21 minute read
Orientering til kursleder og instruktør
Hensikt
Hensikten med kurs i idrettsskade er å øke førstehjelpskompetansen på noen av de vanligste akutte idrettsskadene vi kan møte i hjelpekorpssammenheng, utover kompetanse fra kurs i kvalifisert førstehjelp.
Advertisement
Kurset er for hjelpekorpsere som ønsker å øke egen kompetanse om idrettsskader. Kurset omhandler noen av de vanligste akutte idrettsskadene vi kan møte på i hjelpekorpssammenheng, fra mindre alvorlige skader, som forstuing og muskelstrekk, til mer alvorlige skader, som hodeskader, fallskader og bevisstløse pasienter. Kurset omfatter førstehjelp i de første timene etter en akutt skade. Dette danner grunnlaget for valg av behandlingsprinsipper. Kursets tilnærming baserer seg på symptomer og tegn. Hensikten med dette er å styrke deltakernes forutsetninger for å gjøre selvstendige vurderinger innen førstehjelp. Som hjelpekorpsere skal vi ikke stille diagnoser, og pasientene som behandles bør oppfordres til å oppsøke lege for ytterlige vurdering. Forebygging og rehabilitering etter skade, deriblant støttebandasje og taping, er ikke berørt i dette kurset.
Hovedmål (læringsmål)
Etter gjennomført kurs skal deltakerne • ha utvidet forståelse for kroppens fysiologi og anatomi, og hvordan dette påvirker utøvelse av førstehjelp ved akutte idrettsskader • kunne anvende tilegnet kunnskap til å utøve korrekt førstehjelp ved de vanligste akutte idrettsskadene vi kan møte i hjelpekorpssammenheng • ha kunnskap om forberedelse, gjennomføring og etterarbeid ved sanitetsvakter, samt om samhandling med eventuelle samarbeidspartnere • være gode rollemodeller og førstehjelpere i organisasjonen.
Målgruppe
Aktive og godkjente medlemmer i Røde Kors Hjelpekorps som ønsker å øke sin kompetanse innen akutte idrettsskader.
Krav til kursdeltakerne
For å delta på kurset må deltakerne • ha bestått KFØR: være godkjent medlem i Røde Kors Hjelpekorps i henhold til regelverket, herunder bestått kurset «Kvalifisert førstehjelp» og godkjent utøver av DHLR. • ha gyldig hjelpekorpsprøve • utvise gode holdninger og verdier forenelig med å være sanitetsmannskap • levere inn godkjent besvarelse på tilsendte foroppgaver innen fastsatt tidspunkt.1 Hvis besvarelsen ikke gjenspeiler kunnskapsnivået som forventes for å delta på kurset, må fagleder ta kontakt med kandidaten. Vedkommende skal oppfordres til å tilegne seg mer kunnskap innen kursstart og levere ny besvarelse, eller la kursplassen gå videre til en annen søker.
1 Foroppgaver skal reflektere kunnskaper på kvalifisert nivå og besvarelsen er grunnlag for tildeling av kursplass. Heftet er en oppfordring om å repetere kunnskaper før kursstart. Se under «Fagleder» om tildeling av kursplass.
Foroppgaver
Det er utarbeidet et eget dokument som er en veileder for fagleder med tanke på retting av foroppgavene.
Gjennomføring
Idrettsskadekurset er en blanding av teori og praktiske øvelser. Øvelsene bygger på teorileksjonene, samt på forventet kunnskap fra kvalifisert nivå innen førstehjelp.
Ressursbehovet i denne kursmanualen og tilhørende øvingsmanual tar utgangspunkt i 20 deltakere fordelt på 5 lag á 4 deltakere med hver sin veileder. Det er mulig å gjennomføre kurset med større eller mindre lag ut fra lokale behov, men antall deltakere på laget bør ikke overskride 4. Grupper over fire deltagere må følges av to veiledere. Ved færre deltakere reduseres ressursbehovet, og ved flere deltakere økes ressursbehovet. For å kunne følge opp alle deltakerne under kurset må antall deltakere justeres ut ifra tilgang på ressurser (stab og utstyr). Hvert lag skal følges av minst én veileder, minimum under alle praktiske deler av kurset. Gruppen skal utfordres til å bruke erfaringslære som metode (se “Gruppeprosess” i kursmanualen). Dette forutsetter at det er et godt og trygt læringsklima i laget, og at alle bidrar så godt de kan.
