1992 - 2 by NATT&DAG

NA TT

RS • NR 2 • 1992 . v

’ • >.

A •' '

nJ |&- '

4|P%•". f* ’ ' '• ft '.-,. :,>,:;4g JHjH^R 1 * ara m® pjRSB 5? * *> '>4 "4’ '^jll jVV |g|

\r ’-y '~^M

|jl| *

:-*éÆæ&BWMpg^pfc^^ w_ w MÆSKm

«OpSSS

• 5'

1fe(fiSfcÄ

bssei # •' : -

90-ARfl mM ndeligf NYE VERDIER

** «tätas-"

ledere

DØRVAKTER

gjy

©ÅtatMEEGS

BM® F© ©OBILS

ILÄCSföO

EBÄBITDKI ÄSPK1ÄQD©

PAAI0= mBflUO /ÄÄSKEOKfl

;Vv hmI 08WÄI®

mmamm

- * '

':Z-Z c;-

<MkH\

ip ;

‘

æUBM

. . ~,

~/ • ?

„jF *

v''t •

J* -r \.

SE W»f

Ä 1

FEMME, Storgt. • LILLEDROGERIET, Vita senteret • PIRI PARFYMERI, Fr. Langesgt. • TORGSENTERET PARFYMERI, Torgsenteret • TROMSØ PARF. & DROG., Storgt. • PARFYMELLE, C/O Ecorn Center • H & M , -Storgt.

H fbipß Imn

< A *k

"*£&>** n Jjf

'^Iw-'

jfglp;.

ImLt j\#-**jjmKr

Match jeans

Bergen: Jeans Match; Bystasjonen, Galleriet, Lagunen

Kristiansand: Norman Match; Skippergt.

Oslo: Jeans Match; Storo Shopping

Sandnes: Odds Match; Kvadrat, Gågadå

Stavanger: Odds Match; Arkaden, Kirkegaten

Trondheim: Jeans Match; Nordregt. Haltvik Match; Nordregt. Retro; Carl Johansgt.

WMSImUlMiålSå^

- •

•.

‘

' -

• : .

;

ja»'"

...

. •

,•-

’

“

:V *'

:•

•-••• - •

•

’’

'£$*&'

1 •

. .

k*-- .’» -*

\\ ,

•

7>4 -

\ «||

Jr:

;

' iv &

i- , %». » ;@.i:

ffifflP|§P5ipr‘*4.V ’

•v

. .

*f.

. rf*

’l > r.

mr jjgt

lQcÉ .

5gs^|.

-xcm y yy

i .,

K*ln æv.tf''

Rrf?. Ip^iÉP »i#^'vÄ)a SsiSi^l^te ' ' II

Mp fflB—M. V4æRir tgu ,

•

-v

:.•* ”-

,.o C

*.< ***

«^sh

li. .fik

liaraHHHK

.••-.•

'''Jf

jik

?$$sgt&

rdå\i$£ f£?2$

&•

’«&

y^Sis.Jw||^WHB|p»-^py

'>• i-

..•'Ä. ~'.w

'•* T.

wS JBft

•

« %??* >

'«L.: ..iåfi

:..•-

•

f.--.--

.-«

lææKIli

r if?••

|É

’ .

/ *f

‘

•

; ’ y :‘

, '

*.,

*{t &

>*’

'N -

.f, "‘

v .'' '\. J . *

r•-

•

* *. ’

“ f

fr ’*

‘ ** ,r:?\ l _. :Sv~V* |

«» '»v

• . ,

.Ä

gflfififc

1 ~ & :C' i»,

' HUlf

- fflr

' "f '^^HHPc'1-':

A»niMH

.*'»*•

,v.vi»j»>t5»»K'V

1 é

' \

wWXÖtllSiäföiSfc

Ét

JyCtiffi®-- '-

47 * * i»SI9;,* :'^ ; :rt, ‘

«MraKE

* 3

%;i?;ggp

Jplå;

. ’ *'r !<• ’', *• •’, '

' '

*; . ''7tfi|r

' *"’*' v'aJ|

;^BBt '. -H'^S|||HHh

’ :’ , f; . yteS<f<¥>*

fffliffff

'5>.-ikti>

:--* '

jggwa»

„ Vann er ikke bare vann. Særlig ikke

80-tallet fortsetter på populært utested. Delte meninger fra leserne.

Film

Domprostens stola. Side 32, del II

Ros og ris om de aktuelle cellouidrullene. isvann.

Side 44, del I.

Jim Jarmusch

Om sin siste film, Jim Morrison, Aki Kaurismäki og Tom Waits. Alternativ kino

Liker du å ta deg en øl og røyke når du ser film? Guide til film i sidegatene

Dørvakter Hva tenker de? Hva mener de? Hvor har du dem? Møtesteder. 1

$Wwm Ä

De spiser ikke Bjellands fiskeboller i New Orleans. Isvann

Trenger ikke nødvendigvis å inneholde isbiter.

Del II Bok

En kikk på aktuelle bok-utgivelser. Utelivets pitbull-terrier?

S/cfe 32, del I.

Kung Fu Girls. Pop er ikke lenger hva den var.

Martin Asphaug

Må vi ha Ingvar Ambjørnsen? Dette og andre spørsmål besvares av filmregissøren i et meget åpnehjertig intervju.

Framtidsekstra

Hva er 90-åras viktigste trender? Hvor går utviklingen og hvordan former den oss? Tidens ånd

Tarjei i det øyeblikket han skjønte at han var mann.

Slde 15' del L

Hva snakker vi mest om akkurat nå? OL er ny på topp, EF rykker ned en plass. Teaterguiden

Hva skjer på teaterfronten i mars?

....32

Andelige ledere Religiøse sheriffer om detguddommelige, tro og klærenes symbolikk.

Konsertguiden. Møt Captain America og sjekk hvem som spiller hvor. Skiver.

Tre nye medarbeidere slakter og skamroser. Også. Forsidefoto Johs Bøe Make up Helene Sverdrup Modell Sandra/Heartbreak

NATT&DAG Postboks 7144 Homansbyen, 0306 Oslo. Telefon 02-692080. Fax 02-694063 Direkte sjefredaktør Espen Sletner 02-690417 Nöjesguiden, Box 1249,1182 Stockholm. Telefon 08-7231320. Fax 08-7230097 Nöjesguiden, Chalmersgatan 15, 41135 Gøteborg. Telefon 031-205866. Fax 031-167670 Nöjesguiden, Engelbrektsgatan 12, 21133 Malmø. Telefon 040-110500. Fax 040-979278

NATT &

DAG DEL I

"Jeg tror ikke jeg har iaget noe særlig kunst i mitt liv, Jeg..." Side 8, del II.

AMERICAN WAY AMERICAN WAY

PEPP E'S PIZZA N® 6 NYT EN PIZZA HOS PEPPE'S ELLER RING VÅRE ORDRETEL E F O N E R. OSLO: 55 55 55, BERGEN: 20 00 44 OG 32 59 60, DRAMMEN: 83 86 00, FREDRIKSTAD: 32 22 02, KRISTIANSAND: 25 715, STAVANGER: 53 33 48, TRONDHEIM: 53 29 20.

VÅRE NYE VIGNETTER ER ILLUSTRERT AV FRODE KJÆRVIK

Natt & Dag, Postboks 7144 Homansbyen, 0307 Oslo

__.

\\ ;« i l,

' v; ’

„., "'.

'ilÉpiiil

/' :

&&s?&£s

I§l&

I, 'j» j 'fulfe&^V?.|*y

Ér/^Æ

• ^^aBßggtt% r

Men jappetiden var ei død . . „ xr o Nysgjerrig apnerjeg siste nummer av Natt & Dag som min samboer har orket a drasse med seg hjem fra stativet pa Bacchus (formatet ei jo ikke akkurat det mest handterhge). Som den utegaer jeg er regnet jeg med a Jinne møtestedsord om nyskapnmger pa den fronten, -gledeshuset Kristiania. Og det fant jeg -en masse! Da jeg bladde om pa side 2og 3 fikk jeg formelig stedet og Natt & Dags bifall mitt i fleisen. Først ble jeg stum av forundring, sa ble jeg kvalm og siden forbanna. Slik fisling med Oslos få gjenlevende jappei og andre selvoppnevnte "vi er kulere og bedre enn andre utgåver av homo sapiens" over to helsider bør dere holde dere for gode til, og vi lesere spart for. Spesielt etter at alle dyrt og hellig har bedyrte at jappetiden er over f xr « o r» . j o o Dette har Natt & Dag vært med pa a , , , o , . b. c, K T, understreke, na skrives jo cafe med K. Tankene mine gikk rett til 1986 og og jappebladet GUIDE og dets selvdigging og digging av et utplukket persongalleri. Slike Se & Hør-collager av såkalt tilfeldig, smilende og rapende, men egentlig selvutnevnt vellykket-elite far en nesten tu å brekke seg. Moralen til Natt & Dag som skal vtere utgi» av folkelige og litt samfunsengasjerte radikalere, - den stinker det av! Å forklare al det er en annonse holder ikke som skalkesjul engang. Eposet om Kristiania er selvmotsigende og jappetiden kan ikke være død om Natt & Dag går selvoppofrelsen i sommene. Frekt er det å hevde det motsatte. Takke meg til, det er penga som styrer dere (vis det motsatte og få dette på trykk). Og en ting til. Når det gjelder herrene bak Kristiania og Horgans (omtalt lenger ut i bladet) kan de vanskelig fri seg fra sin förtid: EN GANG JAPP ALLTID JAPP. Godi nyttjappeår m.v.h. Amiide Kjxre Arislide ( Tenk deg at vi liksom skriker dette svaret til deg). Detfinnes et markant skille mellom annonser og redaksjonellt stoffi vår avis. Dette markeres ved konsekvent bruk typografi og form på det redaksjonelle innholdet som stort sett bryter på en godt synlig måte mot

' 1

''- s , v' _

- -j^ ;

annonsorenes oppslag. Og ”jappene” som du kaller herrene bak Kristiania har helt sikkert måtte betale en lastebilfull av penger til Natt & Dagfor åfå annonsen på trykk. Og hva mener du egentlig med at det ikke går an å "bortforklare ” at oppslaget er en annonse? V, foreslår at du lar din harme ga utover Kristiania direkte. Leserbrevet ditt er oversendt „ . ., r. , ~. . . , Berthold Grunfeldt i A-magasinet. Vennli hilsen Dr FY V Munch

Fra fire jenter i 20-års alderen Viser til brev om ”GROVT” i Natt & Dag nr 6/91 Det er latterli at man ikke skal Runne ha bilde av en sot 0 deilig tissetass j Natt & Dag vi jentene synes bare det er råkult at vi endelig har fått slike bilder (stort er det jo bare bilder for gutta...). Natt & p)ag gr j Q jkke noe barneblad. Er man recJd for at barna ska, se noe naturlig, så får man først sdge TVn sin og klage til de som lager filmene der? og IKKE tij Natt & Dag. Lykke tj, ; 1992 flere tassebildei, vi gleder oss. A R m Mnfl Renate jass og tass Fm Riom hilsen redaksjonen for mannlig stolthet. q Ps , n1' . r „e e H3f,er’ ,e , ,° som dere skrev pa side 11 i fornge nummer. ~ , , , ö „ Og - hvor blir det av konkurransene? Kjxre Rarin Konkurransene kommer. Kjære redaktor T ..11 . , . , . Y' lle Sf™ takke deg for at du hadde mot ?) t.l a trykke Tron Øgnms mlervju med Jah" °tto Jt> h,a"sf 1 Nat ‘.&, Dag nummer 6/9k Det er ikke ofte man far lese sl.ke lange 0«,«ode 'ntervjuer i norsk presse, og det ttlhorer en ekstrem sjeldenhet a lese sa krass kr‘tlkk av, e«nÉ r'*ke‘' som den Jahn ott? Johansen kom med. Det artigste harvært a * hvordan bade Klassekampen, Verdens Ga"S °S Aftenposten har tatt opp saken pa « hoyV?‘,Va' PeS' ften Pos,ens Per DS'l HeSge fik.vann pa mølla. , De. f ** dere, har den s“llde V 1 !“ ,om ,kke alltld, evne"> a overki'’:v sllke presse-tabuer som f.eks. denne fylleturen , Murmansk For det er ut av vilje det blir god journalistikk. Hilsen en kollega, ... a Takker og neier. Vi gjør vårt heste og blir stadig bedie. Er Natt & Dag verdens beste blad?

Med skrekk og gru har jeg deres artikkel Blad, blad, blad i ferskt minne (Natt & Dag nr 6/91). Jeg mener, ærlig talt, dere kan jo ikke på ramme alvor frese igjennom den norske bladjungelen med det forutintatte standpunkt at hele tilbudet er noe dritt? Jeg är utifra at bladguiden deres var en dårlig , , , , , , ,, , , spøk. For dere burde absolutt arbeide ~ , , , , . . , grundigere med deres eget produkt tør dere setter > gang med slaktet av alle andre. Det var dette med å ikke se bjelken i sitt eget øye, men flisen i sin brors Med vennlig hilsen, Per

ANSVARLIG UTGIVER Rune Roalsvig

Espen Sletner (ES) REDAKSJONSSEKRETÆR OG FILMR EDAKTØR Nina Nordbø (NN) REDAKSJON Torgrim Eggen Arne Hjeltnes Cecilie Schram Hoel Guri Heftye Herman Willis PHPMnvFR FORMGIVER Estetisk Gerilja Gruppe (EGG) MEDVIRKENDE SKRIBENTER Big Wig Ina Blom

Torgrim Eggen (TE) Camilla Juell Eide (CJE) Thord Eriksson Per Martinsen Charlo Halvorsen Arne Hjeltnes Cecilie Schram Hoel (CSH) Cristel Nyqvist Catrine Sandnes FOTOGRAFER/ILLUSTRATØRER Johs Bøe Tom SindinS Larsen Raymond Mosken Rune stokkmo E ’ Thorenfeldt Nj| s Vik Johan wildhagen Anders Winsvold Paal Audestad CFWesenberg

Henriette Berg-Thomassen Anja Moen Frode Kjærvik Hilde Mjølnes MARKEDSSJEF øg|-| Herman Groth SEKRETÆR Marike Holthe Mø11 MAPKFD<*-& ""AKKtui & MEDIAKONSULENTER He§e TrygSvason RØ rdam Martin Lislevand ØKONOMI Marike Holthe Møll CONTROLLER Hans Stencl uist

Sats Østensen Fotosetteri. Trykk Dagblad Trykk AS, Utgiver City Magasin A/S Distribusjon 300 møtesteder (shoppingsentre, restauranter, forretninger, kafeer, barer, kinoer, etc.) over hele Oslo og stor-Oslo, Bergen, Stavanger, Tromsø, Trondheim og Kristiansand. Opplag 65.000 eksemplarer. Neste nummer kommer 3 april. Adresse Natt & Dag, Postboks 7144 Homansbyen, 0306 OSLO 3 Besøksadresse Hegdehaugsveien 24, 4. etasje. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere leserbrev. Redaksjonen tar ikke ansvar for innsendt materiell. Natt & Dag gis ut i samarbeide med Nøjesguiden i Sverige. Ettertrykk er ikke tillatt uten redaksjonens samtykke. Ved sitering skal kilde oppgis.

ÄS/i HV3 pf II vU %#I

æK*

lidH oL llllwSfcfc Wl

Natt & Dags idé er enkel men

iJrlH HPF

h Vi ønsker å være din guide til ™ hva som skjer i din by. Vi skal lage en spennende, interessant og inspirerende avis. En avis om nattelivet, underholdningslivet og kulturlivet i din by. Og innimellom gjør vi andre deler av Norge og verden også. Men istedet for å overvåke kjendispremierene, interesserer vi oss mer for utestedenes "hverdagsliv" og hvordan du på en best mulig måte skal bruke byen din. Vi vil advare mot det verste og oppmuntre til det beste. Vi vil analysere suksesser og fiaskoer innen de bransjene vi overvåker og gi deg aktuell vinkling på film, musikk, uteliv, mote m.m. Istedet for å lage korte overflatiske intervjuer med kjendisene, så leter vi etter hva som er spennende ved deres yrke - ikke kjærlighetsliv. Isteden for å alltid skrive om de opplagte kjendisene, skal vi presentere bylivets mer ukjente aktører. De som virkelig holder hjulene igang. Hvordan finansieres Natt & Dag? Hvordan kan en god og seriøs avis være gratis?

AnnAIICOCIfloiia AV til ColtfC flllllUllvCOIIJCIIC Cl III

Ikke det redaksjonelle innholdet. For at du skal slippe å lure så mye på dette skal vi forklare situasjonen: Liksom de fleste avisene her til lands får Natt & Dag sine inntekter fra annonsørene, men i motsetning til andre aviser er dette vår eneste inntektskilde. Natt & Dag er nemlig helt reklamefinansiert, og det skal den fortsatt være. Det skulle sikkert være mulig å få folk til å betale noen slanter for avisen (det har folk sagt til oss om avisen vi gir ut i Oslo. Nåja. Vi er vel ikke så tette som vi kanskje virker. Ideen bygger nemlig på det faktum at annonser er mange avisers viktigste inntekt. Og ved å garantere et høyt opplag og mange lesere fra starten av blir vi interessante for annonsørene. En ting er det imidlertid viktig å poengtere. Selvom Natt & Dag er en gratisavis, så drives det etter samme journalistiske prinsipper som vanlige aviser. Annonse sidene er altså til salgs, men ikke artiklene. Gratis, men ikke billig! En avis som ikke klarer å engasjere, er verdiløs. I Il ämbä Både som informasjonsspreder og som III ElEli C fl W annonseorgan. Og med tanke på at vår eneste W inntektskilde er våre annonsørar, så innebærer ff I J dette at vår fremtid står og faller på vår evne til å fl AO TA OT AKK A A|| Alf | lokke deg til å plukke opp et eksemplar og deretter Uwwlw vlvl I v vil vill lese den så lenge som mulig. Jo flere ganger du m blar i avisen, jo større verdi har dette for fflK SK AA flAOAKAfl A annonsørene. Du kan imidl lertid være sikker på at IUI (IIIIIUlIOX#I dIwb vi kommer til å anstrenge oss til det ytterste for å lage en av landets mest spennende aviser. Og det innebærer at vi har begrenset annonsevolumet til 50%. Vi øker heller antallet sider enn å skjære ned på artiklene. Det tjener du, vi og annonsørene på. h aa,

«».i

Ia a/hi a

li», ä

J| LCI

««OO vvy

IlptfiP I Ivl w

li gm II W

#1 a

Enhver avis med høye ambisjoner må selvfølgelig

trimmes og justerres for å gjøres riktig, riktig bra. Og til dette trenger vi naturligvis dine synspunkter. Dette er den første utgaven av Natt & Dag i din by. Vi strekker herved ut en åpen hånd og ber om din hjelp tit å lage gode aviser i tiden som kommer. Skriv noen linjer til oss og si ifra hva du mener om Natt & Dag, og da mener vi selvfølgelig ikke bare positiv kritikk. Og du, enda bedre er det om du skriver noen linjer til oss om du har lyst til å arbeide for Natt & Dag. Enten du er fotograf eller journalist, vi trenger folk. Skriv noen linjer om ditt favorittsted i byen, en anmeldelse av den boken du leste sist, siste sette film eller siste hørte skive. Skriv hva du mener om Natt & Dag og hvorfor du mener at du er rett kvinne/mann for oss. Merk konvoluttene: "Ris, ros og jeg er den rette".Og send den til; Natt & Dag

nOff I ilvl%l

Espen Sletner, Sjefredaktør

v/Sjefredaktør Espen Sletner Postboks 7144,Homansbyen 0307 Oslo 3

Rune Roalsvig, Ansvarlig utgiver

Jmtn •lU&ÉSrV S||gP “1Ctt %,

~ r.,

.- ' 1

>•

•

::-rsäöÄy33

., 1 *i —

Jf-MasliÉMr J||lP®^

'- r-f

mæmSm

" i

js lilPiaaKaÆMMfe • .:£«

! lp?'

r-,

, 1

Y OU

ARE

WHA T

Y OU

ARE

•i

Debatt på nesten 70 grader Det blir vanskelig lunkent når folk i Tromsø tørner sammen. Særlig ikke når folk tørner sammen med avholdsfolk, og som hos Ibsen liker sistnevnte best å kalle seg den lokale måteholdsbevegelse, hvor ordet "måtehold" har fått den samme klang som "moderat" i svensk politikk; dets hovedfunksjon er å forsikre om at man har meningsfeller som virkelig er HELT uti hutiheita. Situasjonen er foreløpig denne: Hovedstyret for helse og sosial i Tromsø vil redusere åpningstidene ved byens utesteder, og i tillegg sette tak på antall bevillinger. Javel. Og så sier distrikssjef Knut Lægreid i Norsk Hotellog Restaurantforbund at en slik redusert åpningsfid; 1/2 time for det store grosset, 1 time for nattklubbene; det vil føre til at 70 arbeidsplasser försvinner. De fleste av dem besatt med ufaglærte kvinner. Dæven, tenker vi, og begynner å snakke med folk om dette gruelige perspektiv. Gjester og fylliker og kroverter og hvem det nå er. Snakking er jo et gammelt journalistisk trick som virker fra tid til annen, så vi prøver: En velvillig og svært engasjert Egil Pettersen i Nordlys vil gjerne snakke, men så har han visst ikke tid likevel. En villig og engasjert Per Lund på Skarven snakker gjerne men sier likevel ingen ting, og til slutt sitter vi der og henger med leppa full av undring over at det skal være så vrient og storpolitisk dette med åpningstider. Således lytter vi heller til Lægreid i Hotellog Restaurant hvis syn er som følger: Tromsø har over 200.000 tilreisende hvert år. Mange av disse vil bli borte om man legger seg på skjenkebestemmelser a la Egersund eller Riyadh. De

E g x

I.; f'%

; :

.% f

• S

‘

fl'

liberale åpningstidene har gitt byen det helt nødvendige konkurransefortrinn som kan kompensere for store reiseutgifter ved å legge arrangementer til Tromsø, Det som her sies mellom linjene er i klartekst at skal Norske Dusjforhenggrossisters Liga legge sitt årsmøte til Tromsø, ja, så må sentralstyret først overbesises om at lokaliseringen forsvares gjennom utbudet av øl, fitte & hornmusikk (hom musikken teller minst); hvis ikke diskuterer man like gjerne dusjforhengets fremtid på Flisa. Men så enkelt er det ikke for måtehodsbevegelsen. Siktemålene er edlere og ser lengre enn til det prosaiske poeng at noen til syvende og sist er nødt til å betale for de tapte arbeidsplasser, og all holloien dreier seg som vanlig om det faktum at at en og annen Jeppe drikker, Utelivsgjest (brisen): Purken har mye mindre å gjøre når det er lenge åpent. Før havna folk på gata sure og halvfulle uten annet å gjøre enn å lage bråk; nå drar de stort sett hjem. Er det slutt, så er det slutt, Redaktør Otto Theodor Krohg i Tromsø-Tidende satte sånn cirka 1840 sitt godkjentstempel på betegnelsen Norden Paris om Tromsø, noe den samme Krohg sikkert ville hatt visse vansker med om han hadde fått med seg dagens debatt, Men de prinsippfaste grupper som ikke trenger oppsøke Wi-To hjørnet nattestid for å vite hvordan det hele har glidd ut utgjør en såpass kompakt minoritet ved hvert kommunevalg at ingen kødder med dem. Tausheten råder i Tromsø. Den tørste trivsel er truet, og blant støttespillerne er få utvalgt og enda færre kallet. HW

Mine syv utedager Hermann Kristoffersen, bygutt. man dag er den beste dagen. Da er det bare seriøse folk ute. Rolig kafé - Mirage uten tenåringer og filmklubben er stengt. Folk som går på disco om mandagen har misforstått. M and AG er nest best; av samme grunn. Er du forhindra mandag er tirsdagen din på samme sted. Ølhallen og Rorbua. Dersom det er karaoke på Britannia - OK. Eller Middagskjellem m. levende musikk. w mandag Er den dummeste dagen fordi mange enda misforstår og trur det er "lille lørdag". Eldre mennesker av den seriøse, gamle skolen som vet at det smaker (???) og ned i Grandkjelleren til Papagena med samme klientell. Mange eldre mennesker fra landet. Onsdag er modne folks dag ute. MANDAGPrelatendag. Alle gamle raddiser møtes og snakker og snakker og ingen ting anna skjer enn at folk går hver til sitt og kjeder seg videre. Svært interessant fenomen, hyggelig og du går ingen andre steder enn på bar etterpå. Finns ikke konjakk der. mandag Skal du være hjemme er dette dagen. Stappfullt om kvelden på Mirage, men ettermiddagen er stor der. Samme på Ølhallen, Prelaten, Rorbua, Peacock. Knallgodt med øl og bitter. Bli hjemme om kvelden eller dans m. ulver på Bort i natta om nettopp natta. mandag Gå og spis hvis du har penger; noe du neppe har. Peppermøllen er mest seriøs (dyr vin). En velfyllt søppeldunk er et teng på en god restaurant. Er du blakk er Fram Mathus (Samfunnet) stedet for deg. Godt øl på Gjøa. Musikk på Kjellern. MANDAGGår i kirka eller på Kulturhuset.

HÅLOGALAND TEATER.

"Glassmenageriet" av Tennessee Williams. Instruktør: Sigmund Sæverud. Spilles på Kulturhuset t.o.m. 29. februar; deretter på turné. "Kjære Sol...". Musikal av Arvid Hanssen (tekst) og Sverre Kjeldsberg (musikk). Instruktør: KnutWalle. Spilles på Kulturhuset t.o.m. 22. februar; deretter på turné.

iim TROMSØ LIVE

22.2 Middagskjelleren: Jørgensen. 23.2 Middagskjelleren: A/S Dameteater & Sønn. 24.2 Middagskjelleren: A/S Dameteater & Sønn. 24.2 Bort i Natta: Kari Bremnes m/band. 25.2 Middagskjelleren: Karlsøy Prestegård 25.2 Bort i Natta: Kari Bremnes m/band. 26.2 Middagskjelleren: Asbjørn Dahl / J. Thonsen. 27.2 Bort i Natta: Roots Band og Tromsø Storband. 27.2 Middagskjelleren: Scan American Band. 28.2 Middagskjelleren: Who's Muddy Shoes. 29.2 Middagskjelleren: Who's Muddy Shoes. 5.3 Middagskjelleren: Krokveld.

Konserter på Borti Natta, feb / mars:

24. og 25.02: Kari Bremnes 27.02: Tromsø Storband og Roots 11.03: Yeah Bop Station 19. 03: Contenders 25.03: Monaco Blues Band 29.03: Sharp Cuts 31.3: The Sign.

iiaiiiii Borti Natta 1: Nirvana 2: Simply Red 3: Melissa Etheridge 4: Pearl Jam 5: Michael Jackson

iIÆ

Hvor får du gratis påfyll?

Hiålr

' f

Osfr»'

* '

cc gX

tåsfe1

Ja: Brankos (22 kr) Havblikk Cafe (8 kr) Borti Natta (12 kr) Pacific (10 kr) Rudys Bar (9 kr) Compagniet (12 kr) Nei: Boccaccio (10 kr) Cafe Panorama (9 kr) Havna Hotel (10 kr) Kafe Nyløkken (9 kr) Maritim (9 kr) Polar Cafe (10 kr)

Eksempel på seriøst bymenneske som lengtertil Vannøya: Natt & Dags cicerone Hermann Kristoffersen.

NATT & DAG DEL !

'Jromsef

rør i'od olk er, -4 3 V m - SHHNhH kommer odt Ml

S} ditat UW

tara

f Ipier mA Iwnduttttr jttit kU1S2 6øruWe*?e apwcr uv kl .&££ mfygbcber cy nattfeluHrl belgene. BKM 'JL Mmmiim

ProPlan

praktiske

' fleksible

• i :'j

;

_ •.\

tidsplanleggere.

*:$Z

ProPlan er utviklet for individualisten og gir bruker en komplett oversikt over alle gjøremål i arbeid og fritid.

BAR.O.METER — |H

- 13 w 14 Mee

1 “T

» J"""N 16- 17 — 1 ::^=

iHljilH

4" f:

(1) Maritim Cafeteria (2) Studenthuset

r' o

B 1E a

L f

O O

Pomor Restaurant (3) Furama Restaurant Folkets Hus

%jjjP

Grand Nordic Hotel

IHP

Pacific Le Mirage

|^ETsjH

(5) Prelaten (6) Restaurant Midnatts. Borti Natta

jcH^

Havna Hotell Kafe Nyløkken Rudys Bar Strandtorgets Vertshus (7) Boccaccio

H^f|« VfSS

(8) Cafe Caravelle (9) Havblikk Cafe (10) Tangs Restaurant (11) Toppen Bistro (12) Tromsdalens Gjest. Scandic Hotel Polar Cafe (13) Compagniet (14) SAS Royal Hotel

mwl LrJpjl

1=11|§

—

1 ;!

(4) Cafe Panorama

F '

Nyheten ProPlan Space i A-5 format.

H!!l CH> C)

1—r—-91 8 r-

il »nr __ _ me Ji__

—

r —

13 ;r

HAU -Ipf Tlrn —wJf^M Mil 1

e»_ — te — H — . iB»s cmr. ca-n —il

|£===

12 r

- 5 Sai a a a

/* •t

@ @ ®

OagpUn

f Hg «PP9MT KonUhM/Mg opp*»» 1

i p:

Epl

W E ESjfct/l C

,.• ft

| x -;Vx

— m

H i=w~

—

g—

w^wÆ

jp o... .| . .,

- g .-x ; \ -v^, v

:•

lÉ Bv > H

;.;$$*

ProPlan Nova i A-6 format.

* •" '

Leveres av

\ v n-x ,xV; mWtA/irf.K’/

a Å

Tromsøysundve en 16/16 . Postboks 4990, 9020 Tromsdalen. Telefon: (083) 37 988. Bankgiro: 9065.(37.00928 Postgiro: 2 70 48 64

I 2 ÅR HAR VI GLEDET OSS TIL Å FORTELLE DEG OM DENNE ARTISTEN. w

måf

- > ; > litft

Vi som jobber med musikk til daglig hører hundrevis av artister hvert år, og leter konstant etter unge talenter med det lille udefinérbare som løfter en artist fra å være lovende til noe helt unikt. Anja Garbarek er en slik artist. På debut-albumet «Velkommen Inn» fremstår hun allerede som en komplett plate-artist, og beveger seg i et musikalsk landskap få, om noen, norske kvinnelige artister har beveget seg i tidligere. Anja er seiv ansvarlig for 11 fascinerende pop-låter, der en rekke stil-arter med hell er smeltet sammen til et spennende, stemningsfullt særpreg. Friske, norske tekster, og en stemme som får nakkehårene til å stritte, gjør albumet til en spesiell lytter-opplevelse.

VELKOMMEN

CD • LP •

INN

HBIBBBnHBBHHHHHBHHB , BSBHBBjii ! *..

JH^V Mt

jjl

\ % ':!! asfe ~

. .........

wsB& \

P ,

••*-:

*»V|

mi l;k

w...

$ IsEI __

JÉfflamm

’- ‘. ?i"

., *

§ I • 9 StfSftligaj

**•«•'» ?1-A li ’-. • ,|i| *

j^^B::S:>

"fs-

v' * ! >£ ' '* "’ —J

Jwtfp -V&

2 LU (/) (/) < O X 6 cc UJ CD LU

E 2 LU X

J«Mg| 9| ™M® |& trøl H MM gjj |j||

gffiBBB BBMtek |H HA fl| flfif |1| HH[ ’ H lllk y §|f |||LJ|fj 111. jS||i||| fe f||pl|§ 1P ||8$!m H I III !æ WO III I991 wl ||q

For fem år siden var Catherine Carloni (30) ferdig utdannet designer ved Esmod, en av de eldste moteskolene i Frankrike. Etter en tid som designer i Paris dro hun på ferie til Austin, Texas og ble der. Da hun dro tilbake til Paris var det for å fikse en franchaisedeal for Esmod i USA. Etter en tid som lærer fikk hun tilbudet om å kjøre i gang den første moteskolen i Norge. Det sa hun ja til. natt & DAG: Elva visste du om Norge før du kom hit for halvannet år siden? Catherine CARLONI: Ingenting! Jeg var mest hypp på å dra tilbake til Statene og starte skole der, og det har jeg ikke slått fra meg enda. Men da Esmod spurte om jeg ville være pedagogisk leder i Norge, hvor designeren Nils Christian Ihlen Hansen hadde kjøpt franchaisen, sa jeg OK. Jeg kjente ingen, visste ingenting om Norge, men jeg var klar for å reise. natt & dag Hva er inntrykket av mote-Oslo? carloni: Det er mye amerikansk sportswear her, og kopier av italiensk og fransk mote. Men dere har noen få butikker som er virkelig bra, som Bonaparte og Bonita. H&M har også en del coole ting. Først og fremst er dere nordmenn praktiske. I Frankrike derimot, gir vi faen i både været og alt annet, bare vi ser bra ut. natt & dag Hva liker du i norsk mote?

mh III 3 jpl IIP®

SB jffl Hj /ssfijm «B IHj ||| IBf jÉ|| Éi|l || H H H 111 Hj H9H 9H H |m | Q

bra som kunne skjedd hvis folk kunne samarbeide, gjeme co-skandinavisk, og få gjort mer! Jeg har inntrykk av at noen av motehusene her ikke engang tror de trenger designere, fordi de kan kopiere seiv når de på reise i Statene de enn er. Men, alle Gr seg om? Å

carloni: De særnorske tradisjonelle kostymene! Dere har utrolige ting som ikke brukes i mote i det hele tatt! Massevis av vakre og tøffe gamle utsmykninger i sølv og broderier som kan settes sammen med nye ting; hvorfor ikke jeansjakker med norske detaljer for eksempel? Jeg tror nok nordmenn vil bli mer motivert til å kjøpe klær dersom de kan finne noe som er en del av dem seiv. natt & dag Det sies at nordmenn ikke er seg seiv kulturbevisste... • carloni: Det har med politikk å gjøre også. Du vet, Norge promoterte seg seiv i Paris i fjor, og utenriksdepartementet sendte ned Munch-utstilling og laks! Det finnes dyktige fotografer, musikere, unge skapende mennesker... Hvorfor ikke vise fram dem? Da Esmod feiret 150-års jubiléet i fjor sendte vi ned ullklær som elevene her hadde designet. Noen av kjolene ble holdt igjen i Paris for en separat utstilling i Gallerie Lafayette, og jeg tenkte: Bra, så kan franskmenn se at det kommer andre bra saker fra Norge i dag enn fisk! natt & dag Fungerer møtet mellom fransk og norsk motekultur? carloni: På skolen; absolutt. Men ellers i bransjen har jeg inntrykk av at det er en nesten total mangel på kommunikasjon, alle gjør ting for seg seiv. Tenk hvor mye

natt & dag Er det arbeid i vente for elevene på moteskolen? CARLONl:Studentene forteller meg at det ikke finnes jobber. Det er feil, de må bare bli rede for den virkelige verden. Det er nok av folk som forteller at de "egentlig" er designere, eller fotografer, eller skuespillere...og jobber som kelnere. Ikke at det er noe galt i å være kelner, men om man vil være designer så får man heller inngå et kompromiss. Det er lett å skape noe vakkert dersom man kan gjøre alt som man vil. Men det virkelig magiske, i mine øyne, er å klare å utnytte en mulighet og lage noe som mange liker. Man må være realistisk, smart. Det er ikke alltid jeg har fått ting som jeg ville, men jeg har iallefall vært designer, natt & dag Hvor går veien videre? carloni: Jeg kommer til å dra tilbake til Statene, med skolen eller kanskje som designer. Jeg liker virkelig måten de jobber på der borte, måten de gjør business på. De er passe gale, amerikanerne. Hvis de føler du luir noe, som de kan gjøre penger på, ser de ikke på alderen din, erfaringen din... De forteller deg at de går for det, og så får du vise hva du kan. De gir deg bare en sjangse, men de gir deg iallefall den ene. I Europa er oppdragsgivere mye reddere, de tør ikke ta sjangsen på å ikke vite nøyaktig hva de får. Det gjelder for Norge også. NINA NORDBØ

Æ&fo.

flH 9BB& SffBm g|fi9 S ® |§|_J||f MIB 99F 9 A|H 91 bll

§§jj

' Su «BWW»riÉ»i

• fåW MMygj

; ; ..

4: !

må

,; ’

if '

ÆsSWK&A

') >

Måmm v 3B§r •

•

'&$nL#' , *

Wælkl in «fe.

9' jl§ip[*. **< ;, • m

•v *»*m&^^ ''^^'.:;i^: '5 '

-1 4 \

;

jgjl ''

.4 ;-.

.:•-

;

' p‘ "’

' ; '^S’*

mSSä fe S) * 8 -ÄF^ 1 \a—Eål ¥' % " f %f*y * 1 ' / *>"' ’ * t&8&\ «å • ' ii- -> B | SmmmmmaMibåiåÆ&m&élÆm

V / ,i;ff 1 w -Hi

HH|H|H

/,C» jk

<.J ' sis $r v ** * -.;-5|r :; ®-

.« i |l|||i|i <x |llifÉj§| j|§f

P"',l1l,i mm HEyEl ÆHK * ;. .J 3£V‘ ?>« '*-... ,h »*_ vf*jt v #r* w»

li dH

>-,

'riMr

- «<*.: ,

WrL.

/,• m

-;,^PHr

*4 Wk

».

•

J^p^- -1 ' Al&jBplRi

§ 4

.«ftSMKs- • *

aiiiWg

Sst» «b » w. jMMppwp ** x *

&* i * i

HH ' .

hBI

V ||||i

: ! - !

lljf^

;**‘

*/*

I RRnR

I i r -. i

IRHf' ." ;

M -»w

ml f£gr" xi.

f1V#

1 £H$ ,i^&iflBHilfflHfWBWBBB||Sff|yFwy »•*-

-—

5 :: ' 1

' *r .i / ?&&&&&&&&?:•;.

- *

V:A : i

•

“

|•', \’,,-n J c^i±

..':iRRwBBHmBBBÉBBBBmBB BBBMBIMBMBÉBMHM-fK Mfk h- ', i', * j :.' ! i^r^yjPjP^P:A<: • ,' ' - , y å» = i -, w. > :;#r, / M— v. &. '1#S

BRBBBS3e?W • . .

I. - -v

*'5 -‘ -Tjy. •, ' - '

Smakløst ser ut til å være trenden i NRKs ungdomsavdeling. Først Alex, den lobotomerte grefsengutten som med større mediafokusering enn GATT neppe skulle behøve nærmere presentasjon, og nå Paal Tarjei Aasheim med programposaten Utur. Fortsatt smakløst, men veldig artig. For deg som ikke har fått med deg "Utur på Tarjeis TV2" så kan det nevnes at programposten er ment å være en harselas over kommersiell TV. Hver torsdag er Tarjei og kameramann Oscar ute på kritiske reportasjeoppdrag (folkeopplysning) og avslutter med at titterene kan ringe inn og svare på et spørsmål (spørrelek). Siste fredag i måneden er det Finale og tre vinnere inviteres til studio for å være deltagere i et nøye utstudert gameshow-konsept kalt "Uflaks". Utpå vårparten innkalles det til stor finale og en av finalistene vinner en reise til et u-land. Paal Tarjei Aasheim er 26 år gammel. Til daglig jobber han som tekstforfatter i reklamebyrået Alfa & Omega, derfor de rare brillene. Bak seg har Aasheim dramalinjen på Nissen og et forsøk på å komme inn på Statens Teaterhøyskole. Han var i det første kullet av tekstforfattere som ble klekket ut fra reklameskolen Westerdals, og han har store talenter som toastmaster og konferansier. Han har gjennomført flere slike oppdrag med artsfrende Arne Hjeltnes (også kjent som Ærlege Arne) blant annet ved Natt & Dags Årets Beste prisutdeling tidligere i år. Han spås en strålende karriere, og mye kan tyde på at vi får høre mer om denne mannen i tiden som kommer. natt & DAG: Hvem er egentlig Tarjei? paal tarjei aasheim: Tarjei er en gutt som har flyttet fra Sørumsand til hybel på Riis Oslo, og som trives veldig godt med det. Det var ikke plass til en avviker som han i hjembyen Sørumsand, og dessuten så visste han ingen ting om fotball. Fra denne hybelen driver han sin egen lille TV-

- ./ --

LL z tr

.;. ...V: Ä#®j#

••

MB an HHHIH HHH IPgjliPil fiffl 111 aW Bj» fl MH lill Rfl fl fl Rfl WtilJmj fl HH fl 111 RJR fl fl RJfl PjWpf fl hP®! fl RB RH R B HHI IR nB hl

’•

H— O

x o< o

.... rjiåfø?**!ååS& -. " p. • -'' —

88. H H JS11| J||fl BTal p§| rf RR Mfl II flLJfl flL„ fl IM 11 Rfl fl BB pfjRi RR1H RHRR. BR II 11 næ H RBR fl fl IW I

kanal full av amatørenes pioner-ånd, men med meget høye ambisjoner. Han er en meget groovy kar og svær fan av James Brown. Tarjei spiller kun svart soul. natt & dag: Hvor mye av Tarjei er det i deg? AASHEiM: Tarjei og Paal kjenner hverandre veldig godt. Om jeg kikker meg over skulderen, sånn ca. 2 år, så ser jeg Tarjei. Han er på en måte en parodi på Paal. Ivrig og kvasiintellektuell. Kåt, men mer pr-kåt, og veldig skikkelig og snill. Tarjei er ingen drittsekk. Jeg har nesten vondt for å akseptere at jeg har vært slik. natt & DAG: Begynner du å bli snobbete? aasheim: Jeg er snobbete. Men ikke selvhøytidelig. Jeg tør for eksempel å inrømme at jeg stemte på Rune Gerhardsen. Med Tarjei så våger jeg jo å vise "skyggesidene" ved meg seiv. Jeg har ikke knabba en annen Figur og spiller ikke skuespill, dette er jo en del av meg seiv. Så mere snobbete enn det er jeg ikke. Det bor jo en "Tarjei" i oss alle, det får vi bare akseptere seiv om det kan være vanskelig. natt & dag: Med andre ord; det bor altså en liten "harry" i deg? aasheim: Ja så absolutt. Jeg var "harry" når jeg kom til Oslo, men jeg gjør alt jeg kan for å komme bort fra det stempelet. Det er faktisk motivasjonen for alt jeg gjør. natt & DAG: Hva er den største forskjellen mellom Paal og Tarjei? aasheim: Jeg håper jo at jeg ikke er fullt så klønete som Tarjei. Ellers er det ingen store forskjeller, kun små nyanser. natt & DAG: Hva er Tarjeis beste og verste egenskaper? aasheim: Han har en utrolig stayer-evne og voldsomme ambisjoner som gravende journalist. Dessuten ønsker han å gå foran som et godt eksempel, han bruker for eksempel ikke snus eller banner på TV. Men stayer-evnen og iveren har også sine ulemper. Tarjei er en veldig trygghetsorientert kar som gjerne ville gjort alle ting seiv, også stått bak kamera. Men han skjønner jo at han må delegere ansvar.

"Ahh. I feeeeel good!" . Tarjei er dessuten sosialt impotent og klarer ikke å tolke signalene fra sin omgivelser. Han går ofte sa konsentrert inn oppgaven som han ikke intervjuobjektet svarer. Men scoop DAG: Hvaslags vil Tarjei fram? aasheim: Han kommer til å ta opp typiske tidsaktuelle saker som doping, anoreksia, bank-krisen, gambling o.s.v. Altså viktige saker. natt & DAG: Det er vanskelig å snakke om U uten å komme inn på Alex. aasheim: Alex? Ja..han har jeg hørt om. Jeg har faktisk hilst på ham. Hei sa jeg, Hei sa han. Så vi er på talefot. Men han sier jo at han ser pornofilmer og sånt, det ville aldri Tarjei funnet på å sagt. natt & DAG: Hva ser Tarjei helst på TV? aasheim: Han er jo veldig imponert av MTV og Robert Aschberg. Konkurrenter som Casino og Lykkehjulet har han studert nøye for å trekke ut det beste så han kan lage den ultimate TV-kanalen. natt & DAG: Hvordan er det med sponsorer da, fått mange? aasheim :Nei, ikke ennå. Tarjei leter frebrilsk. Men han vet hvor viktig det er med reklameinnslag, så titterene ikke skal kjede seg. Derfor lager han sine egne reklameinnslag. natt & DAG: Tarjei har også fått med seg en Grannemann-aktig kvinneskikkelse som vertinne i Uflaks. Stjålet fra Aschberg kanskje? aasheim: Ja. Nå så jo Tarjei at det funka veldig bra mellom Aschberg og Grannemann, og han kjente ingen stumme jenter. Tarjei tenker ikke så veldig mye nytt, men han synes det er greit å knabbe saker. Han lurer f.eks. på om han ikke bør anlegge bart for åfå den riktige looken. Han er litt på etterskudd, foreløpig. natt & DAG: Hva er det som er gøy med TV? aasheim: I dette tilfellet er det jo å parodiere over kommersiell TV med det "beste" fra den kanten. Litt "Trash TV", folkeopplysning og gameshow. natt & DAG: Hva er Tarjeis største ønske? aasheim: Han ønsker seg pressekort for å understreke sin identitet som en gravende journalist. Han ønsker seg også fryktelig gjerne V.I.P. kort til alle de hotte utestedene i byen. ESPEN SLETNER NATT & DAG DEL I

Mannen bak Skatefantomet

L 'ÆÉILm ' ååk'J ' - ' ;\Mi' WEsgr å ; Jf/ $§r

' téåfmEk

mia»

• V

Wmi

•

fejjp :

UgSjl

W'--

...

.v-v JfS

WMk?§i>S:<

•

’

jiy£ % MsR)^ , f2?

‘‘ • •'* •' S f.XS Jr.jfjp» y

Et ømt møte mellom far og sønn. Skatefantis og Erik Nordgård.

KUilUHErik Nordgård (39) forlot en nomadetilværelse med strøjobber for å bli tegner da han var 29. Nå bruker han mesteparten av tiden til å streke for Pyton, hvor han er ansvarlig for tvilsomme figurer som "Førerhunden Adolf' og Mikke Møkkamann. Men, den store suksessen er Skatefantomet, bedre kjent som Skatefantis. I mars dukker han opp i egen pocket, i kjent og ny strek. Fra amøbestadiet til moderne tid. natt & dag: Du holder deg innen underbuksehumoren? ERIK: Skatefantis er iallefall ganske renhårig, sammenlignet med det øvrige Pyton. Serien har det meste for enhver smak, også de som har smaken bak. natt & DAG: Hvordan er ditt forhold til denne usigelig teite superhelten? ERIK: Fantis? Jeg kjenner jo igjen mye av meg seiv i ham. FIvilke sider skal jeg ikke si noe om nå, men noen er større og noen er mindre. natt & dag: Rompa er jo ganske stor. ERIK: Ja, den har jeg laget litt mindre på Fantis. natt & DAG: Er det slitsomt å skulle lage morsomme saker hele tiden? ERIK: Neeei, jeg er mest glad i humor, det er så mye seriøst ellers. Det er bra med motpoler. Jeg er en ganske alvorlig mann, så jeg avreagerer nok på den måten. natt & DAG: Hvor mye tegner du i løpet av en dag? ERIK: Natt, mener du? Tja, jeg tusjer omtrent en side pr. dag, og da bruker jeg blyant først. Jeg er ikkep noen albumfyr, når jeg har kommet til ti sider, får jeg lyst å

begynne på noe nytt. natt & DAG: Tegneserieskapere er ofte utstyrsfreaker. Hva slags tekniske hjelpemidler bruker du? ERIK: Jeg er uhelbredelig pennesplitt fanatiker. Liker å harve og slåss litt med papiret. Det har hendt et par ganger at jeg har jobba meg gjennom arket, men det er kanskje fordi jeg bruker så billig papir; 3,60 pr. side. natt & DAG: Hvor mye betyr papiret? ERIK: Mye! Fordi det suger blekk på forskjellige måter. Noen ark gir sylskarp strek, andre er bløte og gir grov, flytende strek. Det er helt riktig det der med utstyrsfiksering, vet du. Jeg pleier åha sånne raid i papirbutikken hvor jeg kjøper med meg masse unødvendige ting. natt & dag: FIvilke humortegnere har du sansen for? ERi K : Paul Coker er den store humorhelten, og Sergio "Groo" Aragone. natt & DAG: Jeg har vært overbevist om at du er stor Peter Sellers-fan etter å ha fulgt med Skatefantis en stund. Stemmer det? ERIK: Peter Sellers! Ja! Helt riktig! Det er mye likt mellom Fantis og Clouseau, særlig når det gjelder den overdrevne rettferdighetssansen. natt & dag: Og det at ingen av dem noensinne gjør noe feil, i egne øyne. ERIK: (Ler) Chief-inspector Clouseau er ubetalelig. Har du sett den Pink Panterfilmen når han kjører rett ut i svømmebassenget og er telefonreperatør og... Der endte det intervjuet, NN

Comicsnytt KUilliilFantastico og Spillspesialisten gikk sammen og starta Avalon i fjor. Nå har gutta splitta lag igjen, og Fantastico har gjenoppstått i Kirkegata 32. Conan, sverdets trollmann framfor noen, kommer i album i mars; Azthors Horn. En nyere kultserie fra Statene ankommer i Mcignnm Special. Om filmene vil bli vist i Norge er ikke bestemt enda, men seriemateriellet på skrekkomedien Toxic Avenger er like rundt hjørnet. Bud Grace, mannen bak Ernie, har skrevet manus til de første tegnefilmene. Disse blir kom panjongene til Simpson's på filmselskapet Fox. Her hjemme får Billy hele 68 sider å breie seg på i nr. 5. Vedlagt eget "stinkogram" som skal avsløre hvordan det lukter nedi slitne soldatstøvler... I X9 Special 3/92 som kommer i mars lanseres enda en ny serie fra Dark Horse Comics, et av de mest nyskapende små tegneserieforlagene i USA. Predator bygger delvis på de to filmene som förefinnes på video. I samme blad få vi en ny serie med Pia Zawa av Tore Knutsen, som ble tildelt Natt & Dags Årets Beste tegneserie-pris for 1991. God lesing... NN

Toxic Avenger er på vei til Norge.

jfi 1 fJ

/'Æ

;

jr.

•#. ' ; <-:F ;.

JjT*

fJzjÅfi f# f { $2 J-fJ

S‘a

mmWMF WmSSåBåM ' fi BH f#,

Mm,

h , ' m''j fil .V

jjMfegfeff ': -

HS&* ‘ *

* . •>?*•>: * .-•&• Il®:S:|l|I®lilI||

HHB

Hii a pqa Ji f|| jÉBIg ggg II Spil flv ||y|l ii Bl fl fl fl 19 .--.i 1 88l B IV

«tø

>-. <H®8 MR 4to,. vr

nAa a II M MBffl Bal AflflAB H B ||p

"Han dreper meg, hent rektor!" "Har du ikke truse din vesle soper!" "Voksne preiker bare piss!" "Dere tror jeg er gæærn - jeg er ikke gæærn!" "Gymlærer’n fait død om i garderoben." "Jeg skal aldri komme hit mer - det lover jeg!" "Du rører meg ikke!" "La oss dra videre fra landet i ørkenen." " Jeg vil ikke ha blod på meg!" "Du kan fortelle den stygge, feite kjerringa at jeg er glad for å slippe åse trynet hennes mer!" "Jeg drakk meg full!" "Er det nødvendig å kle seg som en tigger?" "Vet du hvor du ble unnfanget?" "Men jeg ble ikke noen abort?" "Ensomhet Lakki - vet du hva det er?" "Det er en balleknuser - fin å ha i sengen." "Jeg sprenger døra -du har faen ikke fortjent det - men nå henter jeg øksa!". Disse replikkene hentet fra Wam & Vennerøds 15millioners film "Lakki" (premiere 19. mars) tyder på at vi heller ikke denne gangen skal bli skånet for den bedritne Virkeligheten, slik den år etter år forvaltes av kunstnerduoen på Frogner. I likhet med tragedien "Hotel St.Pauli" er også "Lakki" bygget på en roman. Per Knutsens "Gutten som kunne fly" -og den har en tematikk og typetegning som er klassisk Wam & Vennerødsk: frustrerte førtiåringer, og ungene deres som blir ofre. Jorunn Kjellsby er som vanlig med, i tillegg til Bjørn Skagestad og svenske Nina Gunke, mens den forsømte fjortenåringen Lakki spilles av debutanten Anders Borchgrevink. Han bor et steinkast unna Mefistofilms villa, men er langt fra den steintøffe frognerfriken man kunne forestille seg ville hive seg på en rolle som outsider og gategutt. Heller rolig, men med sterk utstråling er Anders. natt & DAG: Siden du bor så nær ble du vel oppdaget på gata, da? ANDERS BORCHGREVINK: Nei, det er bare en tilfeldighet. Jeg har alltid hatt lyst til å spille - det virker

jgÉflk

nm &$£'!£tB£93& J||5|Jlfp

%1 > '< £&. ,1, m^i

• • ’**' ‘ HHHEi

f w

il Ann/I ål 1/ lilrajB fl fljv llai Bra fl Sml BA II A fl| BB B wB fl I 111 II Bfl BPI B BBh fl B B B

spennende -og så annonsen i avisen. Men det var tanten min som sendte meg bort på audition på Nissen skole; "Nå går du bort og prøver deg", sa hun, og så gjorde jeg det, prata litt med Petter og Svend, og etter noen uker fikk jeg prøvefilme. natt & DAG: Og da var rollen din? anders: Nei, det var mange om beinet, folk fra Sverige og Danmark også. Jeg måtte gjennom 6-7 runder før alt var klart. natt & DAG: Hva tror du gjorde utslaget? anders: Hva mener du? natt & DAG: Hva er det med deg som gjorde at du fikk rollen? anders: Neei, det er vanskelig å si... natt & dag: Det må jo være noe? änders: Jeg vet ikke... Temperament, kanskje. Å kunne bruke sin indre følelse til å spille ut andres følelser. Å være trygg på seg sjæl, liksom. Trygg på omgivelsene. Å ikke ha kameraskrekk er- også veldig viktig. Det er spesielt åha kamera mot deg - også står det tjue folk bak som du liksom ikke skal legge merke til. natt & dag: Wam & Vennerød er jo ikke akkurat kjent for å legge fingrene imellom når det gjelder sex f.eks. Hva var det verste å spille? änders: Hvis det er nakenscenene du tenker på, så gikk det helt greit. Jeg er ikke så veldig sjenert av meg, og dessuten var det mest menn på tagningene, kanskje bare tre kvinner, så det gjorde meg ingenting. På lerretet får du ikke se noe verdifult! Jeg synes at å uttrykke sterke følelser er vanskeligst. Gråte. Seiv om tårene blir hjulpet frem av tigerbalsam som smøres under øynene, så må følelsen komme innenfra. natt & DAG: Du virker som en ganske alminnelig gutt går på kino, ski, spiller hockey, fotball, leser "Beatles" -og er

‘ *• --,j~- *-—• ’^b .jflP|||Hft| "W»"" v *Spfl W # , ‘idSIjite. *i,‘jj§ .» £ ; : ~j* „ * "JF

. «J* 1«

äv anders: Ja. seiv om jeg kan kjenne meg igjen, så er han nok en veldig spesiell kar. Han har det ikke så bra. er veldig °g m^e Har lite kontakt med faren, og moren hans er alltid på kjøret, drikker og elsker og sånn. Derfor spiller han barsk, røyker litt og dropper ut skolen, treffer eldre folk, begynner å deale... Men seiv om han kan være en drittsekk er han god også. Følsom. Leker mye med seg seiv, driver og balanserer på jernbaneskinnene borte på Vestbanen. natt & DAG: Virker han troverdig som person? anders: Ja, det synes jeg. Tror det finnes en del sånne som ham. natt & dag: Filmen som helhet, da? - også i forhold til andre Wam & Vennerød-filmer? anders: Filmen er realistisk, seiv om den har fantasier i seg også; Blant annet vokser det ut vinger på Lakki... Den speiler kanskje mer min tid enn de andre Wam & Vennerødfilmene som er ... ikke gamle, men... natt & DAG: Vær ærlig nå! ANDERS: "Lakki" henger vel forresten, litt etter, (ler) natt & DAG: De skrøt fælt av deg på Mefistofilm - det er fare for at du blir fast inventar i de kommende produksjonene derfrå. anders: Det får jeg ta som det kommer, jeg er jo litt ung enda - går bare i åttende og har ikke bestemt meg for hva jeg skal bli. Men jeg kommer helt sikkert til å stikke innom Mefistofilm av og til og hilse på. De to månedene innspillingen varte var utrolig ålreit, skikkelig bra samhold. Alle støtta hverandre hele tiden. natt & DAG: Også slapp du skolen. änders: Ja. Men jeg har ikke gått glipp av noe! Sier Anders. Som er en sindig ung mann uten premierenerver - han har vært på generalprøvepremiere på "Den Hvite Viking" for å se hvordan det var, og det virket ikke spesielt skummelt. At damene kommer til å henge rundt ham, tar han også med litt blyg fatning. Det eneste han gruer for er alle de dumme intervjuene. CECILIE SCHRAM HOEL NATT & DAG DEL 1

z UJ o < X Q i z < X

«Ot

/ mBk / a&ff

_____

.r HHVi M‘ 1 ’ aSKf iiii im ÆåSf JNSS& ÆSSR&

ijåjsL.

