1991 - 4 by NATT&DAG

°WVF

v*"

,**/'>*» c" f$v 11-£j '-f

; * $flp# > *g? >; *.£nMj%, v

; % yf:U; ffr

• t ':- , ' ' ~ ' * -‘ /

liiifr

* U

Ér W |KhB| BflUIIBk

mmMmmfL

'^;~ • Af.

’>

;• . *

v:> •

HL ip :: m m&åmm&

<m ;> • : jrvf-r Tf^S^p: 7 ‘:-å[Æé• Yra»• • • -4-'Tta flflfjfffF81»?”***#*- '

*;v'£ ;

W tm il

'i ’ V \

J9&

v '-,

-W -';

Wi w J%: «£_ •, m

gf:- .*

- s

, OSLO

,i.Vi im

$£‘-JHH »•'fe® i,'- Jfl ajaHr' •

•38*. -jls*

BB8&røv.vrfc IIhMb B:.'

: ,# Eftv

;tnW

' ;;Ä i

MMWHMlm^ffWfi|| ii 'i

-. ffl|l| '''" '‘^!J *

zZæ

w*®

-mm -4S v JM

' »

,. iii)r#iÉÉiiiliMiiM(Hi

9<~

lt K

*{|i-‘ Kgl J -

jk>1 '

•

V '

TEAlfRMAKT r i i § n fl fl V ' fl •

9 B

B99n

,:;

**«'

MOTEMAKT

K w _jYn >^ju

wtrÆ BBtfi y^;.. t

MEL BROOKS

maIKereI

T-SKJORTER * YEAHLOVE

' ~~£ffi&?rrrrKTr

SCIENCE-FICTION

MAKTLEKSIKON

yyyyÆ^M^ikmyyyy., ;

*3» M

\mmL mærné-

,;#

Verdens

|j|

rikeste

Egoistisk

s,* n

-Ä' ' : :: :

v ,;

;

•;.

•

pjfl

m I S

-i-;. • ' . • aÄp*e #flfllÉi>'

1^eEi^Sæ

• JMBS&sSiSiÆKf

y >, *^*t(f, * '*"“ !*mR» - t»t

’,;

.<• jVQatS&v 'i*?vM

- J>,3

'!!;

HK..

v;# æHHHB| Be Ifl

-•» "

WBF' ''"V .• >

-< *

i fl- _ |ac ffl

flBBi

|\ viillr ivrJ4k'

,..«*.

:«ife

^f'3—K

'. ' ;

'if

JBMMH • JHH^E’^/^^P’^S?i4.^':: JgMgpjrWif ' ."=!. sÆMfæalm: M-f"', Ufe» &18: v ;’ J - • - S.*-- '.y-'. •M'rjv^pB^S^6-

• »r' '* qfl«WflFrlWflfcft jt:

’• -A. tf**; ' •n *,y>» -v. - ”"j ||r * ‘

*' fl..

,i£''•' -v

~Vf

• *- '

«M . .<£g *7,

,:v .'•

li:;;:;:; v. 1:

l77;:;'li

’ ;27c.- ':'.å\i fr , ;% : |

<• 1" v flflfflppsSi: »-\r ’1 1; #S| lw K,l| < '1 ‘.; 1| pi

Ä^,UIW' :;>vr" J:1

'.. ' ;-i;

~- ;'

•- '•: '“* s>j§| < JWwl

HflflflHflflflflflHIfli

-a««. m*

11’ II fim li li

'fl?!™

f*p

”~*

ÆffiSm fffij ' • MÉå&MiS&j ]MHyMHH9«HHHBpHnfiBMwP 9 ' *4>MnN» Mra?

1^iij^ferai-'afe'W^|^-#^8i^!

: '- x,

ffi

1IKI» hl!

JgjSsw

" "JMMp

JSl®’'*'*1 ‘ nlflm fe:Ajfr MKSjM$?!S£,, ' f^’; HSfljjß » *j. , | »&& « \. ssv#M & r:'->' « ;>> *«

'2§s-|&' r \«

" ”' •4ftPte'1 *- •

M ffj i

'"’

—•

• k|,

: i.

DEL I Brevsprekken. Og der sprakk det for leseren.

Aldersgrenseguiden

Viktig informasjon for barn falle aldre. Klipp ut og ta med på byen.

Tidens Ånd

jj| I > * :< • jffjjgt

' i

' }: :::

111

L ; 5

IpBHp:'

Denne gangen om næring til politikerforakten (valg, altså), Vestbredden, og Gudfaren IV som nå spilles inn på Lillehammer med Heiberg som Don Corleone.

Maktleksikon

En liten, men viktig veiledning i forskjellige typer makt. Den livsfarlige pølsa I hvilke pølsekiosk-køer sitter tennene løsest? Voldsom-guide tilfyllematens nattutvalg.

16 b-

Fullstendige ferskinger

Solvent klesguru side 18, del II

Mytene, og avsløringen om høstens bokdebutanter.

Rockens Makthavere 30

"«t

Hvem er best, verst og mektigst i norsk rocke-bransje. Natt & Dag går i dybden.

Apetryne! Bondeknøl! side 16, del I

Skiver

Slakter Kjetil Rolness Electronic? Har Stig Holmer hørt”årets mest briljante skive"?

Konsertguiden

Se hva du vil høre. Hva skjer på live fronten i høst?

,j£*w

Media Macabre

JHHHL

«K ml

Øl-Bar-O-Meter

M '11 >1;W { % »3 k ååSBBBr ' inS &$8BXm$a&m MHmmKf - t. ; fi M

DEL II

•, v ; .

'Skdi fflSmk m

Stig Holmer gjester denne høyst personlige og subjektive spalte. IM

jBBr, JmBBBBSm

: ' ‘Éfc: å

*&.? Må

Hvor mye tør folk å forlange for pilsen?

Stein Winge

Bewingede ord fra teatersjefen.

Flukten inn i feminiteten. På med stæsjet og av med hemningene!

Frank Varner

Mat og idealer Side 30, del II

Møt Norges motekonge og hans sønner, The Varner Bros.

.3 'V .

s- ,

Magre rompers makt

Unge kunstnere

Narsiss-departementet ved seks av dem om deres måte å eksponere seg på.

II f

Hvem bestemmer egentlig atjentene skal være så tynne!

Såvidt skrivefør korsfarer S/c/e 30, del I

Fotball-stemning på Colosseum der folk gjorde "bølgen” før Termina""s 'r ll' ’ ! ' ,!"/ W Sln'.iH.

lllillllil

Nervøse bok-debutanter Side 18, del I 6 NATT & DAG DEL I

ATT&DAG Natt & Dag, Postboks 7144 Homansbyen 0307 Oslo 3

- * lj§| .ÆB3WP*'

Definitivt maktglad Side 15, del I

IB> UNITED INTERNATIONAL PICTURES

siSs&aSg&ssffis?

& '

fak

''''MB-'

.'-

;> j8Mg? X. iWwIlTiilnh iilMlIP^*^'

-V^ 111

p4i'

,*<»•*

'Ä|®l

||||||||

n*- : ‘tfgøéf

Noen sa lev livet... og det gjor "En kulturell begivenhet., ikke noe av det Hollywood har produsert de siste årene kan måle seg med Thelma& Louise." THE TIMES

"'v

»* BL §

jiSSaSw

*'. :: p '"”*'TO^IE^iÉ1^^' •i. •

*>—mnok jBBk Hn

" L

*&,

VNC ' - .( . <x J?*v . v ~

_ jWMIB rigSSSfe&b. amUM 11? 4 BfflBflfflwl JMIHH BMSBIiSiBMt

Jh: ,

~Är*' " i

i'r

- \*. 5 -\. •jMr^”gr '

••aiteÉfc. '*ÄV'>

>:,VÆ|

, .-:.

•' ' -

».5;

# o, k-k'--, *. , -

Ä m'"

iäÄ^ÄgÉfe i®äÄfSÄ^ '^^^-'

En gang i tiden... ...var det stort sett anstendige politikere i Norge. Skikkelige mennesker som anstrengte seg for å hjelpe sine landsmenn. Slik er det

program på TV...) Vi har også forstått at folkene helst vil værefor seg selv, og det er jo helt greit. Når de vil ha hesok, kan du lese om det her i avisen.

dessverre ikke lenger. I dag bidrar de fleste politikere, aktivt eller passivt, til den kata-

Skinnjakke- og rastaredaksjonen.

strofale masse-innvandringen. En ulykke som på lengre sikt kan føre til utslettelse av vår nasjonalstat og hele den norske befolkning! En gang i tiden verdsatte norske politikere ærlighet og hederlig vandel. Slike er det desverre ikke lenger. I dag driver politikerne masseimport av kriminelle elementer: Drapsmenn, terrorister, narko-smuglere, voldtektforbrytere, lommetyver, prostituerte og alle slags økonomiske svindlere. Utlendinger som fra første dag belaster vårt rettsapparat og trygdesystem. En gang i tiden vil de fleste av dagens politikere bli stemplet som lands-

Heisann! Guidene deres er vel og bra de. Mye bra i forrige nummer, og da tenker jeg spesielt på våken oversikt over badesteder og den mor somme saken om plaststoler i solen. Men når dere bruker en side på parkene alle vet hvor er, begynner det å bli kjedelig gitt. Hadde Natt & Dag klart å holde seg unna selvfølgelighetene, hadde nivået steget be traktelig. Hilsen et haukeblikk.

forrædere. Historiens dom vil bli knusende og vil ikke finne noen unnskyldning for en slik handlemåte. I dag finner stadig flere ut at vi ikke lenger vil finne oss i dette. La oss stå sammen i kampen for en fritt fedreland!

etter nettopp å halest gjennom et par tabloid aviser, slår det oss at det ikke er mye se/vfol ge/ig igjen i tilvcerelsen. Vi skjønner at du ik ke er aktivt med ibydelsforeningen din og hä per du finner noe mer fordypende stoff i dette

Gunnar oi,

Ugh Haukeblikk,

Natt & Dag.

Stopp Innvandringen (innlegget er noe forkortet, red.)

Med vennlig hilsen, NEI-TIL-HUNDEBÆSJ-REDAKSJONEN.

Shalom Gunnar,

Varsko!

DANMARK S NYE DANCE/POP-SUKSESS!

i anledning dette ukoselige brevet ditt har man her undret seg her over hvor godt du og dine medfeller ville likt dere i Rådhuset, også kalt "Smorehallen”. Politikk- og korrupsjonredaksjonen

Kjære Natt & Dag, hvorfor gjør dere ikke noe på Blitz-miljøet? Er det noen som kunne gjøre en bra sak på dette faktisk ganske spennende miljøet, så er det kanskje dere?

Nå er det på tide å rope et lite varsko hva angår Natt & Dags forhold til politikk. Jeg mener på under et år har dere klart å profi lere tre (3) stykk Fremskrittparti-folk. Jeg nevner i rekkefolge: Tor Mikkel Wara, Ellen Chr. Christensen og sist Peter N. Myhre. Den ene verre enn den andre, og ikke nok med det, dere lar dem få PR og snakke fritt og uhemmet. Dette kan ikke være tilfeldig heter, eller hva? Linda Zahl

ifnow leverer hostens ”hotteste” danseplate: «GET serious»

Midt i blinken for deg som liker SNAP, Black Box, C & C Music Factory o.s.v.

Hilsen en av mange sympatisörer

Kjære sympatisør, etter at anarkistene ble avlöst av dem som nå holder lukkede allmoter, synes vi ikke Blitzmiljøet er like spennende som det engang var. ( Eksempel: På et møte for kort tid siden ble det foreslått avstemning om hvorvidt noen utenfor miljøet fikk delta i et diskusjons-

Selvfolgelig er det ikke bare tilj'eldigheter, det er nøye gjenomtenkt at disse personene er valgt. Men at det skulle ha noe som helst å gjøre med at vi sympatiserer med FRP så er det bare pølsevev, for slik sympatifinnes ikke her på huset. Vi har sympati med de fattige og undertrykkte. Robin Hood, redaksjonsmedlem.

Natt & Dag, Postboks 7144 Homansbyen 0307 Oslo 3

ANSVARLIG UTGIVER Rune Roalsvig

FORSIDEFOTO Pål Rødahl

SJEFREDAKTØR Ajje Ljungberg

MEDV1RKENDE . SKRIBENTER Ketil Austnes (KA) Camilla Juell Eide (CJE) Christel Nyqvist Kjetil Rolness Paul Rytter Schjerven (PRS) Cecilie Sch ram Hoel (CSH) Tron Øgrim Alf van der Hagen Arne Hjeltnes Anne Hoff

REDAKTØR Espen Sletner REDAKSONSSEKRETÆR Nina Nordbø REDAKSJON Torgrim Eggen Charlo Halvorsen Stig Hoimer (SH) Ida Scheie Dag E. Thorenfeldt Hermann Willis (HW) LAYOUT Olof Helldin Lisa Bengtsson-Öberg

ILLUSTRASJONER Truet Art Claes Fahlén Lisa Bengtsson-Öberg FOTOGRAFER Johs Bøe Stanley Haaland

Tone Johannesen Raymond Mosken Nils Vik Pål Rødahl Dag E. Thorenfeldt Espen Tollefsen Anders Winsvold MARKEDSSJEF Carl Herman Groth SEKRETÆR Benedikte Minos MARKEDS- & MEDIAKONSULENT Martin Lislevand ØKONOMI Tom Arild Lund CONTROLLER Hans Stenquist

Sats Digiset AB, Lys & Skygge, Truet Art Trykkere Dagblad Trykk, Utgiver City Magasin A/S Distribusjon 160 møtesteder (shopping sentere, restauranter, forretninger. kafeer, barer, kinoer, etc.) over hele Oslo. Og stor-Oslo. Opplag 45.000 eksemplarer Neste nummer Kemmer den 18. oktober. Adresse Natt & Dag, Postboks 7144 Homansbyen, 0306 OSLO 3 Besøksadresse Hegdehaugs veien 24, 4. etasje. Redaksjonen fobeholder seg retten til å redigere leserbrev. Redaksjonen tar ikke ansvar for innsendt materiell.

NY CD •LP• MC

BMG AflIOlA A/S

Natt & Daggis ut i samarbeide med Nöjesguiden I Sverige.

DET MORSOMSTE VED Å LAGE REKLAME ER RESEARCH

ijmjj

|lj|j§j

'•?;# v- 'V •

rÉjjfrrff ...

,vÆ!Æææ<. riMBBnTMBBBIHmnmni T ..

Det ble det også da Marit spurte om vi kunne lage en annonse for Anette Stai’s Body Clinique.

•/ >- |||,

Ja klart vi kan, bare fortell oss om hva du gjør du! Og Marit fortalte. Om Cellulite, som også kalles appelsin hud, om lymfesystemet som er kroppens renholdsverk og om slaggstoffer og overflødig vann. - Men hva gjør du, egentlig? Marit fortalte igjen. Om hvordan hun bruker essensielle Illliiir v

Gamle-kjenninger som spiller en slags anglo-amerikansk pop/rock-greie(?)!

Yeahlove Swans

oljer og planteekstrakter. Som trenger inn under huden og som bygger på flere tusen års kunnskap om hudpleie. - Men hva er poenget? Marit så på oss. - Gutter, jeg setter dere opp til en behandling, så kanskje dere skjønner.

HilyiB ...er det noe snodige navnet på et nystartet band, som forventes ågi lyd fra seg utover i september. Bak navnet skjuler det seg imidlertid en del gamle kjenninger. Bandet består av av Majlin Keilhau, vokal, Rolf Necknagel (ex-Matchstick Sun), gitar og vokal, Trond Tornes (A Full Moon In March), keyboards og vokal, Kirsti Nyutstumo (Femi Gange), bass og vokal, Nils Johanson (Candy Ash, ex-Men Of Courage), gitar, og Peder Solberg, trommer. -Vi spiller en slags tøff, anglo-amerikansk pop/rockgreie, betror Recknagel oss en vakker dag på vei til øving. -Tøff anglo-amerikansk pop/rock-greie? -Ja...det er vanskelig åsi noe om det musikalske konseptet, musikken bør høres. Det blir vel en del vokalharmonier, og heftig beat. Det er kanskje farlig åsi det, men det kan høres ut som en slags bråkete Matchstickvariant. -Bråkete Matchstick-variant. 60-talls-inspirert altså? -Nja, ikke direkte. Det kan ha elementer av det, men det er mere 90-tall enn 60-tall. Det er en ny variant.

Vi kommer jo fra forskjellige band alle sammen, og synes vi har greid å smelte det sammen på en ganske fin måte. Det er ikke noen enkeltperson som dominerer med ”sin stil”. -Så hva skal man sammenligne med? -Vanskelig å si, men vi legger ikke skjul på at vi er inspirert av andre band, som for eksempel The Pixies og The Sundays. Det er veldig engelsk-inspirert. -Hva er planene fremover? -Vi har et ganske effektivt management - Alf Wigen, som har deFillos, og som hadde Raga Rockers, og han har satt 1. september som en dato hvor vi kan begynne å jobbe profesjonelt. Vi er nødt til å være bra før han kan jobbe effektivt. -Platekontrakt? -Det er i hendene på Alf Wigen. Men det er jo avhengig av at bandet er bra. Han vurderer jo det etter når bandet er i stand til å oppfylle de krav som en platekontrakt stiller. Man må kunne uttrykke det stoffet man har lagd, slik at det ikke blir nedtur for selskapet når man skal sendes på turné, og gjerne også gjøre no-

en jobber som får gode kri tikker før man promoterer plata, slik at de som skal sel ge dette her blir tent, og fø ler at dette er bra. -Dere synger på engelsk, Har dere internasjonale am bisjoner? -Ja.. -Er det realistisk? Det begynner å bli en god del norske band som har gått på trynet på akkurat det? -Ja, det er fort gjort, men jeg tror likevel det er svært realistisk. Men det er selvfølgelig svært viktig hvordan man jobber. En del norske band har ikke bandet som topprioritering, og da skal det mer enn flaks til for å lykkes. Jeg tror Alf ønsker å gjøre kontrakt direkte i utlandet. Når det gjadt Matchstick Sun for eksem pel, så hadde han kontakt med plateselskaper i utlandet som gjerne ville ha oss. Men BMG hadde opsjon på en FP til, og dermed stoppet forhandlingene. Man kan selvfølgelig gjøre kontrakt i Norge først, men da må man ha et selskap som er vil lige til å seige. Det er uvanlig at et band med ambisjoner blir lenge på et lite selskap, avslutter Recknagel. Fykke til. KA

Og det gjorde vi. Skjønte hvordan Marit ved hjelp av oljer og planteekstrakter renser en kropp. Hvordan det er å kjenne at kroppen jobber, hvordan oljene trenger inn under huden og driver ut ”forurensing”. Vi hadde da også en del, vi som aldri før hadde vært opptatt av hva som var under snippen. - Nå hvordan var det? Det var en opplevelse. Marit hadde gitt oss innblikk i noe som for oss til nå hadde vært ukjent - og fjernt. Vi følte oss lettere og sunnere enn på lang tid. Som om vi hadde fått nye krefter. Marit så på oss. Hun smilte. Da kan dere vel bare gå igang med annonsen da!

BODV (LL\l<p <» Bygdøy allé 68, Tlf. 56 35 35

5 *3

Vesten er rød :

IKJft

J||

Sheriff Per Talleraas har håndhilst på hodejegere i Borneo. mULUl Det er en ny sheriff i byen. Per Talleraas (27) er sjefredaktør i det nye magasinet VillWest, et svært unorsk bladprosjekt ien tid da seiv de norskeste av publikasjoner er på gyngende grunn. Så er da sheriffen en bereist mann. Han er fotograf

" PPPnV*pK

av yrke, men har bl.a. bakgrunn i avantgarde-gruppa It's My Head, et europeisk musikkollektiv der Per var eneste nordmann. Han sto for lysbilder og Super 8-film til gruppas ”performancer”, som fant sted over hele kontinentet. ”Eksperimentelt sammensurium”, beskriver

han det som i dag. Siden har Per reist sju-åtte måneder i Indonesia, håndhilst på hodejegere på Bor neo og lært seg å snakke in donesisk. Med tiden ble det en fotobok av det. Magasinet VillWest, som kom med sitt første nummer på forsommeren, er en gammel drøm. Første nummer inneholder stoff om housemusikk, religion, dop, en tegneserie, en novelle, artikler om budsjettfilm-mesteren Roger Corman og den AIDS-døde pornostjernen ”Long” John Holmes. Alt i en layout som delvis er elegant, delvis direkte bakrusfremkallende. - Vi er selvsagt et subkul turelt magasin, sier Per. - Det betyr ikke at vi ikke også skal ha motestoff og ting som kan interessere de fleste. Kan vi treffe et sted mellom Tique og Gateavisa er jeg godt fornøyd. Men vi har verken en klar profil eller politisk ideologi. VillWest trykker et opplaS Pa 10.000 og satser på fi re utgivelser i året. I takt med årstidene. Neste nummer, et ”høstnummer”, vil være sentrert rundt svindel, skandale og kriminalitet. Og kanskje noe ”norskere” - i jomfruutgaven er det ikke ett eneste bilde av en nord mann. - Det er nok mest tilfeldig, Hittil har jeg ikke seiv rukket åta et eneste bilde, sier Per Talleraas. TE

’

Høstens revyer yäafli Revyteatrene stiller alle i høst med importerte suksesser som allerede har gjort lykke i det store utland:

den lille, søte, røverungen som bringer solstråler inn i folks hjerter, Adr:Fjordalléen 18, bitt: 83 88 20

CHAT NOIR presenterer den 5.september ”Årets musikalske ”Tåg-show” i fyr og flamme”, en norsk utgave av en svensk storsuksess i Yngvar Nummes regi. Teateret seiv opplyser at det er et morsomt show med en aldri så liten råd tråd - nemlig den at tåget aldri kommer. I alle fall skulle det være crazykomikk med blandt annet Vazelina Bilopphøggers. Adr: Klingenbertg gt. 5, bill: 83 22 02

ABC-TEATERET har den 12. september pre miere på ”Forbidden planet”, en rockemusi cal som foregår ombord iet romskip. En 20talls rockelåter fra 50-tallet er knyttet inn i handlingen, men hva handlingen er, det ville teateret ikke opplyse om. I følge produk sjonslederen er dette altfor vansklig åsi noe om. Men i alle fall er det Øyvind Blunck og Elisabeth Andreasson som står øverst på rollelisten, og det hele er skrevet av Bob Carlton. Forøvrig ble musicalen kåret til årets beste i London i fjor. Adr: St. Olavs plass, bill: 20 92 18 /2038 28 C JE

Og til BRYGGETEATERET på Aker Brygge har Familieteateret A/S bragt den kjente familiemusikalen ”Annie”, fra og med 22. september. ”Annie” er den søte historien om

;' \ TV %

...At... •

Ä mm

C' ’

Rks a

f f

IsiiiNiPG

•

FORHANDLEREI OSLO: Agnar Hagen • Grændsens Skotøimagasin • Nye Sko, Arkaden • Sannergatens Sko • Skoforum • Steen & Strøm • Valkyrien Sko • Zanzibar • Grensen Sko • Instep Sko

En av Norges dyktigste og mest lovpriste vokalister tar steget fram i rampelyset med en oppsiktsvekkende debut-LP der hun produserer og framfor alt synger noen av årets beste norske låter. «UT I VIND» finnes i butikkene fra midten av september.

Den

store

aldersgrenseguiden

BAROCK 24

TUTANKH AM0N22

KAFE NORDRAAK20

EXIT 24

COMEBACK 22 (18 på torsdager)

LAFAYETTE 20 (23 for sprit)

BRASSERI 45 24

STEDET 22

COCOCHALET 20 (i helgene)

SKY BAR 24

FRU BLOM WINEBAR 22

D/S LOUISE 20

JOHNS BAR 24

JOSEFINE 22

STEAMEN 20

ROCKALL 23 (18 på dagtid)

CAFÉ SJAKK MATT 22

GAMLE BRYGGEHUS 20

CHURCHILL 23

D. FOSTER PUB 22

JOHS. ALBRECHT BRYGGHUS 20

FRITJOF 23

CAFÉ CELSIUS 22

(22 i helgene)

BARBEINT 23

BACCHUS 22

MANHATTAN 20 (18 i kjelleren)

BARONEN & BARONESSEN 23

8EACH CLUB 22

LORRY 20

MICROBRYGGERIET 23

(etter klokka 21:00)

HANNIBALS HYBEL 20

3 BRØDRE 23 (20 på utedager)

JAKKS 22

RORBUA 18

PALACE GRILL 23

LEOS LOFT 22

VALENTINOS BAR 18

SPEAK EASY 23

DOCKSIDE 22 VICTORIA 21

DEN SORTE ENKE 18

SAVOY BAR 23

Hi LAR 10 US 21

KAFE TAMARA 18

LILLE SMUGET 23

CAFÉ MISTRAL 21 (etter 21:00)

CACADOU18

BRASSERI COSTA 23

BRØDRENE BERGH 21

OSLO JAZZHUS 18 (uten foreldre)

(baren i helgene)

BROKER 21 (18 før klokka 18:00)

NICHOL & SON 18

LIPP 23

ANDYS PUB 20

HIT HOUSE 18

GALAXY 23

GJØKEREDET 20

MARIA VON TRAPP 18

MONACO BAR & DANCING 23

ORIGINAL PILSEN 20

MARI LYN 18

PABLO 23

CAFÉ FRÖLICH 20

CRUISE CAFÉ 18

FELIX 23

TIFFANY 20

CLODION ART CAFÉ 18

DRUEN 23

BARONEN & BARONESSEN PUB 20

(21 for sprit)

CAFÉ SEC 23

LAFFEN 20

ELM STREET 18

SØSTRENE LARSEN 23

B0NÉT20

TUT & KJØR 18

SMUGET 23

WHY NOT 20

TUKTHUSET 18

LASTTRAIN 22

SCOTCHMAN 20

ONKELOSWALD INGEN

KAARE HANSEN 22

SCHOUS CORNER 20

RECEPTEN

, at\Ra8k;gger O/,

4 W

l||lz

A M

\?p

&&%^ medork&</A

LEVTS

SftSSK

•;,: :

' :.' • ;,.'• • • - : -'

'.• •;:•.

36. Tlf. 02/46 31 34 m

American Rag Skippergaten 26. Tlf. 02/33 14 70

DOBBER

Mo£ 99, 32,02,

REPLAY

Mod. 901,911. J

'. ' ml

American Rag

American Rag Bogstadveien 23. Tlf. 02/56 65 44

Hf En ektc ieans butikk

Siste nytt fra Grunerløkka

5 ...det lønner seg å holde full oversikt over hvem som serverer hva under besøk på Beach Club med kredittkort. Oppstår det misforståelser er de særdeles mannsterke og en av de mange nyan satte servitørene kan komme til å si "Du ly ver!" til en ellers redelig stamgjest og fortelle ka meraten din at du har sneket deg til en øl på hans regning - med hov mesterens velsignelse. I tillegg kan du få opplyst at de allerede snakker stygt om at du "faen ikke betaler for deg" på bak rommet... ...en rockepub-inneha ver som synes han har slitt ræva av seg for å stable stedet på beina er smågretten på fram veksten av det han kal ler" rockens nye makt sentrum" som skal bevil ges en drøss pengemidler fra politisk hold. Tidligere Sentrum kino skal som kjent bli det nye "Sardines", og så med kafe og kontorer for andre i bransjen. Bå de Beat og multimana gerne Per Eirik Johan sen og Alf Vigen skal være på plass... ...det kan bli spennende å se hvor mange det er plass til på konsertar rangør-fronten i byen. Om nedleggelsen av Voice er en ringvirkning fra Oslo Spectrum vites ikke, men jungeltelegra fen har ropt konk siden slutten av mai. En arg tidligere ansatt venter fremdeles på sine 20.000...

UåääH Nyeste nytt på fornøyelsesfronten på Grunerløkka er pu ben/baren "Dean’s” i Toftesgate 30. D.v.s. rett ved siden av det blås prag-lete landemerket/hippietempe let ”Scorpius”. Stedet åpnet 20. juli, og har ruk ket å etablere seg som populært blant en av bydelens hovedbefolk ningslag, altså ikke de gamle dame ne, men 25 - 40-åringene. ”Dean’s” er et befriende "ordentlig” sted til å være på østkanten. Ingen roper og skriker, ingen snorker med hodet bakover rygglenet, så langt har so faer og stoler også unngått sneiper og tyggiser, og man kan gå på toa lettet uten gummistøvler. Innredningen er i Oslo’sk bar-ny stil, ferdig falmet maling på vegge ne og liksom-engelsk, mørkt tre verk i bardisken, rekkverk o.l. Like fullt hyggelig. Varme farger, roms lig og vennlig. Stedets navn og Narvesen-plaka ei tene med bilder av James Dean er den minst vellykede siden ved etablissementet. Lite originalt påfunn, og enda mindre stedegent. Det fmnes da virkelig nok av fascinerende skikkelser forbundet med Løkka, man kunne oppkalt etter og hengt opp bilder av. F.eks. "Marcus” eller "Oscar”. (Hvem er... Jaså, du fikk noe å lure på der!) Prisene er behagelige. 29 - for halvliteren. Ringnes og Carlsberg, 29 - til 34 - for flaskeøl, da med samme bryggeriers Elephant og Bokk som de dyreste. Vinkartet er ikke særlig fantasifullt, men også det avslører seg prismessig vennligsinnet. 137 - går billigste flaske for, det er da snakk om røde, den utmerkede chilenske Canepa og enda mer utmerkede argentinske Trapiche Malbec. Med slike velvalgte viner nederst på listen, blir det en hårfin vurdering om det er verdt det å legge på 60 kroner for å få en av stedets dyreste på bordet, f.eks. Campo Yiejo.

BP > i Ifp

ijj

DEAN’S Spise: Det eneste varme er en skinketoast til 18 kr. Innehaver: Arne Schrøder. NOAH’S ARK Stedet åpnet for drøyt to måneder siden, og kan framvise fullt hus og høy stemning når det lir litt utpå kvelden. Den ikke overveldende lange, men den like fullt varierte og dessuten svært prisgunstige menyen er nok en av stedets hovedattraksjoner. (Sen) frokost fås fra 0900 om morgenen fra 25-, pizza fra 65 - til 80 -, kullgrillstekte hamburgere fra 32 -, middager fra 55 -, og dessertkaker: 25 -. Natt & Dag har erfart at maten tilberedes med omsorg, og servicenivået er høyt. Vinkartet er svært omfattende og internasjonalt, i alle fall til en lokalbevertning å være, og beveger seg

...Sist

Lenny

Krawitz

...den kvinnelige country & western duoen Som bodys Darlings er ikke not just anybodys Dar lings. Duoen er nemlig i lag med de to bratte Be at-gutta Thor Martinius sen og Tom Skjeklesæt her. Sistnevnte skal og så ha baby med den ene darlingen. I samme slengen kan det nevnes at den 1/2 år gamle du oen allerede har plate kontrakt på gang....

NATT & DAG DEL I

prismessig fra 120 - til 240 - . Stedet serverer Ringnes øl, halvliteren koster 29 -. En rekke andre bryggerier serveres som flaskefor. Innehaveren benektet i tur og orden alle Natt & Dags teorier om hvorfor han hadde gitt stedet sitt det nokså bemerkelsesverdige navn "Noah's Ark”. Ikke var det fordi det var spesielt dyrisk der, ikke var det fordi det var en kristen bar (!), og heller ikke var det noe slags patriotisk framstøt fra ham som tyrker for å trekke turister til Ararat. Nei, det var fordi han som Noah hadde bygget båten seiv, sammen med sin familie... Innehaver: Ibrahim Arikan Adresse: Thorvald Meyersgt. 23 SANGAM Sangam (tidligere ”Nellys Wunderbar”) i Thorvald Meyersgt. 70 er et förunderlig sted. Seks små bord er alt det er plass til i det lille lokalet.

Det vil si, det er bare gulvplassen som er liten, lokalet er såvist like ekslusivt høyloftet som noen feststue på vestkanten. Innredningen står heller ikke noe tilbake å ønske. Rosa marmorfliser på gulvet, sotede speil på veggene og fotside, silkeforede fløyelsgardiner. At det man så har kommet inn i viser seg å være en slags indisk kafé, bidrar til å øke förvirringen ytterlige re. Men med slik omsorgsfull og hu mørfylt service som den absolutt norske kelneren yter, er det tross alt ikke vanskelig å ignorere de 70-tallsin-spirerte hippiemaleriene av di mensjonsforvrengte sjakkbrett og svevende pikehoder på veggene og øvrige kulturforvirrende elementer, og hengi seg til den glede det gir åfå en billig og god tallerken indisk middagsmat satt foran seg med en halvliter Mack-øl til. 68 -er prisen for al le tallerkenrettene, og 28 -er utgiften til ølen. SH

Glitter og stas :

...I et intetrvju med Dag bladet kan Herodes Falsk avsløre at han i si ne skoledager hadde et pornografisk magasin, "Cocktail", på deling med en klassekamerat. Bladet gjemte de på gravlunden og det ble etterhvert flisete i kantene....

gjesta byen fikk han og hans følge en formiddag lyst til å ta seg en tur på Last Train, men desver re for Lenny så var han ti minutter for tidlig ute, og ble avfeid med klar mel ding om at her åpner vi ikke får ett! OK?!?!...

Yoko Ono’s dukkehjem IIUUISUS - Jeg vokste opp ien borgerlig japansk familie der Et Dukkehjem var forbudt lesning, en farlig oppfordring til opprør. Med denne installasjonen vil jeg hedre Henrik Ibsen som en av pionerene for kvinnenes frigjøringskamp, sier Yoko Ono i forbindelse med at hun fra 1- 22 september viser Til ære for Nora -en hending i tre faser på Høvikodden Kunstsenter. Utstillingen inngår som et ledd i årets Ibsen-festival og er første del ien serie der Høvikodden har invitert ledende internasjonale kunstnere til å utforme spesielle prosjekter basert på et av Ib-

sens skuespill. Yoko Onos installasjon forutsetter pu blikums aktive medvirkning: I Kunstsenterets konsertsal monteres en teaterdekora sjon fra Et Dukkehjem. Den blir stående i tre uker. I den første uken oppfordres pu blikum til åta med speil og plassere dem på scenen. I den andre uken oppfordres publikum til å skrive ned et ønske og plassere det på sce nen og i den tredje uken til å bringe blomster til scenen, - For meg var Et Dukke hjem en viktig impuls som bidro sterkt til mitt engasje ment for kvinnenes likestil ling og frigjøring, sier Yoko IB Ono.

Det er ikke bare bare å drive klubb i Oslo. Spesielt ikke når det plutse lig er mange om de beina man før hadde for seg sjøl. Om det er den eneste grun nen til at Kaare Hansen har pusset opp kjelleren sin er noe uklart, men forandring fryder, er det ikke så man si er? Monika Ingebrigtsen, som opplyser at hun er med og driver nattklubben, synes iallefall det har blitt kjempe fint. Såpass at hun faktisk stikker innom Kaare hver gang hun er på byen seiv om hun ikke drikker. -Vi har pusset opp hele lo kalet. Profilen er den sam me, men interiørforandring ene har gjort det mer moro. Vi har mer fluoriserende lys, speil og veggene har blitt mørkegrå istedet for den meksikanske stilen vi hadde før. Og så holder jentene skikkelig 60-talls stil. Sølv og lårkort og sånn ja, men hvor ble det av pa rykkene? -De var så varme at de ik ke hadde anledning til å ha dem på seg. Jøss jo, det går hett for seg på Kaare i helgene. Og så har stedet holdt åpent fra 00:00 til 04:00 på torsdager siden juni en gang. Kun i øverste bar, vel og merke. Dere prøvde dere på søn dager også? -Ja, men det kuttet vi ut.

Publikum syntes ikke det var noe ålreit. Da følger de heller opp rockegreia til Barock og sånn. Merkes det at andre har entret Kaare Hansens acidterritorium? -Ja, det er klart. Det er jo mindre folk her også når de ulovlige partyene arrangeres. Har klientellet forandret seg etter Bonét og alle ravene?

-Neeei. Vi har bra med stamgjester, det er et eget miljø på klubben. Folk kan se ut akkurat som de vil her. Når de skal gjennom døra også? -Ja, så lenge du ikke ser ut som om du kommer rett fra Akerselva og sånn. Og du drikker ikke. Ikke tequila engang? -Nei. Det går an å gå på Kaare edru faktisk, NN

Funnet seg sjael og mere til > co 5E

Finn Kalvik er strålende fornøyd, han har finni seg sjael.

Fra sæd til satan Den amerikansk-cubanske fotografen Andres Serrano, som fra 5. september presenteres i Gal leri Riis, er i USA berømt og beryktet for særlig ett bilde. Det ser uskyldig ut på av stand - faktisk svært vak kert: En Jesusskikkelse om hyllet av gyllen tåke. Så ser du tittelen. ”Piss Christ”. Det viser seg å være en helt korrekt objektbeskrivelse: Et krusifiks senket ned i et glasskar med urin, og så fo tografert. Serrano gjør bruk av andre kroppsvæsker og-

Finn Kalvik har i det siste singel-erklært på radioen at han har funnet seg sjæl. Denne nye singelen er skre vet av Øystein Sunde, til Finn, som et venneslag og kanskje til og med et aldri så lite alvordsord. Kalvik har hatt en sterk musikalsk karakter å samarbeide med, eller muligens sloss med, i studio. Sunde er nemlig produsent for den nye Finn Kalvik LP'en som skal komme om en drøy uke. finn kalvik: Ja, Øystein har tvunget meg til å ta fram mye av den humoren bare vennene mine så langt har visst om, og jobbe den inn i tekstene. NATT&DAG:Er det enda mer av deg seiv du har funnet, og tatt i bruk på denne nye Lp'en, enn privathumoren din? F K: Ærlig talt, jeg har jobbet i tre år med denne plata, og her er det ikke noe jeg ikke kan stå inne for. Ikke én gang har jeg sittet og tenkt: ”Tja, hva skal jeg skrive om nå da?” Denne plata handler om hva som har skjedd i livet mitt de siste tre åra. Og før det også forresten. Kjærlighet, kamera ter som har gått til helvete, oppveksten min... Jeg har skrevet og skrevet tekster og kastet og skrevet om igjen. Og Øystein har vært en nådeløs overdommer.

så, som melk, sæd og menstruasjonsblod, ofte knyttet til religiøse og mytiske symboler som f.eks. paven og figurer fra antikken. Og Moral Majority hyler og skriker og besvimer. Til utstillingen i Norge kommer ikke ”Piss Christ”, men derimot flere abstrakte kroppsvæskearbeider, blant annet et poetisk bilde av en sædutløsning... I tillegg til åta opp religiøs problematikk, er Serrano også politisk engasjert. Hans siste fotoserier fokuserer på to ekstremt

forskjellige typer av ”kjeller mennesker”. Den ene serien, som er inspirert av indianer fotografen Curtis, viser en rekke mennesker med en sterk og verdig utstråling, Serrano kaller dem ”No mads” -ogde er nåtidens nomader: Hjemløse, foto grafert i New Yorks under grunn. Den andre serien vi ser fremtredende skikkelser innenfor Ku Klux Klan. Der er det ikke ansiktene det gløder av, for de finnes ikke. CSH

is#?

Bp' 118 4?. 1 , '

lmiliÉ

Kan oppleves i farger på Galleri Riis. ”Klanswoman” (Grand Klaliff) foto grafert av Andres Serrano i fjor.

ga de første grøssvakre prøvene på sin stemmeprakt, etter ankomst til hovedstaden, har ryktemølla gått i byens musikkmiljø om den mørkøyde vestlandssirenen som ikke forsøkte å lokke til seg noen av alle forbiseilende platedirektører. lynni treekrem: Joda. Jeg har hatt kontakt med plateselskaper tidligere, men de ville liksom ikke ha

> C/5 z

" HM '

* w - 11 .J::;. i

T&jSP

iilil:

' '•

*i'

cI f

f 1

Oslo

Microbryggeri

vant gull for sitt øl "Stea mer" under Nordisk 01mesterskap i Stock holm tidligere i sommer. Dommerene karaktiri serte ølet som "Ett öl med stor doft, fylligt, med bra beskma og fin søtma."... ...Plateselskapet Sonet (svensk eid) er solgt. De nye eierene er Polygram International. I pressemeldingen understrekes det imidlertid at Sonet vi fortsette med sin selv stendige profil. Polygram har også overtatt 30% av aksjene i Andrew Lloyd Webbers selskap "Really Useful Hol ding”....

var ikke selve vannet han tok ti kroner betalt for på Broker, for det er ikke lov. Det er sitronski ven Arve tar betalt for på Broker....

Enklest er vanskeligst USyiJI -No kan dæm sei ka dæm vil! Sier Lynni Treekrem på et Kristiansund'sk som uskadd har overlevd elleve år i Oslo. -No e æ trygg. Dætta vil æ aldri anger på. Og bra er det for Lynni, at hun er trygg på seg seiv når hun om fjorten dager gir ut sin debutplate ”Ut i vind”. For den vil definitvt ikke bli forbigått i stillhet. Helt siden Lynni

...Arve Lode på Broker i Bogstadveien fortalte nylig til Dagbladet at det

NATT&DAG: Og?

F K : Jo, så har jeg funnet igjen mitt eget språk også. Oslo dialekta mi. ”Sjæl” og ”mæ” og ”bannan” og alt det der. Det føler jeg meg tilfreds med, og jeg er innmari fornøyd nå, både med tekstene og låtene. Noe N&D kan underskrive på at Finn Kalvik kan tillate seg å være. Vi har tyvlyttet på det fremdeles tittelløse verket, og blitt påført tårer i øyekroken av vakre, sviende kjærlig hetsballader, og krampe i rytmefoten av dundrende dragere om ”Bæla og Pappen og Pottet-Moses” og andre gamle ka merater, og deretter sendt hjem med gratis ekstrabilag, av det mer originale slaget, til ”Norsk Rimleksikon”. Skal se Finn Kalvik også har funnet seg sjæl en nøkkel. Til hvordan å lage en storselger. SH

meg som jeg var. De foreslo at jeg heller burde se sånn ut, eller heller synge slik... natt&daG: Men nå har du fått gjøre som du vil? LT: Ja... jeg vil heller si at nå har jeg funnet ut hva jeg vil. Du vet, jeg har vært gatemusikant, jeg begynte med det da jeg var 16, jeg har spilt i rock- og heavyband. Jeg har brukt alle disse årene på å bestemme meg for det enkle. Det har vært vanskelig skal jeg si deg. En god sang, en god melodi, det er det jeg nå étterstreber. N&D: Du har sagt at det er køntrimusikken som nå befinner seg midt i hjertet ditt. Er debutalbumet ditt en køntriplate? LT: Nei... Dette er ikke typisk rj| d country & western. Dette er lik, I « i I H v.' som bare min musikk. Men det er enkelt, og melodiøst, akkurat som dBifsS coutry'en er. Dét ; er viktig for meg. Og så handler det dessuten om kjærlighet, whisky, solskinn og sorg. Akkurat som country’en det også.

N&D: Men køntri, er ikke det sel veste guttemusikken over all guttemusikk? Alle jentene som skriver i ”Noen som passer for meg” i Dag bladet liker alltid ”all musikk”, skriver de, ”unntatt C&W”? LT: Jaså? Hehe... Vel, jeg føler meg jo litt sånn... gutt, da. Er fra landet, vet du. Kallan sat og bann tes. Æ like åta æt glas og færre rondt å rop å skrik, æ. Med seg på plata har Lynni Tree krem solide musikere som Jonas Fjeld og Knut Reiesrud på gitarer, og til og med Tone Huldbækmo på harpe. Fjeld har også skrevet låter til henne, og det har også Frode Alnæs og Paul Brady. Men tekstene har Lynni skrevet seiv. L T: Ja. Det var litt skummelt det. Jeg hadde egentlig ingen erfaring med å skrive norske tekster. Jeg tenkte: ”Jaja, bare jeg får til litt så...” Men da æ kom i gang, så balla det på sæ. Æ blei hæilt vill. Det va kjæmpearti! N&D: Men... LT: Men det jeg vil nå er å spille for folk. Det er nå noe rart egentlig det der med å spille inn plate, uvir kelig, fjernt liksom, seiv om vi had de rene kosetimen i studio, jeg fikk jo med meg alle dem jeg aller mest ønsket skulle spille på plata mi. Men nå vil jeg ut og holde konserter, det er det jeg virkelig li ker. Jeg skal si deg, at folk som setter pris på det jeg gjør, og kommer for å høre meg, det er en stor beærelse det! SH

...Det er ikke ofte Stein Lillevolden gir intervjuer. Men Khalid Salimi ved Anti Rasistisksenter

fikk en prat med mannen for bladet Samora. Her sier Lillevolden b.l.a.; Vår rett til å demonstre re mot nedskjæringer på budsjettet skal ikke stoppes av politiunder og hester. Vi godtar ikke at politiet kan sette inn dyr som skal tygge på oss... ...Fiulmregissøren Nils Gaup (Veiviseren og Haakon Haakonsen) sis te film, er en reklame film for Oslo Sporveier... ...Radio Tango og natt-

klubben Jakk's ved Sa ga kino har inngått et samrbeide. Samarbei det kalles Sound Check og er et prosjekt hvor ukjente band som ikke har gitt ut skiver kan få spille. I reklamen kan vi allerede lese at blant pu blikum vil vi finne repre sentanter fra platebran sjen, musikkjoumalister og etablerte musikere... ...”Neste katalog vi skal lage ska! være så sexy at Kjersti Graver (Forbru kerrådet) mister håret.” Sitat Ola Mæle (Voice of Europe)... ....trommeslageren Palo Vannacia er som mange vet en svoren sportsfis ken Her om dagen fikk han kjempenapp i det han fiska i land et tre ukers gamelt lik ved Aker Brygge. Sikre kilder opplyser å ha sett en be lik italiener skjelvende med kaffe og skolebrød på Eddies Lille Bakerite ater...

NATT A DAG DEL I

Norsk Talentbyrå tilbyr

Det vi snakker mest om

MODELL/MANNEQUIN Intensivt modellkurs |

hver måned med start (Ny)

fjyM

med i vårt byrå.

(6)

teknikk, foto/make (10)

BLI NY-KURS Vi 8ir «<eg grundig opplæring til å finnedin

~" *

EF-EØS Forhandlingene i Brussel er ikke for nybegynnere. Der nede lover og lyver de som kjærester og elskende. Og Gro og Eldrid tror litt for villig på løftene, selvsagt med den følge at EF-debatten blir større, lengre og merforvirrende enn noen hadde regnet med.

Rytme/gangeteknikk,

I it

Valgkampen Nå går start skuddet for dette avsindige taktikkeri som skal pre senteres for oss som eksistensielle dypsindigheter. I en hel må ned skal politikerene gi ny næring til politikerforakten som de så skal undre seg over frem til jul. Men for all del; ikke la andre be stemme for deg; stem schjæl.

Ved bestått eksamen er man automatisk

Sommerferien Den er over dessverre. Med mindre du har spart en uke eller noen dager eller en helg så må du nå vente helt til 24. desember med å slange deg på sofaen i arbeidstiden. Det er det fortærende med ferier; de er over liksom før de har begynt.

(Ny)

Høstmørket Tid for refleks igjen. Tid for frimerkesamlingen, for AOF-kurset du aldri fikk tatt, og tid for å oppdage at sommerforelskelsen var; nemlig; en sommerforelskelse. Det går mot jevndøgn og klokka skal flyttes en time i gal retning. Men det er tid for ryper, fårikål, og all slags ferske lekkerheter. Det er noe, det også.

(Ny)

Bokhøsten Avisenes bokspalter kommer til å gi deg elendig samvittighet i ti den fremoiver. Vi tvinges til å late som om vi har lest en hel haug med bøker som vi vet aldri kommer i vår nærhet. Med mindre du rammes av flekktyfus og havner på isolat-avdeling blir du ikke sær lig kulturell i høst heller, dessverre.

(Ny)

I sommervarmen har teaterfolket holdt seg innendørs mens de led for sin kunst. Og nå har turen kommet til oss.

Etterstadgt. 9, 0658 Oslo, (Ny)

™fUA

Teatersesongen Vestbredden Det blir visst aldri annet enn krig og rabalder på kanter. Og det blir mer og mer ubegripelig hvem israelerene egentlig vil godkjenne som talsmenn for palestinerene. Ingen palestinere, later det som, mens araberverdenen ser ut til å godkjenne hvem som helst, bare de er blodtørstige nok. Sørgelige saker.

ELLEN BETRIX EXTRA RICH MAKE UP (Ny)

Terminator 2 - The Judgement Day Filmen som har fått publikum på Colosseum til å løage ”bølgen" mens de roper Arnold, Arnold! Jajjamensann. Godt for østerikerene at ikke Kurt Waldtheim er deres eneste ansikt utad, og godt for oss at Terminator kan redde planeten. Treeren forlanges av oss i bølgen.

Wå (Ny)

Lørdags-TV Uansett kvalitet er dette en hit når folk skal snakke sammen sånn sensommers. Selvfølgelig synes vi alle at den stinker. Bortsett fra Lonesome Dove er det bare tull. Gi oss Robert Duvall tilbake, vil halvparten rope, mens den andre halvparten knapt har fått med seg at Tom Flagen har vært cowboy i Texas istedet for advokat hos Don Corleone.

(Ny)

LOOC Gudfaren IV innspilles som vi alle vet på Lillehammer med et bud sjett på 30 milliarder. Gerhard Heiberg er kanskje ikke Al Pacino, men på den annen side var ikke Pacino verdt mer enn fem millio ner dollar i treern. Vi kan være trygg på at Heiberg vil bli atskillig dyrere. Og dermed bedre, får vi tro.

t||r

Hasta la vista, baby.

Boblere: Penger, øl, damer, jul, ordføreren, støvletter, dyreførsøk.

ALT OM

MAKT Makt, den deilige følelsen av overtak og kontroll man kan få ved å dirigere, presse eller tvinge andre til å utføre ting, gå fra hus og hjem, eller gi fra seg døtre, landom råder, smykker, kontanter eller andre materielle verdier. Makt , (M.) kan være enten kort- eller langva rig. Langvarig M. er slik som f.eks. går i arv fra far til sønn som hos legen Papa og legesønnen Ba by i Det Karibiske Hav eller slik M. man bytter på å ha i det utvalget som bestemmer hvem som skal få lage elendige norske spillefilmer for skattekronene. Kortvarig M. er f.eks. å dømme forferdelig mot Vålerenga på deres hjemmebane eller å være den jævlige sersjanten til ligningsjefen på rep.-øvelse. Mektig, et menneske som har fått, arvet, rap pet, kjøpt, tatt, lurt eller byttet til seg M. f.eks. Oberst Ghadaffi, Olav Thon, Rita Westvik, Sputnik og Thorvald Stoltenberg. Penger, er M. Maktløs, person som ikke har M. i det hele tatt f.eks. krigsseilere, pensjonister, charter-turister, medlemmer av Venstre, Arne Treholt, Ku Klux Klan medlemmer i Bronx og Kong Carl Gustav. Maktesløs, det at man ikke får gjort noe, fordi man ikke får ut fingeren. Dette kan hende med personer som har M., men ikke vett til å bruke den. Men det kan godt også hende folk som har lengtet etter M. i alle år og når de endelig får den, får de panikk og nekter å bruke den. Tenk deg f.eks. hvis en drosjesjåfør ble valgt inn på Stortinget eller en hvis man lot en cowboy eller en avdanket skuespiller bli president i i et stort land. Stå ved makt, å oppholde seg i nærheten av mennesker som har M. eller steder hvor mye M. er samlet, f.eks. å stå ved siden av regjerings bygget, NRK, EF-parlamentet eller stå i opp kjørselen til Egil Monn-Iversen Maktbruk, høres negativt ut, men er ganske en kelt det at M. brukes. Og det er jo derfor man har M. Gode eksempler er når politiet kaster ut husokkupanter, når folkejuryen blir holdt uten for Grand Prix-uttagningen og når en sjef nek ter en smellvakker sekretær lønn før hun ligger med han.

Kamerat Makt, el. Kompismakt, M. som ut nyttes av nære venner eller kolleger, når f.eks. alle politiker-barna blir statssekretærer i AP-re gjeringer, når gamle venner lar Jahn Teigen få fortsette å gi ut plater eller når ekspeditøren i videobutikken legger av “Gudfaren III” til ka meratene sine. Atommakt, M. som avhenger av hvor mye man har av grunnstoffene plutonium og uran. Stormakt, sammenslutning som under ett har veldig mye M. f.eks. Coca-Cola, Kina, VG, Vinmonopolet og LOOC.

Avmakt, M. som når NRK ikke har oppdaget at norske tv-tittere har fått etter satelitt-revolu sjonen. Knyttet til en bestemt knapp på fjern kontrollen. Allmektig, noen som har all makt han/hun trenger f.eks. Gud, Pablo Escobar, Donald Trump eller Egil Monn Iversen.

Militærmakt, i mange land den eneste form for M. men også utbredt i demokratiske nasjoner. Systemet er bygget på at alle går med grønne klær og den som har mest bijouteri på skjorten har uinnskrenket M. over de andre. Samme sys tem finnes også i religiøse sammenhenger ( Frelsesarmeen) og i frivillig ungdomsarbeid (speiderbevegelsen). Uniform, klesplagg som ofte er helt nødvendig for å bruke M. Noen har M. uten slike plagg, men for de aller fleste er det umulig å ha M. uten en slik uniform. Det gjelder f.eks. konduk tører, parkeringsvakter og Jens Book-Jenssen. Åndsmakt, M. man får over andre som har små hjerner. Oppnås lettest ved å bruke kompliser te, men plausible, ord, ukjente vanskelig til gjengelige sitater eller spørmål som ”Hva er ditt forhold til symbolbruken hos Dante?”, ”Hvem synes du er den beste trommeslageren John Coltrane spilte med?”. Kronikker i den røde løssalgsavisen er en fin måte å komme nærmere slik makt på. Start en debatt om Sigurd Hoels kvinnesyn eller den vilkårlige franske utenriks politikken på begynnelsen av 50-tallet, så skulle mye M. seile din vei. En snarvei er selvsagt å re lansere gamle krigsforbrytere. Henry Rinnan er fortsatt ledig.

Byråkrat, statsansatt som i teorien ikke har M. i det hele tatt, men som på grunn av at det for det meste brukes ufaglærte arbeidskraft til stil linger som statsråder osv. Da styrer byråkrate ne egentlig hele butikken. Tenk deg f.eks. en tidligere Jern & Metall-formann som handels minister eller en visesanger som kulturminister. Makt bak krava, M. man har, men ikke bruker før man eventuelt ikke får viljen sin f.eks. “ Vær så snill få mer lønn, hvis ikke kjører vi ikke buss mer” eller “ Få lønn nå eller så nekter vi å ta i mot statssubsidier”. Rå makt, M. der den fysiske nytelsen i makt bruken fokuseres. Gode eksempler på dette er Sylvester Stallone, Stein Lillevolden og natte vakten på Fleischers Hotel på Voss. Krype, kroppslige stilling man inntar foran mennesker med mye M. Kan også gjennomfø res i overført betydning. Heimevernet, sted der vanlige mennesker som speditører, snekkere og konduktører kan ha masse M. i noen stakkars dager. Bogstad, det stedet i N. hvor vi finner største konsentrasjon av M. Stedet er ikke plaget av maktsinkende elementer som klubbformenn, arbeidstilsyn og Bellona-aktivister. Et rolig sted, hvor man også kan unne seg et slag golf. Maktelite, gjeng som sammen har M. på så mange områder at de har generell innflytelse f.eks. familien Monn-Iversen, Mafiaen på Scici lia og tre-fire familier i Det Norske Arbeider parti. Brettesnes, fiskevær og bygd som man ved hjelp av penger (les: makt) kan eie. Inneholder også mennesker man kan bruke M. på. Manipulasjon, metode for å få M. uten å fortje ne det. F.eks. reise rundt i Norge og love pene jenter internasjonale skjønnhetstitler mot at de blir med på rommet. Utøya, liten øy i Tyrifjorden, der man med poli tisk M. kan tvinge forsvaret til å lage valgsen dinger på NRK.

Buktaler, person som har all M. over en liten dukke, og kan bruke dukken uten å få skylden for det som blir sagt. Samme prinsippet gjelder forøvrig for Titten Tei, statsrådene til Gro. an satte i OL-komiteen og de som på papiret sty rer Rune Johansons imperium. Hit House, sted der bråkmakere kan påberope seg Helsinki Konvensjonen og Amnesty, der som de blir kastet ut for fyll og bråk, slik andre vanlige folk blir fra tid til annen.

Makthaver(e), en som har M. f.eks. Madonna, Knut Haavik og Rune Larsen. Kan også deles av flere som i Sovjets Politbyrå i gode gamle dager, trenergrupperinger i Norges Håndball forbund og deles på få hender som i styrene i Norges 10 største bedrifter.

Mediamakt, M. man får over land og folk, hvis man deler ut ferdighus på kabelfjernsyn.

Maktpåliggende, noe som er nødvendig å gjø re. For å få fort gang i slike ting kan M. gjerne brukes. Storflyplass er ikke en slik sak, mens avliving av 24 pitbullere er det.

Makte, å klare, fikse, ordne noe f.eks. å stadig makte å finne nye skjulte sider av seg seiv og så seige dem til ukeblader eller klare å kvitte seg med griser i (G)Risør.

Olsen, norsk etternavn

Maktlysten, en som godt kan tenke seg M. eller mer M. f.eks. Halvor Flatland, Carl I. Hagen, Kate Guldbrandsen og Boris Jeltsin.

Tapt Makt, M. som man en gang hadde men som nå er borte som f.eks. hos Egil Teige, Ole Christian Bach, Per Asplin og Idi Amin. ( se også Maktløs)

Arbeidermakt, system hvor man samler de som undertrykkes av pengefolkene og holder disse organisert ved hjelp av de samme metodene.

punkt til samfunnsutviklingen og stå ved den lille manns rettigheter i et ellers pengestyrt sam funn eks. Jahn Teigen som ganske tidlig tok et standpunkt og sang om “Glasnost”, Bob Gel dorf som foreslo “Live- Aid” og ikke minst Ke til Stokkan som i “Brandeburger Tor” brukte musikken i kampen for et fritt Tyskland.

Liksom Makt, M. noen tror at de har, men som for alle andre ikke eksistrer. I N. er denne M. endel av jobben som ordfører på Lillehammer etter at OL-søknaden ble alvor.

Maktkonsentrasjon, sted der mye M. er sam let. Det kan være kantinen i NRK, Theaterca feen eller bryllupet til Trygve Hegnar. Kan også gjelde når all M. er samlet på hånden til ett menneske, en bedrift eller på hendene til med lemmer av en familie.

Maktkamp, oppgjør mellom personer som øn sker samme M. f.eks. maktkampen på Falcon Crest eller dramaktkampen mellom NRK, TV-Norge og TV3 om Knut Bjørnsen.

Maktbalanse, når grupper som egentlig står mot hverandre kan leve sammen i harmoni, fordi de har omtrent like mye makt eller even tuelt ikke er sikker på hvor mye M. motparten har. Kan også benyttes av små lokale suppor terklubber ved f.eks. å invitere til grillfest for å holde hele apeberg i balanse, aktfaktor, boble bad.

Maktsyk, person som har M. men som er syk for tiden.

Maktglad, person som blir oppmuntret av å ha makt og blir lykkelig av å bruke den f.eks. den avdøde sjahen av Iran, Nils Arne Eggen, Sæ mund Fiskvik og Gro Harlem Brundtland

Maktmiddel, pinne, stokk, håndveske eller trusler, ukvemsord, odelstingsproposisjoner og EØS-avtaler.

Maktmisbruk, ukritisk bruk av M. i egen vin nings hensikt eller for å oppnå fordeler for sær grupper. Billige boblebad er en slik ting. Å la være å betale håndverkere fordi du er kjendis er en annen kjent metode.

Fusjon, synergieffekten av å slå sammen mindre mengder M. til en stor M. f.eks. mellom Orkla og Nora og når Solfrid Rørlien Saue giftet seg med Harald Mæle.

Maktlysten, en som gjerne kunne ha tenkt seg M. f.eks. Arne Mvrdal, Børre Knutsen eller al le som jobber i NÅ.

Lobotomi, M. til å stikke stålpinner inn i hodet til folk med helsevesenets velsignelse.

del. I Italia er pene bein en politisk maktfaktor.

Maktsentrum, den demokratiske virkelighet der et lite mindre tall av bønder og religiøse sty rer den poltiske M. i et lite land, den såkalte Jo han J. Jengen. Maktfordeling, en rettferdig deling av hvem man bruker M. på, f.eks. ved at en diktator ik ke bare trakasserer minoriteter, men fordeler grusomheten likt på et helt folk. Pene bein, personer med pene attributter kan få M. eller i hvertfall indirekte M. I moderne tid kjenner vi Jackie Kennedy og Ivana Trump. Her hjemme kan f.eks. advokater få sving på karrieren ved å vise frem slike skjulte maktmid-

L Maktmenneske, person som symboliserer, har og bruker M. f.eks. Einar Førde, Dan Børge, parkeringsvakter og Itzak Shamir. Men det kan også være en som i alle sammen henger blir tillagt stor vekt uansett om han/hun har peiling på det som diskuteres f.eks. Kjell Bekkelund og Mari Maurstad.

OL-makt. den type M. som kan få ellers sindige hedmarkinger til å bygge egne motorveier for meksikanske idrettsleder. Samaranch, meksikansk idrettsleder og OL-en tusiast. Kjent som en jovial beskjeden fyr, som uten tanke på egen luksus og posisjon, ufortrø dent arbeider for at idretten skal komme i høy setet. Kan godt tenke seg å sykle fra Oslo til Lillehammer før OLs åpningssermoni. Pressen, har M.

