1989 - 4 by NATT&DAG

UN,v^,Ter NR4» 1989 »OSLO

' -C.

eU0t^'0Si0

NATT&DAGE :ii

B I

Alt om tiåret da Norge WMt

KOM I PUBERTETEN. ENE.

ijÉ^

©TESTED-

MBså

Musikken. Yappene.

TLiG? Stort intervju med Tro* ØGRIM

©NSAM

H^KÉ FUNNSREFSERS

SYN PÅ 60, 70, |

80 -OG 90-TALLET.

Qeklamefilm -'- f4 >^-^|Étoft i_ --

jSBB®j

UNDER

:|k

f. V-. ‘

KINOSALENS NØDVENDIGE OND er/gleder

ANMELDES.

Sl'

ii s * 4

,, ,

j y vAJU**v <

,jJ|

SE DEN PÃ&#x2026; KINO

ipr r -rm IMfflBiiæ® •nm

{jaBlaw åapp

-m -1

-fl ffi !|§]

tmm É||j

;;'! S '; fj

S&g&S Mååri

ÉHawll

*|p% :W$

® 3§ «

‘SsM SRf kri

irn w 11TT1 TT1 jjjH .s

: >

-v- .\:_ -.^v.^;':' ', ,/1 1;

'w'ft’0 'rfiww&v! "' *BBIgBBHMMMEg»j

'-V'; ' ,

:|«Bi jjMWSCTRM

U-»,,,,.

i-ii^

Ssfc

Fire mannfolk på tur til virkeligheten.

»» LORRAINE BRACCO IMACINE ENTERTAINMENT .««.». CHRISTOPHER W, KNICHT *»«„«» THEDREAMTEAM w"n« JON CONNOLLY .DAVID 10UCKA MU* DAVID McHUGH \bmm

V^Vvkäk

"owcS CHRISTOPHER W. KNICHT"”? HOWARDZIEFF

|B| l| r UNITED INTERNATIONAL PICTURES

A UNIVERSAL RELEASE lI|Mr£ O I9H91MVERSALCITY STIDIOS INC iH.

f f ~

mllL.

mMMWI V \ \ Ife.

NÄTT&DAG =

LESI

DETTE

NUMMERET

0M...

Natt & Dags mest utskjelte vender tilbake. Nærradio-nyheter (!) Hva skjer på tegneseriefronten?

OVERHØRT

Spiss, nådeløs og først med det siste

TRONØGRIM

Stort intervju med en notorisk samfunnsrefser Hsladderhølet

Jan Omdahl anmelder "puddel-heavy" MODESTY BLAISE Møte med den nye idealkvinnen

GRETHE KJENSLI

|E?;;:170| fljjgH||||| - ||p a\ asal

Clean Cocos og ny café

Tron Øgrim om 50,60,70,80 -og 90-tallet. YWT lfr NATT & DAG ANMELDER REKLAMEFILM «H^fl|Øll Hva er bra og hva er dårlig?

V TånP^i

å iia,,

MjL ÉÉhIIlBkaSfll |

g jfct jHBj fWHy MARIA SØDAHL '>JK |||øiKL mmm Ung filmer med store planer

PLATE-ANMELDELSER Reklamefilm-anmeldelser

Neil young - nå også heavy rocker! Pluss litt svensk "puddel-heavy” av typen "hønan Agda”.

m Jf

DEL II

-M

”BA ”BAT”-H T**—HYSTERI YSTERI OG PENGEMASKINER I HOLL HOLLYWOOD.. YWOOD.. 1 Hva dukker opp på Cinemateket og Filmklubben i høst?

* j ’

SflBH

80-TALLET

80-TALLET Den Den komplette komplette oversikten. oversikten. Ni Ni sider sider retro retro -- og og et et blikk blikk inn inn ii fremtiden fremtiden

3..

Jljn^L H ||f ~

WHM /-WKBBm

JAHN TEIGEN JAHN TEIGEN Mikroskopisk Mikroskopisk bar-eier bar-eier

1/52

HHH|

j >1

''*

80-tallet. Alt om tiåret. Og mer.

Stig Holmers uke i byen

Peiskos med Modesty KONSERTGUIDEN

VOICES OF WONDER

Psykedeliske motorsykkelharryer og plateutgivere

MikroTeigen

"l|j|

Les om ”tidenes største filmopplevelse”, og om den store norske overraskelsen

REDAKSJON

Lars Eivind Bones

Per Bangsund

ILLUSTRASJONER

artdirector Elisabeth Welsh AnnicaVelllnae Annica vemnge Lisa Bengtsson-Oberg Therese Sommerholt

Magnus Ingerstedt medvirkende skribenter Jan Omdahl

ANNONSESALG Sir" økonomi Tom Arild Lund

Hans 0lavThyv°|d (HOT) Stig Holmer (SH) c“ cjlie Lar ' åa 9

Sats: TextData/Nöjesguiden Repro: Klichécentralen Tryck: Framtiden, Malmö Utgiver: City Magasin A/S. Distribusjon: Natt & Dag finner du på över 120 mötesplasser (forretninger, restauranter, kinoer etc.) over hele OSLO. Upplag: 45.000 eksemplarer Neste nummer kommer 1. desember. Adresse: Natt & Dag, Skippergata 14,0152 Oslo 1. Skriv gjerne. Telefon: 420013. Telefax: 426539. Ring om du vil abonnere. Natt & Dag gis ut i samarbeide med Nöjesguiden i Sverige.

Møte med et alternativt plateselskap

nSkter tilster ke

felsStt.~’'*5: -

.#yajgftaåa?*- i|??

•'^i^^ifea«fe^^MMHBWH¥;?*

^juSSSååØwMB^^m:V

I -.v«By VHv •yMHP

T .. :» s ssfrøPi»*- * - I

..**!•?'*: '" “

“*"**’

» ~v-

,<*-•*- -rv K-v-r-

-jv

Hjjiu.mit

Slaver av mOten^P SF y

Jp «p 1

Slaver av New York. -

\øfC P^' P

ao\S øø cll

blodsprut, plyndring J ‘*j*?\-

vikingfilmen her!

NÄT&DAG Trygve

Sladerhøt m

HAR

flyte

seg tidlg

.Waterfon-DJ

Drey

har

lagt

samen Jare floken en

rocke-afé De

har etablring nye

har

fåt

nest

yters,

diner

avdeling. og

norges

åpner

rat:

ehm., Beach

men: sikert

nest Club

Pepsi

sanhet etr i byen. med

VENSTR:

”THEO

(RADIO

Cola ike

så

(MEGA

TANGO)

bra

første

2. OKTBER nok

for

første kome

på en time

kloen

prosjekt

FM in

utenriks,

blir

Café

;-etasjn iten

serv nydelig

skal

betalr

under

30 restn.”

Når krone:

Melom

jaz.

si årn Her

pilsen? forslagite:

det

elr

på

g bor

ikje

n: ”Fint. irtsk

ålreit

aså,

f man ken

foran

iget

til

”Men

jeg r

siea: .krits

å lipes var

sajegfik det,”.

kome edru.

var

hjem

edru

til

lite

spiler

rødt

Hanse,

Comehak

Barone

Morten Thomas

Tips:

fin

porsjn, tar

idé

kafens kr.

leight

brødskive

kr.

8,-)

mye

lit

dyre,

sier

vil. media?

Astrup

STORBYFÖ

FOR

pA Fortel vil

i tensgaS krone. 0

lam-,

okse-

svinekjøt

elr

tar

Aker stekr

mens

det

han

dresing

kun

det

høre husker

kort

usle

kjøpe

knapt boutiqe.

enst

kjole

ike

”Måne

Blåser”

fra

balet

i fjor.

i en

Box,

akt”

Aker fra

på

Flyte 5.

novembr,

—

i den

JCB

godt

å flyte han

Majorstuen,

har

der

kjøpt

seg

leight

Hilde-Gun Salæret

krone.

samen

stor,

HB»

lufter

Odertøn. ike

i har

har

Nå

Sorgenfiat med

publikms-en

Black

1 509 krone,

for

på han

krone. til

Høvikod

det

bikja

20 0

på

kjendis-avot seg.

som Hun

vist

Kunster,

altså.

Kjensi

på

med

Vel.

nok

en hens

feil.

anbefls.

noe vi

be som

1 for

funet

Konveti

for Det

Sterk —AB

helt

solgt

har

hvis

men seg

mange

Norske Også

noe

eksi år,

”Elegi

ble den

”En

leight

Morten

og samen bil,

seg

andre

var

bl.a

nå

handlet

Løkali

bilkjørng

å kjøre

kjøpt

hygeli Det

kun to

med

bryge,

blågue

krone.

Jon

gjort

merkt

2 70

med Riksradoen

knyte

også havnet

ike

Oslo.

kjære

mindre

har alerd

Riksrado i likhet

andre

ble

i drøye

og i

figure

Sverigs har

bare

vår

men langt

med

kryde

i vei.

tid

Hofseth

sjone.

var

med

transk-

for

Ike

rampelyst. KRONE

koen

i media

deltakr

den

Bendik

på

økonmise

kjøpt 36

hun

som

musiken,

Zakr

i Åsen

Bielr

vært

Samboer

ike

Tine han

Blesvig.

BLiTZ-KAFeEN. du

er med

årsake

kr.

- og

også

først

krone.

skape

Christen.

har Men

og det

atmosfære.

har

vi prisen

absurd

han

med.

tid.

ingasblet. Thorstein

har Absolut

koregafi skal

ster

bod

kjenr

fornæmet

Samen

konge,

ca.

har lengr

i 740

Boe

tid på

patlerkn

når

vel

Christan

fordi

Chopstick pr.

så

kan

blir

samen

prisen. er

med du

Inge

hun

at for

1 50

7. anH 0

tidlger,

og med

speialkomnrt

selgr

Stai spalte

role Samen

sikert

Anet

er utforsknig

hverdagsli

det

han

godt

leight

som

baletn

scenografi,

sin handel.

komer den

å ertb sin

Thomasen

magre Bryge

dyrt deg

krone. det

også

sport-

solgt

på

Pengr

bestm

Alé

ike

godt) omtren

same

slet - enm

måte når

i Storga

på

er i ås direkt

ike

kr.

Strofal

liger

gratis

krone

for anet

musik

leightn inkaser

er den

Astrid

baguetr

Jør Fos

kreativ

histore.

Elisenbrgv

nærme

Bygdø

her?)

(sikert Café

DJ’s

i Strøke

Hksågodt seg

925

Thoresn

har

960

til.

Øyvind Karen i ensm

etr på

for

6,-

(små

blir en

av den

Nå

området,

han

krone og

kastp

musicaler.

i antl

nøyer til

han

Blitz

én -som

siden

kom

uføre

”umyndigjort og

ned en

økonmis

med

fra

Nå

seg

det

10,-.

Kahn

forsyne

små

novembr første

Bjørnsgåd

blandt

krone, og

seg

Frogne

betraklig

journalist slik.

til

en Blitz-

akurt

Storga

Majorstu.

met

det

Djengis er

kan

(Kanskje

45,-

smaker

hundrelap

same

for

9. sin

koregaft

Det

0 Bratvold

kasue

flyter

kvadrt.

1 360 Håvard

i et

til

går

cary

blodige

med

på

i Hjelms

Det

Kare

LITEN

vegtarm

anet

12,-

på

Han

I alwys

koste

gir

Majorstu

VG.

Hotel på

Let

Mich på

ike.

i media,

hus ved

koster

har tiden

Gril

er til

Midtbø

nyutsprge

får

Gyldenøv

fornav. for

gladut

Svein

ved

samo

dørvakte bare

347.

Men

idager!

midager

gate

Tique Boet

Maridlsven

hos

etrfølgs:

dear,

tider.

.som

suker

capuhino.

gamle

myndighet. sted

Palce

det

granski

suker

hvit

konurs.

ekt

flest

norsk til

vomfyler

Bilge

når

i 1956,

gode

knape

Contieal

også

eirslkapt

som

- brunt

ekt

Bonier.

Frognevi

pre

til

akter,

slag

den De

(”Yes,

FØLGER

guide i

viser

HOT

sugar”).

HER

ike

Fra

noe

med

own

store

høst/

vinter-pogam:

snart

hva nyte

-inge

uanset

ekt,

inerloma.

nye,

på

Tema

eksmplr

suker på

mer danse

har planer

har for

fär

medbragt

med og

brunt

tilby,

take

Oslo frie

blet.

skal

nyte

ilg

prise.

*T1M

Nå

grupe,

krone.

alt

T$*WC

grunstame

Broke

pose my

: ”Kona

Det

til

mer

på

helt

flyte

opegånd

en bruk

å opdrive.

til

så

Pilsen var

untak Uten

Orignal

skaper

lytern

Men

sukerbit.Th

ham

har

blir vi

espro du

må

nød

”

soialreptj fra

hedrlig

å overtal

/akten

redaktø,

Dansekompit

var

til

dyktige

svenk

utgjør

vanskelig

må til

døren

prøve

Hegr,

gens

dersom

nemlig

tilSJC ligend

Anders Capelns

ved

i Oslo. fåt, Da

JUMilCp

lit

Zakrz,

—

elr

har

det ne

men

for

dor?

gatehjørn du

”Sjeka

solgte

suker-t

capuhino

hvert

gjestn

f spy”

1U3A.

kop

på

i byen med '_ Det

Han milone.

har

andre!

fremdo?

Barock

vetu.

runt

1, Hour:

gate.

har Arbos

Ingu

soialreptj Hapy p oger,R

jeg

her Fortse

= ~:V

Poengt at

ike

europé:

Bergns

en kanl.

Vi selvføgi

enjævlig

som

frem. uanset

nyhetsbrå. håper

jav

itlg

ialef

komplet

- 3 det.” Melom LVtiUI

kringast

;n og plas/.

som

ane

i Celsiu:

æOg

nyhetr

i G,V fra flyte

i dag

en krimseno-

endlig

som

krone.

Helsing,

har å entv i gan er å famle

riktg

vi går et plego snare

solid, gjenom

aviser,

prisen

•et re reitg - 36 rone:k : sa l U,du?” r: ”Skal

nå, med

du er ne ”Behold

til

fremst

tilgjen

Det

vært

altså gjort

eid

Aker 0

nyhetr nå

seg. kansje

omgan og

å bo

fra

medarbi gut

1 og

koster

ukjent

er glade

det

Terj

Dag

har gate

1 250

ike

Larsen

stenka

ike

Fogtdal

tur

blir

ski,

Han

Lason

Bryge:

høy.

danske

i sin

på

ski.

hva

Shel

magsinet

man

å gå

på til

Han

for Man

Røed ike

over

eid

flyte

mil.,

i media

Det

holder

simpelthn ombest

første først

refat kan

man

(2).

.havnekrts

den

1,5

Qvales

har ble

fatig

går

i moteagsinTqu.

intave?

I ins tid å ike kanle, om

på ansvrlig

kildenyhtr,

som

enig

Herman -1

kafe.

feltr:

sier

Gunarsj

i byen

- Nei.

riksnyhet

redaktø

svært

til

i tre

som

fåt

Nedr

speil

Morten fra

det

til

Midtbø.

lurt.

1480 Sver

har

vi tro

Arne

hun i

(vi

for

koster

Også så

fordi in hemlig)

krone

som

av er

er og

Kjelsåvin

redsl

å flyte

syne

Nå

nei. det

skule

melk.

spalte

betal

den

nær har

omdiskuter

numert

Ingasbilet én

vært

seg

ike

ski i

fordi hun

kjøpt

forklae

aprtheid.

i overkant

ent

for har

på op

fordi

mest

Det

i årv lest

som

selkapt

er til

det

reklamt

han

sit

for

duker

vunet

hun

der

elr

Johan

Skogsvei.

ike

prest

konuret motiver

for

er elr

vært

o.l

sier det

tros

Fakt

igrun lit

, Mega

nyhetr,

hvorf

ham

fra

vanskelig, -Er

komer delt

det

i land var

veldig Radio

Rock

almuen

Zakrz-fe! og

går

hun

har

på,

nåværed

smørye et

pengr. drift

å hale

den

Limelght,

anet

Gunarsj

klart

frekvns: Radio

sin i helS

redaksjon

- Det

på same

til har

fire

radiostjne

stilng

Kanskje

enkltspor.

melo

Carl i hardt

ike

nok

samrbeid-

lokae

her

Godest vært

i olje i

miloner.

mestrkap på

i Sør-Afika

aktiv

bemrklsvdig Fakt

alt om

Midler

102

102.

Nyhetsavdling

å bli

på,

som

media hun

flyte

engasjmt

mer foreløpig

det spørmål

180

når

Johan har

til skal

ramen, er

vil melo

- Sendig

re skielg

Carl

han

Jahren

Seop!

han

seg 1,3

het

bosat

Vestråvin

vi da

skal

inefor dise

kort

netop er

stunder

utvikle

lufta

som

hver

kune

gan,

nyhetsdig

102

utpos:

tid

har

vært

han

Nå har

Venstr-

median med

102

Som

Sverdup MICHAEL

Nyhetr! journalistk

Fakt

Tango,

:er

FM),

grunet

nyhetsilbud/Da

gik

er snart

(ROCK

seg.

radiolyte

site

radikl. for

Ane

Unge ledr

SVEIN

FIK

hovedstan

: Stilj,

noe.

HERMAN.

yhet:

estn)

FM),

REDAKTØ

lit Men,

hørtes

flest

før

var

orket tros

i media. han

Tambursten

Notarius anler

tidlger

har

det Det leb yen evnt, øtesd?m det , sted der i baren ser ut oms om Harleys , men der er at de art taxi joben, må ha end toale-kpsin Ike sted for egd mye saft i pølsa.

ale

dårligste

FRA

Navnet

lyder,

kjøre

lokae,

første

novembr,

-til

i de

fra

funet

felr

Aker

deromking.

«ang ler. . LastTrin

Men Publics’ av

raft

har

seg

rent

det

har

koste

løst

på

prakt er

for

i sluten

elr

endlig

som på

vært

bank.

finashu.

i løtb Kai

promte

, go rundt

Bryges døren

hodet

med

mange

laver

til

Følgei

å flyte

og Morten

somern

høst. ike

"mångsylare”

fra

også

Desutn

AGURKTIDEN

Tambursten

har

var

skarve Selgr

det HUSK

westrn-kligdT.

HJELM

Double

BER:

A/S. —

FRA

KRAZ

DANSEKOMIT

OKTZA-

I GAN

IGJEN.

NATT&DAG

\ *. MA %

U>"-', Wi v, •” V

OVKOflHHr

\* f9HH jf vHHHH * HHHj

'Lw Ém? BrnÉ- Ltt jjll §|| Wå -

WBBm Si

WtfatåigF.

fti • Taalämhähliali» JaII ulOTDl Ofl I 6216 1 VcIKSIuDuI! TEATERVERKSTEDET, Torshovs gate 33, har rukket å bli 5 år. Og i den anledning setter de opp ”Stormen” av William Shakespeare, i regi av Kenneth Dean. Med 11 skuespillere på scenen er stykket en kultursatire som Shakespeare aldri hadde drømt om: Stykket fletter sammen forfatterens tekst, avisenes overskrifter -og politikernes løfter. Ikke akkurat en tilfeldig

Kikk Ilt! tinn uti nyforfi SKFT9 r>pnrimprt9 1 nv ntciEtpn til LtoimWnPt? Tq cvJipipn Fatt na hpvea Hpp innover møt § Nordmarka oe de dvoe s“MeålÄ som helst-det finnes h ttpr na mange nytter og rasteplasser, men mgen er somKikut. Og Kikutstua, med Utsikt over Bjørnsjøen gXte?Løvme„hsckto,d kjøpte for en daler for mange herrens år siden. Stedet drives av et ungt, hyggelig par (du kjenner ham igjen pa barten) og en m overvektig newfoundlender som heter Trulte. /

blanding: Teaterverkstedet har fått klar melding om at som fri gruppe må de spille på Black Box hvis de skal regne med noen forestillingsstøtte. ”Stormen” har premiére 12. oktober og spilles torsdag til søndag kl. 20.00. hver dag. Mon tro om noen politikere kommer seg opp av godstolen i den anledning? —AB

UrUlier I1S hilliiløfn Ullllllolu ® IttifiHAflP f llllllllllljwl* . Med °*ewne me,lomrom 9,ør uten,andske aw,ser . konkluderer med at Oslo er werdens dyreste by å spise og gjøre en masse andre ting I. Hva spisingen angår, har de utsendte undersøkere I alle fall szm0"-* Den aller billigste middagsrett ført opp på noen meny på Lokka finner du på ”Min Kafé” iThv. Meyersgt. 36. ”Fiskepuddin9 mod hvl„au,”, kr. 37Et fullt måltid får du samme sted for kr. 61 ved å kjøpe deg ”Gul ertesuppe”til kr. 13 -og til

-===[

... Headache 80-ARA MARKERTE forhåpentligvis begynnelsen på slutten for tegneseriemediets stigma som barne-eller kiosklitteratur. Norske forleggere fulgte omsider i sine danske kollegers lukrative fotspor, og

den gjorde de amerikanske forlagene oppmerksomme på at voksne, velutdannede mennesker likte å lese tegneserier. Kapitalismens jungellov krever til enhver tid at man gir folket det folket vil ha, og både Marvel og DC

har tenkt å stoppe før han har transformert mediet som helhet. Moores ambisjoner stanser imidlertid ikke med det; hans storhet skyldes i stor grad at han profilerer sine verker med klar sosial og politisk relevans. Og

"BRA 1Å1T ”hva?” & ’,ftva'r' *hva'w” også vide rc. (Samtalen er gjengitt | via døvetolk)Øko-pa&ke Gioboid eravsendt. . ...overhørt på Ryktebørsen (Journalistenesublandete yanningshuil) En politisk

Rjordesh, aller beste fora -USAsteder.de briljans på dette nivået vil J “te?kr“cfdTha?vet videreformidle det serieforleggere -har gjort nødvendigvis tiltrekke seg ; for vitemer som han ypperste mediet har åby alt de kan for å utvide talenter som ellers ville følt heller ikke kan skrivs. En på fra utlandet. Og med markedet for voksne. seg hevet over snakkesportjournalist cr en person gode nok resultater til at bobler; DCs beste serie som prøver a skrive del han man ikke lenger stusser akkurat nå er ”Sandman” vel, men sjclden klarer det ved å betale en hundrings elegant og sofistikert Og en kulturjournalist er en eller to for et innbundet (forfattet av Moores journalist som skriver det^ praktverk med uante landsmann og protesje, gjenbruksmuligheter. Neil Gaiman. Og brødrene ioi^naHstene^hekSjeT^te: Norge er ikke alene om tåBrT jf il Hernandez’ ypperlige -og »j yq er elhvert menneske denne utviklingen. Mens I uavhengige produserte skyldig inntil det motsatte er Frankrike og Belgia siden , —Love & Rockets har bevist. Det er det som kalle å andre verdenskrig har stått / påført seriebransjens se saken fra begge sider” for en stadig voksende og uskrevne regler for (Dagbla-joarnaHst >. ”Og utfordrende tegneseriekonvensjonalitet det en journalist i flora, har deres nådestøtet de var rede for amerikanske kolleger etter Miller/Moores hersknver bare hun har store inntil nylig nøyd seg med å \ jHHr jinger. pupper” masseprodusere et utall At mediets kreative (VG-journalist )„. stereotype superhelt-serier såvel som kommersielle ,..”biHigstibyen”erogså et som bare unntaksvis hadde tyngdepunkt har forflyttet slagord en bruker når man noe som kunne minne om yf seg fra Frankrike til kjenner takten av kemneren. litterære eller artistiske JttPdi USA/England vil Eieren Pat har da ogsft kvaliteter. Men pussig nok nødvendigvis bety større awrtert stedet Ul «ags i viste det seg imidlertid at produksjon, sävel som AkSlSpäcÄ - ' når man gir en million Om M.ller hardkokte tøffere markedsføring. Ms.tidligcreClobElyssés, aper skrivemaskiner, dessme noir ikke er annet Men fordi ingen helt vet nåZøneRøage,<Jrivesnå dukker en Shakespeare enn perfeksjonert pulp hvor langt tegneseriens av energibunten Sau! opp før eller siden. med eksistensielle muligheter kan strekkes “Soulman” Save, som på Frank Miller reviderte undertoner, så fikk -med salgbare resultater torsdager holder Batman-epos, ”The Dark tegneseriemediet sin Bob -famler kapitalkreftene i Knight Returns” vil bli Dylan i Alan Moore. blinde, og døren står tropica1l-parbes*nw6 funk, stående som den viktigste ”Watchmen”s litterære derfor på vid vegg for t&Åaow f-r deuHdack serieutgivelsen i 80-åra. kvaliteter er uovertrufne i sultne, lovende talenter. Vi hink’1 ?We Saul S4 n,V Ikke bare fordi den oren seriesammenheng og det går spennende tider i sjeldent godt skrevet er ingenting som tyder på møtet. Akersgata... graphic novel, men fordi at den talentfulle briten I —SK 1

II* Vmnerne av w,i Billl8D" ifODICIIi i OilSBll Masse svar og imponerende kunnskaper om Batmans liv oa levned re som får postkassen ful, av Batman-effekter:

r _ ( 1 Det optimale er å bli over natten. Da kan du soveiskikkelige køyesenger, uten en radiator i mils omkrets -så det lønner seg kanskje å være to vinterstid. Maten

jernepudding m/rød saus” til kr. 11 -. Den aller billigste fulle meny får du imidlertid påThv. Meyers Kafé, i gaten av samme navn, husnr. 26. dessert f.eks. ”Mandelk”Tomatsuppe” kr. 10 -, pluss ”Stekt sild”, ”Seikaker m/stuing” eller "Brun lapskaus", all. kr. 40 -, og •Plomn.egr.t” eller ”Epletrifi”, begge til kr. IO -, gir tilsammen kr. 60 -. I tillegg kan du få servert flaskepils i ”Du-

er ypperlig husmannskost, og nar det fyres pa peisen i storstua om kvelden, kommer du ikke akkurat til å lengte etter taxikøer og nachspiel. Det letteste er å spandere kr. 56,-på et kart og kompass i nærmeste bokhandel og ta veien fra Maridalen (Hammeren) eller Sørkedalen (opp fra Brenna over Finnerud og Fyllingen). Og husk: Hvis kart og terreng ikke stemmer, er det som regel terrenget som er riktig. Telefon: 42 01 73.

ralex” k|.kken«l... som har vært slipt så mange ganger i oppvaskmaskinen at de knapt står støtt, og overhøre uredde samtaler mellom strøkets ungkarer. Blant billigmestrene er også ”Promenaden”, i Sofienberggt. 4, som byr på ”Lapskaus m/salat og baguette” for kr. 39 -, og ”Stroganof” kr. 45-. Stedet har desverre ikke foretter, men derimot kaker til kr. 15 - pr. stykke. Og... halvlitere til 22 kr! —SH

ravmono berge, Laken T«r«cc« ot coicmri ’ RUNE DAHL, Øivinds vei 16, Oslo 5 JARLE SKIRBEKK, Sildrevn. 24, Kolsås

HALF FURULUND, Schleppegrellsgt.15, Oslo 5 Her 10 uttrukne vinne; pERer nviDSTEN Henrik Sørensens vei 43 Oslo 10 * OUSTAV BOSSHES, Knstiansandsgt.12, wso ØYVIND A. HOLEN, Lindebergåsen 16a, Oslo 10

KARL PETTER ROKKUM, Blystadringen 4a, Bly**adlia GORDAR E. EINARSSON, Drøbakvn.23, Ås SVEIN MJAATVEDT Riksantikvaren Akershus Festning Byq.i8(!) " "

Nytt for tegneserie-freaks

* /ft, s. c

Ak t>!\ fåsPkk

IBFmU JSSliffilSSi^

HosTronsmo er det Batman , Alvefolket, Tommy & Tigern og Sprint som selger mest om da8en’ her er det meste utsolgt. Hos Semic, det største norske

Men: Litt lengre inn i fremtiden venter en artig godbi, med Supermann, spesiallaget for det skandinaviske markedet. Supermann kommer nemlig til Sverige, Norge

fremdeles Donald som er ørst ’ deretter kommer Fantomet, Billy og Agent X9 . -Vi merker at det går lengre og lengre, mellom tegneserieforlaget er det hver gang det kommer noe spennende på norsk, sier Espen Skjoldal i Tronsmo. -Det er særlig synd at det bare kommer én utgivelse fra Cappelen i høst. Noe som derimot kommer, er Simon fra Floden , med fortsettelsen

opp med noen lokale superskurkei, hvem det nå måtte være. Det hele ender i hvert fall med en luftig slåsskamp over Frognerparken, hvor superskurker og å hamle og Danmark superhelterfor kaster .Æ j *\ Q fljlun f ,MM W <t; fr \ i /pw/ Xnfl < ) V ,

iournaS-kollcoa etter p? Ryktebørsen* "Qe {}er har vi ånden som går, ser jeg”... ... ien av New Yorks Yellow Cabs” ™ var siåføreti så elskverdig å opplyse om

av ”Havari”. Siste utgivelse med Simon sluttet brått, men denne gang blir vi lovet en hel, avsluttende historie. I november kommer også et nytt album med Bylal og Christin, ”Blødende hjerte og andre trivialiteter”. Høstens mest gledelig utgivelse er nok ”Hjerter tre” av Comes, mannen bak blant annet ”Røyskatten”, som er noe av det beste som er kommet ut på norsk av tegneserier. -

45)7 C.\WfiSP 1 i \ \ \ '• Vigelands skulpturer i hodet på hverandre. Ekstra ille går det visst nok med Sinnataggen, som knuses i tusen biter. Albumet er laget i USA med tanke på det skandinaviske markedet -en norsk manusforfatter ville vel neppe ha herjet så vilt med en av vare største kulturskatten PAJ

»“ £™ r., ... L-omeDacK ( tKtugere Creml) introduserer

fartean wtaible, navnet): 1Se og Hør har de barotatt ”VærVrøøm*plakaten-strøket øver alle i teksten -og nd

neiiligtarfBBQ-sffolk fra Brooklyn, Bronx og Queens)... ... Marius Miiller med Mus & Menn bytter navn

stedenc som mirøduscrer ”live-aets" for å kapfpes om detfåtalligeonsdagspublikummet... ..brukte, slittejeans har man i lange tider fått på Jean TeeVee i Arkaden og Skredet Nå?år du 20 år gamle 50Fs oaså hos Tran» i Bogstadveien*., _ Brocbette har fått leiekontrakten på lokalet ved siden av og skallage ny bar... 9

= INAII NATT&DAG &UMU

v t-

....

«v

(v'vVv %

s,'*» > X< -

/ • •'-.' ,.:; :

• • '

•

•;

•

".}i

...

zMØMMi Jtfamz£

.::s*lik£<

:^Mm& Ägg

"»i:«m';

tf ., Sgte.%... •

, '.. . . ;: : ''

, i;Ä:;K:x.;f';.f;.fSS:.;. SMM

,<JBMMF' 'jÉflSSHr -v, •&**< s„ . H , sifeSf

-. *,**•

: "'j }. *)“

5? 4» iw å&

'. V.

s_ * 'c-

jgfC-

S;SsmiSilll§Ä%s®ÄaMgÄöfea®

' • ...

NÄTT&DAG

En samfunnsrefsers syn på 50,60,70,80 - og 90-tallet.

HISTORIETIME MED TRON Tron Øgrim. Ur-kommunisten som har vært med i AKP siden før det bli stiftet. Bryggeriarbeideren som i sin tid var så beryktet at du ikke kunne nevne navnet hans før overvåkingspolitiet skrudde på båndopptageren. Ex-Bryggeriarbeideren som ble frilans-revolusjonær og som selger ordene sine dyrt til allehånde kapitalister. Møt Tron Øgrim. Mannen som produserer fler meninger på en time, enn hva mange politikere greier på en livstid. Her, i et stort intervju uten langhalm eller ”borgerlig dekadent utenomsnakk”, kan du lese hans syn på 80-årene. Og 70-årene. Og 60-årene. Og selvsagt tar han 90-tallet med det samme. Les Tron Øgrim om rockeopptøyer. Om pønken. Om underskuddforetaket Den norske Kirke. Om Jappene. Og om dengang han gikk med lang frakk og mørk leppestift. Overraskelsenes tid er definitivt ikke forbi...

Tekst HANS-OlAVThYVOLD

OR EN STUND SIDEN slepte en selsom debatt seg gjennom Dagbladets spa lter med tunge steg, tynget ned av förtidens lenker. Gudmund Hernes slo på trommen også var de der igjen: De halv-interne for muleringene, skjegget og den nostalgiske melankoli, forkledt som kynisme. Nasjonen hadde nok en gørrkjedelig debatt om AKP (ml) å glede seg seg over, denne gangen kamuflert som selve Oppgjøret med den revolusjonære bevegelsen. I 1989 representerer en slik debatt den in tellektuelle variasjon av vår nye nasjo nalsport; spark ham mens han er nede. Min paranoide onkel Ole, som politisk sett befinner seg et sted i perferien mel lom Hagen og Mussolini ( eller ”Calle” og ”Benny”, som Onkel Ole sier), er overbevist om at seriøs faenskap er på

gang. Ting var på et perverst vis enklere og tryggere dengang kommun istene kon sekvent var uflidde og uttalte proletariat med minst tre fer. Onkel Ole blir urolig når Jon Michelet skrur sjarmen på over drive og forsøker å ta kjøkkenveien til parlamentarismen. Onkel Ole er ikke be geisteret for at Pål Steigan har funnet asyl i Cappelen forlag, og Tron Øgrims virke som spaltist Dagene Næringsliv gjør ham direkte nervøs. Tron Øgrim var tilogmed en periode å påtreffe i Morgen bladets spalter, inntil Hroar Hansen bru talt slo ned all kontrarevolusjonær virk somhet. Den tid er i ferd med å renne ut da en AKP-er ikke kunne åpne kjeften for å komme med seiv den minste lille meni ngsytring uten å bli stillt til ansvar for halvparten av alle folkemord som har funnet sted på planeten de siste 20 årene. - Jeg støtter fortsatt Pol Pot, sier Tron Øgrim, og minner om salige Pedro i VG,

Foto DaG E. THORENFELDT

han som tviholdt på brett i buksene og dermed opplevet å være siste skrik per sonlig i ikke mindre enn tre perioder av sitt liv. Klesmoter er neppe det Tron Øgrim er mest opptatt av, i klesveien er han såpass diskret anonym at du neppe husker hva han hadde på seg idet han har forlatt rommet. Istedet husker du stemmen og den legendariske dialketen, mer avslepet nå; den Harald Heide Steen beskrev som "Gronelykkja, austkant ispedd forskjel lige arbeiararardialektear.” Men Tron snakker flere sprog, han. Tron snakker for eksempel Esperanto!, og han går for å være landets kanskje fremste ekspert på Charles Manson, tidenes største psycho killer som har lovet han vil fortsette å drepe hvis han slipper ut av fengselet. Manson har lært noe, men det forandrer ikke hans mål. Det samme kan forsåvidt sies om Tron Øgrim - uten sammenlig ning forøvrig.