J ÆMr J Æssm

satå£r at

%>8SSSF æbBi

JBBBB

ÆjB

nm»

Æ$BjFjSwmk BsBw

bbb

"ffite,

, .} ....

*P'i=

J Wjt

-.Ã&#x201E;

\f , a* ' Ir v >.<*>>*,’* jgjjilg

BfJIäm B

' l§lli|/' -

1 : ItlÉl 5 ll|p

|f|f : £g|§L '. ;

•

• ‘v -: ;'M^

irlsSi

• :mvm

"' : - '-1 1..

<S§gAÉi -?r V

l&Z<mkz £ ,?fe : ; '"¥#8|K :, Y

: *>t {£

-i

«I £ ; ?v!v

1S:11

&.*,'.&&

.•< • fit- • •

, ._! ;*> V^»M

."*M.. , -

irM:j^

ll&llPÄ -rf!É|

IB $ I

V*$?-‘ 1 1 * «iPiplmMiwa

#!v 'jK* I

‘ :>'::f:a»fli?ii

HmMI llllii .?;•

;>;:

:; H:; .; ;

«ÉÉ

i^r: ”1

SflHflHfiA

—Y%fc„

- ;

:;iä;

Mkl,S S

'' , Av&/YA/i{w.Y

'>?& '<

"ftv

, 5^4?<y. ,Yc% -

4Y |

•-' -

III

jsk

. *

ppt*l

|> ||||1| 'V/' .

'-'' ip **&• s&Æ-

' ' %$&'>acr' ; j. • o

Vc, 1 '

\\fr 1 Y

- r„y

v*||v.

3jgp l

Y,-,

••

'cV>~ ,. .Cj. v. rc *;> .V,,, ': « ' . . %#?.• •?;zÆ£BP£-

\, '. &$rx

:.i;iv

llfll#»!;? \

;2-§ak#;

>'y ' '' ’ '

Mmim&m- -

.Miii

l<| yy

$«&«>.'•i--

Pyi

«.

/-' V

xjæ ’> éy-

-"' 1' ~ -r JS^xt§I&«^''''

v 'rCl ',0

>Xvi , , \

. -y :; ’’ :

'* * r^'* . Wéjtfåyf'

' A *& •£$&

'1, ''‘r *^vW''

iråafe>, >‘>

'v' c YYo-'

--0., i

I-- v. -

cftU'

- ,

.|fy

j#-

'<> v ’’'x«^%

'V. ' •

' :

•

'-'

' '

-^'^^»^l'''' ''^' '

ÆKf

'A -Æm w^å

m >.

;;^

lljlC

•

"S.^

mSm

•

V : w,

-:' '

Scv

Ä§I^?SSSSSS^SS ..

v' v '"\'' i: '

- ' -;/;'V^ 'l' >^\ :

' - •^5%<^^?.^ajSg^^Ha^BWB^^wmBBB^^^SS8BaaSIS^ c ' s v A \vsW

-,_

WmA\

jj||

:; f:;§£

"V'# ~j 1 , “fU

.x- :>v'

4Wli"*|l^ii;S&:|ifÄliiiS

*"/. V 1 - ral ' .

••: fr - '' ' 11 '9WØ ' . £v * s\,

’

•

/’,L ’- filiæPPfPI . ®T

M-Måm-

- *$||k

ff®'

tfim I

i Ii il|

f-.- in r

Jl #

i|«•:'

'cM$h&r r

<MiM»/n\

- jj||

inr ir in

’

, >j&l|p*^lll|

jy O

%'i

' jpgp££||| *-*

>;y$•&.•• •

’ 0>

ä t ' \ %||M?|f

\ \

V "\\ -,'>/,

S®,:

COLLECTION

::::-^.4i:MMIiy^^^^^^^^^^^^^^^||yftEv^:"llill;yii;: l:;-

jj.. jjBlr-

v « *$

';;^-V:Æ;^'; -^..' ' '.

.Ji

:! *- ' ’ V*

:. »11

“

;:>".-

1>lc^-:::- ;- ;

: |g|g|f|

,<,

V';*

Bk ~ '*zi‘ %

.„ •

, ifvv

'• '> ' :

Løvqqs Match

«MB»

u Hamar. Mrm & Mnirlon

'ffføsw:. '

t ?:k?Mjjå}f:

nUldlU vl B 1

Vr V» V» IVSønføn

-*&. m4m| g !Jsf -, ’ t

., -.#pp* J®|é

_>; ?? '" 1 ' fc

y ' ,:o%'.i: ,. rihtå&i' ~

.’ >

p| 1 1 ,4 f |

i:i p H Ps,' '#"

«v *

— fetl ot i -ty§r;#

*' Y

y |- ; llMI æflfllN®! ' Å

|M| ilil tJP i ''MsrA i fm sJw Ä

is - ,

Sä S:, fl| i; JP sSRte :

s Is !l?;-’ SfPS?

| ?' v7/fSjg c

IJKfc. Aj 3Ä *Hly yplp JBBBIvr. 5gSr iis, ; -v=^te k W w i

fck

IfcåP

' Støfc

’" m fW %f® U

å mr®

--•»>t^,,ff*;?rn _r ’> ,ua«f***i8ffP= _,-^k,j» -ei’* - .te'^”*-5 ? åf (fipp fef§|il|p |É rfll,^:i4j»'

TBrojffjk

'S? \'s \>

| æs.

? * *.J§&4 %*I

rtlHRBBI

pHBBÉ

["*

lte

| 2 Sl|S

1 teV- i

‘^^“^MwMMELn '5^W,

I W

i 1KU

te « fp

moderne amerikanere som ser Amerika i 1990, og de liker ikke helt det de ser. Det moderne Amerika oppfyller nemlig ikke hva som før omtaltes som "den amerikanske drømmen". Store deler av byene er rene krigssoner, overalt hersker vold og fremmedgjorthet, og menneskene i dette samfunnet har store problemer med å holde på seg seiv og sin egen verdiget. De seks vi møter dumper inn i hverandre i kampens hete, og møtene påvirker deres videre streben. "Grand Canyon" er solid håndverk levert av Lawrence Kasdan, som tidligere har beriket oss med "Gjenforeningen" og "Den tilfeldige turist". Filmen har en ganske udramatisk tone, ettertenksom ogtankevekkende. Med Kevin Kline og Steve Martin i hovedroller skulle man kanskje tro at latteren satt løst; det gjør den ikke. Derimot er filmen en intelligent liten situsjonsrapport fra et stort, flott land på kanten av stupet. Charlo Halvorsen

W Klassiker

Veldig bra

Bra

III Godkjent

Kjedelig

Buick

Den indre kretsen (The inner circle) Regi: Andrei Konchalovsky I rollene: Tom Hulce, Lolita Davidovich, Bob Hoskiris, Bess Meyer m.fl. , m

Jeg har alltid forbundet Sovjetunionen under Stalin med noe forjævlig trist. ' "Den indre kretsen" er sikkert en bedre filmopplevelse enn levekårene dengang, men står seg ikke godt nok til å bli annet enn grei tidtrøyte for spesielt interesserte, seiv om det glimter til innimellom. Rett og slett fordi den ikke har nok nytt å fortelle, fordi den ikke er original nok. Tom Hulce spiller Ivan Sanshin, en stakkars kinomaskinist som får i oppdrag å vise film for Kremls indre krets, med Stalin i sentrum. Det skjer første gang på selveste bryllupsnatten, og han slites mellom kjærligheten til sin kone og sitt fedreland i all ettertid. Selve opplevelsen i filmen ligger i at den er basert på en sann historie, men spissen på det dokumentariske aspektet sløves kraftig av den engelske dialogen. Ikke for det, skuespillerne gjør en bra innsats, men "Den indre kretsen" hadde unektelig hevet seg et par hakk om ikke Stalin hadde snakket gebrokkent engelsk. Regissør Konchalovksy ville lage en film om den vanlige manns lidelser i tiden under Stalin. Så, i historisk perspektiv kan nok filmen være interessant, men når første halvpart har rullet over lerretet begynner det å bli en aldri så liten lidelse bare å sitte stille i stolen. Nina Nordbø

II Capitano - Trippelmorderen

Giftige løgner Regi: Martin Asphaug I rollene: Håvard Bakke, Tommy Karlsen, Lee Beck Figenschow, Synnøve Nygaard m.fl.

Redde misjonærer i Hector Babencos mesterlige “Jungelens evangelium” (Aidan Quinn t.v. og John Lithgow).

Jungelens Evangelium (At Play In The Fields Of The Lord) Regi:Hector Babenco I rollene: Tom Berenger, John Lithgow, Daryl Hannah, Aidan Quinn, Tom Waits, Kathy Bates m.fl.

Regi: Jan Troell I rollene: Maria Heiskanen, Antti Reini m.fl. Med sin første spillefilm på ti år har Jan Troell viltet gå i dybden på voldens mekanismer. "II Capitano" er beretningen om de to finske ungdommene som sommeren 1988 drepte to voksne og et barn i Amsele i Sverige, og Troell sier seiv at meningen med filmen er å forsøke å forstå hva som skjedde. Nærmest som en motreaksjon til presseoppslagene dengang, har dette blitt en lavmælt søken etter svar på en ufattelig grusom hendelse. En uhyggelig sterk rekonstruksjon, med god dialog og spennende dramaturgisk rytme. Men svarene finner han ikke, Jan Troell. Vi følger de skinnjakkekledde Minna og Jari fra det første møtet til den skjebnesvangre turen i Sverige i stjålne biler. Vi får noen tilbakeblikk i Jaris liv, som er med på å belyse hans halvpsykopatiske, herskesyke framtoning. Hvorfor Minna framstilles som så ettergivende og dum, får vi imidlertid ingen forklaring på. Hun er derimot den som får snakke for seg etter trippelmordet, som den snille jenta som ble lurt av store, stygge Jari. Følelsen jeg sitter igjen med etter å ha sett "II Capitano" er at det enten var for tidlig for Troell å gjøre denne filmen fire år etter, eller at han ikke har hatt avstand nok til stoffet. Fordi det henger for mange ubesvarte spørsmål igjen i luften etter filmens slutt. Derfor blir "II Capitano" ikke noe annet enn et velfilmet forsøk på en rekonstruksjon av det tragiske trippelmordet. Vel verdt et kinobesøk, men klokere blir du ikke. Nina Nordbø

De elskende på Pont-Neuf (Les amants du Pont-Neuf) Regi: Leos Carax I rollene: Juliette Boniche, Denis Lavant, Klaus-Michael Gruberm.fi. Så har endelig fjorårets store franske skandalefilm nådd våre breddegrader. I Sensasjonelle 160 millioner franc kostet det Carax å feste denne underlige kjærlighetshistorien til film. Så mye har ingen

En klassiker skal være en milepæl i filmhistorien både kunstnerisk og historisk, den skal behandle et aktuelt tema som sier noe om sin samtid samt rent filmatisk peke seg ut blant de gjengse formene. Dette gjør gledelig nok Hector Babencos "Jungelens Evangelium". Den er noe så uvanlig som en fullendt film, og når de tre timene er over er man en stor opplevelse rikere. Fortellingen utspiller seg i Amazonas jungler omkring to ektepar som også er protestantiske misjonærer. I det isolerte området Mae de Deus skal de omvende tre ulike indianerstammer; Kori, Mintipi og Niaruna, til den "rette tro". Ved Mintipis misjonsstasjon nødlander også to amerikanske leiesoldater. Av en portugisisk regjeringsrepresentant, som ikke ser de konkrete resultatene av misjonsvirksomheten som han ønsker, tilbys

de å "pasifisere" niarunaindianernes by mot at de får bensin til flyet sitt. De to temmelig fordrukne og skruppelløse Wolf og Lewis Moon bestemmer seg for å utføre oppdraget. Halvindianeren Moon ombestemmer seg imidlertid og hopper senere alene fra flyet ned i byen og begynner å leve med indianerne. Han aksepteres ettersom man tror han er sendt av tordenguden Kisu Mu. Misjonærene bosetter seg i nærheten, og i begynnelsen ser det ut til at det er mulig å skape god kontakt med niarunaindianerne. Men naturreligionen og kristendommen kommer lengre og lengre fra hverandre jo merde konfronteres. "Jungelens Evangelium" er, blant mye, en smertefull elegi over kristendommens korstog i verden. Med den hvite manns hovmod som den største og verste synden av dem alle. I mange og velfunderte metaforer har Babenco og medmanusforfatteren JeanClaude Carriere funnet en tid og et sted som minner om en moderne tolkning av Bibelens syndeflodberetning. Regien er sikker og sterk, og såvel de hvite (samtlige gjør vel her sine hittil beste filmprestasjoner) som de innfødte er særdeles vel portretterte. Om det overhodet er mulig å være fra Vesten og gi et troverdig bilde av naturfolk og få det til å kjennes som det er gjort fra deres eget perspektiv, så har Babenco lykkes. Kunsterisk, spennende og aktuelt. En klassiker som må gå inn i filmhistorien. Cristel Nyqvist

Eva Isaksen takket nei til å regissere den nye Pelle og Proffen-filmen "Giftige I løgner". Isaksen var redd for å bli kjent som dama som lager Pelle og Proffen-filmene. Produsent John Jacobsen spurte så Martin Asphaug ("En håndfull tid",- "Svampe"), og Asphaug skuffer ikke. "Giftige løgner" har blitt en hederlig oppfølger etter 1990-suksessen "Døden på Oslo S". I likhet med forgjengeren er "Giftige løgner" noe så sjeldent som en ungdomsfilm som også engasjerer voksne. Filmen tar opp tråden der "Døden på Oslo S" slapp. Det har gått 16 måneder siden Pelle så Lena. I mellomtiden har hun vært under beskyttelse hos gamle hippievenner av fattern til Pelle i en idyllisk sørlandsby. Lena trives ikke, og er bare sånn passe entusiastisk til miljøvernsarbeidet som Gerda, husets datter, konstant sleper henne med på. Så kommer Pelle, Proffen og fattern til Pelle på overraskelsestur til sine venner på Sørlandet. Mens det etterhvert ser ut til å skjære seg mellom Pelle og Lena, finner Proffen og Gerda hverandre. Gerda er overbevist om at det er bygdas petrokjemiske bedrift som er ansvarlig for miljødeleggelsene i området. Proffen og Pelle ender med å snike seg inn på den kjemiske fabrikken i et forsøk på avsløre miljøbandittene. Nå skal ikke jeg avsløre hvordan det hele ender, men jeg må få understreke at løsningen er noe lettvint. Et annet ankepunkt er dialogen. Jeg har ennå til gode å høre noen snakke naturlig østkantdialekt på film. Som den grorudøling jeg er, føles det som et ballespark hver gang jeg hører østkant i norsk film, "Giftige løgner" er intet unntak. Forøvrig gjør fotograf Philip Øgaard en kjempejobb. Det samme gjelder musikkansvarlig Jørn Christensen. Betydelige norske artister som Barbie Bones, Dum Dum Boys, De Lillos, Jokke og Valentinerene og kommende soul-queen Grethe Svendsen er med på å sette driv i sakene. Espen Sletner

Tidevannets fyrste (Prince of Tides) greid å bruke på en film i Frankrike tidligere. Så gratulerer Carax! Vi møter Alex og Michéle, begge heller skadeskutte og en del av Paris' løse fugler. De finner hverandre liggende under broen Pont-Neuf, som for anledningen er stengt på grunn av repa rasjonsarbeid. Vi vet ikke helt hvorfor han har endt på gaten, men med Michéle aner vi en tragisk forhistorie med svik i kjærlighet koblet med en uhelbredeligøyensykdom. Tragedien med øyensykdommen blir ikke mindre ved at hun maler bilder. Så møtes de altså, hjerter står i brann seiv blant samfunnets utstøtte, for de av dere som tvilte på det, og Carax har laget en annerledes, storslagen og ikke hundre prosent vellykket film. Kjærlighetshistorien som blir fortalt er vakker i sine heslige omgivelser, og filmen har opplagt scener og sider ved seg som tar kraftig tak i seeren. Likevel er det noe som halter her og der. De to, tre menneskene som befolker filmen blir stående litt i staffasjen og se ut i det tomme intet.

Dette i tillegg til at enkelte av deres handlinger og reaksjoner virker påtatte og kunstige, som dramaturgiske grep for å få framdrift i filmen. Hvis man da kan tillate seg å være litt prosaisk enkel i all denne kunstneriske voldsomhet. Men la det være sagt en gang til, det er mye å glede seg over her også. Det er kanskje bare det at prislappen skrudde forventningene noe høyt... Charlo Halvorsen

Grand Canyon Regi: Lawrence Kasdan I rollene: Danny Glover, Kevin Kline, Steve Martin m.fl. Her kommer så omsider en film for voksne! Fra Amerika! Uten hverken blodbad eller nakne kvinnebryst i nærbilde. Dette er rett og slett en voksen film, om middelaldrende mennesker som utenpå virker veltilpassede nok, men som så ikke fikser det hele likevel. "Grand Canyon" handler om seks

Regi: Barbra Streisand I rollene: Barbra Streisand, Nick Nolte, Blythe Danner, Kate Nelligan, Jeroen Krabbé, Melina Dillon, Jason Gould m.fl. Tenker jeg "Barbra Streisand" kjennes det som om det kiler under foten. Det er deilig dersom føttene er nakne, men har jeg to lag strømper og masse skolisser å forsere blir jeg ilsk og irritert. Hun er en av dem, ikke rent få, i Hollywood som forelsket i myten om seg seiv formidler en slags fotkløe-effekt. Blottlegger hun sin egen person uten bønner om oppreisning og martyrstatus, er hun akkurat så sentimental som man vil ha henne. Da kjennes det bittersøtt å snufse med og utbryte "Gud, så vakkert!". Det lykkes hun med i "Tidevannets fyrste" og hvert et hjerte med den minste svakhet for melodramaer må elske noe i denne filmen. Filmens hovedperson Tom har hatt en trist oppvekst med egoistisk manipulerende foreldre. Søsteren hans har havnet på mentalsykehus, og

NATT & DAG DEL I

ingen farlige grenser brytes, ingen går over streken, og villrosen blir tilslutt kultivert; lykkelig gift og kjøkkenplante. "Rambling Rose" er vellaget, den er søt av stemning, men for "hellig" Cecilie Schram Hoel

(Dead Again)

Regi: Kenneth Branagh I rollene: Kenneth Branagh, Emma Thompson, Derek Jacobi, Andy Garcia m.fl. "Mordet fra förtiden"

er den mest

forførende filmen jeg har sett på lenge.

Night on Earth 03'07 GMT

vokser, bare blir mer og mer bisarr og usannsynlig. Samtidig har den en kunstferdig og raffinert form som tviholder, som egger; utfordrer og overrasker, så man tilslutt bare tigger etter

Regi: Jim Jarmusch De beste taxiturene jeg har opplevd,

klarhet, løsning! De to forførerne som må dele æren for dette, er begge vidunderbarn på 30: Hovedrolleaktør og regissør Kenneth Branagh ("Henrik V") og manusforfatter Scott Frank, som debuterte med den glupe "Little Man Tate". Mens "Little Man Tate" fokuserte på superintelligens, dreier det seg denne gang om superfølsomhet overnaturlighet - satt inn i en thrillerramme. Eller rettere sagt; flere rammer, en kinesisk eske av mysterier: Kenneth Branagh spiller privatdetektiven som må ta hånd om en ung kvinne som har mistet hukommelsen. Gjennom marerittog hypnosesekvenser dukker vi ned i en kjærlighetshistorie og et mord, som imidlertid har funnet sted i en annen tid - 40 år tilbake. Samtidig som denne historien rulles opp, trekkes stadig fler paralleller til nåtiden, skjebnetråder spinnes Butfordrende og kjærlighetshungrende vesen. Men rundt detektiven og kvinnen til et edderkoppnett; Max Cady i ferd med å gjenoppta brutale sysler i “Cape Fear”. . . Tom ma dra til New York for a hjelpe søsterens psykolog, Susan Lowenstein (spilt ay Streisand),

en muliS dødeli.g Grøss og gru og salig Hitchcocki Mysteriet-i-mysteriet er snikende uhyggelig og utsoekulert ingenting mangler i disse

Helten, (latteren Og kjæreSten

melodramatiske gufsene av förgången tid: det

Regi: Gérard Lauzier

———

Gjennom ä hjelpe søfteren sin må han ta tafi . J „ sine egne trauma, lære seg a mestre dem.

I rollene: Gerard Depardieu m.fl.

grøssereksmentene til og med «maskera*M er inkludert...-og alt filmet effektfullt skygge-fullt . , . , . „.

Dermed blir han. poetisk beskrevet, en tidevannets tyrste. Minner, drømmer og nåtid legges over hverandre i fortellerformen og dramaet får sin oppløsning ien kjærlighetshistorie som utvikler seg mellom Tom og Susan. Nick Nolte fikk Golden Globe-prisen som beste skuespiller for sin rolletolkning av Tom. Baseballspillende og velbygd representant for den tøffmyke mannen burde han snarest innta Robert Redfords posisjon i denne typen amerikanske dramaer. Kunne Barbra Streisand bare gestaltet seg seiv iet mindre fordelaktig lys skulle jeg med gledestårer i øynene og bristende hjerte gitt denne snufseren en enda høyere

fTTI A, og til føler man seg fanget ien felle. Som når man f.eks. allerhøfligst sier ja J til åse sine venners bilder. Bildene fra den herlige Hellasturen. Det er helt flatt, og det tar aldri slutt. Den samme svette følelsen fikk jeg da jeg så "Helten, datteren og kjæresten". Det er "forvekslingskomedie" som står som alibi for det egentlige innholdet, kontant karakterisert av noen unge sidemenn slik: "fin dame, f,ne strender, fine palmer". Gerard Depardieu spiller en beskyttende far som på en ferietur med sin bråmodne, omsvermede datter tar på seg rollen som elsker, delvis for å kontrollere, delvis for å tilfredsstille datterens trang til å være

i fvar itvm med urolig, nandholdt kameraførsel f** mest dramatiske. °gsa naet, dagens Los ngees, gj res or i ig, og s umme me eKf.,enør , og ', nør' mørke an i varis emø er rare ar i e egne e us, giens an er som s a iggar igjen... Det er bare å bøye segj støvet for Kenneth ranag .og o ywoo , ogg e e seg i nes eim J» gutten som gjør alt han tar, til gull. ec Ie c ram 06 « w3pC rØdT Regj : Martin Scorsese | ro||ene . Robert De Niro Nick Nolte Jessica

karakter. Cristel Nyqvist

interessant. Og forviklinger skjer. Handlingen bestar av situasjonskomikk, mer eller mindre løsthengende episoder med mer eller mindre . .... * * , „ . bilige poenger, f.eks. se Gerard Depardieu drite 6 7 ° ' . ± x.7 seg ut pa surfebrettet i det-virker-som 10 minutter. Depardieu kunne kanskje reddet filmen på rutinen, men jeg mistenker ham for .. , . ...åha .tatt hele greia som gratisferie. Doven labber han rundt og lirer uinspirert av seg replikker. Når i tillegg fareene e, blasse og filmingen uspennende, er det bare plikten som gjorde at jeg ikkegikk. Cecilie Schram Hoel

Lange , juliette Lewis m.fl.

n i l.nnl 35 Ipp uUUl da ICC Regi: David Kellog I rollene: Vanilla lee, Kristin Minter m.fl. • « rs

Fordommer kan være gode å ha. Det Kø" fåntastisk. intellektuelt forfriskende åfå brynt fordommene, kanskje så hardt at de faller sammen. Det er en deilig følelse. Men, det er selvfølgelig enda deiligere når ens fordommer viser seg å stemme fullt ut! Hva tenker du for eksempel om at blekansiktrapperen Vanilla lee debuterer som hovedrolleinnehaver ien film ved navn "Cool as j ce "? Sjekk ut dette: Johnny ankommer en liten, søvnig by sammen med kameratene (negre!) sine. De kjører alle sammen enorme motorsykler. Johnny er på konstant leting etter damer, han ser en som rir på en hest, han speeder på, hopper med motorsykkelen over et gjerde, detter ned rett foran hesten så den steiler opp, damen faller ned, og snaue en time og ti minutter senere elsker de hverandre mer enn noen andre på jorden. Pluss at Johnny og vennene hans har reddet den søte lillebroren hennes fra noen farlige banditter, enda pappaen hennes ikke likte Johnny. En designansvarlig kaller filmen "den første MTV-filmen". Det er det peneste som kan sies om den. Neitakk. Charlo Halvorsen

NATT & DAG DEL I

Damhlinø Rncø iiamuiHlg nuoc Regi: Martha Coolidge I rollene: Laura Dem, Robert Duvall m.fl. | _ j "Rambling Rose" er erotisk komedie, I I som trygt kan sees sammen med hele I I familien. Riktignok spretter det fram * noen brystvorter iny og ne, og noen våte sukk finnes også - atmosfæren og budskapet i filmen kan synes fransk og frisinnet, men det er bare utenpå. Filmen er gjennomsyret av prektig, moralsk lovverk bak all sin påståtte løssluppenhet. Praktfulle Laura Dem ("Wild at Heart") representerer den pirrende farligheten. Med stor sjarm spiller hun den fattige Rose, som en dag dukker opp hos en solid sørstatsfamilie som hushjelp. Hun vekker til live rare følelser hos både far og sønn -og for den saks skyld resten av mennene småbyen - med sitt naive, uvanlig

•

mlljeet,

gotiske

,1T., , .. . „ . . „ r The only scary thing about Cape Fear .. . .. , was that the magic world would end ... , , , ,, . . . „ an e^ea w°r w0. u c°me^rus inS ’. aier un ®e amatil..e advokat ' a Pnin|sse ens®n Damelle er datteren Sam Bowden .... ...... „ , ' C .+ ° 6 . essica a sannheten er at de bhr utsatt for en hel rekke s remmen esaer i enne rye o imer ange filmen. Familien blir dratt inn i et spenningsspekket drama etter at Max Cady (Robert De Niro) dukker opp. Etter 14 år innenfor murene, en soning som kunne vært langt kortere dersom ikkeforsvareren Sam hadde holdttilbake avgjørende bevis, er han sint, frelst, lovkyndig og mer psykopatisk enn noen sinne. Med hånden på Bibelen lovér han å lære Sam Bowden mer om lov og rett. I løpet av dager tvinner Cady familefaren sø §rund '£ rundt lillefingeren at all Bowdens fornuft og heltemodighet viker plassen for redsel og desperate handlinger. Cape Fear er en bemerkelsesverdig bra klippet film, med spennende kameraføring og stødige skuespillerprestasjoner. Scorseses refilmatisering av 1962-versjonen er regissørens samarbeid mejJ De Niro, og "Cape Fear" er helt på høyden med både "Raging Bull" og "Taxi Driver". Det er ingen tvil om at Scorsese fremdeies er i støtet. Han brøyter seg vei inn i 90-årene, med Guns N Roses og Jane s Addiction i kjølvannet. verst - Slett ikke verst, Nina Nort,ba •• . .

Mordet fra förtiden Regi: Kenneth Branagh Filmforføreri med stil. .. 0 _ uj~, r ijc#hptpnQ tAtfn Ur°a . KJ ærM sneiens legn Regi: Nikita Mikhalkov Gyllen, varm.

Hf f» Wm (lt fjBm. JSii, .

I I

-Ær.

CHARLO HALVORSEN

- Saken fortsetter Reg.: 0,iver Stone Stonebeviser at film fremdeies faktisk betyr noe. Frankie & Johnny Regi: Garry Marshall Enkelt, søtt og tårevått, slik enkle, søte og tårevåte kjærlighetsfilmer skal være. HerkommerPiDDiLanfiSner Kommer r.pp. Langs trømpe Regi: Olle Hellbom Her kommer Karve-Karlsen og Blom Sa Øra henger! Vel fortJent!

m—m iå&aBSukk .«R1&, Æ

J|||j|k mUBOk % ' 1 " / JHIil

J|, M

NINANUKUDØ _ Saken fortsette r Regi- oiivnr Stnnp MnHiö nu UipmnpHiaprt .. unge ens tvan^eilUITI Hcctor Babenco a eiggodtsty e handverk. Cape Fear RegkMartin Scorsese Ypperlig spenningsdrama

sirkusklovn er den nye vaktmesteren

anno 1850 og tar for seg överklassens

og har nesten flere hendelser i vente

pengemoral kontra fattigfolks kamp for

enn han har godt av. En burlesk og

å overleve i søla. Saftige beskrivelser,

original komedie.

men historien er litt i slappeste laget, mener Charlo Halvorsen.

Jungelens evangelium Regi: Hector Babenco

For the boys

En milepæl i filmhistorien. Om det

Regi: Mark Rydell

overhodet er mulig å være fra Vesten

Bette Midler og James Caan er

og gi et troverdig bilde av

dynamitt som to sangstjerner vi følger

amazonasindianere og få det til å

gjennom krig og en noe annerledes

Den indre S j rke|

kjennes som om det er gjort fra deres

kjærlighet. Tankevekkende og voksent,

Regi: Andrei Mo nchalovsky

eget perspektiv, så har Babenco

og ofte rått morsomt fra regissøren av

lykkes. Med Tom Berenger, John Lithgow, Daryl Hannah, Tom Waits m.fl. JFK - Saken fortsetter Regi: Oliver Stone En drivende, visuell og modig film fra Rebellen i Hollywood. Stone taler det amerikanske systemet midt i mot. De konservative mener han konspirerer, de liberale at han er farlig nær sannheten om hvem som sto bak

The Rose .

Mannen bak .. Runaway TrairV . har , aget film om den van |jge manns lidelser

The fisher king

under Stalin-regimet. Tom Hulce er kinomaskinisten som slites mellom

Regi: Terry Gilliam

kjærligheten til fedrelandet og

En bisarr, fantasieggende og

kjærligheten til sin hustru. Holder

usedvanlig vel gjennomført

filmatisk, men glipper på historien,

psykoanalyse i sagaform. En superb blanding av myter, hallusinasjoner og drømmer i karakteristisk Gilliam-stil.

Cool as lee

Han har gjort det igjen.

Regi: David Kellog Blekansiktrapperen Vanilla lee spiller

— —

hovedrollen i denne ungdomsfilmen hvor anmelderCharlo Halvorsen fikk

•knallhard knyttneve av en film.

London?

| ntet nytt og derfor kjede | jg

“—““I

mordet på John F. Kennedy. En

What*s

l———“bekreftet sine verste fordommer. Urga - Kjærlighetens tegn Regi: Nikita Mikhalkov Regissøren bak "Sorte øyne" har laget et mesterverk om det mongolske steppefolket. En usedvanlig sjarmerende historie, så vakker at du bare ønsker deg tilbake i kinosalen når virkeligheten slår i mot deg etter to timer gripende storfilm.

w Stasjonen Regi: Sergio Rubini En elskverdig beretning om tiden, rammet inn av en jernbanearbeiders møte med en vakker kvinne på togstasjonen gjennom en natt. En søt

II Capitano - trippelmorderen

hans redder lillebroren til kjæresten fra

I '88 ble tre mennesker myrdet i

farlige banditter. Pføy!

Sverige av to finske ungdommer; Jari og Juha. Muligens var det for tidlig å

Helten, datteren og kjæresten

stille de riktige spørsmålene i en

Regi: Gérard Lauzler

dokumentarisk spillefilm. Likevel er

En lat komedie spekket med

dette en uhyggelig sterk

situasjonskomikk og billige poenger.

rekonstruksjon; brutal og poetisk.

Gerard Depardieu spiller beskyttende

Historien om kjæresteparet som ble mordere

far pa ferie meci s ' n br åmodne datter. Var dette en gratisferie for Depardieu?

De elskende på Pont Neuf

Barbent i snøen Regi: Percy Adlon Mannen bak "Bagdad Café er her igjen med et fargerikt og kjærlighetsfylt fyrverkeri av en film. Midt i Alaska møtes bibliotekaren og amazone eskimoen, den ene uten livsgnist, den andre på jakt etter sin identitet. Et sterkt og ærlig manus, vel fortalt.

Regi: Robert Mulligan

Fjorårets store franske skandalefilm til 160 millioner franc. To av Paris' løse

dagene med å høre på Elvis og bade

fugler finner hverandre og hjerter står i

naken på et hemmelig sted i skogen.

En menneskelig liten storfilm om ni årige Peter som er så bundet til havet. Vi blir med på hans oppdagelsesreise i en skotsk landsby, som rommer hele verden og mertil. Enkelt, stilfullt og magisk berettet, uten sidespor og fri forfordømmende fornuft.

14-årige Dani i Louisiana tilbringer

brann i heslige omgivelser. En

Hun blir forelsket, sviktet og synes det

annerledes, storslagen men ikke helt

er vanskelig å være både barn og voksen. Duften av et landsens liv er

vellykketfilm.

like personlig som en flaske Timotei Tidevannets fyrste

hårshampo.

Regi: Barbra Streisand Tåredryppende melodrama med en Streisand som er forelsket i seg seiv og en Nick Nolte som velbygd truer Redfords posisjon i denne typen amerikanske filmer. Rørende historie om en mann som må mestre sine egne

Paris Trout Regi: Stephen Gyllenhaal Dennis Hopper spiller en så unyansert paranoid rasist at Hitler i sammenligning ville virke som en småkoselig hjemmepappa. Denne

trauma når han skal hjelpe søsteren

gang som handelsmann i sørstatene,

sin. Og forelsker seg i psykologen. Og

hvor han plaffer ned negre og tror han skal slippe unna med det.

fikk Golden Globe-prisen som beste skuespiller.

Venus Peter Regi: lan Seilar

Sommermåne

RegkLeos Carax

film, men langt fra småputrende. Velregissert, velspilt og glimrende fortalt.

Vaniljeisen forelsker seg og vennene

Regi: Jan Troell

Freud flytter hjemmefra

Selskapsgolferen Ingen er vel snillere enn Lasse Åbergs

Familien Cohen samles når kreftsyke

Stig Helmer. Denne gangen lures han

mamma Roscha fyller 60, og en

inn i et forhold mellom en golfspillende

smittende regi- og spilleglede

japp og dennes elskerinne. Litt latter

blomstrer når det fargerike

og mye skotsk utsikt, men mye til film blir det aldri.

persongalleriet utfolder seg etter en noe langdryg innledning. Ghita Nørby er fenomenal, mener vår anmelder.

Billy Bathgate

Grand Canyon

Hot shots

Et stjernelag av bl.a. Dustin Hoffman

Regi: Lawrence Kasdan En moderne film forvoksne uten

Regi: Jim Abrahams

og Bruce Willis, skuffer stort i denne floskelfilmen. Historien er lagt til den

blodbad eller nakne kvinnebryst. Om seks mennesker som ser Amerika i

Charlie Sheen spiller flygeresset som kjemper for å renvaske sin far i dette

mytebefengte Depresjonene i USA på

harsellaset over (bl.a) "Top Gun", hvor

30-tallet, der Menn er gangstere og

historien er av underordnet betydning. Nesten like morsom som "Mannen

kvinner er Damer og resten en grå haug

Kline og Steve Martin i en intelligent situasjonsrapport fra et stort, flott land på kanten av stupet.

med den nakne pistol"-filmene.

går treigt mot slutten og ender brått.

1990 og ikke liker det de ser. Kevin

jÉH

Regi: Lasse Åberg

Regi: Susanne Bier

Regi: Robert Benton

ip. Saga hjelper deg

leste, også til alle de

er du på weekendferie med rutefly fra

|gl> Id

mange du Fornebu, dager er det ikke trenger fri. Ønsker du litt mere tid? Da

0 Q 0 0

foreslår vi et ukes-

Nøkkelen til Provence

aer eneste turoperatør

Regi:Yves Robert Vår anmelder likte overhodet ikke

ondon.

Ei]

fisebyrå eller kjøp

med fattiglemmer. Det begynner bra,

Bernard & Bianca i Australia Mordet fra förtiden

Regi: Mike Gabriel og Hendel Butoy

Regi: Kenneth Branagh

Etter en fartsfylt entré blir det kjedeli,

En forførerisk, bisarr og uhyre vellaget film om en privatdetektiv som må ta hånd om en kvinne som har mistet hukommelsen. Overnaturlighet settes

Rambling Rose Regi: Martha Coolidge En erotisk komedie for hele familien.

inn i en kinesisk eske av mysterier;

Laura Dem spiller fattige Rose som

thrillersk og uhyggelig. Grøss og gru og

sjarmerer far, sønn og resten av mennen i småbyen med sitt

salig Hitchcock!

seiv til tegnefilm å være. Historien er den samme som forrige gang, med den eneste forskjell at albatrossen denne gang flyr de små heltene til Australia, hvor en liten gutt er tatt til fange. Omstedelig og tynt. Den onde Medusa og krokodillene hennes er dypt savnet.

kjærlighetshungrende vesen. Vellaget Cape Fear Regi: Martin Scorsese Ny mesterligfilm fra Scorsese, med De Niro som løslatt psykopat og Nick Nolte som skyldig forsvarer og far til et yndet

og søt, men litt for "hellig" til å tenne vår anmelder.

oA o III

Little Man Tate Regi: Jodie Foster

offer for en voldtektsforbryter. Et

Fosters regidebut lover godt for videre

intenst spenningsdrama, befriende fritt for heiter, men spekket med

superintelligente lille Fred og moren

filmatiseringen av Marcel Pagnols

prestasjonen

hans er temmelig tynn og

selvbiografi, som hun mener er "en

Naken tango

amerikanisert, men leken og satiren er intelligent tilstede.

prosjekter. Historien om den

En lidenskapelig tangotragedie fra hvor Schrader gjør en glimrende jobb i Hector Babencos registol. En uvanlig, brutal og fasinerende fortelling om vakre Stephanie, som mot sin vilje møter sitt livs kjærlighet. En usedvanlig vakker og estetisk filmopplevelse.

smørje". Den stiller ingen nye spørsmål, plasserer forstokkede

Regi: Leonard Schrader teamet bak "Edderkoppkvinnens kyss"

løgnaktig, sukkersøt, konfliktfri

Frankie & Johnny

samfunnsidealer i den provencalske

Regi: Garry Marshall

solnedgangen og legger lokket på.

Mannen bak "Pretty Woman" er her igjen med en ny kjæriighetshistorie. Michelle Pfeiffer er ufiks, usminket og vakker som servitør. Al Pacino er

Regi: Ola Solum "Hvordan er det mulig å lage en så

kokken som sendte anmelderen varm

dårlig film av et så godt eventyr", spør

ut i vinterkulda.

vår anmelder, som mener det er spyttet 25 millioner kroner i et kullseilt

Narren Regi: Christine Edzard

prosjekt. Hvor manuset er katastrofalt, bi Idene en jevn strøm av

Matmangelen er altoverskyggende og

Oppfølgeren til den 6 timer lange "Little Dorrit", som ikke er like bra.

nasjonalromantiske glansbilder og Solum har gjort eventyret en

Handlingen er.lagt til gjørmete London

bjørnetjeneste.

slakteren har en usedvanlig måte å skaffe kjøtt til sine leieboere på. En

«SAS

Kvitebjørn Kong Valemon

ReghJeunet & Caro

Delikatessen

-330000, Saga-butikken ltikken Bergen 05-234270,

nmen 03-890655

HftWHiMir.nl

W*% *< " ** HHpF

ÆmmBP

éJmW $ •

- mm W im

ettCr kKvek,en<? feft1aUraT,nt °8 ba^beusøk klkket Benigni Pa ham °8 sP urte:. ka* v’ *eke 'åmmi "Sensolunico ?En lek B som g‘ kk 111 Pa å kJøre H . hele veien hjem mot B t \ enveiskjøring. Før prosjektet "Night On Earth" ble satt i gang holdt Jim Jarmusch på å skaffe investorer til et . .'äflßl framtidig prosjekt -en Br ** V western -og hadde ikke wm Ji i WKKtmKmmmk en eneste skisse som lignet "Night On Earth" Han vil lage film om de "små" menneskene, ikke de som blir blant de andre rundt ti presidenter. Snart er Jim Jarmusch kinoaktuell i Norge. filmidéene som han håpet å kunne Gangveien fra metrostasjonen på Place gjennomføre i framtiden. Pigalle til hotellet der Jim Jarmusch bor -Sånn er det med film; alle tror at alt er kunne ha vært en scenografi hentet ut av en tenkt ut, men sånn er det ikke. film han seiv har laget. Det er fredag At han valgte åla filmens episoder utspille ettermiddag og pornoklubbenes innpiskere seg ide fem byene forklarer Jarmusch enkelt gjør nærgående forsøk på åfå folk inn i med at det er byer han ofte besøker, i dem de lokalene. skuespillerne han tenkte seg i rollene Jim Jarmusch lager filmer som signaliserer dessuten bor. storby, alternativt andre former av vestlig -Helsinki er vel unntaket, der har jeg bare skrapsivilasjon satt på spissen. Filmrutene vært fire ganger. Men jeg kjenner skue stinker eksos, sigarettstumper og sprit og spillerne ganske godt og har jo vennene mine menneskene er bleke typer, ofte nokså Aki og Mika Kurismåki der. Dessuten misslykkede, og ulykkelige. Eller rettere sagt syntes jeg det var et morsomt poeng åla helt vanlige, akkurat som oss andre. filmen avsluttes nettopp i Helsinki. Det er Når Jim Jarmusch dukker opp i som å avslutte et musikkstykke med en tone hotellobbyen oppfyller han de forventi feil toneart. ningene som bygges opp om en person som Akkurat som de finske brødrene utstråler lager sånne filmer. Har har på seg svarte Jim Jarmusch noe som ligner en klær - boots, skinnjakke og jeans -og rockmusikers rykte. De er mer synlige enn de mellom den ene håndens peke- pg langfinger fleste andre filmskapere og hos Jarmusch ryker en Camel. Han er blek. Han har seiv forsterkes musikkforbindelsen av at flere valgt hotellet og forklarer sitt valg med at skuespillere i hans filmer ikke er "ordentlige" han dels liker kvarteret og dels vil bo på det skuespillere, men musikere. hotellet der Jim Morrison døde. At det har blitt sånn beror ikke på Den siste filmen hans, "Night On Earth", tilfeldigheter. Jarmush har bakgrunn som består av fem korte musiker og har flere episoder som utspiller venner som driver med seg samme kveld i __ ___ musikk enn med film. forskjellige storbyer på | IH61VJU For t0^v år siden, når jordkloden. Felles for han gjorde "Permanent episodene er at de alle I 1 |V1 Vacation", sin første skildrer en taxireise - i I film, tok han det for gitt Los Angeles, New York, _ _ at det skulle bli hans Paris, Roma og J MM første og siste Helsinki. Jim Jarmusch filmprosjekt og var forteller at idéen hans derfor innstilt på å har vært å gjøre film av vende tilbake til rocken. en del av tilværelsen som ellers aldri synes på -Jeg ble nok født som film, en del som andre regissører passerer i musiker, men skjebnen bragte meg ien manuset så fort som mulig. Valget fait på annen retning og jeg vet ikke om det egentlig taxireisen. Derfor ble det mulig å blant annet var bra eller dårlig. Jeg er veldig glad for åfå ta del i historien om en nyinnflyttet østtysk lage film, for jeg elsker litteratur, bilder, klovns vansker som taxisjåfør i New York, maleri, musikk og alt det er det rom for i en italiensk trafikkgalnings særegne filmen. sexaktiviteter og finners sorger. Siden sier han at musikken nok er -Menneskene som jeg vil skildre er ikke de overlegen som kommunikasjonsform, at han som blir presidenter, de som blir berømte, tok taxi med Tom Waits i New York nylig, rike eller får innflytelse, men de man møter i at Waits spiller inn en ny LP og at han det daglige livet. nynnet noen låter som han nettopp hadde "Night On Earth" er gripende, morsom og spilt inn med Keith Richards. Når den har mange fellestrekk med sin forgjenger spørsmålet om hva han hører på akkurat nå "Mystery Train". svarer han at han gjerne hører på alt fra -Det var ikke noe jeg hadde planlagt, blues, jazz og bebop til hiphop og at The tvertimot, jeg ville virkelig ikke gjøre enda en Doors er blant hans musikalske røtter. episodefilm. Men jeg skrev manuset til Dermed burde sirkelen mellom Jim "Night On Earth" så fort og hadde allerede Jarmusch og Jim Morrison være sluttet på de skuespillerne jeg ville jobbe med i hodet Terrace Hotel i Paris. Problemet er at framforalt Roberto Benigni, Beatrice Dalle, Jarmusch er feilinformert; Doors-sangeren Isaach De Bankolé og finnene. avled i sin leilighet ved Bastillen. Av blant annet de faktum at hans tiltenkte Derimot kan han glede seg over at Henry skuespillere fantes spredt over halve verden Miller skrev "Stille dager i Clichy" på og at manuset ble til relativt kjapt (åtte Terrace Hotel. dager!), ble resultatet "Night On Earth". "Night On Earth" kommer på kino i april. Det er sånn som skjer, sier Jarmusch og Thord Eriksson

NATT & DAG I

i f A M

hetidefser Kan “ tj| vikt*ge mnslag film. For eksempel: Store deler av den italienske historien bygger på en tid i 1987 da Jarmusch bodde hos Roberto Benigni. Når de_ satte seg inn i iubilen

AITFPNA TIV fl L L 11 11 11 IV

KINO 11 11 V

De kinointeresserte med dristighet til ågå utenom Oslo Kinematografers opptråkkede st 'er ar nok en var ' vente. De alternative kinoene dundrer som vanlig til meb ba<*e 'ntcressante sjeldenhetei og cmeasttske nødvendtgheter pa grev Wedels plass stillerCinemateket med størst

nok Sunset Boulevard fra 1950, med gamle storheter som Gloria Swanson og Eric von Stroheim i rollene som henholdsvis arg, gammel diva og hennes sjåfør. I denne filmen dukker forøvrig også før omtalte Buster „ rolle ~vi fär o Kea(on , • K\ ;en ,

reportoar naturligvis, hvor Alain Resnais, Buster Keaton, Billy Wilder og japansk film Står sterkt i kinomørket. Resnais er vel for de fleste mest kjent som skaperen av Hiroshima, mon amour, som er vist før opptil fiere ganger på Cinemateket. Men nå er det en handfull litt mer ukjente saker som vises, de fleste såvidt jeg kan se 80-talls produksjoner. Resnais tilhørte jo den svært omtalte "nye franske bølgen", om enn uten plass helt i sentrum. Han er en slags intellektuell, gjerne poetisk del av denne bølgen. Sjekk for eksempel ut Livet er en roman (23.2), men vær forberedt på å følge g°^ 1 metk Det blir ganske innviklet etteihveit. Så ikke med Buster Keaton, av mange holdt som Den Morsomste Mann i Verden. Cinemateket kan skilte med en rekke av hans aller, aller beste. Og for de av dere som ikke har sett The General (26.2), minner vi om adressen Grev Wedels plass. Denne filmen fra 1926 med handling fra borgerkrigen hører til blant mannens klassikere. Så vises Steamboat Bill jr. med den berømte orkansekvensen, også den mesterlig. Ryktene vil forøvrig ha det til at alvorlige Keaton brøt med filmselskapet inden innspillingen av denne filmen, fordi han ble bedt om å smile i sluttscenen... Og når man har fått med seg Keaton, så ligger veien klar for selveste Helan og Halvan. Deres Helan og Halvan i Sveits (29.2) går ut på at gutta selger musefeller, derfor drar de til et sted med mye mus. Og i Sveits finnes det sikkert mye mus, for der er det så mye ost... Dette er vel kanskje ikke deres største øyeblikk, men tåler veldig godt å ses. Ikke minst hvis du kan lure med deg noen barn*som alibi. De bør du også få med deg på klassikeren Dumbo (14.3), en av Disneys beste og mest berømte tegnefilmer. Dette er stor filmkunst, i tillegg antakeligvis din eneste sjanse til åse en flygende elefant i år. Mars vil også bli måneden for Billy Wilder på Cinemateket. En håndfull av denne flotte regissørens filmer vil bli vist på rekke og rad. Dobbelt erstatning fra 1944 er en ganske mørk og makaber historie fra forsikringsbransjen, og har i etterid blitt mye av en klassiker. Det gjelder også i høyeste grad Forspilte dager, som endatil tok med seg « n Oscar. Men hans virkelige kultfilm er

°8sa se den sterkt desil usjonerte Dagens sensasJon medLKirk DouSlas ,som a™mann °g selveste Gresskar i nød med frøken Monroe. Sa det japansk av gammel og god årgang. Blant annet med filmer av mesteren seiv, Akira Kurosawa. De fleste av filmene som vises er sjelden eller aldri satt opp i Norge, så her har man sjangsen til å fylle igjen et par hull i filmkunnskapen. Vi nevner også Peter Watkins film om Edvard Munch, den ble vel vist på fjernsynet for en tid tilbake, men er sikkert enda heftigere på kino. Oslo Filmklubb har også et par godbiter å före hjernen med. Den fra før nevnte Kurosawa er representert med De .syv samuraier (28.3). Denne filmen har du kanskje sett et par ganger før, men her gjelder klart regelen om at en god ting ikke kan sees for ofte. Det gjelder for så vidt også klassikeren Den tredje mann, denne råstilige beretningen fra et krigsherjet Wien hvor Orson Wells er mystiske Harry Lime. Av annet å nevne fra filmklubbens program noterer vi også en samling Disneytegnefilmer (21.3) og ikke minst Roman Polanskis utmerkede Leieboeren (21.1). Dette er muligens ikke mannens desiderte mesterverk, men likefullt bra saker. Så litt for dere som liker å se film og drikke øl samtidig. Da er Rock Cinema på Rockefeller stedet. Og rock blir det på lerretet også. The kids are all right (26.2) med gitarknuserne The Who er naturligvis en begivenhet for de av dere som elsker slikt, men vi snakker vel ikke her om den definitive filmklassiker. Etterhvert tror jeg derimot at Nattsvermeren (2.3) vil få klassikerstatus. Jodie Foster er flott, filmen er ubehagelig dyptpløyende i nervetrådene og i det hele tatt. Dette er saker åfå med seg. Men det er mer rock også. Oliver Stone er ikke bare opptatt av hvem som plantet bly i skallen på JFK, han har plater med The Doors hjemme også. Og dem laget han film om for et par år siden. Med godt resultat, spør du meg. Litt mindre rocka er kanskje Norske byggeklosser (3.3) med Rolv Wesenlund. Og da mener vi MED Rolv Wesenlund. Jeg kan nesten ikke huske om det var flere enn Wesenlund med i denne filmen. Men det var det vel. Charlo Halvorsen

wBm

',*¥%, wsStr.

i HÄSÉite

”The Doors” vises nok en gang på Rock Cinema

", r*' *w vä f> bw«ty

falJI Ml wj

jlyjrf1iwlA| Kp)Â«f

—-jfHtø&K .v .;*£>. *.

«IÉP11111

' '

‘

m :ÆSNmt

S JKt *„\

'il

'-åaS ' '

1 *. > “

-* \*,~ jm~ :,

HHHB§^^K|^.:Z';; -

MP*u^'% *\ ’.^jit5§/^v;$r:' ‘>Y^ä rzr' ". vv/'',

.'V-

;K-'" %.:

'$&$? f * " *

tf B Bg

. .';,

ip''

*, * >.V^’ *^vjV.; %*\ ' ' *v * v. >f*fiHB8Sp' 3 J|

? . ?

., -

V"*

'' .

_ Hrøf. •"•

' vAaffi

-a - ?

NATT & DAG DEL 1

S-v

*£x

|8S8

~ --T1

r~ t

¥L P«

hse»

J*v

||g|

'l’^^p t'

''' lifi• *

-Jr ‘A

éi.

’$§tkfjx _ ' h

wrjfjfu 1B ~ røæiPf * /..\r W1’ ,

miC

iii ;:..

»B3?B8BE8)jra8fiirøra Mai ila (rø msTIi

, d-J; ,,, >:id^:

1') MSt',

ä»|fl

MMi

; :;wv : ; ;Vi--:

Ewg J/J

iOl !:v.*A

Hva er det med dørvakten som gjør at vi misliker ham så? Er det fordi han er en maktperson? At han uten logisk god grunn kan nekte oss å komme inn? At han kan f0rTnent'deg sefv aiduÄun' melding om en postpakke og går ned for å hente den. Så sier postmannen; Nei denne pakken kan du ikke få i dag.

»• 2. 3. 3. 4. 5. 6. 7,

Du: Hvorfor ikke det? Postmann: Nei, fordi.

Du: Fordi hva da? Postmann Fordi vi har våre bestemmelser. Du: Hei, ærlig talt du. Jeg har jo.... harjo.... Postmann: Desverre. Omtrent slik kan en diskusjon med en dørvakt

Vet du ikke hvem jeg er? (Direktør-varianten) I morgen er du uten jobb! Hvis Hvis jeg jeg ikke ikke kommer kommer inn inn skal skal jeg jeg drepe drepe deg! deg! Hvis jeg går taper dere masse penger. Hvern er du som skal nekte meg å komme inn...... Jeg har glemt nøklene mine inne. Kjenner du meg ikke igjen?? * . . . . (Kompisvarianie e / er JO alene l°* Må få låtie WC.

arte seg, og ien i en slik situasjon er du ganske hjelpelos. Duføler deg dum, makteslos og sint.

10.

Dervaktens rolle forandrer seg Samtidig med en stadig sterkere mediafokusering på yrkesutøverene, samt at utelivet forandrer seg, forandrer også dørvakten seg. Oslos uteliv anno 1992 krever en dørvakt med evner som konfliktløser og diplomat. En dørvakt som behersker andre argumentasjonstekmkker enn åa lire av seg en argumentasjonsteknikker rett h0yre }-jan sosja j intelligens og kunne forstå seg på psykologi. Samtidg må han ha fysisk styrke, for man kommer alltid,

Glemt legitimasjon. Tillegg: leg er full Og fryser.

før eller senere, til det punktet hvor man må legge folk > bakken.