KNA, organisasjon som har M. til å bestemme hvilket bilmerke barn av kongefamilier skal kjøre, når de får lappen. Reell makt, siden hverken du eller jeg noen gang vil møte formannen i Stortingets Uten rikskomitee, Perez De Cueliar eller bli berørt av utbyggingsplanene til Gerhard-kameratene på Lillehammer, er det den reelle makten som be rører oss. Den makten som møter oss på restau ranter der de ikke selger øl uten sildesmørbrød, der en plasssjef på Ibiza kan forkorte ferien din bare fordi du drikker og plager det tyske ekte paret på balkongen under deg, der borettslags formannen setter sinte lapper på den feilparker te bilen din med lim som du må ha glasskjærer for å fjerne eller M. du møter når du skal heve en sparebanksjekk i en DnB-filial. Maktapparat, tekniske anretninger som brukes til å utøve M. f.eks. telefon, tv-kanal eller strekkbenk. Usynlig makt, M. man ikke kan se, føle eller ta på. f Se også Byråkrat) Kan også innehas av musikere som bruker musikken til å ta et stand-

Supermakt, M. med övernaturlige krefter. No en blir helt grønne i huden, når denne makten trer i kraft. Andre som har M. som kan flytte fjell er Clark Kent, Mr. Walker, Batman, Edder koppkvinnen og Espen Lie. Fysisk makt, M. som er avhengig av armer, be in og musklatur. Slik M. kan styres, brukes og utnyttes kommersielt av enda sterkere psykisk M. ( se. Åndsmakt). Fysisk M. blir bl. a. brukt av Steffen Tangstad, Hulk Hogan, Ole Lukke øye og Rune Rudberg. Maktskifte, prosess der M. bytter hender. F.eks. når Molde skifter trener. Mona Grudt trer ned fra tronen, Korak overtar for Tarzan og en ny Karoli overtar den gule leder-cam pingvogna. Grasrot, nederste del av svært alminnelig plante men også brukt i M.-sammenheng om folk uten særlig M. Hvor mange de er spiller liten rolle. Dersom fire fylkesledere i Høyre er i mot Jan P. Syse, så blir det i avisene “ et sterkt krav fra grasrota”. H NATT & DAG DEL I

DEN LIVSFARUGE PØLSA En voldsguide til Oslos pølsebuer

TEKST KETIL AUSTNES Det er natt i Oslo sentrum. Restaurantene er stengt, men ved pølsebuene stimler folk sammen som griser rundt et trau. Her samles de alle, både nordmenn og utlendinger, fattige og rike, gamle og unge, i eri felles kamp - for føden. Det dyttes og det knuffes, det skrikes pg det krangles, det ra-: ' pes og det spys. Til slutt smeller det. Noen har hatt en .dårlig dag, og tilbake på valen ligger en stakkar ien pøl av blod og rekesalat. Som hakkemat. Natt & Dag har vært på byen for å lodde stemningen ved Oslos pølsebuer, og resultatet er slående. - Du slår ikke jenter, ikke sant! På en benk ved siden av et gatekjøkken ved Østbanen sitter en dame og gråter. Et par venner forsøker å trøste henne, uten særlig hell. - Du slår ikke jenter, ikke sant! Hissigproppen som roper står noen meter unna. Han er i 20-årsalderen, middels høy, men nokså tettbygd. Foran ham står det en jevnaldrende, men atskillig spinklere marokkaner. Marokkaneren er dritings. Han forsøker å stå rett, likevel svaier han som en sørgepil i stiv kuling mens han mumler noe til sitt forsvar. - Du slår ikke jenter, ikke sant! Han er forarget på dypet av sin sjel, hissigproppen. Skaren av pølsegnafsende publikummere vokser i takt med hylene. Så faller slagene. Marokkaneren forsvarer seg ikke, bare detter og blir liggende. Nordmannen sparker til han synes det er nok, og går så bort til kameratene et stykke unna. Marokkaneren blør neseblod, men kommer fort til hektene igjen. Fem minutter senere står han og roper bort til nordmannen. Så er hissigproppen der igjen. Vil du slåss mere? Marok kaneren vil ikke slåss mere. - Stikk, sier nordmannen og dytter så motstanderen sjangler avgårde. Marokkaneren vil ikke stikke. Han stiller seg tappert opp igjen, med samlede ben og armene langs siden, og får en venstre-høyre-kombinasjon midt i fleisen. Armene kryper opp mot brystet idet han faller, rett som en linjal og med bakhodet først. Seiv i svime ligger han rett. Ut av bakhodet renner en jevn strøm av blod ned mellom brostenene. Det er mange tilskuere nå, noen spiser rolig videre, andre står der med øyne så store som papptallerkner. - Fy faen, hjernemassen hans renner ut, si er mannen ved siden av meg. Men det var sikkert bare blod. Det er farlig å gå på gatekjøkken om natten. Når klokken blir Fire, oglysene slukkes i

16 NAT

DAG

DEL

FOTO ESPEN TOLLEFSEN

alle restauranter, da er det ikke få som raver rundt, med den dype, gjennomtrengende fø lelse av bitterhet som kun et mislykket sjekkeopplegg kan gi en. Da er det godt å fylle den indre tomhet med en aldri så liten pølse snabb. Og som om ikke ciet var nok.: Fra alle kanter og alle niarkedssegmenter kommer dé, og forvand ler våre pølsekøer til elksplosi ve heksegryter av kulturelt mangfold. På et utested treffer man likesinnede. På et gate kjøkken treffer man alle man hater. Fyll og fordømmer, frustrasjoner og frykt, foran pølsebua går alt ned i en lavere enhet. Et utilsiktet knuff i siden, en sleivete bemerkriing, og du er midtpunktet i en klassekamp, en religionskrig, et korstog mot dårlige manerer, så heftig at potetmosen flyr veggimellom og nesebenet knaker. Borgeren er blitt til en berserk, et slags nyvekket villdyr med wienerwtirst. En smule overdrevet? Kanskje. Men episoden ved Østbanen var ikke den eneste vi noterte oss på vår ferd gjennom sentrum, bare den verste. Konklusjonen er klar: Får man først en nesestyver, skjer det gjerne over et godt måltid. Det er imidlertid ikke alt som er like farlig. I løpet av de siste årene har pølsebuer og potetvogner skutt opp som paddehatter, og sjansen for å beholde liv og lemmer er fremdeles stor, om man velger det rik tige sted og ellers oppfører seg pent. Til glede for sultne natteravner kan vi derfor presentere en voldsguide over noen av Oslos gatekjøkkener. Bon apetit.

ILLUSTRASJON CLAES FAHLÉN gang, på minimalt grunnlag. Ligger rett ved siden av restaurant Cordial, med Blåkors og Krohgen et steinkast unna.

• Øt*

W' IÄSiÉ

*' “

-:8

TOTOBUA Østbanen v/ sjøsiden [_5? L—S' [_v ... Klassisk gatekjøkken beliggende i tradisjonelt belastet strøk. Asted for det tidligere refererte slagsmål. Ligger rett ved en holdeplass for nattrikk- og buss, og om 6'tt av vanningshull på tre kanter. Serve ringsluka er sikret med to tverrliggere i me Døden på Oslo 0? GRYTELOKKET Storgt. 45 '''20 L_S? L_y L_S^

GATEKJØKKEN Hjørnet Storgt./Henrik Ibsens gt.

Midt i smørøyet mellom ælkisland øverst i Storgata og diskotekene nederst i Storgata. Byr formodentlig på mye interessant kultur utveksling. Da vi inspiserte stedet besto un derholdningen av en gjeng med hojende og lekeslåssende ungdommer, samt en etter hvert ganske spak herre med smårutete dressjakke og midlertidig svekkede sjelsev ner. Ampert.

en klassiker. Vanlig hamburgersjappe med noen fa bord og dertil hørende plastse ter. Sapass lite at et enkelt menneske med letthet kan terrorisere hele stedet på en gang- En bekjent ble slått ned utenfor en

NARVESEN *

w»

1 IFXlfc"

f #.

Jal . -«W*.

Karl Johans gt./Kirkegt.

Wm/éj f *s.

£8igSl&3|H$K

: < g

«BmiP

fÄH

] WMø.

fSielRI

Helt vanlig Narvesen-kiosk, men åpen 24 ti mer i døgnet. Ligger midt i sentrum med ute steder på alle kanter. På betryggende av stand kunne vi følge to norske og to uten landske ungdommer dytte hverandre frem og tilbake med hversin pølse i lanken. Poten sielt farlig situasjon, helt tilutlendingene gikk, og Narvesen atter var norsk territorium. -

• f-? ft/

• •; :•,

.2 ÄPI

1 -«SK ?/ t ''~VCzS^Øil3% Her er det ikke mindre enn to pølsebuer: En midt på torget, og en på hjørnet av Akersga ta. Ved sistnevnte utmerket en fetladen ungdom i oladress seg ved å ta strupetak på, og siden sparke avgårde en formelt an trukket ungdom i grå frakk, mens han indig nert pekte ned mot bakken. Der lå det fire wienerpølser med brød og garnityr i en enes te kladas. Ifølge damen bak disken er det mye krangling, ”men det har aldri vært så il le som nå nettopp”. Politivakt observert på torget tidligere på kvelden.

PØLSEBUA Youngstorvet

En gammel traver. Vanlig hvit campingvogn plassert midt foran parkeringsplassen på Youngstorvet som en kaktus i ørkenen. I si ne glansdager et tilholdssted for amcar-fan taster, og følgelig ikke et stedhvor man var stor i kjeften. Men det var dengang da. Et enslig dollarglis og tre kunder på det meste er ikke nok til å opprettholde ryktet.

-kz'' " Pl ' ', * .

'%0- '.

: ; Ilt

’

•

.Jf

;. : :

v .', .,$;

igHigE : i

Hpr liL I k æ z Km d A wf£ isp| om jH ' : ’ * „. ; s '-.3F» -1 ni iimHH I

YASMINA KIOSK/NARVESEN/ NIGHT BIRD Universitetsgt.

I sannhet et sted med muligheter. Her ligger tre kiosker/gatekjøkken på rekke og rad ved siden av Oslos lengste taxikø. Vi så ingen episoder, men man kan jo forestille seg hva som skjer når byens brave borgere kommer i diskusjon med ungdomsstedenes bolde krigere om den første drosjen på en halv ti me, og alle har favnen full av kebab.

8 :: I 8

1 9

" BURGER KINO Karl Johans gt. 8

Eksempel på den stadig økende mengden av nattåpne hamburgerrestauranter. At dis se er forholdsvis trygge skyldes nok ikke minst at det er plass i massevis, slik at man kan sitte i fred. Dessuten røykfritt og famili evennlig og alt det der, og neppe noe sted for barskinger.

NEW YORK Grensen halvfarlig

Innendørs gatekjøkken midt i sentrum, og alltid proppfullt. Egentlig mistenkelig rolig, folkemengden tatt i betraktning. Får tre ba tonger likevel. Ulmer det under overflaten?

ganske rolig

rolig

ÅRETS ROMAN Bokhøsten er over oss. Bøkene blir gule og faller ned fra hyllene. Nervøse debutanter skal møte sitt publikum. Hver av høstens nykommere kan regne med å seige et par hun dre bøker i fritt salg. Men det gjør kanskje ikke noe. For gjennomsnittsdebutanten er 43 år gammel, og har hatt fast jobb siden han gikk ut av realskolen. Natt&Dag har sett nærmere på de ferskeste ferskingene i den nye litteraturen. AV CECILIE SCHRAM HOEL OG ALF VAN DER HAGEN

Re tek a r-ducs arärettil sllitnh enotsnimtå ra nctser T morn ant* rah Nosspilihp Mikaoj hco Sagnak Tnsbor Kitnsunorsgnalas ksnairotciv ap hcsitsap rekäsffört ne • .»Neriuaf’\ Gis röt ssalk ne , råts "Ncnuaf” i ednalprfoJ* akslegne cegom hco edarelumtoflav Sralap Nirak-A„! aocärf^i i cercsla tralk asäl annih eta rof go n engäl reslekcl ednarerruknok nårf artob sso all&h sakcyl mg nil mok argån arab. Ttar edah iv. Netfäk åp lläms ne va voheb j * plavrons ednaresillydi-niakok reile refosolif-FBA ednasiah' dro negniena ra erdetafrör aksnevs agnu. Ned er„ aknsevs r.asorp. dlaröfmart ed ecsanes snerå retnatubT rarétneserp tte ås cregam etkisna eta iv natsan råg d«m?’ tea ea nrekisum Rednaxela Drab crär: "Atced alirbef ednM ret fe "a re nuh! rogåmröf rä tsöltkurf, ed agnu gadi rekös <? jiit nekisum. Arab ed mos etni raralk nesnemiknok rejly nerutarerni”. Receka-r-ducs arareccil sihtcih enotsntmtå r« Kitnnmorsgnoias ”Nennar”• Gis rö ccgam hco edar< i re:

• \ - *

Aiiisrf i rerrsln. tralk asal annih tta rof Kon cdnawrruknok nArt artob sso aliåh sakcvl arpAn arabTtar edah iv. Netfäk Ap Släms plavrons ednarestllydi-makok reiie refosolj dra negnitr.a rä erattafrör aksnevs

... ref Tkyn Sf 1 Ea*

, knsevs nasorp, tUaröfmarf ed etsa nes snerå rern *7l rarerneserp tte as tregam etklsna tta iv natsän 7*.mbeä> era eg nrekisum Rednaxela Drab ttär: ”Atted „i-u 7™ åp reefc arerättil rogåmrof rä tsökkurf, ed aenu » ‘jbcf( cdntei llic nekisiim. Arab ed mos etui raralk nesnermt' "f°S S’‘S oerutarettlT’. Retekar-ducs ararectil slHttiK en jjetser. Tnemom anis rah NosspiHhp Mikaoj 1 Trebor neva. Kiinamorsgnolas ksnairotcäv ån i • agnak käsffårt ne ra "Nenuaf”. Gis röf ssalk ne i rL’7™9 Ef* ednaiprös-eht akslegne tegom hco edarelumtofläGc* i 1 •sirak-Anna: agårt i tertsia tralk. asäl annih tta rof *P gäl reslekcol cdnarcrruknok nårf artob sso allåh **' niSntokyn åf argån arab.Ttär edah iv. k y ra§*

: 1

Retekar-ducs ararectil sllittih enotsnimtå rä netser Tn, m anb rah Nospnhp Mikaoj hco SagnakTrebor nevä KkiT niorsgnolas ksnairotov åp hesitsap rekäsffart ne rä «X*

rta

r;iu,r. Gis ror ssalk ne i råts "Nenuaf’ i edr.alprös eh‘t akslegne tegom nco edarelumrofläv Smlap Nirak L lieaoicna ra erastamk aksnevs agnu. nasorp. dhrormar; cd ecsanes snert -v-Hncserp tre a? fregar« ec.ktsna tea iv narxKi nrderurn Rednaxeui . -.rrtatnd naga na mf ta -, t ! Arak < ! txw c: acnaarerr.f i

***' 'T' a, tuik Isäl “ nih « « » Ä «rtob *o allHt sakcvl rag„,l raokvr ° , Sa„ «ab.1t.tr «.a « N«fak åp 1B„« „c * voheb ;« ptsvron» edi>.i.c=..d ? sis-nukyk reile refosoHt-FBA ednashb dro negnitna ra erattatrbr aksnevs aenu ‘ •**» »*»* « E» %J2S ra retneserp c:e as tregam etkisna tta iv natsän råe d- m * ’ vr,

nrekisum Rednaxela Drab ttär: "Aaed alirbef edntel 7C

”HVEM FAEN TRUR’U VIL LESE NOE SANN? ”Persius (romersk satiredikter, 34-62 e.Kr.)

NATT & DAG DEL I

Du står der, skjelvende foran forlagshuset. Tunge store dører i smijern, trapper i marmor. Du føler deg bitte liten og pissnervøs, men du vet at du bærer en viktig papirbunke under armen -et budskap hele byen trenger åfå del i. En godbit for nasjonens åndsliv. Så du går modig videre, forserer forværelsedamen -og møter omsider den skolemesteraktige forlagsredaktøren, sittende under støvete oljemalerier som bærer bud om familiedynasti. Tradisjon. Vår kulturelL arv. - Kutt ut den diktingen! Det der er bare myter. Forfatterspirene tropper ikke lenger opp med livsverket under armen. De tar kopi og sender manuset i posten. - Og hvem får konvolutten? - De anonyme makthaverne i kulissene.

særlig konkurranse. Forfatterne sender stort sett manusene etter følgende mønster: Først til en av de to store; Aschehoug eller Gylden- —dal. Hvis de blir refusert, går de videre til Cappelen, deretter Tiden, og til slutt havner de hos ett av de små forlagene. Nesten alle — 80-årenes debutanter her på Oktober, har " blitt refusert av ett eller flere av de større for—' v »«» lagene. Det gjelder også de av forfatterne våUB Z3* W' US* 4 re som har vunnet Tarjei Vesaas’ debutantpris!” yamyip: wwm hhh - Jeg snakket med Irene Engelstad, for—i . m~ lagsredaktør på Gyldendal. Hun innrømmer mmmmmmm W ÄR at "vi har selvfølgelig gjort tabber og sluppet a>: ' fra oss l°vende emner. Det er bittert... Gyldendal konkurrerer gjennom det ryktet vi har. Derfor jobber vi av og til flere år med et „— manus, sammen med forfatteren, før det blir ,<mHBHanK:

- Hvem er disse konsulentene? - Jeg träff en av dem på Kafé Celcius. - En av dem som strever med å gjøre småstein til perler, uten å såre det følsomme vidunderbarn? - Nei, det viste seg at konsulentens motivasjonen var ren herretentenkning. Rent begjær. Vilje til makt! -Å, faen! - Han avslørte at ”dette arbeidet er veldig opphissende. Å avfeie et mulig forfatterskap med et pennestrøk - det gir en berusende...

Iv å

Kjell Gundersen

maktfølelse.” - Det er jo hjerterått! Mente han virkelig det der? - Nei, ”for å være ærlig,” fortsatte han over den fjerde halvliteren (der gikk halve honoraret), ”den eneste opphisselsen jeg kjenner, er over at de fleste manus er så begredelige, så jamrende dårlige. Det siste jeg har lest er sånne terapeutiske herregårdsromaner; skikkelig selverkjennende drit”. - Temmelig oppgitt fyr? - Ja, han ”savner magien i litteraturen, en eller annen rar, vag tone. Forfatterne må eksperimentere mer på laboratoriene sine...” - Greit med store ord, så lenge konsulenten kan gjemme seg bak sin anonymitet. - Han forsvarer seg med at ”forlagsredaktørene er til stede for åta støyten. De er på ingen måte anonyme. Forøvrig mener jeg at ethvert forlagshus burde ha like mange dørvakter som konsulenter. Ingen har så mange uforløste og fæle instinkter som forfattere in spe”. - Ja, de gir seg jo ikke. Hvorfor så viktig for dem åfå utgitt en bok? - Det må være det åfå boka mellom hendene, kjenne på papiret, permen, lukk, trykksverten, se boka i hyllene. - De har fatt ut det som sprengte på i det indre? Det de ikke kan snakke om, det de ikke kunne tie med. Det de måtte skrive. - Det er typisk norsk. Tungsindige folk mellom fjell i stuer. De biter problemene i seg, men det gnager i dem ustanselig. De har noe inni seg som må ut! - Jeg snakket med en forlagsredaktør her forleden: Arne Ruste i Tiden Norsk Forlag. Forøvrig en kjernekar. Han hevdet at ”tendensen ide manusene vi mottar, går i retning v flere ”Mitt liv”-noveller i storformat. Oftr r de private opplevelsene pakket inn i en slags poetisk fabelprosa, en privat språklig rebusløp som vil komme få andre til gode. Mye pseudo-eksperimentell prosa skjuler personlige vonde opplevelser, pakket inn i duvende kornåkre av ord”. - Jøss. - Men han fortsatte med å fortelle hvordan han seiv har det: ”Det er klart at man av og til føler seg som terapeut når refusjons-

- Det er med andre ord et stille opprør på gang? - Ja, hos noen. Men de fleste av debutantene, særlig de eldste, durer i vei med nokså likegyldige fortellinger, som strengt tatt sier lite om vår virkelighet. - Det virker som de ikke seiv tror på seg seiv som forfattere, men bare skriver en bok som et likegyldig supplement til sitt eget utlevde liv. - Er du klar over at gjennomsnittsalderen blant årets debutanter er 43 år?

''%,-; iffc-*. nnir„ ,j < .

Marianne Fastvoid brevene skal skrives - noen ganger er det jo rene psykiatriske tilfeller vi har å gjøre med”. - Jøsses... Jo. De ser jo helt gærne ut -på disse passfotoene i annonsene. Ikke fra denne verden, liksom. På feil klode. Man blir ikke akkurat fristet til å kjøpe de folka: Bleke ansikter. Uthulte kinn. Halvåpne munner. Øyne som stirrer 20 centimeter over kamera fra en trang fotoautomat. - Nå er det du som roter. Arne Ruste snakker ikke om de som blir antatt og utgitt. Han snakker om de refuserte. - Ja, mener du de som skriver fordi de ikke kan noe annet her i livet? Sånne sosiale kasus. De som vil bli forfattere for enhver pris, leve opp til bohemmyten? - Hele Blindern driver jo og skriver på si, på kafeer, pubér, på servietter og kondom- De refuserte. De unge og lidende. De misforståtte med ambisjonen om å bli stor i de andres øyne. Få oppreisning. Være noe annet, forstå noe mer enn alle de andre. Som når Tom Waits synger rent i dusjen. Rent og autentisk. - Hvaforno? > -Er ikke det klart nok? - Personlig og privat? - Nettopp. Vil du høre mer - fra Arne Ruste? - Siden han er en kjernekar, så. - Han sier at: ”De personlige, nærmest private temaene har kanskje tatt overhånd i litteraturen de siste årene. Vi har fått en slags bekjennelseslitteratur, der man skriver om bruddet med kjæresten, om abort, om overgrep i barndommen... Jeg tror ukebladene og såpeoperaene har skapt et marked som vi i forlagene er tilbøyelig til å pense inn på. Og bokklubbene følger opp tendensen..” - Men i kjølvannet av denne interessen for det private, da kommer jo... - Kjendisene! Arne Ruste forteller at ”dersom Jørn Hoel antydet at han ville skrive en ungdomsroman, ville 4-5 forlag kastet seg over ham!” - Det forstår jeg godt. Kjendisene holder sjelden mål, men de selger som hakka møkk. Se bare på radarparet VL og VLL. - Hæ? - Vibeke Løkkeberg og Vetle Lid Larssen. - Det for stå for din regning. Men hvis du har rett... da må det jo være litt av en konkurranse blant forlagene om debutantene? - Forlagsredaktør i Oktober Forlag - Torleif Grue - tror ikke det: ”Nei, det er ikke .. — « — m. ' t iiihhmi —»»»<-- *«

——

i«ainMMi,.. _ «nrja—t v «wm shhV .

,. . if

Inge Johan Hothe

i ihpy

Det er misforstått stolthet når skrivende kan ta i mot veiledning og råd. De aller fleste har nytte av det. For å finne sitt eget ut trykk”. . Hva med romankonkurranser? - ”Det er én måte å knytte nye forfattere til forlaget,” sier Engelstad. - Torleif Grue i Oktober har ikke tro på romankonkurransen ”De bringer sjelden fram nye gode forfattere. Skulle jeg latt meg overtale til å utlyse en slik konkurranse, ville jeg aldri satt i gang uten at jeg på forhånd hadde 2-3 manus liggende som jeg visste ville hevde seg. Det går ikke an å love ut 100.000 kroner og regne med postkassa!” - Men leserne trenger åpenbart roman konkurranser - for åfå vite siste nytt om ”en ny generasjons livsfølelse”. - Vel, vel, sier Grue: ”En debutant har gjerne holdt på i fem år med romanen sin. I tillegg kommer ett års bearbeidelse sammen

wSSååf:Må^ .JHIHiBr 11i1BTnTWWlfrr--• 1 . ' V '

s*;*

Jb fH f

v . _ Inghill Johansen med forlaget. Så hvis man snakker om åta ”samtiden på pulsen”, er det iså fall snakk om gammelt nytt!” -Og Arne Ruste betror oss at jeg ser nes ten aldri en eksperimentell prosatekst som jeg kunne tenke meg ågå videre på. Og jeg får inn ca. 300 manus i året.” - Hva mener du seiv, etter å ha lest årets debutanter? - Spør deg seiv, du har da lest du også! - Det var bedre enn jeg fryktet. - Av elleve bøker, er det i hvert fall fire som skiller seg positivt ut: Tre av forfatterne er jenter: Marianne Fastvold, Inghill Johansen, Sylvelin Vatle -og Terje Larsen. - Enig. Disse er blant de yngste av debutantene, og har best kontroll over det språket de bruker. Men kraften i disse bøken» ligger snarere i formen - enn i tematikken, Selve lesemåten blir det viktige, den tilstanden du settes inn i mens du leser. - Ja. Flere av disse, romanene ber om en ro hos leseren. Du kan ikke lese dém kjapt. Bør kene blir en reaksjon mot de oppjagede rytmene rundt oss. Protesten ligger i det som forventes av leseren. Du går inn iet landskap som krever litt tid før du ser. Men da får du også noe igjen. - Profetisk det der. Men for å sitere den norske kritikeren Arild Linneberg som igjen siterer den norske forfatteren Öle Robert Sunde som på sin side siterer den 2000 år gamle romerske satiredikteren Persius... - Ja? - ”Hvem faen trur'u vil lese noe sånn?” - Om noen år vil mange lese sånn. Det blir nødvendig med pusterom - å komme bort fra die fortellingene vi stadig bombarderes med - utenfor litteraturen.

Wjåfc

Mftt lmrara„^HHa| |ggL ' ' p> ' & ? -' ,

”ttfrlEr'-

®*

®IF *§ JK Éfc*.

-.a

IwL

Terje Larsen - Ja, og hos ett av forlagene - Aschehoug er snittet blant de fire nykommerne nærmere 60! - Da kan det kanskje være på sin plass å referere Torleif Grue i Oktober: ”Du er ikk forfatter etter den første boken. Det tar ti år og fem bøker for å bevise det. Å debutere er forferdelig, og siden blir det bare verre.” - For det er vel ikke noe penger å hente for disse debutantene? - Om de da ikke er så heldige å havne i en av bokklubbene. - Hvor mye selger debutantene? - ”Fritt salg i bokhandelen? Tallet ligger n°k nærmere 100 enn 400”, svarer Arne Ruste i Tiden. ”400 ville vært en suksess!” - Og tallet ble bekreftet av forlagssjef Sverre Tusvik i Det Norske Samlaget. Til NRK har han fortalt at Samlaget, Gyldendal, Aschehoug og Oktober i 1989 regnet ut at "gjennomsnittet av ein skjønnlitterær ro mans sal til bokhandel er 130 til 200 eksem plar. Det er nøkternt og greit sagt (,..)For ei diktsamling - også av kjende, etablerte lyrikarar- er talet mellom 30 og 110”. Han snakker altså om gjennomsnittet av samtlige - Oj!

Er - qjgjpg^.-'

Roald Schultz - Men i tillegg kommer den: unike ståtlige innkjøpsordningen. Det er den som holder liv i norsk skjønnlitteratur. 1000 eksemplarer går automatisk til bibliotekene. - Så opplaget er 1200? - Mellom 1600 og 2000. Noe må jo bli igjen til Mammutsalget. - Kan forlagene tjene noe på det, da? - Nei, det er ikke norsk skjønnlitteratur som holder liv i forlagene. Derfor får di hvert år en indirekte statsstøtte på 600 millioner kroner, - Det er mange penger. - Det er 20 prosent av boksalget på ett år. Bøker er fritatt for moms. - Men ikke sigaretter? - Nei, ikke sigaretter. NATT & DAG DEL I

3) 5

Munnen din er

full

syre

tyggegumm**' i

2 -< 3) i c I to

Frukt, brød, melk — ja, seiv en gulrot — øker syreinnholdet i munnen. V6 inneholder karbamid - et stoff som gjenoppretter munnhulens naturlige pH-verdi. Dette reduserer risikoen for hull.

unote UdHUND Marianne Fastvold

”Dame i svev”(Gyldendal) ”Fanget i eget, i andres vev, umulig å skille. Trådene binder, menneskene spinner seg seiv fast i hverandre, sitter bundet, i tråder av ord, nett av handlinger(...) ” Marianne Fastvolds noveller handler om kvinners inn vikling i menn og jobb og unger og eget try ne - og holder høy puls! Vi møter kvinner i svimlende galopp gjennom hverdagslivet, skildret med humor som er både varm - og svart. Forfatteren blander også inn fantastis ke elementer: Rammene er tilsynelatende re alistiske - helt til det trekkes opp undertrå der, og verden utvides til også å inkludere hekser og grimme kjerringer, edderkopper, fugler, hester og flaggermus. Magien kan fungere på flere måter; være klargjørende pusterom, eller være marerittaktig, knugen de, bebreidende. Fascinerende lesning.

ved å investere dem i Lotto(!) Det går riktig så bra, inntil haiene dukker opp og vil ha kofferten tilbake. Adjunkt Hauge er ekspert på enderim. Hans ”Stor norsk rimordbok” (1990) byr på større leseropplevelser enn romanen. I ”Kof ferten” holder det å lese første setning i hvert avsnitt. Man får med seg hele handlingen, og man slipper flesteparten av de mange slappe formuleringene av typen: ”Før eller seinare ville nok alt komme for ein dag, og eg grud de meg til den dagen.”

"X -

stand: Tilstand omkring et stort hvitt hus, med trær og årstider rundt, en familie innen for. En jentunge. Men tilstanden er i bevegel se, noe skjer hele tiden; langsomt trer bilder fram fra en glemsel: Minner som virker uve sentlige og fjerne, men som likevel synes å stå nærmest, sterkest. Men kanskje er de ba re forvrengninger? ”Hjertehvitt” er en poe tisk roman du må åpne deg for. Men da gjør den også inntrykk. ”Det blir sommer, det er sommer. De klapper henne på hodet, men hun snur seg vekk. Nettene er varme, hun snur dynene gjennom nettene. Det hjelper ik ke, denne varmen er større enn hennes, stør re enn noe annet og bare luftdraget gjennom vinduet er bevegelse. Svak fosselyd. Vannet går tynt i fossen.”

Terje Larsen ”Sønnen” (Cappelen) Et sterkt forsøk fra en 28-åring som alt har funnet en særegen ”stemme” i sin debut. En far er død, og ”Sønnen” (Jon) er alene tilba ke i leiligheten med moren. Noe er blitt galt mellom de to. Et incestuøst forhold? Det for telles aldri direkte. Jon vil flytte ut, men han er fanget, som faren var det. Den minimale ytre handlingen fortelles i et suggererende språk, med bevisst bruk av rytme, repetisjo ner og overraskende tilbakeblikk. Det er neppe tilfeldig at hovedpersonen bærer fomavnet til en av 80-tallets beste nor ske forfattere; Jon Fosse. Terje Larsen ska per noe av det samme språklige suget, som gjør det nødvendig å lese romanen i ett strekk:”Det hadde vært bare de to i nesten fem år nå. Alt var blitt galt mellom dem. Alt. Men nå skulle alt dette bli annerledes. Han skulle flytte. Han skulle forlate henne. Hun ville bli alene tilbake i denne altfor store lei ligheten, akkurat slik hun i hele dag hadde gått urolig fra det ene værelset til det andre, rettet på målerier som hang usynlig skjevt."

Kjell Gundersen ”Fyrstikk-folket” (Aschehoug) Det hjelper lite at 62-åringen Gundersen i sin tid vant sølv i ro-VM. Det hjelper like lite at forlaget skriver at hans roman gir ”et leven de bilde”/”en nærgående skildring”/ ”et mektig bilde” av arbeidermiljøet i brakkeby en ”Fyrstikken” i årene 1939-40. Boka er verken levende eller mektig. Den myldrer av personer (arbeidsfolk), graviditeter (på feil side av kirkedøra), usle materielle forhold og sunne fritidssysler som sport og idrett: Men fortelleren står på solid avstand fra be givenhetene han maler ut. Usedvanlig uengasjerende roman om en historisk periode som hadde fortjent en be dre kronikør. Gundersen forteller oss ingen ting som vi ikke burde vite fra før. Verre er det at han heller ikke forteller det vi vet på en måte vi ikke har hørt før. Dette er verken nytt eller originalt - bare bekreftende:”Hva hjelper en manns styrke og klokskap når alkoholen skyver alle hemninger over bord. Når hans kjøpekraft, viljestyrke og fornuft blir forskjøvet, fortrengt? Fortrengt av en kvinne som beruser han med vin og latter. Forgifter han, på en måte.”

•'

Leif Henriksen ”De beste ble aldri vår fremtid” (Tiden) Enda en debutant over 60! - og romanen hans vil nok interessere flest lesere av den el dre garde, født før krigen. Her er det mye ”krigsreportasje”; både fra den spanske bor gerkrig og 2. verdenskrig, basert på gamle, glemte, nerveslitte krigsveteraners erfaringer. Innimellom forteller hovedpersonen - ”jeg” som er sjømann, om seg seiv og om barneåra på Grunerløkka under krigen. Vi presenteres også for en rekke andre bekjentskaper og får overflatiske glimt fra deres liv. De utallige tilbakeblikkene, og tilbakeblikk i tilbake blikkene gjør framstillingen oppstykket, og leseren utålmodig. Romanen hadde vært tjent med en strammere redigering, og kutt av klisjéer. Dette halter!

Inge Johan Hothe ”En bror for Vegard” (Gyldendal)

Kolbjørn Hauge ”Kofferten” (Aschehoug) Den eldste av debutantene (65 år) har skre vet en av årets svakeste debutromaner. Lek tor Kåre Sætret blir nokså uvitende blandet inn i storstilt narkotikasmugling. Mellom hendene får han plutselig en koffert full av to millioner kroner. Han hvitvasker pengene

Årets yngste debutant (19 år) med en midt på-treet roman. Brodermorderen Vegard er på flukt i skauen. Mens politiet kretser inn unggutten, får leseren innblikk i en sørgelig oppveksthistorie. Om flukt, isolasjon, stor mannsdrømmer, selvdestruksjon - og ren galskap. Underlige følelser har tatt overhånd hos Vegard, som søker trøst i naturen og i fantasier om Syd Barret (Pink Floyd). Gal skapen er skildret fra den gales ståsted. Fortelleren i boka kontrollerer ikke alltid de språklige virkemidlene, og dermed heller ikke leserens reaksjon på Vegard. Avsky? Medlidenhet? Likegyldighet? Men forfatte ren har sannsynligvis mer inne:”Toneskriket måtte over. Syd med ny gitar. En streng. Bendt opp til bristepunktet. Det var denne strengen som trengtes.”

Inghill Johansen ”Hjertehvitt” (Gyldendal) Det er vanskelig å gjenfortelle ”Hjertehvitt”. Den er ikke full av historier, den er full av til

denne tykkhudetheten; det er saftig! - men du kommer ikke personene inn under huden. Alle skildres - eller de snakker sjæl, med det samme språket. Som ikke sjelden spruter så mye at meningen rett og slett glipper. Hvor dan forestille seg et menneske som en ”used vanlig markstukken gaffelbit”?!

ifeg:

«Pir

Sylvelin Vatle ”Alle kjenner vel presten?” ( Cappelen) En gift Vestlands-prest av Børre Knudsen skolen faller i synden og knuller ei lekker rødkledd dame mot veggen i bedehuset. Hun blir selvsagt gravid, og abort-presten får plutselig satt sine beinharde prinsipper på prøve. Han blir brutalt (og velfortjent) kon frontert med sin egen samvittighet, med fa milien - og med troen. Men romanen blir på ingen måte noen banal historie, for Sylvelin Vatle (32) er en av de sikreste fortelleme blant årets debutanter. Denne boka er skrevet av en som er glad i personene sine. Forfatterens evne til å sette seg i prestens sted og hennes overraskende vendinger gjør dette til en av de virkelig les verdige debutantene. Med tanke på de ufor sonlige holdningene blant abortmotstander ne, kan man trygt si at denne romanen er ”en gave til kristenfolket”! ”Han gjekk etter Gabriella gjennom døra (...) Ho lo så stort og strålande og vippa rompa si inn døra til administrasjonsrom met. Bakom dilta Jakop. Med ein tjukk mark mellom beina.”

imm X '

(rfX*

* II f

Arild Rypdal ”Hexagon” (Aschehoug) Arild Rypdal er 57 år gammel. Det er gjen nomsnittsalderen blant årets debutanter på Aschehoug(!) Dertil er han flyplassjef på Vi gra utenfor Ålesund - og har debutert med noe så sjeldent som en storstilt internasjonal agentthriller. Det ryktes at Forsvaret måtte sikkerhetsklarere manuskriptet før utgivelse. Handlingen lar seg ikke referere i korthet, men involverer komplotter, forræderi, kid napping, en stjålet russisk uranlast og en koffert med mystisk innhold fra det havarer te flyet med Pakistans president Zia Ul Haq ombord. Åstedene er alt fra Oppdal, Dom bås og London, til Moskva, Volga og Isla mabad - og de involverte agentene hører hjemme i britisk etterretning (”Femte avde ling”), KGB, CIA etc. ”Hexagon” er en stil sikker roman innenfor sin sjanger, absolutt spennende, men forfatteren kunne kanskje gitt leseren flere muligheter til å trekke noen av konklusjonene seiv, før han nøster opp al le trådene for oss?

Roald Schultz ”Akvariet ” (Cappelen) Fengselsroman fri for romantikk og moralis me. Forfatteren Roald Schultz (38 år) har tidligere sittet inne (jobber nå som journa list), og han skildrer barskt og usentimentalt vakuumlivet bak murene; den kjedsommeli ge rutinen - og alle de ureglementerte stjålne friheter... Som fange avhenger ditt være eller ikke være av om du greier å ”stenge dævel skapen inne og syterne ute”. Språket speiler

Olav Zakariassen ”Trost” (Aschehoug) Halvgammel mann - sviktet i kjærlighet trenger å samle krefter, og reiser til sitt barn doms sommerparadis på Vestlandet, der han har slekt. Men det er ikke rett sted å hygge seg; familiesplid og ondt blod hersker i byg da, folk kikker og slarver så vinduene dog ger. Ellers råder taushet. Forfatteren skildrer dette kjekke norske lynnet livaktig, i traust språk og tradisjonell fortellerstil. ”Begge inn så i samme øyeblikk de fikk øye på hveran dre på veien, at de ville bli nødt til å stanse og veksle noen ord. Det var ingen sideveier de kunne late som de hadde et ærend langs. Tvert imot - veien steg fra jordene på begge sider av elva på lange oppbygninger med bratte sider. De kom til å møtes midt på brua.” PS: Prosadebutanter som tidligere har gitt ut annen skjønnlitteratur er holdt utenfor denne oversikten. Her er det mye spennede lesning å anbefale, bl.a. romanene til Marit Tusvik, Terje Johanssen og Stig Sæterbakken. NATT & DAG DEL I

CD < CL CO o o q3 ro CL c o C/5

•> f\ W Måg

A «HB

co o &) 13 ~U Q)

3“0 o

:I * ;

|B Jf m yy^Jyy;; Krøll jf v‘

Äfe®

r t’'' r $ o -

Éliodi^

M s©£! ftisSK

Bl»

»K*

% 'i -

%to..:

. •

M§ v<7yiV;^|f

g *?:$£ $\ | '\,& <åfer S

'’-

fe -JV* j£V- 1 i|| 1|| ||p||| n?'V 1 p§| I| i \ |SB|||| fcf | > ||||| ;•';

: ...: : .’

MåmMHMgmBtKKM

- „; .

\. \å^ % *

>£

‘*11®«' R* .

' fg

| _ p 1 ;. r. J/^}i«^^^i^Ä^É^^l^^v>^ riöfc}'fÅ^'r,

.,:

&&%

/ •'

'•"

v>' ; '’f||öglS "”

Hho *

1" r";> '

Ä;!»

- AA

' | 71' Iflil $v ' §®j@|

>fjPt$‘V •' i USB • \Vaf

ffi' jlsjpll

>%lHl

. miy

' . Vv-.V.C' . .

-o v

äajä&åt' ?« v

v-- ;' 1 '

1' I

V >«!&?» »"

’f

-l| V''

Bé

,Jä|Bjßßp.

, "vsTo.' 5 \

.\.ij|

Hp^*,, WtHp:-'

-gjSp'

HB|r rr

-- '

*. „ |9R'‘

f;*| Hh

’

,* i- .^•f>* ||| > i?/' 7’-^'-’1

% '$.

™$åmjm

MjMigSiiBfil v,\c j|

jn^p: jj__; ' •<>v. ' ' ' .

", >1.

: i

bIÉl..,

? ä,f' >, /’

;,.

>g|ll[.

_• ' ' , %Wm? V

*-' ’ ''

„ ’ jJllfeA^j_; 'AtÉÉS@|!-'

-<Jr'

03 0) CD > ZJ CD w ID J3 >

Det er ikke

Jo,

blant

bare evner og

annet annet

disse

og vilje som avgjør hva slags utdannelse man

spørsmålene: Hvor godt skal barnehagebarnehage

kanfå. NoenfyIker Noenfylker kan tilby bådeflereskolebådeJlere skole-

tilbudet i din kommune være? Hvilke

plasser og flere Jlere valgmuligheter enn andre,

miljøtiltak skal gjennomføres? Hvor mye

Videregående skoler er en fylkeskommunal

skal kommunen satse på idrett og kultur?

oppgave. Akkurat som sykehusdrift og kol-

Hva med eldreomsorgen og hjemmehjelhjemmehjel

lektivtilbud er det. Det erførst når defylkes-

pen? Hva med vedlikehold av skolebyg skolebyg-

kommunale oppgåvene settes opp mot hverandre at det

ninger? Det er ikke få milMj i ändre andrefyiker erdetadskuug K ||H JR“v

eksempel

jlcre som ikkefår . i/ . . '

kollektivkollektiv

lioner av våre skattekroner

HP , *

5,jt

tilbudet børreduseres slik at

Uansett hvordan vi snur og vender på det — til syvende

den videregående skolen?

Eller skal man heller kutte

fSHEF *'*'**'*folkevalgte som til slutt

ned på midlene til sykehus

driften ? Det er nettopp slike spørsmålfylkes

bestemme. Og det er de

gjør det. Er det likegyldig for deg hvem de er?

tinget må ta stilling til Politikerne blir stilt overfor akkurat de samme problemene som deg. Hvordan skal depengene man harforde

MANDAG 9 SEPTEMBER ER DET BÅDE KOMMUNESTYRE OG FYLKESTINGSVALG

les? Og det er snakk om å velge; eller priori tere, som er ordet vi hørergang pågang. Hvor skal pengene brukes

og hvor mye?

Du har sikkert en

27 hva må kommunestyret ta stilling til ?

BESTEMMER

HVOR MANGE SOM SKAL FÅ

mening om hvilke beslutninger

FYLKESTINGET VIL TA BESLUTNINGER SOM ANGÅR DIN HVERDAG

FYLKESTINGET

som

PLASS I DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN.

MEN

BESTEM

MER HVEM SOM

<a\

SKAL BESTEMME

bør tas, og det har også

de politiske

partiene. Så hvem av dem er du mest enig med? 5050

KOMMUNALDEPARTEMENTET/KOMMUNENES SENTRALFORBUND/STATENS INFORMASJONSTJENESTE

j|t '

Fotografi tatt av Radio 1‘s MORGENSENDING 14. AUGUST kl. 08.43 (Foto: Camera)

.T BBk. tn m .. J.*i$tti9Bf>£59SSB!MK» ,i téaEHUamSmSBmmmmå -.x* aHtoåij. rrlHF5

«m Mk. Mf jHH JL^flHH

1. Først og fremst er det helt gratis. I våre

med akustisk gitar. 35. Blir det fint vær, så sier

75. Vi har telefax. 76. Ofte sender vi våre

dager, der seiv isvann på turisthotell koster en

vi det - uten all slags utenomsnakk. 36. Vi holder

lyttere rundt om i verden, hvis de klarer noen

femtilapp, er jo ikke det så verst? 2. En tøff dag

med Lyn. 37. Du far ikke trykksverte på fingrene

enkle spørsmål. 77. Bjørn Faarlund var på Rock

trenger en myk start, kanskje en fin country låt

av å høre Stein Johnsen på Radiol. 38. Vi har

i Rio. Og best av alt; han sendte reportasjer

og litt nyheter, før øyemusklaturen begynner å

egen redaktør, som heter Jon Morten Melhus,

hjem. 78. Lars Jakobsen sendte nyheter direkte

arbeide. 3. Vi gjør ikke dette for å skape splid.

39. Ring gjerne til redaktøren, hvis du vil gi oss

fra Gulfen, da det var som varmest der nede.

4. Nyheter rett i øret, som du slipper ågåut på

ros eller kontanter. 40. Vi spiser ikke med mat

79. Vi sendte “live” fra The Wall-konserten i

trappen for å hente. 5. Nyhetene kommer hver

i munnen. 41. Bjørn Gundersen er paradoksalt

Berlin. 80. Vi har en sterk redaksjonssjef i

halvtime. 6. Du trenger ikke åpne øynene for å

nok mest interessert i musikk fra Texas, seiv om

Leslie Goldsack. Han kom fra Aftenposten,

ha full tilfredstillelse av vår vekkeseanse. Du

han er oppvokst på Bøler. 42. Ikke en eneste

81. Vi tåler en spøk.

trenger knapt puste. 7. Det er ufarlig å høre på

sending er lik den forrige. 43. Vi er mange, men

82. Reisemagasinet vårt er på torsdager, da er

Radiol. 8. Vi vekker deg på en ny måte hver

smaken er forskjellig. 44. Er du engelsk, så kan

få av våre lyttere bortreist. 83. De som annon

eneste morgen. 9. Programlederne er blide, iallfall

du høre News in English om sommeren og vente

serer på Radiol når 170.000 mennesker hver

etter åtte. 10. Tippeservicen på onsdager er rå.

til vinteren med å lære deg norsk. 45. Du slipper

morgen. 84. Det hender at vi sender gamle

11. Har du en hjertevenn som baker rundstyk-

å bla om for å komme videre i programmet.

filmmelodier. 85. Jørgens ønskeplater på

ker til deg, kan vi friste med rykende ferske

46. Stig som speller i Roy & Rypejegerne tar

mandager er noe helt annet enn ønskekon

reportasjer. 12. I Oslo er vi som er midt i

telefonen på 23 70 70. 47. Radio forurenser ikke

serten. 86. Tom Strømnæs.

trafikken. 13. Rett som ijP'' sydenturer til de som

det er gir vi bort

klarer Nøtteknekker'n. 14. Folk ringer trafikktips inn

luften. 48. Radiobølger kan resirkuleres. 49. Popmusikk har helt klart sine lyse sider. 50. Film er best på radio. Det er fordi orte^er deg hvilke filmer du

til oss. Er køen enorm, kan du like gjerne ligge en time til. 15. I følge

bør eller ikke bør se. 51. Lars Henrik

87. God underholdning i spedd nyheter og aktuelle reportasjer er et godt konsept - vårt konsept, 88. Ingen medier kan være så aktuelle som

radio. 89. Vi er der det skjer, noen ganger til

tiTÉÉL

og me d før det skjer, eller Uke før. 90. Vi

spiller julesanger i jula. 91. Det er alltid noe å

Hognestad,vår

ekspertene har Lars Eikanger en stemme som

mobile reporter er lett

vinne på Radio 1. 92. Programlederne pleier å

ikke gir varige hørselsskader, men som tvert-

å flytte på. 52. Det skjer noe hele

imot er behagelig og vennlig. 16. Du hører

tiden om morgenen på Radiol. 53. Du slipper

verdens minste mobil-telefoner.

ekte vare, direkte i eteren. 17, Vi tar ikke parti

å føle deg alene i køen på vei til jobb. 54. Vi

94. I utgangspunktet er vi interessert i. alt.

for noen og skiller ikke mellom dyre og billige

sender trafikkmeldinger, slik at du kan finne en

95. Hver femte pensjonist i Oslo er Radio 1-

radioer. 18. Har du walkman og egen trikk,

smart omkjøring. 55. Det er rimelig å annonsere

lytter. 96. De små barna liker oss. 97. Vi har

kan du ta oss med på vei til jobben. Vi tar ikke

på Radiol i forhold til i avis. 56. Du får 98 radio-

flere lyttere enn både Nrk Pl og P2 opptil 40

stor plass. 19. Bjørn Faarlund spiller gode låter

reklameinnslag for det samme som en helside i

år. 98. Lørdag-formiddag sender vi fra åtte om

og snakker lavt til deg, hvis du er trøtt. 20. Hver

Aftenposten koster. 57. Radiol Hits med de

morgenen til tolv, slik at du kan slumre på fri

eneste morgen trekker vi morgenfriske og aktuelle

gamle sommer-sviskene er gitt ut på CD og

dagen din før du står opp. 99. Coca-Cola

folk inn foran mikrofonene våre. 21. Sover du

kassett. 58. Dersom landslaget vinner, intervjuer

Top 30 på søndager fra klokken tre har den

veldig lenge, kan du våkne til debattprogrammet

vi dem. 59. Vi leser opp fra avisene, slik at du

ferskeste musikken, garantert. 100. Det finnes

vårt, 17-18 Gundersen på tirsdag ettermiddagen

slipper å kjøpe dem. 60. Man må stå tidlig opp

over 100 gode grunner til at du skal lytte på

22. Turid Øversveen kan du høre uten en tråd

for å lage god radio. 61. Kontorene våre i

Radio 1. 101. Hele dagen sender vi friske

på kroppen. 23. Hva med tippeliga-fotball

Nydalen er lyse og trivelig. 62. Stein Johnsen

melodier utover kabelnettet i Norge,

direkte på søndagsettermiddag kl. 18.00.

er fra Ammerud. 63. 106,8 er lett å huske.

102. Vi er Norges største frittstående radio

24. Vi sender i all slags vær. 25. Hvis Lyn spiller

64. Over 170.000 mennesker lytter på oss hver

stasjon. 103. Det er viktig med en sunn og

bortekamper, sender vi hele 2. omgang “live”, slå

dag. 65. Det er frivillig å lytte. 66. Hos oss det

næringsrik frokost. 104. Vi dytter ikke på deg

den! 26. Vi spiller rock. 27. Og n'roll.

er nesten fire meter under taket. 67. De fleste

meninger. 105. Du får bare en sjanse til å be-

28. Reklamen vi sender påvirker deg til å kjøpe

ting som skjer trenger nødvendigvis ikke

ting. 29. Vi sender på norsk. 30. Vi synes det

bilder. 68. Vi lar oss ikke smøre.

gynne dagen bra. 106. “Jeg tror det blir ganske frekt”, er redaktørens karakteristikk av vårt

er viktig med en riktig sittestilling og godt arbeids-

69. Telefonnummer du skal ringe er 23 70 70.

erotiske magasin, som vi vil

lys. 31. Vi spiller av og til trekkspillmusikk, men

Ingen bergensere er på luften lenge ad gangen.

sende hver torsdag etter

ikke for ofte. 32. Skulle det mot formodning

71. Vi har kontakter. 72. Humoren vår er fra

middag fra 12. september,

skje noe i Stortinget, sender vi noen ned dit med

tid til annen ganske underholdende. 73. Andre

106,8. På verdensbasis er

en gang. 33. Intetanende bursdagsbarn vekker

ganger litt flau. 74. Når du likevel blir påvirket

Radio 1 kjent som en av få

vi klokken syv om morgenen. 34. Det er artig

av reklame, hvorfor ikke le av den også.

radiostasjoner som fakti.

forberede seg. 93. Redaktøren vår har en av

FM10b,Z LA FAMILIA RRA 40

VI SENDER HVERDAGER FØR 09.30 OG ETTER 15.00 MED NYHETER HVER HALVTIME. DEI FASTE POSTANE ER: Mandag 17.00: Jørgens Ønskeplater, Tirsdag 17.00: 17-18 Gundersen, debatt, Onsdag 17.00: Filmmagasinet med Lars,Torsdag 17.00: Reiselivsmagasinet med Stein, Torsdag 20.00 - 23.00: Klassisk Rock, Torsdag 23.00 - 24.00: “Live” fra Tiffany, Fredag 17.00: Weekendmagasinet, Lørdag 08.00 - 12.00: Formiddagssending, Søndag 15.00 - 18.00: Coca-Cola Top 30 med Bjørn, Søndag 18.00-20.00: Sportrapport med “live” elitefotball,

MAKTEN OG ÆREN HVEM BESTEMMER IROCKBRANSJEN? Alle er interessert i musikk. Alle bruker det, og alle kjøper det. Musikkulturen vår - og særlig den delen vi kaller pop- eller rock musikk - setter sitt preg på de fleste aspekter av livet. Til hverdag og fest, i de fleste bryllup og et stigende antall begravelser. Men hvem former denne kulturen? Hvem er det som skaper lyttevanene våre? Bare i 1990 handlet vi nordmenn plater og kassetter for rundt én milliard. Det er vanskelig å anslå hvor mye vi brukte på å gå ut for å høre musikk, men selve konsert markedet må være noen hundre millioner stort. Det betyr at en masse mennesker liv nærer seg av musikkinteressen vår. Utøverne seiv blir sittende med lite, i svært få tilfeller over en femtedel av det de tjener inn. Mellom utøveren og lytteren er det altså et nett av mellommenn. Det er de som produse rer musikken, de som markedsfører den og selger den, de som organiserer konserter og opptredener og de som formidler musikken til deg, enten det er gjennom presse eller kringkasting. Sammen utgjør de en masse av valg og beslutninger som allerede er tatt lenge før musikken når fram til sitt bestem melsessted, til deg, lytteren. Du må gjerne påstå at du ”hører på det du liker”, men du tar feil. Du hører på det disse menneskene håper at du skal like. Og det er du, som for bruker, som holder liv i dem. Fordi rocken i seg seiv er anti-autoritær, er det upopulært å snakke om ”makt” i sam menheng med denne bransjen. Isteden snak ker man om ”innflytelse” og ”påvirkning”. Og spaden kan jo hete hva den lyster, så lenge grøfta blir gravd. Vi hadde lyst til å plukke fram noen av forgrunnsfigurene blant bakgrunnsfigurene makthavere, innflytelsesrike personer, be slutningstakere eller hva du vil. Vi valgte å gjøre det som en rundspørring internt i mu sikkbransjen; artister, plateselskapsfolk, pressefolk, managere og booking-agenter, klubbverter, radio- og TV-folk. Rundt 170 mennesker fikk et skjema med et 20-tall spørsmål og Fikk til oppgave å kåre de frem ste i sin egen og beslektede næringer. Nesten halvparten svarte. Vi ville kåre to kategorier; for det første de reelle makthaverne, og for det andre de som man på bransjehold opp fatter som spesielt interessante eller lovende; up and Corning, om man vil. Under finner du både spørsmålene, svarene og intervjuer med”vinnerne”. Noen raske konklusjonen rockens mak thavere er menn mellom 25 og 45 år. De har sjelden en utdannelse som er relevant for det de arbeider med. Ofte ingen utdannelse i det hele tatt. Og i de aller fleste tilfellene har det kostet dem slit og gratisarbeid å komme dit de er idag. I rockbransjen er det få som blir moguler uten først å ha vært idealister. Det er nok også en grunn til at ”makt” er et så befengt begrep i disse kretsene; fordi makt i mange tilfeller betyr å kysse idealer farvel. Mange bransjefolk har en selvhøytidelighet som antakelig skriver seg fra det paradoksale i selve produktet: de skyver små stykker plastikk som samtidig inneholder drømmer og livsstil, sex, opprør og filosofi. Musikk menneskene er både kunstnere (eller i det minste kunstskjønnere) og kremmere. Seiv Sæmund Fiskvik har en gang stått på en scene. De er i liten grad en ”mafia” som kjemper med nebb og klør. Norsk musikkbransje er bedagelig og fredelig. Så og si ingen får spar ken på grunn av udugelighet, hvor monu mental denne enn måtte være. De fleste er på

NATT & DAG DEL 1

V-. ’

'5v'

% lp*lt||

Set the Controls for the heart of the sun! Eystein Hopland leverer psykedelia og techno-house til øl- og pølsepriser.

hils med hverandre, de færreste slåss med hverandre i fylla. Jeg har fortsatt til gode å høre om regelrett korrupsjon i norsk mu sikkbransje; en og annen gratis øl og restau rantmiddag, toppen en betalt utenlandstur, er det nærmeste vi kommer. Beskyldningene om kameraderi, som er korrupsjonens legiti me halvbror, hagler imidlertid friskt. En av de vi spurte var hyggelig nok til å legge ved et brev med sine synspunkter på undersøkelsen. Det var Marius Miiller, seiv en mann som i perioder har øvd en viss inn flytelse i bransjen. Jeg tar friheten å sitere fra brevet hans: ”Norsk platebransje er et merkelig dyr. Jeg synes det er umulig å ha et noenlunde en sidig forhold til den, fordi den på ett plan fo randrer seg ustanselig, slik en kameleon gjør det, og på et annet plan står konstant med hodet i sanden, slik en struts gjør... Jeg er og så overbevist om at det ikke finnes én enkelt-

person som sitter med mye makt i rock/pop bransjen i Norge. Det finnes altfor mange ”Fil see to it you'll never work in Hollywood again”-storyer, og altfor mange ”tvilsomme personer” fortsatt i arbeid, til å tro noe annet.” JAN ØSTLI (36) Markedssjef, Sony Music A/S Hver femte plate som selges her i landet kommer fra Sony, plategiganten som inntil 1990 het CBS. I fjor var de også det mest lønnsomme selskapet i bransjen: omsetning en var på 74.7 millioner og overskuddet (re sultatet) på 14 millioner. 9.5 millioner eller 12.7prosent av totalomsetningen var norske plater. Jan Østli er en ganske sentral figur i dette selskapet, hvor han har arbeidet siden 1977. Han har hovedansvar for repertoar, mar kedsføring og salg.

TEKST TORGRIM EGGEN FOTO NILS VIK

- Hvis ansvar er ensbetydende med makt har jeg ganske omfattende makt i Sony Mu sic, mener Østli. - Egentlig hadde jeg tenkt å bli journalist. Jeg har norsk mellomfag fra Universitetet. Jeg begynte som telefonselger hos CBS i 1977, og ble produktansvarlig for det ameri kanske repertoaret vårt i 1979. Fra 1981 fikk jeg totalansvar for CBS' internasjonale re pertoar, og i 1983 ble jeg markedssjef. Jeg søkte meg ut av selskapet og begynte i Virgin i 1988, men etter et halvt år kom jeg tilbake, da med noe utvidete arbeidsoppgåver. Østlis hånd synes først og fremst på Sonys internasjonale utgivelser. Der tar han beslut ninger om hva som skal prioriteres, graden av satsing og hvordan annonsering skal fore gå. Ikke nødvendigvis etter eget hode, men alltid med det avgjørende ordet. - Vi har ganske frie hender her i Norge. Markedet er på mange måter unikt, og ingen kjenner det bedre enn oss. For eksempel er det så og si umulig å få fram nye rockartister i Sør-Europa, mens vi har gjort det gang på gang. Det dreier seg om å følge og kjenne markedet - det er ingen teoretisk øvelse. Sony har to mann ansatt for kun å stelle med det norske repertoaret. Flaggskipene er Dumdum Boys, Return, Tomboy og Tre Små Kinesere. Østli er gjerne med helt fra starten når det gjelder å planlegge norske ut givelser, men holder seg utenfor kunstneriske vurderinger.- Men jeg blir lett ivrig når det gjelder å velge singler og slike ting. Jeg vok ste opp med Radio Lux og ”Ti i skuddet” og har alltid vært genuint opptatt av rockmu sikk. Jakten på den perfekte låta er en slags drivkraft i det jeg gjør. - Ellers tror jeg måten vi har arbeidet med Dumdum Boys på har skaffet de store sel skapene fornyet tillit i rockmiljøene her i lan det. Vi har respektert integriteten deres. Selv sagt hjelper det at norskavdelingen vår har gått såpass bra; vi har ikke tapt penger på norsk siden 1985.Østli mener at den viktigste arbeidsoppgaven han har er å holde seg ori entert. - Jeg er fullstendig avhengig av å høre det andre gir ut også. Jeg bruker mye tid på å bytte til meg plater i butikkene, treffe for handlerne og høre hva de har etterspørsel et ter. Dessuten leser jeg alt som skrives om musikk i media. Det kan lett bli 20-30 mu sikkblader i uka. Og så har jeg MTV stående på hjemme, nærmest som en slags radio medbilde på. PER THOMAS LUND (30) Voices Of Wonder Small is beautiful? Gjennom realisme og en slags husmannsånd har Voices Of Wonder eksistert i tre og et halvt år, og må sies å være landets ledende uavhengige selskap eller ”in die-selskap” (av independent), som det heter i utlandet. Voices of Wonder drives som ansvarlig selskap av tre mann; Ketil Sveen, Dag Krogsvold og Per Thomas Lund. De har fel les bakgrunn i rockgruppa Technicolor Dre am, et Oslo-band som fungerte i midten av

åttiåra. Per Thomas er som så mange andre i rock bransjen en såkalt ”halvstudert røver”. Han har lest idehistorie, bedriftsledelse, skatterett og eksternregnskap, men betegner seg seiv som økonomisk ignorant. Voices Of Wonder er heltid for ham nå. - Vi har 22 utgivelser på etiketten Voices Of Wonder nå, hvorav 13 er LPer. Medreg net en LP med Trondheims-bandet Motor cycle, som kommer i september. De er det første bandet som vi har skrevet kontrakt med etter å ha fått en demotape i posten. Sister Rai var det første bandet på Voices. Siden har de gitt ut Dog Age, Two Niggers and a Honky, Popcorn Explosion, Lost at Sea, Men of Courage og Last James, for å nevne en håndfull. Om disse platene kan sies å ha noe felles... vel, det er ikke Sputnik, ak kurat. - Utgangspunktet for oss var sekstitallsin spirert psykedelia. Det er en linje vi har prøvd å føre videre, men mange av utgivelse ne passer ikke inn under en slik merkelapp. Hovedprinsippet vårt er at alle tre skal like det vi gir ut. Vi er nære kamerater og har lik smak. Det gir helheten i selskapet. Ved siden av plateutgivelser er Voices in volvert både i eget distribusjonsnett og dri ver egen butikk på Grunerløkka. Inklusive utgivelser ga det et omsetning på 1.5 millio ner kroner i fjor. Distribusjonen omfatter en håndfull norske indie-selskaper og noen utenlandske. I øyeblikket har de rundt 500 titler i distribusjon. - Målet for oss er å bli den viktigste indie kanalen i Norge, å søke å integrere de uav hengige selskapene i en effektiv distribusjon, sier Per Thomas. - Det kan gjøres gjennom å følge nøye med. Ting skifter raskt i denne bransjen, og de store plateselskapene klarer ikke å følge utviklingen så godt. Der er det mange som tror at R.E.M. er et indie-band. Voices of Wonder-navnet har en spesiell aura, og gjennom bevisst design og lydpro duksjon (se intervju med Eystein Hopland) et klart image. Selskapet er ingen ”De refu sertes salong” eller nødhavn for de som får avslag hos de store. - Jeg har inntrykk av at visse typer artister søker tilhørighet til oss, seiv om vi får de mest utrolige ting på demo fra tid til annen. - Vi tilbyr dem ikke store summer i hånda og romslige budsjetter. Kontantstrømmen er ganske liten. Vi har flere forskjellige avtaler, men felles for dem er at ingen tjener penger fra første eksemplar. På den måten kan vi holde volumet oppe, og det er det viktigste for oss, sier Per Thomas Lund.

tikere - og de er mange - mener at han først og fremsthar gode NRK-kontakter å takke for fremgangen. - Det er mulig at jeg fordi jeg kjenner NRK godt kan analysere tankegangen deres, slik at jeg kan tilpasse mine tilbud etter deres behov i øyeblikket. Jeg har få artister og flyr ikke i korridorene i NRK og skriker ”ulv!” hele tiden. Men det er ofte jeg ikke får ekspo nert artister på TV, og da er jeg like grønn

ne” som har tatt i de fleste sider ved bransjen og fått mye møkk på fingrene. Det begynte med konserter; Tom arran gerte tilstelninger med Junipher Greene, Pru dence, Aunt Mary rn.fi. i hjembyen Halden tidlig på 70-tallet. I 1977-78 begynte han å skrive om musikk i lokalavisa, og ble samti dig manager for Ice Cream Band, (senere Young Lords og Saturday Cowboys) med Henning Kvitnes som vokalist. Utfra dette

BJØRN NESSJØ (40) Nidaros Studio

I» it*,;.,.

i,*:;.-.:

’

(H .

