Forsøm meg ei

«Min familie har alltid vært en gjeng mislykkede mennesker.»

«Noen av disse jentene har vært utnyttet seksuelt hele livet og vet ikke noen annen måte å omgås menn på enn å ligge med dem.»

En tapt

generasjon?

Selv om størstedelen av verdens 1,3 milliarder ungdommer lever i fattige land, er de en nedprioritert gruppe for norske misjons- og bistandsorganisasjoner. – Utviklingsprosjekter er ofte designet med tanke på arbeidsføre voksne og deres barn. Det er mye bråk med ungdommen, sier postdoktor ved Universitetet i Agder, Roy Mersland.

Bilaget er Utgitt av Misjonsalliansen besøksadresse Sven Bruns gate 9, 0166 Oslo postadresse P.b. 6863, St. Olavs Plass, 0130 Oslo tlf 22 94 26 00 fax 22 94 26 01 nettside www.misjonsalliansen.no e-post info@ misjonsalliansen.no bankgiro 3000 16 00040 Ansvarlig redaktør Arnt H. Jerpstad arnt.jerpstad@misjonsalliansen.no Informasjonsleder Oddmund Køhn oddmund.kohn@ misjonsalliansen.no Informasjonskonsulent Bjørn. J. Sørheim-Queseth bjorn.sorheim@misjonsalliansen.no Markeds- og Innsamlingsleder Inger lise Hansen ilh@ misjonsalliansen.no Grafisk designer Klaus Kuhr klaus@ misjonsalliansen.no foto der ikke annet er oppgitt Misjonsalliansen Trykk Gunnarshaug Trykkeri As

Diakonal og tverrkirkelig misjonsorganisasjon Etablert i 1901 Prosjekter i storbyslum og på landsbygda i Asia, Afrika og Latin-Amerika Ti prosjektland Årsbudsjett 105 millioner 28 000 støttespillere Medlem av SMM, Innsamlingskontrollen og Digni NORAD-støttede prosjekter

De føler ikke at de kommer i gang med livet Mersland er tidligere utsending for Misjonsalliansen i Ecuador og har lang fartstid i internasjonal ledelse, rådgiving og forskning fra over 20 land i Latin-Amerika, Asia, Afrika og Europa. Han etterlyser en større satsing på ungdommer og mener at denne gruppen til nå ikke har vært «ettertraktet» i utviklingssammenheng. – De er flyktige. Det de vil én dag, vil de ikke den neste, så det er en vanskelig gruppe å arbeide med. Vi må sette ungdommer på dagsorden. Det er lett å se at dette er viktig. Men aktiv politikk? Jeg tror at det regimet vi har nå, fører til at utviklingsaktørene tar færre sjanser. Det er store krav til dokumentasjon, man må vise at det man gjør virker. Da blir det fort til at man satser på noe det er lettere å lykkes med, sier han.

ARBEIDSLEDIG I BYEN. FN definerer ungdom som personer mellom 15 og 25 år, noe som da tilsier at det finnes 1,3 milliarder av dem i verden. Av disse lever 85 prosent i utviklingsland; 60 prosent i Asia, resten i Latin-Amerika, Afrika og Karibia. Tall fra FN viser også en økende tilflytting i de store byene og en økende arbeidsledighet. Verken land eller by kan tilby ungdommene et levebrød. – Før var normalen at om faren din var bonde, så ble du også bonde.

Det er ikke lenger en reel mulighet, sier Mersland og forklarer hvordan jordlapper gjennom generasjoner har blitt stykket opp for å gis i arv fra far til sønner; i to deler, i fire deler, i ti deler. – Dette regnestykket går ikke opp lenger.

Jordlappene som den enkelte disponerer har blitt for små.

Det blir svelt-i-hjel, sier han. – Et liv i byen ser forlokkende ut, men ungdommene kommer dit med en arbeidskraft som markedet ikke kan ta imot. De ender opp i lediggang.

ROTEN TIL ALT. Arbeidsledighet blant ungdom har skapt

en økning av kriminalitet og stoffmisbruk, særlig i byene.

