4.1 Hode og ansikt (60

122

123

4.1 Hode og ansikt

Varighet

60 minutter fordelt slik: • 25 minutter teori – anatomi og fysiologi • 10 minutter demonstrasjon – undersøkelse • 25 minutter praktisk trening –undersøkelse

Mål

Etter endt opplæring skal deltakerne • ha kunnskap om skade på skjelett og muskulatur i hode og ansikt • gjenkjenne tegn og symptomer på skader i hode og ansikt • vurdere alvorlighetsgrad av skade i hode og ansikt • kjenne til symptomer og tegn som taler i retning av alvorlig hodeskade • utføre enkel undersøkelse av hode og ansikt • yte førstehjelp ved skade i hode og ansikt • kunne observere pasient med hodeskade over tid

Undervisningsform

Klasseromsundervisning, drøfting og oppgaver.

Kursinnhold

• Anatomi • Fysiologi • Om skader i hode og ansikt • Hjernerystelse • Tegn og symptomer på skader i hode og ansikt • Førstehjelpstiltak • Undersøkelse av hode og ansikt

Forklar anatomi ved å vise bilder eller modeller mens du snakker. Deltakerne kjenner etter strukturer på seg selv og kjenner på hverandre hva som beveger seg når man gjør ulike bevegelser. Anatomi

Gå gjennom følgende: • Hodeskallen • Hjernen (storhjerne, lillehjerne, hjernestamme, hjernehinne, hjernevæske (cerebrospinalvæske) • Hjernens funksjon (bevissthet, viljestyrte bevegelser, ikke viljestyrte bevegelser, sansesenter, temperaturregulering, respirasjonssenter, sirkulasjonssenter, hormonregulering) • Ansiktsmuskler

Hodeskallen er delt inn i hjerneskallen og ansiktsskjelettet, og er bygd opp av mange sammenvokste knokler, med unntak av underkjeven. Hjerneskallen består av skalletak og skallebunn, og beskytter hjernen. Det buete skalletaket består av fire ben - panneben, to isseben og bakhodeben. Fra bakhodebenet går ryggmargen i et hull. Ansiktsskjelettet består av blant annet kinnben og neseben, og beskytter innganger til respirasjons- og fordøyelsesorganene.

1: panneben 2: isseben 3: neseben 4 Tåreben 5-6: kileben 7: nakkeben 8: tinningben 9: kinnben 10: overkjeve 11: underkjeve

Hjerne og ryggmarg utgjør sentralnervesystemet, som har i oppgave å styre motoriske

124

125

126

funksjoner. Sentralnervesystemet er beskyttet av hinner. I tillegg er hjernen beskyttet av hodeskallen, og ryggmargen beskyttes av ryggraden. Hjernen og ryggmargen flyter delvis rundt i en væske, kalt cerebrospinalvæske. Hjernen er bygd opp av nervevev, veier omtrent 1,5 kg. og har en konsistens lik gele. Hulrom i hjernen er også fylt med cerebrospinalvæske.

Hjernen deles inn i storehjernen og lillehjernen. Storehjernen deles inn i høyre og venstre halvdel. I tillegg deles storehjernen inn i fire deler, slik som kraniet (panne,tinning-, isse- og bakhodelapp). Alle kroppsdelene er representert utover hjernen, i det ytterste laget av storehjernen, lengst ut mot kraniet. Andre områder i hjernen styrer andre funksjoner ikke-bevisste funksjoner, som tørst, sult og temperaturregulering.

Hjernens oppgave er å formidle og bearbeide sensoriske (øyne, øre) og motoriske signaler (ekstremiteter). I tillegg har menneskehjernen evne til mer kompliserte Vis bevegelsene ulike oppgaver, som å planlegge atferd, språk og muskler bidrar til. Deltakerne refleksjon. prøver ut hvilke bevegelser hodet og ansiktet gjør.

Fysiologi

Ansiktsmusklene fester seg delvis i huden, og former ansiktsuttrykk. Blant musklene er pannemuskelen (hever øyenbrynene og rynker pannen), øyets ringmuskel (lukker øynene og lager ”smilerynker”) samt øyelokkets lukkemuskel. Ansiktet har rik blodtilførsel, og det oppstår lett relativt kraftige blødninger.

