Tsjili_0812

Misjonsalliansens magasin

Liberia

Bank med røtter

Menighet med froskegård

#8/2012 | 108. årgang

Reportasje

PlussbankCup i Ecuador

Nyheter

Drama i solnedgang

Et fadderbarn til

Trender

Fra Che Guevara til Jesus

Portrettet

Fri og frank

ommentar

k s u H

45 kr

en ungdom: ■■ Yrkesveiledning for familier rent vann: ■■ Vannfiltre som gir to

Risfrø til en fattig familie: en helsearbeider: ■■ To dagers kurs for e: ■■ Sykurs for en kvinn killinger til en familie: ■■ To geiter og to geite

100 kr 230 kr

■■

■■

320 kr 560 kr livia: 800 kr

duksjon for en familie i Bo

Oppstartspakke blomsterpro

de: Startkapital for en lånekun g: barn med funksjonshemnin ■■ Støtteskinner for et t for 150 familier: ■■ Kurs i fiskeoppdret by: ■■ En brønn i en lands

■■

300 kr

1000 kr 1100 kr

3000 kr 6000 kr

hva eksempler fra ulike land på Denne ønskelista viser noen e julegaven til.

Misjonsalliansen kan bruk

Julegaven Gaven som forandrer liv!

Har du fĂĽtt giro i posten, kan du benytte denne eller du kan benytte

kontonummer 3000 16 00040

Gi en julegave til Misjonsalliansens arbeid!

n 12 – Merk da med Julegave

Innhold

  #8/2012

26

Re po rt as je

Portrettet

ke

n r+ÂĄa

te &t

42

4 Re po rt as je

r de en Tr

14 Nyheter

Forsidefoto: Kristin Marie Skaar

6

21

ommentar

41

Jeg vil gi mitt hjerte, det er det jeg har.

Utgiver Misjonsalliansen

Sven Bruns gate 9, 0166 Oslo P.b. 6863, St. Olavs Plass, 0130 Oslo tlf 22 94 26 00, fax 22 94 26 01 nettside www.misjonsalliansen.no e-post info@misjonsalliansen.no bankgiro 3000 16 00040 besøksadresse postadresse

Visjon Vi gir livet en sjanse!

Fattige og diskriminerte skal få møte Jesu kjærlighet i ord og handling. Sammen vil vi kjempe for å frigjøre de ressurser og muligheter som Gud har gitt oss alle.

misjon

Navnet Misjonsalliansens første navn var

Tsjili-misjonen – fra grunnleggelsen i 1901 og fram til 1933. Navnet henspeiler til Tsjili, en daværende provins i nordvest-Kina hvor organisa– sjonen hadde sitt første arbeid. Engasjementet startet i Tsjili og lever videre i [tsjili].

Få tsjili Ønsker du å få dette magasinet i postkassen? Send en SMS med: NMA MV (ditt navn og adresse) til 26112 eller se www.misjonsalliansen.no. [tsjili] sendes til alle som er givere eller faddere i Misjonsalliansen. Magasinet er gratis!

Redaktør Oddmund Køhn, tlf 922 52 054 e-post oddmund.kohn@misjonsalliansen.no Informasjonskonsulent Bjørn J. Sørhem-Queseth tlf 958 04 769 e-post bjorn.sorheim@misjonsalliansen.no Grafisk designer Klaus Arne Kuhr Konsept og design OKTAN Alfa og Misjonsalliansen Ansvarlig redaktør Arnt H. Jerpstad, tlf 22 94 26 00, e-post arnt. jerpstad@misjonsalliansen.no Trykk Gunnarshaug Trykkeri AS ISSN 1890-6826

I den kalde vinter hør den frosne vind feier over alle sjø som fryser inn Snø på trær og busker snø og mere snø I den kalde vinter i en annen tid

Til en stall så enkel Gud kom ned til oss kom med all sin varme smeltet is og frost Konger, vismenn, hyrder hyllet det de så I en liten krybbe kongebarnet lå

Jeg som er så liten Hva kan jeg gi han?

Hvis jeg var en gjeter ga jeg han et lam Hvis jeg var en vis mann hadde jeg et svar Jeg vil gi mitt hjerte Det er det jeg har

I år synes jeg jula har vært på gang len-

ge. I slutten av oktober var jeg på besøk i Manila, og da var juledekorasjonene allerede i ferd med å falme. Julestemningen min pleier ikke å komme før julekonsertene tar til. Men da kommer den i fullt monn. En av mine personlige favoritter er denne salmen som Christina Rossetti skrev i 1872; In the bleak midwinter.

Som sagt var jeg på besøk i Manila i oktober. Der fikk jeg besøke flere av våre prosjektområder. Fattigdommen river og sliter i meg på sånne besøk. På et av områdene vi var, kjente jeg på en ganske voldsom fortvilelse over hvilke forhold barna måtte vokse opp i. Akkurat da kom ei lita jente på 4–5 år og tok meg i hånda. Hun så opp på meg med verdens godeste smil; som om hun ville si: «Jeg vil gi mitt hjerte, det er det jeg har.» Ingenting er større. Ingen gaver i hele verden kan måle seg med at du gir ditt hjerte. Det er det eneste Jesus venter av oss, den største gaven vi kan gi.

Jesus kom med varme og kjærlighet.

For oss nordboere er denne varmen noe vi trenger i desember. Det får oss til å gå i kirken både for konserter og gudstjenester i juletida. Men sannheten er nok at vi trenger hans varme og omsorg hele året!

Gir vi ham vårt hjerte, vil vi som den lille jenta kunne smitte andre med Jesu godhet og varme, sommer som vinter. Ønsker dere alle en velsignet julehøytid og et godt nytt år!

LederLeder

#8/2012

5

6

Reportasje   #8/2012

Reportasje

Froskepastoren Kambodsja. 5000

frosker har benket seg i den lille landsbykirken til pastor Soy Thorn. Han driver oppdrett av dem for å hjelpe mennesker i nærmiljøet. Nå vokser menigheten i takt med froskene. > Tekst & foto [ Bjørn Jarle Sørheim-Queseth ]

#8/2012

Reportasje

7

>

– Froskeoppdrett er relativt enkelt. Det er billig å starte med, og når man selger kjøttet til markedet eller til en restaurant, gir det god fortjeneste, sier pastor Thorn. Han viser vei, leder an; tripper ned en tretrinns trapp langsmed kirkeveggen til en bakgård som ser ut som om den er rammet av en gammeltestamentlig landeplage. Det er nesten så man venter at Moses selv skal poppe frem fra et av sementskurene og rope: «Let my people go!» – Jeg har 5000 frosker her nå, sier pastoren.

– Det er mye takket være den opplæringen jeg fikk fra Misjonsalliansen og deres samarbeidspartner World Renew (tidligere CRWRC, red. anm.).

FROSKETANK. Fra

der han står strekker åtte kvadratiske teglsteins«tanker» eller «kammer» seg gjennom bakgården. Hver av dem er fylt med frosker; store frosker, små frosker, hannfrosker, hunnfrosker; adskilt etter størrelse og kjønn. Pastoren dukker inn i skyggen fra presenningen, og med sandaler på føttene klatrer han ned i det grunne, grumsete vannet. Tusenvis av runde, blanke øyne kikker på ham. – Jeg selger dem tre og tre eller fem og fem, forklarer pastoren. Han tar en stor frosk i hver hånd og holder dem opp. – En «fempakning» av store frosker vil si cirka to kilo frosk, en «trepakning» med litt mindre frosker veier omtrent en kilo. De alle største plukker jeg ut for videre avl.

MØNSTErGÅRD. Det er mye jobb. Og om det har gitt pastoren noen ekstra inntekter, så var det ikke det som var hensikten da han gikk i gang med prosjektet. Soy Thorn sier at han så på froskene som en måte å hjelpe mennesker på. – Jeg ville vise folk i lokalmiljøet at det var mulig å gjøre dette; gi dem et eksempel på en virksomhet som kan skaffe dem mat og inntekter. Hvis kirken kunne bli et «mønsterbruk», så ville kanskje andre henge seg på, sier pastoren. – Nå er nesten alle kirkene her involvert, og det er mange som driver med oppdrett.

Historien om froskepastoren begynte allerede i 2008. Den gang deltok Soy Thorn, som så mange andre fra landsbyen, på et kurs om

DET VAR EN GANG.

8

Reportasje

#8/2012

froskeoppdrett i regi av Misjonsalliansens samarbeidspartner World Renew. Fattige mennesker hadde sett seg om etter nye måter å tjene penger på, og det var snakk om at dette kunne være en mulighet. Kurset gav dem opplæring i mye, men ikke i alt.

Etter å ha kjøpt seg rumpetroll og bygget dammer, møtte froskegründerne på et problem. – Hvordan skulle vi skaffe dem mat? Det hadde vi ikke lært. Vi var blitt undervist i teorien, men ikke i praksisen, sier pastoren. – Vi bygget dammer, men da det begynte å regne og vannet steg, stakk froskene av. Det var mange av oppdretterne som gav opp.

Det kunne blitt snipp-snapp-snute for hele froskeeventyret, om ikke Soy Thorn hadde bestemt seg for å gi det en ny sjanse. – Jeg bygget en annen type froskedam som var dypere, slik som disse jeg har nå. Jeg forhørte meg litt med folk om hvordan jeg kunne mate dem og fant blant annet ut at om jeg lar utelyset stå på om kvelden, så tiltrekker det seg insekter som froskene kan spise. Jeg passet på dem. Jeg ble som en mor og en far for dem. Og de formerte seg noe voldsomt!

OG EN GANG TIL.

Frosker formerer seg bare en gang i året, under regntiden. – Men jeg lurer dem!

Jeg vanner dem, og da tror de at det regner, og så setter de i gang. Da blir det flere kull og flere frosker.

Jeg lærte også at jeg må observere dem, så det ikke blir konflikt dem i mellom. Jeg har blitt flink til å oppdra dem!

PASTOR GIFTEKNIV.

GIR DET VIDERE. Kunnskapen sin deler han gjerne.

Det er hele poenget. Han holder praktiske kurs og har utarbeidet læremateriell. – Det ligger på hjertet mitt at andre skal lære dette, sier han. – Det handler om evangeliet … Jeg tror at å forkynne evangeliet uten gjerninger blir tomt. Det å hjelpe andre mennesker er en del av evangeliet. Det ligger i budskapet; når vi ser at folk trenger mat og inntekter, så må vi hjelpe dem med det. >

TANKER. Soy Thorn har bygget sine egne frosketanker. De er dype nok til å hindre froskene fra å rømme.

