1992 - 8 by NATT&DAG

jffijm r

„mB®«,s"’U°1 .. . m .. vo>> . . ,. y H. - . • v.w.v.v.w~v-.*>^^Tf i.T^v.W.vsvNVS^m~^ANv^yW^.>WWWr^^^^ DIN PERSONLIGE VEILEDER TIL MÅNEDENS, musikk, film og uteliv

mil.' NS

«'vV' 'fo?%r'-fig

pk CHRISTOPHER NIELSEN: "HVITE TIGRE" H. .> 1 —-t"*

i; > '• '•.;

v-•

jwBBlHBB jfl miåm. .

hB | ;

:7'1. ,. ., l *.,, ,., ftv_*<' Ls-L

%fe4HSrø$r

•>%;.

'» w.v WSSm

BBHajEgp*:

6.vV. ...4l-_JL..ii —itanmii |

tå&åå&Rr~ ?&£&%>&'&»- ;'. <^$8iK«&s& &>$&.?\?’-4:t$y:'&}!K- røftyft*

' jH

2§|| L& iM it ~J|

f&ra-

‘

fiBjjMM»

* % ,y»—

lyH&t »V-.. wwF’

uu>

: fgBfiHK

: l!iSlMl?J||

h M

J|Hk' .JhR Bk / / '»

• HSh^*4' : wM^^^SØS.

%få£~‘ L'' 5 • &“-i.

*#AäSÄS A.IEN * RETURN * ARNT RYE * VETLE LID LARSSEN * BERTRAND BESIGYE

MIMTH iBijBl liW RliliRi (81HI II8hBwI . 1 ' ; • ' ' •'••' "" \ H**i m iiWWi M y^P1 tMjj li*1 W^Sg|ÉAÆffiJMiAyjte^LJjÂ3ia||a|^j|A^^^ÛiUliUA^^[ii|Uyi^tâ|âMdJM

MSbSA nm * tj*TynS

/_t

1 r'~t 7J

('^fi^HmnQrl

l, 7°' f> _ y

iifiiiiili

f •; ' . y

, *

:;' .

* I ;-W •. u

'•'

|iyy®,; y

WARNER BROS. PRESENTS A MALPASO production CLINT EASTWOOD GENE HACKMAN MORGAN FREEMAN and RICHARD HARRIS "UNFORGIVEN" music by LENNIE NIEHAUS production designed by HENRY BUMSTEAD director of photography JACK N. GREEN written BY DAVID WEBB PEOPLES executive producer DAVID VALDES produced and directed by CLINT EASTWOOD PANAVISION DPI D0LHV 5TtREO 1 " WARNER BROS. (Q|6) 'NM.I' -l! •..|A"»|S (CIWJAW.TIMfc mrr BrWARNtR ot. In< All R.C.OMPANY (hit Rrvrrvrd VlLy Ö —

PA KINO

:-X

'•

r' " ^y[tJw' * 5 ' "

'y" •”

....

'/'"' fr"w/S' / /.'''., ,1 ty '. tytytytyty '

::/:'.

tf: J

’

s5 '

/'fév'y'/ys/%f%fä? ;":-

Z'' '

' .

. 3gHg£|i ; :

//'///’'" ' '/

• -

tyty's '/f 'tytyty^ ;>~ v;:.; ;

' :: ;,.

' -

' ': ;/• ,

/tyföfitytyty/ty's-'" /'ftyty' 'tytyAA^/tytyAtyAty/tytytyty^tytyA/tyAty/ltytyAtyAAftytyAtytyAyAtyAjtytytytytyty/ty tytyA/wtytytytytyAA' Wføwty, /PAtytytytytyty'/ty''''A'''yty/,'fi/' ./,"ytytytytytyty/ty 'y/ vtyy,'tytyAftytyAAtytyfytytyty'. \' X ,' : "''.ty \ : ' ty-ty''' $&. tyty&tytyty'/ty/tyf/tytyty' : '

%tytyÆ^w^ty(tytyS4tyty^'^/'£wB^fkl'^$ty»^P^Éyå/tyPAMAtytyPAAM%;

fefei

' -•

' ,

-.p %$> ty-'.'-'.

"C_

.'•:• , 'tyMtytytyA/'AtyØAøAAty^tyf^AiøÆ

: .; .:

: . ;' -

% Wtyklp IHf ' i %f|Iip-1tyMM., -,- y %ItyA ty

•

Wm%Pptlpi§||WMtyfMkwktyåMtgk

111

~»«'**tl **>*,'“''‘

jÆ&tøtotac^

- ,,;.yL,r r SvV',w '

,^aiamgS^Ba^Egfev>Tj£..^wb--t^-•

«...Et

% K m,

T llllli

wllpliti:

Ij j \J

...Så Vanvittig kompromisslos..

..Kommer TIL Å REDDE MANGE LORDAGS«STER FRAM TIL JUL. DEnE ER OGSÅ EN Ypperlig danseplate...»

,?>m

«&f®®®

Det er mange måter

å lure seg seiv på. En av de mest velbrukte

er å si at "Det viktigste er ikke å vinne". Nå fins det sikkert idrettsfolk som påstår at det er helt greit å aldri

når hans ugarderte vinnerhest plutselig slår over i

dra inn en eneste større seier i løpet av karrieren. Men

feiende galopp tyve meter før mål!) Kanskje han svarer

spør du en person med sans for spill, vil du sannsynlig

at den som ønsker å vinne, først må lære seg å tape.

vis få et ærligere svar: Spiller du, spiller du for å vinne

På Bjerke kan du lette på "trøkket". Her er det nemlig

- ferdig med det. Og, uansett gevinst har selve spillet

fullstendig legalt å vise både skummende raseri og

også sin helt spesielle

sprudlende, ubeskrive-

verdi. Spør en Bjerke-

lop hver onsdag kl.18.00 og sondag kl. 17.00.

entusiast hva han føler TTxxTf, i de sekundene HANS

GrG,is "f* °9 sPillei",“™“ii"" M«9Restauront og bar med banens beste utsikt - bordbestilling: (02) 64 88 89.

hest raser forbi

andre på siste langside. (Eller, hva han roper

Buss nr. 30,31,40 og 41 fru Jernbanetorget. . , JL . . ., ,. .. . Sentral beliggenhet ved Trondheimsveien ca. 1 km nord for Smsenkrysset. Gode potkeriigsmulighetor.

lig henrykkelse. Tilstander du vanskehg oppnår ved å skrape en mynt mot et PaPirEller?

NOVEMBER 1992 4SD

Forside 8/92 Foto: Nils Vik Modell: Tale/Heartbreak Stylingog Make up: Linda Sande/Heartbreak

Brev.

Langt fra død Side 28, del II

Opprørte lesere om innvandrere.

Tidens Ånd

De ti tingene vi snakker mest om akkurat nå.

Katarina Vrebalovich

Multikunstner og ukuelig optimist.

Sissel Trygstad

RadioOrakel fyller ti år. Møt redaktøren, en rødstrømpe av idag.

Leonard Cohen

J*" ;

Tom Skjeklesæther og Raymond Mosken møtte Leonard Cohen eksklusivt for Natt&Dag.

Anniken Lien

Snakk rent! Side 38, del II

Breikjefta og figurativ med sans for det helt enkle.

Nytt på byen

En halvside om forandringer i restaurantbransjen.

Møtesteder

Redaksjonens utvalgte møtesteder.

Skiver

-32

Aktuelle plater. Hør hva anmelderene synes er best akkurat nå.

.41

Konsertguiden Noe live er det jo i vinterkulda.

Indeks

Noen personer som omtales i denne utgaven av Natt&Dag.

Arnt Rye

Om Barbie-dukker og Macho-menn, kjærlighet og utroskap. Alt festet til rillene på Ryes debutskive.

Nils Fredrik Dahl

Nyansatt redaktør i Bokklubbens "Lyrikkvennen" og klar med sin andre diktsamling.

Techno

Technokratene er her. Møt partyfikserene, Dj ene og de andre sentrale figurene i Oslos technomiljø.

Hvite tigre

Tegneserieskaperen Christopher Nielsen debuterer i Natt&Dag med en frekk parodi på filmen Svarte Pantere.

Bertrand Besigye

Norgesvennen bare i Natt&Dag Side 18, del I

Møt en 19 årig poet med en 70 årings sinn.

iPjpl '

Film

»It

JS*'

Alt du trenger å vite om senhøstens ørner og kalkuner.

Clint Eastwood

Den som trodde att western filmen var død trodde feil. Natt&Dag har møtt Clint Eastwood og snakket om hans siste film "Nådeløse menn".

NATT&DAG Natt&Dag Postboks 7144, Homansbyen, 0307 Oslo Telefon 692080 Telefaks 694063

fix fi

'XX, . - '

....

Anniken Lien Side 21, del I

Nöjesguiden Box 1249,11182 Stockholm, Sverige. Telefon 095 46 8 723 13 20 Telefax 095 46 8 723 1145 Nöjesguiden Chalmersgatan 15, 411 35, Göteborg, Sverige. Telefon 095 46 31 205866 Telefax 095 46 3 116 76 70 Nöjesguiden Engelbrektsgatan 12, 211 33 Malmö, Sverige. Telefon 095 46 40 12 30 30 Telefax 095 46 40 97 92 78

- jf 1

Nat&Dag Store Kongensgate 19 1264 København K Danmark Telefon 095 45 33 15 77 26, Telefax 095 45 33 15 70 99 Natt & Dags musikklinje 020 -16 704

NATT&DAG DEL I

jr^\. x jilH i pri i11 p* m t' flllllHHMIllHlHj

Jeg har tillatt meg å reflektere over inn legg fra ”Sint, ung jente, Oslo”(ND 7/92), som skriver om konedrap, innvandrere og muslimer. Det som er slående, er den suverene sammen blanding ”sint, ung” gjør av religion og hand ling utført av syke mennesker som tilfeldigvis tilhører en religion. ” Sint, ung” synes å sveve i den villfarelse at en religion i seg seiv kan være undertrykkende. Må jeg få minne om at Hitler mente seg å være kristen. Han drepte en del, han og. Kan vi dermed si at kristendommen er undertrykkende i seg seiv? Jeg tviler. ”Sint, ung” antyder at de tre konedrap hun refererer

jfcÉ

Ä/Ä:

r /• <J - .

Excuuse me, but... I oktobernummeret av Natt& Dag ble jeg oppfordret til åsi min mening. Da jeg leste om dette med EF i brevet fra herr Olesen, sto det at dere er hevet over EF-spørsmålet.. Herr Olesen har tydeligvis ikke forstått at EF-spørsmålet bare er et hysterisk rot. Derfor mener dere kanskje at det er ingen vits å krangle og drepe hverandre bare fordi fanatiske nei-til-EF-tilhengere river håret av ja-siden. Jeg skal ikke påstå at ja-til-EF-tilhengeme er noe bedre, men de har ikke drevet med en konstant omvendingspolitikk som nei-siden har gjort. Det er egentlig ganske morsomt åse hvor opprørte disse norske nei-folka er. De virker t.o.m. ganske redde for dette ukjente ”dyret”. Jeg er ingen politiker, og har ikke tenkt til å bli en, men jeg er opptatt av politikk. Jeg blir ganske förbannet når disse nei-folka kommer å plager meg midt på gata en fredelig søndag kveld. Seiv er jeg en fra ja-siden. Hurra for meg og fy skam meg. Grunnen til at jeg nettopp er dette er fordi at jeg ikke ønsker at Norge skal bli et Julenisse-land her oppe i det fredelige nord uten åfå sagt noe til andre land. La ikke Norge bli et ferieland for solbrente tyskere her i utkanten av EF. La heller Norge bli med iet fellesskap sammen med de fleste andre europe-

til er i tråd med ”islamsk kvinneundertrykkende tro”. Hvor i huleste får hun det fra, at islam som religion er spesifikt mer kvinneundertryk kende enn andre verdensreligioner? Ifølge hen ne er ”disse innvandrerne”s kultur bedriten, (sic! hvor ren er ikke vår kultur) og ”bygger på den mest kvinnefiendtlige og intolerante reli gion jeg kjenner til”. Er det så mye du kjenner til, da, ”sint,ung”? Vi, rene, utvikla og opphøy de söm vi er, er fostret opp iet samfunn som nærer kristendommen som sin statlige religion, Eksempler på kvinnefiendtlighet og intoleranse som har kommet, og kommer til uttrykk blant mennesker som bekjenner seg til vår rene reli gion er utrolig vanskelig å finne. Hvem vil vel påstå at kristninga av Norge, middelalderens korstog, jødeforfølgelsene, 500 års massakre og systematisk undertrykking i Amerika, slave handelen, ”utrensking” blant aboriginene, hek sebrenninga, ”den man elsker tukter man”, sys tematisk undertrykking av Nordkalottens urbe folkning gjennom århundrer, gapestokken på kirkebakken i tidligere tiders Norge, Matin Luther, Hans Bratterud, biskopene i Norge som ikke ønsker en kvinne i sin midte og til og med Gulfkrigen i 1991 har noe som helst med den sanne kristne lære å gjøre? Magne

Hvorfor valgte vi de politikeme som nå sitter i Stortinget? Jo, fordi de skal bestemme. De skal bestemme skatten til en vanlig nordmann og de skal bestemme lover og de skal bestemme om ting som angår Norge. Trenger vi en folkeavstemming ?Mm memng er nei, fordi det sannsynligvis vil bli et slikt 49/51 resultat som vi hadde i 1972. La heller våre folkevalgte politikere bestemme over Norges beste. Jeg er ikke ute for å slåss, men er dere en slags nøytral avis når det gjelder EF? Avisa deres er forresten veldig ålreit fordi den er gratis, og dere tjener vel nok på reklame, antar jeg. forvirret formann AV Nuk.e The Kids

Jasså? Så skråsikker du er på tin8 da e ' „ . , „ . SEL,™^ G ER r JEG e™g med , sint ! < NuD 7/92}~ dej, fl"ners ek!f ™e“““ k®r0! byen - Men b * and for Guds <Allahs?) d lkke sammen, begrepene ekle mennes ker '°g mus ™er } (Rettroende muslimer ha PeT„ foj;resten lkke .Pa vdllS norsk kyinneunder' 1V ; D,et er en stnd med muslimsk kvinnesyn a bruke kyinJner f den„ maten ' . Rellg‘ on fr . freh 810n ’. sbk den ufra™gar av religionens skrifter, ber S>elder det henholdsvis Koranen og Bibelen. Hvordan enkelte mennesker lever, og hva de kaller seg, er en annen sak. Etter mine begreper, med min ringe kjennskap til islam, er de ikke muslimer, de som oppfører seg uhøvisk overfor tilfeldige kvinner på kafe’. Stikk innom en av Oslos moskeér og spør imamen, så får du svar Sekularist

Som du seiv påpeker er EF-debatten noe hysterisk rot, og ditt innlegg hjalp ikke stort. Og du, hvis du vil slåss, så kom igjen! Red.

HERHflN UIILLIS

ANSVARLIG UTGIVER Rune Roalsvig

Håkon Larsen Tom Skjeklesæther

Henriette Bergh Thomassen Nils Vik

SJEFREDAKTØR F Sl t rFSi

Es ?en To!' e/se,n Raymond Mosken DISTRIBUSJON Tarill

FORMGIVER Malin Rosengren Riks-sidene:Chnstian Leborg ASSISTENT Helena Willis

*tle H ' B°^en Herman Willis Tor Marthinussen (TM) Beate Charlotte Lunde Morten Ståle Nilsen (MSN) Øyvind Pharo (ØP) Per Andersson (PA) Lars Nylin (LN) Maria Francke (MF) Fatima Ahmed (FA) Jan Gradval (JG) Jon Jefferson Klingberg (JJK) Rune Häger (RH) Sindre Kartvedt c , , . Frank Johnsen Hege Ullstein (HU) Tron Øgrim (TØ) ILLUSTRATØRER Martina Edoh Cristopher Nielsen

MEDVIRKENDE SKRIBENTER

FORSIDEFOTO

SEKRETÆR Kjersti Lund

REDAKSJONSSEKRETÆR Cahtrine Sandnes (CS) FILMREDAKTØR Torgrim Eggen REDAKSJON :,0rgrIm Eggen ma 0r 0 ur| e tye ag ivin horenfel t Camilla Juell Eide Cahtrine Sandnes (CS)

KOORDINATOR/REDIGERER <R,KS> Kananne Lund MEDVIRKENDE SKRIBENTER Stein Roll Einar Røhnebæk Erik Erikson Morten Andersen rnrorPAFFP FOTOGRAFER Sidssel Jørgensen Erik Erjksson Aage Asphaug Rolf Rønne Erling Singsrud

Nora Furuholmen (NF)

Nils Vik

SENIORKONSULENTER

Suok my Wig Guri Heftye (GH) i '

FOTOGRAFER , . D Johs Bøe

HegeTrygvasson Rørdam u h Kenneth Lyngaas

ToargrimmEggen (TE)

Christine Schønherg

ØK0N0M|

Camilla Juell Eide (GJE) Cahtrine Sandnes (CS) PerMartinsen Charlo Halvorsen

Ref HdS Prod Jo Michael Anders Winsvold

Marike H °'the Mø " CONTROLLER Hans Stenquist

Sats: Texdata AB. Repro: Nationen Trykk: Avisproduksjon A/S. Utgiver: City Magasin A/S. Distribusjon: 320 mø testeder (shoppingsentre, restauranter, forretninger, kafeer, barer, kinoer, etc.) over hele Oslo og stor-Oslo, Ber gen, Stavanger, Tromsø, Trondheim og Kristiansand. Opplag: 65.000 eksemplarer. Neste nummer kommer 27. november. Adresse: Natt & Dag, Postboks 7144 Homansbyen, 0306 OSLO 3. Besøksadresse Hegdehaugsveien 24, 4. etasje. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere leserbrev. Redaksjonen tar ikke ansvar for inn sendt materiell. Natt & Dag gis ut i samarbeide med Nöjesguiden i Sverige og Nat & Dag i Danmark. Ettertrykk er ikke tillatt uten redaksjonens samtykke. Ved sitering skal kilde oppgis. Capicce?

NATT&DAG DEL I

På

"loffen"

M M

%jb

til

For 3000,- ff.franc i måneden an

(Ny)

Homsekrigen

nister som ikke har LEST boka engang synes det er nok at de ikke har sex, slik at de ihvertfall ikke formerer seg! Dette er selvfølgelig en kraftig innsåpning av

fLja Ponnp? llcl

”

HCT flRTP SO mpfpr Ua1C- JU lJiCLCI

ffa K/f iddelhavet Ua 1VAluutluav

jlfjff

sannheten

r M

Hotellet er ny-oppusset og

Kanalkrigen

har bad.

Hvordan hadde avisene sett ut hvis det ikke hadde vært for TV? Kanalkrigen trappes opp med god hjelp av Akersgata. Dette kom klarest til uttrykk da vi kunne lese om en sliten Dan Børge som hadde besluttet å trappe ned som programsjef og

. rT'AT>ACT>AT'> Jjffl iVOntakt! IAr AS KAK^

igjen begynne som programleder. Da skjønner jo til og med vi at situasjonen for TV2 er alvorlig dyster. For som vi vet; det er få ting som selger som Dan Børge i kløfta-smoking med madonna-mic. Ikke engang mulattene på TV4 kan konkurrere med det, hvis de da ikke tar over Emotions etter Kjell Arild Tiltnes såklart. 3 (Ny)

Pa et sj armerende

lite hotell i Golf Juan 4km

De homofile skal dø! Trordere vi bare kødder, eller? Det er Bibelens harde men klare tale; kors på halsen. Men Gunnar Prestegård og alle andre liberale revisjo-

2 (l)

Cannes?

Hegdehaugsveien. 22, Oslo 'TIX' /T A o O A O —111. OU 3o 2ö.

Presidentvalget i USA Hver gang det er presidentalg i USA skjer samme besynderlige sak; bare en ynke-

lig liten del av landet deltar i det valget som delvis bestemmer verdens skjebne i

É,.'5^1

skille mellom George Bush og Bill Clinton er like grunt som det mellom Tove og

T><aP <

Er det ikke litt seint å protestere mot at Columbus (NB! født i Nordfjord? Eller var det Sunnfjord?) fant skiten, etter 500 år? Nei, du synes ikke det nei? Vel, det du

som; John Wayne filmene, Elvis, hamburgere, Smith & Wesson, glødelampen,

6 (6)

Bokhøsten I år som ellers det vanlige dillet og dallet om indre og ytre oppgjør og skjellsettende sjelekvaler til tross for at det bare er Oluf Rallkattli som selger uansett. Han og den rundpulte katta til Peer Aabel (dersom den har skrevet bok i år, da).

-> I

=» 111

hasic tours (Ny)

a O (Ny)

Which Witch Kommer Ingmar Bergman? Hva syntes Ingmar Bergman? Kommer The Yorkshire Ripper? Hva syntes The Yorkshire Ripper? Og hva mente Sinead 0’Connor? Når blir det på tide å tvangssende arbeidsløse nordmenn til Piccadilly Theatre/"applaus

Sfs '11 ||j|||P % JP*||É ill J|P jf * j|§s- Jj|| \ frjPT fjli j|fk jpii

,or ‘"Bd" ? Nikkei-indeksen Glem Dow Jones, dette er The Real Thing! Gulingene sitter på spenna; no discussion. Rentenivået kan ryke opp i 500 prosent

fiSfølå

\, ØflSKØr

1# II V 101vCOITlIY1 ©H Til «Swinging London» Pop . og diskokulturens MEKKA. . Bli med på en anderledeS , niunnKi addi cr\/|=| cc LONDON OPPLEVELSE

den dagen liten gul mann med skjevt øye

p|y / I y

/ J

* * * *

9* (Ny) Tande-P * Hersnakkervi gutt i vinden! Etter å ha skif* tet ut Håkon Harket med sjarmtrollet Mar* ' tin, harTandes skriveferdighetertruffettaBp |TTni M^BL

IQ IU (Ny)

| jf* «ÄJS v «, g‘|vv.

Tjæreborg -r;

'—

finner det for godt, og her sitter vi med de dumme potetøynene vare og var bleke hud og tror at vi er GLØGGE! Sannheten er den at vi er konk den dagen Nikkei ikke er på parti med oss; men drit nå i det. Money for nothing and the chips for free. (Blir det ikke sånn da?)

ket. 1.8 millioner nordmenn leser hver lørdag i hans nye bok "Drømmen om koma". Tande P. har ien årrekke markert seg som TV-anmelder i Aftenposten, men feirer nå triumfene sine på skjermen. Vi hadde nær sagt sjarmen. For å sitere geniet seiv: "Æ e i Rom, sjø".

SCAN TOUR a/s

jBhl IM|. f JLÄ' Jk{« r | ‘ y'"

.... .. . . Hakon Harket Den nye ungdomsboken hans er imøtesett med gedigne forventn inger. Mannens appell til tolv års gamle piker er jo uomtvistelig, og skriver han også denne gangen like søtt som han ser ut burde det smake av bestseller. Dersom han har skrevet noen bok da, og ikke bare vært intellektuell i året som gikk.

. j^ r 3 995 _(7 DAGER)

BUSS: Kr. 3.550,- (9 DAGER) ’ ' . . , ,.. ,, , .. . -r,, rm|,nc. 6 døgn på hotell i dobb.vær. med ba g Raves party "Her bor stjernene" sight seeing. Diskotek-besøk. Diskokveld Themsen. Ukebillett påpåundergrunnsbane og buss. Adgangsvouchers til utvalgte in-steder. Dagtur til Liverpool med Beatles i sentrum (kun bussreisende).

LOMMEKJENT REISELEDER I LONDON! Avreise med fly, 1992: 7/12, 21/12. 1993: 4/1, 11/1. Avreise med buss: 1992: 7/11, 21/11, 12/12, 26/12. Påmeldingsfrist: Flyt 5 uker før avreise, Buss: 2 uker før avreise.

1— 1 1—I

Jeg ønsker mer informasjon om turene. „ A. „, . . . . e 9 vil 9i erne melde meg pa. An a L_J vreise

Navn: Adresse telf.:

_ .,

Skaphomser i Høyres stortingsgruppe, skaphomser i Sl?, skaphomser i NRK,

ODiere

skaphomser i Dagbladet, Bill & George Clinton, Jon Fosse.

_ I

Tollbugt. 4, 0104 Oslo Telf. (02) 42 76 86/fax. (02) 41 05 26

NATT&DAG DEL I

Bokför LykkensSønn VtHIiV heter Benjamin og er sønn av Dina. 6. november er datoen for Herbjørg Wassmos fortsettelse av ”Dinas Bok". Romanen følger Benjamins utvikling fra oppvekstsårene til voksen mann, en oppvekst som preges av at Benjamin er det eneste vitne til morens drap. I følge forlaget inneholder boken knallsterke erotiske scener som man

Mærker". 17. november er det duket for høstens andre debutantkveld, navnene er Aksel Selmer, Espen Stueland, Hévard Syvertsen, og Øystien S. Ziener. Arrangementene starter klokken 20. Axel Jensen slipper med Lu/sin første roman på 17 år. For de lesere som har kom rnet til etter den tid, er dette mannen bak bl.a. "Line” og ”Ikaros”, i sin tid kontroversielle romaner som fremdeles

håper vil bidra til også å rekruttere mannlige lesere. Elin Brodin, Vetle Lid Larssen, Gene Dalby og Morten Harry Olssen er blant de som fyller rommet mellom de "unge og lovende” og de "godt etablerte”. Brodin har med sitt sedvan-

absolutt er lesverdige. "Lul” kan karakteriseres som en Science fiction-metaroman, hvor språk og skapelse av språk tematiseres. For spesielt interesserte anbefales Olof Lagercrantz’ studie av Dantes ”Divina Comedia” Fra Helvete til

lige engasjement skrevet (nok) en sivilisasjonskritisk roman, hvor scenen er den trivielle, moderne hverdag. Den europeiske dødeboks hovedperson er Emilie som, iet forsøk på å mette sin eksistensielle hunger, utvikler spisevegring. I oppfølgeren til ”2" har Vetle Lid Larssens barn fremdeles ikke blitt mors beste. I / Engelens Munn heter barna Jacob, Oscar og Anker, og handlingen utspiller seg bak fasaden i det som måtte være igjen av Oslos jetset-liv. (Les også vårt intervju med Larssen i dette nummer). Gene Dalby presser den poetiske sitronen ytterligere i Gyldnesårkanter, ogdiktene veksler i form mellom episke korttekster, miniatyrnoveller og de svært knappe. Morten Harry Olsen har tidligere skrevet noveller, essays og romaner, og prøver seg for første gang som dramatiker. Mannen som hatet duer er definitivt ikke skrevet etter ibsensk tradi-

Paradiset, til tross for at lærde Dante-eksperter sta dig irriteres over den sven ske tolkningen. For de spesielt interesserte er kanskje også Først Kvinde - dernæst Forfatterinde?, en antologi hvor en rekke av de kvinnene som ble presentert i Pax’ "Norsk kvinnelitteraturhistorie” her blir presentert med egne tekster, Arets nobelprisvinner, DerekWalcott blir for første gang tilgjengelig for det norske publikum. Diktsamling en har fått tittelen Havet er historien, etter et av hans rnest kjente dikt. Bokens forord er ved en annen nobelprisvinner, Joseph Brodsky. "Den vældigste av de russiske giganter", Fjodor M. Dostojevskij, er halweis til samlede verk i norsk oversettelse, og Solum utgir to bind i november, Syv ungdomsfortellinger og Onkels Drøm. Sistnevnte ble skrevet kort tid etter Dostojevskijs opphold i Sibir, oger faktisk en morsom bok. (Forøvrig så er Dostoj-

sjon, derimot er det et biodig alvorlig modernistiskpsykologisk kammerspill 10. november er datoen tor annen del av Hans Fre-

evskij morsom ganske ofte, det er bare ingen som snakker om det.) En annen stor russer er Aleksander Puskjin, hvis versedrama fra

drik Dahls Quisling-biografi. I Fører for fall følger forfatteren Quisling gjennom krigen og fram til henrettelsen på Akershus. Tema er hvor dan Quisling fremdeles kun ne anse seg som uskyldig et ter 9. april, og sentralt i bio grafien står kartleggingen av hans forbindelse med Hitler. 19. november kommer

1825, Boris Godunov, for første gang er gjendiktet på bokmål. For de ytterst få som så Nathionaltheaterets oppsetning for halvannet år siden frister det kanskje ikke med en gjenoppfriskning av bekjentskapet, for de mange andre vil Puskjin kunne bli et gledelig bekjentskap med nok en russisk gigant. - Og for de som finner overnevnte utvalg litt for dystert, kan kanskje Sjö wall og Wahlöös Purk, purk, sur agurk, eller Stig Holmås' Flukten fra kem

sosiolog og plateanmelder Kjetil Rolness' Vulgær og Vidunderlig, en guide til be grepene kitsch og camp med undertittelen "En stu die i utsøkt dårlig smak". Samme dag kommer Beat og stuntpoet Alan Gins bergs dikt I hjertet av Mal strømmen, gjendiktet av Olav Angell og Jon Svein bjørn Jönsson. Oversetter ne, eller gjendikterne om man vil, kan man forøvrig skue og høre på Nordraak, tirsdag24. november. På Nordraak vil man el lers 3. november møte Chi co Buarque under emnet "Brasiliansk bråk", 10.no vember er tema "Oslo”, hvor Lars Saabye Christen sen, Karsten Alnæs, Aud Korbøl og Per Petterson vil fortelle om sitt forhold til "denne förunderlige By som ingen forlater uten å ha fått

NATT&DAG DEL I

neren; eller den veldige lengselen i bodyen min for korte tiden fram til neste sommer. C S

Beat-og stuntpoet Alan Ginsberg i ny gjendiktning.

Nye ballader fra return aBilil I tolv år har Return holdt sammen nå, og mens store deler av det norske kritiker korps hevder å omtrendt ha pådratt seg mavesår via lyt ting til deres fire album, har publikum omfavnet de fire Retumeme og trykket låter som ”Sing Me A Song”, ”Change The Attitude” og ”Bye, Bye Johnny” til tåre våte kinn og brustne hjerter. Betegnelser som ”puddel rock” og ”pubertetsheavy” har strømmet ut av skarpe penner, alt mens platesalget stadig har aksellert, og det må da være frustrerende for de nå etterhvert voksne menn som hevder å bare spil le den musikken de liker best. - De uttalelsene får oss jo til å føle oss unge da, he he. Joda, det er klart vi kan bli irriterte, men vi fikk et vel dig løft da vi kom til Sveri ge. Der er vår type musikk mer akseptert. Og hos søta bror hvor Re turn gjorde et sveip i folke parkene var det ikke bare fjortiser som sto nærmest scenekanten. - Vi lurer litt på om vi blir sett på som et homoband i Sverige. Der var det enkelte gutter og menn som sto for-

rest. Oo det var jo en ny opplevelse å se gutta stå der med hanekam og Slayer på t.skjorten og synge med på refrengene våre. Etter litt påtrykk kommer det dog frem at målet er å gi ut en plate som både får gode kri tikker og som selger, men da må nok kritikerne forandre innstiling til deres ballader, for der har de funnet trylle formelen og lager ting som går rett hjem i små hjerter, noe produsenten av deres nye plate ”V”, Ole Evenrud, også fortalte dem. - Vi må jo bare innse at det er det vi kan best. Det er der vi har vår styrke, men det er jo litt leit at balladene stjeler all oppmerksomheten fra det harde materialet vårt. Det hender faktisk at det kommer folk opp til oss etter en konsert og forteller oss at vi er mye mer rock’n’roll enn de hadde trodd, og det synes vi jo er gøy. Humor og selvironi er iallfall ikke mangelvare hos Return som mener at de for å tilfredsstille oss blaserte kritikere kanskje burde gi ut live-plate. Den de nå slipper er deres femte studioalbum. Det er vel bare å kvesse bly antene da? T M

Seiv etter fire album og sure kritikker er Return like blide.

Med kvinnelig profil -Bokhøs-

Nina Harte i rollen som irland

”1 am of Ireland...” MM* !. irsk tr^di sjon er Ca-

thleen Ni Hoolihan et annet navn på Irland, og Cathleen Ni Hoolihan er navnet på kvinneskikkelsen som irske Nina Harte fremstiller i sin enkvinnes danse-og mime forestilling "I am of Ireland, come dance with me...” - Jeg har lenge ønsket å gjøre nordmenn bedre kjent med Irland og det irske lyn ne, sier Nina. - Men jeg var ikke sikker på om nord menn var interesserte. Imidlertid føler hun at nå er det rette tidspunktet for å sette opp denne forestilling en, noe som både bunner ut i at hun finner en skjerpet interesse for irsk kultur og at hun seiv, etter mer enn 20 år i Norge, først nå føler seg moden nok til oppgaven. -1 utgangspunktet er dette først og fremst en hyllest til kvinnen, sier hun varmt. Tenk på all energien kvin ner har, og likevel er det så vanskelig å bli aksepert og respektert for det man gjør. Irlands historie har

mange likheter med en kvin nes, sier hun, - og i den his torien, som i min forestilling, er England mannen som blir betatt av den unge, vakre kvinnen. De gifter seg, men så begynner England å mis handle henne og det tar Ca thleen 400 år å få skilsmisse. Idéen om å gjøre kvinnen Cathleens historie til en alle gori over Irlands er hentet fra den irske nobelprisvin neren i litteratur, W.B. Yeats’ ”Cathleen Ni Hooli gan”, hvor en gammel kvin ne forstyrrer et ungt pars bryllup, forteller sin historie og i ettertid viser seg å være ung og vakker. - ”Come dance with me...” starter og avslutter med denne gamle kvinnen som symboliserer visdom, og forestillingen ender med den gamle damen som drar videre, men til hva? - Hun må tenke godt etter og bru ke visdommen sin, sier Ni na, - Cathleens utvikling vi dere står like åpen som den situasjonen dagens Irland befinner seg i. C S

det å starte sitt eget for

ten føles som en vår for forleggeren!

lag er oppfyllelsen av en årelang drøm. - Fordele ne ved å være et lite for-

Anne-Grethe Messel smiler blidt og lar seg ikke affisere av at vinteren er i anmarsj og at dagene blir kortere og kjøligere. Lengre kvelder betyr gode dager for forleggerne, noe som også kommer de aller minste forlagene til gode. Messel Forlag er et enkvinnesforlag som har eksistert i halvannet år, og at det står en kvinne bak kommer tydelig til uttrykk både ved valg av utgivelser og ved en ytterst delikat forlagskatalog, holdt i duse lillatoner med roseknopper. Utgivelsene er få, men sender klare signaler om en bevisst profil: Jane Austens ”Stolthet og Fordommer”, Emily Brontés ”Stormfulle Høyder”, Colettes ”Chéri” og Mérimées ”Carmen”, er bøker om sterke kvinneskikkelser og, med unntak av ”Carmen”, skrevet av kvinnelige forfattere. Når man har vært student i 70-årene, og attpåtil har tre døtre, er det umulig å være likegyldig til kjønnsroller, sier hun. - Men Messel er ikke et feministisk forlag. At jeg velger å gi ut bøker som handler om sterke kvinner, bunner vel hel ler i at gode bøker om kvinners situasjon gjerne skildrer sterke kvinnes kikkelser. - Dessuten så gir jeg jo også ut bøker som havner ien svær sekk med merkelappen kulturhistorie Anne-Grethe har en lang og brokete bakgrunn med bøker, men

lag er at man fritt kan kjøre ut sin egen idé, uten å være nødt til å kompro misse seg fram, sier hun. Dermed blir friheten ubegrenset når Anne Grethe ønsker å pakke inn den intenst lidenska pelige og dramatiske ”Stormfulle Høyder” i rosa tapet med en rosak ledd dame. - Det ligger jo en liten misjonærtanke bak, sier hun lurt. - Når folk leser kjærlighetsro maner, så kan jo fortel lingene like gjerne være gode. Så når man pluk ker med seg en bok på Narvesen i full fart, så skader det ikke at boken ikke er Barbara Cart land, men pensum ved grunnfag i litteraturvi tenskap. -På mange må ter er den eneste målsettingen ågi ut god skjønn litteratur, bøker som har vært viktig for andre bø ker, eller er viktig for hva som skjer innen litteratu ren, enten det er gamle klassikere, norske novel ler eller noe som kan plas seres i den store sekken med kulturhistorie. C S

llg «** »:

r. •

-^MmNIIIIIIIIII ---

Chéri av Sidonic Gabrielle Colette, er en roman om og av en sterk kvinne som Messel Forlag har gjort til gjengelig. Bokens forord er ved Suzanne Brøgger

Gratis øl til folket

o to </> tc UJ

X f UJ z z UJ

SJ,

På Fredville har man sett seg lei på diverse utesteders priskrig med et virvar av øl priser, og har funnet ut at stedet like gjerne kan gi ølet gratis. Imidlertid er ikke lov verket like begeistret for idé en, og for syns skyld tar man derfor 5 kr halvliteren. -1 utgangspunktet ønsker vi å gi bort halvliterne gratis, sier Terje Olsen, - Men for å holde oss inne med loven har vi opprettet en Fredvil le-aksjon hvor vi hver måned vil gi pengene vi får inn til ulike prosjekter. Hvilke prosjekter det blir er ennå ikke fastsatt, men det vil ikke være noen fast institusjon eller aksjon som vil bli tilgodesett med de 25-40 000 kronene vi regner med åfå inn. Innkjøpsprisen for en halvliter øl er ca 10 kr pluss moms. Det betyr at stedet subsidierer ølen med 70 %, Vi tåler den økonomiske belastningen, forsikrer han. Startskuddet for prosjektet er lagt til feiringen av Fredvilles ettårsdag, 25. oktober, og det nesten gratis ølet blir delt ut mellom klokken 21-22 hver dag bortsett fra fredag og lør-

iFUHifj ...fotografen Sigurd Eids døi kom med følgende mel ding da han førsøkte seg med en snikparkering foran den nederlandske ambasa de. Stor nederlandsk dame med gullkjeder kommer ut og sier til Eidsdøl; Do kchaan ickke parcherre her! Eidsdøl: Sclapp’a mehhræ du’a. Dherre harhh joh par cherrt feihl i Sør Africha i 150 åhr”.... ...overhørt på Horgans. Nå er jeg så sulten at jeg kunne spist en gjest... ...DeLillos går i studio tidlig i 1993... ...den engelske indiela belen Creation er kjøpt opp av Sony... ...debatten går høyt i Sverige etter at Hennes & Mauritz brukte anorexia modell i en ny kampanje... ..hvis du ikke fikk med deg MTVs årlige "Video Music Awards” minner vi om at Van Halen fikk pri sen for årets beste video med "Right Now", beste mann ble Eric Ciapton med "Tears In Heaven og beste kvinne ble Annie Le nox med "Why". Seernes klare favoritt var The Cure og låta "Friday l'm In Lo ve"... ...plateselskapet War ner Music Norge fyller fem år i år. Vi gratulerer... ...ryktene svirrer om at sukséforfatteren Torgrim Eggen skal være ghostwri ter for Solfrid Rørlien Saues store avslørende biografi om kjendiseriet i Norge... ...Kung Fu Girls står muligens på terskelen til ære og berømelse. Bandet har nemlig fått tilbud fra Sony Music om å tegne kontrakt. I skrivende stund vurderes tilbud nøye... ...Christian Leborg (Estetisk Gerillja Gruppe) har store muligheter for å få fast plass i Museum of mo dern art i New York. Arbei dene som eventuellt skal stilles ut er en kampanje Leborg gjorde for Amnesty International i 1989.... ...den velfødde Se & Hør journalisten Tor Milde kom med følgende rappe ko mentar da han ble nappet i bilringene: - Slapp av. Det blirtil pikk om natta!... ...apropos Se&Hør så har det yelrenomerte forla get kjøpt opp den legenda riske musikkavisen Beat. Herrene Eirik Mosveen (ex. Beat, nå VG) og Knut Ei vind Straume (ex. Beat, nå NTB) blir redaktører på fast tid. De to redaktørene utta ler at de alltid har vært fas cinert av den oppegående måten Se&Hør lager blader på. Knut Haavik skal ikke ha noe med det redaksjo nelle innholdet å gjøre.... ...reklamebyrået Skaara & Partners, Nordahl Illus trasjon og Bulldog Design slår seg sammen under navnet Scandinavian De sign Group. En meget ta lentfull gruppe... ...ryktene går om at en ny liveskive fra Radio Nova er like rundt hjørnet...

Z o m XI

.V-"':’: '

-"v»

Étl

z r-

mkÆgm jg||j||§«gp

||j||||,

i s

\ *

I Terje ”Den gode fe" Olsen, dag. - Det er en markering av at vi har greid oss såpass lenge, og at vi fremdeles le ver i beste velgående, sier han, uten å legge skjul på at det forhåpentligvis vil trek ke en del mennesker også på ukedagene. -Vi gjør dette for åha det gøy sammen med gjestene. Kall det gjerne en påskjønnelse til det øldrikkende publikum, -Vi forventer en del reaksjoner, og derfor har vi vært nøye på å forberede alt så lovlig som mulig, sier han, men han frykter ikke at det te vil føre til en ytterligere

skjerpelse av priskrigen. - De kan jo prøve seg. Men i så fall må jo stedene begynne å betale gjestene for å drikke. Hadde vi gjort det te for å starte en ny priskrig ville vi ha tatt 9.90 eller en annen tåpelig pris for ølet, og dessuten så kjører vi jo full pris på kveldene. Tan ken bak er som sagt å gjøre noe som er litt annerledes og å ha det litt moro med gje stene, avslutter han og lover i samme åndedrag at de kommer til å seige halvlitere og ikke 0.4 på Fredville så lenge de kan. CS

Inge van der Drift viser bl.a. denne skulpturen i diabas og jern på RAM Galleri framedio november.

Kunst trippen 14. novem-

Konfrontert med den økolo-

ber åpner RAM Galleri (Kongensgt. 3) en utstilling med nederlandske Inge van der Drift, Arbeidene hennes består

giske virkelighet i Brazil, så han lyset og begynte med tresnitt. Han er ekstremt opptatt av ressursbevaring og hvordan Sør-Amerikas regn-

hovedsaklig av organiske materialer som stein og fjær. Det presenteres tegninger, skulpturer og installasjoner. Inge har tidligere assistert islendingen Sigurdur Gudmundsson som har

skog hardt og brutalt utnyttes. På sine treplater skjærer han ut forskjellige skogsmotiver, og mener på denne måten essensen i hans engasjement sterkest lar seg uttrykke. Ingrid Book og Carina

jobbét mye med skulpturer i diabas ( svart granitt). Inges egne arbeider i diabas kan beskues på utstillingen. Denne svarte steinsorten

Hedén samt debutanten Liv Zachrisson er hva UKS (Rådhusgt. 19) har åby på fra 31.oktober. Book og Hedén har sammen lagd en

poleres ned til den er fullstendig glatt og settes sammen med grovere flater. I denne typen arbeider går hun inn for å erobre steinens iboende karakter som ligger i dens energi. Som motstykke til denne kompakte steinen står arbeidene hennes i fjær. De erskjøre og mykere i form såvel som materiale. ”Vi lyssnar til hennes sånger med våra øgon” ( sitat Gudmundsson ). Hun er avgjort en lovende og dyktig kunstner i sin bruk • av organiske materialer. I forbindelse med to

innstallasjon som er hentet fra en utstilling de nettopp hadde i Sverige. Tidligere har Book jobbet med skulpturer tapetsert inn i galleriveggene i relativt enkle former. Akkurat hva denne innstallasjonen gikk ut på, hadde ikke galleristen jeg var i kontakt med fjerneste anelse om. Så det kan være ytterst interessant å finne ut av hva disse to har klart å finne på i samarbeid! Folk med elefanthukommelse har vel allerede fått en forsmak på hva Liv Zachrisson driver med ( hint; Høstut-

En forfengelig faen? Vetle Lid Larssen er klar med sin andre roman, men han hater fremdeles å skrive.

workshops her i byen, skal Bruce Gilden ha en utstil-

stillingen'90 ) For de som ikke er i besittelse av denne

En jævlig god historie?

ling på Fotogalleriet (Kongensgt. 6) fram til 22. november. Utstillingen har fått navnet ”New York -

egenskapen, kan det nevnes at hun bruker stearin, voks og stål i utformingen av sine skulpturer.

Haiti", og som navnet burde tilsi vises det bilder fra disse stedene. Bruce er en New York-fotograf som i over 20 år har jobbet med å fange gatenes energi i sine bilder. Tiltross for sitt lange virke som fotograf slo han ikke gjennom med det største braket før midten av 80tallet. Han har fått en rekke

På Kunstnerforbundet ( Kj.Stubsgt. 3 ) åpner ny utstilling 7.november. Malerier av Anne-Lise Knoff i olje på tre og lerret vises i første etasje. Det blir nokså søte bilder ( nesten så det heller mot det klisne ) med ekstremt mange detaljer og en heller voldsom ornamentikkbruk. Grafikk, for-

priser av forskjellige slag, og er i dag en ansett fotograf når det gjelder å fange storbygaters mange personligheter. Boka med Haitibildene hans ble i fjor kåret til beste fotobok i Huston, stoffet herfrå er blandt bildene på utstillingen.

trinnsvis tresnitt og noen tegninger av Ørnulf Ranheimsæter presenteres også. Han jobber figurativt, blant annet i linogravyre og har tidligere hatt en hel rek ke illustrasjonsoppdrag. Avdelingen for kunsthåndverk viser nyere arbeider av

z UJ «/>

2 *-

UJ 00 UJ »l— UJ

> ,§pji ij

Q£ z UJ

lli /* $&

<'V s s

" „s

- Jeg er en forfengelig faen. Selvfølgelig håper jeg boken blir godt mottatt, men jeg tåler dårlig kritikk også. Det viktigste er at jeg har skrevet noe jeg står inne for. Aftenpostenjournalisten Vetle Lid Larssen hater fremdeles å skrive. Ikke desto mindre har han tilbrakt nok et romslig permisjonsår foran skrivemaskinen sin. Resultatet av denne smertefulle prosessen föreligger i bokform i disse dager under tittelen ”1 engelens munn” (Tiden), den såkalt ”vanskelige andre boka”. vetle lid LARSSEN: Det der er bare tull. Det er den tredje boka som virkelig er vanskelig. Den andre boka er bare et helvete. NATT&DAG: I den første boka di, ”2” fikk 68-erne passet påskrevet, hvem er det som får gjennomgå denne gangen? VETLE: Ingen. Dette er en veldig annerledes bok enn ”2”. Det eneste de måtte ha til felles er at jeg fremdeles har som mål å fortelle en god historie. N att & DAG: Og hva handler den om? vetle: Jeg synes der er veldig vanskelig å beskrive hva boka handler om. Først og fremst er det en jævlig god historie. Og det er en spenningsbok, en storbybok som handler om det litt oppjagede, rastløse livet vi lever. Og jeg tror nok at en del av utefolket vil kjenne seg igjen. ' NATT&DAG: Enda en bok om 80-åras skamløse moro?