;

•

IVAR DYRHAUG (42) Norsk Plateproduksjon A/S

Dyrhaug er den eneste ordentlige ”kjendi sen” i vår undersøkelse; de fleste vet både hvordan han ser ut og låter. På tre år har den tidligere TV-mannen bygd opp det som vel er det eneste ”eventyret” i norsk platebransje i nyere tid. Norsk Plateproduksjon (som blant annet har Dance With a Stranger, Stei nar Albrigtsen, Bjørn Eidsvåg, Åge Aleksan dersen og Arve Tellefsen i stallen) omsatte i fjor for 15 millioner kroner - atskillig mer enn norskavdelingene hos de multinasjonale. - Kanskje jeg har langvarig begynnerflaks, sier Dyrhaug. - Jeg har i hvert fall ikke noen ufeilbarlig teft. Men jeg har en tendens til å gå veldig opp i det jeg holder på med, å la det bli en del av meg. Ofte kan jeg tekstene til en plate be dre enn artistene gjør. Jeg er perfeksjonist, og trives best med samarbeidspartnere som har det på samme måte. Opprinnelig var Ivar ungdomsskolelærer. En musikkinteresse som har fått ham til å fuske både som komponist og tekstforfatter, ledet ham inn i NRK Radio og pop-pro grammer der på midten av 70-tallet. Han tok permisjon som lærer i 1979 og ble engasjert i NRK, der Ivar via ”Halvsju” og annet kom inn i Underholdningsavdelingen i TV. Han ble der til 1987, da Gunnar Hordvik i Plate selskapet i Trondheim tok kontakt og ville ha Ivar som partner i et nytt selskap. - Det var på et tidspunkt da jeg hadde snudd bunken i NRK tilstrekkelig mange ganger. Jeg hadde sett mye til platebransjen fra NRK-synspunkt, og var nysgjerrig på hvordan det så ut fra den andre enden av bordet. Jeg likte utfordringen, og hadde vel også en slags politikk i bakhodet. I dag eier han 85 prosent av Norsk Plate produksjon. Resten eies av Plateselskapet og av BMG Ariola, som distribuerer utgivelse ne. Selskapet har i det siste også gitt ut klas siske plater og andre, smalere ting. Ivars kri-

re overskrifter. Til syvende og sist er det smaken som er den fremste tilgangen, og min er ikke ulik alle andres. Tom regner seg såvidt som skrivefør. Det er først og fremst teft og engasjement han støtter seg på. - Jeg har oppdaget en del artister, da selv sagt innenfor de områdene som interesserer meg, som vel må kalles ”ortodoks rock”. Jeg tror ikke jeg har noen egoistisk interesse av å være den som oppdager ting; snarere savner jeg folk som skriver ting som får meg til å oppdage noe. - Noen oppfatter meg som en slags korsfa rer. Alle entusiaster er vel på en måte korsfarere. Men jeg har hatt et medium å breie meg i, et medium der mye av ideologien har vært å profilere skribentene. Jeg har holdt på lenge og vært godt synlig. Den mindre synlige Tom Skjeklesæther er kjent i plateselskapenes korridorer som sta dig lobbyist. Ikke sjelden har han en tape i kofferten med et nytt norsk band han liker, og i enkelte tilfeller har det blitt platekon trakter av det. - Til en viss grad kan en journalist som holder seg godt orientert være med på å på virke beslutningsprosessene i bransjen. Fra tid til annen opptrer jeg som en slags ufor mell konsulent. Men den virkelige makten i bransjen ligger i de store selskapene, og hos de av lederne som forvalter store repertoarer og har stor fagkunnskap.

:vv

Tom Skjeklesæther.

som alle andre. Steinar Albrigtsen kom for eksempel ikke på TV før han hadde solgt over 100.000. At han skulle være en maktfigur har Ivar vanskelig for å sveige. - Jeg begriper ikke helt hva det skulle dreie seg om. Jeg vil gjerne påvirke folks holdning til kvalitet og til norske artister, men kan ik ke se hvilke spesielle forutsetninger jeg har for det. Av beskjedenhet må jeg si jeg tror at for eksempel Steinar Albrigtsen ville slått til uansett, hvis han ble gitt de samme betingel sene og den samme oppbackingen et annet sted. Mine artister har som regel så mye ryggrad at de kommer seg fram. TÖM SKJEKLESÆTHER (34) Redaktør, BEAT

Skal vi kåre noen ”vinner” i undersøkelsen vår, må det bli Tom Skjeklesæther, som si kret seg tre kategorier og hederlig omtale i en fjerde. Så er Tom da også flere kategorier i seg seiv. Han er en av de få ”rockjournaliste

oppstod plateselskapet New Noise i 1980, som bl.a. annet slapp kjempehiten ”Livet er for kjipt”. Da var Tom allerede begynt som journalist i Puls, som senere skulle bli Beat. Tom flyttet til Oslo og gikk i gang med Ratz på Studio 26, en klubb han drev sam men med Kai Jarre fra 1981-84. Tom var DJ på Ratz og leverte stoff til Karin Westrheims rockprogrammer i NRK. Som den mest markante journalisten i Puls/Beat overtok han redaktørkrakken da griinderen Tore Ol sen døde i en trafikkulykke i 1986. Tom har hengt med gjennom Beats turbu lente karriere og hyppige konkurser. I dag er han også frilans musikkanmelder i VG, og brukes som en slags konsulent både her og der, såvel i NRK TV som i Arbeiderpartiets rockutvalg. Usynlig vil Tom aldri kunne bli. - Jeg står for en subjektiv journalistikk og har alltid stukket meg fram. Hvis jeg har no en form for makt, så er det i kraft av min overbevisning. At en journalist har innflytel se dreier seg nødvendigvis om at folk har till it til ham, det er ikke nok å ha tilgang til sto

Profesjonelle rockprodusenter finnes av na turlige årsaker ikke i overflod i dette landet. Bjørn Nessjø er en av dem. Han har produ sert plater i rundt 15 år og er nå medeier i sitt eget studio, der han fortsatt ikke vet hva alle knappene er til. - Jeg trenger fortsatt en tekniker å arbeide sammen med. Jeg aner ikke hva jeg skal gjø re når noe går i stykker. Jeg vet hva som skjer når jeg skrur på en av knappene, men ikke hvorfor det skjer. Nessjø er opprinnelig bassist. Han begynte i gruppa Nidaros, som spilte Chicago og Blood, Sweat & Tears-musikk på lokalplanet i Trøndelag i 1969-72. Der fikk han prøve seg som arrangør. Han gikk musikklinja på gymnaset og tok musikk mellomfag på Uni versitetet i Trondheim. Så begynte han å job be med artister som spilte inn i Arctic Studio i Trondheim, og gled naturlig inn bak mikse bordet etter hvert. Bjørns første ”ordentlige” produksjon var legendariske På SterkeVinger med østlands bandet Høst i 1976. Han jobbet med folk som Junipher Greene, og gjennom kontak ten med eksiltrønderen Casino Steel var han blant de første i Norge som fikk kontakt med ”den nye bølgen” i slutten av 70-åra. Han produserte Steel både i The Boys og Hollywood Brats, og var sentral i gjennom bruddet til duoen Holton/Steel her hjemme. Siden har Nessjø prøvd å ikke spre seg for tynt. Han produserer fra to til tre plater i året og holder seg til en liten gruppe artister. I mange tilfeller er han talentspeider og del tar i finansieringen av prosjektene, og får dermed en større del av utbyttet enn en pro dusent som arbeider på ren royalty. Nessjø leverer en ”pakke” selskapene får forholde seg til som mer eller mindre ferdig. TNT, Stage Dolls og Dance With a Stranger er blant de viktigste ”protesjeene”. Han har og så produsert Arve Tellefsens storselger Pan. - Fra tid til annen har jeg satset på artister bransjen har vendt tommelen ned for og be vist at de har livets rett. Jeg har tyngde i bransjen nettopp fordi jeg ikke gjør så mye. Jeg kommer ikke løpende til selskapene an nenhver uke med noe jeg vil de skal høre på. Jo flere plater man lager, jo flere flopper må man regne med. Og det er floppene folk hus ker, er jeg redd. Phil Spector, George Martin og Bob Cle armountain er blant Nessjøs favorittprodu senter. Han liker ideene til Trevor Horn, men er egentlig kritisk til maskinmusikken. - Jeg føler det er viktig å sette artisten i forgrunnen. Lyd for lydens skyld er litt kje delig. Fin lyd er resultatet av at man har løst musikalske problemer. Ellers har jeg alltid prøvd å styre unna døgnfluer og billige hits. Jeg tror det lønner seg å levere kvalitet, og så får definisjonen av ”kvalitet” være opp til den enkelte. - Jeg føler at jeg får respekt. At folk lytter til det jeg har å si. Og etterhvert har jeg en følelse for hva som fungerer på plate. Folk overvurderer lett produsentens rolle, men det er klart at særlig nye artister trenger et kor rektiv, et par objektive ører med erfaring. NATT & DAG DEL I

EYSTEIN HOPLAND (26) Frilanser

1. 2. 3. 4. 5.

SONY MUSIC WARNER SONET POLYGRAM BMG ARIOLA

1. 2. 3. 4. 5.

VOICES OF WONDER NORSK PLATEPRODUKSJON KIRKELIG KULTURVERKSTED SONET REVOLUTION RECORDS

1. 2. 3. 4. 5.

IVAR DYRHAUG TERJE ENGEN (Sonet) SÆMUND FISKVIK JAN ØSTLI RUNE HAGBERG (Sony Music)

1. 2. 3. 4. 5.

TOM SKJEKLESÆTHER ARILD RØNSEN (Puls) CATHARINA JACOBSEN (VG) ARVID SCHANKE-KNUTSEN (Puls) SIGBJØRN NEDLAND (NRK)

1. TOM SKJEKLESÆTHER 2. TORGRIM EGGEN (Beat, Natt & Dag) 3. ARILD RØNSEN 4. CATHARINA JACOBSEN 5. ARVID SCHANKE-KNUTSEN

1. 2. 3. 4. 5.

BJØRN NESSJØ JØRN CHRISTENSEN KNUT BØHN KAI ANDERSEN SVERRE M. HENRIKSEN

1. 2. 3. 4. 5.

EYSTEIN HOPLAND A-TEAM/HANS-OLAV GRØTTHEIM KNUT BØHN YNGVE SÆTRE BJØRN NESSJØ

1. 2. 3. 4. 5.

DUMDUM BOYS A-HA MICHAEL KROHN JONAS FJELD ØYSTEIN SUNDE

Hopland er et formidabelt talent, er man eni ge om i norsk rockbransje. Seiv er han sje nert og beskjeden, snakker lavt og er redd for å overdrive sin betydning. Men faktum er at Eystein Hopland setter sitt preg på en stadig større del av uavhengig norsk platebransje. Det gjelder utgivelser med det egne bandet Sister Rain, såvel som grupper som Lost At Sea, Fire Fæle Fyrer og Raga Rockers, hvis live-LP herom året var mikset avEystein. Han er involvert i halvpar ten av låtene på Nova Norvegica, dpn aktu elle samlingen med norsk house-musikk. Ny lig har han også gjort innspillinger med det hjemlige house-geniet Per Martinsen, som har kontrakt med et selskap i Belgia. - Jeg er splittet mellom house og datamu sikk og psykedelisk rockmusikk, sier Eys tein. - Elektronisk musikk kan skreddersys og gir deg enorm mulighet til å leke og være kreativ. Det er også fryktelig tidkrevende. Det å ta opp et band er et spørsmål om å få bandet til å leve, å skape en organisk helhet av låtene de allerede har laget. Jeg blander meg ikke inn i selve komposisjonen, bare i arrangementer og lydbilde generelt. Som idealer holder han fram George Mar tin og Brian Eno, eksponenter for en typisk britisk lydtradisjon. Derimot holder han amerikanske grupper og musikere for å være de engelske langt overlegne. Eystein hadde knapt vært inne i et profe sjonelt platestudio før Sister Rain lagde sin første LP i 1988. Derimot hadde han lekt seg med portastudio i noen år og gitt ut et par kassetter. Ellers har han musikkbakgrunnen sin fra - hva ellers? - musikkorps. Har gått dirigentkurs og påstår seg være nokså note kyndig. Ikke for at det spiller så stor rolle i dag. - Jeg var den i Sister Rain som var mest in teressert i lyd. Siden plata ble lagd på natte tid skulle vi klare oss uten tekniker, og der for fikk jeg prøve meg. Fram til Dumdum Boys og Raga fikk suksess var ny norsk rock ganske dårlig produsert, så det var fritt fram, mente jeg. Og ikke lenge etter begynte andre band å ta kontakt med meg. Eystein tilbringer mesteparten av tiden sin i Endless Studio i Oslo, men noe levebrød kan det knapt sies å være foreløpig. Ordentli ge penger kommer ikke før de store platesel skapene melder sin interesse. - Det har ikke skjedd foreløpig, men mu lighetene er der - enten ved at artister jeg har jobbet med går til store selskaper, eller ved at de får nye artister som ønsker meg. Vil du velge en allerede etablert artist du kunne tenke deg å lage en plate med? - For eksempel Kari Bremnes. Hun har noe tidløst og spennende i musikken sin. Jeg føler for å gjøre noe som er litt roligere og mindre heseblesende akkurat nå.

'v7

Ivar Dyrhaug.

BJØRN FAALUND (26) Musikkansvarlig, Radio 1

Hemsedølen Faalund er kanskje Norges viktigste ”plateprater”. I hvert fall er det ham plateselskapene kontakter når de vil ha eksponert produktene sine i landets største nærradio. Etter manges mening en skvalestasjon, men som likevel har anslagsvis 210.000 lyttere; Radio 1 når ifølge MMI (mai ’91) 37 prosent av alle lyttere i Oslo-området, og hele 61 prosent av lytterne mellom 15 og 24 år. - Jo, jeg har et godt forhold til platebransjen, sier Bjørn Faalund. -Men vi har arbeidet med dem lenge, og bransjen var positiv til oss også da vi var mindre. Faalund begynte i Radio 1 i mai 1984, samtidig som de skiftet navn fra Kulturradioen og slo over i mer M .. kommersiell retning. Før det har han studert informatikk på Universitetet uten å ta eksamen - og arbeidet i lokalavis i Hemsedal. På radio leder han blant annet ”Coca Cola topp 30” hver søndag, og sitter sentralt i redaksjonen som fastsetter Radio ls ”playlist”. - Det foregår hver mandag. Redaksjonen tar selvstendige avgjørelser, ofte basert på egen smak, men vi bruker også engelske og amerikanske hitlister for å finne ut hva vi bør lytte til. - Playlisten er rådgivende og består av en A-liste og en B-liste. En låt som ligger på A-listen dukker opp i hver sending, uten at det er noe pålegg. Vi spiller nye og gamle plater annenhver gang. Radio 1 er det nærmeste vi kommer amerikansk Top 40-radio i Norge. Kan den også skape hits? - Det kan vi definitivt. Men vi lever jo ikke av å seige plater. Derimot synes jeg det er viktig at lytterne blir kjent med morgendagens hits først hos oss, og at de vet at de gjør det. G. ’ feflff Egentlig vil jo folk helst høre låter de Wm Wfi kjenner. silpP; Deres uttalt kommersielle profil fører bl.a. til at norsk rockmusikk sjelden slipper til, hvor salgbar den ellers skulle vise seg ute i markedet. - Det er lite norsk musikk som pasSæmund Fiskvik: denne mannen har også ser formatet vårt, sier Bjørn. stått på en scene. - Egentlig er det lite norsk popmu-

sikk. Klart vi spiller Dumdum Boys og sånt, men ofte velger vi å se det an litt. De platene kommer etter hvert hos oss. Det er ikke slik at vi utelukker bestemte musikkformer. Du kan si at vi neppe var først ute med å spille R.E.M., men jeg innrømmer gjerne at vi tok feil. Derimot var vi veldig tidlige med f.eks. Bryan Adams, Amy Grant eller Colour Me Bad. Plateselskapsfolk snakker gjerne om Ra dio 1 som et ”nødvendig onde”. På den ene siden fordømmer de deres musikkprofil, men på den andre siden er de raske til å ringe Bjørn når de mener det står ”typisk Radio 1materiale” på utgivelsesplanen. - Det er ikke uvanlig at jeg blir gjenstand for ”spesial-plugging”, blir invitert til sni klytting på nye plater og sånt. Vi har få intervjuer på Radio 1, og unngår helst inter vjuer på engelsk, men er vi interessert i noe kan jeg regne med åfå det. MARIT KARLSEN (23) Medarbeider, Radio Tango -Vi har en betydelig makt! Men vi misbruker den ikke. Marit Karlsen er den første vi snakker med som ikke skyr makt/innflytelse-spørs målet som om det gjaldt sexlivet hennes, -Vi styrer unna skvalet; vi har ingen liste programmer og ikke noe playlist-system. Men vi kan bestemme oss for å plugge en låt, og derigjennom lage en hit. Radio Tango er Oslos og dermed Norges tredje største nærradio. De drives av et aksje selskap der enkelte i redaksjonen er medeie re. Ifølge MMI-undersøkelser (mai ’91) når de 16 prosent av lytterne i Oslo-området eller rundt 90.000 personer. Formatet sitt beskri ver de som ”klassisk rock”, det man i USA kaller ”Adult Orientated Rock”, - Vi spiller mye ny musikk også, men gjenkjennelseseffekten er viktig for lytterne. Poenget er at vi har klart noe mange lenge så på som umulig; å klare å leve med annonsø rene, og samtidig satse på kulturstoff og rockmusikk. Marit har eksamen fra videregående skole, og har arbeidet med radio siden 1987. Hun har vært i Radio 7 og Radio UKBU (Arbeidsradioen), Radio Nova og Rock FM prosjektet. I Radio Tango har hun vært iet år nå, og påstår hun tjener ”nok” på det. Tidligere var hun ”kultursjef” i Tango, men merkelappen ble uvesentlig; ”Vi har bare kulturstoff’, sier hun. Marit er både reporter og DJ, det siste mest i nattsendinger, som

'T''*

mr!f ;

E Seiv om sommeren er over og de nakne solskinnsdagene erborte, så I er det fremdeles ett sted hvor du É1 I

f V'-'

m 1

finner de varme dagene og lyse nettene. Ett sted som er lagt opp for

K M deg som vil utnytte tiden. Og som i I B tillegg har sitt eget bryggeri, som fj nrger for at du får et unikt produkt H iäjpSk-, i hånden. Enten du foretrekker det fmjm ; lyst eller mørkt. Og hvor du dess- HK uten kan gå ned i en bar i under-1| sitter en pianist I som drar opp stemningen slik at j også du som liker et høyere tempo I får ditt. Bry deg derfor ikke om at HB M sommeren er over. Tiden er inne. i ' l#liS§ ii ipg|

. -äßitiSMferVfr SNslfeS?. .• . f ijfe- • '• &C

T'.

§!• #»=; '-.;gsla§g‘' I :

;

.‘

••' . ; 4sfe - ' s*'' .-p*.a., :• « '^rj.i-;:'. .•

..f

.. V't' ;.

nrF •:HSg ' #;'

..T^II^SS':

' ,’jEiaw» 4»®

. r 'L v

shi<$x ' —,J 4jf l. „

a, '

v“ ~J"x v

*' M Ufe '• .• ‘ w - V-*’ °-

hß| ' '^H

/" Ærøgrø'-v* >• HSlii s £ %it it» «StoSSe* *T. 33- Illfe t,!'

y\f x\

j||gjpfq£

B ? | I

*" ,

Jmmnifl?i»mlj¥a

flKiJuuluJAJilSilJ ;i- :, :,... TjTsj.4 : r,i. r, nr ,fc mmmhmmmmmmhmmmimmmmmmmm

1. 2. 3. 4. 5.

SEPTEMBER WHEN A-TEAM DUMDUM BOYS BARBIE BONES SISTER RAIN

1. 2. 3. 4. 5.

RADIO RADIO RADIO RADIO RADIO

1. 2. 3. 4. 5.

RADIO TANGO RADIO NOVA STUDENTRADIOEN (TRONDHEIM) RADIO PUDDEFJORD (BERGEN) RADIO UNG

1 TANGO NOVA ORAKEL LIMELIGHT

1. SIGBJØRN NEDLAND 2. 3. 4. 5.

HARALD ARE LUND (NRK) VIDAR LØNN-ARNESEN (NRK) RUNE HALLAND (NRK) BJØRN FAALUND

1. SIGBJØRN NEDLAND 2. HARALD ARE LUND 3. JAN RUSTAD (NRK) 4. ELLEN FOSS SØRENSEN (NRK) 5. MARIT KARLSEN

1. 2. 3. 4. 5.

PETTER SANDBERG STEINAR VIKAN ALF WIGEN ARNE SVARE BARRY MATHESON

1. 2. 3. 4. 5.

PER EIRIK JOHANSEN ALF WIGEN STEINAR VIKAN PETTER SANDBERG RUNE LEM

NATT & DAG DEL t

hun har tre av i uka. Radio Tango sender 99 timer ukentlig. - Vi har intervjuer med artister hver dag, i de tilfeller hvor artistene er plateaktuelle el ler skal gi konserter i Oslo. Stort sett får vi de intervjuene vi har lyst på. Det hender vi sier nei; sist jeg avslo gjaldt det Michael Bolton. Plateselskapene forstår ikke alltid vår profil. Hun understreker at norsk musikk er vik tig for Radio Tango. - Det fins klassisk norsk rock også. Vi spil ler mye norsk musikk fra tidlig 80-tall, og mottar fryktelig mye demoer. Det hender vi gjør studioopptak også, hvis et band har en liten besetning og kan fungere akustisk. Vi har prøvd å sette det i system i et prosjekt vi kaller ”Soundcheck”, der vi arrangerer kon serter med ukjente band på nattklubben Jak k's. Men det er ingen automatikk i at vi spil ler norsk - den musikken går gjennom en re daksjonell vurdering som alt annet. Radio Tango er i vekst, påstår Marit. - De siste undersøkelsene viser at vi øker. Folk vet at de får høre god og ny musikk hos oss. Og det er noe i lydbildet og musikkprofi len som fort forteller dem at det de hører er Radio Tango. Vi er ik ke de eneste som spiller eldre rockmusikk, men våre klassikere er bedre. SIGBJØRN NEDLAND (42) NRK Sørlandet

- Marley var vel den første fra et såkalt ”ubetydelig” land som fant et verdenspublikum. Det kan lett overføres på Norge. Jeg er særlig opptatt av nordisk samarbeid, mener vi må få opp øynene for at vi tilhører samme PETTER SANDBERG (36) Direktør, Petter Sandberg A/S Sandberg er en skikkelig ”doldis”. Han tar telefonen med et det jeg oppfatter som et utålmodig bjeff. Han ville verken intervjues eller fotograferes for Natt & Dag (en såkalt ”prinsippavgjørelse”), men gikk med på å bi bringe noen opplysninger om firmaet, som vel er det ledende innen kombinert booking og management i Norge. Petter Sandberg A/S har fem ansatte. De er delt ito avdelinger, en for management og en for booking. Management-avdelingen tar

noen. Men hva får artistene igjen for det? - Jeg tror det å ha et profesjonelt manage ment er alfa og omega for en artist. Vi frigjør dem fra en masse praktiske bekymringer, og det bør gi utslag i mer energi og større kunst nerisk frihet. Vi har dessuten felles økono miske interesser. Et management bør fungere som en objektiv instans i forhold til artisten. Vi er definitivt mer objektive enn venner og kjærester, og i mange tilfeller mer objektive enn plateselskapene. PER EIRIK JOHANSEN (31) Link Unlimited Per Eirik Johansen ferierer i Afrika og på Ja maica og kan nesten gå som en neger. Han er mer eller mindre blitt synonym med ny og svart musikk på norske scener. Sommana ger for A-Team, Bel Kanto, Tre Små Kine sere og house-prosjektet Mental Overdrive

Sigbjørn Nedland må være rock verdenens svar på ”Stemmen fra London” under okkupasjonen. Om NRK ellers har vært en musi kalsk ørken, har han hver lørdag t siden 1984 levert et to timer langt ”Pandoras Jukebox”; et rockma gasin med journalistisk teft, etter rettelig informasjon og en bredde som vel savner sidestykke. - Jeg pleier å si at man skal være sikker på å høre minst en plate man hater i hvert program, ler Sigbjørn. ”Pandoras Jukebox” er også mmmggr'1 det utvilsomt mest hørte rockma gasinet over eteren, med et publi 1 | kum på mellom en kvart og en halv million lyttere ukentlig. - Det er klart det gjør meg til en maktfigur, sier Sigbjørn, som vel er den minst machiavelliske skik kelsen vi har truffet. - Det er viktig å bli spilt av meg. Jeg skylder meg seiv å være klar over det og opptre ansvarlig. Jeg må være übestikkelig, og tror jeg har klart det. I hvert fall virker det som om bransjen vet hvor de har meg og ikke går på meg med press. De tar et nei for et nei. Sigbjørn Nedland er utdannet cand. philol, med engelsk hoved fag. Han fikk musikksynet sitt Myten skal ha det til at rock-managere nedstämmer fra halliker og kortsvindlere. formet på 60-tallet, og særlig av å Per Eirik Johansen tilbakeviser dette sterkt.. lytte på europeisk piratradio, Ra seg av alt fra kontrakter til privatøkonomi (Per Martinsen), som konsertarrangør innen dio London, Radio Caroline og BBCs utret og såkalt ”personlig management” for en reggae og afrikansk musikk, og i stadig stor telige John Peel. gruppe norske artister i det absolutte toppre grad rap og house. Alt går gjennom sel - Jeg ble ikke direkte påvirket av Peel, men sjiktet: Åge Aleksandersen, Bjørn Eidsvåg, skapet Link Unlimited, som han driver samhar stor respekt både for ham og hans nor Dance With a Stranger, Terje Tysland, CC men med Trude Rørtveit. ske motstykke Harald Are Lund. Cowboys, Backstreet Girls og Jørn Hoel. Begge kommer fra Tromsø, der Per Eirik Mulighetene for piratradio var mindre i Åge og Eidsvåg har vært med fra starten. sang i punkebandet Søt Hævn i begynnelsen Norge. Nedland lagde sitt første radioinn Siste skudd på stammen er Oslo-gutten Anav åttiåra. Han drev med forskjellige mu slag for Ungdommens Radioavis i 1969, og fortsatte i NRK Radio under hele studietida. ders Wyller, som LP-debuterte i ljorBoosikk- og mediaprosjekter, også klubbdrift, Han ble fast ansatt i Kristiansand i 1978. Si king-avdelingen står for å skaffe artistene enfram til 1987, da han flyttet til Oslo. Utdan gasjementer og løpende inntekter. Billettomnelsen begrenser seg til forberedende, tatt i den ”Pandoras Jukebox” ble til har 90 pro setningen for Sandbergs artister ligger et sted 1980. sent av virksomheten vært musikk. 42-åring mellom 10 og 15 millioner årlig. - Link er et management-, booking- og en kan rose seg av fortsatt å være så orientert at han har liten reell konkurranse om tittelen Sandberg seiv har arbeidet med managepromotion-selskap. I den grad vi har arran ment i seks-syv år. Før det var han i selskagert konserter har det stort sett dreid seg om ”Norges viktigste radiomann”. pet Sound Service, som nå er nedlagt. De svart musikk. Vi forvalter praktisk know - Det må bety at jeg har en evne til ikke å stivne som sekstiåtter, sier han. spesialiserte seg på turnéteknikk, og for how; blant annet var det vi som organiserte Sandberg ble dette innfallsporten til å arbeiBellona-plata i 1988 og samtidig arrangerte - Jeg er selvsagt i en unik posisjon. Jeg de mer direkte med artistene. en rekke støttekonserter for Bellona. trenger ikke å lage kommersiell radio, jeg be Han benekter at han er ren forretnings- Naturlig nok har konsertvirksomheten kjenner meg til den fostervoldske folkeopp mann: blitt trappet litt ned i takt med manager-rol lysningstanken. Og jeg føler at jeg får respekt -Vi velger artistene våre ut fra andre kritelen, men likevel skal vi ha navn som De La for det, også fra de mer kommersielle delene av musikklivet. rier enn bare at de er salgbare. Ingen av våre Soul, Run-DMC og Ice-T på scenen i høst. artister er ”døgnfluer”, og jeg er opptatt av Per Eirik tar tyve prosent av artistens sam - Det stemmer forøvrig ikke at jeg spiller at de skal ha noe å fortelle. Gjerne også at de lede inntekter for å drive management, og alle norske plater som kommer ut. Men jeg synger på norsk. Det er mulig at vi ikke er mener det er i den ”hyggelige” enden av skal lytte til dem og vurdere dem, og norske flinke nok til å oppgradere oss på nye artisspekteret. Det er vanligere åta tredve. ting skal inn i køen foran de utenlandske. ter, men i øyeblikket har vi nesten fler enn vi - Jeg har fire kriterier for å ta managemen Nedland har et lyttepress av dimensjoner. kan klare å arbeide med. Det er kø i døra. tet for et band, sier han. Brorparten av uka går med til å høre mu Profesjonelt management er et nokså nytt - De må være veldig bra i sin genre. Jeg er sikk, og i tillegg leser han musikkpressen; fenomen i Norge, med visse fargerike unnnødt til å like det sjøl. Folkene som er med Billboard, NME, Q, Rolling Stone, noen tak, som The Pussycats' legendariske svenske må ha rett innstilling, og vi må komme godt mer esoteriske magasiner og selvsagt norsk manager Sten Ekroth. Eksistensen av selskaut av det med hverandre personlig. Kontak musikkpresse. Han har skrevet en bok om per som Sandbergs er nok et bevis for at ten blir veldig nær, så personlig tillit er abso Bob Marley, og har ”verdensmusikk” som rockbransjen er økonomisk drivverdig - for lutt nødvendig. Det er et arbeid som er så og en slags hjertesak.

. '- '

•'".; •'

•

”

: .£\; -• / •' :•

' $&

;V..: : ...•_;.

.'^-f

f .

' '

’

'^' £>

:.:r'. ' .:-^W'V;’:

•

'i;'': ;'r:: wi&jjj. 'iKJ' /•: .

•: ;

••v. •

•

'.a

’

'...

v -

m%ø$ ’

*5S»»SS'« .

;

. Jg;;- V ; .: :i ;‘ '. :

...

1. ROCKEFELLER 2. THE VOICE 3. HULEN (BERGEN) 4. CRUISE CAFE 5. ELM STREET

1. 2. 3. 4.

ELM STREET CRUISE CAFE ROCKEFELLER THE VOICE

5. GARAGE (BERGEN)

1. 2. 3. 4.

GUNNAR EIDE A/S STAGEWAY HADES RAMALAMA MANAGEMENT

1. SÆMUND FISKVIK 1. SÆMUND FISKVIK 2. TOM SKJEKLESÆTHER

2. 3. 3. 4. 4. 5. 5.

TOM SKJEKLESÆTHER ØYVIND ØYVIND MYRHVOLD MYRHVOLD (Sardine's) (Sardine s) TERJE TERJE ENGEN ENGEN STÅLE STÅLE DOKKEN DOKKEN (LO) (LO)

1. TOM SKJEKLESÆTHER 2. DON BUCHANAN (Norsk Rockeforbund) 3. ØYVIND MYHRVOLD 4. STÅLE DOKKEN 5. CASINO STEEL

DISSE BLE SPURT: Ingvar Aarholt (Warner), Morten Abel (September When), Knut Akselsen (Eim Street), Steinar Albrigtsen, Per Alm (Stageway), Frode Andersen (Radio Fredrikstad), Kai Andersen (Athletic Studio), Pål Andreassen (Cosmic Dropouts), Unni Arnesen (EMI), Bjørn Terje Baarli (Backstreet Girls), Asbjørn Bakke (Nye Takter), Per Bangsund (Tiden Forlag), Helge Barra (BMG Ariola), Arne Berggren (Dronning Mauds Land), Truls Bjerke (Hot News), Frode Bjerkestrand (Bergens Tidende), Ketil Bjørnstad, Brynjulf Blix, Ina Blom (Natt & Dag), Pål Bodin (The Voice), Jon Branæs (Radio Trondheim), Didrik Bredal (Natt & Dag), Michael Breines Oredam (Radio Tango), Don Buchanan (Norsk Rockeforbund), Jørn Christensen (Mercury Motors), Ivar Dyrhaug (Norsk Plateproduksjon), Yngve Ekern (Aftenposten), Sidsel Endresen, Einar Engelstad (Bergens Tidende),Terje Engen (Sonet), Fred Engh (Warner), Anders Eriksen (Petter Sandberg A/S), Svein Eriksen (Cruise), Tor Eriksen (EMI), Sæmund Fiskvik (Fonograminstituttet), Jonas Fjeld, Ellen Foss Sørensen (NRK radio), Yan Friis (Det Nye), Tom Garretson (Polygram), Linde Gilberg (Sonet), Anders Giæver (Arbeiderbladet), Leif Gjerstad, Trond Granlund, Kristin Gulbrandsen (Polygram), Terje Haakonsen (Stageway), Petter Hafstad (Eim Street), Rune Hagberg (Sony), Rune Hagen (Studentradioen, Tromsø), Per Hansmark (Tomboy), Hilde Hatlebrekke (BMG Ariola), Frank Hauge (EMI), Svein Dag Hauge, Thor-Rune Haugen (Puls), Børre Haugstad (VG), Øystein Hegge (Tre små kinesere), Irene Heiersjø (BMG Ariola), Ingvar Helgesen (Bel-Studio), Sverre

NATT & DAG DEL I

si altomfattende. - Jeg blir ikke rik av det jeg gjør. Jeg foretrekker å jobbe med nye ting, og det betyr at jeg ofte tar ganske store sjanser. Når man er liten har man ik ke det store kontaktnettet som f.eks. Gunnar Eide har, og det må man er statte med teft og peiling. Dette er en nådeløs bransje; det nytter ikke å komme og unnskylde seg til artisten hvis du har gått underskudd. Jeg har begynt som fan, og det forretnings messige har vært min svakeste side. På en måte er jeg glad for at jeg har be gynt nedenfra og har lært meg st man må være forsiktig. Link er i ferd med å skyte knopper utenlands. I øyeblikket jobber Per Ei rik med å sette opp et co-management i USA for å arbeide med artistene sine der. Det første bandet jeg drev manage ment for var Bel Kanto, og de hadde allerede kontakter over hele verden. Det ble en slags sjokkstart for meg. Er det noe jeg har lært, så er det at dette med suksess internasjonalt ikke er så lett som man får inntrykk av gjennom å lese norske aviser. Norsk musikk bransje er nesten en vernet bedrift sammenliknet med den internasjonale. HANS A. LIER (32) Rockefeller

2 <

Äpi

- >

....

< < X LU 2 f CO

.si’.

._,..'

i:”

Det gode mennesket i Kristansand: Sigbjørn Nedland

Rockefellers største konkurrent i Oslo, The Voice, har hatt en vanskelig sesong, og situasjonen der er i skrivende stund uviss. Men et steinkast fra Torggata arbeides det på nye Sardine's, med lokaler i Sentrum Kino og garantier fra arbeiderbevegelsen i ryggen. Er han bekymret for framtida? - Det kan bli en spennende situasjon. Jeg er ikke redd for konkurranse, men det bekymrer meg hvis finansieringen deres er så annerledes at vi konkurrerer under helt ulike økonomiske forutseninger. På sikt tviler jeg på at to så store kan leve side om side her i byen, men vi får se.

kroner. Knut Akselsen driver Eim Street sammen med Petter Hafstad; de er bookingansvarlige, daglige ledere, barsjefer og gud vet hva. Og eier 50 prosent hver av selskapet, som hvis det går dukken også trekker familie ne Hafstad og Akselsen ned i drag suget. Akselsen er Torshov-gutt. Han har eksamen fra videregående skole, siden har han vært utøvende musi ker (vokalist i tungrockgruppa Road 1984-87) og bartender, servitør og dørvakt på en rekkerockorienterte steder i Oslo. Før Eim Street bestyr te Knut rockebaren på Stedet i Møl lergata og arrangerte konserter der. Eim Street har hatt en trang fød sel. Bråk om leiekontrakten førte til et tap på 300.000 og at klubben ble stående uten bevilling i seks måne der. Saken skal nå opp for retten. Resten har vært en kamp som i øye blikket ser ut til å få heldig utspill. Kreditorene har vært hyggelige og .. . „ tålmodige. - Få trodde at vi skulle klare oss, sier Knut. - Vi har blitt undervurdert, og ti dene har vært dårlige. Men Eim Street har fått sitt publikum. Det er den harde kjernen av rockinteresserte i Oslo, delvis de som hang på Sardines i gode og on de dager, delvis et nytt publikum. Få av dem er vestkantfolk, og mange av dem er her hver dag. Platebransjen er oppmerksom på at Eim Street fungerer. Stedet brukes i stadig større grad til pressearrangementer og såkalte ”showcase”-konserter; der norske eller inter nasjonale artister det satses på får møte Oslo-publikummet for første gang. Eim Street er også et av et fåtall steder der nye og uetablerte artister kan slippe til, så lenge de ikke gjør seg altfor store ijlusjoner om fortjeneste. Klubben har kjøpt eget PA til 250.000 kroner og tilbyr teknisk assistanse og annonsering for 2000 kroner. - Vi kaller det ”pay to play”. Alt over de første 2000 går til bandet, og dermed tar de ansvaret for å henge opp plakater, kontakte radiofolk etc., samt at ikke gjestelista blir for lang. Vi har fått kritikk for systemet, men slik fungerer klubber i utlandet. Seiv tjener vi sjelden på det, og det har aldri skjedd at mu sikere har gått herfrå med mindre penger enn

Rockefeller Music Hall har vært hovedsta dens storstue for rockarrangementer siden den åpnet i mars 1986. Dessuten åsted for house-parties, rapkonserter, kino med skjen kerett og en rekke arrangementer med kul tur fra den såkalte tredje verden. Kapasite ten er på 1000 tilskuere. Hans A. Lier har vært styreformann siden starten, og tar seg av økonomikontroll, idéutvikling og fors kjellige samarbeidskontrakter i firmaet. Dessuten har han overoppsyn med booking til stedet. KNUT AKSELSEN (26) Eim Street Lier er en av et fåtall figurer i rockbransjen med faglig bakgrunn for det han holder Eim Street er noen ganske få kvadratmeter på med. Han er utdannet økonom fra Han skinnjakker, ølsøl og skingrende feedback i delsakademiet og var ferdig i 1984. Som en Dronningens Gate, der det er plass til noe treprenør begynte han med en uterestaurant i Kristiansand, Kick Café, en sommer da over 200 mennesker. De har hatt åpent ganske nøyaktig ett år, arrangert rundt 120 konhan var på ferie der. Stedet fungerer fortsatt. Lier var involvert som økonomisk konsulent serter med norske og utenlandske band og omsatt for et sted mellom 3og 4 millioner for Club 7 på tampen av deres .virksomhet lok nyttig erfaring derfrå, derfrå med og tok seg videre til Vikateateret. T' - Da Vikateateret stengte ville te ' — atersjefen trekke hele greia ut på ... .. fjorden, men jeg trodde ikke på båtlivet. Så begynte jeg å arbeide i det stille med Torggata Bad isteden. Fem år etter er Rockefeller sta dig i virksomhet. De har fire faste ansatte på dagtid, og et stort antall 4Sf**åå£ # deltidsansatte. I fjor omsatte huset for rundt 16 millioner, hvorav 10 ble igjen i driftsselskapet. Arrange mentene har vært hyppige, som regel fem i uka. -1 forhold til andre rocksteder er det mange av arrangementenevåre som er utleie til andre. Det betyr selvsagt mindre økonomisk risiko for oss. Dessuten knytter vi på den måten til oss ulike målgrupper og personer med spesialkunnskaper om forskjellige markeder. Arrange mentene blir ofte så forskjelligarte de at vi ser nye miljøer her fra dag . ; til dag. Og Rock Cinema-konseptet (Rockefeller fungerer som kino gjennomsnittlig et par dager i uka) har vært en suksess. Det er ny brottsarbeid i norsk sammenheng. Risikoen er selvsagt mindre enn den er med band, men live-musikken har førsterett hos oss uansett. En håndfull norske artister Dumdum Boys, Raga Rockers. Jokke og Valentinerne, Gitarkame 7 • :'--.:V ; ./ ’ • \ V 7 77i777 '. 7 7 , ' . ''' ! ratene, Dance With a Stranger. &ØM' .- s 7-';-% -7 Jørn Hoel og et par til - trekker - 7 -,.4 4; 7 7 y;y fullt hus på Rockefeller. Og har en tendens til å komme igjen. - Jeg har følelsen av at artistene . er fornøyd, sier Hans A. Lier. .HH . - Dette er en service-bedrift. Jeg . :::y.\ :..•;..,. . • : .: ' • er seiv Dumdum-fan, og synes all . "- : i : : -?* ":<.»&;: *N tid det er gøy å ha dem her. Og yy.^ norske band trekker mer folk enn David og Goliat? Per Thomas Lund (Voices of Wonder) møter Jan Østli (Sony Music). før, seiv om det er få nye som når toppskiktet.^

•/

VV V/''V'./'.

V-/V '^

''v/

'•

; V://:V

' :^#VV; k

i: •.

' '

:7 / ' •7 ; 7'i

: .Ä-v--''

; 'v

7 v •

ili

•'"

•./

SÄ

' .'•;..' '•'•'/.

•

•'.

’

IltripF

HKfc4HHM

' ' .;•'••

f åB&sfå&y

Ég&J 1 '

WBHm

MKK-' .

«&»«

& •'

•#§§§W^SiUfftl-

,'%t

SftSsÄÄÖSäSlöSsfi

/'/

111&

j§|

Henriksen, Jørn Hoel, Ole Jacob Hoel (Adresse avisen), Espen Beranek Holm, Eystein Hopland (Sister Rain), Egil Houeland (Radio 102, Ber gen), Prepple Houmb (Dumdum Boys), Marius Høvik (Sonet), Jon Erik Iversen (Imerslund), Cat harina Jacobsen (VG), Kai Jarre (Beach Club), Lene Jensen (Radio Limelight), Morten Jensen (BMG Ariola), Erling Johannessen (BMG Ariola), Bjørn Johansen (Virgin), Per Eirik Johansen (Link), Jørn Johnsen (Polygram), Stein Johnsen (Polygram), El ly Joys (Polygram), Liv Jørgensen (Dagbladet), Kåre Kalvenes (Sigma Studio), Ma rit Karlsen (Radio Tango), Kjartan Kristiansen (Dumdum Boys), Dag Krogsvold (Sonet), Micha el Krohn, Bjørn Kulseth (Bulldog Design), Vera Kvaal (NRK TV), Trygve Kvandal (Stageway), Gy ro Leira (Virgin), Rune Lem (Gunnar Eide A/S), Hans A. Lier (Rockefeller), Marius Lillelien (So ny), Lars Lillo-Stenberg, Harald Are Lund (NRK Radio), Per Thomas Lund (Voices of Wonder), Trygve Lundemo (Adresseavisen), Tor Marcus sen (Aftenposten), Tor Marthinussen (Beat), Jon Morten Melhus (Radio 1), Ole Melkeraaen (Studentersamfundet, Trondheim), Tor Milde (Topp), Fredrik Muller (EMI), Marius Muller, Ed ward Murphy (Oslo Spektrum), Øyvind Myhrvold, Sigbjørn Nedland (NRK Radio), Tore Neset (Dag bladet), Marit Nilsen (Virgin), Mats Nilsson (War ner), Yngve Næss (Polygram), Dag Olsgård (Sta geway), Arild Inge Olsson (Stavanger Aftenblad), Bengt Olsson (Bellona Magasin), Espen Omdahl (Sony), Jan Omdahl (Bellona Magasin), Morten Paus (Stageway), Bjørnar Pedersen (Antenne Oslo), Øyvind Pharo (Samtiden), Per Platou (Ra dio Nova), Anne-Grete Preus, Geir Rakvaag (Nye Takter), Knut Reiersrud, Helene Rognøy (Sony), Ketil Rolness (Natt & Dag), Heidi Rosander (Ra dio Sør), Jan Rustad (NRK Radio), Eivind Rølles (BMG Ariola), Marianne Rønnevig (Hulen, Ber gen), Arild Rønsen (Puls), Jon Ola Sand (NRK TV), Magne Sand (Non Stop), Petter Sandberg, Arvid Schanke-Knutsen (Puls), Christian Scheel (Palace), Rolf Sejerstedt (Maxime, Bergen), Knut Selsjord (Klassekampen), Thomas Sem (Sony), Petter Singsaas (Polygram), Fredrik Skavlan (Dagbladet), Tom Skjeklesæther (Be at), Espen Skoglund (Amigo), Arild Skrindo (Levi ’s), Jan Sollien (Petter Sandberg A/S), Casino Steel (Revolution), Helle Stensbak, Knut Eivind Straume (NTB), Odd Arvid Strømstad (NRK TV), Arve Strømsæther (Topp), Johnny Styve (War ner), Arne Svare (Stageway), Ketil Sveen (Voices of Wonder), Yngve Sætre (Barbie Bones), Arne Thelin (That's Entertainment), Bjarte Tjøstheim (Radio Vest, Stavanger), Audun Tylden (Slager fabrikken), Harald Tømte (Sonet), Erik Valebrokk (Beat), Roger Valstad (Norsk Lydstudio), Tor stein Vegheim (NRK TV), Per Vestaby (Mercury Motors), Steinar Vikan (Ramalama), Steinar Voll Fredrik Wandrup (Dagbladet), Karin Westrheim (Dagbladet), Alf Wigen, Geir Ødegård (Akers Mic), Jan Østli (Sony).

mmi arrangør, i konsertsammenheng den som taper penger hvis ingen kommer booking, det å skaffe spillejobber til en artist over telefonen demotape, amatøropptak laget av artist uten bekjentskaper som sø ker platekontrakt distribusjon, det å sørge for at plater støver ned i butikkene istedenfor på lager flopp, salgsmessig fiasko, motsatt av ”hit" gjesteliste, fortegnelse over men nesker som nekter å betale på kon sert live-konsert, opptreden der gitarene er plugget inn management, det å holde rede på artistens penger, avtaler og ølkon sum multinasjonalt selskap, plateselskap der funksjonærene bør kunne engelsk PA, lydanlegg for konserter (eng. ”public adress”) piratplate, plate tilvirket i u-land i strid med internasjonale overen komster playlist, liste i radiostudio over pla ter alle er lei av plugging , målbevisst hjernevask på vegne av mulig hitlåt produsent, kaffedrikker og kjederøy ker som overvåker det kunstneriske under plateinnspilling promotion, markedsføring via pres se, radio, plakatklistring og gratis øl repertoar , plater selskapet gjerne så solgt royalty, artistens andel av plate salg. Sjelden utbetalt pga. forskudd

da de kom. Vi dekker tapet. - Folk har dårlig råd nå. Vi ser at de ofte henger utenfor Burgcr King og venter på at billettsalget skal opphøre hos oss. Det er mil jøet og musikken vi spiller de vil ha, og det er lite vi kan gjøre med det, bortsett fra å seige ølet billigere. RUNE LEM (39) Arrangør, Gunnar Eide A/S

Rune Lem er mannen med billetten. Når Guns'n Roses, R.E.M., Whitney Houston el ler Pink Floyd opptrer i Norge er det et ar rangement i hans regi. Rune Lem er hodet høyere enn de fleste han møter og har et smått kongelig kroppsspråk. Så er han også nestoren i norsk konsertvirksomhet. Gunnar Eide A/S har fem ansatte og om setter for rundt 40 millioner årlig. De arran gerer konserter fra Eim Street til Valle Ho vin. Nylig har selskapet også slått knopper i form av management-virksomhet; Septem ber When er det første av det Rune håper kan bli tre-fire gode norske band under Eide paraplyen. - Vi er veldig happy med det, og Septem ber When virker happy de også. Det er ikke alt i denne bransjen som er like morsomt og konstruktivt. Når du arrangerer konsert med f.eks. Whitney Houston føler du ikke akku rat at du bidrar så mye til artistens utvikling. Sogndølen Rune skulle egentlig blitt lege. Men i studietida tidlig på 70-tallet rotet han seg bort i Studentbooking, som arrangerte konserter i nybygget Chateau Neuf. Der hadde de bl.a. Roxy Music og Procol Ha rum. I 1975 begynte Rune fast hos Eide. Han sluttet i 1978 og startet NCM, et konsertbyrå tilknyttet Bendiksen-imperiet, som sprakk så ettertrykkelig noen år senere. NCM hadde overskudd, men valgte likevel å legge ned i 1983. Rune gikk til Eide igjen, og har vært der siden. - De store konsertene er den delen av virk somheten vår som er mest synlig, men vi gjør annet også. Blant annet arbeider vi mye med messer og utfører konsulentoppdrag. Men det er konsertene som er min greie. Av kon sertlokalene i Oslo foretrekker jeg Rockefel ler og Spektrum - det siste fungerer forbløf fende intimt, synes jeg. Gunnar Eide A/S er hyppig beskyldt for å monopolisere de store konsertene i Norge. På skandinavisk plan har de en fruktbar kontakt med svenske EMA Telstar og dan ske DKB; en rask Skandinavia-turné for et etablert, internasjonalt band består ikke sjel den av tre arrangementer i disses regi. - Det er tull at vi har noe slags monopol, sier Rune. - Vi får tilbud på lik linje med store pro motorer i alle andre europeiske land. Alle kan legge inn bud, og ofte er det mange som gjør det, men det går en grense et sted for hva man kan betale for en artist. Vi har kon kurrenter i Norge, og det er utlendinger som konkurrerer om å kunne arrangere i Norge. Konkurransen er så stor at prisene på artis ter her har blitt uforholdsmessig høy. Like vel taper en internasjonal artist gjerne 4050.000 på å opptre på Rockefeller, og det er plateselskapene deres som tar regningen. - Jeg klarer ikke å se på meg seiv som en maktfigur, fortsetter han. - Jeg innser at jeg har mulighe ten til å påvirke folks lyttevaner. Et par ganger i året utnytter jeg den til å arrangere en konsert jeg gjerne skulle ha sett seiv. Ellers må vi ta hensyn til publikums smak for å tjene penger, og jeg sy nes vi inngår kompromisser så det holder. - Men jeg er fortsatt så glad i god musikk at jeg er stolt av å re presentere artister som R.E.M. og September When. Det er hyggelig når slike ting slår til, og jeg priser meg lykkelig over at jeg arbeider i Norge. Folk her har åpne ører og god, variert smak. SÆMUND FISKVIK (43) Sekretær i IFPI, GGF m.v.

Hvis norsk plateindustri har noen sentralmakt heter den Sæmund Fiskvik, det later de fleste til å væ re enige om. Seiv oppfatter han seg nok i langt større grad som et redskap. Fiskvik er desinteressens mann, en pragmatiker og ikke så lite av en byråkrat. - Jeg driver et sekretariat, og

NATT & DAG DEL I

. BP/i

.. - Kom inn! Kom inn! Bare hundreogfemti kroner, og alle vinner! Hans A. Lier (t.v.), Knut Akselsen og Rune Lem er vår tids tivoliutropere eller ”carny menn”.

det er ikke min filosofi at et sekretariat skal ha for stor makt. Blir det en stat i staten er det uheldig. Men jeg har liten personlig kontakt med utøvere, derfor oppstår det kanskje myter om meg. Sæmund Fiskvik er egentlig utdannet adjunkt, med historie og matematikk som spesialfag. Til musikkbransjen kom han gjennom AKP (m-1) og plateselskapet MAI. Han var viseamatør og flittig debattant, og gikk 1976 rett inn som direktør i MAI, uten tidligere bransjeerfaring. Politikken telte mer der i gården. Da MAI gikk dukken i 1983 startet Sæmund Fonograminstituttet, et privat selskap opprettet for å levere konsulenttjenester til platebransjen. I store trekk har all hans virksomhet siden dreid seg om å ivareta bransjens interesser på forskjellige plan. Å høre ham beskrive sin virksomhet blir lett forvirrende: - Bransjeforeningene trengte et sekretariat, og det ble bygd opp rundt min person, i be-

gynnelsen som en prøveordning. I dag driver jeg Oslo-avdelingen av IFPI (International Federation of Phonographic Industries) som et aksjeselskap der jeg er direktør. Inntekte ne mine kommer fra platebransjen. - IFPI tar seg av spørsmål som har med lovgivning, opphavsrett og kulturpolitiske saker å gjøre. Videre dreier det seg mye om å arrangere seminarer og møtevirksomhet. Jeg er også sekretær i GGF (Grammofongrossi stenes forbund), som behandler merkantile saker. Dessuten er jeg tillitsvalgt i Kassettav giftsfondet, som jo fordeler en del reelle midler. Det gir vel en slags makt. En stund var jeg sekretær for Spellemannprisen, men i øy eblikket har jeg bare en overvåkende funk sjon der, som platebransjens mann. Det sam me gjelder Grand Prix, der jeg er med og dis kuterer opplegget med NRK. Sæmund er altså en mann som lett møter seg seiv i korridorene. Spellemannprisen og Dissimilis-affæren i 1988 bragte ham i ube hagelig fokus en stund. Sæmund kaller saken ”guffen”, men er ellers takknemmelig for kritikken mot Spellemann generelt. En annen av Sæmunds oppgåver er statistikk, å holde rede på bransjens salgstall. En del av det er å levere den ukentlige Dagblad-lista. En etterrettelig nærradio-liste er også på tegnebrettet. - En viktig oppgave nå er å etablere selskapet GRAMO, som ifølge ny lov skal være søsterselskap til TONO, som fordeler komponisthonorarer etter radiospilling etc. GRAMO gjør det samme til artister og plateselskap. Det gjelder både nærradioer og NRK, som skal til voldgift i løpet av vinteren. Som representant for IFPI har Fiskvik også ansvar for kampen mot piratvirksomhet. - Det omsettes billige CDer og kassetter som klart er ulovlige i Norge. Royaltien er mindre enn det som er fastsatt i norsk lov. Bransjen taper penger, både på uteblitt salg og på en usunn pris krig. Det går ut over den norske musikken. Folk vi har snakket med i platebransjen ville ikke bytte Sæmund Fiskvik for alt i verden. Samtidig har de fått seg en rendyrket politi Noengang lurt på hva forskjellen på ”pop” og ”rock” ker, enten han nå altså er herre el egentlig er? På bildet Marit Karlsen (rock) og Bjørn ler tjener. Faalund (pop). Heldigvis har de hver sin frekvens.

HAIB^ EXPIOSIOO JUST JUST DYNAMITE! DYNAMITE! eHPLOSIOfl /

:/:

\|f

-|v

4—Vi-J

B M-

Q. 3 © X. © E E © >* >, w

H' - : . ::B^^B^MHiPra«P®SflP BH :::; B .. H MSpHh^^ mM I

• - :•: .

EB : ' :. :; • • ' • :• H

H :•:H

FRISØR

Negleskulptør

Makeup-artist

''"'^Ijl

Solarium

Man.-Fre. 08-21 Lør.

