Villakssesongen 2017

Laksesesongen 2017 Norske Lakseelver

Lakse- og innlandsfiskloven § 1.Lovens formål. Lovens formål er å sikre at naturlige bestander av anadrome laksefisk, innlandsfisk og deres leveområder samt andre ferskvannsorganismer forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens mangfold og produktivitet bevares. Innenfor disse rammer skal loven gi grunnlag for utvikling av bestandene med sikte på økt avkastning, til beste for rettighetshavere og fritidsfiskere.

Postboks 9354 Grønland, 0135 Oslo Tlf: 22 05 48 70 post@lakseelver.no www.lakseelver.no Forsidefoto: Kongsfjordelva, Finnmark. Foto: Pål Mugaas Design og produksjon: Millimeterpress as

2

| NORSKE LAKSEELVER | ÅRSMELDING 2015

SAMMENDRAG:

Laksesesongen 2017 Vi anslår at det ble fisket 132.811 laks i norske elver i 2017. Det er 15 % flere fisk enn gjennomsnittet for de foregående 10 sesongene. Vi kan med det gledelig fastslå at det har vært en god sesong for de mer enn 60.000 laksefiskerne som har fisket i norske elver i år. smålaksantallet betydelig opp, så det er vanskelig å si at det er en landsdekkende trend med godt smålaksinnsig. Spesielt i Sogn og Fjordane er det elver med lite smålaks, og i en typisk smålakselv som Bjerkreimselva i Rogaland har mye mellomlaks sørget for høyere gjennomsnittsvekt på fisken. De siste 20 årene er det en landsdekkende trend at andelen mellomlaks har økt på bekostning av andel smålaks i fangsten.

Sesongen i tall og figurer Tradisjonen tro presenterer vi fangsttallene som antall laks og ikke fangst i kilo (som er forvaltningslagenes og Statistisk Sentralbyrås mest omtalte tall). Grunnene til dette er: 1.

2.

3.

4.

Vi vil understreke at både forvaltningslag, fylkesmenn og Miljødirektoratet fremdeles forholder seg til fangstvolum i kg. Det er fordi man i forvaltningssammenheng tar utgangspunkt i gytebestandsmålet (GBM)for hver enkelt elv.

Gytebestandsmålet forteller hvor mange kg hunnlaks som hvert år må gyte i elva for at den skal produsere sitt maksimale antall smolt. Fordi stor gytelaks legger flere rognkorn enn liten gytelaks, ville det i forvaltningssammenheng blitt feil å angi GBM som antall laks.

Foto: Vilhelm Thilesen

Estimatet vårt er basert på 79.712 laks, fisket i 53 elver fra nord til sør. Fangsten i disse elvene representerer gjennom siste tiårsperiode 60 % av den norske totalfangsten. Estimatet over den norske totalfangsten forutsetter at utvalget vårt er representativt for Norge som helhet. Det er ikke automatisk gitt, all den tid vi har et langstrakt land med store variasjoner. Både med tanke på faktorer som påvirker innsiget av laks og faktorer som påvirker selve laksefisket. Vi har likevel erfaring for at estimatet vårt treffer innenfor 2-3 prosent.

Av de 79.712 laksene som ble fisket, ble 20.216 laks, 24 %, gjenutsatt levende.

Gjenutsettingsandelen i vårt elveutvalg er sannsynligvis noe høyere enn i landet sett under ett, og vi antar at den samlede gjenutsettingsprosenten i Norge vil ligge på ca 20 % av totalfangsten. Det utgjør 26.500 laks. Beskatningen av laks i norske elver endte da på ca 106.000 laks.

Gjenutsetting av hver 5. laks viser at gjenutsetting som forvaltningsverktøy gjør det mulig å holde fisketilbudet oppe, til tross for at innsiget av gytelaks til norske elver er halvert de siste 30 årene.

I motsetning til tidligere år hadde vi ikke før sesongen noen sterke indisier som antydet hvilken størrelsesklasse som ville dominere fangsten. Oppsummeringen viser at det er tatt flere laks i alle størrelsesgrupper sammenliknet med i fjor, men at økningen er størst for smålaksen – altså laks under 3 kg som har vært én vinter på beitevandring i havet. Det er imidlertid noen dominerende elver som drar

Vi ønsker å se det fra sportsfiskerens side når vi oppsummerer lakse- sesongen De fleste har lettere for å visualisere et fangstantall enn et fangstvolum målt i tonn Det er lettere å sammenlikne historiske data med kun én variabel, enn data som svinger som et resultat av både antall fisk og størrelsen på fisken Det har blitt et langt større individ- fokus også i forvaltningen av villaks.

I mange elver er det individbaserte døgnkvoter og sesongkvoter. I tillegg har gjenutsetting av laks (der vekten som ofte kun estimeres) blitt stadig vanligere Det er fanget mye fin smålaks i Kongsfjordelva de siste årene.

NORSKE LAKSEELVER | LAKSESESONGEN 2017 | 3

Foto: Anders Håkenrud

Optimisme i elva under Camp Villaks i Saltdalselva.

Kommentarer til tabell 1

Tabell 1 rangerer elvene i vårt utvalg etter årets fangstresultat sammenliknet med gjennomsnittet for de foregående ti sesongene. Som vanlig varierer resultatene mye. Fra elver med halvert fangst til elver med doblet fangst. Vi gjør oppmerksom på at det årlig blir registrert fangst av laks i mellom 300 og 400 elver (351 i 2016). Sannsynligheten er derfor stor for at det finnes mange mindre elver som ligger både langt høyere og langt lavere enn topp og bunn i tabell 1. Selv om årsvariasjoner i samlet elvefangst av laks reflekterer det totale innsiget av laks til norske elver, vil store variasjoner i fangsten i enkeltelver, fra et år til et annet, ha mange flere forklaringer enn kun innsiget. Vær- og temperaturforhold, vannføring og fiskepress (antall fiskere) er faktorer som kan variere.

Spesielt i mindre elver.

Variasjoner gjennom sesongen betyr også mye for folks oppfattelse av fisket. Dårlig/ godt fiske eksempelvis i fellesferien, vil prege oppfattelsen av sesongen i større grad enn spesielle forhold både tidligere og senere i sesongen, når det er færre som fisker.

4 | NORSKE LAKSEELVER | LAKSESESONGEN 2017

Tabell 1. Fangst av laks i et utvalg elver i 2017, sammenliknet med gjennomsnittsfangsten for de foregående 10 sesongene (kilde: Norske Lakseelver, Scanatura, Brief-It og SSB).

