1992 - 7 by NATT&DAG

1 OSLO

DIN PERSONLIGE VEILEDER TIL MÅNEDENS FILM, MUSIKK OG UTELIV

NUMMER 7 «OKTOBER *1992 JÉ

lte v

Universitetsbiblioteket i Oslo •

Drammensvn 42

flink

0255

IIHilliiliiiiiimflPinrr,-BjPtøtø. XZ . - -.-v

•••r ...J

‘ '•”

9 '' •;

mtrrwwm

,r ,

OSLO 2

>'••*' .k.- „v > v <-f

i ~

V- «Jo

•a-.. i \

;.'^HB9 -

* *- ksa

fftsÄs

a Hl»»

- S

** ; !& £ * B B

» v ' H V - •"Æ - p*« * wR . I I

4 > »*v £M$t> " raSgMt. H>&?

•. I

9 '.i^^x

JBm|MHnv MHfl f

,v •3; '- ;?v —W M

!SJ fllflBB fåf? 3Ti grøft JS i*i jsgjgg 3*3 jgÆftPBK ] jjgg fe.119

é nff w >11 *»Til »jag AT åi\ W ' \H Us ffl •*» - '^^gBéaqg&ffr'

. : igw'

*g»a < . V

%'ävr-«v>'

laatMaft

jaran&F

•

;

,,; >; sS «f^i»"?swSSffiif

nfH

'SfljfPHSitf J&IHBSl

• ''^T:/;'?:'r'-3

V- i

1 J

.,.. ,aHr^ . *9§&

wBm

1 S

WARNER BROS. PRESENTS A MALPASO production CLINT EASTWOOD GENE HACKMAN MORGAN FREEMAN and RICHARD HARRIS "UNFORGIVEN" music by LENNIE NIEHAUS production designed by HENRY BUMSTEAD director of photography JACK N. GREEN written by DAVID WEBB PEOPLES executive producer DAVID VALDES produced and directed by CLINT EASTWOOD s—%. PANAVISION nm DOLBY STEREO 1 1 WARNER BROS. •N st ne'II' ’.i| »'«is TIMEBroiWARNER CIW2AW»m«r Ifu All R.U1MPANY (h(. R»«r>rd Vll/f ö

KOMMER PA KINO I OKTOBER.

SBiLr Jäfs&i JBp *åæmmBåttSmmx!iz„ .,

llpgA -'A-A * i

'wEæé

• J«»^'-?j,s-, j» 23mgsgEnB§ff&?Jgpj? BWP jg-Wk jPP '8 - >>. sK %*’'1|Éh

., ä »„.......

*%3jæj8gffiy.

jéÉ&I då^^^Usi-

31 *'

r*.?.-

-«a,

? a Ajfr - -:®

«HBi

.^B^^MPiMp^^^HHSK^^:^18jl^MB8^w

•.

AAA AA#

#,w.a»^:

„

A-~

:, *« A

•! 1

fiMMMi

ÄjV >*/V -

v...

;- ,:'„

‘ ArtrSS*-ä.

I7-

‘ -.

- J"- ;:;'-': .:-;';--:.--:':-^;Vv-J-^ v;.?^^;^^^= - ; -'\^-'^wa^--'^'--''.^-A:’^v' : --'''-Q':>-o-v ;-",-:'=:; Å^-':^::^:::-^^a’--^..-'. *

ä AA'A\.,.''/\

dSpaMMF

:‘%

'''' ,. 3P*\

, :

te--, mrsm -« Sfri LrvjA jr \ jr1 ".. : la j

||HHH

-li

1;®

mmmk* iKraMgU, %wm . wMI f _yZjSK7Xi7SS1hI v

§ #

#*~~

1rKr* \ aj ,

V 9Bf. . Hi fe jm i V i I /jr/ r- \ ’jci/aj j

Tubular Bells II Mike Oldfield

‘”«V,/ Smlå

qo-Arehes lydopplevelse? produsert ru taevor horh.

Iii

R.E.M. »AUTOMATIC FOR THE PEOPLE» MHDOHHH »eautich» HEIL YOUHG -haruest mooh> AC/DC »liue» ALAHHAH NYLES »rockihghorse»

PRIHCE (LOUE SYMBOL) CHRIS REA »god‘s gaeat bahaha skih» ROD STEIVART -ohce ia a bliie mooh» NICK JAGGER (TITTEL UKJEHT)

CHOCOLATE OVERDOSE

BRCKSTREET GIRLS

“EIIEAYBODY LIKES CHOCOLATE»

**LET‘S HAUE IT»

na Hiss World - Ilonda Shepard - Handy Travis - Duright Yoakam - Uangelis - Hudhoney - Betty 800 - Helen Hoffner - Brian Eno - The Smiths Bay Charles -10.000 Haniacs - Etta James - Lucinda Williams - Hiklas Strömstedt - Hats Bonandet - The Bembrandts

Harian Gold - Harky Hark G the Funky Bunch - White Lien - Skid Bour - Bad Company - Hanourar - Debbie Gibson - Händeis Hessiah Herbie Hancock - Ice - T - Beverly Hills 00210 - Horris Bay - Jermaine Steurart

OKTOBER 1992

Forside 7/92 Foto: Jann Lipka Modell: Erika Kangas/Max Models Styling: Caroline Jåderblom

mf Ji||k : I "'‘Ife !

Brev. Opprørte lesere om det meste. Tidens Ånd 7 Vi snakker mer om Rune "jentungen" Gerhardsen enn noen gang. Dessverre. Somebody’s Darling De høres ut som to Emmylou Harris!

Head on

11 Kino. Side 4, del II

Studenter som vil være kosedyr. Med nytt utested på vestkanten av Rosenkrantzgate. Halvdan W. Freihov Ung kost i støvete forlagbransje.

Kristin Clemet

Høyres verdisjef finner seg nye verdier. Sjekk og bruk Hvilke signaler gjelder égentlig på kjøttemarkedet?

Skiver Alt du trenger å vite om oktober-skivene.

Hip Hop nyheter Minister Tommy Tee's ekspert tips.

Indeks Alle disse kan du lese om i Natt&Dag.

4 Aktuelle Svarer på 5 uvesentlige spørsmål.

The O-Men De beste av de dårlige gruppene.

Kino

Alt du trenger å vite om rutinert kino-oppførsel. Lars Steinar Sørbø Møt en gjøgler i særklasse.

Kan liket reddes Historien om likvideringen av Teateret på Torshov.

Møtesteder Mer matnyttig enn noen sinne.

Nytt på byen En halv side om forandringer i restaurantbransjen.

Dépardieu. Side 38, del II

—

‘ Orker ikke mer. Side 18, del I

Film 36 Kinohøsten som åpnet så fabelktig - hva skjedde med den? Natt&Dag har sett de nye fUrnene og deler ut ros og ris. Gerard Dépardieu 38 Om storfilmen 1492 som åpner 12 oktober. Vi har møtt både Dépardieu og regissør Ridley Scott, men dessverre ikke Christopher Columbus. Teaterguiden Få med deg Ibsen-festivalens etterslengere.

NATT&DAG Natt & Dag Postboks 7144, Homansbyen, 0307 Oslo Telefon 692080 Telefaks 694063

Nöjesguiden Box 1249,11182 Stockholm, Sverige. Telefon 095 46 8 723 13 20 Telefax 095 46 8 723 11 45 Nöjesguiden Chalmersgatan 15, 41135, Göteborg, Sverige. Telefon 095 46 31 205866 Telefax 095 46 3 116 76 70 Nöjesguiden Engelbrektsgatan 12, 21133 Malmö, Sverige. Telefon 095 46 40 12 30 30 Telefax 095 46 40 97 92 78 Nat & Dag Store Kongensgate 19 1264 København K Danmark Telefon 095 45 33 15 77 26, Telefax 095 45 33 15 70 99 Natt & Dags musikklinje 020 -16 704

’

~ NATT&DAG DEL I

VIKTIG! Sett deg seiv på trykk! Natt & Dag vil gjerne høre din mening. Postboks 7144, Homansbyen 0306 Oslo for hvert år stadig blir fler og stadig sterkere preger vår hovedstad? Glem Myrdahl og rasiste ne. Snakk OM DET!! Vi må ikice være så jævlig redde for intoleranse/rasisme stemplet. Sint ungjente, Oslo.

k-Sb "DIRT"

»IJlil J|SjM

irøts beste I Salg 12. oktober

Misses" finner du 6 nye Enemy-låter, inkl. den nye singelen "Hazy Shade Of Criminal" + 6 gamle klassikere i nye heftige versjoner, remixet av blant andre Jam Master Jay, Terminator X og Chuck Chillout.

"GREATEST MISSES"

Husker Du har spilt en utrolig viktig rolle som "gudfédre" for band som Pixies og Nirvana. Nå er gitarist og vokalist Bob Mould tilbake med nytt band. "Copper Blue" er hardere og mer poporientert enn hans soloutgivelser, og fullt på høyde med Husker Dii på sitt beste.

"COPPERBLUE"

Screaming Trees, Seattles psykedeliske alternativ, er tilbake med sitt sterkeste album til dags dato. "Sweet Oblivion" er produsert av ex- Dinosaur Jr.medlem/Teenage Fanclub produsent Don Flemming.

"SWEET OBLIYION"

epic *

COLUMBIA

Smart! .. . . , , . c Takker så meget for artikkelen om informasjonsstress, jeg har lest den ism helhet tre gånger, og kommer sikkert Ul å lese den isen. Jeg synes ogsa det var sjeldent frekt og meget smart med informasjonspausen foran artikkelen. Bra! Louise fV. Hej T . ... . „ _ , , Jeg . ° har tillatt meg seiv , a reflektere over de makabre dråpene som har rammet vart land pa F ° „ j _ . .. Det er pafallende at to iranere er mistenkt e , for dråpene pa henholdsvis eks-kone (drept og , \ , ..f , , , ja. brent pa bål) og den andre drept og dumpet pa Marienlyst av sm mann. For ikke mange maneder siden drepte en syrer sin eks-kone på Sagene og stakk deretter av. Disse innvandrer dråpene lurer jeg på om ikke er kone drap i tråd med islamsk kvinneundertrykkende tro. Synd er det hvis disse innvandrerene har dratt med seg den bedritne kulturen sin som bygger på den mest kvinnefindtlige og intolerante religion jeg kjenner til. En religion som ikke åpner for fri religionsutøvelse, hvor folk halshugges for ågå imot islam. Oslo ca as u a r i er i ferd med a bederves av muslimske menn, • . a, . /-i • . .. .• , spesielt pa østkanten. Og vi skal forstå oss mjel, e aa c a * a c > *r i rope fram det fordømte maset om fargerikt feilesskap og legge oss flate for muslimene. Jeg tror det er på tide å ta vare på våre egne verdier, og som disse ekstreme muslimene må rette seg etter. Klart det finnes hyggehge muslimer, men det er ikke spørsmålet her. Som jente har jeg nærmest fatt et hat for mørke muslimske menn i Oslo. Frekke, slibrige, kåte islam-dyrkere som kler en av med blikket. Men som avbryter samtalen med en venninne på en kafé og trenger de stinkende trynene sine rundt oss og håper på villig norsk kvinneunderliv. Æsj... jeg spyr. Og jeg spør; er det ikke på tide å få stille seg kritiske overfor denne gruppen av nye landsmenn som

ANSVARLIG UTGIVER Rune Roalsvig SJEFREDAKTØR Espen Sletner (ES) REDAKSJONSSEKRETÆR Nina Nordbø (NN) FILMREDAKTØR Torgrim Eggen REDAKSJON Torgrim Eggen (TE) Nina Nordbø Guri Heftye Dag Eivind Thorenfeldt Camilla Juell Eide FORMGIVER Malin Rosengren ASSISTENT Helena Willis MEDVIRKENDE SKRIBENTER Nora Furuholmen (NF) Sincerely Love $ Wig Minister Tommy Tee Guri Heftye Ina Blom Torgrim Eggen (TE) Camilla Juell Eide (CJE) Cahtrine Sandnes (CS) Per Martinsen Charlo Halvorsen Cecilie Schram Hoel Atle H. Boysen Robert Wood (RW) Jon Ewo (JE) Herman Willis (HW) Tor Marthinussen Beate Charlotte Lunde (BCL) Morten Ståle Nilsen

Ville bare takke for en knakandes god artikkel om informasjonsstress i septemberutgaven. Dere satte fin8eren på noe jeg lenge har følt, men ikke helt klaret å definere. Det er jo rett og slett for , orker lkke mer. Hva ska vi med a| , drjuen? Nä fin„s det til med ,c tisavi. men hef er va, |et , Defe „ solek|art be. dre enn deres ..folMige.. konkurre „t Stvcsso. Vedr. brev. Ja til EF? Natt&Dag nr.6/92. Når Dere svarer på brev fra Sølvi hevder dere , .. er at. dere star hevet over EF-spørsmalet. Dette , f . , . — , r selvfølgehg det renest vas. For det første er mg en hevet over dette spørsmålet, og for det an, , , „ n ~ dre vet jeg hva Natt & Dag mener om EF. De - f; T j ,,-.****•* re er imot! Jeg synes dere skal si det rett ut iste d for 4Me mnd, äs(ä dere er hevet over spørsmålet. Hilsert P A Olesen Kjære Olesen Det er de som er hevet over den s|ags trivielle spørsmål. Dessuten trenger vl Ikke deg til å for telle oss hva vl skal mene. Redaksjonen for europeiske spørsmål OBS! .. r , a T .a o Hvorfor gjør ikke Natt & Dag en stor • , a . • , or-, * ,j , spesialutgave pa innvandrere? Det er sjelden el i ,j • • j at, • j ler aldn vi ser denne gruppen omtalt i deres Tt a-i j,, o magasin, va er grunnen i ee. [jndrertde Det er flere grunnef t|| det For det første er |kke innvandrerene en homogen gruppe. De består av nesten alt fra svensker til bengalske hodejege fe. For det andre har Natt & Dag sine områder vl Ser på som vår oppgave å overvåke (film, mu sikk, uteliv, mote og media). Når -folk av uten landsk opphav på en eller annen måte bemerker seg innen disse områdene og som vi finner inter essant blir det helt naturlig å snakke med den eller de. Vi bedriver Ikke noen forskjellsbehand l,n6 skjønner du. Red.

Øyvind Pharo Per AnderssonLars Nylin Maria Francke (MF) Fatima Ahmed (FA) Jan Gradval (JG) Jon Jefferson Klingberg (JJK) Rune Häger (RH) Sindre Kartvedt Mats Nilsson Johan Croneman Maria Torshall Rikard Lind Maria Tarshall Dr. Allan Gordon Kjell Haglund ILLUSTRATØRER Truet Art FORSIDEFOTO Jann Lipka FOTOGRAFER Christian Elgvin Johs Bøe Terje Borud Rune Stokmo Dag Eivind Thorenfeldt Per Heimly Ole A Buenget Jo Michael Anders Winsvold Charlie Drevenstam Henriette Bergh Thomassen Paul Audestad Tom-Richard Andreassen Nils Vik Espen Tollefsen Tolly Vegge

Tom Sinding Larsen Jann Lipka DISTRIBUSJON Arild Jacobsen KOORDINATOR/REDIGERER (RIKS) Karianne Lund FOTOGRAFER Siggen Stinesen MEDVIRKENDE SKRIBENTER Gunnulv Hellesylt (GH) Jarle Holmlid (JH) Aksel Hagen (AH) Stein Roll (SR) Øystein Hage (ØH) Esben Hoff (EH) Einar Røhnebaek (ER) Tor Harald Bergsrud (THB) Oddvar Nygård (ON) Erik Erikson Ørn Akselsen (ØA) SEKRETÆR Marike Holthe Møll MARKEDS- & MEDIAKONSULENTER Hege Rørdam Trygvasson Simon Stokvold ØKONOMI Marike Holthe Møll CONTROLLER Hans Stenquist LAY-OUT ANNONSEPRODUKSJON Ann-Katrin Solberg Torhild Mikkelsen

Sats: Texdata AB. Repro: Lito Design A/S. Trykk: Avisproduksjon A/S. Utgiver: City Magasin A/S. Distribusjon: 300 møtesteder (shoppingsentre, restauranter, forretninger, kafeer, barer, kinoer, etc.) over hele Oslo og stor-Oslo, Bergen, Stavanger, Tromsø, Trondheim og Kristiansand. Opplag: 65.000 eksemplarer. Neste nummer kommer 30. oktober. Adresse: Natt & Dag, Postboks 7144 Homansbyen, 0306 OSLO 3. Besøksadresse Hegdehaugsveien 24, 4. etasje. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere leser brev. Redaksjonen tar ikke ansvar for innsendt materiell. Natt & Dag gis ut i samarbeide med Nöjesguiden i Sverige og Nat & Dag i Danmark. Ettertrykk er ikke tillatt uten redaksjonens samtykke. Ved sitering skal kilde oppgis. Dette gjelleder også ukebladet NA.

Det vi snakker mest om «3 (Ny)

Kanalkrigen Vi har fått venezianske tilstander i TV-Norge. Og det har brutt ut full krig kanalene imellom. "TVNorge knuser TV2", kunne vi lese i avi sen nylig. Man vi trodde da TV2 skulle knuse NRK, som i sin tur skulle knuse CNN, The Playboy Channel og FilmNet? Men er NRK i virkeligheten knust av TV3? TV4 later ihvertfall til å ha knust seg seiv. Vår prognose tilsier at TV2 kjører mykporno før påske, og at Dan Børges mange velkvalifiserte blondiner (headhuntet på Onkel Oswald) inngår i denne strategi.

(i)

Rune-krigen "SVIK!” sa den tapre siste mohika ner, "Youngstorget er ikke som før." (fritt etter A. Bendiksen) Riksbroileren er i vinden igjen. Bare for snaue uke ne siden utropte mannen seg selv til rikskansler i sitt og konas kombinerte skygge- og dusjkabinett, med skap rasisten Erik Solheim som riksbefull mektiget for den totale innsåpning. Vil den som stjal Einar Gerhardsens gull klokke for et års tid siden straks levere den tilbake? Vi orker ikke mer!

(Ny)

Åpningsseremoni-krigen Hvilke gniere er det som sitter og be stemmer at vi ikke kan bruke 180 millioner kroner på å gi norsk kultur liv sin sårt tiltrengte 15 minutters berømmelse? Janteloven, sier vi! Og den hadde aldri fått slippe til i NaziTyskland, der de storslåtte OL-sere moniene har sine røtter. Faen å skul le slite med Kjersti Alveberg når man kunne hatt Albert Speer!

(Ny)

SMHhtfitJBIft ivt

" tHb *1" TVI *1 >*«1 R fl lp |||||| 1 - 1§|*1

Kunstkrigen Høstutstillingen er åpnet, denne gang av vår kunstinteresserte ryt terprinsesse, da vår folkekjære og karismatiske dronning var forhin dret. Det var færre kunstverk enn noen gang. Arrangørene forklarte dette med at hvert kunstverk skulle ha større sjanse til å inngå dia log med rommet, men vi vet sannheten: Hver kjeft som kan male, tegne eller modellere i dette landet er opptatt med bestillingsverk til OL. Det er derfor husmorlagene har inntatt Kunstnernes Hus.

(Ny)

Rock-krigen Sentrum har åpnet med riksrocker Sigbjørn Johnsen som hovedattrak sjon på scenen. Det er nemlig han som betaler gildet, og da må jo fyren få ta en trall. Konkurrentene på Rockefeller og Alaska ser ikke sin ar me råd - må de nå arrangere hver sin OL-åpning for å få statsmidler? Ellers tilsier vår prognose at Rockefeller ar rangerer striptease til påske.

(Ny)

# #

Bok-krigen Striden om markedsandeler er tøff og nådeløs. Den ene kjendisfor fatteren etter den andre åpner sin hjertedør og gir et bramfritt inn syn i sitt forhold til mindre husdyr og trolldeig. Lars Roar Langslet (107) skriver f.eks. om Kong Olav og hans hund, mens Herbjørg Wassmo kommer med sin vanlige blanding av troll og deig. Etter å ha finlest forlagenes kataloger, er vår prognose at Aschehoug ser seg nødttil å gi ut barneporno allerede før påske.

(Ny)

Valutakrigen Tysklands samling har vist seg å bli en svinedyr affære. Vesttysker ne skuffer 600 milliarder D-mark i året inn i det sorte hullet den øst tyske økonomien er. Det er mange OL, det. Og dermed får vi valuta krise hos oss også. Hvordan tror du økonomien i Andeby hadde sett ut hvis Onkel Skrue hadde begynt å pøse penger inn i Gåseby? Vi tenkte oss det, ja. Hvis situasjonen skal stabilisere seg MÅ det tidligere DDR omstruktureres til bordell, helst før påske.

(Ny)

Matkrigen Man er glad man slipper å være tiur eller elg i disse tider. Klappjak ten på skogens uskyldige innbyggere fortsetter, som om Thomas Robsahm aldri skulle ha lagd sin harmdirrende spillefilm "Svarte Pantere". Men med fløtesaus, rosenkål, tyttebærsyltetøy, kantarel ler og en god beaujolais er vi villge til å se gjennom fingrene med hva det skal være.

(Ny)

Teaterkrigen Hvem var egentlig denne Oidipus? A goddam motherfucker, spør du oss. Men han er innholdet i Oslo-teatrenes kamp for å møte kon kurransen fra Tause Birgitte. Eller hva med "Oliver", som trekker fulle hus med vestkantborgere som betaler hundrevis av kroner for å se ting man daglig kan oppleve gratis under Nybrua? Da faller vårt valg på "Hair" - her kan i det minste blitzere og annen ungdom gå og se hvordan man egentlig røyker hasj.

(Ny)

Kanalkrigen Sett denne før? Det har vi også. Denne tiendeplassen er en meta plassering. Ettersom all TV - og særlig TV2 - nå for tiden bare hand ler om TV, handler denne listen nå også bare om denne listen. MMI/Scanfacts undersøkelse gir denne listen en leseroppslutning på 74 prosent, mot 48 prosent for hovedintervjuet, og 17 prosent for leserbrevene. Annonsøren vi deler siden med kan dermed trygt bli stående.

Boblere: Røykekrigen, FrP-krigen, homsekrigen og borgerkrigen i Jugoslavia. NATT&DAG DEL I

Kunst-irippen

I SK ...klubbvert og poet Leif Helgeland har vært ute og reist med sitt misforståtte orkes ter Sterk Naken og Bil tyvene. Under en kon sert på Lærerhøysko len på Elverum kom han med følgende hjer tesukk til salen: "Når jeg spiller i Oslo står folk bare i baren og henger. Men dere jord brukere vet virkelig å verdsette min poesi"... ...dersom du begyn ner å bli lei av media maset om Alex Rosén (U), har du lite å trøste deg med. Her er mer: Noe som burde være en troverdig kilde opp lyste at han jobbet med en bok om white trash i dette århundre sam men med fotograf Nils Vik. At forlaget Ex Li bris skulle gi den ut, kjenner man imidlertid ikke til der på huset. Foreløpig... ...selvsamme nykok te kjendis hevder at han forlot U da han ble sparket for 8. gang. Nå er han imidlertid på skjermen igjen, med kultfilmer på manda ger. Samtidig er plate selskapet til det ikke fullt så overbevisende Go Go Gorilla livredde for overeksponering. Hvilken overekspone ring? ...og apropos BÅDE Rosén og eksponering er: den fryktløse kanon fotograf Dag E. Thoren feldt skal etter hva ryk tene forteller ha utbrutt "Dette er HISTORIE!” i sin karakteristiske fis tel under et fotoopptak med TV-kjendisen på et Oslo-hotell. Oppdraget kom fra et herværende magasin, og det "histo riske” fotografiet - som neppe vil bli publisert forestiller unge Rosén naken, iført kun jogges ko, mens han urinerer i hotellets papirkurv... ....det forholdsvis nye spanskspiseriet Tapas var uheldige i september. Glassdis ken eksploderte og sendte dødssplinter inn i alt som het mat. Skuffede vendte denne spalte sin lange nese mot Lorrys friterte rød spette i sted et... ...tidligere Natt Dag-medarbeider og VG-mann, filmfotogra fen Erik Poppe vant den høythengende Clio prisen for beste rekla mefilm i 1992 (Pos tens ekspress budtje neste) i New York den 16. september...

NATT&DAG DEL I

Etter Martti Aiha-utstillingen som blir tatt ned 11. oktober, skal Galleri Wang (Kr. Augusts gt. 11) presentere resultatet av Kjell Erik Killi Olsens oppdrag fra Den Norske Bokklubb. Ini måneder har han jobbet med illustrasjoner til nyutgivelsen av Thomas Manns "Døden i Venedig”, som kommer medio oktober. Til denne dramatiske fortel-

stoppa dyr og voldsomme naturscenerier, og de fleste er vel kjent med hvor mye ”hygge” dette skaper rundt om kring? Utstillingen henger på veggene 10. - 25. oktober, Utstillingen "Bak oss”, vi ser etsinger av Arnold Johan sen. På Norske Grafikere i Kongensgate kan menneskeportretter fra Finnmark skysten beskues fram til 4. oktober. Johansen er selv

lingen har Killi Olsen laget 45 bilder, der alle har samme format og moderat fargebruk. Denne utstillingen vandrer videre til Tromsø, Trondheim og Bergen etter Oslo-utstiilingen 17. oktober til 22. november. For våkne mennesker bør denne mannen være kjent gjennom en rekke utstillinger og positiv presseomtale. Han har oppholdt seg mye i New York, der

født og oppvokst Finnmark og har et ønske om å fortel le om sin foreldregenera sjon og naboer som opplev de utslettelsen i 1944. De som deltok i oppbyggingen og sitter tilbake etter den yngre generasjon som ut dannet seg vekk. Det er dis se menneskene han ønsket å lage bilder av, før det var forsent. Som han selv sier; det har han nå gjort! m (/> TJ m z o 07 m z

Giorgio Armani; på vei inn i nittitallet med sikker stil og med David Lynch i lomma.

Armani + Lynch = sant H333H Som en venn sa det: av alle de ”hotte” designerne fra 80-tallet er det bare Giorgio Armani som ikke virker litt passé idag (seiv Gaultier er en smule post-punkete og datert, synes vi). Men Armani har holdt stilen, og er særlig gjennom et fruktbart samarbeid med Hollywood (fra American Gigo/o til The Untouchables) blitt et synonym for nøktern og klassisk mannlig eleganse. Ettersom konjunkturene er hva de er er det faktisk parfymene som er de store motehusenes sikreste salgkort; folk tenker vel som så at ”jeg kan vel lukte dyrt, selv om jeg ikke har råd til å se så dyr ut.” Armanis herreduft er nå Europas ellevte mest solgte.

Til lanseringen av Armanis nye dameduft Giö (Giö er kort for Giorgio) har motehuset overtalt selveste David Lynch til å lage sin første reklamefilm. Filmen er i svart/hvitt og tatt opp i Los Angeles, der opptøyene i vår ga Lynch et dramatisk bakteppe alldeles gratis, En ukjent amerikansk skuespillerinne er gallionsfigur for produktet. Armanis represen tanter i Norge, som vil gi parfymen en massiv lansering, satser på kinovisning av reklamefil men. Der vil den såvisst stikke seg ut. Og lukten av Giö? Vel, den er rik, elegant, lukter modent og er på ingen måte noe argu ment for å sparke en dame ut av sengen. ' TE

|jj|p

'',\ '

iHiiÉ. ; ;V'-/...r: . •• ••' .

..j

SPSsT

'\n

lill

|i|

Grusomhetens teater på Slurpen Sj z o *n-3 £

Sonia Loinsworth i Lars Øynos ”Fred”.

KfilaUtfll Den 20. oktober har forfatter og regissør Lars Øyno premiere på stykket ”Fred”, som omhandler Mozarts siste minuttere mens han arbeider med sitt siste verk ”Requiem”. Øyno er sterkt inspirert av den avdøde teaterguruen Arteaus tanker om grusomhetens te-

ater, som gikk ut på å finne fram til et mer ”opprinne lig” formidlingsspråk for teatret ved å avvise det psyko logiske aspektet og tale direkte til (ur)sansene. Meget ambisiøst, men Øyno avVt ser å kalle prosjektet sitt for ”eksperiment”. - Vi prøver å skape magi, forteller han. Øyno er tidligere skuespil-

Kjell Erik Killi Olsen i samvær med en av sine skulpturer.

ler ved Trøndelag Teater, og der satte han i 1989 opp ”Elagabal”, som av kritiker ne ble betraktet som noe nytt og dristig. I ”Fred” vil han benytte alt fra store dukker på 3-7 meter og sku espillere på stylter, til blues sangere og felespillere. 1 alt 16 skuespillere deltar, koreografien er ved Lise Eger, og scenografien ved Sunniva Gåsemyr. Lys og lyd kjøres gratis av gamle kollegaer fra Trøndelag Teater. Øyno selv kaller stykket for ”musikalsk teater”, der kroppen skaper musikk.” - Vi er vant til å opptre umusikalsk, forteller han, og nevner menn i dress som eksempel. Han vil foku sere på kroppen som opprin nelig var ren, før den ble for giftet av ”umusikalske” sig naler fra psyken og fra omgivelsene. - Vi trenger et kraftfullt teater, fortsetter Øyno, - .og vi må revurdere hele det nåværende teatrets tankegang. - ”Fred” er en protest mot det vestlige tea tersyn som ikke kan se teatret fra noen annen synsvinkel enn skrevet og talt dialog. Artaeu ville helst at teate ret skulle virke som et ”tera peutisk sjokk” på publikum. Det gjenstår å se om Øynos forestilling får til det samme. CJE

han har arbeidet og samlet erfaringer, fri fra den norske jantelov. Her hjemme debuterte han for over ti år siden

Pablo Picasso er et navn som lyder kjent, hvilket man nen også er for kunstkjenne re. Henie Onstad Kunstsen

og blitt en etablert kunstner innen skulptur og maleri. I Fotogalleriet (Kongensgt. 6) kommer "Tingenes tilstand" av østeriske Robert F. Hammerstiel. Det blir fargefotografier av interiør, uten menneskertilstede i bildene. "Vis meg dine potteplanter og jeg skal si deg hvem du er”, mente en museumsleder kunne være arbeidstittelen på første del av utstillingen. Den tar for seg menneskers velkjente egenskaper fortalt via deres omgivelser. Til tross for at det kun er interiør vi ser, fungerer fotografiene likevel som portretter av mennesker. I annen del er seeren til bords

ter på Fløvikodden klemmer til med sin største utstilling noen sinne den 26. septem ber. Her skal tegninger, ma lerier og grafikk av Picasso opp i lokalene hvor de skal bli hengende til glede for in teresserte fram til slutten av november. Til 11. oktober pågår ut stillingen Panorama. Dette er et prosjekt i regi av RAM Galleri, som har tatt i bruk tomme lokaler i området rundt Kvadraturen. I vindue ne til disse lokalene, skal ut stillingen betraktes fra gata eller fortauet til alle døgnets tider. 15 kunstnere deltar, og uttrykkene spenner vidt. Om man ikke er en av de til

i seksten forskjellige hjem, der matens substans og borddekningens komposisjon heldigvis er langt unna reportasjene til Bonytt. "Public Intimity” er navnet på siste del av portfolioen. Det er et besøk i offentlige lokaler, som fritidshjem, tollkontor osv. Her avdekkes personalets forsøk på å gjøre disse anonyme og kjedelige rom hyggelige. Forsøkene er ved hjelp av innendørspalmer, ut-

feldige som går forbi, kan ut stillingen oppsøkes i Kon gensgate, Rådhusgata eller Akersgata. RAM Galleri åp ner opp inne i sine lokaler 10. oktober. Veggtekstiler av Guri Svindahl skal pre senteres i hennes første se paratutstilling. Hun vever pa nei som bygges sammen til relieff og bruker bevisst ve vens geometri og transpa rante flater i sine arbeider. Nora Furuholmen

v Tj

fHSQ

I ...mannen bak kino suksessen Flagger musvinger mener å væ re absolutt klar for langfil m-formatet. Emil Stang Lund håper å få til Trygve Andersens Øster i skjærene til neste høst. Et burlesk trekantdrama fra seilskutetiden. Med Jon Eikemo i hovedrol len kan altgågodt... ...bandet som egent lig ikke er hypp på å gi ut noe som helst i følge manageren, slipper lik evel to nye låter. ”Mans only medicine”-CD'en til Black Press slippes for salg i hele 150 ek semplarer... ...onde tunger vil ha det til at samme bands ”urban terrorist poe try” som ble sluppet tidligere i år ikke akku rat gikk unna som var me 7-11-boller. Det be grensede opplaget på 450 ble imidlertid ut solgt, etter sigende alt så flere enn mer haip relaterte band som Chocolate Overdose og Yeahlove Swans solgte av sine... ...en bekjent av den ne spalte har som alle andre vært og vist seg frem på TV2 i Bergen. Hans kommentar ve drørende kanalens kvinnelige funksjonæ rer (alle håndplukket på Onkel Oswald av ka nalsjef Akerø: ”samtli ge så ut som om de var servitriser på Harle kin"... ...denne spalte overvar den amerikan ske premieren på ”Dandy” i New York for snart to år siden. På den nyåpnede kultki noen der var rolleinne haverne Nick Cave og Blixa Bargeld tiistede. Når denne musikkvi deo-aktige filmen vi ses på Rock Cinema 14. oktober er regis sør Peter Sempel på besøk... ...Dan Børge Akerøs klesstil er et heftig diskusjonstema, noe han seiv har oppdaget. Mange av dere vil sik kert huske da Kløfta smokingens far skulle ha tak i importøren av Hugo Boss i Norge og endte opp med en fyr som dreiv i en helt an nen bransje. Da vi så Akerø her forleden var det ingen ting som ty det på at han hadde klart å få tak i riktig Boss der han satt i sin lilla dress, brune sko og hvite tennissokker med røde og blå stri per. For å hjelpe Akerø litt på vei trykker vi her telefonnummeret til Giorgio Armani: 095392-801-481....

*I • L

»t-t -A lt gi•ir* a ta tj r A

k. r-1 T* r

UdSSSM Selveste Birger Baraldsnes, sjef på den nye rockeklubben Sentrum har satt sammen denne listen.

r-f * i

womw

De Dunkle Drifters Aften på Rockefeller Rockrølp med prikken over i'en i form av en middelaldrende mavedanserinne etterfulgt av et slep unggutter. STERKT!

Jo Sun på Club 7 En stor opplevelse for arrangør og undertegnede som ble tatt med hendene nede i Jo Suns lappskauskjele.

191 meter på Kjeller'n på Ghateu Neuf Raider: 3 fl. GammeI Opplandske

Wayne County /Jane Coun ty på Ratz Kjønnsoperasjonen - fungerte den?

<j) cr

- 'låk

Backstreet Girls Hver gang!

Sorr y (is all we can say) WBEm l vår overhørispatte forrige nummer {Natt & Dag nummer 6 1992) ble det satt ut et rykte om at Polygram Records mtllionsatsning Stage Dolis var oppsøst. Dette er dessverre fei!. og betydelig overdrevet.

1 steelet kan vi opplyse om at samme dag som løgnen stod på trykk kom bandet hjem fra Stockholm hvor de hadde gjort video opptak fil deres nye inter nasjonale smgie ”Sorry (it's all t can say)' . Red.

lH?'w. ' .' yyp?- »4^é^ébi „ y i mm wmmmmmmi Fabler og farger til folket fra Ann Iren von Domburg.

Farger til folket

Utlr

‘

«jfr-

”Gud så festlig han hadde vært med et sår i panna!”

Med vranga ut UlliiUiø Som de fleste kunstnere ønsker også Katharina og Frank å få det indre ut, men mener det mer bokstavelig enn de fleste andre. - Vi fantaserer om åpne sår, øyeepler og flytende hjernemasse, gliser de. Jo styggere, jo bedre, og hvorfor i all verden skal man være så opptatt av skjønnhet? - Alle kan male et bilde, men å sminke et menneske til noe helt annet... Det er det ikke alle som klarer, mener Katharina. Frank nikker og legger til at vanlig make-up er fryktelig kjedelig, i hvert fall om man sammenligner med de mulighetene tredimensjonal makeup gir. - Tredimensjonal makeup er sminke som stikker ut fra alle vinkler, det er nesten som en maske, forklarer Frank - og viser fram bilder av noe som ser ut som eiefantmannen uten hodebunn. - Jeg er spesielt opptatt av det grusomme, flirer han, Det slår meg rett som det er at ”Gud så festlig han hadde vært med et sår i panna.”

Den viktigste kilden til in spirasjon ligger i skrekkfil mer, og de legger ikke skjul på at drømmen og målet er å jobbe med Film og special effects. - Alle pengene går med til videoer, blod og la ner tex, jeg har 130 skrekkfilmer hjemme sier Frank, tydelig stolt. - Det jeg kan om ma ke-up har jeg lært ved åS se på skrekkfilmer dagen lang hjemme i stua. “ng else Mens Frank er i besittelse av en latent lyst til horror, ligger Katharinas fascina sjon først og fremst i det tek niske. - Jeg blir livredd av skrekkfilmer, men samtidig må jeg jo se dem hvis jeg skal lære noe, sier hun, og understreker at det er snakk om uklippete filmer de ser. Norsk filmsensur er jo helt .. på jordet, sier hun, - Og norsk film generelt er jævlig »rsk kjedelig. Hvorfor skal norsk ja re film alltid være dyp og bare være Hud? Vår film skal hehe te ”Aorta” og være en skik kik:kekelig guffefilm som sjokkerer hele landet!

Rfjm IHlil llllH Ann Iren von Domburg (31) har store ambtsjoner. Hun vil gjøre o ga ere e ot'a|n | - S det ser fakt.sk. ut 1.1 at hun klarer det. Ikke bare ar un age e rave esø verktedsutsalg av et tidligere lugubert massasje,nst.tutt , Pilestredet 59, hun har trøbC t j e. ? ®Sfa. Under utstillmgen pa a am e res egar 1 a vanger nylig ble alt solgt første dag. Kopper og fat, skaer og eger, va^er’ er og u^ner - a. e a mer og Ann Iren Jobber 1 langt ut pa ne er seks år som keramiker begynner ting aga av seg se v. Ann Iren van om urg. Jeg skulle egent ig bigu smed, men jeg var altfor opptatt av farger til det. Alle farger har sin egen ang og sym 0 1 u or in ui sjon og onsen rasjon, grøn for hap og kjærhghet... Vi blir enormt pay.rket av farger en sam ale iet blatt kjøkken gar lettere enn i et

rødt for eksempel, fordi blått inspirerer kommunikasjon natt&DAG: Det ville overraske meg om folk flest har e[ forho,d (j| far_ ger sejv om td og med trauste nordmenn blomstrer som r()Sebed när so^meren kommer. ANN , REM . Det er k!art farger spiller på underbemen det er viktig for oss vjte jlva som skjer „bU mef beyisst den på m£nn£sker er ; kontakt med den kraften. Jeg forteller f0jk om farger og symbolikk i det de kjøper når de kommer hit, jeg tror de setter pns p . d£Jt eFolk trenger farger rundt seg. Nå er den svarte peri0den over, vi trenger glede, fargeglede. f bfir glade og forun. dr*a når de erKher. NATT &daG: Det er ganske personlig å stige inn i noens verksted, ikke som å handle S{ee Samlebånd & trøm akkurat ANN (REN; £f Uart

det er viktig med menneskelig kontakt, særlig i denne tide(1 hyor samfunnet er s4 overfladisk. Vi trenger nær het og oppmerksomhet alle sammen natt&daG: Men blir det ikke vanskelig med arbeids r0 när klmder trasker inn og ut hele dagen? ann iren. Det gjør ikke meg noe, og jeg tror folk li ker å kunne se hele proses sen. Jeg vil gjerne at dette ska, væf£ £t alternativ til de grå butikkene. Det spraker iallefall av farger i hyllene til Ann Iren, og eventyrlige, fabelaktige keramiske verk henger til fristelse ; vinduene . Det er ikke lenge siden noen gikk forbi nattestid, knuste vindusviften, stakk armen inn og kiippet ,øs det de ville ha. Sikkert ikke det Ann Iren von Domburg tenker på når hun snakker om å lage far geglad keramikk for å glede folk . Men nesten til å trekke å smiiebåndet av likevel, NN — ——

reklamefolk

Levis-reklamen

:V,’.

.; :

Ivar Verelde (New Deal): Den er litt uklar i historien og absolutt ikke blant Levis' beste, men bortsett fra at den vises for mye, så er den helt ålreit.

r Lisbeth Amundsen (Nordskar & Thorkildsen): Hun ser litt sånn stiv og dukkete ut, og så er den jo veldig typisk Levis, med lekre mannfolk og sånn, da.

Saedberg (JBR): Vel dig rotete, og historien med den Askepottskoen skjøn n.®r. "Jf" J1® VIS ““damene

NATT&DAG DEL 1 9

PEPP E'S PIZZA N—15 NYT EN PIZZA HOS PEPPE'S ELLER RING VÅRE ORDRETEL E F O N E R. OSLO: 55 55 55, BERGEN: 20 00 44 OG 32 59 60, DRAMMEN: 83 86 00, FREDRIKSTAD: 32 22 02, KRISTIANSAND: 25 715, STAVANGER: 53 33 48, TRONDHEIM: 53 29 20.

o-i 2 3) OX >33 O >2 OX m> co(/) mZ % ’ * • J|:.,

\'>>i?*Å

f:> f®;?*:;:

'fi#" |Ja.

’:

*'*'

; ' :' >'

/ .

"[$& '' •

1 //?* : -Æ /T .

•

'' ' A

'; /

, *V

flB| m

yy| T 11UvIII f|M |C I /TPi J llklwllb I Flere sentrale personer i den andedammen som til daglig går under betegnelsen ”det norske rockmiljøet” har i lengre tid snakket varmt og heftig om den kvinnelige countryrock-duoen Somebody’s Darling. ”De høres jo ut som to Emmylou Harris!” - sitat Steinar Albrigtsen. Derfor er forventningene usedvanlig høye nå som duoen omsider har fått rotet seg inn iet platestudio for å begå sin debut-lp. Platen produseres av Dusty Wakeman (Dwight Yoakam, Lucinda Williams), og ventes utgitt på vårparten. NATT&DAG: Ryktene sier at produsent Wakeman sa nei til å mikse Bob Dylans siste lp, til fordel for Norge og Somebody’s Darling? tine valand (29): Å? Det visste jeg ikke... natt&dag: Prestasjonsangst? liz-tove vespestad ( 28 ): Prestasjonsangsten er der uansett. Det går på hva man føler man presterer overfor seg seiv. natt&dag: Fra begynnelsen. Dere møttes i England? liz-tove: Ja, i Newcastle hvor vi studerte engelsk. Vi er utdannet lærere begge to, og var der for å videreutdanne oss. Det var der vi begynte å synge sammen, etter åha sunget i mer eller mindre halvoffentlige sammenhenger hver for oss. Band som det ikke ble noe av osv. Skolefester og slikt. TINE: Litt i teatersammenheng, revyer... LIZ-TOVE: Det var i Newcastle vi begynte å synge som gatemusikanter, noe vi fortsatte med da vi flyttet inn i samme

v;';; :

. , / * ,. JX

CJfiltfi L Dills il"

> O

Il fl Dl

</=

nei. Men

. •

gjøre noe

når

IMP

UfillLIllU

leilighet i Oslo. Allerede da forsøkte vi å sette sammen et band. Men det fungerte ikke særlig bra. tine: Nei, vi var veldig ferske, og de var veldig rutinerte... seiv om de aldri hadde kommet seg noe sted (latter). natt&dag: Og så var det tilbake ”på gata”? Hva får et menneske til å ønske å stille seg så åpen for hogg? tine: Det er innmari morsomt! Ikke minst fordi du får umiddelbare reaksjoner. Og folk likte heldigvis stort sett det vi drev med. LIZ-TOVE: Vi syntes det var en fin måte å prøve seg fram på. Som gatemusikant har du liksom ikke forpliktet deg til noe. NATT&DAG: Javel, men ble det noe kroner av det? liz-tove: Jada! Vi tjente 500 kroner på to timer en gang. Det var rekorden. natt&dag: Hmmm. Kanskje på tide å vurdere yrkesvalget. Og så ble dere ”oppdaget” av to personer som skrøt av alle ”kontaktene” de hadde i rock-verdenen... tine: Ja. Tom (Skjæklesæther) og Tor (Martiniussen). Først trodde de vi var fra Up With People (kristen ungdomsorganisasjon som bedriver sang og teater - journ. komm.)... De ga oss noen telefonnummer og kontaktet Geir Sundstøl fra Rovers. Og så øvde vi inn låtene med ham og begynte å gjøre endel småjobber rundt omkring i Oslo. liz-tove: Palace Grill... og danskebåten! natt&dag: Og så startet dere nytt band, som i likhet med det første ikke eksisterer lenger. LIZ-TOVE: Akkurat nå har vi ikke noe band i det hele tatt,

”“'l natt&oag: Og så: det talentløse, men nødvendige spørsmål: Hva skriver dere om? BEGGE: Kjærlighet (sagt med bred amerikansk uttale - lurrve). natt&dag: Dere jobber fremdeles som lærerinner? liz-tovE: Ja. På to forskjellige barneskoler på Stovner, natt&dag: Det er vel et yrke som ikke lett lar seg foréne med turnévirksomhet? tine: Nei. Men vi har ingen kvaler med å slutte i jobben hvis musikkkarrieren krever det. Og det kommer den til å gjøre når plata kommer ut. natt&dag: Og så har dere barn. Tine har en sønn på 5 måneder, Liz-Tove nedkommer før årets slutt. Hvordan skal dere takle dette når dere drar ut på turné? liz-tove: Vi må ha med barna. I hvert fall jeg, fordi jeg må amme det. Så vi trenger en kombinert sjåfør/bamepasser... TINE: Ja, jeg orker ikke tanken på å ikke få se sønnen min på lang tid. Det gjør vel kanskje ikke faren heller, men vi får se hvem som vinner... (latter). natt&dag: Folk oppfatter gjerne kvinner i country som litt servile, litt Tammy Wynette... ti ne: Ja, men Tammy Wynette er jo ikke sånn! Hun er fryk telig søt og slikt, men låtene hun skriver er jo tøffe! ”Don’t Come Home Drinkin’ With Lovin’ On Your Mind”... LIZ-TOVE: Nanci Griffith... natt&dag: Nanci Griffith er jo også utdannet lærerinne, natt&dag er hun ikke? tine: Sier du det? Interessant... MORTEN STALE NILSEN NATT&DAG DEL I

m»

•I m

Al «*

H-

MMÉM

•

Bilinteressen i Norge er enorm. ser vi av det store salget av et it ufcvalg bilblader. Förklaringen ligger naturlig * ° 4- 1 i 1 4li 8#11§II sTSI ¥å% 1 lÆ"®'

Vi har litt større vanskeligheter med å forklare den enorme interessen for poteter, men det kan ha noe å gjøre med at det er så godt « i f o o jr t

I& rSH PHl &Y'$ mm H ¥£& H

m r?y3É |WS11 tW# oSarSWI

—M UH i«*3 1 ra 11.101 »i iijgkBJi

1:?P

,: .f<g IjpF'" f'

®;' :;ii:ii®

iginnraatiMdiiiiMM «mie?. phwbmbbbmhmMI v i ;;:

T''b° ti« !«in‘ 1

?<<\4 fi§oMo x

: ' V "'' : '"

o£o

g& J» iSsI/Sl '»s4 ii:on &j§W § ’.> £>•§?£ 5>i>.1't>« < ’

”V&V

% o^|pg3pS^^pl'§^^^§sM||||®jxg§^^M^|g|j^|j<ft^'^|^|||^®8Rifei|«s|p||||oj|ijg||^^.^p||^^^^

r« h rths i-' i‘t?' c !\o«<\ $£?iifti? &£g$ ' &!>&§$ ?

|Mä8§ ' !$$>$§ >'<Jt '

O 0 o0 oyogSil

> yoyokj

x X>£x p-Sb^j

'''•'

':' '

' m

«' v '

.T*'"Vr [”V

1 RES (

£pH^n^_

på 'ICar 5>'< er' * et eksempel c > Narvesens enorme utvalg av bilblader. Likevel utgjor 42 bilblader kun en liten andel av vårt utvalg på 800 spesialblader.

a ifl HHHBh

gift;; il! :

éså -

lllll -V ; : 111 ilSilSSSS : KS ' fil?x'.;

,, «tå™*; .

- jj awiiMmw

å!i!|i||||l||!|||!||!|||l!!l|||!l|||||l||i|||||||||||{|||i|||||lll;|^ v k .I/tÉ % w *®llll§ Ik

a, ml Må

o X cn DD Q m

”Vi gleder oss til å lage et

, ||p|

sted vi har savna sjøl. Et upretensiøst % sted med masse selvironi. En gjL funkbar, rett og slett.”

J-. ; : -’ •;,

SaBl

llflls';

t^,? : .|p|!&

|//\grir\Vfr% aar|\ CTADIIfl/ » lYICiU w I /% ll\l\ Mens store deler av Oslos uteliv gjør hva de kan for å være så rocka som mulig, sitter en trio klar med et konsept som absolutt ikke skal være rock'n'roll. De går så langt som til å framheve at stedet ligger på vestkanten av Rosenkrantzgate, og forventer å bli tatt seriøst seiv om de nettopp har steget opp av øvingskjelleren der de har øst på med støy i flere timer. To av dem har sogar gjort seg bemerket bak baren på Rockall, stedet som spilte Nirvana før noen visste at det kunne ha med annet enn religion å gjøre, og en tid var byens mest kompromissløse musikkpub. Laget er Finn Morten Moxnes (26), Paal Ingvar Fure (25) og Naim Christian Lorentzen (24). Som vertskap på Head On Club & Bar henholdsvis Mo Headoff, Larry Headmaster og Curly Headman. natt&dag: Er dere nyfrelste homser hele gjengen? curly headman: Ikke noe mot homser, men vi er ekstremt heterofile. larry headmaster: Teamet er ekstremt, dette blir så langt fra nattklubb som det kan bli. natt&dag: Dere skal inn i kjelleren som tilhørte Kaare Hansen 1. oktober. Er han med ennå? LARRY: Nei. Nei, vi har myrda Kaare og slengt ham i Akerselva. natt&dag: På grunn av lokalet? larry: Lokalet er glimrende. Det ligger passe bortgjemt, og vi slipper drop in rett fra gata.

NATT&DAG DEL I

‘flllr 1 J«g||

>ÉSrSi •-SP?''' «

•» Yjt

J »fe "*

,' . ; • /•

jSgpflll' jj&

jfågm .jHKTCL

\§

•

na HB r -$£ØM"$t~. *11$ 1#$- %* ' Ji*!® HHl ÆBSF IB pM

CURLY: Dette er ikke et sted som serveres for almuen. Det er et bondefiendtlig sted. MO HEADOFF: Det blir ikke noe Blade Runner-opplegg med rør og technogreier. Vi vil ha det trivelig. NATT&DAG: Nede i den mørke kjelleren, fra 20 til 03:30? CURLY: Det er ikke mørkt, det er et varmt lokale, og det blir bare halvparten så. stort som tidligere. Baren skal være åpen onsdag til lørdag, de andre dagene blir det en egen greie. Men det er hemmelig, natt&dag: Det er klubben det, da? curly: Ja, navnet er ikke tilfeldig, det er ikke bare valgt fordi vi har sett en dårlig film. Det blir bandbesøk, men ikke nødvendigvis band som spiller. Happenings. Men vi røper ikke planene våre ennå. natt&dag: Nok om hva stedet ikke skal være, hva blir det? CURLY: Funky. Et sted med soul. LARRY: Vi gleder oss til å lage et sted som vi har savna sjøl. Opplegget er ikke tatt fra kompisers ønske, men ut fra et behov i byen. Det er ikket genialt eller revolusjonerende konsept, men trivelig. Et upretensiøst sted med masse selvironi. En funkbar, rett og slett. curly: Vi tar en funky ting på kornet. Vi har bart og vi er koselige, vi kunne faktisk ha vært tre kosedyr. natt&dag: Hva er staken i konseptet? LARRY: Vi har tre engergikilder: DJ-boksen, som spiller ting folk har hørt før, men som de ikke får høre andre steder i byen. Baren, med håndplukkede, ålreite folk som er kobla

»WL ’E '

•• • •

på annet enn sportssidene iVG og som engasjerer seg i annet enn å tappe øl. Og vertsskapct; The Three Stooges. Vi ringer ‘kke ncti °s sPør ”Hvordan var det i går?”. Vi var der i går. CURLY: Vi blir den eneste coctailbaren i byen hvor staben har gjennomsiktige lommer i skjorta til åha drinker i. Det sicr nesten like mye som at vi har drukket med Boney M. Det blir svære pandaglass med tørr martini, crusha is, litt rista, med masse oliven. larry: Hmm, for vi har nemlig sprit! NATT&DAG: Og funk fra DJ-boksen? CURLY: Det blir musikk fra tidlig 60-tall til i dag, med ho vedvekt på 70-tallet og alt som er beslektet med funken. Soul, ikke sant? LARRY: Det kommer DJs som står der av interesse, 50-100 forskjellige i løpet av et år. MO: Ikke DJs fra andre steder. De blir ikke flydd inn fra Barcelona. Det blir folk fra rundt omkring. natt&dag: Head On, det er en låt på den første skiva til Urge Overkill. LARRY: Det er et dynamisk navn, som går på å bevege seg framover... CURLY: ...å være på hugget. Noe som har med sjel å gjøre. larry: Head On skal ikke bli en pengemaskin. De som vil tjene penger kan seige dop. Vi er ikke in it for the money. natt&daG: Hvorfor da? CURLY: For at det skal skje ting, noe kreativt. LARRY: Head On blir ikke det Beste, det Største, det Eneste... CURLY: Ikke åpent for alle, heller. Derfor er vi ikke kon kurrenter til noen, vi trenger alle andre slags steder også. Vi skal bare bidra med vårt, og ta vår del av ansvaret. NATT&DAG: Ansvaret for hva da? CURLY: For at det finnes OK steder å gå ut på. larry: For at Oslo blir en bedre by ågåut i. MO: Jepp. NINA NORDBØ

, ..

iVJhH

°i %H iJ/y ili II) /U J«Laj

•-r ’

'• **i * I

'*'

:M JiUtlft

ZngM :

rgUffl&

AKjft^pL

wttUBm r^L.,

r^g

•'C-

-iy^LtSi

gHHi jP WBesBmMMgM

£bbtb>|5§SsS^%*£^'^J&-é'.rv.&x-^l^-c5ST^!>3»- -• sSgSr fi|i|jl «SI m

§£ m—~A

'WV%F ml

f -': • iI

/Æi

1 * Vsycjyl

Wå

',f'\'s'

*Jk

• 1 yII

«J *q

S‘

lir

* m v’”Wfo

;vl7v

VP FAVOL3

OTv.nr. -*jj£r \sHk|bHHK --.;-v --v WWPB^PBSSPHbS^

aaf

-f

F'!

\Hl

IJL

af: p É M

DK i bJÄ 9RL ™T •

'*-V J"" - , HhDK{

f '^:>

3 I

L 1WL

||!||f

® jk

i4 ' /*[ ak.

iiir

iuffy

rø|

M - Jik

v«T

1 \

HBHH HRR®

r ' ® .

J i|

gff

1|TOB|BmBH

-*? v

J1i

•

•-*

BBt - . R ah ': : Hf

fJwtHP^r4

I¥ Ph i -i» v>-»»jpp-

-te;-

j J

'4r^ SaT" i* r H

# ,

b> Mx; J Æl.

J1 «B

/'^jj^aSpBBB

jåv aSISil?

im- nJp 11,

DH MP»w

St Wm

IBSSjf Slir

111 1 J "I i l :lli

Ssalii wå

ti \

MMxbbIM'

& i

3 IL m

S i S mS®

% w

M®EJ fM® MSi pj :v SU! ii fff

>1JTt “yV(T

f •

-gK- , •

5 ss

ifei to

”

S Ää

aV V !MBfc»«MgrjB a AjHBBBflH'

« i •-.

\' | s

Ä Ä

'É «

X:'T

1 JR

ir igm

;%':' :É

wSt: . i*

o> o Xo 73 z m O-i

" ill pessimisme om bokens framtid blir gjort til skamme når man "r Jlml.l. .”flll

m, «fsr*

ipjr”

i i i. i I mm m III H JM* HU H IB fl Hh

H Upi H fl

MkM flfl II BH fl jf fl MJA AwA flfl fin fl Jfl fln JH flfl fl

rn rn | nAff WMWm BH BH fl flfl

MV KOST I STØVETE BRANSJE Den norske forlagsbransjen forandrer seg, og virker idag mer vital enn bøkene de gir ut. En forlagssjef er ikke lenger nødvendigvis en distingvert eldre herre som snakker om krigsårene med dirrende røst. Ikke før har man sluttet å snakke om øreringen til Gyldendal-sjef Geir Mork, før en enda yngre fyr tar roret på den andre sida av Sehesteds Plass, hos Aschehoug. Halfdan W. Freihow er 33, men når jeg treffer ham kommer han stabbende som en olding på krykke. Det er ikke fordi han tar rollen som en av de såkalt ”unge gamle” (en merkelapp Natt & Dag presenterte ham under ien artikkel fjor) spesielt alvorlig. Det er ryggen som streiker. Han har brukt sommeren til å grave i hagen. Og det passer dårlig, for dette er en av de mest kritiske ukene i bokhøsten. Halfdan har akkurat presentert sin første katalog som forlagssjef; det er nå det første store slaget står om hvem som skal slaktes, hvem som skal glemmes og hvem som skal under de tusen juletrær i desember. Halfdan er diplomatsønn og har vokst opp litt her og litt der. Han snakker fransk, spansk og italiensk med en viss autoritet og er som seg hør og bør en ualminnelig belest fyr. Halfdan har vært redaktør i Vinduet, Gyldendals prestisjetunge litterære magasin. Humoren hans er underfundig og knusktørr. Helt motsatt av skrekkbildet man lett danner seg av en moderne forlegger -en slugger med bakgrunn i margarinbransjen som mener at det er samme faen hva som står

NATT&DAG DEL I

fl fl JH r~lll~l Hl III JAA jfllB Aflr HflklHH BHAH H fl fl Hflfl61Av BH BH fl fl fl Bl fl fl fl fl fl

‘ bokå are et er e' na^en dame på omslaget. Norsk forlagsbransje er ikke slik, og Halfdan representerer et håp om at den ikke vil bli det på en stund ennå. NATT&DAG: Hva slags nedrig maktspill ligger til grunn for at en 33-åring seiler opp som sjef ietav de store forlagene? FREI HO W: Ikke noe maktspill i det hele tatt, tror jeg. Jeg ble bare spurt av ledelsen om jeg ville ha jobben. Kulturen i forlaget er ikke slik at det gir noe rom for maktkamp. NATT&DAG: Hva slags ansvarsområder har egentlig en forlagssjef? FREIHOW: Jeg har hovedansvaret for fem redaksjoner. Redaksjonene bestemmer seiv hva de vil gi ut, min rolle er å koordinere arbeidet, administrere og sørge for at produksjonen går sin gang. Til en viss grad kan man vel også si at jeg skal være en gallionsfigur for Aschehoug, uten at jeg føler jeg har så voldsomme talenter for akkurat det. Det er vel et spørsmål om profesjonalitet. NATT&DAG: Og det er du som skal vifte med sjekkheftet for å trekke til deg bestseller-forfatterne? FREIHOW: Neppe. Sjekkhefte-forleggeriet florerer ikke i Norge. Og ingen er tjent med at klimaet forlagene imellom skal tilspisses på den måten. Personlig tror jeg ikke det er gunstig for forfatterne heller. Det blir lett til at man leker med imaginære størrelser, betaler ut for ting man ikke har en anelse om hva vil bli. NATT&DAG: Men er ikke bestselleren forlagets hjerteblod? FREIHOW: Den kan bety fryktelig mye økonomisk, og blir dessuten viktigere fra det ene året til det andre. Delvis skyl-

des det måten bokklubbene fungerer på, delvis skyldes det en mer kjendis- og personorientert litteraturdekning i pressen. Men forlagene skal ikke ta opp konkurransen med TV kanalene, vi skal rendyrke det vi kan. Og verdien et forfatterskap kan ikke nødvendigvis måles i salg. natt&daG: Du er også en musikkinteressert fyr - jeg har blant annet hørt deg hevde at Bob Dylan burde ha Nobel prisen i litteratur? FREIHOW: Vel, jeg rekker ikke å følge musikken, jeg ligger sånn ca 10 år etter, tror jeg. Men Dylan er en svært viktig fi gur. Antakelig er han en av de største lyrikerne i dette år hundret, da forutsatt at det går an å skille ut tekstene fra musikken, og det er ikke så sikkert. NATT&DAG: Ryktene skal ha det til at den amerikanske countrysangeren Tom Russell skal debutere som romanforfatter på ditt forlag? FREIHOW: Vel, vi har ikke skrevet kontrakt med ham, men vi har snakket om saken, og det hadde vært morsomt åfå det til. Tom Russell er en fabelaktig tekstforfatter. Ellers har jeg lagt merke til at musikere som gjør forfattere av seg lette re havner i prosaen enn i lyrikken - det er jo litt paradoksalt. NATT&DAG: Hva venter Aschehoug seg mest av i bokhøsten? FREIHOW: Blant annet Karsten Alnæs' nye roman, en rikt utbrodert fortelling om hvordan den nye tiden kom til Kris tiania. Og jeg tror annet bind av Quisling-biografien til Hans Fredrik Dahl blir en bombe. Det er antakelig det tyngste biografiprosjektet noensinne i Norge, og så skriver mannen så jævla godt også. Vi har mange titler med stort potensiale, også for barn og ungdom. Jeg er kjempeoptimist. NATT&DAG: Jeg går ut fra at du har flyttet fra bøttekottet du satt på før til et digert, fett kontor? FREIHOW: (svært tørt) Jeg skal flytte som en del av en stør re relokalisering i forlaget, det stemmer. TORGRIM EGGEN

fø

|bSentrum , nnrir-srinririris-irsririririri

r. Fredag september: ** «PØBLER DftDl CD25.MAT CC. ADD MOT EF» ARR.

