7 minute read
3.1 Legg, ankel og fot (75
81
82
Advertisement
3.1 Legg, ankel og fot
Varighet
75 minutter fordelt slik: • 25 minutter teori – anatomi og fysiologi • 15 minutter demonstrasjon – undersøkelse og PRICE-behandling • 25 minutter praktisk trening – undersøkelse og PRICE-behandling • 10 minutter gruppeoppgaver.
Mål
Etter endt opplæring skal deltakerne • ha kunnskap om skade på skjelett, leddbånd og muskulatur i legg, ankel og fot • gjenkjenne tegn og symptomer på luksasjon og brudd i legg, ankel og fot • gjenkjenne tegn og symptomer på bløtdelsskade i legg, ankel og fot • vurdere alvorlighetsgrad av skade i legg, ankel og fot • utføre enkel undersøkelse av legg, ankel og fot • yte førstehjelp ved muskel- og skjelettskade i legg, ankel og fot.
Undervisningsform
Klasseromsundervisning, demonstrasjon. Praktisk trening og eventuelt gruppeoppgaver.
Kursinnhold
• Anatomi • Fysiologi • Om skader i legg, ankel og fot • Noen vanlige skader • Tegn og symptomer på skader i ankel og fot • Førstehjelpstiltak • Undersøkelse av ankel og fot Forklar anatomi ved å vise bilder eller modeller mens du snakker. Deltakerne kjenner etter strukturer på seg selv og kjenner på hverandre hva som beveger seg når man gjør ulike bevegelser.
Anatomi
Gå gjennom følgende strukturer: • Leggben (fibula) • Skinneben (tibia) • Muskler (triceps surae bak, tibialis anterior foran) • Ligamenter mellom leggben, skinneben, hælben og fotrotsknokler • Fotrot og hæl (flere små ben). Nevn spesielt båtben (naviculare) • Mellomfot • Tær
Ankelleddet bærer hele kroppsvekten. Ankelen består av to leddforbindelser – mellom leggens skinneben (tibia), leggben (fibula) og fotens vristben (talus), samt mellom hælben, fotrot og vristben. Som mellom underarmsbena, bindes skinneben og leggben sammen av en membran, og nederst (distalt) på knoklene finner vi en indre og en ytre ankelknoke, malleoler. Ankelleddet holdes sammen av sterke bånd som skaper sidestabilitet, med flest bånd på innsiden. Foten er i prinsippet bygd opp på samme måte som hånden, i tre deler. Hælputen består av bl.a. fett, og er en støtdemper.
83
84
85
86
Fysiologi
Ankelleddet fungerer hovedsakelig som et eggledd, men hovedsakelig som hengselledd. Når vi beveger foten kalles det bøye oppover (og peke med tærne) og bøye nedover. Akillessenen er senen til den tohodete muskelen gastrocnemius, og gjør at vi kan peke nedover med tærne. Sammen med soleus-muskelen utgjør de triceps surae på baksiden av leggen. Når vi strekker vristen kalles det plantarfleksjon, mens motsatt bevegelse heter dorsalfleksjon.
Tibialis anterior. Bevirker dorsalfleksjon Vis bevegelsene de ulike musklene bidrar til. Deltakerne prøver ut hvilke bevegelser ankel og fot gjør.
Triceps surae. Bevirker plantarfleksjon
Om skader i ankel og fot
Hyppig skade på leddbånd, lite slitasje på ben Ca. 10 % av alle akutte skader som behandles hos lege er ankelskader Ca. 400 ankelskader per dag i Norge Ca. 20 % av alle skader i idretten er leddbåndskader i ankel.
Årsaker: • Svake strukturer • Akutt, stor belastning på muskulaturen • Uvant aktivitet, dårlig treningstilstand • Dårlig fottøy • Tidligere skader gir slitasje • Nedsatt sensibilitet (”stillingssans”) • Lander ”galt” på ankelen eller foten under aktivitet • Bruddskade ved støt mot knokkel, vridning, eller klemskade.