Elv/Vassdrag Numedalslågen

Antall laks totalt 2017

Gj.snitt årsfangst 2007-2016

Endring 2017 (%) smnl. med snittet siste 10 år

5582

2822

98

�

486

253

92

�

4848

2608

86

�

Skauga

499

272

83

�

Beiarn

1738

973

79

�

Namsen

9899

5969

66

�

Laukhelle/Lakselvvassdraget Vestre Jakobselv

Glomma og Ågårdselva

264

166

59

�

Dirdalselva

1391

885

57

�

Verdalselva

523

347

51

�

Stjørdalselva

2583

1817

42

�

Orkla

5633

3966

42

�

Skienselva

465

349

33

�

Lygna

758

578

31

�

Skallelv

410

314

31

�

Arnaelva

488

394

24

�

Mandalselva

3098

2512

23

�

Saltdalselva

695

566

23

�

Årdalselva

687

561

23

�

Årgårdsvassdraget

2391

1976

21

�

Surna

1162

962

21

�

571

473

21

�

1030

859

20

�

538

468

15

�

Målselvvassdraget

2713

2381

14

�

Altaelva

3047

2723

12

�

Aureelva

451

404

12

�

Risfjordelva

219

197

11

�

Suldalslågen

898

818

10

�

Nærøydalselva

272

253

8

�

Roksdalsvassdraget

586

575

2

�

Gaula

5064

5100

-1

�

Repparfjordelva

2921

2994

-2

�

Tovdalselva

541

563

-4

�

Årøyelva

123

129

-5

�

Daleelva

249

266

-7

�

Kongsfjordelva

1011

1117

-9

�

Langfjordelva

1063

1188

-10

�

405

455

-11

�

Lakselva i Porsanger

1205

1428

-16

�

Bjerkreimselva

4345

5345

-19

�

257

317

-19

�

1009

1273

-21

�

616

795

-22

�

Ogna

1458

1882

-23

�

Drammenselva

1361

1829

-26

�

488

663

-26

�

Eira Audna Sandfjordelva

Stordalselva

Kvina Syltefjordelva Lærdalselva

Etneelva Strandaelva

271

381

-29

�

Ranaelva

343

559

-39

�

1132

1919

-41

�

Neidenelva

913

1676

-46

�

Nausta

576

1151

-50

�

Otra

Enningdalselva Børselva Sum utvalgte elver

59

159

-63

�

377

1081

-65

�

79712

69124

15

* Med unntak for Altaelva, som ikke inkluderer Eibyelva, viser tabellen hele vassdrag, med sideelver. Disse kan i andre sammenhenger fremstilles som separate elver (eksempelvis Namsen med Sanddøla og Bjøra). **Lærdalselva hadde ikke fiske/fangst i årene 2008-2011.

Disse årene er utelatt når tiårssnittet er beregnet ***Etneelva hadde ikke fiske/fangst i årene 2010-2011 eller 2014-2015.

Disse årene er utelatt når tiårssnittet er beregnet

NORSKE LAKSEELVER | LAKSESESONGEN 2017 | 5

Foto: Vilhelm Thilesen

Fast fisk i Lummerelva i Steigen.

Tallmaterialet i rapporten Alle forvaltningslag rapporterer årets fangst av vill laksefisk fanget i elv, til sine respektive fylkesmenns miljøvernavdeling. Basert på disse tallene kommer Statistisk Sentralbyrå med den offisielle statistikken over elvefiske etter laks, sjøørret og sjørøye i slutten av januar 2018.

Forvaltningslagene får erfaringsmessig inn de siste fangstoppgavene tett på fristen, og fra elver som stenger sent har nok ikke vi fått med absolutt alle fisk i denne sesongoppsummeringen. Man må derfor påregne noen små avvik om man sammenlikner våre tall med tallene fra SSB når de foreligger. Avvikene bør ikke være store, men uansett er det tallene fra SSB som vil være de offisielle.

Det er også SSB sine tall vi bruker når vi regner ut gjennomsnittet for de foregående ti fiskesesongene, som er tallet vi sammenlikner med når vi oppgir prosentvis endring. Grunnen til at vi sammenlikner med tiårssnittet og ikke kun fjorårssesongen, er for å se sesongene i et litt lengre perspektiv. Eksempelvis kan en sesong oppfattes som skuffende om man sam-

6 | NORSKE LAKSEELVER | LAKSESESONGEN 2017

menlikner med en rekordsesong året før, men allikevel fremstå som svært positiv om man ser på utviklingen over noen år.

Noen vil kanskje mene at sammenlikningen bør trekkes lenger tilbake, men om vi eksempelvis skulle valgt 30-årssnittet kommer vi for mange elvers vedkommende da inn på en diskusjon om reell fangst vs rapportert fangst. Det er på det rene at digitale rapporteringsløsninger har bidratt til bedret rapportering. I noen elver ser vi at dette også spiller en sannsynlig rolle også innenfor siste tiårsperiode.

I årets rapport presenterer vi fangsten i et utvalg på 53 elver. Fangstdata er hentet fra lokale laksebørser på nettet, eller gitt oss direkte av elveeierlagene. Vårt ønske er at dette utvalget også skal gi et rimelig korrekt bilde av den norske totalfangsten.

Vi har derfor prøvd å få med de største og viktigste elvene, men også mindre elver som representerer geografisk variasjon.

Samlet fangst i elvene i vårt utvalg representerer 59,6 % av den norske totalfangsten (gjennomsnitt i siste 10-årsperiode).

I fjorårsrapporten brukte vi disse tallene

til å anslå en totalfangst av laks i norske elver på 117.122. Dette viste seg å være 2,5 % færre en det endelige antallet, som ble 120.098 fisk. Gitt at elvene også i år er rimelig representative for Norge som helhet, drister vi oss til et estimat for en totalfangst av laks i norske elver i år på 132.811 laks. Fasiten får vi fra Statistisk Sentralbyrå i slutten av januar neste år.

Et poeng i årets sesong er at to av de sedvanlige topp 5-elevene, Namsen og Numedalslågen, utmerker seg med svært høye fangsttall, og er med å trekke opp landsgjennomsnittet. Når vi konkluderer med at sesongen for elvene i vårt utvalg har vært 15 % bedre enn gjennomsnittet for de 10 siste sesongene, er det ikke gitt at alle elveeierlag og sportsfiskere vil kjenne seg igjen i dette. Dette kan også påvirke representativiteten i utvalget.

Norge er et langstrakt land med store variasjoner i nedbør og temperatur. Dette så vi ikke minst i år, med en særdeles snørik og sen vår lengst i nord. På de neste sidene presenterer vi som vanlig en regionvis oppsummering av sesongen.

Tabell 2. Totalfangst av laks, og størrelsesfordeling, i et utvalg norske lakseelver sesongen 2017, rangert etter antall laks totalt (kilder: Norske Lakseelver, Scanatura, Brief-It) Laks totalt