Lørdag 10. oktober: Qo nancnroccon Se Dagspressen

wEBBBESffvAj* »

Tirsdag 13. oktober: MEGADETH +PANTERA NB! INGEN ALDERSGRENSE Bill. kr. 200,-* l SAVAGE ROSE

r r j I I

Bill, kr. 175,-*

Fredag 23. oktober:

Tre Små Kinesere I

Fredag 16. oktober:

i J

LIFE BUT HOW TO LIVE IT LIFE BUT HOW TO LIVE IT

MERCURY

)

GUDB m krT*ANN B : kr .8ii:

MOTORS Bill. kr. 75,-*

Lørdag 26. september:

Lørdag 24. oktober:

'jj

Global Spirit j Torsdag 29. oktober: r SOUTHSIDE i

iU©NYTT ALBUM FRA fl PETER GABRIEL fiff 10 NYE LÅTER 11 PRODUSERT AV

Tirsdag 20. oktober:

I ] GARBAREK r Bill, kr. 90,-* 1 •»

Global Spirit

Torsdag lursudy 1. i. uruuuci. oktober:

«A NIGHT «A NIGHT AT AT THE THE COTTON CLUB» COTTONCLUB» featuring

Fredag 30. oktober:

322X11ZD! J J

curtis

ZERO Bill, kr. 80,-*

KITT & THE INK SPOTS

Fredag 2. oktober:

Se Dagspressen

Lørdag 3. oktober:

featuring JIM NABBIE & THE HARLEM HOOFERS CHESTER WHITMORE AND TAMMY BALL

Fredag 9. oktober:

} i

Bill. kr.90,-*

l T

Bill. kr. 170,-*

Søndag 1. november:

\ NINE BELOW

[Global Spirit

.[ i

EARTHA

V 1 GABRIEL OG 1 DANIEL LANOIS

JOHNNY & THE ASBURY DUKES

stigers; Bill, kr. 150,-* * Lørdag 7. november:

Bill. kr. 220,-* Green on Red j iTi

I «A GOOD NIGHT - HB|| j _ F0R SINGING |||i||MWS

KM 'TQSS THTS"

20 PUNK-KLASSIKERE LTD. ED. INNEHOLDER 10 LÅTER FRA TRONDHEIM

BaEäHffi*^Sö^£L

GgSmuKm P\øa aj pl y aaLt w ISoli

NATT&DAG DEL I

”Spesielt alvorlig er det naturligvis at de intellektuelle i økende grad vender ryggen til politikken. ” x

Æf'-\

Hg. 'v

• &åv • >; 18

NATT&DAG DEL I

FURIE ELBSON Så annerledes, Kristin Clemet, enn de snerpefine hårsløyfefru

er som gispende konverserer manikyr og mastopexi uplift med flagrende rødmalte lepper på Høyrekvinnenes kretsmøter. Midt blant disse pelskledte kaklekoners gresselige vemmelse over sosialisme og annen ufliddhet, har hun merket seg ut med sitt rølpete oppsyn og sin flerhet av utekkelige synspunkter. —

•

kke nok med atog hunflere er utmeldt av statskirken ganger

benklær på faste såvel som be vegelige helligdager. Hun er oven i kjøpet unnfanget på en hybel i Ålesund, født blant re ter blitt observert med dongery mjende snurpenot-enker i Har

stad, endog samme dag som Gro og Hitler. Endatil oppvokst i blokk på Grefsen med røde nitticentimeters slengbuk ser. Hvor andre Høyrekvinner foretrekker Strauss og svinestek, heller Clemet i retning av Stones, langpils og skrekkfilmer. Igrunnen er hun ikke så lite grøssete å se til seiv. Særlig i dus belysning kan de grove trekkene virke lett monstrøse. I dagslys ser hun ut som Kristin Moe vasket på nitti grader. Innad i Høyre råder det taus enighet om at hun re presenterer et grensetilfelle mellom hulder og jotne. Eller for å holde oss til nyere norsk mytologi: En Madam Mim blant Dollyer og Skruer. Om det ikke hadde vært for at stats minister Willoch valgte henne som sin per sonlige rådgiver i 1985, og senere har karak terisert henne som ”en helt spesiell politisk begavelse”, råder det liten tvil om at Sentral styret - uten å forhøre seg med generalsekre tær Fridtjov Clemet - ville ordinert vannprø ven for lenge siden. Nå later det imidlertid til at demonutdriveme i partiet omsider har fått sin vilje. Nå gidder hun ikke mer. Vi møter henne i Stortingsrestaurantens avdeling for stoffmisbrukere, og den sorte V genseren buler akkurat så svangert som den pleier å gjøre seks måneder efter Høyres landsmøte. Hun er så lystig som bare en fra tredende politiker kan være. ,rede„depoiinke^kai,vxr=rke det mä man vel kunne si. Partipolitikk på heltid er forløPig« avsiuttet kapittel for min dei jeg kommer vel til å få et arbeid hvor jeg direkte eller indirekte driver med politikk. Men hva det blir, er usikkert. I første rekke skal jeg føde et barn til. Dernest har jeg planer om å starte et månedlig samfunnsmagasin. Jeg tenker meg et forum for intellektuell debatt og kulturell analyse. natt*DAG: Hvorfor starter du ikke noe lønnsomt, en sex-telefon eller noe slikt? C lem ET: Jeg vet ikke hva jeg kommer til å starte med ved siden av bladet. Det står helt åpent. Men jeg tror ikke det kommer til å bli sex-telefon. Jeg har et veldig ønske om å få et arbeid hvor ikke bare prosessen er interessant. Jeg ønsker å brenne for produktet, men jeg innser at det kan være vanskelig åfå til i næringslivet. Journalistikk tiltaler meg. Særlig radio-joumalistikk. Det fine med å være i radio er at man slipper å være på TV, og efterpå bli kritisert fordi man var bustete på håret. Sex-telefon er utelukket for mitt vedkommende. N att & dag: Det til tross for at det vel er nokså kort vei fra politikk til perversjon? clemet: I Norge er det veWig lang av-

”Det er skremmende å lese hva _ 1 ._ _ politikere hdr na ndttbordet. Mdnge hdr 0 *j 1 LI 00 • ?? 1/rCKS iTCltt tl/CL tl/l CL LSSS 00KST J)(l CLTSV1/S•

stand mellom politikk og perversjon. Jeg tror ikke på Anne Lise Hammer når hun sier at et betydelig antall regjeringsmedlem mer abonnerer på Cupido. Norske politike re er svært alminnelige mennesker. Det er en forsamling trauste og nokså kjedelige typer, Seiv ikke maktbegjær finnes det noe særlig av. Det har ganske sikkert sammenheng med at Stortinget ikke lenger besitter den makt det opprinnelig var tiltenkt. Folk med maktbegjær finner ganske enkelt på noe an net å gjøre enn å sitte her. En gang i tiden var Clemet en prektig pi ke. Hun var ikke blant dem som rappet gull fiskmerker under prekeplanken på søndags-

skolen. Selvsagt var hun speiderpike. Mere til. Hun oppsteg til Akela for alle ulvunger på Kjelsås. Uinnviede vet kanskje ikke hvilken guddommelig rang en Akela innehar, men sannheten er at alle ulvunger må knele for henne og si: Gibb, gibb, gobb, gobb. Det er forøvrig speiderbevegelsen som er skyld i at Clemet aldri drikker opp sine melkeglass eller kaffekopper. Hun tror det ligger bamåler og mark på bunnen. Gud må vite om det ikke er et utsalg av denne idiosynkrasi at hun nå setter Høyre-begeret fra seg. Lenge lovet hun altså godt, begynte på danseskole for viderekomne. Her var det vel hun for første gang stiftet bekjentskap med livets skyggesi-

TEKST NIELS CHR. GEELMUYDENI

T„Ai*r»irrii*T FOTO DAG E. THORENFELDT

de. Skyggesiden het Ståle og ville ikke danse med henne. Det er den gamle historien om Lange-Leif og Constance. Slik har det seg med at lille Kristin gikk hjem og skrev sin første resolusjon. natt&dag: Janis Joplin ble tidlig et for bilde for deg? CLEMET: Jeg har jo i og for seg satt pris på henne, men noe forbilde ble hun vel egentlig aldri. Noe ganske annet er at jeg gjeme skul le stått på scenen i Woodstock. Eller en an nen større scene. Det skal jeg realisere gjennom mine barn. De tenkte jeg kunne få et litt kunstnerisk yrke. Bli forfattere eller popstjerner eller noe sånt. Helst ikke noe sånn Wenche Myhre-aktig. Jeg vil at de skal bli noe svært. Tragisk egentlig at jeg ikke seiv har gjort noe i den retning. Leseren skal vite at Clemet ler seg aldeles skjør i de kraftige kjevene under avgivelsen av dette svar. Det skal i alminnelighet ikke allverdens til å underholde henne. En nøy som kvinne i ett og alt. Hun tar til takke hvis hun bare får samlet sine aller nærmeste firehundreogfemti venner til en cabaret med internasjonale artister på Vestbanestasjonen en sjelden gang i mellom. Hver annen måned el ler så. Gjeme efterfulgt av ryggsekk-vandring gjennom Kinas østlige provinser, fly befordring av tredve overraskelsesgjester til London, cabriolet-fresing gjennom hele Cali fornia og kappseilas i Egerhavet. Det siste har hun riktignok bare vært med på en gang, men da tjenestegjorde hun tilgjengjeld som fender. Efterhvert som hun ble minister, mor og sjefsideolog har det vært mer enn nok å fendre her hjemme. Så som utspillet i Dag bladet om at hun fortsatt abonnerer på Do nald Duck. natt&dag: Må det ikke med en viss nødvendighet gå til helsike med et samfunn hvor uteliggeme leser Dante og statsrådene leser Donald? CLEMET: Da går det helt sikkert galt. Jeg har tenkt på det. Hvis man sier at man leser Donald, kan noen forledes til å tro at man bare leser Donald. Jeg gjør jo ikke det, da. Jeg leser både Donald og Billy. Men det ve sentlige er at jeg leser mye annet også. Had de jeg ikke gjort det, ville det opplagt vært usunt for politikken. I alminnelighet tror jeg vi leser alfor lite. Vi holder oss litt for mye med Donald-litteratur i det politiske miljø, Det er skremmende å lese hva politikere har på nattbordet. Mange har ikke hatt tid til å lese bøker på årevis. natt&daG: Problemet er vel at politiker ne ikke lenger er noe særlig opptatt av poli tikk? CLEMET: Det beror på hva man mener med politikk. Hvis man med politikk me ner detaljer, retorikk, kommaflytting og desimaler, så er det jo høy grad av inter esse. De grunnleggende verdiproblemer virker politikerne mindre interessert i. Et annet påfallende trekk er at dagens mest NATT&DAG DEL I

smU^?.-

rcfjflT’

•

_ 'ilPl*'1

ät

jw? v

•

Ja- .'

*• *••

.^MjÉlfcLsÉ?I ' % ? HH^HB

S.c|ikB

"'V;

| R

•; f

NATT&DAG DEL 1

' /

""V?. s

populære politikere hovedsaklig konsentre rer seg om å beskrive problemer. Det scorer de mest på. Da gjenkjenner folk seg og nik ker. Derfor velger stadig flere politikere å beskrive problemer fremfor å anvise løs ninger. Erik Solheim er en av de fremste ek sperter på dette område. Resultatet er at vi har fått en symbolpolitikk uten noe særlig innhold. Det politiske spillet er blitt et for mål i seg seiv. Egentlig står man overfor en veldig kommersialisering av politikken. Bare det personifiserte, skandaløse og fotografer bare når frem. Dette har dessverre politiker ne tilpasset seg. Politiske utspill er idag ofte avhengig av at man slavisk adlyder fotogra fenes ordre. Hvis man ikke gjør som foto grafen sier, kommer man ikke på trykk. De spektakulære hensyn hersker på bekostning av de saklige. Jeg tror nesten alle politikere misliker det, og jeg tror mange i pressen misliker det. Jeg merker det på den måten at jeg blir veldig sur. Hvis jeg skulle sitte her fi re år til, ville jeg ende som det rene hespetre. Allerede nå er jeg så sur innimellom at det er direkte skadelig både for meg seiv og an dre. Hvis flertallet av politikere tilpasser seg denne utviklingen, går det til slutt veldig gææmt. Hittil er det sørgelig få som har protestert. Georg Apenes har satt ord på det. Han frykter en utvikling der unge, salg bare mennesker med brede smil, uten poli tisk forankring, blir headhuntet inn i politis ke toppverv. nattadag: Og du er naiv nok til å tro at en lønnsøkning vli endre på det hele? Bør det ikke være et minimum av samsvar mel lom prestasjon og belønning? Clem ET: Vi som sitter på Stortinget blir hverken bedre eller dårligere av at lønnen endres. Jeg er slett ikke så sikker på at den økende andel kvinner og unge på Stortinget er et uttrykk for målbevisst likestilling. Det kan vel så gjeme være uttrykk for at det be gynner å bli et lavtlønnsyrke. Det er uheldig for Norge hvis begavede mennesker avstår fra å bli politikere fordi de ikke har råd. natt&dag: Det later til at mange politi kere sper på med vinningskriminalitet ved siden av? CLEMET: Det er det verste våset jeg kan serveres. Det er praktisk talt ikke avdekket noe korrupsjon eller kriminalitet blant nor ske politikere. Nevn ett tilfelle da! natt A DAG: Professor Fleischer mener for eksempel å kunne påvise at Albert Nordeng en har stjålet 230 millioner kroner fra Oslo Kommune. Kommune. CLEMET: Det tviler jeg på at Fleischer kan ha sagt. Det man har avdekket, er helt legale bi-inntekter. NATTADAG: Så som diamantsmugling? CL EIM ET: Nå skuffer du meg veldig. Jeg trodde du var et oppegående menneske. Ser du ikke hva skittprat av den typen der resulterer i? Fokk gidder ikke å være politikere hvis de i tillegg til dårlig lønn, lange arbeidsdager og daglig utskjelling skal utvikle para-

- r r"

in»

'f',,, *

* -

' /'

støt på dommens dag. NATT&DAG: NATTA DAG: Høyres Høyres krise består vel kanskje iat det ikke lenger er plass til tenkende mennesker som Apenes? clemet: Apenes vil jeg si det er plass til. Han meldte seg ut på basis av en konkret sak nede i Fredrikstad. Hans grunnholdning er den samme. Det er det som betyr noe. Partimedlemskap er ikke så viktig. Det er åpenbart en krise både i Høyre og de andre partiene. Det er ikke særlig mange som fin ner det meningsfullt å være medlem av et

Norske politikere er svært alminnelige mennesker. Det er en forsamling trauste og nokså kjedelige typer. ” noia. Jeg tør ikke ha en eneste aksje. Jeg tør ikke ta betalt for foredrag. Jeg tør ikke ta betalt for artikler. Særlig ikke i Dagbladet og VG. Jeg tør ikke be om å få drosjeregninger refundert. Politikken er blitt et tapsforetagende for meg. Da søsteren min skulle starte kvinnecafé, spurte hun om jeg ville tegne en aksje. En aksje! Jeg våget ikke det engang. Så langt er det kommet. Clemet er like lett å more som hun er å tirre. Nå syder det stygt i de store øynene. Hun kaster med skuldrene og klorer i bordplaten. Ter seg slik som mennesker ellers bare gjør når de har fått i seg en halv kilo spiss fleinsopp. Troverdige vitner kan fortelle at Norge var på nippet til å fa sitt første direktesendte drap da Clemet ifjor møtte NÅ’s redaktør Geir Holm i Ukeslutt. Den tidligere byrådssekretæren er jo ikke bare kjent for å ta med seg arbeidet hjem. Hun er i høy grad også kjent for å ta med seg hele byrådslederen hjem. Ufattelig efter vårt skjønn at et billedblad kan interessere seg så meget for et parforhold som allerede ble skildret utførlig i Johannes Åpenbaring, kapittel 12, vers 7 til 17, om Michael og Dragen. Michael er som alle kjenner av skriften vet, ansvarlig for den himmelske bokføring. Det er Michael som blåser det første basun-

politisk parti idag. Det gjelder enten partie ne er på vei opp eller ned. Seiv ikke SV, som vel må sies å være i fremgang, får noen nye medlemmer. Spesielt alvorlig er det naturlig vis at de intellektuelle i økende grad vender ryggen til politikken. Jeg tror for en stor del de betrakter politikken mest som støy. Hvis virkelig smarte mennesker på Universitetet, med tenkeevnen i behold, ser en Antenne-10 debatt, må de jo fylles med avsmak. Jeg vet ikke om de gidder å se på. Vi appellerer ikke til dem. Vi forsøker ikke engang. Det er veldig tragisk, fordi et samfunn lever til en viss grad av at det har intellektuell kraft til å trekke alt det andre efter seg. Det er liksom helt utenkelig at en forfatter eller en filosof kan bli statsminister i Norge. Jeg mener politikeme må ta på seg en god del av skylden for dette. Vi har fremelsket et utdannelses samfunn, som til en viss grad nødvendiggjør at de gamle partiapparatene detter sammen, Det moderne utdannede menneske tåler ikke å bh låst inn i en firkantet programboks. Jeg er redd intellektuell utvandring kan bh et problem for Norge. Tenkere og kunstnere har nesten alltid søkt ut over landets grenser. Det er bare positivt. Skummelt blir det først når de ikke vender tilbake. Jeg er ikke helt sikker på om Ibsen idag ville kommet tilbake.

NATTADAG: Du vil avvikle partisystemet? CLEMET: Vi må i alle fall spørre oss seiv om vi trenger partiene. Jeg er usikker. Antagelig er det urealistisk å tro at en nasjonalforsamling bestående av selvstendige, kloke mennesker, vil fungere i det det lange løp. Hvis vi awikler partiene, er det nok en viss fare for at sterke populistiske bevegelser vil ta deres plass. Folk har jo ikke sluttet å organisere seg. Jeg heller nok i retning av parlamentarisme, men den må praktiseres på en annen måte enn idag. Vi kan ikke tvinge folk til å stemme shk at vi får flertallsregjeringer, men det spørs om ikke man må tvinge de partier som utpeker en regjering til også å støtte den. Vi er kommet inn ien ond sirkel. Hvis ingen får flertall, er det heller ingen som kan stilles til ansvar. Valgdagen bhr ikke den dommens dag som den burde være. Faren ligge iat velgeme ikke lenger synes valg betyr så veldig mye, hvilket avspeiler seg iet stadig økende antall hjemmesittere. Jeg mener ihvertfall vi bør diskutere enmannskretser. NATTADAG: Er du ofte sint fordi du ikke er mann? CLEM ET: Aldri! Hadde jeg vært det, ville jeg gjort noe med saken. Man kan jo forandre på denslags nå for tiden. NATTADAG: Hva var det som fikk deg til å tro at du kunne få istand en meningsfull ver-

så aller verst. Man ble tvunget til å gå litt dypere i materien enn man må når det er snakk om progresjonsbeskatning, veidum per og de vanlige tingene. nattadag: Men du tapte på alle punkter? CLEMET: Nei. Sentralstyret foreslo riktignok å fjerne alt, men landsmøtet lot omlag halvparten bh stående, NATTADAG: Består Høyres problem iat pengetelleme og talleraasene har bemektiget seg alle kommandoposter av betydning? CLEMET: Selvom jeg ikke går god for din ordbruk, så tror jeg det er et av Høyres pro blemer at verditenkningen lenge har hgget nokså brakk. Det er imidlertid et problem som gjør seg gjeldende i alle partier. Det er mange toppolitikere idag som ikke er istand til å redegjøre for sitt verdigrunnlag. Høyres mulighet hgger iat partiet er istand til å gjø re noe med det. Høyre er blant de partier som ikke vil bringes til oppløsning av en ut videt verdidebatt. Men jeg skal samtidig medgi at jeg har vanskehg for å tro debatten noengang bhr så aktiv og pregende som jeg kunne ønske meg. NATTADAG: Tror du den store underhggende konflikt i vår tid står mellom huma nisme og teknokrati, men at partiene ikke vil erkjenne dette av frykt for å få sine velgermasser splittet? CLEMET: Ja, det kan avgjort virke som det

”Jeg er redd intellektuell utvandring kan bli et problem for Norge. ” didebatt iet parti som har tenkt med lommeboken siden Hambro gikk av? CLEMET: Jeg tenkte igrunnen ikke så nøye over om det ville lykkes eller ikke. Jeg bare gjorde det jeg syntes var riktig å gjøre. Man får mene hva man vil om resultatet, men jeg tror utspillene førte til at det foregikk mer verdidebatt i Høyre enn det foregår i norske partier stort sett. Noen vil kanskje hevde at debatten foregikk på et banalt nivå, men i lys av hvor banalt allting er, og særlig verdidebatten i Norge, tror jeg ikke vi gjorde det

forholder seg shk. Så godt som alle partier kommer opp i store indre problemer når livssynsproblematikk bringes på bane. Parti ene forsøker i det lengste å seile utenom de mange spørsmål knyttet til genetikk, sædgiv ning, fostervannsdiagnostikk, abort. Ikke sjelden opplever man at representantene fri stilles ide spørsmål som er de viktigste i vår tid. Dette blir et stadig større og mer påtage hg problem efterhvert som man løser de konfliktlinjer partiene opprinnehg oppstod omkring. I særdeleshet føler jeg at formålet NATT&DAG DEL I

. V

yrf

1 Wl1

\ \;

3f8Spj

JlSL

':"'

• ~J|

'TSk

,/,-yr: ':z

Jmr

Jgf/ '•• -^1*

-, *- v '

Si>

K®’ : '@

-rPfi. *.jPl£i

% Bfe -gagga ~C3HBBi9&$; •.v' '-" ' jjBfc Jltft.

W -Mr wn •$;> .

«§

js;

Kgjj|j ./;jgl|l»

irJwT'£ Æ• M j|g% Hi lfiBffi. -J^T^^^m^?;li1^CT?fy:!,^^ BwfljB jjjgjlk-. ?!§&&

«JBaHii^l^a— WBw if-'; - -saa^L

jJPIF

/.,

&jfl

Jf w

ikc

BMfBM^ffl^

-»*1

*'? ',* ';

jflfMfBBMMl

i;sf / ' : •; & # ...-<# 'Jr. ->:--. ..t-- ~ v:u.:,: ' Mm&ÆBsSmæL Ei '^PH^ 'JflroafF BMfcjtek :5• • • /

Ml|f > |||

j *•—;'

"'" 5Efek_

(

~aBm ' » Mål B / /

1.,

Jjjj~

Mtr Æ* Æw W,Æm Ær '\MJÆ

jjttp

1 ' BHjgf kjSf JH

ÆÆ jn

BiVcs JK/^^SHÉHHBiilijfe^rr^^^Hi^lii^iMES&F'

7/nr ;

\:* I^B..-

nap/^M

mye mer humant å plassere et menneske tyve år i fengsel fremfor å kappe av vedkommende noen fingre? CLEMET: Si det. Kanskje jeg ikke vet det. Du stiller altfor ekle spørsmål. natt A DAG: Hva ville du seiv valgt? Tre fingre eller fjorten år? Clemet betrakter sine bleke fingre en for en og samlet. De har vært med i mange spill efterhvert, men de er ikke blitt fornemme av den grunn. De henger der like butte og ulakkerte som de alltid har vært. Man kan nesten se på Clemets fingre at hun tilhører oppvaskgenerasjonen. I ungdomsårene ble de utsatt for unødvendig mye Sunlight som følge av at hun tilbrakte flere somre i kantinen på Postgiro. Allerede dengang, som elleveåring, var hun så fæl til å skravle at de andre kantinedamene spådde henne en sikker plass i regjeringen. CLEMET: Jeg ville vel valgt var det tre du sa? Det spørs om ikke jeg ville valgt fingrene. Hvis det bare er veldig få fingre det er tale o'm, så er det kanskje ingen dum ordning. Det gjør vondt, men det er jo så kort. natt A DAG: Du har foreslått å redusere stemmerettsalderen til 0 år? CLE MET: Nei, jeg har nevnt det, men jeg får råd om at jeg kanskje ikke bør ta det

åsi at barna vil bli manipulert av de voksne. Vi blir jo manipulert alle sammen, hele ti den. Prinsipielt mener jeg at alle borgere bør ha stemmerett. Så får man heller finne seg i at det oppstår noen praktiske problemene til å begynne med. Den eneste innvendingen jeg ser er at man kan risikere å politisere og kakle istykker folks barndom, Vanskelig å snakke om stemmerett uten å komme inn på Koret Kristiansen, som Cle met i sin tid grunnla. Overbevist som hun var om at hun aldri ville bli opptatt iet kor med mindre hun startet et på egenhånd. Ko ret ble efter noen tid omdøpt til Det norske Cor. En navneendring som hadde sin be grunnelse iat man derved kunne nyttiggjøre seg Den norsk Creditbanks efterlatte profile ringsmateriell. Materiellet kom til å tjene ko ret like ille som banken. Det utviklet seg til et klagekor, og fmnes ikke lenger. Noe av det fascinerende ved Clemet er at hun midt i sin tro på det rasjonelle i mennesket, er et surre hode av de sjeldne. Siviløkonom ble hun simpelthen fordi hun glemte å sende avgårde de andre søknadene. Clemet: Det er opplagt noe totalitært over den rådende norske ideologien. Vi har en felles ideologi som går ut på at alle problemer kan løses av det offentlige på en eller annen

”Vi må i alle fall spørre oss seiv om vi trenger partiene. Jeg er usikker. ” med Arbeiderpartiet er blitt borte underveis. Tegn kan tyde på at partiets velgere i økende grad også føler det. Noe av det forferdeligste Høyre efter mitt skjønn har foretatt seg, skjedde for noen år siden i forbindelse med behandlingen av spørsmålet om anonym sædgivning. Spørsmålet var om opplysningene vedrørende de anonyme fedrene skulle destrueres for all fremtid. Høyre ble skammelig nok delt i dette spørsmål. Jeg synes det er skammelig fordi det er en høyst totalitær beslutning å bestemme at man skal utslette opplysninger om vårt opphav. Det later til at Clemet er veldig opptatt av dette spørsmål. Ikke bare prinsipielt. Til en større morgenavis har hun uttalt at Eric Clapton kan være hennes far. Ålesunds hybelvertinner har forgjeves forsøkt å rekonstruere hva som egentlig skjedde der oppe den sensommerkvelden for 36 år siden. Noen mener åha hørt uroppførelsen til ”Lay down Sally” gjennom kniplingsgardinene. N att A DAG: Du er motstander av dødsstraff i krig og synes i det hele tatt det er galt å drepe mennesker, bortsett fra de aller minste? CLEMET: Jeg klarer ikke åsi absolutt nei til abort, og jeg må innrømme at jeg på hjemmebane har fått ganske mye kritikk for det. Jeg skulle ønske at jeg kunne si absolutt nei, men jeg er nok dessverre også seiv preget av den hensiktsmessighetstankegang som jeg misliker så sterkt hos andre. Det er ingen samfunn som har klart å håndheve et forbud mot abort på en måte som har begrenset de faktiske aborttall i nevneverdig grad. Det for meg utslagsgivende. NATT A DAG: Hvis det kan påvises at voksne mennesker vil drepe hverandre omtrent like ofte dersom drap legaliseres, vil du altså helle i retning av legalisering? clemet: Jeg erkjenner at det er et problem.

som allerede nå foregår på fosterstadiet, finner jeg svært uhyggelig, natt AD AG: Hvordan var det du ble av kristnet? CLEMET: Jeg føler meg på ingen måte av kristnet. En typisk side ved debatten om statskirken var at min status som utmeldt ble tolket som hedenskap og areligiøsitet. Det forteller mye om vårt samfunn. Efter som jeg ikke er tilsluttet det ståtlige reli gionsvesen, frakjennes jeg liksom retten til religiøsitet. Jeg føler et klart behov for en religiøs dimensjon i mitt liv. Det å anerkjenne de irrasjonelle kreftene i tilværelsen, er ekstremt viktig for meg, og jeg vil ikke legge skjul på at det fremstår som enda viktigere nå efter at jeg har fått barn. natt A DAG: Er du kveker eller noe slikt? CLEMET: Nei, jeg er ikke medlem av noen livssynsorganisasjon, og spesielt ikke Human-Etisk Forbund. Jeg er flere ganger blitt spurt om å holde tale i disse surrogat-arrangementene deres. Da svarer jeg bestandig nei. Jeg deler ikke deres klippefaste tro på det anti-kristne. Jeg har døpt barnet mitt i kirken, og er glad for det. natt A DAG: Er ikke det nokså forrykt når du seiv er utmeldt? CLEMET: Ikke sett i lys av at barnets far er medlem av statskirken. Selvom jeg hadde vært uenig, ville hun antagelig blitt døpt. Men det kom ikke til noen konflikt. Jeg trodde ikke det skulle være riktig, men plut selig stod det for med som naturlig. Om ik ke jeg kommer til Gud, så vil jeg gjerne at barna mine gjør det. Man blir jo litt religiøs av å føde. Og av å skulle føde. Herregud! Kan jeg bomme en sigarett nå! NATT A DAG: Har du inntrykk av at men nesket er mindre verdt nå enn noengang? clemet: Både og. Mennesket er nok på

opp. Jeg følte ingen umiddelbar tilslutning. Det er litt vanskelig åsi hvordan det skal gjennomføres. En mulighet er at foreldrene stemmer på vegne av barna frem til for eksempel fylte syv. Jeg synes ikke det er urimelig at en familie på fem gis større innflydelse enn en familie på to. NATT A DAG: Er det her man finner forklaringen på at du ønsker deg ti barn? CLEMET: Nei, det synes ville være en veldig lang vei til påvirkningsmulighet. Man regner jo med at det er noe som skjer med barn som fyller syv, at de begynner å tenke seivstendig, tenke på andre og sånn. Det er i alle fall vanskelig å argumentere logisk for at skillet skal gå akkurat ved 18 år. Det er et helt tilfeldig valg. Attenåringer får ikke kjøpe sprit eller bære gevær. Poenget er: Hva skal kriteriet være for å stemme? Det er åpenbart ikke lenger noe kriterium at man betaler skatt. Det er jo mange mennesker som ikke betaler skatt, men stemmer. Det er heller ikke noe kriterium at man skal være smart, for det jo er mange dumme mennesker som stemmer. Det er vel så mange voksne idioter som det er fornuftige barn. Jeg spør meg seiv, hva er det da som gjør en syvåring uegnet til å stemme? Det nytter ikke

”I alminnelighet tror jeg vi leser altfor lite. Vi holder oss litt for mye med Donald-litteratur i det politiske miljø. ” Det største tankekorset for meg personlig er nettopp dette at myndighetene lovliggjør en gal handling, som jeg mener abort er. Det er det samme med anonym sædgivning. Ingen kan hindre at mennesker har anonyme fedre. Ingen kan heller hindre at informasjoner om faren blir destruert. Problemet oppstår når myndighetene setter det i system. Høyre gikk inn for å beholde dødsstraff i krig fordi man tror at flere vil blir drept hvis man ikke har det. Det tror ikke jeg noe på. Personlig synes jeg abort på bestemte kriterier er det aller verste. Hvis man enes om at mongolide ikke har livets rett, er veien kort til å fjerne andre grupper i neste omgang. Den seleksjonen

mange måter blitt mer i veien. Barn er jo veldig overflødiggjort i vårt samfunn. Vi omtaler dem som om det skulle være pakke post. De leveres og hentes. Jeg leste nylig om en mor som ringte barnehaven for å fortelle at vesle Ole var blitt syk. I barnehaven syntes de dette var en glimrende nyhet, for så fikk de mindre å gjøre. Ole var det ikke bruk for hjemme og ikke i barnehaven. Det var i det hele tatt ikke bruk for ham. På den annen side er straffemetodene er blitt mer og mer humane. Det tyder jo på at man verdsetter mennesket og menneskelivet høy ere enn før. NATT A DAG: Hvordan vet du at det er så

'• ,

% É v.

' . ;:||$:

; /,

måte. Måten er liksom det partiene strides om. Det er en totalitær holdning. Altfor sjel den hører man politikere som sier: Det var trist å høre at det er et slikt problem, men det kan ikke jeg gjøre noenting med. natta DAG: Tror du disse tendensen vil avsvekkes ved en innmeldelse i EF? CLEMET: Både og. Det er en drakamp in nen EF mellom de som har et kollektivistisk og et individualistisk demokratisyn. Den norske EF-debatten fanger ikke inn disse nyansene. Man er for det hele, eller mot det hele. Det er jo helt latterlig. EF kombinerer en veldig frihet med et byråkrati som verden vel aldri har sett maken til. Jeg er tilhenger av medlemsskap utfra etiske betraktninger om nødvendigheten av samarbeid og fred. Jeg tror ikke uten videre at Norge vil bli styrket av et medlemsskap, men jeg tror sik kerheten i Europa vil bli det. Min innfalls vinkel er ikke at vi er nødt til å melde oss inn. Det er vi på ingen måte. natt A DAG: Hører du de første basunstøt? CLEMET: Nei, men jeg forstår av dine spørsmålet at du gjør det, sier Clemet. Før hun med frydelfull forløsning sier: - Det er naturligvis trist, men det kan ikke jeg gjøre noenting med.

•

Mvkv.

v-., '^•. •''|

NATT&DAG DEL I

; :',

0 >

r, ÉÉÉ&

•'

§Mfa| - Måålå

J>3

DT T TCThI? o 3 S ø CO < ø D W © D a 3 ø Q.

0 w CD £ o > o' TI O O D 0 co m H zr o ø D 0 a

vhHBb VB

Wttå

mmm^mmm

co »2 CÖ

i^VV’'-1

> D O 0 o1 3_ 5’ ca co o ø D “U ø o 0 O w o JO JO > 05

• i:

SECOND HAND •Jäg

ivMTiW.n<

r mmw*

* t

*il«£S> *

*yM*åA

> -

X (/) CD Q m

i NRKs ungdomsredaksjon U hadde tenkt seg en tur til Jugoslavia på reportasjetur. Men rett før de skulle dra fikk de et lite tips. Det er kanskje ikke så lurt å fly rundt og skrike at dere kommer fra U ove ralt, dere skjønner det at den slaviske militsen også heter U... ...mer om kanalkri gen: En bekjent av den ne spalte tilbragte nylig en lørdagskveld med noe for ham såpass ek sotisk som NRK og lør dagskosen til Tande-P. Sjokkert uttalte han se nere: "Nå er det ikke lenger nok å være dri tings for å ha utbytte av lørdagsunderholdning en. Nå må du faen meg være mongoloid!”... ...fotograf Anders Winsvold er klar med sin første kortfilm. I føl ge ham seiv er det en riktig søt, naiv, humo ristisk kjærlighetsfilm med store fakter og forsmådde elskere. Fil men kommer ikke opp før i 1993... ...slanking på Frog ner. Andreas Diesen er oppservert svett og klam iført rød jogge dress og Walkman mens han skrytende fortalte et bekjentskap at han hadde jogget rundt Sognsvann... ...Dressmann har nå solgt klær i Norge i 25 år. Akerø ser ut som han har hengt med si den starten... ...verdens første bio logiske kjøpesenter har sett dagens lys, nærmere bestemt på Metro Senteret i Løren skog. Og når kommer det første bioteknolo giske kjøpesenteret?... ...i en pressemel ding fra Radio Ung le ser vi at ”Unplugged" er inn (etter MTV) og at radiokanalen nå vil starte sin egen versjon av suksessen. Pro gramposten ”Rudolf” vil presentere kjente og ukjente band som spil ler unplugged hver søn dag mellom 12.00 13.00... ...ellers har "Unplug ged”-idéen slått slik rot hos norske TV-folk at håpefulle artister som oppsøker f.eks. TV2 får beskjed om at enten spiller dere live, ellers kan dere glemme hele greia. Konsekvensen av dette er at utenland ske artister man ikke tør mukke med stiller med playback, mens norske musikere får høre at de låter mye dårligere enn utenland ske...

tém

. ;

Endelig skikkelig øl i Norge på 150 år. W.

Ale til alle WLUm Det nystartede Akershus Bryggeri er forelø pig det siste tilskuddet på bryggerifronten på mange, mange år (sett bortifra bryggener som Oslo Mikrobryggeri og Joh. Albrecht). Det ferske bryggeriet vil basere seg på en gammel tradisjon og i hovedsåk brygge Ale (dette var den vanligste øltypen inntil 1842 da pilsen kom), som er noe mørkere og tyngre enn vanlig pils. Akershus Bryggeri kommer også til å brygge Irish Stout (som Guiniss) og den tyske øltypen Weissbier. Produk tene legges ikke ut for salg i dagligvare, men vil foregå fra fat i puber. Her vil produktene tappes fra typisk britisk tappeutstyr og i typiske britiske glass. Det er allerede flere steder i Oslo som står klare til å ta imot de nye no produktene e ,•rhnnpe o morUonot i. , når i•. r-v-ide o„ slippes pa markedet i manedskiftet september/oktober. Lorry, Oswald, Queens Fredville, Brødrene Bergh og Rorbua er blant disse.

Ny redaktør i Rock Furore Knut Bjørheim lover endringer.

The Dub|jners The town I loved so well The Chiftains Carrickfergus . The Pogues A pa,r of bronn eyes Planxty Teh jolly beggar Wolfe Tones Highland Paddy ,. Morrison mt^er6 mgnngms jrrjc Bogie And the band plyed Waltzing Matilda The Men of No british iruuus urms>n troops * aLe here?r nere r „ Shamrock!and shenanigans

RED.

14 Listen er sammensatt av Jan Gradvall.

Rock furore blir ny HBH9H Musikkavisen Rock Furore har lenge vært et nyttig organ for norsk musikkliv, hvor spesielt norske band har fått sjansen til å eksponere seg. Rock Furore som ble startet opp med økonomiske midler fra Norsk Rockforbund for ca. tre år siden, er stadig avhengig av denne støtten. Avisens nyansatte redaktør Knut Bjørheim forteller at han nå kommer til å endre avisens profil uten frykt for hva Norsk Rockforbund vil si... - Seiv om Norsk Rockforbund står som utgiver av avisen, har vi ingen redaksjonelle forpliktelser. Enkelte i forbundet har ønsket vår død for å kunne bruke pengene på en rockhåndbok, men ikke skjønner jeg nytten av det fremfor å beholde Rock Furore. Og i hvertfall ikke nå som avisen kommer til å bli så fin, forteller en ny redaktør beskjedent stolt. - Det nummeret som kommer nå er det beste nummeret av Rock Furore noensinne. Nesten alt er nytt. Både layout og billedkvaliteten er bedret. Videre har vi gått over til magasin format. Fra å komme ut en gang

i kvartalet går vi over til utgivelse annnen hver måned. Vi skal dessuten begynne å skrive om nordiske band fremfor bare nor ske. I forbindelse med Rockforbundets lOårs-jubileum skal vi kanskje også gi ut en CD. Mange samler på rock som andre samler på frimerker. Og kanskje spesielt gutter er flinke til å briljere med fakta å la typen Makoto Kubota spilte gitar i Sandii & The Sunsetz da bandet ga ut sin andre skive på Atlantic i 75, men det var to år før trommi sen Jackson døde i en bilulykke etter sitt før ste gig med The Spinners ; Detroit osv...” - Rock Furore har på mange måter vært en avis av med og for gutter, akkurat som rock lenge har vært en ”guttegreie”, men jeg vet at vi har fått flere og flere kvinnelige lese re. Så det ville absolutt vært en fordel om flere jenter ville skrive for oss. Og herved oppfordres jenter til å ta kontakt med Rock Furore for om mulig å gjøre den nye profil enda bedre enn den allerede er... BCL

Mens vi venter på

jäätk

JSi

Rfek

-JBBBHnSHnsH3&BSSSSS[^SSSSSS^S_iä_.2SSSI

NATT&DAG DEL I

;

Hvem er egentlig far til lille Harry? Kanskje den nye biografien om prinsesse Diana vil gi oss svar på dette viktige spørsmålet.

m l

HUS D-dagen 12. oktober hvor Andrew Mor tons rystende biografi om prinsesse Diana endelig blir sluppet løs, kan man slå i hjel tiden med Claudio Ma gris' ”Et annet hav” Janet Frames ”En engel ved mitt bord” eller Truman Capotes ”Frokost på Tiffany”. Fo røvrig vil det være mulig å møte Claudio Magris, 23 oktober under årets bok messe. 19. oktober kommer Franz Kafkas ”Prosessen” i ny oversettelse, og den 30. slip per Gyldendals serie ”20.år hundre” et nytt beite godbi tenAlbert Camus' ”Den Fremmede”, Joseph Conrads ”Mørkets hjerte”, (som fil men ”Apocalypse Nå” er basert på.) Max Frisch' ”Homo Faber” og Ernest Hemningways ”Og solen går sin gang”. - Og hvis ikke Dianas liv og virke skulle være sterk nok kost, har Tiden översatt Bret Easton Ellis' ”Ameri can Psycho”, en klassiker om rå og bestialske masse mord. CS

Naersyn ä la Nærum Da musikkavisa Nye Takter med åttitallet skrumpet inn til noen nødtørftige sider i Arbeiderbladet på stemoderlige budsjetter, var humoristen Knut Nærum (f. 1961) så å si hovedutbyttet av lesingen. Nærums syrlige og skarpe observasjoner var på en måte den ukentlige lederen; det var her jåleriet og tøyset som herjet (og stadig herjer!) rockmusikken ble trukketfram i lyset. Nærum ble "rasjonalisert bort” fra Nye Takter våren 1991, men noen av de beste tingene hans er nå gitt ut samlet i et lite hefte fra Semie - med forord av selveste Herman Willis - til snaue femtilappen, Og det er de verdt. .- Da jeg begynte med disse tingene i 1985 var rockmiljøet

min kultur. Jeg følte ikke at jeg sto utenfor og kikket inn, sier Nærum i dag. - Tegningene mine handler om trender, moter og myter, om at det alltid er en bedre fest som foregår et annet sted. Det er uansett alltid noen som er hippere. Det er nok mer myte enn virkelighet, når det kommer til stykket. Kjennere vil koble Nærums humor til den britiske humoristen Lowry, som slo til på lignen de måter i New Musical Express hveruke. -Jo, det var bevisst at jeg ville fange tonen til Ray Lowry. Han har en passe sursøt holdning til et stoff han egentlig elsker. Poenget måtte være at jeg aldri stjal vitsene hans, sier Nærum. TE

IT ..^a^ ~*.

. Sfø&.**^j2J|..

mBEb

** "*

UHF fe’. 'II ' 8NMS -' 11111 Hli 1 Hm$ il S)? pwMPP»aff JBp .**«*5 k. •»»*- 1W WWlti» ~~v~-. 0 Jf|y’\é|fi 'r\ • v '1 «fjgi# ' t jåä-3, r

v. X

Æ «gi |‘ r,

l|s|l^|^jk . «ét -y Hy Ær jgir

% lÉlKlIllk-. 'f**I >- » pMpw «i.

- •—***•

.tfÄf ,. "' • % ****

SJEKKOG BRUK

Baby-boom, ekteskapsboom og AIDS-trussel til tross: sjekking en går sin skjeve gang på byens utesteder. Heldigvis, vil noen si. Dessverre, vil andre si — etter et utall opplevelser med stupfulle, ubehøvlede drømmeprinser eller -prinsesser som blir til padder før man rekker å kysse dem engang. Men sjekke skal vi uansett. Og dette er Natt & Dags guide til livcm, hvor, når og hvordan. •

varmt og vakkert som skjer mellom to personer i en eller annen form for fast forhold, er det forståelig nok mange som ikke kjenner sin tlukkende somigjen noedette nært,fraømt, egen virkelighet, og som får ut løp for sine drifter i hikstende ensomhet på toalettet eller i senga. Men det finnes de som gjør unevnelige fy-ting med hverandre etter å ha kjent hverandre i kun kort tid. De som sjekker. Kunsten å sjekke er kunsten å seige seg seiv, og da selger man ikke nødvendigvis sin personlighet. Ikke på de stedene en stor del av sjekkingen forgår i dag. Man selger sitt image og sin kropp. Selvfølgelig kan du finne en sengekamerat i frimerkeklubben eller på Sinsentrikken, men vil du gå på uforplikten de jakt der byttet i like stor grad er ute etter en jeger, oppsøker du restaurantene, cafeene eller bårene. Det er da av største betydning at du har dannet deg et bilde av ditt idealbyt te for kvelden, og at du vet hvor dette finnes. I og for seg ingen vanskelig oppgave. Fra den første hulemannen klubbet ned den før ste hulekvinnen ved vannhullet og dro henne etter håret inn i hulen for å sikre artens vide re eksistens, har ikke ting forandret seg i det vesentlige. Forskjellene består i dag for en stor del av at vi har flere vannhull, flere typer hulemenn og -kvinner og at det i 1992 like gjerne er hulekvinnen som svinger klubba. Forsøk nå for guds skyld bare ikke å tolke akkurat det med klubbesvinging bokstavelig. Natt & Dag forsøker her å gi deg en oversikt over hvilke bytter som går hvor, og ikke minst en rettledning i hvordan du som jeger bør opptre for å lykkes i de forskjellige mil jøene. Vi gir ingen garantier.

De helt unge Så snart ungdomsklubben oppleves som for barnslig, eller er nedlagt, trekker de helt unge i flokker fra T-Baneland til sentrum.

De helt yngste. Sørg for at den utkårede ikke er så full at han spyr på T-banen hjem.

Med lommene fulle av ukepenger, og mer el ler mindre doktorerte skolebeviser, blir de tatt godt imot på steder som er skreddersydd for deres halvdesperate forsøk på å tilnærme seg det motsatte kjønn.

sen pubertetsbart er tabu!). De tøffeste stas her seg opp med hullete jeans, pannebånd, et antall naglebelter (ikke for prangende) og MC-jakke med ekstrautstyr type frynser, na gler, glidelås og tøymerker. Skulle dette føles for drastisk går det greit med jeans og stripete seilergenser, men da er det ingen vits i å legge opp til noe i Safariba ren. Der er det forøvrig bortkastet å forsøke å oppnå verbal kommunikasjon ettersom he le det lille rommet er å regne som demonstra sjonsområde for musikk/støy tett oppunder smertegrensen. Ønskes kontakt der inne bør du heller forsøke å gnikke deg opp mot kroppen du har sett deg ut, eventuelt foreta luftgitaroppvisning i verdensklasse for å til trekke deg oppmerksomhet. Antallet hunk jønn i Safaribaren var i underkant av 9 % ved vår undersøkelse, mens det i resten av lo kalene var anslagsvis 55/45 % hankjønn/hunkjønn. Få klare pardannelser. Perfekte åpningsreplikker vil være: Du skulle sett meg i går, da drakk jeg sek sogførti pils (gjelder kun hankjønn). Skal vi danse (gjelder de fleste)? Du ligner litt på han der tøffe i det der rå stilige rockbandet (gjelder helst hunkjønn). Si aldri: Skal vi stikke på Nordraak og dele en rød vin? Skal vi danse (gjelder noen få)?

og beskriver sex ute en magasiner tid da lørdagsaviser, blader

NATT&DAG DEL I

De sorte

i De tøffe. Poesi eller filosofi er nokså bortkastede samtaleemner når puddel-heavyen dundrer i vei.

Føler du at en nybadet attenåring er ting en for deg bør du legge løypa innom Mari lyn, Hit House eller Valentinos. Sistnevnte var ved vår undersøkelse fylt til randen av små mennesker i alderen 18 (?) til 20 år. Kjønnsfordelingen var bortimot 50/50, og de fleste virket som å være uten altfor fast følge. For å gli ubemerket inn i dette miljøet er det kun et par småting du må huske. Sørg for-å alltid ha en halvfull halvliter i hånden. Dette gjelder spesielt hvis du er gutt/mann. Sitter du ved et bord er det et klart tegn på styrke dersom det står tre-fire tomme glass foran deg. Er du jente/kvinne bør du se passe overbærende ut hvis du blir tilsnakket. Gutter i overnevnte aldersgruppe er vant til å bli behandlet slik. Husk at de gjennom hele oppveksten har fått høre hvor innmari teite og barnslige de er. Særlig fra jenter i samme alder. Det er da også derfor de bøtter innpå det sterkeste de får tak i av drikkevarer. Vurderer du å sminke deg (gjelder her kun for jenter/kvinner) trenger du ikke være spe sielt nøye. Virk en smule urutinert og det går greit. Hent inspirasjon fra Empty-V. Klærne trenger heller ikke stå spesielt godt til hve randre, bare de er rene, pene og forholdsvis nye og riktige. Perfekte åpningsreplikker på disse stedene vil være som følger: Du skulle sett meg i går, da drakk jeg 19 øl (gjelder kun hankjønn).

Steder som Rockall og Last Train er utmer kede sjekketerritorier for fargeblinde eller mennesker med aversjon mot å stikke seg ut.

De andre gutta er så innmari teite asså (gjelder stort sett hunkjønn). Skal vi forsøke å snike oss inn på 9'ern på Eldo sammen (gjelder i tvilstilfeller). Dette bør du aldri si: Pleide ikke du å leke med lillebroren min? Satt ikke jeg barnevakt for deg i fjor sommer?

De tøffe ..'

Hvis drømmen er en norsk kloning av hva du kan se på Empty-V, er Stedet høyborg for alle puddelrockerne som egentlig hadde hå pet å bli født i L.A. Alderen er marginalt høyere enn i overnevnte gruppe, men man kan ane en viss spesialisering, eller dreining mot interessefelt. Påkledningen er en smule viktigere, og du kommer langt som jente/kvinne hvis du ikler deg en stram blon detopp og henger en lett jakke løst over den ne. Skjørt av typen kort og sort er også in. Foretrekker du jeans bør disse dras godt opp (løft og del-effekten). Fottøyet er ikke spesi elt viktig. Sørg bare for å sette gummistøvle ne hjemme. Tuper gjerne håret, blek tuppene dersom du er desperat, og fest en liten sløyfe eller lignende på siden/toppen. Smink deg for et relativt mørkt lokale, altså hardt og dra matisk. For guttene/mennene gjelder det å se passe røffe ut. Axl Rose-skjeggstubb er bra hvis man har de hormonelle forutsetningene (glis-

TEKST TOR MARTHINUSSEN FOTO TERJE BORUD

, v: ; Ki.

Øv på det fjerne, glassaktige blikket som sig naliserer at du akkurat har satt en sprøyte he roin eller at hamsteren din er død.

Ikler du deg i en annen farge enn sort, og hå per å treffe din prins eller prinsesse på disse stedene, har du antagelig fått utlevert en drøy porsjon optimisme for mye. Nødvendig staffasje for gutta er sort skinnjakke, sorte jeans, sorte boots type biker - eller cowboy og gjerne sort belte (ikke nødvendigvis i ka rate). Og vær for enhver pris litt mørk og mystisk (ikke nødvendigvis mørk som en ne ger). Lokalene er små, men såpass sparsomt opplyst at sorte solbriller kan være å gå for langt. Planlegger du sjekketuren god tid i forveien lar du være å barbere deg de siste

De vellykkede

v.:?..

•;.

’

;

•'

’:

'• ..

', ,

::?:-:S£|?

’ :>»._.

'•:

v<:; '

;

c’.

De dype. Lidende blikk, slitte sykler og abonnement på Vagant.

par dagene før du skal ut (gjelder definitivt bare gutta). Jentene kan med fordel også holde den mørke stilen. Klærne kan gjerne ligne guttas. Pynt med enkle sølvsmykker. Det er ellers av stor betydning at du er i stand til å tåle betydelige mengder musikk med relativt høyt volum. Det kan vise seg fordelaktig å innøve endel basiske tegnspråksymboler, og skulle tiden tillate det kan det også være verdt anstrengelsene å skjerpe mimikken foran speilet. Øv da på uttrykkene ”Hva?” og ”Hører ikke!”. Last Train var forøvrig eneste post i vår rute som kunne skilte med flest kvinner blant klientellet, 59 %, mens det kun var 13 %av de besøkende som relativt sent på kvelden hadde dannet åpenbare parkonstellasjoner. Snittalder rundt 25. Et godt utgangspunkt for den bevisste jeger. Perfekte åpningsreplikker blant de sortkledde vil antakelig være: Jævlig kul låt! (stemmevolumet bør overstige 90dB) Hei, jobber du her? (gjelder helst kvinner) Si aldri: Så ikke jeg deg på Roxette-konserten? Skal vi danse? De sorgløse Solbriller, t-shirt, boots (type cowboy), jeans (type 501, blå). Mer skal det ikke til. På Beach Club og Cruise Café samles menneskene uten de store bekymringene, eventuelt de som later som om slike ikke eksisterer. Ølet flyter og morgendagen starter ikke før klokken to - tidligst. Begge steder lokker med uteservering sommerstid, og mer eller mindre interessante konserter på helårsbasis. Publikum er på grunn av sistnevnte faktor av noe forskjellig karakter, men påkledningen er stort sett den samme. Du vil uansett stikke deg ut iført dobbeltspent smoking (gjelder menn) eller ballkjole (gjelder begge kjønn). Under de nevnte konserter kan du med noen enkle grep bli interessant som partner. Gå ut fra at de som stimler sammen i lokalet disse kveldene digger artisten som står på scenen. Hvis du på forhånd har pugget noen av tekstene, og kan navnet på platene vedkommende har gitt ut, er mye gjort. Syng med på låtene og imponer ditt bytte. Står han/hun ved siden av deg kan du kommentere aristen og låtene i passe former underveis. Skulle han/hun stå et stykke unna sørger du for hyppig øyekontakt med påfølgende konspiratoriske smil. Gi vedkommende en følelse av at dere er sammen om noe. På kvelder med musikk på boks gjelder det stort sett å se fornøyd ut. Smil til verden, vær positiv og hyggelig og se passe kul ut. Ik- , ke snakk om depresjoner og nedgangstider, og ikke se ut som om du har det trist. Det er heller ikke spesielt lurt å se altfor striglet ut. Da heller litt løs og ledig, uten for tung sminke eller for mange store juggelklumper rundt halsen og i ørene.

Solen var for lengst gått til ro da vi under søkte forholdene på Beach Club, men de barskeste satt ennå ute med sine pils. Av den totale bølingen talte vi 52 % cowboys og 48 % cowgirls. Av disse så 23 % ut til å være temmet. Perfekte åpningsreplikker blant kufolket bør være: Var du med i den siste Levis-reklamen? Tøffe boots, har du også vært i Austin? Si aldri: Har du hørt den siste Iron Maiden-skiva? Vet du at Bruce Springsteen er homofil? Skal vi danse? * De dype Her er redningen for alle frustrerte som ikke har kapasitet til å gjøre annet enn å være deppa. Løp aldri inn på Nordraak eller Celsius med et smil på leppene. Det vil sannsyn ligvis utelukkende virke provoserende. Skulle noen av stamgjestene få mistanke om at du er suksessfull, eventuelt ha greid å seige et lerret eller to, vil du få problemer allerede i startfasen. Ha heller aldri på deg klær i lyse og “muntre” farger. Sarte kunstnersinn må behandles med den største försiktighet om kontakt skal kunne oppnås, og du må for enhver pris unngå å skake dem opp. Subber du forsiktig inn ikledd en loslitt frakk med ditto bukser (ikke merkevare) og sko (helst ikke boots), bestil ler en øl med knapt hørbar, kanskje litt gråt kvalt, stemme og siger ned ved et bord med våte øyne bak små runde briller, skulle det meste være i boks. Små sukk kan benyttes som krydder, men ikke overspill. Ingen liker at andre har det enda verre. Hva de nevnte klærne angår, gjelder stort sett de samme koder for begge kjønn. Loppis er poppis! Luer og hatter kan benyttes til å legge skygge over deler av an siktet, mens skjerf eller tørklær kan være gode å ha dersom din selvsuggesjon kommer ut av kontroll, og de såre minnene dukker opp. Små malings- eller kullstiftflekker (eventu elt små leireklumper) strategisk plassert på hender, ansikt eller klær gjør din fremtoning ekstra autentisk. Skulle alt dette slå feil kan du selvfølgelig forsøke krampegråt, men til kjemp deg kontroll rimelig raskt. Ved vår undersøkelse var kjønnsfordelingen på Norderaak 61/39 % “kunstnere”/”kunstnerinner”. 20 % av disse så ut til å ha et nært kunstnerisk samarbeid, Perfekte åpningsreplikker blant de sarte sinn vil antakelig være: Du har vel ikke en sigarett å bomme bort (se ekstra blakk ut)? Har du det også fælt (kan med fordel til settes litt grøtete stemme)? Si aldri: Du er pen når du smiler! Så ikke jeg deg sammen med Vebjørn Sand her om dagen? Skal vi danse?

Å gjøre fremstøt på kjøttmarkeder som Kris tiania, Barock eller Lipp kan ta tid. Innen køen er forsert risikerer du at serveringen er stengt, så skaff deg like gjerne et pressekort eller lignende med det samme. Skulle dette vise seg vanskelig kan du naturligvis forsøke å vifte diskret med Taiwan-Rolexen mens du med passe høy røst forkynner for sideman nen/-kvinnen at du forsøkte å snakke din far fra å kjøpe aksjer i denne bula, men at han ikke hørte på deg. Husk å holde maska når vesenet i døra i neste øyeblikk peker på deg og kommanderer alle foran deg i køen til å slippe deg frem. Vel inne skjønner du raskt tegninga. Her gjelder det å holde stilen for enhver pris. Dress og slips (type: Armani, Paul Smith el ler Kenzo), kjoler/drakter (type: definitivt ik ke Cubus). Skoene skinner om kapp med hå ret, og det kommer ikke av at det er fett (hå ret altså). Der dansingen foregår kan du glemme å spane. Røykmaskinene og flashly sene jobber så det hyler, og umuliggjør et hvert forsøk på å skaffe seg oversikt. Søk heller til de rolige avdelingene, finn deg et strategisk plassert bord, og bestill en flaske champagne. Sørg for å hele tiden oppføre deg som om du eier lokalet, nabogården og store deler av Vestfold fylke. Her kommer du ikke langt uten penger. Når det gjelder sminke er den slags forbeholdt kvinnene her. Konservativt er nøkkelordet. Ved vår opptelling var det en behagelig kjønnsfordeling på Kristiania 50/50 % aksjonærer/aksjonøser. Av disse oppfattet vi 17 % som fusjonerte, mens 3 % var i bursdagsselskap/generalforsamling eller lignende. Perfekte åpningsreplikker blant de strigle te bør være: Vil du bli med meg hjem og kikke på ak sjeporteføljen min? (diskret, men myndig) Trist det der med Carl Ivar du. Si aldri: Vi kan ta T-banen hjem til meg på Rom sås. Skal vi stikke? Jeg har Skodaen rett uten for.

De vanligste feilene Uansett hvilke av disse jaktmarkene du fore trekker å operere på kan følgende regler væ re hensiktsmessige å overholde: 1. Hunkjønn, to eller flere, i dyp, fortrolig samtale er på det nærmeste umulig å oppnå den ønskede kontakt med. Det vil uansett ta alt for lang tid. 2. Hankjønn i diskusjoner om sport, biler eller musikk er ikke ferdige med denne før de har vunnet. Du kan dermed risikere å bli sit tende å preike om emner du ikke har den fjerneste interesse av hele natten. 3. Sjekk sjelden helt åpenlyst. Kun da har du retrettmuligheter hvis byttet viser seg å være helt på trynet. Bortforklar i verste fall enhver tilnærming (“rusk i øyet”, “jeg smilte

:;:

* AwKaBr

'..

Her er den kulturelle referanserammen USA, hvori opptatt strekningen Solli Plass—Major stua via Frogner.

ikke, jeg trimmet kinnmuskulaturen”, “jeg trodde du var en annen” osv.). 4. Unngå de med promille over fire. 5. Ta aldri med deg byttet hjem. Å oppgi sin adresse til fremmede skaper bare proble mer. Sørg for å få ham/henne til å ta med deg hjem. 6. Kast ikke bort unødig tid på venninne par. De har som regel behov for å følge hve randre hjem. 7. Bli aldri med hjem til to venner. Her fin nes selvfølgelig unntak. Det kan jo være net topp det du er på jakt etter. 8. Oppgi aldri telefonnummeret ditt. (jfr. pkt. 5.) Si at du er i ferd med å skaffe deg ny leilighet. 9. Ikke fall for fristelsen til å stoppe ved et gatekjøkken e.l. på vei hjem til ditt bytte. Mat gjør deg bare trøtt. I verste fall gjør den det samme med ditt bytte, og du risikerer at han/hun sovner idet showet skal starte. 10. Skulle alt skjære seg på verst mulig tidspunkt, så lat som om du sover. Den som sover synder ikke!

Dagen derpå 1. Hvis du våkner først: sjekk skuffer, skri vebord eller oppslagstavle etter illevarslende brev fra helsemyndighetene. 2. Hvis telefonen hos ham/henne ringer: vær stille som en mus. Et malplassert host kan være nok til at rykter oppstår. 3. Hvis tur i skogen föreslås: Ha en meget viktig avtale med din mor. 4. Under frokosten: Si nei til den tredje kaffekoppen. Et samleie er et hendelig uhell; tre kopper kaffe er et forhold.

Modeller: Elite, Thomas Grevner Marhisen, Hanne Midling Make-up, styling: Øyvind Klausen/Orlane

Æ$£ \

Wir?fWIIS8il **T v- & &V»' s""

De vellykkede. De er ikke nødvendigvis i ferd med å arve shipping-imperier; de bare oppfører seg slik. NATT&DAG DEL I

• |-;;

--:

...'.' '-v ' \iV-cV :>

: :

•

:;/v y;. : :;V' :v:•''. '! : V;7.

'::

?vs >,--\-

\K'

• N*y*

t'-J''

’;

,';. 'V .

..V:--'

§&$Vo

-' 'w.

.- oVo

: .

'i '"

-\-

: " v

<„

'' "

:; & .-

i‘M

. .

. ..:

„, yvo-;:

• ''-i

' ’ : -'"--•

'‘- r..--

,/ */. fHi

\ : .''1'nf! "

V ',«.,< p

**§J *

-- ;

... > :. ,

.. _ .

•

. .

;

•

ugM|igHE| |orann8M

m HH

|||||røæg Wm Sg «&• 1111 WBk

W$ ilifapP S9 *pg? J||| HH

||y|P>r> | PQpnpiy I ITP A HYPFT wI mJ 1it I ”Kastanjetid”. En vakker, litt nostalgisk, tittel på en lavmælt roman som bergtar leseren med sitt suggererende poetiske billedspråk. I likhet med romanen, er Terje Larsen (29) en mann uten store fakter og store ord. Han er vennlig, reflektert og gjør ikke noe stort nummer av å snakke om ensomhet, angst og meningen med livet, - men han ler mer enn han gråter. natt&dag: Kastanjetid, det gir assosiasjoner til høst, menneskets høst, så og si. TER J E : ”Livets høst”, (he-he). Joda, men for meg gir det også en del andre assosiasjoner. Kastanjer har noe aristokratisk over seg, -en overklassenøtt, med et preg av noe forlorent, det forgangne og med et sus av svunne tider. Mennesket befinner seg ien kastanjetid. Det er vel det jeg prøver å fortelle. NATT&DAG: Scenen for romanen er et gammelt overklassebad i forfall. Er kastanjetid en tid hvor det som en gang var trygt og solid ikke lenger er det? TERJE: Det kan man godt si. Dette badet som hovedpersonen en gang flyktet til og som nå utgjør det eneste holdepunktet i hans tilværelse, er et bilde på en livssituasjon hvor det eneste målet er, så godt det lar seg gjøre, å følge en ferdig utstaket retning.

NATT&DAG DEL I

;"--V-j, A- •'

. ::.;

::i;ML

m |ll|] 11111 HH |||| s|||

: ;; :>'0 : :;

an Jpiafip BMåWflk J||F Hl B

‘

.' '•

,'V

•":: V-

TERJE: Det bunner har klart å komprimercre uttrykket mer. HH Romanformen gjorde at jeg plutselig HwLn satt med et språk mellom hendene i||BI som jeg følte var mitt eget, og når jeg HH Hl wH skriver er det et poeng åla språket - Det ville HHIHHJh HU HH HH HhHH hb om hovedpersonene ra sjonelt og logisk skulle begynne å re NATT&DAG: Romanen din er som et langt bilde, hvor spen- flektere over sin livsstilling. Mennesket lever ien klaustrofo ningen ligger i det usagte og ikke i den ytre spenningen? bisk tilværelse, men hvis de kunne sette ord på problemet TERJE: Det å være litt fraværende, å skape distanse er et ville de også vært i stand til å komme seg ut av krisen, og det helt bevisst grep. Det har blitt sagt og skrevet så jævlig mye er ikke mennesket i stand til. - I hvert fall er ikke mine roat alt høres banalt ut. Det blir banalt å være opptatt av følel- manpersoner det. ser, banalt ågå inn i seg seiv. Jeg prøver åfå leseren med NATT&DAG: En slags Beckettsk ”språkets krise”? meg ut på dypet, åfå leseren til å møte litt andre tanker hos TERJE: Ja, men det er mer enn det og. Det er snakk om en seg seiv. - Å formulere seg gjennom bilder blir et uttrykk for livsfølelse, en livssituasjon. ”Kastanjetid ”er mitt forsøk på å at man ikke er for skråsikker, jeg overlater til leseren å gjøre formulere en Beckettsk holdning, til tilværelsen. Vissheten ferdig boka. om at vi skal dø skaper et absurd utgangspunkt for hele vår NATT&DAG: Så 2+2 er ikke nødvendigvis 4, det finnes ing- eksistens. Samtidig er det på mange måter selve den grunnen fasitlesning? leggende livserkjennelsen, noe som igjen fører til alle former TERJE: Absolutt ikke. Jeg insisterer ikke på noen måte på for livsløgn og at vi i desperasjon prøver å fylle tilværelsen at min lesning er den eneste rette, - det er jo netopp der med så mye som mulig for å unngå det ene endelige spørs spenningen ligger. målet. NATT&DAG: ”Kastanjetid” kan vel nesten betegnes som et NATT&DAG: Som er ? tohundre sider langt prosadikt? TERJE: Når skal jeg dø. (latter) Det er det Beckett gjør så TERJE: Jeg er ikke spesielt opptatt av lyrikk, men som alle godt, han skreller bort alle uvesentligheter og konsentrerer andre begynte jeg med å skrive dikt og lyrikerens måte å job- seg om dette ene spørsmålet som alle prøver å omgå. -Men be på, det å male ut bilder, har jeg tatt med meg i prosaen. det betyr ikke at jeg er speeda på en erkjennelse om at jeg skal Istedenfor å fortelle og forklare ønsker jeg heller å vise det, å dø. la leseren seiv oppleve det. Forøvrig endte karrieren som ly- NATT&DAG: Så du har ikke noe til overs for happy endings? riker med et strålende resultat: ”Det er ikke mye kraft de ge- TERJE: Vel, livet ender jo aldri godt, så hva er poenget med nerer disse diktene”. Jaja, forlaget hadde vel rett i det. å skape kunst som gjør det? NATT&DAG: Men det er mye kraft i romanen... CATHRINE SANDNES Jjp|Pl||Pji Wm fjffP!l ML vBk. HPV BW «Hk

gHL H| hHB BH nffiHk |H

o X 30 CO H > z m r o < z

OM MANAGERE OG SKREDDERE Festtale holdt på rock-klubben La Garage i Bergen, 11/10-92 (forkortet versjon) A i skal iår feire 500-års jubile/ et for Columbus. Det hippeste i den anledning er å skjelle ut fyren for å være imperialist og folkemorder, og det nest hippeste er å tro at fyren egentlig var vestlending. Ikke et ondt ord om vestlandet, men det er sånne teorier som får meg til å forotn mnm orrnnrtarar stå hvorfor man arrangerer bluesfestivaler på Notodden. Selvfølgelig var Robert Jonsen derfrå, og alle vet jo at McKinley Morganfield ikke begynte å kalle seg Muddy Waters før han hadde sett Tinnsjøen i all dens forurensete gørr og gru. I 1955 fikk en av mine favorittkjeltringer, en nederlender som i USA hadde kalt seg Colonel Parker, denne kjeltringen han fikk fatt i Elvis. Jeg synes det er kult å mase om Elvis. Ingen ting i underholdningsindustrien har noen sinne vært i nærheten av ham; ikke Rudolf Valentino, ikke Clark Gable, ikke Marion Brando, ikke Beatles, Stones eller Dylan; ikke f-» 1o og**1n slett • atnantaGreat na**i Garlic Girls; den eneste seri-

dri så mye gikk djevelens ærend. Colonel Parker derimot, han blir nok aldri pensum på Handelshøyskolen. Hvis man så ser på den siden av rockkulturen som heter opprør, så er det av helt avgjørende betydning at

øse konkurrenten Elvis har som mikrofonens konge, det

finneren av det hemmelige som salgsvare. Grant viste

er Adolf Hitler. Vi vet jo alle hvordan det gikk med begge to til slutt, men det vil være helt feil å legge skylda for det 3. rikes fall på PR-avdelinga. Om tifemten år er Goebbels rehabilitert som en slags moderne Machiavelli, om han al-

at man kunne seige opprørsk og hissig ungdom hemmeligheter; med andre ord INGENTING. Ingeting ble faktisk tidens største salgstrick, iog med at Grant klarte å gjøre bandet sitt, Led Zeppelin, til 70-tallets største komersielle suksess

innen underholdningsindustrien. OK, så over til det 70-tallet som mange andre drømmer om, nemlig pønken. Altså; seiv oppfinneren av pønk, Malcolm MacLaren, kalte hele greia ”The Great

Johnny Rotten, ble hans utvalgte. Og grunnen? At MacLaren var soper og ville ned i buksa på Johnny, akkurat som tilfellet var med Brian Epstein og John Lennon. Ikke det at jeg har noe i mot homser, for all del. No-

m 7 • • _D Ll/tZ ST stort sett aet teiteste jeg J Iflnror n lenmm O rkn cnnn 1 fnrtn tillit VI U tlUttlttlV JJU, SUIltl lJ Ut III.

man har Obersten i bakhodet. For alt som smaker av rockopprør har til en hver tid vært nøye kalkulert og styrt av luringer som har visst hvor det var kroner og dollar å tjene. Først med Elvis og Obersten, så med Beatles og Brian Epstein; manageren som var en narkoman homofil uten annen interesse for rock enn størrelsen og hardheten på det John Lennon hadde i buksa. På 70-tallet ble det ikke særlig bedre. Det ble innledet av orktvi Uat en engelsk banditt som het Peter Grant; opp-

Rock’n’Roll Swindle”. Han visste seiv at pønken bare var svindel og juks, satt i scene fordi MacLaren var smart nok til åse at unge mennesker var gått lei av Peter Grant’s ingenting-konsept. Malcolm MacLaren var bare ute etter å tjene penger. Akkurat som Sam Phillips i sin tid lette etter en

en av mine beste venner er faktisk heterofile. Musikkstilen ble hetende ”punk”; fordi MacLaren var hypp på Johnny Rotten, som på sin side egentlig bare var hypp på en ny liner. Og dermed fikk vi Det Aller Værste i Bergen - selvfølgelig en samling Bærumsgutter fra universitetet, pluss en halv-

søk; det er hva Malcolm MacLarens pønke-greie har endt opp som. 80-tallet blir i forhold til alt dette den rene idyll. Men på den annen side var det nå også slutt på alt snakk om opprør i rocken. Og årsaken til at 80-tallet ble så forbanna kjedelig er helt enkelt denne; manageren hadde blitt vil si;nomanafrprpnborte. fonfpcDetmPn oott geren fantes, men nå satt han på sitt kontor og hadde en eUer annen idiotisk øko. nom-utdannelse. Manageren hadde ikke lenger bakgrunn i omreisende svindelshows, han hadde ikke lenger bakgrunn fra en luguber klesbutikk som hadde spesialisert seg på sado-maschoshistisk undertøy; han hadde nå bakgrunn fra fucking Handelshøyskolen. Er det rart det ble kjedelig? En av mine store heiter her i livet, Hank Williams, hadde en gang en skredder.

