1990 - 1 by NATT&DAG

Nr 1 • 1990 • OSLO

NÄTT&DAG 1 TijB \ - [Wr rralti

?**fm :-

-'^BjL•

Ji .

Kv , oJPBIBBØf

Ii \ .—a p \

. v" ; WesBaM- v if

. fliljjÉ^.

' *É& Wfå*£i£'?-: UHe mT- - "’ ’

< V.

.....

1*'

i r1** \ J • li - - 1bi

111111? '?&£

r \ I i | | I i8 in -—1

i I/• / i J / , \ f\ • I \\ «J :«tJi

—

| j ? Æ \ I '-mmmmmmmm• «Ml

',' jH ''bé%s r''b V f

*4 ' '•,jsäßfö®?«?, -i:-% • '- »• • ' '

, 1} '-

' ,-<'xC .-

Y" -0^;; .••oJjsv.

V''-’ :

§ J* $»

isiSBp .

" pip , ; t~.-:. ' W£*V* |®i y-

". ..

'| I m<*§t ss

<åwå.m$. . &il8Éf| j-t'

.;*.<-?:y: jSP i

'''.„-» •*!•.. • JSRJV •

„.

W#pWSPMS« ”.*X . ä söVT---, c raSSjnÆ

> ? |L jäair

* i > I&.J 3 -> ;:&f * ,, 'Ä :'^' %* 'y' 5, ' .,, % .<+ '?. -^OTy^r^' - • - jMÉr '

*}& . TIRgsCH»

... .pHHH|

•" ' *'• < '".a

•;» : . .f.

tlA

; ? v' / . /

|f :•"

,"? ' mSagæ

m liilliÉÉÉ

kr'

ffWfTfff Mtkif ALL ITEMS ALL SIZES

Jim i .

t V fl i

}

il!

, HP

'i'-'$*i

*^,4a

vMRHJpp jb '

'**? i'-?

tJR,

( 8RH9HL.

HRHHH

Wb^ \

'i'

JBn Mff sKtå

"•• “

JB ÉKBK

LES

DETTE

NATT&DAG INAM&UAIä

‘i::

aana,

„r

.T -|jgp

OM...

FILM KLUBB PROGRAMMENE.............

NUMMER

BRUKTSTOPPMARKEOET

Liten, sær og best.

Mo,e

OSLOROCK

Vareopptelling og prognoser. Nesten alt du vil vite, manaldri 8f MririlA sperre

HVEM BESTEMMER I MOTELAND?

DISCO! DISCO. DISCO?

—ppg

-j

Hl baret på Schoushallen. Vinn Jokkes nye LP! Eller „ , Revolvermagasinet

Oslo en torsdag

Byens råeste bokhandler.

'*%

, BEACH CLUB

Men hvor er stranden?

t~, jH

HILDE JOHANNESEN

kAg

Bransjefolk om årets tendenser.

Hllde

MOTE. MOTE. MOTE. X2

En helt vanlig dag...

ANSVARLIG UTGIVER Rune Roalsvig

Arne Høie FORSIDEN

Leslie Feinberg Hans Bøvre

SJEFSREDAKTØR Foto: Pål Rodal ILLUSTRASJONER Ajje Ljungberg Styling: Anett Kilén TruetArt REDAKTØR Modell: Eva-Lill, Heartbreak Klas Fahlén Jan C. Bjerkfelt Sminke: Cecilie Greve Magnus Ingerstedt REDAKSJON Hår: Kåte, Anaconda MEDARBEIDERE Per Bangsund (PB) FOTO Stig Holmer (SH) Andreas Wiese (AW) Pål Rødal Hans OlavThyvold ARTDIRECTOR Christine E. Skjønberg Jan Rustad Kristian Olsson Dag E.Thorenfeldt Sindre Kartvedt ORIGINALMONTASJE Paul Paiewonsky Charlo Halvorsen Therese ist Sennerholt Christiaan Elgvin Geir Rakvaag(GR) BSologitar og spekkhogger. Carina Nordstedt Raymond Mosken Nina Nordbø(NiN) Oppladdningtil det ultimate TruetArt Johs. Bøe Espen Sletner (ES) rockebildet

Lotte Sandberg (LS) Ina Blom Kjetil Rolnes Henning Høidahl Cecilie Schram Hoel Camilla Juell Eide Annicken Dedekam Råge Anne Hoff LarsNylin ANNONSESALG Rune Roalsvig Didrik Bredal ØKONOMI Tom Arild Lund

SATS TextData/Designprosjekt REPRO Klichesentralen, Bäcklunds, Multirepro TRYKKERI Dagbladet UTGIVER City Magasin A/S Distribusjon 120 Møtesteder (forretninger, restauranter, kafeer, kinoer etc.) over hele Oslo. OPPLAG 45.000 eksemplarer NESTE NUMMER Kommer 18. april. ADRESSE Natt & Dag, Skippergata 14,0152 Oslo 1. Skriv gjerne. TELEFON 42 0013 TELEFAX 42 65 39 Ring om du vil abonnere, et årsabonnement koster bare 120 kroner. Natt & Dag gis ut i samarbeide med Nöjesguiden i Sverige.

W&'MMMmåÉåÉ

- 1

8| ... •* ~

. f®

a - *•

igjjHM"— • ’

1&.vSSr'

% Aki Kaurismäkis siste

jffljäpr^y "jsgHKir^v.V

NATT&DAG

Ny giv for Kreativt Forum

M-FM: Eterens svar på MTV, Tidligere i februar gikk startskuddet for en storsat sing på nærradiofronten i Oslo. Soulspesialisten Mega FM slo seg sammen med Rock FM til en ny sta sjon kalt M-FM. Enda en pregl øs Musikk-kanal For Massene?! - Riktignok kjører vi en helkommersiell linje, hen vendt til målgruppa ”Folk mellom 15 og 35 år som hører på musikk”. Men samtidig vil vi være et alter nativ til andre radiostasjoner understreker to ambiner, unaerstreicer to amoi siøse mitiativtakere, Mega FMs Bob Chekelard og Svein Wisløff, redaktør av Rock FM. -Det er et faktum at NRK er for sidrompa, og de fleste andre nærradioer driver totalt formålsløst; de uttrykker bare produsentenes store ego-trip: Programlederne spiller sin musikk og prater internt tom-

K-r .

• •

: ,:

A m^'"

: ' :' V" .os

„ . „ tempo og power” på nye M-MF på 102 Mhz Svein Wis,øfff og Bob Chekelard borger for løftet. foto; paul paiewonsky preik. M-FM har et konsept som er nøye planlagt på forhånd og som er basert på erfaring fra blant annet amerikansk radiodrift. (Her lirer M-FMgutta av seg mediagloser som kan gi en stakkars sidrompa bakoversveis: Playlist i Primetime, Specials og

Crossovers, Rockstripe og Soulstripe og A,B,C lists...). Kort sagt betyr det at alle får hva de vil ha av ”sin” musikk, med mini malt snakk mellom låtene. Vi dropper båstenkning og satser på fördomsfrihet, Friskhet. Tempo. Power...

Christo er i byen! “'*>

x. ,';-v

'***

s *#*

a § CD Z < 0 5 o 5

Ingen fare, det er ingen grunn til å gjemme alt LiNtøy, for han er ikke kommet personlig, derimot får vi se en rekke av hans arbeider. Bulgareren Christo, nå bosatt i New York, har gjort seg viden kjent med sine ”installasjo ner” som med årene har gjort seg utslag i innpakkede kyst linjer, øyer, og kanskje mest kjent: Innpakkingen av Pont Neuf-broen i Paris. Og slikt blir det som kjent publisitet av. Og popularitet av. Og nå kommer svensken Torsten Liljas’ unike samling av Christo-arbeider, som omfatter ting fra den spede in npakningsperiode på 60-tallet til eksempler fra Christos siste prosjekt, det såkalte ”Paraply-prosjektet”: Seks meter høye paraplyer med en diameter på 8,5 meter som skal settes oppslått i bakken på en rekke utvalgte steder i Japan og USA. Spennende saker laget av denne kunstneren kan sees på Høvikodden frem til 22. april. —JCB Pakk* Inn *y*r7 Ikke noe problem for Chrleto. Og nA har han utstilling pA Havlkodden.

-Det høres jo fint ut det te, dere er ikke redd for at ingen får sitt da; at resulta tet blir en lydgraut av svart soul og garasjerock? - Vi føler selvsagt ansvar for våre gamle trofaste lyt tere, og baserer en god del av sendetiden, særlig om kvelden, på spesialpro gram. Som kan ta for seg alt fra independent til gam mel rock, ny rock, heavy metal... Med overraskende innslag av gode pop-hits in nimellom, kanskje? Fu sjonsduoen satser tydelig vis på å bli best i byen - og lokker utilslørt velkommen alle unge radiolyttere. Og ikke minst annons øren For, som redaktør Wisløff innrømmer: - Idealismen er borte! Et ter å ha slitt og jobba med nærradio i 5-6 år, vil jeg drive proff radio nå. Da trengs penger.

i måpli

Reklamebransjens eget blad Kreativt Forum har fått ny redaktør. Den nye kosten heter Henning Herberth Herding og har sin bakgrunn i Østlandets Blad, Tique og TALK. Han skal jobbe med Kreativt Forum i første omgang på prosjekt i 2 år, og så får tiden vise hva som skjer. Samtidig sitter hän også som eier i Rosenudde

CSH

Rrillftkloirmntøll Dl UIMIMCDI IIIUlUll maaHBBMfiKr

jp|

jx „ „J

Rå, autentiske bruktklær, som her pä New York Secondhand.

En hendia liten sak for surrehuer. SURREHUER er de fleste av oss dersom vi skal

»-gSpffyHl*»; ' 1,

WsM

k'*

§11

Noe av det beste med ”Filon” er antage

prøve å huSBS. JSRj||||| ligvis at du ske på alle kan fylle de gjøremåle* UMBSSmm' !# ä?*V seks ringene, avtalene ne i permen t^,rm j:^..^- ! M-. I telefon- amm *—” i-^—med spesianumerne liserte skje dagliglivets innsats krever. Og maer, ark og produkter til de ”organisere” har det jo vært mest forskjellige gjøremål: Pa mange av. Alt fra student-alma- sient-skjemaer for leger, story nakker til avanserte og rådyre boards for filmfolk, preken-skjeTime Managers, sistnevnte må maer for prester, kart over Euro forøvrig ha Norgesrekord i antall peiske byer, by-guider, golfkurs, frafalne kunder: Systemet er så romaner, kalkuiatorer, alle muli godt som uetterlevelig for oss ge slags regnskaps-ark, og t.o.m vanlig dødelige. Time Managers et eget ”survival kit” -komplett kan nemlig bare brukes riktig på med kniv, sytråd og lignende. Og én måte. Da er det godt å påtreffe dette er bare en brøkdel av utval et system som setter individuali- get. Den store fordelene er teten i høysetet. selvfølgelig at du kan samle alt du Filofax, er et slikt produkt. Du trenger mellom permene. Woody bestemmer seiv hvilken innmat Allen for eksempel lager filmene du vil ha, du bestemmer seiv rek- sine etter den. Krisen kommer kefølgen, du bestemmer seiv i imidlertid når du mister den. Mar hvilken prisklasse du vil legge kedsføres av Kalenderforlaget, deg i, du bestemmer seiv hvor og finnes i flere bokhandlere her i ”fjong” den skal være. Og ikke byen. minst: du bestemmer seiv hvilken Anbefales. Så blir du kanskje tykkelse du ønsker å slepe med litt mindre surrete enn ellers? deg land og strand rundt. JCB

Det er en enorm entusiasme og engasjement som ligger bak de få Secondhand: butikkene som finnes i dag. Det var en liten håndfull individualister som startet sine små foretak på midten av 80-tallet. Du finner to av dem iet karakteristisk miljø på Grunerløkka; Mitt Skattkammer og Marlo Secondhand. Dit reiser folk fra alle kanter av byen, nettopp for å oppleve det beboerne seiv kaller Det Norske Latinerkvarter. Og med sin historie og spennende atmosfære, er det ikke mer enn naturlig å finne Second-handbutikkene der. Likevel har også vestkanten sin representant; New York Secondhand i Bogstadveien. Og i sommerhalvåret er Vestkanttorget et positivt og morsomt innslag på lørdager. Men likevel er det en realitet at ordet Secondhand er et misforstått begrep som klinger som søt musikk i mange ører. Det høres så deilig gratis ut. Gratis og an nerledes, og alle vil jo ha noe som ikke alle andre har. Sannheten er som nevnt en helt annen. Secondhandbutikkene er ikke et substitutt for sesongpregede loppemarke der, som noen femdeles tror. Er du en av dem som ikke er kjent med begrepet, for ventes det ikke at du skal ha forutsetning er for å vite hvilket arbeide som ligger bak kulissene. Det er snakk om slit, svette og ufattelige mengder tålmodighet. ”Hvis kundene visste hvilken jobb vi har med innkjøp, restaurering og omsøm, hadde de priset seg lykkelig over at vi i det hele tatt eksisterer,” sukker innehaverene til tider. Men de understreker at folk i byene er blitt mer bevisste, som forstår at de må be tale det det koster. Og det skal sies at man får mer enn nok for pengene i disse ned-

Forlag som gir utTique, og som medeier i TP Reklamebyrå. Ny Art Director på Kreativt Forum blir Eivind Solberg, AD i TP Re klamebyrå, og en gang mannen som sto for TALK’s utseende. Nå skal han friske opp KF. Herding satser friskt og ha i første nummer hyret inn hele Natt & Dag’s stab for å dekke årets viktigste reklame-jippo, konkur ransen Gullblyanten. Så les i neste nummer av Kreativt Forum som kom mer den 10. april med 14 sider om gullblyanten. Her får du vite alt som er ”vesentlig”. Helheten, detaljene, ba gatellene, vinnerne, ta perne, de anonyme, skandalene, de dansende og alle kommentarene.

gangstider. Klær av god, gammeldags kvalitet, med et annerledes snitt, til en bilHa lig nenee. penge. Hva Hva mer mer kan kan man man ønske ønske see? seg? Secondhand er i dypeste alvor et tilbud til de individuelle i samfunnet, som har sett seg lei på masseproduserte fabrikkva rer og butikker som har de samme utvalget år inn og år ut. Om du tar et besøk i en Se condhandbutikk, skal du ikke være overrasket om du finner at hele formiddagen er gått mens du har vært på reise gjennom forskjellige tidsepoken Det er ingen spesielle samfunnsgrupper som kjøper secondhand klær. Butikkene opplever å få besøk fra folk i alle alders grupper og samfunnslag. Og etterspørse len kan være så ymse. Noen er ute etter spesielle plagg fra forskjellige årstall, og) tar gjerne imot tilbudet om å leie kostymer til festlige anledninger. Andre vil ha ting som de vet de kan være helt alene om, og tar opp bestillinger. 90-årene har bragt med seg en nostalgisk bølge som har sitt utspring fra 80-årenes overfladiske jappetrend. Det å se ”slitt” ut, har blitt en mote som trer tydeligere frem i gatebildet. Men det er et typisk by-fenomen. I utkantstr økene, hvor bl.a. Frelsesarmeens Elevator har sine utsalg, merkes det at holdningene ør mer gammeldagse. Brukt tøy assosieres fremdeles med åha dårlig råd. ”Det er fantastisk avslappende å handle i Secondhand-butikker,” sier Marianne Jødal, en ivrig tilhenger av alternativ mo te. Hun er student, jobber på sykehjem og synes det er bedre å bruke penger på klær hun vet hun ikke vil finne igjen på andre, ”Når du går inn i en butikk, bugner det av alt fra bestemors romantiske blonde bluser, til de tøffeste skinnjakker fra 50tallet. Det er viktig at jeg kan få rote rundt 0g finne ideer. Det er også mange plaggjeg syr om, og da føler jeg at jeg får utløp for mine kreative evner. Det er utrolig deilig! Jeg håper virkelig at Secondhandbutikke ne vil fortsette å eksistere så lenge jeg inte resser meg for klær....!” ADR OG HER FINNER DU BRUKTKLÆRNE Mitt Skattkammer Trondheimsvn.lo tlf: 7155 66 Innehaver: Unni Endrerud Åpningstider: Mandag -fredag kl. 10.00 -17.00 Torsdag 10.00-18.00 Lørdag 10.00 -14.00 Marlo Secondhand Nordregt.11 tlf: 3710 56 Innehaver: Marit de Jong Åpningstider: Mandag-fredag kl. 11.00 -17.00 Torsdag 11.00 -18.00 Lørdag 11.00 -15.00 New York Secondhand Bogstadvn. 20 tlf: 69 7814 Innehaver: Bjørg Haugland Åpningstider: Mandag -fredag kl. 10.00 17.00 Torsdag 10.00 -18.00 Lørdag 10.00 -15.00 Elevator St. Olavs pl. 3 tlf.: 20 66 48 Grimstadgt. 23 tlf: 18 06 21 Kirkevn. 62 tlf.: 69 2019 Eid av Frelsesarméen. Åpningstider: Mandag - fredag kl. 09.00 -17.00 Lørdag 09.00 -14.00

NATT&DAG o1 fl

—l|

Inkl kal le kUIQO-1

'åM'jg '"'Winmmwvm,mm^

/||m .00.

Torshovs Brasil

'| ‘fl

Som et akvarium lyser relativt nyåpnede Brazilia Café opp i Vogtsgt. 45 på Torshov. Grønnmalt inne og grønnmalt ute rundt den ene store speilglassruten det lille 5 bords-lokalet har mot drosjeholdeplassen. Om grønt ikke skulle være din favorittfarge kan Natt & Dag likevel fullt ut anbefale stedet. Hygge stemningen sikres av det omsorgsfulle og småpra tende vertsparet, og defini-

Q O j> c i ? o z

Billig føde i Stroget-passasjen.

Saigons lave priser En hovedstad til har også fått sin ”ambassade” i Oslo. Det vil si, Saigon er ikke lenger hovedstad i Sør-Vietnam, men en by i Vietnam, og heter nå Ho Chi Minhbyen. Men det er jo ikke særlig brukbart som navn på en restaurant... Saigon ligger inne i ”Strøget”, gågata mellom Storgata og Torggata, og markerer seg først og fremst med sine lave priser. En stor plakat på fortauet annonserer 45 kr. som absolutt topp-pris på en midjgjps. Ww§:' V

v -,

åfHF

dag. Det finnes også retter på menyen som er billigere enn som så. Da Natt & Dag prøvespiste en 45-kroners, viste den seg riktignok å koste 50,- på regningen, men like fullt, en billig mid dag var det. Menyen pä stedet er heller ikke påfallende vietna mesisk, men har standard utvalget fra kinarestau rant-menyene. Kvaliteten på maten var, i likhet med prisene, litt under kinare staurant-standarden for Oslo. sh

jj«l|»|%v

>&%&~v^iHÉlbdii' jl&ssft

Z) ö o

JPljjfoll £

Selskap til 12? 0a tre tallerkner? Ring den Flygende Tallerken! Dette er rådet fra et tilbud som forleden kom susende inn gjennom vinduet i Skippergata: ”Nå er det slutt på selskapslivets grelle mosaikk! Glem styret med å låne fra fjern og nær når du skal ha selskap! Den flygende tallerken lander stilfult inn i din stue - med alt tilbehør på slep. Det eneste jordnære er prisen.” Så sier dette nystartede firmas brosjyre. Du kan med andre ord leie alt du

måtte trenge til selskapet: Porselens-tallerkner, fran ske glass, duker, etc. etc. til og med bord og stoler. Og når man regner på det, så blir det slqttes ikke så overvettes dyrt: Et selskap til 12 med stor stoff duk, stoff servietter, alt be stikk og glass trenger ikke koste mer enn ca 3-400 kro ner. Og det beste ved det hele: Du slipper glatt unna oppvasken. Den Flygende Tallerken når du på telefon 561910. jcb

London har sin ”half Price Ticket Booth” på Leicester Square, New York har sin på Times Square. Der kan du få kjøpt billetter til byens ar rangementer til halv pris samme dag. Nå har Oslo fått sin bill ettboks på Stortorget, men der må man betale fullpris. - Til gjengjeld kan vi til by billetter til alle arrange mentene i byen, sier daglig leder Wilhelm Lorenzen. Bortsett fra Nationalthea terert og Det Norske tea ter, som har inngått avtale med Rogalandsdata, går resten av byens teatre også på Ticketmaster nå. Og når Lorenzen med venner i tillegg kan tilby billeter til Valle Hovin-konserter og Kalvøya, kan duene på Stortorget snart bli nødt til å slåss om plassene med køliggere i sovepose. Beliggenheten på billett boksen er ideell, rett over for Kreditkassen og Glas magasinet, i kiosken ved siden av trikke-kafeen som har stått på Stortorget en stund, og som nå kan servere kø-ståere og på den måten dra nytte av sine naboer. - Fordelen med oss er åpningstidene, og at vi sel ger til alle arrangementene på samme sted, sier Loren zen. - Kiosken skal være telefonåpen mellom ni om morgenen og åtte om kvel den alle hverdager, men billett-luka åpner først klokka elleve og holder åpent like lenge utover kvelden. På lørdagene kan

...konkursboet til Les Pe ters, Apollon, har som kjent gjenoppslått som Roxy (Pi lestredet 9, vis å vis Hænsen & Dvsvik), og storforn yde eiere (norsk svensk samar beide) forteller om fulle hus hver fredager og lørdager. El av stedets største pré er forøvrig full bår og en restau rant.apenl til halv fire om natten. "Og så har vi fått et nytt Bose disco-ånlegg! Beste i byen!"... ... yngste blad av Jaques son-søstrene, Veronica, har kastet inn handkledet fra sitt café-prosjekl Piaf i foyéen på Chateau Neuf, og har overlatt stedel til noen karer (fra Puerto Rico??) som har startet etablis sementet Don Pedro. I følge en av veteranenc i regi pa Chateau Neuf (som i årenes lop har sett utallige eirere komme og ga) så er stedet "greit nok. De er hyggelige nok. de liksom". Forøvrig er Don Pedros økenavn allere de blitt innarbeidet: Det måt te blLDepperen...

Når du driver Billett-service, blir du omringet av damene. Bare se på Lorenzen...

du sikre deg billettene mellom ti og femten. I tillegg blir vi et bra sted ågå forbi for å sjekke hva som kommer på byen. Bak denne billett-tjenesten står gamle kjeltringer fra Chateau Neuf, der Wilhelm Lorenzen slet ut sine barne- og ungdomssko, som leder av UKA-85 og senere Thon-etablissementet Circus i kjelleren. Proscenium og Thalia (de som stabler musikaler på beina på Sjattå Nøff) har gått inn som aksjonærer, sammen med A/S Skrå bredder og Petter Sandberg Management, som blandt annet har Åge Aleksandersen og Dance With A Stranger i stallen, Men Wilhelm håper også å få flere arrangører og steder med som eiere. Seiv har han ingen aksjer i prosjektet. - Jeg skal vel få meg noe, men jeg har ikke råd nå. Kiosken åpnet første februar og reddet Wilhelm Lorenzen ut av Syses arbeidsledighets-statistikker.

Hollywood venter!

Der har han vært helt siden Sardine’s ble lagt ned, et sted han var med på å drive. I tillegg er tre andre hyret inn til telefonene og lukene, og kiosken trenger å selge 200 000 billetter i året for å holde hodet over vannet. Totalt selges det noe over millionen av bill etter i Oslo, så kiosken må klare åta et godt jafs av markedet. - Med bare et fullt Valle Hovin har vi jo allerede 35 000, argumenterer optim ist Lorenzen. Og hvorfor ikke halv pris-billetter samme dag til de ikke helt utsolgte ar rangementene? - Jeg kjenner systemet fra New York, og det er min drøm åfå til noe slikt her også, men det kommer ikke nå. Og hvilke konserter skulle du helst solgt billet ter til? - En Tom Petty-konsert i Oslo. Det er min musikk, drømmer Lorenzen med overbevisning. —AW

...i Youngsgate, bak ope raen, har driftige Lefkos. karen bak restauranten Aphrodite. startet restau ranten El Greco, et stilfult sted med enda stilfullere og velskapende mat. Natt & Dag har testet, og kan varmt anbefale Meze, en skikkelig greatest hits-meny fra det greske kjøkken. Dessuten har etablissementet flere gode spesial-importerte gre ske viner på seddelen. Og pri sene er hoyst akseptable...

...Blitz, som er et av uhyre mange jeans-navn, har et terhverl skjønt at det finnes en annen gruppering ved samme navn. og har (4 år et ter???) besluttet å skifte navn. Det nye nav net? Akku rat: Gorbi Jeans. Når kan vi vente oss neste navne skift???... ...overhørt på Holmenkoll banen: 12-13-arig "radika ler” med Leve Blitz-rnerke sentralt på dashbordet leve rer folgende svar på spørsmål fra en litt eldre Blitzer om hva han skal gjør når politiet storm er Blitz-huset: "Jeg kommer ikke til å kaste så jævli mye stein, ass.... Prøver å være litt forsiktig...

...Oslos tyngst belastede bar-gate, Roscnkrantz-gatc med steder på en snor: Stra vinsky, Rockali, Tut-AnkhAnton, Lobby-baren pa Grand, Café Sec, Comeback, Kaare Hansen, Bristol, Eilifs Landhandleri. Headache, London Pub, Speakers Cor ner. og Stefan (?!) - har ikke tenkt til å gi seg der: Nye medlemmer er ny bar i sko bulikken Sohos gamle loka ler vis å vis Stravinsky. Ryk tene forteller at Baron Rune Johansen står bak...

Neste stopp Hollywood. Dette kan bli en realitet for norske talentfulle teaterfolk, skues pillere, filmfolk og manus-forfattere. I allefall ligger muligheten nærmere enn på lenge. Hol lywood har nemlig innsett at kvalitetsnivået i Europa er høyt. Og kanskje viktigst: Kost nadsnivået langt mer behagelig. Og penger snakker som kjent høyt i Hollywood. Nå har et av de store selskapene, Para mount, opprettet eget talentspeider-kontor og studios i Europa. Planen er å lage 2-3 filmer i Europa hvert år. Spesielt er de ute etter gode manus-idéer. Har du en slikt, så er det magiske nummeret: 095-44-1-741-9041.

Dette er til Paramount i London. Spør etter Sidney Ganis eller Eileen Maisel. Og si at Idéer av typen ”Tilbake til Fremtiden”, det var du ferdig med allerede på skolerevyen. - „ JCB

tacos for 26,-. Alt i romsli ge porsjoner. Til dessert: Spennende fruktkaker med f.eks. ananas og banan for 18,- eller varm eplekake med is for 22,-. Som er den samme sum som du må ut med for pilsen. Den kom mer riktignok i halvflasker, ikke halvlitere, men er i alle fall alltid duggende iskald, Vin fra 110 kr flasken. Até logo! SH

illetteriet på Stortorget

&§$&

S t' '

tivt av den prismessig meget tiltalende menyen og ytterst velsmakende maten. Brazilia er et av de få stedene i byen som våger å krydre maten slik man har et håp om at man skal få' den, når man går inn på et ”eksotisk” spisested. Et utmerked grillspyd med byens beste pommes frites får du for 58,-. Kylling med stekte grønnsaker og ris for det samme, spansk omelett for 40,- og

Inngangspartiet til din nye arbeidsplass ?

...dessuten: ny bar er i em mi ng i noen lokaler like ne denfor Rockali. retning hav nebassengel. Ryklene fortel ler at Thon-imperiet trek ker i snorene... 9

NATT&DAG

PÅ

BYEN?

har et meget Y\ Mr

allsidig og variert tilbud til deg: Storsalen hvor vi spiller gamle svisker fra 60- 70- og 80-årene. La Rocka baren for deg som liker litt mer "rocka" musikk. Byens beste boogie med spekter fra Dance with a Stranger Guns & Roses. Discoteket med det aller siste i

'lIMflMjBMy dansemusikk mikset sammen av DJ Mickey B. Topp lyd og lysanlegg. I restauranten kan du hygge deg med god mat og godt drikke. Alle rettigheter. \ VI I første etasje ligger Puben som har åpent iBBBF Æ alle dager fra kl. 12. Nattradioen, FM 106.8 V sender herfrå kl. 00.00-06.00. Hver dag - hele året! Torggata 5, tlf. (02)42 72 68

Viktig melding til party-arrangører, firmaer og andre interesserte: Vi reser verer plasser i restauranten og i storsalen, evt. begge deler, og sørger for GRATIS ADGANG for hele selskapet om dere ringer på forhånd.

NATT&DAG

VINTERFERIEN - MOTEUKEN ÅPENT ALLE DAGER 21.00 - 04.00

sgåtti •• :

•

.•• . •

•• • • ' - •.. :

: : ’

* t

;v .'

.;'

'- .’

;

-: .

....... ,,

:;.;V i ;VY<

....,: ;; .

: v.

•”.).. .' :• '.

S®

:?.'

”* jst

“;

.;-/•' ; , • ;•; ,;<-Y

./,

-V

-niMaP '"Wjjr

HHÄtelÉIfcF Rosenkrantzgt. 17 Telefon (02) 33 62 64 - 33 62 67

NATT&DAG ...Trond Kirkvaag skal spille Ole Paus som liten gult i en reklamevideo for Elverum kommune. Vi deoen tar utgangspunkt i Paus sote sang om riverum, ”Grotta ost lör Hamar et sted", og skal vise hvilkel fint sted det moderne F.lverum er...

Torggatas Cinema Paradiso

Animniimiroiiinninimnig .TT7 j | h m

ALTERNATIVE KINOLERRETTER

“

Filminteresserte har flere lerretter å valfarte til enn

m 99 Jj m W B

noengangfør: Både Oslo Filmklubb og Cinemateket viser filmer på Norsk Filminstitutts kino på Grev

* N m

Wedels plass 1, billig for medlemmer, men åpent

a N n

for alle. Frogner Kino vil fortsette å vise filmer du

* N N

gikk glipp av, og Rock Cinema på Rockefeller skal kjøre på musikk-og kultfilmer både sent og tidlig

med innslag av norske kortfilmer.

|p /

OTlIUIininiifiii iriiiim 1111TX&)

Nok en alternativ kino-opplevelse: Rockefeller.

...de gamle Rebel Records lokalene i Dromringensgate (som i host hadde Backstreet Gi ris "release-party) skal mi gjøres om til et skikkelig roc ke-sted: Ubekreltede mel dinger forlyder at Knut, ex vokalist i heavy-laget Road, og nå en av karene på Stedet, skal drive den nye hot-spotén...

...Café Sjakk Matt. i Haa kon VII s gate. har siden startskuddel i 1983 bare fore tatt minimale interiørmessi ge endringer. Nå skal nemlig kafeen pusses opp. og gje ste-klientellet skal straightes opp. Beregnet "anleggstid" er en måned...

...så du har fatt deg en ny kj æreste som er veggis (vege tarianer)? Og lommeboken er like lett? Da er tipset på en vcilykket ute-middag helt klart: På Vegeta i Munke damsveien kan dere spise sa mye dere \ il for kun 65 kro ner...

Daglig leder Hans Lier lar hånden gli stolt over nyanskaffelsen. En ekte, gjennompålitelig tidlig sytti-talls-modell Bauer U3. Kinofremviseren som ble arbeidledig etter skandalebeslutningen om å legge ned Sentrum Kino. Men nå har den kommet til heder og verdighet igjen. På Roekefeller. Nå viser den nemlig frem gamle, ”rocka” film-klassikere på kveldene som går under vignetten Rock Cinema. I det siste har filmer som ”Stop Making Sense, ”Imagine”, Pink Floyds The Wall” fylt lerretet på scenen, og andre filmklassikere av ulike kategorier er i vente utover. Kun 40 kroner koster herligheten, og da kan man fra hyggelige bord se gullcelluloid-perler over et glass vin eller en halvliter, Og ikke minst røyke. Et godt tiltak som er nytt her i byen, i Stockholm har ste-

det Lido gjort suksess med det samme konseptet i en nedlagt porno-bio på Søder. -Vi driver enda og finjusterer lyd-anlegget. Vi har noen små synkroniserings vansker, men de er i ferd med å bli tilbakelagt. Et Ultra Stereo 5-kanals an legg skal sørge for at lyden blir perfekt, sier Hans Lier. Planen for kommende filmvisninger er ennå ikke klar enda, men vi kan vente oss blant annet: Ziggy Sturdust, Gimme Shelter, Hair, Little Sliop of Horrors, The Wall, Easy Rider, Blues Brothers, Brazil og Tommy. Rock Cinema vil også kj øre nattkino når det passer og har åpen bar under visningene. Som en ekstra spiss på kinoopplevelsen her vil det nå og da komme kulturelle innslag før eller etter, med dans, teater, litteraturopplesing eller band.

OSLO FILMKLUBB: HVER LØRDAG.

CINEMATEKET- 6 DAGER I UKA. 27/2

Oslo Filmklubb har følgende kan man se frem til både tidlig, sent og enda senere på lørdagskveldene utover:

19:00 The Last Waltz (Martin Scorsese) 21:00 Sommarlek (Ingmar Bergman) 28/2 19:00 Kiss me deadly (Robert Aldrich)

3. MARS:

15:00 Fest i byen (JaquesTati)

21:00 Sommarlek (Ingmar Bergman) 1/3

17:00 Hannah og hennes søstre (WoodyAllen) 10. MARS: 15:00 Hustruer (Anja Breien)

19:00 Kvinnors väntan (Ingmar Bergman) 21:00 The Last Waltz (Martin Scorsese) 2/3

17:00 Radio Days (WoodyAllen)

19:00 Det våres med musikk (Bruno Bozzetto)

17. MARS:

21:00 Touch og Evil (Orson Welles)

15.00 Hustruer 10 år etter

4/3

17:00 Davies-triologien (Terence Davies)

19:00 A Night at the Opera (Sam Wood)

24. MARS (Nattvisning):

21:00 Kvinnors väntan (Ingmar Bergman) 6/3

20:00 Lolita (Stanley Kubrick) 22:45 Clockwork Orange (Stanley Kubrick)

19:00 Sommaren med Monika (Ingmar Bergman)

01:15 Psycho (Alfred Hitchcock)

21:00 Scarface (originalen av Howard Hawks)

03:30 Pink Floyd -The Wall (Alan Parker)

7/3

05:30 Little Shop of Horrors (Frank Oz)

19:00 Gycklarnas afton (Ingmar Bergman)

31. MARS:

21:00 The Raging Bull (Martin Scorsese) 8/3

15:00 Rosso (Mika Kaurismäki) 17:00 Vi som elsket hverandre så høyt (Ettore Scola) 7. APRIL:

19:00 Gentlemen Prefer Blondes (Howard Hawks) 21:00 Sommaren med Monika (Ingmar Bergman) 9/3

15:00 Rasputin (Elem Klimov)

19:00 Gycklarnas afton (Ingmar Bergman)

17:00 Le Bal (Ettore Scola)

21:00 The Raging Bull (Martin Scorsese)

tiEBICAN

Vi legger opp dine jeans med orginaltråd

f™DDcro # LEV|S # LEE # DIESEL •DE CAMP • PEPE tn ekte jeans butikk Bogstadveien 23 og Skippergaten 26

NATT&DAG ...gamle Andys Pub. som i sin tid hadde ct av byens be ste tappeanlegg for ol og en ekte pub-atmosfærc. er som kjent gjénoppslatt i Cecil gården. En som har vært in nom der mente at stedet kvalifiserte til tittelen ”Tidenes Plæsdc Engelske mest Plæstic Pub”. Vedkommendes inn Pub” Vedkommendes inn trykk ble !j ble ikke ikke bedre bedre da da hun hun bestilte te, og fikk svar al der i-garden hadde dc bare kaf fe... fe

De frie sceniske gruppene: Full aktivitet! Det kan bli en spennende vår for de frie sceniske gruppene i Oslo. Og for oss po tensielle publikummere. Mange av grup pene har store planer på gang eller er i ferd med å forberede seg. Det spilles, synges og danses på caféer og byggeplas ser såvel som på teaterscener. Flere nye, faste scener er under planlegging.

retgruppen satser for tiden på en monolog av Christa Wolf: ”Kasandra”. - Det tar opp temaet rundt menneske og diktatur, og hvorfor krig består, forteller Michaela Spandow. Og på gamle Strykejernet malerskole foregar ting lor deg som ikke har for fastlåste forestillinger om hva teater kan være. Der frem fører Lysverket (ikke representanter for dem

hhIHP JSt* Ipljt ,•' KgMKf i *

Grunerløkka kan glede seg over at

det i gamle Seilduksfabrikkene nå planlegges teatersal og café/møtested. På den gamle NEBB-tomten på Skøyen har Musidra Teater tilholdssted i et provisorisk lokale. Deres styk ke ”Fargene som forsvant” har premiere 1. mars. Å spille i uferdige lokaler kan være intendert såvel som tilfeldig. Det å spille i et såkalt råbygg er hele idéen bak et dansedrama som Zakraz setter opp i april/mai. Manus er ved Erling Kittelsen, og gruppen er for tiden på jakt etter egnede plasser. Mere samtidsdramatikk blir det på Café Engebret der ”Morgengaven” av Bengt Alhfors fremføres av Barkrakken Café og Cabaret Teater. Et brennaktuelt stykke som handler om lesbiske og homofiles rettigheter angående barn og kunstig befruktning. Mye humor, lo-

“tSÄSTÄÄ sannonse (Aft.p.l/2) for tal tc de at de var den norske PC-leverandor som økte mest - og søkte med det sam nie etter sekretær. Og det fin [ier n °k- or den nye sc ‘ kretæren kan vente seg en ’ ,.c f,c,}] ,usi0 ' u Ved s|en Fav a arbcidc se]v. stendig måtte hun. sitat: ”ha god kjennskap til World perfect .” Sitat slutt, vår ut heving. Victor Norge: Er del mulig | kjope en kopi av det progiammet....

. Kafe Strofal eller Ar beidsløses Kafe i Storgata er nedlagt for å gi plass til en fil asfalt. Synd - nu som ste det gikk så meget bedre...

ver Else Gro Waalan om stykket som har premiere 22. februar.

Løveid på Black Box. Elsa Kvamme fortsetter å spille ”Medea” i Heiner Mullers nye, spen-

fikk Nobel-prisen for; ’Amara . Her har Holy Toy fått i oppdrag å lage musikken. Men før den tid kan vi stifte bekjentskap med annen del av dansegruppen Collages jubileumsproduksjoner. 15 år i toppsjiktet innen norsk moderne dans markeres med tre helaftens forestilhnger, hvorav ”Veien over” og ”1 nattfuglens rike” har premiere på Blac Box 17. mars. Gjestespill får vi i stor stil. Det 25 år gamle (!) Odinteateret, som i sin tid ble opprettet i i Oslo, kommer hit fra Danmark i ,Odinsgate ° „ ,,, r begynnelsen av mars. Da er det duket for opplevelser på et, i frigruppesammenheng, så utradisjonelt sted som Det Norske Teateret. Der QlsJ° neu slf Q som uei iNors f ‘ eaf reL uer av den gamle historien om

Etter Barkrakken entrer Entréteateret gulvet gammel gresk . på Engebregt. & Da ,, blir det r„.° . »« tragedie, sa de som aldri har fatt med seg Antigone” av Sofokles har nå sjansen. Entréteateret har også planer om å drive oppsøkende med . .. virksomhet r •xt et• stykket i* a. de * snappet rett for nesen pa Nasjonalteateret, nemlig "Skjærebrenneren” av den unge, lovende dramatikeren Magnus Dahlstrøm. Enda fleregodbiter kommer for dem som er interessert i samtidsdramatikk. I august har

nende versjon av den antikke tragedien. som aldri før. Det. finnes . Cabareter , , , spilles , . , na en hel del grupper som satser pa denne uttrkksformen og publikums-besøket har til nå vist at man er sultne på denslags. Eddies uBakeri, i. Café Frølich,t og44 Vertshuset i aicpånTorshov har grupper som Lattergalen, A/S Dameteater & Sønn, og Lompelandslaget gjort seg bemerket. Etter turnéer og andre engasjement er de forhåpentligvis snart tilbake. Planer om sommercabareter er igang.Caba-

£n Qdinteaterete stadia 'like via a J* mars energiske leder c Eugemo hk Barba vili den 5. , , , , f4 for ?. debattmøte med norske og danske P0.1. 1 ere anSaen e una aers 0 en Spørsmålet som opp er om kulturen kan plasseres som en taes samfunns-ressurs og livsner y , u . . e. , T,• ve °f lkke bare “m utgiftsposter. I d.sse tider opp ever vijo en po arisenng av synspun er om betingelsene for kunst og kultur Men vi renger ve mang oe. eog ømsev.

Odinteateret kommer til byen i mars. Her ”Judith”, regissert av Eugenio Barba. Lillith urpremiere på et nytt stykke av Cecilie

MEMBERSHIP

...

som gir deg strøm) sme ”videolive”. forestilhnger. Deres Lets crash m C der man improviserer til en video, vil bh spilt i slutten av mars. At teater og dans kan flyte i hverandre og bli til en spennende syntese er dansegruppen Imago et bevis på. Desverre må vi vente helt til september før vi har sjansen til åse deres versjon av det dramaet Harry Martinson i 1956

..Filmcafeens Tre Jenter måtte gå før jul inn kom Quatro Amigos (ora overm m !' gens ikke sa trnfhwk u 11 blods mexi kanskc som navnet ti lsier, bak: de fire vennene skjuler seg eksotiske (?) Taco Mons A/S.

...Sosionomcr og journali ster. gru dere: Gamle, gode Tostrupkjellerh skal sel ges...

] | Fyll ut kupongen så blir du medlem i

DETTE KOSTER j fff f f | iC I Ved å fylle ut denne kupongen i blir du medlem av BLA-BLA. j Dette gjør at vi vil merke oss deg ] som en kunde av BLA-BLA, og j du vil dermed automatisk få JI være med på flere overraskelser. 1

BLA-BLA, Storgt, 9, 0155 OSLO 1 Fødselsdato 1 1 I 1 1 I— —Li—Li Etternavn

PORTO

Fødselsdato

PORTO

L_l

L_J

Fomavn 1 ,1,1,1, Gateadresse: iIiIi1i1i! i 1 i I i 1 i I i I11 1 1i11.1 1 1 . 1 . Postnummer 1 1 1 Poststed Postnummer

Poststed

1I1I11I1I 1 I 1 I 1 I 1 I i

OSLO CITY • STORGATEN 9 (Oslo) • FREDRIKSTAD BODØ • STAVANGER

Velkommen med i klubben! 13

NATT&DAG

NÄTT&DAG

•

man gulper ned i magan. 01 er blitt kultur, og på Lorry kan mellom noenogsekØLman ER Ivelge DAG IKKE BARE EN VÆSKE sti merker. Vin ble kultur ogsa i Norge lor flere år siden. Vin-spalter med ulik snobbehøyde fins i de fleste større aviser. Under jappe-tiden ble vann på dyre lysegrønne flasker også en slags kultur. Men brennevinet er fortsatt ukultur, umoral - og faktisk stadig mer upopulært. I 1980 solgte Vinmonopolet 18,5 millioner liter brennevin til det norske folk. Året etter gikk salget ned med tre millioner liter eller nærmere fire millioner flasker. I 1982 raste brennevinssalget ned til 12 millioner liter. Utover 80-tallet tok salget seg noe opp igjen før det i fjor ramlet ned på ny bunn-notering, under 12 millioner. I løpet av 80-tallet er salget av brennevin importert på flaske nøyaktig halvert. I samme periode er salget av vin mer enn fordoblet, fra 12 til 24 millioner Oslo-tallene er ennå tydeligere. I 1970 bie sojgt 4 miHioner liter brennevin i byen. I fjor var salget knappe to millioner liter. Ned rundt 60 %! Vinmonopolets informasjonssjef Arne Halvorsen sier at brennevinets nedgang og fall er en tendens. Den plutselige endringen i det norske folkets drikkevaner, som kan tidfestes til 1981/82, henger sammen med holdningsendringer (sunnere livsstil), pris (stadig mer ublu) og øking i chartertrafikken (vi oppdaget nen syden og taxfree-prisene på flyet). Nå røper disse tallene fra^Vinmonopolet bare halve sannheten om det norske folkets drikkevaner. For Polet regner det som sikkert at de bare har 50 prosent av markedet. Den andre halvparten består av hjemmebrent, smuglersprit og taxfree-kvoter. Alle som elsker å hate Vinmonopolet vil da muligens fryde seg over tanken på at det i Oslo årlig omsettes to millioner liter sprit utenom pol-utsalgene. Eller 100 millioner drinker (2 cl) på vidvanke, utenfor statens kontroll. Mye tyder på at hjemmebrenning på nytt øker. Det samme gjør smugling mens taxfree stagnerer.

A H H

B BH H H

B B H

HpH mm B

H H H

B B B

B H

HB H fl B B B ™

H H H B B ™

H H H H H H H H H H

B H M H ÆB H#H HÆf H HyfF H MB H H H BH B

B B

«k

Hk B B B HjljSiF

n B

• Hl

Jf B

mb m B B H B fl B fl B fl B

hb H H lii H H H H H

B BH

H H H

|H B H B

H H H

_ _ Tekst: PER BANGSUND

|m mm fl B B B H m B B fl B

H H H

WM fl fl H fl H fl fl B H

H H H H H H H H

fl H H H H ra H H

H Bl H H H H H ram H H H H H

H H H

--j

„ „ Illustrasjoner: Klas FAHLEN

SVIDD PÅ KJØKKENET Før danskebåten har nådd Ferder, ligger de første passa.

11*

•

11 *

sjerene langs relingen og gulper opp smeTom Collins er og Screwdrivere. I charterflyet, som for fem minutter siden tok . *Vv r* -| 1 , i . . -t 1 \ a av ira Fornebu, har de ivrigste alt ruky \ \ y c ~' N

*> li ol tL

•

S W ' , ' Nj fjj i \i(/v r å 1

I ) V /

ket å skylle ned fire miniflasker 1 *11 -TT i . . 1 • 11 . koniakk. Kombinasionen av billig, J J 1 V ...W

sterk drikk og duften av det store t ir* *111*1 ir* 11 utland lungerer ikke like godt lor alle. O O Natt «fe Dag spør her hverken hvorfor v

p Jeppe drikker eller

_ .

hadde tenkt, og derfor satte han drammene på is, la et hermetisk kirsebær i hvert giaSS, tusatte sukker og en haw Si: tronskive...Efterpa matte hun smake pa drinken og gjette hva det var. Hun ble sttfe.“ffsåuiov,ig,idag somPå 50-tallet og som for 180 år siden. Danskene nektet nordmenn å svi egne drinker helt frtm uI ', IkkeH fordi ikke unnet Ola en dram, men fordi han ville tjene danske næringsinteresser. Alt ga oss en ny grunnlov og en ny rusmiddel-. lov. Stortinget vedtok i 1816 at det var tillatt sate °§ hjemmebrenning. Men S og rynaavholdset pr0blem. Rundtbie1840 organiserte folket seg og det kom nye lover. Vi kan gående moralske debatt om nordmenn og fyll. Da som nå stilte kunstnerne, og særlig forfatterne, seg i spissen for debatten for og ra“ astianWhavenvillehafc bud. Dikterkollega Henrik Wergeland tok

slår Kari i fylla: Natt «fe Dag

”Om Brændeviinet man vil plat af Landet jage som himmelsk Nektar vil det da den nøktre smage!” Bjørnstjerne Bjørnson, som etterhvert ble en vokter av edruelighet, var 20 år i 1852. Da skrev han brev til kjøpmann Jer-

, j 1 ° • i tar deg med pa en gUldet tur O # o

gjennom drikkingens historie og gir rad

Æ —øQ JLJtr Q>ö °g vink vink om om seriøs seriøs omgang omgang med med destillater destillater 0>£> °g O

e„Porl * kaffekjelen, satte gummislangen på tuten

hvorfor Ola

v HBy' j fST

DET ER IKKE NOE NYTT Å BRENNE SINE egne drikker. Jens Bjørneboe beskrev i 1953, i ”Pappas kokekunst”, hvordan man

•-» , , r» i i i i j 11 av vin, korn. poteter, irukt, kaktus og sukkerroer.

”Hvormeget sukker og hvormeget af de Mænd under Bordet, er jeg fullkommen uvitende om, og jeg overlader derfor til Dem at indhente nøiere Kundskap...” Bjørnson forsøkte senere å hjelpe flere kollegaer som til stadighet drakk seg un-

NATT&DAG

”.. .han slo toflasker mørk eksport på kaffekjelen, satte gummislangen på tuten og destillerte ølet ned til to dobbelte drammer.” Jens Bjørneboe i ”Pappas kokekonst” 1953, '.

•

:i '

7'7|:'7; :;7

”Han hever glasset til munnen med en langsom armbevegelse. Et langt studium, glasstømningens eleganse. Armen, ikkefor tett inntil kroppen, ikkefor langt ut, hastigheten, glassets vinkel mot leppene, hvoråpen munnen burde være” Jan KjÆrstad i romanen ”Homo Falsus” 1984.

''v/-;-

. . -v..

”Noen kaller det eau-de-vie, og dette er meget betegnende da det virkelig er udødelighetens eliksir. Detforlenger livet, fjerner dårlig humør, fornyer hjertet og holder en ung.” Arneaud de Villeneuve (1238 - 1314).

iSmSr w der bordet - Alexander Kielland og Olaf Bull var to. Bjørnson ga til slutt opp dikter Bull og nektet ham adgang i sitt hjem. I Olaf Bulls etterlatte papirer, samlet i ”Ekko og regnbue”, finner vi mange afor ismer og notater som viser til kraftfylla: ”Naar jeg er fuld, er jeg en dødsseiler!! Men ædru, et ganske almindelig vrak.” Og denne selverkjennelsen: ”Og bræn devinet er min skog - der gaar jeg ofte vild i!” Kort oppsummert: ”Nydelse er ikke spøk.” Urkommunisten Friedrich Engels, som seiv tilhørte en rik overklassefamilie, be skrev tilstandene i Tyskland på denne ti den: ”Jeg erindrer ennu meget godt, hvordan den billige snaps i 1820-årene plutselig brøt inn over de nedre rhinske in dustridistrikten..Og når dengang arbei derne ikke hadde annet valg enn mellom de pietistiske presters himmelske og knei penes jordiske snaps - hvad under da, at de foretrakk den siste, så dårlig den enn var..” Han konkluderte med at ”dårlig betalt ar beid stimulerer til drikk”. (Et argument foran tariffoppgjøret er dette neppe.) Seiv kunne urkommunisten heve sitt glass med edlere dråper i finere salonger. For de rike hadde lært seg kunsten å nyte med stil.