Beskatning

Elv/Vassdrag

Avlivet 3-7 kg

< 3 kg

Namsen

9899

9354

5057

> 7 kg

Gjenutsatt 3-7 kg > 7 kg

< 3 kg

2944

1353

405

95

45 924

Orkla

5633

1705

537

708

460

1682

1322

Numedalslågen

5582

5403

1653

2875

875

33

97

49

Gaula

5064

1948

536

760

652

1497

930

689 112

Vestre Jakobselv

4848

3032

2017

885

130

1059

645

Bjerkreimselva

4345

3947

2272

1623

52

262

132

4

Mandalselva

3098

2672

1291

1264

117

203

190

33 491

Altaelva

3047

2337

1137

421

779

138

81

Repparfjordelva

2921

2640

2057

341

242

199

39

43

Målselvvassdraget

2713

2500

1118

855

527

58

99

56 126

Stjørdalselva

2583

1562

729

497

336

610

285

Årgårdsvassdraget

2391

2208

1794

398

16

160

22

1

Beiarn

1738

518

356

92

70

297

560

363

Ogna

1458

1407

859

534

14

19

30

2

Dirdalselva

1391

1334

140

973

221

11

34

12

Drammenselva

1361

1353

361

575

417

3

1

4

Lakselva i Porsanger

1205

757

166

208

383

79

125

244 81

Surna

1162

850

231

298

321

95

136

Otra

1132

1072

536

484

52

41

13

6

Langfjordelva

1063

679

394

230

55

199

160

25

Audna

1030

884

431

410

43

100

44

2

Kongsfjordelva

1011

627

380

217

30

187

156

41

Syltefjordelva

1009

904

424

388

92

48

45

12

Neidenelva

913

781

500

213

68

49

53

30 119

Suldalslågen

898

617

125

230

262

41

121

Lygna

758

585

307

261

17

120

49

4

Saltdalselva

695

138

32

69

37

212

216

129

Årdalselva

687

540

18

346

176

18

104

25

Lærdalselva

616

179

32

24

123

71

63

303

Roksdalsvassdraget

586

579

431

147

1

7

0

0

Nausta

576

339

185

140

14

52

139

46 24

Eira

571

402

120

236

46

56

89

Tovdalselva

541

472

205

228

39

46

19

4

Sandfjordelva

538

299

228

66

5

171

63

5 35

Verdalselva

523

256

80

91

85

144

88

Skauga

499

310

210

91

9

177

11

1

Etneelva

488

394

67

237

90

39

42

13

Arnaelva

488

368

119

190

59

31

62

27

Laukhelle/Lakselvvassdraget

486

390

221

150

19

43

38

15

Skienselva

465

465

271

170

24

0

0

0

Aureelva

451

421

305

109

7

30

0

0

Skallelv

410

334

174

138

22

25

38

13

Stordalselva

405

Børselva Ranaelva

377 343

405 337

248 201

104 97

53 39

0 14

0 17

0 9

174

11

145

18

102

2

65

Nærøydalselva

272

35

4

16

15

17

90

130

Strandaelva

271

271

152

100

19

0

0

0

Glomma og Ågårdselva

264

84

38

19

27

54

79

47

Kvina

257

240

97

122

21

9

8

0

Daleelva

249

161

32

94

35

30

37

21

Risfjordelva

219

157

94

55

8

27

31

4

Årøyelva

123

18

0

10

8

3

30

72

59

52

4

27

21

2

3

2

79712

59496

28987

21905

8604

8975

6733

4508

Enningdalselva

Sum utvalgte elver

* Tabellen viser hele vassdrag, med sideelver som i andre sammenhenger fremstilles som separate elver (eksempelvis Namsen med Sanddøla og Bjøra).

NORSKE LAKSEELVER | LAKSESESONGEN 2017 | 7

Tabell 5. Totalantall storlaks i 52 elver. Tabellen sier ingen ting om sannsynligheten for å få en storlaks på kroken.

Tabell 3. Gjenutsettingsandelen (%) de tre siste fiskesesongene i de 10 elvene med størst andel gjenutsatt laks. Rangert etter andelen i 2017.

Elv/Vassdrag

2017

2016

2015

Elv/Vassdrag

Ant. storlaks

93

Namsen

1398

85

73

Orkla

1384

79

80

71

77

76

Gaula

1341

Beiarn

70

77

72

Altaelva

1270

Orkla

70

65

65

Numedalslågen

924

Glomma og Ågårdselva

68

49

57

Lakselva i Porsanger

627

Gaula

62

55

55

Målselvvassdraget

583

Verdalselva

51

47

60

Stjørdalselva

462

Ranaelva

49

65

0

Beiarn

433

Kommentar: Norske Lakseelver mener at gjenutsetting er et fornuftig og viktig verktøy i en ansvarlig bestandsforvaltning. Førsteprioritet er å sikre at det alltid står igjen nok laks på gytegrunnene etter fiskesesongen, til at elvas naturlige, maksimale smoltproduksjon nås med god margin. En høy gjenutsettingsandel er ikke noe mål i seg selv og i tabellrangeringen ligger det ingen formening eller antydning om god eller dårlig lokal forvaltning.

Lærdalselva

426

Drammenselva

421

Surna

402

Suldalslågen

381

Repparfjordelva

285

Tabell 4. Storlakstoppen 2017. Tabellen viser andel storlaks, mellomlaks og smålaks i elvene som har 10% eller mer storlaks. Tabellen er sortert etter andel storlaks.

Vestre Jakobselv

242

Dirdalselva

233

Årdalselva

201

Saltdalselva

166

Mandalselva

150

Nærøydalselva

145

Verdalselva

120

Syltefjordelva

104

Nærøydalselva

87

85

Årøyelva

85

Saltdalselva

80

Lærdalselva

Elv/Vassdrag

Storlaks

Mellomlaks

Smålaks

Lærdalselva

69

14

17

Årøyelva

65

33

2

Etneelva

103

Nærøydalselva

53

39

8

Neidenelva

98

Lakselva i Porsanger

52

28

20

Arnaelva

86

Suldalslågen

42

39

18

Ranaelva

83

Altaelva

42

16

42

Årøyelva

80

Enningdalselva

39

51

10

Langfjordelva

80

Surna

35

37

28

Glomma og Ågårdselva

74

Drammenselva

31

42

27

Kongsfjordelva

71

Årdalselva

29

66

5

Eira

70

Glomma og Ågårdselva

28

37

35

Nausta

60

Gaula

26

33

40

Otra

58

Beiarn

25

38

38

Bjerkreimselva

56

Orkla

25

36

39

Daleelva

56

Ranaelva

24

43

33

Stordalselva

53

Saltdalselva

24

41

35

Børselva

48

Verdalselva

23

34

43

Audna

45

Daleelva

22

53

25

Tovdalselva

43

Målselvvassdraget

21

35

43

Skallelv

35

Etneelva

21

57

22

Laukhelle/Lakselvvassdraget

34

Stjørdalselva

18

30

52

Skienselva

24

Arnaelva

18

52

31

Enningdalselva

23

Dirdalselva

17

72

11

Kvina

21

Numedalslågen

17

53

30

Lygna

21

Stordalselva

16

36

48

Strandaelva

19

Namsen

14

31

55

Årgårdsvassdraget

17

Børselva

13

30

57

Ogna

16

Eira

12

57

31

Risfjordelva

12

Neidenelva

11

29

60

Skauga

10

Nausta

10

48

41

Sandfjordelva

10

Syltefjordelva

10

43

47

Aureelva

7

8 | NORSKE LAKSEELVER | LAKSESESONGEN 2017

106 cm laks er ikke så gæærnt når det er den første du får!

NORSKE LAKSEELVER | LAKSESESONGEN 2017 | 9

Foto: Norske Lakseelver

Foto: Anders Håkenrud

Fornøyd fisker fra Camp Villaks i Suldalslågen.

Foto:: Wojtech Sargalski

Norge fra Vi anslår at det ble fisket 132.811 laks i norske elver i 2017. Det er 15 % flere fisk enn gjennomsnittet for de foregående 10 sesongene.

10 | NORSKE LAKSEELVER | LAKSESESONGEN 2017

Erling Kristensen landet en pen laks på årets åpningsfiske i Stjørdalselva.

nord til sør NORSKE LAKSEELVER | LAKSESESONGEN 2017 | 11

Foto: Privat/Saltdalselva

Finnmark

Årets laksesesong i Finnmark beskrives av lokale som vannrik og varierende.