10-18

C PT'

1^/ \ I 1 |V I A Ä “* A ——~’-1“—““————^— SHOPPINGSENTERET MIDT PÅ KARL JOHAN

•

KARL JOHANS GT. 37-41 .0162 OSLO 1 TLE 42 46 49

ICECUBE CUBA GOODING JR MORRIS CHESTNUT mo LARRY FISHBURNE HICECUBE CUBA GOODING JR MORRIS CHESTNUT wo LARRY FISHBDRNE tøwus COLUMBIAPICTURESPRESENTS COLUMBIA PICTURES PRESENTS "BOYZ "60YZNTHEH00D" N THE HOOO" STARRING: IICECUBE CE CUBE CUBA GOODING, JR. MORRIS CHESTNUT AND LARRY FISBURNE AS FURIOUS MUSIC BY STANLEY CLARKE PROOUCEO PRODUCED BY STEVE NICOLAIOES WRUTEN WRITTEN AND Ai DIRECTED GY BY JOHN SINGLETON acmmim \amnmmi ä r -=\ i ff • fAUMBlAPiCnjHfSICUSTRitS WC AuPlGKTSRtS£RVtD DOLBY STEREO | iHHI**" r ./xjmbiatristap cu^rjsiRiøLflOPS IT [j]|dolbysrm] "mSåSL j IN SEI.ECTED THEATRES 3 KOMMER PÅ KOMMER PA

KINO ICINO

Ur-grooven kaller! James Brown Star Time (Polydor/Polygram) Elvis hadde Stemmen, Beatles Melodiene og Dylan Tekstene. Men James Brown skapte Rytmen. Den som legger premissene for da gens populærmusikk. ”What I did twenty years ago, is what they are doing tomor row”, sa han på LPen Tm Real" i 1988. Siden da har samplinger fra JB-klassike re blitt brukt på mellom to og tre tusen rap-plater. En periode virket det som an nenhver ny pop/soul-låt med ambisjoner om å være på høyden (bl.a. et par sig nert av Sinead 0'Connor og George Mi chael) var basert på det tyve sekunder lange trommebreaket på "Funky Drum mer” fra 1970! James Brown satt i feng sel, men dominerte hitlistene! Nå er han ute - og krever å bli aner kjent som Gudfar. Bevisførselen förelig ger i form av ”Star Time", den definitive oppsummering av hans livsverk - 71 lå ter over fire CD'er, nesten fem timer med genial jungelmusikk. Vel, egentlig skjer revolusjonen først på plate 2, med "PaGot a Brand New Bag" fra '65. Der frå er det bare å ta på seg sine "Hot Pants", "Get On The Good Foot” og leke "Sex Machine” helt til en finner at det blir "lt’s Too Funky In Here” et sted utpå plate 4-, Hvis du nøler med å danse til dette, mangler du rett og slett hofter, og

Waylon & Willie lf I can find a clean shirt (Epic/Sony Music) • •

Jeg kunne brukt en helside om å snakke om coveret på denne skiva. Men det skal jeg ikke gjøre, det skal jeg nemlig spare for deg slik at du får deg en god latter og overaskelse, det er saftige saker. Jeg visste med 99% sikkerhet at dette var ei god skive før jeg fikk den, og jeg ble ikke skuffet. Skiva begynner med tittelsporet lf I can find a clean shirt som er en humoristisk dialog mellom Waylon Jennings og Willie Nelson som i grove trekk handler om fest og morro. I motsettning til Jenning og Nelsons tidligere samarbeider, jeg tenker da på Highwayman-skivene med Johnny Cash og Kris Kristoffersen, er dette tøffere saker. Og ikke minst er det langt mere humoristisk. Her er det skikkelig C& W med litt meksikansk preg over seg, ikke så mye som ei pop-ballade har de tatt med (og heldigvis for det), lf i can find a clean shirt er med på å bygge opp under teorien om at solen aldri går ned over livets glade gutter. Espen Sletner

kan søke trygdekassen om støtte til protese. De allerede frelste skal vite at "Star Time” er resultatet av samvittighetsful le kjenneres årelange arbeid (deriblant kvalitetsgarantisten Cliff White), at den gjengir originalinnspillingene uten kødd (mono forblir mono, f.eks.), at det med følgende hefte innholder all nødvendig info (også innsiktsfulle essays), at ut valget inkluderer hittil uutgitte liveopp tak (bla. en killer-versjon av "There Was

Chris Whitley Living with the iaw (Colombia) - r—y

Chris er en kar som greier dette fascinerende og skape opprør og skjønnhet rundt seg på samme tid. Røffe, grove gitargrep og elektriske ut skeielser gir musikken en tung, fandeni voldsk grunnstemning, mens sarte akustiske stemninger sammen med Chris’ varierte 0g følelsesladede stemme i neste øyeblikk gj r deg en injeksjon ren skjønnhet. chris Whitley har hørbart lyttet seg gjen n0m bunker av sprukne, støvete stenkaker med bluesartister og folksingers fra 20- og 30-årene. Og han har hørt på Neil Young og Led Zeppelin, for å nevne noen av inspira sjonskildene som skinner gjennom flere steder på "Living with the law”. ikke at denne skålen ikke er Chris Whit ieys eget brygg. Det er den så absolutt. Og meget velsmakende også. For ikke åsi be rusende. Stig Holmer

a Time”). Samlingen stopper ved "Uni ty”, duetten med Afrika Bambaataa fra 1984, og dropper "Living In America”. Det er greitt nok. Bare et eneste anke punkt: James Browns beste låt fra 80tallet "Bring It On” (1983) ikke er med, sannsynligvis fordi den kom ut på et lite, uavhengig selskap. Ellers er "Star Ti me” en deiligere overdose med hypno tisk beat enn noe acid house-party. Sa du "monotont”? Huh! I Feel Good!! Kjetil Rolness

Screamin 1 Jay Hawkins Black Music For White People (Demon/Musikkdist) Som svoren fan av bluesmusik kens Frankenstein og samtidig en venn av god hip-hop og house, har man i blant tenkt: når vil mixmastere se po tensialet i Screamin’ Jays skrekkinngytende kjenningsmelodi? Når vil vi kunne danse heksedans til "I Put a Speil On You”? Vel, nå har Hawkins gjort en håpløs diskoversjon seiv, produsert av "a couple of Irish guys” (i følge coveret). Det verste er ikke at soundet er ti år passé, men at ingenting av origina lens hudløse, forrykte desperasjon er bibe holdt. Når "Speil" blir trivelig lytting, melder jeg pass. På "Black Music..” finner vi også versjo ner av andres materiale - Tom Waits-låtene "Heartattack and Wine" og "lee Cream Man”, New Orleans-slageren ”1 Hear You Knockin”’ og ”01’ Man River”, som Hawkins har radbrukket med større hell før. I det hele tatt virker han en smule utkjørt på denne skiva, som trygt kan vrakes til fordel for samleplater som "Frenzy” og "Feast of The Mau Mau” Kjetil Rolness

The Mix er mer enn Kraftwerks samlede, remixede verker. Materialet ertildels under lagt ny behandling, og det er en triumf for Kraftwerks visjon at denne musikken som jo skulle være så kald og umennskelig, stadig framstår som underfundig og faktisk vakker og at den smule hip hop som finnes i disse sporene ikke er kunstig tilsatt, men hentet utfra de allerede eksisterende rytmer og fi gurer. Men viktigst med Kraftwerk er nærværet av det menneskelige. Ralf Hutter synger knapt, man kan si han föregriper rap med mange år, men det som virker så forløsende er trassigheten i den monotone flate stem men som satt opp mot den kjølige elektro nikken blir både varm og personlig. Ja, jeg vil si at Ralf Hutter er den største vokalisten etter Elvis. Lyden er et kapitel for seg seiv . Ettersom Kraftwerks berømte Kling Klang studio i Dusseldorf er blitt hel-digitalisert si den sist vi hørte fra Tysklands store sønner er lydbildet på denne platen faktisk verd å børste støv av hodetelefonene. Hans-Olav Thyvold

Fishbone The Reality of My Surroundings (Columbia/Sony) • •

Verden er urettferdig. Mens Living Colour og Lenny Kravitz har oppnådd internasjonal stjernestatus, har Fishbone forblitt en godt bevart hemme lighet, til tross for at deres versjon av "svart rock" gir mye mer for pengene - mer fantasi, mer raffinement, mer råskap, mer komikk, mer vanvidd. Men med en produksjon på tre album i løpet av seks år, er det kanskje ikke rart av andre stjeler oppmerksomheten? Nå föreligger til gjengjeld en dobbel-LP som bevis på hvilken dampende smeltedi gel dette bandet er. Fishbone biander hård rock, funk, ska, soul, jazz, reggae med suve ren selvfølgelighet, og avleverer varene med en musikalsk humor og briljanse som en ik ke har hørt siden Frank Zappas gode dager. Arrangementene bugner over av frodighet, og halsbrekkende övergånger holder lytte ren på tå hev. Dette er urolig musikk som fungerer svært dårlig i bakgrunnen. Så er da også Fishbones’ meldinger ment å hø res: ”1 cannot grow up to be president/whe re only drug dealers own Mercedes Benz”. Det handler om tilværelsen i svarte ghetto er, og tonen spenner fra søte drømmer om "Everyday Sunshine” til den håpløse "Sun less Saturday”, der den onde sirkel mellom fattigdom og narkotika synes umulig å bry te. Fishbone seiv demonstrer dog et fande nivoldsk gå-på-humør som er nødt til å smit te. Seiv på vinyl er det hørbart at denne gjengen på sju har det gøy når de spiller - all dritttil tross. Kjetil Rolness

Definition of Sound Love and Life: A Journey With The Chameleons (Virgin)

lan Dury&The Blockheads Warts ’N’ Audience Demon/Musikkdist.) • •

11977 gjorde engelskmennene superstjerne av en halvgammel, haltende bohem med brei cockney-dia lekt og en forskrudd sans for humor, lan Dury fortjente det. Sjelden har man hørt så mange sterke og rare sanger på et brett som "New Boots and Panties”, LP’en som lå 90 uker på listene, og idag er for en klassiker å regne. Men behøver man å høre dem om igjen i ny liveversjon? Kanskje ikke, men man skjønner jo hvor for 4000 fans sto koste seg i Brixton Academy en desemberkveld i fjor. Durys vulgære sjarme og The Blockheads’ sofistikerte og stilsikre komp er og blir en kombinasjon av de sjeldne. Så får vi se om de gamle vennene klarer å komme opp med nye låter av samme kaliber som en "Hit Me With Your Rhythm Stick” på sitt bebudede studioalbum. Kjetil Rolness

NATT & DAG DEL I

STIG HOLMER A Team Rage (Polygram) This Mortal Coil Blood (4AD) Gipsy Kings Este Mundo (Coiombia) Chris Whitley Living with the law (Colombia) Danko/Fjeld/Andersen (Mercury)

Kraftwerk The Mix (EMI) Da Arne Nordheim for mange år siden eksperimenterte med eiektronikk i Tyskland, hadde man et skilt hengende på veggen; Musik mach ich selbst - musikken lager jeg seiv. Ralf Hutter og Florian Schneider må ha sett denne pla katen. På syttti-tallet skapte de to gruppen Kraftwerk som på sin side skapte en ubrutt rekke glimrende album som utforsket mulig hetene i den nye synth-teknologien, plater med distinkt og unik identitet. Kraftwerk fikk en freak-hit i USA i 1974 med Autobahn, en 20 minutters lang medi tasjon over livet på de beryktede tyske mo torveier, og fulgte opp me dplater som handlet om radioaktivitet, roboter, hjemme computere og telefoner, bare ikke hertz und schmertz.

Her er den en endelige lærepenge for de tåper som fortsatt måtte mene at rap er så ensformig. "En reise med kamelonene” er en opplysende under tittel. Med sitt debutalbum viser Don og Kevwon, to "homeboys” fra London, at rap kan være så mangt. Det kommer an på hva en legger bak "preiket”. Skal det være dub reggae, hip-house, 60-talls R&B? Noen fly tende strofer fra Traffic eller strykere å la Barry White? Deee-La Soul II Soul? Defini tion of Sound er erklærte eklektikere, men skaper seg likefullt en identitet som jegere og sam(p)lere. De henter simpelthen hjem det de trenger, lager pytt-i-panne og krydrer etter egen smak. ”Love and Life" gir ikke et forvirrende, sprikende inntrykk, men vitner om to oppfinnsomme sjeler som vet hva de vil - f.eks. myke opp preiket med kvinnelig soulsang. Hør på "Wear Your Love Like Hea ven” - en frekk versjon av The Flombres’ gamle garasjeslager "Let It Out”. Årets friskKjetil Rolness este rap-single!

Gipsy Kings

Coil

Este mundo

Love's Secret Domain

(Colombia)

(Torso Records)

Det går ikke an å si annet enn at denne plata er en svir. En fryd. En sitrende og bankende, ristende og sprakende opplevelse. Sigøynerkongene er på høyden av hva de presterte på sin forrige utgivelse ”Mosaique". Riktignok kommer hverken den eller den ne nyeste, ”Este mundo”, helt opp på nivå med den første utgivelsen, av den grunn at de to oppfølgerne begge inneholder enkelte nokså pregløse melodier, i motsetning til debuten, som var en hitparade. Men egentlig er det aldeles galt å risikere og forringe noens avnytelse av denne plå ten, ved å komme med sånne marginale innvendinger. Ettersom det etter alle rimeli ge mål er et verk vakkert og virilt så det fors lår. Stig Holmer

Hvis man kan si at Coil tidligere kunne lyttes til som en collage av tørre, konfronterende lyder, holdt sammen med klebrige uhells-visjoner, kan man antagelig med like stor rett hevde at idag har de forskjellige materialene i colla gen gått i oppløsning: Fargene flyter over i hverandre og man registrerer tidlige symp tomer på en bakterieflora som ikke bare re presenterer forråtnelse men også nytt liv. Et nytt liv fordi Love's Secret Domain fremstår som det mest flytende helhetlige og hypno tiske Coil noensinne har levert. Noe av det te kan selvsagttilskrives smitteeffekten fra noen år med acid, techno og ambient-hou se: Love's Secret Domain har en fluori serende undertone, men skiller seg desto mer ut i mengden av nåtids-produksjoner ved å innlemme det helsyntetiske på et gan ske annet plan. Ingen anonymitet eller glemsel her, ingen heldekkende lydflater å sveve avgårde på: Om noe er Love's Secret Domain en brønn der hvert bleep er et lysen de trinn i stigen som fører ned mot bunnen, og der den huie klangen gjør at de uunn gåelige ordene og de overraskende vakre melodiene bare tiltar i styrke underveis. Du kan selvsagt danse til denne platen hvis du absolutt må, men jeg ville ikke anbefale det. Ina Blom

Shabba Ranks (As Raw As Ever) (Sony) Og så gikk det som det måtte gå: Den første artisten fra den nye digi tale reggae-bølgen har blitt plukket opp av et stort plateselskap og pakket inn for storlansering verden over. Ingenting galt i det - hadde det ikke vært for at reggae-hit maskinen på Jamaica og i London ikke egentlig fungerer etter LP-prinsippet. Hittil har Shabba Ranks nemlig vært en av lede stjernene i et miljø der den ene singelen slår den andre ihjel, en total konkurranse som bringer ut det beste og mest innovative i artistene uten at noen forlanger at de skal strekke seg lenger enn skinnet rekker, dvs. bli visjonære LP-artister. Dette er - tross alt - dansemusikk: Amoralsk, apolitisk og hyp notisk selvfiksert. LP-slapphet er dermed et relativt velkjent fenomen i denne sammen hengen, og heller ikke Shabba Ranks unn slipper helt og holdent. Shabbas dancehall rap er i sannhet Jamaicas parallell (ogforlø per til) amerikansk og europeisk house - en relativt monoton stil og dermed desto mer avhengig av de ørsmå nye detaljene, den lil le ekstra skarpheten. Bortsett fra noen he delige unntak (”Where Does Slackness Co me From”, "Gun Pon Me”) gjør han seg nes ten best i konfrontasjonsduetter med henholdsvis KRS-1 og Maxi Priest: Paradok salt nok er det her Shabba Ranks tynge og autoritet kommer til sin fulle rett. Ina Biom

Crowded House Woodface (EMI) Tredje album fra australierne vi har lært å kjenne som pålitelige popsnekrere - utøvere av det som mer og mer ligner et glemt håndverk: kunsten å lage Gode Melodier og framføre den med (relativt) lav teknologi og høy intelligens. Neil Finn har nå fått storebror Tim Finn ved sin side (akkurat som i gamle dager da de utgjorde kjernen i bandet Split Enz), og sammen skriver og synger de søt-sure sang er fylt med hverdags-surrealisme (”There Goes God”), melankoli (den svært Beatles aktige ”Four Seasons In One Day”) eller be ske kommentar til samtidens eksesser som i den mye radio-spilte ”Chocolate Ca ke”. En single som får nevnt både Liberace, Andy Warhol og Tammy Bakker vil alltid be vege en fintfølende anmelder, men det fin nes bedre låter på ”Woodface”. En lokal fest- favoritt er energiske ”Fame Is”, som har et stikk med en koring vakrere enn vå ren. Crowded Houses største begåelse er nok fortsatt gjennombruddshiten ”Don't Dream lt's Over”, men ”Woodface” erderesjevnes te langspiller hittil. På sitt verste er den bare hyggelig. Kjetil Rolness

Nnva Nnrvp?ia ® ((Get) Into the Arctic Groove) (Second Hand Records) • •

Det er plater som denne som burde få en norsk musikkskribent til å si ... ”endelig” (mer patos) ”endelig fri fra den norske gitarrockens slaveri” (ned i knestående, hender i takk mot himmelen) ... men selvsagt ville det være fullstendig på siden av poenget. Seiv i Norge behøver ikke en dobbelt samle-LP med ”nye navn” være ensbetydende med med fiagg og manifester, slåsskamper og lederartikler. Og spesielt ikke når musikken nettopp sorterer under slike velsignet anonyme og selvutslettende kategorier som techno, acid-house, ambient-house etc. etc. Nova Norvegia fyller hele spekteret og litt til, men fokuset er krystallklart og fritt for fettflekker av følgende enkle grunn: (Get) Into the Arctic Groove samler det Norge har åbypå av bruksorientert musikk uberørt av menneskehender. Hva musikken gjør med deg er langt langt viktigere enn hva opphavsmannen i en eller annen fjern fortid har gjort med seg seiv for å frembringe musikk i det hele tatt. Hva gjør så Nova Norvegia med deg? På sitt beste er kuttene effektive i den

forstand at de setter deg i en tilstand der du på den ene siden går inn i en au tomatisk stimulus-respons situasjon: En viss type repetisjon, tempo, basslyd, mix gjør deg åpen, mottagelig, flytende, tanketom. Men det avgjørende ligger i det overflødige: De uventede effektene, lydassosiasjonene som tar det hele opp på et nivå der spenningen (for ikke åsi anspenningen) bare stiger og stiger og stiger og stiger. (Klimaks får man lete etter et annet sted.) De svakere sporene mangler dette nivået, og musikken blir som en annen frøkata log; en liste over tilgjengelige house-ef fekter. Disse kuttene er heldigvis i mindretall, men Nova Norvegia har og så annet å by på. Nemmelig Hemmelig slår til med en svett cut-up funk, som med sine gitarsoloer og ihuga vokalpar tier har mer til felles med Red Hot Chilli Peppers enn med 808-State. Og Sabel la Walks "Fields of Fire” har etuvirkelig, vakkert og forvridd utgangspunkt, som en slags distansert, Residents-aktig kommentar til de andre kuttene og gen ren forøvrig. Å forvente at musikk av denne typen skal bryte nytt land, ville være latterlig. Når (Get) Into the Arctic Groove slår til, bryter den imidlertid et lite stykke vei inn i bevisstheten din: Fullstendig, altutslettende erobring for en stakket stund. Ina Blom

This Mortal Coil Blood The Wonder Stuff Never Loved Elvis (Polygram) Da The Wonder Stuff slo gjennom i 1988 med The Eight Legged Groo-J ve Machine var det som et greboband dyppet i en boks med psykedelisk ma ling: Litt baklengstape og hypnotiske har monier for nostalgiske sjeler, men generelt temmelig muntre og hardtslående saker; partyrock og dermed basta. På Never Loved Elvis drar de imidlertid denne svært så op pegående holdningen ut i det ekstreme: Jeg trodde det var grenser for hvor mye positiv energi man kan stappe inn i en enkelt rock låt, men Never Loved Eivis er som en rock ens aerobics-session: Mer lyd og bevegelse enn du greier å ta inn og ikke en antydning til overflødig fett i form av ren støy. Dette vil le kanskje ikke i og for seg vært så ille om tekstene hadde holdt seg på samme over stadige nivå, men etter et angrep på velde dighetsorganisasjoner i sin alminnelighet fulgt av en låt om kjedsommeligheten på de lange turene med turnébuss, har man pro blemer med å skjønne hva i all verden de skal med all denne frenetiske aktiviteten. Grensene til rent mas blir uansett hårfine, og er i siste instans et spørsmål om hvor vidt man elsker The Wonder Stuffs stil eller ikke: Jeg for min del har meldt meg ut. Ina Blom

The Allman Brothers Band Shades of two worlds (Epic) Jeg er lei meg for det gutter, jeg hører dere dasker og slår på trommer -J og spann, røsker i strengene så hardt dere kan, og vrenger stemmene for få oss til å skjønne at dere føler dette veldig sterkt alt sammen. Men det er altså et eller annet som er og forblir likegyldig. Pregløst. Hørt det før. Bare simpelthen ikke egentlig noen særlig grunn å finne til å sette på ak kurat den plata her om igjen. Ikke så veldig blå blues og ikke så veldig hard rock. Ikke dårlig i det hele tatt. Men ik ke så veldig knall heller. Stig Holmer

ESPEN SLETNER

(4AD) -

Denne nyeste utgivelsen fra dette stillfarne og uforutsigbare prosjektet er den vakreste av alle deres vakre. Likevel er den ikke det minste mindre forferdelig enn de föregående. De svarte, grove strekene, knivene komponistene John Fryer, Ivo Watts-Russell og Jon Turner drar gjennom sitt vakre lydmaleri er enda mer nådeløse i dette verket enn ide tidligere. Men så kommer vokalistene Deirdre Rut kowski og Caroline Crawley til unnsetning, med sine vakre svevende, lyseblå, mildt gule, hvite stemmefarger. Denne plata er en lutring, etter en lang varm/kald, hard/kjedelig osv. forjævlig dag. Den løfter tanken og siler blodet. Blood. SSWiSSt

Stig Holmer

Papa Wemba Ekumani (Sonodisc/ Norsk Musikkdistribusjon) Papa Wemba var en av de største stjernene i den nye rock-generasjonen av musikere som vokste frem i Zaöre på begynnelsen av 70-tallet: En gruppe musikere som spritet opp den forrige generasjonens rhumba med langt mer aggressive gitarer og vokaler, samtidig som de trakk inn elementer fra lokal folkemusikk, gjerne overført til synthesizere. Da han etter flere års iherdig pendling flyttet til Paris for godt midt på 80-tallet, brøt han med statusen som de franske og belgiske eksil-Zaörernes yndlingsartist og siktet seg inn på et internasjonalt publikum, like gjerne hvitt som svart: I denne sammenhengen er Ekumani overraskende trofast mot Papa Wembas opprinnelige generasjons-konsept fra utallige 70-talls produksjoner: Låter som starter iet rolig gyngende og melodisk leie, for så å eksplodere iet rytmeskift som kutter melodi og tekstbudskap til fordel for ren gitarbasert dansegulvekstase. Slik er Ekumani Papa Wemba på sitt beste og mest "klassiske”: En av Zaire’s beste låtskrivere og sangere, og dessuten en forløper både for melankolsk og inderlig personlig tekstbudskap og glattpolert, hi-tech dansegulvglamour, alt kombinert ien og samme låt. Har du ennå ikke fått ørene opp for Zaöre-pop er Ekumani et glimrende sted å begynne. Ina Blom

Waylon & Willie ( Epic/Sony Music) Elvis Presley Are You Lonesome To Night (laughin version) (BMG) Aaron Neville warm your heart (A&M/ Polygram) Bonnie Raitt LUCk Qf ø raw (EMI) James Brown staf Tjme <P°lydo,/Polygram)

«aSSIVe B,ue L' nes (Virgin) • •

Massive er noe så relativt sjelden i ”soul”-sammenheng som et band som høres ut som det har kravlet frem fra under en stein, alternativt opp fra undergrunnen. Massive er alt ordboken har åby på fra laid-back til low-energy, via lethar gic eller rett og slett limp. Men glem det lek sikalske: Først og fremst er Massive en eneste lang, tung og dump basstyd -et solid fundament som snart viser seg å være selve bygningen, og der hviskende vokaler og søte melodier knapt er annet enn ren fyllkalk. Som LP er Blue Lines så gjennomført diskret i sin strategi at det ville vært enkelt å avvise den som en ren bagatell etter første gangs lytting - hadde det ikke vært for at en under strøm av mørk doven lyd trekker deg ned i miksen, enten du vil eller ikke. Hvis man skrur Blue Lines fra hverandre, finner man stort sett de samme bestanddelene som i hvilken som helst house- eller rap-produk sjon -de har bare kuttet drastisk ned på energiforbruket. Slik dukker Massive opp på et tidpunkt da man begynner åfå en sniken de følelse av at store deler av housemusik ken kanskje er vel hardtarbeidende og livs kraftig: Det er lett å forestille seg at Massive ved å avstå en smule liv vinner desto mer - i den andre enden av tunnelen. Ina Blom NATT & DAG DEL l

* >V ." tplll

, * :-

" 'liy-

§ S 2

, | -'

a: "2

HANS-OLAV THYVOLD Crowded House Woodface (EMI)

Knut Reiersrud & Iver Kleive Blå Korral (Kirkelig Kulturverksted) Captain Beefheart & The Magic Band Clear Spot (1972) (Reprise/Warner Music)

sen av 70-tallet og til tross for førstnevntes titel, er ikke dette munter California-pop. Nå er økologibevisstheten tilstede, Dont go ne ar the water, the water is dirty, heter det nå. Men viktigst er det at disse to albumene er et oppkomme av gode melodier og spen nende arrangementer. Hør Riot in the cell block 9 framført på megafon, eller Funky pretty med et synth vokal-arrangement det skulle veldig mange år til før vi fikk høre igjen. Også Only for you, er en av de mest skruppelløse kjærlighetsballadersom noen sinne er skrevet. Du vil ikke finne noen låter fra disse plate ne på noen standard ”Best Off..” samling med gruppa. Dette er faktisk Beach Boys for folk som liker Beach Boys. Hans-Olav Thyvold

Kraftwerk The Mix (EMI)

Aaron Neville Warm your heart

Richard Thompson Rumour and sigh (Polygram)

(A&M/Polygram)

Bendik Hofseth IX (Sony)

• • .

«. *„ #

JliSSS / r*

”The brilliant new album”, har pla teselskapet funnet det påkrevd å opplyse det platekjøpende folk om at dette er, på en sticker på Bendik Hof seths nye samling ”IX”. Nærer Sony angst for at publikum ikke skal skjønne det seiv, at denne plata er brilliant? I så fall en delvis berettiget angst. Et utålmodig publikum, kanskje til og med ukjent med Bendik Hof seths fremragende kvaliteter som saxofo nist, vil nok fort bli slått av rastløshet, ja di rekte kjedsomhet kanskje til og med, og hi ve på noe annet. Visst er plata brilliant! Flink, proff, velly dende, finnes ingenting å sette fingeren på framføringsmessig, innspillings-messig, neida. Bortsett fra at den altså er kjedelig. Musikken er lidenskapsløs, plata sender fra seg jazzpop så problemfri at man glem mer at den står på. Man blir bare minnet på det et par ganger. Som for eksempel når Knut Reiersrud kommer innom i låta ”Pas sacaglia”. Heldigvis hadde Knut en uklar dag, han trodde han var på en bluesklubb. Det løftet den låta.

jji». &p| (TJi 1 ' - *%! -s f* - 1 ' ~> !/va liil

Stig Holmer

Deacon Blue Fellow hoodlums (Sony) • •

Tankefull Tankefulle gutter dette. Som overø ser ser sin sin Islavprofilsrock med vansklifi———I cprtp fra —-— serte framstillinger av mellommen neskelig og internasjonal elendighet. Halvparten av komposisjonene ligger og så på omtrent samme modenhetsgrad. Uklare, uforløste. Musikken tar ikke av. Men det er kort avstand fra det svært kjedelige til det svært vakre i Deacon Blues støysva ke, følelsesladede landskap. Når bandet først finner en fasong til låte ne sine, blir det hele svært forførerisk. Stig Holmer

The Beach Boys

føTbi Etar t

PALEET

Surfs Up, Holland (Reprise/Warner Music)

• •

To mindre mesterverk som omsider er blitt tilgjengelige på CD format. CD-utgivelsen av det store mester verket Pet Sounds i fjor bidro til å rette opp det inntrykket som stadig hersker i Europa av Beach Boys som muntre syngegutter, og disse to understreker ytterligere at guttene på sitt beste var en unik musikalsk kraft. Disse to platene er hentet fra begynnel-

Aaron Neville var med sine brødre (The Neville Brothers) med på å gi —— ut en av fjorårets absolutte store plater My Brothers Keeper, som jeg fortsatt spiller flittig. .Denne gangen er Aaron alene, men slett ikke dårligere. Warm Your Heart kommer sikkert til å havne på min liste over årets utgivelser. Den må bare høres, forden treffer så inderlig godt. Ikke det at det er så veldig bra og perfekt eller noe slikt, nei det er mere det at det er så fullt av ekte sjel og sang- og spilleglede man sjelden hører. Aaron Neville har da også fått god hjelp av kjente og kjære venner som Ry Cooder, Da vid Lindley, Rita Coolidge og Linda Rond stad. Sammen har de laget en sjelden vak ker gramofonplate med mange høydepunk ter. Men hør spesielt på Louisiana 1927 og Angola Bound så skjønner du hva jeg mener. Espen Sletner

Electronic Electronic (Virgin)

> o ul

Her er den - årets best skjulte pop kalkun! Kritikerlaugets respekt for ”superduoen” Johnny Marr (ex-The Smiths) og Bernard Sumner (New Order) har hittil gjort medlemmene ute av stand til å slå annet enn fem og seks på terningen. Natt & Dag (som faktisk også hadde viss forventinger til denne plata) kan derimot bringe en eksklusiv avsløring til nytte for dem som ikke allerede har gått på limpin nen: Sannheten om Electronic er... at de lå ter som en synth-duo fra Løten omkring 1985! Vel, ikke helt. Men det er noe påfallende gammelmodig og tafatt over Marrs og Sum ners forente anstrengelser. Ofte ligner de mer på et slitent Depeche Mode eller Hu man League enn på sitt mediaimage: lure ringrever med fingeren på dagens rytme puls. Fakta er at ”Electronic” mangler om trent alt som gjør en pop-LP attraktiv - fra sex, stil og humor til noe som basalt som anstendige låter. Den er ikke engang særlig dansbar. Electronic er det omvendte av Pompel & Pilt - to reperatører er ikke alltid bedre enn ingen reperatører. Ta singlen ”Get The Mes sage”: Marr åpner med en akkordsekvens på akustisk gitar som engang kunne blitt en stor Smiths-single. De försvinner fort, og et ter noen hviletakter der herrene desperat prøver ut forskjellige trommelyder, kommer Sumner inn og synger (her brukes ordet lø selig) en melodilinje så syltynn at en grem mes. Neil Tennant i Pet Shop Boys er ikke akku rat Pavarotti han heller, men klarer å gi sangene sine et preg, en signatur, en stem ning. Han og partner Chris Lowes gjeste opptreden på ”The Patience of a Saint” er ironisk nok det eneste lyspunktet på Elec tronics debutalbum. Marrs bedre halvdel fra The Smiths, Morrissey, kan trygt glise i skjegget: Så elendig er ikke min siste LP... Kjetil Rolness

Michael McDermott 620 W. Surf

WIP The Songs We Write

Reprise/Warner)

(Second Hand/Sonet)

Mens A-Team er eksponentene for den steile (og i dag litt arkaiske) ”no seil out”-attityden i det spirende norske miljø av rytmeorienterte musikk makere uten instrumenter, er WIP det opti male ”crossover”-alternativ. Denne kvintet ten (fra Oslo vest?) plasserer sitt krav på ekthet og sitt publikumsfrieri på hver side av en klassisk rock-ideologisk kløft - kjønn skillet. (Du vet: rock som en (seriøs) gutte ting, pop som valium for sløve jenter som li ker å nynne og klippe ut fanbilder og sånn.). En selvbevisst tøffing (Kristian ”The Psycho MC” Onshus)rapper verset, og så kommer en flink pike (Trine Rein) inn og synger - og det gjør hun faktisk bra! - et forsøksvis feng ende ”Ti i skuddet”-refreng. Alle de fire før ste låtene på WIPs debutplate følger denne oppskriften. På tittelsporet låter det som L.L. Cool Jay blir avløst av årets Grand Prix vinner. Variasjon er vel og bra (det unner også ATeam seg), men man begynner å lure på WIPs retningssans når de får seg til å serve re "Another Common Love Song”, et renhe kla plagiat av a-ha, helt ned til simulert Har ket-vokal! Kanskje fikk WIP også idéen om å lage en Everly Brothers-cover fra samme kil de? ”Dream” (hvor ble det forresten av resten av tittelen: ”All I Have To Do Is...”?) er pussig nok blitt platas desiderte høyde punkt, kanskje fordi WIP her gjør forskjellige ting samtidig (framfører country-pop av gammel årgang i Soul II Soul/Black Box-ar rangement) og ikke til kjedsommelighet et ter hverandre. Hvis WIP lar frøken Rein synge gode originallåter med litt mer opp finnsomme samples neste gang, hvem vet..? Kanskje blir de like berømte som Tomboy! Kjetil Rolness

620 W. Surf er Michael Mcdermotts virkelig overbevisende debut, musikalskt såvel som tekstmessig. Musikalskt minner han meg om fle re, b.l.a Springsteen, men aller mest minner han meg til tider om Lyle Lovet også i stemmebruk. Tekstene er engasjerende og forteller om en beinhard amerikansk hverdag. McDermott en kar vi kan vente oss mye av i årene som kommer, og da er det kjedelig å ikke ha den første skiva hans.

BBMM»

£j

Espen Sletner

No Problem Orchestra Problems (TFT)

Den altgjennomsyrende ånd i/bak/rundt dette prosjektet er ve teranen i Oslos undergrunns-musikkmiljø Lister. De mest framtredende mu sikerne er Sven Erga, gitarer, og vokaliste ne Berit Lohne og Andrea Austdahl. Gjennom komponist Lister lever nyveiv-kul turen fra begynelsen av 80-tallet videre, fascinasjonen for alle de rare og stygge ly dene man kan få en synth til å lage er ikke bleknet. Morsomt er det også å ta opp kort bølgesendinger på underlige språk, hunder, snu båndet baklengs og slikt, og inkludere det i sluttproduktet. Og det er jo riktig nok. Slikt kan være bå de fascinerende og morsomt. Denne plata er ikke like vellykket hele veien i så måte, men mange av komposisjonene virker. De fengsler i all sin enstonighet. For variert mu sikk skal ingen kunne påstå at de har opp levd å høre, seiv etter å ha spilt gjennom CD'ens alle 28 låter. På de beste låtene, som "No problem”, ”Radical change” og ”Forget it” (forøvrig sunget av Anne Clark) er det balansen mel lom denne enstonigheten og platas mest varierte og fandenivoldske arrangementer som løfter.

, - *rS' "T.. --

Stig Holmer

INABLO Coil Love s Secret Domain (Torso)

Swans White Light From The Mouth Of Infinity

Massive Blue Lines (Virgin)

(Young God Records / Amigo)

Ikke veit jeg hva det kommer av, ymen jeg mistenker nok denna Levi's reklamen med buksa i kjøleskapet for å ha blåst nytt liv i blues interes sen her i landet. Og det er bra, for jeg liker blues. I det siste har det kommet mye blu es. En del av det er dårlig, en del av det er bra. Kenny Neal er bra, faktisk er han råbra. Som så mange andre er Kenny Neal med på å forme blues om til 90'talls musikk så in teressant og bra som noe annet. En av de fremste og mest kjente på nettopp dette fel tet er Rober Cray. Jeg liker Neal vel så godt som Cray. Dette begrunner jeg med Neals noe røffere og hesere stil. Han er frekkere og ikke fullt så "rett”. Så skal du kjøpe noe blues denne måneden så setter jeg en knapp på Keenny Neals ”Walking On Fire” deg.

Siden The Burning World har Michael Gira forlatt Swans patent på —* langsom velorganisert støy til fordel for det han (i et intervju med underteg nede) kaller et personlig behov for klassisk låtskriving. Resultatet, slik det også følges opp på White Light From The Mouth of Infini ty, er en musikk som mest av alt minner om en sammensmeltning av Johnny Cash og Pink Floyd anno Dark Side Of The Moon. Pretensiøs katedral-country, m.a.o. - i alle fall hvis du bare har tenkt å lytte til denne platen en eneste gang. For det er en ten dens til at det litt for storslåtte i Gira's stemme, arrangementer og ten-gallon-hatt umiddelbart tar luven fra det denne platen gjemmer av virkelige melodiske perler. Gi ras prosjekt er og blir å strekke begrepet ”rock” langt lenger enn det opprinnelige og nå snart utslitte mandatet, og selvsagt ska der det ikke akkurat saken at rocknostalgi kere fra flere fronter er i stand til å finne ”sin” musikk ett eller annet sted inne i Gi ras vakre forvrengninger. For harmoniene er både fetere og mer tyktflytende enn noe Pink Floyd klarte å prestere, og Gira legger stemmen dypere enn det noensinne ville fait Cash inn å gjøre, seiv i hans mest des perate fengselsår. Og midt i det hele ligger selvsagt sjansen for at det, for første gang, er lov til å speide etter et glimt av ironi: Da Swans drev på med støy var de selvsagt mye, men nå, når de tilsynelatende har mo derert seg, har de i virkeligheten gått over streken. Jeg antar at Gira er mer enn klar over dette.

Espen Sletner

Ina Blom

Papa Wemba Ekumani (Musikkdistribusjon)

Nova Norvegia (Get) Into The Artic Groove (Secon Hand Records)

Kenny Neal Walking On Fire (Alligator/Sonet)

. iH g||P#|| nipp -Ä

igjj 'åiiiiii

•' ; '

/ . j

j! '• ( i'

b | S|p

HflE

M K

» — i L

, gt&yi'

» ' V;".' ';l?’'i ' øølåmr' . .

HKRMI&' / w^A^^S^É^&ÉMii&kS$xM^^^^S^^^SiåVik. ',

' "Ji:"--.. ' . ' ' >. h!!‘.!"h‘ , ’ f l‘"‘f ‘1, * i !'!' l!ø ,;J '1 1 '- r >

V i&ft?-' ‘ØMØØ jgfe , . %I' r «|S=.;

. -

. : '"" ' '

'. ;: "

jÉf' JHIllfce .\*’ ® ,;iT JHf,' :0m. ;ø.ømåø * i; .: " / $& 1 J;VØ’tø , . ‘ 1

•; "r : \0 , , ' W' ,: . I .V‘ *;.| I SjK -j . . • y v "’" J ; • • :••• •-.• • . . . '/j;S|

i|H#' :;

. '- /Ci,

Sommeren er på hell, men Nattbussen og Natt-trikken kjører ufortrødent videre utover i høstmørket. Til fortvilelse for noen og til glede for mange. Natt til lørdag og natt til søn dag dekker 11 ulike linjer store deler av Oslo og omegn. Seiv om du betaler natt-takst,

SK!* ii, lÉkV-s 4llSiå. “4

'i44':?|£. \.KsjSRb.

hE:

ÉÉ|j?

•

’-^HiHHHHfli||jj^^^^^^^^^^Bk^ya;,v

i: £i _ x„

|gi|j '4

§§ s0 Sporty Cl

assics

wti*^'<

T; /ISlSfflBfPlfe

1 i o

FoBLisalkevanlida&

for laid. back -• -* weekei ids

j -«*•

%å ,r .

> lr

PÄMipF^

RESTAURANT. BAR. NATTKLUBB. ALLE RETTIGHETER. NATTÅPENT ALLE DAGER. RHYTHM & BLUES OG ROCK & ROLL LIVE! VI ARRANGERER LUKKEDE SELSKAPER, JULEBORD M.M. BORDBESTILLING: 02-44 80 44

L^LLE TATLER

SMUGET

Bogstadveien 50, 0366 Oslo 3 Tlf.: (02) 60 29 58. Tlf. 6 Fax: (02) 50 09 69

=ALiT II MOTAHmAOTBygdøy Allé 5, 0257 OSLO 2

'/ §)

FREDAG 23.8

ONSDAG 11.9

Nei til EF-mobilisering med b.l.a. Jan Eggum. Rockefel ler

Dr. Feelgood, Cruise Café Bendik Hofseth, Rockefeller Wiener aften,

Who Knows, Lille-Smuget

Oslo Konserthus

LØRDAG 24.8

TORSDAG 12.9

Who Knows, Lille-Smuget Too Hot To Handle,

Thin White Rope, Cruise Café Fiflet & Hamre Energifor syning, Folk Pub Torsdagsjazz, Oslo jazzhus Oslo Filharmoniske Orkes ter, Oslo Konserthus Se dagspressen, Rockefeller

Smuget

Tits and Hits, Florie og nat tergalene, Sagene Lunch band, Pretty & The Ten ders, RAvn, Kameliadame ne, Mental Party, Lululand, Zainab McCoy & Her Jazz friends, Siri Kristensen m.fl., Slurpen

Rave Party ”Trance Dance III”, Rockefeller

LØRDAG 14.9

Tom Pacheco, Cruise Café Mandango Jones, Smuget

Rune Klakegg Trio/Rob Waring Trio, Oslo Jazzhus Willy 8., Elm Street

ONSDAG 28.8

Mandango jones. Smuget

C.C. Cowboys, Rockefeller Bjelleklang, Rockefeller

TORSDAG 29.8

MANDAG 16.9

Duck Baker & Molly An drews, Folk Pub Dessafinado, Smuget Oslo Filharmoniske

Omar & The Howlers, Rockefeller Andy White, Beach Club

Orkester, Oslo Konserthus

TIRSDAG 17.9

FREDAG 30.8

Rchard Clayderman, Oslo Konserthus

Too Hot To Handle, Lille Smuget Oslo Filharmoniske Orkester, Oslo Konserthus Lord of the strings, Smuget

ONSDAG 18.9

The Nighthawks, Cruise Café

Norges Platemesse, Rocke feller Støttekonsert for Bootleg, Rockefeller Lord of the strings, Smuget Too Hot to Handle, SLilleSmuget SØNDAG 1.9

Lust-O-Rama m.m, Elm Street

SØNDAG 29.9

Taj Mahal, Rockefeller MANDAG 30.9

Tom Verlaine, Beach Club

FREDAG 4.10

Knut Risnes Kvintett, Oslo Jazzhus Still Hot Band, Lille-Smu get

Oslo Filharmoniske Orkester, Oslo Konserthus LØRDAG 5.10

Georghe Zamfir (panfløy te), Oslo Konserthus Still Hot Band, Lille-Smu get

Konene Ved Vannposten, Oslo Jazzhus TIRSDAG 8.10

Oslo Filharmoniske Orkes ter, Oslo Konserthus Torsdagsjazz, Oslo Jazzhus FREDAG 20.9

Green On Red, Rockefeller Oslo Filharmoniske Orkes ter, Oslo Konserthus Black Dogs, Elm Street Too Hot To Handle, LilleSmuget Yggdrasil, Oslo Jazzhus

MANDAG 2.9

LØRDAG 21.9

Roy Rogers & The Delta Rythem Kings, Cruise Café Holy Moses, Elm Street

Too Hot To Handle, LilleSmuget Konsert for fellesrådet for det sørlige afrika,

TORSDAG 10.10

Tailgators, Cruise Café Akkompagniet, Folk Pub Oslo Filharmoniske Orkes ter, Oslo Konserthus Torsdagsjazz, Oslo Jazzhus FREDAG 11.10

Run DMC, Club Yo Rocking Boogie Band, Lille-Smuget Oslo Filharmoniske Orkester, Oslo Konserthus Se dagspressen, Oslo Jazzhus

Rockefeller

LØRDAG 12.10

Se dagspressen, Oslo Jazzhus

TORSDAG 5.9

SØNDAG 22.9

Oslo Filharmoniske

Bill Hurley & Lone Sharks (Inmates m/Dr. Feelgood), Elm Street

The September When, Rockefeller Bevis Front, Elm Street Rocking Boogie Band, Lil le-Smuget Patrick Shaw Iversen Pro ject, Oslo Jazzhus

ONSDAG 25.9

SØNDAG 13.10

Steve Gibbons, Elm Street

Mikos Theodorakis-kon sert, Oslo Konserthus

FREDAG 6.9

Nomads, Elm Street

LØRDAG 7.9

Sticky Fingers, Lille-Smuget Se dagspressen, Rockefeller

TORSDAG 26.9

Steve Gibbons, Elm Street Arve Moen Bergslet, Folk Pub Oslo Filharmoniske Orkes ter, Oslo Konserthus Torsdagsjazz, Oslo Jazzhus FREDAG 27.9

Toy Dolls, Elm Street MANDAG 9.9

Bob Mould, Beach Club

Oslo Filharmoniske Orkes ter, Oslo Konserthus Cap. Midnight, Lille-Smuget

Olav Dale Kvartett,

Forts, fra del i. sid 21

Evergreens, Oslo Konserthus

Motor City Madhouse, Elm Street

Oslo Filharmoniske Orkes ter, Oslo Konserthus Rave Psrty ”Trance Dance IV”, Rockefeller Sticky Fingers, Lille-Smuget

VARNER

Tailgators, Cruise Café

ONSDAG 4.9

Orkester, Oslo Konserthus

3 x klesmogul. Frank Varner og sønnene Petter og Marius.

Ted & The Tolltops, Cruise Café Trekkspillgalla, Oslo Kon serthus ONSDAG 9.10

TORSDAG 19.9 LØRDAG 31.8

Lille-Smuget

Close Enough, Oslo Jazzhus Oslo Filharmoniske Orkes ter, Oslo Konserthus

TIRSDAG 27.8

O >

LØRDAG 28.9

TORSDAG 3.10

MOMS, Smuget

iaBHlføtøfø

Jon Balke Trio, Oslo Jazz hus Mutabaruka, Rockefeller Beatles-aften, Elm Street Cap. Midnight,

Ice-T (sup: High Jack m.fl.), Club Yo Jan Erik Vold/Nisse Sand strøm m.fl., Oslo Jazzhus The Bones, Lille-Smuget

MANDAG 26.8

% u

Oslo Jazzhus

FREDAG 13. 9

T-Zers, Elm Street

t: MdMåaumMmlS&L

TORSDAG 17.10

Oslo Filharmoniske Orkes ter, Oslo Konserthus

Warner Brothers heter det i Hollywood. Den norske varianten møå nødvendigvis bli Brødrene Varner. Petter (29) og Marius (26) Varner er allerede i ferd med å bli erfarne klesmoguler. De har sine definerte oppgåver, som Frank har det, men de utfyller også hverandre faglig. -Petter er helt klart den kreative av oss, sier Marius. -Marius er deb som virkelig kan økonomi og business, sier Petter. Men uansett er de guttungene til Frank Varner. Marius Varner: Det har aldri vært noe særlig tvil for mitt vedkommende. Vi er vokst inn i firmaet, det har vært en del av vår hverdag så lenge jeg kan huske. Jeg kunne jo selvfølgelig startet et konkurrerende firma i ødipal trass, men det ville bare vært helt kunstig. Jeg er ikke blind for den fordelen det er å slippe til og å bruke meg seiv mens jeg er ung, snarere enn å gradene i et annet firma. Petter: Klart jeg tenkte grundig over dette ågå inn iet familiefirma, jeg mener det er jo ikke som en annen jobb hvor du om noen år beveger deg videre. Du binder deg. Både fortiden og fremtiden förplikter, kan du si. Men valgets kvaler har heller aldri jeg lidd. Daddy cool? Brødrene Varner har naturlig nok filosofert en hel del over fenomenet Frank Varner, kanskje på søk etter den eventuelle nøkkel til hans suksess, og om de er kommet til noe svar, kan det best uttrykkes som ”nøkternhet”. Skal vi tro sønnene, er Frank Varner nærmest den klassiske griindertypen. -Klare målsetninger og nøkternhet, påpeker Marius. -I den grad det er tatt sjanser, er det på forhånd skapt et økonomisk fundament slik at om satsingen slår feil, blir ikke skadevirkningene ødeleggende. Han har alltid tatt et sted ad gangen. -Dessuten følger han veldig godt med i

hva som skjer, seiv om du ikke nødvendigv vis oppdager det med det samme, for han slår ikke om seg med det. Det kan være at jeg forteller ham om en ny rockeklubb som er åpnet i Oslo. Han lytter interessert, men når det kommer til stykket har han allerede fått med seg at det åpner en ny klubb, Men som i de flotteste suksesshistorier er kanskje det vesentligste elementet udefiner bart: -Han er tøff. Han følger med i svingene og har en sikker teft. Penger Målsetningen som nevnes en passent her er svært enkel, svært klar: Det skal tjenes penger.-Det er derfor vi driver med det vi driver med, sier Marius (el ler er det Petter?). Og penger tjenes. Ettersom undertegnede stammer fra et pent og borgerlig hjem har jeg hemninger når det gjelder å spørre folk hvor mye de håver inn, men når omsetningen til Varner-gruppen ligger på 1,5 milliarder kroner, og markedsføringsbudsjettet alene er på rundt 50 millioner kroner blir det sansynlig vis til salt til maten hos Varners. -Men vi lever nøkternt, sier Marius (igjen dette ordet) -Jeg må pressisere det, faktisk, Og når du spør om nøkler til suksess er jeg overbevist om at en nøkkel er at familien alltid har levd helt vanlig, og at det aldri har vært eksesser av noe slag. Med titler som Viseadministrerende edi rektører og det som verre er, er brødrene Varners fremtidsvisjoner ubønnhørlig lenket til hverandre. Det later imidlertid ikke til å plage dem. -Vi er kompiser og noe av gleden ved å jobbe her, er nettopp at det dreier seg om en familiebedrift. Hva tror du vi snakker om når vi er på ferie? -Seiv vi må innrømme at det nesten kan bli, ekstremt mye butikksnakk. På den annen si de får vi gjennomdrøftet tingene på en åpne re og grundigere enn ledelsen ien annen be drift kan drømme om. -Vi har det gøy! NATT & DAG DEL I 45

Nytt om comics på filmfronten

fjlpP" JM

What vou see is what you get, og litt til...

andre Paul Gulacy på en ny serie i 4 hefter og 4 farger; ”Terminator; Secondary Objectives”. Klassisk teg-' net og rått fortalt om en drapsmaskin som ikke ligner noe særlig på Schwarzenegger. Alien-filmene har også inspirert tegneserieskapere til flere varianter. Ventet inn er ”Aliens; Earth War” i 4 hefter, som også vil komme samlet i mellom mer solide permer. Kunstnerne bak er Mark Verheider °g Sam Ki‘ eth. En smule mer eksotisk

mmåUM Det hender at tegneserier inspirerer til film, og det hender film inspirerer til tegneserier. De to kunstformene er iallefall ofte knyttet til hverandre, ofte der blodet flyter mest og tempoet er skviset opp maksimalt, men ikke alltid. Det store gag'et nå er utvilsomt Terminator. Flere artister har jobbet med cyborgen etter den første filmen (1984). Versjonen fra Chris Warner (”Black Cross”, ”Predator") og John Arcudi kommer på norsk i actionmagasinet X9 Spesial #5, som en løs fortsettel-

suhiro Utomo, basert på fil men ved samme navn som vil bli satt opp på Rock Cine ma i september en gang. Ekstremt rått. Freddy Krueger er en velkjent massemorder for en del folk. Tegneserien er nå tilgjengelig på engelsk. ”Nightmares on Eim Street” kommer i fullfargehefter, transformert av Andy Mangels og Tony Harris iet heftig mareritt av en historie. Flere artister vil stå klare med fortsettelser, og en separat variant på den siste filmen ”A Nightmare On Eim Street: Freddy's Dead - The

sepa den første filmen med "Arnie Schwartenburger som en fyr, Semic kaller Arnold med Musklene. Et engelsk hefte i 4 farger er ogsa aktuelt, laget av James Robinson og Matt Wagner; ”The Terminator”. Samme Robinson har fått med seg blant

Final Nightmare (puh!), ventes 1 løpet av høsten De vakne har allerede fatt med seg tegneseneversjonene av filmer som ”Nightbreed” og ”Hellraiser”, ”Dick Tracy”, ”Superman”, ”Batman”, James Bond-filmene, Fritz Langs ”M”,

”The Punisher”, "The Predator”, ”Star Trek”, ”The Little Mermaid”, ”Teenage Mutant Ninja Turtles” osv. osventen det var filmen eller tegneserien/e som kom først. Litt på siden kan det nevnes at det napper i ballene til Batman iet samlehefte av ”Catwoman: Her Sisters Keeper”,- hvor han møter en kvinnelig utfordrer. Hvis du er heldig kan du fremdeles kjøpe deg med på eventyret -

Utvalgt lesestoff av Ruben Eliassen, mannen bak Natt & Dags tegneserie har premiere i neste nummer: 1 ”Den hvite lama” Georges Bess har fått Jodorowsky til å skrive en nydelig historie og Bess slipper a bruke talentet sitt på Fantomet. 2 „Corto Maltese- av Hugo Pratt. Dramatisk og vakkert j sort/hvitt

Bilal og Moebius. 6 ”Gotham By Gaslight” av Brian Augustyn og Mig nola. Kjøper du den engel ske versj onen du den med stiv rygg og må ut med 20 kroner ekstra. Og det er den kanskje verdt

3 ”Laiyna” av Rene Hausman og Pierre Dubois. Sjarmerende grotesk.

7 ”Slaine” av Pat Mills og Simon Bisley. Den har idé, en historie og den er malt.

4 ”Vekterne" Dave Gibbons har en nydelig strek og Alan Moore en fantastisk historie 0 m de aldrende superde |tene ' 5 ”Muren faller” En artistisk hyllest til Berlin med bl.a. Milo Manara, Enki

8 ”The Far Side” av Gary Larson. Svensk humor er best på engelsk, „ „ „ „ 9 John Difools Eventyr av Jodorowsky og Moebius. En spennende tolkning av det gamle eventyret om Rødhette og Hundehode.

'Llf--

'jp§ «r

äjk#

Og så har vi ”The Rocke teer” da, kun i engelsk utgave foreløpig. Det er her snakk om den nyankomne offisielle filmversjonen, tegnet av Russ Heath. Her står Walt Disney i kulissene, og de var bedre i gamle dager. Kanskje du kan rote fram den originale tegneserien av Dave Stevens på loftet hos storebroren din. Muligens blir comicversjonen av ”The Beauty & The Beast” merfascinerende? Nina Nordbø

•gÆSkf,

: : 4H

HER FÅR DU DITT NUMMER AV NATT & DAG På et av følgende 156 treffsteder i Oslo og omegn får du tak i ditt eksemplar av Natt & Dag. Ønsker du å være sikker på å få med deg hvert nummer så kan du bestille abonnement for kr. 120,-, i året. Neste nummer kommer den 18. oktober. OSLO CITY: Bik Bok, Gul & Blå, CD-Akademiet, KappAhl, JC, MA. SENTRUM: Adam & Eva, Arkaden, Storgata, American Rag, Inno va Musikk, Benetton, Oslo Spectrum, Paleet, Karl Johans gate, Bik Bok, Stortingsgata, Øvre Slottsgate, GlasMagasinet, Bonita, Gren sen 12, Men Only, Boutique Flash, Carlings, Hennes & Mauritz, Akersgata, Karl Johans gate, Stortorvet, Eks. Company, Wi-To, Peo ple, Brasserie45, Victoria Sko, Hair Explosion, Jean Tee Vee, Vero Moda, Mehren Match, La Bionda, GlasMagasinet, Moteavdeling en, Parfymeriavdelingen, Din Sko, Levis Store, Steen & Strøm, Pla tebaren, Trends-avdelingen, Stadium Superstore, Vero Moda, Jean Paul, Gulins, Cubus, Det Norske Teateret, KappAhl, Grensen, Kar la, Paleet, Genius, Rosenkrantz gate, Trim Tram. AKER BRYGGE: Hennes & Mauritz, Benetton, Gulins, Gul & Blå, Din Sko, Marlboro, Ciao, Beach Club, Druen, Cruise Cafe. GRUNERLØKKA/OSLO ØST: Soria Moria, Slurpen, Kjøkkenhagen, Cafe Galleri 33, Scorpi us, Mitt Skattkammer, Hennes & Mauritz, Stovner Senter, Carlings, Metrosenteret, Stovner Senter, JC, Strømmen Storsenter, Gulins, Bestseller, Strømmen Storsenter. MAJORSTUA, FROGNER OG VESTOVER: Maison du Pantalon, Jean Paul, Hot News, Bik Bok, Tatler, Video Nova, Valkyriegate, Oscars gate, Northern Society, Spaghetti, Bestseller, Flintstone, Garbo, Lorry, Don & Donna, Ame rican Rag, MA, Carlings, Ginnini, Voice of Europe, Voice of Europe, CC Vest, Benetton, Bekkestua, Voice of Europe, Liertoppen. KINOER: Colosseum, Klingenberg, Eldorado, Gimle, Felix, Soria Moria. HØYSKOLER: Norges Markedshøyskole, Bl, Oslo Handels høyskole, Norges Handelshøyskole. BARER - KAFEER - RES TAURANTER - NATTKLUBBER: Blom, Coco Chalet, Tre Brødre, Palace Grill, Barbeint, Clodion Art Cafe, Theatercafeen, Eim Street, Pasta Pronto, Olsen's Cafe, Onkel Osvald, Kafe Celsius, Bagatelle, Sakura, Barock, Broker, Lafayette, Brasserie Costa, Lille-Smuget, Stedet, Rockefeller, Comeback, Voice, Laffen, Felix, Chagall, Ni chol & Son, Druen, Gledeshuset Ludvik, Savoy Bar, Bibliotekbaren på Bristol, Natraj, Frederikke på Blindern, Fru Blom, Tamara, Last Train, Marilyn, Tiffani, Cafe Bacchus, Cafe Cappucino, Amnesia Ka fe, Brødrene Bergh, Recepten, Rockall, Jakks, Frascati, Lipp, Joh. Albrecht.

' -

<;"-;h

-''

:Ml

»v,?; ,i mm

11» på »i jäggtmm Ignj i fft|HHHgpH

rV' . ’j p2frtfr:k ,*’ ssplp|gk

‘$‘\~ ’''' 1

' '"-' fUI

gjjS 3~- .* /‘-v- !- ?•' J 1 V* _ §&??*$**

1 \ IlBg^ijllgftffiV **• ~j

'•

L .'' j\ ’A<»*-(^^^' <r)ll£^^^~^':r^;jt 1§MHH -|fec-\

Du får det som du vil. * ****«%».

GRENSEN13 > KARL JOHANS GATE 8/10

å6T d/@t

Tiolz t

Kunne ikke Dagbladet og VG ventet med åta biide av Märtha Louise til etter at hun hadde fått reist seg opp og børstet av seg? Vi ble aldeles sjokkerte alle vi her på Sjøsanden Camping, og forlangte avisene fjernet fra stativet og under disken med dem. Norges prinsesse på ryggen i vanngraven på forsiden! Nei og atter nei! Er alle fotografer perverse? Og Haakon Magnus! Arveprinsen vår var uheldig og kullseilte og ble våt og kom sist i konkurransen. Dagen etter sto alt om det på førstesiden, bilde og alt! Er redaktørene blitt sinnsyke? Vil de undergrave både respekt og tillit til det flotte kongehuset vårt? Den dagen tok vi her på Sjøsanden og kastet alle avisene inn i kiosken og så spikret vi den igjen! Det får være måte på! Har ikke avisene noe ordentlig å skrive om? Verden er jo i ferd med ågå fullstendig av hengslene. Hvorfor skriver ikke avisene om det? Jeg er helt enig med Carl I. Hagen i at all pitbuller bør skytes. Men jeg mener at alle hunder bør skytes. Ikke bare bjeffer og biter de, men de bæsjer også! På fortauene, der vanlige, skikkelige folk skal gå. Mange har dessuten veldig dårlig ånde (mange av hundene altså). Joda, jeg kan.nok tenke meg at en eller annen professortype med runde briller og hår i ansiktet nå legger fra seg hasjisen et øyeblikk og kaster seg over skrivemaskinen for å opplyse meg om at det ikke er hundenes feil at de er født, en dum hund vet jo ikke at det er forbudt å bæsje på fortauet, at det er eierne det står på. Vel, så får vi heller skyte eierne da, er det sånn det skal

PÅ

forstås? Nei takk! Det fårHvorfor være grenser! te er et alvorlig problem! skriverDetikke avisene om det! [ Paris har de egne, kommunale motorsykler med hundebæsjstøvsugere på. Tusenvis av unge mennesker har arbeid med å kjøre rundt og støvsuge opp hundebæsj. Ville ikke det vært et godt tiltak i disse arbeidsløshetstider? Men neida, det skriver ikke avisene om! Isteden skriver de side opp og side ned med folk som syter og klager og bærer seg over hvor forferdelig det er å være arbeids løs. For noe tull! De får penger av staten for å gå tur i skogen, sove så lenge de vil om mor genen, lese så mange spennende bøker de vil kan de gjøre, se gode filmer, lytte til flott mu sikk, besøke gamle kjente som de ikke har sett på lenge, være sent oppe og nyte den vå kre stjernehimmelen, gå på kurs og lære seg alle mulige nyttige ting, ha tid til å komme i kontakt med barna sine og reparere en kran som drypper og sprekker i muren og gjøre alt som alle vi andre som må løpe ut i kulda klokka seks om morgenen og kommer utslit te hjem etter mørkets frambrudd aldri får oppleve! Hvorfor skriver ikke avisene om det, hvor forferdelig det er å slite og arbeide så man aldri har tid til noenting og så plutse lig er hele livet over en vakker dag? Det er sikkert mange av oss som ville byttet når det skulle være! Og mens vi snakker om dyr! Kan stor tingspresidenten være så snill å svare meg på hva den lurvete løven gjør i det norske riks våpenet? Tror stortingspresidenten at det er løven som er skogens konge? Neida, det er elgen det! Er det liksom noe feil med elgen også nå da? Den er liksom ikke bra nok fordi den er norsk? Nå må vi snart komme over

denne husmannsånden her i landet! Eller må det være et vilt og farlig dyr? Så velg isbjørnen da! Den er vel farlig nok. En isbjørn spiste i alle fall en østerriker på Svalbard i forfjor husker jeg. Eller så kan vi velge det eneste dyret som Norge virkelig er internasjonalt kjent for, det som til og med på latin er oppkalt etter landet vårt, rattus norvegicus, den svære, brune rotta! Hva med f.eks. en brun rotte på kongeblå bunn med en bensinpumpe i den ene labben og en ostehøvel i den andre? Hvorfor skriver aldri avisene om sånne ting som vanlige folk er opptatt av? Er alle journalistene idioter? Noe av det mest idiotiske jeg har lest på lenge er i alle fall forslaget om at den nye hovedflyplassen må oppkalles etter Thor Heyerdahl. Er regjeringen gått helt fra konseptene? Skal man få en hel hovedflyplass oppkalt etter seg bare fordi man har jobbet lenge i radioen? Han er riktignok hyggelig å høre på på Nitimen, men disse andre programmene han har! Det er jo bare trommemusikk! Ikke kan de synge en gang, i storblomstrete kjoler enda de var menn! De var sikkert morfinmisbrukere alle sammen, de var det den gangen på sekstitallet. Nei, fy og fy! Jeg går inn for Roald Amundsen. Kall opp flyplassen etter ham. ”Fasten seatbelts. We are now going to land on the Roald Amundsen international airport of Oslo”. Lyder ikke det flott. Og så kjenner jo alle ut lendingene ham også. ”Ja, det var jo han som oppdaget Sydpolen”, sier de til hveran dre da. ”Han er norsk han altså”. Svenskene kommer til å syke av misunnelse. Dette er et forslag jeg överlåter til avisene til fri avbenyttelse. Han var jo den eneste som greide å skaffe Norge noen koloni. Dronning Maud Land.

BYENMEDGJENGEN

É lllliÉ ISrJm ~ wmÆm

A KSIKSil MF imMmmmmåm ifr -i— m ? &lp JmsMJt- m i',-.

m att Jbpig

f. ‘ d* mm. w// li må ÆmlJ/Æ W t JPm ÉpMi fe-.-.PST 7

S? ;,: 5*: a'-\tmmw

Så ser vi hvordan det går i dag. Utakk er ver dens lønn, ikke en eneste nordmann er der nede og passer på. Mens utlendingene gjør akkurat som de vil i vårt land, bulgarske og australske og kinesiske vitenskapsmenn, har jeg lest at de er der, vi kan bare tenke oss til hva det er de holder på med å installere dypt nede i isen! Nei, polarområdene er og blir våre, det er bare helt naturlig! Vi er jo den eneste skikke lig siviliserte nasjonen som virkelig har erfa ring og utstyr til å hanskes med de voldsom me kreftene i snø og is! Hadde Titanic vært norsk hadde den aldri sunket. Det var jo en grønlandsk tråler som skjøt på et norsk opp synsskip förleden. Hvorfor brukte vi ikke denne gratissjansen til åta tilbake det som var vårt, hele Grønland? Willy Brandt sa det jo så sent som i fjor han, ”det som hører sammen hører sammen”, sa han. Det var jo de som begynte! Pøh. Vi tar aldri igjen. For di vi er og blir noen feiginger. Vi kunne uten problem tatt tilbake Island og Herjedalen i samme slengen. Men neida, dovenskap og feighet, slappfisker er i veien overalt. Det er så en ikke vet sine armer og. Hvordan skal det gå? Kan ikke avisene ta opp det? På vegne av flere her på Sjøsanden. STIG HOLM ER

Biffsnadder lar. 108,VELKOMMEN TIL UFORMELLE EGON lunch • steaks • pizza • kebab • spaghetti • lasagne • taco • hamburger • salater • dessert • PIZZA, TA MED HJEM egon carl johan/paleet karl johans gt. 37 TLF.: 02 41 77 90, FAX: 02 42 28 08

Egon treffer du ellers på: OSLO: Nordstrand, isiL. Ekebergvn. 228 B, tlf. (°2 ) 29 55 88 Veitvet, Veitvet Senter, tlf. (02) 25 02 73 Æ TRONDHEIM: Ths. Angells gt„ 8, tlf. (07) 51 79 75 STJØRDAL: Kiøpmannsgt. 29 B, JPfjytlf. Jo7) 82 89 oi MOSJØEN: Andreasbryggen, 'åMmmMm sjøgata i b, *jryv,. |y || :' >: tif.(087) 74900 HAUGESUND: Smedasusudef 93, tlf. (04) 72 56 02 Fax (04) 72 86 21 ‘ VERDAL: Jernbanegt.11 . tif. (076) 76380 Fax (076) 72 206

Dorft step on my blue suede shoes. Nå brenner det et blått lys for andre artister. Den blå legenden er blitt voldsomt populær i hjemlandet, og skal nå lanseres i Sverige, Danmark og musikkens Mekka - England! Hvem vet? Kanskje blir vår venn snart beæret med sin egen figur i Madame Tussauds vokskabinett, slik Michael Jackson og Paul McCartney har fått? Vi venter i spenning. Hvorom alle ting er, - god musikk og god sjokolade er to av de tingene man skal unne seg her i livet, ikke sant? Stratos. Melkesjokoladen som smelter på tungen.