Kurset omhandler spesielt PRICE som behandlingstiltak, i tillegg til førstehjelpstiltak deltakerne skal kunne fra kvalifisert nivå. Selv om fokus i dette kurset er akutte muskulære idrettsskader, med PRICE som supplerende behandling til det deltakerne kan fra før, må det sikres at ikke førstehjelpere overser andre og potensielt mer alvorlige skader, for eksempel hodeskade med påfølgende bevisstløshet.
Det forventes at deltakerne deltar aktivt i leksjoner og øvelser. Deltakernes engasjement og innlevelse er viktig for gode resultater. Dette må kommuniseres til deltakere allerede i starten av kurset. Det bør oppfordres til åpenhet og at alle tilrettelegger for egen og andres læring.
I hver leksjon er det lagt opp til praktisk trening halvparten av tiden, ca. 25 minutter per ledd. Det er viktig at veilederne er tilstede og bruker denne tiden til å sjekke ut deltakerne i henhold til utsjekksskjemaet. Det er en fordel av deltakerne oppfordres til å samle opp spørsmål, slik at de får øvd mer enn å bruke tiden på mange spørsmål. I tillegg til praktisk trening i undervisningen er det lagt opp til øvelser som ringløype og stasjonstrening. Vedlagt øvingsplan beskriver de to sistnevnte nærmere. Den er bygget opp med naturlig tilknytning til undervisningen og tilrettelagt for progresjon gjennom kurset. Etter hver øvelse går fagleder igjennom de ulike casene fra ringløypene, for å tilrettelegge for at alle deltakerne lærer det samme.
Det anbefales å starte dagen med en kort oppsummering av de viktigste faglige elementene fra dagen før. Dersom kursstaben observerer manglende kompetanse hos kursdeltakere, må undervisningen og øvelsene tilpasses noe slik at deltakerne får tilegnet seg manglende kompetanse. Ved store mangler, vurderer fagleder i hvor stor grad det kan tilrettelegges uten at det går utover flertallet. Det skal ofte lite til for å “hente deltakere inn igjen” dersom man tar tak i dette tidlig nok. Understrek for deltakerne at de selv er ansvarlige for å ta kontakt med fagleder eller veiledere ved usikkerhet rundt kursets tema eller ved spesielle problemstillinger.
Fagleder for kurset må samle kursstaben, og spesielt veilederne, jevnlig gjennom kurset. Oppdatering av hverandre på spesielle utfordringer, behov for tilrettelegging av øvelser og samkjøring av påfølgende kursdag er eksempler på hva som vil være naturlig å ta opp. Dersom en oppdager at enkelte deltakere har manglende fagkunnskaper kan også dette bli tatt opp for å sikre god oppfølging og styrking av de aktuelle deltakere videre i kurset.
Tidsramme
Idrettsskadekurset er på totalt 23 timer inkludert kursåpning, undervisninger, øvelser og avslutning. Pauser, måltider og stabsmøter kommer i tillegg.
Aktivitet
Teoriundervisning med demo og praktisk trening
Ringløyper/stasjonsøvelser
Totalt Timer
15 timer 15 minutter
7 timer 45 minutter
23 timer
Kursets tidsramme tar lite høyde for repetisjon fra tidligere kursnivå. Deltakerne må derfor gjøres oppmerksomme på dette i forkant av kurset og oppfordres til på egenhånd å friske opp nødvendig fagkunnskap. Dette vil gi alle best mulig utbytte av kurset, og det blir lettere å overholde tidsrammen som er satt.
