1988 - 1 by NATT&DAG

NR71988. OSUD

ItNIVERSiTETSSIBLtOTEKET I OSLO

N A TT&D A G

'% £" *'t*&L *J>***M'' »

'’*^VwS®s^k;v

; jj* Jk

* «'v v

'- /

lx>' 7' y ' *\"/' *•$ a

bmppP;

• |gw®lk

ääé:

4>"

‘‘•k.

J*? /'

j,?,i^,*h‘'

»*'*

v7 .

jÉ

IHHfe

.w^ '

•

? ' j&

P»H

’'- *

JIb;- BfcÉSfeaa^

#>>"

JBr Jr

4»

•

'•

•

f|5gaHp|l»fi

yjflSé&Æyiffi'

* ,

* .M m-iifo^m&k-:

1,\

L HBC

7 1

man

k. 4?lflL |%

» *

ill' » I I

kBBI

' K

h 81

*"B *JBj

t| m

fl|

ÉÉH

m m

™

fli

i w

**l

/,; ‘

*9Hb||B

,, - */'' , Wmjté.-\

._,

•B i

BBUTyinT 3

... M/:> vr

i?’*

.j/;.

V 1

- ijg*

...j^-

«p

SfBÉfelfc'

•^'• :

I j

I 4

A ä

] i

I! '/

J- ;|::-

aaggBy**7

......

.|3

f _.. -

-i .fr...

....^?..

• -^ÉåK^^wif-^r.:;mfBBg&BK^3SKBR y jf

VfVPWPMIVflflfllR In™I,II sv i «

t S^SP

Bmfe nSjWgBKfefe». ,/.:

t ,|j|CT!

k ' '%» ..' t"

»•i*

- '

’

MiB

SiBP'

* 1

-t|.,

***^

รถisir osto i

: -:^i-KW!ll

FILMER SOM KOMMER FRA

WARNER BROS. (NORWAY) AS HVEM LURTE ROGER RABBIT .f "

(«Who framed Roger Rabbit») Filmen som i USA har slått alle tidligere kassesuksesser, er en svart-humoristisk krimkomedie som blander virkelige skuespil lere med tegneseriefigurer. Av regissøren som laget <Tilbaketil fremtiden». Medvirkende: Joanna Cassidy, Bob Hoskins Regi: Robert Zemeckis

iÉ^

I låf* vBif

BEETLEJUICE («Beetlejuice») En ny kultfilm, som i USA har blitt sammenlignet med «Ghost busters». Beetlejuice er navnet til dødsrikets sprøeste spøkelse. Mer vill, vanvittig, ulekker, råtten og uhyggelig enn noen annen ånd i dødsriket. Medvirkende: Michael Keaton, Alec Baldwin Regi: Tim Burton

mmm

fjfgL

. mJm

T0 SØSTRE FOR MYE («Big Business») Skjebnen vil at to kvinner, en rik og en fattig, samme dag føder eneggedetvillingpiker. Og skjebnen vil, at en av pikene i hvert par forbyttes. Mange år senere krysses deres veier igjen; og nå starter de komiske forviklinger, anført av to av amerikansk films mest mor somste piker. Medvirkende: Bette Midler, Lily Tomlin Regi: Jim Abrahams

COCTAIL («Coctail») Manhattan - der bartenderne er de største stjernene - jobber en ambisiøs, men uerfaren ung mann sammen med en legen darisk bartender som etterhvert blir hans venn for livet. En dra matisk komedie om 80-årenes unge og deres streben etter suksess. Medvirkende: Tom Cruise, Bryan Brown Regi: Roger Donaldson

§) f/J //

WARNER

BROS.

i fli| tlill lt

(NORWAY)

OSCARSGT. 55, POSTBOKS 7053 HOMANSBYEN, 0306 OSLO 3 TLF.: (02) 43 18 00, TELEFAX: 55 46 83, TELEX 78356 wbros n.

NATT&DAG

LES I DETTE NUMMER OM DELI OSLO’S MØTESPLASSER Hvem går hvor og hvorfor

OSLO MONITOR. Hvor er stedene idag og hvor er de på vei? 16 .v "Jlir

y- _

NELLYS WUNDERBAR. Diskret dekadense

JUNI DAHR. Teaterpendling mellom Norge og USA

HVA SIER MOTEPROFFENE? Stor enquete

ÉgfMäåmj

lUP /''* 'V *¥

Oslo’s uteliv s.12

FILMANMELDELSER. Desperat, Milagro, Rambo Illmedjiere 30 r >

y Æ

«™te,Sain

MSa»^. 'H7”9ii<

PLATEANMELDELSER. Anmeldelser av de nyeste platene 32

, Fransk film-fan nr. 1 s. iÄi. .* , I

|Éfe

|i *~-f

DISTRIBUSJONSOVERSIKT. Herfinner du ditt eksemplar av Natt & Dag US <:

DEL II

„•s. ~ i- > >

SMÅSTOFF Kameracrashfor Wam & Vennerød og kongelig moro i Bogstadveien

N\ ", '""

'"Wa^X^.

'-'

*3pß|gy

vS^K

Christian Scheel-portrett s.19

INGEBORG MORÆUS HANSSEN. Glød i kinomørket. Stort intervju

LISTER. Fra Oslos beste bat til årets verste TV-prOgram

i r r *v , mm mr: -.," jpiGtØgggnBl

Nelly inviterer på mat 5.22

Irr,

...Vr^

te / I

" •*|B t.

Stig Holmer ”ranker” plater s. 32

11 I

HYLLEYARMERNES TI PÅ TOPP. Oslos største salgsfiaskoer

FOLLOW THAT DREAM. Investeringer og drømmer

CHRISTIAN SCHEEL. Har åpnet sitt ”palass”

MOTE

York

MUSIKKGUIDEN. Sehva du vil høre

TEATERGUIDEN. Hva rører seg på byens scener. Se hva du vilse

jft

Adresse: I Postadresse: Kupongen sendes till Natt&Dag, Dronningens gate 23,0154 Oslo 1.

Rock-realisme s.17

Ansvarlig utgiver: Rune Roalsvig. Sjefredaktør: Ajje Ljungberg. Redaksjon: Per Bang sund, Hans Olav Thyvold, Jan C. Bjerkfelt, Andreas Wiese. Layout: Kristian Olsson. Illustrasjon: Lars Ebbe Bredberg, Magnus Ingerstedt. Medarbeidere: Jan Omdahl, Jon Bjørtuft, Sverre Knutsen, Arne Berggren, Vidar Bakken, Stig Holmer, Per Andersson, Gunnar Aronsson, Mats Nilsson, Bobo Karlsson, Jacek Godlewski. Hans-Chr. Vadseth, Torgeir Jacobsen Fotografer: Mattias Edwall (omslag), Ole Musken, Petter Strømsted, Dag E. Thorenfeldt, Lars Eivind Bones, Lars Jacobsen, Tom Pike, Henning Høidahl, Christel Brost, Visioni. Originalmontasje: Aud Wikør, Mats Renée, Maria Lindén, Erik Olsvik. Annonsesalg: City Magasin A/S. Distribusjon: Pål Vasbotten. SATS: Text Data/Designprojekt, TekstKommunikasjon. Repro: Kliché Centralen. Trykk: Framtiden. Utgiver: City Magasin A/S. Distribusjon: 100 centrale møtesplasser i Oslo.

I Navn:

•II®

VERDENS AVISKIOSK. Media Macho i New

i For 80;- sender vi deg 4 nummer av Natt&Dag. For 100;- sender vi deg 5 nummer av Nöjesguiden.

„er er ,eg hvor er pubUkumt s.«

Natt&Dag, Dronningens gate 23,0154 Oslo 1. Telefon redaktion 42 00 13, Annonser 42 64 76. Natt&Dag utgis i samarbeide med Nöjesguiden i Sverige.

wllillll

i:S:F:iiÄ

ii i :-"'

|f ‘

jgg l| •., • .-. "v- 'j^^py^feAjffjg-.

•

r^Rm^H :i 5«f

; . >:

; i»

' x'>• ’ SS'" •»

:1 ' -gagK: *v£S

lj 4

tsSK+^l&i,! *y''

av. h-W? 11 www% wmm 1 Wmmm pSåp||1§1| . " > ’ .," ;.• ‘ /. -' rj ';- .,;

mmm 111

/:.. " ... _;/ : .

$%**>* ** h KSF^'I 8iJi

' j

i Si; I

• '

»1

;

’

jjf: '- > ' 'i Wåm. 4v % < fgffv J | s& ' W?;-< , -~ S <«Hs?' issl 1* PH k ,m% 4 ifpy;- > ltJ,JI

Ä L^jl

K I r S ÉI Bj| jj 1111

• . ;

'•

,.-: '

js '

..' •'

: ‘ V ' '. : r^j»:

U)lu O

.. : • J.:..>v'v::!..:Iv %.vi&gS^ ...

. . . . A..:•AM’z.

PARAMOUNTPICTURES PRESENTS AN EDDIE MURPHY PRODUCTION A LANDIS/FOLSEY FILM EDDIE MURPHY • COMING TO AMERICA • ARSENIO HALL • JAMES EARL JONES • JOHN AMOS • MADGE SINCLAIR SHARI HEADLEY Execulive Producen LESLIE BELZBERG and MARK LIPSKY Story by EDDIE MURPHY Screenplayby DAVID SHEFFIELD <£ ™ BARRY W. BLAUSTEIN Produced by ROBERT D. WACHS and GEORGE FOLSEY, JR. .^mk. united OriginalSoundtrack Album Availableon Directedby JOHN LANDIS A PARAMOUNT PICTURE ;ÉQjjl'[ 'Sk\ MuW INTERNATIONAL ATCO Records, Cassettes and Compact Discs tm a copyright < isss by paramoint pictdres Corporation, all rights reserved. v^.* " pictures “r® I ENKELTt KINOER

KOMMER PA COLOSSEUM OG ELDORADO.

Ä\ 7/m\ J I. jmiL lam må

n Ä Ljifiif faaw i msm

i II niottsN 1 yiTSET*

jf Inngang Øvre Slottsgt. 8/Nedre £»lottsgt. 9. (vis a vis Steen & Strøm)

Stedet for höstenis nj

ZTIL MODERN infU ALEX FRISØR

INTERIØR GALLERIET JEAN PAUL

BONITA

MEXX

BRØDR. THORKILDSEN PELS

MOTO FOTO fargebilder på timen

COCO CHALET coffea shop GAMLE RAADHUS ANTIK

WITO ZANZIBAR

NAU&DAG

Natt & Dag’s ide er enkel men ukonvensjonell. Vi skal lage en spennende, interessant og inspirerende avis. En avis om nattelivet, underholdningslivet og kulturlivet i Oslo. Og iblant også i andre deler av verden. Men istedet for å overvåke kjendispremierene, interesserer vi oss mer for utestedenes ”hverdagsliv”. Vi skal analysere suksessene og fiaskoene i restaurantbransjen. Istedet for å lage korte, overflatiske intervjuer med artistene og stjernene, skal vi lete etter det spennende med deres yrke - ikke kjærlighetsliv. Istedet for å skrive om de opplagte navnene, skal vi presentere nattens mer ukjente aktører. De som jobber i garderoben, discjockey’ene, servitørene og bartenderne.

ANNONSESIDENE ER TIL SALGS. IKKE DET REDAKSJONELLE INHOLDET Hvordan finansieres bladet? Hvordan kan en bra avis være gratis? For at ingen skal slite og dra seg i håret til liten nytte, så skal vi forklare situasjonen: Liksom de fleste avisene her til lands, får Natt & Dag inntekter fra annonsørene, men i motsetning til andre aviser, så er dette vår e n e s t e inntektskilde. Natt & Dag er nemlig en helt annonsefinansiert avis, og det skal den fortsette å være. Er vi helt dumme? Det skulle sikkert vært mulig å få noen til å betale noen slanter for avisen, ikke sant? (Det er det folk har sagt til oss i Stockholm, der vi har gitt ut samme type avis i flere år allerede, under navnet Nøjesguiden!) Nåja. Vi er ikke så tette som vi kanskje virker. Ideen bygger nemlig på det faktum at annonser er mange avisers viktigste inntekt. Og ved å garantere et høyt opplag fra starten av, kan vi trekke til oss et stort nok annonsevolum allerede nå. (Istedet for å bygge opp opplaget sakte men sikkert med store utviklingskostnader som følge) En ting er det imidlertid viktig å poengtere! Selvom Natt & Dag er en gratisavis, så drives det etter samme journalistiske prinsipper som vanlige aviser. Annonsesidene er altså til salgs, men ikke artiklene.

JO BEDRE AVIS, DESTO STØRRE EFFEKT FOR ANNONSØRENE En avis som ikke klarer å engasjere, er verdiløs. Både som informasjonsspreder og som annonseorgan. Og med tanke på at vår eneste inntekskilde er våre annonsører, så innebærer dette at vår fremtid står og faller på vår evne til å lokke deg til å plukke opp et eksemplar og deretter lese den så lenge som mulig, Jo flere ganger du blar i avisen, jo større verdi har dette for annonsørene. Du kan imidlertid være sikker på at vi kommer til å anstrenge oss til det ytterste for å lage en av landets mest spennende aviser. Og det innebærer også at vi har begrenset annonsevolumet til 50 prosent. Vi øker heller antallet sider enn å skjære ned på artiklene. Det tjener du, vi og annonsørene på.

LA OSS HØRE FRA DEG! Enhver avis med høye ambisjoner må selvfølgelig trimmes og justeres for å gjøres riktig, riktig bra. Og til dette trenger vi naturligvis dine synspunkter. Skriv noen linjer til oss og si ifra hva du mener om Natt & Dag. De beste innleggene får en liten belønning. (Og med beste mener vi selvfølgelig ikke bare positiv kritikk...) Adressen er Natt & Dag, Dronningens gate 23,0154 OSLO 1 Merk konvolutten ”Ris og ros”. Hyggelig lesing!

Ajje Ljungberg, sjefredaktør

Rune Roalsvig, ansvarlig utgiver /

Hvis du likevel har en utemmelig lyst til å betale litt for Natt & Dag, så finnes det en utvei. For kr. 80,- får du fire nummer direkte hjem i postkassen Pengene setter du inn på bankgiro 6097.05.03911 7

/ _ .

%åwk.

•

JtJ

_________

JSÉ?-V 4 M|^3p V

BOGSTADVEIEN

0355 OSLO 3,

(02) 69 16 34

gkmvwH -

N • • >< < s

An n s nhvmik« :<< >

lKp* «MUHKKiPMKMHHHHlKRiP!!l^MMBMKM^£å%

"f"

Apen r JWERD.I0--I7;;

Lørd. I0"-I4" D556 05LD 5 "KtøåB ~ I TLF : 02-3 7H0HI «rMM Ve/kommen til TELERW : 02 3 7313 6 &/* V rW

LU ÆMKfflMméåLfWmL, J.J I m ai _a _ ®M1 ss

~-Ja 1 na^aæfål 3 J MHBI 1 V Bf

||IM

ku -;'!'% Æ

-' Km

. '.' 'S^^STfWvH

m\S:. * — I p K#

s BT sB o MK s Sft. um KSføv.. > ag&jMHi

.*> $u "^iB IRSLik *<V,

, - * Iflllli * | Ilk

Spennende butitk Jg

NÄU&DAG

Landstrykere blir film _ la Solum har for ti 9 1 den travle dager. Som regissør på Norsk Films storsatsing ”Landstrykere” har hatt 16 timers dager mesteparten av året. Nå kan han imid lertid begynne å skimte ly set i enden av tunnelen. På klippebordet ligger utallige meter råfilm. Rik tignok er filmen blitt grovklippet fortløpende, men de siste scenene fra fil mingen tas i disse dager. Solum trenger fremdeles noen stormsekvenser - og har ennå ikke helt bestemt seg for om disse skal filmes i en modelltank med en åttring i 1/8-dels størrelse, eller om filmteamet virkelig skal fiske i opprørt høsthav på Hamarøy og ta ekte stormbilder der.

åKSSKfø.

- *. ‘

Æs&å&JlBtI

;MV ' ’y '

''v f-vv'^;r ,r::,

'* V,

A'-'.;

•

-•

Helge Jordal dubbes till tysk. Etter grovklippingen skal filmen være ned i 3 timer og 45 minutter, og så skal finklippingen kutte vekk ennå 45 minutter, og dermed skal man sitte igjen

Cremlologi

lologi

med et ferdig resultat på tre timer. 30-millionerkronerspro sjektet rundt Hamsuns Nordlandsfortelling skal bli både film og TY-serie. I

SJf

\ ) I kj —I vj Jr ~yny<\

Winter Garden A/S er selskapet som driver vintervinter hagen midt midt ii lokalet lokalet -- det det hagen trengs det det bare bare en en rask rask trengs oversettelse til norsk for å forstå. Factory A/S er sel skapet som driver natt lokalet, klubben bakerst i lokalet. I tillegg har Thorvik Aamodt A/S nå stiftet et nytt under- aksjeselskap kalt Brasseriet A/S og det er dette selskapet igjen som klubblo skal drive det nye klubblokalet som vil ligge i lokalene til Cremls gamle restaurant i kjelleren - men som overhodet overhodet ikke ikke vil vil ha ha noe noe med Creml å gjøre. Forvirret? Da er det bare legge til til at at det det på på toppen toppen åå legge av dette også har dukket opp en energisk svenske, svenske. Reino Berndtsson, som leier lokalene på søndager og arrangerer ”Hangover” --en en egen klubb for mennesmennes ker i restaurantbransjen. Klubben i seg seiv har ingenting med Creml å gjøgjø re, men han har samtidig blitt ansatt som daglig leder for hele Creml - det vil si driften av alle de aksjeselskapene som er nevnt over., Kort sagt: Det ågå inn på Creml, ta en matbit, en drink og en dans medfører at du krysser grensene til minst 4 aksjeselskaper. Creml må varne det absolutt minst passende navn mulig på et slikt kapitalistisk konglomerat - hva med å døpe om s fedet til Oslo Børs?

r||||l f|!||

Nesten umiddelbart blir hun overfalt av hysteriske, lokale fans. Det var ikke hver dag byen fikk besøk av den nederlandske fotball-stjer nen Gullit. g

Stekt flesk og ÄI 1

u A«| m W5I Hl I

erter til ni kroner! f r~

gjf11i«Hi

Club Tropicana på Rockefeller

Hardt;

akkurat hvordan ita Westvik nå det er å værevet kjen dis. I Tyrkia. Etter sensommerens kvinnekultur-uke Nordisk Forum, med dens storm kast, dro hun langt avgårde, på pakketur til Tyrkia. Nettopp for å få en etter lengtet ferie. Men nei. Verden er ennå liten. Vel der nede, tar Rita en vanlig turist-spasertur i byens gater. (Ca 180 cm. høy, og med - for tiden lange, mørkebrune rasta krøller.

§ig|fis II

Per Erik Johansen og Arne Berg står bak afro-rytmer på Club Tropicana

Hardt å være kjendis kjei

remlologi er læren om hva som foregår bak murene på hemmelighetsfulle Kreml i Moskva. Skrives det samme ordet med C bør det bli læren om hva som foregår på utestedet av samme navn. HvemerhvempåCreml? Eller rettere - hvem eier hvempåCreml?Deter ikke lett åsi - her er de siste resultatene fra cremlo- logener Først. Creml finnes ikke. Det er bare et skilt på døren. Lokalene eies av et eiendomsselskap. Dette eiendomsselskapet har leid ut lokalene til Rune Johanson-det er han som eier Baronen og Baronessen. Men Baronen seiv driver ikke stedet. Han sitter bare i styret. Han har igjen leid ut, og det er her det begynner å bli vanskelig... 2. etasje på Creml drives av et selskap kalt Restaurantutvikling A/S. Bak det selskapet står de to herrer Arild Røstad og Frank Gjesdal. Men de har bare annen etasje - pluss bruks rett til trappen opp, får vi anta. I første etasje finner vi et selskap kalt Thorvik Aa modt A/S, bak det står na turlig nok Hocken Aamodt og Olle Thorvik. Men dette selskapet driver ingenting på Creml. Det eier derimot to andre selskaper, Winter Garden A/S og Factory A/S.

r . ffj."

Norge vil filmutgaven bli presentert på Haugesund festivalen neste høst. Den skal blir enda 45 minutter kortere enn fjernsynsutga vens. Den norske fjernsyns utgaven blir på 4 episoder på 45 minutter, mens ty skerne kommer til å vise fil men i to porsjoner a 90 mi nutter som en ”ekstra spesial” midt i beste sende tiden på lørdag. Dersom du tar en tur til Tyskland neste høst vil du dermed kunne få den tvil somme gleden å se Helge Jordal, T. P. Stamsøe Munch, Liv Steen, Lasse Lindtner, Espen Skjønberg og Jon Sigurd - Christensen spille Hamsun på et perfekt dubbet tysk. Kanskje like bra å bli i Norge og prøve ut den norske utgaven.

ockefeller het en 4 god gammel araerikansk kapitalist som sikkert kunne alle imperialistiske tricks for å holde den tredje verden nede. Siden 11. juni har rockeklubben Rockefeller gjort sitt for å rette opp gamle Rockefellers feilgrep. ”Tropicana” heter lørdagsklubben som nå drives i Rockefellers lokaler, i regi av Link Unlimited-gutta Arne Berg og Per Erik Johansen. Mens de andre spesialklubbene i byen har måttet nøye seg med de mer ukurante søn, man og tirsdagene i uken, dager da utestedenes eiere vanligvis har måtte drikke alene i sine tomme lokaler, har Tropicana skaffet seg selveste lørdagen på Rockefeller. er ikke noen dum beslutning av Rockefeller. Med musikk fra den tredje verden som spesiale blir Tropicana på Rockefeller

et forum for en off-beat beat som er mindre monoton enn den vanlige dis coen, og langt mer dans bar. Mye afrikanske rytmer, en fremtidig satsing også på Latin- amerikansk mu sikk utenfor reggaen, og også mulighetene for bra band innen Tropicanas ut videt musikkbegrep er hva du kan møte innenfor dørene på Rockefeller på lørda ger mellom ti om kvelden og fire om morgenen fra movermotjul. Fremmøtet har ligget stabilt på fem-seks hundre de siste gangene. Berg og Johansen deler jobben som DJ og danseviljen hos det stort sett voksne og internasjonale publikum er sterk. Svetten renner stritt, Så slik sett ville nok gam le kapitalist-Rockefeller nikket annerkjennende til ølomsetningen til de tørst struper utover natta også. I

Rock-ras i Oslo

JL —rrjk YL lojC fjjfjjp* I lT/tø j i^lyi (I "X~ «Lulten? Stekt flesk og erter til ni krö ner! Vi iler til med et umiddel bart dementi: Så billig blir det nok dessverre ikke. Men hovepoenget er jo at retten , denne sagnomsuste norske rutebilkafe-middag, er i ferd med åfå en renessanse, Og til våren kan den oppleves på ”Ingierstrand Restaurant”. Med kokte poteter og masse fett til. Da har stedet nemlig fått en hel del nytt: Nytt navn (det opprinnehge), nytt kjøkken, nyrestaurert mte r> ør °g nY drift. Nye daglige leder Jarle Sture forteller at de skal spesialisere seg

på skikkelige, urnorske standardretter. God.t og rikelig. Stedet kommer til å holde åpent på dagtid hele badesesongen. Med kveldsåpent i helgene. Og da skal selvfølgelig et og annet danseband i velklingende dresser også stikke innom. Planer föreligger også om å gjenopprette femti- tallets tradisjon med egen båt skyss fra Rådhuskaia. Ohoi! Og hvis man samtidig til legger kveldssol, sommer, frisk luft, et snitt øl, prakt full utsikt - og gleden av å sitte mitt oppe i et av Nor ges flotteste fun k is-bygg så må jo livet være bra...

et er liksom ikke II måte på: Etter år med magre tider for ny, norsk rock på vinyl vi inne i en host med minst et dusin spennende norske LP-utgivelser. Ikke alt er like spennende, riktignok, men bredden er stor og som sanne Oslo-pat rioter kan vi glede oss over at mye av moroa skjer her i hovedstaden. Et annet sted i bladet presenterer vi et av de mest spennende navnene; Fol low That Dream. Men de er slett ikke det eneste som fortjener oppmerksomhet. Nylig gav plateselskapet VEPS ut hele fem debutLP’er, med band som spen ner over et spekter fra streit tungrock til sære greier i taktarter det er umulig a danse til. De fem er Elec trobugs, Theo, 99th Floor, Divin' Ducks og Make Up.

V (

W>) Selskapet Voices Of Wonder har også flere utgi velser i høst, bla.a. Space lings, også de et Osloband. De etablerte selskapene gir også ut rock; Henning Kvitnes' Little Eden er alle rede ute på Ivar Dyrhaugs Norsk Plateproduksjon, Sonet gir ut Raga Rockers og Mistlur har som kjent allerede Mercury Motors Oslo igjen ute i svært heder lig opplag. Resten av lan det må pent skjerpe seg...B 9

NÄU&DAG

Ikke akkurat Glasnost jelleren på Creml er nedlagt. På slut ten av måneden skal den gjenoppstå som en fugl Føniks av asken. Eier ne av Creml åpner ny kjel lerklubb, uavhengig av Creml og med helt separat inngang. Målsettingen er å gi Oslo et nytt innested. Men her blir det ingen glasnost eller unødvendig åpenhet. Uten kort skal du i beste fall slippe inn på onsdag og torsdag. Åpent fire dager i uken og åpningstiden blir spe siell: Innsleppet begynner først ved midnatt. Deretter er det åpent fram til fire el ler seks om morgenen alt etter hva politikerne be stemmer seg for. Navnet på det nye loka let er hemmelig, i hvertfall inntil invitasjoner til åp ningen er sendt ut til Oslos jet-set , her definert som den målgruppen som er ute på byen flere dager i uka enn de sitter hjemme. Alle som trenger et eget hjem ute på byen skal finne det i kjelleren på Creml, hvor eierne Hocken og Olle

Oslos nye sladderhøl

,—/ ;

-•

(^,:V' r “‘

,y r\y. /

% ;

*,;r '

inNf^^MlH

har satset i overkant av 600 000 kroner, pluss egeninn sats på å skape et nytt klub blokale med plass til drøye 200 gjester. Lokalet er skapt ved å smelle ned veggen mellom den gamle restauranten og ”Billie Holliday”. Det gir 300 kvadratmeter som skal deles i tre områder, gradert etter farve og lydnivå. Det blir flere ståplasser enn sit teplasser, og tilsammen

over 25 meter bardisk å lene seg mot. Inspirasjonen har herre ne på Creml hentet seg ved turer til barer i Barcelona og til Hamburgs ”Mad House”. Ideologien bak stedet er klar: Creml begynte som et in-sted, men i en liten by som Oslo kan man ikke holde et så stort lokale ”hot” over tid. Derfor skil ler man klinten fra hveten -

PR-sjefen på Creml, Kjaperud, tidligere Casablanca og Sardines er klar til å ta et tak.

Creml satser på de vanlige dødelige og rundt hjørnet og ned en trapp lager man klubb for de uvanlige og de udødlige. Så skal du teste din mar kedsverdi på utebørsen, kan du bare lene deg tilba ke og vente på posten - får du invitasjon til åpningen hører du til, får du ikke, hører du hjemme i Sibir.

Sigolo nummer to e Soto var en eksklusiv og lekker .merikansk bil. Så eksklusiv °g lekker at den ikke solgte nok. x. ilen gikk inn og er i dag bare'et vakkert minne. De Soto var også en Oslo-restaurant. Den var også lekker og eksklusiv, Så lekker og eksklusiv at de ikke solgte nok. Dermed er De Soto i dag bare et vakkert minne. Det stilriktige møblementet ble sist sett ien container med full fart til Grønmo - for smalsporet

fransk potmodernime pas set slett ikke den nye eieren -nå skal alt bli tyrkisk. Papa Sigolo som i fem år har holdt til bak messingd øren i Freden har kjøpt seg filial på Majorstua. Den nye menyen i Bog stadveien 9b blir identisk med den Papa Sigolo tilbyr i Fredensborgveien, og den nye restaui et rent fami nen Ertan Sigolo skal drive stedet sammen med Papas bror Miimtaz, og Papa Sigolos kone sk;

Papa Sigolo åpner snart nytt på Majorstua. til. Stedets navn blir naturlig nok Papa Sigolo jr., det åpner klokken 10 om morgenen og kan tilby lunch til kroner 49,-. Sigolos spesialitet er salatbordet - der han tilbyr sa mye du kan spise av atten typer salat som forrett til bare kroner 29, -

”En suiten bjørn danser ikke” er et gammelt tyrkisk ordtak. Papa Sigolo har gjort det til sitt. Nå går han altså på bjørnejakt på Ma jorstua. Qg p>e goto er jgjen bare en sjelden veteranbil for nostalgikere.

usminka sted som trass i røffe materialer virker lunt og gjestfritt. Inne i kafeen er det et stort ildsted hvor det knitrer og brenner. Foreløpig er kafeen bare oppe i forbindelse med forestillinger og dramalesninger, men den kommer til å få regelmessige åpningstider etterhvert. Den gamle Club 7 sjefen Attila Horvath er bestyrer for Smia.

Det Åpne Teater er en rugekasse og et koblings sted for ny norsk drama tikk. Her kan forfattere pr øve ut nye stykker, komme i kontakt med skuespillere og instruktører, som alle få

il du vite Dan Børge Akerøs nye adresse? Vil du vite hvor mye Svein Sturla Hungnes betalte for sin nye leilighet i Gabels gate? Eller kanskje du lurer på om vår heftige kunstner Kjell Erik Killi Olsen har tjent mye penger? Svarene på slike spørsmål finner du ikke iSe og Hør. De finner du derimot i Osloavisen, Aftenpostens aftennummer og i Arbeiderbladet. Oslo-avisene konkurrerer om å bringe de mest aktuelle og ajourførte listene over eiendomshandelen i byen. Osloavisen var ikke først ute, men denne nyskapningen i medie-Oslo forsto først hvor godt lesestoff (sladderstoff) dette er. Så fulgte de andre etter. I oversiktene over eiendomsoverdragelser, som det så langt heter, står kreti og pleti, venner og uvenner, kjente og ukjente, naboer og slektninger. Og det beste av alt: Sladderen er garantert ekte. Selveste Notarius Publicus leverer opplysningene til avisene. (Men når det står at den ikke ukjente forretningsmann Tor Eggesvik har kjøpt en leilighet i Oscarsgate 2 for latterlige 100 000 kroner, så bør den obser vante titter forstå at handelen inkluderer viderverdig heter ikke en gang Nota-

/( rius Publicus kjenner til), Dan Børge kjøpte seg en leilighet i Pilestredet for en sum penger hans NRKlønn aldri vil komme i nærheten av. Men samtidig som overdragelsen sto bokført, reklamerte vår venn for kjøkkeninnredninger, og nylig så hele Oslo at han hadde forsikret alt innbo i et bestemt forsikringssel skap.... Kjell Erik Killi Olsen bladde opp litt over 2 mil lioner for en kåk i Bygdøy Alle. Videre har Andreas Nordland kjøpt seg leilig het ikke så langt fra Dan Børge. Den tidligere VG redaktøren fikk boligen til en meget billig pris. Den dumme selger? En Schib sted-eier, og eier av Osloa visen. Så vil du vite hvor Bergesen-eierne bor, hvem som skiller seg iVG (for skils misser inngår også her ved felleseie), hvor Cecilie Løveid eller Lisbeth Larsen (InWear) skal flytte, så må du for all del ikke kjøpe Se og Hør. Slikt står i Osloavisene -på rimelig bort gjemt plass. Men opplys ningene er garantert ekte og sannferdige, Offentlighetsloven har skapt Oslos beste sladderhøl!!!!

konkurranse

nav- isk kunstutstilling som skal henge ut måne den. De to siste helgene i

ne sine Ni respons, om stykker som allerede har blitt solgt til institu- sjonsteatere, og om et fint miljø. Til tross for knapt med penger, teater salen må blant annet steng es i vinter fordi det ikke er penger til oppvarming der, så er hun optimist i forhold til stedets framtid. Hun me ner de allerede har bevist at det er behov for stedet, at det utvikler norsk scene kunst og virker inspireren de for andre kunstarter. 5. oktober åpnes en skandi

Musikk-

Det Åpne Teater og Smia robygget og Oslo nskyggen av PostgiCity, på enden av Grønlands torv, ligger en lav, lang mursteinsbygning som tidligere var sveiseverksted. Her har Det Åpne Teater holdt til i ett år, og i forbindelse med Teaterfestivalen i begyn nelsen av september har en liten kafe, met i gang en. Lokalene er vasket ned og det støpt nytt gulv som er delvis oppvarmet. Ellers er det opprinnelige preget beholdt med grove upussa mursteinsvegger, gammelt slitt treverk og bærekon struk- sjoner i stål. Lokale ne er delt i tre: Teatersalen, Skuret, som benyttes til le seprøver og som en del av kafeen når den er åpen. Ste det har definitivt særpres og atmosfære. Et

oktober skal det være ka baret workshop. Drama lesningene er åpne for pu blikum, og de annonseres i Osloavisen (for der er det gratis!). Et spennende sted for de som driver med eller er in teressert i kunst, og da sær lig teater, kabaret og revy.

anita Tikaram blir | lansert som Eng lands nye, unge, kvinnefunn som tar opp ar ven etter Susanne Vega og desslike. I kritikerkretser allerede betraktet som et ”funn”! Natt & Dag har 25 sig nerte album av hennes de but-LP ”Ancient Heart” som vi trekker ut blant de som svarer riktig på vår lil le ”POP QUIZ”. SPØRSMÅL:

1. Hvor gammel blir Tanita Tikaram? 2. Hva het Tanita’s debut singel? 3. Hvor kommer hun fra? 4. Hvem er mest vesle voksen - Tanita - eller ”Tjorven på Saltkråkan”? 5. Hvor mye er klokken? 6. Hvor mange riller er det på en LP-plate?

a ' *•,' ., å k \

WWm mjå

Svar sendes til: Natt & Dag, Dronningens gate 23, 0154 OSLO 1. Merk konvolutten ”POP QUIZ”. Svar må være oss i hende innen 25. oktober,-og blir vurdert av Natt & Dag’s egen musikkjury. De heldige vinnere blir pu blisert i neste nummer av Natt & Dag som kommer den 29. november.

NATT&DAG

llp

®1

føK-i n ’

iV4

sfr *" \ > \ v< u| %

f, || !ll|i%l| &-fr '

i^BBS^fe^HHÉ^BMwfe:

*'' '"? >£ -

r' ,x 'i^'vi',|^|^''!)'„ "/ '' s '"'' \"

(';^'~s^'v $£' ?“' f|plflllpj||?ll '£. '

;

'?’ { ' • ' '''\;' 0 ’fr'<y£c'fr^^\^'<' i%fr^&'% V' |f||| -

,/:§f 1

lä x

§É|p*fz

jpB|8|

vfr '

'' *'** £? 1111

Mé$~%ks'^llill ' ' HBHB ||

-m w

wÆm

ål.

k3HH

••

‘øé£Wy

A '^J ' < »- k A''

æBH

"PaBT- .: ;"

.;? 'ÆFJ. iM. .-

• ,i^r^:r^v^-V> ', '

&$?

- .fij ' :

v;-• "

<#%?

sjp?

-*iSr

•

.,X^

1111^

ØST ER ØST OG VEST ER VEST Og aldri møtes de to

Det hevdes at utelivet i Oslo har eks plodert de siste årene. Ser man på alle hull i gater, alle graveplasser og krater, er det lett å si seg enig. Det kan se ut som om byen er rammet av flere eksplosjo nen Men det er riktig at hovedstaden har fått nye nattklubber, nye cafeer, nye gourmetrestauranter, nye klubber og nye eksotiske spisesteder. Og åpningsti dene er endelig tilpasset folks ønsker og behov, og ikke bystyrets eventuelle mo ral. Sånn sett kan endelig Oslo konkur rere med Stockholm og København. Men å hevde at denne delen av utelivet har eksplodert, er likevel en drøy påstand. For hva skjuler seg bak krom og pas tell, speilglass og falske eikedører, bak dresskledte dørvakter og under data styrte laserstråler? Jo det faktum at det meste er som før. Eller sagt på en annen måte; Oslofolk er som før. Vi har lært å be om en kopp cappucci no uten at tunga slår krøll på seg. Vi har sett hemmelige nattklubber, infolk og utefolk, køsystemer og bakdører, en kortadel og svenske serveringsfolk, skjulte innganger og selvutnevnte trend nisser. Men bak alt dette skjuler virke ligheten seg. En virkelighet som fortel ler om sosiale skiller og ekstrem gruppe tilhørighet. Østkant er fortsatt østkant, som vestkant fortsatt er vestkant. Harry og Doris lever i beste velgående seiv om de har fått barn, Harry-japper og Doris friker. Folk i Oslo går ut for å møte likesin nete, for å ha det hyggelig med venner, for å sjekke og for å ha det gøy, og paro len er nå som før at like barn leker best. Derfor skilles det mellom øst og vest, ut kant og by, nordlending og vestlending, asiater og afrikaner, postbudfolk og fi nansfolk, vestkantfrikere og sportsfri kere, rockefolk og discofolk. Alle har sine steder, sin lysløype. Utestedene som slåss mot konkursspøkelser slåss for å beholde stammefolket. Og det kan bare skje ved å sile ”de andre”. Krom og pastell bringer kanskje med seg en aura av kontinental stil og sydlig varme og åpenhet. men bak fasaden er vi nordboere - nå som før.

IN-FOLKET Infolket oppstod som begrep i Oslo for fire-fem år tilbake. In- folket var unge og vakre, rike og utegående, cham pagnedrikkende og sportsbilkjørende. Nattklubben De Plais på Aker brygge ble skreddersydd for in-folket. Toalette ne var så trendy at alle gikk feil. Men eierne misregnet seg. De trodde in folket var det samme som stamgjester. Det nærmeste De Plais kom stamgjester var finske lastebilsjåfører som fant ut at De Plais en tid hadde byens billigste øl. Den samme feilen, men i omvendt rekkefolge, gjorde de nye eierne av Schoushallen, Grunerløkkas gamle vannsted. De ommøblerte forsiktig, fif fet opp. Dermed forsvant klientellet.

Jappe-boom og jappe-død - Oslo-folk går ut på by’n som aldri før. Folk går ut for å ha det hyggelig, for å sjekke, for å danse og for å møte andre mennesker. Men de gjør det ikke i selskap med hvem som helst! Utelivet i Oslo preges i høy grad av gruppementalitet og skiller. Natt & Dag presenterer her den definitive guide til utelivet i Oslo, slik det fortoner seg høsten 1988. Hvem går hvor og hvorfor. TEKST

PER

BANGSUND

Finnes ikke in-folket? Jovisst, men; ”Jeg unner ikke min verste konkurrent å få de folka. De er ute på byen hver ene ste kveld, men har knapt nok råd til et glass Gola Light”, sier en restauratør. Blystad-brødrene var flittige gjester på Fun Pub. Det var stedet for de unge vakre. De kan beskues der den dag i dag. Men Barock, like rundt hjørnet, opererer med 24-års grense og forbud mot motefillete jeans. De vil ikke ha Fun Pub folket, som er så til de grader ut at Olav Thon nå må bygge om stedet. Creml satset stort på in-folket. For stort. Olle Thorsvik, en aV drivkreftene bak stedet, uttalte nylig i et avisintervju at in-folket i Oslo teller ”kanskje 1000 mennesker”. Det kan bli en kostbar feil telling. Creml har ikke funnet disse 1000 personene som går ut fire ganger i uka. Nå må innehaverne se seg om etter nye målgrupper. ”For”, som en barsjef sier,”det finnes ikke et in-folk. Hvert eneste miljø har sine in-folk eller spisser. Du finner dem blant rockegutta, i discomiljøet, blant meglerne og på østkanten. In- folket utgjør ikke en homogen gruppe. De er like oppdelt som resten av byen. De går sjelden på samme sted.” Men det er ikke til å komme bort fra at det er de penkledte, tilsynelatende rike in-folkene som blir lagt merke til. De som parkerer BMW’en skjødesløst på fortauet og tilsynelatende gir blanke i en parkeringsbot eller tre. Post-jap pene som ikke må forveksles med kon kurs-japper som har gått konkurs og fått seg en jobb i postverket, finnes. Men hvem er de egentlig? ”De er ikke offentlig kjente personer. De kan være C-kjendiser som har vært avbildet i Tique eller Oslo Guide. De er på byen tre-fire ganger hver uke, men de bruker lite penger. Bak silkedressen fra Armani kan det skjule seg en håndver-

FOTO TOM

PIKE

Byens i særklasse evigunge populærsted. Stedet der businessfolk gjørforretninger mellom bordene i lunsjtida, og der kjente og ukjente befolker bordene om kvelden i håp om å bli sett og for å se.

ker som bor på Stovner like godt som en megler fra Lefac. Det kan være en ung industriarbeider som eier Porschen utenfor”, sier en Barock- representant. Det er etterhvert mange som har åpnet in-steder i Oslo og gledet seg over tilstrømningen den første uka. De trod de de hadde skutt gullfuglen, og de had de virkelig gjort det. Gullfuglen døde. For den champagnedrikkende delen av dett mytiske in-folket er ikke til å sto le på. De er først ved baren på åpnings dagen. Neste dag er de vekk. De er sjel den så rike som det kan virke. Ofte er de frisører med svært dårlig lønn, stylister

som ikke har tjent til det daglige brød på flere uker, jusstudenter som har tjent til semesteravgiften som dørvakter på Creml eller Fun Pub. Et såkalt in-folk som sjelden havner i massemedia, er de som hører til på Lompa. De er ikke spesielt oppdresset eller overlesset med statussymboler, men de legger iallefall igjen penger i kas sa når de er ute.