:«;

VETLE: Nei, dette er 90-åra. Jeg er temmelig lei jappetiden. Ingen generasjon mer enn vår har kunnet underholde seg bort fra alt som betyr noe. Men plutselig en dag får man realiteten i livet midt i trynet, og jeg tror smellet oppleves hardere nå enn for 100 år siden. Boka handler om det å trynet i li vet. Og om alle drittsekkene som omgir deg. Når hele selvsikkerheten din er bygget opp rundt det du tror alle andre tror du er. I det øyeblikket imagen din blir tatt fra deg så har du ingen ting igjen. Du aner ikke hvem du er aller hva du er. Kanskje er du seiv den største drittsekken? natt&dag: Ingen ubetinget munter affære? vetle: Kanskje ikke. Men det er driv i den. Jeg tror den sitter der den skal. Baken for den spennende fortellingen handler det om alvorlige ting: Om å flykte fra seg sjæl, fra fortid, fra venner, fra foreldre, om det desperate behovet for noe å tro på, og om jakten på og lengselen etter den store kjærligheten. natt&dag: Du har sittet i Italia og skre vet. Det må det da være fryktelig vanskelig å konsentrere seg der. Mye annet hyggelig å finne på? VETLE: Nei. Også Venezia kan bli kjedelig etter noen måneder. Alt går mye langsom mere og jeg finner ro til å jobbe der. Jeg har aldri jobba så mye før, du sitter i realiteten å snakker med et vrak. G H

Tresnitt av Trond Knutli

danskfødte Lisbet Dæhlin

kan beskues på Galleri Norske Grafikere fra 5. no-

som etablerte seg i Norge i 1950. Siden dengang har

vember i Kongensgate. Tidligere jobbet denne mannen mye med silketrykk, men fikk all kjemikaliebruk så langt opp i halsen at han måtte slå helt om når det kom til arbeidsforhold.

hun skapt et solid navn på keramikkfronten. Hun be arbeider leiren på en sikker måte og resultatet har blitt enkle og stilrene arbeider som fungerer sinnsvakt bra! N F

NATT&DAG DEL I

NYT EN PIZZA HOS PEPPE'S ELLER RING VÃ&#x2026;RE ORDRETEL E F O N E R. OSLO: 55 55 55, BERGEN: 20 00 44 OG 32 59 60, DRAMMEN: 83 86 00, FREDRIKSTAD: 32 22 02, KRISTIANSAND: 25 71 5, STAVANGER: 5 3 3 3 48, TRONDHEIM: 53 29 20.

hh bh gH JBBf BH B HS§flj Hi 11111b a8ttjtl

Hggg MB 1§1b H|

gran Éj|$| 11BI jjraJ

liliifH bÉ Hl IBH Ht illl I VHf HRj H IHiHBB

H BH IB BB

I Hl |||iel HH

Bl H Bl

||BBpiiii BgHH BH H H BH |vfy£ BH

HHH BB

HH| 1É1B H| HH Hi Wå mm BH mÉBII

DET ER NOE med Katrina Vrebalovich. Ikke det at hun har et navn som fremkaller bildet av en polsk anorektiker i spagaten. Eller at dette kontinentale langstrakte mennesket plutselig penser over på brekende amerikansk, og har et nesegrev som slår knock-out på en hvilken som helst aristokratisk Cleopatra. Nei. Det er noe med Katrina Vrebalovich som gjør at hun kan stå ansikt til ansikt med truende slakterkniv, og kommandere at vedkommende i enden av den i det minste har guts til åse henne i øynene dersom han har tenkt å drepe henne. Katrina Vrebalovich er faktisk istand til å gjøre en tyv forlegen i gjerningsøyeblikket: Eller som hun sier det seiv: I deserve respect! Hun aner sannsynligvis ikke hvor rett hun har. Katrina Vrebalovich er ikke av den støpningen som stille venter på at inspirasjonen skal sjekke inn. Hun har en optimisme som kan vippe seiv en gammel kyniker av banen og en boblende krea-

BEBk

SBå CdraR

ranrøBraS BnHI |||||| liHii BH BH HB BSSra Bbß flHH B|B I^H^ra flf lill WHå Hlll HB IB! Bl mm BBS BMJJBk fli lUn HB H HJHVH HB-—HHH BHB [B| I I

tivitet som kommer til uttrykk gjennom målerier, banner, smykker, klær eller skulptur. Når hun ikke jobber som stylist eller som nå, er i kast med et hemmelig og eksperimentelt filmprosjekt i Egypt. Det er liksom ikke måte på med Katrina Vrebalovich. Har hun ingen hemninger? Jeg kunne aldri tenke med å bare jobbe med én ting. Jeg får fort følelsen av å bli innestengt, og da mister jeg gleden av å skape. Jeg bestemte meg også tidlig for at jeg aldri ville jobbe for noen, eller ha en 9-4 jobb. Jeg har vokst opp med kunst ettersom moren min er kunstner og begynte å tegne og male tidlig. Siden har det gått slag i slag. 5år i Kairo, 8år i New York hvor hun drev eget galleri og studerte 3 år ved Parsons School of Design. Nylig holdt 32-åringen sin fjerde utstilling her hjemme og kan fornøyd notere godt besøk og mye ros, men også et imponerende salg. Det har vært helt fantastisk og masse positiv respons. Jeg

føler at jeg har funnet mitt uttrykk. Seiv om jeg eksperimenterer med materialer så har jeg en sterk stil som er min. Jeg jakter alltid på helheten, det estestiske. og forsøker

den i kaoset. - Jeg ofte høre at bildene mine er kaotiske, glade og at de har et feminint uttrykk. Jeg ser det ikke slik, som min Reiser, farger og stemninger. Livet er lag på lag av nyanser, følelser og tanker. Det vil jeg også at bildene mine skal være. Små detaljer som gjør at man stadig kan oppleve nye ting ved åse på dem. Lag på lag som livet. - Kunst er for meg noe man ser for første gang, men som alltid har eksistert. I såfall er det bare å slå fast at Katrina Vrebalovich er ekte vare. Hun henter tydelig inspirasjon og elementer fra gamle kulturer, men du har neppe sett noe lignende før. Klærne hun lager er små eventyr og smykkene ligger oppunder halvkiloen i stener og perler fra fjerne himmelstrøk, - Jeg vet ikke hva det er, sier Katrina Vrebalovich etter tenksomt, men stener snakker til meg. Det høres ikke det minste rart ut. Seiv en gråstein kan bli smigret av en så grenseløs oppmerksomhet. TfiXt Guri Heftye Foto Jo Michael

k NATT&DAG DEL 1

''' SI

’^; h\4 sMfi: v -}’; '*^l f

' ‘W'S'-S -V - s§? <WM •Ä ' ' .t Ö£| .

': :

' -

Stell! -ftl

jr* 1 8

• ' ’> fi

v | |:M

•

«&, ‘•' •'i Ä^fe^®Sä^^p-Sf^^i^^^te:': . »w ?.

Xfåääm -,-^Sb

iS^.Miij-t.

;

\Mll§ Ællf 'flpl

jåsfaht. ,s

>ii öil

«Vn. >

&§[ ’Ji i -l!ffl

. ' ? 'fS-R

>ä

w%mMw

;:;i

•

/''ii*å •

• m.

••

jl!§f|F <- ,»y §p?| |Jf

iWP .

,‘, 3||

«Sfc :

iå ,•v*

»»

j lt -'. '•

Ei o- 3 fyi ; .'•

I i jÉ |t§|; r}-® -<* /',

såss*-;- 1 ijSÉif-'-.' -j'si

«mi

3fir^• ” Jr>PT ,,A<r3T..... t ijfgæ’ ®i;7,:;.K?.

*$r 'a,|<s» I ip* *-

Wffl

" i ;;:?: } .

' .

; : .

M;|: ;:-:S:

'W$

.t : :' "i:' • " ':

:: -

. :•

: :

;

:: -

7 ; : ; ;•.;

. i.;

v--:.-

? MW’ '%?

JP: ;

v, :Jlll|j»J Jffiife -’ «Ss »% æliSlllÉy / p jllfjgy

: : ,

,.;

•

;

•

-.. .

'. .

....-, ,

.. • :.:

" '

.. :::

•

II V

"Kvinner som er mye ute på byen burde ha billigkort på taxi.”

m HL H| BBBk M8 |B| ipgg;

Ipll ØMpSd-S jÉMHHBB jjfffll B§Pjf |||| W ||||sgÉ|jj'j :fj 'H-c- ' {f-pj wm

BBBBBH É§||j I|gf|| i|l|l mm |||||| BUS

EEfittvk&fek.

HHEflflB

Wiim' 11111 ]p||| MfåjjjiM ||pl ||||| mmM åm$mM ||||i||B|B JBf BwB KnäM""™ WBwMgØr HHK må mM |||1| Hn jggn BBLJBmEk BjBBB BH Wmå plll |||||| fPrajft BUS HB B“®

VISSTE DU AT Oslo har verdens eldste kvinneradio? Slik er ihvertfall fasit når RadiOrakel (FM 107,7) går inn i sitt ellevte år. De var en av det første kullet nærradioer i byen, og en av de få som stadig holder det gående, fortsatt på toppen av en livsfarlig trapp på loftet i Blitz-huset. Vi siterer fra radioens formålsparagraf: ”RadiOrakel bekjemper all diskriminering på grunn av kjønn, rase, seksuell legning eller livssyn” (pkt. 2) og ”RadiOrakel arbeider for å øke kvinneandelen i massemedier generelt” (pkt. 3). Edle mål, men hvor langt har de lykkes? Redaktør i jubileumsåret er Sissel Trygstad, 26 år gammel Bærums-jente og mor til en gutt på tre. Hun tok roret 1. august i fjor, og har tidligere studert sosialantropologi, medier og kommunikasjon og sosiologi. Hun har vært med siden 1988, da hun kom over fra det da falleferdige Radio Klassekampen. - Nei, jeg har aldri vært AKP-er. For meg har det handlet mindre om politikk enn om muligheten til å lage radio. Det stemmer ikke helt med vårt førsteinntrykk av RadiOrakel. Vi begynner å. snakke nostalgisk om pornobål og horekunde-aksjoner; aksjonsformer som trakk RadiOrakel ”hurperadioen”, som de kalte seg seiv - fram i lyset på tidlig 80-tall. Det var da politisk nok? SISSEL TRYGSTAD: Jo, horekunde-aksjonen var et tydelig eksempel på hvordan Kvinnefrontens mål og metoder preget oss den gangen. Mange av de som startet RadiOrakel var tilknyttet Kvinnefronten, men vi var aldri noe talerør for

Wm S&JL$1 11111 ||||| pipf ||p|| HB

dem. Hovedtanken har hele tiden vært den samme - å gjøre kvinner mer synlige i mediebildet. natt&dag: Kunne du seiv ha deltatt i noe tilsvarende? trygstad: Det er jeg ikke sikker på. Jeg syntes det var tøft den gangen, kanskje fordi ingen hadde gjort noe liknende før. Jeg kunne gjerne gått ganske langt for en sak jeg brente for, men likevel føler jeg at slike aksjoner ville virke litt patetiske idag. F.eks. tror jeg vi har et mer nyansert syn på prostitusjon nå. N att&dAG: Føler du at endel av målene fra ti år tilbake er nådd? TRYGSTAD: Til en viss grad gjorde jentene på 70- og 80tallet mye av arbeidet for oss. På en måte er vi dessert-generasjonen. Argumentene fra dengang har blitt banket inn i hodene på folk, slik at vi slipper å hente dem fram hver eneste gang. Og jobben vår er heller ikke å hamre argumenter i folk. Man kommer like langt med ironi og humor. Baxe det at vi er der er et statement i seg seiv. natt&dag: Jeg har også en følelse av at det faktisk ER flere kvinner i media i dag? trygstad: Jo, men det er så åsi ingen kvinnelige redaktører. RadiOrakel er fortsatt i særstilling på den måten. Og jeg tror faktisk så mye som 80 prosent av alle som f.eks. intervjues av NRK er menn. Men ellers har det vært rekruttert veldig mange kvinner fra RadiOrakel til NRK og andre medier. natt&dag: Som for eksempel?

TRYGSTAD: Ja - Rita Westvik er blitt sjef i P3. Hege Øygaren har vært i NRK TV og radio. Birgit Hatlehol er redaksjonssjef i Klassekampen. Vibeke Haug jobber i TV2, KarinMiirerjobberiVG, etc. natt&dag: Nesten som norsk rockpresse på tidlig 80-tall? Nesten alle som begynte der - noen av dem jenter, også -er spredd over hele mediebildet i'dag. trygstad: Omtrent slik. Jeg tror vi også har vært en utklekkingsanstalt, et sted hvor man kunne prøve og feile, å vinkle ting og prøve å utnytte egne ressurser. Vi har aldri søkt å være objektive; jeg tror det er utviklende for folk å få lov til å være subjektive og personlige. Dermed blir mye av det vi sender ganske spesielt. Man hører at det er oss. natt&dag: Musikk er ikke helt uvesentlig for dere heller? trygstad: Den er veldig grunnleggende. Vi legger vekt på å være en rocka radio. Jeg mener seiv - uten å være musikkjournalist -at ”Stupet”, som vi sender mellom 17 og 18 på lørdager, er landets beste rockradio. Der presenterer vi ting som skjer på siden av de store plateselskapene. Og til sy vende og sist er vi en Oslo-radio. Vi ønsker å skildre det som skjer i byen. natt&dag: Apropos det - i vår ble det snakket om at Oslo var blitt for farlig for kvinner å bevege seg alene i? trygstad: Noe av denne utryggheten tror jeg er skapt av media. De gjør ting verre enn de er. Jeg føler meg trygg på steder der jeg er kjent, men jeg tar mye taxi. Jeg synes kvin ner som er mye på byen burde ha billigkort på taxi. natt&dag: Og nå da - skal du ut og brenne ”American Psycho” i kveld? trygstad: Det tviler jeg sterkt på. Vi hadde nettopp et 70 minutters diskusjonsprogram om boka, der vi ble enige om at den inneholdt viktig samfunnskritikk. Dessuten er jeg sik ker på at tiden for denslags diskusjoner er over. Se hvor lite det hjalp - pornoen florerer som aldri før. Slike problemer må man gripe an på andre måter. Tekst Torgrim Eggen Foto Christine Schønberg

B B B mE* ' HI’-

| :^>7 \!Js:

nytt album, i salg nå.

8 I I BB

| gptg-ÄftllÉllfålf‘

IH-tfgr

Det er gått fire og et halvt år siden kanadieren Leonard Cohen (58 i september) tok skrittet fra å være en elsket og anerkjent poet og musiker til renspikket kanonisering i Norge. Med 200.000 solgte av utgivelsen Pm Your Man, for delt på fire millioner sertifiserte melankolikere, var æresborgerskapet uunn gåelig. Med ett var den avdøde Damenes Mann gjenoppstått som Vår Mann. det seiv, var Norges omfavnelse av Cohens musikk så massiv at den kunne utartet i parodi, hvis ikke mannen hadde Selv benekter hatt om vett han til å trekke seg i tide. Vi slapp åse ham med Tause Birgitte som koredame på Casino. Istedet har han tatt seg av sine to barn, Adam og Lorca, som begge har flyttet til sin far i USA fra Frankrike. Adam er i ferd med å bli musiker som sin far (Han har hjulpet til med nøkkelsporet ”Democracy” på den nye platen) og Lorca gjør tenåringsopprør med ring i tunga (!) og tatovering på ryggen (tatoveringer er forbudt i ortodoks jødedom, som er Cohens barnetro). Al Pacino har gjort en utmerket Cohenlook-alike-innsats i Gudfaren III, og Cohen seiv har blitt valgt til en av Canadas ti mest sexymenn. Samtidig med å ha ligget relativt lavt (de med altfor kraftig abstinens har kunnet høre ham sammen med Was (Not Was) og Jennifer Warnes på deres respektive plater), har Leonard Cohen kunnet registrere at hans posisjon som rockens residerende begravelses-stemme bare har blitt styrket de siste årene. Fjorårets hyllestplate, I'm Your Fan, tel let tolkere som utgjør eliten av dagens oppegående gående rock rock (R.E.M., (R.É.M., Nick Nick Cave, Cave, Pixies, Pixies, Lloyd Cole). Nå er imidlertid alle klare for nye visdomsord, surret i nynnbare melodier, smaksatt med vakre damekor. The Future teller musikere både fra Cohens tidligere plater og turneer (Det betyr platedebut for populære Julie Christensen og Perla Battala) og de ni melodiene klarer kunststykket å videreføre stemningene fra Fm Your Man og samtidig tilføre ny vitalitet. Vi får bl.a. en utsøkt gospelversjon av Irving Berlins ”Always”. Medkreditert produsent er skuespillerinnen Rebecca De Momay (fra ”Hånden som rører vuggen”!) - det er bare et av mange mysterier som Leonard Cohen omgir seg med. Seiv hevder han at ingenting er mer mystisk enn en sang. Vi traff ham i London nylig. Intervjuet fant selvsagt sted på et hotell, ærverdige Westbury. NATT&DAG: Du har arbeidet med det nye albumet lenge. Nok en gang har det vært en tidkrevende prosess. Ryktene om utgivelse har gått i et par år. COHEN: Ja, jeg skulle ønske jeg kunne gjøre det raskere. Det stemmer at det har vært meningen å gi det ut ved flere tidligere tidspunkt. Jeg har hatt en mengde avbrytelser.

NATT&DAG DEL I

Tittelsporet på den nye platen er Cohen på det mest sarkastiske og galgenhumoristiske. Linjer som dette burde få folk til å sperre opp ørene: ”Give me crack and anal sex/Take the only tree that’s left and stuff it up the åhole lageinen plate som I’M Your Manthe heller. your culture/Give me back Berlin wall/give me Stalin and St.Paul/ Fve seen the future, brother: It is murder.” NATT&DAG: Tittelsporet her er ikke utpreget optimistisk? COHEN: Hvis du ikke kunne danse til den, ville jeg si at den ikke var optimistisk! Teksten er dyster, men samtidig er den morsom. Men virkeligheten er dyster, den krever bå-

Han lå på sykehuset i over 4 måneder, og jeg var sammen med ham der. Det delte inn spillingen på midten. Da jeg kom tilbake til arbeidet igjen innså jeg at jeg hadde gjort masse feil. Dermed var det bare å starte fra Sønnen min hadde begynnelsen igjen. en stygg bilulykke i 1989. natt&daG: Sist, da du snakket om I'm Your Man, beskrev du på dramatisk vis hvor hardt det var åfå sangene i hop. (Cohen hevdet at han krøp rundt på gulvet i fortvilelse over mangelen på den dekkende ordsammensetningen!) COHEN: Vel, jeg vet ikke helt hvorfor det skulle interessere andre folk, men det er 99 | fl j m

An dl

11 » U6g

_ IKKG cLC II 06 II

_ (Jøg Xi^OP

m_ _ _ _ _ ikke noen nar hatt makt £s| ra

Ifll Cf |pMcf jö **

faktisk et slit åfå dem slik jeg vil. Mein Kampf (he-he). N ATT&DAG: Jeg har hatt tapen på The Future i knappe 48 timer. Med andre ord et spinkelt grunnlag å gjøre seg opp meninger på. Hvordan ser du på den seiv, sammenlig net med I’m Your Man? COHEN: Jeg er først og fremst glad for åsi farvel til den, he-he. Som nevnt har prosessen vært så lang. Jeg tror den er all right. Det er alltid vanskelig åha en klar förståelse av hvordan et enkelt arbeid står i forhold til resten av det en har gjort etter så kort tid. Joda, den er OK. Det er folk som sier de elsker den allerede! Jeg kan ikke krangle på det. N ATT&DAG: Men er det noe på det nye albumet som er totalt annerledes sammenlig net med tidligere? COHEN: Vel, du vet, det er aldri slik at jeg bevisst har prøvet å bevege meg ien annen retning. Jeg har aldri bevisst prøvd å bli el dre heller. Men takket være umerkelige på virkningskilder forandrer man seg. På den annen side satte jeg selvsagt ikke i gang med

de indre styrke og sans for humor. Natt&dag: Jeg forstår at du bor i Los Angeles for tiden. Med sommerens hendelser der friskt i minne, tror du at bostedet ditt har hatt innflytelse på ditt syn på framtida? COHEN: Jeg har bodd der under mesteparten av de siste fire årene. Jeg var der under opprøret. Jeg kunne se seks gode branner fra balkongen min, innenfor en radius av tre-fire kvartaler fra mitt hus. Musikkbutikken jeg handler i brente ned, matbutikken... en stor del av nabolaget, faktisk. Det er ikke lett å si nøyaktig hvor påvirket jeg er av mitt opphold der, mange av sangene ble påbegynt før jeg flyttet dit. ”Anthem” f.eks. har vært under skriving i 10 år. Den har jeg spilt inn til hvert av de tre siste albumene. ”Democracy” har jeg jobbet på nesten like lenge... Men Los Angeles er litt av et sted, det er i ferd med å gå i lufta rent geologisk, i tillegg til politisk... Og de to realitetene er bare refleksjoner av at følelseslivet virkelig bryter sammen. Man har inntrykk av at folk nærmest klamrer seg til livet. Som jeg sier i

T r|#OT TAU CV ICIM EC/CTUED fata DiviiAun u a pi/ru t IV 0 I I U Hl olVUtlVLtoÆIntn Ml I U KAYMUNU MUuKtN

all directions”. NATT&DAG: ”Democracy” later, i hvertfall etter noen få lyttinger, til å være et slags motstykke til ”The Future”. Den later til å være relativt optimistisk, på sett og vis. Er ”The Future”: arespøk goingder to jeg slidehar in det riktig, eller”Things er det en gått glipp av? CO HEN: Den er definitivt ikke ment som en spøk. Det tror jeg ikke noe av arbeidet mitt er. Jeg prøver ikke å forstille meg. Demokrati oppfatter jeg som vestens virkelige religion, og som alle store religioner bekrefter den andre religioner, som alle store kulturer bekrefter den andre kulturer. Jeg tror at vi egentlig bare er ved begynnelsen av hva demokrati betyr. Jeg tror at for mange betyr demokrati at massene skal kunne være i stand til å sette pris på Mozart og Thomas Mann. Det er jo ikke det det dreier seg om. Demokrati er at folk seiv skal kunne bestem me hva de vil ha. Det innebærer ødeleggelsen av en sentral autoritet. Det er det vi opplever nå, og virkeligheten fragmenteres og fyker ut i periferien, og folk klamrer seg til sitt dyrebare liv. Men jeg tror også at dette eksperimentet, dette virkelig matnyttige eksperimentet i vår tid, innebærer at vi kollektivt kan komme frem til løsninger på den vanskelige stillingen som menneskene befinner seg i. Ikke endelige og definitive løsninger, dog. NATT&DAG: Hva med den politiske situasjonen i USA opp mot dette? COHEN: Jeg tror politikk er en illusjon. Jeg tror ikke at noen har noe virkelig makt. Jeg tror ikke noen har hatt makt på veldig lenge. Jeg tror ikke at noen kan få ting til å skje slik de vil at det skal skje. Jeg tror det er visse regler knyttet til kaos, visse måter å forholde seg til kaos på, men et av elemente ne i demokratiet er at ingen har makten, Derfor kan ingen gjøre noe. Ikke en gang presidenten i USA kan få gjort noe. natt&dag: Noen vil hevde at han er i stand til å gjøre gale ting... COHEN: Vel, han han beskyldes for å gjøre gale ting. Når noe går galt kan det henges på ham, men det er bare en gammel vanet ankegang, fordi vi tror at noen har ledelsen. Et av demokratiets helt grunnleggende ele menter er at Vi har ledelsen. Og da kan du jo tenke deg hvordan det går. Du vet jo hvil ket rot du seiv befinner deg i! He, he, he... natt&dag: Eh...jo...vel... COHEN: Jeg later ikke som om jeg er i stand til å si noe dypt om dette. Jeg er ikke en politiker. Jeg behøver ikke å bestemme meg for hvorvidt jeg skal gå til venstre eller til høyre... Jeg er ikke en filosof som må etablere et system som ikke blir en selvmotsigeise. Jeg er ikke en prest som kan fortelle

X&r

|j|||

inffiinrp

m rim

,-•

.......... . . . .

;

Om Death of a Ladies’ Man: ”Phil Spector var skvær gæren da vi lagde det albumet. Han drakk som en svamp, og det var våpen over det hele. Det var som å spille inn en plate i Beirut."

NATT&DAG DEL I

deg hvordan du skal leve for at det skal gå deg bra. Jeg er bare en fyr som leverer en rapport fra hjertet. Jeg bare vet at på tross av alle de kreftene som jeg ramser opp i ”The Future”, så har vi et svært reservoar av God Vilje. Og det kommer ikke fra toppen. Man kan ikke lovregulere det. Jeg sier at det kommer gjennom et hull i lufta, en sprekk i veggen, en ereksjon, gjennom en appetitt på lyst. For vi vil at det skal være bra! NATT&DAG: Da du startet i musikkbransjen, i andre halvdel av 60-åra, hadde du opprinnelig bestemt deg for å bli countrysanger. Du var sogar på vei til Nashville for å gjøre karriere, da du ble, etter eget utsagn, avsporet i New York. Var det seriøst? COHEN: Ja, det første bandet jeg var med i var et countryband, The Buckskin Boys. Det var et squaredance-band. Det har alltid vært en sterk interesse for countrymusikk i Québéc, i Montréal hvor jeg kommer fra. Så det var ikke slik at jeg kom ut av det store intet for å dra ned til Nashville. Jeg kunne ikke leve av å være forfatter. Jeg fikk gode anmeldelser, men jeg kunne ikke betale regningene mine. I dag låter det jo som en gal idé, at jeg skulle løse mine økonomiske problemer ved å bli countrymusiker. Men joda, jeg var på vei til Nashville. Tilfeldigvis lå New York på veien, ellers kunne jeg vært Garth Brooks nå. I avslutningssangen på Fm Your Man, ”Tower Of Song”, plasserer Cohen seg ydmykt under Hank Williams i låtskrivernes hierarki. ”1 said to Hank Williams: How lonely does it get?/Hank Williams hasn't answered yet/But i hear him coughing all night long/a hundred floors above me in the the Tower of Song.” natt&daG: Hører du fremdeles på countrymusikk? cohen: Jeg hører ikke så mye på annen musikk når jeg gjør ferdig mine egne plater. Men jeg vet hvor countrystasjonen er på bilstereoen min. Det er på bilstereoen jeg hører det meste uansett. Jeg er fortsatt av den oppfatning at de beste sangene er å finne innenfor countryen, seiv i dag. Ved siden av rap, som også beskriver den menneskelige tilstand. Jeg mener jeg er rimelig intelligent, men jeg er fullstendig ute av stand til å for18

NATT&DAG DEL l

stå hva halvparten av popmusikken handler om. For meg fremstår de som om de ikke henger sammen tekstmessig. Muligens er det en slags stenografi de bruker som jeg ikke får med meg... Nei, jeg tror egentlig ikke det. Det er rett og slett ingen tankegang bak det. Det er det i rap og det er det i country, Ut over 80-tallet ble Leonard Cohens stemme gradvis mørkere og mørkere. På The Future når han nye dybder. Ser vi en slags stemmemessig gridlock i horisonten? cohen: Jeg vet sant åsi ikke. Jeg hade trodd at stemmen skulle bli lysere når jeg sluttet å røke. Jeg trodde at grunnen til den dype stemmen skyldtes femti tusen sigaret ter, som var det antallet jeg totalt var kommet opp i etter 35-40 års røyking. Det er klart drikking kan ha noe med saken å gjøre, avholdsmann har jeg nemlig ikke blitt ennå. Kanskje jeg kan rette det opp med en av dine Bentasil? I BBC-videoen ”Songs From The Life Of Leonard Cohen” (til salgs i gode platebutik ker) hevder Cohen å være en slags teknolo gisk analfabet. Han påstår at den eneste elektronikken han behersker er den som er koblet til knappene i hotellheiser. Men på Fm Your Man og nå videre på The Future gjør moderne computerteknologi seg sterkt gjeldende. Har han sett det digitale lyset? coH E N : Jeg spilte veldig mye på dette albumet seiv. Ja, jeg elsker computere. Jeg elsker den digitale verden, en verden av ”ja” og ”nei”. Det er meg på en måte. Jeg har måttet hoppe over hundre år av den industrielle re volusjon. Jeg har gått direkte fra kjøttkverna til Mac’en. Jeg forsto aldri kjøttkverna, men det er noe i meg som forstår Mac’en. Jeg vet ikke helt hva det er, dog. Da Cohen besøkte Norge sist ble et lite opplag av hans akvareller lagt ut til salg. Nå ryktes det at mannens formgivende talent prosesseres gjennom computeren. cohen: Ja, det stemmer. Jeg har alltid teg net. Men med den frittstående datapennen man kan få nå, er det nesten som å tegne på ark. Jo mer press du legger på den jo videre blir streken... Du kan tegne digitaliserte tablå er med en slags airbrush-effekt. Jeg har gitt dem til folk som har spurt fortløpende. Det ei jo bare å kjøre ut etter behov. He, he, he.

Fm Your Man har solgt rundt en million på verdensbasis. En femtedel av dem befinner seg i Norge. Det har lagt alen til Cohens rykte som outsider i det internasjonale musikkmarkedet. Ien årrekke befant han seg godt utenfor prioritetssfæren til plateselskapets hovedkontor. En av toppsjefene på Sony (CBS) formulerte dilemmaet med sofistikert brutalitet: ”We know you’re great, Leonard, but we don’t know if you’re any good.” COHEN: Mitt forhold til dem har alltid vært konstant. Deres forhold til meg har derimot vært av en mer, skal vi si, fleksibel karakter. Noen oppfatter denne plata som et slags comeback for meg, at jeg skulle ha droppet ut en periode. Det stemmer jo ikke, jeg har aldri vært borte. Markedet forsvant en periode. Plateselskapet forsvant en periode, men jeg satt der foran mitt keyboard. Jeg har vært på CBS siden ’66 eller ’67. Jeg har aldri hatt et annet selskap. Nå later forholdet til å være i orden. NATT&DAG: Det er jo egentlig ganske formidabelt for en som er av den oppfatning at han nådde sitt kreative høydepunkt ien alder av 15 år? COHEN: På sett og vis er det en sannhet i den uttalelsen, for når man ser på det man skrev når man var 15-16 så føler man at det har vært utforbakke helt siden da. De dikta var klare og vakre og fulle av pasjon og følelser. Nå river man seg i håret for åfå det til rime, til ågå opp. Men det er en stor forskjell på sanger og poesi. En sang må levere umiddelbart mens du hører den, du stopper ikke platespilleren for åfå med deg det som blir sagt. Sangen må kommunisere fra hjerte til hjerte. Poesi leser du alene på rommet ditt. Du kan spekulere og du kan gå tilbake. Poesi er som puslespill. Det kan være vesentlig ”tettere” enn sangtekster. Mine sangtekster er temmelig ”tette”, men følger du med kan du som regel forstå hva som skjer. Det er altså tidsaspektet som mest av alt skiller de to uttrykkene. Ien sang kan du tralle i vei, det tar seg ikke spesielt godt ut på et ark. NATT&DAG: Men jeg har hørt at du enten har gjort eller planlegger å gjøre noen innspillinger av poesien din backet av en strykerkvartett? COHEN: Jeg har blitt bedt om å gjøre det, men det har aldri vært min ambisjon. Jeg har aldri likt å lese poesi. Jeg liker ikke engang poesi (!!). Jeg liker å plukke opp ei bok når jeg er iet spesielt humør, når jeg er klar for det, men jeg går ikke rundt og plukker poesi ned fra hyllene. Mesteparten av den poesien som jeg kommer bort i, som folk sender meg, forstår jeg ikke opp eller ned av. Sant åsi vet jeg ikke om det betyr at de er virkelig gode eller virkelig dårlige... Det er f.eks. mye av Lorca (den spanske dikteren Federico Garcia Lorca, som Cohen har gjendiktet og som han har oppkalt sin datter, Lorca, etter) som jeg ikke forstår, men hans saker føles godt uansett.

Iet intervju iQ i fjor sa du at du kunne ten ke deg å jobbe med ham igjen, og at du følte at tida var moden. COHEN: Jeg vil gjerne jobbe med ham igjen, Jeg vet ikke om jeg vil lage et fullt album igjen. Vi var begge i veldig vanskelige livssi tuasjoner. Han var skvær gæren da vi laget det albumet. Han drakk som en svamp, og det var våpen over det hele. Det var som å spille inn en plate i Beirut. Jeg var helt slått ut seiv. Familien min gikk i oppløsning og jeg hadde mistet grepet på arbeidet mitt. Det er slike perioder i livet som later til å være uunngåelige. Men jeg har kjemperespekt for mannen, så hvis vi kunne komme til en vå penhvile, eller i hvertfall en avtale om re duksjon av våpnene, burde det kunne la seg gjøre. Det forutsettes også at vi kunne kom me frem med den rette typen sang. I 1983 laget Cohen TV-filmen ”1 Am A Hotel” sammen med kanadieren Mark Schekter. Den var bygget på fem av hans mest kjente sanger. (”The Guests, Memories, The Gypsy Wife, Chelsea Hotel No 2, Su zanne.”) Det ble beskrevet som et off-beat musikalsk drama. Det dreide seg om et hotell (nydelige King Edward Hotel i Toronto) som reflekterte over sin egen historie og over menneskene som hadde brukt det. Cohen spiller en figur som er et deltagende, men usynlig bindeledd mellom de forskjellige se kvensene. Filmen vant førstepris i Montreux og hadde utmerkede seerfrekvenser i USA og over hele Europa. Hva med en reprise i forbindelse med utgivelsen av The Future? COHEN: Jeg vil gjerne lage nok en TV-spesi al åla”1 Am A Hotel”. Av en times varighet. Opprinnelig prøvde jeg å holde meg på av stand da vi filmet ”1 Am A Hotel”, men jeg ble dratt inn i det gradvis. Egentlig hadde jeg ikke så mye arbeidslyst på den tida. Nå har jeg imidlertid lyst til å engasjere meg mer. Cohen trekker seg med jevne mellomrom bort fra den trivielle verdens mas og ståk. Et par-tre gånger i året försvinner han inn iet buddist-kloster (eller zen-senter) og opphol der seg der en måned eller et par uker. For, som han seiv sier, å gjøre seg seiv miserabel! Sentral i denne delen av Cohens liv er en mann som heter Sasaki. NATT&DAG: Hvem er Roshi Josua Sasaki? COHEN: Han er en gammel venn. Og lærer, En zen-munk. En gammel svirebror som har lært meg en masse. For det meste om kon jakk. Han er 85 år, og en av årsakene til at jeg har vært så mye i Los Angeles i det siste, Rett og slett for å tilbringe tid sammen med ham. Cohen har hatt en ortodoks jødisk opp vekst. Ikke overraskende følger han utvik lingen i Tyskland med økende antisemittis me og rasisme. COHEN: Jeg snakker om det i ”The Future”. Jeg mener at rasisme er på fremmarsj over alt. Når det ikke lenger er noe sentrum i livet, eller ien nasjon eller til en politisk idé eller en sosial kontrakt, får folk panikk. Og

”Jeg har gått direkte fra kjøttkverna til Mac’en. Jeg forsto aldri Kjøttkverna, men det er noe i meg som forstår Mac’en.” natt&dag: Mens vi er inne på proplemer med å forstå, har du lest boka som er skrevet om deg, Prophet Of The Heart (L.S. Dorman & C.L. Rawlins/Omnibus Press)? Det er ikke akkurat populærversjonen av ditt liv og levned? COHEN: Jeg har møtt dem. Jeg må innrømme at jeg ikke har lest den. Søstera mi har lest den. Som tilfellet var med samleplaten Fm Your Fan, er jeg stolt og takknemlig over at folk bruker såpass mye tid og energi på arbeidet mitt. Jeg vet at forfatterne er veldig anstendige mennesker, for jeg har snakket med dem. På et helt personlig plan gikk jeg med på å snakke med dem for dette prosjektet. Jeg var inneforstått med at de ikke ville ”fuck me over”. natt&daG: I 1977 lagde du en plate med Phil Spector (Death Of A Ladies Man). På den tida uttalte du at du ikke likte den, og at den av den grunn kom til å bli en klassiker.

klynger seg til det som er dem nærmest og som regel er det rase. Blir de tilstrekkelig nervøse er de villige til å forsvare råsene. Det skjer overalt. Blir du nervøs nok, skjer det i ditt eget hjerte. Wait a second! Jeg er hvit! Back off! Det blir raskt en oss-ellerdem-situasjon. Ekstremisme og terrorisme er i ferd med å bli akseptert av fiere og flere mennesker. Sett fra en synsvinkel har rasistene eller nazistene i Tyskland rett. I den forstand at hvis du slipper fremmede inn i landet så kommer landets beskaffenhet til å forandre seg. Så man må innse det og lære seg å takle det. Det er som med de som for svarer abort. Jeg er overbevist om at deres posisjon ville vært vesentlig sterkere hvis de sa det som det er: Det er mord. Men det er tider da man må myrde for å forsvare en måte å leve på. Samtidig kan man ikke for vente å kunne forandre og samtidig la alt bli ved det gamle. i

Du kommer deg ikke i seng om kveldene, du heller? Hvis det er noen trøst, så er du ikke akkurat alene om å ha det problemet. Har du en jobb eller en annen avtale hvor du attpåtil bør være presis om morgenen, bør du derfor bestille automatisk vekking før du går og legger deg. Eller kanskje før du går ut, så er du på den sikre siden. Når du tar av røret og får summetonen, taster du @§55 gi], Deretter taster du inn det klokkeslettet du ønsker å bli vekket,

for eksempel 0730. Avslutt med H, hør kvitteringstonen og legg på røret igjen. Klokken 07.30 ringer vi deg automatisk, og får vi ikke liv i deg første gang, gjør vi nok et forsøk 5 minutter senere. Deretter sletter vi bestillingen Prøv neste gang du vet at det kan bli en sen kveld. Vekking/ varsling koster ikke mer enn kr 3,68 pr. gang. Og hvis nachspie let var så ellevilt at du kommer hjem like før vi ringer deg, tar du bare av røret, får summe-

tonen og taster H55 H. Da har du slettet vekkingen. Vekking/varsling kan tastes inn av alle som er tilknyttet digitale sentraler og har telefon med stjerne- og firkanttast. Hvilken type sentral du er til knyttet, kan du finne ut ved å ringe ditt lokale teleområde gra tis på 0140.

t Lillehammer y4

Offisiell Samarbeidspartner

*' 1 NYE SELSKAPSLOKALER I 2. ETG. - INNTIL 300 PERSONER BAR - ALLE RETTIGHETER - VCARAORCEEROIVI - PREfTfc^pcfrif EKOIWI DISPONER LOKALENE hifi r— KVELDEN APGAN TIL B-fKE1_I~ HUSET! KARL «IOHANSGT.

USSm

8L**^«3^*»

•* JF^

Äfe2E3^

/; f w?,

e* ' i i //. '

sr 'æenwvm&qgw ' ' '

,,,',* '4 ; v ' ; , --i • -//

* '//'

'* v <. "

M- '5 s % '% i s 8 -v % m& x Ssgss §?®sg§ |||SÄM ' ' ''*' s n' v i|||

7, * N' % t \ x*V*C\ ’

?£? ,,v.

f, jjg

•

' 3f -v! ; '

'' f, j. m '"

5- /

»,

'' ''/''/''7''' "/''/oyss '/' * /</ y',*/#''" '/''' '' - ",' ', ''S', /'- v?,' -„ - ' w$éS&*i£4£&¥'

/'; ’

/" . , ' ,. 't/7' %*0 ,"| \y"/x'"'/,*?'"' *

''W'

-. V '

"«i.:..:-,

;:-

• ’

' .'. :

: '

>x->| C

mk . . ..... ',”’'f

Æ$e$&}\U- : ' , yf,

' -

Hf} 8 I lllllg 111111

f|| -' bi

hm B&Mm MMIØÅ

Ifflll Mttrimm BH . HBH BBS HB HB8

MlMFlÉi , ANNIKEN LIEN (23) var et ubeskrevet blad i kunstkretser, inntil hun for to måneder siden debuterte i samleutstillingen ”Tolv Figurative” med andre unge malere som Even Richardson og Trine Folmo. Men hun er på mange måter ganske annerledes enn sine figurative kollegaer. Helt fri for eksentrisk hoppsasa og kvasiintellektuelle funderinger, pannebånd, lange skjørt, og med en langt røffere stil. Dessuten smiler hun mye. Anniken begynte å male etter en bilulykke hun var utsatt for en kveld hun hadde vært på Waterfront. Etter ulykken tilbragte hun mye tid på biblioteket, hvor hun kom over en bok om Odd Nerdrum. Hun bestemte seg for å bli maler. Nesten tre år tilbragte Anniken hos Nerdrum som modell, kaffekoker og elev. I dag sier Nerdrum følgende om Anniken: - Hun er noe så sjeldent som den fødte kunstner. Hun har spesielle maleriske evener, og hun er solid og konsekvent i sin måte å male på. Anniken vingler ikke som så mange andre. Læretiden hos Nerdrum har satt sine spor - det finnes mye av ham i Anniken. Hun har noe å komme med, på sin egen måte. Det er jo vanskelig å komme utenom Odd Nerdrum. Hva har han betydd for deg? - Jeg har lært uvurderlig mye. Ikke bare om det å male, men om kjærlighet, filosofi, historie, religion og etikk. Å lære

. '

':: . •:-. : ‘ ; x:;i : .' .': .

måmm ,

L 9\

§ä 1 y \ y

SdHiJtlillliisijiilLSillljjjr tiiifll^^ ; .-.:,' ' I ' : ’ •. • '. ... .: :! > . ; I - -:- : . ' '• ; V;.:4-. '

hm mm BBbB yffifl SISI wf!ll mm

aBHHHll Mm SM,

|£gj 0 •• v‘

„ : |^jpyjn*p^,Yii|-^iTiMliT^IJiFTyl.i»iSB ii^wliii

mmm HhH HSB H| (ffljSlj hHÉI

. .

.1» f•T•Hk 8rH r>:«9 » • i • I j.m ®fø *jdssaip®#>, r HMÉ •’ ; 1 , JL*,7 —11a 1 jljM Bi L

mm HH»

, . .; . j-\, : ;.... . :•;. •':' '• ' -.-.Aj;;.?;.-

. ..

1 < x< , < '

'''' ' '

v %&'V', X* mvi^ÄÄm* ;

h^ ;s^

vV.: • ' '.(:% '• . ' ' , /;'; • • :'

u s- -, v%

§|j||(I

• .

i - : mMW?É MÉ ,/?f'? /'/ \" %m wM4 xgi: ;: Å/^'J%t$%'\'%-, -- /

fllllflsl? HH

HHH

hos Odd (Nerdrum) er like mye å prate som å male. Jeg hadde aldri vært der jeg er i dag hvis det ikke hadde vært for ham. Og akkurat hvor er det du er i dag? - Jeg kan jobbe selvstendig, og jeg kan få solgt bildene mine. Nerdrum var jo lenge den største opprøreren i norsk kunst, og er det kanskje framdeles. Tror du den figurative retningen i norsk kunst fremdeles er et opprør? - Nei, det er den. nok ikke. Men det etablerte kunstmiljøet liker jo ikke figurativ kunst, og de tar den definitiv ikke på alvor. De ler av det vi holder på med og synes det er fjollete. Men når jeg tenker meg om, så er de jo jævlig feige. Men hvordan skal det gå med deg når de som tross alt bestemmer ler av det du driver med, og du kaller dem feige? - Det skal nok gå bra. Nå skal jeg søke på stipendutstillingen (i alt 30 stipender), men jeg regner ikke med åfå noe støtte. Såvidt jeg vet er det ingen Nerdrum-elever som har mottatt noe stipend fra den kanten. Da er det interessant åse at Akademi-studentene hver seg får 50.000 i året, og for å gjøre hva? Apropos det etablerte kunstmiljøet. Hva synes du om det som ble presentert på Høstutstillingen? - Hvis du absolutt vil vite det så fikk jeg mer igjen for å se ”Harley Davidson and The Marlboro Man” (med Mickey

our^e °S Don Johnson) på video. Så fort jeg hadde sett den spolte jeg den tilbake og så den om igjen. Dagen etterpå, før jeg skulle levere filmen, spolte jeg fram til alle de feteste scenene. Interessant. Jeg ville tippa noe mer i retning av Wagner og Kant til underholdningsbruk for Nerdrum-elevene? - Jeg passer ikke inn i noen slik bås. Altfor mange plasse rer seg i trange båser istedet for å jakte etter den folelsen som gir deg et kick. Hvis man ikke leter etter denne folelsen blir masse hindringer for deg seiv. Både for meg seiv og for kunstens vedkommende må det væ re slik. Jeg legger mye mer vekt på hva vennene mine mener om bildene jeg maler enn hva såkalte kunstkjennere måtte finne på å mene. Har du forresten hørt Olivia Newton John når hun synger ”Hopelessly devoted to you” fra Grease? Vakkert! Så du har aldri kjøpt denne pakka med lange skjørt og pannebånd? -Jo i begynnelsen. Altså, når man kommer til Nerdrum så er det som å komme inn ien helt annen verden. Ateliet hans er for det første enormt stort og det spilles høy klassisk mu sikk. Det er klart at mange av elevene har lett for å identifise re seg med dette, og det gjorde jeg også i begynnelsen. Folk må gjerne le av dette, men se deg rundt ute på byen - alle er jo like. Pannebånd har jeg forresten aldri kledd, Strengt tatt - du maler vel litt grovere enn det som er van lig i den figurative genren? - Jo, men hvert penselstrøk representerer ens personlighet, Jeg er ikke særlig fin av meg, bryr meg ikke så mye om detaljene i livet. Det er for mye tullprat som det er. Jeg vil, istedet for å legge ned en masse arbeid i å male en detaljert kjole, finne fram til uttrykket. Jeg må liksom ”down to basic” - til dette som lig ger inne i folk. Og det er det viktigste i den figurative kunsten. Tekst Espen Sletner Foto Espen Tollefsen

NATT&DAG DEL 1

|?7 r.

| ; './|2U

.1 <

> ;

Initiativtaker, tekstforfatter og regissør Elsa Kvamme står bak samarbeidsprosjektet ”Blåveispiken”.

Isfronter smelter De gamle, inngrodde skillene mellom frigrupper og institusjonsteatre er endelig i ferd med å mykes opp. To samarbeidsprosjekter er nå på gang, begge med Det Norske Teatret og folk med bakgrunn i frigrupper eller freelance. Resultatet blir urpremierer på ”39 røde sting” og ”Blåveispiken” henholdsvis 28. og 29. oktober. Den første på Black Box Teater og den andre i Det Norske Teatrets lokaler. Den gjensidige mistenksomheten mellom de to leirene er altså ikke like sterk som før. Samtidig vokser det opp en ny generasjon skuespillere som ikke ser så ”absolutt” på tingene. Initiativ, tekst og regi er ved Elsa Kvamme, men Det Norske Teatret har stilt til rådighet lokaler og produksjonskapasitet. I ”39 røde sting” ble initiativet tatt av kunstnerisk leder på Black Box, Inger Buresund. Her har Det Norske Teatret stilt

til rådighet skuespiller Marianne Krogh, dramaturg og øvingslokaler. Forfatter Inger-Margrethe Lunde er både journalist, lyriker og dramatiker, mens instruktør Mette Brantzeg har lang erfaring fra frie grupper og freelancevirksomhet. -Vi trenger hverandres kunnskaper, fastslår Marianne Krogh. - Frigruppene trenger min kunnskap som skuespiller, og institusjonene har en enorm ekspertise som frigruppene ofte mangler. In&titusjonene har syndet mot å ikke handle nok, mens frigruppene ikke har balansert teksten nok i forhold til handlingen. - Ja, frigruppene trenger skuespillere og teatrene trenger andre måter å se tingene på, legger IngerMargrethe Lunde til. - Cecilia Özveczky, som er dramaturg, har vært til stor hjelp. Dette er f. eks. noe av det frigruppene mangler. Vi skummer fløten av kunnskapene som både de uten-

for og de innenfor institu sjonene har. Det perfekte er at begge grupperinger føler manglene, og skjønner at vi har noe å hente hos hveran dre. - Jeg leter på en måte etter større generøsitet i tea trene overfor hva frigruppe ne kan bidra med, sier Ma rianne. - Det går ann å like noe seiv om du ikke ville gjort det slik seiv. Den manglende generøsiteten er et norskt fenomen. Det blir vanskelig for dem som vil bryte konvensjonene å gjøre det, for de som har dem holder på dem. - Frigruppene har vel følt seg neglisjert av den etabler te teaterstanden. På Gjø glerfestivalen, som holdt på i åtte år, kom det f. eks sjel den folk fra institusjonene for å se på, fortsetter Inger Margrethe. De følte seg til sidesatt fordi de var så fors kjellige. Også kritikerne holdt seg unna, mye fordi de manglet begreper for hvordan de kunne vurdere

disse forestillingene. Ofte er det en veldig eksistensiell handling å eksperimentere. Her har ved kritikerene syndet det veldie veldig ved at at de de har har oversett frigruppene. Elsa Kvamme, den gamle traveren innen frigruppeverdenen; fra bl.a. Odinteatret og Saltkompaniet, synes det er et unaturlig stort klasseskille i norsk teater mellom ”de som er innenfor” og ”de som er utenfor”. - Det er nok en en slags svart eim rundt begrepet ”frigruppe” i Norge. Både den spanske og den franske olympiaden brukte folk fra eksperimentelt teatermiljø til å skape åpningsog avslutningsermoniene. Ibsenfestivalen danket ut Gjøglerfestivalen. Den ble lagt til nøyaktig samme tidsrom, og det var helt grelt åse hvor mye oppmerksomhet den fikk av f.eks. kritikerne i forhold til Gjøglerfestivalen. .•- Men jeg har ingen respekt for freelancere som syter. Er man skuespiller så er man kunstner og da må man skape. Og det er viktig å jobbe med folk som vil det seiv. Jeg erfarte det motsatte da jeg skulle sette opp ”Hamlet Machine” av Heiner Miiller på National i 1987. Til slutt måtte vi gi opp prosjektet, skuespillerene var ikke vant til å jobbe på en fysisk måte, og det var ikke mulig å byg ge bro. Men mye har skjedd på fem år, og tiden modnes. - Synd, forresten, at ”Oppsøkende teater” ble et skjellsord. Vi lever i en tid med mye fjernkommu nikasjon. Det er et enormt behov for at skuespillere reiser ut til folk på arbeid splasser og skoler. I slike ty per prosjekter ville det pas se godt med samarbeid, for institusjonene vil lettere kunne organisere dette med sitt apparat. Alle vi som jobber med teater har jo ett felles mål, og det er å lage teater som berører folk i samtiden. Og at det kan væ re flere møtepunkter her, det tror jeg. C J E For informasjon om forestilt ingene "Blåveispiken" og "39 røde sting", se teaterguiden.

LJ ®

W%W%<£k f ® HJ|

Det . nærmer seg julebordsesong og annen styggedom. Og for enkelte er det j° alltid sesong... Vi spurte noen drevne ranglere, folk som 0^te er ute * embeds medfør, hva det nå er man Sør for a fordrive symptomene. *rene Heiersjø (PR-sjef, BMG Ariola): — som funker best for meg er konsentrerte B-vitaminer, 2000 milligram B12. sanne og en hodepinetablett, så er jeg klar etter en halvtime. Alle på jobben misunner meg dagsformen m^n - Je8 smuglet dem inn USA, men na har jeg dessverre gått tom... Morten Dreyer (klubbvert, BeachClub): ~ Det er et Iang* rituale. Jeg må absolutt ha fri dagen etter. Hvis det lar seg g)øre vil jeg begynne med et samleie. Deretter en halvli-

I IfØ^C „ u | ter på Beach Club eller en Jågermeister et annet sted. Det er viktig å holde seg helt unna både nikotin og kaffe. Så vil jeg gjerne ha ja pansk mat, sushi og sånt, det virker forbløffende bra. Og så ti timers søvn til slutt. Nancy Reiberg (PR-sjef Uni ted International Pictures):! - Melk! Og ikke skumma melk eller noe sånt søl. En liter skikkelig hvit 'H melk på styrten! Melk ren ser nemlig leveren. Og så Paracetamol etter behov... Morten Thoresen (tekstforfatter, Scaneco): — Første bud er a drite godt. Det er ikke tull; det er bevist at det hjelper a bli kvitt så mange avfallsstoffer som mulig. Så må man spise godt og drite igjen. Få seg en dusj og gjerne et knull. Deretter er det viktig at man blir skikkelig edru før man eventuelt drikker noe igjen. TE >n

;

,*'**)• -vy*»#'

Best mot bakrus? På ingen måte, skal vi tro vårt ekspertpanel.

