tatt noen avgjørelse. Arbeiderpartiet er delt. Lokallagene i Førde og Florø er mot, men fylkeslaget i Sogn- og Fjordane er positive, og det er også partiet sentralt. Kunnskapsmangel Det foregår allerede annen gruvevirksomhet i Norge hvor avfallet dumpes i nasjo-

nale laksefjorder. I Bøkfjorden i Finnmark og Ranafjorden i Nordland dumpes det gruveavfall fra utvinning av jernmalm. I begge disse gruveprosjektene har utslippstillatelsene vært til behandling flere ganger etter at fjordene ble tildelt nasjonal beskyttelsesstatus. Miljømyndighetene har med andre ord hatt god anledning til å gi fornyede utslippstillatelser under vilkår om at gruveselskapene må gjennomføre studier av miljøkonsekvenser. Dessverre har ikke dette blitt gjort i tilstrekkelig grad, og både Havforskningsinstituttet og Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har påpekt et manglende kunnskapsgrunnlag om hvordan gruveavfall i sjø påvirker vill laksefisk. Det har de siste årene riktignok blitt gjort noen studier på villaks i fjorder med gruveutslipp. I Bøkfjorden har det i 2013 og 2014 blitt gjennomført radiomerkingsstudier for å kartlegge anadrome laksfiskers

Gruvedrift Villaksutvalget

I 1997 satte regjeringen ned et utvalg som etterhvert ble hetende Villaksutvalget. Utvalget skulle lete etter årsaker til nedgangen i de norske villaksbestandene, og fremme forslag til strategier og tiltak for å bedre situasjonen. To år senere kom utvalgets rapport, hvor det ble slått fast at historiske erfaringer viser at «villaksen har tapt mot andre samfunnsinteresser, gang etter gang». Vei- og havneutbygging, vannkraftproduksjon, lakseoppdrett og gruvedrift er eksempler på viktige samfunnsinteresser som kan gi problemer for villaks, sjøørret og sjørøye. Villaksutvalget, som ble ledet av tidligere riksadvokat og høyesterettsdommer Georg Frederik Rieber-Mohn, mente at et grunnleggende tiltak måtte på plass for å ta vare på den norske vil-

vandringer og bruk av området, herunder laks fra det nasjonale laksevassdraget Neidenelva. Studiene skal videreføres i 2015. Rana Gruber finansierte i 2012 undersøkelser hvor laksesmolt ble eksponert for partikler som de mener skal tilsvare de utslippene fra gruvevirksomheten som villakssmolten fra Ranaelva kan bli utsatt for i fjorden. Indirekte effekter De nevnte undersøkelsene i Bøkfjorden og Ranafjorden fokuserer på eventuelle direkte effekter som gruveslam kan ha på laksefisk i sjø. Men de indirekte effektene har ikke blitt nok oppmerksomhet. Fjordbunn dekket av gruveavfall blir som en ørken: Bunndyr blir borte så lenge gruveutslippene foregår, dypvannsfisk og krepsdyr mister sine leveområder og andre organismer høyere i vannmassene blir påvirket. Produksjonskretsløp og næringskjeder blir brutt og fornyelse av næringsstoffer opphører. Laksen benytter seg av de øvre vannlagene i sin vandring gjennom fjorden, men bunnforholdene vil likevel ha betydelig innvirkning på laksens overlevelse. Fjorden er nemlig et livsviktig beiteområde for villaksen, og villaksungene begynner næringssøket med det samme de forlater elvemunningen. De første timene og døgnene i sjøvann er svært avgjørende. Dette bekreftes av en studie

laksen: «det er utvalgets bestemte oppfatning at tiden nå er inne til å gi laksens viktigste leveområder et mer reservasjonsløst vern.» Vernet måtte i følge villaksutvalget rette seg mot de skadelige inngrep og aktiviteter som villaksmyndighetene i dag ikke har herredømme over. Politikerne fulgte opp denne anbefalingen, og i 2006 ferdigstilte Stortinget ordningen som skal gi laksebestandene i 29 nasjonale laksefjorder og 52 nasjonale laksevassdrag en særlig beskyttelse. I 2013 ble ordningen forankret i Lakseloven, og har blitt et av de viktigste verktøyene i den norske villaksforvaltningen. Beskyttelsesordningen nasjonale laksevassdrag og laksefjorder er imidlertid under stadig press fra andre samfunnsinteresser.