DE HEMMELIGE STEDENE Oslo har hatt og har fortsatt sine halvprivate steder, hemmelige klubber og barer. Noen er stengt av politi og myndigheter, andre ble stengt da eierne hadde tjent nok svarte penger til å overleve en ny sesong på sydligere bredde grader. Noen eksisterer fortsatt. Det er en myte at dette har vært eller er in-folkets oaser. De fleste miljøer i byen har ”sine” steder. De er ikke mer hemmelig enn at de lar være å annonsere på underholdningssidene i Dagbladet. MC-klubben Rabies har sitt aldeles:s utmerkede sted i Grorud- dalen. Det er åpent for de fleste som våger seg inn. Deler av rockefolket har sitt Feita i sen trum. Det er ikke noe mer merkverdig med disse stedene enn med Ship pingklubben, bortsett fra at det visst nok er vanskeligere å komme inn på sistnevnte. Villa Casbha var også et såkalt ”hemmelig” sted. Mange av de som tid ligere vandret ned til Skillebekk, har idag sitt tilhold på Cafe Nordraak, som for enkelte fortsatt fortoner seg som et noe lukket sted. lariske Attila Horvath fra historiske Club 7 står nå bak Smia og Skuret som ligger i Tøyenbekkveien i tilknytning til Det Åpne Teater. Ingen nevnt - ingen glemt, og minst av alt Kafe Blitz som nok flere enn Wil ly Haugli og hans drabanter opplever som et ekskluderende, stengt sted. Det har eksistert nokså mange mind re steder. Mest berømt er Sleaze. Andre navn var Yum-Yum, Vigilante, Ener’n, Underground og Strykejernet. Sist nevnte eksisterer fortsatt som et sted til leie, men har flyttet fra Sagveien. Det ”hotteste” stedet i Oslo nå i høst ligger på Grunerløkka i nærheten av Olaf Ryes plass. Det er uavhengige de signere som setter sitt nattlige preg på stedet. Disse såkalte hemmelige stedene er langt fra hemmelige. Men ofte er de eks tremt lukket og det for å forhindre at fremmede dukker opp. Hensikten er jo nettopp å ha et samlingssted for ”sine”. :n er å ekskludere andre. Veien går fra gutte- rommet til klassefesten, fra klassefesten til skolefesten, fra sko lefesten til studenttreffet, fra student treffet til -firmafesten, fra firmafesten til det spesielle utestedet der likesin nede finnes. De såkalte hemmelige ste dene er bare et skritt på denne aldrende veien. 13

NÄH&DAG INAII &UAU

«BBHMf 118P& ' ' ": ; ':

. \. . ss>i&: " :::; u 'fe - ' *

ÉÉÉ|É^Mfeik, *££, fl

;: “ 4*. . ,y\

1K.&ÉL

'•.: • :

.' ‘ «KT *

• •

’

W'":

. • i , ' «**m , i IsBflKipPiu * &>

JHPm

iS» >

;’ '.. .''

* *4 iSå

' lllllLg:

'..., ;

aßrcgg» bßp? mk m*

ft. nfe IT -T v#^: J

:JH|HB . * -• t ;*~ , .'. i

., •

.. .

. A* .,

' '-.

mSKW C1 11 • «f ** ,j5 r

w 'v «jK *** &

fl|"'

""J

åJ|l||&

->/

u;if'

-V.

*•

-; ;*

r/W'

# ?’“’’t

\ .,- < • XV. 1

|JPh *„

fj^ i||B||| jw/mm >.

'*' “ '''"' v

z'1-1,

. éØlM&

m 1 :

Onsdag er ”Meglertreffet”på Barock. Jeans og Converse er tillatt, men anbefales ikke. Tre unge herrerfra Dyno Industrier representerer..... ØST OG VEST rvt iriaeeicVp cHiipt mpiinm ««t no vpct ha r vært Akerselva Delelinien eksi? . fXrtcfltt «plv nm rlpri pr flvttpt ipn „ „ „pt T7rt_ footo/j orio ./„„„,, ’ Karl Johän ved^ØvrfslotSe MaSma Rosa lipper egentlig nå vesfkan men er^ ves ’ p Diskoteket Cats renresenterer en klassisk variant nå striden mellom øst oevest lesteleksai de SÄS somt populært med et vestkantsted som er lokalisert på østkanten. Det er eksotisk, nesten spennende, som å dra ut i jungelen eller å være på sightseeing i slummen. Cats ble åpnet i Storgata, tett ved Einar Gerhardsens og Haakon Lies gamle høyborg. Som vanlig ble åpningen en suksess. I dag er det ikke en suksess. Seiv ikke motearrangement, homsekvelder eller politiske aftener har hjulpet. Vestkanten har sluttet åla seg fascinere av reiser østover. ”De som laget stedet etter utenlandsk modell glemte en svært viktig sak. Når deungekryssergrensenforåhadetgøy, må det være meget lett å reise tilbake igjen. De vil ikke spasere seiv den korte veien. På Cats var de ekstra uheldig fordi diskoteket på Dovrehallen også var i drift. Etter midnatt møttes øst og vest midt i Storgata med mye øl og fandenivoldskhet innabords. Det ble rett og slett slåsskamper. Da sluttet in-folket å gå på Cats”, sier en insider. Det er nå to år siden denne kollisjonen. Østkanten og Grunerløkka spesielt har endret betydelig karakter siden den gang. Grunerløkka er i ferd med å bli ”in”. De som i reklame-bransjen omtales som innovatører fordi de tråkker opp stier for andre, har så smått begynt å spasere i Markveien, der de føler en stemning som kan minne om New 14

York’s Greenwich Village. Nellys Wunderbar i Thorvald Meyers gate (omtalt et annet sted i Natt & Dag) er et sted som trekker til seg folk vestfra. Det samme gjør de mange bruktbutikkene og second handbutikkene som har vokst fram de siste äreneMen steder som Schoushallen og BeckerS’ GamleGruner °gCordialer (heldigvis, som stamgjestene sier) ikke formet for åta imot såkalt fint folk fra vestkanten, seiv om miljøene nå er betydelig yngre enn bare for få år tilbake. De r p p ran i a j „ , ., , ' •, 0 Grønland er nok et klass!sk østkant-sted. Her har bryggas ?Jayeroe og fabrikkarbeidereholdt stand 1 alle ar‘ et ved Lomer det ikke ubetydelige innslaget av folk f™ andre sfteder 1 byen. Kumtnere, musl kere, revyfolk, ja seiv forretnmgs" /

-‘Vff '' '

ll||IM {**>**•*&. K • » \ flVVp |'lj Hf i |R \ fS§| 'wBSm Wl. V|l'||| Mf gm W§>A M HW. \ Smx / 9 HjE.. WUmm J "ÉB A JlåB Q*i«b{mken pt» mjfäm WjjjBjjk Sjjjjtm1 jH| B| JBB iKBi 1BBMH |||I IB |w. BI JBB fl| B| l&SL 8B1.I'

™

MB|« 'flB |

Bank ogfinansfolk. Blant de største Jørbrukeme av utelivets gleder. Ingenting er som en representasjonskonto.

folk fra beste vestkant, har funnet Lompa som et yndet fristed. På disse stedene er det sjelden og aldri noen happy hours. Ølet koster det en halvliter koster, dermed basta. På den annen side er det ikke noe særlig annet å kjøpe heller. Maten er stort sett vomfyll, bor^ett fra Nell*s som På alle måter stiller 1en egen klasse. SVENSKEINVASJONEN skal ha murt dt inne md. fire har oppdaget invasjonen fra Sverige. Sentrumsstedene er dominert av svensker. Ide flestg ay døgnets timgr gr de serverings. personell. T noen hektiske nattetimer er byen§ mest ettertraktede kunder In-;asjone„ startet sommeren 1986. En av em xhomas Ridellj kom hit noen måneder før horden. Han har gått gradene og er idag restaurantsjef på Barock. ”Sverige opplevde boomen i hotell-og restaurantnæringen før Oslo og Norge. Unge mennesker gikk inn med nye ideer og mindre negativt syn på service. I Norge har jeg inntrykk av at mange ser pa kelneren som en James, dessverre. et satt °Ssa Pre8 Pa mange som var i yrket. I Sverige har det vært prestisje i å gi g°d service og skape atmosfære på et sted. Dette har de mange svenskene tatt med seS, tH Norge, og det er tydelig verdsatt. Omtrent på den tida når kvelden er gammel °g natta ung, vender de fleste nesa hjemover. De skal ofte tidlig på jobb neste dag. Men serveringsfolket skal ikke tidlig opp. De har ofte rikelig med tipskroner i lomma og de er giret opp etter kveldens liv. Mange av dem er unge og enslige, og de vil gjerne fortsette festen utover natta. Serveringsfolket er blitt det mest ettertraktede folket ide sene nattetimer. D

Lenge var Baronen og Baronessen nokså alene om åta seg av de nye nattegjestene. Idag er det rift om dem. Creml starter nå opp med egne kort for serveringsfolket, nightworkers Card. Nattklubben over Barock, Exit, ser også ut til å ville ta opp konkurransen. Stravinsky er også et populært sted for byens nye natteravner, mens Backstage nok har tapt En mindre påaktet side ved den blågule invasjonen i Oslo er åsepå de fleste av herretoalettene, og de skal visstnok 1 stigende antall også være på plass på damatene. p Sse^v ! , d®I? ne har de ikke oppnådd tilnærmelsesvis samme populæntet som serveringsfolket. OSLO 2OG 3 £)en sentrale vestkant har alltid hatt et bredt tilbud. Befolkningen tjener over gjennomsnittet i byen og tilbringer flere timer på utesteder enn folk fra andre bydeler. En statistikk antyder at de også ser langt mindre på video enn østkanten, men det er en annen skål. Sjakk-Matt var det første av de hefpge stedene med c. Rolf Larem og Per Kloster åpnet i desember 1983. Det ble suksess fra første dag. Det var køeY utenfor, og inne var det enkelte dager så tett at det tok en time å albue seg fram til bardisken. Men etter en tid gjorde Rolf Larem en erfaring som siden har preget hans syn på utesteder i byen (han hadde fler enn en finger med i Broker og Barock). Et sted kan bli for populært. Og i lille, provinsielle Oslo, kan det bli skjebnesvangert. For Sjakk Matt var tenkt som et møtested i sentrum for Oslo 2og 3. Men etterhvert kom det for mange ”andre”, Da Stravinsky så åpnet flyttet mange av urinnvånerne fra Sjakk-Matt over dit. Så fikk ungdom fra Oslo 5og 6 spise

'f' vgl \/

•

' iT”:^v / <' <, : .v '', />* j| .£• :•• . tt-y f

• \v

i ||§1U

|Ij

|| H <

< <

M ‘•'vj -,' * ' rj x<'. „

-x

V"’

|gj.

5 ' ' '

v; -

)V-/v, '>

S^/^$'t^?^(^SSl^^i}ø^J:i^^^^S^t-$- ' l|i*

NÄJT&DAG

Oslo-Monitoren

NYTT

\ AKER BRYGGE-LEILIGHETER

FARLIG

v NELLYS WlJNDERBAR N NtLLYö wuinuebbah

\ CAFE NORDRAAK

• OSLOAVISEN \ LAFAYETTE «KJØKKENHAGEN jEXIT SIBIR \ BAROCK

« CAFE DE PARIS ? MANHATTAN UNDERGROUND

« LØRDAGSDAGBLADET jTIQUE « OSLO CABARET/MØLLA

/* BRASSERIE COSTA -.STRAVINSKY

\ UNDERGROUND/TRY US « OSLO JAZZHUS « D/S LOUISE « DAGBLADET

WATERFRONT

\ LAFFEN \ MANHATTAN | CAFE ELISE

« CAFE FRØLICH

->CREML « KAFE LARS

_i _j

\ HARLEQUIN i BARONEN & BARONESSEN

w F-

\ DRUEN

w H

. APOTHEKET

\ DE GRØNNE

\ BACKSTREET GIRLS \ FUN PUB

00 hc/D

\ TIFFANI

1SV

8° O jj

\ HOSPITALET

«LUDVIK

• VCa Z

m >

\BROKERS

jPALACE GRILL

LA VITA

« CIRCUS

N FREMSKRITTSPARTIET

ROCKSHOP

-.SMUGET

ITHEATERCAFEEN

jSARDINES

TBAGATELLE

|MALIK'S \ CRUISE

« NYE LØRDAGS-VG

• LOFTET \ TRE KOKKER

• ARBEIDSLØSES KAFE

* AFTENP0STEN

-.SJAKK MATT

\ FROGNER

• SE OG HØR « KVINNER OG KLÆR

\ KAFE BLITZ

|SCOTSMAN « GAMLA

« RENDEVOUZ

\ HØYRE jKUNSTNERNESHUS

- FEUX

ARBEIDERPARTIET \* JAHN TEIGEN

* JUST,SEN

« ROSEKJELLEREN

TTOSTRUP </ FRASCATI 1

iKRØLLE

«TRANEN <-LOMPA

• POLITIHUSETS KANTINE

* SAGENE LUNSJBAR J.SCHOUSH ALLEN

J.LORRY ----j TRYGT

-.BECKERS

& BRUNT

FORKLARING:

LAG DIN EGEN MONITOR

En monitor til Oslos ute-og inneliv.

(OG SEND DEN TIL OSS!)

Et trendbarometer til glede og irritasjon. Selvfølgelig bare i Natt & Dag.

Nytt & Farlig er hipt og trendy, in og coolt, iallfall sett fra eiernes side.

mÆ g

Trygt & Brunt er etablert og godt brukt, men gjerne også trendy og ofte populært. Vest & Pastell er dannet og pent, statuspreget og konformt.

år m Trendbarometeret er satt opp av en egen Natt & Dag-jury. Klager, korrigeringer og ønsker som er godt begrunnet mottas under tvil.

NÄTT&DAGforts

smulene på Sjakk-Matt. Skjønnheten hadde falmet i enkeltes øyne. For å være riktig slem og ondsin- net, men samtidig ærlig og oppriktig overfor kildene til denne artikkel, så var det ”bermen”som rykket inn på Sjakk-Matt, et sted som i dag er riktig så hyggelig før kinotid for di stedet er så fryktelig ”ut”. Selvfølgelig led Stravinsky samme skjebne. Ryktene spredte seg rundt i byen om et nytt populært sted, og plut selig var brukerne ikke venner og ven ners venner, likesinnete, men folk fra ulike miljøer og grupper. Oslo 2 og 3 flyktet videre, til Barock og til Creml, men de fikk ikke være i fred. Nå ser det endelig ut til at Lafayet te er blitt et sted de får ha for seg selv, men så ligger da også Lafayette strate gisk plassert på Majorstua. Brokers er et annet populært sted for Oslo 2og 3.1 motsetning til Lafayette er det absolutt ikke stedet for italienske dresser og håndsydde sko. Det er her folk i frie yrker, leger, tannleger, ad vokater og arkitekter, kan trekke i gen ser og jeans og nyte småretter og drikke i hektisk ro. Om kort tid åpner et nytt Oslo 2 og 3 sted i etasjene over lafayette. Rolf La rem har selvfølgelig alle fingrene med i prosjektet. Til bladet Bates Link sier han at stedet skal skjermes for andre målgrupper blant annet ved inngangs parti og interiør som får ”andre” til å føle seg fremmed. Hans egen målgruppe vil forhåpent ligvis føle seg vel ved møtet med en tung dobbelt eikedør og et lite diskret mes singskilt der det opplyses at man tar kredittkort. Noen vil sikkert fnyse fo rarget over slike ideer. Men sett fra et rent forretningsmessig standpunkt til sier all erfaring at han har rett -enten man liker det eller ikke. Faktisk virker det som om Oslo-publikumet er lite to lerante, lite åpne for å møte andre mil jøer enn sine egne, trygge, gjen kjennelige. Så her er det liten grunn til å skyte på pianist Larem.

SJEKKESTEDENE Sjekking? Er ikke det en sport ung dom drev på med på 70- tallet? Spør Rune Johanson som driver og eier Ba ;a, ronen og Baronessen i Stortingsgata. En årsak til at dette stedet alle trender og bølger, eksplosjoner og forflytninger,er at Baronen og Barones sen har fått ry på seg som et positivt sjekkested. Det er et folkelig sted. ”Øst kant”, sier utelivs- sosiologene. Men til tross for dette kommer forretningsfolk og meglere gjerne en tur innom. Baronen har også sitt in-folk. Det er gjerne håndverkere og unge arbeidere som heller legger igjen deler av lønna på et hyggelig sted en å kjøpe seg kalde mo En representantfor serveringsfolket. Kvelden er slutt. Midnatt erforlengst passert. Nå skal hun ut og møte vennenefra andre utesteder. Men teklær. først må beina vaskes. Det tar på å springe rundt i Brasserie Costas lange lokale. ”Dessuten betaler de, og de betaler kontant. Det er ikke noe tull med kre er ofte usant. byens A/TT TC T1Z FOT T7T byens mest mest populære populære treffsted. treffsted. Det Det er er en en dittkort, ingen krangling. Det er et lette Sjekker da ikke gjestene på Barock? ivl UMJvlv-rULiVE 1 blanding av øst og vest og rockfolk, re publikum.” Sier Johanson seiv. Å, joda, men man innrømmer det ikke uformelt og hyggelig skravlete. Gamle Spør i baren på Barock om noen der så åpent. Bransjefolk legger ikke skjul Christiania, eller bare Gamla, er coun Særlig svenske aviser har vært opptatt går på Baronen. Svaret vil bli nei, og det på at sjekking, og her er det snakk om av det gode tilbudet Oslo har for mutryens høyborg, på godt og ikke fullt så begge kjønn, er et betydelig motiv for sikk, og spesielt rock. Konsertene på godt.. utegåing i Oslo. Og fordi det har Sardine’s er kjent i det store utland. En Sist, men ikke minst er Smuget. Ste oppstått så mange, nye steder, har også person som Miles Davis unnlater sjeldet kan rangeres i alle klasser for alle ty sirkulasjonen økt betraktelig. I Stock den å skryte av stedet seiv om det nok per mennesker, enten man er øst eller holm går folk ut og blir værende på et sikkert oppleves bedre fra scenen enn vest, in eller ut. Nattetider er det trolig sted. I Oslo sirkulerer man. For ti år si foran scenen.(Det ryktes at en ominnbyens mest populære møtested. Det er et den var lysløypa en fredag kveld et stort redning er på trappene.) rommelig sted, men takket være oppdeog dyrt prosjekt. I dag er det lysløyper Cruise. er et av de nye stedene, lokalilingen i flere etasjer og avdelinger, kan hver kveld. Sirkulasjonen mellom stede sert på Aker Brygge. Om stedet ikke akman føle seg vel. Trendfolket har en my ne er noe som preger utelivet. kurat lukter ku og hestemøkk - for det stisk trang til å ville erklære Smuget for En titt på statistikken forklarer sitt. gjør det ikke -er det country og rythmn ”ut”. Det skyldes populariteten, Ved årsskifte var det totalt 164.750 per blues som promoteres mest og best. Der Kjendisene er ikke behandlet i denne soner av begge kjønn i alderen 18 til 40 Rockefeller og Circus kjører større ar- oversikten, og det med god grunn. Net år bosatt i Oslo. Av disse var nærmere rangementer med mer etablerte folk, topp fordi Oslo er en liten by langt nord 110.000 ugift! I ålders- gruppen mellom kan man på Cruise oppleve mang en på verdenskartet er det vanskelig for de 25 og 29 år er det 6150 menn som er gift kommende stjerne. Den som er tidlig virkelige kjendisene ågå ut. Mange mens hele 16.276 er ugifte. For kvinner i ute, kan faktisk få bord og samtidig se opplever at de ikke får sitte i fred. Fulle samme alder er tallene 14.991 ugifte mot det som skjer på scenen, noe som dessnordmenn har alltid ”gode råd” å kom bare 8.162 gifte. Singel-markedet i Oslo verre er sjeldent i Oslo. Siden denne ar- me med utpå natta. Men Smuget har er eksep- sjonelt stort. Langt over halv tikkel ikke skal utdele ris og ros og faktisk ty på seg for det motsatte. Der er parten av absolutt alle husstander i stjerner til Michelin-guiden, skal vi unn- det muligheter til å være litt for seg seiv byen består av enslige. I de yngre alders late å opplyse om at Cruise er verdt et 0m man ønsker. gruppene er nærmere 2/3 aleneboende! formiddagsbesøk grunnet de gode ham Uten å si noe nærmere om seksuald Flere i utebransjen har kastet sine øyne burgerene. EIERNE riften og ønsket om en berusende forel østover. Problemet er åfinne riktig sted. Palace er en nyskapning kreert av Denne gamle kirka er ifleres søkelys. Tank skelse er det likevel lett å se at sjekkeste driftige Christian Scheel. Bak IndeksDet skjer mangt på eiersiden i Oslo. enegår til Londons nattklubb Limelight... dene må være populære. Aids eller ikke. huset ligger det som for øyeblikket er De tre store, Thon, Muller og Rica, er -

11111 firi"irnr 11 iifr " iinifW

NATT&DAG på full fart ut av byen. De ble så store på eiersiden at de ikke maktet å følge de mange og raske skiftningene. Det er ikke bare en vits at de er konkurrert ut av sine egne dørvakter, seiv om de fleste av dem nå også har pakket snippeska. De som kan notere seg for de største kassasuksessene de siste årene er faktisk ikke hvite nordmenn født på Toten. Malik’shamburger-imperium trenger ingen nærmere omtale. Etter at VG for noen år siden utpekte hans hamburgere til byens beste, har Malik’s spisesteder vokst med eventyrlig fart. Nostalgikere kan notere seg at han nå også har over tatt gamle Kafe Hyggelig. En som ikke promoterer navnet sitt altfor ofte er Constantino Lemme, en trivelig rund mann fra sydlige strøk. Hans steder, Marna Rosa, Mama Leo ne, La Brochette og nå sist Brasserie Co sta, har truffet blink alle som en. Han har tatt konsekvensen av ute-Oslo’s spe sielle sosiale oppdeling og plassert sine steder strategisk riktig. Øst har fått sine .steder, vest har fått sine. Og midt imel lom troner Mama Rosa.

SSF

*• <£m

IBM

DE NYE LYSLØYPENE Ifefe

Hvor går så folk? Oslo har fått en mengde lysløyper. En går mellom La fayette, Costa og Barock/Exit. En går mellom Broker, Stravinsky og Barock. En går mellom Ryktebørsen, Tostrup og Smuget. En går mellom Sjakk Matt, kinoene og Stravinsky. En går mellom Cruise, Sardine’s og Palace. Og så vide re. Det er mulig å tegne inn et utall av ly sløyper i Oslo. De fleste svinger innom en annen, men i hovedsak preges uteli vet i Oslo av lukkethet. Trolig fordi folk vil ha det slik. Og hvis det er tilfelle, må det bety at folk trives best slik, sammen med sine egne. Og det er jo hele vitsen med å gå ut; nemlig at man trives. Sånn sett er det rimelig å sammenlig ne Oslo’s uteliv med landsbygda’s gamle melkeramper. De var ikke bare et sted

En gammel rockerfra Hadeland og en kompisfra Nord-Norge med damer. Nokså typisk og representativfor gjestene på Lompa, i, østkamens in-sted som nyligfeiret sine 90 år. Stemningen kan virke røff, men der er i aller høyeste grad vennlig. der folk satte fra seg melk. De var også et sosialt treffsted. Utestedene i Oslo er vår tids urbane melkeramper. Skal vi spå inn i framtida, må det bli at utesteder mer og mer tilpasses gamle tenåringer, folk rundt og over de 30. For boomen i utelivsbransjen har hatt

sin naturlige bakgrunn i babyboomen etter krigen. Det er langt færre i den oppvoksende slekt i dag. På bransjehold sies det at ”sosialise rende steder for folk med penger” har en god framtid. Den som tviler på ut sagnet kan bare beskue ”Meglertreffet”

på Barock hver onsdag. Det bekrefter påstanden ”si meg hvor du bor, og jeg skal si deg hvor du går”. Det er sannheten om utelivet i Oslo anno 1988. Enten du vil eller ikke.

Utmerkede lokaler for utleie. Fra 300 til 1100 personer. Pizzarestaurant. Discotek Konsertsal Videobar. 18

ei lUTs SLEMDALSVN.7 0369 OSLO 3 TLF 02-69 80 50

Dame & Herre

konfeksjon Aker Brygge Tlf.: 02 - 83 06 09

Hegdehaugsveien 28 0352 Oslo 3 Tlf.: 02 - 69 20 28

Kontor tlf.: 02-69 16 79

1 & o c c %

D (T v/ •JL-/ mmmm D O jD *

TRANSIT® PAR-SUCH

upigreb <;i<;T£7i

JR*?'

. *.

*'*

Y\'

I -,

n* ’

*|jÉäjP" ,

f «^^<^jwp^WyM|gßM^^HßTOF‘*~' rf ' i'*!i®jPfllå'"'

Jjr>

HfI

lilLmlll_ ’ '

\.' . -

;,,

Sv*' 4

llNsp lIIa Mk MW.

, 1 * Jrf '*’£gV »

iWs 11 ÉI g

, i.fe.a#*

"s'*''* -'

WmkJf }"i , 'y/Jdå-jiM

«^^K»^MIhHHHP'<' '£'ii

JU"' -.*,***-?^II |fc ;:‘i « K** ...j. .*• .xj

- v * . ** Älfc-

• i

Hli §l

r '* . .

-i

'^KSfe;<^x -«&1ÄÉSiÉk

afillic W\ *V’

t . .-*.

....... i||g|*<|g

:.v- v,.

..a"

'; ;. ; . •.

: r '-

. .»'*.,,1 '?&M

NATTDAGS h j1 $

Kamera-crash for Wam og Vennerød

SRsif 1111^

HÉftfc-

• '&WkW%&8&&£

Tor Schøyen,Lafayette, venterpå ”Laffen”.

Kongelig humor i noterer et lite anfall av kongelig humor da navnet på Lafayettes nye nabo ble bestemt. Doldis Tor Schøyen, som står bak Lafayette har spleiset med litt bedre kjente Lage Fosheim fra Stravinsky og Monroes. Når Lafayette skulle få en lillebror var vel bare et navn mulig, og ”Laffen” ble det med de assosiasjoner det nødvendigvis må gi. ”Laffen” skal slett ikke bli en aristokrat, men tvert imot en folkelig spisebar. 50 spiseplasser og 20 ståplasser i baren. Stedet skal åpne klokka 11.oo på formidagen og servere lunch frem til 16. Prisen skal ligge lavt, fra 35 kroner og oppover. Middag serveres mellom 16.00 og 19.00 og skal også ha en hyggelig pris - mellom 35 og 60 kroner for kjøttkaker og annen norsk mat. Utpå kvelden går man over til småretter, men prisen på pilsen skal ligge godt under det vanlige ellers i byen. I tillegg skal man

kunne velge mellom et stort utvalg av utenlandsk øl. Åpent til tre om natten, og med samme kjøkken saom selve La- fayette, ligger stedet godt an til å kun ne bli en suksess ivåre nye prisbevisste tider, Lage Fosheim legger ikke skul på at han kikket innom Christian Scheels Palace under planlegging en. - Christian har virkelig fått det til, sier han anerk jennende. Interiøret skal bli en blanding av Cafe Opera i Stockholm og Theaterca feen. Regningen på stedet vil man ikke ut med -men med faren til Lage som byggmester for prosjektet blir det hele innen familien - og sannsynligvis nokså billig. Kun 40 mennesker kom mer til å bli invitert til åpningen, planlagt til 15. november. Vanlige kunder får vente til dagene etter. Men skulle Laffen seiv ha lyst til å komme innom -så klarer vel alltids Fosheim og Schøyen å rydde en plass til ham.

Thursday bloody Thursday... nivene slipes til høstens stor tors-

dagskrig. Ti tusen kroners- spørsmålet er hvor går studentene? Loftet, Rockefeller og Creml arrangerer alle stu dentkvelder og i sin ufatte lige visdom har alle tre ste dene funnet ut at det er på torsdager studenter går ut. Hvem som vinner høst krigen om studielånene er ennå ikke endelig avklart. Creml klarte å trekke stinn brakke allerede første tors dag de inviterte studentene, men også Rockefeller og Loftet kunne melde om bra besøk samme kveld. Kanskje det bare var køen fra Creml som ga opp og søkte andre steder? Uansett -krigen fortsetter og det haster med å vinne. I november er moroa slutt da er studielånene brukt

opp for denne gangen, og studentene sutter på labben og skummet melk til januar igjen. Men med 1500 til 2000 studenter ute på kjøret hver torsdag kunne det vært in teressant å sjekke fremm øtet til forelesninger fredag morgen klokka 9.00. Skal vi gjette på at det er mye promille- lesning på byens høyskoler på fredagsmorgener?

am og Vennerød har nettopp av sluttetsineinnspillingsdager på siste seiv ikke selve inns en blir uten dra de to. Siste innspillingsdag skulle en stuntscene spilles inn. Biliakt skulle filmes med kamera montert utenpå følgebilen. Følgebi len smalt inn i en fjellknaus - der røyk både bil og ka mera - men selve filmen ble gjenfunnet og reddet - så den kan sees sammen med resten av produktet når fil men har premiere neste høst. Nå arbeider parhestene med klippingen. Over åtte timer råfilm skal ned til en time og førti minutter for at kriminalfarsen ”Kaball i det borgerlige” skal bli pre miereklar. Skuespillerlista er lang som medlemslista til norsk ller- forbund, og ant andre Leif Juster, Knut Husebø, Aud Schønemann, Harald Hei de-Steen jr., Anders Hatlo, Svein Sturla Hungnes, Anne Marie Ottersen, Las se Lindtner, Sossen Krogh, John Eikemo og Marit Bjørgan.

ØRT ...Gamle Ridderhallen åpner dørene den 12. oktober etter en omfattende oppussing, og endrer også navn til Stedet. Daglig leder er Trond Kaarem som tidligere også drev Stedet Uten Navn. Det ryktes at Bjørn Rustad som tidligere drev Studio 26 og i vår gikk konkurs med Kabinettet, har ansvaret for endei spesielle arrangementer på Stedet, fortrinnsvis på onsdager... ...en av servitrisene på Brokers samler manisk på Mercedesstjerner, Ikke de som sitter på gamle, fine biler, men på nye 190 E...

fir? ’ * y%.'

’

"Kaball i det borgerlige" heter Wam & Vennerøds nyefilm hvor hele doldis-laget av norske skuespillere deltar. Her tar LeifJuster og Aud Schøneman seg en tår på kjøkkenet. Resultatet skal være en | villa i Madserud Alle ved kriminalfarse der Knut , er bare det Husebø bruker sin datters åfå lydene mikset riktig på bryllup til å redde det siste plass en kjempejobb. Det er av en skrantende familie- mye enklere og stillere å fil formue ved hielp av en lang me om vinteren enn om rekke lysskye transaksjo- sommeren. ner hvori opptatt bestilBudsjettet på filmen er lingstyverier og forsikring- på 15 millioner kroner. 9er svindel. med stats- garanti og 6 er Siden det hele er en som- privat risikokapital. merfilm, tatt opp i en leiet

ja ...Blbjørg Frank, som gjennom hele åtti-tallet nesten ulen unntak har stått i sentrum og jobbet på de ”hotteste" tumieplassene i by’n, og i denne perioden 11 1/ahar nffaskiftet cnm

1 på Cafe i Å ftlrVi..

ng...

Vær med og stem frem Oslo’s mest rettferdige bartender! redoble ledd med mennesker ved baren. Etter tyve mi nutter får du slengt en al bue opp på disken, og du pröver å få øyekontakt med bartenderen. Men han ser du bare nakken av, mens han serve rer seksti personer i enden av baren. Lid i stillhet, for begynner du å skrike etter oppmerksomhet blir han kanskje sur. Førti minutter har gått, endelig beveger han seg hi tover. ”Hei, PetteFn, hva ska’ru ha”, sier han til en person som nettopp har kommet og stær bak deg. ”12 halvlitere, to Bloody Mary, en Tequila og litt peanøtter”, sier Petter’n. Riktignok står bartende ren midt i et kaos av tørste sjeler. Det kan ikke være bare lett å ha full kontroll på hvems tur det er. Men noen klarer det bedre enn andre, eller hva? Stem frem Oslo's rettfer digste bartender. Skriv ned hederskaren’s navn og send den til Natt & Dag.Merk konvolutten "En stemme for rettferdighet Senest 1.

j j j / /

's*my S\

[

J I I I

gjp

november trenger vi din stemme for å kunne presentere Oslo’s Rettferdigste Bartender i desembernummeret.

.Ny > 'rygge når neste byggetrinn “ ferdig. Jig, sier ryktene som al Ivar på Vereide, Jackeklubb Aker niusiNci, har diverse søkna der inne lif behandling, og visstnok akter å gjenskape stemningen og ånden fra Vi kateateret... ...Baronen & Baronessen har tatt over Kabinettet og en av brødrene Bjordah Odne skal drive stedet...

v«o

Natt & Dag Dronningens gate 23 0154 OSLO 1

_ s

...personalet på Barock har spilt inn egen rapping-single, Rock Barock Again, söm er å få kjøpt på stedet... ...hver torsdag, fredag og lørdag kan du høre Arnie Skiffle .Toe, med Belinda ved sin side på taktfast tamhurin. synge griseviser ogan-

nei morsorat på Tranen... ...Club Remember gikk nydc annonserte at de tenkte å skifte navn, og utbød til stor konkurranse, og å dømme på Ilig med en yalget kampanje det utendclige må hvor res ponsen ha vært stor. Club

yøW~ f

's \

v/v* v *

*53?' W*

;

,; Øl r jHOPbjupIRk j|g|l| i -fi * - |fg|g /. :'; ;... Sil ,'jmJPS '* % * . *' * ., M ø-ø ;,;

" . m JmM ,. '\" £xX> oxi x wløøør 'V ',•

„ää>-ø

- % ' øø* » ø ;..... x x ' 0:0 x’

s 4

'-. .

Vi har åpnet ny butikk! BOGSTADVEIEN 23 - OSLO Telefon: 56 95 74

, ' 1 c øØvøi , x 1 !, .: >

fÉØ ; ' ., ff! >,Xjl, ‘ifsir I vr^-^f..' * ø ';‘É^9c^Ph 'jfllJlllidlli

BBa|h KE? nn I gj[

CAD

E<ni h

ITFT Enn I

agen serveres i fra kl. 16.00.

rosenkrantz gt. 11 0159 oslo i. tlf. 33 46 40/42 97 05 Apent KL. 16.00-04.00 H

Spis 9Â°dt og billig! Nattmat hver natt store selskaper - Spesialmeny Besti|| bord nĂĽ: Tlf. 42 97 05

Lvfayette ,.

ÉjLgp,,,, ‘.i'5'"-:c?^ii^V', 4M

'f‘‘

.af

-“

f•

• 'jfe • SiÉiMk

\<r % -

IIIP''

fi§ÉÉ

*d|p! -«Bc'

Hjp *flgå8|Hp'-. J’-j .v' 2 • 1

,-mam& * ?5>*V.

A. m&

’

' Qåfi'

1 j '‘lÆK^i»

w 1' .A

\ 'J|‘Jhh®F

''WsES* [$' 4ii«

ffiMf '*lwfS8Br ' ; ' .äSHHK' 'f i,*, SwaÄ, ,''ii| :

jjSgg/tgKgmtei.

jffPp&fe, •

,'f MWåSå .- J ' ..v, .!' ,^,'tafåvi^lwBSB

Bauag8ie*aie

: .: - y ,, ; v^-..•J ; Äfifc , Hi” ,, 15®, ''S.-CTbSSi 3eX . . ' . ' . ' ;r; . . ,»3S^-?H.^.m^?js1 jsjB»miliiiy8BMgBMMBBBHSM^MWWBSawMk

. a tl ‘Rr* _e 'Sil.f , - ;aS£j@BMBgniBflBHl^BSBgj --IJSlPS

BAR • RESTAURANT • NATTKLUBB Bogstadvn. 11 Telefon 60 20 16

hhhhhhhhhhhhhhbhhhhhhihhbhhhhhii g «£

oc £ i Q8

Mi ,

, ' m '% . ">, :.: p®S8&8i: : i

N* ' -

§ '

pPppF^ Ji' , < •J:r . ’ ,',V?’'

v •<•><* "f I » plöilg ®||fS||lS S lif t** * H§æ * ( * 1PJ r$I * I .1, ~ iHLSZ. -Jr

BBm xr P |l||g&l^gAg|j 1 |i

Jb JHh rf£>*-.v _

, •

IlllffW H 1111

:.v 'f^^':r -ÄÄ.

' •'•‘W

. •:;

• ’ /-;,•

.« ££ & £ 2 ,v $3* *li

|||||

wå |||| pil

_|j É|B

-p

ffllllS SIMM ainni EBH HUMH mm HUIMR Hintt

ette er åtte av alpenes beste skisteder. 4 i Østerrike og 4 i Frankrike. Felles for dem er kvalitet på skikjøring, snøsikkerhet og atmosfære. Vi flyr to fly i uken,ett til Innsbruck og ett til Geneve - flyplass ene som ligger nærmest våre reisemål.

GOD SERVICE, KVALITET OG AKTIV FERIE I vinter har vi slått Saga Alpin og La Piste sammen til ett produkt. Vi skal gi deg Sagas gode service og kvalitet kombinert med en aktiv og opplevelsesrik ferie. Nytt i vinter er at vi låner ut snowboards. monoski P9JLisciher slalåmski på våre reisemål. 1I ouuiuuui Saalbach fortsetter suksessen rra fra 1i T|or: fjor: oratis Gratis utlan utlån av tele teleluiibeiier vi suKsessen markski, støvler og staver Asoslo, Swix). Pa alle reisemål har vi guider med erfaring fra andre av Sagas reisemål. De er i tillegg dyktige skiløpere som mestrer bakker av alle fargekategorier. HEISKORT INKLUDERT IJANUARPRISEN I fjor var Saga Alpin markedets rimeligste. Det var det mange som oppdaget. Det lønner seg å sammen ligne priser i år også. I januar har vi et spesialtilbud: Heiskort inkludert i prisen dersom du bestiller din skiferie innen 19. november. Du sparer ca. 700 kroner på en ukes ferie dersom du velqer Saaas Lg-Piste i januar Vår store alpinkatalog får du gratis i nærmeste Sagabutikk, Braathens S.A.F.E.-kontor. Eller du kan ringe Ferietelefonen, (050) 30050, og få alpinkatalogen i posten.

L-I RING (050) 30 050 OG FÅ VÅR STORE ALPINKATALOG GRATIS I POSTEN.

OSLO SENTRUM: (EGERTORVET), KARL JOHANSGT TLF. (02) 42 40 70. OSLO MAJORSTUA: (VALKYRIE PLASS), BOGSTADVEIEN 58. TLF (02) 60 68 00. OSLO BISLETT: PILESTREDET 73. TLF (02) 46 19 10. LILLESTRØM: STORGATEN 1A. TLF. (06) 8191 20.