– Men det mange ikke tenker på, er at den også, spesielt i Afrika, fører til at det blir lettere å rekruttere soldater til væpnede konflikter, sier Mersland. – Eller at den skaper en forlenget avhengighet av foreldrene. Dette har økonomiske konsekvenser for hele familien, også sosiologiske og psykologiske. Ungdommer får et negativt selvbilde. De føler seg unyttige. Og det kan være farlig for et samfunn …

LIVET PÅ VENT. Ute av stand til å forsørge seg selv. venter ungdom i fattige land med å stifte sin egen familie,

de utsetter giftemål og får barn senere. Mersland nevner Dakar i Senegal som eksempel, hvor 75 prosent av alle 25-åringer bor hjemme hos foreldrene. I tillegg til at mange da har flere partnere i løpet av ungdomstiden, noe som resulterer i en spredning av kjønnssykdommer, mener Mersland at det skaper en stor psykososial utfordring.

– Ungdommene kommer ikke i gang med å skape sitt eget hjem, de ser togene går og alt står på vent. De føler ikke at de kommer i gang med livet.

FORSPILT. Situasjonen blant verdens unge kan betegnes

som dramatisk. FNs generalsekretær Ban Ki-moon har uttalt at «Uten hastetiltak risikerer vi å skape en ‘tapt generasjon’ av forspilt talent og forspilte drømmer». Mersland mener man må tørre å satse. – Grunnen til at vi har NGOsektoren, er at man skal ta litt sjanser, prøve ut ting. Svaret blir raskt: «Ungdom må få utdannelse», men nå utdannes de til arbeidsledighet. Antallet ungdom som får utdannelse stiger enormt. Det finnes universiteter i Afrika med ti-tusenvis av elever. De får tanker, drømmer, og så er det ingen arbeidsplass som venter. Utdannelse har en verdi i seg selv, folk lærer å tenke og analysere, men det hjelper ikke når det ikke finnes jobber.

ENTREPRENØRER. Merslands råd til utviklingsaktørene er

i større grad å satse på praktisk opplæring og ungt entreprenørskap. Ungdommene bør settes i stand til å drive for seg selv.

– Det er lett å mislykkes. De fleste vil mislykkes. Det er innovasjonens lov. Men jeg tror det er nødvendig med den enorme ungdomsledigheten vi ser nå. Misjons- og bistandsorganisasjoner må vri prosjektene sine mot praktisk, uformell sektor. Jeg skulle ønske det ikke var slik, men ser man pragmatisk på det, så har det noe for seg. Ingenting hadde vært bedre enn å utvikle et større arbeidsmarked, men det er vanskelig og tar lengre tid. Vi må være villige til å prøve og feile mer i bistands-Norge. Og vi må være villige til å tape penger, sier Mersland.

Roy Mersland, Universitetet i Agder

«Jeg liker sosialt arbeid!» Savy, 15 år Jeg er glad for at jeg har fått gå på skole helt frem til nå. I frem-

tiden vil jeg bli lærer. Det er viktig for meg å være en «god ungdom» – og jeg oppmuntrer vennene mine, brødrene og søstrene mine til å studere og jobbe hardt. Jeg liker sosialt arbeid! Landsbysjefen inviterte meg til å være med på landsbymøtene, som ungdomsrepresentant. På disse møtene får jeg kunnskap og informasjon, og alle vi deltakerne utveksler ideer. Men for det meste studerer jeg og hjelper mamma i huset.

«Noen av disse jentene har vært utnyttet seksuelt hele livet og vet ikke noen annen måte å omgås menn på enn å ligge med dem.»

■■

Savy bor i en landsby i Kambodsja . Hun går i syvende klasse.