Mange elver var knapt isfrie og snøen lå dyp langs bredden da sesongen startet.

Dette preget naturlig nok både fisket og fangsten den første måneden av sesongen, og de fleste av finnmarkselvene i vårt utvalg befinner seg på nedre del (minussiden) i tabell 1. Det må tilføyes at lavere fangst enn tiårssnittet ikke nødvendigvis gjenspeiler folks opplevelse av fisket. I for eksempel Langfjordelva (Laggo) er årets fangst (-10 %) tatt på en sesong som i realiteten var kun 8 uker mot vanligvis 12 uker. Årets ”vinner” i Finnmark, for andre år på rad, er Vestre Jakobselv, der fangsten var nesten dobbelt så høy som en gjennomsnittssesong de siste ti år. Det er sannsynlig at forvaltningsmessige grep som hunnlaksfredning og samvittighetsfullt vedlikehold av viktige laksetrapper er medvirkende til dette. Trappene i Vestre Jakobselv åpner store gyte- og oppvekststrekninger. Når trappene fungerer som de skal, betyr det høy produksjon og ditto tilbakevandring noen år senere.

I den grad vi ser noen trend i Finnmark kan det virke som elver i østfylket har fisket bedre enn vestfylket og at typiske smålakselver har hatt en god sesong. Det gjelder eksempelvis Skallelva, Sandfjordelva og Risfjordelva.

Alta synes å bekrefte trenden fra i fjor og leverer nok en gang over 3.000 fisk.

Gledelig er det at alle størrelsesgrupper er rapportert å være i meget god kondisjon.

Faktisk har en god andel av ensjøvinterfisken, som normalt er under tre kg og klassifiseres som smålaks, i år blitt gruppert som mellomlaks. Tallene viser også nesten 50 % mer storlaks sammenliknet med i fjor. Og hvilken storlaks – hele 16 over magiske 20 kg. Lakselv kan også oppvise 9 stk over 20 kg, og det ryktes også at Tana har et betydelig antall fisk både over 20 og sågar 25 kg i år. Det blir spennende når endelige tall foreligger for Finnmarks største elv.

Den største skuffelsen i Finnmark i år er Børselv. En perle av en elv sier mange som fisker der, men etter en svak sesong i fjor ble det enda verre i år. 377 laks betyr en nedgang på 65% fra tiårssnittet. Det er

12 | NORSKE LAKSEELVER | LAKSESESONGEN 2017

Flott laks fra Saltdalselva, som har fisket bra i sommer.

mye. Vi håper en delforklaring kan være de spesielle værforholdene i år. Børselv er en lang elv som strekker seg langt inn på vidda der snøen lå lenge i år. Kanskje dette skremte både fisk og fiskere i første halvdel av sesongen.

Naturlig nok var det Finnmark som hadde den største fangsten av pukkellaks i år.

Se ellers egen sak om årets pukkellaksfenomen. Verdt å merke seg er ellers at det både Repparfjordelva og Vestre Jakobselv ble fisket noen titalls oppdrettslaks. Sågar et par regnbueørret i førstnevnte. Imidlertid er ingen rømminger rapportert til Fiskeridirektoratet fra fylket så langt i år.

Troms

Vann var det også i Troms. Både grunnet mye snø i fjellet, men også pga nedbør gjennom sesongen. Det preget fisket, men hemmet det ikke, er nok riktig å si.

Heller ikke i år har vi med Reisaelva i tabellene, da ny organisering av fisket for tre år siden førte til en stor reduksjon i fisketrykket. Dette vanskeliggjør en sammenlikning av resultater fra tidligere år.

Redusert fiske er heldigvis ikke negativt for noen laksebestand, og årets totalfangst på 930 laks viser at elva leverer varene fremdeles. Det var ellers et utpreget storlaksår i Reisaelva. Halvparten av årets fangst var storlaks. Målselv fisket som vanlig bra og befester sin stilling som regionens viktigste lakseelv. Elva er også en nasjonal tungvekter, som én av kun 11 elver med årsfangst på mer enn 2.000 laks (snitt siste 10 år). I en kald sommer ble mye av fisken tatt nedenfor fossen tidlig i sesongen, men utover sommeren økte fangstene også lenger oppe i elva.

Laksetelleren i trappa viser at fisket og oppgang går hånd i hånd. Ved inngangen til oktober har mer enn 6.100 laks passert.

Det er samme mengde som rekordåret 2016, og svært gledelig.

Høyt opp på årets liste over elver med stor fremgang finner vi Laukhellevassdraget på Senja. Snaue 500 laks er nesten dobbelt så høyt som tiårssnittet for elva, og forvaltningslaget peker, som svært mange andre i laksenorge, på gjenutsetting og beskjedne fangstkvoter som de viktigste årsakene. Dette gir sikkerhet for oppfyllelse av gytebestandsmålet, maksimal smoltproduksjon og tilsvarende mye gytelaks tilbake. Dette i sin tur genererer godt kortsalg, noe som også kan forklare høy fangst i årets sesong, sammen med gode fiskeforhold. Ikke fullt så hyggelig er det å se at noen ganske få sjølaksefiskere nyter godt av det andre har sådd og står for en uforholdsmessig stor andel av beskatningen av elvas laksebestand.

Nordland

I Nordland peker nå alle piler oppover.

Hovedårsaken til dette utsagnet er den gledelige nyheten om at Vefsnaregionen (Vefsna og omkringliggende elver) nå endelig er friskmeldt etter siste gyrobehandling for fem år siden. Store mengder laks var på plass i trappa i Vefsna da den ble åpnet i slutten av september. Dette er laks som skal være med å fylle elvas øvre deler med ny og frisk yngel. Elva åpner for fiske i 2018, men detaljer om dette er ikke kjent eller bestemt ennå. Rana er ennå ikke offisielt friskmeldt etter siste gyrobehandlinng og kun et observasjonsfiske/dokumentasjonsfiske har vært gjennomført i år (med ikke uefne 560 fisk som resultat). I Beiarelva er årsfangsten noe ned sammenliknet med i fjor, men allikevel i rekordklassen. Det er gledelig og har sannsynligvis sammenheng med

Trøndelag

Om Troms og Nordland spilte opp, har jammen Trøndelag fortsatt for full musikk. Det har kort og godt vært en veldig god laksesesong i Trøndelag. Namsens nesten 10.000 laks er det høyeste tallet på 12 år. Sesongen startet bra og den fortsatte bra. Det er også rimelig å anta at fangsten avspeiler innsiget til elva. Fangsten fra overvåkingsfisket i Namsfjorden viser at innsiget var svært godt i år sammenliknet med de siste årene. Spesielt økte mengden smålaks mye, noe som også vises i fangststatistikken. Svært god var også smålaksfangsten i Verdalselva, mens andelen mellomlaks, som har dominert de siste to sesongene, falt betydelig.

Antallsmessig viser elva en betydelig oppgang, noe som antyder at strenge kvoter, hunnlaksfredning og gjenutsetting er tiltak som bærer frukter over tid.

