Solkongen

Aksel Kverneland startet opp og leder Kverneland Energi som har hatt storsuksess med solcellesystemer. Nylig ble de tildelt prisen «Nasjonal Entrepreneur Of The Year» i kategorien Sustainability av Ernst & Young.

Mange kjenner nok historien om solcellepanelet på hytta som ble til Norges ledende solcelle-bedrift.

For de som ikke har fått den med seg, repeterer vi: Familien Kverneland ønsket seg strøm på sørlandshytta, men kabel ut til den kostet 1 million kroner. Det satte fart i tankene om å bygge et solcelle-system. Og med den tekniske innsikten Kverneland-gjengen var i besittelse av, var det bare å gå i gang. Det fullverdige energi-anlegget ble en suksess og propanutstyret ble kastet på dør.

– Vi leste oss opp på teknologien og kunne den etter hvert bedre enn leverandøren av utstyret. I noen år snakket vi bare om solceller og teknologien med den, så kona ble litt lei av det, smiler Aksel.

Hyttenaboen ble imponert og ville også ha et slik anlegg. Dermed begynte snøballen å rulle.

Aksel som hadde leid seg ut som konsulent, prosjektleder og daglig leder hos forskjellige bedrifter i 14 år, flyttet kontoret inn på kjøkkenet hjemme. Sammen med eldstesønnen Jonas som studerte fornybar energi på Universitetet i Agder, sådde de spiren til Jærens mest hurtigvoksende bedrift.

Jonas satt på universitetet og gjorde beregninger. Aksel satt på kjøkkenet og konstruerte bedriften.

– Da vi startet opp var strømprisen nede i sju øre. Da var det en helt annen øvelse å drive med solcelle enn med de strømprisene vi har nå, forteller Aksel og legger til at med en så lav strømpris vi hadde tidligere ville vi aldri fått fart på det grønne skiftet.

– Men vi visste at strømkablene til utlandet var besluttet å bygge, så vi trodde at strømprisen derfor måtte harmoniseres på europeisk nivå.

EVENTYRET HAR SÅ VIDT BEGYNT

Aksel og Jonas valgte å satse på solcelleanlegg til bønder og bedrifter.

– Jeg får telefon hver dag fra privatpersoner som ønsker seg solcelleanlegg. Nå har vi gått sammen med Time Elektro og dannet et firma som jeg kan sende disse kundene til.

Selv ønsker Kverneland Energi å være et teknologidrevet selskap, en system-integrator som tilbyr helhetlige energisystemer med solcelle-anlegg, batteri, software og lading, samt service og oppfølging.

– Det vi driver på med er kjempespennende. Våre ingeniører utvikler nye produkter og løsninger sammen med kundene våre hver dag. Overskriften er teknologi som skaper bærekraft.

– Kundene begynner ofte med å kjøpe et solcelleanlegg og får med vår egenutviklede software med bærekraftrapportering på kjøpet. Etter hvert som kundene ser fordelene med bruk av den første installasjonen, kan de utvide med mer sol, batterianlegg, lynladere, og service avtale med jevnlig software-oppdatering.

– De oppnår da sine bærekraftmål ved at de øker produksjon av fornybar energi, reduserer bruk av fossile brennstoff, reduserer CO2 utslipp og ikke minst reduserer kostnader.

TETTpå

Navn Aksel Kverneland

Alder 59 år

Bosted Kverneland

Stilling Daglig leder i Kverneland Energi

Sivilstand Gift, fire barn

Aksel ser ikke bort fra at de kommer til å bygge en liten fabrikk på Kverneland med tid og stunder.

– Batterieventyret vi nå går inn i har så vidt begynt. Utvikling av batteri- og ladesystemer vil etter hvert bli større enn montering av solcelle-anlegg for Kverneland Energi sin del, tror han.

Nå har Kverneland Energi nærmere 50 ansatte og innen 2026 regner de med å passere milliarden i omsetning.

Markedet Er Kjempestort

Marginene er ikke så store innen sol og batteribransjen som en skulle håpe og tro, så en må kunne drive butikk for å få det til å bli lønnsomt, poengterer Aksel.

– Mer enn 90 prosent av de som vi konkurrerer mot i Norge går i minus. Det vil ikke være bærekraftig over tid, og det må skje endringer på denne fronten. 2022 har nok vært bedre enn årene før for de fleste, men det gjenstår det å se når resultatene kommer.

På tross av historisk dårlige år for bransjen, vokser solbransjen voldsomt og mange nye aktører kommer inn på banen.

