RB-10161 Kart-Kompass-GPS - kursmanual 7.12.20 by Molvik

Kart Kompass GPS OpplĂŚringsmanual

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

Fagstoffet i opplæringsprogrammet bygger på tidligere kurs innen kart, kompass og GPS. Mye av stoffet er hentet fra Norsk Orientering som er utgitt av Norsk Orienteringsforbund.

Røde Kors Versjon 1 – november 2016 Framsidefoto: Eirik Oksavik

2 | Side

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

Kart-Kompass-GPS Utdanningsprogram i bruk av kart, kompass og GPS i Røde Kors

Versjon 1 – november 2016

Side | 3

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

4 | Side

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

Innhold Orientering til opplæringsleder og instruktører ........................................... 7 Åpning ....................................................................................................... 13 MODUL 1 – GRUNNLEGGENDE NIVÅ KART OG KOMPASS 1.1 Kart og kartforståelse .................................................................. Kartet .......................................................................................... Karttegn ...................................................................................... Orientere kartet etter terrenget .................................................... 1.2 Ledelinjer ...................................................................................... Ledelinjer ..................................................................................... Holdepunkter og oppfangende ledelinjer ..................................... Bytte av ledelinjer ....................................................................... 1.3 Planlegging og enkle veivalg ....................................................... Planlegging og enkle veivalg ....................................................... 1.4 Orienterings- og organiseringsformer ....................................... Orienteringsformer ...................................................................... Organiseringsformer ...................................................................

17 17 18 20 22 22 23 23 25 25 27 27 28

MODUL 2 – KVALIFISERT NIVÅ KART OG KOMPASS 2.1 Karttyper, kartkontroll og kartanalyse ....................................... Ulike karttyper ............................................................................. Målestokk ................................................................................... Høydekurver og ekvidistanse ...................................................... Kartkontroll ................................................................................. Kartanalyse ................................................................................. 2.2 Innføring i bruk av kompass ........................................................ Kompasset .................................................................................. Kompasskurs .............................................................................. Siktepunkt ................................................................................... Bruk av kompass mellom og mot punkter ................................... Krysspeiling ................................................................................ 2.3 Gode veivalg ................................................................................ Generelt om gode veivalg ........................................................... Avstandsbedømming .................................................................. Nattorientering ............................................................................ 2.4 Bruk av kartreferanser og UTM ................................................... Nåværende posisjon ................................................................... Uttak av 6-sifret kartreferanse fra kart ......................................... Uttak av 6-sifret kartreferanse fra UTM ....................................... Uttak av UTM kartreferanse fra kart ............................................

33 33 34 35 36 36 39 39 40 42 43 43 45 45 46 46 48 48 49 50 50

Versjon 1 – november 2016

Side | 5

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

MODUL 3 – VINTERORIENTERING 3.1 Utstyr for vinterorientering ......................................................... Generelt om vinterorientering........................................................ Utstyr for vinterorientering ............................................................ 3.2 Kurvebildet om vinteren .............................................................. Hva forteller kurvebildet oss om vinteren? ................................... Spesielle hensyn vinterstid .......................................................... 3.3 Avstandsbedømming .................................................................. Avstandsbedømming om vinteren ................................................ 3.4 Sikre og våkne veivalg ................................................................ Våkne veivalg .............................................................................. 3.5 Kompass- og orienteringsteknikk .............................................. Hindringer ..................................................................................... Målsøk ......................................................................................... Orientering under vanskelige værforhold .....................................

55 55 55 58 59 59 62 62 65 65 69 69 70 71

MODUL 4 – GPS 4.1 Innføring i GPS ............................................................................. Generelt om bruk av GPS ............................................................ Mange produsenter og produkter av GPS .................................... Om navigering ............................................................................. 4.2 GPS-systemets oppbygning ....................................................... Satellitter og stasjoner ................................................................. Innstillinger i GPS ........................................................................ Begrensninger ved bruk av GPS .................................................. Andre systemer enn GPS ............................................................ 4.3 Praktisk bruk av GPS ................................................................... Funksjoner i den håndholdte GPS ............................................... Bruk av GPS sammen med digitale kartverk ................................ 4.4 Bruk av GPS på leteaksjoner ...................................................... Om bruk av GPS på leteaksjoner ................................................. Lagre og finne spor – tracking, teiger m.m. .................................. Forslag til bruk av GPS på leteaksjoner ....................................... «Flåtestyring» ..............................................................................

77 77 78 78 80 80 81 83 84 86 86 88 89 89 92 93 94

Avslutning .................................................................................................

6 | Side

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

Orientering til opplæringsleder og instruktører Hensikt Hensikten med utdanningsprogrammet er å gi alle medlemmer i Røde Kors Hjelpekorps (RKH) og Røde Kors Friluftsliv og Førstehjelp (RØFF) grunnleggende kompetanse i bruk av kart, kompass og GPS. Alle som har ansvar for grupper på tur i naturen i regi av Røde Kors bør som et minimum ha kompetanse tilsvarende modul 1.

Målsetting Etter endt opplæring skal deltakerne  kunne orientere i variert terreng i krevende forhold ved hjelp av kart, kompass og GPS  være motiverte til å vedlikeholde og videreutvikle kunnskapen

Målgruppe Alle medlemmer i Røde Kors som har behov for kompetanse i bruk av kart, kompass og GPS.

Krav til deltakerne  

Modul 2 forutsetter kompetanse tilsvarende modul 1 Modul 3 og 4 forutsetter kompetanse tilsvarende modul 1 og 2

Gjennomføring For medlemmer med lite erfaring anbefales at de enkelte modulene gjennomføres sammenhengende da det gir best faglig utbytte for deltagerne. Programmet er lagt opp slik at man kan ta for seg enkelttemaer og gjennomføre praktisk trening tilpasset temaet slik at medlemmer som har en del kompetanse fra før, ikke skal behøve å gjennomgå alle temaene på nytt. De enkelte modulene kan også gjennomføres i sin helhet som kurs. All undervisning kan gjennomføres ute i naturen. Noen temaer kan med fordel gjennomgås i plenum før praktisk øving. Opplæringen er delt inn i fire deler:  Modul 1 – Grunnleggende nivå kart og kompass  Modul 2 – Kvalifisert nivå kart og kompass  Modul 3 – Vinterorientering  Modul 4 – GPS

Versjon 1 – november 2016

Side | 7

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

Modul 1 – Grunnleggende nivå kart og kompass Grunnleggende del tar for seg det helt grunnleggende og generelle om orientering, kartets oppbygging og enkel bruk av dette. Deltakerne kan med fordel lese gjennom teoristoffet før de samles til opplæring. Da kan mesteparten av tiden når de er samlet brukes til praktisk trening. Modul 2 – Kvalifisert nivå kart og kompass Kvalifisert nivå viderefører temaer fra modul 1 og høyner vanskelighetsgraden på øvelsene. Etter gjennomført kvalifisert del skal deltagerne være i stand til å orientere i variert terreng undervarierte værforhold. De skal også ha inngående kjennskap til kartet, karttegn, topografi, bruk av kompass til orientering m.m. Modul 3 – Vinterorientering Denne modulen tar for seg orientering på snødekt mark og på høyfjellet og utfordringene i forbindelse med dette. Modul 4 – GPS GPS-modulen tar for seg praktisk bruk av GPS, spesielt opp mot orientering og samspillet med kartet. Deltagerne skal også bli bevisste på begrensninger ved bruk av GPS.

Tidsramme Hovedmoduler

Veiledende antall timer

Modul 1 – Grunnleggende nivå kart og kompass

8 ½ timer

Modul 2 – Kvalifisert nivå kart og kompass

11 timer

Modul 3 – Vinterorientering

7 timer

Modul 4 – GPS

8 timer

Totalt

34 ½ timer

Timer i denne sammenheng er klokketimer (60 minutter). Pausene samt åpning og avslutning kommer i tillegg. Tidsanvisningen er veiledende minimumstid og avhengig av antall deltakere og hvilke praktiske øvelser som velges. Deltakernes erfaring og faglige nivå innen de ulike temaene vil også ha betydning. Det kan brukes andre øvelser enn de som er foreslått, og de samme øvelsene kan brukes i flere temaer.

Veiledere og instruktører Det stilles følgende krav til veiledere og instruktører:  Erfaring med orientering og bruk av kart, kompass og GPS  Instruktørkompetanse  Erfaring med bruk av kart, kompass og GPS i søk og redning er en fordel hvis deltakerne er hjelpekorpsmedlemmer som skal delta i organisert søk og redning 8 | Side

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

Opplæringsmateriell      

Deltakerhefte Kart, kompass og GPS Brukermanualer til GPS-ene som brukes i opplæringen Gjerne også ulike typer kompass og GPS for demonstrasjon Utstyr for vinterorientering for demonstrasjon Utstyr i henhold til aktivitetene som velges

Litteratur      

www.orientering.no www.idrettsbutikken.no (se Orientering og Begynneropplæring) Villmarken ved Lars Monsen. Boksenteret Outdoors AS, 2005 Friluft – under åpen himmel året rundt. Jens Bursell. Politikkens forlag, 2002 (dansk) https://buy.garmin.com/nb-NO/NO www.gps.no

Evaluering Evaluering av opplæringen For å gjøre evalueringen så enkel som mulig er det laget et enkelt evalueringsskjema som kan brukes. Dette bør legges i en mappe sammen med annet materiell slik at deltakerne kan bruke skjemaet fortløpende under opplæringen. For hvert spørsmål i evalueringsskjemaet har deltakerne fire valg eller etter at opplæringen er ferdig. Det kan krysses av for Svært godt fornøyd – Fornøyd – Verken fornøyd eller misfornøyd – Misfornøyd. I tillegg kan det skrives kommentarer til hvert av spørsmålene som stilles hvis de ønsker det. Husk å sette av tid til evalueringen hvis dette gjøres i avslutningen av opplæringen. For å gjøre framstillingen så visuell som mulig er det laget et Excel-ark til evalueringsskjemaet som kan brukes ved registrering av svarene. Resultatet fra evalueringen kan da framstilles grafisk i et diagram (se under). I Excelarket er det kun de hvite feltene som skal fylles ut. Resten fylles ut automatisk. Excel-arket ligger på opplæringssidene i Hjelpekorpsportalen.

For å lette opptellingen av resultatene fra evalueringen, kan du bruke det manuelle registreringsskjemaet som «kladd» før du registrerer elektronisk i Excel-arket.

Versjon 1 – november 2016

Side | 9

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

Evaluering av deltakerne For å få opplæringen godkjent og få opplæringsbevis må deltakerne oppfylle målene i de enkelte temaene samt å kunne ivareta sin egen sikkerhet og kunne samarbeide med andre. Dette er en opplæring med «Bestått» eller «Ikke bestått» i henhold til utsjekkskjemaet. Det er leder for opplæringen som sammen med fagleder og veilederne som tar denne avgjørelsen om hvem som får opplæringen godkjent eller ikke. I evaluering av den enkelte deltaker er det viktig at kravene ikke legges altfor høyt. Deltakerne er ikke orienteringsløpere, men vanlige hjelpekorpsere, RØFF-veiledere og andre med ansvar for uteaktiviteter i regi av Røde Kors. De skal tilfredsstille kravene til orientering i henhold til utsjekk-skjema for grunnleggende friluftsliv.

Struktur i temaene For å sikre innholdet i opplæringen og gjøre det oversiktlig og lettere å undervise og tilpasse lokale forhold, er opplæringen inndelt i temaer. Hvert tema er beskrevet med følgende punkter:

Varighet Her angis hvor lang tid som minimum bør brukes på temaet. Pausene kommer i tillegg. Tiden er veiledende og avhengig av hvor mange øvelser som brukes. Det viktige er at du får tid til å gjennomgå alle temaene og hovedpunktene i disse og at deltakerne får nok tid til å øve på momentene.

Mål Dette punktet angir det overordnede målet for temaet og er et av delmålene i opplæringen. Det er her opplæringens røde tråd kan ses. Her vil opplæringslederen og instruktørene kunne vurdere om deltakerne har nådd de oppsatte målene. Instruktørene må kjenne til målet når de skal presentere stoffet for deltakerne. Undervisningsform Formen angir hvordan undervisningen kan foregå og organiseres. Her beskrives om det er teoretisk eller praktisk undervisning, undervisning i grupper eller i plenum, ute eller inne, om deltakerne skal sitte i en halvsirkel med eller uten bord osv.

Faginnhold Her beskrives kort innholdet i det opplegget du skal holde for deltakerne. Alle har sin måte å presentere ting på. Dette skal det selvfølgelig gis rom for. Disse punktene forteller bare hva som skal presenteres for deltakerne og i hvilken rekkefølge, men ikke hvordan. Alle kulepunktene skal være med for å sikre opplæringens mål og innhold.

10 | Side

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

Informasjon Hvis dette punktet forekommer, er det fordi det er nødvendig med en bakgrunnsinformasjon til instruktøren om fagstoffet som skal presenteres. I motsetning til «Faginnhold» skal deltakerne ikke vite hva som står i dette punktet. Det er kun til opplysning for opplæringslederen og instruktøren. Spesielle ting som instruktøren bør være oppmerksom på, legge vekt på eller tone ned i formidlingen av fagstoffet vil stå her.

Aktivitet Dette punktet gir forslag til gruppearbeid, drøftingsoppgaver, dialoger, praktiske øvingsoppgaver og andre aktiviteter samt informasjon som er nødvendig for å sette i gang aktiviteten. De foreslåtte aktivitetene har til hensikt å eksemplifisere fagstoffet og gjøre det mer levende og lettere å forstå samt engasjere deltakerne. God læring forutsetter at deltakerne blir involvert og deltar aktivt i kunnskapsformidlingen. Aktiv deltakelse er den beste måten å lære på. Mesteparten av aktivitetene i denne opplæringen dreier seg om praktiske øvelser ute. Det er ikke meningen at alle foreslått aktiviteter skal brukes. Bruk den/de aktivitetene som passer best. Nummererte øvelser henviser til øvingsplanen. AudioVisuelt Her beskrives hvilke PowerPoint lysark og annet audiovisuelt materiell som kan brukes i temaet for å visualisere fagstoffet og gjøre det mer levende, for eksempel bilder, tegninger, videosnutter m.m. PowerPoint-lysarkene er nummererte. Bokstaver bak tallene betyr at lysarket fylles på med mer tekst når du «blar» videre i lysarket. I venstre marg er lysarkene markert med symboler og viser når de skal brukes. Lysark med tekst, bilder og video er merket med følgende symboler:

Lysark med tekst

Lysark med videosnutt

og/eller bilde

med video

Opplæringsmateriell Dette punktet gir opplysninger om hvilket materiell som kan brukes til det temaet det hører inn under. Instruktørene kan selvfølgelig også dele ut «eget» materiell som passer til temaet i tillegg. Hvis skriftlig materiell deles ut i begynnelsen av undervisningen om temaet, bør deltakerne få litt tid til å gjøre seg kjent med det før undervisningen starter. I motsatt fall vil de gjøre dette mens undervisningen foregår i stedet for å lytte til instruktøren. Den enkelte instruktør er ansvarlig for at opplæringsmateriellet til temaet han/hun skal undervise i er tilgjengelig for deltakerne. Se forslag til opplæringsmateriell under punktet Opplæringsmateriell på side 9.

Versjon 1 – november 2016

Side | 11

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

Litteratur Her opplyses om anbefalt tilleggslitteratur til temaet og aktuelle adresser på Internett hvis noen ønsker å fordype seg mer i temaet. Noe av litteraturen som det er henvist til er brukt som fagstoff i temaet. Ikke alle punktene over vil forekomme i alle temaene.

Inndeling av sidene Sidene i opplæringsmanualen er delt inn i tre deler (kolonner). Hovedkolonnen i midten inneholder alt fagstoff og all annen tekst nevnt i orienteringen over. Helt til venstre i dokumentet er ikonene for PowerPoint-lysarkene plassert. Lysarkene er nummererte og plasseringen viser når i temaene de kan brukes. Helt til høyre finner du stikkord og tips til instruktøren. Tips til instruktøren er skrevet i grå tekstbok i høyre marg.