Jo, forresten..: Rockmusikken har øvet sin mer eller mindre fordervernde effekt på dem begge, seiv om det begyn ner å bli lenge siden Tron satt i timevis og lyttet til de obskure platene i Harald Are Lunds private arkiver. Trond stiller seg imidlertid skeptisk til den rolle rocken har fått i den offisielle norske historie skrivningen. n&d: Var den politiske, for ikke å si dog matiske, ungdomsbevegelsen et resultat av at pop-musikken hadde skapt en ny befolkningsgruppe, nemlig ungdom som jo tidligere hadde vært fortapt mens de ventet på å bli voksne? tron: Jeg vil heller si det var omvendt. n&d: Altså at rockeopptøyene var en po litisk begivenhet? tron: Jeg er ikke engang overbevsit om at rockeopptøyene i 1956 i det hele tatt fant sted, men de markerte i tilfelle slutten, ikke begynnelsen på en epoke, Jeg har prata med folk som var med dengang, og 11

NA7T&DAG de sier det ikke var rockeopptøyer, men en ren media-flipp. Rocken bidro til å definere ungdom som en egen gruppe, men først og fremst som marked. n&d: Det lå da mer enn et snev av opprør seiv i Beatles-bølgen? tron: Da den britiske rocken kom på sek sti-tallet ble den ikke oppfattet som rock, fordi artistene med sitt lange år og sine klær slett ikke lignet på rockeheltene fra 50-åra. Tvert i mot, rockera ble nå be traktet som Johann fra Lillestrøm og Jo hann likte ikke langhåra beat-grupper. Det Øgrim her påstår lar seg ved en pussig inkurie bekrefte, intervjueren til bragte den traumatiske del av barndom men på Lillestrøm og herren han referer til må ha vært min nabo, en vanvittig fettsleik med en tynn kropp dinglende under, som ikke hadde annet en ukvem sord og kanskje en spyttklyse til overs for oss snørrunger når vi kollektivt fremførte ”Slaffsjujæjæjæ! mens vi spillte luftgitar på lekespaden. tron: Nåvel, det var iallefall det ameri kanske beatnik-idealet som fikk et gjen nomslag gjennom populærmusikken. Det er feil å fremstille rockens historie i Norge som én lang og sammenhengende bevegelse, skillet mellom femti-tallsrock erne og de som kom ti år etterpå er like stort som noen generasjonskløft. n&d: Beatnik som i Kerouac, Ginsberg, Burroughs... tron: Vel, ikke fullt så avsansert, vi kjen te ikke til de gutta på den tiden, det var Bob Dylan som jo var artisten som brag te med seg beat-ideer inn i rocken. Jeg tror det som trakk meg til den britiske musikken på den tiden, var at den ikke var glatt og kommersiell, men .iallefall til en viss grad forsøkte å være intellektuellt stimulerende også. Det var tildels komp lisert musikk, dette.

1978. Bøker som kunne seige 5000 i ’75 solgte 500 i ’79. Visebølgen forsvant om trent på denne tiden. n&d: Guskjelov, men hva var det som skjedde. Punken? Stortingsvalget 1977? tron: Ikke det siste, for dette skjedde i alle land som hadde opplevet en radikali sering, den fait tilbake nettopp i dette tidsrommet. Jeg tror det har med sam funnsøkonomi å gjøre, først og fremst. n&d: Punken, da Øgrim, punken? tron: Pønnken var raddikal, men mel dinga var at ingenting nytter. Seiv om visa er skrevet på seksti-tallet, har du sytti-åra best uttrykkt som sang i ”The times they are a-changin”’. Så gikk det ti år og ingenting var forandra, absolutt ingenting var forandra. n&d: Men helt konkret; hva mener du tok knekken på dette?

et viktig felt av vår samtidshistorie. Ta 68’er-begrepet, for eksempel... n&d: Med glede! tron: ...det finnes ikke norske 68’ere. n&d: Men alle disse skilte og bitre menne skene som bare snakker i fortid, da? tron: Den store eksplosjonen her til lands kom i 1970. Da streiket universi stetene, det var 10.000 studenter utenfor regjeringsbygningen. Det hadde nesten ikke forekommet ville streiker i Norge etter krigen, men nå kom de. Og så be gynte kampen mot EF. Den store radika liseringsbølgen på gymnasene kom i tids rommet ’70 til '12. Seksti-åra var trange. Det var litt mer radikalt på slutten enn på begynnelsen, men ikke mye. Det som skjedde av betydning i sektsti-åra var at folk begynte å gå med slengbukser og langt hår, kombinasjonen av radikalisme m

*>•

Jr Jfr

Wm ’ ?

K . .

tH O':.®»

WÉ

”Skillet mellom femti tallsrockerne og de som kom ti år etterpå er like stort som noen generasjonskløft ” n&d: Hører du noe særlig på den musik ken som skapes i dag? tron: Jeg ser endel video, får inn Sky og Super og greier. Og jeg noterer jo med glede at det be gynner å bli lenge siden det var et faktum at ingen hnorske grupper nådde utlen dingene til knea, nå er det nærmest om vendt. n&d: Det at rocken nå er blitt så stueren og akseptert, skyldes det at folk på din alder har tatt med seg rocken videre i sitt ”voksne” liv? tron: Utvilsomt, men hvis vi et øyblikk ser på selve rockebegrepet: Hva faen er det? n&d: Men sånn innimellom da? Jeg hus ker fra skoledagene at alt det som kunne krype og gå av AKP’ere på skolen var voldsomt imot alt som het rock musikk. Men så plutselig en dag var alle blitt var me rockfans - etter direktiv fra partiledel sen, ble det sagt. Er dette sant? tron: Jeg var kulturansvarlig i AKP på den tida og det stemmer at det ble gjort et vedtak som hadde den effekten, ja. Vi hadde en dogmatisk linje på begynnelsen av sytti-åra, og det var mange som så på rock som noe dekadent. Såvar det andre igjen som så på det som arbeiderklasse sens kultur. Sistnevte fraksjon vant. Jeg var aldri med på det der med å hive plate ne mine, det var jeg heller ikke alene om. Da ”förbudet” ble opphevet fant folk frem igjen det de hadde gjemt bort og lyt tet til å smug. Dette handier egentlig om kommunistiske tradisjonen n&d: Hvilket effekt mener du rocken ehar hatt på Norge? tron: Tilliten til Amerika brast med roc ken, den sprakk en eller annen gang mel lom 1965 og 1970. Problemet er at mange av de som skriver om rock her i landet i dag, skriver ikke om hva som skjedde i Norge. De skriver av utenlandske artik ler og overfører det på Norge. Vi står i fare for å få en falsk historieskrivning på

Sfli? M

’

jf'}}"' '"v

1 111

MMW

. ' „

Wkm W

”Vil du treffe radikalere somforble tro mot sineprinsipper, må du til Peru.” og rock kom først til Norge i forbindelse med EF-kampen. n&d: Og forvant med den; engasjementet holdt såvidt til et stortingsvalg også fislet det bort. Hvor ble det av alt sammen? tron: Det er snakk om epoker, det har det vært siden krigen; Mc Carthyismen i femti-åra, åpningen i seksti-åra, radika lismen i sytti-åra og kommersen i åtti åra. Nitti-åra blir noe helt annet igjen. n&d: Det skal vi komme tilbake til. La oss nå i ro og mak begrave 80-åra først. tron: Det er for seint, nitti-åra har alt begynt. Men 80-åra er altså den kom merse, blå perioden. Stikkordet er peng er, tjene penger, hvis du ikke tjener peng er, så er du ikke noe verdt. n&d: Er ikke dette bare å skifte dop? Gamle Bill Burroughs, som jo burde vite hva han snakker om, sier at trangen etter penger og trangen etter heroin er to sider av nøyaktig samme sak? tron: Hør her: På 70-tallet hadde du en hel del folk som oppfattet det slik at det gikk an å gjøre noe. På åtti-tallet har ten densen vært at de tror at det ikke nytter å gjøre noe. På 70-tallet gav forlaga ut jæv lig mye kritisk litteratur. Salget av kri tisk litteratur fait bratt mellom 1976 og

tron: At det var en overskuddsbevegelse. Folk var idealistiske i ordets beste betyd ning. Så kom 80-åra med en langt harde re økonomisk virkelighet for de fleste. Du ser det selvfølgelig best i USA der an tallet fargede ungdommer på universite tene har fallt drastisk i løpet av 80-åra. Tilsvarende ting skjer i England, i Belgia, og her hos oss, seiv om vi som vanlig lig ger noen år setter i utviklingen. Slik knu ses nødvendigvis illusjoner. Når langh årede mennesker li ti år snakker om hvordan ting skal blir bedre, og så ser man det motsatte, at til tross for at tallri ke mennesker engasjerer seg, så blir det bare verre. Stadig nye kriger, og miljøka tastrofen som bare rykker nærmere og nærmere. Utgangen av 70 -åra var preget av spenning, folk hadde ikke vært så redd for krig siden krigen. Jeg tror at ge nerasjonen som er ti år yngre enn den vi snakker om, ganske enkelt ble fed-up og syntes at nå fikk det være nok med fine ord. Her gjaldt det å redde seg seiv. Og så var det ett element til oppi dette her: at det kom en bevisst motoffensiv fra Fan den, altså herskera i vår del av verden, kommersieløle idealer ble tredd nedover ørene på oss. Det ble jobba med dette.

n&d: Hvis vi nå holder oss til AKP; hva forteller partiets historie om utviklingen i 80-åra? tron: Det som er så pussig med Norge er at studentbevegelsen var mye større på 70-tallet enn på 80-tallet, men i resten av Norge har 80-åra vært mer radikale enn 70-åra. Fram til 1985 jobba jeg i fabrikk og jeg så klart at i 80 -åra var fagbevegels en langt mer radikal enn i 70-åra, og dette handler ikke bare om viljen til å streike for høyere lønn osv., men viljen til å ta opp Nicaragua, reise spørsmål om sos ialpolitikken. Folk ble mer sjølstendige i hue og mer kritiske i 80-åra. n&d: Du nevner fagbevegelsens engasje ment for Nicaragua som et vellykket ek sempel på internasjonal solidaritet, men har ikke problemet med fleste progressi ve bevegelser vært deres hang til å stå last og brast med noen av etterkrigstidens mest brutale og blodtørstige regimer? tron: Har du noe eksempel? n&d: Kina! tron: Jeg er ikke lei for at vi solidariserte oss med Kina. Jeg har besøkt landet tre ganger og kommer til å reise igjen. n&d: Javel, men er ikke det som skjer i Kina nå beslektet med det som skjedde i USA på 60-tallet? På Kent State Univer sity skjøt de riktignok bare to demonstre rende studenter, men i prinsippet finnes det vel knapt noen forskjell? tron: Jeg tror ikke sammenligningen med Kent State er særlig anvendelig, på mange måter tror jeg Kina er mye verre. Kent State var et USA der levestandared en hadde steget, hvor det i løpet av sektsti-tallet var blitt gjennomført mange progessive reformer. Folk ble mer bevis ste, mer kritiske, kastet sine øyne på Viet nam- krigen - og dermed så kom skudde ne. n&d: Men enhver revolusjonær bevegelse med respekt for seg seiv må jo før eller siden renne ut i blod? tron: Jeg vil si det anderledes, slik; at de som har makta ikke gir den fra seg uten å ty til vold, der begynner det. n&d: I forbindelse med dette valget har vi jo opplevet endel resignasjon vis å vis stortinget, tegn på manglende tiltro til sy stemet, seiv fra Kåre Willoch. tron: For det første tror ikke jeg det skjer virkelig store endringer i dette samfunn et før et flertall av dets innbryggere ønsk er det. n&d: Sier du det? Amerikanere mener det var 5% av befolkningen som virkelig var engasjert mot Vietnam-krigen? tron: Jo, men det var jo jævlig mange som støttet opp om den kampen, ikke minst blant soldatene som klistret FNL flagg på hjelmene og skrev ”Leve Ho Chi Minh” på tanksen. Og når hæren begyn ner å rakne, skaper det panikk hos myn dighetene, ref; Den Himmelske Freds Plass. Men jeg tror et flertall må ville det for at positive forandringer skal kunne finne sted. Men du har altså denne ideen om at det går an å presse ting nedover hodet på folk. Ved innmarsjen i Afghani stan reiste det seg endel spørsmål for vestlige intellektuelle, for endel av mot standsfolka sloss simpelten for å hindre at deres døtre skulle få skolegang. Dette førte til at blant annet deler av SV fikk problemer med å støtte frigjøringskam pen i Afghanistan. Ingen vet hva Mujha-

”Svært mange av min generasjon har i 80i-åra byttet ut slagordet ”tjen foket” med ”tjen penger” ” hedin kan finne på dersom de kommer til makten. Vi vet ikke hva som vil skje og kan egentlig ikke gjøre annet enn å be til Gud om at det som nå kommer er sånn nogenlunde sivilisert. Til gjengjeld skal ikke Afghanistan-komteen trekkes til ansvar. n&d: Kan man snu ryggen til en mot standbeveglse man har støtte i det øye blikk den -blant annet ved hjelp av din solidaritet - forvandles til et regime? Har du noen plikt til å støtte systemet videre?

NÄU&DAG TRON: Nei!

n&d: Hvorfor ikke? tron: La meg ta et enklere og mer pro saisk eksempel; jeg har støtta Solidaritet gjennom hele 80-tallet og jeg er godt nok orientert om Polen til at jeg vet at dette er en meget heterogen bevegelse, den om fatter alt fra skikkelige raddiser til katol ske høyrefolk, hvilket altså innebærer en del anti-semmitisme. Men å støtte Solda ritet var å støtte tanken om at arbeide og bønder skulle få komme inn på seenen og ha innflytelse over sin egen fremtid. Nå

”Jeg var seiv demo kratisk på valgdagen, det tok meg femten sekunder. Men hva faen er demokrati?” har man kommet forbi den beste og kanskje enkleste delen av prosessen. Folk har fått stemme, de har fått velge seg en regjering og nå skal de få betale prisen for demokrati, for det første den regjeringen gjør er å stramme inn vesent lig og folk vil oppleve den nye tid som skuffende jævlig. Men poenget er at nå er det polakkene seiv som har overtatt sty ringen og det som kreves av oss er ikke lenger støtterklæringer, men en praktisk politikk som overfor ethvert annet legi timt regime. n&d: Men med en slik holdning kan man jo bringe Hitler til makten ved å vise til at han reiser sitt land etter stormaktenes plyndring, og senere vaske sine hender når tiden synes moden for det? tron: Hvis du trekker det så langt ut, er det klart at nei, du kan ikke gjøre det. I forholdet til den agressive nazismen men er jeg at en intervensjon hadde vært på sin plass, i 1936 for eksempel, mens Hit lers intensjoner var klare og opprustning en ikke hadde nådd høygear. Men la oss heller ta en moderne variant: Cheauche sko sitter på sin brede bak i Romania; kanskje russerne burde gå inn og foreta et aldri så lite kirurgisk inngrep? n&d: En Glasnost-intervensjon? tron: Akkurat. Poenget er at det regime russerne eventuellt setter inn, vil være et russisk regime, seiv om det utelukkende består av rumenere. Derfor mener jeg Romania ville være bedre tjent med det regime de har, simpelten fordi det er rum ernsk. La det rumenske folket gjøre opp med Chauchesko og la dem bestemme ut viklingen videre seiv. Jeg tror at folk på lang sikt handler fornuftig. Det betyr ikke at de gjør det på kort sikt, det gjør i allefall ikke jeg. Det at en utenlandsk im perialist sitter på toppen bare utsetter og forsinker den eneste utviklingen som kan føre frem, nettopp at den enkelte nasjon rydder opp i sine egne anliggender. Det er forskjell på å vise sin solidaritet mot imperialisme og å blande seg i hvordan et land bør styres. Med andre ord: Jeg er ikke begeistret over det som er skjedd i Vietnam etter at amerikanera blei kasta ut, men det var tvingende nødvendig for at det vietnamesiske folket skulle komme i gang med den prosessen som eventuellt fører frem til demokrati. Det kunne de ikke så lenge det var fremmede tropper i landet. n&d: Så hva ønsker du? tron: Demmokrati må jo være det beste. Jeg var seiv demokratisk på valgdagen, det tok meg 15 sekunder. Men hva faen er demokrati? I USA er det mindre en halv parten av de stemmebrettigede som stem mer, og de har to tilnærmet identiske par tier å velge mellom. n&d: Men la oss trekke oss hjemover, til Pilestredet; når Blitzerne definerer politi kerne som sin hovedfiende, hvilke mulig heter har de da til å vinne frem i dagens demokratiske Norge? tron: De kan demonstrere, skape opi nion, påvirke. n&d: Blant hvem? De vinner jo knapt gehør blant folk på din alder. Er dere på ferie i Sør-Amerika? tron: Som var på det vil jeg si: 80-åra, denne ideen om at det viktigste her i verden er å tjene penger.

n&d: Men hvor kommer den trangen fra, det er det jeg spør om? tron: Det er delvis en reaksjon på radika lismen i 70-åra. Det amerikanske idealet har slått fullt gjennom i løpet av 80-åra og nå skal alle deler av samfunnet, seiv sykehus og skoler, gjøre profitt. Samti dig er det ingen som snakker om at kjær kene skal gjøre profitt og det er ingen som krever at hæren skal gå med over skudd. I Margaret Thatchers egen valg krets har man solgt kjærkegården for en slikk og ingenting for å tjene en liten slant. Der har du 80-åra. Det som er sk jedd med svært mange av min generasjon i 80-åra er at de har byttet ut slagordet ”tjen folket” med ”tjen penger”. Jeg tror det er like mange radikalere som før, om ikke flere, men dette kravet om å tjene penger gjør at de ikke blir aktivister. En viktig sak som er skjedd i Norge de siste tjue åra, er den sosiale mobiliteten, at det har vært en enorm mulighet for person lig, sosial oppdrift. n&d: ”The norwegian dream?” tron: Forsåvidt. Vil du treffe radikalere som forble tro mot sine prinsipper må du til Peru. Der bor seksti-tallets aktivister i slummen hvor de gjør en jobb, i motset ning til den norske 40- åringen som gjør det pokker så godt. Radikalismen trakk til seg noen av samfunnets beste emner og de har valgt andre beiter. n&d: Hvorfor? tron: (Laaang pause) Jeg liker ikke å bruke stygge ord.(Ny, kortere pause med lett kløing i skjegget.) La meg bare si at jeg har snudd ryggen til dem som ikke bryr seg om hvordan det går med sam funnet. n&d: Er det resultatet av en erkjennelse, eller er det å gi opp? tron: Det er 80 -talls erkjennelsen. Men jeg mener at folk blir det de spiser, be vissthet følger etter væren, for å si det sånn. Norge har veldig sterke radikale og demokratiske tradisjoner, blant annet finner man inne det norske sosialdemo kratiet ganske sterke kommunistiske tra disjoner, Arbeiderpartiet var jo tross alt medlem av dem komunistiske internasjo nalen, partiets struktur er laget i komin tern. Partiets ideologi har vært en merke lig krysning mellom omsorg for de sva keste og motvilje mot å stikke seg ut. Og det ligger i befolkningen. Jeg kjenner en jente som jobber i reklamebyrå og hun fikk i oppgave å seige en bil av typen ”Pappas Prangende Potensforlenger”.

”1 90-årene gjennomskues tesen om at markedet styrer alt for det barnslige vås den er. Vi kommer til å skjønne det, nå som vi ikke lenger er Europas Beverly Hills” Det går ikke i Norge, så her til lands ble den markedsført som familiebil med stor F. Og dette ser jeg egentlig mye bra i, men mye av den typen ideologi har gått duk ken i 80 -åras Norge; økonomien har eks pandert og det har vært store karrieremu ligheter såvel i det private som i det of fentlige. n&d: Skillet mellom de to later til å eksi stere i beste velgående? tron: Hvis vi er enige om at vårt største problem er helsekøer burde det for skams skyld være mulig å legge forholde ne til rette slik at kirurgers kapasistet kan utneyttes bedre ved at de jobber eks tra på private sykehus. Dette er 80 -åra: seiv Tron Øgrim snakker som han derre med hu kona med det sto re håret i Anders Langes parti, eller hva det nå var de heter. n&d: Hva tror du om fremtiden, jeg me ner framtida? tron: For det første, tror jeg at nitti-åra blir det tiåret dg miljøpolitikk blir poli

tikk for folk flest. Såvidt jeg forstår be finner man seg nå på randen av å bevise drivhuseffekten på en fullt ut holdbar måte, slik at man kan få slått fast visse fakta en gang for alle, slik at det ikke lenger er nødvendig å krangle om tempe raturen kommer til å stige, om vannstan den i verdenshavene vil øke. Og ozonla get, slike saker kommer til å føre til at mange mennesker som oppfatter seg seiv som fullstendig uinteressert i politikk, blir voldsomt engasjert og trukket inn i politikken. Det blir mange desperate opplegg også. n&d: Kan SV’s valgseier tolkes i noen av disse retningene? tron: Jeg ser SVs valgresultat dels som et resultat av partiet akkurat i valgøyeblik ket ble oppfattet som ledende i miljøpoli tikken, samtidig som jeg ser det som en reaksjon fra gammalt sosialdemokratisk hold. N&D: FrP? tron: Hagens fremgang ved de siste to valgene er 80-tallets gjennombrudd ved stemmeurnene. Først på slutten av tiåret er utviklingen kommet til politikken, som jo skal lede an i utviklingen. FrP er et komplisert parti som samtidig klarer å kjøre på skattelete for rike, rasisme og trygghet for berettiget trygdede. n&d: Mener du FrP er et fascistisk parti? tron: Ikke ennå. Det har så avgjort ki men i seg, men de skiller seg fra den ekte fascismen på tre områder: 1: De har ikke ungdommer som sloss for seg i gatene. Hagen holder ruteknuserne ute, slik at de bryter ut og starter sine egne grupper. Noe av det typiske ved et fascistisk parti er jo nettopp at det orga niserer slike grupper. 2: Hagen går ikke inn for innskrenkning er i det borgerlige demokratiet i Norge, bortsett fra visse innskrenkninger i fag foreningenes rettigheter. 3: Et vesentlig trekk ved Hagen er jo at han er en ekstrem liberalist og krypto EF-tilhenger. Fascistiske partier ute i eu ropa ønsker .seg stengte grenser og en sterk regulering av økonomien. Men som sagt finnes det fascistiske strømning er i Hagens parti og Hagens blanding av liberalisme og trygdedemagogi peker i retning av fascisme, ja. n&d: Hva mener du så det er som motive rer mr. Hagen himself? tron: Han er opptatt av skattelette for nyrike og egentlig fint lite annet. Jeg tror Hagen gir faen i pensjonister og at han ville gått i moskeen hvis det kunne skaffe ham stemmer. Men drivkraften skatte lette for nyrike. Men siden du nå roter sammen franmtida og Stortingsvalget, skal du være obs på at ved dette valget kom det inn over førti representanter for tre partier som for ti år siden tilsammen hadde to. n&d: Ser vi spor av nitti-tallet i dette valget? tron: Jeg nevte miljøpolitikken. I tillegg tror jeg tendensen med å rigge ned sosia le ordninger vil fortsette samtidig som vi får et enda skarpere skille mellom ”subb” og folk som tjener penger. Subb får stå i køer, subb får bo dårlig, subb ramler ut av skoleordninger. Også frykter jeg at det utfra høyrefløyen i Hagens parti kan vokse frem fascistiske grupper som gjør seg gjeldene på gata. n&d: Får vi noen ny erkjennelse? tron: Ja. I nitti-årene gjennomskues tes en om at markedet styrer alt for det barn slige vås den er. Vi kommer til å skjønne det, nå som vi ikke lenger er Europas Be verly Hills. n&d: Med tenåringsbarn er du vel for pliktet til å tro på den foraktelige ung dommen? tron: Unge folk er jevnt over bedre enn eldre folk, idag er det de unge som som går i spissen hva angår innsats mot rasis men og solidaritet med den tredje verd en, to ting som er nødvenige hvis vi skal ha noe håp om å overleve. n&d: Skal vi oppsummere? tron: OK: 1 1964 gikk jeg med lang svart frakk etter bestefaren min og mørk lep pestift, det var veldig lite populært. Gam le damer spyttet etter meg på gaten. Sti len, dette her med å kutte ut slipset, var en en langsom revolusjon som strakte seg fra 1955 og helt frem til 1970. Nå kom mer slipset tilbake, sammen med nazis men og rasismen. Slipset er Adolf Hitlers Plagg-

| 0SL0’SLEDENDE KONSERTSTED ""1

•

CITY

\ * "/jYv

jf > *av"**'!äsK'1'* f* <

\Jfyét

ftWJi: '

,', z”" JC

-‘A; ',

*JP ' l|||||||||k *%

S i

'•

» *>, v«£ iå ,MHHH|

- >

iit~~^/g^^

Jt \

* x

*' ' \

-" :

f ’k'x:':v P -

”u\

'': ' 5'.;:&&;:::a . ;

.:• !*: '-%, .

5 11

PHi

» m®I|*w

'B |

' -

WmmKm

norsk

iipSB»

SENSASJON!

SMIr*

*ääf^'"ä ."jis-f «Bilfil * >'

MäÅ

jmPff! }

’-p!

' "

'' '

''^mæ

HMS»

Æ •

' '

'-^li.

i J?Cw$Kfc>' :||j;|g||i, .%: *< > ’ff' •,,

-Ssåh

/ ./

•*! kM*£MM w

BHHBs— |HHHH|

HnB

/ Æ ,>H Jp-,

'<&**

„ -

jigBå^L -.-t ,.’ j|Hk

'^v

iMå&mm

.&m*. mmWmwT? Wm ‘.ttajwLj Omm

I\v

j '• 1mm % £• m jUP $£ •' 'B'» • s wåmm^K;' * vp tB aaf > illlilftIPnSp'IB vsfåjæiåmgr.i'# $&& gfi .

>' '* '

•

Ml , .* - 'j:L p ''Imr : äfMSS

‘V’--*" .'i!"*

vv' mm <g5j^^^p?iPaM nflHHHHI^H 'iwÉPl^Sl

j% , , ..

$g 1 h ifflilHf* 1 ' &* ! .’ -darøs* sSJfc r- <«SNs 'v.”-1 Is *’”a.* „3® . > •« <J?o * 5 ?"•*o A'. spasSSgffi * *. ' t."7;* p~ / >*1^;p' *p --;v -''•- ,' pHm| -' ,' .'*' 'e 'f'~ ~i < ~ * *» ' 1'’ *

H£5g&M&. ,IMm »•lire^B8WIB fcv/A^JSSSÉ^fe^^SSaBH^MlillBJWHIllrWfflft^ Iwn^At Pi^Sf.^SpÆSAæ 'jL '*:’'.Y'ti/''i'-j?,."'f iW#-T'4?%s®fH

wH "'Æm.r

JrjJaji^m

'*' »

•>/ ‘

;*v ?n

*v J^T«J^»i\ k jtjJ^*>XJ -J5fc'.

?:' •.

,j|'ii >*i

&å«i

-JSfr."-*&& *» « .

-j .*$ÆåSm

W I III

III

”FABELAKTIG SPENNENDE! MONUMENTAL, NYSKAPENDE UNDERHOLDNING... EN AV ARETS BESTE FILMER.” ROLLINGSTONE

Imoi

• > v

' «

’'

DET MEKTIGSTE MEST GJENNOMARBEIDEDE ACTION-EVENTYRET NOENSINNE!”

’

"'****

N v

?‘

•

SIXTY SECOND-PREVIEW

pf|.

ttfc

Igliéæggif SBg|pg9||sjS

"* -,i

aghjsg^j^Basa@!iigg».. jl

' ''

r' ' "j '

,awi

' *'

, ’'

fe - ~

m%? . Hf J»»#

* '

;\,.

•••••

g* . :^^§Kg»B88B8py^

;/0

W JmgsS

iBilfii-.iiii-.iisaBiL

i Q O

-— |

ar "sum1 amii -.biihmsimhii

4ÄI Kommunenes I ilmcentral as] pr Nedre Vollgt. 9, 0158 Oslo I - Telefon (02) 41 43 25 - Telex 72 767 (kfilm) • Telefax (02) 42 14 69

iuibi

«- Q

NÄTT&DAG

'IIP

MODESTY

MEDVIND

INTERVJU MED EN SERIEHELTINNE OG DRØMMEKVINNE

møte med Modesty Blaise. Modesty befant seg selvfølgelig i sumpDET VAR ENKELT ÅLÅ TIL ET områdene ved Afrikas gullkyst, på flukt fra en gjeng KGB-banditter som er ute etter den topphemmelige mikrofilmen hun har stjålet. Med seg hadde hun sin gode venn og hjelper med en fortid fra Fremmedlegionen, Willie Garvin. Her var det ikke nødvendig å gjøre intervjuavtaler, levere spørsmålene inn på forhånd, eller levere artikkelmanuset tilbake for gjennomlesning. Vi bare lukket øynene og i neste sekund befant vi oss ved leirbålet til Modesty og Garvin i svarteste Afrika. Modesty ser dovent opp på meg i det jeg stiger inn lyset fra ilden, hennes høyre hånd beveger seg rolig ned langs buksen, i neste øyeblikket stirrer jeg inn i løpet på en Colt. -Modesty, ikke skyt, ikke skyt, jeg er bare en freelance-journalist for avisa Natt & Dag, skriker jeg desperat. - Jeg hadde bare noen spørsmål... -Typisk,detvardetvimanglet,endaen av disse journalistene med en litt for godt utviklet fantasi, avbryter Modesty. Sjekk ham, Willy! Hundre kilo muskler kommer susende bakfra, jeg kjenner en intens smerte i hodet. Når jeg våkner en stund senere, hengerjegsvinebundetoppnedfraettre, . et par meter borte skimter jeg en smidig kvinneskikkelse med langt mørkt hår samlet bak i nakken ien lang flette. Litt lenger borte ligger den steroide muskel-

til meg. -K-k-kunne vi fortsette nå, Modesty, jbunten Garvin og smiler uskyldig j-eg harWilly deadline i morgen? -Du må unnskylde Willy, han hadde en hard ungdom. Men i vårt yrke tar du ingen sjanser. Jeg plukket han opp i Saigonslummen, den gang livnærte han seg som thai-bokser. Willy kjempet for franskmennene i jungelen rundt Dien Bien Phu, siden den gang har han alltid vært litt nærvøs når vi er i jungelen. Men Modesty hadde det heller ikke så greit. Hun er en av de få virkelige sammensatte figurene i tegneserieverden. Som foreldreløs ungjente streifet hun rundt i flyktningeleirer i Midt-Østen, og i Kairos slumkvarter ble hun oppdaget av den engelske journalisten Peter 0’Donnell. Han ble overveldet av den unge jentas verdighet, selvdisiplin og skjønnhet, til tross for at hun levde under de mest nedverdigende forhold et menneske kan forestille seg. Han stjal hennes skikkelse, og skapte tegneserieheltinnen Modesty Blaise, som siden 1963 har appellert til et stadig større publikum av både gutter og jenter. Nå er hun på vei mot nye høyder, og forutsigende motetegnere har allerede begynt å bruke hennes glamorøse navn, og hennes dovne, men intelligente øyne i markedsføringen av sine produkter. Tilbake i den afrikanske jungelen. -Er d-d-det mulig å slippe meg ned, spør jeg forsiktig, denne kvinnen er livsfarlig, men hun har likevel følelser etter

ge oppdrag. -Det er s-s-sä vanskelig å notere når jeg henger på denne måten. tjue- Ikke år med kvinnefrigjøring og livsfarligjør det Modesty, kommer det fra Willy Garvin, den gamle krigeren som viet sitt liv til Modesty på jakt etter spenning og nye eventyr. -La han bare henge der til han blir lei av å blande seg inn i vår historie på denne måten. Hvis ikke blir vi aldri kvitt ham! -Slipp ham løs, Willy. Vi blir lett kvitt ham når KGB-agentene kommer. Mørbanket og med intens hodepine, sleperjeg meg bort til notisblokka, førjeg kryper tilbake til leirbålet, hvor Modesty venter ien tettsittende svart drakt og høye skinnstøvler. Over hoften henger et av disse tykke, tunge beltene, som det oser dydighet av, men som får deg til å tenke på det motsatte. Garvin ligger henslengt på andre siden av bålet, og skuler mistenksomt på Natt & Dags freelancer. -Kom hit og gi meg litt massasje, sier Modesty til Garvin, kke til meg. -Du er nødt til å løse opp skulderen min mens jeg snakker med dette journalistkreket. Det er urettferdig åsi at Modesty spiller på sex, det er ikke hennes skyld at noen menn blir kåte av å lese seriene hennes. Faktum er at hun har like mangekvinnelige beundrere, og de verdsetter åpenbart at hun ikke fornekter sin kvinnelighet, men heller ikke bruker den. Da benytter hun heller sitt intelligente hode,

kongoen, som i hennes smidige never setter en stopper for en hver diskusjon, kniven har gjemt i støvelen, -Men hun jeg unngår alltid vold hvis eller det rnulig, med mindre forbryterne vi står overfor insisterer, forklarer Modesty, mens Garvin skyver sine harde fingre inn i nakkekjøttet til heltinnen. -Av og til er et kne i skrittet det beste middelet mot innpåtrengende menn, legger hun til mens hun smiler blygt og vrir hodet i vellyst over Garvins drevne massasjebevegelser. -Hvorfor har du bare et platonisk förhold til menn? -Er det noe galt i det? De fleste menn jeg truffet har dessuten stort sett vært forbrytere og slasker. Og mitt privatliv har forøvrig hverken du, Peter O Donnell, eller noen andre rett til å blande seg inn i, sier Modesty bestemt, -Men Garvin - han er jo en kjekk fyr? Det rykker i Modesty, Garvin klemte nok litt for hardt. Og akkurat i det jeg ser en knyttneve komme mot nesa mi i sakte kino, kommer fem gale KGB-banditter stormende inn fra jungelen. Jeg åpner øynene fort som f.., kommer meg tilbake til Natt & Dags redaksjonslokaler, og åpner tegneseriebladet for å se hvordan Modesty Blaise rundhjuler skurkene-før Garvin gir dem samme behandling som han ga meg. Det er noe deilig, nervepirrende med disse jentene, som er så ”mye mer selvstendige enn meg.” — Per Anders Johansen 17

fflaßßl

'ÅhZl, rC;'

hMJi k:- >£- ~Æ

BHBBBT''

v '£rj -. £*, ';,.

idrd'^ s

'*•< >

;

a’

.•"’ ’ - ' • ' -’" •. ’•'. / ’.. ,

‘ .; / B

-• '•

• b^ /•--'fe-

;

ex Q Z C w J c CQ c

£X W Z H ex -C CL, «3 O z ex ex w £

K'.-.% %•-. •;.W | W\';Xr- -

.»fflßfei« • 4 ':'#^Ä^:'.