]\ÆuST/kkstHGTl l)ls hstGTtds I JJUTtrZ

7 * 71 /[ T I ? tOTCLl IVldC-L/dTSTt VdT flVDD 71/7 Jr

hvit gutt som kunne synge som en svart gutt; akkurat på samme måte lette MacLaren etter en gutt som kunne representere hans idé om den nye opprøreren. En ung speed-freak fra London,

T(ill 71 TI \r *1/

OttPTI

studert filosof fra Stavanger - pluss at man fikk Blitz-huset i Oslo. Og Blitz er stort sett det teiteste jeg klarer å komme på sånn i farta. En masse folk som ser ut som en dass og er mot dyrefor-

noter, eller golf-køller, som gamle Hank kalte dem. Men på grunn av Hank Williams voldsomme posisjon som rockens oppfinner fikk skredderen hans en helt unik posisjon i rockens verden. Nudie designet for eksempel den skjorten jeg nå har på meg - den er forresten en gave fra Johnny Thunders, og jeg meget den. Vi riprper ripet rrnpfstolt nonav nrpecono dere designet han dressene til Flying Burrito Brothers på deres »Gilded Palace of Sin”-cover. Han gjorde antrekket til Led Zeppelin fra 1970 til 1976; dvs. i deres beste år. Han designet alle klærne til Keith Richards, som fortsatt mener at Nudie-suits er de kuleste dressene han har, og jeg har Gud hjelpe meg observert at Jon Bon Jovi driver og sprader rundt på MTV i The Real Thing. En skredder altså. Rocken trenger skreddere, akkurat som rocken trenger managere. Derfor er både dresSene mmy Tom a8e Ha°S Robert Duvalfs gen-skikkelse i Gudfar-filmene totalt rock’n’roll. Mu Pllrlran CtMirto !/ n ObIQ «/-»ia»-» sikken, spurte kanskje noen.

.HH Hva med musikken? Tja, det

Denne fyren het Nudie og hadde i sin tid levert varene for Gene Autrey og Roy Rogers; han var den ultimate cowboy-skredderen. Til Hank Williams designet han en hvit dress som var full av

begynner å gå lenge mellom hver gang jeg hører noe som er skikkelig rock’n’roll, og det er enda lengre mellom hver gang jeg støter på en skikkelig korrupt manager. Dessverre. For ikke å snakke om skreddere... Herman Willis.

mSføtjØM BrADHUSGT

PLAYLIST OKTOBER LOUD SUGAR LOS LOBOS THE MAMBO KINGS GERARDO NUNES NEVILLE BROS. WALTER HYATT DAN DEL SANTO JIMMY SMITH THE LEVELLERS

THE GRID BLUESIANNA II T BONE BURNETTE JIMMY SCOTT THE PAHINUI BROS. A WEEK IN REAL WORLD KEZIAH JONES NILS LOFGREN TOM WAITS

| TELEFON

0158

OSLOIB

(02)42

15 É

W&éÉÉJJLStånLÆBBi W

{

WÅm

LEVENDE MUSIKK HVER MANDAG HJEMMELAGET VARM MAT ALLE RETTIGHETER MYE GODT PÅ FAT (3 TIL 2 - 365 DAGER 1 ÅRET) SOLLIGT. 2 TEL.: 02/56 14 02 NATT&DAG DEL I

Student rabatt * Levende musikk lør/ons. Jazz Norsk og Indisk mat * Julebordbestilling Pub og restaurant

Apen søndagsjam B ' ue M°nk like rundt hjørnet fra Blitz, har kanskje nettopp på grunn av plasseringen klart åfå til en skikkelig klubbstemning i lokalene. Billigølen i kjelleren på Sub Pub trekker ofte så mye folk at rockfolket trekker opp og hører på live-jazz istedet, noe som fører til en folkemiks man sjelden

itaiai»

—

Multikunst på Månefisken

tfglf ( ( ADVOKATHJELP?) ADVOKATHJELP?) Strafferett Husleie/Boligrett Familierett/Separasjon/Skillsmisse Gjeldsproblemer Fri rettshjelp Leie/Kjøp/Avbetaling Erstatning/Trafikkskade Forsikring/Bank Fremmedrett Firmastiftelse/Alm. praksis

opplever i denne lille storbyen - iallefall uten bråk. gj ue |\/| 0nk h ar konserter hver torsdag, fredag og lørdag, sjelden med stør re Covercharge enn 30 kroner, og kjører hus band med åpen jam søndagskveldene. Kjøkkenet på stedet er i gang, baren har alle ret tigheter og det er happy hour hver dag fra stedet åpner k)okken 16;00 tj| 2 i : 30. NN

BtiiLUl Kunst meg her og kunst meg der, men ikke på Månefisken, et av byens befriende pusthull mellom kaskadene av fmkultur. Det kan gå lenge mellom hver gang murhuset ved Akerselva livner til, men når hjulene først er i gang sviver det godt. Lørdag 26. september

fra syv arrangeres Green House Art & Music: Billed kunst og computeranima sjon skaper rommet for framføringen av performan ce og dans. Musikken blir igjen til festen etterpå. Da gen derpå tilbyr fisken en kald klut på pannen for alle som har tatt det helt ut i hel-

gen. Etter sigende blir alle plagsomme individer bort vist, slik at man i bekvemme stoler kan synke hen med te eller annet alkofritt og psyke seg opp til uka som kommer. Ambient music på spilleren, og langsomme bilder på veg gen. Fra åtte. 9. oktober spiller Ym Stammen, med en noe sær support i form av Choc Elec tric, performance-gruppe iscenesatt av en engelsktalen de franskmann ved navn Douglas Alexandre. Gutta har spilt til film og poesi flere ganger tidligere, blant annet på Smuget hvor de aldri har fått lov å spille ferdig. Men barmusikk for barer. Alex andre er inspirert av storby dekandente kunstnere som fotograf Robert Mapplet horpe og forfatter Williams. Borroughs (avdøde og alltid like aktuelle, Borrougs nå sist ved Cronenburg-filmen ”Na ken Lunsj”). - Verden har blitt så stygg at jeg tror det vi trenger er romantikk. Det er min inspirasjonskilde. Vi trenger skjønnhet, sier Alex andre inntrengende. Mens han lengter tilbake til pulsen i New York, som jo ligger et stykke fra Oslo - dog kanskje ikke så langt fra Månefisken. NN

FREDAG 25.9

TIRSDAG 29.9

SØNDAG 4.10

KNUT VÆRNES BAND, Oslo Jazzhus OSLO FILHARMONISKE ORKESTER, Konserthuset YOUTH BRIGADE/STENGTE DØRER,Blitz LA DESCARGA, Cosmopolite SAVAGE ROSE, Sentrum CHICAGO BLUES MEETING, Smuget BOYS N JONES, Brasserie 45 ROCKIN' BOOGIE BAND, Lille-Smuget

CUT THE CRAP, Smuget BADEBANDET, Josefine NANA MOUSKORI, Konserthuset

ENSEMBLE BELCANTO, Rockefeller THE FUGITIVES, Sebastian

s | l |

Ult

ADVOKATENE Geir S. Dahlskås Tel.: 35 51 90

jhv Meversat 61

Anita Holm Larsen Tel.: 37 00 05

•afoc

TORGRIM

EGGEN

GiÉtH ''Talentfull debut" -

LØRDAG 26.9 TRIO DE JANEIRO (13-17), Smuget CHICAGO BLUES MEETING, Smuget OUT OF THE BLUE, Brasserie 45 ROCKIN’ BOOGIE BAND, Lille-Smuget DEN NORSKE SANTALMISJONEN 125-års jubileum, Konserthuset CARMEN, Operaen KNUT KRISTIANSEN MONK KVARTETT, Oslo Jazzhus

j'"jåk& j

SØNDAG 27.9 TALISMAN, Cosmopolite

£ >'/''«

1>. '''***'£& Tkft/Wfa [j|2|

<3 erojkvjg Era WÄ *ll NjpiP AD 570

NATT&DAG DEL I

•**.

Pådriveren er Douglas Alexandre, heltinnen er Laurie Ander son. Åstedet en fisk ved Akerselva.

MANDAG 28.9 THIRD STONE FROM THE SUN (release)AVORK FUNNY HOURS, Smuget MADAME BUTTERFLY, Operaen THE DINGEBERRIES, Palace Grill

ONSDAG 30.9 HERMETO PASCOAL, Cosmopolite BOYS N JONES, Smuget OLE HENRIK GIØRTZ BAND, Brasserie 45 THE SEBASTIANS, Sebastian

MANDAG 5.10 KRONOSSTRYKEKVAR TETT, Rockefeller THE SEBASTIANS, Sebastian THE REAL THING, Palace Grill ARJA SAIJONMAA/THEODORAKIS, Konserthuset

TORSDAG 1.10 PER SÆMUND BJØRKUM & JON FAUKSTAD, Slurpen NINE BELOW ZERO, Sentrum B-FLAT, Sebastian BLÅ MUNKER, Oslo Jazzhus SOME LIKE IT HOT, Lille-Smuget OSLO FILHARMONISKE ORKESTER, Konserhuset

TIRSDAG 6.10 CIKADA DUO, Rockefeller BADEBANDET Josefine MADAMF RUTTFRFIY Operaen THE BOSTON TEAPARTY Sebastian ARJA SAIJONMAA/ THEODORAKIS Konserthuset

FREDAG 2.10 THE STILL HOT BAND, LilleSmuget OSLO FILHARMONISKE ORKESTER, Konserthuset FREEPAX, Alaska QUARTET DECISIVE, Oslo Jazzhus

ONSDAG 7 10 nvxr ... TT„ ’ „ TE„ INC /BLUE , WTjl T c™ JD°ELEE LEANDRE TRIO, ™ rand» «V UIBUUIN 5> aan u, Sebastian

LØRDAG 3.10 MADAME BUTTERFLY, Operaen ASMUND BJØRKEN SEKSTETT, Oslo Jazzhus THE STILL HOT BAND, LilleSmuget

TORSDAG 8.10 10.000 RIFLES, Sebastian TARA, Slurpen SOME LIKE IT HOT, Lille-Smuget SLAGVERK-KONSERT, Rockefeller

-'..v.'.

. ' ||;;v BHr5 olm. .. l £< m, xwm 4 m- Jf rngp; A i<r m Hl?:

Jf J» J /C i |Birx| ÆkJ 1 pii liiM m W nttHflSBnL

.'SlMb* , V /§ \ *,. 1 :å&umm? .,--h» - iiiiiBiiiiiiir * vBBHi -;* I

i ini n nn fmn n n>n nn nmnr Amerikanske Kronos Quartet skal overbevise om at samtidsmusikk også kan være kommersiell.

Ultimat samtidsmusikk HKEflH Samtidsmusikk er et begrep de fleste assosierer med skjærende lyder og pling-plong musikk, og som, til tross for et solid norsk navn som Arne Nordheim, aldri har nådd ut til de store massene. Ultima-festivalen tilbyr 25 konserter på 8 dager, og uten forringelse for de andre deltagerne, er arrangørene særlig stolte av å kunne presentere Kronos Quartet, Joélle Léandre Trio og Francis Lynch. Intensjonen er både å utvide folks oppfatning av samtidsmusikk og å presentere en rekke norske og internasjonale navn for et bredere publikum, for i prinsippet er samtidsmusikk all musikk fra det 20. århundre. Det betyr likevel ikke at JON BALKE, PER JØRGENSEN, AUDUN KLEIVE TRIO, Oslo Jazzhus FREDAG 9.10 PETRA, Rockefeller MOMS, Lille-Smuget JAWBREAKER/ASSASINS OF GOD, Blitz MODESTY BLAISE, Sebastian OSLO FILHARMONISKE ORKESTER, Konserthuset SVEIN FINNERUD, BJØRNAR ANDRESEN, SVEIN CHRISTIANSEN TRIO, Oslo Jazzhus LØRDAG 10.10 MOMS, Lille-Smuget NM I PLATEMIKS, Alaska FESTVAL DO BRAZIL, Konserthuset FRODE GJERSTAD, DEREK BAILEY, JOHN STEVENS TRIO, Oslo Jazzhus „ _ „ _ MANDAG 12.10 STRAYCATS, Rockefeller HUSETS TRIO, Palace Grill TIRSDAG 13.10 MEGADETH/PANTERA, Sentrum BADEBANDET, Josefme ONSDAG 14.10 TOTO, Oslo Spektrum CARMEN, Operaen THE SEBASTIANS, Sebastian

Mötorhead vil finne sin plass under festiva len: En fellesnevner er at det her er snakk om notert musikk, og det inkluderer alt fra den tradisjonelle pling-plongen til musikk som i mye større grad forholder seg til pop og rock enn til klassisk musikk, Navnet Ultima kommer fra Ultima Thule, verdens nordligste ende, den ytterste grense for menneskelig virkelighet. Med Ultimafes tivalen ønsker arrangørene å sprenge virke lighetsoppfatninger og åfå folk til å bryte barrierer i seg seiv ved å teste ut sine fordom mer, - for som det står skrevet: Fordommer stemmer aldri med virkeligheten. CS

TORSDAG 15.10 inTI, Slurpen VINDEL & PURE WEST,

BENEDICTE TORGET, TORD GUSTAVSEN DUO, Oslo Jazzhus

SOMe'LIKE IT HOT, Lille-Smuget OSLO FILHARMONISKE ORKESTER, Konserthuset

FREDAG 23.10 NESSUN DORMA/B.O.L.T. WARHEAD, Blitz MANHATTAN TRANSFER M/RADIOSYMFONIKERNE, Konserthuset AIRAMERO, Oslo Jazzhus

FREDAG 16.10 GODFATHERS, Alaska OSLO FILHARMONISKE OR KESTER, Konserthuset LØRDAG17.10 STEVE WYNN, Alaska CARMEN, Operaen KNUT RIISNÆS KVARTETT, Oslo Jazzhus SØNDAG 18.10 TREKKSPILLGALLA, Konserthuset MANDAG 19.10 LENNY NORTH LIQUID, PalaceGrill TIRSDAG 20.10 BADEBANDET, Josefme ONSDAG 21.10 THE SEBASTIANS, Sebastian HJERTEGALLA, Konserthuset TORSDAG 22.10 SOME LIKE IT HOT, Lille-Smuget TEXAS TWISTERS, Sebastian OSLO FILHARMONISKE ORKESTER, Konserthuset

LØRDAG 24.10 FIGAROS BRYLLUP, Operaen FN SOLDATENES HJELPE FOND, Konserthuset ISGLEM, Oslo Jazzhus SØNDAG 25.10 ØRJAN JOHANSEN, Konserthuset MANDAG 26.10 FIGAROS BRYLLUP, Operaen „Ä TIRSDAG 27.10 BADEBANDET, Josefme ONSDAG 28.10 THE SEBASTIANS, Sebastian TORSDAG 29.10 MAGIC RYTHM & BLUES SHOES, Sebastian SOME LIKE IT HOT, Lille-Smuget FIGAROS BRYLLUP, Operaen OSLO FILHARMONISKE OR KESTER, Konserthuset DEAD SERIOUS, Oslo Jazzhus

BELGIAS EKSPORTVARE NR. 1: VA — Y <A n

>(ON — i

DIOS i — i i —ni i

jfiflr §|i||p

jjfe

iHHHH ;

Etter 2,5 millioner solgte eks. av albumene "VAYA CON DIOS" og "NIGHT OWLS" er Dani Klein & Co tilbake på hitlistene med singelen "HEADING FOR A FALL" og nytt album:

"TIME

FLIES"

Albumet inneholder 13 nye låter med Vaya Con Dios’ særegne brass/pop-sound NB! Opplev VAYA CON DIOS "live” i TVNorges "Casino" mandag 5. oktober Æ7

NY cd -mc- LP UTE NÅ! mMm NATT&DAG DEL I

åk.

* il

\’

*"-< vs

/,« \ y\_

«ffif

kjtel&f

'•

•’

|plk

Jjlb:?;

""Wfe 1 "

,*r .a H

'”". CpS

jjjÉ

»P'

’ /c - ;\m

-*3lfcafa>

l*!^kkJ. ..

5.<.

ffBft

i » ;j'o-, —

' •••• ' ‘ *

;

|ilpM f;; i§sf

J: 1'' H

|f|

':• '

'* fgl|S§i|k

BppKr

lyg 1«H||§ &> a

>‘Ä;

: -;

• '

''3,

•

«Hb

iMr

7 t-7

.j’

' ' |HT

~“'S*ä il

räj? \MP

flkte hEESb? IB WS 1K&

’ 1 v

I V-*cW ipBfc iBi i/' *^2^'31/

' nV<-. fcei

lÉI

Trfntfitn-1

BEL

| r 3l|fc

—*•< r '*>''••' 'i-:.: .• •• *1 r; '''«* &å

* 4\ '

gÉ* '

ri.nii.ii»-1- -n

o|) t

b 4 4>' . • HHnHHHHHifc-v

MM '/ w w as ««w »Ä S, -w *m .,.

1^' S»'-''JWfifiv j

Æmjf JB

«BnHB W Jl'll

V-Ci^t. IHHAI flRv fJH

"v-

-.- > » äTÄ fr* * Jtwk

J|||fe ÆMKjj^Sf

AjSSjib) Uhk'

Æ 0^^ .

-“• iSj ~*j

JP?^'

Jr fm

å/Jl i I

-S:

MK-•-

. .

TBL i . -.x.'? 7-

;c... -

.--^.. ^'.-•f^HBB . •-; -., ' 1

o > co z

Servitørteater på Ludvik

':'

Syngende servi tører har vært prøvd før i Oslo, uten å lykkes. Men når Ludvik nå har åpnet Norges første ”Dinner Theatre”, er det mye mer involvert. Nyansatte kokker og servitører med bakgrunn i alt fra teater og sang til dans og stepp, vil servere sketsjer og andre numre mellom billene fra

cr a z

TJ m 33 X rn 2 < T> 33 O O

«MRk. HHBk g

>,t m

åm WS

. '

—i'

. x r m£% gfFA

Æ JÄ -sMiffl

forskjellige steder i lokalet. I

: v'''.^n.:;: v:},;.

”'

' :±;: ..

;:: .[<*

'>•

>!'V;C

'?$ ': 1;.

-V.

'.,.

.• -

X..

Sjy, %

tillegg vil Ludvik i midten av oktober starte med søndag såpent for barn, på barnas premisser: meny skrevet av og for barn, og i stor utstrek ning skal også barn være med å underholde. Pluss at de en eller gang før jul skal introdusere Stand Up Come dy. Fra før av har Ludivk hatt cabaret-teater til maten, men daglig leder og ansvarlig gledesspreder Morten Myhre forteller at det ble et problem at Ludvik til slutt ble katego risert som teater. Man tjente ikke så mye på det, seiv om det kom mange teaterinteres serte. Nå har de tatt en skik kelig ”draiv” (?) på restaurantdelen, forteller han. N ATT & DAG: Menyen ser jo fristende ut, kokken må tydeligvis kunne noe annet enn bare å steppe? MYHRE: Jada. Vår kjøkkensjef er egentlig trommeslager, men han kommer nok ikke til å være så mye på scenen. En av våre ekstrakokker er forresten billedkunstner, og etterhvert vil elever fra kunstakademiet stille ut her. Altså kunst i alle bauer og kanter. natt&dag: Hvor mange servitører/kokker er det som opptrer?

:./

. J||p

Livsyn er ikke lenger noe man arver, det er noe man kjøper. Pass for all del på å velg den riktige boken når du handier hos Audhild Årøen..

sjelenes venteværelse HEH Oslo er alternativenes by. Valgmulighetene er mange på de fleste felter. Dette gjelder også sjelens utvikling, utkobling og avvikling. Hos Tanum finner sjelesøkeren det meste om kanalisering, Bahai, Silva mind, astrologi, tarot, mystikk, naturmedisin etc... Det er ingen tilfeldighet at disse bøkene finnes akkurat hos Tanum! Alternativavdelingen her er den største formidler av ”alternativ” litteratur i Norge. ”Hvis det går an åse noen tendens, vil jeg si at menn først og fremst er interessert i mytologi og religioner. Kvinner er mer opptatt av healing, astrologi og naturmedisin,” sier Audhild Årøen. Blikket som glir over hyllemetrene er en kjenners blikk. Blikket til en som vet noe. Blikket til en som virkelig kan finne fram ide mange hyllemeter med oppskriftsbøker om kroppen og sjelens velvære. Med sine 26 år er hun en av de yngre avdelingsansvarlige på Tanums hovedutsalg på Karl Johan. Det er tydelig at hun har fagkunnskapen inne. For hun gestikulerer og peker ivrig ut spennende bøker og emner her i sitt bokrike på ca. 4.000 forskjellige titler. Avdelingen for alternativ litteratur dekker et STORT antall emner og titler, men hun har oversikten. Flere ganger blir vi avbrutt i vår samtale av søQ O > CO z $ CO cc LU Q z <

•v

kende mennesker, og hver gang sender hun kundene av gårde til de rette hyllene. Seiv har hun bakgrunn in nen naturmedisin. Hun er utdannet homøepat. Hun har stor interesse for sitt fag felt og sitt arbeide. For tiden holder hun på med et astro logikurs for å utvide kunn skapene på dette området, For noen år siden hadde Tanum bare noen få meter med bøker som behandlet emner som alternative livs stiler og -holdninger, tros pørsmål og helsepleie. Men nå har de landets største ut valg med ca. 80 hyllemeter, Det er en trend i tiden at folk viser interesse for bane brytende tanker, fremmede filosofier, og alternative livs stiler enn det man finner in nen de vanlige, offisielle rammene. Vi spør Audhild om hvilke mennesker som kommer hit. ”Vanlige men nesker som leter etter noe mer, etter alternativer. Det er folk som praktiserer seiv, og de som går i terapi seiv. Mange er nysgjerrige fordi de, ofte ved en tilfeldighet, har dumpet borti et tema som virker tiltrekkende.” Og vi tenker for oss seiv at dette må være et uttrykk for søken og leting etter forståel se av seg seiv og den sam menhengen vi lever i. De fleste av titlene er uten landske, med særlig vekt på danske og anglo-amerikan ske bøker. Den danske alter nativbevegelsen er sterk, og

det finnes flere danske forlag som utelukkende utgir slike bøker. Vi spør henne hvor dan hun velger ut bøkene, og hun svarer at selvsagt er kataloger og reklamebrosjy rer fra de forskjellige forla gene til stor hjelp. Men det viktigste er i grunnen å snakke med folk, holde seg orientert via muntlige kilder. Det er nødvendig å ha en bred kontaktflate slik at de nye spennende titlene kan fanges opp og komme ut til det norske publikum så fort som mulig. Det er et mangfoldig og vitalt alternativt litteratur miljø i Norge. Det vitner det store utvalg av brosjyrer og løpesedler om. De har sin egen hylle i avdelingen, og der kan man få informasjon om det meste som eksisterer innen alternativ litteratur. Audhild guider oss fra seksjon til seksjon for å gi en oversikt over hvilke områder og hvilke bøker som folk vi ser størst interesse for tiden. I healingseksjonen plukker hun ut ”Helbred dit liv” av Louis L. Hay og ”Livet i ly set” av Shakti Gawain. Bø kene om kanalisering går og så bra. Innenfor mytologi og religioner finner hun Anders Bæsted, ”Nordiske guder og heiter”. For tiden en meget populær bok. Når vi går in nom astrologi, viser hun oss Linda Goodmans ”Kjærlig hetstegn” i to bind. Dette er bøker som er av de lettleste. Mer vanskelig tilgjengelig er ”Astrology, Karma & Transformation” av Stephen Arroyo. Vi har her nevnt hovedinn delingen, men det finnes selv sagt også bøker innen emner som Tarot, Ufo, Metafysikk, Spådomskunster, Shamanis me, foruten tankeretninger innen gamle vitenskaper som fysikk og astornomi. Det er ingen tvil om at av delingen går bra. En årsom setning på rundt tre millio ner taler for seg seiv. Og vi tror at avdelingslederen må ha sin del av æren! Hun yter god service og kan svare på det meste. Og bøker som Tanum ikke har, gjør hun sitt beste for å skaffe. Der som du er interessert i nær mere kjennskap til den alter native litteraturen; bør du starte din leting i ”sjelenes venteværelse” sammen med Audhild hos Tanum. RW&JE

E ;

M JpS *

Syngende servhører holder ikke lenger. Men néf Ludvik nå har åpnet Norges første ”Dinner Theatre”, er det mye mer involvert MYHRE: Vier 12 stykker. natt&dag: Vi? MYHR E: Jeg synger ikke av hensyn til gjestene, men deltar mer i det stille, eller det maskerte som det heter. natt&dag: Blir det rom for at også publikum kan hoppe opp på scenen og gjøre sitt yndlingsnummer, altså en slags utvidet form for karaoke? myhre: Hvis de føler at de er kvalitativt kompetente til å blande seg med disse, så er

det bare hyggelig. Vi kom mer ellers til å gjøre ekstra stor stas på folk som er her for å feire noe. De vil faktisk bli pålagt å gjøre egne num re. Det er gleden som skal stå i sentrum. Det skal være gøy å jobbe her, og det skal være gøy ågå her, uten å behøve å fire på øvrige faglige restau rantkrav... kanskje med et lite unntak av servitørene. Det er et langt lerret å bleke å tre ne artister til å bli servitører! CJE

Nytt lys på ung bohemen Q O cr CL > 5 LU X cr UJ

Vidar Sandem og Lasse Kolsrud i Blomar av det sjuke på Det Norske Teater.

IIDtidi "Du skal skrive ditt liv” var Kristiania-bohemens første bud. Det sjette var at du aldri skulle bære celloloidmansjetter, og det siste var at du skulle ta ditt liv. Om forfatteren Arne Dybfest etterlevde det sjette budet vet vi intet. Men det er på det rene at han tok de to andre alvorlig nok. Anarkisten Arne Dybfest tok sitt eget liv 23 år gammel og etterlot seg tre bøker. I dag er han stort sett glemt, bortsett fra blandt de få anarkistene Norge ennå huser. Skuespiller Vidar Sandem ved Det Norske Teatret ble så begeistret for Dybviks liv

og historie at han satte seg ned og skrev et stykke om han. Tittelen ”Blomar av det sjuke” har han tatt fordi en litteraturhistoriker mente den var dekkende for hele Dyb fests litterære produksjon. Musikken til stykket er skre vet av Arne Nøst. Natt & Dag tok en prat med skuespiller /forfatter (han har også en av rollene i stykket) Sandem og hovedrolleinne haver Lasse Kolsrud. natt&dag: Hva tror du er grunnen til at Arne Dyb fest ble glemt? SANDEM: Han hadde jo skrevet veldig lite, og var vel ikke en god nok forfatter før

han døde. Hadde Hamsun dødd på samme alder hadde nok det samme skjedd med ham. NATT&DAG: Hva synes du om å spille rollen som Arne Dybfest? KOLSRUD: Det er litt av en utfordring, for han var jo litt av en rabbagast! Hørtes først ikke så spennende ut å spille en død ukjent forfat ter. Men den gangen var det kultdyrkelse rundt forfatte re, akkurat som det nå er rundt f.eks. Boy George. Og det å spille Boy George er jo fascinerende! NATT&DAG: Hvordan er det å spille i sitt eget stykke? sandem: Jeg synes det er ganske brutalt, men det er jo selvvalgt, ha-ha. Det å være skuespiller er vanskelig nok om man ikke også sam tidig skal være forfatter. Men jeg valgte det likvel, fordi rollen min er å være kommentator. Hvis det var noe vi trengte underveis, så hadde jeg den nødvendige kunnskapen om Arne Dyb fest, og kunne dermed av passe teksten. NATT&DAG: Hvordan sy nes du det er å ha forfatte ren som medspiller? kolsrud: Det er det ikke ofte man får! Men gutta som spilte med Shakespeare gjorde det samme. Det er fint, vi kaster ball underveis. Vidar er såpass åpen og ær lig på stoffet at det har gått bra. Det er frodig spill, og et villt stykke. CJE

NATT&DAG DEL I

H^paRpev.

\\&

»•

flr* • •H*wrfM'

* ut

&t;iii:;ijiil;i;;; ilj::::::::

'.»

-^-tiinv-

j,m.

imM£

+JS$x

» "

w—^3——"l

IBp ;

..JaiillL

| j

Sjlij'"

'-'as li

:;::ii^ '' nJ-Piip«l?U

Äk

iT$fink

Hir., . ~ fife \å$?$0**™*^m

H&&fZåvsä!£i Sk«4

“ aI‘ “ >i 1

" t" 1

£ Vg’.'*'* *.k‘«.

,*» >J

••liil!;. \

=r_|i,||;p -111

l^-'lliffH^^Bfc?M”%l

WJ>

f1 “~g - ~ _:; g8> »I •niir<Hw l i

i jfå|jå6§i8§l

“jfcfi|p‘ >0»

lfl£Hk ’

j ::

*• / **l

MlPII m *yililliyii: %:!:;:: Uh .'

Yl & 8| Vpi "‘må

[•MiBlvlh

ludhoney Piece of cake

(Reprise/Warner Music) Her er ikke problemet at Mudhoney har satset alt på et kort slik de gjorde på forrige lp "Every good boy...”. Snarere tvert i mot har de forhenværende trendsetterne fra Amerikas hotteste plateselskap Sub Pop en ganske ny vri på det hele. De har lagt i fra seg alle illusjoner om å gjenskape opprinnelig 60-talls ga rasje-punk, nemlig et solid fotballspark i skrittet til den streite og ikke minst ultrakonforme gjen nomsnitts collegestudent: Et menneskelig avkom med nesa i sky, et yndet objekt i filmkultur å la ”Breakfast Club”, som alltid har digget rock. Nå vil de lage 70-talls middelmådig Clapton-rock med "housesampling", hammondorgel og metalintroer. Resultatet er blitt mer variert enn før. Men hvor er sammenhengen og helheten, og hvor er de ufi ne slagene under beltestedet? Borte er også fra sene type ”oh God I love to hate”. Sélv om noe av humoren er ivaretatt, virker det nå som om bud skapet ikke lenger står og faller på sure oppgulp og klare meldinger til enkelte mennesker om å dra rett til helvete. Godt er det i hvert fall at Mudhoney ennå er li ke skranglete og lite spilleflinke som den gang Mark Arm forlot Green River. ”Piece of cake” er et skritt mot det bedre i for hold til forrige lp, men ikke i nærheten av ”Mud honey”, og på en helt annen planet enn ”Super fuzz Bigmuff”. Sincerely Love $ Wig

Forget-Me-Nots Hullabaloo (Sony)

Sjarmerende, men etter en stund svært kjedelig jenteromspop fra Dublin. Som om Deborah Harry har rukket å få i seg helium før kveldens første Phil Spectorcover. Singlene Soap singers be at og Trouble, er derimot bemerkelsesverdig radiovennlige. LN

Freaky fukin weirdoz Senseless wonder (BMG/Arlola)

Det funker og dunker, det bråker på jamaica-amerikansk, det endres takter hit og dit, og det pendles kjapt mellom funk og heavy metal. Det hele blir til slutt bare et kartotek over hvor ”frekt” det kan låte, og jeg vet ikke hvilket humør jeg skulle være i for til fulle å kunne verdsette dette her. JJK

Immaculate Fools The Toy Shop (Sony)

Mye av denne gruppens styrke lig ger i Kevin Weathergills vokal. At han har en særegen stemme unnskylder imidlertid ikke at flere låter draes ut til seks-syv minutter. MF

Flaming Lips Hit to the death in the future head

Inner City Pralse

(Warner Music)

(Ten/Virgin)

Gamle kjenninger dukker stadig opp på ”major-labels”. F.L. som bortsett fradet å gi ut lp' er og holde konserter, adri ellers gir et pip fra seg, er et totalt image-løstband hvor musikken alltid har stått høyest på prioriteringslisten. I dag befinner Flaming Lips seg i gatekrysset mellom Sonic Vouth og eldre J.A.M.C., hvilket de ikke er helt alene om. I motsetning til de mange andre ”baggy” bandene er F.L. ikke "svevende” og de benytter heller ikke det gamle Manchesterbeatet "ka-da-ka-da da” som brorparten av Stor britanias ”indie-grunge-power”-gruppene ikke kla rer å legge fra seg. Vokalen er forholdsvis utradisjonell til å være amerikansk (Oklahoma), den er omtrent like engelsk som paven er katolikk.På ”H.t.d.i.t.f.h.” finnes også elementer nært be slektet med 22 Piste Pirkos mystiske og oversøte musikkform, hvilket innebærer bruk av utradisjo nelle instrumenter innen rocken, nedproduserte nesten-akustiske ”ballader”. Å kalle denne platen pop i beste forstand med dagens rock-lydbilde er ikke ufortjent. Et godt kjøp for deg som bruker rundt 400 kroner på plater/cd'er i måneden, og 13 kroner på kondomer som du innerst inne vet at du aldri får anledning til å bruke før datostempelet forlengst er forbipassert. Dere andre kjøper ”Copper blue” med Bob Moulds-Sugar. Sincerely Love $ Wig

Altem8 Full On .. Mask Hysterla (Virgin) Forengangs skyld å bryte regelen om ik ke å anmelde plater på bakgrunn av presseskrivene deres: Presseskrivet til Altern 8 lanserer dem som 90-årenes svar på 60årenes Rolling Stones og 70-årenes Sex Pistols en i og for seg bemerkelsesverdig ambisjon siden den formen for techno-house Altern-8 leverer stort sett har sett fremtiden i møte gjennom et bredt demokratisk felt av ren lyd, og ikke gjennom den smale linsen til rock’n roll ”visjonære”. Men på ett nivå holder sammenligningen likevel vann: Altern 8 reflekterer langt på vei den rene hysterifaktoren som var en så viktig ingrediens i tidlig Stones og i hele Sex Pistols - oppsummert gjennom Mick Jag gers grunnleggende rastløshet ( før han lærte å danse og ble en profesjonell spastiker). Altern 8’s særegenhet ligger i å drive en i utgangspunktet ”kjølig” teknologi til et punkt som nærmer seg sammenbrudd: Store deler av platen høres ut som mikropartikler som har hengt seg opp, som virus i systemet, som disketter på smeltepunktet. Og dermed transcenderer de ideen om techno som et rent sosialt/musikalsk hjelpemiddel, en musikk som bare genererer ny musikk/bevegelse og ikke betyr noe på egen hånd. Altern 8 kommenterer og tematiserer sin egen teknologiske virke lighet, iscenesetter en katastrofevisjon, og melder seg dermed inn i den tradisjonelle rockhistorien. Ina Blom

NATT&DAG DEL 1

Andre albumet Fire var et sidesteg, » j

Robert Cray I was warned ( Mercury/Polygram) Robert Cray er den eneste svarte bluesartisten som i løpet av det sis te tiåret har kunnet utfordre B.B. Kings sjefsposisjon. Cray er både en nyska pende gitarist og en sjelfull sanger, men med sine evner fremstår han også som en singer songwriter med appell langt utenfor bluesme nigheten. Cray skildrer kjærligheten som like konfliktfylt som den tradisjonelle bluesens fortolkere, men innser at mannens eien domsrett over kvinnen tilhører plantasjenes og ghettoens erfaringsverden. Dette er en verden som er like fremmed for Robert Cray som for Eric Clapton. Cray justerer bluessprå kettil moderne menneskers mobile og økono misk selvstendige tilværelse. I Crays tekster er mann og kvinne likeverdi ge; begge er like sårbare og like svikefulle. Denne smerten er Crays blues for dagens mennesker i den vestlige verden. Han er en svart popsånger, en blanding av Nat King Co le, Bobby Womack og Otis Redding. Men skra per du litt i overflaten finner du lag på lag av de store bluesmesternes stil, både sangere og artister: Albert Collins, Albert King, How lin' Wolf, Buddy Guy, Hubert Sumlin, Magic Sam, pluss soulbluesens.O.V. Wright og Otis Clay.. Nettopp denne tette veven i Crays musikk er nøkkelen til suksessen hos både det brede publikum og blant bluesens innvidde. I Was Warned gir samme helhetsinntrykk av høy

Ugly KidJoe

kvalitet som hans syv föregående album. Overflaten er polert som den glatteste pop musikk. Stemmen er så behagelig og kontroll ert som hos den mest sofistikerte crooner, mens komp, gitar og hornriff veksler mellom delikat laidback-preg og funky danserytmer. Nå som før skildrer Crays tekster kjærligheten mot en bakgrunn av angst, sorg og tap. Han formidler både fasaden og fasadens bakside. Han forfører lytteren inn i bluesen. Igjen er hans produsent Dennis Walker medforfatter på flere av sangene, slik som på det syv minutter lange tittelsporet ”1 Was War ned”, albumets desiderte høydepunkt. Crays forkjærlighet for latinamerikanske og karibis ke rytmer i blues slår her ut i en lavmælt og dirrende tango som når sitt klimaks i en flam mende gitarsolo. Denne storslåtte latinblue sen er som en fortsettelse av Chuck Berrys ”Havana Moon”, men med langt mørkere un dertoner. Alle musikerne i det originale Robert Cray Band er nå borte, inkludert hans ankermann på bass, Richard Cousins. Hans viktigste mu sikalske kompanjong nå er annengitaristen Tim Kaihatsu, som også har skrevet den ”Midnight Hour”-aktige åpningslåten ”Just A Loser”. The Memphis Horns er som kjent blitt permanente medlemmer og signaliserer der ved at Robert Cray er den verdige viderefører av The Stax Sound. Strong Persuader er fortsatt Crays beste album, men / Was Warned er en bra begynnel se hvis man ønsker å bygge opp en Robert Cray-samling. Gentleman-Robert er det svarte alternativet til Public Enemy. Øyvind Pharo

Vinx

America’s Least Wanted

I Love My Job

(PolyGram)

(Pangaea/EMI)

> aO Teite drittunger får lov til å gi ut plate. Hl Det er i korte trekk historien om Ugly ——* KidJoe. ”America’s Least Wanted” er en uspiselig sup pe av liksom rå, liksom humoristisk, liksom tøff rockmusikk. Habilt spilt og sunget av en gjeng drittsekker fra USAs vestkyst. Se videonene og skyt TV’n. Infantilt er liksom bare forordet. Ren drit bør være den endelige dommen. ”America’s Least Wanted" er en plate som får meg til å føle at jeg allerede har blitt altfor gam mel for dette tøvet vi kaller rock’n’roll. We blew it, didn’t we? Morten Ståle Nilsen

Andre LP fra en tidligere amerikansk topputøver i tresteg(l), nå vokalist og perkusjonist under Stings beskyttelse. Det høres at Vinx De’Jon Parrette trives på jobben (jfr. tit telen). Blandingen av sval a cappella-sang og heftige afrikanske og latinske trommerytmer for midler både livsglede og uanstrengt musikalitet. Et spor som "Do You” kunne fungert utmerket på et diskotek, mens andre gynger i mer bedagelig term po. Nå og da beveger Vinx & Co seg ut i et vassent jazz-funk-terreng, og blir litt vel forelskede i sin egen vokal-åkrobatikk. Men har du sans for Al Jarreau el ler Bobby McFerrin,så liker du vel dette også. Kjetil Rolness

men her låter duoen Inner City like hemningsløst bra som på femstjernersdebuten Paradise fra 1988. Riktignok finnes ingen låter som kommer opp mot Good Life eller Big Fun, (to av tidenes beste singler), men til gjengjeld har man Pen nies from heaven. Techno møter gospel, er ut ro med disco, forelsker seg i house, men går så hen og gifter seg med soul. Det er i slike øy eblikk produsent og låtskriver Kevin Saunder son fremstår som danseboomens kanskje al ler største begavelse. JG

Elton John The one (Poiygram)

Egentlig burde det være opprøren de. At en artist som en gang faktisk betød noe, i dag er fullstendig tappet for blod, burde være veldig opprørende. At en artist som en gang skrev Your song i dag skriver drøvtygget radiomuzak, fullstendig blottet for intelligens og like kjøleskapskald som Roxette eller Wilson Philips, burde være veldig, veldig opprørende. Likevel orker man ikke bry seg mer enn at man lener seg bako ver, tar sikte på papirkurven lengst unna, og gjør en elegant trepoenger. JG Lucky Dube House of exlle (Gallo/Sonet)

En dose mild og lettfordøyd popreg gae, med betoning på pop. Pent, melodiøst og dyktig, men knapt opphissende. Sommerreggae for folk som egent lig ikke liker reggae. PA2

Nils Return from Zombie Beach (Mercury/Polygram)

En danske som har blitt foret opp på John Mellencamp og dennes lik esinnede. Uttalen er perfekt amerikansk og man har hørt hver eneste låt før. Imidlertid er plagiatet eksemplarisk utført. Billy Cross har produsert. MF

Saigon Kick The lizard (Third stone Atlantic)

Dette er stilige karer med akkurat sånn passe uvørent ytre, tøff gitar lyd, dyktig korsang og dyktige gitarsoloer. Skivas to første låter er i besittelse av en viss tilbakelent sjarm, som forøvrig savnes på resten av platen, men ettersom de kommer til å gjøre seg minst like bra på MTV som på co veret så... Detfunka jo bra for Skid Row. JJK

Æf * <s* " m A v**14, sCVxni f */;- 'f& %fiLg Ht W$ 1%, t flö\ rfv\\ \

v . * i, £:;, I, i mlr& ifli I P -M%15 * flfcB|js^^.Ari ':. I ir, ,.,, m ' ’ fc:^f s ;

s *

"" /1 * -<*

1 å

r N iÉé *’' I |

- «S

Jl Jp

f| ™ k

\*&Ä ! \%X 1 1K

jfly. jjBPLf ||

r \

’ 3gk r:

.,f JSf iwy^-!

ÄilW-VSillllis JRyf :Mi# .•" - „U)'" WÆggf

f r £ £-

JhHPIP Jy

t ?<Öf*%Jfå -' Jgf1 Cj|‘ iT

>' 1

basic tours

SCANTOURA/S

Tjcereborg

ønsker

Velkommen til «Swinging London» Pop, - og diskokulturens MEKKA. Bli med på en anderledes LONDON OPPLEVELSE Fly : Kr. 3.995,- (7 DAGER) Buss: Kr. 3.550,- (9 DAGER) * * * * * * * * * *

6 døgn på hotell i dlt.vær. med bad og wc. TV. Frokost. Raves party. «Her bor stjernene» sight seeing. Diskotek-besøk. Diskokveld på Themsen. Ukebillett på undergrunnsbane og buss Besøk i platestudio. Shopping i utvalgte forretninger, til spesialpriser. Adgangsvouchers til utvalgte in-steder. Dagtur til Liverpool med Beatles i sentrum (kun bussreisende).

LOMMEKJENT REISELEDER I LONDONI Avreise med fly, 1992: 7/12, 21/12.1993: 4/1,11/1. Avreise med buss: 1992: 24/10, 7/11, 21/11, 12/12, 26/12. Påmeldingsfrist: Fly: 5 uker før avreise. Buss: 2 uker før avreise.

Jeg ønsker mer informasjon om turene. Jeg vil gjerne melde meg på. Antall Navn: Adresse: telf.:

Tollbugt. 4,0104 Oslo Telf. (02) 42 76 86/fax. (02) 41 05 26

SpOKTS

UmfhahM Follow: V | *+ The NLF season from first kick-off

size wide screen

Tuesdays 1419111191113319.001*1111 Monday ni9ftit game 10.30 PM AoaM Amundsens g.t Tlf.: 83 19 60 40

NATT&DAGN DEL I

The beat is the key Det ser ut til at den norske house-scenen er i ferd med åfå et solid fotfeste, prosjekter og initiativer bare bøtter frem fra en stadig voksende hær av techno-heads. What's happening? Siste måneden har brakt mye ny input. Etter besøk i Tyskland, hvor noen tusen folk gikk berserk i Mannhelm Rosengarten for et 12-timers rave, er inntrykket at heavy-metal techno er et fenomen som bare blir større og større blandt de yngste raverne. Men hele scenen i Tyskland har vært en ekstrem energi-boble i lang tid, og det ser også ut til at mange begynner å bli litt slitne og har begynt å bevege seg inn i helt andre baner. Vent dere mye bra musikk fra dette landet utover høsten! For eksempel: "Der Klang der Familie”, som er navnet på en dobbel samle-12" utgitt av Berlin-klubben Tresor gjennom NovaMute Records, UK. Skiva anbefales ikke til folk med pacemaker, men det er heller ikke en total thrash-noise samling. Tittelsporet fra 3 Phase feat. Dr. Motte er en helt fantastisk affære, energisk og hypnotisk, men full av atmosfære. Tilsammen inneholder ”Der Klang...” 8 kontribusjoner fra Berlin’s undergrunn, Tanith er kanskje den mest kjente del tager for de som har fulgt hype’n av tysk tech no i utenlandsk musikkpresse, men det er en rekke navn som nok kommer til å bli større i den nære fremtid. iäj [U] En av disse kalles Cosmic Baby, en fyr som faktisk er uhyrlig musikalsk, men som har puttet all sin energi inn i å skape trancetechno av ypperste klasse. "Cosmic Babies The GTO remixes" er veldig farget av GTO’s omarbeide, men grunnelementene og feelingen er beholdt. En vanvittig uimotståelig basslinje, og en seeexy kvinnestemme, very cosmic...\Öl I Holland er folk derimot på full action-pakke, "Poing” heter en utgivelse fra Rotterdam Termination Source (Hype Music) som har skapt massiv furore. 'Det er forsåvidt ganske morsomt at musikk kan bli så åndssvak, og at skiva har solgt over 60000 eksemplarer på kontinentet så langt. Hele ideen er en sam plet munnharpe (!) akkompagniert av en trom memaskin som lirer av seg en rekke rytmer som alle kan minne om heia-rop, og b-siden har faktisk et spor kalt ”Feyenoord”, oppkalt etter Rotterdam’s råeste fotballag. Jada, den blir for teit, kom opp med noe mer substans. I litt av samme leia er Public Energy og en 12” på +8 Records. Jochem Paap står bak, tidligere kjent som Speedy J, og det mest in teressante sporet er etter min mening ”HemiSync part 2”. Kun rytmer, men intelligent og rått på samme tid, et bevis på at den beinhar-

Inhn Mnran JUIIII Ul ull The Manson Family. An Opera (Polygram) Hva er forbindelsen mellom Charles Manson og minimalisme? Det vil si, 1 1 * mellom det ypperste forbildet for den dystre siden av psykedelisk 60-tall og en musikk basert på noen grunnelementer så enkle og så repetitive at de tilsynelatende representere en slags endelig renhet? Forbindelsen er der, og forbindelsen er California. Tidlig på 70-tallet skrev den amerikanske forfatteren Joan Didion essayet "The White Album" - en tekst som oppsummerte slutten av 60-tallet i California som en serie fragmenterte bilder og begivenheter, en total følelse av mangel på logikk, på forbindelse. Didion skriver Manson-drapene inn i denne sammenhengen og inn i følgende stemningsbeskrivelse: "Jeg husker at ingen ble forbauset”. Den musikalske minimalismen har utgangspunkt i California 1959/60, med en serie komposisjoner som ikke lenger var basert på ideen om musikk som et sett av tonale eller rytmiske relasjoner, og som isteden lanserte musikk som frittstående lyder som bare forholder seg til sine egne frekvenssvingninger og overtonestrukturer uten å inngå i sammenhenger utover dette. Som komponist hører John Moran til forlengelsen av denne musikalske tradisjonen: Hans bruk av minimalistiske virkemidler i forbindelse med dramatiseringen av en mordsak som til de grader kombinerer det bestialske med det tilfeldige, det ikke-ideologiske, det lidenskapsløse - (kort sagt en serie begivenheter uten logisk sammenheng som ikke desto mindre

de minimalistiske Rotterdam-stilen er mer enn bare P°i nS- poing, poing [H] Så til en mer etablert pakke, Inner City kjenner vel de fleste til, og Praise (Ten Records) er ute i 4 remixer. The Future Sound of London er absolutt et oppegående team, og de bar levert to mixer her. Velprodusert og av krydder, men litt kjedelig. Derrlck May bar derimot tatt den helt ut, og kommet opp med ®n veldig merkelig og mer ambient ver si on - Detroit lever ennå. [ ] Overdrive Records, er kjent for å spy ut be inharde skiver, men overraskende nok er "Qualification av Jim Clarke en temmelig ro sak - Nydelige akkorder og et luftig sound, en skive som bare Sar °S går- len£er len§er inn i trance-land. Kommer i fire mixer, jeg per sonlig foretrekker Tracid Posse RMX , men sjekk også ut ”Tribal Ghost RMX”. [U] Også var det Belgia, da. På Brussel-labelen Groove Kissing, finner vi Fiction og Wild Sax”, en funky a-side med masse saksofon og jazz-vibber. Men snu plata og hør på ”Dee Drive” for full uttelling! Et massivt spor med en nydelig melodilinje og et boblende beat dritbra! (U|

1. Acen - Trip to the Moon, part 1 2. Fierce Ruling Rullng Diva - You gotta believe 3. Band gand of Gypsies - On a natural High 4. Danube Dance - Unique Unlque 5. Subterrania subterranla - Do It for Love 6 . Tribal 6. Triba| Sons -. Back Home 7. Brothers Love Dub - The Mighty Thing 8. Hypnotist Hypnotlst - The House is Is Mine Mlne -92 9, Degrees of Motion - Do you want 9. it right r|ght now 10- Fortran 5 - Look to the FutUre 10. Future Det var det, se opp for happenings på Sent rum og The Tribe, og gi gjerne tilbakemelding på hva som mangler av stoff om tækkno i denne spalten, putt et papir i en konvolutt, dynk det i parfyme og send det til "Technohe ad Report", Natt & Dag, Hegdehaugsveien 24, 03506 Oslo. Stay cosmic!

4^^ Per M.

førte lil katastrofe) ~ er med andre ord oppegåencje 0g opplagt nok. Med Philip Glass som produsent knytter hans seg også an til sistnevntes rekke av (minimalistiske) opera-produksjoner. Men det finnes også en annen og mer banal forbindelse mellom minimalisme og skrekk-psykedelia, og det er forbindelsen som er skapt gjennom tusenvis av detektimer og skrekkfil mer: Suspense-motivet, vedvarende udefinert frykt representert ved langvarig repetisjon av et superenkelt tema. Og det er denne assosiasjo nen som, tross Morans musikalske flinkhet, hans evne til å klippe sammen lyd, effekter og ord til en rik, vibrerende tekstur, trekker The Manson Familyned på det idiotiske, mytiske pla net der stadig nye rock’n roll generasjonertartil seg Manson som selve symbolet på en slags sublimt "ren" frykt. Det er på det planet Manson antar dimensjoner av en mørk Kristus-figur, der mordene i Tate- og La Bianca-huset helt feilaktig blir oppfattet som "ritual-mord” (VG 21.6.92) og ikke som en gigantisk, forvirret misforståelse. Verden var full av massemordscener umiddel bart før Manson-drapene, og vi har ikke manglet bestialiteter siden heller. John Moran gjør ingen ting for å fortelle oss hvorfor denne historien fremdeles krever vår oppmerksomhet, og han antar heller ingen distanse til Manson-som-my te. Han går rett inn i materialet fordi det ganske enkelt inneholder et enormt potensiale for umid delbar dramatisk effekt - en form for dramatisk effekt som etterhvert utgjør rockhistoriens mest gigantiske klisjé og som er selve grunnen til at det snart er på tide å slutte å tenke mer på det overfokuserte, oppbrukte 60-tallet. Ina Blom

The Mighty Dogfood I

Deaf, dumb & stuffed (Dogfood Records) Stavanger bandet Mighty Dogfoods ulike medlemmer har visstnok tidligere syslet

Rhinobucket Get Used To It

ke låter som får deg til å stønne Get on the good foot! og snurre rundt i det som til hverdags kalles dans. Sangene er mer Lush enn Jesus Loves You, og de kvinnlige stønnene som dukker opp her og der fikk meg nesten til å le ræva av meg (vel, nes ten iallefall...) istedet for å rødme. Det høres nemlig mer ut som må-jeg-vaske-badet-i-kveld?stønn, enn ååhhhhh-jeg-vil-ha-deg-nå!-stønn...Ab solutley Sheer! Absolutley queer!

(Warner Music Norway)

med svært forskjellige musikk-former. En av dem har tidligere spilt i heavy band, en an

Den gamle, ærverdige Reprise-etiketten har signet mye skit i det sisU te. Rhinobucket (et usedvanlig talentløst navn) er det siste bandet i rekken. AC/DC uten de gode riffene og den nødvendi ge humoren. M.a.o.: verdiløst. MSN

tatet av Mighty Dogfoods debut er også blitt deret ter; sprikende i stil såvel som kvalitet (hvis man i det hele tatt kan bruke et sånt uttrykk om mu

Swallow Blow

sikk). Seiv om mange av låtene heller mot beteg nelsen funk-rock finner man også elementer av

(4AD/BMG)

Fatima Ahmed

nen har drevet med fusion og en tredje pop. Resul

Cocteau Twins??? Javisst, jeg tror jeg har hørt dette før! Yes, det er soleklart

Babes in Toyiand

jazz og pop på plata "Deaf, dumb & stuffed”. Låte ne "Forever & a day” og ”Tuesday Morning” hører

Fontanelle

til de mer harmoniske kuttene, og er etter min me

(Reprise)

ning også blant de beste. Resten av plata blir ofte litt masete og mangler de helt gode melodiene,

low har blitt rikelig inspirert av Robin Guthrie &

seiv om Mighty Dogfood virker som en teknisk dyk

Swallow har ikke lykkes like bra med å fengsle, forbløffe ogfacinere som Cocteau Twins. Først og fremst fordi frøken Treny langt ifra er noen Liz Fra

Jentetrioen Babes in Toyiand fyrer på Fontanelle av 15 sterke bevis på at Husker Du ikke lenger innehar tittelen "Det Mest Brutale Bandet i Minneapo lis”. Ikke helt overraskende finner vi ut at band som Sonic Youth er inne i bildet, det er faktisk gruppas gitarist Lee Ranaldo som har voldtatt studiobordet. LN

tig kvartett.

Beate Charlotte Lunde

Sheer

at Mike Mason og Louise Treny i Swal-

Co. Og det høres faktisk ikke så patetisk ut. Men

(Creation/Border)

(Warner)

ningslåta Lovesleep, og The Cranes i Cherry stars collide. Det er det som er synd med Blow, man kjenner igjen det meste og derfor sitter man

tegnede kobler omgående til postrave, altså slik man spiller tidlig en morgen et-

ter et raveparty og Jon Blund har gått rett forbi deg. Globale rytmer (mest indisk) blandes friskt med The Orb-lignende synther. Jah Wobbles bass ganger og samplede dansebeats. De beste spore

låter som holder mål, og om disse debutantene i fortsettelsen konsentrerer seg mer om sitt eget materiale istedet for alle andres kan det bli spen nende i fortsettelsen.

ne er Bandaloo, Feverish og Cascades, akkurat sli-

Fatima Ahmed

Gravlty (BMG)

tøy

latt seg påvirke av er My Bloddy Valentine i åp

og sammenligner med de nevnte band. Menssu ral, Tastes like honey og Follow me down er dog

•

\ H

Eric Clapton Unplugged

Det begynner å bli noe tvilsomt. Under

•

talt i forhold til Heaven or Las Vegas. Andre de har

zer, for det andre fordi låtene på Blow blekner to

Absolutely sheer

Balioon

Sangeren lan Brickerton kan minne en del om David Byrne. Musikken er rimelig tilrettelagt radiovennlig pop som pendler lett mellom det glade og det me lankolske på denne debuten. God, men en anelse profilløs. MF

*&&$

.>:<.; ~-»

La det være sagt at jeg sånn rent i utgangspunktet ikke har noe imot Eric ' * Clapton. Sikkert en sympatisk fyr. Sånn måtelig spennende fortid. Mange lekre dresser har han, også. Jeg har til og med flere plater med ham. Men jeg tviler på om jeg gidder å beholde "Unplugged”; Claptons souvenir fra hans kon sert på MTVs show med samme navn. Jeg har ikke sett showet. Men det skal da strengt tatt heller ikke være nødvendig. Clapton serverer et særdeles avslappet og laidback sett, tydeligvis i godt humør og ved godt mot. Han fo

Mariah Carey MTV Unplugged EP (Columbia/Sony)

randrer "Layla” fra et gnistregn av begjær og des perasjon til en var, rolig liten folk-sak. Ganske us pennende. Og "uspennende” er vel et ord som med ganske stor nøyaktighet karakteriserer Eric Clapton (av onde tunger kalt "Crapton”) anno

Mariah Carey er undervurdert, ikke y y minst av undertegnede. Hennes v akustiske versjon av 111 be there er fremme og hilser på Jackson 5's original. En da bedre er Someday, Emotions og Make it happen: Alle tre nåværende, og fremtidige, soulklassikere. Også disse er med på denne syvspors EP'en, men alle tre er definitivt be dre i sine elektriske versjoner, idéen med "un plugged” er ikke undervurdert. MF

Deed-Lite Inflnfty within (Elektra/ Wea) Alle som vil redde jorden rekker opp en hånd! Det er ganske rørende når tre 30-åringer plutselig oppdager at det finnes en verden utenfor dansegulvet. Spørs målet er bare om det ikke er lettere å redde jor den til bra låter, som Groove is in the heart og Good Beat, enn til viktige låter som / had a dream I was falling through a hole in the ozon layer. FA

Sonny Landreth Outward bound (BMG) Overraskende interessant atbum av smårockete, begavet sanger, gitarist og låtskriver. John Hiatt medvirker, men det er de sparsomme låtene der Sonny gjør det meste seiv, han vinner mest på. RH

Baaba Maal Lam toro

1992. Det gnistrer aldri av mannen lenger, ingen ting står på spill. Clapton spiller gitar og koser seg glugg ihjel. Og jeg vil ikke angripe ham for det. Det er bare det at sånn rent personlig velger jeg å stå over. Det beste med platen er den herlig forfrisken de autentiske "live”-stemningen som hviler over

KJETIL ROLNESS Elisabeth Grannemann James Bond (B-side, Polydor 1966) Glem ”Goldfinger” og "Live And Let Die”. Det te er tidenes Bond-låt.

rillene. Kan ikke noen væresåsnill å gi ut Elvis Costellos glimrende "Unplugged"-opptreden på plate snart?

SINCERELY LOVE $ WIG

Morten Ståle Nilse Sugar Changes (S.o.l)

John Prine

Ser styggelig ut som om homo-Bob skal klare det igjen, Sugar er.ikke langt unna det han for lot en gang i -87.

Monster Magnet

(LP-kutt fra ”Inger Lise før og nå”, Talent 1979)

Evil

Udødelig favoritt blant alle tåreperser. ”Vis at

(Bull-God inc./MuDi)

du har feeling, nå når du skal si meg - at alt er forbi..."

Sitter fast i 70-årenes mange uløste musikk mysterier.

Nora Brockstedt

Nirvana Return of the rat

(LP-kutt fra samleplaten ”Regndråper faller i mitt hår”, Play Records, 1970)

(Tim Kerr rec.)

regulær norsk distribusjon. Takk, PoiyGram. John Prine er en tidvis sensasjonelt god låt

tige slagverk og er seiv en ordentlig soulman på sitt hammondorgel i sitt orkester. Lysende senegalsk rock, men med mye mer folketone enn hos landsmannen Youssou N'Dour. PA

Milton Nascimento O planeta blue

Den definitive norske oversettelse av country klassikeren "Stand By Your Man”, signert Dag bladets Terje Mosnes!

er et langt mer komplisert spørsmål enn ”hvor dan lage egne låter”.

(Sony) Brasils svar på Paul Simon i en intim akustisk konsert med et gigant ... ‘' publikum. Viser her opp sin usannsynlige musikalitet men er for privat og koselig til å kunne gjøre noe inntrykk. PA

Best Kissers In The World

(LP-kutt fra ”Wenche Myhre”, Polydor 1967) Schmerz og schmaltz opp i en høyere enhet.

(Sub Pop/MuDi)

Rett og slett nydelig.

Elementært og enkelt, en god innføring i ”list

(B-side, Triola 1966) En av våre kjæreste artister tar et flengende oppgjør med undertrykkelse og totalitarisme over hele verden.

legging”, som igjen er en påminnelse til 99% av de norske bandene.

Et par av brødrene var involvert i siste Stray Oats skiva. Her står de på egne ben, og det blir rocka, morsomt og bråkete. RH

og... ehh, Tom Petty. Bandet er: formidabelt lek kert (masse Heartbreakere, David Lindley, Albert Lee m.fl.).

nisk ord når det gjelder en så ”emosjonell” artist som Prine), resten er godt... nok. ”The Missing Years” er ikke Prines beste lp, og jeg uroer meg over en vis slapphet i enkelte av tekstene. "Pictu re Show” og "Everybody Wants To Feel Like You” er imidlertid to herlige eksempler som avslører nydelige ”Unlonely” - det er faktisk utrolig sjel den noen klarer å skrive så enkelt - endog klisjé

(Sub Pop/MuDi) Et aldri så lite fremskritt for et aldri så for stort plateselskap

fylt! - og samtidig gjøre det med en så markert poetisk kraft. Bruce Springsteen er en av de få som klarer slikt. Tom Russell. Og John Prine. Som sagt: platen er ikke perfekt. Coverlåten ”1 WantTo Be With You Always” er teit. Springsteen duetten "Take A Look At My Heart” er ikke over

Hør på musikken fra Kjetil Rolness. Best Akku

Hør på musikken fra Sincerely Love $

rat Nå Liste. Ring Natt&Dags musikkservice ® 020 -16704. Samtalen koster kr. 4,84 pr minutt.

Best Akkurat Nå Liste. Ring Natt&Dags mu sikkservice ® 020 -16704. Samtalen koster kr. 4,84 pr minutt.

steen (en gammel fan), Phil Everly, Bonnie Raitt

at jeg er en tosk, og at Prine er sjef. Og hva med

Sprinkler Jr. Loaded

The Pain Brothers Honky Tonk Hell (New Rose/Amigo)

le gneldringen til arbeidsgiver Tom Petty for en stund). Kjendisene er blandt andre Bruce Spring

Halve ”The Missing Years" består av høyverdig låtsnekkeri (skjønt "snekkeri” er et noe vel kli

Goldfish bowl ”Spor fra mini-lp med samme navn”

Kirsti Sparboe Gi meg fri!

plate på lenge, lenge. Kall det country. Kall det "folk". Kall det hva som helst. Jeg kaller det god låtskriverkunst. Nakne fakta: Produsent er The Heartbreakers'

Hva som får Mr K.K. til gang på gang å vise en total förståelse for "hvordan gjøre cover-låter”,

Wenche Myhre Ensomme venn

skriver, og ”The Missing Years” er hans første

Howie Epstein (må være deilig å slippe den nasa

(Island/BMG) Baaba Maal har bitt i stemmen, hef-

(PoiyGram) Denne har vært ute på import en god stund, men har nå omsider kommet på

Inger Lise Feeling

Stå som en mann

The Missing Years

Wig.

bevisende. Og det som kanskje skulle være plå tens magnum opus, det avsluttende sporet ”Je sus - The Missing Years” lover dessverre mer enn det kan holde. Balladene er best, og de er i fler tall. Men hør ikke på meg. Hør på John Prine. Han venter på deg i plateforretningene og han vet hva han driver med.