Forberedelser til opplæringen God opplæring forutsetter grundige forberedelser. Opplæringsleder, instruktører og veiledere må sette seg godt inn i opplæringsmanualen slik at mål og innhold for de enkelte temaene er godt kjent. Videre bør alt nødvendig materiell skaffes til veie i god tid før opplæringen starter. Det bør også sendes ut informasjon om opplæringen til deltakerne i god tid før opplæringen starter slik at deltakerne kan forberede seg. Deltakermappe I tillegg til deltakerheftet anbefales det å lage en mappe til hver deltaker. Mappen kan for eksempel inneholde:  Informasjon om opplæringen  Opplæringsprogram med målsetting for opplæringen og krav til deltakerne  Timeplan for opplæringen  Deltakerliste  Evalueringsskjema for opplæringen  Ev. lokale dokumenter som gjelder eget hjelpekorps

Om vedlikehold av kunnskaper Øvelser gjør mester! Legg til rette for ofte trening og øvelser med å bruke kart, kompass og GPS sammen med veileder/instruktør! Egenaktivitet og øvelse bør prioriteres ved tidsknapphet.

12 | Side

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

Åpning Varighet 30 minutter.

Mål Etter gjennomført åpning skal deltakerne  forstå opplæringens oppbygning, rammer og mål  fått nødvendig praktisk informasjon om gjennomføring og program  føle seg velkomne og ha blitt kjent med hverandre og undervisningsstaben

Undervisningsform Hvis du velger å starte tema 1.1 (Kart og kartforståelse) ute, kan åpningen gjøres ute i forbindelse med dette. Dette anbefales! Teoriundervisningen kan også gjennomføres i plenum inne. Bord og stoler kan gjerne plasseres i en hesteskoformasjon slik at alle ser hverandre.

Faginnhold   

Velkommen Presentasjon av stab og deltakere Om programmet og målsettingen med opplæringen

Velkommen 1-2

Gjør dette kort og enkelt og signaliser at Røde Kors er kjempeglad for alle som melder seg til frivillig tjeneste da det er stort behov for frivillige som er villige til å strekke ut en hjelpende hånd. Det er viktig allerede i starten å få deltakerne til å føle seg sett og verdsatt. Det er de frivillige som er den viktigste ressursen i Røde Kors.

Presentasjon av stab og deltakere Presentasjonen av staben bør gjøres så kort som mulig. Den kan gjøres av leder eller ved at hver enkelt presenterer seg kort selv – hvem de er, hva de gjør i Røde Kors og hvilken oppgave de har i organisasjonen. Unngå at enkelte forteller hele sin Røde Kors-historie. Husk også å ta med de som ev. koker kaffen og ordner med de ytre rammene. De er like viktige som instruktørene.

Versjon 1 – november 2016

Side | 13

Bruk gjerne noen «icebreakers» for å løse opp stemningen om nødvendig (se vedlegg)

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

Deltakerne presenterer seg kort – hvem de er, hvor i Røde Kors de kommer fra/tilhører, hvilken oppgave de har i Røde Kors og hvorfor de har meldt seg på denne opplæringen. Be gjerne deltakerne fortelle kort om sine erfaringer med og kompetanse i bruk av kart, kompass og GPS.

Om programmet og målsettingen med opplæringen Til slutt i åpningssekvensen presenteres opplæringsprogrammet som ligger i deltakermappa. Si gjerne litt kort om innholdet i opplæringen og hvorfor vi har valgt de temaene vi har gjort slik at deltakerne forstår hensikten med de ulike temaene som blir tatt opp og at de på den måten ser helheten i opplæringen. Gjør orienteringen kort! Programmet kan gjerne trykkes opp i stort format og henges på veggen under hele opplæringsløpet.

Informasjon Førsteinntrykket av stedet og personalet betyr mye for en vellykket opplæring. Sørg derfor for å gi deltakerne et så godt førsteinntrykk som mulig. Dette innebærer blant annet at de ytre rammene rundt opplæringen (lokaliteter, materiell etc.) bør være tilrettelagt og på plass i god tid før deltakerne ankommer. Dette gir inntrykk av seriøsitet og at opplæringen er godt planlagt, noe som gir deltakerne trygghet og en positiv følelse. Mange deltakere har kanskje reist langt. Sørg derfor for at alle får spist og slappet litt av før opplæringen starter. Hvis deltakerne ikke kjenner hverandre fra før og stemningen ved ankomst er litt trykket og ingen tar kontakt eller tør prate med hverandre, kan en «icebreakers» være en fin måte å myke opp stemningen på. I vedleggene finner du noen forslag til aktiviteter som du kan bruke for å få deltakerne til å bli bedre kjent med hverandre allerede i åpningen.

Aktivitet «Icebreakers».

AudioVisuelt 

PowerPoint lysark 1 – 2

Opplæringsmateriell   

Program Kart-Kompass-GPS deltakerhefte (senere kalt Deltakerhefte) Aktuelle hefter kart, kompass og GPS

14 | Side

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

Modul 1 Grunnleggende nivå kart og kompass

Versjon 1 – november 2016

Side | 15

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

16 | Side

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

1.1

Kart og kartforståelse

Varighet 2 ½ timer. Ca. 30 minutter teori og resten til praktiske øvelser. Tiden er veiledende.

Mål Etter gjennomført opplæring skal deltakerne  kunne de vanligste kart, karttegn og kartfarger  og kunne orientere kartet etter terrenget

Undervisningsform Teoretisk gjennomgang ute eller inne og praktisk trening med kart ute.

Faginnhold   

Kartet Karttegn Orientere kartet etter terrenget

Kartet Et kart er en forminsket og forenklet tegning av terrenget sett ovenfra. Vis gjerne eksempler på kart fra lokalt kjente områder.

Flyfoto

Orienteringskart fra samme område

Det finnes ulike typer kart. De vanligste kartene vi bruker er orienteringskart, turkart og Norges-serien. Disse følger alle samme kartnorm. I tillegg brukes utskrifter av ulike kartverk i søk. Vi har også veikart, sjøkart og kart som lages for spesielle formål.

Versjon 1 – november 2016

Side | 17

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

Kart i stor målestokk er lettere å forstå enn kart i liten målestokk. I denne modulen bruker vi kart i målestokk ≤ 1:25000. Mer om ulik målestokk i modul 2

6-8

Målestokk 1:10000

Målestokk 1.25000

Målestokk 1:50000

Karttegn Karttegn er spesielle tegn og symboler i ulike farger som brukes til å gjengi en spesiell terrengformasjon eller objekt i terrenget. Karttegnene kan variere noe fra ulike kart. De vanligste karttegnene er:

Se eget vedlegg med oversikt over karttegn for orienteringskart og sprintkart som er utarbeidet av det internasjonale orienteringsforbundet (IOF) og gjelder for orienteringskart i hele verden. IOF-symbolene brukes også på de fleste turkart.

18 | Side

Versjon 1 – november 2016

Se vedlegget «Karttegnene»

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

Bruk av farger i karttegn

 SVART – er «hardt» og menneskeskapt: 9 bcd

Veier, stier, hus, ruin, stein, kraftledning, steingjerde, stup, skrent.

 BRUNT – er terrengformasjoner: Høydekurver som viser oppover og nedover (åser, groper, skolegårder), asfalterte P-plasser og store veier.

 BLÅTT – er «vått»: Vann, myrer, vanngroper, elver, bekker, pytter. Når myra er åpen er det i tillegg lagt på gul farge over det blå.

 GULT – er «kult» (der sola skinner) 10 ab

Åpent område med god sikt, f.eks. jorde, voll, hogstfelt (alternativt hvitt på fjellkart). Dyrket mark (jorde) er forbudt å løpe på!

 GRØNT – nedsatt løpbarhet Desto mørkere grønnfarge, desto vanskeligere å bevege seg. Privat hage – forbudt til øving!

11-13

Skog med dårlig sikt

Skog med dårlig løpbarhet

Skog med god fremkommelighet

 HVITT Fargen hvit på kartet er vanlig skog med god fremkommelighet. N-serien og noen turkart har hvitt som områder uten vegetasjon. Høydekurver

Høydekurver er det viktigste kartegnet. Det er brune linjer på kartet som viser terrenginformasjon. Ut fra dem kan du se om det går opp eller ned der du skal gå. Bekker og elver renner alltid nede i en dal og den minste høydekurveringen er øverst på fjellet/toppen. Alle steder på samme høydekurve har lik høyde over havet. Avstanden mellom høydekurvene kalles ekvidistanse og sier noe om den loddrette høydeforskjellen. Det er brattere jo tettere høydekurvene ligger på kartet.

Versjon 1 – november 2016

Side | 19

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

15-16

5 m Ekvidistanse

Mer om høydekurver i modul 2.

Orientere kartet etter terrenget 17 ab

Nord er alltid opp på et kart. Når du holder kartet slik at opp på kartet vender mot nord har du orientert kartet. Det er lurt å holde kartet orientert til enhver tid i starten. Å orientere kartet er det første du gjør når du skal se på det. Om du snur deg etter å ha orientert kartet, husk å snu deg rundt kartet slik at det fortsatt er orientert. Figuren til høyre viser himmelretningene.

Hvilken del av kartet trenger du? Det er hensiktsmessig å brette kartet så du får med deg det som er viktig for din rute, for eksempel formasjoner du vil passere eller som ligger bak målet. Ved å brette bort de delene av kartet du ikke trenger vil du minke mengden synsinntrykk og det blir lettere å holde fokus. Tommelgrep vil hjelpe deg til alltid å vite hvor du er. Hold tommelen rett bak der du er og kartet orientert mot nord.

Informasjon Kart og kartforståelse læres best i praksis. Det bør trenes på ulike typer kart i samme terreng. Velg derfor et område som har flere ulike karttyper. Når du snakker om kart og kartorientering så bruk «orienteringstermer». Ikke si «høyre» og «venstre» men «øst», «vest» osv. Det er viktig å være konsekvent her! Kartforståelse er en grunnleggende forutsetning for å kunne bruke kart, kompass og GPS. Bruk derfor nok tid til dette slik og forviss deg om at alle forstår dette før du går videre i utdanningsprogrammet!

20 | Side

Versjon 1 – november 2016

TIPS: Hvis du holder kartet slik at du kan lese teksten, da er nord øverst på kartet og sør nederst.

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

Aktivitet 

Oppgave 1 – Foto og karttegn (se vedlegg) Koble sammen foto med riktig kart-tegn



Oppgave 2 – Kart og karttegn (se vedlegg) Kjenne igjen forskjellige karttegn på kartet



Øvelse 2 – Gå tur med kart



Øvelse 4 – Kartfortelling



Øvelse 5 – O-bingo (Mal for bingolapp med nummerkoder fra 31 til 47 I ulike kombinasjoner ligger i vedleggene. (Ekstrapostene kan ha andre nummer) Alternativt: Spillet «O-bingo» (se link i litteraturlisten)



Øvelse 25 – Tegne kart og gjemme «skatter»

Se øvingsplan!

Andre aktiviteter  Gi deltakerne et område (gjerne et kjent område) og be de tegne et kart over området 

Gå sammen to og to Begge to tegner hvert sitt kart over et tildelt område Legg deretter ut en post (eller flere) i området og merk av på kartet du har tegnet Bytt kart, orienter og finn posten.

AudioVisuelt  

PowerPoint lysark 3 (innledning til modul 1) PowerPoint lysark 4 – 18

Opplæringsmateriell    

Deltakerhefte side 11 – 14 Karttegnene (se vedlegg) Øvingsplan Materiell i henhold til valgt aktivitet

Litteratur        

Orientering för barn och ungdom (Svenska Orienteringsförbundet) Kartkunnskap (Svenska Orienteringsförbundet) Trygg i Naturen (Norges Orienteringsforbund) Rammeplan for kurs i orientering Opplæring kart og kompass (Norges Orienteringsforbund) Nyttig lenke om temaet: http://nof-orientering.org Norsk orientering: www.orientering.no Idrettsbutikken: http://www.idrettsbutikken.no O-bingo: http://www.rebard.no (se under «Instruksjonsmateriell»)

Versjon 1 – november 2016

Side | 21

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

1.2

Ledelinjer

Varighet 2 timer. Ca. 20 minutter teori og resten til praktiske øvelser. Tiden er veiledende.

Mål Etter gjennomført opplæring skal deltakerne  kunne orientere etter entydige ledelinjer  og kunne bytte ledelinjer

Undervisningsform Teoretisk gjennomgang i plenum med etterfølgende praktiske øvelser ute.

Faginnhold   

Ledelinjer Holdepunkter og oppfangende ledelinjer Bytte av ledelinje

Ledelinjer Ledelinjer er ting i terrenget du kan følge. En tydelig ledelinje er for eksempel elv, stor sti, vei, åkerkant eller lysløype. Disse ledelinjene endrer ikke størrelse, form eller retning uten at det lett kan oppdages. Svinger og kryssende/møtende ledelinjer er holdepunkter og vil hjelpe deg med å vite hvor du er. Bruk tommelgrep og kontroller ved nye holdepunkter på lederlinjen. Vær oppmerksom ved bruk av stier som ledelinjer da disse ikke alltid er entydige.

Hva er gode ledelinjer for hver post her?

22 | Side

Versjon 1 – november 2016

Drøft med deltakerne!

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

Diffuse ledelinjer Når det ikke finnes tydelige ledelinjer å følge må man følge mer diffuse ledelinjer. Eksempler på slike er myrer, mindre stier og gjerder. Disse er ikke like lette å se i terrenget som tydelige ledelinjer og det blir lettere å miste kontroll på hvor du er. Her vil det være viktig å holde kartet orientert til enhver tid og bruke tommelgrep som beskrevet over.

Holdepunkter og oppfangende ledelinje 20

Holdepunkter er terrengformasjoner eller objekter i terrenget på eller ved siden av ledelinje eller målpunkt som hjelper deg med å vite hvor du til enhver tid er. Eksempel på slike er bygninger og tydelige høydedrag. Vann og elver er eksempler på oppfangende ledelinjer. Legg spesielt merke til disse ved bytte av ledelinje eller når du skal følge en ledelinje over lengre tid. Elv er et eksempel på oppfangende ledelinje

Bytte av ledelinje 21

Ved orientering vil du måtte bytte ledelinje. Her er det viktig å vurdere hvor entydige de forskjellige ledelinjene er. Ved bytte av ledelinje er orientering av kartet ekstra viktig så du ikke risikerer å gå feil vei. Ved bytte mellom parallelle ledelinjer som er mindre enn 100 meter fra hverandre kan det hende at du må forlate din ledelinje for så å gå gjennom et lite område uten ledelinjer for å komme til den nye lederlinjen. Velg om mulig, et krysningspunkt med holdepunkter som skiller det fra nærliggende steder på ledelinjen slik at du er sikker på at du krysser på riktig sted. Her er det viktig å orientere kartet slik det er beskrevet tidligere og velge et krysningspunkt der du kan fanges opp av den nye ledelinjen. Den nye ledelinjen må da gå både til høyre og venstre for der du planlegger å komme ut på den så du er sikker på å treffe. Husk å orientere kartet før du går videre på den nye ledelinjen. Noen ganger kan det være nyttig å bytte ledelinje for å slippe store omveier. Kartet til høyre viser eksempel på hvordan du forlater en trygg ledelinje, tar snarveien gjennom terrenget og lar deg fange opp av den andre ledelinjen.

Versjon 1 – november 2016

Side | 23

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

Informasjon Finn øvingsområder som har tydelige ledelinjer og som gjerne har forskjellige typer ledelinjer.

Aktivitet 

Øvelse 8 – Enkel linjeorientering



Øvelse 9 – Følg Jon med bytte av parallelle ledelinjer



Øvelse 10 – Linjeorientering



Øvelse 12 – Løype med poster ved ledelinjer (alternativ til øvelse 8)



Øvelse 13 – Løype med bytte av ledelinjer (alternativ til øvelse 9)

Andre aktiviteter  Parorientering Gå sammen to og to. Én av dere er «leder» og den andre «følger» Lederen velger veivalg og går fremst Følgeren følger etter og «følger med» på kart. Gå til en post Deretter bytter dere roller og går til neste post

AudioVisuelt 

PowerPoint lysark 19 – 21

Opplæringsmateriell   

Deltakerhefte side 15 – 16 Øvingsplan Materiell i henhold til valgt aktivitet

24 | Side

Versjon 1 – november 2016

Se øvingsplan!