*• IjB

: ;

j. u • 1 *7•§ 'y*|Éii§y *r«— «B&nf såm » Mt r J* h' 1

f /y.

ZfflF,-'"’’ä

‘ . '

/ b

s', ' f

; ’*

. •.

’•' -V ’•

’

•

n ~ v‘

•

m " \$kaW*

X* rc-• ti

.r •

i mt

—

•

Ml i TmjL ;

.. « >

;|i \ JBK i8 JBS mi 11 iimfrrtgpÉiÉffi

:':

/ .

;•

•

- .

J o O.\o\)of

Jåé

P^x

' "

â&#x20AC;&#x2122;

STATOIL

"f>

•

*. S

-.".V/-

v<>

Is t L

• . . WV t . »fc

I r ' ‘ WHm&

?}. ' .::/

, mtr y

i *, ** :'.. y-«aate« :i

lélkfwwWSaPJ>tWwi 5*' % 'v

; > J

. R gpg

/'::w:

*-*. ml #-* ' «19* 't -i,<k- - v '•: *B9K--••i-. • «:• ami I y "'-i *-, * \pJE&* T 1'iL' Æw w % 3^»f <* 'fesvjt** >*&$*•? <-v c. iUeæ? * w < v J$x tegl - ',* * 1 j® m iSHHÉfe ": ' ä hF Wm ' ' n 1 m. JP \•« Ä lp-. å w Jr . jS® ifftwik j/f:'-:. :iJm 1P ? Æ?yåf Æfmf $1 ..yyyøyyiålfc .jhK::

«. j, J[ '; P ;

i I

§ f * 2 '"t

* •

|p"* jSP* Hå

' kf ViJSk

- '

-*"* *.

• . •

> :

W fi

'^jjSßj^^^p Ä

wÆ

tlfel-s»/.

.itj^^MMWr ' '•’ ‘ .>M • :ÆHP

CdB *

V&éJifeSSBJML

" '

#M i

‘* -

& :? //

MfeaP

$ %^ J{ flU j.%,i- ; &' -'-' ; 1

-:;

7s* ' > ?»V -"J’%i^l'v'':v'r^.^

Igl v ..>*'

Minruiwmura.

--f '

® kT å

....

| •

bar.o.meter

W ,#fe

® M * * 41P

Mollers Café Alwrrmfin Olympen Tukthuset

R R K B

HKdL£JB| I 4

$ 4EP

Original Pilsen Sub Pub

R R

Gamle Brygghus

F,T

mrU < Onsdagsblues

Sentrum

EHr^syE

Justisen Blue Monk

F R

K£j|

Gjokeredet Galleri 33

R R

|Fg|H

KafeTamara

Ullii ' 1;| m:IllS • 111"•: llrll*jl[!•- ; 1 :., :

J i J wiM

Ny vinner! 15 kr hver lördag 12-20

4 Nattklubb

Elm Street

4 Fotballøl

llpl

Café Nordraak

4 Film og litteratur

Bulldog Bar Sebastian

R R

|B^yß|

Cosmopo.it. Head On

CB C

isi

Palace Grill Recepten

Brødrene Bergh

R»C

Barbeint Last Train

H H

Planet Rockall Cruise

R F

9 o

;

illlyST&^ii

Burgere kr 25

MSfSfl

4Ny utstilling

EJ* I

Oslo Mikro Bryggeri Lorry R,AB,C,IVI

D. Foster Pub Clodion Art Café

CB R

fficjjjj

Onkel Oswald Celsius

CB R

I 4 Bayer på fat H

Fritjof

I 4 Lordagsjaxz

Stedet

Frølich Café Sec

H H

Churchills Rockefeller

F,C BK

Bkjjl jaETTBi

smuget

mim

Savoy

Comeback Hannibals Hybel

CB R

Beach Club Rorbua

R R

BE|3B

Coco Chalet 25

Ny meny

Figaro 75 Brasserie 45

R H

Julemeny

Lille-Smuget

The Broker

Lipp

Nichol & Son

C,F

i H I M n|

•

Schous Corner

W a1 I ]fi| •] iiJrH B I z| i d *J|

ETO| I

I 4 Juleøl, klasse tre

4 23 i uka K|?H 4 27 på torsdager

4 Tankøl ||JgJ

j B

PfjSH 4Ny meny I

Johs. Aibrecht

Brasserie Costa

Johns Bar Barock

R R

K|Sj

Kristiania

4 Beaujolais 19. november

5 4

Inhkjøpspriset for en 1/2 liter øl er circa 10 kroner. R=Ringnes F=Frydenlund B=Borg H = Hansa T=Tuborg C=Carlsberg M = Mack CB=Christiansands Bryggeri AB=Akershus Bryggeri BK= Bryggerikompaniet

Æm >. .

HK' hk

åUSZ* '

ij d^BS St*$g

, ¥*& 4.?l|M^WWa^sSWw^:

y..'' '

g mm^-

•

J.4

.' jfff’

' : -;''.V • i'v y

j8fefc.

1® -JU

JSht

>'%jx-fc

I«i

„

jBlimi

:yk •

’’"

?& »**

~æ« *? *1*,.

HSy^^tfci^

JfoTlto&r

i'i K1 * -

“’

’'"

> »

jreP*

3 iSllllIk

'w*

i^^^imjMHÉEy^i" 1 -CpiL i|

ii»:rt.irffwamiM»»i>n!Jii .w

BHjjk. f. #¥

;% *%L

l|k^!r

yy*

*%\ .

„.

- '^k , *, . k9*

k fÅj t

J88 • I

- :

• • '••••'

_ v .- r~ .,.

'•„, v - .••*; _; •J '• '„;; •„ 'iV/j V . -;- p;'

;,-‘kV’A ;- : . '

; i

Dette kan bli deg en gang utpå nyåret.

KE '*V

NZO —

Jungle

selges hos

1/'X CCDU JUo t r

Bogstadveien 5 A, Oslo. Tlf. 02-69 79 30 28 NATT&DAG DEL !

Sumo-bryting kommer til å ta over etter karaoke som den festligste bar-leken i Oslo! Om kort tid lanse rer firmaet Stonegrip Norge A/S oppblåsbare sumobryter-drakter. Deltakerne forsøker å få hverandre ut av ringen eller ut av balanse. Vinneren er den som først får motstanderen ut av ringen tre ganger. Vi spår en ultra-bul tra hit! Restaurantbransjen puster lettet ut etter at vårt forvirrede bystyre nå har vedtatt å utset te sitt korstog mot lange åpningstider i ett år. Det er tydelig at den den kalde høstluften har frisket opp tåkeskallene i Smørehallen. Stedet i Torgata feiret nylig sitt fireårs-ju bileum. Apropos jubileer kan det nevnes at Cosmopolite er ett år og at Tapas i Hegde haugsveien endelig har fått øl og vin-bevil ling under siste bevillingsrunde. Like heldige var ikke Maxime i Kirkegata som må stå over til neste runde - minst! Recepten i Stortings gata serverer innendørs hamburger mot fyl le-sulten. Vegetarsted, vi? Original Pilsen har åpnet nattklubb i andre etasje. Oslo Rock Festival kommer ut som den suverene vinneren av byrådets budsjettforslag for 1993 da det er klart at festivalen får en støtte på 500.000 kroner. Oslo RockFestival skal foregå på et utvalg (rundt 20, spekuleres det i) live-steder i Oslo sommeren 1993. Freelance-joumalisten Tor Marthinussen er forøvrig ny sjef for festivalen. Han tar over etter Lars Ulseth som har fått annet å gjøre blant annet med fondet for tumé-støtte. Head-On (ex.-Kaare Hansen), som har tatt mål av seg til å bli Oslos store funk-stue, har i skrivende stund hatt 5 offisielle åpninger. Så funky kan man altså være. Rockall i Rosenkranzgate har skifta daglig leder. Vidar Stenseth ”trapper ned for å drive med andre virksomheter under Rockall-pa raplyen”, heter det i et kommuniké. Jon Er ling Riise tar over for Stenseth. Dette er fo røvrig den samme Riise som har dekorert Rockall med veggmalerier. Jakks ved Saga Kino har startet ungdoms disko for ungdom mellom 14 og 18 år hver søndag. Striptease i Oslos uteliv er etterhvert blitt vanlig kost. Det siste stedet som har kastet seg på puppe-karusellen er oppsiktsvekken de nok Stortorvets Gjæstegiveri. Det var åpen bart ikke nok med glad-jazz lenger. Striptea se var det også da Barock i Universitetsgata feiret ”Mat og erotikk”-uke i oktober. Mat + erotikk = østers, lød ligningen til kjøkken sjef Bjøm Hettervik, og der må vi gi ham rett. Eksperimentet vil bl gjentatt. Og den 24. no vember avholdes Norgesmesterskapet i øs .ters (dog ikke striptease) hos Barock. Her møtes landets ledende kokker i skarp kon kurranse om plass på landslaget til VM i Irland. Flere påhitt fra Barock: den 1.-7. novem ber arrangeres Brasiliansk Aften, og på me nyen står levende musikk og brasiliansk mat til rundt hundrelappen. Vi får også opplyst at fra den 15. november er julemenyen klar. Last Train har fått ny daglig leder. Thomas Lyngaas er den nye mannen bak roret, og han har tatt over etter sin bror Kenneth Lyngaas.

Rockoko, nattklubben på Sehsteds Plass som så elegant konka under tørke sommeren, har fått nye eiere. En av disse er Knut Helgaker som i dag driver Onkel Oswald. Nattklubben Kristiania ser ut til å klare seg. Til tross for gri seslakt i bladet Kapital virker det som om herrene Risberg og Thorvik har klart å ri av seg kreditorstormen. Arabisk kaffe er det nyeste på kaffefronten blant byens mer avanserte kafeer. Syndig, søtt og deilig. I forrige nummer av Natt & Dag hadde vi en interiør-reportasje fra rockeklubben Sent rum, og spesielt fra kontorene til klubbledere ne Baraldsnes og Helgeland. Nå har Helge land, i tillegg til alt annet junk han har heng ende på veggene, fått en ny pryl. Under forrige spillning Sterk Naken og Biltyvene (hvor Helgeland er vokalist) gjorde på Sent rum hadde noen hyperfans fra Østfold funnet veien. Såpass fans var denne gjengen at de stjal en bil for å komme til konserten. Vel framme ved Sentrum brekker de av rattet på bilen og gir det i gave til Helgeland. Rattet pryder nå idolets kontor. I forrige ”Skammekroken” hang vi ut Coco Chalet fordi de nektet mødre med barn. Nå får denne spalte opplyst at barn er hjertelig velkommen. Jo høyere de skriker, jo bedre.

Skamme kroken I skammekroken denne gang finner vi utrolig nok populære Savoy Bar i Universitetsgata. Dette stedet som har vært så overmåte hyllet, ikke minst fra Natt & Dags side, har etter vårt syn gått for langt i pedanteri. Saken er som følger: Et selskap på åtte personer ankommer Savoy Bar for å ta seg en svalepils. Følget har lyst til å henge av seg jakkene sine i garderoben, men ettersom det er tid lig på dagen er denne stengt. Rett før selskapet skal velte videre ut på byen åpner garderoben, og garderobean svarlig person krever at følget skal henge av seg yttertøyet. Selvfølgelig følte gjestene at dette var en smule unødvendig. Etter en lang og heftig diskusjon ble man omsider enige om å inngå et kompromiss; av de åtte jakkene måtte to henges i garderoben. Fy! Forøvrig mener denne spalte at garderobe skal være frivillig. Red.

(Fra Egertorget/Øvre Slottsgate til Pilestredet/Parkveien/Dronning Mauds Gate) TiniiAu D’ARTAGNAN Ofl Megaeksklusivt. kjøkken. Klassisk fcjfransk-inspirert Her spiser man ikke, man opplever smak. Populært representasjonssted. Stjerne i Guide Michelin. Dagens 5 retters-meny og a la carte. Øvre Slottsgt. 16, 2. elg. Tel 41 50 62

(WOK-kjøkken). Priser fra 78 til 148. Spesialiteten er pekingand. Storslått interiør i gamle banklokaler. Kinesisk musikk i bakgrunnen og lun, til tjder atm® sfære Alle rettigheter. Åpent 11-24(13-23). Nedre Vollgt. 9 Tel 33 08 00 QUATTRO AMIGOS

Natt&Dag 1991, og dermed vel overfylt i helgene. Universitetsgt. 11 Tel 20 26 55 _ SUMMIT 21 lal På toppen av SAS-hotellet ligISl ger denne internasjonale baren, med panoramautsikt over alle sentrums hustak. 200 coctails og. long-

Gjør greie forsøk å servere meksikansk, men påspesialister savner den hotte spissen og hvisker Qm uts(rakt bruk av halvfabrikata. Folksom restaurant med mat til under både t0 og en hundrings. StortmgsgL l6i 2.etg.

drinks menyen. ”Viking troll”hjem. ser veres i på krus som kan tas med Pianounderholdning mandag. Noe kjedelig klientell. Åpen 20-00:30, 20:20-01 helg og stengt søndag, Holbergsgt. 30, inn en lobby, opp en heis Tel 1130 00

ANNEN ETAGE

Tel42 48 30

HOTEL NOBEL

OPI Gastronomiske sensasjofejner i denne 90 år gamle tradisjonsrike restauranten. Stor ala carte, av og til ekstra ”menu degustation” på 5 eller 6 retter. Høyt under taket, fargerikt interiør som dekoreres etter årstidene. Familie-bufTet søndager 15-19, stengt lørdager. Stortingsgt. 24 Tel 41 90 60 AM BL0M .... ... . Forretningsmenn og politikere liker a samles her ved småhøytidelige anledninger. 100 års atmosfære og retter så velsmakende at de nesten er verdt prisen. Til tider utrolig uhøytidelige servitører! Stengt søndager. Karl Johansgt. 41B Tel 42 73 00 ___ _ . _ ««a nuilC DET GAMLE RAAHHUS Betagende autentisk kro-miljø. Spesialister på eksklusiv husmannskost, med lutefisk øverst på listen. Smørbrød fet i lunsjtiden. Stengt søndager. Nedre Slottsgt. 1 Tel42 01 07

FRASCATI Tradisjonell norsk restaurant, nyoppusset og med nytt kjøkkenpersonale, mer spennende meny t0 dansegulv. Godt egnet til representasjonsmiddager o.l., men hyggelig for mindre formelle sammenkomster. Fin utsikt over Studenterlunden. Kjøkkenet stenger 23.30, nattklubben 03.30. Stortingsgt. 20 Tel 33 65 65

|a| tredje barennesten i en 111 Iden avetasje en ligger korridor, hjemmekoselig og med bemerkelses verdig sjarmerende tendere. Nasjo nalromantisk, rødt og grønt og en kelt, med stamgjester iblandet de om reisende. Behagelige stoler til 40, men rom for flere. Karl Johansgt. 33 Tel 42 74 80 ,„Tr./n.ncu BIBLIOTEKBAREN __ Byens mest litterære bar, der 111 forfattere og forlagsfolk kan oppleves i dype samtaler om havet, døden, kjærligheten og størrelsen på eventuelle forskudd. Dype skinnsto ler og bindsterk veggpryd. Smørbrødbuffet. Hotell Bristol, Kristian IVs gate 7 Tel4158 40

BABETTES GJESTEHUS Folkelig og levelig spisested med uformelt internasjonalt kjøkken, litt franskinspirert hist og pist. Norske råvarer, som regel ferske. Hovedretter fra 179 til 219 kroner. Rødviner fra 223 til 522. Åpner klokken 16(17) og kjøkkenet stenger 22:30. Stengt søndager. Rådhuspassasjen Tel 41 64 64 THEATERCAFÉEN En av de få nålevende wienercaféene i Europa. Tradisjonsrikt se-og-blisett-møtested for kunstnere, forretningsfolk og generelle wannabe s. Mat fra 100 til 240 til stort utvalg av vin og taffelmusikk. Ikke noe særlig til spisested, prisen tatt i betraktning. Plass til 300 gjester, bordbestilling anbefales. Alle rettigheter og 20 års aldersgrense. Åpent 11-22 (23-22). Stortingsgl. 24/26 Tel 33 32 00 SØSTRENE LARSSEN Landets eneste nattåpne restaurant, åpen fra 16 til 6om morgenen. Kjøtt, fisk, blomkål m.m. Stor pågang utover natten, særlig etter 02. Tilsvarende fullt av sultne natteranglere henimot daggry, hvorav mange er restaurant- og bransjefolk. Karl Johansgt. 35 Tel 42 97 10 MONGOLIAN BARBEQUE Chinatowns restaurant ved Stortinget med kinesisk og mongolsk barbeque på menyen

PEPPE’S PIZZA Selve institusjonen på pizzamarkedet, j,vor masseproduserte varianter t ,o.m. smaker ålreit. Ca. 25 varianter fra paj tjl panne, pepperoni til hot. Flere ”gourmet”-tilbehør, forretter, salater og taco. Store pizzaer fra 127 til 169 kroner. 14 flasker på vinkartet. stortingsgt. 4 Te! 42 54 18 (Også Frognervn 54_ Drammensvn. 40, Konghellegt. 3) KAFE NORDRAAK Kunstakademiets kantine åpen for alle, med rimelig hjemmelaget mat til rundt 50-lappen. Paier, kaker, smørbrød, salater m.m. Utsikt til hagen med skulpturer, stadig nye verk på veggene inne. Sporadiske konserter og jevnlige litteraturaftener. Meget uformelt og hyggelig for de fleste. Blandet kunstnerisk miljø. Musikkvideo-kvelder på torsdager. St. Olavsgt. 2, inngang fra gårdsplassen Tel42 10 59 KAFÉ CELSIUS Særpreget café med kro-stil i ett av byens fineste hus -en gammel tegl steinsbygning med en monumental peis som sørger for at det er minst like hyggelig inne om vinteren som det er ute i borggården om sommeren. Musikk: Fra Arve Tellefsen til Andrew Sisters. Mye retter av tidsriktig smått og godt, men relativt stive pnser! Bokhylle med aviser og blader. Aldersgrense 20 år om kvelden. Åpent hverd. 11.30-01, torsd./lørd. 11.30-02(13-01). Mandag stengt. Rådhusgt. 19 v/Akershus festning Tel42 45 39 CAFÉ SEC j=| Populært sted med laaang bar ISl og småbord å plassere drikkevarene sine på. 01 og vin. Diverse småretter til under kr 70, spesialiteten er paier. Latin-amerikansk live musikk hver onsdag. Stor stemning i helgene. Å pent fra 15-03.30. Aldersgrense 20 år. Karl Johansgt. 33 Tel 33 40 79

COCO CHALET Q

Amerikansk/ tex-mex Spansk Fransk

Italiensk

Japansk Indisk

Kinesisk

Annen eksotisk Bar/pub Dans/diskotek Live-musikk

Travelt møtested med vent-på-bord kø hver ettermiddag. Kjent for ut søkte paier og gode kaker, og småret ter til under hundre. Konfektkaker! Bestilling ved disk og ikke påfallende serviceinnstilt personale. Trangt om plassen, maks 90 gjester. Noen kate goriserer dette som kosmopolitisk, andre som trendy. Jazz og klassisk er musikkvalget. Åpent 11-01 til fredag (11-03 og 15-24). Øvre Slottsgt. 8 Tel 33 32 66

RECEPTEN Coco Chalets ”søster” i smakBH full apotekstil. Vegetarcafé på dagtid med burger og neslesuppe som spesialiteter. Daglige vegetartal lerker. Variert klientell og uformell stemning, jazz fra høyttalerne. Kul turkvelder onsdager, fullt kjør på dis koteket i kjelleren i helgene. Åpent 12-02 mandag og tirsdag, 12-04 ons dag til lørdag. House på søndager. Kåret til Årets beste utested av Natt & Dag 1991. Prinsensgt. 22 Te! 42 65 00

SAVOY BAR H

Øvre prisklasse Fiskespesialist

|=| Ekstraordinært trivelig bar med ISl mange stamgjester; musikk folk, forfattere, sterkt berusede jour nalister og stadig kontaktsøkende ut lendinger. Hyggelig og profesjonell betjening. Kåret til Årets beste bar av

>•

F RIDTJ O F (=j Maskulint mahognymiljø med |«| sj 0fartspreg. Populært kalt Shippingklubbens junioravdeling. Diskret bøtting. FridtjofNansensplass 7 jej 33 40 88 BURNS PUB —_ Landets koseligste camping ! ! vogIlj ”altfor populær” som bartenderen seiv uttrykker det. Altså et bittelite trivelig sted å drikke Han saøi; v;n> evt til snacks og småmat. Drøye 50 sitteplasser (ja, faktisk) nå, 50 nye i vente når pub'en overtar pøl28 jgj gg 24 06 SUB PUB En pub med øl tij 24 kroner like rundt svingen fra Blitz får sitt prgg Mgn dgt åpent for ailslags slei V£te folk Det går td og med an 4 smiske seg til plate(!)ønske dersom bartenderen er i godt humør. Lavt under taket, høy stemning på kveldsdd gn grotte som lever opp til nav net (ikke å forveksle med SubPop). St. Olavsgt. 23 Tel 11 0249 PLANET ROCKALL ' |al Fargesprakende og grei musikk121 pub i den litt sære klassen. Nyoppusset interiør i fiin gammel blanding mellom bestemorkjøkken og tegneseriesyretrip. Liten dynamisk scene. Lyd: ikke for sarte ører. Grafittiprosjektet er stadig under utvikling. Film på torsdager. Apent alle dager, 14-04 (17-04). Rosenkrantzgt. 22 Tel 42 03 40 BLUE MONK Romslig og stemningsfullt treff sted i varme farger. Stor, sentral bar med alle rettigheter, scene med live jazz, blues m.m. flere ganger i uka. Restaurant med vegetarisk og tildels idealistisk meny. En helt an nen stil kjøres på Sub Pub i kjelleren (se puber). St. Olavsgt. 23 Tel II 02 49

LAST TRAIN |=| Rocka liten pub med engelsk ISl indie-pop på spilleren. Stor stamme av fast klientell. 22 års al dersgrense. Småsnack serveres og på fyll på kaffen koster 6 kroner. Spora disk film på dagtid, gjerne sportslige. Spillefilmer rundt midnatt på tirsda ger. Backgammon og flipper. Karl Johansgt. 45, inngang Universitetsgt Tel 41 52 93

JOH.ALBRECHT BRYGGHUS |3| En av de største pub’ene i sentIfl rum, med plass til 500 gjester. Allsidig voksent klientell kan velge mellom 3 sorter hjemmebrygget øl med varierende gjærsmak blant flere andre varianter. Småretter fra 20 til 60. Satser på musikken; blues, rock. Pianobar i kjelleren. Husband og lør dagsjazz. Åpent sønd.-tirsd. fra 10 til 01, ellers til 3:30. Karl Johansgt. 43, Studenten Tel 42 56 80

Suppe med reker, chili, sitrongress og koriander; en gedigen smaksopplevelse hos Royal Thai i Kongens gate.

En taxi til Thailand For å hente et sitat fra humoristen og filmskaperen Spalding Gray: ”Thais are the nicest people money can buy.” Noe av det samme kan sies om kjøkkenet deres. Vel er det smaker som krever både tilvenning og mot, men når man først har svidd av seg tunga noen. ganger vil begeistringen knapt noen ende ta. Thai-mat er vanedannende. Og det er på høy tid Oslo far en restaurant med noenlunde internasjonal standard. Royal Thai i Kongens gate 6er ikke langt unna. Fra før av har vi et sted i Munchs gate (gamle Teach-In), men kjøkkenet der er mer ”kinesifisert”, altså mildere og mer typisk kinamat-utseende med jevnede sauser som ikke er særlig typisk thailandske. Royal Thai, som åpnet til påske i lokalene til den ikke særlig fremgangsrike russiske restauranten ”Kossack”, er mer the real McCoy. Her er en bar hvor det bys sjansen til å smake thailandsk Mekong-whisky, som er brent på ris og strengt tatt ikke smaker som whisky i det hele tatt. I Thailand - som har en utpreget utoreget macho-kultur macho-kultur - drikker drikker man man en gjerne brennevin til maten, med mindre man da nøyer seg med øl. Vin er lite brukt på dis se breddegrader. Hvis du ikke planlegger å ”feige ut” på styrkegraden (Royal Thai an nonserer med at de også lager maten etter norske ganer) anbefaler vi øl. Rikelig øl. Maten, når den ankommer, er en smak sopplevelse. Sørg for å begynne med en av de sterke og særpregete suppene, som koster en femtilapp, enten med kylling (Tom Kah Gai/Tom Yam Gai) eller kanskje aller helst reker. Det smaker av sitrongress, fersk kori ander og chili, enten mildnet med kokosmelk eller ikke. Slik suppe har aldri tidligere vært servert i Oslo! Dessertene er ganske kjedelige, så dropp dem og velg flere hovedretter isteden. Vi endte med Phad Pet Plamukh, som er blekk sprut i chilisaus med bambus og chapao - en

for oss helt ny grønnsak - (95.-), lam kokt i en tynn og knallsterk kokosmelk-curry (95.-) og en tallerken lekre grillspyd av biff i søtlig, sørøstasiatisk peanøttsaus (Nua Steh, eller sateh, som det heter i Indonesia) til kr 120. Alt i alt et strålende måltid, Interiøret er nøkternt og langtfra så post ordre-koselig som vi er vant til fra byens ut allige like kinarestauranter. Fint dekketøy skaper det lille ekstra, og skulle man trenge ytterligere inspirasjon er det hengt opp bilder av Thailands saksofonspillende konge i korridoren. Betjeningen er svært hyggelig og snakker godt norsk; et pluss all den stund hoveddelen av klientellet er eventyrlystne nordmenn, Denne kvelden var det ikke så mange av dem. Stedet har ikke anstrengt seg videre med PR-framstøt, noe de trygt kunne gjort her er en matverden flere burde oppdage, og det til priser som er fullt konkurransedyktige. Beliggenheten med horetrafikken som nærmeste nabo er muligens en belastning, men ikke verre enn at en drosjetur gjør su sen. Den vil du neppe angre på. Royal Thai bar & restaurant, Kongens gt. 6,

tlf 41 17 73

||||||||| £

Torgrim Eggen

J|||||||

Tf,

Waixt \ *.**

NATT&DAG DEL I

j/SSj -

—

ff 7/ iJf

CMC

—\ A.»

\C\\ \VA\

Lf| Lj I 1 I |\ / |~"T“ I I\/ P” I

Ll V*—

• TOUCH OF FRANCE A TOUCH OF FRANUt Oslos mest genuine brasserie; Q parallelle rekker av bord, speil på veggene, og god fransk mat. Ikke en gourmetrestaurant, men rikelige

fra el intelligent kjøkken. Har armagnac til kaffemlntm stemnin8’ hvlS du S6tter PnS Pa at s de' “ 'TfT “ 1 matCn Øvre Slottsgt. 16 Tel 42 56 97 doacccdic ak BRÄaStHIt »»O Brasserie åla Oslo, med bar, café og restaurant på ett plan. Interiøret er mer spennende enn maten, og maten er OK. Stek er ny spesialiteti. Baren preger stedet, med god utsikt og underholdning. Live 1 helgene og onsdager. Diktopplesing søndager. Karl Johansgt. 45, 2. etg. Tel 41 34 00

&//ÆU SmU Bogstadveien 6 - 0355 Oslo 3

Stranden 3. Tlf. 83 64 30 "

Ml XE fli Jfcor-inQCKgr OPDTa-1 BERGH JgHf

Ml!

N •

Cl fp \ [ \\ LaofllL* I VV J f"n f V'- Jf

I I I , Drammensveien 20, 0255 Oslo 2. i Telefon: (02) 55 00 I ~1 ' Æ I ?xI /X1 yH i GLI" D SM U S

/s"

Jf XW Å. \ V JIU

I idd r u j. lu j 0,4 En bar’ med blhørende restaurant, å begynne kveld,en på - BfS,0kt . a\ m,°' derne mennesker noen hker a ldentl"

T T

’ " _ MMHHM LX 1 1 XI 1 O IRII | l*fl I

M 1MDKBB MHM1 11Ud KH 3 f1) iSWifl! Ifl flllMi

M I-I

A.211GtS 1- Jf .oT T» } I Mat & v mhUS 04 DD .. Apent 08.00 - 04.UU «iV Søndag 12.00 - 04.00 ] _ _ . 1II Jo JO Fridtjof Nansens Plass 7, 0160 Oslo i (Bak RAdhusci,

iHiflnHl WnWmmmrJMm

H I

I é

P r-VJ

jff, /CTX |\»o y . If 'A eJLflSXB- V / tOIQÄKO vy „ "AH

// f / \\

Kt.srAUKA.NT

X \\ \ 1 / J

... erDl. 1990

\N*

— A

.. t

6 BHM

Munkedamsvn 3B. Oslo 1. Tlf. (02)8342 32

li j

5-““

Jjf

"*"

LEOS LOFT Inn en dør 0g opp en trapp lig|qH ger dette ”gamle treloftet” hvor det b|de kan Jses> drikkes og dan. Ses. Nostalgisk musikk fra plateboksen, som Byrds, Beatles og 70-talls pop gn kle småretter i tex-mex stil; tortilla kyllingvinger tacos, burgers og cbl jg pJuss desserter. 11 ølsorter, 12 vintyper og alle drinkmuligheter. Stor plass på flere plan, romslig bar. Åpent fra 16 til 02 hverdager, til 04 i helgene. Stengt søndag og mandag. Vis-å-vis Saga kino. Roald Amundsensgt. 2 Tel 41 90 60 ROXCLUB joj Tidligere nattklubben Galaxys U lokaler, som har blitt noe helt annet; Mye vinduer og farger og konserter flere ganger i uka. ”B.ue Mondays” med blues/rock, swing tirsdager, hotshot-klubb (bånnski) på onsdager, reiease/konsert torsdager. Tango og annet stemningsfullt nytt og gammelt i he,gene. Alle ret,igheter. Aldersgrense 24 år Åpent fra 22 til 04. Holbergsplass i SAS-hotellet

SEBASTIAN 1=1 Pub som profilerer seg som steEl det ”where cool cats and hot dogs meet”, noe som sannsynligvis må hentyde til at dette skal være et ypperlig sjekkested. 1 såfall mer for reinvaska lissomrockere enn for reindyrka rockfans, ettersom man må passere dørvakter som ikke langt fra ber deg om å greie håret før du får entre. Sporadisk live på verandakassen over døren, ellers DJ. Ege, kjøkken som lager smått godt fra 13 til 23 hver dag. Åpent fra 13 til 24 man/tir, til 02 ons/tor og til 04 fre/lør. Karl Johansgt. 35 Tel 42 9710

9£fUi|uKyH —— (fra Egertorget/Øvre Slottsgate til Oslo S, Storgata, Nybrua) SYDVESTEN IT1 Nord-norsk fiskerestaurant UJ med nord-norsk varme. 22 fiskeretter fra den kanten av landet på menyen. Treffsted for så vel innflyttere som unge fastboende. Meget sterkt kaliber på gryterettene. Kirkegt. 30 Tel 42 19 82 GLEDESHUSET LUDVIK Restaurant som har blitt godt besøkt showsted med cabareter, minirevyer og karaoke. Høy stemning, voksent klientell. Besøk av elg hver time. Tradisjonell åla carte på menyen, reinsdyrfilét er spesialiteten. Dagens rett til 55. Alle rettigheter, 22 års-grense. Åpent fra 17 til 02, tirsdag til lørdag. 180 sitteplasser, men plass til 40 til. Hopp av trikken/bussen ved Operaen. Torggt.16

Minipub, dansegulv og stadig hyppere ? leneer inn man bevet,er seg. funkgr ålrgjt gn gang , b(ant . Karaoke og filmvisninger. Torggt 16 Tel 42 72 68 8S ROCKEFELLER MUSIC uA I I ... . -„n , Plass til drøyt 1500 mennesker. EEJ Høy scene og god utsikt fra galleriet i dette ombygde badet. Én permanent bar, liten i2. etg. apnes pa st°re konserter. Spisekrolk. lilholdssted for Rock C.nema Bokbadet, Scandinavian Reggae Circuit . 16 Tel 20 32 3. MAMMA LEONE 8 forskjellige pasta, 12 forskjelmb 6 f f J , W hge pizza. itaiiensK tor noromenn og andre stamgjester. 01 88' e CCMTDIIM ötNIKUm KT1 Byens nye storstue for rockmuEEJ sikk og tilliggende herligheter. Funkis-interøret fra dengang stedet var kino er overlegent ivareta» og påbygget, bårene er mange og funksjonelle, akustikken er sublim. Galoyeren, som a lerede tørst ble rock-Oslos ledende se-og- l-se spot. Er dette verdens flotteste rockeklubb? Arbeidersamfunnets plass 2 Tel 20 60 40 CXORTORVETS !I«TO?VEW (S.ETO.) Vetm.kende om ikke overrattkende meny, med kjøtt og fisk fra 129 til 189. Dagens fra 55. Voksent publij * ia ellers av jazz, counkum underholdes try og annen dansemusikk i baren, som er velutstyrt med coctailingredienser. Åpent fra 8 til 3:30. Grensen 1 Tel 42 88 63 KAKADU _=| pGpulært ølsted med sympatiske |u| priser (24 kr halvliteren), kan også svinge opp med en rimelig, god middag. Frekventeres av rockmusikere, skribenter, m.m. Åpent 10-04, søndag 13-04. ' Torggata 27 Tel 20 5163 AFRICA HALL Mest populær blant Oslos etterhvert mange afrikanere. Billig øl, høy musikk i grenselandet mellom reggae og afrikansk og spennende meny med spesialiteter fra Etiopia og Vest-Afrika. Svært høy stemning. Youngsgt. 7 Tel 11 25 42 ORI G IN AL PILS EN

jf'-

SMEDENS GRILL Familierestaurant med utradisjonell internasjonal meny. Paella er spesia-

71S5I."

Mjn Nattklubb for unge voksne,

liteten, fulgt av spansk fiskesuppe og

Byens farligste trapp. Åpen, 11-01

fttf

“[med egen inngang til baren til

Pog koselig for

Dronningensgt. 27, vis-å-vis NAF-hu-

«GWv ÅTA,

,, 0810 É

- |

TL^J&r * MmBm

I UHH

tnRWiSa {i |5| I åiIÄR rÆf-4 mTlW3®BP»! ’ ifoAU4Ji»,dr.in!fcu

NATT&DAG DEL II

folk med skjeive døgnrytmer over 23 år. Vanert mat med hovedvekt pa vegetar, suppe, pizza. Åpmngst.der: Restauranten apen fra 20 hver dag. Mand. 23-04. Tirsd.-torsd. 22-04. Mandag er ”bransjeaften”. Nylig Byttet til Rosenkrantz gate fra den gamle adressen i smuget i Kirkegata. Rosenkrantz gate 22, TtJiiin?

CAFÉ BACCHUS Avslappa atmosfære og unikt interiør i dette lille treffstedet i Basarhallene. Kalde og varme retter, med spesielt hint om eggesalaten på valnøttbrød. Kaker! Dagens suppe til 43. Variert klientell. Klassisk på dagtid, jazz/rock seinere. Stadige utstillinger °8 levende musikk rett som det er.

I I

ffiSfi ÄS 3BRØDRE Børs. Pent interiør, ordentlig restau|S| Hektisk pub i engelsk stil med rintbar og meget korrekt betjening IS! aner i gamle Christiania inn fra MatS ergata, bar med ful. åla carte opp trapfås så sterk at du ikke husker navnet pen. Unikt, fredet interiør fra 1890. ditt Då en uke. Eller ikke. Åpent 12-23 Ungt og dynamisk klientell. Ikke påFred Olsensgate 1 Tel 33 3711 fyll på kaffe. Gamle klassikere på anlegget. Restauranten i kjelleren med VALENTINOS grillretter fra 69-118 kroner. Kaller Skandinavias største Øvre Slottsgt. 14 Tel 42 39 00 BS musikkbar og er som hentet ut charterparadis. DansemuELNI STREET s]kk 8 . fPa reggae tii disco. nEt av byens hyppigste konsert01 vin og mat til under 100. Dagens CEI steder, varierende innen rocktil 49. Åpent fra 19-04 for de over 18. genren. Grei og avslappa stemning. Toreet 8 Tel 42 75 66 Alt fra Sinatra til Guns N Roses på °° ‘ . . r • __ «nnor* ontwhnv anlegget. Lunsj og annen cowboySTEDET mat, spesialitet: Pytt i panne. Ofte irn n Plass til 1000 mennesker i gratis inngang, men skinnjakke obliEfl In 3 avdelinger der det går i gatorisk antrekk. Flipper. g, d.sco. Blandet Drommgensgt. 32 Te! 42 14 27 PPdi go 0 hardrock

T" 42mso TRONG HAI . Såvidt vi vet Oslos eneste vietnameser. Meget eksotisk sted mgd få >’nordmenn” blant gjestene. God mat fra en stor meny som imidlertid trenger en tolk, noe betjeningen knapt kan sies å være kvalifisert til. Rimelig er det også. Ploens gate 4, Tel 42 98 18

jLu 1!vw'irT,Z'7ii 'T'ul

/dzF*

Rosenkrantzgt.il Tel 33 46 40 BV .T EXIT npn Bar og diskotek for oppildnede BH natteravner. Mye klientell fra Barock, som trør trappene etter stengetid der. Så langt fra hviletempo som det går an å komme. Trangt om plassen når alle 350 gjester er ankommet. Bransjekveld på søndager. Åpent fra 23 t.l 04 (01-04). 24-ars aldersgrense. Universitetsgt. 26, overste etg. Tel 42 44 20 CMiirPT oMUufc I raiSleM,Ä ,nal og,^kke..1 BH Ul forskjellige avdehnger : Spisested. Jazz. Dansegulv. Levende musikk hver kveld, mye norsk. For

fredv.lle iji Sentrumstreffsted med lunsj“ buffet fra 11 til 17 hver dag. Spesialitet: Kakesmørbrød/sandwichkaker. Småretter til under femtilappen. Vorspieljazz med dans hver lørdag med forskjellige band (se konsertguiden) Direkte radioprogram på Radio Oslofjord (FM 100,6) fredag, lørdag og mandag. NB! Halvlitere til kr 5 hver dag mellom 21 og 22. øvre Slottsgt. 20 Tel 33 32 22 BARONEN

f v (AJ Restaurant ”• "~U fl IH P |6|)1|| L* IH fl

klusive spesialimportert thai-whisky. Ånent 15-24 alle daeer B ongens ga e e NEW DELHI tt. .

™W

TUT ANKH AMON |a| Egyptisk innredning og lite Sl mystisk klientell. Voldsomt populær blant de yngre. Dørvaktene har problemer med å holde orden på køen i helgene. Oftest fullt kjør. Rosenkrantzgt. 1 Tel 42 50 49

Tlf. 420340

IROUtVLm

KRISTIANIA ipi Et friskt pust fra 80-taUets glaBH de dager, inklusiv VIP-kø og kostbart drikke. Kafeen på gateplan spiller klassisk, populærhousen dunker i diskoteket og den mer finslige .igheter. Plass lil 700 gjester. Slor pågang i helgene. Kristian IVs gt. Tel 42 29 36

—

MUSIC PUB

HUMLA [fin Denne restauranten og nattklubben i Universitetsgata har etterhvert blitt godt kjent, ikke minst Pg a sine mange show Ypper!ig sted å kombinere middag og underholdning. Universitetsgt. 26 Te! 42 44 20 „ AR0CK BAKUun irn Restaurant (meget god), bar og BH diskotek i samme lokale. 160 stoler til dekkede bord, plass til 600 utegåere forøvrig. Musikken lyder hefiig 70-talls og variert nytt -og dansbart. Besøk fra øvre skikt i uka, vestkantpreg i helgene. Bestselgende drink: Vodka Russian. Bransjekveld hver søndag. 24 års aldersgrense. Nå også med kreol/cajun-restuant i kjelleren (gamle storyville). Universitetsgt. 26 Tel 42 44 20

~f.W/

<* * s X yJL o /QDa

fisereseg med. Småretter laget med andakt serveres„' bar.en . mellom 20 °g 118 kroner. Smørbrødene varierer hver dag, det gjør ogsa dagens drink. Musikk: fra Creedence til Øystein Sunde. Åpent fra 11 (15 pa søndager) ‘il 2.30. Roald Amundsensgt. 2 Tel 4144 00

COMEBACK jrn Klubb for unge, kåte og pent Bh kledde mennesker. Flere avdelinger. Stort dansegulv. Gigakø i helgene. Adgang forbudt for alle i joggesko. Travelt på studentkveldene på

fSBP

smssirss aften. Folkelig og trivelig. Se opp for Rune Rudberg! Tollbugt. 8 Tel 41 16 64

mandag og tirsdag, nyere takter

2056 28 Bernt Ankersgt. 4 Tel20 56 28

CAFÉ SARA

toe^å3 ! 8 fo^sSSé1 pTano i 2Shetae Såkåf, branSékvek oJ kaLke £*! SndaB 2”?/ Over 500 menneskerher når det står , r, , v , Pä som verst- Nyåpnet brassen. Stortingsgt. 10 Tel 42 04 70

ROYAL T H AI Ä Autentisk thailandsk kjøkken O med en lang rekke spennende hovedretter til under hundrelappen, tl |uPrerit c,erkt som du måtte ha tilberedt sa sterkt som au matte na mage til. Bar med alle rettigheter, in-

Igl Café i enden av Torggata med 111 en variert, orientalsk meny (fra P™ °8 ta“s “> Vokklientell som hker seg med øl og vin °g gamle klassikere” i rock og P1 tii litt over 50 blues-genren. Plass t

gjester. Åpent 11-04 (13-04 søndag). Ankomst med buss 24/28 eller trikk 27 1 11 ved legevakta. Haustnannsgt. 29, hjornet Torggt. Tel 20 55 28

TUKTHUSET 151 Livemusikk av og til. 2 barer, |nj plass til 400 mennesker i fire forskjellige blokker. Enkle matretter og ølpriser etter terningkast mellom 19 og 20. Danseplass. Storgt. 24 Tel 1710 32

(Solli Plass, skmebekk Skillebekk, Frogner, Frogner, m p,ass Bygdøy A Allé Bygdøy „. osv.) osv } BAGATELLE r a Kunstneriske C13 Kunstneriske kokker kokker fikser fikser nyny Sld delige retter av alltid friske rå delige retter av-alltid rå varer. En stjerne i Guide friske Michelin. Michelir Gjennomført stilfullt og behagelij behagelig. Lunsj tirsdag-fredag 12-14. Syv, fei fem og (re.retters tre-retters meny samt utvidet å la carte. Stengt søndager. Bygdøy Allé 3 Tel 44 63 97 CANARD n,ni rert oe ra Fran<:ki Franskinspirert og «ekQ ItP fcj bJ sldusivt sklusivt. Nydelig mat til småstive pris^HyggdiVtefien priser. Hyggelig betjening smast ve atmosfære. A la carte g Jog da og intim gens spesia.komponerte spesialkomponerte meny §ttil i overkant av 400.- og nesten vf verdt eng Klaverspill i helgene P pengene. helgene. Mye Pspennende ?nende vin. iin Kjøkkenet åpent äpent fra 17 til 23 30 stengt søndag 23.30, søndag. ösatrsgt.Bl Tid 43 40 28 FEINSCHMECKER ra 4 retters meny som forandres Cl * «». 395. Pro LJ hver dag til kroner duktet er bedre »ä nå ein*! enn det noe„ noengang Sesoneens råvarer frv har vært. Sesongens råvarer, fryseren har vært. besongens ravarer, iry In hjemme. er mindre enn den vi har~ hjemm i, nehar byens ferskeste Guide Miche "ehar byens ferskeste Guide N lin-stjeme. in-stjerne. Balchensgt. 5 Tel 44 17 77 KASTANJEN *" ° V oase for . stressede , ,bymen Kulinarisk Kulinarisk oase for stressede b 198 nesker. 3-retters meny til kroner aes e ',' hver ersdag, menygode > porsjoner. forandres ,ora ” rCS... kel P .: å la 5-retters til kroner 345. pRustikk ' [0neitaliensk ' carte. ei3. Fransk, og norsk, car e ' ’ . . 1 a !CnS , ... gjerne med hvitløk og chili. Gå ikke gjerne • det ri glipp avmebarenvi i øog kjelleren. Ikke ghpp av baren, Ikk, Åpent meligste, men detkjelleren. smaker godt. fra ITtUO^6 fVa 18 til 02. ™. ' .... .„ tp i43 44 *7 yg °y HOS THEA .. an . 'T seh'SS restaurant. restau rant Inneha O og Liten (plass til 40 gjester), intim koselig 08 . ?Se,j8 K | dj ver Sergio holder seg hheldigvis foran ver ergio o r S kulissene. Fransk kjøkken å la carte. uissene. 11rans Gabelsgl. Tel 44j 68 74 Gabelsgt. 11 le AIUIRA^^ADFIIR MmoMOOMueun Førsteklasses restaurant i kjelleren på dette trivelige hotellet (restauran ten het tidligere Sabroso). Mye vilt på et spennende spisekart som bl.a. tilbyr en klart prisverdig fireretters meny til i overkant av 400 kr. Godt utvalg i viner. Åpent 17 til 23 (sønda ger stengt). Camilla Collells vei 15 Te! 44 18 35 NATRAd ® taurant Liten stemningsfull indisk med velfortjent godt res re nommé for nydelig mat og god service. Mer enn du orker å spise for såvidt over hundrelappen. Alle styrkegrader og en lang rekke spesialiteter. Også fi lial i Bygdøy Allé, ikke stort større. Ruselokkvn. 59 Tel 59 83 02 BALI OIndonesisk kjøkkenpriser, til ikke for avskrekkende og alt ik ke så eksklusivt at det gjør noe heller. Prøv f.eks. ”rijstafel”; en meny med en rekke sterkt krydrete småretter, med ris til. En tiretters koster 178.-

pr. person (minimum 4). Takeaway service. Slett ikke den beste indone siske restauranten i verden, men den eneste i. Oslo. Åpent 16-24. Parkvelen 13 Tel 46 80 96

FUJI O iNorges enesteStilsikkert genuine sushi-bar overetasjen. japansk sted. Stort spisekart med mengder av interessante småretter å blakke seg på, eller prøv menyene, som egentlig ikke er så verst prismessig. Munkedamsvn. 100 Tel 43 11 80

AFRODITE ©Gresk mat avnasjonalretten alle varianter, lam ikke å forglemme mesadel. Gresk bakgrunnsmusikk go es live innimellom. Familietilbud på lørdager. Skovvn. 1 Tel 55 26 76

TAPAS ©Lekkert sted med na-pregetliteinteriør for Barcelo spanske og italienske småretter det er mening en man skal nyte med et lite glass sherry når man egentlig skulle gjort noe helt annef Åpnet i juli og har al lerede en rekke stamgjester. Byens beste kaffe, hevder noen av dem. Åpent til 20.00. Hegdehaugsveien Tel 60 36 28

PALACE GRILL Kanskje Oslos minste klubb med en av byens mest energiske pådrivere. Live annen hver mandag og søndag. Ellers vari ert rootsmusikk på pratenivå. Godt innarbeida stamsted med all slags folk over 23. Ekstra lang bardisk. Sæ regent dartmiljø. Hjemmelaga øl bak disken. Solligt. 2 Tel 56 14 02

CAFÉ FELIX 0 mange Populært vanningshull for kreative noenogtredveå ringer. Luftig sted med masse små bord. Småretter, dagens middag. Li ve-musikk av og til. Biljard og dart på hemsen. Tre kroner dyrere halvlitere om sommeren. Aldersgrense 22 år på kvelden. Åpent fra 11-03, lørd. 13-03, sønd. 15-00.30. Drammensvn. 30 Tel 56 11 56

BARBEINT Her møtes utelivets silkepøbler ISl fra musikkbransjen m.m. 14 øl sorter, lang og god vinliste. Snilt pris leie på menyen, bestående av enkle småretter (dette er tross alt en bar). Spesialitet: Toast m/tunfisksalat. Ny kunstutstilling hver måned. 23 års al dersgrense. Planlegg toalettbesøket i god tid i helgene. Gåavstand (?) fra sentrum. Drammensvn. 20 Tel 44 59 47

LILLE-SMUGET B lig Restaurant på live gateplan, kjeller med musikkroms flere ganger i uka: latinamerikansk tors dager og rythm’n blues i helgene. Li te, livlig dansegulv. Spenstig å la car te meny, spesialitet: Villsvin. Dagens til 75. Aldersgrense 20 år på ukedage ne, 23 år fred./lørd. Åpent 15-04. Bygdoy Allé 5 Te! 44 80 44

WATERFRONT

BEACH CLUB dinerog med musikkmiks O kansk Uformell fargerik ameri langt unna VG-lista. 01 og vin. Best kjent for burgere, som nå kan fås i al le varianter: Kjøtt, fisk, fugl og vege tar. Klientell som tror de er noe, vek selvis folk som tror dem. Aldersgren sen er 22 etter 22. Åpent 11-24, lørd. 11-01 (13-01). Bryggelorget 14, Aker Brygge Tel 83 83 82

JIMMY’S O God Kreolsk service, restaurant tidvis velsmakende på Brygga. mat, men langt fra kreolsk. Spesiali tet ”New Orleans Jambalaya” og ta cosalat. 60-70-talls fra høyttalerne. Utsikt over fjorden fra et varmt og dekorativt innredet lokale. Åpent fra 15 til 24, 13 til 24 lørdag (15-22). Bryggelorget 18, Aker Brygge Tel 83 13 00