Noen vanlige skader vi kan møte: • Overtråkk forstuet ankel
• Bruddskader • Muskel-/seneskader (strekk- eller støtskader).
Overtråkk:
• Ved overtråkk kan ett eller flere leddbånd i ankelen rives helt eller delvis av. Overtråkk skjer som regel når fotbladet vris innover, skaden kommer da på
Ulike usikre bruddtegn utsiden av ankelen. Tegn og symptomer varierer.
Bruddskader:
• Brudd i ankelområdet kan skje ved overtråkk. Det trenger ikke å være mer vondt å få brudd i ankelen enn å tråkke over • Tretthetsbrudd i forfot kan være vanskelig å se på røntgen, så sykehistorie er viktig for å stille diagnose. En årsak til tretthetsbrudd er langvarig overbelastning, gjerne langvarig gange (f.eks. gått en lang turmarsj), hardt underlag, eller ved ensformig belastning.
Tretthetsbrudd
87-88
90
91
92-93
Muskel-/seneskader:
• Kan skje ved støt- og strekkskader i muskulatur bakside legg • Grunnet stor muskulatur i legg kan støtskade gi muskellosjesyndrom, økt trykk i muskulaturen, som igjen kan redusere nevrovaskulær funksjon distalt for skaden (mer i tema 3.3) • Akillesskader skjer oftest i idretter med raske retningsendringer, som fører til akutt stor belastning på akillessenen, f.eks. i tennis, badminton, fotball og håndball. • Akillesavrivning kan skje helt eller delvis.
Tegn og symptomer på skader i legg, ankel og fot
Tegn og symptomer på akillesavrivning: • Akutt store smerter i skadeøyeblikket • Smell dersom senen ryker helt kan høres på lang avstand • Følelse av å få et spark eller slag i leggen • Søkk ca. 2-5 cm. over helen • Smerter når senen strekkes/muskelen brukes • Utslag på Thompson Test
Andre generelle tegn og symptomer på skade: • Usikre bruddtegn • Utslag på Ottawa-kriterier (se «blå firkant» nedenfor) • Ankelen eller foten kan føles ustabil
Hevelse grunnet ruptur i Gastrocnemius’ akilles-ruptur (strekk)
Førstehjelpstiltak
Planlegge transport til lege Varsle AMK eller legevakt Finne en behagelig stilling Stabilisere Undersøkelse PRICE, husk skumgummi hvis mulig Ved akillesavrivning: kompresjon bør legges med foten i spissfotstilling, ikke sette senen på strekk Ved brudd: klarer sannsynligvis ikke belaste grunnet smerter.
Om kompresjon på ankel: Det hender at smertene avtar ved kompresjon – og alt virker greit. Da er det viktig å huske at symptomene en skade ville gitt uten kompresjon kan være dempet/fjernet, og det er viktig at dere ikke lar pasienten gå før dere har undersøkt om leddet virkelig tåler aktivitet.
Aktivitet: Undersøkelse og kompresjon:
Når teoristoffet er gjennomgått, demonstrerer instruktør undersøkelse og kompresjon på ankel. Bruk ”blå firkant” som går igjen i kursmanualen (Undersøkelse og kompresjon av legg, ankel og fot, s. 56). Deltakerne øver på undersøkelse i henhold til firkant, og kompresjonsbandasje på ankel.
Gå gjennom minst en av oppgavene, og oppfordre deltakerne til å fortsette selv. På sanitetsvakt kan du oppleve følgende situasjoner. Hvilke skader kan du mistenke?
1.
2.
3.
4.