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

1.3

Planlegging og enkle veivalg

Varighet 2 timer. Ca. 15 minutter teori og resten til praktisk trening ute. Tiden er veiledende.

Mål Etter gjennomført opplæring skal deltakerne  kunne planlegge og utføre enkle veivalg

Undervisningsform Teoretisk gjennomgang med etterfølgende praktiske øvelser ute.

Faginnhold 

Planlegging og enkle veivalg

Planlegging og enkle veivalg Noe av det viktigste for å orientere sikkert og trygt er planlegging. Målet er at du hele tiden skal vite hvor du er på vei og hva du vil komme til å møte i terrenget. På denne måten vil du med jevne mellomrom kontrollere at du er på riktig vei og rett sted. 22 a Ofte er det ikke bare én vei til målet, men flere og du må vurdere hvilken/hvilke du skal velge. Ting du må ta hensyn til da er blant annet egne orienteringsferdigheter, fysisk styrke, sikkerhet, lengde på veien, tidsbruk, ledelinjer og holdepunkter.

22 bcd

Velg veivalg ut fra ferdigheter og erfaring!

Versjon 1 – november 2016

Side | 25

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

Informasjon Med tanke på veivalg i forbindelse med søk i et bestemt område eller transport av pasienter vil det ofte være aktuelt å planlegge hele turen før en starter. Da er det viktig å kunne offensiv orientering. I øvelse 1 kan deltakerne oppfordres til å velge ett veivalg den ene veien og et annet veivalg tilbake. I øvelse 14 kan dere drøfte i plenum de ulike veivalgene deltakerne har valgt før selve øvelsen starter. Bruk ca. 15 minutter til dette.

Aktivitet 

Øvelse 1 – Stjerneorientering med én post i stjernene



Øvelse 11 – Bergvikaren



Øvelse 19 – Teoretisk veivalg på kart

AudioVisuelt 

PowerPoint lysark 22 – 22

Opplæringsmateriell   

Deltakerhefte side 17 Øvingsplan Materiell i henhold til valgt aktivitet

26 | Side

Versjon 1 – november 2016

Se øvingsplan!

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

1.4

Orienterings- og organiseringsformer

Varighet 2 timer. Tiden er veiledende.

Mål Etter gjennomført opplæring skal deltakerne  kan kjennskap til de ulike orienterings- og organiseringsformene, hvordan de gjennomføres og fordeler og ulemper ved hver av dem

Undervisningsform Teoretisk gjennomgang i plenum med etterfølgende praktiske øvelser ute.

Faginnhold  

Orienteringsformer Organiseringsformer

Vi har ulike former for orientering – bl.a. vanlig orientering, linjeorientering og løypeorientering. Hver av disse kan organiseres på forskjellige måter.

Orienteringsformer

23 a

23 b

Vanlig orientering Ved vanlig orientering går deltakerne fra post til post som er merket av på kartet. Hensikten er ikke å komme fram til et bestemt mål, men å finne så mange poster som mulig. I løp og konkurranser skal postene finnes i oppgitt rekkefølge. Vanskegraden kan varieres med antall poster, avstand mellom postene og plassering av postene. Vanlig orientering kan også organiseres som løypeorientering og stjerneorientering.

Eksempel på vanlig orientering

Versjon 1 – november 2016

Side | 27

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

Linjeorientering Ved linjeorientering er det tegnet inn en sammenhengende linje på kartet som følger tydelige ledelinjer, f.eks. stier, bekker, jordekant etc. Det er satt ut poster langs linjen.

24ab

For nybegynnere kan det være hensiktsmessig å merke postene på kartet. Deltakerne skal prøve å følge linjen og tegne inn på kartet de postene de kommer til underveis. Kilde: ringerike-o-lag.no

Løypeorientering

Ved løypeorientering er det merket en løype i terrenget (ikke på kartet) som følger tydelige ledelinjer, f.eks. stier, bekker, jordekant etc. Løypen kan være merket med merkebånd e.l. Langs løypen er det hengt ut poster på holdepunkter som er godt synlige. Deltakerne skal følge den merkede løypa samtidig som de følger med på kartet hvor den går. Postene de kommer til skal tegnes inn på kartet.

Eksempel på merking av løype langs en tydelig ledelinje fram til en post

Organiseringsformer Det finnes ulike måter å organisere orienteringen på. I denne opplæringen nevnes stjerneorientering, sløyfeorientering og parorientering, men det finnes mange andre måter å gjennomføre orienteringen på. Det er bare å bruke fantasien og gjøre orienteringen så variert og spennende som mulig.

28 | Side

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

26 a

Stjerneorientering I stjerneorientering er start og mål på samme sted (samlingspunkt). Deltakerne finner fram til en post, vender tilbake til utgangspunktet hvor de får oppgitt en ny post som de skal finne. Instruktør har mulighet for god kontroll og oversikt og kan gi instruksjon underveis. Stjerneorientering kan lages i mange varianter og vanskegrader.

26 b

Eksempel på stjerneorientering

27 a

Sløyfeorientering I sløyfeorientering er også start og mål på samme sted (samlingspunkt). Deltakerne finner fram til en post, finner deretter neste post før de vender tilbake til utgangspunktet der de får en ny sløyfe. Sløyfen kan bestå av 2 – 4 poster. Instruktør har mindre mulighet for kontroll og oversikt enn ved stjerneorientering, men kan fortsatt gi instruksjon underveis.

27 b

Sløyfeorientering (også kalt blomsterorientering) kan lages i mange varianter og vanskegrader.

Eksempel på sløyfeorientering

Versjon 1 – november 2016

Side | 29

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

Parorientering Ved parorientering orienterer to og to sammen. Utøverne har hvert sitt kart med annenhver post inntegnet. Utøver 1 har tegnet inn oddetallspostene (post 1, 3, 5, 7 osv.) og utøver 2 har tegnet inn partallspostene (post 2, 4, 6, 8 osv.). Utøver 1 orienterer til første post (post 1) på vanlig måte uten å fortelle utøver 2 hvor posten er plassert. Utøver 2 går bak og følger med på eget kart og skal kunne angi løypevalg underveis samt kunne angi hvor på kartet posten er plassert når de kommer fram.

 Utøver 1 Orienterer

 Utøver 2 Følger etter

Når utøverne er framme ved første post og har blitt enige om hvor de er, bytter de roller. Nå er det utøver 2 som går foran og orienterer til neste post (post 2) og utøver 1 går bak og følger med på eget kart. Slik bytter de roller annenhver gang.

Tegning: Tor Arne Hegna

Informasjon Som eksempler på ulike orienterings- og organiseringsformer kan du bl.a. vise til de øvelsene som hittil er gjennomført.

Aktivitet 

Øvelse 7 – Postplukk Øvelsen gjennomføres som parorientering

Andre aktiviteter  Vanlig orienteringsløype Gjennomfør en vanlig orienteringsløype med poster i løypa som deltakerne skal orientere seg fram til.

AudioVisuelt 

PowerPoint lysark 23 – 28

Opplæringsmateriell   

Deltakerhefte side 18 – 20 Øvingsplan Materiell i henhold til valgt aktivitet

30 | Side

Versjon 1 – november 2016

Se øvingsplan!

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

Modul 2 Kvalifisert nivå kart og kompass

Foto: Sven Bruun

Versjon 1 – november 2016

Side | 31

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

32 | Side

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

2.1

Karttyper, kartkontroll og kartanalyse

Varighet 3 timer. Ca. 1 time teori og resten til praktiske øvelser. Tiden er veiledende.

Mål Etter gjennomført opplæring skal deltakerne  kunne kjenne til ulike typer kart og forskjellig målestokk  ha kontroll på kartets informasjon  kunne skille ut relevant informasjon for sikkert veivalg

Undervisningsform Teoretisk gjennomgang i plenum med etterfølgende praktiske øvelser ute.

Faginnhold     

Ulike karttyper Målestokk Høydekurver og ekvidistanse Kartkontroll Kartanalyse

Ulike karttyper 3

Kart får ofte navn etter hvilket bruksområde kartet har, for eksempel turkart, jakt- og fiskekart, veikart, orienteringskart (konkurranse- og instruksjonskart), osv. Turkart fra Statens kartverk (711-serien) skal dekke behovet for landsdekkende topografiske kart i målestokk l:50000. Kartene skal først og fremst tilfredsstille bruksområder som militære operasjoner, redningsoperasjoner, tur- og fritidsbruk og arealplanlegging. Turkart har færre opplysninger (detaljer) enn orienteringskart. Målestokken varierer fra 1:25000 til 1:100000, men er oftest 1:50000. Konkurransekart brukes til orienteringskonkurranser, men også til turorientering og til å finne fram i ukjent terreng. Det har detaljer og symboler som er spesifisert i en internasjonal kartnorm. Kartene har detaljert informasjon og målestokken varierer oftest fra 1:5000 til 1:15000. Instruksjonskart brukes til instruksjon og orienteringsaktiviteter i nærmiljø og på skoleområder. De er detaljrike. Målestokk er oftest 1:2000 – 1:5000.

Versjon 1 – november 2016

Side | 33

Se vedlegg!

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

Framkommeligheten i terrenget er markert på ulike måter i de forskjellige typene kart. Ved vurdering av veivalg vil denne informasjonen være verdifull.

4-5

Kartet over til venstre er et eksempel på et turkart i målestokk 1:40000 med 10 meters ekvidistanse. Kartet over til høyre er et eksempel på et konkurransekart i målestokk 1:10000 med 5 meters ekvidistanse. Kartet er mer detaljrikt enn turkartet.

Målestokk Målestokken på kartet forteller deg hvor mange ganger kartet er forminsket i forhold til terrenget. Dette betyr at du kan måle deg til hvor langt det er i luftlinje i virkeligheten mellom steder på kartet. De ﬂeste turkart har målestokk 1:50000. Det betyr at 1 cm i kartet er lik 50000 cm i virkeligheten. Et lite triks er å ta bort to nuller – da får du antall meter.

6-7

Målestokk: 1:250 000 1 cm på kartet tilsvarer 250 000 cm (2 500 m) i terrenget.

34 | Side

Målestokk: 1:50 000 1 cm på kartet tilsvarer 50 000 cm (500 m) i terrenget.

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

8-9

Målestokk: 1:20 000 1 cm på kartet tilsvarer 20 000 cm (200 m) i terrenget.

Målestokk: 1:5 000 1 cm på kartet tilsvarer 5 000 cm (50 m) i terrenget.

Høydekurver og ekvidistanse 10

De brune linjene på kartet kalles høydekurver. De forteller hvor det går oppover og nedover i terrenget. En høydekurve er med andre ord en linje som går gjennom alle punkter som ligger i samme høyde.

Versjon 1 – november 2016

Side | 35

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

Ekvidistanse er den loddrette avstanden (høydeforskjellen) mellom disse høydekurvene. Normal ekvidistanse på orienteringskart er 5 meter, mens den på Norges-serien er 20 meter. Informasjon om kartets ekvidistanse skal stå på alle kart. Unntak er ofte utskrift eller kopier. Om ekvidistansen ikke er oppgitt, må du vurdere ekvidistanse ut i fra terrengformasjoner.

Orientering på høydekurver Terrenget har mange ledelinjer som kommer fram når vi leser høydekurver. Daler, rygger, søkk, bratte partier og tydelige fjellformasjoner er alle lette å se i terrenget og mulig å følge.

Topografisk kart

Kurvekart

Fullfargekart

Kartkontroll 13

Kartkontroll dreier seg om å forstå og ha kontroll på den informasjonen kartet gir om terrenget. Det kan bl.a. dreie seg om terrengformasjoner som ikke endrer seg, kartrevisjon, utgivelsesdato etc. Terrenget har alltid rett! Når kartet og terrenget ikke stemmer overens har terrenget alltid rett! Derfor er det viktig å vite når kartet du bruker er utgitt og når det sist ble revidert slik at du kan eliminere mulige feilkilder. Veien står ikke på kartet når den er helt ny og kartet er 10 år gammelt. Stier som ikke brukes gror igjen og nye kommer til. Her må du bruke kunnskapen om høydekurver, utfartshyppighet og terrengforståelse for å finne ut av om stien står på kartet eller ikke. Holdepunkter som er naturlige, ikke menneskeskapte, endrer seg mye mindre og i lavere hastighet enn de menneskeskapte. Du kan som regel alltid stole på at fjell, vann og elver er plassert riktig på kartet selv om det er 10 år gammelt.

Kartanalyse Kartet er fullt av informasjon du ikke trenger. Det er viktig å skille ut det som er relevant for deg og ditt veivalg. Irrelevant informasjonen er å betrakte som støy og vil sinke deg om du bruker tid på den. Mengden av ikke nyttig informasjon er avhengig av terrengtype og kartformat og detaljrikt terreng. Kart i stor målestokk gir større behov for forenkling. 36 | Side

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

14 a

Områder av kartet du ikke ser fra ditt veivalg er ikke relevante etter at veivalget er tatt. Det samme gjelder terrengformasjoner og objekter i enden av ledelinjer som krysser din. Kartet til venstre viser et strekk som går fra søkk (1) til mellom høydepunkt (2). Det er mange like detaljer underveis og det kan være vanskelig å skille overgangene mellom myrer og bekker, og skrenter og stup: 1) 2)

Følge stien gjennom de våte områdene til der stien begynner å gå bratt oppover Finorientering inn til post fra der stien flater litt grann

Kartet under viser to strekk: Strekk 1 går fra kolle til under skrent. Her er det tydelig ledelinje, sti, som er lett å følge, men det kan være noe forvirrende med alle sidestiene som kommer inn fra begge sider: 1) Stien går for det meste slakt oppover til toppen av liten kolle med stikryss på 2) Litt brattere nedover til markert søkk høyre hånd, og stien svinger nesten 90 grader venstre 3) Finorientering inn til skrent Strekk 2 går fra stein til under skrent. Her er det lite tydelige holdepunkter underveis. Stien nærmest posten er en oppfangende linje: 1) Kompasskurs mot nordøst 2) Ser av høydekurvene at en skal først opp over kollen, og deretter ned til sti 3) Krysse sti, så nesten opp til toppen på neste kolle 4) Finorientering ned til skrent

14 b

Versjon 1 – november 2016

Side | 37

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

Informasjon Det forutsettes at deltakerne kan lese kart i stor målestokk før introdusering av kart i mindre målestokk. Hvis du bruker øvelser som er brukt tidligere (i modul 1) så tilpass øvelsene til kvalifisert nivå.

Aktivitet



Oppgave 3-5 – Tren på å forstå høydekurver (se vedlegg) Tre oppgaver i å trene på og forstå høydekurver



Øvelse 6 – Høydekurvetur



Øvelse 14 – Forenkling og støy i kartet

Se øvingsplan!

AudioVisuelt   

PowerPoint lysark 1 («Velkommen til opplæring!») PowerPoint lysark 2 (Innledning til modul 2) PowerPoint lysark 3 – 14

Opplæringsmateriell    

Deltakerhefte side 22 – 26 Ulike typer kart for å vise fram som eksempler Øvingsplan Materiell i henhold til valgt aktivitet

38 | Side

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

2.2

Innføring i bruk av kompass

Varighet 2 timer. Tiden er veiledende.

Mål Etter gjennomført opplæring skal deltakerne  kjenne til kompassets virkemåte  kunne ta ut kompasskurs  kunne utføre krysspeiling ved hjelp av kart og kompass

Undervisningsform Praktisk/teoretisk gjennomgang med etterfølgende praktiske øvelser ute. Fagstoffet kan med fordel gjennomgås i forbindelse med de praktiske øvelsene ute.

Faginnhold     

Kompasset Kompasskurs Siktepunkt Bruk av kompass mellom og mot punkter Krysspeiling

Kompasset De fleste kart har loddrette svarte linjer på kartet som marker retningen nordsør. Disse linjene peker mot det geografiske nordpunktet og skal være parallelle med linjene i kompasshuset. Et platekompass består av.