Kurset kan gjennomføres som et intensivkurs over en helg fra fredag kveld til søndag kveld. Dette alternativet passer best for et og samme korps, og krever at man på forhånd har sikret at deltakere innehar forventede forkunnskaper. Skal det gjennomføres på regionsnivå anbefales det å utvide tidsrammen med ½-1 dag, slik at man kan bruke mer tid på å bli kjent, samt gi deltakerne mer øvingstid i løpet av kurset. Vedlagte timeplan er ment som forslag som kan tilpasses lokale forhold innenfor rammene som er satt. Innholdet i kursmanualen (inkludert tidsramme på øvelser og leksjoner) er et minimum av emner og elementer deltakerne skal gjennomgå. Man kan tilføye temaer eller utvide tidsrammen så lenge man holder seg innenfor anerkjente metoder og fagområder innen førstehjelp til idrettsskader.
Arrangør
“Idrettsskadekurs” kan gjennomføres på alle nivåer i organisasjonen (lokalt, distrikt, regionalt og nasjonalt) under forutsetning av at faglig kvalitet og rammer er innenfor kursets krav.
Kurset er ressurskrevende med tanke på logistikk og faglig kompetanse hos de som skal undervise. Det anbefales derfor å arrangere kurset på region- og/eller distriktsnivå. Arrangør anbefales å ta kontakt med Ressursgruppe Førstehjelp tidlig i planleggingsfasen av kurset for veiledning og eventuelle faglige bidrag i gjennomføringsfasen av kurset.
Kursleder
Kursleder er en praktisk tilrettelegger. Kursleder behøver ikke å inneha spesiell fagkunnskap innen idrettsskader for å inneha denne rollen, men må ha evne til å administrere og holde oversikt.
Kursleder skal • ha kontroll på at tidsfrister og ytre rammer overholdes • sørge for at fagleder og andre roller er bekledd og at forberedelser til disse rollene blir gjort på en god måte • legge til rette for at fagleder og andre får gode arbeidsforhold • ha et økonomisk ansvar og rapporteringsansvar til eget korps/D-råd/regionledelse eller ledelse for nasjonale kurs
ha kontakt med eventuelle eksterne aktører, for eksempel utleier av lokaler eller andre. Kursleder representerer eget korps/D-råd/region under gjennomføring av kurset ha det overordnede ansvaret for kursgjennomføringen se til at alle deltakerne møter forberedt til kurset. Dette innebærer blant annet ansvar for å få sendt ut informasjon til alle kursdeltakerne senest 14 dager før kursstart.
Informasjonen bør inneholde: Velkomstskriv med informasjon om de praktiske rammer for kurset og oppfordring om å forberede seg godt faglig til kursstart Mål og rammer for kurset Timeplan (foreløpig versjon hvis endelig versjon ikke er ferdig) Litteraturliste Praktiske opplysninger som for eksempel reiseruter, togtider, busstider, pakkeliste, tilgjengelig kiosk og butikk i nærområdet etc.
Fagleder:
Fagleder er ansvarlig for faglig gjennomføring av kurset, og skal inneha fagkompetanse innen idrettsskader som ligger minst ett trinn over kursets faglige nivå. Det er ønskelig med instruktør-/undervisningskompetanse tilsvarende trinn II.
Ingen kurs i Røde Kors Hjelpekorps ligger direkte et nivå over dette kurset når det gjelder idrettsskade. Det er derfor ønskelig at fagleder har inngående kunnskap og kompetanse innen idrettsskade og behandling av muskel- og skjelettskader fra arenaer utenfor Røde Kors. Eksempler på dette kan være helsepersonell som jobber med muskel- og skjelettskader og/eller personer som har bred erfaring/kursing fra idretten.
Fagleder bør ha generell førstehjelpskompetanse på et høyere nivå enn deltakerne, minimum tilsvarende videregående nivå. Det er viktig at faglig leder har et faglig nivå innen idrettsskade som er høyt nok, samtidig som vedkommende har god kjennskap til måten Røde Kors Hjelpekorps driver sanitetsvakttjeneste på. Her er samarbeidet mellom faglig leder og kursleder viktig. Eventuelt kan man trekke inn to personer som utfyller hverandre til å inneha faglederrollen sammen.