RORBUA PUB |=| |TI Nordlendingens pustehull Cl EEI på den kontinentale bryg ga. Rorbu med øl, vin, småretter og middager til under hundrelappen (pa ella, hjemmelaga karbonader m.m.). Tønnestoler og båtbar. Statuer og fis kegarn. Scene med instrumenter for dem som vil vise hva de kan. Dart, sjakk, backgamm.on, kort og defini tivt biljard. Jam på mandager, fast vi sesanger fredag og søndag 15-19 og varierende musikere hver kveld. Aker Brygge Tel 83 64 84

HANNIBALS HYBEL HOppsann! Her var Koselig bitteliten pubdet medblått! by ens minste toaletter. Ekstravagant utsikt mot Nesoddbåtens landing splass. Et trivelig møtested for den ungdommelige garde. Nye bord de korert av elever fra Kunst & Hånd verkskolen. Åpent fra 12-01. Alders grense 18 år. Aker Brygge Tel 83 28 90

CRUISE CAFÉ H varmt Bryggasog rockecafé med for et bankende hjerte Austin, Texas; musikk å bælme øl til, med andre ord. Stemningsfullt og 100% stil. Hyppige konserter å la blues, R&B, R&R, C&W. Kjapp me ny. Byens beste hamburger, mener mange. Billig og god dagens middag. Kåret til Årets Beste utested av Natt & Dag 1991. Aker Brygge Tel 83 64 30

NATTSEILEREN Tidligere . kinabåtrestaurant som nå er noe helt annet. Uteservering på alle dekk, gla scene på vei inn under tak. Alle rettigheter i to barer, coctails i manilla-surf-dans sektoren ned trappene. Friskt! Rådhuskaia v/inngangen til Aker Brygge

(Homansbyen, Briskeby, Majorstua, Bislett, østover til Ullevålsveien)

HORGANS

ker. 21-års grense etter 18. Spaserav stand fra Majorstuekrysset. Bogstadvn. 27 Tel 69 36 47

lørd./sønd. 12-01. Toftesgt. 50, Grunerløkka Tel 37 56 80

CAFÉ MISTRAL

SORIA MORIA RESTAURANTER

Stilig franskglad jugend-café med gjester fra alle samfunnslag. Peis og levende musikk (tir/fre), ellers klas sisk og blues på anlegget. Småretter og noe til middag, fra 45 til 156 kro ner. Spesialitet: Fylte pannekaker. Dagens suppe til 45. Plass til rundt 60 gjester som oppfører seg pent, ellers uformelt. Vin og øl. Åpent 17-01, lør dag fra 12(17-01). Majorstuvn. 41 (vis-å-vis politiet) Tel 46 17 51

OSLO MIKROBRYGGERI mFølg fra malt til brygg. prosessen Tilbyr minimum 4 typer egenbrygget øl. Uformell atmosfære med 70-talls rock som underhold ning. Åpent 15-02.30,'lørd./sønd. 1202.30. Aldersgrense 23 år. Bogstadvn. 6 Tel 56 97 76

FISKEKROKEN Stor variasjon av havetsoglekker biskener som sjøtunge fiske kaker, avhengig av dagens fangst. På folkemunne kalt for Valentes lille fis kekrok. Kirkevn. 57 Tel 46 86 47

HIGHBURY |=| Fotballpub med plass til 90 enISl tusiaster på tippekamptreff og lignende företeelser fra norske og in ternasjonale arenaer. Småretter som omelett og pizza. Engelsk frokost hver søndag til 38. 20-års grense. Åpent 15-01, helg 13-01. Bogstadvn. 50, inngang Sorgenfrigt. Tel 46 17 71

(Grunerløkka, Torshov, Sagene/Bjøl sen, østover til Trondheimsveien)

VICTOR Stedet for en romantisk helaften for egen regning, beliggende ved Sanda kerveien. Raffinert kjøkken (norsk/klassisk) og svært attFaktive priser. Kun å la carte, 38 sitteplasser, interi øret smakløst, men med atskillig sjarm. Svært gunstige vinpriser. Grefsenveien 6 Tel 22 17 70

GEYSIR

Byens beste kjøttkaker, hvis du får betjeningen er nemlig ikke altfor be geistret for å servere folk de ikke kjenner. Ellers vel innrøkt ølbule med en av byens hvggeligste uteser veringer på taket. Åpent 08-02 (søn 12-02). Tel 37 66 62

O ensk Pasta,miljø, pizzakinesisk og sjøretter. Itali drift. Full pakket lørdagskvelder. Pent og luf tig, god plass. Aker Brygge Tel 83 19 30

THE BROKER Avslappet og trivelig treffsted med stilig interiør og rolig stemning. Café mat, øl og vin. Plass til 100 gjester på stoler. Dagens suppe til mellom 50 og 70 kroner. Spesialiteten er kaffedrin

©Klassisk indisk res taurant og medpopulær Punjab-inspirert kjøkken. Mulig å få sterk mat i or dets rette betydning. Erik Solheims favorittsted som mange med ham hevder er den beste inderen i byen. Toyengt. 26 Tel 68 93 75

TEDDY’S SOFT BAR

En av byens mest dynamiske på .konsertfronten, som fyller scenen med alt fra fuzzpop til klassisk: jazz, viser, folk, afrikansk, latiname rikansk, blues, new-age, funk osv. osv. 120 kvm dansegolv. Enkle retter. Plass til 450 gjester. Kafeen åpen til 03 hver dag med øl til 25 kroner. Industrigt. 36 Tel 69 16 63

BECKERS

LA PIAZZA

PEACOCK

Opplev danske bygningsarbeidere i tradisjonstro omgang med sin ”hånd bajer”. Hyggelig lite sted midt i det nye Grønlands Torg-komplekset. Elefantøl til lavpris. Ett og annet smørrebrød klarer de også å diske opp med. Åpent 10-23 (helg 10-24). Smalgangen 14 Tel 17 62 26

Stadig like populært møtested (se og bli sett) for byens glade gutter og piker. Media- og reklamefolkenes lunsjsted. Variert meny. Hyggelige, men noe tre ge servitører -men slik skal det kanskje være?!... Mange stamgjester. KG's barneparkering om formiddagen. Kveldsbar på hemsen. Åpent 09-02. Hegdehaugsvn. 34 Tel 69 05 35 Koselig liten stue med 7 gamle tre bord med hvit duk og stearinlys. 01 og vin. Rimelige småretter står på menyen - alt fra havregrynsgröt til (gode og take-away) hamburgere og dagens. Barnevennlig. Radiounder holdning. Åpent fra 10.30 til 22.30 (til 18 lørdager), stengt søndager. Ta 1-trikken til Uranienborg skole. Briskebyvn. 70 Te! 44 16 66

O Eksklusiv japansk i 33. erø*®? med krembeliggenhet sje på Oslo Plåza. En noe vestliggjort japaner med kniv og gaffel på borde ne og orientering mot standard bord setninger. Førsteklasses mat, men prisklassen peiler seg inn på firma kort-brigaden. Oslo Plaza Hotel, Sonia Henies Plass 2. Tel 17 10 00

KØBENHAVNERKAFÉEN

ONKEL OSWALD

Maritim restaurant med god utIU sikt over havnen. Mye rare snur repiperier å spørre servitørene om. Bryggas eneste cocktailbar i 2. etasje. Driver Lekteren som underholdes, på lik linje med resten av brygga, av jazz hele sommeren gjennom. Aker Brygge Tel 83 00 60

SAKURA

COSMOPOLITE

TIFFANY

D/S LOUISE

Gamlebyen,

H Plass Satser til på å1200 liggepublikummere. langt framme på band-booking og klarer den mål setningen bra. Tidlig ute (i norsk sam menheng) med engelsk og amerikansk støypop/-rock, for eksempel. 3 perm anente barer og en del sitteplasser. Slemdalsvn. 7 Te! 46 45 70

ALASKA

OTilskudd i den gen ren og hett stedamerikanske for byens stail gerilja fra Barock, Baronen osv. Ikke det mest gjennomførte verken i inn redning eller musikk, men maten smaker og det er folksomt på kvelds tid. Rimelige lunsjretter, ellers rundt hundringsen pr. tallerken. Bastard kjøkken med orientalske innslag. Lydløs TV for de asosiale. Hegdehaugsvn. 24 Tel 60 87 87

BRISKEBY KAFÉ

(Grønland, Tøyen, Kampen, Vålerenga)

|=| Byens stiligste sted, sier de som ISl har greie på sånt. Verneverdig 50/60-tallsinteriør med ekte respatex og en av. byens mest smakfulle juke boxer. Ikke så ”soft” at det gjør noe, da stedet har alle rettigheter. Småretter og lunsj/frokost til overkommelige pri ser. Stedet for spekesild med øl og ak kevitt til klassisk pop, jazz og blues. Åpent 10-23 (lør 10-24), søndag stengt. Brugata 3A Tel 17 71 83

ØKafé, disco og bar i blues, forskjellige avdelinger. Rock, jazz, latin, klassisk. Egen tequilabar og særdeles heftig dansegulv. Åpent 2204. Nattmat for under 100. Nattens til rundt 50. Blandet, ungt klientell. 20-års grense. Munkedamsvn. 53B v/Aker Brygge Tel 83 73 52

0 tilliggende Stort nyoppusset diskotek med ”Kronprinsessen” pianobar og ”Kronprinsen” pub. Onsdag-torsdag 18 år. Fredag-lørdag 22-års grense. Alle rettigheter. Kronprinsensgt. 5 Tel 83 05 11

©Gresk restaurant, vertshus flere biljardbord, café og med mu sikkpub på samme sted. Taket deles med kino og teater. Karaoke på ”Upstairs”. Vogtsgt. 64 Tel 22 65 14

OOverraskende i norrøn stil. Alt fra rypemeny til hummer og mer eksotiske smakssaker. Også tra disjonelt med kjøtt og fisk. For ikke å glemme islandsk brennevin, den så kalte ”Svartadaudir”. Lava og kera mikk. Sporadisk islandsk fiolinist til stede. Mangler bare varme kilder. Keysersgt. 4 Tel 36 01 56

SCHOUS’ CORNER Brun bule som kan skilte med å ISl ha stor variasjon i klientellet. Forsoffent iblandet ungt og progres sivt. Ultratrivelig stemning. Norsk mat (redselsfull pizza) og alt å drikke. Åpent fra 10-04. Trondlieimsvn. 2 Tel 20 49 45

KAFÉ TAMARA Hyggelig bydelskafé, spartansk inn redet, uformell. Hyggelig musikk og så; fra Taube til klassisk. Peiskos ne de. Velsmakende, rimelige småretter, spesielt gode supper (kroner 35) og hjemmelagde kaker. 01 og vin. Siga retter kan kjøpes enkeltvis. Bitteliten underholdningsscene, og skiftende kunst på veggene. Aldersgrense 20 år. Åpningstider hverd. 15-01,

JOH. ALBRECHT

te KarlJohansgate45 Telefon 02/42 56 80

II 1

..v......

Tlf.: 8 3 03 30

SLURPEN

STUDENTEN

C'A•

_ F

J •

-csstöD-

Mandag - Fredag kl.09.00. - 01. 00 t,Ordag Kl. 10.00 - 02.00 Sondag Kl. 12.00 - 02.00

H Ombygd be gynner suppekjøkken å komme i som stand. FolkTub i kjelleren torsdager med levende folkemusikk fra hele verden. Sporadiske konserter og teaterfore stillinger. Genuine lokaler! Adkomst med trikk 1 og 7 eller buss 30, 31 og 41 til Lakkegata skole. Lakkegt. 69 Tel 67 19 68

GAMLEBYENS GJESTGIVERI Brun kafé med smørbrød og almin nelige norske retter. Svært uformelt. Ofte underholdning, enten fra gjeste ne eller fra en sporadisk trekkspiller som er en djevel til å spille ”Humlens flukt”. Biljard i annen etasje (stripte ase med ulovlige innvandrere i en pe riode). Åpent 08-02 (søn 12-02). Tel 67 22 18

[jkilékM

1 \ l

v SL Olavsgt 33,0166 OSLO 1 TH.: 02-11

\ X.

CH(T$<k VIKATF RRASSEN TLF. (021 83 22 43 ,

=§/

Åpningstider: Man.-lør. kl. 09.30-24.00 Søn. kl. 15.00-24.00

CAFÉ FIASCO Det eneste utestedet i Galleri Oslo som lønner seg, derav navnet. Mel lomstor kafe med godt, enkelt og ri melig på menyen. Hamburgere til 38 for eksempel. Gryteretter til 49. Fem hundre varierte CD’er i hylla. Åpent 11-01, til 02 i helgene. Schweigaardsgt. 4 Tel 17 66 50

jn|

—‘—

TELEFON (02) 42 74 93 -4288 63

X J X//fm C åj//fm

OLYMPEN ”Lompa” blant venner. Den bruneste av alle de brune kaféene. Atmosfæ ren er til å skjære med kniv, og etter en aften (eller en formiddag) her hø rer du nok historier til å fylle en no vellesamling. Et sted der betjeningen ' skaffer drosje til gjesten når de seiv finner det for godt. Standard norsk mat har de også. Oslos mest harry nattklubb i annen etasie; ”Pigalle” med e som skal uttales. Åpent 10-02. Grønlandsleiret 15 Tel 17 28 08

GALGEBERG CORNER Østkantens mest hektiske ølbuISl le med artig klientell og mange stamgjester. Halvlitere til kroner 22.-. Litt yngre og høy musikk i kjelleren, særlig fredag/lørdag. Ikke stedet for romantiske aftener akkurat. Kun pizza på menyen. Åpent 08-01 (ka rakteristisk klientell ved åpningstid). St. Halvardsgt. 65B Tel 57 25 56

——

NATT&DAG DEL I

mtBi&A»;

io Go Gorilla

Stuck (Sonet)

Pressekonferansen ved lanseringen av ”Stuck" var flat, patetisk og en studio-intro verthet i hvordan man ikke skal behandle den fremmøtte forsamling av presse, synsere og snyl tere. Å fortelie forsamlingen at deres oppfatning verken er av interesse eller vil påvirke resultatet er både litt selvmotsigende og ganske sleipt. Det faktum at de i det hele tatt er bedt viser (dessverre?) tydelig deres makt. Men dette skal ikke anmeldelsen handle om. Ifølge profileringen til Sonet er Go Go Gorilla Norges sterkeste rock-band på flere måter. Ikke bare falt Sonet pladask for bandets første live-opptreden, men til og med den første demoen falt i smak sånn helt uten vide re, det er sterkt det! Nettopp det at bandet er så sugne på suksess gjør at de er istand til å lage fantastisk og særegen rå rock mener plateselskapet Sonet. At Go Go Gorilla’s forige utgivelse singelen Mot her Porno solgte mye, kan man vanskelig komme bort fra. Men at det liksom skal være et kvalitets stempel og et bevis på deres fremtidighet finner jeg hardt å svelge. Selv Åge Aleksandersen og Dum Dum Boys selger i bøtter og spann av det en med enkle ord kan karakterisere som betent og suspekt utslipp fra plateselskapene. En annen side av samme sak er hvem som kjø per denne markedsstyrte dritten. Det kan jo ikke være andre enn senile og de som lengter etter pu berten rundt omkring på de gudsforlatte bygdene i vårt skjønne land. Å anmelde en barnebok på de eldres premisser er kanskje litt skjevt. Men jeg synes så tydelig å spore en dragning mot det uavhengige plate-markedet. Fra å være reinspikka boogie til å bli mer ”grunge”, har Go Go’ene eller Sonet funnet ut at man trenger krede billitet for å nå ut til alle. Akkurat det Nirvana hadde, uten sammenligningforøvrig. Når en lytter til singelen "Superfuzz" begynner man å lure på om det virkelig er sant. Kunne de ikke like så godt kjørt linjen helt ut og kalt sangen ”Å vi er så sære, å vi vil bli independent yeh-yeh". Nei Alex denne nye biandingen av DAD og Wise blood faller mellom stolene. Kutt ut det tøvet, spill noe dere behersker, nemlig BooooGie. Et ben på monitoren, pannebånd og tatovering. Drikk øl og snakk så mye du kan om den minimale pikken din, for det kan du. Barna kjøper det uansett! Suck my Wig

immL

jb~

SUCK MY Wl Screaming Trees (Epic/Sony Music) Winter song Screaming Trees har nådd dit de ville, så enkelt er det. Sugar Helpless (Creation/Warner) Atter engang på bestelisten, ikke helt uten grunn.

Dinosaur Jr Get me (Warner Music) Mirakel-mannen man bare må ta av seg hatten for.

Alice Donut She loves you (Alternative Tentacles/Amigo) Ikke altfor sterk lp, men mange bra kutt dette er et av de.

Virginia Scrapings Lickin the pie (Elastic) Et spesielt singelband. Hør på musikken fra Suck My Wigs Best akkurat nå liste. Ring Natt&Dags musikkservice ® G2O- 16704. Samtalen koster 4:84 pr minutt.

NATT&DAG DEL 1

The Adventure Babies Laugh (Factory/Polygram)

- 11

Jjj

Dette debuterende engelske åtte—mannsbandet har med Laugh laget ' ' en skive som på tross av intens lytting og stor åpenhjertighet bare forblir møkk. Pop som tidvis minner om Deacon Blue (det vil si en pike som hoier her og der), men som aldri egentlig overrasker. Dette er som å høre på luft - med andre ord; ingenting! FA

Barnaked ladies Gordon (Sire/Reprise)

¥ j

1990-tallets hvite svar på 1950-tal lets svarte Coasters? Cocktailpop fra Canada med avslappet vokal. Titler som Brian Wilson og Be my Yoko Ono lover litt mer enn de holder. RH Carmel Good News (East West/Warner)

hHHhHBHhhhmI

Spor 1: Nest, nest siste dansen på en danseaften. Spor 2: Nest, nest | siste dansen på en danseaften. ir 3: Siste dansen på en danseaften. Osv. Good News er gode nyheter for dem som liker sentimentale og vemodige låter med tydelig påvirkning fra sydlige breddegrader. Vi andre bør nyte skiva i små porsjoner - ellers blir det lett for mye. FA

v*##*

The Chills Soft Bomb

Sex-dvergen slår til igjen.

(Slash/Polygram)

Prince i i/ e. » mgen trttel (Love S«n) (Warner) # # -

A dømme etter Prince’s siste plateutgivelser er det slutt på de storslagne prosjektene, de musikalske totalbildene, konseptene, budskapene. Å dømme etter de siste plateutgivelsene er Prince’s liv med the New Power Generation et eneste langt privat party, en endeløs jam, der CD’ene bare detter ut på rekke og rad, omtrent så planlagte som nyverpete egg. Når man i løpet av snart ett tiår har vent seg til et mindre markedsføringsjordskjelv i forbindelse med hver enkelt utgivelse, føles det litt tomt, men også avslappende: Du oppdager plutselig hvor mange ord som har vært spandert på denne mannen opp gjennom årene, hvor mange endeløse, bunnløse, håplø-

se ana|yser- du håper du aldri kommer til åse ordet androgyn på trykk mer. Du oppdager ogsl a( Prin" f^emde|es sjtter mcd alle de viktige kortene: Retten til å utgi et halvt snes halvdårlige låter, retten til å holde et endeløst planløst funkbeat gående (som om han bare var en DJ), retten til å synke til bunns i schmaltz og til topps i rap-hysteri, og ikke minst retten til, fremdeles å simulere musikalsk sex bedre enn noen andre -og da snakker vi om hele musikkhistorien. Det dreier seg, kort sagt, om den ytterst sjeldne retten til å snu ryggen til verden, og drive med sitt. For selv når Prince driver med sitt, selv når han leverer sin minst ”originale” singel noensinne, lager han fremdeles funk på smeltepunktet. Dette er en ”dårlig” plate som likevel er forbløffende, irriterende ”god”, lna Blom

Screaming Trees

Ghocolate Overdose

Sweet oblivion

Everybody Likes Chocolate (Warner)

(Epic/Sony Music) Fire lp’er på det uavhengige selskapet . . SST, produksjoner av fyrer som Steve V Fisk, Jack Edino, Chris Cornel, Don Fle ming, singler på evig kule Sub Pop, og etterhvert to slipp på mäjorlabel Epic synes mønsteret klart som øl-urin. Selv innehavere av blåøyde gråstær-fylte løgnhull vil måtte innrømme at mønsteret ikke leng er er et sjeldent fenom a lå stjerneskudd, men også er å spore hos et x-antall eks SST’ere (Dinosaur Jr, Buffalo Tom, Husker Du, Sonic Youth). Dette sier mye om SST, men kanskje enda mer om musikken Screaming Trees står for. SST var på åtti-tallet en utklekkingsanstalt, et sted å være til en blir oppdaget. Sub Pop er tilsva rende for Screaming Trees og våre mange andre til dels forutnevnte venner. Likhetene mellom disse bandene, bortsett fra musikken i seg selv, er flere. Ingen av de respektive bandene har tidligere drop pet en kjedelig lp, alltid har de valgt å følge egne gjengrodde stier, som bare helt sånn plutselig ligner mer på gul- merkede turløyper beregnet-for norges venner, mer eksakt spyklare tyskere med svære po ser under øynene. Idag er Screaming Trees akkurat så store som de har lov til å være for ikke å miste kredibiliteten og interessen blant de som velger musikk til samlingen på grunnlag av noe så enkelt som sin egen smak. Screaming Trees er også alt fra eventyr til grum sete bibelsitat satt i sammenheng med ultrasløy vi serock brygget på metal. Mark Lanegan & Co har ikke kommet til et dek ket bord, men plassert hver ”brikke” nøye utfra boken ”What sucks and why!” Suck my Wig

Bergen begynner visst å bli "Norges svar på Seattle”, som en journalist fra en stor dagsavis så glimrende klarte å sette ord på det. Det er jo ikke måte på som det popper over av band fra Norges vestkyst for tiden. Både Barbie Bones, Pogo Pops og nå Choclate Overdose kommer alle fra Bergen. Det var i forbin delse med Chocolate Overdose’s debutalbum "Eve rybody Likes Chocolate” at deres hjemby fikk dette treffende stempel. Chocolate Overdose spiller en slags schizofren pop i grenselandet mellom funk og héavy. ”Every body likes Chocolate" er femten kjappe spor som inneholder romantiske strykere (keyboard), blandet med tunge gitarer, samplede lydpartier, funkrytmer og pene melodiøse mellompartier. Noen ganger minner de om a-ha, som f.eks på låta "Hearts blood". Andre ganger virker de inspirert av Pogo Pops sukkersøte særpreg, samtidig som de også blander inn tyngre og mereksprimentell lyd å la Barbie Bones. Låter som "The Rat and The Dino saur" og ”She Visits Me" er i for seg hyggelige melo dier, men ligner så mye på hverandre at de i mine ører blir identiske. "Be My Bush” og "Small. Happe nings" hører til de beste sporene, hvor spesielt sist nevnte utmerker seg med et morsomt parti vokal/gi tar lek. Ellers er nødrim av typen ” l’ve got a new feeling, 1’m dancing on the ceiling” litt for utbredt og gjør et dårlig inntrykk tekstmessig. Men bortsett fra det og et talentløst dårlig cover, er ikke ”Every body Likes Chocolate" så lite go’ at man umiddel bart kaster den i do. Beate Charlotte Lunde

Smertefullt vakre sanger som alle holdes sammen av et ”la oss redde verden"-tema uten at det blir pretensiøst eller kjedelig. Peter Holsapple gjester på gitar og piano. MF

Mark Curry Mark Curry (Virgin)

Sterkt krydret rockestemme. Mark Curry høres ut som en Rod Stewart som har blitt smittet av en forkjøla Bonnie Taylor. Flere bra låter, noen mindre bra. RH

Deep forest Deep forest (Sony)

Ytterst etno-chic fransk dansemu sikk der pygmésang og kamerunsk jungelsang er klippet i biter og lagt i et høyst kunstnerisk bilde over et sprekt hip hop-beat. Arty, men langt fra farty.PA Ingo & Floyd Highway in stereo (RCA)

Ingo & Floyd har sannelig byttet .

språk og fremstår nå som en hardt funkrockende kvartett. Som sådan klarer de seg fint selv om en del sjarm og per sonlighet har blitt borte på veien. I spor som Fever og Generator svinger det skikkelig. Pro duksjonen er lysende.

Promised Land Promised Land (Sony)

Jon Moss fra Culture Club og Nick Feldman fra Wang Chung har lagt sine hoder i bløt. Resultatet er et hyggelig singelspor og en LP som ellers svøm mer over til randen av muzak. MF

Linda Ronstad Frensei (Elektra)

Linda goes latin og høres ut som korepiken i storbandet i nattklubbsce nen i Hollywood-filmen fra 1952.

Immaculate Fools The Toy Shop (Sony)

Mye av denne gruppens styrke lig ger i Kevin Weathergills vokal. At han har en særegen stemme unnskylder imidlertid ikke at flere låter draes Ut til seks-syv minutter. MF

Rhinobucket Get Used To It (Warner Music Norway) Den gamle, ærverdige Reprise-etiketten har sig net mye skit i det siste. Rhinobucket (et used vanlig talentløst navn) er det siste bandet i rek ken. AC/DC uten de gode riftene og den nødvendige humoren. M.a.o.: verdiløst. MSN

Babes in Toyland Fontanelle (Reprise) Jentetrioen Babes in Toyland fyrer på Fontanelle av 15 sterke bevis på at Husker Dii ikke lenger innehar tittelen "Det Mest Brutale Bandet i Minneapolis". Ikke helt overraskende finner vi ut at band som Sonic Youth er inne i bildet, det er faktisk grup pas gitarist Lee Ranaldo som har voldtatt stu diobordet. LN

Bailoon Gravity (BMG) Sangeren lan Brickerton kan minne en del om David Byrne. Musikken er rimelig tilrettelagt radiovennlig pop som pendler lett mellom det glade og det me lankolske på denne debuten. God, men en anel se profilløs. MF Mariah Carey MTV Unplugged EP (Columbia/Sony) Mariah Carey er undervurdert, ikke minst av undertegnede. Hennes akustiske versjon av /'// be there er fremme og hilser på Jackson 5’s original. Enda bedre er Someday, Emotions og Make it hap pen-, Alle tre nåværende, og fremtidige, soul klassikere. Også disse er med på denne syv spors EP 'en, men alle tre er definitivt bedre i si ne elektriske versjoner, idéen med "unplugged” er ikke undervurdert. MF .

Etta James

Extreme

The Right Time Elektra/Warner

III Sides To Every Story (PolyGram)

Det kan jo ikke gå galt med Jerry Wexler . . som produsent av Etta James i Muscle V> ' Shoals. Wexler har produsert et av hennes beste album tidligere, og den dype soulens Mekka var studio da Etta sang "Tell Mama” i 1967. Nå ønsker Wexler at Etta James skal få sitt definiti ve R&B-album etter snart førti som plateartist. 60-tallets soulstil er godt representert. Wilson Picketts "Ninety Nine And A Half (Won’t Do)” med selve Steve Cropper på gitar har jeg ingenting i mot. Det er likevel litt mer spennende med en obskur Stax-låt som Mabel John gjorde, "You’re Taking Up Another Man’s Place”. Låtsammensetningen gir en tvers igjennom smakfull kontinuitet fra 50-tall til 90-tall. Ingen pinlige publikumsfrierier. Duetten med Stevie Winwood er et stykke overbevisende og leken Allen Toussaint-funk. Tittelsporet er Ray Charles’ klassiker, med altsaksofonisten Hank Crawford i en fremtredende rolle nå som den gang en. Wexler kaller Etta James for bluesens veldige moder jord, den største bluesstemmen i dag. Hun synger med en autoritet og kontroll og innlevelse som rettferdiggjør karakteristikken. Det er bare de største som kan gjøre "The Right Time” overbevi sende. Et kobbel av de rette musikerne gir innspillingen et både løst og tett preg. Grunnkompet til Roger Hawkins (trommer), David Hood (bass) og Jimmy Johnson (gitar) forsterkes av Muscle Shoals Horns, Cropper, Lucky Peterson og bl.a. et herlig Wurlitzer med Clayton Ivey. Etta James’ hang til det frekke er på denne platen klart underordnet musikalsk disiplin, også når hun synger en grovkornet og humoristisk låt som ”Wet Match”. 80-tallets største blues-hit var "Down Ho me Blues”. Etta gjør en kjempeversjon som også kan bli den største hiten fra dette albumet. Etter fjorårets konsert i Molde og årets spilling på Rockefeller kan det være duket for nok en norges venn i R&B-faget. Øivind Pharo

TT! Uhyret fra det tidlige syttitallet har dukket opp igjen: symfo-rock-konsept-platen!! ' A UghH Extreme vil det så vel. De snakker om vold i gate ne i L.A., rasefordommer o.s.v. Og de avslutter den ne tre-siders lp-platen (eller enkle CD’en) med å for kynne at ”a new day is coming/yes it is!”. Extreme har blitt kalt et ”funk-metal” band, men egentlig ligger bandet tettest opp til Queen, Yes og desslike. Det blir jo bare understreket ytterligere nå som bandet gir ut en "konsept"-CD, endog med en lang ”suite" som legger beslag på en hel plateside og er delt opp i en rekke nokså likelydende partier. Pretensiøst som pokker. Og lite overbevisende, dessverre. Det låter flinkt. Detervelspilt, og korharmoniene er uangripelige (Queen - eller de som er igjen av dem - vil nikke anerkjennende). Og vi skal ikke an gripe folk for å ha ambisjoner. Det er først når de mislykkes at vi med god samvittighet kan glede oss med å trykke dem ytterligere ned i søla. God, sunn og oppbyggelig moro. "Ill Sides To Every Story” vil glede alle som opp riktig interesserer seg for om folk er ”dyktige musi kere” eller ikke. Extreme er dyktige. Men de har misforstått poenget når de lar sine "talenter” kastes bort på Flink Funk som til alt overmål ikke svinger og er ekstremt (ehh...) likelydende. Eller når de lar seg seiv drukne i symfonisk viss-vass. Styr unna. Morten Ståle Nilsen

. . •'

• ; :

New Kid on the rocks

larky Mark and The Funky Bunch You Gotta Believe (Warner) Snakk om å være på tuppa: Her starter det med sitater fra folk som har betvilt Marky Marks talent og ”credibility”, som sier at han snylter på broren, Donnie Wahlberg fra New Kids On The Block. Og så starter skrytet. "You Gotta Believe”-jeg er cool som fan. Javel, men det er nå likevel broderen som skriver tekstene og pro duserer! Glemmer man hvem, og tenker mer på hva, er det alltids en blytung basslinje eller et re freng (godt hjulpet av varmblodige soulsangerinner) som funker, men stort sett går en anmelders assosi asjoner mer i retning av Kriss Kross enn Ice-T, og det var vel neppe tøffe Marks mening? Kjetil Rolness

Deee-Lite Infinity within (Elektra/ Wea) Alle som vil redde jorden rekker opp en hånd! Det er ganske rørende når tre 30-åringer plutselig oppdager at det finnes en verden utenfor dansegulvet. Spørsmålet er bare om det ikke er lettere å red de jorden til bra låter, som Groove is in the he art og Good Beat, enn til viktige låter som / had a dream I was falling through a hoie in the ozon layer. FA

flL

Forget-Me-Nots Hullabaloo (Sony) Sjarmerende, men etter en stund svært kjedelig jenteromspop fra Du blin. Som om Deborah Harry har rukket å få i seg helium før kveldens første Phil Spector-cover. Singlene Soap singers beat og Trouble, er derimot bemerkelsesverdig radio vennlige. LN

Freaky fukin weirdoz Senseless wonder (BMG/Ariola) Det funker og dunker, det bråker på jamaica-amerikansk, det endres tak ter hit og dit, og det pendles kjapt mellom funk og heavy metal. Det hele blir til slutt bare et kartotek over hvor "frekt" det kan låte, og jeg vet ikke hvilket humør jeg skulle væ re i for til fulle å kunne verdsette dette her. JJK

Inner City Praise (Ten/Virgin) (5)Andre albumet Fire var et sidesteg, men her låter duoen Inner City like hemningsløst bra som på femst jernersdebuten Paradise fra 1988. Riktignok finnes ingen låter som kommer opp mot Good Life eller B/g Fun, (to av tidenes beste singler), men til gjengjeld har man Pennies from heaven. Techno møter gospel, er utro med dis co, forelskar seg i house, men går så hen og gif ter seg med soul. Det er i slike øyeblikk produ sent og låtskriver Kevin Saunderson fremstår som danseboomens kanskje aller største bega velse. JG w .

FATIMA AHMED

BEATE CHARLOTTE LUNDE Luna 2 Lunapark (Elektra/Warner) Glimrende utgivelse fra ex- Galaxie 500-mann Dean Wareham.

Throwing Muses Rosetta Stone (fra Red Heaven, 4AD/MNW) Der oppe et sted - blant årets beste skiver.

Suzanne Vega Skatenigs Stupid People Shouldn’t Breed (Virus/Alternative Tentacles) Like sjarmerende som tittelen tilsier.

R.E.M Automatic for the People (Warner) Nesten for pent.

Screaming Trees Sweet Oblivion

I all slags lys Kirkelig Kulturverksted ”1 all slags lys" er et pionerprosjekt i norsk sammenheng, men med klare referanser til lignende prosjekter f.eks. i England: Et møte mellom norske rock/jazz-musikere og pakis tanske musikere rundt stemmen til den 15 år gam le sangeren Deepika. Tiltrekningen i denne typen prosjekter går langt utenpå en banal krysskulturell "velvilje” - store deler av indisk og pakistansk mu sikk er ganske enkelt så vanvittig vakker at det skal svært lite innpakning til for å åpne den for europeis ke ører. Sammenlignet med prosjektet rundt engel ske Najma, som tross jazz-elementer, nye tekster og elektronikk stort sett beholdt referansene til gha zal-tradisjonen, går likevel "I allslags lys" lenger som musikalsk hybrid. Kuttene smelter sammen innfall fra alle mulige kilder, men den mest opplag te revolusjonen er Deepikas tradisjonelle syngestil kombinert med et østlandsk-norsk med klar og grei diksjon. Kanskje litt for klar diksjon, for det svakes te elementet på denne platen er Wera Sæthers mildt sagt sentimentale tekster - hennes behand ling av omflakker-motivet ligger som sirup over hele produksjonen. I tillegg kommer at Deepika ennå ik ke har en fullt utviklet sangstemme (og sangtradi sjonene hun bygger på krever en ekstremt god tek nikk) - elementer som tilsammen gir produksjonen et litt umodent preg. Umodent i betydning av noe som har forutsetninger for å vokse seg bedre -"I allslags lys" er tross alt et pionerprosjekt. Ina Blom

In Liverpool (single, A&M Records) Verdens beste kvinnelige artist?

John Lee Hooker

Bear Quartet

Hookers tredje plate med Roy Rogers i produsentstolen sikter inn mot nye gull trofeer. Boogie-mannen vet hva han kan og det er stort å høre på. Hookers velfortjente suk sess langt etter inntrådt pensjonsalder har i stor grad vært 'basert på resirkulering av låter han har gjort utallige ganger før, og på eksponering av yngre kremmusikere. Denne platen er den streiteste og mest autentiske siden The Healer. Denne gangen har han ikke beveget seg ut i innviklede Van Morri son-seanser og andre territorier der jeg ikke kjenner igjen John Lee Hooker. Nok en gang er det gamle klassikere som bærer. Tittelsporet kommer først, og med Jimmy Vaughan som sologitarist og tre Robert Cray-musikere blir det en sjokkåpning hvis virkning holder platen igjennom. I samme duren er Texas-kollega Albert Collins’ enorme plukking på "Boogie at Russian Hill", en variasjon på "Boogie Chillun"’-oppskriften. Et knippe solofremføringer viser at John Lee er på det mest hypnotiske når han er intim. Tm Bad Like Jesse James", ”Sugar Mama" og "Thought I Heard” er årgangs-Hooker. Ikke så veldig mye nytt, men fortsatt farlig. Øyvind Pharo

Spoon (fra Penny Centry, A West Side Fabrication) Made in Sweden.

Sonic Youth Shoot

(Sony) Solide trær fra Seattle.

(fra Dirty, BMG) Plutselig virker det som om Storbritannia ikke har noe de skulle ha sagt.

Alice Donut

The Cure

The Union Suicides Of Your Degenerate Children (Alternative Tentacles)

From the edge of the deep green sea (fra Wish, Fiction/Polygram) Trolig årets beste konsert.

Noen smultringer er bedre enn andre.

Hør på musikken fra Beate Charlotte Lundes Best akkurat, nå liste. Ring Natt&Dags musikkservice «r 020- 16704. Samtalen koster4:84 pr minutt.

Deepika

Hør på musikken fra Fatima Ahmeds Best akku rat nå liste. Ring Natt&Dags musikkservice • 020- 16704. Samtalen koster 4:84 pr minutt.

Boom Boom Point Blank/Virgin

NATT&DAG DEL I

Sugar Copper blue (Creation/Sony Music) 1 I"| Sugar; sukker, hjertesvenn, noe søtt og —j begjærlig for veldig mange. Men også ut —' rolig mektig, hvor man gang på gang kan få for mye for så å la det hele gjenta seg. Hva inne holdet bærer preg av peker imot det strengt uun værlige, samlere som "impulsiv’istene”, enkelte er faktisk på syltynn is uten Sugar. Men "Copper blue" er langt fra søt. Den er mek tig, hard og krystallklar i sitt "budskap”. Bob Mould’s Sugar er en tettsittende trio slik vi lærte å kjenne Husker Du, hvor låtene med de ekstremt melodiøse linjene ble pakket inn i en mur av støy, skjærende og uhøvlede var de, med en sirup-aktig gitarlyd. For å ta noen eksempler, husker mange fremdeles "Diane”, "Pink turns to blue" og "Don't wanna know if your are lonely", enkelte vil gå så langt som å hevde at Husker Du er grunnlaget for dagens trend innen rocken. Og det er den trenden Sugar har tatt på kornet og gjenngitt på en måte som gjør "Copper blue” til hva den er, et bevis på at de gamle er eldst. Materialet synes man å ha hørt før hos slike som Nirvana og Pixies, men verktøyet er så mye skarpe re. Tenk på det, Bob har vært i bransjen siden 76, altså 16 år, hvem andre enn han og Neil Young kla rer å forsvare det uten å komme opp med noe lik som-teknisk vås, Rolling Stones, nei fordi de er ikke i stand til bedre. Overhodet ingen tvil, denne kraft pakken er det sterkeste Bob Mould har gjort siden Husker Du og kanskje det beste lp-slippet i år. Suck my Wig

Tom Pacheco Tales From The Red Lake (Sonet) Forferdelig cover, fantastisk plate. Et av de beste stykker "American Gothic” jeg har hørt siden Dylans "John Wesley Harding" (eller "The Basement Tapes"). De fleste har sikkert hørt mye skryt om denne platen nå, og herved blir også Natt & Dag med i det unisone kritiker-koret. For det første er Pachecos lå ter så uimotståelig fengende, så herlig elegante at det er en fryd. "Tales From The Reci Lake” byr på 13 låter (over 60 minutters spilletid); og ikke én av dem er dårligere enn meget bra. Og for det andre Tom Pacheco kan virkeligs/cr/ve. Enten det dreier seg om tradisjonell kjærlighets melankoli, sentimentale "drifter"-skildringer eller typisk "American Gothic"/krim ("Jessica Brown", "Minnesota Blue”, "Long Gone”, "Ophelia”, "Black And Blue") - Pacheco er innehaver av en usedvan lig elegant og vittig penn. Hans skildring av en druk net dame fra en nobel sørstatsfamilie som flyter med elven i "Ophelia" er intet mindre enn mesterlig. Og avslutningsporet "The Other Side" er herlig; omhandlende en nesten-døden opplevelse hvor den første Pacheco ser etter i himmelriket er Jimi Hen drix (men han er selvsagt "in the other place”). I det hele tatt. "Tales From The Red Lake" er gjennomført til fingerspissene. De 13 låtene høres ut som om de var de aller beste fra et helt, langt låtskriverliv. "Tales From The Red Lake" uten tvil Arets Plate i denne genren (mer viser enn country, mer folk enn rock). Buy Or Die. Morten Ståle Nilsen

Elton John The one (Polygram)

Egentlig burde det være opprørende. At en artist som en gang faktisk be tød noe, i dag er fullstendig tappet for blod, burde være veldig opprørende. At en artist som en gang skrev Your song i dag skriver drøv tygget radiomuzak, fullstendig blottet for intelli gens og like kjøleskapskald som Roxette eller Wilson Philips, burde være veldig, veldig opprø rende. Likevel orker man ikke bry seg mer enn at man lener seg bakover, tar sikte på papirkur ven lengst unna, og gjør en elegant trepoenger. JG The Hooters Greatest Hits (Sony) En samling satt sammen av den —.svenske avdelingen av Sony/Colum ' bia. Svenskene har gått "grundig" til verks: gyselig cover, null opplysninger om låte ne etc. Ikke for det; dette tåpelige johan-bandet fortjener ikke bedre behandling. Amerikansk jokk’n’joll på sitt latterligste. Morten Ståle Nilsen

STEINAR ALBRIGTSEN "BOUND TO WANDER” SS

PE|

"Fulltreff av Steinar" (VG)

Lucky Dube House of exile (Gallo/Sonet)

En dose mild og lettfordøyd popreg gae, med betoning på pop. Pent, me lodiøst og dyktig, men knapt opphissende. Sommerreggae for folk som egentlig ikke liker reggae. PA

rPOGO POP* "POP TRIP"

Saigon Kick The lizard (Third stone Atlantic)

Dette er stilige karer med akkurat sånn passe uvørent ytre, tøff gitarlyd, dyktig korsang ogdyktige gitarsoloer. Skivas to første låter er i besittelse av en viss til bakelent sjarm, som forøvrig savnes på resten av platen, men ettersom de kommer til å gjøre seg minst like bra på MTV som på coveret så... Det funka jo bra for Skid Row. JJK

Straycats

"Knall-sterk Pop Trip!" (VG)

OLE EDVARD ANTONSEN "TOUR DE FORCE"

fF* , 8 * "®

Choo choo hot fish (Great Pyramid)

Straycats gjør comeback med Dave . . Edmunds hjelp. Og han, om noen, er >s—' vel rett mann til å få liv i kattene. Bedre enn dette låt de i hvert fall ikke da de var som størst. Tre gamle godbiter inngår: S/eep walk, Mystery train og Johnny Kidds Please don't touch. JG

Sonny Landreth Outward bound

• • "Høstens garantert bestselgende norske plate" (VG)

BJØRN

EIDSVÅG

-j .

EHifl

(BMG)

Overraskende interessant album av smårockete, begavet sanger, gitarist og låtskriver. John Hiatt medvirker, men det er de sparsomme låtene der Sonny gjør det meste seiv, han vinner mest på. RH

"Modig Bjørn - full av humor,

aggresjon og energi" (VG)

Baaba Maal

Jahn Teigen Esilio Paradiso (EMI) m m Jahn, ja. Som gammel fan av killeren "En _ Dags Pause" (klassiker! klassiker! klassi ' ker!) gikk jeg til "Esilio Paradiso" med et sånn noenlunde åpent sinn. Og fikk det jeg ventet meg - pen og søt pop-musikk som vil kjede vettet av alle under 35 år. Jahn har vært på ferie (eller "i eksil", som han ynder å kalle det) i Italia, og da blir selvsagt hele Norge nødt til å bli med og se på hans sentimentale snapshots. Store deler av plata utspiller seg i en el ler annen park i Italia, hvor Jahn sitter og iakttar lykkelige par og lurer på hvorfor han er alene. For ferdelig klissent formulert (her er ingen linjer av ty pen "Taxi!/Fårr’u aldri når’u trenger ’em/Taxi!/Fårr’u aldri etter klokka fem!" som Herodes Falsk skrev for Teigen i gamle dager). "Esilio Paradiso” inneholder på ett par kutt nær kun ballader. Hvilket selvsagt betyr at landets nær radioer vil spise den opp. OK. Jeg kan godt unne Jahn suksess (jeg har ingen sans for Jahn T.-loven, må vite), og jeg tviler ikke på at hans motiver er ed le nok. Men er melankoli nødt til å være så pokkers kjedelig da, Jahn? Morten Ståle Nilsen

Lam toro (Island/BMG)

Baaba Maal har bitt i stemmen, hef. j tige slagverk og er seiv en ordentlig V soulman på sitt hammondorgel i sitt orkester. Lysende senegalsk rock, men med mye mer folketone enn hos landsmannen Yous sou N’Dour. PA

Milton Nascimento 0 planeta blue (Sony)

Brasils svar på Paul Simon, i en intim akustisk konsert med et gigantisk pu ' * blikum, viser her opp sin usannsynli ge musikalitet, men er for privat og koselig til å kunne gjøre noe inntrykk. PA

The Pain Brothers Honky Tonk Hell (New Rose/Amigo)

Et par av brødrene var involvert i siste Stray Cats skiva. Her står de på egne I ben, og det blir rocka, morsomt og bråkete. RH

NATT & DAG DEL I

I 'fli'

| pr :

& &

Bluesmann Troy Turner på vei fra gamlehjemmet.

MMHLlUbnubM Markedsføres av A/S Freia

Sheck dees roots en bluze I klartekst betyr det at denne VUUiiV spalten dreier seg om amerikansk rootsmusikk med hovedvekt på blues og R&B. Rootsbølgen vokser med uforminsket styrke. Nye artister dukker opp mens stadig flere veteraner som man har avskrevet, plutselig overrasker med plater som matcher og sågar overgår det beste av det de har gjort tidligere. Jimmy Dawkins, en av det tidlige 70-tallets mest nyskapende bluesgitarister, utgav i 1991 den formidable Kant sheck dees bluze (Earwig/Amigo). Dette er stålblank Chicago-blues. Fra første anslag er den umiskjennelige Dawkins-tonen der, enda mer perfeksjonert enn på hans banebrytende Delmarkplater. Folk som Albert Collins-bassisten Johnny B. Gayden og Professor Eddie Lusk på piano og orgel er med på ågi bandet ekstra trøkk. Jimmy Dawkins er en av mange artister som motsier Tor Marcussens tilstandsrapport om den svarte bluesen ien ellers overstrømmende anmeldelse (Aftenposten, 4. 9.) av høstens Robert Cray-utgivelse. Marcussen hevder at det nærmest ikke finnes oppegående svart blues lenger. Robert Cray er unntagelsen. Nå er det de hvite som har overtatt bluesen. På 60-tallet var Eric Clapton svaret på om det fantes hvite som kunne spille blues. Stadig ifølge Marcussen. Utøvernes hudfarge er ikke vesentlig. Clapton var rock-epokens første store gitarhelt, men hvite gitarvirtuoser har spilt blues helt siden de første plateinnspillingene på 1920-tallet. Bluesen har aldri vært noen rendyrket svart musikkform, men den har betydd mye for utviklingen av svart identitet. Slik sett kan det godt føres argumenter for at rapping i dag er en viderefører av blues, ikke bluesens rake motsetning, som mange vil mene. Blues og rap er afroamerikanske hverdagserfaringer omsatt i stilisert språk. Ide amerikanske platestudioene i etterkrigstiden var det vanlig at hvite studiomusikere spilte på både country-, blues, rockabilly- og soulinnspillinger. Lonnie Mack var leder for studiobandet som spilte på nettopp de Freddy King-innspillingene soru Clapton øvde seg på i ungdommen. Tilbake til bluesen i dag. Det er riktig at bluesens plate- og konsertpublikum hovedsakelig er hvite, men på klubbnivå rundt omkring i USA dukker det opp flere nye svarte utøvere enn det var vanlig for noen år tilbake. Suksessen til Robert Cray og avdøde Z.Z. Hill har gjort at musikere som tidligere spilte

funk og disco har vendt tilbake til mer eller mindre opprinnelige bluesformer, samt 60tallspreget soul. Det siste kan merkes i opps vinget for Louisianas zydeco-musikk. Mer konsekvent rootsy og samtidig med soul klang i stemmen er Joe Walkers Zydeco Fever (Zane/Amigo).Virkelig bra er også den hvite artisten Zachary Richard med Snake Bite Love (A&M/Polygram). Richard har lang fartstid og en rekke plateutgivelser bak seg der han utforsker ulike den fransk-amerikanske tra disjoner. Han har i perioder oppholdt seg både i Frankrike og Canada hvor han nyter stor popularitet. Samtidig som han utfordrer de mer tradisjonelt innstilte i Louisiana- og New Orleans-musikken, er han blant de som sverger til gammeldags en-raders trekkspill, noe som gir hans lidenskapelige roots-rock en egen nerve. Han passer helt naturlig inn som gjestespiller på Willy DeVilles praktfulle, nye Streets of Desire (Fnac/Amigo). DeVille er blitt en helfrelst New Orleans-artist med voodoo og gris-gris av samme styrkegrad som remediene til selveste Dr. John. The Night Tripper medvirker selvsagt også på platen. Jeg blir ikke helt ferdig med Tor Marcus sen. En av hans mer minneverdige spissfor muleringer i den nevnte artikkelen lyder:”Er man svart og spiller blues i 1992, er man en ten på aldershjemmet, eller man heter Robert Cray.” Hva da med John Lee Hooker? Han er så visst ikke på noe aldershjem, han har tvert i mot med seg Robert Cray på plater som sel ger i bøtter og spann over hele kloden. Det finnes masse unge svarte artister. Joe Louis Walker jobber med de samme folkene som Robert Cray, og hans siste plate Live At Slim’s Vol 2(Demon/Mu Di) har fått ovasjon sartede kritikker. Prince, Jimi Hendrix , Stevie Ray Vaughan og myten om Robert Johnson har åpenbart hatt mye åsi for 25 år gamle Chris Thomas som hadde en meget ukonvensjonell bluesplate på Sire for en tid tilbake. Mem phis-gitaristen Little Jimmy King representerer også en sugende blanding av soul og blues på sin løfterike debut på Bullseye Records.Orga nisten og gitaristen Lucky Peterson ble kjent som et bluesens vidunderbarn og har vært en hyppig brukt studiomusiker, nå sist på Etta James’ gedigne comeback-plate på Warner, Han er et av mange store, svarte håp for blu esens fremtid. Robert Cray er ikke den enes te svarte bluesutøveren i dag. Tvert i mot. Han har åpnet døren for mange. ØYVIND PHARO

V •••.