Eliana Elizabeth, 20 år Hjemme var det ingen som snakket til meg om seksualitet. Heldigvis hadde vi undervisning om det på skolen. Men for mange ungdommer i Ecuador er måten å lære på gjennom å erfare, og man begynner ofte tidlig. Jeg kjenner flere 10-11-årige jenter som er gravide. Noen av disse jentene har vært utnyttet seksuelt hele livet og vet ikke noen annen måte å omgås menn på enn å ligge med dem. Seksuelt overførbare sykdommer florerer, og jeg er så glad for at jeg har fått denne muligheten av Misjonsalliansen til å være med på å minske spredningen gjennom å gi informasjon om hvordan det smitter.

Når jeg er ute og går, følger jeg alltid med over skulderen, jeg er aldri trygg på at det ikke vil skje noe. Like ved huset mitt er det en satankirke som ber om forbannelse over nabolaget og mennesker de ser på som fiender. Områder som det jeg bor i, blir styrt av bander. Dersom man går imot bandene, kan man bli drept. For en liten stund siden var det en gutt jeg kjente som ble drept like utenfor huset mitt fordi han ikke gjorde som banden ville.

Roten til det meste her i området er lediggang. Barn av foreldre som jobber fra tidlig morgen til sene kvelden blir overlatt til seg selv, de føler seg ensomme, og de kjeder seg. Mange begynner å drikke og henge på gatehjørner og blir lett fanget opp av bandene, derfor er det så utrolig viktig at det er noen gode rollemodeller som ser disse barna og engasjerer seg i dem. Dessverre er det sånn at foreldre ofte ikke vet hvordan de skal ta seg av barna sine.

■■

Eliana Elizabeth bor i Guayaquil, Ecuador . Hun er aktiv i Misjonsalliansens arbeid for å spre informasjon og kunnskap om seksualitet og kjønnssykdommer blant ungdom i sitt nærmiljø.

«Min familie har alltid vært en gjeng mislykkede mennesker.»

José Luis, 20 år Det er vanskelig å snakke om familiesituasjonen min … Pappa har

■■

José Luis bor utenfor El Alto i Bolivia . Han er ungomsleder i sin lokale menighet og har fått stipend fra Misjonsalliansen for å studere. Han vil bli lærer.

alkoholproblemer og kommer ofte hjem full. Noen ganger slår han mamma. Jeg må ikke sjelden blande meg inn, og noen av mine søsken har slått pappa for å forsvare mamma. Mine brødre har også problemer med alkohol. Jeg har sett hvor mye alkohol har ødelagt i min familie, og derfor bestemte jeg meg for aldri å prøve alkohol. Jeg vil ikke bli som min far og mine brødre.

Den største utfordringen min gjennom barndommen og ungdomstiden har vært å være glad i min far og mine brødre, fordi jeg har sett hva de har gjort med mamma.

Det har vært vanskeligere enn alle de økonomiske problemene. Det at også jeg ble slått og misbrukt av min far og mine brødre gjorde at jeg ble veldig sjenert, og jeg ble redd for å gjøre feil. Før trodde jeg hele tiden at folk skulle slå meg eller behandle meg dårlig hvis jeg gjorde en feil.

Motivasjonen min for å studere er mamma. Fra jeg var liten har jeg lovet henne et hus der hun kan hvile. Min familie har alltid vært en gjeng mislykkede mennesker. Jeg vil vise at min familie kan klare seg bra, på tross av problemene med min far og mine brødre. Familien min har et dårlig rykte. Men jeg tror at det er mulig å endre dette!

«Innen ti år håper jeg at jeg har en god ektemann og fem søte barn» Lizel, 16 år

■■

Lizel bor på Marinduque, Filippinene . Hun går tredje året på High School og er med i en «Girls club» i regi av Misjonsalliansen.

Jeg bor sammen med min mamma og mine fire yngre søsken. Bestemor bor også sammen med oss. Jeg har et godt forhold til min familie, vi står hverandre veldig nære. Jeg står opp klokken fem om morgenen, vasker meg og gjør meg klar for en ny dag. Så lager jeg frokost til hele familien. Det er som oftest ris og fisk eller kjøtt. Lage frokost gjør jeg hver dag. Det er mye ansvar på meg siden jeg er eldst av søsknene. Jeg er på skolen fra 7 til 4, med en times lunsjpause. Da drar alle hjem til husene sine. Lunsj er et viktig måltid her på Filippinene. Etter skolen gjør jeg lekser, leser litt i bøker og ser på tv. Som oftest legger jeg meg klokken åtte, da er jeg trøtt.