Måten dørvakten snakker med folk på skal ha en prevantiv virkning. Mange dørvakter velger å bruke betegnelsen dørverter om seg seiv istedet for dørvakter. Noen går til det skritt å kalle jobben for aktiv-konfliktlosning. Om vi holder oss til tiden etter 1980 og fram til i dag har også dørvaktenes klær forandret seg en god del. Tildligere var dørvaktens antrekk enten tilfeldig, eller en burgunderrød vest med gullknapper. Skinnende bronseknapper er erstattet av Armaniknapper. I dag blir det stadig vanligere å se dørvakter i sylskarpe dresser til tusenvis av kroner. På steder som f. eks. Lipp i Roald Amundsensgate og Kristiania i Kristian IVs gate er "straight" stilen. Andre steder kan uniformeringen være av mer "sporty" karakter, som for eksempel på Stedet i Torgata og Manhatten på Karl Johan. Dørvakten fungerer som et "skilt" og signaliserer ved sin kledsel hva slags sted vi har kommet til, og hvilken type mennesker man kan regne med å møte der.

Jeg er sjåfør og skal hente kompisene mine. Jeg er innehaverens beste venn.

En natt i Oslo For å forstå dørvaktens situasjon er det en fordel å kikke nærmere på hvilke tilstander som hersker i Oslo sentrum. La oss prøve å forestille oss at det lakker og lir mot slutten av mai-måned. Det er lørdag kveld og vi befinner oss i Spikersuppa. Og kjære leser, det er et drøyt syn man er vitne til ettersom natten skrider frem. Arven fra våre forfedre, de fryktede vikingene, lever i beste velgående (og videreforedles!). Det vi her snakker om er en form for bærserkgang og primitiv grisefyll som er unik i sitt slag. Det er den velkjente norske "helgefylla". Spikersuppa dekkes av et lekkert lag aluminiumsfolie fra bakte poteter, pølsepapir, tomme øl-flasker og søppel som flyter. Majoriteten av folket som befinner seg i området er sørpe fulle og ofte langt forbi stadiet hvor man tenker på hvordan andre måtte oppfatte dem. Dette får meg til å tenke på EF-tillhengernes ønske om å være en kulturell del av Europa. Et slikt ønske er vel og bra, men selvfølgelig helt uten hold i virkligheten. Uten å male fanden på veggen så kan jeg jo si at folk slåss. De sover og spyr. De gjør det slutt med kjærestene sine. De synger grise-viser og sniker i drosjekøen. De selger dop og pisser der de måtte finne det for godt, bare for å nevne noe. Og her er det likestilling, jentene er like ille som gutta. I dette miljøet oppstår det selvfølgelig konflikter, og det er disse en god dørvakt skal håndtere. Og som en dårlig kan forsterke.

dørvakten Fordommer leder til konflikt, Noen av disse mytene stemmer overens med en del dørvakter. Og naturligsvis som alle myter har de sitt utgangspunkt i en sannhet.

DE 10 DÅRLIGSTE UNSKYLDNINGENE FOR Å KOMME INN ET STED

Volden øker og sikkerheten skjerpes

. Jag i

M—

Dørvaktens oppgave (og slik definerer de seiv sine jobber Dørvakten har noen hjelpemidler, blant annet Norges lover. Der står det å lese, "Forskrift om orden og lukningstider for overnattings og serveringssteder av 1983 § 2" leser vi: Til serveringsteder må berusede personer ikke gis adgang, og heller ikke personer som kan fryktes å forstyrre ro og orden. Den som viser seg beruset eller som forstyrrer ro og orden i virksomheten skal bortvises. Personer som har forbrutt seg mot serveringstedets ordensregler, skal nektes adgang for kortere eller lengere tid. Slik nektelse foretas av virksomhetens leder eller den han bemyndiger (dørvakten. reds. komm.)."

Lovens tekst er klar samtidig som dens innholdet er svevende. Hvis du ikke er beruset og mener å være verdens fredeligste person, men fortsatt ikke kommer inn, må det åpenbart finnes andre grunner til at dørvakten nekter deg. I et slikt tilfelle kan det helt enkelt dreie seg om at dørvakten ikke finner deg "egnet" eller "rett for stedets profil". Enten du liker det eller ei så er dørvaktens jobb svært viktig hva trynefaktor angår. Langt på vei er det dørvaktenes oppgave åa "skape" image. Mange SKape stedets sieueis image, iviange steders steders framgang framgang og og eksistens eksistens står står og og faller faller på dørvaktenes utsiling ~av gjester. Og ~p

trynefaktor handler ikke bare om du er pen eller stygg, men klær og image. På mange steder er hippe gjester vel så v.ktig som hipp innredning. Detter er jo noe vi kan forstå, men vanskelig akseptere.

Mytene Det verserer en mengde myter om dørvaktene. Hvor de vanligste er: 1. Han liker a slass 2. Han er darhg pa a kommunisere. 3. Han er ofte kriminell (eller ferdes i kriminelle kretser). 4. Han er dum. 5. Han er kropsfiksert. 6’ (k°m 7. Han er en gledesdreper 8. 8. Han Han har har en en dobermanpincher. dobermanpincher. Ofte er det også disse fordommene og mytene som ødelegger ditt forhold til

| .

. I

åm'^W

;

I•

I L,

, ;/v -w 1 _ g'\ f

ÆjL

'C'

afat*

• 1

. '

;;

Upopulær og farlig jobb. Det blir stadig vanligere at dørvaktene arbeider med skuddsikre vester

pg 10 (MULIGENS) BESTE MÅTENE Å KOMME INN ET imwuwwwi , A« VIP”kort 1. VIP-kort D3 på Stedet. Stedet 2. Pressekort fra Norsk — lournalistlag. ——

**' 5.

Ring på forhåttd og St at du kommer fra et plateselskap og at du har med deg manageren til Prince. (Ingen vet hvordan han/hun ser ut alikevel). .... rOimsHllt. .... Om du er en pen jente (det eldste trilset i boka).

Rull en tusenlapp inn i handen. Håndhils på dørvakten og si at “det var jeg som ringte i sta velt du..." 7. Jeg har glemt kreditt-kortet mitt inne. g .Samenligne deg seiv med „ ..andre . , gjester som enten er inne, eller som slipper a stå l kø. 9. At du er kjendis. 10. Om det står en kjendis i køen, sleng «leg påhans/hennes følge. OBS: Merk deg at de fleste dørvakter I tvilstllfeller vil få igang en dialog med deg for å finne ut om du er skikket til å komme inn også veldig inn eller eller ikke. ikke. Det Det handler handler Også veldig ofte ofte »» ,,mase»tilfeller,, ,,tnase-tilfeUerH tillitsforhold mellom gjest og dørvakt.

Volden øker i byen. Ikke bare i Oslo, men overalt i vårt samfunn. Det finnes grove voldelige tilstander i Oslo som offentligheten ikke er klar over. Episoden fra Bergen i fjor, hvor en dørvakt på utestedet Maxime ble skutt ned av en gjest som tidligere på kvelden hadde blitt nektet er skremmende. Paradoksalt nok mener dørvaktene i Oslo å merke seg en radikal økning i antallet drapstrusler etter mordet i Bergen, noen utegåere spiller på dørvaktenes usikkerhet rundt denne hendelsen. I Stockholm har bruken av våpen som VIP-kort økt så dramatisk at politiet og dørvaktene nå har satt seg ned for å komme frem til en løsning på problemet. I Oslo er det ikke uvanlig at dørvakter går på arbeid med skuddsikrevester. Draps trusslene har alltid sittet løst hos noen, men nå viser det seg at man ikke alltid skal avfeie truslene som bløff. Dørvaktenes forhold til politiet er stort sett godt, men politiet er sterkt under bemannet og har ikke resursser til å hjelpe utelivet i stor nok grad. På grunn av dette arbeider en del av dørvaktene i sentrum nå med å finne en organsisasjonsform mellom seg. Arbeidet er foreløpig uformellt, men tenkes å lede fram til en samarbeidsordning for å øke tryggheten i nattelivet.

Rasisme og lisens

To episoder i fjor fikk stor oppmerksomhet både i aviser og på TV, hvor en pakistaner, kjent som skuespiller fra TV-serien "Fædrelandet", fikk smake på nevene til en dørvakt på F“ utestedet “Hit-House” i Storgata. Dagsrevyreporter Ole Torp begynner reportasjen med litt sarkasme ved å si at den fant sted på utestedet med det “treffende navnet” Hit-House. Derved tok han side mot dørvakten og for pakistaneren. Dørvakten hevdet at han slo i selvforsvar. Altså påstand mot påstand. Etter denne episoden ble det nedsatt en kommisjon bestående av Norsk Hotell og Restaurant Forbund, Antirasistisk Senter og Norsk Hotell og Restaurantarbeiderfor bund, etterhvert kjent som Utesteds kommisjonen. Formålet med kommisjonen er å kartlegge rasisme i Oslos uteliv, ta rede på hvilke sanksjoner man kan ta i bruk overfor utesteder som bevisst diskrimenerer mørk hudede, samt arbeide med en plan for sertifikatisering og utdannelse av dørvakter. I Sverige finnes det allerede en slik ordning, 0g kommisjonen vil i første rekke finne ut om denne modellen kan tilpasses norske forhold. NATT & DAG DEL I

Dørvaktene kunne seiv tenke seg en slik ordning for lettere å kunne luke bort ”den useriøse delen av bransjen”, som det heter seg Men hvordan får man lisens mot rasistiske holdninger? Representerer ikke bare dørvaktene ”vanlige” folks syn på utlendinger? Dette er vanskelige og følsomme spørsmål å komme inn på, og denne artikkelen vil ikke kunne komme opp med fasit-løsningen på problemet. Mange dørvakter vi var i snakk med mente at ordet rasisme og rasist var sterkt misbrukt. For det første mente de at veldig mange mørke-utlendinger var for raske til å kalle vaktene rasister om man måtte stå i kø for å komme inn, uten å tenke på at dette gjaldt like mye ”vanlige” nordmenn som dem. Det mange dørvakter lurte på, apropo diskriminering, var hvorfor det var så sjelden å se mørke-utlandske kvinner ute på byen.

FØLGENDE STEDER ER DET STØR: RISIKO FOR Å MÅTTE STÅ I KØ: . * 2* 3* 4. 5. g y

. _ . Kristiania Stedet Upp Cruise Baronen Comeback .

1.0. 11. 12,

SpeakeagjP'' Arbeidsformidlingen Barbeint, Kaare Hansen Søstrene Larsen

Vi tok en prat med leder for Antirasistisk Senter, Khalid Salimi og spurte ham om hvordan han så på saken. natt & DAG: Hva er hensikten med Utestedskommisjonens arbeid? khalid sali Mi: Poenget er at det i dag er altfor lett å nekte mørkhudede innvandrere. Vaktene må tenke seg om to ganger før de nekter. natt & dag: Hvorfor tror du det er sånn? SALlMl: Det skyldes jo holdningene generelt i samfunnet. natt & DAG: Men da bør dere jo kanskje starte påvirkningen et annet sted? salimi: Ja det kan du si, men utviklingen må starte på flere plan samtidig. Dette er bare en liten del av det hele, og alene er det jo langt fra nok. Men vi må arbeide med løsning på rasistiske problemer i alle samfunslag. natt & dag: Hvis dørvakten nekter mørkhudede med det argument at ”vanlige” nordmenn vil forsvinne fra stedet hvis det gis innpass for for mange utlendinger. Hva da? salimi: Jeg må bare si det samme om igjen, det handler om holdninger. natt & dag: Synes du det er mye rasisme i Oslos uteliv? salimi: Nei, men det er tilfeller med konflikt mellom utestedene og utlendinger. En del utesteder reagerer på kriminalitet blant enkelte utlendinger med å utestenge og mistenkliggjøre en hel gruppe. Kriminalitet må håndteres som kriminalitet uten at dette går utover uskyldige mennesker. natt & DAG: Hvordan kan en lisensordning hjelpe på dette? salimi: Dørvaktenes jobb er et uhyre ansvarsfullt og sensetivt yrke, som krever innsikt i det å omgås mennesker. Jeg tror en lisensordning vil være med på å forebygge rasistiske fordommer og ruste dørvaktene for denne type konfliktløsing. Jeg støtter dørvaktene som ser på sin jobb som konfliktløsere og ikke utkastere.

Mona er dørvakt på Eim Street.

rmk

-Éf:

PBIpfljfe.f.-.

Deretter tok vi en snakk med en innehaver av et større populært sted i Oslo sentrum. Av frykt for represalier ønsket han å være anonym og kalles heretter Innehaver. Hvorfor nekter dørvaktene?

altså?

aiG DØRVAKTEN NÅR b®wä '

2. 3. 14. 5.

natt & DAG: Tror du en lisensordning vil bøte på problemene med diskriminering? innehaver: Nei. Jeg tror ikke de har skjønnt problemet de som foreslår dette. Problemet er jo de utlendingene som reker rundt i sentrum og hva de måtte foreta seg. natt & dag: Hva er det problemet da? innehaver: Det er jo ikke gjenomsnitts invandreren som vaker på byen. Det er jo den antatt dårligste delen. natt & DAG: Hvordan kan du hevde det? innehaver: Alle erfaringer tilsier jo det. De skriker jo hver gang en utlending har blitt slengt i bakken, men ser man på hver gang en nordmann blir angrepet av en utlending er jo statistikken i disfavør for utlendingene. Tallene må fram, først da kan vi begynne å diskutere. Man trenger ikke å være rasist for å se at det er store problemer natt & dag: Men hva er virkelig problemet? innehaver: Problemet er jo at de (utlendingene) har et helt annet forhold til vold, våpen, hevn, kvinner og narkotika for å nevne noe. De er jo så nærtagende og hevngjerrige at det ikke ligner noen ting. NATT & DAG: Men det er jo diskriminering alikevel? innehaver: Det er konsekvensen av problemene. natt & DAG: Hvordan er oppfattningen generellt hos innehaver blant steder som det du driver? iNNEH Av E R : Rimelig lik. natt & DAG: Altså helst ikke ønskelig med utlendinger? INNEHAV ER: Nettopp. Det blir automatisk et problem om vi åpner dørene på vidt gap, da har vi plutselig en haug med utlendinger her. Og vips så er stedet ditt borte. Dette har jo skjedd før, flere gånger til og med. Derfor tør vi ikke det. Gjestene tør jo ikke å være på et sted med masse utlendinger heller. natt & DAG: Finnes det noen kvoter på hvor mange dere vil slippe inn? innehav ER: Nei, ikke det jeg vet. Antallet er forøvrig uinteressant. natt & DAG: Men dere er konsekvente

, Det er fullt (mens han slipper inn andre).5Wm :Det er for fullt til at vi kan slippe inn deg. / Er ikke vi litt slitene da? :Du er for full og for stygg.

:Se punkt 4. |

Det er sjelden de alvorlige køene begynner før 23

-noen. natt & DAG: Hvis det ikke er noen kvott på hvor mange manae dere t-kan slippe '' inn, finnes

- ' ®

Er du medlem? / :Du har nok ikke helt den rette looken kamerat. / Privat party her i kveld. Kun inviterte og venner av huset.

innehaver: Ja, det er vi nødt til. Det fører med seg for mye dritt. De er jo iferd med å overta all gangstervirksomhet her i byen, de kontrollerer stort sett dopen. natt & DAG: Hvem er det de övertar gangstervirksomheten fra? innehaver: Ja, det kan du jo spørre om. Det er vel kanskje heller det at den øker i omfang og styrke, enn at de övertar den fra

MBL

det alikevel noen øvre grense som man har i bakhodet? INNEHAVER: Egentlig ikke. natt & DAG: Men ved hvor mange går grensen? grensene

innehaver: Ikke mange Det spørs, jeg mener det går jo stort sett greit.

natt & DAG: Hva tror du skal til for å lose disse problemene? innehaver: Først og fremst at politiet utviser de utlendingene som ikke har oppholdstillatelse og de som er straffedømt. Det er mye folk som ikke har noe her å gjøre bortesett fra kjeltringstreker. natt & DAG: Hvor mye ødelegger disse

for andre innvandrere? innehave R: De er i ferd med å ødelegge hele utebransjen i Oslo. natt & DAG: Samarbeider dere med andre steder når det gjelder uønskede utlendinger? innehav ER: Nei. Det er jo ingen som tør å snakke om det. Det var en diskusjon på trappene når kommunen skreik som verst og trua med at noen skulle miste bevillinga si at man skulle ta det opp som et problem. Kommunen veit nemlig at det er et problem, politiet veit det, men det er en del politikere som ikke er ute etter klokka åtte om kvelden som ikke veit noen ting. natt & DAG: Men de veit jo at diskriminering er noe dritt. innehaver: Ja, men dette går så veldig opp og ned. Når det er to gærne nazister oppi et eller anna dalføre som kvester en marrokaner så blir det ”stakkars innvandrerene-uka”, så blir det detta med : pakisser som sloss med hverandre, fillipiner gjenger som överfaller vanlige folk osv. Men vi kan ikke følge sånne svingninger, vi må kjøre beinhardt på vår politikk om vi skal overleve. Alle jeg kjenner i bransjen har samme oppfatning. natt & DAG: Hva tror du om bransjens framtid. innehaver: Nå er det jo ikke sånn lenger at folk fra byens utkanter lenger drar inn til Oslo for å feste. Voksene folk er redd for vold, spesielt fra utlendinger. De (utlendingene) står jo og fomler med kniver og veit at de er ute etter en halvtime om de skulle bli tatt av politiet. Politiet gjør ingen ting, og de politiske partiene tør ikke å ta opp saken fordi de er redde for å bli kalt rasister. Derved blir det nettopp grobunn for rasisme.

Kan dørvakten bestikkes? Dørvaktene kan bestikkes, men det bør gjøres i det skjulte. Enten er det ”direktør” typen som tror at alle kan bestikkes og at dørvaktene ikke sier nei til en liten ekstra slant. I denne sammenhengen hørte vi en interessant historie om forretningsmannen som var ute med kona og noen forretningsforbindelser. Han ble knepet på fersken i å gjøre sitt fornødne på et sted som ikke var ment til slike ritualer. Dørvakten ba mannen pent om å gjøre rent etter seg, men denne nektet. Etter en liten diskusjon tok mannen opp en bunke sedler og la en tusenlapp på bordet som kompensjasjon. Dørvakten opplyste mannen om at han oppfattet handlingen som krenkende, og at han ble lettere irritert over slik oppførsel. ”Alle har en pris”, hevdet forretningsmannen og la ytterligere en tusenlapp på bordet. Slik holdt de på til summen rundet fire tusen kroner, og dørvakten ville fortsatt ikke tørke opp pisset. Til slutt brast mannen i gråt, kanskje han innså noen av sine negative sider? Eller var det rett og slett slik at hele hans verdensbilde sprakk?

SIÄIENS DØRVAKT AKADEMI KONRJKTLØSER OG DØRÅPNER? ;

jyfif i I j Mk

mt&k

véf •

ISBj '. Ipfv

' ’

.’

i *' S/t

,V‘.

' 'A, r, Ä .

•-

"7-^ ,/V

: ! il|

Dørvakter - en vekstnæring

Ser man noen år framover i tiden er det ingen tvil om at ”sikkerhet” som forretning har et stort vekstpotensiale. Dette har en sammenheng med at stadig flere folk er ute og bruker byen nattestider. Noen er ute og morer seg og noen er ute og gjør ”forretninger”. Noe av grunnen til at vakthold vil være en vekstnæring er at kriminellie ikke lenger trenger å rane banker. De kan ganske enkelt bare ”ta over” steder og kontrollere de for å seige narkotika. Alierede i dag er det flere vaktselskaper som har utesteder og konsertlokaler som oppdragsgivere.

r ' *

9flHR|3 Sk

Etter harde konflikter mellom dørvakter og innvandrere ble det i fjor lansert et forslag om en statlig kontrollert dørvaktutdanning. Den 15 januar i år begynte det første kullet på Statens Dørvaktakademi. Vi har avlagt skolen et besøk. Statens Dørvaktakademi ligger vakkert i skogkanten mot Nordmarka bare noen minutters gange fra Midtstuen stasjon på Holmenkollbanen. Selve skolebygningen Ligger i det gamle barndomshjemmettil den norske boksehelten Otto Von Phorat. Skolen er ett årig, men det arbeides med å utforme det pedagogiske opplegget for Dørvaktakademiets Øverste Avdeling - en fire årig akademisk utdannelse på linje med hovedfag på universitetet. I dag har Statens Dørvaktakademi 40 elever fordelt på 2 klasser på hver linje. En linje for dørvakter på dansesteder og en før dørvakter på steder der det ikke danses. Fagene det undervises i er varierte. Denne dagen da vi forsiktig nærmer oss skolen har en gruppe dørvaktstudenter tatt samling utenfor fire dørmodeller ute på tunet,

hvor de trener seg i avvisning av fulle nordlendingen En av skolens lærere, førsteammanuensis og boksehåp, Olav Klemetsen spiller for øyeblikket en særdeles beruset mann fra Lofoten, som prøver å komme gjennom liksom-døren under påskudd av at han kjenner Rune Johansen. Den unge studenten avviser ham og et dommerpanel gir karakterer i en form for muntlig eksamen. Timeplanen er tettpakket. Kroppsøving eller tae-kwon-do er en naturlig start på dagen. På vårt spørsmål om det er naturlig forsonende å legge så stor vekt på en asiatisk kampsport, svarer skolen judo- og historielærer Jo Brønningen: ”Det vil oppstå situasjoner hvor vi hverken kan ty til Goethe, Rosseau, Nietzsche eller Schoppenhauer. Da må vi kunne forsvare oss”. Skolens har en internasjonale målsetting, hvor det står: "Statens Dørvaktakademi skal utdanne skikkede dørvakter som skal kunne nekte, eller ordne i en kø, personer med variert etnisk og akademisk bakgrunn”. Det betyr, forklarer rektor Stefan Tannstad,

at det hviler et særskilt ansvar på oss i å gi en grundig opplæring i bakgrunnen for de etniske minoriteter og religioner som er i det området drøvaktene skal bevokte; døren. Skolen tilbyr foruten standardfagene vakt & sikring, avvæpning av bygdetulling, innvinking med eller uten handsker, stopping av skulder padding, sjekking av plastkort, gjenkjenning ( av folk som bruker mye penger) også såkalte myke fag som falling i trapp, dytting i trapp, lett knuffing, urdu, arabisk historie, latinamerikansk dans og all verdens folkedrakter. ”Å være dørvakt er en uttakknemlig jobb. Vi må ta støyten, hvis det er fullt og det fremdeles er mennesker på utsiden som vil inn”, sier Tore Ordh, førsteammanuensis i logikk og ransaking. ”Det er derfor vi legger så ualminnelig stor vekt på å gi disse stakkarene en solid utdannelse, både i rene fysiske fag og i intellektuelle fag, slik at de ihvertfall har noe å tenke på, når de står der i kulden", sier han og fortsetter, ”vi vet fra utlandet at folk som blir avvist med et treffende Shakespeare-sitat har langt mindre voldelige tilbøyeligheter, enn de som awises med et bryskt: ”Se til helvete å dra deg vekk fra døra mi, din skitne hund av marokkaner, hadde jeg hatt tid skulle jeg ha dansa litt på huet ditt.”” Slikt skaper bare unødige konflikter mener Tore Ordh. Våre studenter kan velge seiv om de vil spesialisere seg på klassisk filosofi, litterære sitater, fem-minutters kvantefysikk tvekamp eller humor. Joda, humor virker også for å hindre konflikter, sier professor i harmløs sjikane Håkon Fekt. Får man de andre i køen til å le av en brysom gjest er mye gjort. Vi lærer våre studenter opp i kjappe replikker og ikke minst treffende punchlines for å myke opp jobben. ”Jasså. Du har tatt frem et brunt slips til den jakken. He-he-he”, "Kom du sammen med Solfrid?” eller En av skolens mest farverike lærere er Dave ”Blackeye” McPurrey, tidligere professor i politisk sammenligning ved Oxford University og 15 ganger britisk mester i kick-boksing. McPurrey, eller ”old blackeye” som han kalles, samler ofte studentene foran seg ved peisen i ”Spiker'n Paulsen”-bibloteket til timelange diskusjoner om dørvakthistorie, hypotetiske diskusjoner i døra eller hyggestunder med dikt eller noveller fra dørvaktlivet. Dørvakter er sentrale i litteraturen , sier McPurrey, og leser noen eksempler fra Hamsuns ”Tørst”, MacLeans "Kanon på Navarone, ”Tatt på Vindern”, ”Mens vi venter på Pernod” og ”En dørvakt kysser sin bror”. Hvert år plukker ”Old black-eye” ut de fem beste elevene som får spesialutdannelse, såkalt Master of Garding Door (MGD) ved The Dormatorium på Oxford. For de aller beste kan Statens Dørvaktakademi være et springbrett til en internasjonalkarriere. Ikke minst når dørene skal stenges mot dem som ikke blir med i EFs indre marked. Uten noe som helst slags forvarsel kaster en lærer forkledt som full bergenser seg frem fra et bøttekott bevæpnet med en stokk, en sølvbelagt støvel eller en velfylt lommebok. Den unge drøvaktstudenten, som blir utsatt for dette overraskende angrepet (som det er mange av), reiser seg uten en skramme med ”bergenseren” trygt forvart i armhulen. ”Vi må skape raske dørvakter. Dørvakter som er forberedt på alt fra en rask knytneve helt uventet fra køen til et overrumplende Dostojevski-sitat”, sier skolens sjef Tannstad, da vi sitter sammen med ham for å summere opp vårt besøk på skolen. Men akkurat nå er studentene travelt opptatt med den årlige studenteruka si med ekstra-utgave av studentavisen ”Dørstopper'n” og revyen" Eg ser deg utfør gluggen”. Initiativet fra dørvaktmiljøet og de antirasistiske organisasjonene har vist seg å fungere i praksis. Det har nøret opp under et håp om at to grupper med såpass ulik bakgrunn som dørvakter og dritings personer fra ulike kulturer, faktisk kan forsones og møtes som likemenn. For faktum er at det ofte er menn som slåss i dørene på utesteder. Menn som rives opp innvendig av dype konflikter. Menn som kanskje er plaget med prestasjonsvansker, familietrøbbel eller en stressende jobb. Menn som drikker seg sanseløse, fordi de nesten blir blendet av alle neonlysene på sin første Oslo-tur. Men ennå må vi vente i noen måneder før de nye vaktene er foran dørene. Og da må vi klare oss med de vi har så lenge. Seiv om de kanskje ikke er like sterke i Dante, bysantinsk symbolikk eller rumenske folkedanser, så er de jo slett ikke så verst. Arne Hjeitnes

NATT & DAG DEL I

f • / cs

V *7 sb

i §

/ 4 /café

VINHUS^^ V O < \RESTAURANTA

ÅPNINGSTIDER: MAN.- TOR. 11:00-02:00 F RE. - LØ R. 11:00-0 4:00

Storgt. 51 - 9000 Tromsø

Tlf.: (083) 80510/82 255

Da Middagskjelleren ble gjenåpnet på vårparten i -89 var det i en drakt som ikke minnet for mye om sjappa som i samme kjeller bar det såmme staute navn inntil for tyve år siden: Rimelig tøff ligger den likevel der i dag, og mannen som tar i mot oss bak disken er en viss herr Arne Lund, trommeslager i Karlsøy Prestegård, med bakgrunn i en haug med Tromsø-band og halvlegendariske The Cut i Oslo på begynnelsen av 80-tallet. - Hei, sier vi. - Hvordan går det in dieser Stadt? •(fiffig referanse til gammel Cut-hit). - Njjææ, sier Arne. - OK; er det du som booker her? - Han Asbjørn og æ. Asbjørn er Asbjørn Dahl, berømt fra en TouchwoodLP som er så gammel at, bank i bordet, ingen har hørt om den. Vi prater kjenning med Arne og se så om ikke Asbjørn dukker opp litt senere på kvelden. - Blir folk rike av å spille her, spør vi undrende. - De spiller for døra. Oj, oj, tenker vi. - Men vi har anlegg og sånt. Alle kan egentlig spille her. Høy og lav. Vitsen er at det skal være stemning. Asbjørn sier de samme tingene som Arne har sagt tidligere, og det er tydelig at Middagskjelleren vet hva de vil. Dette er øl og levende musikk på et sannsynlig nivå. Vi får idéen bak stedet bekreftet til overmål av kveldens akustiske attraksjon, Jan Ero Olsen, som ser forbausende bra ut etter 83 år i bransjen og dessuten synger gamle sanger som for alt vi vet har sine røtter tilbake til tiden da Middagskjelleren var hva navnet lover og ikke bare det beste stedet for live-musikk i Tromsø. HW

BOCCACCIO

Kjellermennesker,

Dansemusikk / disco og bar. En stayer i Tromsøs uteliv. Gronnegt. 18, tlf84 906.

BOCCOCCINO FUN PUB DJ-kjøret med ønskeplater. Egne pizzakvelder. Også kvelder med live-karaoke; dvs. levende akkompagnement til ehh... sangen. Gronnegt. 18, tlf84 906.

z $ 1 | g E5 w t 1 x

BLÅ ROCK CAFE Rockecafé med publikum blant yngre studenter. Bevisste, lokale DJ’er som til stadighet får med seg det meste. Strcindgt. 14, tlf55 985.

BORT I NATTA Disco og live. Stappfullt i helgene, ellers roligere. Jam på søndagene. Swingaften hver mandag. tlf 11 100. Hr

må

BRITANNIA PUB Engelsk-inspirert pub på torget med den obligatoriske dart. Arrangerer dart-stevner. Også karaoke.

COMPAGNIET Restaurant, nattklubb og disco i ett. Fancy stil og godt kjøkken. Voksent publikum. Sjøgt. 12, tlf81 250.

HAWK Minner om Rogers, men voksnere publikum. Dansemusikk. Stortorget 4, tlf87 935.

MIDDAGSKJELLEREN » W

mmm

" øiØZé

"JØ

Stilfullt lokale på tradisjonsrik grunn. Live-musikk av kjente og ukjente (de sistnevnte kan ofte være best!). Ekstrapoeng for atmosfære. Strcindgt. 22, tlf89 110.

MIRAGE $£;A0-

Bar/pub med alle rettigheter. Gode stoler og strålende betjening. Publikum i de fleste varianter. Aldersklasse eldre junior. Storgt. 42, tlf

||s||A.

PACIFIC

m ' 'JA

iSUStl®

PEPPERMØLLEN

.. pi?:,: g&

8»

Dansested/pub i Skippergata med mye country. Fredags-blues m/live band. Befolkes ikke av de aller yngste. Skippergt. 21, tlf86 188.

1-gagGSögfV ,.vV -iV

En evergreen i byens restaurantverden. Holder stadig stilen. Mye spennende fisk og hyggelig betjening. Storgt. 42, tlf86 260.

POMOR RESTAURANT Russisk/slavisk meny. Durabelig bjørnesuppe og fiambering på sverd som neppe har sin fortid fra noe kjøkken. Murkeclsplassen, tlf81 555.

Ætte

lIBBraKi

Arne Lund på Middagkjelleren demonstrerer alle ekte rockeres største skrekk: Trommesolo!

PRELATEN Av og til ettermiddagskonserter, men musikken stort sett på kveldstid. Lunch-bord og mange lange diskusjoner rundt bordene. Sjøgt. 12, tlf82 085.

ROGER'S Tradisjonsrikt sted med disco og live-musikk. Ungt klientell. Stortorget 4, tlf84 442.

RORBUA Øldrikking på faglig försvarlig nivå. Av og til karaoke. Fast trubadur.

SKARVEN M&

•

T^Jhii^feinft S—;—'lin -“s --7*'w

"i ‘"

Allerede en klassiker. Først og fremst et skjenkested, seiv om du ikke sulter ihjel der. Uteserveringen kan være rene fuglefjellet. Strandtorget 1, tlf 10 101.

STUDENTHUSET

Lettere kulturell profil, bortsett fra maten; det går i pizza. Hotte tropico-kvelder med Benoni. Skippergt. 44, tlf84 410.

YONAS Karaoke hver onsdag. Premie til kveldens beste artist. Pizza. Gjerne kø utpå kvelden. 18 års aldersgrense. Sjøgt. 4, tlf57 440.

Gutan på øolhallen. (Er DETTE techno-pop'ens fremtid i Tomsø

ØLHALLEN 11

*f"t '•''w ,’W'*

'''

Svanen i Tromsøs uteliv. Norges mest berømte øl-stue er et sted med levende sjel og publikum i alle størrelser og fasonger. Storgt. 4. NATT & DAG DEL I

P37jl

LILLE FONDUE Bogstadveien 6 - 0355 Oslo 3

i IÄpZDRENE BERGH

BAGATELLE Kunstneriske kokker fikser nydelige retter av alltid friske råvarer. En stjerne i Guide Michelin. Gjennomført stilfullt og behagelig. Lunsj tirsdag-fredag 12-14. Syv, fem og tre-retters meny samt utvidet å la carte. Stengt søndager. Bygdøy Allé 3 Tel 44 63 97

DARTAGNAN Megaeksklusivt. Klassisk fransk inspirert kjøkken. Her spiser man ikke, man opplever smak. Populært representasjonssted. Stjerne i Guide Michelin. Dagens 5 retters-meny og å la carte. Øvre Slottsgt. 16, 2. etg. Tel 41 50 62

ANNEN ETAGE Gastronomiske sensasjoner i denne 90 år gamle tradisjonsrike restauranten. Stor å la carte, av og til ekstra "menu degustation" på 5 eller 6 retter. Høyt under taket, fargerikt interiør som dekoreres etter årstidene. Familie-buffet søndager 15-19, stengt lørdager. Stortingsgt. 24 Tel 41 90 60

LE CANARD

lTMlMHRVaMl| iM iIH I fflSä l WAVkri HB IWX H IjjjjSSjSjsS&Ejfil

Franskinspirert og eksklusivt. Nydelig mat til småstive priser. Hyggelig betjening og intim atmosfære. A la carte og dagens spesialkomponerte meny. Klaverspill i helgene. Mye spennende vin. vin. Kjøkkenet Kjøkkenet apent åpent spennende fra 17 til 23.30, stengt søndag og mandag. steng. se„dag„g Oscarsgt. 81 Tel 43 40 28 Te143

FEINSCHMECKER 4 retters meny som forandres hver dag til kroner 395. Produktet er bedre nå enn det noengang har ivær t. Sesongens råvarer, alt f/ leveres ferskt hver dag. Fryseren M / er minci re enn den vi har hjemme. T No fabricadas. /iftflfk Im Balchensgt. 5 Te144 17 77

/ J/lotøJftko o « n o i) re rn \iri> a m t BAR & RESTAURANT BAR & RESTAURANT RI AM Forretningsmenn og pohtikere liker å samles her ved småhøytidelige anledmnger. 100 års atmosfære og retter sa velsmakende at de nesten er verdt prisen. Stengt søndager. Karl Johansgt. 41B Tel42 73 00 KASTANJEN ,7 , , Kulinarisk oase for stressede bvmennesker 3-retters menv til oymennesKer. j reuers meny 111 kroner 198 forandres hver dag, gode porsjoner 5-retters til kroner 345. Rustikk ala carte. Fransk, italiensk og norsk, gjerne med BdLOM hvitløk og chili. Gå ikke glipp av Munkedamsvn. Munkedamsvn. 33 B. B. Oslo Oslo 1.I. baren i kjelleren. Ikke det Tlf. 83 42 m (02) (02) 83 42 32 32 rimeligste, men det smaker godt. Apent fra 18 t.l 02.

MUSIC PUB

Tlf. 42 03 40

Rosenkrantzgt. Rosenkrantzgt. 22, 22,

Os/o Os/o

||i|| * Uu É É fit* kl lilillSlIHlSLlSill 5g!EliffiHa«w«BHB»AflHfliBlwEsni»EEM

Bys.loy Allé 18 Td4U4 67 - thpa . Liten (plass til 40 gjester), intim 0g koselig restaurant. Innehaver Sergio holder sqg heldigvis foran kulissene. Fransk kjøkken å la carte Gabelsgt. 11 Tel 44 68 74 GRAND CAFÉ Åpnet i 1874 og var lenge et samlingssted for byens kunstnere og intellektuelle. En skygge av sitt tidligere jeg, men frcmdelcs ikke uten sjarm. Norskinspirert mat. 42 93 90 Tur<iPBn>rFFu THE AT ERCAFEEN En av de få nålevende wienercaféene i Europa. Tradisjonsrikt se og bli sett møtested for kunstnere, forretningsfolk og jenter. Mat fra 100 til 240 til stort utvalg av vin og taffelmusikk, til tider levende. Plass til 300 gjester, bordbestilling anbefales. Alle rettigheter og 20 års aldersgrense. Åpent 11 -22 og 23-22 søndager. Stortingsgt. 24/26 Tel: 33 32 00

Liten, intim restaurant med 10 forskjellige fonduer. Klassisk bakgrunnsmusikk, stive priser og personlig service fra stedets eneste servitør. President Harbitzgt. 18 Tel 44 19 60 D/S LOUISE Maritim restaurant med god utsikt over havnen. Mye rare snurrepiperier å spørre servitørene om. Bryggas eneste coctailbar i 2. etasje. Aker Brygge Te! 83 00 60

FJORDFLOWER Hummerkalasenes flytende høyborg ved Brygga. Spis hvor mye du vil og litt til for under 400 kroner. Av skjell, kreps, kråkeboller, reker, akkar, snegler, torsketunge, pigghå, østers, froskelår m.m. Apent fra 16 til 00.30(14-24). Aker Brygge, Stranden Tel 83 68 97

med god mat til rimelige priser; 55-139. Spesialist på mixed grill og vegetartallerker. Dagens rett til 69 på hverdager, buffet til 89 søndager. Klassisk indisk musikk. 60 stoler. Tre minutts gangavstand fra Tøyen T-bane og holdeplass for 20-bussen. Smedgt. 49 Tel 67 47 04

CACTUS Populær meksikansk restaurant på norsk. Menypriser fra 115-165. Gjennomført røft interiør, variert klientell og ofte høy stemning. Stranden 3, Aker Brygge Tel 83 06 48

QUATTRO AMIGOS Gjør greie forsøk på å servere meksikansk, seiv om spesialister savner den hotte spissen også her. Folksom og ofte full restaurant med mat til under både to og en hundrings. Stortingsgt. 16, 2.etg. Tel 42 48 30

SYDV ES TE N Nord-norsk fiskerestaurant med nord-norsk varme. 22 fiskeretter fra den kanten av landet på menyen. Treffsted for så vel innflyttere som unge fastboende. Meget sterkt kaliber på gryterettene. Kirkegt. 30 Tel 42 19 82 GLEDESHUSET, LUDVIK Restaurant som har blitt godt besøkt showsted med cabareter, minirevyer og karaouke. Høy stemning, voksent klientell. Besøk av elg hver time. Tradisjonell åla carte på menyen, reinsdyrfilét er spesialiteten. Dagens rett til 55.

SAMURAI Renskårent japansk spisested i sort/hvitt. Fargerik mat; Sushi, sukyaki, teppayaki m.m Bordbestilling anbefales, restauranten også. Sofiesgt. 15 Tel 56 54 82 SVIONGOLIAN BARBEQUE Chinatowns restaurant ved Stortinget med kinesisk og mongolsk barbeque på menyen (WOK-kjøkken). Priser fra 78 til 148. Spesialiteten er pekingand. Blandet klientell, mye forretningsfolk. 350 stoler. Kinesisk musikk i bakgrunnen og ' un > *il hektisk, atmosfære. Alle rettigheter. Apent 1 1-24 mandag til lørdag, 13-23 søndager. Nedre Vollgt. 9 Tel 33 08 00 SAKURA Stilsikkert japansk sted. Stor meny med utvalg både for erfarne

Å pent fra 17 til 02, tirsdag til lørdag. 180 sitteplasser, men plass tjj 40 tj[ Hopp av trikken/bussen vecj Operaen Torggt. 16 Te! 42 88 80

Munkedamsvn. 100 Tel 43 i1 80

CHEESE INN S^rverfr osteretter med eller uten kjøtt og fisk og andre s„v„ r Travelt snicesterl med nl-isi mi no sp.sested med plass til 100 sultne munner. Apent fra jq tj| 94 Ruseløkkevn. 3, Vikaterrassen jej gj 22 43

MAMMA ROSA Italiensk mat til rimelige priser for alle tvner mennesker Livlie tor ane ryper mennesKer. Livng atmosfære, uhøytidelig og f n n] ,7 folksomt. Apent 12 -24, sønd. 13n . T ,d7 ®WC 3‘‘otts8l- 2- 2- etS- Tel 42 01 30 og nybegynnere. mamma i FfUlF HIMWimM l-EUHE 8 forskjellige pasta, 12 forskjellige pizza ' Italiensk f° r n°rdmenn °g

Alle rettigheter, 22 års-grense. SMEDENS GRILL Fnmiliprestanmnt meH utradisionell internasioml menv Paelfa er spes a toeffut av SSKSSSfÄTj, retter på menyen, alt hjemmelaget. Lunt og koselig for maks 62 eiester R . . Ankprwt 4 Tel 70 56 28

PEACOCK Klassisk og populær indisk restaurant. Mulig åfå sterk mat i ordets rette betydning. Toyengt. 26 Tel 68 93 75 NATRAJ Liten stemningsfull indisk Liten stemningsfull indisk godt restaurant velfortient restaurant med med velfortjent godt renommé for nydelig mat og god service. Alle styrkegrader og en lang rekke spesialiteter. Ruseløkkvn. 59 Tel 59 83 02

SHALIMAR Pakistansk gourmetutvalg til slett ikke avskrekkende priser. Berømte kokker, Liten bar setter spiss på måltidet, før eller etter. Kong Hellegt. 3 Tel 37 47 68

DARBAR Enkel og grei indisk restaurant

GEYSIR Overraskende meny i norrøn stil. Alt fra rype til hummer og mer eksotiske smakssaker. Også tradisjonelt med kjøtt og fisk. For ikke å glemme islandsk brennevin. Lava og keramikk. Sporadisk islandsk fiolinist tilstede. Mangler bare varme kilder. Keysersgt. 4 Tel 36 01 56

åpent 11-24, lørd. 11-01, sønd. 1301. Bryggetorget 14, Aker Brvgge Te! 83 83 82

JIMMYS Ny restaurant på Brygga, med kreol/cajun-kjøkken. Spesialitet "Ned Orleans Jambalaya" og tacosalat. Kokker med erfaring fra Louisiana. 60-70-talls fra høyttalerne, separat pub som snart blir bar med alle rettigheter. Utsikt over tjorden fra et varmt lokale. Åpent fra 15 til 24, 13 til24 lørdag og 15 15 til 22 søndag. Bryggetorget 18, Aker Brygge Tel 83 13 00

HORGANS STORTOVETS GJÆSTGIVERIS 2.ETG. Velsmakende om ikke overraskende meny, med kjøtt og fisk fra 129 til 189. Dagens fra 55. Voksent publikum underholdes ellers av jazz, country og annen dansemusikk i baren, som er velutstyrt med coctailingredienser. Åpent fra 8 til 3:30. grensen 1 Tel 42 88 63

Ferskt tilskudd i den amerikanske genren. Ikke det mest gjennomførte verken i innredning, service eller musikk. Men maten smaker og det er folksomt på kveldstid. Rimelige lunsjretter, ellers en drøy hundring pr. tallerken. LydløsTV for de asosiale. Hegdehaugsvn. 24 Tel 60 87 87

BRISTOL GRILL

CHARLYS POTETKJELLER Lite, uformelt spisested med potetbasert og variert (!) meny i prisklassen 29-100. Spesialitet: Bakt potet fra ovnen og BarBQ spareribs. Dagens rett til 79. Rolig bakgrunnsmusikk på dagtid og mer fart utover kvelden. Alle rettigheter. Åpent mellom 11:30 og 01:30. St. uicivsgt. Olavsgt. jj 33 Tel 11 30 00 zt. leiusuuu

søreuropeisk vis. Rimelig å bli mett. Fredensborgvn. 44 Tel 20 09 28

j£^»21 i nPFRA l. urcifM Godt utvalg av rimelig pasta m.m. på rikholdig å la carte, Raske kelnere og koselig atmosfære. Profesjonelle , bartendere i den lange og velutstyrte baren. , Rosenkrantzgt. 13 Te!426767

Internasjonal restaurant i engelsk klubbstil. Spesialiteter fra grillen fra 160 til 230. Dagens rett til 98. Minst like mange spesialiteter i den tilliggende baren. Åpent 11:30-23:30. Kristian IVs gate 7 Tel 41 58 40

FRASCATI Tradisjonell norsk restaurant med lett forståelig meny. Godt egnet til representasjonsmiddager o.l., men også hyggelig for mindre formelle sammenkomster. Fin utsikt over Studenterlunden. Stortingsgt. 20 Tel 41 68 76

AGNETES MAT OG VINHUS Lite avlukke med franskmarinert kylling som spesialitet på en ellers kontinental meny. Ingenting over hundrelappen. Dagens rett til 69. Alt hjemmelaget og ingenting fra boks. Åpent fra 10 til 04. Fridtjof Nansensplass 7 Tel 33 34 58

EGON

KAFÉ TAMARA Hyggelig bydelskafé, spartansk innredet, uformell. Hyggelig musikk også; fra Taube til klassisk. Peiskos nede. Velsmakende, rimelige småretter, spesielt gode supper (kroner 35) og hjemmelagde kaker. 01 og vin. Sigaretter kan kjøpes enkeltvis. Bitteliten underholdningsscene, og skiftende kunst på veggene. Aldersgrense 20 år. Åpningstider hverd. 15-01, lørd./sønd. 12-01. Toftesgt. 50, Grunerløkka Tel 37 56 80

TEATERBISTROEN Treffsted i tilknytning til Det Norske Teatret med smørbrød (spesialitet: "Teaterbrikke") øl og vin. Voksent velkledd klientell, stille atmosfære i åpent og luftig lokale. Uten musikk (!) men opplesinger i "lunsj og lyrikktiden" rundt 12. Rom for 200 gjester. Kristian IVs gt. 8 Tel 41 27 29

Uformell, rustikk og rimelig (kebab til kroner 49, snitt rundt kroner 100), familierestaurant med Egon Olsen-bilder på veggene. Menyen består av kjøtt og pizza, med "biffsnadder" som spesialitet. Spis så mye pizza du vil for kroner 49 (kl 10-15, mand.fred.). Alle rettigheter. Åpningstider: 10-24 (fred./lørd. 10-01). Sønd. 12-24. Karl Johansgt. 37, Paléet Tel 41 77 90

EILIFS LANDHANDLERI

ORIGINAL PILSEN

Mellomstor kafe med godt, enkelt og rimelig på menyen. Hamburgere til 38 for eksempel. Gryteretter til 49. 500 varierte CD'er i hylla. Åpent 11-01, til 02 i helgene. Schweigaardsgt. 4 Tel 17 66 50

Brun restaurant med standard tilbehør. Danseorkester hver aften. Folkelig og trivelig. Tollbugt. 8 Tel 41 16 64

COQ D OR Hotell- og familierestaurant på vestkanten, med franskinspirert meny. Dagens til 98, ellers godt over lappen. Grei mat i greie omgivelser. Åpent fra 12 til 24. Skovvn. 15 Tel 55 40 30

Sted hvor folk møtes før og etter andre företeelser. Liten meny, fra salat til biff. Vil ikke være trendy og er det heller ikke. Et sted hvor man kan bringe sin mor. Pianist hver aften. Innehaver observeres hyppig i bymiljøet på sin grønne, trehjulede moped. Kristian IV's gt. 1 Tel 42 53 47

CAFÉ FIASCO

HARLEKIN Koselig kro med kurvstoler og peis. Typisk te- og rødvinssted, men har nå tatt opp konkurransen med Onkel Oswald, og har billig, men ikke like stor frokost. Hele dagen. Fondue og raclette i kjellerrestauranten. Hegdehaugsvn. 30B Tel 60 75 9QN-

PALACE GRILL j) [j

AFRODITE Gresk mat av alle varianter, ikke å fr\rnrlF»mmF» nacirvnal rp»ttT»n å forglemme nasjonalretten lammesadel. Gresk bakgrunnsmusikk goés live innimellom. Familietilbud på lørdager. Skovvn. 1 Tel 55 26 76

EL GRECO Skikkelig greatest-hits-meny fra Middelhavet. Youngsgt. 1 Tel 36 04 40

LA GUITARRA Spansk. Superkoselig lite sted. Underholdning ved bordene på

Kanskje Oslos minste klubb med en av byens mest energiske pådrivere. Stadige happenings og småkonserter. Live jazz mandager. Ellers variert rootsmusikk på pratenivå. Godt innarbeida stamsted med all slags folk over 23. Ekstra lang bardisk. Særegent dartmiljø. Solligt. 2 Tel 56 14 02

BEACH CLUB Uformell og fargerik amerikansk diner med musikkmiks langt unna VG-lista. Akustisk-live jevnlig. 01 og vin. Best kjent for burgere, som nå kan fås i alle varianter: Kjøtt, fisk, fugl og vegetar. Kølapper på biljarden! Aldersgrensen er 22 etter 22,

THE BROKER Avslappet og trivelig treffsted med stilig interiør og rolig stemning. Cafémat, øl og vin. Plass til 100 gjester på stoler. Dagens suppe til mellom 50 og 70 kroner. Spesialiteten er kaffedrinker. 21års grense etter 18. Spaseravstand fra Majorstuekrysset. Bogstadvn. 27 Tel 69 36 47

KAFÉ CELSIUS Særpreget café med kro-stil i gammel teglsteinsbygning -med en monumental peis som sørger for at det er minst like hyggelig inne

ROCK

FOR

LIVET

om vinteren som det er ute i borggården om sommeren. Tett, fin atmosfære. Musikk: fra Arve Tellefsen til Andrew Sisters. Mye retter av tidsriktig smått og godt, men relativt stive priser! Bokhylle med aviser og blader. Aldersgrense 20 år om kvelden. Åpent hverd. 11.30-01, torsd./lørd. 11.30-02, sønd. 13-01. Mandag stengt. Rådhusgt. 19 v/Akershus festning Tel 42 45 39

CAFÉ SEC Populært sted med laaang bar og småbord å plassere drikkevarene sine på. 01 og vin. Diverse småretter til under kr 70, spesialiteten er paier. Latin amerikansk live musikk hver onsdag. Stor stemning i helgene. Åpent fra 15-03.30. Aldersgrense 20 år. Karl Johansgt. 33 Tel 33 40 79

CAFÉ FELIX Populært vanningshull for mange kreative. Luftig sted med masse små bord. Småretter, dagens middag. Live musikk av og til. Biljard og dart på hemsen. Aldersgrense 22 år på kvelden. Åpent fra 11-03, lørd. 13-03, sønd. 15-00.30. Drammensvn. 30 Tel 56 11 56

ORIGINAL TIFFANI Lite, lyst og koselig sydlandsk/frognerisk treffsted med mange stamgjester. Variert matutvalg fra 29 til 96 kroner; pasta, kjøtt, fisk, burger, salat m.m. Rolig jazz/soul på dagtid, rock i kjelleren, hvor sporadiske konserter forekommer. Kontinuerlige maleriutstillinger. Åpent fra 10 til 01, søndag fra 11. Adkomst via trikk og buss, hopp av ved Lapsetorvet. Behrensgt. 2 Tel 43 40 39

CAFÉ MISTRAL Stilig franskglad jugend-café med gjester fra alle samfunnslag. Peis og levende musikk (tir/fre), ellers klassisk og blues på anlegget. Småretter og noe til middag, fra 45 til 156 kroner. Spesialitet: Fyllte pannekaker. Dagens suppe til 45. Plass til rundt 60 gjester som oppfører seg pent, ellers uformelt. Vin og øl. Åpent 17-01, lørdag fra 12 og søndag fra 17. 21-års aldersgrense etter 21. Majorstuvn. 41 (vis-å-vis politiet) Tel 46 17 51

OLSENS CAFÉ Innarbeidet, litt slitent og populært lite møtested, særlig for avslappa studenter. Fra klassisk til funk til rocka fra høyttalerne, livlig og trangt. Småretter fra 24 til 68; bakt potet, pasta, kitch, pai m.m. Spesialitet: Tunfisksandwich. 18-års grense, med plass til 70-80 gjester. Utstilling på veggene innimellom. Åpent 11-01 i uka, 11-03 i helgen og 13-01 søndag. Bogstadvn. 8, inngang Holtegt. Tel 46 39 65

CAFÉ BACCHUS Avslappa atmosfære og unikt interiør i dette lille treffstedet i Basarhallene. Kalde og varme retter, med spesielt hint om eggesalaten på valnøttbrød. Dagens suppe til 43. Variert klientell. Spiller klassisk på dagtid, seinere. Stadige utstillinger og levende musikk hver søndag. Åpent 11-01 (11-02 og 13-24) Dronningensgi. 27, vis-å-vis NAF huset Tel 42 45 49/33 34 30

CAFÉ LEONEL Overraskende mange stoler mellom bjelkene i denne travle caféen. Bestilling i baren, kebab er spesialiteten. Smått og godt også ellers på menyen. Stødige stoler, enda stødigere bord. Egen jazz avdeling. LUle Grensen 7 Tel 41 44 36

COCO CHALET Travelt møtested med vent-på bord-kø hver ettermiddag. Kjent for utsøkte paier og gode kaker, også småretter på menyen til under hundrelappen. Bestilling ved disk og ikke påfallende serviceinnstilt personale. Trangt om plassen, maks 90 gjester. Noen

kategoriserer dette som kosmopolitisk, andre som trendy. Jazz og klassisk er musikkvalget. Åpent 11-01 til fredag (11 -03 og 15-24). Øvre Slottsgt. 8 Tel 33 32 66

Stranden 3. Tlf. 83 64 30

RECEPTEN Coco Chalets "søster" i smakfull apotekstil. Vegetarcafé på dagtid med burger og neslesuppe som spesialiteter. Daglige vegetartallerker. Variert klientell og uformell stemning, jazz fra høyttalerne. Kulturkvelder onsdager, fullt kjør på diskoteket i kjelleren i helgene med rom for 200 danseglade. Åpent 12-02 mandag og tirsdag, 12-04 onsdag til lørdag. House på søndager. Kåret til Årets beste utested av Natt & Dag 1991. Prinsensgt. 22 Te! 42 65 00

(U*y

Drammensveien 20. 0255 Oslo 2. Telefon: (02) 55 00 47.

, \

i , f

fpf?'

ijÉxS?

GLEDESHUSET

CAFÉ SARA En god gammel café med småretter til under hundre med orientalske og tyrkiske spesialiteter. Voksent klientell som liker seg med øl og vin og gamle "klassikere" i rock og blues genren. Plass til litt over 50 gjester. Åpent 11-04 (13-04 søndag). Ånkomst med buss 24/28 eller trikk 2,7,1,11 ved legevakta. Hausmannsgt. 29, hjørnet Torggt. Tel 20 55 28

JÉfjjl ffp*

Agnete u

Mat & Vinhus

Åpent 08.00 - 04.00 Søndag 12.00 - 04.00 Tlf 33 34 58

ilt fr*

SAVOY Den lille, men folksomme baren ligger bak glassvinduene i hotellets foyér. Ekstraordinært trivelig med mange stamgjester, profesjonelle drankere og stadig kontaktsøkende utlendinger. Hyggelig og profesjonell betjening. Kåret til Årets beste bar av Natt & Dag 1991. @Krogadr:Universitetsgt. 11 Tel 20 26 55

HOTEL CONTINENTAL Bar i ordets rette forstand sett fra dessertgenerasjonens øyne. Stilfullt og koselig gammeldags. Stortingsgt. 24 Tel 41 90 60

JhKt

••

:|Éjc .

EGON

< iO LU O Z) <

.Vy';

•

••

•

/ y y

'; y y

. y-- • ,?: -; Å

.. y y:;.

. y' y

y-Åy (( IV

etbl.