* «^V^V; l ilH li tBBBBBBBBBBBBBBBBBBBBMBBMI

= INAl NATT&DAG I &UAU

GRETHES

—-—

»it«fi»y» t » * n

i f a * *

CHALET

NÅR COCO BETYR KOKOS

fymemerke. Slett ikke. Det er Grethe Kjenslis Cafe/Conditori/ClCOCO CHALET IKKE PARub. Etter å ha ER flyttet treETganger rundt i Slottspassasjen i Øvre Slottsgate har Coco nå funnet sin foreløpige endestasjon med inngang fra Prinsens gate. natt & dag: Du har ikke fått noen telefoner fra Coco Chanel-firmaet om navnevalget? grethe: Jo, faktisk. Men advokaten min forklarte dem at Coco betyr kokos og Chalet er jo slott eller hus, og at vi egentlig hadde tenkt på en kokoshytte eller noe sånt, og siden har vi ikke hørt noe. nattadag: Du startet egentlig på Huk ? grethe: Ja. Solgte jordbær på nakenstranden. Typisk norsk. Der lå alle og klaget over at de hverken fikk vått eller tørt, men ingen gjorde noe med det. Såen venninne og jeg startet med jordbær, og fortsatte med bagetter. nattadag: Og folk kjøpte. grethe: Jada. Men der ute ville jo alle helst betale 50 øre for alt. De tenkte ikke på arbeidet. For ikke å snakke om hva vi skulle gjøre med baguettene de dagene det regnet. Jeg aner ikke hvor mange ganger været skiftet slik at vi måtte kjøre 2CV’en fram og tilbake uten salg. Vi

natt a dag: Og før dét arrangerte dere parties? holdt ut i Ja. tre Jeg år. husker vi fikk leid Sjøgrethe: mannsforeningens festlokaler. En skikkelig ballsal i Vika. Men utleieren ble redd når festen kom. Vi hadde bare lov til åta 100 og det kom 500, alle slags folk; transvestitter, gutter i ballkjoler... Gamlingen truet med å ringe politiet - og det var slutten på dét leieforholdet. natta dag: Var det derfor dere startet CafédeStijl? grethe: Vi fikk tilbud om lokalene i Skippergata. Alle lo av oss. Beliggenheten var håpløs. Men vi åpnet Caféen høsten 1983, samtidig med Sjakk Matt. Det var de to stedene som startet cafébølgen i Oslo. Før var Oslo en død by om ettermiddagene. Nå er det blitt en bra Café-kultur her. natt a dag: Café de Stijl og Coco Chalet ser begge spesielle ut. Hvordan ble de slik? grethe: Fordi vi var helt blakke. Steder blir mest spennende når de lages av mennesker uten penger. Da ser de levende ut. nattadag: Og dere var blakke? grethe: Vi hadde ikke et øre. Vi bare startet. Og det gikk bra, seiv om de i be-

betalt etterhvert. natt & dag: Men det fikk dere ikke da nelsen var en masse inkassobråk. Vi fikk dere solgte. grethe: Fikk litt, men så var det slutt. Jeg måtte starte fra bunnen igjen her, like blakk. natt & dag: Hvor kommer møblene fra? grethe: Norsk Film! Traff en fyr tilfeldig i en butikk. De hadde kjøpt disse sofaene fra Gamle Engebret og trengte dem ikke lenger. Fikk dem billig. Resten er kjøpt av brukthandlere rundt omkring. Det virker nesten som mennesker er hyggeligere mot deg hvis du ikke har penger og er nødt til åprutte. nattadag: Hva slags sted skal Coco bli nå? grethe: Café og Conditori om dagen, litt høyere musikk og mer rocka -på den riktige måten - om kvelden. Fikk beskjed idag om at vi har fått tillåtelse til å være oppe til fire. Den skal vi bruke i helgene. nattadag: Hva slags klientell vil du ha? grethe: Hvem som helst egentlig. Det er hele poenget med Café. Hit kommer all slags folk. Etterhvert skal vi kanskje ha temakvelder her, som på de Stijl. Foreløpig har vi en avtale med noen mennesker som skal spille klassisk her på tirs-

natt a dag: Det har vært tyve konkurser i bransjen hittil i år. Hva er viktig for at en dager. god café skal overleve? grethe: God mat, rimelige priser og bra musikk. Jeg har en platesamling på nærmer 2000 plater med spesiell musikk som vi skal bruke her, alt fra jazz og funk til Phillip Glass. Maten er skikkelig - en blandet salat skal være noe mer en et lass kinakål med to tomatskiver oppå. nattadag: Og spesialiteten er paier? grethe: Seks, syv forskjellige hver dag. Jeg har blitt bedt om å levere dem til andre utesteder og delikatesseforretninger. Men da måtte vi få leid et eget kjøkken. nattadag: Hva driver du med om fem år? grethe: Jeg driver ihvertfall ikke café. Jeg kunne tenke meg å designe caféer. Det er jo egentlig dekoratør jeg er. Skape caféer helt ned til meny og alt, kansje drive dem et halvt år og så seige dem. nattadag: Har du gjort noen slike jobber? grethe: Olav Thon spurte om jeg ville lage et sted, men jeg takket nei. I det systemet blir stedene likevel for upersonlige. — Andreas Wiese

NÄU&DAG

Fem forskjellige anmelder tre aktuelle

MENINGER I1 0M REKLAMEFILM Tekst CECILIE LaRVÅG Foto PAUL PAIEWONSKY

Fä'

Jsjfa m

m. y'?’

Reklamefilmene på kino. For mange en del av underholdningen. For andre et nødvendig onde. Meningene er delte - også om hvilke filmer som bra, og mindre bra. Men hva er bra og hva er dårlig? Og hvordan oppfattes ulike filmer av ulike mennesker? Natt & Dag koker her kinosalens buing, stønning, lovord og latter ned til fem ulike personers mening om et utvalg reklamefilmer som fyller kinodukene akkurat nå.

NA7T&DAG T. Mathias Holst:

rundt ti milliarder kroner på reklame i Norge. Bare en brøkdel av dette beløpet går foreløpig til reklamefilm. Slett ikke fordi reklamemakerne tviler på mediets evne til å åpne lommebøker og Det brukes erårlig sinn. Grunnen ene og alene at filmproduksjon er dyrt og Norge et lite land. Riktignok har vi fåttTV3 og TVNorge, og det finnes vel fremdeles en og annen etternøler som sovner i godstolen foran Sky og Super hver kveld, men så lenge kulturministeren vender tommelen ned for reklame i NRK, vender norske annonsører ryggen til reklamefilm. Noen pionerer vil det alltid være. Store norske annonsører som Solo og Freia er gjengangere på den hvite duken. Oslo Sporveier høster heder og gylne medaljer for sine forsøk på å redusere sniking og antall matpakkekjørere. Margarinpakker av ubestemmelig merke og marinerte kyllinger fra Prior flakser over lerretet før Indiana Jones gjør entré på netthinnen, og nemnder og direktorater satser på reklamefilm når de vil har folk til å drikke mindre og elske mer, men med kondom! Men fremdeles er vi for nybegynnere å regne. I USA har en gjennomsnittlig highschool- elev sett mer enn 250.000 reklamefilmer. Syv-åringer synger reklamejingles av full hals. (”Juicy Fruit is a packet full ofsunshine!”) De samme syvåringene har enorme konsentrasjonsproblemer og lærevansker, rett og slett fordi livet deres stort sett har vært delt inn i 15-minutters sekvenser med reklamefilminnslag imellom. Lektøysfabrikantene sponsrer barneprogrammer og Joan Collins lever fett på åttende året som supertispa Alexis, takket være Jack Daniels whiskey, Mars Bar og Continental Airlines. Fullt så ille skal det vel mye til at det blir her hjemme. Men hvem vet?

Denne er proff. Man vet det er en Le vi’s reklame man skal få se allerede etter to sekunder. Akkurat denne reklame filmen er heldigvis ikke for overdrevet. Vi slipper svette og skrepper med øyne på stilk. Men, har vi ikke sett den før?

I Mathias Holst

Joda. Det er så nyyyydelig. Fin idé, fine skuespillere, fine tette klipp. Og hvilken fotografering! Tenk om alle rek lamefilmer var like bra som denne. Per sonlig har jeg bare én vanskelighet med den: Jeg må til stadighet fortelle meg seiv at det er underbukser og ikke pyjamas bukser han har under. I hele mitt liv har jeg aldri sett en mann utstyrt med slike. I så måte er jeg nok født for sent.

. . IBl

'.v/;*

“il I lp!

Guttorm Petterson

Guttorm Petterson:

Sliter andre året på Handelsgym, og spri ter opp tiden mellom hyperbler ogparabler med hyppige kinobesøk. Blir lett tørst av kinoreklame. har prøvd å være humoristiske, men fil men mangler humor etter min opp fatning. T. Mathias Holst:

Masete. Jeg skjønner kontrasten mel lom ”henne” og de andre damene, men når begynte man å smugdrikke brus (!) på do? Idéen er god, men selve produktet drukner litt.

En stilfull variant som knapt nok kan være laget andre steder enn i USA. Det viktigste er langt på vei å skape en positiv stemning som oser av atmosfære. Ellers er filmen klassisk oppbygd som et lite mi nidrama med et klart poeng, formidlet på en morsom måte. Muligens skyter filmen litt over mål fordi vi ikke har en slik anordning som pantelåner her hjemme, men ingen bør være særlig i tvil om hva som har den rette verdi...

Assisterende filmsjef i Oslo Kinemat ografer. Liker å tro han er upåvirket av reklame. Opptatt av kortfilm, og tilbringer timevis daglig i mørke rom medfilmstjer ner som eneste selskap. Hva med vanlige lørdager og mer uhøyti delige sammenkomster? Hva mer? Jo, det er en bra film. Litt langsom, synes jeg kanskje. Og historien er kanskje også temmelig forsiktig fortalt, når man ten ker på hvor mye sprengstoff det ligger i budskapet. Har man vært litt redd for å støte foreldrene på snippen, tro?

Kari Pedersen:

Guttorm Petterson:

Dette er et spennende konsept, synes jeg. Og filmen dramatiserer det godt ved sine visuelle virkemidler. Det stilleståen de, objektive kameraet lager en spennen de effekt som minner meg om en kortfilm jeg så noen år tilbake. Der var alt sett fra et roms synsvinkel, og dette gir noen av de samme assosiasjonene. Kontrastene mellom de sortkledde marionettene og piken i grønt forteller fint om individua litet uten å bli platt. Men det gjør også fil men særdeles tydelig. Seeren vet tidlig hvor avsenderen vil konklusjonen skal ligge. Kanskje derfor jeg synes det tar litt lang tid før man kommer til poenget. For øvrig har jeg alltid likt fiimer som helt på slutten serverer en belønning for at man har fulgt med.

Denne filmen er laget slik alle tror en reklamefilm må være: Kjapp og spring ende med raske klipp fra scene til scene en mani de fleste reklamefilmmakere har vanskelig for å legge av seg. For meg er dette uhyre tradisjonelt, fantasiløst og ødeleggende for budskapet, som blir enda vanskeligere å sveige fordi det inne holder en moralsk pekefinger. Jeg er stygt redd for at filmen ikke fungerer. Bl.a. virker det brå klippet til utslått hår forvirrende og avledende for budskapet. Ellers skal alle filmene honoreres fordi de våger å bruke billedspråket alene, uten den påtrengende kommentar som gjør for eksempel den ”klassiske” o.b.-filmen med kniset så katastrofal.

Guttorm Petterson:

' ~

Kari Pedersen:

Befriende å se en film uten rastløs ka merabruk og raske klipp. Et stilleståen de, statisk kamera fanger inn personene. Det eksklusive understrekes både i farge bruken i kjolen, det hemmelige signalet, det faktum at en mann befinner seg på dametoalettet og i selve budskapet. I til legg har filmen et element av humor og er åpen for flere tolkningsmuligheter. Klart den beste og mest originale av de tre.

«pil#

.w 4

IP*

Advokat med sans for raffinerte detaljer. Ivrig kinogjenger som nødig går glipp av reklamen. Drikker mer Solo i dag ennfor noen måneder siden, men har ennå ikke pantsatt sine utslittejeans.

BSSESB

Byrå: Anneks Budskap: Den som får alkohol hjemme drikker mer ute

/> ||jg||y

; ;||§& |||§k

Hl ,;w?^-; tÆfflfflsm. Æ

9i -- '

ftfililili

Johan Gulbranson:

Byrå: Bartle, Bogle, Hegarty, London. Budskap: Bare Levi’s er ”The original jeans” Johan Gulbranson:

Natt & Dag tok utgangspunkt i hva vi serveres i dag. Og fikk fem menneskers meninger om tre aktuelle reklamefilmer som går sin rundgang på landets kinoer akkurat nå.

Den beste Levis- filmen jeg har sett på lenge. God idé og enda bedre utførelse. Else-Marie Mercholl: Du skjønner med en gang at dette er en Levis-reklame, - en livsstilreklame. Fine lyd-og musikkeffekter, fine, duse farger. Humoristisk - en film du blir i godt hu mør av. Du får lyst til å bruke Levi’s buk ser.

Jeg synes ikke at poenget kommer frem på en særlig bra måte i denne filmen. Ty pene i filmen har ingen appell, - i hvert fall ikke hun som drikker Sparkling. De

Jeg er litt skeptisk til om denne filmen når frem med sitt budskap. Første gang jeg så den tenkte jeg at sammenhengen mellom den pene og pyntelige drikkingen hjemme hos foreldrene og ”fyllefesten” ikke ble sannsynliggjort godt nok, men jeg har merket at filmen har dukket opp i bakhodet flere ganger enn hva som har vært vanlig for reklamefilmer jeg har sett. Så det er mulig at filmen er bedre og har bedre holdningsskapende effekt enn hva jeg trodde med en gang. Denne er tydelig norsk. Budskapet kommer i hvert fall godt frem. Men skal man først reklamere for noe sånt, synes jeg at man kunne ha vært litt mer skrek kinngytende. Rett og slett gjort den mer grotesk. Men er det ikke slik at den som smaker alkohol hjemme, får et avslappet forhold til det ute? Kari Pedersen:

Johan Gulbranson:

Else-Marie Mercholl:

mm m Wf

%Éi&|, :-£??$-jj.5&|£&|&i||>,rx-:-

Johan Gulbranson Art director (formgiver) i New Deal med et tjuetalls filmer på samvittigheten. 4 gull medaljer fra reklamefilmfestivaler i New York og 2 fra Cannes, er status så langt i karrieren.

Stem på månedens beste og verste reklamefilm!

Send oss noen linjer om hvilken reklamefilm du

T. Mathias Holst:

Byrå: Art & Copy/FCB, Oslo Budskap: Bare én av hundre drikker Sparkling Bob Dylan sa en gang: ”Don’t critisize what you don’t understand”. Og det råd et følger jeg når det gjelder Sparkling filmen.

Kommunikasjon er ikke lett. Etter å ha sett denne filmen fra Rusmiddeldirek toratet fikk jeg lyst til å ta meg noen halv litere. Og det kan jo ikke ha vært mening en.

Kari Pedersen Tekstforfatter i reklamebyrået DMB&B, og mangeårig deltaker på reklamefilmfe stivalen i Cannes, med rundt 10 000filmer i underbevisstheten.

Det som først slår meg med denne film en er kontrastene. Mellom det pene og pyntelige, og det brutale og skremmende. Jeg tipper at budskapet treffer mange fo reldre som et sjokk. Men om det fungerer på den måten at filmen fører til endret adferd, se det tør jeg ikke si noe om. Kanskje har man valgt en litt for spesiell anledning når man skal snakke om alko holservering i hjemmet? For er det virke lig konfirmasjoner og bryllupp som lager vaner av den karakteren man vil til livs?

synes er best akkurat nå, og hvilken som er verst akkurat nå! Aller helst med en begrunnelse, men det er ikke nødvendig. Adressen er: Natt & Dag, Skippergata 14,0152 Oslo 1. Husk å oppgi ditt eget navn og adresse. Postlegg innen 15. november, så er du med i trekningen av gratis kinobilletter. Freskeste meninger publiserer vi i desembernummeret av Natt & Dag!

Ælngjiii \ llMll«illlNSllf THE ONE AND ONLY \ yjEANs shop in town i oppingguidéN

rniW

MA! k .i Iv v v

jjåÅ

lDAri/CT

KVALITET De to første bøkene i en ny, spennende pocket-serie med

yl \rl'i I liv

såvel norske som översatte romaner og novellesamlinger

AVALON COMPANY Spesialforretning Hegdehaugsvn. 28,0352 Oslo 3, tlf. 6016 00

BÖHMKRLANP6OOCC r<nr.si™ Widm! Komipek

I ...

fev

Åpent: kl. 10.00-17.00 alle hverda ger, tors. kl. 10.00-19.00, lør. 10.00-14.00. Kundeservice, ring 55 20 20.

IMIlMfJ S T O R G T.

STORGATA - BOGSTADVEIEN

TLF.

18,

02-425801

C^LailLammer TRONDHEIMSVN. 10 0560 OSLO 5 TLF. 39 09 81

GULBLACOMPAIMY

Atle R. u® Carlsen \l ,!

ci l y

KLASSISKE KLÆR FOR MENN

OSLO CITY £

"...oppsiktsvekkende..." (Tonsbergs Blad)

RockVßoll-romanen..." (Nye Takter)

"...imponerende..." (VG, 8 av 10 poeng)

"...en sterk og usminket skildring..."

"...breddfull av humor, sarkasmer og

(Aftenposten) "...saftig..." (VG)

tristesse..." (Bergens Tidende)

KÅRET AV LESERNE I BEAT, PULS OG

"En litterær opplevelse" (Dagbladet)

NYE TAKTER TIL ÅRETS ROMAN 1989.

oslo

OSLO CITY - AKER BRYGGE

"...intet mindre enn Den Store Norske

NYE UTGAVER - 3. OPPLAG - NÅ 8000 - KR 65,KOMMER: MISHIMA, MORAVIA, HRABAL, BARNES, HERTEVIG...

EX LIBRIS DET LEVENDE FORLAGET

NÄTT&DAG NAII&UAU-

Jg| f

y:. :;;;"

MARIA

SØDAHL

NESTE STOPP KØBENHAVN MED FILMPLANER I BAGASJEN

I til noe jeg ikke er, sier Maria I Sødahl før hun takker ja til åla seg B| DERE IKKE GLØR MEG I ARE intervjue av Natt & Dag. Foranledningen er hennes kortfilm ”Life’s Hard And Then You Die”, som fikk god mottakelse på kortfilmfestivalen i Grimstad -og som er på vei til kortfilmfestivaler i Arnheim, Gøteborg og muligens flere andre steder. -Deter en femminutters svart komedie om frokost, død og andre trivialiteter, forklarer hun. Filmen er gjort i35 mm, er uten dialog, og har Frode Rasmussen i eneste rolle. Det er 23-årige Marias debut som regissør, etter to og et halvt års arbeid iet utall assisténtfunksjoner innenfor reklamefilm, kortfilm og spillefilm. På rullebladet ellers har hun ellers studier i latin-amerikansk historie og litteratur, dessuten spansk og massekommuni-

omtale i studentradioen Radio Nova og tidskriftet Film & Kino. kasjon fra vi Blindern, arbeid Nå skal altså ikkeogpå noen med måtefilmgjøre Maria Sødahl til noe stjerneskudd på norsk filmhimmel, men i krokene mumles det om et lovende regissørtalent. I disse dager er hun i gang med en krevende fireårig regi-utdannelse ved filmskolen i Danmark, så det blir uansett en god stund til det norske filmmiljøet får nyte godt av henne. - Utdannelsen legger stor vekt på skuespiller-regi, forteller hun. - Veldig få norske filmmakere har noengang lært person-instruksjon, og det bærer dialogen i norske filmer preg av. Mange virker som de er redde for skuespillere, redde for å innrømme at de er usikre. De mangler også den ydmykheten og intuisjonen man får ved å kunne skuespillerfaget.

beredelsene med skuespillerne, sier Maria og nevner Wam & Vennerød som et Derfor bruker de alt for liten tid på forskrekkens eksempel. - Filmene deres mangler all sjarm. De skyldes mye at de ikke har den varme og förståelse for skuespiller-karakterene sine som er nødvendig for å kunne formidle noe som helst, sier hun og legger seg dermed trolig åpen for injuriesøksmål fra duoen med de såre tærne. Seiv om hun går i gang med fire-årig filmutdannelse, og dermed kaster seg ut i en usikker og krevende bransje, er ikke Maria Sødahl filmfreak i tradisjonell forstand. - Nei, jeg er ikke en av dem som har tilbragt livet på filmklubber. Jeg er verken filmfreak eller filmteoretiker, og lysten til å jobbe med film har jeg først fått de siste årene. Film er jo noe veldig mange vil

orker all dritten og sjauingen raser drømmeslottet fort. Jeg har aldri hatt noen jobbe med for tiden, men hvis man ikke store illusjoner om filmarbeid, og liker den praktiske delen av arbeidet godt. - Jeg tror jeg vil være opptatt av å bruke film til å skildre nord-europeiske tema. Jeg er selvsagt også opptatt av form, men form er ingenting uten innhold. Drømmen er åfå liv ien dokumentartradisjon som nesten er utdødd i Norge, Selvomjegikkeharsåmangeinternasjonale forbilder, kan jeg jo nevne Bunuels ”Los Olividados”, en film med ekte gatebarn i Mexico City, som et eksempel, - ”Pixote’ er kanskje et annet? - Ja, og ”Salaam Bombay som snart kommer til Norge. Jeg er tascinert av denne blandingen av fiction og dokumentar. Den er uforutsigbar. Jan Omdahl 23

NATT&DAG

THE SUBDUDE

BADLIVER & HANS BRUSTNA HJÄRTAN

Stereo (WEA)

14 SÅNGAR (Sonet)

et er lov å prøve seg. Som å gjøre en hel LP med Tom Waits översatt til svensk. Men gir det lytteren, som høyst trolig har opp til flere original-plater i hylla, noen ny opple velse? Svaret mitt er ja. Ikke fordi Badliver spil ler/gjøgler godeste Tom "Oh Not My Shoes" Waits på noen egenartet måte. Innpakningen er nokså tro originalen. Men fordi det gir Tom Waits en ny dimensjon. For å si det enkelt så er dette Waits a la Svensktoppen, eller a la Svinesund. Tekstene er ikke bare översatt, men overført til skandinaviske forhold. Brått blir tekstene .ikke noe eksotisk "over there", men noe hverdagslig, nært og i ordets beste forstand - folkelig. Men fortsatt er nok Badliver best på scenen, og fordelen med det er at det er lov å vente seg en ny LP. Dessverre for oss nordmenn og - kvinner er at vi nok en gang, som på 60-tallet, må gå veien om Sverige for å hente inspirasjon ekte folke lig musikk. Hvis det ikke dukker opp en arvta ker til den tidlige Ivar Mediaas som vel var forbildet til Tom Waits? Karakter: Leve Svinesund. Per Bangsund

|||L

j*?.» ål 1

olBil tm ',

Stig Holmer BEST AKKURAT NÅ MORTEN JØRGENSEN OG SPEKKU066ERNE SOM FOLGTE ETTER DANSKEBÅTEN OTEN Å RORE SPTET SOM RANT FRA RIPA

RAGA ROCKERS Blaff (Sonet)

Bra gutter! Raga er ii Norge form ersom det denspella tøffeste tøffeNår musikken tyter ut av høytaleren. Ragatoget dundrer slapt gjennom værelset. Med Michael Krohns sjøli roniske likegldrim framført med samme manns besynderlige nådeløse vennlighet oppå. Men "Maskiner i Nirvana" blir også etter "Blaff stående som Ragas ypperste. Krohns henfallenhet til niendeklasserim fungerer som en forsterking av den sjarmerende sjølironien, så lenge temaet er øl, jenter, og pengemangel. Når Krohn derimot prøver å komme med al vorsord til oss, om all krig og ufyselighet i verden, går han imidlertid skoa av seg. Hans poetiske lisser viser seg nemlig å slett ikke strekke lenger enn til lik/skrik. Aller mest rockkos lager Raga på sporet "Fritt liv", som ikke finnes på LP’en, bare som bonus på CD'en. Dernest finnes en god del lå ter som vekselvis både imponerer arrange mentsmessig, svinger og suger, men der Raga særpreget er svekket, enten av klønete tekster, eller av til Raga å være vage melodier. Til sist finnes det noen bare masete og ubra greier, som lyder som et hvilkensomhelst kjellerband på øving. Karakter: Ujevn. Stig Holmer

***“'?2f

flU

"PSYKEDELISK UTVIKLINGS IIFMMFT" (Mistlur) Ganske frekt egentlig, å drive ogfiiste med en LP som ikke kommer utfor om et par uker. Men så er det det at den er så usannsynlig saftig da...

WESTERN SWINGERS "BESTEFARS STALL" (Busk Records) Å gubbevarramævæl...

THE BLACK VELVET BAND

EIL YOUNG Freedom (Reprise/WEA)

obbelfest i stua! Ikke nok med at Bob leveu rer et av sine sterkeste album, så legger dessuten (også gode, gamle) Neil bredsiden til og vrir ut et særdeles interessant album. "Freedom" åpner med en live-versjon av "Rockin 1 the Free World" og kuliminerer på side to med samme låt i en sanseløst bra ver sjon som ikke kan kalles noe annet enn heavy! Her er det plenty med fuzza gitaer og et driv som ville fått seiv den mest barkede heavy metal-rocker til å dåne (og det er som kjent ik ke ofte). Neil Young - nå også heavy-rocker!!! Mellom disse to låtene befinner det seg et utrolig sterkt låtmateriale; blandt annet en du oer med Linda Ronstadt, "Eldorado", der la tin-amerikas gitar-geni Pancho Villa medvir ker, en super-rocka versjon av "on Broadway", og en rekke roligere låter som ba re forteller én ting: Neil Young er i "Harvest"form - med en dose 90-talls heavy på toppen. For her siver den ene melodien i ekte "Neil Young-sound" ut etter den andre. Rolige og heavy om hverandre. Rydd plass i "Hall of Fame"-hylla: Nok en gammel-rocker er tilbake (20 år etter). Karakter: Neil Forever Young Jan C Bjerkfelt

Det er bare å innrømme Atlantic-etiketten for megat erden et rødgrønne kvalitetss tempel seiv mange lysår etter at det var i ove rensstemmelse med virkeligheten. Jeg legger på en LP med en slik etikett og nærmest for langer at det skal være bra. Det er derfor godt å melde at det her er kor rekt. The Subdudes gjør en stolt entré. Jeg vet ikke noe om kvartetten. Har verken hørt eller lest noe som helst. Det kan også væ re en fordel. Sansene skjerpes. På plateomsla get er det et bilde som viser et gjeng postZappa freaks. Earl King har signert noen linjer om at dette er god musikk fra hjertet og fra New Orleans. Jeg ser at managementet (på norsk: gruppas PR-byrå) har adresse i Bluff Street i Boulder, Colorado. Så ramler stiften ned mellom rillene. Sangeren Tommy Malone avslører en stem me som på sitt beste nærmer seg Van The Man Morrison. Et accordian danser lett i bak grunnen. Så kommer låten "Need Somebody" som sikkert fins i utallige versjoner, men her med en tuba som akkompagnerer det hele hjem til en sikker seier. Og så den såre, vakre "Run Little One” som etter mange nattlige gjennomspillinger er og blir en favoritt. Bob Dylans "Oh Mercy" ble skapt i New Orleans. I likhet med dette albumet. Er det rett å hevde at den lille etniske forskjellen er det som skål til for å heve amerikanske veteraner og nybegynnere langt over det gjennomsnittli ge? Jeg vet ikke. Jeg vet bare at The Subdudes har skapt en plate som durer og går, og at "Run Little One" er høstens perle i hjertet mitt. Norske platekjøpere viser stadig vekk res ten av verden vinterveien. Jeg er overbevist om at The Subdudes med denne LP'en vil ta Norge med storm. Og det er vel fortjent. Karakter: Musikk for norske høstkvelder. Per Bangsund

‘

'v'7'a Nä

Jan C Bjerkfelt BEST AKKURAT NÅ

mm OYLAN «m ii noe ai i lusi 000 OH MERCY (CBS) Genialt.

AEROSMITH

When Justice Came

Pump

(Elektra)

(IVEA)

NEIL YOUNG FREEDOM (Reprise/WEA)

TRAGY CHAPMAN "CROSSROADS " Vakker oppfølger. Men ikke så catchy som sist,

ROLF WIKSTRÖM "MITT HJÄRTA ER DITT" (MW) Blusmannen gjør vakre og drivende Nils Ferlin-tolkninger. JANE SIRERAY "BOUND BY THE BEAUTY" (Reprise) Poetiske isroserjra Montreal.

VERST AKKURAT NÅ

WESTERN SWINGERS "BESTEFARS STALL" (Busk Records)

Som sagt: Å gubbevarramævæl..

Siste skudd på Band Irland - fruktbare er Black Velvet i allefall rocketre har Larry Mullen i U2 borget for kvaliteten, han oppda get dem på en klubb i Dublin og signet dem sporenstreks til U2s plateselskap Mother Reccords. Singelen ble en stor hit i hjemlandet, og nå forligger det man må kalle "det vanskelige de butalbumet". TBVB holder seg innenfor Irsk rocke-tradi sjon og leverer drivenede folk-rock med un dertoner av blues og folke musikk som umid delbart får foten til å trampe takten. Oppå det hele ligger Kerian Kennendy, frontmann låt skriver og vokalist, og serverer sterke tekster med en like sterk stemme. Bandet sper på med trekkspill, hammond orgel, harmonica og fio lin ,og det kan til tider minne om en mer rocka ugave av Washington Squares. Her er det mye å glede seg over. Tittelsporet "When Justice Came", "Old Man Stone" og "We plough the Fields" er representative låter for gruppas stil. På toppen av det hele kan man glede seg over Pete Andersons produksjon (bl.a. Dwight Yoakam). Summa summaraum så har denne skiva blitt et aldri så lite kvalitetsprodukt. Karakter: 100 % ren ull. Camilla Hansteen

LP'en "Toys"Walk In Thethis Attic" innehol i der låten way.fraDa1975 Run-DMC 86 rappet låten, stilte Aerosmith opp i video en, og det var et lurvete dopgjeng vi fikk se. Det var på grunn av denne rappe-suksessen at bandet tok turen til diverse helseklinikker og så laget LP'en "Permanent Vacation" året etter. De ble etterspurte, og hadde sikkert bruk for noen håndfull dollarsedler. Nå er Aerosmith på banen igjen av egen fri vilje, dopfri og struttende. "Pump" er en ut merket plate. Heavy metal-freaks får sitt, og gamle Aerosmith-fans får et gledelig gjenhør med USAs svar på Rolling Zeppelin. Men det bør ikke stoppe der. "Pump" er albumet som bør få folk med al lergi mot alt som kan smake av HM til å få ut ørevokset. Stones-venner bør overveie å låne et øre til dette. Start for eksempel med "Janie's Got A Gun" (om barnemishandling og incest), eller 60-talls gyngeren "My Girl". Etter en karriere som startet så tidlig som i 1970, og etter et utall av mega-selgere, trenger nok ikke Aerosmith noen oppfordringer av ty pen "kjøp denne". Dessuten vil "Pump" seige enormt enten du låner et øre eller ikke. Min velvillige oppfordring går til dere som er aller giske mot metall. Åpne nye dører. Lytt. Karakter: Pump This Way! Per Bangsund

‘‘å*l

..'.”'.V GenialtII.

NINA SIMONE MY BABYJUST CARES FOR ME 'V; fy ; »v,;;-, y _ (CD, Smet) '' ‘f 1 Ikke bare denne, men en radjazz-klas sikere i tillegg.

SEPTEMBER WHE MORTAL (IVEl Ikke dårlig, ikke dårlig.

iEORGE GLINTON Enhver Clinton -utgivelse er et høyde punkt. Her et ekstra bøyt høydepunkt. Ekvidistanse ultima.