NÄH&DAG —

GLØOI KINO MØRKET Intervju med Ingeborg Moræus Hanssen

”Snehvit og de syv dverger”og ”Lassie”var de første filmene hun fikk lov til å se, I dag ser Oslos filmsjef nærmere 400 filmer hvert år. Folk tror hun er ”sånn” fordi de tror film er sex og vold. Men Ingeborg Moræus Hanssen er ikke sånn. Hun slår mot skoleverket og fjernsynet og er tillhenger av filmkontroll. Men hun mistenker gode nordmenn for å ville forby film fordi Norge i filmsammen heng er en UtpOSt! TEXT HANS OUV THYV O L D FOTO DAGE THORENFELDT n gang i verden forsøkte jeg å tjene til livets opp hold gjennom å skrive filmanmeldelser. Fremtiden lå åpen og jeg kunne se meg seiv på en fortauscafe’ i Cannes, avslappet kon verserende tidens store regissører og stjerner, mens Arne Hestenes sender sjalu blikk fra nabobordet. For å oppnå dette måtte jeg et par ganger i uken la meg låse inne på et lite, mørkt loftsrom sammen med en gruppe alvorstunge, middelaldrende herrer med tykke briller og stygge tweedjakker. Her oppe på loftet eksi sterte et uskrevet lovverk som gjorde rede for faste plasser og passende con duite under fremvisning av filmene vi var satt til å mene noe om. Man måtte for eksempel ikke finne på å le. Hvis man gjorde de avstedkom det skarpe blikk bak de tykke brilleglassene og noe som lignet stønn forårsaket av avføring sproblemer fra Arbeiderbladets Gra num. Filmkritikere er generelt livredde for å se film sammen med publikum. For enkelts vedkommende later denne redselen til å være selve motivasjonsfakto”Kulturfolk må anerkjenne filmen som kunst, ikke som tidtrøyte.” ren bak deresj yrkesvalg Og de kan opp tre selvhøy tidelig inntil det komisk pin lige. Som .i 1981 da fiJmkritikerlagets formann Per Haddal toget ut av Wam og Vennerøds pressekonferanse i Hau gesund med sine disipler i gåsegang bak. Petter Vennerøds forbrytele var at han på direkte spørsmål fra samme Haddal hadde bekreftet at han ikke hadde noe imot å gi denne en pS trynet i anledning Aftenpostens kjølige anmeldelse av ”Ju lia, Julia.” Filmkritikervirksomheten førte et terhvert med seg en beklemmende følel se av å være havnet i tvilsomt selskap. Og etterhvert ble jeg seiv forandret til

|1| y .• - ' pPl|

- Jeg merker veldig tydelig at film ennå ikke er fullt ut akseptert som kunstform i Norge, sier hun. Film er noe gode nordmenn innerst inne mener burde forbys. Når folk får høre hva jeg steller med, at mitt arbeide blant annet best aii a se 300 til 400 fil”Detjegsavneri amerikansk film, er rom for tanken.”

gi .; f

- Kino gir i motsetning tilfjernsynfolk anledning til å bearbeide det defår se. en selvhøytidelig grinebiter som unders- kene på lottet: Moræus-filmer. I denne lo sinte brev fra lesere som ikke delte kategorien finner man foruten det meste mine overveiende negative meninger om som settes opp på Filmteatret, noen etanorsk film. sjer under hennes kontor i StortingsEn mørk og stormfull kveld så jeg gaten, også titler som ”Amadeus”, Sergio Leones ”Once upon a time in. ”Moliere” og ikke minst ”Jean de FloAmerica” sammen med publikum på rette.” Gimle etter åha sett den to ganger sam-Vi var det første land utenfor den men med herrene på loftet. Folk lo. franskspråkligeverden som satte opp Opptil flere ganger. Dette bekymret ”Jean de Florette”, sier Ingeborg Momeg, for jeg hadde ikke fornemmet noe ræus Hanssen og ser ingen grunn til å humor oppå loftet og’n Kal hadde ikke legge skjul på at hun er stolt over dette. fornemmet noe humor oppå loftet. Ute i Franske filmskapere burde på sin side vestibylen var min entusiastiske, men se med stolthet på den innsats Oslos gravalvorlige anmeldelse av filmen opp- filmsjef har gjort og stadig gjør for hengt til spott og spe. Og jeg som hadde fransk film. Det være seg å hente hit vært så stolt da Ingeborg Moræus Hans- stjerner, drive propagandaarbeide eller sen ringte og spurte om å få benytte min anmeldelse i markedsføringen av fil, men. ”Gode tlOld menn Ved en senere anledning kjørte seivfrvrt-catt ett film samme Moræus Hanssen sin paraply remcilCr lOtTSalt "1 Him soluttinniminSolarPlexuspååpenga- . fjfrøri te, før hun avbalansert som alltid er,. v A ' ' UJt ” klærte meg følelsesmessig retardert på DliFQC VcCFC lOrbUdt. bakgrunn av min slakt av ”Mitt Afrika”. ' \Vå / ; ? Slik fikk jeg oppleve Ingeborg Mo- sjokkere nasjonen ved å tillate servering ræus Hanssens glødende engasjement av vin! på kino. Men hva annet kan man for filmer hun tror på. For faktisk er det vente av en fallen og bedervet kvinne. et begrep dette, iallfall blant tweedjak- Ja, vi sa bedervet:

mer i året, da sier de gjerne at ”du er vel litt sånn, da?” Sånn? Jeg tror det har noe med sex og vold å gjøre. Etter karrieren som forsvant på mørkeloftet er det selvfølgelig vanskelig å forestille seg at et menneske kan slippe fra 350 filmfremvisninger i året med sanser, syn og vett sånn noenlunde inntakt. Som kommmunalt menneske kan hun heller ikke som herrene på loftet skrike ut sin eventuelle avsky, - Jeg snakker helst om film, slår Ingeborg Moræus Hanssen kategorisk fast allerede idet vi benker oss til intervjuet i bakrommet på Palmen. Det ligger ikke nødvendigvis noen begrensning i denne åpningsreplikken. For hennes liv er film, eller omvendt, og mann, barn, politikere og felles kjente får biroller i samtalen. Så vi begynner med klassikeren: Om hun kan huske den første filmen hun så? - ”Snehvit og de syv dverger, tror jeg. Og ”Lassie.” - Jeg kom fra et hjem der en strengt religiøs onkel måtte sanksjonere ethvert inntak av underholdning eller kunst, - Kino var ' Utgangspunktet noe styggedom, men en film om en bikkje kunne umulig være fullstendig ødeleggende for et un§1 s* nn - Slekten var delt 1 to: En strengt religiøs fraksjon og en mer frodig og liberal. Derfor er Bergmans ”Fanny og Alexander” min film. Det spørsmålet kommer ikke ennå. Hvorfor denne enorme entusiasme for fransk film? - Frankrike utgjør selve nerven i europeisk filmproduksjon. Det er ingen

NÄTT&DAG

I 1 v ; \......

-4c;

u&kt >,; MK'

ä/f <iH9k’'

V / «?,’~ StÄii v

f:-"

,Æå åBm«,Ift j^j3)j^^vsi^>M»| lfc

.».•:. *, „£ • \

: '’ «a *5K.

•

, .^A .'

"• gL...‘lia1Ba««iM.\\\.>i/

** 3*1 :

JSSIImq?

xS >

j&A- >'.-

;

,;4A,!|A '

: T.r .JlliL. jl~L'J’TJ.' „Tjj'fli1

%%i

;

' S>

'StbJF

Ingeborg Morceus Hanssen vel anbragt i en av Filmteatrets myke stoler, kinoen som mer enn noen er viet de såkalte Moræus-filmene (snart egen Oscar-kategori). hemmelighet at jeg foretrekker europeiske fremfor amerikanske filmer. Hvis det står dårlig til med fransk filmproduksjon, da står det dårlig til med europeisk filmproduksjon. Frankrike er og blir sentrum for europeisk kultur, og det er derfrå vi må hente impulser for å demme opp mot amerikanernes gigantiske produksjons- og markedsføringsapparat. Så du er en av disse snobbene som mener amerikansk film er dritt, dritt og en dash Coca Cola? -Nei. Det jeg savner i amerikansk film er rom for tanken. Tempoet blir så vanvittig høyt, bare vent til du får se ”Roger Rabbit”: En teknisk triumf, men det går så fort at man ikke rekker å bruke hodet i det hele tatt. Er det ikke derfor folk går på kino? - Bevares, ja. Og jeg vil ikke ha det sittende på meg at jeg ikke har furnert publikum med nok tidtrøyte i løpet av den tiden jeg har sittet som filmsjef i Oslo. B film derimot -Vi har ikke gjort så mye for Bfilmen og jeg har fått høre det, tusen takk. Men hva skal vi gjøre? Det finnes enormt mye B- film, og enkelte av dem

får en slags klassiker-status om ti år, men det er umulig for oss - for noen -å si i dag hvilke filmer som blir klassikere. B-film-markedet dekkes godt av video-

JNöfgC Ct 1

--wV' '•' 0 ' w«

u*tu»<uuii UtpÖSt* Vl iCVCT I rsmrtanrtfm S*V «V VCblllg kUitUir* 'Yl p&jØ£g

Oiaugrør CD- UTDoll jgT {pffirjf ** *

lill

” butikkene, så om det finnes noe punkt hvor vi har overlatt driften til ”fienden” så er det dette. Ellers har ikke Oslo Kinematografer resignert i kampen mot godstolen foran TV. I løpet av 80-årene er Oslo-kinoene blitt rustet opp for tilsammen 106 millioner kroner, penger som på vanlig vis er hentet inn fra lånemarkedet. - Denne satsingen var riktig, seiv om den var kostbar.

-Da den nye utebølgen kom var vi allerede på plass med et tidsmessig kinotilbud som gjorde at kino fikk være med videre som en del av det moderne underholdningstilbudet. Men uansett lokalitetenes beskaffenhet og forsåvidt filmens eventuelle kvaliteter, hva er det egentlig vi søker i kinosalens mørke som vi ikke finner andre steder? - Film appellerer til sansene på en helt annen måte enn hva fjernsyn gjør. Og man f^r anledning til å fordøye og bearbeide inntrykket på en helt annen måte enn hjemme der neste program ruller over skjermen før du får tid til å kjenne etter hva filmen du nettopp så gjorde med deg. Fjernsyn er en ulykke. Privatiseringen fører med seg isolasjon og tomhet. Derfor går folk på kino sammen med venner, for å reagere sammen med andre og for åha noen å snakke medfilmen om. Etter all den ufordøyde ondskapen må folk etterhvert begynne å lure på om de er i stand til å føle noe som helst. Men det er jo nettopp spillefilmen som igjen og igjen benyttes som alibi for all råskapen som vises frem i TV, det være seg i Dagsrevyen eller i Nattkinoen.

- Det er en fundamental forskjell på å velge ut og forberede deg på en opplevelse slik du gjør når du går på kino, og det åfå det mer eller mindre uforvarende inn i stua. Når kinofilmen er ferdig reiser du deg og går ut: Du er allerede begynt på en bearbeidelsesprosess. Assosiasjonene fra fjernsynsapparatet blir ikke bearbeidet, de henger der i luften i ditt eget hjem og gjør det til et dårligere sted å være. Noen ord om filmsensur i denne sammenheng? -Jeg er ikke kjent som noen motstander av Filmkontrollen og jeg har liten förståelse for det syn at jo mer vold og råskap vi slipper løs på kino, jo mer liberale er vi. - Det er et av filmens problemer her til lands, at vi har brukt mer tid på å diskutere hvordan film sensureres snarere enn oppleves. Derfor er jeg spent på hvilke reaksjoner Scorseses ”The Last Temptation of Jesus Christ” vil vekke når den kommer opp. Ikke minst blant dem som aldri vil finne på åse en slik film. - Det må likefullt respekteres. Det finnes mennesker som motsetter seg enhver kunstnerisk fremstilling av Jesus. Jeg tror Scorseses film blir et baro-

meter påhvor filmkunsten står i Norge. Burde ikke Tarkovskijs ”Offeret” egentlig ha fått den ære? - Seiv min mann (Kjell Hanssen, kommentator i Aftenpostens politiske redaksjon) må innrømme at film er et poetisk medium når han ser Tarkovskij. Kanskje det er grunnen til at en slik film ikke drar igang noen debatt, at den krever en poetisk innlevelse som ikke er utbredt her til lands. Italienerne betrakter skjønnhet som et dramaturgisk vir-

NÄU&DAG NAU&UAialer om åha oversikt over alt tra finansiering til valg av locations og distribusjon. En seriøs filmprodusent HBHHBÉkT slipper ikke sin film til mennesker han ikke kjenner. Til gjengjeld sørger han for å kjenne alle de mennesker han trenger å kjenne. Norge er i filmsammenheng en utpost. Vi lever i randsonen av vestlig kultur, vi er få og vi mangler urban tradisjon. Film og kino er urbane fenomener. » Når vi skal utvikle film her, blir det for

— * ji ‘ nBjg ‘-V |

vvV'Jp1 - '.' v- ".-, . ,%.-! -» .~.'Wäu-;

mf® ® MM ! |||g

”Ve

| ,*

- ffwiiili mi i inTPr 1*1®

j-SfjO* ’

•:. 5

• -J. ; :.".f

i% g§

‘r- - . A*<* | 5.W i

' W iryigj ? :1|I1111 Jå^ V. ."T*^

} t,’

t«»V> -: ; :v '

s®\

vX ,,,, : - '“1, \t"

cf< aip § i i«n ;V:-: . '^vo-; ; .

kemiddel. Det er fristende å antyde at hjemmemarkedet, og vår egenart blir det handler om vår evne til å se. Ordene understreket, men sjelden utviklet . i__i^iJB kunne tilhørt en oppglødd entusiast Det er blitt sagt meget om filmkrimed store fakter og inntrengende tone- tikernes rolle i dette spillet? . fall i stemmen. Men Ingeborg Moræus -Vi har gode og profesjonelle kritike.jfflHBB ; ;.. il Hanssen avleverer sitt credo med noe re her i landet, men de er få og blir fort J§ som enten kan betegnes som avmålt re- en snever krets. Jeg syntes ikke det er * signasjon eller ganske enkelt kjølighet. riktig at kulturredaksjonene etter en :r V;[ .- t ftlMB For om hun snakker tvers over et re- mann til å dekke teater og en annen til å jg| ' -? ' jjg staurantbord eller til en stor forsamling skrive om film, når de begge burde dekf U- ; har hun en form jeg i forberedelsene til kc både og. Film er så tett på samtiden, dette intervjuet hørte omtalt som ”sen- film skaper samtiden, defor kreves det B||^ suell” på ett hold og ”Thatchersk” på et av en anmelder at han kjenner den tid 1» .BBKBiMfe * annet, de to standardbetegnelsene som filmen forholder seg til, den tid som har med ufravikelig sikkerhet rammer de skapt den. Kritikeren kan ikke nøye seg '***& fleste kvinner i lederstiliinger her til med åse film, han må samtidig holde lands. seg orientert om hva som skjer på ope- Feminismen ligger mitt hjerte nær, raen, innen litteraturen, etc. Kulturfolk bekjenner hun, før hun stuper inn ien må anerkjenne filmen som kunst, ikke kort tirade over hvor det ble av hennes som tidtrøyte. hjertesakk i Høyre, partiet som står Er det din oppgave å bidra til det- Frankrike er og blir sentrumfor europeisk kultur, og det er derfrå vi må hente impulserfor å V" V,"'' V>; V * te. Jeg mener det. Min primære oppga- demme opp mot amerikanernes gigantiske produksjons- og markedsføringsapparat. Her et ; V . , ve er å skape respekt for film og kino. stemningsbildefrafranske ”Månen i rennesteinen". m/x#* Personlig ligger vel musikken meg nær- traktninger rundt filmen og det slår meg for sammenheng mellom følelsesliv og * jwi. iivt mere som kunstform, og boken er vik- igjen og igjen hvilke problemer disse intellekt. Om hun frykter OL? hiemmet til Ct uårligcrc bgst av ah. menneskene har med å sette ord på sine - Nei å ” ' - Idag kan jeg ikke tenke meg et liv følelser. En film som virkelig har gjort Hvorfor ikke? &ICU a VcZlC. ,uten film, men det begynte med engene- inntrykk får kanskje attesten ”en veldig - Fordi publikums interesse for OL er _ ,. ' , ' rell interesse for kultur. bra film”. proporsjonal med våre idrettsfolks innHvordan definerer du så fienden i _ jeg ser en skremmende ordfattig- sats. hennes hjerte nærmest seiv etter 8 års denne kampen? dom og jeg ser en mangel på evne til åse - Men fjernsyn kan vel også skape intjeneste i bystyresalen. - Skolevesenet. Som knapt gjør eri hva det var som beveget dem. teresse for film? Det er blitt sagt at norsk film er en anstrengelse for å sette elevene i stand til På dette tidspunkt i samtalen skulle -Så avgjort, vi merker veldig godt på jentesak? å formidle følelsesmessige inntrykk. Fe- man kanskje tro filmsjefen lå langflat besøkstallene hvilke filmer som blir om- Det er vel det, men det blir ikke rik- noment møter meg i mitt arbeide: Fra over bordet iet forsøk på å gjøre seg talt i filmmagasinet. Hvis også nyhetstigere av den grunn. tid til annen har vi lærerstudentero.l. på forstått gjennom instendighet. Men hun avdelingen kunne oppdage verdien av Neivel. Norsk film generelt, da? besøk, en slags ”drømmedag med Oslo beholder den samme rolige tonen hele kulturstoff... -1 mine øyne har vi tre navn som pe- Kinematografer” der de får se en film, veien, uansett om hun ien bisetning setIdet filmsjefen åpenbart mister sitt ker seg ut: Sølve Skagen, Oddvar Einar- høre et foredrag og se seg om. I hjemme- ter kommunenes innsparingstiltak i sitt fotfeste i virkeligheten er dette intervju son og Lasse Glomm. Dette er mennesber jeg dem skrive ned sine be- rette perspektiv, eller om hun gjør rede slutt. ker som, særlig i Glomms tilfelle, er i WM t\ f| WPffv®, V££&i^Jfl£B£>[x<&'St ÉÆKJføv. > '^ÄT ferd med å si noe vesentlig om film. Kanskje går det galt, hvem vet? j| / V \il J| P jKBäR Geniene glitrer med sitt fråvær i fl; pf *: h \ norsk filmproduksjon? vL] \ rjft. TT fl - Skal vi ha håp om å frembringe \m\ Ti| *\ * noen som rager over underskogen, må 'p ' V |4 ; vi først etablere underskogen. Norsk jv k ' \' *1 P film mangler kontinuitet, det tar tid å +’* utvikle et talent for film. sUk fexi t. Tflk Problemet for norsk film? |||| f ' ; At vi ikke har rendyrket filmprodu- HHb fl||| i' sentenes rolle. Il - Jeg har på nært hold sett noen av |f ifi|| f • I~ ”” jgprjwfc verdens fremste filmprodusenter i ar-"j/lilllll «* * ' “'i^|^s,rss® beide og jeg vet hvor uhyre viktig deres | cjy f .* arbeide gjennom alle ledd er for en films kunstneriske og økonomisk suksess. 1 f/'* Her hjemme er det vel egentlig bare Bente Erichsen som er kommet i nærheten av a utvikle en filmprodusentrolle. og med all respekt for hennes lilmer skulle jeg ønske at hun fortsatte med det, vi trenger det sart, seiv om jeg na oppfatter [i MWéÆ at man er kommet tilber» lignendeerkjen-

sent egentlig steller med? - Ordet har en mystisk klang av Hollywood og store sigarer, men det hand-

Bk > jBBEL' *

' v

i| H| SÉIUli

atjdmeret HBigB f'"cllsl< .. iflBIB "^dunu

Arets store komedie i usa *

m Æå

y ; .v;. '

n«BHn

•' /fir

JoshtosM"

/%,' v

/Æ

er 12 år. Han har

.tJfcfOT* V

jobb og b»1

t^M"""

, & . && .?&» '" -

i S1 l

«1 J|||| i j||||

f|ra -; ;

TWENTIETH CBUURY FOX ta*i GfrøE FUJIS Wifluii» PENIff MARSHALL s. TOM HANKS1V ELIZABETH PERKINS m LOG» JOHN HEARD ”"i ANNE SPIELBERG. GARY ROSS SSm SQNNENFELD "5 HOMNDSHOffi "»GARTROSS « ANNESEtLBERG'“mROffiRTGfIEENIWT»JAMESLBROOKS"“»PBÄYMWSHALL im y rpiIL?/vM^!IUtN!^IRAfS DOLBYSTEREO| KAL DDI IFNKEL TFKINOfR pfjODUCED| N ASSOCIATIONWITHAMERICANENTERTAINMENTPARTNERSII L.P READTHEBALLANTINE BOOK PRINTSBYDELUXE® ct9B twentieth century foxfilm Corporation v

> *: Q O Ö

PREMIERE 6. OKTOBER OVER HELE LANDET.

m-/'’ '•i:>^;"Vf

ti i 1

i/.

•

• •V.-• .•-$$& i

Jf^V' .

'« P’ r J—g

ier du en

med

ojprobleimr? Kontakt oss allerede i dag - i morgen drikker Shol, harskal du Kontakt ossfor allerede i dag - i morgen drikker om du du kanskje å glemme... drikke eller ikke. Konsekvensene er at du svek kes fysisk, psykisk og følelsesmessig. Samtidig ødelegger du livet for familie og venner. Alkoholisme er en sykdom. Men en sykdom som kan behandles med kvalifisert hjelp. Det kan vi på Sigma Kurssenter tilby deg - gjennom den anerkjente Minnesotamodellen. Et kurs varer i 4 uker. På den tiden er du gjennom gruppeterapi, individuelle samtaler med terapeuter, teoretisk undervisning, filmer - og om du har fa milie, vil de være med på en uke av behandlingen. Vi er et behandlingsteam som består av alko holterapeuter, psykologer, familieterapeuter, etiske rådgivere, sykepleiere og lege. Noen av oss er seiv tørrlagte alkoholikere. Derfor kjen ner vi dine problemen

Ring oss når som helst på tlf.: (04) 55 20 00, eller send inn kupongen. .

I JA, jeg kjenner en med alkoholproblemer. I Ring meg snarest for nærmere informasjon. * Send meg stk. brosjyrer om Sigma Kurssenter så raskt som mulig! I Navn: ' Adr.:

| Postnr./-sted:

I Tlf.:

J Kompani Linges vei 23 4045 HAFRSFJORD Tlf.: (04) 55 20 00

Tlf. arbeid:

S I fl M A iÉBBBlSlllg flHHHHB Kurssent e I

TA VARE PÅ RESTEN AV LIVET DITT. HUSK, DU HAR BARE ETT!

NATT&DAG

LISTER DE 5 TINGENE JEG HATER MEST AKKURAT NÅ (dagen etter bryllupet)

BEST FOTOGRAFERTE FILMER

OSLO’S STYGGESTE

1. ”Andrej Rublov” - Andrej Tsarkovskij 2. ”Fascisten” - Bernardo Bertolucci "Taxi Driver” - Martin Scorcese 4. ”The Right Stuff” - Philip Kaufman 5. ”Der Amerikanische Freund” - Wim Wenders - Harald Paalgaard, filmfotograf. Credits: Bla. a. ”Orions Belte” og ”Etter Rubicon”.

BESTE FILMER 1. "Sykkeltyvene” - Vittorio de Sica 2. ”Det Syvende Segl” - Ingmar Bergman 3. "La Strada” - Frederico Fellini 4. ”Hamlet” - Grigorij Kozintzev 1. ”Einar Førdes statskupp mot NRK”.

5. ”Modern Times” - Charlie Chaplin

2. ”Kaj Skagens nye bok. Usant innhold. Synd å si det, men han har misforstått totalt”.

- Ola Solum, filmregissør Nettopp ferdig med å filme ”Landstrykere” som blir premiereklar høsten ’89

3. ”At Tom Sundby ble skada i landskampen”.

BESTE AVISER

4. ”Kølappsystemet i banken og på polet. Det gikk da mye bedre før”. 5. ”Helene Bøsterud. Etteråt hun helt vanvittig nok skjerper inn på permisjoner, og betrakter alle norske fanger som isolasjonsfanger.

ÅRETS 5 VERSTE TV-PROGRAMMER

1. ”Le Monde” ”EL Pais” 1. ”Tilbygget UD har på Victoria Terrasse”. 2. ”Alle motorveitraseene mellom Rådhuset og fjorden”. 3. "Det nye parkeringshuset på Thune/Skøyen”.

4. ”Den nye Studenterlunden”. 5. ”Den nye bomstasjonen som kommer ved Skøyen”. - Lars Andreas Larsen, skuespiller. Aktuell akkurat nå i ”Utskudd” som går på Nationaltheateret.

OSLO’S 5 BESTE BARER

rant fra ripa”.

Gudieif Farr, politisk kommentator i Dagbladet

TIDENES 5 STYGGESTE MOTER/ MOTERETNINGER:

3. "SLIM FIT - mannemoten med tettsittende og ”kroppstighte” skjorter med alskens rare frosker og hestesko på. Nesten som en damebluse”.

3. ”Alle TV-programmer kommentert av Kjell Kristian Rike”.

- Morten Jørgensen, nygift, forfatter, rockeartist. Har nytt band på gang: ”Morten Jørgensen og Spekkhoggerne som fulgte etter danskebåten uten å røre spyet som

"Expressen"

2. ”Platåsko og slengbukser. De som har gått med det en gang gjør det aldri igjen”.

2. ”Grand Prix - Norsk finale. Alt irriterer meg! C-nivå”.

5. ”Roald Øyens program om det ukjente”.

4. ”Observer”

1. ”60-åra! Hva het nu disse synt-stoffene? Trisell og Cortell og hva de nu het. Og folk stinket og luktet, og stoffene hoidt luktene inne”.

1. ”Overføringa mellom Rosenborg og Start på TV-Oslo. Hadde programog kameramannen drukket på forhånd? Sleivete, ja, helt jævli’”.

4. ”TopPop. Alt er dårlig. Et knefall for Sky Channel”.

"New York Times”

1. ”Stortorvets Gjestgiveri, 2. etasje. Der kan en sitte i fred og ro. Topp betjening og fast klientell”. 2. ”Limelight, baren i 2. etasje på Grand Hotel. Midt i Oslo’s navle”. 3. ”Bibliotekbaren på Bristol. Scorer stort på lokalet, med dype Chesterfield-salonger og det hele”.

4. ”Ascot Bar, Hotel Sara. På sitt beste med piano- entertainment, da det lett måler seg med det ypperste ute i Europa”. 5. ”Dronningen Selskapslokale. Hvis jeg skal gjøre noe spess en kveld”. - Tande - P. Dagbladet

4. ”Sidrumpete cordfløyelsesbukser og lilla skjerf. Da var det mange kvinner som fikk gå ifred”. 5. ”Bermuda-shorts på kvinner med korte ben”. - William Jensen, designer. Feiret nylig 30-års jubileum med ditto visning, og har nu endel teaterproduksjon på gang.

NATT&DAG

HYLLEVARMER *’ -

Ä-S li ''; I

1 t.,

' jr- '*"

8hHP ***

WåÉmmSL-. J

pjjjj

' \ .:>'

' '.-:/H., f ' ’ , '.>:'‘Viv: t

',,. 19H

-. 8 I /•; ;/ '*'’• '

';,

' - ‘ ;; " '

.r ' „

Ingen over, ingen ved siden. Fritt vcilg i överste hylle på Aker Brygge.

, •

Hyllevarmere blir de kalt, produkte ne håpefulle salgspersoner forgjeves har satset penger og prestisje på å lure deg og meg til å kjøpe. Sikre vinnere. Tror de. Helt til salgstallene kommer. For av og til er treigt bare treigt, og Harry bare Harry. Stablene ligger igjen i butikkhyllene like jomfruelig urørt som bunker med edruskapsbrosjyrer i et re daksjonslokale. Ingen vil ha det ”alle” trodde at alle ville ha. Hyllevarmere er tabber som varmer alle oss som tilfeldigvis ikke sitter igjen med restlageret av rosajuletrær i plast 2. juledag. Eller står som distributør av fil men ingen ville se. Eller som forhandler av bilmerket alle ville kjøpe i fjor - men som ingen husker navnet på i år. Hyllevarmere finnes i alle bransjer, farger, former og prisklasser. Vi har de klassiske historiene om hyllevarmere - i USA omtales de som ”a classic Edsel” etter bilen Ford Edsel. (Har du ikke hørt om den, sier du? Nei, nettopp..) Den var oppkalt etter Henry Fords ab solutt uspiselige sønn Edsel - og ble akkurat like lite populær. Den eneste som syntes om bilen og kjørte rundt i den var - akkurat - Edsel. ”Natt og Dag” kan stolt presentere li sten over Oslos hyllevarmere - produk tene som i dag er like salgbare i tigerstaden som sandkaker i Sahara.

P^jQpp

Hyllevarmere finns i alle bransjer. I alle tenkelige farger, former og prisklasser. Men de har en ting felles: Ingen vil kjøpe dem. Hyllevarmerne er fiaskoene som samler støv i butikkhyllene. Natt & Dag presenterer listen over Oslos største hyllevarmere - slik den ser ut akkurat nå. TEKST ANDREAS WIESE HANS CHR. FOTO VISIONI

noen villedet skipsreder med penger i overflod, - eller for den saks skyld den albanske ambassadøren meldt seg som kjøpere til den diplomatiske residensen. Residence Diplomat har solgt tolv leiligheter færre enn Aker Brygge - det vil si null og niks.

og begynt å lage skikkelig avis. Vårens hyllevarmer kan jo bli høstens vakreste eventyr.. Men på vår venteliste B står nok en Osloavis, og der er alt håp ute. De som ikke tror på et liv etter døden, bør kjøpe Morgenbladet - og få sine teo-

AKE R BRYGGE

OS FØ RSTE

INGS-

Skal det være en leilighet? Aker Bryg ge har 196 igjen - og har ikke solgt en eneste siden mai. Hvorfor de ikke selger er helt uforståelig for ledelsen på Aker. Aker Brygge er en enestående sjanse -for en bagatell av mellom 1,7 og 6,3 millio ner kan du sikre deg et romslig kott med havutsikt. Nabolaget er godt. Du bor i etasjene over Norges største sammenhengende uterestaurant. Hver kveld hele somme ren vil du kunne delta i lystig allsang uten å gå ut av ditt eget hjem. Naboer blir du neppe plaget av - og mobbing behøver du ikke frykte. Alle de 12 andre kjøperne føler seg sikkert like dumme som deg over å ha gått på limpinnen. Aker Brygge er 80 -årenes dyreste hyl levarmer. Med omsetnings hastigheten akkurat nå, kan det lett bli nittiårenes også. En klar førsteplass på hyllevar mertoppen. Aker Brygge tar førsteplassen ikke bare på størrelsen, men også på stilen. For to år siden var Aker Brygge ”hot property”. ”Alle” siklet på silkeslipsene sine ved tanken på en leilighet akkurat der. ”Alle”, eller i hvertfall 1700 av oss, stilte seg i kø for å få lov til å kjøpe. ”Al le” var overbevist om at dette ble en kjempesuksess. Aker Brygge ble over modige og priset med tommelen på vek ta, og over natten var ”alle” enige om at ”alle” var stokkdumme som kunne tenke seg å bo akkurat der. Men direktør Osmund Ueland i Aker Eiendom er ikke alene på fiasko markedet. På hyllevarmernes eksklusive venteliste A står også en verdig kandi dat. Litt lenger vest i byen blir Residen ce Diplomat bygget - fem rom og kjøk ken for 7,2 millioner kroner. Hittil har verken Krystle, Blake eller

Styret i Osloavisen teller på knappene.

Aksjonærene banner sikkert innett, men fornemt over at de ikke tok bygg herre Tom Stabe på ordet da prosjektet ble presentert i fjor. - Jeg skulle gjerne hatt alle aksjene seiv, sa han da. Akk, ja.

OSLOAV ISEN - MED EKTE DEADLINE

AWSs . , B Det finnes aviser som har brukt flere tiår på å gå like mye underskudd som Osloavisen har klart på et halvår. Lokalavisen for Oslo ble så lokal at bare journalister i andre aviser hadde interes se av den - som utskjellingsobjekt over halvliterne. Første oktober er det deadline for hovedstadens Trangvikspost. Da går 7 000 billigabonnementer ut. Gjette konkuranse: Hvor mange lesere har Osloavisen 2. oktober? For å sitere en kilde fra Ryktebørsen, Oslojournalistenes vanningshull: ”Osloavisens død blir en vanskelig ny het å dekke - ingen kommer til å legge merke til at den har försvunnet.” Mulig det - men det burde de kanskje. Sikre kilder - og med det mener vi folk som faktisk har lest avisa - kan fortelle at redaksjonen nå har tatt seg sammen

CH ARTERTU RER

I fjor dro folk på charter. I år blir de Oslo. På hyllene hos reisebyråene ligger pakketurene og blir billigere og billige re. Dagens regneoppgave: Hvis en uke på Kanariøyene koster 1 995 kroner, og to uker på Kanariøyene koster 1 995 kroner - hvor mye er hotellet verd da?

VADSETH

FRAF

; 'Mi

rier bekreftet. Norges eldste avis kom mer fortsatt ut, av gammel vane. Det står ikke mer i avisa enn at det fint kun ne ha fått plass på en av eieren Rhoar (eller var det Hroar?) Hansens stor skjermen Og den eneste grunnen til at det ikke er blitt det talerøret for Frem skrittspartiet herr Hansen drømte om, er at den eneste journalisten som frem deles lever nyheter til avisa signerer ar tiklene sine NTB.

ÆHK*. |Sff:sV»| FINN KALV IK -ALWAYS LO'OKON THE BRIGHT S IDE OF LIFE ”Kom ut, kom fram” ropte Finn Kal vik. En del investorer gjorde akkurat det og tegnet seg på hans nye pla teprosjekt. Men da lanseringsdatoen kom, hadde samtlige 22 kommandittister trukket seg. Plate ble det likevel. Det vitner pla tebutikkenes hyller om. Der står ”Livets lyse sider” i store rader. 10 000 solgte eksemplarer er ikke engang halvveis til sølv. Men den hardtslående vegetaria ner gir ikke opp: - Jeg er ingen fiasko, forsikrer han, glad over å ha ”finni seg sjøl” etter 20 års leting. Nå får han prøve å finne seg et publikum.

' , «'

*, '

TIDEN GÅR - ROLEX LIGGER

Kjente oppdagelsesreisende har navi gert jorda rundt ved hjelp av det. Men få finner nå kursen til butikkene som sel ger Rolex- urene. Før var det flott å kjøpe sveitsisk presisjon og betale med amerikanske kredittkort. Nå skal det være sveitsisk Swatch betalt cash. (Å betale kontant med sedler er det nye statussymbolet -da viser du at du tross alt fremdeles har noen.) Det finnes et sted som heter Thailand. Der finnes det mange Rolex-kasser. Alle koster 120 kroner og alle er falske. Mange drar til Thailand og alle kommer tilbake med en. - Jøss, har du fått tak i en kopi du også, ble det sagt beund- rende til en bekjent av oss. Problemet var at klum pen på armen var ekte vare. Så Rolexen ligger der de ligger. I hyl lene.

GOLFBUKSENE HOS CHRIS I A RBEIDERGATA

Oslo-folk visste ikke at det fantes så mange gyselige farger i så mange gruful le kombinasjoner før klesbutikken Ch ris kjøpe opp et restparti storrutede golfbukser. Chris er de eneste som kunne tenke seg å kjøpe slike bukser. Ingen kunder seiv ikke i et øyeblikks sinnsforvirring kunne finne på å gjøre dem etter. De eneste som har skodd seg på konkurspartiet er innehaveren av butik ken ved siden av. Han selger solbriller. Men buksene kan jo bli en utmerket case-oppgave i markedsføring og bedriftsøkonomi: ”..regn ut hvor busslaster med amerikanske som må passere gjennom Arbeidergata før den siste rest av glorete rutestoff er fjernet..” Når man først er inne på klesbransjen står kandidatene faktisk i kø. I år ble ju lesalg til påskesalg til supersalg til opphørsalg: og alt sammen betyr bare

NATT&DAG en ting: dårlig salg. I fjor stod kleshandlerne i kø på mo temesse for å bestille klær fra ”Voice of Europé”. I dag er det salgsplakatene står i kø nedover Bogstadveien for at 1 kleshandlerne skal bli kvitt de samme plaggene. - Arets fiasko, sier folk i motebran sjen. Veldig mange kjøpte veldig mye veldig dyrt. Bleket bomull og denim av tvilsom kvalitet ble ingen suksess. Likevel - håpet er ikke ute for ”Røy sta fra EF”. Ordrebøkerne skal ha blitt gode og tykke på årets motemesse. Der for holder det foreløpig bare til venteli ste C for ex-Bik-Bok Ola Mæhles nye arbeidssted.

fRfiMK-

ill

åm Blind høne kan også finne korn. Men denne gangen er det staten som har fun net kornet og de blinde som står igjen ribbet. Det oflentlige Flax-lotteriet har lok ket spillegalskapen fram i Oslo-bor gerne: Kjøp et lodd, SKRAP -SKRAP, og du har sannsynligvis ikke vunnet noen ting. Kjøp et lodd til, SKRAP SKRAP, og.. Aldri har så mange nesten vunnet så mye så ofte - for alle loddene har jo minst 2 x 25 000 kroner. I mellomtiden mugner Blindelotteriets lodd i hyllene. Det eneste vi kan råde Blindeforbundet til inntil staten tar til vettet: Kjøp noen Flax-lodd, SKRAP-SKRAP, og håp det beste.

Nordmenn liker å være alene sies det. Da er det utrolig at ikke flere går på Ullevål stadion og nyter ensomheten der. Men pass på å gå dit mens en kamp pågår - da er det nemlig færrest mennes ker der. Oslo er byen med flere fotballspillere enn tilskuere. Seiv ikke Vålerenga lokker de store flokkene til Bislett

Jam

V* 4

åmmåk h, J£l.. i*

;

. m

yrM

HP®*?' ; lg|. mIII# fe »njH WMKk,

JTm: s •'lK-VV.- ’ * »

-*41^ * ?V .»r

•

’ " *

YYA;.:A::A;

Aksjer er blitt en slik hyllevarmer at bygningen disse meglerne sitter i snart blir til leie. ;mV ' a T/øtrn

.'VY . -•)' ; *rt T1

SLAGS AKSJER

I gamle dager - det vil si for flere måneder siden - investerte man i aksjer. Nå samler man isteden på gamle aksje brev fra konkursbedrifter - rammer dem inn og henger dem på veggen. Invitasjonene til middag i en meget eksklusiv og lukket herreklubb på Oslo Vest gamle VIP ’’ før ' jul var !skrevet ""' påif n aksjer. Det var den eneste måten eieren kunne bli kvitt dem på. Men gjestene visste å gi svar på tiltale. Samtlige skrev sirlige takkebrev - på gamle Bugge - og Laly aksjer. Men det sies jo at i Oslo er det tre ting det er umulig å bli kvitt - herpes, aids og gamle yappe-aksjer. Og ikke bare dem aksjer generelt er blant årets desiderte hyllevarmere. Innen økonomiscktoren økonomisektoren

- ,

tatva tatxa Aræl JAJLJA* L/vJoA Den evige hyllevarmer

Den evige hyllevarmer er sovjetisk og går på fire hjul. Skjønt, går... Eier du en Lada vet du ihvertfall hvor du står. Nå har den evige hyllevarmeren blitt ett akutt problem. Traktor- motor i me ettakuttproblem.Traktor-motorimetallicinnpakking appellerer ikke til Oslos bilkjøpere. På Ä et Tsaige, år er salget nesten halvert. Ansatte blir sagt opp. Navnebytte til Samara og TogliattenTogliatten tei og slikt narrer ikke de oppvakte. Med 75 hester boende i kollektiv ned i motoren vil Lada alltid være Lada -glas-glas nost til tross.

hvor du slår.

BRUKTE BØKER KART, STIKK POSTKORT 78-PLATER LP-PLATER SINGLER Her erjeg, men hvor er publikum?

' •>»

* / JPWk , t.«f$*; å Æm.. i :. •J| jSSsl . .% mHH' w-rt-v : æ> M? ..• ... .>u4/. .

ANTIKVARISKE BØKER

- fribryting kan vi se på TV. Seiv lagets teolog klarte å pådra seg rødt kort - til himmelstormende jubel - fra begge tilskuerne. Men det finnes dem som har det verre. Hvis du tviler, ta turen til et kunstløp-NM på Jordal Amfi. Nordmenn som ikke kan huske Sonja Henie tror faktisk at piruett er en matrett og at dødsspiral er et sæddrepende prevensjonsmiddel.

,| *

41 i® MHB

lltlgjK, FOTBALLBILLETTER - HYLLEFYLLI MENGDER Bfl Jjjj *B :

ill*

lilftJf

mmm BLINDE RBUNDI FORBUNDETS TERI - UFLAX U LOTTERI MED FLAX IEDFLA

UPP

er det bare nye bankbøker i Dnc som går dårligere. Mange har brent seg -og Teflonman nen Trygve Hegnar er en av dem. ”Chart” var papirbiten han skulle seige til aksjeinvestorer - med råd om kjøp og salg til rett tid. Første nummer kom på markedet to uker etter fjorårets krakk. Sesongens beste eksempel på dårlig timing. Trygve Hegnar gir ikke ut ”Chart” lenger.