Versjon 1 – november 2016

Side | 39

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

Kompass med vribart hus gir deg mulighet til å overføre nord-/sørlinjene på kartet til kompasshuset slik at du kan følge en gitt retning uten å ha kartet oppe. Kompasset kan også brukes som hjelp til å orientere kartet eller til å kontrollere at det er riktig orientert. Dette er særlig nyttig ved flatt og detaljfattig terreng eller ved nedsatt sikt. Andre typer kompass: Kompassrose Kilde: commons.wikidemedia.org

Kompasskurs 17

I flatt og detaljfattig terreng samt ved dårlig sikt er det nødvendig med kompasskurs i tillegg til orientering. Ved bruk av kompasskurs er det viktig å holde kursen. Selv små endringer til høyre og venstre kan gi store utslag i lengden. Når du skal ta ut kompasskurs gjør du følgende: 1. Orientering av kartet Før du skal ut å gå i ukjent terreng, må du vite hvor på kartet du er og få kart og terreng rundt deg til å stemme overens. Dette gjør du enklest ved å legge kartet slik at nord på kartet er nord i virkeligheten. Da vil terrenget på kartet være det samme som du ser foran deg i virkeligheten. 2. Orientere kartet med kompasset  Legg kartet vannrett  Legg kompasset på kartet  Drei kartet slik at nordlinjene på kartet kommer parallelt med kompassnåla.

40 | Side

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

20 a

20 b

3. Uttak av kurs for kompassmarsj a) Legg kompasslinjalen fra start til mål. Marsjretningspila (ikke kompassnåla) må peke mot mål. b) Vri kompasshuset slik at nordlinjene i kompasshuset blir parallelle med nordlinjene på kartet NB! Kompasshusets N-merke skal peke mot nord på kartet (dvs. opp på kartet). Nå har du orientert kompasset i forhold til kartet  Les av kompasskursen Husk denne! Skriv den gjerne ned!  Løft kompasset vekk fra kartet og legg det vannrett i hånda med marsjpila pekende vekk fra deg. c) Snu deg med kompasset i hånden slik at nord på kompassnåla ligger over nordpila i kompasshuset.  Nå har du orientert kompasset i forhold til terrenget. Kompassets kurspil (marsjretningspil) vil da vise deg retningen du skal gå.  Se framover og finn et siktepunkt i marsjretningen. Så er det bare å gå. God tur!

Tips om kompasskurs Som et tips om at du leser av kompasskursen riktig kan du tenke på figuren til høyre. Område A ligger mellom 00 og 900, område B mellom 900 og 1800, område C mellom 1800 og 2700 og område D over 2700. Hvis du f.eks. står i «kompassrosa» og skal til et sted i område B, så vet du at kompasskursen må være mellom 900 og 1800.

Versjon 1 – november 2016

Side | 41

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

Magnetisk og geografisk nord Magnetisk og geografisk nord er ikke på samme sted, og dette vil føre til at kompasset ikke peker nøyaktig mot den geografiske nordpolen. Dette kalles misvisning, og graden av misvisning varierer fra ca. 11⁰ østlig i Øst-Finnmark til ca. 3⁰ vestlig på Vestlandet.

Geografisk sydpol Magnetisk sydpol

Ved kompassgang over korte avstander vil du de fleste steder ikke måtte ta hensyn til misvisningen. Der du skal regulere for den vil østlig Geografisk misvisning bety at kompasset viser til nordpol Magnetisk nordpol høyre for geografisk nord og du skal da trekke misvisningen fra kompassMagnetisk sydpol tiltrekker nordpolmagnetiske kursen for å korrigere. Motsatt for Magnetisk nordpol tiltrekker sydpolmagnetiske vestlig. Informasjon om kartet skal alltid stå påtegnet. Ved utskrifter eller kopier er dette ikke alltid tilfelle.

Kilde: kajakgal.dk

Siktepunkt 22

Et siktepunkt kan være hva som helst som skiller seg ut i terrenget og som ligger i marsjretningen din. Et siktepunkt kan for eksempel være en stein, et tre, et stikryss, ei steinrøys osv. Hovedsaken er at det er lett å se og finne igjen mens du går. I tett skog kan siktepunktet være et tydelig tre eller en stein kun få meter unna, mens det i mer åpent Eksempel på siktepunkt landskap kan være flere hundre meter fram. Siktepunktet må ligge slik at du kan se det helt til du kommer dit. Gå til det siktepunktet og finn et nytt siktepunkt derfra. Gjenta til du når målpunktet. Det er viktig at du fortsetter å følge med på kartet og holde deg oppdatert på hvor du er i tillegg. Om dere er flere kan denne oppgaven delegeres og det anbefales at flere enn én tar ut kompasskurs for å minimere faren for feil. Dobbeltsjekk kompasskursen! Foto: Sven-Bruun

42 | Side

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

Bruk av kompass mellom og mot punkter 23

Om sikten er begrenset eller du må gå lengre avstander på kompasskurs, vil det på grunn av feilmarginer beskrevet over være lurt å dele strekket inn i flere kortere lengder. Oppdeling av strekket er også hensiktsmessig om det ligger store hindringer som vann, sjø eller fjellformasjoner på strekningen og du må ha veivalg Kartet viser to strekk gjennom kupert terreng rundt disse. Velg tydelige holdepunkter som delmålpunkt, gjerne med oppfangende ledelinjer bak. Benytt deretter metoden for kompasskursgang. Det siste delmålpunktet er siste sikre punkt og skal være i så kort avstand som mulig fra målpunktet. Herfra benytter du metoden for kompasskursgang mot et punkt og avstandsbedømming. Om du på den siste kompasskursgangen ikke finner målpunktet, følger du dine egne spor tilbake til siste sikre punkt og gjør et nytt forsøk derfra.

Krysspeiling 24

Om du er usikker på hvor du er, og ikke har noen holdepunkter der du står som kan fortelle deg det, kan du bruke krysspeiling. Finn to eller tre landemerker, gjerne tydelige fjellformasjoner (f.eks. fjelltopper). Bestem kompasskursen mot det ene landemerket, uten bruk av kartet.

Neste steg er å overføre denne marsjretningen til papiret, gjerne med en blyant: Legg kompasset med enden av langsiden der landemerket er markert på kartet. Sørg for at nålen holder seg inni den tykke røde nordpilen i kompasshuset, og at nordlinjene på kartet stemmer overens med de i kompasshuset. Tegn eller mål en posisjonslinje langs og videre ut fra kompassets langside. Gjennomfør den samme operasjonen med landemerke nummer to.

Kilde: ndla.no

Du står her!

Du befinner deg i krysningspunktet mellom de to posisjonslinjene. Har du brukt tre punkter, kan du få en trekant og befinner deg innenfor denne.

Versjon 1 – november 2016

Side | 43

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

Informasjon Praktisk trening bør skje på et område som har flere typer kart slik at det kan trenes på ulike karttyper i samme terreng. Bruk mye tid på egentrening slik at hver enkelt deltaker føler seg fortrolig med å bruke kompasset.

Aktivitet 

Øvelse 15 – Ta ut kompasskurs



Øvelse 16 – Løype med kompasskurs



Øvelse 17 – Krysspeiling

AudioVisuelt 

PowerPoint lysark 15 – 24

Opplæringsmateriell    

Deltakerhefte side 27 – 31 Kart og kompass Vis gjerne fram ulike typer kompass Øvingsplan Materiell i henhold til valgt aktivitet

44 | Side

Versjon 1 – november 2016

Se øvingsplan!

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

2.3

Gode veivalg

Varighet 5 timer. Tiden er veiledende.

Mål Etter gjennomført opplæring skal deltakerne  kunne foreta gode og trygge veivalg i variert terreng  kjenne til metoder for avstandsbedømming  kunne kjenne til prinsippene og utfordringen ved nattorientering

Undervisningsform Teoretisk gjennomgang med etterfølgende praktiske øvelser. Den teoretiske gjennomgangen kan med fordel gjøres ute i forbindelse med de praktiske øvelsene.

Faginnhold    

Generelt om gode veivalg Avstandsbedømming Veivalg over lengre avstander i kupert terreng Nattorientering

Generelt om gode veivalg 25 a

For å komme fram til et godt veivalg må du ta hensyn til flere elementer. Din fysiske form er viktig og må veies opp mot ev. opp-pakning og dagsform. Med hvilken hastighet har du mulighet til å bevege deg i ulikt terreng og over hvilken avstand vil du kunne holde den hastigheten? Det vil ofte være mer energiøkonomisk å gå rundt enn over topper. Dette må vurderes i forhold til kartet i hvert enkelt tilfelle. Har du mulighet til å følge en entydig ledelinje (se tema 1.2 om ledelinjer) kan det lønne seg i tid selv om den totale strekningen blir 50 – 100 % lengre enn luftlinjen. Du vil bruke mye mindre tid og energi på selve orienteringen samtidig som det er lettere å forflytte seg. Sikkerhet er et viktig aspekt og gode veivalg går der faren for at noe skal skje deg utelukkes. Det er viktig å se hele strekket du skal gå under ett ved vurdering av veivalg. Da unngår du å gå deg fast i for eksempel bratte partier eller store ukryssbare elver. Stup, enkelte typer myrer, elver, vann og bratte skråninger er områder som bør identifiseres før valget tas.

Versjon 1 – november 2016

Side | 45

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

Du kan tilføre ekstra trygghet ved å bruke oppfangende ledelinjer bak et målpunkt eller delmålspunkt. En oppfangende ledelinje vil for eksempel være vann, vei, stor sti, stup eller elv som stopper det om du går for langt.

25 b

Siste sikre punkt Det siste delmålpunktet kalles siste sikre punkt og skal være i så kort avstand som mulig fra målpunktet. Siste sikre punkt skal være et tydelig holdepunkt. Om du fra siste sikre punkt ikke finner målpunktet, følger du dine egne spor tilbake til siste sikre punkt og gjør et nytt forsøk derfra. Et godt veivalg legges slik at siste sikre punkt gir trygg inngang til målpunktet. Du må alltid evaluere veivalget ditt underveis og være åpen for å legge det om hvis dette er hensiktsmessig.

25 c

Veivalg over lengre avstander i kupert terreng Gode veivalg ligger til grunn for veivalg over lengre avstander. Her er det ekstra viktig å se hele strekket under ett og planlegge helt fram. Vær forberedt på å bruke alt du har lært til nå, da alt du har lært inngår i veivalgsbedømming over lengre avstander i kupert terreng. Når du skal gå så lenge at det blir naturlig med pause underveis, bør dette tas i betraktning når du planlegger veivalget. Ved lengre avstander må strekket deles inn i deler for at du skal holde fokus. Det blir også viktig med kartanalyse, å sortere bort informasjon som ikke er viktig for deg. Siste sikre punkt skal alltid benyttes ved lange avstander.

Avstandsbedømming 25 d

Ved dårlig sikt, kart med uvant eller helt uten målestokk vil det være nyttig å kunne vite hvor langt du har gått. En god metode for å bedømme dette på er skrittelling. Mål opp en avstand på 100 meter og gå denne mens du teller dobbelskritt. Gjør dette flere ganger og i ulikt terreng. Da vil du ved en senere anledning vite hvor mange skritt du må gå for å bevege deg ca. 100 meter.

Nattorientering 25 e

Nattestid blir sikten begrenset til lyset fra hodelykten. Dette betyr at du må velge entydige ledelinjer, og bytte av ledelinjer må gjøres sikkert og enkelt. Egen sikkerhet er alltid et viktig aspekt ved redusert sikt. Unngå områder som kan skape farlige situasjoner, slik som bratte skråninger og stup. Foto: Sven Bruun

46 | Side

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

Forenkling av kartbildet er veldig viktig nattestid da sikten er begrenset. Ved mørke eller begrenset sikt kan det lønne seg å bruke oppfangende ledelinje, en tydelig ledelinje bak målpunktet som fanger deg opp om du går for langt. Vurder tryggheten ved enkelte av disse, for eksempel bratte skråninger i mørket.

Informasjon Praktisk trening bør skje på et område som har flere typer kart slik det kan trenes på ulike karttyper i samme terreng. Ta gjerne en kort teoretisk gjennomgang inne slik at deltakerne forstår hva dette dreier seg om, men mesteparten av tiden må brukes til praktisk trening ute. Her er det erfaringslæring som gjelder.

Aktivitet 

Øvelse 18 – Linjeorientering på terrengformasjoner



Øvelse 20 – Skritt-telling



Øvelse 21 – Tunnelorientering



Øvelse 22 – Svart kart



Øvelse 23 – Veivalg over lengre avstander i kupert terreng på turkart

Se øvingsplan!

AudioVisuelt 

PowerPoint lysark 25

Opplæringsmateriell   

Deltakerhefte side 32 – 33 Øvingsplan Materiell i henhold til valgt aktivitet

Litteratur    

Orientering för barn och ungdom, Svenska Orienteringsförbundet Kartkunnskap, Svenska Orienteringsförbundet Trygg i Naturen, Norges Orienteringsforbund Rammeplan for kurs i orientering Opplæring kart og kompass, Norges Orienteringsforbund

Versjon 1 – november 2016

Side | 47

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

2.4 Bruk av kartreferanser og UTM Varighet 1 time. Tiden er veiledende.

Mål Etter endt opplæring skal deltakerne  kunne gjøre uttak og plotting av 6-sifret kartreferanse  kunne gjøre uttak og plotting av UTM kartreferanse med GPS og kart

Undervisningsform Teoriundervisning med gruppearbeid og ringøvelse ute. Undervisningen kan gjennomføres som teoriundervisning før øvelse 4 barmark (se øvingsplan barmark) der lagleder viser uttak av 6-sifret kartreferanse og UTM kartreferanser eller når lagene skal ta ut og oppgi 6sifret kartreferanse og UTM kartreferanser.

Faginnhold    

Nåværende posisjon Uttak av 6-sifret kartreferanse fra kart Uttak av 6-sifret kartreferanse fra UTM (14 siffer) Uttak av UTM (14-sifret) kartreferanse fra kart

Nåværende posisjon 26 a

Uttak av lagets nåværende posisjon er viktig både for laget og aksjonsledelsen. Egensikkerhet og effektiv logistikk er avhengig av gode posisjonsangivelser. Uttak av nåværende posisjon fra kart i målestokk 1:50000 tas med seks siffer (tre i østlig og tre i nordlig retning) – nærmeste kartrute i nedre venstre hjørne (se kartutsnittet under).

48 | Side

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

Uttak av 6-sifret kartreferanse fra kart På kartet til venstre ser du koordinatene skrevet fullt ut nederst til venstre på kartet. Her finner du blå tall som angir f.eks. 592000 og 6820000. Dette er starten på koordinatene i henholdsvis østlig(E) og nordlig(N) retning. De store tallene henviser til ruten, og de tre tallene etter viser til antall meter øst/nord inn i ruten.

26 b

På et kart i målestokk 1:50000 sier vi at man ikke kan angi posisjonen mer nøyaktig enn ned til et område på 100 x 100 meter. Vi visualiserer derfor at vi deler en kartrute som er 1 x 1 km inn i 10 x 10 ruter. For å ta ut en 6-sifret kartreferanse tar man først ruteanvisning i østlig retning og teller antall ruter inn. Man sitter da igjen med tre siffer østlig retning. Deretter gjør man det samme nordover for å få de tre siste sifrene i kartreferansen. På kartet i målestokk 1:50000 med blått rutenett kan man bruke linjalen på kompasset for å få det så nøyaktig som mulig. 2 millimeter vil utgjøre 100 meter i kilometerruten. Huskeord: Inn døra, opp trappa = Først østlig referanse, deretter nordlig referanse. Kartreferanse Kartreferanse beskrives med seks siffer: XXx YYy 27 a XX og YY = Ruteanvisning x og y = inndeling 0 – 9, hvor hvert tall indikerer 100 meter

27 bc

Kartreferansen for Lauvskaret vil bli: 927 208

Spør gjerne hva kartreferansen er før du viser den på ppt (27c).

Gruppearbeid

Versjon 1 – november 2016

Side | 49

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

Uttak av 6-sifret kartreferanse fra UTM (14 siffer) På GPS oppgis det full UTM referanse bestående av sonebelte og 14 siffer. 28 a

Eksempel på 14-sifret kartreferanse: 32V 0592730 6820832. For å overføre denne til kartet fjernes sonebeltet, de to første og de to siste sifrene i referansene: 32V 0592730 6820832. Man sitter da igjen med seks siffer. Tre østlig og tre nordlig, 927 208. Disse kan du igjen bruke til å finne ut hvor du er på kartet ved å ta ut en kartreferanse som beskrevet i punktet over. Husk å sjekke at sonebeltet og 100 km-ruten stemmer. Sonebelteinformasjon finner du nederst på kartet, 100 km ruteanvisning står i den første ruteanvisningen nede til venstre i kartet.