Morten Ståle Nilsen

NATT&DAG DEL I

mis&iL

Travis Tritt t-r-o-u-b-l-e

Mike Oldfieid Tubular Bells II

(Warner)

(Warner) Tenk deg at Hamsun ikke fikk Nobelpri sen. At bøkene hans etter ”Sult” bare ble dårligere og dårligere. At han så satte seg ned for å finne ut hva som må gjøres. Løsning en kom da han skaffet seg PC - han omarbeidet ba re debutromanen littegrann og vips - ”Sult 2"! Det er ikke vanskelig å forstå Mike Oldfieid. ”Tubular Bells II" gikk rett inn på 1. plass i Eng land, flytende på legenden om originalen, en av ti denes mest solgte LP’er med sine 16 millioner solgte eksemplarer. Men det sjarmerende, lett rufsete lappeteppe som ”Tubular Bells” engang var, har nå blitt til en strømlinjeformet odyssé til ... Disneyland. Vel makter Oldfieid å gi musikken sin en viss "eventyrlig” kvalitet, men den opple velsesverden han tegner sammen med computer ansvarlig Trevor Horn er syntetisk i alle ordets be tydninger. Som vi husker ble et ekstrakt fra "Tubu lar Bells" brukt i filmen ”Exorsisten”. At Oldfieid tør gi seg i kast med en oppfølger, tyder på at han ikke har sett kalkunen "Exorsisten II”! Kjetil Rolness

* W Travis || avio Tritt I I ILl gjJCM gjør et Inummer IUI III I IV~«I t4V av atV Ihan l«-4l I Ihan IUI I er III en av disse nye mainstream country-”arti —— stene” som ikke bruker hatt. Vel, finlandshette hadde vel kanskje vært en bedre idé for denne ekle fyren som ser ut som en krysning mellom svenske Anders Glenmark og en gjennomsnitts voldtekstmann. Men musikken da, sierdu. La megslippe. Låttit ler som "Lord Have Mercy On The Working Man” og "Blue Collar Man” skulle si det meste. Jeg ønsker ikke å fremstå som elitist her, men Travis Tritt er bare så billig, så grovt forenklende og så fantasiløs at skiva hans mest av alt har blitt hånende overfor disse "enkle menneskene” han ønsker å besynge. Saken er selvsagt at Travis Tritt couldn’t care less. Morten Ståle Nilsen

• •

- 'ifMPii*-

•

§f||

.... _

;

m C WKmåm

illlllk

(EMI) Roxette har vært på verdensturné og spilt \s_>r

inn ”sanger fra studioer, scener, hotellrom og andre rare steder”. Noe må man vel gjøre for å holde jernet varmt inntil neste ordentlige al bumutgivelse. "Tourism” byr på litt nytt og mestgam melt, og befester søta søster og brors stilling som le verandører av moderne pop-rock som ingen kan hate. Men er det virkelig noen som elsker Roxette? Seiv om Gessle lager aldri så anstendige låter, er det gjennomgående noe anonymt over duoens bestre belser. ”Tourism” har litt preg av masseturisme. Intet gir lytteren den frydefulle oppturen som kjennetegner stor popmusikk. Og hva er vitsen med å spille inn lå ter på "rare steder” når opptaket ikke låter det min ste rart etterpå? ”So Far Away” ble unnfanget på et hotellrom i Buenos Aires, men romklangen er gjerv nom-digitalisert. Vi hører hverken lyden av gyngende madrasser, champagneflasker som knuses eller TV’er som kastes ut av vinduet. Roxette på turné er åpenbart ikke rare rock’n’roll-sirkuset. Kjetil Rolness

Thunder Laughing On Judgement Day (EMI) > aO Axl Rose mener visstnok at Thunder er det Hl beste britiske bandet siden The Who og — — Led Zeppelin. La gå at det ikke har dukket opp mange genier på de britiske øyer de siste 10-15 årene, men jeg mener... Thunder? Get real. Axl Rose kan ikke synge. Axl Rose kan ikke tenke. "Everybody wants her/they make it plain to see/Everybody needs her/she don't know it, but she wants meJa. Akkurat så teit. Og ja. Voka list Danny Bowes har et gedigent Robert Piant kompleks, men langt fra store nok baller til å komme unna med det. "Laughing On Judgement Day" har ingen verdi. Ikke for noen. Ikke for deg. Ikke for meg. Og der for gidderjeg ikke mer nå. Morten Ståle Nilsen

Rflhhv Rrnwn DUUUy DlUnll Bobby (MCA/BMG) • •

”Hey there people, l’m Bobby 8r0wn..." Nei, det er ikke Frank Zappas sleipe pervo det dreier seg om. Det er "mannen til Whitney Houston”. I de fleste andre land enn Norge forbindes Bobby Brown heller med LP’en ”Don’t Be Cruel”, som nå har solgt utrolige 8 millioner siden utgivelsen i 1988. Det var en glitrende kolleksjon moderne kommersiell soulmusikk, og den hittil beste demonstrasjonen av New Jack Swing, soundet og rytmene som produ-

Round & round (Spor fra Paul Weler, GolDiscs/Polygram) l'm working on sunshine! Sugarblast Sunny Outside (CD-spor fra Sunny Outside, Emergo Insight/MNW) Sensommerens mest selvfølgelige låt.

Galliano Prince of peace (CD-spor fra Ajoyful noise unto the creator, Talking Lourd/Polygram) Søt, søtere, Prince of peace...

Sheer

Judd Cole Start The Car (Warner) Judd Cole spiller roots basert "flinkrock”. Han har dessuten fått med seg flere ”flinkaser” på sin andre Lp "Start The Car”. Anerkjente musikere som Jim Keltner (Little Village), Bill Payne (Little Feat) og Sam Lla nas (BoDeans) er blant de som deltar på flere av låtene til denne skiva. Musikken til Judd Cole min ner til tider noe om John Mellencamp og andre gånger om sviskemusikk åla Phil Collins. Poprock av den glatte og fine typen mister ofte særpreg og blir både intetsigende og trøtt. "Start the Road” er for veldreid til å sjarmere. Musikken flyter bra inn det ene øret men försvinner enda lettere ut det andre, og er derfor kanskje god som bak grunnsmusikk. Beate Charlotte Lunde

Cascades (CD-spor fra Absoulutley Sheer, Creation/Border) Get on the good foot!

The Twenty Fifth of May Lenin & McCarthy (Arista/BMG)

Swallow Follow me down (CD-spor fra Blow, 4AD/MNW) Mens vi venter på Cocteau Twins....

Hør på musikken fra Fatima Ahmed. Best Ak kurat Nå Liste. Ring Natt&Dags musikkservice ® 020 -16704. Samtalen koster kr. 4,84 pr minutt.

NATT&DAG DEL 1

sentene Teddy Riley og L.A. & Babyface har perfeksjonert, og som fikk prege Michael Jacksons ”Dangerous” - med atskillig mindre hell. Dessverre later det til at Bobby ikke greier å fornye formelen han heller. Ingenting på denne lenge etterlengtede oppfølgeren kommer opp mot ”My Prerogative” eller ”Eve^ ry Little Step”. Nærmest når "Got Away”, men så er den lite annet enn en pastisj over Funkadelics gode, gamle ”(Not Just) Knee Deep”. Dessuten - å høre et nygift par synge ”Vi har noe til felles/Du betyr så mye for meg” er blant de fornøyelser denne anmelderen faktisk kan unnvære. Kjetil Rolness

IIIIm

MORTEN STÅLE NILSEN Sugar Copper Blue

FATIMA AHMED Paul Weller

Roxette Tourism

Med navnet som den eneste ledetråd har jeg alltid trodd at TTFOM har vært et indie-band. Noe som var en anelse feil. Det viste seg nærmere bestemt å være gitarba sert hiphop, om ikke nok med dette også hvit og britisk! I 190 kilometer i timen raser de fram og rapper om det oppsmuldrende britiske samfun net. Dette er faktisk et slags hiphopens svar på Billy Bragg. I FIRTV (II) (Fuck the right to vote) rap per de kyniskt om hvor meningsløst det er å stem me (det skjer jo ingen forandring uansett), og i Shelter om de tusentalls såkalte squatters, hu

sokkupantene i dagens England. Men skiva er ik ke så deprimerende på tross av sine alvorlige te maer. De holder seg jo tross alt til virkeligheten, en virkelighet som også ergjeldende her i Norge. Da begynner det å kjennes mindre fremmende. Den låta som biter seg best fast i hukommelsen er Why, en to minutter lang låt i begravelses-marsj om Heysel-katastrofen for et antall år siden da 95 fotballfans ble klemt ihjel på tribunene til Sheffi eld Wedensday. Er det noe gruppa har lykkes med, så er det å få lytteren til å tenke etter. Fatima Ahmed

Tre små kinesere Vær sær

(Non Stop) Bob Mould var mannen bak en betydelig del av mine beste rock’n’roll-øyeblikk på åttitallet. Alt ty der på at det vil fortsette. Det er dessuten glede lig å kunne konstatere at mannen tydeligvis er let tere til sinns om dagen enn han har hatt for vane. Tom Waits Goin’ Out West (BMG) Det gikk muligens vel langt på Waits’ forrige plate (”Frank’s Wild Years”). Magien (og ikke minst melodiene) var liksom borte. Men denne forsmaken på Waits’ nye lover meget godt.

John Prine

(Colombia/Sony)

The Missing Years (PolyGram)

Tre små kinesere presenterer seriøs populær musikk av den bedre typen. Musikalsk og tekstmessig er tre små kinesere mer spennende enn både Jan Teigen og Halv dan Sivertsen, men stiller likevel i omtrent samme kategori. Mesteparten av deres siste pla te "Vær sær” er lett og snill visepop som dessver re er godt kvalifisert til en god plass på norsk-top pen. Tre små kinesere er riktignok et hyggelig navn. Bandet har dessuten også en underfundig humor i tekstene sine som av og til bedrer inntryk ket. "Vær Sær” består av greie og intetsigende melodier overfylt av duse strykere og smektende pianotriller. Der teksten prøver å være seriøs fal ler alt i fisk; ” Æ må dypp penseln i blodet mitt/ Æ må mal bildet med hjertet mitt” blir litt vel melo dramatisk etter undertegnedes mening. Et lite lyspunkt er låta Bla Bla ukeblad som omhandler madiamas og informasjons stress på en litt mor som måte. I det store og det hele er "Vær sær” svært ordinær. Beate Charlotte Lunde

Halvparten er knall, den resterende halvparten er hyggelig. Ingen dårlig deal i disse ulvetider, spør du meg. Graham Parker Burning Questions (Musikkdistrlbusjon) Parker holder fortet. Utmerket føde Mens Vi Venter På Costello.

Sonic Youth 100% (BMG Single) På ingen måte noen fullgod Sonic Youth-lp, men dette singelkuttet er kos & gøy & moro. Hør på musikken fra Sincerely Love $ Wig. Best Ak kurat Nå Liste. Ring Natt&Dags musikkservice <© 020 -16704. Samtalen koster kr. 4,84 pr minutt.

IiWÆLUl

Akantus

Eriksen Two Blue

Slåttar Og Viser Frå Guldbransdalen

"v# -"

(Major) Presseskrivet kan fortelle at Fredrik Wandrup i Dagbladet kaller ”Two Blue” en "CD-sensasjon” og en "drømmedebut”. Vel, Wandrup er jo ikke akkurat kjent for å være sparsom med superlativene når det gjelder denne type rock/country/blues. Finnes det en steelguitar-solo der inne, vel da er det en drøm medebut. Eller en CD-sensasjon. Det hyggelige i tilfellet Eriksen er at Wandrup for en gangs skyld deler ut godordene til noen som faktisk fortjener det. Wow! Tjo! Hei! Et.c! ”Two Blue” er ingen sensasjon fordi Delbert McClinton deltar på én låt. ”Two Blue" er ingen sensasjon fordi kremen av norske session-musi kere har ytet sin skjerv. ”Two Blue” er i det hele tatt ingen sensasjon. Men det er en förbannet proff og gledelig lp-debut (altså ikke CD-sensa sjon) fra et søskenpar fra Sola. Og når det gjelder vokalist Rita Eriksen... vel, da kan vi kanskje be gynne å snakke om et mindre mirakel. Det er hun som bærer hele denne platen. Det er hun som makter å heve de mer middelmådige låtene sole klart over gjennomsnittet. Det er i det hele tatt hennes show, dette her. Melodiene? Mye opp og ned. Duetten med McClinton er ikke blandt de mest oppsiktsvek kende, til tross for (som alltid) tøfft blåserarrang ement. Men Buddy Mondlocks ”Comin’ Down In The Rain” er jo nydelig. Og de mange låtene av Erik Moll (hvem?) er absolutt ikke ille. Men som sagt: Det er Rita Eriksen som er stjernen her, ik ke låtene. Men. Jeg ser meg dessverre nødt til å trekke poeng. Årsaken er at søskenparet har latt seg av bilde med en flaske Miller "Genuine” Draft på co veret. Verdens verste øl! Morten Ståle Nilsen

W*'

(Grappa)

' /

,TL: -jLf.SSL

Jk ' ' all.

-• : i

vlMl

: .

~V;

' .

/.! .

. ;

Ehh... I’m up a certain creek, without a certain instrument. Jeg har sagt et nølen de ”ja” til å "anmelde" en plate med... norsk folkemusikk. Ehh...jegtrorvi blar litt i avisene jeg, gitt. Vårt Land: "Kvinner som kan spille” (Wow! journ. komm.). Fredrik Wandrup, Dagbladet (han igjen! - journ. komm.): ”Autoritet og følsomhet", "lavmælt, suggerende poesi”, ”behersket, ikke-te atralsk sångstil”. Aftenposten: ”Tidlaust”, "så nær margen i tradisjonen som det ber til å koma”, "symbol på gode vekstvilkår i norsk folkemusikk". Jeg kan tillegge at plata har hentet navn fra plan teslekten akantus, som ofte har blitt brukt som motiv av treskjærere i Guldbrandsdalen (en opplys ning jeg selvsagt har rappet... fra Vårt Land). Og at jeg gir CD’en til moder og fader, som mener å være jævlig bevandrede i disse greiene her. Morten Ståle Nilsen

Definition of Sound The Lick

: .

(Virgin) Brian Eno Nerve Net (Warner) ”This record is like paella, a self contradictory mess, off balance, ——I overheated, unamerican, technically naive, post cool, post world, too much, not enough, uncentered, clearly the Work of a mind in distress (...) ” ... oh, shit Brian! Hva skal jeg skrive, når du sier alt seiv på innerco veret? Men selvsagt - platen er dette også en naturlig del av Enos ekshibisjonistiske tvi syn - et tvisyn som får ham til å gjøre solo-co meback med en plate som hverken er ambi ent eller sex/rock/drugs, men som derimot flørter med techno-house, trekker inn collage teknikkene fra My Life in the Bush ofGhosts, rører inn store doser jazz og filmmusikk, og pakker det hele inn i en rytmikk så grunnleg-

gende funky, så basstung at han allerede i ut gangspunktet kan tillate seg det aller meste. For denne platen konsoliderer det som alltid har vært Brian Eno’s sterkeste tendens - (en tendens som gjorde ham til en litt sentimental og rosenrød minimalist, litt ute av stand til å videreføre den grunnleggende og totale mono tonien som pionerer som La Monte Young postulerte) - nemlig tendensen mot lyd som skjønnhet og skjønnhet som størst mulig vari asjon, størst mulig spill av effekter. Bare en solid rytmikk kan holde en slik variasjon i sjakk, kan la effektene spille mot hverandre istedenfor å disintegreres (slik regelen har vært hos en del av hans mindre pop-orienter te forbilder og kolleger). Nerve Net er ikke så mye et velkommen tilbake til lyd-eksperten Eno som til anti-puritanisten Eno; erotikeren Eno: Teknologi i strutsefjær, silke, skinn, høye hæler... Ina Blom

• •

Innenfor det relativt smale spekteret av britisk hip-hop som faktisk blir ekspor — -* tert. i LP-format markerer den siste utgivelsen fra Definition of Sound seg i utgangspunk tet som en motpol til Massive Attacks tunge, tilba kelente mystikk: Hvis de første kuttene på The Lickvirker irriterende light-e, er det ikke fordi de er muntre, men fordi munterheten er så usexy, så ui ronisk, så grunnleggende bass-løs. Men etter hvert tar det seg opp: Når Definition of Sound be veger seg inn på disco eller reggae/dub blir det straks mer alvor i leken: Soundet får hastverk, sir kler nervøst rundt seg seiv og går tidvis direkte til angrep. Og tilslutt inntreffer, endelig, definition: Bass og vokaler forent i en stille teppebombing, slow-motion på TV-skjermer med lyden slått av. Og innen det kommer så langt har du forlengst glemt begynnelsen, unnskyldt den som stotrende tjuv start, en ungdomssynd. (Sippes i november)

Ina Blom

The Smiths Best...l (Warner) • •

IsL

iii

\N,, ''

Roger Waters Amused To Death (Sony Music) Roger Waters er rockens svar på en overagitert hjelpepleier i spisepausen: han snakker dritt om absolutt alt og alle. Det er ikke én rase, én trosretning, ett menneske som slipper unna når denne dommedagsprofeten lar sin hellige vrede flomme. Hvilket han har gjort på alle sine plater siden Pink Floyds "Animals" fra 1977. Allerede der delte Waters opp verdens be folkning i tre grupper; alle like ynkelige: grisene, hundene og sauene. Det kan sies at Waters er en motbydelig dritt sekk. Det kan vel også sies at mannen er inne på noe. Hver og én får avgjøre hvor mye man orker. Det som bør sies er imidlertid at ”Amused To De ath" musikalsk sett er langt bedre enn man kunne fryktet. Den forferdelig kjedelige singelen "What God Wants, Part I” (som er akkompagnert av årets ekleste video) er det klart svakeste sporet her. Resten av plata (som er co-produsert av Ma donnas (!) gamle produsent, Patrick Leonard) in neholder kort og greit Pink Floyd-musikk. Disse svale, lange, møysommelige oppbygningene mot dundrende klimaks. Disse irriterende lydene mel lom låtene (telefoner som ringer, bikkjer som uler og - selvsagt - et bombenedslag). Og denne Roger Waters' reddsomme stemme - så dårlig at det er utrolig at han tør åpne kjeften. Men når alt kom mer til alt er det liksom sånn det skal være, da. Det er så typisk Pink Floyd at du kan grine. Det eneste som manglerer... Pink Floyd. Waters er stygg. Waters er en irriterende grine biter som ikke liker noen mennesker i hele verden bortsett fra seg seiv. Jeg hadde heller tatt livet av meg enn å dele leilighet med mannen. ”Amused To Death" er dog en forbløffende ålreit plate. Men husk at uansett hvem eller hva du er: Roger Wa ters misliker deg sterkt. Morten Ståle Nilsen

EATE CHARLOTTE LUNDE

INABLO

Bonemachine

Definition of sound The Llck

(Island/BMG) En stor man er sterkt tilbake.

(Virgin) På vei mot definition.

Indiependent Top 20

Aitern 8

Tom Waits

(Beachwood music/Amigo)

Full On .. Mask Hysteria (Virgin)

??n nok til å kjøpe hele dobbelt skiva.

Teknologi på smeltepunktet.

Nova 92

Brian Eno

Live Festival plate (Nova/ D-but)

Nerve Net

Ingen over ingen ved siden ( Radio Nova altså).

Teknologi i strutsefjær og høye hæler.

Babes in Toyland Fontanelle

Revolting cocks Live

(Warner)

(Devotion) Live

En av årets virkelig beste utgivelser.

Throwing Muses Red Heaven

(Warner)

Laibach

Ujevn, men alright.

Kapital (Mute/Sonet) Fremdeles.

Hør på musikken fra Beate Charlotte Lunde. Best Akkurat Nå Liste. Ring Natt&Dags mu sikkservice t!S* 020 -16704. Samtalen koster kr. 4,84 pr minutt.

Hør på musikken fra Beate Charlotte Lunde. Best Akkurat Nå Liste. Ring Natt&Dags mu sikkservice ® 020 -16704. Samtalen koster kr. 4,84 pr minutt.

(4 AD)

Jeg går ut fra at du er et intelligent og følsomt menneske. Altså elsker du allerede The Smiths. Vi slipper den diskusjonen. Denne anmeldelsen blir derfor pedantisk forbruker veiledning for fans only: I kraft av tittelen burde ”Stop Me If You Think You’ve Heard This One Before” vært første spor ut. La oss oppsummere: Fra før av har vi fire ordinære Smiths-LP’er, to samlinger med singlekutt (hvorav A sidene hadde vært ute på LP før), et dobbelt samle album ("LouderThan Bombs”, opprinnelig beregnet for det amerikanske markedet) og et live-album. Dette betyr at flere av låtene på "Best" nå er ute på LP for femte gang! Likevel skulle ingen ha kladret Warner, som nå sitter på Smiths-katalogen , hvis "Best” var en so ber nyutgivelse. Men nei. For det første er 45 minut ter liten spilletid for CD-penga. Warner skal nemlig ha oss til å kjøpe "Best...2" neste år. For det andre har tre middelmådige melodier (”Half a Person", "Some Girls Are BiggerThan Others", "Please, Plea se, Please, Let Me Get What I Want”) og en skikkelig stinker ("Rubber Ring") fått plass sammen med per lene. Sterke spor som "The Queen Is Dead" og "Paint a Vulgar Picture" er ikke engang bebudet på oppfølgeren. Det siste forstår vi. Låten handler om et plateselskap som slår mynt på en død stjerne: ”Re-issue! Re-package! Re-package!” Kjetil Rolness

Best Kissers In The World Selvtitulert (Sub Pop/MuDi) • •

Her snakker vi om tung pop med utspring fra den 77-78 engelske pop-punken, som i samme tidsperiode fait mellom et par-tre stoler den gangen folket enten ville ha punk eller pop. Fremdeles er genren temmelig ukjent for det glatte lag, noe som skulle vise seg å bli en inspira sjonsfaktor for en rekke band i senere tid, deriblant B.K.I.T.W. Denne selvtitulerte mini-lp'en går nostal gisk til verks i beste Buzzcocks-stil. Riktignok skal det legges til at dette slett ikke er noen revolusjone rende ny "crossover”. Uten tvil er den såpass stap pet med velspilte saker at seiv den mest utpunka DJ på Hardcore Club bør kunne innvie dette laget med selvskrytende amerikansk ”søppel" til sin samling. Sincerely Love $ Wig

NATT&DAG DEL i

Nå får du råd til å flytte inn

iny leilighet på Gr tinerløkka,

ØX«

uten å seige bilen!

/Y -

96% husbankfinansierte 2og 3-roms

selveierleiligheter med lav egenkapital.

r yy //

Velkommen til visning. Toftesgt. 61, Rathkesgt. 3- 6. Onsdag 17.30 -19.00, lørdag og søndag 13.00 -15.00.

jPtCrtlCfllUOCt J oslo Sms Tlf.: 29 80 80

4wi >•

ADV. TOM E. TORGERSEN Tlf.: 33 37 76 •

Oslo Kommune, etat for eiendom og utbygging

HIP-HOP NOOOOOZ ! Hvem i all verden sa at det var stille og rolig på pla tefronten om sommeren ??(vel...). Uansett, denne sommeren har kunnet by på en haug med spen nende rap utgivelser. På grunn av stadig plass mangel får vi dessverre bare med oss en brøkdel: Den meget etterlengtede Erle B & Rakim LP'en "Don't Sweat The Technique”[U] kom i Ju li, og den ble slett ingen skuffelse. Eric B & Ra kim fulgte opp stilen fra ”Juice", og leverte en funky, hardcore ogjazzy LP. Oaklands store sønn Too Short har sluppet sin 4. LP "Shorty The Pimp”[T3]. LP'en er funky og alt det der, men noe av den gode gamle feelinga mangler. Jeg hadde mer sansen for de to første LP'ene med kun 808beats, bass og litt string. Uansett hva jeg måtte mene så ser det ut til at USA ikke sluker dette rått. LP'en føk nemlig rett opp på LP lista i USA i sin første uke. Grand Puba (X-Brand Nubian) skulle i disse dager være klar med sin solo LP "Reel 2 Reel”. Den første tolveren ”360 (What Comes Around)” høres omtrent ut som gode gamle Brand Nubian og skal visstnok være repre sentativ for LP'en. Ny Brand Nubian LP ventes også om ikke så altfor lenge. Så litt film: ”White Men Can't Jump” har allerede blitt en bestselger i USA, og den skal strax settes opp i Norge. For å varme opp litt har EMI gitt ut hele 2 soundtracks til filmen. Rap fanatics bør skaffe seg "White Men Can't Rap”|T31 (m.bl.a. Main Source, Gang starr og Cypress Hill), mens de litt mer danseori enterte bør velge ”White Men Can't Jump”. Og så over til vestkysten. De fleste burde kjen ne til MC Ren fra NWA. En del har nok ventet i spenning på hans solo LP "Life Sentence” (som kommeri løpet av året), men det har vært mer kverdig stille om den saken helt til nå. Endelig er E.P'en "Kizz My Black Azz”ggen realitet, og titte len viser at han ikke har endret stilen særlig. Ren er hardere enn noensinne, og med Bobcats skreddersydde produksjon må vi kunne si at det te er månedens kjøp. Hva som er i ferd med å skje med NWA er ennå uvisst, men MC Ren uttal te til amerikanske ”The Source” at han ikke trod de det ville komme en ny NWA LP. Men på en an nen side mente han at det slett ikke var umulig. Vel, den som lever får se.... Erkefienden TimDog er ute ute med nok en tolver fra LP'en ”Penicillin On Wax”. ”Bronx Nigga”[U] ér i utgangspunktet ikke den mest spénnende låta på LP'en, men et ter en grundig remake holder den absolutt mål...glimrende, Men nå ser det endelig ut til at TimDog skal få igjen med samme mynt. Dette skal Comptons DJ Quick ta seg av, og et helt kutt på hans nye LP ”Way Too Fonky”[]7] skal være viet TimDog. Men denne såkalte krigen mellom øst og vestkysten i USA (les TimDog vs. Comp ton) er nok ikke så alvorlig som vi trodde. Da jeg hadde The Guru fra Gangstarr på tråden sa han at ingen egentlig brydde seg om hele greia. Når dét gjelder Gangstarr, er gutta ute med sin tredje LP "Daily OperationCgi] i disse dager (EMI her i Norge)’. LP'en er som The Guru seiv sier det "straight up eastcoast hardcore all the way”. ET MUST!! Også tilgjengelig på import (Innova) er DJ •Premiere remixen av ”X-Girl 2 Next Girl”gj] på. maxi. SUPERFUNKY! I samme stilen finner vi Pe te Rock & CL Smooth som er ute med debut. LP'en "Mecca & The Soul Brother”[TJ]. Ikke helt fersk, men absolutt en av årets beste. Men Pete Rock har også rukket å gjøre andre ting de siste månedene. Han har produsert låter for bl.a. RUN DMC, Heavy D, Grand Puba m.fl. En av hans sis te prosjekter er produksjonen av New York ny • kommeren A.D.O.R. som allerede har en under ground hit med "Let It All Hang Out”[0] • Av mer New York stuff i samme gata nevner vi Double XX Posse med debut maxien ”Headcracker"(4) (LP ute på import), - den nye knallmaxi en til A Tribe Called Quest (deres hittil beste!), og debut LP’en til DAS EFX (du husker de kans kje fra ”They Want EFX"). Sistnevnte har fått nav net "Dead Serious”[IZ] og er ganske O.K. hvis du liker rap i stil med FU-Schnlckens, EPMD og LONS. Public Enemy er fortsatt i live -tro det eller ei. De skal ut på Sør-Afrika turne hvert øyeblikk, og de er ute med ny LP. "Greatest Misses” 8Sony Music). Den inneholder 6 nye spor og 6 gamle alle i remixet versjon. Spennende.... Check It Out! At 3rd.Bass er splittet er gammelt nytt. Mer in teressant ér MC Search sin solo debut. Tolv tom merén "Here It Comes”g] viser at Search greier seg like bra på egénhånd. LP'.en ”Return Of The . Product” er på vei. Pete Nice & Daddy Rich (de to andre medlemmene i gruppa) har heller ikke latsiden i det siste, og LP véfltes i løpet av meget kort tid. EPMD står på som aldri før. I tillegg til at de har vært involvert i produksjonene til K-Solo og Das EFX m.fl har de omsider gjort seg klare med sin fjerde LP "Business Never Personal”(5). Og

EPMD skuffer ingen fans. Dette er nok en funky slow og hard LP fra EPMD. House Of Paln er nok en ny gruppe som etterhvert har slått gjennom i USA. Lead rapperen er Everlast, tidligere kjent fra Rhyme Syndicate (possen til lee T) og produksjo nen blir tatt hånd om av DJ Muggs (Larry Mugge rud...) fra Cypress Hill. Seiv om gutta er noen øl bælmende rølpa pothuer, er det ikke å stikke un der en sofa at debut maxien "Jump Around”[U] er meget funky. En av verdens aller første kjente kvinnelige rap perene bærer navnet Roxanne Shante'. Hun her jet som værst (best) i 84/85 og ga ut sin debut LP fire år senere. Siden den gang har hun ikke gitt lyd fra seg. Hun har fått en liten gutt (Biz Markie har allerede lært han en av de grunnleggende ting her i livet, nemlig å pelle nese...) og giftet seg. Og da var tiden inne for et aldri så lite comeback. Dette skjedde i form av knallmaxien ”Big Mama”[U] der stort sett alle andre kvinnelige rappere får gjen nomgå. LP'en skulle også være rett rundt hjørnet. Vi gleder oss. En annen gammel traver som er til baker igjen etter et par års pause, er Dough E. Fresh - mannen bak klassikere som "The Show", ”Ladidadi" (m/Slick Rick). Sammen med The New Get Fresh Crew er han nå ute med LP'en "Doing What I Got To Do” [TI] (EMI Norsk...). Dans bar...kanskje litt for dansbar ?? Så litt mer gangster rap: Geto Boys er antageligvis splittet. Dette forteller Willie D som i disse dager er ute med solo LP. Det samme er Bush wick Bill, Willie D (bl.a. med låta "Fuck Rodney King”) og om ikke lenge ventes Scarface sin an dre LP. Alt sammen på Rap-A-Lot Records. Så over til England der ryktene går om at super gruppa Gunshot er splittet. En telefon over til Vi nyl Solution i London oppklarte disse ryktene. Gunshot ble faktisk like overrasket som meg over disse ryktene, noe som ihvertfall tyder på at gutta ikke har planer om å skille lag riktig ennå. De job ber med sin debut LP som skal etter planen skal ut i november (ny 12” i oktober). En annen engelsk supergruppe ved navn Son Of Noise har allerede gitt ut sin debut LP. Den har fått navnet "The Migh ty Son Of Noise”[U], og er overraskende merkelig. Den er meget bra, men .kanskje ikke så knallhard som de tidligere maxiene. Uansett et must for alle fans av British Hardcore rap. Denne er utgitt på de.t største hip-hop selskapet i London Kold Sweat Records som også har gitt ut F9’s debut LP ”F9's are a Hip-Hop band”[TI]. ganske bra britisk rap. i stil med Caveman, som for øvrig også er ute med ny LP - deres andre i rekken. Den heter ”The Who* le 9 Yards...And Then Some”[TT].og er ganske så funky.. Men det mest spennende som har skjedd på lenge er Australske Def Wish Cast som endelig er ute med en meget engelsk inspirert E.P. "Mad As A Hatter”[U]. Vanskelig å få tak i, men kan be stilles av Rainbow Radio (02/688898). . Av news av litt nærere karakter nevner vi at FatCap - Norges største hip-hop magazine har hatt pr.oblemer med økonomien den siste tiden, men nå ser det ut til at nummer 3/92 er klart strax. Sjekk etter på Innova Karl-Johan (tlf 02/424870) forøvrig fortsatt stedet med best utvalg innen rap musikk.

SpORTS

• MIntster Tommy Tee

1. A Tribe Called Quest, "Hot Sex" (12"), Jive/BMG 2. Def Wish Cast, "Proppa Ragga" (E.P. track), 3. MC Ren, "Final Frontier" (E.P. track), Priority USA 4. Son Of Noise, "3 Minutes Of Vio lence" (LP track), Kold Sweat UK 5. MC Search, "Here It Comes" (US 12"), DefJam/Colombia 6. EPMD, "Crossover-Trunk mix" (de mo cass), DefJam/Colombia 7. Gangstarr, "X-Girl 2 Next Girl - RE MIX" (12"), EMI 8. A.D.O.R., "Let It All Hang Out" (US 12"), Atlantic USA 9. F9's, "Just Not Ready" (LP track), Kold Sweat Rec. 10. House Of Pain, "House Of Pain An them" (12"), Mega Norge

«fejy action on a full size

Wednesdays 08.00 PM - 04.00 AM

tjSZr)' ML _(

Roald Amundsens g.1 Tlf.: 83 18 60

STRICTLY HIP-HOP, MANDAGER PÅ RAINBOW RADIO 106,8 FM NATT&DAG DEL I

gss»»».

mHHK Æ ji -- ,; ,,

JlHb &

v"\>,5? SsÆl"? \< $?N

SiÉk

. l .

.^jjflP^

jMÉÉfc.

y «gfcsflg£,!fr m Pfi% «»f.'.!-' $s

jisgjB^

JhHBk

wk^m

jmSmBsSSr

ÆmBgk "*: BHHBI& 1

•>', 1 $$!© '. ' ' •:7 V•-:1c~K'?$iitt^s-• fs&o -:ife

. :\*>.? :--'\ ’Tfci^^^*''*&rif^^>

:<.'<

;V'®^SRb^W >

>^mySRHS4.:. .• >-<^|^^^: --'

»K

'•'

r JffiraiE^V.

JslEh :>“v&mm •: ' ’• '

•.

•’-';

BØHKz- ;

?i&

'i >$3K$t :V

•

fflBp

jjllj'-

& ; " '(

]I\

'-^®k^

; s,;«

.JÆH/Kff*' jr

:’-:

v’».

'“, "\^

|f4 ;^ÉflPPn^ j&ijif

BHaafei/ il wuf]

'iS'!"S‘$&< fl&lreiåBpBfflw x'- -w?® v> '-.^®

i#>;.

IÉ

•

’*?*•

igj/i

%V\% *

.T'

'»i ä

Kffjjv -3R

~£ »9H»

%_ %

’ i

,«a|s8?Lr%*«ksU •-

StW :'i «. .* I' JE»£-" \\

§t., -1 -

,jfejFfsfM'l Jgjp * 1 jf i i I

•’ - ' '*'* v*BEm^% ?®

' wraS^nc^yxflfiffåaMiE'**igglBBSfg:

j||M|

ÆBf Mfjp&fijra. Jr^Jrrf .'.Jf•.•Jf

i—HBaHB-v

,1»

|Im^uuA^å1a^h^^

ISkii Hl I

J *JJ)

II- 9HL

M8L

Mi&j II

vjj||WfcJ W, jIBL^ :

pfB^S

l^m^nB|

bk P&

111

i|§plllll UPP

åff

|jj W

Bl|i

Moslåtten, Arne Moxnes, Finn Morten Side 14,

HJl

Wenche

tllf IIIr I

’||||| ||l|j V

må® K „’| |gp| QhI

|||l|

Natvig, Bernt Side 31, Del II Mf

Nedland, Torbjørn Side 14. Del II Nissen, Pål Oscar Side 23, Del II

jHHHmg

t. Hi* ,’U *, *<\\ . 1

"tU'ni "' if tn-t i, 1 '

På denne indeksen finner du noen av de navnene_som dukker opp i denne utgaven av Natt&Dag. Navn du ikke finner er de som er nevnt på følgende spalter; Overhørt, skiver, film, brev og konsertguiden. Indeksen inneholder kun personnavn.

Abrahamsen, Odd Side 17, Del II Akerø, Dan Børge Side 7, Del I Albrigtsen, Steinar Side 11, Del 1 Allen, Woody Side 4- 9, Del II Alveberg, Kjersti Side 7. Del I Amundsen, Lisbeth Side 9, Del I Andersen, Arild Side 19, Del II Andersen, Helge Side 47, Del II Andersen, Sven Ribe Side 19, Del II Aimée, Anouk Side 4 - 9, Del II Apenes, Georg Side 18, Del I Ardant, Fanny Side 4 - 9, Del II Armani, Georgio Side 8, Del I Arroyo, Stephen Side 35, Del I

'4c

Bacall, Lauren Side 4- 9, Del II Banoun, Bettina Side 21, Del II Baraldsnes, Selveste Birger Side 9, Del I Barkin, Ellen Side 4 - 9, Del II Beckstrøm, Lars Side 1, Del II Bendiksen, Arne Side 7, Del I Berg, Henry SicTe~35, DeUL. __ If Bergman, Ingmar Side 4- 9, Del lf Bjørheim, Knut Side 26, Del I Bjørndal, Øistein Side 1, Del II Bogart, Humphrey Side 4 - 9, ei || Bramness, Hanne Side 17, Del II Brando, Marlon Side 4 - 9, Del II og Side 35, Del II Brodin, Elin Side 35, Del II Brundtland, Gro Harlem Side 19, Del II Bugge, Bjarne Side 4- 9, Del II Bæsted, Anders Side 35, Del I Bøhn, Knut Side 35, Del II Børresen, Geir Side 47, Del II

Camus, Albert Side 26, Del I Capote, Truman Side 26, Del I Cassavetes, John Side 4 - 9, Del II Christensen, Jørn Side 21, Del II Christie, Julie Side 4- 9, Del II Claesson, Stig Side 4- 9, Del II Clapton, Eric Side 18, Del I Clemet, Fridtjov Side 18, Del I Clemet, Kristin Side 18, Del I Conrad, Joseph Side 26, Del I Corder, Michael Side 47, Del II County, Wayne Side 9, Del I County, Jane Side 9, Del I

i iiifi ii. iiiiiiiiiiiiiiimmmmm<iiiift

KbNZO

lunete Jr •* M %* 1L«- - ;>" \ |

'|| ’|' .-»<4 »,|'*'-'*

;'r <$$ I''

.» 'v| ,|' "' |sj* ,||a; |- -%I' - '

:A* Y>- '- 'I H‘"W \":, ‘* '" * '" '‘ ' -14.' -.* ' - v*I l'r >ri\ ' . * ' ) , , ' s ''vl,!',,-',,, ' |''' v, . \ -'''-'"/ ' '| ' ' , ' ' . | '| |\ - «I’> N '' ' * Y '; '*" ' ' '!:' '-' ' ! ''|.:li ,' >

’ ,4" i- ' < " jy

* v i

.' V‘>'~t-. .V',''”'' ;

iiiiiii iiiiiiiiiii ipiigiiiiiiii * iiiisitiiis: iiiiiiiiiiii inii$. i •ii it iii

qr v,

di I

Bogstadveien 5 A, Oslo. Tlf. 02-69 79 30

Dafoe, Willem Side 4- 9, Del II Dahl, Hans Fredrik Side 16, Del I Dahl, Nils Fredrik Side 17, Del II Dahle, Gro Side 17, Del II Dali, Salvador Side 27, Del II Dmmburg, Ann Iren van Side 9, Del I Dorffman, Ariel Side 47, Del II Dorleac, Francoise Side 4- 9, Del II Dybfest, Arne Side 47, Del II Dylan, Bob Side 16, Del I Døving, Anderz Side 27, Del II E Eggen, Torgrim Side 35, Del II Eger, Lise Side 8, Del I Egner, Torbjørn Side 47, Del II Einan, Ellen Side 17, Del II Einarson, Oddvar Side 21, Del II Ellis, Bret Easton Side 26, Del I Eriksen, Rita Side 1, Del II Eriksen, Svein Side 31, Del II Evjen, Unni Side 35, Del II F Faldaas, Morten Side 19, Del II Ferner.Lise Side 47, Del II Fellini, Fredrico Side 4 -9, Del II Fleischer, August Side 18, Del I Fonda, Henry Side 4- 9, Del II Ford, Glenn Side 4-9, Del II Foss, Wenche Side 47, Del II Frame, Janet Side 26, Del I Freihow, Halfdan W. Side 4- 9, Del II og Side 16, Del I Frisch, Max Side 26, Del I Frisch, Per Side 35, Del II Fure, Fridtjof Side 4 - 9, Del II Fure, Paal Ingvar Side 14, Del I G Gawain, Shakti Side 35, Del I Gazzara, Ben Side 4 - 9, Del II

Gerhardsen, Einar Side 7, Del I Gerhardsen, Rune Side 7, Del I og Side 19, Del II Gere, Richard Side 4- 9, Del II Goodman, Linda Side 35, Del I Griffith, Nanci Side 11, Del 1 Grøtterud, Andreas Side 1, Del II Gulbranson, Johan Side 4-9, Del II Guttormsgaard, Aslag Side 2, Del I Gåsemyr, Sunniva Side 8, Del I H Hackman, Gene Side 4- 9, Del II Hagen, Carl Ivar Side 19, Del II Halvorsen, Finn Side 1, Del II Hammer, Anne Lise Side 18, Del I Hansen, Morten Side 47, Del II Harris, Emmylou Side 11, Del 1 Haugen, Aslag Side 14, Del II Haugen, Kim Side 47, Del II Hay, Louis L. Side 35, Del I Hayden, Sterling Side 4- 9, Del 11 H Headoff„Mo Side 14, Del I Headmaster, tarry Side 14, Del I Headman, Curly Side 14, Del I Hemingway, Ernest Side 26, Del I Heppburn, Chatrine Side 4- 9, Del II Hernæs, Jon Side 2, Del I Heston, Charlton Side 4-9, Del II Hildebrand, Lelle Side 2, Del I Hobbel, Torbjørn Side 47, Del II Holden, William Side 4- 9, Del II Holm, Geir Side 18, Del I Hofmo, Gunvor Side 17, Del II Huston, Anjelica Side 4-9, Del II Hugo, Victor Side 4- 9, Del II Huston, John Side 4- 9, Del II | Idebøen, Per Kristian Side 1, Del II Inage, Masaru Side 31, Del II J Jacob, Irene Side 4- 9, Del II Jacobsen, Frithjof Side 2, Del I Jensen, Dag Side 1, Del II Johnsen, Sigbjørn Side 7, Del I Joplin, Janis Side 18, Del I K Kafka, Franz Side 26, Del I Kalheim, Terje Side 19, Del II Kapstad, Egil Side 19, Del II Keitel, Harvey Side 4 - 9, Del II Kjønstad, Asbjørn Side 31, Del II Kleveland, Åse Side 4 - 9, Del II Kolsrud, Lasse Side 35, Del II Krogh, Marianne Side 47, Del II Kubota, Makoto Side 26, Del I Kubrick, Stanley Side 4- 9, Del II Kurosawas, Akira Side 4-9, Del II Kaarem, Trond Side 31, Del II L Lange, Jessica Side 4- 9, Del II ' Langslet, Lars Roar Side 7, Del I Larsen, Terje Side 30, Del I Lassen, Vivi Side 31, Del II Lee, Spike Side 4- 9, Del II Leigh, Vivian Side 35, Del II Ligetisgy , Györ Side 4- 9, Del II Loveking, Eros Side 2, Del I Lorentzen, Naim Christian Side 14, Del I Lunde, Inger-Margrethe Side 47, Del II Lynch, David Side 8, Del I M Maglio, Pietro Side 4- 9, Del II Magnani, Anna Side 4- 9, Del II Magris, Claudio Side 26, Del I Martinsen, Per Side 31, Del II Martiniussen, Tor Side 11, Del I Mastrantonio, Mary Elizabeth Side 4 - 9, Del II Maurstad, Toralv Side 47, Del II McKee, Maria Side 11, Del 1 Miller, Arthur Side 47, Del II Mork, Geir Side 16, Del I Morton, Andrew Side 26, Del I Munthe, Margrethe Side 2, Del I

orf ngenD A!f>ert<=^!<jeo =8 n°f!, Nortvedt, Reidun Side 35, Del II * Nygaard, William Side 19, Del II Nærum, Knut Side 26, Del I Næss, Tale Side 35, Del II Nøst, Arne Side 19, Del II 0 Olsen, Kjell Erik Killi Side 8, Del I Osmundsen, Mari Side 35, Del li Oswald, Lee Harvey Side 4- 9, Del p Pethon, Pio Side 2, Del I Picasso, Pablo Side 8, Del I Prine, John Side 14, Del II Prokofjev, Sergei Side 47, Del II Prytz, Margrethe Side 17, Del II R Rasmussen, Frode Side 19, Del II Ramstad, Berhard Side 47, Del II Redding, Otis Side 4- 9, Del II Reeves, Saskia Side 4 - 9, Del II Reumark, Göran Side 17, Del II Robsahm, Thomas Side 7, Del I og Side 21, Del II Roberts, Julia Side 4 - 9, Del II Russell, Tom Side 16, Del I Rådström, Niklas Side 4- 9, Del II S Sandem, Vidar Side 47, Del II Sando, Bjørn Gunnar Side 14, Del II Sandstrøm, Nisse Side 19, Del II Schønemann, Aud Side 47, Del II Schanke, Liss Side 31, Del II Schwarzenegger, Arnold Side 4 9, Del II Schneider, Maria Side 4- 9, Del II Scott, Claudia Side 1, Del II Seyfart, Birgitte Side 7, Del I Shakespeare, William Side 47, Del II Skjeklesæther, Tom Side 11, Dell Stokke,Linn Side 47, Del II Stokke, Tor Side 47, Del II Svozilik, Jaromir Side 27, Del II Sundstøl, Geir Side 11, Del 1 Stewart, Jimmy Side 4 - 9, Del II Speer, Albert Side 7, Del I Solheim, Erik Side 7, Del,18, Del I og Side 19, Del II Strauss, Richard Side 4- 9, Del II Sædberg, Gry Side 9, Del I Sun, Jo Side 9, Del I Skånseng, Mette Side 47, Del II Sparboe Kirsti Side 47, Del II Sundby, Karl Side 47, Del II Stubergh, Hans Petter Side 31, Del II Sunde, Øystein Side 14, Del II Stabell, Thea Side 19, Del II Sørbø, Lars Steinar Side 11, Del II

T Tati, Jacques Side 4 - 9, Del II Tune, Jens Chr. Side 19, Del II V Valand, Tine Side 11, Del 1 Veppestad, Liz-Tove Side 11, Del I Vereide, Ivar Side 9, Del I Verhoeven, Paul Side 4 - 9, Del II Vitti, Monica Side 4 - 9, Del II Vold, Jan Erik Side 19, Del II Väänänen, Kari Side 4- 9, Del II

Wakeman, Dusty Side 11, Del 1 Wang, Raghild Side 47, Del II Wassmo, Herbjørg Side 7, Del I Wenders, Wim Side 4- 9, Del II Wessel, Johan Hermann Side 19, Del II Williams, Lucinda Side 11, Del 1 Williams, Tennessee Side 47, Del II Winge, Stein Side 47, Del II Witkiewicz, Stanislaw Side 47 Del II Wollenwieder, Andreas Side 4-9, Del II Wynnn, Steve Side 11, Del 1 Wynette, Tammy Side 11, Del 1 X/Y/Z/Æ/Ø/Å Yoakam, Dwight Side 11, Del 1 Øyno, Lars Side 8, Del I og Side 47 ( Del II øyno, Lars Aabel, Per Side 19, Del II Årøen, Audhild Side 35, Del I NATT&DAG del 1 47 3L

OKTOBER • NR 7 • 1992

* | 11118 P JB 5 I* J. R !3 Bli fl Bi IB o | T| Tj J I lfl " fl £ lIIV J k B I g

" /Jfejäg* « r rJ| ~vßl ~JHp

. f|gi 'Jk

jfl Jjjl

W t' t

...prisen for årets forretningskvinne 1992 er tildelt markedsdirektør Unni Olav i Star Tour A/S. Tilstelningen var arrangert av • Veuve Cliquots (gul enrepresentanter i Norge. Alle som noengang har feriert med Star ..Tourvtlse det ironiske i dette... ...Aftenpostens TVanmelder Jan E. Hansen er igjen blitt forulernpet på kafé. En full trønder kom bort idet trønoer Kom Dorx laet Hansen satt fordypet 1 unaes KroDiem eiier wsvareode og spurte: Oinnskjyll, e itj du n Tande-P. ... ...nok en historie som inneholder både Jan E. Hansen og forvekslingskomikk: Natt&Dags matglade, godlynte og nordnorske fotograf Rune Stokmo satt på café, han også, da en full mann kom bort. Replikkskiftet var somfølger; Full mann:’’Er'ke du han derre Jan E. Hansen, 'a?” Stokmo: "Nei, det er æ ikkje.” Full mann: ”Det skal du være glad for. Ellers hadde jeg banka deg opp.” ...Dagsrevyens Er-

' m§ & 0 fl; ' }

, £

skole da den startet i 1986. Som frisør-lærling på 60tallet, tallet, var var Øistein Øistein merkelig merkelig nok nok ikke ikke noe noe naturtalent. naturtalent. Kveld Kveld etetter ter kveld, kveld, når når klassekamerateklassekameratene gikk hjem, sto han og øvde. Som lønn lønn for gikk Som for innsatsen innsatsen gikk Øistein Øistein ut ut som som beste beste elev elev -og -og kanskje med med de største ambiambikanskje de største sjonene om å ”bli noe”. sjoneneom Mot slutten av 60-tallet, da gutter med langt hår ofte ble kastet ut av frisørsalonger med med kommentarer kommentarer som som ”her ”her klipper vi ikke jenter”, startet Øistein opp sin første salong, Waldemar, i Tollbugata. Det ble en umiddelbar suksess, og det var ogdet var alltid alltid kø kø langt langt utut-

re verdier. Kunden skal bli tatt godt vare på og topp service ”Når kunservice skal skal gis. gis. ”Når kunden den kommer kommer til til frisøren frisøren ii dag, dag, forlanger forlanger han han åå bli bli forfornøyd. Hvis kunden får god service ii tillegg, tillegg, får får den den såmsåmservice me me sjokket sjokket som som kundene kundene på på det kyniske kyniske 80-tallet 80-tallet fikk da det fikk da de fikk en bra hårklipp”, sier han. Grunnen til Adam og Evas suksess er filosofien.. Øistein Øistein mener mener at at 99% 99% av av lanlandets frisørsalonger mangler filosofi. ”Jeg har hatt en filosofi med det jeg har gjort ” sier han, og nevner et eksempel sempel som som da da han han ii 1975 1975

>Jb *1 ' JBHBivgK ——~Js|| HR; r

°Etterhvert meldte ønsket ) —trnrastärte én ny salong seg, _ en salong hvor både kvinner og menn kunne gå. Etter en ”brainstorming” kom han 1 " " fram til et passende navn. 1972 og den spede begynnelse. Foran fra venstre Øistein ”Adam og Eva var først på Bjørndal, Dag Jensen (som i dag eier og driver Alex frisörer), jorden, jeg var først i frisørPer Kristian Ideboen (som i dag eier og driver Spaghetti frisør) faget/derfor fant jeg navnet og Finn Halvorsen (som idag bor i Sverige) ue|t naturlie ” sier han med b s helt naturlig, sier nan meo , f _ et gutteaktig smil (uten øvriAdaiTl Og EVa ge sammenl.gn.nger med *-=' uud) A-. k Mi> « for f‘.dam °8. Eva äU 31 har alltid vært a være proneICI mnen s,tt a ral I år fyller og en runde med golf, det er det gar som en rød trad Adam og Eva Frisører 20 feeling,” sier Øistein tankegjennom Øisteins karriere. år. Innehaver Øistein Bjørnfullt. Etter syv år med rock n ”1 1974 så jeg en visning dal (44) kan stolt se tilbake roll, har han nå trukket seg med Vidal Sasson i Oslo og på 20 år preget av suksess og tilbake til et rolig familieliv. ble frelst,” forteller han. hardt arbeid. ”Vi har alltid Han skal bli pappa for andre Den engelske måten å jobbe Vært best,” er Øisteins kongang i disse dager. Sist var med hår på fait umiddelbart klusjon, men innrømmer at for 22 år siden. i smak, og siden da har ”joda, vi har av og til hatt Fra han i 1972 innviet byAdam og Eva hovedsakelig konkurranse... av folk vi ens første Adam og Eva sahentet inspirasjon og impulseiv har lært opp.” long i NAF-huset, med en ser fra London. I all beskjedenhet karaktestab på fem, har han utvidet Det har vært en revolusjoriserer han seg seiv som viljetil fem salonger, hvorav den nerende utvikling på hår de sterk, real og jævlig humøri NAF-huset er solgt til Casiste 20-25 årene. "Bare musyk. I tillegg til hår er han lito. 1 tillegg kommer Frisør sikkindustrien kan konkurdenskapelig opptatt av blues Akademiet som holder kurs rere med den utviklingen og golf - sistnevnte dyrket for andre frisører, og Oslo som har vært innen hårinhan lenge før det ble en moFrisørskole som var Skandidustrien,” mener Øistein. tesak. ”God klipp, god blues navias første private frisørMan går nå tilbake til myke-

økte prisene for en klipp fra 45,- til 90,- Han trodde på Sassons Sassons Filosofi, filosofi, og og den den viste viste seg seg åå være være riktig. riktig. Andre Andre ting ting som som inngår inngår ii filosofien, filosofien, er er at at i tillegg til at frisørene er dyktige, skal skal de de også også yte yte god god dyktige, service, service, være være presise presise og og rens renslige. Når det gjelder gjelder personperson lige. Når det lighet og klesstil, blir det opp til hver enkelt. ”Hadde de som jobbet her vært som meg, hadde det vært den treigeste sjappa sjappa ii Norge”, Norge”, sier sier han han ær ærlig før han trekker seg tilbake til studio i 1 etg. hvor innspillingen av den nye Adam og Eva videoen pågår. pågår, LS LS

J| imwUU _ _ ill * H 3 JJ.iiJJI Fnrriop kam- Pn OO on utp. ... . . | få oDD|eve |se bor tross a|t ?! ctnrtnorfnr^v/rhPaw nnP annat en stopper for co/er heav arte seg som noe a Denne gangen tar vi enn et bryggeparty i Son. 0 kampen mot den For deg som vil delta i skrel(kelige g,adjazzen kampanJen har Natt & som forurenser stadig fler Dag laget denne kampanutesteder i vår kjære by. jebutton. Klipp den ut og La oss ha en videre ut- bær den med stolthet. vikling i vårt uteliv, vi er Sammen er vi sterkere! \

kampanjeredaksjonen

y W \ t JB IJB "JfTR \ t \ I I I BIFB fli MÆMÆ1 I 1 NIBj*R B flBBRBR f \ * * Æ \ å\ y \ ! (V? éfb ' '[ :";v.

,.......^..^1

ling Borgen har lagd re-

var innspillingen av ”Dandy” en orgie - av 'boy^fhfk^ drøss penger fra det tyske kulturdepartementet for å lage film, og det gjorde de. Verden rundt...

CLAUDIA SCOTT

RITA ERIKSEN fra Eriksen

LARS BECKSTRØM fra EX DeLillos

ANDREAS GRØTTERUD fra Kung Fu-Girls.

1. Hvilken stilling har du ITV2?

1. Der har jeg ingen stilling enda.

1. Sittende.

l.Veggdyrkontrollør.

l.lngen.

2. Hvor mange sider blir selvbiograflendinpå?

2. Den som lever får se.

2. Kan jeg svare atjeg ikke vet? 300?

2. 2000 sider.

2,1/2 side.

3. Kunne du tenke deg å spille med Rune Gerhardsen?

3. Nei, ikke etter hans siste politiske utspill.

3. Nei.

3. Ja, hvis han spilte med åpne kort

3. Selvfølgelig.

4. Hvor mange skaphomser vil du anta at det finnes på Stortinget?

4. Hm... Like mange som i alle andre yrker, men de kan godt komme ut.

4.1/10.

4.12-16.

4. Skap-hva for no'?

5. Hvilken jobb ville du valgt dersom du kunne få en?

5. Jegtrives godt med den jeg har.

5. Platedirektør.

5. Veggdyrkontrollør.

5. Flipperspillingeniør.

NATT&DAG DEL II

>z om c/> z(/> <o o

•fc IL

te'

' !* SmBp fil ! i-®:; * f

;* i< ?V ,

fe.

j| lu JK .$<<< V ,

lå, ' JL* .

" :: ,g|

WkM*

%mkf€t.M'¥mvw> \. &m>% immmfm».

..^«m^

mil É^BIBBBBBh zÆL

...: .:,

...

JU| HHMMH| & H JHH9 HBH liflllk Bi ffl| IHa JNI Skm njlæB HK fl9j H| H Hh Hil Hhi gBS HH H H IhP”888®*1 ap [L__ JauMtt Hg HV H» HH gH m H|gJ BhHBhH gg m Bl 0 , .,;4’ •"'' JL%# IC5F Joda, de vet å holde maska, og hvordan de skal få et intervju til å fortone seg som en slags gjettelek der journalistens Når man er såpass gammel at Stooges og MC5 overtok dioppgave er å finne ut når de er alvorlige og når de spøker. rekte etter Margrethe Munthe og Colargol, og Husker du var - Vårt eneste mål er å få hele verden ned på vårt hørselsniet program besteforeldrene niglante på mens de trallet seg vå, og å tjene nok penger til ågi ut flere plater. Seiv er vi nødt gjennom fyrstekaken og ettermiddagskaffen, skvetter man en til å spille høyt for å høre hva vi spiller. Svekket hørsel er ikke smule når tre unge representanter for den nye generasjon bare gøy. rockmusikere hevder at det er de to førstnevnte fordums helOg tekstene da, blir det plass til meningsfylte ytringer der ter som er deres inspirasjonskilder. inne i lydveggen? Eros Loveking, Pio Pethon og Aslag Guttormsgaard fører - Tekster med et budskap er det verste jeg veit! ordet for The O-MEN, et hardtslående, støyende og tett ?7? Osloband som etterhvert har skapt seg en tilhengerskare av -Vi spiller musikk for øyeblikkets nytelse, Det er høyt og medborgere med sans for konserter der fuzzpedalene er loddet er show. Rock'n'Roll er også teater. Vi bruker lyd og lys, det fast i bånn og volumknappen er låst i topp. Frithjof Jaog av og til kroppsmaling for ågi publikum kicks. Tekstene cobsen og Jon Hernæs er de resterende to femtedeler av banvåre er stort sett one-liners. Som regel handler de om despedet som nå skal turnere nord i landet med støtte fra “rockmilrat kjærlighet blandet med vold. Det vi egentlig gjør er å speilionene” og la resten av landets befolkning få ta del i deres le den totale mangelen på innhold i all informasjonen rundt høyoktanrock via CD. oss. Vi spiller musikk uten filter. Det kan virke aggressivt, - Ja, det blir dessverre bare CD. Vi har ikke råd ågi ut vimen det er ærlig, det er slik vi opplever verden. nyl også. Snakker vi et nytt opprør? De ser oppriktig triste ut når de forkynner dette. -På en måte er det det. Vi er representanter for vår genera-Vi er triste, musikken vår er også trist. Kanskje ikke så sjons opprør der vi litt selvmedlidende innrømmer at opprøbra - mer sånn trist bra. Og egentlig er vi en gjeng selvmedliret ligger i mangelen på opprør. Vi har rett og slett ikke tenkt dende gutter som klarer å oppnå en nytelse i det triste. Vi er over åta standpunkt. Vår musikk er for massene, og det kanskje det beste av de dårlige banda, iallefall best til å være eneste vi gjør er å spille den musikken vi har lyst til å spille. I dårlig. den er energi og rytme viktig - og volum, det skal være høyt. *’

Éäpl

NATT&DAG DEL II

ifffff

HH| HB

Får du fatt en av de 1000 CDene med The O-MEN. som etter planen skal slippcs i midten av oktober, har du som lyt ter muligheten til å justere inntaket ved hjelp av volumkontrol len men du advares. The O-MEN skal ikke nytes som bakgrunnsstøy. Det skal full pupp og ten tapeten egen stue. Det er liksom vitsen. Det er de Til å hjelpe seg under innspillingen har de brukt-svenske Lelle Hildebrand som produsent. Han arbeidet også med bandet da de spilte support for danske Boghandle i Tønsberg og Bergen. Svensken får de beste attester fra The O-MEN som foruten åha turnert sammen med nevnte Boghandle også har varmet publikum for både The Wedding Present, Buffalo Tom, Del Fuegos og Mudhoney i Oslo. Plåten de nå slipper er delvis selvfinansiert. Etiketten er Dog Job, og Musikkdistribusjon A/S har påtatt seg å få verket ut til platebutikkene. Så er det vel på gang en ny æra hvor alle som vil beholde sin kredibilitet må gi ut platene sine seiv? - Det er ikke så mye det som at det er et glimrende miljø rundt Dog Job og Big Ball Records med band som Kung Fu Girls, TRBNGR, Anal Babes og Astroburger. Vi sier ikke nei dersom et av de store plateselskapene skulle bli interessert iågi ut skivene våre. Men vi ville forlange full kunstnerisk frihet, og det er det vel ingen av de store selskapene som tør. De er stort sett feige når det kommer til ågi ut nye ting. Og seiv om The O-MEN ikke har funnet opp musikken de spiller tilfører de den noe nytt, deres egne selvmedlidne, litt triste holdning til vår alles verden, og de vil ikke la seg stop pe, eller som de seiv sier det: -Vi er som et fotballag fra Afrika - sultne! TOR MARTHINUSSEN

||HB t I i 1 8 1 i 8 H S flfl i i gl '?' r'' ‘'•*^'^ S™I1 fl H 1fB 1 BB ™"b if ""* a Ts&^fll|Hh|HKA\ .4* £y,.'Jt^-'['£&&',. r-

is&flBB3H| g i

3 '

NÅ

| i i lak

WttlBjA

PÅ

|K| HSI

% Jt

,>.>"''*

J|^B^HBHk&v~' ,'‘å/låffiliiffijBQ&fc' ‘r'^^ä^M^w'-,' r -7 /

»,*^>V^*I&bQmS&''

ö^^väiääiS&viålßlßi^BßKßtUßßßßßfä&Eßßaß^B .'Jhea^åT

KINO

;,'-5 ‘

OVER

HEL.E

T^^ajgMM§B

LANDET,

Man skriver spaltekilometer om film, men toppen 35 mil limeter om kinoer. Og vi som har elsket hverandre så

premieren. Og bare en uke etter var CirkusVarieteens scene viet et nytt fenomen: Videnskapens nyeste Triumf: Professor Røntgens Bevisførelse med XStraaler. Men til saken. Film er egentlig ikke bevege lige bilder, slik TV er. Film bygger på en illu sjon, et synsbedrag. Nemlig det at når bilder erstatter hverandre med en fart av 24 bilder i sekundet (den såkalte flimmerhastigheten) vil øyet ikke lenger kunne skjelne de enkelte bil dene, men oppfatte dem som en enhetlig be vegelse. Film er bare juks og bedrag.

lenge! Her kommer oppreis ningen. Fem siders skrup pelløs hyllest til rommet vi ser filmen i. En liten historie

En illusjon fattigere

/ Norges første kinoanJ

om kunsten å benytte en kino. En filmslaves forsvarstale TEKST MATS NILSSON OG TORGRIM EGGEN

opp i senga, rett som et tent lys. Svetten ren ner fra panna, langset ter halsen og ned in nenfor Jeg T-skjorta. Pul MU-hu! setter meg sen gir ekko i rommet. Jeg kikker gjennom sprekkene i persiennene. Mørkt. Kikker på vekkerklokka. 02.40. Jeg lukker øynene sakte, og bildene blir spolt fram for meg igjen. Arnold Schwarzenegger som Kaptein Krok med frådende kjeft, i en vill og tøyles løs jakt på Julia Roberts utkledd til Snøhvit. Ut av et buskas styrter Richard Gere, høy på insektmiddel, og skriker ”Jeg heter Benja min, ikke kall meg Bugsy!!”. Og over dem svever et overvåkende helikopter med Spike Lee ved kontrollene, mens han spyr ut av seg förbannelser over alle former for narkotika. Schwarzenegger försvinner til Neverland, og ut fra tomme intet kommer Kari Väänä nen styrtende, forkledd som Lurch. Og spi ser opp Julia Roberts!!!! Uff! Makabert. Hvem vil kjøpe manu skriptet? Jeg står opp og blar rastløst i de siste ut gåvene av Empire, American Film og Cha plin. Går den vanlige runden i gangen langs min parade av innrammede kinoplakater; Manhattan, Veronikas to liv, Repulsion, Kvinner på randen av nervøst sammen brudd, Let's Get Lost...