  #8/2012

Reportasje

9

10

Reportasje

  #8/2012

  #8/2012

Reportasje

11

12

Reportasje

  #8/2012

>

TIL LATTER. – Da jeg begynte med dette, gjorde folk narr av meg. Særlig gamle folk. De lo og kritiserte meg. De sa: «Hvorfor skal kirken drive oppdrett av frosker? Det finnes jo frosker over alt … » Senere har de samme menneskene sett at det jeg gjør styrker kirkens relasjon til lokalsamfunnet. På en måte har froskeoppdrett blitt en form for evangelisering.

LÆRESIRKEL. Kampong Phnom Church er en av Misjonsalliansen og World Renew's fem samarbeidskirker i Kambodsja. Disse er igjen tilknyttet Christian Learning Circle for Development Association (CLCDA), et nettverk av et trettitalls kirker og kristne NGO-er som utruster lokalsamfunn til å organisere seg og løse felles utfordringer. Misjonsalliansen og World Renew tilbyr medlemmene opplæring, oppfølging og økonomisk støtte til å starte opp små utviklingsprosjekter – som for eksempel froskeoppdrett.

EN BRO. –

Kirkene er viktige, sier teamleder i World Renew, Sar Paulerk. – De står for en tro på mennesker, på menneskeverdet, og så lenge de er oppriktige, har folk stor tiltro til dem. Kirken kan være en bro mellom mennesker, det viser den mer og mer; den bidrar med ting som samfunnet trenger og bygger tillit mellom seg og folket, og folket imellom. Jeg er glad for å se at kirker vi samarbeider med ikke lenger bare er en kirke i samfunnet, men en «samfunnskirke».

– Men selvfølgelig; ikke alle kirker er bevisst på sin rolle, fortsetter Paulerk. – Vi jobber for at de skal være opptatt av samfunnet rundt seg.

Vi må trene dem til å bidra i opprettelsen av komiteer, organisering av lokalmiljøet og utruste dem som har ulike verv. Jeg tror kirkene i dette arbeidet

FRA HJERTET.

har en helt annen kapasitet enn mange andre. De har en sterkere dedikasjon. De jobber for å tjene den verden Gud skapte. Deres motivasjon kommer fra hjertet.

TAR KONTAKT. Soy Thorn er nesten litt froskegrønn selv der solen lyser ned på ham gjennom den grønne presenningen. Froskene som tyter frem mellom fingrene hans, spreller med beina og han lar dem få gå. Froskeprosjektet hans har gjort Kampong Phnom Church til et lite fenomen i lokalmiljøet.

– Folk kommer innom her fordi de har hørt rykter om hva vi driver med og er nysgjerrige, sier han.

– Når vi først har dem her, bruker vi anledningen til å oppfordre dem til et engasjement for samfunnet og inviterer dem til å bli med i landsbyutviklingskomiteer.

– Gjennom slike landsbyutviklingskomiteer har vi klart å skape mye positivt.

Vi gir undervisning i jordbruksteknikk, i griseoppdrett, kyllingoppdrett, ja, frosker, selvfølgelig. Det har blitt opprettet 120 sparegrupper, selvhjelpsgrupper. Det drives helseprosjekter, og vi har bygget tre latriner. Det er også prosjekter med fokus på miljø og å holde gatene rene, sier han.

IKKE BARE FROSK.

Kirkens sosiale engasjement har endret folks syn på den. Da pastoren tidligere prøvde å samle folk til ulike kurs for å hjelpe dem til å øke inntektene sine, kom det sjelden mer en 7–15 personer. – Folk var redde for at vi skulle prøve å omvende dem. Men nå, når vi inviterer folk til kirken, kommer det flere enn vi har plass til. De vil lære. Mange har også blitt kristne. Folk som før var imot kirken, sitter nå i styret vårt, avslutter han.

SNUDDE STEMNINGEN.

bjorn.sorheim@misjonsalliansen.no

ROMANTIKk. Pastoren lurer froskene til å tro at det er regntid.

Da formerer de seg, og han får flere frosker han kan selge.

#8/2012

Reportasje

13

IllustrasjonsFoto: Bong Manayon

PlussbankCup besøkte Ecuador 14

Nyheter #8/2012

Nyheter

Ecuador. Representanter

for PlussbankCup var nylig på besøk i Misjonsalliansens prosjekter i Ecuador.

Cupen avholdes hver sommer i Kristiansand og samler inn store summer til «Fotball Krysser Grenser». – Det er først

når man kommer ned, treffer menneskene og ser med egne øyne hvor mye det betyr for lokalbefolkningen at man

skjønner hvor bra dette prosjektet er, sier Gustav Steimler, markedsansvarlig i PlussbankCup. n BJØRNAR VALBØ

#8/2012

Nyheter

15

Volontører forbereder prosjekt for funksjonshemmede Kambodsja-volontørene Arnhild

og Fredrik Mersland reder grunnen for at Misjonsalliansen kan starte prosjekter rettet mot funksjonshemmede i Kambodsja.

– Vi undersøker situasjonen; finner ut hvor mange det gjelder i de ulike lokalsamfunnene, besøker dem og ser hva som kan gjøres for å bedre deres livssituasjon og for å inkludere dem i samfunn og skole, sier Arnhild Mersland.

Ungdom lytter til ungdom!

FRIVILLIG. Hun og Fredrik har vært

Tidligere volontører for Misjonsalliansen har tatt innover seg denne påstanden. – «All ungdom har gnist i seg, alt vi trenger å gjøre, er å tenne den», sier Mari Innerdal, tidligere volontør i Ecuador. Sammen med andre volontører har hun laget et undervisningsopplegg, og nå håper de å få bruke dette overfor konfirmanter og ungdomsgrupper for «å smitte dagens tenåringer med litt av det enorme engasjementet som bor i oss som har vært ute og sett.»

Interessert? Ta kontakt med

info@misjonsalliansen.no eller tlf. 22 94 26 00

16

Nyheter

#8/2012

i Kambodsja siden august. Grunnlaget for det nye prosjektet skal være klart før de drar hjem til Norge om noen måneder. – Det er veldig spennende og utfordrende. Dette er jo noe som potensielt kan ha stor betydning for menneskene her. Så det er litt skummelt også …, sier Fredrik.

FRIVILLIGE. Arnhild og Fredrik er vo-

lontører, noe som innebærer at de jobber frivillig og ulønnet den tiden de er i Kambodsja. Dette er første gang Misjonsalliansen har volontører i dette landet. Det hører også til unntakene at noen som er ute for en kortere periode blir tildelt så ansvarsfulle oppgaver. – Før vi kom ut, snakket vi med Knut og Bente (Misjonsalliansens utsendinger i Kambodsja, red. anm) om hva vi kunne gjøre her. De hadde en klar mening om at vi faktisk skulle bidra med noe. Vi planla et arbeid ut fra hvilken kompetanse vi har. Og det er en oppgave som ikke går ut over andre, sier Fredrik.

VARIG. Som i mange andre land hvor

Misjonsalliansen jobber, opplever funksjonshemmede i Kambodsja å bli diskriminert og utstøtt fra samfunnet. De får ikke den hjelpen de trenger, og det finnes mange fordommer mot dem. – Vi må jobbe for å få med oss de ansatte her, lokale organisasjoner, lærere og foreldre, mot et felles mål om å inkludere funksjonshemmede i samfunnet, sier Arnhild. – Det er ikke vits å starte opp noe som faser ut når vi drar hjem til Norge. Vi har fokus på holdninger, på å synliggjøre denne gruppen.

VINN-VINN. Han har nylig avsluttet en bachelor i økonomi. Arnhild har en bachelorgrad i sosialt arbeid.

Oppholdet i Østen er et intermesso før videre studier og jobb. – Vi ville oppleve noe annerledes, få nye erfaringer og lære om en ny kultur og Misjonsalliansen. Vi er realistiske, men håper vi kan bidra med noe, sier Fredrik. – Forhåpentligvis er det en vinn-vinn situasjon både for oss og for Misjonsalliansen, sier Arnhild. n BJØRN JARLE SØRHEIM-QUESETH

Starter arbeid for funksjonshemmede

Opplæring i praktiske ferdigheter

Bolivia. Misjonsalliansen

starter opp et nytt prosjekt for å bedre situasjonen for funksjonshemmede i Bolivia.

Det finnes omtrent en million mennesker med nedsatt funksjonsevne i landet, og mange av dem lever i ekstrem fattigdom. Det å ha et funksjonshemmet barn blir her gjerne sett på som en forbannelse

eller en straff. Dette fører til at familier ofte skjuler og isolerer dem i skam og av frykt for reaksjoner fra andre. Det nye prosjektet «Inkludering av funksjonshemmede i lokal utvikling» i millionbyen El Alto for å gjøre samfunnet bevisst på funksjonshemmedes situasjon og rettigheter, etablere sosiale rom hvor disse kan delta og bedre deres tilgang til helsetjenester, utdanning og rehabilitering. n Ronald Mayora Synnes

Inngår kinesisk kirkesamarbeid

Vietnam. På ressurssenteret for barn med funksjonshemninger i Vietnam får Long (6 år) muligheten til å trene på enkle ferdigheter som på sikt kan styrke hans selvstendighet. Long og 35 andre barn i alderen 1–6 år er på senteret to timer to dager i uken. Her får han sammen med en lærer leke og trene på koordinasjon og praktiske ferdigheter, som å bytte klær, gå på do, lære å snakke, skrive og telle.

Barna kommer sammen med sine foreldre, som gjennom programmet får tips og oppmuntring til hvordan de kan stimulere og trene barna sine også i hjemmet. n Arnhild Mersland

Utfordring fra Sunde menighet!

Utsending Thomas Smørdal har signert avtale med Tre Selv-Kirkens representant James Yong.

Kina. Misjonsalliansen har inngått et formelt samarbeid med Kinas offisielle kirke, Tre Selv-Kirken.

Avtalen ble inngått 8. november i år og er godkjent av kinesiske myndigheter. – Vi har i flere år ønsket et samarbeid med Tre Selv-Kirken. Dette fordi vi tror på en felles Gud, men også fordi vi mener at kirkens diakonale ansvar for utviklingen i samfunnet er viktig, sier utsending for Misjonsalliansen, Sindre Fosse. I følge avtalen skal Tre Selv-Kirken og Misjonsalliansen nå samarbeide om å få på plass et vannprosjekt i landsbyen Shiliuhong. Landsbyen

er fattig og har hatt store problemer med å samle de nødvendige midlene til prosjektet. Gjennom Tre Selv-Kirkens Kristne Råd vil Misjonsalliansen støtte den lokale kirken i landsbyen, slik at vannprosjektet kan være gjennomført før utgangen av 2012.