Alkohol som rusmiddel - ikke som ny telsesmiddel - ble tidlig et stort sosialt pro blem. Den amerikanske presidenten Thomas Jefferson skrev alt i 1785 om india nerne: ”...brennevin, kopper, kriger og in nskrenkninger av territoriet til et folk som hovedsakelig levde av de produktene na turen kan tilby, har forvoldt et skrem mende forfall blant dem.” FRA BRENNEVINETS HISTORIE

Mange tror at brennevinet er et rent na turprodukt. Men brennevinet ble ikke ”oppfunnet” før menneskene lærte seg destillasjonsteknikken. Riktignok er det funnet spor av slik apparatur i Nord-Irak som stammer fra 3500 f.Kr., men det var først i middelalderen araberne utviklet en teknikk med å destillere i større omfang. Araberne destillerte for å lage parfyme (rosenvann) og sminke. Et pulver som ble igjen etter destillasjonen, ble brukt til øyensverte og fikk navnet al-kohol, som betyr det subtileste (letteste) pulver. Teknikken spredte seg videre til Italia der vinen omsider ble destillert, og resulta tet, som ble brukt i medisinen, fikk navnet aqua vitae (livets vann). Alkymisten Ar naud de Villeneuve (1238-1314) beskrev sitt

destillat slik: ”Noen kaller det eau-de-vie, og dette er meget betegnende da det virk elig er udødelighetens eliksir. Det forlen ger livet, fjerner dårlig humør, fornyer hjertet og holder en ung.” Européerne overtok det arabiske ordet al-kohol som en betegnelse på den letteste væsken i vinet. Altså alkoholen. Alkymis ter og leger markedsførte dette som livets vann, aqua vitae, eau de vie. Og veien fra medisin til nytelse var kort. IENNEVIN SOM INDUSTRI

BEHOVET FOR STØRRE KVANTA NYTELSE økte, og på 1500-tallet begynte man å lage ”livets vann” av korn og frukt. Poteten ble ikke benyttet som råstoff før etter 1650. Skottene og irerne slåss fortsatt om hvem som oppfant whiskyen. Den var iall fall en realitet på 1500-tallet. På gælisk fikk drikken navnet uisge beatha (uttales wee ska-bah), overført til engelsk ble dette smått om senn til whisky. Og i land etter land trykket man alkymistenes begrep ”livets vann” til sin hjemlige spritproduk sjon. Den norske akevitt er ikke noe un ntak, det er norsk for det latinske aqua vi tae. Livets destillerte vann ble en næring og

IBS

en industri, og derfor også underlagt mark edets lover. Den første verdenskrig førte til forbud mot å bruke korn og poteter til sprit og øl i Norge. 11916 kom det et generelt for bud mot fremstilling og salg av brennevin. Ved en folkeavstemning i 1919 sa 489 017 at de var for et fortsatt forbud, mens 304 673 var mot. Stortinget fulgte enstemmig folk eviljen, og brennevinsforbudet varte helt fram til 1927. Det er fortsatt godt kjent hva Al Capone utrettet under forbudstiden i USA, men mindre kjent at forbudstiden i Norge også førte med seg mafiose tilstander. SPRIT TIL GRISEVASKING

FØRST KOM DEN STORE RESEPTSVINDELEN. Legene hadde lov til å skrive ut resept for sprit til medisinsk bruk. Legespriten sluk ket tørsten i flere år. Enkelte leger presterte å skrive ut nærmere 50 000 resepter årlig, og det ble normalt seiv i sentrum av Oslo at folk fikk resept på sprit ”for å vaske gri sen”. En ny reseptlov satte en stopper for svindelen, men da hadde alt smuglingen tatt over. Arthur Omre har skrevet den ultimate romanen om spritsmuglingen, ”Smu glere”. Den ble også filmet i 1968 (dårlig!). 15

NATT&DAG Alt i 1921 lå fullastede spritskuter, motor racere og snekker i Oslofjorden og ventet på mottakerne. Det startet som en spen nende og innbringende gesjeft, og det ut viklet seg til organisert kriminalitet på høyt nivå. Dagens pyramidespillere er amatører i sammenligning. Smuglingen ble organisert i store ringer med innkjøps ledd, fraktorganisasjon og detaljistledd. De største organiserte seg i Norsk Spritlever andørforening, som fastsatte minstepriser på smuglerspriten. Da julespriten i 1923 steg til 150 kroner pr. kanne, ble dette an nonsert i avisene som også kommenterte meldingen som en annen børsnotering. Smuglerne møtte naturlig nok sympati blant folk. Förbrytelsen var ikke så alvor lig moralsk sett, og den gavnet de brede lag av folket. Barn lekte smugler og toller, og det var ingen tvil om hvor sympatien lå. De var enig med Jesus. Myndighetene kunne ikke la umoralen få spre seg og satte hardt mot hardt. Flere tollbåter ble armert og utrustet med kano ner. Det mest kjente slaget fant sted i 1923 i Bestum-kilen der mange ble hardt skadet etter langvarig skyting i beste Chicago stil. Over 20 ble arrestert, blant dem en handelsreisende, en ingeniør, en montør og flere forretningsdrivende. Det var de bedrestilte lag av folket som drev busines sen. De mer kjente kriminelle fra Oslos un derverden organiserte seg i. ”letter”grupper som overfalt smuglerne og detal j istene. I 1923 ble det beslaglagt 600 000 liter 96% sprit. Det indikerer at det totalt ble smuglet inn flere millioner liter ren sprit hvert år. Gjør vi dette om til dagens stan dard med 40 prosent, blir konklusjonen at den illegale importen i forbudstiden var like stor som Vinmonopolets omsetning i dag. Forbudet mot hetvin ble opphevet alt i 1923, og spritforbudet ble opphevet i 1927 etter en folkeavstemning der 531 084 var for å oppheve förbudet mens hele 423 031 motsatte seg det. Det var verken smuglingen eller tørsten som førte til at förbudet tok slutt. Det var Spania, Frankrike og Italia som presset myndighetene. Vil ikke Norge ha våre var er, vil vi ikke ha fisken deres, var resone mentet. Næringslivet likte det dårlig, og regjeringen inngikk avtaler om import av både hetvin og sprit seiv om forbudet for tsatt sto ved makt. Lagrene tårnet seg opp. Da förbudet ble opphevet i 1927 hadde Norge over en million liter konjakk på la ger. 13.juni 1927 ble det tillatt å skjenke sprit på restaurantene. Reaksjonen? Folk ble förbannet på prisene. Hørt den før? Drikkevanene endret seg langsomt, og folk lærte seg å gå til Monopolet for å kjøpe edle dråper. I 1935 oppsummerte Chr.A.R. Christensen i boken ”Det hendte i går” situasjonen: ”Det er forbi med den tid da damene bare holdt seg til vin, likør og andre søtere saker. Nu hender det rett som det er at

" * *

-• »äjljflp

fruen i huset tar konjakk til kaffen, mens mannen foretrekker likør. Coctail er en meget yndet damedrikk, og i selskapslivet kan man mer og mer se hvordan de går over til å drikke pjolter, dog foreløpig ve sentlig av små glass, baby-pjoltere.” NEON-FARGET ILDVANN

I DAG VET INGEN HVA EN BABY-PJOLTER ER, tidene har endret seg ytterligere. I dag sitter det norske folk på turistbarer på Kanar iøyene og bælmer neon-farget væske av store glass som er pyntet med baby-para plyer og ildsprutende stjerneskudd. Man skulle tro Agnar Mykle satt der nede da han skrev ”Sangen om den røde rubin” (1956) der han har følgende hjerte sukk: ”Det var intet ved hans eget folk, nordmennene, som bragte ham en dypere sorg og angst enn den trang til nydelsesløs drikking han ofte fant.” Aksel Sandemose forsøkte i sin roman om Janteloven, ”En flyktning krysser sitt spor”, å forklare denne drikkekulturen: ”Förbudet mot alkohol kom til å tårne seg opp som et forbud mot å leve, og jeg undrer om det ikke på denne måten var blitt gen erelt for meg. Jeg ville leve, og derfor trosset jeg forbudene, ett for alle og alle for ett.” Året etter, i 1963, kastet Jens Bjørneboe seg inn i debatten med artikkelen ”Norske alkoholvaner og formyndermennesket”, som sto i Aftenposten. ”Den som etter et opphold sydpå er så ulykkelig å iaktta en bestemt type nord menn på vei ut av Norge, f.eks. ombord på båtene over Skagerak, med fri alkoho lutskjenkning til normale og menneske lige priser, vil lett komme til å tro at dette folket virkelig må formyndes. Denne hy lende, sjanglende, oppkastende folke vandring må ikke få frihet. De bør ikke slippes alene til utlandet... Sannheten er nøyaktig den motsatte: Dette brølende ger manertog ombord på danskebåten kom mer fra et land hvor de ikke har fått lov til

”De delirisk høye prisene, eller forbuclene, det idiotiske systemet med egne utsalgfor statsmonopolet og skjenketider alt sammen bidrar til å gi vin og brennevin en glans av forbudt herlighet, av noe syndefullt forlokkende og farlig...” Jens Bjørneboe i Aftenposten, 1963.

”Jeg drakk som et dyr nå. Drakkfor å slukke den såre rykende muskelen som buktet seg gjennom kroppen.” Axel Jensen i ”Line” 1959. å lære og behandle alkohol... De bestem melser alkoholomsetningen i Norge i dag er underlagt, er levninger fra forbudstiden, og de er like skadelige som förbudet var. De delirisk høye prisene, eller forbudene, det idiotiske systemet med egne utsalg for statsmonopolet og skjenketider - alt sam men bidrar til å gi vin og brennevin en glans av forbudt herlighet, av noe synde fullt forlokkende og farlig...” Andre Bjerke skrev tidlig på 50-tallet om det ene förbudet, åpningstidene, i ”Dikteren, rusen og alvoret”: ”Nei, nå vil jeg slutte å drikke!” utbrøt dikteren Sigvat og så hatefullt ned i vin glasset. Hvorpå han tømte det i en beslutt som slurk og kalte bydende på kelneren: ”Svendsen! Å, la meg få en brandy og sel ters.” Vi befant oss på stamkafeen. På uret i bakgrunnen danriet viserne en betyd ningsfull rett vinkel, langviseren nøyaktig på 12, og kortviseren nøyaktig på 3: det magiske klokkeslett da det plutselig er til latt å drikke brennevin i Norge.” Det var den gang sprit ikke skulle ser veres før kl.15 presis. Noe har da bedrei seg. DRIKK OG SKJENKI I!

HJEMME-ALENE-FESTENE MED DÅRLIG uttelling vis å vis det annet kjønn og derpå følgende nedsenking i sprit er heller ingen ny oppflnnelse. Axel Jensen beskrev feno menet inderlig i romanen ”Line” (1959): ”Jeg snudde ryggen til dem og sabbet over til ørelappstolen... satt der i kroken min og forsynte meg ubehersket av brenne vinet. Jeg drakk som et dyr nå. Drakk for å slukke den såre rykende muskelen som buktet seg gjennom kroppen. Drikk dypt og solig, Jacob. Drikk og skjenk i! Drikk! Drikk! Skjenk i! Man skulle fordømme meg meg ha en bikkje som het Skjenki. Skål, Skjenki! Du hører nok at jeg forlanger å skåle med deg. Skål! Skål, Laffen! Skål, Putte! Skål, Siggen! Du danser som en overkåt gorilla. Brystene dine er flate som rugka ker. Tar jeg ikke feil har du kuse som en eggvarmer.Tjo faen og skål! Skål Lise Vang! Skål! Skål! Jeg skåler nå, men når hun kommer ul av badeværelset med nytrimmet hår, lener jeg meg frem, spyler det med gin og gjør det klart en gang for alle hvilken overfladisk padde hun er.” Hørt den før? GLASSTØMNINGENS ELEGANSE

HVIS VI FORTSATT KAN STOLE PÅ AT FOR fatterne speiler vår norske drikkekultur, er det tegn på 80-tallet som tyder på et mer

avslappet forhold til spriten enn på 50- og 60-tallet. Jan Kjærstad beskrev stemningen på toppen av SAS-hotellet (før NRK dukket opp) i ”Homo Falsus”anno 1984: ”Han blir avbrutt av en kvinnehånd som parkerer et bredt whiskyglass på en myk serviett foran ham, burgunder neglelakk, blanke legger som försvinner. Han hever glasset til munnen med en langsom arm bevegelse. Et langt studium, glasstømnin gens eleganse. Armen, ikke for tett inntil kroppen, ikke for langt ut, hastigheten, glassets vinkel mot leppene, hvor åpen munnen burde være. Han kunne si like mye om et menneskes personlighet ut fra måten det drakk av glasset på, som en psy koanalytiker ut fra ett års samtaler.” Og seiv Jon Michelet, som her i ”Man nen på motorsykkel” fra 1895, er avslappet, observerende: ”Savoy Bar er i motsetning til de fleste andre barer i Oslo en bar som ikke prøver å være noe annet enn en bar. Her kan du komme rett inn fra gata og ta en drink.... Natt i et av de mange Savoy-hoteller, i en av de utallige American Bars i Europa; Sa voy Bar som på Manhattan, i Montreal, Calgary, Vancouver. En bar av den typen som er blitt eksportert tilbake over Atlan teren. Et pust av det store Amerika. Coc tails. Rocks. Peanuts. Peter Stuyvesant cigarettes; The man who founded New York i 1653. Saltsticks. Soda water. Dry Martinis, Tom Collins, Singapore Sling, Screwdriver, Drinking straws. Chewing gum. Soft music...” Så er vi kanskje i dag der hvor brennevi net ikke lenger er det forbudte spennende og der det er mulig å endelig nyte i stedet for å bælme. Da er det på tide med en liten guidet tur i hyllene. For det er ingen grunn til å skjule sin uvitenhet på området. Da blir situasjonen lett bare enda mer pinlig. HEMMINGWAY-TABBEN

SELVESTE ”EKSPERTEN”, ERNEST HEM mingway, har gått ettertrykkelig i baret. I novellen ”Tredøgn-stormen” fra 30-tallet forteller han om Nick og Bill som er på hy ttetur. En henter vann fra kjøkkenet, mens den andre tar fram flaska: ”De ble sittende foran peisen og drikke den irske whiskyen blandet opp med vann. ”Fine greier med den røksmaken,” sa Nick...” Finn to grove feil! . Irsk whisky skrives whiskey. Og til for skjell fra skotsk, er irsk whiskey totalt uten røksmak. Vive la difference, Ernest! Siden vi ikke engang kan stole på sjefen sjøl når det gjelder edle dråpers smak og navn, får vi ta en tur i brennevins-jungelen for å rydde opp i begrepene. To drikker skiller seg ut, omspunnet av myter og sagn, og det er mezcal og ab sinth. Sistnevnte er omtrent umulig å finne i dag. En bar i kina-kvarteret i Barcelona rapporteres fortsatt å servere denne ”grønne gift” som forfatteren Øwre Rich ter Frich kalte den. Ellers havnet den på myndighetenes forbudslister for åtti år siden. Pernod-fabrikkene produserte denne tørre og bitre væsken som inne holdt opptil 65 prosent alkohol. I 1912 ble produksjonen forbudt i Frankrike og Sveits. Spania fortsatte å produsere ab sinth på lisens i noen tiår før den ble for budt også der. Pernod skapte da den kjente anis-likøren, som ikke har annet til felles med absinthen at den opaliserer (blir matt) ved tilsetning av vann. Navnet absinth kommer fra urten arthe mesia absinthum som ble flittig brukt i medisinen. Tyskerne laget en medisin til bruk mot ulike innvollsormer, såkaltever mis. Medisinen ble kalt wermut! Da italie nerne skapte drikken vermut, inneholdt den følgelig en liten dose absinth. Nok et eksempel på hvor kort veien var (og er) fra medisin til nytelsesmiddel. På norsk heter denne samme urten malurt. Navnet skyldes at den i Skandinavia ble brukt som middel mot møll, mal på svensk. Legenden sier at de franske impresjo nistene drakk absinth før de gikk løs på lerretet. Og den som ser et impresjonistisk maleri vet da hvordan virkningen av denne drikken kan være. I prinsippet absolutt dø delig i ren form. Menn tilsatte vann fra en viss høyde over glasset for å kontrollere fargetonen, og det sies at kvinnene, som ønsket en søtere smak, tilsatte vann gjen-

G» UNITED INTERNATIONAL PICTURES i

t Ej

JACK LEMMON

TED DANSON

' Éili

Den som tror man kun lever én gang, har ikke mett...

wjACiGoiiai™ i§i§ '”"s.fsr1 '“» GffiDAiGOLDBEIG JrI INTERNATIONAL PICTURES

SE DEN PÄ KINO

b®

auni ' versaipictum~

NATT&DAG nom en sukkerbit. Ni av ti venner som i dag skryter av å ha drukket absinth er en ten lurt opp i stry eller så lyver de. Mezcal produseres i Mexico. Den er ikke å få kjøpt på polet, og mange tror år saken er at den inneholder mescalin. Sorry, folks, det er en myte. Årsaken til mytedan nelsen er denne enkle: Aztecerne, som be gynte å produsere denne drikken, og dens slektning tequila, benyttet saften fra en kaktus de kalte mezcal, i dag bedre kjent som agave. Amerikanerne trodde (og håp et?) eller misforsto og trodde det var saften fra mescal-kaktusen, som virkelig inne holder mescalin. Særlig på 60-tallet, da rus-behovet eksploderte, fikk denne for vekslingen og myten stor utbredelse. Egentlig er mezcal en dårligere - og billi gere - variant av tequila. For å hjelpe salget begynte enkelte produsenter å legge en orm, som lever i kaktusen, i flaska (con gu sano). Legenden vil ha det til at den hallu sine virkningen blir ”bedre” om en avslutter drikkegildet med å spise ormen. Både Tom Skjeklesæther og Jørn Hoel (for å nevne noen) er kjent som dyrkere av mez cal-myten. Polet har i dag et tequila-merke i hyllene, José Cuervo. Kjennere holder en knapp på Herradura som fins i tre varianter. Tequilaen nytes enten bar eller i en coc tail. De usikre tequila-drikkerne roter noe aldeles hjelpeløst med sitronbåter og salt bøsser og får som regel ødelagt alle smaks løkene før de nipper til selve drikken. Prøv den ren og bar uten dikkedarier neste gang. Margarita og Sunrise er de mest kjente coctailene, og særlig Margarita har fått stor utbredelse i deler av det norske rock emiljøet. Oslo-rekord (og Montreaux-re kord!) i antall drinker uten stopp innehas av Yan Friis (Det Nye) og Tor Milde (Logo, Topp, Beat, Søren osv.). Salget av tequila i Norge er økende. Vo lumet er lite, men det dobles årlig.

Når kroppen tar revansj Dagen før var verden vidunderlig. Dagen etter er det mest helsvart og komplisert. Hva hender egentlig med hjernen ”dagen derpå”? Og fremfor alt: Går det an å gjøre noe med saken?

t ekst: Lars Nylin

som så mange lider av. Men som likefullt forblir übotelig århundreder Hangover. etter århundreder. Denne medisinske gåten Allerede i sitatordboken står det at "Den lykkelige gir man sterke drikker, og vin til dem som har en bedrøvelig sjel.” Men in gen gir noe svar på hva man gjør dagen et ter trøstens dråper. Egentlig er jo ikke problemet uløselig. Det vil si: Dersom vi drikkere fulgte visse råd. Dersom. Det er'det som løsningen. Men finn den festdeltager som som un ngår å drikke i røykfylte rom. Som er er nøye med å bare drikke på proppmett mage hele kvelden. Som viker unna røde vi ner. Som vel hjemme i leiligheten hiver i seg fem liter vann, en skje salt og to globoider. Og som til slutt tar fatt i den eneste konk rete motgiften: Ren oksygen! Nei, dessverre er denne festdeltageren

ennå ikke født. For når man trenger det som mest, er det minst trolig at sliké vise råd har blitt fulgt... Apoteket gir deg ingen hjelp. Der sier en kvitrende stemme ”Nei, noen medisiner kun mot bakrus har vi ikke, men forsøk med et væskeerstatningsmiddel om krisen skulle bli verre!” Ikke har vi tilgang til alle de ”vidunder midlene” som selges ute i verden heller. Men selvfølgelig har menneskers sunne fornuft latt seg mobilisere rundt et sådant gigantisk problem-kompleks. Du kjenner klassikerne: Rå egg blandet med hvitløks salt, fruktjuicer, yoghurt og pepper (bare, synet av dette gastronomiske misfoster kan skremme deg til livslang nykterhet!), de legende karbadene, de forfriskende lange spasérturene. Men problemet er der som regel likefullt: Hodet vender snart tilbake til å være en ork anens øye av verk-eksplosjoner og grense-' i løs angst. Hva du har gjort med ditt arme legeme er altså medisinsk sett like uforklarlig. Klart at du lider av væskemangel fordi nyrene jobber på spreng. Like klart er at hjernens blodkar er utvidet etter angrepet fra nedbrytningsprodukter - vanligvis ace tyldehyder og acetater - som jobber med alkoholen i blodet. Men ut over dette er det mye uvisst rundt dette kroppens pansers lag mot dåren som har mishandlet .den.

MED HØY KREDIBILITET

BOURBON, DENNE WHISKEY-SORTEN FRA Bourbon County, Kentucky, USA, ligger også temmelig høyt på kredibilitetslistene. Danske Klaus Rifbjerg skriver i ”Oper aelskeren” (1966) om et besøk på Conti nental Bar i Oslo: ”Av uforklarlige grunner hadde jeg be stilt Bourbon til meg selv - nei, ikke ufork larlige, Amerika ligger bakom med sitt sentimentale snobberi. Jeg har ikke noe imot Bourbon, men denne aftenen kunne ikke baren oppvise annet enn Four Roses, et vulgært merke som jeg aksepterte, siden kelneren sto der med flasken og beklaget at de hverken hadde Harper’s eller Old Grand-dad.” Idag, 24 år etter, opplyser bartenderen på Continental at såvel I.W. Harper som Old Grand-Dad forlengst er borte fra Polet. Men de har både Jim Beam og Jack Daniels, sier bartenderen elskverdig - uten å innse tabben. Jack Daniefs er ikke en bourbon. Jack’ern er enTennesse-whiskey, som i motsetning til ekte bourbon gjen nomgår en ekstra kullfiltrering etter destil lasjon. Ved siden av OF Grand-Dad er Maker’s Mark et navn å merke seg blant bourbon flaskene. Jack DanieFs er nevnt blant Tennesse whiskey’ene, men ha i mente at flaggski pet i familien bærer det fulle navn Jack Da nieFs Old N0.7 Black Label. Mens mais er hovedingrediensen i bour bon, er rug råstoffet i den i Norge mer uk jente Rye Whiskey. I hjemlandet USA kan du risikere å bli servert Wild Turkey når du ber om bourbon. Men dette er altså en Rye, og vel verdt en smak. ”110 PROSENT ALKOHOL”

FØR VI FÖRLÅTER USA, ILER VI TIL MED nok en oppklaring og avmystifisering. Det er ikke få USA-besøkere som kommer hjem og beretter henrykt at de fikk kjøpt whis key og vodka med et alkoholinnhold på nærmere 100%. Det er tre ulike betegnelser for alkohol styrke. Den amerikanske ”proof”, den en gelske ”proof” og den europeiske, som heter Gay-Lussac (GL). I Norge bruker vi GL-målet, som også blir standard i EF og som britene skal innføre. Forholdet mel-

lom disse tre kan være trøblet å regne ut, men det vises greit hvis vi tar utgang spunkt i en flaske som på norsk har 40 %. I USA blir det 80% proof, det dobbelte, mens det i England blir 70%. Vær obs på at dette gjelder originalflasker fra sine re spektive hjemland. Flasker som er tappet for eksport skal merkes etter systemet som gjelder i salgslandet. WHISKY OG WHISKEY

FRA AMERIKANSK WHISKEY TIL SKOTSK .whisky og noe irsk whiskey. Whisky var opprinnelig grain-whisky. The High landers brente denne brutale drikken og elsket den. Først da drikken ble en indu stri og en eksportvare av rang, kom kravet om å dempe smaken. Blended whisky opp sto ved å mikse grain- og malt-whisky, som er den andre originale whiskyen. Ren grain er i dag nærmest umulig å oppdrive uten for Skotlands grenser, mens maltwhisky stadig vinner nye venner. På Polet er Glen fiddich den beste maltwhiskyen, men skot tene vil nok mene at The Glenlivet (12 år) er ”the granddaddy”. Av skotsk blended må vi skille mellom flaske og bulk. Velkjente Ols Smuggler og Vat 69 var begge eksportert som bulk og derfor billigere så lenge de var å få på Polet. Blended whisky på flaske deles i tre ka tegorier: Premium, Super-Premium og Ul tra-Premium. Kjente i første kategori på Polet er BelFs Extra Special og Johnnie Walker Red. Chivas Regal og Johnnie Walker Black Label tilhører Super-Premi um. Dessverre fører Polet ikke Ultra-

Premium, der Ballantine’s 30 Year, Usque bach (!), Chivas Royal Salute og Johnnie Walker Swing er enerne. Irsk whiskey, som Hemmingway avs lørte manglende kunnskaper om, er stort sett eksportert som bulk og tappet i motta kerlandet uten at det forringer kvaliteten. Irerne nekter å kalle sin nasjonaldrikk ”blended”, de sier den er ”vatted”, men i praksis er det samme sak. Polet fører kun John Jameson og burde ta en nærmere smak på merket Powers. Av original irsk på flaske er Old Bushmills Black Bush en eren. Whisky lages i mange andre land. Spansk whisky er ikke ille, men det er japa nerne som også her har hatt størst suksess. Merket Suntory sprer seg i samme takt som japanske biler. Det totale whisky-salget i Norge har holdt seg konstant på noe over to million er liter, hvilket er en tredjeplass etter drue brennevin og vodka. Av ”skikkelige”' whisky-merker, Upper Ten ikke medreg net, er Ballantine mest solgt i Norge til tross for at salget er halvert sammenlignet med 1981.

Men det forskes stadig i emnet (seiv om forskningsarbeidet synes å ha skaffet skan daløst dårlige resultater!). Og visse interes sante funn er blitt gjort. Noen eksempler: UNNGÅ Å DRIKKE SAMTIDIG MED AT DU SPISER KINAMAT PÅ FASTENDE MAGE. Da risikerer du å bli rammet av en forsterket utgave av det som kalles "kinarestaurant syndromet”. Natriumglutamat i kinamat ut vider nemlig også blodkarene. Blandt 30 prosent av befolkningen i en slik utstrekn ing at en lett hodepine kan oppstå bare av maten... UNNGÅ RØDE VINER. Fremfor alt Burgunder-viner og Californiske ditto. Den høye histamingehalten kan være ! forødende for en følsom skalle. DRIKK KAFFE, TE ELLER COCA COLA DAGEN DERPÅ. Men maksimalt det som tilsvarer 2-3 kop per kaffe. For ellers oppstår lett ”koffein- _ hodeverk". NØY DEG MED ÉN DISPRIL ELLER GLOBOID. For den kurerende effekten er ikke propors jonal med antallet, av samme blodkarsutvi dende grunner som nevnt ovenfor... Det skulle være omtrent alt. Ikke rart kjerringrådene er like mange som antallet festdeltagere man har i sine omgivelser! Noen spiser et berg av sjokolade. Andre (til og med ”hobby-vegetarianere”) propper i seg skred av grillbiff, kylling, pizza, ham burgere og pommes frites. Så har vi selvfølgelig skolen som sverger til motangrep. Det tenkes selvfølgelig på den herlig idio tiske ”reparereren”. For hvordan møter man bedre virkningene av 20 øl, tre rødvin og et halvt dusin Martini soda med restene av de samme drikkene? Men dessverre, som vi alle vet, kommer den dagen da kampen må stå. Så får vi nok heller leve med denne ”fra asken til il den”-situasjonen. Og nå har det bare blitt snakket om den fysiske smerten. For det blir sjelden bedre at disse lidelsene påfal lende ofte suppleres av fragmentariske po laroidbilder av ”bedriftene” man gjorde kvelden før. Da forvandles den fysiske smerten, svet tingen og spasmenetil minimale problemer. Men det ryktes om at et medisinsk ”anti hangover”-middel bare finnes noen år inn i fremtiden. Så man kan jo leve på håpet.

lige faktum som de fleste ikke oppdager før dagen derpå, etter for mye drikke. Ei kefatene bidrar til den fortsatt uoppklarte prosessen som forvandler den udrikkelige unge konjakken til en Rolls Royce i bars kapet. Kanskje ikke tilfeldig at de beste ei kestavene kommer fra skogene i Limousine... Ellers er det dette å si om den edle drikk: Frankrike har meget strenge, for ikke å si rigorøse, bestemmelser om produksjonen. Den enkleste måten å finne ”sitt” merke på er ved smaking som er og forblir en høyst personlig sak. Glem alle betegnelser som VO, VSO og VSOP, de er bare kon struert for å tekkes britene. Ordet Napo leon på etiketten betyr null og niks. Salget av konjakk i Norge er svært lite, på grunn av prisen. Når Morten Jørgen sen i romanen ”Sennepslegionen” bekla ger seg over at det bare er de rike som kjøper Remy Martin på Polet, så tar han sørgelig feil. De rike kjøper Remy Martin og andre gode merker på taxfree i utlan det. På polet går det i underkant av 100 000 flasker konjakk totalt i året. Kjøperne er oftest de som ikke har råd eller anledning til mer enn én utenlandstur i året.

FRA FUSEL TIL KONJAKK CONCORD SUVERENT På TOPP

SOM MED WHISKY-MERKENE ER OGSÅ KON jakk-merkene et sant villniss. Og i likhet med whisky er konjakk et forurenset destil lat med dertil hørende nytelse og påføl gende hodeverk. I prinsippet inneholder konjakk (som whisky og brandy) slaggstof fer som fusel. Men den mektige aromaen og bouqeten dekker over dette ubehage

VEIEN TIL DRUEBRENNEVIN, ELLER BRAN dy, er ikke lang, og her er nordmenn godt kjent. Franske Concord er det mest solgte merket uansett brennevinstype, og på en god annenplass kommer Eau de Vie. Til sammen selger disse to merkene like mye som alle typer whisky tilsammen. Person-

NATT&DAG

LOUHflfllK

Hver sitt favorittdrikke. Hver sin lysløype. Og hver sin strategi Tre seriøse forteller her om sitt løp. HERMAN WILLIS, SKRIBENT/ FORFATTER/JOURNALIST. ”Forsvarlig Fyll er ingen enkel sak, og Sørpings med Stil er enda vanskeligere. Her følger en oppskrift på begge deler, og så er det opp til den enkelte hvor høyt man vil legge lista. La oss si at det er fredag, og klokka er nå hva den måtte være når folk er ferdige på jobb. Livet kan begynne, og et liv uten børst høres ut som miserable greier. Sving derfor inn staneren på hjørnet og hank inn et försvarlig parti i skatteklasse 2. Begynn med grunning idet du plasker ned i godstolen. Følg så opp med företeelser som kan holde hormonene i sjakk noen timer fremover. (Seksualdriften har nemlig en lei tendens til å virke avsporende på seriøs suping. Folk som ellers er både stødige og fullt tilregnlige kan erfaringsmessig bryte opp fra det fuktigste nachspiel om ikke driftene holdes i tømme.) Nå er du klar for noen ytterligere øl, (fem, seks), og svinhøy avspilling av Faith Bo More eller Led Zeppelin. Dermed er du i siget. Grunnlaget er der. Du kan nå vippe ut døra, nynnende på et av Jokkes mer spirituelle refrenger (f.eks. ” øl-øl-øl-øl-øl øl-øl-øl-øl-øl-øl-øl-øl ”) og pense deg inn mot nærmeste Happy Hour. Borte i dumpa på Ny York (det heter det) finnes en kjeller som opererer under 20 bols. Litt høyere er det i Rådhusgata, og Bogstadveien er overdyr. Gå etter prisene så tidlig på kvelden, det bidrar til godt selvbilde. Midtveis i kvelden er du klar for SchQushallen (uttales sjjummfjshallen av visse stamgjester) hvor du unngår lang

v,< v. .;//• "T..Y \ v

lig favoritt er spanske Juan Carlos III. En skam at Polet bare fører Parada. Ikke en gang Fundador er å få kjøpt i Norge. SHIZNENNYA VODKA

VODKA HETER EGENTLIG ”SHIZNENNYA vodka”, og betyr (selvfølgelig) livets vann. Takket være markedsføring innrettet på unge, festglade, nokså-rike mennesker, har amerikanske Smirnoff blitt en vinner i hele den vestlige verden, også i Norge, der merket ligger på tredjeplass med et salg på opp under en million liter. Det var Stalin som solgte rettighetene til Smirnoff-merk-

venting på neste øl. Derfrå går det med drosje til det ville vesten; dvs. Cruise og Bitch Club (?), eventuellt PalaceAVater front. Gode drikkesteder alle sammen, musikken er bra, og så var det der med damene. På dette tidspunkt er det at det gjel der å unngå blind vold. Vær derfor fleksibel, hvilket innebærer sånt som å stjele/ bomme fra sidemannen i stedet for å lage vrøvl og spetakkel i tilfelle man by tter fat idet du når dis1 en. Kons på drik kinga, så vil det helst f x godt. Så er det jævlig or. å gjøre å passe klok ka. Sørg for å komme deg inn et sted som har åpent til halv /ire. Hvorfor det er siste frist for skjenking er et mysterium på linje med sirkelens tredeling, men se så om det ikke finnes steder som setter i gang ved dette leite. Spor opp noe sånt, drikk enda mer, ta drosje hjem om morningen, legg deg på stigende rus (gir en mer kompakt hangover, og får den første pilsen til å smake svært meget bedre når du våkner). Prøv å sove til Dagsrevyen, da du er klar for verdens djevelskap og en ny runde på byen. Eller få med deg tippekampen i til felle Bayer Leverkusen skulle dukke opp.” VERA B HALVORSEN, LEGE/SKRIBENT. ”Glem Nutrilett og o.b.! Champagne er tingen for oss mer vellykkede og fete som vil gjøre minusdager til plussdager. Det regner i Bogstadveien, opptil flere banklån har forfalt og vårens lønnsoppg jør kommer sikkert til å bli vanskeligere enn noensinne. Jeg kommer sliten hjem etter en lang natts arbeid og synes jeg har fortjent i det minste en ledig parkerings plass. Jeg blir selvfølgelig ikke bønnhørt,

.../v'V v^\\i

"Naarjeg erfiuld, erjeg en dødsseiler!! Men ædru, et ganske almindelig vrak.” Olaf Bull et til amerikanerne på 30-tallet. Den berømte og beryktede engelske rockskribent, nå forfatter av ”sex & shopping”-romaner, Julie Burchill, tok for noen år siden et generaloppgjør med våre

og må traske gjennom halve byen for å komme meg hjem. Det er da jeg står overfor to muligheter: Trøstespising eller en flaske Dom Perignon. Før jeg har fått på meg tøflene, har underbevisstheten tatt valget, og jeg legger en dyrebar flaske i fryseren. Jeg slår på nitimen (jobber om natten, vet du), blir dypt deprimert, men greier å komme meg nogenlunde ovenpå ved å vaske kjøkkengulvet. Jeg må ha en dose aviser, tar turen innom minibanken, treffer Christian i køen og merker at hormonene sirkulerer i dag også. Med Dagens Nyheter, The Independent, Dagbladet og en flaske Balancid i bæreposen, tror jeg det kan bli en bra dag. Etter en halvtimes kjøling er eliksiret mitt akkurat passe temperert til å inntas nedsenket i varmt badevann med avisPr til. Tro nå ikke at jeg ikke har overveiet andre flytende stimulantia ien sådan ko.sestund; men edel cognac føler jeg meg grusomt gammel av, whisky gjør meg asosialt lesbisk, vodka blir jeg stram i ansiktet av, sherry assosierer jeg kun med snøfonner og motorstopp. Og rødvin fører meg inn i uendelig tiltaksløshet og odontologiske samvittighetskvaler. Bare champagne er for meg diamanter i flytende form. Diamanter som gir meg et øyeblikkelig kick som lufter ut gammelt tankegods og gjør mine nevroser akkurat passe akseptable. Champagne i badet forvandler hjernen min til en filial av MTV: Jeg får hodet fullt av musikk og ser for meg den ene videoen etter den andre med middelaldermunker som sitter og eksperimenterer med høyeksplosive flasker mellom bena. Etter et par slike videoer, nok nyheter og en halv flaske Dom Perignon stikker jeg ut

drikkevaner. Hennes konklusjon var at whisky blir drukket av menn som forsøker å bli menn, at gin blir drukket av menn som ønsker seg andre menn, mens vodka martini blir drukket av kvinner og menn som ønsker hverandre. Hun beskrev vodka martini som den kaldeste, reneste, cooleste drikken av alle. Vel, den som vil ødelegge den absolutt beste vodkaen, må gjerne mikse seg en vodka martini av Stolichnaya. Rom vil få en renessanse på 90-tallet, og det samme vil gin, denne engelske drikken som ble laget etter mål av hollandsk gen ever, men som smakte så ille at den måtte druknes i einer for å bli drikkelig. Så la oss gå tilbake til vodka martini og andre martinis iet forsøk på en kultivert oppsummering av denne turen gjennom brennevinets historie og typografi. Martini er en coctail, en gruppe drinker med høyst ulikt innhold og kvalitet. Bare navnet coctail - hanehale - vekker undring. Myten, og det er mange myter knyttet til alkoholiske drikker, sier at en amerikaner stilte nettopp dette spørsmålet til en barkeeper på Waldorf Astoria. Han fikk til svar: ”Drink it, and you will find the rooster’s feathers growing on you.” Coctailene deles i tre grupper, long, medium size og short. De mest kjente long drinks er Tom Collins og Gin Fizz. Den gamle norske drammen pjolter, må regnes som en long drink. I mellomklassen finner vi ulike ”sours” og ”slings” der kullsyreholdig blandevann er redusert eller helt kuttet ut. Whiskey Sour og Gin Sling er to travere.

og kjøper hårgelé på tilbud, et Nina Ricci undertøysett av spindelvev og et par ui motståelige silkestrømper. Jeg lar være å betale strømregningen, sprader en tur i Ul levål Hageby og skjønner meg ikke på Jo han Borgen som aldri skrev noen ode til champagnen. Av å spasere blir man som kjent svært edru, og jeg går raskt hjem og tar for meg et par poster på selvangivelsen før jeg igjen føres ut i fristelser. Jeg nyter min Dom til bunns, går ut igjen, treffer Ed vard på hjørnet av Holtegaten, blir akutt forelsket og vet jeg kommer til å drømme om virile benediktinermunker i hele natt.” ALAN TORGERSEN, NATT & DAGS øLEKSPERT ”Noen timer før jeg skal ut, hiver jeg in npå cottage cheese, yoghurt og andre melkeholdige produkter som preparerer magesekken med et beskyttende lag. Et terpå heller jeg innpå en genever, for lik som å forberede kroppen på hva som kommer. Deretter er det tid for et glohett bad, etterfulgt av en iskald dusj, en iskald ol og to Gericomplex (ginseng og miner aler) - mens jeg venter på en bil. Ute prø ver jeg å slutte med drinker klokken to om natten. Og blant drinkene har jeg to favor itter: Bloody Mary, som gir kroppen et ør lite kosttilskudd, og Gin Bitter Lemon, som både gir kroppen fruktsaft og kinin, Etter klokken to er det viner og øl. Og før jeg legger meg, prøver jeg åfå i meg minst én liter XL1, et par smertestillende og en Gericomplex. I kjøleskapet har jeg meier ienes riste-milk-shake klar. Skulle likevel bakrusen komme, er det bare å gjenta hele drikke-programmet.”

De shorte er de egentlige coctailene: Dry martini, vodka martini og Bloody Mary. Martini-navnet stammer fra en bar tender i New York, Martini di Arma de Taggia. Den klassiske tørre består av 3,7 deler gin og 1 del tørr vermut. Winston Churchill hadde sin bestemte mening om hvordan drinken skulle lages: Hell tre de ler gin i glasset og før korken fra vermut flasken over glasset, James Bond, derimot, ønsker sin tørre martini ”shaken not stirred” som er den fe minine varianten med opphakket is. MORLALSKE OG UMORALSKE UTSIKTER er det håp om et større utvalg i Polets hyller slik at de norske Concord-va nene kan endres fra bælming til nytelse? Skal vi tro Vinmonopolets Arne Halvor sen, er svaret nei. Polet har ikke råd til for mange hyllevarmere, som han sier. I 1937 førte Polet nærmere 70 ulike sorter konjakk., I dag er det 15 merker i hyllene, Neste år trolig færre. Håpet ligger i EFs in dre market og 1992 når tollbarrierer brytes og avholdsfolket vil komme til ågå amok ved tanken på at Vinmonopolet har utspilt sin rolle og at Kari og Ola kan reise til Paris og kjøpe sin egen konjakk og ta flaskene med hjem uten å bli flådd av tollerne. Trøstenmåværeatprodusenter,grunnet nedgangen i brennevinshandelen, er i ferd med å pønske ut lett-brennevin. Tanken på en lett-konjakk til den koffein-frie kaffen kan kanskje berolige moralistene. Men hva med nytelsen? Den er fortsatt ingen spøk. Det er sikkert.

"• j .‘

V1- ||m i

Ä t , Wåi i msåM W W

i§||

1f /.V'*'* : ' -V/. ftv* vy -f,.?' 1 " /V'r ; "i-v-;'.f:^. ’-:S r: ’ ;:^' i", ;> I

"%>,

”

11tf r t Hl

:•- jaBBfejfe&: -.

JÉjlpf ,

.**«' ' «*#*•’

,-ä-

x ,;Ja«fcllL

Ä:,,

t y >

'-: .-*1 1

ISPII

Hot Gossip denimjeans i brun, rød og sort kr. 298.-. Creem denimjeans i sort og blå fra kr. 198.-. Skinnvest i nappa og semsket kr. 398.-. I

HOS AMLSTEN

NATT&DAG

—

DIRIGENTEN

PÅ

BAGATELLE

INTERVJU MED ET PROFESJONELT MATVRAK

dyre og ganske eksklusive restauranten åpnet, Eyvind Hellström. Na Han var41litt 30 da den er han og over eneinnehaver av lille, Oslos hemmeligste spisested, forovrig det eneste i landet med en stjerne i Guide Michelin. Han synes det er "hyggelig” at gourmet er karakteriserer Bagatells som en av Norges aller beste restauranten men enda hyggeligere at stedct fremdeles eksisterer i beste velgående etter snart 10 år. Det har vært tøffe tider i bransjen. Av typen mange kommer og enda flere går. Eivind har enda et snev av arroganse over seg, tross sitt imotekommcnde vesen. Han har oppnådd noe og han vet nok hva det er

Eyvind: Vi er litt mindre sinte og arrogante enn før. Når jeg tenker på det i ettertid, forstår jeg ikke helt at vi turde. Én eneste treretters meny å tilby gjestene er jo ikke akkurat imøtekommende. Det var imidlertid slik vi gjorde det i begynnelsen. Menyen i dag er større, med fire-retters og syv-retters i tillegg til et lite knippe av åla carte. Men kvalitet heller enn kvantitet-jo storre n&d: Er det kokken i deg som snakker her, eller administratoren?

' ''llS |r ( *• y«

-/.'Hj.V

***£? jj|

fjrajl |fp U f Vp v

•. Ay •, -y*.

'v>~

‘*

men er helt uten nasjonalfølelse i produktutvalget. Det er ikke noe problem å få tak i gode råvarer, det er på vinsiden vi skulle ønske restriksjonene for import var færre. Det er dessverre -dyrt å drikke vin på restaurant, men slik blir det når vi som storkunder må betale det samme over disk som privatkunder. n&d: Bagatelle er landets eneste restaurant med en stjerne i Guide Michelin. Hva betyr dét egentlig - her i lille Oslo? eyvind: Mye prestisjemessig. En ting er at denne guiden betyr mye for reisende i

j;É|f 4M|ÉH * t^jÉB

; 'Ityy'

ÆKgb v' fl

i. \

Kopp Wr: .\

„*$***, _

t J fl

**&**-' I

n&d: Hvor mye tid koster så et måltid, sånn

spesielt forhold til dette med mat når man

,-^f^ÉB -Sv . X ' 'jfl N J* »| |t %|fl|I

flflk

jeg spiller mer dirigentens rolle nå enn tidligere, seiv om jeg fremdeles ogsajobberpa kjøkkenet. Men å være kokk er et hånd-

EYVIND: Enkelt regnestykke! Her er del 10 på kjøkkenet som jobber 10-12 timer daglig. Det er ikke masseproduksjon av mat som magefyll det snakkes om her, men mat som skal være sanselig - som skal kunne nytes. Det er ikke mange restauranter her i landet som lager virkelig god mat. Bransjen er dessverre i altfor stor grad blitt inntatt av business-mentahtet: Kvantiteten kommer før kvaliteten, og det like gjerne når det gjelder hamburgere som maten på spisesteder med en viss status. Ikke for å si noe vondt om hamburgere, det hender jeg spiser en seiv. Men det er ikke virkelig mat! I n&d: Det er en lidenskap dette med mat? Eyvind: Lidenskapja. Men også litt vitenskap. .Man skal vite en del om forskjellige

'ShH \JiBm

h.N

mmmmMÉåmmi I I

HHk

*v. 9 a

flkj ... Jfl HHHBHBHHHH ,, . .

HB. ,

’

9* f '

i m

’ • ’"r ’..

_/* ,. ;XØ ,4?9 ** '*A ??h;wN|§j byflfl^fll ;/

Ilte l

i «v

- I

XSX-

wmmmxMFF"fl flÆéfy •

>. '

ymøtmmrnmW*,

> *hf ,yjim -

I V

\ ‘

, Europa. Men også her hjemme vet de aller fleste utespisende mennesker at stjernen er en målestokk for kvalitet. Det er synd at ikke flere restauranter i Oslo har stjerne. Hadde vi vært noen i stedet for bare en, ville det gitt byen en internasjonal tyngde. n&d: Hva betyr det sa - egentlig - hva gjestene synes om stedet? eyvind: Enormt mye! Vi er ”arrogante” nok til å forebeholde oss rette til ikke å servere visse ting. Kalvesnitsel og gravlaks har vi

’\ \

*»*......, I 1

?Jp

i I .,, ill

, ikke, og det nytter heller ikke åbe oss sette det på menyen. Men vi gjør ellers alt for at de besøkende skal få et behagelig restaurantbesøk. Og da er det ikke bare maten som skal se bra ut og smake godt. Omgivelsene skal også være avslappende og komfortable, ikke minst når det gjelder service og kunsten å servere. Vår utfordring er folk som kommer hit og forventer noe. Det spørs om ikke innehaveren av Bagatelle også har forventninger - eller iallefall for-

o . håpninger. Spennmgen stiger alltid noen hakk i visse deler av restaurantbransjen når våren kommer og stjernefordelingen i Guide Michelin foretas. har ikke noen restaurant i Skandinavia fått to stjerner, og én må jo være den første, som Eyvind Hellstrøm sier. Med et smil som cover-up for ambisjonene. -NINANORDBØ 21

JT.^^s

- * v' Blililfo. ifl§i?

I fl»

W A jjflji Vi|| M 1 Ba

.MhÆLj

jj,

& W Æ.

-V,

•• '

.v<>

F A 1 S NORGE A S NORDÅSVN. 5, 1251 OSLO 12, TLF.

• I SBfcHH 9

" " "l~*'-o : *

A \sjilfi’ V

Vo :

•

' •-

9l OO --*

*" .

' -

•"

! I

.il

i»1

iWHKHUå

rJ 1

«|

’.y

** ÖI .

"æ

ifpl « Æ

fy Æ

' 7-, '

MH; / e^^-;ttfSr

rjÄ^--/s

c< ” <-"'

isÉft.-

-*vä

r-S?SS§llffi- £f§&S&t&éGäz*-

IMmé

%&?-* r^sMM®mBæSi- .-g,

pfe*,

. v,.

.,.

r '

-"-"' -c'-'

//:>$, 'W»;-

J?‘

r -

%r~ --

v : ,--'U -

G» UNITED INTERNATIONAL PICTURES i

Æfm- Jf ’ ,:§ !-'V A;

Æå dfek

, CjU-v

'-/\T, '-'$-\ Ø0$$ M-\J ,y

’

Jll||ipAAA - --M -

.;,

. %

«-fisÉ

[

-rrf

ÉP§|I

/MM

' '.

- ‘^!

pl ’V

ÉBSSIél ':g;V

| r

’%$ IjH k'"'X,'VV \f< „ A

;jÆt/l'fo S

£^4Sk> "'

•’*'*'

ifeilÉ

: . \Ä»%SkV/si

.,«§Jit

gbuhihi

Ätr -••.-*’•• Jlfe~ ~~ '

f 1

IPlI^IMl

Jgg|r

klMps!'

A I'*" £

3 &

i A

•* "r

t*j M? \

'aT

\° hms lt v':'.

' °' 1m 1

V* ' f

rl.^ i

i -

" £JSi|llPs-

ÆBBr

||l|k

ÆFeM S Æer «r JHb Æterøn ä;

S mw Æff Æy •# »- *•/

$&.

M*M JKa åjm jw»

*m Jgår ia|

•

f^vMA

æL må

•;:-.-.-ä.v

, '

' -

V-

;. : ‘ \

gfø.

jtfø*''

.jjtemBBLJ - f

'RBE3EF,£

• --fa-,

-UV?.

ä>v

:'Wk,

•

' -.'

•/, .

-'^y ••;.••.. ,

; _. v .-.u-v

:t -

'-''^t.v^a'.

- ;^'"

naaiiiM

t\1

!iiMmiii

ni nj

MBM

NATT&DAG

OPPGJØRET FASIT ROCKE-HØSTEN ’89 OG UTSIKTENE FOR’90

Høsten 1989 satset plateselskapene friskere enn aldri før på norsk rock. Det ble gitt ut rekordmange album. En rekke nye rock- og popnavn fikk platekontrakt. Inkludert band som inntil da hadde ført et uhelbredelig undergrunnsliv. Deriblant Matchstick Sun, Equinox, Morten Jørgensen og Spekkhoggerne, Sterk Naken Og Biltyvene og lte Små Kinesere. Det ble slåsskamp mellom banda om platekjøperne. Hvem vant? Og hvem tapte? Og ”que pasa” fremover? Tekst: Stig Holmer

platene til to helstøpte og talentfulle norske poprockband side om side i I NOVEMBER I FJOR butikkhyllene: DanceSTO WithDEA FERSKE Stran ger og Fra Lippo Lippi. Begge platene fulle av velklang og gode melodier. Begge nydelig produsert. Til nå har imidlertid DWAS solgt 177700 flere plater enn FLL. Hva skjedde? Over 60 norske band hadde LP-planer i fjor høst. Noen rakk ikke å bli ferdige med plata si før jul, andre fant ut at det ble for trangt om plassen, og utsatte derfor produktet til januar. Men en del uavhengige utgivelser kom til. Disse har solgt dårligst. Det kan forklares ut fra mangel på distribusjon og mangel på pen ger til PR. Men hvor mange forskjellige ut givelser er det i det hele tatt mulig å seige til den lille flokken ”norske platekjøpere” i lø pet av ei førjulsstri? Disse spørsmålene svarer de ansvarlige for de norske utgivel sene i de største plateselskapene på, i denne artikkelen. De forteller også om ut givelsesplanene for 1990, som ser ut til å kunne bli et like spennende LP-år som 1989...

Foto:Tandem

ILLUSTRASJON: TRUET ART

IRENE HEIERSJe

PER BSTMARK

PROMOTIONANSVARLIG, BMG/ARIOLA:

ARTIST- OG REPERTOARSJEF, CBS:

Din oppsummering av rockehosten 1989? Veldig fornøyd. Den brede norske satsinga har lønt seg for oss. Og så er det mer gi vende å jobbe med norsk musikk.

Din oppsummering av rockehosten 1989? - Det ble gitt ut for mange plater. Det ble for tøft for debutantene. Hvordan vil CBS satse i 1990?

Hvordan vil BMG/Ariola satse i 1990? -Friskere enn i fjor, hvis vi finner gode band å satse på. Hvor mange LP-utgivelser kan det norske markedet ta unna i lopet av feks. en høstse song?

MANGE PLATER. DET BLE

-Færre enn dem som kom i fjor. Mange druknet.

FOR TØFT FOR

Hva har overrasket deg positivt?

-Plata til Mari Boine Persen. Vi spilte den på et møte med de amerikanske og eur opeiske sjefene. De hylte av begeistring. Hun har også solgt bra, 13300. .. .og negativt?

-At Tindrum og Matchstick Sun ikke solgte mer. For Matchstick hadde vi håpet på 25 000. Er det blitt lettere å seige rock?

-Ja, det selges mer rock nå enn for få år siden.

”DET BLE GITT UT FOR

DEBUTANTENE.”

- Like friskt. Vi er ikke lettskremte. Hvor mange LP-utgivelser kan det norske markedet ta unna i lopet av feks. en hostse song?

- Ikke lett å si noe om det, bortsett fra at det er blitt vanskeligere å seige plater i det hele tatt.

Hva har overrasket deg positivt?

- At det gikk an å sprenge grensene for hvor mange plater noen trodde det var mulig å seige av en norsk rockeutgivelse. Dum Dum Boys har nå solgt 60 000! ...og negativt? - At Jan Bang solgte så lite. Er det blitt lettere å seige rock?

-Nei. Men det er blitt lettere å nå fram med kvalitet. Også kvalitetsrock, sjølsagt. AUDUN TYLDEN PLATEARBEIDER, SLAGERFABRIKKEN:

Din oppsummering av rockehosten 1989? -Større salg av- og interesse for norsk mu sikk! Hvordan vil Sktgerfabrikken satse i 1990? - Offensivt! Hvor mange LP-utgivelser kan det norske markedet ta unna i lopet avfeks. en hostse song?

-Ca. 200. Hva har overrasket deg mest positivt? Øystein Sundes voldsomme salg. Vi hadde regnet med 35 000. Til nå har han sotet 90 000! forts side 28.

NAT&DG

i i

«n

2. ASLAK NYGREN, Sister Rain 3. MADS DUE TØNNESEN, Sister Rain 4. JON HENRY DALL,

Men of Courage 5. UKJENT, Men sikkert flink.

' V 24.

7. OLA SNORTHEIM, Langsomt Mot Nord 8. JØRN CHRISTENSEN, Mercury Motors

18.

13. ØYVIND HANSEN, Mercury Motors

19.

14. RUNE NICOLAYSEN, Duckspin

20.

15. GUNNAR MO, Morten Jørgensen &

21.

Spekhogrn 2.

17.

NIA

LUNDBERG,

OLSN,

INGEBOR ARNE

Hitchoks

LIO

ANDREJ

NEB,

Chris

BREM

HolyT

Eriksen

ØVERB,

BECKSTRØM,

PÅL 3.

MORTEN 34.

JAN

35.

Age

MÅLØY, LARS

A AS, BJØRN

M Sterk

Naken

J &

S N KARLSEN,

Svart

EIDM,

PER 45.

IDA 46.

RAGNHILD

S 47.

HILDE

Klovn

Matchsik

RECKNAGL,

B J &

IVAR

VinC

Kraftensmbl

JACOBSEN,

43.

Biltyven M

DaVinc

Da DaVinc PETRSN,

SVEN 42.

JØRGENS,

WESTLI,

JARLE 39.

40.

Slepwakrs

LIER,

38.

41.

HELGAND,

GUNAR

Lilos Dog

BJØNES 37.

LIOS

ANDRES,

LEIF

UIV9 Lilos

Age De

36.0LA Orkest

Dog

WIDEBRG,

32.

KJERSTI,ables

SMEDLUN,

ØYSTEIN,

BENDICT,ables

GEIR

STÉENBRG,

JØRN

THOMAS

BERGN,TUnicates

. '

HolyTb

LARS

31.

TabIes

LARS

MAGERØY,Tunicates

23. Hitchopks

NAVLØS,

30.

12. SIGURD KØHN, Private Eye

BENGT

26.

29.

11. CARSTEN LO LY, Heavy Gentlemen

Tables STÄLE,

28.

10. IVAR VEREIDE, Heavy Gentlemen

s v

TaKIs

25.

27.

9. HELGE GAARDER, Kraftensemfalet

16.

TORE,

6. BJØRN HEMSEN, Lost at Sea

TflBF

Sun Matchsik

VESTABY,

Sun

LIND,

Mercuy

Motrs

Slepwakrs SARTEN, JOHANES,

M M

J & j &

S S

NATT&DAG

sr\ J

il*

:Ti

II.

. |:

48. 49.

t, Da Vtnci Funhouse

50. NILS BhANSEN, Men Of Courage

61. EVEN FINSRUD, Hltchcocks

RTEN BRENNE, Duckspin Brother to Brother 69. DAG UEN, Srolher to 8Vrother

78. PÄL BØDTKER K 79. RUNE GRØNN,TI 80* DAVID GURP**

62. ANNE DANIELSEN, Ducksplt# ,

70. QUINN PATTERSON, Holy Toy

81. CHRIS ERIKSEN, CEO

63. ANNE GRETHE PREUS

71. HERMANN WttUS, Sleepwaik.

56. HARALD WIIK, Money Talks

64. UKJENT, Men sikkert dyktig

72. KJARTAN, Dum Dum Boys

83. ASLAK DØRUM, Sleepwalkers

57.

65. UKJENT Men sikkert dyktig

73. PERSI, Dum Dum Boys

84.ESPEN OMDAHL, Steepwafkers

51. C.O.PLATOU, Meri Of Cotirage

59.

52. ULF KNUTSEN, Sister Rain

60. PÄL REINERTSEN, Funhouse

53. HANS BARN 54. SVERRE WIIK, Money Talks 55. BULLE, Matchstick Sun

HANSEN, Funhousd

ZIBÉLL, Hltchcocks

"WIWP1 *" **** *

82. ESPEN MINOREBØ, CEO

= NATT&DAG INAM&DAU ...og negativt? -Nja... Gleder og sorger de vandrer til ‘ hopes, er det ikke så det heter? Er det blitt lettere å seige rock? - Ja. Rimeligvis. ettersom flere rockegenerasjoner nå er blitt voksne og kjø-

-——

—=

. o . ..0Q 6ll6rP3 VRI* fipf VQI Uul

MARKEDSSJEF, WEA:

Din oppsummering av rockehosten 1989? -Bra! Folk kjoper mer norsk rock. Hvordan vil WEA satse i 1990? -Vi satser videre på de artistene vi har nå. Hvor mange LP-utgivelser kan det norske markedet ta unna i lopet avfeks. en hostsesong?

',’

~ F^a|Ba^^M

\ - .;. mO;PÉÉb|P^: "' -y~ BBBfBBBMIÉslferifei. g -v11 '' =• -

§j . 1BB| ,"' fi: j

-jf 1'JI fig

Æ BBBl

”TRODDE ANNE GRETE PREUS SKULLE SELGE

Bengt Olsson og VolkerZibellfra tidligere Volk und Waffen, hersammen med søte Nina Lundberg. Sammen utgjør de nå Hitchcocks.