Vi !- * ;! =v> rs v* ;

'--

i -

lappy Mondays ~.Yes, Please Factory Records Med Talking Heads' Chris Frantz og Tina . . Weymouth som produsenter har Happy V> Mondays blitt solid forankret i et musi kalsk område som i utgangspunktet var et paradoks og et dilemma, men som etterhvert ser ut til å ha blitt en slags genre. Det dreier seg om territoriet til den hvite 20-åringen som vil spille funk, men som ikke vil miste ett eneste gram hvit identitet, som med nebb og klør motsetter seg all eleganse, alle koordinerte dansetrinn, all "soul” (alle paljetter) og tviholder på en slags sen-kveld-på pub'en/sen kveld-på-studenthybelen-versjon av livet og musik ken i sin alminnelighet. David Byrne var hovedman nen bak dette konseptet, den første som påførte funken alvorlige nevroser. Happy Mondays gikk al dri fullt så langt på egen hånd (det meste de påførte funken var illeluktende turnsko), men i Frantz/Wey mouths kyndige hender er de i det minste på ve/ mot sammenbruddet. Dermed er "...Yes, Please” den mest interessante plåten så langt fra et i ut gangspunktet ikke så veldig interessant band. Pro blemet er imidlertid at Happy Mondays, i motset ning til David Byrne, stort sett er inderlig fornøyde med seg seiv: Du må lese tekstarket for å høre at de faktisk synger Where did the pain start / when did the symptoms begin, og jo mer man lytter jo min dre betydningsfull blir stemmen til Shaun Ryder. Tilslutt hører man bare nok en utgivelse fra den de len av Talking Heads som kaller seg Tom Tom Club, forøvrig et helt OK partyband. Ina Blom

Claudia Scott Flowers And Thorns (PolyGram) En venn av meg uttalte nylig at han had de stor tro på Claudia Scotts nye lp nå som hun hadde "kvittet seg med all dårlig innflytelse fra Casino Steel”. Nåja. Nå skal vi ikke Kødde Med Casino her, bare fastslå at "Flowers And Thorns” har blitt en kjempe-lp. Helt sant. Det vel kanskje litt drøyt å kalle dette en norsk plate. Claudia er født i England, platen er innspilt i L.A. Og-vips! - alle ”norske” svakhetstegn glimrer med sitt fråvær. God lyd, selvsikre musikere og - ik ke minst - gode tekster på engelsk. Sjelden eller al dri før har vi hatt en "norsk" artist som har beher sket dette språket med slik eleganse og ledighet. Så er det da også Claudias morsmål. Men allikevel. Musikken er gledelig levende. Låtene er neppe revolusjonerende (for et teit uttrykk, hva?), men ab solutt solide. Ikke country. Ikke ”roots". Rock. "Flowers And Thorns" bør seige. Og den bør gi Claudia Scott et endelig gjennombrudd. Denne pla ten er en slik som kan slumpe til å seige stort. Intet ville være mer gledelig. Og Claudia... (sukk!)... Morten Ståle Nilsen

lichael Bolton

leduza ”X-rated” (Beri Beri) ) q |

En feminin hardcore inspirert rock-kvar tett med altfor mange katter og politiske meninger gjennomanalysert med hjelp av kaffegrut og tarotkort. Musikken er den litt punkete og småagressive rocken. Meduza har sitt utspring i Blitz -band type So Much Hate, Stengte Dører. Det kan i beste fall sees på som en middelmådig krys ning av L7 og Fugazi, uten at det kan være noe. De fleste ting her i livet har opptil flere sider og kan skilte med overraskende elementer i begge ret ninger, X-rated har mange dårlige sider og kan kun skilte med negative overraskelser. Synd, for rene jenteband vil vi ha flere av, ikke sant! Suck my Wig

Jannicke World of Wisdom (MD Records/Sony) Ikke ett vondt ord om Gry Jannicke Jar lum. OK, vi har hørt mer overbevisende I I reggae-rytmer og mer kurant diksjon enn i "Svake mennesker”, men det er utvilsomt en låt vi husker, i motsetning til ... ja, ikke sant.? Siden sist har Jannicke dyrket en tvilsom karriere som ”trafik koffer” i NÅ & Hør. Det er derfor en glede å ha hen ne tilbake i popbransjen. Hun har ingen problemer med å overgå Jahn Teigens, eller, for den saks skyld, Sigvart Dagslands siste. Jannicke besitter et velutviklet pop-øre, hun synger tøft, og et noe stiv beint komp (dama gjør det meste seiv, og fikser ik ke helt dette med trommeprogrammering!) klarer ikke å ødelegge stemningen. Seiv coveret ser helt OK ut. Personlig skulle jeg nok gjerne sett at Jan nicke utnyttet sitt føas/7-potensiale bedre (noe å la en yngre versjon Cowboy-Laila ville ha gjort seg!), men hun er likevel den eneste norske syngedama i dag som friskt gir seg i kast med (egenkomponerte) linjer av typen "Get up, get up and turn me on/This is the Queen speaking/This is my show!” Kjetil Rolness

den ple ,

JflPJrt

JK?®!jpff/--jMT

j|| : J| m f mS « Sfflfr

KJETIL ROLNESS Prrnce and The Power Generation (Love Symbol)

Timeless (The Classics)

Warner

(Sony)

Et lekende halvgeni øser av sin overflod.

O q I Mojo Nixons "Elvis is Everywhere” fun k gerte kongens navn som metafor for alt __LJ som er godt, fint, riktig, flott, kult, osv., osv. Nixon likte ikke Michael J. Fox. Følgelig var Mi chael J. Fox "Anti-Elvis". Logisk nok. I forlengelsen av dette vil jeg herved døpe Micha el Bolton til "Anti-Otis". Alt Otis Redding og hans brødre i ånden kalte "soul”, blir ti! klisne svisker i munnen på denne lidelsesfulle kjempepuddingen som vi nordmenn har trykket til vårt bryst (i vår to tale uvitenhet om svart musikktradisjon). Poenget er ikke at Bolton er hvit og født for sent, men at hans "tolkninger” er blottet for nerve og stilfølelse. Mannen har aldri hørt om antydningens kunst. Jeg mener - seiv Mae Wests versjon av ”When a Man Loves a Woman” (joda, den finnes!) er å føretrekke fremfor Boltons innsmigrende gneldring. Og nå får resten av perlene gjennomgå - "Reach Out l’ll Be There", "Hold On, l’m Corning", ”Bring It On Home To Me", "Knock on Wood"... Det er snakk om trivia lisering hele veien, tillemping til bilvennlig FM standard. Og for virkelig å vise at han skjønt hva det dreier seg om, avslutter hr. Bolton med en "soul"versjon av "White Christmas": "May your days be meeeeerry, and briiiiiiiiiiiiii ... (her får han balla i skrustikka) ...iiiiiiiiiiiiiiiiight”. Tro meg-det låterfor jævlig. I believe that a great song can live torever skri ver den skyldige på omslaget. Da heller dette alter nativet: I believe that a man who brings disgrace on great songs should be instantly killed. Kjetil Rolness

Sex Pistols Kiss This Virgin Rått gjenhør med et av klodens tre beste band gjennom alle tider.

ABBA Gold - Greatest Hits Polydor Kjøp alle eksemplarene du kommer over, og redd den svenske økonomien.

Tom Jones Endlessly Love Album Polygram Kraftsjarmøren fra Wales gir damene det de vil ha.

Engelbert Humperdinck Heilo Out Polygram Tom Jones minus Elvis-faktoren, En kvapsete flø tesnik, selvfølgelig, men du verden for et navn.

Hør på musikken fra Kjetil Rolness Best akkurat nå-liste.' Ring Natt&Dags musikkservice ® 020- 16704. Samtalen koster4:84 pr minutt.

Velg den gule. Velg en real bit ren Marabou Melkesjokolade. Velg den gule når du er litt suiten.

MMMJftaMta Markedsføres av A/S Freia

Henry Kaiser & David Lindley in Madagascar A World Out of Time Shanachie/MuDi

Gabriel den gigantomane.

Peter Gabriel US Realworld/Virgin Dette er en paranoid anmeldelse. Det var et tidspunkt sent på 80-tallet da det vir ' ' ket som om verden var delt i tre nøyaktig like store deler, fordelt mellom Paul Simon, David Byrne og Peter Gabriel. Endelig en ny verdensor den, fred mellom folkeslagene og alles musikk til al le - jevnt fordelt og jevnt spredd utover ved hjelp av den slags superavansertejalatestudioer der hver en kelt lyd høres ut som om den har blitt tvunget gjen nom aromaterapi og oljemassasje. Verdens totale musikktifbud ble med andre ord underlagt en velvil je uteri sidestykke i historien... hvis du bare kunne glemme den paranoide versjonen: Velvilje som ko lonisering, kupp, kontroll. Og som koloniherre var Peter Gabriel dermed både den beste og den verste: Simonsmg Byrnes musikalske regimer var alltid preget av deres personlige nevroser, du fant alltid huller i forsvarsverkene deres. Gabriels musikk er derimot så hermetisk vennlig, så polert selvgod, så hemningsløst visjonær at det alltid forbløffer meg at ikke flere får akutte pusteproblemer. Dette er mer enn noensinne tilfelle på "US" fordi dette på mange måter er hans mest ambisiøse og vidtspennende ut givelse, poetisk opp til mønet (komplett med billed kunstneriske bidrag fra "hele" kloden, ett til hver sang), sofistikert til fingerspissene, til og med full av smerte: Jeg vet det er billig å gå løs på pop-tekster, men nårGabriePhearthe distantthunderof a milli on unheard souls, of a million unheard souls", er man ikke et øyeblikk i tvil om at det er riktig, og at denne gigantomane, altomfattende velviljen for ti den er alt vi har å gå på når det gjelder politisk eller musikalsk aksjon, et slags endeløst Live-Aid. For dette går utover det vi vet om Gabriels uttalte inten sjoner, det har å gjøre med et helt sound som har utviklet seg og spredd seg i virus-tempo: For tiden skal det ikke mer til enn CD-lyden av en uskyldig marimba før jeg føler lammelsen sette inn. "US" er dette soundets apoteose, velviljens mest perfekte kvelende seier... men, som sagt, dette er en para noid anmeldelse. Ina Blom

På CDens omslagsbifde holder en innfødt . . malagasser et kjempemessig egg opp mot kamera. Slike egg skylles ut av elve leier der de har ligget i hundrevis av år etter de ut dødde, tre meter høye elefantstrutsene som holdt til på Madagasker. Disse største fuglene som har ek sistert på jorden kunne ikke fly. Det kan imidlertid musikken som har oppstått her. Det mest karakteristiske instrumentet er valiha, en bambusrør-zither. Et annet instrument er kabosy, en unik malagassisk mellomting av gitar og mandolin. Lederen av Madagaskars fremste pop gruppe, Mahaleo, spiller et slikt instrument. Sodi na er navnet på den malagassiske fløyten, som på denne platen spilles helt hypnotiserende av den 70 år gamle mesterspiIleren Tarika Rakoto Frah. Det er ikke til å undres over at eklektiske ameri kanske musikere som Henry Kaiser og David Lind ley dro til denne øya i Det indiske hav for å søke ut fordringer. A World Out of Time er et mesterverk med 18 spor innspilt med en rekke forskjellige inn fødte musikere over en fjorten dagers periode i ok tober 1991. Dette er den første av en planlagt serie på fem CDer. Musikken er sterkt rytmisk og med mange faset ter. Øyriket har en dobbelt arv av asiatisk og afri kansk kultur, mens vestlig innflytelse har vært av ny dato. Elektriske og rockorienterte band trekker der for med seg sterke egne "roots”. En gruppe som Rossy spiller perfekt opp mot Kaiser og Lindleys djerve og forvrengte gitarlyder, både på egne tradi sjonelle låter og det avsluttende eksperimentet med Bobby Fullers "I Fought the Law". Sørøstspissen av Madagaskar er det fjerneste punktet på kloden fra David Lindleys San Francis co, men musikalsk har han foretatt en full sirkel fra sine Kaleidoscope-dagers utforskning av balkansk og arabisk musikk, via karibiske og polynesiske ut flukter med El Rayo-X. Sammen med Kaiser har Lindley nå virkelig reist ut for å komme hjem. Øyvind Pharo

Pop Will Eat Itself Fjerde LP fra et hårete, rufsete engelsk lag som aldri har fått sin mix av tungrock, hip-hop og generell galskap til å ta skikkeligav. Men nå er det jammen like før. Støyen, ka oset har fått bedre trykk og retning, samtidig som låttitler av typen "Eat Me, Drink Me, Love Me, Kili Me”, "I Was a Teenage Grandad" og "Harry Dean Stanton" er tegn på intakt vanvidd. PWEI leverer fortsatt en temmelig streng pakke, men store deler av denne LPen vil likevel kunne fungere på et disko tek. Om ikke annet vil en makte å rydde gulvet for. feiginger. Dans i vernedrakt! Kjetil Rolness

Sue Foley Young Girl Blues Antone’s/Sonet

Kanadisk ungjente som har flyttet til Austin, Texas og alliert seg med by ens bluesmafia. Ikke ulik Angela Strehli i stemmen. Mørk og tung swamp blues veksler med spretne Ike Turner- og Earl Hooke rinnflytelser. Nytt område for kvinnelige blues artister. Løfterik debut.

Antone’s Women Diverse Antone’s/Sonet

Lam Toro

Samlealbum som skal profilere en plateetiketts artiststall virker ofte litt overflødige. I dette tilfelle presenteres man for et ujevnt utvalg fra allerede utgitte plater med Sue Foley, Lou Ann Barton, Angela Strehli og Marcia Ball, samt noen vrakete stu dioopptak. Samlingen reddes av sporene fra de kommende platene til de svarte vokalistene La velle White og Barabara Lynn. For slapt.

Island (Mango) Ved siden av Youssou N’Dour er Baaba Maal antagelig en av Senegals mest sær pregete musikere. Og der stopper sammenligningen, for Baaba Maal bearbeider et annet felt enn Youssou N’Dours (til tider) hektiske mbalax og synger på et annet språk enn det dominerende Woloff. I en senegalesisk virkelighet er Baaba Maal en stjerne som lanserer seg gjennom en slags inspi rert visjonær folkeopplysning i bruddet mellom tra disjon og modernisme; i mine ører er han først og fremst en stemme som slipper seg utfor, en slags stemme uten fallskjerm, og kanskje den sangeren som best viser de sterke tilknytningene mellom se negalesisk og nord-afrikansk musikk og stemme bruk. "Lam Toro" demonstrerer i tillegg at Baaba Maals musikk ikke lenger er noen folkemusikk som blir översatt til moderne studiospråk - et kollisjonsfeltforuvanfe kombinasjonen Det er ingen ting igjen av den typen forslitte dialoger og heller ikke noe knefall for den typen effekter som har en tendens til å følge med drømmen om superstudioet - bare ny afrikansk elektronisk musikk spesialdesignet som landskap langt under Maals frie stemmefall. Ina Blom .

Jerry McCain: Struttin’ My Stuff Ichiban/Amigo

Ichiban har to avdelinger. Modersel skapets etikett vender seg til det svarte USA som fortsatt sverger til soulblues. Jerry McCain er spilt inn på under merket Wild Hog (tidligere Kingsnake records) en bluesetikett med hovedsakelig samme hvite målgruppe som Alligator. Bob Greenlee er pro- . dusent. Jerry McCain er munnspilleren som i sin tid hadde originalen til "She’s Tuff”. Her er han i storform med nye låter der tekstene er proppfulle av sarkasmer og frodig humor, og bandet passer ham som hånd i hanske. B.B. Coleman gjester med delikat bluesgitar.

Luther Guitar Junior Johnson lt’s Good To Me Bullseye/Nonstop

HEV I **** i™» llllri: *-> \ mm

Muddy Waters’ bandleder på 70-tal let har gjennom lang tid bygget seg opp en kultstatus som eksponent for heftig Westside Chicago Blues. En solid hånd verker på gitar og gnistrende liveartist som kom binerer deltablues og soulfeeling. Ved siden av Bobby Radcliffe er han dagens fremste forvalter av arven fra Magic Sam.

1 !:

Yaya Con Dios INA BLO Various Artists ingen tittel Union City Records Afro-acid og andre teknologiske eksesser på en umerket kassett i postkassen min. Vil giveren venn ligst tre frem for offentligheten?

Prince ingen tittel (Love Sign) Warner

ORTEN STUE NILSE Television Television (EMI) Gitarkryptikerne lever!

The Dream Syndicate Tell Me When lt’s Over - The Best Of The Dre am Syndicate, 1982-1988 (Rhino/Amigo?) Bob Dylan’s RollingThunder Revue, Van Morri son, Magazine, Television, Crazy Horse og Velvet Underground rolled intoone. Praktfull samling!

Prince driver med sitt, og det er nok.

What Hits!? (EMI)

Baaba Mal Lam Toro

Med brunstig gitar og lomma full av funk, feiet RFICP for alvor inn på banen for ett års tid siden. Fjorårets "Blood Sugar Sex Magick” fikk seg en plass på de fleste lister, og var utvilsomt en av de bedre utgivelsene som havnet på "Topofthe Pops” i 1991. Når EMI nå girutetsam lealbum med låter fra RHCP’s fem første album (fo ruten en låt), har jeg inntrykk av at de nå prøver å få sin del av kaka. Gullbedriften "Blood Sugar Sex Ma gick" ble nemlig gitt ut på Warner Bros. Det er mu lig denne slutningen er både dum og gal. Men "What Hits!?” er ihvertfall ikke blitt den skiva jeg seiv ville kjøpt for å bli kjent med det beste RHCP har gjort. "What Flits!?" inneholder så absolutt gode spor, som f.eks åpningskuttet "Higher Ground" (en Stevie Wonder cover!), "True Merl Don't Kili Coyo tes" med flere. Betegnende er det likevel at det beste sporet, "Under the Bridge" er hentet fra ko metsuksessen "Blood Sugar Sex Magick". Mange av de andre låtene blir etter min mening litt vel innpåslitent funky. Beate Charlotte Lunde

Island (Mango) / BMG Stemme uten fallskjerm

Tom Waits Bone Machine (BMG)

Karlheinz Stockhausen

En noe affektert situasjonsrapport fra under grunnen. Som før.

Kontakte, Refrain, Zyklus Musica Mundi (Musikkdistribusjon) Historisk techno. Radikale klangundersøkelser på kjøpet.

Songs Of Freedom (BMG 4CD-Box)

NATT&DAG DEL I

Baaba Maal

Red Hot Ghilli Peppers

The Looks Or The Lifestyle? (RCA/BMG)

Antidote NYC

Bob Marley

Da, nå og for alltid.

Viva Los Spendejos Active Records / Non Stop Lavbudsjett rap-rock med nok bass og imponeren de lite variasjon

Tom Pacheco

Hør på musikken fra Ina Bloms Best akkurat nå liste. Ring Natt&Dags musikkservice ® 02016704. Samtalen koster4:84 pr minutt.

Hør på musikken fra Morten Ståle Nilsens Best ak kurat nå liste. Ring Natt&Dags musikkservice 4® 020- 16704. Samtalen koster 4:84 pr minutt.

Tales From The Red Lake (Sonet) Nydelige låter, nydelige tekster.

Time Flies (BMG) Vaya Con Dios er en belgisk gruppe som solgte to millioner av sitt forrige album. ' y Siden sist har låtskriveren gått heden, og hans tidligere kjære, Dani Klein, synger nå videre om å være "torever blue", "forlatt i kulden", "gråte et hav av tårer”, osv. Særlig gripende er det ikke, seiv om damen legger alt an på å låte så "følsom” og "moden” som mulig. Låtene hennes fester seg alle andre steder enn i øret, produksjonen er A-4 og tekstene fulle av alvorlig mente tomheten "Call him anything you can/A traitor or a friend/Call him or a friend/Call him a hero/A nothing or a zero/He’s still a man”. Sant nok, så lenge fyren ikke lar seg kjønn soperere. På tittelsporet slås det også fast at "tiden går”. Jasåmensann, men bare så altfor sakte for en anmeldersom må høre igjennom plater som dette. Kjetil Rolness

Green On Red Too Much Fun (China) Om du skulle forbinde denne gruppen med "den nye amerikanske bølgen” på midten av åttitallet, kan vi fortelle at den forlengst er skrumpet inn til duo, og at sjefen sjølv, Dan Stuart, etterhvert har blitt edru/nykter nok til å å nå fram til innsikter å la ovenstående tittel. "Too Much Fun” er unnfanget i det ettertenksomme hjørne av 35-åringer (eller deromkring) som bie fyl liker istedet for stjerner, men likevel ikke vil søke "ordentlig arbeid”! En låt som den Tom Verlaine-ak tige "The Getaway" viser at de har valgt riktig. Og det er mer å glede seg over. Stuart og Chuck Prop het har lagd en atskillig mer rotfast og mindre ambi siøs plate enn deres gode venn Steve Wynn, men kanskje har den også mer sjarme? Kjetil Rolness

m^WmWS^ .

jj^^BßSr^

•

jtof> <.0 ji.ife

~ , «.,•«' „

Den originale Fender gitar, som for mange fortsatt er “et must” for de nye strømninger i musikken.

ORIGINALER HAR NOE TIL FELLES :

lii(iyl|l^i^il|

1.1, .i,

.i.

Mil

———j

Sony originale bærbare kassettradio, CFD-250L.

Kraft bg yteevne er en vesentlig del av en original prestasjon. Uansett hvor man går og står. Sony’s bærbare lydsystemer har ikke bare fått ny og forbedret lyd, de har også fått et nytt design. Bare til å bære med seg, og lette å anbringe der du ønsker den originale Sony lyd. Du skal bare finne den modell som passer til dine ønsker pg dine ører. Med eller uten CD. Sony har et bærbart lydsystem for enhver.

Lytter du f.eks. til Sony’s nye bærbare CFD-250L, så får du naturligvis, som på alle Sony kassettradioer, megabass-system. Dess uten digital tuner, elektronisk equalizer med 5 lydbilder til pop, rock, jazz, blues og vokal. Med fjernkontroll, musikk-kalender og 1 bits programérbar CD. Og meget mere. Men god lyd skal ikke beskrives. Den skal høres. • Lytt til den originale Sony-lyd og få “lots of sound”.

SONY \mdr JLm Mm ®

ob Geldof

Ljj—J

Television

The Happy Club (Vertigo)

Television (EMI)

Siden han reddet verden, har sir Bob hatt problemer med troverdigheten som rock er. Men de musikalske begåelsene hans har faktisk ikke vært så ille, og det er ikke ”The Happy Club” heller. "Befriende upretensiøst” kunne vært en grei anmelder-klisjé å ty til. Det svinger friskt og folkelig av denne platen, med feler og trekkspill og det hele, uten at autensitetsiveren blir for påtrengende. Riktignok legger Geldof seg iblant så tett opp til Dylan at man begynner å lure, men med såpass treffende melodier og åndsfriske tek ster kan han egentlig ikke feile. Særlig ”Attitude Chicken” er vittig (og selvironisk?) over moteriktige holdningeranno 1992. Kjetil Rolness

Ingen ting er så gledelig som i disse for. . holdsvis begivenhetsløse country/folk/ N "roots"-tider å kunne meddele at Television er tilbake. Gitarkryptikerne. Og de lever! Og la det stå som et testamente over Tom Verlaines og Televisions unike rock'n’roll-visjon at dette fortsatt låter nytt, friskt og annerledes. 1 1992. 15 år etter at "Marquee Moon” satte fyr på alle som orket å lyt te.

# # . .

Nattskiftet -- Nytt Nattskiftet Nytt sted sted for for sultne sultne Nattravner Nattravner Universitetsgt.11 Tlf.: (02) (02) 20 20 26 26 55 55 Fax: (02) (02) 11 11 24 24 80 80 Universitetsgt.11 Tlf.: Fax: —————————i——

"i.

*\ %

ponapar te* inngang Prinsens gat:e

;

herr &

Ja. Tom Waits skriver mélodier igjen. Jeg begynte å bli alvorlig redd for mannens kunstneriske utvikling på den forrige platen, ”Frank’s Wild Years” - riktignok ikke en "kon vensjonell" Waits-lp, men allikevel. "Bone Machine” viser at han fortsatt kan. Vi snakker ikke om noe kvalifisert mesterverk, men om solid Tom Waits. Og solid Tom Waits er... vel, solid. CD’ens første "del" skiller seg markert fra resten av plata. Her har vi nok en gang den kryptiske Waits. Mest av alt minner det om The Residents rundt "Mark Of The Mole” og "grevling"-delen av "The Tunes Of Two Cities". Vi snakker om den dy peste undergrunn. Underjordiske tunneler der det drypper fra veggene. Tidvis veldig fascinerende, men jeg er 'Tikke -T sikker på hvor Waits vil med disse låtene. Nå og da mistenker jeg ham for effektsøkeri - hvilket jo alltid har vært hans største problem. Ak kurat slik han i enkelte av låtene sine på syttitallet kunne gå seiv i en Elton John i næringen når det gjaldt skamløst føleri. gjaldt skamløst; Det var vel dog ofte den grenseløse sentimentali teten som gjorde Waits' Asylum-periode til en gull gruve. Waits fikk med ufine midler lytteren til å grå te; og når du gråter gr er du lite trolig til å rive bitene fra hverandre og foreta en klinisk analyse av hvorfor. Waits er fortsatt en mytespinner av rang (den oppmerksomme lytter bør så absolutt stille spørsmål ved hver eneste én av personene Waits "skaper” - de er ikke alltid like sannsynelige, enn si "sanne") - men han begår sjeldnere og sjeldnere re ne karaktertegninger. "Swordfishtrombones" intro duserte en mer generell løgnhals; og der er Tom Waits ennå. Tekstene hans er ingenlunde like rø rende som før. Det har sine fordeler (Waits var som sagt litt for glad i å oversukre og glorifisere sine his torier om skjønnheten i det heslige), og det har sine ulemper (gråten uteblir!). Del to av platen, da? Mye fint. Veldig mye fint. Og mye variasjon. "Goin’ Out West” er et flammen de portrett av en potensiell psykopat på vei til Holly wood for å bli stjerne (har Waits lest Jackie Collins’ "Hollywood Wives"?), satt til besettende (og til Waits å være ganske straight) rock. "Black Wings” er mytomanen Waits igjen - tekstmessig klart i slekt med tidligere saker som ”Whistlin’ Past The Graveyard”, "Swordfishtrombones" og "Anywhere I Lay My Head" (en "tall tale" om en myteomspunnet vagabond - He Who Only Travels By Night etc etc et tema Waits har berørt ofte. For ofte. Og egentlig synes jeg at Waits skriver ganske teit når han er i dette hjørnet). I "Whistle Down The Wind” får vi et kort-gjenhør med den sentimentale Waits. Nesten "Ruby's Arms”. Og det er ganske vakkert. "I Don’t Wanna Grow Up” er på sin side kostelig humoris tisk - en "Yakety Yak" for voksne. Andre ting å nevne? Melodiene, ja. I motsetning til på "Frank’s Wild Years” har Waits igjen melodier å henge tekstene sine på. Til tross for at fraseringe ne hans ofte truer med å sprenge melodilinjene i fil ler. Tom nekter simpelthen å være for fengende. Men la det være sagt at det er musikken som gjør "Bone Machine" til en hovedsaklig hyggelig opple velse. Tekstene er dessverre langt mindre interes sante enn før. På dette feltet trenger han nytt blod. (Springsteen-syndromet: Akkurat nå sitter det en haug Waits-fans rundt i verden og håper at kona skal gå fra ham - eller noe slikt. Slemt, men sant.) Alt i alt en fin plate fra Waits denne gangen. Men jeg kan ikke fri meg fra å bekymre meg en smule for hans fremtid. Til tider virker "Bone Machine” gan ske uinspirert, sliten. På sitt verste føles det som om Tom kun gjør det han kan, én gang til. Og én plate til i samme spor vil definitivt være å overdrive. Morten Ståle Nilsen

NATT&DAG DEL I

Kynikerne vil selvsagt hevde at "Television” kun er en Tom Verlaine solo-lp med Television som backing-band. Men seiv om denne nye lp’en har klart mer til felles med Verlaines solo-lp’er enn de to Television-platene fra syttitallet, kan jeg ikke si an net enn at jeg koser meg mer med denne enn en gjennomsnitts Verlaine-lp - uansett hvor vidunder lig den måtte være. Kall meg nostalgisk. Kall meg sentimental. Saken er bare at den gamle Televi sion-magien inntreffer allerede fra første tone, spor én, side én. Fred Smith og Billy Ficcas enkle, men snedige og ekstremt funksjonelle rytmeseksjon. Og, selvsagt - de surrealistiske gitarkameratene Verlai ne/Richard Lloyd. De utfyller hverandre like perfekt som for 15 år siden. Verlaine er surrealisten. Gita ren går alltid i motsatt retning enn det forventede. Fullstendig unikt. Og Lloyd. Sett i forhold til Verlai ne er Lloyd romantikeren. Han spiller "straightere” enn Verlaine, kanhende, men definitivt ikke mindre magisk. Som en Mick Taylor i det oppfinnsomme hjørnet. Television suger av eget bryst. De låter ikke som noen andre. Når Lloyds og Verlaines gitarer krysser klinge er det som alltid gnistrende. Seiv om "Televi sion" er en atskillig mer dempet plate enn ”Marqu ee Moon” (Verlaine mumler endog enda mer enn tidligere. Og tekstene er dessverre ikke vedlagt i det redselsfulle coveret... ikke for det, jeg må i grunn innrømme at jeg aldri har skjønt stort av hva man nen snakker om allikevel). Her finnes ingen lengre improvisasjoner, ingen regelrette eksplosjoner (la oss for all del håpe at bandet blir å finne på en norsk scene før de eventuelt legger inn årene igjen!). Så. Er "Television” en plate vi fortsatt vil spille om 15 år? Det vet vi først om noen år. I øyeblikket kan vi imidlertid konstatere at det har blitt en gnis trende god gitarrock-plate. Og det er mer enn til strekkelig. Og det føles godt, godt, godt å ha dem tilbake. Morten Ståle Nilsen

Alice Donut The untidy suicides of your degenerate chil dren (Alternative Tentacles/Amigo) Mye frem og tilbake, veldig opp og.ned, . men slik har han alltid fremstått Oslo y vennen Alice Donut. En utrolig riff-preget, til tider så seig og agressiv "miljøbevisst” punk in spirert rock. Gitarer som uler og skriker til et sterkt og kompakt komp. Noen ganger i Tad-land, andre gangerforbausende likt Sonic Youth, men mest likt seg seiv. Alice Donut passer godt inn i gruppen av sære vokalister. Stemmen er faktisk så feminin at man ved første gangs høring kommer i tvil om hvorvidt den virkelig tilhører den halvdelen av befolkningen som står for støtene eller den andre som bare ligger å tar imot. Litt merkelig finner jeg det at lp’en blir bedre mot slutten, h\ a er det for slags opplegg. Lite taktisk eller rett og slett tilfeldig, det får dere avgjøre. Suck my Wig .

Blue For Two Search & Enjoy Radium Records / Non Stop ø ø

Blue for Two, alias Henryk Lipp og Fred die Wadling har spesialisert seg på å ' A kombinere to klisjeen Vokaler fra tung rock og melodier/arrangementer fra hi-energy/dis co. I beste fall fører dette til en slags synergieffekt der kombinasjonen (som i matlaging) er atskillig mer interessant enn de enkelte elementene. Likevel ér det mye å sveige på en gang, og krever ikke bare perfekt tillagning men også en helt spesiell appetitt. For å bli værende på kjøkkenet: Den siste platen til Blue For Two har ikke hevet seg ordentlig/ har svidd seg i bunnen/ har stått over stemplingsdatoen/ har klumpet seg/ har for mange kalorier. Velg din egen metafor - du er uansett unnskyldt fra middagen. Ina Blom

Vibrasjoner på Slurpen

-V"

V.^..-•

.; • ,% ••

'.-i-.;

V’; .

Bf s

III

Siciliansk Vesper, en opera som i like stor grad er verdt å se som å høre. Bildet er fra den danske oppsetningen.

-Vi har vært nødt til å være naive og optimistiske for å starte dette. Sonja Bunes (26) ler og angrer ikke et sekund på at hun har brukt opp alle sparepengene sine på Vibes Communication. Sammen med Jean Philippe Badiane driver hun, godt støttet av Oslo International Senter, med musikk -og kulturformidling. Jazzpub på Slurpen er neste store prosjekt, og jazzpubene vil bli avholdt over samme lest som Folkpub med band og jamsessions, som forøvrig vil være åpen for utenforstående. Foreløpig fungerer Vibes som et bookingbyrå, men den langsiktige målsettingen er å skape et samarbeid med musikere av alle nasjonaliteter hvor Vibes vil utgjøre knutepunktet mellom bandene. - Det er ikke vi som styrer og bestemmer, sier Sonja. -Vi ønsker helst å fungere som et samlingssted hvor

kunstnere kan komme i kon takt med hverandre. Nøkkelordet er samarbeid og å åp ne grenser, både mellom na sjoner og ulike kunstformer, Etter tre år i Canada hvor folk av ulike nasjonaliteter automatisk omgåes hverandre, finner hun det frustrerende at det skal være så van skelig å dra i gang noe nytt og annerledes her hjemme. -Vi har konseptet i or den, problemet er åfå folk til åta i mot utfordringen. Kunst er et verdensspråk som alle kan kommunisere gjennom. Navnet Vibes bunner ut iet ønske om å spre gode vibrasjoner og åfå folk til å kommunisere med hverandre, og da er kunst det beste middelet. Musikk, teater og visuell kunst er samme sak, bare uttrykt på ulike måter, sier hun, og nå ønsker vi oss en diktoppleser eller en teateroppsetning for å få dekket alle former for kunst og kommunika sjon. CS

Vesper i den Norske Operaen _ Den Norske Operaen WttHaP merker godt at det er en klassisk bølge akkurat nå. Informasjonssjef Åsne Kolberg nikker fornøyd over høstens besøkstall som viser at Operaen fylles opp 98% hver kveld. Pavarotti, Domingo og Kiri Te Kanawa er navn som har bidratt til at opera har blitt lettere tilgjengelig. Se på Dan Børges talentiade for eksempel, der stemte folkejuryen stadig vekk fram klassiske talenter. Operaens neste prosjekt er premieren på Verdis I Vespri Siciliani, den sicilianske vesper, som settes opp for første gang i den Norske Operaens histo-

Kolberg, - uten at jeg har klart å finne ut hvorfor. Kanskje ligger noe av forklaringen iat handlingen ligger så langt tilbake i tid, for musikalsk er den i hvert fall svært vakker, det er absolutt en av Verdis bedre. . Den historiske bakgrunn for operaen er franskmennenes okkupasjon av Sicilia, 1282. Under 2. påskedags vesper bortførte franskmennene en rekke sicilianske piker, noe som ble föranledningen til et siciliansk opprør. Verdis opera tar utgangspunkt i opprørernes situasjon, deriblant selvsagt et kjærlighetspar, Elena og Arigo. Plottet går i korthet ut på at opprøreren Arigo vi-

« dette en a™de St spilte, forteller

verjen, hvis oppgave er å slå ned

opprøret. Med andre ord: En ekte tragedie, med lidenskapelig kjærlighet og blodig slutt. Imidlertid er ikke Operaens oppset ning en standardisert utgave. - Forestillingen ble først oppsatt pa spareprogram i København, Køben havneroperaen måtte spare penger, si er Kolberg nøkternt. - Resultatet ble en svært enkel sce nografi, med minimalt med kulisser og hovedvekt på lyssettingen, noe som viste seg å bli spennende. Det har blitt en forestilling som faktisk er verdt åse i like stor grad som den er verdt å hø re. I tillegg til at det selvsagt ikke er noen ulempe at oppsetningen er rimelig. CS

FREDAG 30. 10

TIRSDAG3.il

L0RDAG7.il

TELEVISION, Alaska BOGHANDLE, Eim Street TOO HOT TO HANDLE, Lillesmuget SOLEGLAD, Brasserie 45 NUTRIO, Oslo Jazzhus TORGEIR HANSEN, Brødrene Bergh NICKLES & DIMES, Smuget

UGLY KID JOE, Rockefeller HERMAN & GEIR FUNKEL, Brødrene Bergh CHICAGO BLUES MEETING, Smuget

GREEN ON RED, Sentrum MORTEN HALLE, JON EBER SON, BJØRN KJELLEMYR, FINN SLETTEN KVARTETT, Oslo Jazzhus BENT PATEY BAND, Lillesmuget HERMAN & GEIR FUNKEL, Brødrene Bergh HEAT TREATMENT, Palace Grill CØiNnAC R 11

LØRDAG 31. 10 NEUROSIS, MOTORPSYCHO, Blitz TOO HOT TO HANDLE, . ... DET GLATTE LAG, Brasserie 45 ZAFRA, Smuget FIGAROS BRYLLUP, Operaen MAGNI WENTZEL KVARTETT, Oslo Jazzhus TORGEIR HANSEN, Brødrene Bergh ,,, SØNDAG 1. 11 CURTIS STIGERS, ANNE HAIGERS, HAIGERS, Sentrum Sentrum THE THE STRANGLERS, STRANGLERS, Rockefeller A ROCK' N ROLL ADVENTURE, Eim Street HA-HA, Smuget LILL LINDFORS, Oslo Konserthus MANDAG 2. 11 FAITH NO MORE, Oslo Spektrum FIGAROS BRYLLUP, Operaen WORK FUNNY HOURS, Smuget

0NSDAG4.il THE SEBASTIANS, Sebastian JAN ERIK VOLD TRIO, Oslo jazzhus HERMAN & GEIR FUNKEL, Brødrene Bergh CHICAGO BLUES MEETING, Smuget TORSDAG 5. 11 SPANISH FLY, Sebastian JOHN McCORMICK, ELI STORBEKKEN, Slurpen OSLO FILHARMONISKE ORKESTER, Oslo Konserthus COOL IT, Oslo Jazzhus MACEO PARKER,’ Cosmopolite w ... * SOME LIKE IT HOT, Lillesmuget DESAFINADO, Smuget HERMAN & GEIR FUNKEL, Brødrene Bergh FREDAG6.il KUNG FU GIRLS, J.M.K.E, Blitz BENT PATEY BAND, Lillesmuget HERMAN & GEIR FUNKEL, Brødrene Bergh BLACK PRESS, Eim Street BJØRN JOHANSEN KVARTETT, Oslo Jazzhus OSLO FILHARMONISKE ORKESTER, Oslo Konserthus

MARIANNE ANTONSEN, Cosmopolite ZUCCHERO, Oslo Konsertguide MANDAG9.il rovs n TONFS Smntret BOYS N JONtb’ bmuget TIRSDAG 10. 11 SONIC YOUTH PAVEMENT, Alaska TORLEIF Brødrene lUKLmr HANSEN, orøuiciic gg , EMERSON LAKE & PALMER, Sentrum NILS lOFGREN, Rockefeller WORK FUNNY HOURS, Smuget STEINAR ALBRIGTSEN, Oslo Konserthus ONSDAG 11. 11 BEVER, Eim Street TORLEIF HANSEN, Brødrene Bergh THE SEBASTIANS, Sebastian RAY BROWN, BOBBY HUTCHERSON, NIELS LANDOKY, BILLY HART, Cosmopolite

TORSDAG 12. 11 MAGNUM, Rockefeller CHICAGO BLUESMEETING, Sebastian PRIM AS Slumen s5mE LIKEIT HOT, Lillesmuget JAM, Oslo Jazzhus TORLEIF HANSEN, Brødrene Bergh FREDAG 13

The Talisman ta. er H1K„,«e,™,es blande, nasjonalitet., ..er en U, ske, - hert, tråd med V,hes ,déolo B,.

TIRSDAG17.il FIGAROS BRYLLUP, Operaen DE SMÅ GRÅ, Brødrene Bergh DIVING DUCKS, Smuget ONSDAG 18.11 IZZY STRADLIN, Sentrum HAUS NO. 7, PIANO MEETS VIBES, Oslo Jazzhus DE SMÅ GRÅ, Brødrene Bergh

LONDON WAINWRIGHT, CTIT THE CRAP Lillesmueet „ . ppir K APSTAD KVINTETT nSoIazThus us.o jazznus -LØRDAb 14. 11 FIGAROS BRYLLUP, Operaen EMF, P.W.E.I., Alaska HENNING KVITNES, Cruise CUT THE CRAP, Lillesmuget RUNE NICOLAYSEN TRIO, Oslo Jazzhus RYTHM'N BLUES EXPRESS, Smuget SØNDAG 15.11 ANNE-LISE BERNTSEN og BJØRN KÅRE MOE, Paulus kirke TOWNES VAN ZANDT, Cruise BOMBAY EXPERIENCE, Oslo Konserthus MANDAG 16. 11 JØRN HOEL & THE HOODLUMS, Smuget

ART BY ACCIDENT, Smuget ™E SIGN, Cru.se . - . . . TIKSDAla £<*.1 1 DEATH METAL NIGHT, Alaska ii ONSDAG 25. 11 CALIFORNIA UBER ALLES, Eim Street BOYS N JONES, Smuget

SOMlfUKE IT HOT,lillesmuget QUARTET NO. 3649, Oslo Jazz-

TORSDAG 26. 11 RUKAREN, Slurpen

f» Rh DE SMÅ GRÅ, Brødrene Bergh ______ , , FREDAG 20.11 JOAKIM THÅSTRØM, Sentrum MOLVÆR, WESSELTOFT, KJELLEMYR, KLEIVE KVARTETT, Oslo Jazzhus KATIE WEBSTER, Cruise THE STILL HOT BAND, Lillesmuget TARA, Cosmopolite BURMASHAVE, Eim Street DE SMÅ GRÅ, Brødrene Bergh

SOME LIKE IT HOT, Lillesmu ge t DESAFINADO, Smuget BAND UTEN NAVN!, Oslo Jazzhus OSLO FILHARMONISKE ORKESTER, Oslo Konserthuset

LØRDAG 21.11 MOTÖRHEAD, Rockefeller OUT TO LUNCH, Oslo Jazzhus THE STILL HOT BAND, Lillesmuget DE SMÅ GRÅ, Brødrene Bergh LA DESCARGA, Cosmopolite MANDAG23.il EXTREME, Oslo Spektrum BB. KING, ROBERT CRAY, Sentrum

FREDAG 27. 11 $UE FOLEY, Cruise DITLEF ECKHOFF KVINTETT, Oslo Jazzhus NOTODDEN BLUESBAND, Smuget MOMS, Lillesmuget OSLO FILHARMONISKE OR KESTER, Oslo Konserthus FOLK, Cosmopolite L0RDAG28.il j VESPRI SICILIANI, Operaen MOMS, Lillesmuget WORK FUNNY HOURS, Smuget LONIE BROOKS BLUES, Cosmopolite NATT&DAG DEL 1

o o>

Ung kabaretgruppe på Frølich

cr LU

$CpÉÉjw-> HM»:.

jrr

MgMiPjf.-i

, -: y- :

.»

i:' ;;|nlllS:i^::>;' WmM\ .

;. ..'

JK*»!

lJ|S5aM$lÉ$®ilWt

V'-

'rL-v

:t,

::::.

' :; ,|

.<;'

:': '

/ |; ?

. .

:.|s

I”

' .

'-- :

...

Kvegpels - bringer ny mening tii radio-ukens midte.

Kvegpels Onsdagskvelder er tradisjoWttiuv nelt ikke kjent for å være spesielt rike på opplevelser. Denne æra har nå kommet til en definitiv slutt. Og av alle institusjoner er det faktisk Norges Blindeforbund som bringer ny mening til ukens midte. Med programmet Kvegpels på NB-radio er hine hårde .dager en gang for alle over. Tid: 19-21, sted: FM 107,7. Ved forsynets velsignelse og Guds uransakelighet fikk Natt&Dag oppleve det lykketreff å snakke med bakmennene for Kvegpels; Kristoffer, Erik og Aleksander. NATT&DAG: Hva i all verden får dere til å drive med dette? ERIK: Det er gøy, vi får høre vår egen stemme, og dessuten er vi drittlei av vanlig FM-radio med intetsigende listepop. NATT&DAG: På stilen kan det høres ut som om dere er inspirert av Revolvermagasinet, stemmer det? ERIK: Vel., vi er kanskje det, men man må passe seg for åta etter ting bare fordi andre gjør det bra, det blir lett patetisk. natt&dag: Hva sier NB-radio om programmene, Kvegpels ligger vel ikke akkurat i den gaten? ERIK: Jeg tror ikke de hører på oss. natt&dag: Hvordan vil dere beskrive Kvegpels? kristoffeR: Programmet er som Arne

Scheie, rett og slett. Han er jo en meget vakker mann, jeg har forresten med meg et bil de av ham, i hoppdrakt. Mannen er erotisk, Under denne hyldesten av Norges vakres te mann blir Kristoffer høyst ufrivillig av brutt av den svenske servitrisen, med den klare beskjed om at chokladautomaten är sund, och det finns inga Cacao, men Kristof fer får forandret bestillingen til en kopp stivpisket krem, som faktisk fortæres i sin hel het. Denne hendelsen, mer enn noen, forkla rer for hittil uinnvidde hva Kvegpels innebærer; hemningsløs innhogging av enorme mengder garnityr. natt&dag: Planer fremover for Kvegpels? KRISTOFFER: Bursdagen til Arne Scheie skal selvsagt feires. Dessuten planlegger jeg en reportasje fra Fagerborg Pensjonat, hvor man kan leie rom for en time. ERIK: Vi jobber forresten med å lage T skjorter nå. KRISTOFFER: Helst vil vi bli sponset av Eldorado Hermetikk. Det er en av mine vi sjoner. Hva de andre visjonene til gutta i Kveg pels gikk ut på, förbigås her i stillhet. Dog skal det nevnes at de inneholdt elementer som Odd Grythe, en flaske Brigg, Helmut Kohl og - selvsagt - Arne Scheies kjærlig hetsbarn, avlet med Rita Morvik. HU

Kabaretgrup pen Risicom paniet består av folk med få år, men mye erfaring. Kjer nen i gruppa er Thomas Gi ertsen (21) og Atle Antonsen (23) som fra før har samar beidet under kabaretoppset ninger på Ludvik, og delt tekst- og regiansvaret på fle re amatørrevyer. I kabare ten ”Har du hjerte til å SE OSS I ØYNENE og si at du ikke har rå’?” bidrar de begge med tekst. Thomas har regien, mens Atle er skuespiller sammen med Henrik Ha gelsteen (20) og Linn Skåber (22). Musikken står Svein ung Stoveland for, rene sju ende far i huset med sine 25 år. Prisen er slik at det går ann for oss som har dårlig råd. 65,-kroner billetten gjør at man får en forestilling og en øl for en hundrings. Vi vil bli berømte og ikke rike, uttaler Thomas og Atle. NATT&DAG: Hva spiller tittelen på? THOMAS: Den spiller på plakaten vår, som har bilder av oss på seg. Men den har ingen tråd til innholdet. NATT&DAG: Hva er innholdet? ATLE: Vi vil presentere forskjellige typer. Mye vil være to som sitter og snakker sammen åla Smith & Jones. Med litt ”feel” på stand up comedian. NATT&DAG: Hvordan er dette sydd sammen?

O TI

m m z CD m PO o

Har du råd til åse Risicompaniet i øynene åsiat du ikke har råd? ATLE: Vi er midt i prosessen og har ikke riktig sydd det sammen ennå. Rammen er veldig vid; hundre typer kunne passe inn, men vi vil gjøre et eksklusivt utvalg. Det hele vil bli et slags typegalleri. natt&dag: Skal dere gjøre narr av ekstreme typer slik at det blir helt ufarlig for dem som ser på? THOMAS: Nei, disse typene vil man kunne kjenne seg igjen i. ATLE: Men vi tar’n helt ut, for åsi det sånn. Vi legger ikke fingra i mellom. Og da er det nok lettere for folk å tenke at ”dette er ikke meg”. Men også vi kjenner oss litt igjen i disse typene...