I sørfylkets viktigste elver er det også brede smil etter sesongen. Storebror i familien – Gaula – har hatt en gjennom-

snittssesong sett i et tiårsperspektiv, men krabbet over 5.000 laks for første gang siden 2012. Det er positivt. Også herfra meldes det om bra med smålaks og at all fisken har vært i strålende kondisjon.

Elveeierlaget melder om godt gjenkjøp før neste sesong og dette er kanskje den beste indikatoren på at fiskerne har vært fornøyd. Alt som kan sies om Gaula kan også sies om Orkla, men her må man legge til enda litt til. Elva har i år levert enda bedre enn storebror, og det er sjeldent. Fangsttallet på mer enn 5.600 fisk er 40 % høyere enn gjennomsnittet for de foregående 10 sesongene. Det er bra og det er gledelig! Fangstbegrensning i form av strenge kvoter, hunnlaksfredning og gjenutsetting sørger for at de fleste av de 5.600 fiskene ikke ligger stablet i frysebokser landet rundt, men akkurat nå står på gyteplassene i Orkla - klare til å føre slekta videre. Foreløpige gytefisktellinger viser at det står 2-3 ganger så mange gytelaks i elva som i 2016 og 2015. Det lover godt for fisket om 3-6 år.

Etter et hvileskjær i fjor der elva ”bare” leverte et fangstresultat på gjennomsnittet, har Stjørdalselva nok en gang hatt en laksesesong i toppklassen. Samme prosentvise fremgang som Orkla og over 2.500 laks er veldig bra. Men det kommer ikke gratis. Elva har mange utfordringer og forvaltningslaget i Stjørdalselva har de siste årene lagt ned et arbeid som det står respekt av, og som bærer frukter. Opparbeidelse av gyte- og oppvekstområder er prioritert i dette arbeidet.

Ellers noterer vi oss at smålakselva Skauga på Fosen har hatt en kanonsesong. Stordalselva likeså.

Stine Smulan Larsen i Sanddøla.

Første laks på flue - 3,9 kilo.

Carl-Anton Bengtsson med årets største (23 kilo) i Orkla. Som så mange andre i Orkla ble den også satt ut.

Piet Behrend med flott laks på 13.9 kg på Aunan i Orkla.

Møre og Romsdal

Surna er en elv som viser fornuften i å sammenlikne laksesesongen mot et gjennomsnitt over flere sesonger. Da viser tallene at sesongen har vært god. 1.162 laks er 20 % høyere enn fangsten i en gjennomsnittssesong, men ikke overraskende noe ned sammenliknet med fjorårets snaue 1.800 laks. Da var det 2014-årgangen som kom tilbake som mellomlaks i et svært høyt antall. Denne årgangen finner vi igjen i årets fangstrapport som storlaks. Det har vært et godt storlaksår i Surna. 2015-årgangen synes ikke like sterk og heller ikke årets smålaksinnsig viser samme styrke som innsiget til elvene i nabofylket i nord. I Eira derimot har smålaksen returnert i et betydelig høyere antall enn i fjor. Dette er positivt og det er en vesentlig årsak til at elva med sine 571 laks ligger 20 % over gjennomsnittsfangsten de siste 10 årene. Da kan man ikke si annet enn at sesongen har vært veldig god. Lenger sør i fylket har Aureelva hatt en svært bra sesong. Et tilleggsmoment til økningen på 11 % kommer det faktum at en høl i elva ble stengt pga. for mye fisk tilstede og fare for feilkroking og rovfiske.

Som i mange andre elver nevnes det fra lokalt hold at fangstbegrensninger over år gir resultater. Mye fisk kom dessuten på elva etter sesongslutt så gytebestanden i høst synes svært god. Også Bondalselva leverte for tredje år på rad en meget sterk sesong. Tross stenging 14 dager før vanlig sesongslutt, av hensyn til gytebestanden, ble sluttresultatet på over 600 laks. 90 % over tiårssnittet. Svært gledelig! Strandaelva opplevde en betydelig tilbakegang.

I sistnevnte tas det forbehold om fangstrapporteringen har vært fullstendig.

NORSKE LAKSEELVER | LAKSESESONGEN 2017 | 13

NORGE FRA NORD TIL SØR

svært forsiktig uttak over mange år. Vi håper det er de riktige aktørene som krediteres denne fremgangen og at ikke samarbeidspartnere som har tilkommet de siste to årene tar æren for en fremgang de av naturlige årsaker ikke har hatt innvirking på.

Saltdalselva har levert en svært god sesong og økte fangstene med 23 % sammenliknet med gjennomsnittet for foregående ti sesonger. Roksdalselva havnet også akkurat over tiårssnittet.

Nordland er ellers kjent for godt sitt gode sjøøretfiske. Vi har dessverre ennå ikke tall som viser hvordan det gikk i år.

Foto: Eva Thorstad

Sommeren med pukkel

Årets store snakkis, og biologiske fenomen er utvilsomt forekomsten av pukkellaks i en lang rekke norske elver. Pukkellaksen har etablert gytebestander i elver på Kolahalvøya etter russiske utsettinger på 60-tallet, og fangster av denne stillehavslaksen er slett ikke unormalt i Finnmark.

Også i sørnorske elver fanges det dann og vann enkelteksemplarer av arten.

Fisken har i år har vært særdeles tallrik i en lang rekke elver, både i nord og sør.

Det har aldri skjedd tidligere. Også fra Island, Skottland, Sverige og Danmark kommer rapporter både om fangster og gyting. Faktisk ble det tidligere i høst funnet plommesekkyngel av pukkellaks i River Ness i Skottland. Hvorfor? Og hva kan det føre til? Det er spørsmålene som lakseforskerne nå prøver å besvare. Det som synes opplagt er at fisken stammer fra elver på Kolahalvøya, da det særlig er oddetallsårsbestandene som er sterk i disse elvene. Noe må altså ha skjedd fra og med høsten 2015 og fram til i dag, som har gjort at usedvanlig mange pukkellaksyngel har overlevd fram til gyting. Det kan være gunstige temperaturer, fravær av predatorer, ekstraordinær mattilgang eller mest sannsynlig en kombinasjon av mange faktorer. Når så et usedvanlig stort antall gytefisk skal tilbake til elvene er det nærliggende å tro at det ligger en innebygget spredningsstrategi i pukkellaksens gener så bestanden ”tar seg råd til” å sende et visst antall gytefisk ut på jakt etter nye elver den kan etablere

14 | NORSKE LAKSEELVER | LAKSESESONGEN 2017

seg i. Om den vil lykkes gjenstår å se.

Regnbueørreten er eksempel på at det ikke bare er rett fram for stillehavslaks å etablere levedyktige bestander i land den er innført til. Gytetidspunkt, klekketidspunkt og utvandringstidspunkt er nøkkelfaktorer som mest sannsynlig er i disfavør av pukkellaksen i de aller fleste norske elver der den er påvist i år. Det er lett å se for seg at både stasjonær ørret og unger av både sjøørret og laks har hatt kaviarfest i pukkellaksens gytegroper. Og hvis det er slik at mye av fisken gytte svært tidlig i høst og rogna allerede har klekket, er det all grunn til å tro at predasjonen

på pukkellaksyngelen er sterk så lenge temperaturen er gunstig og stedegen fisk har et høyt matinntak. For ikke å snakke om predatorene som venter når den lille yngelen svømmer ut av elvene og møter fiender bak hver stein i mange munningsområder. Vi håper og tror at sannsynligheten for at årets pukkellaks­invasjon skal bli noe mer enn et ettårig biologisk fenomen er liten. Vi ser imidlertid frem til resultater av det forskningsarbeidet som er igangsatt. Spennende blir det selvfølgelig også i 2019, da avkommet av årets gytefisk selv har blitt til voksne ”humpies” på vei tilbake til sin fødeelv.