– Dette er forhåpentligvis bare begynnelsen på et langt samarbeid med en kirke i Kina som ønsker å gjøre noe godt for utviklingen i sine lokalsamfunn, sier Fosse. n BJØRN JARLE SØRHEIM-QUESETH

Norge. For tredje år på rad har Misjonsalliansen fått være med på Misjonsuka i Sunde menighet i Stavanger.

Denne uka får alle de vanlige arrangementene et «misjonspreg», og det er Misjonsalliansens oppgave å skaffe personer som kan delta med taler, foredrag, bilder, sang o.l. På misjonstivoliet – som inneholder familiegudstjeneste, middag og aktiviteter på søndagen – var 270 mennesker i kirken. – Rekord, forteller daglig leder Helge Brunstad.

– Krevende både for frivillige og stab, men 14 000 kroner til prosjektet på Filippinene gjør at han gjerne utfordrer andre menigheter til å finne sin uke og gjøre den til sitt misjonsarrangement!

Utfordrende – også for Misjonsalliansen – men den ballen tar vi! n grethe Matre

#8/2012

Nyheter

17

Holder melon-vakt Kambodsja. Avlinger og inntekt har økt, etter at vannmelonbønder i landsbyen Trapeang Sdok inngikk et samarbeid for å vokte og selge melonene sine. I årevis har bøndene slitt med melondyrkingen og gått med tap, blant annet på grunn av tyveri. Misjonsalliansens samarbeidskirke, New Hope Church, inviterte derfor vannmelonbøndene til et møte, og resultatet ble et suksessfullt kooperativ. Bøndene ble enige om å samarbeide om vakthold og salg av melonene. n FREDRIK MERSLAND

Besøk frå Norge Norge. Nyleg fekk Misjonsalliansen på Filippinene besøk frå hovudkontoret i Norge. Det vart tid til omvisning av arbeidet både i Manila og på Marinduque i tillegg til møter med utsendingar, stab og ledelse. – Det er alltid inspirerande å kome seg ut og sjå arbeidet på nært hald, seier ein engasjert generalsekretær, Arnt Jerpstad. n Anders Myrene

Ta opp ditt pass og følg meg!

Norge. Det er linja World Wide Walk ved Bibelskolen i

Grimstad som har omskrevet en av Bibelens utfordringer.

15 studenter skal de neste fem månedene ha praksis i ulike land.

Seks av dem har nettopp landet i Ecuador.

Malene Jerpstad, Vilde Holm, Evelyn Hilleren Finne, Tuva Moen, Gunnar Amadeus Syvertsen og Benjamin Vik skal blant annet starte Soul Children-kor i Guayaquil. Teamet samarbeider både med Misjonsalliansen og Normisjon, og de skal også tilbringe noe av tiden i Cuenca.

Med seg i bagasjen har de norske ungdommene en nyinnspilt Soul Children-CD på spansk. De var spente på hvordan uttalen vil-

le bli. – Malene snakker flytende spansk så hun kunne heldigvis sørge for at uttalen ble korrekt, sier de. Malene Jerpstad hadde store deler av oppveksten sin i Guayaquil, og hun og de andre ungdommene som har bakgrunn fra Soul Children-miljøet i Norge, skal nå lansere Soul Childrenideen i Ecuador. n Oddmund Køhn

Din egen aksjon

Familiedag i Bolivia Foto: Paula Quispe

norge. www.minaksjon.no

er en norskutviklet nettportal der privatpersoner kan lage en egen innsamlingsaksjon til støtte for ulike misjonsorganisasjoner, blant annet Misjonsalliansen.

Bolivia. 18. oktober var over 220 for-

eldre, barn og lærere fra fattige skoler på El Alto samlet til «familiedag» i La Paz. Dagen var fylt med leker, teater og sosialt samvær i tillegg til foredrag om familieforhold og kommunikasjon. El Alto er en fattig by, der sosiale problemer, alkoholisme og vold er en realitet i mange familier. Samlingen var en del av Misjonsalliansens arbeid for å styrke familiene. n Elise Bakke

18

Nyheter

#8/2012

På www.minaksjon.no vil du finne alle prosjektene til Misjonsalliansen, og hvem som helst kan lage en aksjon som støtter ett av de prosjektene man brenner for.

MinAksjon-konseptet består av fire nettsider, www.minaksjon.no, www.minbursdag.no, www.minjulegave.no og www.bryllupspresang.no og er på den måten tilpasset ulike jubileer, høytider og mer generelle innsamlingskampanjer.

Alle gaver til Misjonsalliansen på MinAksjon går direkte til Misjonsalliansen, og det med en gang. Personen som starter kampanjen står heller ikke som mellomledd.

– Sett i gang! Kanskje er dere spesielt interessert i ett av landene vi jobber i eller én type prosjekt.

Nå kan dere lage deres egen aksjon, oppfordrer generalsekretær Arnt Jerpstad. n Oddmund Køhn

Under opplæring

Smilet og gleden er synlige bevis Tran Bao Minh

Fra venstre: Carlos Daniel, Souto Hentsch, Griselda Cabrera Lopez og Juan Carlos Cordova Zurita Ecuador. I

disse dager er fire nye fasilitatorer under opplæring på kontoret i Guayaquil. Fasilitatorene er Misjonsalliansens «feltarbeidere» i Ecuador, og de har daglig kontakt med menneskene i prosjektene.

Det er derfor viktig at disse medarbeiderne er gode representanter for Misjonsalliansen. Her kan dere bli litt kjent med tre av de nye.

Juan Carlos Cordova Zurita. Juan

Carlos er utdannet klinisk psykolog og har til tross for at han kun er 27 år, mye arbeidserfaring. Han har tidligere jobbet mye i fattige områder gjennom sin forrige jobb i «Compassion international».

Hva vil være dine sterke egenskaper som fasilitator?

– Jeg liker å jobbe med menneskene ute i prosjektområdene. Tidligere jobbet jeg ut fra menighetene, og nå gleder jeg meg til å jobbe i et videre område. Jeg kommer selv fra de fattige områdene her i Guayaquil og kan derfor identifisere meg med menneskene jeg møter i arbeidet.

Carlos Daniel Souto Hentsch.

Carlos Daniel er opprinnelig fra Argentina, men har bodd i Ecuador i over ti år. Han er utdannet teolog ved det teologiske fakultetet «SEMISUD» i Quito. Han har erfaring fra ulike bistandsprosjekter i Brasil, Peru og Spania.

Hvorfor er Misjonsalliansen heldige som har ansatt deg?

– Jeg har fremdeles mye å lære, men jeg hadde et sterkt ønske om å jobbe nettopp i Misjonsalliansen.

Jeg ønsker å jobbe med menneskene i de fattige sonene, og jeg ser på dem som mine likemenn som trenger nye muligheter.

Griselda Cabrera Lopez. Griselda er klinisk psykolog og har i tillegg studert teologi. Hun er den eldste blant de nyansatte og har variert arbeidserfaring. Hun kommer fra en jobb som barne- og familierådgiver på en ungdomsskole.

Hva tenker du om å begynne å jobbe i Misjonsalliansen?

– Jeg mener jeg har et tjenestesinn og er ikke redd for å stå på for de som bor i de fattige områdene.

For meg har alle mennesker lik verdi. Dessuten ser jeg veldig frem til å jobbe på den måten dere jobber.

Jeg har tidligere jobbet mye med kristen veldedighet. Da jobbet vi ikke langsiktig og målte ikke resultater.

Måten Misjonsalliansen jobber på, er noe jeg kan stå inne for.

Den fjerde nyansatte fasilitatoren må også nevnes. Hun heter Ruth Santana, og også hun er psykolog. Hun var hjemme med sykt barn da vi hadde dette intervjuet. n Rebekka Garcia

Vietnam. Fremtiden til Linh så lenge ut til å være et liv lenket til sengen og avhengig av morens vilje og evne til å bære han i sine armer. Gjennom støtte fra Misjonsalliansens «Inkluderende utdanningsprosjekt» i Vietnam og med god hjelp og støtte fra lærere, sosialarbeidere, venner og familie er Linhs fremtidsutsikter endret.

Linh har celebral parese og tilbrakte sine fire første leveår mer eller mindre sengeliggende. Da han var fem år, hadde han trent så han kunne sitte oppe ved hjelp av egen kraft. Han hadde ikke språk og hadde store vansker med å uttrykke følelser på en måte som omverdenen forstod. Linh begynte på skolen i 2007, men de to første årene satt han helt stille i klasserommet. Det var ingen følelser eller smil å skimte i ansiktet hans. I 2009 ble Linhs skole inkludert i Misjonsalliansens inkluderende utdanningsprosjekt, og lærerne fikk opplæring i hvordan de skulle tilpasse underviningen i henhold til Linhs individuelle behov. Han er nå blitt integrert i skolen og kan kommunisere med venner og lærere.

For Linhs foreldre var det vanskelig å få et barn med spesielle behov. Linh er barn nummer åtte, og det er krevende å få tid og ressurser til å strekke til.

Gjennom foreldregrupper og den lokale støttegruppen har foreldrene deltatt på kurs. De har lært mer om hvordan de som foreldre kan hjelpe Linh, og de har også møtt andre foreldre i samme situasjon. Linhs foreldre er blitt lykkeligere og har større overskudd til både å hjelpe Linh og til å skaffe inntekter til familien.

Linh er også gladere. Endringene hos Linh og hans familie er synlige for hele lokalsamfunnet n Tran Bao Minh

#8/2012

Nyheter

19

Lånet gjør skolegang mulig Vietnam. Hanh har en liten kiosk ved inngangen til den lokale skolen. Her selger hun mat til skoleelever. Gjennom Misjonsalliansens mikrofinansprosjekt i Vietnam har hun fått tilgang til lån som brukes til daglig innkjøp av råvarer.

Takket være inntektene fra den lille kiosken kan hun betale skolepenger for sine to døtre. n Nguyen Vinh Phi Linh

Kurs i oppstart og ledelse av småbedrifter Filippinene.

20 representanter fra tolv samarbeidskirker og seks lokale ledere fra våre tre lokalsamfunnsprosjekter i Metro Manila har fullført en 12-dagers trening. Misjonsalliansen på Filippinene ønsker å stimulere lokale kirker og organisasjoner til å genere egne inntekter og utvikle lokale inntektsskapende diakonale prosjekter som ungdomssentre og småbedrifter.

Bayan Academy er valgt som partner i dette arbeidet. n Tor Arne Hartvigsen

En møteplass for foreldre Kina. Rehabilite-

ringsstasjonen Xishan, som er en av de åtte samarbeidsstasjonene i «Holistic habilitation»-prosjektet, er nå godt i gang med foreldregrupper. Gruppa er et jevnlig møtested for foreldre til barn med cerebral parese, hvor de kan dele erfaringer med hverandre. Denne gruppa er en av mange aktiviteter Misjonsalliansen støtter i prosjektet. n CAMILLA FOSSE

20

Nyheter

#8/2012

Meningsfylt å bygge skoler Liberia. Fadderordningen

i Liberia er ny av året, og på Metodistkirkens kontor i Monrovia sitter hun som har det praktiske ansvaret for å finne og registrere barn og familier.