Newspeak

Torshov og gærningene Kanskje er det ikke bare. gæminger i Oslos Byråd. Men når det gjelder Torshov-teatret, så er det vanskelig å skjønne hvem nede i rådhuset som ikke er gæren. Før i høst skreiv vi om åssen Ostkantens eneste teater blei drept. Først skar forrige byråd (H, FrP og KrF) ned på penga. Det ga Oslos mest spennende, folkekjære og billige teater dødsdommen. Etter valget fikk vi nytt byråd fra DNA og SV. ”Torshov skal reddes!” sa Rune Gerhardsen & co. Og så gjorde de...ingenting, og Torshov blei nedlagt fra 17. juni i år. Men teatret skal gjenoprettes! sa Oslos ”kulturminister” Terje Kalheim (SV). Det kommer penger på budsjettet i høst, så Torshov starter på nytt i 1993. Sånn sto saka 42

NATT&DAG DEL I

da vi skreiv sist. Nå er budsjettforslaget for 93 klart, uten penger til Torshov! Historia om hva byrådet gjør og ikke gjør er ganske flokete. Jeg gidder ikke å prøve å forklare alt, bare noen hovedpunkter: - Torshov er ei avdeling av Nationalteateret. Nationals styre nedla Torshov da National kom i økonomisk krise. - Byrådet vil gi National 2,3 millioner mer for 1993 enn for 92. Men bare hvis National gjenåpner Torshov, sier Kalheim. - Men disse penga fikk National løfte om alt i vår, og de er brukt opp på teatrets budsjett for 93! National sparer og sparker folk, og har lovet å følge en beinhard plan for å betale gammal gjeld. Så National har ingen

gryn ekstra. - Å drive Torshov under National koster rundt 7 millioner i året! (Å gjøre Tors hov til et sjølstendig teater, som jeg nå trur er eneste løs ning, koster anslagsvis 11 millioner.) - Kort sagt: 7 (eller 11) millioner til Torshov fins ikke. Kalheims og Byrådets ”redningsplan” har vist seg å være Oslo-kommune-tull av klassisk merke. Fornuftige folk må protestere nåhvis Torshov skal ha det minste håp om å gjenoppstå fra de døde. PS: Medlemsskap i Tors hov-teatrets venneforenig koster fortsatt: 50 kr. for pensjonister, ar beidsløse og skoleelever, 200 for far og 1000 for bedrifter, Bankkonto 7023 05 62952. råbillig! T 0

THOMAS: Selvironien er alltid til stede i slike tekster, ATLE: Dette skal være ”snappy” hele tiden. En ti mes kjapp underholdning uten innlagte ballader for at folk skal få slappet av. natt&dag: Hvorfor spille kabaret? ATLE: Vi er jo veldig interes serte i det vi holder på med. Det er jævlig viktig at vi har det moro sjæl når vi jobber, for åfå et godt samspill på scenen. Vi kunne komme med klisjeer om at ”det er veldig viktig for folk å slippe unna hverdagen”, men det gjør vi ikke. Det viktigste er at det er moro. CJE

MfflA Mye kan sies om amerikanere, men selvinnsikt har de, når alt kommer til alt. Nå har diverse intellektuelle og andre stakkarer funnet ut at det amerikanske språk er for stygt, eller rettere sagt; for slemt. 1 Det gikk derfor ikke lang tid før et lyst hode fant ut at man skulle fikse litt på språket slik at det ble mer følsomt. Derfrå til oppfinnelsen av sjargongen ”politically correct”, var ikke veien lang. Først ute var en gjeng ihuga feminister som så seg nødt til å endre ordet herpes. Noe mer kjønnsdiskriminerende hadde man aldri sett. Denne leie sykdommen heter nå hispes, eventuelt his’n 'herpes. Likeledes gikk det med det forferdelige or-

det history, som fikk et mykere tilsnitt med herstory. Å påstå at noen er onde eller kjedelige er ikke lenger noen smal sak. Boring har måttet vike for differentely interesting, og evil heter morally different. Slik vil nestekjærligheten nå uante høyder i Land of the free Home of the brave. Skal du i butikken å proviantere, kan det være greit å vite at det ikke lenger heter egg, melk og ost, men stolen nomhuman animal products. Og neste gang du tar deg en sigarett husk at slike aktiviteter går under betegnelsen assault with a deadly weapon. Denne fråtsingen i medmenneskelighet kommer seiv massemordere til gode. Istedenfor den snevre og fordømmende frasen ”serial killer”, fores-

lås person with difficult-to meet needs. Ranchere, deri mot, blir ikke behandlet like nådig. De blir sittende igjen med den lite flatterende yr kestittelen cattle murderer. En god gammel overhøvling blir heller ikke hva det var. Sett at du vil stille noen spørsmålet ”Are you a stu pid motherfucker, fatso?”. Slikt går selvsagt ikke ann, isteden anbefales ”"Are you a differently logical fathe rencloser, horizontally chal lenged person?” Riktig be tegnelse på ”a crazy drunk animal”, er An emotionally different sobriety-deprived nonhuman animal. At folk vil ta midler som dette i bruk for å kjempe for saka, kan man alltids tilgi dem. De forsyner tross alt oss andre med humor av høy klasse. Værre blir det når de tvinger sin egen idioti på oss. Pro fessor Roderick Nash, for eksempel, ble anklaget for seksuell trakassering da han fortalte følgende vits til sine studenter: ”Tror dere midt sidepiken i Penthouse vil fo retrekke tittelen ”Penthouse Pet” (som det heter idag) eller Penthouse nonhuman ani mal companion ?”. Mer skal det altså ikke til i disse da ger. De av dere som synes denne nye talemåten høres gøyal ut, kan fra og med neste nummer begynne å kalle Natt&Dag for proces sed tree carcass, som jo er et penere og riktigere navn. (Opplysninger hentet fra: ”The official politically cor rect dictionary and hand book” av Henry Beard /Christopher Cerf. ISBN 0679-74113-5.) H U

HER FÅR DU Din NUMMER AV NATT&DAG PÄ ET AV FØLGENDE 156 TREFFSTEDER I OSLO OG OMEGN FÅR DU TAK I DITT EKSEM PLAR AV NATT & DAG. ØNSKER DU A VÆRE SIKKER PÄ A FÅ MED DEG HVERT NUMMER SA KAN DU BESTILLE ABONNEMENT FOR KR. 200,-, I ÅRET. NESTE NUMMER KOMMER DEN 29. NOVEMBER. OSLO CITY: BIK BOK, GUL & BLÅ, CD-AKADEMIET, KAPPAHL, JC, MA. SENTRUM: ADAM & EVA, ARKADEN (STORGT.), INNOVA MUSIKK, PALEET, KARL JOHANS GATE, BIK BOK, STORTINGSGATA, ØVRE SLOTTSGATE, GLASMAGASINET, BONITA, GREN SEN 12, BURGER KING (GRENSEN) KROGH OPTIKK (KARL JOHANSGT.), ESTETIQUE(TOR DENSKJOLDSGT.), PINK FLY (AKERSGT.), JC (KARL JOHANSGT.), MEN ONLY, BOUTIQUE FLASH, CARLINGS, HENNES & MAURITZ, AKERSGATA, KARL JOHANS GATE, STORTOR VET, X- COMPANY, WI-TO, PEOPLE, BRASSERIE 45 AKERS MIC, BENETTON (PALEET, NE DRE SLOTTSGT.), DIESEL (0. SLOTTSGT.), MERKANTILT INSTITUTT (KR. AUGUSTSGT.), VICTORIA SKO, MARLBORO (OSLO CITY), MEN ONLY, HAIR EXPLOSION, JEAN TEE VEE, VE RO MODA, MEHREN MATCH, LA BIONDA, GLASMAGASINET, MOTEAVDELINGEN, PARFY MERIAVDELINGEN, DIN SKO, LEVIS STORE, STEEN & STRØM, PLATEBAREN, TRENDS-AV DELINGEN, STADIUM SUPERSTORE, ADELSTEN (N. SLOTTSGT.), VERO MODA, MOME TRENINGSSTUDIO, ROCK’N ROLL VIDEOSTORE (HEGDEHAUGSVN.) CUBUS, DET NORSKE TEATERET, DEN NORSKE OPERA, NORSK FILMINSTITUTT (GREV WEDELS PL), UNG INFO (MØLLERGT.), KAPPAHL, KARLA, GENIUS, TRIM TRAM. AKER BRYGGE: HENNES & MAURITZ, BENETTON, GUL & BLÅ, DIN SKO, MARLBORO, ClAO, BEACH CLUB, DRUEN, CRUISE CAFE. GRUNERLØKKA/OSLO ØST: SLURPEN, KJØK KENHAGEN, CAFE GALLERI 33, SCORPIUS, MITT SKATTKAMMER, NOAS ARK (ØVRE FOSS) HENNES & MAURITZ, STOVNER SENTER, CARLINGS, METROSENTERET, STOVNER SENTER, JC, VOICE OF EUROPE, STRØMMEN STORSENTER, GULINS, BESTSELLER, STRØMMEN STORSENTER. MAJORSTUA, FROGNER OG VESTOVER: MAISON DU PANTALON, JEAN PAUL, BIK BOK, TATLER, NORTHERN SOCIETY, SPAGHETTI, BESTSELLER, FLINTSTONE, GARBO, LORRY, DON & DONNA, AMERICAN RAG, MA, CARLINGS, GINNINI, VOICE OF EUROPE, VOICE OF EUROPE, CC VEST, BENETTON, PASTA KARUSO, VOICE OF EUROPE, LIERTOPPEN. KINOER: COLOSSEUM, SAGA, KLINGENBERG, ELDORADO, GIMLE, FELIX, SORIA MORIA. HØYSKOLER/UNIVERSITET: NORGES MARKEDSHØYSKOLE, Bl, OSLO HANDELSHØYSKO

NATT & DAG - søker senior-selger Da Natt & Dag startet i Oslo sommeren 1988 vendte vi opp ned på begrepene i medienorge. Vi videreutviklet en helt ny måte å distribuere en avis på. Vi satset på å vise en høy redaksjonell kvalitet. Vi overvåket ute- og kultur-livet på en måte som ingen hadde gjort før. I dag gir vi ut blader i Oslo, Bergen, Trondheim, Kristian sand, Tromsø og Stavanger. Stockholm, Malmø og Gøteborg. I Sverige heter vi Nøjesguiden, men er forøvrig i form og redaksjonelt konsept samme avis. Fra nyttår har vi også vært i København. Der heter vi "Nat & Dag". Gjennom et samar beid med det finske motstykke til Natt & Dag, avisen City, treffer vi også unge mennesker i Helsingfors, Åbo og Tammerfors. Dette innebærer at vi med ett og samme redak sjonelle miljø, treffer samme målgruppe med samme for bruksmønster, livsstil, verdier og holdninger, i fire ulike land.

LE, NORGES HANDELSHØYSKOLE, FREDRIKKE OG SV-FAKULTETET (BLINDERN), BARER-KAFEER-RESTAURANTER-NATTKLUBBER: BLOM, COCO CHALET, TRE BRØDRE, PALACE GRILL, BARBEINT, CLODION ART CAFE, THEATERCAFEEN, SEBASTIAN, RYKTE BØRSEN, PEPPES PIZZA (STORTINGSGT.), CAFÉ SEC, JOHNS BAR, SENTRUM ROCKE KLUBB, NATTSEILEREN, WATERFRONT, KUNSTEN A LEVE, ELM STREET, PASTA PRON TO, OLSEN’S CAFE, ONKEL OSVALD, KAFE CELSIUS, BAROCK, BROKER, BRASSERIE COS TA, LILLE-SMUGET, STEDET, ROCKEFELLER, COMEBACK, LAFFEN, FELIX, NICHOL & SON, DRUEN, GLEDESHUSET LUDVIK, FRU BLOM, TAMARA, LAST TRAIN, MARILYN, TIF FANI, CAFE BACCHUS, CAFE CAPPUCINO, BRØDRENE BERGH, RECEPTEN, ROCKALL, JAKKS, FRASCATI, LIPP, JOH. ALBRECHT. BENSINSTASJONER: STATOIL (SMESTAD/SCHWEIGAARDSGT./STORO)

Ring 020-16704 .Aktuelle låter^ låter^É NATT&DAG

Sterke kjeder har ingen svake ledd Med samme omsorg og energi som vi legger ned i våre re daksjonelle sider, tar vi av oss distribusjonen og annonsesalget. Ingen kjede er sterkere enn det svakeste leddet. Å være selger på Natt & Dag innebærer at du har en av toppjobbene blant Norges selgere. Du kan ikke bare ditt produkt, men har også evnen til å sette deg ordentlig' inn i dine kunders markedsførings-problemer. Du er en rådgiver som har blikket rettet på mer enn din egen sluttordre.

Bli en av våre toppselgere Vi behøver flere folk. Er du rett kvinne eller mann til å ta utfordringen? Vi tror at du er mellom 24 og 32. At du har flere års erfaring fra avis, eller ukepresse. Eventuelt at du har erfaring fra konsulentsiden i reklamebyrå eller formidlingsbyrå. At du er utadvendt og ikke redd for å ta egne initiativ. At du kan dokumentere salgsresultater. At du er disiplinert og ikke betenker deg for å brette opp skjorte ermene og gi ALT. Vi ønsker at du sender inn din søknad med CV innen 15. november. Vår adresse er: Natt & Dag, Postboks 7144 Homansbyen, 0307 OSLO. Merk konvolutten: "Jeg er den rette kvinnen/mannen for Natt & Dag" Lurer du på noe så ring Rune Roalsvig på telefon 02-69 20 80

HEGDEHAUGSVN. 24,0352 OSLO 3, TEL 02- 69 20 80, FAX 02- 69 40 63

NATT&DAG DEL I

Mtggfa. *1%;

Æwm

'M$å& « •*&»*+ *% ** f

c *?— 5

* 3BSS& '

•*<:: \-

' .y-‘•• §v > :

% i:'

%f;fw#$ ''x

«H[mte4p

• Mni,

114 imI % llfej HBm -

"Kanalkrigen" er teknologisk nesten like avansert som ordentlig krig, med lysbroer og kamerakraner istedet for SCUD- og Patriot-missiler.

»HIh^p

I^ML^ WKSmBBrnBmmam^ HB „-BBHHHHH

I.J jlfe ;

I' :

-®k mV;

• ••..••" MMMHBWHHMMy :

-/A

- aHH^H^HHHH^Hp %j|S

B ;; I ,r i \ W . ! iHMMr Jnw w fwiWyl B*Tl> ll • lK#J Pfirøi

HK:

' ,

Imn |jVnlX«n i?7fig>T” K£

NATT&DAG DEL I

, $??%. ,'E»»Sf«'W v?L

, "

'v”. * r--- , \ '''

*V:v

iWm i

L *lPl 5 fr l^T-lli

Kanalkrigen - fins den? Den såkalte ”kanalkrigen” er høstens mest utmattende affære. Mest av alt får den oss til å tenke på ”The Phony War” - den fasen i annen verdenskrig da England og Frankrike hadde erklært hverandre krig, men ingen kamphandlinger fant sted. Det SKJER nemlig ingenting, men like fullt har VG og Dagbladet gjort det til et daglig rituale å bringe statistikk, nyheter og rykter fra fronten. En forskyvning på to promille i det ene eller andre programmets favør utbasuneres som riksnyhet på linje med Sovjetunionens fall, bare med større overskrifter selvsagt. Norsk medievirkelighet er bombet tilbake til steinalderen. Mens trenden internasjonalt går mot nisje-TV (MTV, CNN, Eurosport), har vi her hjemme ikke kommet lenger enn til ”mest sett”. Mest sett er mest matnyttig for alle. Idet alle programmer er mest sett har vi nådd målet, og da har vi også måttet klone Tande-P et par hundre ganger. Samt sparket Dan Børge ned i TV-studio (hvilket i virkeligheten er å sparke ham oppover). Tabloidpressens innbilte TV-feber har smittet opp til regjeringsplan. I september kunne vantro TV-seere se vår dumme og dekorative kulturminister spinne et lykkehjul for å avgjøre hvilken annonse som skulle sendes først på TV2. Og dermed fikk vi også vite hva det hele handiet om: annonser. Ikke opplysning, ikke underholdning, bare annonsene og det tanketomme drøvet som nødvendigvis må fylle plassen mellom dem, slik at man ikke bryter konsesjonsreglene. Er det rart at vi (og mange med oss) ser mindre TV enn noengang før? Er folk virkelig interessert i dette? Og eksisterer det egentlig noen TV-krig, eller er alt bare satt i scene for ågi Akersgata noe å holde på med? Vi spurte en ekte mediesynser om dette og mer. Bjørn Vassnes (40) lager TV-program. mer om forskning og har skrevet en rekke bøker, hvorav hans ”Bortenfor Disneyland” ' fra 1987 var et utmerket oppgjør med medieoptimismen fra Langslets 80-tall. Dessuten har han jobbet som journalist og bl.a. levert en fast mediaspalte til Beat. NATT&DAG: Hvor viktig er egentlig det som foregår på TV-fronten denne høsten? bjørn VASSNES: Jeg får meg ikke til å synes det er så spennende. ”TV-krigen” er blåst opp av media, slik norske media gjerne blåser opp bagateller. Jeg opplever det som om tabloidpressen har bygd opp voldsomme forventninger til TV2, og når dette ikke ble den revolusjonen man hadde håpet på, får de det plutselig travelt med å trampe det ned. NATT&DAG: Er det ikke noen tydelig forandring i TV-klimaet? VASSNES: En viktig forandring er at kjendisfikseringen er skrudd enda et hakk opp. I

media handler det nå bare om Dan Børge og Nils Gunnar, Per Ståle og Tor Erling, Programmer som ikke kan hektes på for navn, blir bare liksom-TV i media, uansett hvor mange som ser dem. natt&dag: Foregår dette bare i Akersga ta, eller skjer det i folks bevissthet også? vass NES: Først og fremst ser vi det bevist hvordan media har blitt en sluttet sirkel. Så i det minste skjer det MER i avisene enn i folks bevissthet. Og disse forenklingene fun gerer best for tabloidpressa, seiv om hele det medieøkologiske universet i Norge spiller på det samme. Det er en tendens overalt i verden at media i stadig større grad handler om media, men Norge er så lite at vi har få al ternativer til dette. Her snakker vi om en ting av gangen, alle som én. natt&dag: Har denne tendensen noe å gjøre med den ”pluraliteten” som Lars Roar Langslet snakket så søtt om for ti år siden? vass NES: Nei, virkningen er det motsatte av pluralitet. De fleste kanalene søker å kon kurrere på et minste felles multiplum. Egentlig er jeg overrasket over hvordan NRK kla rer å bevare noe av sin folkeopplysningstan ke midt i alt dette. De kunne lett ha blitt grepet av en slags ”panikk” og kastet kvali teten overbord. NATT&DAG: Opplysning har ingenting i ”TV-krigen” å gjøre? vassnes: Nei, og det handler om selve mediets karakter. Grunnen til at talkshow, kjendiser osv. regnes som ”god TV”, er at skriftmediet egner seg langt bedre til idéer og sak. ITV vil personen som framfører budskapet være viktigere enn innholdet. Vedkommende vil BLI innholdet, eller bud skapet. For eksempel har TV gitt oss en ny type politiker; se f.eks. på forskjellen på Thomas Jefferson og Ronald Reagan. Jefferson var en ledende intellektuell og en av arkitektene bak den amerikanske grunnlo ven, men han kunne ikke opptre offentlig og fikk andre til å lese talene sine. I motsetning til Reagan, som gjorde seg godt på TV, men ikke HUSKET hva han nettopp hadde sagt. NATT&DAG: Hvordan påvirkes eventuelt den enkelte seeren av å se mer fjernsyn? VASSNES: Vi har lenge kunnet se at TV fører til forandringer i det sosiale mønsteret; mer og mer av det sosiale mønsteret blir overtatt av TV. Da folk flest fikk TV ble det f.eks. et tabu ågå på besøk til andre under Dagsrevyen. Tjue år seinere følte ganske mange at de rett og slett mistet venner da ”Dynastiet” forsvant fra NRK. For mange tror jeg TV blir et surrogat for sosialt sam vær; gir folk en følelse at de faktisk er med, seiv om de bare sitter der og glor. På den måten er TV en slags ”virtual reality”, en imaginær verden de føler de har del i. Torgrim Eggen

Kunne du tenke deg å ha stevnemøte med en ukjent? ' iSMH

HIBHSM

/v! "' :

' : '

" ,,^gii»SMM^»i^»i^^pw^i:Mfeia ?>*' ' &

Være med i Casanova - et litt småfrekt dating program? Det er fali* det. Blir jeg nødt til å rote Først denjegnorske folkesjel medvar folk ikke liker, da? en smule betenkt. Nei, nei og atter nei! Heldigvis oppdager stadig fler hvor moro det kan være å gå på Blind Date med Casanova. Mange av de som nå har lyst til å være med på leken,

er venner og bekjente av di som allerede har vært med, Og det er et godt tegn.

Men vi trenger deg også!Du som ikke Cm v4 tar deg seiv altfor høytidelig.

KmhvII

Af *

KVlvin

- ' '-v '<-' %MJMmm,'''", f

h, måM^få" <J^m>,

Du som har et godt humør - og gjerne deler det med andre. Du som gjerne vil slippe å betale regningen seiv - og heller overlate den til Dan Børge Akerø!

garantere at du ikke forelsker deg - eller kanskje strekker deg litt lenger enn du på forhånd trodde... Vi lover hverken gull eller grønne skoger, men føler oss sikre på at du kommer til å få det moro. 100% av de som har vært med, er glad for at de ble med på Casanova.

V-v-,

-v'

, r\

} X

J ' '"'^si^i^Ä.iv

,*jJ|L

itgj*

•: \

' '

|v.

Hmm—hva betyr navnet? Hvorfor heter utestedene det de heter? Hva er det egentlig navnene prøver åsi oss, og ikke minst, hva betyr de?

Hvordan har navnet påvirket stedets profil? - Vet ikke. Det var en kunstner som døpte oss, men jeg håper selvfølgelig at det skaper glede.

- Det er blått, lite og intimt, Også spiller vi mye blues.

Teddys Softbar

Café Sec

ker? - Vi åpnet på 80-tallet, midt i

Teddys

Hvorfor heter dere Café Sec? - Sec er en betegnelse på vin

jappebølge-boomen, og navnet henger igjen fra den tiden. En

-Da vi åpnet på begynnelsen av femtitallet var vi en snackbar uten alkohol, derav navnet Softbar. Teddys heter vi rett og slett fordi det var kallenavnet til han som åpnet stedet. Hvordan har navnet påvirket stedets profil? - Stedet er jo amerikansk inspirert, og navnet gir assosia?joner til rock'n roll, 50-talls rock. Det hadde ikke vært det samme om stedet het Halvors bar, det blir mer internasjonalt med Teddy.

og champagne som betyr tørr på fransk, men hvorfor man valgte akkurat det...Det vet jeg ikke. Kanskje det har noe méd tørre mennesker å gjøre? Hvordan har navnet påvirket stedets profil? -Vi selger mye vin på ukedagene.

broker er en aksjemegler, men egentlig betyr det jo bare megler og det har vi ikke noe godt norsk ord for. Hvordan har navnet påvirket stedets profil? Vi prøver å holde profilen høyt. Tidligere hadde vi en del av det samme jappeklientellet som Barock, men nå har vi jobbet oss inn i en egen greie. Heter man Majorstuen Grill og Svine røkt så får man klientell deret ter, og vi vil gjerne ha et mo dent klientell fra Majorstua.

The Broker Hvorfor heter dere The Bro-

jKgv

• -|L

Hvorfor heter Softbar?

dere

Barbeint j Hvorfor heter dere Barbeint? - Fordi vi ville ha et norsk navn, og Barbeint har en dobbeltbetydning. På den ene side barbeint, og på den annen side en omskrivning av beint fram bar, rett og slett bar. Hvordan har navnet påvirket stedets profil? - Det har vel ikke påvirket vår profil noe spesielt, men det er mange som reagerer på det og synes det er morsomt. Det er viktigere å finne et navn som blir husket enn et som først og fremst blir valgt for å passe til et sted, og Barbeint er et navn som folk husker. Clodion Art Café

Celsius Hvorfor heter dere Celsius? - Det er en tilfeldighet. En eller annen fant på navnet, og så klang det bra. Hvordan har navnet påvirket stedets profil? - Det er et norsk ord, som brukes i norsk dagligtale. Navnet er ikke så hipt som en rekke andre utesteders, og vårt publikum er vel heller ikke så ”hippe”.

Hvorfor heter dere Alaska? —Vi ligger litt utenfor allfarvei, og det gjør jo Alaska og. Hvordan har navnet påvirket stedets profil? -Vi står for å seige kaldt øl.

Lipp Head On Hvorfor heter dere Lipp? - Lipp er et veldig godt navn som kan brukes på alle språk. Det er et gøyalt, fort navn som folk husker, og selve ordet betyr ingen ting. Hvordan har navnet påvirket stedets profil? - Veldig lite. Profilen ble valgt før navnet, vi hadde konseptet klart på forhånd og vi visste hvordan logoen skulle se ut før vi hadde et navn.

Hvorfor heter dere Clodion?

46 NATT&DAG DEL I

Alaska

- Clodion er navnet på en fransk skulptør som ble kjent for sin budoirkunst, og et budoir er et lite, hemmelig kvinnekammers. Samtidig ligrier det på ordet klode, noe som går igjen i skiltet vårt: Det er en klode som skifter

Hannibais Hybel Hvorfor heter dere Hannibais Hybel? - Hybel fordi stedet er så lite, og Hannibal etter han med de blå elefantene som dro over al-

farge etter stemning, og med en alv på toppen som sprer musikk og glede.

pene. Hvordan har navnet påvirket stedets profil?

Hvorfor heter dere Head On? - Fordi det betyr så mye viktig, Navnet dukket opp som en jævlig bra låt av Urge Overkill, men det er ikke derfor vi heter det vi heter. Head-On henspei ler på en rekke dynamiske ord, alt fra å treffe spiker npå ho det til å tenke nytt og å fortsette fremover. Det er et passe ubestemmelig ord som ikke kan sette oss i noen bås. Hvordan har navnet påvirket stedets profil? - Navnet dukket opp i samme åndedrag som imaget vårt. Vi ville ha et sted som ikke presenterer seg som trendy, derfor valgte vi et navn som ikke var smashing på noen måte og som passer bra til en jordnaer bar. Først idé, så navn. C S

mm b jm HB ÆM m m ppm “ 0mm luj i*£äi “4&S IS B røL —

Osmundsvaag, Peer Side 4 - 11 - del 11 Pacino, Al Side 18, del I

INIIpH\“i woi,gangside III w& bl

«V

de>f ng’ vidkun Side 8 ’

I denne indeksen flnner du noen av de navnene som dukker opp i denne utgaven av Natt&Dag. Navn du Ikke flnner er de som er nevnt på følgende spalter; Overhørt, skiver, film, brev Konsertguiden , Teaterguiden. Indeksen inneholder kun

R/S/T Ranheimsæter, Ørnulf Side 9, del I Rawlins, C.L Side 18,

personnavn.

del I

A Follmo, Trine Side 21, del I Adear, Red Side 4 -11, Freeman Morgan Side del II 28, del II Akerø, Dan Børge Side 44, del 11 G • Alnæs, Karsten Side 8, Gilden, Bruce Side 9, del I del I . Ginsberg, Alan Side 8, del I Angell, Olav Side 8 del I Godunov, Boris Side 8, Assistant.Clmical Side del I

Reaf 11 ' Ronald Side 44 ' Reeckna , Ro„ Side j de| Reiberg, Nancy Side 22, del I ø Marius Sj(Je 11 d . Ri'chardsorl( Even Side 21) . , ,

4 - J 1 - df 11 a. .. Austens, Jane Side 8, del I

R|| Jon Er|i side 28 _ del I D . ac qihq « Rolnes, Kjetil Side 8,

Hans Olav Side 4-11, del II Gudmundsson, Sigurdur Side 9, del I

Baanie Biøri Terje "Terte"

r——

\# W

——-———______ — <rf(trnil M i

i/Ti

If\

»äS-- .

,.„ • -.,r-. , ~-äjÉ -, , . rA»yg%|jt

i \Jm

Låttitler: "Them Bones," Good Smack"/"Junkhead"/ "Sickman" Alice In Chains følger opp debut-albumet "Facelift" med et monster av et album; dystert, mørkt og skremmende. Uten tvil en sterk kandidat til årets beste rock-album. 1

Rosén, Alex Side 1, del II

Baie,' Petter Side 1, del II Ddggc, r cllci OlUc 1, UtJI Berlin, Irving Side 18, del I Besigye, Bertrand Side 18, del oei IIII Biia', Enki Side 1 del I Bodin, Halvor Side 4 -11,

Hackman, Gene ndUmlläil, vjci ic Side oiuc 28, (-J > del II Harte, Nina Side 8, del I Hedén, neueM, Carina wiiiia Side oiuc 9, r, del uei Ii Heiersjd, Irene Side 22, del I

Ro.fe Hp| I ' Mickey Side 21 ' Rubinek, Saul Side 28, ,, ., _ «... Qi o:d ,, Hol di „n Rosh| Jos' ua Side 18 del I

del !! ,Ingrid "h Side q*h qh Book, 9, del11I Brantzeg, Mette Side 22, del I

™ Tn?’ 28, del II Ge0rge Side Hitler, Adolf Side 8 del I Holmas, Stig Side 8, del I

Schekter, Mark Side 18, . , , Sjde 8d ,, Qn ’ Phil QiHo i«

Brodin, Elin Side 8, del I Bmdsky, Joseph Side 8,

’

gf" Phil Side 18 ' Spiegelman, Art Side 1,

Yo! På„"Greatest Misses" finner du 6 nye Enemy-låter, inkl. den nye singelen "Hazy Shade Of Criminal" + 6 gamle klassikere i nye heftige versjoner, remixet av blant andre Jam Master Jay, Terminator X og Chuck Chillout.

”GREATEST MISSES"

HmjisOc ' -V-m. r

m m jm.r

Brontés, Emily Side 8, del I Brooks, Garth Side 18, del I Brøgger, Suzanne Side 8, del I

44, del II Jensen, Axel Side 8, del I Johansen, Per Eirik Side 4-11, del II

Sorinesteen Bruce Side 4 ngsteen, Bruce bide 4, Tor £r| sjde 44 . , .,

Buarque, Chico Side 8, del I Bush, George Side 4 -11, del II aeMI

Johnsen, Don Side 21, del I Jönsson, Jön Sveinbjørn c h o AT Side 8, del I Juel, Dagny Side 8, del I Knoff, Anne-Lise Side 9,

Stenseht vidar side 28, del I CfllolonH r™ c ir)o « Stueland, Espen Side 8, H , , Swertsen Håvard Side 8 ’ ’

Cave, Nick Side 18, del I Christensen, Julie Side 18, del I Christensen, Lars Saabye Side 8, del I Christin, Pierre Side 1, dei I Cohen, Adam Side 18, del I Cohen, Leonard Side 18, del 1 Cohen, Lorca Side 18, del I Cole, Uoyd Side 18, del I

Knuckles, Frankie Side 7, del II Knutli, Trond Side 9, del I Korbøl, Aud Side 8, del I Krogh, Marianne Side 22, del I Kvamme, Elsa Side 22, del I L Lagercrantz, Olof Side 8,

Jgfj| T°mmy S ' de 4' U ’ Thoresen, Morten Side 22, , , . ’ e UA//W Valand, Tine Side 1, d( Valstad, Roger sjde del II Vannes Biørn Side 44 nes - Bjørn blde 44 '

Husker Dii har spilt en utrolig viktig rolle som "gudfedre" for band som Pixies og Nirvana. Nå er gitarist og vokalist Bob Mould tilbake med nytt band. "Copper Blue" er hardere og mer poporientert enn hans soloutgivelser, og fullt på høyde med Husker Dii på sitt beste.

Colette, Sidonic GabrieHe Side 8, del I Coppola, Francis Side 28, del ||II QØI

del I rc Langslet, Lars 44, del II Larssen, Ldlbovjl Vetle VClItJ

Vrebalovich, Katrina Side n de || Walcott, Derek Side 8, , | ’ (jø|

"COPPER BLUE"

C Cartland, Barbara Side 8,

Rnar c;hp Roar Side Lid Side 8, L_IU OIUC O)

Gunnar Side 44,

Dahl, Hans Fredrik Side 8,

deMI

Dahl, Nieis Fredrik Side 2, Oei II Dalby, Gene Side 8, del I Dante Side 8, del I

Lunue, ingei-iviaigicuic Side 22, del I Lyngaas, Kenneth Side

DJ Abstract Side 4-11, del II DJ Appelpie Side 4-11, del II Oei DJ BRTL Side 4- 11, del II

28, del I Lyngaas, Thomas Side 28, del I PerStale Side Lønning, rei oioie oiuc 44, del II

del II DJ Geronimo Side 4-11, del II DJ Wizard Side 4-11, del II Dorman, L.S Side 18, del I Dostojevskij, Fjodor M. Side 8, del I Dreyer, Morten Side 22, del I Dylan, Bob Side 4 -11, del II Dæhlin, Lisbet Side 9, del I E/F Eastwood, Clint Side 28, del II Elvis Side 4 -11, del II Falk, Erik Side 1, del 1

Qarcia sj_

lÉH

Warnes, Jenmfer Side 18, wiNiams, Hank Side 18, Winsnes, Hanna Side 8, , , . ,

Screaming Trees, Seattles psykedeliske alternativ, er tilbake med sitt sterkeste album til dags dato. "Sweet Oblivion" er produsert av ex- Dinosaur Jr.medlem/Teenage Fanclub produsent Don Flemming.

Zachrisson, Liv Side 9, dg| ( zi 0ystein s . side 8 3 . , , leir*

M/N Madonna Side 4-11, del II Malkovich, John Side 28, del II Manara, Milo Side 1, del I McCay, Winsor Side 1, del I Messel, Anne-Grethe Side 8, del I Mornay, Rebecca De Side 18, del I Nerdrum, Odd Side 21, del I

Æ/Ø/Å Özveczky, Cecilia Side 22, ... 3'

“1™

"SWEET OBL1VION”

O/P/Q Olsen,.Terje Side 9, del I Olssen, Morten Harry Side 8, del I

epic

COLUMBIA

NOVEMBER* NR8*1992

Redd lydmiljøet!

MAUS Av Art Spiegelmann Tegneserienes håp.

I sin utrettelige kamp for et bedre lydmiljø på byens utesteder er kampanjeredaksjonen klar med sitt tredje opprop. For kort tid tilbake slapp et større norsk plateselskap en samling av ABBAs store hits.

HP. OG GIUSEPPE BERGMANN Av Milo Manara Alle jakter vi vel på det store eventyret. KRAZYKAT ...underbuksekrigen til spisser seg, idet hockeyle genden Börje Salming (42), fremdeles aktiv på elitenivå, lanserer nå i høst Börje Salming Underwear og utfordrer Bjørn Borg Un derwear... ...tidligere CC Cowboy Anders Grønneberg har slått seg sammen med ex Coul dent Happen Here Daniel Østvold (maler og gitarist) og driver nå og koker sam men et nytt band... ...Dyrekirkegården II av regissøren Mari Lambert kommer ikke opp på kino, men blir å få på video om kort tid. Manusforfatteren Stephen King, litteraturens svar på Iron Maiden, synes seiv at oppfølgeren er "frisk". Sarte nerver, unn vikfor enhver pris... ...den nye funk-baren Head On i Rosenkrantz ga te (gamle Kaare Hansen, i smuget ved Comeback) be gynner å ta seg opp også i ukedagene. Reklame-man nen Harald Brekke synes å like seg spesielt godt. Hans jobb-fravær på torsdager og fredager skulle tyde på det... ...gin & tonic for kinnene lukter Cacharel! Odør-mer ket har aldri vært spesielt macho, og lukter etterhvert sitron og urter. I disse dager lanseres en ny aftershavege letil ca. 195,-... ...den siste trenden i London ( i Oslo på Bona parte) når det gjelder sko er Caterpillar, eller Walking Machines, som er store kraftige sko, med ekstremt tykkesåler... ...alle motebutikker og kjeder (fra H&M, via Levis til Ädelsten) selger alle slags vester, fra jeansvester til bomullsvester med indis ke mønster, men kun Die sel har vester i hvitt skinn...

Av George Herriman Avis-serie som kunst. Hund, katt, mus og murstein et sted i ørkenen i Coconino County.

...men en som er langt fra død er gode gamle tar zan. Semic Forlag har nylig gitt ut Tarzan i ny strek. Tøffere, kjekkere og mer tidsriktig...

LADY CHATTERLEYS LOVER Av Emerson og Lawrence Illustrerte klassikere blir aldri det samme igjen.

;:;p^JBiiii^WMaMlilii

KAMPANJEREDAKSJONEN

HATE

fASBA\ l NEI TAKK! j

Av Petter Bagge For alle som trodde Seattle bølgen bare dreide seg om mu sikk, kan jeg opplyse om at tegneseriene faktisk er enda bedre enn musikken. KVARTERET KNIVEN Av Joakim Pirinen Det er bare å beklage. En av de største serieskaperene i verden i dag er svensk.

Arnt Rye kunne sunget at kongen er homo, men det lønner seg ikke.

En hund etter kjærlighet

LITTLE NEMO IN SLUMBERLAND Av Winsor McCay

Etter en lang 0g sånn noenlunde brokete karriere i

Nesten 100 år gammel, men fremdeles like vakker.

rockmiljøet i Oslo, debute rer nå Arnt Rye (ex-Duesla-

1 tfr5u //> %&'l Listen er sammensatt av redaktør for ”Kraftig Kost" Erik Falk, selvportrett.

...Neneh Cherry er ute med ny plate, Homebrew, 3 år etter Buffalo Stance... ...Supermann skal dø. Nyheten har spredt seg med superhastighet etter at det amerikanske tegne serieforlaget DC-Comics løftet av sløret for døds dommen siste måned. Dommen skal effektueres i det amerikanske Super mann-bladet den 18. no vember...

La følgende sak være klin kende klar: Nostalgi dyr kes ikke ute i hyggelig lag! For deg som vil være med i denne kampanjen har Natt&Dags kampanjere daksjon laget denne spesi elle kampanjebuttonen. Klipp den ut og bær den med stolthet.

tene på fem av de ti låtene. Det har blitt en ambisiøs og modig plate. Og det synges på norsk. N att & DAG: ”Kjærlighetens Hunder” er en personlig lp? RYE: Ja. Nesten privat, faktisk. Jeg føler at jeg opplever mye, og har et behov for å sette ord på det. NATT&DAG: Tør jeg kalle det en ”konsept”-lp? RYE: Vel, låtene kommer i hvert fall fra den samme utømmelige kilden - nemlig meg seiv. NATT&DAG: Det er sjelden man hører norske artister behandle såpass ”tunge” te-

get og Café Café) som soloartist. Han gjør det med lp’en ”Kjærlighetens Hun der” (med den forholdsvis omfattende undertittelen ”om guttedrømmer, kjærlighet, utroskap og hat, og om barbie-kvinner, machomenn og rock’n roll”). Platen er ”gjort” i Nidaros Studio i Trondheim, med Roger Valstad bak spakene og med byens store stoltheter, Stage Dolls, bak instrumen-

B TERJE ”TERTE” BÄARLI, H Backstreet Girls

maer som deg - i hvert fall på norsk... RYE: I motsetning til f.eks. svenskene har jo ikke vi nordmenn noen tradisjon når det gjelder å bruke vårt eget språk i pop-musikk. Men jeg synes det er på tide at vi begynner å våge å bruke norsk. Jeg mener, det er ikke .ra stygt! NATT&DAG: Det er vanskeligere å synge ”jeg elsker deg” enn ”1 love you”...? RYE: Ja. ”Jeg elsker deg” er jo vanskelige ord som vi ikke tør bruke så ofte. NATT&DAG: Du bruker rnye tid på tekstene?

rye: Ja. Jeg bruker mye tid på å forsøke å unngå de typiske norske klisjéene, og det er vanskelig. Marerittet er jo Finn Kalvik og de folka der... natt&dag: Hva skiller ”Kjærlighetens Hunder” fra den svære haugen norske plater som blir utgitt i høst? RYE: Nei, jeg vet ikke. Jeg kunne jo ha gjort noe som garantert ville ha vakt oppmerksomhet; sunget at ”Kongen er homo” eller noe sånt. Men... Jeg tror at kvalitet lønner seg i det lange løp. MS N

ROLF RECKNÄGEL, Yeahlow Swans

TfNE VALAND, Somebodys Oarling

ALEX ROSÉN Go Go Gorilla

1. Når var du på house party sist?

1. Det er faktisk 6 mnd. siden.

1. Er på det hver dag... i går da.

1. Aldri vært det.

1. Det har jeg aldri vært på.

2. Når gråt du sist?

2. Det husker jeg ikke-helt sant.

2. Igår.

2. Ikke lenge siden.

2. Du spør vanskelig... ha..ha. Jeg har nettopp våkna. Ve!...jeg sier et par år siden sånn at jeg har ryggdekning.

3. Hva er best, Mac Donalds eller BurgerKing?

_ , , 3. Fysj! Ingen av delene. De er likejævlige.

3. Mac Donalds.

3. Vet ikke.

3. Mac Donalds, for der harde masse ketchup Der får man dødsmye majones til å kline på.

4. Hvem kunne du tenke deg å rut-

4. Det er mange det, men Georg

4» Meg seiv.

4. 1 dag...kristelig folkeparti.

le i tjære og fjær?

Rieber-Mohn, det er en mann jeg lKke llKer-

5. Synger du i dusjen?

5. Javisst!

4. £n elter annen politiker, lærer formynder Dem er ganske H ké a „ e sammen... For jeg er for politikere...

5. Ja.

5. Om dusjen min synger? Jeg har massasjedusj med 8 trinn...yeah...

NATT&DAG DEL II 1

”deg liker å tro at man i Setesdal leser VG og Dagbladets overskrifter som Science fiction.”

magi fjjgjl BLJSH |gf J9H RL W&Bfflmtr afft jjB smaJBBs HH BH

HB JKM HB flHR BHk $8r |Hm 9g| jHæjL HBRI HB& iBi iBBik jBBf BÉI HRBl illllt WWk ni HHHH MåfåM mm 'W8t\ ?jÉs| Hir Ws v',V*( aH ! miM\ Wå Wt, Rr£ jg. JflgdH» mmglHI M IH Bfr BH HH W W B

DET BEGYNNER Å bli noen år siden Niels Fredrik Dahl (35) skrev i den motkulturelle lyrikkavisa på Forsøksgym og sjarmerte klassevenninnene med høytlesning av egne dikt. Kanskje var det lettere for unge diktere å gjøre inntrykk på pikene den gang enn nå, men responsen var i hvert fall tilstrekkelig til at han fortsatte i samme spor. Etter to refuserte manuskripter, et utall freelancejobber og to utgivelser, er han nyansatt redaktør for bokklubben ”Lyrikkvennen” og klar med sin annen diktsamling Branngater. - Tittelen høres jo veldig flott og rockete ut, med gater som står i brann, sier han, - Men egentlig har det en motsatt betydning. En branngate er gaten man hugger for å stoppe skogbrannen, det er et forsøk på å demme opp for ilden, og ”Branngater” handler om å skaffe kontroll over den uregjerlige virkeligheten. niels FREDRIK: Det vi kaller virkelighet synes for meg ganske uvirkelig. Det å skrive dikt bunner iet ønske om å gjøre meg og verden rundt meg virkelig, og da er det bare poesi og kjærlighet som kan gjøre virkeligheten virkelig. Språket man bruker til hverdags er ikke nyansert og presist nok, og da blir poesi et redskap for åsi det som ikke lar seg si. Poesi er verdens egentlige esperanto, og at kjærlighet gjør deg seiv og verden virkelig, det trenger jeg ikke å forklare. 2 NATT&DAG DEL II

I 1 I

og har de Seiv de store guttcne som Olaf Bull og Obstfelder solg ffig[8 BH [Hl HR te marginalt, så det er kanskje ikkc me«Kj HvL- lfc , ggljJBH ningen at lyrikk skal bli noen folkeforlysRH HHflH| telse. Man kunne jo ønske at det skulle HB P(tHPI bli en del av hvcrdagen. men da mer med BH ||||| HR tanke på folks helbred enn for mine salg Hk.' HB HB Stall. Det er ingen som setter seg ned og HBHHB begynner for Det er noe i selve skriveprosessen som er Natt&dag : Jeg trodde dikt var det motsatte, det uvirkelige? hovedgrunnen til at man skriver, det er den man lengter etniels FREDRIK: Da blir det et valg om hva man vil definere ter og utgivelsen tilhører på en måte en annen verden. Poet som virkelig. I andre kulturer manifesterer virkeligheten seg på en er man når man skriver diktet. måte som tar rotta på deg før du far åpnet en diktsamling. Brutalinatt&daG: Men er det ikke slik at når man går til det teten er så åpenlys at det er mer enn nok å konsentrere seg om, og skritt å levere inn et manuskript til et forlag, så ligger det et paradoksalt nok står poesien veldig sterkt i slike samfunn. Eller ønske om anerkjennelse bak? kanskje det ikke er så paradoksalt, men det åsi at poesi og kjærligniels FREDRIK: Mangirjofra seg diktene fordi man het er den eneste virkelighet, det er en slags luksusuttalelse. Norge, tror de er bra, men det bunner vel også ut ien blanding av at Sverige og Danmark er en liten språkgruppe, men likevel med en man ønsker å røre leserne og samtidig få tilfredsstilt forfeng voldsom spennvidde i lyrikken, mye takket være at samfunnet tar eligheten. Dessuten så forandrer dikt seg når de kommer ansvar. mellom to permer, de forandrer karakter. Det er der de natt&dag: Frykter du for at samfunnet kanskje ikke kanskje aller mest hører hjemme. lenger vil fortsette åta dette ansvaret, at man vil skjære ned NATT&DAG: På mange måter er lyrikksjangeren den største på den økonomiske støtten? utfordringen, blir utfordringen for stor for leserne? niels Fredrik: Ja det kunne de jo gjøre, og så får de se niels FREDRIK: For meg er avisoverskrifter atskillig hvor mange venner de får. vanskeligere å lese. Jeg liker å tro at man i Setesdal leser VG natt&dag: Så du er ikke redd for at spørsmålet ”Trenger og Dagbladets overskrifter som Science fiction. Poesi er det vi norsk lyrikk” skal komme opp i Stortinget? mest presise språket som finnes. Fordi det er det eneste språ niels FREDRIK: Tvert i mot. Det ville vært gøy å sitte på ket som kan si det som ikke kan sies, er det i poesien virkegalleriet og hørt politikerne diskutere poesi. ligheten blir virkelig. natt&dag: Det er ikke lett å være lyriker når diktsam lingene selger rundt 100 eksemplarer i snitt? Tekst Cathrine Sandnes Foto Dag E Thorenfeldt niels fredrik: Man registrerer jo at bøkene ikke selger,

;

; :'

If you want to be remembered, IT’ s up to you.

\ •.-•

- ,.

'’• .. 'y-:.i- > ä§&L'..

pacorabanne PARIS

4- NATT&DAG DEL II

Techno, house, rave etc... De fleste har kanskje hørt disse begrepene nå, men ikke alle har fått med seg hva de innebærer. Natt&Dag presenterer her noe av det som skjer i Oslo innen house- og techno-miljøene-hvis de da virkelig finnes som sådan. hjemkomne britiske Ibiza-fare re ble lei av depressiv rock, tok laseren i egne hender og begyn4 år er gått siden en bunch med * te å arrangere merkelige parties i gamle lagerlokaler i London. Omtrent samtidig begynte DJer og selvbe staltede popstjerner av typen ”berømt hjem me på soverommet” å gi ut egne plater i byer som bl.a. Chicago og Detroit. Moteskaperne klødde seg atter i designer hodene sine, ettersom folk begynte å kle seg i mest mulig smakløse klær - fra flashe T skjorter, jeans og joggesko til romdrakter. Unge mennesker gikk plutselig ut for å danse, gi hverandre klemmer, drikke vann og fruktjuice og gjøre alt som hadde vært ”ulovlig” og tvers igjennom uhipt ifølge 80årenes lovverk for hvordan man skulle opp føre seg som ung og desillusjonert. En ny subkultur var på banen. For inntil et par år siden var media, myn digheter og folk flest i Norge temmelig uvi tende om hva denne ”nye trenden” egentlig handlet om. Det hadde nok sneket seg inn et par house-inspirerte hits på listene og dukket opp noen house-inspirerte videoer på MTV, men noen nærkontakt med de miljøene som utviklet seg i andre land var det bare unge re-

iseglade mennesker som hadde. Noen forsøkte imidlertid å tolke tegnene i tiden, blant andre endel journalister i norsk media som skrev artikler basert på negativt stemte sensasjonsoppslag fra engelske aviser - alt som handier om ungdom er jo sånn passe snuskete og kan seige noen ekstra aviser. House-kulturen greide altså etterhvert å bringe med seg akkurat så mye bråk og oppstyr som enhver ny bølge innen ungdomskultur alltid gjør. Technofisert ungdom De som ser for seg den gjennomsnittlige house-freak som et villt stirrende, pilleknaskende, gammel-dame-robbende uhyre av et utskudd bør enten holde seg hjemme, låse døra

1 rWmåm w

18k

|nÉHÉÉ|^|r

Rave New World

’.

"'S;

1§C

|p P? IPP

;vvv ,>•.••

* .

: .-.

Club cuiture Det har vært flere forsøk på å gjennomføre faste kvelder med house og techno på forskjellige utesteder i Norge de siste årene. Den første med noen form for suksess var faktisk å finne på Lillestøm (!). The Project, begynte å spille house i 1988 og besto av en ganske normal bunch som tok av til (for sin tid) ganske unormal musikk, spunnet av DJ Geronimo, innehaver Børre og DJ BRTL. Kaare Hansen prøvde seg så i ’89, og ga ”houseme” et tilbud iet halvt års

%w$

jji|if •

:•

p’ .^vy:- v

'SL''

' '

' / ''

Tom & Dag (The Trj|,e). ”Filosofien bak The Tribe er ågi folk i Oslo en fast og intim klubb -et litt mykere alternativ til raves." tid. Våren 1990 startet ”The Basement” på Waterfront, og ble avløst av ”Amnesia samme sted utpå høsten. Confusion dukket så opp på gamle Jegerhallen (!) i Akersgata våren ’9l, og var kanskje den første klubben i Oslo som greide å gjennomføre noen kvelder hvor taket virkelig kunne 'vise tegn til å heve seg, et legendarisk foretak. Etter Confusions bortgang dukket Love opp på Waterfront en tid, så UFO på Kaare Hansen. The Mind Gym forsøkte seg på Why Not. Det

l%y»| i Lff* fiøltll 11 II*

og være redd hele verden eller slutte å lese dårlige aviser og kle på seg en mer positiv holdning til livet. Det som er tilfellet, er at den streiteste økonomi-student kan herje rundt på et dansegulv sammen med den mest garva blitzer omringet av ”techno-hippies” og vanlig norsk skoleungdom. Mangfold ser ut til å være stikkordet, og mange har gjennom house-kulturen oppdaget at hvis vi kler av oss alle forddmmene (og forsåvidt alle klærne), er vi egentlig bare mennesker alle sammen. I Norge har miljøet rundt techno/housekulturen vokst fra en liten flokk venner som arrangerte ”raves” i størrelsesorden ti-tolv kvadratmeter etter Ibiza-besøk i 1988, til den nåværende flokken som kan fylle store lagerhaller og være kjøpekraftige nok til å brødfø en spesialisert house- og techno platesjappe i Oslo.