Skribent, rockgitarist/ogforfatter, rockgitarist/ ogforfatter, Hermann la seg sjar Hermann Willis Willis nekter nekter ååla seg sjarmere.

DIREKTØR, SONET: Ola Snortheim langsomt lengtende mot. ...et eller annet.

Din oppsummering av rockehosten 1989? -Oslo mangler et rockested der man kan gå å høre band, treffe folk og slappe av. Det er jævli lite trøkk i bransjen og på kon sertfronten. Hvordan kommer Sonet til å satse i 1990? -Vi er på offensiven. Vi har kjøpt Slagerfa brikken og 20% av Plateselskapet i Trond heim. De tre selskapenes profiler utfyller hverandre. Nå skal vi dra sammen for norsk musikk. Hvor mange LP-utgivelser kan det norske markedet ta unna i lopet av f.eks. en høstse song? -Det gikk tregt i host. Jeg onsker meg enjev nere fordeling utover året. Forsommeren for eksempel, er helt krise. Da er det ikke en

”OSLO MANGLER ET ROCKESTED DER MAN KAN GÅ Å HØRE BAND,TREFFE FOLK OG SLAPPE AV. DET ER JæVLI LITE TRØKK I BRANSJEN OG PÅ KONSERTFRONTEN.” kjeft som kjoper en eneste plate. Noe som har overrasket deg negativt? -At De Lillos bare solgte 18 000, og ikke over 50 000, som vi var sikre på. Det var fordi plata kom ut på forsommeren, i april. ...ogpositivt? At Øystein Sunde og Dum Dum Boys har solgt så mye. Flott å se at kvalitet selger. Er det blitt lettere å seige rock? -Ja! Ekte vare selger bedre nå en noen gang!

fe-., :U iMi |p \»

Jan Dalen delvis skjult bak hattebremmen til Ingeborg Magerøy.

Jj|

WHR ' .

::fe

'' ' : .:: . . ;

"Hjernen eralene”.

Morten Jørgensen hentet gladlig utflytendefødepå Natt & Dags re gning.

fff 3 JBpfV

BT..

Persifra Dum Dum Boys og Chris Eriksenfra sitt eget orkester.

Jan Bjerkfelt sammen med Dum Dum’s Kjartan og Persi, Pluss Aslak Nygren.

IVAR DYRHAUG DIREKTØR, NORSK PLATEPRODUKSJON:

Din oppsummering av rockehosten 1989? -Vel, det var det året krisa innhentet plate bransjen. Men vi kom smertefritt gjennom. Hvordan vil Norsk Plateproduksjon satse i 1990? -Muligens på et par debutanter. Og på barnekultur... Hva har overrasket deg mestpositivt? -Historie har aldri vært min sterke side... Men at Øystein Sunde, Tre Små Kinesere og lignende tøffog hjemmeavla musikk selger mye, det syns jeg er fint. .. .og negativt? -Henning Kvitnes’ Little Eden hadde solgt mer i normale tider for bransjen. Den siste LP’en var bedre enn den forrige. forts side 32... 28

: «røSSpg? JjgSaSm' 3 i||§p?§§k

'•'ik

JäMgrafåF -' S, ''-*&& , dJgfHHBHSBBBH

•

Marius Mullerforbanner seg over å haforlagt solbrillene ifotostudioet.

:• '

'. ' :'.] /". ;

•'•• '"•.

' /'

% fl?

i i

'.'

•" •'

Traverne Per Vestaby og Helge Gaarder mimrerfornøyd over det glade 50-tall.

Lars Beckstrøm idet hanprø ver å gjemme unna en av sigarettpakkene Camel hadde sponset oss med.

. . ' '. "" ' " ' : : ' - :' : • . :.... : : . ::

". :

• .

• ''

.....,.:.

•''.' :

. . ' . .'

' ' ....'

is A -WL f>r* J* %J\ x***0'

• **

\ m ||S . 'jk

— Æ -J«nHHK fr.'-. '§K? -mk ,.JK. ''TnrjPlfr »*? V ' ,J§ ä-' • ;KB. tJMJMBBI Kr JboHv « E;-J aBk.,

. . • .*»?••••" I 1

i S '

i 1

AS* I llssftL -

\ Hj I 1 :v%fe? H»

ft ' 9k.: i .ipp§

lr '""'

\' -i iir^iiiHpy1

....,::«[ m ' \

*§

Wfflk

% \ \ % %1 m '^JÉl

', ' r K - , BHHH i «jp|, *iåm ®! A -'

å..

\ '

' ' :.

”

;

t* 8.

ii**

\Vi, \ : :

*"7 .--.v-.'."-'-'"' .' .

MEXX NORGE A/S Sandakervn. 78, 0401 Oslo 4. Tlf. 22 90 50

: :

’ /

VIjp?' p.

J||||§| :

' '

' ‘

-,,

(u -c-.;

•

>|9h .V/:/

: •... '

”'

' •/•'••••.;•.

- '•

•

"v .".v/;

:' .

..• . '

-'v

'.: '

... '

;

-V-

-. : ;...

;• •

•

[

. .;. : .

*.. det smeller i skarpsindige replikker så det vil gå sukk gjennom benkeradeneJrafornøyde kinogjengere. ” (Per Haddal, Aftenposten) æ

-i v j &t-

n B8tt fe H m*

h.. *3 ø '<';. Jw Jl -. .

• np .•p'

»f s I in

tv**•

NÄTT&DAG = PETTERSINGSAAS ARTIST- OG REPERTOARSJEF, POLYGRAM:

PER THOMAS LUND VOICES OF WONDER:

DET ER I FERD

Din oppsummering av rockehøsten 1989? -Rockemiljøet har dabbet av. Det er for få spillesteder i Oslo. Hvorden kommer Voices of Wonder til å

_ ___ o lfAvec ebam em iiv MED A VORVoE r KAM EN N Y DnCITCflPMPQAQ iau i KUUlVCuCWEnMaJUli l

-pfferre egne utgivelser. Mer på import. Hva har overrasket deg mestpositivt? -Det er ingen overraskelse, men likevel det mest positive: Det er i ferd med å vokse fram en ny rockegenerasjon i Oslo. Folk i te nära som starter egne spennende band Trbngr er et eksempel. (Turboneger, altsa...) ...og negativ,? -Nei! Er det blitt lettere å seige rock? -Ja. Det er kommet en ny generasjon kjø pere også.

OSLO. FOLK I TENÅRA SOM QTARTER EGNE ® IAK I BH BuNB QDENNENDE RAND TRBNGR ER ET EKSEMPEL. -..NEGATIVT? -NEI!”

Seiv om Fra Lippo Lippi ”bare” ligger som åttende dårligste band på denne lista over de banda /artistene som har solgt minst, er de nok likevel den største skuffelsen. Med strålende kritikker i mappen, mye radiospilling (både i Sverige og Norge) og en LP full av vitterlig vakker musikk, blir det ikke lett for FLL og BMG og finne årsaken til det lille salget. Over raskende dårlig må en også si at 2 000 solgte for en ”medi ayndling” som Andrej Nebb og hans Holy Toy er. At Ab Und Zu har havnet som denne rockehøstens minstselgende gruppe, kan kanskje tilskrives det ”jazzkomplekset” frontfi gurene i gruppa, søsknene Giørtz, drar på. Ab Und Zu fikk jo også fremragende kritikker. ...og ”svartebørsplata” til Jørn Hoel, ligger altså på denne lista som et resultat av at den ikke ble trykket i mer enn 3 000 eksemplarer.

ARTIST

Hostens mestselgere UTGITT TITTEL

Dance With A Stranger To Kjekt å ha Øystein Sunde Return Straight Down the Line Little Eden Everyday Life Ola Uteligger Sorgens bar Blaff Raga Rockers Tindrum How 'bout this? Anne Grete Preus Høy sol, lav himmel Mari Boine Persen Gula Gula Backstreet Girls Party On Elm Street

DE UAVHENGIGE Et uoversiktlig antall lp’er ble i høst utgitt på såkalte uavhengige labefer eller på egne selskap. Disse utgivelsene mangler vanligvis både distribusjon og annonsering. De selges ofte bare i et lokalt miljø, eller av bandet sjøl, som får omsatt noen plater ute på spillejobber. Av slike uavhengige utgivelser som kom her i Oslo i høst, har Dog Age (Voices of Wonder) solgt 700 eks. av sin LP ”Good day”, Duck Spin (Fablos) har solgt 500 av sin ”Wake me when the moon comes up”, Chris Erichsens Orkester (CEO) har solgt. 1000 av sitt frodige album, og Blitz-miljøets egenutgivelse ”Blitz Hits” har suverent solgt ut opplaget som forløpig ligger på rundt tusen eksemplarer. JANUAR-BOOM! Det var en rekke av de utgivelsene som var planlagt før jul som av forskjellige årsaker ikke kom ut. Secret Mission satt og ventet så lenge på at Mick Ronson skulle si ja til å produsere dem, at når han til slutt sa nei, var håpet om å komme med under juletrærne ute. Andre valgte rett og slett å utsette utgivelsen, fordi det var så mange om beinet på platemarkedet på høsten i fjor. Alt dette har gjort januar til en uvanlig aktiv rockemåned. Av de platene som ble utsatt over jul, har nok Tre Små Kinesere gjort sterkest inntrykk på platekjøperne i årets første måned. 25 000 eksemplarer av plata deres rev folk med seg i løpet av de første fjorten

3/11 25/8 12/11 27/9 15/9 , 1/9 25/9 12/10 9/10 20/9

Hvordan vil Polygram satse i 1990? -Fem til syv utgivelser. Mer klarer vi ikke, så lenge vi krever av oss seiv at vi skal jobbe skikkelig med hver artist. Hvor mange LP-utgivelser kan det norske markedet ta unna i løpet avfeks. en høstsesong? -I fjor kom det for mange, sett fra et forretningsmessig synspunkt. Ideelt burde det gis ut grenseløst mange. Hva overrasket degpositivt? -Dum Dum Boys’ store salg. Flott! .. .og negativt? -At HolyToy solgte bare 2000. Er det blitt lettere å seige rock? -Ja. Interessen for rock har aldri vært større.

TITTEL

Ab Und Zu MissLead Contenders HolyToy Jan Bang Equinox Jørn Hoel Fra Lippo Lippi Teencats Ole Paus

Ab Und Zu Gentle persuation Contenders Dummy Cruise Missile... Frozen feelings Auf Wiedersehen Love will make you do things... The colour album Teddy boy rock’n’roll Stjerner i rennesteinen

SOLGT PR. 1/2 -90. 177 700 90 000 46 500 20 000 19 000 18 000 16 600 14 400 13 300 13 000

Din oppsummering av rockehøsten 1989? -Veldig positivt for publikum at det kom ut -Vel så mange plater. Men mange bra innspil n linger lingi har nok solgt mindre enn de nor malt mali ville, fordi folks penger ikke har strukket til. stru Hva har overrasket deg mestpositivt? -At norsk musikk plutselig har fått slikt solid solk fotfeste blant det platekjøpende pub likum. liku Og folks begeistring for artister som spill akustisk. spiller ...og .. .og negativt? -At ikke Ole Paus har solgt mer enn 6000. Er det d blitt lettere å seige rock? -Ja.

Høstens minstselgere UTGITT

ARTIST

(Norsk Plateproduksjon) (Slagerfabrikken) (CBS) (Norsk Plateproduksjon) (Plateselskapet) (Sonet) (BMG/Ariola) (WEA) (BMG/Ariola) (Polygram)

ULF JØRGENSEN LABEL-MANAGER, EMI:

10/11 15/11 20/10 12/9 14/9 18/9 13/12 30/10 1/9 0/10

SOLGT PR. 1/2 -90. (EMI) (NonStop Records) (EMI) (Polygram) (CBS) (BMG/Ariola) (Polygram) (BMG/Ariola) (Sonet) (EMI) 1

1050 1400 1950 2 000 2 000 2 500 3 000 3 500 4 500 6 000

Rankinglista over de mestselgende rockebanda/artistene som kom med plate i høst viser altså suveren seier til Dance With A Stranger. Og en fortreffelig 2. plass til Øystein Sunde. ØS er nok ikke vant til å bli kalt rock’n’roller, men vi får tro han likevel vil sette pris på at Natt & Dag har bragt på det rene at bransje folk syns hans ”Kjekt å ha” er noe av det mest rocka han har gjort. Det er nok heller ikke i rent få tilfeller at samme kunde har kjøpt både Raga Rockers og Øystein Sunde. De kompro missløse kan jo for øvrig kose seg med nettopp agas bemerk elsesverdige 6. plass.

dagene plata var ute i salg. Oceans Apart, Adrian Z, Go, Morten Jørgensen og Spekkhoggerne,Tables, BrotherTo Brother, Mercury Motors og Jokke og Valentinerne er alle band som skulle ha kommet før jul, men som i stedet har drys set ned nå i januar og februar, 1990-LISTA! Året som er i gang blir et solid rockeår, hvis selskapene gjennomfører de utgivelsesplaner de har røpet for Natt & Dag. Sonet stiller med den aller lengste re lease-planen. Øverst på den står Sterk Na ken Og Biltyvenes sterkt forsinkede LP ”Kom inn under senga gutt, jeg har en leke til deg”. Den skulle ha kommet før jul, men er nå satt opp til utgivelse den første uka i mars. I mars gir Sonet også ut en live-LP med Raga Rockers, og i november en ny studioLP med samme gjeng. Marius Miillers nye band Funhouse kommer i løpet av mars, og ny De Lillos-LP kommer i september, Kirkelig Kulturverksted skal gi ut Finn Corens nye' prosjekt ”A Full Moon In March” i mars. Det dreier seg om rock til tekster av den irske poeten William Yates. Slagerfabrikken utgir sin Dance With A Stranger-variant, Privat Eye, 2. mars, og Ottar Big Hand Johansen senere samme måned. Det ytterst lovende nye prosjektet til Jonas Fjeld, Lynni Trekrem og Knut Reiersrud, Tres Amigos, skal slippe fra seg LP i oktober, WEA skal utgi en ny LP med Septem ber When til høsten. EMI har et par overliggere fra før jul, Mona Lisa Overdrive

skal utgis i mars, bare de får bestemt seg for et nytt navn. De ligger nemlig i krangel med et tysk band som mener seg å ha enerett til dama. Ellers kommer Small Affairs, Bjørn Kul seth og Secret Mission til høsten. Jørn Hoel har generøst til hensikt å utgi en LP med ubegrenset opplag til høsten, det skal skje på Polygram. Det samme sels kapet skal også utgi en ny Stage Dolls plate etter sommeren. Matchstick Sun og Mari Boine Persen skal begge slippe nye album på BMG/Ariola til høsten.

Tunicates er oppløst, men i august skal Ingeborg Magerøy og Arne Berggren utgi et eller annet på CBS, hvis de klarer å finne på et navn til seg seiv da. Dum Dum Boys og Tre Små Kinesere kommer i henholds vis september og november.

w % « [ ,v-

. «$&*•,,.

- - •' •' .

'•

|g|g£g:

|BSiL;

" /'’ ‘ ,', p § 'rf » , ., ; ö @S$|§§3 $8 |); -’ iv &££gl 1 • 1 s .v‘ ’Æ

|g ;

||gf fgj j||

-, . fv MgpiSWWBWBMh-

l|j|j|g -

' -

jt ife

„., '

1 '

"l,i,Wiiii.il^;J^

Jb •\' • ’ * , *;-'v' •''}'C'iy*i1'-i; ’f1 ($ft!jsfe§ ®?

SM ? V-' .'A ; ** 3p- 3®^t5r$F*vÄ»VsSmMP . Js£S»®K i 1

v*/

v V*/.V .-"§||p* | pfefil§gj ?£*£:**

•' .'r| t V ' ''•U'.*- v,' “ ;*_? iisf

“-••

• sp PpjK t. '

£«t

.,‘, yvV X

i <s > j«A:&' laV.:«|EaP^.v-^a@r.i5 n^s^hVMSPMimiåy^^éKi^i^st^.^, —tiVwgffggiOSaHr. ’

vsW$ftøfBz

S >

NATT&DAG

lill

Vi har ham nå, svinet. Den respektløse, tanke tomme, selvpromoterende massen av velfrisert hår og moteriktige klær som fort satt er Jahn Teigen, etter et dusin år som Rikskjendis klasse A og AA (rikskjendis klasse A som gifter seg med en annen rikskjendis klasse A). Vi har ham nå, etter at tomsingen bommet på vår første avtale i Oslo (han gikk på feil restaurant - enda den var nedlagt!) og lot oss sitte og drikke Cola på Casino til vi ble kvalme. Vi har ham nå, klint oppe i et mørkt hjørne i en bar i Tønsberg. Tønsberg, ja og kelneren er vennligheten seiv og blir slett ikke sur over de lusne drikkepengene mine; tvert i mot han er like blid og henter en ekstra runde peanøtter til meg og ”Jahn”. Du kan liksom høre den h’en som på papiret bare står der og henger som det den engang var, nemlig et forsøk på ikke å hete Jahn, uten å bli så alt for eksotisk. Vi skal flå ham levende, skal vi - skjønt, vi vet ikke helt hvordan vi skal gjøre det. tekst:Hans-olavThyvold

slike intervjuoppdrag. Det hviler nemlig en mørk förbannelse over dem. Journalisten drives gradvis Etutnyttårsforsett burde være å slutte ta i en tilstand av tiltagende forvirring ved at og inter vjuobjekter han sendes av gårde for å slakte, partere og grille, viser seg å være hyggelige mennesker det ikke er noen som helst grunn til å fornærme, seiv mot betaling. Det er bare når du seiv ber, trygler om å få intervjue din favorittforfatter, popstjerne eller hva det måtte være, at ob jektet konsekvent viser seg å være av kategorien ”dritt sekk.” Dette er episoder av manisk forfengelighet og stormannsgalskap under tupert hår, historier jeg tenker å bringe med meg om ikke til graven, så iallefall til gamleh jemmet der de vil gjøre meg til et selvfølgelig midt-punkt ved canastabordet. jahn: Jahn. Det er et lett navn. Det blir liksom alltid Jahn her og Jahn der. nad: Skal vi begynne i Tønsberg? jahn: Vi ender jo opp der, uansett. Teigen harkjøpt tomt i Tønsberg, melder kjendispressen og denne gang har defaktisk rett. Han har et salig liteflir i den dype munnviken mens han tegner og forklarer byggepros jektet, delvis i løse luften, delvis bakpå barkartet. Det er like-

vel neppe nostalgi som trekker ham tilbake til barndomsbyen. Det er heller ikke grunn til å tro det skyldes prestasjonene til Teigensfavorittfotballag Eik, ha, ha, ha! (Eh... journalisten er bosatt i Larvik, red. anm.) jahn: Tønsberg var jo ikke noe blivende sted for meg den gang. Gutter som gikk med langt hår på seksti-tallet ble forsøksnegre for norske rasister. Det kan kanskje høres sprøtt, men det at jeg bokstavelig talt er blitt spyttet på av gode nordmenn - lenge før jeg kom i nærheten av noen form for berømmelse - har gitt meg en viss förståelse for hva som er ute og går. Når noen skarve tommer hår var ”anderledes” nok til å irritere frem et slikt sinne, hvordan har du det da hvis du er ”anderledes” på den måten at du for eksempel er mørkhudet? n&d: Hva hadde du for planer dengang, for 25 år siden, har karrieren gått etter oppskriften? jahn: Det er litt merkelig å sitte her og snakke om det nå. Tønsbergs første diskotek lå i kjelleren her og det var i den perioden umiddelbart etter at jeg hadde sett The Beatles på TV, var vel en fjorten år dengang. Vi fikk TV i ’63, det var Kennedy og Beatles det året. Da var det bare å spille i band og en aktiv idrettskarriere gikk fløyten. Jeg ville bli The Beatles når jeg ble stor, men jeg hadde aldri noen tanke på hva jeg skulle gjøre når jeg ble førti. 23 år var liksom gammelt for en popstjerne dengang. nad: Det ble helst oppfattet som litt samfunnsdestruktivt å spille i popband på den tiden? jahn: Åja, det var full pønk. Faren min var frisør... nad: Ødipalt opprør her? jahn: Det var vel det de fleste unge gjør i en periode av livet; det stikk motsatte av hva foreldrene står for. Men jeg gikk aldri bevisst inn før å gjøre opprør eller å bryte gren ser. Jeg gjorde bare det jeg ville gjøre og jeg kunne ikke se at det kunne skade andre enn eventuelt meg seiv. Jeg fylte ørene med Beatles og sugde inn inntrykk fra stumfilmer. Jeg går aldri lei av stumfilmer, du ser forskjellige ting i dem etterhvert som du blir eldre. Du forandrer deg og fil mene forandrer seg. Tilslutt var det et uforståelig element av opera oppe i det hele, jeg var oppslukt av operaene i TV. Men det var noe med det å stå på scenen, dét var mål et, uten tanke på hvilke konsekvenser det ville føre med seg. nad: Som at man blir kjent? jahn: På godt og vondt, ja. Jahn Teigens vei til berömmelsens tinder var lang og broget og gikk iførste omgang til hovedstaden etter at han hadde oppgitt Tønsbergbandet "Enemies”. jahn: Det var første gang jeg fikk høre atjeg hadde ødelagt min karriere, et evig refreng som har dukket frem hver gang jeg har gjort noe nytt. Men i Oslo ble jeg diskjockey, på ”Rondo”, som var stedet den gang. Sjef. Byens Konge, rett fra landet. Jeg hadde lært mye i Enemies, til tross for dårlig utstyr og ustembare gitarer. Det ble mange og lange pauser på spillejobbene mens utstyret ble reparert, og de pausene måtte fylles. Vi begynte å fortelle vitser, tulle og gjøgle litt improvisert fra scenen - og så lo folk av det. Da haddejeg lært noe vesentlig. Om musikk, om humor og om publikumskontakt. nad: Operaen, da? jahn: Opera har alt! Flotte kostymer, storslagne kulisser, kor, stort orkester, drama og gjøgleri. Jeg fikk ofte høre at stemmen min var sterk, operaaktig. Så da jeg var omtrent sytten år, oppsøkte jeg en operasanger og han fortalte meg atjeg hadde fått en gave jeg burde benytte meg av. nad: Han ville du skulle bli operasanger? jahn: Ja. Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke fulgte det rådet, det lå vel en slags * ** innebygget respekt for opera der, at det var noe for ”fine” 'i-< mennesker, hele atmos færen var på en måte fremmed. Men jeg var mye på operaen da jeg vokste opp. I stedet for opera ble det popband og utlandet. Jeg tror jeg var den første norske rockemusik eren som tur nerte i England.

WøA

TEIGEN A °

é" $ y <v

iÉÉi Wåmm ÆmM * mk

NATT&DAG

"The Red Squares”fra England ikke blant de navn som oftest forekommer i pophistoriske oversikter, men engang i tiden var de større en "Beach Boys”, iallefall i Norge. Unge Teigen, som på denne tiden i tillegg til diskjockeyjobben ar beidetfor det sagnomsuste ”Poprevyen”,forsøkte seg som im pressario og turnelederfor Red Squares i Norge, men havnet raskt bak mikrofonen på vei mot England. jahn: Samtidig hadde jeg hatt én eneste, og utrolig vellyk ket jobb med et band fra Skien som het ”Roadrunners”, og det var svære ting på gang der. Men det ble The Beatles igjen, da; tanken på å få spille i Liverpool gjorde utslaget. Det ble en pilgrimsferd hvor jeg både fikk spille i Liver pool, spille inn plate i Beatles Abbey Road Studios, og jeg

”Glitter som gikk med langt hår på sekstitallet ble forseksnegre for norske rasister.” fikk se Paul Mc Cartney, gjennom et vindu, bakfra, mens han mikset en plate. Da kunne jeg ikke annet enn å stå der og stirre mens jeg måpet. n&d: En situasjon du vel nå kjenner godt - med motsatt fortegn? jahn: Jeg skriver autografer med glede, og jeg har ikke noe problemer med at folk glor, nettopp fordi jeg seiv har et forhold til det å være fan. Jeg har for eksempel autografen til ”Kniksen”. At Jahn Teigen har enfortid som israeler bør være kjentfra 1000 GP-reportasjer, der Teigen avbildet på israelernes nach spiel later til å være en fast ingrediens. Teigen kom til Israel med et Red Squares-band som nå var begynt å synge på sitt siste vers, men slo til da hanfikk tilbudfra et israelsk band.

• v*'--’. •

' .

•

•'‘ .

•

.*’ SHt ? ' /\MF‘ :

jf ep ,

jPr njB

tu... . Hl

ffiä* * ...*

.**«v,,v3§£'

Foto: Dag

*,V . .

* *S,'_4....1

Thorenfeldt

’

***«u

jahn.- ”Lions of Judea” var på den tiden ett av de største bandene i Israel og det var en utrolig opplevelse, seiv om jeg gikk med kors rundt halsen og derfor jevnlig ble avsk revet som komplett idiot. Det var en utrolig lærerik opple velse, men dajeg hadde vært der i ett og et halvt år, var det nok. Jeg ville hjem og bruke noe av alt dettejeg hadde lært i England og i Israel. Her hjemme på bjerget begynte sneballenfor alvor å rulle på begynnelsen av 70-tallet, omtrent samtidig med at den moderne platebransjen vokstefrem. Det er neppe tilfeldig at Teigen har den første Spellemannspris som noensinne ble

”Det er min greie; at den sterste risken du kanta er å ikke ta en risk.” delt ut i pop/rock-klassen. Denfikk'han sammen med Popol Vuh, senere Popol Ace, ”supergruppa” som spillte ”progressiv” musikk av det slaget som senere er blitt stående som "symfo rock”. jahn: Til å begynne med var vi ni mann i bandet, så du kan tenke deg hvor mye penger det ble på hver. Thor (An dreassen, som hadde økonomiansvaret i gruppa) kunne kanskje betale ut 200 kroner til hver, for så å ringe neste kveld og fortelle at han hadde regnet feil. Da var pengene selvfølgelig oppbrukt for lengst. Instrumentalistene i Popol Vuh var hver for seg blant de beste på sitt instrument i Norge, men med en sceneutstråling lik muggen pizza. Gruppens suksess som live-band kvilte tungt på Teigens evne til å skape og holde kontakt medpub likum. Han tok i bruk de merkeligste rekvisitter og kostymer, han brøt grenser og var overalt på scenen. jahn: Enkelte hadde vondt for å tro at galskapen og energien kom fra en nykter person. Enkelte var fullstendig overbevist om at vi minst W brukte speed, og folk ble alltid Bfr, like skuffet og overrasket når vi takket nei til dop på nachspiel. Å hoppe av Popol Ace var selvfølgelig nok et artistisk selvmord, ,\ men ikke før hadde A han gjort det, så

var slike flinke symforockgrupper like ”ute” som langt hår. Selvfølgelig klippet Teigen håret i tide. jahn: Jeg har hele tiden vært om ikke foran, så litt tidlig ute. Jeg tror at veldig mange mennesker har de samme idéene til samme tid, så spørs det egentlig bare hvem som tør å ta dem i bruk først, ta sjansen. Det er min greie; at den største risken du kan ta, er å ikke ta en risk. Det verste som kan skje hvis du prøver, er jo at det ikke går og da kan du prøve noe annet. n&d: Er det bare spørsmål om å treffe riktig trend? jahn: Nei. Ikke hvis du skal gjøre en karriére av det. Nå får nær sagt enhver trend enormt mye oppmerksomhet, men den varer til gjengjeld utrolig kort. Da blir det mulig, nærmest på vitenskapelig vis, å analysere trenden, finne oppskriften og utnytte den for det den er verdt, så lenge det varer. Det sitter mange musikalske arktitekter rundt omkring, folk som skreddersyr musikken for at den skal passe det som en ”in” akkurat nå, idag. n&d: Så, hvordan gjør man suksess? jahn: Først og fremst handler det om å kjenne og forstå sin tid. Se på ABBA som slo igjennom ved å stille opp i Melodi Grand Prix med gull-platåsko og det hele, i god tid etter at dette egentlig var godt av moten. De skjønte den tregheten som sakte gjør en mote akseptabel for det brede publikum. Ett år tidligere, og de ville vært for tidlig ute. Ett år senere, og de ville vært passé. n&d: Du mener det var derfor det berømmelige ”skjelettet” ikke gikk hjem i den norske GP finalen? jahn: For all del: Skjelettet er en sak for seg, gudskjelov. Men da jeg sang ”Mil Etter Mil” til null poeng i ’78, var

”Jeg har ikke noe problem med at folk glor. Jeg har seiv vært fan, har faktisk autografen til Kniksen.” endel av problemet at juryen oppfattet antrekket mitt som alt for ”New wave”. Neste år bygget israelerne sine antrekk på den samme moten, og da var tiden tydeligvis inne. Du kan ikke vinne GP hvis ikke antrekket ditt treffer juryen riktig. 1978 er det store "før og etter-året” i historien om Jahn Tei gen. Siden 1978 har han hatt råd til å kjøpe sin egen middag. jahn: Om vi ikke fikk noe poeng i konkurransen, scoret vi maks hos media, som var etter oss nesten hele tiden. Helt gærne. 78-finalen illustrerer forskjellen i pressens virke lighetsoppfatning og juryens. n&d: Null poeng, 0, zero, nil... jahn: Men når du senere ser at du var med på å få frem noe nytt, at tiden på en måte gav juryen feil, da er det helt OK å tape. Seiv så ettertrykkelig. n&d: Har du fortsatt noe forhold til låta som bragte deg til topps? jahn: Åja. Jeg gjør endel jobber med bare kassegitar, det er nært og greit og gøy. Og så har jeg mange låter som passer for kassegitar. Og folk kan låtene, på ”Mil Etter Mil” synger de med av full hals - også alle dem som bare var småunger dengang. Dét synes jeg er morsomt. På begynnelsen av åtti-tallet var Jahn Teigen etablert i de tusen hjem. Ikke bare gjennom hit-plater, og gjenganger i sladderpressen med 80-tallets mest offentlige norske ro manse, ekteskap og skilsmisse, men også som komiker og skuespiller med ikke mindre enn tre teaterforestillinger bak seg. Klasse A. jahn: Det var helt sinnsykt, og det gikk bare videre og vi dere med flere plater, mer komikk, film og så videre. Helt til 1984. Da var behovet for en pause blitt stort. Så jeg gikk tilbake til å opptre, lot plater være plater, og oppdaget at jeg egentlig bare kunne fortsette å opptre. For seiv om jeg ikke hadde noen aktuell plate, så kom det jo alltid folk, masse folk. Egentlig tror jeg at jeg kunne fortsette å opptre i det uendelige. n&d: Og nå er du ”onkel”? (Teigen gliser og rister lett oppgitt på hodet.) jahn: Nå erjeg onkel, ja. Alt ved meg er liksom så kjekt og greit og ufarlig snilt nå. Skjelettet er blitt stuerent. Det hadde jeg aldri trodd. N*D:Trives du med det? Ufarlig allemannseie? JAHN: Har jeg noensinne vært farlig? Jeg håper ikke det. Jeg må si at det året jeg hadde i fjor, med et helt utrolig plate-

NATT&DAG

Om tiden i England: "Det ble en pilgrimsferd hvor jeg både fikk

spille i Liverpool spille inn plate i Beatles

;" '' '

' '

Abbey Road studios og jeg fikk se Paul Mc Cartney, gjennom et vindu, bakfra, mens han mikset en plate."

"Historien bærer preg av å være skrevet at mennesker med makt, som har fait for fristelsen til å gi det sin egen lille vri."

"Men, jeg kan ikke klage på hvordan pressen har behandlet meg. «leg har sluppet lettere enn de fleste."

mm,

"Nå er jeg onkel, ja Alt ved meg er liksom så kjekt og greitog ufarlig snilt nå. -

' '

*~ .,\

Skjelettet er blitt stuerent.

Det hadde jeg aldri trodd."

Om tiden i Israel: "Lidns of Judea var på den tiden ett av de sterste bandene i Israel og det var en utrolig opplevelse, seiv om jeg gikk med kors rundt halsen og derfor jevnlig ble avskrevet som komplett idiot.

salg,TVosv., var en mye bedre opplevelse enn 1978. Denne gangen skjønte jeg i det minste litte grann av det. n&d: Betyr ”salg” mye for deg? jahn: Det betyr vel like mye for alle som er i denne bransjen, men for enkelte betyr det jo mer enn andre. Jeg er kanskje stoltest av at jeg har vært med på å seige 130.000 eksemplarer av en komi-LP i et land med fire millioner, trauste innbyggere - hvis du skal holde deg til rene salgs-tall. (Brakara med Prima Vera, 1978 selvfølgelig.)... .. .En erkjennelse som kommer snikende på den aldrende pop-artist melder seg iform av mennesker som opp gjen nom årene har fått et eget, personlig forhold til sangene hans. En låts hetydning handler ikke lenger om musi kalsk kvalitet eller salgstall. I likhet med Åge Aleksan dersen er Jahn Teigen en pop-artist som er blitt en del av livetfor mange mennesker. jahn: Folk har ikke ett forhold til meg. Mine jevnal drende følger meg fordi de synes det er artig at en rest av deres egen ungdom går hen og blir populær hos da gens tenåringen Så har vi den generasjonen som op plevet meg som artist da jeg var rundt de tredve, og til sist det publikumet jeg har nå. Dette er litt bemerkel sesverdig, om ikke annet fordi det skjer i et land der pop og rock-artister som regel ryker ut etter den tredje LP ’en. nad: Hvorfor blir det slik? jahn: Det å lage en ordentlig LP er i seg seiv kjempe gøy, alle liker det. Blir plata en suksess, kjøper folk den neste, fordi de likte den forrige. Men så kommer LP nummer tre, og da må publikums interesse fornyes, da må de ha en grunn for å lytte til deg igjen. Hvis du ikke har sagt eller gjort noe slik at folk også får kontakt med deg utenfor musikken, så gidder ikke publikum mer.

n&d: Opplever du et krav til förnyelse hver gang du skal lage en plate? jahn: Jeg vet ikke dét... Hele tiden så vet jeg at jeg har vært med på å skape noe nytt engang i tiden, det gir meg kanskje en viss selvsikkerhet på det området. Jeg føler heller ikke at folk venter atjeg skal gjøre noe nytt hver gang. Og la meg med det samme slå fast, hvis det er noen som tviler: Det klarer jeg ganske enkelt ikke. Tilslutt ville ingen, aller minst jeg seiv, vite hvem jeg er. ”Klovn uten Scene” er en plate jeg er fornøyd med, fordi det var en plate jeg ikke var nødt til å lage, men som jeg laget fordi jeg hadde lyst. Den plata er sånn som jeg er. Så får det heller være at enkelte vil at jeg skal være en annen, være ”Popol Vuh”. (Teigen sier konsekvent Vuh i motsetning til Ace). Det viktigste er at du lager noe du kan stå for, som du tror på seiv. Jeg tror faktisk slikt er smittsomt, hør bart. kroppssprog for ørene. n&d: Men, men, du er jo så,, .så kommeesf. jahn: Er jeg virkelig det? Er det mer kommærsj å lage en plate av egne sanger, enn å gi ut plate med plate med resirkulerte, gamle musical-hits? n&d: Snakker du om Sissel? jahn: Jeg snakker om kortsiktig management. Og at jeg ikke synes jeg fortjente den dårlige kritikken jeg fikk for plata. n&d: Noen kritikerfavoritt har du vel aldri vært? jahn: Jeg har aldri fått god kritikk. n&d: Hva skyldes det, tror du? jahn: Pressen oppfant ikke meg, det ligger noe der. n&d: Ha! Bitter, hva? Det kan da umulig være noe gøy å gang på gang lese at man lager dritt? jahn: Forholdet mitt til det jeg lager hverken begynner eller stanser ved kritikkene. En dag skriver jeg en sang jeg liker, og noen måneder etter står jeg kanskje på en messe og synger den sammen med 10.000 mennesker, som åpenbart også liker den. Men veien er ikke rett.Ta

”Det Vakreste Jeg Vet” fra den siste LP, for eksempel. Når jeg lager en sang om noe som er viktig for meg, nemlig de menneskene jeg er glad i, og sangen gir pub likum assosiasjoner til mennesker de er glad i - og jeg merker at det kommuniserer; da blir ikke kritikernes förargelse over ”banalitet” annet enn et irriterende sidespor.... ... Men det er en kronologi i det, først en stund etter at jeg har gått gjennom kverna og blitt grundig slaktet, så kommer signalene som sier at ”dette likte folk”, dette traff. Da kommer brevene. n&d: Får du mye slik direkte respons fra mennesker? jahn: Den siste plata har vært spesiell i så måte, ikke minst den låta jeg nevnte. Den er er blitt brukt ved en rekke følelsesladede sammenhenger, som dåp, bryllup - og faktisk begravelse. n&d: Kristne fester, alt sammen? jahn: Ja, men jeg har faktisk fått mange brev etter den siste plata. Også fra kristne mennesker. Og det er kanskje ikke så rart når du tenker over det: Jeg skriver om kjærlighet, om å finne ut av hvem og hva du seiv er, tema som jo ikke ligger kristendommen fjernt. Positivitet og optimisme er verdier som går som en rød tråd gjennom Jahn Teigens siste plate, men ikke som et ekko av jappetidens styggedom av "Elsk-deg-selv-til topps"-filosofi. Det er rester av en barnelærdom fra et hjem der kriste verdier stod i sentrum. Å være vennlig og hyggelig mot mennesker var en del av bagasjenfra barn domshjemmet. jahn: Og det har jeg hatt utrulig mye igjen for. I denne bransjen har man mange anledninger til å være dritt sekk - land og strand rundt - men jeg har hele tiden forsøkt å være snill. Og etterhvert som jeg er blitt eldre, føler jeg at jeg får mer og mer igjen for det. Det er moro å møte en gammel fan som kanskje traff deg engang for femten år siden, og høre at du oppførte deg

MsjjlS,

• §|i§aå

i-'i:Sst ' :--»ispMHMgl

•sjjök: •

,ö

*ä

QSf

>#*

• ~*^ ,-'^i4&jÉjBE///K^^^m

** 4* :'

- “'”'

1 3WWHBBH|g-

j||l

tbmbwmm

%?• ~~

BBMHKHL

]

)]l

luIIITO

DU FINNER OSS I OSLO: GRENSEN • NAF-HUSET • DRAMMENSVEIEN - HALDEN - FREDRIKSTAD.

•

NATT&DAG

så hyggelig og gav vedkommende et godt minne. n&d: Å ja! La oss snakke om kjendis-drittsekker. Hvordan klarer de å bli så til de grader gemene? jahn: Frykt, usikkerhet.Tror jeg. Uahn Teigen har kjendispressen et uslitelig tema. Hyert lille kremt registreres,fortolkes og leggesfremfor allmen heten. Teigen er heller ikkefremmedfor opplevelsen av å se tingpå trykk som han ikke har sagt,forvrengninger og ren og skjær løgn. jahn: Det gjelder den delen av pressen som selger best. Men det er en konsekvens av at man er blitt så kjent, baksiden av medaljen om du vil. Det må man ta med seg, men la det ikke herske tvil om at det ikke er gøy å få dritten slengt rett i trynet. Bare se på skriveriene rundt Wenche Myhres skilsmisse. Det som gjør det hele så trist, er at egentlig er ikke dette noe utenfor stående har noe med. nad: Føler du deg overvåket? jahn: På én måte, ja. Når du blir såpass kjent at stort sett hele landet vet hvem du er, og dette varer ved år etter år, blir du offer for pressens krav om hele tiden å ha noe nytt å skrive om deg. Da blir hver minste lille bevegelse du gjør interessant. Journalistikken blir på en måte usynlig; du har ikke snakket med eller truffet noen reporter, likevel står hva du har foretatt deg på trykk - i detalj. De vet jo alt! Og så finnes det en slags flytende, udefinerbar moral mellom linjene: ”Nå er Jahn sett sammen med denne jenta, folkens, så hvis dere ser Jahn med en annen jente, så betyr det at Jahn er en drittsekk”. Det er en slags dobbeltmoral med en ekstra moral på si’. Ingenting blir riktig eller galt. Det er et merkelig liv. nad: Et merkelig privatliv? jahn: Hva er ”privatliv” for meg? Det er de som sier at man skal holde privatlivet for seg seiv, men jeg tror ikke de riktig skjønner hva de mener seiv. Privat er du etter min mening bare når du er i ditt eget hjem, uan sett om du er en kjent person eller ikke. I det øyeblikk du skritter over dørterskelen og går ut, forlater du pri vatlivet og du ter deg med tanke på andre mennesker. Hvajeg gjør hjemme, det far bli min sak. Likevel - etter å ha luftet sine hjertesukk over pressen, summerer Teigen opp sitt forhold i vendinger som på samme tid rommer mye sannhet og mye av hans opti mistiske livsfilosofi. jahn: Jeg synes ikke det er noen grunn for meg til å klage. Jeg er stort sett blitt veldig bra behandlet, langt bedre enn de aller fleste. nad: Hvorfor det, tror du? jahn: Jeg velger å tro det er fordi jeg liker kontakt med folk. Pressefolk er da folk deg?! nad: Det får bli dine ord. Har du noen kontroll over din offentlige person? jahn: Ikke annet enn gjennom det jeg sier. Jeg må bare håpe at det jeg sier blir bragt videre omtrent slik jeg sa det, at journalisten ikke dikter opp eller fortier. nad: Fortier? Kan det fortsatt eksistere noe fortiet ved Jahn Teigen? Teigen snakker langsommere, ordene sitter lenger inne, men han har ikke problem med å nå dem. Littforsiktig kommer det. jahn: Jeg er...for eksempel...veldig opptatt av visse om råder innen astrologi, snakker om det med journalis ter, men dét kommer av en eller annen grunn aldri på trykk. Kanskje fordi det ikke passer med det bildet media har skapt av meg, jeg vet ikke... reinkarnasjon, religion; alt dette har en sammenheng med livet mitt; far min som kristen orgel i kirka... galskap... kristen i et jødisk land... bohemtilværelse å la ”Club 7”....lære seg å akseptere homser og fargede...fryse og suite litt; det er en sammenheng mellom alt dette... ...Forutsetningene for et menneskeliv. Men det blir strøket i korrekturen, for det passer ikke inn med mitt image. Pressen tror ikke folk er opptatt av slikt. Men" der tar de feil. Det er mange pressefolk som ikke har skjønt hvajeg driver med, eller hvem jeg er. nad: Hva mener du? jahn: Hvis du bare er en glad optimist som flyr rundt og er munter og snill, uten at det har en forankring i et . livssyn, da blir du bare en glad bajas. Men slike spørs mål vedrørende pressens sannferdighet er ikke så in terssante når du anvender dem på meg; det jeg etterhvert lurer på er om man er like lemfeldig med utenriksstoff eller nyheter generelt? nad: Men har ikke folk i ’90-årene en kritisk distanse til det de leser? jahn: Jeg er ikke så sikker. Det er nå engang noe med ”det som står i bla’”. Jeg har opplevd at min egen mor har stolt mer på hva pressen har å si om Jahn Teigen, enn på hva jeg måtte ha å si i sakens anledning. Og det er ikke så merkelig. For ”Jahn Teigen” er del av en større medieskapt virkelighet, der det ene stykke med informasjon understøtter og bekrefter det neste. Mens jeg, jeg er bare Jahn Teigen fra Tønsberg. Jeg blir en enslig røst som taler mot et helt kor. Hvordan kan jeg i det hele tatt være så frekk å så tvil om ”Medie-Teigen”?

' ' v,

v..-:--

•

' >

Om Popol Vuh-tiden: "Enkelte hadde vondt for a tro at galskapen og energien kom fra en nykter person. Enkelte var fullstendig overbevist om at vi minst brukte speed, og folk ble alltid like skuffet og overrasket når vi takket nei til dop på nachspiel."

"- Noen kritikerfavoritt har du vel aldri vært? - Jeg har aldri fått god kritikk. - Hva skyldes det, tror du? - Pressen oppfant ikke meg, det ligger noe der.

Jfc:, W

Ä T 111

**£ .... ||g «§ I» "Jeg feler ikke at folk forventer at jeg skal gjere noe nytt hver gang. Det ville jeg heller ikke makte."

nad: At du ikke blir spinn gal, sånn i det lange løp, me ner jeg? jahn: Da er vi tilbake ved dette om å finne ut av seg> seiv, finne en sannhet du kan holde tak i, uansett hva som skjer rundt deg. Jeg har tatt tak i astrologien, den er mitt holdepunkt i så måte. Andre finner sin vei. nad: Gjennom kirken? jahn: Kirken er en politisk maktfaktor, et resultat av at den har vært nettopp dét - nær sagt til alle tider. His torien bærer preg av å være formet av mennesker med makt, som har fait for fristelsen til å gi den sin egen lille vri hist og her. Det folk kan se, klarer de å forholde seg til seiv. Idet du konstruerer noe usynlig, må de ha hjelp til å fortolke. Derfor tror jeg på menneskenes egen mu lighet til å seiv å oppdage noe som er større enn seg seiv, ikke til å gjenta det de blir fortalt. Jeg synes det er trist at mange av religionens lederskikkelser ikke vil forholde seg til ting som tankeoverføring, vardøger, folk som ser kjære avdøde, i stedet for å ta utgang spunkt i disse tingene. nad: Tror du på Gud? jahn: Ja, men det betyr ikke at jeg forholder meg til en gammel mann med skjegg. Det klarer jeg ikke. Jesu’ eksistens er udiskutabel. Kall det gjerne Gud, poen get er at det er noe rundt oss som vi må forholde oss til. nad: Hva er tro?

jahn: Å tro at du tror riktig. Bompengeringer, plastkortene som reduserer oss til numre nederst i høyre hjørne, hele storbykulturen; Jahn Teigen mener tiden er moden for en ”tilbake-til-landet bølge”. Og han har mer å bygge detpå enn sin søknad til Tønsberg bygningsråd. jahn: Jeg får det inntrykket av å snakke med ungdom mene som er innom ”Smørøyet” i TV. Ungdom i dag har det ikke lett, de er under et enormt press utenfra. Men de vil noe med livene sine. De er så drittleie av Super-channel og skilte foreldre at de er på jakt etter noe skikkelig å holde i. Ett av problemene deres er at de skal henvende seg til et samfunn som styres av ufor anderlige mennesker, fullstendig uten vilje til å argu mentere eller lytte til andre meninger enn sine egne. Du kan fortelle dem noe du har opplevd seiv - og de nekter, for slik er det bare ikke. Det å forandre men ing, blir i seg seiv suspekt. De sender ut en melding om at du ikke skal eller kan forandre noe, aller minst deg seiv. Jeg sier ikke at disse folkene er onde eller dumme, men at de blir slik av å fungere i systemet. Da er det grunn til å se på systemet som gjør dem slik, mener jeg. nad: Hva kan velte et slikt system? jahn: Ungdom med optimisme og tro. Er det ikke det vi nettopp har sett i Øst-Europa?

ij|-g ä icMA ', , 'Ä . : ttUftfÉfr'i-'?'-

IlaBli'

¥/' -

A£H IMB

• LÄA-A::;

•

y•.

,!I ! |

i pn m v

i hi awmu iT^ri

GRIEG

Di-N GAMLE MANNEN^jJAET J^jCjI C^CjC^-L

fil _

~Bw

(£>

Ir VI iffikTN I BAD BOY mm /

(£>

J§

(i>

J0SV pH H I TAIFUN ' I 'NGEN SKRIVER TIL OBERSTEN I . . x /'B

F BAD BOYZ COMPANY

GYLDENDAL POCKET “

NORDASVN. 5, 1251 OSLO 12, TLF. 02- 61 91 OO

NÄTT&DAG

FRIS

1 i

iHimmiiiK Z*<

x*„-' s' ~ ..,^>^wp-

*V‘

': i

o c 1c o <b b

j|& Jlå

sfe

MARLO SECONDHAND

Nordregate 11, v/Markveien, 0551 Oslo 5, Tlf. 37 10 56 Mand., tirsd., onsd., fred., 11-17 Torsd., 11-18, lørd., 11-15

x æ b) o b u.

i (yU&titA/ 40

NATT&DAG

GALLERIGUIDEN ”VÅRSLEPPET” ER I GANG I OSLOS KUNSTgallerier. Men det er først og fremst åpningen av Museet for samtidskunst som har satt preg på det nye året. Etter en trang fødsel, med store, praktiske problemer, ble endelig de tunge dørene åpnet for publikum, i den gamle bygninpen ti! Norges Bank på Bankplassen kan man nå se både verker fra museets faste samling, og spesialutstillingen ”Terskel 1” med 14 inviterte kunstnere fra inn- og utland. I tillegg til utstillingssalene finner man også bokhandel og kafé innenfor museets tykke vegger. 2. mars debuterer GUNHILD STRØMNES med målerier i WANG KUNSTHANDEL, Kristian IV gt. 12. Fersk fra Statens Kunstakademi har hun allerede gjort seg bemerket på Høstutstillingen og andre kollektivutstillinger. Hun benytter et abstrakt formspråk, legger vekt på malingens stofflige karakter, og får frem et uttrykk med poetisk nerve. Målerier kan sees frem til 25. mars. 2. mars får Oslo et tilskudd på den stadig voksende gallerifronten: FURST SØRENSEN GALLERI i Camilla Collets vei, like

j ' '

Her finner du Natt & Dag OSLO CITY: Ädelsten Gul & Blå CD-Akademiet KappAhl JC MA

bak slottet. Galleriet satser på ”ueta blerte kunstnere, selektivt, og på et høyt kvalitetsnivå”. Videre vil de ”ta opp bevegeisen på 90-årenes kunstscene, internasjonalt, men hovedsaklig nordisk”, Dette er et ambisiøst galleriprosjekt, men det ser ut til at de to unge galler istene VALENTIN FURST OG SØREN SØRENSEN mener alvor. Til åpningsut stillingen har de fått fatt på en meget spennende svensk maler: ROGER RISBERG. Hans bilder er ennå relativt ukjente i Norge, men undertegnede har sett noen smakebiter i Stockholm, og det lovet godt. Risbergs motiver er først og fremst kvinner, hester og reinsdyr (!) i et forenklet formspråk. Fargene er få og sterke og resultatet ytterst egenartet. KUNSTNERNES HUS har gjennomgått en vellykket og hardt tiltrengt ”ansikts løfting” ide to store overlyssalene i2. etasje. Det blir nå feiret med en verden spremiére med helt nye arbeider av den kjente, engelske skulptøren RICHARD DEACON. I1. ETG. vises arbeider av tre norske malere: JAKOB SCHMIDT, SVERRE WYLLER og THOMAS HESTEVOLD.

SENTRUM Ädelsten (Youngstorvet) Adam & Eva (Storgata) Den Norske Opera Carlings (Storgata) H & M (Stortorvet) Boutique Flash Ädelsten (Karl Johan) Bik Bok (Øvre Slottsgate) Poco Loco (Øvre Slottsgate) In-Wear (Øvre Slottsgate) Wi-To (Øvre Slottsgate) Bik Bok (Stortingsgata) Grensen 12 Victoria Sko H & M (Karl Johansgate) Men Only Hair Explosion Adam & Eva (Arkaden) JeanTeeVee Vero Moda Mehren Ädelsten (Nedre Slottsgate) La Bionda Din Sko (Karl Johansgate) Akers Mic Soho Bonita Innova American Rag Levis-shop Stadium Jean Paul H&M (Akersgata) Gulins (Karl Johansgate) Nicole Farhi Cubus

GALLERI HEER på Grunerløkka (krysset Markvn./Seilduksgt. ) har ofte spennen de utstillinger på programmet. Fra 9. til 25. mars presenteres ”10 trøndere”, med kjente navn som HÅKON BLEKEN, INGER SITTER m.fl. Verdt å få med seg! Ellers foregår det mye i det nye galleristrøket rundt museet for Samtidskunst. Vi nevner GALLERI 27 ( KONGENS GT. 7 ) SOM VISER MÅLERIER AV HALVARD HAUGERUD fra 17. februar til 11. mars.

vås *8Spennende svensk malerkunst med Roger Risberg pä nye Furst Sørensen Galleri.

ram GALLERI (Kongens gt. 3 ) stiller med utstillingen ”Utgangspunkt papir” ... . . fra 15. marS Og frem til påske. -LS

,c‘

AKER BRYGGE H&M Gulins Gul & Blå Din Sko Marlboro Ciao Rock Shop Atelier Tomm Cruise Cruise Café Café

American Rag Kunstnernes Hus Voice of Europe *

GRUNERLØKKA OG ØSTOVER Soria Moria Slurpen Soho Kjøkkenhagen Café 33 Pasta Pronto Scorpius Mitt Skattkammer Marlo Furuseth Sport H&M (Stovner) Adelsten (Storo) Carlings (Metrosenteret)

BAR/KAFÉ/ RESTAURANT Blom Coco Chalet Jukebox Tre Brø dre Palace Grill Barbeint Clodion Art Café Theatercaféen Passport Olsen Café OnkelOswald Kafé Celsius Bagatelle Sakura Barock Waterfront Brokers Lafayette Brasserie Costa Lille-Smuget Stedet Rockefeller Comeback Voice TryUs/Café de Paris Laffen Felix Chagall Cappuchino Nichol & Son Druen Pasta Pronto

MAJORSTUA OG FROGNER Carlings Maison du Pantalon Ädelsten Jean Paul Bik Bok Tatler Video Nova (Majorstua) Video Nova (Frogner) Northern Society Spaghetti Garbo Hot News Lorry Don & Donny Kamikaze

• .£' i

.jt

HÉkJ

KINOER Colosseum Klingenberg Eldorado Gimle

NATT&DAG

EN SERIØS PRAT MED KARENE BAK NORGES MES

Tilfelts, tilfelts "mot kjekkasene i verden": Charlo Halvorsen, Otto Jespersen og Stig Holmer.