Kinematografen i Kristiania Valget fait på Het sand, en thriller med Wil lem Dafoe i hovedrollen. Sikkert ingen kjempeopplevelse, men Willem Dafoe skal man ha all mulig respekt for, og så har du jo den vakre Mary Elizabeth Mastrantonio som bonus... dessuten var det nesten ikke en eneste tittel på plakaten jeg ikke allerede

NATT&DAG DEL II

hadde sett. Så hva gjør man? Spaserer gjennom bygatene bort mot ki noen. Tenker på at Oslo, innbyggertallet tatt i betraktning, må være en av de største kinobyene i verden. Det selges like mange kinobilletter i Oslo som i København eller Stockholm, byer som er bortimot dobbelt så store. Visste du det? Og det er ikke mer enn rettferdig. For Kristiania, som byen het den gang, var dén første byen i Skandinavia der de levende bildene ble vist. Premieren var mandag 6. april 1896, som til alt overmål også var an nen påskedag. Påskepremierer på kino er altså av meget gammel dato. Nøyaktig en måned tidligere, altså 6. mars 1896, kunne Morgenbladets lesere studere en Paris-rapport fra den første framvisningen av levende bilder i Europa. Artikkelen sto på førstesiden, og den ikke navngitte korre spondenten var imponert, men behersket. ”Dette er et fra Amerika kommet Appa rat, som med uhørt Hurtighet opruller et me get stort Antal fotografiske Billeder, tagne succesivt efter hverandre alene med Sekun ders Mellemrom, efter Personer, som bevæ ger sig, Grupper eller Gjenstande. Herved

nonse fra Morgenbladet søndag 5. april 1886.

fremkaldes, ikke alle disse Hundreder av Bil leder, men kun et Billede, som utgjør den sammenhængende Kjæde afhele Fotografise rien, og som gjengiver den afbildede Gruppe eller Person med alle de Bevægelser, hvorun der de er tagne. ”Det bevægelige Fotografi opfanges som Skyggebillede i stærkt forstørret Maalestok paa et Lagen, og Tilskueren har for sig le vende Billede af Naturen, saasom to legen de Børn, Gutter svømmende i svulmende Bølger, en Gadescene méd hele dens broge de Liv, et Banetog, som som stanser ved Sta tionen, med Folk, som stiger ud og ind, osv. ”Folk staar i Queue hele Dagen for at komme ind i Cinematograftheatret ved Bou levard des Capucines. Fornøielsen er vel verd den Franc, den koster. " Dog hadde vår anonyme rapportør en al vorlig innvending: ”De bevægelige Fotografier har en Ufuld kommenhed. De er uden Farver. Men ogsaa denne Mangel i deres fuldstændige Naturtro hed vil snart være avhjulpen. ” Visjonært nok. Tilfeldighetene ville nem lig at fargefotografiet ble lansert som kurio sitet i Paris samme uke, en begivenhet Mor genbladet brukte mer spalteplass på enn på kinematografen. Men en måned senere kunne man i ho vedstadspressen lese følgende annonse: Sensationell Nyhed Kun i Paris og Christiania: Cinematografen (Bioskop) Stedet var Cirkus-Varieteen i det gamle Tivoli-området, som forlengst er revet for å gi plass til Uni-Storebrand-bygningen og lig nende reisverk. Forestillingen var femten mi nutter lang, og programmet vitner om at ”va luta for pengene” ikke er noe nytt konsept: 1. Italiensk Bondedans udføres af 2 Børn. 2. Komisk Reck (?) ved Brødr. Milton. 3. Mr. Delavare med sin boxende Kænguruh. 4. Mr. Petras, Jonglør. 5. Akrobatisk Potpouri (8 Personer). 6. Kamarintzky, russ. Nationaldans (3 Brødr. Tscherpanoff). 7. Serpentindans (Mdll. Aneion). 8. Brydekamp mellem Greiner og Sandow. 9. Apotheose (Brødr. Sklodonowsky) Hvordan begivenheten ble mottatt av Kristiania-publikummet vites ikke; Mor genbladet ofret ikke redaksjonell plass på

FOTO JANN LIPKA ILLUSTRASJON MARTINA EDOH

Seiv var jeg under mine første år i kinosa longen helt uvitende om disse kjensgjeming er. Jeg var overbevist om at bildet, ikke bare lyden, kom fra baksiden av duken. Imidler tid holdt jeg min visshet og innbilte viten for meg seiv. Dette var jo noe alle visste. Hvis hukommelsen ikke svikter helt, så ble jeg rykket ut av villfarelsen i elleveårsalderen. Og det under en opplevelse som forandret li vet mitt på en mengde andre måter også. Fa ren min hadde nemlig bestemt seg for å ta meg med på kino, noe han ikke gjorde altfor ofte. Det dreide seg om Stanley Kubricks 2001 - en romodyssé, som hadde tolvårsgren se. På Edda kino visste vaktene dessverre hvor gammel jeg var, men med den trygge fa derligheten i ryggen var disse ynkelige måne dene plutselig ikke så viktige lenger. Denne filmen var fullstendig fascineren de; fra åpningfanfaren med Richard Strauss' ”Also Sprach Zarathustra” (som inspirerte Elvis så fundamentalt at han adopterte den i showet sitt), til det magiske klippet der dyreknokkelen som kastes i væ ret blir til en romstasjon som dreier stille rundt til tonene av ”An den Schönen Blauen Donau”, til den syretripp-aktige romreisen på slutten av filmen, akkompag-

JKä Mi

".De bevægelige Fotografier har en Ufulkommenhed. De er uden Farver. Men ogsaa denne Mangel i dens fuldstændige Naturtrohet vil snart være afhjulpen ’’ nert av György Ligetis skjærende fiolinto ner. Lyd og bilde gikk opp i det som man for en gangs skyld helt uten ironi kunne kalle ”en høyere enhet”. Samme år hadde jeg sett fargefjernsyn for første gang; en opplevelse som omtrent gjorde en millionte-

BflHBHHHR|HMH9H| JF

I J

. !

W 1 \ ) Y \ \ **JTt I I

Åf I thj JH1JJI / ' / / / Ét

KM åK

Ikke skyt på maskinisten!

Hva skal man gjøre for å unngå å bli tisse-Dette er en ganske komplisert fysiologisk problemstilling, men lett forenklet kan man si at det handlerom å holde sjekk på ADH-nivået sitt. Dette anti-diuretiske hormonet (ADH) påvirker kroppens urinproduksjon. Høyt ADH-nivå fører til at man tisser lite. Lavt ADH-nivåfører til at man tisser mye. Et stoff som hever ADH-nivået er faktisk nikotin. Hvis man røyker noen sigaretter før filmen er altså sjansen for at du skal bli tissetrengt betydelig mindre. E noen væsker mer urindrivende enn andre?

En grundig rundspørring avHjJD siører at kinomaskinistenes brystkasser rommer atskilli ge mengder angst. Svetten renner i strømmer fra pannene på dem når man ber dem spille opp sine indre, mentale ”skrekkfilmer” om de ver ste tenkelige fadesene. Her er no en skrekkeksempler.

“ Ja - Al,e væsker som inneholder alkohol er for eksempel sterkt urindrivende. Alkohol

bildet på luka? Opp med teppet igjen, justerer lyd og bilde og slår prosjektøren på full styrke igjen. Puh!

Å glemme å klippe inn en akt av fil men. En klassiker i denne sammn hengen er "Baron von Munchau sens eventyr", der scenen mellom det at Munchausen reiste opp til månen og senere tilbake rett og slett "ble borte". Historiens ras keste og mest gåtefulle måneferd. (En film er alltid oppdelt i flere rul ler eller "akter”.) i

I HHIMRflBilil J

har den virkningen at den blokkerer ADH-produksjonen fullstendig. Det er derfor man blir så tissetrengt når man er ute og drikker. Også væsker som inneholder koffein senker ADHnivået. Coca Cola blir man for eksempel lett

Fenomenet bytter navn hele tiden. For et par år siden snakket man med dobbelt bunn om ”Det store blå”, men dette året har det blitt hetende ”JFKsyndromet”. Det første man gjør etter åha sett den filmen er ikke å diskutere Lee Harvey Oswald. Det første man gjør er å styrte på toalettet.

Svenska Filmkritikerförbundet, Pietro Maglio, har det alltid manglet en skikkeUg avhandling om temaet. - Jeg er overbevist om at man ser film på en helt annen måte hvis man er tissetrengt, sier Pietro. - Under lange filmer er det alltid vanskeligere å konsentrere seg mot slutten. Ikke fordi filmen blir dårli-

Hvordan er det med kaffe? Det sies at varme væsker blir lenger i kroppen enn kalde væsvæs ker. ker. Det Det er er for for eksempel eksempel derfor derfor alle alle drikker drikker te i tropiske land. - Det er sant at væsker med en temperatur som ligger nær opptil kroppens egen temperatur blir i systemet lenger. Men kaffe har snarere den motsatte virkningen. Kaffe inneholder jo mye koffein, som altså senker ADHnivået. Seiv te tror jeg inneholder stoffer som påvirker ADH-produksjonen i negativ retning, Hvor lang tid tar den før væske omdannes til urin? Kan det for eksempel være den colaen man drakk en halvtime før filmen som man senere vil tisse ut under forestillingen? Eller er det som kommer ut væsker man har helt i seg allerede på formiddagen? - Det kommer helt an på hva du har gjort tidligere på dagen. Hvis kroppen er dehy drert, f.eks. hvis du har løpt til kinoen, så øker væskebehovet, ogtrangentil å tisse blir

Alle filmer som er lenger enn ca 1.55 lang har denne effekten på tilskueme. I underkant av to timer går an, sannsynligvis på grunn av et gjennom lang tid grunnlagt vanemønster, men så fort filmene blir lenger enn to timer kommer problemet smygende. Eller rettere sagt:

gere, men fordi man seiv bare tenker på ågå på toalettet. For eksempel er det uhyre vanskelig å holde ut med dialogfilm ien slik situasjon. Og hvordan påvirker dette egentlig filmkritikken? Som sagt, diskusjonen renner lett avgårde. For å gjøre det lettere for kinobe-

mindre. Mosjon hever altså ADH-nivåe. Men mosjon forsterker selvsagt også tørsten... På spørsmålet om hvor raskt væske forvandles til urin, så kan det i visse tilfeller dreie seg om bare 15-20 minutter. Teoretisk sett trenger det ikke åta lenger tid å tisse ut det man net topp har drukket. Til slutt: Etterson salt hinder vann, burde det vel lønne seg å spise salt godteri under forestillingen?

1 •—" —i

I BP" MÆ Mr l\

_ __ — —B „JL 9jr llCirOlliwl

trykkende.

søkeren har vi snakket med

- Salt binder vann, det er sant, men salt

Akkurat som selve blæra etter en slik prøvelse, later dette til å være et uuttømmelig tema. Ifølge sekretæren i

en ordentlig doktor, Allan Gordon, som forteller hva det er som egentlig foregår. jan GRADVALL

godteri har nærmest motsatt virkning. Salt påvirker også urinflommen. Salt driver urin ut av kroppen. JAN GRADVALL

Filmen har bitt snudd. Rlmen blir vist bakvendt, med de til følge at det optiske lydsporet ligger på du ken. "Det låter som bare helvete", slik en maskinist valgte å uttrykke det. Mekanikken I teppet streiker. I beste fall skjer det ingenting. I ver ste fall blir det total kortslutning, og teppehalvdelene raser fram og tilbake som et epileptisk kjæreste par i sinnsykt tempo.

JKr

Klarer ikke å stille skarpt. Rlmen er spilt inn på super-8 og er blåst opp til 16 millimeter. Starter, men ingen film dukker opp på lerretet. Enten sitter lokket stadig på prosjektøren, eller så er det en eller annen idiot som har satt en kaffekopp i veien.

Filmen ryker. Rutineproblem som skal være avklart på maksimalt et halvt minutt: Igjen med teppet, slår ned prosjektøren til halv styrke, starter prosjektøren igjen, inn med en ny startremse som er 6.6 sekunder lang, opp med brannluka slik at lyset flommer igjen, synes

Glemmer å slå på Dolby Surround systemet. Etter filmen kommer den rutinerte kinogjengeren fram °§ sier ”Merkelig, men den forrige gangen jeg så denne flmen var den i stereo.” RIKARD LIND

Doktor Gordons tissediagram nmHBBHB

mmaKK^^mmMKMMm

ADH ADH Toalcttsctc

II H

Kinofåtølje

VJvJ SIGARETT

KAFFE

MOSJON

COCA COLA

27> </> m H 33 m z Gi -i m =4

NATT&DAG DEL II

6 NATT&DAG DEL II

del så sterkt inntrykk. Den samme somme ren hadde jeg lest Victor Hugos Ringeren i Notre Dame for første gang; det var også en opplevelse som bleknet i sammenlikning. Opphavet skulle senere angre dypt; han måtte ledsage meg på 2001 flere ganger, til jeg enten var lei eller var gammel nok til å gå alene, hvilket som nå inntraff først. Men det var også da bildet på lerretet fengslet så sterkt at jeg så meg rundt for å oppdage om alle rundt meg var like fjetret. Og inne i kinosalongen så jeg støvet i lyskje glen som pløyet seg gjennom mørket i Ed da-salen, og plutselig forsto jeg hele hem meligheten. Det var et hemmelig rom der oppe, bak alle stolene, som alt ble styrt fra. Aha! Jeg nevnte selvsagt aldri oppdagelsen for min far eller noen andre. Slik i etterkant hender det jeg savner illusjonen; kunnskap kan ha en ødeleggende effekt på fantasien.

Bare en kinoslave Det er likegyldig hvilken biografi over en stor filmregissør man leser. Alle har de vært små, ensomme og mobbet, og bodd i en by med minst én kino. Og alle rømte de fra sko letimene inn i mørket og så alle filmene som i dag regnes som banebrytende klassikere fem-seks ganger. Fra Capra, Huston og Ford til Bunuel, Fellini, Truffaut og Bergman. Seiv levde jeg lenge som fullstendig us kyldig i mitt forhold til det hvite lerretet. Bevegelige bilder for meg var det samme som Helgenen, Falke-klubben og Apen post. I den drabantbyen i Groruddalen der jeg vokste opp var det verken kino eller pizze ria. Det var kino på Kaldbakken, to stasjo ner unna med T-banen. Besøk dit var for-

99.Dagens jlerkinoer minner mer om offentlige kontorer enn om palasser. 99 bundet med megen angst, fordi man både risikerte juling av gjengen som holdt til rundt T-banestasjonen på Veitvet og av fremmede Rødtvedt- og Kaldbakken-gjeng er rundt og utenfor selve kinoen. Alle som gikk på kino var større enn en seiv. Og de filmene som var interessante forlangte sko lebevis klasse II. Vendepunktet kom med BenHur - versjonen med Charlton Heston i hovedrollen - en voksen storfilm man slapp inn på (antakelig fordi den hadde et så opp byggelig kristent budskap). Det spilte ingen rolle for oss; det var hesteveddeløpet som var budskapet. Men ellers var det langt mel lom drammene på det sene 60-tallets Edda. Med en slik oppvekst er det liksom ikke merkelig at man aldri ble den der store film skaperen man egentlig skulle blitt i utgangs punktet, men bare en vanlig kinoslave.

Fjerde rad Det ble den skumle T-banen som skulle bli redningen likevel. Femten minutter fra Veitvet lå Ringen på Carl Berner. Langs Karl Johan var små, spennende steder som Victoria og Palassteatret (ingen av disse ki noene fins lenger i dag), og i Torggata lå selveste Eldo (Eldorado blant voksne), som dengang ikke var et jålete cineplex, men en ordentlig guttekino som kjørte westernfil mer og der godteripapiret haglet fra bøllene på galleriet over mammadaltene på parkett. Gimle var - som de fleste vil forstå - ikke avmerket på det Oslo-kartet vi brukte. Men med overgang fra T-banen til 20bussen kunne man komme til mytenes Co losseum, antakelig verdens flotteste kino. Der ble filmheltene tjue meter høye og nær mest hoppet ut i synet på deg. Slike kinoer

lager de ikke lenger. Dagens flerkinoer min ner mer om offentlige kontorer enn om pa lasser. Sentrum var også et fabelaktig fun kis-palass, og stedet har nå omsider fått sin oppreisning som en av verdens aller flottes te rockklubber. Se opp i taket neste gang du går dit, og sammenlign med. sålene på Saga; det er som forskjellen på Theatercaféen og Postkaféen. Det var på Colosseum at jeg innså stor heten i det å sitte på midten av fjerde rad. Jeg ville bli omfavnet av kinolerretet. Dette uansett om jeg så Pippi i Sydhavet, Ben Hur eller Jorden rundt på 80 dager. Det var fjer de rad som gjaldt. Da jeg mye senere så Scarface fra fjerde rad på Colosseum lette jeg etter blodflekker på jakka på vei ut. Stig Claesson (Slas) skriver dette i Om vännskap funnes om første gang han møtte Pär Johan Nilsson (en lett forkledd Niklas Rådström): I kinofoyeren skilte ikke Pär Johan seg stort fra andre ungdommer, men vel inne i kinosalongen gjorde han det. Han og kjæresten hans satt i midten av fjerde rad, og det var der jeg hadde villet sit te, så jeg måtte sitte på femte. Jeg vil sitte langt foran når jeg går på ki no. Jeg vil ramle inn i filmlerretet, og ikke sitte langt bak, slik det virker som om alle ønsker nå for tiden. Den moderne kinogjes ten later til å være så vant til TV at han fore trekker å sitte så langt bak at lerretet kan forveksles med en TV-skjerm eller minne om den. Jeg vil ikke at filmlerretet skal påminne meg om at TVfins. ” Når jeg går på kino sammen med eri venn - hvilket er sjelden; det er greiest å gå alene, slik at jeg slipper å diskutere etterpå - så kompromisser jeg sjelden når det gjelder dette med fjerde rad. Man ser meg som klart asosial når jeg sta rusler fram flere ra der foran kameraten min. Men så er kino i første rekke på ingen måte noen sosial begi venhet. Jovisst er det flott å se en komedie på et fullstappet Klingenberg og le sammen med sekshundre andre, mgn jeg nyter i fulle drag (noe Oslo Kinematografer neppe set ter like stor pris på) å sitte helt alene i salen. På fjerde rad. Noe av det mest luksusbetonte jeg har fo retatt meg i hele mitt liv, var å leie Filmin stituttets kino på Grev Wedels plass for å sitte der alene og se en film. Riktignok var det i research-øyemed, og filmen var ikke av de største, men en egoistiske nytelsen var like sterk uansett (det dreier seg ikke om stort mer enn et par tusen kroner). Unntak må dog gjøres når det dreier seg om filmer der risikoen for at man ikke or ker å sitte hele tiden ut er overhengende. Da er det utmerket å ta plass helt ytterst noen rader lenger bak, slik at man diskret kan forlate salen når man har fått nok. Bo Wi derberg kaller slike filmer meget treffende for nettopp ”ytterplassfilmer”.

Ritualer Når jeg i forskjellige sammenhenger har in tervjuet aktører, enten det dreier seg om skuespillere, fotballspillere eller programle dere i TV, har Det Personlige Ritualet ofte dukket opp. Det å gå inn som første eller siste mann på scenen, å gjøre et hopp eller en bestemt bevegelse like før avspark eller det å mumle et mantra helt alene i en krok i TV-studioet. Som kinoaktør legger jeg meg for det før ste i selen for å komme i tide. Jeg hater å komme stressende inn under fortekstene, og går jeg glipp av enda mer pleier jeg å gå ut igjen og få tilbake pengene. Men når jeg er der presis er jeg alltid nøye med å legge jakka på stolen til venstre for meg, og like samvittighetsfullt løsne skolis sene. Skjorteermene brettes opp, og riktig sitteposisjon inntas. Alt skal føles riktig og godt forberedt. Å gå på kino er ikke bare et tidsfordriv, hvis nå noen hadde trodd det.

Reklame Jeg kan få fryktelig avtenning av rekla meilm. Når jeg hører middelmådigheter mishandle Otis Reddings Try a Little Ten derness i reklamen for et eller annet sjökola demerke, blir jeg provosert og sitter gjeme og irriterer meg til langt inn i første akt av filmen. Dessuten ergrer jeg meg fryktelig over kommentårene fra de andre i salen, som alltid er de samme. Selve filmopplevel sen er i fare. Derimot elsker jeg trailere. Uten forbehold. Hvor enfoldige, stereotype eller ubegripelige de enn måtte være. Man kunne bruke mye plass på å disku tere godteri-helvetet, men ien hyllestar-

Den vanskelige sittestillingen gaaa Ergonom Mikael Malmén er en ordentlig sittestillngs-libe raler. Bortsett fra ”Hammocken” mente han at alle var go de mäter å sitte på. Hovedsaken er at man bytter sittestilling gan

ske ofte (folk som ikke klarer å sitte stille kan altså hoppe videre i setene sine) og beveger nakken og ryggen. Jo mer statisk og stille man sitter, jo verre. Kompresjonen (den biomekanikken

Jft gg åjigmm

som får ryggen til å fungere som en støtdemper) i ryggraden er avhengig av at skivene (det som ligger mellom hvirvlene) er beve gelige og fungerer som svamper. Å sitte er forøvrig en unaturlig stilling for mennesket, forteller Mikael Malmén. Den perfekte sittestillingen avhenger fullstendig av hvem man er, hvor lang man er og hva slags muskulatur man har. Mikael Malméns ønske er at det var små puter tilgjengelig som folk kunne plassere bak ryggen. Et tips er f.eks. en sammenrullet jakke. Idealet er imidlertid lange, S-formede stoler, omtrent som flyseter.

|HHr

'ÆHL

1. Fuglekassa Vondt i skulde ren og framfor alt nakken, som befinner seg i et såkalt ytterleie. Ryggen får ikke så mye juling i denne stillingen, ettersom den avlastes av ar mene. "Cervikalrygg” på latin.

3. Filmkritikeren Best i test. Korsryggen kan påvirkes en smule hvis man ikke sitter rett. Med stor rørlighet i bekkenet kan man krysse beina hvordan man ønsker uten fare. Kalles også "lumbalrygg" på latin.

HWL JHHk

MBS m-ÆÉ,iki

5. Kosekroken Forbeholdt et meSet smidige perso ner' Belaster ryggsvaien, hof te og kneledd. Armene gir en viss støtte for ryggmusklene og-skivene. Hvis denne utnyttes riktig og føles behagelig kan den fungere. ”Lumbalrygg" på latin.

6. Hammocken Anbefales ik ke. Ryggen blir som en henge køye og bekkenet som ei potte. Blodsirkulasjonen til beina hindres. Stillingen virker svært negativt på hoftebøymuskelen, som er som en strikk mellom den øvre og nedre delen av ryggraden. ”Lipsoas-rygg" på latin.

2. Ryggpresseren Korsryggen (den nederste delen av ryg gen) blir belastet hvis baken er skjøvet lang framover. Svaien i ryggen presses ut. Blodsirku lasjonen i beina blir förhindret. ”Lumbalrygg” på latin.

''.

X'en

Setemuskulaturen

blir kraftig belastet. Svaien i ryggen presses ut, noe som virker negativt på ryggsøylen. "Erectorspinae-rygg" på latin.

aHL

7. Passeren Også her får ryg gen juling, først og fremst i korsryggen. Bananstruktur med stiv nakke (særlig hvis man sovner, antar vi). Men stillingen kan være god for beina hvis man er spesielt lang. "Lumbalrygg” på latin.

-4 Det er ikke alle som synes det er like viktig å få vite hvem som har vært filmens Assistant Wardrobe Manager.

Teppet som kom inn fra sida Jrm For den reindyrkede

dre første gang øyeblikket et-

ter at reklamefilmen har begynt, sammen mellom reklamefilm og hovedfilm, og ikke opp igjen før filmselskapets

et forstyrrende element. Hvorfor skal de gamle tøyfillene fare fram og tilbake 40

BflnnrniDiiiiiimiiiiiiiiiiiiiim.mm.. BSf WX "WK W Ä /ma

ganger før de endelig forsvinner ut til sidene? En av de

itimnnaii«Hti»iH»nuii»...»

logo synes på teppet. Den yngre skolen er mer radikal.

hyppigste teoriene er at det å styre teppet er et lavstatus-

mnimumtHitiriimiiimi ttmitfllHNMtlKltfHini

Der lar man tePPet Sa °PP straks, og senere enten bli

syssel, som man overlater til

imuiiiiiiutiHinfllllMUHilfc'

overivrige tenåringer som ønsker å gjre et godt inntrykk,

slik at de engang vil bli forfremmet til kinomaskinister. Sannheten er imidlertid helt omvendt. All trafikk fram og tilbake med teppet har nemlig grunnlag ien avansert estetisk filosofi. At denne kan være vanskelig å få øye på henger sammen

oppe eller gå igjen mellom re-

klamen og selve filmen. De tilsynelatende

med at det fms to ulike skoler, to generasjoners teorier, som ennå ikke er forent. Ifølge begge lærer skal teppet betjenes manuelt fra maskinrommet. Den eldre skolen sier at det aldri skal forekomme at man viser hvit duk. Teppet dras fra hveran-

ubegripelige

spastiske rykkningene i tep pet skyldes ofte at operatøren biander sammen disse to skolene. Kinogjengerens trøst er at disse useriøse maskinistene som regel kan be traktes mens de leser stil lingsannonser dagen derpå. Rikard Rikard Lind Lind NATT&DAG DEL II

tikkel som denne skal jeg nøye meg med å avsløre at jeg har skrevet et langt og vel formulert forslag med nøyaktige krav om at kinoene må få en godterifri sone, og at denne bør befinne seg på fjerde rad og i umiddelbar nærhet av denne. Problemet er at jeg ikke har klart å finne ut hvilken mi nister dette med godteri i kinosalen sorterer under. Kan det være Åse Kleveland? Eller er det rett og slett Forbrukerombudet?

Tøm blæra Men før man kommer så langt som til å set te seg i kinostolen må det en rekke viktige förberedelser til. Noen små, elementære feil, og hele kinoopplevelsen kan være ødelagt. Det viktigste er å tisse. Det verste som fins er å være så tissetrengt at man er nødt til å styrte ut akkurat når Marion Brando og Maria Schneider holder på som verst i Siste tango i Paris, når Jacques Tati skal sette seg i kanoen i Feriesabotøren eller når B>Lau ren Bacall plystrer i To Have and Have Not. Kanskje ikke like akutt, men minst like irriterende, er det å sitte og være suiten. Al le som har sett Babettes gjestebud på fasten de hjerte vet hva jeg snakker om. Dytt inn en hamburger raskt, eller hva som helst. Be dre å rape enn å sulte. Jeg har en kamerat som hadde planlagt nøye og tatt med en kvinne han var svært in teressert i for å se Henry og June. I nervøsite ten helte han imidlertid i seg et par øl for mye før forestillingen, og da han under filmens mange erotiske scener skulle la hånda gli umerkelig opp på sin ledsagerskes lår, måtte han isteden stresse ut, gang på gang, og tøm me blæra. Ganske mislykket, med andre ord. Da er det greiere å være i bakrus, det tilsi er min erfaring fra filmfestivaler, der man

hederlig kino; den hadde vært enda bedre hvis de hadde kalt den Fantasia og span dert en Schwarzenegger-film i ny og ne. Nå er den så stivt ”kulturell” at du føler deg utenfor hvis du ikke har lest boka på for hånd - og dermed garantert vil mislike fil men. Og den største salen på Felix er heller ikke så verst. Nylig gikk jeg på Colosseum for å se Jean Jacques Annauds Elskeren, en film som vel ikke helt lever opp til det litterære forelegget (en bok av Marguerite Duras). Jeg hadde en datil sett den før og kjedet meg allerede da. Men nytelsen av å befinne meg i denne, altså en av verdens flotteste kinoer, var nok til å holde meg limt fast til setet. I de aller beste kinoene kan de sannsynligvis servere hvilket møl som helst og likevel holde meg på plas sen min. Ingenting er egentlig viktigere enn selve lerretet. Det er det aller beste våpenet mot dem som sier -”Jeg venter med å se den til den kommer på video.” Men overfor disse taperne er de vel ikke engang bryet verdt å fable om hvordan man ble slått fullstendig ut av skjønnheten og poesien i Akira Kuro sawas Ran på det store lerretet på Filmtea teret. Eller det enestående trøkket i både lyd og bilde da jeg så Paul Verhoevens Ro bocop på en av de flotteste nye kinoene ved Times Square på Manhattan, den aller før ste dagen jeg var i New York. Bare to ek sempler. Listen over minner er lang. Motsetningen er for eksempel den minste salen i Klingenberg-kjelleren, som riktignok har et velvillig idealistisk og hjemmekoselig skjær. Men noen kino er det ikke. Lerretet blir håpløst lite, omtrent som to TV-appara ter ved siden av hverandre, gulvet skråner ik ke nok og hele stemningen er så lite sakral at publikum kommer slengende etter eget skjønn til langt inn i annen akt. Jeg så Wim Wenders' Til verdens ende, tre timer lang, der engang. Aldri mer. Det var nesten like ille som å se film ombord på New York-flyet og sitte bakerst i røykeavdelingen. Ingen hadde grått hvis man man stengte den kinoen.

Stjernene

' fli 9B'

som oftest er nødt til å være sosial til langt ut i de små timer og derfor kommer små skjelven til den første morgenvisningen. El ler for den saks skyld ukristelig tidlige pres sevisninger hos filmbyråene etter en kjem pekveld ute med gutta. En god film kan være det helt riktige å reparere med. Ellers kan man jo bare sovne.

I Om vänskap funnes skriver Slas også om sin kjærlighet til de undervurderte B-skue spilleme, til de som uten å nøle lar seg bli skutt allerede under fortekstene. Og om hvordan en råtten film kan reddes av bare noen få sekunder William Holden: ”Man fikk bare se Bill Holden noen se kunder, mens han betraktet de andre krigs fangenes amatørmassige oppførsel. Men det holdt. Man hadde sett en proff. Og fått seg en latter. Hva mer kan man forlange for et par usle tiere?” Skuespillerne er filmens blod. Derfor er det opprørende når Skjønnheten og udyret, en tegnefilm, blir nominert til årets beste film under Oscar-utdelingen. En film uten skuespillere kan aldri bli Årets Beste Film. Det er umulig. Det er for skuespillernes skyld vi går på kino. Uten kinoen hadde jeg aldri blitt forel sket i Julie Christie, Jessica Lange, Anjelica Huston, Saskia Reeves, Anna Magnani, Francoise Dorleac, Ellen Barkin, Fanny Ar dant, Anouk Aimée, Monica Vitti, Katherine Hepburn, Irene Jacob og Lauren Bacall. Eller, på en annen måte, hvis dere for står, i Jimmy Stewart, Sterling Hayden, Humphrey Bogart, John Cassavetes, Henry Fonda, Woody Allen, Ben Gazzara, Harvey Keitel, Richard Gere og Gene Hackman.

Navnet

Når lyset tennes

Man skal ikke undervurdere betydningen av hva kinoen heter. Til å begynne med ga man ofte kvartalskinoene orientalske, ekso tiske navn som ga de villeste assosiasjoner: Alhambra, Metropol, Cosmorama, Eldora do, Olympia, Continental, Scala, Phoenix eller Odeon (eller, som i Edda, Gimle og Saga, en dæsj av det norrøne mytestoffet). En filtalende blanding av tøylesløs liden skap og ublu markedsføring. Lenge før ci neplex'ene og downtown-kinoene. Navnene var definitivt bedre før. Eller for å sitere Sias fra Om vännerfunnes: ”Jeg går ikke på Filminstituttet så lenge man insisterer på å kalle det et institutt. Jeg ville følt meg bedre hvis man hadde døpt det om til Cosmorama. ” Jeg kunne ikke sagt det bedre selv. Seiv om de moderne cineplex-bygningene langt på vei gir avtenning i forhold til det å skape pirring og forventninger forut for fil men, så er det trender i tiden som går i mot satt retning. Filmteatret i Det Norske Tea trets gamle bygning i Stortingsgata er en

Noen ganger kan det føles som å bli over rasket i et av sine mest intime øyeblikk. Når rulletekstene kommer og lyset går opp e(ter Kieslowskis Veronikas to liv eller Lecontes Frisørens ektemann, to sanselige, sensuelle mesterverk man har hatt et nært forhold til i bortimot to timer, kan jeg bli nokså fortvi let over at noen bryter magien og dessuten er ufin nok til å rette en lampe mot min en somme, elendige sjel i stolen på fjerde rad. Sakte og oppgitt knytter jeg skolissene mine, plukker opp jakka fra setet til venstre og forlater lokalet, ikke sjelden som den al ler siste. Utenfor knapper jeg jakka og kas ter blikk rundt meg i bekymring for at noen jeg kjenner skal komme ut og spørre hva jeg syntes om - i dette tilfellet - Hat sand. Jeg vil ikke snakke når jeg har vært på kino. Jeg holder pusten. Men ingen kommer. Regnet pisker mot ansiktet, jeg stikker hendene dypt ned i lommene, spaserer hje mover og grubler over hvilken film jeg skal se i morgen. Suget er der allerede.

”Filmteatret hadde vært enda bedre hvis det hadde hett Fantasia og kjørt en Schwarzeneg ger-film i ny og ne. ”

Natt&dag del ii

>£T

|if>ecjHOeigYpnji7^

\• -"vxJr V « <Sr

** °

H* « * # V \

jBBy

XStiP’'

kes, som en ytterligere marQ _ #

yjg

Jg&

m_ _ m 11 Of Q

— - „„ Dnil6D8Breren ®® En glemt minoritet blant kinopublikummet er Den Tilfeldige Brillebæreren. Vi har aldri på oss brillene til daglig, ettersom de klør (det vi mener er at vi syns brillene er stygge og at vi ser stygge ut i dem). Det er i kinosalongen vår vaklende livsholdning blir satt på en avgjørende prøve. Vanligvis tar man fram brillene akkurat når mørket kommer etter reklamen, og det kritiske øyeblikket da man roter med brillestang-

en bak ørene bør helst inntreffe i øyeblikket mellom to navn under fortekstene hvis bakgrunnen er svart. Det er da det er aller mørkest i salen. Etterhvert finsliper man teknikken med å lure på seg brillene. Seiv sitter jeg og fingrer med dem åpenlyst, pusser dem litt og slikt, når jeg alt er halweis i reklamen som for å vise at jeg er på fornavn med brillene mine. Etterpå tar jeg dem på allerede fem sekunder før lyset sluk-

kering. Ingen rekker fatte hvor komisk jeg åseropput i disse fem sekundene, de rek ker bare å oppfatte at jeg

helt åpent og ubesværet - er i ferdmedåta Påme8brillene. Så følger den omvendte prosedyren med å få dem av seg i tide. Det kan virke lette re, men er tvertimot et helve te for oss som gjeme studerer rulletekstene. Da har de jo som regel slått på lyset igjen, Seiv tar jeg gjerne av meg brillene allerede når jeg har gjettet meg fram til sluttsce nen, noe som gjeme får det resultat at jeg iblant blir nødt til å myse meg igjennom ytterligere tjue minut ter med ”sluttscener”, med hånda gravende i veska etter brillene igjen, Kjell Haglund

År 2000 - kroken på døra? Jrm ”Da filmen kom spåd de folk litteraturens død”, sier Halfdan W. Frei how, forlagssjef i Asche houg, et annet sted i dette bladet. Og da TV kom spåd de folk kinoens død. Man svarte med nye grep, hvorav noen ble døgnfluer (som 3D film) og andre slo rot (70 mm widescreen, stereolyd). Pasi enten er stadig oppegående. Hva med framtida? Aller ede er videomarkedet langt større enn kinoomsetningen. Vi argumenterer med at ki noopplevelsen er langt mer oppslukende, at forskjellen på det store lerretet og den dumme lille boksen sikrer kinoens liv. Men hva når TVen ikke er en dum liten boks lenger? Den flate TV-skjermen som dekker hele veggen i stua har du sett i Science fiction-filmer. Den er realitet i løpet av ti-tolv år. Japanerne har allerede begynt å sende i HDTV, det man hevder kommer til å bli det nye TVsystemet. Bildet er bredere enn på vanlig TV, altså nærmere det vi er vant til fra kino. HDTV står for ”High Definition Television”, som betyr at bildet får en langt høyere oppløsning enn på dagens TV-skjerm. Ser du nærmere på TV-bildet ser du at det består av en rekke små punkter. Det som skjer i HDTV er at punktene blir fler og mindre, bildet blir roligere og mer ”fotografisk” (OL i Albertville ble overført som ”bredskjerm-TV”, som har det samme formatet som HDTV, men uten den høye oppløsningen).

fip

Skurken i dramet: den dumme lille boksen.

Det trenger ikke låte sm en blikkboks lenger heller; allerede nå selges toppmodellene fra japanske stereforsterker-produsenter med dekoder for Dolby Surround Sound og alt dette som gjør amerikanske action-filmer til en så sterk lydopplevelse. Kanskje det tyvende århundre var kinoens århundre, og alt snart er over. - Jeg har besøkt en HDTV-kino i Østen, og kvaliteten er helt fantastisk, forteller markedssjef Fridtjof Fure i Oslo Kinematografer. - Det er like bra som film. Problemet er foreløpig at HDTV-kanonen (for åfå et større bilde bruker man en ”kanon” eller prosjektør) ikke er kraftig nok til å brukes ien stor kino, og selvsagt at den er fryktelig dyr. Sony tar 500.000 for sin kanon, mens man nå kan kjøpe gode filmprosjektører produsert i India for rundt 100.000. Men er ikke dette utstyr som etter hvert havner hjemme i stua hos folk? Slik at de ikke trenger kinoen lenger?

- Det vil ta tid. Så langt er utstyret så dyrt at man skal være søkkrik for åha råd til et privat HDTV-anlegg. Og det er verdt å merke seg at de flittigste kinobrukerne er i den helt andre enden av spekteret, folk i fattige land - India produserer noe sånt som to tusen spillefilmer i året, tror jeg -og uetablerte unge mennesker. Så kinofolket sover godt om natta? - Foreløpig ja. Det blir litt som da platebransjen gikk rundt og uroet seg for DAT. Det slo ikke til; folk kjøpte ikke DAT-spiller og kopierte andres CDer iste den for å kjøpe. Det man kan frykte er et piratmar ked, altså illegale HDTV-ki noer som viser piratkopierte filmer. Det har spillefilmen vært sikret mot, ettersom det er en såpass krevende af fære å kopiere den. Ellers må jeg si at kinofilmen har overlevd bedre enn noen hadde trodd. Den har nok fartstid igjen. Torgrim Eggen

Kinoreklamen - snart en saga blott? Forestill deg at du har bunkret skikke*UJP lig opp i foyeren, med potetgull, M, NonStop og to bokser cola. Du har funnet plassen din og vrengt av deg yttertøyet. Reklamefilmen begynner. Etter fem minutter blir det plutselig tomt og stille der oppe på lerretet. Reklamefilmen blir erstattet av harpemusikk av Andreas Wollenwieder, lyset går på og en meget gammel mann med svært dårlig syn halter inn i salen med en liten sparebøsse i høyeste beredskap. Langsomt begynner han å bane seg vei mellom benkeradene, mens han mumler nesten uhørlig: ”Gi et bidrag til våre krigsinvalider.” Situasjonen blir litt pinlig, ettersom filmen du skal se er ”Det perfekte mord”, og det derfor bare sitter et titall personer i salen. Når han når fram til deg har du overhodet

' "

men skal brukes. Hvis man når fler av mål gruppa gjennom TV, er TV mediet å bruke. Man opplever nå en helt naturlig nedpriori tering av kino, ettersom TV-reklamen i øye blikket har nyhetens behag. Men samtidig er det litt synd. Vårt argument når kunden spør er at man oppnår en merverdi gjennom re klamefilm på kino, at opplevelsen er så mye sterkere. I USA er det ikke kinoreklame. Amerika neme har alltid hatt TV-reklame, de er vant til å slippe reklame når de betaler for opple velsen, og de blir lett provosert av rekla meinnslagene på kino i Europa. Får vi etter hvert de samme tilstandene her hjemme? - Anslagsvis er det bare et par prosent av publikum som bevisst unngår kinoreklamen, forteller Fridtjof Fure hos Oslo Kinemato-

-' - „

'W&

'' ;\

: 0- : $ -

•..

. > ’

' -'"-.V ’

KÉkl&sar

Det er Shell, det - dagens reklame er skreddersydd for TV.

intet valg; det er bare å sette fra seg brusen og godteriet og fiske opp lommeboka. Etterpå försvinner både Korea-veteranen og harpemusikken. Reklamefilmen begynner enda en gang. Men så går lyset på igjen. En eldre dame, også hun nærsynt og formodentlig gift med krigsveteranen, tråkker inn for å seige slikkerier. Samtidig stemmer Andreas ipå ny. Før ”Det perfekte mord” endelig begynner, har det gått bortimot tre kvarter, og til slutt er salen blitt ganske velfylt. De som ankom sist var sannsynligvis engelskmenn. De andre var bare turister. For i England er det nøyaktig slik det foregår på visse av kinokjedene. Rutinerte anglofile kinoveteraner vet selvfølgelig dette fra før, og kaster seg inn i siste øyeblikk. Alt for å unngå den nærsynte gamle soldaten. Men det er i England, det. Hjemme i Norge føler vi oss stadig på en måte snytt hvis vi går glipp av de fem minuttene med reklamefilm før forestillingen. Men hvor lenge til? Nå som de fleste har adgang til bortimot dusinet reklamefinansierte TV-kanaler? Er reklamefilm på kino fortsatt interessant for forbrukerne? Ifølge en reklamefilmskaper Natt & Dag har snakket med avhenger kinoreklamens framtid av en hel rekke faktorer. - Det er nesten et år siden jeg har lagd reklamefilm for kino, sier Johan Gulbranson i N& T Leo Bumett, en av landets mest etterspurte reklamefilmfolk. - Det er jo ikke vi som bestemmer hvor fil-

grafer. - Vi gjorde en undersøkelse på dette for noen år siden, og 70 prosent sa at de gjeme ville ha reklamen der. Det er mulig at det stiller seg annerledes idag, når folk tross alt har sett mye av reklamen på TV allerede. Hvor stor del av kinobilletten er reklame finansiert? - Uten reklamen hadde billetten vært 6-7 kroner dyrere, sier Fure. - Det blir noen mil lioner i året. Den fordelen kino gir annonsø rene er at man kan gå rett på målgruppa for visse produkter. Kinopublikum er et ”up market”-publikum. Kino er liksom konsert versjonen av filmen, mens TV er plata. Folk er yngre også, og selvsagt mest interessante for annonsører som skal markedsføre typis ke ungdomsprodukter. Norsk reklame er tradisjonelt fundert på komikk, og når den er god er den så absolutt på høyde med den utenlandske. Intemasjo nale priser tar den også. - Humor er et viktig virkemiddel, sier Jo han Gulbranson. - Ikke minst fordi humor ofte er billig. Vi kan ikke konkurrere med de store produksjonene og det tekniske apparatet Levi's og Cola har i ryggen, for eksempel, Ellers vil jeg si at norsk reklame ofte er folkeligere og tryggere sammenliknet med det man ser i utlandet. Blant annet fordi annonsørene ikke tester ting ihjel. Andres Lokko/Torgrim Eggen

Mannen i uniformen Han er ikke så fryktinngytende som jeg husker ham. Da jeg var liten var billettkontrolløren en koloss av en person med gullsnorer på uniformen, et menneske med røntgenøyne som med et raskt blikk kunne avsløre at nei, gutten min, denne filmen er ikke for folk på din alder. Bjarne Bugge, som er førstekontrollør i Saga-senteret, er avslappet i sin nye burgunderrøde blazer med tilhørende grå bukser. Han er 40 år, har sju års fartstid i bansjen og begynte som kontrollør-vikar. Det er ikke uvanlig at vikarene alternerer mellom forskjellige kinoer, men nå har Bugge fast plass og et knøttlite kontor i foyeren på Saga, der han skarpt overvåker at alt forløper som det skal. NATT&DAG: Må man være veldig filminteressert for å søke seg til en slik jobb? BUGGE: Jeg er det ihvertfall. Jeg prøver åse det grøvste. Vi kontrollører pleier å dele på filmene oss imellom, slik at vi skal få sett alt.

ganske røft for seg. natt&dag: Hvor mye søppel bærer dere ut av sålene etter en forestilling? Bugge: Mye. Etter en søndag med fullt kjør i alle sålene bærer vi ut en sju-åtte digre søppelsekker. natt&dag: Hva slags søppel er det mest av? BUGGE: Blekka di! Men det henger sammen med at det er så mye papir i Natt&Dag. natt&dag: Interiøret ien kino er kostbart, Har dere store utgifter på grunn av griseri? BUGGE: Vi må ha overhaling på fem-seks seter i løpet av en uke. Noen ganger må sto lene skrus ned og trekkes helt om. Jeg har en følelse av at det har blitt bedre. Slike ting som burgere og iskrem prøver vi å holde ute i foyeren. Folk som griser bør vite at de betaler for det i form av høyere billettpriser. natt&dag: Hvilke filmer er det mest gri seri på? BUGGE: De store ungdomsfilmene, og

Og ofte bruker jeg pressen som guide NATT&DAG: Hvordan er det å jobbe om kvelden, blant folk som stiller med forventninger og er ute for å bli underholdt? BUGGE: Siden jeg er enslig er det ikke noe problem. Ihvertall ikke det at andre morer seg. De har en positiv forventning, og det skaper en positiv atmosfære. Det er ikke sjelden folk kommer bort til meg etterpå og forteller at de likte filmen. NatT& D A G : Da jeg var liten fryktet jeg alltid kontrolløren, fordi jeg ofte ikke var gam-

selvsagt de som går i de største salene. Denne uka er det mest søp pel etter ”Änglagård” og ikke uventet ”Wayne's World” hos oss. Jeg har lagt merke til at de minste ungene er flinke til å plukke opp etter seg. Det blir verre når de kommer i slyngelalderen og skal kjekke seg. Men jeg må innrømme at jeg hiver papiret på gulvet sjøl... Hvor mye betyr godterisalget økonmisk? bugge: Det har jeg ikke oversikt over, ett ersom Freia, som steller med det, leier

mel nok. Er det mange som blir avvist? BUGGE: Ikke så veldig mange. Det kommer veldig an på filmen. Har vi en stor ungdomsfilm kan det bli ganske mange avvisninger. NATT&DAG: Jeg kan huske åha grått meg inn på kino. Er det ofte dere lar nåde gå for rett? BUGGE: Jo. Nåde går ofte for rett. Vi er jo der for å gjøre det beste av det. Men hvis vi ve at filmen inneholder veldig tøffe ting er vi ekstra nøye med hvem vi slipper inn. Poenget er at det er lov til å bruke hue, at vi gjør en lang rekke vurderinger hver dag. Det har veldig mye åsi at publikummeren kommer inn på en ålreit måte også. NATT&DAG: På nattkinoen må dere vel nekte endel overstadig fulle folk også? BUGGE: Jeg syns egentlig ikke det kommer så mange veldig fulle mennesker på nattkino. Det er jo lett å gjette seg til at enkelte har vært og tatt en øl, men jeg har en følelse av at de tar seg sammen når de går inn og oppfører seg ålreit. NATT&DAG: Hender det at det blir bråk? BUGGE: Sett i lys av at Saga har rundt en million besøkende i året er det lite bråk her. De virkelig grove episodene kan jeg telle på en hånd. Da er det verre på Eldorado; de har et annet publikm, og der kan det gå

kioskplass på fast basis av oss. Men jeg har lagt merke til at folk først klager på at billet ten har blitt så dyr, og så går de ned til kios ken og handler for mellom femti og hundre kroner i sjokolade. Og det er på ingen måte bare de yngste. NATT&DAG: Har du funnet brukte kondo mer i salen? BUGGE: Det har forekommet noen ganger, ja. En gang på Frogner var jeg nødt til ågå inn til et par som hygget seg i salen for å fortelle at filmen snart var slutt. NATT&DAG: Hva er det merkeligste dere har funnet etter en forestilling på Saga? BUGGE: Seiv har jeg ikke funnet så mye rart... mest kondomer og sånt, ja. Men vi har en liste... jeg mener at noen av oss har funnet lutefisk - eller var det tørrfisk? -og halvspiste sardinbokser. NATT&DAG: Til slutt -er de nye billettene lettere eller vanskeligere å rive? BUGGE: De er mye verre både å rive og kontrollere. Det systemet med fargekoder vi hadde før var mye greiere for oss. Men for publikummeren er den nye billetten bedre, ettersom den både har filmens tittel og klok keslettet trykket på. Torgrim Eggen

Kinobilletten i det økologiske system ctt» I-

w ? /

':m i '"IIB

latt

IIp

P? M Rf" 1 jål I|

3§él

f i

NATT&DAG DEL II

W X &/

isWHffiB^^^aa^røÆSaS^ggK^^g*.,/*

RBH

#•' * “-.

\^feff

., v IS3Hr ~

\ --r

\åmm .. MiWy

ffik flBKgfe.

iiJSÉpte .ffiaSir

V..

: ;;:-":i ’' : ; .

\'^^; T&.:.7

* .vfMsR*' MwIIkmIsi.

/yWBBi

Bond-filmer, på Soppemarkeder, hos Salva-

"'^jteftrr „ j[jgjte. '

)$ %*',**j?l \ £*

.'fri <*>

Gaultier henter sin inspirasjon i James

v "• ÉL

?fyV'V.:.rr.:.

'ttjfjPK

dor Daii og å high-tech konstruksjoner -og

l|iÉg; -

blander gjerne alle impulsene ién og samme brilleinnfatning. Nok til å skremme

:-'. /

vannet av de fleste i Europas borgerlige

motemiljøer. Lar du deg begeistre fremfor å irritere, kan du glede deg mye i vår nye forretning på Karl Johan. Her finner du Skandinavias stør-

< ’* -' ’’

W* „'-

' '':

‘

Lff I

ste utvalg i briller fra Gaultier. Med de to andre utvalgte kolleksjonene ?ra Siørgåø

Armani og Älain Mikli, har du ca. 1000 sofistikerte modeller å velge blant. Det er første gang å Skandinavia disse komplette kollek-

’1 ; £*•»£'- ‘~/* ?' '

’

sjonene presenteras samlet. Våre fargekonsulenter hjelper deg gjerne med å finne

1H '

brillefasongen og fargene som passer din farger

.^"’

w 4 f® : |^H,

"S- " *i4d|ÉPPP^*:&r ,fl • ‘^n J 1 M^wi!W"'iiffrMnBr3fr '- ^A^^mm^mSSm^äS^^S^^^^mlilTi^xmml •• •: '4% '--MSBe». j^WjBKasi@^?;v."--->i«-. v^» 1

Ék

jrtfflBBnîi4^^âiw^,,..>^--^â»^K,

plBljpMEk

-i-

v -

spennende

T>m 33 Xm ;' .

111

* w

. '

•"

**;. . . t. i'; -<• 11 r .•.:

mmMW |ImW|BBKiiBPI

'-...

' < yi,' ;>.. -'' ' V'. :

JÖWKM', i . ,*.' -, •yl itJi m -;v . -; 'v" , . '

Mlk

., <; ' tBi

. —f V

•

,-' '

*2tåmkjfct ,i„ y*4S? Ari é 1i i v f., ”"fr(f^rw^iøiiaaaiP^^l ;;-.. . / .'; ; "Ä%: ;.^

m>ÄÄ

" !ffÄB

| >v

W'AgggPj». '

* -d#"' ’*% -

§§;.

s.^^^^8ayrT<Wfe<3Pg%8j§gPi«g-i%jfef ”Wlo% TMPÉil^t1 , H •'. v‘ !ÄÄ:; IFW •..• >v '

..-r ..

;*M%>"«. ir i I $a$f"»* J i Ijl v : >>’ ’

- v*' -• > — -

:K^wmr "y

’•

4R^^^HB8pM^yLy| -*‘ aSV^HMtR

By8Sm|pW|MMF>: rt -

' '-.

'.•••'•••

•'vV' V"

. jjjtfg*' H ••;/;•

•'•’

' " :•

":' jp ~^J %;

.: ’ :'

., :

. V;; :.:

' _x. / • ' , : " x.x

.x.".x :

: : ; .;. x . ;X.

”

>, .

•:

’

• ':: '

'•

’ :'V;, J» » 'IA .,, y '%.': W^

•',.

;:v-: -' :,. .: ,

..' -,. ._. . ,

; ; ': > ';.; • i.-,,. ’ •;'

x/x-..rt-

x-' : V':

-m

LARSSTBNARSØRBØN kom er blant an||flr|\ ti cnsyi CC I UllwH 9vlvl Pr I l/9ri99 ”Jeg er født i ’46, utenfor livmoren, utenfor ekteskap, rett utafor Bamble.” Replikken er hentet fra ”Det store smellet” med Lars Steinar Sørbø (tekst: Tommy Sørbø). Lars Steinar Sørbø (36) er det man kan kalle gjøgler i særklasse. Seiv vil han helst unngå betegnelsen ”gjøgler”, siden det lett kan forveksles med en klovn fra Tusenfryd. Men først og fremst er han altså skuespiller. Han startet i Porsgrunn Amatørteater, dro videre til Grenland Friteater der han ble i sju år, videre til den Nationale Scene i Bergen for tre år, og har siden tjent sitt brød som frilanser. Han har blant annet laget prosjekt-teater med to billedkunstnere under festspillene i Bergen, og hatt halv- og hel-års engasjementer ved diverse scener. Ved siden av arbeider han for film og TV. Forestillingen ”11 mistero Buffo” var første del ien triologi, og her brukte han gamle gjøglerteknikker. Så kom ”Dråges eventyrblanding” (også sendt på NRK), mens den siste av de tre forestillingene har premiere utpå høsten. Lars Steinar har ingen formell teaterutdannelse, og har ikke en gang gått på gjøglerkurs. Han mener seiv at årene i Bergen fungerte som teaterskole for den psykologisk-realistiske spillestilen, seiv om det ikke akkurat er denne stilen i sin mest rendyrkede form man forbinder med Sørbø.

natt&dag: Hvorfor ble du skuespiller? SØRBØ: Vanskelig spørsmål. Det finnes mange måter å analysere sin egen barndom på...Jeg var i allefall alltid tiltrukket av kunst, først billedkunst. Første gang jeg så teater følte jeg meg beklemt på skuespillerenes vegne. Voksne mennesker som skulle ”late som”. Seiv gikk jeg på ungdomskolen, og hadde allerede stått på scenen. Fant fort ut at jeg ville gjøre det på min måte, være litt frekk for åsi det sånn. NATT&DAG: Hva er din måte? sørbø: Jeg ville bryte med den psykologiske realismen, ville ikke ha den innbilte fjerde veggen mellom meg og publikum. Men det kom vel av jeg ikke hadde sett så mye godt teater. Jeg bodde i Porsgrunn, og det har aldri vært noen kulturby, ikke noe miljø der ”man gikk i teater”. natt&dag: Seiv om du aldri har lært å gjøgle så bruker du gamle gjøglerteknikker...eller? sørbø: Den klassiske gjøglerteknikken er noe jeg alltid har brukt, og etterhvert har jeg lært å beherske kroppen som et instrument. Så dette med det fysiske er kanskje det mest iøynefallende. Men det viktige er humoren, seiv om uttrykket er fysisk. Innholdet ligger mer på det meta-fysiske plan. Det er en slags crazykomikk som sammen med det fysiske uttrykket får en betydning... natt&dag: Kan du utdype dette litt?

net gjøglerteknikken inn. Det var på en måte en del av 70tallet å fiy rundt og gjøgle og klovne. Men jeg er litt redd for å bli båssatt på denne måten; ”Å ja, han er gjøgler. En gjø gler er egentlig en farligere person, NATT&DAG: Hvordan farlig? sørbø: Gjøgleren skal synliggjøre noe vi vanligvis ikke klarer å se. Han stikker med tunga, bruker den som spyd spiss. Slik var det i allefall i ”Buffo”. I ”Dråge” diskuterte vi det vanskelige ved å være slik i dag. Det er vanskelig, fordi det er typisk for vår tid at vi klarer å spise opp kunstneren. Alle smykker seg med en kunstnerisk sjargong, vi skal være ”kreative” og ”visjonære”, osv. Tidligere var kunstneren ”den gale”, den som representerte ”det andre” eller ”det utenfor”. Nå er det blitt trend, og vi dyrker det. Men egent lig kan man stille spørsmålet om det overhodet er mulig åsi noe i det hele tatt. Det er kunstnerens problem i dag. Da Ib sen skrev ”Et dukkehjem” gikk det et skred gjennom borger skapet. Er dette mulig i dag? Jeg vet ikke. natt&dag: Det høres ut som du mener at kunsten har ut spilt sin rolle? sørbø: Jeg er ikke helt sikker på om jeg skjønner hva kunst er. Men det er jo en lek også, vi lever i paradoksenes tid, og jeg vil gjerne leke med paradoksene! CAMILLA JUELL EIDE NATT&DAG DHL II

mm z

M ,>

tå

•v

NUMBER 7 IN A SERIES OF DIESEL "HOW TO..." GUIDES TO SUCCESSFUL

LIVING

bi PEOPLE INTERESTEO IN GENERAL HEALTH AND MENTAL POWER FOR MORE INFO: CALL MODERN BASIC NORGE A/S

sas*

liv!

P R

\ ," •‘Y -

•:|: .

* 41 * fJ

.- ”.

,i V

§$] "øj t .i 2v *8 \ ;i

~'*{_ a

g:gg

• ’**| j7-

*4~j

,•'*

w *

'-W

c z m c/> •H O o

;

: ::

» JBBk '*$iX%åm' T% ’ '-C

J3ISiyiBL *~ * '**m&

BB ||||| llfil

BggngBø g[P®®** BBf f$%to*dPg*l fjfp; xflL..

•

' ’

SlF^.f f:^PSÉfft-; I %'

. V ; ..'

mb [jfpl 'WåLr&Æ&r HP wi ., ÉÉÉL .HP .jjlg ilfl Bfli

rfrFP DY^ ” “mr m. ML-m m ”Ved hjelp av country-musikk, filmar og bøker har vi alle vorte kjende med den amerikanske country-kulturen. Vi kjenner alle klisjéane, men dei er ikkje våre. Dei er amerikanske klisjéar som skildrar kvardagslivet og tankane til grasrota i Amerika. (...) ”Sylvspente Boots” prøver å skapa eit norsk motstykke til denne grasrotkulturen. (...) Det er lite meiningsfylt å syngja om revolverduellar, rodeo-show og typiske amerikanske besteforeldre på norsk. Me kjenner eigentleg betre til småbrukarar, reinsjakt og våre eigne tradisjonar og besteforeldre. Ein sylskarp Fender-gitar kan vel og nyttast til å understreka ein norsk røyndom!” Så heter det iet kort manifest på coveret til Hellbillies’ nylig utgitte debut-lp, ”Sylvspente Boots”. En plate som definitivt er blant de friskere innslagene i vår hjemlige platehøst. Hellbillies kommer fra Ål i Hallingdal, og tekstforfatter (og musikklærer) Arne Moslåtten har satt seg fore å skildre urtypiske norske fenomener til urtypisk amerikansk musikk. Altså ikke norsk folkemusikk, men country, roots og blues. Dette høres jo unektelig noe schizofrent ut, men den frustrerte platekjøper kan ta det helt rolig. Det fungerer! Mye av æren skal tilfalle tekstene, som er så genuint morsomme at seiv undertegnede (Ng- i nynorsk på grunnskolen) gjorde en ekstra innsats for å følge med. Det er dessuten til stor hjelp at bandet har inkludert ordforklaringer i CD-heftet. Således kan man finne ut at ”hugtikjin” betyr ”forelsket” på halling-

NATT&DAG DEL ]

jhf^vhi WMo Bil .ÉH

WM!,

: "r. .

jp JHr

Æj. appL.

lp ||||||||<.

: : :i

bh BH hH BH pHl BBBBBB

. .

mh §f§ HB

' ty

v :|i;|||

: V

J-

, .i !§g|| ::i -te:

,f . W^bM

bm hbb|

BH |H HHHH afel UH HflHHB WW

dølsk. Norge er et stort, vakkert og mangfoldig land. Natt & p)ag møtte gitarist Aslag Haugen og trommeslager Bjørn Gunnar Sando. I Oslo. natt&dag: Tekstene? bjørn gunnar sando: De handler ikke nødvendigvis om Hallingdal, men om ting som skjer utenfor byene. Vi skriver om typiske bygdemiljøer. På dialekt, selvsagt - det er liksom det som er poenget. natt&dag: Og hvordan har dette blitt mottatt ide hippe rockmiljøene i Oslo? aslag haugen: Det har faktisk gått svært så bra. Vi har foreløpig ikke hatt noen spillejobber her nede - bortsett fra et release-party for lp’en på Cruise - men vi vet jo at en god del musikkanmeldere og slikt har ment at dette er veldig stas. Men en forutsetning bør jo være at du har et forhold til country-musikk. natt&dag: Det har jo blitt endel som har det etterhvert. Har dere møtt på noen av de gode, gamle ”bønder i byen”fordommene ennå? ASLAG: Overhodet ikke. Og det har vært veldig gledelig. natt&dag: Historikk... aslag: Vi har vel holdt på en tre års tid med nåværende bestetning, men alle i bandet har lang fartstid fra andre prosjekter. Etpar av oss har veldig stor erfaring fra folkemusikk, mens andre har mer bakgrunn i blues og rock’n’roll. natt&dag: Det snakkes mye om eventuelle sammenhenger mellom amerikansk og norsk folkemusikk?

: v:: . . : '

„: ;

a SLAG: Jeg kan jo ikke si jeg har studert dette, men jeg så et innslag i Torbjørn Nedlands "Roots”-serie på TV hvor man sammcnlignet amerikansk bluegrass-spilling med en norsk slått, og temaene var i grunn veldig sammenfallende. natt&dag: Det er moromann og motormunn Øystein Sunde som har gitt dere platekontrakt. Er det uriktig å dere er beslektede? aslag: Nei, også Øysteins musikk har jo mye country og roots i seg. Det var via en felles tekniker han fikk høre om oss, og det var vel ikke minst tekstene som tente ham. Tekstene, ja. Natt & Dag så seg nødt til åta en svindyr rikstelefon til Arne Moslåtten - mannen bak samtlige tekster på ”Sylvspente Boots”. natt&dag: Dere spiller bare coverlåter på CD’en. I hvil ken grad har du tatt hensyn til de opprinnelige tekstenes in tensjoner? arne moslåtten: I varierende grad. I fiere tilfeller dreier det seg om rene gjendiktninger. Vi spilte opprinnelig disse låtene på orginalspråket - som danseband i Hallingdal - men da det var tid for plate fant vi ut at hvis det skulle være noen vits i dette måtte vi gjøre noe eget. Det var først da jeg begynte å skrive tekster, og jeg har angrepet orginalene forskjellig. natt&dag: Jeg aner endel John Prine i tekstene dine? Hu moren, den kjappe fortellerstilen... ARNE: Jeg har veldig sans for ham. Vi gjør jo to låter av ham på plata, også... NATT&DAG: Etpar av låtene på plata (”Heime Høvde ’Kji Eg” og ”Eg Rykte Upp Mine Røtter”) gir et ganske negativt bilde av storbylivet? ARNE: Det var ikke meningen å være negativ. Men når du har bodd i Hallingdal i hele din ungdom, og så kommer inn til Oslo for å studere... da har du lett for å føle deg ensom. MORTEN STÄLE NILSEN

Det er lett å

Med kan ReserveKonto du låne inntil kr 30.000,- uten at vi krever sikkerhet i fast eiendom, motvillige kausjo

kan være vanskelig å få slike lån i bankene i det hele tatt.

Hvis du synes dette høres for godt ut til å være sant, er det et par ting vi gjerne vil si med én gang. For det første. Dette er ikke et

å opprette ReserveKonto. ** r-y 1 I . r Du betaler ingenting før du begynner å bruke

spare for dem

lånetilbud vi gir til alle og enhver. fl

Vi krever bl.a. at du har fast inn

som

falrf rtrnnfn- rtl/Atekt, ryddig øko 205,nomi

8 at

J du

— fl

finansiert med reservekonTO.UTSALGSPRISKR3.2')0.-.N£DBETALT OVER 2 ÅR, KR 205,- PR. MND. TOTALE LÅNEKOSTNADER KR 1.707,-. TOTALT INNBETALT

TOTALT INNBETALT kr 4.997,-.

O dFfe gtf

fl"2| fl

For det andre.

Men prisen er stort sett den samme som for tilsvarende forbruks-

trykk ved å se på eksemplene.

finansiert medt/nreservekonm i itcai rcnnic c xna Kinr\ TO. UTSALGSPRIS KR 5.490,-. NEDBETALT OVER 2 AR. KR 330,- PR. MND. MND TOTALE T0TALE LÅNEKOSTNADER Unek0stnader KR 2.237,-. TOTALT INNBETALT KR7.727.-.

Det er ikke vanskelig å finne ut om ReserveKonto , r . „. 0 kan være noe for deg. Sla nummeret vårt, så kommer

du i kontakt med en som kan fortelle

postkontoret eller en av Kredit-

deg mer. Og ta det helt med ro. Du

kassens filialer eller minibanker, og

blir hverken grillet eller behandlet

tar ut det beløpet du trenger, maks.

som kriminell, seiv om du har tenkt å

kr 30.000,-. Enkelt og greit.

låne penger. Vi spør om hvor mye du

Vi blander oss ikke opp i hva

tjener, hvor mye du har lånt fra før, og

pengene går til, men vi anbefaler at

andre vanlige ting som sier noe om

du bruker dem til noe du virkelig

betalingsevnen din. Verre er det ikke.

trenger. Lånekostnadene består av

Og du får vanligvis svar samme dag.

1,95% månedlig rente på det du har

Ring oss hvis du har lyst til å vite mer.

faktureringsgebyr

050-33 610

Vi er også pålagt å oppgi såkalt effektiv rente for lån på kr 20.000,-.