> . > |: ;;:! ':....-

: i:

**'

”!# Wll f å frtlLr -Hl Sk åmno ax/npnp VI VII ra TOIK III aap na wyneiie —

DJer og live performances. Temakvelder vil gjennomføres for å presentere Oslo-publi kummet bredden innen ny dansemusikk. Det første arrangementet den 19. septem ber, Horsepower, hadde besøk av rundt 1200 mennesker og en fantastisk atmosfære. Som en av artistene fra Belgia; The Outlander, ut talte det etter konserten: ”Jeg spilte på en av de hippeste klubbene i Berlin i går kveld bare glem Berlin, Oslo er ti ganger mer ener gifylt og spennende!! Global Spirit vil ha fler arrangementer av samme dimensjon; følg med i dagspressen og se opp for løpesedler.

handlet dessverre for det meste om nokså tungrodde prosjekter som ikke helt klarte å skape den store furoren. I April 1992 hadde plutselig Café Sjakk Matt mutert til å bli en heftig house-cafe på onsdager, noe som fortsatt er tilfellet. Mange slitere har altså endt opp med leppa på knærne og tårer i øyekroken etter tilsynelatende mislykka forsøk på å lage gode klubbkvelder, men nå ser det ut til at ting begynner å rulle litt lettere. Trlbal, man The Tribe (”Stammen”) er ett nytt prosjekt som tok til på Jakks i Roald Amundsens gate fra og med 28. august i år, og har gått hver fredag siden. To av de ansvarlige for The Tribe, Dag (27) og Tom (36), har begge hentet sin inpirasjon fra tidlige Ibiza-besøk og har fulgt house-scenen i Oslo fra dens spede fødsel. DAG: Filosofien bak Tribe er ågi folk i Oslo en fast og intim klubb. Et litt mykere alternativ til raves. Nordmenn har ingen stor erfaring med denne type klubb-kultur, norske diskoteker har vært lite flinke med å være oppfinnsomme når det gjelder fantasi fulle dekorasjoner, lyd og lys. Vi ønsker å presentere en ny linje, gjøre det ågå ut til noe mer spesielt, kanskje nærmere opp til gode utenlandske klubber.

natt*DAG: Men hvordan reagerer folk som plutselig befinner seg midt oppi røyk maskiner, strober og svette dansende krop per - folk som ikke er å regne som ”spesielt interesserte”? DAG: Noen synes det er litt vilt, noe jeg fin ner overraskende. Vi kjører jo forsåvidt en ganske soft linje rendyrka housemusikk men ingen ”liardcore”. Folk er vel bare uvante med å komme inn på et diskotek hvor de fleste faktisk danser, alle her er fri til å bevege seg som de vil, utfolde seg fritt på dansegulvet. Kanskje dette er såpass uvanlig at noen kicker på det. Men de fleste reaksjoner vi får, erpositive,folk får oss til å føle at vi gir de noe de trenger. TOM: Mye av drivkraften vår kommer fra slik respons. Vi driver ikke ut fra et ønske om profitt. Hver uke stresser vi en masse med å organisere neste arrangement, forbe dre dekoren, lysene og helheten. Vi vil gi folk en opplevelse - et alternativ til tradisjo nell diskotek-kultur. Mindre plagsom sjek king, mindre fyll og mer utfoldelse! NATT&DAG: Dere er ikke lengre attenåringer seiv. Betyr dette at myten om house kultur som en reindyrka ungdomsgreie ikke er helt tilfelle? TOM: Det handler vel mer om åndelig ung dommelighet enn den rent fysiske, det som er litt morsomt er at på våre fredagsarrange menter er aldersgrensen lavere enn andre da ger på Jakks (20 mot 22 år), men seiv om publikums alder varierer sterkt fra 20 og op pover, er det generellt en veldig voksen og moden oppførsel fra folk. NATT&DAG: Noen synes house-steder vir ker litt ”inside”; som om de som er der har skjønt noe ikke de har? DAG: Vel, Tribe er kanskje ikke akkurat stedet for åha en rolig og dyp samtale. Ca féer egner seg bédre til det. Hvis noen føler seg uttafor, er det bare å kaste seg ut i det. Jeg synes det er lettere å gå ut på dansegulvet på Tribe enn på andre diskoteker. Ingen ser stygt på deg her, alle er her for å utfolde seg, det finnes ingen satte regler - relax! Lot’s |o global Global Spirit er også et nytt klubbforetak som finner sted på Sentrum en rekke lørdager uto ver året. Profilen her baseres mer på større ar rangementer med fast besøk av utenländske

TCVCT DED IIIDTIIICEkl ItlVQl r tlf AIf 11R 0 1 N

IflTfl Ull Q IflU IUIU NIL9 fIb

Men en klubb er en klubb, og et rave noe litt annerledes. Det er jo å be om bråk å fylle et tomt la gerlokale med 1000 mennesker, tonnevis av lyd og lys og ha party til 9 om morran. Men hva er det som gjør det nødvendig? Ville det ha blitt fullt godtatt og gjennomførbart om man søkte tillåtelse og gjorde alt etter den store røde boka? I bl.a. England og Tyskland har myndig hetene innsett at raves har kommet for å bli, så alle de største råvene er fullt legalt arran gert. Brannsikkerhet, toaletter og vakthold er nøye gjennomtenkt, og dette medfører ikke bare at politiet lar være å stoppe partyet, men at man får mer igjen for penga man betaler for å komme inn. Rave-arrangører som ikke må sette opp alt utstyr og dekorasjoner under megastress for å bli oppdaget gjør som regel en bedre jobb, pluss at de får leid inn ordent lig utstyr da risken for å miste det er borte. Oslo har bydd på en lang rekke lovlige og ulovlige - slike happenings de siste årene. Fra ”Acid House” på Rockefeller like før jul 1988 med 350 oppmøtte, via legendariske ar rangementer som ”Peace Dance” (Månefis ken, februar -91), ”Rave” (Nebb, mars -91), til ”RaveHouseTranceTechno-ParadiseDeli riumExtravaganza - TheUltimateCosmicEx perience DanceYourArseToTheMoon - part IIV” etc. Faktum er iallfall at mens noen bryter seg inn i et lagerskur, setter opp to lyskastere og en ghettoblaster for så å kreve 100 spenn i døra, gjør andre din lokale industrirønne om til et kunstverk av dimensjoner med lyd, lys og dekorasjoner.

Lysår foran Faruk Design Enterprises og Save Ass. Pro ductions alias Tord (26) og Simen (også 26, faktisk), har hatt en finger med på det meste av lysbrytere og røykmaskiner rundt om på >1»]; 1 Datura - La verba del diablo (Triangle) 2 Acorn Arts 2 - Body EP (X-Gate) 3 Brothers Love Dubs - The Mighty Ming (Stress) 4 Serotonin - Pleasure Boy (Cowboy) 5 The Good Strawberries EP - Climb the Tree (TGS) 6 The Aloof - On a mission (Cowboy) 7 Vibe Alive - Rock it (Fruit Tree) 8 Bassbumpers - The Music’s got me (Mega) 9 S.A.S. - Amber Groove (Final Vinyl) 10 Ramirez - Jhablando! (D.F.C.) house-arrangementer gjennom tidene i Nor ge. De betrakter seg seiv som en slags tech no-verdenens svar på Boots Hansen og Red Adair, og sverger til blikkenslagertape, straps og ståltråd som grunnelementene i en ny omfattende plan for å redde vår altfor lite fargerike og opplyste verden. Med en merittliste som inneholder fra ”Div. firma-fester” til raves på Spektrum, Mølla, Paléet, Alaska, Rockefeller, Global Spirit/Sentrum og Per’s Hotell på Gol (!), for NATT&DAG DEL II 5

•

MMBM

lir

••.'•-

"" _^g£flÉflfl

SÉlb.i, ;-?

ijjgp |.-^' i| 7'

-V;-' ,-

av å seige briller han seiv ikke likte - til J<

1; T®B^*.4fll'£•.

; . $?:'" '* st,

kunder som heller ikke var direkte over-

y. -Vi/. ;- VMeL^ffi1yHP

Han satte seg ved tegnebordet. I dag "Ä

§M '"^jWjfefa:,fl

wtk P™ :; Bfr'. _4€ff' h ‘. , HSHhs&£

Mffl^e designere er utdannede designere.

YY.L-i-oYf,;V'Yppf' *

*<**t f|«y* -i .Y '

' ' " -

* ,jÉSr jfl ålr

største utvalg av briller fra Mikli, Giorgio Armani og J. P. Gaultier -og ingenting annet. Tilsammen har du ca. 1000 sofistikerte modeller å velge mellom. Det er første gang i

U '# Mj

-•..MSfeV | I

Skandinavia disse komplette kolleksjonene presenteres samlet. Våre fargekonsulenter hjelper deg gjerne med å finne briiiefasongen og fargene som passer ansiktsform farger Velkommen fil Skandinavias mest spennende

'vv’’" -••• :'F -’. :• ; :-',i:?',^’!'r?

LUNETTES

".' * J v^':’';, 'i' - ..v-/'.'"- ’

•;.,.'Y.Y’

regnes Mikli som en av verdens fremste brille-designere. I vår nye forretning på Karl Johan kan du se hvorfor. Vi har Skandinavias

.- ' -.

1»

DJ GERONIMOS ALL-TIME FAVORITTER 1 Frankie Knuckles: Your Love 2 Lil’ Louis: French Kiss 3 Moby: Go! 4 Deck 8-9: Vector 5 Overlofds - Sun Down 6 S.I.L.: Windows 7 Inner City: Big Fun 8 Atahualpa: Ultimo Imperio 9 Coldcut: People hold on 10 Leftfield: Not Forgotten

DJ WIZARD ALL-TIME TOP 10 1 Rhythim is Rhythim: Strings of life ’89 2 Transformer 2: Pacific symphony too 3 The Orb: Loving you 4 Frankie Knuckles: Your love (Bootleg '89)

.> -

5 Surburban Knight: The art of stalking / The Worlds 6 Dionne: Come get my lovin’

:: %

" ’

. ’

•. -

•

I I’

7 Leftfield: Not forgotten

begrepet sampling - man resirkulerer biter av annen musikk ved å spille det inn digitalt, for så å manipulere lyden etterpå, en teknikk som har gjort det mulig å få Madonna og George Bush til å synge duett på toppen av et programmert trommebeat med ”Musevi sa” spilt på munnharpe. Teknologi gir spen stige muligheter - eller hva? Kanskje noe av clouet med å forstå litt av musikken er å prøve å forstå de nye genera sjonenes verdensbilde. Hvis man er oppvokst med å bli brutalt voldtatt av informasjon fra alle kanter, blandet med turbulente opp- og nedgangstider generelt i samfunnet, og i till egg opplever den mest ekstreme teknologiske revolusjon verden noensinne har sett - ja, da nytter det ikke å prøve å ta til takke med en forklaring om at opprørsk popmusikk, det er å sitte ved peisen og spise grovbrød med bru nost mens Elvis synger sexy om tapt kjærlig het på Radio Luxembourg. Eller at Bob Dy lan røyker pipe og ha skjønt det meste, seiv om mannen ikke kan synge. Eller forsåvidt at det er kult å ikke vaske seg, mene at alt er galt og springe rundt med brannbomber og brøle ”Anarki” (eller var det ”NRK”?) mens man spyr dama si i håret. Ikke det at de som tok det helt ut i sin ung doms energiske galskap ikke fortjener all re spekt, men verden er ikke den samme. Seiv om Elvis og peiskos sikkert hadde like stor sjarm som 60, 70 og 80-tallets utfoldelser, trenger 90tallets ungdom å uttrykke seg litt annerledes.

Ddene

8 The R.: Groove the planet 9 The Real Rhythm Orchestra: Such a good feeling 10 Sha-Lor: My Love (has gone away)

DJ Wizard: ”Jeg hørte Detroit-techno i 1988, og livet mitt ble forandret.”

FEM SIKRE MATER A DRITE SEG UT PÅ ET RAVE ra* Misforstå clouet, ville være hip, kjøpe fluortabletter for 500 spenn og stille seg opp for å vente på neste UFO til Goa “3- Misforstå clouet, ville være hip, kjøpe ecstacy for 500 spenn og ende opp i en UFO på vei til Goa «3- Smøre seg inn med Brut 33, drikk seg dritings og be nærmeste dame opp til dans «* Gå opp til DJ’en med et allvitende blikk og spørre om han ikke har hørt "Das Boot” B®- Lese regler i Natt og Dag om hva man bør og ikke bør gjøre på rave - for så å føl ge dem

ORDLISTE Klubb et diskotek hvor man har party Houseparty et sted hvor man har party Rave et sted hvor man har enda mer party Techno rytmisk basert musikk med et elektronisk sound House rytmisk basert musikk med mer menneskelig preg Ambient House techno/house uten så mye vekt på rytmer Garage "housa" disco/soul Ecstacy oppskrytt designer-dop DJ gutt eller jente med Iutrygget holdning og fraværende blikk som aldri står opp før klokka ett om dagen/natta. Bærer som re gel rundt på en bunke plater, seiv om CDer veier langt mindre

DJ Geronimo: ”Jeg føretrekker varm musikk, det viktige er atmosfæren og innholdet - musikk som formidler en positiv stemning.”

å nevne noen, har de arbeidet seg nærmere og nærmere målet, som ifølge Mr. Faruk er ”Den ultimate installasjon av lys, grafikk og generelt fantastiske visuelle effekter.” TORD: Vi vil prøve å skape en ny verden av effekter - smelte sammen lyd/lys og omgivelser til en helhetlig positiv opplevelse. Hvis man kan skape visuelle illusjoner som gir en annerledes opplevelse av tid og rom, vil dette kanskje få folk til å åpne øynene -og begynne å bruke dem. NATT&DAG: Det høres ut som en krevende oppgave, hvordan lykkes man med det? TORD: Vår drivkraft er at det er morsomt og engasjerende arbeid som er fullt av skaperglede. Med stikkord som improvisasjon, perfeksjonisme pluss en god porsjon praktisk sans kan man komme langt. Et av de største problemene er de høye kostnadene teknologi er dyr vare. Hvis vår type arbeid ble stilt på lik linje med andre kunstneriske utskeielser, hadde det kanskje vært flere midler til rådighet. Under planlegging er et giga-arrangement med prosjektnavnet Terra-Drome ’93 som er satt til Oslo Spektrum utpå nyåret. Watch out for details! For effektfull assistanse, kontakt Save Ass. Productions’ døgn-service, fax 02-56 93 20.

sinnet opprør på gang; man beveger seg bort fra det renslige og estetiske uttrykket, men uten å bli avskyelig. Det er på en måte pønk-design i dataalderen, men med flere farger og mer optimisme, natt&dag: Hva med symbolene, de ser ut til åha fått en større rolle enn før? MARIUS: Det er kanskje en konsekvens av tempoet samfunnet holder, man trenger ofte enkle meldinger -på det symbolske plan. Halvor: Samtidig er man mer opptatt av formen - typografi blir ikoner, og ikke bare tekst som skal formidle et budskap. House music all nlght long Musikken er det perfekte speil for ting og tang i tiden. House, techno og alle de tilknyttede stilartene inneholder elementer som er essensielle for å forstå en hel generasjons utvikling,

Fraktalgeometrl og hysteriske farger Subtopia er et dekknavn for én grafisk desig ner og én illustratør, henholdsvis Halvor Bo din (27) og Marius Renberg (26). De har tatt konsekvensene av at også deres arbeidsområ de forandrer seg med rakettfart mot år 2000, og har bl. a. designet løpesedler for raves, pla kater og t-skjorter for mange house-hoder. NATT&DAG: Hva har housekulturen betydd for utviklingen innen design, og omvendt? MARIUS: I tråd med den musikalske og motemessige omveltningen har det blitt en større løssluppenhet å finne også på vårt område. Noe av tendensene minner meg om hippie-tiden, men noe nytt har blitt tilført. Den teknologiske utviklingen har jo eksplo dert også innen grafisk design - noe som bå de fører med seg positive og negative ting. Det som er faren ved en sånn utvikling, er at det går inflasjon i virkeligheten - ting kopie res fort, og ingenting varer. HALVOR: Men akkurat dette blir jo samti dig en stor utfordring, Gud og hvermann kan nå sitte med en hjemmecomputer og skape grafiske bilder, men bare Gud gjør det bra... (gliser). NATT&DAG: Det gjelder jo på noen områ der (f.eks. i reklamebransjen) å tøye de mo ralske grensene lenger og lenger, foregår det et visuellt opprør på noen måte? HALVOR: Det handler mer om å utforske, man kan nå presentere særere ting uten alt for mange negative reaksjoner - seiv fra konservative oppdragsgivere. Dessuten sy nes jeg det er et mer humørfyllt og vennlig-

Hjemmeproduserte smykker fra DJ Geronimo m.fl.

Noen har gått så langt som å kalle house og techno for ”ikke-musikk”. Dette er vel helst mennesker som trives med sin generasjons, og forsåvidt sin individuelle musikksmak. Dessuten er historien om hvordan nye musikkformer blir mottatt med skepsis nokså gammel og utslitt. Men hva gjenspeiler egentlig denne musikken - basert på bruk av høyteknologi, men med svingninger mot mer basiske og ur-menneskelige behov for kroppslig og åndelig utfoldelse? Ett av elementene i techno/house er tempoet i forandringene. Man foretrekker en konstant utvikling av ideer -de ideene som gir en noe nytt blir ofte foretrukket fremfor kjente klanger. Alt aksellererer i samfunnet, hvorfor ikke også i musikken? Et annet ”musiker”-kritisert element er

Engang i tiden var en DJ et menneske som spilte plater på et diskotek; 90-tallets DJ er en artist. Det hele handler om kommunika sjon, igjen! DJ Geronimo, alias Øyvind Aarlid (27), er kanskje Norges mest erfarne house-DJ. Han har konstant stått på for sin overbevisning siden sitt zførste Ibiza-besøk i 1988. Han har bakgrunn i Oslos rockemiljø, og har spilt keyboards i forskjellige 80-talls band, men oppdaget noe helt nytt i musikken han ble introdusert for på Ibiza. Øyvind hadde vært DJ i en tid på diskote ket The Project i Lillestrøm. Da han kom til bake fra Ibiza med en masse nye skiver, be gynte han umiddelbart å spille dem der. ØYVIND: Jeg kom hjem med en enorm mengde energi, og da jeg presenterte house for publikum på Project hadde det en god smitteeffekt, folk plukket raskt opp vibra sjonene og fler og fler tok fullstendig av... Fra suksess i Lillestrøm, ble det etterhvert mange spillejobber i Oslo. Før jul 1988 holdt Øyvind, i samarbeid med Per Eirik Johan sen, Oslo’s første rave på Rockefeller. ØYVIND: Vi møtte mye skepsis, men trakk rundt 350 mennesker til partyene, som det ble tre av tilsammen. Etter dette begynte jeg å spille litt på Waterfront, ”The Basement” og ”Amnesia” hadde til tider temmelig hef tig stemning. NATT&DAG: Litt om stilen du spiller, du er ingen ”hardcore”-fantast? ØYVIND: Nei, jeg føretrekker varm musikk. Den kan komme i mange former, men det viktige er atmosfæren og innholdet. Musikk som bare formidler en positiv stemning, kanskje... det vakre i musikk er alltid det som har ligget meg nærmest hjertet, så det er na turlig at jeg ønsker å formidle det til andre. NATT&DAG: Hva kan house formidle mer konkret? ØYVIND: Jeg tror housemusikken og kultu ren rundt den har gitt unge mennesker en god del nye verdibegreper. Måten man bru ker musikken er en slags ”ny” måte å være sosial på, man sitter ikke bare i små grupper eller alene og lytter til musikk. Et varmt, ak tivt miljø gir en større omtanke for andre mennesker, gleden ved å dele noe blir for sterket og man vil jobbe for å oppnå en be dre og riktigere måte å leve på! NATT&DAG: Techno-hippie? ØYVIND: Jeg'tror 90-tallets hippies har lært av feilgrepene som ble gjort på 60-tallet. Jeg mener det er mindre eskapisme i house-kul turen, folk tar mer konsekvensene av å leve i et moderne og nokså frynset samfunn, man kan ikke bare flykte fra det. Personlig har jeg en fast dagjobb som selger i norsk platebran sje, så det går ikke bare an å fly på parties og ha det gøy - man må passe sine ordinære gjøremål også. Det som er viktig er å hente inspirasjonen til hverdagen, gleden ved å leve, gjennom åha det gøy innimellom, NATT&DAG: Apropos dagjobben din, hvordan synes du norsk platebransje har mottatt forandringene som skjer? ØYVIND: ”Jeg møtte stor skepsis fra bran sjefolk i begynnelsen, de trodde hele greia var en døgnflue. Det er først nå at de begynNATT&DAG DEL II 7

X mm®. #Ätf®f!S Ép *•* •/. ..-. • SBrasSfÄSfe;

,-i I',. . m8& |.

pisé

ts»>

,; :ffi

5 I i

' »Ji

RT TTQRP JJLi U O 1 j IX © 3 © 05 <© 3 W © 13 Q. © © 3 © Ql © © C/i© 3 CD £ O > o ø TI O O o 0 (Q m -i =r o © 3 © a

35 r

SECOND HAND Æ

j.r* Er

.*';: T~at: <

N :*>.

& ; r;

i i*

co *< 52. > .3 3 0 ? «. . 3 ca 05 0O 3. 0~0 a 3 © o © o ZD 3} > o>

WKB&r'

:*;'**'£ :

:.;ys '

. :

-ÆBmmmi : .

lYuden får næring på én måte. Gjennom munnen. Det er begrenset hva huden kan oppta gjennom overflaten. Faktisk spiller det større rolle hva du spiscr og drikker enn hva du tilfører huden på andre måter. Hudkremene hjelper huden med cn viktig ting, ekstra fuktighet. Og den jobben gjør Cosmicas dagkrem til 41 kroner minst like godt som en til 400. Likevel må du gjerne fortsette å kjøpe den Fine Kremen. Hvis du synes opplevelsen den gir deg, er verdt prisen.

-fåes på apoteket.

ner å skjønne hva det har betydd for pop musikk generelt. House har forandret hele maktstrukturen i den etablerte musikkin dustrien; man er ikke lenger så avhengig av det oppbygde apparatet for å spre og pro motere musikken. De fleste utgivelsene er totalt ansiktsløse, og hele prosessen med salg og distribusjon går mye kjappere enn lansering av tradisjonelle artister. Også når det gjelder idoldyrking er ting snudd på huet - istedenfor å bare være mottager og se opp til ”perfekte” artister, kan publikum delta i skapelsesprosessen, være en del av helheten. Alle på houseparty er artister! DJ Geronimo er å finne bak platespillerne på bl.a. The Tribe, Christiania og diverse parties. Han er også involvert i forskjellige prosjekter med plateutgivelser, f.ex. tolvtom meren ”Apache” i samarbeid med Hans Olav Grøttheim.

rundt på en vil/et og meditativ måte. NATT&DAG: Naturai High? APPLEPIE: Ja, fullstendig!

il :ld:

Techno Vs. Hip Hop

lr%,-» » a

DJ Wizard m #, DJ Wizard, alias Peer Osmundsvaag (21), er født i Norge men vokste opp i England. Mu sikkinteressen dreide seg på 80-tallet om synth-pop og Electro-musikk. I 1988 jobbet han med lydutleie på vestkysten av England, og fikk således kontakt med rave-scenen. T-shirts: den beste måten å spre et budskap, er å Han leverte lydsystemer til raves som ”BioØjøre det på et Personlig plan - skriv det på logy” og ”Energy”, men ble fort trukket inn i kroppenDJ-rollen. På klubben ”Science” i Chelten ham hadde han sin debut, så spilte han for Dd BRTL ”Utopia” på The Moon Club i Bristol og tok turen rundt om i England og spilte på fors...har vært DJ i 6 år. Han debuterte som 15kje’.lge st, edJei'-, . åring og spilte rundt om på Oslo’s diskoteWizard dukket opp i Oslo i 1991 med tre ker, på den tiden hovedsaklig E/ectro og Be julle platebokser og en herpa bil. Han greide a/éø.v-skiver. Han spilte på The Project da fort å bygge seg opp et rykte som en manisk, Geronimo kom med kofferten full av house. glimrende DJ, og har for tiden et stort publiDe har hatt et nært samarbeid siden, og spil kum som elsker ham, pluss femten fulle plaler ofte på de samme stedene. tebokser og en herpa bil. PEER: Jeg hørte Detroit Techno i ’88, og li vet mitt var forandret. M . NATT&DAG: Hvordan var møtet med Oslo nouse nar 1 etter a ha vært en del av den engelske scenen? PEER: Da jeg kom til Norge var det utrolig _ mye mer tungrodd her enn i England. Der IY19 ICtST PL1 Uf hadde house allerede blitt et kjent fenomén, her var det bare en liten gjeng mennesker som gikk ut for å høre house og techno. fVll NATT&DAG: Hva med stilforskjeller? MOirvr PEER: Siden rocken har vært så dominerende i Norge, virker det som nordmenn har HHH lettere for å fordøye litt hardere, europeisk techno. Norge ligger kanskje nærmere Tysk land og Belgia i stil enn England. Jeg foreBRTL: Lillestrøm er Norges svar på Man trekker personlig den dypere stilen - mer chester! Folk er åpne for nye ideer, og ikke innhold og litt mer intelligent og melodiøs så jævlig skeptiske til nye ting. Stilmessig techno og house, ikke bare beinhard noise. har jeg sansen for musikalsk miksing ågå Som lmtiativtaker til Confusion, var han dypt inn i musikken. Ambient House, f. eks en av hovedkreftene bak ågi miljøet her er bra vare. Jeg tror house bare kommer til hjemme et tilbud. Da løpet der var over, tok åta av mer og mer, men hvis jeg skulle ha han til a spille på steder som overnevnte noe budskap å komme med, måtte det være Love”, ”UFO” og overalt hvor han kunne at folk ikke må bry seg så mye om hva an finne to platespillere og en mikser. Foruten å dre hører på... heller tørre å være litt indivi duelle i musikksmaken. DJ BRTL er også å finne på The Tribe, pluss ”rundt omkring der det skjer ting”.

Tommy Tee er 20 år og har vært aktiv i Oslo’s Hip-hop miljø siden 1984. Han har drevet Rainbow Radio siden 1986, en radio stasjon som vel var den første på østlandet som presenterte house og techno. (Tromsøs Brygga Radio var vel godt innkjørt med lan dets fresheste techno-program ”Techno Trance” noe tidligere). Rainbow sendte ”Rave Special” fra 199092, og nå kan du tune inn til ”Techno O.D.” hver fredag på FM 106,8 fra kl. 22.00. Her blir du presentert med hovedsaklig høy-energi lyd bølger av Clinical Assistant og DJ Abstract. Men Tee har flere fingre med i spillet, bl.a. som produsent av egne skiver: TEE: Jeg har laget mye techno-inspirerte greier det siste året. Jeg har vel aldri vært 100% inne i house-greia, med å gå på parties og alt det der. Jeg kicka vel på techno gjen nom hip-hop, det er jo klare förbindelser der. Energien og hardheten i techno er det som får meg til å tenne. natt&dag: Er det lettere som hvit euro peer å identifisere seg med techno-kulturen enn hip-hop? Storyen er jo at svarte DJer i Statene tolka europeisk synth-pop og sendte det tilbake over dammen som techno - et slags samarbeid over kulturgrensene? TEE: Nja, kanskje... techno er vel mer knyt tet til våre egne røtter, det går litt mer på eg ne premisser, noe som fører til at det lages mye bra stoff, men også mye som er helt på trynet. Svart musikk har jo alltid hatt en tendens til å være litt mer groovy. natt&dag: Du er nettopp ansatt av Me-

MAGASINER Tranceworld (Tromsø) l-D Magazine (England). Frontpage (Tyskland) Touch (England) Mondo2000(USA) Evolution (England) DJ Magazine (England) Omni (USA)

BØKER William Gibson: The Matrix Trilogy (Neuro mancer, Count Zero, Mona Lisa Overdrive). Philip K. Dick: Do Androids Dream Of Electric Sheep? (Blade Runner) Lewis Carroll: Alice in Wonderland Neil Gaiman: The Sandman (tegneserie), DC Comics, USA. H.C. Andersen: Samlede verker. Tom Wolfe: The Electric Kool-Aid Acid Test

”House har forandret hele maktstrukturen i den etabler te musikkbransjen.”

Radio killed the video star

House-mote: Overvintrede kjoler fra 60-tallet fungerer like godt som dyre designerklær. ... .. . ... spi le pa bl.a. The Tribe, Christiania og diverse raves, har han i dag startet med import av klær, plater og annet stash under navnet OHM Import PEER: Jeg fikk lyst til å gjøre flere ting, ikke bare direkte med musikk, men også rundt hele kulturen. Jeg driver også med import av det engelske magasinet I-D, som jo presenterer alle sidene av engelsk klubbkultur. ( HM Import, tlf. 097-40 588.)

DJ Applepie (21) har jobba i den mer obsku re enden av spekteret for alternativ musikk på 80-tallet. Som nærradioentusiast med røt ter i Electronic Body Music og det som verre er, har han utviklet en litt tyngre spillestil. Den tyske retningen av Tekkno-Cyberpunk ble tidlig en hjertesak for denne mannen, som har et dedikert techno-program på Ra dio Nova, New Zone på FM 107,7 hver tors dag fra 22-23.00. applepie: Det som var mest befriende med techno-revolusjonen, var at det var al ternativ musikk som man ikke trengte å ana lysere ihjel, i New Zone er det mye mer mu sikk og mindre prat enn i programmer jeg gjorde tidligere. Musikken taler mye mer for seg seiv, og appelerer både til kropp og sinn. NATT&DAG; Du har beholdt litt av forkjær ligheten for de harde, industrielle klangene? PEER: Ja, noe av det jeg spiller kan virke aggressivt, men jeg synes det gir energi. Man kan både ha en liten utblåsning, og samtidig akkumulere ekstra overskudd. Jeg liker også ekstremiteten i hard techno, det ér en spen nende måte å lage musikk på; cut-ups, syke innfall, i det hele tatt eksperimentelt, natt&dag: Noen kommentar til kritik ken og mytene rundt hele greia? applepie: Samfunnet er blitt så herpa og egosentrisk at folk trenger å slippe ut av hverdagsslitet av og til. Techno-kulturen er perfekt, det eneste som er synd er at noen tyr til kjemiske løsninger. Det er individu ellt, men jeg foretrekker et klart sinn, så man kan oppleve musikken og det som er

ga Records for å bringe noen av de utallige skivene som gis ut på kontinentet til det nor ske platemarkedet. På tide? TEE: Norsk platebransje har vært åndss vakt trege med å fatte hva som skjer. Det kan virke som om de bare sitter på ræva og venter på neste skiva til Bruce Springsteen, og i mellomtiden går toget med hva som vir kelig rører seg i unge folks bevissthet rett forbi. Hvis deres utgangspunkt er at rap, techno og house ikke selger, så selger det ik ke. Men det kunne ha solgt - hadde man ba re gjort platene tilgjengelige. Jeg tror norsk musikkindustri trenger litt nytt blod.

Men, den vokser jo... Et levende bevis på potensialet i og interes sen for denne musikken, er Music Maestro, en musikkforhandler i Oslo som har satset alle kort på at denne gruppen mennesker er kjøpekraftige og interesserte nok til å holde strømmen av import-plater ved like. Inneha ver Morten Winsnes presiserer at dette er kommet for å bli, og han gidder ikke vente på at de fleste andre platesjapper skal opp dage det for seint. Tragiske forsøk på å overkommersialisere de nye strømningene gjøres daglig, og spys ut med tilhørende videoer med vrikkende dame kropper og no-brain gutter som stirrer hardt på deg fra MTV, men denne musikken går i så mange forskjellige retninger at det er uhold bart å putte alt i bagen ”house” eller ”techno”. Det finnes kanskje ikke lengre noen stor masserevolusjon i det som skjer, men etter dønningene dukker opp overalt - i musikk, moter og livsførsel. Det er mulig at åndelige verdier har vært undertrykket i alt for lang tid, og når unge mennesker vil ha noe, så tar de det uten å spørre. Man kan ikke ta livsgnis ten fra unge mennesker hvis de har bestemt seg for å ta tilbake den personlige styringen av sitt eget liv. Peace & love er ikke lenger noe man ønsker, det er noe man skaper, uansett hva storebror måtte ha å utsette på det. En ting er sikkert, man må venne seg til house-kultur som et fenomen, og technomu sikk som et soundtrack til en ny generasjons tenkemåte og livssyn. Bare ikke svelg alle mytene.

NATURAL HIGHT0P10 1 Kjærlighet 2 Guarana (sør-amerikansk rotfrukt) 3 Musikk 4 Mennesker 5 Ginseng 6 Vitaminer 7 Frukt 8 Sex 9 Sol 10 Fysisk aktivitet

LIVSNØDVENDIGHETER FOR TECHNO-FREAKS Hjemmecomputer m/modem: så du kan snakke med techno-freaks over hele ver den (pluss adgang til gratis telefon; så du har spenn nok til å gå på raves). CNN: din globale bevissthet (?). Ingen teknologi uten informasjon, som det gam le ordtaket sier. Computerspill: det sier seg seiv... Digital Sampler: så du kan stjele biter av din yndlingsmusikk, for så å gi det ut på skive under eget navn. Hjernemaskin: techno-meditasjon på det mest fanatiske. Synkronisér dine hjerne bølgerførdu møter omverdenen.

NATT&DAG DEL II

ELJ3R SS1 iigæ = g ÉP, @0 HlJ EI S JMjFFj/tfW ER oPPføRERE.’ \

$JEkk OENNE HER MRiUSJIHoID UJEFT EN SEU/flNTÉ&V£u6 (tyYtfj/ 9eV1N/\!

'6213

P-gfi F3 g gfe Q El

el 0$SEHSAf<Z

HEi MRiuS! ViflÅ F/NNE PÅ £N > — 1 /<L)L

fasiT/vi smumrKHjom

Q ml~J®

&IMMP i J©EJ®g HV MtifltfMKMIiSai

JSUfärfTS I fjggf (ftl M ARIUS.' -SUflL _

Vi TÄR "coSniTicAM6DML fefc/tøcH INC.m In/aTT- DET RRrwéT

KtfTJSGWM M. ,~7Z

6R DEN

HkoFMU PfDUnT sføfvn%L! jgg KomER &NJ-. V» BARE-’ /ÉS1

/i«&*£«' /jt I l Mtnwy. jpaept.

)

w4tispiisto

*vfB

IOt»it»n

JEGTAR IkKE

..Mep u<t>ua ni, Jfö/iA

IfTini VI MÅ Bmm pEW.' VlÉNK AT NoEN I eTBKRAICLSES )«/lN 60f»)5ÅM<T

wnå FRIARE dfnne

?U)G&f\ SECUkITtä-

,t<(<£ eT skRiir TilJ ffy Heo <*HFriPEnE

HEgREGOD MflRiU6* DéT ER \ sant Nok!

AO£ OVRA ER ijsLPiTTj Dfl äéNGErI nTCTljl I K PEl JtøÆ YW MR& DET JTfcoti66 ER<j< | Jf6 PENNE ftUWNLMDUG! fcrøi V| HflR SMmfeH PAJ

... BBsSbsL aSBi éfii&ddfiSBfct. v MJKStktm ÆFm . .jh hh mm /ffBa ijM |k; HmiIh IH HH ; MBBBjpBggf nm EBB BB Bh

mbr fli&S SÉÉB bs^^sSB m m HB BBES ÉttrQBk MfHHlf - ? bhh hkh h h hh nn BiBSBra I

I »tiilissr ''

BB Vr HPMP

(BP BflBUPBH BH HB BB

HM åBBrWk mbPHRB

BEB

br^^hBHB

- . . iiV BP H ihL HM

Hb. hb JH Hl m oBB» H RjBå Ml

jJßflf

mb^M^

Mpifc&l ||»hbeBv Hb hh bh bh HHHniikH Hh HHv HB BEBBH BH HB H

l|p'| t » h «bh Hi Hhb^h^hbI H HH I

HMv

iMp KHH ......

§jggr~ -

«y

MoToveWAKTÄ.1

* *

— Ä-^———

Hcelsujs^^BlSÉil

IrADHUSGT. 19 O 1 5 B OSLO 1 i Itelefon Il

<o 2 ) 4 2

15 Hpj|||||lp

KÅFÉ

JH^v§wflK2ÉHHH|HBgHH

NATT&DAG DEL II

i ' Js

V•*

H!1111! jy -J

ééIII; .'" V-

-v.

>,V. .•V

il V: •

.V-.: •

IS'

fe,I ; i

. '

?ÆsMMsg@ggM8åmi

Hvordan ønsker du at Oslo skal utvikle seg? Vil du ha fleremotorveier, trafikkmaskiner, rundkjøringer og parkeringshus, eller trives du bedre blant planter og trær? Det finnes allerede steder idag hvor et menneske uten bil vil føle seg som et fremmedelement. Og verre kan det bli hvis vi sløvt sitter og ser på at utviklingen går sin skjeve gang. Over 200.000 mennesker

' i

W' j- '

tf '^

-r.^^fe'-1 0.: ~f!is«iÉM$§mhJ r -bi'l '*’& It

' ö A •‘t

ii^yMllll£!lillil&

?T-k'bAl 'V .

•r

it A p '

, v. '""iiiiTOg^

JS5BS| <; §j|

.S "åJf Sgllli F \, :ll|B^™^^i^r éM$&-k Wf HH ZW&yXJmmfXt ’ * tmlim % 1 r 'f •' * f X||^f|||: VH? £ $mm*låWMåm ••? 'ÆfcÆHmmæ 'JR«r -’ ,. - .

<• Jyy

mmimMåimm

| £ *2?’ je

iyMfc - |p *

p| **

7ij' >?>!£$';;pr£-\i?1%^3rø/^.t^pSf*fr^,tfw8WWrøwfi\2 *r? ' '•£>,. |yft: &

fe»ii-,’: v' '^W:.iWam . , ’ "lfllfe ! ’ X.V-;. ; Mi.. . - "f - å/ÉK

"•

«-:.: S,^g: /

!;;%! : ; -;.t;8|

f •

’%

•

. -

:- ;: :8; ,: ; ttjpy r Äi}Ä^ÄM&.'-.^ll^ « i:| H:J§vÄ ;r- :^;;:^s^|?g-"Hilfic : - - 'W- v yy x. v^l\i§*88 • i^- »& '\ \x- m : - \ :y'\ : : ''%"• - ; '« v®fc^‘

. '^äiy «lli*s^2 2A.-:iÄl -;i- -v-.-. ’-•' >> yA: \

1 . * . jS '' jP^Js -fi!»r' fe- "-' v J$W> ~ * I§9>*£ wa» *' i"

v :;

; ;;;dfH

:Jf? ',Äa#Äi£.

©fp

| • * Æff *'-. . ’

" y1

s| \l •

mémm ?MHpP'

%/7 ; ' ; ;, .

•

/'': 'x 'M. r'|p»\.r

W&fåØ'- '-S®

r v

ö'i-1

Afflllfc;

WWSk •

r*' '; *4$

;' ppx-P ’X; :

*j/Éy ' ’

’* wM- '''* m(

É>u" #'

rv ' *.X-*X

-* ; ,#'y •w4**äÄaSH^P

K-Ä*-" 'j biMÆ My : fm. mjå y_r j$£ É$f mW' å&'' : ‘ M »• * W # . :|F v . Æjh ’ ‘ .••.••-^v\,^ i

$$$& \

UÆ’ -• ‘

’

m$HPé *jåf9A Pljjj #:' ".rf? a8r '^Sai

(

.. jé?

' 1 '^'ÉSt}

iHÉy|Éfi!i MBBWÉSiiS ljillMÉIIB

jSSSÄÄIIIlS

;

-iii^S|i8siiiii^Sll|iifes k’S>mi 1 m Lir s n 1 1 piSpi “>1Jbi< i fe * V r ifti h -i iy»ii - 1 éy >1 ä < « : iSÉIisS|-^P arna : SÄÄ##|I$I

ittpi ÄlÄfeiteS^Sl S^HSi

É^Sp^i^t^PSiSllppf#lSi8|il ?: 1 " 'vr r | X>Cjfe •.;t': '. •Ä: :’. ,;&^:-' v«;;: : V:-Kh ::«.'-. v:': - ' •: f 1:\V !V' '-. ' ' '4?'~fi' .' .'^; iÉÄÉlMBiÉSl^Äll f *|l

liiisiiiit yj^MSMBM HKHI «tf»' xy^xxr i^»s l% • v; <p,; y $m

MSipMHfln

:. : :'-X'X • X^/Xxxx:: ; &$$ægæg& V-® Ä M

««55 5?5 * <. i •> M s$g $ &&& o & . *$N % ~

> gp c i 5 -,4 *£tå$8 y v > *i&røB^*&jSkx '' ' .

f*S v oi||pp%ipiftp ps|||§

1g 'X X'É

ÉÉÉI^ÉJ^-PB'®

Äi^P®iBi§

j^nnppp

fk •

JlBixSl:. '' VS

'-.,

. y^ftfljlfai-

NuniTvmrra

UWIMItlå HB |lK Sft JR' 'fsftj HB feJlf B|tir B I

HH BH

I 18 €|||j HB

fli |BHj sh JHK /‘,;1 ’ <%m Æm mm 181

T °r* P E *!! u V k-iedsomhet må være å h°PPe 1 strikk’ me‘ ner Bertrand Besigye og avleverer samtidig en vitenskapelig hantikkert ** m" Endahansknverdikt ““ J g ; «-vivr n w o* * o . BERTRAND besigye: Det viktigste er a skrive pa en mate som smitter. Fa folk til a oppdage poesien i sitt eget hvernaBttädag- T Vkke til bertrand Fnlk mfnnn,w j.. _. . “AND; F°lk ma oppdage verdien av sine egne liv. Pa e eller annet tidspunkt ide siste 10-årene har folk blitt lurt til a tro at de finner magien utenfor seg seiv. Man snakker om at film er magi, teater er magi. Plutselig kan man kjøpe magi Saken er at man har fatt et konsumforhold til all kunst og den har dermed blitt oppsugd. Ikke rart man snake'° kunsten har raistet sin autontet. Kunstens oppgave .m«Ær,S' a; hV-ertH enl? T"'*" £ beKV1SSt a 1 dette nar du Sknyer?, . . ’ ,ei’ je® arefølger inspirasjonen. Jeg kan ikke sitte der som en diplomat; na g)ør jeg slik eller nå gjør jeg sånn. Egen lig er jeg dcke Sa interessert i poes, men det er den beste uttrykksformen for meg. Jeg liker a bruke bilder, det er det fnskeste virkemiddelet og mye mer levende enn en abstrakt

NATT&DAG DEL II

hk n n lill Mmwm HHn™* 5B5 |H

m iIa> » $4&> 8| iyprmm 8 [lS -‘.^X1 , J55 Bak ffjpl jfSPf ||p tjflf Ib BHkBnBF B| Bi

-* ä J|l|

L %:å M855 M |||f §Éf| « 95 MB 9B BB BBkriflfl 5H 85 HH vn

som rundt og er lykkelige. De bare tror de er det. Og dø

tanke- °g bilder er helt åpne. Men det å skrive er en konstant föränderlig prosess. Nå for eksempel, er jeg egentlig imot det *?““* jeg skreV °8 Satt °PP på Volapiik - <En enakter han skrev °g Sa“e °PP 1 sePtember!) natt&dag: Det kan virke som om din föränderlige prosess gar en smule raskere enn andres? bertrand: Tja, jeg utvikler meg hele tiden. Og nå er jeg !? a\ antydnin§ens ku"st- Som om det er det optimale. Overdrivelsen er jo totalt undervurdert. Med overdrivelsen er det umulig a være halvhjerta. Antydningen kunne like gjerne være en død fisk! Jeg misliker også den holdningen om at kunst og litteratur liksom skal bekrefte det jævlige i verden. Det vet vi jo alt om. natt&dag: Er det der humoren kommer inn i poesien din? bertrand: Det er ikke bevisst. Det har bare blitt umulig for meg å skrive noe som er helt tragisk. Men det viktige er ?! kT,J°® li,,eratur konsentrerer seg om dødsbeviJhe, Uten dødsbevissthet er all kunst ubrukelig. Samfunnet dyrker evig ungdom, bare se på reklamen. Men bakom ligger døden. All kunst må rette seg mot døden, for i det ligger livet. Fornekter man døden kasten man seg ut ide sosiale konvensjonene, og det er virkelig døden. NATT&DAO: Uff. nå ble dette lin trist, er du veldig ulykkekp

bertrand: Nei, for å hoppe. Et springbrett til øyeblikket - til selve livet. Vi lever et slags forventningskv> *en bekvem sløvhet. Det er få som har muligheten det alltid imorgen og igår. Målet med all kunst er åfå mennesker til å leve i nuet.

skrive en roman snart*? DU ** 19 ar’ Skal du lkke BERTRA N D Jo NATT&DAG: Når vet du at du har skrevet noe bra? bertrand: Når jeg må hoppe og danse. Jeg er en danser uten musikk. Jeg har min egen rytme. NATT&DAG: Så avgjort Man kan formelie kninse takten til diktene dine. 8 P BERTRAND: Ja, rytme i språket er viktig, men folk skulle danse mer. Vi må se åfå dansen ut av diskotekene. Alle ute stedene i Oslo er ensomhetens teatre Vi må få teatret ut av teatrene også' natt&dag: Apropos kommer du til å skrive mer drama tikk? P Kommer au 111 a SKnve mer drama bertrand: Jar men ikke konvensjonelt teater Det er helt uinteressant. Jeg holder på med usynlig teater På en café for eksempel. Menneskene som sitter der er skuespillerne i stvk kct, Jv om de iuJgZSXaSr det som smSer teater sammen med dem. natt&dag: Fin måte å bli uvenner Då*? bertrand: Det viktigste er at folk blir berørt NATT&DAG: Hva kser du seiv" bertrand- Akkurat nå leser ieg mve om insekter lert 6uri Heftye Foto Pep Heimly Pp.d.

Det er lett å

Med kan ReserveKonto du låne inntil kr 30.000,- uten at vi krever sikkerhet i fast eiendom, motvillige kausjo nister, eller bevis på at du har spart i årevis. Hvis du synes dette høres for godt ut til å være sant, er det et par ting vi gjerne vil si med én gang. For det første. Dette er ikke et

spare for dem

lånedlbud vi gir til alle og enhver. Vi krever bl.a.

fl^

du har fast inn 2°5,DBS finansiert medKRreservekonTO. UTSALCiSPRIS i.290,-. NEDBETALT OVER 2 AR. KR 205.- PR. MND. TOTALE LÅNEKOSTNADER KR 1.707.-. TOTALT INNBETALT

TOTALT INNBETALT kr 4.997.-.

irr aI/atekt, ryddig øko . , nomi og at du ikke er gjenganger 5J & 5

I V"? Ill

O £

« • I 1• pa mkassoustene.

For det andre.

WØ

ReserveKonto /eKonto er et såkalt forbruks forbruks-

™

kan være vanskelig å

lige å forholde seg til, får

slike lån i bankene i det hele tatt.

Det koster ikke noe

330,pr mnd.

å opprette

finne

BETALT OVER 2 AR. KR 330.-PR. mnd. totale lånekostnader KR 2.237.-. TOTALT INNBETALT kr?.™,-.

, r 1 clo kan vasre noe ror deg. Sia

du begynner å bruke

ReserveKonto

nummeret vårt, så kommer

den. Da tar du kontobeviset med til

du i kontakt med en som kan fortelie

postkontoret eller en av Kredit-

deg mer. Og ta det helt med ro. Du

kassens filialer eller minibanker, og tar ut det beløpet du trenger, maks.

blir hverken grillet eller O behandlet som kriminell, seiv om du har tenkt å

kr 30.000,-. Enkelt og greit.

låne penger. Vi spør om hvor mye du

Vi biander oss ikke opp i hva

tjener, hvor mye du har lånt fra før, og

pengene går til, men vi anbefaler at

andre vanlige ting som sier noe om

du bruker dem til noe du virkelig

betalingsevnen din. Verre er det ikke.

trenger. Lånekostnadene består av

Og du far vanligvis svar samme dag.

1,95% månedlig rente på det du har

Ring oss hvis du har lyst til å vite mer.

utestående, og et faktureringsgebyr .... . . pa kr 45,- pr. maned.

. . 050-33 610

Vi er også pålagt å oppgi såkalt effektiv rente for lån på kr 20.000,-.

[ja fakk. Jeg »il QfiSSBSi 7J | gjerne ha brosjyren | iom ReserveKonto med søknadsskjema. » . §. 1 NAVN: n1

lånet ditt.

blir da 29,5, 33 og 112 prosent. Tallene for tilsvarende lån ienav de

I POSTNRV-STED: |

Kupongen sendes tih

Forenede Bokreditt Finans als. Pb. 2950 Ttyen, 0608 Oslo

| |

store hankene vil være 24, 29 og 155.

fjfRji

H vis du synes disse tallene er vanske-

penger i bakhänd när du trenger dem.

! r

£)et er iklce vanskelig å

finansiert med reservekon TO. UTSALGSPRIS KR 5.490,-. 5.490,.. NED-

en spesiell beregningsmåte. Renten

li fl

trykk ved å se på eksemplene.