som ble publisert i Journal of Fish Biology i 2009. Her ble det dokumentert en direkte sammenheng mellom innholdet av fiskelarver i buken til villakssmolt som ble fanget i Trondheimsfjorden, og hvor stor tilbakevandringen ble av ensjøvinterlaks påfølgende sesong. Intakte økosystem med biologisk produksjon i fjordene er altså avgjørende for overlevelsen til villaksen i sjøfasen. Evaluerer ordningen Da Stortinget innførte beskyttelsesordningen (nasjonale laksevassdrag- og fjorder) ble det også vedtatt at effektene av tiltaket skulle evalueres innen 10 år. En evalueringsgruppe bestående av uavhengige sakkyndige fra universitetsmiljøene er allerede i gang med rapporten, som skal ferdigstilles i 2017. Biologiske effekter av ordningen skal naturlig nok vurderes, og datagrunnlag for dette skal bl.a. komme fra Havforskningsinstituttet og Norsk institutt for naturforskning (NINA). Gruppen skal også vurdere i hvilken grad hensynet til beskyttelsesregimet har fått konskvenser for den offentlige forvaltningspraksisen. Det er liten tvil om at de viktigste villaksstammene i Norge trenger et særlig vern. De nye gruveprosjektene er nevnt. En annen sak som kan komme til å teste beskyttelsesregimet i relativt nær fremtid, er planene om å bygge en ny regionhavn

Nei til dumping Norske Lakseelver mener kunnskapsgrunnlaget om gruveindustriens påvirkning av sjø- og havforhold må utvides, og skulle gjerne sett en langt større forskningsaktivitet, samt at flere prosjekter får finansiering fra andre kilder enn gruveselskapene selv. Dette er noe som også har blitt påpekt av Havforskningsinstituttet, som i tillegg etterlyser flere studier som blir fagfellevurdert og publisert i vitenskapelige tidsskrift. Norske Lakseelver er bekymret for hvordan gruveutslippene vil påvirke villaksen i de nasjonale laksefjordene, og vi er også bekymret for hva en eventuell godkjenning av prosjektene vil gjøre med beskyttelsesordningens framtidige status og autoritet. Norske Lakseelver har derfor bedt Riksrevisjonen se nærmere på hvordan KLIF/Miljødirektoratet forvalter lovverket som regulerer utslipp til nasjonale laksefjorder. Vi er kritiske til at det foregår gruveutslipp til nasjonale laksefjorder i dag, uten at eventuell negativ påvirkning på villaksen overvåkes på en tilfredsstillende måte. Det er så vidt vi kan se heller ingen forhåndsavklarte konsekvenser for gruvevirksomhetene dersom negative effekter på villaksen blir påvist.

ved Orkanger, i den nasjonale laksefjorden Trondheimsfjorden. Tiltaket medfører store inngrep i munningsområdet til det nasjonale laksevassdraget Orkla. Villaksutvalgets hjertesukk var at villaksen gjennom historien har tapt mot andre samfunnsinteresser, gang etter gang. Beskyttelsesordningen NLV/NLF er ment å skulle gi villaksen en «hjemmebane-fordel» i konkurransen mot andre samfunnsinteresser. Norske Lakseelver arbeider målrettet for å opprettholde denne fordelen, og helst styrke den for framtida. 

Villaksnytt Nr 1/2015

Vannkrafttak Årdalsvassdraget først ut

for laksen

Årdalsvassdraget i Rogaland er det første laksevassdraget i Norge der det gjennomføres en revisjonsprosess for å bedre miljøforholdene. Organisasjonene i Villaksalliansen har bedt Olje- og Energidepartementet (OED) pålegge Lyse Kraft krav mht minstevannføring, periode for sommervannføring og lokaliteter for vannslipp og målinger. Disse kravene er de samme som er krevd av Norges Jeger- og Fiskerforbund i Rogaland og Naturvernforbundet i Rogaland. Hjelmeland kommune har enstemmig også støttet kravene. Leder Per Birger Bringedal i Årdal Elveeierlag har godt håp om at de nå får et forutsigbart reguleringsregime på plass i elva. Årdal Elveeierlag og Rogaland JFF har hele tiden ønsket at målepunktet for minstevannføring skulle være på Nes, men har gitt utrykk for at Kaltveit (lenger ned i elva) kunne aksepteres som målepunkt under gitte forutsetninger. NVE har ikke vært enig i regnemåten, og det har vært stor uenighet vedrørende dette. Bringedal forteller imidlertid til Villaksnytt at NVE nå har sagt seg enig i elveeierlagets opprinnelige regnemåte. Elveeierlaget håper derfor på en snarlig avgjørelse i OED slik at elva blir sikret en jevn vannforsyning, noe som er spesielt viktig om vinteren. Revisjonsprosessen i Årdalsvassdraget har tatt lang tid. Den startet allerede i 1998, basert på den eldste konsesjonen fra 1948. Villaksalliansen ber derfor også OED om en raskere behandling av revisjonssaker i årene framover.

Villaksnytt Nr 1/2015

Fram mot 2020 skal vannkraftskonsesjonene i 31 av medlemselvene i Norske Lakseelver revideres . Nå fremmes krav om at vilkårsrevisjonene må sikre miljøforbedringer i disse vassdragene.