CDs KJØP OG SALG! BJØRN RINGSTRØMS ANTIKVARIAT A/S Ullevålsveien 1 - 20 78 05

P;~

•

••. ,;

\ - .^';,.’r ' \\,

,..W'

vs-Ji t Jél\ lijurt

|l% ;^:: ::>|||i

wBBm wmf - vgjE SHHHggflB

||f

fPB£i|É&

it‘'%}/Jfr^i^^

•"

'./,

v iHHHIlHi M jSL'

JJk

I; :^;||f|^:v;,'v^f^

TsBBMjp

a h

*M| m

’^l8S£É^:‘v'

w £ ";£ , ,{, ' < • ';,; |j '* ';;*j

s(. . ajæ ** *"* * . .-«-w .*. «'-"?& £ v*' T '

JgjP

JBBksfaæBK ,

jP*

ilt JÉSSf

- '

, r //; “

", c- %V r%~/'

•' fX^j:^^bhbhsbh^Bk

«'* ? **' Il 1 -Frisørsalongen samarbeider med A ntenna-Salongen i London. I - Viøtfører den originale Hair-Extension teknikk og se/vfølgelig Klipp i 1 - SkjelettqlJKarsten har Balis og Cable-Curls. y

-/f

MOMPftM

I Hl

P IM. m, 4,-

<'t * * C ' / M " jr i 1 4,

*' ,

iOl vX? f é f - „lj - %y^tfäKstit

r ” -

’

< ' -jasii., ~aj.

lil « I r 1 -

v BBisw«siß»«éÄÉÉßH^

1 1 B

ÅRETS

BOO T

loi»

‘

' Tit.

•

' ****** «r?V.. •>•> .

•' ,

si»ii)i*;r

'" T ' “ "'• "'

.. •

4' _ r\

' ’

lyV

-J

i /'-x

\ a AS

“«-.

. K\ *'\V \V

./,

i'' i

,;.

*§ /

• •'

• -

"" ' •-

‘ - ' ; .

S&&X.

- ;X

'Bffet.!

# V v' ’->' A v '•'.•<• " ' '• ‘v '

A " 7' ’

A >

% • X% '"W*" w

' -X:-.

' _

'C'X>X -

§|§

- f» M %*

landets

'"^Xv,

-<v

„

X:Xv '44Xx .-•

Føres

•:

n.\\ -

\\ X'\ v

- V

x \\ ft 'A

• ?•; •;

K' T ' :*

.v-

-3S

•

X; :\x

...

T/’

ipU

•

-\ '

{

Ws V r

ledende

skoforretninger

K.I#

493 y""

NÄU&DAG

Investeringer og drømmer. S

Follow That Dream

l§p

Bærum til å satse 70.000 kroner Hva far lire gutter fra Asker og av sine egne peneer på ågiut en lp? : " - Sunt ekonomisk instinkt!, fastslår Follovv That Dreams bassist. Aslak Dørum. I disse nedgangstider viser alle prognoser og markedsanalyser att vår plate er en fornuftig investering, ikke bare for oss, men for hele det platekjøpende puFollow That Dream, bestående foruten Aslak også av Espen Omdahl (trommer), Ronny Myhrvold (gitar) og Haraid Henmo (sang), er et band bygget på paradokser. Helt siden starten i 1985 har det aldri vært tvil om at dette er et band som mener alvor, samtidig som gutta alltid har hatt åpenbare problemer med å holde seg helt alvorlig i forhold til omgivelsene. Som for eksempel når man stiller dem trivielle spørsmål om hvem som lager hitene og hvordan de blir til. Det stønnes høylydt. -Da blir det den lange regla om demokrati igjen, sier Aslak, med dårlig skjult lidelse i ansiktet, Espen er mer samarbeidsvillig: -Vel. det skjer gjerne på den måten at en av oss har trallet fram en liten trudelutt. Så kommer Harald inn i øvingslokalet. “Det var da en riktig tarvlig trudelutt”, sier Harald. Alle blir sure, og så står vi i hver vår krok og spiller på den tarvlige trudelutten helt til det har blitt en storartet låt. Alle har en finger med i spillet. Follow That Dream befinner seg aldersmessig et sted midt ide glade tyveåra. og hørte på post-punkens bølge av ny-deprimerte band da de gikk på gymnaset. Joy Division. Echo and the Bunnymen og U2, har vært nevnt som favoritter og inspirasjonskilder i intervjuer tidligere. Det er derfor med en viss forundring man kan registrere at cebut-LPen “Follow That Dream" består av spretten pop rock med vekt pa fengende refrenger. Før visste vi vel egentlig ikke hva det var v: ville, vi bare lagde musikk, sier Espen. Nä har vi fått el mer beviss: forhold til de: å lage låter, vi konsentrerer oss om a; folk skal like det vi gjor. Vi lager rett og slett mer pop'a musikk for å bli mer populære. Det blir trängt om saligheten på platemarkedet for norske rockeband denne hosten. I lopet av en måned slippes fjorten LPer, ti av dem er debutanter, som Follow That Dream. Espen er ikke sa redd for at de skal drukne i mengden. - Vi kommer til å hevde oss, rett og slett fordi vi er bedre enn de fleste andre platene som kommer ut. sier han. Dessuten har vi et apparat i ryggen, svenskeide Mistlur tar seg av markedsføring og distribusjon. Det har vært et positivt loft for oss at folk utenfor bandet har trodd pa prosjektet og virkclig jobber seriøst med plata vår. Espen innehar i det hele tatt rollen som den som virkelig tror at dette vil seige mye og godt. Mens de andre fleiper bort planer om utenlandslansering og fem-sifret salgstall holder han laganden oppe og er klar for det meste, utlandet inkludert. Aslak holder noe strammere i tøylene og viser til at det fremdeles er vanskelig a le\e a\ rock'n roll i Norge. Ansvarsbevisst understreker han at de far vente og se. og at ingen i bandet har sagt opp jo.bben sin forelopig. På den annen side er det bare Aslak som har en jobb asi opp. avslutter Fspen.v ' ' a

' f*. ——y

. D

‘i*

.:*•;&£ am.:- Ufc? WM^^Æ^åilÅ ' r'/:.*,* -t 3S

. 1§B |

W |S« ** —|Hk 9Hpi|TjR M

1 |f||

JfM *lilf Ék

llf j fl | 111 i \ jflHÉår Hfe QR flflrH *®1 «SiiSllWI _____ W9K 9RRH| ife

/ *

j I

/AÉ ‘ .gjjF’

& m j j

fl |

j f

å w

JHHEÉBHMflpr %

J * % r JBjjF JBBf

< ÄäT

elfe

Øtåtkjb Hk * -

: :i

—

dy J^TJ Æ «, j *| ' * -

' r «wte,

mf**' j

* jBHr '*WrJtr '* * .v, ..J *•$ t&>j -p * * * » Ts# 4. ‘ “ * feCo lll*P|Pj||_ . ‘ p • JVÅ t * ,fc* i 1L\h * A in !#RW>; ’ ,* V# ‘ f *»’ * * | \i j§g A**- 1* " |k fx *# •

.IFSkå’ " ' \Vy V&> 1 ¥, Alå AÄÄ > |ö| - x%4;' v| || % *KL *% V Jr \ 1 '* v ,\Of ’ ** I % lf j * Jf-*, *'} » Si » i * M * o*. £/’ jmfåjh J** *“4% •>£ mk WK r^Jk 'jf IA»**-»4 f c'* >ss,5v., ..pp; L t ’ ' v**‘ ’ SflKMiMt ’£> f ** %'wT**#'!/ r -"‘Hutr ‘~" fljl l\ -'.•g^1.'^-<?§ h ‘dAB ’' » J|4 **i J» ‘BL i f “* '~mm B ‘'x* " 1d‘ e JH|lw a .ifc

**«•

J** Jjr 0 p

v-'--*^‘ x4

<*,

flj''’

~D,

7 l

8HH n 1 I 2 ) |

Anders Giirver

c § | | : 5

mm I mm I Im I Sa JH

J H

B —gi

-Sm 5*- '"tllsL’ !.. *• ' ?:; .

'.' ••''•* 5 v,

. ÄgL. '§i§s, §&

B//.,. f.' .' -jvV '\k r j.»

jMBMHr,-

.flHBp'' SHESKt

-?-

'MBmmi ’a&fC.

•

.' -

Imi

V • • lliinrgWiH

% VJV

„

™

k jjtx

* t «wl

’

æ* ' |;

;

-. .vjaM a r j

IbL%

; k : ; V: .

,y|

,;:|Jt;|: f ;|:

! |

;i »a».

, * :

;

>'.. STk,

• jim&MKKm**r

:T1L

; i a,, ••%*••*•/. .-, V -'.

.W,

v"a. : --

Q.. a:;a

1% a •Sfc-* vv

aasa».,aa>ftist*

- V

*>;>.*. •’• ;

,^#U :.

wr. •>'.§» gHHt

•;

.r.

• \ * .ar

Sesép

,-.

'•• '. • • ;. ' X- '

. f

;

4 ..• ,v - a! ' ,

$zm

’teai®-||:i#t|||^3|!s.i,^Ä^®fig;a:§?PÄS^^^^J ;ivv'

HK/'

'./' ,>'v“'

V***^*Pt

aa a;Kj|

NÄTT&DAG If i I 2 jHHB .|m|M™

I .

11 ''

Itmrmm

mmimmmmmmmrnm

x, x,.

Christian Scheel ”It ain’t no Palace - but it’s Home”

komme inn, kikke seg rundt og et finnes steder man kan bare si: noen Ja, nettopp. Palace Grill er et slikt sted. Seiv om det bare har vært åpent i tre månder virker det som det alltid har vært der. Diskret bortgjemt ved siden av alt annet enn diskrete Ben Joseph, med bare et vindu mot gaten og inngang iet portrom ligger Palace Grill. Drømmestedet til Christian Scheel og partner Jonna. natt&dag: Dere har ikke hemmelig telefonnummer også? christian scheel: Vi lette bevisst etter et sted off-Broadway, det vil si et godt stykke unna Karl Johan. Vi kunne jo ikke risikere at Fun Pub-bøgen tok over stedet. Christian er bekymret over å bli intervjuet. Det må bli om baren, ikke om ham, mener han. Orker ikke å bli mer kjent. christian: Alle som er ute på byene kjenner jo trynet mitt allerede. Sliter nok som det er med å forholde meg til å dem jeg allerede er på nikker’n med. Men dersom det skal stå noe hyggelig om Palace er det OK med intervju. -Få med at dette ikke er bare mitt sted - det er like mye Jonnas. Jeg er i baren og døra og står for musikken og konseptet, Jonna står bak og sorterer papirene - Palace er like mye hans som determitt. I baren står resten av familien - Ingeborg og Tone. ”Be good or be gone”

om at betjeningen forbeholder seg retstår detå på veggen, sammen med beskjed ten til nekte servering til berusede personer - friends or not. natt&dag: Så dette har blitt et sted for dine 1 500 nærmeste venner? christian: Hvis de bare ikke kommer samtidig. natt&dag: Og venner slipper rett inn? christian: Nytter ikke det når du kjenner alle i køen. Her må alle vente, men Palace er et typisk vorspielsted -ventetida er ikke så lang. Christian har vært med siden Cafebølgen begynte. Stod bak disken på Sjakk Matt da det startet der i '83, flyttet over til Vika- teatret da Sjakk Matt mistet sjarmen. Men Vikateatret gikk i lufta med fem tonn dynamitt da Aker Brygge skulle jappes opp og Christian dro utenlands. christian: Hadde fått min dose Oslo og Norge for en stund, stakk til Spania Barcelona og Alicante. Og gikk på bar. natt&dag: Og der fikk du ideen til Palace? christian: Den kom tidligere - i utlandet har jeg alltid pleid ågå på bar. Så noen varianter jeg likte på en tur i USA og bestemte meg for å lage en slik i Oslo. Dessuten har jeg lagt igjen så mye kroner ute i denne byen at det var på tide å snu cash-flowen andre veien. natt&dag: Det har dere fått til? christian: Det går bra, ja. Palace Grill er bygget med egeninn-

christian: Dette er første gang jeg har sats. Hakke og spade i fjordet høst. bygget meg hus. Men siden vi bygget seiv for åfå det billig. Kostet rundt en halv million alt i alt, og med lav husleie skal det ikke så mye volum til for å få stedet til ågå rundt. Palace Grill og Bar serverer U sorter øl, men skal du ha noe å spise får du velge mellom peanøtter eller hardkokte egg. Navnet fikk Christian og Jonna fra Steinbecks ”Dagdrivergjengen”. christian: Der fantes det et gammelt hønsehus som var bygget om til bar og døpt ”Palace Grill” Det virket passe lugubert til at vi hadde det som arbeidstittel, og så ble det stående. - Konseptet er enkelt. Voksen, brun bar med bra musikk. Rock og rythrnn'blues og country - men ikke høyere enn at det går an å prate. Rimelige priser på drikkevarene. natt&dag: Og hvor lenge varer stedet? christian: Forever. natt&dag: Dere selger ikke ut? christian: Jeg har bygd meg hus. Nå har vi flyttet inn. Dette er hjemmet - jeg flytter ikke ut av det frivillig.

Andreas Wiese

liMÉiMM jg| |*

. Xdb . ' • ' v%2f

: I .t

’ _

-A

«JfS . ||j -gj |/n s vJf ... ;j

b“V 5

j , Vl

’

lg ; ijjjj* — *, ‘ |„ *

- g|J||*‘ Cf

pByMi

MILES DAVIS

MERCURY MOTORS

I TAJ MAHAL

Den ”store” sensasjonen denne høsten har vært den overstrømmende mottagelsen debutLpen til Mercury Motors har fått. Skjønt sensasjon? Helt siden vi så dem debutere i 1987 har vi ventet oss noe stort av denne trioen som sammenlagt har vært involvert i brorparten av norsk rock på åttitallet. At Mercury Motors måtte til Sverige for å få kontrakt er kollektiv grunn til å sende norsk platebransje i skammekroken - seiv om våre venner på Mistlur har tatt godt vare på bandet. Fra country, til gitarpop,til ”engelske” ting i Echo & the bunnymen gata. Dette bandet har tatt til seg det beste i tre generasjoner med lytting til musikk. Snudd alt på hodet, skrudd farten opp på 78 og skapt sin egen larm ut av det hele. ”This is...” Mercury Motors.

JONATHAN RICHMAN

tl THE go-betweens

IL 1

Trompetjazzens yppersteprest skal på nytt norgesbesøk, og vi på Sardine’s er ikke så rent lite stolte av at han igjen har valgt Sardine’s som åstedet for den eneste klubbjob ben han gjør i Europa. Andre steder må du bruke kikkert for å se ham, bare på Sardine’s får du intensiteten og intimiteten i klubbstemningen.

MM IBl&fc IS* pjlL

Mf WILMERX

MIKAEL WIEHE m/band iwppf- . Æk?**~- jr

Nii mMit

ga SCOTT& STEEL m/gjester (Avskjedskonsert, TV-opptak!)

Se dagspressen

MICK TAYLOR BAND (m/Bernard Purdie, Max Middleton, Shane Fon tane, Wilbur Bascomb)

a RAGA ROCKERS En institusjon i svensk rock helt siden tiden med Hoola Bandoola band på syttitallet. Wiehe har satt sinn i kok med kontroversielle uttalelser, men han har aldri for mådd å støte fansene sine fra seg. Han og ”parhest” Bjørn Afzelius har dukket opp i de forskjelligste sammen henger de siste årene, denne gangen er detWiehes tur til å gi ut soloplate, som han kommer for å gi en smakebit på.Plata er full av det som gjennom årene har blittWiehes varemerke: Sterke, bitende sosialt kritiske tekster, og vare personlige betroelser. Egenskaper som har gitt ham mange venner - og som har gjort skånsk til den best kjente svenske dialekten her hjemme.

H ALBERT KING

DIED PRETTY

THE PRIMITIVES

TONI CHILDS

THE DREAM SYNDICATE Steve Wynn og The Dream Syndicate har alltid fascinert sitt publikum, med et degenerert bastardmøte mellom rock, psykedelia og country. Wynn er en god venn av en annen av rabulistene i L. A.rocken Dan Stuart, frontfigur i Green On Red - et vennskap som blant annet har resultert i Lper som The Lost Weekend. Det begynner å bli lenge sidenThe Dream Syndicate var i Oslo nå (Wynn har vært her på en solovisitt). De kommer for å vise deg en ny Lp kalt "Ghost Stories" så sånn sett får du både i pose og sekk.

'. v-T'. ' ; »rsspliälM/ r * # «mp

-v-T..

‘LLTTT »iri JOHNNY COPELAND

i] THE WILLY B.REVIEW

Se dagspressen

TERJE RYPDAL & THE CHASERS

ui ROBYN HITCHCOCK & THE EGYPTIANS

STEVE GIBBONS BAND

THAT PETROL EMOTION Våren 1984 ga omsider Séan 0’Neill opp håpet om åfå seg en jobb i Thatchers Storbritannia og bestemte seg for å starte et nytt band. Han fikk med seg Réamann Ö’ Gormåin og sammen bega de seg ut i verden for å stikke kjepper i hjulene på popmusikk. Ciaran Mc Laughlin/trommer, Damian 0’Neill/bass og Steve Mack/vokal kom til i løpet av det neste året og så var tiden inne til å lage plater. Demon, Polygram og Virgin har alle huset T.PE. - samarbeid som har skjenket verden musikk som: Big Decision”, ”It’s A GoodThing ’og ’Swamp”. Alle disse representerer i dag stadier på veien fram mot den eksplosive, kamikazerocken som er bandets egen - som ingen andre kan gjøre dem etter.That Petrol Emotion har finslipt knivene sine før den nye Lpen ”End Of The Milennium Psychosis Blues” slippes løs på de ventende masser.

FOLLOW THAT DREAM

LITTLE CHARLIE & THE NIGHTCATS

En gang i 1985 kom Ronny Myhrvold (no relation), Harald Henmo, Aslak Dørum og Espen Omdahl på den lyse ideen å starte et band. I mangel av noe bedre, og fordi de gjerne ville at folk skulle tro på en dypere symbolsk verdi kalte de orkesteret FollowThat Dream og i korte trekk er det det de har gjort i de tre årene som ligger i mellom. Etter endel utespillinger ble det klart for enhver at de fire var blitt mer populære enn seiv Ronny hadde håpet, og reisingen til spillesteder utenfor hovedstaden kunne begynne. Slik gikk tiden, og i mellomtiden kunne bandet høres såvel på Beat-Lpen og en egenfinan siert E.P. Våren 1988 kom de sammen med det for øye å spille inn noen sanger -og som tenkt så gjort. Resultatet av øet er en samling som innen dette leses sannsynligvis er sluppet på den svenske Mistluretiketten. ”Nå har vi bevisst skrevet glad popmusikk” sier bandet. Musikk som passer til inntrykket av oss som et forrykende festlig Hveband. På E.P.en var vi mer sære og sure, men det er et tilbakelagt nivå. Vi hadde 21 titler til Lpen som ble förkastet i tur og orden, før vi landet på den ultimate Lptittel, at bandet heter det samme er en tilfeldighet. Konserten på Sardine’s blir også første anledning til å beskue Follow That Dream med utvidet besetning - i form av Ulf Knudsen på ymse tangenter og trekkspill,

liSS H9

PBBBIl lyiiAT pET&OL [Morli|

wWbssbé sra Jgllpfe

Og her kommer et skikkelig festband fra San Francisco. Little Charlie &The Nightcats gir ut plater på bluesetiket ten Alligator, men låter som et vellykket møte mellom Vazelina Bilopphøggers og Fabulous Thunderbirds. Blues, svingende R&B og Rockabilly - alt får gjennom gå. Fettsleiker, tidsriktige dresser og hallikbarter sørger for at det visuelle inntrykket står i stil.

BOBBY WOMACK

(11-manns band!) DUM DUM BOYS

KAJSA GRYTT & MALENA JÖNSSON

jf&MHBnsB Äglll •' SiP^^

THE RHYTHM SISTERS

MICHELLE SHOCKED

POPCORN EXPLOSION

JOHN Hl ATT BAND Han er en musikalsk legende som har gjort Sardine’s til sitt annet hjem når han er på Norgesbesøk. For tredje gang på under et år har publikum på Sardine’s en John Hiatt konsert å glede seg til. For vår del kunne han gjerne komme hver uke. Født og oppvokst i Indiana reiste Hiatt 18 år gammel til Nashville hvor han livnærte seg som låtskribent og begynte å gi ut plater. De høstet lovord hos kritikerene, men solgte lite. Hiatt skulle forbli en kultur artist helt fram til han traff Ry Cooder på slutten av syttitallet. Det STORE gjennombruddet kom ifjor med "BringThe Family”, en intens og intim plate som ble spilt inn rekordraskt med Nick Lowe, Jim Keltner og Ry Cooder i bandet.

RONNIE EARL BAND (m/bl.a. Jerry Portnoy og Ron Levy) ANNA DOMINO

SIDSEL ENDRESEN

(m/venner og gjester) LOLITA POP

THE PROCLAIMERS Da brødrene Reid spilte på Sardines første gang var det ikke mange som hadde fått med seg at det var en av Britisk rocks mest sympatiske nykomlinger som sto på scenen - og de som så etter trodde vel ikke sine egne øvne. To kortklipte bebrillede gutter - eneggede tvil linger, sto der og sang på et meget bredt skotsk. Nå, åtte måneder senere har langt flere fått ørene opp for brødre nes sjarm. Skarpe, satiriske innblikk i den britiske hver dagen som det ganske sikkert blir å finne på den nye Lpen "Sunshine On Leith”. Denne gangen stiller brø drene med fullt band. og duoen fra siste besøk har vokst til seks mann.

THE VIBRATORS

HOTHOUSE FLOWERS

STEEL PULSE

BO DIDDLEY

BACKSTREET GIRLS

TV-opptak!)

Sansui CD-X 701

M|| Hp -g må I "iSUB

'”"

Acoustic Energy Fantastisk monitor høyttalersom brukes i innspillingsstudioer

V\3 HHi ÆtEnfll HH

Verdens første X-balanserte CD. Flytende oppheng, både

optisk og koaksial digitalutgang. Slik at du kan koble den direkte.

I Konstruert som I utstyret ide JIM store innspil=SSMM I lingsstudioer. | I Balanserte innI gangerog I balansert strømforsyning. Meget tung og solid chassis for å hindre vibrasjoner I og resonanser. 18 kg. elektronikk som yter 130 krystallklare Watt.

fcj Hra

Kongshaug - Tony Visconti.

>=*-

Skiller seg klart ut med sitt åpne kontrollerte lydbilde. Meget stor strømkapasitet sørger for problemfri drift av høyttalere. Amerikanske sterophile har uttalt følgende:

8000 A

Navn:

' IIM j

||M||Rflfl

AdreSSt

|jjj

Anbefales! En av de klart beste engelske forsterkerne, meget lite farging av lyden og utrolig dynamisk fremføring.

Trenger du flere opplysninger? .

HHH

S||

Verdens første X-balanserte forsterker

’o|fGA AA;;A-C

Kryss av for ønsket tilleggsmateriale. AUDIOLAB acoustic energy SANSUI

Bpfl

. I

:; ' ' 4 C ':;4

<s i

*|®

;v;v;^:r.feM. J

;w’S;t-' ;.

A,i.- • ...,••..

,*1

.."'V

- v

;": ;.

•

J||

fø

.' vy;- '

BKTÉjjai

Äjpjl& AA'

JH .ts^^^OTMSjßjMBS«iß(ijBBHS^sM|^^B(SSs^S^.\ . .-v. -

;

'. •.• { _

|HHSgf»f^

v' :

fl :>;•' > ••.'<:

: ®*®L

•- '..-

*x <

*' 1 r..

'•’

H»|K?|'

‘V,*

".;-

- aA^A;

;;

*'•# »»'<* »»

'•”

S45F<^ilP5

NÄU&DAG

æir

V. v

'i-'"

i.-./

,„

•'

’

Sofia har kjole og skjerffra Charlotte Munk, krusifikset er privat.

Foto: Mattias Edwall

Stylist: Lehna Velander

Modeller: Sofia, Niklas, Roffe

Hår: Peter Nordlund

Make-up: Thomas Lenneryd

NATT&DAG

'*''

'få~ i'">x',\'

y"W

jn8w«lFI^K¥.‘

: |g||i

KjHKjlg

Rojfe harpå seg skjortefra Comme des Garcons, vestfra Byblos, mens ringen er privat.

NÄTT&DAG

u. !

ijr -

, * s

' :

: . ,.

I XSj

* V,

'4 •5

wm# > . f-

i..:

IfP*'

/'ri|f*'

-S

" ' •— wr- ' 111 f pj|

*^»<k 4 •

* *

Sofia har kjole og BHfra Benetton. Fiskestøvlene er private.

—“~

NATT&DAG

', \

/ - *3fc » * * • pWUB ?. , V.J. y-H *MHBMM \ A, *! j&TfsfvsäS *.*PllL».“jIfc' --SØK,V, . », i: ipg-Of i ,. " < -

&r|p /'££,-r~\T v ;,'

%*§

-:’, •

•f

£§ r’'’ vV, V

'* ?2»J

% ;7

» jglilli. „*9 *

' * ~V'4&j%$m9T3§F^ '.. ,-v ;»i^?8M^|!raiBBlmM8iHrøMBTaiæiwV‘.

'sV .\

' .'

& É| J

* * ij*" j i

„

'' |!

s;-

;

•

S M

iHl

”I

, .;!>,«:

$'y, '<' ~

* fc* »**'

m> ’-

* a

j|| - :

...

.' :

‘

* Jjfll#* ~W^ %æW ÄiÉtf/ JF

;

w. SImbSw'< .

> .

Roffe: Skjortefra Commes des Garcons, vestfra Byblos og privat ring. Nicklas har skjortefra Mare 0’Polo, ogjakke, vest og slipsfra Commes des Garcons.

NA7T&DAG

t I

V-/''-" .

ti _|:|:ftv''’

, <

1®P

,~....

*&, •,

'-js

- §

rø- 1 '' j

* i

;

.. jf, jø" i

.Si

;..' 0

1§

BbNii

’

* **»

wllite

Sofia: Kjolefra Hennes & Mauritz, jakkefra Don & Di\a, skofra Rizzo, strömperfra DIM, private hansker.

i lg

NATT&DAG

. • ,£p =$$ -J? ,,, > , /,- wf» ZtøA£ /"<&*%K&' "> <'' ~ k$ <x„eAy -#**&&£&=Øifi'W

} f *gB|\ %\ /'> Itf Bw: ||H V/ / s " |p|/|

fit " I \1\

'n :?:> ; '

:..,

>•> jÉMBB^HBHMKfe' *v?

: , ||J||t 4 X

" <"' < VW^MyM-'

VV , '• - \

{

||i|&

lt*

.JSfe.' " iJ»» '*..’ 1 j|HHk:f>(< - ;

• " **

' ':. Jr '

** v*lfip^ä|^^^^ !.' •

.. ' ?/

*~r~

•-

‘ ?}$ ? . -

Sofia har genserfra Benetton. Nicklas har genserfra Katherine Hamnett, mens hatten er i privat eie. Roffe har semsket skinnvestfra Mare 0’Polo.

NA7T&DAG

NÄTT&DAG

VERDENS JHHHsSSn |j999H| åSBSUk |9jg* "iRl |p®k MW ||9f 8MM ;Ä|U $s=§s£ 9lfL

, ä-. ai

1188)

ijfj

jHI'

fj|t!l|Jl

|jjl

ySLJml MB

iggl |t§|j|

:#Sli]

||||| aaafi

111

a»

|J|

fjl

.. f,

var og flykten fra farsrollen. Magasinet fikk raskt selskap av femtitalls-karene Jack Kerouac, Neal Cassidy, Allen Ginsberg og William Burroughs. Disse beatnik‘ene flyktet jo ikke bare fra fa milien, men også fra jobben og sam funnet. Disse anarkistiske rebellene be gynte selvfølgelig å krangle med sine ka pitalistiske svirebrødre om hvem som har mest og best sex. Noe ihvertfall ikke Playboy tok skade av. Først tyve år senere begynte kvinnene på samme måte å flykte fra familien og morsrollen. Men kvinnen kunne jo vise radikalisme ved å jobbe. Noe som i mer Denne epoken leder ikke bare til femini Stiske magasiner som Ms. Også mote magasinet Vogue endret på 70-tallet

”Magasinenefyllerdet |

999

viktige gapet mellom aviser og bøker,

mellom meningsløs « HB 99

H9l BB A Al HB Hm MBIT IUBMI M MBr nlWH H

nyhetsdiarre’ og skjønnlitterært

ff 99™ M

tidsfordriv ”

jftjffi _ l||§ IhSl §0f

||jjÉK 19A H

fp§l| llPSl •£ 91

l||§§1p9, fpjf Ipllfei jf§|| TMrør 91 9Hk

111 Ä® M 91 I9[ WBt *j»P§ 9h |9| J|9 ålSill llgff wbJB H

IgjsÉ Sh IL: _ v9k |9g B 9|p

”Media Macho” på Manhattan, New York Rockete , som som så dagens lys etter Cyndi Laupers ”Girls Just Want to Have Fun”. Hippe Details, som selger Manhattans Downtown. Elegante Vanity Fair , som satser mer på innsikt og holdning enn på lommebok og hjerne. Forretningslivets Manhattan, Inc , som mener at all business er show business. Og Rolling Stone, Conde Nasts Traveler, Lears, Vogue, Esquire, New York Spy, New York Woman, Interview, og flere, og flere. Manhattan er et Jerusalem i media. Det er her de fleste av verdens nye magasiner fødes, det er her beslutningene tas om å bytte ansiktet på de gamle. Det er her du finner ”media macho”. TEKST 8080 KARLSSON FOTO CHRISTEL BROST

som et Jerusalem i media. Nye magasiner slåss med kraftfulle konsepter og sterke visuelle signaler, De gamle gjør stadig forførerisk riktige anManhattan* er siktsløftninger. Å skumme gjennom utvalget i kiosken er et ”must” for alle avisnarkomane og magasin-freaks. De gamle, kjære kameratene Rolling Stone, New York Magazine, Esquire og Village Voice er alltid på plass når man trenger dem som mest. Men det beste av alt er natten mellom lørdag og søndag. Da smyger man seg nedtildedøgn-åpneaviskioskeneogfår den nødvendige dosen New York Times . Det digre søndagsmagasinet byr på beste feature-lesning med store artikler som i volum tilsvarer 6- 8 helsider i Aftenposten. Magasinene fyller også det viktige gapet mellom aviser og bøker, mellom meningsløs nyhetsdiare’ og skjønnlitterært tidsfordriv. Ikke minst spisser magasinkulturen stadig nye penner og trener nye tenkere. Der finnes ofte frøet til

ver dagens historie. ”Saturday Night Fever” begynte som en artikkel i New York Magazine, og ”Urban Cowboy” i Esquire. Tom Wolfe’s ”Radical Chic” og ”The‘me’decade” var opprinnelig artikler i New York Magazine. Hans siste bok, ”Bonfire of the Vanities”, dukket opp takket være en bestilling og harde deadlines fra Rolling Stone. Fremgangsrike magasiner står for mange ogdet bøkene som noe skri-i noe. Eravdefilmene bra står dessuten dem. Når vi får en seksuell generasjon, litt psyko-babling, en rocke-generasjon, litt politi-kos eller en kvinnebevegelse, ja da finnes det et Playboy, eller Rolling Stone, et Psychology Today eller Ms. og et Mother Jones. Som lakkmuspapir blir de bærere av disse følelser og kvali teter i tiden. Ett riktig bra magasin er som en 2CV eller en Mercedes, et par slitne Levi‘s eller et bra party som man vil bli bedt på, som siste til Bruce Springsteen, eller en bydel man vil bo i. De blir den sammenbindende lenken for ulike kretser, holdninger, livsstiler, smaksretninger og stillingstagender. Kanskje er nettopp dette magasinets viktigste funksjon, å formulere nuet mitt oppe i nyhetsbrølet og valgfrihetens virvar. Ett bra, og i ettertid tydelig eksempel

er den gamle ringreven Playboy. Da det ble satt til verden i november 1953 med i Marilyn IV Monroe som utbrett-pike, så n var dette mitt oppe i den Eisenhower skefamiliei ske familieidyllen. Å være mann på den betøc å gifte seg og sette barn til tiden betød vis* at man klarte forsørgelses verden, vise byrden. Pla Playboy tok seg i stedet av ‘ung karen’. karen’, er den gam ”Fremgangsrike maga EjTClC Er de bra, står det , dessuten noe i dem.” QCSSU Med sine målerier på veggene, store sin mai stereoanlegg, 'egg, u\ uvanlig flotte -c whiskystereoanlej glass men iingen kkvinne ,*ie v?« varr ’han hele tiden mistenkt for å ikke " være 100°/ mistei mann. Jentene Jent ble istedet hans nye alibi flykte fra kjernefamilien. Playboy for å flykte transforme transformerte ganske enkelt ungkaren fra umandig umand tørrpinn til potent roc k&roller. Plutselig var det han som had P de det gøy med damene, mens de gifte mennene gikk hjemme og gumlet kon g fekt. Livet ble morsommere ”der ute”, og Playboy Playboy legitimerte flukten fra ans-

strategien for sitt amerikanske flagg skip. Man tok farvel med luksushustruen som var dandert i vakre, passive hjem. Istcdct begynte man å gjøre alle og eller kontormiljø. Modellene skulle se

ut som at de hadde jobb og hadde råd til å kjøpe klærne sine seiv. Vogue traff blink og doblet opplaget og tredoblet annonsevolumet. Først for noen år si den gjorde de samme løft med engelske Vogue. Og nå i 1988-89 skal også fran ske Vogue få en storopprydding i sin umoderne garderobe. Rolling Stones store oppdagelse;e var ikke at det fantes mye bra musikk å skri ve om. I begynnelsen gav det bare tap. Det var da en undersøkelse viste at de som kjøpte flest LP-plater også var de som var mest interessert i utenriks politikk, at det store løftet kom. De be gynte å komplettere sin redaksjonelle formel med verdens frekkeste politiske reportasjer. Ved å slippe løs ville penner som Hunter S. Thompson, fanget de sje len og identiteten til en hel generasjon. I dag, når Rolling Stone har fulgt sine le sere opp til 30-35-års alderen, brøler de sinte unge menn i rocke-bransjen at de er ’selling out’, de svikter deres generasj on. Det krasse svaret fra Rolling Stone er at de ganske enkelt følger en genera sjon som er i ferd med å etablere seg, 'buying in’. Leserkretsen elsker sine jevnårige Bowie-Jagger-Turner- Spring steen. Og annonsørene vet at det er her de kan seige Jeep eller tequila. Kanskje er dette noen av amerikansk journali stikks største meritter, at den så dyktig greier å forene kommersialisme og kva litet. Og at den så finstemt greier å røre seg i feltet mellom kis og kæll, tøyte og tante. En morsom og tankevekkende base for sin aviside har rockeavisen Spin. Den unge sjefredaktøren lyttet om og om igjen på Cyndi Laupers ”Girls Just Want to Have Fun”. Var ikke det frøet til noe stort? Er det ikke så at de fleste som hører på rock og som går på klub ber ”just want to have fun”? De nyter, har det moro, gir full gass. Mens de som skriver i rock-pressen lider, virker triste, er fylt med skyldfølelse, iblandt synes å ha mistet evnen til å nyte, til å plukke frem det fine og fargerike. Kunne man bare komme unna denne kulturav grunden mellom positive lesere og nega tive skribenter, så burde man ha ut gangspunktet for noe spennende innen bladbransjen. Der en plate-hit inspirerte Spin, så er også en bestselger et minst like bra ut ganspunkt. Mange mener at nye Esqui re prøver å forene lesere, skribenter, fo tografer og annonsører mot ”In Search of Excellence”, måned etter måned. Og det nye, kontroversielle business-bladet Manhattan, inc. er basert på en resept som er lånt av ”Indecent Exposure” (boken om filmbransjens svimlende af færer). I hvertfall lykkes hver utgivelse å

—-———

———————

———

I*. . NA7T&DAG

Intellektuelle ntrlger

HHfHHKNMMMMhMBS mmåmUSKM H*Sr * ~>å < **, Åpent døgnet rundtfor godtesugne blad-narkomaner. presse frem et scenario og et intrige-spill 1 magasinene for denne åldersgruppen

med samme fascinerende person- galleri. Om den nye kometen New York Spy er det i allefall sagt at de har bygget mye opp rundt den humoren og satiren som bie servert av TV-programmet ”Saturday Night Live” i dets rå, anarkistiske begynnelse. Lille Details har i stedet innsett at ”downtown”, med-sin unge klubb- og kleskultur, ***** har en så sterk sjel at det hele kan pakkes inn som magasin og selges i flere store byer. Omtrent som Californias beachkultur har blitt surfingmusikk-film-leskedrikk for hele verden. Et nytt magasin som testes i disse dager er Divorce (skilsmisse) med den lille underrubrikken ”The Magazine for People Starting Over”. Man har regnet ut at 30 millioner amerikanere har ”begynt på nytt” eller ”startet et nytt liv”. Og at nesten halvparten av ekteskapene slutter på samme måte. De vil spre en håpefull tone, men ha et realistisk syn på det hele. Bladet kan ta tak i økonomi og jus på en spesiell måte uten unnskyldninger. De kan diskutere barn og oppdragelse fra en egen innfallsvinkel på en like selvfølgelig måte. Alle intervjuer og artikler angår leserne adskillig mer. Et stort, hett emne i amerikanske mediakretser er de nye aldersgruppene. Akkurat som at Rolling Stone har krøpet over 30- årsmerket i sitt toneleie og sin annonsør-bearbeiding, så har nye Esquire endret sin strategi fra 25-40 år til 30-49 år. De mener, i likhet med Conde Nast‘s Traveler, at de har en leserkrets som er gammel nok til å ha inntektene store nok til å kunne kjøpe produk-

: g|BBM||||:|j|111111j|jmmmg• |j: 11mm :gM||j|» sgg

”Elle-konsernet ligger etter sigende og lurer med en amerikansk versjon av Femme, der strategien atter igjen er: 40 år, hodet på skaft, bra inntekt. tene i annonsene. (Når man har yngre leserkrets heter det jo seg at man skal påvirke mennesker mens de ennå kan påvirkes.) Det tydeligste eksempelet på denne nye, modne trend er Lear’s. Magasinet har konseptet og undertittelen ”For the Woman Who Wasn’t Born Yesterday” (”For kvinnen som ikke er født i går”). Utgiveren er den 63 år gamle Frances Lear, nyskilt fra fra den kjente TVprodusenten Norman Lear. Med nærmere en halv milliard fra skilsmissen satser hun 100-150 millioner på sitt nye blad. Kvinner mellom 40 og 64 år kommer til å utgjøre 60% av kvinne- markedet på 90-tallet. Lear’s jakter etter de med god utdannelse, eget yrke og egne inntekter, og som ikke slutter å leve fordi de har fylt 40. Der mote-magasinenehar 20-30 årige piker (i beste fall) som sine modell-idealer, så slår Lear’s til med attraktive modeller som er 40-50. Utgivelse nummer to hadde et omslag som anses å være et av årets sterkeste. De gamle

står tilbake med kake-baking og hob bier, skvalder og nostalgi. Om Lear’s lykkes, kommer det til å innebære en re volusjon. Blandt annet ligger Ellekonsernet etter sigende og lurer med en amerikansk versjon av Femme, der strategien atter igjen er: ”40 år, uavhengig, bra inntekt”. På plass er allerede New York Woman, som har et slagssus av be visst,7 New York-kvinne cirka 35 -45 år og heller 50 enn 20. Det er American Express som beinhardt satser på denne deres viktigste konsument, Den mest pikante og den visuelt frekkeste kampen akkurat nå, er slagsmålet om de fåfengt bevisste og trend følsomme bladslukerne. Andy Warhofs Interview holdt lenge stillingen rundt den dypsindige ytterligheten. Men de si ste årene er det Vanity Fair som som er det nye ”medlemskortet”. Gamle Inter view forsøker å vinne poeng i ’fine’ kret ser ved å stramme seg opp. Samtidig har halve styrken hoppet av for å starte Fa me, som alle mistenker vil bli hva Inter viewengang var, bare på 90 -talls maner, Den skarpeste konkurransen har alle fra HG, gamle House & Garden. Med eng elske Vogue’s sjefredaktør og Rolling Stones art director, så har det raskt blitt et ’must’ i Interview-Vogue-Vanity Fair-kretser. Samtidig trenger den globale media byen seg på med alle tøffe magasiner fra London, Milano og Paris. Mest fremgangsrik virker det som at The Face er, ikke en aviskiosk ser ut til å klare seg uten denne London-karamellen. En viktig del av bølgen av nye maga siner er at så mange annonsører har oppdaget at nye blader er det perfekte miljøet for en mengde produkter. Stadig flere riks-annonsører har innsett at de jager et slags ’hipoisie’, snarere enn et tregt bourgeoisie. Det er mennesker som kan være 20 eller 50, studenter eller høyinntekts innehavere. Det de har felles er en voldsom nysgjerrøyinntekts-innehavere. Det de har felles er en voldsom nysgjerr ighet og et oppskrudd konsum-tempo. De er stammen i leserkretsen til en håndfull små, nye magasiner. De befin ner seg i de store byene og blar ivrig gjennom blader og magasiner, både fra Los Angeles og London, Milano og Manhattan. Så når en helside i amerikansk Elle koster over 100.000 kroner og i Vogue like oppunder 200.000, så blir det flere og flere som heller vil inn i en Details-utgivelse for 25.000. Lokale detaljister og klubber som hjelper bladet med å beholde sitt konsept, får være med å leke for 15.000-20.000. Nye blader ligger mer i luften enn noensinne. Men det er en tøff bransje, Ni av ti går dukken. Få lykkes ågå rundt økonomisk innen tre år. De fleste bladene med riktig resept og medarbei dere ’tar ikke av’ før etter 5-8 år. For å klare det trengs det mot og penger fra forleggere og investorer, og nesten en besatthet av skribenter og fotografer. Det er med spenning man ser frem mot 90-tallet og hvilke som skal bli ’media macho’ og våge å starte de nye maga sinene også her i Skandinavia. For en del av verden som ligger så langt frem me på andre felter kan jo knapt bli stående på et medianivå som muligens matcher Polens kulinariske.

ometkarrieren er det uten tvil det årsgamle New York Spy som har hatt. Forleggeren har en tøff Wall Street-bakgrund og lyktes overtale et dusin investorer å satse en million hver. De kjøpte det helsterke ar gumentet at nøyaktig det New York erne lengtet etter, var ytterligere et ma gasin. Det som fikk dem til å åpne lommeboken var et hundretalls utkast til artikkel-ideer og møtet med de to ho vedredaktørene, begge unge, dyktige akademikere med bakgrunn fra Time, nyhetsmagasinet. Om andre magasiner er blitt inspirert av alt fra plater og bøker, så har New York Spy et nesten anarkistisk humor nivå og en vill satire og ironi lånt fra den opprinnelige utgaven av TV-program met ”Saturday Night Live”. Bladet er skrevet for voksne New York-ere mel lom 21 og 45 år, som bor eller arbeider på Manhattan. Det har en frekkhet og en uforskammet holdning som appele rer til de som har noe i hodet, og som er lei av de såkalt smarte bladenes evige lis ter over barer og teaterstykker. De ret ter seg med en slags ’ny ny journalistikk’ og faktaspekket slemhet mot de som sy nes at andre blader er feige, slappe, up ålitelige, og om ikke stygge, så i allefall De lager reportasjer om kvinner som er for tynne og for rike, lister opp ameri kas 100 verste personer og hendelser. En av de mest leste sidene er den stående spalten om New York Times, der man kan lese om hvordan hustruer og sønner til de store redaktørene påvirker filmer og forfatteres vekst og fall, blandt an net. Som en parallell, tenk deg en fast

Rå, med stilistisk slemhet.

side i Natt & Dag med navnet ”Sann heten om Aftenposten”. Der kan man lese om hvem som har et forhold til hvil ken forfatter, hvorfor planene om en film egentlig ble skrinlagt etc.etc. Alt gjort med en rå, men stilistisk slemhet der samtlige fakta er sjekket tre gånger. Motivering: Store aviser er ofte større makthavere enn både bedrifter og regje ringer og må holdes under oppsyn av noen. New York Spy’s store lykke er at rek lamebransjen elsker den. Fra starten regnet man bare med å få ca. 20.000 abonnenter, og kanskje 5.000 løskjøpe re. Snart passerte de det doble og kun gjennom jungeltelegrafen: ”Har du lest siste Spy?”. Nå er de sprengfyllt med an nonser, ofte med opptil ti annonser for andre blader. Den største triumfen og beste karakteren for et nytt magasin.