SELVSKUD D Hver onsdag klokken 23.15 på NRK Pl: Rallende humor, sex og sjikane. Parret med de verste låtene norsk plateproduksjon har kunnet oppvise. Programmet der operasanger Knut Skramblir intervjuet - syngende. Programmet der KNAs bilgave til prinsesse Märtha Louise blir grundig prøvekjørt. Programmet der landbruksministeren slakter en gris med (altfor) liten hammer. Programmet som Jan P. Syse elsker å være med i: ”Revolvermagasinet.” Tekst & Foto: JOHS Bøe

NATT&DAG

iPENSTIGE RADIO-PROGRAM:

t"*

UTLAGT om ytringsfrihet hardcst på prøve nå om dagen lyder navnene Charlo Trekløveret som setter og loven Halvorsen, Otto Jespersen Stig Holmer. Til daglig åfinne ifjerde etasje i un derholdningsavdelingen i NRK radio. Foto grafJohs. Bøe, lidenskapelig fan og villig til å debutere som skribent for saken, møtte dem en altfor tidlig morgen i sitt eget fo tostudio. Men de ser mistenkelig slappe ut.... johs: Hvor var dere i natt, da? Stig svarer ikke, og går rett bort til tele fonen og ringer underholdningsavdelin gen. ”Har statsministern ringt? Ikke det. Ring meg når han ringer.” johs: Eh.. hvor var dere egentlig i natt? otto: Vi var oppe hos en kompis og drakk en masse brennevin. johs: Vil du ha en øl? otto: Nei. Har du en katte? johs: Nei. Stig Holmer går bort og begynner å sikte på seg seiv og de andre med en Lu-

ger som lå på sminkebordet sammen med diverse Smith & Wessons og pumpehagler. Ekte saker, forøvrig. otto: I dag er det torsdag, Stig. I dag skyter vi ikke for å drepe. charlo: Her på førstesida av Dagbla står det at Wenche Myhre skal skilles. Revol vermagasinet bør finne en ny mann til henne, synes dere ikke det? johs: Eh... kan dere fortelle litt om hvordan Revolvermagasinet ble til? stio: Otto og Charlo kom til meg og hadde en eller annen dypere idé om et actionpre ga program som skulle pelle ned kjekkas sene i verden... otto: Ja, vi ville lage et billig, vulgært og rått ukeblad for radio. Et ukeblad med svære oppslag. johs: Personlig synes jeg dere står for det friskeste nybrottet i norsk humor siden Wesensteen. hesten i kor: Ja, Wesensteen var jævli bra. johs: Ja, og såvar det den riktige humoren for den tiden de virket i.

stio: Ja, de var også fremme og pirket i me tallic én på samfunnet. Da de laget ”Sup perådet” slo de ned på byråkratisk surr og kjør. Jeg liker å innbille meg at vi peker på sjølopptattheten, dusteriet, sløseriet og overfladiskheten i samfunnet. johs: Ledelsen i NRK er jo ikke alltid like begeistret for stoff som ligger litt på siden av det vanlig aksepterte. Hender det at noe blir refusert av moralske grunner? otto: Sjelden av moralske grunner, men det hender jeg steiler litt over Stigs over skrifter. stio: Agathe (Revolvermagasinets 96-år ige rådgiver i seksuelle spørsmål) fikk et brev i går fra en fyr som hadde lest i Se og Hør om et barn med to hoder. Seiv hadde han fem peniser, og lurte på om ikke han også kunne komme i Se og Hør. Dermed ville oppslaget blitt noe sånt som ”Sex-råd for vanskapte”, men det syntes disse gutta ble litt for sterkt. charlo: Det gjelder liksom å slå i riktig re tning.

otto: Ja, faren for å skyte i blinde er over hengende. Det kan fort bli som med ”Stutum” som mer eller mindre har lagt opp fordi folk identifiserte seg til de gra der med ham. johs: Måten dere lager Revolvermagasinet på skiller seg ut fra tradisjonelle under holdningsprogrammer? otto: Egentlig, ja. Som ”underholdnings program” er Revolvermagasinet helt unikt fordi alt er ekte. De er alltid de virkelige personene som er med. Vi bruker ikke skuespillere, og vi lager ikke ”sketsjer”. Jan P... ,eh, statsministeren... spiller hove drollen i følgetongen vår, der kring kastingssjef Einar Førde også har en viktig rolle. På denne måten får vi ofte et troverdighetsproblem. De ringer oss for eksempel fra Dagsnytt og spør om hvem av oss som er så jævla god til å imitere Jan P. Syse. Vi må bare svare: ”Sorry - det er mannen seiv.” Når folk hører Jan P. si: ”Unnskyld, men ikke kast damen utfor. Vi befinner oss tross alt i tiende etasje”, så skjøn ner jeg jo at det kan være vanskelig å forstå at det er statsministeren seiv som taler. johs: Det er jo utrolig sprekt av ham å stille opp på denne måten? i kor: Jævli sporty. charlo: Folk oppfatter Syse som en svært stiv og formell kar, men fyren har masse humor - en skikkelig romslig type. Han leste forøvrig inn replikkene til følgeton gen midt i valgkampen i fjor. Han fikk på forhånd et manus og skulle ta det opp med sine nærmeste rådgivere. Det var tydelig at de hadde sagt blankt nei, men han stilte opp allikevel. Hans nåvcerende personlige sekretær, derimot... STio: Hun ligger i løypa til en blomsterbu kett. otto: En annen sak er ”Revolver-inter vjuet”, der vi gjerne intervjuer berømte po litikere. I begynnelsen kunne det enkelte ganger være vanskelig å få folk til å stille opp, men nå har vi en liste over tidligere deltagere som er så lekker at det er blitt en ære å få bli med. Men det finnes selvfølge lig unntak. Anne Enger Lahnstein i Sen terpartiet, for eksempel, hun hadde vi en avtale med, og dro ned til stortinget. Men da hun leste gjennom manuset ble hun jævli sur. Manuset var fullt av god, gammeldags bondehets, og hun har jo aldri vært i nærheten av et møkkagreip - skjønner? charlo: Hun ville for eksempel ikke svare på spørsmålet: ”Hvor høy er en høygaffel?” otto: Så gikk det noen måneder, det kom en ny regjering, og den nye landbruksmi nisteren Anne Vik kom inn i bildet. Hun kjørte gjennom akkurat det samme man uset som vi hadde presentert for Anne En ger Lahnstein - og drepte grisen på slutten av intervjuet. johs: Drepte grisen? STiQ: Ja, og her snakker vi om sakte henret telse av gris med altfor liten hammer... ...Det er rart hvordan mennekser er: Når vi slakter en gris med hammer er det greit. Men når Solveig Solli senere i pro grammet sier at ”Jesus beundrer vi alle for di han gikk på skøyter”, da hiver kristenfolket seg over skrivepapiret. otto: Jammen, Stig. Det er jo helt normalt fra den kanten? Barnemishandling og voldtekt av koner og døtre er helt kurante affærer, men kom ikke og kødd med Jesus! sno: Hva slags moral har disse folka egent lig? charlo: De må ihvertfall ha et angstfyllt forhold til Jesus. otto: M-mm.

johs: Hvor står Revolvermagasinet poli tisk? Hva er for eksempel Revolvermaga sinets standpunkt i EF-saken? otto: Vel, vi er kanskje litt delt på det...? STiQ: Jo flere medmennesker, desto bedre. Det er vårt grunnprinsipp. charlo: En stor familie. otto: Men karer: Vi kan ikke forholde oss passive til EFs indre marked med den type radio vi lager. charlo: Nei, med medlemskapet i orden kunne jeg for eksempel fått fri utreise-tilla telse til å lage det derre programmet om årstidene på Seychellene. stio: Men idéen om et program fra Kanar iøyene på svensk var alvorlig nok. charlo: ...Lange dybde-psykologiske in tervjuer med ”resolederne”, kanskje med Finn Kalvik som underholder i det fjerne, og drinker så høye som fjell med hele grønnsaks-forretninger oppi....

NATT&DAG

1939 Regi: Gøran Carmback Hovedroller: Helene Egelund, Per Morberg, Helena Bergstrøm

Filmer med handling fra 2. verdenskrig er ikke akkurat mangelvare, enten man nå benytter krigens yttre dramatikk for å piffe opp historien, eller man går mer dypt pløycnde til verks for å skildre menneskets dårskap og krigens redsler. Men som alle var som kjent ikke med. Sverige befant seg mildt sagt i en trengt situasjon under krigen, med den Stalin-eide Sovjetbørnen i øst og naziok kuperte naboland rundt overalt ellers. Denne situasjoen førte da også til at svenskene ikke ser helt uproblematisk på sin rolle under kri gen. Flere tjente gode penger på landets nøytra litet, og mer enn en gang så man beleilig en annen vei når Hitler trengte å krysse svenskd område for å nå Norge. Filmen handier blandt annet om dette, men først og fremst om hvordan det var å være en vanlig svenske under annen verdenskrig. Dette for det meste sett gjennom øynene til to unge damer, Annika og Berit. Annika en uskyldighet fra landet, Berit en dreven Stock holms-flicka. Og i skyggens av krigen drikkes det, danses og elskes det. Berit får et barn med en ukjent far, Annika gifter seg med en atle tisk bedriftseiersønn. ”1939” har blitt en formidabel suksess i hjemlandet. Og det neppe bare grunnet i svenskenes interesse for sin nære historié. Her er det ikke forsøkt å drive handlingen frem med ytre dramatisk staffasje, det er hverdagslivet som skildres. Drøye tre timer tar det å fortelle denne historien. Og trenger man over tre timer for å fortelle noe på film, da skal man virkelig ha mye sterkt på hjertet. Og jeg må nok medgi at jeg synes langfilmde butant Carmback har gapt vel høyt. Nerven i filmen holder ikke tiden ut. I det hele tatt synes jeg ”1939” stort sett er mer koselig enn interesant, den virker noe lett og overflatisk. Men for all del, filmen er verdt billettpri sen. Om ikke annet for Helena Bergstrøm’s skyld. Der har svenskene noe å vise frem. Og da tenker vi ikke på hennes eventuelle skjønnhet, men fordi vi her har en skuespil lerinne med en skjelden sterk utstråling. Karakter: Har du tid til tre timer og et kvarter om dagliglivet i Sverige under kri gen, så er dette muligens noe for deg. Charlo Halvorsen

LØVETEMMERSKEN Regi: Jean-Jacques Beineix Hovedroller: Isabelle Pasco, Gerard Sandoz

a Beineix dukket på norske kinoer for noen år siden med kriminalkomedien ”Diva” sto han for noe ung, nytt og dristig. Her kom en frekk fant som skamløst benyt tet reklamefilemens støyende sterke billed språk i den hellige spillefilmen. Når så ”Betty Blue” landet, da var hans lykke gjort hos det norske filmpublikum. Som vel og merke ikke har for vane å omfavne franske filmskapere. Forventningene var altså på plass i godt monn før mørket senket seg for ”Løvetem mersken”. Og løver skulle det bli. Løver som snerrer og freser, hopper gjennom ringer og opp på små platåer, og som endatil sloss litt seg i mellom. Og etter en stund sitter vi der i stolen vår med den klare formening om at vi kjeder oss en smule. Det handier om et ungt par med en stor li denskap i livet, nemlig å temme løver. Denne litt spesielle hobbyen er muligens lettere å praktisere i Frankrike enn i Oslo og omegn, men ikke lettere enn at de to unge må farte litt rundt for til slutt å ende opp ved et stort 44

sirkus i Tyskland. Så riktignok får vi oss före lagt både heftig kjærlighet og fryktinngy dende løver, men Beineix har slakket på grepet. Historien er fortalt anonymt rett frem, med langsom dvelen ved Isabelle Pas co’s løveøyne og ikke minst resten av hennes unge kropp. Det hele ender opp i en noe nær latterlig finale. Ufrivillig sådan. Her skal nemlig trå dene samles i det ultimate løveshow, hvor frø ken Pasco er kledd i hva man i det store utlandet kaller ”next to nothing”, en minimal bikini i gull-lignende lettmetall. Scenen er go tisk med søyler og portaler, røykmaskinene går for alt hva de er verdt, og jaggu har ikke den mannlige hovedrolleinnehaveren kledd seg ut i skjelett også, i ordentlig Jahn Teigen stil. Det hele krydret med en håndfull løver naturligvis. Vi må nok bare inrømme at det kaLlte mer på fniset enn på imponertheten. Karakter: Tidligere publikumsfavoritt Jean-Jacques Beineix har tatt inn på et side spor som fremkaller et diskret lite gjesp. Mest for løvetemmere. Charlo Halvorsen

HUN-DJEVELEN Regi: Susan Seidelman I rollene: Roseanne Barr, Meryl Streep, Linda Hunt og Ed Begley jr.

Det må ha krevd av mot gi seg i kast filmatiseringen Fayå Weldons bok med ”En Hunndjevels Bekjennelser”, men regissør Susan Seidelman har ikke kommet dit hun er ved å være pysete. Som en av de ytterst få kvinnelige regssørene i amerikansk film slo hun gjennom i 1985 med Desperately Seek ing Susan, og nylig var hennes Gift Med Ma fiaen å se på norske kinoer. Fay Weldons historie om den forsmådde husmora Ruth Patchett, i rekkehuset i forsta den er takknemlig materiale til en svart ko medie tenkete Seidelman, og som tenkt så gjort. Roseanne Barr, et relativt ferskt komi kertalent, spiller Ruth. Feit, klønete, stygg og med en meget lite kledelig vorte på overleppa er hun likevel velmenende og snill mot en utakknemlig familie. Alt dette tar en brå slutt den dagen ektemannen Bob (Ed Begley jr.) treffer forfatterinna Mary Fisher (Meryl Streep). Mary skriver dameromaner av aller banaleste slag, er søkkrik, vakker, tynn og har penger nok til at det ikke spiller noen rolle at hun ikke kan lage mat, penger nok til å leve ut sine egne fantasier. Hun forelsker seg i Bob, han i henne og tilbake sitter Ruth såret og hevnlysten. Eller som det heter i filmen: Ute etter rettferdighet. En rettferdighet hun skaffer seg med midler som burde få de fleste menn som går i slike tanker til å slå dem fra

Lite aner Ruth (Roseanne Barr) hva dette torste mo tet med forfatterinnen Mary Fisher (Meryl Streep) vil fore til.

Lett tvungen stemning når Ron Kovic (Tom Cruise) kommer hjem fra krigen i rullestol

seg. For Bob er riktignok et karakterløst svin, men vi må si vi synes litt synd på ham når det stormer som verst. Ruth setter seg fore å ødelegge alt for det lykkelige paret. Og hvilken bedre måte å gjøre det på enn å innføre noen helt ordinære uroelementer i pastelldrømmén hvor de to oppholder seg? Som tenkt, så gjort og Ruth setter ubarmhjertig planen sin ut i livet. I tur og orden forsvinner alt Bob trodde var hans, samtidig slår glasuren i Marys verden sprekker. Skadefryden sitter i deg. For Seidelman har, akkurat som Weldon, sørget for at du er på parti med Ruth helt fra starten av. Og dess mer ondskapsfullt det blir dess bredere blir fliret ditt. Det er en god følelse åfå lov til å være ondskapsfull en gang i mellom, og det er snert over Ruths subtile vendetta. En vendetta som også gjør henne sterkere. Kjennere av boka vil nok ha enkelte innvendinger, men i mine øyne har manusforfatterene gjort akkurat det som skal til for å vende en god bok til en like underholdende film. Karakter: Ingen film for ryggesløse, utro ektemenn. Jan Rustad

FØDT 4. JULI

komme. Ron Kovic var patriot og meldte seg frivillig til US Marines rett etter skolen. Han var glad da de sendte ham til Vietnam, nå skulle han få den samme sjansen som fedregenerasjonen til å vise hva han var god for. Og sjansene kom i fleng. Ron stilte aldri spørsmål om krigen mens han var i Vietnam, heller ikke da en Nord-Vietnamesisk kule smadret ryggraden hans. Det var hans offer for landet sitt og alt det landet sto for. Ikke en gang etter måneder iet motbydelig forfallent veteransykehus med skrikende resursmangel fait det Ron Kovic inn å stille spørsmål. Heller ikke da han kom hjem til småbyen og fore ldrene i rullestol og fant ut at amerikanere flest ikke visste eller ville vite hva han hadde vært gjennom. Ron Kovic klynget seg til my ten om den tapre kriger, ble med på paradene og lot seg vise fram. Hele tiden vokste frus trasjonene over det han så rundt seg, meri in genting skjedde før han kom i kontakt med fredsbevegelsen. Ron Kovic ble politisk aktiv for første gang i sitt liv og ble nasjonal kjendis da Vietnam-veteraner forsøkte å bli hørt på republikanernes valgmøte i 1972. Da vi forlater Kovic er han i ferd med å vinne sin største personlige seier. Det vi har ant, men ikke vågefhåpe på blir forløst i denne filmen. Tom Cruise viser at det

Regi: Oliver Stone t I rollene: Tom Cruise, Kyra Sedgwick, wi t~\ a Unrrw . „ WlLLEM DAFOE OG ABBIE HOFFMAN.

bor en bra skuespiller i ham, noe de færreste ville trodd med den mannens synderegister. „ . „ . .. ° . Cruises tolkning av rollen som Ron Kovic . ° , . . . . som naiv, rørende, sjokkert, tragisk, bitter og

Denne filmen vært laget 1978, men likeskulle før altegentlig skulle settes i gangi fikk den unge filmregissøren Oliver Stone beskjed om at finanskreftene bak hadde trukket seg.De hadde tydeligvis funnet ut at dette ikke ville bli en sentimental kjærlighetshistorie av type ”Corning Home”. Der og da lovte han Ron Kovic at hvis han noen gang slo gjennom som regissør ville han komme tilbake og lage filmen deres. I 1986 laget Stone Platoon, en film som fikk overstrømmende mottakelse, og da kunne ting begynne å skje. Da Ron Kovic kom tilbake fra Vietnam fikk han langt i fra den mottakelsen han hadde ventet seg. Han hadde reist fast i troen. Han trodde på landet sitt, på det regjeringen fortalte ham og han trodde fullt og fast på at det fantes en rettferdig grunn til å reise 10 000 kilometer for å utkjempe en krig på vegne av et folk som aldri hadde bedt dem

kamplysten er mye lite krefter annet enn Cruise bruker på åimponerende. gjøre sin Ko vic troverdig, og det er en glede åse at han lykkes hele veien igjennom. Stone har foruten Cruise og Willem Dafoe valgt å satse på nye og mindre kjente navn og oppnår derved å gjøre Vietnamhistorien sin, og det sene sekstitalls USA han forsøker å gjenskape, mer tro verdig. Jeg er den første til å medgi at jeg er dyktig lei av de amerikanske sjelegranskingene om krigen de tapte. Men filmen om småbygutten og patrioten Ron Kovic er historien om denne krigen sett gjennom øynene til de som trodde politikere snakket sant, og de som tapte aller mest. Slik sett representerer denne filmen noe nytt, og derfor bør du gå og se den. Karakter: Det defintive farvel til Green Berets myten. Jan Rustad

<VDAli

NATT&DAG

FAR Regi: Gary David Goldberg

I rollene. Jack Lem mon, Ted Danson, Ethan Hawke og Olympia Dukakis. Jack Lemmon enseg gang midt i karrieren sin et oppgjørtok med seiv, valgte rollene sine med kresen hånd, og viste verden at det bodde mer i ham enn den komikeren de hadde fått se til da. Seiv betrakter han rollen som den aldrende Jake Tremont som noe av det viktigste han har gjort. Vi er vel ikke helt enig, men meget nær kommer han i våre øyne også. Ted Danson spiller sønnen John som, helt oppslukt av sin egen karriere, har glemt alle hensyn til familien. Ikke er han så altfor interessert i et forhold til dem heller. Faren har han aldri snakket så mye med og de andre passer ikke inn i hans raske verden av tilsynelatende viktige beslutninger. Alt dette endrer seg brått da moren får slag og faren må ha hjelp til å klare seg. Sønnen reiser hjem og blir enig med familien om at han skal bo hos faren til moren er frisk igjen. Her begynner en hjerteskjærende bli kjent prosess for to mennesker som aldri egentlig har snak ket sammen. Og gradvis klarer sønnen med de tingene han lærer faren å rykke ham ut av rutinen ingen trodde han ville klare seg uten. Far og sønn kommer hverandre nærmere, og også sønnesønn kommer inn i bildet en stund. Jake Tremont har i alle år vært en få mælt mann. En mangel på ord som har skjult en mengde sider av naturen hans for omverdenen. Sider som i løpet av filmen blir eksponert, til noens glede og noens irritasjon. Ikke alle vil godta at gamle Jake har hatt egenskaper han aldri har vist fram. Her trodde de de kjente ham, men ingen kunne ha tatt mer feil. Dad er en film som handler om følelser menn i mellom, mellom far og sønn. Den handler om å lære å snakke sam men, og å kjenne verdien av å ha eldre av samme generasjon å snakke med. Dad er på mange måter et innlegg i debatten om frem medgjøring i et moderne samfunn, oppsplit ting av generasjoner og de tåpene vi lider. Men framfor alt er dette en nydelig film. Gu dene må vite hvor mange mor/datter-filmer vi har blitt tilgodesett med de siste tjue årene. Nå er det fars tur. Det var på tide. Karakter: Gå hjem og snakk med faren din. Jan Rustad

WAROFTHEROSES Regi: Danny De Vito

I rollene: Michael Douglas, Turner, Danny De Vito og Marianne Sægebrecht.

Det er forsøker en betenkelig tendens at komikere som seg som regissører ender opp med å lage komedier som ikke er mor somme. Slik er det også med Danny De Vito, denne gangen. Denne filmen har en historie å fortelle, men bare hvis du har vært håpløst ute å kjøre i et forhold, eller kjenner noen som har det. For Barbara og Oliver Rose (Turner og Douglas) er ute å kjøre. De har slitt for å karre seg opp i 15 år, nå har de klart det, og ingen av dem vet hva de skal gjøre med suksessen. Etterhvert trenger Barbaras frustrasjoner fram og hun ber om skilsmisse. Fra en mann, som i jakten på sin egen karriere, har begynt å betrakte kona som en betalt hushjelp. Mannen forlater huset, men etter å ha konferert med sin beste venn finner han en obskur lovparagraf. Denne gjør det lovlig for ham å flytte hjem igjen, på Strengt avgrensede områder av huset. Krigen er et faktum Og be-

gge parter tar alle midler i bruk for å vinne. Huset er krigssonen og nåde den som kom mer i veien for noen av dem. Dette hadde alle muligheter for å bli en god komedie. Proble met er bare at såvel KathleenTurner som Mi chael Douglas er for flinke til å hate hverandre. Det er vanskelig for denne anmel der å se det festlige i to mennesker som gestal ter et slikt troverdig avskyforhold. Det hjelper lite at regissør De Vito trekker dette ut i det absurde og utrolige. Hatet er der fremdeles i fullt monn og gjør denne filmen umulig å like. Ikke engang Marianne Sägebrecht i en liten rolle som hushjelp kan forandre på det. Karakter: Hvis du mangler fantasi til neste krangel med kjæresten.

]I r Blffi

y nv

Vis ä vis Saga Kino

Jan Rustad

ARIEL Regi: Aki Kaurismæki. I rollene: Turo Pajala, Susanna Haavisto, Matti Pellonpææ og Eetu Hilkamo.

u tror ikke dine egne øyne i åpningssceU nene av Ariel. En grelt opplyst gruvebe drift i Nord-Finland er arbeidsplassen til vår heltTaisto og du føler deg sikker på at du har gått på feil film. Dette ligner mest av alt en gammel sovjetisk propagandafilm. Taisto ar beider siste skift, gruva er nedlagt og Taisto går på kafé (lite annet å ta seg til). Der treffer han en mann som gir ham en bilnøkkel og det råd å søke lykken i storbyen, før han går på do og skyter seg. Taisto reiser til storbyen, men livet der er vondt og vanskelig. Et av de få ly spunktene er Irmeli, en jente med et ukjent antall ekstrajobber for å kunne betale ned alt i leiligheten som er kjøpt på avbetaling. Irmeli har en liten gutt som er veloppdragen og sitter og leser tegneserier det meste av tiden. Taisto er uforskyldt blakk og gjennom en förbrytelse som moralsk sett ikke er noen förbrytelse havner han i fengsel. Der treffer han fengsels fuglen Mikkonen og sammen bestemmer de seg for å gjøre noe med situasjonen sin. En krank skjebne er aldri så krank at den ikke kan bli krankere er holdningen. Før de begir seg ut på litt ekte kriminalitet. Ariel er en ordknapp miks av satire, road-movie, finsk melodrama og tydelig påvirket av fransk fem ti- og sekstitallsfilm. Men først og fremst er Ariel hylende morsom på det samme lav mælte vis som filmene til eksempelvis Jim Jarmusch. Aki Kaurismæki foretrekker å ar beide på lave budsjetter og med små produks jonsteam. Fordi, sier han, det gir større rom for improvisasjon og du slipper å bruke fem år på hver film. Det er hyggelig med lykkelige mennesker, men det er ikke materiale til en film i dem, mener Aki Kaurismæki og grunngir hvorfor han holder seg på samfunnets skyggeside i typegalleriet sitt. Og på sett og vis klarer da også personene hans å skape sin egen form for lykke, helt uavhengig av de planene som det sentraldirigierte finske samfunnet har for dem. Ariel er en finsk film med et glimt i øyet, gå og se den det kan bli lenge til neste gang. Karakter: Finner med selvironi og sans for humor! a jan Rusta(j 1 -

Hva mener du med att Jag Ikke kan koke egg? Kathleen Turner stlrrer olmt på Michael Douglas, som på sin side er misfomoyd med dagens stripe av Doonesbury.

GAMMELPOP

KARAOKE

csESEa

I I

60, 70 og 80 TALLS

DISCO

I I

BILJARD • PIZZA ALLE RETTIGHETER

ÅPENT FRA KL. 21 BORDBESTILLING TLF. 41 90 60

Cf AlÅsTt

IhHeLs -

g|pL

•

Hjlb&r f C0TT0NFIELD

L*a/C, C>^j

CarliGr y Carli Gry Norway A/S • Alnagt. 11, 0192 Oslo 1 Telefon 02-67 81 40, telefax 02-67 26 52

S| ;

$i|»

-li rJ

- fe:y .

jf™$

HK-t-

«1 FfsK

It^nHiyVifÅ^f

n: . >': .

SWiWiliBBWHBl

!§§

Hegdehaugsvn. 34, tlf: 46 82 96

NATT&DAG

—

-1 I

= NATT&DAG

— ==[

er til torgs svært ortodokse oppfatninger om et maktbegjærlig sikkerhetspoliti som holder alle de som ikke gjør noe galt under oppsikt. Og det kan selvsagt også være en kombinasjon av alle disse faktorene som gjør dette så fryktelig uinteressant. Slik at vi blir sittende

eS‘: J'm Sheridan I rollene: Daniel Day Lewis, Ruth McCabe, Brenda Frickerog Ray McAnally.

nr i/i/ti au ti nnn nm.nr UEKKNAVN CUQ HUUGE

og forholde oss helt likegyldige til hvem det er som mot hverm Vi far

|% a Christy Brown ble født i Dublin, hardt |J angrepet av Cerebral Parese, i 1932

I rollene: Stellan Skarsgård, Lennart Hjulstrøm, Krister Henrikson og

°8 rcS'^or^ erg|un( förvissning Carl Hamilton er vi ikke i noen særlig tvil

kesfoenc|e i tillegg. Mora hans nektet å godta dommen og gjennom hennes oppmuntringer,

Det er noe udefinerbart sosialdemokratisk over dette. Spennende til tider, javel, men likefullt en underliggende tone av noe traust og sikkert midt i alle skytescenene. Det kan ha noe med det mugne oppsynet til Stellan Skarsgård å gjøre, der han er satt til å portrettere Carl Hamilton. Svensken som er spesialutdannet av CIA til en ufeilbarlig og usårlig drapsmaskin. Og det kan ha noe med det øyensynlig uutømmelige typeregisteret av fargeløse byråkrater som vokter sin egen lille haug imtrigen. Og

fått nøstet opp en intrige som gir oss enda noen godt nedfelte forestillinger om verden sett gjennom venstre øye, vært såvel i Israel som i Libanon som i Stockholms mer luksuriøse forsteder men mest av alt har vi kjedet oss grenseløst. Jcg tror det mest irriterende med denne filmen er den selvhøytidelige, forutinntatte, fornærmede fordomsfullheten. Som på sin måte er like bakstreversk som enhver Rambofilm. I det minste lar man denne gangen helten kjøre noe annet enn Volvo. Karakter: Nei, hold dere til

verden at detbor efvarmt! følsomt og intelligent menneske i den skadde kroppen. Min Venstre Fot er filmatiserinuen av Christy Browns selvbiografi Tittelen er også den eneste delcn av kroppen han har noe som heist kontroll over Den bruker han til å skrive, ma|e Qg sparke fotball med Han utvikler kunst-talentet sitt og får etterhvert anerkjenneise som bildende kunstner. Det gir inntekter Qg ch rjsty er istand til ågi omsorg tilhnke til foreldrene som i alle år har tatt pY^ nektet alllå

, ,

, ' *"'*'flfl£flfl9HHBHMp * 'v&XA'

fl tummm ;"T \

***

Sy-: ;>’

~ "l . JfaTTf rjV

_ fik

’

JEI mmm- JHfjiJl 3§|| ||rf

. “:

A %%

F'"

/’

i f

'BflEH» , * ,v

>*'

rt7r|w| J 1 W >. •; v . 1 lAKflflflflflfl 1 Opp med henda! Eller...? Assistentene til Carl Hamilton venter på sjefens neste trekk. •

lllllll

MIN VENSTRE FOT

Christy Brown giftet seg med Mary Carr på slutten av femtitallet og bodde sammen med henne til han døde i 1981. Karakter: Kjevbeint. Jan Rustad

»WBf jL. tÉ JV flEpÄijpß AyB /

jfj «fjliääÉ 1

,J8Bw

"" Æ i

Mai

neise for det han kunne og det han gjorde, ikke fordi det var fint at han fikk det til på tross av handikapene sine. Denne instillingen tar filmen, og Daniel Day Lewis i rollen som Christy vare på. De presenterer sider av livet til en funksjonshemmet, ønsker, behov, seksualitet som ikke er vist på film før. I det minste ikke på denne måten. Filmen fjerner all frykt, opplyser uvitenheten og fördriver medynket og sentimentaliteten som så ofte blir

«ÉjflJ :•

.J fåpmjmft

'H" ||| flyNBHMgHHHH

HHHflj gK|p|j

«fl

den vanl >Se niannen, med de vanlige følelsene han var. Og den fokuserer det resultatet. Filmen viser Christy heller Brownpåsom han kan enn det han ikke kan Daniel Day Lewis gjør en kjempejobb som Christy, filmen er besøket verdt for hans prestasjon alene. Han lærte seg blant annet å male med venstre fot til oppgaven, fordi han ville leve Christys liv til fulle. Han oppholdt seg i rullestol de sy v ukene innspillingen varte, og han snakket slik Christy Brown gjorde. Han blir godt støttet av de andre skuespillerene og Min Venstre Fot blir gjennom en felles innsats fil en Sterk film om et Sterkt menneske.

* fl fl| H J|| fl j

| A^/^H j fJSgr . fl Æj/m Jm. ,• ! -. ,; >V ' 29HflHH^flHHBBM^yl f ffl iffl jjg , fl

Jaså, du tror ikke Jag har 10 blank på sekstimetern.

v ;--

A:;A.' ....

?i%

' .

lifff flfli

; ,

yjjflflifc. .5 jflflflpi|^pv

é'"'

... .

j Äi jH

PSPPI.

B S m '' -v

y: :Øi'M

v”

,,;

Sl HW »agMK •

JMb

f5 .

3 *'

•

'å#

'Wmrwlå M*Wmåm .

' •. . ',•;

'#S%!lpSÄ®

S 5 / ~$§§£ \ “*V

. /

v' ::

.V'*1

'"'•’

>t>‘ %

•_.

= :J

Ér-‘

•• '-c?.. • - ''•••%'ara

•. ••'•'.

*yv; •'•

-’-"-v

•’••

”

1 ’* ‘-V-rffiMP?

«£V

*5,.\

?.ga .

•- -C * ap36 *

::l'?r

'^låfcU-mW

i§fe'

ctf

;

-8 ‘

-. M,

•-

• * ••,

•"• "”.'v;.;; -••-

.' '

’’ i \r - •

' '• &(-': • .r-v. •• v ‘p

R#å§Éif f!

ÄipÄSi&^jä ; . :;V- S't :

Ä -

r sesn; : ; - «iæsrlimsgsr

@*Slk aSft :- . V;v-

v-.:»\r»'-,•>•;

:H®s®Si?j-, *£$$§:-

fe# wlH» .'’. •--,-v}"),V g

aJP;

Éi»

fiBi

„•

JSF

’.-’

' r£

, a ,* s 'w •->-’' y ,;. '.

- T$fm.’'i ':‘ ;

A‘

: ; ;

»fP

-Iæ 1 1

>rl© m.' --».! ' ';»; 1 ?' '* V.

§,„ f: r);

...

r•;

• ", ,

• : "%--4^ ,* ,,

ä4' >‘ir'

i i)’ft»ifel

fiSÉaiiiif

SHMHMKir

fiU'

-^r;,

-« *

•

Æl

jåbMr

“

'«aö

'\^5 v tiiwifci.

J8 Jäf * r?

CALIFORNIA! Sol, sommer og glede! Dette er den livsstilen vi alle drømmer om og lengter til. En behagelig følelse for hvert skritt. Vi gir ordet fritidssko en ny betydning. Prøv en del av en livsstil i dag. L.A.GEAR er endelig hos din forhandler. L.A.GEAR. WELCOME TO A LIFESTYLE.

l.r. sear^ CALIFORNIAN LIFESTYLE *

NATT&DAG

DEN LILLE DJEVELEN Regi: Roberto Benigni. I rollene. Roberto Benigni, Walter Matthau, Nicoletta Braschi, John Lurie

„„„ „„ SISTE STOPP BROOKLYN Regi: Uli kdel I rollene: Jennifer Jason-Leigh, Burt Young, Stephen Lang.

OG Stefania Sandrelli. __ , wll . .,. t |U| aurice (Walter Matthau) er en katolsk |f | prest med djevelutdrivelse som spesialfelt. En dag får han besøk av en kvinne som han øyelbikkelgi innser at er besatt. Han ut-

ViSivilisasjonen er i året 1952, slik iet vi fattig strøk i Brooklyn. fører rituale "f. 1 da benhold skrifter andre kjenner den er °g kvinnenbhr ogsa kvittk,rkens demonen sin borte iet samfunn som er redusert til stamUt spretter det en liten djevel, naken bortsett menivå. Her regjerer ungdomsgjengene som en„ P1"! 5 fPe’ som or yn, at a ? uten å blunke utfordrer politi og vervede sol- • tenkt a 'P a J 01 . en en stun g om?a^n 0 dater forlagt like ved mens de venter på å bli gir ian seg 11 d^ ørf lvet SUI1 01 cen 1 Csa sendt til Korea. Her tar forfatteren Hubert from som han burde være) stakkars presten. Selby oss med inn ien verden av avvikere, Djevelen Judith ei en nysgjerrig yr og egir horer, voldsmenn og kriminelle. Volden er seg 1 verden ™ed ,et barns 0g over alt, og ved å vise oss noen enkeltskjebdet gai som rege dar oe som 1^ei? ører ner: Homsen Georgette, Hora Tralala og til at hver gang presten Maur.ee tror .han er Streikevakten Harry forteller Selby oss at inkv'u barn’ sa du ker Ju 11 . °Pp 1&|øn me . gen kan unnslippe den og alle blir før eller nye (uforskyldte) revestreker i ermet. Benigni seinere nødt til å møte sitt personlige armer best kjent her i landet or ro en an spi ei ageddon. I hvert fall i denne delen av BrookJim Jarmuschs Down By Law, men er en av de lyn. I dystert fargede bilder, snublende like de i \ bejublede komikere . Italia Og det skal Fassbinders Querelle, gjenskaper Uli Edel ve lkke stlkkes ua er en sto a| av u Hubert Selbys private mareritt på lerretet. moren her sikkert har mer appell pa hjemmeSammenvevd blir v. vitne til at Georgette ™rkedet. Hvor den katolske kirken har en oppsøker fyren han elsker, bare for åfå en altoverskyggende plass i bevisstheten, og kniv i leggen. Streikevakten Harry Black hahvor alle har et„ førhold Ul fenomene Bemgn. ter kvinner, men får ingen varige gleder når narr av. Nar det er sagt er det nok igjen a han søker tilflukt hos en transvestitt-hore. Og le av for - farse- og forvikhngsglade. Be den heterofile hora Tralala får sitt blaff av ni§ ni er ful1 av mnfal og gagsene veksler mel lykke, før hun med dobbel styrke blir trukket lom det nesten imiske 1 Buster datons and, ned igjen . Selbys underverden og i fortvilelse td ful1 bløtkakehumor som hadde gjort Mack og fyll går sitt totale nederlag i møte. Ingen Sennettglad. Etteihvert ar uit ogsa my xt gleder holder, det eneste sikre er undergan°PP Maunce som bfgynner ata den liUe rak gen er Selbys budskap. Og Uli Edel pensler keren Pa alv°P °g Pa sant Prffmaner begyn det ut for oss i minutiøse strøk. Kjælent og ner å Passe Pa ham saban lkke skal komnae 1 dvelende lar han kameraet hvile ved volden vanskeligheter Det er ikke sa lett nar man har og resultatet av den. Og oppnår med det å' med en dJ evel a Maunce blir nødt t.l a føre oss enda lenger inn i marerittet, og galsinnrømme s.n egen ut.lstrekkehghet. Og Be kapen som rettferdiggjør det. Seiv om han i nigni runder av showet me et vemo lg lte enkelte sekvenser synes åha forelsket seg alvorsord til oss alle sammen. Mimikken håpløst i voldsskildringene og knapt klarer å hans er formidabel, og de som ble sjarmert av rive seg løs og la historien gå videre. Siste ham i Down By Law burde ha nok anledning Stopp, Brooklyn var Selbys første bok ved utb' å dyrke dette nærmere. Filmen ble forøvrig givelsen i 1964. Det tok 25 år før den ble filsP'it i° n På engelsk og dubbet til italiensk for met. Det bør ikke ta nye 25 år før neste film hjemmemarkedet. dukkeropp. Karakter: Det er alltid moro å le av prester. Karakter: Bør ikke ses på full mage. Jan Rustad

Jan Rustad

Djevelen Judith demonstrerer det nye nattverdsritualet for en samling prestekandidater.

j^’rl i 1 f

#«, -.

JHIe ?

' J|lggk

;

".' :MM *

;^^æss8æsma&®a4&saxv':‘’ : •

i-,

lp %k V

De beste puppene i den vestlige verden.Tralala (Jennifer Jason-Leigh) viser fram varene i Siste Stopp, Brooklyn. THE FABULOUS BAKER BOYS Manus & regi: Steve Kloves I rollene: Michelle Pfeiffer, Jeff Bridges & Beau Bridges II kke baredet harsom 28-åringen Steve her servert sammen medKloves Richard Prices ”Sea of Love”, var fjorårets beste manus, han har også levert en subtil, stillfer dig regidebut det dufter Geni av. Sjelden ser VI skuespillerprestasjoner, menneskelig innsikt og fortellerteknikk la seg kombinere i en så praktfull kvalitetsfilm. To middelaldrende barpianister har tynt sin eneste gimmick -de er, som Jeff og Beau Bridges, brødre - til siste dråpe, og forsøker som siste utvei å utvidepakken med en kvinnelig vokalist (Michelle Pfeiffer). På dette utgangspunktet bygger Kloves en tender karakterstudie som gang på gang overgår seg seiv i sin intuitive respekt for trekløverets integritet som mennesker. Altfor sjelden ser vi en film som så til de grader tar seg tid til å observere og sympatisere med tre individers forsøk på å sjonglere lojalitet, ansvar og talent uten andre hjelpemidler enn sin egen menneskelighet. Jeff Bridges, Hollywoods kanskje mest anvendelige skuespiller, legger for en eneste gangs skyld ikke Jokk på sin karismatiske mystikk, og danner et emosjonelt tyngdepunkt storebror Beau og Pfeiffer kan gå i spektåkulære baner rundt. Det vil kanskje komme som en overraskelse for noen at den mindre pene Beau besitter et talent like stort som sin mer berømte lillebror; et utakknemlig faktum Beau har mot til å inkorporer i sitt fremragende portrett. Michelle Pfeiffer synes ute av stand til å feile om dagen, og seiler med ”Baker Boys” opp som 90-åras filmdronning. Michael Bullhaus’ delikate bilder fra Seattle må også nevnes, dog på bekostning av alle andre bidragsytere. Alt Kloves fortar seg i ”Baker Boys” tjener nemlig til å komplimentere den vare innsikten alle involverte parter bringer til bords, og jeg er ikke istand til å finne en eneste lille feil,den aller minste skjønnhetsplett i dette fullbyrdede kammerspillet. Overfor en film

av slike komplekse og frodige dimensjoner er ytterligere kommentarer overflødige. Karakter: Gå mann av huse. En cineastisk perle. Sindre Kartvedt.

ALWAYS Reei: Steven Svielbers. * ROLLEf : R,™ D Dreyfuss, Holly HuNTER’ Jo« N Goodman, Brad Johnson, udrey epburn. Fåer så opptatt av film-mediets innebyg I gede kapasitet for evig liv som Steven Spielberg. Alt han gjør kan refereres til film historiens egen himmel, og de fleste av hans filmer er iherdige forsøk på å drible bort Mannen Med Ljåen, via finter som romvesen (Nærkontakt av 3. grad og E.T) og galskap (Solens Rike). Indiana Jones endte til alt over mål sin karriere med å finne Den Hellige Gral, det evige livs kilde. Med utgangspunkt i Victor Flemmings ”A Guy Named Joe” fra 1943 annullerer Spielberg i ”Always” menneskets ubetimelige dø delighet ved å inkorporere engelr i Guds allerede kompliserte ligning. Det dreier seg rent konkret om skogbrannmannpiloten Ri chard Dreyfuss, som dør etter åha reddet li vet til sin Beste Venn John Goodman. Via Audrey Hepburrns erkeengel får han, som usynlig engel, en ny sjanse til å rydde opp i sine jordiske afærer, først og fremst i forhol det til kjæresten Holly Hunter. Men Belsons manus er ikke i samme klasse som Spielbergs stadig eskalerende ambisjoner som regissør. Skal man snyte døden, bør man ha en veldig god grunn; Belson finner ikke annet enn sentimentale banaliteter fra tidsriktig kioskpsykologi, Spielberg finner aldri dramatikken -som kunne gjort ”Always” har brutt ukjent grunn for seg seiv: Han har laget sin første kjedelige film. Karakter: Et skritt fram, to tilbake for Spielberg. Sindre Kartvedt

KOMMER PA SAGA: «DEN LILLE DJEVELEN» har stått for en av destørste filmsuksesser i nyere italiensk filmhistorie, med besøkstall på nivå med «Rain Man».

OSLO’S

BESTE

En fandenivoldsk komedie med ROBERTO BENIGNI (fra Down by Law) r

UTVALG

jpSk. gggjjflgjk

OSLO: Kirkcveicn 64. Tlf. 46 18 48 * Bogstadveien 46. Tit. 69 32 39 • Karl Johansgate 2. Tlf. 41 10 94 Karl Johansgate 13. Tlf. 33 67 53. • Karl Johansgate 19. Tlf. 42 70 32. SKI: Åsenvcicn 1 (Princesshuset) Tlf. (09) 87 05 24. ÄS: Moervcicn 7. Tlf. (09) 94 04 67. LILLESTRØM: Torvet 5. Tlf. (06) 81 55 33 50

3^"*

W BS W

ÆA

ROBERTO BENIGNI WALTER MATTHAU NICOLETTA BRASCHI

rZ-f* \ y/y

K>xréJ R. //FrSyK W: ffrl v. luLr V jfAVVi \Vjf\/f/a '

v»! $S3f iL/Nfc

\\B a

>;•

DRJvllt

I i

\/??

r>1

* i

I 1 tByl lÆI ;l j \ J-A.xjpÄW«ifi// /,. unUl røfJr/ L, iK-XjR* WlAllf CT\Mjfl5s/f / ., WiWtLYf4i j7/ Jr

," SaA^plyr ;^,

jKh y:

/| |14 «y

'Jp

I J»

ni iR\ il

/Il /\ ', JR?-: : 4 i|/|

1 "1 1 WII AVjj Jk Jl U7

Jv t( ill jV BBV ?y I

1K|

Jl«Kbfc

I / I *£1 TI

vv Yv

~'JR-

iLl/VnJaJBt 4 V )Lviff . ;ffc

/Ar» \Xv\«4.r\\Ii/iT/

x iVf

1 » / \ m A . jwp W l A jWPr JrJsi** *

sHt iHfe

l|t

|Hk

|>•

-B--.

i)-'-* - -'-p

/•• • •:'*5åm:~

j i«a»Jöjf^^^\"*/lt^

I /

\ \ \lV lVvfl|

JUMP tS«

B|Rj

JIPfV rV ly^^/yRA1/

JB VI åTlt m/h fV IfflB'

\jt \iT j*S (T f |

l/lZ^ 11 IiT 4ii»tr \\umtt

11M IIiV/v

yn\\yt irO/ iiMjßwpl*’''

* *

FROM KR.

HANES T-SHIRTS & SWEAT-SHIRTS BLOW-OUT COLLECTION

IB M Ml H

OUTER BAN KS COLLECTION

DIOWOUT HLV * w v I

BLOW OUT AS

r SINCE

Telefon: 02-26 21 75

* 1958 :

H S

STAND 31 HALL A SJÃ&#x2DC;LYST

NA TT&D AGI — ,-

middag kiokk.cn 11.25 åpnes et lite vindu i femte etasje, og

alle år er blitt tyrannisert av eksos-spyende biler. Biler som nå for en stor del er henvist til Oslo-tunnellen. Og godt er det. For nå er det mulig å komme seg ned til et meget sjarmerende sted uten å risikere astma og liv og lemmer. Subben, som i mange år okkuperte stedet, er nå nemlig vist

kvelden, derimot, fisken et sted med et rikt og variert musikk-miljø, drevet frem av idealistiske ildsjeler. Hver torsdag er det jazzkveld, og folket strømmer til. Et av Oslos eldste jazzband ”New Orleans Workshop” holder fortsatt koken, og jammer opp.

tallet har han på rent idealistisk grunnlag drevet en rekke slike steder i Oslo, og nå holder han ti! på Guldfisken. - Ca. annen hver fredag tar vi sikte på åfå et band til å spille live her.Tidligere gikk det mest i 50-talls R&R, men med tiden har det blitt mer blues og annen ”roots”-musikk, forteller Guldfisken er samlings

Guldfisken er god, gammei og grå. Og med mye godt innenfor veggene.

Konkurranse 6 KVIKKE SPØRSMÅL SØKER 20 heldige vinnere!

sz z o l I Z> £ Ö o

1. Jokke & Valentinerne er et band som er verdensberø mt i Oslo. Hva heter deres nyeste FP? 2. Hvilket instrument spiller den kvinnelige utø veren i gruppa7 1 Hvilket skonummer bruker du? 4 Hvilken gammei filmskuespiller-idol som kjørte seg ihjel blir brukt i reklaB til V, convcrse.n men 5. Hva slags jeansmerke tror du selger mest i Norge?

Om ikke annet så for åfå litt autentisk ”utpostfeeling”. rc

Østkantsætras nye bar TURMÅLET FOR ALLE SOM SVERGER TIL DET .... friske utelivet på Grunerløkka, selveste Østkantsætra Schoushallen, har fått et nytt tilbud. En bar! Et lite gatekjøkken som en fjorten dagers tid holdt det gående vegg i vegg med Schoushallen, har ved hjelp av slegge blitt innlemmet i det Ivstiae etablissement mnlemmet . det lyst.ge etablissement. Der inne får man altså ikke lenger pølser nå, men ildvann av de fleste utbredte sorter. Nå . ... . _ . . . . J ° '°9 869 ® V* "°G å" På åndfullheten på Schoushallen, der i gården er det fullt både i gjestene og i lokalet sju dager i ukfi frø litt ni Så noAn nåkrpvpt nvinvpa Tra ,,,x over ni- oa noen panrevei nymve stering var ikke denne lille barkroken... sn

kontorsjef* pln **0Herleg opp i åpningen fyrer en røyk, og holder en elektrisk drevet håndvifte for å drive røyken ut!!! Dette kan vel I ikke kalles noe annet enn g perfekt omgåelse av røyke< fprbirøet i otfentllge (og pn| , vate> Kontorer... Ö 5 ...en av byens oppegdende a- ... |kipper^ita^ 4esigtv*iyisteri, {bargy-Q)|| Live c&w* R&B» og R&R på Cruise Café. Ofte. uforglemmehge nyttårsfeiring: o ° t -I På faktig nachspiel på PalaLIVG D3 SITI3 Sl 6U G T ce bar, grill &daneing, fant ** _ vår mann ut at toiielt-Msen varet utmerket rekreasjonsSelv om det er relativt Også på Aker Brygge: sted. Sa tenkt, så gjort. Men labert live-program i byen i Den nye dineren til Kai l °1W! disse dager, så kan vi i alle- Jarre & co: Beach Club. startet føleelk med at vår fall se fram til etableringen Ved siden av tirsdagene mann braket bodet inn i vegav noen nye, mindre kon- med ”Røa Viseklubb”, der gen pa det tilsynerlatende sert-steder i ukene fremo- alt kan skje, skal det satses uvant li!le ”soverommet” og Først ut er musikkpuben . ill . p.ril rmi, ..

vi tar nok ikke altfor feil omhyggelig låst og 1 tikket ... vi [ror .nip.,.. |

vil ikke satse på§noen bestemt profil Forteller innehaver Vidar Stenseth til XI o r-. -r-i u

MPf|jPI|K?yp JBt L'' ... Naboen ti! Paul McCart» «£* MP&JöI fl J§ ,av . Øko-Påls .tpiSlatfrte

LastTrain i Universitetsj j gata får også en scene i nær g kåring av månedens lengste , tld•foreløpig er den gjeeeesp: Bud-Pizza-leveunder planlegging, men randøren Ptccoio med påbeden kommer, den kommer. 5 ropt 40 minutters levering-Vi vil holde en eurostid. k*t én februarjcyeld pejsk (cngelsk) profil når "klokken 18,40 ikfce greid a ledet gjelder musikken, det er Nytt medlem i mini-liveveredetpepperoni-mjærvet allerede nok som for du klokka var , .....dårlig? blues ‘‘‘Vj***®"1. nederst i Rocka"' halv ble fem.bestilt Og når 1 tillegg ner i Dyn. vi vn ogsa at sce- Rosenkrantzgate. er konto-kunde!!!. Ved purnen s^a* ukjente lokale .. ,. „,. rmg ble vi forklart af sjafband sjansen til å spille, unWaterfron holder stadig fer|n allercdc U44e feygt, derstreker daglig leder hyppigere live-konserter. nok???... Kenneth Robert Lyngaas. Med Sing Sing Club på tirs- .;' . : De to nevnte stedene vil dag, onsdag og torsdag er rT~~Z TZrl holde lave eller ingen cover tre faste dager i uka avsatt AA AT l M charge. De gamle lokalene for konserter. Fredagene M j til Rebel Records i Dron- blir i tillegg stadig mer bejjli ijl <yf\ ningens gate skal også for- nyttet. U\J UV I *i i i -Vi i kjører i i mest npå vandles til et utested. Nav- lokale Oslo-band, men ne'n^jjjjjpikÆ net blir Eim Street, og der re °g flere utenlandske 9 skal det visstnok sat- band finner veien, forteller ' y

°n

nfilj^sonic satset

som hele premiepakka”.

Schoushallens bartender gir deg mer enn gjerne en skikkelig tørr martini...

&^erRe hhr kalt. er stedet mncrEnsk

R&B Folg med i dagspressen chcr Natt & Dags konsertgllide.

Paris'’ Ingen

en ny platcsjappe mne i ca-

Guldfisken J Rådhusgata

£§

d<' r (I&.55),,.

pizzaen gitt?'

jSfIBÉ^ÄÖie,

Hk1|

,;•

•

;1/

‘ '

A^-,

t $M

Jf'

•".

•’

iy>

-.«,

'•"

„

'vi-|p

‘|

>' V ;

Jfl

3 1

sSfl

"•

ifs

JBek' :

iltf ÆlMBaiÉ

JF,

•

/-^.;='v flPsy|

I ’

m ij| CPHir 41 fri

Sjt

s#V

'-.i *

•$#>

jflH lf

M å

J Wm #:

«_ JBSafej&IH^

«m

gs IlSÉpg

*«k

"^ér.

jpf

* 'j Jl

'vMf i:

afe

i%,

: .

;

' v;

Sfåfåøff

fj*SL

'•

• W£x®f ä ts Vv/

V&lce

„ »-* -*** '

V(-jiP&fc.-W* .*y

*s£.

gf ~£...

tuJU©p^_

STdDfUM * Sf0(mH6S6ATsisf 8 Vo(cg of

* R56røPV£f£|\j 2f> * OSlo cr?Y

* KVAPKAT CSAtiPfes) * cc rnrCXM. mars) * UzKFOPPbNOM. APRIL) JzAHmkr

* cc w=yr it ftmA>mrm!>?r, tøn$s=rg Lt££T0PP=NC%/.AfRIL)

•li •8gp§|| %Mjla@|

:’ ; ' •'

3L°0j5 : CoC° %

-,s

Mg»p

'..

HHnBnHHrajgf

.;.

•

.V. •

' ', :• '

' '

..’.• i?

,'r^ixs,.

\: '

' ,;: \,

:'.

•

•• •'

4V^:h-^'.

•

' v: .