VERST AKKURAT NÅ:

JANET JACKSO RHYTHM NATION 1814 (. t&M) Dette er ikke soundtracket til grunnlovsjubiléet, dette er patetisk.

f/;

NATT&DAG

. ,

fl. | lp r.y^

: ; Camilla Hansteen BEST AKKURAT NÅ

THE BLACK VELVET BAND WHENJUSTICE (Elektra) CAME T.#. BODEANS HOME (.l.ondon/Slasb)

Levende. TWB NIGE BIBIS 2NICEGIRLS (Rough Trade) Nice. BBBBYLAN OH MERCY (CBS) Mesterlig. VERST AKKURAT NÅ

HOLY TOY

FULL FORCE

Dummy cruise missile wanted for artis tic purposes. Phone 47 2 20 64 89

Smoove (CBS)

(Mercury)

Andrej Nebb har skaffet en ungarer og en amerikaner, Arpad seg Horvath og Chuc Frazier, til å spille med den utgaven av Holy Toy som har gitt ut "Dummy cruise...". Det har ikke ført til at vi får høre ungarskinspirert musikk på denne plata, men New york’sk rap har bandet prøvd seg på. Det går ikke så bra. Holy Toys rap-låter svinger ikke. Og ettersom Holy Toys rap slik rap skal være er stort sett melodiløs, men absolutt proppfull av dundren de teknikk, blir disse forsøkene mer slitsomme enn morsommme for lytteren. Dette er likevel den mest varierte, om ikke mest spennende Holy Toy-LP’en. For her fin nes også noen doser av "gode gamle dager", De Press-perioden til Andrej Nebb. Åpningssporet "Cupazecka" har det sugende melankolske melodiøse drivet som gjorde De Press’ første LP til et hovedverk i norsk rock. Mens spor som "Syberie" og nyinnspillingen av "Why not in a choir" er trad. Holy Toy. Karakter: Spennende og svingende... og kje delig og masete. Stig Holmer

Dåkjønn funk,förening. spretten Full soulForce og sukkerpop us er gjengeni bak James Browns "I’m ReaF-album, og de kan definitivt sin funk. Her er det også klare refe ranser til George Clintonss psykedeliske uts keielser, men så skal de absolutt ut og lage popmusikk - og da går det gææmt. De vil gjeme seige mange plater, og svopp, så glir de. inn i noe som er veldig glatt og veldig feil. Karakter: Schizofrent Jan Omdahl

Nå er han også selvironisk. På låten med det utrolige navnet "B-Side Of Life" heter det "we had a song/it got to number 3/made lots of money" - og så gikk det ikke så bra likevel. Og förklaringen er nærliggende. Ekteparet mangler kreative medspillere som kan løfte helheten, bringe dem videre. De står i fare for å havne i Jonathan Richmans felle der det enkle til slutt blir målet og mottakeren går lei. Tekstmessig er det maksimalt og uovertruf fent. Sarkasmene står i kø. Låttitlene er genia le ("Standard White Jesus"). Men det hele tar aldri av. Karakter: Kom dere ut av rusegropa! Per Bangsund

THE RIVED DETECIIVES

A FULL FORCE |

Saturday Night Sunday Morning (WEA)

Enda god nyhet Skottland. Denne du eoenenlager varmefra hverdagsskildringer fra den skotske storby-virkeligheten, som de åpenbart har både gode og ikke fullt så gode erfaringer fra. På debutalbumet sitt lager de popmusikk som uvillkårlig bringer tankene til Simon & Garfunkel: Trivelige, fengende me lodier, rene harmonier, akustiske gitarer, luftig komp. Trivelig, men med en mørk undertone som gjør det spennende. Karakter: Hverdagspop med løft Jan Omdahl

DAVID SYLVIAN/HOLCER CZUKAY Flux And Mutability (Virgin)

TIMBUK 3 Når dissei karene gir segdet instrumentaslmu sikken vold handier om lydmaling slik Brian Eno har definert den, men med en kelte krumspring spesielt på insdtrumenter ingssiden der gitarene har en ganske framskutt posisjon. Hovedinntrykket er allikevel at d’herrer har laget musikk som er så at mosfærisk og diskret at man like godt kan gå ut og høre fuglene kvitre. Da får man både synsinntrykk og frisk luft på kjøpet. Hver for seg er Sylvian og Czukay glimrende, men denne globoiden er litt tung å svelge. Karakter: Muzak med høy I.Q. Jan Omdahl

ELTBN JBHN SLEEPING UTTIf TlfF. FAST (Polygram) Må vi virkelig gjennom dette én gang til?

Edge Of Allegiance (EM/)

Etter the "Future’s So Bright I Gotta Wear Shades" ble det stille om Timbuk-ektepa ret. Deres andre LP ga ikke mer vind til sal gstallene seiv om den i mine ører var et hakk bedre en debuten. Men her er de igjen, og spørsmålet er om alle gode ting er tre. Presseskrivet som følger anmeldereksempla ret av LP’en sier at dette fortsatt er bluesba sert, men noe friskere enn før. Lyttingen be krefter det. Den bekrefter også at Pat MacDonald fortsatt er en virtuos tekstforfatter.

IééIsl s&åf

BOKA MANNSROLLE-

RICKIE LEE JONES

UTVALGET GLEMTE

Flying cowboys

Av forfatteren av "Ekte mannfolk spiser ikke klisj"!

(Geffen)

I år hun er i slag,enn lager Rickieandre Lee Jones vakrere mykpop de fleste syng ende kvinnelige angloamerikanerinner. Som for eksempel på tittelsangen til dette albumet, "Flying cowboys". Men når hun er kjedelig, er hun virkelig og så mer uutholdelig kjedelig. I perioder på den ne plata fortaper hun seg helt i konturløse vo kaløvelser. Rickie Lee Jones har strengt tatt en ganske klangfattig og lite særpreget stemme, når hun tar ut. I kontrast til et annet av platas høydepunkter, den dempede, nære og nærmest småpratende "Ghost train", tar det seg i alle fall slik ut. Der framstår hun med personighet og varme i stemmen. Karakter: Under middels. Men det gjør egentlig ikke noe. De rødvinsdrikkende lett overvektige gammelradikaleme på lønnstrinn 34 som kjøper platene hennes, hører ikke etter likevel. Stig Holmer

SWEDISH EROTICA

jygyk -

Per Bangsund

Bearbeidet fornorske

å wr* t t

forhold av

yKjekke gutter

Hais Olav

Ajøje meg til så vegg-gitarer dårlig. Svensk mjuk-heavy med vegg og puslete synth pip, en nøtteskrike av en vokalist, hjemedøde refrenger og grensesprengende titler som "Rock'n'roll City" og "We’re Wild, Young And Free". Det hele for sikkerhets skyld produsert av vår egen Ole Evenrud(e). Guttene er selv sagt posører av første skuffe, og det vil ikke overraske synderlig om om disse apekattene4 klarer å mase seg inn i de tusen tenåringsrom slik Europé gjorde før dem. Selv er jeg ikke i styamnd til å finne en eneste formildende omstendighet ved skiten. Og hei, der forsvant-den ut av vinduet. Karakter: Frisbee Jan Omdahl

SOVCT øltnt

Med bl.a.

BEST AKKURAT NÅ

JAMES MCMHRTRY JAMES MCMURTRY (CBS) YP.P.E.R.L.I.G.

PEBSSBNS PACK KÄRLEK OCH DYNAMIT (Sonet)

"Thyggesen tar saken", "Deppetoppen og "Yappe paa Bierget".

y/få \

Folkparken. Festen. Forelskelsen. Flaska. Politiet. Vemoden. Fotoalbumet du bar ventet på.

SWEDISH EROTICA (Virgin)

—~———

Bruce Feirstein

AERBBMITH PUMP (WEA) Rotting Zeppeltn

Norsk utgave ved: Hans Olav Thyvold og Fredrik Skavlan

THE SUBBBBES STEREO (WEA) Iløstens overraskelse.

VERST AKURAT NÅ: Ingenting, faktisk.

140 SIDER. KR. 118, ILLUSTRERT AV FREDRIK SKAVLAN

EX LIBRIS DET LEVENDE FORLAGET

1 25

:«hIBBs

•

: ' -:

••. .:••

v. .'

• ; ."V•• • . • •

•.• '.

J/m

-• •

EIVIND AARSETH - GITAR, ROLF GRAF - BASS, PAOLO VINACCIA - TROMMER, ATLE BAKKEN - KEYBOARDS KNUT REIERSRUD, NILS PETTER MOLVÆR, JON EBERSON Tekst og musikk: ANNE GRETE PREUS Produsert av: SVERRE ERIK HENRIKSEN

Ni nye låter som er kommet til under forskjellige himmelstrøk, såvel som under påvirkning av varierte sinnsstemninger Hun er en anerkjent komponist, som er innehaver av en av rocke-Norges sterkeste og mest markante stemmer.

CD - LP - MC

Kvalitet er fortsatt kvalitet

wea

.' ti ti “ .»• * * ''’*

= NATT&DAG MEHSSA ETHERIDGE |

p^ravvf^[Q £ <Vr2R-

* «JsJEg* *« ' ' 'mm

fl ffl

HflMk,

H H9L Æk&f .. gflflflBfl TIlÅQTDhM I ilnu I nUm llASIK(> (Mistlur) net er innlysende at en så oppkjeftig, omtalt II og omdiskutert fyr som Thåström en dag vil få tilsvar. "Hvem fan er du egentlig?" Og nå som han beveger seg rundt i landskapet uten Imperiet, er han virkelig lagelig til for hogg. Svenskene begynner å irritere seg over gutten. Thåström har hele tidene balansert på stram line. Faren for å bh en karikatur på seg seiv har vært mildest talt overhengende. Men han klarer sop Op han klarer see i mine ører bra klarer segikke Og noe han klarer segi mine ører på Dra.sin Det er nytt han presenterer solo 1 P Imnerie lvttere vil nikke ia til det solo-Lr. Impene lyttere vil n Rke ja til de meste og refrenget på .Allav‘11 nl hmien vil aet tobbelljaAcif har “Ukkehiart dette før? Men fryder så kommer vakre Karemna hjerter seg. For Thåström blinkerogavalle og <il med ,eks,er 4 lä,er som står ut, og seiv om

iiMlilBiWlfl

mmf ggflfl»l|K |HHjL J$&3$BbSU B-flUL .»flflfl— l... uAIV UMDAHL BEST AKKURAT NÅ ” nnp nwi ih f-gi, Dull UVLltli OHJMiERCY Äf , (C«*y u . „ <, ,.. Hans beste pa mange, mange år, nydeltg pmhxrtwThnMLmob. ag *

mer den godt overens med stemningen og bildene. Det blir en helhet bare. Thåström kan skaoe op som han skaoer like eodt uten I Der et P 8 Hjy 6 -'!/ • THåstrnm Per Ran 9 sund 8 ....A.. THE ART OF FEEDING BIRDS (I una Music) ' T rondheimeren Johnny Yen har holdt på å I skape særpreget pop/rock i omtrent ti år. Særpreg har også "The art of..". En tung illevarslende syntetisk rytme, under ||; tildels ganske så melodiøse komposisjoner, og §å på toppen, Hr. Yens blikkboksproduserte gssangprestasjoner. Vokalen har altså en bemerverdig lydproduksjon. Av og til høres det rett og slett ut som Yen står for langt fra ]| mikrofonen. Jeg har ikke helt klart å bestemmé meg for hvorvidt jeg liker det påfunnet, elijppr ikke. Noen ganger lyder det tøft, andre ganger masete. Det jeg derimot er sikker på at : Tjeg ikke liker, er fler tekstene på plata. 'CPådytter lytteren Johnny Yens traumer omkring en gjenstridig verden, som de gjør. Øg det på et tildels både merkelig og bilde- svakt engelsk. (frakter: En utgivelse full av egenart, halvfull av bra låter, og halvfull av låter som kunpe vært gjort langt bedre. Sttg Holrnei .:; J|||||H JrBfljjjjH J)A NI fI, llHflfli j yN () i S

Hk, wBSF HV'

WMm ' '

Ta 4c/O# 4 A >1X A)

|\/| ebssa Etheridge er kommet til oss som gitarsoldat i den lille hæren av mer ellei mindre agressive/tenkfeldige kvinnelige sangkunstnere som har stormet verdensscenen de siste par årene. Hun fikk begeistrede anmeldelser for sitt debutalbum, og sin opptreden her i Oslo. Men ”Brave and crazy" er ikke så tøff og gæern som Melissas første album var. Hovedsaklig på grunn av at de fleste av ME’s låter er for kjedelige. Løst funderte komposi' sJoner lkledd tekster som På det verste strever på natt/katt-stadiet; "boy" rimer som for Sinatta på toy , talk på walk o.s.v. Et par tre åter løfter seg dog, og noen steer’ Sltt a^er beste, klarer Mehssa å bringe tankenehen på hva Janis Joplin greide å vri ut av se§- un ar det bele, langt inni, nedi seg et annet sted, ME. Såpass duger denne Lp en til å avsløre. Karakter: Ikke bra nok Mehssa. Til å være dee uc&’ altså a,l3aStig Holmer

GEORGE " 6LINT0N "" THE CINDEMXLA THEORY

„m BACKSTREET GIRLS

Læremsteren hl Prxnce lager föj|satt den mestpsykdejliske funkmustkfcen. -- B«*ye «kw hir naboen

Party On Elm Street (Mercury)

' "l (KeprjseJ Dylanaglfoung-og vi skriver 1P89? PRINCE SAMTFOF VFRKFR (PaiskyPark) * rf

-=:

» -. VERST AKKURAT NA T j% 3gJ |SWEDISH FBSITIPA OllUlIOn LIIVIIUIK ' SWEDISH EROT1CA (Yvpv Piuldel-heavy modell "Hønan Agåa".

nnn n w DUD III LAN T"j iVlr' RCY (CBS) c est j stua, Dette albumet er rett 0 slett f utrolig kjærkomrnent ien periode med syreregn og villbefame debut-band. Bob er tilbaj regelrett ekstrem storform. Anabol-frie, superæriige og fremragende låter hgger og venter på rillene som perler på en snor - og da snakkes det om ekte perler. Denne gangen har Bob latt produsering være en sak for fagmennene og konsentrert om låt-

|H|KI fl H MBEHå

Hfl fl fl %, fl

iCj/i//-

med musikere fra Neville Brothers) forsterker

fl Æ fl% fl

(wea)

JanC Bjerkfeit

n aniel Lanois er åttiåras heteste produsent

og nå sist Bob Dylan på rullebladet. Mewn Lanois er også en utmerket låtskriver og sang-

[| >

ÄIÄpÄ tuelle mystikken han alltid tilfører artistene han produserer. Musikken her er i stor grad påvirket av nettopp dem, og låter til tider som et minste felles multiplum av dem alle. Men minst preget av hans fransk-kanadiske bakgrunn og den såre melankolien som gjennomsyrer dette nydelige lille albumet. Karakter: Hjertevarmt

\ % “*

SÄ*: . : vc jNlL *

" '

r ' L

:«j •i i? 'ä| "l V ' f? 1 nJ ,•* Evj . \

fllnjufl'

x\ 1 j

CROSSROADS (Elektra) _ . , , , , . , C jorårets kanondebutant er her med sitt alI bum nr. 2. Tracy Chapman kom ut av intet, , . sang med alvor og krasse ord om urett og dumhet, og gjorde det med en dirrende soul slemmemedkrispikanlen.ltillegg.armelodiene hennes enkle og fengende Til hennes overraskelse solgte b debutalbumet i millioner ... , , . , ei h.nn! Vu nr"t, Men det har muhgens gitt henne litt prestasjonsangst. For på den nye LP’en "Crossroads", er hun på alle måter seg sjøl. Det er de samme myke, neddempede arrangementene, og de samme fortvilte, men velformulerte tekstene. Som hun synger med enda større presishet og modenhet i stemmen enn sist. Men komposisjoneneer ikke et like blendende perlekjede som på det foregående albumet. Såvidt jeg vet ble det utgitt fire eller fem singler fra det første albumet hennes, og det kunne vært fler enda. Denne gangen er det dårlig med nynn-med melodier. Tracys komposisjoner er mer av sitt-still-og-lytt typen denne gang. Ettertenksomt og vakkert. Karakter: Tracy kommer til å bh en av ni ttiårenes største internasjonale pop/rock-navn. Stig Holmer

fei fl fl fl

' ,

fl fl Ä S >. Æ flflk fl M |11 WLfffåjxF ™ tm mm nm fl |

fei

. MAE 'y

E S T «. | **

‘

m ’• Jf'

' : -l

| W JEG ER / INGEN ENGEL, Z*"

VÉ iKKtf

I \

ÉflflK »flflHPPfl .

-SV v \ V

dSm

k>.‘

JK Jf* 1 •

'y * |

"jeg elsket en gang en deilig

"Er det en pistol du har i

,onc* ine - Hun c* rev me9 drukkenskap. Dét er det eneste

lommen, eller er du bare glad for åse meg?"

jeg skylder henne takk for." 1 3 1

.. ia# * j mi . Mae West nøyde Seg ikke med

Møt mannen som ha,e‘ barn °9 hunder, som elsket mange i kvinner og som hevdet åha vagrj fu|| j23 år

denne rep|ikken om kvinner' menn, sex og kjærlighet — sjekk boka! T~)

. j*. ’

*ssK F * 4 <

rninw numuiu TRACY CHAPMAN

SBf Mm Mf flL

_ r t r i r\ c C i» ts O

\AJ C' Yr * V«« *

N 2#1

fÉj§| isFi* f fe W

flfli fl Hfli fl lo* Glem formann Mao “ her er årets sifatbøker!

Lanois’(U2, Peter Gabriel etc.) grep om knottene. Dette låter rett og slett fordømt bra! Og tekstmessig er det fordypningsmateriale forår Karakter: Mannen er genial. Er det et album som fortjener stempelet "klassiker", så er det

4; ;ä T l|f

skrivingen. Og Gud vet hvilken uutømmelig en: Her sprudler det over med tekst og melodi-grep som savner sidestykke -og som bare

-f

J||| ' flfl

H H H fl H fl

flfl fl fl BH

ble utron. ,,l åre.s art.s, av d.verse

n akgatene jentene dundrer videre langs velD kjente stier. Det handler om tung, energisk og uhyre velspillt metall-boogie, en type rock'n'roll som rir trygt på de effektive gitar-riffene tj| Baarii Han har ikke noe bredt registere, men du verden som han riffer. Jeg ser for meg tenåringene spille luftgitar foran speilet. Denne gangen har Backstreet Girls vært i USA og produsert, og det låter fett nok, som det beter. Verken tekster eller meldoer er av det slaget man setter seg ned og analyserer, for Backstreet Girls gjør det meste fra hofta. Så spørs det, da -om tittel-koblingen til Elm Street-filmene og det internasjonale trøkket kan gi dem det etterlengtede nappet over dammen' Karakter: Ræræræræræræræræ jan Omdahl

-c-

Ingen svakheter på denne platen, så langt jeg kan bedømme. Fra fantastiske ballader til upbeät rock. Et sobert og økonomisk band (bl.a.

nHRl i ci i mmio UANIlL LANU10

—:

Brave and crazy

NFII YflIIIV fl

JOHNNY YEN

|/P

‘TC

l\l\« /

T" TT) T) T P 18 f) |\ I jl j. va w

DET LEVENDE FORLAGET

NÄTT&DAGO ... Lars Jacobsen , fotograf, skribent (!) og annonseselger (!!) i Guide, som nå er nedlagt for tredje gang, melder at han fik en strikk i løksuppen da han sist ”inntok denne på Brasserie Costa ” og at ”det så ut som servitøren solgte sure sitroner på torvet”... ... Kjartan Kristiansen i Dumdum Boys , som i ljor tjente et par hundre tusen på platesalg, fortsetter husokkupasjönen på Grunerløkka... ... Birger Dessingthon, (ex-Circus) har planer om å overta Apollon , som har stått dørgende tomt i flere måneder... ... Les Peters , (ex-Apollon) er fremdeles sporløst försvunnet, til bankens og kreditorcnes fortvilelse... ... Holbergs vei bak politihuset ser ut til å være samlingsstedet for Sne gamblere i pene >g gull-Rolex’er søndags formiddagen.. ...i følge en sjalu konkurrent som vil være anonym, er navnet Comeback veldig smart. Etter amerikansk filmindustri-mønster så kan stedet etter hvert døpes om til Comeback II, Comeback III osv...

... Jakks , nattklubbprosjekt i kjetleren under Nichol & Son , åpner ikke för langt utpå nyåret... ...køene utenfor Passport er lange i helgene, men stedet er tomt i ukedagene, så eieren av stedet har hyret Scan Fact til å scanne Oslofolks uteliv-vaner, og kanskje spesielt hvorforde ikke besøker Passport på onsdagene... ...puben Amadeus under Barock vil nå ha ut ”rølpelaget” og duker nå opp med hvite duker, lanserer et mattilbud, og byr på levende musikk fra pianoet... ... Dr. Pepper , pizza-sted ’såpnet lokaler tidlig nederst i oktober i Karl Johans gate... ... Morten Rønneberg, fortsatt Norges beste tennisspiller, åpner snart sin nye kafc Kristine i Skippergata... ... Jack Kerouac , femtiåras villeste prosavulkan, döde den 21. oktober 1969, bare 47 år gammel. Så tenn et lys på 20-årsdagen til minne om mannen som seiv brant fortere og hetere enn noen annen pä den tiden. Gjør det. Og les bøkene. De brenner fortsatt...

y,* ,*

'• - : . 1

llywood Batfeber DEN FØRSTE tommelfinger-regel i den amerikanske filmbransjen er at man ikke kødder med et vinnende lag. En film som netter 250.000.000 dollar i USA alene, får dermed nødvendigvis langtrekkende konsekvenser for hva vi kommer til å se fra Hollywood i de neste årene. Men mens en rimelig konvensjonell genrefilm som Haisommer logisk nok påførte oss en lang rekke katastrofale katastrofefilmer, er det noe vanskeligere å spå utfallet av Batman s øredøvende suksess i USA. ”Batman” er nemlig unik i blockbuster sammenheng. At en så dyster, nokturn fabel finner et milliardpublikum strider mot all konvensjonell visdom i Hollywood - natt og tåke har siden innførelsen av fargefilm vært tabu i kommersiell sammenheng. Men man krangler ikke med 250.000.000 dollar; den andre tommelfinger regelen i Hollywood er at en film som gjør business på det nivået er en perfekt

film -uansett hvor slett manuset kan ha vært. Så om Warner Brothers får viljen sin, betyr det for det første at vi får minst fire ”Batman”-filmer til. Og siden det fungerte så bra med Jack Nicholsons Joker, kommer nok folk som Dustin Hoffman, Robert DeNiro eller Sean Connery til å trekke i de merkeligste kostymer framover. Hey, money talks, integrity walks. Hvorvidt Michael Keaton gidder å kaste flere perler for svin er en annen sak, men folk så ikke ”Batman” på grunn av Keatons utmerkede arbeid, så det er nok ikke så farlig om han velger å utvikle sitt talent annetstedshem. 250.000.000 dollar vitner oså om at manuset er av svært underordnet betydning. Bare et under kan hindre ”Batman II, 111, VI &V” fra å bli suksessivt dårligere enn opphavskilden - you don’t Fuck with Success. I en bransje som ikke har hatt en ny idé på aldri så mange år, betyr ”Batman”s suksess også at

tegneserier for alvor er fritt vilt. At det har tatt Hollywood omlag 75 år å omfavne sin nærmeste slektning i medieverden, sier atskillig om den amerikanske filmbransjens flokkmentalitet; at de har strutsens instinkter gjør ikke saken bedre. Warren Beattys ”Dick Tracy” er uansett nestemann ut i rekka av storfisk, ”Swamp Thing”, ”The punisher” og Spiderman” ligger først i B-filmens sildestim. Og tro meg, dette blir bare begynnelsen. Enhver brutal og dum superhelt går veldig gode tider i møte. Det er imidlertid noen lyspunkter i kjølvannet av ”Batman”s dyste tåkelandskap. Action produsenten Joel Silver har oppvist atskillig god smak på rettighets markedet, og stukket av med ”Watchman” og ”V For Vendetta”, begge fra Alan Moores mesterlige penn. Den uberegnelige Terry Gilliam har regiansvaret for førstnevnte, og jeg vil bare ha sagt at jeg vil ha John Malkovich som Rorschach og at David Cronenberg bør være det opplage valgetfor ”Vendetta”. Jeg er imidlertid enda ikke vant til å få viljen min i slike sammenhenger, og kan igrunnen bare håpe på det beste. Hvilket er at man, istedenfor å lage hundretalls filmer preget av manus-slurv og cameos fra velfødde superstjerner, lar ”Batman”s bedre elementer markere begynnelsen på en ny bølge i amerikansk underholdningsfilm, der regissøren som Cronenberg, Tim Burton, James Cameron og Kathryn Bigelow får lov til å slippe til med sine personlige, ektefødte og utforderende rapporter fa helteverdenens mørklagte bakside. — SK

Kulturs PPe ( ;50PåT y aktiviteten ”SLURPEN” ER EN %Sy - Kultur oppstår like lett gammel suppestasjon i Lakkegaten rett over Tøyenparken. Elsket og æret av gamle og fattige i hine hårde dager. Nå er det imidlertid andre ting på gang i det gamle mursteinshuset med buede vinduer og ti meter under taket. Bjarne Bjørndalen, som har bakgrunn i film, teater og musikk, står i spissen for en gjeng idealister som skal lage et kulturhus av suppestasjonen. Og det er langt på vei ferdige faktisk tar de sikte på å

/\ * åpen i slutten av oktober eller begynnelsen av november. Noe svulstig ”kunstnerhus” skal det ikke bli, derimot et jordnært og folkelig samlingssted som kan benyttes til ulike

over et glass vin, som under en heftig konzsert med filharmonikerne, slår Bjørndalen fast. Aktiviteter blir blandt annet bridge, teater, konserter og utstillinger. Og ballett: Da noen dansere fikk se den 250 kvadratmeter store hallen med buende vinduer og lyst tregulv, ble de øyeblikkelig helt gale etter å legge ut på gulvplankene i en strak ”pas de deux”. Adressen er Lakkegaten 79b. —-AB

Filminstituttet: Lysglimt i høstmorket ALLE FILMINTERESserte oppfordres til å tilbringe mye tid i mørket i kinosalen på Grev Wedelsplass 1 denne høsten. Der viser Cinemateket og Oslo Filmklubb mange gamle gode filmer i tiden framover. Ien serie om den polske regissøren Roman Polanski, kan man bl.a. nyte gjensynet eller første møte med Avsporet (Repulsion Eng. 1965). Filmen er en av filmhistorieiis sterkeste studier av et mentalt sammenbrudd. Catherine Deneuve framstiller en ung kvinne på vei inn i en psykose. Den mannlige hovedpersonen i Leieboeren (Le Locataire Fr. 1976) er også på vei inn i en psykose. Han gjennomgår en identitetskrise og påtar seg etterhvert identiteten til den forrige leieboeren av leiligheten. I Gislene ( Cul-de-sac Eng. 1966) er handlingen lagt til en isolert middelalderborg

filmlerretet, har en sentral plass på høstens program, Dersom du ikke har sett En poets blod ( Le Sang d‘un Poéte Fr. 1930) eller Skjønnheten og Udyret (La Belle et la Béte Fr. 1945), må du passe på at du får med deg disse filmhistorisk viktige filmene. Oslo Filmklubb disponerer lokalene på Grev Wedelsplass hver lørdag. Deres mest interessante prosjekt denne høsten er den nordiske serien. Nå kan vi bl.a. se Arne Skouens filmer. Hans Gategutter (No.1949) om tøffe tider og ungutters tilværelse på østkanten av Oslo, bør absolutt ikke förbigås. Filmen har mange likhetstrekk med de samtidige italienske neorealistiske filmene og har ofte blitt betegnet som en norsk neorealistisk film. Den er tatt opp på location, er hovedsaklig spilt av amatører fra miljøet og dialogen er skrevet på østkantdialekt. Handlingen er hverdagslig

TOM TELLETSEN OG PAL BANG HANSEN I ”GATEEGUTTER”.

der et høyst besynderlig gisseldrama finner sted. Denne absurde og tragikomiske filmen inneholder en del scener man sjelden glemmer og som for alle filmstudenter er et absolutt ”must”. En annen meget interessant filmskaper som

og utspiller seg blandt arbeiderklassen. For å kunne se disse og mange andre filmperler må man være medlem av Cinemateket og av Oslo Filmklubb, Medlemskapet varer et halvt år og kan tegnes ved inngangen. — SiS

" TI ”f °PPme,rl“omhet på Cinemateket denne høsten, er nylig avdøde John Cassavetes. Hans filmer er laget utenfor systemet i USA og er nærmest improviserte dramaer. Debutfilmen Skygger (Shadows USA 959) viser en ny mate é tenke film pa. Filmens lange tagninger skaper en iølsom spenning og intensitet VUl iPcm I prpna som er ti unik otpc o Skuespillerene tillätes a SL ,‘ieA Night (USA 1977) spiller

DATOER A SETTE AV, oosA , k.noannonsene, Repulslon 25/10 Leieboeren 13/10 Gislene 1/11 Polanski kortfilm-program 19/10 Sk 25/10 l5/n Openlng Night10/11 og

Cassavettes seiv og hans kone Gena Rowlands. Jean Cocteau, den franske poeten som laget surrealistisk poesi på

Søndager med Cybéle 26/10 Ø„etene9/ll Gategutter 14/10

„ blod 5/I| p/n skjønnheten . . t. . . . . og w udyret hmögSn ‘ * Sven Klangs b Kvintett

Værsmar t!

b* 11 *

Et smart skjortekjøp Blå-og hvitstripete Madisonskjorte med klassisk snicc i bomull/polyescer.

Han har gjort et smart kjøp og handlet en tøff lumberjakke med skinndetaljer og myk, børstet utside. Kan fåes i vinrød, grønn og marine. 895,I bukseavdel i ngen fant han denne pene høstbuksen som er noe melert på utsiden. Brun, grå eller vinrød. 349,Genser som passer utmerket til jakken, kan fåes i grønn, rød eller sennepsgul.

' --sL* [

•>/?' ' s ,^i|||lp|gP^ 'TOHmF ; ' :(\ .. *' H^^HGBHHHHHKHHflH9r , mØW i t|M ' /* V Bukse ’ •*'**' ea •Ä**’ — f r?y

* \

lill -t "

'- aB ,

Cardigan med kontrastfarge Pen genser i uilkvalitet med pent broderi. Vinrød eller grønn.

GULINS

Oslo: Aker Brygge og Karl-Johansgt. 27 - (Grand-gården) Liertoppen: B-bygget 2. etg.

‘

NAT&DG

—

# § m .

«*.'zt(,

v * ' . .

' ‘

“

’ ‘tjfc*

• * 4/

‘

, <

' '. v '. •

s&'* :•

' ,

•

«;./*

%.?&:

?*/•&

jL4%

' ' v * 4 ' ' .>» -«

/y < ,<

•

' * 4 4&

ijt

' .

* '"^ÉMifél&

»' ;

:fli|a

:y;

—

%*->

—

'.: .' 5 ".

i ä '"/

NewWav.lkmn

Hip

hop.

Acid.

<•

. • *

* •< •». 4

' *•

t. 4 ®

\*"

" * <

f Lfrit

* f 4#|rf

' '

I•

'.s&

t jP?

CD-plafer.

Chanel.

»',

i •

’ .

' 5 *.>

1 *

Hva

-åren ,

var bare

”Back

før

de like

the

eights

alt

ble

vi en

trode

budskap

gjorde

kan

gjøre

en men

det.

plus-iden

åtiren

Oslo

no’

med”

sang

drikke pils til d I 1980 stort* håo om å sIidc «ægg , Nå varer vorspielene til to på natta I 1980 smilte du til dørvaktene for at c en

ful

styrke

nwHu.h

1985!),

gik

rnøtol

':S,%~yi.

IÅ'

' * " . ; *'

Å 'V

hva

fres

«= ' -Cl bli*

det

tar

ble.

deg

med

I 1980 gikk alle i billige indiske bomullskjorter som krympet til størrelse extra small bare du nevnte ordet ”vask”. i

I 1985 betalte alle 500 kroner for den samme skjorta hvis det stod Bik Bok i en halv meter høye bokstäver på den. * HM

det

ble

mulighet

for

» g vi

Resultatet er evig kø på dametoaletter beregnet og tegnet i de puritanske søttiårene. med

med

skndivac

til

I 1980 brukte jentene så lite sminke at leppepomade var vovet. I 1989 brukes

Tramte

strend

rbudt

' *' ' ,

Solidx-tube. traf sam

i:'

;

høovy

skjed

glitershow

gjenomsit

overtak

skule

åtiren. På

% gki

Dag

Det

komersil

den

Baby-

det så mye sminke at man trenger Friundervisningens tegnekurs for å få det til.

rek

som

!"<Jo

det

skje.

endløs

i sytiåren,

det

skule

dem av

elr stare

trode

- ,w

til

skje.

man

ersta

inhold

Høyreblgn

skule

det - det

og politsk

da av

kolapset lite

tiåre

inget

rt.

* r

Tilbake

4lj

H ¥'

Nat

Aids.

•.*’ '

v * * * •*

iaper.

* * * *

Mmislq

Sovjet.

4*’.•

Lastebil-

Børskæ}.

iksermg.

• ‘

VIP-kort.

Tapern.

IW*

v '*•-Vi

Hyt

Likegladht.

Trend.

bcom.Krapsf

pf|%

Postmderni.

Kluben.

S"'*^4/

Sky

Porsche.

,V'

* * V%*&

på

byen

kloen

åte

for

var

VTidlig i <

å ha

åren

det

å få

barn nå

barnvog

moteplag

numer

to. du

ut ike

før, skule

fines

det slå

ike

deg

folk

i byen.

ned.