Forfengelighet amerikas mest ekstreme magaQ ra sin.1914 til 1936 var Vanity Fair Rappkjeftet og elegant, kulturell og frekk, sjarmerende og litterær ble den sin tids flaggskip. Det var ’Cafe’ Society’ i ord og bilder. Skribentene hadde navn som Gertrude Stein og Dorothy Parker. De var først ute med å vise sim iesere Picasso og Matisse. lesere Kanskje på grunn av sin historiske bakgrunn blf det 80-tallets problembarnved rel-lanseringen. To tunge seriøse herrer fikk første runde på sjefsre daktørstolen. Det ble pretensiøs Kultur ">g Kunst. Med så store K’er man overoverhodet kan tenke seg på lakkert papir. Snart ble de sukkernes blad. Abonnen tene gjespet og hoppet av. The New Re public skrev at det beste i bladet var Ralph Laurens 12 siders annonse. Nå fem år etter er de allerede prinses sen på erten. For inn kom, først som konsulent, senere som sjefredaktør, den unge og uredde Tina Brown, hentet fra engelske Tatler. Hun forsøkte å ikke gj øre bladet til de fines, de klokes, eller de rikes magasin. Målgruppen ble istedet ”the smart set”, og konseptet og kode ordet skulle ligge nærmere ’overraskel sesangrep’. Vanity Fair er ikke bare ute etter det øvre demografiske skiktet som de tradi sjonelle, platte luksus-magasinene. Iste det bruker de psykografiske data. Det betyr at man förlåter klassetilhørighet og istedet skaper en slags ”klubbfølel se”. Det handier mer om innsikt og holdning enn lommebok og hjerne men selvsagt vil alle riktige lommebøker og hjerner være med å leke. De forsøker ikke å være innsmigrende overfor etablissementer. Istedet finner de uanstendige og kontroversielle sider av kjente mennesker. Men ikke det ba

For ”the smart set”.

nalt avslørende eller sensasjonslystne, snarere det ironisk frekke. Den klare kommersielle vektleggingen av kjendi ser og dragningen til sositetskyllinger, gjør at de stadig anklages for å være et ’upscale people’ og en snarvei til kultu ren for et ikke litterært 'glitterati’. Sjefredaktøren selv har påstått at hun famler etter en resept som liggger et sted mellom New York Magazine (”yoppoi sie”), Paris Review (”litterær”), W (”trendy”), The Atlantic (”intellek tuell”), og den klare overbygningen mellom Rolling Stone (”ungt og re bellsk”) og Town & Country (”overk lassete”). Toneleiet er skeptisk, men pennen og kameraet er alltid rolig og velmodulert. Kritikere hevder at Vanity Fair akkurat som alle blader er bygget opp rundt den klassiske formelen ”drikke, knulle og banne”. Forskjellen er bare den at de har lykkes å gjøre det med alle fra Hel mut Newton til Norman Mailer. Den som vil beskue verden med et skjevt smil, abonnerer. Kanskje er dette bladet det morsomste som finnes nå.

, lg| J

--'

tĂ&#x2DC;^% tn

Polo % Ralph Lauren

T A TLER Tordenskioldsgt. 3 - Bogstadveien 50

NÄTT&DAG

Downtowns tiltrekningskraft ansett hvor stor annonsetrengselen er ide mer velbeslåtte uptown-magasinene, så er det viktigste nye markedet heller den kommersielle avantgardismen og det som så suggestivt kalles ”downtown”. 1 1982 startet Annie Flanders Details, et forsøk på å sette ord på 80 -tallets downtown. Det har selfølgelig alltid vært et slagsdowntown;50-talletsbeatniks,60tallets hippier, 70-tallets pønkere. men plutselig fantes det en overbygning fra demonstrasjon til disco, fra musikk til mote. Om uptown-bladene handler mye om dagen (karrieren og hjemmet), så er downtown mer om natten, med alt hva det innebærer av klubber, partys, moter og holdninger. Om den gamle downtown-gjengen var politisk engasjert, så propaganderer Details mer for partyentusiasmen. Magasinet domineres sterkt av Stephan Sabans ekstreme kro-

nikker fra det ville nattelivet. Moten assosieres sterkt med dette klubblivet. Ak kurat som et Vogue later som at alle leserinnene er høyt avlønnede yrkes kvinner, så tar Details for gitt at ingen av deres unge lesere lever et normalt liv. Og her ligger selvfølgelig hele bladets potensiale. For når det kommer til styk ket så er det jo ganske få unge som bor i downtown-kvarterene eller som har de rette kreative yrkene. Men det er desto flere som etter mørkets utbrudd reiser til, kler seg for, eller vil assosieres med dette downtown-livet. ”Downtown” er ikke lenger et isolert New York fenomen, seiv om kjernen og frøet til mangt og mye finnes her. Nå le ver den som en egen global by. Et down town-belte sveper seg fram mellom Ber lin-London-Paris-New York-Los An geles. Dessuten med et hundre tusentalls ”lookalikes” i byer som Oslo Stockholm-Amsterdam-Hamburg-Bar-

å* ||k|

:Æ ÆÉÉnmÉik

(

m Wsss&m \Æb§M8&

Mer natt enn dag.

celona-Chicago-Tokyo. Details rappor terer derfor flittig, men på sin helt egne måte fra de riktige byene. Bladet har ikke bare klubber som sto rannonsører, men også detaljistannon-

ser som her treffer riktig miljø på den riktige måten. Men viktigst er kanskje at ved siden av butikker-barer- klubber så jager visse merkevare-produsenter og riksannonsører denne leserkretsen for å utnytte en trend. En av de flittigste på helsider er f.eks. Absolut Vodka, som legger av en bra del av budsjettkaken til obskure nye medier. Gamle trøtte mote blader som Harper’s Bazar satser også hardt på promotion i nye småblader for å forsøke å vinne de som 'endevender’ byen. På tross av at konkurransen er stor, så virker det som at tilveksten av lesere og annonsører er stor. Det er som om ”gruppen under 30”, ”visse bykvarta ler”, ”riktige steder”, ”nye designere”, ”tøfle klubber” drar til seg flere og flere multinas- jonale og sterkt lokale an nonsører til små, men sterke media mil jøer.

Kreativ kapitalist bestukket sine domener innhar på aen nykomlingen som best er Manhattan, inc. Det komiske med denne kometen er at det er startet av en type ”Lasse fra landet”. Forleggeren hadde fra før av to såkalte 'citymagazines7 Philadelphia Magazine og Boston Magazine. Ryktet sier at han er iferd med å ta over lignen de publikasjoner i Los Angeles og Chi cago. Men hva ville et slikt lite impe rium av byer vært uten New York. Men i New York var trengselen alle rede stor fra før. En klok mediakonsu lent ga han derfor et råd i stilen ”glem Brooklyn, Bronx og Queens og alle de triste forstedene. Skum fløten, ta Man hattan! Gi blaffen i de nyeste filmene, de nye in-stedene, de beste ostene. Lag et business-blad i stedet.” Omtrent slik var resonnementet. Men var det noe Phila dephia-mannen synes var triste og kje delige, så var det forretningsblader som Forbes- Fortune-Business Week. Hvem ville lese slike kjedelige emner? Er man

mdth a\kim Pffyiling ofFailing *f OiBi 0||Hf Fpwanl WK. ’V u Æhx tym Mb ' r">«e

•OT-V.

Forretninger som underholdning. ikke lei av stålverk, budsjettunder skudd, bilfabrikker og bøndenes prob lemer? Konsulenten støttet selvfølgelig den ne oppfatningen, og spedde på med noe omtrent som: ”Nei, ikke sånn gammel dags business. Sats på de nye restau rantør-millionærene, skriv om den dy-

reste fotografen i byen. Hvem er agenten bak de store forfatterne, reklameorakelet som hopper av, byggherren som alle hater. Og sist men ikke minst, skriv om andre nye blader”. Da begynte bildet av et blad å tegne seg på netthinnen. Det som giensto var det største problemet av alle: A finne en redaktør. ”Ring Jane Amsterdam”, ble han visket i øret. Hun hadde vært redaktør for det engang så fantastiske men nå så salig innsovnede New Times, Nå jobbet hun i Washington Post i spissen for det undersøkende teamet rundt Bob Woodward. Hun tente med en gang på den mer kreative og urbane business-vinklingen. Hun hadde akkurat lest David McClintocks bok ”Indecent Exposure” om Hollywood. Hun så for seg en ny, fasinerende og underholdene, kreativ forretni- ngs-journalistikk. Med Manhattans siluett som bakgrunn, en lett romantisering kombinert med hardere skyts ‘a la Dallas og Dynasty, så vibrerte Manhattan, inc. av alle disse

krasse New York-drømmene. Bladet blir raskt et av de mest leste blant magasinfreakerne. Den vinner priser for sin form, sitt billedspråk og har et journalistisk grep som nesten tangerer ”New journalism”. Så kom mer den store, grenseløst morsomme og avslørende jobben om ”New Yorks Greediest Cases A Round Up of Bad, Bad Boys”. Wall Streets glatteste åler blir avkledd. En hovedartikkel foreslår omskoleringsleir for de mest snikete jappene. Da blir det bråk med eieren. Så sjefredaktøren, redaksjonsjefen og den briljante art directoren reiser seg og går. Sjefsstolen overtas snart av ingen mind re enn konsulenten, Clay Felker. Mest kjent for åha startet New York Magazine, og som de siste årenes dynamiske re daktør for reklamemagasinet Adweek. Resultat: stadig vekk et must for ca. 85.000 på Manhattan, men uten den skarpe eggen og elegante, briljansen som gjorde det til ”talk of the town”.

Journalistikk med virkning ampen mellom nyhetsmagasi nene Time og Newsweek er hard og kontinuerlig. Det er alltid et av dem som er ’hett’, er et skritt foran, trekker til seg nye penner, flinkest til å skaffe seg oppmerksomhet fra lesere og annonsører. De siste årene har New Yorks øyne vært mer og mer vendt mot Newsweek. Etter diverse redaksjonelle tabber, på grensen til fiaskoer, så fikk de tak i Richard Smith fra New York Times, der han var utpekt til å gjøre om søndagsmagasinet. Dessuten fikk de tak i byens art director-stjerne, Roger Black, tidligere ansatt i Rolling Stone Magazine og New York Times. Et ideal Smith jobber etter er ’hit the nerve’. Det finnes masser med nvheter som hele tiden skyller over Amerika. Men de selger ikke. Når alle TV kanaler, nyhetenes CNN, de fleste lokalaviser og dessuten det riksdekken de USA Today pumper ut en nyhet i slutten av uken, hvilken interesse vil da være igjen på mandag til Newsweek? Eksempelvis, om en amerikansk sol dat eller CIA-agent ble skutt ned over Nicaragua, så kunne reaksjonene en mandags morgen i postkassen eller kio skene bli etter en helg med hard TV titting ”nei, ikke en gang til!” Men om

Ikke lenger avhengig av å væreførst. reportasjen i stedet er skrevet av enjour nalist som både kan tenke idemessig, har analytiske evner, drar ut svingene stilistisk, og som rett og slett kan nyt tiggjøre seg av litt ’fiction’... og omsla get blir ”Have Gun, Will Travel”... da blir det en ny teknikk. Det er denne dragningen mot mer fasinerende ’news feature’, Enterprise reporting’ og ’im pact journalism’ som er det fremgangs rike innslaget i Newsweek. Det er ikke lenger alltid like viktig å komme først med en nyhet, men deri-

mot først og best gi den et spesielt grep og en unik rubrikk. TV-stasjonene får tak i Newsweek før leserne, og kan pumpe nyheten i stykker. Men en unik reportasje med en rubrikk som sitter mer velplassert enn selve nyheten, kan ikke voldtas på samme måte, dessuten vil den bli sitert langt oftere. En slik sitering selger istedet magasinet. Dette har Newsweek lykkes med i alt fra crack t pa* tilTV kondomer. nr Bli adem man ;tenker når det gjelder TV-pastorer, skandaler, svnder servert under ruhrikken ”Him melen kan vente” b H v, ' Kritikerne er mange ti denne hardtsdgende fordi den impact har en journalism tendens til anettopp kretse rundt ’kriser’ T Wer man snvnlcs så rundt kriser . Ligger man søvnløs sa kan man bare skrive ned det som surrer i hodet, så sovner man Mange mener at AtnåfdeTaHere" de harPstått nå en dramatisk måte inv e har statt på en dramatisk mate iny he.ts-magasm.ene, såslemmer man det hele. Man vekkes lkke lenger, blir ikke engasjert De mest treffsikre og selgende

Tykke triste turist G^ographictÅ^tenger * ene rådende med sitt sni"® tersyn På verden. 1 kioskene florerer -r i-r , A nå r!S°‘, 7’ n°e kJedsommelige Travel-Holiday, en Stadlg tykkere °g fremgangsrikere Tra vel & Leisure fra American Express og European Trave! & Life. Sistnevnte jobber :uu„ cu o]J f oppskriften om •,at man lkke Skal & 0re SOm andre amerikanere, men som det riktige og rike Europa. Nykommere forsøker å pumpe nytt, frisk' b|od inn j reisejournalistiken. Stifter "eavkl«™P«.etBananaRepublic, er begge J ournahster °g ut8a TriPs - De Satset på den autentisk søkende reiser’n, som søker utfordringer eller det jj ne Men Trj |iv bl/et kortvarig *, Et. ter det først£ nummeret besluttet eierne Det

får bot og bedring.

pgå8k,nærd Wadet- °8 he"erSa,Se — « Conde’ Nasfs forts side 39

NÄH&DAG

KONSERT FJ GUIDEN

Lerdag 1/10 NSB - Nesten Straight Band, Smuget (Lille-Maud) Taj Mahal, Sardines Svante Thuresson - Egil Johansen Trio, Oslo Jazzhus Walking Tall, Filmcaféen Hot Club Tropicano, Rockefeller Søndag 2/10 Jonathan Richman, Sardines MOM*S of Mixed Sessions, Smuget Frank Sarkøzi, Filmcaféen Glenn Miller and The Big Band, Oslo Konserthus . .... SÄmne, Konsert Orgel lrompet Konsert, Oslo Konserthus BTB BÄsda BCanden Smuget Td Y Bdnd ’ Smuget

Lerdag 15/10 Malvina Group, Filmcaféen Norske Rytmekonger, Oslo Jazzhus Mercury Motors, Sardines Hot Club Tropicano, Rockefeller JÉHPp. 3*F*Sj| i IBUI

jgpK ÖZ/ A Im

- . 16/1Q Søndag 16/10

S.„d„g 23/,0 Henmng Kvitnes' Little; Eden, Smuget 10 'Års Jublleum for Antirasistisk Senter, A°meAell^r -p • Filmcaféen' n°' b™*6611 Miles Davis, Sardines M=nd«9 «/,0 Azzia Zlatkowa, Oslo Jazzhus

Onsdag 5/10 Jonny J. & The Hitmen,

Ge^^Wen^zdXnd,Smuget Chick Corea Electric Band,

Changement dAvis, f r ha- a

SmUget Torsdag 6/10 The Go-Betweens, Sardines Filharmonisk Selskapsorkester, Oslo Konserthus Morten Halle, Jon Eberson, Bjørn Kjellemyr, Finn Sletten, Oslo Jazzhus Tarzan Quartetten, Filmcaféen Desafinado, Smuget

Rockefeller Mandaa 17/10 MOMS - Master of Mixed Sessions Smueet (Lille-Maud) Kammerkoret Varianten, Smuget (Darwin) Indigo, Filmcaféen Norske Trekkspilleres Landsforening, Oslo Konserthus

Sefsions; Smug*0

Fredag 7/10 De Feat, Smuget Al De Baran, Filmcaféen JRaide^ahCniilsneCtahfe Sh0t8Un Riders, Cruise Cafe Modern Jazz Clarinette, Oslo Jazzhus Wilmer X. Sardines Filharmonisk Selskapsorkester, Oslo Konserthus

UdJkjÆpf

Lørdag 22/10 The Primitives, Sardines Dance With a Stranger, Oslo Konserthus Arild Andersen, Alex Riel, Karsten Hovmark, Oslo Jazzhus The Milestone Generation, Filmcaféen Art by Accident, Smuget (Lille-Maud) Støttekonsert for Bellona, Rockefeller

i ||HHH 1 m3HBMHB'‘* , Sardinesfar besøk av Mercury Motors den 15.

Rand B1 B - Blue luesday Band, Blmcaféra™ ’ rumcaieen Onsdag 26/10 Vocal meeting m. div. gjesteartister, Filmcaféen NSB, Smuget Top Pop, Rockefeller

Tirsdag 18/10 Winter/Storm Duo, Filmcaféen BTB - Blue Tuesday Band, Smuget (Lille-Maud) Salamanca, smuget (Darwin)

Torsdag 27/10 Mikael Wiehe m. band, Sardines Desafinado Smuget Service For Nervous, Filmcaféen

HHI -dMP

«HB* % .*> l||p. -JjlÉ. H J fÄR? ‘

Scott & Steel, Sardines Konserthus° rCC Jan Dahlen and the Shotgun Riders, Cruise Cafe Al de Daran, Filmcaféen Rosmersholm, Smuget Hot Club Tropicano, Rockefeller Søndag 9/10 De Feat, Smuget To Tette, Filmcaféen Skandinavisk Brassensemble, Oslo Konserthus Konserthus Mandag 10/10 Mick Taylor Band, Sardines Waring/Iversen/Jakobsen, MOMS-Master of Mixed esstons, muge Tlrsdo, 11/10 |™-cBlue Tuesday Band, Some Like It Hot Filmcaféen ’ ToniChilds, Sardines ?,ns<1^912 o WW«am SyndlcateVan Morrison, Oslo

Onsdag 2/11 Vocal meeting m. div. gjesteartister, Filmcaféen Torsdag 3/11 Robyn Hitchcock & The Egyptians, Sardines Black and White Stompers, Guldfisken Desafinado, Smuget

VjjjRH VLV lt

Raga Rnrkers *31888 hörer du på \ " All Sardines yp 0Mober.

Don’t Panic, Oslo Jazzhus Magnolia Jazzband, Guldfisken Filharmonisk Selskapsorkester, Oslo Konserthus Konserthus

on/in Torsdag 20/10 Albert King, Sardines Filharmonisk Selskapsorkester, Oslo Konserthus Desafinado Smuget (Lille-Maud) . _ „„„

Fredag 28/10 Johnny Copeland, Sardmes Filharmonisk USSt51"' Winduo, Oslo Jazzhus Fair Play, Filmcaféen

“muge! (Lille-Maud) Morten Halle Kvartett, PTfff ai „ , Arild Andersen, Alex Riel, Karsten Hovmark, Oslo Jazzhus Filharmonisk KoSth^"'^°S'°

Soleglad, Smuge, Lørdag 29/10 OKTOBER The Willy B Review Sardines ’ Hot Club Tropicano, Rockefeller ’ Soleelad Smuget Crazy Mamas, Filmcaféen Fair Play, Oslo Jazzhus

Lördag 12/11 Ronnie earl Band, Sardines Soleglad, Filmcaféen Sinsen Ungdomskorps, Oslo Konserthus

Lørdag 19/11 The Vibrators Sardines Bald’n Delicious Filmcaféen Søndag 20/11 Notodden bluesband, Smuget Gillian Weir, Oslo Konserthus ”Surprise” aften, Filmcaféen

Søndag 13/11 Anna Domino, Sardines Hungry John & The Blue Shadows, Smuget Klassisk aften m. S. Unseth/T. Sakkestad, Filmcaféen

Fredag 4/11 Steve Gibbons Band, Sardi"“ Releaseparty for ”Voices of Wonder” Spacelings, Los. A. Sea, Popcorn Explosion, Rockefeller

Mondp9 Ulf Lundell, Oslo Konserthus Elin Rosseland Trio, Filmcaféen MOMS - Master of Mixed Sessions, Smuget „ . Tnr*Jas ™“ 0sl° BTB Blue Tuesdav Rand BTB - Blue Tuesday Band,

„ Sns' Sessions, Smuget „S,urPnrs. e aften ’ Filmcateen Tirsdag 22/11 Up WUh People, Oslo Konserthus Some Like It Hot ISÄ ’ BTB * Blue Tuesday Band, s t y

Blue Session > Smuget

Salamanca, Smuget (Darwin)

Salamanca, smuget (Darwin)

FiElen^'1, rumcaieen

On.dog 23/11 Steel Pulse, Sardines Up With People, Oslo Konserthus Anson Funderburgh and the R°ckeK, Cruise Cafe Vocal Meeting/Art By accident, Filmcaféen

Christoph Spendel Group, qsjq jazzh us

Harry Belafonte, Oslo konserthus Blue Session, Smuget Slipps, Filmcaféen Oslo Jazzhus JAM, Oslo Jazzhus c J Søindag 6/11 Harry Belafonte, Oslo Konserthus A1,ice Dybostad m - g|tar> Filmcaféen Mandag 7/11 That Petrol Motion, Sardmes Oscar Petersen, Oslo Konserthus MOMS - Master of Mixed Sessions, Smuget ”Surprise” aften, Filmcaféen Tirsdag 8/11

|jj|

Onsdag 19/10 Tango Dango, Smuget (Lille-Maud) Raga Rockers, Sardines

-”Surprise” aften, Filmcaféen

ChangemenfdAv^,8 T c a. r. i Smuget 30 ’ , 8 . (Lille-Maud) ° Onsdag 9/11 Sigvard Dagsland, Oslo Konserthus Vocal Meeting m. Ole Henrik Giørtz, Filmcaféen

Wt a “x

HMHPfcf. JiSpJi *

'1W *-. Æ*'

ÆmfM W V \ 8 csa- 8 -

-z — Huey Lewis kommer til Skedsmohallen den 16 öKeasmonauen aen w. november. Onsdag 16/11 Vocal meeting m. Ole Henrik Giørtz, Filmcaféen Little Feat, Oslo Konserthus WindshaveTilmcafée Desafinado, Smuget Filharmonisk Selskapsorkester, Oslo Konserthus Sidsel Endresen m. venner og gjester, Sardines

Lørdag 26/11 Nightcats, Sardines Søndag 27/11 Bobby Womack. Sardines Anson Funderburgh and the Rockets, Smuget Klassisk Aften m. S.Undseth/T.Sakkestad, Filmcaféen

ALÉäik é JlP '

T . Torsdag 10/11 Jon Balke Trio, Filmcaféen Des-.finaHo Smnoet The Nighthkwks Cruise ine [Nignthawks, Lruise Filharmonisk SelskapsoAes.er, Oslo Konserthus , . __

Lohta Pop sp,Ilerpa Sardmes

FbUow tE, Dream, ?a[di Pef Soleglad, Filmcaféen The N.ghthawks, Cruise Cale Filharmonisk Selskapsorkester, Oslo Konserthus

Fredag 18/11 Lolita Pop, Sardines Gunnar Nilsen Sekstett, Filmcaféen Filharmonisk Selskapsorkester, Oslo Konserthus

yjpf i Ipr HB W» JBHP!

Torsdag 24/11 Tango For Tre, Filmcaféen Desafinado, Smuget Rusty Weir, Cruise Cafe Caledonia Jazzband, Gullfisken Filharmonisk Selskapsorkester, Oslo Konserthus Fredag 25/11 Backstreet Girls, Sardines Harald Gundhus Kvartett, Filmcaféen

l v,

a k8/V a a •, Alice Dybostad på gitar, f'*PJca‘ee.n, „ . MOMS - Master of Mixed Sessions Smuget amugei Ytre Suløen Jazzensemble og Torshov Skolekorps, Oslo Konserthus Tlr,d«g 29/„ BTB - Blue Tuesday Band, Smuget Satamanca, Smuget ”Surprise” aften, Filmcaféen OnSdag 30/11 Vocal meeting/Art by Accident, Filmcaféen

Hvorskal vigaogspise ikveld? «Hva het nå den der restauranten som de snakket om påjobben?»

\ \i *

Restaurant-guiden er en guide som hjelper deg å finne frem i vrimmelen av byens mange tilbud Bruk den som en inspirasjonskilde når du ønsker å prøve en ny restaurant. ft#ÄX' ;.:\

j jä£*x* •.. ; A

;

X# ; [V*' */X/ «

L«// V' ' B

! 4

X <

x':- /./ / /y£dø$* E

For annonsering under denne vignett ring City Magasin, (02) 42 64 76

R^AURANTGUIDEjSJ LA PROVINCE Sporveisgt. 33, tlf. 46 97 76 Åpent: Tirs.-torsd. 16.00-23.00 Fred.-lørd. 16.00-00.30 Søndag 16.00-23.00. Mandag stengt. Spesialitet: Franskt kjøkken. Alle rettigheter.

BAROCK Universitetsgt. 26, tlf. 42 44 20 Apent: kl. 18.00-01.00. Allerettigheter. Megetgodmat. D3

HUMLA Universitetsgt. 26, tlf. 42 44 20 Åpent: 18.00-01.00. Allerettigheter. Megetgodmat. D3

|, Jr (S&\ 9 I III IU Ja 9II |IB]w JJ

J HH Æ fMfr M fliSt Iffl M IS[ .jÉrJf I f U f H «i j .Vi i Vfjf { § if I 4 « I wt i F A* X W

C5 MARTINI RESTAURANT Savoy Hotel, Universitetsgt. 11, tlf. 20 26 55 Åpent: Man.-lør. kl. 11.30-24.00,

BAROCK Universitetsgt. 26, tlf. 42 44 20 Apent: kl. 18.00-03.00 Alle rettigheter til spisegjester.

SAKURA

A?le rettigheter.200

E~~ Spis eksotiske japanske retter i autentiskeomgivelser. Alle rettigheter. B2

«» med dessertbuffet og ferske

"W. 03

«i

/V AP

EX1T Universitetsgt. 26, tlf. 42 44 20 Åpent: kl. 22.00-04.00 Alle rettigheter. Full fart. D3

r|' 9 X > ———

9 I *

BRASSERIET MIII ll ~i ri

iflMM

Tullingt. 1, i SAS Scandinavia Hotel, tlf. 11 30 00

\juflTCdcdomt

ASIA CITY Storgt. 41, tlf. 20 54 86/11 35 56 Åpent: Hverdager 11.00-23.00 Søndager 12.00-23.00 Velkommen til vår kinarestaurant.

Lunsj og middag. Alle rettigheter. Fransk husmannskost. En vidt avansert meny, fra en enkel omelett til prawns provencale, i genuine French Art Deco omgivelser.

WATERFRONT !if 41 nÅ nn/ln 1 q fl/i Ånonr ano HoriöT- 10 nn n/ nn Apent. Alle dager: 12.00-0400 Galleri bodega bistro kunst

Stor utvalg av retter. Variert vintilbud. Lekkert kinesisk interiør. E3

Hererdetikkespiseplikt.

Sotek-Lveidemu^ikk03 aisKotek levende musikk

JOL gg l/f r rOVIOCÖ ill f IWVII/Wi: IU MatogVipljus

C2 C2

XTTraBB AKROPOLIS Grefsenvn. 9, Sandaker, tlf. 22 9447 Åpent: Alle dager fra kl. 15.00-fleksibelt (01.00). Lammestek fra byens eneste G iro9ril1 Greskinspirert kjøkken. Alle rettigheter.

LAFAYETTE Bogstadvn. 11, tlf. 602016 Åpent: 18.00-03.00. Alle rettigheter. Nattklubb.

KASTANJEN

ROSEKJELLER.N

Åpent: Alle dager fra kl. 16.00-24.00. Stort utvalg av fisk, skalldyr og vilt.

Åpent: 18.00-04.00. God norsk mat. Show & «Streaptease» hver kveld.

Egen bar med alle rettigheter.

Alle rettigheter.

kl. 20.00-04.00. Husk! alle rettigheter.

Balchensgt. S, tlf. 4417 77 ÅDninastider- Mand -lørd 1500-22.30. Sønd. 15.00-21.30. Spisestedet på Froqner aiio mttinhotor n** rettigheter. B3

II JJ

H I

jb /B

mm m jr IL» K/l fl

mmtm mmøm mmmmm Wmm Ba fr" I fl fr" La 1 I L«

BH f® MM1 Mf-.p

KIT ggfT^H

m. m SPBT

* i» HAGIIAHfAAflTECfa CBOBOAV OOHft OHA ECTb rosenkrantzgt. 11.0159 oslo 1 tlf 42 97 05 åpningstider: kl. 16.00-04.00

SMUGET Bygdøy Alle 5, tlf. 44 80 44 Apent: Søn.-tirs. 15.00-01.00, ons .|ør ki 15.00-04.00 Restaurant, bar og diskotek alle dager. Levende musikk i kjeller’n hver ons.-lør. Matservering disse dager til kl. 02.15.

ill MM

Mf Akl Jf Uæ HL £?%. WJf § U g m KAJJUrXæA mWÉ/W V

. L Ia\ /l-T-A bsmSm U.1VI l/\—aa MBiiergt.i6,\ 0179 osioi, w 102)4*7925

MANHATTAN m^Tnn' inn9 ' C5

nmi

!““ Vitaminvn.11 Frogner: Skown.8 Schweigårdsgt. Munkegt 2 Røa: Sørkedalsvn. 177 B

* y *

STUCÆNTTREFFEN - hver tors.

I 1 X-J7 A\l (f Mil Vv

fiDAÖÖCDIE

internasjonal meny!

Fersk pasta. Spis her! Ta med ann^t FerSkPaSta’ n0ehelt

CREML Rosenkrantzgt. 11, 46 40 Apent. Hver dag kl. 16.00-04.00 LoAMrn\/PROfO h i HANGOVER for hotel- and restauranlempioyees-hver søn.

LAFAYETTE PASTA PRONTO Pilestredet 63 A, tlf. 60 7311 Åpent: Alle dager fra kl. 11.00-19.00, søn. kl. 10.00-15.00.

DEN GULE ENKE Hegdehaugsvn. 34, tlf. 69 05 35 Åpent: 12.00-24.00 Bar med egen peis! Alle rettigheter. Kvalitetskjøkken med

Bogstadvn. 11,tlf. 602016 Åpent: 18.00-03.00. Alle rettigheter. Internasjonal meny.

ilt

Karl Johansgt. 41 B, tlf. 42 73 00 Åpent: Alle dager fra kl. 11.30-24.00, Søn. stengt. Alle rettigheter. Internasjonalt kjøkken. D3

FEINSCHMECKER G^Si q ah 0-7 on Welhavensgt. 1 B, tlf. 41 97 39 Apent: Hverdag 15.00-24.00. Fine Mexican Restaurant! Burritos, tacos - nydelig kjøtt. Alle rettigheter. D4

ReStaUrOFtt

restaurant blom

BELLA NAPOLI Storgt. 25, tlf. 41 00 52 Åpent: Man.-fre. kl. 14.30-23.30,

/f / , V_J/|/# «/• •]) V Jl *ifi liti til)) W/ §!JJ —y 1

Underground: Åpent alle dager kl. 21.00-04.00. Serverer amerikansk mat fram til

11.30-24.00. Alle rettigheter. Internasjonal meny.

kl. 03.15. Live jazz og rock.

-”o toralleavde,,n9er KLuHI METROPOL BAR-DISKOTEK-RESTAURANT Åpent: Fredag og lørdag: 12.00-04.00. Søndag-torsdag 12.00-03.00. Alle rettigheter. Regelmessige shows - mest drag. Annen underholdning fra tid til annen. Byens ledende homsedisko gjennom alle år! D2

Ved siden av Frogner kirke. Åpningstider alle dager 15.00-23.00. Spansk og internasjonal meny A4

Åpent: Alle dager fra kl. 14 00-24 00 Søn kl 1400-22 00 Alle rettigheter. Spansk mat i de rette omgivelser. E3

JAPANESE RESTAURANT & SUSHI BAR m?

((£/ jt

,,,

Bygdøy Allé 38, tlf. 44 21 72 B3

Johansgt -

THEATERCAFEEN Stortingsgt. 24/26, tlf. 41 90 60 Åpningstider: Hverdager

y»)

FRU BLOM VINBAR Karl Johansgt. 41 B, tlf. 42 73 00 Åpent: Man.-tors. fra kl. 11.30-00.30, fre.-lør. kl. 11.30-01.30, søn. kl. 17.00-24.00.

«i— Årgangsvmer 1 glass.

/-\ J

'=f7/N

K A .

feNSOJMECKfR

v j"/

D3 D3 Li' IS,

Grelsenvelen 9. 0482 Oslo 4 (o2, 229447

Lj,

„ ‘f ii/vWv

M. ,

§f Tidies i % J! tradisjonsnkl miljø Jff

wf)| / I V I / V V

LAVITA

HUMLA Universitetsgt. 26, tlf. 4244 20 Åpent: 19.00-04.00. Alle rettigheter. Show/Orkester. D3

Møllergt. 16,tlf.42 79 25 Åpent: Reaggae klubb-ons. kl. 21.00-03.00 Diskotek-tors. kl. 21.00-02.00 Fre./lør. kl. 21.00-04.00. søn., man., tirs. stengt. Oslo's eneste diskotek? E3

— s=un .£1 => Bl.ib S 111

_Ä KTi-Ä. Tt'^'I IT jC aih 4K £ff|

V I 9 UJa

[ ^ VaV| I mZ i 1k i l>fT/WV U^| •

\ mem MANHATTAN Stortorvet 2, inng. Karl Johansgt., tlf. 3319 90 Restaurant og kafe: Åpent alle

AMADEUS Universitetsgt.26.tif. 42 44 20 Åpent: kl. 18.00-02.00. Meget rimelige priser. D3

De mest spennende gallagher’s Karl Johansgt. 10, tlf. 42 96 74/ 429651 SirWinston: Hverdag kl. 11.00-23.30, fre.,lør. til kl. 24.30. Steakhouseog Pizzabar:

*r^§k, JL '‘Mtär,

Q åX\ 1111

BBHBM?*1 >vir^o”K>' ' sf.J tv*

_ D? HMWBLgiWBsi —3S—i A

CAFÉ DE PARIS Akersgt. 16, tlf. 422458 Cafe: Åpent kl. 10.30-04.00 Utenom søn.-man. til kl. 02.00. Rockeklubb:

Pubsaloon: Hver dag kl. 12.00-23.30. God biff, mye biff, meget godt. Godt utvalg i biffer. D2

~~, , A/J O / f/år/f /jKØA Jj .

22.00-04.00 Lettere matservering hele dagen. Vin og øl, pasta, snegler, småretter hele natten. MBjgjgfswl D2

MANHATTAN

OLSENS CAFE

Happy hour fra kl. 12.00-21.00 D2

Åpent: Hver dag kl. 11.00-01.00 (søn.ki. 13.00-01.00) Matservering til kl. 24.00 C5

SSa" 8 "?ÄcocMa».ba,

the f I I I T L T w

I I I Ai. 1LI

LTL.

CAFE SJAKK MATT Haakon Vll’s gt. 5, tlf. 42 32 27

Mlil IIbOTt8^

ISEssS «K' k“! “

HBBBBb BBBB

CAFE DE STIJU THE COTTON CLUB Rådhusgt. 5, tlf. 42 44 47 Åpent: tirs.-lør. kl. 14.00-04.00, Søn. kl. 13.00-01.00 man. stengt. Spennende brasilianske matretter,

Musikkaviser.

dager i uken tilbys levende 23Jåls grenseetLeg pNkt.

ÖB m HÉ B» 9»B jgri BBBB

\\‘3

A ___ BM1 PALACE GRILL Solligt. 2 Åpent: 17.00-02.00. Autentisk Texas-bar med stort ølsortiment og dart. C3

W yvt

iSS® "sii pä §j|j HB B B HJB

HB ""Bhhh

/// yyyV "" \.

STORTORVET 2

f C' / 41A

yy* y V

[ \

Ujj HQ nQ

\ *

f * °

/K\

</<&§/>//

BJBBB UV VL FlMH U B UfllllT -

BOGSTADVEIEN 8 ( INNG: HOLTEGATA )

. C -®S5’ Jgt ~if >

—

VV yv %. v

THEÄTERCÄFEEN

ULLE~SnUGET

Rosekjeller’n

ShoppingguideN

RaJph % Lauren

itlWåfåMIMfiltli 1|I*»I1

Aker Brygge Åpent: Hverdager 10.00-2000

AVALON COMPANY Spesialforretning Hegdehaugsvn. 28,0352 Oslo3, tlf 6016 00 Åpent: kl. 10.00-17.00 alle hverdager, tors. kl. 10.00-19.00, lør. 10.00-14.00. Kundeservice, ring 55 20 20. C4

.. , , Hegdehaugsvn. 28 Åpent: Hverdager: 10.00-17.00 Torsdager: 1000-19_00 Lørdager: 10.00-15.00

lOBik

SSS»,™» Lørdager: 10.00-15.00 Italiensk skomote.

H M HH Mv. Æ& BBI

BHh &BäHÉi H^VTTfTOTTTT^^^^H BBBU*aJi!llSul£JULBflH

Bl gC

I 1

Karl Johansgt. 23, tlf. 42 79 28

*n avd. Rosenkrantzgt. 18, tlf. 42 68 37 avd. Markvn. 46, tlf. 35 51 00 Skotøy for de mest «ekstreme» til den mer «normale».