\ |

1990

J J

SUMMIT 21 På toppen av SAS-hotellet ligger denne internasjonale baren, med panoramautsikt over alle sentrums hustak. 200 coctails og longdrinks på menyen. "Viking troll" serveres i krus som kan tas med hjem. Smørbrød å spise. Pianounderholdning mandag. Åpen 20-00:30, 20:20-01 helg og stengt søndag. Holbergsgt. 30, inn en lobby, opp en heis Tel 11 30 00

HOTEL NOBEL 1 tredje etasje ligger baren i enden av en korridor, nesten hjemmekoselig og med bemerkelsesverdig sjarmerende tendere. Nasjonalromantisk, rødt og grønt og enkelt, med stamgjester iblandet de omreisende. Behagelige stoler til 40, men rom for flere. Karl Johansgt. 33 Tel 42 74 80

3 BRØDRE Hektisk pub i engelsk stil med aner i gamle Christiania inn fra gata, bar med alt i hyllene opp trappen. Unikt, fredet interiør fra 1890. Ungt og dynamisk klientell. Gamle klassikere på anlegget. Restauranten i kjelleren gjenåpner rundt juletider med grillretter fra 69-118 kroner. Øvre Slottsgt. 14 Tel 42 39 00

FRIDTJOF Maskulint mahognymiljø med sjøfartspreg. Populært kalt Shippingklubbens junioravdeling. Diskret bøtting. Fridtjof Nansens plass 7 Tel 33 40 88

RORBUA PUB Rorbu med øl. vin og småretter. Tønnestoler og båtbar. Statuer og fiskegarn. Scene med instrumenter for dem som vil vise hva de kan. Dart, sjakk, backgammon, kort

coco r

Forskjellen på Jimmy s og Jimmy s Svenskdrevne Jimmy's Bar & Restaurant (drevet av Lemme-brødrene som også har bl.a. Brasserie Costa, Mama Leone), beliggende på Aker Brygge, er en meget dårlig forsmak på hva New Orleans har å tilby smaksorganene. Kreol/cajun-maten har utviklet seg siden 1700-tallet og er en blanding av det gamle franske kjøkkenet, afrikansk mat og lokale spesialiteter fra sumpene; 90 prosent sjømat, fugl og vilt og masse grønnsaker. Olivenolje, mel og kraften er basis i alle sauser og brunt sukker er med på å runde over de sterke krydderiene. Jimmy's på Aker Brygge blander meksikansk og såkalt "kreolsk" på menyen, som har like lite med hverandre å gjøre som spansk paella og italiensk pasta. Og hva er vitsen med å reklamere med "hot & spicy seafood" når du får en usalta versjon av Bjellands fiskeboller i kjeften? Noe av det som kjennetegner kreolske sjøretter er at det brukes minst fire typer pepper. Det skal ikke være nødvendig å måtte be om ekstra pepper til maten. Sjømaten på Jimmy's manglet også hummer, og scampiene som nærmest skal "eksplodere" i munnen når de tygges over,

var så vasne at de gjerne kunne ha ligget i saltlake i tre uker. Drømmen om et skikkelig spisested i byen, hvor man kan spise godt uten å måtte punge ut med en tusenlapp, brast som så mange ganger før. Rett i avgrunnen, og der blir den liggende derom man ikke sparker kjøkkensjefen på Jimmy's og ansetter en chili-magiker. Stedets musikk har aldri vært spilt i New Orleans, ikke i Louisiana heller forøvrig. Hvorfor ikke cajun-toner eller Neville Brothers istedet for standard bakgrunnspop? Sant og si har jeg ikke mye godt å si om denne restauranten (!!, red. komm.), bortsett fra interiøret. Dekorasjonene med highwayskilt og gamle reklamer fra New Orleans og de høyrygga franskinspirerte stolene som er så typisk Louisiana, skal de ha for. Men, det finnes en klubb i New Orleans. som heter Jimmy's: 8200 Willow Street, telefon 095-1-504-861-8200. Ring dit og få noen stalltips, eller reis dit og lær! Jimmy ’s Restaurant & Bar Bryggetorget 18 Tel 83 13 00 Longrider Devo - Den tarvelige Bagatellianer

w Resta ii ra Discotek PAUSBEMGSTlEN24 0» 7t) OSLO » HF .02-40 Mö ‘in

I 4r

IgT fe;

’ äfejfe

*T og definitivt biljard. Aker Brygge Tel 83 64 84 HANNIBALS HYBEL Oppsann! Her var det blått! Koselig bitteliten pub med byens minste toaletter. Ekstravagant utsikt mot Nesoddbåtens landingsplass. Et trivelig møtested for den ungdommelige garde. Åpent fra 12-01. Aldersgrense 18 år. Aker Brygge Tel 83 28 90

OSLO MIKROBRYGGERI Følg prosessen fra malt til brygg. Tilbyr minimum 4 typer egenbrygget øl. Uformell atmosfære med 70-talls rock som underholdning. Åpent 15-02.30, lørd./sønd. 12-02.30. Aldersgrense 23 år. Bogstadvn. 6 Tel 56 97 76

HIGHBURY Fotballpub med plass til 90 entusiaster på tippekamptreff og lignende företeelser fra norske og internasjonale arenaer. Småretter som omelett og pizza. Engelsk frokost hver søndag til 38. 20-års grense. Åpent 15-01, helg 13-01. Bogstadvn. 50, inngang Sorgenfrigt. Tel 46 17 71

rikelige porsjoner fra et intelligent kjøkken. Intim stemning. Øvre Slottsgt. 16 Tel 42 56 97

BRASSERIE 45 Brasserie å la Oslo, med bar, café og restaurant på ett plan. Interiøret er mer spennende enn maten, og maten er OK. Stek er ny spesialitet. Livlig bar enkelte kvelder, og meget god utsikt. Live i helgene og onsdager. Diktopplesing søndager. Karl Johansgt. 45, 2. etg. Tel 41 34 00

LIPP En bar, med tilhørende restaurant, å begynne kvelden på. Besøkt av moderne mennesker noen liker å identifisere seg med. Småretter laget med andakt og kunnskap serveres i baren til mellom 20 og 118 kroner. 40 sitteplasser nede, 100 oppe, sånn røffli. Smørbrødene varierer hver dag, det gjør også dagens drink. Varierende musikk, fra Credence til Øystein Sunde. Åpent fra 11 (15 på søndager) til 2.30. Roald Amundsensgt. 2 Tel 41 44 00

JOH.ALBRECHT BRYGGHUS En av de romslige pub'ene i sentrum, med plass til 500 gjester. Allsidig voksent klientell kan velge mellom 3 sorter hjemmebrygget øl blant flere andre varianter. Småretter fra 20 til 60. Satser på musikken; blues, rock. Pianobar i kjelleren. Husband og lørdagsjazz. Åpent sønd.-tirsd. fra 10 til 01, ellers til 3:30. Karl Johansgt. 43, Studenten Te! 42 56 80

UNDERWATER PUB Forskjellige serveringssteder på flere plan. Havflate i taket, gångbro, akvarier, peisestue, sjakkbord, råtne bjelker og vannsøyler. Blant annet. Dalsbergstien 4 Tel 46 05 26

BARBEINT Her møtes utelivets silkepøbler fra musikkbransjen m.m. - ofte med cowboyboots i plast. Plass til ca 70 av dem. 14 ølsorter, lang og god vinliste. Snilt prisleie på menyen, bestående av enkle småretter (dette er tross alt en bar). Spesialitet: Toast m/tunfisksalat. Ny kunstutstilling hver måned. 23 års aldersgrense. Gåavstand (?) fra sentrum. Drammensvn. 20 Tel 44 59 47

DRUEN Uformell og luftig vinstue for feinschmeckere. Vinkveld hver onsdag. Franskinspirert og god mat. Åpent 11-01, fred./lørd. til 02, sønd. 12-24. Stranden 1, Aker Brygge Tel 83 06 77

FRU BLOM Finkoselig rustikk vinstue malplassert midt i Paléet. Over 150 sorter på vinkartet. Åpent fra lunsj med flere "dagens" fra velassortert og avansert hjemmelaget kromeny. Hyggelige priser. Ukens vin. Karl Johansgt. 41 B, Paléet Tel 42 73 00

A TOUCH OF FRANCE Oslos mest genuine brasserie; parallelle rekker av bord, speil på veggene, vinglass i forskjellig høyde, kelnere som snyter deg (litt) på regningen og god mat. Ikke en gourmetrestaurant, men

TUKTHUSET Livemusikk av og til. 2 barer, plass til 400 mennesker i fire forskjellige btokker. Enkle matretter og .ølpriser etter terningkast mellom 19 og 20. Danseplass. Storgt. 24 Tel 17 10 32

BALI HIGH Ny pub i kjelleren på Stortorvets Gjestgiveri med proff DJ bak spakene. Rock og blues, 60- og 70-talls, ekstra dansbart i helgene. Lyst og trivelig lokale, stearinlys og genuine fargesprakende masker fra Bali setter stemningen. 18-års grense. Åpent 20-03 i uka, 20-04 i helgene. Grensen 1, inngang Møllergt. Tel 42 57 69

TUT ANKH AMON Egyptisk innredning og lite mystisk klientell. Voldsomt populær blant de yngste. Dørvaktene har problemer med å holde orden på køen i helgene. Oftest fullt kjør. Rosenkrantzgt. 1 Tel 42 50 49

VALENTINOS

NICHOL & SON Lite og hektisk. Stedet før og etter kino og Costa. God espresso og store kaffekopper. En anelse Vaudeville-stemning. Roald Amundsensgt. 1 Tel 83 19 60

Solid plankegolv. Livlig på kveldstid. Musikkpub som kjører på blues og rock. Storgt. 14 Tel 17 98 31

CRUISE CAFÉ Bryggas rockecafé med et varmt og bankende hjerte for Austin, Texas. Stemningsfullt og 100% stil. Hyppige konserter å la blues, R&B, R&R, C&W. Kjapp meny. Kjent for gode hamburgere. Billig og god dagens middag. Kåret til Årets Beste utested av Natt & Dag 1991. Aker Brygge Tel 83 64 30

ROCKALL Musikkpub i den litt sære klassen, fargesprakende og liketil. Liten dynamisk scene med virkelig oppsiktsvekkende bandbesøk innimellom. Lyd: som regel ikke for sarte ører. Grafittiprosjektet er stadig under utvikling. Film på torsdager. Åpent alle dager, 14-04 (17-04). Rosenkrantzgt. 22 Tel 42 03 40

HEADACHE Rockebula har åpnet igjen med jevnlige konserter og ellers stort dansegolv. Høy scene, ålreit lyd. Plass til 350 gjester, sitteplasser til 80. 1000 CD 'er med OzzyRamones-Led Zeppelin-NirvanaFaith No Moore-Sisters of Mercy rock. Øl (21/26/32) og vin og baguetter. Onsdag og fredag er live-kvelder. Flipper. Akersgt. 16 Tel 42 06 92

BOZO HOTEL Inn en dør og opp en trapp ligger denne "klassiske" nymotens pub'en: Trad rock (60-90-talls) fra høyttalerne, øl og vin bak baren (4 kaffetyper!) og enkel innredning i sort skinn og brunt tre. 80 sitteplassser, rikelig med stå. Åpent fra 18 til 04 alle dager. 20 års-aldersgrense. Live rock torsdager og live blues søndager. Karl Johansgt. 12b, inngang Kirkegt. Tel 42 65 59

LAST TRAIN Rocka liten pub med engelsk indie-pop på spilleren (mer eller mindre sære stilbrudd forekommer; Elvisf.eks.). Stor stamme av fast klientell som ikke får overstige 140 stk. 22 års aldersgrense. Småsnack serveres og påfyll på kaffen koster 6 kroner. Sporadisk film på dagtid, gjerne sportslige. Spillefilmer rundt midnatt på tirsdager. Backgammon og flipper. Kar! Johansgt. 45, inngang Universitetsgt. Tel 41 52 93

ELM STREET Et av byens hyppigste konsertsteder, varierende innen rockgenren. Grei og avslappa stemning. Alt fra Sinatra til Guns'N Roses på anlegget. Lunsj og annen cowboymat, spesialitet: Pytt i panne. Ofte gratis inngang. Flipper. Dronningensgt. 32 Tel 42 14 27

GJØKEREDET Moderne tex-pub. Håndmalt bar.

Kaller seg Skandinavias største musikkbar og er som hentet ut fra et ungt charterparadis. Dansemusikk på anlegget, fra reggea til disco. 01, vin og mat til under 100. Dagens til 49. Åpent fra 19-04 for de over 18. . Torggt. 8 Tel 42 75 66

Levende musikk hver kveld, mye norsk. For folk med skjeive døgnrytmer, over 23 år. Variert mat med hovedvekt på vegetar, suppe, pizza. Åpningstider: Restauranten åpen fra 20 hver dag. Mand. 23-04. Tirsd.-torsd. 22-04. Mandagene er ment å være "bransjeaften". Kirkegt. 34 Tel 42 52 02

r-*

JAKKS Nattklubb. Stor bar og danseplass. Skiller seg ut på interiør og musikk ("god gammel alminnelig rock..."). Ungt, pent og ungdommelig voksent publikum. Soundcheck på torsdager med band uten LP utvalgt av Radio Tango. Roald Amundsensgt. 1 Tel 83 19 60

MONACO BAR & DANCING Hjemmekoselig med manillamøbler, ferskenfarge og lysekroner. A la carte fra Mamma Rosa pluss hjemmebakte kaker. Spesialitet: Varme ungkarssmørbrød. Karaoke søndag. Bar i annen etasje med stort coctailcarte. Åpent 11-04 alle dager for de over 23. Øvre Slottsgt. 10 Tel 33 72 00

s’tcdbn Te n JOH. ALBRECHT V! BRYGGER VÅRT ØL SUK ØL SKAI. VÆRE!

Stor mahognybar i 2. etasje. American style og konservativt miljø. Effektivt personale. Populært på vestkanten. Heftig dansegulv. Bogstadvn. 11 Tel 69 94 68

MANHATTAN

Kaller seg postmoderne bar. Mørkt og intimt. Musikkpub. Blues, eldre rock. Tre trinn ned fra gateplan. Arbeidergt. 2 Tel 33 68 95

Jekyll & Hyde-variant. Kafé om dagen med dempet pianomusikk og rimelig ordinær mat. 100 % disco i de sene timer. Åpent fra 11 til 02 (04). Stortorget 2, inngang Karl Johansgt. Tel 33 45 11

f) II

Karl Johansgate45 Telefon 02/42 56 80

PASSPORT

BAR 2 BE

jØT

/Ski lill

,....

C»

SPEfflOrø

Tlf.: 83 03 30

CHAGALL LILLE-SMUGET Restaurant på gateplan, romslig kjeller med live musikk flere ganger i uka: Karaouke med band onsdager og latinamerikansk torsdager. Rythm'n blues i helgene. Lite men livlig dansegulv. Spenstig å la carte meny, spesialitet: Villsvin. Dagens til 75. Åldersgrense 20 år på ukedagene, 23 år fred./lørd. Åpent 15-04. Bygdøy Allé 5 Tel 44 80 44

LEOS LOFT Inn en dør og opp en trapp ligger dette "gamle treloftet" hvor det både kan spises, drikkes og danses. Nostalgisk musikk fra plateboksen, som Byrds, Beatles og 70-talls pop. Enkle småretter i tex-mex stil; tortilla, kyllingvinger, tacos, burgers og chili, pluss desserter, alt til overkommelige priser. 11 ølsorter, 12vintyperog alle drinkmuligheter. Stor plass på flere plan, romslig bar. Åpent fra 16 til 02 hverdager, til 04 i helgene. Stengt søndag og mandag. Vis-å-vis Saga kino. Roald Amundsensgt. 2 Tel 41 90 60

SORIA MORIA RESTAURANTER Gresk restaurant, vertshus med flere biljardbord, café og musikkpub på samme sted. Taket deles med kino og teater. Karaoke på "Upstairs". Vogtsgt. 64 Tel 22 65 14

BRASSERIE BRINCK & BAILYS Med stein, mur, tre og jern har man laget klubb for voksne. Restaurant med tradisjonell internasjonalt preg på menyen med priser mellom 130 og 183. Tilknyttet bar med dansegulv, med live-jazz som pådriver fredag og lørdag. Omfattende coctailmeny. Åpent fra 17 (21) til 03. Ankomst med buss 21/37/18a, hopp av ved Mølla. Sagvn. 19 Tel 35 48 41

SMUGET Musikk, mat og drikke i forskjellige "av.delinger": Spisested. Jazz. Dansegulv.

Eks Fun Pub. Nå lokaliteter i engelsk stil tilpasset byens unge voksne. Alternativet er japansk avdeling innerst inne i tarmen. Gode skinnstoler. Høy musikk. Gamle hits på hverdager, disco i weekends. Karl Johansgt. 35 Tel 42 97 10

-c®febMandag - Fredag kl.09.00. - 01.00 I.vrdag Kl. 10.00 - 02.00 Søndag

Kl. 12.00 02.00

ROCKEFELLER MUSIC HALL Plass til drøyt 1500 mennesker. Høy scene og god utsikt fra galleriet i dette ombygde badet. En permanent bar, liten i 2. etg. åpnes på store konserter. Spisekrok. Tilholdssted for Rock Cinema og Bokbadet. Torggt. 16 Te! 20 32 32

SLURPEN Ombygd suppekjøkken som begynner å komme i stand. Folk'Pub i kjelleren torsdager med levende folkemusikk fra hele verden. Sporadiske konserter og teaterforestillinger. Genuine lokaler! Adkomst med trikk 1 og 7 eller buss 30, 31 og 41 til Lakkegata skole. Lakkegt. 69 Te! 67 19 68

J I \ l

V — St Olavsgt 33,0166 OSLO 1 TH.: 02-1130 00

\ N.

;Sl -<=sr/

CHmYvrKATERRASSEN j||n —

TLF. (02 )8322 43

Åpningstider: Man.-lør. kl. 09.30-24.00 Søn. kl. 15.00-24.00

ALASKA Plass til 1200 publikummere. Satser på å ligge langt framme på band-booking. Gjerne 1000. mennesker til middag, dersom det skulle være aktuelt. 3 permanente barer og en del sitteplasser. Pølsesalg forekommer på store konserter. Rom for mange på toalettene. Slemdalsvn. 7 Tel 46 45 70

COSMOPOLITE Nyeste på konsertsted-fronten, som skal fylle scenen mellom rock og klassisk: jazz, viser, folk, afrikansk, latinamerikansk, blues, new-age, funk osv. osv. 120 kvm dansegolv (!). Enkle retter. Plass til 450 gjester. Åpent hver dag mellom 20 og 01. Industrigt. 36 Te! 69 16 63

BYGDØY ALLE 18. 0262 OSLO 2 MK ASTANjEN

:\r'V' -'1 I; i

~wg

|P'

.^bH

? J8

Bl ' :.**• xÉwBr&W*

r?J * 1

"' '"

j9BB&' ;

..-

*‘ ?^

B v.

*. JB| (B

*. » • & •>

**; k v*. Iy9a'i>.^m'

•t >

I : , 9

•. . %

F|j|ff I lp :/ j

1 |B Éfe 81

f II K 8

f- E

v :;V/v // : >-* ' '' - - w-'. < . % i?lc 5-'' J n

" \ ' *

VV. ’

jj 9 I B I

8 mk

'mMs

gg hh mhh m K BB B B 91 B B B B MJfB9 ( Hi II B B BBB BBB Bl B B B B BB BBB B BB B B ™ ™

Nei, denne artikkelen er ikke resultatet av noe hellig nyttårsløfte. Riktignok burde det finnes en haug med gode grunner til å love seg seiv en hvit måned, eller en hvit livstid etter en rekke alvorlige rotbløyter, men å drikke isvann når du er ute behøver faktisk ikke å være en moralsk handling. Isvann er en drikke! Det burde ikke være nødvendig å fremheve en slik mening, men nå har det seg jo slik at ni av ti utesteder behandles ikke isvann som fullverdig drikke. 01 behandler man som oftest som en drikke, men isvann som...vann. La oss derfor med en gang redgjøre for forskjellen. Vann bruker man til å vaske ting med. Isvann derimot bruker man til ågi gommen den absolutte tilfredsstillelse, som for eksempel etter et lengre tøft måltid. Ingen annen drikke, knapt nok vin, passer for eksempel bedre til grillet kjøtt eller fisk. Isvann og en nyfanget abbor er en klassiker! Og så lenge ikke utestedene kan tilby et mineralvann som det italienske fra Pellegrino, eller muligens det irske Ballygownn, så slår et godt glass isvann så godt som

~ '*Æm Æ^m

I [11

88B J^b

•

alt rapeframkallende bobble-vann på flaske. Men hva skjer når man bestiller et glass isvann på et

De restauranter som i forbindelse med servering uoppfordret stiller opp en hel mugge bør derfor roses. Få

Jo, er man heldig så har servitøren klart å presse ned et par isbiter iet halvfullt glass. Men mrøw? er noe ganske annet enn vann med isbiter. Isvann er kaldt, veldig kaldt. Vann med isbiter er noe lureri, om man da ikke venter ito timer på at isbitene skal smelte da. Et godt glass isvann skal få konsumentene til å tenke på tre forskjellige ord: 1. Kulde Ett glass isvann behøver ikke å inneholde isbiter. Snarere tvertom kan isbiter i selve glasset forstyrre den endelige tilfredstillesen. Isbitene raser rundt, henger seg opp og forstyrrer selve rytmen. Kulden skal komme fra vannet. Det perfekte isvannet helles opp fra en aluminiums-krukke som oppbevares (tom) iet kjøleskap. Denne teknikken kan også fungere med en plastbeholder, rften aluminium holder mye bedre på kulden. Glass er et bra alternativ, men av en eller annen grunn sjelden å se på byens utesteder. Kombinasjonen "kaldt" kranvann og to isbiter bør ikke aksepteres. 2. Hav Isvann bør aldri serves i små glass. Vann er fortsatt gratis i Norge. Det er derfor vanskelig å forstå logikken iat norsk restaurantpersonell heller isvann i små ølglass istedet for de store. For hvem er det da som er gjerrig egentlig? Er det kunden fordi han har bestilt noe som er gratis? Eller er det utestedet som gnir på noe de ikke (i utgangspunktet) tjener penger på? Stor tørst krever store mengder; hav!

3. Helse Godt vann smaker som livet seiv. Gleden ved å kjenne førsteklasses vann renne ned strupen er som å fødes og dø og gjenoppstå i løpet en en slurk. Hvis du har prøvd å drikke vann i England, Frankrike, USA eller Sverige for den saks skyld, vet du at ingenting slår norsk vann (når de ikke blander prøvene nede på vannverket med katastrofale følger, da). Derfor er det heller tvilsomt dette behovet for å tilsette noe smaksframkallende veske i denne herligheten. En sitronskive kan riktignok anbefales. Men det perfekte isvannet behøver ingen hjelp. Det er så iskaldt, på alle måter, at det klarer seg seiv i alle situasjoner. Alt dette bør du kreve av et glass isvann. Dog er det sjelden at kravene oppfylles. Blir du skuffet tilstrekkelig mange ganger er det lett å resignere og heller bestille en Farris. Da vet du i det minste hva du får. Konsekvensen av dette er: Jo dårligere isvann stedene serverer, jo mer mineralvann selger de... Muligens er det en konspirasjon bak alt dette? Kanskje har en förening av mektige menn bestemt seg for åta drepen på isvann til fordel for det mer lukrative mineralvannet? Er det noen som har fortalt Oliver Stone dette? Mens vi venter på svaret slår vi oss ned ved favorittbordet på favorittstedet og bestiller en "stor kald, takk", og lurer på hvor god EM-gruppa i fotball vi havna i er. JflN GRADVALL

i 9 a \ojjoijr

i fi?

[ME

HER FÅR DU DITT NUMMER AV NATT & DAG På et av følgende 300 treffsteder i Oslo, Bergen, Stavanger/Sandnes, Trondheim, Tromsø, Kristiansand og omegn får du tak i ditt eksemplar av Natt & Dag. Ønsker du å være sikker på å få med deg hvert nummer så kan du bestille abonnement for kr. 180,-, i året. Neste nummer kommer den 3. april. OSLO CITY Bik Bok, Gul & Blå, CD Akademiet, Kappahl, JC, MA. SENTRUM Adam & Eva Arkaden, Storgata Adelsten Karl Johans gate, Nedre Slottsgate Innova Musikk, Oslo Spektrum, Benetton Karl Johans gate, Paleet Bik Bok Stortingsgata, Øvre Slottsgate, GlasMagasinet Bonita, Grensen 12, Boutique Flash, Carlings, Hennes & Mauritz Akersgata, Karl Johans gate, Stortorvet WiTo, Victoria Sko, Hair Explosion, Jean TeeVee, Vero Moda, Mehren, La Bionda, GlasMagasinet Moteavdelingen, Parfymeavdelingen Din Sko, Levis Store, Steen & Strøm Platebaren, Trends-avdelingen Voice Superstore, Vero Moda, Krogh Optikk, Estetique, Mome Treningssenter, Cubus, Det Norske Teateret, KappAhl Grensen Karla, Genius, Trim Tram, Den Norske Opera. AKER BRYGGE Hennes & Mauritz, Benetton, Gul & Blå, Din Sko, Marlboro, Ciao, Beach Club, Druen Vinstue, Cruise Cafe. GRuNERLØKKA/OSLO ØST Soria Moria, Slurpen, Kjøkkenhagen, Cafe Galleri 33, Scorpius, Mitt Skattkammer, Adelsten Storo Hennes & Mauritz Stovner Senter Carlings Stovner Senter, Metrosenteret Bestseller, JC Strømmen Storsenter. MAJORSTUA, FROGNER OG VESTOVER Maison du Pantalon, Jean Paul, Hot News, Bik Bok, Tatler, Video Nova Valkyrie gate, Oscars gate, Drammensveien Northern Society, Spaghetti, Bestseller, Flintstone, Garbo, Don & Donna, American Rag, MA, Carlings, Ginnini, Benetton Bekkestua Voice of Europe Bogstadveien, CC Vest, Liertoppen. KINOER Colosseum, Klingenberg, Eldorado, Gimle, Felix, Soria Moria. HØYSKOLER Norges Markedshøyskole, Bl, Oslo Handelshøyskole, Norges Handelshøyskole. BARER, KAFEER, RESTAURANTER & NATTKLUBBER Blom, Coco Chalet, Tre Brødre, Palace Grill, Barbeint, Etta Place, Clodion Art Cafe, Theatercaféen, Eim Street, Olsens Café, Onkel Oswald, Kafé Celsius, Bagatelle, Sakura, Barock, Broker, Brasserie Costa, Lille Smuget, Stedet, Rockefeller, Comeback, Horgan's, Peppe's, Alaska, Laffen, Felix, Nichol & Son, Druen,Gledeshuset Ludvik, Fru Blom, Tamara, Last Train, Marilyn, Tiffani, Cafe Bacchus, Brødrene Bergh, Recepten, Rockall, Jakks, Lipp, Kristiania, Joh. Ahlbrecht, Egon, Cafe Sec, Burger King, Johns Bar, Savoy Bar. BERGEN BARER, KAFEER, RESTAURANTER Zachariasbryggen, Banco Rotto, Garage, Peppe's, Burger King, Amorini, Cafe Opera, Cactus Jack, Polar Beer Bar. PLATEBUTIKKER Apollon, Platon, Akers Mic. HØYSKOLE Klubben Norges Handelshøyskole MOTE Ädelsten Lagunen Ädelsten Åsane Ungdomsklær Åsane Hennes & Mauritz Oasen, Vestkanten Senter Amanda, De Guy, Løvaas Match, Trends, Vinchi. STAVANGER/SANDNES Fona Stavanger, Nye Fåssen A.S, Musikkland KINO Stavanger kinokontor BARER, KAFEER,RESTAURANTER Newsman, Garagen og Taket, Checkpoint Charlie, Hard Rock Café, Zting, Nilsen & Wold, Berlin, N.Y & Yanks, Jan's mat & vinhus, Harry Pepper/Amadillo HØYSKOLER DH, Rogaland KULTURHUS Folken SENTRA KVADRAT Bik Bok, Voice of Europe, Carlings, H&M KILDEN Bik Bok ARKADEN Cubus, Vero Moda, Marlboro MOTEFORRETNINGER Rolfsen, Cosmopolitan, Mr. Jop, Karma. TROMSØ Tonofoto A.S, Platebaren, Boccaccio, Borti Natta, Paletten Café og Galleri, Peppermøllen/Le Mirage, Rudy's Bar/Polar Hotel, Skarven, Pepino, Peacock, Fokus kino, Tromsø Kulturhus, Voice Superstore, Chicago.

Neste nummer av Natt & Dag kommer den 3 april.

erna SPENNING

KRISTIANSAND Rockline, Pathetique, H&M, Helten John, Oki-Doki, Gasolin, Vero Moda, Bugatti, Ivar Mjåland, Bohem, Kristiansand Kino, De Ville, Pennylane, Kristiansand teater, Pizza kompaniet, Ja vel, Nattergalen, Studentskipnaden (ADH), Amigos A.S, Markens Brød &Sirkus. TRONDHEIM Olavshallen, Ni muser, Cate Bevely, Studentersamfunnet, Puben, Egon, Bajazzo, Cafe 3 B, Carl Johan, Retro, Akers Mic, Gatsby & Hollywood, Ericksen, Air Port Olav Trygvasonsgt., Air Port City syd, Vero Moda Olav Trygvasonsgt., Vero Moda City Syd, Bad Girl, Jack & Jones, Take Off, Musikkbuen, Innova, Trondheim kinomatografer.

r *r-

M *NEEISlEIE (l,:

NÅR DULEIERHAR DU FRIHET. lflCJMi^

Bergen: (05) 31 01 28, Arken: (05) 19 57 00 - Bodø: (081) 27 214 • Drammen: (03) 83 89 15 - Fredrikstad (09) 31 38 80 - Gjøvik: (061) 76 014 - Hamar (065) 25115 - Haugesund: (04) 71 57 15 -Hønefoss: (067) 20 366 - Kristiansand S: (042) 22 275 - Lillestrøm: (06) 81 96 16 Oslo: (02) 25 60 09 - Sandefjord: (034) 63 095 - Sandnes (04) 62 22 30 - Sandvika: (02) 54 52 36 Sarpsborg: (09) 15 69 00 - Skien: (03) 52 26 65 - Stavanger (04) 52 56 50 - Trondheim: (07) 52 61 20 - Tromsø: (083) 86 040 - Tønsberg: (033) 17 620 - Ålesund: (071) 22 520

-ÉP

piMySil

IffliiiHtiliipSffilH1:: 1 : 91H1IHWR’

i' .

J. a V-1 **-%

: : 1 Ti

lyHIWMMMBg

i".’j ; ‘. ~\ <i,

',;

iÉ? W 'll ,, „ tfc-’r jf *' *% ~ w& _. •• fffgH*§

• fSji.

.-?Mtäåimsäß&

jHHIIHHBnaHHL

-> ÆRR.

jBKSBWBMBBPftgBSBfaMflSBBBBWWHwBBHHI

.j&RfssS ’*• v • *•.

,, *ø*

:äåiimF'. ,.;fuir i^

lfjt|||®k

‘ *'&& ' v^r'*^'--'

; • %?? J»

"* $# '- :38Sk*

y*%f

-3%gfe

-pW

£ .i? '

Ä '• ;

’ ’ :'M- j-f.

BP1 . :|^Rl ,<f

3fel8B«SaMfaiii*-j•: førjrøE

’/,|pf'

'^'^r

$«i w

—

;' w

-'l9HKflfiKli&^''' wk

i %\w -

- P

jpHftSf jfjjkA - '• 1 Wli£&- ^ 4r# ' 'OnEWwR» 3*L.TlasKfe- ’

„

- pmj^B» . 4ågffi^lKfcagPMF^8&,:&#%&.-^«ft^JBniaBal * ! i3^&ä8p|I^^^Sfeggte: •

' ''•t->

:-a#Mfg&.:-..;;lK£3^É^-^^^^P^^^^y vS£fetv>' <L

i|MKÉ

MARS• NR 2

1992 * DEL 2

Askepott debuterer

i\ Q

u! z cc o X h

' '* -' - X/'1

o < o

...apropos Alex (III): Vår pop-redaksjon har gransket striden rundt hvem som egentlig har krav på navnet, og kommet frem til at den retten tilkommer en svenske ved navn Ola Håkansson, som på 60-tallet hadde en folkparkhit med gruppen Ola & the Janglers kalt "Alex is the man". Der kan man mot slutten høre vokalist Ola bælje av full hals Tm Alex, it is meeee!!!". Vi regner herved navnestriden som bilagt...

vil nok gå under P°P> men ikke A4-varianten. Noe er litt eksperimentelt, og det er også noe ganske rocka. Jeg er veldig fornøyd. Det er tydelig at plateselskapet har vært på jakt etter n°eo nytt, ettersom de har tatt seg så god tid og latt meg få jobbe fram ting på egen hånd. natt & DAG: Tror du det at du er ung, søt kvinne har vært med på å gjøre det lett for deg i platebransjen? ANj A : Det at jeg er jente og har noe å komme med, ja. Som jente må man bruke stemmen litt kraftigere for å bli hørt, jeg tror nok platebransjen er uvant med at jenter har klare meninger og er noe annet enn syngedamer. Men det tar ikke lang tid før det kommer flere og det er jo allerede noen her; Anneli i Bel Kanto og Anne Grete er veldig bra. natt & dag: Hvor har du de musikalske røttene dine? anja: Jan Garbarek, jeg hører mye på ham og får inspirasjon til skrivinga. Jeg er veldig fan av Dalbello, Kate Bush og Billy Holliday. Prince. James Brown, han gir jo jernet som et hælvete! Og Diamanda Galas! natt & DAG: Er du spent på plateslippet? ANJA: Jeg føler ikke noe forventningspress, har jobba så intenst med LP'en og vet at jeg har gjort mitt beste av det jeg kan nå. Jeg har fått sekser av meg seiv uansett hva slags terningkast og smil det kommer fra anmeldeme, NN

anja garbarek: Jeg gjør alt for første gang, og det tar på noe jævlig. natt & DAG: Nå slippes "Velkommen inn". Hvor lenge har du jobbet med den? ANJA: To år fra scratch. Det begynte med en musical på Nissen hvor jeg sang "Fiolett" av Ute til Lunsj. Lars Kilevold hørte meg, og tipset Eivind Rølløs på BMG som igjen ringte meg og lurte på om jeg hadde en demo. Det hadde jeg jo, full av improvisasjon. Men jeg fikk kontrakt, uten noe ferdig materiale. Og så satte jeg igang å jobbe med pappa. natt & DAG: Hvor mye av låtene har du jobbet fram, og hva har Jan Garbarek bidratt med? anja: Jeg har fått mye hjelp av ham og Håkon Iversen på det jeg ikke kan seiv. Jeg spiller ikke noe instrument, og de kan dette med arrangement. Melodiene og tekstene står jeg for. natt & DAG: Hvilken Anja Garbarek er det som blir kjørt fram av plateselskapet når skiva slippes? ANJA: Æh, jeg er jo bare meg, blir ikke styla opp og sånn. Plata

JHÉf

...apropos Alex, så har det vært en del rabalder i det siste vedrørende opphavsretten til navnet. Vår polske venninne Alexandra Sandøy (58) har vært i pressen og gjort oppmersom på at hun nok en gang har blitt snytt for virak rundt navnet sitt. Sist tragedien inntraff var i forbindelse med lan seringen trubaduren Åge Alex Andersen... ...apropos Alex (II), så har vi kommet under vær med at Grefsen-gutten Alex Rosén slett ikke er den egentlige OsloElvis. Han er ikke engang den egentlige Grefsen-Alex viser det seg. Det finnes nemlig en to meter høy mann ved navn Alex Bruvold fra de samme trakter som under en Go-Go Gorilla-konsert på RockAII i Rosenkranz gate resolutt kastet hr. Rosén av scenen midt i en sart og sensitiv tolkning av "Burning Love". Den samme Alex Bruvold livnærer seg etter sigende for tiden som Elvis-imitator på et cruise-skip i SørAmerika. Vi sier med sjefsgærning Mojo Nixon: Elvis needs boats...

HEESHAnja Garbarek (22) dukker morgenfrisk opp til intervju og påstår hun er sliten. Innspurten til debutalbumet "Velkommen inn" tok lenger tid enn forventet, og hun er i skrivende stund midt oppi arbeidet med sin første musikkvideo, produsert av U.

Popaktuelle Anja Garbarek

HIEH Det er 22 år siden Pompel & Pilt var på TV første gang, i selskap med en viss vaktmester Gorgon, og gjorde oppveksten traumatisk for alle små som ikke skjønte poenget. Det vil kanskje komme som et sjokk på noen at fem episoder nå skal slippes på video. For tilhengerskarene rundt om i landet betyr det bare at og at Pompel & Pilt Generasjonen blir offisiell, med egne T-skjorter og alt. Episodene er på mellom 10 og 15 minutter og heter: "Reparatørene kommer", "Reparatørene kommer til bake", Reperatørene kom mer og kommer" og "Reperatørene kommer tilbake igjen". NRK har lånt filmene tilbake til de som engang sto bak dem: Ebbe Ording (da 29), Arne Mykle (da 32) og Bjørg Mykle (da 29). En uhelbredelig Pompel & Pilt tilhenger i Bokn, Olav Rossebø (25), er nå i gang med videoproduksjonen. NATT & DAG: Nå SOm vi

har blitt store, kan vi få vite hva Pompel & Pilt egentlig skulle reparere? BiøRG mykle: Det var fantasien som skulle repareres! natt & DAG: Men herregud, jeg ble jo livredd og hadde mareritt om Gorgon vaktmester... mykle: Da var du sikkert

Liten MTV oversikt

(f) z Gl cc < < co <

WMSHBBKBSMr

f 1 : 1 i ,!',, §1

i P

HHBfiSMMf.

I jj

wkl

* ' «L.

' y,-

Jtg/":ÆKkI

Pompel og Pilt går igjen.

Pompel og Pilt på video for liten da du så på. Det var ment som TV for de fra 8 og oppover. 10-åringer ler seg ihjel av programmet, de fanger opp mye av drømmesymbolikken og det intuitive eventyrspråket? NATT & DAG: Var det faktisk ep dypere mening bak?

mykle: Iallefall ikke pedagogisk! Det var skikkelig deilig å lage noe som ikke var pedagogisk på den tiden. Pompel &* Pilt var jo forut for sin tid, med dukker som ble trukket ut av teaterramma i det store rom hvor alt kunne skje. Vi brøt med den vanlige

barneTV-funksjonen. Jeg er virkelig stolt av den serien! Den store tilbakekomsten for Pompel, Pilt, Gorgon m.fl. settes i gang i begynnelsen av mars. Følg med i postordrekatalagene. NN

iNoen poster du bør få med deg på MTV i tiden som kommer. Rock 'n' Rap Weekend MTV utforsker de spennende fusjonene mellom rock og rap. Videoer med rockere som rapper og rappere som rocker m.m. 29. februar -1. mars Tears for Fears Greatest HitsRoland Orzabal kikker ncermere på gruppas hits. 6. mars - 8. mars MTV Unplugged With Eric C\z\?tonLegenden Clapton i et rått og upolert opptak fra Windsor den 16.1 1992. 27. mars og 29. mars Sendetider for Saturday Night Live på MTV i mars.Alltid klokken 21.00 22.00 7. mars Verter: Robin Williams og Madelaine Khan. Gjester: James Taylor og Carly Simon 14. mars Verter: Madonna og Steve Martin. Gjester: Simple Minds og Blondie. 21. mars Verter: Chevy Chase og Carrie Fisher. Gjester: Sheila E og The Blues Brothers. 28. mars Verter: Candice Bergman og Peter Cook & Dudley Moore. Gjester: Cher og Neil Sedaka.

NATT & DAG DEL II

;/1 ••• iii ’ " “ . -‘: 1 \ 1 »f i J^"*4 p$t,f,

Jji ?•*;'

f* ’"£'* -* p »-iv 1 "X >

" ST

||j|p|

wök, ' BBBjlftø.-'-Vi ; m|.

,R , '

iv"&lPr .iffil

1'w,^: i. r

• '- ' -y v . '

.0- >

/ ’' - •• . .,’-V- .V. . V-''

' ,

A .)W-

i7‘'‘r,<O'^px.' '^r4^ 1'X*-’&.' '^rX*r-" -> A- |i '•:

' -' :•' .. . : :<? [y

.v/vlÅ' r.~V'1i^’'*\1 q"H~x' ;V* JSs? bW*A?£c!7>s

• • ' .:

A7 .

.:4-.\-.v'-'K.

•

fflm IHB» WB MBBBfflBi WWk -JB—HB—Hk.

..-

V*, 'V y\\ , t ' -ki.8 / _/,£% y s-."’' - 4 h v$w3tw* * t-A li ‘ $>A”v"-""J j|y§|vgfc " ,y!fc4

IIhmIKBrQp

gflB&

\ V mT . m im 4‘ | ':iv--’l7?% BÉkH

tnt* BKL ...BL,.

f {

: .-.'

Ér gf

MBWMBliiilHi

.' fø ",J-i) £$g* -4 j ' }Xc ~ v 1 k >v- 3 x

s’ A.

|H| JBm.

ij JL

Bi HHiHHBlBn BM8 - MBHM JB. WfflfM

«HipHHIH|

HBByHHH

s#lpisss-- !r ' BBr

.at-

x. . ,-l SkPP n . . .. . -v.a8mesdMB->- «fc . «a,-- ' ’ .r

'' ,-

." '

• *£

,jä

f *• 4flBMB

Leseliste f ;\l

.-' . t

' '_

liiilil Forlagene har nettopp presentert vårlistene sine, og der finnes det en god haug med bøker å innta for den som vil utvide seg. Ikke mange norske forfattere gis ut i vår, men lista over översatte verker og billigbøker er lang. Et unntak er forresten Jon Fosse, som kommer både med diktsamling og roman. Til det klisjéaktige blir han kalt kultforfatter, uansett er skriftstemmen hans (i romanen Bly og vatn) sær og suggererende, en gjentakelsens rytme som gir en nærmest klaustrofobisk effekt. Bra er det at forlagene har kjent sin besøkelsestid og gir ut klassikere på ny: Ifjor var det Kafka-novellene til Cappelen som gledet (og gruet) meg mest; iår er det nok den lille tynne gripende: Moderato Cantabile av Marguerite Durasi Aschehougs Omega serie som topper. Elskeren er vel hennes største klassiker forøvrig nylig filmatisert - mens Emily L. muligens ennå kan fås billig på det store februarboksalget. I Omega-serien finnes også nyutgivelser av bl.a. Aksel Sandemoses Varulven - besettende! og Nobelprisvinneren Claude Simons Veien gjennom Flandern. Ellers er det Tiden som er mest rocka, med sin serie Scorpius. Først ute er Jack Kerouacs På kjøret ("On The Road") - et must for alle nybeats! Senere følger kultforfattere som William Borroughs, Jean Genet, Truman Capote og Jean Cocteau. Paul Auster og Toni Morrison er blitt etablerte forfattere i USA, og etterhvert også i Norge. Deres knallgode gjennom bruddsromaner Moon Palace og Elskede kan leses billig nå, mens man venter på deres ferskeste romaner, som kommer på norsk i vår. Auster burde være interessant for Hamsun-fans; han er nemlig inspirert av gamle Knut - særlig av "Sult". Foreløpig er ikke så mange av vårens bøker utkommet ennå, unntak er danske Peter Høegs Fortellinger om natten. Fascinerende, fabulerende, men kanskje vel kløktig lyder den jevne dom over denne boka, mens irske Deidre Madden har fått glimrende kritikker for sin nesten melodramatiske I uskyldens skog. Det samme har tyrkisk-amerikanske Giineli Giin fått for sin eksotiske På veien til Bagdad. Som svoren tilhenger av David Lynch, ser jeg fram til å lese opphavet til "Wild at Heart", Barry Giffords Lula & Sailor som kommer i Gyldendals Vita-serie. En roman det summes om overalt er Inshallah av italienske Oriana Fallaci. Hun gir ut mursteiner om menn; greier å skildre deres følelsesliv som få andre kvinnelige forfattere klarer. "Inshallah" handler om menn og krig, "en totalroman om krigens vesen", ifølge forlagets skryteseddel. Ting som små (stygge) piker liker blir rått og ærlig skildret i spanske Almueda Grandes' "skandaleroman" Lulu. "Skandale" fordi den omhandler en utradisjonell kvinnepsykologi: Damer som tar...

Igll ::i ? oV^-G.\

ipMøy$p

. '

...

Cecilie Schram Hoel

Paul Austers gjennombruddsroman ”IVIoon Palace” er blant dem som kan leses billig nå,

Svar på følgende spørsmål og vær med på trekningen av: 1 gavekort fra Bik Bok på 2. 500 kr. 4 gavekort å 500 kr. CD med Anja Garbarek fra BMG. Langermet sweat-shirt fra UIP med film-motivet Dead Again. Kinobiletter til premieren på Lakki. 2 kasser øl fra Ringnes. 1. Wam & Vennerøds siste film “Lakki” bygger på en roman. Hvilken? 2. Hva Virtual Reality, og hvem har skrevet om dette i denne utgaven av Natt & Dag? 3. Hva er det Natt & Dag ikke skriver om, som du mener vi burde skrive mer om? 4. Mange forskere mener det finnes noe nytt bakom solen. Hva mener du om det? 5. Datteren til en kjent norsk saxofonist slipper sin debut-LP på markedet i disse dager. Hva heter hun, og hva heter skiva? 6. Hvem er judo- og historielærer på Statens Dørvaktakademi? Merk konvulutten “Jeg er en tigerl” og send den til:Natt & Dag, Postboks 7144, Homansbyen, 0307 Oslo3.Vinnerene av konkurransen vil bli offentliggjort i neste nummer av Natt & Dag som kommer den 3 april.

HEI

PAKKETI LBUD

DET

KONK ENDÅ

Philips 25" tekst-TV + Philips videospiller.

Minimum leietid: 12 måneder. Fri levering

|||ii

HUSERE

LESE.

Månedsleie kr.:

rSM

NÄR 0U LEIER HAR OtJ FRiHET

Bergen: (05) 31 01 28, Arken: (05) 19 57 00 - Bodø: (081) 27 214 - Drammen: (03) 83 89 15 - Fredrikstad (09) 31 38 80 - Gjøvik: (061) 76 014 - Hamar (065) 25115 - Haugesund: (04) 71 57 15- Hønefoss: (067) 20 366 - Kristiansand S: (042) 22 275 - Lillestrøm: (06) 81 96 16 Oslo: (02) 25 60 09 - Sandefjord: (034) 63 095 - Sandnes (04) 62 22 30 - Sandvika: (02) 54 52 36 Sarpsborg: (09) 15 69 00 - Skien: (03) 52 26 65 - Stavanger (04) 52 56 50 - Trondheim: (07) 52 61 20 - Tromsø: (083) 86 040 - Tønsberg: (033) 17 620 - Ålesund: (071) 22 520

j V,

Æ " ,M Æ&Vglg& .^«llfcSi-:

4ø':

:#&;

Äi

i||<g

Jä

’v : >

L- '-

:r&

MM» SjS ' w•? -

' :

;V ; v}cj?/.• J'‘,

,v?.J‘ -, ••’*

•

'-t

*- '_• \ <

\,,y

v L'

vX?:;.'^•:; ?:«-.:

. ' : ,

„st

. å

"V ; : «si ...'.V" - '

..,.•

;

; **

’

• %3r ||lj| ?W

•

: *

•': -r;

IInPI

-' ,

>•._ }& p|flÉ|| i^rjj

'' :

...'•'

' M

' $£&< hX ;ä ,t_ .*?&.^.¥Æ§&saIi.WMsB%ÉmimM@ft

*3 .*4. .

r -/j - ~

. i Slpp

iiiiiiiiii >

v.:

tåil! i|jp§?i I|# ' Ss

* ggf j —-;! .

v*‘ <£ •,vb

X' •. »»«WWftvMJ

|jt||IÉfi;l N

£s#'4r.:?'

o? > -i! v

iOS&tgOiSSWJæ J

‘Xvisjffcc»:

v \ y 4\}i

mmå i

. .

MppwppBMÉ ; @ss pipi .

' '

'Sft-

. K» Æ

|pi§ 'o< ~*£; ;v> i

éiÆmååmi

’• •;

m (fZ1

;

iIÉ

"r$

: '”v\

*A¥

‘MTÄÄÉfe»’

„ .fj&jt • rmäm. ’--. --

,- . '.v-: -

v&amgm •:

' •'-

Ses&atfea?

,, '

„,*.. ;.....

vSKBMmMBs

ra£&j»F jPV*&A

:/. . .. -. .: : >:?

•

••

•, •. : • :

jtfttMttfø.,.

i!>j;-

.•"

""'

. ."

Pip

k\!>;v. *

j!»

tV '

y.:/

»».i;;:" . a»M&jv : V- ’ • '•' ',\ .' • ' ' ' '.'. '•' • ' '' .v; 'r'. ’. '

W, V > ' ,u \Vt»®S . .. - . .'- '. \.\'.'..

1,y .'

i ~~

IM *.

'•'"&•#

vgaHHHBHHBK

h'j ..

A'-’ .-.'

'• ,;

..•.'•

* . £.

•

' v. ; . .. •.,.

'• ;•.•>. ;-;.v vv' w. •:• '.v

4f.*

••--• /

a»

..-

wSStt

* *0,» *

:*•

’"Jp' !:

-v"-

'JoIhI

•

i f »'jK.lHi v

: •>; ..,

„r ;

•;

Sir

pfigBF

l9r

' : :y

SPIl.

•.

.... -' . ' \,Ä(ÄJs®§\£, , >'.' L.v'JrøSwi ' ' . ! ... : .'. ..

cv--:

7«j»_L *

ÅXiåmW

t •

S»* _

,^' *

* .*

„

,vÅ' v''Sål?

. øj.* r •-Sv f. L-ai

.,i .

.•:

'• . .

• 1 ,,' .

ISshBHhHf • , \ ' .'

. ...

-.rv.

. •

jH|. >

’

••V

' •'•' \ ~ ,'•>>, • :‘ ’ . ...

I ,' I

Ocr < z: 5(/) Zo <o > C/) E

IJ B I |

IH|7

mH B I Hj I

H Hh H H H

II teHj Æ||; |P

r HHS

Pop er ikke lenger hva den var. Den er mye mer. I Statene har den såkalte powerpop'en utviklet seg i årevis. I Oslo har Kung Fu Girls drevet på siden i fjor sommer. Melodiøst, med beinhard rytmeseksjon og skranglete gitarer. Og jentene, det er Andreas (gitar/vokal) også Astroburger og ex-Daggers, Helge (gitar), Bård (bass) og Thor (trommer) fra Kjersti & The Morningbreads. Andreas og Helge samlet strengene og i juli var hele bandet samlet. Etter det har de øvd to ganger i uken og kjørt gjennom over ti gigs iog utenfor Oslo. I høst kom EP'en (7' på farga vinyl, naturligvis) med tre låter som har solgt nesten 300 eks. Det er mye til å være en norsk single, særlig med tanke på at de færreste platesjapper tar inn singler i det hele tatt i disse CDtider. andreas: Nærradioene har vært veldig flinke til å backe opp, mye mer enn de såkalte musikkavisene. natt & dag: Har dere dårlig erfaring med pressen? HELGE: Vi har ikke noe erfaring med pressen. (Latter) ANDREAS: Ikke bortsett fra en slurvete omtale av samleLP'en (Shit Too Early/Big Ball) i Puls. natt & DAG: Dere ga ut singlen på et bittelite, uavhengig

selskap som David i Astroburger driver; Big Ball. Hvorfor det? andreas: Vi var interesserte i å henge oss på opplegget hans, han kommer til å fortsette ågi ut ting på den labelen og er hypp på å kjøre det skikkelig fram. natt & dag: Hvor viktig er det for dere ågiut på indielabel? andreas: Det er ikke viktig. Ikke noe mål i seg seiv. thor: Hvis noen vil betale så vi får spille, er det flott. Men det er ingen som har tilbudt seg det enda. (Latter) andreas: Vi tar gjerne en CD-deal på Polygram Records vi, ikke noe problem! (Enda mer latter) natt & dag: La oss si at The Bottle Collectors, seinere Tables, planta et poptre i Oslo i 1985, som har vokst på seg etterhvert. Hvilken grein sitter dere på? andreas: Jeg har inntrykk av at vi, i dette popmiljøet, er karakterisert som en liten bastard. Som ikke helt får lov å være med fordi vi spiller litt i høyeste, kjappeste laget. THOR: Med mye fuzz og.... helge: ...ikke så mye jingle-jangle andreas: Nei, de liker best klare gitarer og, etter min mening, håpløst naive tekster. Vi er ikke ordentlig pop nok, liksom. Vi har litt for mye energi, og bein i andre musikkgengre. Men Tor Bartleby fra Tables hadde en jævli kul karakteristikk av oss. Han mente vi var popversjonen av Mötorhead. Det som vel er forskjellen mellom oss og de andre, er at de er mer engelskinspirerte mens vi sverger mer til amerikansk pop; Descendants, Husker Du, Dinousaur Jr... Det er et skille mellom amerikansk og engelsk pop, synes jeg. natt & dag: Hva er skillet? andreas: Lydbildet. Engelsk pop er mer lavmælt på en måte. Seiv om det alltid finnes unntak, Jesus & The Mary Chain for eksempel. Jeg tror amerikansk pop rett og slett er mer funkbasert, mens den engelske er mer basert på 60tallet. natt & DAG: Hva er det som ligger på spilleren hjemme da? andreas: Nightblooms, har du dem? NATT & DAG: Nei.

andreas De er engelske. (Mildt allment latteranfall) andreas: Noicy Noice...har du hørt dem? bård: Abba må du få med! andreas: Abba ja. Og Blondie. Buzzcocks, selvfølgelig. Saints. natt & dag: Hvordan slår bandkjemien ut musikkmessig, når den eldste er 29 og den yngste 17. Er dere stort sett enige eller... helge: Jeg kan ikke huske at vi har diskutert sounden en eneste gang, jeg. andreas: Vi diskuterer jo sounden hver eneste gang vi diskuterer om du skal skru opp forsterkeren eller jeg skal skru ned eller ikke. helge: Ja, det er det eneste. Volumet altså. natt & dag: Er det andre norske band dere føler dere beslektet med? bårD: Knutsen og Ludvigsen. natt & DAG: Vi snakker vel om en ny stil her i Norge. andreas: Ja, det er jo noe vi er hypp på å kjøre på, at vi er noe annet enn alle de rockbanda som har vært. Det er jo den eneste formen for rock vi klarer å mestre også. Det er ingen vits i å henge seg på et eller annet. Jeg synes det er morsomt å være alene innen en genre. natt & dag : Hvordan jobber dere fram låtene? THOR: Det vi egentlig gjør er å kjøre samme låten om og om og om igjen, til den sitter. Det blir mengdetrening, HELGE: Maraton. natt & dag : Hva skjer med Kung Fu Girls framover? andreas: Det har vi vel ikke snakket så mye om. Jeg er hypp på å holde på, gi ut en plate om ikke altfor lenge. Vi seiler på en medvind, som jeg ikke helt skjønner hvor kommer fra. Den har jeg lyst å fyre opp under. THOR: Jeg håper det blir festival i Estland til sommeren. Så får vi kjøre limousin og sånn. Lada, ikke sant? natt & DAG: Er det noen som driver med kung-fu her? andreas: Nei. Navnet er fra en bra Blondie-låt. Den går sånn: "You are my kung-fu gi-irl". THOR: Da smelta vi. NINA NORDBØ NATT & DAG DEL II

&’ f l/ &Æå¥. -

TlCmv

' JrSjå*

IWea

. ; ..; *

åIK IMMBftr

...og mens vi er inne på TV. Ole Paus leker stadig reserveAschberg på TV3 med sitt "På Tide". Til å hjelpe seg har han en oppblåsbar Gro Harlem

Det nye utestedet Rockocko i Kristian IV. gt. 7 (v/ Hotel Bristol) har ikke intensjoner om å være søstra til Barock, selv om navnet tilsier det. Det eneste som forener de to, er at de har lite med kunst og rock å gjøre. Skjønt, mye av interiørarbeidet på Rockocko er gjort som prosjektoppgave av studenter ved kunstskolen på Merkantilt Institutt (en fm og rimelig gest av eier Roger Adolfsen, som tilfeldigvis har interesser i MI...). De har fiksa oppgaven tålelig bra; det er absolutt dekorativt, særlig de svære tapetbildene av gigantene Sinatra, Louis Armstrong m.fl. i øverste etasje, som er

I llli JBfeilP’

»4-x. s? '

*. .:£r.*r • --

/ #» Mfa

...kafé Onkel "Lee Harvey" Oswald er scene for tunge forhandlinger om dagen. Det gjelder ikke Norges forhold til Europa, men Dan Børge Akerøs forhold til Norge denne gangen. Mannen observeres dagstøtt på serveringsstedet i lavmælte (til ham å være) samtaler med det han tror er hot shots i vår mediaverden. Bergenserne skulle bare visst at TV2 i praksis ikke ble lagt til Bergen men til Bogstadveien. Sånt kaller vi desentralisering...