™

lån. Det betyr at renter og andre

lån i bankene. Bortsett fra at det

PANASONIC 21“ FARGE-TV

.1*

pa lnkassohstene.

kostnader er høyere enn på bolig lånet ditt.

du kanskje et bedre inn

den. Da tar du kontobeviset med til

utestående, og et

i•

ReserveKonto /eKonto er et såkalt forbruks forbruks-

ikke er gjenganger Of O O o •

330/* pr mnd

Det koster ikke noe

nister, eller bevis på at du har spart i årevis.

lige å forholde seg til, får

kr 10.000,-og kr 1.000,-i ett år, etter

rja takk. jeg vil Q grøde.„~] | gj e ™e Ha brosjyren | |om ReserveKonto med søknadsskjema. » | 1‘ NAVN: £1 °'

en spesiell beregningsmåte. Renten blir da 29,5, 33 og 112 prosent.

J A0RKSS1 I POSTNR./-STED:

j I

Tallene for tilsvarende lån ienav de

Kupongen sendes til: | Forenede BoMm Finans ah. Pk 2950

store bankene vil være 24, 29 og 155. Hvis du synes disse tallene er vanske-

j^JjyE penger i bakhåno når du trenger dem.

jh fpr

o6os odo |

Smakløst og stilig i Sentrum Omsider fikk Oslo-rocken sin storstue. Og Sentrum har blitt en av de feteste rock-klubbene i verden. Sånn er det bare. Blaserte musikkjournalister mener de aldri har sett på makan. Så det så. Her har vi omsider fått et tøft sted hvor vi kan oppføre oss som ville djfr og angre jævlig dagen etter. Men på den annen side; jo mer du angrer, jo artigere

2 Ul (/> C/) < 5 o X HX e> cr UJ m LU

har det vært. Vi har valgt å presentere leserne for de små tingene denne gangen. Snadderet, med andre ord. Det små gleder, om dere forstår, Sentrum er faktisk vel verd et besøk bare på griinn av alt skrotet som har fått hope seg opp der. Vel bekomme. Herman Willis 4MffiBE

...' ,-'f

jgjjr • *

JBMMflBBMBL

i= UJ cr 2 UJ x

mfflil

CSaab.

:: JF:

»«a- --

—

'j&iåijt iHB« J9H1I

Uhi < !...

jliu.

"-*

aÉSMm.

""Ti. naai—

"-o**™.

l.Ville du kjøpt seksuelle tjenester av denne mannen? Uansett; skal man drive rock-klubb er det viktig at kontoret er noen lunde representativt. Leiph Schiødt Helgeland har innsett dette, og har gått til anskaffelse av intet mindre enn et leopard-skrivebord. Longhorn-klesknaggen i bakgrun nen stammer fra en ku som i følge Leiph er både meget ulykkelig og meget død. Kompanjong Ba raldsnes kanskje ikke så billedskjønn som Leiph, men har ikke desto mindre identisk skrivebord.

\$|\

_J||il^J^Bjki

jMfKm

— —-r

/ /£Zø^^^^iiHsh£^l(^^BSpP®J^^H|E^

2.Sentrum er det rene museum av skrot og tøys. Her har vi en lampe fra foyeren der en yppig negresse sitter under et palmetre og doller seg. Det er faktisk så inn åt skogen dår lig at det begynner å ligne noe.

4.Hva skal vi med Høstutstillingen nå som vi har fått Sentrum. Her har vi det kongeniale verk ”Den Flyvende Støvsuger” - en Wifa 57modell - som truer med å ramle ned i hodet på hver den som vil ta seg inn i lokalenes ne dre del. Den er stygg, den er meningsløs og rimelig kul, faktisk. Ved nærmere ettertanke må vi faktisk bare medgi at det er altfor få fly vende støvsugere i dette landet. Kanskje det er derfor alt går på dunken?

& |p3 >\V

3.Storsalen, selve den gamle kinoen, sett fra baren helt øverst. Det er ikke urimelig å anta at nettopp denne baren blir samlingssted for Natt & Dags Hecler & Waldorf (gutta på galle riet i Muppetshow) i tiden fremover. Mrk. lam pene. Storslått funkis. Alldeles fabelaktig flott.

NATT&DAG DEL II

5.Det er også plass til den klassiske, raffiner te smak på Sentrum. Her kan man iaktta en kopi av sigøynerpiken som også prydet hjem met til Marve Fleksnes i sin tid. Gitaren til venstre er en bløtkake med marsipanlokk, og platten på veggen har et sydlansk motiv. Det er i det hele tatt noen solid diskret over detal jene på klubben.

—

iniinm

WUttAIAriMftr j

t 3» ffl A fB

—”"f"?'

J .

' I..

«HA 9Hft s.

,.,s | f» ‘

I.*1

;

... „

£ * i »[•tiiiilirnirt*’1

fii

fgjj

m i Æ I|

11P> f

>v M

*?? /..

É.

'• •' .• _

Margarethe Prytz, en jordnær motesjef.

I pakt med naturen MSlBM Det er mange som snakker økologi og gjør økonomi. Ikke så med siste tilskudd i skandinavisk mote. Designer Margrethe Prytz i Green Life går sogar så langt som å påstå at verken hun eller medgriinder Göran Reumark (eksdirk i Marco Polo) er særlig interesserte i å tjene penger. Her er business en måte å kunne handle idealistisk på, forklarer hun. Salget av den første kolleksjonen har såvidt begynt i Norge og Sverige, og til butikkene kommer ikke klærne før etter nyttår, men om Green Life tjener penger så skal de iallefall ikke brukes til Mercedes, sier Prytz. Forøvrig en av dem som hoppet av Bik Bok-karusellen før den be-

gynte å snurre farlig fort, etter åha hoppet på den fra 1° Wear. Esprit lanserte økomote allerede for et år siden, med et hte sidespor til den store, °g ikke fullt så miljøvennlige> kolleksjonen. Green Life tar skrittet fullt ut, og kjører så økologisk som mulig fra det første knippet håndplukket, ren bomull til kjemisk fri etterbehandling. F°r alle de fire kolleksjonene f°r kvinner og menn som kommer neste år. Så burde man være garantert at klærne ikke ser ut, og koster det hvite ut av øynene med en så omstendelig produksjonsprosess? Billig blir det ikke, bekrefter Prytz, men ikke dyrest heller- - Og det er fullt mulig å

kombinere mote, miljø og kvalitet. Green Cotton er framstilt for å spare miljøet i alle ledd, den er myk og ren og er spunnet på en sånn måte at den både er behagelig og beholder pass formen. Klærne er mer klassiske enn woodstock-inspirerte; mye i offwhite og gråmelert, noe blått, noe rødt, lyst gult 0g fersken. Heller elegant løsthengende enn tettsitten de, med mange kombina sjonsmuligheter. Behagelig og funksjonelt, eller mote på bakkeplan, som Margrethe Prytz sier det. Med andre ord: Oppegående, anvende Hg mote av god kvalitet. I pakt med naturen. Hvorfor har ingen gjort det før? NN

Lyrikk gjennom nåløyet KELMI Det er visst lettere for en kamel å komme seg gjennom et nåløye enn det er for en norsk lyriker å bli profet i eget hjemland. I snitt gir forlagene ut ca. 5 titler hver i løpet av et år, mens antallet refuserte manuskripter ligger mellom 2- og 400. Og seiv om man passerer forlagenes smale nåløye, gjenstår det fremdeles å overbevise skeptiske lesere. Trekker man fra de tusen eksemplarene som selges til bibliotekene, finner man at salgstallene for en norsk diktsamling ligger mellom tre eks. opptil en tre-fire hundre. Likevel benekter forlagene kategorisk at norsk lyrikk er en utdøende sjanger, og med tanke på rekrutteringen av forfattere innen andre sjangre, hevder de at poesi prioriteres. Det er nemlig påfallende mange romanforfattere hvis første spede forsøk har vært av poetisk art. I tillegg mener man også at lyrikk på mange måter utgjør stammen og kraftsenteret i skjønnlitteraturen generelt, og Gyldendal, med fire utgivelser, anser lyrikk som en förpliktelse de påtar seg med glede, Cappelen, med ti, mener at verdien av lyrikk

ikke kan måles etter salgstall og Solum fin ner håp i det faktum at det faktisk er flere som skriver dikt enn det er lesere, - seiv om de synes det er litt underlig. Et lite knippe høstsamlinger: Gro Dahles ”Linnea-pasjonen” kommer som ekstrabok i Bokklubben, og er dermed relativt sikker på en blidere skjebne enn de fleste av sine dikter kollegaer. Hanne Bramness har översatt en rekke amerikanske kvinnelige lyrikere, og liennes "Nattens Kontinent " blir betegnet som litt vanskelig tilgjengelig. Nils Fredrik Dahl slipper sin tredje diktsamling: ”Branngater ” har leveringsdato 24.9. Tredje gang er det og så for Odd Abrahamsen, og som ide forrige samlingene reflekteres det også i Fransiscus i det tyvende århundre” over undertrykkelse og trakassering av folkeslag. Ellen Einan trår ufortrodent videre med sin særegne poesi. ”De syv nattstegene” er hennes niende samling på ti år, og dronningen av de symbolistiske metaforer, Gunvor Hofmo er allerede ute med "Ti den". CS

•flm -

fåSKSsi -

1 I '

’*>! «

-'V-j!

’

mSm

bG£ui« I ÅS /[ M Ntft '

ffP*'

VELKOMMEN TIL STUDENTUKAI ÅS ! ARRANGERES 2. - 26. OKTOBER VED NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE

jfiSgÉi

UKE-REVY : "EI HØNE Å PLUKKE

med revyfantomet"

SEMINARER

m BARNE-, UNGDOMS- OG ELDREARRANGEMENTER FESTER OG KONSERTER, bl.a.: 04.10 SKRUK 06.10 UIOLFGRNG PLRGGE 13.10 TRE SMfl KINESERE 20.10 BJELLEKLRNG

BILLETTER TEL DISSE KONSERTENE KAN KJØPES PÅ POSTEN: tlf. 050 33133 REVY- OG FESTBILLETTER : tlf. 09 949970 f.o.m. 29.09 UKE - INFORMASJON : tlf. 09 949853

Nattskiftet - Nytt sted for sultne Nattravner Universitetsgt.11 Tlf.: (02) 20 26 55 Fax: (02) 11 24 80

Kommunikasjon: Studentuka i Ås arrangeres 3 mil sør for Oslo. Følg E6 Oslo - Moss. Ved å forevise billetter eller kvittering for et UKE-arrangement, oppnås rabatter ved NSB’s togforbindelser. 40% rabatt på fjerntog til grupper over 10 personer, 25% til enkeltpersonen 40% rabatt også for enkeltpersoner på tog i Østlandsområdet.

9g|

HOLBERGS PLASS/SAS HOTELLET

ET VARMT LIK PÄ TORSHOV Vi skal redde teateret på Torshov, sa bystyret. Og så blei det lagt ned. Dette er ei Oslohistorie. Den handler om byens mest spen nende teater, som blei nedlagt rett etter at alle hadde lovet å redde det. Om genial bystyring og forskjellen mellom Øst og vest. A/ '

Torshov. Det er ikke fat tigste østkant, men fin by del med noe av det flottes te av sosial boligbygging Ovafor Grunerløkka som blei gjort i riktig ligger gamle dager, den gangen politikere i Oslo brydde seg om sånt. I det gamle, sære, fine huset til Soria Mo ria kino, med både mat, ølsjappe og frukt og-pølsebu rett borti gata, ligger Torshovte ateret. Ostkantens eneste teater. Torshov var formelt en del av National, men hadde egen teatersjef. Og et eget liv! De spilte teater helt forskjellig fra alle andre i Oslo. Og et eget publikum, egne fans! Men altså formelt, en del av National.

•>

8888888 JBWaB8a9BaBBB8ffi88MB8aBMMIB|B^M^8888888ppQQ88gW88WWWe8888S^fffaWH|fWIWIIip^l

Bakeren og smeden Så blei det trøbbel på National. Pengemang el, krangel, skandaler. Ingen sa at noe var gærent oppe på Torshov. Men problemene i sentrum gjorde at styret i National vedtok å legge ned - Torshov. Johan Hermann Wessel skreiv engang om den lille danske byen der smeden blei døds dømt for mord. Men så hadde byen bare en smed. Derimot hadde de to bakere ... og så skar de hue av den ene bakern isteden. Pus sig, ikke sant? Men ikke mye rarere enn at 200 år etterpå kutta National hue av Torshov, fordi det var problemer nede i byen. Dermed kom protestene. Torshovfolk protesterte. Bydelsutvalget. Skuespillera på National. Teatergjengere. Avisene. Alle! Og politikera var enige! Vi må bevare Torshov! sa byrådsboss Rune Gerhardsen (DNA). Og Oslos kultursjef Terje Kalheim (SV). Og kulturministren, hu med stakken, sa visst også noe. Torshov må bevares, sa de alle sammen, våren 1992. Så alle i Oslo som bryr seg om teater pusta letta ut. Teatret på Torshov er redda! Det har de jo lovet, ikkesant? Det trodde tilmed jeg. Og så la de ned Tors hov! 17. juni var siste forestilling, den nydeli ge, merkelige og ironiske Medea. Og dermed var det slutt. Nå er det stengt, alle er oppsagt (eller forvist ned til sentrum), og Teateret alle sa de skulle bevare puster ikke lenger.

Byens beste publikum Bare litt om hvorfor Torshov var no ekstra ekstra, og et lite hipp til dere som aldri var der, så dere kan angre! National er Vestkantens storstue. Sjølsagt går folk her fordi de liker teater også. Men på en premiere har du alltid følelsen av at noen kommer fordi de syns de bor!. Sånne folk som dresser seg opp før de går på teater. Ikke riktig som i Royal Albert Hall, der Beatles sa at dere behøvde ikke klappe, ba re klirr med diamantene. Så store diamanter har ikke Oslo Vest, og de er forsiktige med dem. Ellers er de et slovt publikum, som ofte reiser seg og klapper uten grunn - nærmest som en slags finere form for trim for eldre. Men Torshov! Ikkeno sted kom du lengre fra National enn her. Her var byens yngste publikum, med innslag av pensjonister fra rundt hjørnet. Ei fin blanding - studenter og teaterfrik, og lokale folk fra Torshov som al dri satte beina sine i et annet teater. Og le vende - ikkeno annet publikum var så med. Kanskje fordi mye folk her ikke kjente den mest snobbete teatertradisjonen. De så teater mer som kino, var mindre villige til å godta bullshit. På Torshov krevde de spenning og underholdning og slukte ikke jål og kjedelige greier bare fordi det var ”kunst”. Ihvertfall et sunt mindretall var sånn.

Teatersjefen uten teater - Thea Stabell, jobber beinhardt for å holde liket varmt.

Og scene! En annen grunn var sjølve scenen. Den er intim, rund, med skuespillera i midten. Vi sitter tett innpå skuspillera fra al le kanter og over hue på dem, du kan ofte ta på dem og lukte dem. Jeg kjenner flere som sier det er Oslos fi neste scene. Fordi, sa en regissør til meg, det er umulig å vende ryggen til tilskuera og bare spille for deg sjæl. Du må slåss for å vinne’rem. Så du kan ikke spille innelukka, uforståelig, snobbete teater der. Sjølsagt var det flere ting enn bare scenen som skapte sånne resultater. No med små or ganisasjonen Lettere for nye ideer, mindre støvete og stivt. Og Torshov var en del av re gionsteater-bølgen fra 70-tallet, som bar fram opprørsk, folkelig, morsomt skuespille ri på mange nye steder. Uansett grunn: Jeg har sett det på Tors hov,, mange ganger. Yndlingseksempet mitt er Et Dukkehjem, da jeg hørte åssen 16-åri ge skolejenter begynte å pipe mot Noras ek temann Helmer. Ifjor så jeg Road, et knallhardt stykke fra slummen i England, også sammen med skole teatret. Noen av folka fleipa og bråka - en stund. Til Morten Faldaas spilte en gæren streetfigher så desperat at han virkelig skrem te dem stumme! Sånn var Torshov: Elektrisk, masse volt mellom skuespillere og publikum.

Uoppmerksomt drap? Så åssen kunne de legge det ned? Hvis bosse ne mente det de sa, og virkelig ønsket å beva re Torshov: Finnes det noen forklaring, bortsett fra at Oslo er byen der alt går i dass? Jeg har prøvd å forstå det. Og har jeg skjønt no, så er forklaringa enten veldig lang - eller svært kort. Den lange forklaringa er at A sa til B, at hvis B gjør X, så skal A gjøre Y, mens derimot hvis B gjør Z, så vil ikke A... osv. (Dette er begyn nelsen på en lang politisk formel som jeg har en mistanke om at dere ikke ville gidde å lese.) Den korte forklaringa, da: Da National kom i krise, begynte forskjellige parter (Kulturdep tet, Kommunen, Nationals styre) å spille poker med hverandre. Spillet handla om hvem som skulle ta skylda og hvem som skulle betale. I dette spillet blei Torshov en liten del av innsatsen, som ingen av de store spillera var særlig opptatt av. Når noen blei bekymra og

sa: Hva med Torshov? Så mumla de beroli gende ut munnviken: Såså, ingen vil skade lille Torshov - mens de fortsatte å spille om de viktige sakene.Som om en uoppmerksom far gikk på by'n med lille Else og havna i et spillelag. Et øyeblikk da han mangla innsats slengte han henne i potten. Og glemte åssen det gikk til han skulle hjem.

Kan liket reddes? Et problem var at alle pampene venta at no en ANDRE skulle redde Torshov. Omtrent sånn: "Alle" vil jo at Torshov skulle bestå. Da kan "alle" gjøre det, så slipper jeg. Men nå da? Kan liket gjennopplives? Skal vi tro "alle", så er det fortsatt håp. Vår alles Rune har sagt at Torshov ikke må forsvinne. Terje Kalheim sier at Torshov skal inn på budsjettet fra 1993. National har formelt nedlagt Torshov. Men National vil ikke sette seg mot at et uavhengig Torshov blir gjenoppretta. Ensemblet som fikk sparken fra 17. juni håper på det. De driver frivillig arbeid for å sørge for at det fortsatt skjer noe i huset, sånn at teater-kroppen ikke skal begynne å råtne og det blir mulig å starte igjen hvis/når pengene kommer. Men veldig bra løfter fantes i vår også. Uten at det hjalp noe. Og et problem er at mens jeg skriver (2 uke av september) har hverken Rune G, Terje K eller noen av deres muntre menn kontakta Torshov og sagt: De re kan få så og så mye, det blir så og så mange stillinger... Hvis mere ikke er klart før neste Natt&Dag, er det absolutt grunn til å si ... (nei, jeg venter).

Press dem! Det du kan gjøre nå, er å oppmuntre våre snille og gode ledere i kommunen til å gjøre noe før det er for seint. Den gamle venneforeninga fra distriktet er blitt styrka med kjentfolk. Pengegubber som William Nygaard, Sven Ribe Andersen og Jens Chr. Tune skal skremme politikerne til å skjønne at det er ikke bare minstepensjo nister fra Apeberget som er for Torshov. Men vi kan'ke la sånne typer som dem fors vare østkantens teater alene, vel? En annen bra mulighet er å følge med, bruke sjansen og gå på Torshov! NÅ, me-

xm ner jeg. Før det er blitt solstudio.Det spøker Z 2 på torshov I høst En sein kveld spør jeg 2!H Thea Stabell om livet etter døden på Torhov m i høst. Hun er trøtt etter en lang dags jobb m på teaterhøyskolen. X H For dette er gratisarbeid. Den gamle X gjengen holder teateret varmt mens kommu 2 > cn nen bestemmer seg for om den kan få ut co m fingern. Hun er nøye med å understreke at z Lasse Deli og hun bare leder. thea stabell: 10. oktober har vi Fortel lerkafe og Torshovnatt. Fortellerkafe klokka 2. Folk betaler litt (30 kr. sist) og så forteller vi historier til hverandre, alle vi som er der. Om hva som helst. En fortalte åssen mora hans lærte å kjøre ved at ungene tråkka på pedalene, fordi hun var så kort i beina. Tors hovnatt - 10-11 om kvelden, Og vi holder det gående så lenge det er folk der. Til 4-5 . natt&dag: Så folk kan gå på byn først og dit etterpå STABEL: Ja. Den 10. har vi LA PALOMA: En danseaften, band som spiller foxtrot og vals og tango og sånt - Vi inviterer gamle da mer som sitter og hører på jazz på Gamle Christiania og sånn. Vi skal blande folk Vi tar ut alle stolene i salen vår og har kafe i foajeen. Ny Fortellerkafe og Torshovnatt 24. okto ber. Med en overraskelse. Noe aktuelt. En av nettene blir det Chartre Blanche. I november kommer Terje Strømdhal med en Dan Anderson-kabaret 2-5. Så ny Tors hovnatt 7 november. Og Fortellerkafe 14. november. Og Torshovnatt 21. november. Første uka i desember er det Jan Erik Vold med sin Volds Voice - Egil Kapstad, Arild Andersen, Nisse Sandstrøm ... diktene hans med jazz, og de skal prøve å ta ting fra avisene - det blir en 4-5 dager.

hHHHhbSB/ HHp:

Vi skal redde teateret sa de alle sammen,, men ingen ting skjedde. Kulturbyråd Terje Kalheim (SV) kunne klart stått på mer.

Så blir det ny Fortellerkafe og Torshovnatt 5. desember. Og så en julegreie. Men jeg kan ikke si hva. Vi har noen hemmelige tradisjoner natt&dag: Per Aabel har jo pleid ...(hm. hm.) Kan det hende at det kommer en skue spiller som ikke er helt ung? STABEL: Jeg vet ikke - Det er også snakk om Frode Rasmussen NATT&DAG: Skal han ... I gamle dager kledde han seg alltid naken! stabel: Kanskje! Mange flere ønsket å komme, men det er begrenset hva vi kan ta imot. For alt det praktiske, gjør vi gratis, på dugnad. Venneforeningen har ansatt Ole Nilsen som tar telefonen og tar imot bestillinger' Uten han hadde det ikke gått. Det som vi hå per på, er å verve venner og skaffe sponsor penger. Vi håper vi får rustet opp litegrann malt foajeen, sånt som sier til myndigheter og publikum at noen tror dette skal komme igang igjen - det skal ikke forfalle! NATT&DAG: Kan folk melde seg til dugnad? STABEL: Ja! Da ringer de 22 40 38! Vi har veldig nytte av det. Tron Øgrim

NATT&DAG DEL II

Kjøp ikke denne gjag.

‘.--i.. ,

. v ‘ A>.-

A V

: ji,

•

“

’>

•'

un ull

før du har prøvd denne

•’--••

•: •*•

• . ... -

•

-’.

....” '

'./

...

;_ _

.... '.

*- ... ' - ,i < frr* vrr3~?:: .* •,>:<’!^W^mKSKKKBm^ --* \ * *i j; ~

«• ’ •*'

’

5 dørs Citroen ZX. Prisfra kun kr. 134.000

Tenker du på å kjøpe ny bil i den mellomstore klassen? Da skal du få et lite tips med på veien: Vær grundig! Hast ikke avsted og kjøp den første og beste du har i tanke ne. Ta deg tid, og unn deg gleden av å teste litt før du bestemmer deg. Kanskje får du bare bekreftet det du trodde fra før? Eller hvem vet - kan hende oppdager du ett og annet du ikke hadde noen anelse om..?

Kresne biljournalister velger Citroen ZX. Også biljournalistene har prøvekjørt - og valgt. Her i Norge ble Citroen ZX kåret til Årets Bil i Dagbladet, og* den ble Årets Bil i Danmark og Spania. I det anerkjente magasinet Car i England, ble Citroen ZX utropt til desidert best kjøp i sin klasse i konkurranse med Golf, Astra, Escort m.fl. Begrunnelsen finner du i de unike kjøre-egenskapene og veigrepet. Men også i komforten, utstyret, plassen og kvaliteten. Det er kanskje ikke så dumt å prøve en slik bil før du kjøper noe annet i denne klassen..?

Citroen ZX får du prøve mer enn en tur rundt kvartalet! Hjertelig velkommen til å teste hva den nye Citroen ZX står for. Ta gjerne en skikkelig tur, både i byen og på lande veien. Så får du seiv merke forskjellen fra andre bilmerker. Besøk oss i dag!

Høst-tilbud! Kjøper du en Citroen ZX før 31. oktober 1992, får du valgfritt ekstrautstyr for ca. kr. 12 000,- inkludert i prisen!

0 CITROEN ZX

Bensin eller diesel. Prisfra kun kr. 134.000,-. Veil. pris lev. imp.havn. Frakt ogreg.omk. kommer i tillegg. Innrykket av Citroen Norge AS. AlTA: Alto Biloppretting A/S, til. 084-35 660. ALVDAL: Jonstod Aoto, Of. 064-87 322. ASKER: Auto [lite A/S, tlf. 02-84 58 10. ASKIM: Askim Bilsenter A/S, 81.09-88 28 30 Trippestod Auto A/S, 81.09-88 28 30. BERGEN: Stonooto A/S, 81.05-99 05 60. BIRKELAND: Rosmossen Auto A/S,8f. 041 -76 018. BODØ: Johon Koolhus A/S, 8f. 081-24 048. BftRUM: Alvei Autoro. A/S, 81.02-13 30 90. DRAMMEN: BilboBkken A/S, 8f. 03-83 90 00. ELVERUM: Bilsenter A/S Elverum, 81.064-16 555. FUSA: A/S Rognes Bil, 81.066-52 011. FREDRIKSTAD: Bil-Seoter A/S, tlf. 09-34 05 22-, FLORØ: Hovn Auto A/S, 81.057-44 603. FØRDE: Per Aolond Bilforretning A/S, 8f. 057-26 288. GJØVIK: Arvid Øyhus Bilforretning A/S, Of. 061-72 090.GRIMSTAD: Grimsfod Bil, 8f. 041-41 537. HALLINGDAL/TORPO: Auto-Ccnleret, Of. 067-83 227. HAMAR: Homor Bil A/S, 81.065-30 444. HAMMERFEST: Bilhoset A/S Hommerfesl, Of. 084-18 303. HARSTAD: Rveernstoen Auto A/S, 81.082-63 375. HAUGESUND: Bilseoteret A/S, tlf. 04-84 26 70. HOLMESTRAND: Bilforretningen A/S, Of. 033-51 581. HØNEFOSS: A/S Ring Auto Service, 81.067-20 999. JEVNAKER: Morthmsens Bilverksted, 01.063-15 550. KONGSBERG: Løver Bil A/S, 81.03-76 5038. KONGSVINGER: BMuset A/S, 8f. 066-15 553. KRISTIANSAND S: Vollesverd Bilforretning A/S, Of. 042-43 100. KVINESDAL: Åmot Bil 7 Of. 043-50 900. LARVIK: Lorvik Bil A/S, Of. 034-17 444. UUEHAMMER: Nor-Bil A/S. Of. 062-57 622. LØRENSKOG: A-l 12 Solheimveieo Auto A/S, Of. 02-97 60 50. MO I RANA: Bil og Fritid A/S, Of. 087-30 304. MOLDE: RormeseOt Bil og Böt A/S, Of. 072-50 250. MOSS: Heiden Aolosenter A/S, Of. 09-26 65 00. NARVIK: Norvik Bilsenter A/S, 81.082-46 530. NOTODDEN: Notodden Bil 8 Speedshop AA Of. 036-10 333. OSLO 4: Citroen Norge AS, Storo, Of.02-89 29 00. OSLO 5: Bøhm Aoto A/S,01.02-64 80 21. OSLO 6: Auto Bil A/S, Of. 02-19 67 00. OSLO 11: Autobjørn A/S, tlf. 02-29 15 38. OTTA: Killis Auto A/S, Of. 062-30 155. RØRA/STEINKJER: Røro Bilsenter AA Of. 077-54 680. SANDEFJORD: Autoteom Vestfold A/S, Of. 034-70 022. SANDNES: Auto 2000 A/S, Of. 04-63 06 00. SARPSBORG: lune Bil AA Of- 09-14 63 00. SKIEN: Bilhuset Skien A/S, Of. 03-52 05 55. SKOTTERUD: Skotterud Bil A/S, 01.066-35 319. STÅRHEIM: Stfirheim Bilverksted A/S, Of. 057-62 240. TROMSØ: Trondsens Auto A/S, Of. 083-70 100. TRONDHEIM: Tbonem Auto A/S, Of. 07-96 70 66. TØNSBERG: Autoteom Vestfold A/S, Of. 033-17 777. VESTERÅLEN: Nye Gjerdrum Bil AA Of. 088-22 033. VOSS: Toubone Service A/S, Of. 05-51 76 50. ÅLESUND: Per Aolond Bilfonetning A/S, Of. 071-42 600.

i Jäå&xf

i 111 ifif HllBi

IpT

sfpT

B[ Hk B jf§| jgpk B

BB ISfmk

H IP

B |p]

B Vin Æh Ä H lät Miwk

Qgf a ipQDII I FPF np AMnDE* nvp WtOi ILLtHEi Hnimc 1/ Ifl Det er noe eksepsjonelt over ei jente som gjør comeback som filmskuespiller i20 års alder. Men Bettina Banoun har vokst opp med filmen, og kjenner den såpass godt at hun foretrekker åha den på trygg avstand. Hvilket vil si med Nordsjøen imellom. Hun studerer nemlig juss i ærverdige Oxford .- et faktum vi oppfatter som en sterk kontrast til det jeanskledde og halvfrikete ungpikevesenet fra Bærum som stiller til avtalen vår. ”Comeback” fordi Battina allerede har hatt en hovedrolle på film. Hun spilte gatejenta Flora i Oddar Einarsons lavmælte Oslo-film ”X” i 1985, da hun var tretten år gammel. Der spilte hun mot gitaristen og plateprodusenten Jørn Christensen, som kanskje klokelig har latt filmen ligge siden da. Lystig var det ikke, og handlingen dreide seg stort sett om at to mennesker ikke hadde noe å snakke om. Slikt blir det også filmpriser av. Nå dreier det seg om ”Svarte pantere”, Thomas Robsahms allerede svært så omtalte debut som spillefilmregissør. Bettina spiller Bettina (hun heter faktisk det i filmen), en ien gruppe ungdommer som bekjemper grusomheter mot dyr. Noen ganger med svært militante metoder. BETTINA: Filmen handler om hvor langt man er villig til å gå for det man tror på. Det er litt kjedelig at den blir vinklet som en film om dyrevern. Det er en del av handlingen, men filmen handler ikke om dyr, men om mennesker. ”Svarte

' ' - '- • «MMlHIr

BB BB BilBr Swk Hk B jPwj fl f, j| B

ifei:

5 9 33en> z

"»Jjk m % m

>»•

jm-

BB H 11

B BL B

B B

siden jeg var liten. Men jeg har aldri vurdert å bli skucspiller, i hvert fall ikke hvis det skulle innebære ågå på

S 111 I

n ATT & DAG: Sådet ble jussen isteden. Hvorfor det? bettina: Hvorfor, egentlig? Vel, det tiltrakk meg mer å være jurist enn å bli matematiker. Juss er jo fryktelig i vinden som studium nå, men jeg var sikker på at jeg ville dette før denne bølgen kom. Jeg arbeider med europeisk og sammenliknende rett. Blant annet spesialiserer jeg meg i EF-rett og engelsk kontraktrett. natt&dag :Daer du vel EF-tilhenger, da? BETTINA: Nei, tvertimot. Men vi trenger å samarbeide med EF-landene uansett. Er vi ikke interessert i det, da? Jeg .hadde nok stemt nei hvis det var folkeavstemning i dag. Men det faglige valget mitt er nok mye mer taktisk enn motivert av noe standpunkt i forhold til EF. NATT&DAG: Har du personlig et sterkt forhold til film? Går du mye på kino? BETTINA: Ja, utrolig mye. Jeg føler at jeg får med meg det viktigste. Jeg liker franske filmer, det har vel noe med de franske røttene mine å gjøre. "De elskende på Pont Neuf’ var en av de siste jeg satte stor pris på. Men jeg liker også sånt som ”A Clockwork Orange”, for eksempel, natt&dag: Og lesevanene dine? BETTINA: Favorittboken min er ”Animal Farm”, natt&dag: Du verden. bettina: Jo, det stemmer. Men ”1984” har jeg ikke fått med meg ennå. I sommer leste jeg ”Ringenes herre” - Tolkien altså, ikke den om Samaranch. Det er nok noe i fabelen og eventyret som tiltrekker meg.

pantere” kan minne litt om ”Gutta fra St. Petri”, som beskriver et miljø der folk er engasjert ien sak, men med forskjellig motivasjon og innlevelse. natt&dag: Jeg går ut fra at du er mest militant av alle? bettina: Nei, jeg er faktisk den som tviler og holder igjen, som skrubber. Denne gjengen begynner på løpeseddelstadiet, men de går lei av at ting ikke nytter. Så for å protestere og sette søkelyset på den industrielle utnyttelsen av dyr kidnapper de dyr, driver hærverk mot pelsforretninger og så videre. natt&dag: Og her sitter du og spiser kyllingen din? BETTINA: Jeg er ikke vegetarianer. Men jeg har blitt litt mer bevisst når det gjelder dyrs rettigheter. Personlig er jeg ikke en person som foretrekker dyr framfor mennesker - det er jo et tankekors når folk bryr seg mer om bikkja si enn om de som sulter ihjel i Afrika. Jeg er forresten sinnssykt redd for hunder. N ATT & DAG : En stor del av de som deltok i innspillingen var enten debutanter eller nokså ferske. Hvordan BETTINA: Vel, man kunne merke at det var en del i teamet som var debutanter. Men jeg tror at mangelen på erfaring blir oppveid av den gløden og kreativiteten som oppsto. Og Thomas er jo ikke uerfaren, seiv om han er ung. natt&dag: Du er oppvokst med film, ikke sant? bettina: Faren min, som er fransk-marokkansk jøde, har jobbet som lysmester på en masse filmer. Jeg har ofte vært med og sett hvordan det har foregått, og så har jeg hatt sta-

TORGRIM EGGEN

NATT&DAG DEL II

...

y f~ '-

,1/jf' *- '-,

y.*'' '„ ‘fy r-'- , #, v,. ., , ',* " / Tfc:-

• '

r iv/. •-'v

,:/f

:^ri^v/:7-^U-^xsy.. .^v. >^^y/;- i^:^f..vi^.i

wg.

f||gr

- - *

(

i ,_/

0 W%tk

pn i iiu aii ABB ®L«g AAJgf mj| ABBA fl IA & mi Bf Al INTET KAMERA UTEN KNEBESKYTTERE Lik de fleste som er skikkelig bra på noe, begynte Pål Oscar Nissens sin løpebane tidlig. Da han var 14 angret han på åha brukt opp alle sparepengene på smalfilmkamera, men femten år etter driver han fremdeles på. Som fotograf og fra i høst også produsent i NRKs berømmelige U. Han er mannen bak den nye vignetten, og det første programmet hans kommer 28. september, om ungdom i fengsel. Nå angrer han litt på at han ødela hobbyen fordi han absolutt skulle ha seg et yrke. Men bare litt. Under andre omstendigheter kunne han kanskje blitt danser, eller revyartist, eller igjen i Orkdal for den del - men de som har sett ham på jobb, iført kamera og knebeskyttere, gjerne langflat på golvet, de skjønner at denne fyren er født til å filme. natt&dag: All makt til fotografen? pål o. nissen: Det er ikke snakk om makt, men om å tilføre programmet noe, i samarbeid med produsent og programleder. Bildet må henge i hop med intensjonene. natt&dag: U var vel ikke det samme med fotografene til Husker du? NISSEN: Jo, jeg føler jeg har hatt en del åsi for billedspråket iU. Så har jeg også fått lov til åsi noe, ikke alle redaksjoner gir fotografene like stor frihet. Vi utformet en filosofi da vi satte oss ned og laget programmet: U skulle være annerledes, noe man ikke kunne se andre steder, ved å vise at kamera var tilstede istedet for å kamuflere det. Vi sminker

Det er det

mener. Det viktigste er å

lyiiiuiy I fl Jfajf 1 B I fl

?« NISSEN: Uer en stor fake! Men er en som funge enn lenge. Virkemidlene er veldig enkle, større og bedre ut enn det er. Kanskje det er en kunst det ogikke TV-virkeligheten. For U harform alltid vært like viktig så? Kjappe klipp, store lydsvingninger, bevegelig kamera... som handling og innhold. om folk ikke gidder å høre på, så skal det iallefall være noe å NATT&DAG: Er ”noen” kanskje misunnelige fotografer i se på. Oj! Hva er det jeg sier? andre redaksjoner? natt&dag: Hva handier det egentlig om da, det å lage NISSEN: Det handler om åla bildet slippe til, stole på oppfjernsyn ien tid hvor folk snart drukner i informasjon og vi levelsen i det. Fifty-fifty informasjon og underholdning. suelle inntrykk? natt&dag: Fra og med i høst er du en av seks produsenNISSEN: Jeg er litt kommers, tror jeg. Jeg vil lage et bud ter i redaksjonen. Hva irinebærer den stillingen? .skap som når ut, synes ikke det er vits i å lage noe snevert NISSEN: En produsent får skylda hvis det går dårlig, og får som utelukker masse seere. Da må man selvfølgelig gi avkall fordele roser til alle andre. Neida! Haha! Så galt er det ikke. på en del ting, men så blir fortjenesten desto større. Man har ansvaret for innhold, å drive fram et team og tilretnatt&dag: Gi avkall på hva? telegge ting sånn at folk kan gjøre sitt beste. Alle bør føle at NISSEN: Detaljer. Dybde. det er sitt program. Det er ikke bare mitt som produsent. NATT&DAG: Så hvor går grensen mellom tilgjengelighet og Man blir ikke produsent over dagen, det er sikkert. Og du er kommers? ikke bedre enn det siste du laga, det er regelen - audition på NISSEN: Sputnik, sant ja? Eller lenge før ham egentlig. hvert program omtrent. natt&dag: Går det an å lage noe for alle, uten at det blir natt&dag: Er det veien å gå, fra fotograf til produsent? ingenting? NISSEN: Bildet, det er så livsfarlig konkret! Generelt har NISSEN: Lørdagsunderholdning, ja. Det er skummelt å la man på norsk TV prøvd å gjengi virkeligheten - allerede der ge ting for alle. Man kan ikke det. Det ender bare med at går man i baret. Et bilde kan ikke snakke sant! Jeg prøver mange synes det er sånn passe. aldri å gjøre et godt bilde, det er snakk om å gjøre noe som natt&daG: Hva med deg, blir det fjernsyn resten av livet? ser bra ut i hodet til seeren. Ikke ved å gjengi virkeligheten, NISSEN: Jeg føler jeg er på vei til noe. Jeg er glad for å lære men ved å formidle noe av den. Radioen er bra! Den danner mer, perfeksjonere meg, gjøre ting riktig. Mer, mer! (latter) kjempebra fantasibilder. Det handler om hvor mye man skal ofre, og selvfølgelig om natt&dag: Som når en skrekkfilm er så bra lagd at folk ’ man er flink nok. Seiv om talent bare er 10%, resten er jobb. er sikre på at de så den halshoggingen som faktisk aldri var Har du ikke de 10 %ene - bør du finne dem en plass, med i filmen, eller husker en svart/hvitt-film i farger? Den NINA NORDBØ NATT&DAG DEL II

Jf" SOM

iPI Bells Wi

fä k II mJ* l I; ml m si

vi-S

<# k 4

»Is

i fr ttUBN SUttn

DENT I

UTEN

SUKKER t-

’%?%

'• . •£••• §%Mæ$S^

'i 'liliL

•’

M-;

....- v''

. <? » y

' -ar

y>v

.;\ ' •; /'‘A 'M-éåmsm' \

i 4>/ v W'ÆÉjh/<-''"'' ' ,v

«A

1 I SmSSBr &:MhBP«

,**<£'? -V

llIlIlliillH ' §£ro&Kffiaj;

RaDIO m TöNGO

SEBASTIAN ROCK CAFÉ KARL JOHANSGT. 35 4 - 9 OKTOBER SØNDAG: THE FUGITIVES (GB) MANDAG: THE SEBASTIANS TIRSDAG: BOSTON TEAPARTY/THE RED HOTS ONSDAG: STEVE GIBBONS BAND (GB) TORSDAG: 10.000 RIFLES FREDAG: MODESTY BLAISE

Jaromirs alternativ KCUfl Kunstgallerier er mye rart. Stort sett blir de oppfattet som steder hvor man pleier kunstinteressen, men enkelte ganger kan man føle seg nesten like mye på utstilling som de representerte verkene. En svært lite behagelig opplevelse! I Tostrup terrasse 3, på Frogner har Jaromir Svozilik åpnet Studio J/S - som er noe ganske annet. Her er det mulig for folk flest å stikke innom og se han arbeide, titte på bilder, og naturlig vis eventuelt kjøpe noen. Jaromir kommer fra Tsjekkoslovakia, men fiyktet til Sverige i 1974 der han etabler te seg som kunstner og har hatt en rekke ut stillinger i årenes løp. Seiv om han har laget flere bilder inspirert av den tidligere situasjo nen i hjemlandet, er han ingen politisk kunstner. Han prøver å uttrykke hva men nesker har i seg, bevisstheten til livet og hva man ennå har å lære. Tidligere var han opp tatt av surrealisme og Salvador Dali, og i den forbindelse bør det nevnes at for to år si den hadde han en stor separatutstilling i Ca daques, Dalis hus i Spania. For tiden jobber han med små grafikkbil der han setter sammen, og via disse prøver han å fylle litt av tomrommet han mener vi har rundt oss. Harmoni er viktig fo r denne mannen, noe som gjorde at han lette i to år før han slo seg ned i sin trevilla der han bor, arbeider og slipper interesserte inn mellom ti og fire på dagen. Kunstnytere og andre nys kjerrige anbefales et besøk. Foruten opple velsen av kunsten og personligheten Jaromir, vil visitten gjøre dagen bedre! NF

tr iEYm

IBM

", 1

'* -

;7,

Frigruppe koreograf setter opp operaen KGkQII Det er langt fra vanlig at free lance koreografer eller koreografer fra frie grupper blir engasjert av Operaen. Altfor uvanlig, mener Anderz Døving (30) som nå har fått i oppdrag å lage en ballett basert på Edvard Munchs liv. - Jeg er glad for oppdra get, og håper virkelig det blir bra slik at bal lettsjefen kanskje tør å satse på flere senete. Vi har veldig mange gode koreografer i Nor ge som ikke blir brukt, forteller Døving. Det er få godt betalte jobber. Før dette, har jeg ikke fått skikkelig betalt siden jeg gikk ut fra balletthøyskolen. Teatrene og NRK bru ker nesten ikke norske koreografer, ofte bru ker de bare folk som allerede jobber der som ikke er koreografer i det hele tatt. 1 dag ut dannes koreografer til arbeidsledighet. Re gissörer og scenografer hadde aldri tolerert samme sjebne, skriv dét! avfyrer Døving. Seiv har han hatt nok å gjøre med både sin egen dansegruppe Andanseteatret og med andre oppdrag. Men det var de penpene da. Det er nok ikke like lukrativt å jobbe med frigrupper som det er å jobbe i TV, Opera, eller på teatrene. Anderz Døving behersker mangfoldet. Han har lang erfaring med å sette opp ama tør- og halv-prolesjonelle revyer, og arbeider for tiden med studentrevyen på Ås med pre miere 2. november. Andanse Teateret startet han i 1988, siste forestillingen var "Quad" basert på tekster av Beckett. Arbeidstittelen på Munch-balletten for Operaen er "Livets dans”. Den skal først vises under OL og si den i Operaens egne lokaler. (Hvor nå de måtte være på det tidspunktet.) Døving skal også arbeide for Carte Blanchc i Bergen i host, men for det rekker han kanskje å sette opp en barneballett, eller "barnc-kriminaltc ater" som han seiv kaller det. med Andanse Teateret.

— CJE

* :

y: '

Kunne du tenke deg å ha stevnemøte med en ukjent?

r- sz .. -JP ''

Være med i Casanova - et litt småfrekt datingprogram? Det er fali' det. Blir jeg nødt til å rote Først den folkesjel medvar folk jegnorske ikke liker,, da? en smule betenkt. Nei, nei og atter nei!

-m iV "; : %

andre. Du som gjerne vil slippe å betale regningen seiv - og heller overlate den til Dan Børge Du som har et godt humør -og gjerne deler det med Akerø!

PfrAl TARJEI AASHEt^o©^ med Casanova. Mange av de som nå har lyst til å være med på leken, er venner og bekjente av dr som allerede har vært med. Og det er et godt tegn. Men vi trenger deg også! Du som ikkr tar deg seiv altfor A§ høytidelig.

** A

GUTTER TIL HVERf ** Vi kan W ** selvfølgelig ikke garantere at du treffer Den Rette. Men vi kan heller ikke garantere at du ikke forelsker deg - eller kanskje strekker deg litt lenger enn du på forhånd trodde... Vi lover hverken gull eller grønne skoger, men føler oss sikre på at du kommer til å få det moro. 100% av de som har vært med, er glad for at de ble med på Casanova.

BAR.O.METER O Olympen Mini Bistro

p R

48jp§l Tukthuset 4E& Café Cosmo ® Sub Pub

B,R X R

Vorspiel Pub O Sentrum Justisen Blue Monk o Kafe Tamara Schous Corner Eim Street Café Nordraak

R R F R R F R F

Bulldog Bulldog Bar Bar Sebastian

Techno hver lørdag Se °§så Konsertguiden

I 4 Fotbaltøl A Film hver torsdag

Konsertguiden

Cosmopolite Teddys Soft Bar Head On

J R CB

Highbury Palace Grill

F C

Café Bacchus Barbeint Last Train Planet Rockall © Gamle Brygghus Felix Cruise

H H H J J R F

4 AP ner 1 - oktober 5~HggH m pa manaager BETj» 4| 28 På mandager 4 Jazz mandager «fj

vin

Alternativ prispolitikk

<$l Bii| tést På Aker Br^e

Oslo Mikro Bryggeri R |c¥B Lorry R,AB 1 Clodion Art Café R SØFjl Onkel Oswald Why Not Celsius

CB R R

||EX2| 1<1 TV2 ' S Oslo-kontor? Dragshow på onsdager

Fritjof Stedet Frølich

C,R R H

KIj2

Churchills Rockefeller CocoChalet Smuget Hannibals Hybel Beach Club

F,C R R CB R R

Rorbua

De har sol i en måned framover

Brasserie

Trubadur og publunsj

C AB

<|j Club To&Tyve hver torsdag Karaouke i helgene

Figaro

CB R T H H H R

E MW» Offisiell åpning 24 oktober

IK «flU IsifK *LHBb

«fani

HbT h|

Alaska

Lipp

ålSm-

HF7j3B|

Snart nV avis Rocktober 4-9 oktober, se

The Broker

'=W

Åpen hver dag

R,AB R,AB HES jSEpEIÉ! R

4 Spesialøl for studenter Zu

Høyt tempo i helgene! Nytt creolsk i kjellaren

Innkjøpsprisen for en 1/2 liter øl er circa 10 kroner. R=Ringnes F=Frydenlund Borg =Borg H=Hansa T=Tuborg C=Carlsberg M=Mack CB=Christiansands Bryggeri,AB=Akershus Bryggeri •

fiff

Natt&Dags redaksjon har gjort dette utvalget av anbefalte utesteder i Oslo

QUATTRO AMIGOS Fra Egertorget/Øvre Slottsgate til Pi lestredet/Parkveien/Dronning Mauds Gate

ARTAGNAN OMegaeksklusivt. Klassisk fransk-inspirert kjøkken. Her spiser man ikke, man opplever smak. Populært representasjonssted. Stjer ne i Guide Michelin. Dagens 5 ret ters-meny og å la carte. Øvre Slottsgl. 16, 2. elg. Tel 41 50 62

ANNEN ETAGE ©Gastronomiske denne 90 år gamlesensasjoner tradisjonsri i ke restauranten. Stor å la carte, av og til ekstra ”menu degustation” på 5 el ler 6 retter. Høyt under taket, farge rikt interiør som dekoreres etter års tidene. Familie-buffet søndager 1519, stengt lørdager.

i - . --i '

r::---’,:'

Slortingsgl. 24 Tel 41 90 60

''f ;-

BLOM

BmjBjBMIB^iFåjEgmf^ft^VjjfffBBBB . vi*1 1' '

BHHBB^BLflBWMM^^B

Forretningsmenn og politikere liker å samles her ved småhøytidelige anled ninger. 100 års atmosfære og retter så velsmakende at de nesten er verdt prisen. Til tider utrolig uhøytidelige servitörer! Stengt søndager. Karl Joliansgt. 41B Tel 42 73 00

DET GAMLE RAADHUS Betagende autentisk kro-miljø. Spesia lister på eksklusiv husmannskost, med lutefisk øverst på listen. Smørbrodbuf fet i lunsjtiden. Stengt søndager. Nedre Slottsgl. 1 Tel 42 01 07

BABETTES GJESTEHUS Folkelig og levelig spisested med uformelt internasjonalt kjøkken, litt franskinspirert hist og pist. Norske råvarer, som regel ferske. Hovedret ter fra 179 til 219 kroner. Rødviner fra 223 til 522. Åpner klokken 16(17) og kjøkkenet stenger 22:30. Stengt søndager. Rådhuspassasjen Tel 41 64 64

GRAND CAFÉ

FOOD Som du sikkert vet har vi åpnet Sebastian Rock Café midt på Kari Johan. Sebastian er et rock/livested med egen meny fra kl. 13.00 - 23.00 hele uken. Vi tilbyr det meste, fra små retter til vår berømte Spareribs, for ikke å nevne våre 200 grams biff-burgere - hentet fra Hard Rock Café i New York! LIVE Hver onsdag og torsdag har vi live band! I hovedsak er vårt repertoar innen roots & blues genren. Sebastian har to scener med mange muligheter. Sebastian Live er alltid gratis for deg. I tillegg til Rocktober-repertoaret er dette noe av det vi byr på: 30/9: HUSBAND. 1/10: B-FLAT. 14/10: HUSBAND. 15/10: VINDEL & PURE WEST. 21/10: HUS-BAND. 22/10: TEXAS

Åpnet i 1874 og var lenge et samlings sted for byens kunstnere og intellek tuelle. En skygge av sitt tidligere jeg, men fremdeles ikke uten sjarm. Norskinspirert mat. Mye turister og shopping-entusiaster, særlig om etter middagen. Alfor dyre smørbrød. Tel 42 93 90

THEATERCAFÉEN En av de få nålevende wienercaféene i Europa. Tradisjonsrikt se-og-bli sett-møtested for kunstnere, forret ningsfolk og generelle wannabe's. Mat fra 100 til 240 til stort utvalg av vin og taffelmusikk. Ikke noe særlig til spisested, prisen tatt i betraktning. Plass til 300 gjester, bordbestilling anbefales. Alle rettigheter og 20 års aldersgrense. Åpent 11-22 (23-22). Slortingsgl. 24/26

OGjør meksikansk, greie forsøk men påspesialister å servere savner den hotte spissen og hvisker om utstrakt bruk av halvfabrikata. Folksom restaurant med mat til un der både to og en hundrings. Slortingsgl. 16, 2.etg. Tel 42 48 30

BRISTOL GRILL Internasjonal restaurant i engelsk klubbstil. Spesialiteter fra grillen fra 160 til 230. Dagens rett til 98. Minst like mange spesialiteter i den tillig gende baren. Åpent 11:30-23:30. Kristian IV's gate 7 Tel 41 58 40

FRASCATI 0 Tradisjonell norsk nå nyoppusset og restaurant, med nytt kjøkkenpersonale, mer spennende meny og to dansegulv. Godt egnet til representasjonsmiddager o.l., men også hyggelig for mindre formelle sammenkomster. Fin utsikt over Stu denterlunden. Kjøkkenet stenger 23.30, nattklubben 03.30. Slortingsgl. 20 Tel 33 65 65

PEPPES PIZZA Selve institusjonen på pizzamarkedet, hvor masseproduserte varianter t.o.m. smaker ålreit. Ca. 25 varianter fra pai til panne, pepperoni til hot. Flere ”gourmet”-tilbehør, forretter, salater og taco. Store pizzaer fra 127 til 169 kroner. 14 flasker på vinkartet. Slortingsgl. 4 Tel 42 54 18 (Også Frognervn. 54, Drammensm. 40, Kongliellegt. 3)

KAFE NORDRAAK Kunstakademiets kantine åpen for alle, med rimelig hjemmelaget mat til rundt 50-lappen. Paier, kaker, smør brød, salater m.m. Utsikt til hagen med skulpturer, stadig nye verk på veggene inne. Sporadiske konserter og jevnlige litteraturaftener. Meget uformelt og hyggelig for de fleste. Blandet kunstnerisk miljø. Musikkvi deo-kvelder på torsdager. St. Olavsgt. 2, inngang fra gardsplas sen Tel 42 10 59

k* ,®«k

CHEESE INN Serverer all verdens osteretter med el ler uten kjøtt og fisk og andre saker. Travelt spisested med plass til 100 sultne munner. Åpent fra 10 til 24. Rttselokkevn. 3, Vikaterrassen Tel 83 22 43

«tole »®st Bd Vi kan tilby deg å leie Han ta selskaper fra 5 til 150 I uka bar vi ledig kapasitet. Hgså egen VlP-avdeiing som

SØSTRENE LARSSEN Landets eneste nattåpne restaurant, åpen fra 16 til 6 om morgenen. Kjøtt, fisk, blomkål m.m. Stor pågang uto ver natten, særlig etter 02. Tilsvaren de fullt av sultne natteranglere heni mot daggry, hvorav mange er restau rant- og bransjefolk. Karl Joliansgt. 35 Tel 42 97 10

MONGOLIAN BARBEQUE

kan^ I

la det blø en tradisjon å

Mp SØSTRENE LARSSEN!

OChinatowns Stortinget medrestaurant kinesisk ved og mongolsk barbeque på menyen (WOK-kjøkken). Priser fra 78 til 148. Spesialiteten er pekingand. Storslått interiør i gamle banklokaler. Kine sisk musikk i bakgrunnen og lun, til tider hektisk, atmosfære. Alle rettig heter. Åpent 11-24 (13-23). Nedre Vollgt. 9 Tel 33 08 00

MARAJA

8BAND. 29/10: MAGIC AND

©Morsomt fargesprakende in disk restaurant, med stor meny og definitivt smakfulle retter. Gjen nomført og ritnelig. Hovedretter fra 79 til 109. Flere spesialiteter. Luftig bar, blant annet for dem som venter på den retten det tar en time å tilbere de. Nam. Karl Joliansgt. 39-41, Paleet Tel 4122 63

Coco Chalets ”søster” i smakfull apotekstil. Vegetarcafé på dagtid med burger og neslesuppe som spesialiteter. Daglige vegetartal lerker. Variert klientell og uformell stemning, jazz fra høyttalerne. Kul turkvelder onsdager, fullt kjør på dis koteket i kjelleren i helgene. Åpent 12-02 mandag og tirsdag, 12-04 ons dag til lørdag. House på søndager. Kåret til Årets beste utested av Natt&Dag 1991. Prinsensgt. 22 Tel 42 65 00 SAVOY

Ekstraordinært trivelig bar med ISl mange stamgjester; musikkfolk, forfattere, sterkt berusede journalis ter og stadig kontaktsøkende utlen dinger. Hyggelig og profesjonell be tjening. Kåret til Årets beste bar av Natt & Dag 1991, og dermed vel overfylt i helgene. Universitetsgt. 11 Tel 20 26 55

HOTEL CONTINENTAL Bar i ordets rette forstand. ISl Stille, stilfullt og koselig gam meldags. Service som service virkelig skal være. Stortingsgt. 24 Tel 41 90 60

SUMMIT 21 mPå av SAS-hotellet lig ger toppen denne internasjonale baren, med panoramautsikt over alle sent rums hustak. 200 coctails og long drinks på menyen. ”Viking troll” ser veres i krus som kan tas med hjem. Pianounderholdning mandag. Noe kjedelig klientell. Åpen 20-00:30, 20:20-01 helg og stengt søndag. Holbergsgt. 30, inn en lobby, opp en heis Te! 11 30 00

HOTEL NOBEL I tredje etasje ligger baren i enISl den av en korridor, nesten hjemmekoselig og med bemerkelses verdig sjarmerende tendere. Nasjo nalromantisk, rødt og grønt og en kelt, med stamgjester iblandet de om reisende. Behagelige stoler til 40, men rom for flere. Karl Joliansgt. 33 Tel 42 74 80

BIBLIOTEKBAREN

EILIFS LANDHANDLERI Sted hvor folk møtes før og etter an dre företeelser. Liten meny, fra salat til biff. Vil ikke være trendy og er det heller ikke. Et sted hvor man kan bringe sin mor. Pianist hver aften. In nehaver observeres hyppig i bymiljø et på sin grønne, trehjulede moped. Kristian IV's gt. 1 Tel 42 53 47

m forfattere Byens mestoglitterære bar, kan der forlagsfolk oppleves i dype samtaler om havet, døden, kjærligheten og størrelsen på eventuelle forskudd. Dype skinnsto ler og bindsterk veggpryd. Smør brødbuffet. Hotell Bristol, Kristian IVs gate 7 Tel 41 58 40

FRIDTJOF

STRAVINSKY Luftig kontinentalsk treffsted i blått, grått, grønt og kobber. Behagelige sittegrupper, god service. Ga opp den opprinnelige klassiske stilen til fordel for en heftigere stil basert på gammel image. Åpent 16-02, 18-02 i helgene. Stengt mandag og tirsdag. Rosenkrantzgt. Tel 41 17 01

Tel 33 32 00

cus. Velkommen til oss!

RECEPTEN

KAFÉ CELSIUS Særpreget café med kro-stil i ett av byens fineste hus - en gammel tegl steinsbygning med en monumental peis som sørger for at det er minst li ke hyggelig inne om vinteren som det er ute i borggården om sommeren. Musikk: Fra Arve Tellefsen til An drew Sisters. Mye retter av tidsriktig smått og godt, men relativt stive pri ser! Bokhylle med aviser og blader. Aldersgrense 20 år om kvelden. Åpent hverd. 11.30-01, torsd./lørd. 11.30-02 (13-01). Mandag stengt. Rådhusgt. 19 v/Akershus festning Tel 42 45 39

CAFÉ SEC |31 Populært sted med laaang bar og bil småbord å plassere drikkevarene sine på. 01 og vin. Diverse småretter til under kr 70, spesialiteten er paier. La tin-amerikansk live musikk hver ons dag. Stor stemning i helgene. Åpent fra 15-03.30. Aldersgrense 20 år. Karl Joliansgt. 33 Tel 33 40 79

COCO CHALET Travelt møtested med vent-på-bord kø hver ettermiddag. Kjent for ut søkte paier og gode kaker, og småret ter til under hundre. Konfektkaker! Bestilling ved disk og ikke påfallende serviceinnstilt personale. Trangt om plassen, maks 90 gjester. Noen kate goriserer dette som kosmopolitisk, andre som trendy. Jazz og klassisk er musikkvalget. Åpent 11-01 til fredag (11-03 og 15-24). Øvre Slottsgl. 8 Tel 33 32 66

m sjøfartspreg. Maskulint mahognymiljø Populært med kalt Shippingklubbens junioravdeling. Diskret bøtting. Fridtjof Nansens plass 7 Tel 33 40 88

BURNS PUB |S| Landets koseligste campingISl vogn, ”altfor populær” som bartenderen seiv uttrykker det. Altså et bittelite trivelig sted å drikke Han saøl, vin, evt. til snacks og småmat. Drøye 50 sitteplasser (ja, faktisk) nå, 50 nye i vente når pub en overtar pølseboden. Slortingsgl. 28 Tel 83 24 06

SUB PUB mEn pubsvingen med øl fra til 24Blitz kroner rundt får like sitt preg. Men det åpen) for allslags slei vete folk. Det går til og med an å smiske seg til plate(!)ønske dersom bartenderen er i godt humør. Lavt under taket, høy stemning på kvelds tid. En grotte som lever opp til nav net (ikke å forveksle med SubPop). St. Olavsgt. 23 Tel 1102 49

PLANET ROCKALL m pub Fargesprakende og klassen. grei musikk i den litt sære Ny oppusset interiør i fiin gammel blan ding mellom bestemorkjøkken og teg neseriesyretrip. Liten dynamisk scene. Lyd: ikke for sarte ører. Grafittipro sjektet er stadig under utvikling. Film på torsdager. Åpent alle dager, 14-04 (17-04). Rosenkrantzgt. 22 Tel 42 03 40

BOZO HOTEL Inn en dør og opp en trapp ligISl ger denne ”klassiske” nymotens rockpub'en: Trad rock (60-90-talls) fra høyttalerne, øl og vin bak baren (4 kaffetyper) og enkel innredning i sort skinn og brunt tre. 80 sitteplasser, ri kelig med stå. Åpent fra 18 til 04 alle dager. 20 års-aldersgrense. Live rock torsdager og live blues søndager. Karl Joliansgt. 12b, inngang Kirkegt. Tel 42 65 59

Natt&Dags redaksjon har gjort dette utvalget av anbefalte utesteder i Oslo

BLUE MONK

SEBASTIAN

Romslig og stemningsfullt treffsted i varme farger. Stor, sentral bar med alle rettigheter, scene med live jazz, blues m.m. flere ganger i uka. Res taurant med vegetarisk og tildels ide alistisk meny. En helt annen stil kjø res på Sub Pub i kjelleren (se puber). St. Olavsgt. 23 Tel 1102 49

Pub som profilerer seg som ste131 det ”where cool cats and hot dogs meet”, noe som sannsynligvis må hentyde til at dette skal være et ypperlig sjekkested. I såfall mer for reinvaska lissomrockere enn for re indyrka rockfans, ettersom man må passere dørvakter som ikke langt fra ber deg om å greie håret før du får entre. Sporadisk live på verandakas sen over døren, ellers DJ. Eget kjøk ken som lager smått godt fra 13 til 23 hver dag. Åpent fra 13 til 24 man/tir, til 02 ons/tor og til 04 fre/lør. Karl Johansgt. 35 Tel 42 97 10

LAST TRAIN Rocka liten pub med engelsk 151 indie-pop på spilleren. Stor stamme av fast klientell. 22 års al dersgrense. Småsnack serveres og på fyll på kaffen koster 6 kroner. Spora disk Film på dagtid, gjerne sportslige. Spillefilmer rundt midnatt på tirsda ger. Backgammon og flipper. Karl Johansgt. 45, inngang Universi tetsgt. Tel 41 52 93

JOH.ALBRECHT BRYGGHUS En av de største pub'ene i sent rum, med plass til 500 gjester. Allsidig voksent klientell kan velge mellom 3 sorter hjemmebrygget øl med varierende gjærsmak blant flere andre varianter. Småretter fra 20 til 60. Satser på musikken; blues, rock. Pianobar i kjelleren. Husband og lør dagsjazz. Åpent sønd.-tirsd. fra 10 til 01, ellers til 3:30. Karl Johansgt. 43, Studenten Tel 42 56 80

FRU BLOM Finkoselig rustikk vinstue mal131 plassert midt i Paléet. Over 150 sorter på vinkartet. Åpent fra lunsj med flere ”dagens” fra velassortert og avansert hjemmelaget kromeny. Hyggelige priser. Ukens vin. Karl Johansgt. 41 B, Paléet Tel 42 73 00

A TOUCH OF FRANCE O parallelle Oslos mest genuine brasserie; rekker av bord, speil på veggene, og god fransk mat. Ikke en gourmetrestaurant, men rikelige porsjoner fra et intelligent kjøkken. Har armagnac til kaffen. Intim stem ning, hvis du setter pris på at side mannen har albuen sin i maten din. Øvre Slottsgt. 16 Tel 42 56 97

BRASSERIE 45 Brasserie å la Oslo, med bar, café og restaurant på ett plan. Interiøret er mer spennende enn maten, og maten er OK. Stek er ny spesialitet. Baren preger stedet, med god utsikt og un derholdning. Live i helgene og onsda ger. Diktopplesing sondager. Karl Johansgt. 45, 2. etg. Tel 41 34 00

LIPP En bar, med tilhørende restaurant, å begynne kvelden på. Besøkt av moder ne mennesker noen liker å identifisere seg med. Småretter laget med andakt serveres i baren til mellom 20 og 118 kroner. Smørbrødene varierer hver dag, det gjør også dagens drink. Mu sikk: fra Creedence til Øystein Sunde. Åpent fra 11 (15 på søndager) til 2.30. Roald Amundsensgt. 2 Tel 41 44 00

HUMLA FgW Denne restauranten og nattBU klubben i Universitetsgata har etterhvert blitt godt kjent, ikke minst p.g.a. sine mange show. Ypperlig sted å kombinere middag og under holdning. Universitetsgt. 26 Tel 42 44 20

BAROCK Restaurant (meget god), bar og diskotek i samme lokale. 160 stoler til dekkede bord, plass til 600 utegåere forøvrig. Musikken lyder heftig 70-talls og variert nytt -og dansbart. Besøk fra øvre skikt i uka, vestkantpreg i helgene. Bestselgende drink: Vodka Russian. Bransjekveld hver søndag. 24 års aldersgrense. Nå også med kreol/cajun-restuant i kjel leren (gamle Storyville). Universitetsgt. 26 Tel 42 44 20

KRISTIANIA gn Et friskt pust fra 80-tallets glaEu de dager, inklusiv VIP-kø og kostbart drikke. Kafeen på gateplan spiller klassisk, populærhousen dun ker i diskoteket og den mer finslige minglebaren på toppen har scene for livejazz o.l. Rock i kaféen. Alle ret tigheter. Plass til 700 gjester. Stor på gang i helgene. Kristian IVs gt. Tel 42 29 36

TUT ANKH AMON m Egyptisk innredning og po lite mystisk klientell. Voldsomt pulær blant de yngre. Dørvaktene har problemer med å holde orden på køen i helgene. Oftest fullt kjør. Rosenkrantzgt. 1 Tel 42 50 49

FREDVILLE Sentrumstreffsted med lunsjbuffet fra 11 til 17 hver dag. Spesialitet: Kakes mørbrød/sandwichkaker. Småretter til under femtilappen. Vorspieljazz med dans hver lørdag med forskjellige band (se konsertguiden) Direkte radi oprogram på Radio Oslofjord (FM 100,6) fredag, lørdag og mandag. Øvre Slottsgt. 20 Tel 33 32 22

BARONEN 0 Nattklubb for unge voksne, med egen inngang til baren til det begynner å svinge innover i eta sjene. Nostalgisk populær-rock på mandag og tirsdag, nyere takter resten av uka. Coctailbar. Hot shot liste på 18 forskjellige. Piano i2. eta sje. Såkalt bransjekveld, og karaoke, hver søndag. Åldersgrense 23 år. Over 500 mennesker her når det står på som verst. Nyåpnet brasseri. Stortingsgt. 10 Tel 42 04 70

COMEBACK Klubb for unge, kåte og pent BH kledde mennesker. Flere avde linger. Stort dansegulv. Gigakø i hel gene. Adgang forbudt for alle i jog gesko. Travelt på studentkveldene på torsdager. Rosenkrantzgt. 11 Te! 33 46 40 EXIT Bar og diskotek for oppildnede natteravner. Mye klientell fra Barock, som trør trappene etter stengetid der. Så langt fra hviletempo som det går an å komme. Trangt om plassen når alle 350 gjester er ankom met. Bransjekveld på søndager. Åpent fra 23 til 04 (01-04). 24-års al dersgrense. Universitetsgt. 26, overste etg. Tel 42 44 20

SMUGET [tn Musikk, mat og drikke i forsBH kjellige ”avdelinger”: Spisested. Jazz. Dansegulv. Levende musikk hver kveld, mye norsk. For folk med skjeive døgnrytmer, over 23 år. Vari ert mat med hovedvekt på vegetar, suppe, pizza. Åpningstider: Restau ranten åpen fra 20 hver dag. Mand. 23-04. Tirsd.-torsd. 22-04. Mandag er ”bransjeaften”. Nylig flyttet til Rosenkrantz gate fra den gamle adressen i smuget i Kirkegata. Rosenkrantz gate 22, Te! 42 52 02

H3uH Så måtte hun gå til slutt, Liss ”Partykiller” Schanke. Alle restau rantfolk og utegåeres skrekk tapte den harde kampen om åpningstidene og måtte forlate sin posisjon som sosial- og arbeidsbyråd i Oslo. Schankes etterføl ger blir den 41 årige juristen Vivi Lassen (SV). Politisk er hun et ubeskrevet blad, men vi håper at hennes bakgrunn som jurist har gitt henne mer diplomatisk følelse enn sin forvirrede forgjenger (nå skal det jo tillegges at røykelovens far professor Asbjørn Kjonstad også er ju rist, så riktig sikker kan man aldri væ re). Imidlertid er det et dårlig tegn at Lassen ikke ville møte föreningen Oslo by night (restaurantbransjens förening som kjemper for å bevare dagens åp ningstider) under deres siste møte den 16. september. Begrunnelsen fra byrå den var tidspress. Tid hadde hun først etter den 1. oktober. Med andre ord et ter at høringsfristen om åpningstidene er gått ut. Konkursryktene på byen lar seg ikke stoppe med det første, og det med god grunn. Alle skylder selvfølgelig på den knalharde sommeren, og spritbevilling er som henger i meget tynne tråder. Ste der som ofte nevnes i denne forbindelse er; Comeback, Kristiania og Rockocko. Noe helt annet er det da med Victoria på Karl Johan som har svære planer om å utvide sitt allerede omfattende konsept (to etasjer over er ledige). Nå har man funnet ut at hotell kanskje er tingen. Riktignok langt fra naboene Nobel og Grands standard, men mere slikt som er vanlig for japanske forret ningsmenn som har drukket for mye sa ke og sunget seg bort med karaoke og ikke rekker siste toget hjem. Sovebok ser! Thon-stedet har sendt inn en søk nad på i første omgang 150 senger (bokser). Kanskje Oslo Plaza ender opp som asyl-mottak snart? Søstrene Larsen har skifta ut alt per sonell. Restauranten har til og med skifta fra elektrisitet til gass på kjøk kenkomfyrene. Baronen og Baronessen har mista brennevinsbevillingen i puben. I baren går alt som vanlig. Sebastian på Karl Johan har markert seg som et av de mer aktive stedene i Oslos uteliv. Den 4 til 9. oktober braker det løs med en skikkelig (har det blitt lovet) rocke-uke under navnet Rocktober. Etableringen av Maxime som vi skrev om i denne spalte sist nummer (Natt & Dag 6/1992,) møtes med stor skepsis av bransjefolket i Oslo. Få tror

Éc \

cn < *

ROX CLUB Tidligere nattklubben Galaxys BH lokaler, som har blitt noe helt annet: Mye vinduer og farger og kon serter flere ganger i uka. ”Blue Mon days” med blues/rock, swing tirsdager, hotshot-klubb (bånnski) på onsdager, release/konsert torsdager. Tango og annet stemningsfullt nytt og gammelt i helgene. Alle rettigheter. Aldersgrense 24 år. Åpent fra 22 til 04. Holbergsplass i SAS-lioteUet Tel 20 09 00

Går 2. Bernt Natvig slutter på Lipp og legger kursen mot Danmark.