– Vi ser bare starten på dette. Selv om vi dobler omsetningen hvert år, vil vi nok likevel tape markedsandeler.

Solenergi er den billigste og lettest tilgjengelige energien i verden.

– Vi vil se store utbygginger av solenergi både i Norge og andre land.

Aksel tror skiftet til fornybar vil være bra for alle, men den oljedrevne regionen vi bor i vil måtte gå gjennom en tøff omstilling.

– Vi har enorme oljeinntekter som skal erstattes av noe annet. Det blir krevende, mener han.

NORGE, ET FOREGANGSLAND

– Vil dere også satse i utlandet?

– Vi har allerede installert systemer i Canada og Scotland. Og vi får en masse henvendelser fra Sør-Amerika. Men vi har så mye å gjøre her i Norge at det er begrenset hvor mye vi kan satse i andre land.

Aksel mener at Norge er et foregangsland innen fornybar energi og dette kan vi ta med oss ut i det internasjonale markedet etter hvert.

– I utlandet ser vi store solcelleparker. Vil det komme slike i Norge?

– Vi har allerede bygget den første på Sola-flyplass. Avinor skal også bygge ut mer på Sola og andre flyplasser i Norge, forteller Aksel som ikke ser bort fra at det kan komme en solcelle-park på Njålfjellet om få år.

– Om noen år har vi så mye solinstallasjoner at vi får overskudd av fornybar energi om sommeren. Den energien kan vi bruke til å pumpe vann opp i magasinene i Sirdal og mellomlagre energien der, ivrer han.

– Fortell litt om oppveksten?

– Jeg vokste opp på Kverneland. På skolen var jeg for lat og satte ofte skolesekken igjen på skoledoen når vi gikk hjem. Å skrive stil var det verste jeg visste. Jeg tror lærerne var litt oppgitt av meg fordi de så at jeg lett kunne gjort det bedre.

– Mine foreldre hadde tre mål tomt og dermed stor hage. Her spilte vi mye krokket. Krokketsettet hadde jeg dreid på maskinene i Kverneland-fabrikken. Det er like fint i dag.

– I skolekorpset spilte jeg kornett. Det har jeg fortsatt med. Nå spiller jeg kornett i Gjesdal Brass.

– Jeg var mekanisk interessert og skrudde mye på plenklippere, båtmotorer og mopeder.

– På yrkesskolen begynte jeg å interessere meg for skolearbeidet. Det var veldig kjekt å ta en fagutdannelse og senere læretid på plogfabrikken.

Interessen for mekanikk førte til at Aksel søkte seg inn på det prestisjetunge tekniske universitetet RWTH Aachen i Tyskland.

– Her var det en vanvittig bra opplæring. Universitetet fikk inn det nyeste av verktøymaskiner som vi fikk opplæring på. Det var en lang og krevende studie. Matte- og fysikkeksamenene var skikkelig tøffe og jeg måtte bite tennene sammen for å komme gjennom det, forteller Aksel og anbefaler samtidig alle til å ta noen år med utdannelse i utlandet.

Gründerne av Kverneland Energi i verkstedet i Plogfabrikkvegen. Fra venstre: Far og sønn, daglig leder Aksel Kverneland og teknisk sjef Jonas A. Kverneland.

Han har fortsatt god kontakt med flere av studiekameratene og de arrangerer årlige treff, enten i slalåmbakken i Alpene eller i fødselsdagslag rundt om i verden der studie-kammeratene nå bor.

En ting han lærte i den tiden var å prioritere det viktigste. For å komme seg gjennom studiene måtte han prioritere hardt for å kunne bestå eksamener.

– Det var nok den beste lærdommen fra universitet-tiden.

I tillegg lærte han tysk språk, noe som kommer godt med når han nå samarbeide med tyske leverandører.

Etter utdannelsen jobbet han to år i Tyskland for Kverneland Fabrikker. Så ble han teknisk sjef på Kverneland Underhaug på Nærbø.

– Det var veldig kjekt å arbeide for Kverneland. Spesielt å få være med ute hos bøndene og se hvordan landbruksmaskinene ble brukt.

Men Kverneland Group var imidlertid blitt børsnotert, og det var mer finansfolk i ledelsen enn ingeniører. Det var ingen tydelige eiere av bedriften og mye ymse ledelse. Da var det på tide å gjøre noe annet.

– Seinere ble Kverneland Group tatt av børs og fikk industrielle eiere. Det tror jeg var bra for bedriften.

– Hva jobbet mor og far med?

– Far var teknisk direktør på Kverneland Fabrikker og ble sendt til Tyskland for å utdanne seg til sivilingeniør. Han bygde plogfabrikken på Øksnevad.