••

WWsSm' MmMsm jÆgmk fjW *

-‘ jj* .\

’.v Vl,** j

'mß&Små

Brundtland-dukke (vi tipper med tre hull?) og Ninni Stoltenberg (her skal vi unngå gjettinger). I alle fall er det snakk om en litt anmasende affære der Linn Ullmansyndromet og Paus' desperate behov for en logoped så langt har hindret full uttelling..;

Rettelse

Rockocko

% \

.*-'. Ifs '4

' ‘

srw-

::?'£,ÄTiitgjgfg

jäÄy& rbss; <: .iHfcÉ

Åpn. tider ons-lør 21-04

F<Ä|.\ t

srass

konsertavdelingen. Der skal det spilles blues alle (4) kvelder i uka, mens det blir vanlig disco nedenunder, i et mer tradd lokale. Kristiania-køen stamper rett over gata for Rockocko, uten at det affiserer daglig leder Roy Fransplass. Han satser på andre priser og annet miljø; folk fra Smuget og Monaco, musikere og andre "normale utegåere", som han kaller det. Målet er å skape et levende treffsted som holder seg.

- % '"

I forrige nummer av Natt & Dag meldte vi at restauranten "L'Art de vivre" i Solligaten 2 (de gamle Brasserie Ben Jozeph) var konkurs før det rakk å åpne. Dette viste seg å være feil, noe vi beklager. Stedet åpner i uke 9, denne gang under norsk navn, "Kunsten å Leve". Hovmester er fortsatt Cato Tollerud (Eks. Cats, Barock, Bristol). Åpningstidene blir 17.00 01.00 hele uka og steder har alle rettigheter. Menyer etter årstidens råvarer.

CSH

i. ,

gfi

Bfctiis;. g j If

' '* ' * *' ' " 1

Ril'

. . nii

’ '' 1

;

jBfe

*' IBS "

* Sj, '

HjjjjjjjjH' '“jäs

V^^jäL S

1 ill®*

® mk?: W

M& Ilt I ;y§

|'pM ;. .; | S&1H i r -^Sf -•/. - 1 . ; v - MMg

$1|§k' l-,‘- II " y

ffjf é&ø^^^^m^^iø^^?%'C4^\::Ä/>';-'r, - 1 &Hi ?»Å

tsl»i'-jj i -

:? ".' ’' v 'M

§g

Wsæm$ H; Hy

¥jM: '"-

s£ y iS?^

«J& -*' * , 1

B méM WBfi

wMifr - . •

Jll

f p v: €

8 i ,

$ I Jv- ‘

i gyft*. ">

fe *

« lHiÉB- !l,^'-.'',|S : '

W&S; f!» mwÆåBåk i - .- ~> -

Hi 1

,'>

„

H ' I

TEKST TORGRIM EGGEI FOTO DAG E. THØRENFELDT ,

BHHP mm M V i'-»t«jr£*z* f f 1 t ‘i'?-'.r tf ''"^;

i.1 'i-'- , '_ '"“ 1*4 AJ* V»4

s'*: '|

fSj^yØiC * '"£ e < '‘i* Bp - ---,. V .V " -5J - W? 'rA\ < ' k""'' X ' ;Ä %&£.

Martin Asphaug er glad i god mat. ”Dette var min skyld. Jeg beklager” skribler han øverst på den papirlappen jeg påstår er min oppsigelse fra Natt & Dag, nemlig regningen fra Le Canard. Pelle og Proffen hadde snudd i døra her. Faren til Pelle hadde blitt kastet ut. Jeg har aldri vært her før. Men mannen bak Giftige Løgner har flere ganger. Norske filmskapere lever altfor godt, det er det jeg sier. 8

NATT & DAG DEL II

Martin Asphaug er 41 og har fått seg en kjekk liten kulemage og grå stenk i tinningene. Han likner ikke stort på Eva Isaksen, som jeg egentlig skulle ha intervjuet. Eva meldte avbud fire dager før, så det ble travelt med å finne en reserve. Jeg fikk mast meg til et intervju med Martin og en ståplass i et fullpakket Filmteatret for å se Giftige logner, den andre Pelle og Proffen-filmen, på forhåndsvisning. Så forsov jeg meg. Dagen etter oppdaget jeg at filmen ble vist klokka ni om kvelden, ikke på morgenen slik jeg hadde trodd. Men da satt jo jeg og så Døden på Oslo S på TV. I regi av Eva Isaksen, for ordens skyld. Alt dette i ei uke da jeg først og fremst var travel med å feste opp et forskudd fra Gyldendal. Det måtte bli Le Canard. Tallerkenen viser en kostymeskisse av Leon Bakst til en Stravinskij-ballett fra 1913, antakelig Ildfuglen eller Petrusjka. Her er en eventyraktig atmosfære som får oss til å snakke om barndomsopplevelser, gutteting. - Jeg liker å være reserve, sier Martin når de begynner å bære inn godsakene. Det er mer lynnet enn dialekten som røper ham som trønder. Han knoter stilsikkert. Vi har det hyggelig. Jeg forlanger ikke mer av en middagspartner enn at han sier han føretrekker mange billige viner framfor noen få dyre, at hän elsker Francis Ford Coppola, har lest Tove Jansson som barn og drømmer om å lage skrekkfilm. Jeg tror vi er heldige som har Martin Asphaug. natt & dag: Hvordan hadde det seg at du ble romertallsregissør, Martin? Martin asphaug: De spillefilmene jeg har laget, har alltid vært slik at jeg har blitt kontaktet og spurt om jeg vil. Det er kanskje ikke så vanlig i Norge. Jeg tror at Ola Solum og jeg jobber ganske likt, slik sett. Så det må være Axel Hellstenius, manusforfatteren, som må ha æren for at denne filmen ble noe av. Han gikk rundt med manuset til forskjellige produsenter og fikk tent John Jacobsen på det. John kontaktet meg. natt & dag: Når var dette i forhold til Døden på Oslo S? asphaug: En god stund etter at den var etablert som suksess. natt & dag: Og Eva Isaksen sa nei til å gjøre det? Var det på et tidspunkt da veldig mye var klart? asphaug: Hun ble tilbudt manuset før meg, fordi de regnet det som naturlig at hun ville lage oppfølgeren. Men hun regnet seg som ferdig med det - kanskje litt bekymret for å havne i bås som hun dama som lager Pelle og Proffen-filmer. natt & DAG: Det høres jo fornuftig ut. På den annen side kan man vel anta at det ligger ganske mye penger i å lage Giftige løgner? asphaug: Ja. Sånt vet man jo aldri, men det finnes et håp om at det skal være penger i oppfølgeren til en såpass suksessrik film. natt & DAG: Nei, man vet jo ikke - Bør Børson 2\ asphaug: Det er en uberegnelig sak. Man kan jo følge alle reglene som fins, og så går det rett i dass likevel. Men Eva kan jo ha hatt mange grunner. Det er mulig at hun hadde kommet så langt med det andre prosjektet (Det perfekte mord etter Jan Kjærstads Homo Falsus) at hun heller ville satse på det. I hvertfall kom John til meg, og det ble faktisk en slags beleiringskampanje. Jeg hadde ikke lyst til å lage noen romertallsfilm, men jeg lot meg overtale til å lese manuset, og fordi det var så annerledes - historien og miljøet - sa jeg ja. Jeg så muligheten til å lage en annerledes film enn Døden på Oslo S. natt & dag: Stemmer det at du har sagt ja til å lage nummer tre også? asphaug: Hvis dette går bra og hvis skuespillerne er interessert i en runde til, så vil jeg. Jeg har hatt det morsomt, jobben har vært så morsom at jeg opplever det som et friskt pust. natt & dag: Du ser ikke en fare for at vi blir sittende med den nye Olsen-banden her? asphaug: Jo, kan vi det? natt & DAG: Disse folka blir jo nødvendigvis eldre? asphaug: Ja, og slik det har vært tenkt hittil er det poenget at Pelle og Proffen blir eldre - at Giftige løgner foregår halvannet år etter Døden. Det kan vi tillate oss på neste film også, å la ett år være gått. natt & dag: I boka antydes det at Proffen får seg kjæreste. Det har dere gjort mer av, skjønner jeg? asphaug: Ja, det har vi gjort mye mer av. I det hele tatt er det noe jeg liker at i det

første filmen var det helt klart Pelle som var hovedpersonen, mens i denne er det vel så mye Proffen. Det synes jeg er ganske vellykket. Han gjør det fint. natt & dag: Og så har dere skrevet inn Lena? asphaug: Ja. Det ville virket litt rart å droppe henne etter den første filmen. Det hadde blitt et stort protestkor hvis hun ikke skulle finnes.

Ambjørnsen - en förbannelse? natt & dag: Jeg leste romanen Giftige løgner i går. Det tok én time og ti minutter. Det kan umulig ha tatt mer enn tre å skrive den. Hvis da ikke Ambjørnsen er så stein at han bruker mye tid på å lete etter tastene. Jeg synes ærlig talt det er møkk, at Ingvar Ambjørnsen er jævlig dårlig. Hvorfor filmer man sånt? asphaug: log med at han leses og at han tydeligvis treffer noe i det publikummet som er hans lesere - og det er jo ikke meg eller deg, når det gjelder disse Pelle og Proffen bøkene. Men han har klart en evne til å skrive et språk og på en måte som treffer i utgangspunktet ikke-lesende publikum. Vi lever jo i en tid da folk stort sett bare sitter og ser på video og nesten ikke kan lese. På en eller annen positiv måte lurer han et ikke lesende publikum inn i bøkenes verden, og det tror jeg er hans styrke. Han er kanskje ingen stilist, men har en slags sjarm og humor som jeg ser. natt & DAG: Jeg ser ikke den. Jeg synes det er tabloid-litteratur. Folk som dumper gift i fjorden er slemme, det skal da liksom være poenget? asphaug: Ja. Jeg vet ikke om de trenger å bli fortalt det. natt & dag: Hvor dumme er unger? Husk at vi ikke snakker om barn her, vi snakker om ungdom, kanskje til og med i puberteten. asphaug: Hvor dumme er unger? Hm... (latter)...noen er veldig dumme. Jeg tror det har skjedd alvorlige ting siden vi var små. Jeg tror tilbudet på video og TV-kanaler gjør alt så lettvint at det å lese en bok som faktisk krever noe av deg, ikke har sjanser. Det er bare å legge seg på sofaen og la bildene velte inn. Du skal se noen av de brevene jeg får, fanbrev fra ungdom som vet at det kommer en ny film. Det er utrolig klønete, det de skriver, og de er i femten sekstenårsalderen. Jeg synes det er bekymringsverdig. natt & DAG: Jeg har tenkt en del på dette. Jeg så Døden på Oslo S i går og tenkte. Nå snakker jeg ikke om filmatiske kvaliteter, men om hvor jævla trivielle disse greiene er. Før jul satt jeg på forhåndsvisning og så The Addams Family, en film som jeg vet jeg hadde elsket da jeg var barn. Og den har de faenmeg satt 15årsgrense på! Det var jo dritmoro å se. Har du sett den? asphaug: Ja, jeg syntes den var morsom. Jeg har så sans for Anjelica Huston. Hun er noe av det deiligste jeg vet. natt & DAG: Men etter å ha lagd to ganske komplekse filmer (En håndfull tid og Svampe) lurer jeg på hvorfor du velger å gjøre disse tabloid-greiene? asphaug: Som de fleste - går jeg ut fra virker tanken på å gjøre noe som virkelig når mange, ganske berusende på meg. Og den muligheten finnes jo her. Det å bli sett av mange er en slags drivkraft man har, ikke sant? Det er jo derfor man holder på med dette her. Giftige løgner er jo ikke kunst overhodet, og det har jeg aldri tenkt i den sammenhengen heller. Men det er underholdning, og det er underholdning jeg kan stå for. Jeg tror ikke jeg har laget noe særlig kunst i mitt liv, jeg... Jeg regner meg som en håndverker som av og til har flaks, og sammen med andre lager jeg ting som kanskje i øyeblikk kan være i nærheten av kunst, men det er det. Men det som da altså er håndverket mitt, altså film, det er såpass komplisert at det eneste jeg kan lære gjennom er å jobbe. Så når jeg får tilbud om en ting og mener at jeg kan gjøre noe med det, så gjør jeg det, seiv om jeg vet at dette ikke er verdens største kunstverk. Jeg kommer videre likevel. natt & DAG: Det kan jeg forstå. Det å ha en kontinuitet... asphaug: Ja, det er jævlig viktig. natt & DAG: Se på hvordan det går med dem som ikke har det! asphaug: For eksempel. natt & DAG: Men like fordømt synes jeg nå det er noe jævla fordummende med disse bøkene til Ingvar Ambjørnsen. Det er

klisjébilder av virkeligheten, ta disse sekstiåtter-foreldrene, for eksempel. asphaug: Ja, det er det jo. Klisjéer med svært så bred pensel, men ganske :sanne. natt & DAG: Vi var vel antakelig jævlig heldige som var godt vant med lesestoff før denne sosialrealismen kom på 70-tallet? asphaug: Ja. Da jeg var på alder med de som nå leser Ambjørnsen var det Giinther Grass som var min store helt. Det er han fremdeles, ta for eksempel Blikktrommen. Når jeg leser den på forskjellige stadier av livet er det stadig nye ting som dukker opp. Vinklinger på ting som jeg så langt ikke hadde forutsetninger for å skjønne. natt & DAG: Er du glad i filmen, da? asphaug: Ja, nettopp. Jeg levnet den ikke en sjanse da den kom. Jeg kunne ikke forestille meg at noen skulle kunne lage en film av den'boka, men det ble faenmeg bra. Jeg er veldig imponert. Det må ha stått som et nærmest håpløst prosjekt. natt & DAG: Hvor gammel er en Pelle og Proffen-leser? asphaug: Tja... fra ti og oppover. De er iallefall ganske mange. natt & dag: Da jeg var på den alderen var jeg i ferd med å ta spranget til voksen litteratur. Jeg leste Ringeren i Notre Dame, De Elendige og sånne greier. ASPHAUG: Greven av Monte Cristo... natt & DAG: Ja, den også. Jeg oppfatter den sosialrealistiske barneog ungdomslitteraturen som veldig farlig. De stjeler drømmene fra oss. asphaug: Jo, altså, egentlig burde vi føle oss som fryktelig priviligerte for at vi unnslapp den. At vi fikk den muligheten til å finne andre verdener. Ja, syttitallet i det hele tatt - de skrekkelige tingene det gjorde med alt, ikke minst filmen. natt & DAG: For å rette siste salve mot Ambjørnsen - egentlig burde han vel ha blitt m-1'er og kommet seg over i maktapparatet? asphaug: Jeg kan ikke være helt enig med deg likevel. Jeg har ikke lest stort av de voksne bøkene, men jeg har lest alle Pelle og Proffen-bøkene, og...

Ikke kødd med unga! natt & DAG: Jeg oppfatter dem som venstrehåndsarbeid. Og det er veldig tragisk hvis barnekulturen skal være venstrehåndsarbeid. Astrid Lindgren gjorde ikke det. Og Svampe var ikke det. asphaug: Nei. Jeg er veldig stolt av endel av tingene jeg gjorde i Svampe. Men igjen... det er noe med manus som ikke helt stemmer. Jeg skulle ønsket meg mere å ta tak i. natt & dag: Jeg må innrømme at jeg ikke helt tok poenget i filmen. asphaug: Nei... Det er ting som mangler der. Men rent filmisk synes jeg det er fine bilder og en eventyrstemning som til tider fungerer. natt & DAG: Personlig var det veldig mye Astrid Lindgren jeg var opptatt av som barn - særlig var jeg svak for Karlsson på taket men... asphaug: Jeg var veldig glad i Mummitrollet, jeg. natt & DAG: Ja, det var dit jeg ville komme. Dette har satt et preg på meg for alltid. Jeg kan ikke godta virkeligheten etter å ha fått en overdose Tove Jansson som barn... Hvordan i helvete kan man overleve hvis virkeligheten er alt man har? asphaug: Nei, hvordan i all verden kan man det? natt & DAG: For det er jo ikke noe fint, det vi ser der ute? asphaug: Nei. Det er sikkert derfor jeg jobber med film. Fordi jeg har lyst til å fargelegge, lage ting slik jeg vil at det egentlig skulle ha vært. natt & DAG: Men hva var det med Svampe du ikke helt følte at du fikk til? asphaug: Den er preget av at man har prøvd å gjøre noe merkverdig ut av en ganske streit historie. Jeg ville at man skulle sitte igjen med følelsen av ”kanskje - kanskje ikke”, altså at man ikke er sikker på om hovedpersonen drømmer eller opplever disse tingene. Sånt synes jeg er litt spennende. Men den ble ikke frodig nok. Jeg skulle ønske den var rarere og mer fascinerende enn den er. Jeg tror den har en vesentlig logisk brist også... natt & DAG: Hvordan reagerer unger på den, da? asphaug: Vi hadde prøvekjøringer med forskjellige aldersgrupper, og gruppen fra syv til ni tar den veldig riktig. De under syv mente den var for skummel, og de over ni syntes den var ikke var tøff nok. Men

akkurat denne lille gruppen mellom syv og ni elsker filmen. NATT & DAG: Ler de, da?

asphaug: Ja, de ler. For eksempel dette med Skyggen (Sverre Anker Ousdal) som åpner en lås med noen rips og brekkbønner. Den humoren treffer dem veldig. natt & dag: Der er vi jo litt i Tove Jansson-land, er vi ikke? asphaug: Ja, hvis jeg fikk det til. natt & dag: Hvilken var favorittboka di av tingene hennes, da? asphaug: Det er en som heter Kometen kommer... natt & dag: Det er den første, det, eller hva? ASPHAUG: Jeg tror det var det. Det er noe så veldig skummelt med den, trusselen som ligger i at det blir varmere og varmere. Det er egentlig ganske alvorlige bøker... det er ihvertfall ikke venstre hånd. natt & DAG: Nei, er du gal. Jeg var også veldig glad i den som heter Farlig midtsommer. Der hvor de er på dette teateret som flyter avgårde, og med denne strenge parkvakten... man blir veldig lett anarkist av å lese sånt... asphaug: Jeg har ofte tenkt at det kanskje kunne være deilig å være svensk, at man da blir belønnet med et rikere og eldre språk og en rikere kultur. Det er jo et drittland, da, dessverre. natt & DAG: Er det ikke egentlig viktigere at man blir velsignet med et større folk, et dobbelt så stort publikum? asphaug: Du tror ikke at det er rikere, da? natt & DAG: I helvete - Sverige har da aldri hatt noen Knut Hamsun! asphaug: Nei, de har ikke det. Gudskjelov. Men de har jo hatt endel andre, da. For eksempel Göran Tunström, som jeg har veldig sans for. Har vi noen Tunström? Når jeg leser ham så synes jeg det virker som om han har langt fiere talenter enn vi på grunn av et rikere språk... nå kan ikke jeg nok svensk, men det er en følelse jeg har. Jeg vet ikke om det er riktig. natt & DAG: Svampe igjen - det er mulig at jeg som voksen ser den fra helt feil synsvinkel, men jeg følte at jeg gikk litt vill i all symbolikken der? asphaug: Jeg tror ikke det er feil å se den som voksen. Philip Øgaard, som er fotografen, og jeg følte at vi ikke skulle lage en film som satte seg ned på kne for å jatte med barn, men noe vi hadde likt å se på våre nåværende nivåer. Det er et høyt og stort mål, og jeg tror ikke vi nådde det. Tove Jansson gjør jo det, da. Jeg har drysset inn masse symboler, nesten for symbolenes skyld, for å gi frihet til å tolke disse tingene hvis man vil. Den er faktisk ganske rik på tolkningsmuligheter, det er noe av det beste slik jeg ser det. Ikke på den måten at man kan si jeg har ment det ene eller det andre. Jeg hadde lyst til å putte inn litt mytologi, forsterke motivet fra Trymskvida. natt & DAG: Der er jeg redd du har meg... asphaug: (latter) Jo, når Tor kler seg ut til Frøya for å lure tilbake hammeren fra jotnen Trym, som har stjålet den. Det er et forsøk på å smyge inn litt gammel kultur. natt & DAG: Var ikke det hos forfatteren (Elisabeth Young)? asphaug: Nei, det var meg. Jeg har bearbeidet manus ganske kraftig.

Estetikk og Rock'n'Roll natt & dag: På rulleteksten til filmene dine står det ”Dreiebok: Martin Asphaug:og Philip Øgaard”. Hva betyr det egentlig? asphaug: Det betyr at vi sammen på grunnlag av et manus lager det hele bilde for bilde. Andre har spurt meg om dette, men jeg trodde det var vanlig. Det er en honnør til Philip, som er en viktig bidragsyter. Vi jobber sammen om det visuelle uttrykket. natt & DAG: Kan du seiv betjene et kamera? asphaug: Nei, på ingen måte. Jeg har veldig respekt for fotografer, hva de kan gjøre med lys, vinkler, bevegelser... jeg er veldig avhengig av alle jeg jobber med, faktisk. Jeg jobber veldig vampyrmessig, suger mye av mange, men særlig fotografen. natt & dag: Og Philip Øgaard er veldig god. Jeg har sagt mye dritt om norsk film, men fotografene er ofte veldig gode. asphaug: Ja, vi har forbløffende gode fotografer i dette landet. natt & dag: Men som skrivende person har jeg en annen innfallsvinkel. Jeg oppfatter storyen som så viktig, kanskje for viktig i forhold til resultatet. NATT & DAG DEL II

ASPHA UG: Jo, men det er jo en forferdelig viktig del av filmen, da. Der er jeg helt enig med "deg, faktisk. Jeg går virkelig og lengter etter den der virkelig/er<? historien som er så sterk at den bare kan avfotograferes helt streit uten noe fiksfaks, som er så gripende i seg seiv at den ikke .trenger noe annet. De er mangelvare. natt & DAG: Hvor var du da du fikk høre at John Lennon var død? ASPHA UG: Det vet jeg egentlig, men akkurat nå fikk jeg litt angst. Jeg mener jeg var hjemme og hørte det på radioen. natt & dag: De som ikke vet det tilhører på en måte en annen tid, en annen generasjon. Det har med kulturbakgrunn å gjøre. asphaug: Det sterkeste jeg husker av dødsbudskap over radio var da jeg sloss med broren min i senga. Jeg var tretten. Det sto en radio på i bakgrunnen, og en stemme fortalte at John F. Kennedy var blitt skutt. Jeg husker det veldig sterkt, seiv om jeg ikke ante hva Kennedy sto for. NATT & DAG: Ja - jeg husker det, og jeg var fem! asphaug: Ja, ingen av oss ante stort om Kennedy. Men lyden av den der kalde nyhetsstemmen og broren min og jeg sorr^ stanset midt i en putekrig og skjønte at dette var fryktelig. Vi begynte å gråte begge to! Det sitter sterkere enn Lennon. Jeg hadde et godt forhold til Beatles, men Lennon alene og særlig sammen med Yoko - var ikke det samme. Da var jeg mer opptatt av jazz. natt & DAG: Har du røyka mye hasj, da? asphaug: Ja. (meget høy latter) natt & DAG: Men du har ikke hatt rockmusikk i filmene dine før. Hva visste du om Jørn Christensen fra før? asphaug: Ikke mye. Det var tilfeldigheter som bragte ham inn i livet mitt. Men jeg er glad for det. Jeg liker å jobbe med ham og synes han er en meget behagelig og morsom person. Jeg kjente ikke til Mercury Motors, for eksempel. NATT & DAG: DePress, da? asphaug: Jo, DePress kjente jeg til. Men der var Andrej Nebb såpass dominerende at jeg ikke var helt oppmerksom på Jørn. Han ble litt presset på meg for å organisere musikken til filmen. John Jacobsen sa at "Hvis du liker musikken, så er det feil!". Men jeg likte det allikevel. natt & DAG: Jeg er uhøflig. Du rekker ikke å spise (vi har fått hjortefilet i en slags solbærsaus). asphaug: Jeg vil gjerne benytte denne anledningen til å rette en takk til redaktøren, som lar oss spise og drikke så godt. natt & DAG: Espen Sletner. Han elsker meg Men da du antydetmpllnm at det Ifiinnpikke lenger. å aipirp Hpttp infprviupt kunne passe å gjøre dette intervjuet mellom elleve og halv tre på formiddagen måtte jeg bare spille dette trumfkortet. Jeg liker ikke sånne intervjuer. Kanskje vi kunne kalle artikkelen "En munnfull tid"? asphaug: Absolutt (tygger entusiastisk). Martin og pangdebuten hans NATT & DAG: Vi må snakke om En håndfull tid, debutfilmen din. Og kanskje også om hvordan du fant ut at det var filmskaper du ville bli. Det er ikke noen liten drøm å ha, er det vel? ASPHAUG: Jeg bestemte meg for å bli filmregissør i veldig tidlig alder. Jeg må ha vært rundt femten år. Men derfrå gikk det ihvertfall femten år til, kanskje tilogmed mer. Jeg hadde ihvertfall dette klart for meg veldig tidlig, utenat jeg hadde klart for meg hva jobben besto i. natt & DAG: Kunne du navnet på noen filmregissörer, da? asphaug: Det måtte vært Bergman eller Hitchcock, i så fall. Jeg har iallefall ingen skole eller teoretisk bakgrunn. Jeg har jobbet som lærer. Men jeg var veldig aktiv filmklubbgjenger allerede fra femtenårsalderen. Læreryrket tok jeg nærmest fordi omgivelsene krevde det. Ellers var det en forutbestemt følelse - jeg skulle bli regissør. natt & DAG: Også? ASPHAUG: Ja, som så veldig mange andre steder i Norge så fungerer det slik at for åfå en fot innafor, så må du kjenne noen. Og jeg kjente noen. Jeg maste meg inn og fikk tilbud tilbud om om en en prod.ass-jobb prod.ass-jobb på på en en spillefilm. spillefilm. Jeg husker ikke hva den het da den kom ut, men manuset het Syklus, og det var Erik Løchen som hadde manus og Jan Erik Diiring som hadde regien. NATT & DAG: Det er jo ikke småtterier å ha jobbet med dem - Erik Løchen er da så

NATT & DAG DEL 11

godt som en legende? asphauG: Nei, for all del. Dette var rundt 1975-76. Da jeg fikk den muligheten forlot jeg alt jeg hadde i Trondheim og reiste til Oslo. Det gikk perioder da jeg jobbet på Vinmonopolet rundt om i byen, og så gikk jeg inn ien fast stilling i noe som het Infofilm. Det ble min tfilmskole. Egentlig er det en veldig bra skole. natt & DAG: Hva lagde Infofilm? asphaug: Opplysningsfilmer, industrifilm og sånt. Der jobbet jeg som sjåfør, klipper, som lydmann og regissør. Vi hadde kontinuerlig noe å gjøre. natt & dag: Jeg synes det høres ut som en veldig god skole. Si hva man vil om informasjonsfilm, men den må jo inneholde informasjon. asphaug: asphauG: Ja, og så er det folk som betaler for den, slik at du ikke skal drite deg ut heller... Jeg er egentlig veldig misunnelig

en spillefilm, uten at jeg egentlig hadde noe jeg ønsket å lage. Så fikk jeg plutselig et tilbud fra Solum og et manus, som jeg leste og fant ut at jeg ikke kunne lage. Det var ikke historie nok der til at det kunne bli noe. Jeg sa nei takk. Det er egentlig ganske tøft du vet, man er såpass kåt og klar for å lage noe at man som regel driter i hva det er og sier ja takk. Men jeg sendte det tilbake. Men så gikk det bare tre uker før jeg fikk et nytt manus og et nytt tilbud. Dette var det som Erik Borge hadde skrevet, og som het Martin og Anna. Der var jeg også veldig i tvil. Det var en meget tung, trist, nærmest finsk historie. Men jeg lot Philip få lese det, og han mente at dette kunne bli ålreit. Det var en typisk vestlandsk historie, litt drama mellom fjord og fjell, og han mente at hvis vi to bygutter lagde dette, så kunne det bli artig. natt & dag : På en måte ble denne filmen

1\ I

ij||

ffi

\Hg

kw."v'\cv

Jf,

* /jr tMr» \

En bøttefull piss

HHHk/.vv \- \ fl M'' flj> \^'; ' 'r

»!•";

-Ö fi

å r^tv,'ktt

:: 11

1 v< > > '•-1lÉr $'

.i*

‘ *

Mä| \ „

j .4|WBBHy

HHBBftA

&IPPf^V

jÆKKBBEEUBM .

' :

HHHBHHHBHV^ '-

•

. '

*)*) ~W 1 . • J ØP* SVI10S ClØ L ØT OTOIL OIX1 *0 J O . + crkpi1 thcc rrT»ci A öLd Lo MCllcivllC Lll Cll V löö SLL clLl til ( V t t*c 1/^v»iyi fy i AJx LllVCvO Lll 1U1 olvlllllg. T 1 Ulll *1 1 Pl • 1 o f*o l 1KKØ tlmkø UtØIl Si ISL laØØ Ö o ° i 1 • llllll. 08, _KciIl Clll Sl cll Illclll lrnnclriA llrlro lxnT»rlo mro -xvrorl Jvctliöivj C llvJLvC JU ULJ. LIC x) V C JLllCLL SH111 f* 111TT1

TT1 llllll 111L/V1. 1 p, -. . . . kOrttlllTl. I) Pf (I Øt 0*101* VI lO 5 5J ** J •>•> OØScl***

på sønnen min på 20, som studerer film i Amerika. Jeg var og besøkte ham nå og så den muligheten de har til å leke i fire år. Den muligheten skulle jeg gjerne ha hatt. På den annen side... det spørs hva som er mest brukbart. natt & DAG: Jeg mener jo at norske filmskapere burde ha tre års plikttjeneste med å lage såpeopera før de får lov til å lage spillefilm. asphaug: Ja. Jeg føler at jeg har gjort det. Dette er jo tross alt et håndverk. Mest av alt er det et håndverk. natt & DAG: Så hvordan ble du kunstner? Jeg tenker på En håndfull tid? asphaug: Dengang var det Ola Solum som var kunstnerisk leder på Norsk Film. Da regnet jeg meg seiv som klar til å gjøre

natt & DAG: Den var en skikkelig stinker. De lagde gråstein av gull. asphaug: OK. Utfordringen var ihvertfall for oss to bygutter å lage noe ålreit ut av dette dramaet. Vi bearbeidet det kraftig, og jeg mener at Erik Borge deltok i den prosessen. Men på et tidspunkt overtok vi manuset helt og holdent. For en manusforfatter kan jo slikt være smertefullt, det er jo hjertebarnet deres man holder på med. Det er klart det er smertelig - men på den annen side er det jo jeg som skal lage det. Jeg må forklare skuespillerne hvorfor de skal gjøre det og det. Men det er en komplisert film, og når jeg ser den etterpå synes jeg vi kom ganske godt fra det. Det var tross alt en debut, og det var en vanskelig fortellerform vi valgte. natt & dag: Jeg synes den vant seg ved annen gangs møte. Jeg så den i formiddag, ASPHAUG: Jeg synes den er ærlig. Litt klønete av og til, men ærlig. Man blir ikke mester på den første, og ikke den andre heller, tror jeg. Det er ihvertfall partier i den som jeg er ganske fornøyd med. Og så har jeg sans for sånne avbrekk, som for eksempel at det finnes humor midt oppe i all incest og brå død. Jeg merker at publikum lengter etter det.

fra filmselskapet presentert som en hyllest til Erik Borge, til en veteran i norsk filmmiljø (tidligere direktør i Norsk Film)? asphaug: Å, jaså? Jeg oppfattet den aldri slik seiv. natt & dag: I ettertid har jeg forstått at de tingene som er artige i filmen stort sett er dine? asphaug: Ja, jeg vil påstå at hvis det er humor der, så er det ting jeg hovedsaklig har tilført tilført seiv. seiv. natt & DAG: Manuset var tungt? asphaug: Ja, det var veldig tungt. natt & dag: Hvis man så ser Kvitebjørn Kong Valemon (Erik Borges neste film som manusforfatter) kan man kanskje forstå nøyaktig hvor tungt det var? asphaug:: Den har jeg ikke sett.

natt & dag : Hvem sin idé er det at Espen Skjønberg klubber ned sauebonden (som han et øyeblikk forveksler med faren til ungdomskjæresten Anna)? asphaug: Det var i manus. Og det var ganske omdiskutert i ettertid også: kan vår helt gå hen og bli morder uten at vi mister sympatien for ham? natt & dag: Tja... det skjer jo sånn nesten en passant... det oppleves ikke som noe vendepunkt i fortellingen. asphaug: Jeg ville gjerne det skulle være slik at på det tidspunktet er han så syk og så forvirret at det kunne skje. Jeg tror han har et slikt fiktivt oppgjør med sin fortid at det ikke lenger er virkelig for noen. Vi hadde tenkt å på fargene i den scenen, gjøre det mer uvirkelig. som en slags tankespinn hos Espen, men jeg synes den er flott som den er. Jo, det er et slags vendepunkt, for etter dette, dukker jo disse engelskmennene opp, som jo heller ikke fins. natt & dag : Det er dem jeg ikke liker. asphaug: Nesten ingen intellektuelle liker den scenen (høy latter). natt & DAG: Hvorfor er den der da? asphaug: Jeg liker den seiv. De er altså tenkt som to engler som kommer nedom jorda og hjelper Espen den siste biten av veien. Den gir filmen et surrealistisk preg som glad Kl attjegS.er nA n - i. pr Hpt inrrpntin <r natt & DAG: Antakelig er det ingenting tidligere i filmen som varsler dette bruddet med virkeligheten. Det er det de intellektuelle (kremt!) reagerer på. asphaug: Selvsagt. Jeg synes det er helt ålreit. natt & DAG: Jeg går ut fra at det er din idé at når Bjørn Sundquist står på tunet og pisser, så fosser det ut tolv liter? asphaug: Det er meg, ja. Jeg er veldig sånn. Jeg tror ikke Borge var så glad i akkurat det der, men jeg er veldig sånn. Analhumor er min greie, jeg er fiksert på det. Jeg kan ikke la være. natt & DAG: Da må du jo være glad i slutten på Bryllupsfesten (Wam & Vennerød), der det fises og drites mer enn i resten av norsk filmproduksjon tilsammen? asphaug: Nei. Jeg synes ikke de var subtile nok. NATT & DAG: Når er de det? asphaug : Nemlig. Jeg synes ikke egentlig Svend og Petter har humor. Tolv liter urin, ja, definitivt morsomt, men når folk fiser og driter i akt etter akt blir det for mye av det gode. natt & DAG: Du liker altså subtil analhumor, da? asphaug: Subtil analhumor, akkurat (meget høy latter). natt & DAG: Hva synes du om Etegildet (Marco Ferreri) da? ASPHAUG: Jeg har veldig sans for den. Jeg har sett den massevis av ganger. Så veldig subtil er den kanskje likevel ikke. natt & DAG: Så altså - det at du bryter med traurigheten i det som strengt tatt er et ganske vanlig incest- og bygdedrama, det er det som gjør En håndfull tid til noe spesielt? asphaug: Ja, nemlig. Jeg hadde et intenst ønske om å lage noe som brøt med det. Å sette publikum ien bestemt stemning og gi dem noe annet enn det de hadde grunn til å frykte - det må være en av grunnene til at

den tross alt ble så populær som den ble. Den var en mild suksess; den spilte inn seks millioner. Det er ikke så verst. Primadonnaene natt & DAG: Hvordan fant du fram til Camilla Strøm Henriksen (som fikk Amanda for filmdebuten som Anna)? asphaug: Jeg likte henne allerede veldig godt på første prøve. Hun hadde laget to kortfilmer, det var alt. Jeg likte at hun var respektløs. Det var ingen underdånighet hos henne i forhold til meg, til tross for at jeg faktisk kunne åpne dører for henne. Hun var litt sur, litt gretten og litt tverr på prøvene, og jeg hadde sansen for at det ikke var noe frieri fra hennes side. Og så er hun jo jævlig flink, da. natt & DAG: Hvorfor får hun ikke noen fler store roller, da? asphaug: Det kan jeg ikke svare på, men jeg synes det er synd. natt & DAG: Petronella Barker får de store rollene. Jeg synes hun er kvintessensen av vestkanteriet og snobberiet i norsk teaterverden, mens Camilla er ekte. Familiebakgrunnen hennes er tragisk og vanskelig...hun har övervunnet mye. Hvorfor bruker dere henne ikke? ASPHAUG: Jeg tror det bare er et spørsmål om tid. natt & DAG: Skal vi gå over på en ny ”leading lady”, da? Hun der Figenschow? Det er filmfamilie-folk igjen, er det ikke det? asphaug: Jo, hun er datter av en filmarbeider. Men jeg tror nok ikke det var slik hun kom inn i bransjen. Hun virker meget uavhengig og lever absolutt sitt eget liv. Nå er det jo Eva som har funnet henne de fleste hovedrollene i denne filmen er jo Evas casting, bortsett fra et par figurer. Men jeg tror ikke far Arve Figenschow har trukket i noen tråder. Det rimer veldig dårlig med hennes uavhengige natur. natt & DAG: OK. Jeg kjøper det. Jeg har aldri truffet henne. Men hvorfor har hun skiftet fornavn (fra Helle til Lee)? asphaug: Det må hun nesten fortelle seiv. Hun har fortalt meg det, men det er meget personlig. Hun skjønner det sikkert godt seiv. Jeg forsto at det var viktig. Det skjedde midt under innspillingen, og det syntes jeg var litt problematisk. Jeg klarte ikke plutselig å begynne å kalle henne Lee, men de andre har vært veldig flinke. natt & DAG: Jeg tenkte det kunne være etter hovedpersonen i Naked Lunch (William S. Burroughs), siden hun likevel skal være junkie? asphaug: (latter) Nei, jeg tror ikke det. Jeg tror rett og slett hun var misfornøyd med å hete Helle. natt & DAG: Et par av de peneste pikene jeg vet om (og svigerfaren min!) heter det... asphaug: Ja, men jeg forsto altså at dette var viktig for henne. Smør på brødet natt & DAG: Du Martin, hvor mye penger tjener du hvis denne går like godt som Døden på Oslo SL asphaug: I så fall blir det noe ekstra. Jeg er ikke helt sikker. natt & DAG: Det høres ikke ut som noen kjempedeal. I tillegg til hva? asphaug: det er altcå Att Til åre trehundre utKaiH Qåtusen. Men iact IiuHHa altså for ett års arbeid. Så hvis jeg hadde villet bli rik, så hadde jeg jobbet med reklamefilm. Men dette er jo mye morsommere, da. Ikke for at reklamefilm ikke kan være gøy... natt & DAG: Men er det ikke slik at ”noen hundre tusen ekstra” gir deg tid og mulighet til å planlegge nye prosjekter? asphaug: Hvis dette hadde vært i USA ville jeg tjent en million og kanskje enda mer. Isåfall kunne man jo ha latt være å jobbe ett års tid og kanskje forkaste endel ting før man fant ut hva man virkelig ville jobbe med. Sånn er det ikke her. natt & DAG: Men det er mer lukrativt å lage film enn å henge på sosialen? asphaug: (latter) Helt klart. natt & DAG: Så man klamrer seg vel til det, seiv om det går dårlig med karrieren? asphaug: Ja, det gjør man. Og det er sikkert med i mine vurderinger når jeg får tilsendt et manus og vet at det finnes penger til å lage det. Klart at den økonomiske tryggheten i det teller. Det styrer min avgjørelse. natt & DAG: Du er jo glad i god mat? asphaug: Ja, og drikke, ikke minst. natt & dag: Har vi en fornuftig filmpolitikk i Norge?

asphaug: Det vet jeg nesten ikke hva jeg skal svare på. Jeg vet ikke hva man har i andre land. I USA er det jo box office som styrer alt. Men Sverige må jo likne Norge, må det ikke det? natt & DAG: De sier at Sverige er mer markedsstyrt enn Norge. At det f.eks. ville vært vanskeligere å finansiert En handfull tid eller Til en ukjent i Sverige. asphaug: Det vet jeg ikke om jeg tror på. De lager jo en god del smal film i Sverige også. Kvinnorna på taket, for eksempel. Der tror jeg Staten tok hele regningen. natt & DAG: Hva tenker du om den norske filmskolen? Er det ikke vanvidd å skulle plassere den på Lillehammer? asphaug: Det er jo helt klart et behov for den. Heller en filmskole på Lillehammer enn ingen filmskole. Det ville jo bli mye billigere for foreldrene, for eksempel... (latter). Det er drita dyrt å ha barn på skole

den nye operainteressen kom sammen med jappetida. Men det jeg egentlig ville si er at det er mange som ser på norsk film på nøyaktig samme måte som jeg ser på opera. Som luksus, som sløseri med skattepenger. asphaug: Det er skrekkelig hvis folk tenker sånn. Må vi ha norsk film? NATT & DAG: Men folk så Hud på TV. Og de ble rasende, fordi de mente det var feil at skattepengene skulle gå til noe sånt. De kunne se at dette var jævlig dyrt, men de likte det ikke. asphaug: Jeg tror jeg ser det litt slik: Vi har behov for underholdningsfilm, som er det jeg lager. Likevel hadde jeg glede av åse 777 en ukjent, seiv om den i perioder ble litt for platt og ungpikeaktig. Såpass rike som vi tross alt er synes jeg at vi skal kunne lage

pÉ

f "

* :;Y

Vi som elsker Amerika

WtifF ifT

- LT

”Det er ikke for ingenting at King er verdens mest leste forfatter. Drømmen min var at Hollywood skulle ringe meg og be meg filme Misery. Jeg hadde faktisk laget et noenlunde klart • i i tt 11 i manus i nodet, men tlollywood ** **

ringte aldri. Nå fikk de den jo ganske bra til uten meg... bare flaks, selvfølgelig.” i Amerika. Men hva den egentlig har på Lillehammer å gjøre, aner jeg ikke. Bare tull. natt & DAG: Er du enig i at Operaen bør legges til Hurum? asphaug: Liker du ikke opera? natt & DAG: Nei, jeg synes det er en lidelse. Jeg liker ouvertyrene. Men når de begynner å skulle gjøre ting mister de meg. asphaug: Jeg forstår deg. Men jeg blir litt fascinert likevel. Det er en kunstform som er så sær at jeg blir fascinert, det at de bruker tre kvarter på å dø og sånt. Ouvertyrene er best, det er jeg enig i, men det er jo en og annen duett som er vakker også. natt & DAG: Det er noe med operaen som statussymbol jeg misliker. Du vet at

syntes var bra. Kanskje bortsett fra Frida. Det er jo ikke alle som er begynnere, heller? asphaug: Det er jo en risk man løper. Vi lager jo ikke så jævlig mange filmer heller. natt & DAG: Det må da ha vært ti? asphaug: Jo, kanskje. Men Frida likte du? natt & DAG: Ja, men jeg hadde ikke gått hvis jeg ikke ble invitert. Jeg er jo en voksen mann og bare delvis pedofil... asphaug: Nei, selvsagt. Vel, altså... i mitt miljø så merker jeg en endring, en slags förståelse for at det vi driver med nå er så drita dyrt at vi ikke kan drive med å lage kunst for hverandre. Og denne endringen ser jeg hos folk som meg seiv, Erik Gustavson, Eva Isaksen. Folk som er obs på at vi må få et publikum for å kunne forsvare det vi driver med. natt & DAG: Ja, ærlig talt. Jeg har skrevet en roman nå, og hvis den bare går til bibliotekene pluss at mora mi kjøper den, så ville jeg føle meg jævlig mislykka. Jeg kunne skylde på at forlaget gjorde en dårlig jobb, men ikke mer enn to gånger, tror jeg. as ph A UG: Nei, og sånn ville jeg også følt det. Svampe gikk for eksempel altfor dårlig etter mine forventninger. Den spilte inn to millioner, en tredjedel av En håndfull tid. Men vi kan drite oss ut, og det innrømmer jeg gjerne. natt & DAG: Spørsmålet jeg stiller da er om det finnes et idiotsikkert nett i filmbransjen, slik som i forlagene - de slipper tross alt ikke igjennom ting som er helt på trynet kunstnerisk? as ph a UG: Jeg vet ikke hvor godt det fungerer hos forlagene... Hos private produsenter er det ihvertfall en vilje til å lage et sånt nett og forsterke det. Da er det så mye som står på spill. natt & DAG: Wam og Vennerød påsto overfor meg at det i virkeligheten er kritikerne som bevilger penger til norsk film - at f.eks. du eller Oddvar Einarson aldri ville få lagd nummer to hvis det ikke var for de gode kritikkene? asphaug: Det vet jeg ikke noe om. Men det var flere enn kritikerene som likte En Håndfull Tid.

sånne ting. Det er en eksperimentering der som vi ikke tillåter oss i Giftige logner, for eksempel, som i stor grad er en amerikansk film, mer enn Doden på Oslo S, faktisk. Doden var statsfinansiert, mens vi jobber med private midler. Det hadde vært trist om vi bare skulle lage disse publikumsfilmene. Jeg synes det er greit om statspengene til en viss grad brukes til forskning. Vi blir ikke flinke uten å få lage film. Så kan du si at man kanskje ikke burde ove med spillefilm, men med kortfilm. Og det gjør vi jo også... Jeg har ikke noen sånne riktige filmpolitiske synspunkter, det er mitt problem. natt & DAG: Men grunnen til at jeg skrev ”MÅ VI HA NORSK FILM?” og ble høstens hatobjekt i din bransje, var at det ikke kom en eneste film i 1991 som jeg

natt & DAG: Jeg har hørt at Gudfaren er favorittfilmen din? ASPHAUG: Hvor da?

natt & DAG: Det er det som kalles research. Gjennom broren min, faktisk. Stemmer det ikke? asphaug: Jo, til en viss grad. Egentlig ikke Gudfaren, men The Conversation. Den Coppola lagde mellom de to første Gudfar filmene. Den er en av de fineste filmene jeg vet, og dermed blir Coppola en slags høvding for meg. I den filmen synes jeg han har fått til alt. Manus, regi... jeg har sett den massevis av ganger, og den vokser hele tiden. En fullkommen film (The Conversation eller Avlyttingen er en Kafka aktig historie med Gene Hackman som avlyttingsekspert, om en samtale han tar opp. Et mesterverk i paranoia - T.E.). natt & DAG: Den er forbanna elegant. asphaug: Ja, ekstremt elegant. Men etterhvert har jeg fått mer og mer sans for Martin Scorsese også. natt & DAG: Litt mer Coppola: Jeg haddeHrvlliinccpAnAn en far som retti Cluriinrøn og slett ikke likteh«n film, mAn IrnnnA «A men bryllupsscenen i Gudfaren kunne han se både to og tre ganger. Han hadde aldri sett maken. Eksposisjonen var stor romankunst for ham. asphaug: Jeg er enig. Men jeg liker den også fordi tiden er så vakker - disse mennene i svære frakker, de runde bilene, alt dette som gir tidskoloritt. Og så er han en veldig flink forteller. natt & DAG: Scorsese? asphaug: Ja. Jeg blir mer og mer opptatt av det med skuespill, skuespillere. Jeg blir så imponert over formen hans. Jeg har en følelse av at han lar dem slippe så vanvittig løs, seiv om han holder dem stramt. Film er et veldig begrenset medium egentlig. I den samtalen vi har nå så kan jeg bevege meg noen centimeter - mer enn det, og jeg havner utenfor kamera, hvis dette altså var film. Hvis jeg rører hodet i denne retningen, får jeg en skygge over nesa. Hos Scorsese virker det likevel som om friheten er så stor. De kaller ham jo ”Guds gave til skuespillerne”... natt & DAG: Han er ikke som Kurosawa, som de kaller ”keiseren” når han er på settet? asphaug: Nei, han må være ganske det motsatte. Han legger seg lavt og lar dem NATT & DAG DEL II

natt & DAG: Hva sier skuespillerne om deg, da? asphaug: De har aldri kalt meg "Guds gave" til noe som helst. Skulle gjerne ønske det... natt & DAG: Hva sier herrene Karlsen og Bakke (Pelle og Proffen), som jo har laget en film fra før? asphaug: De har ikke sagt noe, bortsett fra at jeg har følelsen av at de liker meg og stoler på meg. At de ikke tror jeg har noe som helst ondt i sinne. Det er vel det viktigste når man jobber med skuespillere, å oppnå tillit. natt & dag: Så hva liker du hos Scorsese? asphaug: Den som gikk nå sist. Maficibrødre. For å ta et eksempel. natt & DAG: Jeg var litt mer lunken. Men kanskje mest fordi den kom samtidig med en annen gangsterfilm, Miller's Crossing, som jeg mener fortjente langt større oppmerksomhet. asphaug: Jo, jeg har veldig sans for den også. Jeg liker Coen-brødrene. Dialogen er helt fantastisk! Men jeg foretrakk Mafiabrødre. Og så så jeg nettopp Cape Fear i Amerika. Det er det som er film for meg! natt & DAG: Min teori er at Cape Fear er Scorseses hyllest til Bernard Herrmann, filmkomponisten som også lagde musikk til originalversjonen av Cape Fear i 1962. De har spilt inn musikken hans på nytt og tilpasset den til et nytt dramatisk tempo. Det siste Herrmann (som har laget musikk til bl.a. Citizen Kane og Psycho) lagde før han døde var nemlig Taxi Driver... asphaug: Det ante jeg ikke, men det høres rimelig ut. Men som sagt, Cape Fear er faen til film. natt & DAG: Kanskje det blir litt mye Freddie Krueger på slutten. Men den scenen i teateret med Robert De Niro og datteren (De Niro spiller en farlig psykopat som terroriserer en familie)... Gudhjelpe meg så bra! asphaug: Ja, ikke sant! Og da jeg så den i USA, og De Niro stikker fram fingeren og får henne til å sutte på den, da opplevde jeg det som er min drøm som regissør - at publikum reiste seg og ropte "NEI! Ikke gjør det!!" Helt spontant! Det er akkurat som barneteater. Det er da film er flottest, synes jeg. natt & DAG: Slik er det ikke i Norge. Første gang jeg var i New York gikk jeg på en snuskete kino og så Full Metal Jacket (Kubrick). Det var bare svarte i salen. De røyka pot og hadde med seg ghettoblastere som de ikke slo av før det begynte å bli action. Og når noe skjedde var de oppe på stolene og skreik. asphaug: Ja, ikke sant? Apropos opera: Da Philip og jeg var i Wien gikk vi i operaens høyborg og så Barbereren I Sevilla. Wienerne er meget satte og stilte i kjole og hvitt, ikke sant? Men da skurken kom inn begynte de gallakledde å hyle og pipe så høyt at han måtte gå tilbake igjen og gjemme seg og gjøre entré en gang til. Da fikk jeg en følelse av at opera er mer enn en jålete kulturform. Barneteater igjen, altså. Det gjorde inntrykk på meg. natt & dag: Når jeg ser opera i Oslo får jeg følelsen av å være i middag hos svigermor. asphaug: Ja, det er den følelsen man får. Og derfor var det interessant å merke det engasjementet hos publikum for denne meget sære historien. natt & dag: Apropos Amerika - jeg skal over om tre uker, og jeg prøver å gjøre det jeg kan for å treffe David Cronenberg. Han er sjefen for meg. Har du sans for ham? asphaug: Definitivt. Han er jævlig spennende. Jeg er veldig spent på hva han har gjort med Naked Lunch. Da jeg var i Minneapolis for en uke siden gikk det en bakom-film om Naked Lunch, men jeg gikk glipp av den. Selve filmen hadde ikke kommet opp. Jeg kan ikke tenke meg en mer ufilmbar roman enn Naked Lunch. natt & DAG: Tja... Homo Falsus, kanskje? asphaug: (latter) Ja, kanskje det. Det måtte være den, da. natt & DAG: Hadde du gått igang med Kjærstads roman? asphaug: Nei, det tror jeg ikke. natt & DAG: Hadde du - i kontinuitetens navn - gått igang med Hud 2 - Look, They're Talking? asphaug: Nei, det kan jeg aldri tenke meg at jeg hadde gjort (latter). Og jeg tviler på at tilbudet hadde kommet også. natt & DAG: Men du digger altså

NATT & DAG DEL II

Cronenberg? Hvor står du da i denne diskusjonen om europeisk kontra amerikansk film? Opplever du den som kunstig? asphaug: Det er vondt å si. Det er europeiske filmer jeg har veldig sans for, samtidig som jeg liker en rekke amerikanske regissører. En av de fineste filmopplevelsene mine nylig var den der jugoslaviske, Sigøynernes tid. Den ga meg en følelse av at det kanskje var tull, alt jeg har holdt på med. Nå er jo Cronenberg kanadier, så ham kan vi kanskje ta til inntekt for europeisk film... Men jeg klarer ikke å fornekte at jeg er glad i amerikansk film. På det beste har den magi. natt & dag: Kan man kanskje bare oppheve hele denne dustete diskusjonen? asphaug: Helst ville jeg gjort det. Enten liker man en film eller så gjør man det ikke. natt & dag: Min teori er at hvis noe går dårlig blir det plutselig veldig viktig hvor det kommer fra. Er en film god , spiller det ikke 1 noen rolle. a asphaug:

Ja.

asphaug: Jo, men jeg er endel år eldre enn deg. Den gjorde selvsagt inntrykk på meg også. Men jeg har aldri vært nesegrus for Kubrick. Men jeg likte The Shining, seiv om Stephen King har tatt litt avstand fra den etterpå. Stephen King er faktisk en av heltene mine. natt & DAG: Sier du DET? Nei, kutt ut! asphaug: Jo, jeg sluker alt han gir ut. natt & DAG: Nå kommer snart The Dark Half på kino. asphaug: Ja, jeg tror George Romero har laget den. natt & DAG: Synes du ikke den er den beste boka til King? asphaug: Jo, det tror jeg den må være. Den norske skrekkfilmens framtid natt & DAG: Du er jo en mann vi kan snakke forretninger med. Kunne du tenke deg å lage skrekkfilm, da? asphauG: Ja, — —— i det følger jo | ganske naturlig. I King er veldig

JUMP ""H.

lærerik,

ellers.