——— mb—bi

OSLO • AUG / SEPT • NR 4 • 1991

Rockens Albert & Herbert

I S ! ...alle som har bestilt rollerblades fra det store utland kunne sluppet let tere unna. De gode gam le rulleskøytene er aller ede antikviteter, har vi skjønt som har vært an dre steder i verden i sommer. Lengdeløperne skaffes på Feedback, hvor ex-Oslo Skateshop har overtatt etter at Leif i Sterk, Naken og Biltyve ne ikke hadde tid til Ver densspeilet sitt i Kirke gata lenger... ...Henie Onstad sente ret kjører i gang Video forum hver lørdag fra be gynnelsen av septem ber. Yoko Ono er første ut med sine opptak og følges av Joseph Beuys. Kunst på video... ...ny skive er på gang fra Bel Kanto, som denne gang har valgt å gå i stu dio her i Oslo. Det job bes knallhardt med å fin ne riktig tittel, opplyser en allerede sliten manager...

2S2ZI Hva galt er det nå disse kvarene har gjort? Antikvarer alle vegne, og ikke et øyeblikks fred... Du kan ha kostbare klenodier du trodde var søppel. Det er vår konklusjon etter åha besøkt OSLO ROCK ANTIKVARIAT, en trang, liten butikk i Fredensborgveien full av støvete vinyl. De som vanker her er lite interessert i CD; de er såkalte vinyljunkies, og som sine navnebrødre i underverdenen har de ofte usunn ansiktsfarge og kaotisk privatliv. Det å være samler har en tendens til å overskygge alt. - Norsk rock er vår spesialitet, sier Rune Annanniassen (seiv musiker) og Rolf Være, populært ”Goffy”. Og det er klart utviklet et samlermarked for norsk rock de siste åra. Det gjelder både klassiske, sjeldne rock-FPer og utbudet av uavhengige singelutgivelser fra tidlig åttitall. - Best priser får vi for FPer med Aunt Mary, Junipher Greene, Høst og Flax fra 70-åra. De er ettertraktet internasjonalt også. Den første Aunt Mary-FPen er

f.eks. verdt 3000 kroner i England, Når det gjelder nyere ting er det mer konjunkturene som avgjør! Når et band gjør suksess - som f.eks. Dumdum Boys - blir sjeldne utgivelser verdt penger. Deres debutsingel som Wann skrækk går for over 500 kro ner. For få år siden lå re stopplaget og råtnet ien kjeller. Men ofte kan et band som slapp en singel og aldri ble til noe bli like etter traktet. - Og så er det feiltrykk og sånt. Den første DeFillos FPen fms med fire forskjelli ge covere, blant annet en ut gave der ”Tars Lillo-Sten berg” sto uten bindestrek. Den er sjelden som faen. Og Fillos-samleren skal ha Antikvarene handler på postordre også. De har gitt ut en katalog med norske singler, over 500 titler, og en ny katalog med 600-700 norske FPer og 12-tommere er under oppseiling. De kan skaffes gjennom å skrive til Oslo Rock Antikvariat, Fre densborgveien 17, 0177 Oslo 1. TE

...som også har lagt ned Hot Club Tropicano etter tre år. -Gøy så lenge det varte, sier Per Eirik Jo hansen. Han lover kom mende liveshow med house-DJ Per Martinsen i og utenfor gamlelandet istedet... ...siden rocken nå er er klært død og dermed har blitt allemannseie, kom mer det ikke som et sjokk at tatoveringer er klæres som "den nye moten” av Kondomeriet. Klistremerkene holder i 2 dager (helgetype) eller i en uke (for tøffingene)... ...5. september drar drif tige Rockefeller igang et nytt prosjekt; en rekke aftenen med litteraturen i søkelyset. Innhold: por trettintervju og presen tasjon av månedens bok med påfølgende debatt i regi av Gerhard Hel skog. Pluss film da selv følgelig... -Jeg kan ikke skjønne at en slik gjeng med mid delmådige journalistar kan lage et så bra blad som Natt & Dag. Sitat; Gerardh Hellskog på Barbeint sent en natt. Har mannen letta?...

Ville du kjøpt en brukt LP av disse karene?

(/) <

Nilz produksjoner DSBQ I Youngsgaten (som ligger ved gjett hvilket torg) er det dukket opp en selsom liten forretning ved navn NIFZ, og et blikk innenfor avslører at det handler om Tskjorter og tegneserier i relativt lange baner. Her finner råtassene de mest barbarisk/SM serier ved siden av uskyldigheter som Fucky Fuke, her kan punkerne ennå finne skjorter som provoserer og korrekte eldre fruer får sine Fruit of the Fooms. -Vi ville ha flere ben å stå på, forteller innehaver innehaver og primus motor Nils Sjøstrøm (28), mens bikkja nikker bekreftende under disken. - T-skjorter og serier hører igrunn godt sammen. Ikke fordi det nødvendigvis appellerer til det samme publikumet, selv om dette også er tilfelle, men fordi begge deler er fenomener av vår tid. Provoserende, voldelig, heslig.... - Nei. Seiv om du finner slike ting her også. På tegneseriefronten er det faktisk de gamle traverne som går best, så som for eksempel Fucky Fuke. De mer aparte, sex-orienterte greiene har sitt publikum, men vinner

få nye venner. Salget av T-skjortene er fak tisk veldig avhengig av hva vi velger å stille ut. Det som henger oppe går godt, generelt sett. ’Nei til EF i svært prangende bokstäver. er det en slager? -Forsåvidt. Men for all del, vi er ingen Nei til EF-sjappe. Det var noeri som var misfor nøyde med de ”offisielle” Nei-skjortene som laget disse som er noe mer, skal vi si kontan te, og er folk først imot vil de heller ha denne klare meldingen, enn den snille med blomster og blå himmel. Foruten å seige importerte og egenprodu serte skjorter med påtrykk av alle (og da me ner vi alle) mulige slag, står NIFZ Produk sjoner, som navnet antyder også for en viss egenproduksjon, også på oppdrag. - Akkurat nå holder vi på oppdrag på å la ge en skjorte med reklame for Sushi, virkelig rått, hehe. Men vi er åpne for små og store oppdrag. Når overrasket de sist deres kone med en spesialdesignet T-skjorte ? HOT

Slurpen og klukk-klukk m

mSSBM Siden i fjor har det vært arrangert nesten 30 folkemusikkvelder i kjelleren på Slurpen, det gamle suppekjøkkenet på Grimerløkka. Det ville være et understatement åsi at oppslutningen var laber til å begynne med, men det har snudd seg. Men, folkemusikk...? -Man kan jo tro at det bare handler om gørrkjedelig norsk folkemusikk, at det bare er hardingfele og sånn. Feil! Og det trenger jo ikke være kjedelig det heller, det bare virker sånn (fnis). Ann-Turi Ford (”som i bilen”) fniser høyt hele del korte intervjuet gjennom. Muligens er det Folk'Pub

som er så morsomt å drive med. En ildsjel er hun ialle fall. -Jeg holder på med det te alene da, Folkemusikk formidling. Fords Folkemu sikkformidling (fnis)... Det er et helt idealistisk foreta kende; jeg får utgiftene dek ket, men ikke noe særlig mer enn det. Nå har prosjektet på Slurpen fått støtte i år, og det håper jeg vi får neste år også. Jeg søker iallefall på alt. Neste år? -Å, ja! Nå er jeg optimis tisk. Vi har over 70 medlem mer, NRK har vært her og laga radioprogram og... Lil lebjørn Nilsen og Jan Eg gum og Øystein Sunde og de kommer. Jeg liker det vet

du; at det kommer litt kjen diser. Det er jo kjempegøy når folk blir med og jammer utover kvelden (fnis). Vi har jo program ut året, kanskje blir det noe hver torsdag is tedet for annenhver. Og det blir helt sikkert noe til neste år også. Noe spesielt spennende? -Det kommer masse som folk flest ikke veit er folke musikk en gang (fnis), mye spennende. Folk står i kø for å spille, det er det minste problemet å ordne. Ambi sjonen er å få over det beste av det beste etterhvert. The Dennon fra Irland for ek sempel. NN

II®

— ——

——

—

4 '$1

fy'

nM B AR. O. METER

Restaurant Pub/Discotek

Original Pilsen (8 til 17)

mørke kvelder og øsende ®) 4©

O 4© O

Eim Street (hverdag) Rockall (før 21) Why Not (før 22) Gamle Brygghus Stellet

UI^CjH lBj3gjB| fl I ". fl

Gjøkeredet (før 20) Tut og Kjør Schous Corner Kafe Tamara Barbeint Eim Street (helg etter 21)

Quereiies arvtaker i Teatergata

fl H flflcJ^B fl I I

Clodion Art Café Last Train Rockall Tut Aitkh Amen Tukthuset (helg) Bonét

f 150 grM 200 gr. eller 300 gr.! Liker du å danse, kan du gå ned i discoteket, som også er åpent hver eneste kveld. Liker du

llgpi &

komme på tirsdager. Da spilles alle de kjente slagerene.

!« HøstTiden med lange HviS dU fn?mdeles menerat hosten kom-

•

\- ;

£ $'

4S> M ©

8f| ' jéÅ

Søndag-Torsdag 16.00-21.30 Fredag-Lørdag 18.00-03.30 Alle rettigheter \\

" ©

Mgwy

B£ o «Bl

flqjgpW

Dalsbergstien 24. 0170 Oslo 1. Tlf.: (02) 46 88 98

fl 4 5 kr. er minimum med

Felix ScotsmanPuh Oslo Micro Bryggeri Cafe Nordraak Den Sorte Enke CafeBacchus Lorry

Icfc*j51 flflTEBfl|

CafeMistral Rorbua Pub Rockefeller Mg) Onkel Oswald ChurchfSIs D. Foster Pub

I fl

fl fl

\fl

fl |CtÆ fl fl//---:-/,. ||

Smuget (etter 23) Savoy bar Stedet (helg) pøck&ide Beach Club

. -fl '' fl RT vQ B^^Tfflfl t fl

fl ;:

The Broker Brasserie 45

Tre Brødre Cafe Sec

fl- \

John. Albrecht Brygghus D/S Louise Blue Iguana Søstrene Larsen D3TOCK

fl fnRT^I fl U

Fotnote: Fotnote: Innkjøpsprisen Innkjøpsprisen for for en en 1/2 1/2 liter liter øl øl er er ca. ca. 9 9 kroner. kroner. I __

terning

IcT^J

Cruise Café Hannibals Hybel Coco Chalet

':' Frölich Gjøkeredet & Druen Vbtstue Tostrupkjelleren Fru Blom Theatercaféen <fl& Fridtjof @ Nichol & Son

Søndag - Torsdag 19.00-02.30

jf.

, -=

Tkfj. •

-fe

.4.# i

g iSHßäft-

; ;

'kfe ' '

..»

f'.'

npv*.

,«åi^" <-y&mlSm^'! •• - ‘ i 'wlttf ''* aMp :: ji’i J|

'• : .%

‘

l^fe

8 fe. ,”f. i R|

;ij; ;

• :' ';--v

..*-;» II |

,;. < ;.äV%: '-:%* iot fe ;\;| -. §§l

'-; **

\B B

.: ; r-< -

-•.

rs?'ft:- i: Jk %j

:'-f e

«I. I

'4 ' -

J'§l v ||| T

Wffl

|j| j J

W$-

«H c - :

./<

ÉÉ|||§ fj

1 JI

!|jt|||

Wlilf \:-vSZf<Zl- 'V

\ ' - ,-' ’

*?• \. *"•

<fe

fe r 5

fe jj

<ft C

7 v,,

$Vc fejf fe u '

~€i^^feiS«afe-t .s.3L.

Slllii:. '

JfJSlf

:"lßli

’ s %. R li'4 p®| »I tf ’#

fe-,

-•

Wå

'" ‘ t

:,:

*}, </

' ; '*fefe

: 'i-'

%HI^B % ' ;Ä *§é

\ \ 'fe -Ä m '

'iPP' lyfe

.äS; r*J|Mg

i"":.

; :r' :; s

"' '.

;..' *• ''vi\, *'

Q Z LU CC O X Lii O <

;: ..

.--

• ,

•

06 WIKGESMGT

NATT & DAG DEL II

' ; ;

. i . •:

IBSENSÆRE

Den store Ibsenfestivalen måtte før eller senere bli virkelighet i Norge. Den ble det senere. I fjor kom den. Suksessen var så diger at den skal gjentas og gjentas, og Oslo ligger omsider an til å yppe mot Bergen i klassen for fjong-kultur. Hva er da mere snublende naturlig enn å åle seg innpå Nationaltheatrets sjef, Stein Winge, for åfå ham til å pludre i den gode saks tjeneste. Når man møter høyvokste mennesker har man valget mellom å være trivelig og si at de er like store som Johnny Cash; eller man kan være guffen og si at de ruver som en Rock Hudson. Men Stein Winge er en umiddelbart hyggelig mann, og la oss si at han ser ut som en kryssning mellom Cash og Guffen i Donald. Hans staute pæreform lar til og med tankene flette den snare at han opprinnelig er designet av de blonde kjempers mentor; »vre Richter Frich, før man frir seg fra fellen og tenker at ja, jøss; dette må da for svingende være Hjalmar Ekdahl in-the-flesh. NATT & DAG: Hva er det med vår venn Hjalmar? Og hvorfor alltid, i L.A. og jeg vet ikke hvor; hvorfor alltid Vildanden, Winge? WINGE: Det har så mye i seg. Teatersjefen blir ikke tankefull over det litt alminnenlige i utsagnet. Tvert om. Han køler straks på. wiN G E : Det er Ibsens mest personlige stykke. Hans mest dyploddende stykke. Og det er dessuten meget moderne. Det handier om vold; om falskhet. Alle i stykket er så forløy-

•'

: ,

: ' ; . - ; • * -.' -

•

''il .s;;f:>

et. Hjalmar er en mann som skaper falske forutsetninger for sitt liv, og som så møter seg seiv i døren. natt & dag : I form av Gregers Werle? winge: Nei. Relling er mannen, For de som ikke er fortrolig med Vildan den, så er det kanskje på sin plass å nevne at det slett ikke handier om mat. For all del. Norsk litteratur er dessuten skuffene mager på akkurat det området, med et strålende unntak for mat-diktet Andre Bjerke med hardhudet ironi hevder »verland har begått: ”Jeg sitter ned / Taust stikker jeg gaffelen i den kolde saus...”. Den samme Bjerke ga seg også tid til en kortversjon av Byggmester Solnes, og den går som følger: ”Eldre entre penør forelsker seg og faller ned fra høyt bygg”. Men Vildanden handier altså om det som verre er. ”Mislykket oppfinner rider med tre fulle menn og liten pike skyter seg”. Men med all respekt for Jokke & Valentinerne så har Henrik best greie på psykologi av hamog Jokke. Den påstanden våger jeg. winge: Ibsens storhet som dramatiker ligger iat han behersker både det teatralske og det psykologiske. Han kan irrgangene. Det teatralske blir heller ikke smårealistisk. Ib sen visste hva teatret krever. Vi har ikke å gjøre med en skrivebordsforfatter. Akkurat som Shakespeare kjenner han teatrets prak tiske forutsetninger. Han tilfredstiller alle

' - .

: :

. -

behovenen. natt & dag : La oss vende tilbake til Gre gers Werle, som vel er norsk litteraturs stør ste tragedie? winge: Han viljo ikke noe vondt. Ingen i dette stykket vil noe vondt. Gregers har tvert i mot gode hensikter, men som de an dre voksne handler han ut fra egne behov. Hedvig, derimot, er det sunne i Vildänden, hun er gleden. Og denne gleden er det de an dre ikke klarer å ta i bruk. Hun er oppofren de blant de selvopptatte. Hedvig er livets muligheter. natt & DAG: Denne journalist har alltid dyrket stykket som et av verdenslitteratu rens fornemste, men har aldri kunnet hver ken begripe eller fordra tittelen. Kanskje og så herr teatersjefen synes metaforen låter litt anstrengt? WINGE: Vildänden, den er et symbol for hva de voksne ikke klarer å se. natt & dag: Næhæhæhææii! Ikke tale om at den er! winge: Jo. Det er meget poetisk. En due er uinteressant og en gås ville vært latterlig. Vi ømmes over en vildand. NATT & DAG: Ikke jeg! Men det får så være. Jeg hopper også over at Hjalmar til stadighet overøser sin kone med griseprat (”Vagina?”), og at en venn av meg oppkalte en katt etter denne halv-unge fotograf. Jeg tyr til seriøsiteten. natt & DAG: Vildänden kommer vel kro nologisk nokså malplassert i Ibsens produk sjon? WINGE: Ja, det står litt alene. natt & DAG: Den østerrikske kafeteria skuespilleren Egon Friedell hevder i sin sto re kulturhistorie at Hjalmar er den eneste av Ibsens figurer som duger. Resten er sådér gammalt, som svenskene sier. Hva? winge: Nei, ingen av Ibsens stykker er da terte. Hærmennene er det ikke. Folkefienden heller ikke. Vel, den siste gjøres jo aktuell gjennom å la Stockmann være Frederic Hauge, men vi gir Winge litt rett likevel. winge: Man kan alltid grave i Ibsen. Man

;

finner alltid noen nytt. Støttene og fru Inger; det er begge aktuelle stykker. Med tanke på makten som vår Grieg'ske overskrift sikter til, så utøves den pr. i dag på National av Stein Winge. Han sitter der han sitter etter ønske fra men de kan vel vanskelig juble like mye over en imaginær helte-sjef som over et virkelig men neske? WINGE: Det er en uriaspost. Men gleden over stoffet er det viktigste. Den beskytter deg mot autoriteten. Hvis man jobber ærlig, og har et nært, godt forhold til materialet; altså ikke trenger å hjelpe stoffet, så går det. Du må tenke på hva som er sant i forhold til deg seiv, og ikke ha falsk respekt for noe. natt & DAG: Mmmm. Men... WINGE: Det viktigste er ikke å tenke på re sultatet, men på hva som er sant i forhold til deg seiv. natt & dag: Javel, javel, og jeg ser det lig ger en Faust-utgave på sjefens bord; Goethe hevder da de stikk motsatte? winge: Nei. Og jeg satte opp Faust i Ber gen i 78 eller i 79. natt & DAG: Jo, jo, jeg så den; men da fo relå bare første bind av oversettelsen. Ingen ting om engler eller uegennytte der. Når så Stein Winge ikke gir seg inn på noe vedrø rende den gamle tysker, leser jeg oppslaget på hans skrivebord: ”Enten til topps, eller ned i en bunnløs avgrunn”. Det er slett ikke Faust, og heller ikke sugd av Winges bryst. Det er. derimot en overskrift sakset fra Dag bladet. Er det et motto,, eller? winge: Nei, men jeg fålt for den for over ti år siden og så har den fulgt meg. natt & dag : Her prøver jeg meg med min siste overhørte devise: ”Den som ikke har hodet under vann, ser bare toppen av isfjel let”. Hæææ? winge: Jeg liker egentlig ikke sånne mot toer. Nei, det Stein Winge egentlig liker er Ib sen. Så derfor går vi tilbake igjen til Henrik og festivalen. winge: Ibsen var mye større under sin le vetid enn i dag. Vi nordmenne er egentlig nokså trege i forhold til egne verdier. Det vi ses gjennom slikt som at Ibsen bodde 27 år i utlendighet. Vi har nå akseptert Ibsen som vår største dramatiker, og sluttet å lage ensi dige paradeforestillinger. NatT& D A G : Fint. De synes alle andre enn Knutene Wigert og Hansson at er dørga kje delige. winge: Vi er såpass heldige å ha en slik ressurs, og da får vi også utnytte den. Men utlendingene er mye mere opptatt av ham enn vi. Ibsen er større enn vi aner. Italiener ne tror faktisk av og til at han er italiensk og kaller ham Enrico Ibsen. Og i Tyskland har de arbeidet i mye større grad med Ibsen enn i Norge. natt & DAG: Så da blir festivalen svære greier? WINGE: I forbindelse med dette arrange mentet, Ibsen-festivalen har vi hatt våre fulle hyre med å si nei. Det kommer ensembler fra steder som New Zealand; det er en smel tedigel. Bare ignoranter unngår å se hvor stort dette er. For Ibsen kjenner menneske sinnet så til de grader at tidsaspektet, når ting er skrevet, blir helt uinterressant. En stordramatiker overlever ikke på blanke vers. Nei, hos Ibsen loddes det dypt. Og like dypt hos portneren som hos kongen. Vi shaker hands igjen. Og hva denne man nen, Winge altså, mener om å utøve makt håper jeg står nedfelt på disse linjene. For når han daglig omgås vår verdens mest anti autoritære dramatiker, så har han nok også fått med seg kunsten å føre hvem det skal være bak lyset når han føler pirk mot sin egen makt. Derfor har jeg ikke turt å pirke. Den store psykiater Jung mener at pirking medfører ansvar, og da så. Hvem er vel jeg. Men jeg tror Stein Winge i likhet med Bob Marley sier mest ved det han ikke sier. Han er ingen liten mann på noen måte, og man vet at han på godt og ondt er en utøver av makt. Ikke som styreformann eller LOOC koryfé, men som kunstner. Og min oppford ring blir at leseren bør få med seg Vildänden i en eller annen form. Ved festivalen er den utsolgt, og det er i grunnen lettere å snike seg til Guns n' Roses-billeter. Denne suksessen, festivalens suksess, gir Winge autoritet makt, om du vil. Dermed får Stein Winge en kunstnerisk styrke som kan brukes. Eller misbrukes. Ikke det at han gjør det, men det gjelder alltid å være obs. Det er i hvert fall hovedlærdommen jeg har fått med meg fra mine møter med Henrik Ibsen. HERMAN WILLIS

ÂŤga

littjriskere

I lir.- -mum-n

MRK

UKBmk

"M— «fe* m<Æ ;’

HHHi

NATT & DAG DEL II

Mf!

,$9K%S| lisSI aMNMI HiraÉpt m—mm™

.tøyg •" ' * fo,:-jagWSSBl #?r#«

l-#i9

® -«» e *w -s fe -§ « s •** kj c gp r° co

v v' -

•

' V"f'

;

i|:;

••' '

• *T.\

•

;•>

.-•

••• '

l. "

. r,;v '• •/••; *\

/v;- >V.-.•. •'

' - '<

•-: -

,•••'

•

;^:vJ ".

NATT & DAG DEL II

j fl

i>u

•-

•

.:’

:ii

. '

•'

"::'; -; \^ :Ti'^'-'g'' :: M ;^\ . ‘'V:'-'.'

"i; .ISIt?

;.: • ' :;: i'-

•

*Mmkåf2

/; '

'''

'"; .

' .. jfflMmMMM«

Ptlilr*-?

.v/..

wm^^m^^^mm^m^mmmmmBmmm

. ; -V•

;

.-;..;;;

•

'\-

„ j>i4*JBL

.-'

AMmm

’

•

åmmi

'.• V

•

IBNMtä

, '\ ;•

Bi "

Ét. * ihh

i -

• i

* ‘ *_ . #” mm i

"* , i

‘},

NATT & DAG DEL II

;;

'”**

i ~ ’-

* '

, •. '

< wSmm

|||Py;

q$Sm&:

'£.* ,

iSIÉiHS

r^i-: .

;. ,

. /

'V _ /

i 1n|f .' S

...

j§;\

....

: .'

j '.'" •'

' ;

. '

•' ;

. 'v./.'

''',' fl

' :

'®: fl

"."

i fl|ft

''"

', '

: '

ilk .

fl ,:

:.'

;

' '' .

% flfl

•-'

•

'.'

?:|§||

V . A;

$: : flfl ' :

; ' flflfl;

'. . '

;:.;SISiS3!lirl'''

.'.' '

? .;.;

''.

. ø SflSHlpp » mm < »i» &mmm %tPSI r

"'^%M'^ø-v. <ø pl r

ø A '-?'

|§| ;

•/ '

•

.•. fl

•

;

|§

pp| p

'.'

:' i;

: ?v

I»

åk.

;

...

:.:,

dÉ.

fl\

«-..

'':

:...; ..

....

-.'.

. fe

'.....

L 3111

H3CNITA Karl Johansgt. 23 Tlf. 42 60

;

- ---.-- ...—.. .

:;y:r

./:• v

>: Ä.

" ,

. „ Jk ‘ M& #

•-'-

%J|- gfefe. U V~. ’X.'~.. $Ég|||pe5 | .

:Ät::A: i ,;älilfif;

Ä Jf *gSaP • •

:- '~mmk #..

L —M

- ",;. •. • •

' .• . •

ÄÄÉWr "v—'

• • V.

iffi?*:''-;- J /: . Jk- . <ri * \JL ;. '^^BrøisEv. ' •

,JB

.y# IMfc- •

..JUBK

'• * ... 1111 l •

i .. . :

-:.

;

„..

-. 'Wmm&>. ;-

:.§1 !

H • i B—&

JMt

jSgæ ;fi' 1» ' , Ml- -‘. . . w

®I&

''-måå&»

mBk

H * • Il"

®ll ; -./ V

..->xV>« «> " ;;Å ,~~"

I f

y S" ' åMwfwW&1m*m&mMmi4Æ4mm&$W&å4$sÆMM&$4rv *JB» jÄ

jiSlm

ÄÅ

s' WæmSmMmÆiSWÆmåmiwÆåmMwk, '-^^®||PÄ'. ? ’.'?v-^'5”:J Cxfö^ <;fe '-. av.

/a«BBl

1 \ • : \.. 8::;\ V V''- '"• '/•-:/ :

\: 8' xvg-g'

' -: . :.:// ; ’'x; gV:,.' " 88-' ;, ; • .

Wm -,:i:: MOMifäållflMåTsYåWW^UÆ%ss%sWbwmTHÆtru^^^sféJMFSMfS^TlB!sb§y¥?Wg HHBMiHHviHi^HBiÉfVAÉ|Hi|BiiAtf«néiÉnnalAHMAaJBH^BnMMMfll^^Hn BpH pH||É||j|H||é|n|jLgB»nÉHni«H^^y^KM^ffl^n^^P

NATT & DAG DEL I

i|HhW^:

' ': '• - ;'.. .,'. .• g'g'.

;:'V,. ;v: .':\:l:i ..- •' -' . v-:':-:'-

.v . :

fjfjjff

n^H|||H^^!|'.

•**

-i -

:j£

ä'-.',.

'v; : ;

oJ7

•;

wm^ml»Mxm^mwM^^^mMmmM.

j;-: : ' ’

: ......

'*>

•

«I BHc

.Jgflfeta» -'

. •.

•

’ JB '

:llia,

. '. »

f J|K '.t

v»«"wir

'y t^.j.^^M^6*

, r ...

.•• •:.£

•* ••.ij<« ,! )

St.

:-yjjliiailMaßfe-.

•

.l^^JjjKm .

i :j

: " '•

' '

'•

'' "

...'

.v''

...

\ x

\ ;,

'..

-'.

<•,

JUk

js^h

NATT & DAG DEL II

Kunsten å jåle

M\li

l Alt du trenger å vite for å bli en framgangsrik stylist

GRUNNFORUTSETTN INGER:

Utdanning: Ikke nødvendig Gymnas: Ikke nødvendig Talent: Ikke nødvendig Egne ideér: Helst ikke Alder: Ung

SLIK GÅR DU FRAM:

Kjøp de tre siste nummrene av italienske Vouge hos nærmeste bladforhandler. Drit i tekstene, men se ekstra godt og lenge på bil dene. Lær deg spørsmålet: "Er Synne hjemme?". En bra fotomodell er et absolutt "must", og om Synne Myr bøe er hjemme er halve jobben al lerede gjort. Hvis ikke får du nøye deg med en annen godt brukt mo dell du har sett i Tique, KK eller Det Nye. Ring til btikken Ma på Oslo City (Tel: 02 -17 06 04) og be om å få låne noen klær. Spør om de har noe grisedyrt, og gjerne så trangt og ettersittende at bare Synne kan ha det på seg. <•* Gå så ut og let rett på det rette bijouteriet. Prøv å finn et halsbånd likt det som finnes på side 179 i Vouges januarnummeer, pluss en hatt liknende den som finnes på "side 56 i Vouges februarnummer. Fjnn fram en fotograf som også har kjøpt de tre siste nummrene av italienske Vouge. Avtal så et møte med ham eller henne på en sentral og hip café. Etter ca. tre timer med hektisk møtevirksomhet er det på tide å si; "Nå skal vi virkelig gjøre noe nytt", samtidig som dere fyller cafébordet med permer, skisser og fotografier. <* Bestem tid for fotografering. Dette bør skje sent på kvelden, slik at man har muligheten til å skryte av at man har vært kreativ til klok ken fem om natten. Gå heller ikke glipp av den unike sjansen til å spil le inn dette på din telefonsvarer. <* Ved selve fotograferingen må du sørge for å ha så mange mennes ker til stede som overhodet mulig. En sminkøse og en frisør er et ab solutt must, men ring også gjerne etter en kamerat som kan fungere som din "assistent". Denne (assis tenten) har så som oppgave å snu LP'en med MASSIVE som uavbrutt spilles på stereoen i bakgrunnen, samt også en gang i blant børste over Norma Kanali - dressen når du halvirritert berom det. <•“ Nå følger en viss ventetid. Når avisen/tidsskriftet med din jobb endelig er ute i handelen ringer du redaksjonen og ber de "bud-sen de" over en bunt-eller-to-med-avi ser. Trykk så opp et visittkort med teksten "stylist". Jobb videre i en tre til fire år, hvorpå du sprer ryktet ut om at du er "trøtt og lei av den overfladiske motebransjen".

NATT & DAG DEL 11

O> O

Bjørnar Aaslund er, ikke ufortjent, kåret til landets beste stylist i Natt & Dags moteundersøkelse. Bjørnar som kommer fra en kunstnerfamile og egentlig er frisør begynnte sin karriere som stylist i 1984, på den tiden bodde han i New york. På et diksotek klokken 04.00 om natta fikk han en forespørsel om han kunne style for fotografen Douglas Hopkins samme morgen. Etter dette har Bjørnar jobbet med de beste fotografene og de beste modellene over hele verden. I 1989 etablerte Aaslund og den tidligere topp-modellen Pål Yassboten modellbyrået Heartbreak, forøvrig et spennende byrå i rask frammarsj der Vassboten og Aaslund eier halvparten hver. Målet er å bli bedre enn alle andre byråer forteller Aaslund. Men hvordan gjør dere det, er man først om å finne de pene menneskene? bjørnar: Nei. Best blir man ved å satse på personlighet. Det er viktig å lære opp modellene. natt&dag: Hva skal til for å bli stylist*? bjørnar: I første omgang må man ha et godt øye for form og fhasion. Man bør også kunnne hør eller make-up. Og sist men ikke minst må man være veldig ansvarsfull og organisert. natt&dag: Hvorfor det?

•H X o X 2!

bjørnar: På jobb er sty listen den første som kom mer og den siste som går, og her er det snakk om lange arbeidsdager. Seiv har jeg opptil seks reisemåneder i året, det gjelder å være skjerpa, natt&dag: Hva er forskjellen på motelandskapet hjemme og ute? bjørnar: Det er mye, men hovedsakleig er det lettere å være kreativ her hjemme. Jeg får mere spille rom. I USA f.eks. er de veldig rake, der vet de hvor dan alt skal se ut på forhånd. Det virker også som om mote-norge heller velger å seige melk og brød enn å prøve seg med fhasion. Mange har problemer med åse verdien av å jobbe re daksjonellet, og det hemmer igjen utviklingsmulighetene til fhasion i Norge. Jeg sav ner at folk hadde turt mer. natt&dag: Hvor henter du inspirasjon, og ser du på det å style som en form for kunst? bjørnar: Jeg henter mye inspirasjon når jeg reiser, i folklore og i naturen. Jeg henter også mye inspirasjon i alt det stygge og dårlige jeg ser, og jeg skriver alltid ned ideer ien bok jeg har med meg. Og ja, jeg ser på det å style som en form for kunst, en form for skulpturering. ES *(les også Natt & Dags stylistskole i dette nummer).

P O

.. x '

Motegloser du alltid lurte på hva egentlig betydde, men aldr våget å sperre om Basic - (utt. ”beisik”) brukes mye om jeans og jeansmote i betydning grunnleggende, ”pri mærplagg”, klassisk, uten dill dall og unødige motepåfunn. Eksempel: Levi's501. Design - (utt. ”disain”) form givning. Motedesign innebærer å bestemme plaggets type, form, stoff, detaljer, farge osv. Ordene design og designer (formgiver) brukes også i mer utvannete betydninger, der det er snakk om estetikk, stil, eller ganske enkelt jåleri. For ek sempel ”designer-vold” og ”de signer-sex” på film. Mange norske designere foretrekker å kalle seg produktutviklere, som høres mindre høytflyvende kre ativt og mer jordnært og mar kedstilpasset ut. Fashion - (utt. ”fæsjn”) de sam mensatte årsaker som gjør at vi med korte mellomrom skifter smak og klesstil - ganske enkelt mote. Norsk motebransje har imidlertid en forkjærlighet for å bruke engelske ord og uttrykk, for å få det hele til å høres mer stilig ut. Eksempel: ”Livais” som betyr Levi's. Haute Couture - (utt. ”ått kå tyr”) skreddersydde klær som blir presentert av de store mote husene i Paris og andre steder i verden, og som bare er tilgjeng elig for en håndfull styrtriking er. Massemedia flokker seg fremdeles rundt haute couture visningene, mens det vanlige klespublikummet klarer seg

II i* U t*: *» Hjf ' J*-1,"i A äSsfej |§iiqja.M3Ub> i •*-’ ' -*!> «pl HK:

fint uten. Hyllevarmer - varer butikken hadde regnet med å seige, men som av en eller annen grunn ble liggende igjen i hyllene. Hype - (utt. ”haip”) er mest brukt i musikkbransjen, om artister eller musikkstiler som blir hauset voldsomt opp, vanligvis av massemedia. Graden av oppmerksomhet står ikke alltid i forhold til talent og betydning. Hype forekommer også i motebransjen, og både motestiler, designere og motefirmaer kan være gjenstand for ”haiping”.

~?j «§§1 '”As, pils

som et sekkebegrep på denimbasert mote. Jeans-stil eller jeans-mote inkluderer for eksem pel de skjortene, sweatshirtene, t-skjortene og andre plaggene som passer til ola-buksa. Klassisk - i motesammenheng er klassisk betegnelsen på plagg eller klesstiler som har et varig og litt konservativt preg, i mot setning til skiftende motetren der. Når en type klesplagg har hengt med lenge nok i motebildet, blir det vanligvis en klassi ker. Eksempel: Trench-coaten. Folk som kler seg i klassiske klær blir ofte berømmet for å ha god smak og stil.

Image - (utt. ”imitsch”) det helhetsinntrykket en person, et firma eller et klesmerke - for eksempel - gir. Vanligvis ligger det helt bevisst taktikk bak, men det er alltid mulig å bli misforstått...

Kolleksjon - samling av klær. Moteskaperne leverer mini mum to kolleksjoner i året - vål og høst - men ofte flere, for at forbrukerne skal lokkes av sta dige nyheter.

Jeans - (utt. ”dzjiins”) ola-bukse eller dongeribukse på folkelig norsk. Se for øvrig Fashion. Men jeans kan også fungere

Kopist - en som kopierer, etter likner, hermer, stjeler ideer.... Merkevarer - så og si alle klesplagg er utstyrt med et merke-

navn. Men når klesbransjen snakker om merkevarer, mener den klær som har fått en ekstra verdi på grunn av at varemer ket har satt seg fast i publikums bevissthet. For eksempel: Hva er forskjellen på en Henri Lloyd- eller Chevignon-jakke og de fleste andre jakkemodel ler? Moteuken - motemessen som finner sted to ganger i året på Sjølyst, og som til tross for nav net bare varer i fire dager. Her bestiller innkjøperne fra klesbu tikkene en del av sine varer, og nesten hele den norske kles bransjen er samlet. Folk uten for bransjen har ikke anledning til å stikke innom. Moteuken er også et firma som ved siden av å arrangere motemessene driver med moteinformasjon året rundt. Blant annet utgir de prognoser. Prognose - antagelse, forutsi gelse, rettesnor eller spådom, for eksempel om hvordan den framtidige moten vil bli, utar beidet av mennesker som må stole på sin intuisjon, men som iblant kan ta feil. Se Hyllevar mere. Profil - tenk visuelt: Ansikt utad. Stylist - (utt. ”stailist”) en per son som bestemmer stilen på et motebilde, reklamebilde eller en motevisning, inkludert model lenes sminke, hårfrisyre, tilbe hør og poseringer. AH

•

. ***

foto Dag Thorenfeldt

TE^PLE THE PEOPLE $OFTHE$ LABYRINTHS

AKERSGATEN 28

TLF 42.68.29

—i O 2 m

JSHh Bil cnBHBHBHHf 1 v': V^A 8\'g3Jg ! H" - f ' ' :' '' \

'1 ; ||H | Mi Hr

* -*l||||§r liiMllIl S H '

NrøPfB jpW^1 |b

-A ... . „•,.. .

~ ' '

B p||, !fP' | * ”*b?

..***

wmm 1BH •;.« HH .-‘ # ffp $S8B$? ' I

JÉÉBhfe. / y _ ; 5a

’

I >

,~x

IWU^» 5t§fejk

••* nL "'»fc-

Bl I lllililliillll |||||| I 'c*®mB| ptø MM ..." '.551' ''«flA im .. t!i~ r j[p | H

5i**-

o” ’> s-

|§|§||f ipip »

jv yl * 55.

I H* Hi WBm

& v '"”

1 I-

X; 1

HHH

<#' 1111111 » »1111 imS

IIBhBbIOJs 1 i

"• ''? *’. f

j 4

»"*• |||p|ffx .^ifite:. |<|g||||| \v W” fgß» . . :*

•

iL. JHBg>iåigllliBfc&»;. ’ i

v* {

;&jb

Bi • :

; ||f .

'... . m

;' IHHIIHHHHHk

. /

r. ,f ' J /s 5 M

f»Ä wtKttttki.

-ftV'*' • ''' -"'

’

Klesbutikker for EF-tilhengere Klesbransjen i Norge preges av at kjedene og de store filialforetakene er i sterk framgang. Likevel er det plass til de små, uavhengige butikkene.som satser på mote utenfor allfarvei, og som ofte fungerer som brobyggere mellom internasjonale trender - eller ”det store mote-Europa” -og norsk klesvirkelighet. Med ett unntak var det også denne type butikker som gikk til topps i kategorien ”mest spennende motebutikk” i Natt & Dags mote-utspørring. Unntaket var Levi's Store. Listen over de ”mest spennende” bestod ellers av Garbo, Joseph, People, Ma, Bonaparte, Mitt Skattkammer, Charisma og De Ropas. Alle er de vellykte eksempler på at det går an å leve av å være litt annerledes. Og alle er de med på å hindre at Oslos mest klesbevisste innbyggere må dra utenlands for å skaffe seg plagg de er noenlunde alene om. Natt & Dag går nærmere inn på tre av dem. De Ropas Designeren Simen Ruud prøvde i flere år å overtale sine arbeidsgivere i ulike motefirmaer til å satse på en egen stil framfor å kopiere andres. Da han forstod at dette var nytteløst, besluttet han å starte for seg seiv. Resultatet ble en egendesignet damekolleksjon med varemerket De Ropas. Sammen med Marius Bu drev han først grossistvirksomhet i to år, før butikken De Ropas åpnet dørene i Tordenskioldsgate for temmelig nøyaktig ett år siden. natt & DAG: Kan du beskrive De Ropas' butikkprofil med få ord? simen RUUD: Strengt, enkelt, men likevel vennlig, god service, stor vekt på design og helhet. Og sære, men konservative klær. Slik er det i hvert fall jeg vil at folk skal tenke om butikken min. Enkelte kunder kan dessverre ha blitt skremt bort fordi de oppfatter butikken som litt for streng, men så snart de kommer innenfor dørterskelen forstår de at det ikke er så farlig... natt &DAG: Hva er den grunnleggende forretningsideen? simen RUUD: At det skal kunne gå an å seige norsk-designete klær som ikke er kopier! Jeg har også hatt som prinsipp at klærne skal produseres i Norge, men det ser ut til at jeg nå må legge om til utenlandsk produksjon, av økonomiske grunner. Et annet poeng er at jeg stadig tilpasser meg kundenes ønsker. Vil de for eksempel ha brudekjoler, så designer jeg noen brudekjolemodeller. Etter flere forespørsler kommer jeg derfor til ågå i gang med en herrekolleksjon i løpet av høsten. natt & DAG: Det uunnåelige spørsmålet til en designer: Hvor henter du inspirasjon fra? SIMEN RUUD: Flittig reisevirksomhet til

NATT & DAG DEL II

europeiske storbyer. Og dagliglivets obser vasjoner. natt & DAG: Hvem er De Ropas' kunder? simen RUUD: En rekke ulike mennesketyper som ønsker klær litt utenom det vanli ge, og som heller vil kjøpe to plagg i året hos meg enn ti-tolv hos Hennes & Mauritz. natt & DAG: Finnes det mange slike i Oslo? simen RUUD: Oslo-folk kan grovt sett deles inn ito grupper: De som kaster seg på det som til enhver tid er mote. Og de som er mer søkende, som ønsker å prøve noe nytt. Mine kunder finnes i den siste gruppen, og den er faktisk forholdsvis stor. Men det er det dessverre altfor få klesbutikker i Oslo som tar hensyn til.

og Joseph? AB M: Klesbevisste kvinner fra 18 til 60! Heldigvis er det ikke snakk om én mennesketype eller aldersgruppe. Ofte kommer mor og datter sammen inn i butikkene, og går ut igjen med ett eller flere plagg de har spleiset på. natt & DAG: Er Oslo-folk generelt klesbevisste? AB M: Så absolutt! Jeg har i hvert fall inntrykk av at folk er veldig bevisste hvordan de kler seg, de er opptatt av stoffkvaliteter og kjenner godt til utenlandske motetrender og klesmerker. natt & dag.-Hva mener du om klestilbudet i Oslo? AB M: Tilbudet på herresiden er altfor konservativt. Og så skulle jeg gjerne sett langt flere butikker i Garbo og Josephs kategori - helst tett i tett oppover Bogstadveien... natt & DAG: Hva er hemmeligheten bak en motebutikk med suksess? AB M: Jeg tror det er veldig personavhengig. Vi som driver butikkene må være kreative og stadig utvikle oss. Og vi må synes det er moro! Jeg, for eksempel, startet klesbutikk fordi jeg ganske enkelt ikke kunne la det være!

Garbo/Joseph Anne Birgitte Melander har jobbet med salg, søm og design av klær siden hun var 13 år gammel. Som 22-åring, i 1987, tok hun konsekvensen av sin hovedinteresse og åpnet klesbutikken Garbo, som hun nå driver sammen med ektemannen Andreas. I år fikk Melander-virksomheten ett nytt tilskudd i form av søsterbutikken Joseph, vegg-i-vegg med Garbo i Bogstadveien. natt & DAG: Kan du beskrive Garbo og Josephs butikkprofil med få ord? ANNE BIRGITTE MELANDER: For Garbo: Klassisk, god kvalitet, stil, dameklær som kan matches og brukes både til arbeid og fest. For Joseph: Mye av det samme som Garbo, men mer trendy. natt & DAG: Både Garbo og Joseph forbindes med designermote. Hadde du som hensikt å ”fylle hull” i det norske klesmarkedet da du startet butikkdriften? A B M: Jeg hadde faktisk ingen forhåndsbestemte hensikter i det hele tatt! Garbo ble etablert med utgangspunkt i et velegnet butikklokale, uten noen klar forretningsidé. Den første perioden hadde jeg ikke en gang navn på butikken! Butikkprofilen er formet etter hvert, i tråd med kundenes ønsker. Men jeg er selvfølgelig veldig stolt av de merkevarene jeg har fått tak i. I Garbo sei ger jeg klær fra Zapa og Soap Studio, samt Paul Castelloe, Norma Kamali og Byblos, som jeg har eneretten på. Jeg har også ene rett i Oslo på Katharine Hamnett og Joseph Tricot, som jeg selger i Joseph-butikken, i tillegg til Katharine Hamnett denim og Bet ty Jackson. natt & dag : Hvordan holder du deg ori entert i motebildet? AB M: Jeg reiser mye, nileser moteblader, og prøver hele tiden å følge med på hva som skjer på motefronten i Europa. natt & DAG: Hvem er kunder hos Garbo

2 cn LU z z: < x

z o

'&• * "'Win iMiiiiiL.Ltiu

l£Éi^Éf|y|gj ~rmm

Ma Marit Thorvaldsen var i sin tid med på å starte sømatelieret Klesgalleriet, som nå heter Syco. I november 1989 tok hun et skritt i mer kommersiell retning, med etableringen av dameklærforretningen Ma i Oslo City. 15. juni i år åpnet hun filial i Hegdehaugsveien. natt & DAG: For mange motebevisste Oslo-kvinner er Ma den eneste grunnen til at de går inn i det ellers så masseprodusert-

orienterte Oslo City. Åp net du filial i Hegdehaugsveien for at omgivelsene skulle passe bedre til butikken? marit thorvaldsen: Nei, vi er veldig fornøyd med butikken i Oslo City. Men lo kalet der er trangt og gir ingen utviklings muligheter. På sikt er det også meningen at de to butikkene skal bli litt forskjellige, NATT & DAG: Hva slags butikk er Ma? MT: Det er ikke så enkelt å beskrive -og skal ikke være det heller! Mer enn å satse på en fastlåst profil vil vi at Ma skal være i sta dig forandring og utvikling. Men vi blir nok oppfattet som ganske "trendy" og motea vanserte. Butikkene skal seige klær på siden av det masseproduserte. Det viktigste er imidlertid at alle som kommer inn i lokalene skal føle seg velkommen! natt & dag : Hva er den grunnleggende forretningsideen? m T: Det jeg vil med butikkene er at alle kvinner, uansett økonomi og utseende, skal få sjansen til å glede seg over flotte klær! Det bør ikke være noen naturlig sammen heng mellom spennende moteklær og høye priser. Klesbransjen ellers er så preget av tanken på profitt. Men for meg er klær langt mer enn penger - det er en lidenskap, Klær er hverdagskunst! Dessuten vil jeg ta hjem til Norge de trendene som til enhver tid finnes i utlandet. Etter hvert kommer vi også til å satse på egne kolleksjoner, designet av Hilde Marstrander, som startet som praktikant i Syco, og som nå er uteksaminert fra London College of Fashion. For øvrig med klassens beste karakterer... natt & DAG: Du er ikke redd for å bli for trendy for Oslo? MT: Overhodet ikke. Jeg lar meg ikke begrense av mote, bare av økonomi. Ma's kunder stoler på vår dømmekraft når det gjelder motetrender, og de setter pris på å kjøpe klær som kan hjelpe dem til å bryte egne grenser. natt & dag: Hva synes du om klestilbudet i Oslo? ivi T: Jeans- og fritidssektoren er i hvert fall svært godt dekket. natt & DAG: Hva er hemmeligheten bak en klesbutikk med suksess? M T Jeg kan bare snakke for Ma. Og det viktigste for oss er den flate strukturen og fellesskapet i staben. Alle i bedriften får ta del i all kunnskap, slik at vi vokser oss ster ke sammen. Jeg er stolt av å være leder av en kvinnebedrift med så mange flotte jenter! natt & dag : Nå har du to Ma-butikker planlegger du ytterligere ekspansjon? M T: Nei, to butikker er nok. Ma skal aldri vokse til noen kjede, da mister vi personligheten! AH

x > z z in z

Modellene I Natt & Dags store moteundersøkelse er det to modeller som peker seg ut. Den ene er Synne Myrebøe (18) som av motebransjen er kåret som landets beste modell. Den andre, og kanskje litt mer overraskende kåret er Sandra N. Jensen som anses for å være landets mest spennende modell. Natt & Dag fikk en prat med de to. Synne Myrebøe er i ferd med å innlede sin karriere for fullt. I 1989 vant den 16 år gamle Synne Supermodel Of The World konkurransen. I sommer var hun russ og ferdig med språkestetisk-

> CO

ville snu etter alt oppstyret om anorexia, det er slett ik ke kvinnelig å være for tynn. Sånn sett er det også vanskelig å være modell, samtidig med at moten fo randrer seg fra klassisk til spesiell iet sett. natt & dag :Hva er plane ne framover? synne: Jeg vil gjerne studere i Milano eller Firenze, Enten haveplanlegging eller interiørdesign, inntil det vil jeg spare mest mulig penger så jeg slipper studielån, natt&dag: Er du en mo dell med beina på jorda? synne: Ja, jeg er veldig redd for ikke å ha dem der. Mitt verste mareritt er å

\ ÅwBmF

il flf,: mmm JlPlf:. iiipSf W: •s-

' ' IR •• \ .

•

,_3

;

Synne Myrebøe (over) er best og Sandra Jensen (til høyre) er mest spennende. Men hvor har de beina?

linje ved Fagerborg v.g.s. Om kort tid drar hun til modellbyrået Vivien's i Sidney, Australia der hun skal gjøre en ny fotomappe på seg seiv før snuta rettes mot U.S.A og The Big Apple en gang i november. Der har Synne nemlig to og et halvt år igjen på en treårs-kontrakt med den kjente modellmammaen Eileen Ford. Synne innrømmer at det var vanskelig å vinne Supermodel Of The World, og at det i begynnelsen var mange nye ting å forholde seg til. natt&dag: Men nå vet du hvordan alt fungerer? synne: Ikke alt, men mye mer. Jeg forstår bedre hva som gjelder og jeg vil gjøre mitt beste for å gjøre en bra jobb, tjene mest mulig penger, oppleve nye steder og treffe nye mennesker. natt&dag: Vi leser jo mye om modeller og slanking og kokain og mas. Hva synes du om det å være modell og hvem tror du bestemmer kvinneidealet? synne: Modellyrket er spesielt utsatt når det gjelder slanking. Jeg har min trivselsvekt akkurat nå, men jeg må ned en 5- 6 kilo før jeg begynner å jobbe. Når det gjelder stoff er det opp til deg seiv, men det er lett å komme i kontakt med dårlige individer. Apropos kvinneidealet så trodde jeg dette

komme hjem og at ingen av mine venner kjenner meg igjen. Sandra har jobbet som mo dell i tre år for modellbyrået Heartbreak. I sommer var hun i Paris og jobbet hos Marilyn Gouthier. Sandra ville smake litt på livet der før hun flytter dit sommeren 92. I mellomtiden har hun ett år igjen på skolen (hun også på Fagerborg), og tiden skalSandra benytte til å bli perfekt i følge henne seiv. sandra.- Fra Paris skal jeg erobre verden, jeg skal bli verdenskjent og jobbe meg opp i toppsjiktet. Jeg har lyst til å bli supermodell og senere drive med film. (Sandra har seiv laget fire kortfilmer), natt&dag: Akkurat... sandra: Det er mitt mål, og hvorfor skal jeg være flau over det. Jeg er 100% forfengelig og jeg vet at mange ikke liker det. Derfor skriver de b.l.a dritt om meg på veggene på skolen - jeg er et mobbeoffer, natt&dag: Men å nå toppen kan jo bety å måtte gå på kompromiss med seg seiv, skyve moralen til side? sandra: For ånå toppen må alle veier prøves. Det er tøffere i utlandet enn her, men jeg er skjerpa og skal klare det. ES

Hyllevarmere Seiv den beste innkjøper el ler trendforsker kan ta feil når det gjelder å forutsi hva som kommer til å slå an på motefronten. Særlig i Nor ge, som motemessig kan væ re et ganske så uforutsigbart og umotivert land. Noen ganger er vi faktisk helt ale ne i verden om å mene at noe er ”in” eller ”ut”. Men vi er i hvert fall enige oss imellom. Som for eksempel denne sommeren, hvor de fleste - inkludert Dagbladet - fikk med seg at sykkelbuk sen var aller mest moderne. Og da spiller det mindre rol le at dette plagget ble lansert i det internasjonale motebil det for tre sesonger siden. Ofte er det imidlertid den moten som ikke selger som sier mest om nordmenns klesstil og motebevissthet de plaggtypene, fargene og trendene vi ikke ville eller våget kjøpe. Hver sesong etterlater slike mer eller min dre uforutsette flopper, eller ”hyllevarmere”. For våren og sommeren 1991 gjaldt det blant annet strekkbuksene, bermuda-shortsene, skulder putene, platåskoene, den fi-

> Steen & Strøm, dameavdelingen: badedrakter og biki >m nier, korte skjørt. | Steen & Strøm, ungdomsav < delingen: Såkalte blueblack og brownblack - eller over fargete - jeans, hvite jeans, sterke 60-tallsfarger, lakk klær. Gul & Blå, Oslo City: Jog getøy, som sweatshirts, munkejakker og joggebuk ser, hot-pants, plagg i mili tærgrønt og off-white. Bik Bok: Vanlige langbuk ser. (Kundene foretrakk sykkelbukser, tights eller skjørt.) Bonita, Karl Johan: Sølv farger, lakk-klær, fløyel, psykedeliske klær. ne selskapsmoten og 70tallsmoten, ifølge deltakerne i Natt & Dags mote-utspørring. Enkelte av dem utvidet dessuten vårflopp-begrepet til å omfatte L.A. Gear generelt og Bik Boks jeanskampanje spesielt. Fra butikkleddet har vi dessuten fått andre avsløringer av

hva Oslo-folket viste liten interesse for i sommer: Hennes & Mauritz: Typiske sommerplagg som t-skjorter og singletter, hvite klær. American Rag, Bogstadveien: Mønstrete skjorter, superloose jeans.

Dressmann, Karl Johan: Bomullsgensere, lyse farger som hvitt og off-white. Lisbeth Larsen, Moteuken: Blått, hvitt og marinestil som nordmenn er lei av! AH

NATT & DAG DEL II

MtsP’******** - yu- y <sfa«gPv ....-.

:' •

; >„,...

• .?

-**» *'

:<j:*;

'^RHgtttfHßF^

LlJ

* i^^

1 K

™x

f f

Hva forteller motekatalogene deg?

JjjJ

Jm *

Hva tenker du når du leser en motekatalog? Hvilke sig naler gir katalogene deg og hva prøver klesprodusente ne å seige deg? Natt & Dag lot noen av landets beste AD'er vurdere noen av de store firmaenes kataloger. Vi delte vurderingen inn i fi re deler; A) Budskap. Hvem henvender firmaet seg til og hvordan. B) Image. Hvor dan presenterer de seg seiv. C) Grafisk form. Lay-out, papir m/m. D) Sjarmtak tikk. Helhet. Ad 'ene som vurderte var Iris Storebø (Myres/Lintas), Eivind Solberg (JBR), Gry Sædberg (JBR) og Morten Sæther (N&T). Her er prof fenes dom.

C) Vi har sett bedre kataloger fra MEXX fra tidligere år. Dennee er mer følsesløs enn tidligere, men grei nok. MEXX burde ikke ha brutt med tidligere linje på utformingen av kataloger. D) Fotos som er gjort på location med par som kysser sjarmerer, mens studiobiidene er rimelig sjarmløse. Karakter: $$$ JACKPOT A) Like klassisk som Jean Paul, men med mere sjel og bredde. JP og Jackpot har neppe de samme kjøperene. Et skandinavisk preg som virker naturlig og ærlig.

*’

JEAN PAUL A) Budskapet er pent, kon servativt, sunt og sporty (les: Kronprinsen).

s M

.. | p ||||.

-fe ,

Xerox-mote? På spørsmålene ”Hvem kopierer mest?” og ”Hvem er best på å kopiere?” i Natt & Dags mote-utspørring var deltakerne forholdsvis enige i sin dom: Voice of Europe gikk til topps i begge kategorier. Ola Mæhle reagerte med fatning da han ble konfrontert med resultatet, og hadde ingen spesielle kommentarer til selve plasseringen. N ATT & DAG: Føler du deg truffet av kopist-påstandene? Ola Mæhle: Vi kopierer vel ikke mer enn andre i bransjen. Dessuten er det ikke lenger vanlig med direkte kopiering. Det handler snareie om å låne ideer. Ikke spesielt fra konkurrentene, men fra andre områder, som for eksempel sport, logoer og film. N ATT & DAG : For åsi det på en annen måte: Har Voice of Europe noen forbilder i bransjen? OLA MÆHLE: Om vi har hatt noen forbilder, er de sannsynligvis konkurs i dag... Men svaret er egentlig nei. Vi orienterer oss i hvert fall ikke mot designere i haute couture klassen, noe som ville vært særdeles tåpelig rent forretningsmessig. Design som skal framstå som Norges svar på Jean Paul Gaultier er uselgelig. Ola og Kari vil ha vanlige, ålreite klær til en grei pris. Men på den annen side er Voice of Europe vel så moteriktig som de store, utenlandske, kommersielle firmaene som er representert i Noi'geN ATT & DAG: Hvordanser utlandet på Voice of Europe? Som ”typisk norsk stil” eller kopier av utenlandsk mote?

ola mæhle: Ingen av delene. Vi markedsfører oss som et internasjonalt klesmerke, og gjør ikke noe poeng utav at vi er norske. Den eneste fordelen det gir å komme fra Norge er at vi blir regnet som seriøse. Utlendingene oppfatter oss el lers som et klesfirma som kommuniserer innenfor et internasjonalt kommersielt og visuelt språk. Og de er enormt interessert i Voice of Europe. Vi har allerede kontakt med et kanadisk og et australsk firma, mens vi har sagt nei til en rekke andre land, foreløpig. natt&dag: Drømmer du om ”hele Norge iført Voice of Europe”? ola mæhle: Nei. Akkurat nå er vi mest opptatt av åfå fotfeste i andre land. Men i og med at vi kan regne med en omsetning på 400 millioner kroner i år, tilsvarende 700 millioner i butikksalg, blir jo det nesten ett Voice of Europe plagg per person, hvis vi fordeler omsetningen på antall innbyggere.... natt&dag: I tillegg til kopist-prisen ble Voice of Europe også kåret til ”mest interessante firma” og ”viktigste motefirma akkurat nå” i Natt & Dags mote-utspørring. Tyder dette på at betegnelsen kopist er et hedersord i norsk motebran sje? olamæhle: * Nei, jeg tror heller det tyder på en polarisering av deltakerne i mote-utspørringen. På den ene siden har du ”trendguruene” som utroper oss til kopister, og på den andre siden har du de som kjenner bransjen godt og som mener vi er best. AH

B) Her er det mye seiling, tennis og vellykket ungdom. Stilen er klassisk og trolig Inspirert av Ralph Lauren, men på langt nær like gjen nomført. I motsettning til Lauren er JP yngre og ikke like ”fint”. C) Ikke like klassisk som klærne og ganske rotete. Har begynt på en stil, men har ikke vært tro mot denne. Reklamen for andre pro dukter som er med i katalo gen gir helheten et rotete inntrykk. inntrykk,

B) Klassisk nordisk. Fin blanding av gammelt og nytt som gir en varm og naturlig utstråling. C) Rolig, behagelig, dempet og variert. Langt fra kjedelig seiv om alt spinner over samme tema. Stort pluss for foto-opptak i Norge. mT . , , D) Jentene er søte og virker ærlige og naturlige. Gutta derimot er hakket for pene. Men helheten sjarmerer på en enkel og ærlig måte. Karakter: $$$$$

motete med billige effekter. Får ikke tak på budskapet i det hele tatt. Lite helhetlig og ingen historie.

ne gir oss ikke noe utenom det vanlige. Karakter: $$$ - $$$$ IN-WEAR / MATIN IQUE

B) Vi klarer ikke å tyde no en klare tegn på en ren image. Det virker heller ikke som fabrikanten har bestemt seg for noe slikt. C) Forsiden er så dårlig at den er reine katastrofen. Gir helt feil assosiasjoner. Prøver seg med en ”ungdomsmagasin-stil”, men feiler formidabelt. D) Dårlig foto i kombinasjon med dårlig lay-out gir et grumsete og diffust inn trykk. Vet ikke hva de står for, og det sjarmerer ikke! Karakter: $ VOICE OF EUROPE A)Vanskelig å få fatt på noe klart budskap her, men det er trolig bevisst. Katalogen er sannsynligvius et meget godt arbeidverktøy da plag gene kommer godt frem. , , B) Via sin katalog selger tro lig VOE mere produkt enn image.

VERO MODA

C) Gjennomført og konsekvent. Veldig ryddig, oversiktelig og grei. Ingen store overaskelser.