Uttak av UTM (14-sifret) kartreferanse fra kart 28 b

For å ta ut 14-sifret kartreferanse på kart i målestokk 1:50000, må man finne sonebeltet på kartet og finne 100 km ruteanvisning som beskrevet over. Deretter legger man på den seks-sifrete kartreferansen i henholdsvis østlig og nordlig retning. Til slutt legger man på to nuller i begge referansene. Som beskrevet tidligere klarer vi ikke med det blotte øyet å plassere oss mer nøyaktig enn innenfor 100 m x 100 m. De to siste nullene i hver referanse vil da representere 10 meter og én-meters nøyaktighet.

Informasjon Den teoretiske gjennomgangen kan gjerne gjøres i forbindelse med gruppearbeidet og ringøvelsen.

Aktivitet 

Gruppearbeid 1. Velg ut tre punkter på kartet. Be deltakerne finne kartreferansen til hvert av punktene 2. Gi deltakerne tre kartreferanser. Be de finne punktene på kartet



Øvelse 24 – bruk av kartreferanse og UTM (ringøvelse)  Forberedelser til ringløype: Alle poster utplasseres på forhånd. Samtidig som du plasserer ut postene, oppretter du veipunkt på GPS-en slik at du har fullstendig kartreferanse på alle postene Postene merkes med postnummer og et kart-kompass-GPS-relatert spørsmål (se vedlagt forslag til postmerking)

50 | Side

Versjon 1 – november 2016

Se øvingsplan!

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

⅓ av postene tegnes inn i kart ⅓ av postene legges inn som punkter på GPS-en ⅓ av postene gis som kartreferanser Vurder antall poster og oppgaver i henhold til tiden du har til disposisjon  Gjennomføring av ringløypa: Alle lag får utdelt kart over området, kompass, GPS med innlagte poster og samband Oppgaven kan enten gis ved at lagene får utdelt et ark med alle oppgavene på eller at de får utdelt én oppgave når de starter og får nye oppgaver over sambandet når de kommer til postene. Det siste kreves mer av den som styrer ringøvelsen, men vil gi et bedre tverrfaglig utbytte av ringløypen. Forslag til oppgaver og spørsmål på postene er beskrevet i øvingsplanen. Fagstoffet kan også flettes inn i øvelser fra øvingsplan for Kvalifisert søk og redning barmark hvis dette er aktuelt.

AudioVisuelt 

PowerPoint 26 – 28

Opplæringsmateriell       

Deltakerhefte side 34 – 36 Kart i målestokk 1:50000 Kompass Blyant og papir GPS med UTM koordinatsystem Postmerke til å merke postene i øvelse 24 Oppgaveark til øvelse 24

Versjon 1 – november 2016

Side | 51

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

52 | Side

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

Modul 3 Vinterorientering

Versjon 1 – november 2016

Side | 53

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

54 | Side

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

3.1

Utstyr for vinterorientering

Varighet 30 minutter. Tiden er veiledende.

Mål Etter gjennomført opplæring skal deltakerne  kjenne til utfordringene ved vinterorientering  kjenne til utstyr for vinterorientering

Undervisningsform Orientering om og demonstrasjon av forskjellig utstyr for vinterorientering.

Faginnhold  

Generelt om vinterorientering Utstyr for vinterorientering

Generelt om vinterorientering 3

Vinterorientering skiller seg noe ut fra barmarksorientering etter som terrenget kan forandre karakter slik at tradisjonelle ledelinjer blir mindre synlige eller til og med helt borte, framkommeligheten blir dårligere og man kan få flere sikkerhetsmomenter å forholde seg til. Alle bør kunne vinterorientering, men særlig vesentlig er det for de som har vintertjeneste.

Utstyr for vinterorientering 4a

I prinsippet er det ikke noe forskjell på utstyr som benyttes vinterstid og ellers i året, men siden hendene gjerne er opptatt med å bruke skistaver når man går på ski, så er det vanskeligere å praktisere tommelgrep. Skiorienterere, men også ekspedisjonsgangere, bruker gjerne kartstativ til å ha på brystet. Da har du alltid kartet tilgjengelig og du kan lett sammenligne kart og terreng med bare å kaste blikket ned.

Versjon 1 – november 2016

Side | 55

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

Mer vanlig er det nok med kart trygt plassert i en vanntett og gjennomsiktig kartmappe festet med en stropp rundt halsen og en rundt livet som kjapt kan hektes av med en karabinkrok når man trenger å se på det. Når kartet er festet slik så blir det ikke så fort tatt av vinden. Har man det kun festet rundt halsen har det en tendens til å tvinne seg i vinden, til stor irritasjon. Man kan også ha det innenfor jakka, men da må man eksponere seg for vær og vind hver gang man må åpne glidelåsen for å se på jakka. Noen har også utviklet en teknikk for å stappe kartet ned i en lomme på sekken og samtidig ha det festet til denne i en stropp slik at det ikke blir borte eller tatt av vinden.

Skiorienterer med kartstativ Kilde: ndla.no

Elastiske stropper av den typen som benyttes på gamasjer er god egnet til en slik snor til å feste i sekk eller rundt livet. Selv et lite kart kan ha et stort vindfang i skikkelig norsk vintervær. Å miste eller få ødelagt kartet kan være potensielt livsfarlig i vinterfjellet! Ha det derfor festet til minst ett punkt, gjerne to, og alltid i en vanntett beskyttelse. Det gjelder også de nye og mer holdbare kartene som er trykket på plast.

Mange foretrekker speilkompass vinterstid. Det er kjapt å bruke når man skal gå kompasskurs. Kompasshuset ligger beskyttet og de fleste utgavene har i tillegg klinometer som benyttes når man skal vurdere vinkelen på hellinger. Utstyr som kan benyttes til mer enn en ting er alltid å foretrekke!

Informasjon La gjerne deltakerne få prøve utstyret du viser.

Aktivitet 

Demonstrasjon av forskjellig utstyr for vinterorientering

AudioVisuelt   

PowerPoint lysark 1 («Velkommen til opplæring!») PowerPoint lysark 2 (Innledning til modul 3) PowerPoint lysark 3 – 4

56 | Side

Versjon 1 – november 2016

Speilkompass med klinometer

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

Opplæringsmateriell  

Deltakerhefte side 39 – 40 Vis gjerne fram forskjellig utstyr for vinterorientering

Litteratur 

Idrettsbutikken: http://www.idrettsbutikken.no

Versjon 1 – november 2016

Side | 57

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

3.2

Kurvebilde om vinteren

Varighet 1½ timer. Tiden er veiledende.

Mål Etter gjennomført opplæring skal deltakerne  kunne forstå kurvebildet om vinteren  kjenne til hvilke spesielle hensyn en må ta ved vinterorientering

Undervisningsform En generell orientering om og drøfting av kurvebildet på snødekt mark. Det anbefales at dette gjøres ute i felt mens en ser kurvebildet i virkeligheten.

Faginnhold  

Hva forteller kurvebildet oss om vinteren? Spesielle hensyn vinterstid

Vinterstid kan en få den finurlige situasjonen at kart og terreng tilsynelatende ikke stemmer overens. Snøen kan skjule søkk, bekkefar og lignende og dermed gjøre det vanskeligere å lese terrenget og det blir mer krevende å orientere. På samme tid kan relativt enkle formasjoner i lesider samle opp snø slik at de blir utrygge å passere.

Kilde: lyngenguide.no

Å ha god kartkontakt, altså til enhver tid å vite hvor du er på kartet, er følgelig viktig. Det samme er å ha en god forståelse av kurvebildet der du befinner deg, men også i det terrenget du planlegger å gå gjennom, ikke minst med tanke på egensikkerhet i forbindelse med skredfare. Det kan være utfordrende å komme inn på rett kurs igjen mot et siktemål når en f.eks. må traversere fram og tilbake opp en skråning eller bakke for å komme til målet.

58 | Side

Versjon 1 – november 2016

Les mer om sikre og våkne veivalg i tema 3.3.

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

Hva forteller kurvebildet oss om vinteren? 5b

Kurvebildet gir oss som et inntrykk av hvordan terrenget er formet. Selv uten å være lokalkjent kan det gi oss en mulighet til å bedømme hvor det er best å ta seg fram, hvor det kan være mye snø og hvilke steder vi bør unngå for ikke å havne i et potensielt skredfarlig område. Det er kombinasjonen av vind og snø som former og endrer terrenget vinterstid. I Norge har vi gjerne en vestlig vind som den dominerende vindretningen, men med store lokale variasjoner etter både hvilke terrengformasjoner som finnes og vindretning etter siste snøfall. Alt dette gjør at mange vurderinger må tas ute i felt, og du bør alltid følge oppmerksomt med.

Se også tema 2.1 om høydekurver og tema 2.3 om gode veivalg. Lifjell sommer og vinter samt kart over området.

Spesielle hensyn vinterstid 7

Det er ekvidistansen, altså høydeforskjellen mellom høydekurvene som gir oss kurvebildet. På turkart og kart i Norgesserien M711 så kan formasjoner «forsvinne» på grunn av den store ekvidistansen. Det kan gi oss utfordringer i dårlig sikt da vårt bilde av terrenget basert på hva vi ser på kartet kan oppleves som svært annerledes enn den situasjonen vi er i. Generelt er det tyngre å ta seg fram til beins vinterstid enn sommerstid, og da særlig når en går oppover og utenfor løype. Normalt vil en i hjelpekorpssammenheng derfor benytte seg av snøskuter til søk og redning, men i enkelte situasjoner kan det være mer hensiktsmessig å bruke skipatrulje eller en kombinasjon av snøskuter og skipatrulje. Det er derfor viktig at du kan vurdere om området du skal ta deg fram i er best egnet for en skipatrulje eller en snøskuter. Det er lett å ta vurderinger i god sikt. I dårlig sikt kan en ta utgangspunkt i kurvebildet. Hurtighet og sikkerhet er nøkkelord. Flatt terreng tilfredsstiller ofte begge disse kriteriene. Derfor er det viktig at en legger planlagt transportvei langs et kurvbilde som gir oss et flatest mulig veivalg.

Versjon 1 – november 2016

Side | 59

Se tema 3.5 om orientering under vanskelige værforhold

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

Aller flatest er vann. Her bør en være klar over de farer som oppstår i forbindelse med inn- og utos, reguleringer, strømforhold, sivkanter, sprekker langs land o.l. på grunn av usikker is.

Kilde: www.lyse.no

Få ting sliter en ut mer enn å gå bakker i fiskebein. Å traversere en bakke fram og tilbake oppover i slake slag er derfor å foretrekke. Det forutsetter at bakken er bred nok. Trange renner bør en i utgangspunktet derfor ha en kritisk innstilling til.

Tegning: Tor Arne Hegna

60 | Side

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

Informasjon En generell orientering om kurvebildet vinterstid kan godt gjøres inne, men deltakerne må ut i naturen slik at de ser kurvebildet i virkeligheten. Hele undervisningen kan derfor med fordel gjøres ute. Drøft med deltakerne hva de ser og hvilken informasjon de mener kurvebildet på snødekt mark gir dem og hvilken informasjon som er blitt borte i forhold til barmark. Under drøfting av kurvebildet ute bør du plassere deg slik at du har oversikt over de ulike kurvene i området rundt deg.

Aktivitet 

Se på vinter-kurvebildet ute og drøft med deltakerne, f.eks.:

 Hva er annerledes nå i forhold til barmark?  Hvilken informasjon er blitt borte med snø på marka? 

Gå opp bakke på ulike måter  Hvilken teknikk er mest effektiv med tanke på å spare krefter?  Hvilken teknikk er mest effektiv med tanke på hurtighet og sikkerhet?



Trene på å komme inn på rett kurs opp en li/bakke på vei mot et siktemål:  Den bakerste personen sikter inn målet  Den andre personen går f.eks. 50 stavtak oppover mot høyre og deretter samme antall stavtak oppover mot venstre og gir signal (f.eks. rette opp handa) når han/hun tror de er på siktelinja.  Bakerste person bekrefter og ev. korrigerer  Gjenta oppover bakken  Drøft deretter sammen hvorfor eller hvorfor ikke de kom inn på siktelinja

AudioVisuelt 

PowerPoint lysark 5 – 9

Opplæringsmateriell  

Deltakerhefte side 41 – 43 Utstyr i henhold til valgt aktivitet

Litteratur 

NVE: http://www.nve.no

Versjon 1 – november 2016

Side | 61

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

3.3

Avstandsbedømming

Varighet 1 time. Tiden er veiledende.

Mål Etter gjennomført opplæring skal deltakerne  kunne utføre avstandsbedømming ved vinterorientering

Undervisningsform Praktisk demonstrasjon og øving på ulike måte å bedømme avstand på ute på snødekt mark.

Faginnhold 

Avstandsbedømming om vinteren

Avstandsbedømming om vinteren 10 abc

På barmark kan det være liten endring på fart og skrittlengde i forhold til lende, men på snødekt mark kan forskjellen være markert større vinterstid mellom f.eks. å gå fiskebein oppover og å stå i hockey nedover! Snitthastighet vil også variere avhengig av føreforhold både for snøskuter og skiløpere. Mens snøskuterne har kilometerteller må skipatruljen ty til andre måter å måle avstand på, f.eks. skrittlengde. Om vi ser bort fra GPS så er det mest nøyaktige midlet vinterstid for avstandsmåling tau med kjent lengde. Nok en gang er dette en teknikk som oftest benyttes i dårlig sikt, men om du skal orientere på kompasskurs over lengre tid, så er dette en anbefalt metode. Ved innlæring i bruk av tau til avstandsmåling bør en gjøre dette i så trygge rammer som mulig, gjerne i variert terreng og over minimum 10 taulengder. Bruk gjerne GPS for å kontrollere.

62 | Side

Versjon 1 – november 2016

Se avstandsbedømming under tema 2.3

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

11 a

Gangen er som følger: 1) Lengden på tauet må være kjent, enten på forhånd eller den må måles på stedet, f.eks. med skilengder. Tips 1: Den enkelte bør kjenne avstanden fra skitupp til skotupp på eget skipar. Tips 2: En gammeldags skredsnor med metermål er svært godt egnet til dette, men kan etter en tid bli vanskelig å oppdage om tauet trekker fuktighet, blir isete og mindre og mindre synlig.

Første merke

Tegning: Tor Arne Hegna

Du kan velge om alle i skipatruljen skal knytes inn i tauet, kun første- og sistemann eller bare førstemann. Prøv gjerne ut alle alternativene for å få erfaring. Før en starter bør det være enighet om hvor mange taulengder en skal gå. 2) Avhengig av hvor mange som er med i skipatruljen så bør ikke førstemann ha som oppgave å orientere. Det bør derimot den bak gjøre. Sistnevntes oppgave blir å sørge for at førstemann holder kompasskursen. Er det flere enn tre i patruljen så kan én til gå bak og kontrollere kompasskursen. 3) Stram opp tauet i marsjretningen. 4) Når dere starter så setter førstemann et merke i snøen med skistaven. Denne settes ved skotuppen. Når bakerste person i tauet, eller tauenden, er ved merket som førstemann satte, så ropes det «Stopp!». Nytt merke settes. Bakerste person teller antall ganger merket passeres og fremste person antall ganger merket lages. Da er det to som teller og én eller to som sikrer at en holder seg på kursen.

11 b

EN!

Andre merke

5) Punkt 4 repeteres inntil en har gått de avtalte taulengdene.

Versjon 1 – november 2016

Side | 63

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

11 c

Du kan også bruke såkalte Pace Counter Beads (Skritteller-bønner), som er en snor med plastikkbønner el. som en flytter for å markere x antall skritt eller taulengder. Snora består av to seksjoner, én med ni bønner og én med fem. For hvert tiende skritt eller hver taulengde flyttes en bønne fra nier-seksjonen fra sin posisjon til øvre eller nedre posisjon. Etter at den niende er flyttet, Pace Counter Beads så flytter en neste gang en bønne fra femmerseksjonen som da teller den tiende. Deretter starter du på nierne igjen. På den måten har du en visuell kontroll over tellinga, noe som kan være nyttig om du kommer opp i stressa situasjoner. En slik tellereim kan du enkelt lage sjøl. Den kan festes til kartmappe, sekk, glidelåser eller andre steder hvor den er lett tilgjengelig. Også her lønner det seg at mer enn en teller.