Rikt utvalg fra merker som Free' lance, Jean Paul Gaultier, Claude Montana, Stephan Kelian, Dr. Martens, Fausto Santini og Jr. Gaultier. .

§ Vikaterrassene.tif. 41 13 41

' t. &t V/ V

PD O

-j r» lv D W

Q> rr/^jy/^ rp fi OlCy/vO-i.V

ZANZIBAR Aker Brygge, tlf. 83 06 62

™uotS,aoo'2aoo' lør I Slottspassagen.tif. 42 20 45 Hverdager 10.00-17.00, tors.

LLt

BHL fl| JML Wm^Æm

IB L*

mamsm P‘ ;j yj »]=< j1 gSwHHBBBBBB i-~lL«:;'t1.«::g»J

AkUjelle Pollini, Tosoni Moda, Ferrari, Pelinacci.

T 4 Telefon: (02) 41 93 91 C2

JUG, JRIK, SMART MONEY BUVS FIFTY.FIFTY (50-501

i 1.1 pA KAR L Johan Moderne kvalitctsklær for herrer

ATTF S“R“ Telefon (02) 44 80 72

Bredt utvalg i skinn.

SUN FUN

'llV |jj|

yM|| BBS

|R IE

nRmpfnn61"' man ’ 7° nqnn-i7nn

«Brun på 3-4 behandlinger».

IXIJ^I

hKlofcjK KARL JOHANS GATE 20 2. ETG. OSLO 1 - TLF.: 02-41 50 47

HBcT?7«^I>T*?^T7^B q

—

-* \ \

iMIlnrTY * * -** -* - • v Y s»iiaawi is. m.a r» osm i

OÆnmÆUien ff -narr' -

SKINNSMUGET Pløensgt. 1 , tlf. 42 64 20 Åpent: Hverdager kl. 10.00-17.00, tors. kl. 10.00-18.00. lør. 10.00-14.00.

'*yr / /Bk

/viA

PART S F M

lir J klassiske Has r (or menn

MARLO SECONDHAND nordregt. ii -0551 oslo 5 Tlf. (02) 37105b Mand-Fre: 11-17 Torsd. Il-IH

BBBBr fjV 1SBÆ J^\jhCQnyfoj\

, /(Litt C2) kCLttkCWlnier T| C -lOftOfll *“ ‘ 0“ 01

P/A r G 1 H s E »T r T

NA7T&DAG forts MEDIA MACHO

Traveler , fra ”det store konsernet”. Stolt utbasunerer d er reise-tidskriftet for de som ikke liker reise-tidskrifter” og mener at de andre er for bevistløse for en bevisst reisende. Seiv er de det første uavhengige reise magasinet. De andre anklages å levere fordreid reise-informasjon ettersom de er styrt av kreditt-kort, flyselskaper el ler reisebyrå-interesser. Tonen blir dem pet og behagelig for å ikke støte passa sjerer og regimer. Eller føles brosjyreaktig innsmigren de, som en forlenget arm fra turistby råer og hotellkjeder. De mener at vanli ge reise-tidskrifter og flyselskapenes in flight-magasiner presenterer en verden der lokalbefolkningen alltid ler og er søte, tjenestefolket står i giv akt og buk ker i land og på hoteller der det normalt ikke finnes service. Conde’ Nast’s Traveler kombinerer hard fakta-journalistikk, analytisk en22***» w-

Den eventyrlige reisingen.

Skarpt fra venstre

For de som ikke liker reise-tidskrifter.

tusiasme og litterære irrgånger. De våger å kritisere reise-bransjen; snakker om hvordan man spør og booker for å få billigere rom på stor-hotellene, sier at maten er mindre bra på Alitalia og at luften er dårlig i Rio. Annonsører som får på pukkelen hopper sjokkert av me diumet. Men utgiveren tror at alle er med om to-tre år. Det redaksjonelle konseptet er å gjøre den kresne publi kummet bevisst, ikke rådvill. Gi dem lo kale sinnelag fra hele kloden, gjøre dem mer til reisende enn til kun turister. Eller som de sier i reklamen: ”The inside gui de to the outside world”. De store artik lene har en høy leserverdi og er fulle av analyse, stilisme, humor, varme og lit terære kvaliteter. Men med sterk visuell ’Vogue-layout’, verdens beste fotogra fer og kreative journalistiske vinklinger, så blir det selvfølgelig bare ’reise-porno’ for surmagede kritikere.

ange tror at det over lengre tid bare har- blåst høyrevinder i USA. Slik er det i allefall ikke for den lille gruppen av magasiner som jobber med opinions-bygging, debatt og en avansert, analytisk motiv-journa listikk. Det er en gruppe tidskrifter som først og fremst kommer fra det politisk intellektuelle beltet som strekker seg fra Harvard-Boston over Manhattan og ned til Washington. En del av magasine ne er selvfølgelig konservative, men de fleste er liberale, mange radikale, noen har støtte fra politiske partier, andre er koblet til en eller annen ’think tank’. Men som oftest er det en sterk pasjon fra noen som har råd. Mest på fremmarsj de siste årene har lille The New Republic vært. Sjefredak tøren, lokomotivet og drivfjæren er Martin Peretz. Pengene kommer hovedsakelig fra hans rike hustru. Men seiv pendler han mellom forelesningene på Harvard og den politiske redaksjonen i Washing ton. The New Republic er en slags ny, frekk, liberal venstreside. Peretz har lykkes i å øke opplaget fra under 70.000 til over 100.000 på kort tid. Men viktigst av alt, han har øket abonnementsprisen fra 15 til 50 dollar.

É§åAV KONDISJONW \

OG STYRKE-

TRENING.,.

-FORDI KROPPEN DIN

OTEATER GUIDENÖ NATIONALTHEATRET Stortingsgt. 15, tel. 412710

Hovedscenen: ”HEDDA GABLER” Nationaltheatrets dobbeltoppsetning av Ibsen, første del. Regi Edith Roger. Medvirkende: Frøjdis Armand, Kai Remlov m. fl. Premiere dato 1 september

Av Henrik Ibsen. Andre del Ibsen, i samme scenografi på Hovedscenen, men med regi av Sverre Rødahl. Medvirkende: Ingrid Vardund, Bjørn Skagestad m. fl. „„ KATT PÅ HETT BLIKKTAK Tennessee Williams sterke sydstatsdrama i regi av Per Anne Marie Ottersen, Anders Hatlo m. fl. Premieredato 22 oktober ”NÅR DEN NY VIIN BLOMSTRER” Av Bjørnstjerne Bjørnson. Endelig kommer Wenche Foss utsatte avskjedsforestilling! Per Sunderland spiller for anledningen Wenche Foss ektemann. Premieredato 25 november - billettsalget er allerede igång. Amfiscenen: ”UTSKUDD” Av Lyle Kessler. Svein Sturla Hungnes regidebuterer på Nationaltheatret - musikken til skuespillet er spesialskrevet av Anne Grethe Preuss. Medvirkende: Per Egil Aske, Morten Faldaas, Lars Andreas Larsen. Premiere var 25 august "DEN 25. TIMEN” Av Per Olof Enquist. "I Ljodurets timma” er originalt! rystende

nye stykket av en av Sveriges ledende dramatikere. Medvirkende: Monna Tandberg, Terje Strømdahl, Ånnika With Premiere dato 13 oktober

OSLO NYE TEATER: Oklahoma - Oslo Nyes bidrag til høstens Musicalflom. Aud Schønemann, Iselin Alme, Lars Klevstrand m. fl.

”12 Edsvorne” inald Rose klassiske Irama spilles av 12 av rnaltheatrets kvinnelige ipillere. Premiere 11.

Over til redt - Urpremiere på ny norsk komedie av Vivi

Teatret på Torshov: Den store italienske komikeren Qg dramatikeren Dario Fos siste stykke - et brennende forsvar for alle forfulgte kapitalister. Med Anne Marie Ottersen m. fl. prem iere 19. august

CENTRALTEATRET: God dag, dikter Arild! Barneteater for voksne også med et velvoksent barn i tittelrollen Arild Nyquist spiller seg seiv. Ellers medvirker Pia Borgli, Helle Haugen m. fl. Premiere var 30 august

MØLLA OSLO CABARET På Vinterdekk - uten pigger. Runar Borges sommerevy fra jubileumsesongen på Klubben i Tønsberg har blitt skrevet om til

CHATEAU NEUF The sound of Music is the sound of Sissel for utsolgte hus på Chateau. Hammerstein og Rodgers skrev originalen. Premiere 15 september. Gummi-Tarzan er Chateau Neufs barneforestilling. Geir Børresen spiller hovedrollen. Premiere 29 oktober HUMLA Spis og drikk opp julegratialet med ”hele Norges” og store deler av Sveriges Lill Babs. Nytl show med premiere 5. oktober ABC-TEATRET For Fattig og rik - Ole Paus har fått sving på sarkasmene i en kritikerrost forestilling. Med Harald Heide-Steen jr., Elsa Lystad, Eyvind Solås, Per Jansen og Anne Marit Jacobsen m. fl. Fire billetter til 35 kroner stykket selges ut hver kveld..

Sissel Helge Reiss m. fl. november

CHAT NOIR ”Festspell i dizze tider” Dizzie ned ny premiere i sin 29. Dizzie Tunes forsterket Grethe Jon Skolmen lager festspill for fulle hus på Oslos eldste og største revyscene. DET NORSKE TEATRET Hovudscenen: Les Miserables -vårens store musikalsuksess bare går og går og går...100 fulle hus er passert og man er på god vei mot 200.1 hovedrollen Øystein HEI RAPPAPORT - en varm komedie om to eldre menn som møtes på en benk i en park. Lasse Kolstad og.... Tasten med T: Sigve Bø leder an i aktivt barneteater på det norske.

vs r,;.,..

LIKER Å LEKE Før hadde du bare ett alternativ for ren muskeltrening. Å la kroppen arbeide med blytunge vekter - og få en blytung og stiv kropp. Nå finnes et alternativ - bare på Trim Tram iStenersgaten. La musklene arbeide mot den naturlige motstanden i luft- og føl deg fri som fuglen. Keiser og Hydrafitnes

Venstrevridd suksess.

Tidskriftet er nesten alltid på kun 44 sider og så godt som annonsefritt. Det mangler bilder fullstendig, og er meget stram, streng og grå. Men omslagene vi brerer i ironi og kommersiell kraft. De er som oftest laget av illustratører i sa marbeid med en kontroversiell, men hu morfylt overskrift som lykkes i å spre mange smil, og utløse mange kjøp. Ikke minst hos spenstige motstandere som er ute etter hjernegymnastikk. ”Det sløve landlivet” pluss et bilde av en bunt kuer som dumt stirrer inn i ka meraet, var et angrep på det fordum mende landlivet. Noen uker senere kommer selvfølgelig et lignende angrep på storbylivet og med den den lille søte parantesen; (eller kuenes revansj), den ne gangen med en nedkludret T-bane vogn som illustrasjon. På lignende måte kan de ta for seg alt fra Reagan til ve steuropas intellektuelle, tyskeres adferd eller amerikansk middelklasse. Blandt det morsomste er en ”Zeitgeist Checklist”, der man på en slags ti på-topp-liste med frekke rubrikker forklarer hva massemedier har hengitt seg til de siste ukene. Titler som ”Flying Circus” eller ”City of Fright” klatrer opp og ned avhengig av Eastern Airlines problemer, eller terrorisme i en eller an nen by. ”Persian Rigs” kan ha ligget på listen i månedsvis p.g.a. bråket i den Persiske bukt, men kan få hard konkur ranse av ”Crack in the Sidewalk” når store ungdomsgjenger begynner å skyte i TV-rutene.

TRIM TRAM Stenersgt. 4 tlf. 42 2459 åpent 06.30-22.00

r r-

','” 'Ar'** TriiJ *-•

.-..^y-^...->

" •;'l%, !«?»

J ..*,'*• r ‘ÆBgfgyft*.*-. »mat.

>| v.,*®

_/V'4 : '4

§ & smM®fm-i?&$i. YJs

j;\?'j ’

-4'

“'

'• •#^HffiB

,-iÄ:.L-

A^jaSMs . ..*ÉiaBBsMaigi

.If '1 ' ,

;

*SB|jPjrre~

-•**

A/'

.-V’ J-

/, .

;''.';

£j

,/• -•

'»•/“

\,v '

*'V-

C*<' t >’4 .

,t \

,b,

---^m

9k c

•

...

'^ISHb

äSgßKiaSfe

V^wv.\;

'4ili

•%.

'•?£

' * s$, -H >._ gg /

•-'.,

•”!*

.y ||?||

V * %•. | I

••, £")• -- .' •

l*Wfi t8»ft3wg8aatø& - " *?£ ter-jStotS4 JWpnty<a*L«jr n»»6a5Bga..

r. »gjær- ';WMH

..........y •—• "’_V .-

v«*®bS?S?»wrP'

... ;. ." ;v

i||f

r." V ... , ’.'

••:•

•

.,:-

...

’’

.• .'• •

% /v gjP|p

iBPgf ;!§§§! '.V-y

« • •'• i<

•?

J§>

jgKl/ aHF 'Sfcgfc: .••

ML** :yy,;.

;

g ggs

;;,||p| sWM~:

*£?*$* '

•’

- é&Jfi

. ';:.

//;

'-‘'.'TwjCj

:-• : .

-’

v ;.."•

Adjø Celluiter! w

Wv*• ! sif -r

Tenk at så små groper kan lage så store problemer. Nå finnes det en enkel måte å bli kvitt gropene på, og dermed også pro blemene. Med en anti-celluitkur fra H & M Cos metic, er du kvitt celluitene på få dager. Det virker kanskje som hokus pokus, men det er faktisk resultatet av mange års forskning og vitenskapelige tester. Høres det dyrt ut? Ja, det bestemmer du seiv, alt fra 39:90310:-. Det høres kanske merkelig ut at vår Silk Option kan være lp så mye billigere, men det er der hemmeligheten ligger. LANCOME ANTI-CELLUITE MOUSSE 310:-, ELCANYL MP 24 ANTI CELLUITE 230:-, SILK OPTION ANTI-CELLUITE CREAM 49 90.

HM Cosmetic ALLTID LAVEST PRIS

NATT&DAG

P* Ir.vMSt

,->äte<!äu. iÉ .

„ j,

sMmmS&s É»ÉiiåA'4rMfe';:' -- ' -'-.'Si :’S» 1 R

•, .v

, -

HBrei , 'Æi-.

m Smm

;Æ

t™*4 ’ #j§ ?

*»i

tÉ

v",

csffif

'? * !->

* '**’

Diskret Dekadense Nellys Wunderbar på Grunerløkka

Innehaveren av byens mest ellys Heaven dekadente er ikke klesmer. hemningsløse forretning gikk lei av å pynte folk, og kastet ut tyll, strass, og damesko i størreise 46 for å åpne byens mest diskret dekadente spisested i det samme lokalet. Nellys Heaven er blitt til Nellys Wunderbar, enda et friskt pust i hjertet av Gamle Grunerløkka. Bak Nelly-navnet skjuler seg som alltid Petter Birkeland (28). Første gang Natt & Dag’s utsendte støtte på Nelly var på den forlengst nedlagte og ikke spesielt lovlige undergrunnsklubben Sleaze i Sagveien. Da var han iført ildrød lårkort kjole med sinnsykt høyhælte sko, og var ballets ubestridte dronning. Seiv de svartkledte og sanseløst trendy nattemenneskene måtte snu seg når han gled gjennom lokalet ien sky av tung parfyme, sammen med et annet vesen med forvirrende kjønnsidentitet. Den andre var Roberta Ryon, 50% av duoen Nelly Nylon og Roberta Ryon som dukket opp her og der med et sceneshow som bød på litt drag, men mest vanlig vaudeville. Samtidig var Nelly travelt opptatt med driften av Nellys Heaven, byens mest oppsiktsvekkende klesbutikk der han designet, sydde og solgte klær, sko og smykker på be-

56 med høyhælte sko i størrelse 45, men stilling. Gjerne en kjole ioppdrag herrestørrelse som regel mer ordinære - hvis man da kan bruke ordet ordinær om så uordinære plagg. Nå er Nellys Heaven borte, men på det samme hjørnet i Thorvald Meyers gate har Petter Birkeland altså åpnet spisested. Nellys Wunderbar er ikke stedet for overdådige femretters middager, men er du ute etter velsmakende og veltillagede småretter, hyggelig atmosfære og god, gammeldags service er det lille lokalet definitivt verdt et besøk. Nellys Wunderbar har åpent seks dager i uken fra 12 til 24 og byr på alt fra russisk kaviar til enkle småting til 35 kroner. Hovedtyngden ligger på godsaker i prisklassen 45-100 kroner, med drikkefølge fra fin champagne og nedover, med relativt moderate priser hele veien. Det lille lokalet er holdt i svart og rosa, med ung og heftig norsk kunst på veggene, speilbelagt tak og ditto brystpaneler. Det er intimt, elegant og litt over toppen...diskretdekadense som ikke skulle skremme noen. Noe av ånden fra Nellys Heaven svever fortsatt over lokalet, men restauratøren Petter Birkeland vil helst ikke blandes mer enn nødvendig sammen med fenomenet Nelly Nylon. nellys Man blir ikke kvitt det så lett: ”Vi

fordommer og en veldig trang til å sette i kjenner deg ognoemedusikkerhetågjødin type!” Folk har mye båser, dethar re. natt&dag: Hva skjedde med Nellys Heaven? nellys Jeg ble lei av å pynte folk. Og når de klærne folk hylte og skreik og pekte sjokkert på hos meg for fem år siden begynte å dukke opp i vanlige klesbutikker fant jeg ut at det var på tide med noe annet. nattadags Hva er Nellys Wunderbar? nellys Jeg kaller det champagnebar, eller vorspielsted. Et sted der folk lan stikke innom og hygge seg, drikke og spise små forretter. Vi stenger tolv, så etterpå kan de jo gå videre. natt&dags Hva slags folk kommer hit? nellys Alle mulige slags mennesker. Ikke så mange her fra nabolaget, mange kommer fra den andre siden av elva for ågå hit. Noen kommer fra teater, noen er ressefolk, men ikke noen bestemt klikk. natt&dags Er besøket bra? nellys Så bra at jeg gleder meg til en ukes ferie, og takk Gud for søndagene. natt&dag: Er du utdannet i matveien? nellys Jeg har gått på kokk -og servitørlinjen, men jeg gikk fort lei av å lage hvit og brun saus og å bake boller. Jeg liker mat, det er det viktigste. Og jeg kaller

drefilet eller melk for fløte . Det nytter ikke margarin foreller smør, ytrefilet for inå bøffe folk slakke på kravene etterhvert. En misfornøyd kunde er fort ti. nattadags Hvor spiser du seiv når du går ut? nellys Jeg er naturlig nok blitt mer og mer opptatt av service, så når jeg går ut går jeg på et sted der jeg blir oppvartet skikkelig. La Brochette, Blom, Holberg. Men det hender jeg får tid til en tur nedom Schoushallen også. natt&dag: Du har ny meny på gang, kan du røpe noe? nellys Vi får se hva jeg finner på når jeg kommer tilbake fra ferie i Tyrkia. Jeg beholder nok den greske salaten, den går det mye av. Og husets gravlaks må vi beholde, for ikke å snakke om russisk kaviar marinert i tørr champagene, kjøkkensjefens pate, gravet indrefilet av reinsdyr, ostefondue, laksemousse, hvitløksdampede reker. Og Grethes Mareritt, en kaloribombe av en kake. Jeg beholder nok også Fanny Fristelse Flambe, det er fin slankemat. natt&dag: Du trives på Grunerløkka? nellys Ja, dette er hjørnet mitt. Hvis jeg en gang går lei av Nellus Wunderbar finner jeg alltids på noe annet i dette lokalet. jan ømdahl

Tr/T# «SiJ-jg, *

'”**«>,

' s

fl • **

Personaltelefon

41 61 57

Personaltelefon

20 21 66

Personaltelefon

20 20 94

NEtm?SL01TSGI7 PerSOnalte,efon

41 61 88 ’ ’ 20 20 52

Dronningensgt. 28........ 3367 08 (09) 87 40 10/87 42 37

NATT&DAG

Juni

i Los Angeles, far glimUl suksess ng norsk skuespillerinne gjør rende krilikker, överöses med t ilbud, sammenlignes av L. A. Times med Ingrid Bergman osv, osv. Og likevel knapt et ord i pressen. Hva er det som skjer? Hvor er det blitt av den gode gamle tiden da ethvert halvkvedet tilbud fra utlandet avstedkom førstesider og portrettintervjuer i Lordagsrevyen? Har de lært? Eller kan det ha en sammenheng med at skuespillerinnen det her er snakk om heter Juni Dahr.

D’Arc

* | |

Norge og USA ....

?> V. T ’

1 . . _* t I

||8g'f> -'

|"f?

Og nar sant skal sies er kanskje den mest oppsiktsvekkende del av hennes suksess den som i høsl har funnet sted i Norge. Folk har fylt kirke etter kirke til trengsel for a oppleve Juni DahEsetterhvert berømte Jeanne d‘A re-forestilling og det tiltross for at det dreier seg om en engelsksproglig forestilling. Hørte vi noen snakke om manglende teaterinteresse med krise til folge her til lands?

m i-.‘ *.; 1b

:*’ \ f

T-

-„A -'A ”; ' ' 4 t

I „ ( ’'“ '.'l | $' *'4 *’**., " ,f* 4 * :**' K} ;• •* ,,'•

RI'.?®* 1*' '•«/*

;

*'.,

’v &

,x s.> v X

|| I l f 5

* A

n^V-, s' ' ø*

- •0\?*S»: _ J ,V\

*? \ ‘

-‘

. %: ;"

gvb,;..;- .va;::,:

‘‘

jBBI — |'fiÉ

SHHHHj

*, ***, lt 4- V/..' '

Kanskje er den pala Hende stillhet rundt Juni Dahrs suksess en følge av det triste faktum at publikum beviselig ønsj f ker å oppleve noe anderledes, noe de ! ./ foler de ikke far nar institusjonsteatrene BfejP*' forsøker å oppfylle alle sine forpliktelser overfor kulturbegreper, revisorer og Responsen er overvcldende, sier en hektisk Juni Dahr som sper på Jeanne

japp

dVYrc ved også å spille forestillinger for

KfeijN' ’k

Og det hele er gått så fort. For to är siden travet hun gatelangs i New York, gikk fra obskurt teaterhus til plysj kledde salonger og sugde inntrykk, samtidig som hun studerte ”method aeting” på dagtid. Nå står hun på farten til New York igjen, denne gang for å opptre i FN, noe som neppe vil ha en dempende virkning på etterspørselen. Jo, hun har allerede mottatt tilbud fra Togo, representert ved landets presi"Jeanne d’Arc - trial through fire” er i hoyeste grad Juni Dahr’s eget verk. Hun har utviklet det i samarbeide med en regissør som stadig forbløfles over hvordan stykket forandrer seg med tiden og omstendighetene. Förleden spilte jeg utendørs i ruinene pa Hovedøya og der ble forestillingen noe annet enn i en kirke. Juni kjenner sitt stykke, er glad i det og gir det alt det stell som skal til for at det skal holde seg friskt. Og utgangspunktet er en befriende følelse av å spille en kvinneskikkelse snarere enn en sjablon. Jeg fikk nok av å leve ut menns mer eller mindre infantile visjoner av drømmekvinnen på scenen, og jeg ville ha kontakt med et publikum. i kl ø re di. e" V"' . nodt tlhi re,se 1,1 USA ‘«r Jeg var heldig, jeg havnet blant de få ametikanere som ennå har et hode å tenke med og et hjerte og føle med og jeg møtte en utrolig respons "Go for it. Jund”.

' •'.'''''' ?*ffZ '. .

/' jg(g* o 5 ||f

,* -V

'% . r ‘

-V

t*. \

\ **\

1111

rBgpif -

fc; *

’ IPf®1-

l>lw

h ",

; .V.

A-

’

•;

11 A L

Ä*

« '*

t\*

;f j|

' ' f - _

I '

• •

. .^öj

‘ i ‘ g&h ;

'jw y

jJj3kpx

,v%

"'V '' '

Æ JH W

TK B m,

j§S|V'-.-'ÉS^Ø'^2

*' * -as|

>5S

„ x ‘

- k *;

jO*

I %• v

Ai,,..,r-. Y<

-V*

t |

. de er for det meste satt frem av mennesker med dollartegn i øynene, representanter for den utrolige hulheten du finner i Syd-California. Film blir det uansett. Et sted i en tettpakket fremtid skal Juni realisere Jonas Lies Troll på film, et prosjekt som en tid har ligget pa is etter at hennes samarbeidspartner døde. Utover det later

‘ r',

'fé-

disse fremmede menneske-

Hun Ola Thy\c hl

1 /

fl|

Hjf

-«P ;jfjfr

'å

.< •

F0RHAN I.

v.wHBi Hr -'Åe> V:;,-, II

WSjfc^^>^' ^'i^!-.!‘; '<cVi •« JBgPSrJ? :'-^ap

-rV

\ t :;m C ' /

KA S E

•

PRINSE N S G A T E

”W.

stifeX&fc.. Va\\\V‘ wBSk, - **•- •*$ A*ÉÅS ' ' ~ '$&$'%!&

j“^8#fifllffil?'v

«R ||8 jp Xj *’’

ski

westby match • triaden shopping

LUNDGREEN

-•

j'V

ff<

KARL JOHANS GATE

»HNp f

RAPHAÉL • AKER BRYGGE

a v a n t i

‘ '*’?*

OSLO-OMRÄDET

BR. AMUNDSEN

;:|Ég _

POCO LOCO • BOGSTADVEIEN

T.\. -;4f

,: , t v

i|y . l?Tv %, *m w m W:

•

DRAMMEN

I |

fgåj v#j|fe;lÉiÉ«S& 1 ' -.>. > „ -WfåMMiA..J%t;å$s‘: :,:

pppr. 4 Bjørn Borg International Tlf 55 9i 80

ÉA jmB& HBbL, E mf

J|HhV

SOLSENGER HAR ALLE! De som gir gyllenbrun farge er i Munkedamsveien 66!! Menneskets evne til å absorbere sol er like forskjellig som antall solsenger på markedet, og i motsetning til andre solstudios har SUN FUN tatt konsekvensene av dette. Med markedets beste, mest varierte og moderne utstyr garanterer vi et optimalt resultat, enten du har sart, følsom hud eller «oksehud»; du er brun etter 3-4 behandlinger.

Ta med denne annonsen så får du en gratis prøvetime. Ring og bestill timen på forhånd.

G i ør deg seiv en gyllenbrun og behagelig tjeneste: KONTAKT OSS FOR NÆRMERE AVTALE.

j|||

r™i

El ~B

Munkedamsve'en 66 (Ski||ebekk)’ 0207 0s|° 2

"»

Telefoner: (02) 44 60 85 / 55 43 39

Åpningstider: Man.-fre. 08.00-21.00, lør. 09.00-17.00

Ö|

NÄTT&DAG

KRISTEN EINARSSON Adm. dir. BIK BOK-gruppen

Hvilken konkurrent har du mest respekt for? Matinique. Hvilken by påvirker Oslo-moten mest? Før var det vel Paris. Nå, tror jeg faktisk det er Tokyo. Hvem er viktigste designer akkurat nå? Ola Kongshaug. Hva tror du er den kommende trend i Oslo? Pilot-stilen. Hvilken mote tror du vil bli den kommersielt mest fremgangsrike i Oslo i høst og i vinter? Her må svaret bli det samme. Inspirerende moteblader? ?? - Nei, du, dette måtte jeg ha spurt Ola Kongshaug om!

MARIT DE JONG Innehaver av Marlo second hand

Hvilken konkurrent har du mest respekt for? Seriøse, oppfinnsomme og kvalitetsbevisste innen secong hand-bransjen. Bra butikker som New i York i Bogstadveien og Mitt Skattkammer i Trondheimsveien. Hvilken by påvirker Oslo-moten mest? Paris. De er helt klare individualister med personlig touch. Biander nye og gamle klær. Hvem er viktigste designer akkurat nå? Chantal Thomass. Hva tror du er den kommende trend i Oslo? Sterk renesanse for skinnjakker, spesielt pilotjakker. Og detaljer som småblomstrede, småmønstrede bluser, skjorter og trøyer. Kraver, lommetørkler og artige hatter. Og gamle herrevester! Hvilken mote tror du vil bli den kommersielt mest fremgangsrike i Oslo i høst og i vinter? Jeg tror vi går mot mindre vågale tider, vi vender mer mot sikre kort, som det klassiske og litt romantiske. Hvilke synes du er de tre mest inspirerende utenlandske mote blader? Danske Alt For Damerne, Fransk Elle, Engelsk Vogue, Donna.

Mest toneangivende by? Gammel vane er vond å vende, men den er stadig like god: Paris og London hoider stiilingen som Faktisk kom nøyaktig likt ut i vår enquette. klar: Paris er udiskutabelt mest haute conture, London er viktigste by når det gjelder røffe, ungdommelige klær adskillige skritt nærmere ”gaterV'. Andre byers periodevise store påvirkningskraft, ble av de farvede motefolk bestemt, men vennlig avfeid som døgnfluebyer.

s M

Natt & Dags mote-enquete hosten 1988

Hvilken vei blåser mote-vinden i høst og vinter? Hva kommer vi til å se på Oslos gater? Hvilke klær kommer til å selge mest? Hvilken by har storst innflytelse på Oslo-moten? Hvem er viktigste kles-designer akkurat nå? Natt & Dag har svarene. Servert av mote-proffene: Fotografer, innkjopere, klesfirmaer, stylister og motejournalister. De som kanskje klarest påvirker klestilbud og trend: Oslo-moten. TEKST JAN

BJERKFELT

KRISTIN TROMMESTAD Salg- og markedskoordinator Dobber

Hvilken konkurrent har du mest respekt for? Levi‘s. Hviken by påvirker Oslo-moten mest? London. Hvem er viktigste designer akkurat nå? Gaultier. Hva tror du er den kommende trend i Oslo? Black denim. Skinnjakker. Til jenter: Hva som helst - med sterke farger. Hvilken mote tror du vil bli den kommersielt mest fremgangsrike i Oslo i høst og i vinter? Ingen utpeker seg spesielt akkurat nå. Men jeg tror vi kommer til å se mye sorte skinnjakker, mørk denim og sorte sko. Hvilke synes du er de tre mest inspirerende utenlandske mote-blader? Interview, Lei (Italia), Sportswear International. TORSTEIN RIEBER M*ote- og reklamefotograf

Hvilken konkurrent har du mest respekt for? Rolf M. Aagaard (Aftenposten). Hvilken by påvirker Oslo-moten mest? New York. Hvem er viktigste designer akkurat nå? Terje Hopes stoldesign. Hva tror du er den kommende trend i Oslo? Mer syd-amerikansk og syd-europeisk. Hvilken mote tror du vil bli den kommersielt mest fremgangsrike i Oslo i høst og i vinter? Konservativt, klassisk. Hvilke synes du er de tre mest inspirerende utenlandske mote-blader? Donna (Italia), Vanity (Italia), Interview.

Bladene som tarførste og siste stikk.

Hvem er viktigste designer akkurat nå? Nicole Farhi. Hva tror du er den kommende trend i Oslo? At man investerer mer i kvalitetsklær som er enkle og som kan kombineres med det man har fra før. Enkelt og klassisk. Hvilken mote tror du vil bli den kommersielt mest fremgangsrike i Oslo i høst og i vinter? Loden, kirsebærrødt, cognac, gusjefarger. Hvilken synes du er de tre mest inspirerende utenlandske mote-blader? Donna (Italia), Amerikanske Vogue, Engelsk Elle. JOHS. BØE Reklame- og motefotograf

Hvilken konkurrent har du mest respekt for? I Norge: Tom Sandberg og G. B. Allessandri. Der ute: Irving Penn og Richard Avedon i New York. Hvilken by påvirker Oslo-moten mest? New-York. Hvem er viktigste designer akkurat nå? Marshall???, jeg tror det er det han heter. Hva tror du er den kommende trend i Oslo? Slengbukser så klart!!! Hvilken mote tror du vil bli den kommersielt mest fremgangsrike i Oslo i høst og i vinter? Nå kommer jo alle de stygge fargene. Det vet jo alle. Hvilke synes du er de mest inspirerende utenlandske moteblader? Jeg er egentlig ganske konservativ når det gjelder blader. Leser bare italiensk og amerikansk Vogue. Den store jungelen av andre blader orker jeg ikke å følge med i.

TONE LØVEID Deguy Vika

LISBETH LARSEN PR-sjefln Wear

Hvilken konkurrent har du mest respekt for? Yamamoto-butikkene i London og Paris. Hvilken by påvirker Oslo-moten mest? Paris. Hvem er viktigste designer akkurat nå? Closed/Girbaud og Yamamoto. Hva tror du er den kommende trenden i Oslo? Vide bukser, lange skjørt. Grønt og sort. Hvilken mote tror du vil bli den kommersielt mest fremgangsrike i Oslo i høst og i vinter? Drakter i viskose som krøller! Nei, det var en fleip. Kommersielt mest i vinden? Nei, det er umulig å si. Hvilke synes du er de tre mest inspirerende utenlandske mote blader? Tha Face, Italiensk Vogue, Lei (Italia).

Hvilken konkurrent har du mest respekt for? Maison du Pantalon i Hegdehaugsveien. Hvilken by påvirker Oslo-moten mest? Ikke lett å si nå om dagen. I fjor var det London. Nå? .... Roma for eleganse og London for det røffe, ungdommelige. Hvem er viktigste designer akkurat nå? Joseph. Og Montana for det spesielle (men dyre). Hva tror du er den kommende trenden i Oslo? Bermudashorts til draktjakker. Ellers kroppsfremhevende klær og korte jakker. Mye detaljer på klærne. En annen ting: vide bukser, eller helsleng som vi engang kalte det. Hvilken mote tror du vil bli den kommersielt mest fremgangsrike i Oslo i høst og i vinter? Jeg tror folk er blitt mer fornuftige. Kjøper kjente kvalitetsmerker til en rimelig pris. Kjøper ikke så mye som før. Kombinerer heller plagg til forskjellig bruk. Hvilke synes du er de tre mest inspirerende utenlandske mote-blader? Interview, Femina, Engelsk og fransk Vogue.

TONE BERENTSEN Nicole Farhi

Hvilken konkurrent har du mest respekt for? Armani. Hvilken by påvirker Oslo-moten mest? Paris.

NATT&DAG

ROGER JOHANSEN Markedssjef Hennes og Mauritz Hvilken konkurrent har du mest respekt for? Alle de små motebutikkene tilsammen. De har vært flinke, og har tatt markedsandeler de siste 2-3 årene. Hvilken by påvirker Oslo-moten

KNUT BRY Fotografi Paris og New York P. t. oppmskhjdp påHom i Hallingdal ~det er ltt mincire enn New York . Hvilken konkurrent har du mest respekt for? Peter Lindberg. Hvilken by påvirker Oslo-moten mest? Paris. Hvem er vikdgste designer akkurat fipp nå? Jean Paul Gaultier er suveren til å koke mf <*? nye supper, men mine personlige favoritter er minimalistene Yamamoto \ * og Romeo Gigli. Hva tror du er den kommende trend i Oslo? TÉlfllL Jeg er egentlig ikke godt nok kjent i Oslo. Føler meg som en turist.... de e graver jo om hver eneste gang jeg er der. Kommende trend? Kanskje å grave opp flest mulig høl? Hvilken mote tror du vil bli den kommersielt mest fremgangsrike i Oslo og Voice of EuroPe burde gjøre det riktig bra som volumselger i tiden fremover. . På den mer eksklusive siden tror jeg A kommer seg fSgjS t ' *£& '.f^ dt„ Hvilke synes du er de tre mest inspirerende utenlandske mote-blader? Italiensk Vogue, Arena, Face, Luomo JåfjodJI^Vogue. #

Milano-Paris-London-New York-Tokyo. Hvem er viktigste designer akkurat Armani -og H&Ms egne designere. Hva tror du er den kommende trend i Oslo? Business-look, ettersittende drakter, dresser etc. Hvilken mote tror du vil bli den kommersielt mest fremgangsrike i Oslo i høst og i vinter? Uten tvil H & M. I høst åpner vi 10 butikker og er klart i slaget. Hvilke synes du er de tre mest inspirerende utenlandske moteL‘Uomo (Italia), Tique -og hvis bladet blir like bra som Nøjesguiden i Sverige: Natt og Dag. ANETT KILEN Frilans moteredaktor Tique Hvilken konkurrent har du mest respekt for? Hege Duckert, Dagbladet. Hvilken by påvirker Oslo-moten mest? Hvem er viktigste designer akkurat nå? Mest toneangivende: Christian

jjgg||ggllpp' ÆjBåmiåm.hrCr;...

. ,,:<r

Hva tror du er den kommende Enqueten gir . . . imidlertid en klar hentydning om At mulig. Folk har ikke sa mye penger en stadig mer individuell mote. a bruke paklær lenger. Folk kommer til å stille med sine Hvilken mote tror du vil bh den Sffllnhelt personlige favoritter. Og det kommersielt mest fremgangsrike i jg^^—BBBgffl—l kan man etter god pluralistisk Oslo 1 host og 1 vinter? skikk neppe kalle et onde. aeiseg skalmerkbart mye-ul før en mote gang gjengi tleg remtror hever fremtor andre. Æi >?.1 fr.W - ;: m 11|| iLiffggggglMMB ,1W Eller for nok „ en . Ä K ® ä PLr. 6 et Men jeg tror vi kommer til asc mange av svarene. -de gar med alt f aissc scilciqakkene fra Hcnri Lloyd Andre ting? Pengene (hvilke Men jakkene er jo veldig line! Hvilke synes du er de tre mest mspnerende utenlandske moteLek Moda (Italia), Donna (Italia) kjersti hodt Moteredaktor Det Nve Hvilken konkurrent har du mest respekt for? Vet ikke, jeg er ikke helt sikker på Hvilkf^hv'nåvirWpr iri nl-pn Hv ken by påvirker Oslo-moten ™est/ f London, særlig for yngre. Hvem er viktigste designer akkurat nå? Jeg har veldig sans for Gaultier. Hva tror du er den kommende trend i Oslo? Det er jo en kjedelig sesong. Det skjer veldig lite. Men jeg skulle tro miniskjørt vil holde seg. Hvilken mote tror du vil bli den kommersielt mest fremgangsrike i Oslo i høst og i vinter? Ingen. Folk er ikke opptatt av å kjøpe spesielle merker lenger Hvilke synes du er de tre mest inspirerende utenlandske mote-

*§h|HE? :mSKm lif|fS| B §§DH m» |SHMk I ftAAB

jJgM i

fVwST \ \

M M

'lawPKHMKk 'WH B| wHk

Men. Vi kom da opp med noe. Følgende tendenser ble stanset ut av flere kjennere: Kvalitet er stikkordet. Flere förutser en stadig mer vektlegging på enkle, kjSSSSI *. basisplagg som man vet erav €|> god kvaiitet. Poenget er jo at disse piaggeneiøttere tmfj -‘ kombineres med andreklser % man har frøffø Sgj| * KlaSSisk, tmdlSk>naH Stil Retro-innslag fra 30-4^bgbIJ

Mer femlnim StIL -ilßl ; iHr 40 romantiske storblomstrede INe k/ofer pä den ene siden, og, llg fortsatt stø kurs for kro^pi||: Ufl|k fremhevede kjoler og miniskjørt, fBJMk Det siste kanskje mer uDB for de yngre, UB _ ftBJX Retur for 60 og MB 70-tails-stilen. jHHi Sporty-stilen. Med den regnbuen av sj.jjer mg n |iar

Engelsk Elle, Fransk Elle, I-D.