A) Katalogen prøver å være

D) Bra modeller, men bilde-

A) Klassisk og naturlig. Henvender seg til litt eldre byorientert ungdom, B) Sobert, stilig og gjen nomført. Virker helhetlig. C) Pent, stilrent og enkelt. Fint papir (glatt for jenter og grovt for gutter), fint format og god bruk av bilder. Har hatt god kontinuitet over sine kataloger gjennom mange år. Bra. D) Får ikke noe voldsomme dype inntrykk, men alt stemmer på et vis. Oppfatter klærne som produkter med høy kvalitet. Karakter: $$$$ AD'ene samtalte med Espen Sletner.

KARAKTER SKALA: $ = Elendig ” Slett $$$ = Greit nok ...... = Rlkt,g$$$$$ = Glitrende!

D) Litt for statisk til å sjarmere, savner menneskelig het. Modellene virker ikke oppriktige, regien i bildene er ujevn. Karakter: $$$ BIKBOK A) At de vil ha oss til Frank rike er åpenbart, de vil gi oss en utenlandsk følse. Katalo gen er for variert og savner en rød tråd i form av en historie til at vi kan oppfatte noe klart budskap, men åpenbart ungt. B) Frekk, røff og ganske motete. Her finner vi mange ting vi blir lei av etter 14 da ger. Sporer ingen helhetlig profil eller klar image, C) Her er det i utgangspunk tet mye bra på foto-siden, men bildene kunne kommet bedre til sin rett. Grafisk er katalogen dårlig og klønete utformet. Formgivningen bærer preg av at den har gått unna fort. D) Modellene er svært lite hyggelige og passe tomme, Setter ikke dype spor i hu komelsen. Karakter: $$ til $$$ MEXX A) Budskapet er ungt, men litt eldre enn BikBok. Litt mer eksklusivt.Budskapet er også aktivt, impulsivt og ær lig. B) Internasjonalt. Røft, naturlig og byorientert. Litt Benneton-aktig, men ikke li ke tradisjonellt, mer vågal og eksprimentell.

"" N"‘5V

';•

Øverst: de kritiske AD ene er fra venstre; Morten Sæther (N&T), Iris Storebø (Myres/Lintas),Eivind Solberg (JBR), Gry Sædberg (JBR). Underst: proffenes favoritt.

NATT & DAG DEL II

NORGES ÜBESTRIDTE MOTEKONGE SNAKKER UT: THE FRANK VARNER

I Norsk klesbransje står Frank Varner i en særstilling. Han er solvent, he-he. Han er det alle ønsker å være, nemlig størst.

imi

i ’* låiWmM

mm H

Mm 81111

I II

jlf p*l Blltli

s • §

! II

v ø, N

mé!**?** <i

Z' I

’

iSH

' .Æi#

¥7

r jt

*' pF -.Jaa

% A

) 4'

fI I !<

'Æ?

f"™”"™"'

| '

' 1

7” W *

I ' |

JI-'

'' !^ftMWff?B^ratiy~Tr¥riJtffirr •• .

n i,NM

• •:_; ;; .•- -_l '’-

. 4;

:" : ' ’ .'/ -.i %- •'

' ,7: I- : .;..,. ,; ,|. ;......

; : '"

• 'i. '

' '

' : .

• • '. '

; -;

7 7

/'':•" 7;

.•

•

: ': 7/

' .

; 7.1

7,.i-i •'

• i

i . 1

iiis ws&ts^

. |!|P:

~ ,7..-.' :,7:

wmmmmm

77"-

.77/:-

| j|jj|

I p|gmm

111 '7;

\ i - vV/'-7, V : ,

NATT «fe DAG DEL II

?| '';’7^y;¥s< 7

]

blant annet omfatter Dress mann, Bik Bok og Cubus kjeden står for 20% av kles omsetningen her i landet, og det er for de uinnvidde vel VARNER-ØGLAND A/S SOM dig, veldig mye klær. Det er tilsynelatende ingen som har noe dritt å si om Frank Varner, og jeg tviler på om det er frykt som holder dem tilbake. Snarere er det tvert i mot veldig OK å si du er en venn av Frank Varner, dersom du driver i klesbransjen. Frank Varner har venner han ikke vet om i det hele tatt. På den annen side er det ikke mulig å få Frank Varner til å si noe ufordelaktig om en konkurrent heller. Eller noe fordelaktig om seg seiv. Han sier konsekvent "vi” og jeg tror neppe det skyldes at titelen ”motekonge” har gått ham til hodet. Når jeg antyder at han vel må være i besittelse av solide menneskelige egenskaper for å nå dit han er i dag, svarer han i votten. Men innrømmer til nød at han vel muligens kan sies å ha et visst lag med mennesker... Etter litt om og men av det slaget som følger med når næringslivstopper eller pop-stjerner skal intervjues, Fikk jeg min drømmedag med Frank Var ner i mannens meget romslige hjørne kontor med utsikt over den storslagent uspektakulære Billingstadsletta. Varner var kledd i dress. Han er all tid kledd i dress, og i klesskapet hjem me på Nesøya henger til enhver tid 15 til 20 modeller å velge mellom. Noe annerledes.... Hva driver du med? - Jeg sysler for det meste med klær til folk flest. Klær for voksne menn, du kan si Dressmann har omtrent motsatt profil i forhold til Bik Bok som er lan dets ledende moteforretning innen seg mentet Ung pike. I tillegg er Cubus kjeden en del av vårt system, samt Carling-kjeden som sysler med basic jeans. Vi har et tolalkonsept som dek ker hele familien. Og dette totalkonseptet, som du kaller det, står altså for 20% av kles omsetningen i Norge? - Det er ikke langt unna, nei. Fordelt på hvor mange forretninger? - Vi har vel en 200 forretninger rundt om i landet. Hvordan ble du så flink? - Jeg startet da jeg var i begynnelsen av tyve-årene. Det var derfor naturlig å sikte mot folk som var unge, som øn sket seg ting som var litt annerledes enn det du dengang fant i den gjengse klesforretning. En gang for over 20 år siden hadde vi den store moteforret ningen her til lands, den lå i Stortings gaten. Frank Varner tar ikke munnen for full her. Den dengang unge og dyna miske klesentrepenøren så åpenbart et behov der andre bare så langt hår og uflidde ”Ola-bukser”, som det het dengang. Historien om suksessen handler ikke minst om et betydelig show-talent. - Det var ganske revolusjonerende. Vi var en av de første forretningene som også hadde diskotek. Det var gøy, men ble etterhvert helt vilt. Det var dårlig med tilbud av denne typen for ungdom i Oslo dengang, og det trakk til seg en del dop og slikt som gjorde at betjeningen etterhvert fikk ganske tynnslitte nerver. Lenge før slikt ble vanlig, var Frank Var ner frempå med målebåndet når nye pop-ar tister skulle kles opp og navn som The Pus sycats og The Vanguards opptrådte i klær fra Varner. - Ikke nok med det, Pussycats reiste land og strand rundt og solgte klær, tok opp be stillinger fra scenen! Det tror jeg ikke ville gått i dag. Det var en morsom tid. Jeg var ute hver kveld... På 60-tallet var det Frank Varner, mer enn noen annen, som bidro til at norsk pop-mu sikk også fikk en visuell profil som kunne måle seg med utlendingenes. - I denne tiden da vi hentet ting fra Eng land, var vi helt på topp med siste skrik, men det er man jo bare ikke i all evighet. Jeg var fast kunde på bruktmarkedet i Portobello road der jeg la inn svære bestillinger på bruk te militærjakker som ikke var å få tak i hjemme. De gikk som varmt hvetebrød. Det var bare en kort periode dette også, som alt annet. På hvilken måte var klesmarkedet annerle des da du begynte? - Først og fremst var det ikke noe som het

jeans, det var bare arbeidsfolk som brukte sånt dengang. Alt er blitt mye større enn det var dengang. I dag er det ikke samme rom for den iniativrike enkeltperson som vil star te opp for seg seiv. I dag har vi for eksempel datasystemer som gjør at jeg med et trykk på knappen, her og nå kan fortelle deg hvor mange skjorter vi på landsbasis har solgt hit til i dag. Min sønn Marius har for eksempel et helt annet forhold til økonomi enn jeg hadde da jeg var på hans alder. Jeg var opp satt på å være in, men ikke like flink til å kal kulere. Tjente masse penger. Fikk en masse venner. Ble kjent med enormt mange men nesker og min noe overdrevne velvilje med kreditter gjorde meg umåtelig populær. Jeg ante ikke rekkevidden av det som skjedde og det ble borte en hel masse penger for meg dengang. Det var blomstringstid for pop-band i lan det på den tiden som Varner her beskriver,

: V

trend snarere enn mote dersom herrene går over fra å bruke dress og tilbake til bukse og jakke igjen. Man kan muligens si hva man vil om Frank Varner, men noen skrytende mann er han ikke. For hans imperiums eksistens er fullstendig tuftet på at han i den tidlige peri oden i tillegg til firmaleder også var inn kjøpssjef. Han måtte stole på sin egen nese, men skynder seg å legge til at: - Dette dreide seg om svært beskjedne kvantiteter etter dagens målestokk. Vi hadde et lokale i Stortingsgaten... Dette lokalet var et dagens forhold kjem pestort, og her kunne det ofte være trangt om plassen. - Suksessen kom fordi jeg forsøkte å finne frem til ting som var litt annerledes. Jeg var en av gutta på byen og kjente foruten de nevnte pop-artister, for eksempel mange idrettsfolk. Dette var i de dager da far og

uvurderlig når det gjelder å snappe opp strømninger. Det gjelder også i dag. Og selv følgelig var musikerne og artistene jeg om gikkes svært opptatt av alt som var in i øye blikket. Han spilte ikke seiv, men sier seg glad i musikk, Frank Varner. Men når han ser til bake på denne tiden, virker det som om det viktigste for ham var at han fikk møte og bli kjent med trivelige mennesker. Men like vik tig som hans følere i pop-miljøet, var kam pen-gutten Frank Varners forbindelse til fot ball. - Vi var tidlig ute med å profilere oss på fotballbanene. Det var jo helt riktig for Dressmann, ettersom det stort sett var menn som gikk på fotballkamp. Det var dengang man ikke nødvendigvis betalte for å sette opp et reklameskilt, noen gaver til premie i straffesparkkonkurransen i pausen holdt sem regel lenge. Vi kledde opp flere fotball lag, men det var veldig hysj-hysj. Gutta hadde ikke lov til å ta imot en dress engang, så du kan si det har fo randret seg en hel del. Du er stadig interessert i fotball? - Ja. Veldig? - Njaaah. Nok til at jeg skal på Ul levaal i kveld. (2-1 -tapet mot Sverige 8/8. Journ. anm.) Hvem vinner eliteserien i år? - Vel, eh la meg si det slik: Jeg tror ikke det blir Start. Får du mange sponsorhenvendel ser? - Ja. Nær sagt hver dag. Hvordan sorterer du dem? - Det er ikke lett. Det går på fee lingen, faktisk. Men det er selvfølge lig helt avgjørende om de får noen TV-dekning. Første bud er selvfølge lig at arrangementets publikum er folk som kan tenkes å bli kunder hos oss. Derfor er for eksempel boksing veldig aktuelt. I dag ligger dere mer i bakgrunnen når det gjelder å skape moter? - Vi tenker kommersielt, la oss for all del ikke legge skjul på det. Det hender for eksempel at en av våre de signere kommer med noe som i og for seg er et veldig bra stykke arbeide, for eksempel basert på en trend som ved kommende har sett i utlandet, men hvor vår teft forteller oss at dette er det ikke marked for. Kanskje utvikler tingene seg slik at et marked for disse plaggene oppstår, kanskje ikke.

Krigens dager henger i klesska pet

”Det finnes en spesifikt norsk klessmak; vi vil for eksempel ikke gå i grønt. ” og han var mildest talt rundhåndet og det var betydelige beløp som gikk med. - Det gav selvfølgelig en viss uttelling i form av PR, det skal ikke underslås. Men de tjente jo aldri penger disse menneskene. Hvordan er det forresten nå, tjener de penger i dag? Anes et glimt av den gamle sirkushesten i Varners blikk? Et meget fast blikk, forresten, et vitnemål om at mannen neppe överdriver når han sier han er vant til å omgås mennes ker. Men høyrehånden hviler ikke. Han drikker en cola under intervjuet og da jeg spilte av båndet for meg seiv, var det en jevn klikkende lyd som stadig dukket opp, og jeg husket hvordan han stadig slo flaskekorken mot opptrekkeren som lå foran ham på bor det som om han lette etter en rytme. Kortene på bordet: Hva er forskjellen på en mote og en trend, Varner? - Jeg vet ikke om jeg har noen riktig defi nisjon, det er et litt vanskelig spørsmål, men: Dongeri, altså Jeans, er i dag ingen mote, men en trend. Hvis det plutselig blir in med en spesiell vask eller fasong på denne donge rien, da kaller vi det mote. Eller for å holde meg til mitt eget marked: Jeg vil kalle det en

sønn gikk i samme klesforretning og kjøpte stort sett de samme klærne, det var ikke noe ”fashion”, og jeg la merke til at de gutta jeg traff ønsket seg noe som var litt mer livlig enn hva den gjengse herre-ekvipering kunne by på.

Sjefen bak disken Sannheten som sakte demrer mens den nå værende konsernsjef i grove trekk ruller opp omstendighetene omkring sin tidlige karrie re, er at Frank Varner sannsynligvis - garan tert! - har tjent mest på The Beatles her i Norge. Definitivt mer enn Pete Best. Han importerte den britiske bølgen, kanskje mer enn noen annen. - Jeg var mye i England på denne tiden da pop-musikken eksploderte og det jeg gjorde var å hente hjem disse impulsene. Og det vis te seg som overalt i Vesten at det traff hjem me, uten at vi med annet enn et håp kunne tro det, dengang. Dengang drev du med mote som var in i øyeblikket, hvordan holdt du deg orientert om hva folk ville ha? - Jeg stod mye bak disken seiv, og det er

TEKST HANS-OLAV THYVOLD FOTO DAG EIVIND THORENFELDT

Finnes det en spesifikt norsk smak i klesveien? - Det kan vi si. Sammenlignet med utlandet går det for eksempel mye i rødt hvitt og blått. Du tuller! - Det er sant. For å snu på det, kan man si at Norge er et land som ikke kjøper grønne klær, uansett om resten av Europa gjør det. Hvorfor ikke? Er vi redde for å bli borte i skogen? - Jeg vet ikke. De litt eldre mener jo at dette er noe som ennå henger igjen fra kri gens dager. Jeg vet som sagt ikke. Men skogen øver sin innflytelse over mo tebildet. Den jevne europeer går tur i byens gater på søndager, vi tenger med sportslig tøy den dagen. Hva er det som styrer nordmenns klesvalg og smak? - Det er et spørsmål jeg har fått ofte, i mange forskjellige sammenhenger. Ja? - Og det er forferdelig vanskelig å svare på. Finnes det regionale forskjeller i det nor ske motebildet? - Avgjort. Man skulle kanskje tro at møn steret fulgte størrelse, altså den vanlige OsloBergen-Trondheim - modellen, men slik er det ikke. Bergen er for eksempel en ganske konservativ by hva moter angår, sammenlig net med f. eks. Stavanger. Stavanger er en by med livlig uteliv, er det en sammenheng her? - Det er en veldig logisk sammenheng, syns jeg. Det sier seg seiv at jenter og gutter som går mye ut, er mer opptatt av å ta seg ut. Så det er i deres interesse at det finnes et skikkelig utelivstilbud? - Ja, det vil jeg si, iallfall for de yngre al dersgruppene. Når det gjelder den voksne mann som går til Dressmann, er det stort sett NATT & DAG DEL II

mann som går til Dressmann, er det stort sett de samme tingene som selges over hele landet. Variablene kommer på klima - og på størrelser. Folk nord på er mye mindre av størrelse, noe vi fikk erfare da vi åpnet i Harstad. Vi bommet fullstendig. Er Varner-Øgland a/s, men sin mar kedsandel på over 20% i stand til å dik tere mote? - Det er lite vi kan gjøre for å skape en mote. Bemerkelsesverdig lite. Men mote handler jo ikke alene om design. Vi nevnte de forskjellige jeans-variante ne men også på andre plagg er det slik at en spesiell farge, eller et spesielt stoff er det som utgjør moten, snarere enn designen. I utviklingen av mote står stofftilbu det helt sentralt, og du kan si det be gynner med at designerene går på stoff messer for å finne nye farger eller kvali teter de kan velte seg i. En ny kvalitet kan i seg seiv skape en mote. Så det begynner på stoffmessen? - Ja, og det bemerkelsesverdige er at hvis du ser på Skandinavia, så har vi her en fire - fem store kjeder hvis inn kjøpere går på stort sett de samme mes sene og de får alle med seg de riktige tingene.

77Markedsføring er noe av det viktigste vi driver med og vi skjærer aldri ned på den i dårlige tider. 77

Pris = kvalitet?

*~V -

f]T

Tøffere bransje Har du såpass god oversikt over det du steller med at når du går på gata så ser du straks at han der går i mine klær? -Ja. Er det en tøff bransje? - Vel, ja. Vi føler iallfall at det er langt flere profesjonelle aktører i mar kedet i dag, folk som bruker alle hjelpe midler. Hvor interessant er EF-spørsmålet for bransjen generelt og dere spesielt? - Vi skjeler såvidt til Danmark, men jeg tror at de skandinaviske land er så pass små at de ikke virkelig er interes sante for de store europeiske kjedene. I Norge er det vel bare Oslo, Trondheim og Bergen som har mange nok mennes ker til at de skulle være interessante for slike store kjeder. Vårt konsept tillåter oss å ha forretning i Ørsta. For vårt vedkommende vil et EF-medlemskap først og fremst bety at importen blir billigere. Vil dere ut? - Vi har ingen beslutninger som går i den retningen, men vi er vel de eneste norske som er store nok til i det hele tatt å drøfte den problemstillingen. Vi har diskutert dette, mest med blikk for Øst-Europa. Vi engasjerte oss litt i Ju goslavia... Markedsføring nevnes som en nøk kel til din suksess? - Markedsføring er noe av det viktig ste vi driver med. I dårligere tider hvor kra vene til innstramninger kommer, er det for eksempel aldri aktuelt å kutte ned på mar kedsføring, dette er helt avgjørende for å sei ge varer og i fremtiden må man sannsynlig vis regne med å bruke enda mer penger på dette feltet. Idag er det jo er spørsmål om hvor man bør bruke pengene og vi snuser på radio og TV. Foreløpig er det for få som kan dette, det er vanskelig å finne kompetanse og det er vanskelig å faktisk finne ut hvor mange det er som ser på de nye, kommersiel le kanalene til enhver tid. Idag bruker vi mest aviser. Boards? - Jeg tror ikke det har noe særlig for seg når det gjelder Cubus og Dressmann, som henvender seg til voksne folk. De leser aviser og vi treffer dem der. Bik Bok har et publi kum som ikke i samme grad leser aviser, så der kan boards være mer aktuelt. Klesbransjen later til å tro på TV, seiv Per Ståle Lønning blir mannequin? - Det er klart at for oss er TV et suverent medium, nå snakker jeg om NRK. Men er det satt på spissen slik at hvis Dan Børge tramper inn i stua lørdagskvelden med en spesiell dress som kanskje dere selger, at dere merker det på mandag? - Hvis prisen er riktig: Ja.

De store opplags tid Hvordan markedsfører man så et ”totalkon sept” som deres? - Vi holder våre bedrifter adskilt i mar kedsføring og folks bevissthet. det er bare i finanskretser at det er noen mening i å po-

- Vi har aldri brukt den varianten du nevner der, men jeg kjenner til at det er blitt gjort. Det ligger en smule psykolo gi i dette, og ja; det lar seg gjøre å seige for billig. På den annen side er dette landet for lite til at du kan basere deg på engangskunder. Kvaliteten må være så bra at folk kommer igjen, ellers hol der du ikke lenge. Men alle kan jo bomme, sa pinnsvi net... - Det hender selvfølgelig her i huset også at vi kjøper ett og annet dårlig parti, men aldri som ledd i noen bevisst politikk.

I I

. • -

'jMg Jp

Jpf

« •

< ..

llSS

engtere at disse elementene er del av samme system. Det ville sikkert vært praktisk for oss å flytte Bik Bok-administrasjonen inn i huset her, men vi har funnet ut at det beste er at vi arbeider hver for oss. Cubus er landets stør ste kleskjede, men administrasjonen ligger ikke her, den ligger i Sandnes. Markedet har vel i seg seiv forandret seg kraftig i løpet av de årene du har vært med? - Det kan du si om igjen. Tidligere var det for eksempel mer slik at et spesielt plagg, for eksempel en jakke, plutselig kunne bli in i ganske brede lag, slik at opplag på 25 000 til 30 000 ble revet bort. Alle skulle ha det, husk ”sossejakkene”. Det gjaldt ikke bare jakker, det var i det hele tatt noen plagg som ble fryktelig in, og det skjer ikke lenger. Du ser ikke mengder av noe spesielt plagg når du orienterer deg i gatebildet idag. En innkjø pers helvete. Hvor mange eksemplarer produseres et nytt plagg i nå? - Det er umulig å si.

;

—i

\ \ v:

«Mf

„

mli

Men hvordan bestemmer dere opplaget? - Det er avhengig av i hvilken grad man tror på det. Fra tusen og opp til en fem-seks tusen er vel vanlig for et Cubus/DressmannPlagg. Første dressen min kjøpte jeg hos Dress mann og jeg syntes jeg var veldig fin, helt til jeg kom på jobben og en av mine mer blaser te kolleger kastet et blikk på dressen og ut brøt hånlig: ”Jaså, du har kjøpt deg Folke vogn?”. - Jo, jeg kjenner jo forsåvidt igjen den der. Og når jeg hører den, er jeg forsåvidt for nøyd, for vi ønsker å seige mye. Men vi kun ne selvfølgelig ønske at varene var bedre kjent for sin kvalitet enn de er i dag. Vi er helt sikre på at produktene er bra, bedre enn sitt rykte. Bedre enn folkevogn iallfall. La oss ta en klassiker: Han som kjøper et digert parti billige sportskjorter fra Asia, men ikke blir kvitt dem før han kommer på å sette prisen opp. Er folk skeptiske til det som er billig?

77De£ er en voldsom utvikling fra dag til dag, seiv om du ikke legger merke til den. 77

Er en skjorte til 400 kroner bedre enn en til 100? - Ikke nødvendigvis. Det kan til og med være samme skjorte, sydd i samme fabrikk. Så hva koster? - Det kan være detaljer ved skjorten som gjør den dyrere. Eller simpelthen det faktum at det er flere ledd fra pro dusent til forbruker. Når vi kjøper 10 000 skjorter direkte på fabrikken hop per vi over flere ledd som ville gitt om kostninger. Det er stordrift som gjør at vi kan seige så billig. Sånn er’e jo: kjø per du tre biler får du en ganske annen stykkpris enn om du kjøper en. Jeg skal huske det til neste gang. Det er heller ikke å ta munnen for full å kalle det ”stordrift” når du har 20 mennesker ansatt i Hong Kong. Var ner har dessuten styrket sin posisjon som oppkjøper ved ikke bare å handle på vegne av egne butikker, men også for andre skandinaviske kjeder. Like vel har Frank Varner klart å holde en relativt lav medieprofil gjennom 80årene, en periode som ellers var preget av at næringslivet generelt og ikke minst klesbransjen, ble mer tydeliggjort utad. - Tekstilbransjen merket ringvirk ningene av børs-boomen svært godt. Og mange av de som er store innen tek stil i dag, ble store på den tiden, noe som fortsatt gir seg utslag i at de store kjedene fortsatt blir større på bekost ning av de små i bransjen. Kom det mye dyktige folk inn i bransjen på den tiden da nær sagt en hver kunne åpne klesbutikk? - Jeg er ikke så sikker på det. Bare spør banken. Tekstil og restaurant er vel de to bransjer bankene idag angrer mest på at de rotet seg inn i. Så hvilken del av tekstilbransjen kommer dårligst ut av de dårlige tidene? - Jeg vil si det er verst for de dyktige som ennå ikke har rukket å etablere seg i bransjen, og som nå ikke kommer igang fordi udyktige mennesker har gått foran og ødelagt finansieringsmu lighetene. Bankene gidder ikke snakke med deg engang hvis du kommer med en ide som har noe med tekstil å gjøre. Så fett for deg, da. Det betyr jo bare at jeg før eller siden må krype til deg og trygle om arbeide? - Det kan du si. Men det er ikke positivt for bransjen. Den gledelige siden av utvik lingen er at de som nå søker seg til detaljhan del jevnt over er langt bedre utdannet enn de var for ti år siden, og at de som kommer inn er de dyktigste blant de dyktige. Dette gjel der detaljhandel generelt, ikke bare tekstil bransjen. Har du hatt noen betenkeligheter med å la dine sønner gå i dine fotspor? - Overhodet ikke. De har vokst inn i fir maet gjennom hele livet og det ville vel sna rere vært unaturlig om de ikke hadde gått den veien. Og jeg synes det er veldig hygge ligBlir det ikke mye butikkprat i heimen, da? - Jo, og det er helt klart et problem for mor i huset som ikke driver i klesbransjen. Vi pratet butikk senest i går kveld. Det klassiske spørsmål til slutt: Hvorfor kommer ikke siste mote? - Hvorfor det bare går videre og videre, mener du? Vel, det har vel noe med den ge nerelle velstanden å gjøre. Det er nesten ikke den ting du omgir deg med som ikke fra tid til annen fornyes. Seiv du Thyvold, ville ledd av dem hvis vi la noen tre år gamle mote plagg på bordet foran deg. Det er en vold som utvikling fra dag til dag, seiv om du ikke legger merke til det. Les mer om Varner Bros på siden 45, del / NATT & DAG DEL II

;

Å /M iå

->*' #

Mf * i M

X• •'i

Robertllickard. 31, Santa Fe, New Mexico. Artist, J|Jhctor of ancient Indian jewellery. r\

ÆBnHfåe# Æå/K/k -Ä '"''V'?..' wkBbss

a£§§w.e/

A R

dobber

liSi

» vX.' 5

SÉÉi

, -

-“

v’v

*- 5

j#t

gUs£ -'Vfe |&

ffi/

y€T

’f ‘"

*V1

'"'

s^Ä#i##i: 4lK -

å s

jirWf#tr j;

•

SH»** $* ' **iSÆå!åS£

‘- l. WBs&j sSm&8& W føVSpb--

#£K:,

§1 7

ief¥ |§É Jfr

Jr , JMPrj

MI8IIwfefi •.*££ &.

®*V ;

.‘. ;'; ,v ?JS®j|i|r

” .-;

kv 3K%. ||gf':-;

• wr»'- < ' -•• '• fjw

•* '

, '

•

„

HHjjjHHBB^B

I IflB&Sji flrø» fclT^TTj wjmI' WJ |9| XjUH| tsMMHBL«^V Jr®mr 3BraPPtv iMBa±£T~wteiQ,,iS f. M:

”Nyvasket hår?

i forgårs! ”

Jane Hellen Shampoo & Balsam inneholder spesielt utvalgte ingredienser

og duftemner med langtidsvirkning. Håret dufter friskt og nyvasket lenger. Prøv seiv! 1-90

' -•

J* Je#’

-Ja,

a°

8 o 10 cd

*Sf* fc, 0£., .F yy|

--jlfe * 'V*'apSs-sl^l^ 1 jgi'$i' £ raj v ; -

Jane Hellen Shampoo & Balsam. Håret dufter friskt og nyvasket lenger!

Orientertingsposter i Oslos butikkjungel Kanskje tar du feil når du tror du vet alt som er verdt å vite om Oslos klestilbud? Her kommer noen tips først og fremst til den som har sans for å sette sammen personlige og litt spesielle antrekk, enten lommeboken er velfylt eller slunken. Vi starter med de butikkene som ble kåret til de mest spennende i Natt & Dags mote-utspørring. De Ro pas, Ma, Garbo og Joseph har fått utfyllende omtale andre steder i dette numme ret. Levi’s Store får honnør for å skape ny vitalitet i je ans-sektoren. Ellers trenger disse jeans-forretningene, som befinner seg i Øvre Slottsgate og på Aker Bryg ge, neppe noen nærmere presentasjon. Det holder vel å si at de selger Levfs-myten like mye som jeansene, in kludert musikken, reklame filmene, rekvisittene og ikke minst stemningen. Charisma i Bogstadveien hører til en ganske annen kategori kles butikker. Innehaver Astrid Kilén fnyser foraktelig av utsagn som “dette vil aldri seige i Norge”, og motbevi ser påstanden ved å tilby ek sklusive dameklær fra desig nere som Sonia Rykiel, Claude Montana, Armani og Anna Molinari. Bona parte i Prinsens gate har i mange år forsynt Oslos mer ekshibisjonistiske innbygge re med London-mote og en kelte egen-designete plagg. Særlig de som har svart som basisfarge i garderoben. At mosfæren i butikken er imidlertid lys nok, takket være trekløveret Terje, Tho mas (innehavere) og Tove bak disken. Om Bonaparte representerer Londonmoten i Oslo, så finner vi et pust av den sporty-elegante pariser moten i People i Akersga ten. Line Jølstad åpnet bu tikken i vår, etter å ha be sluttet å bringe litt stil, eksklusivitet og kvalitet inn i norsk jeans- og fritidsbe kledning. Hun fører merker som Katharine Hamnett, Kenzo, Replay, Jet Set, Chevignon og The People of Labyrinth, som blir designet av en gruppe kunstnere fra Amsterdam. Mitt Skatt kammer i Trondheimsveien er kanskje den klesbutikken i .Oslo som har størst per sonlighet. Butikken bærer navnet sitt med rette - her finnes mengder av brukte og unike klær fra hele vårt år hundre. Og innehaver Unni tilbyr gjerne en guidet tur gjennom motehistorien. Det trenger slett ikke å koste mye penger. Tvert imot er det mulig å gjøre vir kelige varp dersom en for kaster all snobbethet og gir seg tid til å lete, for eksem pel på utestativene langs Karl Johan, fra Jernbane torget til Egertorget. For ik ke å snakke om i alle de så kalte pakistanerbutikkene, blant annet i Brugata og på Grønland. Om kaftan-mo dellene ikke faller i smak, kan de fargerrike stoffene brukes som utgangspunkt for andre plaggtyper. Og apropos flagrende gevanter: Scorpius på hjørnet av Schleppegrellsgate og Toftes gate henvender seg til nys vorne Doors-fans og andre unge og gamle hippier, med

røkelsesduftende batikkplagg mellom matchende tilbehør. Noenlunde samme stil finnes også hos ShangriLa, som inporterer asiatiske klær og har butikker i Teatergaten og Skippergaten. Og både representanter for “summer of love” generasjo nen og voksne damer som skal være litt “gærne” kjøper rimelige t-skjorter med ba tikk og rocka trykkmotiver hos Nilz T-shirfis & Comic’s i Youngsgate. Fra hippie- og rocke-mote er veien kort til bruktbutikkene, som tilbyr nostalgi, øko-riktig gjenbruk og klær som er av såpass god kvali-

5 | < ° z °

‘

Sfl Pj p5

M jp sääff ‘jH

iy$g| Ht-

tet at de kan leve mange liv. Verdt å sjekke ut er også Tonica i Sorgenfrigaten, hvor seiv pengesterk lokal-

befolkning frekventerer. Dess uten nykommeren Bislett brukt & antikvitet i Dals bergstien. Vi skal heller ikke

London

uke

24 systuer som kan gjøre jobben for deg, hvis du er villig til å betale for stoff og arbeidstimer. Blant de mest kjente sømatelierene, som også selger egendesignete klær, er Milagro nederst i Hegdehaugsveien og Syco i Waldermar Thranesgate. Bestillinger på strikkeplagg kan leveres inn hos Elleville, som ligger vegg-i-vegg med Milagro. Og mens vi er inne på strikk - to av Norges mest anerkjente designere av strikkeplagg, Iselin Hafseld og Kirsti Bræin i Nori, fort jener så absolutt et besøk i sitt butikklokale i Kirkeris ten.

fra

I 9

-. k

glemme gode, gamle Elevator, som nå har utsalg i St. Olavsgate, Kirkeveien, Grimstadgaten, Ullevålsveien og Ole Devigsvei. For den som fremdeles tror at pengene går til en god sak, eller ikke bryr seg med slikt i det hele tatt, ligger UFF-butikkene i Calmeyersgate, Thorvald Meyersgate og på Jernbanetorget. De mest personlige klærne får du unektelig om du syr dem seiv. Men det er ikke alle gitt å kunne omforme ideer fra utenlandske moteblader, observasjoner på gaten eller sitt eget hode til ferdige plagg. Derfor har Oslo

X 4

t >

Prisen er inkl. ferieskatt kr 325,- og gjelder Bonuspakke pr. person i dobbeltrom med avreise fra Gardermoen 15.12. Evt. avbest. forsikring kommer i tillegg.

/ /

\ I

ÆÉ

0 jj

FERSK

Hr IIéIIIIL; _ - _.

» -' :-

j&£ghÉ%plå? .&, gHBHHHra|p^'

'- -14 k'

!*>ÉP / ’ , £-v HT §R •aSaSgBpr .#

iifliflåcf

S ^*r? ™ws’r * T1’

' v,'-^'•'.; ~. a/' IfifeL »§ »*

wam Ä* flæiH °£ ®§fi 'jSrjl1

•&aBaga;: -- »• x < *« fe;i V -;:-•«&

, Cyv-^ 1,!? j, 'v/

. ,lu

''%($¥''" '^ lK '' "

'** '!

.i-.v1

~ W$m-

s y-v-,

v j, *'<* ; .f*

tÉffiM ', "I

%lil|lk *fr

' '-'< r”\v7 l" * m?|1'

_,',. ,gHHiK$^ / , 11 J I* sÉI iållllflÉi * 1 vi'

åw fe ® Äfe»* V |

i?"

»jjftti, '

i--"V-~vs^'’>-, lj|l§p§

æKwæ p

|§ 'j<1 •

?|;i||?

S . i'

*%,

' ;*-?7{*’* '&&£&

*] ijÉif ||éJ t '* » ii* . jgjaSJfj -tf

Pfe

v"!

. ' •* J Z^mMiÆ< 'Vr*fc $»11

;' Vyi- ~'^';T br ' «wBaB^e^^^tSf^laMipa^^aapP»rt.r*> * i.,*,'t ,', '-J /, ,.V w *Si ' * ?f^‘ ,0.i f-Ä''?^

""'*

v '^'4>^,>^v^;l

j np' ' inL I "IlHfiP jBp JlfiUBi: -

äIIéÉBm? . mp*'1 , , \;-; AøF \ i 'M

- £/*

|9|j|

* , '3Wf

7V"'

. ,

(S1;}!’!.. ....

*‘!

-jHj|w

SjHB

|ij|

,‘$P

» k-t pslÉ 'y_;/i t !; : ':f l:- :; :.; ;J* \;’ • ; fin i-v. :v..W:;É.v:;:.BWI m smam . IBP f fei toga.. \, f i,li L.vÆ»I

».a/ J,^r ®.

mbii > :twMhl Ife. g

BHBMMBMMbs» ,1!Hn#PHP ’*^I^BB8®^3 -" S.Æ .

. : : ;V:-;' W

i^éå&åk.

HR” 'Éf #

,Ä. m Å ..jhP m. ;

£« -s "

&jS&Sr' i&ær J9H jp* M

|j||r^

fal

tä’ö*i;-&' 1

mm ,.

. :,.ä .. ijaMHMh

li. aMTO.awWWWKhfe-T—

z fl*'*?*

«|

fc |ä

:; v- : . ,

K -,äåßm

9999 ..; .jT^i. i.199® f& " •••^SaaBBaSj

’

:;v

" i

%f|£@l§gj!<* v*v.

||* <

<**; v«rt-*< -v-**a .S*4jl*it j*#^5

1• 1 ' ,

.wmmm%mmå& y,l2S^Sm-'f - e r9É JMmw— hr 1I M

it-i *

IH Hj '... .,;

?'*. * .,' ggg ’'

-• •1'-hitØsittBak

| Bp> .;

k! ?&*. *£»• * 'jpt * ir J

•

999999999999BB*

s§? -4^;j,f 5r

’ ‘

. »"V1

:,v.. •-V;' v .| I •

•*»•>•»_•.a& - , ,»mw -j: ' "" -^'y'^^,j > v

-§| , f

•

I ’ • wæaMw&r'vv

ij/

É* BHBBHIIhMÉIhÉShbBBPSv&c^^BPk7

\i& i ftig

-' -‘ j£ ,e } ~'-<*' JWt ‘•• . r;** % / 9K w %. ••'• BTfi^lÉfcst..a—w

1 ;_, *- %. . ;/"' %. ' j? ' lær

/ I

®|o ~H BkÉjHfififiH

fiH

v Æm

. "%;:^p^'?";;$| ,;, i‘- Bm V '‘‘^”^^iiWBp^fijp fiB .SmÆm -iBHIBifes*. Hi HK H « im^w-.i^ W|--43 p { i-»w '^^PKk

Ami "' r-

f':' ; ’ i;|Wi' H

' -iSf'

'OfeggF Jh

åfefo.~ . 8HB v:l^y^P: MMra

a 1

\JHfi

IfPgÉS«*$gf 1

^M^.^?CT^,,:.^r^.T..x

J 'i NPw»*v -~ ti] B*lW l'*J ’i A .a a . ’ iHffiftaBg^iÆlsSffffirffiv-røi" i ;; • : .

.-' '

... i'. -, .' T/ 'i S y•. -i * &' .:? -v' , .r*n r-

ffiSBlMBIIWljliWiftlfftSSffW™ • ,

": > ' :.; •

' - . j? '

$p$g ] [

SSjgÉIr

n—,

’ &$&& md

møå?s-åiir’ WiiM$ .i - «Kr m® H •• np;' ». f4»-' Kk BifflWÉiup--™^—WW.

HHHHH t

fHSpSBI '

1®

I ' .' • ‘ ' • • • V’V. ' '>-- _

;. r,. =-*,- -

v--v &f3are%&&$

•;’.'/fe.

te *>•>.- a* 1

* At*ä,'*

:*M&

st i-"

'•

Ä • • fe*S> n

'*' . -

%T llthii B| THmBBIBI

. •“

'*« • ?*-?i1>'>-:.)• "...

*.,

' { ~> *' . -'/i.>;, < /,, ,

;»

'* T *&*"- |

. sIfA. f/ -

; iBl Sälli Ull HH

.«.

\ ; v* J v

'“'. *A',v,. t;* «•• „ f «* * -> „

' /v*

* A

>4jA :

i :, Hk

-v

i •’ %! . 1 %tf

# ’J V.

,;;

-,.

* *

'3ra.f‘4V «Kr ..?•• *lä®£v-

-i

*3££&?£ ’ I' •-

\, ,>'

HHBHmHMHHHHH m

vJi/-

i®/

- .

.gvvsg :.; g'- ...v:; .

. ;' '

':?

’ *v v "’*“*’ '

"Je ><s ,w vtx ::;>,MW fg-,/ • n » >

•

* t- ... , j ,

r C

«f# /## Isf f/å

i1 glUgBff.i f ii g#lfllff! MsfiSlf ’’

: Li

,: .%

-«ssPÆSSBwkbk^

|3|tf|

lir

•

t»

H|_|;

*P^^r' <jSÉjji |

t ------

wKm

i :|||BBI||.. |i

'-i.. %,-^pi

,,;

|H|

<Mlf iA-

MAGRE ROMPERS MAKT EUH KlAffilMlE «W SA RENE En gang var det fint å være feit. Når en slank ung engelskmann ville ha en ny dress rundt år 1900, så kunne en fin skredder sy inn en liten vom vom til ham. Mae West, USA 's store sexsymbol før krigen sa; er det en pistol du har i lomma, eller er du bare glad for å se meg? Hun dissa! Nå derimotk, skal pene damer være sylslanke. Det breieste på dem er smilet. De gliser med åpen munn og viser og viser frem den viktigste delen av kroppen; skjelettet. Men hvem bestemmer at det skal være sånn? Hvem har makta over fettet? SOMMEREN 1991 VISTE JEG BILDER AV skjønne damer til ei på 18: - Dette er Lydia Thompson. Hørt om henne? - Aldri. Hu se'kke for smart ut, syns jeg. - Der tar du feil, skjønneru. Lydia var ei kvikk dame med sans for moderne teknolo gi. Det var hun som oppfant blondinen! Ly dia var berømt danser. - Hu? Danser? avbryt 18-ringen forskrekka. - Jøss ja, i England og andre land i Euro pa. 1 1860 samla hun en dansetrupp og dro til USA. Vannstoffhyperoksyd var nytt den gangen, men smarte Lydia skjønte hva det kunne brukes til, så hun fikk alle jentene til å bleike håret sitt. Lydias jentebande blei be rømte som The British Blondes, og de slo ned som et bombenedslag "over there”. - Sikkert fordi det dundra og braka når de hoppa rundt på scenen. - Lydia og blondinene var tøffe! De dansa can-can og viste fram beina - i New York måtte de legge ned skjørtene 2 inches (5,08 cm) før de fikk opptre. De sang grove sanger og gjorde narr av jenter som satsa hele livet på gifte seg. De gjorde mange andre skan dalse ting også: Ryka offentlig og spilte trompet og banka opp mannfolk som prøv de sjekke dem i garderoben. - Dem mannfolka måtte være gærne! - Hør nå her: Lydia Thompson endra det amerikanske skjønnhetsidealet. Før hennes tid var det pent å ha mørkt hår. Det var hun som gjorde det sexy å være blond. Det der er grandtanta til Marilyn Monroe, skjønner du det? - Sexy? Det der? Tenk på den stakkars lille mannen som møtte henne i ei mørk bakgate. Hu ser ut som - som en 20 tonns lastebil! Han kom til dø på seg på flekken! Forresten - Marilyn var temmelig blubbe te, hu æssæ, sier 18-åringen tenksomt.

: IBM

-jlr

fliififlliy:

•

' 1

ggte1:-;:

iffffl :

./:

\ : vi. . : ;

Fra fortidas ferme fett Problemet et at mellom meg og denne 18-åringen er det 25 år. Det betyr at vi roper til hverandre fra hver vår side av en av grunn. Jeg viser henne f.eks. Frankie Baiely. Bil det fra år 1900 viser ei lita, tett dame i strøm pebukser og uniformslue. (Lua er fordi hun var utkledd som mann. Da var det liksom ik ke uanstendig vise fram låra.) Frankie var på den tida berømt som dama med Amerikas vakreste bein:”De fikk kriti kere, billedhoggere og det vanlige publikum til komme i ekstase...” - en kritiker erklærte at beina hennes var nesten like berømte som Brooklyn-brua. 18-åringen kaller beina til Frankie for feite pølser. Hun skjønner ikke at dama turte å vise seg offentlig med dem der. Jeg prøver å forklare at det skulle være sånn, den gangen. Det var vakkert å ha sto re, runde armer, tynne armer var flaut. Bal lettjentene skulle ha tjukke ankler og fram for alt kraftige legger! Vakre damer konkur rerte med hverandre i å ha penest legger, og da gjalt det at leggene skulle være størst. I forrige århundre fylte ikke damene bare stoff 30 NATT & DAG DEL U h

Jayne Mansfield

i barmen og rompa for å se svulmende ut, de stakkars jentene som var for tynne, kunne også få kjøpt kunstige legger til å spenne på seg. - Tjukke legger, sier 18-åringen.- Kvalmt! Hun gyser. Sjøl er hun det min generasjon ville kalt tynn - ikke for tynn - og det hennes genera sjon kaller normal. Leggene hennes er ikke beinpiper, men heller ikke tjukkere enn mine underarmer. Jeg fortsetter med å vise henne Jayne Mansfield da hun var på toppen i 50-åra -

Jayne som leiker panter, hun har panterbiki ni og viser tenner. Hun har et bredt ansikt som blir enda breiere av håret på begge sider, breie skuldre, voldsomme, bløte bryster som velter mot oss inni brystholdern, breie hofter og digre lår som ser enda større ut fordi hun sitter på kne, med spredte bein. - Hu der se'kke ut, dama er jo bleikfeit! Syntes dere at sånt som det var pent? Jeg må innrømme at det syntes vi, da jeg var liten. Jeg prøver å forklare at Jayne ser ut som de store amerikanske bilene på 50-tallet: Digre halefinner bak, en enorm front med

TEKST: TRON ØGRIM

masse krom og glitter på, og bilkroppene breie, breie. Og med stoltrekk av imitert pan terskinn eller no sånt. Jayne likner en diger amcTwar anno 1953 - og jeg syns fortsatt at hun er flott, men det tør jeg ikke si til 18åringen. Isteden forteller jeg at Jayne, som blei be rømt som sjølve inkarnasjonen av dum blon dine, egentlig var ei skuespillerinne med en hel del i hue. Men hun fikk sjelden de helt gode rollene. Hennes velsignelse og, förban nelse var de to enorme brystene. De ga mange jobber i ei tid da amerikanerne var veldig puppefikserte, og før den toppløse moten. Regissørene hadde en tendens til å feste oppmerksomheten på det de mente var de to største talentene hennes, og legge mer ke til lite ellers. I hjembyen foreslo de å reise en statue et ter at hun døde. Men bystyret sa nei. De mente det var umulig ha ei dame' med sånne pupper midt i byen. På den andre sida: hvis billedhoggern gjorde dem mindre, ville det ikke være Jayne. Men nå vil ikke 18-åringen høre mer. Hun ser på Jayne Mansfield med kvalme i blikket mens hun mumler hånlig om flodhester og Greenpeace som vil redde hvalen. Over et veldig foroverlent bilde spør hun: - Dø, kunne den dama komme seg fram uten gåstol? - til 90-åra: Beinranglenes tid! For å komme meg etter ungdommens dom over skjønnheten, går jeg ut med ei an na dame og drikker øl. Hun er fornuftig og skjønner hva sakene egentlig handler om (hun er nemlig på min alder). Men vi blir ikke helt enige. Derfor skal hun få være anonym. Jeg har valgt å kalle henne X. Vi kikker i et moteblad. På ei dame i gust ne farger, med korte skjørt og tynne, tynne bein som hun holder kryssa som om det er kø på dass. Hun har huie kinn og ser sint ut. - Hva syns du om det der? - Fryktelig, sier X. - Hun er anorektisk. - Mener du det? Jeg trudde hun bare var pissatrengt. Men kanskje hun er sint fordi hun er suiten? - Hun er i hvert fall underernært. Men an siktsuttrykket er bare sånn det skal være. Modeller skal ofte se truende ut. - Hun der er altså pen i følge moten? - Ja. Nå har noen begynt å bruke litt run dere modeller i det siste. Men de ekstremt tynne modellene er jo gammalt nytt. Har du glemt første gang vi så Twiggy? - I 1967, sier jeg. - Hun var så tynn at vi trudde hun skulle dø, straks! Hun var 1,70 høy og veide 41 kg... Men jeg så på bilder av Twiggy igjen. Og veit du hva? Twiggy er ikke tynn mer. Nå ser hun normal ut. Hun her er mye tynnere! X ser tenksomt ned i ølet. Jeg spør: - Men du. Hvem har bestemt at så tynt er pent? - Dere mannfolk vel! Det er sånn dere vil ha oss! - Nei, nå får du gi deg, sier jeg. - Jeg syns kvinnekropper er pene, både med og særlig uten klær -

- Ja, det gjør du nok! - Men ikke sånne som hun der. De krop pene der skremmer meg, skjønner du det? - Damekropper må få lov til være fors kjellige! sier X. - Helt enig! Da jeg var på karneval på Cu ba, f.eks., et rølpete, folkelig, svart karneval med masse øl og ingen turister, så jeg masse damer som dansa opp lastebiler klokka 2 om natta. Det var 30 varmegrader og de var for nuftig kledd for klimaet, det var som å se tu sener av jenter svette og danse i ei badstue. Og de var pene! Lange og korte, breie og smale, hvite og kakao og mørk kokesjokola de. Og unge og godt voksne: Noen var kans kje 45, med breie hofter og fødselsmerker et ter fireunger på magan, mens andre kunne være 13 og heldigvis barnløse, med helt flat maga og nesten ikkeno hofter og pupper. Helt fint, var det. Men så kom jeg hjem og så Whitney Houston på fjernsyn. Og det var ikke okei! For Whitney så ut som en knokkelhaug: Skjelettbein der knærne sto ut som klumper, som på bilder fra dødsleirene under den 2. verdenskrig. Jeg blei lei meg, måtte skru av iddiotkassa. - Ojoj, så følsom du er, sier X. - Det var du som sa anorexia først! Jeg tenker at når hu der kommer på skjermen, da dør flere jenter. Og jeg syns det er stygt, ikke fordi det er ille å være tynn. Men små jentene på Cuba, de hadde beinbygning til det. De var tynne og små fordi de ikke var utvokst ennå. Hoftene og rompa og skuldre ne hadde ikke begynt! Men å se ei voksen da me suite seg for at hun skal se ut som om hun er 13, det er jævlig! - Jo, men det er dere mannfolk som be stemmer at kroppene våre skal være sånn! si er X.- Nei! sier jeg. - Jo! sier hun. Og sånn fortsetter vi, lenge. Nei! Jo! Nei! Jo! - Hør nå her, sier X rolig til slutt. - Det som bestemmer over jentenes kropper, er blikket til gutta. Gutta bestemmer, ikke sant? Hvern som betyr no og hvem som ikke betyr no av jentene? - Hm. Antakelig. Jo... sier jeg - Og hvis du er tjukk jente, så er du ikke no. Noen mannfolk blir tilmed personlig for nærma. Veit du at de roper etter jenter på ga ta? ”Gå og heng deg, di feite megge!” - Og du mener at... - Trur du ei jente ville slanke seg hvis hun bodde aleine langt opp fjellet? Uansett hvor mange moteblader hun hadde? Det er blik ket fra alle dere som får jentene til å bli til be inrangler! Det er ingen som sulter seg ihjl på ei øde øy! sier X.

Hvem bestemmer over knokkelmoten? Det med øya er et godt poeng, som jeg ikke kan motsi. Men jeg får meg ikke til å tru det X sier likevel, om at gutta bestemmer over knokkelmoten. Er vii-kelig dem andre så forskjellige fra meg? Så jeg spør menn fra 16 til 60 om hva slags damekropper de syns er pene. Og treffer ing en som liker de helt utsulta modellene. Dessuten leser jeg ei bok av en historiker fra USA, (Roberta Pollack Seid: Never too thin, kjøpt i Tronsmo bokhandel) som sier det samme. Boka forteller om undersøkelser fra USA, der et stort flertall av menn liker de mer normalt utseende damene, når de får velge. Og tilmed de menna som sier at de li ker de tynneste damene, pleier å gifte seg med breiere damer sjøl! Jeg er altså ikke så sær. Øyet mitt for da mekropper er et normalt, mannlig øye. Og det øyet vil ikke ha dem så forferdelig tynne. Hvem har bestemt det da? Jeg spør alle jeg treffer, og får mange pus sige svar. Først sier alle at det er motebransjen og reklamen. Og sjølsagt: Det er derfrå alle bil dene av tynne damer kommer. Men hvorfor vil motebransjen/reklamen ha tynne jenter? På pur faenskap, svarer noen radikalere. De varierer for variasjonens skyld: Det ene tiåret pupp og lår, det andre lang og tynn. Og så må alle bytte kropp og kjøpe nye klær som passer! Fra jenter i motebransjen får jeg høre an dre ideer. F.eks. at det er så dyrt med stoffet til alle modellene i en ny kreasjon, at mote husa vil ha ekstra tynne jenter for spare penger til tøy! Eller at motebransjen er domi nert av homser, som ikke liker kvinnelige pupper og hofter. Derfor velger de modeller som ser ut som lange unge gutter i puberte ten Jeg hører også at mange tynne jenter er

sinte på bransjen. Ikke så rart, når de tynnes te får jobber der de må råslanke seg for komme inn i klærne. Jeg hører om ei norsk jente som kom av flyet i USA og blei sendt rett på modellbyrets ”fat farm” - ameri kansk for private fengsler der de sulter folk. Jentene sneik seg ut og kjøpte bltkake, som de smurte inn alle speila med! Ei vakker og trøsterik fortelling, som viser at tynn slett ik ke må bety dum. Den aller mest finurlige teorien kommer fra feminister i USA, som mener at den tyn ne moten er finni på for å holde jentene nede. P 60-og 70-tallet begynte de nemlig gå ut i jobb og bli mer og mer sjølstendige og fri. Da fant kapitalistene ut at kvinnfolka måtte få mer gjøre. Slank dere! sa de. Dere har et skift på jobben og et skift hjemme. Nå får dere et tredje skift: Sulting og jogging og ae robics for holde kroppen perfekt tynn. Da blir det ikke mer tid igjen til kvinneopprør! Alt dette er moro. Jeg kan bare ikke tro det er grunnen. Reklamen er først og fremst opportunis tisk. Den jobber for å tjene penger, ikke for å spre kroppsidealene til en hemmelig liga av homser eller tvinge kvinnfolka til å bli hjem me. Reklamen kan heller ikke ta kropper som slett ingen vil ha og gjøre dem populære - ikke i det lange løp. Hvis reklamen sier at du blir mer sexy av å skjære av deg nesa eller gå på stylter, så vil noen tullinger prøve det. Men når alle de an dre ser at det ikke funker, så faller den moten flat. Det blir som Galleri Oslo: Reklamen fikk tusener til å komme for se på ”Rio” og ”Paris”, men ingen kom igjen neste uka. Reklamen jobber med å finne tendenser som er der på forhånd - gatemote, nye ideer og ta over, forstyrre og seige dem. Sånn var det med Beatles og Hippie-tida og pønken og aerobics. Moten blir som etsvært ekkorom, som gjør disse greiene mer kommerse (og kanskje mer ekstreme) og trøkker dem opp i nesa på alle. Hvis dette er riktig, så har moten solgt tynn og gjort tynn til skjelett. Men moten fant ikke opp tynn. Tynn var der fra før.

JlSBfSÉ

Norges vakreste dame Neste gang vi tar en øl sammen, sier jeg til X:

- Jeg er sikker på at det ikke er menn som har finni på de tynne damene. Fordi menn li ker andre slags damer. - Ja? Hva slags damer da? - Jo, hør her: Trine Solberg! - Hun heter ikke Solberg. Hun har gifta seg og fått en unge og et annet etternavn. - Det gjø'kkeno! Så du Bislett Garnes, da hun fikk full klaff og kasta langt? - Og var så glad, hoppa opp og ned som ei lita jente? Ja, det var moro. Hun var søt. - Søt? Dama var nydelig! Hun har et stort, bredt, vidpent ansikt med et godt smil. Hun har runde sterke armer, breie skuldre, årntlig rygg! Kraftig sjølsagt, du blir ikke verdens beste spydkaster uten være kraftig. Men kraftig som ei dame! Og hun har naturlig, kvinnelig fett som sitter der det skal: Hun har former: Bryster og hofter og store, vakre, kvinnelige lår. Og når hun hopper opp og ned er det ikke bare håret som slenger: Du ser at det er ei voksen kvinne som beveger seg! - Syns ikke du at Trine skal få kaste i fred, uten at du skal sikle over kroppen hennes? - Jeg sikler ikke! (Hm, hm.) Jeg snakker om Trine fordi det er så sjelden at vi får bil der av en så stor, pen kvinnekropp i avisene eller på skjermen. Hvor mye veier hun? Dob belt så mye som beinranglene? Men Trine er ikke feit, bare flott! Og jeg har snakka med en masse menn som syns det. - Damer også. Klart Trine er pen! Men så da? - Men likevel er Trine håpls! Forestill deg henne på et modellbyr å. - Kanskje hvis hun vinner gull i ol? - Ja, men hva hvis hun var helt ukjent? Tenk deg at hun kommer inn dra, denne di gre, vakre jenta, smiler lysende og sier: Morn, jeg heter Amanda Hansen og jobber på samvirkelaget p Lrenskauen, vil dere bru ke meg som modell for badedrakter? - De ville skrike! sier X. - Kom deg vekk, ditt feite utyske... - Akkurat. Enda hun er akkurat snn dame som mange syns er nydelig. Men det vi syns er pent med henne, gjør at hun blir helt ubru kelig som modell. - Hvem er det som liker de tynne damene da? spør X. - Ja, hvem er det? svarer jeg. Som om jeg ikke veit det. Men i virkeligheten trur jeg at jeg har sva ret. Jeg bare tør ikke si det til henne.

Lydia Thompson

:j§

IIPIPPiPIIIIIiifeIPIHPPIPPPPP":.,

b,:-".-

: 1

Whitney Houston NATT A DAG* DEL II

- og jentenes yndlingsjenter. Hvem er verdens peneste damer i Norge, i

1991?

små detaljene! Jentene vurderer småting i klesdrakta og ved kroppen og sånn. De stu derer hverandre og vurderer om noen har "tjukke ankler”! Ikke en av hundre menn legger merke til sånt. - Det handler om å bety noe, ikke sant? Hvem slanker seg? De aller mest usikre jen tene: De som er tenåringer og holder på bli voksne og er forferdelig redde for å ikke væ re pene nok. Og så de som er snart 30 eller snart 40 eller snart 50, kort sagt redde for å bli gamle også. - Det er klart. For hun som ikke er redd og usikker, men som er trygg på seg sjøl og har kjærlighet og trygghet i livet sitt, hun trenger ikke å være så redd for åssen hun ser ut. - Nettopp! Men de andre. Ungjentene som er redde for å bli vraka, eller de voksne da mene som er ugifte og lei seg for det, eller redde for å miste gubben. De slanker seg for å ikke bli stygge damer. Men de jentene kon kurrerer med hverandre om å ikke bli stygge! Og dermed får du denjævlige konkurransen om å ikke være tjukk, som ender med at no-

Madonna. Og Julia Roberts. Hva er felles for dem? At de ikke har kvinnekropp. Julia er forsøket på å feste et umulig kvin neideal til lerretet: Sylslank toppmodell og pent runda dame. For det første er bare 5% av damene så lange og tynne som modellene. Og for det andre, de aller fleste som ser sånn ut får små bryster og blir magre og kantete. Kombina sjonen av store, struttende bryster, og ek stremt slankt liv (typisk for de klassiske Playboy-jentene), det går bare ikke. Sånne bryster har voksne jenter i høyden når de er gravide. Eller hvis de har fylt på skikkelig med silikon. Altså var det umulig finne ei dame som kunne være hovedpersonen i Pretty Woman. Så de måtte lage henne isteden. Klippe henne sammen av flere: Hue til Julia Roberts, kroppen fra en annen, eller kanskje kroppe ne til flere! Madonna har gitt opp de kvinnelige for mene sine. På ungdomsbilder fra før hun blei bermt, er hun ei søt, rund lita italiener jente fra New York med et rundt, alvorlig ansikt. Nå er hun et trenings- og diettfan tom. Kroppen hennes er blitt kroppen til en veltrent ung gutt (her er et poeng for de som mener at homsene bestemmer åssen dame kroppen skal se ut!) Alt det kvinnelige henger hun på denne guttekroppen: Blond parykk, sminka øyne og trutmunn, nettingstrømper, spilebehå. Ja, hun gjør det ekstra tydelig ved ha både BH en og trusa utapå (og gjeme en mannsdress under.) Og så gjør hun kvinnelige bevegel ser. Ligger på kne på scenen og liksom knul ler, f.eks. Men dette betyr at det er ingenting ved Madonna på scenen som ikke like godt kan gjøres av en mann! Alt tilbehøret hennes kan plukkes av og henges på en fyr som er liten og tynn og har slanke bein og kan synge i fistel. Og hvem kan se forskjell? Madonna er blitt et paradoks: Den per MM * " * 1 '-I. . *., !, fekte kvinnelige utgaven av The Great Gar lic Girls. Men hvem er det som liker Julia og Ma ?. .. . donna? Julia var en fantastisk fulltreffer som mo derne Askepott. Men hvem liker å snufse : over Askepott? Hvem så Pretty Woman fire >> ' •Jr < ganger og gråt like hjertelig hver gang? Og hvem drømte de jentene at de var, mens de så filmen? Og Madonna? Hun er småjentenes ideal. Mange av de tøffeste tenåringene digger henne. Hun ser hun er flink. Deveit hun er v V sjef, ingen dokke for en mannlig boss, men ei dame som styrer seg sjøl, en opprører. De li Kb. , ker at hun er frekk. Er det gutter med stav her? roper Madonna på konsert i Spania. I Spania! Når de svarer ja, fortsetter hun: Bruk dong! Hun er sterk og fri. Ikke noe dårlig ideal for småjentene, altså. Madonna 1985 Men det typiske med både Madonna og Julia Roberts er at de er jentenes store stjer ner. Det er damene sjøl som først og fremst en blir forferdelig tynne. dyrker fram de veldig, veldig tynne kvinnei Husker du den gangen vi hadde et eget ord dealene. som vi brukte om folk som var for tynne og så utsulta ut? Et norsk ord - jeg mener ikke Ordet som blei vekk anorektisk! X tenker litt. Så spør hun: - Nei. Hva for et ord? Jeg tar en øl til for å få mot. Og - Vi kalte dem magre. Husker at da vi var så sier jeg dette til X. Hun blir sint: små, fantes det ennå magre jenter! Men nå er - Sier du at damene bestemmer at damene ordet gått ut av det norske språket! Når hør skal være så tynne?- Hm. Ja. Unnskyld, men te du sist at noen kalte ei jente mager? jeg trur det, ja. X tenker enda lengre. - Vrøvl! Mannfolkvrøvl! Og så fra en så - Jeg veit ikke, sier hun. pass klok gutt som deg - Men hvor kommer bildene av de tynne Romper av jern eller knokkeldamene fra? Fra motebladene. Hulken mot Barbie Hvem kjøper dem? Motebransjen velger mo deller som den av erfaring veit selger moter - Dessuten er det akkurat det samma klær og blader. Selger til damer! blant gutta, Bare omvendt: De jobber for - Men damer kler seg for menn! De er red bulke ut, mens jentene jobber for bulke inn. de for at menn skal synes at de er stygge og Bygger muskler. Noen pumper jern til de lik gamle og klumpete! ner han grønne tegneserieuhyret, The incre - Den handler om menn, ja. Men det er ik dible Hulk ... og får en kroppsform som er ke menn som dømmer i konkurransen mel enda mer pervers enn Barbie. lom jentene! - Enda mer vrøvl, sier X. - Menn og damer - Mannfolk liker ikke stygge jenter. Veldig er helt forskjellige. Jentene er på bånn, gub feite jenter f.eks. bene på toppen. Jentene slanker seg til de - Men jentene er mye strengere! Hør her, dør. Mannfolka blir ikke sjuke av det tullet ha'kke du sagt at for mange mannfolk er det der, i hvert fall. ikke så viktig åssen dama ser ut, bare han får - Noen så. Noen doper seg på steroider til den inn? Mannfolka ser ikke så nøye på jen de blir gæme eller får kreft eller andre skader... tene, som jentene ser på hverandre, sier Ro - Men ikke like mange! Det kan ikke sam menliknes! berta Pollack Seid. Kvinnene er de virkelige ekspertene på kvinnelig skjønnhet, sier hun. - Jentene har det verre. Men det kan sam - Du kan ikke påstå at gutta gir faen? menliknes. Hør her: Hvem pumper jern? - Nei, men det er jentene som ser alle de Unge gutter i tenåra og menn som er redde

NATT & DAG DEL II

for å bli gamle. Akkurat samme aldersgrupper som damene, som tynner seg. De mest disiplinerte utvikler kroppen ien bestemt retning med trening og strengt kosthold. Det viktigste med denne kroppen er ikke at den blir sunn, men åssen den ser ut. At kroppen skal være fast er et ideal. Ingenting skal henge. Ikkeno fett! Rompa skal ikke disse, men være fast som jern. Og det andre kjønn liker det ikke! De fleste jenter liker ikke de ekstremt overutvikla muskelgutta! -De ser sjuke ut, sier X. - Men hvem bygger gutta muskler for da, hvis det ikke er for jentene? o ‘ For hverandre! Det er mye mer behagelig når du går ut med en gjeng mannfolk, hvis du har muskler i skuldra og armene. For å føle deg sosialt sikker ... Se på Jan Guillou, åssen diskret bygging av overkroppen kan øke sjølsikkerheta. Har du ikke sett at han likei å bli fotografert med arma framme? - Men det er noe annet enn anorexia! sier X. - Men felles for magringa og pumpinga er

- Og pumpe jern, for faen! For å skaffe meg ny rompe. Nja, mindre ølvom i hvert fall. - Hvis du føler deg ensom, sier X - Veldig ung for eksempel. Du går ut i storbynatta. Hvem er du? Hvem bryr seg om deg? Vil du bli elska noen gang? Og så bruker du krop pen som en rustning. Jo mere tynn, jo mere trygg, Jo mere muskler, jo mere trygg, - Har du ikke makt over noenting så har du makt over kroppen din, sier jeg. Jeg ten ker på skuespillerjenta som sa til meg, for mange år sida: Når jeg sulter meg, så fler jeg meg sterk. . Og hvis du havner i seng med noen, sier X- s veit du at når han ser deg naken, og du ikke veit om han elsker deg, så har du per fekt rompe i hvert fall. Fast som jern. Sda vil han kanskje elske meg. Ikke hive meg ut og si jeg er stygg, i hvert fall. - Det verste er at vi bryr oss slett ikke om så faste romper. Rompene skal være bløte! Er ikke det vitsen med romper da? - Hm. sier X. - Men jeg tviler likevel på om du har rett. I det der om at jentene bestemmer at jen tene ska være tynne. Blant ungdommen er det sikkert ikke sånn, i hvert fall. Vi betaler ølene og går.