Informasjon Det kreves mye trening for å kunne nyttiggjøre seg teknikkene for avstandsbedømming om vinteren.

Aktivitet 

Trene på avstandsbedømming ved hjelp av - skrittlengde (telle antall) - stavtak (telle antall) - skrittlengde-bønner - tau

AudioVisuelt 

PowerPoint lysark 10 – 11

Opplæringsmateriell  

Deltakerhefte side 44 – 45 Materiell i henhold til valgt aktivitet

64 | Side

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

3.4

Sikre og våkne veivalg

Varighet 2 timer. Tiden er veiledende. Mål Etter gjennomført opplæring skal deltakerne  være i stand til å ta sikre og våkne veivalg ved vinterorientering

Undervisningsform Teoretisk gjennomgang og drøfting av sikre og våkne veivalg med etterfølgende praktisk trening.

Faginnhold 

Våkne veivalg

Våkne veivalg Det er særlig skredfare som gjør at veivalg blir viktige om vinteren. Å ta de rette og gode valgene kalles gjerne våkne veivalg. Her er noen av de sikkerhetsteknikkene som du bør kunne:

1) Måle hvor tett høydekurvene står på kartet. Avstanden mellom høydekurven indikerer også hvor bratt terrenget er. NGI har laget en egen hellingsvinkellinjal eller skredlinjal (se illustrasjon) som kan brukes for å måle steilheten, men som i praksis er best egnet på lengre fjellsider som f.eks. i de mer alpine områdene som på Vestlandet, Jotunheimen, Lyngen osv.

Kartet i 1:50 000 målestokk og helningsmåleren fra skredkortet viser at den siste bakken opp til toppen av Skitntind er 30 grader bratt. Kilde: varsom.no

Versjon 1 – november 2016

Side | 65

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

Ved hjelp av linjalen på kompasset kan en også foreta en slik måling i felt eller under planleggingen. Bruker en bare kompasset så slipper en å holde styr på en slik skredlinjal også. Ved 30° helning er det 0,7 mm mellom høydekurvene på et kart med målestokk 1:50000 med en ekvidistanse på 20 meter.

2) Bruke kompasset til å måle hellingsvinkler. Dette forutsetter at en har kompass med klinometer, noe alle hjelpekorps med vintertjeneste på fjellet bør ha!

Eksempel på hvordan en kan måle brattheten i heng. Foto: Sandra Lappestad

3) Følg rygg, vær trygg». Avblåste topper og lier er de sikreste områda i fjellet i forhold til skredfare. De kan imidlertid være isete og glatte og utgjøre en risiko for fall. Ingenting er perfekt.

Klinometer som kan festes til skistaven

Kilde: nve.no

4) Gå utenom skredfarlige områder! Er du usikker på om et område kan være skredfarlig bør du ikke gå inn i det, eller forlate det så fort som mulig i sikker retning. Lær deg prinsipper for skredvurdering, f.eks. på eget skredkurs eller vintermodulen i Kvalifisert søk og redning (KSOR). Foregår aksjonen i et potensielt utsatt område, så bør dette først vurderes av kompetente fagpersoner!

Kilde: prezi.com

Foto: www.regobs.no

Tegning og bilde over viser flaksnø i lesider med hellinger over 30° når høydeforskjell er på over 5 meter, og utløpssonen med 20° vinkel (1:3-normen).

66 | Side

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

5) Unngå trange bekkedaler og dalfører. Her kan det samle seg opp snø som i lehengene. blir brattere enn terrenget og dermed løses ut. Er man nede i en slik «terrengfelle» er evakueringsvalgene få og selv om man befinner seg i lo-siden kan man bli tatt av skred. 6) Passering av vann, bekker og elver. Særlig i vårløysinga bør man være obs!

17 a

17 b

7) Høyspent. Ved store snømengder kan avstanden opp til de strømførende ledningene bli avkortet dramatisk. Kiter og karbonstaver er eller kan være ekstremt strømførende. Må du krysse så gjør det tettest mulig inntil mastene, der linjene er lengst vekk fra bakken, eller følg linjene parallelt til du finner et mer egnet sted for passering.

Typisk skredfarlig område

Kilde: skiforeningen.no

8) Isbreer. Sprekker kan skjules av snø. I brekk- og fallområder bør man gå i taulag! Kilde: nve.no

9) Fjellvett og vurdering av lende, føre og mannskaper. Ha fjellvettreglene i ryggmargen! Foreta kontinuerlige vurderinger og tenk ikke bare våkne veivalg, men også hyggelige veivalg som ikke sliter ut mannskapene! Prøv derfor å holde høyden, unngå tunge bakker og krevende nedfarter. Følg opptråkka løyper så lenge som mulig.

Foto: Sven Bruun

Versjon 1 – november 2016

Side | 67

Se også tema 3.2 om spesielle hensyn vinterstid!

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

Informasjon Drøfting av veivalg gir størst læringseffekt når dette gjøres ute i felt og deltakerne ser kurvebildet i virkeligheten. Drøfting av veivalg kan også gjøres i forbindelse med tema 3.2 (Kurvebildet om vinteren).

Aktivitet 

Trene på å bruke klinometer



Trene på å bruke helningsmåler



Trene på å bruke kompasset til å måle helning



Erfare ulik bratthet Finn et skredsikkert helningsområde med ulik bratthet. Få deltakerne til å gå i helninger med ulike bratthet og be de kjenne på hvordan det føles. Drøft med dem etterpå:  Hvordan føltes det i de ulike helningene?  Hvor stor tror du helningsvinkelen i de ulike helningene er?

AudioVisuelt 

PowerPoint lysark 12 – 19

Opplæringsmateriell       

Deltakerhefte side 46 – 48 Skredlinjal (ev. skredkort med skredlinjal påtrykt) Klinometer Helningsmåler Kompass Kart i målestokk 1:50000 Utstyr i henhold til valgt aktivitet

68 | Side

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

3.5

Kompass- og orienteringsteknikk

Varighet 2 timer. Tiden er veiledende.

Mål Etter gjennomført opplæring skal deltakerne  kunne bruke manuelle siktepunkter ved vinterorientering  kunne utføre målsøk  kunne orientere trygt og sikkert under vanskelige værforhold

Undervisningsform Teoretisk gjennomgang og praktisk trening ute i felt. Den teoretiske gjennomgangen kan enten gjøres inne før trening ute eller gjøres ute i felt i forbindelse med de praktiske øvelsene.

Faginnhold   

20 a

Hindringer Målsøk Orientering under vanskelige værforhold

Prinsippet om å følge med på terrenget og kontrollere kartet mot terrenget så ofte som mulig gjelder selvfølgelig om vinteren også. Utfordringene som vi møter vinterstid dreier seg som oftest om problemer med framdrift og egnethet i veivalg. Det som så greit ut på avstand kan vise seg å være umulig eller vanskelig i praksis. Snøforholda, sikt og sikkerhetsaspekt gjør at vi kanskje må gjøre endringer underveis.

Hindringer 20 b

Tenker vi oss at vi må ta oss rundt en hindring så bruker vi metodene som vi lærte i modul 2 om bruk av kompass mellom to punkter, da i kombinasjon med taulengde slik som det er beskrevet tidligere i denne modulen om avstandsbedømming. Rektangelmetoden eller trekantmetoden er en praktisk måte å omgå hindringer på. Tegningene på neste side viser hvordan dette kan gjøres. Trekantmetoden bygger på at en i en trekant der alle sidene er like lange, er vinklene like store.

Versjon 1 – november 2016

Side | 69

Se tema 2.2 om bruk av kompass mellom to punkter og tema 3.3 om avstandsbedømming.

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

Rektangelmetoden

Trekantmetoden

Målsøk 21

I enkelte tilfeller kan man oppleve at man tror man har ankommet et målpunkt, eller er rett i nærheten, men at man ikke kan se det. Det kan være fordi det er dårlig sikt (mørkt eller tåke), fordi det er nedsnødd, eller fordi man har dårlig nøyaktighet på kartgrunnlaget eller orienteringen. Spesielt om man ikke har benyttet ledelinjer er dette vanlig. Dette er også forbausende ofte tilfelle ved bruk av GPS, ettersom f.eks. hytter og andre bygg ikke nødvendigvis er tegnet nøyaktig inn på kart. Metoden man kan benytte i slike tilfeller er målsøk. Det kan enten benyttes innenfra og ut eller utenfra og inn. Er man sikker på at man er rett i nærheten av målet bruker man innenfra og ut-prinsippet (se illustrasjon til høyre). Er man sikker på at man har passert målet så benyttes utenfra og inn-prinsippet.

Tegning: Tor Arne Hegna

I begge tilfellene benyttes en spiralgang for å avsøke et område. Til dette benyttes kompass og taugang, men også GPS kan benyttes for å måle avstander. Er man usikker på hvor målet er så bør man vurdere å snu eller å søke ly i nødbivuakk i påvente av bedre vær eller sikt. Ender man opp med å måtte gå store spiralrunder så tapper det mannskapene for krefter og bør derfor unngås. Som du ser av illustrasjonen over begynner man med en gitt lengde som ofte er gitt av sikten. Om sikten er n antall meter, så blir lengden X = n. 2X er da altså to ganger n meter, osv. Men n må også være relevant til selve målet. Er det en hytte med klar kontur og farge så kan man gå på grensen av sikten, mens om det er en snøhule så er det viktig at n ikke blir for stor slik at man unngår å gå forbi den selv om det er sikt.

70 | Side

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

Endrer sikten seg underveis så er det greit å holde på den avstanden man startet med slik at søket blir systematisk. Man kan gå slik at man i hver runde ser sporet fra forrige runde, men vær klar over at i dårlig vær kan sporene snø eller føyke igjen og sikten kan endre seg hele tiden. I klarvær, der man leiter etter et nedsnødd objekt (hytte, snøhule, snøskuter etc.) kan man selv velge avstand. Det anbefales at X er maks 10 – 20 meter. Tror man at man har passert et mål, så er det viktig at man starter med en runde som gjør at man garantert tror at målet er på innsiden av runden. Ellers er prinsippet det samme, men man går da altså mindre og mindre runder.

Orientering under vanskelige værforhold 22

Whiteout, blankføre, flatt lys, svarte natta. Det kan være nok av utfordringer for sikt og det å oppholde seg ute i naturen. Ikke så sjeldent er det under slike forhold man i Røde Kors må utføre oppdrag. Vanskelige forhold gjør mye med framdriften. Hastigheten går ned. Kanskje gjør store løssnømengder eller skog og vegetasjon det ekstra tungt å ta seg fram. For at man skal være trygg på orientering under vanskelige værforhold, er det vesentlig at man har trent mye og føler seg trygg på de ulike elementene i orienteringen i godt sommer- og vintervær, slik som måling av avstand (se tema om avstandsbedømming), passering av hindringer, manuelle siktepunkter og målsøk (se «Målsøk» over), og kan kombinere disse og samtidig følge med på kartet. Er det mørkt benyttes hodelykter. Det kan da være lurt å benytte seg av refleksvester (noe man jo allerede har på seg under oppdrag), men også gjerne refleksbrikker eller små LED-lys på ryggsekken slik at man har god kontakt med personen foran. Noe som også kan være nyttig om man må sette sekken fra seg for å jobbe med pasient eller utstyr. Ta den tiden du trenger og ikke stress slik at du gjør dårlige vurderinger. Hold kroppen varm og hodet kaldt!

Kompasspatrulje – kompassmarsj under svært dårlig sikt Hvis en patrulje skal forflytte seg i tåke, tett snødrev eller i mørke, og man ikke kan se noen siktepunkt eller har noen referansepunkt, er kompasspatrulje en mulighet for å føre patruljen fram til målet. Patruljen består av tre personer og foregår ved at bakerste person holder kompasset og sikter over nakken til personen foran mot fremste person. De to fremste i patruljen fungerer da som et bak- og forsikte. Innad i patruljen bør avstanden være på 5 – 10 meter.

Versjon 1 – november 2016

Side | 71

Se tema 3.3 om avstandsbedømming

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

Bakerste person, som styrer kompasset, vil umiddelbart se når midterste person forflytter seg vekk fra fremste person sin nakke og justerer personen inn ved å rope «høyre!», «venstre!» osv. Vanskelige forhold med mye vind og veldig dårlig sikt gjør kommunikasjon vanskelig. Da kan man bruke følgende metode: 1. Alle i kompasspatruljen står stille. Sjefen står bakerst og kontrollerer kompassretningen. 2. Førstemann går ett stykke fremover. Avvikelser fra marsjretningen korrigeres ved tegn og signaler 3. Første mann står stille. Andremann og sjefen går til man har utgangsstilling som for fase 1. Gjenta dette til en er fremme ved målet. Metodene over kan gjerne kombineres taulengdemåling for vurdering av avstand.

Se også tema 2.2 om bruk av kompass mellom to punkter

med Kompasspatrulje Tegning: Vegard Stolpnessæter

Informasjon Det kan by på utfordring å trene på orientering under vanskelige værforhold da dette er veldig væravhengig, f.eks. i tåke og når det er veldig dårlig sikt. En bør derfor avtale med deltakerne at trening på dette gjøres når det er egnet vær for det. Alternativ trening på å ta seg fram i dårlig sikt kan være å gå 100-200 meter med bind for øynene eller bruke briller som «simulerer» dårlig sikt og/eller innsnevret synsfelt. Finn egnet område og tidspunkt for trening på å orientere under andre vanskelige forhold, som f.eks. blankføre, store løssnømengder eller tett skog og vegetasjon med mye snø. Trening på å orientere i mørke bør gjøres når det er mørkt ute slik at bruk av hodelykt og nytten av å bruke refleks i orientering blir en del av erfaringslæringen. Hvis trening i mørke ikke er mulig, kan en simulere natt på dagtid. Drøfting av veivalg (tema 3.4) kan også trekkes inn i dette tema i forbindelse med de praktiske øvelsene.

Aktivitet   

Trene på forsering av hindringer - f.eks. ved å bruke rektangelmetoden og/eller trekantmetoden Trene på målsøk Trene på å orientere under vanskelige værforhold (vær- og stedavhengig) - f.eks. kompasspatrulje

72 | Side

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

AudioVisuelt 

PowerPoint lysark 20 – 23

Opplæringsmateriell   

Deltakerhefte side 49 – 51 Kart og kompass Materiell i henhold til valgt aktivitet

Versjon 1 – november 2016

Side | 73

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

74 | Side

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

Modul 4 Global Positioning System GPS

Versjon 1 – november 2016

Side | 75

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

76 | Side

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

4.1

Innføring i bruk av GPS

Varighet 30 minutter. Tiden er veiledende.

Mål Etter gjennomført opplæring skal deltakerne  ha generell forståelse for hva GPS brukes til  kjenne til at GPS-en har sin styrke og begrensninger  kjenne til at det er ulike produsenter og modeller av GPS

Undervisningsform Teoretisk gjennomgang i plenum

Faginnhold   

Generelt om bruk av GPS Mange produsenter og modeller av GPS Om navigering

Generelt om bruk av GPS 3a

GPS er et viktig supplement til kart og kompass. For mange er det i dag blitt så sentralt at kart og kompass ligger som en sikkerhet i sekken, mens det er GPS-en som benyttes til orientering. GPS sin store styrke er at den med få meters nøyaktighet kan fortelle deg hvor du er til enhver tid. Benyttet riktig vil en GPS effektivisere orienteringen og du kan fokusere mer på selve oppdraget. Forutsetningen vil imidlertid alltid være   

at kartforståelsen alltid ligger i bunn at du kjenner GPS-en godt og at du er klar over dens begrensninger

Det er heller ingen snarveier til å lære seg GPS. Det er kun gjennom praktisk og kontinuerlig bruk at du blir fortrolig med den.