NÄTT&DAG CHRISTINE SCHØNBERG

BJØRNAR AASLUND

Stylist/hårstylist Hvilken konkurrent har du mest respekt for? Alle som utfordrer meg. Og det er det dessverre få som gjør her hjemme. Derfor reiser jeg mye, for å få inspirasjon. Skulle ønske det fantes flere innen mitt yrke i Norge. Hvilken by påvirker Oslo-moten mest? Kommer an på hvilket miljø man tilhører. Men jeg skulle tro London er ganske toneangivende, ja. Hvem er viktigste designer akkurat nå? Flere bra, har spesielt sans for japanske designere, slik som Kenzo. Men franske Comme des Garcon er også flinke. Hva tror du er den kommende trenden i Oslo? Umulig å si. Det er vanskelig å få nordmenn til å folge en trend. Alt er liksom lov. Men jeg tror vi vil se mer nøytrale stiler og farger. Bortsett fra lilla, da selvfølgelig, den kommer jo sterkt. Hvilken mote tror du vil bli den kommersielt mest fremgangsrike i Oslo i høst og i vinter? Når det gjelder vanlige, rimeligere klær tror jeg Cubus kommer til å seige godt. Hvilke synes du er de tre mest inspirerende utenlandske mote blader? Per Lui (Italia), Lei (Italia), Blitz (England). LILLEBA BRYNILDSEN LØKKEBERG

Motejournalist Aftenposten Hvilken konkurrent har du mest respekt for? Ingen. Hvilken by påvirker Oslo-moten mest? Ingen enkelt by, flere. Den norske mote-industrien er veldig våken når det gjelder å importere spennende nye stiler fra kontinentale byer som Paris og Milano. Hvem er viktigste designer akkurat nå? Christian Lacroix. Hva tror du er den kommende trend i Oslo? En sterkere individuell mote. Langt, kort, shorts.... de bruker alt nu. Hvilken mote tror du vil bli den kommersielt mest fremgangsrike i Oslo i høst og i vinter? Kort hos ungdom. Hvilken synes du er de tre mest inspirerende utenlandske mote-blader? Harpers Bazar, Fransk Vogue, Marie Claire. iS—— : VWX &. Y l Storselgerne? W Klassisk ”business-look”. Drakter, innsnevrede jakker, kjoler, og dresser for gutta. Sorte lærsko. m Brett ut og bøy helt tilbake. Fars gamle, tunge pifotjakke er i skuddet igjen. Og har han bestemt seg for a gå med den seiv, så er bruktbutikkene redningen din. Vi kan nok også vente oss et godt utvatg av nyproduserte skinnjakker i butikkene. Men husk, det skal være kvalitet. Dongrey, spesielt sort. Sporty look, sweatshirts etc. Sleng-bukser, Jada. Etter flere års 60- og 70-tatis-fik-sering, med earley warnings om slengbuksenes titbakekomst, ser det nå endelig ut til at det blir alvor. Om enn i mer moderert form: Helsleng (vide bukser). Bisarr-sleng for de mest outrerte. Men hvor langt inne sitter fordommeneT (Mor! Hvor er det blitt av platå-skoene?).

Stylist/fotograf Hvilken konkurrent har du mest respekt for? I Hvilken by påvirker Oslo-moten mest? Paris. Hvem er viktigste designer akkurat nå? Romeo Gigli. Hva tror du er den kommende trend i Oslo? Mange ulike stiler. En stor samling individualisten Hvilken mote tror du vil bli den kommersielt mest fremgangsrike i Oslo i høst og i vinter? Look Sportiv. Hvilken synes du er de tre mest inspirerende utenlandske mote blader? Italiensk Vogue, Donna (Italia), Lei (Italia).

Fargø&carfet f Klareste tendens i høstens moteutspørring: Jordfarger, sjatteringer av brunt og grønt. Dette betyr med andre ord at de siste årenes paria- kaste, nemlig de som liker brunt, endelig kan opptre på fortauene med hevet hode igjen. Og selvfølgelig: Sort. ANETTE STAI

Modell og motefotograf Hvilken konkurrent har du mest respekt for? Paris-fötografen Gilles Bensimon for hans sprudlende, krafdtfulle og ungdommelige action-shots. Hvilken by påvirker Oslo-moten mest? New York. Hvem er viktigste designer akkurat nå? Azzedine Alaia er min personlige favoritt. Ellers leverer designhuset French Collection mye bra ”vanligere” klær. Hva tror du er den kommende trend i Oslo? Barer!! - Å moter? Vel, jeg tror folk i større grad kommer til å lage sin egen personlige stil. Følger ikke motene så slavisk. Hvilken mote tror du vil bli den kommersielt mest fremgangsrike i Oslo i høst og i vinter? Du, jeg har ikke vært på motemessen engangjeg. Hvilke synes du er de tre mest inspirerende utenlandske mcte blader? Jeg leser nesten bare amerikansk Elle. Veldig mange av de dyktige franskmennene har flyttet til New York. Og People. Det leser jeg hver uke.

”Hei Tutta. Jeg bare rasket noe ut av skapet i dag, jeg"

PERRY RØED

Agentfor Thomas Stenersen Import Hvilken konkurrent har du mest respekt for? Ingen. Men det er mange flinke. Hvilken by påvirker Oslo-moten mest? London/Milano. Hvem er viktigste designer akkurat nå? Aner ikke. Jeg er businessman. Jeg har ikke tid til å folge med. Hva tror du er den kommende trenden i Oslo? Slengbukser, både for damer og herrer. Hvilken mote tror du vil bli den kommersielt mest fremgangsrike i Oslo i høst og i vinter? Ingen. Tror ingen vil utmerke seg spesielt. Butikkene har lært å kjøpe inn riktig og variert. Hvilken synes du er de tre mest inspirerende utenlandske mote blader? Interview, Clique (Sverige), Per Lui (Italia). HEGE DUCKERT

Journalist Dagbladet,p.t. Sunday Times, London. Hvilken konkurrent har du mest for? Anett Kilén, Tique. Hvilken by påvirker Oslo-moten mest?

LOTTA MALM

Är "A-OK. Ireadyou loudand clear.”

Vanskelig å si. Tror det er London. Paris er litt for sofistikert for Oslo-folk. Det blir litt for damete. Hvem er viktigste designer akkurat nå? Gaultier. Han har vært den viktigste veldig lenge nå. Men ingen har liksom greid å gjøre noe banebrytende etter ham. En annen som også gjør spennende ting er Joseph. Hva tror du er den kommende trend i Oslo? De som våger mest: Vide bukser. Men det blir de få, motebevisste. Nordmenn har jo en ganske sterk fordom mot alt som kan minne om slengbukser. Vi kommer nok også til å se mer tradisjonelle klær: Innsnevrede jakker, drakter, og andre ”pyntede” plagg. En klassisk stil. Hvilken mote tror du vil bli den kommersielt mest fremgangsrike i Oslo i høst og i vinter? Enkle basis-plagg. Klær med kvalitet. Klær vi kan ha en stund. Tendensen går mot færre ”motepåfunn”. Hvilke synes du er de tre mest inspirerende utenlandske mote blader? Engelsk Elle, Arena (engelsk), Blitz (engelsk).

Salgssjef Voice of Europe Hvilken konkurrent har du mest for? Alla dom som gjør det bra. Dom som greier bygga opp en marknad som fungerar. Dom som klarar bygga opp et navn som holder i fem- tio år. Och som hela tiden greier förnya seg. Hvilken by påvirker Oslo-moten mest? Paris. Hvem er viktigste designer akkurat nå? 1. Gaultier. 2. Yamamoto. Hva tror du er den kommende trend i Oslo? Ung, sporty mode. Med mycket rockit skinn. Motocycklar, hele den greien der. Dessutom dongrey - Norje er ju det landet som kjøper flest dongreybyksor per innvånare i værlden, va - dongrey med miniskjørt og tighta toppar. Det feminina, kroppsnæra modet. Kontraster. Hvilken mote tror du vil bli den kommersielt mest fremgangsrike i Oslo i høst og i vinter? Sport och dongrey. Hvilke synes du er de tre mest inspirerende utenlandske mote-blader? Donna, Engelska Elle, Franske Elle.

MARIT ELINE GRØNBÆK

Reklamesjef Levi‘s Hvilken konkurrent har du mest respekt for? De seriøse i motebransjen. Firmaer med klare målsetninger. Hvilken by påvirker Oslo-moten mest? Paris for den ”etablerte” moten, London som inspirator for den yngre mote. Hvem er viktigste designer akkurat nå? Jeg synes det er en kombinasjon av flere. F.eks. designere som Jean Paul Gaultier og Azzedine Alaia. Men vi som driver med basic-tøy henter like mye impulser fra gaten. Hva tror du er den kommende trenden i Oslo? Fremdeles mye denim. Mørkt i høst lysere til våren. Tror også miniskjørt vil være ofte å se på de yngre. Fargene tror jeg blir dype, som flaskegrønt - og lilla, med blått og brunt stikk. Hvilken mote tror du bil bli den kommersielt mest fremgangsrike i Oslo i høst og i vinter? Faktisk tror jeg Levi‘s vil øke. I disse tider vil folk vite hva de får. Levi‘s er kjent, og Levi‘s er bra. Hvilke synes du er de tre mest inspirerende utenlanske mote blader? Hos oss er Sportwear Internationals europeiske utgave hyppig lest. Mye spennende for vår del av motebransjen. Ellers? I-D og The Face.

i AjF&Øf Hel i v v'. y&fj-jM

WJSu.

Hey, bud, looka bere, they 're back ageeen.

- 'V-i

SVEIN ARVE ANTONSEN innkjøper L‘Uomo Hvilken konkukrrent har du mest respekt for? Hvilken by påvirker Oslo-moten mest? Det mest konkrete eksperimentelle finner man i London. Paris gir deg den blandede grøten.

mM Og hvem er så alle disse IYB@nnesk@B1@ det snakkes om

W V

* jj.

!j|||p| $ f

IB* %';

il jfiWKS|BÉ^^fe #| fÉffl

Alaia, Azzedine. Tunisk ”off piste” designer med base i Paris som er kjent for sine kroppsnære, t.ghte tnkoter -og otte obskure påfunn. Sirkulerer utenfor det etablerte motesyndikatet. Armani. Italiensk designer med base i Milano. Lager tidløst klassiske kolleksjonen Klær med høy kvalitet, ut.en. * Y1]*® Aashy. Blandt de beste pa sitt felt de siste 10-15 arene. Avedon, Richard. Berømt New York-fotograf, aktiv siden 50- tullet. Har laget forsidc-fotoenc på amerikansk Vogue de siste 6-7 årene. Farhi, Nicole. Fransk designer som opererer fra London. Eksponent for simplicity-stilen. Enkelt, personlighetsfremheve,,deGaultier, Jean-Paul. Fransk designer som kom inn som et nyskapende uvær på motescenen med sine originale. Dali-inspirerte, morsomme koNcksjoner Eriskt OL- micrcssanl mote

Donnapåtopp. Men med samme popularitet sniker det seg Sannelig inn en amerikaner: Interview. utgitt l New York. I annen rekke: Fransk Etle, engelsk Elle. italienske Lei Og amerikanske Vogue. Floraen av andre blader SOm er nevnt i denne enquetten Ser imidlertid ogsa ut til a være like

LfT" ' v,kt,gste kies-iormg,vere. Gigli, Romeo. Italiensk designer som mmimuliMiicn Enkelhet et minimum av detaljer. Girbaud. Marithe og Francois. Designere som arbeider fra Paris. Klassisk stil, men med uventede, spesielle detaljer. Har også merkene ; losedog Maiiicpart)

hele kommer an på Smak Og behag - Og tnnen hvilke sektor man jobber.

Joseph. Høldorhl, London, og er kjent for sine mønslrede strikkekolleksjoner. Komfortable, feminine klær i naturma- terialer

G.B. ALESSANDRI

Kenzo. Japansk designer som leverer stilmessig konservative japanske klær.

Hvilken konkurrent har du mest respekt for? Stor respekt for Irving Penn.

nesten som en Gaultier innen haute coulurc. Spenner fra det seriøse, viktorianske, til det livfullt

Hvilken by påvirker Oslo-moten London for uvant farde. Mer klassisk mote: Milano, Paris og New York. Hvem er viktigste designer akkurat n å *? . . ., _ _,. ,. For kvinner uten tvil Romeo Gigli. Hva tror du er den kommende trend i Oslo? Vet ikke, følger ikke med. Mer feminitet og klassisk stil kanskje?

ÖT Ä"’ Lindberg, Peter. Kjent vest-tysk motefotograf som jobber for Vogue i Paris Montana, Claude. Fransk designer som lager dyre, trendy kollek-sjoner. Arbeider mye med lær.

; . B V W yli1*1 B BAi r| IfMS lipi WM W * l ’ : If J I p|f'

., liP ipBte É * f ÄBk, >T m W****..

Yamamoto. Japansk kleskunstner med minimalistiske design. En av de fremste eksponentene for de siste årenes österländske bølge.

Viktigste designer? •-) Saken er klar, mannen heter

Haute Couture. Kjennetcgn på kollcksjonerutviklct av designere som er medlemmer av det Iranske laget for *• WP*** ™«" somkunsl: Cambrc ' Uhoggcne Hir som regd skulpturen dirkete på modellen. Koordinator. Er ansvarlig for å sette sammen hele kolleksjoner. Anbefaler jnnkjøperne hvilke plagg de bør satse pa ' Stylist.Jobber på samme måte som en koordinator, har også for modeiienes kiesstil og look ved motefoto-opptak. visninger o.i. Noen stylister danderer også hår.

MmåHmMMame*.,

jji

| | Æjm JfiS jfljfl

I pH IkGHhhHkÉ^11 fl |1 L*TJ yMK

SjU I | jFl 4TA §B

11—i 4|i *% iflBBBM—MP3T

wæ

H ; :: iA-f

kWBKKbmLm ÆJ ftKj| JBjj^^^^^flJflfl^^HBHHB^ M Y . A B. iBIa-' Hl J||jj

BT [

Yf ' ' '- I? -

T ‘W^% A-VTir'' \~ :,<

“eÄtoXSSÄ*?*” enkle, røffe og virkclighetsfulle form Thomass, Chantal. Designer med eget motehus i Paris. Bruker gamle klær fra20-30-40-tallet,ogblanderdetpåen InAog vågal mate med nye farger og

I B

ff| IB f

Penn, Irving. Innledet den moderne amenkanske stilen innen

Hvilken tnote tror du vil bli den . kommersielt mest fremgangsrike i Oslo i høst og i vinter? Tror ingen vil få en enestående stilling. Det vil bli flere ulike som utfyller hvpnnil rp Hvilke synes du er de tre mest inspirerende utenlandske moteblader? Fransk Elle, Italiensk Vogue, L‘Uomo Vogue " h

»I Jpfj

Wmt mm

Løer italiensk! Italieneme markerer seg meget bra innen moteblader, ser det ut til: Italiensk Vogue Og

Jean Paul. Gaultier tar en sikker seier som viktigste designer akkurat nå. Men så er han da 'v: Også vurdert som en av de absolutt mest spennende på 80-tallet. Dessuten er han den som er blitt klart mest k-k-k-kopiert. Japanske Yamamoto Og italienske Gigili kommer likevel. hederlig ut av tevlingen

®1

| lTj-

Hvem er viktigste designer akkurat Gaultier kopieres mest, og er selvfølgelig dyktig. Andre (meget) interessante er Yamamoto og parhestene Marie Tog Francois Girbaud. Hva tror du er den kommende trenden i Oslo? Det blir nok en stor smeltedigel Jeg tror vi kommer til åse overraskende , •, | . . , ...... Hvilken mote tror du vil bli den kommersielt mest fremgangsrike i Oslo i høst og i vinter? Jeg tror det blir plass for alle. Ingener på spranget til å bli den store ener, slik som Bik Bok var før. Hvilke synes du er de tre mest inspirerende utenlandske mote-blader? Italian Fashion, Mundo Uomo, I-D.

™™"n§

«1 /V HB^^HBBHBh^^H^B BBärnr*-'-

H IPÄ®

' w

B S \

ÉSmåmgm *-

‘ " ***,. ».ÆmmSmBm . BHHBBBM

• '

mf *%£>>< \ -J» * mflMSgW''

. y A T

' -fe...

B-I . IjgwTiBBBÉÉMMB LT? r*/

ä i m ] H I M T I f* ,J H I I | | | B L.

Wå

NATT&DAG JESU SISTE FRISTELSE

BEETLEJUICE

Regi: Martin Scorsese I rollene: Willem Dafoe, Harvey Keitel, Barabara Hershey, m.fl.

Regi: Tim Burton I rollene: Michael Keaton, Alec Baldwin, Geena Davis, Jejfery Jones m.fl.

Martin Scorsese’s har ærlige hensikter. Dette syntes dokumentert etter å ha sett ”Je su siste fristelse” , dette 2 timer og 40 minut ters lange dramatiske epos, som har rystet det fundamentalisiske USA som en ”shaken martini”. ”Filmen er min måte å komme nærmere Gud på” forklarer den katolske regissøren, som tidligere vurderte å ta imot kallet og bli prest. Scorsese og manus-forfatteren Paul Schrader, fra calvinistisk bakgrunn, ble in spirert av boken med samme navn, skrevet i 1955 av gresk-ortodokse Nikos Kazantzakis. Vatikanet bannlyste boken med en gang den kom ut. Kazantzakis reagerte raskt og sendte over et telegram til paven, et sitat fra den kristne forfatteren Tertullianus: ”Ad tuum, domine, tribunal apello”, dvs. ”Til din domstol, Gud, legger jeg frem min sak”. Scorsese har jobbet i 16 år med å realisere dennefilmen. Han fikk nesten startet innspil lingen i 1983, men etter påtrykk fra mektige krefter ble innspillingen stoppet to uker før start. Regissøren ga seg imidlertid ikke, fikk vind i seilene hos Universal, tok med seg alle skuespillerne til Marokko, og filmet hele greia for usle 6,5 millioner dollar. Men hva er det her som er så støtende for kristelige hjerner? Jo, sannsynligvis det at Jesus hele tiden er usikker på hva som er hans egentlige misjon. Kommer han fra Gud eller Djevelen? Hans prediker er mumlende og tvilende, og lett de magogiske. Noen ganger greier han å enga sjere folk, andre ganger misforstår de grovt. Og når han greier å vekke Lasarus opp fra de døde, trekker frelseren seiv et lettelsens sukk. Judas er den mest lojale og klokeste av dis iplene, og den som virkelig setter sin lit til at Jesus er den etterlengtede Messias, mannen som skal hjelpe jødene ut av den romerske okkupasjonen. Men fremfor alt er det vel filmens siste halvtime som sørger for at folk hoster opp litt galle. Når Jesus henger på korset får han sin siste fristelse fra djevelen: Om Messias heller vil leve et vanlig liv, kan vel det la seg fikses: Jesus stiger ned fra korset, får seg en kone, elsker med henne, får barn og arbeider som håndverker frem til sin alders høst. Opprørende? Nå, noen store protesttog blir det vel nep pe utenfor norske kinoer. Det var noe helt annet når dansken Thorsen planla sin sex film om Jesus på 70-tallet Willem Dafoe er bra som den forvirrende Messias, men beste skuespillerprestasjonen gjør utvilsomt Harvey Keitel som den fri hetsclskende Judas. Når skal denne fremra gende skuespilleren virkelig bli oppdaget? Barbara Hershey tør å spille en Maria Magdalena med både kroppslig kåthet og sjelfull styrke. '•'.David Bowie gjestespiller i tre minutter som Pontius Pilatus uten å gjøre noe større vesen av seg. Sist, men ikke minst scorer Peter Gabriel stort, gjennom å ha laget rytmebasert musikk med røtter fra både Afrika og fjerne østen. Resultatet er en stil som får en til å assosiere til en mengde ulike tradisjoner, men som hele tiden definerer sin egen sannhet. Akkurat som Scorseses film. Karakter: Utvid din horisont! Gunnar Aronsson

FILM gjennom noen av Paris mindre kjente kvarter. Å si at filmen begynner bra ville være en uoriginal uttalelse. Roman Polanski hører til de virkelig store, og i opptakten er han helt på nivå med seg seiv. ”Desperat” begynner bra, med en enorm konsentrasjon under det ledige ytre, gjennomsyret av den følelsen av ubehag og uro som man pleier å kalle ”Polanski stemning”. Til den stemningen tilhører også humoren, den antisentimentale latteren som hindrer oss i fra å søke tilflukt i en varm og bekvem medfølelse med stakkarene der oppe på film duken. (Polanski tilhører jo den type av kunstnere fra østeuropa som gjerne påpeker at der han er oppvokst betrakter man Kafka som humorist). Doktor Walker (Harrison Ford) og hans kone (Betty Buckley) ankommer Paris med et tidlig morgenfly. Fremme på hotellet mer ker de at en koffert savnes de har tatt noen annens Samsonite. Paret har også fått gjennomgå endel andre merkverdige små opplevelser, og vi lever oss så inn i det, vi er fanget inn av Polanski som med sikker hånd og hypnotiske kameravink ler har sugd oss langt inn i Doktor Walker. Forviklinger leder til at fru Walker fornner, og at ektemannen får hjelp i letingen av den unge, langbente og sensuelt oppskryt te fransøsen Michelle (Emanuelle Seigner). Og nå har de førtifem-femti fortryllende minutter tatt slutt. Polanski har flere ganger før vist at han har problemer med å holde seg til saken, med det resultatet at filmer som ”What!” og ”Pi rater” mer eller mindre mister fart og grepet på innholdet, men dette er katastrofalt. Mer enn en time gjenstår av filmen og regissøren syntes å ha døset av. Så lenge filmen lever av seg seiv, er Harri son Ford’s spill, fullt av små særegenheter i mimikk og tonefall, helt utmerket. Men fortsettelsen försvinner under hans føtter og det ser mest ut som han overspiller. Spørsmælet er om han ikke for egen maskin slår ihjel et par scener som med en mer tilba keholden hovedaktør kunne ha hatt sin tveeggete gåtefullhet i behold. Mademoiselle Seigner, Polanski’s nye flamme, har sikkert sin sjarm rent privat, men den syntes ikke på film. Det er åpenbart at den bærende tanken for å bære resten av filmen er Doktorens gryende interesse for Michelle. Her skal han lete etter sin andre halvdel av sitt ekteskap, som har blitt bortført, og svever i livsfare, så går han i stedet bort og blir kåt på den upolerte jenta i ”tight” skinnkjole som er hans guide i Paris jungelen! En følelse som på en og samme gang er grov, usympatisk og fullkomment forståelig perfekt kalkulert av Polanski og hans gamle forfattervenn Gerard Brach (tid ligere har de skrevet ”Repulsion”, ”Cul de-Sac”, ”What!” og ”Piratene”. Feilen er bare at den følelsen aldri riktig oppstår. Mellom Ford og Seigner hender det ingenting. De prøver å late som, men det blir bare tomme markeringen og kona har vi full stendig glemt bort. Igjen finnes bare en masse intriger med is raelere og arabere som ”myrder” storyen helt. Karakter: Om du er fornøyd med 45-40 minutter i himmelen. Per Andersson

JERNGRESS DESPERAT

Regi: Roman Polanski I rollene: Harrison Ford, Emanuelle Seigner, Betty Buckley, m.fl. Diskusjoner omkring denne besynderlige film går høyt, men meningene stikker ikke særlig dypt. En sier at den holder i tyve mi nutter, en annen i førti, en tredje strekker seg til en time. Seiv inntar jeg en lett positiv middelvei og smeller i vei med at ”Desperat” lever (og som den lever) i førtifem-femti mi nutter innen det sørgelige og ubegripelige sammenbruddet inntrefler, som dessverre gjør den til en platt og endimensjonell jakt

Regi: Hector Babenco I rollene: Jack Nicholson, Meryl Streep, Tom Waits, m.fl. I ”Edderkoppkvinnens kyss” lyktes Hec tor Babenco alldeles utmerket å få bilder av virkelighet og fra fantasiens verden til å fore nes på filmduken. I ”Jerngress”, etter Wil liam Kennedy’s roman, har resultatet ikke blitt like vellykket. Filmens hovedperson, den slitne og seige dagdriveren Francis Phelan (Jack Nichol son) lever i intens og oftest fiendtlig kontakt med spøkelser og gjenferd. De ”døde” trenger seg på ham overalt, når

som helst, og stiller ham til ansvar overfor liv han har ”tatt” og ansvar han har løpt ifra. Dette har Babenco valgt å vise gjennom hvitkledde og bleksminkede personer, som plutselig står blant de levende og prøver å stirre Phelan ihjel med iskalde blikk. Seiv om det på enkelte steder gjøres med elegante övergånger, blir spøkelsene aldri så virkelig hetsnære for oss kino-tittere som de er for Phelan (eller for en som leser romanen). Nicholson gjør en imponerende prestasjon i filmen, og det er vel hele beholdningen i ”Jerngress”. For hans dagdriverpartner, Meryl Streep, er helt klartkalkun-artig. Og bildemessig er filmen med sine overdesignete naturfargete brun/grå/grønne-fargeskala og sine massescener med overregisserte statister som står og ser naturlige, en ganske trøtt opplevelse. Karakter: Det blir ikke noen Oscar av sånt. Per Andersson

MILAGRO

Regi: Robert Redford I rollene: Ruben Blades, Sonia Braga, John Heard, Chick Vennea, Christopher Walken, Julie Carmen, Melanie Grijflth, m.fl. Allerede her har jeg bestemt meg for hva som skal stå på karakteren lengst ned. En film som det er umulig å ikke like, skal det stå. For hvem kan ha noen graverende in nvendinger mot en film med et blendende foto i en minst like bedøvende vakker natur, som forteller om det gudsforlatte ”hølet” Milagro, utslengt i ingenmannsland, midt i Mexico’s ørken, der lokalbefolkningen går sammen for å slåss mot storkapitalen som har langt fremskredne planer om å anlegge et gigantisk hotellkompleks med golfbane og alt? Og hvem kan ha noen antipatier mot den rå og finskårne og arbeidsløse skikkelsen Joe Mondragan (Chick Vennea), som plutselig får det for seg å vekke liv i sine foreldres gam le åkerlapp, og begynner å dyrke bønner? Det er bare det at akkurat der Joe planter sine bønner, der ligger ”greenen” til det 13. hullet. Ruby Archuleta (Sonia Braga), som inne har byens bilverksted, engasjerer den motvil lige Chartie Bloom (John Heard), en advokat som slår seg ned i Milagro, hvor bygda’s lille lokal-avis utgis hver 14. dag, ”La voz del Norte”. Og, ja, det blir stor ståhei, som Redford forteller med mye varme og en viss porsjon humor. Byens eldste, Amarante, og byens sex-fikserte gris Lupita; en yr sosiolog fra N. Y. med stipendium for å studere ”grisgrendte strøk”, og borgermesterens steinkastende mamma er bare noen av de sympatiske men nesker vi møter. Det er altså en veldig og hyggelig film dette her. Nesten alle er snille og de som ikke er det blir det nesten mot slutten. Det høres kanskje ut som om man skulle få alt i halsen, men den lavmælte humoren, og ikke minst ”grisen” Lupita, gjør at vi svelger lett unna. Karakter: En film som det er umulig å ikke like. Mats Nilsson

”Beetlejuice” er en spøkelseskomedie som har gjort stor suksess Over There. Regissøren Tim Burton debuterte i 1985 med den video aktuelle ”Pee-Wees Big Adventure” men jobbet tidligere som dukke- animasjonsteg ner hos Disney. Og det kan en se. Skuespiller ne brukes nesten som dukker. Geena Davis og Alec Baldwin spiller ekte paret Maitland som forulykker i en bil ulykke. Deres lekre og stilfulle New England-hus inntas i stedet av en nyrik og vulgær New York- familie; Charles Deutz (Jeffery Ho ward the Duck” Jones i enda en bisarr frem toning), med sin like ufordragelige frue Delia og deres likbleke Siouxsie Sioux-datter Ly dia. Ekteparet Maitland bestemmer seg for å jage vekk inntrengerne, men de blir ikke det dugg skremte. Tvertom, så tenker kremme ren Charles på å åpne et kombinert forsk ningssenter og forlystelseshus med spøkelse ne som inntekstbringende celebriteter. Det er da Betelgeuse (i dagligtale Beetlejui ce) tilkalles, en liten, stygg rakker (Michael Keaton) som jobber ekstra som kino- exor cist. Til tross for den noe makabre rammen fin nes ingen tragedie på det dramatiske plan. Tim Burton beskriver en verden som egentlig bare er et forvrengt speilbilde av vår vanlige. Mer eksotisk, men mer byråkratisk. Alle gjenferdene må ta kølapp som hos Oluf Lo rentzen Dagligvare for å få opp sin sak for Den Høyeste Domstolen, akkurat som i Kaf”Prosessen”. Det finnes mye intern humor her som vi nordmenn ikke helt skjønner rekkevidden av; vitser om dumme ”football”-spillere, sli brigheter om New Yorks trend-nisser, paro dier på sandormen i den ubegripelige popul ære ”Dune”. Litt hokus-pokus fakter om New Age, har Burton også fått med. Og en hyllest til Harry Belafonte hvor hele ensem blet begynner i mime til ”Day-O” hva sier du til det? ”Beetlejuice” er fremfor alt annet under holdende pga. sine spesialeflekter, sine ”creatures” og sine halsbrytende scenogra fiske løsninger. Her hentes det (credits: Bo Welch) dekori deer fra filmhistorien, eksempelvis den tyske stuntfilm-klassikeren ”Dr. Caligaris Kabi nett” og dennes spesielle, butte vinklingen Man siterer også historien om spesialeflek ter ved å gjøre morsomme ting ved bevisst å gjøre primitive monstre. Danny Elfman fra Oingo Boingo har laget filmmusikken, og disse komposisjonene, sær lig den bombastiske, bakfull-aktige sirkus musikken er verdt å høre på. Karakter: Hvis man er i det litt barnslige hjørnet. Gunnar Aronsson

CROCODILE DUNDEE II

Regi: John Cornell I rollene: Paul Hogan, Linda Kozlowski, m.fl. Paul Hogan’s monsteraktige men dog godhjertede fremganger verden over med sin dumtrygge krokodillemann, viser at hjem mekoselig trivselsaction og kjapp replikk føring i høyeste grad er salgbart gods i dag ens filmmarked. ”Crocodile Dundee” er veldig lik forg jengeren, her er bare story’en snudd på ho det. Altså utspiller første halvdel seg i N.Y. og den andre ute i Australia’s villmark. På begge kontinentene uskadeliggjør Mick Dundee de grusomste gangstere mens han nesten gjør speiderhilsen med venstrehånda. Linda Kozlowski følger han hele tiden tett i hælene, med øyne så store som tallerkener av henførelse. Karakter: Gud bevare oss for nr. III. Per Andersson

Han eksponerer sine tanker gjennom William Walker, en bisarr men ikke marginell luStaters historie. I 1855 ledet han en ekspedisjon til Nicara-

innsatt. som Nicaraguas president og styret

RAMBO III Regi Peter Mac Donald reg reier macuonaia 1 rollene, oylvester otallone, Richard Grenna, tusen statister. B (

giøs moral, som sammenblandet i en stor komposthaug gir han en veldig kraft til å lede sine menn ghennom alskens farerHarris gjør filmens store skuespillerprestasjon, men den egentlige stjernen er Alex Cox. At han har en helt særpreget stil så vi i ”Sid & Nancy”, hvor han fritt og effektivt blander

b D|teaÄ,dog form iden„ye-Ram-

iShÄSffiÄiSS

°La oss glemme den vanlige kategoriseringIfatponr.1S eCt etab ere en egen Rambocr eå rii v . nl ,„ Jj?J?" kf°7Her rFnS B\°°d a! tUhkk ? idlfen foruten den sedvanhVipfn^m^vpf6 Sa mngen o?så<^ruIliatlSerer Ä'nW f a , rZ u P Part II” amb0, First Blood

hemninger henter han akkurat de ”bilder” han trenger, for å vise oss og for å understreke at fil^en ikke bare händ ler om historie, men like mye om nåtiden. Det mest iøynefallende knepet er at han lar ™derne rekvisita få innpass på 1850-tallet. Walker leser om seg seiv i Newsweek og Time, Vanderbilt har en PC på skriveborde-

# CAFE THE BROKER BOgSfcdVll. 27 AOCC O UODO USIO O ™ a-, T f fiQ Qfi A7

%Ä»r,! n” , „ r H Sylvester Stallene ikke Lger

duXToU

tJrm!Lnerr dX^yr'vlnf”utirnoetevnpvprHio rPe„itot Pnmk. 1, 4

dM™ det store underet med "Walker" er at den ironiske tonen i fortellmgen ikke influe-

Mand.-LØfCl. 10.00~00.30 Ä

ape-aktig replikk, rundt med overkropp og skyterspringer på alt som har en sovjetisk inHikadnn J Bra ta ta ta' John Rambo søker indre fred på et buddhistisk kloster i Thailand, samtidig som han drar inn ”gryn” til klosteret i egenskap av ”streetfighter” i Bangkoks slum. Naturligvis

S5SS E„„r f 7 rfor Ir i 7 r! g f7 b kover og (istedet å følge heltene) stopper ved de blodige likene som ligger igjen på gaten er det et like like brutalt bilde på yirkeligh!te" på hva 'ntervensjonen har kostet, som nar han 1 slutten av fil“e" inn 7 TV’ ?kjerm som vlser nyhetsbilder fra dagens

Søndag 57

eVnga„ngnerredeligeSJelikkeUtikri8enenda Ikke engang John Rambos eneste venn her i livet, general Sam Trautman (Richard Grenna), greier å omvende sivilisten til krigerske aktiviteter.

latinr0Ck’n'r°" SOm

n nninmtMor . ApningStlder.

12.00-00.30 NB I

I I I

"K-rakter: Med Cox mot 90-tallet!

V i

pPr Anderson

:i^T^

norerer fruentimmerene og kun befrir8sfn gamle kompis. Bra-ta-ta-ta! Til slutt utfordrer hele den sovjetiske armeen Rambo og Trautmann midt ute i ørke-Gi opp! kommanderer general Kurov. Trautmann spør hva man skal svare russern£- Tj,,„ ... , -PUCK EM!, blir det spontane svaret fra Rambo. Bra-ta-ta-ta .i n. u ! bn fådnmg eksplosive sigarer til Peter MacDonald og en boks muskelinnsmørningsfett som spesialbonus til StalloPer Andersson WALKER Regi: Alex Cox / rollene: Eddie Harris, Peter Bovle M a Marlee Matlin, m.fl. Endelig! Akkurat når vi trodde at vi ikke skulle kunne holde pusten lenger, så kommer Alex Cox med det seneste 80 -tallets mest etterlengtende film. Den type film som er lekelysten og ironisk stilparodierende ytre sett, men som ikke nødvendigvis er tom på alt annet enn sjarm inni. At den faktisk uttaler seg ærlig og klart om noe som ligger så langt utenfor filmduken og dennes konvensjoner som USA’s politikk i Sentral-Amerika. Cox vet akkurat hva han vil si; det er den samme gamle krigen som har pågått hele tiden, USA har aldri villet la de små landene ta eget ansvar, finansieringen av ”contras” er bare et nytt eksempel på at man er klare til å ta til våpenmakt for å holde fast jern-kloa på sin såkalte ”bakgård”.

.... BAGDAD CAFE Regi: Percy Adlon Irollene: Marianne Sa”gebrecht CCH PoundeK Jack Palance< mfl Dette er en morsom og optimistisk historie. En film som er like uimotståelig som sin tittel, og en film du ikke bør gå glipp av. Sist vi så den frodige og statlige Marianne Sægebrecht var for et år siden i Percy Adlon’s siste film ”Sugar Baby”. Da var hun overflommet av glossy blått og rosa lys når hun tok ut sin rest- ferie fra begravelsesbyrået for systematisk å spore opp en ung, blond trikkefører i Munchens T-bane. Her ser vi henne som Frau Jasmin Munchstettner, bayersk hjemmefru som er borte fra grytene og ”knackwurst” og befinner seg på bilferie i Mojave-ørkenen, hvor hun forlater sin ektemann og etter en del mindre kulturkollisjoner møter en medsøster i den sinte, svarte innehaveren av Bagdad Cafe, Brendä (CCH Pounder). De blir vakre begge to, og det lille gudsforlatte ørkenhullet våkner opp og fylles av liv. Alt sklldres med et gult filter foran kameraet. h"11 enkei °8 sympatisk historie altså, og vesttyskeren Adlon’s smak for små merverdi8e snodigheter ifilm-fortellingen fungerer bra ' mcn ikke farty. Han,s tr,ks mcd farSe °8 form Sir cn følelsc av undre °8 mirakler som passer historien som hånd i hanske. Man forlater kinosalen med leppene smittet av Marianne Sægebrecht s lattermildhet. Karakter: Fest og jubel.

BB BB VB

B B B

«B JB

, ' Wmllm

J$'Z .

Per Andersson

— NÄU&DAG

MUSIKK Jan C. BJerkfelt

det, hadde jeg nær sagt -eller hadde det ne sten vært vanskelig å tro at dette er hennes verk. For det er det: Tanita Tikaram har skrevet all tekst og musikk, og seiv om dyktige pro dusenter og et tilsynelatende romslig budsjett (plutseltig satses det tungt på kvinnelige artister) gjør sitt så er det hennes plate, hen nes talent. Som insporasjonskilder nevner hun Joni Mitchell (selvsagt), Tom Waits, Leonard Co hen og Van Morrison. Av förståelige grunner nevner hun ikke Suzanne Vega... Musikalsk byr ”Ancient heart” på alt fra den spretne popen radio-Norge fait for gjennom ”Good Tradition” til vare, jazz-influerte ballader, og det er imponerende sterkt, imponerende helhetlig og veldig trivelig. Noen ny grunn bryter ikke Tanita Tika ram, og om hun er en artist for 90-tallet gjenstår å se. Men dette lvoer fordømt godt, så mye er sikkert. Karakter: Veslevoksen pop.

Jan Omdahl Womack & Womack Conscience (LP Island/Sonet) Prima vare, sekunda ikke. Robert Cray Band Bad Infhtencc (LP, Mercury 1986) Gjcnnombruddsalbumct til en suiten blucsartist, som skulle vise seg å bli en av 80-tallcts mest spennende.

Hb lH

jé

DIVERSE ARTISTER

Rai rebels (Earthworksj Virgin) World Music, fra Algerie. En drivende ka kofoni. Monoton melodiøsitet skrus inn i hjernen av eksalterte - tilnærmet desperat ly dende - vokalister. I følge plateselskapet Earthworks er dette ”pønk” fra Oran , den algirske havnebyen Albert Camus nærmest utslettet i ”Pesten”, men som altså nå har reist seg igjen, til de uimotståelige tonene av pop-rai. Pop-rai er den benevnelsen utøver ne seiv bruker på sin tradisjonsbaserte, elek trifiserte islam-pønk. Iført dress og tverso versløyfe glir de rundt i den Oranske natt i sine åpne Mazdaer, drikker på nattkaféene, kliner på stranden og koser seg fælt. Musik kretningen ble utviklet omkring 1980, men når ut først nå, på grunn av de sosialistiske algeirske myndighetenes ikke overraskende skepsis til det hele. Karakter: Billett og Berlitz’ ”Arabisk på reisen” er innkjøpt.

Om 100 år er allting glemt ( Veps)

RANDY NEWMAN

Land OfDreams (Reprise) Randy Newman er ironiens mester i ameri kansk pop. Eller var det rock? Eller visesang? Uansett - med sine vittige og sylskarpe be skrivelser av amerikanske fenomener og sin intrikate, nesten barokke poprodk (la oss kalle den det), har han vært populær og om stridt i mange år. Mest bråk ble det da han laget ”Short people”, en avkledning av fordommer mot folk som ser annerledes ut. Da fikk Newman Amerikas dverger etter seg, en total misfor ståelse som viser at ironi ikke er noe for ame rikanere flest - uansett høyde. Newman er ikke lenger så skarp som i sin ungdom. På ”Land Of Dreams” går han i barndommen, med småvittige beskrivelser av oppvekstens traumatiske opplevelser, av den hysteriske pat- riotismen etter 2. verden skrig og av Den Første Stor Kjærlig-heten. I studio har han hatt hjelp av tunge navn som Mark Knopfler, Tom Petty og Totos Steve Lukather, men de klarer ikke å løfte musikken særlig høyt. Newman liker å lage musikalske parodier, og her sneier han in nom alt fra rap til ragtime. Ragtime behers ker han, rap behersker han definitivt ikke. Pkatas største hit- kandidat er ”Money Means Everything”, der Knopflers gitar og en typisk Dire Straits-backbeat borger for ra diospilling. Men ”Money means everyting in the USA” er mer selvfølgelighet enn skarp irono, og tyder på at den godeste Newman er i ferd med å mistene tennene. Karakter: Ikke skarp nok lut.

Oslobandet Electrobugs er en gjeng som ikke bare presterer stim og en serie gode melodier på sin debutLP ”Om 100 år er all ting glemt”, men som også avslører humor og til og med en så sjelden kvalitet som evnen til å skrive ironiske tekster. Å bli sammenlig net med Jokke og Valentinerne vil ikke Elec trobugs unngå, men de vil komme godt fra det. Naivismen, både tekstlig og hva det rå gitar/tromme-baserte lydbildet angår, er det samme. Men Electrobugs arrangementer er klarere, tekstene hele veien oppfattbare, og melodiene ”catchy’ere”. Særlig ”Berlin”, om korrekt kule og kreative mennesker på café, som mener at årsaken til at det ikke blir til noe med dem her i verden er at det liksom er noe gæernt med Oslo by. Den er for liten og dessuten håpløst plassert bortenfor vekk og så videre. To andre sarkastiske treffere er ”Gud på TV” og ”Rocke-journalist”: - På scenen står et band han har tenkt å slakte. For dama hans har liggi med sangern og de speller for sakte. Karakter: Deilig knaspop!