Magdalene Seydale Roberts setter pris på jobben sin og synes den er spennende og meningsfylt.

– Jeg bruker mye tid på å fortelle og forklare måten vi jobber på, og jeg motiverer foreldrene til å bli med på ordningen, sier hun.

Dette er ikke alltid like lett.

Mange barn går ikke på skole, noe som ofte skyldes at skolen ligger for langt borte eller at foreldrene ikke har råd til å sende barna på skole.

– Mange familier er barnerike, og ofte har de bare råd til å sende ett barn på skolen. Vi snakker nå om fattige bønder med lite ressurser. De dyrker ikke nok til å leve av det; noe av det lille de dyrker, selger de på markedet, men de trenger det meste selv.

Før Magdalene fikk ansvaret for fadderordningen, jobbet hun i en annen avdeling på kontoret til Metodistkirken. Også den jobben var skolerelatert, men med hovedvekt på traumer.

– Jeg jobbet med terapi, og jeg samtalte med familier og barn som hadde mistet familiemedlemmer under borgerkrigen.

Det var svært mange barnesoldater under den lange krigen,

og mange bærer på vanskelige erfaringer. Når unge gutter, ja, barn, ble tvunget til å drepe, er det mange skader som må repareres, sier Magdalene.

Skolesystemet lider etter krigen, og det kan ta lang tid før skolegang for alle vil være normalisert.

– Jeg vil jo oppmuntre barna og ikke minst foreldre slik at de sender barna på skole. Det vil gi dem et mye bedre liv og flere muligheter Det er gratis skolegang i Liberia, men utgifter som uniform og bøker ligger likevel på foreldrene. Det kan være nok til at barna blir holdt hjemme.

– På grunn av mangel på skoler kommer mange barn og ungdommer ikke i gang med første klasse før de kanskje er femten år. Det kan bli for flaut og vanskelig, og så slutter de.

Misjonsalliansen jobber sammen med tre skoler, og flere nye samarbeidsskoler vil komme.

– Det betyr så veldig mye at dere i Norge vil gjøre noe for å bedre skoletilbudet her i Liberia, sier Magdalene Seydale Roberts. n Oddmund Køhn

Drama i solnedgang Filippinene. I

det dagen går mot hell og sola nærmar seg horisonten, legg ein liten armada av små fiskebåtar ut frå Buenavista på Marinduque i håp om ein god fangst.

Ombord er menn i ulike faser av livet: ungdommar, vaksne, bestefedre, skuleborn. Jose Jeffre Opiz (19) er ofte ein av dei, men i kveld har han blitt igjen på land. I kveld deltek han på eit utandørs arrangement der born og ungdom presenterer born sine rettigheiter gjennom dans, drama og sang.

– Eg ønsker å bli elektrikar, men foreldra mine har ikkje råd til å sende meg på skulen, fortel Jose.

Han har ei eldre søster som held på å utdanne seg til lærar, og ho må gjere seg ferdig først. I mellomtida jobbar Jose på fiskebåt for å støtte familien økonomisk.

Jose kjem frå småkommunen Libas. Libas er pilotkommune for eit

prosjekt som Department of Labour and Employment (DOLE) har starta opp for å få bort barnearbeid. Målet er å få born som har kutta ut skulen tilbake på skulebenken og sørge for at eldre ungdommar har ufarleg arbeid å gå til. Misjonsalliansen vil vere partner i dette prosjektet.

Mykje folk har samla seg rundt den opne plassen for å sjå på. På eit sort banner står det «Shaping our future». Ei gruppe framfører ein sketsj om miljøvern.

Mange av deltakarane har vore med på eit teaterkurs som Misjonsalliansen arrangerte saman med PETA, ein organisasjon som reiser rundt og underviser i bruk av teater

www.misjonsalliansen.no/dette-gjoer-vi/for-faddere

og drama. Sheryl Francisco (19) var ein av deltakarane.

Som Jose må Sheryl jobbe i staden for å gå på skule. – Eg jobbar som servitør i Manila, men eg skulle mykje heller ha vore saman med familien på Marinduque, seier ho.

Faren er slagpasient, og familien måtte låne pengar for å få borna gjennom grunnskulen. – Eg spelar ei mor som ikkje tek vare på borna sine, fortel Sheryl om si rolle i kveld.

Inspirasjonen er mødre ho har sett opp gjennom åra.

For oss som ser på, er kvelden berre drama og underhaldning. Men for mange born på Marinduque er dette kvardagen. n Anders Myrene

21

Fadderbarn marsjerte mot klimaendringer

Spiller med hjerte og hode

Foto: Grover Melendres

vietnam. Misjonsalliansen

Bolivia. 24. oktober marsjerte elever

ved flere av Misjonsalliansens samarbeidsskoler på El Alto mot miljøutslipp og klimaendringer. Bolivianere som har levd noen tiår kan fortelle at flere av fjelltoppene rundt La Paz tidligere var dekt av snø, og årstidene har blitt mindre forutsigbare. Mange bolivianere har et nært forhold til naturen og er svært bekymret for endringene.

Endringene skaper også vannmangel i enkelte distrikter og store utfordringer for bønder. n Katrine Mayora Synnes

Bra lesekurs!

Filippinene. Lærere på Filippinene er glad for nyttige og virkelighetsnære kurs. Tisha Gonsales Cruz kurset førskolelærerne i San Antonio i grunnleggende leseopplæring og hvordan den kan gjøres mer barnevennlig. Alle lærerne ga topp karakter til kurset.

Dette var noe de så nytten av for barna og noe som vil forbedre undervisningen betraktelig. Skolene fikk også læremateriellet som er utviklet av kursholderen. n Karoline Kinn Hartvigsen

samarbeider med Football For All in Vietnam (FFAV), et prosjekt i regi av NorgesFotballforbund.

Fotballprosjektene gjør skolen til et bedre sted, og fravær og antall elever som dropper ut av skolen har falt kraftig i de områdene der fotballklubber i regi av Football For All har blitt dannet. Prosjektet ønsker å dele sin erfaring, spre sine verdier og få andre til å gjenskape de gode aktivitetene.

– FFAV gir et profesjonelt og komplett program for oss, og vi deler de samme verdier og prinsipper. Vi oppnår gode resultater ved hjelp av denne modellen i våre prosjekter. I «Inkluderende opplæring» spiller barn med nedsatt funksjonsevne fotball sammen med barn uten funksjonshemninger. På denne måten kan barna lære av hverandre og vise samfunnet at alle barn er like og kan spille sammen, forteller Kåre Rønningen, direktør for Misjonsalliansens arbeid i Vietnam. Han fortsetter: – I «Samfunnsutvikling» bruker vi fotball for å redusere frafallet i skolen, og i begge prosjektene er det fokus på å lære barna og deres familier viktige ferdigheter. Vi setter stor pris på dette samarbeidet.

For tiden er det 34 klubber i Misjonsalliansens prosjektområder som bygger på FFAV-modellen. 1811 elever er med, hvorav 47 er barn og unge med nedsatt funksjonsevne.

Som en del av finansieringsstøtten til klubber har Misjonsalliansen gitt utstyr som uniformer, fotballsko, baller, vester, kjegler og nett for å sikre 50/50 deltakelse av jenter og gutter. I løpet

Får rent vann – hver dag Kambodsja. Reang At er fadderbarn

og går i 4. klasse på en av skolene Misjonsalliansen samarbeider med i Kambodsja. Gjennom fadderordningen

22

av de siste årene har antallet økt, og klubbene må nå sørge for eget utstyr gjennom medlemskontingenter og bidrag fra foreldre, lokale myndigheter og private sponsorer. Av dagens 34 fullt fungerende klubber kan fem av klubbene finansiere seg selv.

– FFAV jobber for å spre sine metoder og aktiviteter og for å gjøre våre erfaringer kjent for andre. Det er akkurat dette Misjonsalliansen gjør i Mekongdeltaet. Vi er stolte av vårt samarbeid og ser frem til videre vekst og et langt og vellykket forhold mellom Misjonsalliansen i Vietnam og FFAV, sier direktør Anders Krystad, og Kåre Rønningen er enig med han: – Modellen er et verktøy for opplæring i personlige ferdigheter og som et middel for å bringe mennesker med forskjellige bakgrunner sammen.

Vi spiller ikke bare fotball med beina, vi spiller med hjerte og med hode. n www.fotball.no / Oddmund Køhn

har skolen nå fått ny brønn og vannfilter. – Tidligere måtte jeg ta med rent vann hjemmefra, men nå slipper jeg det. Nå får jeg rent vann på skolen hver dag, sier Reang At. n Arnhild Mersland

Kina-landsby får skolekjøkken

Håndvaskdagen

Kina. Med

Rundt 300 skolebarn samlet seg for å høre viktigheten av håndvask!

Misjonsallianses partnerorganisasjon stod ansvarlig for sammenkomsten. Mange inntok podiet for å oppmuntre barna til å tenke på hygiene og ernæring. – Ved håndvask og god ernæring vil helsen bedres, uttalte leder for kommunens helsesenter.

Samlingens høydepunkt var et skuespill. Handlingen viste viktigheten av å vaske hendene før man spiser for å unngå sykdom. Etter skuespillet spurte partnerorganisasjonens leder, Roth Sarath, noen spørsmål i forhold til skuespillet. Avslutningsvis demonstrerte noen av skuespillerne en god håndvask.

– Jeg likte veldig godt å delta på samlingen. Det var gøy å vise andre hvor viktig det er å vaske hendene, sa den ene skuespilleren, Ek Phahum. n Arnhild Mersland

støtte fra Misjonsalliansen kan innbyggerne i den tidligere lepralandsbyen Ta Er Ti denne julen ta i bruk et helt nytt kjøkken ved den lokale skolen.

Det var beboerne selv som tidligere i år ytret behov om å kunne lage mat til skolebarna under mer hygieniske forhold. Skolen er også et viktig samlingspunkt i landsbyen, og kjøk-

kenet vil brukes under lokale festivaler og annen festivitas. Misjonsalliansen har arbeidet i Ta Er Ti i en årrekke og har tidligere sørget for skole og helseklinikk der. Det har også blitt gjort et omfattende opplysningsarbeid i området for at de tidligere leprapasientene skal bli akseptert av sine omgivelser. Kjøkkenet er et kjærkomment tilskudd ved skolen – ikke minst for rektoren, da det er hans soverom som i dag brukes som gjestekjøkken. n SINDRE FOSSE

Dyrker «Fadder-poteter» kvinner fra Sorata som deltar i prosjektet «Forbedring av potetproduksjonen», er nå i ferd med å høste sin første avling – og potetene er større og flere enn noen gang.