Fagleder skal • starte planlegging av kurs så tidlig som mulig, gjerne 3 måneder før kursstart • sende ut foroppgaver til aktuelle påmeldte deltakere med opplysninger om tidsfrister for besvarelse • lese gjennom besvarelser fra foroppgaver og tildele kursplass • sette seg grundig inn i kursmanualen og kjenne kursets mål og rammer • kvalitetssikre instruktører, veiledere, markører og andre • knytte til seg instruktører og veiledere som er egnet for å få gjennomført kurset på en kvalitativ god måte, og følge opp disse for å sikre at undervisningen blir gjennomført i henhold til kursplanen • fordele undervisninger • kvalitetssikre evaluering av deltakere underveis i kurset sammen med veiledere.
Om tildeling av kursplass: Dersom noen mottatte foroppgaver ikke gjenspeiler forventet kunnskapsnivå for å delta på kurset, kontakter fagleder kandidaten og oppfordrer vedkommende til å tilegne seg mer kunnskap innen kursstart og levere ny besvarelse, eller la kursplassen gå videre til en annen søker. Det siste alternativet er aktuelt dersom fagleder anser mangel på forventet kunnskap som så stor at søkeren vanskelig vil kunne tilegne seg nødvendig forkunnskaper til kursstart.
Kursledelsen bør signalisere tydelig at man kun kvalifiserer seg til kursplass ved å levere en tilstrekkelig god besvarelse på foroppgavene.
Ved tildeling av kursplass bør også følgende vurderes: • Fordeling mellom ulike hjelpekorps/distrikt • Ansiennitet og tidligere erfaring • Prioritering av søkere fra hjelpekorps/distrikt • Rolle/verv søkere innehar, f.eks. instruktører og andre fagledere • Dersom søkere har fått tildelt plass tidligere, men har meldt forfall pga. sykdom eller andre spesielle omstendigheter.
Instruktør:
Fagleder tildeles instruktøren emne(r) og tilhørende nødvendig fagstoff til undervisning i god tid før kursstart. I utvelgelse av instruktør skal den enkeltes formidleregenskaper og erfaring vektlegges. Instruktør skal også ha fagkunnskap og førstehjelpserfaring innen idrettsskader.
Instruktøren skal • sette seg godt inn i temaet som er tildelt, med tilhørende litteraturliste, anbefalinger og øvelsene som er foreslått. • benytte fagleder aktivt i forberedelsene av kurset for å sikre rett faglig fokus og nivå på undervisning og øvelser. • formidle fagstoffet i henhold til mål og rammer som beskrevet i kursmanualen.
I enkelte tilfeller vil det være en styrke for kurset om en kan bruke eksterne instruktører og forelesere som har spesielt gode kunnskaper om noen av emnene. Disse skal også følges opp av fagleder med spesifikk bestilling for emne, rammer og forutsetninger, så også de underviser i henhold til mål og rammer som beskrevet i kursmanualen. Alle instruktører og forelesere, også eksterne, bør få tilbakemelding fra fagleder i etterkant av kurset, basert på tilbakemeldinger fra deltakere og stab, f.eks. ved bruk av evalueringsskjemaet som er utarbeidet for kurset.
Veileder:
Veiledere er fagleders viktigste verktøy for å oppnå kursets læringsmål, og skal ha en fagkompetanse innen førstehjelp som ligger minst ett trinn over videregående nivå. Spesiell egnethet og erfaring som veileder kan oppveie for disse krav dersom fagleder finner det hensiktsmessig. Veileder skal ha erfaring i og kunnskap om veiledning som metode, og spesielt kjenne til erfaringslæring som metode, som benyttes systematisk gjennom kurset.