Om skader i hode og ansikt

Årsaker: • Fart/kraft • Fall • Stump vold mot hodet eller ansiktet

Hodeskader i idrett omfatter alt fra alvorlige skader som kan medføre stor sykelighet eller dødsfall, til minimale og lette hodeskader med få/ingen symptomer og alt midt imellom. Idrett er, sammen med trafikkskader og vold en av de vanligste årsakene til skader i ansikt. Spesielt utsatte idretter er boksing, fekting og hockey.

De vanligste ansiktsskadene innen idrett er bløtvevsskader, inkludert skrubbsår, kuttskader og slag- og støtskader. Ved slike skader er det viktig å utelukke tannskader eller brudd i skjelettet i ansiktet. Skadene kan se dramatiske ut grunnet rik blodtilførsel. Ved undersøkelse er det viktig å klemme over alle ben i ansiktet. Spør pasienten om noe kjennes rart ut, særlig om det kjennes ut som at bittet ikke passer som tidligere. Ansiktsskader kan gi hevelse som kan gi utfordringer med luftveier.

“Å svelge tunga”:

Dette er et begrep som av og til brukes. Det er ikke mulig å svelge tunga, og vi som førstehjelpere skal aldri prøve å trekke i tunga.

Neseblod:

Ved blødning bør pasienten anbefales å sitte fremoverlent slik at blod (f.eks. neseblod) kommer ut og ikke er til hinder for pust.

127

128

129

Hjernerystelse:

Ved høyenergiskader kan man samtidig få hjernerystelse. Man må ikke ha vært bevisstløs for at hjernerystelse oppstår. Det er lett å «glemme» hjernerystelsen ved ansiktsskade, fordi ansiktsskader er så synlige og tar mye Si kort hva Glasgow oppmerksomhet. Det er viktig å undersøke bevissthetsgrad, med for Coma Scale, og vis eksempel AVPU (se nedenfor), eller Glasgow Coma Scale (se bilde). tabellen. De kan vite at Pasientene må overvåkes tett for å fange opp eventuelle endringer. Disse det graderes 3-15, og skalaene brukes også innenfor helsetjenesten. at under 8 er kritisk.

ALERT – Pasienten har åpne øyne. Våken, men kan være forvirret. Pasienten er oppmerksom på deg, og beveger armer eller ben. VERBAL – Pasienten reagerer på verbal stimuli (tilsnakk/tilrop) på en eller flere av disse måtene: åpner øynene, lager lyd, snakker, beveger seg. PAIN – Pasienten reagerer på smertestimulering, for eksempel klyp i huden eller klemmer på negler. Pasienten reagerer på en eller flere av disse måtene: åpner øynene, lager lyder eller snakker, beveger seg. UNRESPONSIVE – Pasienten er ikke vekkbar. Reagerer ikke på noen form for stimulering, verken tilsnakk eller kraftig smertestimulering.

Glasgow Coma Scale er en annen gradering av bevissthet (se bilde).

I møte med pasienter med mulig lettgradig hodeskade kan det være greit å ha noen retningslinjer med tanke på hvilke pasienter som absolutt ikke bør fortsette idrettsaktivitet rett etter skade. Følgende inndeling er anbefalt av den amerikanske nevrologiforeningen (AAN)1:

Grad

Grad 1:

Symptom

Forbigående forvirring. Intet bevissthetstap. Symptomfri etter kortere enn 15 minutter

Tiltak (avhenger av skadegrad):

Ta ut av kampen. Undersøk hvert 5. minutt. Personen kan gjenoppta kamp hvis vedkommende blir symptomfri på under 15 min.

Grad 2:

Grad 3: Som grad 1, men ikke symptomfri etter 15 minutter Bevissthetstap, kortvarig eller langvarig Ta ut av kampen. Henvis til lege. Gjenta undersøkelse Ta ut av kampen. Lege må vurdere videre behandling og utredning

For hjelpekorpsere betyr det at pasienter med symptomer over 15 minutter etter skade absolutt bør oppsøke lege, og at aktivitet bør avsluttes.