Prosjektet drives med støtte fra Misjonsalliansens faddere i Norge for å heve levestandarden og sikre en bedre fremtid for fadderbarna (og andre barn) i Sorata. «Forbedring av potetproduksjon»-prosjektet ble startet i 2011 og tar sikte på å gi kvinner opplæring i potetproduksjon og behandling av jorden.

Kvinnene får også en innføring i hva slags rettigheter de har, i likestilling

Foto: Elise Bakke

Bolivia. 22

og man drøfter temaer som «vold i hjemmet». Misjonsalliansens team i Sorata forteller om en økt selvtillit og økt deltakelse i lokalsamfunnet blant deltakerne. n Katrine Mayora Synnes

Kambodsja.

Slumbarn i miljømarsj Brasil. Tidligere i høst la fattige barn fra Misjonsalliansens dagsenter Vila Capriotti i São Paulo ut på marsj til hjem og bedrifter i nabolaget sitt for å lære naboene om miljø og søppelhåndtering. Barna har selv fått undervisning i hvordan de kan ta vare på miljøet og om resirkulering og kildesortering. Hensikten er å skape bevissthet om disse tingene blant menneskene i den omliggende Boracéia-slummen. – Under marsjen vår stanset vi i hjem og hos bedrifter og barna fortalte hva de hadde lært. Det var veldig fint, sier koordinator for Vila Capriotti, Luciana Passos. Dagsenteret jobber nå videre med å øke bevisstheten om miljøspørsmål blant butikker og fabrikker i regionen. n Kristin Marie Skaar

#8/2012

23

Vil bli fotojournalist

Liberia. Titus er 16 år gammel og går i tredje klasse. At han er såpass gammel og bare går i tredje klasse, skyldes at landsbyen hans ikke har hatt skole før i år. Men nå har Misjonsalliansen gitt landsbyen Marmellen Kolli Town ny skole.

– Jeg begynte på skole i en annen landsby i 2007, men så ble faren min syk, og han hadde derfor ikke råd til å sende meg på skole. Men nå har vi fått ny skole i vår egen landsby, sier den glade sekstenåringen.

Familien hans består av mamma, pappa og til sammen åtte barn.

– Jeg er nesteldst, og jeg hjelper til hjemme ganske mye. Men jeg liker også å gjøre lekser. Når jeg blir stor, ønsker jeg å bli journalist og fotograf, forteller Titus. n Oddmund Køhn

Vi har pyntet til jul – med engler Stikk innom oss eller ta kontakt hvis du vil kjøpe en! Engelen er laget i Bolivia.

Grønt og attraktivt

Kambodsja. Rektor

Mahorn på fadderskolen Tbeng i Kambodsja kan stolt vise frem et skoleområde som er tørt, rent og grønt.

Tidligere ble området som en myr når det regnet, og det var lite trær som vokste på området. Misjonsalliansen har med faddernes hjelp gitt skolen støtte til blant annet et gjerde rundt skolen.

Gjerdet beskytter mot dyr og beskytter dermed trærne og beholder renslighet.

Forbedringer har gjort skolen mer attraktiv. – Barna liker bedre å gå på skolen når miljøet er godt, sier rektor.

Avslutter fadderordningen Kina. Misjonsalliansen

faser ut fadderordningen i Longchuan, Kina. Det betyr ikke at organisasjonen slutter å arbeide i området eller slutter å støtte barna der, men arbeidet vil få en ny vinkling.

– Vi ser at det er et stort behov for ikke bare å satse på barna i Longchuan, men også å fokusere på familien

24

Elevtallet på skolen stiger hvert år. Nå er det 242 elever ved skolen.

– Vi er veldig takknemlige for Misjonsalliansens støtte. Vi kunne ikke ha forbedret skolen på samme måte uten deres støtte, sier rektor. – Forhåpentligvis vil enda flere barn komme til skolen, lære mye og få gode jobbutsikter for fremtiden, avslutter han. n Arnhild Mersland

som helhet, sier Sindre Fosse, som er leder for Misjonsalliansens kontor i Kunming. Misjonsalliansen vil fremover fokusere på hvordan de mange bøndene i Longchuan kan drive et mer langsiktig og miljøvennlig jordbruk og samtidig finne flere inntektskilder. – Jeg håper at de som nå er faddere for barn i Longchuan vil fortsette å støtte det viktige arbeidet vi driver her, sier Fosse. n Bjørn Jarle sørheim-queseth

1. Det er sikkert gøy å få pakker, men …

(Hva skal stå i det gule feltet?)

2. I hvilke to land har Anne Leithaug fadderbarn?

Send svaret til

Vinnere forrige nummer

tsjili@misjonsalliansen.no

Premie

Kåre Sandnes, Mandal Gunn Randi Bjørnevoll, Vangsnes Ellen Kavlie-Borge Eriksen, Gressvik Liv Turid Kristiseter, Vestnes Mona Ekstrøm, Oslo

Fem vinnere får tilsendt boka Doktor Bjørgaas av Bjørn Jarle Sørheim-Queseth.

Løsning forrige nummer

1. Disse barna i Kambodja får ordnet med tennene sine 2. Rød, blå, gul, grønn

#8/2012

25

26

Reportasje   #8/2012

Reportasje

Mikrofinansbank har slått røtter Liberia. –

Vi skal plante en eik, ikke dyrke sopp, sier Andreas Andersen, leder av Alliance Microfinance AS, Misjonsalliansens mikrofinansarbeid. Mikrofinansbanken i Liberia er i ferd med å bli etablert, men det gjenstår enda mye arbeid før de første kundene kan få sine lån. >

Tekst & foto [ Oddmund Køhn ]

#8/2012

Reportasje

27

>

Flere aktører innenfor mikrofinans har prøvd å etablere seg i Liberia, men få har lykkes.

– Når Allaiance Microfinance As (AMAS) etablerer seg i Liberia, er det for å få til noe nytt. Eika er et bilde på noe som er bærekraftig og overlevelsesdyktig. Vi skynder oss langsomt, sier Andersen.

Liberias økonomi er i stor grad dominert av jordbrukssektoren. Landet er rikt på naturressurser og har i lange perioder vært blant verdens største produsenter av gummi. Andre viktige inntektskilder er palmeolje, tømmer og mineraler. Etter den 16 år lange borgerkrigen lå landet i ruiner. Ved krigens slutt hadde landet ingen formelle økonomiske strukturer som fungerte og samfunnet var gjennomsyret av korrupsjon. Oppbyggingen av landet tar tid, og fremdeles er mer enn 80 prosent av landets innbyggere uten arbeid. Mange er avhengige av å bytte varer for å overleve, og byttemarkedet er større enn den vanlige økonomien.

SÅRBART LAND.

NYTT BESØK. Det

er september 2012 og Ingunn Nesje og Andreas Andersen fra AMAS besøker Liberia.

Det er AMAS tredje besøk i landet. De er sammen med Nils Atle Krokeide som er pionér når det gjelder mikrofinans i Misjonsalliansen og som var med på å etablere Diaconia FRIF i Bolivia for 20 år siden.

Han er i Liberia i forbindelse med Metodistkirkens prosjekter i landet.

De første innledende undersøkelsene er gjort, men det er fremdeles mange løse tråder. Nå skal de veves sammen. Programmet er tett, mange institusjoner, banker, offentlige kontorer og enkeltpersoner skal besøkes, og i bilen mellom møtene blir det både diskutert og analysert.

Bilturene gir oss et bilde av Monrovia, hovedstaden i landet. Det er lite som minner om en moderne storby. Det synes heller å være en stor landsby. Hus og bygninger er nedslitte og forfalne, det samme er bilene som tutende skrangler forbi oss. Bortsett fra de fine og ofte hvite bilene, med svarte bokstaver og store logoer: FN, Unicef, UNDP, US-AID. Men foran oss kjører en «hostende», litt skjev, gul taxi. Den har litt for mange passasjerer og bak på bilen står det skrevet «Gods blessings» (Guds velsignelser). Det skal nok en god porsjon tro til for å se velsignelsene i dette landet.

Men for Kolli Tamba i sentralbanken i Liberia synes AMAS å være en velsignelse for landet.

Tamba er leder av mikrofinansavdelingen i sentralbanken og møtte den norske delegasjonen.

– Mange har tenkt å starte opp med mikrofinans i Liberia, men så har de blitt engstelige og trukket

TAKKNEMLIG.

28

Reportasje

#8/2012

ENGASJERT. Edwina Vakun Lincoln er en sentral person i Nærings- og industridepartementet, og hun er svært fornøyd med det nye mikrofinanstilbudet i Liberia. Hun tror Alliance MDI vil bli attraktivt for småbedrifter i landet.

seg. Vi vet dere har studert og satt dere inn i situasjonen i landet og likevel kommer dere, likevel vil dere etablere en mikrofinansbank her. Det setter vi pris på, sier han.

Neste stopp i programmet denne dagen er Nærings- og industridepartementet. Vi skal kjøre i et kvarter, og Andreas Andersen forklarer hvorfor så mange forsøk med mikrofinans i dette landet har mislykkes.

– Mange initiativ har aldri kommet i gang, mens flere gode initiativ har mislykkes. Det skyldes flere ting, tror jeg. Den viktigste årsaken kan være at man har vokst for fort. Det er få aktører i markedet, og dermed er det lett å vokse. Men faren for å feile er dermed også større. I tillegg har mange mikrofinansinstitusjoner hatt problemer i staben og opplevd underslag og korrupsjon.

MYNDIGHETENE STØTTER. De venter oss i Nærings- og

industridepartementet, og vi blir ønsket varmt velkommen. En ung mann leder oss inn i et møterom.

Vi setter oss rundt det lange, forseggjorte konferansebordet, i dype, høye stoler i mørkt skinn. En rekke med menn sitter på den ene siden, mens representantene fra AMAS sitter på den andre siden. Stolen på den ene kort-enden står tom, og der skal ladyboss sitte. Og så kommer hun, sjefen for avdelingen.

Edwina Vakun Lincoln er kledd i fargerike klær og pyntet med smykker og ringer. Vi er i Afrika!

Hun hilser på oss, er vennlig og oppmerksom.

Andreas, Ingunn og Nils Atle hadde møte med henne også ved forrige besøk i landet.

– Mange kontakter som dette ender opp i ingenting, men dere vil noe. Dere pusher oss, og det er bra, sier hun.