. '

' - , ,

;

' '

— :^IP ^W-; IISk

lW åå

~ v^ M [k

V BL

:' iMiffffiSn

SIKI v-^/i |

'lllll™

jhzLi

'--^1

NATT&DAG

RAPSODI I BUTT 1880: En nybygger i California tørker svetten etter dagens arbeid. Antrekk: Jeans. 1958: En tenåringsgutt gjør seg klar for kveldens eventyr, omgitt av idolplakater med Elvis Presley, James Dean og Marion Brando. Antrekk: Jeans. 1968: En ung kvinne roper slagord mot Vietnam-krigen i et demonstrasjonstog. Antrekk: jeans. 1975: En tenåringsjente hopper i badet med bukse på for å oppnå den riktige trange passformen. Antrekk: Jeans. 1985: To børsjapper skåler over dagens fortjeneste. Antrekk: Jeans. 1990: Det blaserte motepublikum gisper i skrekkblandet fryd da Jean Paul Gaultiers siste kolleksjon presenteres på podiet. Mannekengens antrekk: Metallskimrende jeans. tredje århundre, og ingen ting tyder på at dette ”verdens mest anvende JEANSEN ER SNART VEI INN SITT lige plagg”, som i PÅ likhet medI mu sikk er i stands til å knytte sammen kulturer, aldersgrupper, nasjonaliteter og sosiale grupper, vil forlate oss med det før ste. Men interesen for jeans går i bølger, og produsentene må stadig komme opp med nye ideer for å holde på publikums opp merksomhet og kjøpekraft. Dessuten er konkurransen beinhard. Ikke minst på det norske marked, som i enestående grad er dominert av én leverandør, nemlig Levi’s. Mot Levi’s-hegmoniet kjemper over 150 andre merker for å nå fram til een befolkning som kan virke så altfor li ten og så altfor tung å vende. Strategisk sett synes de å velge mellom tre innfalls vinkler til nordmenns ”blå” bevissthet: pris, design eller image.

mMI' . ,

MERKET OG MYTEN

Mer enn noe annet plagg har jeansen vært omspunnet av myter. Det blå denim stoffet virker som en overføring av kultur arv fra generasjon til generasjon, og står som et symbol på frihetstrang og eventyr lyst, hardt arbeid og aktiv fritid, svette og maskulinitet, rock og opprør, demokrati og seksualitet. Jeansen dyrker sin historie, samtidig som den er evig ung. Jeansen har også blitt tillagt en ”personlighet”. Når den indigoblå fargen slites, kommer den hvite fiberkjernen fram slik at stoffet ser le vende ut. Og det er først når et par jeans har vært i bruk at de får sjel. Derfor går salget av second-hand jeans strykende, blant annet i butikken JeanTee Vee i Oslo, der brukte jeans faktisk er dyrere enn nye. Nettopp jeans-myten har vært flittig brukt i reklameøyemed. I det store ”jeans tiåret”, 70-tallet, ble markedsføringen sta dig mer aggressiv, etter som antallet merk er økte. Tre hovedtendenser preget jeans reklamen: Fokusering på aktiv ungdom, western-myten og sex. Twendensene er de samme fremdeles, men på 80-tallet har vi i tillegg opplevdjeans-kampanjer som spil ler på humor og surrealisme, med design merker som Gaultier Junior og Moschino i spissen. Hvilken enorm virkning et vellyk ket reklameframstøt kan ha, fikk vi et sær deles godt eksempel på gjennom Levi’s relansering av 501 på 80-tallet. Jeans-inter essen befant seg nede i en bølgedal da Levi’s forkynnte sitt budskap: Back to ba sic! Og responsen var like stor i kvalitets beviosste jappekretser som i rockernes anti-motemiljøer. Markedet ville ha ”the real thing”, markedet ville ha nostalgi og støvete amerikansk kultur. Og svaret var 501 -jeansmyten fanget i ett plagg. I store deler av den norske befolkning er jeans en sbetydende med Levi’s, noe selv ikke jeans-giganter i det øvrige Europa, som Pepe, Mustang, Lee, Diesel, Wrangler og Carrera har klart å rokke ved. Det sier noe om hvor stor betydning jeansmerkets image har. En betydning flere av våre hjemlige merkenavn har forstått. Henry 58

du ut med for en Dressmann-bukse av merket McGordon eller Paddocks, for en femtilapp mer får du en Rocky-jeans, og legger du på hundrelappen er Henry Choice tigjengelig. På samme nivå ligger Gulins, Cody-jeans, Lindex’ Inspire og Cubus’ merker Boogie og Gagarin. Også Ellos tilbyr rimelige jeans i sin postordre katalog. De store kjedene har med andre ord kastet seg påp jeans-karusellen, og treffer spesielt godt den delen av markedet som ikke bryr seg så mye om labelens ut seende og trend-potensiale. De fleste kjede-forretningene tilbyr velkjente merk er, først og fremst Levi’s, i tillegg til sine egne merker. På den måten kan folk sa menligne kvalitet og pris på de ulike pro duktene. Hos for eksempel KappAhl finnes ikke en gang valgmulighetene - bu tikkene fører kun egne merker. Uten at kundene synes å ha noen innvendinger. Sannsynligvis vil det alltid finnes et stort marked for rimelige jeans. Og akkur at nå, som nordmenn flest er inneforstått mpd å snu på skillingen, kan det virke som lavpris-jeansen borger for suksess. Flere jeansforretninger melder om at folk ofte ser på prislappen før de ser på merk et. På lang sikt kan imidlertid denne si tuasjonen endre seg. Og da tyder mye på at de produsentene som har kjørt fram kombinasjonen av merkenavn og lavpris vil tape. Jeanskunder, selv i Norge, er en troløs menneskegruppe, og blir det første ”ut” å bære et synlig ”billigjeans”-stem pel., så er det definitivt ut. ”YOUR PAIR OF JEANS”

Choice, for eksempel selger først og fremst på pris, men har likevel klart å vekke oppmerksomhet gjenom legenden om et svett og slitesterkt industriarbeider plagg. Noen kjøper den historien, andre avskriver den som rent oppspinn. Et annet merke i den prisvennlige kategorien, Hennes & Mauritz’ Rocky, satser vold somt på iøynefallende reklame med un gdomsappell. Mens Bik Bok er i ferd med å legge om sitt sportsstjerne image til for del for kobling med norske rockeartister. Alle disse tre merkene befinner seg forøv rig i den gruppen som kjemper om mark edsandelene et stykke under Levi’s på Norsk Forbrukerpanels salgsstatestikk. Og alle ser optimistisk på fremtiden. Hen ry Choice opererer med prognoser på 500. 000 solgte bukser i 1990, andre i bransjen påstår at det må være mye mindre enn dette. Rocky regner med å seige dobbelt så mye i første halvår av 1990 som i tilsvar ende periode i fjor. Og Bik Bok satser stort

på eksport. Allerede nå står eksporten for 50 prosent av omsetningen, og nye marke der venter. Både Henry Choice, Rocky og Bik Bok har altså klart å etablere seg på den begrensete navnelisten forbrukerne har i bakhodet når en ny jeans skal kjøpes inn. Men hvor finnes smutthullet for nye, uetablerte merker? I hvor stor grad kan en ta sjansen på en motetrend, som for ek sempel Soviet Jeans gjør? Og hvilket merke vil klare å markere seg som det mest miljøvennlige i tråd med 90-tallets økende miljøbevissthet? Kan det bli Marc O’ Polos nye jeans merke - ”nature’s own materials”? Eller Levi’s med sine naturell fargede jeans? NÄR LOMMEBOKA ER SLUNKEN

-KJØPER NORDMENN JEANS LIKEVEL. FOR blant de bestselgende merkene i Norge fin ner vi også de billigste. Adelstens Creem kan bli din for 198 kroner, det samme må

I TILLEGG TIL LABEL-PURITANERNE OG prislapp-leterne finnes det en tredje kun degruppe, nemlig de motebevisste. På 70tallet var dette gruppen flertallet av produ sentene slåss om, den gang stadig nye de taljer gjorde det nødvendig å oppdatere jeans-garderoben tredje hver måned. Mens jeans-designerne på 80-tallet har fått en adskillig seigere materie å jobbe med, etter som de fleste foretrakk basic modellen. Basic’en selger fremdeles bra, og vil fortsette å gjøre det, tror flertallet i bransjen. Og basic-modellen hører med i enhver jeans-kolleksjon, selv hos de mer avanserte produsentene. Norge regnes des suten som et svært klassisk-orientert, for ikke å si konservativ, marked, og med da gens økonomiske situasjon, våger hverken agenter eller detaljister å satse på ekstreme motepåfunn. På den annen side tyder mye på at tiden er moden for litt mer vågal design. -Det dreier seg ikke om enten-eller i forholdet mellom basic og mote, men både-og, hev der AnetteVister, designer hos Bik Bok, og legger til at det faktisk er forbausende liten forskjell mellom hva som selger av Bik Bok design på det norske marked. Carlings i Storgata er sansynligvis den jeansbutik ken som selger flest merke-jeans i Oslo, og er oppe i 12.000 par i året. Georg Paulsen i mega-jeansbutikken Stadium anslår forforts side 12...

•

méfCyfr' ~

-V8

' ’ £ v##tYWfMWhJ^'-ømt'mSm , SÉPF3« :" >''//}'',^'; '* %

>’»QJW?

?p.

’. i

MBl

!1Bf W &‘ '|*|jp|&' '*??' Äl > % >~;r • _ _ _ ||®p|g y % ti''-,, -

• t I ' > ~-

•-

'•'

.äSjp

?f£

-31

-i

«>* *%&-:m<4. :; • •>•':<

’<t. rÅ v

,: ” *

j, %4 *

- ’.

r'??y

iÉ, m:

BMÉI“ 1 '

Sé

'* * » 1i|fe'^t'"-~> * **? *

- -Ir-rr-'T

JB 3*vk;

ÆKSjtfc

ÄI ‘

&!&£%.'

VCrøE* ' '•yga3fcj^P'<ir -^: -<

*j£ "?

•'

«Iki»

^if'W%

' *^a&

«i <: f yl -3S JPr W gflnp;:

* iSlw' !v|i BgBrB-lPi ’ 1

""-

L-Xsi2jf|.

• ; -:

!i 5 -<-/\jhg

1 .v|®’'^-:

«j»*

~f IB ém «SK: #

$\ ,* k

-JHRhkk,

.Ir

ajsS *'llwL" ";' $t f§||pv > i .Jfe imf* < x% v m

_,:

•»*i

. :Æ% 'Éef 4j$vL. Up

c *£

'•.

|M|S *

fl-

,.'

£iL>4 Vw \#

NATT&DAG

Finnes det noe mer uinteressant enn mote nå som Øst-Europa eksploderer, nå som Nelson Mandela er fri, nå som arbeidsløsheten vokser, nå som vi vakler inn i 90-årene med en blanding av ekstrem usikkerhet og jubelende optimisme? De som er opptatt av klær og mote vil ha et godt svar klart: Se hva øst-berlinerne gjorde da de fikk friheten til å krysse muren. De gikk for å skaffe seg mat og klær, moteklær. Eller se på den uhyre velkledte Mandela da han kom ut fra fengslet etter 27 år. Mote i en eller annen variant opptar de fleste, seiv de som har et forhold til moteklær som mange har til Se og Hør, de leser bare om det hos tannlegen. Bli med Natt & Dag inn i motejungelen, så slipper du å gå til tannlegen.

OSLOS MOTEJUNGEL NATT & DAG SONDERER, FUNDERER OG PRØVER Å FINNE UT HVEM SOM BESTEMMER.

TEKsT Per Bangsund

Illustrasjon Truet Art

Foto: Raymond Mosken

orsag og deodorant, forberedt på et svett løp og med små muligheter til JEG BLE ADVART OGDe TOKsom MEDkjente MOT MOTå finne veien ut. bransjen sa at motemiljøet i hovedstaden var nøyaktig så kaotisk. Advarselen stemte sånn omtrent. Det viste seg at momo tejungelen faktisk har visse likheter med en regnskogen - truet av utryddelse. Men enkelte steder vokser motemiljøet fortsatt tett og sammenfiltret. Som en urskog der loven om den sterkes rett har gyldighet, og der truete arter gjør sitt beste for å overleve: De uler med ulvene. Natt & Dag har vandret i den delen av motejungelen som pris- og prestisjemessig ligger i landet mellom Dressmann/Cubus og det rådyre/avantgardistiske. Der trærne er merket Bik Bok og Levi’s, In-Wear og Mexx, Dobber og Diesel, Voice of Europe og Benetton. Motemerker som vil være litt spesielle og samtidig tilgjengelig for hvermannsen. HVA PANT VI UT? DET ER STORT SETT DE SAMME KLÆRNE SOM ligger i hyllene i Oslos klesbutikker i dag uansett hva merket heter. Det er de samme halvlange vinterjakkene i rødt og grønt og gult, de samme jakkene, de samme buk-

av utseende, oppførsel, tankemåte, handlemåte. De som styrer denne delen av mote-Oslo er ikke bare til forveksling like. Opp gjennom 80-tallet er det også de samme personene som har byttet jobb til et annet merke, byttet agentur til et annet merke, blitt kjøpt opp av konkurrenten, gått konkurs og startet på nytt, det er kort og stygt sagt de samme personene som går igjen som en slags Tordenskiolds soldater. Som en av dem sier, det er innavl i bransjen. Derfor er den også blodfattig. De siste 10 årene er det den samme kretsen av personer som har bestemt hvilke klær som ligger i butikkene. Deres smak og tankegang har ikke forandret seg. Bare det merket eller firmaet de i øyeblikket jobber for. Ikke rart det gjenspeiler seg i Utvalget som tilbys kjøperne. Selvfølgelig er ikke disse menneskene i bransjen primært for å oppfylle spesielle ønsker om skjorte eller skjørt, men for å tjene penger. Samtidig sitter det i den andre enden, der designere har tanker om det spesielle, ja, det skapes slike klær, men på veien fram til forbruker er det et villniss av ledd som siler ut og bare tenker på å bli større, stadig større, og som kutter ut det de vet ikke vil seige mest. På veien fra en original og djerv designer til forbrukeren blir klærne ensartet og uniformert. DET VAR EN GANG

gA jr_ ,/iL ; V,f|

11975 var det rene "Klondyke stemningen”i Vika. 2002-butik ken, eid av Stig Andren, hadde lange køer utenfor butikken om morgenen. Ståendefra v. moth.: Jan Myrvold (er idag book ingansvarligpå Elite Modell byrå), Stein Frøysok (driver idag skjorteforretning i Stortingsgata), Mette Nelle (jobberfor advokat Bugge), Anne Røhnbæk (eier moteagenturet Bellini), Skule Eggum (idag designer og medeier i Voice ofEurope), Anne Nybø ( Voice ofEurope), Bibi og Per. Foran på bildet: Britt Skjærvik, Stig Andrén med lille Truls Trøan, som idag er 19 år, og Mari Bjørgan (idag artist).

Wmmmiå mFrlwåfM;«/''I :. '

••

ÉBHB i»Mi : • V/

' ''!

si§åSä M | §É§

sene, de samme skjortene, de samme jean sene. Bak disken, i kontorene til butikkene, eierne, grossistene og agenturene fant vi de samme personene, de ligner hverandre

tidlig på 70-tallet hadde frank Varner startet sin City Hall i Stortingsgata, omtrent der Stadium ligger i dag. Det var et populært sted for ungdomsklær seiv om klærne ikke var stort dristigere enn det du får på Cubus i dag. Oslo var ikke godt vant og lå på Nordpolen i forhold til den raske utviklingen av mote og musikk (hånd i hånd) som skjedde i London. I 1973 inntraff et lite jordskjelv i byen. I Vika dukket det opp en butikk som het noe så förunderlig som 2002. Her fikk man kjøpt bukser iet fargeutvalg ingen trodde eksisterte, skjorter med snipper så lange som slips og skjørt så korte og trange som ingen hadde sett før i Oslo. De første særingene tok seg en tur på byen i total 2002-kostyme og vakte oppsikt. Flere og flere tenkte hvorfor ikke, det andre er så kjedelig, og så eksploderte det hele. Det oppsto køer utenfor butikken, kunder slet den siste spesielle skjorta ito i krangelen om hvem som var først. Historien er klassisk. Det er de vågale særingene som starter, så følger stadig flere etter og særingene må finne seg noe enda særere for å beholde statusen og ikke bli Harry. Resultatet er at de fleste vil finne

noe de liker innenfor et vidt tilbud. Det var Oslos ”første” svenske, Stig An drén, som dro i gang 2002. Og i butikken jobbet ”alle” som senere har skapt seg et navn i bransjen. Vi finner dem igjen innen for merker som In-Wear, Bik Bok, Voice of Europe, Taverniti. I miljøet var motefoto graf Knut Bry og der var Mari Bjørgan, Mange med kremmer-ånden kriblende i magen så den store interessen for moteklær vokse himmelhøy og kastet seg inn i valsen. Kunnskapen om klær og moter var mildt sagt noe mindre enn tanken på fortjeneste, men hvilken rolle spilte det? . Inn i 80-tallet dukket det opp mangt et nytt merke i butikkene. Noen importerte direkte til egen butikk, andre etablerte agenturer og solgte videre. Ofte kom konkursen før varene, men motebutikkene, eller ”boutique” som alt skulle hete da, grodde opp som paddehatter også utenfor Oslo. Tre etterhvert legendariske skikkelser i motebransjen var innom slike lokale bou tiquer, Ola Kongshaug i Gjøvik, Kenneth Sandvold i Hamar og Karstein Gjersvik i Tønsberg og Holmestrand. Sammen la de gullegget Bik Bok som skulle vokse seg større enn størst. Sammen med de tre griinderne kunne også Ola Mæle og Skule Eggum innkassere enorme fortjenester før motebransjen kollapset mot slutten av 80tallet. Bik Bok skapte hysteri med sitt konsept. Ikke bare klarte de å seige motevarer til et voldsomt stort antall mennesker i dette karrige, rare landet, men attpåtil sto de for design og produksjon. At designen ofte var ren kopi av utenlandske merker og at pro duksjonen i hovedsak skjedde utenfor landet spilte ingen rolle. Det var jo nårsckt! Motebransjens gullår var fra 84 til 88, og mange forvekslet nok champagnedrik kende klesselgere på in-stedene med suksessrike skipsmeklere. De så slik ut, de oppførte seg slik, men rikdommen var høyst förbigående og basert på en like for bigående høykonjunktur, En beskrivelse av miljøet fra denne ti den blir like kjedelig som en mimrehistor ie om jappetiden, og det er ikke tilfeldig, Jappefolket, slik det var synlig fra utsiden, var identisk med deler av det nye, unge mo temiljøet. Det var røde løpere og cham pagne, svimlende lønninger og flere frynser enn David Crockett hadde påjak ka. Selgere gikk fra et selskap til et annet på dagen. Kravene var like store som drømmene - inntil det hele fait sammen som et korthus. Som alltid var det unntak, hederlige slitere, men i historiens etterpåk loke lys vil ikke de bli husket.

ir^^@i|fl| " ® fl| •kv F/Fo) zfl| ™ ' (flW •* S . i;.VS>jl)

# V

1 æ8»

Kristian Horgen har etablert landets størstejeansbutikk, Stadium i Stortingsgata. Sammen med sin bror overtar han familietradisjonen - salg av klcer. Kristian fr utdanne! siviløkonom fea Denver,

fijjjl

MF AHET

JjLca

M T y# / 11011 |7%A> v 1IL » 1

ETTER KRÆSJET HVORDAN SER motebransjen UT i DAG? For oss kjøpere kjedelig. Noen fargeklatter her og der, men det synes uniformsgrått. Bransjen er blitt realistisk, sies det. Noen håpefulle antyder at det hele er i ferd med å snu seg, og de første champagne-bestillingene er alt registrert. Registrert er også mannen som ble selve symbolet på gullårene, Ole Kristian Bach -og det på selvesteTheatercaféen. I Norge bruker vi større del av lønna på klær enn svensker og dansker. Det er klær til en befolkning på sju millioner mennesker. Vi er som kjent 4,5.1 Norge er det 5000 butikker som selger klær. Til sammenligning er det i Østerrike, som har noen flere millioner innbyggere, under 3000 butikOg det er de samme personene som sitter i nøkkelstillinger i bransjen i dag som på 80-tallet. FRAM MED MOTORSAGA DEN FØRSTE SOM MØTER oss i MOTEJUNGElen heter Ola Mæle. Han er prestesønnen som alle elsker å snakke om, noen i beundring, andre i sinne og atter noen i rendyrket norsk sjalusi. Ola Mæle og den alltid tilstedeværende men ikke like synlige Eggum r, ,|makker -r .. Skule ta ef o er .,bransjens J . Knoll Og Tott. De Startet pagutterommet til Skule med import av italienske motemerker, Lemon og Pepper, og de endte

u^MMi/tMr W|

1 '*''3

r* '

W- — .•ø iiø$SUSMXSi.. .-V. .

-I’ "*

Bjørn Horgen, også siviløkonomfra Denver, Colorado, sesofterepå byens in-steder, Å7/are Hansen for eksempel. Som yngre bror av Kristian kom han hjem fra USA da Kamikaze alt var etablert.

—flgHS —flffl

som partnere i Bik Bok/Poco Loco. Etter krakket og uenighet med de tre andre partnerne, var det en stund stille om dem. Anne Nybø, gift med Skule Eggum, jobbet sammen med 2002-svenske Stig Andrén som nå drev Taverniti-butikken i Akersgata der han også solgte merker som Katherine Hamnett, Jet Set og Che-

,i ~~'4§K ' jfiS tjj •_dj

"" ‘ d- 41 ", Ola Mæle, Voice of Europe, ler hjertelig. Det norskefolk velger hansjeans Henry Choice det i stadig større opplag.jeans Totalti selges rundt 3,5 millioner Norge i året. Levi’s dominerer, men Mæle har tatt oppjakten.

vignon. Sammen med en tidligere svensk modell, Lotta Malm, startet disse et selskap som het Tendenze A/S. Andren satt på 50 prosent, mens Nybø og Malm hadde 25 prosent hver. Her utviklet de et konsept de kalte Voice of Europe. Startkapitalen var snart i minus, men så entret radarparet Mæle og Eggum banen. Ny f$jM| I ~4 - **1*188 i . ;j ~ H jtfrcjS , , ;| i ' „ ,V V 1 'r ' *' '*}?' 1' ~ ir-* % øj

*/ f

J@js|

-flFiliBBBi røfPf’". f

//' ' j| ‘Lf F i' fl Wf |

Skule Eggum, krølltoppen fra Stabekk, harfulgt Mæle i tykt Og tynt i mange år. Snakker ikke sammen kontoret, sender de de meldinger via sine pa utallige telefakser i biler, kontorer, ijakkelommerog i hjemmene.

for Taverniti og Raplay. Ryktene forteller også at han til våren vil gjøre Oslo fargegladere med ny stor butikk og spennende merker. Tiden vil vise. Imellomtiden harVoice of Europa vokst en fart son} m ‘nner om §am 'e ®lk Bok-dager. Og nå i februar foretok selskapet en rettet emisjon som ikke bare ga selskapet 15 friske millioner, men som også ga dem et nytt styre der vi blant annet fmner Olaf Eie, viseadministrerende direktør i Nora-konsernet og Jan Gustavsen, administrerende i IKEA. Det skulle iallfall indikere at selskaPet viI fa en profesjonell styring, noe som absolutt er en sjeldenhet i bransjen. Etter emisjonen sitter Mæle/Eggum Pa 60 prosent av aksjene. Sammen med vennene i firmaet kontrollerer de 75 prosent av Voice. Voice-butikkene som fins stadig flere steder, eier derimot ikke Mæle/Eggum, Her fmner vi først og fremst brødrene Kristian og Bjørn Horgen, fra Horgen Pels-famiHen, på eiersiden. De har Voicegodt norsk. De eier også butikkeneTaverniti, Kamikaze, Jeanshuset påCC West og Stadium i Stortingsgata. Tidligere var det butikkene, i dag er eierselskapet Voice andel i Voice of Europe der Kristiann Horgen sitter i styret, og Ola Mæle sitter i styret i Voice Shops A/S. I ”gamle” Bik Bok har mange ansatte, selgere som designere, flyttet på seg, mange til Voice of Europe. Det er Atle Brynestad j d der Bik Bokui0 gjennom . • SQm v r r» , ,, fra Den norske Bokklubben, men han ble funnet for lett og skiftet ut med Bjørn Si61

NATT&DAG

KENGURU TOPPEN Ingen vet hvor haren hopper - ingen vet hvor gutta stopper. Aldri har så mange flyttet på seg så fort i motebransjen. Her er oversikten over hvem som har flyttet hvor. Hvorfor får dere finne ut seiv, men bakom suser sjekkene.

* ,

igplß

J* v/' v»

' B

gurd Johansen som har gjort lynkarriere fra sin tid som karatemester og telemon tør. Han ble headhuntet til made in, job bet en tid med Høvik Stål før han ble satt på Bik Bok. Hele selskapet er ”slanket” ned til 45 ansatte, og de mange utenland setableringene i goldrush-tiden er gjort om til agenturer, blant annet i Japan. Av griinderne er Ola Kongshaug og Kenneth Sandvold tilbake i Bik Bok på en kontrakt som ingen kjenner, men som alle likevel mener å vite er usedvanlig god, så god at Kongshaug får lov til å drive med egne merker; Stones og Vavite. Den tredje griin deren, Karstein Gjersvik, ble fra årsskiftet ansatt som adm.dir. i kleskjeden Kvalitex som er en av de største butikkjedene. Den gartner-utdannete Gjersvik styrte i sin tid både Buketten og Jiffy Pot den korte tiden disse var en del av Bik Bok. Hans sønn er forøvrig selger i In-Wear. Bik Bok rapporteres å være på rett kjøl etter kollapsen i 88, og apropos kjøl så vil Bik Bok sammen med cruise-virksomhet være Atle Brynestads hovedområder fram över. Også han lærte hva en for stor ek spansjon og spredning innebar.

'''

> ,i| lag

Stig Andren. Ikke bare første svenske i Oslo, men også første med rød Ferrari i Oslo. Fortsatt doldis i byen til tross for tjue årfra merke til merke. Har storepla nerfor våren.

Bjørn Sigurd Johansen skjuler seg bak et bredt glis. En outsider i bransjen med sin bakgrunn seiv om han egentlig har vært kremmer i hele sitt liv.

BE NORSK-SVENSK FRA SVEITS

Arne Hansen

iffi KMT % p#

så

XC&AfI. St/AffirtO/IPrAK)jI

DET ”FRANSKE” JEAN PAUL-MERKET HAR etterhvert satt tydlige spor etter seg i Oslo. Det ble opprinnelig startet av brødrene Per og Andre Placht som har flere selskaper i sitt system. Etter suksessen i Universitets gata kom ekspansjonen og nedturen for motebransjen. Det ble tunge tider, og red ningen lå i Sveits. Der har noen svensker som gjør det stort på postordre i hjemlan det slått seg ned. Etter en emisjon fikk svenskene kontroll over 60 prosent av Jean Paul, mens brødrene har resten. Jean Paul har kjøpt den gamle Colseth gården i Bogstadveien fra Niels A.B. Bugge-systemet og beveger seg på eien domssiden. I tillegg eier Jean Paul 70 pro sent i den nye konstellasjonen American Rag som så langt har to butikker i Oslo. De resterende 30 prosent eies av Dobber som er helsvensk. I Dobber Sportswear Corp. A/S har Sjur Skridshol sluttet som adm. dir. etter mange år. I motsetning til andre i bransjen har han ikke flyttet til et nytt merke, men til reklamebransjen. I hans sted sitter nå Si gurd Sørensen, som kommer fra Mexx. I det Dobber-eide East West sitter en annen salgs sjef som også kommer fra Mexx HOLLAND DANMARK NORGE

Knut Ringstad

• n

r •

|f - cl

• 9 itu

54 §ll

Stig Andren

STIG ANDREN

MEXX NORGE HAR I FLERE ÅR VÆRT EID OG drevet av nok et radarpar i bransjen, Jon Arne Edvardsen og Ralph Sparre Enger. Begge kommer fra In-Wear, og de er langt fra de eneste som har vandret derfra, men mer om det senere. Mexx er drevet fra Holland og eid av en ung inder. Sør i Europa har merket hatt stor suksess, her hjemme har nok heller imaget enn selve kolleksjonen skremt kun dene. Det var for unorsk, og dermed kom pengeproblemene. De to Mexx-butikkene i Nedre Slottsgate og på Karl Johan drives i dag av Mens Only. Mexx refinansiert, men fortsatt eid av Edvardsen og Sparre Enger. Edvardsen har derimot flyttet til Danmark der han har overtatt Mexx Danmark. Tilbake sit ter Sparre Enger og følger en positiv utvik ling. Tidligere Mexx-personer finner vi blant annet i FAIS, som har agentur for blant annet for Jeff, og som er blant de større agenturene i bransjen.

2002

Chevignon Taverniti

THORLEIF SOLVANG •••• EGET AGENTUR

ARNE HANSEN

SKULE EGGUM

• • • • Lemon Pepper

TOR GRENI

• • • • Levis Levis

TORLEIF SOLVANG VAR INNOM BIK BOK-SyS temet før han startet med Esprit-mericet som han solgte i sineTraffic-butikker. Rett før bunnen falt ut av markedet investerte og ekspanderte Solvang, spesielt innen eiendom. Han involverte seg i Studenten på Karl Johan og i Franck-gården i Bog stadveien. Han hadde også planer om å by gge et motesenter ved Smedstad-dammen. I fjor måtte Bergen Bank gripe inn for å berge restene av det fallerte imperiet. Esprit-agenturet ble slått konkurs med en gjeld som trolig kan skrives med et tosifret millionbeløp. Leiekontrakten i Bogstad veien klarte han å holde utenfor konkur sen, men det ble ikke enkelt da også leietakeren Lafayette også gikk konkurs. Traffic-butikkene klarte han også å be holde etter en strid med de største kredi torene. Den omgjengelige Solvang, som ikke har lidd noen personlig nød på grunn av konkursen, driver i dag Lex Fashion, et agentur for merket Sampa (Tyskland/Sveits). Solvang startet Lex sammen med en le gendarisk skikkelse i Oslos motejungel, Arne Hansen. Samarbeidet mellom disse to sprakk etter kort tid, slik de fleste spådde, og Hansen har i dag sitt eget agen tur, Inter-Mote som handler det danske merket Nautioco. Hans berømmelse stam mer fra den tiden hanjobbet med merkene Jackpot og Cottonfield (også danske), men dette var også et samarbeid som sprakk. DANSKE-STRIDEN

DANMARK ER RIKT REPRESENTERT I MOTE jungelen. Et av de første og største merkene er In-Wear med sine slektninger Matini que, Radio og Part Two. In-Wear er en av Nordens største teko-bedrifter, større enn Helly Hansen. I løpet av en femårs-periode har fem norske direktører forlatt skuta etter uover ensstemmelser med hovedkontoret. Jon Edvardsen, som startet Mexx, var den før ste. I dag ledes In-Wear direkte fra Dan mark i et forsøk på å styre butikken inn på tryggere grunn etter en relativ stor ned gang.

Bik Bok Dobber

Esprit

LEXFASHION Sampa Falmers Jeans

DEN (FORELØPIG) STØRSTE KONKURSEN I norsk motebransje sto Petter Johnsen for da han bestyrte Benetton i Norge. Re gninga lød på 140 millioner kroner, og klok av skade var italienerne uhyre skep tiske da de forhandlet om en ny Norges-re presentant. Flere meldte seg, og ryktene vet at Ola Mæle og Jan Scherman (mer om han litt lenger ned) var i bildet. Den som vant var Knut Ringstad, en doldis i brans jen som har ledertrøya i kampen om å hoppe fra merke til merke. Dette til tross overtalte han Benetton. Knut Ringstad startet sammen med Atle Brynestad (made in) da denne drev i det små som grossist på ulike klesplagg. Derfra gikk veien til de en gang så eksta tisk populære Støle-buksene før han fikk agenturet på vestkant-folkets egen uni form, Busnel, og som om ikke det var nok - nostalgikere vil også huske Ringstads andre merker som var Number One, Den ver Down, Medico og Isba. Ingen merker har verken før eller senere sendt ut tydeli gere melding om tilhørighet på den sosiale solside i Oslo. Deretter hoppet Ringstad inn i Next Fashion som hadde flere kjente merker. Da han hoppet videre tok han med seg to av disse, Ton Sur Ton og Gul & Blå. Jan Scherman, som hadde en hånd med i Twins og Ball sammen med Bergner-fami lien og som har Classic-butikken ved siden av Mac Donalds, hadde Ton SurTon-bu tikk, men merket klarte ikke Norges kalde og lange vintre, seiv ikke etteråt ozon-laget gjorde dem korte og milde. I konkurranse med Mæle og Scherman

Taverniti Replay, Spirit of Stars LEX Sampa

Nautico Bik Bok

Voice of Europé Henrys Choice SAMTEX

Direktører kan ikke komme og gå i et slikt tempo uten at det merkes nedover i rekkene. Bernt Ullmann gikk fra In-Wear til Thomas H. Stenersen (mer om denne følger) og deltok i et kostbart eventyr for å få fotfeste i USA før han kom tilbake til InWear. I dag er han ansatt som USA-sjef for Matinique i USA. Hans etterfølger som salgssjef for Matinique her i Norge, er Knut Midtbø som har bak seg kortere kar rierer i marinen, i Bik Bok, og i Bjørn Borg. Videre finner vi Geir Olav Killing stad som gikk fra In-Wear til C.P. King’s og så tilbake til In-Wear igjen. Og rundt om i flere agenturer finner vi tidligere InWear-ansatte.

Voice of Europé

O.P. RISØE

Jackpot Cottonfield

KENNETH SANDVOLD • • • EGEN BUTIKK I HAMAR

ÄNDEN SOM FORSVANT

Katherine Hamnett

Bik Bok

•••• UFO-jeans

Salget av Mexx kanaliseres mest i Steen og Strøm, og vil nå også dukke opp i Traf fic-butikkene - som er en annen historie.

Jackpot Carli Gry

EGET AGENTUR • • • • Decamp

Bik Bok Vavite

NATT&DAG fikk så Ringstad avtale med italienerne om Benetton. Han har agenturetfor Benetton og driver noen av butikken. Benettons Sis ley-merke skal han også hente til Norge. I tillegg driver han Gul & Blå, det svenske merket, i Norge. Men den daglige driften ivaretas av to andre, som kommer fra Klø verhuset og Bik Bok-systemet. (Innviklet? Bruk motorsagen.) I samme gård på Skøyen som Knut Ringstad regjerer, finner vi også en annen traver i bransjen, Rolf Nielsen & CO som sitter på merker somTrocadero, Liberto og Chevignon, det siste agenturet overtok Nielsen etter Stig Andren. Mens Ringstad og Nielsen har flyttet til Hovfaret på Skøyen, har Voice of Europe flyttet til NEBB-tomta ved Sjølyst, noen steinkast unna. Og det er ikke tilfeldig valgt område, for Sjølyst er to uker hvert år åsted for det store fesjået som heter Mo temessa, Norges kanskje viktigste salgss ted for mote. Det ryktes at det på NEBB tomta vil bli bygget et norsk motesenter som vil være en året rundt-messe. Og da vil nok flere flytte etter. Men uten at noen vil kalle det flokkmentalitet. NORGESREKORD?

EINAR HEFFERMEHL REPRESENTERER EN motvekt til trendene i motebransjen. Han har hatt agenturet på svenske Mare 0’Polo i 21 år! Merket med natur og mil jø-profil har sakte vokst seg stort i Norge og i Verden med en omsetning på over en halv milliard. Men det har kostet såpass at eiersiden i Sverige har fått selskap både fra USA og Vest-Tyskland. Det skjer kanskje ikke så raskt med Mare 0’Polo, men det skjer mer gjennomtenkt enn hos mange andre. Nå drives den gamle Cockpit-bu tikken på Karl Johan med Mare 0’Polo på franchise-basis, og i disse dager åpner Heffermehl også sin egen butikk på Aker Brygge. Og der de fleste gir blanke i butik kene som overlates til helt uerfarne unge, ledes Karl Johan-butikken av en kvinne med 12 års erfaring fra Laura Ashley i USA. Det mest dristige Heffermehl har gjort, var vel å sponse Dag Otto Lauritzen og kjøpe sykkelen som Lauritzen vant en Tour de France-etappe på. Det endte på trynet, bokstavelig talt. Om han rir med Marlboro i solnedgan-

....

jkb : ' æBBkS

Per Placht er hovedmannen bak Jean Paul-designen. Sammen med Kenneth Sandvold har han designet merket De Camp. Bakgrunn i Placht Pels som nå er försvunnet ut av bybildet.

ERIKØSTLI

••• Esprit

BERNT ULLMANN

• • • IN-WEAR

KNUT MIDTBØ

• • • Bjørn Borg

GEIR OLAV KILLINGSTAD-* IN-WEAR

KNUT RINGSTAD

• • • MADE IN

gen vites ikke, for Thomas H. Stenersen er knyttet til Italia og ikke USA. Han har agenturer for et av de største italienske selskapene, Marzotto, som har merkene Stefanel, Marlboro Classics, Ciao, Ameri canino og Play It Again. Tidligere overtok Stenersen merkene Lemon og Pepper etter Ola Mæle og Skule Eggum da de gikk inn i Bik Bok. Og det var nettopp Lemon-merk et som han sammen med Bernt Ullmann (nå In-Wear) ville etablere i USA. Om ikke Stenersen er omgitt av folk som har hoppet fra merke til merke, så har han iallfall flere som har ikledt seg merke på merke, nemlig flere tidligere modeller som gjerne går inn i bransjen etterhvert som de går lei appel sinjuice og kruska. Et annet italiensk merke som er blitt synligere i byen er Diesel. Agenturet be styres av Kristian Kleiven som tidligere drev det konkursrammede De Camp. Blant de meget få nykomlingene finner vi Steilmann, som er et stort og etablert tysk merke. I det norske agenturet finner vi Erik Østli med bakgrunn fra både Esprit og Piretta. Pepe som er best kjent for jeans er nå også i Norge. Selskapet er engelsk. Daglig leder her hjemme er Terje Jørgensen som kommer fra det nedlagte Bjørn Borgske agenturet. Han har blant andre med seg Arild Haukås, som kommer fra Dobber. På den norske Dobber-stammen finner vi også navnet Geir Normannseth som også var innom Northern Society den gang merket forsøkte å produsere klær. I dag er merket knyttet til en butikk i Heg dehausveien der samme mann også var in nom før han ble borte. EPLER FALLER FRA STAMMENE

VI HAR ALT NEVNT NAVN SOM HAR ANER til tidligere generasjoner i klesbransjen, Placht og Horgen. Og det er ikke bare nye tableringen Generasjoner følger generas joner med større eller mindre hell. Gilbert & Gilbertine-butikkene er annen generas jon Frisenberg. Og ut av Gilbert-systemet kom opphavet til butikken Mamen & Johnsen i Tordenskioldsgate. Sønnen til selve Gunerius-huset, Axel Pettersen junior, startet motebutikk inne på Gunerius, men der har konkursen alt inntruffet og bostyret er i arbeid. Det må

M 1

.: MI

Andre Placht, eldstebroderen, er mark edsmannen bak Jean Paul. Hobby er seil ing klassen er Star. Svensk samboer som er spesialist på iskremer.

Piretta

* 2 «c* åm

Einar Heffermehl, Mare 0’Polo himselfi Norge, har nå også agentur på Antiflirt, bodystocking som ble markedsført av tid ligere modell Nina Klepp i Paris.

ikke gå bra seiv med fedrenes erfaring i blodet. I utkanten av motejungelen, der det er åpnere og greiere linjer finner vi Tor Fre driksen som er en av de få i denne brans en undertegnede ikke har hørt /elplasserte negative rykter om. Tvert om, etter ryktene å dømme må mannen bak Wi-To være sjelden respektert. Han hadde en tid også hånd om Deguy som nå er er stattet med det danske merket Vero Moda. Dessuten har han et annet dansk merke, Bestseller, som ved billige og riktige varer gjør størst suksess av alle inne i Oslo City. RYKTEBØRSEN

DET ER FÅ BRANSJER MED SÅ MANGE RYK ter til salgs. Dels er det typen rykter om hva man tror om konkurrentene, men det florerer også med hva man vet med sikker het og påstander som står steilt mot hver andre ukontrollertbart for utenforstående og skadelig for de invol verte. Innad i bransjen sier mange at tall på omsetning og salg oftest er påplusset flere titalls prosent. Og når en journalist begir seg på vandring møter en de merke ligste reaksjonene, som de mange som bi ter gapet sammen og nekter å snakke. Det oser noe som skaper mistenkelighet når en ikke vil oppgi seiv data som er offentlig tilgjengelig. Enkelte opptrer som om de er kriminelle - sikkert uten å være det. Kanskje skyldes det mangel på rutine når en journalist banker på døren, men under lig er det uansett. Og det styrker inntrykket av en bransje som ikke er seriøs på andre områder heller. Den suverent største målt etter omsetn ing og styrke er Levi’s. Om gamle Levi Strauss er det ikke annet å si enn at jean sene selger enormt til tross for stive priser. Kanskje har det også en sammenheng med at selskapet i Norge står litt på siden av den her omtalte motebransjen. Ikke som en gammel stri geit, men som et rocket merke med høy kredibilitet. 90-tallet vil by på merker som stilier seg slik utenfor, som våger å gå egne veier. Flere utenlandske merker som i dag ikke er representert i Norge, vurderer å etablere egne butikker her for å slippe bort fra user iøsitet. Samtidig vil 90-tallet øke kjedenes og storsentrenes makt. De store vil dermed

[TL?'% >Tv ijgHR lytv

Knut Ringstad er kenguruen i mote bransjen. Han har vært innom de fleste kjente merkene. Nå får han en rimelig bra lønn fra Benetton i Italia, mellom 4 og 500 000.

bli større. Slik som da Varner/Dressmann kjøpte Øglænd/Cubus. Kjeden er nå like stor som Hennes & Mauritz og Ädelsten tilsammen. En annen koloss på det norske markedet er eid av den svenske kjøpmannssam menslutningen ICA som samlet har en omsetning på 45 millarder kroner. ICA kjeden kontrollerer Ellos, Lindex og Cu bus, som i Norge står for en stadig økende andel avomsetningen samtidig som drifts resultatet i bransjen som helhet ramlet ned med 2/3 i løpet av et år (87-88). Det er. nok flere årsaker til at Galleri Oslo gikk ad undas. Mien et sitat fra Kristen Anker i driftsselskapet avslører noe: ”Vi har bevisst unngått de store dra gerne,” uttalte han i fjor da man ennå håp et på mirakler. Aker Brygges rimelige suksess i det siste skyldes nettopp satsin gen på de store kjedene som i Norge har en stor drakraft på kundene. Så spørs det da om noen våger å bryte for å gi folk det folk vil ha, nemlig klær til enhver smak og ikke bare klær som alle går i. I snitt bruker vi her i landet 5000 kroner på klær i året. Hvis sitatet om at de med dårlig råd kler seg for å virke velstående mens de velstående.kler seg for å virke in telligent, hvis dette medfører riktighet, må det være behov for et visst spenn i tilbudet. Så får vi heller tilgi den ufrivillig mor somme sponsingene av kjendiser innen ishockey, fotball, boksing, TVNorge og musikkbransjen der folk frivillig stiller opp med merkenavn skrevet med meter høye bokstaver. Og lagersalgene av ukur ante klær til de spesielt utvalgte få tusener, lagersalg som i dag egentlig er billigsalg til alle utenom vanlig billigsalg-tid. Tenker vi idet vi vandrer ut av mote jungelen uten å ha fått bruk for motorsag og uten å ha blitt svett. Så stor er ikke jungelen, og mindre blir den vel også i ti den som kommer.

STEILMAN

THOMAS STENERSEN Ciao, Lemon

IN-WEAR

Bik Bok

IN-WEAR Matinique

C.P. Kings

IN-WEAR Radio

NORSK KONFEKSJON Støle

BUSNEL Denver Down, Medico Number One, Isba

IN-WEAR USA

NEXT FASHION Ton SurTon

Gul & Blå Benetton

NÄTT&DAG

MULIGE AKTØRER I 90-TALLETS JEANSKRIG KJEDEMERKENE: Selger på pris, ogtil en viss grad image, som Kocky fra H&M DOBBER: (svensk) Ligger i tet-gruppen i norske salgssammenheng. Midt på treet mo temessig. Promoteres kraftig i American Rag butikkene som alternativ til Levi’s.

LEVI’S: Har en overlegen posisjon på det norske marked, noe som faktisk gjør oss en estående i verdensammenheng. Er nordmenn ekstra mottagelige for reklamekampanjer, el ler er Levi’s ”vår” jeanstype? Trenger iongen presentasjon for øvrig. Levi’s har forresten åp net egen Levi’s Shop i Oslo, og alle Carlings butikkene er bygd rundt Levi’s.

B vi & & t*t fff) :

> H * 0 f f09 ®

ftttSK-j

minmmm

B "jCk» ** i»

b I

M g -•

kV TounhKtit Ry

Ib M

DE STØRSTE FASHIONKLESMERKER I NORGE NORSKE Bik Bok Poco Loco Voice of Europe Henry’s Choice Bla Bla Jean Paul Ricco Vero (med UD-midler) Giovani

./-V

"»SsÄ-Xi-" - —-3 iwSs t» o»-*

SVENSKE Dobber Gul & Blå Mare 0’Polo Maison du Pantalon

WRANGLER: (amerikansk) Det tredje av de tre ”Grtinderne”. Et tradisjonellt western image retter seg mot en ung, trendy mål gruppe. BIK BOK: (norsk) Satser både på basic og mote, også på det europeiske kontinent. GUL & BLÅ: (svenskt) Et av 70-tallets knall merker i Skandinavia. Satser på mote og me ner jeansmarkedet trenger litt humor og vitalitet igjen.

BALL: (italiensk) Ung basic jeans som har holdt koken. LEE: (amerikansk) Fylte 100 år i fjor og regnes fremdeles blant de virkelig store navnene.Tre hovedkolleksjoner: Lee Riders basic-jeans, Rough Rider som en mer statuspreget linje for de virkelig jeasns-bevisste, og Gossip for jenter.

CLOSED: (fransk) Signert designerparet Mar ithe og Francois Girbaud. Den første jeansmo dellen uten fem lommer. Labelen er karakteristisk plassert ved gylfen.

SOVIET: (italiensk) Navnet er tidsriktig nok, stilen er røff og ”arbeideraktig”. (Også tidsriktig).

CARRERA: (italiensk) Nummer en i Italia, sat ser på massemarkedet. CHEWAN: (italiensk) Ung, sporty og motepre get jeans. AMERICANINO: (italiensk) Ungt og livlig image, basicjeans, populær i Frankrike og Ita lia, selv om de i det siste har hatt problemer. «k*5U»>

CONVERSE: (amerikansk) Sporty ”gatemotepreg”, god stjerne logo.

mMf *’ 1

med

& CHIPIE: (fransk) Autentisk og tradisjonell jeans. Sterkt inspirert av amerikansk 40- og 50-tall.

KATHARINE HAMNETT: (britisk) Kult-jeans. ”Denim er den biligste måten å skape mote på”, mener samfunnsbevisste Hamnet, som særlig har markert seg med fillete og ble kede jeans. Nå tenker hun økologi også i fram stilluingsprosessen.

fim

PEPE: (britisk) Storbritannias ledende jeans fabrikant og et kultmerke i Europa. Satser både på basic og mote, med stor variasjon i kolleksjonen. Har kjørt sterkt på nostalgisk markedsføring. CHEVIGNON: (fransk) Kjent merkevare som satser på motevare, men har også basic i kol leksjonen.

LIBERTO: (fransk) Satser på basic-modeller for et bredt marked.

MUSTANG: (tysk) Startet som et alternativ til den amerikanske jeansen, tilbyr en utvidet basic kolleksjon for et ungt, motebevisst publikum.

DIESEL: (italiensk) Litt vågal motejeans, sportswear preget for ”urbane cowboyer”.

JEANS forts

delingen mellom salget av basic- og mote jeans til 60/40. Han merker økt etterspør sel etter typiske motemerker som Diesel og Replay, seiv om disse er plassert ved siden av storselgere som Levi’s og Henry Choice. Mehren kjører på sin side fram Radio som motemerke. - Basicmarkedet har stabilisert seg, tror Roger Johansen i Hennes & Mauritz. ”Den store slengbuk sedebatten” som pågår på det europeiske kontinentet, er helt uaktuell i Norge. Iste det satses det på romslig vidde i leggene, på ulike utgåver av ”loose-fit” Og denne modellen vekker begeistring, særlig hos den unge delen av markedet. I butikkloka lene tegnes og forklares de ønskede legge viddene, helt til betjeningen finner fram en passendejeanstype. 64

ITALIENSKE Benetton Sisley Diesel Liberto Verte Vallee Marlboro Ciao Stefanel Americanino Pepper Lemon Ball Junior Gaultier Closed Replay Stone Island AMERIKANSKE Levi’s Lee Converse Hanes ENGELSKE Pepe Katherine Hamnett

JUNIOR GAULTIER: (fransk) For unge opprør ere, gatefolket og avant-garden. Gaultier ser på denim som hvilket som helst annet mater iale, og bruker det der etter.

LOIS: (spansk) En gang på linje med Levi’s i Europa. Har nå blitt oppdastert etter en laber periode. Basic.

DANSKE Jackpot Blitz Gorbie Message Jeff In-Wear Vero Moda Bestseller Exit

FRANSKE Taverniti Chevignon Ton SurTon Chipie

RIFLE: (italiensk) Basic jeans med vekt på ulike vasker, fit og anti-fit. BUFFALO: (eg. fransk, men kjøpt opp av Pepe) Moteinfluert basic, henvender seg mye til jen ter.

Er det så økt satsing på motepreg som er nøkkelen til 90-årenes norske jeans marked? I første omgang kommer det an på om en tenker på Oslo, eller andre stor byer, eller det øvrige Norge. Jeansmerket må slå an hos en gruppe som er stor nok til at det lønner seg. I hovedstaden kan en også satse på få utsalgssteder, uten at det har noen betydning for etterspørselen, mens tilgjenglighet er et viktig stikkord for markedet utenfor storbyene. Fra produsent til publikum skal et jeansmerke dessuten passere flere flaske halser. Både agenter og detaljister har en tendens til å tvile på et motefenomnens salgbarhet, enn folket på gata. I tillegg har butikkbetjeningen enorm makt når det gjelder å fremheve spesielle jeansmerker og modeller. Stilt ansikt til ansikt med

SVEITSISK Jet Set FIORUCCI: (italiensk) Gjorde i sin tid jeansen ”Chic”, med sexy lolita-image.

jungelen av jeanstyper, er det stor sjanse for at kunden følger betjeningens forslag. Og når eierinteressene bak stor jeansut salg er innvolvert i bestemte merker, som tilfelle ofte er, krever det ikke stor fantasi å forestille seg hva som ”pushes”. For jeans-giganter med det norske marked i kikkerten, og fete reklamebuds jetter kan det derfor synes mest naturlig å påvirke publikums etterspørsel gjennom massive reklamekampanje, vel å merke om de når mål. Men ikke alle er enige i dette. En av dem er Geir Fjellberg, ansvar lig for Pepe i Norge. Sett i forhold til at Pepe rangerer helt i verdenstoppen for jeanssalg, faktisk som nummer tre, i følge Fjellberg, har dette merket i beskjeden grad markert seg her i landet. -Vi vil skille oss ut, og være litt eksklusive, et merke for-

HOLLANDSK Mexx

brukeren legger merke til og betrakter som en spennende motejeans, sier han. -For å slå igjennom på det norske makedet er det nødvendig å ha et basisprodukt, kjenne tegnet av god passform og design, som all tid selger å sørger for en gjen kjennelseseffekt. I tillegg kan kolleksjonen bygges ut med mer motepregede produk ter som stadig oppdateres. Jeg tror ikke på noen knallkampanje som vil erobre mark edet over natta, men på en langsiktig stra tegi, som sakte, men sikkert spiser markedsandeler. I Norge er det munn- til munn metoden som fungerer når det gjel der jeans. -Og kanskje er de visuelt mettede 90talls forbrukerne modne for en roligere jeans-lansering, a la den Geir Fjellberg forfekter.