– Jeg syntes det var veldig kjekt å følge med på det far drev på med og arvet interessen for teknologi av han.

– Mor var hjemmeværende og holdt hage og hus. Vi var fem søsken. I tillegg bodde mange av ingeniørene fra tyske leverandørbedrifter hos oss siden det ikke var noe hotell i nærheten, så hun hadde nok å gjøre.

– Hva er dine viktigste egenskaper?

– Uredd og trives godt utenfor komfortsonen. Jeg synes det er kjekt å se hvor langt vi kan gå, også over våre grenser. Selv om vi tar dristige beslutninger, sover jeg godt om nettene.

– Så er jeg en teknologi-optimist og tror vi skal klare å håndtere det grønne skiftet. Det er og blir sannsynligvis det største og mest spennende teknologiskiftet verden har sett. For vår region vil det være krevende,da vi er så oljetunge. For verden vil det være positivt, og det kommer til å være mye bedre for miljøet.

– Så er jeg kreativ og standhaftig. Jeg liker det vi holder på med og ser oppsiden på å løse det og komme i mål. Jeg er nysgjerrig og like å finne på nye ting.

– Noen du ser opp til?

– Elon Musk. Det han gjør med å utfordre tradisjonell bilindustri og elektrifisering er en katalysator for det grønne skiftet. Han var «galen» nok til å lage en miljøvennlig bil som går fra 0 til 100 på tre sekunder. Miljøriktig og kult.

– Hva liker du å gjøre på fritiden?

– Jeg går til toppen av Njåfjellet tre ganger i uka. Det tar 1,5-2 timer. Det er viktig med mosjon og være i god form.

– Når du har ferie, hvor går turen?

Martin og Torbjørn Kverneland monterer et av de første solcelleanlegg på privatboligen på Kverneland. HMS standarden har hevet seg betraktelig etter dette.

– Vi er sosialt anlagt og har hytte på Sørlandet og i Sirdal. Her treffer vi venner og familie.

– Vinterstid er vi ofte i Sirdalen, og det er fantastisk befriende å gå noen mil på langrennsski om lørdagsmorgenen.

– Om sommeren er vi alltid i hytta på Sørlandet. Her går det mye i krabbefiske. Det er ingen grunn til å reise ut av Norge på den fineste tiden.

– Noe favorittmåltid?

– Sjømat er absolutt det beste. Kokt torsk og krabbe. All skalldyrmat er godt. Torsk og skrei er underkommunisert. Torsk er helt fantastisk, og så er det sunt i tillegg.

– Er du flink til å lage mat?

– Jeg har alltid vært flink til å lage mat, og laget mye mat da jeg var student. Nå er det kona og barna som lager mat. Jeg er kastet ut av kjøkkenet og har ikke noe mål om å komme inn igjen, smiler Aksel.

– Er det en sak du brenner for?

– Jeg brenner for at alle må bidra til å lage et godt miljø og utvikle plassen vi bor på. Vi må ha eierskap til plassen, ta privat initiativ og ikke forvente at det offentlige skal løse alt.

Selv har Aksel vært leder i Vellaget og i Frøyland skolekorps.

– Det var spesielt spennende å få være med på å utvikle korpset. Korpset var i en dårlig forfatning, men etter noen års arbeid ble det veldig bra. Det var kjekt å være med ungene og foreldrene på den reisen.

– Velg deg et annet yrke?

– Jeg har aldri hatt lyst til å bli noe annet enn ingeniør og bygge tekniske løsninger. Men jeg blir fort en leder når jeg kommer på en plass. Jeg tror det har litt med at jeg «tar stor plass». Da jeg var 30 var det spennende å bli leder, men nå er det mer naturlig og en jobb jeg trives i.

– Hva synes du er de viktigste egenskapene til en leder?

– Det må ikke være tvil om hva lederen synes. Alle ansatte må være ønsket, og lederen må være med på å skape entusiasme slik at det er kjekt å gå på jobb. Og så må lederen ikke bruke tid på det som har gått dårlig, men se fremover. En trenger heller ikke ta seg selv så høytidelig, selv om en er sjef.

– Hva gjør deg sint?

– Det må vel være dagens politikere. Jeg gleder meg til valget.

– Hva gjør deg lykkelig?

– Om vi får til veksten, er ting som trigger. Gjøre noe som setter spor, ha det kjekt, ha nytte av det og få ting til. Og så skal jeg bli bestefar til sommeren og være gift med ei bestemor. Det blir jillt.