Sykkelbuksenes hemmelighet Dagen etter ringer jeg til 18åringen og spør:

Mr‘:

‘Ly-j../.

" U’ ;

•» W

v _

«HK : : .3^’,

'Fj

:•

..VAtfr

F' 7

»'f/

at kroppen er blitt et plagg. Da vi var unge, var pen bare noe du var eller ikke var. Nå er pen blitt noe du gjør deg. Du trener, du slan ker, du mekker på kroppsdel etter kropps del. Så vi får anorexiaprinsessene. Mot Arnold Schwartznegger! Bush har utnevnt Arnold til ”national fitness advisor” - nasjonal-i-form rådgiver for The US of A!. Arnold, som inn rømmer at han har dopa seg med anabole steroider! Både gutta og jentene oppnår det samma: En sjuk sjel i et sjukt legeme. Men med jævla faste romper, alle sammen!

Storbynatt eller kroppen som rustning - Kanskje du har noe, innrømmer X. - Bare du ikke påstår at det er akkurat likt for begge kjønn. For jenter er mye reddere for kroppen sin. Du for eksempel, du pum per ikkejern. - Men jeg trenger det ikke, skjønner du. Jeg er så blærete at jeg kan være så feit jeg vil. - Du ser egentlig ikke så ille ut, sier X nøk ternt - Bare du ikke kledde deg så stygt. Som om du gir fullstendig faen - Og det gjør jeg, ikke sant? Jeg er ovapå likavæl. Men hvis jeg var skilt og fattig og ulykkelig og uten venner og gutta ikke gadd snakke med meg og ingen jenter ville ta en øl med meg - Da ville du kanskje kjøpe deg ei ny jakke og nye sko -

- Dø, hvor mange av jentene i klassen din slanker seg? - Sju av fjorten. Det er de som sier det. Det blir flere i virkeligheten, for ikke alle innrømmer det. - Og hvor mange av gutta pumper jern? - årntlig vektløfting altså? Fem. Av fem. Men det trur jeg er fordi dette er en østkant skole. Det er færre på vestkanten, der er gut ta mere sånn slappe i håndledda. - Hvorfor slanker jentene seg? Er det på grunn av gutta eller på grunn av de andre jentene? - På grunn av jentene så klart! - Men spiller ikke gutta noen rolle da? - Jo, men gutta ser ikke så nye på sånt. Du skjønner, jeg trur gutta liker litt sånn runde re jenter. Men mellom jentene er det veldig viktig å ikke være tjukk. -Åssen da? - Jo, du skjønner, det er sånn konkurranse - ingen snakker om det, det bare er sånn om å gå i sykkelbukser, f.eks.. Men da skal du ha sånn veldig tynne bein, og så skal du se sportslig ut. Og ikke være rund over hof ta, men kantete, sånn at hoftekammen syns. Og ei jente - hu er veldig pen, sånn som gutta liker, og tynn, men hu har litt runde bein. Og hu besvimte plutselig på skolen. For hu ville gå i sykkelbukser, ikke sant? Og så spiste hun ikke. - Dem tjukke jentene da? Hva gjør dem? - Vi har to. Dem vil ikke vise fram krop pen sin. Hu ene har nesten alltid papir på at hu ikke skal ha gym. Hu andre skifter ikke sammen med oss jentene i gymmen. Dusjer ikke. - Hun er redd for å vise kroppen sin til de re altså? - Ja, til oss jentene så klart. Det er vi som er strengest. - Om kvelden. Hva gjør dem tjukke jente ne da? - Dem holder seg inne, mye. Holder seg vekk fra der folk kan se dem og snakke om dem. Særlig hu ene. Jeg ringer X og forteller henne hva 18åringen sa. - Sånn er det, sier jeg - Du skal ikke være dame med store voksne dameformer. Alltid ung og mager og slank fra du er 14. Eller Rambo med hulkmuskler. Etter en stund sier X: - Har du hørt om de som studerte åssen menn og damer satt på parkbenker og sånn? Åssen de tar plass i byer? - Nei? - De fant ut at damer på parkbenker sitter med knærne tett sammen og skuldra trekt sammen og tar lite plass. Menna deri mot, de breier seg. Sitter med spredte knær, legger arma utover. Det fins masse flott ma teriale om det - bilder og greier. - Ja, og så? - De kroppene dine. Ser du ikke at det er akkurat maken? Jentene prøver å lage en kropp som tar lite plass - noen av dem förs vinner helt! Gutta derimot, prøver å bygge en kropp som tar masse plass. Både gutter og jenter gjør akkurat som de har lært. Bare at de bygger det inn i kroppen sin! - Og hva tenker du om det, da? - En pervers kropp i et perverst samfunn! sier X, og legger på.

li» UNITED INTERNATIONAL PICTURES åå&ÉB

Æ$k> «glP

BB ' - % B '''•

llfl mm

|iiB

JbKm

*Æå HPHHP

All»

v ”Bøs*»,, JSm$- iBPilk.

1v f &i ‘^W.dPöWrr»1F sm? m• r

8H igs 3M $§|

F:ÆFm&&Em?<-' Imm

A# ml

SBrW~

jj i

É' -i» '•. :m ''Wæ ::

A m w WB JT

4lÉl S!m IIIIl .

T-l v

• i-' - : / MwM

•

A|||

\ A

«igi

‘. >A->* '' ’'ii:

111 I

// /

•'

AHBSBS&MSäiiI : •:•>.

y -.

i^JähPOAö4 rtSrlh 1

CD co c o « e 5=1 i «

.,5 8MA cd

s|||

jf5

Den sexy brunetten Hun skiftet hårfarge som hun skiftet menn.

Spaneren Han kunne alt utenom å spane.

Politisjefen Hun elsket på samme måte som hun styrte byen - med jernhånd.

Professoren Det han ikke visste, var vel verdt å vite.

Svindleren Han var også god til å imitere Elvis.

Politikapteinen Han sa ja til forfremmelsen fordi han elsket båter.

Skurken Vi ønsket oss Omar Sharif, men han hadde ikke humor.

HiiiiillMl tatÉ Irata111 Hl Dul» »Ih|iifl| lill Sil Étl»Ibiji J1llli ICostume Designer ill HI bit Ubs III li. 1 III dlllll DDl°S='°l l^^^UNITEDINTERNATIONALP.CTUBES Hll|IM MIN Kl Utli k|fflll IDSS MI) li Mill Plllf »fJA: .^fl|fc. Aih tcPAHAMDUNT COMMUNI C ATI O NS COMPANY opraicnT ©ininnuMHomrncruRis mieicmsresoiveo 'W/' yvljr

H ÆBF

83bb

»B

BMBBL

mm IHI

WHB

BHB

Btt

jHsf

aSBå

HHH

ÆM'

«M

t'>i

v: ; . ,-;

'/ '

NATT & DAG DEL [[

/' /

< *

föJO

' '

8itG

-i < < > : «v • '

'' "'

TAGGEN

' s

;

__.

' ;• >'<

'\' w.

?' } <

||||||

Bendik Hofseth (28) Musiker og komponist Utgitt plata ”IX”, som nå lanseres interna sjonalt. '

.‘

.' -;

Bendik med sangen, saksofonen. Bendik med håret. Bendik med de dype tankene; ordene. -Jeg har mye på hjertet! Jeg har et jævlig kommunikasjonsbehov, men det er bullshit å tro at kommunikasjon har noe å gjøre med flinkt snakk. Når man snakker, så juger man heie tiden. For meg blir musik ken et ekstra språk, hvor jeg Kan være mye ærligere. -Din løgner, hva har du egentlig her å gjøre; i tekst og bilde?! -Jeg er veldig uhipp, og siden det er hipt å være uhipt, så... Nei: Jeg skal seige den plata (IX)! -for di jeg har noe å gi, som jeg er stolt av, som jegfølérkan hjelpe andre mennesker. Når jeg hører bra musikk, deler jeg noe med ut øve ren; en lengsel, et savn, eller gjenkjen nelsen av en form som er nydelig... Musikk, all kunst fører mennesker sammen. Paradoksalt skjer det ofte ved at kunstneren sier: Vi er alle alene - og beskriver det. Men når jeg sier at jeg er stolt, betyr ikke det at jeg ikke samtidig er full av dårlig samvittighet, det typiske norske vonde grubleriet, skyldfølelsen ved å fullføre sin menneskeli-

Stig Sæterbakken (25) : .

...

‘

jsr SB

i v

f <• r-3Éållf' «lllllP -v '

iåmm i *

1*. WfflÉFWI*1

Petronella Barker (25) QUimcnillpr oivuespmcr Ved Oslo Nye Teater; Centralteatret. Spiller i ”Når vi døde våkner”, under Ibsenfestivalen. Senere i høst; hovedrolle i Octavio Paz-drama. - Petronella Barker, Gudsordet fra Fredrikstad, sier Petronella. Merittlisten: Filmskuespiller som 18-åring, rett inn på Teaterskolen året etter - og nyklekket, direkte til Oslo Nye. Hele tiden med filming innimellom: ”Sweetwater”, ”Krystallandet”, "Havet stiger”. Filmer der ihvertfall titlene synes perfekte for Petronella: Hun hevder at hennes styrke er å tolke det intime, lyriske, alvorlige. Helst på mindre scener, med et lite pu-

Wmå

mSBmm

:;'-

« IfllllMiilW „-?«*» ’*' '*». *** * l|j»ip

li •"?*'* | JJt™,

«g*

ge natur. To skritt fram, og ett tilbake. Jeg får mye feedback på meg seiv som flink og dyktig, og sant nok, jeg ber om det! Men det er rart å stå midt oppe i en fase hvor ting surrer enormt rundt deg, du blir jævlig sår bar...

Forfatter Aktuell med romanen ”Incubus”.

å være ferd 'g> §år han ut ’ heletiden ’ P å k 'no, på byen. Men han motsetter seg den romantiske diktermyten. Det dreier seg ikke om genialitet eller ånd, men om en tilstede værelse som er skarp, og bundet til jorda.

Incubus; lat., å ligge over, mare, demon eller ond ånd som man trodde kunne ha kjønnslig omgang med sovende kvinner. Boka er ferdig. Han har dekket skråtaket i kjøkkenet med kladden. Alt skrives for hånd, om og om igjen, det har gått i ett i månedsvis. Å skrive en roman er å befinne seg iet rom av sykelig disiplinert lidenskap, sier han, og kaller seg en samler, en observatør; en forsker i livet. For å overdøve den utrolig deilige, men forferdelige følelsen av

an ser ' kke noe §ak: ' a v ' se se §~ de^er ke Pynte se§l estetisk. Han skriver fordi det ' kke kan sies P a noen annen måte, og har tro P a at se ' v 'en rneningsløs verden ska Pes det betydninger når det skrives en bok, og når den leses. Incubus handlerom å være i drift, i et grenseland, og det handler om driften, mellom tanken og kroppen. Ut °g ' nn °g ingenting annet, ingenting imel l orn - Alt liv er herfrå. Skapt i det, vokst i det- råtnende og oppsugd i det.

3,,

blikum nært innpå. Så er hun ikke så slepet?! "Jeg har fått fine °P pgaver hele tiden ’ 0g vært kerjken(j ej men av 0g til temmelig tøft også: Forventningspresset, prestasjonsangsten som er der hele tiden. Men før var jeg mye reddere for dårlig kritikk -alle skulle jo like meg! Men nei, skitt, man kan ikke begeistre alle. Heldigvis er jeg lite nervøs; heller forventningsfull, spent. Det er viktig å ha den selvtilliten for å kunne be herske scenen, ha roen, og kontrollen -og samtidig kunne ta imot impulser; ha selvironi nok til være litt vill. -Når det gjelder klær er jeg helt uten styring! Bruker masse tid og kjøper altfor mye, nytt, brukt og gammelt om hverandre. Jeg er opptatt av å holde en viss stil, men med glimt i øyet! Jeg etterly ser mer humor; i klær og sminke. Overalt.

fer to

-x

Vanessa Baird (27) Maler Aktuell med bilder på Kunstakademiets sisteårsutstilling, Galleri F15. Vanessa Baird maler eventyr feil - lar Snehvit voldtas av de syv dvergene! - og tukler med klassiske heiter, som ”Tenkeren”.-Jeg jobber med klisjéer, men det er alvorlig, ikke ironisk ment. Bildene mine er fulle av terror, klaustrofobi, alt som ser hyggelig ut, men som ikke er det: "Things are not what they seem”... Sitat fra Twin Peaks. -Jeg har ikke noe hellig forhold til kunsten, ser ikke noe forskjell på å smøre smørbrød og å lage bilder, men det er ingenting jeg liker bedre enn å lage de bildene. Da opphører ti-

den, dategnerjegmegselv.tildetkjeds ommelige. For å hente inspirasjon går Vanessa f.eks. ned på Narvesen og finner no en bodybuildblader eller postkort av gamle stavkirker. Eller fisker, hører på lydbøker og musikk: Gamle Grand Prix-låter, Bibalo, norsk folkemusikk. - Men jeg har skotsk op phav og det er jeg stolt av- halweis degos! 0g trives best i kilt, Bairdklanens egen -og skinnjakke, skinn om sommeren og matros dress om vinteren, og alltid svære støvler. Skulle gjerne gått i høyhæla sko, men jeg er s å inntilbeins og har så vinglete ganglag, j eg e r ekstremt jålete, like jålete som jeg er selvopptatt, og dessuten en fattig faen som kommer til å forbli en fattig faen, men så gjør jeg hva jeg vil, sju dager i uka!

I .

? .

• ;.

' ;

v-x .

NATT & DAG DEL II

.»>. V' \

. :

y.V .

•

yHIL

\ ' :

Cm Ikke Nuri Ritmia Km ill-etaenn' kk pissene, så har hun ihvertfall danset så lenge hun kan huske. For henne er dansen en livsstil, i perioder dreier det seg ikke om annet enn sove, spise, danse. Drivkraften er enkel og beinhard: Trene, presse seg

k; ... menneske..Hkc 1 k høytidelig. Dessuten ønsker jeg å profilere ballett! Det siste ikke minst: Nuri er en glødende tilhenger av åfå dansen ut av operahuset, ut til folket. Og hun har ingen stjernenykker, til tross for mange solo-roller: -

teknikk kan bedre; frigjøreoppnå deg fraenden. Balseiv til åatbliduenda så god letten styrer også klesstilen hennes, påstår kjæresten: Vilter i perioder med moderne forestillinger, damete ved klassiske. Men

de ballet, alene, men allikevel Jeg synes helt det er fantastisk å dansesammen corps i gruppe. Den ubeskrivelige følelsen nårtyve mennesker puster sammen...

... ' '

:'T'T

V-v-.' 'V- .

'' : '

, ; :

. '

' : .' :

: :':' :

SkååÆLp.

Alex Rosén (23) Rocker *, i ,. t. _ _ - ... _ A.. Vokalist . Go-Go Gorilla. For tiden pa lands urne ‘

Let'sget out and get the milking done”skummet melk, selvfølgelig, for å holde s hapen. Men imaget er fett; Fo|k skg| ha det godt! Dog. glem aldri Aristoteles gyldne

Dessuten: Tidjigere skuespiller i Artists for

unddelveLm Man skal være vulgser. men ik-

al^SeSellTomton^^^"-

De the farmer, and you can be my son.

NATT & DAG DEL II

fw^f^net^Mnerranlédnfng^* 6

Ésd*

A< ~ :

Æ >m riimmiiim-r rr

—~

—

MOZART ——

FESTIVAL

19. oktober- 7. desember

fl u. Cl 5S

• :' ••

»:/>;<>rr

'&$£»•;• s-^äÉ^ÄRSÄIj&k

fl H c fl fe •p—i <» o U * fl fl fl >T3

ÄKChi»i.Vbmbwl?r vjr%/•.,•• lwÆja| -^IMI*-***.. .

. <;.v ;5fiir • " -^i^HIM^^Iff^plM,

fl O fi

* Ai jfl ”£> ti CQ Cfl o ti fl • ÖD n fe

W H) K

* * .* y ’ ’ ?/.+ ’.' **'

—-- » .•

Operaen Billettbestilling: 02/427724

.;;:

' .»•

n:: :I• HHV/‘ |HflHKHMJf' x~,

u,V>Xu^H| f|yfl|

\-' -y ':-- rnuamBStå* ;v^Hb^S3BHE^w

r y.7*r4- ii. *.£ ;,y; - -VaSr ••; •;r : *«•*> ;..* •>?r:rr»;;TT^^-v^dW BMWEWWf^ *'y ..•«. ';v '4 #• •,r•*•<.,„//tv".• >* v ':*’t-wr l åmmvfwwM'r, *

v , •*

K^W

5 Natt & Dag byr på lokkende tips om hvor og hvordan du kan gi etter for kjøpepresset og ruinere deg på en tilfredsstillende måte. Her finner du et høstlig utvalg; omfattende alt

fra biler til strykejern; fra klokker til agendaer. I det hele tatt kan vi friste deg med eg nede pengeplasseringer nå mens løvet blir rødt og gult.

/Jmr

/VR.VlAf™

Blant de musserende viner laget etter den franske munken Dom Pérignons oppskrift; den såkalte champagnemetoden, seiler den spanske cava i sterk medvind. Codornkfs Delapierre Gla cé (garantert uten juksebobler) kommer i en rimaktig flaske og koster deg ikke all verden. Ikke dersom du har 69 kroner å avse til en festlig anledning. Seiv om de fleste Formel-kjørerne mener at disse vinene er til utvortes bruk, så kan den nysgjerrige finne også andre anvendelsesområder. Vårt råd: Prøv deg frem! Gjerne med en Delapierre.

Armani etterbarberingsvann, eller lotion aprés rasage, som franskmennene sier, er saken for menn med hang til italiensk eleganse. Finnes også som deodorant. Lukten av Armani henger som en sky over Juventus-garderoben, der gutta selvsagt er så rike at prisen ikke spiller noen rolle. Lukten ergrønn (!) og av sex-typen. Definitivt ingen Blue Stratos, dette her. Ekslusive greier. Diskret eksklusiv, som det meste skal være denne høsten. Og dessuten gir det italienske en touch av Gudfar feelingen, som aldri har vært hottere

'Mi i;/ liÉf

den har de kommel i et utall kppier, men det er nå dette ete. De brukes i dagbl.a. av

de her. Høstsko så det holder, også for deg som bare skal se på når politiet og blitzerne sloss. Stikk gjerne innom Grense Skotøimagasin og prøv

UA|HMI^

høsten's nyhet på skofronten

p Psshhhhhttt!!!

" *° *li '• '

Wroom-wroom Citroéns AX GTI fremhever seg blant nyhetene denne høsten. Den gamle AX-modellen som har vært på markedet i fire år ligner unektelig på denne, men AX GTI er likevel en helt ny bil. Omfattende endringer er gjort; den er mere stillegående, noe som er til fordel for alle parter, mens sentrallåsen bråkerdesto mere om noen skulle prøve seg. For kr. 144.000 får du 4hjulstrekk (det du egentlig skulle hatt på selvangivelsen), 795 kilo, 95 hestekrefter (0-100 ni hundredeler raskere enn Leroy Burrell løper 100-meteren). AX GTI er også en bedre familiebil enn inspektør Clouseau's sølv-veps (en 2 CV med vinger!). Stikk innom nærmeste forhandler for en uforglemmelig prøvetur.

åmBHBKBBBBBm JIhBmMBHjÉf \e

Visste ddu at vi nordmenn har vesentlig tynnere hår enn Visste :.eks. ddanskene? Nå kan det sikkert skyldes at de er f.eks. tjukkere i hue, men like fullt trenger vi mere styling-sa ker for å få håret på plass. Denne her; Catzy Mega Hold, sprayer du i vått hår og så får du det slik du vil ha det. Oppover, nedover, forover eller bakoversveis. I det hele tatt; med en slik spray er det du som bestemmer. Høsten's nyhet fra Catzy får du hos de fleste varehus i

Swatch you sayin'? Swatch Scuba god kjent ned til 200 meter? Og du som bare er godkjent til en halv. Ja, ja, slik er nå li vet. Du kan ikke vinne bestandig. Men denne modellen ser i hvert fall mere til talende ut enn de svære, svarte mon strene som badesprader harflasha med i årevis. Og seiv om du ikke skal leke perledykker, så er det ingen ulempe med et robust og vanntett ur. Slett ikke når det kommer i fiskenes yndlingsfarver. Prisen for denne utgaven ligger rundt ca. 300,- kroner.

JHHHHHHr Jraj^nHHH^HSr

Schtilig 20 klipp på Trim Tram kan vise seg å være akkurat det DU trenger. Et morsomt alternativ til fettsuging, dette her. Ingen narkose, ingen skumle leger som skjærer i deg med kniver, og dessuten blir resultatet atskillig bedre om du bruker dine første 20 klipp på Trim Tram. Husk; det første klippet er det vanskeligste. Siden går det av seg seiv. Kom-i-gang kortet går for overkommelige 700 kroner, og med tanke på hva du ellers bruker på helse, utseende og velvære er ikke 35 kroner pr. besøk

Skal du i selskap en av dagene (og det får man da håpe at du skal), så er Bonita behjelpelig med en skikkelig rhinestone sak av en topp. Og rhinestones har i årevis ligget på lur som trend (er det noen som tror at Liz Taylor bærer EKTE juveler?). Denne utringete stretch-toppen er nok ikke for de mest skvet ne, men den vekker garantert oppmerksomhet. Bodyen koster 998,-. Armbåndet 249,-, og øreringene kommer på snau 198,-. Bonita kjører hard rock and roll med denne,

MBBKBgKKHKBm

aHHHyHHHf -

‘

. JHtt *

Diddley Denne lekkerbisken av en treningssko er Nike's spesial greie for spreke jenter. Ehh, vel, kanskje for SPORTY jen ter blir mere presist. Særlig for dem. For dårlig fottøy er faktisk en av de viktigste årsakene til belastningsskader i aerobics, løping o.L Denne modellen til 898 kroner, La dy Air Elite Ultra, kan faktisk hindre slike skader. Blir nok å se på mange pikeføtter utover høsten, denne her. (P.S.: Til henne som mistet en slik en under Natt & Dag's siste ball, og som passer skoen:Stikk oppom redaksjonen. Redaktøren vil gifte seg med deg!) „ 89

NATT & DAG DEL II

—

inn,"

5 Stress

']f~

•t y I »Lv 1

I -1

\ J*BSl FOR

iOK-’ ' 1

M BB§ JhhHH| ' ” ' ’'. t

Her har du originalen: Filofax. Den har vært hos oss siden 1921 og alle senere time-managere er etterligninger. Filofax er et personlig planleggingssystem, og hvis du tror du klarer deg uten, så tenk på alle de gangene du har rotet med alt fra flyavganger til mesens bursdagsgave. Oversikt og orden kan du skaffe deg både rimelig og enkelt. F.eks. kan du med Filofax lett skaffe deg rede på hvor du sist leste eller hørte om Filofax. (Ehh....blir det ikke sånn, da?). I hvert fall kan du i filmen "Filofax" se hvor viktig

-'«f o H § Bpi®,'Slllllll

Mm If

Filofax tor du hos de fleste bokhandlerne 1 0slo.

Vil du lukte amerikansk i høst, ikke stinking rich, men snarere behagelig velstående, er det vrient å komme unna Obsession. Særlig er designet på den lille flasken, den for henne, verdt litt oppmerksomhet. Den har Calvin Klein funnet frem til gjennom mystiske indianske stener som ble fremstilt til bruk i religiøse seremonien Den store flasken for menn er aftershave, men Obsession finnes også som ren godlukt for menn. Ikke helt billig, men på den annen side; hva får man egentlig gratis i våre dager?

Espion3g6

jllOfir"' mKW jr

Ray-Ban's er Ray-Ban's og dermed basta, vil mange mene. Ray-Ban's er Bob Dylan, Wall Street, Helen Shapiro og Madonna i en og samme pakka. Her kommer en brunspraglet for barske herrer ide fleste aldre, og disse ultraamerikanske med vinger for den snertne snelle. Høsten er kanskje ikke den mest gedigne solbrille-sesongen, men den lave høstsolen kan likevel være lumsk. Dessuten; Ray-Ban's er obligatorisk ved hemmelige stevnemøter. Husk; jungelen har tusen øyne. Ray-Ban er et sikkert gavetips for han og henne.

Børst, shave og stryk

jC wjl 'jPQfe' I

jjf ® ® ® J| # # W ® m ||f ® ® ‘

lei tendens til å ødelegge gammeldagse strykejern er ikke noe problem lenger. Braun 7000 saphir får ikke riper om du så prøver å stryke spikermatter. Pris 798,-.

® |§l ~

J> ’*V(?rsai

# 0 m •

, En annen artig Braun-prylar er den elektriske tannbørsten. Glem den akustiske. Her får du kjørt gebisset så det holder. Kommer til på alle de kjipe stedene som duellers pleier å slurve med. Og til den engstelige; neida, du får ikke støt og blir forbrent og kjørt på sykehus for ådø av denne. Så slapp av og gap opp! Prisen er kr. 728,-.

f åm ms ‘T , gfc *

”

C‘ :

mtjBBBUm

fe.

« '

''jU o^jjSj

• J)

ö @ ® ® @ ® ® p ® ® ®

—Jill

"P^

jf ••#•#®® * • • • •

Ungkarens strykejern kommer mangt et hjemsøkt kvistværelse til hjelp denne høsten. Nå er det slutt på å legge buksa i press mellom madrassen og rammen hver kveld. Slutt på krøllete skjorter, og ikke minst; disse naglene i ola-buksene som hadde en

, v„ .

JÉ: Jf it

m- I Jj w r I # å&Sp . Jr # # V

Jf iilf

JSF Måm Bjm ,/ffW t

Tough enough Camel TrophyWatch Collection er klokker; armbåndsur; og kan selvsagt ikke røykes. Så får du dem heller ikke i kiosken på hjørnet, men hos 30 urmakere over hele landet. Kolleksjonen består av 7 serier med 4 mo deller i hver serie. Superchrono og Camel Trophy Diving vises her, og så kan du jo la smak og behag avgøre om det eret herreur, et dameur, eller kanskje begge deler? Disse urene er vanntette ned til så mange meter at du kr> a Pt kan telle så ,angt: er støtsikre; har høypresisjons stoppeklokke; leveres med rem eller lenke, og kommer ien stor boks. Camel Trophy Watch Collection koster fra 1.400,-, til 3.900,-. Ønsker du å vite hvor de kan kjøpes så kan du ringe og spørre importøren Product Line på telefon 02 - 51 40 09

Og sist men ikke minst har Braun (jada, stadig de med Europa-listen på MTV) en barbermaskin du kan snobbe deg med overfor gjengen. Svingbart skjærehode og dobbelt skjæreblad gir Brauns nye barbermaskin Flex Control en tettere og mer behagelig barbering enn hva som tidligere har vært mulig. Det sier deg kanskje ikke all verden på trykk, men den er av

gjort en kjekk liten sak å sjekke ut. Veiledende pris

Jgßm

% ''!?•

klasse. Det er snakk om stilfulle fritidsklær fra det som latertil å være våre eneste venner i EF: nemlig Danmark. Dette er særlig for deg som har nese og vi.j-e nok til å styre unna merkehysteriet, og heller gå etter kvalitet, sjarme og humør. Paradoksalt nok snakker vi her om et meget sannsynlig objekt for det

samme merkehysteriet i morgen.

fi jgrj$f t

' mJK 7. J MÉ i|/

jpF NATT & DAG DEL II

The Commitments Regi: Alan Parker Med: Robert Arkins, Bronagh Gallagher, Johnny Murphy, Andrew Strong -Fader, jeg har syndet, hodet mitt er fylt av alle slags skitne tanker. Førjegstartet i dette bandet, gikk jeg rundt og plystret på sal memelodier. I dag får jeg ikke denne soul musikken ut av kroppen. Jeg går hele tiden og nynner på den der syndige Marvin Gaye låten - "When a man loves a woman..." -Ikke Marvin Gaye, min sønn. Percy Sled ge gjorde den låten. Hmmm, for en stemme. En småmorsom scene i skriftestolen vi ser at den irske presten er med på notene i engelskmannen Alan Parkers nye film. Men så er notene (les: musikken) det eneste som er verdt å være med på i denne temme lig tynne historien om et Dublin-band ved navn ”The Commitments”. Det virker som Parker har forsøkt å gjenta suksessen (?) fra kinoversjonen av ”Farne”. Denne gangen gjør han en slags arbeideklasse-vri på sam me tema: Unge, ivrige kunstnerspirer som har en drøm om å slå seg opp og fram her i Louise (Susan Sarandon) - og mannen med hjernen i balla. verden. Og Parker følger flinkt opp i trendene i tiden: For tolv år siden var det dansere i New York. I år er det rockere i Du blin, må vite! De skal attpåtil spille ameri kansk tidlig 60-talls musikk. Historien har vi hørt før: Den arbeidsløse Jimmy Rabbitte er lei av å krangle med mamma og pappa hjemme i leiligheten med glorete bilder av Elvis og Paven på veggen. Han har en drøm om å tromme sammen et band. Og ikke et hvilket som helst slags band. Det skal spilles soul - ”Nothing but Dublin soul”,. Driftige Jimmy setter inn an nonser i lokalavisa og holder audition med tvilsomme talenter, og ender opp med en ung gjeng som er villig til å satse på cover-lå ter av typen ”in the midnight hour” og "The dark end of the street”. Ette rhve rt blir gutta i bandet forsterket av tre syngedamer, samt Joey Fagan - en frike te trompetist som påstår han har spilt med B.B. King, Screaming Jay Hawkings og Ste vie Wonder (dengang Stevie var 11 år!). ”The Commitments” øver og øver, og det be gynner etterhvert å svinge svart av bandet. ”The Irish are the blacks of Europe, and we Dubliners are the blacks of lreland”,forsik rer manager Jimmy på en av sine mange Beinhardt hundeliv i ”A Rage of Harlem”. pep-talks til musikerne. Og suksessen lar ikke vente på seg - publikum går fra konsep faktisk sett mer av i andre, mindre betyd tene under gruppas første konsert (i det lo Life Stinks ningsfulle filmer. kale menighetshuset!). Senere kommer Regi: Mel Brooks som ventet konfliktene. Hva annet kan en New Jack City er Mario Van Peebles regi debut, karakterisert som et sterkt tilskudd forvente med ni gutter og tre jenter i bandet. Med: Mel Brooks, Lesley Ann Warren, ”The Commitments” er en upretensiøs blant de nye ”black movies” fra unge, svar Jeffrey Tambor, Stuart Parkin film. 1500 musikere fra Dublin skal ha te regissører i Hollywood. Og ettersom den Har du noengang tenkt på hvilken katastro meldt seg for å prøvespille før opptak. Musi ne oppdaterte gangsterfilmen spilte inn fe det kan være å miste lommeboken eller over 40 millioner dollar bare i løpet av de kere uten noen skuespillererfaring fikk ho nøklene til leiligheten din? Spesielt om du fem første ukene og ligger på 4. plass blant vedrollene, og en del artig situasjonsko ikke kjenner en kjeft i hele området, ikke har årets bestselgere i Statene, er Van Peebles mikk oppstår i replikkvekslingene. Men det to kroner å ringe for og kjerringen i tobakks er som musikere at ”The Commitments” allerede sikret midlertil oppfølgeren. bærer denne filmen, med hele 52 låter. "New jack City” er en moderne 90-talls butikken viser en solid motvilje mot å la deg bruke telefonen gratis. Dessuten regner det Kameraføring og klipping er nokså kon variant i gangsterfilm-genren, bra regissertt og klokken er for mye til å gå og varme seg og bra klippet og tildels utradisjonell filmet. vensjonell til en Parker-film å være, og det på Oslo City. Livet viser sitt kalde ansikt og i Flere av de unge skuespillerne er allerede virker som regissøren har sluppet opp for verste fall står du og henger i parken til poli manus under den siste tredjedelen av fil erfarne og gjør en bemerkelsesverdig god tiet kommer. men. Men hva gjør det, så lenge tomrommet jobb. Som Wesley Snipes (Mo Better Blues), ”Life Stinks” handler om en mann, God fylles med ”Hard to handle”, ”Chain of Judd Nelson (The Breakfast Club) og ikke dard Bolt, som uten pengene sine ikke har minst rapperen lee T som drivende god helt. fools” og ”Try a little tenderness”? Og at noe særlig overlevelsespotensiale. Men Filmen har sterke røtter i en amerikansk vir musikken sitter som den skal, skyldes først han er milliardær og kan bare vifte med kre kelighet heller enn en norsk, men ingen kan og fremst vokalisten, 16-åringen Andrew dittkortene for å få det han vil. Han setter ha særlig vondt av å se denne historien om Strong. Han synger fletta av en Joe Cocker øynene på et slumområde i Los Angeles og hvordan crack eller freebase (de mest vane med en stemme lik ”en dyp knurring som visjonene galopperer i vei om et postmoder skraper mot halsen og tunga på vei ut”. dannende stoffer som finnes) kan ødelegge ne ”Bolt City”. Dessverre går en annen milli både for de som blir hekta - og de som tje Karakter: Nyt musikken med en Guiness på ardær i samme tanker og som to oppkjefti innerlomma, og glem alt annet med denne ner seg rike på det. Det meste av filmingen ge stolte tupper bestemmer de seg for å filmen. Eller spar kinobilletten og kjøp er gjort i Harlem og Bronx, hvor nettopp vedde om området. Om Bolt lykkes å overle soundtracket på plate. crack er daglig kost for tusenvis. New Jack ve i slummen i 30 dager uten en eneste dol City kan ikke akkurat sies å være den beste Alf van der Hagen lar eller mobiltelefon, vinner han. actionfilmen som er laget i dette århundre, Livet i fattigkvarteret blir tøffere enn Bolt men regissøren Van Peebles har gjort en tenkte seg. Han finner ingen steder sove, helt akseptabel jobb med å få historien til å New Jack City fungere som en actionfilm med et sterkt holder på å forgå av sult og to galninger slår Regi: Mario Van Peebles ham nesten ihjel i et forsøk på å stjele skoe budskap. Å kalle New Jack City for en under Med: lee T, Mari Van Peebles, Judd ne hans. Hellet innhenter ham imidlertid og holdningsfil, blir å gå for langt i mine øyne. Nelson,Wesley Snipes han møter en overlevelsesmesterinne, en Men en ting kan jeg love deg; du vil ikke kje de deg. Og det er ikke verstbare det. alkis og en gammel presumptiv sjømann, New Jack City' ble totalnektet på norske ki som han blir venn med. New Jack City blir vist på Rock Cinema i noer. Muligens er det de voldsomme opp Megastjernen Mel Brooks er personen september hvor lee T entrer scenen 13.9. tøyene på amerikanske kinoer som ligger til bak denne historien, og å gjøre en film om Filmen kommer på video uklippet den 27.9. grunn, for volden i denne kontroversielle det mest aktuelle samfunnsproblemet i den Nina Nordbø historien om crack-miljøet i Harlem har vi vestlige verden; nyfattigdommen, er både

NATT & DAG DEL 11

radikalt og vågalt. Miljøene er så autentiske at det nesten lukter fra kinolerretet og til tross for at man ler av figurene, er de ingen kjappe, overdådige klisjer. Scenen når pappkartongene Bolt og kompisene hans övernätter i driver i vei med regnet og alki sen sier: ”There goes our neighborhood!”, er så på prikken at man både vrir seg i latter og kjenner klumpen vokse i halsen. Den som venter seg en Brookskomedie av ”Spaceballs”-snittet blir formodentlig skuffet over ”Life Stinks”. Filmen har flere likheter med Spike Lees ”Do The Right Thing” og engelsk thatcherrealisme enn i ville tekniske utskeielser. Men deri ligger, etter mitt syn, dens kvalitet og overlegenhet framfor hans tidligere genreparodier. Det vi ser at Brooks fortsatt er vital og ser en ver den utenfor Hollywoods liwaktbeskyttede gullporter. Karakter: Radikalt av Hollywoods egen bis ke kåsør. Christel Nyquist

Terminator 2: Judgement Days Regi: James Cameron Med: Arnold Schwarzenegger, Linda Hamil ton, Edward Furlong, Robert Patrick. I ”The Terminator" (1984) ble en cyborg, ty pe T-800 (Schwarzenegger), sendt fra fram tiden for å drepe Sarah Connor. Pointet var å forhindre unnfangelse og fødsel av søn nen John, som senere skulle bli lederen for menneskenes kamp mot maskinene (som styrer verden etter den computerutløste atomkrigen 29. august 1997: Dommedag). Han mislyktes etter mye om og men, men det gjorde på ingen måte filmen. "The Termi nator” ble en sf-action klassiker. Forvent ningene til ”Terminator 2: Judgement Day” har vært gedigne og nå er filmen her, med Schwarzenegger som "den gode” cyborgen denne gang. Sendt til vår tid fra år 2029 av John Connor som må beskytte seg seiv mot en annen tilreisende; en ultra-avansert robot av flytende metall, type T-1000, som er programmert til å ha ett mål i ”livet”: Å drepe unge John, no matter fucking what. Skjønner? T2 kan ikke sies å være en særlig intelli gent film, men vurdert som en ungdomsfilm er den langt mer avansert enn gjennomsnit tet. Som Pål Bang Hansen mumlet etter vis ningen; "Dette er jo en film med mening...”. Det iser grusomt i ryggraden når bomben faller og utsletter Los Angeles og mødre med barn på lekeplassen blir blåst til aske på sekunder. Og moralen slutter ikke her. T-800 blir be ordret til å sverge ikke å drepe noen, og sky ter dem som måtte stå i veien i knærne i stedet. Vår unge helt risikerer livet opptil fle re gangerfor å redde andre liv. Manusforfat ter, regissør og producer Cameron kaller seiv T2 "en voldelig film om fred” (?). Usannsynlig tøff er den iallefall, med et driv som ikke har mange sidestykker i ac tiongenren. Effektene er drepende bra, først og fremst i form av T-1000, som har ufattelige overlevelsesevner. Det nytter ikke å brenne, fryse, skyte eller hakke opp den ne karen her, nei. (Det skulle kanskje bare mangle, med et produksjonsbudjett på rundt 700 millioner kroner). Det er verre med den mer sårbare T-800, som bare er la get av et metallskjelett med levende vev rundt. Men han er flink, og lærer seg faktisk litt spansk på veien. Og så er han morsom. Rene komikeren. Hasta la vista, baby. Karakter: Arnold; mannen som får et full pakket Colosseum til å rope unisont og takt fast etter seg allerede før den tøffe Levis-re klamen er ferdig. Nina Nordbø

Frida: Med hjertet i hånden Regi: Berit Nesheim Med: Maria Kvalheim, Ellen Horn, Helge Jordal Trettenårige Frida er opptatt av kjærlighe ten, slik de fleste trettenåringer er. Ihvert fall jentene, en del av gutta er vel fremdeles primært interessert i fotball. Men Frida er

altså såpass interessert i forholdet at hun har Eric Fromms "Om kjærligheten" som rettesnor både for sitt eget og andres hjer teliv. Og stilt opp mot Fromms mer eller min dre svulstige postulater om kjærlighetens vesen og uvesen, finner Frida naturlig nok kjærligheten ganske begredelig i det virkeli ge liv. Frida kommer altså hjem fra sommerfe rie, hvor hun selvsagt har skaffet seg en fot ballspiIlende kjæreste fra feriestedet. Ved skolestart treffer hun like selvsagt igjen en gammel flamme hvor ilden øyeblikkelig blus ser opp, dette samtidig som pianolærerin nen hennes har en superkjekk elev som og så klasker rett i i Fridas hjerte. Dette i tillegg til en eldre søsters intimbekjentskap med en motorsyklist og morens noe tafatte for søk på å finne en ny kjæreste etter skilsmis sen, gjør at nettopp kjærligheten blir altopp slukende som tema i Fridas liv. Men dette er da ikke nødvendigvis en film om kjærlighe ten, men en beskrivelse av en pike i tidlig tenår. Om grenselandet mellom barn og voksen, og om hvordan barnet får voksne, forvirrende følelser, og om hvordan det hele kan bli riktig så kaotisk når trettenåringen vil ordne opp i voksenverdenen også. Langt på vei har Berit Nesheim greid å la ge en lys og morsom film om Frida. Dette er ikke på noen måte tiltenkt rollen som dybde psykologisk analyse av den triste pubertet, men filmskaperne har benyttet seg av det absurde ved denne tiden i beskrivelsen av det vanskelige og vonde også. Det. finnes innsigelser ved selve historiefortellingen av og til, det hopper og spretter noe umotivert hit og dit, og voksenfigurene blir ganske ble ke og konturløse, men stort sett holder det te godt i hop. Maria Kvalheim som Frida hol der ihvertfall i massevis som søkende sam livsforsker. Og Andreas Bratlie som nabovennen Kristian er til tider veldig bra. Når han i begynnelsen av filmen nøkternt og høylydt utbryter overfor Frida ”Næææ, du har jo fått pupper, så kult 'a”, da er mye av filmen satt allerede der. Så "Frida” anbefales glatt ikke minst den yngre garde kinogjengere. Her er det svært lite pizzaspisende kjempeskilpadder eller råbarka gateaction. Men rett og slett litt nor mal og morsom tidlig tenåringsproblematikk fra din egen hovedstad. Karakter: Fin film om trettenåring med tre kjærester, skilt mor og søster med motor sykkelvenn.

Veronikas to liv Regi: Krzysztof Kieslowski Med: Irene Jacob, Philippe Volter Hvilke ord dekker en film som etterlater deg stum? Som legger seg som en varm hånd rundt det plutselig så skjelvende hjertet i deg. - Det er Kieslowski-magien. Det er ”Ve ronikas to liv” 1. En ung kvinne, Veronika, bor i en landsby i Polen. Hun lever sammen med sin far, hun har en elsker, hun har en sprettball liggende i vesken, og liker å gni en sølvring forsiktig mot øynenes tårekanal. Hun har en guddommelig vakker sangstem me.... Veronique bor alene i en gammel leie gård i Paris. Moren er død, men faren står henne svært nær. Hun vet at hun har en el sker et sted. Hun har en sprettball liggende i vesken, og liker å gni en sølvring forsiktig mot øynenes tårekanal. Hun er en usedvan lig sangbegavelse... Disse to kvinnene er tvillingsøstre i sjel og utseende, men ikke av blod; de er knyttet til hverandre med andre, usynlige tråder: Hvis den ene skader seg på en bestemt ting, vil den andre unngå den samme tingen uten å kunne forklare hvorfor. De lever både samtidig med og i for lengelse av hverandre. Hva hvis den ene dør...?! Kieslowski er en mester i antydningens kunst. Han forteller med hvert eneste bilde, men han gir deg ikke hele historien. Heller ikke bruker han mange ord; dialogen er knapp. Scenene virker stiliserte med tett kamera på ansikter, gester og gjenstander, og det skapes en underlig intensitet som også forsterkes ved det gule filteret som lig ger over hele filmen. "Veronikas to liv” lyser av en slags religiøsitet, som hverken er in tellektuell eller overlesset med symboler.

W&fø; Æ

Thelma & Louise

-y / *&&• #*«&%!

.: . <<

Regi: Ridley Scott Med: Geena Davis, Susan Sarandon

* laii

John Connor (Edward Furlong), helt og Public Enemy-fan, har spansktime for farserstatning og cyborg T-800 (Arnold Schwarzenegger).

’l||g :

,J ‘ v#*®' ' mÉEi

' tko rnKSMsmsm' : hSPS.

181 1111

•

Wmm

igsSRSHHIHB

gjj

1 1

|||||

/idHI

KB8F in

Ifl

Irene Jacob som Veronika - kvinnen med en ukjent dobbeltgjenger.

Men erfinnervet, nesten oversanselig knyt tet til mennesket. Kjærlighetslengselen, sorgen, smerten, hatet og dødsangsten, som alle har i seg. Med følelsene, fornem melsene og intuisjonen som usynlig vev mellom oss. Karakter: Supersensitivt om kjærlighet og død - i et lysende, gult skjær - skapt av man nen som ser. Cecilie Schram Hoel

Mannen med den nakne pistol 21/2: Lukten av frykt Regi: David Zucker Med: Leslie Nielsen, Priscilla Presley, Georg Kennedy Så er han her igjen; Lt. Frank Drebin med rett til om ikke å drepe, så ihvertfall skape detendelige kaos. Det vil si, egentlig dreper han for fote. Han hedres nemlig i begynnel sen av filmen for å ha drept 1000 narkotika langere i byen. De siste to kjørte han riktig nok bare over da han rygget ut bilen, men heldigvis viste de seg å være pushere... ”Mannen med den nakne pistol” ble en svær suksess for noen år siden, så toern har vel ligget i vannskorpa helt fra dollar strømmen begynte å ta seg opp. Og det er jo en gammel sannhet at filmer med tall etter tittelen stort sett blir verre ettersom tallene blir høyere. Her er vi oppe i to og en halv, hvilket vil si at dette ikke er like godt som nummer en. Men bevares, brødrene Zucker har nok en gang levert godsaker til de av oss som liker deres øs av dumme slap sticks og kjappe onliners. Her er det fullt lov lig å latterliggjøre rullestolbrukere og det er fremdeles morsomt at noen får en dør i try net. Åpningssekvensen er i så måte stor-

veis for oss barnslige. George og Barbara Bush kommer sterkt smilende, vinkende og veivende inn i et flott party. Plutselig fyker en dør opp, rett i ansiktet på den eiegode Barbara så hun blirfeid avgårde, og ut i rom met stiger vår selvsikre venn og dermed er It. Drebin introdusert. Dette synes jeg er morsomt, men i filmen er du også med det te på en måte advart. For synes du dette hø res helt infantilt ut, da er denne filmen anta geligvis ikke noe for deg. ”Mannen med den nakne pistol”-filmene er filmer basert på harselas over genre. Ja mes Bond spøker i kulissene, likeledes Rambo og en del andre mer actionorienter te underholdningsfigurer. Som sådan har man hatt mye å hente av. Men det skal så visst sies at ikke alt stemmer like bra her. Av og til er dette bare masete og ikke mor somt, og selve historien som fortelles er selvsagt svært ordinær. Men det hele red des godt i land av stor hurtighet og lite dve len ved poengene. Alt foregår i stort tempo, den ene villskapen tar over for den andre, dette er meningsløs, burlesk humor uten mål og mening utover det å more i øyeblik ket. Og det er naturligvis bare fint. Leslie Nielsen gjør som alltid en solid (?) jobb som det vandrende katastrofeområ det, sterk i tröen på egen fortreffelighet, men dessverre uten helt å lykkes i sin politi gjerning. Ihvertfall ikke i første omgang. Så denne filmen vil helt opplagt glede fan sen, og sikkert noen flere også. Fremdeles holder jeg på ”Hjelp, vi flyr!” som Zucker brø drenes store mesterverk. Men gi mennene en Leslie Nielsen i form, noen titalls kvikki ser og en Barbara Bush å denge løs på, da står dette definitivt til troende som sterk ki no-opplevelse. Karakter: Råtøffe Lt. Frank Drebin denger opp Barbara Bush og alle hjerter gleder seg. Charlo Halvorsen

To venninner i midten av 30-årene lever kje delige liv med hver sin trøtte mann, når de en dag finner ut at de skal dra på jentetur. På en highway honky-tonk slipper de seg litt for mye løs, dvs. de drikker og danser med ukjente menn, og en av disse har hjernen i balla, og setter like godt igang med vold tekt. Skyting skjer, og med ett er de to tek kelige damene på rømmen, on the road, som Bonnie & Clyde, som Thelma & Louise, i et forrykende kjør som skal forandre alt! Med milene försvinner sminken og koketteriet, tonen mellom dem blir tøff, men dønn ærlig - Geena Davis og Susan Sarandon spiller skummelt godt - og frihe ten og samhørigheten vokser seg så sterk at en dramatisk slutt synes unngåelig... ”Thelma & Lousie” er et sug av en film! Regissøren Ridley Scott står bak bl.a. ”Bla de Runner” og ”Alien”, samt over to tusen reklamefilmer, og kan kunsten å forføre, gjennom bruk av visuelle virkemidler, humor og suggererende musikk: Kombinasjonen av panoramabilder over et glødende, stor slått western-landskap, og nærfokusering på de to i Thunderbirden, den dramatisk spennende kryssklippingen mellom røm lingene og politiets stadig mer innbitte jakt, overraskende og morsomme detaljer i sce nene, dialog og karakterer som beveger seg dristig mellom alvoret og parodien, alt dette skaper stemning og driv. Sammen med mu sikken, selvfølgelig!: Charlie Sexton spiller John Hiatt live, ellers høres alt fra Toni Childs til B.B. King og Martha Reeves. Som den fullblods amerikaneren ”Thelma & Loui se” er, skjemmes hun av enkelte overtydeli ge poeng, som f.eks. i scenen der damene vil more seg med en slimete gris av en trai lersjåfør, og like godt skyter (og skyter og skyter) oljelasten hans til himmels. Forhåpentligvis slipper vi i Norge den kjønnsdebatten som har herjet i amerikan ske media etter lanseringen - Må en kvinne ha pistol for å bli fri osv. Jeg tror ikke det er det det handier om. I åpningsbildet ser vi et landskap skifte fra svart-hvitt til farger. ”Thelma & Louise” spiller på road-myten: fri heten gjennom å reise. Filmen er og blir - a damn, good cliché. Karakter: Sugende roadmovie, med gærne kvinnfolk bak rattet. Cecilie Schram Hoel

A Rage in Harlem Regi: Bill Duke Med: Robin Givens, Forest Whitaker, Gregory Hines Før var alle skurker negre og indianere, til nød ”rødmussete” (irer?), og alle heiter hvi te som snø. Så kom Kunta Kinte. Jeg hus ker jeg gråt, og hatet alle hvite. Cosby kom. Vi lo lettet. No problem. Så kommer Spike Lee og John Singleton og kaster gråten og latteren rett i ansiktet på oss. Men vi kjøper det, og Lee og Singleton spiser for tiden kir sebær med de blekfete i Hollywood - så lenge det varer. Og nå dukker en skikkelig kommersiell gangsterfilm opp, med setting i 50-tallets Harlem - og med svart regissør og svarte ansikter og pupper og lår som fike gjerne kunne vært hvite og det er jo fint. Og filmen eir akkurat like dårlig som de fleste andre i den kriminalkomiske genren: EtIhvert tilløp til sprek miljøskildring ødelegges av et syltynt manus med masse vasne vit ser. Dramaet i "A Rage in Harlem ” drives til en viss grad framover av to ikke uvesentlige motiver: Renger og sex Etter et blodig og kaotisk ran av en hvit riking i Mississippi, er det den ulltirasiexy og grådige elskerinnen til Harlembandenis Iberylktede leder Slim, som stikker av med byttet. Hun gjemmer seg bort it Harlem, ved å forføre og. flytte inn hos den keitete hvalpaktige Jackson. Så kom mer Slim oggutta til byen, de raser rundt et ter gullet sammen med endel andre lugubre Interessenten og skytingen og biljaktene kan begynne. Før det, har vi vært innom alle NATT & DAG DEL II

stedene en real underverden kan oppdrive: Forsofne hoteller, sexshow, transvestittbuler, drikkehull, og møtt tvilsomme typer (som godt kunne vært enda mer outrerte). Filmens femme fatale, kvinnen alt dreier seg om, spilles av Robin Givens - oppdaget av Bill Cosby, og mest kjent som ex-kona til Mike Tyson. Vi ser mer av hennes veldreide rumpe enn noe annet... Gjesp. Karakter: Gørrkjedelig gangsterkomedie fra gamle Flarlem. Cecilie Schram Hoel _ . Oying foung

som kunsthistorie og klassisk musikk. Men han har ihvertfall penger nok til å ansette den gode Hilary til åbo hos ham og pleie ham. Etter noen realistiske oppkastscener, for liksom å legge an alvorstonen, overtar den søte musikken, før paret reiser ut på landet, og i takt med Victors økende hårvekst vokser også kjærligheten. Campbell Scott har bakgrunn som seriøs teaterskuespiller på Broadway, og får over bevisende fram den dødsdømtes angst og en passende porsjon med lidelse. Julia Roberts er mer forutsigbar, men så er hennes rolle stort sett begrenset til å være reddende engel og god fe i kvinnekropp. En god del

Regi: Joel Schumacher ...... n t n Med. Julia Roberts, Campbell Scott

fv ™,me " finner st®dJ Prdktfullt New Eni' land-landskap, med høy himmel og stupbratte klipper, i en romantisk villa i victori-

Igjen Julia Roberts som uimotståelig ”street-girlgløgg, men uvitende, vill, men varmhjertet, og skjønn som en drøm med sitt strålende smil under parykken. Motspilleren hennes, Campbell Scott, har hverken parykk eller hår i mesteparten av filmen, ikke fordi han er gammel, men fordi han skal agere syk. Dødelig syk. Intet er så trist som unge, vakre mennesker som skal dø; hvem husker ikke ”Love Story”? - seiv steinhjerter blødde -og det vet de, de smarte produsentene i Hollywood. (Sally Field står bak denne produksjonen.) I tillegg er Scotts' Victor Geddes meget rik og meget ensom; han be driver stort sett tiden med livsfjerne sysler

an sk stil, omkranset av gamle vingårder med sjarmerende lokalbefolkning”. De høstlige, rødbrune fargetonene og det bon deromantiske interøret står i sterk kontrast v ' ctors golde triste luksusleilighet. Samti d j g vars | er høsten undergangen... Klisjé, kli s-i®‘ n§ Y° ur|g” or en vakker film for øyet, og en banal film for hodet ' tårene renner men de tørker fort inn med rulletek sten til. slutt. Karkter. Garantert tåretripp i dette dramaet om ung død og billedskjønn kjærlighet. Cecilie Schram Hoel Alternativ Kino, se side 50

FILMPRATEN MED MEL BROOKS helvete jeg kunne gjøre noe så smakløst som en komedie om nazismen. Nå lurer dere på om man kan le av de fattiges problemer i USA, de som lever i slummen. Men man kan le av alt, det er min tro. Alt i livet har sin komiske side. Nå var såvisst ikke alt komisk mmjM

" ,

Ät

ij|333®; 3...

;;^:iv,, ;

•

I Ælmfø

SSfesj * jfc$

l^SIli

-Jeg liker film bedre enn det virkelige livet. I en film kan jeg si "Jeg vil kysse deg!” til en vakker kvinne og -får gjøre det. ! detvirkelige livet får jeg en på trynet. Mel Brooks er en liten mann med stor nese og stor framgang. Siden 1968 har han vært med som ett av de mest institusjonsladede navnene innen amerikansk film; som manusforfatter, regissør og skuespiller. Ofte på sitt eget filmselskap "Brooksfilms”. Ved å sammenføre genreparodier med sosial urettferdighet som rasisme og klasseskille, har han liksom blitt Hollywoods egen biske kåsør. Stående i filmindustrien, men med hjertet hosjDublikum. Til °S med når Brooks holder hov blant pressefolk og fotografer setter han opp en serviett foran ansiktet og skriker ”OK! Give me all your money! . Mannen gjør ikke bare komedier. Han er en komedie. -Ingenting er for alvorlig å spøke med. Og så lenge du har noe å si, er det god smak. Jeg får samme spørsmål nå, om min siste film ”Life Stinks”, som når jeg begynte for 23 år siden. Da spurte de meg hvordan i

når det gjaldt ”Life Stinks”. Innspil lingen, gjort i noen av de fattigste kvarterene i Los Angeles, innebar en del problemer og teamet fikk 1 møte en verden tøffere og stygge re enn de hadde kunnet forestille seg. -Mange ganger var det hjertes kjærende det vi fikk møte, sier Brooks. Blant disse menneskene finnes det mange som var helt van lige og som havnet på gaten fordi de ikke kunne betale skatten eller husleien. Vifølte oss underlige når vi kom rullende med filmbussene våre, men etter en stund ble vi ak—i septert og over 5000 hjemløse kom og så filmen når den var klar. Det kjentes anerkjennende. Handlingen i "Life Stinks” er ik ke på noen måte original. Det er en klassisk ”fish out of the water” som Brooks kaller det. To milliardærer vedder om et stykke mark. Den ene, Goddard Bolt (Mel Brooks), får marken for å bygge sitt "Bolt City” om han kan overleve 30 dager i disse slumkvar terene uten en dollar i lommen, -Bolt er ingen ond person, bare utrolig bortskjemt og trångsynt. Han trenger å lære en lekse akkurat som mange andre rike. Bolt er vel egentlig meg selv! ”Life Stinks” er, som Brooks vil framhol de, først og fremst en komedie. Dog er to nen mer brutal enn i noen av hans tidligere filmer og miljøene så realistiske at de kunne ha vært hentetfra en dagsavis, -Men jeg sier ikke ”Ned med denne frykte lig situasjonen!”. En bra film speiler samti den og nå er vi inne ien depresjon som vi ik ke kan lukke øynene for lenger. Jeg har valgt å lage en filmkomedie om dette ettersom det er å lage film jeg kan. Dessuten kan jeg gjøre slutten lykkelig og det er mer enn jeg erformuende til i virkeligheten. Christel Nyquist

OVERHØRT MEN IKKE OVERSETT Som vanlig etter en heller kjedelig kinosommer, ligger byråene og verker etter åfå ut godsakene når kveldene blir mørkere og folket begynner å tenke film igjen. For folk med sans for langsiktig planlegging kan vi nevne at før julen ringes inn vil en rekke mer eller mindre spennende opplevelser i kinosalen være mulig å tilegne seg. Du kan for eksempel ta frem traktorskoene og presse litt på brylkremtuben fram til selveste John Travolta dukker opp i 50-talls dansefilmen Shout i løpet av oktober. De fleste ville forsverge at de noengang skulle få se gamle danseløve Travolta igjen, men så vil altså skje. Vi vet egentlig ikke særlig mer enn at det handler om kjærlighet (tenk det) og at det hele foregår i Texas. De av dere som gleder dere over The man with the naked gun 2 1/2 for tiden, bør merke dere en film ved navn Lame ducks, som også antakeligvis dukker opp i oktober. Denne filmen er det de samme brødrene Zucker som står som bakmenn for, og det skulle borge for meningsløs morro i oppdrevet tempo. Det handler ihvertfall om en millionarv som skal gå til opprettelsen av en ballettgruppe, og hvor denne gruppen ikke akkurat består av de mest grasiøse svanene i byen. Vi gleder oss stort til åse Al Pacino og Michelle Pfeiffer sammen i Frankie and Johnny, om en kelner og en kokk som finner hjerterytmensammen. Enkelte kinogjengere foretrekker som kjent annet enn Bruce Willis og Arnold med Musklene, det skal helst være fransk eller italiensk, slik at diskusjonen kan gå litt hissigere over cappucinoen. En film å merke seg i den forbindelse er ”Kors på halsen” av Jaqus Fansten, om en gutt som finner moren død da han kommer hjem fra skolen. Han har ikke noen far, så nå uten noen av foreldrene blir han engstelig for at barne-

hjemmet blir neste stoppested. Ham får hjelp av noen kamerater til å begrave mo ren, og så forsøker han å leve livet videre som om ingenting hadde skjedd. Filmen har høstet dynger med godord på sin vei hit, så her er det høyst sannsynlig noe sterkt i ven te. Fjorårets storselger i frankrike var forøv rig de to filmene Nøkkelen til Provence 1 og 2av Robert Yves. Filmene er laget over selvbiografien til den franske forfatter og re gissør Marcel Pagnols, og inneholder soli de doser sørfransk idyll. Vi må også ta med at den svært stilsikre Bertrand Blier også snart blir åse på oslokinoene. Denne gang med filmen Merci la vie hvor Charlotte Gainsbourgh har en av hovedrolleine i noe som ligner på en fransk roadmovie. Men over til mer hardbarkede doilarglis igjen. Hvorfor i all verden skulle noen finne på å lage en parodi på flyfilmen Tap gum? Var ikke den på alle vis en god nok parodi på seg seiv? Nå kommer snart filmen Hot shots, som for sikkerhets skyld har tillagt seg undertittelen An important movie, i fall vi skulle gå glipp av det. Charlie Sheen still ler i fremste rekke som pilot, men derestri velige bombetokt mot Libya viser seg etter hvert å være noe lureri. Noe denne filmen antagelig også er. Hvis du er en av de mange som engster seg for hvordan det gikk med stakkars Sigourney Weaver oppe i verdensrommet alene etter et par Alien-filmer, så kan du snart få tilfredsstilt din nysgjerrighet. Sigourney stiller nemlig opp i Alien 3og sloss videre mot sinnssyke romuhyrer. Denne gangen er det David Fincher som har tatt på seg oppgaven å styre det hele fra registolen. Jeg tviler på om denne i det hele tatt nærmer seg Ridley Scotts råstilige førsteutgave. Hvis vi skal se endel lenger inn i fremti-

den, så lokker en film i det fjerne med krem laget Kevin Kline, Steve Martin og Danny Glover. Regi er ved Lawrence Kasdan og fil men heter Grand Canyon. Av mer morbide filmtitler fait vi forøvrig for den amerikanske godbiten Dont tell mom the babysitter's dead. Vi får sikkert aldri se den her i byen... Nå som Twin Peaks-feberen er over med seriens endelikt, kan det kanskje være en kelte til trøst afLynch-kollega Mark Frost nå regidebuferer med en film ved navn Story viile. Den handler om en kvikkas av en stor strebende advokat med politikerambisjoner som treffer en dame. De hopper i køya så halmen skvetter, og tar likegodt hele øvel sen opp på video. Når faren hennes myrdes blir hun arrestert, videoen kommer på bor det og ståheien kan starte. Mystic pizza var Julia Roberts gjennom bruddsfiim, seiv om ikke gjennombruddet kunne sammenlignes med hva som skjedde etter Pretty Woman. Men i våre dager hvor suksessfilimer gjerne kommer med både en og to og tre etterfølgere, så er det vel ikke så rart atfolkene bak pizza-filmen også kun ne tenke seg en oppfølger. Hvilket de da og så planlegger i disse dager. Men disse folk ene har ikke noen penger og pizza-filmen var en klar billigproduksjon, så spørsmålet de stiller seg på sine små kontorer er naturlig vis om Julia husker dem igjen. Og kunne av sette et par uker for gammelt vennskaps skyld. Billy Crystal dukker en eller annen gang opp i filmen City siickers, hvor han blant an net briljerer på hesteryggen. Denne hesten heter Stub, og det er med sorg vi kan melde at Stub dessverre nylig døde av kolikk. Men livet må jo gå videre likevel. Charlo Halvorsen

> ’

Vil Julia Roberts spille for pengelen se i en Mystic Pizza 2 for gammelt vennskaps skyld?