MERYLSTREEP

mmm

(fj KOMMUNENES FILMCENTRAL

jf*

NÄTT&DAG

AU£ TIDERS TORSDAG? I s I

OSLOS UTELIV SETT GJENNOM ØYNENE PÄ EN UTFLYTTER ”RUNDT DETREDVE”.

i I f

Tiden tikker i byens uteliv. Nye generasjoner kommer. Og andre går. Bosetter seg utenfor byen for eksempel. Men hvordan blir da møtet med byen, når man en sjelden gang kommer tilbake? Møtet med nye discoteker, nye barer, nye stiler, nye priser? Natt & Dag lot en kar som aldri har tilhørt byens inneklikk se på byen én gang til. Fra sin synsvinkel. TEKST: HANS-OLAV THYVOLD

var gøy? Du er ikke den første som spør. Da jeg sammen med Bower, Jeg ute sist veiviseren torsdag. Om denvar kombinerte (jeg det bor utenbys) og sikkerhetsvakten (gatevolden) jeg hadde leiet for kvelden, ved midnattstider kom ut av et relativt fullt, absolutt deprimerende danselokale, nådde det meg i mørket en sped røst fra Fana eller deromkring. ”Va’de’nåkke gøy der inne?” Jeg snudde meg og så inn i et par forventingfulle øyne som røpet at den antiseptiske og nervøse unge mannen foran meg hadde til formål å satse halve ukelønna og alle sine fuktige drømmer på én eneste 50kroners inngangsbillet, pluss sju flis for frakken i garderoben. Hva skulle jeg si? Tankene raste gjennom hodet. Utifrå hvilke kriteria skulle jeg svare? Jeg hadde ikke hatt det ”gøy”, vi hadde ikke hatt det ”gøy” (ikke i tjenesten, for all del; man er da p-r-o-f-e-s-j-o-n-e-1-1), men alt lå likevel til rette for at han kunne finne ”gøy” et eller annet sted der inne mellom speil og loslitte møbler modell danskebåten. Skitt au; ”Vær subjektiv!” sa redaktøren da han i nødverge gav meg oppdraget: Oslos uteliv, vinkling ”disco” -på én kveld. Utgifter dekket, ”.innefor rimelighetens grenser, hva, vi er enige om det?..” Så jeg svarte Fanaværingen, eller hva det er du kaller dem med den nådeløse, subjektive sannhet: ”Nei.” ”Nei?!” Han rygget brått og satte opp en forurettet mine og jeg angret straks. Likevel ville det bare ville virke forvirrende dersom jeg nå slo helt om og gav meg til å lovprise de gretne bartenderne, den likegyldige musikken og den paralyser ende atmosfæren vi nettopp hadde lagt bak oss. Så jeg valgte å utdype. ”Nei”, sajeg ”det var overhodet ikke noe som kunne ligne på gøy der inne.” Også stirret jeg ham dypt inn i øynene slik bokselgerne ved Kirkeristen gjør når de vil ha 66

FOTO: PAUL PAIEWONSKY

linje med incest mot dine nåværende eller fremtidige barn barn dersom du ikke deg til slår å føletilatogdusikrer begårdeg en förbrytelse på straks dette fire far gers oppslagsverk om naturmedisinsk hjemmekirurgi. Og så ristet jeg på hodet. ”Ikke noe gøy”, gjentok jeg tilslutt, for å oppsummere. Han måpet fortsatt og tok et par usikre skritt mot inngangsdøren. Så smatt han inn. ”Så hvorfor spurte han?”, spurte jeg. ”Jeg syns du sa du var en innflytelsesrik journalist”, sa sikkerhetsvakten. Han burde bare holde kjeft, knapt 1, 70 høy, den billigste de hadde, Hvorfor går folk ut? Hva er det de vil ha? Hvorfor kan de ikke få seg det hjemme? Osv. Ubesvarte spørsmål som har lagt grunnen for blomstende formuer og tra giske konkurser i restaurantbransjen gjen nom alle tider. Igjen kommer det vel an på hvem du spør; Noen er ute for å drikke, andre er åpenbart ute etter å treffe noen , mens en tredje kategori simpelthen ikke har vett på å gå hjem. Du kan se dem etter kontortid i ølbarer over hele byen. De tar en øl, en kaffe eller hva som helst for å drøye tiden til det blir mørkt og for sent å gå hjem uansett. I helgene er byen stapp full som den all tid har vært, men det gjelds ikke. Vi er ikke interessert i helge-festingen, vi vil se ryg graden i Oslos uteliv, de som virkelig me ner noe med det. For det må du gjøre, skal du begi deg ut i det ørkenlandskapet som er Oslo en torsdag kveld. Et menneske som bare har lyst på en tur ut, klarer alltid å holde seg til fredag, det må være noe mer som driver folk ut en torsdag. Nærmest et kall, vil jeg si. KLOKKEN 19:10 Vi tar utgangspunkt i eldorado kino. En kveld på byen innledes fortsatt best med et kinobesøk. Valg av film er selvføl gelig essensiellt for aftenens videre utvik-

ling, vi safer oss med vold og sex. Det er like greit å venne seg til det. Foran oss lig ger en natt i deivdunkende, pulserende ver densmetropolens vold. Faktisk er kinoene det objektivt mest frefnhevelsesverdige ved underholdningtilbudet i Oslo. Oslos borgere tar det som selvfølge at kinoer er rene, pene og veldre-

' fWr f. ffl % , j

; _y, c < < i f

vet. Sammenligningsgrunnlaget mangler, for hvem går på kino når man først er i ut landet? Til gjengjeld bor nordmenn på restauranter og diskoteker i utlandet, så akkurat der er perspektivene i orden. KLOKKEN 21:45

Det står dovrehallen på lappen jeg fikk av redaktøren. Der har jeg vært i det minste vært engang, så vi begynner der, litt forsiktig av oss kanskje. Informerte kil der har orientert oss på forhånd om at dette er et riktig tarvelig sted, med uvennlig be tjening og ågerpriser. Slik har det alltid

vært, det er godt å vite at det er enkelte ting som aldri forandrer seg. Forvent ningsfull sitring i mellomgulvet. Bak por ten som har rommet alt fra svette rock’n’roll konserter til verbalslagsmål i arrogant regi av Kjell Arnljot Wiig, bor det nå et diskotek som kaller seg Radio 1 club. Det er stengt. Er vi for tidlig ute? Nei, det er bare stengt fordi det er tors dag i Oslo. En eldre kar kommer stre nende målbevisst inn porten og vi spør om diskoteket er stengt. ”Ja, men det er dans oppe”, sier han og peker over skul deren. Vi følger fingeren, klatrer opp en trapp og noe sier meg at vi er på villspor aller ede før vi hører Hammond-orgelet til den jugoslaviske trioen som søvndrukkent lir er av seg nok en ”Una paloma blanca”. Å klassifisere dette som en disco vil være et stivt stykke, her har man da duker på bordene! Poenget er at her blir det sik kert morsomt i kveld. Dette er ett av de få stedene hvor det ikke gjor så stor forskjell hvilken dag du går eller hvem du er. Alder og grunnpromille blir derimot svært avg jørende for hvorvidt aftenen blir å betegne som vellykket. Cats er neste på listen. Her er lokalet heller ikke i drift, uten at torsdagen kan klandres for det. Stedet er under ombygging, men døren står i det minste åpen slik at man kan gå inn og se hvor stygt et middels diskotek ser ut i hardt, hvitt arbeidslys. Det blir kanskje fint engang, akkurat nå er det umulig å danne seg noe inntrykk. Vi har vært på-sporet i tre minutter og tre steder en unnagjort allerede, dersom vi regner med Dovrehallen og det synes jeg så avgjort vi burde gjøre. Jeg aner lettjente penger, men Bower insisterer på at vi også besøker et sted som ikke bare er åpent, men også besøkt. Men hvor finner vi mennesker en tors dag kveld? ”Aner ikke”, sier Bower, ”men jeg vet om

NATT&DAG Dette med mamma & pappa er viktig, uansett om de opptrer samlet eller hver for seg. I tider som disse skal man ha sær deles gode husleiebetingelser for å ha råd til å velte seg i ukentlig natteliv også er det sikkerhetsbelteffekten. ”Nei, du kan ikke være med meg hjem, for der bor mine foreldre.” ”Nei, jeg kan ikke bli med deg hjem for jeg må hjem til mine foreldre.” På denne måten har de siste års økono miske utvikling i det minste satt safe sex i system for noen mennesker. Det er rent generelt noe merkelig med diskoteker, men det er nesten umulig å oppdage, det er så mange inntrykk som kommer i veien. Så begynn med å skrelle vekk musikken. Tenk deg dansegulvet; 40 mennesker som hopper, vrir seg, sleper med bena og vrikker. Nå når musikken er fjernet er det mulig å høre at mange av dem faktisk synger av full hals. Nå blir selvfølgelig konversasjonen hør bar - for oss. Og først nå ser vi hvor mange det er som står rett opp og ned og glor på hverandre. Alle de grisete tilropene fra en lyshåret student som ellers ble fanget opp av lydbølgene ringer fritt i rommet. Det er mulig å høre at det her og der knaser litt når man går. Hvis man nå også dimmet opp belys ningen til den styrken som benyttes når lo kalet blir vasket, slik at den minste lille rynke og kvise kom frem, eller enda bedre; om vi kvittet oss med hele lokalet og skyttet disse hoppende, skrikende og stirrende mennskene ut i den frie natur, til Svullrya for eksempel. Hva ville vi ha da? En gammeldags fyllefest, bare uten at noen var fulle!

Jjl

II Stedet det nest beste; heavy metal friks og stu denten” På én gang?! ”Nei, for all del.”

en som et uheldig utslag av at det simpelt hjem er blitt for meget fred i det siste. Brans jen bør be forsvarsministeren gripe inn. KLOKKEN 23:05

KLOKKEN 22:15

Stedet het ridderhallen sist jeg var der og var dengang hekkeplass for østkan tungdom. Noe av et foregangsprosjekt i likestillingskampen var Ridderhallen den gang, du fant aldri flere fulle jenter enn her. I kveld er ingen påfallende fulle. En ung herre med skaut over kullsvarte lokker får bråhast idet vi kommer inn og försvinner ut på toalettet med ringlende armbånd. ”Spanereffekten”, forklarer Bower. ”Med litt noia og tre beiser i lomma kan vi godt passere som sivile politifolk oppe i hodet til en sliten, liten frik.” Sansynligvis en valiumdealer, skal vi dømme etter stemningen under det lave taket. Her skjer det ingen ting, bare en håndfull mennesker som tygger drøv mens de står rett opp og ned. Vi ligger fortsatt foran skjema og er det like kjedelig hele veien kommer jeg til å miste troen på menneskene. Manhattan Bar er på denne tiden over veiende befolket av enslige herrer. Bare ved vinduene mot Karl Johan sitter det jenter og teite optimister lar seg lokke inn fra gatene i den tro at her finnes kvinns i overflod, bare for å se seg om i forbløffelse og kanskje ta en øl for skams skyld før de smetter ut av døren med halen mellom bena. Et bra sted å diskutere tema som ves tens moralske sammenbrudd, verdens un dergang mm. Bower har klokkertro på Nostreda mus spådommer og påpeker at 1989 var nok et år hvor spådommene slo inn tett som hagl. Nostredamus ser slutten i 1999 og Bower håper han har rett. Da blir det i det minste fart på utelivet. All erfaring sier at folk danser mer i krigstid, og når du tenker over det; har du noensinne sett en britisk krigsfilm uten dans? Følgelig er det kanskje rimelig å tolke krisen i discokultur

SÅ ER VI VEL KLARE FOR ”STUDENTTREFF” på Comeback. Et i utgangspunktet suspekt anliggende; burde ikke studenter være hjemme og lese lekser en torsdag kveld? Og alt dette maset om at studenter har så dårlig råd? Det er noe som ikke stemmer her, folkens. Landets kommende åndselite konver serer ikke lenger, det nærmeste et slikt stu denttreff kommer en debatt, er småpusset krangel på dametoalettet. Studentene ser ut som kandidater i helsekost og føning. De smiler, ler og ser positive ut, men dan ser som om de skulle ha veskende blemmer i rectum. Det er passe fullt, alle er sånn passelig pæra til at det liksom er lov å ta litt i hver andre idet man sjangler forbi med et hen rykt smil, musikken er passelig kul og det hele er sånn passe kjedelig. Studentens trå kiga da’r. I Øst-europa stillte studentene seg i spis

jflL

sen for systemkritikken og se hva som skjedde. Her i landet går 75-åringer ut og risker lårhalsen i demonstrasjonstog fordi ingen gidder ta dem på alvor når de høflig påpeker at systemet er pill råttent. Norske studenter danser og ler og så går de hjem til studielånet sitt. Tenker de overhodet ikke på fremti den?” Kanske det er nettopp det de gjør, kanskje de simpelten forbereder seg til OL på Lillehammer. Behovet for atletiske kar iere kommer til å stige dramatisk i de nær meste årene, men det er ingen grunn til fortvilelse, de finnes på Comebacks Stu dentreff. For øvrig ville det være blodig urettfer dig å dømme norske studenter utifrå Co mebacks klientell en torsdag aften. For her betyr ikke student nødvendigvis at man studerer. Vi gjenkjente opptil flere yrkesaktive, endog en håndverker i loka lene. ”Student” er i denne sammenheng et kodeord på plakten utenfor som betyr: ”Her treffer du hvite, unge mennesker som ikke er opphengt på heavy metal og som (i likhet med deg) bor hjemme hos mamma og pappa.”

4 fl Tiffany

Uniformeringen er langt fra total, i lik het med stadig flere slike etablissementer har Comeback en avdeling der lydnivået er mer beskjedent og innredningen mer rustikk; slik at folk med ambisjoner om å betrakte seg seiv som kultivert kan gå hjem med sitt selvbilde nogenlunde inn takt. Og i vinter hadde Comeback byens beste disco i kjelleren, sies det, den eneste disk-jockeyen i byen med skikkelige acid house-plater. Bør man deprimeres over at norske stu denter ikke lenger er politisk aktive? Er dette virkelig zombie-generasjonen vi har hørt tale om fra lærestedene, de som skri ver ned hvert bidig ord læreren sier og el lers gjør som de får besked om? Det kan se slik ut. Men som sagt, de danser og ler og ser i det hele tatt ut til å ha det misunnelsesverdig OK. Direkte provoserende er det. Det finnes et kinesisk ordtak som sier at ”den som smiler har ennå ikke hørt de dårlige nyhetene”. Var det ikke på et vis kjekkere med de deka dente, de erkjente i det minste at det gikk til helvete? KLOKKEN 23:50

Apropos helvete: Jeg vet ikke hvilke agn Tiffany har lagt ut for å trekke folk til lokalet denne kvelden, men det later til å virke sånn tålelig på studenter av samme definisjon som dem vi vinket farvel til på comeback. Ingen kø utenfor, men nok mennesker innenfor til at detnoe uperson lige inventaret ikke får dominere fullsten dig. Jørgen Slips er her sammen med deler av menigheten. Han står strategisk plas sert i inngangspartiet slik at han kan være hundre prosent sikker på at han blir sett. Det er mye bedre å gjøre det slik enn å trekke seg tilbake til det innerste bordet i lokalet inført solbriller, da kan man aldri være helt sikker. Slik skal det gjøres. Tiffany er innredet i denne ubestemme lige danskebåt-stilen som jeg nevnte tidli gere; sotete speil, filt og uveltelige små bord der askebegeret blir borte blant glas sene etter den tredje halvliteren. Og klien tellet? Vel, eksisterer det egentlig noen forskjell på disse studentene og dem vi så på Comeback, går den meg hus forbi. Ti fingre, ti tær på de fleste av dem, og som alle vi har truffet så langt: veldig hvite. Tiffany ligger grusomt til, klemt inn bak Victoria Terrasse blant politibiler og søp pelcontainere. Nazistene likte Victoria Terrase, forståelig nok og innredet sitt tor tursenter der under Krigen. Vika terra senn, selve prototypen på det norske kjøpesenteret ligger øde, plassen foran 67

NATT&DAG

konserthuset ligger øde og plassen under konserthuset ligger øde som den har gjort siden Sardine’s stengte dørene. Vi bevilger oss et minutts stillhet ved Sardines, det tapte paradis. En eller annen gang i fremtiden settes kanskje hele Club7/ Sardines-eventyret på etterpåklokskapens pidestall, men akkurat idag står det med sine kalde, mørke vinduer som det utested som kanskje bedre enn noe uttrykker tid sånden i dag. Det er omsider den konkurs sikre forretningside: ”It’s hip, it’s cool, it’s closed.”

IBM ' .

•

if§ 'Å N

KLOKKEN 00:28

Vi bestemmer som folk flest for å droppe Waterfront, hele denne delen av byen ser ut til å ha fait i søvn. Det er tid for kaffe, men på Sjakk Matt har de in nført spiseplikt for å holde asylsøkerne ute og Bower har litt snål dialekt, så vi har ikke annet valg enn Nichol & Son i Roald Amundsensgate. KLOKKEN 01:00

Veiviseren sier det er baronen neste. Jeg har gruet for dette, nå kan jeg ikke len ger skryte av at jeg aldri har vært på Baro nen. Denslags gir prestisje i engere kretser. Baronen er et smart sted i den forstand at litt høy discomusikk innefra gir inntrykk av at det er fullt kjør der inne, mens det fra garderoben er umulig å se inn i lokalet. Den totale mangelen på kø og dørvakten som uten nærmere forhør søvning vinker oss forbi når vi ber om å få slippe å betale, forteller med tydelighet at det er torsdag. Tomt i første etasje, halvfullt i annen. Tekkelige meglere og småfete duttebasser som prøver å innbille kvinnene i lokalet og ikke minst seg seiv, om at de er både sjarmerende og velstående. Damene nøyer seg med det siste og aksepterer alle nådigst en drink. Bower kjøper brennevin til oss og kommer straks til sakens kjerne, slik han ser den:

Nå begynner folk å sige på, for det meste forretningsaktige menn som ler høyt av sine egne morsomheter. Idet vi er på vei ut kommer et følge på Fire inn, anført av en slik dressmann. Henvendt til kvinnen ved sin side sier han: ”Skal vi henge oss sammen? HÅ HÅ HÅ HÅ HÅ HÅ!” Han rister av latter og registrer ikke at kvinnen ser pinlig berørt ut, for han er opptatt av å gjenta morsom heten til de andre i følget som smiler med engstlige blikk. ”Henge oss sammen, HÅHÅHÅHÅ”. Latteren følger oss ut. Veivi seren gjør oppmerksom på at denne mannen nyter en viss respekt, capicel KLOKKEN 01:47

Etter denne paraden av slips og mette mager, høres veiviserens forslag om Re ggae-klubb fornuftig ut, om ikke annet så for balansens skyld Det er tilog med rett rundt hjørnet. Zone Rouge under Cafe de Paris. Når det gjelder reggaeklubber har byen i det minste tradisjoner, seiv om det begyn ner å bli noen år siden Syphilia Morgen-

,.' -•

j&sBsfe

Barock

veringen innskrenket til frossenpizza in nen vi kommer frem, men betjeningen gjør da i det minste forsøk på å få deg til å føle deg vel, spør håpefullt om pizzaerstat ningen var god. Apothekets nærmest ikke eksisterende innredning understreker at et ”sted”s eventuelle appell er og blir mennes kene det trekker til seg - hva slags, og i hvilke mengder. Her antyder publikums aldersammensetning, klær og etnisk bak grunn at det ikke Finnes noen grunn til at du ikke skulle kunne ha det hyggelig her. Innredningen er av enkleste sort, men ef fektiv, kelnerne rimelig dyktige, stedet drives åpenbart av folk som har skjønt noe. Lunsjpausen er over og de tyngste ta kene venter oss fortsatt nede i sentrum. Først Barock. Innredningen på Barock kan neppe klassiFiseres som ”enkleste sort”, men frå været av mennesker understreker bare at seiv verdens mest classy interiør ikke kan redde en tom bule. Det som i stappfulle velmaktsdager skapte en illusjon av ri viera smaker nå forlorent. Stemningen er permanent som i en restaurant der det er blunket for stengetid uten at folk helt har skjønt at det er på tide å gå hjem. Hele stedet bærer preg av å være i en post-gullrush tilstand, fra gjespende bar tendere, til gjester som sitter og mimrer om et meglertreff i 1986. De spiller fortsatt Talking Heads. Det er overhodet ingen grunn til å bli sittende her, ikkeminst etter som oppdraget nå drar seg mot slutten (Smuget, selvføgelig). På veien støter vi på det klassiske Oslo problemet; byplanleggernes manglende förståelse for menneskets stoffskifte. Vi er ikke alene ved buskene i Spiker suppa. Om alt annet svikter for Michael Tetschner er det en fremtid i et veldrevet pissoir i spikersuppa. Han har vel fortsatt förbindelser nok til å sikre en konsesjon? KLOKKEN 02:32

”Det er parringsakten vi snakker om her, la oss ha det helt klart for oss. Alt dette; baren, pianisten alle de andre stedene vi har vært på - og alle dem som står igjen - er bare instrumenter for å bringe menneskeslekten videre.” Hva med kondomautomatene som henger overalt, riktignok med ”1 ustand” lapp klistret over myntinntaket? ”Alibi. Jeg tipper automatene kommer fra fabrikken utstyrt med den lappen ferdig montert. Det er så mye plunder med automater og fortjenestemarginene på kondomer er knappe. Dessuten liker kunden det. Når han våkner i en fremmed seng i morgen tidlig og nok en gang forbanner sin tåpelighet, er dét halmstået han klamrer seg til, den lille lappen. At han aldri ville brukt automaten hvis den virket, er en annen sak.” Bower er rammet av et ikke uvanlig syndrom: Menn som har vært ute på livet noen timer, uten å oppleve noe morsomt, ikke engang øyekontakt, blir sakte forvandlet til ildsprutende pietistiske kampanjer for muslimsk seksualmoral. Her er folk i det minste beruset. En tilreisende med lysegrå dress og hentesveis som er i ferd med å skli ned på skulderen aker seg fra stol til stol, fra bord til bord og spør om det ikke er noe av damene som har lyst på noe, det være seg dans. drinker eller pastiller. Han tar det pent, åpenbart vant til å få nei. 68

stierne spredte budskapet i Pilestredet.Her er de. Den påfallende hvitheten til publikum på de andre stedene vi har besøkt kompenseres til fulle her. Etter at vi kom mer inn i lokalet, er den prosentvise balansen mellom råsene omtrent som i SørAfrika. Det kan likevel ikke forklare den tause, stirrende fiendtligheten enkelte legger for dagen under rasta-krøllene. ”Spaner-effekten igjen ”, forklarer Vei viseren. Det er ”nigger with a badge”-scenen fra 48 hours i revers, men her er det ingen som har det travelt, mon. Mulighetene for en pils i ro og mak er i utgangspunktet øde lagt, mistenksomheten er for massiv til at det er noen vits i å bli sittende. Du må fak tisk være spaner for ikke å skjønne at du er uønsket her. Kom tilbake en dag du er full eller skev. Nå vil Veiviseren til Apotheket for å puste ut og jeg har ikke noe valg. Her er det fullt. Veldig fullt og skravla går slik at lydnivået likevel blir imponerende. Hvor for gå på diskotek og skrike til hverandre ved bordet, når man kan gå på café og gjøre det samme? KLOKKEN 02:04 Vi feier med oss headache på veien. Form og innhold omtrent som Stedet. Apotheket er derimot fullt. Det Finnes en slags rettferdighet i dette. Riktignok er ser-

Dødt på rockall, dødt på stravinsky, men slagsmål utenfor studentreffet på Co meback, faktisk. KLOKKEN 02:50

Når jeg med års mellomrom har BESøkt Smuget har det av en eller annen grunn alltid hatt seg slik at det samme bandet har lirt av seg den samme latinske sangen i baren. Jeg trodde lenge det var en tilfeldighet, men nå er jeg kommet frem til at Smuget egentlig er en slags tids-dødsone (tegneserielesere vil skjønne meg). At det på Smuget egentlig bare eksisterer en en

este kveld som i grove trekk går ut på at folk kommer, danser glor og går hjem. Denne kvelden repeterer seg seiv i all uen delighet og utgjør for alt hva jeg vet det sta bile sentrum i kosmos. Det vil være en overdrivelse å si at dan sen går livlig sånn uti de små timer. Som på soireene da jeg gikk i ungdomskolen er det helst jentene som danser. Unntaket er når diskjockeyen etter å ha moret seg i det lengste, gir etter for presset og legger på en skikkelig seig en, modell ”When a man loves a woman” eller deromkring. Da spretter det samme laget av ivrige herrer frem fra fra sine skjulesteder og de engas jerer febrilsk. Plutselig er dansegulvet fullt av par som ser ut som om de beFinner seg på slutten av en lang og romantisk aften. Ikke så å forstå at folk kliner eller forsøker seg med skitten dansing, nei de danser slik et barn danser med en teddybjørn. Kjøttmarked? Jeg tror de fleste av dem egentlig kunne tenke seg noe trofast med pels, når det kom til stykket. Slutten er alltid den samme. Et siste, krampaktig forsøk på å være sjarmerende i garderobekøen, og så er det deFinitivt slutt på ljus och værme for i kveld. KLOKKEN 04:30

Oppsummering i ekebergåsen, senere samme natt; Alle er vi lei av å stå i kø for å få oppfyllt helt grunnleggende krav: Mennesker - med eller uten mat og drikke ved siden av. Se, vi er villige til å betale blodpriser for en halv liter, holde ut med endeløst rot i gardero ben og kelnere som ikke er i stand til å servere deg et smørbrød uten å grise til klærne dine, men vi vil ha folk. Vi er alle kanibaler når det kommer til stykket. Skillelinjene i Oslos uteliv viser så langt at like barn søker sammen for å leke. Det kan være så løselig definert som ”studen ter”, men det er ingen tvil om at det går skarpe etniske skillelinjer i Oslos uteliv. Bisniss-guttene på Barock og rastafara nerne på Red Zone; ghettoinnvånere i Os los natteliv. Det ville være en skam å hevde at Oslo har noe rikt tilbud til utegjengere i dag. Muligens hadde byen det i noen korte, hektiske år, muligens var det en illusjon. Vil du ut og danse i Oslo har du i utgang spunktet en rekke mer eller mindre iden tiske steder å velge mellom. Men det er utenpå. Å gå inn på et diskotek i Oslo er å søke sin flokk. Du kan velge om du vil være megler i dress og slips, heavy-frik med såte og skinnjakke, student eller om du rett og slett vil se nattkinoen i ro og mak hjemme og så gå ut og være brunstig. Torsdag kveld i Oslo. Overalt ellers i ver den høres ordene ut som en utspekulert straff, men Oslo har et natteliv, seiv på den dårligste dagen i uka. Det vil si, byen har ikke ett, men flere natteliv som eksisterer side om side. Dermed mangler byen sjel nattestid. Den dagen, eller helst kvelden studenter, børsmeglere og rastafaranere ble såpass trygge på seg seiv at de kunne forlate sine revir ble det kanskje også liv i nattelivet. • Men hvem bryr seg om det, til syvende og sist går alle hjem. Neste morgen er jeg alt for tidlig oppe og oppdager at nattelivet i Oslo ikke omfatter servering av frokost. Dét er en av de få ting som ikke forandrer seg i Oslo, på samme måte som diskoteket, uansett navn og in nredning egentlig alltid er det samme.

ullfunn gir deg en

rimelig grunn til å ||^Pfcä'|liS||^gSi:-äi„,„

være gavmild, Moderne

gullsmykker det koster så lite!

..., iiååé ;

'éå&t^

fLfe!

GULL*FUNN TUSEN SMÅ GLEDER

NATT&DAG = = NATT&DAG

•N.

.v -

, *Äåi ~, U4 ' -V''. | -''>\ -\'

ySgggg&4f r ••

s / /

‘

CTragaB^^Bl \B

• '

i4^^®t^':i; -< HÄ; .Z^' %W-m. !-. v

.J»aj8l *:*«*- S5M Bte*

I iiggH^Bk

iHli§"4

„ ,-:

-«•Jx}'-'!! VI ' i ;' :

BNHHHBBSII flHfiBHHinj I

' '^^»P^llIliHllBEBB^ * '‘

»•*« *

BBBBBBMIBBBBH

PER

PETTERSON

BOKHANDLEREN MEDANSVAR FOR VERDEN

hans greie er bøker. Dels som mangeårig ansatt i Tronsmo BokNavnet og handel,erenper av petterson de ytterst (37), få bokhandlene i byen som fremdeles lever av å seige bøker - ikke Time Managere og kjendisbekjennelser i løs vekt. Men bokhandelmedarbeideren skriver bøker også. To hittil, novellesamlingen Aske i munnen, sand i skoa og romanen Ekkoland. Og mer kommer. natt&dag: Hvordan føles det å stå hos Tronsmo og seige sin egen bok? per petterson: Helt ålreit det, men det er ikke jeg som har ansvaret for norsk litteratur. I bokhandelen har jeg ansvaret for Verden, det vil si Unni Rustad og jeg deler på det ansvaret. natt&dag: Litt av et ansvar. per petterson: Ja, det høres kanskje svært ut, men det dreier seg altså om åha best mulig greie på det som foregår av bøker utenfor Norge. Vi kan jo ikke ha lest alt sammen, men i prinsippet skal vi vite om hva som foregår. Kommer en kunde og spør om en bok skal vi helst ha hørt om den, kunne snakke om den. natt&dag: Tronsmo er en spesiell bokhandel. per petterson: Ja, Tronsmo er Tronsmo. Vi er en politisk bokhandel, men ikke i samme forstand som i gamle dager. 70

per petterson: Det er alt fra Blitzere til utenrikskorrespondenter i Aftenposten. NATT&DAG: Hvem og er kundene Gamle m-l-ere eritreiske? flyktningen Og sjølsagt mange litteraturelskere. Sånne som er nysgjerrige på hva som foregår utenfor steinrøysa. Ikke for det, det er mye bra i steinrøysa også. Vi skal være bokhandelen for alle som er interessert i bra bøker, og vi arbeider hele tiden med å holde oss orientert om hva som skjer. natt&dag: Hvordan begynte du å skrive seiv? per petterson: Jeg la opp en plan. Når du bestemte deg for å bli forfatter da du var 18, og så oppdager at du er blitt 30 uten åha gitt ut en bok, må du gjøre noe. Så leste jeg et intervju med Lars Saabye Christensen som skulle gi ut Signaler 86, og sendte inn et par noveller som han likte. Og så ringte Oktober og ville ha meg, og da fikk jeg opp motet til å skrive ferdig noen noveller jeg hadde begynt på. natt&dag: Har du mye liggende igjen hjemme? per petterson: Sikkert en 30-40 begynte fortel1 inger, og kanskje 10 romaner som er lagt bort - mye av det er nokså dårlig. Det er vel en av problemene med å begynne å skrive seint - man har lest så mye som er virkelig bra og blitt veldig kritisk. Så jeg jobber seint.

ger. Jeg har en fysisk motvilje mot å sette noe ned på papiret som kan være dårlig. Og såmå er jeg for åholder skrive dårlige setnin-å Jeg viteredd at det for å fikse skrive ordene. natt&dag: Vanskelig å være forfatter ved siden av full jobb? per petterson: Ja. Forleggeren min, Torleiv, bekymrer seg fælt over det. På sikt er det vel umulig. Jeg jobber best om morgenen, og da er jeg i bokhandelen. Om kvelden, når ungene er i seng, kunne jeg skrevet, men da er jeg helt ferdig. Og så krever det konsentrasjon. En roman er som et stort hus, og hvis jeg skal drive ågå inn og ut av det hele tida så husker jeg ikke engang hvordan rommene ser ut. natt&dag: Hvordan havnet du blant bøker? per petterson: Si det. Jeg vokste opp på Veitvedt. Hadde en veldig bra norsklærer på gymnaset, som fikk oss interessert. Så var det et par, tre av oss som snakka mye om bøker - dro inn til byen og hørte på Jan Erik Vold lese opp og sånn. Mora mi skjønte jo ikke hva jeg dreiv med. Skrev dikt sjøl også, men det fortalte jeg ikke til noen. Men dette var rundt 1970, og alt var mye åpnere da. Vi som var unge tok det vi hadde lyst på og gjorde til vårt eget. Det er det som er bra med blitzerne nå også. De har ikke alltid like bra peil på taktikk og

for autoritetene. Det er bra. natt&dag: Det kan man ikke lenger si om strategi, men de er totalt respektlöse overdin generasjon, per petterson: Nei. Jeg husker de stengte Deichmann-filialen på Veitvedt for et par år sia. jeg mener, det var der jeg lærte å lese bøker! Og så er det ingen som lenker seg opp foran døra og bare nekter dem å stenge. Men sjøl bodde jeg ikke der lenger, og sånn blir det. natt&dag: Det er Oslo -vi finner oss i det som skjer. per petterson: Ja. Oslo er jo en møkkaby, sånn som den styres. Skikkelig gangsterby. Hadde Tetzschner eller Nordengen sittet i Østeuropa hadde de blitt feid vekk -de har jo sittet på et rottereir i alle disse åra. Men her kan Nordengen smile og bli brukt i reklamen for en bok om Oslos historie! Andre steder hadde det bare ikke gått. natt&dag: Tror du det vil fortsette? per pettersoN: Nei. Jeg er optimist. Lokket kan ikke bli liggende. Se bare nå, når det dukker opp einstaka gamlinger på 75 år som vil være med å forsvare Blitz mot politikerne. Da er alliansene blitt spennende. natt&dag: Og de samme Blitzerne kjøper bøkene sine hos dere på Tronsmo. per petterson: Ja. Så det viser jo at vi ikke er helt daue vi heller, - ANDREAS WIESE

NATT&DAG

SLADDERHØLET Gladmelding til alle faste lesere: Omsetningen av leiligheter i Oslo tar seg opp. Det betyr at vi kan bringe stadig flere gode nyheter til sladderhungrige. Hvem har solgt med tap, men har flyttet frahvem.hvor bor din beste uvenn, alt bare her i Sladderhølet. Morten Bcrgesen har kjøpt Skogryggveien 2 for toogenhalv million sjøsyke kroner. Og Morten Sig. Bergesen har kjøpt Thomas Heftyes gate 42 for 6,5 millioner, Stein Frøysok, tidligere Buksemakeren og Bik Bok/Poco Loco, nå skjortebutikk ved Stadium, har solgt leiligheten i Risbekkveien 11 for 1 775 000 motekroner. Linn Sem Stokke har solgt Sørkedalsveien 97 for 582 000 kroner. Sammen med Atle Brynestad har hun kjøpt husdel i Vettakollen for 800 000 kroner (billig der oppe). Dessuten har de kjøpt leilighet i Voksenkollen 57 for ringe 600 000 kroner. Nygifte Linn Ullmann og Espen Tøndel har kjøpt leilighet i Sponhoggbakken for 1 225 000 kroner. Torgeir Røyert (Frigg, Bik Bok-eiendom m.m.) har solgt to leiligheter i Løvenskiolds gate 14 for 790 000 og 685 000. Billigsalg? Videre har Røyert solgt Orreveien 5 for 3,5 millioner til eks(?)-kompanjong og Bik Bok’ér Kenneth Sandvold. Og jaggu har han ikke solgt Bogstadveien 31, seksjon 20 for 480 00 kroner og seksjon 17 for 660 000 kroner. Nicolai Boe Astrup har solgt kåken i Framnesveien 8 for 950 000 kroner. Den noe mer kjente Elisabeth Taylor har kjøpt leilighet Gråkamveien 8 A for lusne 750 000 kroner. Svein Sturla Hugnes har solgt sin nykjøpte i Gabels gate for 1130 000 kroner. Liv Bernhoft Osa har kjøpt seg inn i Skovveien 26 for 900 000. Dag Åkeson Moe, tidligere barnetimeonkel på TV og altmuligmann har kjøpt leilighet i Kittel-Nielsens vei 63 for 750 000 kroner. Ketil Moe har kjøpt naboleiligheten for 750 000 kroner. Kvinnekollektivet Arken har kjøpt Åsdalsveien 54 A for 1 680 000 kroner. Gro Møllerstad, eks Dagbladet og Sosialdepartementet, nå NRK m.m. har kjøpt leilighet til mann og barn i Veksthusfløtten 50 for 917 000 kroner. Karin Bøhm-Pedersen, også hun eks Dagbladet, nå Hjemmet, har solgt Hofftunet-leiligheten for 800 000 kroner. Eks Dagbladet er også Tor Slette Johansen, nå Dagens Næringsliv, har solgt kåken i Danmarks gate 10 for 540 000 kroner. Fortsatt i Dagbladet er fotograf Geir Bølstad,

som nå har kjøpt leilighet i Schønings gate 25 sammen med Ingvill Hansen. De betalte 837 000 kroner: Terje Fjærn har flyttet nærmere byen, til Gamle Madserud alle 3. Det kostet 1 350 000 kroner. Trond Wikborg har kjøpt leilighet på Grunerløkka, i Helgesens gate 13, for latterlige 280 000 kroner. Flørt om Grønlandsk Idrætselite? Ikke vi heller. Og hva skal de med leilighet i Aslakveien 33? Og hvor fikk eliten 1020 000 kroner fra? Sponsing? Bjørn Herberth Herding (fetter til Tique-Herding) har solgt sin store kåk i Bygdø Alle 51 for 1 2l5 000 kroner. En Anne B. V. Saint-Clair er kjøper. Det nye kjendisparet Øysten Wiik og Inger Schjoldager har flyttet til Lille Frogner Alle. Det kostet 3 millioner pluss flyttepenger. Den fallerte medieguru Einar Udnæs har solgt Fritzners gate 1 for 4,8 millioner. Dårlig råd? Dag Klippenberg har flyttet til Malmøyveien 4. Prislappen lyder på 2,2 millioner. God råd? En som virkelig har god råd er den vordende far og ishockeypresident og superskipsmegler Ole-Jacob Libæk. Nå kan han by sin Anette Bøe kåk i Løchenveien 12 b. For 6,5 millioner blir det sikkert god plass til både urokråka og ishockeykøllene. I samme bransje: James Eirik Lorentzen har solgt leilighet i Nobels gate 1 for 575 000 kroner. VG-fotograf Hans-Olav Forsang har flyttet til Inkognitogata 12.980 000 kroner kostet det. Berge Furre har flyttet sammen med Elisabeth Koren og Else Furre til Ymers vei 9. Det kostet flesk for kristensosialisten, to millioner. Hilde Bojer, partifelle, har solgt en leilighet i Jacob Aalls gate 42 for 601 823 kroner (de er nøye på kronene). Og jaggu har hun ikke også solgt en leilighet i Majorstuveien 26 også. Pris 505 000 kroner. TidligereTique-medarbeider Annicken Råge og doldisadvokat Birger Nilsen har solgt i Odins gate 12 og fikk inn 1 100 000 kroner. Annichen flyttet til venninner mens Birger flyttet til Skøyen. Fredrik Mellbye har flyttet til Ullern Alle 89. Det kostet 1,7 millioner + kostnader. Fredrik Eitzen og Hege Lill har flyttet fra Åsstubben 1. De solgte for 1035 000 kroner. ”Alle” vet at Rita Westvik har flyttet fordi ”alle” var på innvielsesfesten i Bygdø Alle. Bak kjøpet finner vi følgende data:

Først solgtc hun sin leilighct i Kirkeveien 4| til seg seiv og samboer Jon Chr. Rosenlund for 400 000 kroner. Deretter solgte de leiligheten til Iselin Alme for 737 000 kroner. Wilhelm Blystad har som kjent et enormt krav i konkursboet etter det mislykkede jappeeventyret. Derfor ikke underlig at hans kone Line Cappelen Blystad står som kjøper av Ole Fladagers gate 6, seksjon 8. Selger er. Paul Cappelen og prisen er 3,5 millioner. Reklameguru Ingebrigt Steen Jensen er nybakt pappa og føler ikke lenger behov for den gamle leiligheten i Vibes gate 14 som er solgt for 750 000 kroner. Denne utgaves transaksjon er utvilsomt denne, og følg godt med: Røslyngveien 3 selges først fra Niels Yann Ebbesen til Niels Yann Ebbesen og Jannicke SmithSørensen. Jannicke flytter altså inn. Så selger Niels Yann Ebbesen og Jannecke Smith-Sørensen til Niels Yann Ebbesen, Jannecke Smith-Sørensen og Lars Ebbesen. Lars flytter altså inn. Til slutt selger så alle tre Røslyngveien og gjett hvem til, jo, til Jannecke SmithSørensen og Ola og Lars Ebbesen. Niels som startet det hele er ute. Resten er bare fantasi. Men brødreparet Olas (tekstforfatter) og Lars (AD) har iallfall kommet billig inn i Røslyngveien. Ved første trans aksjon var prislappen 278 000 kroner. Da Ebbesen-brødrene kom inn, var prisen 139 000 kroner. Jan Erik Knarbakk, VG-redaktør m.m. har kjøpt Gabels gate 47B, seksjon 33, for 933 152 kroner. Svein Røhne (VG) har solgt i Holmenveien 54 for 1 610 000 kroner. „ , , % endellS’ e.ndIf‘ lg> hf?n °ver de s°m a[ se® “ . pa . er rygge- or skyld gjengir v. bare navn og Jøpesum i paran es. Marguerite Addy Taylor (2 245 000), Henrik Arvesen (1 990 000), Mari-Ann og Knut Riise (1 850 000),Klarg jøringsservice AS (3 050 000), Christian Selmer (1 280 000), Gunnar Granholt (1 100 000), Svein Røhne (se overfor) (1 480 500), Per Urvik (1 435 000), Randi Rosenqvist (1550 000), Laila og Jan Falck-Nielsen (3 046512), Ken ny Nilsson (3 190 000), Frank O. Donel og Lisa Lehtinen (1 470 000), Johannes Vik (1 780 000), Sigrid Haaland (1 100 000), Rønne Holding AS (2 500 000), Svein Rolf Nordberg (1 900 000), Anne Marie Ulrichsen (5 770 000), Michael

Wong (1 320 000), Lars Blidsten og Wenche Jostad (2 380 000), Erik A. og Grethe Staumo (3 000 000), Lars Gøran Ungell (3 567 750), Vicama AS (1 620 000), Tor Eng (2 570 000), Svein Aaser (I 600 000), Vimaca AS (1 880 000). May Elisabeth Bundi og Elton Smith Bowers (3 176 930), Signe Solberg (1 250 000), Bijan Mohebbi (2 200 000), Andreas Birkeland Solberg (980 000), Norske Triton (1 300 000), Anne Sundt (1 600 000), Eveline Meinich (1 050 000), Leif Leo Østbø (2 280 000), Jan Erik Jensen (1 610 000), Lisbeth Thu og Leif Høglund (1 520 000), Paal Hveem (I 520 000), Ole Chr. Jensen (3 300 000) Per Gunnar Audum og Gunnar Chr. Aamodt (1 500 000), Finn Schjøll og Knut B. Bakke (2 900 000), May og Kåre Albrigtsen (1 400 000), Ole Eirik Øren (1 020 000), Kai Askildesen (1 745 000), Dan Anthony Kaare (I 500 000), Andreas Ising (1 650 000), Inger Abrahamsen (1 700 000), Geir Visnes (1 650 000), Erik Jonsgard og Lai Peng Woon (1 700 000). Bjørn Beining (2 150

“ OCl Ull

000), Alf Jakhelln (2 580 000), Ole P. Aanonsen (1 750 000). Jan Ryenbakken (1 450 000), Knut og Reidun Sand (1 730 000). Harald Saxholm (1 730 000), Anders Sørensen (1 600 000). Bergliot Arisholm (1 485 000), Tor Olav Horntvedt (2 500 000), Jan Madsen og Helge Bjørnå (1 650 000), Harald T. Andersen (1 990 000), Egil Bauer Nilsen (1 850 000). Harald Grimsrud (I 500 000), Jan Lyder Isaksen og Hilde Merete Riseth (1 290 000), Eli Rigmor Hernes (1 320 000), Ingve Forus (1 100 000), Lares og Kari Arebø (1 350 000), Trine Lunde (2 160 000), Paal Myhre (1 760 000), Paal Myhre (2 240 000). Vidar Haug (1 360 000), Erik E. Syvertsen og Isabelle Thelin (1 670 000), Bertel O. Steen (1 655 000) Tore Bjørn Ottersland (1 615 000), Else Birgit Ebbestad (1 480 000). Før vi sier takkogadjø, har vi en internmelding: Natt&Dags altmulig-bud, unge Bre, har solgt sin lille terakottakledte i Vibesgate til Ødigum.

AI/AP

ffPlffiy

MUS/C PUB

v «ffiHF

Tlf. 420340

IrqckH il Rosenkrantzgt. 22

Oslo

VI HAR BRILLENE FOR DEG SOM ØNSKER DET HELT SPESIELLE!

- ''"«M Hverdager Sondagen OSLO; Kirkeveien 64. Tlf. 46 18 48 • Bogstadveien 46. Tlf. 69 32 39 • Karl Johans gate 2. Tlf. 41 10 94. • Karl Johans gate 13. Tlf. 33 67 53 • Karl Johans gate 19. Tlf. 42 70 32.# SKI: Asenveien 1 (Princesshuset). Tlf. 09/87 05 24. • ÄS: Moerveien 7. Tlf. 09/94 04 67. • LILLESTRØM: Torvet 5. Tlf. 06/81 55 33.

13.00-4-00 17.00-4.00 "flrg? ö CD *W11 -

-j* ä“.\ V

otf i|V

'y $

VV •

" .*»>./

:r *

' :''vjÉ» ,

’• *

'røHHI

SH:

ii K bok

STORE, Arkaden, Karl Johans gt. 5-7, 02-42 40 68 SUPER SHOP, Øvre Slottsgt. 12, 02-41 60 31

! ||jj|jj|

IiIKUKi åsfOLoÆ KM

KILDEN, Stavanger, 04-58 35 00 KVADRAT, Sandnes, 04-63 22 44 KLØVERHUSE KLØVERHUSET, Bergen, 05-23 33 97 TØNSBERG, FFayesgt. 2, 03-31 63 03

PINK FLY, Akersgaten 43, 02-41 17 82 j EAN STORE, Stortingsgt. 8, 02-42 12 29 Ak< OSLO CITY, Stenersgt. 1, 02-17 09 94 _^_ ut mj TREND SHOP, Bogstadvn. 43, POCO LOCO, jgjj POCO36 LOCO, Øvre Slottsgt. 15, ffl 02-46 27 20 WMm 02-41 81 LIERTOPPEN, Bygg B, 03-85 03 05 wmmmmmmmmmmmmmm^mmmmmmHmmmmmmmmmmmßmmmsßsm - og i landets ledende moteforretninger forøvrig

— -

x ' •»!,».

»TO1& { .•* ,**C

, -.Vith,

' :- *

= NÄTT&DAG INAI löt DAG .

- '

‘ .

** . wm ., '. .*,?* jh i** "“?ty "«:« '

’ “

•SaBaT-» 1*: - i. rSj' ? * <.'- '.JaS&tCv&a" j## * ,,

— '

,jj**

th ™*''1\?2ST?fiSu>*t,"> '~ 7 i 'xafeJmiab.

* «ÉÉwa??5 '--'vYC;- .

z i LU Z < < fe (r x o

BITCH

BUOYS?

EN SURF INNOM AKER BRYGGES NYE DINER.

sjømann, hotell-piccolo, agent, konsert-promotor, manager, dørvakt på Levned 1: Speider, avisbud, Club 7,person co-pilot av rockeklubben Ratz, m.m Levned person 2: Patruljefører, avisbud, guttemusikken, stuer, silke-T-skjorte-trykker, 2nd hand-sjappe-innhaver, video-forhandler, adm. stilling i Beat, DJ på Waterfront, m.m. To ”særinger” med flere sammenfallende trekk i karriérene. Videre yrkesmessig karriére var gitt: Det måtte bli diner. Amerikansk Diner. Beach Club ble arbeidsnavnet. Kai Jarre og Morten Dreyer tok runden blandt jappe-tid-sjokk-skadede banker og fikk klare og tydelige ”nei”-svar når de presenterte prosjektet. kai: Et nedbrytende møte med bankene, hadde du restaurant-planer var det liksom ikke noen vits å snakke med dem. Vi ble forbanna over at ikke flere gadd åse nærmere på prosjektet vårt. For det er jo helt klart penger i bransjen. Bankene kan jo takke seg seiv for måten de heiv penger ut i øst og vest da alle skulle ha sin egen café. Men det gjør de ikke. Ingen selvkritikk der i gården. Istedet svarer de med å være sære.

Men bestrebelsene lønnet seg og finansieringen ordnet seg. Deretter utviklet de En meget usmart måte, spør med du meg. interiør-designet sammen arkitekt Haakon Holth, og bestilte tur til Los Angeles. ”Props’en” måtte kjøpes inn. kai: Ja, vi måtte jo ha dét. litt amerikansk junk. I L.A. er det egne sjapper der de selger slike ting, der kaller de det antiques. ”Props’en” som pryder veggene kan best forstås ved selvsyn: ”Miller High Life” barprops, modeller av Barracudas og andre obskure fiskearter, surf-boards med hull i (”jævli mye billigere, vet du”), et ”Chris Craft” båt-merke. Og sandelig har det ikke sneket seg inn et hel-nordisk produkt i viraken: Nemlig en Kahru vannski. Funnet i kjelleren til Dreyer. Diner-møblene er ektere enn ektest, rett fra en av de store leverandørene i New York. Shippet over og i hui og hast utpakket og båret inn av hele venneflokken i timene før åpningen 20. desember. kai: Ja det er jo helt utrolig - man får alltid like dårlig tid i dagene foran åpninger av steder. Åpningen skulle finne sted klokken 20.00 den kvelden, og de inviterte lurte

ringte ned isyv-tiden fikk en kort og kjapp melding fra Jarre: ”Ikke kom før ni’a” fælt på hvordan det hele skulle bli. En som Klikk. Og inn kom man. Og sjokket var merkbart på langt de fleste: Vegg-fargen!! Stikkende, iskald turkis!!!. ”Det eneste som mangler er sykehus-sengene”, sa Jørn Christensen i Mercury Motors. morten: Ja. Jeg står ansvarlig for fargen. Og jeg kan jo med en gang si at den ikke ble helt som vi hadde tenkt oss -vi skal prøve å duse den ned litt. Men jeg synes jo det er bra å vise litt spenstig stil på fargen. Det er jo helt klart alternativt.... kai: Ja, en distanse fra alle de brune stedene. morten: Og etter en stund tror jeg folk vil sette pris på den. Det hører vi forresten allerede. kai: Det har blitt fraich’t, liksom. Dessuten har vi bare brukt materialer som er lette å holde rene. Beach Club deler døgnet inn i to. Lunsjsted om dagen og club om kvelden. Åpningstiden skal dersom alt går i orden være fra 11 til 02 om natten, helt til 03 i helgene. Kjøkkenet kan allerede varte opp med meget velsmakende retter, som hentet

Chili-retter, tacos, dips, pølser, fiskesupper m.m. Mesterlig tilberedt -og forresten til ut fra alarmerende mex-tex-kjøkkenets hits: nesten rimeligegreatest priser. God og mett med en halv Hansa for under en hundrings, nad: Og club’en, noe særskilt program for den? kai: Nei, her kan alt skje. Vi har band her, vi spiller den musikken vi liker, og inviterer folk til å lage happenings på ukedagene. Røa Viseklubb, for eksempel. Men noe fixed har vi ikke. morten: Ja, det er nettopp dét som er poenget: Vi har ikke noe program på Beach Club. kai: Og til sommeren planlegger vi uterestaurant på plassen foran inngangen. Og dét blir bra skjønner du: Vi er jo et av stedene på Aker Brygge som har kveldssolen lengst - helt til 9-10-tiden. n&d: Ja det blir sikkert fett. Skal vi kanskje for å gjøre det hele komplett si noen ord om dansegulvet? kai: Ja, der går det an å danse da, veit du... Smiler Kai, en beach boy uten strand. —JAN C. BJERKFELT 73

vgL? ngjppl \^/

GUL & BLÃ&#x2026; - OSLO CITY - TLF. 17 06 21

? iMi •Ä:. , :'::Ss^Ä«rfsi::

:l|! :|

ifcjf

lt) \ a. W £ fcIP A iflll i/ä# 1v » *m JySK, Vm?å ilillllÄ

»vf t*l '«It JF 'M %%J % Nlk

l§§|:x

*T~

GUL & BLÅ - AKER BRYGGE - TLF. 83 81 14

. - . ~ '.v i

- •'- •

j$HE‘ , SIHbBBps åfg§Æ4

•'* <

$||f| * ”• ’- .

•

,|||1 * ''^0‘ji*':‘ lp • :'«Jk IKPpjiSMr v;4"4: : f :7

: ?Vr¥& iS? 'i

"’,o , :•'

'Zifåtéi

>-*>

, .

n‘ ' , '

‘';

‘ ', ' ' '

'.. -

Ä' 1§

|i J '?£ I'' • ' ' *'*' >f;/'*&£§& ; >!;» /3gg&~'-- i! '•' i I , §§|P 11

* '

i -S

ws*, :;-

»«1 -<-e7‘~

. .V

’ ' '{ •

:Mv

‘

v'. ;

;-:r'.v

' C'' :

'•"•i s'vi' • >'-'

'. ‘v

$$ Ti'"" |h

"'"il

v ,

'.',

/v- 7

/•

' ’ ••;' .• •'••iÄfe i-.’ $£É|| %ig§ ' • -^j ÄÄälll i*. 'A JHhhø Je'7> '* VV -Y*,,.. ilk 4, .i " M' 7 ••: , , ,. ....

'7 • " 'jj: jjsgr& tf <4

' -•

; .

Xir

--: ‘

’mm

flK. . ' ; HHL . -7-.sr•

1R: ; /’ :v7® • ' ;-C?;7

\j.

.«’*•>' „

I -t,v '

r7f N ’m I «p. t#

. ..

fif

i S|:

. ,-<Hi

7:;--

HHpIfe.. f.: .

. r‘ -• .•.. 7 ;•

; :r -ÉIRIKÆ-

'o v . f

,, wBShMsM '. ' :i;:?;'S^^Sf:;: ' .,; ' -:.U-V- *> : r:: 4: v' : s >17

7?:

;i 4I ' ;

NATT&DAG INAl lotUAli

//, A, - AA*aa:a'-AA'äA *AAaa:/-va.A. . A. : -v. .

, ; .... aAAAa- v;.;- 1

, _

, ' ... A.

•'

•' -- ,

51*

r æft.

5Zt^

——-

- ...,

.. .

5^‘i5a^rs:^'

>* rø z o $ y i _» ! 1

FØRSTEGITAR ISTINNEN HILDE JOHANNESSEN OM Å SPILLE MED TENNA

I taristene i Oslo, vet du. Jeg torte I nesten ikke spørre engang. Men så Hl ilde av jeg de ble beste ROCKEGiIsa hunerja!enJøss, glad!” Morten Jørgensens begeistrede stemme i telefonen, klinger i hodet ved møtet med den nye gitaristen til ”Spekkhoggerne Som Fulgte Etter Danskebåten Uten Å Røre Spyet Som Rant Fra Ripa”. n&d Hilde Johannessen, du er rockegitarlærer og har de siste årene også vært komponist og frontfigur i dine egne band. Hvordan tror du det går dette her da, at du nå skal ”underordne” deg Morten Jørgensens bandlederskap og framføre hans låter? hilde: Det går bra. For å spille med andre må man være ydmyk. Jeg kommer til å jobbe på en annen måte enn når jeg holder på med mine egne ting. Jeg kommer til å bestrebe meg på og finne ut hva jeg kan yte i ”Spekkhoggerne”. Det er en helt

Hilde Johannessen, av yrke audio/Videotekniker, av alder 32. Opprinnelig fra Lilleannen, spennende situasjon. strøm, dit hun nå nettopp har flyttet tilbake, for å dele hus med sin mor. ”Femina Vulgaris” var det første bandet hun spilte i, deretter ”Veslefrikk”, ”Sparta”, ”Make Up”, og nå altså ”Spekkhoggerne”. Av rockere i Oslo rost for å være en av byens ypperste. Men seiv er hun uten noen særlig kontakt med Oslos rockemiljø. hilde: Nei, det harjeg ikke noe med å gjøre. Jeg har ikke plass i livet mitt til fler enn de menneskene jeg til enhver tid jobber sammen med. n&d Hvordan er din situasjon som rockemusiker i Oslo da? hilde: Dårlig. Det er økonomisk trange tider, og det merker alle musikere. Det arrangeres færre konserter, ettersom folk har mindre penger å bruke på ågå ut. Spillejobbene er få. n&d Fortell din gitarliv-

hilde: ...hm. Som liten pleide jeg ågå bak guttemusikken å slå på en tromme jeg shistorie fra det hadde laget seiv.første Men klimpr? det var vel en tante jeg hadde i Frelsesarmeen som ga meg min første gitar. Jeg lengtet veldig etter å komme inn iet fellesskap med musikk. Drømmen var å spille trompet. Så ble det til atjeg begynte iet kirkekor. Gospel. Derfra har jeg min musikalitet. n&d Så du er en kristen rockegitarist... hilde: Ja. Nei. Hva mener du med å spørre sånn? n&d Vel, ettersom kristne rockegitarister er langt sjeldnere en kristenrockgitarister... Mange kristne synes jo dessuten å oppfatte rock som selve djevelens musikk? n&d Du kan jo også spørre hvorfor Jesus knuste tempelet. Jeg tror forøvrig at dét med at rock er djevelens verk er et ekstremt syn som ikke folk flest deler. n&d Avslør hvem som er din gitarhelt!

n&d På søttitallet, da du startet å spille, var det ikke noe som fikk et rockekonsertpuhilde: Hva? blikum så opp å stå, bortsett fra lange trommesoloer, som sologitarister som spilte humlens flukt baklengs på trettini sekunder med tenna på ryggen! hilde: Æsj. Det er jo bare å tygge i vei på strengene det. Men hvis jeg noen gang kommer til å greie å spille Gubba Noa som Ry CooderJÅ... n&d Gleder du deg til å begyne å jobbe sammen med Morten Jørgensen? hilde: Ja. Morten er en ord frosk, en humorist og en varm person, n&d Tror du han er en sjefete fyr som vil ha det hele på sin måte? hilde: Det får han iså fall ikke.

STIG HOLMLR

iillil^piiiiSlPlIiill «i,-' :S

'Ä'.: ; :

' SUf

m§|

m M

my I

j|SB&;

.äÄiA ärA* å flL. JStBønNi |lHl *| ™

I fe;

Bniimr

Ä» tfWæMé

Ijfg

-: <>; •-- *

vV-. ,

’

'7^

v '

ol&b

'<2

‘&?9t\‘

%v\

|||L.

'-gjo

; : 'p:

C Ifa.

HPK® Is 1BS11 gl.

S;>i

ftllp

Ææ& æ&B&

ppi'^SSÉHM

1|§1 ilI HfeMÉMMlMi

É®F”''^iv-:i

* :

mr"-1 Ir jPH»' m; IPfp €

t® t

S® 44rJjpl

•:

I I —I -J1

’/ J

-J

1 ! i

I i

—i

ijiii

II fU If F* JK—I» ii |1 i J J .