Tegn og symptomer på skader i hode og ansikt

Brillehematom (se bilde) Lekkasje av hjernevæske fra nese/ører Endringer i pust og puls Blødninger, kutt og sår Bevissthetsforstyrrelse Motorisk uro/forstyrrelser/lammelser Synsforstyrrelse/lysfølsomhet Forvirring Svimmelhet Hodepine Strukturelle skader Tilstanden kan endres raskt ved hodeskade. Gjentatte undersøkelser og observasjoner er nødvendig.

Kvalme/oppkast Hukommelsesproblemer

130

Førstehjelpstiltak

Rense og plastre/stripse sår Fokus på D – bevissthetsvurdering (AVPU), OBS – Revurdering av pasientens tilstand Kjøle ned med kald klut/vann i ansikt Ro og hvile til våkne pasienter, bevisstløse i sideleie Pasienter med tannskade henvises til tannlegevakt. Utslåtte tenner medbringes. Ved nedsatt bevissthet bør ikke løse tenner være i munnen.

Informasjon

Fra KFØR skal deltakerne kunne symptomer på hodeskade, vite at mistanke om hodeskade skal tas alvorlig, samt at pasienter som har vært bevisstløse i over 5 minutter bør behandles som om de har alvorlig hodeskade.. Påvirket bevissthet, lammelser, endret oppførsel og endret hukommelse kan ses hos pasienter med hodeskade Deltakerne skal vite viktigheten av å observere pasienter med mistenkt hodeskade over tid for å fange opp utvikling i skadeomfang. Innled gjerne leksjonen med å oppsummere hva deltakerne skal kunne fra før.

Aktivitet: Undersøkelse:

Når teoristoffet er gjennomgått, demonstreres undersøkelse av hode og ansikt, i henhold til ”blå firkant” som går igjen i kursmanualen (Undersøkelse av skade i hode og ansikt, s. 73). Så øver deltakerne.

Audio-visuelt

• PowerPoint-slides 122-131 • Plansjer og modeller som viser aktuell anatomi.

Kursmateriell

• Deltakerhefte, side 50-53.

Litteratur

• Idrettsskader, side. 58-93 • Legevaktshåndboka, Inndeling av hodeskader.

131 Undersøkelse av skade i hode og ansikt

Observasjon: skademekanikk og pasientens allmenntilstand.

Pasientundersøkelse: Gjør først en primærundersøkelse, vurder behov for sekundærundersøkelse. Utfør anamnese (detaljer om skademekanisme, faste medisiner, tidligere skader, sykdommer osv.)

Inspeksjon: Se etter sikre bruddtegn og hevelse, vurder sidelikhet og skjevhet i ansikt. Se etter blod eller væske ut av ører eller neseganger. Se etter brillehematom/blåmerke bak øret.

Funksjonstesting Be pasienten gjøre følgende: • Stå på ett ben (se etter nedsatt balanse) • Følge en fingers bevegelse med øynene • Løfte på og rynke med øyenbrynene • Smile, bite sammen tenner • Snu hodet og se til begge sider • Legge øret mot skulderen til begge sider.

Spesifikk undersøkelse: fysisk • Puste- og pulsfrekvens • Pupillreaksjon ved å lyse i øynene og se at pupillene responderer/trekkes sammen. • Akutt/vedvarende hodepine, kvalme, svimmelhet

Spesifikk undersøkelse: kognitiv funksjon • Bevissthetsnivå (AVPU/GCS) • Tid og sted (dag, dato, årstid, årstall, sted, by) • Person (navn, fødselsdato, boligadresse) • Hukommelse (hvor er du nå, relevante spørsmål til aktivitet – motstander, målskårer)

Palpasjon: Undersøk om pasienten har smertefulle områder, søkk eller hevelse i kraniet eller ansikt.

Sterke smerter eller andre økte usikre bruddtegn, nytilkommet sideulikhet, redusert bevegelse, eller unormal nevrovaskulær status tyder på skade som bør ses av lege.