Pukkellaks Oncorhynchus gorbuscha

Pink salmon, «pinkie» er den minste og mest tallrike av stillehavslaksene i familien Oncorhynchus. Den er utbredt i det nordlige Stillehav, både i Nord-Amerika, og Asia (Russland, Japan, Korea). Arten har stor kommersiell betydning både i USA (Alaska) og Russland) med årlige fangster over 200 mill. individer. Livssyklusen er strikt toårig.

Pukkellaksen gyter om høsten, vanligvis nederst i vassdragene, og all fisk dør etter gyting. Yngelen klekker om vinteren. Etter at plommesekken er oppbrukt går yngelen ut i saltvann. Etter 18 måneder returnerer de som gytefisk på 2-2,5 kg. Etter kort tid i elva utvikler hannen den karakteristiske pukkelen som har gitt fisken dens andre navn – humpback salmon eller bare humpie. Derav pukkellaks på norsk.

Gitt at elvene i vårt utvalg er representative kan vi slå fast at det ikke har vært noen jubelsesong i Sogn & Fjordane. Storlakselvene Lærdal og Årøy har begge levert fangster som er betydelig under fjoråret.

I et lenger perspektiv er årets 123 laks i Årøy imidlertid omtrent på gjennomsnittet, mens Lærdal ligger under sitt tiårssnitt (da er ikke årene 2008-2011 regnet med, da det ikke var fiske i det hele tatt). Etter gyroangrep og etterfølgende reetablering av laksen er det naturlig å forvente at det vil ta litt tid før elva har ”satt seg” og man kan snakke om normalår. Som om ikke elva har hatt nok prøvelser med gyroen er man spent på effekten av andre voldsomme hendelser, som storflommen i 2014 og årets plutselige utfall som tørrla et ennå ukjent areal og drepte et ukjent antall yngel. Det positive med Lærdal er imidlertid at sannsynligheten for storlaksfangst er landets høyeste. Hele 70 % av laksen som ble tatt veide over 7 kg. Årøyelva følger for øvrig hakk i hel med sin storlaksandel på 65 %, og disse to elvene står av den grunn høyt opp på ønskelisten til svært mange laksefiskere fra hele verden.

Verken i Strynselva eller Nausta er det grunn til jubel. I førstnevnte elv var riktignok laksefangstene på nivå med de siste årene, men 157 laks er allikevel 20 % lavere enn tiårssnittet. Og sjøørretfangsten på kun 27 fisk er katastrofalt lav. Også årets resultat i Nausta er bekymringsfullt. 576 laks det nest laveste fangstantallet på 25 år. Heldigvis har elva kommet tilbake før, etter svært lave fangster både i 2007 og 2008, det er lov å håpe at årets resultat markerer er vendepunkt også denne

Tore Nielsen fra Bergen med storlaks på 18,2 kg i sone 19 i Etneelva.

gang. Det som bekymrer er kort og godt at Nausta er en smålakselv uten smålaks.

Gytebestandsmålet nås og estimert smoltproduksjon er bra, men utvandrende smolt kommer ikke tilbake som gytefisk.

Stor sjødødelighet er med andre ord den opplagte forklaringen, men vi overlater til forskerne å spekulere i de eksakte årsakene til dette. Nærøydalselven med sine 253 laks hadde en sesong som er snaue 10 % over en gjennomsnittssesong og med det helt på det jevne. Allikevel er man kanskje litt skuffet når det ikke er mer enn to år siden fangsten var den dobbelte av i år. I 2015 var det et fantastisk år for mellomlaks i elva. Det var det ikke i år. I likhet med Lærdal og Årøy utmerker Nærøydalselva seg med en storlaksandel over 50 %. Med dette ligger det tre sognefjordselver på toppen av tabellen som viser høyest storlaksandel i fangsten. Vi gratulerer.

Hordaland

Arnaelven (Storelva) og Daleelven i Vaksdal har begge hatt to meget sterke sesonger bak seg. Også i år holder Arnaelven seg godt over tiårssnittet med sine 488 laks, og må sies å ha hatt en god sesong.

I Daleelven er det mer på det jevne, med en fangst som er under halvparten av fjorårets. Ser man i et tiårsperspektiv, og tar i betraktning at de to siste årene har ført til at gjennomsnittlig årsfangst har tatt et byks oppover, er det kanskje allikevel ikke grunn til å være direkte misfornøyd. Det må ellers legges til at både Arnaelven og Daleelven må kunne karakteriseres som pasienter i rekonvalesens. Utsetting og sleping av smolt (assistert utvandring om man vil) er kompenserende tiltak som enn så lenge er nødvendig i begge elvene grunnet lakselusas herjinger. Den genetiske påvirkningen fra rømt oppdrettslaks er også et stort problem. Uttak av stamfisk krever omfattende genetisk testing så man unngår å bruke fisk med oppdrettsaner i avlsarbeidet.

I Etneelva har en tilsynelatende svak sesong bak seg. 488 laks er ikke bare nesten halvparten av fjorårsfangsten, men også 27 % lavere enn gjennomsnittsfangsten siste 10 år (år uten fiske er da ikke tatt med). I Etne erfarer man imidlertid at mange rapporterer svært sent slik at endelige tall vil ligge 15-20 % høyere. Da ser

Åshild Tveit med fin fluefangst fra Audna.

det unektelig noe bedre ut. Siden både kortsalget og fiskeforholdene i elva var bra, ligger ikke forklaringen til det svakere fisket i disse faktorene. Etneelva har en permanent fiskesperre, der villaksen slippes forbi mens oppdrettslaksen lukes ut. Dette gir god kontroll på oppgangen. Årets oppgang på 1.900 laks er ned fra både 2016 (2.200) og 2015 (2.500). Dette viser at årets fangstnedgang reflekterer et lavere innsig. Dette kan ha naturlige årsaker. Uansett står det nok laks igjen på elva til å fylle gytebestandsmålet. Å sikre dette gjennom fornuftig beskatning er forvaltningslagets viktigste oppgave. En gledelig nyhet fra sesongen ellers, er at mengden oppdrettslaks tatt i fella har gått fra 192 i 2015, via 125 i fjor og til årets 60.

I Vosso/Bolstadelva foregår det et begrenset overvåkningsfiske etter et omfattende arbeid for å få laksebestanden på fote igjen. I dette fisket ble det i år tatt 70 laks. Dette er på nivå med fjoråret, men vi har ikke grunnlag for en direkte sammenlikning med tidligere år da omfanget av fisket ikke er kjent for oss og vi ikke vet om tallene tåler direkte sammenlikning

Rogaland

Oppturen i Dirdalselva vil ingen ende ta.