/f <

f“' " ''i'

,' &''

«r£*2

*0&>Æ

_- - ;

¥ :&

tmm

Æ&å Mmw jå Ømar Alfa

dobber

»/"

J, d*f

i 1

i? fr?' ’ Ä^É

’;,

«2 ;Y>s & 0s§S Éi

1 -I -J i Q O o

Teaterbilletter til gunstigere pris? Billigere reiser til utlandet? 20 % avslag på Den Norske Turistförenings hytter i de mest sentrale fjellstrøk? Er du med? Klart du er. For nå kan du få |E

rÄ *

lsv«

Ungdomskortet. Dette er det eneste kortet som gir spesielle fordeler for deg mellom 15 og 26 år der du har mest bruk for det. Som f.eks. rimeligere pris på museer, restauranter, fotballkamper, ferieopphold og transport, film og fotoutstyr. Og mye, mye mer. Nå kan du få glede av alt sammen og betale mindre. Ungdomskortet koster bare kr. 125,-. Da gjelder kortet i 12 måneder regnet fra kjøpsdato. Ungdomskortet er allerede tjent opp når du kjøper det. Med kortet følger også Gjensidiges Ungdomskort-forsikringsom dekker sykdom, ulykke og hjemtransport uansett hvor du er i verden. Dette er en helårs reiseforsikring som kan komme godt med fordi Ungdomskortet gjelder ikke bare i Norge. Det kan brukes i 9 europeiske land - f.eks. Frankrike, Nederland, Hellas. Og stadig flere land og tilbud kommer til.

UNGDOMSKORTET ER TIL SALGS PÅ MER ENN 800 STEDER I NORGE Det er bare å stikke innom nærmeste Narvesen, en av Kreditkassens filialer eller et av kontorene til Gjensidige Forsikring og Univers Reiser. Ta med bilde og identifikasjon, så ordner vi alt for deg mens du venter. Sammen med Ungdomskortet får du utlevert en guide over hvor kortet kan brukes i Norge.

KREDITKASSEN

GJENSIDIGE

UNGDOMSKORTET. FORDELER FOR ALLE MELLOM 15 OG 26 ÅR Ungdomskortet er basert på et internasjonalt samarbeid, tilrettelagt for Norge av DET KONGELIGE KIRKE- OG KULTUR DEPARTEMENT. Ungdomskontorets administrasjon, Rolf Hofmos gt. 18, 0655 Oslo 6. Tlf. (02) 90 2010 eller 67 00 43.

-;;i' ,„-*iiv.-. " — . :<4-

.*'

. •)— "

r^'v '

*;VUVv*

Jp|;'j.''-'-';::-

Å:-?'yJyyyu:-r W

jT??

.'4fc jÆvS ? -f:

Méfof*

, -'y. .'

l7 } '

40®!$$* *<* vV . 7 .

*-4

4*-* f, :;V.

’;< y- ;.y .. ;; -v .-. SSa»' yf? yy ' : yy ' Kfl

’"

"y' r'-'

y— : .

rAa, ' **jK y :yy

",-v!

«y?

‘

HP E *. *.* t . • •••v« * . -y/cy yyvyyy

;

jag

IV~. jH -

.j ;1

jjfji

4H|

M ',';^'y

fcÉfj|

•

jlj lliislr' •'

- Hl-

: ":"§;

rflMf

Jpy:r; #:

jBf

ÆS&

wp|

« fl» 1H «

y m »v

# |f

vjhB »I

,k ;*|r

IMMiBMi»'

. -r-c"-' '

' .'v

•

|||| ft

yyyjyy ; L JF

flU

It^: .....

. y

HHppL läv I

WmMm .... .... , . - : -..

':' . .

. m &

#*&£ m |

J j £ Æs

•:

>:. gnHwK' y

.; 1

, mmmmm H

>nw—t- SN

|f« sx

i 9

— i

9 o ®

Mare OTolo Only natures materials.

0rS5

oL.

°'

a\l

u '>°

i 1

TS WC

j /f*2å^£:~ BHRl . ’Ai .:«

„£*fe* A a , & '!> A

''' ;

> r' T -

';-,Vc ?£}7o

iska 111. i .wBk -, -. • , w " ':r '-: . . siiii o -jp- - c> rrø -"' o > o,r ' ': ' ;.. ‘ ' ; '.,: : ... ' . • . .- . , - •. a , - :. ; . .• . . - .• _ • . >•: IgiPpB | p i mm m II c i gj| IS i $ ' c IBIIIfl Mj jr a % ipgpj 0 fH fesl ÉiffsS^i . p aA-aa*’- vsÄ ' ' . 3 "V(?^-V°r-A . c r_4&?°v

......

!ii;is®sS:ii.«.äs:i S;Ä;A & 3 m&-.§|kii -. ’ * V?. J•*- •.~ KOXv>to:-\c>-X- .v-Tf'-;-.-»wfiisJ.V

WkMtt

AÉtft iilliBWnwMTi5

.ilfSSISI

Lmmes Asm Meks Fashsok Kundesebwoe 02-4406 35.

NÄTT&DAG -

NATT & DAG SPØR. OG FOLK SOM DRIVER MED MOTE SVARER.

TENDENSER

TEKST: ANETT KlLÉN

Hvilken tendens i samfunnet tror mote bransjen kommer til å være mest tone angivende for moten i 1990? Hvilket nostalgi-tiår tror de dukkeropp igjen? Her er noen svar på spørsmålene.

Robert

TANK-NILSEN Bik Bok

Tendens?

Mikko

Tendens?

Folk tenker mere på de nære ting. Det er en tendens mot omsorg og det å ta vare på, fremfor å søke utover. Moten blir dermed mere klassisk. Nostalgi-bølge? Alt kommer tilbake, men samti dig er vi på vei vekk fra trender og nostalgi. Folk er mere avslap pede til klær. Det er egentlig in gen ekstreme ting på gang.

Eirik

Film, musikk og miljøvern vil være aktuelle ting som påvirker moten. Nostalgi-bølge? 50-tallet med masse jeans.

Gul&Biå

4 IH ]

H&M

Tendens?

Gitte

Det som skjer i Øst-Europa kommer til å inspirere til en ny folklorestil. Nostalgi-bølge? Hva skal jeg si.... Du spør mer en jeg kan svare... litt 50-60 tall, kanskje... Kristine

GRANLI Ball/Bergner as

Tendens?

Det er ingen soleklar tendens som vil påvirke, men naturvern, ”Blitz” og andre subkulturer vil prege bildet. Jeg tror også dette vil føre til en ny snobbetendens. Nostalgi-bølge? 50-tallet og ny jeansbølge. Kristi Crash/Namsen konfeksjon as

Tendens?

Den økologiske bølgen er det viktigste. Dessuten vil en øket grad av cocooning (hjemmek jærhet) prege motebildet. Nostalgi-bølge? Det har jeg ikke tenkt så mye over....

DUCKERT Dagbladet

Tendens?

Miljøvernbevegelsen. Nostalgi-bølge? Vi har vært gjennom alt. Alle er fattige, og det å gå i bruktbutik ker vil kanskje bli en permanent nostalgitrend. Snart får vi kanskje en nostalgi-trend på de rike, glamorøse 80-årene. Utenlandske designere? Katherine Hamnett - designere med et budskap. Folk som Joseph vil også stå sterkt i bildet. JeanPaul Gaultiers tid er forbi! Norske designere? Jeg er svak forTine Solheim. Hvor kjøper du klær?. Jeg kjøper mye hos In-Wear og ’ jeans på Levi’s. Jakker kjøper jeg i utlandet. Mest inspirerende moteblad? Engelske Elle!

Tendens?

Global ansvarsfølelse og økologi kommer til åvirke inn på mote trenden. Det har allerede begynt via den etniske trenden hentet fra utviklingsland. Nostalgi-bølge? De har allerede prøvd seg med hippiestilen... men jeg vet ikke hva for noe annet...det er ingen klare trender lenger. Viktigste designer i utlandet nå? Er ikke oppdatert! Herhjemme? Jeg stiller like blank. Hvor kjøper du klær? Kjøper omtrent ikke klær... Litt påH&M. Mest inspirerende moteblad? Engelske og amerikanske Elle...ellers er det lite inspirer ende. Kristin

TROMMESTAD Dobber

Tendens?

Større nøkternhet og naturvern 84

Cubus

Tendens?

Menneskelighet, naturlighet og kjærlighet! Nostalgi-bølge? Barokk-stilen. Mette SØRENSEN IHangel/Cartoon

Tendens?

Moten følger økonomien som vil ha et oppsving. Det betyr litt livli gere, litt gladere og litt kortere. Nostalgi-bølge? Det var verre...Jeg synes ikke det som kommer karakteriserer en spesiell periode. Marit

STRAY Kvinner og Klær

Tendens?

Interessen for eksotiske miljøer og miljøvern vil inspirere mote bildet. Nostalgibølge? Må nesten tenke meg om litt... eh.. ”Cruiseskip-stilen” og Deau ville!

Jackpot

Tendens?

Sydhavsmusikk og miljøvern. Moten vil helt klart blir mindre kommersialisert enn det den har vært hittil. Nostalgi-bølge? Litt innpå slutten av 60- tidlig 70tall, men ikke så ekstremt bo hem.

Ralf

SPARRE ENGER Mexx

Tendens?

De vanskelige tidene vil gjøre folk mer motebevisste. Rett produkt til rett tid! Folk vil også ha mer selvtillit. Det vil påvirke måten de kler seg på. Nostalgi-bølge? Mye vanskeligere å svare på... Det er elementer fra alle tiår blandet med nytt fra 90-tallet. Lotta

MALM/HALLQUIST Voice of Europe

Tendens?

Miljøn kommer at spela en stor roll. ”Made in East” kommer at avspegla sig på allt. Nostalgi-bølge? Det kænns som om dom har hæntåt upp var enda år som finns. Det ær ikke mer at hæmta. Det blir nog en skøn blanding! Lisbeth LARSEN In-Wear

Anette

Tendens?

STAI

Man er dum hvis man glemmer arbeidsledigheten og økonomien vår. I større grad vil man se at folk setter sammen gamle ting med nye ting. Det vil være mindre av hele ensembler. Nostalgi-bølge? Det vil være en del av hippietren den som kommer tilbake med fargesterke plagg, outrerte sam mensetninger og en look som til synelatende ser tilfeldig ut.

Modell

Tendens?

Gleden over det som skjer'i ØstEurpoa vil gi oss mere farger! Nytt håp i luften! Nostalgi-bølge? 60-tallet med hippie-stilen. Einar

HEFFERMEHL Mare O Polo/Antiflirt

Tendens?

PETTERSEN

Margaretha

WALSTAO

Hege

Solveig

JFMSETH Det Nye

Tendens?

Øst-Europa! Nostalgi-bølge? Det går rundt hele tiden. Nå har det vært 50- og 60-tallet. Hva skal vi si? Skriv etnisk, du!

SLETTESTØL

ULSETH

UBI, wMÆ / TK&i

HOPELANO

Hallgeir

Liv

NANSEN

Spook! Ferdig med det! Hvor kjøper du klær? Det kan jeg jo ikke si.... Jeg kjø per klær over alt! Mest inspirerende moteblad? Engelske og franske Elle og italienske og tyske Vouge.

vil være veldig aktuelt, også i mo tebildet. Nostalgi-bølge? (Mja...) Blomsterbarna!

Bjørnar

AASLUND Heartbreak

Tendens?

Vanskelig spørsmål, du... Miljø vern mer enn noensinne. Etniske kulturer kommer også sterkt. Moten vil også hente inspirasjon fra gamle tradisjoner. Nostalgi-bølge? 40-50-tallet og Marilyn Monroe fyldige kvinner! Utenlandsk designer? Rifat Ozbeck Norsk designer? Er det designere, eller Ola Mæle du mener... Det er bare Per

Vi bryr oss mer om ting som skjer utenfor Norge, som nedrustning, fred og menneskelig kontakt. Hensyn er en del av de ting vi vil engasjere oss i. Miljøvern er meget viktig, og vi tror derfor sterkt på materialer fra naturen som ull, bomull, silke og lin. ”Only natures Material.” Nostalgi-bølge? 60-årene er ”in”, og da særlig hos de yngre som ikke har opplevet denne epoken. Hippie-kulturen er mer kroppsnære plagg, buk ser og overdeler i sterke farger, ofte med broderier. ”Make love not war” og ”Peace and Love”, vil bli aktuelle temaer. Moten utover i 1990 vil også ha et tyde lig nordisk preg med innslag av folklore, hentet fra f.eks. samene eller Grønland. Bukser blir mer viktig sammen med herlige, mønsterstrikkede gensere i ull/ bomull eller blandet med lin. Ja quards, håndbroderier, aplikas joner og trykk. Naturfarger vil også stå i sentrum. Mari

SKARSTEIN Benetton

Tendens?

(lang tenkepause).... Smerte! Nostalgi-trend? Den klassiske pilotstilen kom mer tilbake.

L fe, &&&' h\

Anne

SPITEN Moteuken as

Tendens?

Felles jord og anti-forurensning. Fokus på jorden vil prege moten. Vi fjerner oss fra high-tech. Nostalgi-bølge? Cocoon-siluetten - varmt, nært og lunt. Utenlandsk designer? Romeo Gigli. Norsk designer? Kjell Torheim. Hvor kjøper du klær? Mm...kjøper ikke klær...eventuelt i utlandet. Mest inspirerende moteblad? Franske Elle og engelske 19.

hH4 + »HM

mmmmmmbhbhbmh

'f|| | |

- - - ---

' ||§|§|

—

BBpp

’^J

« BH

BBBBB

$£{&*>.

BHBBB

ULIKE TYPER. FORSKJELLIG SMAK

M\ sh|

>°

|, ÉidyjMp*

* *

\ ..,•. \'

?»

-SBBI.t

Hg flff

\ Hf H| H B

"-' ' ’'

•JiMMi

-V

' '. : ’

jVp^f?'' 5* *

.., -æw * „ '**'•* *v\

’^V‘ HV

Wfiffi

§ife-C |t' ‘

-; » M»

«r

att j4BVrø§li?* s ' *

“' v|

I-

>> / * % **ir* *

- H vilket er det dyreste plagget du har kjøpt? - Genser i kasjmir og mink til ti tusen kroner.

rt "nj v,, .

' \St J

\T* TOi T

/ f|§ * *

JT*j55|C

... •

y«t

-1'

- -*

’4

5^^scapaT’ SKJ°RTE °G deodorant fra christian dior. EAU detoilette fragiorgio beverly hills vip. KLOKKE FRA AIR BOLDI ("HAR F0R0VRIG 20-30 TIL HJEMME”). UNDERTOY I SILKE.

f /|Äf fi;M 't "*^ i . 0 /,;- |

%øf" i :;- rv# l V;>^f ~ >S

#?5

hSimUClStäd 32 år motemann

NATT&DAG

- •:

<$. Ä

•

' / r

' '

' '^ K ''/ ’-

- r-

: .: '

JBn| a

,. 'cV&

/-•-' || J

. ,.;»fB/>t . -*

’ .»«-

r\As-

-iTffllPMMtfe^,

..YMwil^MlÆwMk^^ÉÉfcfc^

:.,

iv “';: ' ... ; S .;. :

: v. "^Si *l x ' .' ; . : ' ' J '' . -....' .•,/..... : :. ; . .

* ..'. .. .'j . ? _

;|' .

...., y '- _ ....

" . ... . y.....

jfljjk •

KÉ*

* ., '. yi;- / / ,

!„(

®9w* > jr* ti‘v,. ic*7>«1tV

- ?i

'' y..

* S*ttfé,5w,s

||§lpP

'" ::

', ' :

... .

jÉ&&i MSMHkt JmBv' yjBp

IKilr,.

I JSÄÄ^:S#Äl#li|ill3i4lSÉ^^^®^liiliiliSi^;?

f“

v --

\*>l i r

/a /\1 i bV

"v i (

® \

1HH

- Hvor slapper du av best? -1 vannsengen min, gjeme med musikk og en god bok. Eller en god venn... - Hva slags mennesker liker du minst?

på deg etter at de har vunnet en farge-TV på ”Casino”. - Hvem ville du gjerne vært? - Det er ikke snakk om hvem jeg skulle vært, men hva jeg skal bli.

- Den typen som ikke hilser

* Hva slags musikk liker du?

- Alt som er bra, unntatt Vikingarna og ”Glemt i Trengselen”. JEANS FRA HENRY CHOICE. TOPP LAGET AV HENNE SELV. DALI EAU DECOLOGNE.

tOVG

X 24 år ARTIST

';:$&tl ...y. y.

NATT&DAG

' x ;

18 mmm P

**££&aiPg -

ffnff-^1r^

i f ’

S .l9HHnBHHBHIHII| jaagMiTOBaKiMMllBBWWHWfflMMHMMPH WBBm

Jfe

3 ••« fSBsXli K.;:<,

WmlSmkWm'

jfigs

:%SSgk -: \ :;''r,;

'•WmMlm*:’' x

"f'"

• x'x-XX. .v-':

--~

*xm

xW'

ÆBk

: rti«i^jjigljaf, :'

..>&ttix/MP'~yl RRl. ,- 3f

•

xsx

' ”‘X-

;\vXVr

. X

tf»

ht-x. uj|aagP

- - ii:-; “':ifsiisf

•

' :

Jt?

•

&ØP** -

:..

;., :

•’

R •

w "

:- :

- :'

...

•

-.*

' r '^&^‘

•; '.^^'«'--

:. ; "rv.

aHffln

..." v

i“"-;v®''“ :

,. ; •' .

;./R" ?' R > •)*' '"

.. R-... > ;.;\

X/"

•:

,"V ;! . ;.:,

XX'R •

japr

:' m

:':“

XXX v

ifex^ •• ' '

'^jiipP1

JHmwH

IBlPiiMBiiBiiiiim>i '

’

:illSlll|}§?

:.R ' ;

M . r

«Kh|Hr

/X :'

jmRåm XrrR

\ *

.jdHMI

.. ••.; . ... v. .R,-R-.. L '' >: R-RRRRRR J- |X.'

JbMbMsMwmHMI .W.V/. >:•. ?: 1

/JR

«w,

' 4i

%Säf

RR11111*:

' v',' Xxxx Vx;\j

: .ify

r£K. '}X'„ fl

«spfjÉ

M Mggfc

XxX

: -R?n; ::>CRi

' ii;

-...:;;"

Ux;‘4Xx;.

\ '

':,

,' :"' '' '

;

W-' X.

....,

jj'

-:. .

•

. .

:- ':: ' R'

•

\'*/\'

- r

'“

•?

.x-'''.'-, a,

S •.-

:?;

x.' :

.' X X ;

' / ’. . .'y-Ary-y r .V '

':' >/ /

;;:

V: .

;• :

•.. RX--

;X: V'.-

.::

'::

R.o:

;

X''..

•

;

R-

;

' ,

.v;-|#|ii|;?,il|,

- Hva tenner du på?

•

/'V,:.R:':>

. v. ;

• -

;i/V

/ :

..'V

.;..-r

‘OLO.

(

”harry fett” 27 år POLITIKER

- Humor, hud og undertøy. AFTER SHAVE OG DEODORANT FRA AZZARO. UNDERTØY J SiLKE.

j ’-. •

;

v '

. ' '•’

'X ;|rR'rr

/ ;

X':;

'' :

yyy -

•

-v'.- /

. .

.;-•

NATT&DAG

* .»»te-..

. '•il**

* jjp

•

-\. •-<..->..<.••«*. Jfts. -

*IØF '

\Safa-

v«|B

%hMHBH1i M

’>'

1 f ';Vv?f

-• i*

-^ ; /h»* $:'.

' " IBlBMBMiBriPiMr ; . .

V*vv *|=\T

\ *&-£V%y ' - • *;''v ' -il ,'l -< -’• v :': '?S-<i‘ . 'i-i i :.-? , -Zf€ ' $\ -i. '--aa-

•

8‘h * a .

v y.y

jrt» ?ir vy iy v •> * rt V A

- '-; '. ‘..-

in -. vJ.j V

A. '

•-

<Y\ * v

...

"" ' *'_ <¥sss. *? sgg . . \ ' A: ;; 4

.,'i;j • -r:

:V; .. . ..'

; '

'i-:" /

.. .; r. - ii

v;§ö(f . ':

;

’

:' .A'-- .' .;' .'.•/' i---.Ai ii- - '- :;' -rA" .-• • -. ; -..;A. : V:i-

; .AA : "

;; ?

•:.. '•

'}&£'***' &' ' ; v -v';-

-r

'.;

i;;

i': A ;^ v A'

. a

>4 aa.- v* JV*? '\ ' 'V'.' f§ - JMI

« '

' . - -fti "

r vi'is '

;; / .-:

• ,

A-A v : -.

S '

' "- ' '

\ - ' • " AA

y •

. -

,vv " . l.:- ' : :& -. A’ VaAaA ; :

y' '.

ayy\.i- . '

' . -

"V f .

;

':*].

Av---.

;

»? y' :' '

, • . . '.-

.»hv r -i.,

|' x,5 | fP :|;a : ; '• ' '' , i

. :' '

:'\-/A- A-c i : i

-i..-; :../-i i,

A''-'' |®

i;A ;> : 'a A

A-,

%S&$s£ v ' -ii : ; A - •:. .

1 -' ",. •

'A'"'

i-Ari* SSSf:MSS:SS::fS-S -'''

- Viktigste detalj? - Håret. - Hva legger du først merke til på gutta? - Sveisen.

-AÄAAA -'

: V

SORTE STRETCH (806) LEVIS. GRÅ SWEAT-SHIRT MED MUNKEHETTE FRA JERZEES.

katharina heide 14 år SKOLEELEV

SORT SKINNJAKKE FRA VERSION FRANCAISE. SONY SPORT WALKMAN. T-SKJORTE FRA TIBET. SWATCH-KLOKKE. ANIS ANIS DEODORANT.

NATT&DAG

; '. . *

•

•'

'%k

' ' v^v*!Ste*s-*

*1 -

Xx^.

'É: i

' Æ

' .

I '"I1 1 "'li i i lin i|l|l l!'i| l'B1 R

*.. JReL »

: H

Jul

L>A

-m^

M:& ut .v ........

...

' ' ' ' .

' .

. :

ttt:

- v

:.V.?t|xxx

J^ET//

:,x-'

'» .

•.,/.

, fSBm.

' ';.. .. X' ASvr'Æ/Sr wSK"'wmrn lt

jl»

I " ll

‘ *

•/' :

m :; Æk

I b

"W ' 'mf

•

; 'KÉl?: -ÄW-

I i

i *,

, sSK-RW

i ,|

;• JM

i I

tår M K

x’«:'Ä'

;'•:,

: ?.

V',,:,. ;.

_,*

t '

'. - ;•'

/..x...; . . - ..-•

-x.... v-.; :.,. . ..

.;rt;,: - .; :; •.

4jÄkjjMF' /I' 3 3

M m

"* • .-.

• ••-

***

,. :i§ I

Mx';.,

•

f •

!t jf

K I11111111 glilllllSP

' jss. v™

nv ,

f ‘

['. JÉ' M

‘å mm .:

'; fff'

- Hva tror du på? - Kjærlighet og reinkarnasjon. - Viktig detalj ved mennesker? - Stemmen. - Hobbier? - Téi Chi, yoga, parapsykologi, litteratur, oljemating.

JAKKE FRA BERRI. SKO FRA DON & DONNA. SMYKKER FRA NEPAL KRYSTALL FRA ELIEN. EAU DE TOILETTE FRA ARMANI. UNDERTØY MED BLONDER OG PYNT.

hjort 30 år ERGOTERAPEUT

NATT&DAG I mm mm mm :: •

• ... ' " r ' • .' .: ' : .' '

> '

. '"

. '

: ' ''

, . . .

'£ ÉÉ-

' .

"i?» *viÉfer~

' „

* • _

ÄÄ^«a ,; vv ' •’ . . "' ' *' 'V- : '

- Hvor liker du å shoppe? - Speidersport og Mohammed på hjørnet. - Hobbier? - Trener mye og jobber med damer. - Favoritt feriested? - Mexico og Kråkerøy.

*aåjl

H “ Kjgl\

M-' Ép&SI;<

v, '

*>K jÉL-. m.

‘

d'L.~

‘

-1 wmma m n 111

. ' ' • : . ' . -' _ 1.,

11 mm

§§$j';$$*?$§$

.-',r «

„

• rV'1 77 ' ;--- v' ’ ' •’• \. ; •

- Oitt høyeste ønske? - Å kaste meg i bakken...og bomme. bomme. - Tror du på gud? - Ja, han bor i England og driver et lite ysteri sammen med sin stefar.

1 ’•>'’. ,

-.' H

'«?; |

v-V " -•’ • ---,*•7/ >>> n< sxc vg&pi 7- /. 'V' • 1 1 t . . c' 7 ‘ . 7"; !j/ *7 ’

JOGGEDRESS FRA FRANK SHORTER. MAGETASKE FRA EUROTRENDS (JEAN TEEVEE). JOGGESKO FRA ADIOAS. RAYBAN-BRILLER. SOKKER FRA SAPA. BANDANA FRA JEAN TEE VEE. CALVIN KLEIN AFTER SHAVE. DOVRE UNDERTØY.

’

| xipl- -§-';H 'i ÉS

"'; \

• .•..••\.. .;' .'/v-.. . • ;.;. - ' 7 ‘

f .• '

>~ itj -/<'</**. b , ..< .:•• - - % t*‘ ., r Z . '''-\'

jebsexi 32 år FRONT OFFICE MANAGER

Soria Moria Restaurantar

-rfp-*

QpiQ I I O

P A

JAP ANSK JM m I la/l\

is—inai

SKILLEBEKK

,,, La Provlnce Sporveisgt. 33 • 46 97 76 . 16.00 - 23.00(16 - 00.30)

fe j §) Us W

/ÉÉåSS

JAPANESE

Vogtsgt. 64 * 22 65 14 Øl: 34,- • Vin: 127,-

-Café Fixstjernen 11.00-02.30

Smuget Kirkegt. 34 • 42 52 02 20.00 - 04.00

i™ 15.00-24 00

man. stengt Intimt fransk

HandicapWC Øl: 37,-• Vin: 129,-

Restaurant Det Gamle Raadhus

Øl: 35.-. Vin: 140,-

Alle rettigheter

Nedre Slottsgt. 1 • 42 01 07

Den Lill. Fondue

Bella Napoli

! Bar il.00-01.00

18 4419 60 Klassisk Øl: 38,--Vin: 175,-

W-Si æs 23 30) søn. 13.00 - 23.30 Italiensk i kjeller

seä mBillig sprit

RESTAURANT

p-‘' v'n:,3“ Akropolls

&CI ICLJI jUjrll

DAD DMrV

431180

Grefsenvn.9 15.00-01.00•2294 47 Lammestek Alle rettigheter

„

ÅPENT ALLE 0 LUNSJ-APENT

DAGER

KL.

MAN-FRE

MUNKEDAMSVEIEN

100

IG 00^ 00

" i» I |n Infl J |Y§ LB»In I V_V I Tl

4PB §§§ H

Sfr ™

IHI ™

§B U JST UlfefiJiF M H U BH

’S|§ ™

Teaterblstroen Bryggetorget 1•8319 35 11 00 - 23 00

Stranden 3•8318 50 11 00 - 00 90 sommer-03 Tønnesofaer, voksent publ

*>"-•*-* Stort utvalg av viner Alle rettigheter

? 37 f Lav pris på spriten Frascatl Filipstadvn. 5 • 33 65 65

Karl Johansgt. 41b* 42 73 00 11.30-24.00 Sønd. stengt 100 års atmosfære, kunst, kultur

Æmm. ÆU ÆU ÆF W

Øl: 30,- 33cl. • Vin: 120,-

Druen Stranden 1 • 83 06 77 1100 01 oo m 1

Blom f

16.00-23.00 Lunsj: 11.30-14 hverd. Japansk, business Enkel innredning

Karl Johansgt. 35 •42 97 10 18.00-06.00

KL. 113<>_1400

• 0270 OSLO

Cactus 3 -8306 48 Stranden 11.00-23.30 s00 ' 13 - 22.30 Latinamerikansk

16.00 - 01.00(17 - 01) Vin: 225,Alle rettigheter

Restaurant wå f§§ H SV

B I HUM

BHBb B

SSriTÄiVÄ 2 '’’ 10.00-21.00(11-21) søn- s,en9f lunsj & lyrikk 12-12.30 Øl: 30,- flaske • Vin: 130,Alle rettigheter Tlvollgrlllen Stortingsgt. 24/26 •4190 60 man.-tor. 11.30-22.30 fre. 15.30-23

Geysir søn. 14.00-21.30 Øl: 36,- • Vin: 152,-

Øl: 30,-• Vin: 45,- glass Lav pris på spriten

Klingenberggt. 4 • 424130 man.-fre. 15.00-23.30.

Fredensborgvn. 44 • 20 09 28 ic n 15-23

Harlekln nirwmn Hegdehaugsv 30b • 60 75 90

!?n - 14 °°'23;30.,. Øl. 31,- (glass) * Vin. 142,-

V?o-niSpQ9itarlSt 19 20 Vln - 129-’ J ,

1 8.00-01.00, man. stengt Fransk kjeller Vin: 165

D Artagnan Øvre Slottsgt. 16 • 415062 16.30-01.00 Franskpreget Høyt prisnivå. øl ?s -. vin ?in -

Barock Universitetsgt. 26 •4244 20 18.00-03.00 Alle rettigheter

Teaterblstroen Norske Teater

Keysersgt. 4.36 01 56 15.30-01.00 Søn. stengt Islandsk

La Guitarra

ø. 2g /qn |v k5,: \ööc'l Vin: 130,-fl./30,- glass

Costa

tor-

I Torggt. 16 •4288 80 19.00-02.00 tir - lør pub: 16.00-02.00

Theatercaféen Stortingsgt. 24 26« 33 32

Vin: 115,- • Mat: 30 -50

11 - 00 ;23f <<r„ 01:38.50* Vin: 152,-

Felnsmecker Balchensgt. 5-441777 iznnoohn l5 ,00'2,200 lødig eleganse

Brassen: 16-22 Rest. : 18.00-22.00

meny. * Vin. 145,-

Alle retti9heter

£ri 31 - 429390 11.00-23.30 søn.12.00-23.30 Tradisjonsrik. Blandet klientell, mange faste. ØL 40.- • Vin. 165,-

Martinl Universitetsat 11 *20 65 55 st Bar m alle rettioheter aar m. ane rettigneter D/S Loulse Stranden 3 • 83 00 60 11.30-23.30 søn. 13.30 - 23 Havneutsikt Bar m. alle rettigheter

Brasserie

"PP*;*"» Ordretelefon Oslo: 55 55 55 Restauranten - KonghellegL 3 - hrognervn. 54 ‘ ®t0^'[I9sgt- 4

’

La P'tlte Culslne Solligt. 2 • 44 45 75 16.00 - 24,.00 søn. stengt Fransk, uhøytidelig. Teater, business SLtÄ A||e rettjgheter •

.Hos Thsa Gabelsgt.11 • 446874 16 30-23 00

Markvelen Mat & Vlnhus Torgbakgt. 12, *37 22 97 Hverd. 16.00-24.00 søn. 16.00-22.00

Liten intim "kro". Mat er det sentrale. Liten, men eksklusiv meny.

L2SSÄJS?-

sr ms“

- Oberst Rcxfes v. 42 osen o mvn. - otrømsvn. io3 - Trondheimsvn. 436 (ma, - 90)

Øl: 39,-• Vin: 75,-byens billigste mener huset seiv Alle rettigheter Mandarin House

La Brochette Dronning Maudsgt. 1 -3. Inngang Munkedamms v. Franskt kjøkken_ variert møny Har også egen bar.

Afrodite Skown. 1 • 55 26 76 15 00-24 00 søn 14 00 - 23 00 Gresk ’

Sørkedaisvn. 5 69 27 17/46 07 08 man.-tor. 13.00-23.00 fre.lør. 13.00-24.00 søn. 12.00-23.00

ØI.32,-• Vin.135,-

Prisøkning: 10% Øl- 29 - • Vin-135 -

Kinesisk Øl: 30-' * Vin: 106/185.-

søn. 12-19 Lite, nordnorsl<

Brennevin: normai pris

Alle rettigheter

Lofotmat som spes. Vin: 130,- Alle rettigheter

Lofotstua Kirkevn. 40 • 46 93 96 11 - 20, lør stengt

Peacock El Greco Youngstorget 1 • 36 04 40 12.00-24.00 Søn. 13.00 - 24.00 Middelhavsmat Mat: 50 -148

Tøyengt. 26 •6893 75 16.00 - 23.00 Indisk Øl: 35,-• Vin: 125,Alle rettigheter

Mama Rosa Øvre Slottsgt. 12 • 42 01 30 Mamma Léone Torggt. 6•3370 23 11-23.30 søn. 13-22.30

Vin: 118-175 .

Peking House - Munchsgt. 5 • 20 93 86 - Vika Varehus • 83 39 69

Italiensk ØL 37,-/28,- glass Vin: 130,-

An,n ®" E'.tafl ® . Hotel Continental

- St. Olavsgt. 23 •1148 78 11 0Q 23 qo

?™Ä™4 :26 ‘ 41 90 60 12'°°1 c 00-17An°°, 30 St0n9t søn.15

Kinesisk ' Øker 3% 1 990

Vin: 201,-

r? -WjBfcJfc

Amadeus Universitetsgt. 26 • 42 22 40 Alle dager. 16.00-03.30 Småretter. 1 01. 29,- • Vin.95,-

Olssns Café Bogstadveien 8 • 463065 Man,-tor. 11.00-01.00. Fre.-lør. 11.00-03.00 Søn. 13.00-01.00. Mellom Europeisk café. Avslappet og rolig. Øl. 31,-(Happy-hour 17.00-20.00 23 kr,-) • Vin 29,- (glass).

London Pub C.J. Hambros pl. 5 • 414126 12.00-04.00 Brun bule. ØI.26,- • Vin. 115,-

Fellx Drammensvn.30 •56 11 56 man.-fre. 11 -03.30

Headache C.J. Hambros pl. 5 *42 99 15 Alle dager.20.00-04.00 Rockal ØI.26,- • Vin.113,-

lør. 13-03.30 søn. 18-01.30 Lokalt sted m. levende musikk etter anledning. Luftig, glass,gammeit & nytt. Øl: 33.50» Vin: 138,-

Dockside Aker Brygge •83 80 58 " 11.00-01.00 Stilfullt. Mellom Europeisk, hyggelig betjening. Småretter. Øl. 34,-• Vin. 150,-

Manhattan Karl Johansgt • 334511 Pub, restaurant, nattklubb og pianobar. ØI.34,- (28,- før 20.00) Vin. 89,-(50 cl)

Andy Cap Pub

Oslo Mlkrobryggori

Parkvn. 12 •6969 04 Hjørnet Hegdehaugsvn. 11.00-03.00 søn. 12.00-03.00 100 år qammelt treffsted for bohemen.

Bogstadveien 6. • 569776 Alle dager. 17.00-01.00 Originalt, Nordens eneste pub med eget øl. ØI.34,- • Vin. 120,-

Piano til disposisjon for gjestene. Øl: 31.50/27.50 før 17 Vin: 119,-

Original Pilsen Tollbugt. 8b • 426247 Alle dager. 11.00-03.00 Brun restaurant. Levende musikk. Mat.Dagens. Øl 29-• Vin 118 Alle rettigheter.

Charly's SAS Hotellet Ing. St.Olavs gt. • 113000 Alle dager 11.30-02.00 Uhøytidlig vinbar. Variert many, småretter og middager. Øl. 32,-• Vin. 145,ChurchiH's Fridtjoff Nansens pl. 6 • 335343 Man.-lør. 11.00-02.30 Søn.12.30-02.30 Engelsk pub. Pianomusikk. Mye forretningsfolk. Øl.33,- • Vin.155,Clodion Art Café Bygdøy Allé 63 inng. Thomas Heyftesgt. 10-01 Gammel stil, forskjellig, rolig, jazzete. Søn. piano & fiolin

Eilefs Splseri Kristian IVsgt. 1•4253 47 14 - 03.30 lør. 12 - 03.30 kro m. pianist ø|. 2ø . / 32,- e. 20 Vin129 - 225

9| HggÉ^UIWH^WHji mB fl BBjHnBjBIBBB

Bi 1 A ' B Bl s^—t "

«H«|mranngH

|HBf

ml Bå HlJ8bcprø:MF RPRTU DtHUn (VI BPfgBKBHEHMMHHS KnEjRBStlTBSESZSBtHBH ___^BBBe!^SieBeBSiiBBSSSiiBBEBSsSs^SBS^^^^B

jf A

tføS&L,

J Jf™i«.k™iMMi «, * imdiyonsriki miu»

/fisrBeach Club Aker Brygge •8383 82 11-01 søn. 13 -01

Tiffani Behrensgt. 2 • 43 40 39 09-00.30 CAFÉ II

Tostrupkjellern Karl Johansgt.25-421470

Tramp i Klaveret

16.00-00.30

Kkkegt.36-42 29 43/55

Møtested for journalister og politikere. ØI.36,- • Vin.144,Alle rettigheter.

gammel rock, country gla'jazz lø r. 17-20 Øl: 34,-/ 26,-fre 12-19 Vin: 130,-

Gamle Christiania

Tre Brødre

Onkel Oawald Hegdehaugsvn. 34 •6905 35 08-02, lør.09-02

Grensen 1 • 428863 Man-lør. 12.00-02.00 søn. 19.00-02.00

Egertorget Øl: 29,- 40d Vin: 135,-/29,- glass

søn. 12-02 a®®lsk- j,322' rock _, Øl: 32,-• Vin: 70,- 1/21.

Café Sjakk Haakon Vll's gt. 5•8341 56 10.30 - 03.30

Oslos eldste restauranr. Country klubb. MaskulintI ØI.29,-• Vin.150,.

Rest. søn.-tor. 12-24 fre.lør. 12-01 Temauker i rest. ØlA/instue: 11-01 (11-03)

Alle rettigheter

Øl: 28,- • Vin: 132,-

Øl: 26,- 33cl/28,Vin: 125,Coco Chalet

Amerikansk diner m. musikkmix på siden av trendane. tirs. Røa viseklubb

Man.-tor. ti.00-00.30 Fre-lør 11 00-02 30

flaske og glass Vin: 117,-

__ f, T rOViptØ J &[/ry/7 A / X

Mat og Vinbus

KJH

Fransk Tangopå 01 *29 -«) 4) • Vin 133-

Karl Johansgt. 35 •4297 10 11 -02 (11 -04) søn. 13-02 pjanist 0|- 39 - • Vin - 176 -

V I Hl IICM vQLIJIJ I **

. >

/M / (f ( V_Jyå/jf 1/• •]|J 'Il l Jl Y K/f/ifå fl! )l II//tUU LUJ

Stonw. 8-410620

Fondue: 16-24 (16-02)

Tor.-lør. 12.00-18.00 Rimelige småretter

Palace Grill Solligt. 2 • 5614 02

Tut-Ankh-Amon Rosenkrantzgt. 1 • 425049 man.-lør. 16-04 søn. 18-04 Country, blues, rock Egyptisk Øl: 33,-/22,-før 21 Vin: 141,-

Øl: 29,-• Vin: 29,- glass

Fru Blom Wlnebar

Kafé Celsius

Karl Johansgt. 41b *42 73 00 11.30-01 (11.30-01.30)

Rådhusgt. 19 -4245 39 vinter: 15 -02

Den Sorte Enke

søn. stengt Vintønner, fransk

sominer: 12 -02 søn. klassisk mus.

Møllergt. 23 •11 05 60 15-04

20-02(20-02) Varierande tider

01:37,-

møtested for folk m. frie yrker Øl: 33,-• Vin: 135,-

gay-disco Øl: 33.-• Vin: 150,-

konserter 0|; 29.-/k°ns. 36.Vin: 100,-

Café Sec

Smuget

Loftet

Rocka sted i engelsk stil. Musikere, blandet. Sort & brunt

Karl Johansgt. 33 33 40 79 man.-tirs. 14 -24

Kirkegt. 34 •4252 02 21 ‘ 04 søn. man. 23-04

Stortingsgt. 24/26 vis å vis Saga kino tir.-tor. 21

A |[\ II | II (( [h // ) U// \ U Vi H

Tir. indipendent filmer Øl: 32,- • Vin: 137,-

ons. - lør. 14-03.30 business / studenter Øl: 28,-• Vin: 145,-

jazz,disco Musiker- & pressetreff mandager

fre. lør. 21-03 Stud. afteh tor. ons. karaoke

tt 111 I litt, VII IV II// V

Hotel Continental Stortingsgt. 24/26 •4190 60

HandicapWC Øl: 37,-• Vin: 129,Alle rettigheter

discotek, biljard 01:19.50 Alle rettigheter

Crulee Café

Kaare Hansen

Comeback

Aker Brygge • 83 64 30 søn.-tir. 12-01 ons. - lør. 12 - 02 R&B, blues, country konsertar Vin: 26,- glass

Rosenkrantzgt. 11 • 33 46 40 23*04 min. 22 år

Rosenkrantzgt. 11 • 33 46 40 tor.-søn. 21-04 man.-ons. spes. arr. DJ, ulike avd. m. forskjellig musikk "Søndagsskolen" "Limelight"

Hannlbal s Hybel Stranden 1•8328 90 blått, 20-tallet

Torsd. 18 år, ellers 22. Super disko. Gatekjøkken. ØI.36,-• Alle rettigheter.

The Broker Bogstadvn. 27 •6936 47 10 - 00.30 (10-01.30) søn. 12 - 00.30 Øl: 28,- 33cl. • Vin: 129,-

Guldfisken Rådhusgt. 2 • 41 14 89 søn. - tors. 12 - 01 fre./lør. -03 rock, country tor. jazz - fre. gam. rock - lør. blues 01:29.50/20,-12-14 Vin: 124,-

Fridtjof Nansens pl. 4 • 41 05 65 Ølsted. Mange stamkunder. Øl. 22,-til kl. 21.00.29,etter 21.00. • Vin. 128,-

Last Train Karl Johansgt. 45 • 42 32 54 13-03

__ / /

IBSBBMBBSMMS -

Roxy Pilestredet 9 • 42 22 30 tir.-lør. 21-04 rest. 19-04 Prisøkning 2% 1990 Øl: 36,- • Vin: 145/155,-

Joy'e Club Kongensgt. 6 • 426622 Alle dager. 18.00-04.00 Gay-klubb. Show på onsdager. Øl- 53,- • Vin.140,-

|| I Jp illllll

jlfMWfWwB ll/UrM'( lWjBf.flAl

II f

3SSS5BHHL. i 9 * '

i '

Rockefeller Torggt. 16 •2032 32

ipjl IJ \ jØ

t * E * a‘ o

JlL U

JJL

% *

g-fljPl .. K£[l

11 , 11(1Cl(111

,—,

—

COCO z r A " * * '

RockAII Rosenkrantzgt. 22 *42 03 40 13-04, søn. 17-02 Øl: 33,- /24,- HO Vin: 116,Laffen Bogstadveien 11. -565135 11.00-03.00 Middager og småretter, variert utvalg. Øl 31-• Vin ca.100Lille Smuget Bygdø Alle 5 • 448044 Søn.-tir. 15.00-02.00 Ons.-lør. 15.00-04.00 Rythem & Blues, levende musikk ons.-fre.

—

-S-gS-

Harlekin Hegdehaugsv 30b •6075 90 - café: hverd. 07.30-03

Tlffany Kronprinsensgt. 5 • 830511 Ons.-lør. Radio 1

stud. treffen Øl: 19,-. Vin: 34,- glass Alle rettigheter

OHB|n HfflB A O

hBB

«M

W Sr

Bordbesimngm (ol)22°94 47

lør. 09.00-03.00

FreS 22OO^OØ04 °°

0°36^v

01:35.50

Søn.-01.00-04.00

Alle rettigheter

R. Amundsensgt. 1 -83 19 60 11-04, søn. 12-04 60 & 70-talls rock,

01:29.50 Vin: 165,*

Disko. Varierande DJ s. Øl. 34,- (0,301.) Søn. 19,Vin.170,-

Stravinsky Rosenkrantzgt. 17 •33 62 64 ons.-søn. 21-04

blues, franskinsp. Øl: 29,- • Vin: 35,- glass/147,-

Joaeflne Vertshus Josefinesgt. 16 •6934 99 19.00-01.30(19-02.30) DJ fre & lør, band tir & søn. buffet tor. Øl: 32,--Vin: 140,-

Alle rettigheter.

man & tirs stengt RocK småbarer, dans Øl. 28,-• Vin. 28,- glass u „ Ekeberg Restaurant Kongsvn. 15 •1944 22 tir.-fre. 19.30 -24 lør & søn. 12 -01 vokserlt publ.

n „o, ln f mverertetspt.26 .422240 Alle dager. 19.00-03.30 Ons.-lør. levende mus.kk. SroreshowrestauranL 0 35,-(0^3 1) • V,n. 170,Alle rettigheter

Hbf

*rC)vKKxN*

——

»gpWS

ADCCJZKI LrMlOOl—IM

Universitetsgt. 26 • 422240

Barbeint Drammensvn. 20-4459 47 16-03 Øl: 29,--Vin: 120,Uformelt

—

oUb I

Stedet Torggata• 42 72 68 man.-søn. 12-04

Småretter. Nattmeny.

Lorry

_ L

, A

_ h

)HlflåUflI

— Monaco Bar & Danclng Øvre Slottsgt.10 •3372 00 -Bar: 15-04 hverd. -Nattklubb: fre. lør. 22-04 60 & 70-tall Øl: 36.-• Vin: 189,-/40,- glass Alle rettigheter

——— Waterfront Munkedamsv 53b8 • 3 2016 21-04 ti -toV konserter sønMtrtanttdubben øTsS hetaen 28-ellereipå søndaqeT. Vim 107sønaager. vin.

' t

42.500 nye lyttere til Radio 1.

. Mrxr-m

f*z

jfff"-j. ~

fca-

V'i -?

å'

*»

' ®|rSV.

•..-;|

•’•/. -.-:

;

V;-V

v’. V ..

V.'

•

;': .

': >.

;

''...

VV;

Vy-;:.; V .:

’

' v

;

;> Foto: Bildhuset/ Support AS

41% av Oslos befolkning hører på Radio 1. Dette tilsvarer nærmere 250.000 lyttere i Oslo området. Det siste året fikk vi 42.500 nye lyttere. Kan det skyldes musikken vi sender, reportasjene våre, gjestene i studio, nyhets-sendingene hver halve time eller rett og slett programkvaliteten? Over 70% av våre lyttere er i åldersgruppen 1540 år. Det er mange nok til at vi har flere slike lyttere enn både NRK Pl og P2 i Oslo. Og når det gjelder de andre radiostasjonene i Oslo,kan det være greit å vite at Radio 1 er større enn de 4 største konkurrentene til sammen når det gjelder antall daglige lyttere.

Radio 1 AS. Osterhaugsgt. 9, Postboks 33, Ankertorget, 0133 Oslo 1. Telefon (02) 20 06 85. Tipstelefon: (02) 11 44 66.

Vår samarbeidspartner, Salgsavdelingen AS kan fortelle mer om radioreklame på Radio 1. Ring (02) 20 72 23.

W0b,9 Norges største kommersielle radiostasjon.

NATT&DAG

COWBOY JUNKIES The Caution Horses (RCA/BMG) Fjorårets stillepåsensasjon på countryfronten ble innspilt én dag, med én mikrofon - i en kirke. ”Sakralt”, ”overjordisk”, ”spøkelses aktig”, hvisket bergtatte anmeldere. Hva skjer når idéen er oppbrukt, og Cowboy Junkies må ned på jorden? De låter rimeligvis mer dødelige, men har beholdt mye av skjønnheten og lengselen i det lavmelte tonespråket. Seiv med 48-spors digitalt studioutstyr (for å lette mixingen), fortrekker gruppa å bruke samme mikk, og ikke mye mer enn én dag! Tekstene krever nå større oppmerksomhet, der de innfanger den fortvilelse eller styrke som tilkommer oss mennesker på reise langs Kjærlighetens ups and downs. Og her er det ingen opplagte sammenhenger. I åpnings sporet ”Sun Comes Up, It’s Tuesday Morn ing”, er en herlig skildring av en ensom, begivenhetsløs dag, innrømmer den forlatte savnet, men også gleden ved den ekstra senge plassen. Seiv synes jeg våre fire kanadiere oppnår mest når de virkelig sparer på virkemidlene. Når MargoTimmins kommer tett inn til øret og synger ”You Will Be Loved Again” (Mary Margaret 0’Haras sang) helt ”tørt”, fyller hun seiv den mest desillusjonerte ungkar med håp. Men vi advares på ”Witches”. En kvinne som ikke får ømhet og omtanke, kan godt komme til å la en sovende mann være en so vende mann, og ri ut med nattevinden for å delta i heksenes dans... Karakter: De har visst gjort det igjen. Kjetil Rolness

i. VN ? ' V

av en bred populær teknologisk virkelighet som faktisk fungerer time etter time etter time på dansegulvet, for ikke å snakke om hjemme ved kjøkkenbordet i selskap med bil ligsalgs-sampleren. Dermed har da heller ikke musikken deres så mye som et snev av Kraftwerks sårt fremmedgjorte ”alene med maskinen”-følelse: Her er alt rasjonalisert, pakket inn og levert til publikum som nok et bevegelsesalternativ blant 1001 andre. Det er slett ikke dårlig, aldeles ikke kjedelig og tidvis nesten oppsiktsvekkende som et slags kon sentrert tidssignal, men det er med en viss nostalgi at jeg konstaterer at teknologien endelig har mistet sin mystikk. Karakter: Melodisk sett State of Zero, men effektmessig holder det til en solid 1990. Ina Blom

MIDNIGHT OIL Blue Moon Mining (CBS) eds Are Burning” ffa ”Diesel And D Dust” gjorde Midnight Oil store i USA. Derfor var det noe skepsis med tanke på oppfølgeren. Det er lett å bli for bevisst sal doen på bankkontoen. Men heltene fra Austalia har holdt på sitt. De er fortsatt en gasjert for urbefolkningen, i miljøkampen og av folk. At vi er et stykke unna det Australia de heretter om gjør det hele litt komplisert og flott. De skjeler ikke til USA, men til sitt egentlige publikum, folket der nede. Musik ken er umiddelbar og fengende grei poprock. De kan virkelig det med å gjøre enkel og god musikk uten at det blir tradelutter. Det er mange lag i musikken som aldri stivner eller blir kjedelig. Karakter: Australsk energi som ikke er lagt i rør. Per Bangsund

fCi THE STONE ROSES The stone roses (Jive)

(o)iy;(o)H il K iÉllill i

808 STATE 90 (ZTTRecords/distr. WEA)

Med Morrissey begravet pro i dukt regnes død ikke)og og New (siste Order nystøpt posisjon som musikalske forfedre (!) er Manchester nok en gang plassert på kartet som Techno City, Englands motsvar til De troit: 808 State er kanskje det mest ekstreme og rendyrkete eksemplet på hvordan rock, disco og acid house i den senere tid har duk ket opp i en ny og intens fusjon på klubbene i denne byen. Skjønt ny og ny: Her spøker Kraftwerk i bakgrunnen på en skremmende livaktig måte - til tross for et skille på et par teknologiske lysår er ikke lytteropplevelsen av 90 og Trans Europe Express vesentlig for skjellige. Beatet og effektene er stort sett de samme; visjonene likeså. Forskjellen er bare at mens Kraftwerk var enslige, avantgar distiske teknodrømmere er 808 State resultat

The Stoneartikler Roses’ og debut har ført tilanmel opp glødde fremragende delser, ikke bare i britisk musikkpresse, også her hjemme. Jeg greier imidlertid ikke høre noe storartet nytt og spennende på denne pla ta. Men jeg hører et band som har gode låter, som de av og til sløser bort i en uklar pro duksjon. Av og til gjør de det helt motsatte, de er alt for påholdne med godbitene. Ikke vet jeg om det er ”eksperimentvilje” eller overdreven angst for å kunne bh mistenkt for å være ”kom mersielle”, men perioder med gode og medri vende rocketemaer avbrytes fortest mulig, til fordel for langt gråere musikalske partier. Karakter: Ujevn. StigHolmer

bs-pbstbpirkks

JENNY MORRIS Shiver (WEA)

;

CSte* \

;/,A' ' VA,

“ '3IU-.

Australsk syngedame som opererer innenav for sing/songwriting-formatet støttet et litt rocka lydbilde. Produsent og medspiller er Andrew Fariss fra INXS og Paul Kelly har også lånt ut låter til Jenny. Jeg er ikke særlig beveget av dette, men kjenner jeg norske platekjøpere rett, er det mange av dem som vil falle for dette. Karakter: Vet ikke, jeg. Per Bangsund

CATERAN

22 PISTEPIRKKO

DieTomorrow

Bare Bone Nest

( Voices of Wonder)

(Spirit Records/distr. Sonet) Åhøre den siste LP’en til det ban det 22påPistepirkko er som å finske høre rock historien gjennom et filter, og det ikke bare fordi vokalisten deres gjennomgående høres ut som Donald Duck med vo-coder. Det er en slags merkelig distanse over alt de gjør, der de dropper innom det aller meste (fra surf til Stooges, fra Tom Waits til Country, fra Abba til trad-blues til ”Number Nine”-aktig lydkjør) - antagelig den distansen du oppar beider når du oppdager at hele rockhistorien står til din rådighet og at du kan legge de tra disjonelt så motstridende stilene i transpar ente lag over hverandre og fremdels få alt til å ... ”stemme”. Det er ingen parodi å spore i det 22 Pistepirkko gjør, bare dette filteret, som selvfølgelig også kan være en slags halvveis ironisk respons på det faktum at man er lo kale heiter i en avsidesliggende rock’n roll provins og dermed i prinsippet kan tillate seg hva som helst. (Såvidt jeg kan skjønne har 22 Pistepirkko en status i hjemlandet som kan sammenlignes med den Dum Dum Boys el ler DeLillos har her hjemme.) Men nettopp filter-preget er det også som gjør 22 Pistepirkko så lyttverdige: Kombi nasjonene deres er på grensen til det kon struerte, tonen er generelt hysterisk og tykke dotter av lyd flyter rundt på rillene som tåke banker, men under alt sammen ligger et groove og en stemning som forteller om et band som har gjort pophistorien til sin egen, private ukrenkelige eiendom. Nikkende og bukkende lånevirksomhet ligger ikke for dette bandet. Karakter: Et tungtveidende alternativ til mye anglo/amerikansk-Skandinaviarock. Anbefales! Ina Blom

Importvirksomheten til Voices Skippergata har ført disse of to Wonder spesiellei maxi’ene til platehyllene her i byen. The Tele scopes fascinerer umiddelbart mest, med sin besynderlige evne til å spille inn hyperrask hardpønk og en langsom, melankolsk rock i samme låta. Cateran kommer opp med bedre låter og klarere arrangementer. Begge banda avslører et kraftig egenartet uttrykk, sære og tilgjengelige samtidig. Karakteren To nytenkende rockeband som gir deg lyst til å høre mer enn de fire låtene på hver maxi. Stig Holmer

Jw| I PER BANGSUND BESTAKKURAT NÅ

NEGRA PUTA’S FEVER (Virgin) 17.mai og nyttårsaften og Bjørge Lillelien.