Stig Holmer

|jgy§

Jan Omdahl

TANITA TIKARAM

Ancient Heart ( WEA ) ”1987 - Suzanne Vega, 1988 -Tracy Chap man, 1989 - Tanita Tikaram”. Slik markeds fører plateselskapet sitt nye kvinnefunn, og de er nok inne på noe. 19-årige Tanita, med mayalysisk, indisk og kinesisk blod i sine engelske årer, har ihvertafll levert en debutLP som i autoritet, intensitet og melodiøsitet ikke står noe tilbake for de to andre. Tar man dessuten hennes alder i betrakt ning - og det er det vanskelig å la være - blir dette svært imponerende. Hun var 18 da hun lagde "Ancient Heart”, men den hese sen suellestemmen kunne tilhørt en 30-åring. De intrikate myke popmelodiene har også en frapperende modenhet ved seg. Bare tekstene røper henne: Hun skriver om kjærlighet med ungpikeaktig, gravalvorlig poesi. Og takk for

Jan Omdahl C

ELECTROBUGS

Wagoneers Staut & High (LP, A&M/Polygram) Akkurat da jeg begynte å bli smålei country.

Faico Wiener Blut ( LP;WEA) Så mye spekulativt møkk må det være lenge siden noen har greid å samle på to platesider.

Stig Holmer

Men utseendet er som kjent ikke alt - etter noen år med forviklinger i beste Spinal Tap stil er det originale Blue Oyster Cult stablet på bena igjen, og de dundrer ivei med nok et ubegripelig konsept-album. Seiv kaller de ”Imaginos” for ”a bedtime story for the children of the damned", og for egen regning legger jeg bare til at det er noe av det mest rørete jeg har vært borti på en stund, et spø kelses-eventyr fra det 19. århundres Europa så dustete og barnslig som bare et ”intelli gent” heavy metal-bank kan få det til. Musikalsk er de derimot absolutt ryddigere enn mange av sine kolleger. De lager tung og drivende larm med det seige blues- trykket som de tidlige metallbandene gjerne hadde, de har sans for arrangement, harmonier og referenger som sitter. På sitt beste og råeste driver de fram luftgitaristen i meg, men på det verste forsøker de å lage ”moderne” pop metall, og et veteran- Europe er noe av det absolutt verste jeg kan tenke meg. Karakter: Det virkelige Spinal Tap.

Stig Holmer

Marvin Gaye In Our Lifetime (LP, Tomta 1981) Historiens mest forbigåtte klassiker?

Tanita Tikaran Ancient Heart ( LgGeJfen{WEA ) Flotte saker, håper bare hun ikke blir "brukt opp" på tre måneder på grunn av nordmenns tradisjon med eksponeringsmessig ' overkill” (Vega, Cohen, etc).

rad, oh skrekk og mareritt, det hele ville vært for intet! Skadefryd i dyre dommer til spille! Karakter: Næringsminister Finn Kri stensen må ta affære. Eksport-underskuddet vårt forverres helt unødvendig på denne måten! Slikt kan masser av fattige norske musikere produsere bedre dårlig sjøl!

INGMAR NORDSTRÖMS

Saxparty 15

BLUE OYSTER CULT

Så er altså Saxparty 15 her... Eller var det 9? Eller tjue- fjorten? Den skrekkelige tanken på at klistremaskinen kan ha løpt løpsk en eller flcre ganger opp gjennom årene, og satt gale etiketter på nr. 4, 10 og 11, har ødelagt alt for meg de siste dagene. Jeg klarer ikke slappe av og henfalle til sukkerspinn- saxens sødme. Kanskje er det egentlig saxklasene på nr. 13 som dingler ut av høytaleren når jeg tror jeg spiller nr. 14? Og dasketrommene på femman som dvasker rundt i lydsporet på tolvan? Hele min sirlig samlede prangehylle med svenske danse-band, Konsum-kunst, folköl i örat, Narjevits-dödare på rekke og

Imaginos ( CBS) Det er da heller ikke tvil om at Blue Oyster Cult hever seg noen hakk over det gjennoms nittlige pubertale metall-skrammelet. De er veteraner fra dengang konseptalbum med kvasi-mystikk innhold og musikk i grense landet mellom heavy og symforock var hver dagskost, de var”gotiske” femten år før bøl gen av svartkledte engelskmenn kom på idéen, de har gitt ut album med titler som ”Tyranny And Mutation” ög (tro det eller ei) ”Cultosaurus Eretus”, og de er sikkert ikke pene å sc på etter alle disse årene.

' yx,

jbh

WOMACK & WOMACK

Conscience (Island/Electra) Knatre. Et påkostet dobbeltcover åpner seg og avslører et tilsynelatende gjennomar beidet konsept-album fra soul-duoen Wo mack & Womack. Fulle tekster og förkla ringen Og ute på nytt plateselskap. Inntrykket er ro og balanse. Likevel føles spenningen nesten ulidelig. Paret som leverte et av 80-årenes sterkeste soul-album, den geniale synthersizer-baserte debut-LPen ”Love Wars” fra 1983, er ute ig jen. Tre år etter den mindre vellykkede oppfølgerplaten. Stiften treffer første spor, ”Conscious of my conscience”. Virkningen er momentan. Den som husker brakåpningen på ”Love wars” står ribbet til bake. Rådvill. Ut av høytalerne suser en mild bris av enkelhet. Minimalt med instrumen ten Nesten underprodusert. Men sakte dras man inn i deres nye sfære. En sfære gjennomsyret av ektehet og følelse. Da neste låt begynner er man kapret. Sur ret inn i soulens praktfulle landskap. Øynene lukker seg automatisk. Hodet fylles med en støtende, varm og gjennomtrengende flod av ren, skjær, suveren groove. Bassen danser trinnløst og utvungent i et mid-tempo tre stjerners lydbilde. Womack & Womacks gjenkjennelige melodi-mønstre freser ut ny, uoppdaget, fantastisk R&B-mosaikk. Med to karakteristiske stemmer i uovertruffen harmoni. Og dette er bare starten. Starten på et langt på vei meget vellykket album. Her treffer man et par med en grunn leg gende respekt og ydmykhet for soulens basis elementer: Rytme, følelse og melodi. En sjel den egenskap innen dagens soul. I hovedrollene: Cecil Womack (broren til solo-soulman Bobby Womack). Linda Womack (datteren til Sam Cookc). Karakter: Egner seg for lagring.

Jan C BJerkfelt SOUNDERS

Stanna kvar Så er da endelig spenningen utløst. De røde jakkene fra Sounders ”Alla behöver en vän” er kastet til fordel for hvite . Dra på sa ga! Dette kan ikke betegnes som noe annet enn et dristig og uventet valg. Særlig på grunnlag av at Soundcrs-guttenes tenner

, f , : ;—— selvfølgehg smiler de alle som en også i år - jo

(Veps) ., _, Vanvittig øs. Bra melodier Feit munnspilhng. Realiserte luftgitarsoli. Hvem er Theo? Iheo er Stig Theo Eriksen, trommeslageren i det vinyldcbuterenede heavyrockbandet 1 heo fra Arendal. En forbløfTende debut. Allermest forbløffer vokalisten Harald Dose. Ikke særlig mye mindre forbløfTende er det at et band som går utenpå de fleste av de hoiende og klisjeklønete internasjonale heavyutgivelsene du kan gå å bla deg gjennom en meter av i nærmeste platesjappe, brått kan komme ut av intet, presentere seg som fem gutter fra en mindre by på det bløde Sørland, og for-telle at de nettopp har gitt ut debutplata si på det lille uavhengige platemerket Veps. Det er med en viss rett gutta kan stå der og glise selvsikre, mens den labile og livstrette kritikeren slipper stiften ned. For første 8an8 Pa år skyter igjen tenåras ekstatiske elstøt oppover ryggraden hans. Diggdigg! Karakter: Fem steiner i bolet, Veps! ctiQ Hnlmpr s r„ _ vtdar Bakken —H

NATT&DAG til

WAGONEERS StOUt & Hivh (A&M!Polvvram) 00 & ni%n ( Yi&M / POlygram) Dette er serrriøse karer. Og meget unge. Ute med sitt debut-album som det første countryband på Hcrb Alperts plateselskap A&M Records. Sentralt i det hele står låtskriver, gitarist og vokalist Monte Warden, allerede som 15åring (1983) utropt som et udiskutabelt låtskrivertaient. Og i den grad det går an å modne på fem år, så har denne gutten modnet rett i hendene på stjerneprodusent Emory Gordy jr. Mannen som blandt masse annet har laget suverent materiale sammen med Steve Earle. Resultatet er utvilsomt bra. Firemannsbandet Wagoneers fra Austin leverer stødig Texas-country med en utsøkt blanding av tradisjonelle, men velklingende ballader, og hardtslaende spor med rockete, ungdommeii » . .r . an li merende8countrv debut'fra 1983 8 “ country dcbut ,ra Waeoneers ser ..t til A v-ere et hanH meH wagoneers ser ut tl a være et band med Monner ve. Og pa hstene suser de stadig Karakter: Begynnelsen på et ublodig kupp? Jan C Bjerkfelt

"JSP : *^||jjjHf :

nml

jÆKP 1HL

JfT

Wj] / |

Follow That Dreom FoUow That Dream

mMe^loTterk^avflut^inrv^lWour^1 seerets”. (Takk til Led Zeppelin). |pKlt Petrol Emotion EndafThe MiUennium PsychosiSBlues, Mister aldri sitt politiske engasjement for Nord-ldand, bra tekster, Utrolig

THIS IS MERCURY MOTORS m u r m i ‘ aumpldit Sh 1 . SOu kopi f tavandrc a" meld<?re’ som har strødd superlat.ver om

Transvision Vamp Paoart Mens vi venter på Suzi Quufro. Alle vet jo at TV‘s single ”1 wanf your love” er en hit,' men jeg lover deg dette er ille. Kall det hva du vil, glamrock etc. vi har hørt det utallige ganger heldigvis også mye bedre. Toppen er itkskjendinga av Andy Warhol gjennøpj ”Andy Warhofs dead”. Det eneste forsvar: Wendy James interessant stemme. "

komse av. Spesielt nevneverdige er arabisk-influerte ”Red Shoes”, den nydelige, trekkspilldominerte truddutten *»Cold, Dold Ground” og den ditto ”Falling Down” alle tre i kjent og kjær stil. Men noe egentlig nytt byr ikke ”Big Time” på, og alt i alt fungerer vel dette mest som en ”mens vi venter”-presang til sultne Waits-fans. 6 Karakter: Mest for fansen Jan Omtfahl

Fra nåav snakker man om ”Mercury Motors sound” som et eget begrep innenfor rocken. Jørn Christensen, vokal, gitar, keyboards, Per Vestaby, bass, vokal og Øyvind Hansen, trommer, tør åta skrittet fullt ut. Kompromissløs tro på eget materiale og to-

\ }

Ä W. 'V W»C|C A.CIV© Tender Prey ( Mute) Styggvakker eksorisme fra en mann med plenfy djevler å bekjempc. IflCOrporätet Tang Bank Lifestyks Ofthe Kich anf Fantom ( WB) Caves rake motsetning: Mer gal funk fra George Clintons P-Funk-mob.

med flere klare og utstudert fengslende meloStillferdig, flink, kjølig aflenklang. Karakter: Joda, en pen popplate dette.

jahn Teigen Uvets Lyse Side (BMI) ”Allefevervii samme land Vi har egne

Stig Holme,

W I I I

W M M M I

way (skivas eneste direkte assosiasjon: BoDeans: Fadeway). Etter utallige gjennomhøringer: Hver enkelt låt står suverent på egne bein uten å bli en likegyldig del av helheten. Dette er naturligvis grunn til at dette ikke blir en flopp. Jeg synes nesten synd på gutta som skal slippe en oppfølger til dette.

***» TOM WAITS c . T. ,, Big Time (Island) ”Big Time” er musikken som ble teater som ble film som ble plate. Sammen med sin bedre halvdel Kathleen Brennan satte Tom Waits opp en teaterforestilling i Chicago med seg seiv i hovedrollen, der gamle og nye Waits-låter følger historien om en fyr som drømmer om å nå toppen, men som selvsagt iddr* 8)ør det - Waits1 verden er jo tapernes verdent menneskene som presses ut og ned av det etablcrte samfunnet, Waits1 musikk er unik; et deilig kaos av et utall musikkformer og instrumenter, knyttet sammen av en raspende røyk- og wisky-stemme- Kjernen er vel en slags hvit manns blues, med hele den amerikanske musikkarven på slepet og en løssluppen kreativitet som amerikanske roots-artister sjelden har kapasitet

JanOmdaht

TurDirnieii intDiwuian Creeping up on Jesus ( Virgin) Tanita Tikaram Den presente angloamerikanske popproAncient Heart ((teften) duksjon rauser inn gjennom døra til denne Myk og sjarmerende pop fra en bråmoden anmelders kontor, og bæres ut igjen når sta19-årfag. biene blir så store at de hindrer bevegelsesfri' ' ' ' ' heten fhe Traveiling Wilburys Den samlede angloamerikanske poppro(WB), '< duksJon ivaretas for tiden av et antall usunt Smittende giad-rock med George Harrison. utseende unge menn med Skjerv,engen-sveis Bob Dylan, Tom Petty og Roy Orbinson og små harde shpsknuter. Undgr komplett bak dustete pseudonymer uhuskelige bandnavn framfører de til komplett ugje5nomtrengelige melodier komplett Follow Toht Dreom '«kegyldig form.dlet smerte. San Mar.no er et g ( Thank Yoy Sir May l Have Another) Storbri^an^Sant pop or tlda enn og bJngt, norsk og meget bra. Kanjeg noe for Skotske The Big Dish lever i det ytre opp äi trommer der,

stif WoahT' Vl J6g ° dC e" S,nkt nøkternt

nvidde fråAidri rock-fimk til irsk ' Internasjonalt: Tipssvenske Exit AHA entrance nai-sikk, kjedelig. Aldri Mercury Motors. Det plateselskapet umotivert. Mistlur med Peter Yngen i spissen får oppga_ ven å vise at vi også har norsk rock av interThe Robert Cray Band nasjonalt format. Takk Jørn Christensen for Don‘t be Afraid ofthe Oark. f endelig åha tatt mic. alene. Per Vestby for Det er ytterst få utenom Robert Cray som ' aldri åha mistet rotgrepet rundt bassen og klarer å ivareta imagen som en helstøpt ikke minst unge Øyvind Hansen som viser at bluesartist. Her er det mye å hente. . . han ble født med trommestikker i hendene. Tekststyrke. ”Dont‘t be afraid of the dark”. sJekk dette bandet live. Du vil ikke tro at en!ioomniSedet 'eraateriaiefraenscene' uSm»* iro om igjen. JOnnriiOTT Karakter: 6+ Ä for lota rtJhar bestemt seg for å lage stadig bedre skiver. Slow -Turningeretforeløpighøydepunktoget solid komma på hans utgivelsesliste.1 '' I ' ' ' ,

I I

I Mf fl

tanker om det vi kan”.

M B

* A ÆMÆW WWLMæW WLÆÆ 11 141/ wm 1

g m.

T /* f f

1 TT/| | WJLLJL X

|f f* fy-% 11Cl f LA. L JLAJLLA&A^

-JU Æ

¥TT/> - f-J wouia be a mistaRe * i. 011 COtlipaCt dlSC , . . T. i x (sitat NietSChe) /Villatvr». T^i^ll (tillegg. Kjell Wllltner)

T-Jrf flSill m I A/ Q i1 UClCI l l\/ O ° , 'l /r Of} /t£^\ A LI. \JS\J s!\J

NÄU&DAG ladede, poetiske nærhet. Her er det ncmlig tradisjonell amerikansk mytologi til gangs: Allerede i åpningssporet "Drive South” er Hiatt på highwayen med Chevy Van og dame og en drøm i horisonten. Han må ha et enormt forbruk av biler, for i neste låt er Van‘en byttet ut med en Chevrolet Coupe, og deretter en Cadillac, en Dodge og en Lincoln. Varme kjærlighetserklæringer til vanlige mennesker trenger vi mer enn noensinne, og jeg er klar over at vanlige amerikanere ikke kan bevege seg uten fire hjul, men er det virkelig slik at bilen fremdeles er det eneste gangbare symbol for deres håp og drømmer. Karakter: Poetisk vroom-vroom. paradoksalt nok for fjerne i all sin stemningsJan Omdahl

både melankoli, godlune og beat nok til at hun skulle klare og erobre såvel u-som avhengige lister både her og der. Stemmen hennes er et sjokk av folk-korrekthet og egenart samtidig .Og tekstene hennes er personlige og bildesterke. Setter du på denne plata etter en lang slem dag på jobben, begyner du å grine. På plateomslaget er Michelle på nippet til åfå hodet revet av seg av en lær-behansket San Francisco-politimann. Inni synger hun: "Hvis kjærligheten var et tog, skulle jeg gå på et skikkelig somlete lokaltog, et slikt som stopper på hver stasjon, og reise for alltid. Men kjærligheten er ikke et tog. Den er en rodeo-okse. Og man klarer knapt å holde seg i salen i 15 sekunder.” Karakter:Short Michelle underdriven er lidenskapen Sharp Shocked Dette ,er det i alle fall 35 minutter kjærlighet.

' **'' f; mm }gMi- ‘',1 IjK* S*' “ | lg j Mg ~ 'Ol | HK- i, .j. ''4 I * * I §FU' ' | t j |Hr ' *’ ': \ j i||fF jfv '| ||F 1 j ” ! % Jf | I \ i< i|g| ; jBl W Ji§| ]| , iBfpi i l 1 ilÉÉy* | I ; ' JHyFj§F_____ :~ J

JaU C Bicrk/c,r Er du klar for flere sanger om amerikanske biler? Da er John Hiatt mannen for deg. Med fjorårets "Bring The Family” vant denne hedersmannen av en singer/songwriter-veteran

Tuida Pu \ (Mute) I 80-åras kjernesunne rockkultur er Nick Cave en sjelden fugl. En skadeskutt, svart og fillete kråke blod og sleper seg

Kante , j) tnPJt */ <i «jtrandpairty i” Sahara Super World Music

enkelt var moden for ham og andre med rotekte amerikansk musikk på programmet Slow Turning” er mer av samme slaget. Produsert i Nashville, Tennesse, dedikert til familien og full av bunnsolid og svært hørverdig americana med røtter i country, blues, folk og rock‘n‘- roll . Hiatts hybrid av disse formene minner en del om det Ry Cooder gjør, og de to har da også samarbeidet ved flere an-ledninger. Med høydepunkter som den nydelige balladen ”Icy Blue Heart” og ”Georgia Rae” (skrevet til Hiatts nyfødte datter), spilt av et

* sl"®: MICHELLE SHOCKED

som vitnesbyrd om alt han gjennomgår av ; uaTa angst, smerte og generell faenskap. For tiden VTra naza forsøker han å kvitte seg med ct heroinslaveri Shaday (LP. Icldeij som er i ferd med åta livet av ham, men i melIsraelsk-yememtUsk rammesprenger. lomtiden gir han altså ut plater med forbau, sende regularitet - en i året. 2»dlTI BfOWn "Tender Prey” slår meg ikke så til de graStop! (LP, A&M) der hardt i mellomgulvet som fjorårets doble Vakkert, voldsomt og vaskeekte, mini-LP "Your Funeral, My Trial", men , dette er allikevel mer enn rystende nok. Cave Mortel SöDOSTyer» cr cn cncstc hard knutc av undertrykt redsel, Muzsikas (CD, Hungaraton) seksualitet og skyld, og hans skvjelvende. Ungarskerøosgfta , mørke snerraven stemme maner fram sanger ; >

lag dyktige med avgitarHiatts stemme og musikere oppfinnsomme og rustene pianospill i spissen er dette blitt en drivende god plate. Men allikevel opplever jeg Hiatt som en ganske anonym artist; en mann som i mine ører fortsatt er mer musiker enn kommunikator, flinkere til å fortelle gode musikalske historier enn til å formidle sterke følelser.

shoft sh r Shocked (AmigO) 0 ' Her er altså Michelle Shockeds første LP ren for gnissende greshopper og trailere som bremser på giret i det fjerne. Hennes andre i det hele tatt. Med sitt reisekassettspillerinnspilte utendørsalbum havnet hun på 1. plass på de uavhengige listene i England. På denne

mTnlftilmvefsr1 oeTetfort"5 Y T*! (LP, Sferns) trenger tugiveise -og aet tort. Lambaaa Bak seg har Cave The Bad Seeds, et band Brasiliansk skramfeorkester. som ikke farer med tull. Kjennere vil vite at folk som gitaristene Blixa Bargeld og Kid i Congo og bassisten Barry Adamson borger kTi Lll li [\ IJ i?.l\ fl Fil for styggvakker støy, og til dere andre er det lÉtaUÉMMliRiNUH^ bare å anbefale et dykk ned i Cavesbunnløse, ; , -V ‘

Dcssuten blir historiene han forteller til tider

dunkende og hviskende innendørsinnspilte kullsvarte brønn. Der spilles det en slags bepance VYifh A Stranger _________- i Dmce mth a stranger (CD, Norsk Ptatepraduks.jm ) : Proft plasserte 4unfe T pisseiokster, -

ONE I Hmh

& hPPPCPII HF

MOMENT H m W wk Hm I m

IN I

TIME 81 a H

THE OFFICIAL 1988 SUMMER OLYMPICS ALBUM

Med

nye låter fra

WHITNEY

BEE

deurTk” Mdig is sk uav när vi Wera‘ Karakter: Stygt, men pent.

bl.a.

HOUSTON

KASHIF

(r t

GEES

FR!C CARMEN B m m » w jj TAYLOR 1 1 m XLJ Im III mm Hb HH

mmm m n t---i LJ I l!

HAYNF mm I I mm

v2r r

UI I Ek IID Ay mm mm ITI mm IT I jMa*, m m W LJ L m

JFMKlI F F R ®

i |

a IJmIk i |mm

tårn®. HH iHk Mg

III RÅ Y mm mm mm I

m f L

\ M

NOK *Vr.*!..'— ppjar

W *

skramlende, maniske„,, rockelåter og sørgmodige ballader i begravelsestakt. Det er vondt mens det står på, men i motsetning til Nick

CTØTT U ID I I

mmm

Al TAAAA Elactra |

Dl-TRBPP

W0rld(RCA\EleCtra) Det tar nøyaktig seks sekunder. Da sitter man og vipper på de bakre stolbena etter å ha o“etavetsynthersizer OK! Her trengs mottiltak. Jeg vipper forover mot vinden fra synth-drønnet. Og lar det Nesten på kommando begynner foten tappe. Overfalt av disco-pop-soulens mest lunefulle For med et sant inferno av synthspesialiteter tar hovedprodusent Leon Sylvers III oss med inn i fem image- bevisste brødre og søstres utvilsomt dyktige vokalteamwork. En drivende, energisk beat. FrOg ÄdderTtilin1tbemerkelsesverdig bra. Nesten helt ut. Englands fremste eksponenter innen sin sjanger er sandelig oppgående. Med fatter Pearsons overordnende styring og oversikt. Dette er utilslørt kommersiell musikk. Og den finner helt sikkert sin selvfølgelige plass påethvert uptown dansegulv. Effektivt. Men man får tidsnok dosen. ”- Nå skal du høre ser‘u, papsen...” Karakter: Oj! Der kom hverdagen igjen, | | , ,

Jm c BJerkfeh

TMÄ TKARAM ANCIENT

HEART

Hun har nylig fylt 19 år og lager all musikk seiv. Albumet «ANCIENT HEART» holder samme høye standard som singelen «GOOD TRADITION». Som musikalske forbilder nevner hun: LEONARD COHEN, VAN MORRISON, JONI MITCHELL og TOM WAITS. Inspirasjonskilde til sine tekster er forfatteren VIRGINIA WOLF. Blant musikerne: DAVID LINDLEY, MARK ISHAM og medlemmer av VAN MORRISONs band.

1987: S nlcY CHAPMAN

*r-ImmF '„

.j,'

• *'1

* s *' 1 5 fl? ' $s *

j|| Ä

'»*

' *- v j/EK

*mj - * **,

Juj§Bm

m i i ‘®i jJÉÉ

Lp / MC / C*5

Produsert av ROD ARGENT & PETER VAN HOOKE.

t&jgmfimjbyt

1 |j

v&jjf||

Jrøfci

cpv£ <t»

JmUBhEk^

'i i»a

—

iMll8l|

3 DANSEGULV DISKOTEQUE LIVE AVD. MED VIDEO RESTAURANT

ROCK'N ROLL BAR 5* AVDELINGER ALDERSGRENSE 22 ÅR =

TORGGT. 5

NÄTT&DAG

IilHgllpsggf s * W '?$

JOHNNY ADAMS

Room With A View Of The Blues ( RounderIHot News imp.) Enkelte blues- og jazz-sangere har en sjel den evne til å modnes. Livets furer og realite ter gir dem liksom en egen lidende sikkerhet og autoritet når de lar følelsene løpe fritt i sanger om ”the big, bad blue”. Så også for ”The Tan Canary”. Det er nemlig det han kalles, Johnny Adams, New Orleans-artisten som i god senmiddelalder ”debuterer” med vaskeekte sørstats-blues. For han har en broket, halvsuksessfull karriere innen nærliggende musikkstiler bak seg. Småhit‘er av country-soul- legning på 50- og 60-tallet, deretter nesten to desennier som temmelig ukjent artist med et vidt reper toar på mindre, uavhengige selskaper. Nå stikker han hodet behørlig frem, pussig nok med sitt første dukt. Og han får solid backing. Bandet teller blandt annet størrelser som Dr.John og Duke Robillard, garvede blues-artister som begge bidrar med nyskrevet materiale. Og der, fra første til siste kutt, omgitt av en luftig, åpen live-sound, synger Johnny Adams med alt hva tredve år i musikk bransjens rotterace har lært ham. De har lært ham at det er på tide å synge blues. Karakter: Fuselfri blues for sene høstkvel der.

THE TRAVELLING WILBURYS

(WB) The travelling Wilburys er Lefty, Lucky, Otis, Nelson og Chrlie P. jr., fem rock veteraner som spiller munter pop med seksti tallsfølselse og smittende rockabilly-fot. In teressert? Ikke det, nei. Adskillig mer interessant blir det vel om jeg forteller at de fem navnene er pseudony mer, og at bandet i virkeligheten består av George Harrison, Bob Dylan, Tom Petty, Roy Orbison og JefT Lynne (Electric Light Orchestra)! De kom sammen på Harrisons oppfordring for å spille inn B-siden til hans siste singel, men stjerne-gubbene trivdes så godt i hverandres selskap at de likegodt par kerte rullestolene, satte høreapparatne på full vreng og spilte inn et helt album. Det kunne jo nesten ikke bli dårlig. Mate rialet spenner fra absolutte perler som når Rou Orbison synger ”You‘re Not Alone” med maksimal gåsehudsefifekt, til det mer or dinære - som når JefT Lynne synger. Men det meste er faktisk svært så trivelig. Her kom mer latterlig fengende popmelodier etter god, gammel oppskrift på stripe, og de fem bruker alt de kan av pop- og rockemusikalske hånd grep. Moro er det stort sett hele veien, de fem bobler av smittende humør og spilleglede og bruker sine velkjente talenter med en frihet de sjelden tillåter seg på sine egne plater. Mye går i Harrisons ånde, ala det han gjorde på sin egen ”Cloud Nine”. Men det viser seg at fem kokker lager bedre søl enn en, og her le ker de seg fram til godsakene med en solid rockabilly-beat i ryggen. (Den besørges forøvrig av trommis Jim Keltner, også en mann med en viss erfaring). Spesielt pussig er det å høre Dylan tralle ivei på denne måten, og seiv om låtene han synger her nep pe går over i historien er dette prosjektet langt mer lyttevennlig enn mye av det han og kumpanene hans har foretatt seg på egen hånd de siste årene. Karakter: Jo flere kokker, jo bedre søl.

Jan Omdahl

Jan C Bjerkfelt

11.11.1988 kl. 11.00 åpner

GULBLA COMPANY

Dårlig service eller en dåriig dag? elsius, dårlig servi ce eller en dårlig dag? En person henvener seg i baren en rolig søndags et ter-middag. - Jeg skulle gjerne ha en kaffe og et glass juice. En fyr bak disken ser dumt på ham. - Å ja, kanskje du bare er kokk, spør gjesten. - Ser‘u ikke det eller? En kvinnelig servitør tar like etter uinteressert imot bestillingen. I det samme dukker en bekjent av henne opp. De begynner å prate. Hun overser gjesten helt, og gir ingen tegn til å effek tuere bestillingen. Etter et minutts tid ser gjesten henne strengt inn i øynene. Ingen reaksjon, hun fortsetter å prate.

Så spør gjesten høyt og tydelig om det snart er mu lig å få den kaffen og det glasset med juice. Jada, jada, jada, svarer hun irritert. Deretter går det raskere. Og når juice-glasset omsi der står klart foran ham på

bardisken, tar han en stor slurk. Da ser hun lurt på ham og spør: Er du fyllesjuk nå? Forfjamset spør gjesten om det ser slik ut. Ja, jeg ser det på måten du drikker på.

Mens vi venter på Merlin.. m et Norske Teater w J lider for tiden av et eksklusivt problem - suksess. Les Miserables går for fulle og snufsende hus, der Øystein Wiik og Companis synger seg nynorsk inn i hjertene til hele det norske folk. Problemet er at norske teatre ikke alltid er helt forberedt på suksess - skulle slikt skje blir man nødt til å improvisere. ”Merlin” - det tyske gigantskuespillet om trollmannen blant ridderne av det runde bord - hittil best kjent gjennom Walt Disneys tegnefilmversjon skulle egentlig hatt premiere i oktober. Botho Strauss »ill om trollmannen blir satt i scene av vår lokale regitrollmann Stein Winge. Akkurat nå prøver

skuespillerne på harde livet på Botho Strauss skuespill. Det skal de fortsette med i en drøy måned til. Men re sultatet får du ikke se. Ikke i år. I steden for en rask oktoberpremiere har Winge og skuespillerne på Det Norske nå fått en tre måneders prøveperiode - utenet terfølgende premiere, eller premierefest. Alt takket være de miserable... For stykket skal legges bort for så å bli tatt opp ig jen neste år. Antatt premiere blir høsten 1989. Sånn går det med suk sess. Men resultatet behøver slett ikke bli så misera beit -trollmann Winge og skuespillerne av det runde bord skal bruke den ekstra tiden til å prøve seg fram... til den beste måten å presentere stoffet på. Innimellom dette tar

Winge selvsagt andre opp gåver. Fra tre måneder med Merlin, som vi ikke får se resultatet av i år går turen til Nationaltheatret. Natio nals første premiere på ny året blir Kong Lear, regi Stein Winge og med Espen Skjønberg i hoved rollen. Forrige gang de to arbeidet sammen med det stykket, var det på engelsk og med premiere i Los Angeles. Nå får vi her på berget se den norske versjonen. Hvis da ikke National theatret også skulle få en suksess før Winge slipper til, da. Forestillingen før Winge er nemlig Wenche Foss avskjedsforestilling ”Når den ny viin blom strer”, som igjen er utsatt fra i vår. Vi bare nevner det...

There’s no business... apillif f

: x'

Ny forretning i OSLO CITY Vi søker hel/deltidsansatte i alderen 20-30 år som kan gå inn i en skiftordning. Oslo City holder åpent: kl. 10.00-22.00 på hverdager kl. 10.00-20.00 på lørdager Ring telefon (02) 5912 60 og spør etter Ringstad GAP STORES A.S

GULBLAXOMPAIMY

here is no business like show business synger man i ”Annie get your gun” -”There is no business in showbusiness” har man stønnet lett oppgitt i norsk Show-biz de siste årene. Forestillingene er blitt for dyre og publikum for få. Men ikke i år. De økonomiske nedgangstidene har begynt for alvor, sies det, og flere enn noen gang har fått baksmell på skatten, Likevel står folk ikø for å kjøpe 285 kroners-billetter på Chat Noir, og betaler gladelig ett kvart tusen for åse Sissel Kyrkjebø som praktikant ide sveitsiske alper. Oslo nye pakker husene sine med den ikke helt nye musicalen Oklahoma. Var det noen som snakket om virkelighetsflukt? Det er fulle hus og velstand rund baut. På Chat Noir spiller Dizzie Tunes

for fulle hus. På Chateau Neufspiller Sissel og Sverre Anker Ousdal for fulle hus, og på ABC-teatret har Ole Paus endelig fått revyideene sine til å svinge til kritikerjubel. Publikum sitter pakket på Oslo Nye for å studere levekårsforholdene i Oklahoma. Hver morgen kan teatersjefene telle opp bil- lettkassene og nynne samstemt ”Å for en nydelig morgen - å for et stappfullt huus...” Er da alt bare velstand i showbiz-land? Hver sesong skal liksom ha en taper, og det er klart at jobben blir tøff for siste par ut iår Kjersti Holmen og Toralv Maurstad skal prøve å bite seg fast med vinterdekk på Mølla -og det kan trengs. Mølla haret av de lekreste lokalene i byen - det ligger bare så sørgelig usentralt. Eier Valente har siden åpningen slitt hardt for å

trekke publikum opp til sitt hjertebarn ved Akerselva, Det finnes de som hevder at hvis det ikke hadde vært for hans kjempesuksess ”Ban co Rotto” i Bergen så had de Valente lett vært - ja, nettopp Banco Rotto. Instruktør Runar Borge har skiftet dekk på kjerra siden i sommer, slik at sho wet ”På sommerdekk” nå går på vinterdekk, og for håpentligvis har fått litt fle re pigger siden sist. Det ryktes at anmelder, redak sjonssekretær og revyfor fatter Jan Erik Hansen i Aftenposten har skrevet flere nye nummer til Borges reviderte, så alt er mulig til og med suksess, Men tøft blir det - det har også Valentes skjønt. Hans bidrag til vår slunk ne husholdningskasse er at spiseplikten under fo restillingen er droppet siden sist.

—.

—— —

NATTi & DAGS •«•••. DISTRIBUSJONSSTEDER u vnuv ...a..—. ...

Soria Moria Vertshus, Vogtsgt. 64

24/26

Stortorvet

Creml, Rosenkrantzgt. 11 B

Blom/Fru Blom, Karl Johansgt. 41 B

iH i-: Cafe Frølich, Drammensveien

Scorpius, Schleppegrellsgt. 16

Clockwork Gallery, Holbergsgt. 30

Garbo, Bogstadvn. 5 A

Palace Grill, Solligt. 2

s3l~lfÄ

Try Us, Akersgt. 16

Beckers, Nordre gate 16

Steen & Strøm, Kongensgt. 23

«|||pf

ØfyØ

The Broker, Bogstadvn. 27

Lace, Stortorvet 2

’" Park.n

l/ulS

Wi-To, Slottspassagen

' ! f r 'jjJMgjm

Waterfront A/S, Munkedamsvn. 53 B

Taverniti, Akersgt. 28

” C

Grand Martins, Karl Johansgt. 31

Slraanak.. RoaenkiarlI(JI

Bella Napoli, Storgt. 26 »k»ii[iwiiw^|mi|^^^ x-, f||

Tiffani, Behrensgt. 2

Kjøkkenhagen, Thv. Meyersgt. 40

Cafe Galleri 33,Thv. Meyersgt 33 C

iiiiP å

Hot News, Hegdehaugsvn. 36

Filmcafeen, Stortingsgt. 16

Oslo Hi-Fi Center, Dr. Maudsgt. 1-3

Bubasty, Karl Johansgt. 16 B

Bonita, Karl Johansgt. 23

'* WtKBtEf

Spaghetti Frisør A/S, Bogstadvn. 31

Jean Paul. Universitetsgt. 12

Video-Nova Majorstua.^N^it-Ankh-Arnoa^ Vaikyriegt. 3 Rosenkrantzgt. 16

MJ'- ' :

Maison du Pantalon, Hegdehaugsvn. 28

||| > :9ll

NATT & DAGS DISTRIBUSJONSSTEDER

C® Ädelsten, Bogstadvn. 26/28 &M, Karli Johans gate 7 Éi|

Adelsten, Karl Johansgt. 25/ w

Youngstorget

Manhattan, Karl Johans gate

wosia Klingenberg^ Brasseri. Costa Klingenberggt. 4

Edelsten, Oslo City Akers Mic, Kongens gt. 14

Amalienborg Prat & Vinhus, Arbeidergt. 2 Anaconda, Rådhusgt. 5 Apotheket, St. Olavs plass 2

ÉSffeJls w, ' |å3M

Atelier Tomm, Aker Brygge §: ;

Bik Bok, Storgt. 3

Bik Bok, Bogstadveien 43 Society, Hegdehaugsvn. 34

Soho, Rosenkrantzgt. 18/ Markveien

Don & Donna, Bogstadvn. 15

Bagatelle, Bygdøy Allé 3

Boutique Flash, Karl Johans gate 14 Bla-Bla, Storgt. 9 Brasseriet, Holbergsgt. 30 Cafe Elise, Elisenbergvn. 22 Carlings, Storgt. 18 Carlings, Metrosenteret Circus, Slemdalsveien 7

Sjakk Matt, Haakon den Vll’s gt. 5

Kastanjen, kastanjen, Bygdøy Allé

CoCo Coffeashop, Slottspassagen

Adam & Eva, Arkaden

Manhattan, Stortorvet 9

Cruise Cafe, Aker Brygge ™vWj®

' ’

i\- :•vw- :”' • “1*wvv wjawmwnmiw

Diesel, Studenten Den Norske Opera, Storgt. 21 Don Guijote, Bygdøy Alle 38 Felix, Drammensveien 30 Fifty/Fifty, Seilduksgt.15 Furuset Sport,

jphone, Karl Johansgt. 20

In-Wear, Øvre Slottsgt. 11

Nicole Farhi, Fritjof Nansenspl. 9

Trygve Lies plass 1

Tanum, Karl Johansgt. 43

Hennes & Mauritz, Stortorvet 13 Hennes & Mauritz, Stovner Senter 3

c.:<v• :

sfe

nw /

Hennes & Mauritz, Akersgt. 30

Holmenkollen Park Hotel, Kongevn. 26 Jean Tee Vee, Arkaden

Josefine, Josefinesgt.16

Carlings, Bogstadveien 31

Bogstadvn. 11

Lavita, Møllergt. 16

Sardines, Munkedamsvn. 15

Barock, Universitetsgt. 26

Leonis, Karl Johans gt. 6 Loftet, Stortingsgt. 24/26

." ' * .

Mamen & Johnsen, Tordenskioldsgate 4

ajBraaalB|p

Marlo, Nordre gt. 11 *

jl^Éji

Men Only, Karl Johans gate 14

ifSPHKpi «1®$ '

Mitt Skattekammer, Trondheimsvn.10

-:;

Olsen Cafe, Bogstadveien 8 Studio Scarpa, Kirkevn. 47

Shop, Aker Brygge

L’uomo, Øvre Slottsgt. 17

Nino, Karl Johansgt. 13

Pasta Pronto, Pilestredet 63 A Rockefeller, Torggt.16

•* ..

"' - * *

ly i*?Ws i '

- • .V \:

” v,. lÉL&t' "

«*?** <**'<‘ *** «ispi;:* * '«*** '***"

Sakura, Munkedamsvn. 100 Hotel Sheraton, Sandvika

I I ’

' •'

Stedet, Torggt. 5 •

* N \ "f?

gSs§> | a 1

Tatler, Bogstadveien 50

, |||| ,j > iW>

|æ§i|$X{

The Headquarters, Oscars gt. 81

"5’

Traffic, Grenseland

ichmecker, Balchens gt. 5

Gunerius Pettersen, Storgt. 32

Den Gule Enke, Hegdehaugsvn. 34

Galaxy, Holbergsgt. 30

Tranen, Wdm. Thranes gt. 70 Tramp i klaveret, Kirkegt. 36 Victoria Skotöimagasin, Grensen 17

HM:

Video-Nova, Bogstadveien

firilfljl - ,'j

Vinderen Rens, Slemdalsvn. 72 Wi-To, Dronningens gt. 25

Utopia, Pilestredet 15 Yazo Frizør, Skovvn. 2B

Loco, Øvre Slottgt. 15 Bl ten

Harlequin Mat & Vinhus, Hegdehaugsvn. 30 B

A Ce Soir, Hegdehaugsvn. 28/ Aker Brygge

Charlies Wine & Food, Holbergsgt. 30

-V

--mr â&#x20AC;&#x201D; 1

JvutMv&t HEGDEHAUGSVN. 24.