Veileder skal: • følge sitt lag med inntil fire deltakere gjennom hele kurset. • kontinuerlig veilede, vurdere og følge opp laget sitt for å løfte kursdeltakere til et så høyt faglig nivå som mulig. • være oppdaterte på erfaringslæring, kunne lese situasjoner og kunne løse eventuelle konflikter eller problemer som oppstår underveis i gruppen. • fremheve deltakerne, legge til rette for læring, egenutvikling, refleksjon og bidra til godt læringsmiljø i egen gruppe. • ha tett samarbeid med fagleder og andre veiledere for å sikre god progresjon og utvikling for deltakerne.
Det kan være behov for å endre noe på øvelser, ta laget til side (ut av øvelsen) for å ta opp spesielle tema eller ha en-til-en-samtale med deltakere. Her må veileder kontinuerlig vurdere hva som er hensiktsmessig for å møte deltakerne på rett nivå for å heve dem ytterligere. Det er viktig at alle får muligheter til å få vist sin kompetanse. Dette er momenter som veileder skal ta opp med laget sitt allerede under gruppeprosessen tidlig i kurset (se tema
gruppeprosess). Tid til gruppeprosess er lagt inn ved starten av kurset for å skape trygge og forutsigbare læringsrammer, få frem forventninger og gi deltakerne mulighet til å ta opp temaer eller utfordringer den enkelte har underveis.
Kursmateriell
Deltakerhefte til kurset brukes gjennom hele kurset. Kursmateriell er beskrevet under de enkelte temaene.
Litteratur
Viktigste litteratur brukt i kurset: • Bahr, R., McCrory, P., LaPrade, R. F., Meeuwisse, W., & Engebretsen, L., «Idrettsskader – diagnostikk og behandling», Bergen: Fagbokforlaget (2014) (heretter kalt
«Idrettsskade») • Legevakthåndboken, tilgjengelig via www.lvh.no. • Norsk Førstehjelpsråd, Førstehjelp, Oslo: Gyldendal • Norsk Helseinformatikk (NHI.no) • Senter for idrettsskadeforskning, Prosjekt Skadefri, tilgjengelig via www.skadefri.no • Sports-health.com, tilgjengelig via www.sports-health.com • Store medisinske leksikon, sml.snl.no • Store norske leksikon, snl.no
Evaluering
Evaluering av kursdeltakerne
Kursdeltakerne vurderes til ”bestått” eller ”ikke bestått”. For å sikre at vurderingen blir så objektiv og konkret som mulig, brukes et vurderingsskjema (se utsjekkskjema) med sjekkpunkt som bygger på målsettingen i kurset og refererer til emner i kursmanualen. Deltakere blir vurdert etter faglig kompetanse demonstrert i løpet av kurset, samarbeidsevner og holdninger og verdier som ligger til rollen som Røde Kors-medlem.
Det er veilederens ansvar å gjennomføre kontinuerlig vurdering av deltakerne, komme med tilbakemeldinger og løfte fram hver enkelt. Dersom en deltaker ikke har fått vist sin kompetanse eller har områder som må forbedres for å bestå kurset, skal dette formidles til deltakeren så tidlig som mulig. Deltakeren skal ha mulighet til å jobbe målrettet og bli veiledet for å bestå kurset. I disse tilfeller skal fagleder involveres så tidlig som mulig. Det skal ikke være mulig for en deltaker å stryke på kurset uten at veileder og fagleder har hatt samtaler med og fulgt opp kandidaten tett.
Dersom en deltaker utviser oppførsel/holdninger som ikke samsvarer med verdigrunnlaget i Røde Kors eller viser særlig dårlige samarbeidsevner, må dette bli tatt opp med vedkommende så raskt som mulig. Det samme må skje dersom en ser at en kursdeltaker avviker fra forventninger til fagkompetanse i så stor grad at han/hun står i fare for å ikke bestå. Fagleder tar endelige beslutninger i de tilfeller der det er tvil om en deltaker skal bestå eller ikke.