GARYNUMAN TIie Skin Mechanic (IRS/EMl)

Enepigonen gang fikk denne Kraftwerkpop-publikumet til åogtaBowie spørs mål som ”Are Friends Electric?” alvorlig. I dag er han noe såpass uvanlig som en totalt uhip kult-artist, föraktet av kritikerne, men forgudet av en ikke så rent liten klikk av ube festede, unge mennesker. En live-LP med en fyr som har profilert seg som en robot (jfr. den typiske LP-tittelen) er ikke det jeg ville kalle en kjempeidé. Det lå ter da hverken fugl eller fisk, og holdbarhets datoen utløp for ca. 10 år siden. Ingenting foreldes så fort som billige sci-fi-versjoner. Seiv en gjenforening av Ultravoox ville vært å foretrekke. Karakter: Rockens Lyn-Gordon mangler humor. Kjetil Rolness

IRASIL CLASSICS 2 O SAMBA (WEA) O Samba O Samba.

MERCURY MOTORS SMASH THE MOON (Mistlur) På vei til månen.

THE CHRISTIANS COLOUR (Island) Smygende nattmusikk VERST NÅ Innkjøpet av en snøfreser

NATT&DAG

ROVERS

JAHN TEIGEN

Restless passport

Jahn Teigen samle-LP 89

(Hot Sauce Records)

JOKKE OG VALENTINERNE III (Sonet)

Jokke nå gjort seg verdensberømt Oslo har somtilfyllebøtte, skrikhals og ståpår i ocker. Men det skulle vise seg at det bodde fintfølelse i gutten også. Den lille, fullstendig edruelige, personlige og varme ”En dag” traff i hvert fall meg i dirreleppemuskelen med større kraft enn noen av katt-fant-hjem-etter toogtjue-år-historiene i VG. Jokkes avsløring av at han lengter etter å stå på ski igjen - en dag - er platas mest skinnende perle. Her vi ser Jokke for eksempel at stemmen hans inne holder langt flere farger enn de som kommer fram når han bruker den på full utstyring, slik han pleier. Tre andre låter er også særlig frem ragende: ”Gutta”, ”Sitter på en bombe” og ”En perfekt dag”, alle melodiøse, neddem pede rockelåter tilpasset Jokkes velformu lerte sjølironiske tekster som steinen i sin avokado. Karakter: Førsteklasses norsk nå-musikk. Stig Holmer

IAN

R overs fra Halden platedebuterer en femspors EP. Strengt tatt bare enmed singel, som går på hastighet 33 for å få presset inn mer musikktid. Det gjør at lyden i utgang spunktet er ganske skrall, og at den blir dårli gere for hver gjennomspilling. Det er trist. Uendelige bunnløst trist. For Rovers er et strålende obsternasig våghalsband som byr opp til oppmuntrende sart skramlemusikk til å danse og lengte etter. Krysningen av Gipsy Kings, Pogues og Næbbetorp Skolemusik korps er bare uimotståelig. Kan ikke et eller annet piateselskap med kapasitet værsåsnill å hjelpe denne gjengen til å gi oss mer, mer?! Karakter: Dødstøff og rørende åttemanns rockmølje. Stig Holmer

(EMI)

HÉf. sif?*™ v , m **

, _

STIG HOLI BESTAKKURAT NÅ

ROVERS RESTLESS PASSPORT

POI DOGPONDERING Poi Dog pondering (CBS)

enne gruppa er akkurat like underfundig som navnet sitt. Bilder på coveret viser sju, glade hverdagsmennesker. På innerpo sens foto poserer ti. Mens skriften sier at ”Poi Dog Pondering for this record” teller seksten personer som spiller alt fra tenor gitar(?) til latvisk harpe. Like ubestemmelig er musikken, et sam menserum av alle de populærmusikalske genre du måtte gidde å nevne, dog med en slagside mot folkrock. Her går det glatt fra slentrende swingjazz til psykedelisk heavy metal. Tekstene er de rareste pludrerier, sun get av en stemme som iblandt ligner Paul Heaton (Housemartins, Beautiful South) til forveksling. Artig, sjarmerende og stem ningsfullt. Karakter: Sju, ti eller sesksten små kinesere fra Austin, Texas. Kjetil Rolness

MOSS

(Hot Sauce Records) Gøy i garasjen i Halden

LAIRACH MACBETH (Mute) Strålende katastrofemusikk

FIRE FÆLE FYRER FIRE FÆLE FYRER (Intense Music) Rock med røsk i!

VERSTAKKURAT NÅ

GO VOICES OF OUR FANTASY (Sonet)

år tittel og cover er så påfallende spar tansk og upretensiøs som her, aner vi at noen er litt flaue for å seige gammel vare som ny. Her resirkuleres Teigens 80-tallssingler pluss låter fra ”Whitch Witch”, ”Villa Villa veien” og ”Sigurd Dragedreper”. Da må det være lov også av en anmelder å gjenta Hvor for Jahn Teigen Ikke Er En Spesielt God Plat eartist: Teigen er OK når han holder et visst tempo, spiller pop og er fornøyd med det (”Bli bra igjen”, ”Harlequin”, den småfikse ABBA pastisjen på ”Optimist” - bare synd at refren get er så Harry). Når han derimot forsøker å formidle noe meningsfullt og følelsesladd bli resultatet uten unntak klossete pubertetspoe si i klissete arrangementer. En saftig stemme kunne ha reddet mye, men Teigen er så spak og tafatt i målet på balladene sine at ordene sveller opp i munnen på ham. Seiv den mest skjellsettende egenerfaring klarer Teigen å omskape til klisjé. Hans ode til den nyfødte Sara blir ikke mer personlig enn det portrettet fotografen på hjørnet kunne ha tatt av henne. Når Teigen setter seg i det lyriske hjørnet, forlater han denne verden. Han holder rundt sin kjære i ”tidløs harmoni”, stjernehimmelen ”lyser for oss to”, ”så ser vi oss tilbake og min nes det som var” og ”sola går sin gang”. All denne informasjonen finnes på den nye singelen ”1 skyggen av en drøm”, i tillegg til obligatorisk kor, strykere og klarinett som klenger seg innpå lytteren og peser: ”Er ikke dette forferdelig stemningsfullt?!” En 40-år ing som later som han er voksen, uten å få det til, er bare ufrivillig morsom. Teigen spil ler derimot en overbevisende 12-åring og klovn i ”Midt i smørøyet”. Noen burde tido ble NRK-honoraret hans og gi ham perms jon fra EMI. Karakter: Rune Rudberg er ikke så værst. Kjetil Rolness

Uferdig og masetepopforsøk.

tmicuiito

matchbook

Vm with you

Det siste tiåret har vist stor framgang for australsk rock. Debut LP'en til lan Moss har vært blant de mest solgte albumene "down under" — faktisk nr. 1 i 5 uker. Hør på "Matchbook" — vi tror du vil tenne! CD LP MC

Knallsterkt album fra denne legendariske bluesvokalisten. Han lærte John Lennon munnspillfrasene til Beatles' "Love Me Do", "Pm with oyu" er Delbert McClinton på sitt beste — Texas rhythmVblues for 90-årene. CD LP MC

sonet

NATT&DAG på Linda Ronstadts nye LP), som kan spille fletta av de fleste tangentmenn, og være blandt de få bleikansikter som - i motsetning til en viss aktuell ”soul provider” - kan synge soul uten å noensinne låte marinert. Lytt til ”Tempted” med Squeeze. Blir du ikke gre pet,er du hjerterå. Seiv om Cazrracks egen musikk knapt kan kalles original, mangler den ikke profil. Han kobler pop og R&B, er tro mot røttene, men ikke retro. ”After The Love Is Gone” er Car rack på høyden; bunnsolid beat, lekkert dan , dert orgel-snadder og et refreng med en patos i og smerte det er mulig å tro på. ! I andre forsøk på ”Groove Approved” lander vår venn nærmere midten av treet og ligner da litt for mye på Hall (som for øvrig synger med på en låt) & Oates på en onsdag. Karakter: En kjernekar groover igjen. Bifall uten de helt store ovasjoner. Kjetil Rolness

BROTHER TO BROTHER Materialize

(WEA) Norske popduoer har stått i kø for å plate debutere de første ukene av 1990. Hvis noen av disse utgivelsene skjærer klar av 9,50-kassa på ”Esso sommersalg!”, må det være BrotherTo Brother. Per og Dag Lien spiller opp et pent knippe tiltalende låter, velfunderte melodier og behagelige, av og til bortimot vfre arrangementer. Plata greier å skape og holde på en egen atmosfære. Kan det være at BTB er et norsk popband i ferd med å skape seg en egen iden titet? Ja, det kan være. Karakter: Pop med forlenget holdbarhets dato. Stig Holmer

for mye credit, la meg nøye meg med føl gende: Det er en kilde til håp for alle musikk lyttere at det beste med de gode innspillinger sjelden er originalitet men tvert imot magiske enzymer vi ikke kjenner formlene til. Karakter: Om ikke 100 prosent nirvana, så i alle fall 50 prosent ren transcendens. Ina Blom

TRE SMA KINESERE 365 fri (CBS) ette er ækt trøndersk og ikke hype. Det er U koselig og akustisk rytmisk. Men jeg har problemer med å stille opp i jubelkoret som har fait nesegrus til bakken. Kineserne er morsomme på scenen har jeg hørt. Men det hjelper ikke plata. Det blir kjedelig i det lange løp. Karakter: Jeg liker meg bedre ved Højbro

NIRVANA Bleach ( Tupelo Recording Company/distr. Amigo)

PAUL CARRACK Groove Approved ( Chrysalis)

Tabandet en mann ham vandre - fra det ene til og detlaandre: Ace, Roxy Music, Squeeze, Nick Lowes Noise To Go og Mike & The Mechanics. La ham spille live med alt fra Carlene Carter til The Smiths, og gi ut solo-LP’er på si. Da har du Paul Carrack, kjent for å skrive anstendige låter (to finnes

—

irvana er nok et band i den strie strøm 1 men av band fra Seattle-området, men dette er knapt nok en relevant måte å be gynne en anmeldelse av Bleach på, i alle fall ikke hva side A på denne LP’en angår. Side A er nemlig det som løfter Nirvana opp fra det jevne flytet av ”nye” gitarband med 50/50-røt ter i Sonic Youth og Led Zeppelin; trash, pre heavy og psykedelisk sjelfullhet i en usalig og ofte pretensiøs allianse. Det er vanskelig å si hva det er med denne A-siden, særlig fordi B siden er et så totalt knefall for alt hva denne genren på sitt verste har frembrakt av ende løse og grå primale gitarfuzz, av ”skrik-hvis du-har-sjel” etc. etc. Jeg kunne si at den er glimrende og det ville være sant, men like sant er det at den er et sammensurium av alle klisjéer noe gitarband noengang har vært in nom. Jeg kunne si at den har et helt særpreget sound som resulterer i et like særpreget sug i magen på lytteren, men ikke uten å vite at dette er et uttrykk jeg (og andre) har en ten dens til å bruke hver gang et slikt band vrir melodien eller drar i akkordene på en be stemt måte. Å si at ord blir fattige er å gi dem

—

Moon og One lonely day, er paradoksalt nok langtfra de beste på plata. Vurdert ut fra det tildels solide pophitpotensialet som ligger i en del av de andre ufullendte... Dessuten: Adrian er en karaktersvak sån ger. I så måte står han rett og slett i veien for sitt eget songwriter-talent. Og: Arrangemen tene av låtene er også for ensfargede. Synther og feler er i og for seg vakre musikkredskaper, dog ikke særlig originale og dessuten kjede lige spredt utover en hel LR Arrangements messig krydder, punch, mangler. Adrian vil, hvis han vil, bli en av Norges fremste popmakere i nittiårene. Om han al lierer seg med en eller flere sangere med mer røsk og rykk i halsen. Karakter: Uten karakter. Stig Holmer

ADRIAN Z Allthese SONGS (Sonet)

P' aSS‘

Per Bangsund

denne anmeldelsen. Jeg kommer til å være hard mot Adrian Z i Dette er en meget god norsk popplate. Til å være en debut, er den oppsiktsvekkende god. Men i forhold til hva denne drammenseren har inne, er den ynkelig. Adrian Z har en lei tendens til å kaste bort perlene sine. Låtene trekkes ut til fire minut ters lengde ved hjelp av besynderlige pistrete fyllmasseaktige mellomspill mellom hoved temaene i låtene, mellomspill som trekker lyt teren ned. Når man føler seg sikker på at komponisten må mene å ha tirret deg som lyt ter lenge nok, når man føler seg sikker på at nå, nå kommer endelig låta, da fader den ut. De beste popperlene sine forskusler Adrian på denne måten. De låtene som blir stående igjen som de to mest fullbragte, Brother

i ~'lk * ilk -

WW '

||É

i |r-' JBL* fjøt

bel

kanlo

Birds of Passage Debut-albumet fra bandet til brødrene Sverre og Harald Wiik som er det første norske bandet signert direkte til et amerikansk plateselskap. Inkluderer hit-singelen "Brave Young Boy" (nylig nr. 1 på Dagblad-listen) + 8 andre rockeperler.

10 nye musikalske "trekkfugler" fra Tromsø via Brussel Oppfølgeren til debuten "White out conditions" fra 1988. Compact disc, album og kassett produsert av Bel Kanto, Gilles Martin og Mare Hollander.

sonet

9 .-. • *§

-’ |

llll*

t..

., nj9r

pH "jf

3Si9KSi

. åfiBB 99 IS l~

flyp flL -

•,.

•,

' jKL v (

A '” 1

;

>,-..

y%» * : : K;: ( ::>)

|)<;

.tJ9H:.'

apJ*^ ¥j?* , I

, ;

flHp¥’ v; .

'"r w

‘

*jÆ

?lflEPEr ;

: .

; -W

-<>:

: * *- A<

...-. vgjÉHE;

•

"' '# [ ''f|jS

' ,

.>|Sp!?"

”'; ' . , -,'

' ;... .

vi'v;;-:;;-

y1 ;?' s >'s

\i i-j

....

f$M

-i

:* I Uia.U 11; m . ,;• ;VSv:;: v.i. R. *; : : . f Ä Äfees

: .; ; ' 1

-;M mm :

. .

., '*

-a jjp

f99 'SRS.?, . :'...; .".-V. • *a»v <? :•£ »:•j^aaflBBBi

. . . ’ / .,'

/..v

|l.'

?*' $r ;AS 'f

•' -, :,...

i- ;"v''

: V

•#

.. ;,• ".

v*T

' V:: -. ::;, :;"V ' ; : ;„. .' ’

''«A.

H-. >•

\^ u ' I ,;

f *-' *$"*

:-v

'* %.. >« • .'^ ' '<*;•• -./MMÉIIIHJMIf -Hl * J2 fli!

: >t .-mB |||fe>:

•'

..Æ;/Ji Ä. fs»^-,• rjjEMBMIBBHtaaA'

||f

&®ämr

bPII^

—

NATT&DAG

v.^=r

—• --

konsentrere seg om sin gitar, og søke etter en

SKAHL KANuA iHHHHHHH Fuel Injected Dreams 1 *| / a... nu /ii/va i % ~ n åere og mer jordnær enn debuten, sier a pressemeldingen. Sant nok, men likevel v? ' f er et noe med Kanga. Han skylMANO NEGRA der på at han ble prakket på et image ala Puta’sFever

* « i

(Virgin)

'C «f -

'£%-*' -V>.

~./fw

Plata åpner med tre sekunder lettgjenkjennelige franske toner før det lyder umiskjennelig Klæsj. Er hensikten å fange oppmerksomheten alt fra tredje rille så er den oppnådd hos denne lytter. Og undertonen av The Clash henger med gjennom hele

|||| -

-r

Bil,ly. I1do1 m0t Sin vilje-iik-el “ det lkke nok a legge om sveisen. Det blir ikke trover-

yTmjt «B*

-V -

vokalist med større kapasitet. er Vokalistens noe identitet slappe og engelskleppe også i stand til å distrahere i alle fall min avnyting av denne LP en. Lavv for love og ”bæibå” for ”baby” lyder litt vel ”fikst” fra en stemme man ellers lett hører er norsk Karakter: Hyggelig debut. StigHolmer

dig i mine ører.

Jjfe, G

Karakter: Børja om från børjan. >er Bangsund

g/M •

n nniyr

£ tSSI

plata, seiv der hvor Mano Negra slår over i andre rytmer, fra reggae til hip-hop i salsa-

COMMANDO _

bigtimebeat (London)

takt. Språklig skifter denne franske fargeglade attemanns-troppen like raskt, fra en-

‘.mwi (MNW)

O D ravesdebut-LPerimponerende,iall £ j-y sin ”nroffhet”

gelsk til fransk til spansk til arabisk. Såkalte kresne kritikere stiller om dette er en bevisst og kommers surfing pa etniske bølger (ikke kluss med det ekte). Seiv gir jeg meg ende over 1 glede over en musiklc som er umiddelbar, dansbar, morsom, vekslende og nostalgisk skapt av et gjeng latinfranskspanske musikere. Karakter: Negresses Vertes + Pouges + Clash + latino - Uunnværlig pa fest. er angsun

n amie kjenninger fra Sverige som har flere |] LP’er bak seg uten Synderlig suksess. De sammenlignes ofte med Lolita Pop, med en vjss rett Her merker vi oss Peter Puder (Thåstrøm) på gitar og vokalisten Eva Sonesson som vjrkejjg giitrer med sjn stemme. Slutt å mobb svenskene. Lytt heller til Commando. Karakter: Det er mer enn Strømstad i Sverige. Per Bangsund

““

jgfÉ/K/RBfc .

Fortreffelig produsert, selvsagt. Lyden er lytefr i; og resten av produktet er også utspekulert smakfullt. Ole Paulsen og Kristian Ottestad ser riktig likandes ut på omslaget. Dessverre har jeg imidlertid problemer med min vrantne gane. Den gidder ikke engang prøve a lure meg til å like et brygg som er tappet for smak i den hensikt at ingen skal fa avsmak. Suverent timet er dessuten denne Lp’en. Dette er nok nettopp lyden av våren 1990, en mix av Michael Jackson, Milli Vanilli og SimKarakter: Flott og kjedelig.

---

Stig Holmer

Al 11

«p ' ''’ fl |fl

JÉm .

\ ,\

i M

’

§|Ép' I JBh'

VCTII Dfl I Al C C KfcllL KULNfcd

BEST AKKURAT NÅ

TANITATIKARAM The Sweet Keeper

’

(WEA) Denne har jegdahatt walkmannen siden plata november jeg på fikk en demotape. Fire måneder har gått og jneg tilhører de som (fortsatt) liker det jeg hører. Jeg var ikke overbegeistret over hennes første LP. At hun har Cohen /Mitchell som forbilder blir brukt mot Tanita. At hun er ung blir også brukt mot henne akkurat som ikke tjueåringer skal kunne vite noe om følelser. Jeg syns hun ofte blir målt med merkelige målebånd. Hvis ikke dette er et stort talent med enorme muligheter så spiller jeg Gro Anita Schønn! Tanita Tikaram er ei jente med små sko som vil sette store spor etter seg. Karakter: Javisst! Per Bangsund

m • -Af

A W

/ 'm. V

ÆVmKBt ,

jpSMyL

\ I

JfcsJ?'

™

WWkJH k 1 >

.|R 'J

••

\'l

- iilil fe

; . \;; ||| / jflj >; , ... .: ' \ ' l' : f! ; f\< idgjfe. < «f »%***j#4 1 » • f’ ' *4«/* '° a _ _—L_ må*

ADEVA DELBERT MCCLINTON

, . <

adevai

*(Curb/Sonet) mWithYou

(Cooltempo) House-mustkkens dronning.

II er er plata som kan forene generasjoner, II 60-tall og 90-tall. Og mannen er texaner fra samme by som Norges-vennen Joe Ely. Musikken er solid r&b, her er låter so rykker i foten , iåter som skaper stemning. Smektende og tjooghei, svingende, rått og stilig. På gitar finner vi Anson Funderburgh som er et navn å merke seg. Og texanerens stemme er et kapitel for seg, eller ien klasse for seg. Karakter: Bevares.

En krysning av Amta Baker og Grace Jones. JONAS FJELD ... v Æ K1 (tM1J Musikk forfolk på høyt nivå. MflMIIC IHUmUO DON’T STOP THE NIGHT (Creution)

per Bangsund

En skarp, slibrig og kriminelt oversett herre.

TUr on r r no THECREEPS

HENRI BERGSON

BlueTomato (WEA)

TIDEN GÅR OG DEN FRIE VILJE

Q vensk soul. Høres det fristende ut? OmÖ trent som en blå tomat. Men ikke la deg

THE REST Every dog has his day

(Aschehoug) Norsk remix av en gammel klassiker.

lure. Når The Creeps - i ånden - drar til Mem-

(R IP. Records)

Verdt strevet hvis du har god tid.

1 ”Way Cool” klarer vokalist Robert Jelinek

11 ette bandet består av folk fra diverse mer

BARRY WHITE

J WBB

endog å belære oss i kunsten å være nettopp det, uten at det på noen måte blir pinlig.

II eller mindre nedlagte og aldri ”signede” grupper i Oslo, som Among The Donkeys,

GREATEST HITS (Casablanca)

The Creeps fikser det fordi de er unge bare trøkk, humor og ikke altfor stor respekt for kildene. Ingridiensene er ”riktige”: brunstig vokal, wah-wah-gitar, brusende Hammond

Ledge og Moms The Rest spiller hyggelig poprock med sekstitallet som klangbakgrunn. Dessuten er det lett å høre at bandet - i alle fall sanger og gitarist Beach - beundrer

Rehabilltér soulmasikkcm Liberace ni!

B-3, pågående blåserrekke og en rytmeseksjon som kan synkopere. Men krypene er ingen soul-purister. ”BlueTomato” fungerer vel så bra som festrock. Få dem til Norge før de blir store og fete!

Bruce Springsteen. Elvis Costello, Ulf Lundell og Henning Kvitnes synger ogsa med 1 sitt fråvær. Noen av låtene på plata skiller seg positivt ut, som ”Today” og ”Jenny”, med gode melod-

ADRIAN Z

Karakter: Søta soul-bror har steiner i balla. Kjetil Rolness

ier og uforblommede arrangementer. The Rest ville for øvrig tjene på åla Beach

.. V NpjHMij a m

nwl” k | W

ÆBKm

VERST AKKURAT NÅ

„ b o one ’ Mannen sdv kaller det "symfonisk pop . all 1rt

Det betyr pompost dilldall.

NATT&DAG WHWW IBM ZM

MONEY TALKS Money Talks

MIPUAEI pCMM lYllun AtL r tNN M/vRCh (RCA/BMG)

FIRE FÆLE FYRER Fire fæle fyrer

(Sonet)

I fyllkalk enn noen discoprodusent av 1979-år- I gang noensinne greidde å drømme opp. Vel og bra: Så kan vi gå lei alle sammen, og så kan vi ha en protestbevegelse og så en ny ”revolus-

Lillebrødrene Les Miserables-stjernen Øystein Wiik,tilSverre og Harald, har tatt fatt på sin egen vei mot berömmelsen. Om de noen gans vil nå fram, er det lmidlertid ikke lett å avgjøre på grunnlag av denne LPen. Den inneholder riktignok 1 svært god po-

jon” skulleprodusent dansemarkedet være sikretogfordermed kommende /artist-generasjoner i minst 6år fremover. I mellomtiden lager vi veggklokke av akkurat denne vinylbiten. Karakter: Intet nytt under solen (eller noen

11 spirerpå og spillesteder gror i Oslorocken, til tross for U et mangel og mindre penger mellom hendene på folk. Og det som vokser fi am er av og til den mest faseinerende styggedom, tornebjørk og granatcplcr. Fire Fæle Fyrer har røttenc sine i kraftig rock, og

Blom

som band uten åha gitt ut plate, bærer nå denne flatfrukten etter noen år Dette er en tung LP. Det dreier seg om en kraftpakke tungrock. Tung men kjapp. Potent, sjølsikker, bråkete og stilig musikk. Karakter: Fett, rett og slett. StigHolmer

elv om det fortsatt finnes Julian Lenandre passe gode 0g det hele er tøft og deliSplåt, singelen Brave young boy, og noen non er, har Stjerners Syngende Slektmnkat produscrU av David j Holman og Kim ger og Ektefeller bedret sitt rykte i det siste: Bu , lard Men har Money Talks særpreg nok Z'ggy Mar|ey SJ ør lkke skam Pa far sin - Janet til å markere seg i det raset av like gode popJackson har forlengst passert Michael . artLP’ersom kommerut internasjonalt hvert år? seelse, og Lisa Bonets mann, Lenny Krav,tz, Det føler jeg meg ikke sikker på'. høster unisone lovord for sin platedebut. Karakter: En mildt interessant, for det . Det fortjener ogsa Michael Penn Seans 29meste svi nott produsert p0 p-LP. ange broder, for sitt førsteforsøk. Han er StigHolmer minst like flink til a snylte pa -a. c s u ;„7nvé äss ;8n g"; sp.llcr gitar, bass, og programmerer »I og med trommer pa sympatisk v,s. Det varme, akustiske preget over Tony Bergs produksjon ei et y ttei lgere p uss. .. . f Kjetil Rolness

mm w\m .m-*SS 3S|ggÉk ' , MM f ÉiåmmÉ:Æ ,/ «fl A «sSt PWZT JfHSlr

MOMUS Dont StopThe Night

f I

JjjK

®f| «fr

(Creation Records/distr. Sonet)

iPÉr ‘

Enhar overraskelse: på sin siste Momus LP tatt etalias solidNick skrittCurry bort fra den litt skjeve singer-songwriter stilen man vanligvis förbinder med ham og leverer, som den ublu tittelen antyder, en oppdiseofisert versjon av seg seiv. ”Seg seiv” vil i denne sammenhengen si en artist som nærmest har gjort seg til spesialist på kjølig dissikerende tekster, alltid med en tvetydig distanse til sine egne bizarre eller romantiske scenarioer. Det som dei for ikke er noen overraskelse er at nettopp et sa pastisj-preget og upersonhg disco-soundtrack (her finnes anstrøk av alt fra Kraltwerk til tidlig 80-talls synthklisjéer) skulle sitte som støpt til Currys særegne konsept. Ikke minst fordi Dont Stop The Night er, en erotisk LP, på grensen til det helt pornografiske: Musikken er diskret vellaget nok til aga rett inn i underbevisstheten og slik fremlieves og effektiviseres tekstene på en måte en mer påtrengende original eller tradisjonelt visepreget musikk knapt kunne greidd. Denne LP’en er bygget opp etter samme virkningsorienterte prinsipp som all pornografi: Overflødig eller overdrevent personlig lydmateriale er kuttet helt ut. Karakter: En irriterende rolig forteller midt ien storm av musikalske banaliteten Ikke engang Serge Gainsbourg kunne gjort detbedre! Ina Blom w/ ... ''iiiilMlllillHi' W> •

“

>v r: ¥1

tttiÆ /'

mhgl

W \

1,'T 'H. JÉÉÉN *** »'

j- , r

»- = „rnii .—-«ill»

ggprV 4äll I UT* " Hk ' fpT. Ik / "fS . -’y _ MMK Mjipir jtL L 41-2111;.: THE LIGHTNING SEEDS Cloudcuckooland

’lt t wi *

iI %

* *

MERCURY MOTORS Smash The Moon ( Mistlur) um r itikere sier at dette er Mercury som har tatt et skritt i en ny retning Jeg vil påstå aj dø har gått mange skritt -i en svært så hyggelig retning. DSebutplata var flott og sånn, men jeg må tilstå at jeg la den bort etter kort dd. p) et e kjedelig. I motsetning til Mercury |jve Aldri kjedelig. ”SmashThe Moon” kommer til å bli spilt ofte og lenge. Her er dybde og variasj on og slitesterk het. Christensen, Vestaby og Hansen har skapt noe av det beste jeg har hørt på hjemmebane på lenge. Karakter-Toppers PerBangsund '

GO Voices of our fantasy (Sonet) o |2 o består av to Oslogutter, Erlend Balsvik Uog Carstein Seeberg. Gruppa debuterer mcd denne som har blitt til etter at K,m Fowley la inn e, Sone. , England for de to gutta. Go spiller reinspikka pop, beregnet på å rive med seg bløte ungpikehjerter og drive folle ut på diskotekgulvene. Jeg skal ikke se bort fra at plata er velegnet til disse formålene. Men utover det, har den intet liv. Melodifattigdommen søkes kamuflert av en påfallende oppjustert og enstonig rytmebruk, som på meg bare virker stressende. Den jevne strømmen av love-klisjer og tofingers synthtemaer renner glatt og blank fra start til slutt. Karakter: Uinteressant. StigHolmer

TECHNOTRONIC PumpUpThe Jam

andre steder).

" e>,Se

CASINO STEEL rAqiNin oTPFI Casino Steel (Sonet> T «er 18 år som kraft- og tildels cowboy t rocker i forskjellige konstellasjoner, gir

US,L

c»»-k rockeentusiasler forventningsfulle og nysgjerrige på hva denne drevne rockereven har å by pä, nå som han for første gang bestemmer det hele på egen hånd, vil plukke denne plata ned fra hylla i den lokale sjappa. Snu og vende Pa dcn °§ kanskJ e bc om en litcn *ytt. Jeg tror dessverre de færreste av dem vil kjøpe den med seg hjem. Opp fra vinylen reiser det seg cn mur av 8 ra og pregløs, uspennende og ufengende skrålcrock. Dælætrommingen

(pre-rdease-kaM,.Voices of Wonder) n cg. Trademark, Sandy Shore og de andre II hcmmclighctsfulle størrclsene i Oslobandet Tables, gjør det klart at de har et humørfylt forhold til rock'n’roll. Ikke bare ved å jnvitere Donald Duck, DafTy og diverse andre sonore røster til å kore på refrengene, men også ved plutselig å legge på (jellvcttreglcne-

f-eks- pålcaller ikke foten, derimot en sjenerthel over at trommeslageren så åpenlyst avslører S‘ n forlvi,clse . over f1 han ikke klarer

floliner på slutten av en ellers skranglete og i og for seg kompromissløs rockclåt. For så å plutselig klimpre lystig i vei på noe som

banke liv i dc mclodiløse låtene.seg imidlertid Singelen Little Rebel stikker ut. Plutselig forteller Steel oss det vi vet, at han kan lage melodier, rigge til klare og interessante arrangementer, og likevel få til en låt som er en tøff rocker. Karakter: Mye skrik, bokstavelig talt, og hte U U 5 musikalsk talt. Stig Holmer

høresHvordan ut som ennåkrysning av et spinett en sitar. det instrumentet kan og se ut. Det er dessverre ikke avbildet på plata, Tables lirer av seg en hel rekke gode, sekstitallsinspirerte vise-pop-rocklåter. Og bandets musikalske påfunn er talløse og gøyale.Tables har et problem: De synger på engelsk. Det gjør den ne plata til noe sært som vil nå ut til spesielt interesserte. Hadde de sunget på norsk, kunne dette blitt folkekjært istedenfor sært, og lydt over landet slik f.eks. DeLillos ogTre Sma Kinesere gjør. Karakter: Gøyal rock. StigHolmer

T . Ri

TUC OIIKinAVO IHt oUiiUAYo Reading, Writing And Arithmetic (Roueh Trade/Sonet) Ä JJ f nda^ n f er et av de "ye hapene 1 En S’ W land. De lager pur engelsk pop med kvmnelig vokal i front. Harriet Wheeler fører tankene til Sugarcubes. Pent er et stikkord til plata.Og herog der dukker det opp låter som stikker seg fram @g viser at Søndagene har et potensiale. Legenden John Peel kårets deres singel Can tBe Sure som fjorårets beste. Karakter: Pent. PerBangsund

, _

\ |

"jan w\ir j f|Ä J

flMH

1 VjK ; Cf|Ép!

, r 'jf A

MUDHONEY

(Glitterhome Records/distr. Voices of Wonder) A v alle de nye Seattle-bandene er det M kanskje Mudhoney det har vært stilt størst forventninger til mht. svar på det evige spørsmålet ”hvor går den amerikanske rocken”. Med uklanderlige credentials som liveband, et av fjorårets mest oppsiktsvekkende platecoverbilder og Swans/Sonic Youth-forbindclsene passe nonchalant på baklomma, virket det hele unektelig lovende. Med LP'en Mudhoney er det ikke lovende lenger, og det er grunn til å spørre seg seiv hva slags løfter det var man syns man hørte i første omgang. Mudhoney er en lang og usigelig jevn reise inn i et gitarama, som, hva tre-tetthet og den generell mangel på utsikt angår, ikke skiller seg nevneverdig fra en tur med SørlandsbaI nen. Bortsett fra innledningskuttet ”The Gift" tråkker Mudhoney tungt, sine egne veloppgatte idiomen Alt er velbereenet og nøye

. INA BLOM « BEST AKKURAT NA ||Q|| LUwn SCAR (FourAid l()S9j 1/ mm» Ultll IvANDA BQIlUtJ WAli KWASSA KWASSA {Haniball Records 1989) TONY SCOTT GET IN TO IT t -.,,,,/ ,.y„ w j 22 PISTE PIRKKO

(MGB/WEA/CBS)

MEGA Records/distr. MSO/Polygram)

tilmåjt på millimeteren, gitarsoloene kommer

BEAR BON’ (E ,^ EXT

Dette ingen gruppe, er en britek rysved navnerIan Broudie, og dette de som klarer sordet i Puls vet da at han har vært produsent for Echo And Bunnymen, Icicle Works, The Fall, Teardrop Explodes, Frankie med flere. Følgelig kan nevnte grupper brukes som referanse når denne plata skal karakteriseres. Problemet for Mr. Broudie er det samme som for alle produsenter som gjør ei skive sjæl, nemig at det blir for mye prestasjonslyst og for mye studioflinkhet. Nerven, ideen blir borte. Karakter: Greit, liksom. PerBangsund

Ret varogen nå glimrende og massiv hit med i som-9 U mer er det blitt LP-tittel andre spor lagt til: Den typen plate, ja. Det er alltid et dårlig tegn når noe som i første omgang har vært EP- og singel-musikk utvider til LP-format - jeg vet i farten ikke noe bedre ord for det enn INSTITUSJONALISERING. Det holder så lenge det dreier seg om samle-LP’er (Coldcut’s div. produksjoner) eller pionerarbeider (Mark Moore’s S’ExpressLP), men jeg er redd foratTechnotronicsomlegging til 33 innvarsler en house-æra stappet til bristepunktet med en-hit LPer og mer

som dentiltypen forutsigelige gjesp somet fikk punken å bannlyse dem i bortimot tiår og de utallige veltilpassede ”hysteriske” effektene tråkker hverandre flate i trengselen. De få anslagene mot et slags psykedelia-orientert melodibilde får deg til å undres over hvaslags A-4 format dette etterhvert har utviklet seg til - hva hjernesvingninger angår virker det heller som resultatet av en grundig lobotom i enn av noen form for syre. Karakter: Hvor går den amerikanske rocken? Frem og tilbake. Frem og tilbake. Ina Blom

‘ omn 1,1 OAtt C 90 (WEA)

100

j |

VERST AKKURAT NÅ f

LUKA BLOOM

fra land med to årstider isteden for fire nå systematisk prøves ut på et 4/4 rock-konsept for å se om fusjonen kan greje blåse nytt liv i glørne hos en sliten og blasert art/rock-

mange syngcdamer river i hjertet. Dette til tross, det er Dury. Ingen tvil, og det er en videreutvikling av det han alltid har gjort. Dette er langt fra Blockheads, men jeg liker

bransje. of Hva som har fått The National Orchestra Morocco & div. musikervenner til å aksePtere samarbeids-invitasjonen fra det tyske bandet Dissidenten, kan man bare spekulere over (men band fra land der piratkassetten rules supreme er alltid spesielt utsatt for de velvillige hensiktene til alle slags veslov1®81606 distribusjonsavtaler i lommen). Resultatet er uansett på den gale siden av katastrofalt: Marokkanske strykere og vokaler fyller opp det lille tomrommet som står igJ en nar en mass‘v og monoton tysk ompadisco-maskin har sagt sitt, og resten er en bunke låttitler som høres ut som rene fornærmeiser. Vi nevner Walking the Camel , _ Shake the Sheik og Urban Dervish - for ikke å snakke om avslutningskuttet This is not America . Nei dessverre, kan vi bare legge til - det er LP’er som denne som far en til å sette pris på amerikansk kulturell sjåvi-

det.Karakter: Minnerik gjenforening. Per Bangsund

iverside (Reprise/WEA) Hva dette? En En ny mannlig Tracy Chapman fra erIrland? Billy Bragg? Eller noe for seg seiv? Mest det siste. Bloom sies å være et formidabelt en-manns liveshow når han beljer ut sine ord med rusten vibrato og dundrer løs på sin hardt plagede kassegitar. The Pogues, Sinead 0’Connor, Hothouse Flower, Violent Femmes og The Proclaimers har brukt ham som oppvarmer. Det levende, akustiske er ihvertfall bibcholdt på vinyldebuten. Bloom har det man før kalte feeling, pluss en god porsjon keltisk stolthet. Han kan aldri forveksles med et langhåret kosedyr av en visesanger. Men melodiene som skal bære lidenskapen blir for anonyme. Og jeg savner tekstarket. Karakter: Nakent, ærlig og litt kjedelig. KjetilRolness

Macbeth (Mute) Oh, skrekk oglyd, fryd. Laibach på samtids i alle fall er av navnet dem. Pla-

Karakter: Tidvis engasjerende, ellers likegyldig.

ta er soundtracket til Deutsches Schauspielhaus oppsetning av Macbeth . Den gjør invasjon . hodet ditt og sender synteminer nedover i kroppen. Slik Laibach har for vane

Kjetil Rolness

esêêg^hîlkeUnnt^yldcdett^måâ esi e seg nviiKet inntryKK aette ma na gjort gjort sammen med oppsetnmgen . Hamburg. Plata fungerer utmerket Iøsrevet fra sammen engen den ble skapt i. Jugoslaviske Laibach er blant de dyktigstc i rocken til a male bilder med sin musikknensel Osten rora s U ..... , ' PÎlscl - Östeuropas ta brikkpiper og betongblokker marsjerer forbi. den prå tåka som stiaer fr. nl-.tet .llerkenen mens de klaorer med balkoneene av kulde mârakter^Skremmendebraene Of. rr/

EVERYTHING BUT THE GIRL The Language Of Life (WEA) g» elsket ”Eden” da den kom for fem 11 „ d d .7* den ko„m |or ‘^m Uar siden og som aldri har forstått hvorfor EBTG ikke har fått et kommersielt eiennom , f- 1 et kom ™ersct gjennombrudd far hcr cn 1,tcn nøtt a knekke: Dette er trolig plata som viI gi dem et break ‘ StateneSamtidig er dette noe Jeg vil sammenligne med Fra Lippo Lippi da de skulle produseres av en glætt amerikaner. Issvullene blir borte. Det er som asfalt uten spor. Cocktail-musikk. Karakter: Skuff. Per Bangsund

THEY M1GHT BE GIANTS FLOOD

? M

Tokunne multibegavede artister fra hadde USA laget som ha vært store om de musikken sin iet A4-format. Men seiv om de har skiftet over til et multiselskap, har det ikke pavirket deres standhaftige og kantete form. Og er du lei og kjei all musikk fra radio og TV og plate og CD, så cr dette kanskje det som skal til for å vekke interessen igjen. Tekstene ligger et sted mellom Timbuk 3 og Tom Lchrcr og musikken humper trivelig avgarde med originalitet. Blucsrockcountry slik den skal være på 90-tallet. Karakter: Jeg har aldri forstått klisjeen ”en

w É fjjm

-'-j ± i,

’

5,5

minn riri n JONAS FJELD

som på lydmessig alle nivåer- - henviser vokalt, lyrisk, instrumentalt og veteranene i disiplinen Norsk På Norsk til skammekroken. OK, melodiene er ikke oppsiktsvekkende Fjdd er ikke akkurat de dristige akkordvenHinders virtuos men det merkes nesten ikke dtngers virtuos - men det merkes nesten ikke Å høre denne plata er som a treffe en gammel f , . J?. visstP venn ‘&) cn - han J ovldle gladgutten du visste Var en grubler Pa kammerseb Na har han "ere historier å fortelle. Karakter: Svært nok for spellemannsprisen. Kjetil Rolnes

(Island) 11 ette er bra. Dette er en av de beste platene

' t *-,

"f * v. U jeg har hørt og på musikk lenge. Dette er musikk for sene nattetimer for slitne ører. Sier lt^ktiCiieg myk-soul, vil noen tro det er noe halvpornografisk, så jeg vclgcr natt-soul. ”1 Found Out" cr en framragende låt. Koringcn gjennom hele plata er perfekt og nyyydelig. Så djBflHSHHHg her trengs ikke fierc ord. Trenger du balsam, '"t' h trøst eller kos, så cr dette varen. Karakter: Perfekt. Per Bangsund

fl HrøfiB! MlilliJiMlrtMIBilMIJIIliiMJIM HpggE^ap^^ WlfflllPJiliRifMiffiaHii

IMMNMHHHH^fl Hjgjgg

HESBlflaSBfåSgranSB

IANDURY Apples

SPEKKHOGGERNE.. Psykedelisk utviklingshemmet

(WEA)

NONSTOP

Hll ine damer og herrer: Her er han - man" ncn som Pa sccncn hgner Joe Cocker, som i sine tekster refser og raser, som i sin mus - kk a|j dd bar tatt til seg music hall-tradisjo-

Hll orten Jørgensens hvebeste og Norges 111 årsbeste så langt, hva rock'n roll angår. Svevende, beåndet kraftrock og kraftige, humoristiske tekster. Bander speller så det gni-

World musiceret som er i ferd å strekkes til detbegrep helt latterlige: Det med forgår idag en veritabel rovdrift på musikk med såkalt ”genuine rotter", som det het iet presseskriv jeg nylig mottok fra et herværende plateselskap. Med det resultat at all musikk

ncn,som somtilbegeistret både purister pønkere og tross for alt dette solgte og så dårlig at han mistet platekontrakten. Nå er han tilbake. Men med musikk hentet fra det han har bedrevet de siste årene, scenen. Musical. Gubben synger ikke en gang alle låtene seiv. Men hans

strer og Jørgensen synger så det river. Jørgensen har prøvd seg som komponist for første gang, og det med stort hell. Det hagler raffe riff. Karakter: Tipp topp tøff rock. Stig Holmer

Svært nok for meg (EMl) ska| kort Mange fortjente ]q_ || vord har faUj og det er vanskelig å finne La oss bare si at Fjeld) 0le Paus og Oslos musikermafia har laget en LP gjør forskjell,

DISSIDENTEN Out of This World „. ... ( ire istr. J

flfll^r

_ flflgH^^Hr^

THE -

'L?' jfl

(lORecords) I ermaine Stewart har nå holdt på å stelle || mecj di sse putrende rytmegrytene sine en stund, uten åha greid å koke i hop noe særHg nytt og originalt hverken av arten disko, funk e]jer sou ] $å heller ikke denne gang. Det er tilløp til småcatchy refrenger, en og annen halvt bemerkelsesverdig lydkryssning fra synthen sompyntherogder.ThaPsit. Karakter: Slapp musikk i høyt tempo. Holmer

ganske masete og rytmisk påståelige. Da hjelper det ikke at lyden på ”Safety In Numbers” bugner av lekre detaljer. Vi sier adjø inntil videre.

JERMAINE STEWART What becomes a legend most?

Karakter: Stopp verden, jeg vil av.

LAl BACH

HH||j

11-PliBMHWH^wBMi 101

NATT&DAG =

KONSERTGUIDEN FREDAG 23/2

Mercury Motors - The Voice Rock 90 m/Jonas Fjeld, Chris Erichsens Orkester m.m. - Rockefeller Soleglad - Smuget Ewan Svenson Trio - Oslo Ja::hus Hårdrock kveld - 800tleg Too Hot To Handle - Lille Smuget LØRDAG 24/2

Anne Dorte Michelsen The Voice Vanguards m /Terje Rypdal - Musikkflekken Soleglad - Smuget Septique + Dr. Abuse Bootleg Hot Cargo - Oslo Jazzhus Too Hot To Handle - Lille Smuget SØNDAG 25/2

Hydramatics - Smuget Storbandkveld - Oslo Jazzhus Chitlin Circuit Waterfront MAN DAG 26/2

Simply Red - Oslo Konserthus MOMS - Smuget TIRSDAG 27/2 Blues’n’Rhythm - Smuget ONSDAG 28/2 Adrian Borland & The Citizens - The Voice Funhouse - Smuget Bulls Eye - Lille Smuget Black Dogs - Waterfront TORSDAG 1/3 The Alarm - The Voice Walter Trout BandRockefeller DuckYard + Complaints - Bootleg Desafinado - Smuget Pentateuch - Oslo Jazzhus FREDAG 2/3 Beat That Beat - Smuget Palisanderkvartetten Oslo Jazzhus Cadaver + DarkThroneBootleg Ponty Boone & The Squizetones - Cruise

Tom & TheTomtoms Smuget Storbandkveld - Oslo Jazzhus MAN DAG 5/3

Jokke & Valentinerne Rockefeller Tom & TheTomtoms Smuget Dynastiet + Tornados Bootleg James Moody - Oslo Jazzhus Ponty Boone & The Squizetones - Cruise SØNDAG 4/3

Lillebjørn Nilsen, Arild Andersen & Shari Gerber - Rockefeller 102

SØNDAG 1/4

Private Eye - Comeback MOMS - Smuget

The Ramones - The Voice TORSDAG 5/4 Marillion- Rockefeller MANDAG 9/4 Yngwie Malmsteen Rockefeller

>S\

TIRSDAG 6/3

Finn Coren - Waterfront Ritz- Smuget ONSDAG 7/3

MOMS - Smuget Munch- Waterfront TORSDAG 8/3 Desafinado - Smuget Brevig/Hauge/Meinseth Oslo Jazzhus Jungle Medics + Too Fat To Fall - Bootleg Swamp Babies Waterfront

'JtåL

«gK

<*.

r MBh%

LØRDAG 21/4

Tom Jones - Oslo Konserthus ONSDAG 25/4

John Martyn - The Voice LØRDAG 28/4 Flæskkvartetten - The Voice

The Creeps. Landgang Oslo, Voice, den 23. mars.

FREDAG 9/3

MANDAG 30/4

Sleepwalkers - Cruise Shuffle Kings - Smuget Oslo 13 - Oslo Jazzhus LØRDAG 10/3 Shuffle Kings - Smuget TheYoung Blood + The Zsar - Bootleg Oslo 13 - Oslo Jazzhus SØNDAG 11/3 Giørtz/Vinaccia BandSmuget Storbandkveld - Oslo Jazzhus Chitlin Circuit Waterfront

Beat Farmers - The Voice TIRSDAG 15/5 Desert Rose Band - Cruise ONSDAG 16/5 Desert Rose Band - Cruise Suzanne Vega - Oslo konserthus

mm*

SØNDAG 20/5

Takaram

TinaTurner- Valle Hovin

æHHHgRgå

MERCURY MOTORS

MAN DAG 12/3

23/2 - The Voice Mercury Motors kjører bra på sin nye LP ”ShootThe Moon”. Her kommer deres store Oslo-opptreden i denne omgangen, liker du plata vil du elske konserten.

NM i rock - Rockefeller MOMS - Smuget TIRSDAG 13/3

Too Hot To Handle Smuget ONSDAG 14/3

Matchstick Sun Waterfront Blues’n’Rhythm - Smuget TORSDAG 15/3 Matchstick Sun Waterfront Ivan Rebroff - Oslo Konserthus Wings of Heaven + Freepax - Bootleg Desafinado - Smuget

The Ramones, fortsatt tøffest? LØRDAG 3/3

Doomesville Boys, Pompel & The Pilts o.a. -The Voice Jaybirds - Smuget Nerve And Bone - Oslo Jazzhus

The Jazz Police - Oslo Jazzhus FREDAG 16/3

Mulens - Smuget Hector Bingerts Latin Lovers - Oslo Jazzhus LØRDAG 17/3

Fire Fæle Fyrer - The Voice Mulens - Smuget Grafitti - Oslo Jazzhus Rock Bottom - Cruise SØNDAG 18/3 Black Velvet Band - The Voice

ANNE DORTE MICHEL SEN

NM i rock - Rockefeller MOMS - Smuget

MOMS - Smuget TIRSDAG 27/3 TanitaTikaram - Oslo Konserthus Too Hot To Handle Smuget

24/2 - The Voice Danske jenter er plutselig noe av det nye store. Anne Dorte var i noen år sanger i de populære Tøsedrengene, men er nå alene med poetisk visesang.

TIRSDAG 20/3

ONSDAG 28/3

HYDRAMATICS

Tom & TheTomtoms Smuget

Blues’n’Rhythm - Smuget Texana Dames - Cruise

ONSDAG 21/3

TORSDAG 29/3

Soleglad - Smuget Tailgators - Cruise TORSDAG 22/3 Chris ReaDrammenshallen Legal Alliance + Polyester + Distant Echoes + StikkmotorsRockefeller Desafinado - Smuget Tailgators - Cruise FREDAG 23/3 Tre Små Kinesere + Einmal Kommt die Liebe The Voice NSB - Smuget Claudio & Cristiria Latini Band - Oslo Jazzhus

NM i rock - Rockefeller Septique + TheYoung Blood - Bootleg Desafinado - Smuget Stockholms Negrer Waterfront

25/2 og 18/3 - Smuget Noe av det morsomste i Oslos klubb-land for tida, dansemusikk med røtter fra Kjaperud, Freddy Lindquist, Leif Hemmingsen og Igor Kili. SIMPLY RED 26/2 - Oslo Konserthus Simply Reds tredje album; ”A New Flame”, var blant de mest solgte i Norge i fjor. I konserthuset i forfjor viste de at de kan få det til å gløde rødt live også. En eksemplarisk gjeng!

Fish - Rockefeller Hydramatics - Smuget Storbandkveld - Oslo Jazzhus MANDAG 19/3

MANDAG 26/3

FREDAG 30/3

Rubel & Beat - Waterfront Jaybirds - Smuget Dag Arnesen Quintet Oslo Jazzhus LØRDAG 31/3

Bergensrock m/ ***** 48T 4

ADRIAN BORLAND & THE CITIZENS

LØRDAG 24/3

Ali FarkaToure- Cruise NSB - Smuget The Creeps- The Voice Grand Prix Jam - Oslo Jazzhus

f y

: v

28/2 - The Voice En gang var Adrian Borland frontmann i The Sound, som oppfylte det meste som skulle til for å være ’nyveiv’, Sangene er fortsatt personlige, musikken har blitt mer medgjørlig.

SØNDAG 25/3

THE ALARM

Blues’n’Rhythm - Smuget Storbandkveld - Oslo Jazzhus

l/3 - The Voice Walisisk rocks store stolthet trenger neppe

Veganne Suza

nærmere presentasjon for Oslo-publikummet. Siden sist har de også blitt litt mer sofistikerte, sannsynlivis uten at det går ut over kjøret på konsertene. JOKKE & VALENTI NERNE

3/3 - Rockefeller Den tredje i tredje presenterer de tre sin tredje LP ”Tre”. Sannsynligvis blir det stort, sannsynligvis blir det fullt. SLEEPWALKERS

9/3 - Cruise Nytt norsk band med halve FollowThat Dream, H. Willis og først og fremst Ida Linds gullstrupe. Hevder seiv å være inspirert av utenlandsk rock og negerrytmer. BLACK VELVET BAND 18/3 - The Voice Irsk gruppe noen tror kan bli et nyttU2, med folkepreget rockemusikk. De debuterte for feil publikum på Radio l klubben i høst, forhåpenlig treffer de sine egentlige venner denne gangen. FISH

18/3 - Rockefeller MARILLION 5/4 - Rockefeller Marillion begynte å spille symfonisk rock i 1982. De slo igjennom med ”Kayleigh” i 85, og alle kalte dem ’et nytt Genesis’. Så sluttet sangeren Fish for å prøve å bli en ny Peter Gabriel, og nå kommer de altså hver for seg. TRE SMÅ KINESERE + EINMAL KOMMT DIE LIEBE

"sV

Tri Smi Kinesera

23/3 - The Voice Vinterens store suksesshistorie i norsk popmusikk, på et relativt sjeldent Oslo-besøk. Få også med The Einmals, tysk cabaret-tradisjon med bakgrunn fra Garden Of Delight. THE RAMONES

l/4 - The Voice Vårens vakreste eventyr for mange. ’Da brudders’ holder koken 14 år etter at de lanserte punkrocken med ”Blitzkrieg Bop”. De holder koken, seiv om mange er spente på deres første tur uten Dee Dee Ramone, som satser på en hip-hop-karriere.

( r-

* -.. _

1' 1

tfjfik

\X Wk

;< s

•

<v,:/

•

St-/''’-

... ”-y

‘

t "•

C--'V '

'i 1

. g

|V.

-‘-jtQ,t

y3fc

' VXti*-.— . | (

JF’

:‘X ’ v 1• '~X"

1 k/*j

r-*’i'\

f '

TSpCi '

w&' ' ’£ri p|> < »,

~"'

>j|

S| ?-J

”'

%.- 1% #>§§| *

™ Jjjfili

v JBf

*j? ' HBPiirj3P:jif

Uk M

tlf 5 yL*\ W\

‘

~ CMnB «I «L

HMBMMMBBBBMWWBMMMttfe-:

1 MkI ?Jp

3«Hp

lor fuilher information

p: v

find the nettrett Jean Poul shop.

§ J

n*~\in Hl ) 'SSS

// I

h gg!

ih IBH r/\®k Tilj

Kar! Johansgt. 23, Tf: (02 42 79 29

* ,r,,u """'~" ,? /H-.u.'\- - '. v>:.» '

.'; *«

**~

MOTEUKEN - OSLO - STAND H 647

jHil H

,„.. :

f J.* 1

" i /,*

;

3%åSßßgWffljnP|iiBs|ra '

;" «fa

jSs ;

IfflWpif '-* ;: J; v »Hr

'v-’: ''K*' '

1 jRf

* •;: ;' r/ .

HHI

vÅ» c r

I BBM|'..

*g->.läHl^Vf'4BßHp *

lÉ|

PE-jj

pjjs l, ~,iJ