Er det bra nok, i e s o m så slår det an I m jréåT I romanhåndverker. over hele verden. H » K Det er ikke for Men det har f| ingenting at King kanskje noe med | I er verdens mest pengemakta å | . || leste forfatter. gjøre. Amen- fl I Drømmen min kanerne møter ® x "'Hl var at Hollywood mindre motstand _ skulle ringe meg og kommer ® Jj|pPy| og be meg filme lettere på kino. n -—|| Misery. Jeg hadde Jeg så en film fra | | faktisk laget Estland noenlunde klart Frankrike som manus i hodet, fortsatt sitter 1 ' * 1 men Hollywood meg. Den har ”Jeg synes ikke egentlig Svend og Petter har humor. ringte aldri. Nå ikke en sjans til å Tolv liter urin, ja, definitivt morsomt, men når folk fiser og fikk de den jo komme på kino i driter i akt etter akt blir det for mye av det gode.” , ganske bra til uten Norge, men den __ meg... bare flaks, kunne blitt en suksess hvis noen satset på selvfølgelig. Nå var det jo en ganske habil den. Se på Jou Dou, for eksempel. fyr som skrev manus, han der William Goldman. Når gråt du sist på kino? natt & dag: Det er jo han som har forfattet læreboka, så å si... natt & dag: Det er dette dyre og asphauG: Nettopp. Men noe av amerikanske som de norske filmsnobbene drømmen er å lage skrekkfilm. Noe i gata til hater. Vi kan godt krangle om det, men jeg Stephen King. Mitt motiv for å lage film er mener Terminator 2 er en dritgod film. jo å bevege - det å skremme, få folk til å asphaug: Ja, det kan vi krangle om. Det grine og få dem til å le. Det beste er når de tekniske fascinerer meg, men jeg mister ler der jeg vil at de skal le. Men det er deilig lysten på fortellingen etter hvert. På en når de skvetter også. teknisk messe ville den utvilsomt ha vunnet. natt & DAG: Skvetter de under Giftige natt & DAG: OK. Jeg prøver igjen - hva løgner! med E.TP. Jeg gråt under E.T, asphaug: Ja, litt. Susjettet innbyr jo ikke ASPHAUG: Det blir noe annet. Film er jo til de verste grøsser-tendensene. Men det hjerte. E. T. er teknikk, men det er umerkelig hadde jo vært dritfint, altså. Et manus som teknikk. De som ser den uten å være faglig virkelig tar tak i folks følelser. interessert sitter ikke og lurer på hvordan natt & DAG: Med Lars Andreas Larssen! sykler kan fly. Det er eventyr. Jeg gråt jeg Han kan skremme barn seiv uten sminke, også. Det går nesten ikke an å la være. det blir billigere. natt & DAG: Så gikk det nesten ti år før asphaug: Ja. En stum rolle til ham! jeg gråt igjen, og vet du hvilken film det var natt & DAG: Kanskje noe litt stummere da? The Commitments. er tingen. Jeg håper jo på Giftige løgner, asphaug: Ja. Det gjorde jeg også! Det er men ellers må jeg si om Døden på Oslo Sat morsomt, fordi det handler om det vi den til tider hadde en veldig stiv dialog. snakker om. Parker er jo engelsk, men har asphaug: Jeg kan ikke tenke meg at lagd alle filmene sine i Amerika. Han har jo Giftige løgner er noe for deg. Den er ikke lagd Farne, som forsåvidt er en film om de laget for deg, heller. samme tingene, men i en amerikansk natt & dag: Det var vel ikke Mitt liv versjon. The Commitments er den som hund heller. Jeg så den fem ganger eller europeiske versjonen. Og en mye bedre film. noe sånt. natt & DAG: Jeg gråter når dette bandet asphaug: Ja... ER det en barnefilm, tror får til å spille "In The Midnight Hour". Når du? det virkelig sitter. natt & DAG: Første gangen så jeg den ASPHAUG: Jeg har nok ikke så god greie var på en tidlig forestilling med nesten bare på musikk, men jeg føler at noe klaffer, at unger. De elsket det og lo en masse. noe skjer. Men å lage en så morsom - til å asphaug: Jeg ville tro den var mer begynne med tror man jo det skal være beregnet på et voksent publikum. Et bedrøvelige greier, men så tar faren publikum som minnes ting. Men ingen tvil ketchup-flaska eller hva det er og begynner om at den er glimrende. å synge Elvis ved middagsbordet. Det er så natt & dag: Noe jeg syntes var bra med vanvittig morsomt! Fra og med da var jeg Døden var at Eva og fotografen (Philip helt med. Farne er heller ikke dårlig, med Øgaard, det også) hadde anstrengt seg for å kanskje uten det hjertet vi oppdager i The gjøre Oslo så moderne som mulig. Commitments fordi vi faktisk ER europeere. asphaug: Ja, eller så KALD som mulig. I Farne lykkes jo folk, ikke sant? Men i The natt & dag: De prøver åfå med Oslo Commitments ender det i ingenting seiv om Plaza på nesten hvert eneste utendørsbilde. de er gode. Likevel er filmen en svir. Mange scener er skutt på steder der NATT & DAG: Det er uten tvil den beste mennesker ikke går i virkeligheten, bare for filmen hans. å få med Plaza. asphaug: Jo, men han har laget mye bra asphaug: Jo, det tror jeg faktisk var noe før. Midnight Express er god, og Birdy, som av tanken også. jeg akkurat så på TV. Og så liker jeg natt & dag: Hva har du gjort, i forhold forsåvidt Angel Heart også. til det? natt & DAG: Jeg hadde ikke helt sansen. asphaug: Tja... jeg har jo vært i Kragerø, Jeg gjettet at De Niro var faen litt for fort. da (latter). Hele filmen er stort sett laget der. Hva med Kubrick, da? Den dagen jeg så Der er det ikke noe Plaza. 2001 var den dagen jeg oppdaget at film natt & dag: Nei, men en veldig god kunne forhekse. Jeg kommer aldri til å fiskeforretning, såvidt jeg husker? Jeg var glemme det.. der i sommer.

asphaug: Ja, nemlig. Den heter "Skagerak Vilt", tror jeg. Vi hadde en flott hummeraften med hummere vi hadde kjøpt der. Et nydelig sted, Kragerø. natt & DAG: Så idéen var å balansere idyllen mot giften? asphaug: Ja. Rett og slett. Lage en kontrast mot vakker norsk skjærgårdsidyll. Vi fikk så nydelig vær... natt & DAG: Så du har stadig lyst til å lage Døden 111, hvis det er OK at jeg kaller den det? asphaug: Jo, det må du gjerne. Hvis denne går bra og hvis skuespillerne vil, har jeg lyst til det. Såpass morsomt var det faktisk. Ellers - vel, jeg går og leter. Etter denne fete historien som jeg ennå ikke har funnet. Det hadde vært jævlig morsomt å skremme litt, da. Men jeg tror ikke denne historien er skrevet på norsk ennå. natt & dag: Du skriver den ikke selv, da? ASPHAUG: Jeg skriver ikke manus, fordi jeg ikke har tid, synes jeg nå. Men jeg har skrevet. natt & DAG: Misery, for eksempel. asphaug: Ja, Misery, og en del andre det ikke ble noe av. Og to som ble. Jeg skrev noe som het Sølvmunn, som Per Blom lagde film av i 1981. Og så en helt fortryllende norsk komedie med Rolv Wesenlund som het Deilig er fjorden. natt & dag: Ojsann! Den har jeg sett. asphaug: Ehrrrm... bare det... natt & dag: Skal vi si det er en ungdomssynd? ASPHAUG: Ja, det tror jeg vi nesten vi må. Jeg tror nok jeg kunne ha skrevet mer, men at man på en måte nesten må velge hva man vil holde på med. natt & DAG: Er det ikke slik i Hollywood nå at auteurismen er død og at det er teamworket og det selvstendige manuset som er tingen i bransjen? Et tegn på det er at manusforfatterne begynner å få så jævla mye penger... asphaug: Jo. Det fins noen auteurer fremdeles, likevel. Ta han der Kasdan (Lawrence). Har du sett den nye filmen hans? NATT & DAG: Grand Canyon? Ja, den er jævlig god. Det er riktig, han skriver sjøl, sammen med kona. asphaug: Nei, jeg vil helst det skal være slik at noen er manusforfattere og noen er regissører. Jeg tror det er sunnere. natt & DAG: Jeg tror det er slik at en norsk auteur skriver et manus og får avslag fordi idéen er dårlig. Så fortsetter vedkommende å jobbe på manuskriptet til idéen er akseptabel, og så blir den film. I mellomtida har det gått fem fucking år, og vedkommende har ikke laget film. Det strider mot mitt kunstsyn. Såvidt jeg veit er Buicken et eksempel på dette. asphaug: Jeg rakk desverre ikke å se den. natt & DAG: Den var rotete fortalt, og da historien omsider sto ren og naken var den relativt uspennende. Stephen King roter aldri, og han er alltid spennende. asphaug: Nei, han gjør ikke det. Godt at du liker ham. natt & DAG: Hva med Science fiction? Bing & Bringsværds serie med Lanterne bøker betydde enormt mye for meg da jeg var guttunge. Og særlig Ray Bradburys Den illustrerte mannen. Den var et vendepunkt for meg. asphaug: Det var den for meg også, faktisk. Bradbury er så jævla sanselig. Det både lukter og smaker i bøkene hans. natt & DAG: Er ikke dette igjen bare konsekvensen av å ha lest Tove Jansson? asphaug: Jo. Etter hvert ble det jo Tolkien, også. Lord of the Rings. Og så er det en som heter Mervyn Peaks. Han har skrevet noe som heter Ghormengast-trilogien som på en måte er Tolkien for voksne. P-e -a-k-s. Har du noe å skrive på? natt & dag: Nå driter vi i dette intervjuet. Og drikker mer. ASPHAUG: Ja, men på min regning. OK?

Martin Asphaug fiimografi En Håndfull Tid (1988) Svampe (1990) Giftige Løgner (1992)

MmmmPTmMmMMMMMmmmMmm,, W 4*

wm^,. ||pg||k

i IsHhBT

IJ v, y f ,-,-J’ 'i>S' /-v,/, s- V-/'""'- ,' 4|JJ§1} 1 i <<';' ; ; , &}C % $ V - :> - \;s ; ; 4' v '' ' ' /

-; • >^^ZW^P^^: ' åmmm

'Tv -.w^

'-»\ vt

v-; ?

må

-fdm

4V;--

jjB||*

sHraHBI -\ • • 1/S / / ~<8lP!?? jÆMMm JHP-jB * jgy jdfåÉ&xSEim '

*v.

Jm,,.^msÆtM

mm" ISHP ,« fiMPyJ '^aKlWil

f %/' J,

> • ; f : £ \ v. .

. . . 'x-.

_ ,.«p, /»«S8««tjivy :*: .^fflR</v

• .y, x-: Jm jf

*'2

, % jfx ' - ,-x :'

;

• >

å JkJ' f

åmSSmmmå w

iHB'

v *

"3 : ,

& Ik^

j Føi

9 SPADOMMER

FOR 90- TALLET TEKST TRON ØGRIM

Det begynner å bli tid nå. Til å finne fram matpillene, trimme personheli kopteret, kjøpe noen dråper på spermabanken og hoppe i Star Trek pyjamasen. Vi har allerede en fot inne i 90-tallet. Natt & Dag presenterer her litt av hva vi kan vente oss. Spå dommer, ville spekulasjoner - og ubehagelige sannheter. Om musikk og mote, om moral og miljø, om bokser og gangstere, om sport og religion. Og alt som kommer til å bety noe 1992-1999. Vær klar. Ned tellingen har begynt. 14

NATT & DAG DEL II

Alle spår om framtida. Nå kommer f.eks. trendforskerne til Oslo og spår (for god betaling) om åssen 90-åra vil bli. De spår f. eks. om ny ærlighet og ny enkelhet, og de forteller oss om hva vi vil like i moten og musikken. Enten vi vil eller ikke. De kommer litt seinere hit enn andre og viktigere steder, fordi vi er utkant. Men de kommer tross alt. Med framtida vår. Men skal vi få la dem være aieine om å spå? Nei, kjære landsmenn, nei! Derfor sitter jeg her, utkantgubbe, og lager mine egne spådommer for 90-tallet. Jeg veit nemlig alt om framtida! Jeg har lest over 5000 science-fiction-bøker. I de siste åra har jeg dessuten tjent gode penger på å snakke om framtida. Og det beviser at jeg er meget klok. Så værsgo, kjære venner. Her er mine 9 himavla provins-spådommer. Helt gratis i Natt&Dag! Gud snur et blad Akkurat nå er vi oppe i et stort tidsskifte. 80åra er døde, og 90-åra holder på å finne sitt nye ansikt. Det betyr at veldig mange ting skjer veldig fort. Noe rart i norsk historie etter krigen, er at sånne tidsskifter pleier å følge tiårsskiftene: —1945 til 1949 var den store samarbeidstida. Folk gjennoppbygde landet i en stor dugnad, i nye bydeler fikk veiene navn som "sjølbyggerveien". Ungdommen dansa swing. —1950-åra var antikommunismens og russerfryktens ti-år. Folk stemte på Gerhardsen og var redde for atomkrig. I USA bygde de bomberom i hagene sine. Rocken kom, og blei undertrykt. —Etter 1960 kom mote- og sex revolusjonen. Mannshatten forsvant! Miniskjørt og skjegg/langt hår kom. Dop, som var totalt ukjent blant norsk ungdom før 1965, var blitt vanlig før 1970. Rocken kom tilbake, men fra England: Beatles, Stones. —I 1970 kom ungdomsopprøret til Norge. EF-kampen endte med "det norske 1968": Nei-flertallet ved folkeavstemninga i 1972. Nye politiske bevegelser spruta opp: Kvinnefronten, SV, AKP, FrP. "Alle" ungdommer var "radikale"... Viser kom på moten: Klubber med levende lys i vinflasker og Lillebjørn og sånn. Rocken blei åsså norsk, tilmed trøndersk, nordnorsk og stavangersk. —Før 1980 var det jamt slutt. For på 80tallet var det på moten å være konservativ, og ute å engasjere seg. Alle problemer skulle løses, bare børsen fikk rå. Det viktigste i verden var en jobb der du tjente masse penger. Det var trendy å være japp. Og harry-gutta som kom seg ovenpå, gikk med slips til daglig og rosa magebelte i helgene Norske band begynte å synge på glætt engelsk, de skulle nemlig gjøre Karriere i USA. Men nå er det blå 80-tallet over. Verden forandra seg - og det skjedde akkurat i 198990-91! Men da var alt forandringa i Norge i gang. Trua på at markedet løser alle problemer har brutt sammen. Ingen håper på frelse fra børsen. Isteden har vi et nytt ungdomsopprør. Som dere ser, tidene skifter omtrent hvert tiår. Jeg har lurt på hva det er for noe magisk ved akkurat åra som ender på 0: Det er som om Gud sitter med en stor kalender og vender et blad, da... Nå trur ikke jeg det, men noen bedre forklaring har jeg ikke. Så la oss isteden se på hva nytt som kommer på 90-tallet. Trend 1: Bokser! 90-tallet, kjære venn, blir tiåret da du får PC hjemme. (Og jævlig mye ny elektronikk ellers.) På 50-tallet fikk vi Radionett reiseradioer med hank, de første 45-singlene og 33-LP platene. På 60-tallet kjøpte mor og far fjernsyn og telefon. På 70-tallet fikk de bil, hvis de ikke hadde det fra før. (Og så kom fargeTV og kasettspillere og CD-er, men det var ikke så stor forandring.) Men PC-boksen din, det blir forandring, det. Den blir kopla til telefonen og en fax. (kombinert fax og modem, men skitt i det, vi må ikke bli for tekniske her.) Brev fra venner og kjente ligger i boksen når du kommer hjem. Det blir ei smakssak om du vil skrive dem ut på papir eller lese dem på skjerm. Talte beskjeder er også der. Og du kan legge inn svar til Anne og Kari, som du venter skal ringe. Boksen din slår knockout på den gamle

skrivemaskina, som blir en antikvitet. Den erstatter kopimaskin og telefonsvarer. Du sparer penger på å bruke den som bankterminal for å betale regninger. Du kommer til å kjøpe mange andre slags bokser også. Fotoapparat med datalagring istedenfor film (hvis du ikke er yrkesfotograf og kunstner). En 200 grams PC i lomma istedenfor notisbok. Lommetelefon istedenfor personsøker. Mange vil bruke halvkilos videokameraer og digitalt lydutstyr til å mixe film og bilde på PC-en hjemme. Men det viktigste blir at du får et nytt slags forhold til folk. Dagbla's skandale fra februar i år: Dronninga med de falske puppene på databasen i Bergen, viser hva du kan gjøre: Du kan ringe databaser (i Norge - eller hvor som helst i verden) - og hente eller legge inn hva som helst. Beskjeder. Musikk. Film. Bilder. Avtaler om orgier. Oppskrifter på bomber. Informasjon om rasekatter, bibelsteder eller Amcar-treff. Boks og telefon gjør at folk med sære spesialinteresser kan samarbeide hver dag, uten å møtes. Som dronningporno-gutta i Bergen. Nettet brukes i dag til uskyldige ting som å lære Esperanto. Men det kan også brukes ulovlig. Pedofile i USA bruker datanett for å gjøre avtaler om salg av barn. Jeg veit ikke hva din sære særinteresse er. Men uansett er du ute på nettet og snoker, i løpet av 90-tallet. Trend 2: Katastrofer 90-åra blir miljøkatastrofenes tid. Etterhvert vil diskusjonen om drivhuseffekten slutte. Isteden vil forskerne krangle om akkurat hvor mye havet vil stige. Når står 1/3 av Bangla Desh under vann? Og hva med Danmark? Diskusjonen om ozonhølet vil utvikle seg på samme måte. Og om regnskogene. Det er bra sjanse for at vi får en ny atom smell som i Tsjernobyl. Østpå har de mange elendige, gamle reaktorer. Kontrollen er dårligere enn for 5 år sida, penger til service fins ikke. Dere som trur bør be, for det er bare Guds godhet som holder de gamle reaktorene sammen nå. Titusener av ex-sovjetiske atombomber er en ny trussel. Bomber tilbys legalt til salg av et militært kontor i Moskva, og illegalt av maffiaen. Ulovlig russisk plutonium er alt funnet i Italia. Sjansen for at terrorister får tak i ei bombe og bruker den, har aldri vært så stor som nå. Kriger og sult-katastrofer er andre aktuelle trusler. Verden gleder seg over at diktaturene i Øst-Europa har fait og den kalde krigen er slutt. Men i verste fall kan det som kommer etterpå, bli minst like ille. Tyskerne er redde for at sult og kriger i exSovjet skal få millioner til å flykte vestover, gjennom Polen og fram til pølsene deres. Men det er ikke bare i Øst sammenbruddet truer. I Afrika går mange land til helvete. Spaniernes mareritt er at millioner skal rømme over med småbåter ved Gibraltar... Dette er et utvalg av de katastrofene folk vil frykte. Og det viktigste er ikke om alle virkelig kommer. (Noen av dem kommer sikkert ikke.) Men frykten for katastrofene vil prege 90-tallet, som f. eks. frykten for atomkrig prega 50-tallet. Undersøkelser viser at i Norge trenger godt over halvparten hjelp for psykiske problemer en eller flere ganger i livet. Andelen kommer til å øke. Framtidsyrke: Katastrofepsykolog. Trend 3: Gangstere og Vold 90-åra vil bli det store gangstertiåret. Fordi: - Åpnere grenser, datanett osv. gjør det stadig lettere for gangstere å operere. Det er slutt på den tida da Knut Gribb kunne dra ned på Østbanen for å sjekke om noen internasjonale storforbrytere kom med nattoget fra Sverige. - Mindre politisk vilje til å undertrykke gangsterne gjør at de kan jobbe åpnere. Som når Nederland tillåter fri handel med droger, eller Lille Ville Willy tillåter bordeller. - Gangstere som får operere i fred, tjener svært godt (de betaler jo bl.a. ikke skatter og avgifter...) og konkurrerer ut ikke-kriminelle bisnissfolk. Dermed kan de kjøpe legale firmaer og skaffe seg kontroll over hele sektorer. I USA og mange europeiske land eier gangstere banker og store firmaer. De kontrollerer regjeringer og kommunestyrer, f. eks. i New Jersey og Nevada USA, og i Europa i bl.a. Italia, Belgia og Russland. Kriminalitet, droger, fyll og arbeidsløshet skaper mer vold. 90-tallet kan også bli

gjennombruddstiåret for "designer drugs": Hjemmedop, kunstig heroin, speed og LSD som du lager på kjøkkenbenken hvis du har "den lille kjemiker". Extacy er : det første eksempelet på at hjemmedop har slått gjennom i Europa. Vold blir også det store kicket for folk som er lei av alt annet. Voldsvideoene blir stadig hardere. Avisene slår opp sadistiske mord med de største overskriftene. Og forskning tyder på at menn som er passe skrudde fra før, voldtar og dreper med videoene og avisene som oppskrift. Ei viktig side ved skinheads-kulturen er at den dyrker blind vold. Jeg tipper det fører til at noen blir drept før tiåret er ute. Samtidig er vi alle nysgjerrige på vold. Vold skremmer oss, derfor lokker det de fleste av oss. For en måte å beherske det grusomme på, er ved å oppsøke det vi er redde for. Lese stadig jævligere bøker, se stadig mer forferdelige filmer. Når verden blir mer voldsom, blir historier om vold på moten. Og det som sjokkerte folk i går, blir ikke nok i dag. Men hvor langt er det mulig å gå? Hvor jævlige kan historiene bli, og hvor mye tåler vi? I år 2000 veit vi nok mye mer om det—. Trend 4: De rike rømmer byene På 90-tallet vil bokser og datanett gjøre det stadig morsommere å være rik. Særlig for de søte unge rike som er eksperter på den sexy nye teknologien! (De søte unge rike er de folka som ikke bare tjener penger, men også veit å bruke dem. De har glatt hud, riktige klær og ser tynne og sportslige ut, uten body-builder bulker eller anorexia-knokler. De blir aldri gamle - når de er 55, ser de ut som om de er 40 - og du forestiller deg at det ikke lukter vondt når de går på dass. Reklamen for dyre klokker og dresser etterligner dem, uten å få det til.) De søte unge rike vil jobbe mer og mer sammen via datanett. Men da blir det også mindre og mindre viktig akkurat hvor de er, når de jobber. En kjapp ung gjeng som mekler aksjer, f. eks.. Hvorfor kan ikke de flytte til fjells, ikke bare i påsken, men to måneder på våren? Hvorfor ikke ligge på sørlandskysten om sommeren, og på Maldivene i januar og februar? Så lenge du jobber bare med tall og andre "harde fakta", som f. eks. valutakurser, kan du alt nå i prinsippet jobbe hvor som helst. Problemet er at i mye bisniss trenger du også kontakt med mennesker. Ei tallrekke eller en tørr beskjed kan f. eks. ikke fortelle om den du har kontakt med virker usikker eller entusiastisk, fornøyd eller sint. Det er viktig å høre og se folk. Det er derfor vi har møter, enda vi har telefon. I forhold til disse behova har de nye kommunikasjonskanalene ennå for smal båndbredde. Det betyr, sagt på norsk: Du får for lite informasjon om den du har kontakt med. Men historisk har båndbredden økt enormt i de siste 150 åra. Den første elektroniske kanalen var telegrafen der du ikke engang kunne snakke, men måtte sende kalde beskjeder med morse (du har sparken stopp). Telefonen gjorde det mulig å høre om den du snakka med var rasende (Du har SPARRRKENNN!!!). Faxen gjør at vi kan lese samme dokument mens vi snakker, og telefonkonferansen at mange kan snakke samtidig (Vi sitter her med oversikt over kassamankoen, og vi er alle sammen enige om at du har sparken!) Så verden går framover. Hva er det viktigste som mangler nå? Å se den du snakker med. Og derfor investerer også industrien i USA, Japan og Europa svære summer i å utvikle billedtelefonen. Den får du også sikkert se på 90-tallet. Sjøl om bildet av mor kanskje bare er i svart/hvitt passbildeformat, og hun beveger seg rykkvis som ei gammal høne. Men de søte unge rike kommer ikke til å nøye seg med det. De vil ha meterhøye billedspeil med perfekt gjengivelse, som gjør det mulig å få til alt utenom å kysse den du snakker med. For med et sånt breibånds kommunikasjonssystem vil de gjøre veldig mye av reisene og møtene unødvendige eller, mer riktig: de vil reise hvor som helst med lysets hastighet og møte hverandre som elektroniske spøkelser. Sjølsagt kan det være viktig å dra til Oslo med kroppen sin for å snakke med folk, og hyggelig med teater og en halvliter på Karl Johan i mai. Men da holder det å stikke innom. Det er ikke nødvendig å fjerne seg fra

i;?! Hva er det som skjer? Korrupte møbelhandlere, statsadvokater som tas i sniking på trikken, våpensalg til fjerne østen....Ingenting er som det var . Og verre blir det. 90-tallet blir det tiåret da ordet moral får en helt ny betydning i ordbokene. "Det finnes ingenting rent igjen, ingenting rent igjen, det finnes ingenting som kan kalles moral", jamret en kjent vokalist på midten av åttitallet. Den samme vokalisten vred seg som en ål som var spiddet av tidsåndens fiskekrok. Mange syntes han var litt overfølsom. Det var da. Men...? "Moral er å ta det alvorlige på alvor", skrev den gamle filosofiprofessoren på Blindern Harald Ofstad. Og det kan kanskje være på høytid etter åttitallets praktfulle fyrverkeri av forfall. Trendspanerne, opinionsmålerne og alvorlige menn som driver med fremtidsstudier har alle sagt at på nittitallet, da kommer moralske spørsmål til å stå i sentrum ("etikk og moral" pleier man å si i denne luftige debatten, "moral og etikk" for å diskret markere at man ikke helt vet hva man prater om). Så vi ringer MMI for å få litt trøst. Der er det travelt. Det er mange aviser som ringer hele tiden, sukker sekretæren. Vi lykkes å få tak i en trendforsker. Hvordan kan moralen få fotfeste i den kvikksanden vi kjenner under våre føtte r? - Jo, sier mannen, i miljøspørsmålet, som oppfattes som et moralsk spørsmål. Folk ser ikke naturen som noe man hemningsløst förgriper seg på eller står på ski i, men som en økoøogisk sammenhenh som en seiv er en del av.. Når naturen angripes blir reaksjonen; er det riktig? Mot meg? Mot min familie?

- Om åttitallet var en yeg-periode, blir nittitallet en yeg/vÉperiode. Vi har en sterk individualisme, samtidig som man i et videre perspektiv interesserer seg for miljø, u-land, osv. Det er ingen tilbakegang til syttitallets kollektivisme, med standardløsninger for alle.

Tilbake til fremtiden En rockekonsert i år 2000. Tusen mennesker sitter inni en platinapyramide ikledd foliepapir og lytter til tre alvorlige menn som river og sliter i noen stikk-kontakter. Er dette fremtiden? Eller holder vi ut med Chuck Berry-riff i ytterligere et part tiår? Den 28. januar 1956 fikk det amerikanske TV-publikummet for første gang se det forferdelige. I Dorsey Brothers Stage Show vrikket Elvis Aaron Presley den kvelden så sexy på rompa at de Forente Stater satte Popcorn-posen i halsen. Få trodde at det var pop-musikkens fremtid de storøyde og lett rødmende var vitne til. Tvertimot, de trodde og ville at lastebil-sjåffissen fra Memphis skulle forbys neste uke. Og være glemt om to. Når de tyske popteknologene Kraftwerk i 1975 erobret verdens listetopper med de Sobrilmyke syntmattene i komposi sjonen Autobahn trodde derimot mange det var fremtiden de lyttet til. For det virket logisk at larmen fra Berry, Beatles og Brown med dataalderens ankomst så snarligen skulle Star Trek ifiseres. Begge disse reaksjonene viste seg i historiens lys være like feilaktige. Elvis ble konge og etterhvert helt ufarlig. Kraftwerk utviklet seg til begavete innovatører. Men knapt noe særlig mer. Når vi skriver 1992 og spekulerer i hva som skal hende innen vi når det berammete Prince-partyet på nyttårsaften 1999 kan vi bare få frem en sannhet; det meningsløse i spekulasjonen!

NATT & DAG DEL ii

Jovisst er hip-hop idag en gigantisk bølge på frammarsj. Som i år står for 50 prosent av alt salg i USA. Seiv om en ny bølge med garasje-rock også er i anmarsj. Og visst kan man tro at den utviklingen fortsetter. Og man kan tro at de stadig åpnere grensene i fortsettelsen skal gi oss mer av hele verdens musikk. At hard rock'n'roll aldri kommer til å miste sitt publikum. Og så videre. Men ved dagens slutt vet vi allikevel ingen ting. Ikke ble det Emerson, Lake & Palmer som regjerte 80-tallet. Slik vi drømte i vårt mareritt i 1975. Ikke ble det A Flock of Seagulls eller Classix Nouveaux som vi enda mer skrekkslagne fryktet i 1980. For å bare ta to eksempler på tidiigere fatale overtramp i spåkonens glasskule. Da finnes det andre sannheter som virker rimeligere å tro på for 90tallet:

Som den som konstaterer at pop musikken for alltid er awæpnet. Punk og hip hop kan riste litt i platebransjen noen sekunder. Men rockemusikk får ikke lenger det vestlige samfunnsfundament til å skjelve. Var det slik skulle ikke USA's president spile el-gitar og arrangere rockegallaer. Nei, musikken er idag en veldig stabil og i hovedsak ferdigutviklet gren i musikkens familietre. Bach festet den moderne kunstmusikkens grener på 1700tallet. Charlie Parker gjorde det samme for den moderne jazzmusikken på 40-tallet. Vår tids musikk slo røtter på 60-tallet. Alt deretter er bare småforandringer omkring en flodbølge som blir roligere og mindre ufarlig, men ofte spennende, fremover mot år 2000. For seiv om det hele tiden handler om den samme kortstokken, er det umulig å spå noe, for det stokkes hele tiden om.

jjk

rnmmm

**f^lB||H

Helt frem til hans død i 1991 var det Miles Davis gulltrumpet som blåste opp de fleste musikalske dører. Hvem kunne i sin villeste fantasi tenkt den tanken under hans kunstnerlige gjennombrudd høsten 1959.

Hvem skal vi tro på? Gud er avskaffet. Gud er hengt. Vi har byttet han ut med psykoterapi og TV. Men hvå tenker vi egentlig på i stillheten når monitorene er sluknet? Er ikke spørsmålet like aktuelt i 1992 som det alltid har vært? Finnes han? Eller finnes han ikke?

pp|wij|y|§|f

PPM

ik %i^si

iHHK

%,%.

NATT & DAG DEL II

- :* :^^MBWM«MMMBWMaBWH«Ma^^:::X<x: •'• / <v^^PIM8|[BB8BB|B|Bffl«|msp^

«HiM^PHIB

En kan uten noen særlig overdrivelse påstå at den norske statskirken står overfor sin største utfordring noensinne. Aldri før har kirken vært en institusjon for så få mennesker som den er i 1992. Sekulariseringen har økt mye i Norge de siste 30 år. I løpet av 80-tallet nådde den sitt foreløpige høydepunkt, sammen med pengene, individualismen og egoismen. Og som en reaksjon på dette står vi nå med en fot inne i det åndelige tiåret. 80-tallets kulde har gjort klar en myk seng for en ny søken. Hverken logikk, teknikk eller statistikk har kunnet forklare den nakne apens eksistens. Så trenden for 90-tallets nordmann kan meget vel være å søke sannheten i tro, håp og kjærlighet. Og om den dagen kommer skulle

skitrekket og badestranda og seilbåten mer enn ei uke nå og da. Alle slags dyre eksperter - forskere, spesialister - vil begynne å søke seg ut fra storbyene. Det blir flere ekspert-damer også, som vil legge mer vekt på å få bo et snilt og trykt sted. Vekk fra forurensing og kriminalitet og køer i rushet, til grønne småplasser der de kan dyrke hobbyer og friluftsliv og la barn og katter løpe fritt utendørs. I en del miljøer kommer et sånt sted å bo til å bli ekstremt fasjonabelt - det helt avgjørende beviset på at du har suksess og dessuten er en luring som veit åssen du vil leve livet. Denne flukten fra de søte unge rike, peker fram mot at storbyene kan gå under i neste århundre. Trend 5: De tøffe arbeidsløse Arbeidsløsheta vil vare på hele 90-tallet. Roboter vil ta over mange jobber i industrien. Bankene vil sparke folk og satse enda mer på terminaler. Statsbedrifter som Post og Telefon kan plutselig si opp tusener, bl.a. på grunn av mer data. De arbeidsløse vil bli i storbyene, sjølsagt. De har jo ikke penger å flytte ut for. Flere vil komme til, også. Ungdom vil fortsette å strømme til fra alle småstedene der det hverken er jobb eller studieplass. Noen av dem vil slå seg opp, men mange blir ledige. Sjøl om de søte med pengene rømmer, blir storbyene altså ikke nødvendigvis mindre. Kanskje de vokser, tilmed. Bare at de vokser med feil salgs folk. I hvert fall vil de som tar inn kommuneskatten se det sånn. For storbyene blir både yngre og eldre. Fulle av ungdommer med håp og av gamlinger som har gitt opp. Av harde luringer som veit alt om å klare seg på gata, og enkle bønder som nettopp er kommet hit fra Lagtvekkistan og Øvre Toten og andre primitive strøk. Ettersom storbyene får dårligere økonomi, øker sjansen for at skoler, barnehager, sjukehus, gamlehjem og andre sånne dyre, ulønnsomme ting blir nedlagt. Dermed rømmer enda flere av de som kan, og storbyene blir enda tøffere. Noen distrikter i storbyene vil bli helt prega av alle de tøffe arbeidsløse: Ungdommer og pensjonister, mange innvandrere, sammen med lærere, sosialarbeidere og andre med sånne gammaldagse, teite jobber som gjør at de ikke kan rømme. Trend 6: Miljø Den store slageren på 90-tallet blir miljø. Men vi blir ikke opptatt av miljø på den samme måten. De søte rike vil prøve å kjøpe seg ut av problemene som individer. De vil skape seg et reint miljø ved å flytte fra alt som er skittent. Bygge miljøvennlige hus,- gå i miljøvennlige klær og spise naturlig, usprøyta mat. Men miljø vil bli politikk for alle - tilmed for dem som ikke bryr seg om politikk. Katastrofene gjør alle redde. For vanlige folk, som ikke har muligheten til å flytte fra dritten, blir valget enten nervepiller eller et kraftigere statlig miljøvern. Og kravet om at politikera skal "gjøre noe" er nødt til å bli stadig sterkere. Aller viktigst er at miljø er hovedsaka i et nytt ungdomsopprør. Skolevalg i 1989 og 91 viser at veldig mye ungdom går til venstre, som i tida etter 1970. Men det er også viktige forskjeller fra den gangen. I 68-generasjonen var gutta sjefene, mens jentene kokte kaffe. Når det er aksjoner på skolene nå, koker jentene kaffe, men de er sjefene også, bortsett fra enkelte gutter som de har med til pynt. I miljøbevegelsen er jenter i stort flertall blant ungdommen på grunnplanet. Noen av disse jente-opprørerne kaller seg feminister. Men mange er ikke så opptatt av kvinnesak, fordi de føler seg fri, og er fast bestemt på at gutta aldri skal få bestemme over dem. De er i opposisjon til jappe-tida, som de små blå var i opposisjon til "de røde" fra 70-tallet. De trur ikke på penger og privatisering og politikere. Isteden er de for den 3. Verden og en snillere politikk mot barn og gamle. Og de har veldig liten tillit til løfter om at myndighetene gjør noe med miljøet. Derfor får en hel ungdomsgenerasjon mistillit til all politikk. Det er vanskelig å si sikkert hva de finner på ... Stenger de Oslo sentrum for biler? Stormer de farlige fabrikker? Undersøkelser

viser at et stort flertall av dem er mot EF. Hvis vi ikke kommer inn (og det tipper jeg), så blir det fordi disse jentene har fått stemmerett. Når disse småjentene blir eldre, kan de bli minst like viktige som "68-erne". Særlig hvis politikerne og pampene og pengefolka ikke får gjort noe med miljøet. For da kan Den Store Massen Av Enkle Mennesker bli like fedd øpp med Landets Ledere som denne ungdommen. Og da kan de få jævlig mye folk med seg på de gærne aksjonene sine. Farlige damer, de der unge jentene. Trend 7: Det Eksotiske, det Ekte, det Enkle Motene på 90-tallet blir prega av at den nye generasjonen vil vekk! Vekk fra de rosa mavebeltene og jappetida og hele 80-talls tullet. Ikke fordi trendene fra 80-tallet straks försvinner. Tvert imot, De kommer også til å styrke seg. Som f. eks. kommers. I Hollywood vil økonomidirektørene fortsatt diktere hva slags storfilmer som skal lages, ut fra at de legger kabal med kjente historier og store stjerner. (Donald Duck med Prince i tittelrolla og Julia Roberts som Dolly? Eller telefonkatalogen spilt av elektroniske kloner av Elvis og Marilyn?) Og i Norge vil kommersen trenge inn på områder der den ikke har vært før. Fjernsynet f. eks.. Til nå har norsk TV vært velsigna fri for det som på nynorsk heter casting. Det betyr at du kunne væra maximalt støgg og kjedelig og stå fram på skjermen likevel. Men med reklamen og konkurransen om seera, kommer jakta på de lekre typene. Værfolka må ha pene tenner (eller i hvert fall spennende tenner). Programledera må være søte, eller i hvert fall fæle på den riktige måten, som Aschberg (det heter å ha personlighet). I gamle dager begynte TV jobben med å finne på noe å lage programmer om. Men fjernsynskanalene kommer til å kjøpe seg de lekre typene først og finne på progammer til dem etterpå. I et tiår der bokser blir ei svær greie, blir teknikk sjølsagt også en viktig del av fjernsynsmoten: De store, flate TV-ene som du henger på veggen (datastyrt, sjølsagt.) Hundrevis og kanskje tusenvis av kanaler. Industriens store tekniske drøm nå, er interaktivt TV. Det betyr, på godt norsk, at du skal kunne sitte feit og sløv i godstolen hime og svare på iddiot-boksen med fjernkontrollen din! - "Hvem er søtest i verden? Marit Kristiansen eller Sidsel Kjyrkjebø? De som holder med Marit, trykker nå!" - "Og nå reklamen. Se på denne rosa salatbollen av edelplast, et naturlig sentrum på ethvert festlig dekket bord! Alle som vil ha denne festlige salatbollen sendt gratis hjem til seg for bare kr. 49.50 trykker nå!" Men et mer spennende eventyr for deg kan bli "kunstig virkelighet" ("virtual reality"). Du får briller med skjermer på innsida, så du kan bevege deg rundt i et kunstig univers, og f. eks. fly gjennom lufta der. "Kunstig virkelighet" kan brukes til å lage spillefilmer - eller skal vi si store dataspill? der du sjøl er med, og griper inn. Du kan f. eks. besøke havets bunn, eller planeten Mars, eller de 40 røvernes huie i 1001 natt, eller skyttergravene i Flandern under første verdenskrig - ut fra hva du er hekta på, og hvilke "kunstige verdener" som fins hermetisk lagra. Med tida blir brillene supplert med datastyrte hansker og støvler, så du kan ta på ting, gå og sparke i den kunstige verdenen. Følelsen av vind på huden er heller ikke så vanskelig å lage, mens lukt og smak er lengre vekk. Og i USA diskuterer de på alvor åssen det skal bli mulig å knulle med datamaskiner! Noen science-fiction-forfattere frykter at sånne data-verdener kan bli så mye mer spennende enn den virkelige verden at folk ikke gidder mer. Hvorfor være- en tynn, kvisete type som jentene ler av, når du kan være Haremets Herre hjemme på hybelen, og sjef i himmel og helvete innimellom for avvekslingas skyld? Så langt når vi nok ikke på 90-tallet. Skjønt kanskje ikke så veldig lenge etter ... Men i den unge generasjonen som vokser opp nå, kommer reaksjonen mot disse trendene. De veit alt om Kommers og Kunstig. Og mange av dem vil leite etter det mest mulig motsatte. De vil ikke dra til Gran Canari for å snakke svensk i en bar på stranda. Når de er ferdige med interrail, vil de trampe videre på leit etter det som er mest mulig ulikt hjemme:

Til Nord-Afrika, der de vil finne bortgjemte landsbyer i Atlas-fjellene. Sørover gjennom Sahara, gjennom savanner og jungler, til svarte storbyer som Cape Town i Sør-Afrika. Til Latin-Amerika, gjennom Andes og Amazonas. Til Samarkand og ørkenen Gobi. Og, når Kina åpner seg igjen, til Sinkinang og Tibet. Og de vil ta med seg ideer og klær og bilder hjem igjen. De vil være hekta på de samme sakene i film og fjernsyn. Ikke flere Casino programmer og storfilmer av typen Batman 17. Men pønk fjernsyn, der den gærne reporteren går konk og får et års fengsel og smugler et halvkilos kamera inn i fengselet og filmer hemmelig mens han soner. Billigfilmer om umulige emner som kjærlighet blant honningsankere i Nepal og kriger mellom sykkelbud i Nigeria, med masse innhold og følelser og utrolige miljøer som ingen har sett før. Miljøbevegelsen vil føre til at folk leiter etter det ekte: Kontakt med naturen, blomster og dyr, hav og vidde. Flere enn noen gang før kommer til å bygge båt og seile jorda rundt. De svære gruppene av tøffe unge arbeidsløse i byene kommer også til å prege moten. Når ungdom fra underklassen har lite penger og ikke ser noen utvei, blir stilen deres ekstra frekk, ekstra oppfinnsom, ekstra truende og ekstra sexy. De går i sånt som ingen andre tør gå i, skaper skandale og kommer i nyhetene. Men når underklassen har en truende og tøff stil, da blir underklassemoten alltid viktig... sånn var det med dongeri på 50tallet, sjømannsbuksene og det lange håret i 60-åra og London-Pønken 10 år seinere. Og tøft blir det på 90-tallet. Derfor kommer også de mest trendy av de unge rike til å kle seg ut som de skærpeste av de fattige, når de vil være ekstra sexy. Ved sida av det søte, snille, naturlige og trygge, vil det bevisst sjokkerende, skremmende og voldsomme påvirke moten. I et skremmende samfunn blir klær, stil og typer knytta til vold et stort kick. Det vil leve kinn mot kinn med det eksotiske, det ekte og det enkle som preger hjemmene og klærne og maten. Mange vil være pus om dagen, ulv om natta... Og industrien vil sjølsagt til å følge opp med det hjemmelaga eksotiske, det kunstige ekte, det ufarlig farlige, og filler av ekte silke som ingen arbeidsløs har råd til. Trend 8: Musikken kommer tilbake Popmusikken har siden 50-åra svingt mellom tenåringsband som ikke kunne så mye, men hadde masse trøkk og raseri og brei appell, og veldig teknisk, veldig proff musikk for diggere. Da rocken kom for førsle gang, var den enkel og dansbar med bra melodier og en liten smak av opprør. Da rocken blei alt for proff på 70-tallet, blei den på sitt verste til maskinprodusert puddelmusikk. Sånn har musikksmaken svingt fram og tilbake. Perioder med enkel musikk, laga av kjellerband med lite øvelse men mye trøkk, er blitt avløst av veldig dyktig laga pop som blei alt for glætt. Men samtidig har hele musikksmaken blitt breiere. Det er lenge sida Chuck Berry sang "roll over Beethoven". Det er lov, nå, å like både Mozart og ekstremt tungt metall. Og Ti på topp betyr mindre og mindre. Tilbudet er så stort at du kan henge med i det nyeste nye, mens jeg kan fortsette å spille bare gammal blues. Og bredden vil bare fortsette å breie seg på 90-tallet. Nye bokser vil gi vidunderlige nye muligheter for tjuvkopiering (platesel skapene prøver å hindre det, men de taper den kampen). Det kommer mer og mer nyutgivelser av sjeldent, gammalt stoff. Og prisen pr. time musikk vil forsette å falle. Altså får vi flere miljøer som holder på sin egen stil. Bestemor vil fortsette å digge Stones eller Bowie eller Sputnik til hun dør. Du kan høre house til du sitter på gamlehjemmet. Naziene kan kose seg i hulene sine med HorstWessel-sangen, gasskammer-marsjer og ariske raap-versoner av Adolf og Vidkun. Teknologien vil lage plass for alle. Men teknologien åpner også for nye former for boksemusikk. Vi hadde steinkaka på 3 minutter i et halvt århundre før LP-en kom på 50-tallet. Men laser-disken (og enda nyere teknologi) åpner f. eks. for super-LP en. Hva med ei samling av all musikk Beethoven noen gang skreiv? Eller kanskje all musikk vi veit påvirka ham? Eller alle låter Harald Are Lund har spilt på radio i de

kirken kunne gjøre et storkupp, når alle fortapte sjeler ber på sine knær om Svaret. Kommer de til å nøye seg med statskirkens svar, eller blir nordmenn istedet buddhister, pinsevenner, jøder, katolikker, frikirkelige, hare krishnaer....eller muslimer? Risikoen er der, for mens Paven hevder at Gud lever, hevder den norske kirken gjerne at prestene har for dårlig overtidsbetaling. Hvem skal man tro på? Natt & Dag har forsøkt å ta temperaturen på noen nordmenns behov for en tro, og rettet søkelyset på noen av tidens moralske og materielle strømninger:

Roy Jacobsen, forfatter. Passer for tiden sine egne små barn hjemme i Trondheim. Skriver på ny roman som han håper blir bra nok til å bli antatt. Innholdeterforeløpigen vel bevart hemmelighet. Finnes Gud? Finnes han ikke? Det vet bare Herren seiv. Hvem ska man tro på?

(budddhister, jøder, katolikker, frikirkelige, eller muslimer) For folk er dette bare et manifest. Behovet for å tro er like sterkt i vår tid som noen gang. Hva slags forhold får man til religionsundervisningen i skolen det kanskje første møte?

For meg var det en ren avsporing. Den knyttet til seg ting jeg ikke respekterte. Den representerte noe latterlig. Noe dumt og latterlig. Jeg lo bare. Hvor bred er den nye interessen for åndelighet? Den er veldig bred, men har ulike former. New Age og urte-te er en form for å markere avstand og er en mottrend til det tidligere. Tror behovet er konstant. Ber de fleste i sitt stille sinn? Ja, det gjør de vel. La dette skje! Hva kan en lese ut av fler enn før gifter seg i kirken? Det er vel on

naturlig trend. Riktige postmoderne analyser om normoppløsninger og institusjoners fall og disses avfødde reaksjoner vitner vel idag om at vi er inne i en annen periode enn 70-tallets begrunnelses-periode - hvor alt måtte forsvares. Nå synes folk det er greit å gifte seg. Og slipper å forsvare det. Hvor ofte går du i kirken? Gudstjeneste gir meg lite. Noe som er fint med kirken er nostalgien, barndommen, det som ikke er. Arkitekturen gir jeg faen i. Må man gå til en kirke/tempel for å praktisere kristendom/religion?

Folk går vel stort sett på kino i vår tid. De fleste driver med andre ritualer når de ønsker å glemme det daglige, og vil flytte seg over i noe annet.

Regine Hamsun, malerinne. Jobber for tiden på en utstilling hun skal ha i Galleri Hillestad, et sted langt oppe i gokk som heter Tovdal. Det blir abstrakte oljemalerier, grafikk og tresnitt. Svært interessant ifølge kunstnerinnen seiv. Finnes Gud? Antagelig.

Hva slags forhold får man til religionen i skolen? Skolen må innføre filosofi og kunst, gastronomi med mer for at de unge kan lære at ånd finnes. Hva driver Kirken med?

Endel kaffekös. Hvor bred er den nye interessen for åndelighet?

Den ereldgammel. Ber de fleste i sitt stille sinn? Ja. Hvor ofte går du i kirken? Så å si

aldri. Finnes det noe rent igjen? Steder der mennesker ikke har vært? Hvordan blir en felles moral i Europa?

Det burde være: Mind your own business and give help when needed. Sitat av William S. Burroughs. Anbefales som høymoralsk kilde.

NATT & DAG DHL

u 17

•

.-•• ;;.;

. ‘-

••-i • - .,-

•

•'

>if£- CO : /: agg 0)

Arne Berggren, musiker og forfatter.Trommis, låt skriver i Dronning Mauds Land. Sambo med vokalisten Ingeborg Magerøy. Skrev i høst ungdoms romanen Frøkn Brenner. Finnes Gud? Ja. Hva slags forhold får man til religionen i skolen? Anstrengt og

avmystifisert. Hvor bred er den nye interessen for åndelighet? Så bred at den rekker til

lett konversasjon. Hva tror du er smertegrensen på prisen til en CD om 5 år? 250 spenn. Hvem av de store artistene legger turneene sine innom Norge i tiden som kommer? De vanlige hese harry-

artistene som er verdensberømte i Norge. Hva sier aksje-eierne når den første LP-CD-produksjonen ikke selger?

Aksjeeierne er opptatt av inntjening og avkastning generelt - ikke den enkelte produksjon. Men repertoar sjefen får sparken om han goofer mange gånger på rad.

Petter Vennerød, filmregissør. Utgjør halvparten av duoen Wam & Vennerød. Aktuell med ny film "Lakki". Finnes Gud? Selvfølgelig, men ikke for de som ikke tror på ånd og sjel. Hva slags forhold får man til religionen i skolen? Avmystifisert, konkret, kjedelig, materialistisk. Den samme følelsen som en gås, når den fores for leverens skyld. Hvor bred er den nye interessen for

åndelighet? Like mange runder som på Bislet. Må man gå til en kirke/tempel for å praktisere kristendom/ religion? Må

man være medlem av Arbeiderbladet for å stemme på Gro? Kristus, Allah, Buddha og de andre, er de konkurrenter eller forbunds-

feller? Det er som med mors kjøttkaker. Samme ingredienser, men oppskriften kan skape uvennskap og krig.

iIUS? 90-tallets tapere Visse saker består, andre forgår. I løpet av 90-tallet må vi formodentlig ta farvel med en hel del gamle bekjentskaper. Kjøtt

Det blir Bio Mac i stedet for Big Mac. Vegetarianerne tar over. Kjernekraft

Fosforkraft, ja takk. En ny teknikk som gjør det mulig å fremstille energi i romtemperatur. Postmodernisme

I løpet av det stressete nittitallet med tiden som knapphetsfaktor nummer én, kommer ingen til å ha tid til å lære seg sånne vanskelige ord. Rockeklubber

Ingen er interesserte lenger. Hva er et seigt band i en mørk kjeller sammenlignet med den storslagne buffeten en rockefestival tilbyr? Telefon

Den første faxgenerasjonen er allerede her. Ved tiårets slutt har alle en telefax hjemme. Kommunisme

Oppvisningen på Den Himmelske Freds Plass gjorde kål på de siste håpene. Nå er det bare Albania, Nordkorea og 19-årige ledere i det norske NKP som holder fast ved idealene. Sex

AIDS-volden har bare begynt. Laboratoriene kan sikkert klekke eller lekke ut enda verre bakterier. Jenter kan få kjøpe hva de vil i sperma banken. (Det er i alle fall hva noen påstår. Oss skulle det ikke forundre om de fleste bare knuller på som vanlig.)

siste 25 år? Boksene vil også gjøre det mulig for deg å redigere sjøl. Lage dine egne antologier. Og ikke bare det: Å mixe sjøl. Gamle frikere kan lage sin egen remix av Sergeant Pepper - og sende det som julegåver til andre gamle frikere, som ikke vil ha det. Men stilen, da? Hva blir stort blant unge folk? Skjer det noe nytt? Gamle trender vil fortsette. Enda mer tekno-pop, f. eks.. Når teknikken åpner for å vri helt nye lyder ut av boksene, så vil noen lage musikk av det. Og i et tiår der mange vil ha mye å si, vil rap holde seg. Heavy er voldsom musikk. Lyden av mennesker og bremser som skriker, av bilkræsj - musikk som ikke er pen, men lyder som et mareritt på gata. Musikk for redde folk i ei farlig tid. Metallet vil bli enda tyngre. Men det kommer også minst en stor sving tilbake til enkel, ung, og opprørsk musikk blant de yngste. Opp av kjellere og ut av garasjer! Og om industrien i Nord ikke klarer å lage de dansbare melodiske låtene, så kan 90-åra bli tiåret for musikk fra sør. Som Marley kom i spissen for reggae-bølgen på 70-tallet, sånn kan band fra Zaire og SørAfrika bli 90-tallets store navn.

Trend 9: Meninga med livet

Sånn omtrent hvert tiende år kommer en eller annen gammal journalist og skriver at Nå Er Ideologiene Døde. For Da Vi Var Unge, da Trodde Vi. På Amerika eller Sosialdemokratiet eller Kommunismen eller Kristus. På Framskrittet, i hvert fall. Men nå har vi Lært. Nå hersker den nye, kalde, fornuftige sakligheten, og aldri mer vil vi la oss Narre av Ideologienes Blendverk. Men i virkelighetene kan mennesker like lite leve uten ideologi som uten mat, drikke, kjærlighet, musikk og en og annen skikkelig krangel. For hva er ideologi? Ikke noe annet enn et forsøk på å forstå verden. Hva styrer oss? Hvorfor lever vi? Ideologiene er våre forsøk på å lage store bilder av verden, som svarer på alt sånt. Når noen ideolögier dør (f. eks. klassisk kommunisme, sosialdemokrati eller mørkeblå tru på at Børsen = Frelsesarmeen), da kommer det på moten å si at man ikke har noen ideologi. (Men tilmed ideen om at ideologiene er døde, er en ideologi.) Etterpå vokser nye ideologier seg sterke. Og særlig når folk er redde for framtida og ikke veit hva de skal gjøre med det. Sånn som på 90-tallet. For ganske få år sida, sånn omtrent i 1985, trodde "alle" som hadde noe å si i Norge at vi trengte ikke noe å tro på. Aksjekursene gikk i taket, oljepenga flomma. Vi skulle blkrike alle sammen, så og si av oss sjøl. Marked og penger skulle erstatte moral og meninger. Da jeg diskuterte framtida med ungdommer på skolene den gangen trudde nesten alle sammen at om 10 år skulle de ha det bedre enn mamma og pappa: Større hus og hytte og bil og båt, og en feit, trygg jobb. Og dette var målet med livet. De hadde ikke fmni på det sjøl, heller. Dagbla' hadde store intervjuer med kjekke unge heiter som ledera i Media-Invest og VIP-International, uten den minste antydning av at det lukta rart. Like etter gikk alle konk. Dumme småspekulanter måtte seige hus og hytter, børstraktorer kom på billigsalg, og jappetidas verdensbilde brøyt sammen. Dermed begynte mange på nytt å leite etter meninga med livet. Og de leiter steder som ikke var på moten da alle trodde at nå går alt bra. I kjærkene f. eks.. Mer "gammaldags" kristendom utafor statskirka kan vokse, kristendom med en ekte Gud og virkelige mirakler og engler, fordi denne kristendommen gir sterke svar: Den forteller hva du skal gjøre med hele livet.ditt. Eller folk kan gå til islam, som de syns gir enda sterkere svar. Miljøopprøret lager ny ideologi: Jorda går til helvete. Vi må slåss for å snu utviklinga før det er for seint. Vi trenger et helt nytt samfunn, uten vekst, med sparsomhet istedenfor sløsing. Og veldig mange ungdommer mener det veldig alvorlig, nå. Nazistene finner en gammal ideologi som var ekstremt lite på moten, for å få noe helt eget og skummelt å fylle de bulkete skallene sine med. Hvis Hitler var her, ville niggera være i Afrika og vi ville ha jobb, og lang over en øl til! (raaap). Og plutselig marsjerer nazi ungdommer som mener sånt i alle

europeiske land. 90-året blir et intenst ideologisk tiår der hundretusener ærlig søker etter et nytt ståsted i verden og historia. Aktivisme kan bli på moten. Alle tider trenger heiter: Folk som gjør det vi skulle ønske vi hadde gjort, men ikke klarer eller tør. Pengeheltene fra 80-tallet er ute. De nye heltene blir sånne som ofrer seg for andre uten å få betalt for det. Og sjølsagt kommer bisniss til å by fram et stort antall fullstendig ærlige plastikk ideologier. Fullt ferdige, medmeninga med livet og alt...