Fagleder skal være tilstede ved tilbakemelding til deltakere som ikke består kurset. Rapport om bestått/ikke bestått formidles/sendes til distriktsråd og ledelse i hjelpekorpset som deltakeren hører til. Dette må deltakerne gjøres kjent med. Det er svært viktig at det foreligger god dokumentasjon for vurdering av om en deltaker har bestått eller ikke. Spesielt gjelder dette i tilfeller hvor deltakeren blir vurdert til ikke bestått. Det å dokumentere konkrete situasjoner og manglende kunnskap vil være viktig både for deltaker og veileder. Å vurdere deltakernes samarbeidsevner, holdninger, evne til
selvevaluering, refleksjon og egenutvikling, kan være utfordrende. Derfor er det spesielt viktig å dokumentere situasjoner og observasjoner under disse punkter. Dokumentasjonen skal være saklig og relevant.
Avgjørelse om bestått/ikke bestått kan ikke påklages/ankes.
Evaluering av kurset
Det er satt av tid under kursavslutningen til evaluering av kurset. Det er opprettet et evalueringsskjema for kurset som ligger blant øvrige kursdokumenter på kurssiden på Korsveien. Skjemaet kan fylles ut digitalt ved at deltakerne går inn på Korsveien og laster ned skjemaet (via PC eller mobil), lagrer en kopi av skjemaet, fyller ut og sender dette på epost til fagleder. Alternativt, dersom deltakerne foretrekker å fylle ut skjemaet for hånd, kan skjemaet skrives ut på forhånd, deles ut til deltakerne som fyller og deretter samles inn av fagleder.
Etter å ha samlet inn skjemaer gjør fagleder en totalvurdering basert på deltakernes tilbakemeldinger. Fagleder går deretter inn i dette skjemaet og registrerer deltakernes gjennomsnittsvar på de ulike temaene som gjennomgås: https://forms.office.com/Pages/ResponsePage.aspx?id=nvRN0_SP1ka3jTzvMmG81lIH51Cf N9pImAsKhEX2Z_1URVZWS1JIVllIWjVUTEQySVNJODM3MFdTNS4u
Fagleder bes i tillegg om å gi en tilbakemelding på hvordan kursmateriellet har vært å bruke.
Struktur i temaene For å sikre innholdet i kurset og gjøre det oversiktlig og lettere å undervise og tilpasse lokale forhold, er kurset inndelt i temaer. Hvert tema er beskrevet med følgende punkter:
Varighet
Her angis hvor lang tid som bør brukes på temaet. Pauser kommer i tillegg. Tiden er anbefalt minimumstid og bør overholdes. Bruker du mer tid på temaet enn angitt, må tidsrammen utvides for hele kurset. Det viktige er at det blir tid til å gjennomgå alle temaer og hovedpunktene i disse.
Mål
Dette punktet angir det overordnede målet for temaet og er et av delmålene i kurset. Det er her kursets røde tråd kan ses. Her vil kurslederen og instruktørene kunne vurdere om deltakerne har nådd de oppsatte målene. Instruktørene må kjenne til målet når de skal presentere stoffet for kursdeltakerne.
Undervisningsform
Formen angir hvordan undervisningen kan foregå og organiseres. Her beskrives om det er teoretisk eller praktisk undervisning, undervisning i grupper eller i plenum, ute eller inne, om deltakerne skal sitte i en halvsirkel med eller uten bord osv.
Kursinnhold
Her beskrives kort innholdet i det opplegget du skal holde for kursdeltakerne. Alle har sin måte å presentere ting på. Dette skal det selvfølgelig gis rom for. Disse punktene forteller bare hva som skal presenteres for kursdeltakerne og i hvilken rekkefølge, men ikke hvordan. Alle punktene skal være med for å sikre kursets mål og innhold.
Informasjon
Hvis dette punktet forekommer, er det fordi det er nødvendig med tilleggsinformasjon til instruktøren om fagstoffet som skal presenteres. I motsetning til «Kursinnhold» skal kursdeltakerne ikke vite hva som står i dette punktet. Det er kun til opplysning for kurslederen og instruktøren. Spesielle ting som instruktøren bør være oppmerksom på, legge vekt på eller tone ned i formidlingen av fagstoffet vil stå her.