Går 1. Liss "Partykiller" Schancke er beseiret, bare synd hun ikke tar med seg resten av sullebukkene i bystyret.

;

j|F

TJ s

LEOS LOFT Inn en dør og opp en trapp lig ger dette ”gamle treloftet” hvor det både kan spises, drikkes og dan ses. Nostalgisk musikk fra platebok sen, som Byrds, Beatles og 70-talls pop. Enkle småretter i tex-mex stil; tortilla, kyllingvinger, tacos, burgers og chili, pluss desserter. 11 ølsorter, 12 vintyper og alle drinkmuligheter. Stor plass på flere plan, romslig bar. Åpent fra 16 til 02 hverdager, til 04 i helgene. Stengt søndag og mandag. Vis-å-vis Saga kino. Roald Amundsensgt. 2 Tel 41 90 60

iHi

nemelig at bergenserene vil klare å dra i gang et slikt hangarprosjekt (1500 plasser) som planen er. Det er spesielt størrelsen og beliggenheten som ligger til gunn for pesimismen. TostrupkjeUeren er visstnok ikke konkurs, får denne spalte opplyst av tidligere driver Trond Kaarem. Det vil si, selskapet har bare byttet navn og virksomhetsområde. Det nye selskapet heter No Problem og skal syssle med markedsføring og utvikling av restaurantkonsepter. Sentrum ble navnet på byens nye store livescene på Arbeidersamfundets Plass . Lenge var Harrys og Nye Sardines sterke navnekandidater. Imidlertid er mange svært skeptiske til linken mellom Arbeiderpartiet, LO og Sentrum, seiv om Sentrum på sin side er veldig flinke til å understreke at de er helt uavhengige. Ikke desto mindre avholdt Oslo Arbeiderparti nylig sitt årsmøte i lokalene med røde faner og hele sullamitten. Uansett - Sentrum, har blitt et fabelaktig sted, og uten tvil det beste livestedet i sitt segment i Oslo. Apropos Sentrum så har stedet startet et lite galleri i Foyer'n hvor man planlegger utstillinger av kunstnere som på en eller annen måte er tilknyttet rockekulturen. Først ut, en som forøvrig har lagt stor vekt på sin tilknyttning til rockmusikken, er maleren Hans Petter Stubergh. Utsillingen startet den 8. september. Under navnet Global Spirit drar

Natt & Dags technoekspert Per Martinsen igang rave og techno kvelder på samme sted hver lørdag frem mot nytt år. (PS. Les også vår interiorartikkelfra Sentrum i dette nummer). - Etter åha holdt søndagsstengt lenge åpner Brasserie Costa igjen serveringen på hviledagen. Lipp i Continental-bygget får begyn ne åse seg om etter ny daglig leder. Pri mus motor Bernt Natvig, som knuste Tivoligrillen og dro igang Lipp slutter som daglig leder. Natvig sier seiv han kunne tenke seg noe i utlandet, uten å spesifisere dette nærmere. Cafe Bacchus vil veldig gjerne at folk skal kunne nyte en flaske vin ute uten å måtte betale skammelig mye. Stedet opererer med priser rundt hundrelappen for helflasker, Det løper rykter om at Cruise Café er på flyttefot. Dog skjer det ikke noe på en stund. Hvis det i det hele tatt blir noe av, bedyrer griinder Svein Eriksen, så er det ikke snakk om å flytte hjemmefra brygga. Om Presidenten i President Harbitz gate finnes det én ting å hakke på: Pri sene! Dette har nå det utmerkede stedet tatt konsekvensen av og åpner nå en egen intim restaurant - Hos Inage (etter stedets japanske mesterkokk og daglig leder Masaru Inage). For ordens skyld skal det nevnes at Inage også har svart belte i karate. Red NATT&DAG DEL II

pMur

Natt&Dags redaksjon har gjort dette utvalget av anbefalte utesteder i Oslo

ROCK

FOR

L,VET

Bogstadveien 6 • 0355 Oslo 3

Stranden 3. Tlf. 83 64 30

JrøRØDRENE BERGH

40.

(fra Egertorget/Øvre Slottsgate til Oslo S, Storgata, Nybrua)

Drammensveien 20, 0255 Oslo 2.

(tø ai

N RI Brøl

Telefon: (02) 55 00 47.

SYDVESTEN Nord-norsk fiskerestaurant med nord-norsk varme. 22 fiskeretter fra den kanten av landet på menyen. Treffsted for så vel innflyttere som unge fastboende. Meget sterkt kali ber på gryterettene. Kirkegt. 30 Tel 42 19 82

lnU»l TIM

. _ .at & VinhUS l I pent 08.00 - 04.00 I

GLEDESHUSET LUDVIK Restaurant som har blitt godt besøkt showsted med cabareter, minirevyer og karaoke. Høy stemning, voksent klientell. Besøk av elg hver time. Tradisjonell å la carte på menyen, réins dyrfilét er spesialiteten. Dagens rett til 55- Alle rettigheter, 22 års-grense. Åpent fra 17 til 02, tirsdag til lørdag. 180 sitteplasser, men plass til 40 til.

Søndag 12.00 - • Ul.l Ull

HoPP Torggt.av16trikken/bussen Tel 42 88 80 ved Operaen.

Agnete

IWmi

.'-;' ;!"l'':'"-\; '.

V~.

04,00

Tlf 33 34 58 i trong hai Såvidt vi vet Oslos eneste viet r,ridtjof Nansens Plass 7, 0160 Oslo 1 (Bak Ridhuset) nameser. Meget eksotisk sted med få ”nordmenn” blant gjestene. God mat fra en stor meny som imid lertid trenger en tolk, noe betjeningen knapt kan sies å være kvalifisert til. Rimelig er det også. Ploens gale 4, Tel 42 98 18 SMEDENS GRILL Familierestaurant med utradisjonell internasjonal meny. Paella er spesia liteten, fulgt av spansk fiskesuppe og fondue. 37 retter på menyen, alt hjemmelaget. Lunt og koselig for maks 62 gjester. Bernt Ankersgt. 4 Te! 20 56 28

EGON

(fT^ BAK & RESTAURANT

V\*>

—^r—

I»1

co co

føg \

Tlf. (02) 83 42 32

Tlf. 42 03 40

|Rock[JQ Rosenkrantzgt. 22. Oslo

©Konkurrent beste inder”.om Vis-a-vis tittelen ”byens Oslo Børs. Pent interiør, ordentlig restau rantbar og meget korrekt betjening. Maten er priset i mellomnivå og kan fås så sterk at du ikke husker navnet ditt på en uke. Eller ikke. Åpent 12-23 red Olsens gale 1 Tel 33 37 11 VALENTINOS Kaller seg Skandinavias største musikkbar og er som hentet ut fra et ungt charterparadis. Dansemu sikk på anlegget, fra reggae til disco. 01, vin og mat til under 100. Dagens til 49. Åpent fra 19-04 for de over 18. Torggt. 8 Tel 42 75 66 STEDET LIVE Plass til 1000 mennesker i 3 avma delinger, der det går i rock, gammelpop og disco. Blandet klien tell, av type disco og hårdrock. Mini pub, dansegulv og stadig hyppere disco jo lenger inn man beveger seg. Live-sted som funker ålreit en gang i blant. Karaoke og filmvisninger. Torggt. 16 Tel 42 72 68

Munkedamsvn 3 B. Oslo

MUSIC PUB

NEW DELHI

~<zS J

Xggeetyg^

IWk

tSSfe*

(7*#ro% Restaurant V#*l\ibDiscotek

UHHHB

ROCKEFELLER MUSIC HALL Plass til drøyt 1500 mennesker. Høy scene og god utsikt fra galleriet i det te ombygde badet. Én permanent bar, liten i 2. etg. åpnes på store kon serter. Spisekrok. Tilholdssted for Rock Cinema, Bokbadet, Scandina vian Reggae Circuit m.m. Torggt. 16 Tel 20 32 32 MAMMA LEONE

NBRIBHRHj

O ge Forskjellige pasta, 12 for forskjelli pizza. Italiensk nord menn og andre stamgjester. Torggt. 6 Tel 33 70 23 \

lØlCji

NATT&DAG DEL II

verdens flotteste rockeklubb? Arbeidersamfunnets plass 2 Tel 20 60 40 STORTORVETS GJÆST GIVERI (2.ETG.) Velsmakende om ikke overraskende meny, med kjøtt og fisk fra 129 til 189. Dagens fra 55. Voksent publi kum underholdes ellers av jazz, coun try og annen dansemusikk i baren, som er velutstyrt med coctailingredi enser. Åpent fra 8 til 3:30. Grensen 1 Te! 42 88 63 KAKADU

)

\W^/

MONACO BAR & DANCING Hjemmekoselig med maniilaica møbler, ferskenfarge og lyse kroner. A la carte fra Mamma Rosa pluss hjemmebakte kaker. Spesiali tet: Varme ungkarssmørbrød. Hyper norsk og rimelig lunsjbuffet. Karao ke søndag. Bar i annen etasje med stort coctailkart. Åpent 11-04 alle da ger for de over 23. Øvre Slottsgt. 10 Tel 33 72 00

SENTRUM Byens nye storstue for rockmusikk og tilliggende herligheter. Funkis-in terøret fra dengang stedet var kino er overlegent ivaretatt og påbygget, bå rene er mange og funksjonelle, akus tikken er sublim. Garantert baguette fri småservering i foyeren, som allere de første kvelden ble rock-Oslos ledende se-og-bli-sett-spot. Er dette

|al Opptrer under betegnelsen ”mat 151 og vinhus”, noe få lar seg lure av. Populært ølsted med sympatiske priser (24 kr halvliteren). Frekventeres av rockmusikere, skribenter, illegale inn vandrere m.m. Åpent 10-04, søndag 13-04. Torggata 27 Tel 20 51 63 AFRICA HALL OMest blant Oslos etter hvert populær mange afrikanere. Billig øl, høy musikk i grenselandet mellom reggae og afrikansk og spennende meny med spesialiteter fra Etiopia og Vest-Afrika. Svært høy stemning. Youngsgt. 7 Tel 11 25 42 ORIGINAL PILSEN Brun restaurant med standard 121 tilbehør. Danseorkester hver af ten. Folkelig og trivelig. Se opp for Rune Rudberg! Tollbugt. 8 Tel 41 16 64 CAFÉBACCHUS Avslappa atmosfære og unikt interiør i dette lille treffstedet i Basarhallene. Kalde og varme retter, med spesielt hint om eggesalaten på valnøttbrød. Kaker! Dagens suppe til 43. Variert klientell. Klassisk på dagtid, jazz/rock seinere. Stadige utstillinger og levende musikk rett som det er. Byens farlig ste trapp. Åpent 11-01 (13-24) Dronningensgt. 27. vis-å-vis NAF-hu set Tel 42 45 49 CAFÉ SARA Café i enden av Torggata med ISl en variert, orientalsk meny (fra pizza og tacos til pakistansk). Vok sent klientell som liker seg med øl og vin og gamle ”klassikere” i rock og blues-genren. Plass til litt over 50 gjester. Åpent 11-04 (13-04 søndag). Ankomst med buss 24/28 eller trikk 2,7,1,11 ved legevakta. Hausmannsgt. 29, hjørnet Torggt. Tel 20 55 28 3 BRØDRE Hektisk pub i engelsk stil med 121 aner i gamle Christiania inn fra gata, bar med full å la carte opp trap pen. Unikt, fredet interiør fra 1890. Ungt og dynamisk klientell. Ikke på fyll på kaffe. Gamle klassikere på an legget. Restauranten i kjelleren med grillretter fra 69-118 kroner. Øvre Slottsgt. 14 Tel 42 39 00 ELM STREET Et av byens hyppigste konsertsteder, varierende innen rockgenren. Grei og avslappa stemning. Alt fra Sinatra til Guns'N Roses på anlegget. Lunsj og annen cowboymat, spesialitet: Pytt i panne. Ofte gratis inngang, men skinnjakke obligatorisk antrekk. Flipper. Dronningensgt. 32 Tel 42 14 27 TUKTHUSET Livemusikk av og til. 2 barer, plass til 400 mennesker i fire forskjellige blokker. Enkle matretter og ølpriser etter terningkast mellom 19 og 20. Danseplass. Storgt. 24 Tel 17 10 32 BALI HIGH Pub i kjelleren på Stortorvets Gjestgiveri med proff DJ bak spakene. Rock og blues, 60- og 70talls, ekstra dansbart i helgene. Lyst og trivelig lokale, stearinlys og genui ne fargesprakende masker fra Bali setter stemningen. 18-års grense. Åpent 20-03 i uka, 20-04 i helgene. Grensen I, inngang Møllergt. Tel 42 57 69

(Solli Plass, Skillebekk, Frogner, Bygdøy Allé osv.) BAGATELLE Kunstneriske kokker fikser nydelige retter av alltid friske råvarer. En stjerne i Guide Michelin. Gjennom ført stilfullt og behagelig. Lunsj tirs-

dag-fredag 12-14. Syv, fem og tre-ret ters meny samt utvidet å la carte. Stengt søndager. Bygdoy Allé 3 Tel 44 63 97 LE CANARD OFranskinspirert og eksklusivt. Nydelig mat til småstive priser. Hyggelig betjening og intim atmosfæ re. A la carte og dagens spesialkom ponerte meny til i overkant av 400.og nesten verdt pengene. Klaverspill i helgene. Mye spennende vin. Kjøk kenet åpent fra 17 til 23.30, stengt søndag. Oscarsgt. 81 Tel 43 40 28 FEINSCHMECKER 4 retters meny som forandres hver dag til kroner 395. Produktet er bedre nå enn det noengang har vært. Se songens råvarer, fryseren er mindre enn den vi har hjemme. Innehar by ens ferskeste Guide Michelin-stjerne. Balchensgt. 5 Tel 44 17 77 KASTANJEN Kulinarisk oase for stressede bymen nesker. 3-retters meny til kroner 198 forandres hver dag, gode porsjoner. 5-retters til kroner 345. Rustikk å la carte. Fransk, italiensk og norsk, gjerne med hvitløk og chili. Gå ikke glipp av baren i kjelleren. Ikke det ri meligste, men det smaker godt. Åpent fra 18 til 02. Bygdov Allé 18 Tel 43 44 67 HOS THEA O og Liten (plass restaurant. til 40 gjester), intim koselig Inneha ver Sergio holder seg heldigvis foran kulissene. Fransk kjøkken å la carte. Gabelsgt. 11 Tel 44 68 74 LILLE FONDUE Liten, intim restaurant med 10 fors kjellige fonduer. Klassisk bakgrunns musikk, stive priser og personlig ser vice fra stedets eneste servitør. President Harbitzgl. 18 Tel 44 19 60 NATRAJ ©Liten indisk taurantstemningsfull med velfortjent godtres re nommé for nydelig mat og god ser vice. Mer enn du orker å spise for så vidt over hundrelappen. Alle styrkegrader og en lang rekke spesia liteter. Også filial i Bygdøy Allé, ikke stort større. Ruselokkvn. 59 Tel 59 83 02 BALI ©Indonesisk kjøkkenpriser, til ikke for avskrekkende og alt ik ke så eksklusivt at det gjør noe heller. Prøv f.eks. ”rijstafel”; en meny med en rekke sterkt krydrete småretter med ris til. En tiretters koster 178.- pr. person (minimum 4). Takeaway-service. Slett ikke den beste indonesiske res tauranten i verden, men den eneste i Oslo. Åpent 16-24. Parkvelen 13 Tel 46 80 96 FUJI O bar Norges eneste genuine sushi i overetasjen. Stilsikkert ja pansk sted. Stort spisekart med mengder av interessante småretter å blakke seg på, eller prøv menyene, som egentlig ikke er så verst prismes sig. Munkedamsvn. 100 Tel 43 11 80 AFRODITE ©Gresk mat av allenasjonalretten varianter, ik ke å forglemme lammesadel. Gresk bakgrunnsmu sikk goes live innimellom. Familietil bud på lørdager. Skovvn. 1 Tel 55 26 76 TAPAS O na-preget Lekkert liteinteriør sted med for Barcelo spanske og italienske småretter det er mening en man skal nyte med et lite glass sherry når man egentlig skulle gjort noe helt annet. Sherryen er dessverre ikke ankommet ennå. Åpnet i juli og har allerede en rekke stamgjester. By ens beste kaffe, hevder noen av dem. Åpent til 20.00. Hegdehaugsveien Tel 60 36 28 PALACE GRILL LIVE H med Kanskje minste klubb en av Oslos byens mest energiske pådrivere. Live annenhver mandag

og søndag. Ellers variert rootsmusikk på pratenivå. Godt innafbeida stam sted med all slags folk over 23. Ek stra lang bardisk. Særegent dartmil jø. Hjemmelaga øl bak disken. Solligt. 2 Tel 56 14 02 CAFÉ FELIX m mange Populært vanningshull for kreative noenogtredveå ringer. Luftig sted med masse små bord. Småretter, dagens middag. Li ve-musikk av og til. Biljard og dart på hemsen. Tre kroner dyrere halvli tere om sommeren. Aldersgrense 22 år på kvelden. Åpent fra 11-03, lørd. 13-03, sønd. 15-00.30. Dramtnensvn. 30 Tel 56 11 56 BARBEINT [al Her møtes utelivets silkepøbler 121 fra musikkbransjen m.m. 14 øl sorter, lang og god vinliste. Snilt pris leie på menyen, bestående av enkle småretter (dette er tross alt en bar). Spesialitet: Toast m/tunfisksalat. Ny kunstutstilling hver måned. 23 års al dersgrense. Planlegg toalettbesøket i god tid i helgene. Gåavstand (?) fra sentrum. Drammensvn. 20 Tel 44 59 47 LILLE-SMUGET Restaurant på gateplan, romslig kjel ler med live musikk flere ganger i uka: latinamerikansk torsdager og rythnTn blues i helgene. Lite, livlig dansegulv. Spenstig å la carte meny, spesialitet: Villsvin. Dagens til 75. Al dersgrense 20 år på ukedagene, 23 år fred./lørd. Åpent 15-04. Bygdoy Allé 5 Te! 44 80 44 WATERFRONT Kafé, disco og bar i forskjellige UB avdelinger. Rock, blues, jazz, latin, klassisk. Egen tequilabar og særdeles heftig dansegulv. Åpent 2204. Nattmat for under 100. Nattens til rundt 50. Blandet, ungt klientell. 20-års grense. Munkedamsvn. 53B v/Aker Brygge Tel 83 73 52 TIFFANY Stort nyoppusset diskotek med tilliggende ”Kronprinsessen” piano bar og ”Kronprinsen” pub. Onsdag torsdag 18 år. Fredag-lørdag 22-års grense. Alle rettigheter. Kronprinsensgt. 5 Tel 83 05 11

D/S LOUISE Maritim restaurant med god utsikt over havnen. Mye rare snurrepiperier å spørre servitørene om. Bryggas eneste cocktailbar i 2. etasje. Driver Lekteren som underholdes, på lik lin je med resten av brygga, av jazz hele sommeren gjennom. Aker Brygge Te! 83 00 60 FJORDFLOWER Hummerkalasenes flytende høyborg ved Brygga. Spis hvor mye du vil og litt til for under 400 kroner. Av skjell, kreps, kråkeboller, reker, akkar, sne gler, torsketunge, pigghå, østers, froskelår m.m. Åpent fra 16 til 00.30 (14-24). Aker Brygge, Stranden Tel 83 68 97 LA PIAZZA O ensk Pasta,miljø, pizzakinesisk og sjøretter. drift. Itali Full pakket lørdagskvelder. Pent og luftig, god plass. Aker Brygge Tel 83 19 30 BEACH CLUB ©Uformell kansk diner og med fargerik musikkmiks ameri langt unna VG-lista. 01 og vin. Best kjent for burgere, som nå kan fås i al le varianter: Kjøtt, fisk, fugl og vege tar. Klientell som tror de er noe, vek selvis folk som tror dem. Aldersgren sen er 22 etter 22. Åpent 11-24, lørd. 11-01 (13-01). Bryggetorget 14, Aker Brygge Tel 83 83 82 JIMMYS O God Kreolsk restaurant på Brygga. service, tidvis velsmakende mat, men langt fra kreolsk. Spesiali tet ”New Orleans Jambalaya” og ta cosalat. 60-70-talls fra høyttalerne. Utsikt over fjorden fra et varmt og dekorativt innredet lokale. Åpent fra 15 til 24, 13 til 24 lørdag (15-22). Bryggetorget 18, Aker Brygge Tel 83 13 00

Natt&Dags redaksjon har gjort dette utvalget av anbefalte utesteder i Oslo RORBUA PUB LIVE Nordlendingens pustehull på läl den kontinentale brygga. Ror bu med øl, vin, småretter og midda ger til under hundrelappen (paella, hjemmelaga karbonader m.m.). Tøn nestoler og båtbar. Statuer og fiske garn. Scene med instrumenter for dem som vil vise hva de kan. Dart, sjakk, backgammon, kort og defini tivt biljard. Jam på mandager, fast visesanger fredag og søndag 15-19 og varierende musikere hver kveld. Aker Brygge Tel 83 64 84

HANNIBALS HYBEL Oppsann! Her var det blått! Koselig bitteliten pub med byens minste toaletter. Ekstravagant utsikt mot Nesoddbåtens landing splass. Et trivelig møtested for den ungdommelige garde. Nye bord de korert av elever fra Kunst & Hånd verkskolen. Åpent fra 12-01. Alders grense 18 år. Aker Brygge Tel 83 28 90

DRUEN

70 kroner. Spesialiteten er kaffedrin ker. 21-års grense etter 18. Spaserav stand fra Majorstuekrysset. Bogstadvn. 27 Tel 69 36 47

CAFÉ MISTRAL Stilig franskglad jugend-café med gjester fra alle samfunnslag. Peis og levende musikk (tir/fre), ellers klas sisk og blues på anlegget. Småretter og noe til middag, fra 45 til 156 kro ner. Spesialitet: Fylte pannekaker. Dagens suppe til 45. Plass til rundt 60 gjester som oppfører seg pent, ellers uformelt. Vin og øl. Åpent 17-01, lør dagfra 12(17-01). Majorstuvn. 41 (vis-å-vis politiet) Tel 46 17 51

OLSENS CAFÉ Innarbeidet, litt slitent og populært lite møtested, særlig for avslappa stu denter. Fra klassisk til funk til rocka fra høyttalerne, livlig og trangt. Små retter fra 24 til 68; bakt potet, pasta, kitch, pai m.m. Spesialitet: Tunfisk sandwich. 18-års grense. Åpent 11-01 i uka, 11-03 i helgen (13-01). Bogstadvn. 8, inngang Holtegt. Tel 46 39 65

Uformell og luftig vinstue for feinschmeckere. Vinkveld hver onsdag. Franskinspirert og god mat. Åpent 11-01, fred./lørd. til 02, sønd. 12-24. Stranden 1, Aker Brygge Tel 83 06 77

CRUISE CAFÉ Bryggas rockecafé med et varmt og bankende hjerte for Austin, Texas; musikk å bælme øl til, med andre ord. Stemningsfullt og 100% stil. Hyppige konserter å la blues, R&B, R&R, C&W. Kjapp meny. Byens beste hamburger, mener mange. Billig og god dagens middag. Kåret til Årets Beste utested av Natt&Dag 1991. Aker Brygge Tel 83 64 30

NATTSEILEREN Tidligere kinabåtrestaurant som nå er noe helt annet. Uteservering på alle dekk, gla'scene på vei inn under tak. Alle rettigheter i to barer, coctails i manilla-surf-dans sektoren ned trappene. Friskt! Rådhuskaia v/inngangen til Aker Brygge

OSLO MIKROBRYGGERI Følg prosessen fra malt til brygg. Tilbyr minimum 4 typer egenbrygget øl. Uformell atmosfære med 70-talls rock som underhold ning. Åpent 15-02.30, lørd./sønd. 1202.30. Aldersgrense 23 år. Bogstadvn. 6 Tel 56 97 76

FISKEKROKEN (Homansbyen, Briskeby, Majorstua, Bislett, østover til Ullevålsveien)

SAMURAI ORenskårent japansk mat; spisested sort/hvitt. Fargerik Sushi,i sukyaki, teppayaki m.m... Bordbe stilling anbefales, restauranten også. Sofiesgt. 15 Tel 56 54 82

HORGANS OTilskudd densted amerikanske genren og i hett for byens stailgerilja fra Barock, Baronen osv. Ikke det mest gjennomførte verken i innredning eller musikk, men maten smaker og det er folksomt på kvelds tid. Rimelige lunsjretter, ellers rundt hundringsen pr. tallerken. Bastard kjøkken med orientalske innslag. Lydløs TV for de asosiale. Hegdehaugsvn. 24 Tel 60 87 87

ONKEL OSWALD Stadig like populært møtested (se og bli sett) for byens glade gutter og piker. Media- og reklamefolkenes lunsjsted. Variert meny. Hyggelige, men noe tre ge servitører -men slik skal det kanskje være?!... Mange stamgjester. KG's bar neparkering om formiddagen. Kvelds bar på hemsen. Åpent 09-02. Hegdehaugsvn. 34 Te! 69 05 35

BRISKEBY KAFÉ Koselig liten stue med 7 gamle tre bord med hvit duk og stearinlys. Al koholfritt, men ikke uten øl og vin. Rimelige småretter står på menyen alt fra havregrynsgrøt til (gode og ta ke-away) hamburgere og dagens. Barnevennlig. Radiounderholdning. Åpent fra 10.30 til 22.30 (til 18 lørda ger), stengt søndager. Ta 1-trikken til Uranienborg skole.

Stor variasjon av havets lekkerbiske ner som sjøtunge og fiskekaker, av hengig av dagens fangst. På folkemun ne kalt for Valentes lille fiskekrok. Kirkevn. 57 Te! 46 86 47

HIGHBURY Fotballpub med plass til 90 en151 tusiaster på tippekamptreff og lignende företeelser fra norske og in ternasjonale arenaer. Småretter som omelett og pizza. Engelsk frokost hver søndag til 38. 20-års grense. Åpent 15-01, helg 13-01. Bogstadvn. 50, inngang Sorgenfrigt. Tel 46 17 71

UNDERWATER PUB Forskjellige serveringssteder på Ifil flere plan. Vann i taket, gång bro, akvarier, peisestue, sjakkbord, råtne bjelker og vannsøyler. Blant annet. Dalsbergstien 4 Tel 46 05 26

ALASKA Plass til 1200 publikummere. Satser på å ligge langt framme på band booking og klarer den målsetningen bra. Tidlig ute (i norsk sammenheng) med engelsk og amerikansk støy pop/-rock, for eksempel. 3 perman ente barer og en del sitteplasser. Slemdalsvn. 7 Tel 46 45 70

COSMOPOLITE En av byens mest dynamiske på kon sertfronten, som fyller scenen med alt fra fuzzpop til klassisk: jazz, viser, folk, afrikansk, latinamerikansk, blu es, new-age, funk osv. osv. 120 kvm dansegolv. Enkle retter. Plass til 450 gjester. Kafeen åpen til 03 hver dag med øl til 25 kroner. Industrigt. 36 Tel 69 16 63

Avslappet og trivelig trefTsted med stilig interiør og rolig stemning. Café mat, øl og vin. Plass til 100 gjester på stoler. Dagens suppe til mellom 50 og

Åpent 10-23 (lør 10-24), søndag stengt.

Fredensborgvn. 44 Tel 20 09 28

Brugata 3A Tel 17 7183

VICTOR

KØBENHAVNERKAFÉEN

Stedet for en romantisk helaften for egen regning, beliggende ved Sandakerveien. Raffinert kjøkken (norsk/klassisk) og svært attraktive priser. Kun å la carte, 38 sitteplasser, interiøret smakløst, men med atskillig sjarm. Svært gunstige vinpriser. Grefsenveien 6 Tel 22 17 70

Opplev danske bygningsarbeidere i tradisjonstro omgang med sin ”håndbajer”. Hyggelig lite sted midt i det nye Grønlands Torg-komplekset. Elefantøl til lavpris. Ett og annet smørrebrød klarer de også å diske opp med. Åpent 10-23 (helg 10-24). Smalgangen 14 Tel 17 62 26

GEYSIR

SLURPEN

OOverraskende i norrøn stil. Alt fra rypemeny til hummer og mer eksotiske smakssaker. Også tradisjonelt med kjøtt og fisk. For ikke å glemme islandsk brennevin, den såkalte ”Svartadaudir”. Lava og keramikk. Sporadisk islandsk Fiolinist tilstede. Mangler bare varme kilder. Keysersgt. 4 Te! 36 01 56

Ombygd suppekjøkken som begyn ner å komme i stand. Folk'Pub i kjelleren torsdager med levende folke musikk fra hele verden. Sporadiske konserter og teaterforestillinger. Genuine lokaler! Adkömst med trikk 1 og 7 eller buss 30, 31 og 41 til Lakke gata skole. Lakkegt. 69 Tet 67 19 68

BECKERS

GAMLEBYENS GJESTGI-

Byens beste kjøttkaker, hvis du får — betjeningen er nemlig ikke altfor begeistret for å servere folk de ikke kjenner. Ellers vel innrøkt ølbule med en av byens hvggeligste uteserveringer på taket. Åpent 08-02 (søn 12-02). Tel 37 66 62

V E RI Brun kafé med smørbrød og almin nelige norske retter. Svært uformelt, Ofte underholdning, enten fra gjeste ne eller fra en sporadisk trekkspiller som er en djevel til å spille ”Humlens flukt”. Biljard i annen etasje (striptease med ulovlige innvandrere i en pe riode). Åpent 08-02 (søn 12-02). Tel 67 2218

SCHOUS CORNER 51 Brun bule som kan skilte med å ha stor variasjon i klientellet. Forsoffent iblandet ungt og progressivt. Ultratrivelig stemning. Norsk mat (redselsfull pizza) og alt å drikke. Åpent fra 10-04. Trondheimsvn. 2 Tel 20 49 45 KAFÉ TAMABA l*" rE iHnriHKM Hyggelig bydelskafé, spartanskinnredet, uformell. Hyggelig musikk og så; fra Taube til klassisk. Peiskos nede. Velsmakende, rimelige småretter, spesielt gode supper (kroner 35) og hjemmelagde kaker. 01 og vin. Sigaretter kan kjøpes enkeltvis. Bitteliten underholdningsscene, og skiftende kunst på veggene. Aldersgrense 20 år. Åpningstider hverd. 15-01, lørd./sønd. 12-01. Toftesgl. 50, Grunerløkka Tel 37 56 80 UAnl , SORIA MORIA RESTAURANTER ©Gresk restaurant, vertshus flere biljardbord, café og med musikkpub på samme sted. Taket deles med kino og teater. Karaoke på ”Upstairs”. Vogtsgt. 64 Tel 22 65 14

(Grunerløkka, Torshov, Sagene/Bjøl sen, østover til Trondheimsveien)

STUDENTEN

VI HRYGCKK VÄRTWL Sl.1K Ol.SKAI VÆKIi!

CAFÉ FIASCO Det eneste utestedet i Galleri Oslo som lønner seg, derav navnet. Mel lomstor kafe med godt, enkelt og ri melig på menyen. Hamburgere til 38 for eksempel. Gryteretter til 49. Femhundre varierte CD'er i hylla. Åpent 11-01, til 02 i helgene. Schweigacirdsgt. 4 Te! 17 66 50 OLYMPEN ”Lompa” blant venner. Den bruneste av alle de brune kaféene. Atmosfæren er til å skjære med kniv, og etter en aften (eller en formiddag) her hører du nok historier til å fylle en novelle samling. Et sted der betjeningen skaf fer drosje til gjesten når de seiv finner det for godt. Standard norsk mat har de også. Oslos mest harry nattklubb i annen etasje; ”Pigalle” med e som skal uttales. Åpent 10-02. Grønlandsleiret 15 Tel 17 28 08

JOH.ALBRECHT || II

JØT I /ÄI #*"vl II I

\w^ *' .-v.,.-..

Karl Johansgate 45 Telefon 02/42 56 80

CLUB

/W*

Tlf.: 81 03 30

(Ef

-M D-

IbV

I.Ordag

Kl. 10.00

Sondag

Kl. 12.00 - 02.00

02.011

GALGEBERG CORNER |5| Østkantens mest hektiske ølbuISl le. Halvlitere til kroner 22.-. Rølpete sted med stamgjester som Fredrik Fasting Torgersen og Selveste Birger Baraldsnes. Litt yngre og uutholdelig høy musikk i kjelleren. Ikke stedet for romantiske aftener akkurat. Kun pizza på menyen, og det går ikke så mange av dem. Åpent

(Grønland, Tøyen, Kampen, Vålerenga) SAKURA

_ , , Gamlebyen,

O Eksklusiv japansk restaurant med krembeliggenhet i 33. eta sje på Oslo Plaza. En noe vestliggjort japaner med kniv og gaffel på borde ne og orientering mot standard bord setninger. Førsteklasses mat, men prisklassen peiler seg inn på firma kort-brigaden. Oslo Plaza Hotel, Sonia Henies Plass 2. Tel 17 10 00

08-01 (karakteristisk klientell ved åp njn „st idl 5,. HalmrJsgt. 65B Tel 57 25 56

-rs

J I \ X

/ * St Otevsgt 33.0166 OSLO 1 THj 02-1130 00

~~r=Z! ,i=/

VIKATERRASSEN lim

TLF. (021 83 22 43

—

Åpningstider:

>SV.

Man.-lør. kl. 09.30-24.00 Søn. kl. 15.00-24.00

Amerikansk/ tex-mex Fransk

PEACOCK ©Klassisk indisk res taurant og medpopulær Punjab-inspirert kjøkken. Mulig å få sterk mat i or dets rette betydning. Erik Solheims favorittsted som mange med ham hevder er den beste inderen i byen. Toyengt. 26 Te! 68 93 75

SHALIMAR ©Byens eneste til slett pakistanske. Gourmetutvalg ikke av skrekkende priser. Berømte kokker. Liten bar setter spiss på måltidet, før eller etter. Kongliellegt. 3 Te! 37 47 68

TEDDY S SOFT BAR

Briskebyvn. 70 Tel 44 16 66

THE BROKER

peisk vis (serenader til desserten). Rimelig å bli mett.

Byens stiligste sted, sier de som 191 har greie på sånt. Verneverdig 50/60-tallsinteriør med ekte respatex og en av byens mest smakfulle juke boxer. Ikke så ”soft” at det gjør noe, da stedet har alle rettigheter. Småret ter og lunsj/frokost til overkommelige priser. Stedet for spekesild med øl og akkevitt til klassisk pop, jazz og blues.

O Kinesisk Japansk Italiensk Indisk O Gresk Spansk o . Annen eksotisk Bar/pub Dansested

U|j I |I|JJJ||

BYGDØY ALLE

0262 OSLO

NATT&DAG DEL 11

opp!

Fe-rist.

Del går opp og ned her I livet, ingen tvil om dei. Den ene dagen kan kjærlighetssorg, uflaks, ubetalte regninger, eller andre problemer filleriste en ÆÆ stakkar fullstendig. Neste dag har stormen lagt seg, og himmelen er atter blå. Apropos blå, hvis du skulle stå opp med det gale benet først, er det utrolig hvor lite som skal til for å gjøre dagen levelig allikevel. En liten godbit kan være nok. Blått til lyst, selvfølgelig.

< >7

NIPAIR JPSRGENE

Melkesjokoladen som smelter på tungen

Bokför iUSI Rockefeller begynte med må nedlige bokbad i fjor, og fortsetter sin sam arbeid med Bokklubben Nye Bøker i høst. Volapiik i Krusesgate har jevnlige poesikvel der, definitivt i en mer avslappa og mindre kommers tone i den okkuperte villaen (se in tervju med Hans Borch Nilsen i Natt & Dag 6/92). De som har vært litterære lengst har også kommet i gang etter sommeren. Café Nordraak avholder fire litteraturkvelder før oktober er omme, nesten hver tirsdag, støttet av Norsk Forfattersentrum samt forlagene Gyldendal, Cappelen og Aschehoug: 29. september leser Hanne Bramnes, Sissel Solbjørg Bjugn, Nils Fredrik Dahl og Thor vald Steen ”En omvendt sol”. 6. oktober kommer Mari Osmundsen og romanprodu sent Elin Brodin, tirsdagen etter tre poeter. 27. oktober er det duket for en gjeng ambisi øse debutanter: Henry Berg, Tale Næss Ly sestøl, Torgrim Eggen, Reidun Nortvedt og Gard Erik Sandbakken. Følg med! NN

* > V)

ilMHMMII^MM^WMM™WWHfflHHg

-H —I

HRRHHHHHHHr 1. Barbeint 2. Rockall 3. Beach Club 4. Eim Street 5. Cruise Café

flÉiiiiliii •*"-—-

IHHHIHfHHHHi flfiESHHi

v,, Kw

- %' i''£:M-

Hl ' WMm *4 ' •%3pl':

||||k

dÉv

1 . ' % ». ' ‘M-mn |", #*'

ÆBS

I v ' , * * alt -M J '

* ’ ' \

, i®.

w .Ms wB Jijp

* *i *

.gÉp

Høyt over havet og dypt i lommeboka må du for å spise på Sakura. Men godt er det,

Grisegodt og svinedyrt HSfl "Sakura” betyr kirsebærblomst. Og tenker man kirsebærblomst så tenker man Japan, landet hvor avisene fra tidlig på våren bringer prognoser om når blomstringen vil finne sted. Når denne er et faktum tar folk fri og drar på utflukt. Midt i den harde økonomiske virkeligheten, der Japan er brutal storspiller på verdensmarkedet, er det viktig å huske at japanerne er et uhyre kultivert folkeslag som rett og slett har flere ritualer enn oss. De har flere påskudd til å feire. Kanskje derfor er det japanske kjøkkenet et av verdens mest raffinerte. I Oslo ble det mest raffinert hos Sakura på Skillebekk for et par år siden. Den ble startet av ekteparet Eniko og Hiroshi Ishibashi, som har vært tredve år i Norge. Så trakk de seg ut restauranten ble omdøpt til Fuji etter Japans hellige fjell - og startet kolonialforretning i Parkveien. Dette med det til hensikt å lære nordmenn å koke japansk (japanere i Norge får som regel matvarene sine flybåret fra hjemlandet), et tilbud enkelte villig tok imot, men neppe noen stor økonomisk suksess. Så nå har Eniko og Hiroshi latt Sakura gjenoppstå, og det av alle steder i 33. etasje på Oslo Plaza Hotel. Hun (Eniko) er hovmester, og han lager maten. Husleien er ikke den billigste, og restauranten har dermed lagt seg øverst i spekteret prismessig. I tillegg til de japanerne som til enhver tid frekventerer et internasjonalt storhotell er det derfor kurs-, møte- og konferansefolket som spiser her. De i nystrøket dress med hvite tennissokker, som ikke betaler maten sin seiv. Det første synet som møter en (da bortsett fra den fabelaktige utsikten) er ergo kniv og gaffel. Personlig mener jeg halve moroa med japansk mat er spisepinnene, men filistrene i tennissokker kan man ikke forlange alt av. De har jo tross alt korttid til neste møte. Noe av dette kompromisset kjennetegner restauranten. Interiøret er pent, men ikke spesielt japansk på noen få objekter nær; det ser ut som restauranter i alle storhoteller, hvilket vil si ikke særlig spennende. Noe tatami-rom (der man kan sitte på gulvet) finnes f.eks. ikke, uten at knærne våre var så fryktelig triste over det. Det som finnes er en tempura-bar, der man spiser florlette små friterte lekkerbiske-

ner. Dessverre ingen sushi-bar, da ingen med riktig kompetanse er å oppdrive (den eneste i byen er Pat hos konkurrenten Fuji), Men ellers skal herr og fru Ishibashi ha æren av et glimrende kjøkken. Godsakene er used vanlig lekkert anrettet, og menyen komponert ' med sans for balanse og stil. Men også den ”vestliggjort” på den måten at både pris og pre sentasjon tilsier at man spiser forrett, hove drett og eventuelt dessert. Det tradisjonelle ja panske kjøkkenet er basert på større menyer, i festsammenheng gjerne opptil et tosifret aptall retter. Restauranten tilbyr en seksretters meny til 510 kroner, som er ganske stivt; det burde vært fler og billigere alternativer. Forrettene koster rundt 80 kroner og hove drettene fra 200 til 270; da er det også mel lomstore og "vestlige” porsjoner. Vi valgte fisk, og fikk en nydelig grillet hummer parret med slettvar (270 kr), samt en sjeldent delikat sas himi-tallerken (240 kr) med ni sorter rå fisk I le kre munnfuller, deriblant noen skummelt ut seende gjennomsiktige fiskeyngel med øyne og alt. De gled ned, de også. Tallerkenen var pyntet med en elegant pippip skåret ut av en gulrot; bare en av mange lekre detaljer i pre sentasjonen. Til forrett tok vi yakitori - små grillspyd av kyl ling - og en slags marinert tunfisk i haneskjell med kråkebollesaus og små skiver lakseterrin. Raffinement i massevis, men er ikke åtti spenn for ca femti gram kylling nokså drøyt? Det sier seg seiv at vi måtte nederst på vink artet, og der kostet Vinmonopolets amerikanske Vitis Chardonnay (en god tørr hvitvin, forøv rig) 236 kroner. Desserten til 80 var nok en gastronomisk opptur; iskrem laget på grønn te i mandelkjeks-beger med assortert frukt til. Alt på tallerkenen var av toppklasse, og jeg har trolig mitt på det tørre hvisjeg påstår at det nye Sakura er byens beste japanske restau rant. Men dette med prisene var et sjokk. Nå er det paradoksalt nok ofte billigere å spise ja pansk i Oslo enn i Tokyo; likevel tror jeg Sakura har priset seg ut av det eventuelle entusiast markedet og dermed blir et sted utelukkende for tennissokk-folket, noe som er litt trist. Og dette med gaflene er en skandale. Torgrim Eggen

|||||||||;

* Hi2?v "o, fli

till

. ' * !

'*•

Unni Evjen og Per Frisch som Blanche og Stanley i ”En sporvogn til begjær” på Oslo Nye.

Stikkord: Begjær Når Centralteatret nå spiller Tennesse Williams’ "En sporvogn til begjær", er det med Unni Evjen og Per Frisch i hovedrollene. Blanche - den virkelighetsfjerne, selvdestruktive og viljesterke, og Stanley, gift med Blanches søster, den arrogante, primitive og jordnære. Nettopp disse rollene ble i sin tid udødeliggjort av Marion Brando og Vivian Leigh. natt&dag: Hvordan er det å spille rollene som Brando og Leigh er så be-

rømte for? EVJEN: Det er vel sånt man helst ikke tenker på. Men det er fantastiske roller! FRISCH: Ja, Williams visste hva han snakket om. natt&dag: Tror dere at det finnes Stanley’er og Blanche’er i dag? EVJEN: Ja. Definitivt ja. FRISCH: ...i mer eller mindre moderate utgåver. Stykket har en tydelig mann-kvinne problematikk, og seiv om man i dag ser annerledes på menn og kvinner, så har ikke selve

basisen forandret seg. evjen: Det finnes mange Blancher i dag som mister livsgnisten og selvrespekten, som flykter, og begynner å drømme i stedet. Blanche har én ytre virkelighet og en helt annen indre, natt&dag: Hva vil dere legge vekt på i tolkningen av rollene? frisch: Det som står i tit telen: Begjær. Begjær til livet... evjen: ...og drømmen om å bli begjært. CJE NATT&DAG DEL 11

T>m 33 Xm 2

Patriotenes spill (Patriot Garnes) Regi: Philip Noyce I rollene: Harrison Ford, Anne Archer, Sean Bean, James Earl Jones m.fl.

§ CQ £> J ||f .t: O >-’Bpf ~ ~ flMlgBl

Deteneste "Patriotenes spill” har til fel les med 1990-filmen "Jakten på Rød Oktober", er at de begge er produsert av Paramount, og at begge er basert på Tom Clancys nokså irriterende paperbacks. Paramounts plan er å gjøre Clancys helt, CIA-analytikeren Jack Ry an, til en James Bond for 90-åra. Clancy fikk sitt gjennombrudd da daværende president Ronald Reagan utropte ham til sin favorittforfatter, hvil ket vel sier mye om hvor landet ligger i utgangs punktet. Og mens John McTiernan aldri helt klarte å overkomme Clancys sjablongfigur, teknorunking eller ”betre-daud-enn-raud”-politikk i "Rød Okto ber”, er det en fornøyelse å se hvordan austral ske Philip Noyce løser disse problemene i "Patrio tenes spill”. Noyce viste med thrilleren "Dead Calm” (som bare kom på video i Norge) at han kunne dette med spenning, og skuffer heller ikke her. Bonu sen er imidlertid å iaktta hvor elegant og delikat han undergraver sitt eget materiale og sin egen genre ved å gang på gang nekte både Clancy og publikum det blodtørstige, lettvinte pay-off moder ne actionfilmer i altfor stor grad baserer seg på. Hver eneste voldshandling i ”Patriotenes spill” har emosjonelle konsekvenser, og i filmens høy depunkt - en "Desert Storm" - inspirert scene der vi, gjennom Fords alltid effektive ansikt, iakt tar en massakre via satelitt — stiller Noyce iskalde spørsmålstegn ved begreper som patriotisme og nasjonalisme. Mens ”Dødelig våpen ”-regissøren Richard Don ner hevder å lage liberale filmer innimellom alle dråpene, og Clancy synes det er kult med smarte bomber, antyder Noyce at det ikke lenger er mulig å få alt i både pose og sekk. Denne filmen handler om valg og konsekvenser, og velger konsekvent riktig. Kommentar: Et veldreid, intelligent får i ulve klær. Sindre Kartvedt

Søndagsbarn Regi: Daniel Bergman I rollene: Thommy Berggren, Lena Endre, Henrik Linnros, Börje Ahlstedt m.fl. Hm inledningsvis bør vi tippe på-flosshat. j ten for beundringsverdig mot: bærer V man etternavnet Bergman, er sønn av ”Den Store", gjør sin spillefilmdebut etter pappas manus og på et budsjett som langt överskrider hva vanlige debutanter får, fortjener man virkelig en salutt. Daniel Bergman har egentlig hatt mest å tape. Spilt høyt - men vunnet. "Søndagsbarn” er nemlig noe å glede seg over. Ikke at vi får i oss enda en porsjon bergmaniana; vi har allerede hørt ørsmå sammenlikninger med Bille Augusts "Den gode viljen", noe som er om trent like skarpsynt som å lete etter likheter mel lom epler og wienerbrød. Den bergmanske forbin delsen i "Søndagsbarn” er på det nærmeste uin teressant, da med unntak for visse kommersielle fordeler (og selvsagt et glimrende manus). Daniel Bergman lykkes nemlig med det som blir så mange kunstneres nedrige fall: å løfte det almengyldige ut fra det høyst spesifikke - uten å gå seg vill i det trivielle. Dessuten gjør han det uten større geberder; overgangene fra godt til ondt, fra kjærtegn til slag, er meget subtile - ak kurat som i menneskelivet.

tfauLttimbw Markedsføres av A/S Freia

Daniel Bergman trenger derfor aldri å forvandle faren til Demon (og dermed risikere å lage en kli sjé). Han gjør ikke rede for hver historisk bak grunn, forklarer ikke hver begivenhet. Setter ikke Typer opp mot hverandre i et filmisk galleri for lett vint å lede sitt publikum mot et sluttmål i det fjer ne. Han besøker den nærmest tsjekovske (unn skyld den klisjéen) sommeridyllen og lar oss seiv lete etter komplikasjon og identifikasjon. Lille Pu ledsager oss, og blir våre øyne, i møtet med voksenverdenen. Pappa, mamma, barn. Slekt, krav, innestengthet, frihetslengsler, små borgerlighet. Og til syvende og sist livets kanskje mest kompliserte og paradoksale begreper: forsoning og tilgivelse. Når Pu hører mor og far krangle (Thommy Berg gren og Lena Endre), om enn lavmælt, er det like forbausende for oss som for ham. Storøyd iakttar vi de enorme spenninger og konflikter som plutse lig siver fram mellom ektefellene. Antydningen blir filmens bærende element - ikke råbarkede på stander i flerrende kontrast. Far og sønn er hovedtemaet fra første til siste bilde. Ingmar Bergman har bidratt med mye arve-

gods. Men selvsagt er filmen også fylt av Daniel Bergmans eget farsforhold - vi som har delt hans (deres) erfaringer kan bevitne deres gyldighet og ekt het. Vi sitter i stram givakt filmen igjennom og kalds vetter av försoningens ogtilgivelsens lammelse. Hvordan tilgir man noen som aldri innrømmer no en form for anger, som har omskrevet fortida og fortrengt? Eller er det nettopp derfor tilgivelsen blir en så grunnleggende, menneskelig nødvendighet? Her er noen skjønnhetsflekker i form av uttvæ ring; den illustrerte historien om urmakeren er én. Men mer alvorlige innvendinger kan vi ikke finne. Tony Forsbergs fenomenale foto, Thommy Berg grens og Lena Endres stilige innsats (Berggrens farsfigur og ansikt gir oss minimalistiske skiftning er man ikke har sett fra en skandinavisk skuespiller på mange år), Daniel Bergmans mot til å gå riktig tett innpå - man kan lukte rabarbrakrem opp til 30. rad - er ytterligere ting å glede seg over. Johan Croneman

Ute av drift! - en turbofarse Regi: Knut Bohwim I rollene: Rolv Wesenlund, Nils Vogt, Arve Opsahl m.fl. Filmet teater er i utgangspunktet ingen dårlig idé. Jeg tror mye vondt kunne r vært unngått og mange penger spart om man hadde latt vordende filmregissører arbei de en stund med fastspikret kamera, manus og et habilt skuespillerensemble før man lot dem legge skinner, leke kranførere eller jogge rundt med ste adicam i skog og mark. Nåvel - "Ute av drift!” er en dårlig idé, og regis søren er antakelig landets mest erfarne filmska per. Knut Bohwim har regissert 20 splllefilmer, og de aller fleste befinner seg i samme gate som denne; filmatiseringer av revyer og farser samt 01senbanden-filmene. Det dreier seg om lett og uforpliktende moro for hele familien (uforplikten de moro er som regel ensbetydende med veldig li te moro for oss over 15.) "Ute av drift!” forteller den usedvanlig våsete historien om AP-pampen Reidar Willien, som har booket en suite på Grand Hotel for å ha seg med en ung kvinnelig sekretær fra Fremskrittspartiet. Etter ca 1 minutt henger det første liket i vindu skarmen, og dermed er man igang: alt går natur ligvis på tverke for Willien, det rennes noe avsin dig i dørene, og alle skuespillerne får etter tur vist seg fram i undertøyet. Den eneste overraskelsen underveis er de lunkne skuespillerprestasjonene. Med unntak av Nils Vogt - han behersker ihvertfall mimikken - er de påfallende blasse til et å rutinert lag å være. "Endelig får lattermusklene anledning til å set tes på prøve...” skryter man i programmet. Allere de etter 20 minutter begynte en snikende klaus trofobi å melde seg; jeg følte seiv en trang til å lø pe litt i dører. Når man vet at filmen varer i ytterligere halvannen time, sier det seg seiv at det eneste som hersettes på prøve ersittemusklene. Knut Eggen

Døden

på

BSH Jurg Buttgereit er intet stort navn i filmverden, men han hår klart å leve re fra seg noe av det verste det går an å få sett på video her i landet. Hvordan staben på Statens Filmkontroll ville reagert om de fikk noe av dette til gjennomsyn, er like ek kelt å forestille seg som det er å se Butter geits kreative utfoldelser. Rlmklubben Him mel og Helvete viser bad taste-kultklassi kerne Necromantic og Todes King i slutten av oktober. Førstnevnte hvor de fleste sun ne menn får innovertiss av sexscenene mellom kvinne og lik. Den andre om syv selvmord. Totalsensuren av Kald måne på grunn av en seks minutter lang nekrofil se kvens blir en vits i denne sammenhengen. Rlmklubbene tar imidlertid ikke samme hensyn til folks velvære under kinobesøk som Statens Rlmkontroll. Man får seiv vel ge hva man vil se, eventuelt ikke se. På denne dødskoselige happeningen 27. ok tober kan man til og med få snakke med filmskaperen. Sjekk ellers Alternativ kino på filmside ne for filmklubbvisninger.

. ••

•

jji W\ .IN

Chevy Chase viser sitt sanne ansikt. Den usynlige mannen (Memoirs of an Invisible Man)

Regi: John Carpenter I rollene: Chevy Chase, Daryl Hannah, Sam Neill, Michael McKean, Stephen Tobolowsky m.fl. Å gå på kino er en virkelighetsflukt. Eller for å si det på en annen måte; gjennom opplevelsen av en illusjon kan man enten komme seg nærmere virkelighe ten, eller lengst mulig vekk fra den. I mine øyne er det stor filmkunst å skape så sterke illusjo ner at virkelighetsoppfatningen snur seg trill rundt for en stakket stund. Ridley Scotts ”Blade Runner", for eksempel. Eller Clive Barkers ”Hellraiser". Nå stiller ikke ”Den usynlige man nen” i samme klasse, den overgår ikke "Termi nator2" heller. Men den er en bra illusjon. Som regissør John Carpenter seiv sier: ”Vi forteller en historie om en fyr som blir usynlig og de for ferdelige tingene han går gjennom. Mange av de forferdelige tingene er morsomme, men de er motivert av virkeligheten - eller hva vi fore stiller oss at virkeligheten ville vært i den situa sjonen. De er ikke fabrikert for gag'ets skyld.” Det er ikke første gang Carpenter lager film over denne lesten. Først og fremst er han mannen bak "Halloween”, men ”Christine” (etter Stephen King) er kanskje mer beskriven de i denne sammenhengen, filmen om en bil som begynner å skremme livet av folk. Det er vanskelig å si når denne skrekkregissøren be gynte å tenke Hollywoodsk. Kanskje da han gjorde den tre timer lange TV-filmen "Elvis”? Han er i alle fall kommers og tilgjengelig nok med ”Den usynlige mannen”, med publikum såtene Chevy Chase og Daryl Hannah. Gode gamle Chase spiller børsanalytikeren Nick Hal loway som ved et ulykkestilfelle, eller sann synligvis fordi han er så fyllesyk, blir usynlig. Hovedårsaken til fyllesyken er dokumentar-

film-makeren Alice, spilt av Hannah (som i mi ne øyne har utmerket seg til evigvarende stjer nestatus med innsatsene i ”Blade Runner", "Splash”, "Roxanne” og sist ”Jungelens evan gelium"). Den usynlige mannen finner raskt ut at det ikke er fullt så kult å være usynlig som barndomsfantasiene skulle tilsi. Ettersom en overambisiøs CIA-agent (Sam Neill, sist sett i "Til verdens ende”) er på nådeløs jakt etter ham, må han holde seg usynlig, med de avstå elser fra fristelser det medfører. Han søker tilflukt i strandhuset til en kompis, blir overrasket av selvsamme kompis med følge på helgetur, dernest overbevist om at denne ikke var noen kompis likevel - ettersom han kan over høre uten å bli sett. Alice, som også er med, viser seg å bli redningen. Enn så lenge. ”Den usynlig mannen” er definitivt god under holdning. Seiv om Chevy Chase aldri kommer opp i Fletch-høyder her, befester han sitt vittige territorium i denne romantiske thrilleren. I tillegg har han jobbet steinhardt med rollen som usynlig mann. Effektene er greie nok å jobbe fram elek tronisk med kompetanse på riktig utstyr, som In dustrial Light and Magic besitter: FX-studioet Ge orge Lucas i sin tid etablerte for å lage effektene til Star Wars-triologien, og som siden har utmer ket seg med spesialeffektene i bl.a. "Indiana Jo nes og de fordømtes tempel” og ”Gliöst". Ut gangspunktet for mange av effektene måtte imidlertid skapes av skuespilieren. Chase til brakte eksempelvis to uker i ILMs studio for én scenes skyld; hvor han løper og kaster av seg klesplagg for klesplagg til han blir helt usynlig. Dette innebærer å sprinte rundt i blå kropps drakt, hette med svarte kontaktlinser, svarte ten ner og svart tunge. Det koster å være helt. Seiv om mister Chase sikkert blir bedre betalt nå enn da han ble oppdaget på TV-showet ”Saturday Night Live" og gjorde sin filmdebut med Goldie Hawn i ”Foul Play” for mange herrans år siden. Det som begrenser ”Den usynlige mannen” til en god film, fra å være en enda bedre, er de flåsete kantene i manuset. Regissør John Car penter klarer ikke helt å leve opp til intensjo nen om å motivere det usannsynlige med virke ligheten. Chevy Chase blir, sin vane tro, litt vel vittig innimellom. CIA-agenten klysete, men ik ke like troverdig. Og Alice, som innledningsvis presenteres som en dyktig, selvstendig filnrv skaper, får aldri rolleplass som annet enn hel tens vakre hjelper, seiv om Daryl Hannah gjør det maksimale ut av det hun har på sitt stillfer dige vis. Således blir "Den usynlige mannen" ikke mer enn en ålreit lettbent komedie. Trivla: På den allsidige ogtildels sære rollelisten er også Michael McKean, som var medskaper av manus, musikk og låter til ”This is Spinal Tap”. Det er sannsynligvis det nærmeste han har kom met suksess, om man da ikke regner "Short Cir cuit II” for en klassiker på samme nivå. Nina Nordbø

den

gule

’

*;~7: ,'.7 • -7: ’-V

v *

7|fp :

7 '

•

: I

. ATLE H. BOYSE

SINDRE KARTVEDT

Batman vender tilbake Regi: Tim Burton

Naken Lunsj

Jeg så den igjen og Michelle Pfeiffer er fortsatt med.

”1 thoughtyou werefinished with weird stuff.” ” I guess 't. ” "I guess II wasn wasn't.”

Tilbake til Howards End. Regi: James Ivory

Light Sleeper Regi: Paul Schrader

God gammeldags britisk selvironi.

Lekkert og kjølig perle om en usynlig mann.

Alle årets dager

Hvite menn kan Ikke dunke

Regi: Alain Corneau

Regi: Ron Shelton

Fransk melankoli. Livet er trist, men det blir kunst av det.