– Ja, vil vi noe, men vi vil starte opp forsiktig, sier Andreas Andersen og fortsetter: – Vi er nok ikke den største mikrofinansaktøren i landet etter det første året, og vi vil ikke komme til å ha store biler og helikoptre. Vi skal kjenne alle kundene våre, og vi skal kunne nå dem ved å gå på bena.

Edwina smiler og har tatt poenget. – Dere vil bli populære. Det er mange som trenger penger. > DYRE LÅN. Møbelsnekkeren Abraham er blant de heldige

som har fått lån til bedriften sin. Men kostnadene er høye. Totalt sett har lånet hans nesten 100 % rente. Her er han i samtale med Ingunn og Andreas.

>

#8/2012

Reportasje

29

RESSURS. Like i nærheten av fagforeningen for skreddere ligger små kles- og skredderforretninger side om

side. Andreas håper den nye banken får mange av disse som kunder. >

30

Reportasje

Den viktigste kontaktpersonen i Liberia fikk AMAS ved forrige besøk i landet. Rudolf J. Merab heter han og er halvt liberier og halvt libanesisk. Han er en stor, blid og jovial mann med et sterkt engasjement for å få Liberia på fote. Han har universitetsutdannelse i kjemi og fysikk, er bedriftsleder innenfor tømmerindustrien og har også et eierforhold i et forsikringsselskap. I tillegg til engasjementet hans drar AMAS også nytte av det store nettverket han har. Rudolf har stilt bilen sin til AMAS’ disposisjon disse dagene. Vi sitter sammen på en restaurant og spiser liberisk lunsj, og han forteller om drivkraften hans.

– Jesus motiverer meg. Han sa vi skulle elske hverandre, og det kan jeg gjøre noe med. Det er jo ganske konkret, sier han. Mens vi snakker sammen,

DØRÅPNER.

#8/2012

blir Rudolf avbrutt av en annen gjest som vil snakke med han. – Det var justisministeren, sier han kort i det han setter seg ned igjen.

INITIATIV OG SKAPERKRAFT. Som så mange andre mener også Rudolf at krigen var svært ødeleggende for Liberia. Landet ble ikke bare ødelagt materielt, men krigen gjorde også noe med folket. Følelsen av å være ett folk, følelsen av å tilhøre hverandre ble borte.

– Nå skal det bygges opp igjen. Skolesystemet må bygges opp, og barn skal få muligheten og tilgang til god utdannelse. Og så må næringsliv og arbeidsliv bygges opp igjen. Folk skal få tilgang til arbeid og inntekt. Mennesker må få mulighet til å bli det de var ment til å være, sier han.

MER EFFEKTIVE. - Vi trenger kapital, og da må vi ha lån, sier Samuel. Han ønsker å investere i nye elektriske hjelpemidler. I dag skjer alt manuelt med hendene, både saging og høvling, men med nye maskiner kan han produsere mer effektivt og til en lavere pris.

Rudolf tror at god læring kan utløse ressurser i mennesker. – Læring er mer enn et papir og en universitetsgrad. Det handler ikke om et papir i glass og ramme, men om initiativ og ønsket om å skape noe. Mikrofinans og små lån kan gjøre en forandring for mennesker med begrenset utdanning, men som har evner og ønsker om å drive forretning. Jeg var opptatt av mikrofinans også før jeg møtte folkene i AMAS, og derfor er jeg glad over å få være en del av det dere fra Norge vil gjøre her i Liberia.

RENTETAK. To fra staben i Næringsdepartementet tar oss med til et av stedene i Monrovia med mye handel og småindustri. Flere små snekkerbedrifter ligger side om side. De lager omtrent samme type produkter, og prisene er heller ikke svært ulike. Vi stopper opp hos

en mann som heter Abraham, han lager blant annet senger og skap. Andreas innleder samtalen ved å presentere seg og forklare planene framover.

– Jeg kan få lån, og jeg har lån, kommenterer Abraham.

– Hvor mye lån har du? spør så Andreas.

– Det var da et personlig spørsmål, repliserer Abraham.

Til slutt kommer det fram at Abraham har lånt 2000 USD. – Hvor mye rente betaler du? Andreas vet nok om situasjonen i Liberia til å tenke seg svaret.

– 72 % pluss gebyrer, er svaret fra Abraham.

Andreas ser bort på Ingunn, og de kommenterer i munnen på hverandre: – Det er i realiteten 100 prosent rente!

#8/2012

>

Reportasje

31

32

Reportasje

  #8/2012

GOD PARTNER. Fagforeningen for skreddere kan bli en god

partner for AMAS og Alliance MDI. Foreningen skal legge forholdene best mulig til rette for medlemmene, og da er det viktig å kunne anbefale en god bank. >

Vi fortsetter bortover gaten og passerer både skreddere og nye møbelprodusenter. – Vi kan ikke gi bort penger, men vi skal i alle fall være best på lån og rentenivå, er representantene fra AMAS enige om.

På andre siden av gaten blir vi stoppet av Samuel.

Samtalen er i straks i gang om møbler og produksjonsteknikker, og Samuel forteller at han og medhjelperne hans ofte lager møbler for utenlandske NGO-er. – De betaler litt i forkant og resten når møblene er ferdige.

– Hva trenger dere? spør Andreas.

– Kapital, sier Samuel og fortsetter: – Som dere ser gjør vi alt med hendene, og vi kunne trenge maskiner. Jeg tror flere av oss som har verksted i området, kunne gått sammen om å kjøpe maskiner.

Nå har flere stimlet sammen rundt oss. – Vi vil kunne jobbe mer effektivt og selge mer og til en lavere pris, legger en til. – Vi har ikke tilgang til lån i vanlige banker, sier andre. – Så fint at dere kommer hit. Vi trenger dere, mener flere.

Vi runder et kryss, og mennene fra departementet leder oss inn gjennom en port og inn i en bakgård. Vi skal besøke fagforeningen for skreddere.

– Norge er et kaldt land. Jeg har vært der, og det var om vinteren, forteller fagforeningslederen. Han har 8-9000 organiserte medlemmer bare i Monrovia. I tillegg er det nærmere 5000 skreddere som ikke er organisert.

– Behovet for lån er stort blant medlemmene våre. Symaskinene de bruker, er som regel fra før andre verdenskrig, men for å kjøpe nye maskiner, trenger de lån, sier han.

– Hvor mye koster nye maskiner? spør Andreas.

– 1000 dollar, og i tillegg trenger mange lån til reservedeler og stoff og annet råmateriale.

Andreas forteller at AMAS vil være konkurransedyktige, ja, være aller best på å gi gunstige lån.

TRÅDENE SAMLES.

NETTVERKSBYGGER. Rudolf J. Merab er styreformann i interimstyret til Alliance MDI, og han er også privat investor i banken. Fra venstre: Biskop John G. Innis, Rudolf J. Mehreb, Nils Atle Krokeide og Ingunn Nesje.

– Men vi må unngå for mye tap og trenger deres hjelp.

Fagforeningslederen forteller at mange ikke vet hvordan man driver forretning, heller ikke hvordan man håndterer lån. – Vi kan hjelpe med trening og motivasjon, og dere kan gi dem lån. Vi vil anbefale dem å bruke dere, sier han.

Oppholdet i Liberia har gitt resultater. Andreas, Ingunn og Nils Atle har fått tilbakemeldingen de trenger. Biskopen i Metodistkirken har tro på den nye banken og vil investere både egne penger og penger fra et fond som kirken disponerer. De har hatt møter med potensielle styremedlemmer, blant annet med Diana Draper Allan som fra før har erfaring med mikrolån til fattige. – Vi venter nå på en markedsundersøkelse som vi håper skal bekrefte det vi har sett og hørt ved de to besøkene vi har hatt i Liberia, sier Andreas Andersen.

Det har gått to måneder. AMAS har hatt styremøte på kontoret til Misjonsalliansen i Oslo. Vedtektene er godkjent og et interimsstyre er på plass, der sitter blant annet Diana Draper Allan, og Rudolf J. Merab er blitt styreformann. Den nye banken i Liberia har fått et navn, Diaconia MDI (Diaconia Microfinance Deposittaking Institution).

– Vi er den første mikrofinansinstitusjonen på dette nivået. Vi kan både gi lån og vi kan tilby sparing, og veien er kort til å bli en fullverdig bank, forteller Andreas Andersen.

Som MDI-registrert kan banken ikke gi større lån enn 7000 dollar, men på den andre siden trenger man heller ikke så mye startkapital. – Nå gir vi oss tid til å få inn de store investorene, og da får vi det endelige styret på plass.

Det gjenstår fortsatt mye arbeid. Diaconia MDI skal finne den riktige IT-løsningen, og man skal i gang med ansettelse og opplæring av staben. For å kvalitetssikre prosessen skal AMAS sende to erfarne medarbeidere fra Diaconia, mikrofinansinstitusjonen i Bolivia, til Liberia. – Dette er en spennende løsning.

Vi overfører kompetanse fra den eldste banken vår til den nyeste. De to fra Bolivia skal tidlig inn i prosessen, og de skal utvikle operative prosedyrer og være med i opplæringen, sier den fornøyde AMAS-lederen.

I Liberia har mikrofinansbanker poppet opp som sopp, for så å forsvinne igjen. AMAS og Misjonsalliansen ser nå spiren av en eik.

– Vi skal gjøre tingene riktig og ikke skynde oss, men banken skal være operativ mot slutten av neste halvår, sier Andreas Andersen. oddmund.kohn@misjonsalliansen.no 14. NOVEMBER.

#8/2012

Reportasje

33

I høst har vi hatt en aksjon for å gi faddere muligheten til å få et fadderbarn til.

Mer enn 100 personer har foreløpig svart positivt på forespørselen, og det setter vi i Misjonsalliansen stor pris på. Ikke minst betyr det mye for barna og familiene i prosjektene som får hjelp. Her treffer dere fire av dem som nå har et fadderbarn til, og de forteller hvorfor de svarte ja. Det er fremdeles mulighet for flere til å følge eksempelet til Camilla Therese, Ingrid, Anne og Helge Christian.

Et

barn til Helge Chr. Magnus, Oppegård ble fadder til et barn til

Vi har hatt et fadderbarn i Ecuador i flere år, og vi hadde faktisk tenkt på muligheten av å være fadder for ett barn til. Da vi fikk forespørselen, var det derfor ikke nødvendig med særlig lang betenkningstid før vi svarte ja. Når man har levd en stund, er det ikke vanskelig å se at vi i Norge har det ufattelig bra materielt sett. Derfor er det viktig for oss at vi forvalter det vi har fått på en god måte. Å støtte Misjonsalliansen synes vi er en måte å gjøre det på.