LEIV VIDAR BEST

LUST nnnHHHnni^nMHHUHHri

5 5 Grillpølsene til Leiv Vidar på Hønefoss er faktisk så gode at de ikke kan lages bedre 55 SENSORISK AVDELING NORGES SLAKTERILABORATORIUM

It fits

Be-bop a-lula

Jeans har vært her så lenge noen kan huske, og en tilværelse uten dem ville vært utenkelig. Helt uten kelig. I høst kan du f.eks. gå for Levis 501, som er selskapets flaggskip. Den har beltestropper festet i linningsømmen så du ikke sliter dem av under på kledning. Den har nikkel-frie nagler (da mange jen ter er allergiske). Ytterste strøm fra gylfen til skrit tet er dobbel, sømmen i lommeforet likeså , og det er liksom ikke måte på. Her snakker vi GT-modell fra landets jeans-gigant.

Traktorsko er omtrent samme standhaftige plass i motebildet som kalosjene. Det er alltid noen som bru ker dem; ikke så rent få heller; og det er ganske vrient å ikke score viktige stil-poeng i dem. Bonaparte varter i høst opp med en mega-modell m/snøring, og to litt nærmere havets overflate m/rem. Det er nesten så man blir litt irritert over mangelen på matchende jak ker, men traktorer går egentlig til det meste. Og så er det dønn umulig å bli våt på beina i dem. Stikk gjerne innom Bonaparte og få med deg et spen nende vareutvalg i sko og moteklær.

‘ 1; tipWi ‘ ',1

gSU$&$<*?L jHHp wttÉMjNj Jij&Bbij&jgå . . M “*

HHp

lp»

• 1

videt fra t-skjorter til sweaters i tykk, varm bomull. Denne logoen er inne på markedet, men vi føier på oss at det så

• ”|§gs|L j|p

Fruit of the Loom er tilbake i Norge igjen etter mange års fråvær. Verdens største t-skjortemerke har nå klart åfå med seg Bruce Springsteen (!) i reklamekampanjen sin, Og den mannen sier jo nei til absolutt alt. Svart som olje, hvit som bomull, heter det. og nå har Fruit of the Loom ut-

vidt har begynt. Priser fra kr. 79 til kr. 89.

For genuint jeans-interesserte har Natt & Dag ved hjelp av Sigurd Sørensen fra Dobber satt sammen en liten jeans-guide med tips for deg. Hva er jeans?

Jeans lages av denim. Og ordet denim stam mer fra "Serge de Nimes" og betyr omtrent "grovt tøy fra Nimes" som var en havneby og en tekstilby i Frankrike på 1600-tallet. "Je ans" kommer fra det franske navnet på Geno va som er "Genes2, som var en viktig havne by i Italia. Dette stoffet, eller tøyet, ble brukt som seilduk og var utrolig slitesterkt. Når sei lene imidlertid var utbrukt sydde sjømennene klær av tøyet. Så kom gullrushet på midten av 1800-tallet og horder med sjømenn dro "over there". Til og begynne med ble seildu ken mest brukt som telt og stormtelt. Men etterhvert begynte man å sy klaer av det og så begynte det som vi idag forstår med jeans å ta form.

Dobber er Skandinavias je ans. De satser på de litt vide re modellene denne høsten; antifit; altså at jeansen har rett skåret baksøm. Noen modeller har round fit; dvs. mere passform i baken. De har sin 1930, en stor jente modell, som er vid over baba ken uten å gi ridebukseeffekridebukseeffek ten. ten. Dobberer, Dobber er, og skal være, behagelige behagelige å ha på. 11902og og 1999 modellen har man i fotvidde fotvidde tatt hensyn til at Dobber-jeans kunne bæ Dobber-jeans skal skal kunne bæres sammen med med boots. boots. res sammen

J '

*' v

ij,''

WIÉk

Hvorfor blir jeans hvite når de siites?

Slite-effekten er veldig viktig når en snakker om jeans.'Et par år gamle, naturlige slitte je ans som nesten trenges å lappes sammen er jo hva de fleste tenker på når de hører ordet jeans. At jeansen blir hvite har å gjøre med in digo-innfargingen, som gir den rette blødning en av tråden. Dette skjer fordi selve garnkjer nen forblir hvit til tross for sterk innfarging. Hva kreves for å produsere et par jeans?

‘

Det går med 1,30 meter stoff på 1,50 me ters bredde, og dette kreves det 65 kvm jord for å dyrke.

Hk j|

> aBr

'5§f>

ill ®

Brrr!

Natt & Dag har funnet ut at det er fordi det da blir kal-

Uere i været! Gul & Blå lar deg gå ut på kjølige kvelder Ulltøy tvinger seg frem hver eneste høst, og vi her på med ullgenser og en longs-aktig affære som er me-

HHV «HH JjBHH

get langt denne fra å være noen H-iallis - Gul lysegrått & Bla holder seg til gratt høsten - henholdsvis i genseren og mørkeblått i benklærne.

HV HHf HH

Hva skiller de ulike jeansene?

Det finnes et vell av ulike kvaliteter som til bys på Oslo-markedet og mye av det henger sammen med pris. Det handier f.eks. om vek ten på denimen, det handier om glidelåser og knapper som skal tåle å bli tatt av og på mange gånger i løpet av en dag. Det handier om lommeforet, ogdet handier om sømmer. Og det handier selvfølgelig mye om markeds føring, - om man har lykkes med å gi jeansen en "riktig image". Hva betyr vaskingen?

Det viktigste utviklingsarbeidet som skjer ak kurat nå er definitivt på vaskeriene. Det ligger masse testing og vitenskap bak. De ulike ty pene kan kort summeres opp slik: Vannvask: Akkurat det det høres ut som ja. Bleking: Med klor eller et annet blekemiddel, hvor resultatet blir veldig jevnt lyseblått og får ingen "reell sliten" følelse. Stenvask: Kom for fullt på midten av 70-tallet og innebærer at man kjører jeansen i en stor vaskemaskin sammen med vann og pimp stein i en viss tid, alt fra 30 minutter til tre ti mer avhengig av hvor kraftig effekt en vil ha. Etterpå renser en jeansen. Syrevask: Kjært barn har mange navn. Den ne kalles forf. eks. Rockwash, Moonwash, Klondyke, Acidwash.... Prinsippet er at man tar steinene og legger disse i et klorbad til de har sugd til seg kloret. Stenene tørkes og så kjøres jeansen med stenen helt tørt i en tør

W';'

'm^^mpiJducedd^lF,

NATT & DAG DEL II

The American food-way Nå er det slutt på ferie og tøv, og klart for stress, overtid, samvær etter skolen, familiekos på lørdager; kort sagt; det er bare å sneie innom Burger King for å teste sortimentet. Burgere, burgere. Små, mellomstore, store, enetasjes, dob belt-dekkere, med og uten salat, dressing, fries (liten eller stor, mon tro?), cola, cola light, sugerør og du blir kort sagt tommelomsk av valgets fryktelige kval. Vel, på Burger King er i hvert fall ikke problemet hva de IKKE har.

nwkjftLi

ketrommel i 10-30 minutter. Slite-effekten og syre-effekten på indigoen gjør at jeansen ikke tåler så mye. Enzymvask: Noe av det seneste på markedet for å få til en raskere stenvask. Dette er bare en oppsummering av grunnprin sippene for de ulike vaskene.

' '

Sweden: lO points BVvis-vtNSSPfö» ly

Verden er egentlig alt for full av svsvenskertil at andre behøver å bli det. Men det siste på chaser-fronten er likefullt den svenske bli det. Men det siste vodkaen Absolut. Den pA har erobret markedandeler på et tøft amerikansk marked, ikke minst gjennom vektleggingen avflas ke-design. Av forskjellige grunner har ikke norske brennerier vært like utadvendte, uten at det er grunnen til at vi sitter her med nok en svensk trend - vi hold på å si - i fanget.

En daesj franskhet

/ty\ mi

Kirkegt. 30, 50 meter fra Karl Johan Tlf: 02- 42 19 82

orggl. 8 - Tir: 02- 42 75 66 I

Bp?

t /«-

A Touch of France, fransk-åpning i Øvre Slottsgate.

Vi har et bestemt bilde av hva et fransk brasserie skal være; en tarm av et lokale (gjerne en tidligere butikk) med inngang på gateplan fra boulevarden, med parallelle rekker av bord og hvite duker, med speil på veggene og interiør i faux nouveau/deco, med vinglass i forskjellig høyde, bestikk som ikke matcher, arrogante kelnere som snyter deg på regningen (men det gjør ikke så mye) og vidunderlig mat. A Touch Of France i Øvre Slottsgate er et hederlig forsøk på å gjenskape dette miljøet her i Oslo. Teamet fra D'Artagnan har overtatt en gammel skobutikk og der forsøkt å lansere intimitet og hyggelige priser, vegg i vegg med kondomeri (er det nå vi kan si ”fransk åpning”?) og det som verre er i det som holder på å bli hovedstadens juggel-gate nummer én. Ikke en gourmetrestaurant, men rikelige porsjoner fra et intelligent, økonomisk kjøkken. Bien - i det minste er det veldig hyggelig å spise på A Touch of France. De

__ BAGATELLE Landets eneste restaurant med stjerne i Guide-Michellin. Kunstneriske kokker fikser nydelige retter av alltid friske råvarer. Gjennomført stilfullt og for dyrt for de fleste. oiciigi Stengt i iicigciic. helgene. ncöic. Bygdoy Allé 3. Tel. 44 63 97 D ARTAGN AN Megaekslusivt. Klassisk franskinspirert kjøkken. Her spiser man ikke, man opplever smak. Populært representasjonssted. Øvre Slottsgt 16. Tel. 41 5062 ANNEN ETAGE Gastronomiske sensas joner som også gir astronomiske utslag i lommeboka. Unorsk meny og in ternasjonalt miljø. Stortingsgt 24 TeL 33 32 00

LE CANARD Fransk, eksklusiv og genuin. Ny delig mat til overkommelige priser (små stive). H>ggelig betjening og god atmosfære Oscars Gate 81. Tel. 43 40 28

BLOM Forretningsmenn og politikere li-

spiller ikke musikk, så overtonene av snakk, klirr og latter i det langstrakte lokalet er alt av stemning. Du sitter kloss opp i naboen din og deler dine imtime samtaler med ham/henne. Det er selvsagt et formspørsmål hvorvidt man trives med dette. Og interiøret etterlikner parisisk storhetstid (20-30tallet) så godt det lar seg gjøre når hver gjenstand er flunka ny. Vi fikk et par raffinerte forretter fra et godt utvalg; salat med røkt ande bryst i pikant dressing og ditto med avocado, reker og blekksprut. Flenholdsvis 80 og 70 kroner. Hovedrette ne - coq au vin (kylling kokt i madeira) og lammebog med senneps saus - var nokså kjedelige. Naboen nøt bouillabaisse (skalldyrgryte), som luktet godt og vi kunne nådd med fingrene hvis vi ikke var dannede mennesker. Isted.en fikk vi fløtegrati nerte poteter, noe vi forlengst har sett nok av. Brasserie er pommes frites, har vi alltid ment. Desserten var ut-

merket. Vi prøvde mangosorbet med bringebær og likør samt profiterolles, vannbakkels med iskrem og varm sjo koladesaus. Vinkartet var lite, tatt i betraktning at det skal skjule seg et enormt vinloft i huset. Men de franske rød- og hvitvi nene vi prøvde var riktig gode og vet tug priset. Til vår begeistring førte de også armagnac (sublimt, aromatisk druebrennevin fra sørvest-Frankrike), en aha-opplevelse som kostet halvan net hundre ekstra. Betjeningen var stresset og stiv, dog ikke i norsk. De glemte desserten og kom med en regning som var tohundre kroner for høy (un accident, naturelle ment). Seiv etter to runders voldgift endte vi på nesten 1200 kroner, og det er det på ingen måte verdt. I Paris had de vi også blitt snytt, men ikke for mer enn en tredjedel. A touch too much?

vis foran kulissene. Hevede øyenbryn over regningen forekommer. Qabelsgt. 11 Tel 44 68 74 . LA BROCHETTE Standard noe over det vanlige. Fisk er spesialiteten. Dronning Maudsgt 1-3 Ingang Munkedamsveien. Tel8222 10

D/S LOUISE Maritim restaurant med god ut sikt over havnen . Mye „ : rare. snur repripener a mase pa servitørene om Bryggas eneste coctailbar Aker Kl 83 00 60

GRAND vHrCi CAFÉ unHUii

med nGresk restaurant, .. 1 vertshus r •, ,

grupper. God mat proffe servitører og lang kø or dem som ikke

Åpnet ; 1874 ]ingsted for b

Ämme st^TalfeSs med k inoTteater Strensere Lr

miisikk og uftoytidelig atmosfære. toitingsgt. z 4 et jj o_ ()t. c olnune DET GAMLE RADHUS Betagende autentisk kro-mälj®. Spesialister pä eksklusiv husmannskost. Mener seiv de har bilsPn^, Nedre Slottsgt. 1 Téi

mmm

*"“• E? skygge av SIU gere jeg, men fremdeles ikke uten stil. Norskinspirert mat. Karl Johansgt.3l Tel 42 93 90.

%..W jP

Samurai RESTAURANT Sofiesgt. 15 - 0170 Oslo 1 Tlf. (02) 56 54 82

Torgrim Eggen

ker å samles her ved småhøytidelige anledninger. 1 00 års atmosfære 08 fter ve smakende at desønnesten er sa verdt prisen. Stengt , h 0 daSerKarl -*•*»* 41 h Tel 42 73 00 tucatcopacccn THEATfeRCArtEN Tradisjonsrik: møtested ogsærdeles populært blant både yngre og eldre mediokreative «uuuimo samfunnsWUIV

var le et sam. kunstnere 0g in-

Hpj3T W | 1 jp!

Hégdehaugsveien T0 11, Tlf: 60 75 90.

SORIA MORIA RESTAURANTER

Seren ifjor Karaoke stairs” Vogtsgt 64 Te! 22 65 14 SØSTRENE LARSEN

FRASCATI Tradisionell norsk restaurant inaen vansker med å forstå menven en vanskei med å iorstå menyen. Voksent publikum, godt egnet til represtentasjonsmiddager o.l. men også hyggelig for mindre formelle sammenkomster. Finn ut

restaurant Spesielle kjennetegn: Stor pågang sene kve idstimer og meget travle servitører Kar/ johansgt 35 Te, 42 97 10.

sikt over Studenterlunden. Skwtingsgaten 20. Tel. 41 68 76

For kresne ganer og uverdagslige stunder. Kulinarisk oase for stressede bymennesker. Gå ikke glipp ay bären i kjdleren, denne bidrar

GLEDESHUSET LUDVIG i, ,„ ' Ålreit mat med pift. Besøk av elg hver time. Scenen er tilegnet revy, viser, kabareter og karaoke til full jubel hver kveld. Pub i underetasjen. Torgt. 16 Tel 42 88 80.

LILLE FONDUE

SYDVESTEN

kedSn^idSÄ 111 CkSNV Ik’ Bvsdov 4llé I8 Tel 41 dd 67 1 ' ufkc tuta nya i nbA Llten ' intlm °g koselig restaurant. InnhaVer Sergi° h °lder seg heldig'

Liten’ intim restaurant. 10 forskjellige fonduer. Klassisk bakgrunnsmusikk, stive priser og personlig service fra stedets eneste servitør. President Harbitzgt. 18 Tel44 19 60. '

Nord-norsk fiske-restaurant med nord-norsk varme. 22 fiskeretter tra den kanten av landet på meny en. Treffsted lor vel innflyttere som unge fastboende. Meget sterkl kaliber på gryterettene. Kirke**- 30 ™ 42 19

KASTANJEN

Tlf.: (02) 43 40 28

BOGSTADVEIEN 8 ( INNG: HOLTEGATA ) OSLO 3

al i

* 11 «dfe ’ jr* JU IlÄSfife jUSSBBHBSk ' §xmk mSmmlm ." • ' {?k^v^:;5f ItevSV'

;

*i|liirtii*8**S«|IÄ *i*s*ii*iiiBiii*» ;®#ms. \ ys:;.*: : > ’ . \, '''*"- »ju?/*» -^^v '- v mmmmåmmmmrnm “ &-^:u0W': -: -iV. : :<; . “«W# H Mil 1 m . ms**i«Äi»ÄÄ» fmsgiimmmmif&øisamm > : f 1 jj H | B % jj|j j IHI l

f a j

#> > >' |||||||| _>,r 3\tf'\i.- ;i jiP -

?ål

|iB»$£ Wslæ f|§|pp % sfj|RKk

. .

M«

mamma/mm || ÉSp ‘>*> H?<$gÉ/ 1Ä 1 SÉftNHfli 1... 1 1

i I

.•wjivir*

• rJ?

«M

I I

Mr.

1 m 1 f-

iMIHiI: »ETT

i < ara a! on:

« ivi H

, ir.

FISKEKROKEN Stor variasjon av havets lekkerbis kener som sjøtunge og fiskekaker. Avhenger av dagens fangst. På folkemunne kalt for Valentes lille fiskekrok. Kirkevn 57 Tel 46 86 47.

MONGOLIAN BARBEQUE

JOHNS BAR AND THE BLUE DGUANA

Mongolske underfundigheter til bredes i åpent kjøkken. Hektisk og hyggelig. Nedre Vollgt. 19 Tel 33 08 00

Godt utvalg av øl og et moget ape* siell meny i mini-restauranten, Stamgjester via Barock. Universitetsgt.26 Tel 42 44 20.

TOSTRUPKJELLEREN

PEACOCK Jtafticj MAT OG VINHUS

RUSELØKKVN. 59-TLF: 83 06 02

GLEDESNUSET

Klassisk og populær asiatisk res taurant. Mulig å få sterk mat i or dets rette betydning. Tøyengt. 26 Tel 68 93 75.

Spartansk og stilfullt. Delikate småretter til greie priser. Bydels profil. Sigaretter kan kjøps enkelt vis. Bitteliten underholdene scene. Toftesgt 50 Tel 37 56 80.

SAMURAI

EGON

Renskårent japansk spisested i sort/hvit. Fargerik mat; sushi, su kiaki, teppaiaki m.m.mmmm.... Bordbestilling anbefales, restau ranten også. Sofiesgate. 15. Te! 56 54 82

Uformell, rustikk og rimelig res taurant. Biff og pizza. Egon Ol sen-bilder på veggene. Kar! Johansgate Tel 44 77 90

SHALIMAR Pakistansk gourmeutvalg til slett ikke avskrekkende priser. Berøm te kokker. Liten bar. Konghelleg t. 3 Tel 37 47 68.

Brun bule som kan skilte med å ha stor variasjon i klientellet. Det forsoffene er i blandet. Ungt og progressivt. Ultratrivelig stem ning. Norsk mat og alt å drikke. Trondheimsvn.2 Tel 20 49 45.

SAKURA

OLSEN S CAFÉ

Stilsikkert japansk sted. Stor me ny med utvalg både for erfarne og nybegynnere. Munkedamsvn.100 Te! 43 11 80.

Litt slitent, men tidvis atmosfæ risk lite pustehull i lysløypa vest på. Populær happy-hour. Småmat. Bogstadveien 8. Inngang Holtegata. Tel 46 39 65.

%L0UISI:

AFRODITE

FRÄSCA TI

Gresk mat av alle varianter, ikke å forglemme nasjonalretten lam mesadel. Gresk bakgrunnsmusikk goes live innimellom. Familietil bud på søndager. Skovvn. I Tel 55 26 76.

EL GRECO TELEFON HOVMESTER 02- 33 65 65

Skikkelig greatest-hits-meny fra Middelhavet. Youngsgt. I Tel 36 04 40.

CACTUS

WERGELANDSVN. 5 • 0167 OSLO 1 02- 20 96 04 • 20 76 85

Et veldig norsk forsøk på meksi kansk. Populær blant dem som al dri har vært i Mexico. Hyppig opptatte ventekrakker utenfor. Grei og billig taco. Ypperlig for spisekonkurranser. Aker Brygge Te! 83 06 48.

QUATTRO AMIGOS Kjøkkenet gjør helt akseptable forsøk på å servere meksikanke retter. Beste alternativet i byen i så måte. Bordbestilling anbefales. Stortingsgt. 16 Te! 42 48 30. \**lp Drammensveien 20, 0255 Oslo 2. Telefon: (02) 55 00 47.

TLF: 44 75 33

Tit.: 83 03 30

Steak Hause MØLLERGATA 10, 41 20 02 AKER BRYGGE, 83 83 63

TRE BRØDRE Skjenkested inn fra gaten. Engelsk stil i baren i 2. etasje. Stemnings fullt. Folksomt på kveldstid. Egertorget Tel 42 39 00.

SCHOUS CORNER

Disco med karaoke og køntri i Soria Moria-huset på Torshov. Meget uformelt. Faste fotballgjes ter. Åpent fra onsdag til og med lørdag. Vogtsgate 64 Te! 22 09 86

Kjent for pasta på evigvarende meny. Nesten samme meny i ba ren. Hektisk og stilfullt. Blandet klientell med pene klær. Brennen de Samboca er en av mange ster ke drinker . Kjapp servering av svorsk betjening. Klingenberggt. 4 Tel 42 41 30.

Beste fiskekjøkkenet på Gruner løkka. Klar nabolagskro.. Torgbakkgt. 12 Inngang Markvn. Tel 37 22 97.

CAFE MISTRAL Pent fransk og harmonisk. Piano, åpent ildsted og underholdning en gang i blant. God mat. Spesia litet: Fyllte pannekaker. Majorstuvn. 41 Tel 46 17 51.

BROKER Trivelige lokaler, ikke fult så trive lige priser. Snadder småretter og som regel tett befolket. Lite for pengene. Bogstadvn 27 Te! 69 36 47.

FRIDTJOF

COCO CHALET

RECEPTEN

ORGINAL TIFFANI

Og dermed pasta. Basta! Øvre Slottsgt 12 Tel 42 01 30.

Frogners hjertebarn. Middels havsk atmosfære. Små og større retter på menyen.Berømt salatbar. Festlig kjelleravdeling. Backgam mon. Behrensgt.2 Inngang Skovvn. Te! 43 40 39.

CAFE BACCHUS Klassisk atmosfære. Unikt intriør. Hemsen trenger man tindebesti ger-sertifikat for å entre. Småmat og god kaffe. Underholdning. Kirkeristen vis-a-vis NAF-huset Tel 42 45 49

LA PIAZZA

ONKEL OSWALD

Pasta, pizza og sjøretter. Italiensk miljø, kinesisk drift. Fullpakket lørdagskvelder. Uformelt, og med god plass. Aker Brygge Tel 83 19 30.

Trend-kro med maksimal kjendis kvote. Meny fra tidlig til sent. Christiania frokost: teddy uten fil ter og portvin med eggeplomme. Særdeles hyggelig sevitører. Mange stamgjester. Hegdehaugsvn. 34 Tel 69 05 35.

PINOCCHIO Murstein, bære-bjelker og en mas se messingutstyr på tak og vegger. En tradisjonell og grei pizza- og grillrestaurant slik vi kjenner dem aller best. Hyggelig. Bogstadveien 53. Tel 60 77 86

CLODION ART CAFE Alltid mye folk på denne New York-aktige trendy kafeen med te quilabar i kjelleren. Barnevennlig. Kunsten på veggene skiftes hyp pig. God cafe-mat, varmt og kaldt. Bygdøy Al/e 63. Inngang Thomas Heftyesgt. Tel 44 9726.

haøatt

BRASSERIE COSTA

MARKVEIEN MAT OG VINHUS

GEYSIR

éæwMSER“

God kost og godt vintilbud. Ut rendy og smakfullt. Kulturelt be vandret publikum. Karl Johansgt. 41b. Paleet Tel 42 73 00.

UP-STAIRS

Overraskende meny i norrøn stil. Alt fra rype til hummer og mer eksotiske smakssaker. Lava og ke ramikk. Islansk kunst på veggene. Mangler bare varme kilder. Keyersgt. 4 Tel 36 01 56.

DRUEN

FRU BLOM VINBAR

Coco Chalets avlegger i apotek stil. Stilfullt, lite og uformellt. Fristende kaker og smørbrød i dansk still. Byens dyreste brus? Elgen er nattklubben i kjelleren. Med variert musikk med Vera fra Dronning Mauds Land bak spa kene på Elgen. Prinsensgt.22 Tel 42 65 00.

8 forskjellige pasta,12 forskjellige pizza. Italiensk for nordmenn og andre stamgjester. Torggt. Tel 33 70 23.

Stede£^

Moden café med kurvstoler og peis. Typisk te og rødvinssted, men har nå tatt opp konkurran sen med Onkel Oswald, og har billig men ikke like stor frokost. Hele dagen. Fondue og raclette i kjellerrestauranten. Hegdehaugsveien 30B Tel 60 75 90.

KAFE NORDRAAK

MAMA ROSA

Spansk. Superkoselig lite sted. Underholdning ved bordene på søreuropeisk vis. Rimelig å bli mett. Fredensborgvn. 44 Tel 20 09 28.

HARLEKIN

Kunstakademiets kantine opprin nelig. Litteraturaftener på tirsda ger. Hjemmelaget småmat. Rime lig. Meget uformelt. St. Olavsgt. 2 Inngang fra kunsta kademiets gårdsplass. Tel 42 10 59.

Rorbu med øl, vin og småretter. Tønnestoler og båtbar. Statur og fiskegarn. Scene med instrumenter for dem som vil vise hva de kan. Dart,sjakk, backammon og kort. Defentivt biljard. Aker Brygge Tel 83 64 84.

LA GUITARRA

moped. Kristian IV's gt. I Tel 42 53 47.

Vinstue. Smakeaftener på onsda ger. Franskispirert. God mat. Be hagelig og uformell stemning. Aker Brygge Tel 83 06 77.

Klassisk dagtid, litt jazz på kvel den. Blandet klientell, men beto ning på et voksent publikum. Fra den ene ytterlighet til den andre, som ikke velger lysløypa. Kjent for nydelige paier og egne bak verk. Vent-på-bord-kø hver etter middag. Øvre Slottsgt 8. Slottspasagen Tel 33 32 66.

MAMA LEONE BYGDØY ALLÉ 8

KAFE TAMARA

Populært og legendarisk treffsted i en underetage ved Stortinget. Tra disjonell a la carte. Tequila er tatt av drikkekartet åv åpenlyse grun ner. Voksent og ”voksent” publi kum. Karl Johansgt. 25 Tel 42 14 70.

lElILilFS LANDHANDLERI *11011) liiifir fell iHIMlIe fer <ib§ -Iler a»d-£ (Smeém* llilten «ny. i’:ra salat. si:;E feiiifi5: Vill ilte we tténåy og er del heilar Ikke El sted lwø:r man kan bringe såra toar. PSackt hver aftan. Itaneharø- res, hyppig i

RORBUA PUB

KAFE CELSIUS Tradisjonelt et møtested for folk fra frie yrker.Gedigen koselig peis. Bra utvalg av blader og aviser. Sunn og forsåvidt spennende liten meny. Ikke et sted for den som skal spise i full fart. Rådhusgt. 19 Tel 42 45 39.

GAMLE BRYGGHUS Dette stedet ligger i gamle Schous bryggeri, og en gammel brygge panne over bardisken minner deg på dette. Stilen er ”brun”. I kjelle ren er det disko. Dalsbergstien 24. Tel 46 88 98

LORRY Eldgammelt treffsted som fremde les er like populært. Sikkert det stedet i byen med størst variasjon i klientellet. Over 80 ølsorter. Norsk kromeny. Piano til disposi sjon for gjestene . Morgenpils til 23,50mellom 8 og 11. Parkvn. 12 På hjørnet av Hegde haugsvn. Tel 69 69 04.

Maskulint mahognymiljø med sjø fartspreg. Populært kalt Shipping klubbens junioravdeling.Diskret bøtting. Fridtjof Nansens plass. 7 Tel 33 40 88.

v* E s

CAFÉ FELIX Luftig sted med masse små bord. Små og lunkne retter. Blandet kli entell. Biljard på hemsen. Levende musikk tirsdager: 70-talls klassike re eller husbandet 3 Menn. Drammensvn. 30 Tel. 44 26 50.

COCO r

BEACH CLUB Amerikansk diner med musikk miks langt unna VG-lista. Akus tisk-Iive jevnlig. Utvidet meny, best kjent for hamburgere. Kølap per på biljarden. Aker Brygge Tel 83 83 82.

OSLO MICRO BRYGGERI Følg prosessen fra malt til brygg. Ølhunder trives langs stedets midtpunkt. Provisoriske sultdem pere om nødvendig. Bogstadvn.6 Tel: 56 97 76.

CAFÉ LEONEL Overraskende mange stoler mel lom bjelkene i denne travle caféen. Bestilling i baren, kebab er spesia liteten. Smått og godt også ellers på menyen. Stødige stoler, enda stødigere bord. Egen jazz-avdeling 2-3 ganger i uka. Lille Grensen 7 Tel 41 44 36.

AST A

N J

BYGDØY ALLE 18. 0262 OSLO 2

CAFE FRÖLICH Karaokens høyborg. Annen un derholdning innimellom. Meget travle og tålmodige servitører. Småretter. Drammensvn 20 Tel 55 00 47.

0/r

A uV E2 1

BORDBESTILLING: 46 86 47 KIRKEVEIEN 57, MAJORSTUA

DRUEN • AKER BRYGGE • TLF. 8: 06 77

MONACO

gene. Adgang forbudt med for alle i joggesko. Travelt på studentkvel dene på torsdager. Rosenkrantzgt. 11 Tel 33 46 40.

Bar/Dancir.g. Elegant med manil lamøbler, ferskenfarge og lysekro ner. Bar i annen etasje. Betalende discotek i kjelleren. Øvre Slottsgt 10 Tel 33 72 00.

CRUISE CAFÉ R &W Restaurant^ i^FubDiscotek DALSDERGSTIEN 24 0170 OSLO 1 TLF .02i46öö9ö

•rø

Bryggas rockecafe. Fast DJ hvis hjerte banker varmt for Austin, Texas. Hyppig konserter å la blu es, R&B, R&R, C&W. Kjapp me ny. Kjent for hamburgere og maiskolber. Aker Brygge Tel 83 64 30.

ELM STREET BAR

•

RESTAURANT

St. Oiavsplass 2, 0165 Oslo 1 Tlf. 36 24 68

Flere konserter i uka. Varierende innen rockegenren. Grei og av slappa stemning. Bra lyd, OK sce ne. Åpent fra lunsj. Dronningensgt.32 Tel: 42 14 27

ROCKALL

S ;e iC

•

Musikkpub for byens rock'n'rill mafia. Live støy stadig vekk. Li ten scene. Lyd: ikke for sarte ører. Spontane opptredener före kommer jevnlig. Til tider atmos færisk bar. Åpent alle dager. Rosenknmtigt.22 Te142 03 40.

RICA PLAZA BONET Sporadiske, og ekstremt varierte happenings i uken, og fullt house driv på Confusion Club i helgene. Eneste genuine acid-alternativet i byen. Hett på alle måter. Akersgata. 38 Tel 42 97 44

KAARE HANSEN

09 CACTUS AKER BRYGGE • TLF: 83 06 48 MEKSIKANSK RESTAURANT MEKSIKANSK RESTAURANT

BARBEINT Folksomt og sjarmerende. Lang bar. Mer eller mindre stilig. Dart. Sporadisk live. Drammensvn. 20 Tel. 44 59 47.

LILLE SMUGET Mini-utgave av Smuget. Band fle re dager i uken. A la carte meny til 03.00. Avslappa sted for for nuftige folk som drikker seg fulle. Bygdoy Alle 5 Tel: 44 80 44.

BOGSTADVN. 53/SØRKEDALSVN TELEFON 02- 60 77 86

VIS Å VIS COLOSSEUM KINO

C*Ff

—

Valentes 1

LAST TRAIN Rocka lite sted med mer enn nok av stamgjester. Musikken varierer med hvem som jobber. Fra eng elsk gørrpop til Seattle Sub Pop. Lydnivå over gjennomsnittet. Backgammon. Flipper. Sporadisk heftige filmer og live-swing. Kar!Johansgt. 45. Inngang Univer sitetsgt. Tel 41 52 93.

ORGINAL PILSEN Brun restaurant med standard til behør. Danseorkester hver aften. Tolbugt. 8 Tel 41 16 64.

Lille

( f

efbl.

1920

Populær liten sak med like popu lære trapper. Laaang bar og små bord å plassere drikkevarer på. Hyggelig, men ta gjerne på noe annet enn skinnjakke når du skal inn hit. Et skikkelig sted for proffe utegåere. Karl Johansgt. 33 Inngang Ro senkrantzgt. Tel 37 79 40.

Nærmere Austin, Texas kommer du ikke i Norge. Ekstra lang bar disk, jukeboks, dart og hyppige småkonserter. Trivelig treffsted med mange stamgjester. Solligt 2. Tel 56 14 02.

pi3(oæ^

HANNIBALS HYBEL

Bar i ordets rette forstand sett fra dessertgenerasjonens øyne. Stil fullt og koselig gammeldags. Stortingsgt. 24 Te! 41 90 60.

TUKTHUSET Fengsel med syngende servitører og levende musikk hver kveld. Til 2 hverdager og 4 i helgene. Flere blokker. Enkle matretter og ølpri ser etter terningkast. Storgt. 24 Te! 17 10 32.

fl i I

Egypitisk innredning og lite mys tisk klientell. Voldsomt populær blant de yngste. Dørvaktene har problemer med å holde orden på køen i helgene. Oftest fullt kjør. Rosenkrantzgt. 1 Tel 42 50 49.

HUMLA Denne restauranten og nattklub ben i Universitetsgata har etter hvert blitt godt kjent, ikke minst p.g.a. sine mange sommer show. Ypperlig sted å kombinere mid dag og underholdning. Universitetsgata 26. Telf: 42 44 20

BAROCK Bogstadveien 6 - 0355 Oslo 3

Bar, dansegulv og restaurant un der ett(l). Viden kjent for lange køer i helgene . Trangt om plassen på onsdagenes ”motetreff og søndagenes ”restauranttrefF’. Heftig sjekkested. Universitetsgt 26 Te! 42 44 20.

COMEBACK

Klubb for unge, kåte og pent kledde mennesker. Flere avdeling er. Stort dansegulv. Gigakø i hel $

UNDERWATER PUB

\éi 1311

Bar, restaurant og livlig danse gulv. Velprøvd blant flittige utegå ere over pepperbøssealder. God plass. Wergelandsvn. 5 Tel 20 96 04.

Stor mahognybar i 2.etasje. Ame rican style og konservativt miljø. Effektivt personale. Populært sted på vestkanten. Dansegulv. Bogstadvn. il Tel 69 94 68.

GROTTEN

Plass til 1300 mennesker i 5 avde linger. Minipub, dansegulv og sta dig hypere disco jo lenger inn man beveger seg. Live-sted som funker ålreit en gang i blant. Karouke, og filmvis ninger. Torggt. 16 Tel 42 72 68.

TUT ANKH AMON

Levende musikk hver kveld, mye norsk og småhyppt. For folk med skjeive døgnrytmer. Mat, drikke og dans i forskjellige ”avdelinger”. Alle utenom musikere tror det er musikertreff på mandager. Klrkegt. 34 Tel 42 52 02.

STEDET

J J

HOTEL CONTINENTAL

SMUGET

Plaza

los kvalilel i Vw sjonsrikl miljn nj

PASSPORT

Rica

A/S

Nipsete engelsk pub. So very bri tish det kan bli her i Norway. My eforretningsfolk. Trivelig stem ning. Fridtjof Nansens plass 6 Tel 33 53 43.

D r. Maudsgt. 1-3 Telefon (02) 83 31 90

Café

Vogtsgt. 31 Tlf. : (02) 38 30 38

CHURCHILLS

WSTIM*\)

ORK

~iW

Oppsann! Her var det blått! Ko selig bitteliten pub med byens minste toaletter ekstravagant ut sikt mot Nesoddbåtens landing splass og køene på Cruise. Aker Brygge Tel 83 28 90.

PALACE GRILL "IPinocctø XRICA

Høyt under taket, utsikt over ba raktiviteten fra høyden. Bar, café og restaurant i ett, på tre plan. Lekkert moderne. Alle rettigheter og flere menyer. Ingen pararell til Paris-originalen forøvrig. Stortingsgt. 26 inngang Roald Amundsensgt. Te! 41 44 00

CAFE SEC

Her danses og drikkes det i sene nattetimer. Full guffe i helgenette ne. Acid, house cg lignende ryt mer pumpes ut av proffe DJs. Inngangspeger. Sterke saker til sterke priser i baren. Rosenkrantsgt.il Te! 33 46 40.

(V n

Grill, bar, pub og dancing. Defin tivt voksent publikum, om enn til dels ungdommelig. Orkester på scenen hver kveld. Dronning Mauds gt. 1-3. Tel 83 31 90.

Forskjellige serveringsteder på fle re plan. Havflate i taket, gangbro, akvarier, peisestue, sjakkbord, råtne bjelker og vannsøyler. Blant annet. Dalsbergstien 4 Tel 46 05 26.

BAR 2 BE EXIT

NICHOL & SON

Stashbar med lite og tettpakket dansegulv. Varierende DJs. Glis sent før Barock stenger. Mang innbiller seg at ølet er superbillig på søndager. Mye å se på. Universitetsgt. 26 Te! 42 22 40.

Lite og hektisk. Stedet før og etter kino og Costa. God espresso og store kaffekopper. En anelse Vau deville-stemning. Roald Amundsensgt. 1 Te! 83 19 60

CLUB SPEAK EASY

JOHS.ALBRECHT BRYGGHUS

23 år må du være for å slippe inn til bryggas eneste nattklubb. Ikke house, rap eller hiphop, men FM rock skikkelig vare. Trivelig sted med trivelig betjening. Aker Brygge Te! 83 03 30.

TIFFANY Stort disco. Onsdag-torsdag 18 år. Fredag-iørdag 22 års-grense. Alle rettigheter. Kronprinsensgt. 5

JAKKS Nattklubb. Stor bar og danse plass. Skiller seg ut på interiør og musikk. Ungt,pent og ungdom melig voksent publikum. Sound check på torsdager. Roald Amundsensgt. 1 Tel 83 19 60

Byens siste tilskudd på micro bryggeri-fronten. Hjemmelaget øl, flere størrelser på glassene. Meget romslige lokaler, og full oversikt over alt som skjer rundt Studen ten-hjørnet. Tildels stemningsfullt, tildels veldig rolig. Karl Johansgt. 45 inngang på hjor net. Te! 42 56 80

BRASSERIE 45 Nok et brasserie å la Oslo, med bar, café og restaurant på ett plan. Interiøret er mer spennende enn maten, og masten er OK. Wok kjøkken. Livlig bar enkelte kvel der, og meget god utsikt både til Ibsen, parken og gata. Karl Johansgt. 45, 2 etg. Tel 41 34 00

LIPP Hotel Continentals nysatsing på treffstedfronten for de unge gam le, alternativet til de gamle unge.

Kaller seg postmoderne bar. Mørkt og intimt. Musikkpub. Blues, eldre rock. Tre trinn ned fra gateplan. Arbeidergt. 2 Te! 33 68 95.

BRØDRENE BERGH Nok en postmoderne bar. Sentral beligenhet. Uformell og veleta blert pianobar. Pastellfärger, ba rokke speil og kvinnelige servitø rer. Klassisk musikk om formid dagen. Karl Johansgt. 35 Te142 97 10.

MUSIC PUB

Tlf. 4203 40

iMallII Ds/o

Posenkrantzgt. 22,

CHAGALL Eks Fun Pub. Nå lokaliteter i eng elsk stil tilpasset byens unge voks ne. Alternativet er japansk avde linger innerst inne i tarmen. Gode skinnstoler. Høy musikk. Gamle hits på hverdager, disco i wee kends. Nå samme eiere som Ste det. Karl Johansgt. 35 Tel 42 97 10.

/mw\ Rosenkrantzgt. 11 • Tel. 33 46 40

GJØKEREDET Moderne tex-pub. Håndmalt bar. Solid plankegolv. Livlig på kveldstid. Musikkpub som kjører på kveldstid. Musikkpub som kjø rer på blues, rock. Storgt. 14 Tel 17 98 31.

KAARE HANSEN OSLOS NATTKLUBB %

ROSENKRANTZ' GT. 11 b FRE-LØR KL. 24.00-04.00

V-'

... ,Viffjfy

"'.'y

'V'y(/>.

IsPaliL* ...

V.^: . >t!-..:y

,/ :

>V,,.

,•

,fj?

: S

f *

’.

-’-

:' .

Vyly* "

-W

; '

....

' V-

' ?

•«.

-.V- -v::.

, \-;\

llPff%> S# -;Ä ' •

'•J

, J'::3l|S: É

.y||9RßH^SK§i

Ä lO Å

1kTTV$

4Htf

MENSWEAR

iTOSET Ä47VD NORGE AS Munkedamsveien 71. 0270 Oslo 2 . Kundeservice: tlf. 02 83 65 95 FORHAN.DI ERE: Lene Samd Womanswear

SandMenstmar

Maiscm de Pantalon / Hegdehaugsveien Mehren / Grensen & Drammensveien Pikant / CG Vest

* Blazer / Paiéet, Karl Johans gate Edvins/ Storgt. & Christiania Royal Hotel • For Men / CC Vest

William Franck / Bogstadveien

• Maison de Pamalon / Hegdetaangsveien • Herman Mehren / Rosen kran ts gate William Franck / Bogstadveien

o cr CD x: cr

Bresée Dansekompani med forestillingen ”Still Life”; en hyllest til frukten og det den representerer.

Natt & Dag guider deg til byens teatertilbud på små og store scener. Her finner du en kjekk og grei og dekken de oversikt over det som skjer i august/september: NATIONALTHEATERET åpner sesongen med en ny Ibsenfestival, der utenland ske teatre (fra bl. a. London, Praha, og Armenia) såvel som Nasjonaltheaterets eget ensemble opptrer med - Ib sen selvfølgelig. Festivalen går fra 29. august tom. 14. september, og åpner med "Vildanden”, et av Ibsens al ler mest kjente og kjære stykker. For nærmere opplysninger om stykkene (det er mange å velge i mel lom), se dagspressen eller festvalens eget program. Ellers vil "Vildänden”, "Jo han Gabriel Borkman” og "Hærmennene på Helge land” fortsette å stå på Nasjonaltheaterets meny ut over høsten etter festivalen. Da kommer også noen av fjordårets suksesser tilbake: "Lilli Valentin” er scenens svar på filmen ”Shirly Valen tine”, og her gjør Anne Ma rit Jacobsen en stor innsats som den forslitte og drøm mende husmoren. Jean Ge nets "Hushjelpene” kom mer også tilbake, og dette sylskarpe stykket handier om to hushjelper som vil gjøre opprør mot sin mada me. "Kvarvingen” av Klaus Hagerup og Tande P. får også nypremiere etter Ibsen festivalen, og denne nye nor ske farsen er en satire over det norske pressemiljøet. Adr: Stortings gt. 15, bill: 41 27 10 TEATERET PÅ TORSHOV spiller "Blekhud og rødansikt”, et stykke som tilhører den kjente genren ”jødisk western”. Forfatter er George Tabori, og kome dien handier om et møte mellom en hvit mann ml mongoloid datter og urne av avdød hustru, og en en ung indianer på vei for å møte døden - den store ånd. Spil les fram til 28. september. Adr: Vogts gt. 64, bill: 41 27 10 (10:00-17:00) 22 80 87 (17:30-19:00) OSLO NYE TEATER åpner høstsesongen den 5. septem ber med premiere på den amerikanske musicalen "Pal Joey” av Rodgers & Hart (også kjent fra ”Okla homa”). 1 følge programmet er dette en amoralsk og

101

NATT & DAG DEL II

amorøs musikal om den el skelige slyngelen Pal Joey, sanger og entertainer med frekkhet i nådegave. Musik ken blir fremført av et ti manns storband, og blandt sangene hører den kjente ”The lady is a tramp”, som Frank Sinatra har udødelig gjort. På Oslo nyes dukketeater i Frognerveien vil "Aske pott” bli spilt for alle barna. (Og eventuelt alle oss an dre). Innholdet i denne his torien forutsettes kjent, og dermed unødvendig å kom me nærmere inn på. Men det skal nevnes at denne oppset ningen bygger på versonen til brødrene Grimm. Adr: Rosenkrantz gt. 10, bill: 42 90 75 CENTRALTEATERET har premiere på "Når vi døde våkner” den siste helgen av Nationaltheaterets Ibsenfes tival - nærmere bestemt den 12. september. Denne Ibsens epilog (hans siste stykke) handler om en kunstners oppgjør med seg seiv, hans nådeløse bruk av andre mennesker og om tap av skaperevne. Hovedpersonen Rubek, her spilt av Ola B. Johannessen, er ofte blitt sett på som en paralell til den franske billedhuggerenRodin. Adr: Akersgata 38, bill: 42 90 75/42 72 51 DET NORSKE TEATERET åpner den 3. september med nypremiere på "Emil i Løn neberget” av Astrid Lind gren. Kanskje noe for oss som nostalgisk husker Eee eeeeeeeeemil fra kinoen i gamle dager? I alle fall har over 51 000 ”barn” allerede sett forestillingen. Den 7. september blir det premiere på "Tartuffe”, en intellignet komedie skrevet av gode gamle Moliére. Stykket, som er fullt av dei lig satire omhandler dob beltmoral, og var i sin tid et farlig angrep på den geistlige delen av samfunnet. Den 16.-18. september blir det gjestespel med Bei vås Sami Teater. Stykket he ter "Narukami”, og er en bearbeidet utgave av to ja panske enaktere. Nå er handlingen lagt til et arktisk miljø, og det hele skal være en poetisk-erotisk eventyr komedie for voksne. Nok en komedie har premi ere på Det Norske Teateret den 19.september. Da er det igjen tid for Shakespeare,

denne gang ”Kjøpmannen i Venezia”, med sine forvik linger og sin bitende humor. Adr: Kristian IVs gate 8, bill: 42 43 44 På BLACK BOX TEATER viser Riss Dansekompani fra Bergen familieforestil lingen ”Storebjørn” den 14. og 15. september. Forestil lingen bygger på en legende av Leo Tolstoi, og er her dramatisert med dans, tekst, dukker, mime og musikk, og med publikum som medhjel pere. Fra 19. tom. 22. septem ber spiller Clas T. Hansen sin billedforestilling "Men nesketegn". Her er sort/hvit fotografier satt sammen i bestemte rekkeføl ger på et stort lerret sammen med musikk og lyd, for å skape virkelighet i drømme bilder, eller en drømmese kvens hvor alt er virkelig. Verdensteateret vil den 20. og 21. september gjenta sin suksess fra i fjor; "Onsdag 13. oktober, komposisjon”. Her danner bilder, tekst, musikk og stillhet til sam men en komposisjon, med atmosfære og intensitet som de to viktigste aspektene. Men forestillingen er også full av humor. Fra 25. tom. 29. septem ber kommer Bresée Danse kompani med "The Floa ting World” -tre moderne baletter av Kathryn Bresée. Den første baletten heter ”Stillife”, der danserene be gynner som del av et stort statisk bakmaleri, men med dansen skaper de et nytt ma leri. Så kommer ”Daily news” som handler om å le te for å finne det som er vak kert. Den siste delen heter ”Inheritans”, der danserene gjennom bevegelse reflekte rer over viktige ting som har påvirket dem; som de har ”arvet” noe av. I samme tidsrom (Lille scene) viser Birgitte Fjeld Johnsen & Karstein Solli sin forestilling ”Tricks med egg”. I følge Krstein Solli er dette mimeteater med hu mor og filminnslag. -Dessu ten utfoldes kroppsdeler i separasjon og sammenheng hver for seg, glimtvis samti dige hopp, stramt og slapt med avbrekk og knip ding ler vi i kanten med englende der ovenpå, forklarer Solli. Adr: Stranden 3 (på Aker Brygge), bill: 83 39 90 DET ÅPNE TEATER pre senterer den 30. august tom

1. september noe helt spesielt. Da har Azad Teater premiere på ”Patakha" - den første pakistanske revyen i Norge. Skuespiller Toni Usman forteller at det er en blanding av revy og cabaret, og at de ser på det norske innvandrermiljøet med et skjevt blikk. Skuespillerene snakker forøvrig både urdu, punjabi og hindi på scenen, en ørliten men sikkert ikke uoverkommerlig utfordring for alle oss som ikke snakker disse språkene flytende. Den 6., 7. og 8. september spiller Elisabeth Gordings Barne- og Ungdoms-teater ”Peer Gynt”. Teateret er et av de få profesjonelle barne°S ungdomsteatre i Europa, og for tørste gang i Oslo oppføres Arne Nordheims orginalskrevne musikk til stykket. Det Åpne Teateret holder også såkalte verkstedsvisninger, der nyskrevet norsk dramatikk får prøvevisninger for et publikum som etterpå diskuterer stykket med forfatteren. Har du lyst til å få med deg en slik visning, så møt opp den 14. septem-

ber og se ”En løgn for livet”

interne kilder ligger det ann

av Steffen Johanssen. Adr: Tøyenbekken 34 (ved Grönlands Torg), bill: 17 70 80

til masse god latter. Følg med i dagspressen for spille dato. I begynnelsen av septem ber kommer den engelske gruppen Company of Wol ves. Dette teateret setter opp stykker fra norrøn mytologi, og i fire dager vil de gjeste Slurpen med forestillingen ”Sons of bor”, Adr: Lakkegata 79b (ved Forsøksgymnaset), bill: 67 22 61 På GLEDESHUSET LUDVIK er det fremdeles De elleville gledespikene som regjerer. Deres forestilling ”Over alle grenser” befinner seg innen genren ”europeisk dameca baret”, og gledespikene tar her det nye Europa på pul sen. Ultimo september blir det premiere på ”Hjerte smerte” -en lengselsfull forestil ling, der Lattergalen Teater tar oss med på en odyssé gjennom slagerenes klisjé verden. Her venter veldreide damer og gitarposører med rykende ferske hitlåter. Adr: Torggata 16, bill: 42 88 80 CJE

TEATERVERKSTEDET til Kenneth Dean har nypremiere på "Grålvomsaken” den 27. september. Lar du deg kanskje lokke til åse dette stykket hvis du får vite at stykkets ”prolog” er en samtale mellom to splitter nakne menn som spiser hamburger med ketsjup? Grålvomsaken er ellers historien om den slibrige privatdetektiven Varge Spann og hans hittil mest groteske sak, og harsellerer med vår begeistring for slike ting som nakenhet og vold. Adr: Torshovgasta 33, bill: 38 39 45 SLURPEN vil fra en pr. idag ukjent dato presentere det nye stykket til Lars Steinar Sørbøe, kjent fra sin forrige gjøglerforestilling ”11 mistero Buffo". Den nye forestillingen har foreløpig ikke noe navn, men den tar utgangspunkt i norske folkeeventyr, og i følge husets

ALTERNATIV KINO ««mmhmmr

Cinemateket setter i gang med visninger i september, etter en hard sommer med gamle gjengangere. Flere publikumsfriere ligger på høstens programm. Bl.a blir anledning til å få med seg alle Star Wars fi1(13.9, (13.9, 20.9, 18.10) i den grad de er verdt billettpengene. Hitchcock serien fortsetter med storheter som The Birds (1.9) og mer sjeldne filmer som Stage Fright (26.9). Andre serie-leverandører er Michelangel

D . . _ . Kathy Bates og James Caan , ”Misery”.

Antonio som er representer med 8 av sine filmer. Mannen som startet sin karriere

For alle som synes det er feigt å trekke til Oslo Kinematografers saler kan igjen trekke alternativt til kinomørket. For de som absolutt trenger en pils eller ti for å komme seg igjennom filmeventyret er jo Rock Cinema på Rockefeller et naturlig tilholdssted. Og høsten ser lokkende ut der også. The Rocky Horror Picture Show (5.9/19.9) blir å delta i opptil flere ganger i månden framover, og folk oppfordres til åta med ris, paraplyer, aviser, vannpistoler og annet elementært tilbehør. 10 skuespillere vil være tilstede for å sikre høy stemning. For de med interesse for post-apocalyptiske undergrunnsfantasier kan kanskje britiske Flardware (28.8) frisdte. Her er det full pakke med gaerne roboter, harde menn og vakre kvinner. Ispedd lettspist filosofering over hvor ille det vfil gå oss om vi ikke tar oss et tak i nakken nå og da. Selveste Iggy Pop dukker opp som rabiat radiomann, og smukkasen Lammy fra Mötorhead dukker også opp iet par sekvenser. Ice-T dukker opp i New Jack City (5.9) før han senere i måneden entrer scenen in persona. Det blir også muligheter til åse Julia Roberts dypt i øynene på Rockefeller, hvor også Flatliners (17.9) vises. En ganske slapp film, så vi skynder oss å nevne Misery (18.9). dette er en svært hederlig filmatisering av Stephen Kings roman hvor Bob Reiner nok en gang viser hvilken habil regissør han er. Annet velfilmet er i vente, nemlig Francis Fords Coppolas Gudfaren 3 (10.9), en Lars von Trier presentasjon (aktuell med Europa) hvor b.l.a. Epidemic og The Eiement of Crime skal opp på lerretet. Stones fans kan glede seg til Symathy for the devil og muligens også Monty Ray Pop fra en musikkfestival i 1969.

som ivrig skribent i fascistenes film-magasin Cinema under krigen, slo internasjonalt igjennom med L'Aventuraal, og markerte her sin egenart. Filmene hans har sjelden den helt dramaturgiske fremdriften i for stand av biljakt og råklining. Her er det sak te bevegelser og, mørk poesi og sterke in dre emisjoner. Filmene er mer mystiske enn realistiske. Antonioni gikk så langt i arbek det med å finne det rette uttrykket at han i filmen II desserto rosso (22.9) fargela hele naturen. På 60-tallet kom hans første eng elskspråklige film, Blow Up (27.9) med et par nakenscener som livet godt opp i publi kuminteressen, og dermed var mannen på full fart inn i varmen. Men så i 1969 kom Zabiriske Point (2.10), et gedigent mage plask. Her klarte Antonioni ågi seiv antia merikanismen et dårlig rykte. Men dette tok han igjen noen år senere med filmen Prof fessione; Reporter (6.10) hvor Jack Nichel son hadde hovedrollen som reporter som skiftet identitet med en lumsk våpenhand ler. Men seiv dette ble for sært. Spanske Pedro Aldomovar har mange fans her i byen. Cinemateket viser syv av hans filmer, iberegnet kjent stoff som Mata dor (10.9), Kvinner på randen av nervøst sammenbrudd (3.10) og Bind meg, elsk meg (15.10). Utover disse seriene stiller man på Grev Wedels plass med en del enkeltstående klassikere av høy kvalitet. Vi gleder oss spe sielt til Bringing Up Baby (8.10) fra 1938 av legendariske Howard Flawks. Her møter vi Khatrine Hepburn og Gary Grant ien helt vanvittig tullete film om en ung dame og en zoologiproffesor. I tillegg nevner vi baltisk filmuke, meksikansk filmuke og en drøy håndfull franske filmer av ymse karakter. Slik går vi høsten tørstig i møte.

Æfr UBl

r A

'r | f/ ;

iii bi i' s u.jsx .v;-

•

.' ’ v - ;,; w :

;

a ; éJi:1 ni ti'

'> . a : :AA^^AAAAø :

r ',

.-A,

s ; 5 Lr.

[Af:AAAÂ$AAAA:;ÂAAASAAt$AiAAAtA$$A$ÂAAASAvA5.

’

|||lg,

;y b r ;::

Ti/'2!L mA-‘

i#«

>-..y-'i''

' fe. ''. - '

. *'

•_•

•

*. ' :

|g|

|||

ly^,a»3raMfck. :-^w

; .•

;..

‘

' Sæt

. -.-.

yåsåSStwKk

. -;.-

;

.' *k ; %::

æ*M • '

: ;> AvAAå

; TzZÆSmåmL »ÄT

Ay'AAAmAAAAAA

flttigPBKfaays-

’

®H&

"x.

væKMMW iB»

SHSHIHBn

JK-

.^liæ!iWwfflWl!

. 1 %,

®Ä|v (i

„f

%ÆgSujBeAs^^Sg&l

:A'AAA- •

SP "

•< $-

•

V^ÉsÉMfe

-r .->*

Aa å.. A&^åigimååM .,, &&

lte

. ..--b

'• .

%--- '

sosm ;

Aø :iA£MAAMi^: ",

S&fflåM

<$»»

«««r. 1

mebIbi*

•

;

Lb h,«

''fc *j,

~wk

': ' r

- A -- : --

'-’'

•

øti;

'V'.

‘«r

J’

'^v » P m|É Jl

V*|

- -Gko,

' V

%V -

If^S

102

3M"*'

Dramme n s v n . N0255

Oslo

Att :T il

***%

£0*0

ar ki v

Ä T^I B

Mmm

g*j

wb^ÉEr

éSI £ -i--' !

_'• ' .

\._ /'.-'!•

.-.

.-- .,;.

* -, '

’ .

-•

-v.: Ä-. ;., - • v.<,

.. .. 4,

. > .->,; ;o ;r*

--.

; ;';• /r.-* ... - ,-;

Æjjøt''

<**•

’

‘‘tl ;3 4 V "v *

-.*

\‘

''. t

;

!;^MMMRBtiÉfi^''-«

<S*®!,i,6fek

m 'jn

Bbk.

.^M

|Bfc...

. MnA BBb. : • B

,... -

ér^ , ‘%&:<P.&z

. ;: 3p

jgBBB^^ s ?••'^pjw»»***»-»v,1>v.^^^^jajpffiQ^pC? '.r.~

fy*

'.. ;$* .

mfi BtågSngJy

£j&vt*ii r£y ijé , BNr

. 'i

*4Rm

Sm.

a**

**> liti*

WSA#M Bv4ls 4f t] Ifi 11 • JKSr