Ron Shelton treffer three-point-skuddet igjen, Herlig trashtalk. trashtalk. Herlig

Regi: David Cronenberg

Velg den gule. Velg en real bit ren Marabou Melkesjokolade. Velg den gule når du er litt suiten.

thmJhmbt» Markedsføres av A/S Freia

DEN FØRSTE ASTRONAUTEN ESu9 Det tok 500 år for legenden Christopher Columbus å bli film. Nå er spørsmålet hvor lang tid det tar før stormen legger sg i filmverdenen. Bittert uvennskap og trusler om søksmål følger i kjølvannet av Ridley Scotts Columbus-film ”1492”. - Filmen tjener på det, sier regissøren. En småvokst og inntil det helt pedantiske besluttsom regissør - og en stor stjerne, med alle sine noter og unoter og lidenskap for li vets goder. Regissør Ridley Scott og hove drolleinnehaver Gerard Dépardieu kunne ikke vært mindre like. I ”1492” ser vi resultatet av møtet mellom dem: Columbus sett gjennom oppdagerens sønn Ferdinands øyne. - Ikke som helt og erobrer, sier Ridley Scott, -- men som mann og navigatør, som elsker og far. Gerard Dépardieu går enda lenger: han beskriver sin rolleskikkelse som en sin tids astronaut. Ridely Scott fikk tilbud om å lage film av Christopher Columbus' liv allerede i 1989. Mennene bak Supermann-filmene, Iliya og Alexander Salkind, ba ham om å regissere en Columbus-film. Ridley Scott takket nei. Senere, da Scott fortsatt holdt på og filmet ”Thelma and Louise”, filmen som skulle gi ham sin første Oscar-nominasjon, fikk han ytterligere et tilbud om å ha regien på en film om legenden Columbus. Da var det den franske filmprodusenten Alain Goldman som spurte. En fransk journalist, Rosalyne Bosch, hadde funnet tidlige re upubliserte brev, skrevet av Columbus' sønn Ferdinand, i et arkiv i Sevilla. Hennes manuskript var bygd på brevene, og var mer en fortelling om mennesket bak legenden enn om oppdagelsesreisen. Denne gangen sa Ridley Scott ja. Far og sønn Salkind ble ra sende og skulle saksøke Ridley Scott for å ha stjålet idéen. Det gikk ikke lenger enn til ra sende trusler, i seg seiv en verdenshistorisk begivenhet, ettersom legenden om Columbus verken tilhører det ene eller det andre film selskapet. Men stemningen var hatsk da både Ridley Scott og Alexander Salkind gjorde opptak i Spania tidligere i år. Hvem som stikker av med seieren er det kinopublikummet som av gjør i høst. Salkinds ”Christopher Columbus - The Discovery” har Marion Brando i en birolle og forholdsvis ukjente George Corraface i hovedrollen som Columbus. Filmen kostet 50 millioner dollar, hvorav 5 millioner gikk til Marlon Brando for ti dagers arbeid. Ridely Scotts ”1492” hadde et budsjett på 45 millioner dollar, penger som kom fra filmselskaper over hele Europa, Gerard Dé pardieu i hovedrollen, Sigoumey Weaver som dronning Isabella og - ikke minst Scott seiv som regissør. Scotts navn ville ikke ha stått som garanti ' 'JgpHHtøl

f *

ife,

NATT&DAG DEL II

lilll

f# jjf , . , . pMNP

v . v

f fli!#' Ridley Scotts navn har steget enormt i verdi etter at han vant en Oscar for "Thelma & Louise". Nå er han aktuell med storfilmen om Columbus "1492".

for noen inntekter for fem år siden. Men et ter Oscar-nominasjonen for ”Thelma & Louise” er navnet steget voldsomt i verdi. Med fortid som art director hos det britiske TV-selskapet BBC og i reklamefilm, har Ridley Scott blitt kjent som regissøren bak action-fylte, men velskapte filmer, som f.eks. ”Alien” og ”Blade Runner”, eller som ”Thel ma & Louise”. Da han lagde sin første film ”The Duellist” i 1977, satte han absolutt alt på spill. - Jeg var naiv nok til å våge å satse alt jeg eide på en film jeg seiv, men ingen annen, trodde på. Hvis jeg hadde tatt feil hadde de slitt klæme av kroppen min i pant Ridley Scott hadde rett. Nå til dags bor han like mye i Los Angeles som i England. mMmmimiimmmMimmmMmmmmammutmmmmmmiimawmmm

Verdens beste skuespiller? Regissør Scott har ikke lovord nok om Gerard Dépardieu.

Hollywood er fabrikken der han arbeider med stadig større framgang og respekt - like mye for de gode filmene sine som for pålitelighet og nøyaktighet. Ridley Scott holder seg innenfor budsjettet, og han vet hva han vil. Han forteller ikke bare skuespillere og kamerafolk hvordan han vil at en scene skal se ut - han tegner også scenene på en skisseblokk for at alt skal stemme. ”1492” er hans første historiske film. - Den er ikke en actionfilm -så snart man har kommet seg igjennom filmens andre scene blir det straks mye roligere, forteller han, apropos stempelet han har fått som actionfilmens mester. Derimot, hevder både Ridley Scott og Gerard Dépardieu, var Columbus ingen voldelig person. I den pågående debatten om Columbus skal ha vært helt eller massemorder, inntar de en mellomstilling. Begge beskriver arbeidet med filmen som en anledning til å lære ting de gikk glipp av under skolegangen. - Han overlot altfor mye makt til andre, og unngikk å seiv ta noe ansvar for hva som foregikk ide nye koloniene, sier Ridley Scott. - Han satte brødrene sine inn i nøkkelposisjoner og fant dem i full krig mot indianerne da han vendte tilbake etter hjemreisen til Spania. Gerard Dépardieus Columbus er en mann av sin tid, i dette tilfelle det i seg seiv svært brutale 1400-tallet. - Historien er en tragedie, sier Ridley Scott. - Columbus oppdaget et land bebodd av nakne fredelige mennesker som levde på steinaldervis, og bestemte seg for å kolonialisere det. Likevel skal vi være takknemmelige for oppdagelsesreisen hans. Tragedien som fulgte var vår feil, ikke hans. Allerede da Ridley Scott så første utkast til filmen visste han hvem Columbus-figuren hans skulle være. - Gerard Dépardieu var den eneste jeg kunne tenke meg i rollen, den eneste som er

god nok, sier Scott. - Dépardieu ER Colum bus - intuitiv, energisk, lidenskapelig, Som Columbus er Gerard Dépardieu en mann som har gått fra et liv på gata til et liv i rampelyset. En ”selfmade” mann. - Columbus må kunne fascinere, sier Rid ley Scott. - Han fikk dronning Isabella til å finansiere reisene hans, seiv om alle eksperte ne hennes anbefalte henne å si nei til forslaget. Jeg vet ikke hvordan han fikk det til, men på en eller annen måte må han ha gjort inntrykk på denne kvinnen. Scott er åpenbart imponert over Dépardieu: - Han er den beste skuespilleren jeg noen sinne har arbeidet med. Hvis det var de eksentriske sidene ved Dé pardieu som fikk Scott til å velge ham, så fikk han hva han ba om, og vel så det, da fil mopptakene begynte på Costa Rica tidligere i år. Dépardieu kom til opptakene så godt forberedt som han pleier - hvilket vil si ikke i det hele tatt. Han spiller på intuisjon, sier han seiv. - Jeg går inn i rollen, lever i den dag og natt. Og har vanskelig for å oppgi den når innspillingen er over, sier Dépardieu. For å komme tilbake fra filmens liv til vir keligheten bruker han terapi. Dépardieu har vært i samtaleterapi daglig de fem siste åra for, som han sier, å klare å leve uten å filme. Hele filmteamet svermet rundt Dépardieu i båter da han etter opptak ute på sjøen fikk for seg at Columbus skulle svømme i land, isteden for åtaen av småbåtene. Hver kveld satt han i baren med kamerafolkene, eller ringte hjem til hustruen Elisabeth i Paris for gigantiske beløper. Hver natt sovnet han, beruset, på sofaen i hotellrommet. - Filminnspillinger er merkelige, sier han, - Man spiser dårlig, sover dårlig og er omgitt av mennesker som ikke engang er ens egen familie. Jeg har aldri greid å gå og legge meg alene og edru ien hotellseng. Maria Torshall

HØSTENS STORE FIIMER! SNART OVER HEIE IANDETI ct

Detb"' et

oe&s-gpjrr.

°mdbKin%FlLM£N cR

wäf£^5^£i han«‘*r ba,!**s*e *%!?£•'* i "**• ' ' " 1 —^

«eng

«sgsSss*'

JnteJfvt.r-,.?

'g****?

— »-^Wte•

flw

gm.

wanne

„

Kull

app

Ä ffig <BBMMWag| '”»ma—, ,

$« « VHf ämml 9HI

«H|i||M|K

•mpi^ niej

86 KOMMUNENES

A&#TS.a*

| \

-^HK

‘

—^

FILMCENTRAL as

Alle årets dager (Tous les Matins du Monde) Regi: Alain Corneau 7 rollene: Gerard Dépardieu, Guillaum

PHiVlVi ' / |

jsmätmm

Dépardieu, Anne Brochet, Carole Richert Filmen er basert på en roman av Pascal Quig.

nard, som også har skrevet manus sammen

med filmens regissør Alain Corneau. Depardieu spiller den aldrende Marin Marais (1656-1728), ka I

—

pellmesterved hoffet til Ludvig XIV. Filmen lar den eldre Marais mimre over sine unge

———1

I ll be back!

år. Den unge Marais blir spilt av Guillaume Depardi eu. Marais var elev av musikeren de Sainte Colombe, stjal hans komposisjoner og hadde affærer med hans døtre (Anne Brochet - Roxane i Dépardieus mo numentale "Cyrano de Bergerac” - og Carole Ri

KuBlJi På hver genial filmreplikk, type Robert Duvalls "I love the smell of napalm in

chert). Nå angrer han sine synder. Virker dette kjent? Ja, for det er en slags "Ama

the morning" (fra "Apokalypse nå”), går det tusenvis av små, tilsynelatende unødvendige,

deus noir". Men den er for dyster til å bli en publi kumstreffer av samme art som ”Amadeus”.

men stadig tilbakevendende fraser, eller kanskje snarere uttrykk. For det dreier seg

Kjennere av fransk kultur vil nok vite hvem de Sainte Colombe er, men her leter man nærmest

som regel bare om et eller et par ord, som er plassert der for at vi skal bli lurt til å føle det

forgjeves i egne og andres oppslagsverk. De Sain te Colombe var mester på viola da gamba, som er

ene eller det andre. Noen ganger kan man ba re forklare bruken av disse vendingene med at regissøren umulig kan ha visst bedre.

forgjengeren til celloen. Han var også en dyktig komponist-filmens musikk av ham, Marin og an

Amerikanske regissører later til å elske dem, og noen elsker jeg seiv, men de fleste klør irriterende under huden og får meg til å

dre samtidige franske komponister er utrolig vak ker. De Saint Colombe komponerer til sin høyt el skede avdøde frue. I kunsten dyrker han sin vin,

rotere i kinostolen. Jeg starter pedagogisk med min favoritt:

» ARE YOU OK?

Når stilen tar overhånd, ser komedie sånn ut.

sin ensomhet og sin lidelse. Marais er ambisiøs, og har ifølge filmen stjålet mye fra de Sainte Colombe. Datteren hjelper ham

US r

løgn Og O w kjærlighet J w

Velformulert spørsmål som vitner om monu

(Housesitter)

mental mangel på medfølelse. Spørsmålet stil les ikke sjelden etter at den tilspurte har blitt

Regi: Frank Oz

deg at anmelderen enda ikke har kommet til saken. Filmen. ”Hus, løgn og kjærlighet". Men som forståelsesfuil leser skjønner du

I rollene: Goldie Hawn, Steve Martin, Dana Delany m.fl.

sikkert at det er morsommere å slenge med leppa, enn å konsentrere seg om en slapp

drene sine bli myrdet og kjæresten partert.

ITTI

historie En vassen komedie, som distnbutø

»IT'S OK!

meg etter åha sett ”Hus, løgn og ~~ I kjærlighet” at det begynner å bli lengesiden "Døde menn kler ikke ruter”, "Supernullet” og "Roxanne" - filmer hvor Steve

ren attpåtil er blasfem.sk nok til å nayngi etter et virkel|g g°dt drama ‘ Det eneste denne sa; ken har t.l felles med Sex, løgn og videotape er at den ™ delS foregår ,nnendørs en amer|-

Martin hadde full kontroll og var drivende morsom. Gud hjelpe oss, her dukker det som engang var en av de virkelig store humoristene

kansk småby. Arkitekten Newton Dav.s bygget et hus tri sin utkårede ‘ Han Pakket det inn 1en d,Ser rød

opp i traurige kommerse ungdomsaker som

silkesløyfe og fridde. Nei, sa Becky. Noen må

”Brudens far”, som en hjelpeløs parodi på seg seiv. Så kan man selvfølgelig innvende at han ikke var så verst ide nylige ”L.A. Story” eller ”Grand Canyon", hvorpå en kritisk film-

neder etter endar han 1 f med Gw,en - en one-mght-stand han er så hypp på å glemme at ha" er ute av lei,|gheten hennes lenge før hun våkner om ™rgenen. Det viser seg etter

En John Wayne-klassiker ved leirbålet, mens

anmelder for eksempel kan svare at der var det historiene og manus som gjorde filmene bra, ikke Steve Martin.

hvert å bli helt umullf• Gwen er ,kke ?Pen som lar seg glemme sånn uten videre. Pajakt etter eventVr n^er hun mn 1 det forlatte arkl‘

man venter på indianerangrepet. Videre ana lyse er overflødig.

Etter "Hus, løgn og kjærlighet" har helten definitivt mistet statusen. Enten er denne an-

öhuset, og det er bare første skritt inn i Newtons liv- noe han lever 1 u|ykkel|g uvlterv

crWAIT HERE!

melder i ferd med å bli farlig voksen, eller så har Steve Martin tæret for lenge på noe som

het om helt .tl! den da£en han bestemmer seg for endelig a se|Se det 0§ så " be^nner urv

engang var, og bedriver ting for penger som han ikke engang ville snust på tidligere. Av og til er det bare for mye. Ikke for mye som i "Waynes World”, bare rett og slett for mye.

Perholdningen. I form av sprelske Goldie Hawn en utradert Steve Martin ' Det holder bare såvidt som ekstremt iettbeint onderhold nin®‘ Nina Nordbø

jagd av en psykopat gjennom hele filmen, har fått huset sitt brent ned, nettopp har sett forel

En konstaterende vri på ovenstående, uttalt i liknende situasjoner, som bare ytres av de al ler drøyeste.

er S HE...? En undring som gjerne ytres av en kvinne til en mann som står bøyd over et meget dødt menneske. Som svar får hun et mannlig, bis tert nikk. Men tanken på at noen i en film så full av vold og blod skulle finne på å ta ordt "dead” i sin munn, er så absurd at jeg antar det står tilskueren fritt å velge adjektiv.

er IT'S QUIET... TOO QUIET!

Ordren gis fra mann til kvinne, subsidiært barn, før han begir seg Oppfordringen later til gummistrikk rundt de den som mottar ordren

ut i faresonen alene. å danne en usynlig involverte, ettersom alltid likevel kommer

som kritisk leseranHo burde du hor nå l/nmrY ha merket Hört -1+ QnmölHoron iU/o ,Dt til

** DO YOU WANT TO TALK ABOUT IT?

Utelukkende en replikk fra politifilmer, som helten klekker ut i håp om at politisjefen tar opplysningen til seg, og er villig til å slå strek over loven og reglementet en stund.

« FUCK Tja... frekvent er et mildt begrep. Knepet med å dele opp et ord og skvise inn et "fuck" mel lom stavelsene slår alltid godt an. Unbe-fuck ing-lievable. (Prøv gjerne seiv på norsk.)

Johan Croneman

trast i musikken.

„ _ Atle H. Boysen

Twin Peaks - Fire Walk With Me Regi: David Lynch I rollene: Sheryi Lee, Ray Wise, Chris Isaak m.fl • f

•

TV-serien ”Twin Peaks” var en stor medie begivenhet vinteren 1990 og et nesten sjokkerende godt stykke fjernsyn. Med ut-

gangspunkt i en hemningsløs lek med genrekonven sjonene fra såpeoperaer, krimina - og komiserier tilsatt rikelig med surrealistisk humor, zen-buddhis me og generell mystisisme - skapte produsentene

Et år senere er vi tilbake i den tilsynelatende idyl liske tømmerbyen med 50.000 innbyggere og minst like mange hemmeligheter. Det gode mennesket fra Twin Peaks, skjønnheten og mønstereleven Laura

«r HELLO, HELLO, HELLO!

«* SOMETHING BIG IS GOING DOWN!

Trivla: De Sainte Colombe rigget syv strenger på gamben i stedet for seks. Dette for å få større kon-

seg å være innhyllet i mystikk, gåtefulle ting inntreffer og man ser seg nødt til å tilkalle en mann med helt spesielle intuitive evner: Special Agent Dale Cooper.

nom en dør eller liknende. Dekodet lyder mel dingen omtrent slik: Jeg håper virkelig at du ikke vil snakke om dette, for jeg har virkelig verken lyst eller tid.

mer svært hyppig i opptakten til skrekkfilmer.

Åpningssekvensen fortjener et ekstrapoeng. Depardieus mildt sagt usedvanlige nese blir et innslag av uhyre bisarr art.

I en slags prolog følger vi to FBI-agenters etterforsk ning av mordet på Teresa Banks-en sak som viser

Lang men svært vanlig frase som ofte kom mer idet den som ytrer den er på vei ut gjen

den som blir omtalt ytrer bisarre lyder og oppfø rer seg som Hannibal the Cannibal. Förekom

stemningen som er en gjennomgangstone både i mu sikken og i hele filmen, er grunnen til atjeg liker den.

ble vist. Den forteller ikke hvordan det gikk med alle særingene; den er en prequel, en forløper, og den tar til et år før mordet på Laura Palmer.

ti-femten millioner dollar til. Lyder best i so nor bass med østerriksk aksent.

En formildende frase, som skal unnskylde at

dør av lengsel og uforløst kjærlighet. Den mørke

Bare så det er sagt: ”Twin Peaks - Fire Walk With Me” er ikke filmen dere har ventet på som har levd i frustrasjon siden den siste TV-episoden

Klisjé med klar adresse til skurk, heltinne og publikum. Betyr at moroa ikke er over, og at det snart skal brennes av spesialeffekter for

HE S BEEN UNDER A LOT OF STRESS LATELY!

ner, blikkvekslingen mellom dem er fascinerende. Dette er en utmerket, melankolsk film. Alle lider og

Mark Frost og David Lynch noe genuint nytt: en iro nisk soap-noir, den første postmoderne såpeopera.

ar |'LL BE BACK!

høre summetonen. Alltid like pinlig.

da tyveriene bli oppdaget. Datteren legger seg øy eblikkelig på sotteseng, døende. Paradoksalt nok er den musikken Marais komponerer for henne, den beste av det han seiv har laget. Fin closeup-fotografering av musiserende perso

Er en parodi en parodi en...? Det slo

etter og klarer å forkludre hele operasjonen.

Etter prinsippet at som man roper, får man svar. Den som roper har i dette tilfellet fått slengt på telefonen rett i øret, men fortsetter å skrike hallo, til tross for at hele salen kan

å stjele farens musikk, men blir forlatt av Marais

NINA NORDBØ

CECILIE SCHRAM HOEL

Tarzan finner en sønn Regi: Richard Thorpe Endelig! Ingen er så store som barndommens heiter. (Lenge leve Cinemateket.)

Bak den røde lykten Regi: Zhang Yimou

Palmer, har én uke igjen å leve og befinner seg i en alvorlig tilstand av schizofreni. Mørke krefter er iferd med å rive henne i stykker, og hun oppdager stadig nye og besynderlige sider ved sin far. Hennes siste uke blir naturligvis et vedvarende mareritt. Lynch seiv har referert til dette som ”a metap hysical horror story” - det har blitt vel mye horror

Kvinnefilm.

og lite annet. De fleste av innbyggerne later til å ha dratt på ferie (bare de kjipeste er igjen), og de

Regi: John Fincher

Sofie

må ha tatt med seg det som var av menneskelig het, sjarm og naiv undring i bagasjen.

Tynn story, men tettpakket action i ekte, depri

Regi: Liv Ullmann

merende sf-miljø. Weaver er steintøff, og slutten overrasker med et snev av kompromissløshet.

Kvinnefilm.

Tilbake gjenstår et kynisk og knallhardt lite byg desamfunn uten særlig av forsonende trekk. Man stifter bekjentskap med endel nye eksentrikere,

Aiien 3

Casablanca Strightly Ballroom Regi: Baz Luhrman Glorete og sjarmerende i sprudlende regide but. Sånn skal god kinounderholdning se ut!

Regl:Michael Curtlz Å, Humphrey!

Sheryi Lee får vise at hun kan mer enn å se deko rativt død ut i presenning, og - for de som er opp tatt av slikt - lyddesignen er meget forseggjort. Det har allikevel blitt en temmelig uspiselig af fære; åpenbart forelsket i sin egen dekadanse, overlesset og spjåkete i sin bevisste weirdness; den er enerverende i sin heseblesende ekspre sjonisme og den velter seg i voldseksesser. Fil men er dessuten minst 20 minutter for lang.

Knut Eggen NATT&DAG DEL II

Thunderheart _ . . egi. Michael Apted I rollene: Val Kl merSam Shepard, Graham Greene, Fred Ward, Sheila Tousey m.fl. Michael Apted hører til de amerikanske filmskaperne som gjennom åre1ne har vist et samfunnsengasjement og en solidaritet med utsatte grupper som ellers har vært sjelden kost i Hollywood-produsert film. Denne sosiale bevisstheten var til-

sendt for å utrede et mystisk mord i et india nerreservat. FBIs hensikt er at Levoi, takket være sjne etn jske røtter, skal kunne oppnå kontakt med bef0 | kningen , me„ selvsagt ikke at han skø| ,0 deres Etterhver, £ M imidlertid opp for Levoi at mordet er iscene satt, og at han seiv bare er en brikke i et kynisk spill som dreier seg om å splitte indianer ne ut mot hverandre og arrestere det FBI be trakter som "uroelementer”. ”Thunderheart” har akkurat som ”Danser

stede allerede i debuten "Loretta”. Det er derfor ingen overraskelse, med tanke på hvilket jubileum vi feirer i år, at Michael Apted denne gangen retter blikket mot indianernes situasjon. Her om året lagde han dessuten den prisbelønte dokumentarfilmen ”Incident at Ogalala”, et portrett av indianer-aktivisten Leonard Peltier, som ifølge Amnesty International er den eneste politiske fangen i USA. ”Thunderheart" bygger på en rekke voldsomme sammenstøt i Pine Ridge-reservatet i åra mellom 1971 og 1978.1 denne dramatiseringen av de virkelige begivenhetene møter vi Val Kilmer som FBI-agenten Ray Levoi, som er ut-

med ulver” hjertet på rett sted. Men som denne er den også overlesset med billige Holly wood-klisjéer. Som f.eks. hvordan Levoi nær mer seg indianerbefolkningen via en kvinnes hjerte, hvordan det friksjonsfulle forholdet mellom ham og politisjefen i reservatet med tiden vokser til et vennskap som nærmest fø rertankene til sluttscenen i ”Casablanca”, Man kan heller ikke med beste vilje tilgi de an svarlige for å la et så aktuelt problem som fil men tross alt tar opp, klinge ut på en så falsk sluttakkord som sluttscenen faktisk blir. Mats Nilsson

•Wl

Al Pacino og Michelle Pfeiffer i verdens første film om PMS-nevrose, er endelig klar for video markedet.

llljf;'

BlllO

g»

* MÉÉk'*

i g! |

p., - “

, Äj

j||| Mf

i |pX:: '

’

Glorete, usannsynlig og eksepsjonelt underholdende i høstens australske film. Her er mor og far. StrictlV Ballroom * Regi: Baz Luhrman I rollene: Paul Mercurio, Tara Morice, Bill Hunter, Pat Thompson i • • Allerede fra første sekund blir du trollbundet i stolen. Fargene spraker fra dansekostymene, deltakerne i konkurransen svever over gulvet i slowmotion. Nesten Hollywood åla Ginger & Fred noen tiår tilbake, bortsett fra at dette foregår i Australia, noe som raskt viser seg å være denne filmens grunnleggende sjarmtrekk. ”Strictly Ballroom” handler først og fremst om kinoglede, om å bli dratt inn ien stormende filmfortelling full av humor, farger, lidenskap og intriger, tarer og latter. Og kjærlighet, seivfølgelig. Man kjenner raskt igjen de klassiske ingrediensene for en romantisk komedie. Skikkelig forutsigbar, men så humoristisk og banalt gripende at du allikevel gleder deg til neste teppe faller og avslører akkurat det du hadde ventet. Det handler om Scott Hastings, Australias store selskapsdans-talent, som kunne vært en vinner dersom han ikke lot kreativiteten ta

overhånd og brøt alle konkurranseregler. Partneren hans forlater ham i sinne, og det like før Pan Pacific Grand Prix. Ambisiøse mamma og eks-danser fru Hastings setter alle kluter til for å redde stumpene av vinnersjanser. Midt oppi det hele dukker den stygge andungen opPj den bebrillede og langtfra glamorøse Fran, som mot a || e odds k|arer å overtale Scott til å forsøke å danse med seg. Og der begynner hele spetakkelet, som debut-regissøren seiv beskriver som en blanding av myten om øavjd 0g Qoliat og eventyret om Askepott Historien dreier seg enkelt og greit om S kjønnhet som kommer innenfra og mot til å kjempe for det man tror på, uansett størrelsen på motstanderen. Alt pakket inn i selskapsdansens glorete usannsynlighet. Dog gjort med sapasg humor og utradisjonelle virkemidler, at det hele blir virkeliggjort allikevel. så godt gjort at kjumpen , ha| sen presser fa. retruende på når alt ender som det skal til s | utt. Amerikansk, så amerikansk - hadde det bare ikke vært for at denne filmen var austra!sk Trivia: Definitivt en velfortjent Prix de la jeunesse-vinner i Cannes i år. Nina Nordbø

nriTH _ , Selvtett er et yndet tema i spere nmgsfi m, spes,elt, amerikansk actionfilm. I sel* tektsfilmer har helten en tendens til å rote seg opp i skuiker som er så slemme at de må drepes - brutalt. Disse iltøemmgsmenn går ikke av veien for å myrde heltens venner og kjæres e, samt bortfwe hans barn. Man myrder nemHg ikke barn i Amerika ikke en gang skurker glør slikt Det er tre slike filmer på vtdetmartrectet denne måneden: The Ust Boj«cout- (WB), -Ricocher (E@n) og ou e mpac ). Dette er ulbavoldsomme filmer som man bare kan håpe ender uk ippeti Norge. Et heller tynt p, or er er et knyttnever og tyngre handvapen i fleng, men ikke tror jeg at bruk av saks endrer noe sær ,g på filmenes egentlige innhold. De to første er produsert av sjefen sjøl når det selder denne genren Joel Silver. mannen bak Lethal "eapon (1987) og D,e Hardr (1988) I The Last Boyscout- må Bruce Willis og Damon Wayans ordne opp med kriminelle som skal snikmyrde en politiker Regissøren Tony Scott ( Top Gun ,og broren til Rid ey) kan lage flotte bilder og action- sekvensen a fortelle en historie v,rkervanskeligere. Biljakteroghodeskodd med designerpistoler samt P«Øtgende tørrvitser er det nok av. Denne som er den dårligste av de tre. har gatt sin gang på kmo Ricochet” er langt mere engasjerende Laget for amerikansk kabe-W av austta ierenRussell Mu cahy (Highlander) med Dentel Washington (helt) og John Lithgow (psyko), hovedrollene. Politimannen Washington arresterer Lithgow, noe som fører til a Washingtons karnere tar av og han blir statsadvokat med store ambisjonen Lithgow ma sitte i fengsel for å angre sine synder. Men glør han det? Nei, han har god t,d til a planlegge sin hevn Og enkelt skal det ikke være. det skapes et innvik et og intrikat komplott mot Washington og hans kjerne-familie. Ikke he ulikt ’Cape Fear . Intenst og spennende, inntil sluttoppgiøret hvor helt og skurk klatrer opp i nærmeste reisverk or å denge løs på hverandre. Det burde være mulig forherrene Silver og Mulcahy å finne pa noe annet Gjett hvem som detter ned? Russel Muteahy var lenge et håp når det gjaldt stilfull action, men etter den meget tragiske "Highlanderll v,rkerdetsomomhanharendt,oppdragsregissørenes rekker Sammen med Tony Scott Voldsballetten 'Double Impact er made in Hong Kong. OK forutsigbar action med mye fu og kinesiske skurker. Double Van Damme står det på boksen. Han spiller tvillingbrødrene som slår seg sammen for å hevne seg på foreldrenes mordere. , •„ T , . x ,,x * xx x Van Dammes skuespil ertalenter er fu t utnyttet. ,, ' -x • x XX., Han blasér sprit gjennom nesen og tygger derti . . „ “x l. r. . x sigar i rollen som tøff bror. Som den sm e broren u ,i a viser han blå øyne og har dårlig smak i k ær. Men . „ u x .. , x-.. slagsmalene har en utrohg koreografi. Hans . b.. , x x x x- x x kombinasjon av kampsport og danseferdigheter i . ,i, „” r x . ., 0 kommertil sin fulle rett. Definitiv gadvod. r,. . . x ix -x x-, Sa var det resten av månedens videoutgive ser x r* x x .x- , x x-, x xda. Det er faktisk fem filmer med Science fiction, ,,x x ,,, x»,x. x ogskrekktema denne gangen. Ikke dår ig iet and ,0 , x • x ,• . ., hvor fantasi regnes som far ig og useriøst. Jeg vi . xi x i x x-, r x ix ikke pastå at manedens filmer gjør mye for å heve genrens rykte, men det får stå til. ° _ „. J x , , , Den filmenjeg har sett mest fremti denne måx x x „ neden er-Bød,Parts” (CIC). Regissøren Enc Red skrev manus hl Rutger Hauer-Wassikeren The Hitcher” (1986) og hadde regien på det utmerke-

de leiemorder-dramaet "Cohen & Tate” (1989). Men til tross for dette tryner filmen totalt. Dette er atter en av disse - skrekk. „|mene som |kke ä levere skrekken . Jef, Føh mottar ep amrtrans. lantasjoa fra en dødsdømt massemorder som har va|gt å bli donor i stedet for å havne i den elek Wste stolen E„ efter øn b|ir de spm har møttatt k deler fta morderep d , Rlmen bruker en fime av sin spilletid før den i det hele tatt kommer , med st0 en den k|a[er |kke ä bestem. me seg før om den ska| røre en -kroppsdeler med ne menj nger»_ e,|er en -d0nor som vil ha igien delene sipe -_ fflm Se|v om de, mo, slutten er det for sent. Brad Dourif bidrar med en av sine patenterte galmannsr0,ler. Noe han dgsä aør i .crttters 4. (WB) spm er aKer e, |øs, ka ,tte| : s om de sm4 men a|tetende monstre Dette er en fi|m hvof man merkef sø|v talenter (s lelt reglssøren) ka„ vd mere ut av CrMere. materialet chiodo-brødrene, bl.a. lagde de coole kk>vnene : - Killer K,owns From 0uter s e - kab bedre en ä ||me sla på skuespii|ere som s4 mä riste seg d, for é g romrottcne liv. A|||keve| faktisk ikke s4 |||e spm d b Bra va| av skuespl„ erer bra design , bra ultra dum „ ,e men a|tså Ma|t e|en J CrMers . effekter Bør sees når man er i useriøst lag. KeanuReeves og Alex Wlnter er tilbake i ”Bill & Tad - S Bpgus Jopunley. (SF). oppfølgeren tll . B |„ & Ted, s Exce||en, Adventura - (1989) Denne dør de bawer b|ant annet , he|vete Høyere budsjett, mer -action-, men jevnt over de samme vteene som , den første Eæe!!ent... Not, Hardubehov for opp|eve nerd e tenåringen se hel |er -Wayne .s Wpr|d - pä kip0 Den ita|ienske produksjonen . Blue Tomado(FK) har ikke budsjeR , det be|e tatt, R|me „ b|ir markedsført dg starler som en slapp -Top Gun -_ k , men ,ar definit|vt av när f| e mrter UFCk er Pa, Kebsi, ( - Letha| Wea 2 -, s iller UF0. entusiast os sielesørfier aDVARSEL: Chartes Band's Full Moon Enter ,ainmen, atter en ä kjede pss , hje| Dennc med besaR |øk , .Demonlc Toys- (CIC). En slags kombinert kopi av -Child's p| . (1988) Bands egenpoduserte - Puppet Mastø . (19g9) DeRe ør aRer e( eksam ä hvprdan videoprpdusebter ddter , innbold sä , produktet kan pakkes inn og markedføres. Atje H B0vse n .

.. II Capitano (WB). Sterk film om ett trippeldrap i e D . . . r ,. w . . , Sverige. Basert på en virkelig hendelse. .. F, T. TU ... .n Mortal Thoughts (SF). Thriller med Bruce Willis rfn • m og DemiMoore. Bruce koneplager venninna til .. . . u .& . D „ Moore og blir drept. Hvem myrdet Bruce? . .. 0 4 o Indian Runner SF). Sean Penns regidebut. So ... . ' K ' xrD lid drama om to brødre. n ,. .. .... Dead /n the Water (C\C). Småmorsom thriller om ,D a . . mann (Bryan Brown) som ønsker livet av sin viv. rxxx, ,„k .x-, , * Frankie&Johnny(CIC).Ogsåtilsluttlittstormen .,. . .. r„ ~^ de kjærlighet mellom Michelle Pfeiffer (sukk!) og ,m . .... . T /n ° Al Pacino. Ekte klisj fra Terrence McNally (Pretty Woma ) n. ‘ . , . BC. ,. „, x Pa video denne måneden: Frankie & Johnny , . x-, F n..bi den første spillefilmen som tar opp PMS (pre-men n8vr0se) , al| sin uhæge M|cbe||e „eiffer errammetogAlPacinomåtakonsekvensene.

NATT&DAG DEL II

0*\oh“ ,,V -

#$s?5«£lE^is ,„.„„ sVl"\anHa^. 0gSornaus^ønT1fatvn\catvt. psker,erioen

*’^lfr/^^) s) ' / V / I: h<

BJØRN EIDSVÅG "Til alle tider" Bjørn Eidsvåg har brukt lang tid på å komme dit han er i dag. Fra å engang bli kalt rockeprest har han steg for steg bygget sin karriere som artist. Den musikalske utviklingen har vært påtagelig fra plate til plate, og Bjørns publikum har økt i samme takt

r / :>? '

1 '|p|p'

Är ™Wi I jgf

-"-pPP

("Alt du vil ha" har solgt 40.000 !)

. pjp ; .>

£~** ig 1

;

Likevel våger vi påstanden at Bjørn Eidsvåg gjør sitt største sprang som artist på sin nye plate. "Til alle tider" er en opplevelse du ikke har råd til å gå glipp av. Inneholder bl.a. "Fri" og "Blyge blomar" gaMkmasr

: .V- 1;

.v.., .

V Kommer mandag 5. oktober.

SL'

wBBU:

Bros Hk Stli

Dean Stockwell som Dennis Hoppers dopdealer-kompis Ben i ”Blue Velvet”; allerede en stamgjest i byens filmklubb-miljøer. BILUfl Mye fint og flott på de alternative scenene denne høsten også, med høyspent hjerneføde og latterlige lettsindigheter om hverandre. Og om vi starter opp hos den "alternative storebror", Cinemateket, så faller ens øyne naturligvis først på legendariske ”Tarzan finner en sønn" (10-11/10). Vi snakker om Johnny Tarzan Weismuller i hovedrollen seivsagt, ellers hadde vi ikke brukt ordet legendarisk med denne selvfølgelighet. Filmen er fra 1939 og er lagt av super-Tarzan-regissør Richard Thorpe, som også lagde jungelhøydepunkter som "Tarzan Escapes” og "Tarzan's Secret Treasure”. Jane spilles selvfølgelig av Maureen 0'Sullivan. I tillegg til skumle Afrikaeventyr med ville dyr og slemme menn, klarte denne filmen også åfå litt familieliv inn i jungelen på en moralsk tilfredsstillende måte. Sønnen som Tarzan finner kommer nemlig verken med storken eller rekende på ei fjøl, han faller ned med et fly. Nok om Tarzan, det finnes jo enkelte andre filmer åta tak i den neste måneden også. For Cinemateket fortsetter sin presentasjon av Francis Ford Coppola, og da er man om ikke sikret mesterverk hele tiden, så ihvertfall filmer det er noe ved på en eller annen måte. "Gudfaren II” (30/9) og "Gudfaren III" (21/10) vises, og hele dette eposet om Amerikas organiserte kriminalitet vil for evig og alltid sikre Coppola gullskrift i filmhistorien. Men det finnes andre filmer som også er Coppola på sitt beste, om enn med et annet uttrykk og et annet budsjett. Han har nemlig laget to filmer over bøker av forfatterinnen Susan E. Hinton, ”The Outsiders (1/10) og ”Rumble Fish” (4/10). Spesielt sistnevnte vil bli stående som en av de definitivt barske ungdomsfilmene, med en råversjon av Mickey Rourke fra dengang han fremdeles var rå, og en overordentlig stilig Matt Dillon i hovedrollen. Tøft. Ellers på Cinemateket bør nevnes den garnle mesterfilmen "Dr. Caligaris kaninett” (6/10) av Robert Wiene. Den er fra 1919, så spesialeffektene er noe tilårskomne, men dette er en skrekkfilm som fremdeles har noe å slå i bordet med i dag. Rock Cinema tar ansvaret for navnet sitt og setter opp noen rockfilmer framover. Noen vil sikkert sette pris på Pink Floyds bravader i lavabyen Pompeii, når "Pink Floyd i Pompeii” (29/9) vises. Enkelte fikk vel litt Pink Floyd-abstinenser av Roger Waters 1 siste plate. John Lurie kjenner du kanskje igjen, det er han hengslete fyren med de søvninge øyne som halvsover seg kult gjennom filmer som for eksempel"Down By Law" og "Stranger Than Paradise”. Og du visste kanskje også at Lurie spiller saksofon i et band som heter John Lurie and the Lounge Lizards? Uansett, du får nå sjansen til å se dem på film fra en konsert i

Berlin (1/10). Så er det også satt av en kveld til dem med langt hår og ønske om å stå bred bent på konsert og kaste med hodet. Konsert filmen "AC/DC - Live at Monterey” (13/10) vi ses til ensidig glede for dem. Vi andre får finne noe annet å gjøre den kvelden. Tilårskomne som enkelte har blitt kan vi kanskje finjustere høreapparatet mot visningen av "Monterey Pop" (21/10), med fordums heiter som Hen drix, Janis Joplin, The Who osv. En konsertfilm klassiker. Musikk på film (eller video) blir det også på Café Nordraak utover høsten, og av^godbitene kan nevnes "The Lost James Brown Tapes" (1/10) og "Other Side of Nashville” (29/10) med fintfolk som Johnny Cash, Bob Dylan og Emmylou Harris. Café Nordraak vil også vise en rekke norske og utenlandske kortfilmer de kommende torsdager. Oslo Filmklubb er også godt i gang. I oktoberprigrammet har vi satt strek under den beintøffe filmen "White Heat” (10/10) med James Cagney i hovedrollen som gjengleder med familieproblemer. Moren hans blir nemlig drept, og morderen vil stikke av med kona hans... Dette er Cagney i storform, og også en av grunnene til at regissøren Raoul Walsh sitt navn er holdt hellig i kretser som li ker at det går litt unna på lerretet. Strek har vi også satt under den eneste virkelig dyptgripen de film som er lagd over Hamsun, nemlig ”Sult” (24/10) av Henning Carlsen. Per Oscarsson i hovedrollen glemmerdu bare aldri igjen. Som forfilm vises forøvrig René Bjerkes fine filmatisering av Vesaas, kortfilmen "Det rare". Og hadde den travle Bjerke hatt tid, had de han sikkert vært på plass lørdagen etter, på Jean-Luc Godards lette og nesten morsom me ”Une Femme est une Femme” (24/10). Så var det til slutt Blindern Filmklubb, som blant annet viser den virkelig morsomme ”Tam popo” (9/10). Det er sikkert meg det er noe galt med, men dette er den første og hittil siste japanske filmen jeg har ledd av. Le kan man om man får det til av "Norske byggeklosser” og "Mannen som ikke kunne le” (16/10) også. Førstnevnte stort sett med Rolv Wesenlund i hovedrollene, sistnevnte med skuespillerlegender som Wenche Myhre, Thore Skogman, Kjell Kaspersen, Ole Ellefsæter og Oddvar Folkestad. Blindern Filmklubb har tydeligvis til hensikt å gi studentene en støkk de sent vil komme over, og sender altså begge filmene på samme kveld. Lykke til og god bedring. En muligens litt mergivende kveld vil komme senere, med halvgærne David Lynch som sam lende skikkelse. Da vil kortfilmen "The Grand mother” (23/10) starte ballet, etterfulgt av mer velkjente "Blue Velvet” og ”Eraserhead”. Sistnevnte Lynchs første og av mange holdt som den tøffeste. Charlo Halvorsen

--i,

'' r /

aL-

JgwÆ

;V'

äHr Wm jpspö- i fjfesSrlF

...

mbmm

it,

jÉÉ v-v'

- nun»

ÉÉiik HHH

|g|$

Sm§

M* '

W111

m »

JHk

V-;-: •'

isiiiis

eM3WW“; :

WHBmr

h—

ydST

_,.

„

FF “'

’

JhhT

jjf

«g HK

«JK

.sÆmmF

mm ••

. i#

: ;

i,;.".

>„:'. <s- < Y/-&S''

'''

«'v! 'i^l'^: 'lll ;

••>•»«.

mHHHK'' W I

'- :

:; :

",:

!' ’’ -5

ISII&Ä'

ill

#MhB å* :

yxflisj?;

HHH

'•"' - : .'. V-v - • : " mMIIIPHBBwBKMIm

"•"•*•:'

••’•'

I?& . :

'.- '

WØ :

•- : :: : JäIIä4 £ ;:r :• ': . -

'::

... v'

>Éfc:'

.Jé-.

V' ?:::

.,’.

*•>$ V4-" '

••••:.

' ^ :-i''-'-::--;5:- : '

•'•V’': l.- ••: .'•

' Kl aapHHMBBMpWMHfe.-

~ Wr WmMmmFF $wWm# -

)

RaDIO

Sr«NGO

harmoni

I Man". Chevy Chase i hovedrollen

Elskeren

er i form, men tangerer aldri pre

Regi: Jean-Jacques Annaud

stasjonene fra "Fletch". Glimrende spesialeffekter gjør filmen under holdende, men aldri stor (NN).

Casablanca Regi: Michael Curtiz

En nostalgisk tripp tilbake til 1943 og mytiske "Casablanca”, som et ter 50 år står forbløffende fast som symbol på korsveien, der menneskehetens innerste kvalite ter blir satt på sin avgjørende prø ve. See it again, Sam! (TE)

w Alle årets dager Regi: Alain Corneau

Om en fransk gambespiller og komponist på Ludvig XIVs tid, spilt av Gerard Depardieu og hans sønn Guillaume, om musik ken, kvinnene og det å stjele som kunstner. En mørk, dyster og svært vellykket versjon av "Amadeus". (AHB)

Patriotenes spill Regi: Philip Noyce

de magiske? Historien försvinner

Solid thriller bygget på Tom Clan

i bilder som gir fullkomne svar,

cys bestselgende paperback, men uten dennes reaksjonære tilbøye

og ingen spørsmål. (CSH)

ligheter og "betre-daud-enn raud”-politikk. Harrison Ford i god form i hovedrollen. Et veldreid, in

Høye hæler

En kabaretsangerinne (Marisa Paredes) kommer hjem til Spania

Mississippi Masala

etter mange år i eksil, og tar opp kontakten med sin forsmådde

Regi: Mira Nair

datter (Victoria Abril). En kjøk

Om kjærligheten mellom teppe vaskeren Demetrius (Denzel

kenpikeroman av en historie, som seiv ikke Almodovars gode

Washington) og rengjøringshjel pen Mina (Sarita Choudhury), og om hvordan hans afro-amerikan

skuespillere kan redde. (EMS)

ispedd herlig ironi. (TE)

eske av historier som flyter i hve randre, flere "virkeligheter” og

Strictly Ballroom

Willem Dafoe som 40-årig desillu

Regiißaz Luhrman

sjonert kokainlanger i et dystert, marerittaktig New York. En halv veis thriller som lider under

tegning, men likevel en drivende, dekorativ forundringspakke (CSH).

stort selskapsdans-talent og

mangelen på en helstøpt intrige, men som faller med så stor ver

hans viderverdigheter for å vin ne Pan Pacific Grand Prix (NN).

dighet og såpass mange minne verdige stunder underveis at den

Twin Peaks - Fire Walk With Me

på en måte holder likevel. (KE)

David Lynch

Regi:Daniel Bergman

Dypt, vilt og inderlig

En prequel til TV-serien vi elsket og slet for å forstå. "Twin Peaks -

Oppsiktsvekkende debutfilm av Ingmar Bergmans sønn etter ma

Regi: Anthony Mingella

The Movie” har blitt en temmelig

nus av pappa. Det handier om forhold mellom far og sønn, og

mie, men plutselig dukker han

forsoning og tilgivelse, alt sett

opp som spøkelse; de spiller Bach sammen og gjenopptar et

gjennom et barns øyne. Høyt spill fra Bergman - og triumf (JC).

slags samliv. Glitrende fantasi full og underholdende, spekket med gode poenger. (EMS)

Bak den røde lykten

uspiselig affære; åpenbart forel sket i egen dekadanse, overlesset og spjåkete i sin bevisste weird

Ute av drift! - en turbofarse Knut Bohwim

Hvite menn kan ikke dunke

19-årige Songlian (fenomenalt spilt av Yimous favorittskuespille rinne Gong Li) velger å bli fjerde

Regi: Ron Shelton

Våsete fortelling om politikere i underbuksa, med en stanselig

Greit og morsomt om to basket ball-lurendreiere, deres knus

renning i dørene. Etter 20 minut ter tar klaustrofobien overhånd,

hustru for en mektig føydalherre når faren dør og hun ikke lenger

bedårende troll til kjerringer og det faktum at negre hopper høy

og man føler en uimotståelig trang til å renne litt i dører seiv (KE).

har råd til å gå på universitetet.

est. En slags "Color of Money" om basket, underholdende og

Dødelig våpen 3

overbevisende laget (TE).

Regi: Richard Donner

Koreograferte biljakter og øredø vende eksplosjoner, i enda stør

Hør min sang Regi: Peter Chelsom

re grad enn i forgjengerne. Dan

En ung nattklubbvert forsøker å redde forretningene gjennom å engasjere en legendarisk smør sanger og skatteflyktning. Med Ned Beatty og Adrian Dunbar. "Commitments” for voksen ung dom, med samme uimotståelige irske sjarm og lune humor. (TE)

ny Glovers Murtaugh har stadig bare dager igjen til pensjonsal Regi: Frank Oz

deren, og Mel Gibsons Riggs lø ser stadig alle problemr med

En sprelsk Goldie Hawn og en utra dert Steve Martin i en komedie om

vold. Et gjesp for alle unntatt harde fans. (FS)

Hus, løgn og kjærlighet

Tilbake til Howard's End Regi: James Ivory

lettbeint underholdning (NN).

Om motsetninger og tiltrekninger mellom to svært forskjellige engel

Thunderheart

Anthony Hopkins og Helena Bon ham-Carter. Full av vidd og varm ironi; en filmatisering som oser av autensitet og kvalitet. (CSH) Wayne's World Regi: Penelope Spheeris

To gutter med egen TV-stasjon, så teite at det innledningsvis sy nes ufattelig at noen slapp dem løs foran kamera. Helt til du fat ter pointet: Dette er kompromiss løst. Og fullstendig latterlig. (CH) Kafka Regi: Steven Soderbergh

Jeremy Irons er en oppdiktet Franz Kafka som opplever bisar re ting i et svart/hvitt og mystisk tåkete Praha. En film med ab surd humor, ekte undring og knusende stilfølelse. (TE)

MED ANSVAR FOR BAR, CAFÉ & RESTAURANT

)

Da vår nåværende restaurantsjef er på vei ”ut i den store verden” søker vi hans etterfølger. Stillingen som restaurantsjef er selvstendig og av ledende art og kan for rett person by på store utfordringer. Ansvarsområdet er:

)

Budsjettering og økonomisk oppfølging Personalledelse Produktutvikling Markedsaktiviteter Utvikling av systemer og rutiner

)

Vi søker en medarbeider med ledererfaring, gode kunnskaper om bar - og restaurantdrift, teft for LIPP’s konsept og målgruppe, samt med evne til å lede og motivere 35 kolleger. Er dette deg, sender du snarest skriftlig søknad med attestkopier til vår personalavdeling. Informasjon om stillingen far du hos personalsjef K. Johansen på telefon 02-41 90 60.

det å ikke bli kvitt en dame man engang har fått med seg hjem. Holder bare såvidt som ekstremt

ske familie. Med Emma Thompson,

)

ness, velter seg i voldseksesser og er minst 20 minutter for lang (KE).

Regi: Zhang Yimou

Stort, tragisk og suggestivt drama av Kinas beste filmskaper. (MN)

Ytre sett en thriller, men for regis sør Isaksen en lek med en kinesisk

genre blandet. Litt dårlig person

Nina har mistet sin elskede Ja

Mot nye horisonter Regi: Ron Howard

En snørr- og tårehistorie pakket

Svært velment, men også svært

inn i episk fortellerform, med Tom Cruise og Nicole Kidman som ir ske innvanderer i forrige århun dres Amerika. Et overfladisk

klisjéfylt beretning om en FBI

makkverk som innslag av kjærlig

agent med indianske røtter (Val Kilmer), som skal etterforske et

het, lidenskap og slåssing såvidt redder fra slaktebenken. (NN)

Regi: Michael Apted

mystisk mord i et indianerreser vat. Bygger på en sann historie, men er dessverre dekket av seig Hollywood-glasur (MN). Änglagård Regi: Colin Nutley

En uekte datterdatter fra byen ankommer det svenske storbru ket Änglagård som uventet ar ving. Filmen handlerom fordom mer og åpenhet, med person framstillinger som av og til tenderer mot det karikerte. Men filmen er humoristisk og regis sert med varm hånd og stor spil

P.b. 1510 Vika 0117 Oslo

Thrillere er moderne, kvinnelige psykopater er moderne og sex er moderne i Hollywood. Men denne underholdt så lite at jeg faktisk må lete etter bilder i hjernens registre ringssenter. Sommerens første kalkun (les: kinoagurk). (NN) Highway 61 Regi: Bruce McDonald

En "road movie" om en reise fra Canada til New Orleans med et lik

Regi: Robert Altman

for. Fort sett og fort glemt. (TE)

Om studiomannen Griffin Mill (Tim Robbins), som ved et uhell tar livet av en manusforfatter Den usynlige mannen Regi: John Carpenter

En fordums skrekkmester lager en komedie bygget over H.G. Wells' sci-fi-klassiker "The Invisible

han tror har truet ham på livet. Robert Altmans Hollywood-satire ble også hans Hollywood-come back, noe som impliserer at den kanskje ikke er giftig nok. (SK)

TE = Torgrim Eggen, NN = Nina Nordbø, CH = Charlo Halvorsen, CSH = Cecilie Schram Hoel, AHB = Atle H. Boysen, SK = Sindre Kartvedt, EMS = Espen Mineu-r Sætre, FS = Fredrik Sahlin, MN = Mats Nilsson, JC = Johan Crone man, KE = Knut Eggen

BAR - CAFE & RESTAURANT

Regi: Paul Verhoeven

The Player

IU . Ii PP lr j

Basic Instinct

fylt med narkotika på taket. Under fundig humor av Jim Jarmusch skolen, men ikke noe man oppar beider den helt store interessen

leglede. (NN)

.—V) 'I/

Regi: Eva Isaksen

Regi: Paul Schrader

Søndagsbarn

)

ranthjøme” har innfridd våre forventninger og fram står idag som et godt besøkt, levende og pulserende alternativ til hovedstadens kresne utegående publi kum. LIPP er lunsj, middag og nattmat på 70 restaurantstoler, 12 meter bardisk og 80 kurvstoler med havutsikt på messaninen.

Det perfekte mord

Light Sleeper

Glorete, usannsynlig og eksep sjonelt underholdende i høstens store australske film. Om et

(

Regi: Pedro Almodovar

telligent får i ulveklær (SK).

gerer på den. En middels søt, middels sterk krydderblanding

1 1 P P BAR-CAFÉ & RESTAURANT åpnet dørene 15. mai 1991. ”Oslo’s mest spennende restau

Tilbakeblikk på en ung fransk jentes (Jane March) seksuelle erfaringer med en rik, eldre ki neser (Tony Leung) i Indo-Kina. Bildene er utsøkt vakre - men er

ske og hennes indiske miljø rea

ONSDAG - TORSDAG 1800 - 0200 FREDAG - LØRDAG 1800 - 0330 SONDAG 1900 - 0200 MANDAG - TIRSDAG STENGT ALSDERSGRENSE 23 AR LEG PLIKT ROSENKRANTZGT 17 TLF 02—411701

:•'"

1 '

' *” * 1'* ’ ''1&' '‘%~i \ 'S«T'**^r,l'’f‘V

;Ä

§1 *&' '

E*ij 1‘ ( ’>, \.

9 Mi- 1

,'\'*$ ‘

ic-

vj ?\ r * #”&

~‘|J

' - v .?y

• . ’

ffj-

’

;

\i.

W; '- jkg£

W!u

j-r 1,

„T S»

: Jf”^

‘

mmmr., ' v • foffV •-

t ...^ r

ggjlfe JHk' ' !» «K

• ::^1S

?-., <

_ .ygi

MjttfC

'Æ&im. /;;:

Æ-

Km, ,< -: # 5 \&v §§& SIK j > ~ & '," r" ,.!-sag&sgfS?b§*¥$M3$sl 1 Z&ismmt&svasgpffiy j-£&&&,-."i“rf,~' '~'T,'~'v' f jv&giæssg «Ps©gfi || -f%y_y_ H W1HB (^h^)''( /$§ r! . - i V Vr $j$9 «Bss;,

j|fi:::

f y 1: ‘1^vi a^^^fei

m§

WPU'• a Å *“»

W Vi

a k J

WWW^wBM? ri f 1 I I

nr [ cirfn Bk

Tostrupgården, Karl Johan - Nedre Slottsgt. 15 - Youngstorget - Oslo City - Bogstadvn. 26/28 - Storo Shopping Bryn Senter - Strømmen Storsenter - Metro, Skårer - Holmensenteret, Asker - CC Vest, Lilleaker - Liertoppen

NATIONALTHEATRET Stortingsgatci 15, bil/: 41 27 10 Hovedscenen De som ikke fikk med seg Ibsen festivalen kan fremdeles se Natio naltheatrets egne bidrag til festiva len utover høsten. ”Fru Inger til Østeråt” tar for seg den dramatis ke tiden i 1528 da fru Inger prøv de å gjenopprette Norges uav hengighet, men seiv ble fanget i sitt eget intrigenett. Her er det 1b senfestivalens far Stein Winge som har hånd om regien. For alle barna er Torbjorn Egners ”Dyrene i Hakkebakkeskogen” til bake igjen med heltene Klatremus og Morten Skogmus. Spilles kl. 16:00. Fjorårets store Ibsen-suk sess ”John Gabriel Borkman”, kommer tilbake igjen i november. En gammel traver på Nationalthe atret; Toralv Maurstad gjester i re gi av Riksteatret med forestilling en ”En lek med livet på scenen”. Denne mannlige divaen skal vise et utsnitt av sine mange roller, spedd på med spennende episoder fra bak kulissene. Spilles 8, 9. og 10. oktober. Amfiscenen Årets andre ”left-over” fra Ibsen festivalen er ”Samfunnets støtter”; et lystspill som harselerer med ”borgerskapets diskrete sjarm”, og som viser hvordan makt og anseelSe i samfunnet bygges opp av svik. 15. oktober er det premiere på ”Døden og piken” av A rid Dorff man. Dette er et drama fra SørAmerika hvor en torturert kvinne mener å ha møtt igjen sin tortu rist. Etterhvert utvikler et trekant drama seg. Dessverre blir det bare tre visning er (22, 23. og 24. oktober) på den vanvittig burleske og helt herlig absurde ”Vannhøna” av Staitisldw Witkiewic: før den den skal gjeste spille i Japan. Her taes livets store spørsmål opp innefor rammen av komedien, og det er bare én ting å si: gå mann av huse!

DET NORSKE TEATRET Kristian VTs gate 8, bilt: 42 43 44 Hovedscenen Her er høstens store satsning å finne: ”Oidipus” - det nesten 2000 år gamle stykket til Sofokles. Det te er stykket alle har hørt om, men få har sett. Fra psykologien kjen ner vi det såkalte "Ødipus-komp lekset", Ødipus var mannen som drepte sin far og lå med sin mor. Men stykket handler om mer enn som så: "Ødipus” er et stykke som problematiserer de store ting her i livet - skjebnen, det menneskelige hovmod, og kampen mot det som er større enn en seiv. ”Pippi Langstrømpe” fortsetter å spille for alle barna om ettermid

lllliy //S»; ' ' .

SfPjnF

dagene før vanlig teatertid. Fore stillingen som ble en suksess i for rige sesong, er altså fortsatt til gjengelig for alle barn som ennå ikke har fått noen voksne til å ta seg med. Scene 2 ”Frakt under havet” av Arthur Miller har en ytre ramme som handler om menneskesmugling og fattigdom, og et indre drama som handler om sterk kjærlighet og sjalusi. Eddie Carbone, en mann som fra før har både ære og re spekt, blir et offer for sine egne ville drifter. Han er håpløst forel sket i sin egen adoptivdatter, og når hun forelsker seg i en ung mann og vil flytte ut, rabler det for ham. Eddie Carbone tolkes meget bra av Berhard Ramstad.

¥\m¥'¥..

,;-

.A-, Jf

Prøvesalen Her spilles ”Blomar av det sjuke” et stykke nyskrevet dramatikk av Vidar Sandem, om Arne Dybfest og Kristiania-bohemen. (se egen omtale.)

||§||

'' *

- jl|

„^

-3g||jgpfp^

OSLO NYE TEATE Rosenknmtzgate 10, bilt: 42 11 88/050 33 133 (gratis linje) Også Oslo Nye satser på tragedie i superklassen i høst; ”Hamlet” av William Shakespeare. Det meste som kan sies om ”Hamlet” er al lerede sagt. Jeg vil kun minne om - for alle som tror at dette er en eneste kjempestor svart tragedie (hvilket også er riktig) - at Shakes peare også skriver med en herlig humor. Hovedrolle-innehaver Kim Haugen uttaler at han håper hans Hamlet blir en ung mann av i dag, som er dønn ensom og ikke finner seg til rette. En som vil noe, som prøver å finne fotfestet i det samfunnet han skal være med å styre, i en verden som har gått av hengslene. ”Arsenikk og gamle kniplinger” med Wenche Foss og Aud Schone ntann i rollene som de to søte, gam le damene som serverer hjemmela get hyllebærvin til eldre, ensomme herrer, er sporadisk tilbake på re pertoaret. 1 første omgang 26. sep tember og 2, 3, 16. og 17. oktober. Oslo Nyes dukketeater har nettopp hatt urpremiere på ”Ask og embla” etter en idé av Raghild Wang mens Helge Andersen har skrevet manu skriptet. To barn reiser inn i den norrøne mytologiens rike.

- m;&g||&g%pjgpgsjl8K|pPS3^jMPP«apte^^æsa^Psps^g%»&?i%&;^g;f^^'.#l <*" v. ' .' -. -

;

' - .f'

Stranden 3 (Aker Brygge), bill: 83 39 90 Fra 2. t. o. m. 7. oktober spilles ”En trippel trio”, en tre-delt dan seforestilling hvortre unge koreo grafer på hver sin måte har ekspe rimentert med bevegelsesspråk. ”Kongesønnen og prinsessene som forsvant i havet” er den litt maka bre tittelen på en dukketeater-fo restilling beregnet på barn fra 3 år og oppover. Forestillingen er ba sert på Asbjørnsen og Moes even tyr ”Fugl Dam”, mens Torbjorn Hobbel står for manus og regi. Dukker og scenografi er ved Mor ten Hansen. Grenland Friteater spiller sin ”cra zy-alvorlige” forestilling ”Dame med rev og radio” fra 21 t. o. m. 23. oktober. Handler om den al drende og eksentriske damen Marta. ”39 røde sting” av Inger-Margret he Lunde er også solo-teater med en kvinne i (hoved)rollen. Mari anne Krogh spiller en tidligere so siologistudent som har havnet i fengsel. Spilles fra 28. tom. 8. no vember, og er et samarbeid med Det Norske Teatret. I samme tidsrom spilles ”Din for evig” av koreograf Mette Skån seng til musikk av korsikanske folkesanger og australske tromme rytmer. Etter tittelen å bedømme, handler også denne forestillingen om det evige temaet: kjærlighet.

Bogstadveien 49, bill: 46 84 77 Den 28. oktober er det urpremiere på koreograf Lise Ferners ”Har du sett min oldemors grønne korsett det kan fly!”. 1 følge Ferner er det te en hyllest til våre visjoner og våre dansende kropper. Hun har formet forestillingen ut fra fire danseres minner, assosiasjoner og kunnskaper om egne formødre. Spilles tom. 1. november.

jjpppPr

Anne Eriksen fra Grenland Friteater spiller ”Dame med rev og radio” på Black Box.

.:|Oj|v|.

>§-*& . J PÉkte

' *

•

•>• * Vv- <»:A^««»w^

~ -~

*«•

te.

BLACK BOXTEATE

WåMwl^Små'’y ikåmmw' ': #fllR'

rske Teatret. Jan Grønli som Ødipus på Det Norske Teatret.

SCENEHUSET

•

' '

: /V7

pl:

J '

Akersgata 38. bill: 42 11 88/050 33 133 Her spilles ”En sporvogn til be gjær” av Tennessee Williams. Det te er et sylskarpt stykke om kjær lighet, hat, virkelighetsflukt og begjær, (se egen omtale)

CENTRALTEATRET

• .

' '

•>• ••"

Ép

-4»

• '

SLURPEN Lakkegata 79b, bill 67 22 61 Fra 20. oktober tom. 6. november inntar kompaniet til Lars Øyno

Skuespillerne i ”komedie i mørke” på Victoria Teater ser ut til å ha det kjempegøy. scenen på Slurpen med ”Fred”, basert på Motzarts siste minutter. (se egen omtale) MflNFFIQKFN mHrltriojVL.ll KULTURVERKSTED Sagv. 23 (ved Molla), Ull: JS60 22 Lørdag 26. september arrangeres en mønstring av kunstnere mnenfor dans, performance, musikk og billedkunst, med bl.a. multimediafremføringer, under navnet ”Green House Art & Music” VICTORIA TEATER Km t inhtnivontf> hilb S5 £/ 00/01 °05() S33 133 (gratis linje) Her spilles farsen ”Komedie i mørke”, med hele "stjernelaget” på plass. Tor og Linn Stokke, Geir

Borresen og Kirsti Sparboe for å nevne noen. Clouet i denne forviklingsfarsen er at når det er mørkt for publikum, så er det lyst for skuespillerne, og omvendt. Husk det, så du skjønner hva det dreier seg om. . DET ÄPNE TEATRET Tovenbekken 34 (Granland Torg). /7 70 80 Det A pne Teater er først og fremst til for å fremme ny norsk dramatikk gjennom lesninger av innsendt materiale fra håpefulle dramatikere. Publikum inviteres til å høre profesjonelle skuespillere lese rollene, og til å være med på å diskutere teksten etterpå. Jevnlig velSer teatret ul tekster or sakalte visninger hvor en instruktør sammen med skuespillere øver inn

teksten på rekordtid, og spiller for publikum. Noen få tekster når fram til trinn tre, som er en skik kelig oppsetning på teatret. Eksempel på dette er "Barselona Bar” av Karl Sundby som gikk i sommer. OPERAE Storgaten 23. bill: 42 77 24 io. oktober er det premiere på ”Romeo og Julie” til musikk av Sergei ProkoJjev, og koreografi av den unge briten Michael Corder. Corder vil i denné oppsetningen gjøre sitt for å unngå den sentimentale romantikken, og heller formidle den tøffe virkeligheten de to unge er en del av. For syngespill-repertoaret, se konsert-guiden.) Camilla Jlell Eide

NATT&DAG DEL II

JiP

mmM$&

-M

lÉÉfes > Ai

% s

‘ä.-

;*-:!

vplf

WBrWBBF''

jrf' jKJfe'

Å. IL.ir •; .;

BMM&

m A. fla W m f» 9

.|j|B^tv <||j|fil gBpl

JgP |||||| ap |® M19 ii

|j JF # / Jjp J? -fiv ®

" IIS" J« | Jjjg „ «L-v ', >'. A» " -i|| jg& åttSf r ,-wV., ' . .

»|SB|E^p

*. IV#

Bestseller: Oslo city, Bogstadveien 19, Liertoppen og Strømmen. Vero Moda: Karl Johansgt. 19, Dronningsgt. 25 og Akersgaten

$&jMI

nffifMfljH Khfl m-LJi-TM

v• s

‘ V fv.;Mm->f / •»*;?% w«g."IM"MHW«8FMM»

VIB i a \ * I 1

HP B,

4JBHB

....

' \>*;.a -i y> jPfY gg y, .jgB

m m&SmkP ,-'%\-

Tgilfftii ä,v Æj Bua, jgk Ji Bar aB ?vjag .

ili1 B* T Wv «Bfr,.,.... B J w

. jff

:%\'

8J^Lmf m.*m

8mb8

>.\

•<,*"

jjp niuiB å i I mmå hms jk a

BBHL

.:JB-

'/.' aBBi

i l l illll llll'

-ii|:|:

. Béi^

IBB

" ~r*M$$im&$BttF

n iwliwiMnirirr*

i «a

,?-“8 ,? - ...v -• Jf -ip~

:®lllf%lf &**

„• -M.

ÆKk;2im&\.

’. ' '•' f-

- 3Ri3øs*®!ij~jBi

UlKS Hui HB

...

¥. ;Ä

. kfe'Ml iiBMWWMijM.‘ JMk jBBlHIflB jPBralBpjM ;-y ::fs'i.:';

.: SpjH 8

***£

‘ BBufl

«ijH

’.

.-. *y --rff^fe iMi ' iÉÉ|||l|^gäBßßpß^^®^^^^^BBßßßßß^^BßKÉlöi^!2äS^BF^r v

iéff *^rl»

.. *’“ ~ ’v- , -''p- *

- I

;^^ÉiiftW^^^pllj-: r v $

Sf VK

’ WaBmfltt i

8L;?

mEåk øx

«'A

Bf.

JBi-i-'3 JMI.

jhjbMk

XM,'

1 jr iHpajSmfflKaHg

• CiWi,.r "

aBL ä

p •