I dag er det dessverre slik at mange laks dør i turbiner eller blir liggende på tørt land når kraftregulantene brått stenger kranene. Når de gamle kraftkonsesjonene nå skal revideres, er det mye som taler for at kraftverkene må få strengere miljøkrav. I tillegg vil nedbørsmengden i Norge øke på grunn av klimaendringene. Norske Lakseelver mener at dette økte tilsiget av vann også må komme laksen til gode, og ikke bare kraftprodusentene. Norske Lakseelver og de andre organisasjonene i Villaksalliansen krever en forsvarlig vannkraftproduksjon, og har stilt følgende krav til revisjonene i alle

anadrome vassdrag i Norge. Kravene ble sendt Olje- og energidepartementet i januar. Tilsvarende krav ble også levert av Norske Lakseelver og Norges Bondelag til de regionale vannregionene i forbindelse med høringsprosessen rundt regionale vannforvaltningsplaner. Minstevannføring: I flere elver gyter laksen på en høstvannstand som er høyere enn minstevannsføringen vinterstid, og følgelig vil mye av rognen tørrlegges og fryse i løpet av vinteren. Økt minstevannføring tilpasset hver elv må innføres.

Villaksens dag

Foto: Hans Kristian Krogh Hanssen

Hittil har 13 elver bekreftet at de skal arrangere Villaksens dag i 2015: Lakselva i Finnmark (4/7), Altaelva (13/6), Bolstadelva (Vosso), Stjørdalselva, Gaula (27/6), Skauga, Surna (18-20/6), Bjerkreimselva, Mandalselva, Otra, Tovdalselva, Drammenselva og Dirdalselva. I tillegg er flere elver på planleggingsstadiet. Her blir det mange fine aktiviteter langs elvebreddene i løpet av sommeren!

Det vil også være behov for lokkeflommer på elvestrekninger med minstevannføring. Dette må til for å gjøre det lettere for laksen å svømme oppover i vassdraget, og hindre at den blir stående utenfor turbinutløpene. Frie vandringsveier: For å sikre at laksen skal komme levende ut i havet, trenger den en trygg utvandringsvei forbi turbiner og demninger. Et skråstilt gitter foran vanninntaket til turbinen, hindrer fisken i å bli kvernet til døde. Det må også etableres et lite sideløp (nødutgang) med en vannføring ca. 5 % av turbinvannet. I tillegg må laksetrappene virke, slik at laksen kommer opp i de øvre delene av vassdragene som har gode gyte og oppvekstområder.

Effektkjøringer: Dagens kraftproduksjon er tilpasset etterspørselen i markedet og vannstanden nedstrøms kraftverkene svinger svært mye i løpet av døgnet. Hurtig senking i vannstanden fører til at mye yngel strander og dør. Norges vassdrags og energidirektorat forventer mer effektkjøring i norske kraftverk framover. Slik brå senking av vannstanden skjedde i slutten av juni i år, da vannføringen i Otra falt fra 100 m3/s til 60 m3/s i løpet av et par timer. I Mandalselva falt vannføringen fra 45 m3/s til 11 m3/s i løpet av en halvtime. Resultatet ble at store mengder lakseunger døde i de to elvene. Elveeierlag og sportsfiskere opplever til stadighet at effektkjøringer og svikt i driftsrutinene resulterer i drap på lakseunger. Naturmangfoldloven må tas i bruk for å regulere fremtidige effektkjøringer, slik at lakseungene har sjansen til å overleve.

Nye medlemselver

Norske Lakseelver vokser jevnt og trutt, og har i løpet av den siste tiden fått flere nye medlemmselver; Solnørelva (Møre og Romsdal), Oselva i Molde (Møre og Romsdal), Granvinsvassdraget (Hordaland) og Herrevassdraget (Telemark).

Omløpsventiler: Omløpsventiler skal hindre tørrlegging ved teknisk svikt. Omløpsventiler er ikke standard på gamle kraftverk, og det er svært viktig at slike løsninger også blir pålagt disse. Ventilene må være dimensjonert slik at minstevannføring kan opprettholdes ved teknisk stans. Tapping av overflatevann: Vann tappes vanlig vis fra bunnen av bassengene, noe som gir for varmt vintervann og for kaldt sommervann. Dette medfører lite mat om sommeren og lite is som gir beskyttelse om vinteren. Tekniske løsninger som muliggjør tapping av overflatevann må på plass. 

Villaksnytt Nr 1/2015

Form/layout: Millimeterpress. Coverfoto: Hans Kristian Krogh Hanssen

Vi jobber for: • Mer laks i elvene • Bedre laksefiske for alle • Ansvarlig lokal forvaltning • Flere gyrofrie elver • Mindre lakselus på vill fisk • Færre rømte oppdrettsfisk • Mer vann i regulerte elver • Kalking av sure vassdrag • Nye miljøkrav ved gruvedrift

– for mer liv i elva

Villaksnytt Nr 1/2015