Rundt årtusenskiftet lå fangstene på ca 200 laks årlig. I fjor passerte man 1.300 laks og årets 1.391 laks er ny rekord med god margin. Opp 60 % i forhold til snittet de siste 10 sesongene. Et lite utropstegn med mulig negativt fortegn er imidlertid et svært lavt antall smålaks i år. Om det indikerer en svak 2016-årgang gjenstår å se.

En annen rogalandselv som ikke mange kjenner til er Vikedalselva. Dette er en elv

NORSKE LAKSEELVER | LAKSESESONGEN 2017 | 15

NORGE FRA NORD TIL SØR

Sogn og Fjordane

NORGE FRA NORD TIL SØR

som tidligere har vist potensial for mer enn 1.000 fisk, men som har vært igjennom både sviktende innsig og fredningsår. Elva har vist pen stigning de siste årene og årets nesten 400 laks er 84 % høyere enn tiårsnittet. Dette er en elv verdt å følge de neste årene. En flott sesong var det også i Årdalselva som har ligget svært stabilt siste tre år. Årets fangst på snaue 700 laks er 23 % høyere enn tiårssnittet. Også fylkets storlakselv, Suldalslågen, hadde en god sesong. Årets 871 laks er 150 flere fisk enn i fjor og også over 10-årssnittet. Med en storlaksandel på 43 % viser elva at den ligger helt i norgestoppen som storlakselv. Årets største i elva var en enorm fisk på 22,5 kg, som for øvrig ble gjenutsatt og nå er kongen på gyteplassen.

Bjerkreimselva er en av Norges viktigste lakseelver og en sterkt medvirkende årsak til at Rogaland er vårt nest største laksefylke (etter Finnmark) målt i antall laks.

Fangsten i elva er fangstene solid opp fra det svake fjoråret, men årets 4.345 laks er allikevel nesten 20 % lavere enn tiårssnittet. Mangel på laks er det imidlertid ikke i elva. Over 8.000 laks passerte telleren i år. Det mest oppsiktsvekkende med årets Bjerkreimssesong er størrelsen på fisken.

Gjennomsnittveksten på fisken var 2,8 kg.

Det er høyt, og fører til at fangstøkningen i tonn er på 58 % fra 2016 til 2017, mens fangstøkningen ”kun” er 24 % om man ser på antall fisk.

Ogna leverer en langt bedre sesong enn i fjor, men havner allikevel 23 % under tiårssnittet. For mange elver på sørvestlandet vil vannføring og temperatur være svært avgjørende for oppvandring, bitevillighet og fiskeinnsats. Variasjoner i disse faktorene kan gi slike resultater som i fjor og i år.

Agderfylkene

Årets sørlandssesong var betydelig bedre enn fjorårets, men det er store variasjoner i et lenger perspektiv. Solid på plussiden i forhold til tiårssnittet finner vi Mandalselva, Lygna og Audna. Sistnevnte riktignok med en betydelig nedgang fra i fjor. I Lygna og Mandalselva derimot er det fisket mer sammenliknet både med tiårssnittet og fjoråret.

Over 3.000 laks i Mandalselva er svært bra og fangsten bringer elva helt opp i norgestoppen. Ekstra spennende i Mandal er miljødesignprosjektet i elva. I forbindelse med utbygging av elva laget man i sin tid terskler i elva for å lage vannspeil. Muligens estetisk bra sett med menneskelige

16 | NORSKE LAKSEELVER | LAKSESESONGEN 2017

øyne, men dårlig for laksen. Nå er terskler revet og topografien endret i en av elvas soner. Dette har skapt fiskeplasser som allerede har blitt populære. Først og fremst viser det imidlertid at laksen oppholder seg på de nye plassene. Forhåpentligvis også fram til gytetiden. Hensikten er nemlig først og fremst å gjenskape gamle gyteog oppvekstområder som vil øke elvas produktivitet. De nyeste forskningsresultatene viser tydelig at kompenserende fiskeutsettinger kan erstattes av langt mer effektive tiltak som baserer seg på at fisken selv gjør gytejobben. Det blir spennende å følge Mandalselva framover.

Otra gjør heldigvis et betydelig hopp framover fra i fjor, men heller ikke årets fangsttall skaper den store begeistringen.

Til det er avstanden fram til en gjennomsnittssesong for stor. Otra fisket i år 40 % under dette snittet. Elveeierlaget er på ballen sammen med forskere for å finne svarene på de svake sesongene de siste årene. I Kvina, som er kraftig regulert, var det svært lite vann i juli og starten på august som må ta skylden for en laksesesong som lå 20 % under tiårssnittet for elva.

Ellers blir det for Agderfylkene sitt vedkommende spennende å se om høstens storflom får betydning for fiskebestandene.

Laksen som art er skapt til å tåle, og være avhengig av flommer, men en vannføring som aldri har vært sett tidligere i bl.a. Tovdalselva, har utvilsomt flyttet på betydelige masser med stein og grus. Dette vil opplagt ha en effekt på både dagens bestand og de kommende års bestand. Om det blir positivt eller negativt på lang sikt gjenstår å se. Tovdalselva hadde for øvrig en sesong på det jevne og utmerker seg som en elv der årsfangsten er svært lav sett i forhold til oppgangen. Noe å tenke på for sportsfiskere som ikke kjenner elva.

Østlandet

Det har vært en bra laksesesong på Østlandet. Skienselva ender noe opp i forhold til en gjennomsnittssesong og for andre året på rad slår Numedalslågen til med en kanonsesong. Formidable 5.600 fisk er nesten er dobbelt så mange som gjennomsnittet for foregående 10 sesonger. Av totalfangsten utgjør sportfiskefangsten ca 70 %. Dette viser for øvrig at elva er et unntak som bekrefter regelen om at tallene i våre tabeller er sportsfiskefangster. Yrkesfiske/husholdningsfiske med ulike faststående redskap står for 30 % av fangsten. Det aller meste av dette blir

Forfatteren av boka Effektivt laksefiske, Jan Arhaug, med pen laks i Akerselva.

tatt på det såkalte flåtafisket som elva er kjent for. I Hagneselva, et sidevassdrag til Numedalslågen, fiskes det for øvrig laks til 10. oktober. Ønsker du å strekke laksesesongen enda lenger uten å dra utenlands må du etter denne datoen forflyttet deg til Drammenselva oppstrøms Hellefoss.

Her er laksefiske tillatt ut oktober. For den som starter laksesesongen i de elvene som åpner 15. mai er det altså mulig å fiske laks i Norge mer enn seks måneder av året. I Drammenselva vil det altså ennå tikke inn fangstrapporter framover. Dog ikke flere enn at vi kan si at sesongen vil ende godt under tiårssnittet for elva, men heldigvis noe opp fra fjoråret. Drammenselva er en typisk storlakselv, men år har andelen mellomlaksen (3 -7 kg) vært større enn før. Med toppfisk på over 20 kg og storlaksandel over 30 % er det allikevel ikke tvil om at også bynært fiske kan by på heftige lakseopplevelser.

I Osloområdet skapte et lite lakserush i Akerselva på slutten av sesongen, flere avisoverskrifter. Her åpnet fisket igjen i fjor etter flere år med tålmodig gjenoppbygging etter at elva bokstavelig talt ble kjemisk renset for fisk. Laksen som nå svømmer i elva kommer fra Sandvikselva noen steinkast lenger ut i fjorden. Her var sesongen svært bra. 186 laks er 75 % bedre enn gjennomsnittfangsten siste 10 år.