34

Trender

#8/2012

Denne første innskriv-

dro da fra byen Nasaret i Galilea opp

barn.

ningen ble holdt mens

til Judea, til Davids by Betlehem, siden

da hun skulle føde,

1 Det skjedde i de dager at det gikk ut

Kvirinius var landshøv-

han var av Davids hus og ætt,

5 for å

sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham

befaling fra keiser Augustus om at hele

ding i Syria. 3 Og alle dro av sted for å

la seg innskrive sammen med Maria, som

og la ham i en krybbe, for det var ikke

verden skulle innskrives i manntall.

la seg innskrive, hver til sin by. 4 Josef

var lovet bort til ham, og som ventet

husrom for dem. 8 Det var noen gjetere

2

6 Og mens de var der, kom tiden 7 og hun fødte sin

Camilla Therese Kind, Spydeberg ble fadder til et barn til

Jeg hadde et fadderbarn fra Bolivia, og nå har jeg et nytt barn fra Brasil. Egentlig hadde jeg tenkt på det lenge, og nå tok jeg utfordringen. Det er flere fadderordninger å velge mellom, men det var moren min som første gang anbefalte Misjonsalliansen.

Dessuten har jeg hatt praksis i La Paz i Bolivia. Jeg er sykepleier, og i forbindelse med diakonistudiet hadde jeg praksis i et av Misjonsalliansens prosjekter i Bolivia.

Når jeg også har egne barn, er bilder av fadderbarn en konkret måte å fortelle dem om urettferdighet i verden og om at vi kan gjøre noe for at andre som ikke har det så godt som oss, skal få et litt bedre liv.

Ingrid Aukan, Oppdal ble fadder til et barn til

Jeg ble spurt om jeg kunne tenke meg å bli fadder for et barn nummer to. Jeg tenkte umiddelbart at dette var noe jeg ville. Som nyutdannet lærer hadde jeg endelig mulighet til å gi mer enn som student. Jeg har vært fadder gjennom Misjonsalliansen siden jeg var en liten jente, og det har alltid betydd mye for meg. Bildet av mitt nyeste fadderbarn henger nå på kjøleskapet sammen med bildene av min stadig voksende flokk med tantebarn.

Anne Leithaug, Bønes ble fadder til et barn til

Da jeg ble fadder første gang, kjente jeg rett og slett at det appellerte til meg. Dette hadde jeg lyst til å gjøre. Jeg sa da at Misjonsalliansen selv kunne bestemme hvilket land barnet skulle komme fra. Da fikk jeg et fadderbarn i Kambodsja, fordi behovene var store der. Så fikk vi spørsmål om et fadderbarn til. Vi har det så godt i Norge, så det har jeg mulighet til. Denne gangen valgte jeg selv land og ville støtte Liberia. Det har stått mye om dette landet i mediene, og der er også behovene store. Jeg synes Misjonsalliansen er en god organisasjon å støtte, og jeg ønsker meg vervemateriell, slik at jeg kan utfordre andre.

av [ Oddmund Køhn ]

#8/2012

Trender

35

der i nærheten som var ute på marken

gelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg for-

Dere skal finne et barn

og holdt nattevakt over flokken sin.

kynner dere en stor glede, en glede for

som

9 Med ett sto en Herrens engel foran

hele folket: 11 I dag er det født dere en

ger i en krybbe.» 13 Med ett var enge-

dem, og Herrens herlighet lyste om dem.

frelser i Davids by; han er Messias, Her-

len omgitt av en himmelsk hærskare,

være Gud i det høyeste, og fred på jor-

De ble overveldet av redsel. 10 Men en-

ren. 12 Og dette skal dere ha til tegn:

som

den blant mennesker Gud har glede i!»

er

svøpt

lovpriste

og

Gud

lig-

og

sang:

14

«Ære

Fra Che Guevara til Jesus Brasil. Som

ung drømte Paulo Roberto Araújo om Che Guevara og væpnet revolusjon. Nå er han leder for Misjonsalliansens arbeid i Brasil. > Tekst [ Thiago Couto og Bjørn Jarle Sørheim-Queseth ] Foto [ Thiago Couto ]

36

Portrettet #8/2012

Portrettet

  #8/2012

Portrettet

37

>

– Mitt første møte med Bibelen var i slummen, forklarer Paulo Roberto Araújo, bedre kjent som «Bebeto». – Dette møtet ble begynnelsen på min trosvandring. I juli 2012 overtok Bebeto stillingen som direktør for Misjonsalliansen i Brasil etter Péricles Couto som gikk bort i august 2011.

TIL CURITIBA. Gradvis vandret han på stien som omsider skulle føre ham til å jobbe fulltid med diakonalt arbeid. – Jeg måtte forlate Recife og bo i en annen by.

Etter to års studier ved misjonsskolen var jeg allerede forberedt på å gå der Gud sendte meg, sier han. Bebeto fikk muligheten til å ta en trainee-stilling blant barn i Curitiba, sør i Brasil, tre tusen kilometer fra Recife. Etter to uker startet han et misjonsarbeid der han innså at selv i Curitiba, den mest europeiske byen i Brasil, fantes det fattigdom og ulikhet. – Det var på den tiden jeg ble invitert til å besøke Monte Horeb Training Center i Itaperuçu, et svært fattig slumområde i utkanten av Curitiba. Jeg bodde der i en uke for å studere og samle sosialøkonomisk informasjon som kunne hjelpe prosjektstaben.

CHE GUEVARA. Bebeto har en særegen historie: Han er født og oppvokst i Recife, en metropol i nordøstBrasil og viste tidlig en naturlig evne til å arbeide blant fattige. I en alder av 22 begynte den nyutdannede ingeniøren et sosialt arbeid i hjembyens slumområder. Han likte å være i gatene, besøke familiene der og bli kjent med barna i nabolaget. Som arg tilhenger av kommunistiske læresetninger mente han at revolusjon var et middel for sosial forandring.

– Jeg trodde virkelig på revoBebetos møte med lusjonen, selv gjennom væpnet kamp. For meg var Che Kristus, frigjøreren, Guevara mannen, sier Bebeto. ble en integrert

FAST INVENTAR. Da han kom tilbake til misjonsskolen, fullførte han studiene sine, og det gikk ikke mange månedene før han, i desember 1996, ble del av alle hans EN BIBEL. Men i slummen i Reinvitert tilbake til Itaperuçu handlinger i det nye cife gav noen ham en gave; en for å bli en fast del av Monte trossamfunnet.

Bibel. Da han leste den, vokste Horeb-teamet og sette ideene det frem i ham en sterk identisine fra første besøk ut i livet. fikasjon med Jesu liv og virke. – Jeg frydet meg over – Jeg kom til Itaperuçu 18 dager etter å ha giftet livsstilen hans, over de valgene han tok og viljen til å meg og begynte å jobbe uten noen økonomisk støtstå på, holde ut til hans misjon var fullført. Spesielt te. Men jeg kom fordi jeg forsto at dette var Guds likte jeg måten han møtte de fattige, de undertrykte måte å vise hvor avhengig jeg er av ham. Bebeto og og ofre for et urettferdig system. Jeg hadde en opp- kona bosatte seg i bydelen. levelse der jeg ble omvendt, hjemme hos meg selv.

Jeg var på jakt etter sannhet. Oppdagelsen av at Jesus BAK KATETERET. Siden han er ingeniør, ble Bebeto var frelseren svarte på et rop som eksisterte inni meg. snart bedt om å undervise i matematikk og fysikk ved den lokale skolen. Tross alt var det ingen lærere TIL KIRKEN. Han sluttet seg til den presbyterianske der for eksakte vitenskaper. – Jeg begynte å jobbe kirken i Recife, og hans møte med Kristus, frigjøre- på en skole med 1100 elever. Det var for å supplere ren, ble en integrert del av alle hans handlinger i det inntekten min, men også for å komme tettere på nye trossamfunnet. – Jeg har alltid følt behov for å folk. Jeg jobbet hele dagen i prosjektet og om kvelarbeide med dem som ble ansett som annerledes. den i klasserommet. Jeg ønsket å bli kjent med unge Budskapet om Jesus var veldig klart for meg; at evan- i Itaperuçu og forstå byen. Slik som Jesus har jeg geliet er Guds kraft til forvandling. Der evangeliet alltid prøvd å møte de jeg treffer med et spørsmål: kommer, forandres alt. Jeg har fortsatt tro på det!

Hva trenger du? Jeg ønsket å dykke inn i samfunnet, og det var det jeg gjorde, sier han. Gjennom konEN BEGYNNELSE. Som et aktivt kirkemedlem betakten med studentene begynte Bebeto å jobbe på gynte Bebeto å invitere slumbeboerne til å delta på flere fronter; alt fra å holde engelskklasser til å byggudstjenester, og han startet utviklingsprosjekter i ge idrettsplass. Han forente funksjonene til Monte de fattige områdene rundt kirken. Samtidig opp- Horeb-prosjektene og den offentlige skolen. rettet han en nabolagsforening som arbeidet med gatebarn, fanger og rusavhengige. Etter åtte år med PILGRIMSREISE. En av Bebetos første handlinger som nyinnsatt direktør var å besøke alle Misjonsalliansens samarbeidspartnere i São dette besluttet han å fordype seg i emnet og studere Paolo og Joninville. Han ønsket å lære menneskene der å kjenne. ved en misjonsskole i Brasil.

38

Portrettet

#8/2012

  #8/2012

Portrettet

39

NYE UTFORDRINGER. Bebeto har stor tro på Misjonsalliansens potensial. Som leder vil han at organisasjonen skal vokse og bli relevant for enda flere mennesker.

>

40

Vendepunktet i Bebetos liv kom PILGRIMSREISE. Bebeto tar lederrollen for en organida han besluttet å forlate skolen og vie seg uteluk- sasjon som direkte støtter 11 prosjekter og fremmer kende til Monte Horeb Senerfaringsutveksling og samter. I dag er dette et underarbeid mellom kirker, skoler, I august 2012 begynte visningssted for 300 elever teologiske sentre, frivillige den nye direktøren en og driver opplærings- og organisasjoner og regjeringer. sysselsettingsprogrammer, I august 2012 begynte den «pilgrimsreise» til alle arrangerer fritidstilbud og nye direktøren en «pilgrimsprosjektene for å lære driver med landsbyutvikling. reise» til alle prosjektene for teamene der å kjenne.

– Mange som arbeider i fatå lære teamene der å kjenne. tige lokalsamfunn i Brasil er – Vi er ikke et sponsorbyrå, vi opptatt av å bekjempe fattigdommens symptomer, er en misjonsorganisasjon. For meg personlig var det ikke dens årsaker. Jeg prøver å se årsakene. Hvis en viktig å kjenne prosjektene og se hva Misjonsallianperson ikke har nok å spise, er det fordi han ikke sen har utrettet der. Det var flott å høre en leder i São har inntekt. Mangel på penger skyldes at det ikke Paulo si at prosjektet han driver ble helt forandret eter arbeid. Arbeidsledighet er et resultat av at folk ter kontakten med Misjonsalliansen og den forrige ikke har tilgang til utdanning. Ting henger sammen. direktøren, Péricles Couto. Det er virkelig fantastisk!