I 198

vi barkein,

dørvaktene til deg. 80-årene ga oss medlemskortene (”Jeg ver verd min nye utesteder at det lenger ikke er behov for dt I 1980 var en drosjekø en kø med mennesker s,

i 19

>r. smiler

betød vekt

i plast"), •

så . » infl

mange

ale .

'enret pa aros|er. i ivor er

. Noen” I 1980

orde

Brændes

1980

Storeb.

det

forsike

oznlaget lengtr

for

mange

menskr

etr

kaoset". på

nesdråp

fantes

ødelgr I 198

len r åp løsnige

askevo

på

ike

for få

var

sfcMtro

härspayen

red

må

i. Nå

å 1

publikm mgrocken

en drosjekø en kø med drosjer som venter på kundei å ha kredittkort. I 1989 er det d« mest imponerende å legge I 1980 var det gildt a fatt dem fra”?) f ra”?) opp kontanter. (”Hvor ("Hvor har du fått

miljøvern

verdnspoblm.c

I 198

lengr.

menskr

som

det

inge

trode

på

len. marxisten.

II 198198

finesfines det

I 1980 kunne du imponere naboen med en ny Ford. I 1985 måtte det minst en Mercedes til. I 1989 er det mest imponerende om du har greid å få solgt Merc’en. (”Hvilken idiot kjøpte den?”) ren

11980 gikk jenter frivillig (Jeg fleiper ikkel) i tunge tekkelige tweedskjørt med store gyldne sikkerhetsnåler - og tekkelige tykke bomullstruser under. I 1989

e et

går jentene med Undertøy som kunne fått Per Aobel til å rødme - og klær som er så >xy at du ikke har lyst til at de skal kle av seg.

jøre

var seg først

Bangsud

det

tiåre

dritngs

og nyt

og - al med

(og til

bedr

Oslo

våknet gå

liv tilbake

Norge}

tidens - tro til

kom

i pubertn,

Wémandg. åtiren.

Omdahl.

på

i nit-åre

party

skal

vi. For

nå

det.

& Jan

gik Og

snart

over.

det

ike

NATT&DAG s' "

NÅR KOMMER BOMBEN? Sovjetunionen, styrt av den geriatriske mu-

' >V : : >."

éÆmjKSt ' '

•••.

M !ÉWk

|IMPjaS|&-

er% ' jr

Æ -^SSji

llllpL

J|| 111 Ilk m 'en Bresjnev, har nettopp invadert m |1| jj ijj ill

||jl Afghanistan. En |||F gærning skyter ned John Lennon på åpen gate i New York. En Bskue spiller blir president i USA. Åttiårene startet ikke lovende. Og alle var redd for den dagen det virkelig skulle smelle. Nei til atomvåpen mente det var best ikke å ha noen bombe seiv den dagen det smalt, mens Nato vennene mente det var best å ha en bombe i reserve til den dagen sopp skyene dukket opp på skjermen. Aleksander Kieffand-plattformen tip per rundt i Nordsjøen som et forvarsel om hele oljeøkonomiens sårbarhet. The Kids sutrer over at ”Hun er fo relska i lærer’n, og da hjelper det ikke at Randi Hansen forferdelig gjerne vil være sola di. Litt bedre at Ella Fitzge rald har konsert i Oslo, men det er lenge før hun blir in på Caféene. Det er faktisk lenge før caféene kom mer i det hele tatt. Caféer heter ffrem deles kafe og du kan velge mellom ffil terkaffe eller filterkaffe.

JIIL <lijl

' lllllr

Husker du? Disse gutta var litt på hell,etter enorm popularitet på slutten av 70-tallet.

B* . ak I

Han ledet oss inn i 80-tallet.

I1980 var gjennomsnittsprisen co

'WMåiM * yMWM^MI

s V*

Vi går på Club 7og P 17 og Hot House, når vi ikke er ute natt til 1. mai for å se politiets terrorgruppe trene seg til fremtidige gateslag. Norge har bare 33 OOO arbeidsledi ge, og trenger du spenn er det bare å stikke innom Posten som alltid trenger folk. Mikrobølgeovner kommer til Norge, og man bekymrer seg for om de ikke summer litt vel radioaktivt. Prima Vera derimot synes det er en fin dag, og 15 år gamle Frederic Hauge snikrøyker sine første Prince i sko legården nede i Sandefjord.

Sosiologisk fungerte fremdeles soss og frik som greie klassetilhørigheter, og ”esse” hadde ennå ikke gått av mo ten som alternativt punktum etter hver setning. Radikalere gikk i busseruller (du husker dem?). Røde fjellanorakker (ti denes mest upraktiske byplagg) var obligatoriske for studenter som skulle se ut som om de akkurat var på vei til Alta. Grunnplanet gikk med palesti naskjerf, overklassen med Sigrun Berg-skjerf og Casino så ut som en

midlertidig palestinsk fflyktningeleir. Monclér dynejakker hadde heller ikke ennå havnet pä evige tilbudssalg, og overpolstrede eksemplarer av Norges stolthet og håp stod på Høyrestands og holdt egentlig med Fremskrittspartiet men turde ikke å stemme pådem-ennå. På Teach-ln gikk det an å komme inn med lett forfalsket skolelegitimasjon og Bee Gees hadde akkurat rukket å gå av moten, tnens alle digget Grease. . ... — Andreas Wiese

1 HH Wi iKBP -l.* -^^SjiÉMÉl * Wål$b hh^ £%»*****°*'""" * WmRL - ffit ' WllPå fUlJ _. K m IV 9 Imf HS w » ali''; ® v4Sf"" «H Husker du II? John Grease Travolta i korrekt - og "hot” - skinnbukse.

DA LIVET VAR FOR KJIPT R

Reggae-kongen Bob Marley døde. Åretfør besøkte han Norge.

;

Et nytt uttrykk ble innført. Lars Kilevold kom med ”Livet erfor kjipt”.

Moroa gikk ut av det da vi oppdaget at det bare var å drafra hverandre hele kuben - og bygge den riktig opp igjen.

/ 1981 var .Alt/ ' kuterte .a-demonstrasjonene omdis. I 1989 ville hele utbyggingen vært en umulighet.

FOR

Det kom en ny og merkelig dings på mar4j|jj I S kedet. Sony begynIAJI Jl te å seige en liten I |H klump av en kasI I settspiller uten llk høytaler. Walkman’en kom til Norge, og gjorde musikk til en privatsak. I Alta stod man fremdeles sammen, og 600 fra forrige generasjon miljøvernere ble båret bort av politiet og bøtelagt for å ha prøvd å stoppe det kraftverket som ingen nå trenger. På den andre siden av skalaen ble to gutter skutt i et bandeoppgjør i nynazistmiljøet. Hadelandsdrapene startet med våpentyverier, og her på andre siden av åttitallet stjeles det fremdeles fra våpenlager, og sprengningsforsøk på asylmottak og flyktninger er blitt den nye folkesporten for lokale tøffinger. Men det skjedde hyggelige ting i 1981 også. Prins Charles og Lady Di (Diana ble kortet ned for å få plass på tabloidsidene) hoppet i køya sammen, og ukebladene ble sikret kongestoff frem mot århundreskiftet. Årets sidemålsstil i den videregående skolen: Ein del aviser og vekeblad gir stor plass til såkalla ”kjendisreportasjar”. Kva er typisk for slike reportasjar, kvifor reknar pressa dei for godt stoff, og kva meiner du om slik journalistikk? Reggaebølgen fra søttitallet døde

med Bob Marley i 1981, Norges beste imitator Rolf Just Nilsen døde på scenen, og svenskenes Zarah ”Vill ni se en sfjärna” Leander gikk bort. I Norge syntes KJipe-Lars Kilevold at livet var for kjipt. Det syntes også gentlemannsraneren Martin Pedersen som ble fakket til slutt. Dermed fikk han ingen sjanse til å fly på Euroklassen til Janne Carlzon i SAS. Med dundrende suksess gjeninnførte hanklasse-skillét i luften, På bakken kom også klasseskillet med skinnbuksene. Noen hadde skinnbukser, og andre hadde det ikke. Skinn var hot - også i fysisk forstand, Noen gikk i sitt eget skinn, og andre gikk ut av sitt gode skinn: Dragshow ble presentert i Norge, og disse unge menn i de høye hæler ble da heller ikke akseptert som familieunderholdning før Stokkan dro med seg Olav Klingen og Co. på scenen i Grand Prix i 1986. Men dette var ikke det viktigste vi slet med i 1981. Det' var Rubiks kube. På alle trikker og i alle lunchpauser gikk folk og vred på denne latterlige firkanten som aldri ville gå opp. Dyrere var pyramidespillet. Overalt møttes vi i skjul, alltid på jakt etter en idiot til slik at pyramiden skulle bli full og jackpoten utbetalt. Og alle ventet på jackpot. Jappetiden var i emning. Men Marius Miiller (ennå uten mus og menn) var den du veit, og han sa aldri nei. Andreas Wiese

NA7T&DAG

EN BØLGE AV FREDSTOG To begivenheder domi nerte 1982. Nei til' Mm i §, Jf Atomvåpen fikk SBSL |MB B samlet 400 000 lill

underskrifter mot atomvåpen (Det W behøver ikke nød vend igvis bety at resten av oss var for ) og Oddvar Brå brakk staven i Ski-VM.

u |

I Melodi Grand Prix drømte Nicole om ”Ein bisschen Frieden” og siden har hun virkelig fått være i fred også. Ellers ble 1982 et borgerlig år. Kåre hadde stiftet en ren Høyre-regjering et ter valgseieren hesten 1981 - og resultatet var roll-on høyrepolitikk ne begynner å komme i siget. Årets sidemålsstil

utsultet Oslo-publikum

”Kva for lesargrupper efS denne tek sten retta mot? Vis korleis Torbjørn-Eg-, middel for å nå lesarane sine.” I mars begynte mediarevolt nærradioene ble sluppet løs på det nor ske folk. Radio Nova og Radio Orakel var der fra starten, og den tiden var over da nordmenn mätte lytte til P3 og Radio Lux for å slippe unna NRKs polkaer og tangoer. iamle Saga kino i Oslo ble bygget om til fflerkino og i løpet av åttiårene skulle Klingenberg og Eldorado og Colosseum celledeles og knoppskytes - mens Sentrum Kino døde stille bort. Vi så Ghandf-ffilmen, Olsenbanden viste sitt aller siste kupp.

" ir " ’"""' Kjeff Haffbing ga ut sin hittil siste MorI gan Kane bok - ”Den siste Jakten” og | slik døde settiäras store antihelt bort. | Ellers skulle absolutt alle ha Racer»ykler, helst Peugeot med bukkestyre (også kalt ”tannlegenes trøst”). De | gjorde enhver kontakt med trikkeskin| ner til en rasende spennende oppleveli se.

‘ **&..* |

Den myke mann døde definitivt i 1982. Anders Kjær stilte ut flere kvadratmeter med naken kvinnehud, stilletthæler og andre fetisjer for ekte mannfolk, og ertet pé seg anti pornografene i Kvinnefronten. När man i dag ser lørdags-Dagbladet skjønner man hvem som vant drakampen. När man i dag ser lørdags-Dag-

A-K Fiske i bladet ”Banzai”anno 1982.

Pubertets-rap’erne Beastie Boys. ;5 *

NATT&PAG= NATT&DAG

KARNEVAL-DILLA

®pSl|p»

beboerne kollektivt enige om at byen vår lå mellom Rio

ffremtiden skulle alle norske husholdninger holde orden pä hvor mange brød det var i fryseren ved hjelp av en data-

er her” -1 et

løpet av året var det hele 63 000 ar-

sess før den ble tatt igjen av 40.000 fulle nordmenn med knuste ølflasker som trodde de var på grisefest. På børsen i Oslo var det også full karnevaistemning med kurser som fløy til himmels. I flere år hadde det vært mere action i Universitetsbibliotekets arkiver enn det hadde vært i Oslo Børs lokaler nederst i horestrøket. Nå ble det for første gang siden skipskrisen mer å gjøre inne i bygningen enn utenfor. I 1983 hørt vi for første gang om AIDS, men det var fremdeles noe som homser i USA fikk. VI var mye mer redde for Herpes 2, og Clamydia hadde vi knapt hørt om ennå. Åttiårene ble kjønnssykdommenes år, og Oslo Hel-

Årets sidemålstil i 1983 var: ”Kva forstär du med lykke og korleis meiner du at eit menneske kan bli lykkeleg?” Og noe av svaret kom på norske skjermer samme år: Dynastiet. Såpeoperaen om penger og faenskap i Denver ble lunkent mottatt. Men da Alexis dukket opp, brant snart hele Norge ien Dynasti-galskap uten ende. ”Vent, ikke legg på” sang Zoo, mens Jahn Teigen og Anita Skorgan slo med ”Do re mi” i Grand Prix. Da hjalp det lite at laserspillerne kom til landet og tilbed perfekt digitallyd. Først lenger utpå åttitallet slo CDspilleren skikkelig rot i Norge. Det var når arkivet med gamle plater på CD var

seråd ble det nye møtestedet for gode Nærradioene oppdaget raskt at idealisme varer kortere enn penger. Lydplakater ble den høflige omskrivningen av reklame, og radioene spilte stadig mer musikk. Nato-radioen ble en stund

blitt stort nok til at alle kunne bytte ut nye eksemplarer. Men nye ting var i gjære - på børsen begynte et par jyplinger ved navn Blystad og Bugge å gjøre noen kupp - og i USA fant man på en ny forkortelse

den store slageren. Bjørn Borg pensjonerte seg fra tennis 26 år gammel for å vie mer tid til privatlivet. Siden har han også rukket en hel del av denslags.

"Young Asplring Professional” - det vil si Yap. Det skulle bli skjebnesvanger! for det norske åttitallet. — Andreas Wiese

l(*rets mest rocka avis, Gateavi u / sa, holdtfortsatt stillingen.

Æ B

/bM Ilk

r v Bg VJW jSmf WMgMg i 9B Sm I IH|H 1 HBH 1 Vnl

\ j / k fÉk

' / bM VH • / / AvHh r 1 Æ ÆHH p| B A I MKå BJ|fiBI yMg j /Mg V^BhMhB ' åM MP JmÆm i JggF Mfl

galL M

g/M^MpStn* lp

ar det altså.,»

krone-sedlene

ut?

Æ I H Det er ikke mer enn flB| JH H| 5år siden de for-

man danset....

Wfm Jtajte

vene av noen mynter Blå - med Fridhjof Nansen på) 1984 var George Orwells år. Han skrev om det først. I 1984 skulle

y Vi var svarte i klea ’ og hvite i trynet. i/PIHr '

11 ÉI m m

«vant og vi fikk de

H|HB -

Storebror ha full kontroll. Selvsagt var ikke Orwells advarsel noen konkret fremtidsprofesi, men det ga ihvertfall oss bladsmørere sjansen til å triumfere over at han hadde tatt feil. arbeidsløshetskriserpå 80-tallet-den

første toppet seg i 84/85 med^70.000

Ant var 1983, og hahe Oslo sa Dav.d Bow.epa Nya Ulle„.

-men der fantes det også gode venner som slapp inn -eg de hadde kort.

== NATT&DAG NATT&DAG-=

1985 startet GorbaShowet. Hvem kunne

ilBB t-!

IVI

Hff

føflekk

b,re» plutselig

LADE T

skulle snu opp ned på vårt biide av Sovjet? Som vanlig lå moten foran virkelig-

-mæ^æsrnemm&aiaasanamaamiaMmimimmammnMm "* -^a^i *"* J?

heten. Russiske effekter, hammer og sigd og andre emaljeskilt var en moteflipp som lå klar og ventet på Gorbie. , Jane Fonda fant ut at linjegymnastikk ble mye morsommere hvis'man kalte det aerobics og utsatte flere årskull med kvinner for de mest halsbrekkende ovelser. For gutta forandret Helsestudioene image fra varmestue for primitive neanderthalere til en absolutt nødvendighet. De underligste mennesker gikk rundt og diskuterte biceps og triceps og deffing. Helsebølgen var over oss, og det kunne ikke være sunt. Speilet ble for mange nå den beste samtalepartner. Vi elsket oss seiv, dypt og inderlig. Det norske, litt sidrumpede sosialdemokrati og solidaritetsmodell, lå plutselig død. I søttiårene kjørte skipsrederne og andre millionærer Ford Granada, og velstand var noe man behandlet disNå

skulle

man

demonstrere

S W INGE!

-*r

/ x 3-^JP^ >\ ; i J,*4',* 1

V*" JHHtt % Cst*^ i j| % fj£; ,ifcvl[>c* » Hjflfltig :~ S w ],JmgJHH M§i . -’BBI ’ T§3ri^':<^^: ~ *ip*!WIBPl:7^#

il f i-*;.

£*V£lflßß BBliiBi» .

’* *’

BP*W§j*:

Ij;®. JBBggåjr

Jjj

fl ,

Jpp£3p

WtF aB

Det svingte for Norge stolthet a-ha ogsä: Nr 1 i USA hesten’Bs

,rf •/

, „

;||BÉBÉ* ••'

H fMytjfe. '

, <,, ' BB gB % »Hg

*XjL

ves

araanamKM| ' k / •* fk */? * * W gIL.., •• lltfå|l BlfBE^B^^flBæBBS

l|||| \

- flßnw' J' '-! m * # >4; IfågMkægÉF '

||IB lpö|

sB 1111 M

fl^ % \' r V''"Vv

, '

jÄ^ ' ,

vel-

standen, og alle elsket de som blæret med penga. Harald Ellefsen kom på trykk i latterlige dresser med dype ord om Kant og den eksistensielle sorgen over å være børsbaron, og vi svelget det rått. ”Jeg tenker ikke på at jeg har. aksjer.” tilbød Bugge som sitt gullkorn, og vi misunte ham hans millioner i stedenfdor å klynge ham opp til lyktestolpene. Høydepunktet på Jappe-galskapen kom den kvelden Blystadbrødrene ville inn på ”Fun Pub” og ta seg en champagne etter en hård økt på børsen. De brautet seg foran den beundrende køen og forlangte å komme inn, men dørvakten kjente dem ikke. Hva gjorde køen? De hånlo ikke. Tvertimot. De skjelte ut vakta og

%f,k; Rockeskoa samlet ikke mye støv...

forlangte at Blystadbrødrene skulle få slippe inn foran dem... Og den norske hovedmålstilen 1985 fulgte opp jeg-bölgen og spurte: ”Hva legger du i begrepet selvtillit? Hvordan får en etter din mening selvtillit, og hva betyr det for et menneske å ha denne egenskapen i forskjellige situasjoner i livet.” 1985 var året vi elsket å bli forskjellsbehandlet. Vi elsket at noen var rikere enn oss, for det var sikkert vår tur neste gang. Trodde vi. På gata danset gutta breakdans, og på veggene kom graffiti. Nå politikk-fri og i langt flere farger.

Barock åpnet dørene.

Hårpisk i nakken var inngangstegnet på innsteder og svarte nattklubber som Underground, der man kunne drikke lunka hvitvin langs svette vegger og se på Morten Jørgensen. 1985 var også året det ble lov å selge melk på søndager, noe som inntil da hadde vært en svært alvorlig forbrytelse. Karl Johan reiste seg iny prakt, og Olav Thon var der med både Brødren Bergh og Søstrene Larsen. Personsøkere kom og mobiltelefoner formerte seg vilt i alle biler med ambisjoner. Det ble stadig mer umulig å slippe unna folk.

Folk jobbet mer »r og mer overti' overtid for å ha råd til korterei og kortere og dyrere og dyrere ferier. Alle studenterr skulle studere øko studl nomi, hvis de i det hele tr tatt skulle studere, for de* raske pen' pengene lä i datte datajobber tr og salg, sa salg, salg. Poco Loco betyr ietyr ”Gal mann” og klesmerket solgte |te som vil’ ville helvete i 1985. Et riktig navn avn for en gal tid. For 1985 var• det åref året alt stod på hodet. Det beste te beviset bevise kom i Grand it med Bobbysocks ! Prix. Norge vant og ”La det swinge”. ’. Det var akkurat det det gjorde.

STOREBROR KOM IKKE' Ssr

Det var her du traffnaboen.

;jj|l

nye barmeldingerfor å stå ved den rette koppen,

Mengden penger ble proposjonal med trynefaktoren. Det ble stått mye i kø i 1984 - det var viktig å være på det riktige stedet på den riktige tiden. Børsen var et av de riktige stedene, selskaper som Media-lnvest Media-Visjon og VIP Scandinavia duk ket opp fra ingenting og stod der som glinsende luftslott. Hva betød det at alt var bløff så lenge kursene steg og steg? Ølglassene skiftet form fra rettop-

pogned-glass til de høye kurvede elegante, og Partyet startet. Et Party som varte i 3 år. Så kom bakrusen som fremdeles sitter i tinningene - og i huie lommebøker. Men ingen tenkte på det i 1984. 528.000 nordmenn dro på pakketuren Det var lettere å treffe naboen på Ibiza enn på Karl Johan. For hver krone vi tjente brukte vi to, for etter oss kom syndfloden.

Å protestere mot bomber ble raskt svært lite hipt, og karnevalsfeiring hadde vi hver helg, så originalen ble overlatt til bøgen. Alle i Oslo oppførte seg som de hadde en rik onkel ute i Nordsjøen et sted. Banker lånte ut penger på tryne faktoren. Hvis du hadde et tryne så fikk du et lån. Renter betalte man ikke, de lot man nye lån betale. Refinansiering kaltes det.

I 1984 fikk vi virkelig fart på Norge. Nå vet vi at retningen vi kjørte var rett i grøfta. Men fylleturen var morsom så lenge den varte. Og ferden gikk selvsagt i Porsche som i det norske avgiftssystemets visdom dette året fremdeles kvalifi serte som lastebil. Noen hundre biler slapp igjennom tollsystemet før regel hullet ble tettet. — Andreas Wiese

NÄU&DAG

ET RADIOAKTIVTÅR

W a f iif

KkL, iw

jt^

fjnSS

var Norge en kort stund verdens navle. Vi hadde fått Grand Prix finalen til landet. Kronprinsesse Sonja fikk salatdreshelt over seg da hun kom til Grand Prix finalen i Bergen. For Årets sidemålsstil 1986 var også opptatt av de viktige spørsmål her i livet: ”Etter den norske sigeren i Grand Prix Finalen i Gøteborg 1985 har mange vore svært opptekne av finalen i Bergen. Korleis kan ein forklare den stérke interessa for eit slikt pop arrangement? Kva er ditt syn på Grand Prix?”

SnBpp

• * «i^S:; >

: n

I Sverige ble Palme skutt. I USA krasjet romfergen Challenger. I norsk film begynte rusen etter Orions Belte å kjølne, etter at total fiaskoer som Deilig er fjorden presset seg frem på kinolerretene. Kom mari di tt sel skapene som skulle redde film investorer fra skatt reddet dem også fra alie håp om inntekter. Norges posisjon som investor i alle håpløse amerikanske filmprosjekter - de pro sjektene ingen andre ville ta i med ildtang - ble kortvarig. Hvis du aldri fikk sett Revolution var du slett ikke den

If fP?'

.'‘«B '

;.•}.-r’• ’•'•• •'•; ;•|6|Éfp\'ipSj|||||iJ|^'’,’^?&§" >. *

lp IBHw' Hei og hå - nok en halvliter med rom... Og ifjellheimen tikket' GeigertéTlerné.

eneste, for å si det slik. Da var det flere som så A Chorus Line og Mitt Afrika og ogs/' Anja Breiens Hustruer - denne gangen 10 år etter. Kurosawas storfilm Ran åpnet Film teatret, etter at Det Norske Teatret hadde flyttet over til noen måi nye lokaler på andre siden av Kari Johan. Der spilte de Cats tii stor suksess og beviste en gang for alle at nordmenn kan danse - om ikke alltid synge like klart og tydelig. I annen etasje i Filmteatret åpnet

Filmkafeen - uten den helt store suk sessen til å begynne med. Det skulle rette seg da tre av de ansatte tok over sjappa og begynte å drive for egen regning. VG’s tegner gjennom 40 år, Pedro, døde i 1986, og dermed forandret VG sitt utseende. Stortingsgata i Oslo forandret også utseende, da Cecil gården brant ned bare måneder etter at Thon hadde åpnet en Hard Rock Cafe-klone på stedet. I disse dager reiser bygningen seg igjen, men nå har Thon tatt over hele gården. Som han pleier. Den norske Dynastifeberen var på klar retur i 1986, men hva er NRK uten amerikanske serier? Årets nye favoritt var Cosbyshowet, god og nymoralistisk familiemoro, som sendt et varsel om at en ny tid var i emning. Mediebølgen skyliet stadig nye blad er og aviser inn i skifteretten, for i dis se dager var ingen idé for spinkel til at den ikke burde prøves ut på glanset papir. Vi sluttet å snakke om Aids og begynte å snakke om HIV, og det å være positiv var ikke lenger så positivt. 1986 var det året vi alle begynte å kjenne noen som kjente noen som var smittet. Dessuten skulle alle bli smittet før år 2000 hvis løssalgsavisene had de rett. 1986 ble også året da alle oppdaget at Kurt Waldheim hadde vært nazist, prins Andrew oppdaget Sarah Ferguson og alle oppdaget at russerne hadde et stygt lite kjernekraftverk i Tsjernobyl. Det tok bare noen dager før vi alle visste at Bequerel ikke var en sopp - og at sauer ikke lenger var så ålreite dyr. Geigertellerne tikket i fjellheimen.

— Andreas Wiese

DA REGNINGEN KOM PÅ BORDET Mange la kanskje merke til det, åm I

men en eP°^e tok slutt i 1987. Hode ne på norske fyr stikker sluttet å være røde. De ble svarte. Slik ble det ikke

lenger mulig å se forskjell på brukte og nye fyrstikker. Men det var mye annet viktig som sk jedde i 1987 også. Det viste seg at gjennomsnittsrek rutten var blitt to kilo tyngre enn bare fire år tidligere. Åttiåras forbruksboom hadde gjort gutta feitere. Nå er de gjen nomsnittlig 71,6 kg fordelt på 179,9 cm. Men fetttillegget forsvant definitivt på børsen. Krakk er et dyrt ord. På noen raske høstmåneder i 1987 forsvant 40

pengene de hadde lånt ut. Det var en veldig dårlig idé. Bedrifter og privat personer stupte inn i tvangsauksjoner og skifterett. VIP Scandinavia - med mediajappen Tomm Berntsen - stupte fra 200 kroner aksjen til 50 øre. Niels A. B. Bugge, han som ikke tenkte, men bare hadde aksjer, hadde plutselig ikke aksjer heller. Nå lever de to i frivillig - og luksuriøst eksil i, Spania og England. Blystadbrødrene jobber med nye, og langt mindre ambisiøse prosjekter og Ur-jappen Christian Thommesen har begynt i Hydro. Verden er tilbake i nor male gjenger -åttitallsfeberen sank brått. Uten penger å elske måtte vi alle fin ne noe å bry oss om isteden. Vi begynte

milliarder kroner (40 000 millioner...) for børsinvestorene. De harde tredve årene ruvet i bakgrunnen. Riktignok var det denne gangen ing en aksjemeglere som i fortviielse hop pet ut av 9. etasje i Oslo Havnelager, men det var bare fordi de forstod at kona ikke ville ha råd til å betale for dressrensen etterpå. Utenriksminster Knut Frydenlund døde i 1987. Det samme gjorde lands far Einar Gerhardsen. Etter å ha gjort sitt beste på hvileløs vårjakt og høst jakt på en seiglivet Arbeiderparti-regjering døde Rolf Presthus plutselig av hjerneblødning. Norge måtte venne seg til nye politi keransikter, men de sa alle omtrent det samme. Krise. Bankene fikk plutselig en idé om at de gjerne ville ha tilbake noen av de

- ' R

å elske hverandre og naturen. Vi elsket hverandre så mye at barnetallene føk i været, og vi elsket naturen så mye at Fredric Hauge ble den nye folkehelten. Til og med bedriftsledere måtte ten nerskjærende innrømme at de likte ar beidet til Bellona - når bare ikke miljø gjengen befant seg foran porten til deres bedrift. Årets nye ord var miijøikriminalitet og det er fremdeies ikke mer enn 7 år siden Altaelven ble lagt i rør. Alt i et år hvor Sissel Kyrkjebø pas serte 400.000 solgte LP’er, og hvor Leonard Cohen slo fast at ”first we take Manhattan, then we take Berlin”. Oslo kom atskillig lenger ned på listen over steder som skulle tas.

'’ -. ;. '-. ', • •. -’ • ••• .

’ *

’

i. Vlpfl

— Andreas Wiese

’ Leonard Cohen tok Berlin, Manhattan, Oslo og en halv million kvinne- hjerter.

Men noen klubber sovnet aldri. Gjennom snitts-rekrutten ble to kilo tyngre.

40 milliarder kroner forsvant for børs*ninger™ne

et s^aP te en del ringvirk-

NÄTT&DAG

ÅRET SOM BURDE VÆRT AVLYST Hvis du prøvde é få solgt en leilighet i åk ill jjl

re bøker eller bilder) gikk fra å være hyperattraktive til å bli totalt uønske de.

1988, da arbeidet **u *remdeles med

Hvis du prøvde deg på å åpne en bu tikk i Oslo i 1988 satt du med samme problem. I Galleri Oslo satt det 400 me ter med butikkeiere og ventet på 400 meter med kunder. Det hjalp ikke. Det var færre kunder i galleriet enn i Oslo Domkirke.

|jj| É S l3i saken i 1989. En » 111 lp tin9 var at leil '9he~ tsprisene sank. En annen ting var at det ikke fantes noen kjøpere. Praktiske loftsleiligheter på Frogner (du vet - 6. etasje uten heis, skråvegger på alle kanter og ingen steder å plasse

I klesbutikker byen rundt gled jule salgene over til vårsalg som ble som

OL til Lillehammer. Det beste ved det hele var kanskje slo svenskene.

..-

•'•

;•/;

-: ••

:•

•

; •

•

' ’

mersalg helt til høstsalgene overtok in ntil julesalgene begynte igjen - denne gangen før jul. Lillehammer fikk de Olympiske leker, og Hurum fikk storflyplass -og begge deler skulle koste noen milliarder - og når det kom tii stykket: Gjerne litt mer. Det ble endelig forbudt å kupere bok ser-valper (klippe halen av dem - for dem som ikke driver med bikkjer). I Hollywood ble Veiviseren nominert til Oscar men tapte i innspurten for et

MpemlEs

iifå Mg Mm

2"- .påhgjjir' "

/> : > ..

Men Oslo-boernefortsatte å danse og le...