Aktivitet
Dette punktet gir forslag til gruppearbeid, drøftingsoppgaver, dialoger og andre aktiviteter samt informasjon som er nødvendig for å sette i gang aktiviteten. De foreslåtte aktivitetene har til hensikt å eksemplifisere fagstoffet og gjøre det mer levende og lettere å forstå. Mange av temaene i kurset dreier seg om bevisstgjøring. Dette forutsetter at deltakerne blir involvert og deltar aktivt i kunnskapsformidlingen. Aktiv deltakelse er den beste måten å lære på. I dette kurset dreier aktivitetene seg i hovedsak om praktiske øvelser, gruppearbeid, drøfting av case og problemstillinger og arbeid med spørsmål i grupper, to og to eller individuelt.
Audio-visuelt
Her beskrives hvilke PowerPoint-slides og annet audiovisuelt materiell som kan brukes i temaet for å visualisere fagstoffet og gjøre det mer levende, for eksempel skjelett, preparater av plast, lysbilder m.m. PowerPoint-slidene er nummererte. Bokstaver bak tallene betyr at sliden fylles på med mer tekst når du «blar» videre. I venstre marg er slidene markert med symboler og viser når de skal brukes. Slides med tekst, diagram og bilder er merket med følgende symbol:
PowerPoint-slide med tekst og/eller bilde
Kursmateriell
Dette punktet gir opplysninger om hvilket materiell som kan brukes til det temaet det hører inn under. Det viktigste kursmateriellet er kursets deltakerhefte, boka «Førstehjelp», samt kompresjonsbandasje
Hvis materiellet deles ut i begynnelsen av undervisningen om temaet, bør kursdeltakerne få litt tid til å gjøre seg kjent med det før undervisningen starter. I motsatt fall vil de gjøre dette mens undervisningen foregår i stedet for å høre på instruktøren.
Den enkelte instruktør er ansvarlig for at kursmateriell til tema som skal undervises i er tilgjengelig for deltakerne. Instruktører kan også dele ut «eget» materiell som passer til temaet.
Litteratur
Her opplyses om anbefalt tilleggslitteratur til temaet og aktuelle adresser på Internett hvis noen ønsker å fordype seg mer i temaet. Noe av litteraturen som det er henvist til er brukt som fagstoff i temaet.
Ikke alle punktene over vil forekomme i alle temaene.
Struktur i leksjonene Leksjonene om de ulike leddene er delt inn i tre deler – Teori, demonstrasjon og praktisk trening. Det er viktig å fatte seg i korthet i teoridelen, slik at man kun tar med det viktigste som er relevant for demonstrasjon og praktisk trening relatert til tema for leksjonen.
Teoridelen starter med anatomi og fysiologi, og her bør det legges opp til at deltakerne aktivt kan kjenne strukturer og bevegelser på seg selv og hverandre. Videre er det viktig med en tydelig demonstrasjon, gjerne to ganger, i henhold til blå firkant (som går igjen i hver leksjon) slik at det kommer tydelig fram hva de skal trene på praktisk. Det er satt av mest tid til praktisk trening, da det er dette deltakerne lærer mest av.
Inndeling av sidene
Sidene i kursmanualen er delt inn i tre deler (kolonner). Hovedkolonnen i midten inneholder alt fagstoff og all annen tekst nevnt i orienteringen over.
Helt til venstre i dokumentet er ikonene for PowerPoint-lysarkene plassert. Lysarkene er nummererte og plasseringen viser når i temaene de kan brukes.
Helt til høyre finner du stikkord og tips til instruktøren. Tips til instruktøren er skrevet i grå tekstbokser.
Forberedelser til kurset
Et godt kurs forutsetter grundige forberedelser. Kursleder, fagleder, instruktører og veiledere må sette seg godt inn i kursmanualen og tilhørende kursmateriell slik at mål og innhold for de enkelte temaene er godt kjent. Videre bør alt nødvendig materiell skaffes til veie i god tid før kurset starter. Det bør også sendes ut informasjon om kurset til kursdeltakerne i god tid før kursstart slik at deltakerne kan forberede seg til kurset.