I Østfold doblet Glommavassdraget (Glomma og Aagaardselva) fangsten sammenliknet med i fjor, hvilket også betyr 60 % flere laks enn i en gjennomsnittssesong. Litt lenger øst var det ikke så bra. Minimalt med vann både i Tista og Enningdalselva, grenseelva mot Sverige, gir minimal oppgang av laks og ditto fangstresultat. Vi håper oppgang etter fiskesesongen blir bedre enn årets fangst på kun 59 laks skulle tilsi. Det bekymrer imidlertid at iddefjordskonvensjonen gir økt fisketid til sjølaksefisket, samtidig som laksen står i sjøen og venter på vann.

Noen sentrale trender Figur 1. Utvikling i fangst og beskatning Figur 1 Utvikling i fangst og beskatning i elvene som er spesfisert i tabell 1 f.o.m. 1993* til 2017. Gapet mellom kurvene etter 2009 utgjøres av gjenutsatt fisk.

100000 90000 80000 70000 60000 50000

fangst beskatning

40000 30000 20000 10000

Figur 2 Fangstutvikling for størrelsesgruppene smålaks (< 3 kg), mellomlaks (3-7 kg) og storlaks (> 7 kg) f.o.m. 1993* til 2017. Tallene omfatter både avlivet og gjenutsatt laks, og omfatter kun elvene i utvalget spesifisert i tabell 1.

0

Figur 2. Fangstutvikling for størrelsesgruppene 70000 60000 50000 40000

smålaks

30000

mellomlaks

storlaks

20000 10000

0

Årstall

Figur 3. Utviklingen i gjennomsnittlig gjenutsetningsandel

* 1993 er startåret for SSBs dataserie. Det er verdt å merke seg at rapporteringen i mange elver er blitt betraktelig mer presis med tiden. Fangstkurvene gjelder elvefiske og gir ikke noe samlet bilde av innsiget av laks til norskekysten. For å få oversikt over innsiget av villaks, er også sjølaksefisket en viktig parameter. For en slik vurdering, henviser vi til VRLs årlige rapport «Status for norske laksebestander».

Figuren 3 Figuren viser utviklingen i gjennomsnittlig gjenutsetningsandel av laks i alle størrelsesgruppet fra 2009 (første år med spesifikk registrering av gjenutsatt laks).

Tallene omfatter kun elvene i utvalget spesifisert i tabell 1. Det er grunn til å tro at dette ikke er helt representativt for gjenutsettingsandelen å landsbasis.

30 25 20 15 10 5 0

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

NORSKE LAKSEELVER | LAKSESESONGEN 2017 | 17

4,7 kilo glede fra Kongsfjord.

På camp med laks Camp Villaks har vært sommerens store eventyr for ungdom mellom 14 og 18. Mange har fått laks og enda flere har fått nye venner og fiskekamerater. 175 ungdommer deltok på i alt 13 camper over hele landet.

Camp Villaks har vært den store rekrutteringsboosten de siste årene. Campene er et samarbeid mellom Norges jeger- og Fiskerforbund og Norske Lakseelver og arrangeres av lokale elveeierlag og jeger- og fiskerforeninger. På campene får ungdommen opplæring i laksefiske og friluftsliv av dyktige instruktører.

I år har Anders Lie Håkenrud deltatt som representant fra Norske Lakseelver på campene i Suldalslågen, Saltdalselva og Kongsfjordelva. I tillegg var Pål Mugaas med på camp i Surna og Numedalslågen.

18 | NORSKE LAKSEELVER | LAKSESESONGEN 2017

De øvrige campene har hatt deltakelse fra NJFF. Her er noen stemningsbilder fra ­Anders: Suldal «Typisk vestlandsvær med 12-15 grader og en god del regn. Veldig kult opplegg med mye tid til fiske, men også en tur opp til klekkeriet som lå et par km fra campen. Etter klekkeriet dro vi ned til laksestudioet for å se på laksen som var på vei opp i elva. Dette

var noe som ungdommen syntes var veldig interessant. Samling rundt bålet under teltene for lunsj, middag og kveldsmat - med blant annet pannekaker, chili con carne og pølser. Etter at en av deltakerne fikk en laks på 106 cm og 11,7 kg, var det mange fra bygda som kom innom for å se på opplegget og fisken. Det var nok veldig god reklame for neste år.»

Saltdal «Vi bodde i to store hytter som lå veldig fint plassert på Storjord. Hyttene er eid av

Pannekaker kan godt lages på bål,

Opplæring i laksefiletering i Kongsfjord.

slik som her i Suldal.

Pause med bål, mat og drikke hører

Ivrige deltakere og instruktører i Kongsfjord.

med på laksecamp. Her fra Saltdal.

Laks til middag ble det også.

Statskog. Det var nydelig vær og 25 grader første dagen. Siste ettermiddagen og kvelden kom det et heftig regnvær. Elva steg da såpass mye at vi til slutt stoppet å fiske. Det ble rett og slett for farlig. Sikkerhet først! Da var det fint at vi hadde et sted å være inne.

Her kom ungdommen veldig godt overens.

De bandt fluer og pratet om fiske. Jøran hadde fått tak i en laks som han lagde en nydelig laksemiddag av. Det var stadig fisk som hoppet rett nedenfor plassen vi bodde på, så der fisket vi mesteparten av tida. En av gutta mistet en laks på 2-3kg helt inne ved land like før den skulle i håven første dagen. Det ble ingen fisk etter dette på grunn av regnværet».

Kongsfjord «Både lokale og deltakere fra Vest- og Østlandet. Mange instruktører og voksne til stedet. Utrolig fin plass langt nede i elva og

stort strekke å fiske på. Helt sykt med fisk!

Jeg har aldri sett så mye fisk i hele mitt liv.

Det kokte. Hoppet fisk over alt. Dette gjorde at alle var gira på å fiske mye. Det ble tatt flere fisk på campen, men det var kun en av ungdommene som fikk en - på 4,7kg. Det var en fin fisk som nettopp hadde kommet opp i elva. Fisken ble sluppet ut. Det var nydelig vær alle dagene, ekstremt mye mygg og veldig god stemning. Ikke alle var like interessert i å fiske hele tiden, men de koste seg ved bålplassen, ble kjent med nye venner og hadde en fin camp».

Flott innsats Vi er kjempestolte over den innsatsen som gjøres lokalt, og vi håper at flere elver samler en arrangementskomité og arrangerer camp i 2018. Rekrutteringsprosjektet er støttet av Sparebankstiftelsen og Miljødirektoratet.

Elvene i år • Altaelva (Finnmark) • Lygna (Vest-Agder) • Gaula i Sunnfjord (Sogn og Fjordane) • Suldalslågen (Rogaland) • Numedalslågen (Vestfold) • Målselva (Troms) • Otra (Vest-Agder) • Saltdalselva (Nordland) • Lakselva i Porsanger (Finnmark) • Kongsfjordelva (Finnmark) • Surna (Møre og Romsdal) • Vosso-Bolstadelva (Hordaland) • Valldøla (Møre og Romsdal)

NORSKE LAKSEELVER | LAKSESESONGEN 2017 | 19

â&#x20AC;&#x201C; for mer liv i elva