BRU NBAR -*. „ nra{er ikke brautende om klippet på etterI børsen idet han stiller seg opp i køen utenfor instedet, og om noen i det hele tatt legger merke til ham, så er det fordi han hu skes som køsniker og jubelgutt alle ville hil se på. Men det var før. Han er fortsatt en ung mann på 29 år. Rynkene i panna og posene under øynene forteller om langvarige bekymringer og plager. Blikket er vikende, nærmest flakkende. Han leter i lommene på den italienske dressen, som var ny for to år siden, etter sigarettpakken. Da det hele startet for fire år siden, røkte han ikke. Han gikk på helsestudio, spiste sunn og dyr mat og brunet kroppen i solseng hvis det ikke ble tid til en avstikken til Karibien. Han er fortsatt en ung mann på 29 år. Rynkene i panna og posene under øynene forteller om langvarige bekymringer og plager. Blikket er vikende. nærmest flakkende. Han leter i lommene på den italienske dressen, som var ny for to år siden, etter sigarettpakken. Da det hele startet for fire är siden, røkte han ikke. Han gikk på helsestudio, spiste sunn og dyr mat og brunet kroppen i solseng hvis det ikke ble tid til en avstikken til Karibien Det var et portrett av Alle Brynestad i Kapital i 1984 som ble avgjørende. Atle hadde klart det. Han hadde startet med å strikke gensere da han gikk på gymnaset. Han hadde sett markedet. Så lett. Og så mye penger. -. La oss kalle ham Frode. Etter at han hadde lest om Atle tok han BI på kveldstid. Der møtte han mange som var i samme situasjon. De hadde egentlig ikke tenkt på noen økonomisk utdannelse. De hadde ingen familiebedrift som ventet på arvesønnen. De fleste hadde foreldre som jobbet. I kantina gikk snakket om lånemuligheter, marked og muligheter. Det

dansk festmåltid, Babettes Gjestebud. Den Siste Keiseren tok sånn omtrent resten av prisene. I løpet av våren fikk nordmenn et svært anstrengt forhold til grønnalger. De ødela fisket, strendene og humøret for de norske havelskerne i 88. Kulturminister Hallvard Bakke slip per TV3 les på det norske folket, etter å ha tatt en parlamentarisk piruett, og dermed er reklame og gamle spil lefilmer tekstet på norsk (eller dansk, eller svensk) sluppet les. En fremmelig ung fotballspiller tok med seg Munchmuseets Vampyren for å få betalt spillegjeld, men fant grøsse ren vanskelig omsettelig. Karoline Kruger vinner Grand Prix og slår følge med Sissel Kyrkjebø i grup pen ”berømte bergensere med sang stemme”. (Tidligere medlemmer: Ha rald Tusberg og Arne Bendiksen) Vi fikk nyordet ”en mong” etter at Arve Johnsen og budsjettavdelingen i Statoil bommet kraftig på Mongstad regningen. Rolv Wesenlund prøvde seg som transvestitt i La cage aux folles uten å klare å skremme publikum vekk. Sissel Kyrkjebø svevet på folkejubelen gjen nom The Sound of Music, der alle krise rammede gjeldsslaver drømte seg vekk i henne klokkeklare stemme. Renten spratt henrykt i taket i glede over de tunge tider, og rakk å sprenge flere smertegrenser før den roet seg. Og hjemme i leiligheten lå befolk ningen rolig og stønnet under gjelds åket. Vi sluttet å bruke drosjer, vi slut tet å spise på restaurant og vi gikk alle rundt med en svært bekymret mine. 1988 var ikke et muntert år å komme gjennom. Men Flaxloddene ble likevel redning en. Bare man skrapet litt var man gran tert å nesten få en toppgevinst - det er jo alltid to 250.000 kroners tall på de loddene -det er bare det tredje som mangler. VI kjøpte alle lodd som gale, og skrapte oss til fant i sikkert håp om å vinne. Slik gikk året. Det förbigås best i stillhet. — Andreas Wiese

"mqmen: * JAPPENES KORTE SOMMER Ti ÅRETS MEST OMDISKUTERTE

var sa Iett- Så enkelt. Frode Me kjent med Ivar og Christian. Christian jobbet i bank. Men han var lei. f-ei av aMi forbigått og oversett. Han vil ,e b,i mekler. men ingen i adrnmistrasjo nen oppdaget at de hadde et talent som satt ved skranken. Det hadde vært Ivars idé. Moteklær varet voksende marked. Dyre franske og italienske merker. De tre stiftet Handelsselskapet Fashion. Aksjekapitalen fikset Christian gjennom en filialsjef i sin gamle bank, Filialsjefen hadde tent på idéen. Lånet ble ti ganger så stort som de hadde tenkt seg. Plutselig satt de med 500 000 kroner i startkapital Ivar kjente folk i motebransjen i Nor ge. Mot en liten champagneaften på den nye nattklubben, fikk de tre telefon nummer, telefaxnummer og navn i Mila no, Paris og Barcelona. Og resten gikk som smurt. De kjøpte en rundreisebillett, Euroclass, selvsagt, og det hadde vært den mor som ste uka i hele karrieren. De inngikk avtaler til en verdi av sju millioner kroner, Ingen hadde spurt om referanser og bankgarantier. Først da de kom hjem og forsøkte å finne ut hvor mye penger de hadde brukt på turen la de et opplegg for hvordan klærne skulle selges inn til moteboutiqer i OsloogNorge. De leide seg inn i Tostrup-gården. 200 kvadrat. En venn av Ivar tok seg av op pussingen. Regningen kom på flere hundre tusen, men nå var karusellen i

gang. Hadde de ikke regnet ut at de ville en kompis i bransjen - hvis han da ikke sitte igjen med godt og vel fem tnillnår tok ut av eget lager. Christian hadde varepartiet var solgt? Og nå var det under kjøpt seg inn i to nye spisesteder der Fro veis. _ de aldri fikk betale. Firmabilene sto der. Frode kom i kontakt med et annet Stadige nyere og finere. En loftsleilighet gjeng på. BI. De konsentrerte seg om på Majorstua med 350 kvadrat italiensk oppkjøp av mindre aksjeselskaper. De innredning ble hans nye hjem. kunne fortelle om gamle knotinger som Så solgte han sin andel i motefirmaet. satt på døde selskaper uten å oppdage skDet ga ham fem mill. Verdistigningen julte verdier i eiendommer. Seiv midt i hadde vært enorm, tenkte han, mens han Oslo var det gårder som med små midler spekulerte på hva han skulle gjøre med kunne bli rene gullgruven ved hjelp av litt kapitalen. Et vennetilbud dm å lane ut krom og stål og maling. pcngene i fjorten dager til en raskt finansFrpde kjøpte seg inn iaå Bedrift Hol- = operasjon fdrte äl at fem mill ble seks <hng, Det kostet ét nytt besøk hos filialmill. På to uker. sjefen på Majorstuen. Over en brunch Det gikk slag i slag. Pengene ynglet med Perrier fortalte filialsjefen om muuten at Frode hadde oversikten. En kom lighetenes marked for den som bare ville. pis i shipping anbefalte ham i satse på Det endte med en avtale om et finansieskipsandeler. Frode satset noen mill. ringsselskap eid av Frode og den samme Verdistigningen var pen. Men det var på filialsjefen, som hadde en venn som ville eiendomssiden det gikk raskest. Nd var stille opp som fronter. Banken gikk med han medeier i fire kontorbygg i sentrum, /på det meste, men det vjlle ikke ta seg ut 10-gangen på Ieieinntekten bfe sprengt om hans navn sto i dokumentene. De fikk opp mot 20 000 kroner pr. kvadMiljøet var ikke stort seiv om det kunrat hvis det var nok IKEA-blomster og ne se sånn ut en fredagskveld på instedefiashy gardiner, ne. Men aktørene var ikke så mange. De De første problemene meldte seg. aktive kjente hverandre, utvekslet erfaNoen konkurser påførte ham tap. De var ringer, kredittkort og kranglet vennskaikke store, men han fikk en lærepenge, pelig om åfå lov til å betale restauranStol ikke på oppkomlingene med to tom tregningen denne gangen. /:/me hender. Frode glemte hvbrdåh tian : Frode visste ikke hva han tjepte. Koen _ lønningsslipp så han aldri. Det var bare investere i sikrere aksjer i etablerte sel penger der Hele tiden. Kredittkort og fiskaper. lialsjefen. Dessuten var det sjelden han Salget av interessene i as Bedrifts Hol fikk brukt så mye penger. Skulle han ha ding innbrakte 25 mill, og 10 av disse en ny dress, var det bare å stikke innom gikk inn i Hafslund og Kosmos. Frode

NÄTT&DAG fei ret med vennlagpå by’n. Champagnen fløt i mangumflasker. Seiv heldt han seg til Perrier. Han konstaterte at han hadde fått seg mange venner. Det var flere av dem han ikke visste navnet på. Men skitt, de klappet ham på ryggen og skrøt usje nert av ham. Da Kosmos-kampen endte med tap et ter den forsmedelige forestillingen i San defjord, og Lalys aksjer var mindre verdt enn champagnekorken fra sist natt, tapte han halvparten av formuen. Han trøstet seg med at det var på papiret. Han hadde aldri sett millionene, og det skulle ikke være vanskelig å vinne dem tilbake. Tilbudene om å gå inn i ulike selskaper

skulle, fikk haan da han sto utenfor filial sjefens kontor. Navneplaten var borte. Han åpnet og gikk inn uten å banke. En gråsprengt 50-åring satt bak skrive bordet. ”Hvor er Henrik?” Gamlingen svarte ikke. Han spurte Frode hvem han var som trodde han kunne buse inn uanmeldt og uhøflig. Slik fikk han vite at Henrik hadde fått spar ken. Og ikke nok med det. Han var an meldt til politiet for misligheter i banken. Sjokk nummer to denne regnfulle mandagen fikk han da han kjøpte VG. Den irriterendejournalisttypen fra Ham merfest, Alf R. Jacobsen, hadde et stort oppslag om hans eget eiendomsselskap.

EN SLUTT ELLER EN BEGYNNELSE?

Lnteressenfor studierfikk et voldsomt oppsving. >*

kom tett som hagl. Men Frode var tilba keholden. Han måte tenkte gjennom si tuasjonen og dro til Karribien sammen med en modell-venninne fra Paris. Der nede, han husket ikke navnet på øya, hadde han møtt en svenske som skulle bygge opp en kjede med små, luksuriøse moteller på flere øyer. En natt underteg net Frode en intensjonsavtale om å gå inn med 30 milloner. Hjemme gikk turen til filialsjefen. Som vanlig gikk han rett inn i banken uten å ha noen avtale. Jentene i skranken hilste, men de sendte ikke flørtende øyekast som de pleide. De virket heller litt forvirret. Det neste tegnet på at ikke alt var som det

1989 er det eneste av åttiårene vi ffremde III ||k les kan gjøre noe med. Men det be

mg É iL W, Sm gynner å haste, i 1|||| Wj Snart går vi på ho det rett inn i nittiåre ne uten noe annet enn et par lurvete nyttårsforsetter til å rett lede oss. Men vi er kanskje klokere nå enn da tiåret begynte. Angrende står vi med kuppelhode og ser tilbake på det kjem pepartyet og fylleslaget åttiårene ble og hvisker langsomt til oss seiv: ”Jeg skal aldri gjøre det mer” Kanskje skal vi ikke det. Åttiårene er tiåret da skjellene fait fra øynene vår og vi mistet noen illusjoner. Det hjalp ikke at Norges norskeste spydkaster ble tatt i doping. Det hjalp heller ikke at Frederlc Hauge ble frik jent for hasjsmugling i Japan. Vi skulle helst ha sett at han ikke ble mistenkt i det hele tatt. VI sluttet å tro at prisen på leiligheter og hus bare ville fortsette å stige inn i evigheten. Vi sluttet å tro at Brændens nesedråper hadde så veldig mye for seg. Etter et åttitall der økonomene fikk herje fritt i sine italienske silkedresser sluttet vi å tro at de hadde så veldig god

kontroll. De tredve tusen studentene ved økonomiske læresteder begynte å bekymre seg for om de utdannet seg til arbeids-løshet. Kanskje de skulle ha blitt lærere likevel? lnteressen for studier flammet voldsomt opp i ’89. Eller det er kanskje riktigere å si at interessen for studielån flammet opp. Med studier på gang har man noe å gjøre, hvis alternativet er ar beidsløshetskonteret. Og det er det jo, I 1989. Interessen for barn flammet også opp. Det å skaffe seg barn er jo snart den eneste moroa som fremdeles er gratis. Og det som er gratis er det ene ste vi har råd til. At pengene manglet merket restau rantene godt. Over 20 konkurser hittil i år, bare i Oslo. Frascati, Engebret og Creml gikk under.

har dratt til Sverige enn det er asyl søkere som har kommet til Norge. Og det er ingen grunn til å tro at det dreier seg om politiske flyktinger fra Norge seiv om vi nettopp har hatt stor tingsvalg. For i det valget viste vi nordmenn at seiv når vi skal demonstrere og lage protestvalg er vi moderate. Vi balanse rer protesten. Når noen går lenger ut til høyre og stemmer på Hagen, går andre lenger til venstre og stiller seg bak Erik Solheim. Resultatet er at den politiske dumphusken balanserer på akkurat

w*hW*\

fil

f Galleri Oslo satt det 400 meter med butikkeiere og ventet på 400 meter med kunder. Det hjalp Ikke. Det var fær re kuner i galleriet enn i Oslo Domkirke.

Hvem skulle trodd, da alle drakk champagne midt i tiåret, at vi før tiåret rant ut skulle oppleve priskrig på øl? Eller at vi, etter i mange år å ha leid inn svensker til å servere oss disse øl’ene nå seiv skulle rømme til Sverige for å få oss jobb. Hittil i år er det flere nordmenn som

Fortsatt ordfører, med 90-årene i sikte.

ET BLIKK INN I FREMTIDEN: OG SLIK BLIR 90-TALLET

EN HISTORISKE UTVIKLINGEN drives framover med bremseklosser. Bare se på det årtiet som snart er tilbakelagt: Jappene gikk konkurs og drømme-ne om rikdom levde videre. Boligmarkedet hava rerte og selgerne trodde fortsatt på super -profitt. Mediaballongen punkterte og fan tastene planla uanfektet. Mens 80-tallet var preget av en forsin ket reaksjon på virkelighetens realiteter, vil 90-tallets tanker i mindre grad bli pre get av den menneskelige bremsekloss. Dermed vil omstillinger skje raskere. Vi vil bli vant med at virkeligheten flimrer fordi vi har lært av 80-tallet. Forsinkelsen mellom reaksjon og aksjon vil bli mindre.

Sagt på en annen måte: Vi vil ikke lenger bli overrasket over noe som helst. Det betyr ikke at vi blir flinkere, kjap pere børsklippere eller bedre snikere i ar beidsledighetskøene. Tvert imot kan det innebære at vi blir mer tilpasningsdykti ge, mer nyttig for andre, og i konsekvens nyttigere idioter. Stortingsvalget avslørte en annen ten dens. Tiltrekningen til det idealistiske, til drømmene og til ytterkantene. Valgfor skere hevder dette innebærer større vekt legging av det individuelle. Andre hevder det motsatte. At 60-tallets uniformering vil skyte fart. De grønne vil bære med seg lett synlige symboler, ikke merker eller slagord, men spraybokser uten ozon truende drivgass. Uniformeringen vil bli synlig gatelangs, og ikke bare symbolsk, men praktisk. Forskjellen på 60-tallets generasjons kløft og morgendagens uniformering vil være individuell. Miljøspørsmålet er like akutt øst som vest i Oslo. Regnskogens nedhogging kombinert med Stings innf lytelse vil gjøre seg gjeldende uavhengig om adressen er Grunerløkka eller Hol menkollen. Samtidig vil den daglige kløften mel lom fattig og rik øke. Tyske impresjoni

ster vil gjøre en ny entré på kunstarenaen, men hvem vil ha råd tl å kjøpe når arbeid sledigheten i Norge havner på 7-8 pro sent? Tilliten til de etablerte partiene vil bli kraftig redusert. På gallup vil det som vanlig føre til svingninger i prosent og promille, men når stortingspolitikere og gallup-spørrere ikke er til stede, vil folk tilkjennegi totalt andre verdivalg. Hvilke? Vi har spurt megatrend forskere og fått svar omtrent som følger. 50-, 60- og 70-tallet har fått sine no stalgibølger. 80-tallet representerer null og niks og vil bli en parentes i historien. Men nostalgien vil leve videre, og 30tallet, spesielt med dets ødsling og tanketomhet, vil få en renessanse. Industridesignere vil få feil i det meste. Vi vil fortsatt ikke reise til månen pr. kol lektivtransport. Seiv normale flyreiser vil miste markedsandel til fordel for landjor da. Nærhet og privatliv vil bli prioritert til tross for Se og Hør og Lørdags- Dagbla det, eller kanskje på grunn av nevnte me dier som enkelte grupper vil kreve forbud mot fordi de krenker elementære menne skelige rettigheter. I tråd med dette vil musikken målt et-

Og der sto det også om filialsjefen som gjennom en stråmann hadde tatt opp gi gantiske lån i sin egen bank. På kontoret hos Christian og Ivar hers ket det en travel stillhet. De kunne fortel le at politiet hadde vært på besøk, og nå ventet de på Kreditttilsynet. Systemet hadde brutt sammen fordi bankene hadde satt kroken på døra. De fikk ikke refinansiere eller ta opp nye lån for å betjene gamme! gjeld. Konkurs. Men Frode hadde jo fortsatt aksjer. Verdien måtte da være minst ti mill. Han kunne bare seige. Eller? Banken hadde tatt hånd om hans ak-

''tefe, fe

Vi var den store sel-dreper-nasjonen. samme punkt som før. Politikerne kan leke videre. I søttiårene fant vi svarene i politik ken. I åttiårene fant vi dem i bunnen av et champagneglass. I nittiårene finner vi svarene i ”New Age”. New age er troen på at siden alt er mulig, er det også sannsynligvis sant. Astrologi, energistrømmer, naturmedi siner, övernaturlige fenomener, navle granskning, healing og tåneglanalyse. Og i et ti år som slutter med Paul McCartney, the Who, Beach Boys og the Rolling Stones på turne igjen, er det så rart at mange tror på gjenoppstand elser? Men det kunne vært greit med en og annen reinkarnasjon også, slik at vi ihvertfall fikk et nytt ansikt å forholde oss til. Men når Gud er død, og Marx sitter ar restert i Peking etter at opprøret ble slått ned på ”Frihetens plass” i Kina, trenger vi noe annet å tro på. Da er et horoskop greit å ha. Det kan jo være riktig. Vi vet jo ikke. Og med en viten om at vi ikke lenger vet, kan vi ønske nittiåra velkommen. Så blir vi ferdig med dette hundreåret. Om ti år kommer et skinnende blankt og nytt hundreår. Og det, det kan vi gjøre noe med. Hvis vi fremdeles er her -lykke til! — Andreas Wiese

ter listesalg tilsynelatende være som før overfladisk og fordummende - mens den nære folkemusikken i 90-tallets innpak ning vil være den folk liker. Det samme vil gjelde klær. Slengbukser eller mi niskjørt vil bli utdebattert. Personlighet og kvalitet vil avgjøre. Kvinnefrigjøringen vil få ny vind i sei lene fordi jentebarn av dagens 40 - åringer som knapt nok opplevde 1968 uten forel dres hjelp vil stille helt nye krav til omgi velsene. Fremtiden vil være mer uviss enn noen gang før. Eksperimentering vil være el stikkord. Dette vil møte motstand fordi foreldregenerasjonen brente seg ved å eksperimentere med dop. En ny og tyde lig generasjonskløft vil oppstå. Norge som multikulturell nasjon vil miste sin uskyldighet. Nynazister og rasi ster vil sprenge seg vei mot et nytt parti. Volden vil øke. Eldreproblemet vil bli avbyråkratisert. De eldre vil seiv marsjere på gater og rope slagord på torg. De første vinmonopol utsalg på eldrehjem vil bli åpnet. Det vil bli totalforbud mot å røyke på offentlige steder. På Stortinget vil det første forslaget om forbud mot nikotin bli fremrnet. Taxfree-salg vil bli forbudt. Samtidig vil kravet om fri hasj øke i styr ke. En trendforsker in nen mote hevder at Tique bare kan overleve hvis bladet om fem år får en norsk, mørkhudet, kvin nelig redaktør. La det stå som et positivt utropstegn og en utfordring for våre neste ti år. Vi skal leve dem gjennom, ikke lide gjennom dem. — Per Bangsund

NA7T&DAG sjeportefølje. Han kunne frigjøre aksjene f ker ikke kortet. Jobben i depotavdeling hvis han umiddelbart nedbetalte all gjeld. en i Bergens Bank er interessant og læreFrode kunne ikke forstå. Han hadde da rik, men lønna., ingen gjeld. Trodde han. Men venner og Forrige ukes melding om fusjon mel kompanjonger hadde ordnet det lett. lom DnC og BB var illevarslende. Han Eierforhold og ansvarsforhold var sterkt har alt fått beskjed fra avdelingssjefen kryssende og alle som ville kunne operere om at hvis det blir oppsigelser så må han innenfor deres system. Langsom gikk det regne med at det er slutt. Han har minst opp for Frode at hans mange millioner ansienitet av alle. Dessuten er han bare var ren gjeld. ansatt på prøve. Han hadde disponert kredittkort og Frode er Oslos eldste 29-åring. Han er i biler, leiligheter og selskapsreiser, men realiteten en gammel mann. Han er lei av ikke eid. Det var banken som eide. livet. I løpet av tre-fire år opplevde han Nå står Frode i køen utenfor det litt lodet andre bruker et helt liv på å få med slitte instedet. Han har fortsatt et kort seg hvis de noen gang får med seg lang som gir ham rett til å snike, men han bruweekender i Karibien og på Maldivene,

businessturer med chartet jeg over hele Europa, Rolls Royce med sjåfør i Lon don og New York og en champagnereg ning på 29 000 kroner for en eneste kveld. Champagnevennene er borte. De har tatt opp studiene eller sliter i dårlig betal te jobber. Alle er blitt allergiske. Hører de ordet japp farer de opp og sier at det er massemedia som har funnet på betegnel sen. De rister opphisset på hestehalen mens Rolex’en, det eneste minnet de har igjen fra de lykkelige dagene, henger tungt fra håndleddet. Endelig kommer Frode til inngangs døra til instedet. I døra står Ivar og Christian. Han hilser. De nikker tilbake.

Brått forstår han. De står der fordi de ar beider som dørvakter! Da det er hans tur, stenger Ivar døra. ”Det er fullt,” sier han. ”Dessuten har vi fått beskjed om å ikke slippe inn gamle japper. De nye eier ne vil ha en annen profil enn før.” ”Men, jeg..” Døra blir slått igjen. Frode ble begravet i all stillhet. Bare hans gamle far og en onkel var tilstede. — Per Bangsund (Teksten er hentet fra det nye spillet ”Jap pe-paradiset” som vil være i salgfra 20. ok tober. Det er et spill som henter inspirasjon fra 80-tallets børskarusell. Spillet vil koste 165 kroner.)

Slik var mitt 80-tall Michael Krohn

Ivar Ver eide

RAGA ROCKER

EX.HEAVYGENTLEMEN, NÅ PRODUSENT I REKLAMEBYRÅET SCANECO, YOUNG & RUBICAM.

Hva förbinder du med 80-tallet?

- Svarte klär. H vilket år på 80-tallet husker du best?

- 1989. Kortest tid siden. Beste replikk? - ”Bedre å suge pikk enn åjobbe på fabrikk”. Den stod på dassen på Renegat. Jeg skrev den. Beste norske LP?

’Block to Block, De Press.

Martin Asphaug FILMREGISSØR, AKTUELL MED ”EN HÅNDFULLTID”. Hvilket år på åttitallet husker du best?

- 1981. Da vantjeg en manuskonkurranse som gjorde atjeg kunne begynne med film-produksjon. 80-tallets beste film?

- "Den enfoldige morderen” står høyt i kurs hos meg.

Sigbjørn Nedland PROGRAMSEKRETÆR NRK SØRLANDET. 80-tallets beste restaurant?

Hva forbinder du med åtti-tallet?

- Sjøhuset i Kristiansand. Og Bagatelle i Oslo.

- Det tiåret da det ble legalt å være cowboy igjen.

Beste norske LP?

Beste party?

- Can Cans ”European Rainbow”.

- ’84~’85. Helt på trynet i ett år. Ute hver kveld i ett år.

- Opp som en løve og ned som en skinnfell.

Beskriv jappe-tiden i to setninger. - Aldri har så mange tullinger brukt så mye penger på å imponere hverandre. Og: Prisen på slips gikk noe opp.

Kort beskrivelse av jappe-tiden?

Lars Lillo Stenberg DE LILLOS

Hva venter du deg av 90-tallet?

Hva förbinder du med 80-tallet?

- Lillehammer blir erklært nasjonalt katastrofe-område. Dessuten ønskerjeg meg merfred og ro. 90-tallet blir mittførste tiår som voksen. Konfirmasjonen er over.

- Litt sånn. Vært sprikende. Hva som har vært viktig har värt uklart. Et apatisk tiår. Beste norske LP?

Ingebrigt SteenJensen TEKSTFØRFATTER I REKLAMEBYRÅET JBR/BRINDFORS

Hva venter du deg av 90-tallet?

Hvilken var den beste restauranten?

- Privat et annet liv. Blir nok en annen til værelsefor defleste av oss - på godt og vondt.

Vetle Lid-Larssen JOURNALIST I AFTENPOSTEN Hva förbinder du med 80-tallet?

- Konkurser, champagne, hofteholdere - og enhylende, heiende vestlig verden påfull fart inn i undergangen.

Øystein Sunde PLATEMANN/PROVINSIALIST Hva förbinder du med 80-tallet?

-Jeg vil ikke väre med i noe slags hovedstads-in-blad. (Klikk..)

Beskriv jappe-tiden i to setninger.

- En herlig tid. Aldri har så mange 23-åringer sett ut som PorscheW i trynet. Beste party?

- Hos Thorleif. Det var så mye damer der at vi måtte sitte til bords i entreen.

Hege Duckert KULTURJOURNALIST DAGBLADET

Espen Beranek Holm PLATEARTIST/PRODUSENT Beste som skjedde deg på 80-tallet?

- Muligens ”Dra til Helvete” i 1981. Beste replikk? - ”Selger dere vafier her?” Replikk på Radio Nova i 1982. Jeg hadde på meg vanilje-parfyme. Kort beskrivelse av jappe-tiden?

Hva förbinder du med 80-tallet?

- Svart skinnjakke, svart miniskjørt, svarte snøre-støvler, svarte ringer under øya - og noen svinaktig lange Club y-kvelder. Hvilket år på 80-tallet husker du best? - 1982. Hvorfor?

- Fordi det var et så stort ”kick” å gå på rockeklubber, ogfordi jeg ikke gjorde noe annet. 80-tallets beste restaurant?

- Theatercaféen. Ikkefor maten, menfordi den avspeilet 80-tallet: Se og bli sett. Beste replikk? - ”Ikke kødd med kongen”. Beste norske LP? - De Press: Block to block. Hva venter du deg av 90-tallet?

- Nøkternhet, moralisme, samfunns- og miljøengasjement, og en voldsom interesse for bleiepriser!

- ”Vi tenker ikke. Vi er investors”.

Hans Kristian ,, Hocken )) Aamodt

KariJaquesson DREV KLUBBEN RADIO NOVA 82-83, NÅ MEDEIER I CAFé DE PARIS. Beste replikk?

- ”Selger dere vafier her?” Replikk på Radio Nova i 1982. Jeg hadde på meg vanilje-parfyme.

- ”Suser Avgårde” (De Lillos).

Ole Paus

Kort beskrivelse av jappetiden?

MULTIKUNSTNER

- Noe skjedde samtidig med at det var noe som ikke skjedde. Hva venter du deg av 90-tallet?

- En annenfølelse.

Hva forbinder du med 80-tallet?

- Seks års ”hålligång” ogfire års blåmandag! Kort beskrivelse av jappe-tiden? - Da til og med idioter kunne se ut som svære karer.

Hva skrev Michael Krohn på dassen på punkeklubben Renegat?

Verste som skjedde på 80-tallet?

-At en del regningerfolk hadde løptfra seg ble uunngåelig uunngåelige. Da tenkerjeg på moral, miljø osv... 80-tallets beste restaurant?

Ketil Bjørnstad MUSIKER/FORFATTER/ SKRIBENT

- Theatercaféen Beste bok? - Gabriel Garcia Marqués’ ”Hundre års ensomhet”. Beste replikk?

Hva förbinder du med 80-tallet?

- Det var tiåret da en del verdier ble oppløst. Det ble merfasettert. Og samtidig ikke. Det viktigste er at det var et anti-autoritärt tiår. Det individuellefikkfrem den nødvendige selvtilliten etter et hardt klima på yo-tallet. Hvert tiår har sine klare tendenser - og som regel blir det to skrittfrem og et tilbake. Hvilket år på 80-tallet husker du best? - Våren ’86 ogTsjernobyl-ulykken. Det var sterkt.

Tore Bredal AVDELINGSSJEF FOR SAMFUNN, POLITIKKOG ØKONOMI, i MMI.

- Fra Woody Allen-filmen ”Hannah og hennes søstre” der det snakkes om utryddelsene i Auschwitz: ”Folk spør hele tiden om hvorfor det skjedde. Spørsmålet skulle heller være: Hvorfor skjer det ikke oftere?” Beste norske LP?

-JubaJuba med Knutsen & Ludvigsen Hva venter du deg av 90-tallet? - Fred ogforsoning.

MortenJørgensen MUSIKER/SPEKKHOGGER/ FØRFATTER/FORLAGSMANN Beste party?

Beste Replikk?

- Michael Douglas i ”Wall Street”: ”Lunch isfor wimps”. Hva venter du deg av 90-tallet?

- Tiåret der miljøspørsmålet blir altoverveiende. Vifår nye klasseskiller og konfiikt-mønstre.

- Rivningspartyet på Vikateatret. 80-tallets beste replikk? - ”Æ syns itj’n Bob Dylati e’ så kjinnt, å”. Lars Vold i Liljedugg. Beste norske LP?

- ”Liliedugg”, av Liliedugg.

Arne Berggren THE TUNICATES

EX.STRAVINSKY/CREML DRIVER NÅ B I LFOR RE T NIN G EN MOTORPOOL

Beste som skjedde på 80-tallet?

- Kassakreditten

Hvilket år på SO-tallet husker du best?

- 1985 - da vi startet Stravinsky. Den gang vi var unge og alt gikk som det skulle. Beste som skjedde deg på 80-tallet? - Stravinsky Verste? - Creml.

Kort beskrivelse av jappetiden?

- ”Hei, kelner: Hummer til alle, også den dyreste rødvinen dere har”. Beste restaurant?

- Theatercaféen. Alltid best. Beste party? - Beat’sjulebord '85. Det gikk helt av skaftet.

80-tallets beste restaurant?

- Theatercaféen og Barock. Kort beskrivelse av jappe-tiden?

Beste replikk?

- Da man slo segfort opp, og kom raskt ned igjen. Jeg er et godt eksempel på det.

-Jan R Syse på Lysebu ’89: ”Kalkunen venter!”

Hvordan var det medprisen på slips?

1 0NE23 MM 00 <m BEZ =^ uj c/Pjg EEJ501§ W*

IH F.LSF. | S TUDIO

av store, klumpete kropper. FEIL!! I et helsestudio finner du apparater som er laget for at du på en sunn, sikker måte skal kunne styrke kroppen din. helsestudio består av en kondi-

r——\ \ RBNv3 yj \JO u||| \ w-æ pTY 6lT\S VB! \ \W

elven, og hvor du ror mot en konkurrent. Den andre delen består av apparater og frivekter. Viamerikanske, har to typer og apparater. er er unikeBegge idet mot-

* ** * < ‘. Y

1[*2A9Et mmmmm il i KD Y N A M l T Q

fra luft. «PUMP AIR and BE HEALTHY» sier amerikanerene.

Man - Fred: 09'KI-19"’ Lerdager: 0900-1500

Endel er designet for å treneav to apparatene muskelgrupper på samme tid - og du sparer tid. Alle apparatene er laget slik at ryggen og andre utsatte områder på kroppen er godt beskyttet.

V stramming/bygging. Alt ettersom hvor lang tid du velger å trene, legger vi '['[ il, . piopruill slik Ul du får vuri.i

1 he Professionals Ctoiæ Karl Johansgl. 39 B STENERSGATEN 4 VED OSLO CITY 1

......

-- —INAl NATT&DAG I &DAU “ ijnWHnHK'

.' ' :

£É§f/t4

f1* K 4V

|% Må i§ ,*'

'” %_ ; M^A||J|; :|m '\M%IL P «Sil f

||K; 1(1,1-

1IS v* '•.

•jBR.

5•$*&$&

*r; afe

v..? . .,^1*

-' '* ~ ’*' t"«|M|BH||HEBBSM

>2 i

’

; yvfJ-4t %pl^PvI^H^

‘

V -' ' v %$'.

'fsB'" -0 5 y *' '< *'* * J*%\"

<•

SPW$j§F

>gp;' r

,«'il‘

Mgl

,'.jL m .,

' %.

;3iferf'

%| J|&&

#-,

. >

Æutiw ,

•

-.^4^

,. jf

’!/

. 'V~

'.’

>vråro

'',

jfc»

•

. '.-

-'; ;''r‘

'..

s ’

“V.

'-;: .

;

>; ;

' ..; ;,;. »# ... '"

38 I -&(: <,''s‘

.,; . ?

*' wk%

' '<

ÆBm.

-3*Bl:iy>ii.: :;.

: '

*:-.;* *'

~ i -<

',„

Bi::;

:_;.^j'^J

.-...'

pppppppp

c '• ' - • . • H| • > • :'..:..y:'^/h': .-'' U : "^:' .-

' .- • '.'•

*t»fe>

.' /'3

,(f "4

HÉÉ||, ' \

-v

_ H|

:• ”,

'> n

J .

* * . •

:^':.,'’V :'

BAREIER

y< f* S'

. \ •,' '

. ; ;; :;-

JAHN

MED FLYTENDE GINSENG OG BRYGGERI I KJELLEREN.

I mikroskopisk innsats for Oslos uteI liv. Som en av ti eiere i MikrobrygJl AHN ved TEIGEN HAR GJORT EN | geriet Bogstadveien er han medeier av Oslos eneste kombinerte pub og bryggeri. Det finnes to bryggerier i Oslo det andre heter Ringnes, som en lett påvirket gjest sa det da vi gjestet. Natt & Dag: Hvordan kom du deg inn i bryggeribransjen, Teigen? Jahn: Jeg har fått flere spørsmål om jeg ville være med på restaurantprosjekter, men alltid takket nei. Så kom en bekjent med denne idéen, med et eget bryggeri, og det tente jeg på. Natt & Dag: Hvor kommer bryggeriet fra? jahn: England. De er plassert i en lang rekke land i Europa, men dette er det første anlegget i Skandinavia. Det var faktisk Monty Python-gjengen som startet dette. De ville ha et eget bryggeri, og fikk en fyr til å lage det. Natt & Dag: Men hvorfor skulle du være med? jahn: Det er vel fordi jeg alltid har vært en øldrikker. Litt vin av og til, men jeg drikker ikke sprit i det hele tatt. Så jeg ble

Natt & Dag: Og jubelen stod i taket i Norsk Godtemplar Ungdom? med som jahn: Nei.øldrikker. De boikottet platene mine på radiostasjonen sin. Det er jo litt merkelig - det blir jo mange de må boikotte da. Frank Zappa for eksempel. Han har sikkert også tatt seg en øl. Natt & Dag: Plaget det deg? jahn: Nei. Det var noen der som var imot boikotten. Men det som er plagsomt er at når man er blitt en kjent person ikke lenger kan gjøre hva man vil. Natt & Dag: Det var også vanskelig å få tillatelse til å drive Mikro- bryggeriet? jahn: Ja, de måtte bla igjennom lovbøkene sine et par ganger, men det var ingen lov der som forbød noen å drive både et bryggeri og en pub. Det er lov å drikke øl. det er lov å seige øl og det er lov å lage øl, men det virket nesten som de var forbauset over at de ikke hadde husket å lage en lov som forbød at det skjedde på samme sted. Natta Dag: Hvor mange forretninger er du engasjert i nå? jahn: I klesbransjen er jeg inne i Bed &

potheket, hvor jeg har vært mye. Det er fordi jeg seiv har brukt disse vitaminene i Breakfast flere år og og føltoppe at dei gaten virker.her er HelseaNatt & Dag: Og her på Mikrobryggeriet får du så i deg malt og humle som også virker. jahn: Ja, det er viktig med dette kornet, da.. Alvorlig talt, man må få velge seiv. Forresten selger vi flytende Ginseng her på Mikrobryggeriet også. Vi er sikkert den eneste puben i byen der du kan få kjøpt det. Red Kooga heter den. Natt & Dag: Og hva skal man med den slags i en pub? jahn: Tar du ginseng før du skal ta noen pils hjelper det fantastisk dagen etterpå. Men det bør jeg kanskje ikke si. Natt & Dag: Planer for Mikrobryggeriet? Jahn: Hittil har det gått over all forventning. I helgene har det kanskje vært litt mange unge mennesker, men ellers virker miksen bra. Vi planlegger å ha litt musikk her -klassisk eller akustisk. Jeg tro det er mange som har lyst til å høre på den slags musikk nå. Natta Dag: Hva syns du om utelivet i Oslo

jahn: Jeg er ikke så mye ute lenger. Men jeg synes det er kjempespennende at vi for tiden? har fått etablert et alternativ til å dra ned til sentrum her oppe på Majorstuen. Kunne bli veldig bra her, hvis bare noen flere kunstnere flyttet inn, med studioer og gallerier og kanskje kaffeservering. Natt & Dag: Men Oslo har forandret seg. jahn: Å ja. jeg husker før, da fantes liksom Down Town, Leoparden, Safari og Bajazzo. Det var fra ’73 til ’82, og så eksploderte det plutselig, Natt&Dag: Men før det igjen? jahn: Jeg debuterte som disk-jockey på Rondos. Det var en rund rockeklubb som lå nedenfor Akershus Festning. Det er revet nå. Natt & Dag: Skal du tilbake igjen bak disken her? jahn: Jeg har ikke vært der så mye ennå. Men jeg kommer nok til å stå der litt. Det er jo også en form for scene, og det er jo det å opptre jeg kan. —AndreasWiese

7 I

II; */7 ., ål

—smir '

11®

T f

wjfm

ifcf > tis

m 1

ggm

Hir

Kn %ry

*****

. -'^i||Ég^«

my/4 ' å

j' I

'^Pffl

. \*'Ä-ä.r- .: ' v '

$W:

mmi

.H H

L/ 1

-i

jf Jk ÆL £

:h f.