Følgende fremdriftsplan er ment som hjelpemiddel og forslag i planleggingen av kurset slik at viktige momenter i forberedelsene ikke blir uteglemt:
(1) Invitasjon sendes ut i god tid
Tydelig og ensartet kommunikasjon allerede i kursinvitasjonen er viktig. Allerede her skaper man forventninger og tydeliggjør rammene for kurset.
(2) 10 uker før kursstart – Søknadsfrist ✓ Påmelding bør i størst mulig grad skje gjennom ressurssystemet. Påmelding som kommer etter fastsatt søknadsfrist blir prioritert nederst på søkerliste. ✓ På dette tidspunktet bør fagleder ha startet arbeidet med å skaffe til veie instruktører og veiledere til kurset. Søknadsmassen danner grunnlaget for veilederbehovet.
(3) 8 uker før kursstart – Foroppgaver (se vedlegg) ✓ Foroppgaver sendes ut til alle aktuelle søkere. De på venteliste må også få foroppgaver med samme tidsfrist som andre. ✓ 1-2 uker svarfrist – søkere skal få bekreftelse på at foroppgaver er mottatt.
(4) 7 uker før kursstart
Tilbud om kursplass sendes ut med kort svarfrist (1 uke) samt informasjon til de som står på venteliste. Det er en fordel om fagleder sender tilbakemelding på besvarelsen av foroppgaver som er innlevert til den enkelte påmeldte. Dette bidrar til at søkere kan gjøre enda bedre faglige forberedelser til kursstart.
(5) 6 uker før kursstart
Svar på tildelt kursplass skal ha blitt mottatt. Eventuelle søkere på venteliste får tilbud om kursplass dersom dette er aktuelt.
(6) 4 uker før kursstart
Endelig deltakerliste bør være klar. Repetisjonshefte sendes ut.
(7) Senest 3 uker før kursstart
Kvalitetssikre instruktører og det som skal brukes av fagstoff i undervisning. Se til at innhold og forståelse er i henhold til kursplan. Sjekke status mot andre ressurser som for eksempel sminkører og markører.
De som har takket ja til kursplass får tilsendt nødvendig informasjon om kurset, som: • Foreløpig timeplan for kurset • Kurset er et bestått/ikke bestått. Deltakeren vurderes etter et utsjekkskjema. Resultatet vil bli sendt til deltakerens lokale hjelpekorps. • Deltakerhefte • Praktisk informasjon • Reiserute - tog- og busstider, tilgjengelig kiosk/butikk - sengetøy, ytterklær og annet personlig utstyr - mat og annen forpleining - lagsutstyr som må medbringes - kontaktinfo til kursledelsen - eventuelt om uniformering.
(8) Kursstart
Alt kursmateriell og teknisk utstyr skal være på plass og tilrettelagt i god tid før deltakerne ankommer kurslokalet. Kursstaben bør ikke stresse med de siste forberedelsene når deltakerne ankommer, men bruke tiden til å hilse på og prate med den enkelte for å skape en hyggelig og inkluderende atmosfære før kursstart.
Øvelsesstab
For å få til en god gjennomføring av kurset, anbefales det at kurset har en egen stab som forbereder, koordinerer og administrerer øvelsene. Fagleder og veiledere får da mulighet til å ha fullt fokus på deltakerne og faglige aspekter, i stedet for å ordne praktiske gjøremål rundt øvelsesavvikling. Minst én person, helst to, vil være nødvendig for å sikre god flyt og effektiv gjennomføring av øvelsene. Personen(e) kan også forberede markører med sminke og annet utstyr. Kurset har en tett timeplan som krever god planlegging og tidseffektiv gjennomføring. Øvelsesstab vil i stor grad bidra til at en kan avholde kurset i henhold til anbefalt timeplan. Dette er et kurs hvor ca. 50 % av tiden er satt av til ringløyper eller praktiske øvelser. En må derfor prioritere kvalitet i øvelsene like høyt som i teoriundervisningene. Antall markører er avhengig av antall kursdeltakere.