5. På maratonløp kommer en deltaker bort til deg. Han fikk plutselig smerter i foten (forlengelsen av 4. tå, midt mellom ankelen og tåen), og peker på området hvor det er vondt. Smertene blir verre når han løper, og de blir nærmest borte når han setter seg ned. Han har løpt et stykke med dem, men tror ikke han klarer mer. Han er tydelig øm og hoven over det angitte området. En jente hopper og tar imot en ball i konkurranse i rytmisk sportsgymnastikk. Hun lander med høyre fot oppå ballen. Fotbladet vris utover når hun faller. Hun har store smerter noen cm opp på ytre ankelknoke, og hevelse på nedsiden av indre ankelknoke. Ankelen føles ustabil. En basketballspiller hoppet opp til kurven og scoret, men landet galt når han traff gulvet igjen. Fotbladet vris innover. Han faller, og har smerter på nedsiden av den ytre ankelknoken. I en lengdehopp-konkurranse får en deltaker et dårlig fraspark, og skriker i smerte. Når han ligger i sanden holder han seg rundt venstre legg og har tydelig store smerter på bakside legg. I en bedriftsfotballkamp høres et smell i det en spiller tar voldsom sats med det høyre benet for å nikke ballen. Spilleren er en mann på 50 år som akkurat har gjenopptatt bedriftsfotball etter mange års opphold. Han skriker og snur seg fort, klar til å gå løs på den personen som han tror tuppet ham i leggen.
Fasit:
1. Tretthetsbrudd i foten 2. Overtråkk utover med brudd i leggbenet og overstrekte eller avrevne leddbånd på innsiden av ankelen 3. Overtråkk innover med overstrekte eller avrevne leddbånd utside ankel 4. Avrivning av leggmuskelfibre (eller akilles) 5. Avrivning av akillessene.
Audio-visuelt
• PowerPoint-slides 81-93.
Kursmateriell
• Plansjer og modeller som viser aktuell anatomi • Deltakerhefte, side 35-38.
Litteratur
• Idrettsskade, side 392-402 og 420-447 • Reimer, E., Antonsen, B.T, Brox, M. J., Hillestad, E.G., Holen, S., Matapour, S. &
Schreiner, C., «Innføring av Ottawa-kriterier ved Oslo Legevakt», Gruppeoppgave i
Kunnskapshåndtering, Ledelse og Kvalitetsforbedring ved Universitetet i Oslo, Det medisinske fakultet (2011), tilgjengelig via https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/29926/InnfxringxavxOttawakriterierxvedxOsloxLegevakt.pdf?sequence=1.
Undersøkelse av legg, ankel og fot
Observasjon: skademekanikk og pasientens allmenntilstand.
Pasientundersøkelse: Gjør først en primærundersøkelse, vurder behov for sekundærundersøkelse. Utfør anamnese (detaljer om skademekanisme, faste medisiner, tidligere skader, sykdommer osv.)
Inspeksjon: Se etter sikre bruddtegn og hevelse, vurder sidelikhet. Se om pasienten går normalt.
Distalundersøkelse: nevrovaskulær status nedenfor skadestedet. Sammenlikne med motsatt side. • Sirkulasjon (kapillærfylning og puls) • Nevrologi – Motorikk og sensibilitet (prikking i tær/endret sensibilitet kan bety nerveskade).
Funksjonstesting: ved usikre bruddtegn: Be pasienten gjøre følgende bevegelser med bena • Bøy ankel ned mot gulvet • Bøy ankel opp mot taket • Rotasjon med tærne ut fra kroppen • Rotasjon med tærne mot midten av kroppen • Bøy og strekk tær • Stå på tær (med tanke på legg/akilles)
Palpasjon: Undersøk for smertefulle områder i ankel, legg og fot (leggben, skinneben, fotrot tær). Ottawaregler (funn her gir mistanke om brudd): - Ankelknoke innside, trykk inn - Ankelknoke utside, trykk inn - Båtbenet (innsiden), trykk inn - Basis av 5 mellomfotsben (lilletå), trykk inn - OG enten ikke kan belaste foten ELLER øm på distale 6 cm av bena i leggen Thompsons test (klem over tykkeste del av leggmuskel på bakside, se etter bevegelse i fotblad.
Sterke smerter eller andre økte usikre bruddtegn, nytilkommet sideulikhet, redusert bevegelse, eller unormal nevrovaskulær status tyder på skade som bør ses av lege.