%H .,4k:

i t »'

æBpg|& &.

‘''©r

m Cosmetic

Vi vet hvordan du skal unngå å bo deg i hjeL . ,'

:t"

"*' -w

. .,

;rT~

»•> Den dagen du gleder deg til åfå ny topplue, bør du vurdere om du kanskje har kjøptfor dyr bolig.

Den som bolig. har kjøpt sin er første at detDessuten koster. Det å kjøpe Og det dyrtbolig, å lånevet penger. vilerdudyrt gjerne ha møbler i boligen din, et kjøleskap, en stekeovn, ja kanskje til og med en vaskemaskin? Og når alt er betalt, fortsatt ha såpass til overs av lønnen din at du kan gjøre ting du har lyst til. Eller kjøpe deg ting du har lyst på. En løsning kan være Start Service, en nyhet for deg mellom 18 og 35 år som. skal etablere deg for første gang. Det vi kan hjelpe deg med, er å vurdere den økonomiske virkeligheten du befinner deg i. Vi kan fortelle deg hva du kan påta deg av gjeld uten å brekke nakken økonomisk. Vi kan hjelp deg med å redusere skatten. Som bank kan vi selvfølgelig også hjelpe deg med lån til bolig, dersom du har orden på økonomien din og har klart å spare litt på egen hånd. Eller vi kan sette opp en Start-plan sammen med deg, slik at du kommer i gang med sparingen. Hvis det er det du trenger. Start Service er et tilbud til deg som liker å være godt forberedt

Kom innom oss idag og avtal tid for en prat Eller send inn kupongen. ”Jeg er interessert i Start Service!” i | I j

Fyll ut kupongen (bruk helst store bokstäver), klipp ut og send til ABC bank, markedsseksjonen, boks 1172 Sentrum, 0107 OSLO 1. Når vi har mottatt kupongen fra deg, vil kundekonsulenten i ditt område kontakte deg. (sett kryss) Jeg er kunde i ABC bank, filial: Jeg vil bli kunde i ABC bank Navn:

I Adresse: i Postnummer:

Sted: o

j_Jeg treffes på telefon

mellom kl

og kl

JBL a/b/c

«jj

NA7T&DAG

En uke i byen

fååk mandag Simpelt! Slår du opp ordet ”simpelt” i verdens største norskordbok, Universite tsforlagets med 65000 oppføringer, finner du förklaringen: ”Tarvelig, dårlig, sjofel”. Det er en uriktig forklaring. Den riktige skal være: ”Thousand Island”. Thousand Island og vissen kinakål. At folk som driver restauranter og gate kjøkken kan finne på å annonsere sin likegladhet i bunnen av tallerkenen! Hvordan et etablissement omgås den reneste, vakreste og mest grunnleggende spisen det serverer, grønnsakene, forteller alt. Alt om dets innehavers forstand på og interesse for driften. Hos Malik på Karl Johan fikk jeg en rådyr burger begravd i vissen og lunken kinakål. Hvorpå det hele var innsatt med Thousand Island, denne frykteligste av gusjne gugger! Det hele gikk i bøtta utenfor Arkaden. Ah, jeg ønsket jeg orket gå helt opp til Grytelokket øverst i Storgata! Hele kraniet mitt løper i vann bare jeg tenker på de digre blodferske burgerne de slenger på flammerista si der, og danderer med sure agurker og svære hissigrøde tomatskiver. Rimelig er det der og. Rent også. Her om dagen sto fyren til og med og vasket fasaden med bøtte og fille. Han er nok stolt av de nye marmorflisene sine. Jeg prøvde å trøste meg med en softis i en Diplom Is-disk i andre etasje i Oslo City. Den veide tre fire kilo, hadde en konsistens som gelé, og smakte som den var laget av surmelk. Jeg gikk hjem.

tirsdag Etter ti timers tenkekonkurranse på jobben, er det egentlig ganske behagelig å fade til svart og lene seg tilbake i et sete på 20 -bussen et kvarters tid. Kurlne vært i alle fall. Allerede på Adamstua kom tre ungboms rapende inn og vrælte at Rolling Stones var alt i verden og var det noen som hadde fyr? Rolling Stones! Som synger om love and understanding. Er RS-heltene deres burde dere vise gruppas budskap såpass respekt at dere

lot disse uskyldige menneskene her være i fred. M.a.o. dro dere av bussen! Tenkte jeg. Men jeg sa det ikke. For jeg hadde dessverre glemt springkniven min den dagen. Ja, for bussjåføren ga selvsagt faen. Utslitt av pissestank, idiotiske tilrop og innestengt raseri, stupte jeg av bussen på Torshov i håp om å rekke og løpe over gata til trikken jeg hadde sett stå der, på samme hjørnet. Det er riktignok slik at sporveissjåførene setter sin ære i å ikke la seg overliste av oppsnasige passasjerers forsøk på å stige om fra et kommunikasjonsmiddel til et annet på en holdesplass, så særlig overrasket ble jeg ikke av å få klappdøra i trynet. Likevel fikk jeg raserianfall. Antagelig fordi jeg forlengst var rasende. Jeg spente til bakdøra på’n idet den passerte og ropte et eller annet passende og hyttet med stresskofferten. En bil stanset foran meg. En dør åpnet seg. Inni der satt en fyr og to jenter og gliste. Kom, vi tar’n, ropte de. Jeg satte meg inn, føreren ga gass ut i motgående felt, forbi trikken, vrengte skrått inn foran den, og stoppet. Det gjorde trikken også. Triumferende steg jeg inn og viste

månedskortet mitt. En seier over marerittet Oslo Sporveier er sjelden og sjelestyrkende. Takk, DF 17520! Ikke ofte smaker en tallerken kina-mat så godt som den gjorde den kvelden på New Hong Kong House i Seilduksgata på Griiner’n. Stikkende frisk pils klarer de til og med å servere i den lille familie-kafeen stedet egentlig er. På mange store, selvhøytidelige steder her i byen, klarer de ikke det.

onsdag Onsdag var det samling med venner i nabolaget på Nye Valentes Lille Store Cafe eller Restaurant eller hva det nå egentlig heter denne gangen. Det ligger i alle fall i Vogtsgt. 31 og er aldeles utmerket på alle måter. Bortsett fra to. Akkurat som i henfarne dager på Valentes Lille Cafe i Kirkeveien, finnes det ikke halvlitere, bare flaskeøl. Ei heller finnes alt det som står på menyen i virkeligheten. Onsdag fantes f.eks. ikke brød og brandy. Slik at ”Italiensk smørbrød” ble til en melonbåt med påleggskiver på. Som TORSDAG 26/10

KONSERTGUIDEN FREDAG 13/10

TORSDAG 19/10

Bra//. Brør, Oslo Jazzhus Spanish Fly/Bee Flat, Bootleg Johnny J and the Hitmen, Cruise Cajé Jaybirds. Smuget

Pat Metheny, Rockefeller FREDAG 20/10 Laila Dalseth Kvintett, Oslo Jazzhus

LØR DAG 14/10

{Brazz Brør, Oslo Jazzhus Bad Brains/Semi Gange, Rockefeller American Music Club. Cruise Café Svvi ngfoot, Stortorvets Gjestgiveri Jaybirds, Smuget SØNDAG 15/10

Forbidden Colours, Steelet ONSDAG 18/10

Tornados/ fnnoccnt Loøk. Bootleg Fat Metheny. Rockefeller

LØRDAG 21/10

Talisman, Oslo Jazzhus Old Fashioned, Stortorvets Gjæstgiveri SØNDAG 22/10

Rosie Flores. Cruise Café MANDAG 23/10 White Lion/Pink Cream. Rockefeller TIRSDAG 24/10

Danny Wilson, Stedet Black Sorrows, Rockefeller ONSDAG 25/10

Glass Onion/Set For Sunset, Bootleg Mötley Criie/Skid Row, Skedsmohallen Leroi Brothers, Cruise Café

Leroi Brothers, Cruise Café FREDAG 27/10 Skinn & Bein, Oslo Jazzhus Rock '89. Rockefeller Mulens Portland Combo, Smuget LØRDAG 28/10 Søyr IV, Oslo Jazzhus Back street Girls, Rockefeller Røshnes, Stortorvets Gjæstgiveri Blues & Rythme, Smuget SØNDAG 29/10

Storbandkveld, Rockefeller TheWeil. Stedet Blues & Rytme, Smuget ONSDAG 1/11

riktignok, i følge sidemannen, var godt. ”Is med brandy” ble til is med påstått eggelikør. Isen var også god nok, men eggelikøren lot seg ikke påvise. Stedet, som endelig har åpnet etter årelang krangel med kommunen om hvor skapet skal stå, bokstavelig talt, oppviser forøvrig en fyldig og variert meny, med rimelige retter. Pasta mellom førti og femti kroner, og kjøttretter mellom søtti og hundreogti. Hundreogti for en hel husets vin. Hyggelig og lyst oppusset, og fritt for skjoldete maling og andre standardeffekter som møter deg i alle de masseproduserte kafeene i sentrum.

torsdag Oslo Sporveier er en hovedleverandør av gleder og sorger til mitt liv. Særlig sorger, sjølsagt. Det vil si, det skulle slett ikke ha vært sjølsagt. Men det er det. Fredag morgen krysset jeg Løkka i en sekstentonns Non-Stop-pose. Trikken var visst egentlig lakkert sort med gule, røde og grønne dotter for å reklamere for TV3, men er nok langt mer effektiv til å

få opp Non Stop-salget. Samt til å få meg i krigshumør. Gikk vi ikke gjennom en flere måneders offentlig diskusjon for en tid tilbake der framtre dende kunstnere og Oslo- profiler til slutt vant over ”ekspertene” til OS, som ville lakkere trikkene røde? Ble det ikke vedtatt at trikkene skulle være blå, fordi blåtrikken er et slikt framtredende trekk i Oslos ansikt? Hvorfor er Jan Erik Vold helt taus nå? I sommer da OS startet å smøre inn vognene sine som russebiler, mistet jeg bussen fordi jeg ikke kjente den igjen. Jeg trodde det var en Maarud- varebil. Måpende sto jeg å så en kjempe-potet gullpose akterutseile meg på holdeplas sen. Jeg skjønner i og for seg at OS trenger de penga de kan få tak i. Tatt i betraktning for en voldsom øyenstøy de helt reklameovermalte bussene og trik kene skaper, håper jeg jaggu de får tak i mange, mange, på denne måten.

fredag Gikk med en kollega for å ta noen pils etter jobben. Tok banen fra Majorstua til sentrum, og kom følgelig nok en gang i LØRDAG 4/11 Masqualero, Oslo Jazzhus Melissa Ethridge/Andrew Cash, Rockefeller Magnolia Jazzband, Stortorvets Gjæstgiveri SØNDAG 5/11 Mari Boine Persen, Rockefeller TIRSDAG 7/11

Maria McKee, Stedet ONSDAG 8/11

Sleve Stevens, Stedet Ronnie Earl, Cruise Café X- 1/Trade, Bootleg TORSDAG 9/11

YES. Skedsmohaflen Ronnie Earl. Cruise Café FREDAG 10/11

DarkThrone, Bootleg Hugli Moflatt, Cruise Café TORSDAG 2/11 Joachim Thåström, The Voice

Finn Hauge Kvartett, Oslo' Jazzhus The Saints, Rockefeller Bonzo & Ringlebeinet, Smuget

FREDAG 3/11

LØRDAG 11/11

Ole Paus m. band, Rockefeller Ruuds Hospital, Oslo Jazzhus

First Set, Oslo Jazzhus Faith No More, Rockefeller Ophelia Ragtime. Stortorvets Gjæstgiveri ‘! !i ! ! 1 I

nærkontakt med denne byens innbyg gere. Som blir galere og galere. En pen liten dame med sort foldeskjørt og hvit bluse sto foran i vogna og skrek og skrek av raseri. En gubbe med nappajakke satt seg bak fram på setet foran meg og gliste og stirret meg inn i øynene. Gliste og stirret. Hva med å bruke noen av rek lamekronene til å utstyre hver vogn med en kurator, Oslo Sporveier? På Fridtjof ség vi ned i noen ytterst behagelige skinnstoler i en krok oppe på ”balkongen”, halv-etasjen over baren. Innredningens uekte patina er svært påtrengende, og ølprisen, 36 kr., er monstrøs. Likevel ble vi kvelden ut. Jeg tror det rett og slett var fordi vi satt så godt.

lørdag Frokost og pils på Promenaden Res taurant i Sofienberggt. 4. Vel, restaurant og restaurant. Det knøttlille lokalet bærer egentlig ikke bud om hva slags virksomhet som holder til der. Lokalet er innredet med hvitmalt vinylstrie. Finito. De sju åtte bordene og disken i hjørnet kunne vært byttet ut med solsenger eller videostativer eller hva som helst, og vips, i løpet av en ettermiddag ville stedet vært omskapt til f.eks. Promenaden Stor kiosk. Praktisk når man går konk. Det har imidlertid Promenaden Restaurant ennå ikke gjort, sjøl om halvliterprisen er 22 kr. Kanskje nettopp derfor forresten. Grunerløkka rommer i det hele tatt en utrolig mengde utrolig kuriøse bever tningssteder. Thorvald Bar f.eks., under kinarestauranten Mayflower i Thorvald Meyersgt. 81. I et klaustrofobisk lav loftet kjellerlokale uten vinduer, også dette innredet med malt vinylstrie og noen rørstoler. Åpent til seine natta med alle rettigheter, og et klientell for tøft i alle fall for undertegnede. Den krigerske stemningen blant gjestene har fått meg til å rygge baklengs opp trappa igjen de par tre gangene jeg har prøvd meg nedom. Utpå kvelden tok jeg med min livsens utkårne for å spise marokkansk. Restau ranten heter Nador og ligger i Dron ningensgt. 22. Stedet har rimelig og dessuten utmerket mat, god service og trivelig atmosfære. Dessuten er det det eneste stedet i Oslo jeg vet om hvor de påstått ”sterkt krydrete” rettene i det minste er åkei krydret.

søndag Søndag ble tilbragt på Aker Brygge. Det fantes ingen vei utenom. Med over 20 tindrende Celsius i slutten september er man faktisk villig til å betale ”Havne kontoret” megamonstrøse 37 kr. halv literen for å betitte fjordutsikten gjen nom sine sprikende tær. Døsende med hodet dinglende over kanten på de utspekulert ubehagelige klappstolene nede på bryggekanten. Mer kan man ikke si om søndag. Ikke denne søndagen i alle fall.

Bonzo & Ringlebeinet, Smuget SØNDAG 12/11 Indigo Girls, Stedet Tom & theTomToms, Smuget MANDAG 13/11 Delbert McCIinton, Cruise Cffé The Pogues, Rockefeller Delbert McCIinton, Cruise Cafe Roxette, Rockefeller ONSDAG 15/11 Spanish Fly/Bee Flat, Bootleg Delbert McCIinton, Cruise C‘nfA TORSDAG 16/11 Joe Cocker, Skedsmohallen FREDAG 17/11 Oslo Jazzhus Jam Soleglad, Smuget LØRDAG 18/11 Oslo Jazzhus Jam Black & White, Stortorvets Gjæstgiveri .

SØNDAG 19/11 Chateau Neuf Storband Ray Gelato Giants of Jive. Smuget MANDAG 20/11 Swing/Jive - med trøkk, Smuget TORSDAG 23/11 Burning Spear, Rockefeller b FREDAG 24/11 Speak Low, Oslo Jazzhus NSB-Nesten Straight Band Smuget LØRDAG 25/11 Ber B°rllhc" Swjngdepartment, Oslo Jazzhus George Zamfir, Oslo Konserthus Sw i ngfoot, Stortorvets Gjæstgiveri Mulens Portland Combo, SØNDAG 26/11 Romerike Storband, Oslo Jazzhus Alice Cooner Skedsmohallen Mulens Portland Combo, Smuget

» Kil,

NY AVDELING: RAUöllClCCciifl 1 j INNE OG UTESERVERING MAT TIL KL. 03.00 "ROCKA" MUSIKK!!!!

HARRY HOUR HELE KVELDEN (FREDAG OG LØRDAG TIL KL.2I) NATTAPENT - LEGITIMAS JONSPLIKT

JUKEB ©X

GRENSELAND, GRENSEN 9, 0159 OSLO 1. TLF. 42 12 18 -4247 18

DET ERM STEKT DET SKJER! I A

• I •

T|I k5^^ ALDERSGRENSE 22 ÅR

TORGGATA 5, TLF. 42 72 68

WIMM

: MARTIN ASPHAUG Manus : ERIK BORGE Foto : PHILIP ØGAARD Producer : HARALD OHRVIK Klipp : EINAR EGELAND Musikk : RAND ALL MEYERS Produsert av NORSK FILM A/S i samarbeid med SVENSKA FILMINSTITUTET

Se den

på Saga og Colosseum

INAII &UAU NÄTT&DAG

....

- -

’ \' -

v «smi

M. '£ MR Ifll Jf?

K P

IBKI «KB ,* ;.,. 4*5" • V Ä*® fe# ji»'

'- '

JB-‘ ':

f •.'•

.* ' !

\ \

S :IE v .’ /’ , ‘ ?

:•, •

»|<, {*Jf§ f„* •

•

\ V

t* «* •*-'

~V>

;

W-

‘‘HsflHKii ÉÉ Éfc

‘

. .'V *-- '•>

•

Mfflp: ..., **v •

HÄ-ÄR *.

JWBi. J1BBB»

- -; / ft

'..

; ®l v :-*%&

* ••: ;

'aIIII

48L ‘

ia?'

JMp Jt ' w ’ '

[

* . / ';. ? -" -

•'

wKBfm§k&gj*| jii||iy|i'

- ,\ .***

V * .' ',*r '

-1*

«iT

* t ’

..•-.•<

T*1

5<R8js**?!fc , i* # *

. ’ ‘ .' ’"‘ ' . - '.•»'*'/"*'• • * 1 'r 1 * « -„-.

fc*!*?? C >*.,-

* *1.1 ,'* *• '* . ' ,’ ’•

*3|bI* k. •• .-% <l

'‘‘t&tP , *aj!

-.. ; ;. ';

'Mmm.

' ,~f.*

. .LX : é*£%%

'\'

' -r •'

. 'X

VOICES

v>,; ' O ' 5>

WONDER

ALTERNATIVE FORRETNINGSMENN MED SANS FOR PSYKEDELIA

Iet av medlemmene i”A TechnicoI lor Dream” da de ville gi ut en egen VM OICES OFSiden WONDER BLEvokst STARTIEP i 1986. den gang til å ha gitt ut 17 plater med helt andre band. Her er ingen store budsjetter, bare en sterk tro på personlig musikk og vissheten om at det alltid finnes folk som er villige til å høre på. Blandt gruppene som er kommet med utgivelser på VOW er navn som Sister Rain, Popcorn Explosion, Spacelings, Lost At Sea, TheTables, Full Moon (britisk), Men Of Courage og Dog Age. Et utvalg av det beste kommer i disse dager på en kassett kalt ”Great Adventures InWonderland”. I tillegg fungererVOW som distributør for en rekke andre uavhengige plateselskap, som That‘s Entertainment, Colours, T23 ogTemptation - sistnevnte med den etterhvert ettertraktede første singelen til Norges nye pop-yndlinger; Matchstick Sun. De ber oss ellers legge spesielt merke til den nye singelen ”Durex Terror” som de distribuerer for gruppa TRBNGR (Uttales ”Turboneger”). Voices Of Wonder har funnet sin egen stil, med rom for store individuelle variasjoner. Vi har snakket med to av de tre

og Dag Krogsvold, dessuten ”husprodusenten” Eystein Hopland, som også er eierne Voices Wonder; KetilKrogsSveen medlemavav SisterofRain. At Dag vold mangler på bildet har en naturlig forklaring: Dette var nemlig dagen Dag fikk linse-skrekk, og måtte holde seg borte fra fotograf Johs. Bøes nådelöse lys-sluker. Vel. Tilbake til ”the Wonderboys”: natt & dag: Man kan trygt kalle Voices of Wonder et plateselskap som ligger litt på sida - hva er ideologien bak? ketil: Vi har spilt i band alle sammen, og vi er svært interesserte i plater. Vi begynte å snakke om å starte et plateselskap, for å få gitt ut litt av kvalitetsmusikken som ikke ville kommet ut ellers. Det har nemlig aldri skjedd så mye i Norge som akkurat nå, med så mange band og låtskrivere. dag: Vi driver etter sunne bedriftsøkonomiske prinsipper, uten å påvirke det kunstneriske. Vi må holde kostnadsrammene, og samtidig lage ting som er kult på en fornuftig måte. natta dag: Dere er alternative forretningsmenn med andre ord? dag: Vi har ansvar for at det skal gå med overskudd. Hvis ikke vi klarer å drive

lenge bandene kan holde på. De legger ned tid og penger i dette, og vi må få det med overskudd, er det begrenset hvor til ågå rundt. Drive det økonomisk fornuftig og kunstnerisk akseptabelt. En skikkelig kontroll av utgifter og inntekter, det er det som har gjort at vi har holdt på så lenge. natt & dag: VOW-musikken blir ofte beskrevet som psykedelisk og 60-tallsinspirert. Erdere på en evigvarende nostalgisk trip? ketil: Ikke 100%, vi er inspirert av alt som er kreativt og nyskapende. Dessuten er ikke Psykedelia bare et 60-tallsfenomen, det er uavhengig av tid. dag: Vi er mer impresjonistiske enn ekspresjonistiske. Vi gir ut musikk for hodet. Ikke fordi at vi ser ned på kroppslig utfoldelse... natta dag: Men dere har likevel et umiskjennelig preg av undergrunn? ketil: Det ligger i media-tida vi lever i. Det er utrolig viktig at det du lager kommer fram på video og på TV, ellers er det vanskelig å slå igjennom. Sister Rain er for eksempel utrolig neglisjert i norsk presse, etter to jævla bra LPer. Om et par år kommer de ikke til å skjønne at de ikke.

natt & dag: Men responsen fra utlandet har vært upåklagelig, med anmeldelser i fikk detblader med seg. større som Melody Maker og Music Week? ketil: Vi lever kanskje på feil sted siden vi har fått bedre respons i utlandet. Her kicker folk på at Aslak (Nygren i Sister Rain) synger dårlig engelsk, og så skriver Bucketfull Of Brains i England at det endelig har kommet ei plate fra utlandet med feilfri engelsk! natt & dag: Hva ville Sister Rain vært uten Voices Of Wonder? eystein: Vi hadde aldri eksistert i dag om vi ikke hadde fått kontrakt etter en måned. Vi hadde bare planlagt å spille én konsert. VOW er alltid åpne for nye ting. Foreløpig så har vi en frihet du ikke får på større plateselskap før du heter Madonna eller Michael Jackson, natt & dag: Merker dere de dårlige tidene i platebransjen? ketils De folka som vil ha platene våre kjøper dem nok uansett. Lysregninga kan ligge, men plater må de ha. —Geir Rakvaag

z o £ <

mæ

£ z

«f - ..

z —1

-'mm W «pr

< —

.XT

Q Z

| i

— urt*.

lu .S - '

JHmw • ;-

.„.£ ••

røHllL

i, '«39||K«'

nOB-

V-<:

5 uj

w ;r,l>.,/'• .< tV 'T-",

- N<

. ,v. •

•

•',

.'-

il • '.;•

;

'{\x

•. 1' •. V ',i

• ; ,

fMgfø

'1 ,

, %

( -,

' -

•;'

; :

-\£l

%1'

' l/xxxx ;x £

1 X: 1

;

.x’:'Vx:'.x

XX,'Xx

; x:S'H !

’'. !&V x'x f: x xfx:;x : ' V 'i;

’i--'l'\-|g| V.V?, |M

v"'

1’x^3v^r ''= '''•'•• \^,v

jJR|$ ~

(

' ,il®SB "1 1 1

x":

v ' "V-V-'*

•*, T

f'Ä J

x ViX.

: x;’ X' ! : .

.’' -

: Hb x

''l

juf

»«y

l c /'5

v. 1 y/l,d;il>.ii'

* * '

, v

'•

x-' •:. - -.1.: . •: v~-'.'jl;. x ••.'.-rX' - .Xv- x. x.Yi • i-xi-,

w! '"^x""

r "l'Pll

’ 8aH

: x Hb

; .

• ;'

W?-

i!*/* Jf

'' :

'I-''" ll

'*»5Si.«-x

' . Ixly

;

' s

'.'X

>IPC¥w-; “ *

>%W§3mi

/Jj|| x: -\x’x XXS

IfA#

’ 'l^x' • - rr ’l'r-aI'-' '1 V’"'

'’ -tåpr*"*

XØ"

x : Ä;x" j%<mnr / ; '*\

|gf»*

',!

; i :;y :. x?

;; w^^:}!c~'-. !:

umiiiifr

GUL & BLÅ - OSLO CITY - TLF. 17 06 21

’*V

' J< _

> '?%}-.

Wre^WwBPfe^^iaS^

sli

HB vk

Jr-MIBli •

fe H :

'\ ''Sfi;

”# gl'

f ,t ‘ :'~

GUL & BLÅ - AKER BRYGGE - TLF. 83 81 14

/| i

NATT&DAG

A6YS

Adelig våpen 2

Manus & rep: James Cameron I ROLLENE: Ed HARRIS, MARY ELIZABETH Mastrantonio, Michael Biehn, Todd Graff, Leo Burmeister.

The skiller segstore klartHollywood-pro ut fra de fleste av Abyss" senåttiåras andre duksjoner. Der "Batman", "Indiana Jones", James Bond og Bill Murray overgår hverandre i ironisk distanse, satser James Cameron iste den på at hans formidable talenter som action regissør, kombinert med suverent naturalistis ke skuespillerprestasjoner og et manus han har drømt om siden tenårene, skal kunne danne en filmopplevelse ingen kommer til å glemme med det første. Det holder i mengdevis. Med den drivende B-filmen "The Terminator" etablerte Cameron seg som åt tiåras sterkeste lyspunkt på actionfronten. "Aliens" feide så all resterende tvil av banen, og ga Cameron anledning til å supplere sin eminente teknikk med gripende psykologisk substans. Og det er i ettertid fristende å se "Aliens" som en slags kladd for den fryktinng ytende og elegant symbolske reisen Cameron tvinger sine undersåtter til å gjennomgå i "The Abyss": En amerikansk U-båt har forlist på kanten av Karibiens "Cayman Through, en fem kilometer dyp avgrunn i havbunnen. Av tidsmessige årsaker er mann skapet på den mobile undervanns-oljeplattfor men "Deepcore", hjulpet av en liten gruppe soldater fra overflaten, de eneste som kan red de eventuelle overlevnde i tide. Verken rigg formann Bud Brigmann (Ed Harris) eller dens konstruktør (og Buds blivende -ex-hustru) Lindsey (Mary Elisabeth Mastrantonio) er i utgangspunktet særlig begeistret over å måtte tilbringe en time til i samme rom, og ingen av dem tar det pent da en brutal orkan kutter all kontakt med overflaten. Spesielt ikke når de får vite at besøkende marineløytnant Coffey (Michael Biehnn) ikke bare utviser klare tegn på psykose framkalt av den trykkende dybden, men i tillegg besitter ett av U-båtens kjernefy siske stridshoder - hvilket han ikke nøler med å bruke hvis de mysteriske, lysende manifesta sjonene mannskapet ser i det livløse, iskalde havdypet viser seg å være noe annet enn hal lusinasjonen Det er ikke bare den fortettede klaustrofobi en som minner om "Aliens" her, ei heller det paranoide forholdet Cameron har til sanksjo nerte autoriteten Cameron kalles gjeme Hollywoods eneste cyberpunker fordi han så elegant og så villig personifiserer og men neskeliggjør tilsynelatende livløse maskiner. Deepcores skitne stålkonstruksjoner bades uavlatelig i kaldt, blågrått lys, mesterlig fanget av den danske fotografen Mikael Salomon, og teknologien spiller konstant en aktiv rolle idet dramatikken tiltar tusenvis av meter under havflaten.

m. m * ~

Æ. ..

jfSfL "*?i

Ja idH

Ed Harris på vei ned i den fem kilometer dype avgrunnen ("abyss") på havets bunn, på jakt et ter overlevendefra et U-båt-forlis.

På det tekniske området overgår "The Abyss" alt vi har sett på kino til nå; Salomon gjør de utroligste ting i Deepcores trange kor ridorer, og filmens production designer, art director, set designer, lydmixer og klipper for følger ham i samme tempo som sjøvannet inn tar den synkende U-båten.

Manus: Jeffrey Boam Regi: Richard Donner I ROLLENE: MEL GiBSON,.DaNNY GLOVER, JOE PESCI.

Men filmens suverene production values tje ner til syvende og sist den dypt menneskelige kjernen i "The Abyss". Allerede tittelen - et nikk til Nietzches berømte "If you gaze into a abyss, the abyss gazes also into you" - røper at den ytre handlingen er underordnet Bud og Lindseys reise ned til sitt innerste seiv. For "The Abyss" hevder med solid tyngde å være en kjærlighetsfilm, der krisen framtvinger det ytterste offer i både Lindsey og Bud. Camerons kjærlighet til genrefilm manifeste rer seg i en tilsynelatende uavlatelig serie klassiske action-scener - der vi kan trekke paralleller til ting vi har sett i "2001", "Nærkontakt av 3. Grad", og "Das Boot", for å nevne noen av "The Abyss" eldre slektninger og Cameron evner å kombinere sin uovertrufne teknikk med et Stephen King'sk instinkt i sin formidling av de grunnleggende og primale følelsene disse scenarioene kan vekke i oss om de ikke utvannes av pretensjo ner (Kubrick) eller sentimentalitet (Spielberg). Idet klimaks følger klimaks, og knokene hvit ner rundt armlenet, finner Bud og Lindsey det totale motet og den totale hengivelse som kre ves for å ikke bare gjennopplive forholdet, men gjenføde det, og seg seiv, i prosessen. Bokstavelig talt. Ed Harris og Mary Elisabeth Mastrantonio levendegjør Camerons enorme ambisjonen Som den bunnhederlige, jordnære Brigman er Harris uovertruffent troverdig. I en av filmens sentrale og opprivende scener, der Bud og Lindsey befinner seg i en lekk mini-ubåt med bare ett sett dykkerutstyr, avdekker han de dy peste elementene i Buds machismo (å drukne er ikke så vanskelig som å vise følelser), og Harris har aldri vært bedre enn her. Allikevel tilhører "The Abyss" først og fremst Mastrantonio. Hennes kompromissløse Lindsey, kjent blandt mannskapet som "jem tispa" er en sjeldent heroisk kvinneskikkelse, så godt som uhørt i Hollywood-sammenheng, og Mastrantonios enorme register får boltre seg i defensiv aggresjon, integritet, sårbarhet, mot, snarrådighert og ømhet. Lindsey vil ut vilsomt bli husket når Oscaren skal dels ut, og det er grunn til å dvele over at også Camerons forrige leading lady, Sigoumey Weaver, ble nominert (for "Aliens"). I motsetning til sine kolleger, er ikke Cameron redd for sterke kvinneskikkelser. Der genrefilmer flest, og Science fiction spesi elt, nøyer seg med å enten late som om kjønn et et tilbakelagt stadium, eller reduserer kvin ner til de samme hjelpeløse kjøttbitene som de liksom alltid har vært, er Camerons kvinner intelligente, sterke, dristige - og langt mer ua vhengige enn menn. I både "Aliens” og "The Abyss" antyder Camron et mulig motsetnings forhold mellom maskulin teknologi og kvin nelige instinkter, samtidig som han aldri er ba nal nok til å legge ansvaret på teknologien seiv. Camerons poeng, som vel også deles av David Cronenberg, er at teknologi, i all sin maskulinitet, avler rigiditet og dogmatikk, og derfor må tempereres med fornuft, fantasi og selvstendighet for å kunne tjene menneske heten. Denne beundringsverdige filosofien gjør at Cameron, til tross for sine fantasifulle elemen ter, må kunne kalles realist. Det er derfor et aldri så lite paradoks når det avslutningsvis vi ser seg at det som på fem tusen meters dyp er storslagent, sensuelt og uendelig vakkert, ikke helt tåler dagens lys. Fordi "The Abyss" til en hver tid har insistert på en fullstendig natura listisk tilnærming, tar Cameron det siste umå telige dristige skrittet - dagslys etter to og en halv times stummende mørke - som gjør at fil mens avsluttende scene truer med å bikke over kanten. "The Abyss" må dermed se sitt maksi male potensiale urealisert. Dette potensiale er allikevel på et så høyt ni vå at "The Abyss" truer med å overta tittelen som tidenes filmopplevelse. Den markerer en ny høydetopp i sanseopplevelser, er i filmsam menheng jevnbyrdig med Neil Armstrongs første steg på månens overflate, og etablerer James Cameron som en forgrunnsfigur i mo derne filmhistorie; filmskaperen som åpnet en ny dør til framtiden. Karakter: The right Stuff. Sindre Kartvedt

INDIANA JONES I ET SISTE KORST Regi: Steven Spielberg. I ROLLENE: HARRISON FORD, SEAN Connery, River Phoenix, Den holm Elliott, Alison Doody, John RhysDavies og Julian Glover.