Drømmen min for fremtiden er å utdanne meg til lærer. Det virker som en spennende og morsom jobb. Det er viktig for meg å ha en god jobb der jeg tjener godt, fordi jeg vil hjelpe familien min, stifte min egen familie og bygge et hus til oss. Da trenger jeg en bra økonomi. Innen ti år håper jeg at jeg har en snill ektemann og fem søte barn.

For å nå drømmen min må jeg hjelpe familien min mer, jeg må fullføre High School og college. Og så er det viktig å be til Gud om hjelp til dette. Han vil hjelpe meg med fremtiden og holde meg fokusert på drømmen min.

Urettferdig utgangspunkt Tone Lindheim utenlandssjef i Misjonsalliansen, mener det er viktig å ha ungdommens utfordringer med i den langsiktige bistandstenkningen. – Overgangsfasen fra å være barn til å bli voksen er krevende enten man bor i Norge eller i et av våre prosjektland.

For ungdom i Brasil eller i Ecuador blir denne

Ernesto Manrique ønsker å være en trygg voksen for ungovergangen ekstra utfordrende siden de i disse landene dommene i nabolaget. - Jeg vet at mange opplever vold i hjemikke har den samme trygghet, de samme rettigheter eller met og at mange derfor søker tilflukt på gata. Det er disse ungsamme muligheter som oss. Utgangspunktet er urettferdig dommene jeg ønsker å fange opp og gi et tilbud i kirken.

Vi treffer fem jenter i nabolaget til ulikt, sier hun.

– Jeg vet at mange opp- pastor Ernesto. Ei av jentene har to Ernesto Manrique er ungdomspasbarn, og to av jentene har ett barn. Bare tor i en av sonene i Guayaquil i Ecua- lever vold i hjemmet og at mange derfor søker to av jentene går på skole. Jentene fordor der Misjonsalliansen arbeider. Han teller at det er mange bander og mye er glad for å ha fått kontakt med Mi- tilflukt på gata. Det er kriminalitet i lokalmiljøet. Til og med sjonsalliansen. Han ønsker en forand- disse ungdommene jeg smågutter kan gjøre livet vanskelig for ring i nabolaget sitt. – Alt for mange ønsker å fange opp og mange her. - Vi kan ikke gå fra huset barn i Ecuador blir overlatt til seg selv, gi et tilbud i kirken. vårt uten at det er noen der og passer på altfor mange barn mangler en trygg rollemodell i livet sitt. Det er vanskelig for ungdom å en- det. Hvis ikke, er det robbet for ting når vi kommer tilbake. dre på livet når de først har kommet feil ut, forteller Er- Bandene stjeler fra oss for å få penger til å kjøpe narkotika. nesto Manrique.

Jentene snakker om framtiden og om hva de ønsker seg i livet. En av dem sier at hun har lyst til å bli modell, en annen sier at hun vil bli lege. Margarita som er 17 år lytter til de andre. Hun sitter med barnet sitt på ni måneder i armene, har tårer i øynene og sier: – Det er ikke noe vits for oss å tenke at vi skal bli noe som helst. Vi får barn, og etter det er det ingen muligheter for oss, det er umulig for oss å få noen utdanning.

Mot strømmen

Angelica Alves står tidlig opp hver morgen for å dra til universitetet. Hun bruker knapt 15 minutter til fakultetet der hun studerer, men den kulturelle avstanden er derimot lang. Jenta er nemlig den eneste fra sitt lokalsamfunn som studerer.