Versjon 1 – november 2016

Side | 77

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

Mange produsenter og modeller av GPS 3b

Det er mange produsenter av GPS og enda flere modeller å velge mellom. Per i dag (2014) er det imidlertid én produsent som er dominerende på markedet for håndholdte GPS-er for friluftsliv, og det er Garmin. De leverer flere modeller, både knappestyrte og med tuchscreen (berøringsskjerm) med og uten kart osv. Tar vi med historiske modeller som ikke er i salg lenger, men fremdeles er i bruk, begynner utvalget å bli enormt. Heldigvis er de fleste Garmin-manualer (både gamle og nye) tilgjengelig for nedlastning via Internett. Der kan man også laste ned software-oppdateringer, støtte- og kommunikasjonsprogrammer i tillegg til mye annet om GPS. Det samme gjelder for Magellan, som er Garmins største konkurrent, og sikkert de fleste andre produsenter av håndholdte GPS-er. En vanlig bruker trenger ikke å tenke over software-oppdateringer, installasjoner osv., men hvis hjelpekorpset har investert i GPS, så bør man ha et bevisst forhold til dette og definere ansvaret til f.eks. depotleder, sambandsleder eller andre slik at noen har mer teknisk innsikt enn andre. I denne modulen vil vi si noe om hva vi forventer at alle kan når det gjelder praktisk og daglig bruk av GPS. Modulen gir grunnleggende GPS-kunnskap.

Om navigering 3c

Begrepet «navigering» er et uttrykk som benyttes mye når man snakker om praktisk bruk av GPS. Dette er noe vi har hentet fra engelsk. Navigering er i norsk sammenheng et begrep som er knyttet til orientering til sjøs og i lufta, og i overordna betydning er navigasjon et begrep som omfavner både orientering og navigering. Vi har derfor valgt konsekvent å bruke begrepet orientering til landbasert navigasjon. I forhold til sjøbasert navigasjon er det imidlertid riktig å bruke begrepene navigasjon og navigering. Der kalles gjerne en GPS for kartplotter.

Informasjon Instruktør bør sette seg grundig inn i manualene eller hurtigguidene for de aktuelle modellene som hjelpekorpset har på forhånd, men gjerne også at disse er tilgjengelige for deltagerne f.eks. via fildeling, e-post e.l. på forhånd. Det er vesentlig at alle deltakerne får prøvd å bli kjent med alle typene som man har. Vær forsiktig med å tillate at deltakerne tar med sin private GPS ettersom disse kan ha avvikende skjermbilder fra det hjelpekorpsets GPS-er har, og dermed bli tidstyver. For noen deltakere kan dette være første møte med GPS-en. Bruk derfor litt tid til å la deltakerne bli kjent med GPS-en og la de få lov til å trykke litt på tastene og se hva som skjer. Dette er bare et «foreløpig» kjennskap til GPS for å bli fortrolig med den. Mer inngående kjennskap til GPS-en og menyene på den gjøres i tema 4.2 og i øvelse 31.

78 | Side

Versjon 1 – november 2016

Se tema 4.2

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

Aktivitet 

Første møte med GPS-en - Dele ut og forklare hvilke GPS hjelpekorpset har - Bli kjent med GPS-en for første gang – se på, kjenne på og trykke på

AudioVisuelt   

PowerPoint lysark 1 («Velkommen til opplæring!») PowerPoint lysark 2 (Innledning til modul 4) PowerPoint lysark 3

Opplæringsmateriell  

Deltakerhefte side 55 – 56 GPS

Litteratur 

Brukermanualer til de enkelte GPS-ene

Versjon 1 – november 2016

Side | 79

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

4.2

GPS-systemets oppbygning

Varighet 1½ timer. Tiden er veiledende.

Mål Etter gjennomført opplæring skal deltakerne  kjenne til GPS-systemets oppbygning  kunne foreta riktig innstilling av GPS før bruk  kjenne til begrensninger ved bruk av GPS

Undervisningsform Teoretisk gjennomgang i plenum med demonstrasjon og praktiske øvelser i innstilling av GPS-en.

Faginnhold    

Satellitter og stasjoner Innstilling av GPS Begrensninger ved bruk av GPS Andre systemer enn GPS

Satellitter og stasjoner 24 satellitter kretser rundt 20.000 km over jorden. 21 av disse er i bruk. Tre av satellittene er reserve. 4a

Jordstasjoner (5 stk.): Jordstasjonene beregner og sender kontinuerlig satellittenes nåværende og kommende posisjon opp til disse sammen med et tidssignal.

Mottakeren (din GPS): GPS-en mottar posisjon og tidssignal fra satellittene og beregner egen posisjon ut fra avstandsberegning til flere satellitter med kjent posisjon. Systemet er oppbygd av det amerikanske forsvaret, men åpnet for sivilt bruk. Systemets opprinnelige navn er NAVSTAR (Navigation System Using Timing and Ranging) Global Positioning System, og forkortes i dagligtale til GPS:

80 | Side

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

Din GPS inneholder en almanakk Denne forteller nåværende og fremtidige (de neste 24 timer) posisjoner til satellittene. Almanakken lastes ned fra satellittene. Hvis GPS-en ikke har vært slått på det siste døgnet er den «kald». Almanakken må da lastes ned. Dette kan ta opptil 15 minutter. Systemets nøyaktighet Når mottakeren har kontakt med minimum fire satellitter, er nøyaktigheten 6 – 15 meter, i praksis 10 – 15 meter. Jo flere satellitter, jo bedre nøyaktighet. Tidligere (inntil mai 2000) var nøyaktigheten på ca. 100 meter. Dette skyldtes «SA» (Selective Availability). Dette er en kode som det amerikanske forsvaret hadde lagt inn på GPS-systemet for å gjøre dette mindre nøyaktig for sivilt bruk. Uten SA er GPS til sivilt bruk blitt betydelig mer nøyaktig. SA kan bli slått på igjen. Som høydemåler er nøyaktigheten normalt ikke bedre enn 50 – 100 meter. DGPS – Differential Global Positioning System Dette er et utbygd system av GPS hvor mottakeren er mer komplisert. I tillegg til å motta posisjon fra satellitter mottas også signal fra en bakkestasjon. Dette gir en nøyaktighet på 0 – 5 meter og brukes blant annet i kommersiell skipsfart.

Innstilling av GPS Før GPS tas i bruk må mottakeren innstilles til riktig bruk!

Parameter

Innstilling

Rutenett

UTM

Datum

WGS 84

Lengdestørrelser

Meter

Nordreferanse

Magnetisk

La deltakerne få prøve på innstilling av GPS-en mens du forklarer

1 2

3 4

Rutenett: UTM

UTM-systemet:  Da kart tegnes som om jorden er flat (det er den jo ikke!), er det nødvendig å «jukse» for å få alt til å være riktig på kartet  UTM-projeksjonen er en måte å tegne kart på hvor jordoverflaten inndeles i 6º-soner eller sonebelter (som appelsinbåter)  UTM betyr «Universal Transversal Mercator»

Versjon 1 – november 2016

Side | 81

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

Rutenettet i UTM-systemet:  Sonene i UTM-systemet inndeles i kvadrater (koordinatsystem) med sidelengde 100 km.  Kart tegnes med ulik rutestørrelse avhengig av målestokk I M-711- serien er sidelengden 1 km.  Sonebelter og 100 km ruter har bokstavbetegnelse som vi i daglig bruk kan se bort fra  Alle ruter uansett størrelse er tilordnet et tall. En posisjon i UTM er et sett koordinater tilsvarende et vanlig koordinatsystem fra matematikken  Vi velger hvor mange tall vi vil ha med  Vi trenger ikke angi tallet for rutene med sidelengde over 100 km (så store aksjoner har vi heldigvis sjelden!) og ruter mindre enn 100 m (mer presist trenger vi ikke angi posisjoner) Røde Kors Hjelpekorps bruker UTM! 2

Datum: WGS 84  Datum er en standard for hvordan rutenettet festes til terrenget. Ulik datum gir forskyving av koordinat. Alle må derfor bruke samme datum.  En standard som brukes globalt i dag er «Geodetisk datum» eller «WGS 84».  Tidligere ble lokale (nasjonale) datum brukt (Eksempel: ED-50).  Nye kart bruker WGS 84. (Blått rutenett)  Gamle kart, f.eks. de over Svalbard, bruker ED-50 (svart rutenett) Vi sjekker kartet før innstilling. Vanligvis WGS 84! 3

Lengdestørrelse: Meter En GPS kan regne med ulike lengdestørrelser, for eksempel:  Metrisk – avstand i meter, fart i km/t  Nautisk – avstand i nautiske mil, fart i knop  Miles – avstand i miles, fart i mp/h Røde Kors Hjelpekorps bruker Meter! 4

Nordreferanse: Magnetisk GPS-en kan innstilles til å regne med forskjellige typer misvisning. Da vi kombinerer bruken av GPS og kompass, innstiller vi GPS på magnetisk nordreferanse. Hvis vi da ønsker å ta en kompassretning fra GPS og legge in på kompass, må vi ikke korrigere for misvisningen. Røde Kors Hjelpekorps bruker magnetisk nordreferanse!

82 | Side

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

Begrensninger ved bruk av GPS Forvrengning, skjerming og refleksjon av signal Tett på klipper, hus etc. forvrenges og reflekteres satellittsignalet, eller det skjermes for det. Dette medfører at nøyaktigheten på posisjonen blir dårligere.

Høydemåleren er for unøyaktig GEOID  Globalt havnivå ELLIPSOID  Teoretisk matematisk modell av jordoverflaten GEOID brukes på M-711 kart. ELLIPSOID brukes av GPS. Avvik kan være opp til +/- 85 meter.

GPS erstatter ikke kompass GPS erstatter ikke kart og kompass, men er et nyttig supplement! Retningsvisning beregnes i de fleste modeller ut fra de siste posisjoner. Det krever at vi er i bevegelse og at vi holder GPS-en slik at den peker i marsjretningen mens vi går. Nyere modeller har innebygd elektronisk kompass som bruker jordens magnetfelt. Da får vi rett visning uavhengig av fart og bevegelse. GPS er avhengig av strøm Du kan gå tom for strøm. I kulde blir batteriene raskt tomme og LCD-displayet har langsom oppdatering og/eller forsvinner.

8b Ekstra batteri må medbringes! GPS-er som er montert på kjøretøy kan også hente strøm derfra. Man bør derfor vite hvordan man kobler til ekstern strømkabel, normalt via USB-porten.

Versjon 1 – november 2016

Side | 83

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

De enkelte batteritypene vil også ha en viss betydning på bruken av GPS. Garmin anbefaler bruk av Lithium eller oppladbare Nimh-batterier. De fleste benytter likevel alkaliske batterier, som er billige i innkjøp og relativt stabile i bruk. Husk å sjekke at det er samsvar mellom batteritypen som er brukt i GPS-en og det som er oppgitt i systemet. Dårlige signaler Signal kan skjermes og forvrenges av terreng, vegetasjon og bygninger. 8c Tekniske feil Både software og hardware kan inneholde feil som slår til på kritiske tidspunkt. Å ha to eller flere GPS-er i laget vil være en fordel for å avdekke slike feil. 8d Unøyaktige målinger GPS-ens høydemåler og kompass kan være unøyaktig, særlig på eldre modeller. GPS-en bør kalibreres før bruk eller ha en autokalibreringsfunksjon. 8e I tillegg kan de enkelte modellene har spesifikke begrensninger sammenlignet med andre. Hjelpekorpset bør derfor ha så få modeller som mulig å velge mellom.

Menneskelige feil Det er menneskelig å gjøre feil – trykke feil, tenke feil og i det hele tatt… Derfor bruker vi GPS som et supplement til kart og kompass!

Andre systemer enn GPS Det finnes flere globale navigasjonssatellitt-systemer (GNSS): 9

GLONASS er det russiske (opprinnelig sovjetiske) GPS-systemet, som har vært operativt siden 1995. De fleste GPS-er og mobiltelefoner produsert etter 2011 har støtte for GLONASS. Kinesiske Beidou er foreløpig kun tilgjengelig i og rundt Kina, men vil fra 2020 også være tilgjengelig globalt. Galileo er et EU-støttet globalt GPS-system som vil bli operativt i 2020. Norge er med i utviklingen av Galileo. I tillegg jobber andre land som India og Japan med sine egne systemer for satellittnavigasjon. I framtida vil de fleste GPS-er ha støtte for flere systemer, noe som gjør de mer driftssikre og nøyaktige, og mer uavhengige av politikk.

84 | Side

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

Informasjon Praktisk trening i innstilling av GPS-en kan gjerne gjøres parallelt med at du underviser og forklarer.

Aktivitet 

Øvelse 31 – Bli kjent med GPS-en

Se øvingsplan!

AudioVisuelt 

PowerPoint lysark 4 – 9

Opplæringsmateriell   

Deltakerhefte side 57 – 61 GPS Brukermanual til GPS-en

Litteratur       



Villmarksboka v/Lars Monsen, Boksenteret Outdoors AS 2005 Friluftsliv – Under åpen himmel året rundt v/Jens Bursell Politikkens Håndbøger (På dansk), Politikkens forlag 2002 Praktisk bruk av Garmin GPS, produsert for Belanor av Utmarkstjenester AS, Utmarkstjenester 2000 (Video) www.garmin.com/aboutGPS/ www.magellangps.com/en/support/products/ www.gps.no www.romsenter.no

Versjon 1 – november 2016

Side | 85

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

4.3

Praktisk bruk av GPS

Varighet 4 timer. Tiden er veiledende.

Mål Etter gjennomført opplæring skal deltakerne  kunne kjenne til og bruke de ulike funksjonene i håndholdt GPS  kunne bruke GPS sammen med digitalt kartverk

Undervisningsform Kombinasjon av noe teoretisk undervisning og mye praktisk trening inne og ute. I de praktiske øvelsene kan deltakerne trene enkeltvis eller to og to sammen.

Faginnhold  

Funksjoner i den håndholdte GPS Bruk av GPS sammen med digitale kartverk

Funksjoner i den håndholdte GPS Gjennomgang av ulike menyer For å kunne bruke GPS-en må en kjenne til de ulike menyene og undermenyene og hvordan disse brukes.

Waypoints Waypoints (veipunkter) er markeringer som lagres i GPS-en og som indikerer steder av en spesiell betydning. 10 På de fleste knappestyrte Garmin GPS-er har man en Find-knapp som man kan velge for å finne et lagret veipunkt. Man kan da velge om man skal gå til dette, redigere det eller vise det på kartet til GPS-en (om det er installert). Lage veipunkt På samme måte har man en Mark-knapp for å lage veipunkt. Da får man opp et skjermbilde der opplysningene er lagret. Man kan da velge OK og lagre det som det er, eller redigere navn, tegn, koordinater eller andre opplysninger. I denne sammenhengen er det særlig navnet og koordinatene som er interessante.

86 | Side

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

Veipunkter får normalt et tresifret tall som navn, som begynner på 001 og som deretter økes for hvert nytt veipunkt man lager. Det er greit nok, men litt vanskelig å forholde seg til for de fleste. Gode, logiske navn, gjerne stedsnavn eller hendelsesbeskrivelser, er å foretrekke. Du endrer navnet ved å forflytte deg med pilknappen (eller Rocker som Garmin kaller det) til navnefeltet, trykke på Enter og deretter skrive inn navnet ved å bevege deg fra bokstav til bokstav med pilknappen og trykke på Enter på den aktuelle bokstaven. Tilslutt velger du OK når du er ferdig. Endre koordinater Samme måte bruker du til å endre koordinatene. Gå til feltet, trykk Enter og du kan redigere. Du bruker piltasten og Enter til å forflytte deg (du må da gå til pilene  eller ), eller velge tall. Har du fått oppgitt en seks-sifrert kartkoordinat, så legger du den inn på samme måte som du trekker ut en kartkoordinat. Du går da til rett posisjon, endrer talene og de to siste tallene på hver tallrekke blir da 00. Gå til veipunkt Er dette et sted du skal gå til, så kan du velge Gå til. Du vil da normalt få opp en kompass-side som viser retningen du skal gå og avstanden dit. Du skal ikke helt stole på dette kompasset. Velg heller Map og få opp punktet på skjermen. GPS-en vil markere en rett linje til veipunktet, men i naturen er sjeldent en rett linje den korteste veien, så du bør bruke normal orientering fram til stedet og heller bruke GPS-en til å kontrollere at du går rett. Det er særlig innenfor de siste 100-meter at GPS-en er suverent overlegen andre orienteringsteknikker. I stedet for å bruke tidkrevende målsøk så kan du velge en trygg og sikker vei og forflytte deg rett til stedet.