Har Steven Spielberg hemmelig blir ønske om å ligne John Cleese?etSpørsmålet stadig mer påtagelig i kinomørket mens Harrison Ford utfolder seg i macho helteløyer på lerre tet, i den siste filmen i trilogien om verdens tøffeste historieprofessor. For målet er det samme som i Monthy Pythons' "In Search Of The Holy Grail", seiv om Spielberg slipper å nøye seg med en engelsk åsside som kulisser.

Det dreier seg altså om begeret Jesus, ifølge religiøse myter, skal ha brukt ved den siste nattverden. Et beger som skal gi verdensher redømme, og evig liv til den som besitter det. Og som sådan er etterstrebet av svært så mange grumme og treske skikkelser. Vi er i 1938, og Indiana kommer inn i saken da hans far, som har viet livet sitt til jakten på begeret försvinner sporløst i Venezia. En irritabel Indy sporer opp faren som er fange hos sleske na zister, og inn kommer Sean Connery i filmen. Hans framstilling av den akademisk hjelpeløse faren er forfriskende og bidrar i høy grad til å redde det hele i land. Det hele turer videre, og målet kommer nærmere når de to tar en serie uortodokse transportmidler i bruk. Hvordan det går er vel undøvendig å lure på. For seiv om dette er siste film kan ikke en gang Steven Spielberg la skurkene vinne. Klimaks er også denne gangen lagt til en drømmeaktig scene, hvor ingen kan være riktig sikre på om de har sett det de tror når de kommer ut igjen. Spielbergs motiv for å lage disse filmene har vært gjenstand for spekulasjon. Seiv har han sagt han ville hylle skaperene av de spen ningsfilmene han så på kino som barn. Og i det lys lykkes han til fulle, også denne gang en. I perioder blir han riktignok litt for ivrig, og får det hele skjær av filmet tegnserie, av den typen du snek deg til å lese under dyna når du var liten - hvor spenningstablåené dynges på hverandre i et slitsomt tempo. Så tar han seg elegant inn, og lar figurene sine ta tilflukt i komedie, for derved å fulkommenlig gjøre karrikaturen av en filmgenre han seiv har vært en av de fremste eksponentene for. For det må være helt klart at dette er Spielbergs film. Skuespillerene er hans red skap for å virkeliggjøre fantasiene sine. Ingen har egen vilje i Steven Spielbergs filmer, dette er hans løp og han viker ikke en tomme. Alle har vi fantasier, forskjellen på Spielberg og deg og meg er at han har de dollarmillionene som skal til for å få se dem i wide-screen på kino. Og så lenge de er såpass underholdende er det ingen grunn til å klage. Og så kan vi ba re håpe at Spielberg klarer å dy seg. Karakter: Årets spenningskomediethrillera gentkrigsfilm - så langt. Jan Rustad

|'m you're black,Riggs we're innledningsvis back", brøler Melmad, Gibsons detektiv i "Dödelig Våpen 2", og setter med det tonen for en av åttiåras mest heseblesende actionfil men Mens man forrige gang slengte en ung pike ned fra en skyskraper, er det hovedsaklig toalettskåler og rasist-skurker som daler ned i skjul denne gangen. Er man av dem som lett føler seg støtt av vold som underholdning, bør nemlig "Dödelig Våpen 2", i enda større grad enn sin forgjeng er, unngås. Lar man seg derimot more av svart humor, vigilätisme og voldsomme eksplosjo ner (og ad mysteriske veier har klart å erhver ve seg en inngående kjennskap til den gamle amerikanske TV-komedien "The Three Stooges", som her parodieres hemningsløst) har "DV2" atskillig å by på. Grensepsyopaten Riggs og hans alltid oppkavede partner Martaugh, i Danny Glovers eminente skikkel se, må denne gang finne seg i at Joe Pescis korrupte revisor stjeler showet; trioen er - i korthet - ute etter å påvise en sammenheng mellom hvitvasking av enorme pengesummer og det Sør-Afrikanske konsulatet i Los Angeles. Det går selvfølgelig hardt for seg, og Donner gyver løs på afrikaneme med såpass hard skyts at Sør-Afrika har levert en offisiell pro test til Warner Brothers i Hollywood. Riggs har på den andre siden roet seg atskillig siden sist, og Gibson er generøs nok til å overlate rampelyset til Glover, og spesielt Pesci, som med sine ivrige "Okey, Okey, Okey!" vel kan bli en outsider når Oscarkandidatene skal no mineres. Avslutningsvis bruker man nokså ky niske midler for å vekke Gibsons hellige vre de, slik at rettferdigheten kan skje fyldest. Uten den psykologiske spenningen man had de tilgang til i "Lethal Weapon", velger Richard Donner å sparke det hele så hardt at man aldri helt får tenkt på om noe mangler. "Lethal Weapon 2"s mest imponerende kvali teter er - ved siden av Pesci - dens frenetiske energi, dens ramsalte humor, og en generøs, elegant Gibson. I en film full av store bokstä ver og enda større eksplosiver er det en for nøyelse å se hvor delikat og subtilt det kan gjøres, og hvor lite som skal til for å gi en ka rakter friksjon og dybde. Moralister og hjertepasienter bør altså holde seg hjemme mens Donner fyrer løs. "Lethal Weapon 2" er en seriøs utfordrer i kampen om tittelen som Tidenes Guttefilm, og kombinert med Mel Gibsons voldsomme apell til det kvinnelige kjønn, burde det resultere i en av årets større publikumssuksessen Karakter: Okey, okey, okey! Sindre Kartvedt

;vi

I|§ *JT

Iå

'i ;;

V-..,,.. 4, •

Mel Gibson som "Riggs" og Danny Glover som "Murtaugh" i "Dödelig Våpen 2".

FORTIDENS HELTER/FIEL FDREAMS Manus og regi:Phil Alden Robinson I ROLLENE: Kf.VIN COSTNER, JAMES EARL Jones, Burt Lancaster.

PåAmerica, sin amerikanske i Iowa, bonden Middle hører den farm amerikanske Kevin Costner en Stemme som, på ameri kansk, forteller ham at hvis han bare bygger en amerikansk baseball-bane på åkeren sin, så kommer alle de amerikanske base-ball-legen dene i himmelen til å komme tilbake. Som en hver skikkelig amerikaner ville gjort i en slik situasjon, adlyder Costner - og får alle sine drømmer oppfylt. For nordmenn bør følgende bakgrunnsinfor masjon kunne komme godt med i forbindelse med denne "fabelen"; et stjerneeksempel på

NÄU&DAG

.•VV.'

r K^ååØ'&

Burt Lancaster og Kevin Costner i "Fortidens Heiter". den typen filmer amerikanere kaller "A Feel Good Movie". Baseball er, i egenskap av det mest grasiøse den amerikanske kulturen har vartet opp med til nå, den sentrale metaforen i amerikansk mytolgi. I en stadig mer kompleks og korrupt virkelighet, symboliserer baseball fordums storhet, renhet, håp, og tro på mulig hetenes land. "Shoeless" Joe Jackson, som alt så figurerer sentralt i Costners indre øre, er baseballens Jesus-figur; offerlammet i White Sox-skandalen i 1926, der Chicagos ypperlige team lot seg bestikke til å tape i finalen. Siden da har det gått nedover med Amerika. Bare så det er nevnt; stilt ovenfor et plot av disse am bisiøse og tungtfordøyelige dimensjonene trenger vi all hjelp vi kan få. Det gjør forsåvidt også Costner, som satser alt han eier og har på at Stemmen virkelig le verer varene. Assistert av sin oppmuntrende kone - nok en gang en flott jobb av Amy Madigan - og små biter av klassisk Americana, i første rekke James Earl Jones, og så en stokk stiv Lancaster, forsøker Costner å finne tilbake til det som mangler i dagnes Amerika, og noe han savner i seg seiv. Og overraskelse - "Field of Dreams" handler ikke egentlig om baseball! Costner jobber hardere en han har gjort si den "Silverado" med å gi sin "naive" bonde noe som kan minne om troverdighet, og de som er villige til å ta dette på alvor belønnes med det ene tåredryppende, rørende klimakset etter det andre. Og fordi Robinsons adapsjon av W.P Kinsellas roman har guts nok til å gå hinsides glatt sentimentalitet og isteden stuper direkte inn i de øde grensetraktene mellom na ivitet, banalitet og drømmer, anmoder jeg norske kynikere om å holde seg hjemme - el ler i beste fall ikke le rått i samfulle to timer av hensyn til dem som lar seg røre av "Fields og Dreams". Den er nemlig en sjeldent godt ment film, hvilket i bunn og grunn ikke betyr annet enn at man ikke trenger å føle seg dum etter å ha grått en skvett. Karakter: Amerika, Gud og Kardemomme By. Og ellers kan du gjøre som du vil. Sindre Kartvedt

arbeidet de utfører. Chaipau begynner nederst i hierarkiet, og vennene hans blir gutter i samme situasjon. Banr som jobber litt, eller stjeler for å overleve. Skildringene av miljøet rundt jernbanestasjonen er rystende, og ingen regissør i verden kunnet ha konstruert stemningene som ligger under og bak i denne filmen. Chaipau bærer té, og drømmer om dagen da han har samlet seg opp nok penger til å tilfredstille moren slik at han kan reise hjem til henne. Fem hundre rupier er prisen, og slik er virkeligheten for bam over hele verden. Her i landet har vi godt av å sette selvgodheten vår i vranga av og til, og i det lys er Salaam Bombay meget effektiv. Chaipau blir venner med Chillum, en narkoman 25 åring, som er aller mest glad når han får lurt en turist på prisen for narkotikaen han selger. Manju er åtte år, datter av en lokal prostituert og gatas hoved-pusher, og hun og Chaipau blir også venner. Alt dette før Solasaal, en nepalesisk jente på femten år dukker opp. Hun er trassig, stolt og solgt til hovedstaden fordi hun er jomfru og mye verdt for horehusene. Chaipau blir betatt, og bruker all sluheten han er i besittelse av for å hjelpe henne. Det er imidlertid ikke så mye en liten gutt kan gjøre mot kyniske menneskehandlere. Det er fem grunner til åse Salaam Bombay! Stemningene, bildene, lokalkoloritten, glimrende skuespillerprestasjoner, og det faktum at det sannsynligvis vil gå ti år før du ser en like ærlig film om den tredje verdens største problemer igjen. Karakter: Et hardt liv krever harde virkemidier. Jan Rustad

Regi: Mira Nair I ROLLENE: SHAFIQ SYED, SARFUDDIN Qurrassi, Raju Barnad, Raghubir Yadav, Aneeta Kanwar, Nana Patekar og Chanda Sharma.

Ogformed dettekinoer. er en Mira kontroversiell film klar norske Nair, indisk-ameri kaner og filmarbeider har med Salaam Bombay klart å få de fleste på nakken av en eller annen grunn. På den ene siden sies det at filmen gir et usant bilde av Bombay og India, og på den andre siden sies det at filmen ikke går langt nok i å skildre nøden og elendighe ten i slummen. Det er ikke ofte vi får se asia tisk film på kino, med hederlig unntak i det siste for kinesiske Hibiscusstaden og nå altså indiske Salaam Bombay! Det er synd, for in disk film som går andre veier enn formeldra maene beregnet på hjemmemarkedet hører med blant det ypperste, mest kreative som blir laget. Her har du muligheten, omsider, til å gjøre deg kjent med et av verdens mest pro duktive filmland. Og la deg ikke affisere av at filmen er spilt inn på engelsk. Språkforskjellene er så store internt i India at filmer beregnet på distribusjon over hele lan det gjeme dubbes til alle de tre største språke ne, og da er det heller ikke så mye arbeid å gjøre en eneglsk versjon for utenlandslanser jng i tillegg. Gutten Krishna, eller Chaipau som han blir kjent som da han får seg jobb som te-bærer er hovedpersonen i Salaam Bombay! Han er sendt bort av moren for å arbeide ved et sir kus. De reiser fra ham i en liten by, og Chaipau bestemmer seg for, som millioner av andre, å reise til Bombay for å tjene penger. Slummen har plass til alle, særlig bam fordi de ikke tar stor plass og forlanger lite lønn for

u | im riiii nn tN HANUrULL IIII Regi: Martin Asphaug ,

W. • &

-aL

Wft $tWmmk ”»SJn*. . ,

m. * ** *

Kirk Douglas i tidenesflyktigste cameo-rolle i Cinema Paradiso.

CINEMA PARADISO Regi: Guiseppe Tomatore

ALAAM BOMBAY!

levestandard angår. Og der slutter dagens historielekse, i förklaringens ånd for å belyse hvorfor filmens Toto bor i Roma, og heller ikke får komme tilbake av det mennesket han setter høyest, maskinisten Alfredo. Sicilia har ingenting åby ham, derfor har han heller ingenting der å gjøre. Filmen erobret Toto da han snek seg inn på forestillingene hos Alfredo, og rappet til seg klipp fra filmrullene som ikke passerte presten, den lokale sensurinstans. Kyss var hard kost, og bort skulle det, ihvertfall fra kinolerretet. Vi befinner oss i tiden like etter annen verdenskrig. Samtidig som optimismen er stor er samfunnet konservativt og slett ikke alle er overbevist om kinosalens magiske mørke. Menneskene i byen har hver på sin måte et glødende forhold til kinoen, og som eneste un derholdning var det ikke SÅ viktig hva som gikk der. Underholdning ble det uansett. Stemningsskildringene er ubetalelige, med publikumsreaksjoner tatt helt på komet. For italienere går på kino som de gjør det meste annet, og det er svært så høylytt. Tomatore har laget en kjærlighetserklæring, til samfunnet, til byen, til epoken og til menneskene som utgjorde den og innstillingen de hadde til livet. Og på lerretet kan du følge utviklingen i filmhistorien. Cinema Paradiso er en blendende vakker film, jeg er misunnelig på alle som har til gode åse den. Karakter: På kino på Siciliansk. Jan Rustad

I ROLLENE: PHILIPPE NOIRET, JAQUES Perrin, Salvatore Cascio, Mario Leonardi, Agnese Nano, Leopoldo Trieste, Pupella Maggio og Antonella Attili.

Denne filmen fikk juryensogspesialpris under filmfestivalen i Cannes, det er oppsikts vekkende nok. Når vi legger til at det er regi debuten til Guiseppe Tomatore blir tildelingen nærmest sensasjonell. Og seiv om det skal medgis at denne filmen henter handlingen sin fra et nærmest identisk miljø til Ettore Scolas glimrende film Splendor, som gikk på Oslokinoene tidligere i år, er det vesensforsk jeller hele veien som gjør Cinema Paradiso til en fest av en filmopplevelse. Toto er filmregissør, fremgangsrik og bosatt i Roma. En sen kveld ringer telefonen for å fortelle ham at maskinisten i kinoen hjemme i landsbyen på Sicilia er død - og så kan vi bli med på en tur tilbake i barndommen til Toto som belyser langt mer enn den begredelige si tuasjonen for filmmediet i dagens Italia. Og der skiller Cinema Paradiso seg vesentlig ut. For Tomatore er ikke bare ute etter å slå et slag for kinofilmen og det at den best nytes i det medium den ble skapt for. Han setter også søkelyset på en bitter, og pinlig skillelinje som har eksistert i Italia siden landet ble samlet på 1860-tallet. Mezzogiomo er et begrep som be tegner det sørlige Italia og Sicilia. Og det er uten unntak regioner som har måttet betale prisen for at Nord-Italia i dag hører til blant Europas mest industrialiserte strøk, med en le vestandard menneskene sørpå ikke kan forestille seg. Den gangen landet skulle in dustrialiseres satt bankier- og rikmannsfamili ene i nord i innflytelsesrike posisjoner, og rak te til seg smitt og smule. Derfor er skillet i dag skarpere enn noensinne, og Mezzogiomo er mer enn noe en del av den tredje verden hva

I ROLLENE: ESPEN SKJØNBERG, NlCOLAY Lange-Nielsen, Camilla Strøm Henriksen, Arve Opsahl, Per Jansen, Minken Fossheim, Bjørn Sundquist, Britt Elisabeth Haagensli, Frode Rasmussen, Ssuannah York, Nigel Hawthorne osv. osv. osv.

Ogkende så har skjedd igjen, ogi like er det hver gang. Etter hele forfris år å ha spent forventingene før norske premiérer, etter i hele år å ha trodd på norske regissører som påstår seg å ha laget sitt livs film, etter i hele år å ha møtt veggen halvveis, etter i hele år å ha gått pinlig berørt og skuffet hjem. Så kommer her en debutant og viser det eta blerte lille norske regissørselskap hvordan det kan gjøres. Martin Asphaug er riktignok ingen novise i selskapet, drøye to hundre kortfilmer har han under vesten. I tillegg har han klippet større norske produksjonen At han skrev ma nus til en ytterst forglemmelig film som "Deilig Er Fjorden" for noen år siden tilgir vi ham gjeme etter denne opplevelsen. Erik Borge, en mann som har hatt de fleste posisjoner i norsk filmmiljø har skrevet dette manuset, en fullbyrdelse av en idé han har gått med siden 50-tallet. Og Espen Skjønberg spil ler den gamle mannen alt handler om. Martin, som hele livet har måttet slite med skyldfølelse og tapt kjærlighet. På gamlehjem met er det ingen som tar ham alvorlig, og søn nen ser helst at faren innordner seg og blir en "vanlig" mann som godtar å bli dullet over dødsterskelen i god avstand fra et virkelig liv. Til sist må Martin seiv oppsøke tilgivelsen, i et klimaks som er noe av det mest stillferdig vakre jeg kan huske å ha sett i en norsk film. Martin gjenopplever reisen i ungdommen i et bildespråk fritt for unødige fakter, renset for unødig dialog. "Film er å fortelle en historie uten ord" sier Asphaug, og ære være ham for det. Noen småsekvenser virker irrelevante, og burde vel kanskje ved nærmere ettertanke vært overveiet på ny. Poengløse virker scene ne med Nigel Hawthome og Susannah York som fornemme engelskspråklige engler, og forholdet mellom gamlehjemsbestyrer frk. Fossheim og sønnen Per Jansen hører ikke hjemme noe sted i framdriften for det hele. Dette er de to eneste tingene å sette fingeren på, og de er på ingen måte avgjørende for to talresultatet. Espen Skjønberg gjør en kjempejobb som gamle Martin, og får nok en anledning til å vi se oss hvorfor han betraktes som en av Norges fremste skuespillere. Nicolay Lange-Nielsen og Camilla Strøm Henriksen spiller filmens unge elskende, og er rørende i all den an tikverte, men tidsriktige uskyldighet de legger for dagen. Sammen med Skjønberg bærer de to hele byrden av filmen, og kommer fra opp gaven med heder og verdighet. En Håndfull Tid er vakker poesi, men også en film som krever tankearbeide og ettertanke. Milevidt fra det thrillerspråket som dominerer dagens film forteller den en historie som trenger tid på å sette seg i tilskueren. Asphaug gjør ingen forsøk på å late som han arbeider i Hollywood, og vi får ytterligere respekt for ham. Gå og se den, hold munn til dagen etter, så kan du gjøre deg opp en mening. Karakter: Uegnet til knitrende dropsposer. Jan Rustad

Det finnes faktisk noen som enda leser bøker i Hollywod. Som nevnt i forrige num mer er Stephen Frears i gang med Jim Thompsons "The Grifters" der, Meiaine Griffith og Ånjelica Huston gjør livet surt for John Cusack. Samtidig er James Foley (Regi "Rectdess" & "At Close Range) igang med Thompsons " After Dark, My Sweet", der Rachel Ward gjør livet surt for Jason Patric. Og Thompson er ikke den eneste kulturfor fatteren som opplever en Hollywwod-renne sanse nå. John Fante fikk, takket være Charles Bukowskis uforbeholdne anbefaling er, opplevd en viss berømmelse før han døde i 1983. Nå er seks av hans beste bøker på vei til kinosaler verden over; Emilio Estevez har ho vedrollen i "Ask the Dust", Burt Lancaster lukter på "The Brotherhood of the Grape" og Faye Dunaway og Joe Mantegna har allere de gjort seg ferdig med "Wait Until Spring, Bandini". Flere følger i disses farvann, og i mellomtiden er alle Fantes verker tilgjengelig fra Black Sparrow Press, og bør kunne finnes i Oslos bedre bokhandler. David Lean har med "Dr. Zhivago" og "A Passage to India" vist seg at han kan dette med litteraere adapsjoner. I januar gyver den 81-årige regissøren løs på Joseph Conrads "Nostromo", med Liam Neeson og Marlon Brando i hovedrollene. Robert Bolt tar seg, som vanlig i Lean-sammenheng, av manuset, og så lenge sjefen ikke faller død om før inn spillingen i Mexico er avsluttet, burde Oscar statuetten være sikret i 1991. Joseph Conrads ypperste arbeid, The Heart of Darkness", har fungert som modell for de fleste av John Milius' filmer, fra hans manus til "Apocalypse Now" til "Conan The Barbarian" og ferske "Fareweli to the king". Hvorvidt han klarer å finne spor av Conrad i bestselgeren "Flight of the Intruder" gjenstår enda å se. Jeg ville imidlertid ikke regne med særlig hjelp fra hovedrolleinnehaveren Richard Gere, som enda ikke har trukket seg beseiret tilbake. Andre bestsellere i emning er "Presumed Innocent", der Alan Pakula regisserer Harrison Ford & Brian Dennehy. Før vi kommer så langt har Paramount servert oss "Hunt For Red October" der Sean Connery og Scott Glenn spiller annenfiolin for neste års stjerne, Alec Baldwin. John McTiernan som sist gjorde den ypperste "Die Hard", har regi-ansvaret. Blandt bestsellere jeg faktisk har lest - jeg tilbringer så mye tid på flyplasser - ruver Thomas Harris" "Silence og The Lambs" høyt. Denne intenst psykedeliske thrilleren in neholder i utgangspunktet ingen av de "søte" popart-elementene som har en tendens til å spolere Joitathan Demmes fitmer for meg, hvilket burde borge for en enda svartere film enn hans ypperlige "Something Wild". Jodie Foster har den kvinnelige hovedrollen, og som den geniale massemorderen Dr. Kannibal Lecter ønsker demme seg Jack Nicholson. Fortrinnsvis uten kleshenger i kjeften.

// Mens vi ventet på Kathryn Bigelows flotte thriller "Blue Steel1’, kan vi kose oss med "Near Dark" på video, eller bare glede oss til hun neste år går løs på cyberpunker William Gibsons novelle "New Rose Hotel", forhå pentligvis filmet på location i Japan. Undeilegnedes oppfatning av Bigelow som Hollywoods mest lovende regitalent garante rer for at Natt & Dags lesere holdes løpende underrettet. Brian Aldiss' briljante SF-klassiker "Frankenstein Unbound", markerer B-film kongen Roger Cormans comeback som re gissør. Raoul Julia, John Hurt og Bridget Fonda har de ledende rollene. På det mer finkulturelle planet, gjør danske Bille August Isabel Allendes "Åndenes Hus". Desverre for meg foretrakk Bille Glenn Close i hovedrollen, istedenfor verdens vakreste kvinne, Isabeiie Adjani. Med William Hurt i den andre rollen, burde alt ligge til rette for "The Big Chill Goes To Chile And CJeans Up The Oscars". Jeg, for min del, holder meg istedet hjemme. Med en god bok. S.K

•—

KP^aurantguideN' LA PROVINCE 33, tlf. 46 97 76 16.00-23.00 Søndag 16.00-23.00, Mandag stengt. Spesialitet: Fransk kjøkken. Alle rettigheter.

LUDVIK

COCO CHALET

Torggt. 16 Åpent: man-lør 15.00-24.00 Søn. stengt.

Øvre Slottsgt. 8 (Slottspassagen). Åpent: man-tors 11.00-01.00, fre-lør 11.00-04.00, søn 15.00-

MARTINI RESTAURANT

01.00. Etter kl. 18.00 inng. Prinsengsgt. Bar - piehouse.

Savoy Hotel, Universitetsgt. 11. Tlf. 20 26 55. Åpningstider: man-lør 11.30-24.00. Søn:

CAFE SEC

15.00-22.00. Kjent for ”godt kjøkken til hyggelige priser”. Prøv gjerne vår gode hverdagskost eller Søndagsbiff med dessertbord og ferske aviser. Egen bar med alle rettigheter. Trivelig atmosfære.

DEN LILLE FONDUE President Harbitz’ gt. 18 Åpent man-søn 17.00-24.00.

Lambertseter: Oberst Rodesvei 42, t. 55 55 55

D4 Rosenkrantzgt. Tlf. 33 40 79 Åpent man-tirs 12.00-24.00 ons-lør 12.-00-03.00. Lettere matservering hele dagen.

iBteRØDRENE

BERGH

jR (

FILMCAFEEN Stortingsgt. 16 Tlf: 41 02 64 Åpent: hverd. 12.00-02.00 Fre + lør 12.00-04.00 Alle rettigheter. Levende musikk hver kveld. D3

BOGSTADVEIEN 8 ( inng: hoitegata ) OSLO 3

AKROPOLIS Grefsenvn. 9, Sandaker, tlf. 22 94 47 Åpent: Alle dager fra kl. 15.00-fleksibelt (01.00). Lammestek fra byens eneste Girogrill. Greskinspirert kjøkken. Alle rettigheter. D6

LAFAYETTE Bogstadvn. 11, tlf. 60 20 16 Åpent: 18.00-03.00. Alle rettigheter. Piano-bar og cocktail-bar.

LAFAYETTE 11, tlf. 60 20 16

1-01.00

RESTAURANT & BAR D/S LOUISE

Mat og Mat og Viobus Viobus

11 1vÆ/ \AJ\AAM \AJLM

Kafeen for unge mennesker som har levd en stund. C1

Stranden 3 Tlf: 02 - 83 00 60

Restaurant

Alle dager: 11.30-23.30 Søndager kun i sommerhalvåret. Egen bar, alle rettigheter. Byens eneste restaurant med havneutsikt.

fm*

Tidløs kvalitet tradisjonsrikt milj

HUMLA CRUISE CAFE B4

Stranden 3, tlf. 83 64 30 Åpent søn-tirs: 12.00-01.00, ons-lør: 12.00-02.00 Live musikk & publikum!

m yfl

26, tlf. 42 44 20 !.00.

CUJ<B<Blt1l

MUSIKK • ØL • VIN • MAT C3

Meget

BAROCK Universitetsgt. 26, tlf. 42 44 20 Åpent: kl. 18.00-03.00 Alle rettigheter til spisegjester.

Stranden 1, tlf. 83 06 77

CHAGALL

Åpent: man-tor 11.00-01.00, fre+lør 11.00-02.00, søn

Karl Johans gt. 35. Tlf. 42 97 10 Åpent: man-tor 11.0003.00, fre-lør 11.00-04.00, søn 12.00-03.00 D3

12.00-24.00. Stort utvalg av

%K e|I p/sLQUISE

MONACO

AMADEUS

DRUEN

viner. Også på glass. Småretter. Alle rettigheter.

Øvre Slottgt. 10, tlf. 33 72 01 Åpent 11.00-04.00 alle dager! Lunsj-restaurant, pianobar, nattklubb. Alle retigheter.

FRU BLOM VINBAR Karl Johansgt. 41 B, tlf. 42 73 00 Åpent: Man.-tors. fra kl. 11.30-00.30, fre.-lør. kl. 11.30-01.30, søn. kl. 17.00-24.00. Alle rettigheter. Internasjonale småretter. Årgangsviner i glass. C3

Universitetsgt. 26, tlf. 42 44 20 Åpent: 18.00-01.00. Alle rettigheter. Meget god mat. _ C3

EXIT

Universitetsgt. 26, tlf. 42 44 20 Åpent: kl. 22.00-04.00 Alle rettigheter. Full fart. C3

LAF A YETTE Lafayette

LILLE SMUGET PEPPES PIZZA A/S SØSTRENE LARSEN Karl Johans gt, 35. Tlf. 42 97 10 Åpent alle dager 17.00-06.00

Oslo: Stortingsgt. 4, t. 41 22 51 Drammensv. 40, t. 44 77 38 Frognérvn. 54, t. 44 51 05 Konghellegt. 3, t. 35 67 34 Stabekk: Gml. Ringeriksv. 1 1.12 27 40 Ta med hjem-avdelinger: Strømmen: Strømsvn. 163 t. 06-81 19 20

Lørenskog: Solheimsvn. 76 t. 70 81 00 Holmlia: Rosenholmvn. 4 t. 62 15 00

LAFAYETTE Bogstadvn. 11, tlf. 60 2016 Åpent: 18.00-03.00. Alle rettigheter. Internasjonal meny.

Bygdøy Allé 5, tlf. 44 80 44 Åpent: Søn.-tirs. 15.00-01.00, ons-lør. kl. 15.00-04.00 Restaurant, bar og diskotek < dager. Levende musikk i kjel' hverons.-lør. Matservering dager til kl. 02.15.

CAFÉSllliB Fred Olsensgt. 1, 1, vis-å-vis vis-å-vis Børsen, 0152 Oslo Osli Fred Olsensgt. Børsen, 0152

CAFÉiÄutBÖRS 5 N 1 Tlf.: 36 02 20

WATERFRONT

& mPumU

* R,

Munkedamsvn. 53 B, tlf. 41 04 85/4219 84 Åpent: Alle dager: 12.00-04.00. Galleri - bodega - bistro - kunst musikkcafé - mat- og vinhus diskotek - levende musikk B2

i-xTi.\i.,ia

t£

y'^v,

•••&•

CO CO

RESTAURANT BLOM Karl Johansgt. 41 B, tlf. 42 73 00 Åpent: Alle dager fra kl. 11.30-24.00, Søn. stengt. Alle rettigheter. lalt kjøkken.

OLSENS CAFE Bogstadvn. 8, inng. Holtegt., tlf. 46 39 65 Åpent: Hverdag kl. 11.00-01.00 (søn. kl. 13.00-01.00) Matservering til kl. 24.00 B5

BAROCK 26, tlf. 42 44 20 I.00. Alle rettigheter. Meget god mat.

26, tlf. 4244 20

-Pr

7.x 7.x

SEC SE C

CAFE C A F • E

CAFE BØRS N Fred. Olsensgt. 1 vis-a-vis Børsen. Lunch a la carte fra 11.00. Alle rettigheter. Selskapslokale.

HUMLA

LILLE-SnUQfiT

Bygdøy Allé 5. 0257 Oslo 2 - Tlf.: 02-44 80 44 W: Lm Lw

MOtølCO BAR / DANCINQ

" Grefsenveien 9.0482 9. 0482 Oslo 4 8ordbestilling tlf. tlf (02)2294 47

' |i/p 4j.

i^PsøSTTBÆ

ff kt-

• V7

cn tr

. Im

Nye Takter Er Like Viktig For Øret rM

|§i| - Jjjjl

Up;--

* *8Éi Jf

r U-

M- l< ’ å

'*^jsjZr^£^Jv" V>v, /:‘\'~ ~-$ ,

&£%£?!SIKjffj £& ’cr

v,, \

'X% fc|HBi|h Jæj --v

ni>\

-T" irø%vKai HäÉl.:'3 'jT Vt-

| I

j;V . ’ ; •:

\f'

;.:|©;

. v

v\;-

.50$?'

-. 1 - 1 ÆkKåBS».

pJ5 §

Radio Skjorte (gul/grønn) 398,-

..' ,

JB- *' >. J '

v SI

.v^Sr^^s^f','-*^& / -1/ 'Q

Som For Resten Av Kroppen y~~^^jjS&j, M

j /

«Lfe

Boys Industry Bukse 298,-

•f*’<jj|5M,.‘ ;3 ;^, 'V- <*& *

hJ*

Chipie Skjorte 549,-

NORSK f

Japm fw Jr ier%iL\

V\ * iv

Jf siteib f,#' \

lÄJfcfci % #; ** JC-\t 'W

'flUp;

11‘jf'i

K:*.v j. r r.*. %'SsXi

ftål

mBBBg&æk &’•* *!

“m fe

•>»'*Vi

ÆWxSk: .-s». .n fli#»'»#' aB^|§ wJPMBiH’’ mmøSk v. mm / i/Æ Wf J Jr# i 4 P m .Jr MMm'Æfm s fe Jf g» /i .» £,Æ n»lf y«

Hl_~K!UH W. ‘*KwB H

Sv^Hhjfl

mm B^rb^B I»» %£-. I æSR| 1 Ä

JHk -v,

t» 'v ‘Vi\

wSh~i: *1 •••• s«v|‘,;b ;S

r#«

. BfaB

tiHf '

ik.

i *£. ,Æf «Sak-dy jMBBc .v

I lf-ijli : r H & .«Mi -

I sm I

G Mw& Ai |l>v

-* å$SKm~ y v?* f

Nijg^gv' y./fF?'

f { få * M ' T i-? * j / ?* P rf/ /-i .. Ii-///-v )é | / fwå&JMF\

i “ # * AmfimSk MfW b / IHkv^IS *j. 4 BP f

s s S M i

• MWMHMMmS

rn 4.

BBBBBBBBBBBBBMBi

qHw

BBR

siP’

Jpjl . •

:v‘,V

;\:Æ ,;f .