Jug, venner, jug! 9 trender, venner. Og enda fins det mange ting jeg ikke har diskutert. Eldreopprøret f. eks.. Nå blir det riktig mange gamle, med riktig mye penger og riktig mye politiske erfaring. Og gjett om pensjonistene kommer til å kreve makt! I 1991 kom pensjonistlister plutselig inn i mange kommunestyrer, nesten uten noen skikkelig valgkamp, bare fordi de var gamle. 90-tallet som de grå panternes tiår? Eller: Hvem skal vi hate, nå som det er slutt på russerne? Arabere og muslimer? Tyrkere, kanskje? Skal vi dilte etter amerikanerne og hate japanere? Eller kan hende det blir en ny strid mellom Tyskland/EF og USA, der den stygge amerikaneren blir den nye skurken, akkurat som på det radikale 70-tallet? Og det er mer, venner. Mye mer. Men isteden for alt det jeg ikke har sagt, helt til slutt, en advarsel: - Alle som spår om framtida, juger! Det kommer bl.a. av at bare noen saker er lette å spå. I 1920, f. eks., var det ikke vanskelig å spå at om 20 år ville veldig mange flere i USA ha biler. I 1960 var det ikke vanskelig å spå TV revolusjonen i Norge. For teknologien var jo ferdig. Investeringene var gjort, fabrikkene sto klare. Det er derfor det er lett å spå at før 1999 veier skrivemaskina di under 2 kg, har fargeskjerm, et døgns batteritid og kan lagre mer informasjon enn et middels leksikon. Men disse spådommene gjelder ting. Det er vanskeligere å spå om forandringer i menneskenes sjel. I 40-åra skreiv Philip Wylie at bilen var blitt et nytt, rullende hjem, og han mente at de fleste amerikanere var unnfanga i baksetet på en bil. Hvem kunne gjetta det i 1920? Den aller største vansken, er at mange viktige ting er det helt umulig å forutsi. Her er minst to grunner til det: 1) Det skjer alltid noe uventa, noe ingen kunne gjetta bare et par år før! Hvem hadde venta Hitler i 1928? Hvem visste om Vietnam i 1960? Hvem hadde hørt om AIDS i 1979? Og hvem trodde i 1989 at om tre år skal Muren være fait, Tyskland gjenforent, Sovjet oppløst og Sovjetunionens Kommunistiske Parti forbudt? 2) Framtida er ikke fastlagt. Vi kan forandre den! Til det bedre, om vi vil. Det er jo tross alt det som gir oss håp...(Vi kan drite på draget og kjøre alt til helvete, også.) Derfor juger alle som sier at de veit. Juger jeg også? Sjølsagt gjør jeg det, venner. Akkurat som alle andre som skriver om trender! Bare klipp ut denne artikkelen og lest den omigjen, første januar år 2000. .

Partipolitikk

Det rekker å se på bildene av våre stortingsmenn og stortingskvinner for å avskrekkes. Industrien

De store samlebånd-firmaene har problemer med å finne folk allerede nå; verre blir det også når 68-boomen (det siste riktig store barnekullet) har ebbet ut og færre og færre elever kommer ut fra anstaltene. Helseinstitutt

Hvorfor kaste bort uker av sitt liv på å spise Nutrilett eller knaske gulrøtter når man istedet bare kan operere bort flesket? Fettkirurg burde være en sikker utdannelse for de som ikke vil gå arbeidsløse.

i 90- tallets land Malaysia I løpet av nittitallet kommer gjennombruddet som hele sydøst-asia nøye har forberedt gjennom hele åttitallet. Årene frem til 1997, da Deng Xioaping & Co trenger inn i Hong Kong, vil det dessuten sprute ut "Made in Hong Kong" penger til de nærliggende land. Mange Hong Kong boere har allerede siktet innstilt på den store kineser-kolonien i Malaysia. Kuala Lumpur kommer.

Chile Når man en gang for alle gjør upp med undertrykker-regimet (det eneste man har gjort hittil er å piffe opp fascismen ved å ta solbrillene av Pinochet) kan Chile bli sentrum for det nye Syd amerika. Her finnes svimlende landskap mellom lldlandet i syd og Atacam-ørkenen i nord, her finnes skiplasser og badesteder. En båttur fra Puerto Mont ut gjennom Chonos skjærgården skal være en opplevelse som går utenpå det meste. Val Parasio og Vinja de Mar bør bli store turiststeder på 90-tallet.

Estland Våre baltiske venner har begynt å røre på seg. Gorbatsjov ga Estland en finger - de tok hele hånden. Etter at lokket har ligget fast på i nesten femti år er det nå mye i Baltikum som krever oppmerksomhet. Arvo Pärt, Estlands Philip Glass, er allerede et verdensnavn. Likeså landets filmtegnere; estnisk animert film er kanskje Europas mest avanserte. SAS forbereder også en direktelinje, TallinStockholm-Oslo-København, som bør åpnes i forbindelse med den planlagte estniske verdensutstillingen høsten 1992.

Sørafrika Så snart noen monterer inn en sprengladning på et smart sted (og lar rasistregimet sprenges i luften) vil sørafrika kunne snakkes om i mer positive ordelag. Det er et av verdens vakreste land - området rundt Valsbaai-viken utenfor Kappstaden tar åndedraget ut av alle som har vært der ( les P.J. 0'Rourke i "Holidays in hell") - og det finnes mengder av undertrykt talent som bare venter på å komme ut; musikere, forfattere, malere.

•Ji l Malcolm McLaren (manager for Sex Pistols på 70-tallet) om 90-tallet: - 90-tallet kommer å bli et tilbakesteg til god oppførsel. God takt og tone kommer til å bli viktig. 80-tallet har vært for rått; 90-tallet kommer til å vise reaksjonen. - Intellektuell kommer til å bli et hedersord igjen. Den europeiske intellektualismen holder allerede på å blomstre opp igjen, og Europa blir ledende i å skape en ny form for intellektuelt bohemliv.

Dette fører oss til Rollerball; kanskje 90-tallets sport. Rollerball er en Norman Jewison-film fra 1975. Ikke noen spesielt bra film, men bitvis brutalt vakker, seiv om den er nokså naiv og temmelig voldsforherligende. Av en eller annen grunn har den blitt et begrep. Men den står ikke helt alene. Nesten all Science fiction skildrer fremtidens sport som grusom og alltid med dødelig utgang. Er dette bildet av 90-tallets sport? Død. Vold. Sadisme. Sport styrt av TV og penger; idrettsmann levende leketøy. Det hersker ingen tvil om at 90-tallets sport blir global. Heller ikke at den blir TV-styrt. Skrekkvisjonen er altså en framtid der våre sporter blir blodigere og mer voldsom. Fremtiden vil vise om det blir så ille. Og om den hederlige idretten som nordmenn synes å ha bedrevet i disse seiervante og herlige OL-tider har noen sjanse til å overleve.

i i

Ã¥

TF ANS ti X-J1A.X i CD o ø 3 “0 w 3 0 o 0 o J3 JJ > 05

Ksk

3* O O ø CD m H zr o 0 3 0 CL CD ø O ø 3 O CL 0 0 3 0 CL 0 0 cn ø ø f D 0 i c w o‘ Z o i 5 n 0 *o o ? D ø co CO 3 rø ? O 3

SECOND HAND

•nrv

OM»

'Ja

I i

(

V X VI BLÃ&#x2026;SER

opp minst, men vokser mest. o*

Jfyfenpoffen VIKTICERE ENN NOENSINNE

# M *aø**''. \\ pJfy imm

Iayouten er Norges beste. Ja, faktisk Europas wJ beste i—Aftenposten hvis etter ii nasionale og hvis man man går går etter resultatene resultatene nasjonale og internasjonale konkurranser. Det er altså ikke de største typene, oppblåste bildene og blod-dryppende oppslagene som kjennetegner god avisdesign. $# i '"

’"

--^ — På mange måter er det en større layout-messig

i ''

'‘ IfåjiP ‘

utfordring å tegne ut Aftenposten, enn å formgi en typisk løssalgsavis. Det er nemlig lett å velge ut en enkel sak og så ”dælje tell” alt man kan på den, men vanskeligere å lage

forsider der saker skal veies opp mot hverandre og presen-

;!jpK

teres i sammenheng. Det sier Tor Bugge, Art Director med overansvar for layouten på både Aftenposten og A-Magasinet. I 26 år har han jobbet for å få frem en avis som skal være både seriøs, moderne og tiltalende. Målet er å skape en avis som er tilgjengelig, som innbyr til lesing og som gjør det lett å se forskjell på viktige - V r <

=*•%

saker og uvesentligheter. — Et slikt sluttresultat er avhengig av flere ting, men jeg vil trekke frem to: For det første — samarbeidet mellom journalist, fotograf, layout-avdeling, typografer, reprofolk og trykkere. Bare når alle trekker lasset, blir sluttresultatet topp. Og for det andre — vi ønsker ikke å brette ut personlige tragedier og bestialske detaljer seiv om det kanskje ”selger” Seiv i 1990-årene har en avis faktisk også ansvar for å skåne mennesker, mener vi. Noen vil kanskje hevde at

Jr;*.. j

j; f\^'r-'^;j

dette er gammelmodige prinsipper. Tor Bugge er dypt uenig. — Det er den som snakker lavmælt, som blir lyttet til. Den som skriker av full hals hver gang han har ordet, er det ingen som hører på til slutt. Om du skjønner hva jeg mener? 6 OS OS co

‘mm»; Ppifili|||iiii|i^|«|i|lig|g|||lpli|il^||^^B^i||iilii|||^||^!|i^|pl

I :< -•-

mBk

gflll ii

1 1 jÉl"

> -M i•; ' ~

mmMmhPHWwM HigwwHiWKw^^SIft^ . 1

jtetc>if?jiva>it'A*tfitJft^>Ti~i\T i* ••»-;••-•- - • ; • , xi| :;j|:

gg; jgg|| £

• •b ....

|9feÉ^. i i||^ffPaTTMWI • . . - .# • ;'. _ . . •_• = ' • " !'h' " ? /" -.: . lsmäiSkLk

, —, i/ir

:i‘:< ,-..

>. X

;J<‘‘- • .

W&ms&&--*K .-?'' ,fk . ' . '•. . •. ' : • v '. -.' :^w åØæBmmØØmm*.

’^9kÄWp B», -*» >.» «IP^ ;; WM&

"|fW|@|||«|r . -.<'Å.; •*;• ; <-. •

> bVb, "'..

HBHUm.' -98H8[./ Mr ' f'C''

' (Il

: ----bb:-ib'.-?:b:" -bb.

bb» -.b' ! v.:(: : -. : . ' 'b:bäiMy?s#|gSiSÄj|^SSf®#l|^if|®ip3l||Ässis:»wiS&\Kv.=K:iS;'cJß:'.:: . • -:;::b-n v ' ' » 71li§ JBBm—K I'' :,v-’ '•' • ' .• -' Hk

rbbsb-bb. -:W;W;^.: -^,

, ’

l li1 1/'WI|W)BWBr '^WPw^^ 1 : TVT; . ; " ' ': I

'i1 in 1 1

I Y.y: 7k t & ?>ä cVv :4 b . ' . . • '. '.". - . ' 4bJk ' VK Cii mMMMBWMMM JBWWB^,.-.,-'.'

Vil du se alle modellene i Ray-Bans Skandinaviakolleksjon, kan du glemme både København og Stockholm. Stedet heter Majorstuhuset og butikken heter Krogh Optikk. Med. et utvalg på 180 forskjellige modeller, tør vi å garantere at du vil finne din jtf personlige Ray-Ban hos oss. I tillegg får du en Ray-Ban T-skjorte i skikkelig i amerikansk kvalitet på kjøpet! Når du handier med oss, blir du , automatisk medlem av vår Ray-Ban Club. Klubben gir deg vinnersjanser ' i konkurranser, informasjon om nye modeller, spesialtilbud og mye annet. st ri fl Prøv Skandinavias største utvalg av verdens mest populære få\ yr/vW/ø) solbrille hos Krogh Optikk på Majorstuen! \f~t

jj» f |H

MAJORSTUHUSET Oslo: Kirkeveien 64. Tlf. 46 18 48 • Karl Johansgt. 2. Tlf. 41 10 94 • Karl Johansgt. 13. Tlf. 33 67 53 • GlasMagasinet, Stortorvet 10. Tlf. 42 75 70. Ski: Åsenveien 1 (Princesshuset). Tlf (09) 87 05 24. As: Åstorget. Tlf (09) 94 04 67. Lillestrøm: Torvet 5. Tlf (06) 81 55 33

NORSK MORALSK LEKSKON Tidl. byveterinær i Molde, Narve Brattsj er på beina igjen etter en lei forkjølelse og presenterer i serien gode leksika fra Natt&Dag et moralsk, etisk leksikon med stor praktisk verdi. seg seiv tur til Albertviile.

Aabel, Per, no. skuespiller og mann med høflig fremferd og høy moral.

rykte, påstand som man hører eller viderefører uten å vite om den er sann eller ei. Er også det moralske fundamentet i drivkraften til to norske ukeutgivelser.

aktverdig, betegnelse på person med mye og høy moral.Den rake motsetningen av det å kjøre et digert rederi på ræva, slik at folk taper masse penger, mens man seiv beholder milliongods og vennskapet med kongen.

sammensvergelse, uetisk organisering med det formål å skade noen fysisk eller psykisk. Foregår som oftest i det skjulte for eksempel på bakrommet til møbelhandlere.

alkohol, flytende væske som ofte flytter de såkalte moralske grenser.

samvittighet, finnes i en god og en dårlig variant. Den dårlige kan være f.eks. det å tvinge gjennom en utbygging av Alta-vassdraget for å oppdage 5 år etterpå at det var unødvendig.

bakvaskelse, en skikkelig vaskeomgang som er lite flatterende for den som bakvaskes. Utføres her til lands f.eks. av Overvåkningspolitiet. bank, skandalepreget arbeidssted, hvor de som er ansvarlige for ulykkene får millionlønninger og de som bare har sittet i kassen får sparken.

sex, område for samkvem mellom mennesker hvor man ofte sparer moralen til etter selve akten ( eller etter høyfjellshotellseminaret). Ofte gjenstand for interessante prinsipielle diskusjoner, som ingen bryr seg om når det kommer til stykket likevel.

n I mm '

Bankboks, Benny, norsk tyv og tidl. folkehelt. Tømte et hvelv for millionverdier, men ble ikke stemplet som umoralsk før han begynte i pomobransjen. bedrag, å føre noen bak lyset, som f.eks. å bruke 6 millioner av skattebetalernes penger i den olympiske ånd til å sende en ung dame til Sydpolen for å lete etter 80 år gammelt telt. Bratterud, Hans "the exterminator" no moralist, predikant, stuntmann og "bounty-hunter". brokete, handling eller fremtoning som vanker i grenselandet mellom riktig og galt. Brok betyr bukse på gammelnorsk, slik at brokete også kan bety det at man uten tillåtelse kopierer en kjent bukse og tjener millioner på det. Bud, De Ti, enkel oppskrift å følge for dem som vil opptre moralsk. Hadde det ikke vært for at vi vet hvor gamle1 de er, så skulle man tro at de var laget til LørdagsDagbladet - "Test deg seiv som moralist - 10 enkle bud". dobbeltmoral, betegnelse på overdose av moral som ofte opptrer i små vestlandske bygder, miljøvernsaker eller mer generelt i politiske og relegiøse miljøer. Eks: miljøverndebatt i Stortinget med garasjen full av biler, hele i folket i moderasjon og Thorvald med 35.000 i husleietillegg pr. måned og selvsagt Golf MiljøDiesel dommer, en som blir satt til å dømme andre ut fra samfunnets fastlagte moralske normer. Kan også gi stilkarakterer for Bokløv-hopping. dydig, ofte brukt på kvinne som oppfører seg moralsk, men også brukt på jente som levde sammen med ennå ikke skilt dansk trubadur dydsmønster, dekorativt Benkows favoritt- genser

fiskebensmønster

etikk, lyden av armbåndsuret til Kjell Bondevik.

Magne

falsk, ikke-ekte, som f.eks i kunst, hvor man i den senere tid har kunnet kjøpe 90% ekte kunstverker på gaten. Fantomet, trikotkledd jungelmann som den gode moral fengsel, sted der man putter de som bryter samfunnet normer dvs. de som er vanlige kriminelle. Hvitsnipp forbrytere trues bare med fengsel eller får sone under hotell-lignende forhold slik at de fortsatt kan bruke pyramidepenger og kjøre store tyske biler. forræder, person som svikter de som tror han hører til dem. Må ikke forveksles med det å jogge i Central Park og legge hemmelig beskjeder i eksosrør, ha hemmelige møter med KGB-agenter på andre steder enn der man burde ha vært eller bli tatt på fersken i tollen på Fornebu med kofferten full av statshemmeligheter. snusk

med

fakta,

stemmesedler

brukes til å narre et helt folk til å tro at det går an å bli nesten-medlem av EF.

PHHmi wtm rnimmmm^M Lahnstein, Inger Anne, odelsjente med liten sans for utanbygdingar

fagbevegelsens penger gebyr, umoralsk privat tilleggsskatt som innføres når man ikke kan tjene penger på det man egenttig skulle tjent penger på. Har -sine røtter i gamle føydalsamfunn.

lojalitet, solid forankret tilhørighet til et land, et folk, en politisk familie, penger eller en pervers seksuelle legning.

gjerningsmann, person som begår en umoralsk handling og stort sett går fri. Er denne en politimann gidder ikke en gang riksadvokaten å ta ut tiltale.

løgn, synonym for det å fremsette uriktige påstander. I pressekretser bedre kjent som demanti, fordi ordet løgn tar seg så dårlig ut på trykk.

Gjesteby, Kari, (f. 16/5- 47) justisminister regjeringen Brundtland, (se også underslag)

lønn, godtgjørelse som de moralske får i himmelen, men som bankdirektörer og generaler tar ut på forskudd her på jorden.

grenser, ytterpunkter i ens moral. Har en tendens til å flytte på seg hvis noe trør de for nære. Svært vanskelige å se, ikke minst i Gros regjering. Hagen, Leif "Porno", forretningsmann og Norges eneste pornoflyktning. Holst, Johan Jørgen, (f.29/11-37) no. politiker som synes det er umoralsk at Stortinget og andre utenforstående biander seg i hvordan han driver Forsvarsdepartementet (se også lønn)

fallskjerm, mest kjent i gylden form som en umoralsk ekstrabelønning for ekstra dårlige sjefer

fusk,

skalkeskjul, en innpakning av noe som gir det et skinn av noe det ikke er. F.eks. EØS-avtalen som

eller

jul, høytid hvor moralen har svært gode kår og alle plateartister blir veldig kristne og gir ut juleplater.l Norge eies rettighetene til julen av Per Asplin. jurist (advokat), yrke med høy grad av moralske spilleregler, men hvor man lett kan avansere ved hjelp av lette klær på bilpanser eller i badedrakt i griseblader. Man kan også gifte seg med kjente forretningsfolk eller syngedamer og avansere derfrå. kampmoral, en sterk indre tro på det man skal kjempe for. Mest aktuelt i krig og fotball. Kardemomme By, vårt lands moralske hovedstad. Det hadde blitt mindre bråk dersom - denne byen hadde arrangert OL i 1994.

massasje, kroppsleie av støle muskler, kommer fra det tyske die Massasische, som betyr noe sånt som; samleie med piker fra fjerne himmelstrøk mot betaling moral, system av leveregler for hvilke fristelser vi skal klare å motstå moralsk pekefinger, legemsdel hos Ludvik Nessa. moralsk vokter, person eller yrkesgruppe som har tatt det som sin rolle å passe på at moralske retningslinjer blir fulgt f.eks. Kristelig Folkeparti, Batman eller Benkow. overdommer, person med uinnskrenket makt til å ta avgjørelser i spørreleker på tv.

svart arbeid, vanlig og akseptert umoralske handling. I Norge hyppigere forekommende enn utroskap. Dessuten like populært å skryte av som spritsmugling og hjemmebrenning. svarting, et i utgangspunktet lite flatterende uttrykk på mørkhudede, som Kristin Clemet gjerne vil at Høyre skal ta i bruk. svindel, umoralsk handling som har med penger å gjøre. Det kan være å lure Kreditkassen med glas steiner som ikke er verdt 25 millioner likevel, stjele fra bedriftsidrettskassen eller kjøre et helt restaurantimperium i dass. tabu, unevnbare og krenkende fenomener som den bergenske databasen "Drive-in" har "touchet" inn på og som billedbladet NÅ stadig er innom. torpedo, skummel pengeinnkrever som lykkes der de blå innkassokonvoluttene ikke nær igjennom. Også mye brukt som rådgiver for de høyere embetsmennene i Oslo politikammer, når det gjelder vandelsattest for politikere som er aktuelle regjeringskanidater. tro, uakademisk problemtilnærming som kan flytte fjell. Tro kan funderes på relegion eller nesegrus beundring, men ikke på løse luften, slik som Sverre W. Rostofts berømte ord: "Jeg tror det går bra" (1989). trofast, stabil lojalitet uansett ytre forandringer til f.eks. et sted, et annet menneske, en EØS-avtale, penger eller en usvikelig tro på seg seiv. Mest fremtredende hos hunder.

penger, middel som på et øyeblikk kan fjerne moral. politi, yrkesgruppe som skal passe på at de fastlagte moralske regler følges. Legger likevel stor vekt på det de blir fortalt av skumle pengeinnkrevere. (se torpedo) politikk, virksomhet som oftest har for mye moral (se dobbeltmoral) Eller altfor lite moral (se Holst og Gjesteby)

kommandittist, rike menn som organiserer seg slik at de slipper å betale så mye skatt som fattige menn med velsignelse fra myndighetene. Tukler du med systemet må du imidlertid i fengsel - noen dager.

presse-etikk, medienes ukrenkelige rett til å formidle ryktenes om Fergies sexferie i ytringsfrihetens navn

korrupsjon, styreform der vennetjenster, boblebad, slektskap og rene penger er fundamentet for et politisk system.

relegion, moralsk livsstil basert på at alle samme retning tror det samme. Finnes i innpakninger akkurat som mat, dvs. alt fra norsk fårikål til sterkt krydrede retter fra det østen.

Kosmo, Jørgen, politiker som i en årrekke har sittet på "Tinget", men mest kjent for pyramider han ikke har bygget( se også politi, sammensvergelse og torpedo)

skinnhellig, en verdighet som synes plettfri ved første øyekast, men som etterhvert får skjemmende flekker, som f.eks. hos amerikanske predikanter og presidentkanidater.

innen ulike traust fjerne

rettferdig, egenskap som for det meste Finnes hos tegneseriefigurer og filmhelter og ikke minst i Gudbrandsdalen der over 100 lokalpolitikere bevilger

tvil, betegnelse på den vanligste måten folk kommer i kontakt med moral på. underslag, aktivitet hos sørlandske sorenskrivere som i følge justisminister Gjesteby kvalifiserer for ekstralønn og jobb i Justisdept. Urdal, lite norsk dalføre, befolket av hyggelige mennesker som snakker israelsk og har kort hukommelse. Winge, Stein, no. teatermann i etisk trøbbel, men "i kunsten er der ei moralske grænser". ærlighet, rederlig begrep som visstnok skal vare lengst. ønsketenking, håp om moralsk fremferd hos andre f.eks. "Vær så snill gi oss tilbake tungtvannet vårt. Det var ikke meningen at det skulle brukes til noen farlig".

NATT & DAG DHL II

Det vi snakker mest om i OL

(2)

Dette er det nærmeste det ser ut til å komme et kulturliv her til lands. Tanken på at det var Adolf Hitler som i 1936 fikk den pompøse idé å tenne den olympiske ild gjør at vi med spenning ser frem til hvilke ess Åse Kleveland har i ermet for 1994.

EF (1)

Går ned en plass på listen fordi debatten har kjørt seg litt fast i det siste. Høyre har dempet seg, Arbeiderpartiet finner stadig ikke ut av tingene, og på ytterfløyene har en kondisjonssvikt begynt å gjøre seg gjeldende.

Åpningstider

(Ny)

DCC

World

Nå spøker det for utelivet rundt i bydelene. Majorstuområdet står i fare for å bli stengt ved midnatt, noe vi ikke helt klarer å oppfatte som et pluss. Vår medarbeider Diffen Bogstad er rystet over det han kaller "muslimske påfunn og bolsjevisme på norsk".

Party

JFK

(Ny)

Oliver Stone har det med å skape rabalder rundt filmene sine. Nå har drapet på John F. Kennedy blitt et hett samtaleemne takket være JFK-filmen, og aner vi oppfølgere om brødrene Good Guy Robert og Bad Guy Edward? Den første hvor Salman Rushdie skyter Kevin Costner, og den andre derTracy Lords lærer Charles Durning å kjøre bil?

Philips arrangerer et fantastisk party sammen med Dire Straits. Du har sjansen til å være med på dette! Ungdommer fra hele verden samles en gang i 1992 for å feire 10-års jubileet til Compact Disc, og introduksjonen av den nye revolusjonerende digitale lyd-kassetten DCC.

(Ny)

Vårslapphet Årlig tilbakevender denne affæren. Vinteren har tæret på kreftene i en slik grad at du henger med nebbet og bare ønsker å bli i bingen når klokka ringer. Det finnes ingen kur, men vi sier som Oscar Wilde; "av alle ting som ikke hjelper er whisky det beste".

(Ny)

Bordeller Full fres på sexmarkedet betyr full fres hos Kvinnefronten, i Akersgata og på Dagsrevyen. Men om Dagbladet og VG er papirhalliker, så er Unni Rustad og Kvinnefronten deres beste hjelpere. Vi er forsåvidt enig, sex bør drives på amatørplan.

Bli med i vår konkurranse og vinn! I. premie: 2-5. premie: 6-10. premie: Trøstepremien

Å være Philips gjest på ”World Party” Philips CD-Soundmachine AZ8214 Philips bærbare CD AZ68II 5 billetter til konserten 30. juli '92 5 stk. CD-plater ”On Every Street”

Primærvalg

(9)

Presidentvalget i USA forberedes med innledende runder der det alltid er en eller annen kandidat som har vært ute og syndet med en eller annen pike som det passer å ha på forsiden. Denne spalte har satset penger på Bill Clinton, så vi kommer til å følge primærvalgene med stor partiskhet.

Arbeidsledighet

(6)

1. Hva er DCC?

Det er kanskje ikke så hyggelig å snakke om denne her, men vi gjør det likevel. At 170.000 mennesker er uten jobb gir denne spalte full bakoversveis, og dessverre virker det ikke som om myndighetene mener at dette er landets største problem. De sier det, javel, men mener de det?

Dual CD Changer Digital Compact Cassette Double Compact Cassette

Skiføret

(Ny)

Et helt avgjørende spørsmål for nasjonen, dette her. Bare tenk på statsministerens halebein som røk i romjulen, eller de tusenvis av arbeidsplasser som ryker om det blir færre fjols til fjells enn beregnet i år.

2. Dette er en Philips oppfinnelse: Platespiller

Radio

3. Gi en kort begrunnelse for hvorfor DU

(3)

For øyeblikket er det store spørsmålet hvorvidt MTV fortsetter som gratis-TV eller ikke. Ellers holder Film-Net på å knele for TV4, som faktisk sender ting av interesse, mens NRK-filmene har blitt så bulgarske at det bare er å melde pass.

skal reise til ”World Party” 4. Finn på et slagkraftig navn for Philips bærbare DCC:

Navn

«i

Alder

Adresse fV

Poststed/N r

\ S- *

må ’

Sendestil: Norsk A/S Philips, Avd Consumer Electronics P.B. I, Manglerud, 0612 OSLO. Mrk. Janicke Falch Merk konvolutten ”World Party”. Kan også leveres til nærmeste Philips forhandler. Må være oss ihende innen I. juni 1992. (En jury bestående av representanter fra Philips og Ogilvy & Mather plukker ut vinnerne. Avgjørelsen kan ikke overklages. Eventuelt inntektsskatt betales av vinneren. For å bli med på ”World Party” må du være fylt 18 år). "Det er typisk norsk å være god” Gro Harlem Brundtland

PHILIPS

Bobiere: Cape Fear, Grand Prix, påskeferie, Ole Christian Bach, Rune Gerhardsen.

n,.,

.. '

’

•

i\ je \ ' -

*T •;:

. •

“

I :

\J-.-

/. -

V>, ;> .-

• ' --. ,1,-.. H

AÉgp

rWL ’’ '"j&r ' . i- ’ ,1-. j> :v jj'; J ,:V ; ||$ jft *s

...•: jmw

'V 1

. r;

J &UUÉ. v - v , •-/

t^, i

|é

IHn tTftnffflrflTÉifflvrii C’ >» <{ vVs?» •røå2* dtv i

Na*.

'^^HHHlniminBBNHHnnniHH^' 1 ' • -' ,-; . • • • .• ••":•. -•.., '•:,-

vt: . • • <VM f& ’

• .<: ? • ': y;-p: '?-/' røMHMMnQMpar^.*.«^«kV ?*?***; »»J| .. * "iVv * '%&$& *£ •* •' ;--i?- '-"••x. &V /• <y - • «tøte

IfiMHpSS-s»'•'•••,

"w **

v1 j» $.

"v ,-•• - vjjjJfcit

i ii V

" *

'. .• ’ •*? . fas^sgaaiiaaaries^Bi^jæaas»^„_ >•• „ g ||f| $ W. Wm

v?.; ;

... :

y\ j-'

;

MØ

‘

\\ 4 mm I.uXij ?)

" tN

r - ;';g{

‘w.

’

’r

''“ ,*r ‘ 5 ',J -

r . >J ., „

%M~r" f"

-1

‘v-

111

: ;lj|

pm fW m

MBbSBBSRuL

wm ÆMw

DET NORSKE TEATERET Kristum IVs et 8 bill 42 43 44 fortsetter å spille " "Medmennske" fram til 29 februar. Dette er Olav Duuns mektige skjebnedrama om liv og død - skyld og uskyld. Den onde Didrik Dale blir drept, men hvem skal bære skylden og hva skal skje? Oppsetningen bærer desverre litt for mye preg av "utstyrsteater", men enkelte skuespillere står for glimrende tolkninger Den store publikumssuksessen "Jacob Sande og Jon Eikemo trur eg..." fortsetter ut mars.’Eikemo fremfører med stor patos, og enkle, virkningsfulle midler utvalgte tekster av dikteren Jacob Sande. Med seg på scenen har Eikemo fire musikere. En varm og givende forestilling. Ny på teaterets hovedscene er"Tolvskillingsoperaen" av Bertolt Brecht, som skal spilles fremover hele våren. Stykkets handling foregår i Londons underverden og handler om en gjeng gangstere, tyver og tiggere. Musikk ved Kurt Veil. For alle barna spilles "Pippi Langstrømpe" av Astrid Lindgren. Tommy og Annika, Villa Villekulla og mister Nelson; kanskje noe for alle oss som ønsker å friske opp i bamdomsminnene? På scene 2 fortsetter "Kjære Jelena" av den russiske dikteren Ludmila Razumovskaja, et stykke som ble skrevet og forbudt under Bresjnev-tiden. Lærerinnen Jelena blir presset av sine elever til å åpne safen med eksamensoppgåver, for hvis elevene ikke får gode karakterer får de heller ikke nøkkelen til vidre utdannelse og et bedre liv. Hvor langt vil elevene gå for å komme dit de vil? Også "Ordet" av Kai Munk fortsetter, foreløpig fram til 12. mars, men det er meningen at det kommer tilbake igjen senere. Dette stykket som handler om tro og tvil -om tvilen blant de troende og troen blant tvilerene, har nemlig gått for fulle hus hele tiden. Ny på scene 2 er"Seinsommardansen" av Brian Friel, som er et poetisk

30nATT & DAG DEL II

mk M

Moral og umoral i "Like for like" på Nationaltheateret.

Lei av "materialisme" og suiten på "ånd"? Prøv med et besøk i teateret. Ikke kan vi garantere at alt som skjer på byens scener er stort og åndelig, ta seiv en kikk på oversikten nedenunder og avgjør hva du tror kan berike deg.

iMÆmåm&kf

stykke om kvinner og kvinneliv i en irsk landsby. Undertrykte følelser og kjærlighetslengsel er stikkord. Noe å la seg inspirere av i den yre vårtid? På prøvesalen spilles de to enakterene av Eugéne Ionesco "Den skallete songerinna" og "Privattimen". Dette er herlig absurd drama og burlesk humor. Disse to korte stykkene viser oss rett °§ slett det ev ‘g komiske aspektet i menneskenaturen. Kjetil skøien har dramatisert og iscenesatt Tarjei Vesaas' roman "Vårnatt" som handler om to unSe søsken som plutselig for besøk av fem fremmede mennesker i nød. Her er fint og vart samsp.ll mellom flere av skuespillerene, men o.ppsetningen mangler dramatisk variasjon, og blir enkelte ganger litt flat. Den 19. mars er det premiere på et nytt stykke Pa Prøvesalen, Det er"Roberto Zucco" av den franske forfatteren Bernard-Marie Koltes. Koltés ble inspirert til å skrive stykket da han så en etterlysningsplakat av massemorderen Roberto Zucco, sorn myrdet f°lk tilsynelatende uten grunn. OSLO NYE TEATER Rosenkrant: gt 10, bill: 42 11 88 /050 33 133 (gratis linje) ...spiller "Den store magi" av Eduardo Filippo frem til 28. mars. Her spiller Toralf Maurstad en lurvete tryllekunstner som hjelper en ung kvinne til å stikke av fra ektemannen. Wenche Foss spiller tryllekunstnerens forslitte hustru. Om ettermiddagene spilles”Fyrtøyet" for alle barna. Dette er en forestilling basert på det gode, gamle eventyret av H. C. Andersen, og handler om soldaten som får hjelp av et fyrtøy , hunder med øyne så store som tinntallerkner, osv, for så å vinne prinsessa og halve kongeriket.Oslo Nyes' Dukketeater i Frognerveien spiller først "Askepott", fram til 12. mars. Den 28. mars har "Hun som gikk til jordens hjerte" premiere, som bygger på et eventyr av Regine Norman. CENTRA LT FATFR FT . .. .. „„ 131 t fr • i Lf' aJ.s ,ei c, . , Hram'? T°rm°d h™ipmmnn"Pan" amsuns , \ , som er histonen om den ensomme jeger tlS ,' “"f Edvdrda ' Et møte mellom natur

Ann-Margritt Børresen som elskovssyk hustru i "Fy" på Gledeshuset Ludvik

og kultur som utvikler seg til en uløselig konflikt av umulig forelskelse, undertrykt erotikk og en evig lengsel mellom to som aldri kan få hverandre. NATIONALTHEATERET Strotings gt 15, bill: 41 27 10 ...spiller de to Shakespeare komediene "Som du liker det" og "Like for Ilke" I den første finner vi ungdommelig kjærlighet, forviklinger og sorgløs idyll. Det berømte sitatet "All the world's a stage where each man must play hispart er hentet herfrå Det andre tar opp prob emstillmger som har med moral a gjøre, men er fullt av humor. Av de to oppsetningene, begge i regi av Shakespeare-eksperten John Barton, er det absolutt den siste som kommer heldigst (og meget bra) ut. På hovedscenen spilles ogsa sesongens famiheforestillmg; "Dyrene iHakkebakke av Torbjørn Egner.Her lar du møte heltene fra gamle dager -bl a. Klatremus- spilt av Bjørn Sundquist. Den 20. mars ,,, „ Preailere Pa b„udvak Holdbergs Jeppe pa Bjerget , historien om den fordrukne Jeppe bans f°rtVI te °S Slnte kone D'f' r ... nni , Pa Amfiscenen spilles Dagen dør I søvn 3V °m |} ,verd - Dette ei historien on Nelly som rømmer Jlon h °S, °8 r ,, , 0 re °® sos rc’ ,01 a f""2 lyk^n sammeamed Johnny They go west..; Den 7. ™drS er det Pre^lere Pa det ga? 6 franske a^.^ean Rascme ”er y kkorde,ne !ldenskaP kjærlighet og sjalusi blandt mennesker som er totalt i sine lldenskapers vold; Fedra elsker s.n manns sønn og slipper ikke unna j'n skJebne- Fra 28. mars kommer den uhyre populære versonen ?v ?eer f ynt , tdbake:.,En p 0di?,?£*ek0n orestdbng med P J som Peer TEATERET PÅ TORSHOV Vogts gt 64, bill: 22 80 87 ...er igjen blitt truet med nedleggelse. Det er stor synd mot et teater som har stått for noe av det aller friskeste i Oslos teaterliv gjennom årene. Vi håper at ingenting av dette vil forstyrre"Medea", som har premiere medio mars. Medea er det mer enn to tusen år gamle ske kket skreve( Euripides, og handler om en kvinne som Jår til det drastiske

skritt å drepe sine to barn da mannen vraker henne for en annen. BLACK BOX TEATER Stranden 3 (Aker Brygge), bill: 83 39 90 På Black Box spiller Kjersti Engebrigtsen "Jeg drømte" fom 28. februar tom 1. mars. Forestillingen er bygget opp rundt en lyrisk tekst av dikteren Terje Johansen, som seiv leser fra scenen. Ord og musikk, det siste av komponisten Erik Wøllo, veves inn i hverandre. "Granateplenes port" er en samproduksjon mellom Boreas Teater og Grenland Friteater som spilles fom 4. tom 15. mars. Dette eksperimentet er bygget på improvisasjoner inspirert av Alhambra, 1001 natt og arabisk fortellertradisjon. Den 21. mars tom 5. april spiller Andanse Teateret "Quad" som er satt sammen av tre Becett-stykker og to danseforestillinger. De tre Becett-tekstene spilles i ett, og representerer en blanding av dans og teater i minimalistisk og absurd stil. Det er første gang de vises i Norge. Koreograf og regisør Anderz Døving sier at de jobber mot en "totalopplevelse"; finne det teatrale i dansen og dansen i teateret. Clas T. Hansen presenterer 26. tom 29. mars sin forestilling "Fotografisk billedforestilling" som er en multivisjonsfor estilling der bilder, musikk og lydeffekter danner en reise gjennom tidligere tider. Hansen, som seiv er fotograf, vil skape et uttrykk for hvordan han opplever det å være her på jorden nå. "Den arbeidsløse profet" av: og med Henning Farner er en humoristisk enmanns-forestilling om, menneskets utvikling bygget på improvisasjon. Farner spiller gjøglersk og med stort fysisk uttrykk. Denne forestillingen, som egentlig skulle spilles på Black Box fra 2. tom 8. mars, flyttes i stedet til et annet og foreløpig ukjent sted. Ring Black Box for nærmere informasjon. GLEDESHUSET LUDVIK Torggata 16, bill: 42 88 8b ...spiller Lattergalen teater sitt elleville stykke "Fy" - en hilsen til alle med svin på skogen. Tekst og musikk står ensemblet seiv for, og denne til tider hysterisk morsomme forestillingen er en parodi på det- meste, der de syv skuespillerene gir alt. Spilles antageligvis helt frapn til påske.

VICTORIA TEATER Karl Johans gt 35. bill: 55 68 41 Victoria Teater leier ut lokalene til forskjellige teatertrupper. Fra 3. mars til 28. april inntar Seniorteateret scenen på dagtid. (Etter 28. april spiller de på kveldstid). De skal spille"Sunshineboys" av Neil Simon - en komedie som handler om et litt eldre komikerpar (Henki Kolstad og Tor Stokke) som i sin tid var den rene legenden. Nå kommer de sammen igjen etter 11 år i TV-showet til en nevø. Men disse to både elsker og hater hverandre. Den 10. mars til 28. april spilles”Fra Karl Johan til Hollywood ’en forestilling produsert og regissert av Sven Erik Løken Larsen og Johan Osuedsen. Her blir det filmmusikk-show der frilance

' K .i-fciV

skuespillere, sangere og dansere framfører musikk fra stumfilmdagene til 70-tallet. Alt Fa Marlene Dietrich til Lalla Carlsen til Wenche Myhre, Tekstene er översatt av Kari Bremnes. DET ÅPNE TEATER Toyenbekken 34 (Grönlands Torg), bill: 17 70 80 Det Apne Teater fortsetter med sine verksteds-lesninger og visninger, der nyskrevne tekster blir testet ut for et nyskjerrig publikum som seiv er med på å diskutere teksten etterpå. Også Det Åpne Satiremarkedet fortsetter, der forfattere kommer med korte satiretekster som blir testet på sparket av skuespillere som står klar. Camilla Juell Elde

•

\ *

' s

jjjjl

;

’

pil::

?: JpgA

Marianne Skovli som Ginger Rogers i musicalen "Fra Hollywood til Karl Johan” på Victoria Teater.

i,, -

;-i

'.»., . -....

*%;•

*’ ÆF ,

• : --> --* W&É'- 1 ' '

Hrøjrø

.-. Vi:'-,

» WL f|

''v,

•

-iWmMm -y* jnHKflBT

||*’j •_ '«IfigSHhé V ’'lfiP'

Uggpii'

i Iggfek

p«

-'jfflBrå. j ljRI|jgjb|

in»

p* •

***

-fe,,

: %ÉM^&, Sc •

Øt^HP^*«>

v ';. •

~• * .

. >

i'‘* ä( _

sJSl

’*

.!*®k "•

’

N**.

''.

I §

?.• F,'

Jrøp'

\l J •

H 4

.;'%, ’

v-W ?s

\ '. ; V»i

mm&F 'i

.« j

•

,? .^mIia.? «;;

tHP' M'

‘ ’• ' %IÉÉi»'. |a^3^^v:w.

fyp

i^lMiB.WL

lUi»f H^!!_ f fi | *3g& WE,ijR s

-—

-O WtHmtx

Jn|f|ff' 1Hb& '•; HL

"V;; :'- '

,«

w § \

;v:- : .;? -.:

,• ,H? J

;: v\: ' -

t é^si^?åÉå§i^Æf ' «Ml W-åm

W 'fli 9|Pi

o Andelige leder© De som tror Gud er dod, tar feil Mens det for ti år siden ikke alltid var akseptabelt å være kristen, er det i 1992 helt ålreit å være religiøs. Jakten på meningen med livet har blitt mer intens etterhvert som avstanden til neste årtusen minker. Yi lever i et høyteknologisk samfunn hvor alt går vanvittig fort, stress og fremmedgj oring er de nye folkesykdommene. Og på vei inn i Fiskenes tidsalder har letingen etter vårt spirituelle jeg begynt igjen, for første gang siden Inkvisisjonen. Flere melder seg inn i statskirken enn ut av den, og vår offisielle spirituelle høyborg er ikke alene om å favne om mennesker som søker det guddommelige. Buddhistene i templene, muslimene i sine moskéer, jødene i sine synagoger. Frikirkemenighetene får flere og flere tilhengere, bare pinsevennene har 32 000 aktive medlemmer i landet, ifølge pastoren vi har snakket med. Rabbineren handier maten sin hos en muslim. -Yi tror alle egentlig på samme Gud, det er bare kulturforskjellene som nyanserer biidet, sier den katolske sognepresten. Det vietnamesiske buddhist overhodet i Norge mener det samme, han sier til og med at veien til Buddha gjerne kan gå gjennom vilken som helst annen religion. Det ville verken pinsevenner eller muslimer si seg enige i. Møt fem åndelige ledere: at imame

man s me

muslimene ikke er kevel. Beklageligvi

Moskéei

med avgjoi

v- 1»

flflBBBBKfefc E

. hJIS» .w " . . . , ?**'

:: .

. '

fl flMfigiÅftvr.» i. ••:. A-- --mt4*Mm — '

-.mm

- flEflflflBHflBI

mm • * .*, § i

:..

—BM

to?

-?<„V ! 'fe.i»#,»fe'/

««SÄSS*

- -ife«

Leif Ottersen (63) Domprost i Den Norske Kirke “Det er en lengsel i mennesker, ofte med religiøst fortegn. Bispedømmet har ikke opplevd framgang i kirkebesøk, men enkelte kirker har, som domkirken, kanskje fordi vi har åpne dører hver dag. Under Gulf-krigen hadde vi jo åpent døgnet rundt. Det er liksom stygt å snakke om PR i kirken, men det synes jeg man burde gjøre av og til. Vi har jo tross alt en god vare å seige, ha-ha.” åAVi har gått bort fra den sorte, opprinnelig spanske, prestekjolen. Nå bruker vi alba; hvit kjortel, hvitt for renhet og rettferdighet. Den er langt mer praktisk, men det mest vesentlige poenget er at vi er mer lik andre kirker over hele verden. Stolaen veksler farger med kirkeåret.”

FOTO JOHS BØE TEKST NINA NORDBØ NATT & DAG DEL II

&*&$% rV;'vr->’£'..’•

s '

p|p|g|g||||g|||||\ %|'

.g£8É|| jfyP||| * Äv-:''5Äc r;“ :!'Æf?^‘

Michael Melchior (38) Rabbiner i Det Mosaiske Trossamfunn “Det var en betingelse for meg at jeg ikke skulle være nødt til å ha et religiøst kostyme. Jeg synes det skaper et unaturlig skille mellom rabbiner og menighet. Man kommer ikke nærmere verken Gud eller menigheten med slike klær. Det er i det hele tatt lite pomp og prakt i jødedommen. Gjenstander blir ikke i seg seiv hellige, ikke engang rabbineren er et mellomledd til Gud. Hver og en må finne veien seiv.” “Kalotten er et symbol på at mennesket er avgrenset og ikke skal sette seg seiv i fokus. Hertil går mennesket og ikke lenger. Over oss er det guddommelige.”

NATT & DAG DEL II

ÉH ioJj^

-*»,«,*e£*W ?, '

David Østby (56) Pastor i Pinsebevegelsen “Det essensielle i troen er det personlige engasjementet hos medlemmene, hvor de aktivt deltar i menighetens arbeid. Vi vektlegger at mennesket bekjenner seg som kristen, og dåpen er en frivillig sak, noe man seiv bestemmer over. Åndens dåp er også en viktig erfaring, den karismatiske opplevelsen som gjerne bringer den troende åndelig utrustning; tungetale og nådegave til helbredelse som vi kan lese så mye om i Bibelen.” uVi bar ingen regler for pastorens fremtreden, men vi følger stort sett skikk og bruka Pinsemenigheten er en folkebevegelse som ofte har vært i opposisjon til det formelle. ”

NATT & DAG DEL

ii 35

*. v. .. . ..JMWe fm

lg •

/;:p. : \

ji H mm

»-

@§1111 '

§1

K'åi

Michel Beckers (50) Sogneprest i Den Katolske Kirke “Seksuallivet kan være så mangt, men samleie er forpliktende og hører hjemme i et forpliktende forhold. Men, det er ikke kirken som styrer folks liv! De skal styre sitt eget liv med hjelp av kirken, og de syv sakramentene, som uttrykker Guds urokkelige tro på menneskene. Kirken legger seg ikke under dyna til folk.” “Den liturgiske drakten er viktig, og symboliserer at presten handler i Kristi sted. Først da blir nattverden for eksempel, en sakral handling.”

NATT & DAG DEL II

Il I

|iSsÉ&ålmL

%&** ' -

:f :!/*

* M

Thich Tri Minh (46) Munk i Khuöng Viét “Kjernen i buddhismen er salighet, tålmodighet og barmhjertighet. Men Buddha har ikke satt opp regler som må følges på en bestemt måte. Han viser vei, og lærdommen kommer etterhvert som du praktiserer din tro. Det gjør du slik det kjennes riktig og best for deg.” “Munkedrakten symbolikk er først og fremst / den brune fargen; en “fattig” farge for beskjedenhet, arbeid og enkelhet. "

NATT & DAG DEL li

FREDAG 21.2 Son of Sam, COSMOPOLITE Trashparty: Artillery/Équinox/Red Harvest, ROCKEFELLER Last Detail m/Kalle Storm Andersen, ELM STREET Bullfister, OSLO JAZZHUS Shuffle Kings, SMUGET Too Hot To Handle, LILLE SMUGET Filharmonisk Selskap, OSLO KONSERTHUS

LØRDAG 22.2 Sandkings, ALASKA Maceo Parker & James Brown Horns, COSMOPOLITE Mysteriet Makropulos (prem.), OPERAEN Shuffle Kings, SMUGET Son Mu, OSLO JAZZHUS Existers, ELM STREET

MANDAG 24.2 Mercury Motors, CRUISE Fra Island: Mezzoforte/Beaten Bishops/Todmobile, ROCKEFELLER Magic RythnTn Blues Shoes, SMUGET Bernie Marsden (ex-Whitesnake), ELM STREET Romerike Storband, JOH. ALBRECHT BRYGGHUS Mysteriet Makropolus, OPERAEN

iftl

TIRSDAG 25.2 Lou Reed, OSLO KONSERTHUS Ozzy Osborne, ROCKEFELLER Work Funny Hours, SMUGET Gary Moore (release)?, ELM STREET Ole Giørtz Duo, SMUGET (l.etg) Badebandet, LILLE-SMUGET

ONSDAG 26.2

ponaparte

AKERSGT. 16 • INNGANG PRINSENS GT.

Cher, OSLO SPEKTRUM Some Like It Hot, LILLE SMUGET Cadaver, ROCKALL Skabb, ROCKALL Sarina Nut Company, HEADACHE Blue Steel, SMUGET Mysteriet Makropulos, OPERAEN Tom Lund, SMUGET (l.etg)

TORSDAG 27.2 Blue Steel, SMUGET Arild Andersens "Sagn", ROCKEFELLER Tara, SLURPEN Benedicte Torge Trio, OSLO JAZZHUS Filharmonisk Selskap, OSLO KONSERTHUS Sven Undseth & Stig Hauger, SMUGET (l.etg) Rocking Boogie Band, LILLE SMUGET

FREDAG 28.2 Ernst Wiggo Sandbak Trio, OSLO JAZZHUS Good Time Charlie, CRUISE Rock & Gospelgalla, OSLO SPEKTRUM Rocking Boogie Band, LILLE SMUGET La Descarga, COSMOPOLITE Power Supply, SMUGET Blues Traveller, ELM STREET Filharmonisk Selskap, OSLO KONSERTHUS

LØRDAG 29.2

11 liiiiilll Ml m BHBHB W,.

’

f i mmm \ Swf§?;

Khogo Prah, ELM STREET Manic Street Preachefs, ALASKA Istvan Pados Band, OSLO JAZZHUS Moonflowers, ALASKA Tosca, OPERAEN Power Supply, SMUGET Norges Platemesse, ROCKEFELLER

MANDAG 2.3 Reidar Larsen, CRUISE Prime Time Orchestra, JOH. ALBRECHT BRYGGHUS Butterfly Garden, ELM STREET Mysteriet Makropulos, OPERAEN

KLÆR • SKO • D-M’S DAME & HERRE 38

NATT & DAG DEL II

Mysteriet Makropulos, OPERAEN

TORSDAG 5.3 Chris Whitley, CRUISE Rosanik-ensemblet (sigøyner), SLURPEN Tosca, OPERAEN Gustavsen & Asbjørnsen Duo, OSLOJAZZHUS

FREDAG 6.3 Lillebjørn Nilsen m/Arild Andersen/Shari Gerber, COSMOPOLITE Gino Vanelli, ROCKEFELLER Suspenders, HEADACHE Norma Winstone & Fair Play, OSLOJAZZHUS 22 Pistopirkko, ALASKA Pigdom Come (avskjed), ELM STREET Litauisk Kammerorkester m/Tatjana Nikolajeva & Vladimir Aleshkov, OSLO KONSERTHUS

LØRDAG 7.3 Bjerkman, ELM STREET Mysteriet Makropulos, OPERAEN Raknes-Wollumstad Duo OSLO JAZZHUS

MANDAG 9.3 Curtis Stigers, ROCKEFELLER Oslo Groove Company, JOH. ALBRECHT BRYGGHUS Mysteriet Makropulos, OPERAEN

TORSDAG 26.3 Hege Rimestad/Tony Sheenan/Paul Earren/Gjermund Kolltveit (kajun mm), SLURPEN Vidar Busk/Sigurd Køhn Kvartett, OSLO JAZZHUS Filharmonisk Selskap, OSLO KONSERTHUS

TORSDAG 27.3 Peer Gynt, ELM STREET Tore Brunborg Prosjekt, OSLO JAZZHUS

FREDAG 28.3 Sunreels Reunion, ELM STREET KFUM/K-musical, OSLO KONSERTHUS Magny Wentzel-Michael Bloch Kvartett, OSLO JAZZHUS Oslo Platemesse, HEADACHE

LØRDAG 29.3 John Campbell, COSMOPOLITE Devil Dogs, ROCKALL KFUM/K-musical, OSLO KONSERTHUS

MANDAG 30.3 Jethro Tull, OSLO KONSERTHUS The Levellers, CRUISE Defunkt, ROCKEFELLER

TIRSDAG 10.3

ONSDAG 1.4

Tosca, OPERAEN

Tango for 3, SLURPEN In Between Noons, ELM STREET

ONSDAG 11.2 Astroburger (+support), ROCKALL Chocolate Overdose, HEADACHE

TORSDAG 12.3 Alan Haynes, CRUISE Paul Young, OSLO KONSERTHUS Gloria Rivero/Sverre Jensen/Sidsel Brevig (magedans, flamenco mm), SLURPEN Bob Dorough, OSLO JAZZHUS

TORSDAG 2.4 Allan Holdsworth, COSMOPOLITE Macbeth, OPERAEN Balkanbælj, SLURPEN Opp Av Dage, OSLO JAZZHUS

FREDAG 3.4 Jon Eberson Trio, OSLO JAZZHUS

FREDAG 13.3 Buffalo Tom, COSMOPOLITE Psycotic Youth, HEADACHE Submachine, ELM STREET Cowboy Junkies, ALASKA Bob Dorough, OSLO JAZZHUS Steve Forbert, ALASKA Southside Johnny & The Asbury Jukes, ROCKEFELLER

Kultu rama

LØRDAG 14.3 Fabulous Thunderbirds, ROCKEFELLER Tosca, OPERAEN Glorious Bankrobbers, ELM STREET Young Blood, ELM STREET

SØNDAG 15.3 Scott Hamilton Kvartett, COSMOPOLITE

MANDAG 16.3 Soundgarden, ALASKA Sandvika Storband, JOH. ALBRECHT BRYGGHUS

TIRSDAG 17.3 Asleep At The Wheel, CRUISE

ONSDAG 18.3 Sepultura, ROCKEFELLER Asleep At The Wheel, CRUISE Captain America, ROCKALL Equinox, ELM STREET

TORSDAG 19.3 Asleep At The Wheel, CRUISE Jim Yardley & Ronnie Gerrard, SLURPEN Følekompaniet, OSLO JAZZHUS Filharmonisk Selskap, OSLO KONSERTHUS Tosca, OPERAEN

FREDAG 20.3

TIRSDAG 3.3

Mercury Motors, ROCKEFELLER Filharmonisk Selskap, OSLO KONSERTHUS Jam, OSLO JAZZHUS

Del Fuegos, CRUISE Tosca, OPERAEN

LØRDAG 21.3

ONSDAG 4.3

Rune Klakegg Trio, OSLO JAZZHUS Merry Go Round, ELM STREET

Tom Petty & The Heartbreakers, OSLO SPEKTRUM Nina Hagen, ROCKEFELLER Contenders, CRUISE

ROCKEFELLER ONSDAG 25.3 The Brandos, CRUISE Filharmonisk Selskap, OSLO KONSERTHUS Abrakadavra, HEADACHE

SØNDAG 22.3 Jan Eggum m/band,

Kioskøkonomene på Norges Markedshøyskole har også kulturelle ambisjoner. Programmet for "Kulturama" omfatter både foredrag, revy, galleri, teater og konserter. Alt foregår fra 7.-14. mars på skolen i gamle Schous Bryggeri. Trondheimsvn. 2 Tel 36 03 54 LØRDAG 7.3 Klagegg Trio Somebody's Darling Astroburger Nippon Art MANDAG 9.3 Lillebjørn Nilsen TIRSDAG 10.3 Jan Erik Vold Little Itch ONSDAG 11.3 Tara Kristin Solli m/band FREDAG 13.3 Scapegoat Go-Go Gorilla LØRDAG 14.3 Gul Tyv

SESS

,w:

SESSE

\ V1..,-‘

E1.-

‘

•y/wL

j|j|pj?A

Hm, jÉ

jlL

-t

;/ '

MjØ JæSB&u

r - JÉ||

0 16 2 OSLO 1 JEl £ W'

fl <

Telefon: (02) 41 3400 Hk ar I Johans gate 45

Skotske Captain America: Eugene (vokal/gitar), Gordon (gitar), Andy (ny trommis etter O Hare som måtte konse på Teenage Fanclub) og James (bassist)

Captain America 18. mars går Captain America på scenen på Rockall, i forbindelse med en aldri så liten ekslusiv Norges-turné (hvor Kurtg Fu Girls er support i alle andre byer enn i hjembyen). Bandet har gjort over 30 gigs siden starten for under ett år siden. Blant annet som support for Nirvana da de gjestet Storbritania. Captain America er skotter, nærmere bestemt fra Glasgow, og har sine røtter i den nye amerikanske rockén. Natt & Dag observerte et drivende bra Captain America i London sammen med Hole og Mudhoney i forkant av den alternative Redding-festivalen i fjor sommer. På festivalen entret Eugene Kelly (sjefskaptein og ex-Vaselines) scenen med gitaren under showet til Nirvana. Gode buddiser? eugene KELLY: De er virkelig bra folk, vi hadde det moro de to ukene turnéen i England varte. natt & DAG: Hva synes

dere om musikkpressens fokusering på at Nirvana gjør god reklame for dere, ved å spille Capt. Americacover live bl.a.? KELLY: Det er virkelig bra, smigrende. Det at Kurdt (Kobain) lot seg avbilde for NME med t-skjorta vår f.eks., viser at de er opptatt av å hjelpe andre band og bruker all oppmerksomheten rundt seg på en bra måte. De bryr seg om musikk. natt & DAG: Capt. America virker mer amerikansk- enn engelskinfluert? KELLY: Ja, det er helt riktig. Det kryr av nye engelske band, men alt dreier seg om forskjellige hårfasonger eller smale eller vide buksebein. Fashion. Det virker som om de fleste band har begynt å spille ut fra et konsept som ble bestemt på forhånd istedet for å finne sin egen greie. Det har ingenting med musikk å gjøre. Men, fra

Statene har det kommet mange bra band; Nirvana, Mudhoney, Hole, Pussy Galore, Beat Happening, Sonic Youth... natt & DAG: DebutEP'en (på Paperhouse) kom i fjor høst og fikk god mottakelse både i Melody Maker og NME... KELLY: Æh, jeg bryr meg ikke noe særlig om anmelderne, de skriver så mye rart. natt & dag: Når kommer LP'en? KELLY: Albumet kommer vel i april en gang. Vi har spilt inn et par spor og holder på å finpusse de siste sangene nå. Jeg liker ikke noe særlig å jobbe i studio, så det skal bli ok når vi er ferdige. Det er prosessen å lage låter og å spille live som virkelig er tingen. Ingen tvil om det. NN

Freak Scene I begynnelsen av februar innviet bandene Pearl Jam (US) og Swamp Babies det nye fredagsopplegget på Alaska. Freak Scene presenterer ny independentmusikk for Oslofolket, med amerikanske og engelske band pluss besøk av engelske DJs. Denne typen helaftensopplegg er nytt i Norge, men i London har indie dancenights florert i lengre

tid. Sikkert ikke like enkelt åfå nordmenn til å sveive på føttene som i England, hvor de obligatoriske dansegolvene er fulle både på rockklubber og disco men... Indie nights'ene i London ble satt i gang av en gruppe engelske DJs, Feet First, som har vært med på å kjøre fram nye engelske band for fulle lokaler. Gutta bak Freak Scene mangler

heller ikke ambisjoner. Housepartyene blusset opp og forsvant inn i skumringen. Muligens er dette mer rock-prega opplegget mer levedyktig? Band som skal frike ut på scenen i vår er Moonflower (UK), Manic Street Preachers (UK), 22 Pistepirkko (SF), Lust-O Rama og muligens Cynics (US). Blant andre. NN

graHBHmnH^UHnH y:.\.