Lese posisjon I displayet på GPS-en står det for eksempel følgende: 33W 0591854 7621651 Vi finner den sekssifrede posisjon på kartbladet av typen M-711ved å utelate ruter større enn 10 km og mindre enn 100 m: Rutestørrelse

100 km

10 km

1 km

100 m

10 m

Øst-verdier

Nord-verdier

Kartreferansen blir 918 216.

Versjon 1 – november 2016

Side | 87

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

Bruk av GPS sammen med digitale kartverk På GPS-en er det nå (forhåpentligvis) lagret følgende info:  10 waypoints  1 rute  1 sporlogg Alt dette skal om litt overføres til et digitalt kart. Det finnes ulike digitale kartserier. Eksempel er digitaliserte M-711-kart. Det finnes også ulike programmer til at håndtere digitale kart og dataoverførsler fra/til GPS. Eksempler er Mapsource og OziExplorer.

Informasjon Oppgave 6 må gjøres ute. De andre praktiske øvelsene kan gjøres inne.

Aktivitet     

Øvelse 32 – Veipunkt og koordinater Øvelse 33 – Jobbe med spor Øvelse 34 – Jobbe med kart på GPS Øvelse 35 – Utveksling av data mellom GPS-er Øvelse 36 – Utveksling av data mellom GPS og PC

AudioVisuelt 

PowerPoint lysark 10 – 11

Opplæringsmateriell     

Deltakerhefte side 62 – 64 GPS Brukermanual til GPS-en PC med digitalt kartverk må være tilgjengelig Annet materiell i henhold til aktivitet

88 | Side

Versjon 1 – november 2016

Se øvingsplan!

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

4.4

Bruk av GPS på leteaksjoner

Varighet 2 timer. Tiden er veiledende.

Mål Etter gjennomført opplæring skal deltakerne  kunne bruke GPS på leteaksjon med aktuelle funksjoner  kunne lagre og finne spor

Undervisningsform Kombinasjon av teoretisk undervisning og praktisk trening i å utforske hvordan GPS-en kan brukes på leteaksjoner.

Faginnhold    

Om bruk av GPS på leteaksjoner Lagre og finne spor – trackback, teiger m.m. Forslag til bruk av GPS på leteaksjoner «Flåtestyring»

GPS er et praktisk hjelpemiddel i tillegg til kart og kompass på blant annet leiteaksjoner og andre redningsoppdrag.

Om bruk av GPS på leteaksjoner 12 a

Det høres kanskje idiotisk ut, men det er svært viktig at alle som skal bruke GPS-en ute kan skru av og på og skifte batteri. Forsikre deg derfor om at alle får prøvd og kan dette. Å stå midt inne på fjellet ved en leteaksjon med tomt batteri og ikke vite hvordan man bytter det blir for dumt. Lithium- og NiMHbatterier fungerer best i kulde. På Garmins modeller så har også av- og på-knappen en funksjon for å få opplyst skjerm. På enkelte modeller kan man også programmere inn andre funksjoner ved å trykke på denne knappen. Oppsett av GPS – skru på sporlogg, koordinatsystem m.m. På eldre modeller kan man velge om sporlogg skal være slått på eller av for å spare plass. På nyere modeller har en ikke det problemet. Har GPS-en mulighet for å slå av og på sporing så bør deltakerne vite hvordan man sjekker dette og slår på sporing.

Versjon 1 – november 2016

Side | 89

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

Andre vesentlige innstillinger er å stille inn rett datum og koordinatsystem. Rett fra esken har de gjerne lengde- og breddegradformat og ikke UTM. Det er ikke sikkert at dette trenger å endres om det er rett, men den vurderingen bør gjøres. I kommunikasjon med f.eks. luftambulanse eller AMK kan det hende at nettopp latitude/longitude, altså bredde- og lengdegrader, etterspørres og ikke UTM. Da bør man vite hvordan man stiller om og tilbake. Samme med kartdatum. De fleste bruker i dag WGA84, mot EUR1950 som ble benyttet før. Denne trenger du veldig sjeldent å endre, kun om man jobber mot eldre M711-kart med svart rutenett. Skifter man mellom batterityper, som alkaliske, lithium eller NiMH, så kan det lønne seg å endre dette i oppsettet også.

12 b

Finne egen posisjon – overføre til kart og motsatt Å finne eller overføre posisjon er kanskje den funksjonen som de fleste kommer mest borti (samt sporing, men det klarer GPS-en å gjøre selv så lenge den er slått på). Å kunne koordinatsystemet og hvordan dette er bygd opp er derfor vesentlig og noe man bør kunne og trene mye på.

Skjermdump fra Garmin som viser «egen posisjon»

UTM-koordinatsystemet Se også tema 2.4 om uttak av 6-sifret kartreferanse fra UTM.

Røde tall er 6-sifret kartreferanse

90 | Side

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

Koordinatene i UTM-systemet oppgis med en meters nøyaktighet, mens med vanlige kartkoordinater har vi 100 meters nøyaktighet. Nå har GPS-en sjeldent mindre enn tre meters unøyaktighet, så det siste sifferet blir bare relativt nøyaktig. Ofte vises dette ved at de to siste sifrene på hver av tallrekkene kan endres hele tiden mens du ser på GPS-en. Som oftest konverterer vi UTM koordinaten til en gjenkjennelig kartkoordinat, gjerne for å gjenfinne punktet på kartet eller over samband for å opplyse om hvor vi er. Da må vi avrunde de tre siste sifrene i både østlig og nordlig tallrekke til ett siffer, 100-meterstallet, og beholder 1000- og 10 000meterstallene, og sløyfer de øvrige. Har vi koordinatene 32 V 0498561 6598321 så blir det altså til koordinatene 986 983. De tre siste koordinatene i den østlige tallrekken, 561, kan avrundes oppover til 6, mens de tre siste koordinaten i den nordlige tallrekken, 321, avrundes til 3. Synes du det er vanskelig å avrunde tall, så kan du selvfølgelig også bare droppe de to siste tallene helt og ikke tenke på avrunding i det hele tatt. Det blir maks 50 meters unøyaktighet. Enkelte ganger ønsker oppdragsgiver eller samarbeidspartner at du oppgir hele tallrekken og ikke konverterer til kartreferanse. Befinner du deg i overgangen mellom 10 eller 100 000 meters skille er det også lurt å oppgi hele tallrekken på 14 siffer. Du kan også konvertere fra kart til GPS.

I eksempelet over, som er hentet fra OziExplorer, er funnstedet oppgitt med lat/long i formatet grader og desimalminutter og UTM. Bredde- og lengdegrader Vi bruker ikke bredde- og lengdegrader i Røde Kors-tjenesten under landbasert orientering, men samarbeidspartnere kan gjøre det, og da må vi vite hvordan dette både skal hentes fram og oppgis.

Versjon 1 – november 2016

Side | 91

Se også Waypoints» under tema 4.3

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

Breddegrader går parallelt med ekvator mens lengdegrader, også kalt meridianer, står vinkelrett på ekvator. På engelsk brukes latitudes & longitudes som begrep, gjerne forkortet til lat/long. Begge oppgis med grad, minutter og sekunder (brukt av AMK) eller grader og desimalminutter (også kalt minutter og kommasekunder, brukt av Luftambulansen). Etter hvert har det også blitt mer og mer vanlig med desimalgrader. At dette oppgis på flere forskjellige måter er til dels forvirrende og gjør at man må være litt skjerpa. Man har altså følgende tre skrivemåter på samme sted i tillegg til UMT:  59° 31' 23.76", 8° 58' 28.44" (grader, minutter og sekunder, brukt av AMK)  59° 31.396, 8° 58.474 (grader og desimalminutter, brukt av luftambulansen)  59.523267°, 8.974567° (desimalgrader)

Lagre og finne spor – trackback, teiger m.m. 15

Spor på GPS-en har i Røde Kors Hjelpekorps tre funksjoner:  Logging: Den forteller deg (og andre) hvor du har vært  Underveis i felt: Det viser deg veien tilbake eller du kan følge et spor andre har laget  Ved søk: Det kan defineres en søketeig

Logging Spor er egentlig en logging av punkter som du har befunnet deg på med et visst intervall og som til slutt ser ut som et spor. Så lenge du har GPS-en på og den er satt på sporing, så vil dette skje automatisk. Når du kommer inn etter endt oppdrag, kan KO eller vaktleder laste denne over på en PC og analysere sporet. Bruk av sporlogg er et viktig verktøy for å dokumentere leteinnsatsen som gjøres. Underveis i feltet GPS-ene har en såkalt trackback eller spor tilbake-funksjon. Det betyr at du kan følge et spor i motsatt vei av den veien det ble logget. Dette kan du både gjøre på gjeldende spor eller på et lagret spor. Lagrede spor kan du finne ved å bruke Find-knappen eller velge Sporkontroll på hovedmenyen. Gjeldende spor, altså det eller de sporene som ligger i minnet, men som ikke er lagra, kan også lagres. Det kan lønne seg at man før man starter på oppdraget sjekker at sporminnet er tømt og at verdiene er nullstilt i Tripcomputeren. Da kan man følge med på hvor langt man har gått og har bare ett spor å forholde seg til.

92 | Side

Versjon 1 – november 2016

Se øvelse 33 i øvingsplanen

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

I søk Det er i dag ganske vanlig å få lagt over et spor som indikerer søketeigen man har fått tildelt i KO på GPS-en. Kanskje får man ikke papirkart med den samme teigen tegnet inn og må da ta seg inn til teigen og legge opp en strategi for hvordan den best kan gjennomsøkes i henhold til 5-PO. Når man går innenfor teigen bruker man gjerne GPS-en aktivt for å forsikre seg om at man er innfor teigen. I den sammenhengen er det viktig at den er lett tilgjengelig. Svenske jegere har utviklet en holder for Garmins hundepeilere Astro som også passer for andre Garmin GPS-er. Modellen for Astro 220 vil passe bl.a. GPS-map 60-serien, mens modellen for Astro 320 vil passe GPS-map 62-serien og andre med sporfeste på baksiden. Med en slik holder kan GPS-en foldes ut slik at den står ut i nitti graders vinkel fra holderen som kan festes i brystreima på en sekk eller ei lomme eller løkke. Da kan du bare kaste et blikk ned på GPS-en for å ha kontroll på hvor du er i forhold til teig-grensa.

Forslag til bruk av GPS på leteaksjoner Det finnes mange bruksområder for bruk av GPS på leteaksjoner. Her er noen forslag: 16         

Ta ut vår posisjon Lagre vår posisjon Bruk av «Go to»-funksjonen Bruk av GPS i kombinasjon med kompass Lagre vår rute ved hjelp av waypoints Lagre vår rute ved hjelp av sporlogg Bruk av GPS i manngardsøk Bruk av GPS i patruljesøk Bruk av GPS som «flåtestyringsverktøy»

17-18

Venstre kart: Eksempel på bruk av GPS ved patruljesøk etter savnet fjellvandrer. Høyre kart: Eksempel på bruk av GPS ved manngardsøk etter savnet reindriftssame.

Ved bruk av GPS på leteaksjoner bør du huske på følgende: 19 a

    

Ha med ekstra batterier på varm plass Hold GPS-en varm under søket Klargjør sporlogg før start på søket Kontroller jevnlig at GPS-en mottar signaler fra satellitt I manngardsøk har fløymann GPS

Versjon 1 – november 2016

Side | 93

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

«Flåtestyring» 19 b

Ved å koble den håndholdte GPS-en til et samband kan KO få en kontinuerlig oppdatering på lagets posisjon. Dette kalles for «Flåtestyring» og er et mulig verktøy for aksjonsledelsen. Norges Røde Kors Hjelpekorps jobber med å utvikle slike systemer til bruk for KO.

Informasjon Om minutter og sekunder som avstandsbegrep Lurer du på hvorfor man bruker tidsbegreper som minutter og sekunder til å definere avstander? Det er ikke fordi man regner ut tiden det tar å reise fra et sted til en annen. Det er begreper for å regne ut små vinkler og egentlig heter det bueminutter og buesekunder. Disse definerer avstander mellom grader. Det er 60 minutter mellom hver grad og 60 sekunder mellom hvert minutt. En nautisk mil tilsvarer omtrent avstanden mellom et breddeminutt, altså avstanden mellom minutter langs 0-breddegraden.

Aktivitet 

Trene på og gjøre seg kjent med hvordan GPS-en kan brukes på leteaksjoner og andre Røde Kors-oppdrag  Bruk gjerne noen av forslagene til bruksområder som er nevnt på forrige side  Trekk fram det som er vesentlig å huske på i forbindelse med bruk av GPS på leteaksjoner

AudioVisuelt 

PowerPoint lysark 12 – 19

Opplæringsmateriell     

Deltakerhefte side 65 – 69 GPS Brukermanual til GPS-en Papirkart med standard rutenett Annet materiell i henhold til aktivitet

94 | Side

Versjon 1 – november 2016

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

Avslutning Varighet 30 minutter.

Mål 

Oppsummering av opplæringen

Undervisningsform Plenum inne. Bord og stoler plasseres for eksempel i hesteskoformasjon slik at alle ser hverandre.

Faginnhold    

Oppsummering og utveksling av erfaringer Evaluering av opplæringen Utdeling av opplæringsbevis/kursbevis Avslutning

Oppsummering og utveksling av erfaringer 20

Gi en kort muntlig oversikt over hva deltakerne har gått gjennom av fagstoff. Få de til å komme med sine inntrykk av opplæringen, men uten ledende spørsmål. Få de gjerne til å sammenligne kunnskapene og det inntrykket de nå sitter med og de kunnskapene og forventningen de hadde da de startet på opplæringen.

Kursen er staket ut og målet i sikte!

Evaluering av opplæringen Samle inn evalueringsskjemaene (hvis skjemaene er delt ut i begynnelsen av opplæringen), men sørg for at deltakerne får god nok tid til å svare på alle spørsmålene. Ikke avslutt denne seansen før alle har levert inn sine besvarte evalueringsskjemaer. Husk at besvarelsene er anonyme.

Versjon 1 – november 2016

Side | 95

KART-KOMPASS-GPS – OPPLÆRINGSMANUAL

Utdeling av opplæringsbevis/kompetansebevis Gjør gjerne dette litt høytidelig og formelt. Få deltakerne til å komme fram én og én og med håndhilsen motta sitt bevis på gjennomført opplæring med gratulasjon om gjennomført opplæring. En slik seremoni gir inntrykk av seriøsitet og profesjonalitet og gir deltakerne følelsen av å bli verdsatt og satt pris på. Hvis noen av deltakerne ikke har bestått opplæringen og ikke får bevis, så forbered de på dette på forhånd slik at de ikke føler seg uthengt. Ta hensyn til alle deltakerne!

Avslutning I omtalen av åpningen av opplæringen nevnte vi at det var viktig å gi deltakerne et godt førsteinntrykk. Like viktig er det å gi dem et godt sisteinntrykk, da det ofte sitter lenge igjen etter at opplæringen er ferdig.

Informasjon Motiver deltakerne til å vedlikeholde kunnskapene, for eksempel ved med visse mellomrom bruke kart, kompass og GPS ute i naturen. Det er laget et ferdig Excel-ark som kan brukes til registrering av evalueringsskjemaene. Husk å trykke opp nok evalueringsskjemaer før timen starter. Hvis modulene kjøres som kurs er det laget ferdige kursbevis til hver enkelt modul som kan brukes, både for manuell og elektronisk utfylling.

Aktivitet   

Muntlig utveksling av erfaring fra deltakerne Utfylling av evalueringsskjemaene Utdeling av opplæringsbevis/kompetansebevis

AudioVisuelt 

PowerPoint lysark 20

Opplæringsmateriell  

Evalueringsskjema Opplæringsbevis/kompetansebevis

96 | Side

Versjon 1 – november 2016

RB-10161 Kart-Kompass-GPS - kursmanual 7.12.20

Articles inside

4.4 Bruk av GPS på leteaksjoner

3.5 Kompass og orienteringsteknikk

3.2 Kurvebildet om vinteren

3.3 Avstandsbedømming

MODUL 2 KVALIFISERT NIVÅ KART OG KOMPASS 2.1 Karttyper, kartkontroll og kartanalyse

2.4 Bruk av kartreferanser og UTM

2.3 Gode veivalg

1.4 Orienterings og organiseringsformer

2.2 Innføring i bruk av kompass