Man kan ikke tenke kortsiktig, sier Bebeto, som UTFORDRINGER. Bebeto mener nå at Misjonsalliansens samlet viet 15 år i Itaperuçu. arbeid bør utvides for å bekjempe fattigdom, bringe NYE UTFORDRINGER. Etter å ha etablert et arbeid i Ita- sosial rettferdighet og signalisere Guds rike blant de peruçu og oppnådd resultater, følte Bebeto at det trengende. I en fersk studie publisert av FN er Brasil var på tide å trekke seg tilbake og overlate prosjek- nummer fire på listen over land i Sør-Amerika hvor tene til lokalsamfunnet. Han søkte nye utfordringer. det er størst forskjell mellom fattig og rik, kun overgått – Jeg ønsket å starte noe som var like, eller mer, ut- av Haiti, Ecuador og Bolivia. – Brasil feirer å være den fordrende enn arbeidet i Itaperuçu, noe som kunne sjette største verdensøkonomien, men glemmer at det ha en ringvirkning også til andre regioner i Brasil. er 37 millioner mennesker som lever i fattigdom her Det var da jeg så utlysningen om stillingen som ny og 16 millioner som ikke spiser tre ganger om dagen. direktør for Misjonsalliansen. Det var en lang utvel- Det arbeidet Misjonsalliansen gjør, bidrar til å utjevne gelsesprosess – og i dag er jeg her! forskjellene, sier Bebeto. bjorn.sorheim@misjonsalliansen.no ÅRSAK OG VIRKNING.

Portrettet

#8/2012

Betraktninger

Tenk at forbønn kan sammenliknes med en omfavnelse – holde rundt og gi trygghet til noen en er glad i og som trenger nettopp det!

Jeg vil omfavne deg med forbønn be om at sorgen ikke må knuge deg mot jorden

Medmenneskelig blikk Jesus så kvinnen ved brønnen og han så Sakkeus.

Han lot seg ikke merke med hva andre mennesker syntes om dem. Han satte dem ikke i en bås, men hans blikk så inn i deres indre, han bekreftet dem og gav dem frelse. Det er viktig å se med Jesu blikk!

For å huske mennesker vi møter, bruker vi ofte mentale kategorier og båser.

Disse hjelper oss til å sortere og skape orden. Det som blir problematisk, er når vi ikke klarer å la personene slippe ut av båsene vi har plassert dem i. Da kan dette få oss til å se på mennesker som forutsigbare og ikke så mangesidige som det de i virkeligheten er. Få ting kan gjøre meg så hissig som å føle meg satt i bås og at personen som har gjort det, er helt sikker på hvor han/hun har meg i alle sammenhenger. Da vurderer jeg faktisk å gjøre noe som aldeles ikke er likt meg, bare for at personen skal endre sin oppfatning av meg.

I sin ytterste konsekvens tror jeg at båssetting kan bidra til diskriminering. Vårt blikk er overfladisk. Vi får ikke med oss hvem de vi møter virkelig er. Båser skiller mennesker og kan lage behagelige forklaringer på hvorfor noen hører sammen og andre ikke. Kulturelle forklaringer på hvorfor noen er fattige og andre ikke, er et eksempel på en type båssetting. Jeg har for eksempel hørt at

fattige er late, at de prioriterer fest og moro framfor seriøst arbeid, at de ikke er vant til å jobbe hardt, at det egentlig ikke gjør dem noe å være fattige osv. Felles for disse forklaringene er at de ser på fattigdom som en mangelsykdom. Indirekte sies det at hadde de fattige vært mer lik oss; jobbet hardere, festet mindre, tenkt business, så hadde de blitt rike. Jeg tror dette er en for enkel forklaring som kjøpes av mange fordi den er ganske behagelig, fokus rettes nemlig mot de fattige selv og ikke mot oss selv, vår livstil og forbruk. I tillegg tror jeg at den undervurderer mangesidigheten som finnes i hvert enkelt menneske og den undervurderer strukturene og systemene som bidrar til å forsterke fattigdom og diskriminering.

Jesu blikk og uendelige medmenneskelighet i sine møter med mennesker er noe som inspirerer meg. Han satte ikke folk i bås og sprengte konsekvent menneskeskapte barrierer og kategorier. Det er en oppgave vi også har som hans etterfølgere.

be om at smertene må mildnes og at mørket må lette slik at du ser lenger enn en time av gangen og jeg vil be Gud om å vise deg at du er rik med din sorg

for den som ikke har kjent sorgen slite gjennom kropp og sjel han har heller ikke opplevd den dypeste kjærlighet gudsglimtene på jorden gudsgavene nærhet varme hengivenhet så lev deg gjennom sorgen mens jeg omfavner deg med forbønn

Fra Regndråper 1991 av Tove Houck

Vi ber for ansatte ute og på hovedkontoret, og for deres familier: Arnt Jerpstad, generalsekretær Anita Tuskind Solbakken, resepsjonen Jorunn Furuseth, giveravdelingen Oddmund Køhn, informasjonsavdelingen Trine Skjævestad Ask, giveravdelingen Ingeborg Drevdal, giveravdelingen Frode Jan Fjørtoft, it-avdelingen Karoline Kinn og Tor Arne Hartvigsen på Filippinene Torborg Fosse og Magne Steine i Bolivia

av [ Hanne Holmberg Chávez ] Regionleder for Asia og hovedstyremedlem i Misjonsalliansen

+¡anke &tter #8/2012

41

Fri og frank

Hva gjør vi med vår egen unike frihet? har tenkt mange ganger på hvordan jeg forvalter min frihet.

Som oftest tar jeg den for gitt. Jeg glemmer å se på min egen frihet som et privilegium og et enestående gode. Men når noen forsøker å kneble eller inndra friheten min, ja, da blir jeg opprørt og engasjert. illustrasjonsFoto: Sissel fjeldskår og Fredrik Hæreid

Norge. Jeg

Da slår ryggmargsrefleksen inn; for jeg er oppdratt til å ikke godta at noen behandler meg som mindre verdt.

Hva skjer med mennesker som er opplært til å ikke tro at de er noe? Som fra før de kunne gå har fått innprentet holdningen om at de er mindre verdt.

Undertrykkelse og diskriminering skjer på så mange måter. Fattigdom er en av dem. Fattigdom er mangel på frihet. Fattigdom krenker menneskeverdet og fratar mennesker verdigheten. Fattigdomsbekjempelse handler derfor om å løfte opp menneskers verdighet og skape muligheten til å leve i frihet.

Fattigdomsbekjempelse handler derfor om å løfte opp menneskers verdighet og skape muligheten til å leve i frihet.

42

ommentar #8/2012

ommentar

Jeg er heldig som har vokst opp i Norge. Jeg stiller riktignok meg selv spørsmålet om hvor takknemlig jeg klarer å være for det. Mine hverdagsutfordringer overskygger så lett virkeligheten av å kunne legge meg i en varm seng i en trygg bolig, mett og fri. Det er ikke alltid lett å forstå, dypt og inderlig, de forskjellene som finnes i verden, selv ikke når jeg mange ganger med mine egne øyne har sett fattigdommens groteske sider. Jeg har alltid kunnet dra vekk. Jeg har bare rømt tilbake til min egen virkelighet, men sannheten er at millioner av barn og voksne vokser opp med diskriminering, vold og sult. Fattigdom og ufrihet, sult og sårbarhet er deres hverdag.

Den vakre julehøytiden ligger foran oss. Den høytiden hvor Gud viser sin oppriktige kjærlighet til oss og samtidig forteller oss at Han ikke gjør forskjell på folk. Jesus ble født i en stall. Hvor hadde Jesus blitt født i dag? Jesus ble født for å gi oss alle frihet. Og det var Guds gave til oss. Hvordan vi forvalter gaven og deler den, er opp til oss selv.

Jeg overhørte to kvinner som snakket sammen om julen på trikken en dag, og de var enige om at de var lei av julen. «Lei av julen …? » tenkte jeg. Noe så trist. For meg er julen en gledelig høytid, og ventetiden frem til jul er tid for ettertanke, ro og fred i hjemmet. Det er på mange måter de dagene i året vi kan kjenne på friheten vår og nyte den. Men det er også en tid for å løfte blikket. Band Aid sang på 1980-tallet: «There’s a world outside your window.»

Og det er vel i grunnen en viktig påminnelse. Vi trenger ikke skamme oss over at vi lever gode liv, men det er lov å ofre verden utenfor vår egen stue en ekstra tanke. Når vi spiser god mat og nyter lange måltider sammen med gode venner og familie, er det kanskje et poeng å være litt ekstra takknemlig og tenke gjennom hvordan vi kan bidra til å skape en forandring for andre.

Hva truer egentlig friheten? Både den friheten vi har og den friheten som så mange mangler? Først og fremst tror jeg aldri friheten må tas for gitt. Vår frihet må bevares, styrkes og vernes om og ikke minst kjempes for slik at flere skal få oppleve den. Friheten handler om våre rettigheter i et samfunn; til å delta, til å ytre oss, til å tro hva vi vil, til å kunne leve som den vi er og til å ta ansvar – og ikke minst friheten til å gå på skole, spise seg mett og til å bo et trygt sted.

Utøvelsen av friheten er en viktig del av selve rettigheten.

Et fritt menneske har ansvar. Vi kan ikke lukke øynene for at millioner av mennesker ikke opplever den friheten vi selv har. Vårt ansvar som frie mennesker er å spre frihet slik at flere mennesker kan bære verdigheten vi alle har i kraft av å være menneske.

Jeg tror den største trusselen mot frihet er likegyldighet. Utøvelsen av friheten er en viktig del av selve rettigheten. Det er når vi opptrer som myndige, verdige og frie mennesker som tar ansvar for andre at vi skaper frihet i praksis. Vårt mål må være å reise opp stadig flere mennesker til et liv i frihet der vi sammen kan heve hodet og bære verdigheten som vi har i kraft av å være menneske. Det verden trenger er frie og franke mennesker. n

av [ Inger Lise Hansen ] Markeds- og innsamlingsleder i Misjonsalliansen

#8/2012

ommentar

43

Avsender: Misjonsalliansen P.b. 6863, St. Olavs Plass 0130 Oslo, Norway

Gi en

annerledes

Julegave Misjonsalliansen har gavekort – og mottakeren kan selv bestemme hva gaven skal gå til

Bestill julegavekort på www.julegavekort.no eller 22 94 26 00 www.misjonsalliansen.no