Brasil er et land med stort gap mellom rik

foto (i blomsten) Privat

ment ville staben på Girassol hjelpe henne videre i livet. og fattig. Angelica bor i Jardim São Remo, et av de største – Jeg fortalte dem at jeg ønsket å ha en jobb der jeg kunne slumområdene i São Paulo. Ved siden av ligger University hjelpe mennesker, og aller helst ville jeg bli sykepleier. Staof São Paulo (USP), det eneste brasilianske universitet som ben hjalp meg videre, og de ordnet med et stipend. er på listen over verdens 100 beste universiteter. – Det er Hun måtte gjennom en opptaksprøve, som hun først ikke bare en høy mur som skiller mitt nabolag fra USP. I likhet klarte. – Jeg ville ikke gi opp, og Girassol-prosjektet og memed alle andre som bor i São Remo-slummen trodde heller nigheten min ville heller ikke gi meg opp. Neste gang klarte ikke jeg at livet på andre siden av muren var noe for meg, jeg testen og ble sykepleierstudent ved USP. forteller Angelica.

Angelica holder nå på med andre året i sykepleierutdan20-åringen som studerer og skal bli nelsen. Det hadde hun ikke trodd for et – Jeg ville ikke gi opp, sykepleier, vokste opp med narkotrapar år siden. – Hvis noen fra Jardim São og Girassol-prosjektet fikk, kriminalitet, vold og drap. Moren Remo-slummen skulle få tillatelse til ville ikke at tenåringsdatteren skulle og menigheten min å komme inn på universitetsområdet, ville heller ikke gi meg henge rundt i dette nabolaget uten å måtte det bli som vaskehjelp. Nå sitter gjøre noe og med fare for å havne ut opp. Neste gang klarte jeg her med fagbøkene mine, sier hun. i noe som kunne skade henne. – Hun jeg testen og ble sykeMed hjelp av lokalsamfunnet og av fikk meg inn i kristent barne- og ung- pleierstudent ved USP. prosjektet som Misjonsalliansen støtter domstilbud, Girassol-prosjektet, som i São Remo-slummen, kunne Angelica blir støttet av Misjonsalliansen, og det ble begynnelsen overvinne det negative mønsteret som urettferdigheten og på en historie om vennskap og fellesskap. Det endret livet gapet mellom rike og fattige i landet skaper. mitt, forteller hun.

– Som alle andre i lokalsamfunnet mitt trodde heller ikke Angelica hjalp til med praktiske ting og etter hvert med jeg at dette var mulig. Nå er jeg her, og jeg ønsker å bruke lilese- og skrivetrening. Etter flere år med frivillig engasje- vet mitt til nytte for andre, sier den framtidige sykepleieren.

Store barn trenger også

for en ungdom!

Jose Luis: Pappa har alkoholproblemer.

Misjonsalliansen gir ungdom mulighet til å utdanne seg, til å få seg en jobb og en inntekt.

Vi skaper fritidstilbud og positive ungdomsmiljøer som gjør det lettere for dem å holde seg unna rus og kriminalitet. Ungdommer fortjener å bli sett, hørt – og bli tatt på alvor. Det kan du bidra til ved å bli fadder for en ungdom.

Ja, jeg vil bli

alltid med over skulderen, jeg er aldri trygg på at det ikke vil skje noe. Området jeg bor i blir styrt av bander. Dersom man går imot bandene, kan man bli drept.

for ____ (antall) ungdom

Bakgrunnsfoto Fredrik Hæreid

Noen ganger slår han mamma. Jeg har sett hvor mye alkohol har ødelagt i min familie, og har bestemt meg for å aldri prøve alkohol.

Jeg vil ikke bli som min far og mine brødre.

Eliana: Når jeg er ute og går, følger jeg

Reg.nr 085

Å være fadder koster 230 kroner i måneden per ungdom.

Jeg ønsker å betale beløpet med AvtaleGiro.

Jeg vil gjerne betale beløpet med giroblanketter.

VLBI l

– bli

Navn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Adresse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Postnr. /-sted . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

E-post. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tlf. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Underskrift. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fødselsdato /-år. . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Send svarkupongen til Misjonsalliansen. Porto er betalt.

Du kan også melde deg som fadder på www.blifadder.no eller på telefon 22 94 26 00

Misjonsalliansen Svarsending 1049 0090 Oslo