LUNST ... Tim, Z irZZZ *11,30 Fransk. toksuppe

MENY * fred, 14.30

•"

49,7

HBHBB i : 1111

æ'"

lill

W spanderer meik, kam • . " ' , $ °9 „' '* garanterer '' »J,. - ..W,W- ,. , ' ' ' S 0%' S ,V V s % , Sä «&&$&&&$ iSSM at ctu er mett på 40 minutter

w En av årets beste

Bra

Sterk Naken og Biltyvene Elskede

Godkjent

<C7

III Dårlig

Jetro Thull

Div. Artister Mindblowing Technomania Dette er en plate av typen som først og fremst har praktiske konsekvensen W Interessant dansemusikk er som kjent først og fremst tilgjengelig på singel, og for å få fatt i disse singlene kreves det ikke bare at man bor i nærheten av plateforretninger som har et aktivt (for ikke å si kreativt) forhold til denslags -det kreves ikke minst at man innfinner seg i butikken den uken den aktuelle singelen er varm på markedet. For alle som legger noe mindre enn et profesjonelt engasjement for dagen er samleplater som denne eneste redningen. Mindblowing Technomania er en ren opphopning av en rekke techno-house-travere av det mer hardkantete slaget (klaverakkorder a la Italo-House mer eller mindre bannlyst): Jeg kunne fortelle at plåten inneholder hits som L.A. Style's "James Brown Is Dead" eller GTO's ”Listen To The Rhythm Flow”, uten at det vil være vital informasjon for stort andre enn produsenter av lignende samlinger - poenget er som kjent hverken variasjon eller personlig touch, men at samlingen funker og funker og fortsetter å funke på stort sett samme måte de ti låtene igjennom. Og det gjør den. Det lover jeg. Får du mer enn det, har du ikke fått det du har betalt for. Ina Blom

Primal Scream Screamadelica (Creation/Sony)

r 'x '

el Canto Shimmering, warm & bright (Warner) Seiv om det er urettferdig overfor Nils Johansen, den tause halvdel av Bel Canto, så har Anneli Marian Drecker etter hvert blitt duoens ansikt utad. Og hun står for noe nært, men uhåndgripelig; som det reneste Munch-bilde der det trenger seg på for så å etterlate deg i villrede om hva du egentlig har møtt. Dermed oppsøker du kilden igjen og igjen på leting etter dette noe som du vet du har opplevd, men som likevel har unnsluppet deg. Og det er på denne måten at Anneli blir en av pikene på broen; en fjern erindring som lukker ditt øye og lar deg skjelve et sekund før alt er borte og du ikke er i stand til å finne igjen nøkkelen som åpnet porten til det glemte. Til det nirvanas bulder av

skjelving og evighet som en gang slapp deg inn som gjest. På ”Shimmering, warm & bright” har Bel Canto ikke gjort det lett for seg seiv. Det innadvendte har nå tatt den lange, tunge veien fra det private til det personlige, og det sårbare har dermed mistet sin klang av flinkhet og viljeserklæringer for her å stå frem som skimrende, varm og lys; eller sårbar, for den som vil. Og det vil man. Nils Johansen og Anneli Drecker lager léngtende musikk, der landet bortenfor ligger nettopp bortenfor, og lytteren fristes til å sukke med Goethe at ”wo du nicht bist, dort ist das Gluck". Slik når de lengre enn noen av sine samtidige landsmenn, og bare for å ha sagt det: Det finnes ikke den skiløper som kan gjøre meg så stolt over å være norsk som Bel Canto. Diffen Bogstad.

<C7

En etterslenger av en anmeldelse, men dette er viktig: I 1985 (var det vel?) overvar jeg Jesus & Mary Chains legendarisk nonsjalante 20minutterskonsert på forlengst nedlagte Renegat. Trommeslageren - en bleik, unnseelig sprett greide nesten å skjule sin veike hake bak panneluggen. Hvis noen da hadde påstått at dette anemiske vesenet skulle komme til å lage årets mest oppløftende LP i 1991, ville jeg i beste fall berømmet vedkommende for hans Tro på Mennesket. Men senhøstes i fjor kom den altså Bobby Gillespies endelige knock-out over Stone Roses, Happy Mondays, Jesus Jones, EMF og resten av rockerne på dansetripp. ”Scream adelica" var bare mer inspirert: en revy over det beste i siste 30 års populærmusikk, dyppet i acid og mixet i Det Ytre Rom. Her var en frekt slentrende gospel-pastisj ("Movin' On Up”);- den beste klubb-hifen Deee-Lite ikke gav ut ifjor (”Don't Fight It, ”Feel lt”); en hymne til menneskehetens forbrødring som ikke fikk en til rødme ("Come Together”, bygd over en tale av Jesse Jackson!); en gjenskaping av 60-tallets søte festrus med go-go-perkusjon og dramatiske dub-effekter (”Loaded”, tilsatt tøff Peter Fonda sample fra Corman-klassikeren "The Wild Angels”); en nostalgisk Stones-aktig ballade (”Damaged”, produsert av Jimmy ”ExiI On Main Street” Miller). Over det hele hvilte en usedvanlig cool, laid-back, avklart atmosfære. Ikke en forhastettone, ikke ettegn til anstrengelse, bare en puls som ga inntrykk av å leve sitt eget liv. Etter godt og vel en times lydmassasje fikk ”Screamadelica" en til å stirre henført og nyfrelst opp mot nattehimmelen, mens dønningene slo mot stranden. ”Shine Like Stars”... simpelthen vakkert. Kjetil Rolness

IGWIG Bags L. Frank Baum (Stanton Park) Rockepionerer.

Helmets Unsung (Amphetamin Reptile Records) Kalde sinte menn

Primus Sailing seas of chees (Caroline) Hyggelig techno-core.

Sugarcubes Stick Around for Joy (One Little indian / Sonet)

Bassomatic Science and Melody (Virgin) Denne kom i god tid før jul, men holder fremdeles stand mot en mer aggressiv fremtid. Lytt til "Raggafuzz”.

Babes in Toyland To mother

(Warner) Flytter blodet fra hjernen til...

(Twintone/Voices of Wonder import) Blytungt jeneteband roter til i sporet etter 'Sonic Youth. Glem det ubrukelige navnet og lytt til”Catatonic”

(Seminal Twang) Litt vel proggressivt.

NATT & DAG DEL II

Classic Swede Swede Toleki Bango (Crammed/D-But Import) Lenge etterlengtet utgivelse fra Zaires svar på The Sex Pistols eller 808-State - alt ettersom en ser det. Revolusjonerende.

La Camilla Session

Shonen Knice Shonen Knice

INA BLO

Et kjennetegn ved den norske væremåten er hangen til entydighet. Blant annet krever nordmenn å få klar beskjed om hva som er spøk og hva som er alvor. De smiler og blunker når de (bare) tøyser, og sier ”Fra spøk til alvor når de vil være oppriktige igjen. Sånn at ingen skal misforstå. Alle ironikere og "deadpan"humorister er utlendinger. Det norske popfolket kan følgelig deles i to stender: klovnene (som har løsnese) og kunstnere (som har sjel, og gjerne vil vise det). Mellom Eldar Vågan og Anne Grete Preus finnes det ingenting. I allfall ingen som unnlater å signalisere med varsellampene når det er humor på gang, og når det ikke er det. (At de ofte seiv tar feil, og ikke skjønner når sjelen blir til løsnese, er en annen sak.) . Det er i dette ingenmannsland Sterk Naken & Biltyvene kommer ridende inn på sine papphester - stolte, høyreiste og fulle av ... ekte menneske lighet. "Mine drifters ville vind/Bringer rødmen fram i hennes kinn” messer Leif Helgeland i lydkulissene Ennio Morricone etterlot i en eller annen spaghetti-western, og bare "den som kun tar spøk for spøk”, osv. kan unnlate å høre mannens hengivenhet, hans vemod, hans lengt kort sagt: hans blues. I et arkaisk, oppstyltet riksmålføre og en setningsmelodi flatere enn Nevada-ørkenen har han funnet det perfekt naturstridige utløp for sine følelser overfor den evig deilige, men akk så svikefulle Kvinnen. Dermed unngår han to fallgruver: den ufrivillige komikk og krampemoroa. Morskap møter lidenskap... Lytt seiv og du vil forstå. På denne andre LP'en bringer SNOB (hvilke herlige initialer!) sin særegne poetikk opp på et langt høyere musikalsk nivå og forfiner smakløsheten som er deres andre fortrinn. Og heller ikke denne gang glemmer de å hegne om det nasjonale. ”Hulder, hulder, leik i ur" er en lang og svulstig ode til nattelivet i skoger og fjell, mens "Hopp tilbake!” blir framført av den perfekte norske krysning mellom John Holmes og James Brown: "Noen ganger føler jeg meg som et slags seksualapparatur”. Vokalt må imidlertid Helgelands ideal hete Barry White. Røsten går i dybden, dveler selvtilfreds ved ordene, kjæler med sin egen brunst. Desto mer befriende når kvinete pikestemmer setter det mandige ego på plass med refrenger som slår rett i øret. "Det aller siste kyss” og ”Hva med stakkars meg da?” er intet mindre enn klassisk pop, og det endelige beviset på at SNOB ikke leker. Alex Rosén er muligens en større fryd for øyet, men nå burde lyden av Leif Helgeland & Co få TV-helten til skjelve i sølvlamé-buksene. Vårens vakreste rock-eventyr på norsk er her allerede. Kjetil Rolness

"Vi lager bare søt popmusikk”, sier Sugarcubes i intervjuer, og du vet hva det skal bety, blunk blunk: Egentlig lager vi farlig, sexy og forvridd støy på grensen til KUNST, men vi har ikke tenkt å bli pretensiøse av den grunn, vi liker ikke intervjuer og dessuten trives vi best hjemme i Reykjavik. Vel. En gang i tiden, dvs. rundt utgivelsen av debut-LP'en Life's Too Good, var denne kandiserte dobbeltheten dekkende for et band som greide å bygge opp en enestående mystikk rundt råhugget amatørmessig instrument behandling og eksplosivt uberegnelige vokalpres tasjoner: Bjørks stemme var alltid et helt annet sted enn der du trodde den skulle være, og hele resultatet luktet friskt av vulkaner, barer, sauer og motorveier (for å levere en banal oppsummering av mine egne minner fra Island). Når Sugarcubes nå forteller deg at de bare lager søt popmusikk faller setningen flatt til jorden, for akkurat nå er det akkurat det de gjør, hverken mer eller mindre, hvor mye de enn blunker. Det er ikke nødvendigvis så ille. Musikken deres er mer energisk enn noensinne, kompet

spretter som en hel volleyballturnering og på sitt beste har Bjørks stemme en glassklar, skinnende klang - en plastdukke fra outer space i beste Blondie/B-52's-tradisjon. Plast er i det hele tatt mer til stede enn noen gang før - i form av alt fra James Bond-temaer til feiende synther. Det som innimellom kan være hardt å sveige er all denne øredøvende uskylden, en uskyld som, nesten totalt uten ironi kopierer en misforstått tenåringstilstand, siden tenåringer flest har vett nok til å agere merverdensvante enn de egentlig er. Men dette er en sykdom de deler med et visst segment innenfor den engelske indie-rocken, som i løpet av siste halvdel av 80tallet har utviklet en helt egenartet form for aseksuell musikalsk anoreksi under överskriften "søt pop”: I det minste er de i godt selskap. Lyttere bør imidlertid ikke la seg lure av sædcellene på coveret: Stick Around for Joy er mye, men særlig sexy er den ikke. Ina Blom

High On The Happy (Phonogram)

Tom Russel

(Logic/BMG) 9 # iTyskprodusert, listevennlig diskomusikk med svarte frontfigurer av begge kjønn? Vi mener å husker formelen. Er Snap 90-tallets svar på Boney M? Vel, de får nok ikke fulle nordmenn på Syden-ferie til å vrikke og skråle like heftig som Frank Farians hitmaskin greide på syttital let. (Husker du "Brown girl in the ring, la la-la-la-la-la”?) Storslageren ”Power” opererte tross alt i et hippere register, og Snap fortsetter videre i samme lei med ”The Madman's Return”, som kan minne om KLFs ”White Room” uten humoren og - tross tittelen! - galskapen. Vi får rap, techno-house og eurodisko i effektiv blanding. Det er lite å utsette på samplingseffektene og trykket i bånn, men vi har selvsagt hørt det meste før i dristigere varianter. Kjetil Rolness

Pearl Jam Ten (Epic/Sony)

Dt™; 1. In the Garden Van Morrison.

6. Hes alive

2. I saw the light Hank Williams.

7. Swing low, sweet charriot Eric ciapton.

3. Peace in the Valley Elvis Presley.

8. Rivers of Babylon Boney M.

4. Turn, Turn, Turn The Byrds. 5. Jesus on the Mainline

9. You gotta serve sombody Bob Dylan.

Cowboy Real (Sonet)

”This here horse trade's a dyin deal but fer a damn long speil it's been cowboy real”. Med disse ord innleder Tom Russel sin siste utgivelse Cowboy. Real. Skiva er delvis et samarbeidsprosjekt gjennom flere år med legendariske lan Tyson (lan & Sylvia) , dels eldre cowboy-poesi og dels Russels eget materiale. Forøvrig noe av det beste jeg har hørt på svært, svært lenge. Russel er noe så herlig som et forholdsvis uoppdaga kjempe talent. At han kommer ut på norske Sonet og ikke et større amerikansk selskap er et mysterium for meg, men dette tyder på vidsyn og svært god teft fra Sonets side. Som sanger er ikke Tom Russel noe å tre i finstasen for. Innen country musikken finnes det så utrolig mange flotte vokalister at Russel nok må melde pass. Hans talent ligger heller i stor evne til å fortelle historier, som låtskriver har han en stor begavelse. Med Cowboy Real har jeg vanskeligheter med å fremheve én favorittlåt. Sporene er såvidt varierte og av høy kvalitet alle sammen. Men la meg begynne med balladen om Claude Dallas. Historien om cowboyen som kjemper mot verdens veier, for sin egen frihet og ikke har det helt lett (dette er like virkelig som når Johnny Cash synger ”1 will Return”, altså meget troverdig). Deretter vil jeg fremhve låta Navajo Rug. En søtladet og smånaiv fortelling om en servitrise og hennes forhold til et dobbelvevd indianer teppe. Nå e.r det jo veldig lett å fortelle deg om alle de fantstiske cowboy-sangene på denne skiva innholder. 1 stedet ville jeg gi deg et godt tips: Skaff deg Cowboy Real. Dette er nemlig stor stor fortellerkunst som desverre så altfor få mennesker får oppleve fordi de er så tjukke i hue at de ikke orker (klarer) å orientere seg utenfor liste-bærsjen. Espen Sletner

The Madman's Return

Magic and Loss (Sire/Warner) Lou Reed eldes med verdighet. På denne nye skiva gjennomfører han 14 låter som alle viser at han ikke er noen ungsau lenger, og at han tar livet rundt de 50 på alvor. ”Magic and Loss” handler om døden; det å miste venner, om å våge å ta smerten innover seg, og om å fortsette videre. Lou Reed har en musikalsk form som gjør ham i stand til å gjennomføre et slikt prosjekt med ære og integritet i behold. Selvfølgelig gjør det ondt når dråpen brister, men på "Magic and Loss” møter vi en mann som prøver å se lenger enn lidelsen. Det er Lou Reeds bedrift her. Musikalsk holder han fast ved to gitarer, bass og trommer, og fortsatt messer han like mye som han synger. Men det er både et sug og et alvor i ”Magic and Loss” som gjør den til en av den gamle Velvet-kjempens beste utgivelser. A dagger of the mind, for å si det med Macbeth. Herman Willis

Cd ISJ co Cd O h-

WetWetWet For de som ikke vet det: Wet Wet Wet er stjerner i England. Der selger de på omtrent de samme premissene som George Michael og Simply Red: maskulin sexappeal (for yngre piker) og en sofistikert pop/soul-blanding (som også eldre kan verdsette). Tredje LP fra den skotske kvartetten er anført av slagersvisken ”Goodbye Girl”, og resten er kompetent tapning av ymse kilder - vokalharmonier å la Crosby, Stilis & Nash, rytmemønstret fra Marvin Gayes ”Sexual Healing”, forsøkvis muskuløs R&B. Wet Wet Wet har muligens ”modnet” med tiden, men jeg hører ingenting som har trøkket og løftet til debutsinglen ”Wishing I Was Lucky”. Kanskje de burde finne tilbake til sine egne røtter, i stedet for alle andres? Kjetil Rolness

Snap

Lou Reed

Dolly Parton.

lO.Weapon of prayer

ler.

Flere uflidde typer fra Seattle med uventet salgspotensiale. Pearl Jam W utløste ustoppelig "stage diving” da de spilte for et fullsatt Alaska for et par uker siden. Hjemme i stua skaper de kanskje ikke fullt så svett entusiasme med sin debut-LP, men gjenboerne burde kunne bli underholdt av ens jevnlige angrep med luftgitaren og ville kast med imaginært hår. Som band er Pearl Jam en tung og seig maskin man vanskelig kan stille seg likegyldig til, og Eddie Vedders stemme skjærer igjennom luften som en klagende, dyster sirene. Mens banebrytende Nirvana låner både fra pop og punk, minner Pearl Jam om turbo-utgaven av Steppenwolf og Black Sabbath. De leverer altså knapt noen ny definisjon av begrepet ”rock'n'roll”, men fyller det gamle med ny energi. Det er ikke så lite bare det. Kjetil Rolness

Odd-Arne Jacobsen Autumn Rain in May (OAJ/Musikkdistr.)

*.„

lp!

HERMAN WILLIS

ESPEN SLETNE Tom Russel Cowboy Real (Sonet) Symboliserer min tro på integritet og personlig frihet.

Cowboy Junkies black eyed man (RCA/BMG) Sexy Emmylou Harris Live At The Ryman (Warner) Hun burde være for kvinner hva John Wayne var for menn.

Linda Ronstadt Mas Canciones (Elektra/Warner) Caramba! Steve Forbert The American In Me (Geffen/BMG) Appellerer til amerikaneren i meg.

Mona I mitt liv (Garbage Records.) Norgeshistoriens mest monumentale single, produsert av studiodemon Terje Engen. Eat your heart out, Michael! Rolv Wesenlund Dodraugen (Camp) Barnetimen som forhindrer at den oppvoksende slekt bruker timesvis på dass.

Littie David Wilkins Who Ever Turned You on Forgot to Turn You off. Uff, ja, det sexpresset, det sexpresset. Kursaai Flyers Littie does she know. (CBS) Tidenes mest innviklete kjærlighetsaffære. KLF Justified and ancient (video). Hvis ikke dette er så det holder er du en kjedelig person.

Denne jazz-gitaristen fra Tromsø (nå bosatt i Oslo) har fått merke talentfulle nordmenns snodige lodd. Han får stor oppmerksomhet ved konserter i New York, Moskva og Mexico City, men frister en temmelig anonym tilværelse hjemme på berget. Hans nye CD vil vel ikke heller ikke gi ham plass i lørdagsunderholdningen på TV. Til det er prosjektet for eksotisk. Jacobsen arrangerer et usedvanlig stevnemøte mellom orientalsk tradisjon og vestlig samtid. Kinesiske Zheng Hong-Hong stjeler imidlertid mesteparten av showet med den karakteristiske, skjelvende klangen fra sin zheng-harpe. Musikken beveger seg gjennomgående i et dvelende, ettertenksomt register, med særdeles påholden bruk av bass og perkusjon, og luft og dynamikk som viktigste virkemidler. Det setter etterhvert lytterens tålmodighet på prøve. "Autumn Rain..” står i permanent fare for å bli lydtapet. Spennende møte mellom to verdeners strengeinstrumenter eller bare en østlig inspirert ”new age”-akvarell? Kjetil Rolness

Teenage Fanclub Bandwagonsque (Creation) Allerede ved Teenage Fanclub's første sinlgeslipp kunne seiv en gjennom snittselev ved Bl høre at disse popfanatikkere fra Glascow ikke bare er et pop-band med sløye melankolske hit-låter, men også ligger et par-tre lysår foran noe annet britisk grounge band (like som Captain America, Fudge Tunnel og M.BI. Valentine holdes utenfor). Hva som skiller nettopp denne kvintetten fra resten av bermen, er vel kanskje mer deres jordnærhet og varme fremfor det å være ultra trendsettere og house-addicts. Bandwagonsque svinger seg frem og tilbake med tilbakeholdenhet samtidig som den brøyter

NATT & DAG DEL II

Jgf

I #'

•’;

11 :

'11

|| ‘V

JåsF '

• L-‘‘ , '.;§a}.--'

«Sa B bb

%?,' *

,;j-^^BBp>~:r ;

JSg

gS-Va-' * »& ••1®B$'

fån .:’y\^ r .

’ "•

fl r,;.

\,v;.;..-i/''

;

s§w

,;./

*.x,;"., ;/

...

; /w

• **v*iaish

{maamm .

j||||BB •

Sjfefcj \.''‘V

b^h

* '

r -'. '

/v • 1

L~ 4

.- \* '

JÉhBI?

-.^SSSliSI

- .''!f‘%®BH

JBf

$££

'.- -<•.

'''

•j-v.»,-v.

'**-.

ÉjiÉP

.,. ;-V"-i; '5‘'

" '

-/••:' .-

•,

' f 4,

Det finnes ikke den

* i/jkt** v' V- 1 » „;" , ,, «JL,;

y-.^V. '*

•' .®1

pjp

&»ar|» T -

JÉjL

skiløper

som

kan

gjøre

-' _<»

.„.

‘ !‘ r i'«4**% -'V

* vr.’\v °-

j/fåfh

meg så stolt over å være

Natt &

Dag/Diffen

norsk som

Bogspi^-

Be;

seg frem og fortrenger den oppfatning man ikke helt uten grunn har fått, at engelskmen og skotter bare kan lage pingle-pop. At elementer av Pastels, Neil Young, John Lennon og Dinosaur jr. er fremtredende, blir vel en kritikers redning i leten på ord . Hvorfor er Teenage Fanclubs måte å gjøre musikk så sterkt underrepresentert i Storbritania? BigWig

Cosmic Psychos (Survival) #

Denne australske musikalske tremen ning av Monte Python ("Elle”) må ikke forveksles med Cosmic Dropouts, Neds Atomic Dustbin, Jean Michel Jarre eller Santana. Sakligheten i denne energipakken er, kort fra begynnelsen av, tre australske saueklippere, aldrende sådanne, som skulle over broen for å synge om hva de skulle gjøre til helgen. Etter en minilp, to studio-LP'er og en live sak lukter det også her innavl. For det skal mer en kjedsomlighet til for at tre 40-åringer skal legge håndverket på hylla til fordel for et to-greps punk-boogie konsept. Nå er det jo sånn at boogie er et skjellsord og hvis man føyer til den litt eldre eple-faller-ikke-langt-fra-stammen skulle Blokes you can trust, som ikke akkurat er noe progressivt mirakel, falle ganske lenge å treffe gulvet med et drønn. Likevel flommer det mot oss en aura av svette, humor og ekte barneglede, som rett og slett ikke kan fortrenges eller undervurderes, her vi står så breibeint vi kan og nikker med unormal lav intelligense til det synkopefrie øset. Til dere som føler varmt for go'biter av arten Saga, Exstreme og andre synthjazz-funk varianter, ikke gå direkte og stjel dette vinylet i ren frustration og pengenød. Da vil vel dette knippe med låter skli bedre inn hos de som engang valset rundt i byens dårligere deler med kvalt pipestemme og oppgitt prøvde å rettferdiggjøre Mötörhead, Hard-ons eller kanskje G.G,.AIIin. BigWig

The Sign Greenhouse (Bums Records/Non Stop) Jeg kan huske disse gutta framføre egne og iørefallende melodier med Beatles-tilsnitt på Filmkaféen for et par-tre år siden. Coveret på debutCD’en vitner om en tidsriktig neo-hippie vending siden sist. Men bare tittellåten parrer gitarriff og synkoperte trommemønstre. Resten er kjekk og grei pop med anstrøk av vemod. Her er lite oppfinnsomhet på arrangements- og produksjonssiden. Det krever mer av melodiene enn de klarer å bære. The Sign får problemer med å holde på lytterens oppmerksomhet etter tre-fire låter. Av og til er sjarme rett og slett ikke nok. "Hyggelig pop-rock" (som bandet seiv kaller sine bestrebelser i presseskrivet) kan ofte bli synonymt med tamt og tannløst. Kjetil Rolness

Truly og Love Battery Out of focus (Sub Pop/Voices of Wonder) 1 #"I Engang sånn på midten av 80-tallet, da Sub-Pop konverterte fra å være en kassett-label til å bli en bedrift med singler, singleklubb (for awikere) og innimellom noen LP'er, var S.P. som nå et utpreget hype-konsern. Forskjellen var bare at den gang kunne sterke navn som Tad, Nirvana, Afghan Whigs og eksempelvis Fluid dukke opp tettere og samtidig mer forseggjort og utgivelsene kom kun på amerikansk pressing (unntatt der annen distrubisjonsavtale var gjort). Idag hvor Seatle-selskapet fremdeles er, og kanskje i enda større grad vil bli, et monstermarkedsføringsselskap med ny platepresse i Tyskland, men samtidig en "kvasi" indiependent-label, er bandene produkter av og offer for hva forutnevnte band har skapt. Når kvalitet blir kvantitet, vil selvfølgelig nivået

PER MARTINSE

YAHOOOOOOO!!! Den norske Techno-scenen har fått respekt nok til å starte sin egen spalte i Natt & Dag. Skal her nevne noen ord om nye skiver, og også prøve å ta for meg hva som skjer og hva som ikke skjer innen det norske miljøet. Techno og (som all syntetisk dansbar musikk kalles her i landet) House, omringes av så mange syke myter at det er kanskje på tide å dukke opp fra undergrunnen for å gi noen meldinger hit og dit. Jeg konser likevel i første omgang på det som det egentlig handler om - ny musikk. Det handlerom dette: Dr. Baker, alias danske Kenneth Baker m/crew er ute med "Turn up the music" (COMA). Dette er Baker’s bidrag til et forsøk på å komme tilbake til <l>the vibe of '88 med happy balearic beats<P> og litt lettere stemning hvor all musikk er lov å danse til. Vel ment, men flamenco-gitaren og sydenferieproduksjo nen på orginalmixen er litt vel daff. Sjekk likevel ut A-siden og Leatherstrip's remix.fU] A Split Second har eksistert siden lenge før "raving" sluttet å bety dritings. "Flesh/Rigor Mortis - the ultimate remix package" (COMA) inneholder orginalversjonen, som må ansees som et inspirasjons spor til hele den europeiske technosounden, i tillegg til nye mixer av blandt andre Dr. Baker. El Belgiske R&S Records har etablert seg i England i samarbeid med <B>Outer Rhythm/Mute Records<P>, og etter suksess med The Outiander og "Vamp" i fjor høst, har de bl.a. spyttet utfølgende i '92: Ceejay Bolland's "Ravesignal 3" (R&S UK) er en beinhard hardcore 12" i velkjent kompromissløs stil. Tittelsporet "Mind War" er innspillt i Oslo da Ceejay var her sist sommer og spilte på nå nedlagte Confusion i Akersgata (R.I.P.) Må anskaffes, klassiker ! [Sj For de som ikke har fått med seg Human Resource, og deres forsøk på å ta over verden med en sound rappa fra Second Phase kan man nå få "The Complete Dominator mixes" (R&S UK). Her er remixer av Frank "der Technogott" DeWulf, Joey Beltram (som oppdaget den psyko Weeeeeee -lyden som hele skiva handler om), og Ceejay "Mental speed mix" går i over 140 BPM og er min favoritt. På den litt sløvere fronten kommer et engelsk prosjekt kalt noe så sykelig dodgy som Monica de luxe med en tolver ved navn "Love on my mind" (CT Records). En slags acid-jazz versjon av "Gipsy woman". De bryter grensene til all harmonilære med glans, og hele skiva høres ut som den har et skeivt plassert hull i midten. Bare glem å spille den ved et eventuellt rave på danskebåten. (No comment) Hollandske Speedy J er ute med "Pullover" (+8/Music Man). Kan kun beskrives som en slags hyperenergisk tegnefilmmusikk med noen av de tøffeste rytmene jeg har hørt i år. [c] Hvis du er opphengt i pompøse ting er "0 Fortuna" av Apotheosis (Indisc) din hylle.

Basert på samplinger av Carl Orffs verk "Carmina Burana” (noe som måtte gjøres før eller senere), men bare sånn OK gjennomført.^] "Rubb it in" heter Fierce Ruling Diva's siste 12" (Lower East Side). Full effekt på orinalmixene, mens Frank DeWuifs remix er noe mer laid back, søt sak. El Årets teiteste melding kommer fra Interactive og lyder "Who is Elvis?" (ZYX). g] OK, Tromsø er< Norges Techno hovedstad, sorry folks. Iallfall har Bjørn Torske og Ole Mjøs fått kontrakt med hollandske DJAX, og gitt ut EP'en "Bonus Bouncers" under navnet Ismistik. En knallbehagelig og temmelig jazzprega tolver med et snev av Detroit-sound. Kan faktisk brukes til annet enn rave-situasjoner! El Om ikke det er nok, har Hans Grøttheim tatt suksessen med YBU inn i litt andre former og fått indianerkick. "Apache" (SSR) er et bevis på at happy techno fungerer. (Alt trenger ikke være så dødsrått.) Skiva's høydepunkt er "Geronimo", full energipakke rytmisk sett og vakre akkorder. Dance or die! Bassprisen for februar går til D-Shake og "Teknø Bam-Seismik Overload" (Go Bang). Heftig, heftig basslinje, pass på at kjølevifta på anlegget fungerer .[U] Stakker Humanoid kom ut i 1989 og er tilbake i remixa form (ZYX) - hvorfor? Kommer ikke nær orginalen. |Tt] Dypt og kjapt er Holocausfs "Insanity" (NBS Records). Har vanvittig sans for mix nummer 2 på A-siden, både vakkert og hardt i sterk blanding = ENERGY! El + Så har vi T-99 som kjører "Gardiac" (Columbia). Dette må kunne kalles Heavy Mental eller Stadion Techno. Hadde James Brown hørt hva funky trommebeat betyr i 1992, hadde han trolig parkert tøflene forlengst. El Ettersom mange syter over store problemer med å finne tak i enkelte skiver de hører, har jeg holdt meg mest til ting som er til-gjengelige her hjemme. Musikk på Karl Johan og Mezzoforte på Grønland Torg kan sikkert hjelpe våre Oslo-lesere med det meste som er nevnt her, men ikke nøl med å presse enhverforhandlertil å få tak i akkurat det du ønsker. Som en liten teknologi-nyhet til slutt kan det jo nevnes at Virtual Reality, (computergenererte landskaper i lyd og 3D bilde hvor man kan vandre rundt i Cyberspace og utføre asosiale gjerninger), er helsefarlig. Dette ifølge The European , som rapporterer om en tysker som kræsja på vei hjem i bilen sin fordi han trodde han ennå var inne i den ufarlige illusjonsverdenen. For et lufthode! Stay conscious!

synke (Creation, SST, etc.), men også den engang så høyt vurderte troverdigheten som var ideologien sånn midt på 80-tallet blir skuffa til siden og det er her Truly og spesielt Love Battery skal vise seg å bli stående igjen som både spekulative og overflødige. Når sant skal sies i skrivende stund har denne Truly-maxien, (som bare heter Truly) sterke låter, noe polerte, i en lett blanding av Screaming Tree og Afghan Whigs. Love Battery derimot har ingen egen sound, ikke særlig egne låter, i tillegg en coverversjon av Troggs som får Vikingarnes versjon av "Killed by death" til å høres, ikke bare punk ut, men også saftig og kreativ slik vi helst ser at en cover bør være. Spørsmålet kan vise seg å være hvor mye er det verdt det å skulle på død å liv spille i band eller kanskje rett og slett Sub Pop går tom for band i dette sirkuset. BigWig Go Go Gorilla Mother Porno (Sonet) # #

Hvordan NRK klarte å oppdage den mer korpulente utgaven av underhold ' * ningsnorges Alex og hvordan en slik populær og intelligent skikkelse kan gidde å lage slik ”før pubertetsrock” skal ikke besvares her, men som den Elvis-profeten han er skal vi se litt nærmere nettopp på disse to typene, altså Alex og Elvis. Og likhet er blitt funnet. En slags omvendtlikhet er det mellom Las Vegas-berget og Oslo-spekket. For på sin side var Elvis et glitrende og særdeles unikt tilfelle i musikksammenheng, mens hans TV-opptreden nærmest kunne karaktriseres som katastrofal. I Alex sitt tilfelle er han en nytelse å se i marienlysthuset, men sammen med bandet ikke akkurat et samleobjekt. Om denne dobbelsingelen har vi hentet følgende undervurderte sitat: ”Nothing sir, absolutely nothing, nothing at all sir, talk about nothing this is it, could you imagine nothing, we've been listening to this for weeks without hearing anything. BigWig

Astroburger og Monsters of Doom Venus beach og Lost on venus (Perfect Pop) Enten er de astronomer eller simpelthen kun science-fiction frelste (tenker da på paperbacklitteraturen som florerte på 50-60 tallet og som omhandlet universet), hjernene bak denne split LP'en og forøvrig den fjerde utgivelsen til P.P. Seiv om navnet Monsters of Doom fører tankene henimot den mer norrøne siden av metal må dere ikke fortvile, fordi pop er hva tema fokuseres inn på her og ikke så rent lite heller. Med en familiær engelsk popkjerne skrangler de avgårde, men her stopper også likheten. M.o.D. ble dannet etter et gore-metal show og er en forlengelse av Tables, som i sin tid ble oppløst p.g.a sceneskrekk. Og de serverer oss alt fra introer, surfthemes ti! prog-påvirket psychedelisk pop, alt surret inn i og rundt gode låter i enkle akkompagnementer, mindre positivt er stivheten d.v.s. det er lite dynamisk. Snur man platen oppdages et tettere og røffere Astroburger, ikke helt uten at det går på bekostning av sjarmen de hadde under ”Gentle violet”-tiden. Spacekakene har sånn helt tilfeldig tatt ibruk et guitarsound typisk lik dusinvaren av noise-pop band. Heldigvis beholdtde "korgen” slik at de ble igjenkjennelige i deres søken etter støy-popmedaljen. BigWig

Crosby, Stilis & Nash Carry On (Atlantic) #

Dette er en nok en dobbel-CD dyttet full av minner. Hvor var du da du hørte den ** og den, hva het vedkommende du var sammen med, hvordan luktet det i rommet o.s.v... Eller dersom du ikke opplevde noe av denne musikken da den kom, så lurer du

NATT & DAG DEL 11

kankje på hva folk hørte på i gamle dager og tester f.eks. Crosby, Pills & Hasj. Uansett: Det er bare å melde at makan til selvopptatt, neddopa sludder er det lenge siden jeg har hørt. Åpningen med ”Woodstock" og ''Marrakesh Express” får meg til å tenke at himmel og hav; var det virkelig SÅ kjedelig? Og det var det. Vi får "Teach your children” (Piaget for idioter), ”Love the one your with” (fri sex i -92 ??), ”Almost cut my hair” (akk, ja), "Chicago" (ikke om demokratenes partikonvent i -68, denne er fra 71), ”Cathedral” (svulstighetene vil ingen ende ta), "To the last whale” (korsang på sitt verste; fra folk som er mot hvalfangst fordi de vil mene ting, men samtidig helst vil unngå å mene noe som helst). Og på ”Just a song before I go” er det helt klart; disse gutta vgr totalt i beit for ting å skrive om. Arrangementene understreker pointet; det er kaukingfor kaukingens skyld. Så vil noen innvende at dette er musikk som må tas alvorlig fordi den tross alt har overlevd. Nei. Dette er tidsbundet hippie-tøv harmonisert aldeles ut i tåka. Tekstene er nesten unntaksløst steindumme og korsangen får en stakkar til å lengte etter Bee Gees. Og er dette din tapte ungdom kan du være hjerteglad for at den endelig er over. PS: Noen nyere låter finns også. De kan i beste fall, og da mener jeg i beste fall, kalles trestemt new-age tøys. Herman Willis

jPpp7iiriirirr,iimi»i.ir»rTT•I |.

IMIMI *

Steve Forbert The American In Me

Wendy MaHarry Fountain of Youth

“—J-| MaHarrys andre LP plasserer henne trygt innen tradisjonen av amerikanske singer-songwriter-damer, og at hun i tillegg driver med maling understreker bare tilhørigheten. Men Wendy er nok ingen Joni Mitchell på plate. Dette er pop-musikk for radio og rødvin fremført med en pen liten stemme. Men for all del; har man behov i den retning så værsågod; det er servert. Herman Willis

Første gang jeg siftet bekjentskap med Steve Forbert var med On The Streets Of This Town, hans '89-utgivelse. Jeg skjønte med en gang at Steve og meg kom til å bli gode kamerater. Den Missisippi-fødte Forbert ble oppdaget i '78 på den legendariske klubben CBGB's av daværende Ramones manager Danny Filds. The American In Me er hans sjette LP utgivelse etter debuten med Alive On Arrival i '78. Som låtskriver blir Forbert ofte sammen-

lignet med Bob Dyland, og det med rette. Samfunnskritisk, refsende, ærlig og rett fram. For det er en mye likt mellom de to tekstmessig. Musikalsk kan han sammenlignes med John Mellencamp og Bruce Springsteen. Så vet du sånn cirka hvor du har ham i det musikalske landskap. Forbert har alltid hatt sitt største publikum blant rock fans seiv om han unektelig må betegnes som en folk-musiker. The American In Me beveger seg melodisk mellom country/folk og rock. Tekstene er relistiske, ærlige og han har noe å si. The American In Me utstråler integritet og ånd, og Forberts stemme er en sær, hes nytelse. Så med disse sammenligninger, min gode smak og sterke anbefaling som rettsnor vet du hva du burde gjøre. Espen Sletner

Les Negresses Vertes Familie Nombreuse

Cowboy Junkies Black Eyed Man Sbolag.-(BMG) De spiller ikke lenger inn platene sine i en kirke med én mikrofon, men kanadiske Cowboy Junkies er fremdeles et band som har forstått at less is more. Anført av vokalist Margo Timmins og låtskriver og gitarist Michael Timmins (de er søsken) lager de en rockelyd med nesten kammermusikalske kvaliteter, der forsiktig bruk av bass, trommer og gitar bygger opp under vakre, melankolske og renskårne melodier i grenseland mellom rock, country og blues. Dennne gangen har de også med seg et solid lag gjesteartister, som leverer små bidrag på alt fra fiolin og cello via trekkspill og munnspill til banjo og steelgitar. Men det er hele tiden kvartetten Cowboy Junkies som danner fokus på Margos betagende stemme og Michaels bunnsolide låter. Sammen forteller de fine, små historier om vanlige

NATT & DAG DEL II

Beth Nilsen Chapman har lang fartstid som låtskriver, bl.a. for country-størrelser som Waylon Jennings og Willie Nelson. Men verken det eller bostedsadressen i Nashville betyr at vi har å gjøre med en countryartist. Med dette debutalbumet plasserer hun seg snarere i den mer lettbente singer/songwriter tradisjonen. Hun nevner James Taylor og Joni Mitchell som musikalske forbilder, og tåler nok best sammenlikning med førstenevnte. Hun har lånt mange håndgrep fra Mitchell også, men stiller i en adskillig lettere vektklasse enn idolet både tekstlig og musikalsk. Dårlig er hun slett ikke; både den uttrykksfulle stemmen og låtmaterialet er av en kvalitet man ikke finner så ofte hos en platedebutant. Men det hele er i strikt A4-format, og litt for ofte glir hennes pianobaserte låter på ryggen av lettere pompøse arrangementer over i det amerikanerne kaller AOR: "Adult-Orientated Rock". Best er hun når hun våger å la stemmen og pianoet stå alene med en god låt, som i "Avalanche". Da likner hun også mest på en Joni Mitchell, men viser likevel et eget talent som utvilsomt er noe å bygge videre på. Her er mye musikalitet, men foreløpig kanskje også litt for mye glatt håndverker profesjonalitet fra en låtskriver som er vant til å spekulere i hva slags ørefyll som går hjem hos amerikanske radiolyttere. Jan Omdahl

Equinox Xerox Success (BMG)

(Razzia) Språkproblemet melder seg for de fleste av oss når vi hører musikk med fransk tekst. Tungemålet, som har blitt kalt for alt fra poesiens port til kodespråk for sopere, ER faktisk ganske vakkert, seiv i Negressenes noe råtne tapning. Nå ramler bandet uheldigvis inn under det industrielle begrepet World Music (teit, men sant), en bag der det har vist seg at nyhetens interesse er artistenes gullbeholdning. Det vestlige publikum raser lett videre etter noe nytt og enda mere eksotisk. Men liker du musikk tåler Negressene fint en runde til; - er du derimot bare hipp så finn deg heller noe ingen har hørt om. Herman Willis

mennesker, og klarer kunststykket å være folkelige og sofistikerte på samme tid. Til det siste får de også hjelp av ringreven Townes Van Zandt, som har skrevet de to låtene som ikke er signert Timmins. Den ene har Van Zandt kalt "Cowboy Junkies Lament", og Timmins svarer med "Towne's Blues". Min personlige favoritt på dette albumet er imidlertid den nydelige balladen "If You Were The Woman And I Was The Man", der Margo synger duett med John Prine og en klarinett-solo (!) viser at det meste går an for et band som utvikler seg med stil. Jan Omdahl

Beth Nielsen Chapman (Reprise)

(Geffen/BMG)

(A&M)

% i

Harry i platehaugen En frisk og spennende ny spalte med en egentlig meget misvisende tittel - jeg har nemlig ikke hørt noen nye plater den siste måneden. En prerelease-tape med BEL CANTOs vakre Shimmering Warm and Bright reddet januar og halve februar. Resten får man inn gjennom MTV, som jeg alltid har på når jeg skriver fordi jeg er redd stillheten skal gjøre meg lyrisk og dum. MTV er gratis og mye kulere enn plater. Man får bilder til, slik at man slipper å anstrenge fantasien med sånt. En kul video er lagd på mye større budsjett enn fantasien din råder over også. Ta f.eks. min favoritt de siste månedene - "Justified and Ancient" med KLF featuring selveste TAMMY WYNETTE. Den videoen er så over toppen at du hyler av latter; som en syretripp i regi av Cecil B. de Mille. Og så må du ha MTV for å holde sjekk på nøyaktig hvor gal Michael Jackson har blitt i inneværende måned. Hans nye heter "Remember The Time” og går ut på at Jacko trollbinder en blasert Ramses II (Eddie Murphy) og hans skjønne dronning (er det Nefertiti?). Det er mulig det ikke spiller noen rolle om du er hvit eller svart (skal Jacko si!) men farao som NIGGER??! Cecil B. de Mille trakk grensa der. Dansende niggere er forøvrig litt enerverende i lengden, jeg innrømmer det, men det går an når de er jenter og deilige. Den nyeste heter SHANICE og er som en drøm. Synd at musikken stinker til himmelen.

Magedanserinnen i videoen til URBAN DANCE SQUAD (fet låt!) varsler en ny æra jeg venter meg mye av. Hvor ble det forresten av AMINA fra Tunis? God rock? LAGES det god rock lenger? Ikke på MTV. OK - NIRVANA går an, men videoen til hiten deres (husker ikke hva den heter lenger) er dårlig TV. Vekk med den! Og samme vei med alle engelske band med stygge klær, bolleklipp og house-trommer. FAITH NO MORE er rett rundt hjørnet, men ennå ikke på min kanal. Månedens beste nyhet er isteden at CHIC er tilbake. Singelen heter "Mystique", og to jævlig spreke svarte jenter er de nye sangerne. Selvsagt har MTV sine mørke sider. Megarompisen Steve Blåme er altfor ofte på skjermen, det spilles aftfor mange "power ballader" Qeg tenker alltid på parteringsdrap når jeg hører power-ballader), og altfor mange tullinger får si hvor bekymra de er over drivhuseffekten. Men hun lyse bomba som leder "Headbanger’s Ball" er så fascinerende dum og utfordrende kledd at jeg får med meg heavy-showet også. Og så digger jeg ARMY OF LOVERS, men bekymrer me| for videoene nå når La Camilla skal ut og erstattes med ei blondine som riktignok har enda større pupper. Vi får se... Alex PS: Hvorfor er det ikke noe griseprat på SALTN PEPAs "LefsTalkAboutSex"? Harde spart den til tolvtommeren, eller hva?

— — Fedrelandets kanskje mest kompromissløse metall-lag er ute med sitt tredje album, og står så vidt en ikke-ekspert kan oppfatte ikke nevneverdig tilbake for mesteparten av sine internasjonale konkur renter innenfor en metall-skole der god, gammel disesel-tyngde er byttet ut med nitrometan-turbo. Her går det radig unna i svingene, med riff i et tempo hine hårde dagers punkeband aldri var i nærheten av. For å gjøre saker som dette kreves det stor teknisk ferdighet, og den har Equinox til overmål. Det denne unge kvartetten kunne trenge mer av, er låtskriverferdigheter til å matche teknikk og musikalsk ambisjonsnivå. På "Xerox Sucess" er det stint av hårreisende brekk, synkoperte gitarriff og komplekse rytmefigurer, men lite av den gjennomgående tråden av melodi-tyngde som gjør at f.eks. et band som Metallica så elegant trancenderer metall-genren og går inn i en større rock tradisjon. Men på den annen side har Equinox trolig ikke ambisjoner om å trancendere noe som helst. De er snarere ute etter å spille ræva av en stakkar, og det klarer de helt utmerket. Jeg innbiller meg at fortidas fluesopp-gumlende vikinger ville hatt stor sans for disse berserkene fra Østfold. Jan Omdahl

Vi retter Vår medarbeider Jan Omdahls Årets Beste-liste i forrige nummer av Natt & Dag var feil. Dette beklager vi.

$ jBP i

lik.

> W fJBg/

iwlm f

J|jF

J|r 'Jf

a P>J^p,*ÄK

JBk

<fStB

IV Mg

*jg

w *

fr-

•

« J J9

•

j Jl

# *

:*i

. * fskHäS

Iq s

I r

&* PpF &

s 7 cS

#3 .^2

mstnp Bk2P

j»'

’

jg*tm

$ »4® pK#

’

liJ? J

1 fe;

v’^-,

m ©

4 «i

§5

- >.

wSji

/IHf

Ofical " <-•

? C

5 y

n„^

0 5

‘

Sponsr

of the

* -

194

Olympic

Winter

Garnes

•m*7<

t Vihnvj! *

MANGE VET IKKE HVA KENNY THOMAS HETER

Ofte hører du låter på radioen, som du synes er bra. r ;:

Og ofte tår du lyst til å kjøpe plata også, men altfor ofte 7 , H HvnL

•

1 vV I vA» feia

L j '

får du ikke med deg hvem det er som synger. Det er Kenny Thomas som synger. Den spennende engelske pop/soul artisten er en av de mest spilte, best likte og mest ønskede artistene på radio fortida. Radiostasjonene forteller oss at når "Tender Love”, "Best Of You" eller "Thinking About

Your *-ove " s P'i |es ’ de med en gang telefoner fra folk som lurer på hvem det er de hører. Det er Kenny Thomas de hører. Etterhvert har ryktene gått fra øre-til-øre og mange har

atlHPBfo JjØgtå

sikret seg dette sterke albumet med 12 skikkelige soul /funk låter. Men siden mange ennå ikke vet hva Kenny Thomas heter, syntes vi det var på sin plass å rykke inn denne annonsen for å fortelle enda flere om albumet

"Voices", som du før eller senere vil få lyst på. Flere av latene har du jo allerede hørt. Det er Kenny Thomas han heter. Cool Tempo/Chrysalis - EMI

ALLE

VET

HVA

BUFFY

SAINTE-MARIE HETER

Og alle må vente til 11. mars før de kan kjøpe albumet hennes "Coincidents and Likely Stories". Men Buffy Sainte-Marie har sluppet en singel WÆDmmm KL a '

Kil|

L... ' f*

«p

•

Ensign/Chrysalis - EMI

som kan k° se c,e s mecf sa |en 9 e Det er 15 år siden Buffy Sainte-Marie gav ut plate sist. Derfor er dette en orliten begivenhet. En liten sensasjon som allerede har plassert hennes singel "The Big Ones Get Away" på listen over de mest spilte sangene på radio. Og før platen kommer har Buffy Sainte-Marie vært her i landet vårt. I mars/april kan du se og høre hennes Nrks tv-serie om "roots"-musikk på. Så hvis du vet hva Buffy Sainte-Marie heter, og lurer på hvordan hun låter nå, kan du glede deg til 11. mars (Og hvis du leser dette ettert 11. mars har du sikkert allerede både kjøpt og hørt plata hennes).

.^*

«ØgSv:-

SiÄajiiyä i :<*•

-.-

x .1 JHnÄT

- lKiV^B||(^^g^?: ' • '•<^3j|5^3h2r^HBF /&> .•

•

pF ~ ?

%.'C '' <^^%|^Éåft^'

Jjßp Vik

„

\5%._

',,

Å " » v-

' :

åt

- p-

- r ; li

HSfiMMP,c 1 tiæåMmW »SttÉMMiHtil cJi .•

A„

- ..u^^BK^g^^^^^^g^^a^l^MB^MHByMMMBMBMBi

*u jpPr^^$ *

HpPsRT

i':

«MHHBBAf

• A

|g||HæL

v^ * W •-

|B|(fe<;

'•“'

M^åli

r°

*,-**.

imm

. JHHAffiK. %S; Æ pfr

’

”"iT :. /r."J.%y.',?"\i§ji . j.'st' ,

*_' p&g«S, .- ' ;j

££

a4akgjy^*W.£Å-.

‘wjjsj

-' A V

,,,s ’ ÄV

1 ' ’v ' ~*jij|r y,".’ < .J '-*-/!?

•

>• • ;‘* *

•

"•

•

'--

•

'--%!ä?^’ -'^C-',.'r»V'"

,.^|^Ih|| 1.'

'-. &&

•%«

f\-

JPf*’"} ' '

ppF w

-«-.

C4§ [«

*it; •H^l

ti* JO»

*1 f A #

• i;

•v

åsk

|||jp

~° : ,

g»J

•"

1 L

rfa \

'*)ÆK/IKmL . !|||S|!&; -•

‘wSmj '-ØSjå '.' IÆSkSk' 11 ptv" •*»!!; Ij, >• * ljfey VM fIHNfc V -

*É|k ..

•••s -.£«1 •• 1,’ SfnA|

’J

•.• ~l |

•

/• • •

VH I* JjjpE9V

\ . JfF

- ®P

S~; * lllÉfe/ Ife,' : ' StM*-:'lÉfe '^8rø&WJl, :>-.:• -:

.* •

'J~LØføtd

il:'

J fey rc&-’3fri~-yn

v' Bf '

"' '"*T

'.; „.~ *? /

? : ,;£

// y jI^HBh

• -w.: -••

198,-

i.&§ ||||>«

li V »£* Jix\r i •= v-f4 liliäiÉi yiif

*$&$

... - '-rs;V, -»’ x

i. .-." '"'J4“^%;^

~X-^ * > \

,i^r3

J <i''fe)

;||#

.. .' if V_? I

»T^^c^-r' 4 * - v.J

,r'

- /_' _>, .

\:~l' "