ReserveKonto.

kostnader er høyere enn på bolig-

lån i bankene. Bortsett fra at det

r-v l « . r Du betaler ingenting rør

kr 10.000,- og kr 1.000,- i ett år, etter

samme som for tilsvarende forbruks-

du kanskje et bedre inn

PANASONIC 21 ‘ FARCE-TV

lån. Det betyr at renter og andre

Men prisen er stort sett den

•

M *

' jÉ j* W f Wmrni

WBkMMjBSKBBBåUt

«I IB

[i]

lådeløse menn

Farlig Beskytter

(The Unforgiven)

(Unlawful Entry)

Regi: Clint Eastwood I rollene: Clint Eastwood, Gene Hackman, Morgan Freeman og Richard Harris

Regi: Jonathan Kaplan I rollene: Ray Liotta, Kurt Russell, Madeleine Stowe

Ved å dedikere "Nådeløse menn” til sine j iæremestre, regissørene Sergio Leone og V Don Siegel, gir Clint Eastwood inntrykk av å avslutte en sirkel, idet hans egen karriere nær mer seg siste akt. "Nådeløse menn", årets klart beste film såvel som 90-åras første virkelige klassi ker, handler om å gjøre opp for seg, for sitt liv og si ne handlinger, og ender opp med den typen regning du ikke kan ta på AmEx. Eastwood må hoste opp kontanter, og gjør det. "Nådeløse menn", East woods største øyeblikk som stjerne såvel som regis sør, er dermed en staselig finale for westernfilmen som vi kjenner den. Westernfilmen ga ikke bare Eastwood hans gjen nombrudd, men bidro med den mytiske grobunnen for den fåmælte, livsfarlige skikkelsen han så tjente til livets opphold på å framstille. Det er denne myto logien Eastwood med "Nådeløse menn" utfordrer til duell, og med mytologien følger både westernfil men som kunstform og individualismen som livs form. Etter at kruttrøyken legger seg, ligger Mannen Uten Navn igjen i støvet, mens mannen Eastwood står oppreist. Eastwood fremstiller den forhenværende revol vermannen Munny, som idet handlingen tar til for søker å holde liv i sine to barn med griseoppdrett. Colten har ligget på hylla siden den alkoholiserte massemorderen Munny, av årsaker vi aldri får vite, klarte å vinne en respektabel kvinnes hånd et tiår tidligere. Denne redningens engel døde imidlertid før hun klarte å frelse Munnys sjel for godt, og etter lot seg en ektemann i skjærsildens limbo. 'Tm not that man anymore", gjentar han for seg seiv og alle som vil høre på, et desperat mantra han til slutt er alene om å klare å tro på lenger. Munny er mildt sagt ikke egnet for gårdsarbeid, og får tilbud om å dra til Wyoming, der en grovt vansiret hore visstnok betaler hvemsomhelst for en hevnakt. Munny, livredd for hva denne potensielle voldshandlingen kan bety for sin sjelefred, prøver å overbevise seg seiv om at dette er en god gjerning, og ikke noe han gjør for pengenes skyld, som i gam le dager. Det Munny ikke engang tør tenke på, er hvorvidt det noengang finnes en god nok grunn til å ta livet av et annet menneske. Er det tilfelle, kan Munny aldri finne noen tilgivelse eller noen frelse for sine forferdelige synder. Eastwoods Wyoming er et grisgrendt, upålitelig og fryktinngytende landskap uten snev av orden el ler konsekvens. Noen moralkodeks har enda ikke fått fotfeste så langt vest som dette; det blir et spørsmål om å påtvinge virkeligheten sin egen ære, eller mangel på sådan. Det heteste smijernet setter fortsatt det dypeste merket, og Munny vrir seg i skjærsilden hver natt. Gene Hackmans nådeløse sheriff - den eneste skikkelsen som lever opp til fil mens norske tittel - har på sin side ingen kvaler med å innføre justis til grensetraktene, koste hva det koste vil. Munny betaler til slutt. Men når Munny gjør det Eastwoods fans vil han skal gjøre, sitter vi plutselig igjen med en bitter blodsmak i munnen. Eastwood undergraver i "Nådeløse menn" westernfilmens grunnpilarer med eksistensiell ambivalens og mo ralsk tvetydighet, inntil vi sitter igjen med en forfer delig nihilisme der bare konsekvensene regjerer. Enhver handling har sin pris i "Nådeløse menn", og regissøren Eastwood nekter både seg seiv og pu blikum noen lettvintheter eller snarveier Munny ik ke har tilgang til. En av hovedpersonenes dødsfall skjer mens vi er et annet sted; vår reaksjon er Mun nys, mer enn vår egen blodtørstige indignasjon. Og et flashback til Munnys tid som både drapsmann og ektemann kunne økt vår förståelse og innsikt i hans eksistensielle konflikt, men regissøren Eastwood un ner ikke Munny dette forspranget. Vi får Munny ale ne med sin sjel, slik han ble født, og slik han må dø. "Nådeløse menn” handler til slutt om betydning en av å ha, ikke sine meningers mot, men sine handlingers mot, og så be til Gud om at de er en og den samme. Dette er en filosofisk utfordring som ik ke bare rammer vegetarianere i skinnsko. Folk som Ronald Reagan, som man kan la seg friste til å tro deler Eastwoods konservative verdensbilde, har for søkt å trekke veksler på den myten Eastwood idag er alene om å personifisere. Men vil du leke "Make my day, punk!” for å kjøpe stemmer, knurrer East wood med ”Nådeløse menn”, må du kunne se ved kommende menneske inn i øynene idet du trekker på avtrekkeren. Smarte bomber er dårlig karma. I en verden der ingenting er gratis, har ingenting høy ere pris enn meninger, fordømmelse og moral. Kommentar: Den siste, og en. av de beste, klassiske westernfilmene. Sindre Kartvedt

NATT&DAG DEL II

'W:. :

Bridget Fonda er ”enslig ung kvinne”. Og det skulle hun ha fortsatt med.

Enslig ung kvinne søker... (Single White Female) Regi: Barbet Schroeder I rollene: Bridget Fonda, Jennifer Jason Leigh, Steven Weber "Venninne-film” har blitt en egen trend i Hollywood. De klassiske kjønnsroller er reversert; jentene får svingt seg mens gutta stort sett bare er i veien. "Enslig Ung Kvinne Søker...” kan således plas seres i bag med "Thelma & Louise” og "Stekte Grønne Tomater”, seiv om filmene har lite til felles rentgenremessig. ”Enslig Ung Kvinne Søker...” blir i vaskesed delen gitt betegnelsen “psykothriller”. Filmen tegner et venninneportrett som ikke akkurat er romantiserende. Side om side med all varme og fortrolighet eksisterer en dimensjon av sykelig sjalusi. Ganske uskyldig i begynnelsen, men desto blodigere når sviket setter inn. Bridget Fonda spiller Allie, enslig ung karrie rekvinne på jakt etter samboerske. Inn fra ven stre kommer Hedy (Leigh), tilsynelatende rolig og sympatisk. De to blir nære venninner, men symmetrien brytes når Allie tar gammelkjæres ten til nåde. Leiligheten er for liten til tre, og Hedy har ikke til hensikt å la seg kødde med.

Gradvis avslører hun skremmende sider ved sin personlighet. Virkelig moro blir det når Allie oppdager at Hedy har klonet hennes identitet... Barbet Schroeder har et allsidig tempera ment. Dette har han de senere åra manifestert i såvidt ulike produksjoner som "Barfly", "Von Bulow-mysteriet”, og "Enslig Ung Kvinne Sø ker...”. En fellesnevner for samtlige filmer er Schroeders talent for å bringe det beste ut av si ne skuespillere. Samspillet mellom Fonda og Leigh er akkurat så fortreffelig som fortellingen krever. Begge får fram nyansene i sine rollefigu rer; to ensomme sjeler som på samme tid er bå de sterke og såre. Med feil regissør kunne denne filmen ha endt opp som nok et stykke metervare fra Hollywood. Schroeder skal ha poeng for sin edruelige om gang med thrillervirkemidlene, der han bit for bit avdekker Hedys blødende sinn. Selvsagt blir han nødt til å jukse litt for å få kabalen til å gå opp, men ikke mer enn at vi lar det passere. Verre er det at franskmannen (opprinnelig fra Iran) ikke klarer å pakke sammen i tide. Slutten blir unødvendig rotete og lang, og effektene en smule overdimensjonerte. Totalt sett framstår likevel "Enslig Ung Kvinne Søker...” som en av årets mer severdige thrillere. Haakon Larsen

SINDRE KARTVEDT

TORGRIM EGGE

Nådeløse menn Regi: Clint Eastwood

ingen over, ingen ved siden.

Westerngenrens "Gudfaren III" - bare bedre, selvfølgelig.

Den siste mohikaner Regi: Michael Mann Ypperlig epos om frihetens natur. Setter fjorårets "Robin Hood” i ytterligere dårlig lys.

Enslig hvit kvinne søker... Regi: Barbet Schroeder Vellaget om venninneriets velsignelser... og förbannelser.

Twin Peaks Regi: David Lynch

Änglagård

De første 30 minuttene er Lynch på sitt aller ver ste. De resterende 30 er konklusjonen på alt han har gjort til nå, og hans største film til dato.

En varm og mangekantet komedie om kultur kollisjoner - denne burde vært norsk!

Anslaget er lovende. Tilstreber filmen innenfor thrillerens rammeverk - å si noe fornuftig om Den Store Amerikanske Bakrusen? Regissør Kaplan ("De Tiltalte") virker særlig ivrig etter å belyse politiets metoder i et voldsinfi sert L.A. Ikke så veldig originalt eller kontroversielt, kanskje, men langt fra uviktig, med tanke på hva som utløste vårens raseriutbrudd i englenes by. Michael og Karen Carr lever en vellykket og be kymringsløs jappetilværelse, inntil politibetjent Pe te Davis (Liottahkommer inn i deres liv. Tilkalt for å oppklare et innbrudd i ekteparets luksusvilla, vek ker han tillit både på det profesjonelle og personlige plan. Et vennskap oppstår, men under overflaten bobler politimannens diabolske drifter. Beskytteren blir farlig, idyllen blir til mareritt. Pa rallelt med dette vendepunkt skifter filmen karakter også rent fortellermessig. Kaplan mister plutselig lysten til å problematisere; istedet lar han thriller genrens klisjeer ta overhånd. Laudabelt håndverk, javel, men akk så forutsigbart og tøvete. Det er for lettvint å la noen uttale "Pete er psykopat", uten å si noe mer om motivene bak hans demoniske hand linger. Troverdigheten kunne muligens vært styrket med en DeNiro i rollen; Ray Liotta mangler det regis ter som kreves for å framstille den arketypiske Pete. Det blir også noe påtatt over filmens flørt med dobbeltgjengere, pistoler og andre freudianske symboler. Kaplan får ikke bestemt seg om han vil leke, si noe alvorlig, eller bare underholde. Konse kvensen blir at ingen av delene lykkes i særlig grad. Haakon Larsen

ressklippermannen (The Lawnmower Man) Regi: Brett Leonard. I rollene: Jeff Fahey, Pierce Brosnan, Jenny Wright La oss starte med en liten detalj. Filmen annonseres som Stephen King’s The Lawnmower Man. Jo da,- det eksisterer en ni siders historie med samme navn i novellesam lingen Night Shift (1979), men der opphører også enhver likhet. Sannsynligvis har produsenten kjøpt rettighetene på novellen "billig" og så funnet det heller vanskelig å filme denne. Men har man slike verdisaker som Kings navn må man jo bruke det. Dette må regnes som en meget underlig tankegang - publikum er ganske vant med at filmer som skilter med Kings navn på stort sett er tragiske produkter. Den eneste gjenværende likheten med novellen er at en av ka rakterene er gressklipper av yrke. (Produsentene er senere frådømt retten til å bruke Kings navn øverst på plakaten - Red.) I novellen er gressklippermannen et Pan-tilbe dende monster, i filmen en tilbakestående ung mann. Handlingen i filmen er som følger: Pierce Brosnan (Remington Steel) forsker i cyberspace (Alternativ virkelighet i computere) som han bruker til å øke intelligensen til aper i militært øyemed. Men det er ikke nok for ham, han trenger et men neske som forsøkskanin. Så når han en dag møter gressklippermannen (Fahey, han med de isblå øy ne) er det gjort. Fahey blir mer intelligent dag for dag. Det kan man se på håret hans, som starter med Karius og Baktus-parykk og når IQen er på topp får han noe som ligner på sveisen til Travolta i Saturday Night Fever. Han får også samme smak i dresser som Travolta, noe som må være det ultima te symbol på hjernekapasitet. Drag på damene får han også, Wright (Near Dark) spiller ensom sexy husmor som liker den nye sveisen og derfor forfører ham pronto. Og, så blir det true love. Det er mye story på gang, som inneholder bl.a. "The Shop", Kings lysskye svar på FBI/CIA (som om disse ikke var lysskye nok). Nok om handling, noe bør jo være igjen. Denne filmen var en overraskelseshit på kinoene i USA sist sommer. Det kommer nok av computer sekvensene som er filmens store gimmick. Når sant skal sies er disse sekvensene hovedgrunnen til at filmen bør sees på kino. Seiv om de fleste av oss nok er vant med datagrafikk fra PCer og spill-ma skiner, er det imponerende å se seiv nokså tradisjo nell spillgrafikk med så høy oppløsning på kinoler ret. Men sekvensene består stort sett av ren grafikk. Jeg må innrømme at kombinasjonen av liveaction og datagrafikk i T2 er vel så spennende. Trivia: Det eksisterer en ca. 40 minutter lengere versjon (directors cut) på laserdisk som kan kjøpes på Akers Mic. Atle H. Boysen

Svarte pantere Regi: Thomas Robsahm I rollene: Henrik Mestad, Bettina Banoun, Anneli Drecker, Guro Sigek, Bjarte Hjelmeland Det er gått tre år siden Thomas Robsahm lagde en filmatisk pamflett han kalfe "Dyrenes Dans”. Denne kortfilmen (et slags potpurri over raffinerte former for dyremis handling ledsaget av tidsriktig musikk og Morissey sitater av typen: "Do animals cry?”) var så til de gra der selvhøytidelig og bombastisk overspent, at det er med berettiget skepsis at man nærmer seg den tematisk beslektede "Svarte Pantere”. Man kan spørre seg: Skal norsk film, etter et tiår med famlende identitetssøken, nå bombes tilbake til søttitallet, "Sauda, Streik!” og den tungrodde og naive parolefilmen? Etter "Svarte Pantere” å dømme er svaret: Bare nesten. Den handler om en gjeng idealistiske ungdom men forestill deg programlederne i Midt i smørøyet noe mer tilårskomne og atskillig mer militante. De er, som det heter i sjargongen, jævla fed-up med politikernes drittpreik, og bestemmer seg for ar di rekteaksjoner er det eneste språket makthaverne forstår. Iført finlandshetter begir de seg ut i natten for å befri våre firbente venner fra forsøkslaboratori umenes torturkamre. Skjulestedet er et nedlagt gardsbruk ute i hutti heita - her lever ungdommen på kollektiv hippie maner sammen med dyra og i pakt med naturen. (Hva de lever av er det ingen som forteller. De er tross alt utstyrt med både fax og PC). Det går snart opp for gruppa at det å bortføre en hund, to-tre sauer og en hønseflokk ikke er nok til å skape den helt store mediablesten. Hardere skyts tas i bruk og resultatene uteblir ikke; stor ståhei i presse og kringkasting og med en påfølgende "be kymret" ordensmakt. Marius (Henrik Mestad) utpe kes til lederskikkelse og fremstilles som en uimot ståelig blanding av Che Guevara og Dr. Dyregod. Og Svarte Pantere oppnår etterhvert status som en far lig samfunnsfiende. Eller en farlig public enemy, for det vrimler av hentydninger til den hardtslående rap-gruppa med samme navn. Det er her, fra det afro-amerikanske Los Angeles og New York, snare re enn fra det marxistiske Sauda og Tyssedal, at "Svarte Pantere" suger næring. Robsahm legger ik ke skjul på at han gjerne vil være en norsk Spike Lee - det er tvertimot plagsomt tydelig. Fra selve tittelen og musikkvalget via Fight the Power t-skjor ter til markedsføring og dertilhørende panterpro dukter, brøles det hele veien: A THOMAS ROB SAHM JOINT! I likhet med forbildet står han da og så ansvarlig for manus og regi, halve produksjonen og medvirker seiv som skuespiller. Og når man på død og liv skal lage en sint "svart” film om norske ungdommer, er det ikke sikkert at det å iføre dem svarte finlandshetter er den dårlig ste løsningen. Rent formmessig minner dette mest om en for seggjort utgave av "U-spesial", m.a.o. en salig blanding av likt og ulikt. Særlig actionscenene er blitt tunge i sessen og endel av påfunnene er litt for fikse. Det å la politiet hamre løs på demonstranter til akkompagnement av en tilforlatelig Prøysen-me-

jÆP

ATLE H. BOYSE 1492 Regi: Ridley Scott Mye flotte bilder fra Ridley Scott, men de kunne ha slått av motoren på seilskutene. Strictly Ballroom Regi: Baz Luhrman Dum ogdeilig.

Sorte kappe Regi: Bruce Beresford Beste av den siste rekken av indianerfilmer.

lodi, tok seg sikkert glimrende ut på idéplanet og burde nok ha holdt seg der. Morsomt blir det imid lertid når den velmenende, men noe naive filmska peren Thomas Robsohn (overbevisende spilt av Thomas Robsahm) dukker opp og vil lage doku mentär om ungdommene. Her innføres et ganske artig meta-element samt en sjeldent generøs por sjon selvironi - det siste er vi jo ikke akkurat bort skjemt med i norsk film. Det er i det hele tatt selvironien og en viss naiv sjarm som redder prosjektet fra ren panterslakt. Det skyldes også Henrik Mestads troverdige tolkning av den bondefangede idealisten Marius. Blant de an dre skuespillerne synes vi mest synd på Anneli Drecker - hun er stort sett henvist til å sitte og se li dende ut sammen med en hund ved navn Karma. Foto, klipp og andre fagfunksjoner fungerer som de skal, og det er ikke deres skyld at panteren har blitt en pusekatt. Knut Eggen

Sorte Kappe (Black Robe) Regi: Bruce Beresford I rollene: Lothaire Bluteau, August Schellenberg, Tantoo Cardinal "I indianernes vold" står det på plakaten. . . Jeg ville nok heller si: I kristendommens / vold. Handlingen foregår i Canada på 17hundre taltet. En prest (kalt black robe av indianerne) skal reise til en misjons-stasjon som ligger midt i vill marken. Denne mannen er så full av religiøs (katolsk) angst og trångsyn at alt han opplever av indiansk kul tur på sin vei tolkes som ondskap. Men han er samti dig totalt avhengig av sitt indianske følge for overleve. Ikke så romantiserende som "Dances With Wolves", og ikke så pompøs som "The Mission", gir denne filmen et realistisk bilde av møtet mellom to kulturer. Man sit ter og skammer seg ikke så rent lite over egen kultur. Australieren Bruce Beresford er en regissør som kan dette med å underholde, samtidig som han gir deg litt å tenke på. Her er alt man trenger av drama og spenning, pluss en liten kjærlighetshistorie. Atle H. Boysen

Gains mange ansikter (Raising Cain) Regi: Brian De Palma I rollene: John Lithgow, Lolita Davidovich Lithgow har spaltet personlighet, og bortfører barn for å forsette sin norske fars psykologiske eksperimenter. Lithgow, som er en av de profesjonelle Holly wood-psykopater, har tydeligvis "the time of his life" med disse rollene. Noe som fører til at han iblant overspiller på grensen til det latterli ge. Davidovich er den utro hustru- som ikke aner annen uråd enn at ekteskapet har proble mer. De Palma, som er kjent og beryktet for sine ublu tyverier fra Hitchcock, har vært borte fra thrillergenren en stund. Denne gangen får jeg følelsen av at han også stjeler uhemmet fra seg seiv. Som vanlig bygges det opp til den store dramatiske slow motion-sekvensen, men da den dukket opp var min entusiasme slutt. Av slutningen virket søkt og påklistret. Den største forskjellen på denne og tidligere De Palma-thrillere er at den utro hustru er hel-

John Lithgow - schizo med Zippo.

tinnen og ikke offeret. Pluss at den obligatoris ke dusj-sekvensen manglet. For folk som ikke har sett noe særlig De Palma kan filmen være verd billettprisen. Men til seiv om filmen er sterkt preget av regissørens form, holder den ikke mål. Palma kritiseres ofte for å lage film med mye stil og lite innhold, og når det gjelder "Cains mange ansikter” må jeg slutte meg til de surmagete. Ellers anbefaler jeg at man oppsøker De Pal-

ma-klassikere som Blow Out (1981), Dressed jo Kili (1980) og Body Double (1984) på vi deo, til tross for brutal behandling med saks. Trivia: Fler filmer med John Lithgow i bra roi| er: Ricochet (1991), The World According To Garp (1982), Twilight Zone - The Movie (1983) og The Adventures Of Buckaroo Banzai (1984). Atle H. Boysen

Calcutta — ” gledens by (CitvofJov) ° Regi: Roland Joffe I rollene; Patrick Swayze, Pauline Co ins, Om Puri, Art a i 9 #

1492 - erobringen av paradiset Regi: Ridley Scott I rollene: Gerard Depardieu, Sigourney Weaver, Armand Assante, Angela Molina "Columbus-kappløpet" endte på walk over her i Norge. Bare Ridley Scotts ”1492” ble veid og funnet tung nok for norske seere. Og da kan man jo spørre seg hvordan den andre var. For det vi sitter med her er ikke det utlovte praktverket. Det er en ytre sett fabelaktig flott film som alle kan se har kostet mye penger. Og som er minst tre kvarter for lang. Det er merkelig hvordan nåtid og fortid griper i hverandre, særlig på film. Alle vet at hvem som helst kan lage film, men at bare et geni kan ordne fi nansieringen. Og å skaffe penger til ”1492" var en nesten umenneskelig oppgave. Derfor handler nesten halve filmen om å ordne finansiering til ek spedisjonen. Resten handler-dessverre-om tåke, solstråler gjennom løv og kameravinkler, og om Ge rard Depardieu så klart. Hans Christopher Columbus er et slags overmen neske, en slags krysning mellom Kristus, Moses og Samson. Han ser lidende framfor seg og lirer av seg dype replikker (alle snakker så dypt i ”1492" at man til tider føler seg hensatt til en Vibeke Løkke berg-film), han har en nagende visjon og en kone (Angela Molina) som bare smiler bredere og mer kjærlig jo flere år ektemannen har tilbragt på sjøen. Manuskriptet er basert blant annet på nyoppda get korrespondanse fra Columbus' hånd, og gjør dermed krav på ekstra troverdighet. Så hvorfor opp leves fortellingen da som det rene sprøyt? Som en uhyre forenkling om den "rene" og idealistiske Co lumbus og hans konflikt med det arrogante og gull tørste spanske aristokratiet? Fordi, mine damer og herrer, dette er film-business. En helt er en helt er en helt. Om han så måtte være en livsfjern tulling som til sin dødsdag tror han har funnet sjøveien til India. Men flott å se på er filmen. Depardieu SER flott ut, seiv om vi ikke tror på ham. Og Sigourney Wea ver har sine få scener som hans hovedsponsor, dronningen av Spania, helt i sin huie hånd. Mester regissøren Ridley Scott har fått breie seg med det han virkelig kan; hyperrealisme og omhyggelig kon struerte panorama-bilder. Problemet er at sist han fikk breie seg - i "Thelma & Louise" - gikk det riktig bra. Her er det kjedelig. Hvor er humoren? Hvor er drivet i fortellingen? Og hvor ble det av MENNES KENE i denne filmen, som tross alt handler om den viktigste begivenheten i menneskehetens historie de siste 1000 år? Torgrim Eggen

I* ' , WHRmir? | %1»iö r PW

senere) ønsketknkruirtf det. Han sin kynisme rlntslites nr mellom finnoptnno hnnc r\nog det åpenbare behovet det er for tjenestene hans, og guess what? - det ender med at idealisten i ham får overtaket, i kamp mot bunnløs nød og brutale gangstere Swayze tatt av seg på overkroppen (ofte) og slått (litt), men dessverre ikke danset, seiv om filmen

For det første er tittelen feil översatt. Det er ikke - hjelpe og trøste! - Calcutta som ' er "gledens by", det er det idealistisk drevne slumsenteret som handlingen kretser rundt. For det andre har ikke denne filmen stort mer enn

utmerket kunne vært en musical med Rex Harrison som legen og Julie Andrews som hans assistent. Så møter vi en britisk sykepleierske, god som gull, og noen fattige indere hvis største lykke det er i livet å få slepe rundt på en rickshaw fjorten timer i

en paradoksal tittel å fare med. Den britiske regissøren Roland Joffe, kjent fra såpass til storverk som "The Killing Fields" og "The Mission", er virkelig tatt med buksene på knæra denne gangen. Hans selverklært gripende og realistiske film om livet i slummen i en av verdens fattigste byer har blitt en ekkel liten tåreperse på megabudsjett, en slags underlig gammelmodig Spencer Tracy-smørje der "happy ending”-en varer i samfulle tre kvarter. Midt i elendigheten i Calcutta møter vi den klokkesikkert dårlige Patrick Swayze, som har havnet i India på søken etter sitt innerste vesen eller noe tilsvarende dumt, kynisk og desillusjonert etter en legekarriere han tok fordi faren (et svin, får vi vite

døgnet, spise en neve ris til middag og gifte bort datteren sin. Vi møter glade og livsfriske spedalske som smiler bokstavelig talt fra øre til øre, og alle snakker slik sjarmerende indisk-engelsk åla Peter Sellers i "The Party". Rasisme, kaller jeg det. Vi vet at Roland Joffe er en intelligent og seriøs fyr. Her må det ha ligget noen grove feilvurderinger til grunn. Nøden i denne delen av den tredje verden (der folk selger øyne og nyrer til rike arabere for en gjennomsnitts norsk timelønn) er for alvorlig til å behandles etter oppskrifter fra amerikansk førti tallsfilm. Og hvor er MISJONÆREN som burde kommet og frelst alle hedningene på slutten? Si ik ke at Bruce Willis trakk seg i siste liten... Torgrim Eggen

En klasse for seg (A Leagueof theirOwn) Regi: Penny Marshall I rollene: Geena Davis, Tom Hanks, Lori Petty, Jon Lovitz, Madonna Det eneste man egentlig trenger å vite om baseball før en gir seg i kast med Penny Marshalls bittersøte komedie, er at det er verdens mest sentimentale sport. Baseball er synonymt med eplepai, mamma og flagg, med blanke ark og fargestifter tel. Idet baseballstjernene lot seg verve til tjeneste un der annen verdenskrig, arrangerte tyggiskongen Wri-

gley - som i Spearmint - en kvinnelig baseball-liga for å holde på publikumsoppmerksomhet mens gutta var opptatt med presumptivt viktigere ting. Mot alle odds overlevde denne gimmick-ligaen i over ti år, inntil fjernsynet ankom og sendte dem i glemmeboken. Med "En klasse for seg" forsøker Marshall å gjenreise disse kvinnenes ære, og å si noe om selvre spekt, likeverd og savn i samme slengen. Hjulpet av ypperlige Geena Davis og Lori Petty som rivaliserende søstre, Hanks som avdanket baseballstjerne, og et utmerket galleri bifigurer, lykkes Marshall med ågi filmen en melankolsk relevans langt utover baseball-sesongen. "En klasse for seg” er laget av noen som vet hvordan det er å stå utenfor når andre leker, og om det blir flere tårer enn gapskratt av det, så får det heller være sånn. Det dreier seg tross alt om baseball. Sindre Kartvedt

HAAKON I ÅR S F 11R HIV Ull Jh

n p| n c P c ° . Terence Davies Never change a winning theme.

NadeløSe menn Regi: Clint Eastwood Svartere western får du ikke. Light Sleeper p egj. p au | Schrader pesten er over

NATT & DAG DEL II

IS|||| Vv mI m

fpJS|i||| v\'T^5ifj®^

fp «P IpS y-«feSlpiÉ''''™?'’

i"'i& al ”B sf <s sifl LfllÅ3 . . JBp ®ffll»Ä alg Jgß HHHH 81 sp

' .•• •.•: . -

;.)* :

v. '• ' ' •.• • i# . » • \ ' MWBHI^MBIMWMWiMMHMiaBMWMmaWI-xyl^glL'-^ wmmtf Äfe «t* «sa WJB ai® sr-«r ©V ‘ !® :^^gW^#f>- : J^^;:: :3Mm;IBiiiMiMWBBM^BBBHMiiMWBWMWMi^MWI j| 1 i Ir* g ZW Ull i«llalE||||B^^

'Jtä. :> ..æ','!?, ,„ 1 >,. .--rgÆyl ~ HÆ'érF«#A» .avåawpsff

®j

...fe

i; "^St;;' : ’^:^;-v:;‘; ; -^0'-;;: -;v;--:: ;r::;;;:;v-:;;i

S Éi §= , „

m»

.•'

' ':

'Jrs* '-,

*Æt?y A :?>*\»

.: "

ä^Sfe^Wm . ' - --

mm:lsø

\s4Xgt iB^rø&CI»'- '•',

V 1

WlSSia:SS^^te^Ä:! '

/ r’ Jr Jgßfig

•:

;

• >••

‘

' •.

i; ,

-•.•

..: .

. ' ,, :

• --

. • '•.

•

’I - .-

•

‘

' / rjrßff ftW'^"''"'7 '

’:-•"•

a.:,,.

-- \

.v"

lißi

JHHHHHH

.:,, v

'»'•Ä;'.:1.

,#j»'

‘

•>

•

r A';-V

"...''v, . . &&;} '''

•*•/

; ...

.•;m'

• y - -jljißp»-:- • ;...

: .•-•'•Åj^jOa

W I

W ar

å£ '| l f #.i * OMMbii .*> vHBHbHK

wrW V å

Eä m ymfirA x

|P I

Fra kinofiasko til kultfilm på 10 sekunder: ny verdensrekord fra herrene Burroughs og Cronenberg.

Alternativ Kino Nettene er allerede lange så m/jfgmglø holder og kulda har definitivt satt inn, så derfor er tiden moden og vel så det for besøk hos en av byens flitige leverandører av alternativt vist filmopplevelse. For eksempel hos folket på Grev Wedels Plass, som også denne gang kan skilte med bøttevis av godsaker. Fansen til skrekkguruen David Cronenbeig kan ihvertfall se vinteren lyst/mørkt i møte, for Cinemateket har satt seg fore å vise oss en god del av hva mannen var god for før ”Naken Lunsj”, som dessverre led en ublid skjebne på Oslo-kinoene. Hans ”Videodrome” (11/11) skal vises for første gang på en norsk kino. Og bare det at fintfolket har trukket så kraftig på neseskinnet at de ikke ville ha filmen til landet tidligere, skulle vel borge for at endel av fansen stiller opp. Filmen er en slags kritikk av video & TV-virkeligheten, og fungerer vel kanskje da ganske så kritisk mot opphavsmannen seiv også... Dette er ihvertfall ikke saker for de aller yngste. Så vises naturligvis ”Fluen” (6/11) med Jeff Goldblum som flott spyflue, og også ”Scanners” (20/11). Her handier det om endel hjernesterke mennesker som kan ta livet av folk bare med tanken, og som følgelig vil gjøre seg nytte av det på grusomste vis. Nevnes må også stilige ”Mørke krefter” (The Dead Zone) med overstilige Christopher Walken i hovedrollen som fortvilet mann med synske evner, Stephen King har skrevet boken filmen er laget over, uten at det nødvendigvis er noe kvalitetsstempel lenger. Ellers kjører Cinemateket en serie de kaller ”på scene og lerret”, som består av filmer med tilknytning til aktuelle teaterforestillinger. Her kan vi nevne den smått legendariske Laurence OlMer-versjonen av ”Hamlet” (1/11). Olivier har både hovedrolle og regi, og har tatt vare på Shakespeare på godt og kanskje på vondt. Shakespeare laget jo egentlig aldri filmmanus... Fres er det ihvertfall i David Leans versjon av ”Oliver Twist” (4/11). Dette er nemlig noe ganske annet enn det som foregår på Chateau Neuf for tiden. Harald Heide Steen burde ta en titt på Alec Guinness for åse hvordan Fagin skal spilles. Nemlig så de nusselige barna i salen tisser i buksa av skrekk! Skal vi da bare nevne at en ganske så ukjent kanadier ved navn Atom Egoyan blir viet endel oppmerksomhet i vinter. Dette er en spennende og annerledes filmskaper som dere kan glede dere til å oppdage. Wim Wenders er fan, og laget skandale på filmfestivalen i Montréal for noen år siden. Hans film vant en pris som coole Wim ga videre til konkurrent Egoyan og hans film ”Family Viewing” (11/11) fordi han syntes den var bedre... Sjekk ut seiv. Filmen er både rar og morsom. Rock Cinema ligger om ikke i dvale i november, så ihvertfall litt hvilende. Det vil si,

det stemmer jo overhodet ikke. For der i huset satser man på storarrangementet ”Film fest Oslo” iår med hele 20 spillefilmer, en drøss kortfilmer og seminarer og alt som hø rer til. Men det skal du ikke lese om her. Les heller bladet som ligger/lå inne i avisen din. Forøvrig er filmfraksjonen på Rockefeller snurte over at Oslo-folk ikke gikk for å se tidligere nevnte ”Naken Lunsj” på de vanlige Oslo-kinoene, så den blir satt opp med ujev ne mellomrom utover vinteren. Så kan dum mingene som angrer få noen nye sjanser. Oslo Filmklubb kan lokke med John Huston og ”Wise Blood” (7/11), en religionskritisk film som vel fikk en noe lunken mottåkelse da den kom for snart 15 år siden. Men i ett ertid har den fått en sags kultstatus, og OF bedyrer at denne er en av favorittene til hur ragutten Nick Cave. Hva nå det skulle bevi se. Filmen handier ihvertfall om en kar som blir tatt for å være prest, og som benytter seg av misforståelsen til å starte sin ”The Church of Truth Without Christ”. Hvilket ikke faller i smak hos den gudfryktige lokalbefolkningen. Men hvis du er ute etter noe virkelig mor somt, så må du få med deg ”1 Hired a Con tract Killer” (28/11) av slubberten Aki Kauris mäki. Om ikke for annet enn åfå bevist nok en gang at det morsomste alltid ligger i det tragiske. Her handier det om en heller mislykket fyr som vil ta livet av seg. Men han er såpass mislykket at han ikke får til det heller, så han leier inn profesjonell hjelp. Problemet oppstår når mannen angrer seg og forsøker å heve kontrakten med leiemorderen han seiv har bestilt... Café Nordraak fortsetter sitt repertoar be sående av lange musikkfilmer og korte andre filmer. Av de lange kan vi nevne en veeeeldig lang, nemlig ”Live Rockpalatz” (12/11) med hippiegutta i Grateful Dead. Studentene på Blindern har også gode grunner til å sluntre unna studiene, for eksempel for åse scifi klassikeren ”2001 -en romodyssé” (6/11) av mesteren Stanley Kubrick. Som dere husker er skurken i filmen datamaskinen HAL 9000. Og hva er bokstavene før H, Aog L i alfabetet? Se der ja, der fikk dere med dere noe nytt i dag også. Ien litt annen gate enn beretningen om denne romutflukten ligger Unni Straumes ”Til en ukjent” (11/11). Dette er lavmålt og saktegående uten store sprell, men like fullt vil jeg hevde at dette er noe av det mer spennende jeg har sett av norsk film de siste 20 årene. Store men sanne ord. Og noe av det mer spennende som har skjedd i England det siste tiåret er utvilsomt regissø ren Stephen Frears. Hans flotte ”Sammy & Rosie get Laid” (20/11) er den siste han laget på spinkelt budsjett. Siden ble det Hollywood med masse penger og lite annet. Og dermed skulle ihvertfall noen gode grunner for å overleve november være nevnt. Charlo Halvorsen

; \ :. i I I s

. 'V

ife jlpfelP ! ,, tmmm

\ j

IffjgpSl:

illtf‘ s

m m

msm

||gj

J li

« i

[JRPS i U$§p ®

m > m CD > n x 0» on D m < O O m aj 33 >

' HL

Bil

*|"

’" ,

rrf

& §

il: K;

ENSLIG HVIT KVINNE

JsY: ni\ M paBft

a «Cmil

Sk JgL

-#* JL B flH

Svært velment, men også svært kli sjéfylt beretning om en FBI-agent med indianske røtter (Val Kilmer),

Fonda) tar inn leieboeren Hedy

som skal etterforske et mystisk mord

Regi: Clint Eastwood

(Jennifer Jason Leigh) og hennes

En gammel revolvermann faller for

skremmende personlighetstrekk.

i et indianerreservat. Bygger på en sann historie, men er dessverre dek

fristelsen å tjene noen raske kro

Glimrende personinstruksjon og fo

ket av seig Hollywood-glasur (MN).

ner, og hans egen sjelefred havner

to oppveier en tafatt slutt. En av

på vektskåla. Eastwood (63) er be

årets severdige thrillere (HL).

FARLIG BESKYTTER

dre og råere enn noensinne som

Regi: Jonathan Kaplan

den herjede William Munnv. Gene Hackman har en av sine største rol

DEN USYNLIGE MANNEN Regi: John Carpenter

Ray Liotta og Madeleine Stowe i ho

ler som den nådeløse sheriffen i

Fordums skrekkmester lager en ko medie over H.G. Wells’ scifi-klassi

vedrollene, som til å begynne med

ker "The Invisible Man". Chevy Cha

politibrutalitet i USA, men som etter

Big Whiskey, Wyoming. Den siste, og en av de beste, klassiske wes ternfilmene (SK).

w H

Regi: Michael Apted

Regi: Babet Schroeder Et ikke akkurat romantiserende venninneportrett, der Allie (Bridget nAdeløse menn

MMm||||M '§

THUNDERHEART

SØKER...

Et trekantdrama med Kurt Russell,

later til å ville fortelle noe viktig om

se i hovedrollen er i form, men tange

hvert sklir ut i den kjente tralten om

rer aldri prestasjonene fra "Fletch". Glimrende spesialeffekter gjør filmen

"psykopater” og deres gjøren og la den.. Det blir verken alvor eller

glimrende, men aldri stor (NN).

særlig god underholdning (HL).

PATRIOTENES SPILL

HIGHWAY 61

Regi: Philip Noyce

Regi: Bruce McDonald

ALLE ARETS DAGER

Solid thriller bygd på Tom Clancys

En "road movie" om en reise fra Cana

Regi: Alain Corneau

mestselgende paperback, mn uten

da til New Orleans med et lik fylt med

Om en fransk gambespiller og

dennes reaksjonære tlbøyeligheter

narkotika på taket. Underfundig hu

komponist på Ludvig XIVs tid, spilt

og "betre-daud-enn-raud”-filosofi.

mor av Jarmusch-skolen, men ikke

av Gerard Depardieu og hans sønn

Harrison Ford i god form i hovedrol

noe man opparbeider den store inter

Guillaume, om musikken, kvinnene

len. Et veldreid, intelligent får i ul veklær (SK).

essen for. Fort sett og fort glemt (TE).

og det å stjele som kunstner. En mørk, dyster og svært vellykket ver

THE LONG DAY CLOSES

sjon av "Amadeus” (AHB)

a&J v , 1 "’ v ® 'Ä.•,aMir

! \ ' "W • / 1 r * a;-’ ‘r

t\;'''1'$&?'*+,Jv’? ly _ i||

•;.' s&isÉ - % v'3 - ' .* '. $**sfF3rø&rIgPltfK ' ' |&hk JÉfe

MISSISSIPPI MASALA

Regi: Terence Davies

Regi: Mira Nair

Oppfølgertil prisbelønte "Distant

STRICTLY BALLROOM

Om kjærligheten mellom tepperen

Voices, Still Lives” fra 1988. Episo

Regi: Baz LUhrman

seren Demetrius (Denzel Washing

disk og fragmentarisk fortalt om li

Glorete, usannsynlig og eksepsjo nelt underholdende i høstens store

ton) og rengjøringshjelpen Mina (Sarita Choudhury), og om hvordan

vet i arbeiderstrøk i Liverpool på 1950-tallet. Mest for elskere av

australske film. Om et stort sel

hans afro-amerikanske og hennes

britisk sosialrealisme (AHB).

skapsdans-talent og hans viderver

indisk miljø reagerer på den. En

digheter for å vinne Pan Pacific Grand Prix (NN).

derblanding ispedd herlig roni (TE).

Regi: Jean-Jacques Annaud

HVITE MENN KAN IKKE

Tilbakeblikk på en ung fransk jen tes (Jane March) seksuelle erfa

Regi: Daniel Bergman

DUNKE

ringer med en rik, eldre kineser

Oppsiktsvekkende debutfilm av

Regi: Ron Shelton

(Tony Leung) i Indo-Kina. Bildene

Ingmar Bergmans sønn etter ma

Greit og morsomt om to basketball

nus av pappa. Det handler om for

lurendreiere, deres knusbedårende

er utsøkt vakre - men er de magis ke? Historien försvinner i bilder

SØNDAGSBARN

%MKF b(K*

(

ELSKEREN

middels søt, middels sterk kryd

hold melom far og sønn, om forso

troll til kjerringer og det faktum at

som gir fullkomne svar, men ingen

ning og tilgivelse, alt sett gjennom

negre hopper høyest. En slags "Co

spørsmål (CSH).

et barns øyne. Høyt spill fra Berg

lor of Money" om basket, underhol

man-og triumf (JC).

dende og overbevisende laget.

HØYE HÆLER Regi: Pedro Almodovar

HØR MIN SANG

En kabaretsangrinne (Marisa Pare

Regi: Peter Chelsom

des) kommer hjem til Spania etter

En ung nattklubbvert forsøker å

mange år i eksil, og tar opp kontak ten med sin forsmådde datter (Vcto

redde forretningene gjennom å en gasjere en legendarisk smørsanger

ria Abril). En kjøkkepikeroman av en

SVARTE PANTERE

og skatteflyktning. Med Ned Beatty og Adrian Dunbar. "Commitments” for voksen ungdom, med samme

Regi: Thomas Robsahm

historie, som seiv ikke Almodovars

Idealistisk ungdom trekker i fin

gode skuespillere kan redde (EMS).

landshetter og involverer seg i sta

uimotståelige irske sjarm og lune humor (TE).

dig mer militante aksjoner på veg ne av vergeløse dyr. Både tittel og

soundtrack (heftig, men ikke alltid

WAYNE’S WORLD

like motivert) peker på at det er like

Regi: Penelope Spheeris

mye Spike Lee som Sauda, Streik! i

To gutter med egen TV-stasjon, så

TWIN PEAKS - FIRE WALK

Robsahms debut, som vinner vikti

teite at det innledningsvis synes

WITH ME

ge poeng på selvironi og sjarm (KE).

ufattelig at noen slapp dem løs for

Regi: David Lynch

an kamera. Helt til du fatter poin tet: Dette er kompromissløst. Og

En prequel til TVserien vi elsket og slet for å forstå. "Twin Peaks - The

CAINS MANGE ANSIKTER

fullstendig latterlig (CH). SORTE KAPPE Regi: Bruce Beresford En prest preget av katolsk angst og trångsyn skal ledes av en indianer gjennom den kanadiske villmarken

Regi: Brian De Palma

Movie" har blitt en temmelig uspi

John Lithgow i storform som en

selig affære; åpenbartforelsket i

mann med mangfoldig splittet per

egen dekadanse, overlesset og

sonlighet, hvorav noen riktig slem

spjåkete i sin bevisste weirdness,

me typer. HRegissør De Palma hen

velter seg i voldseksesser og er

tersom vanlig fra Hitchcock, men i

minst 20 minutter for lang (KE).

stadig større grad også fra seg seiv. Mest for de overbeviste (AHB).

på 1700-tallet. Et sterkt og spen nende drama om møtet mellom to . kulturer (AHB).

UTE AV DRIFT - EN TURBOFARSE Regi: Knut Bohwim

1492 - EROBRINGEN AV

derbuksa, med en ustanselig ren

Regi: Ridley Scott

Regi: Steven Soderbergh

ning i dørene. Etter 20 minutter tar

Gerard Depardieus Columbus-tolk

Jeremy Irons er en oppdiktet Franz

klaustrofobien overhånd, og man

ning er som Jesus, Moses og Sam

Kafka som opplever bisarre ting i et

føler en uimotståelig trang til å ren ne litt i dører seiv (KE).

son i en figur, i en fortelling som

svart/hvitt og mystisk tåkete Praha.

med hånden på hjertet virker som

En film med absurd humor, ekte

det rene sprøyt, og kun bidrar til å

undring og knusende stilfølelse.

CALCUTTA - GLEDENS BY

mytifisere den i år så omstridte Co

Alec Guinnes, fan Holm og Joel

Regi: Roland Joffe

lumbus-figuren ytterligere. Mester

Grey (konferansieren fra "Cabaret”)

Patrick Swayze spiller desillusjo

regissøren Ridley Scott breier seg i

i gnistrende biroller (TE)

|h^Eh|ji|jfflffll e •<•• .# -Mi k

Våsete fortelling om politikere i un

PARADISET

KAFKA

nert lege i India, viser brystkassa,

hyper-realisme og omhyggelige pa

slåss og viser omsider det vi alle

noramabilder, men humoren, dri

">>'

visste: han er god på bunnen. Pin

vet og ikke minst menneskelighe

lig affære med bortimot rasistiske

ten forsvant på veien (TE).

innslag som smilende spedalske og lykkelige fattige med Peter Sellers

GRESSKLIPPERMANNEN EN KLASSE FOR SEG

aksent; et stygt sjølmål fra kompe tente Joffe (TE).

Regi: Brett Leonard

Regi: Penny Marshall

Frankenstein-aktig thriller bygd

Mens amerikanske menn reiser i

meget løst over en Stephen King

annen verdenskrig starter tygge

novelle. Tomsingen med gressklip

Nordbø, CH = Charlo Halvorsen,

gummikongen Wrigley en kvinnelg

peren (Jeff Fahey) blir forvandlet til

CSH = Cecilie Schram Hoel,

baseball-liga for å holde sporten i

supermenneske ved hjelp av Virtu

AHB = Atle H. Boysen, SK = Sindre

TE = Torgrim Eggen, NN = Nina

live. En trist og Sentimental, men

al Reality og truer med å ta over

Kartvedt, EMS = Espen Mineur

velgjort komedie med glimrende

Sætre, MN = Mats Nilsson,

spill av (i første rekke) Geena Da

verden. En verken særlig subtil el ler veldreid film med storartet data

vis, Tom Hanks og Madonna (SK).

grafikk (AHB).

Eggen, HL = Haakon Larsen

JC = Johan Croneman, KE = Knut

I 1

• '

•'

-V

/YY

’

' •

‘ Y'/

Y '

: '

. ty

*<\

•-

>?;

Mfftii Ssja

'#-3|C

J, 1 N „ f

•)£- ?

•

1 u 1

„

'$ •’ -,

'5p .jdÉÉWMÄhh

ÆÉiÉi^

1 Hi«*$* -

”^v" '

VtH™'a

''k''

isjflÉHflH

JIhHBHb

Y^JIS^iifPw

r 1 qftffifo, ,

; *?. cY. Y

; Y :;

@@®*W

..mmtrftiHii®

’iiJ-?i!

-T1**'»-

1*'1''

1 . •'&#*"’’

• -

;

.:*y *'*%.

• ‘V?'!'-. v y

.; ;• v'" J

“'

lliHk

>;>. h?’ -.

’ nJN»"

’

'it+Virt**

. tjl.

iO.5'

YpT

' •

i. *

Westerngenren var lenge lagt død. Danser med ulver var et mellomspill, men strengt tatt var ikke dette en film som ga assosiasjoner til genrens storhetstid på 50- og 60-tallet. Nei, den klassiske westernfilmen har latt vente på seg i lang tid. Men den som venter på noe godt, venter aldri forgjeves. ”backmiinldbusi ness”. Etterivertete par, t sagt , umot filemmter,segharfohan endel igwesbe stternfi r å l a ge en lm.—IOger i»tikClinter’n ke_rnok: medj Endelig

det, med ”Unforgiven” (Nådeløse menn) har han tilført genren nye og spennende impulser. Filmen har blitt mottatt med stående ovasjoner blant de fles te forståsegpåere i USA, og Clint er allerede lansert som en het Oscar-kandidat. I ”Unforgiven” spiller han en fredløs per son som prøver å skjerme seg fra förtiden. Han har ikke rørt revolveren på 11 år og lefarmer sammen to Men så klart, det som ikke skulle skje, det skjer. Fortiden innhenter ham, personifisert ved en ung jypling som vil ha ham med på laget for å jakte på to kvinnemishandlere det er satt ut dusør på. Motstrebende blir han grad vis dratt inn i et spill der han ikke lenger sty rer reglene. Snart nærmer de seg Big Whis key, Wyoming, der oppgjørets time slår. Filmens parallellhistorier er mesterlig for talt, skuespilleme er fenomenale (spesielt Gene Hackman som en av westerfilmens råeste sheriffer), den poetiske dybden i historien er sjelden vare og, tro det eller ei, filmen har en human-etisk side som vi ikke ofte finner i dagens amerikanske film. Kort sagt, en meget sterk, god og viktig film. Rett skal væ re rett, undertegnede hadde visse problemer med å sveige Clintern's overgang til Dirty Harry-fakter mot slutten av filmen, men det er kanskje min egen feil. Natt&Dag fikk et møte med Clint East wood i solfylte Deauville, og det er en glede å melde at fyren ser forbasket godt ut, sine 62 å år tatt i betraktning. Men et kosthold der naturens grønne produkter er den viktigste ingrediens, er vel en hovedårsak til dette. Whiskyflasken har han latt ligge igjen i Bie Whiskey.

1 T|i|r":

i | I

—

| '-

gL, gj>

: <å

Ii ÖT

_ . "

Mmrnm

._ . . C,mt Eastwood (63) 1 aksjon i sin siste film; ”mean motherfucker” btir liksom bare fornavnet.

d“ f0"e"e

?™r

7nslceli8 4 vi,e hva en skal forholde **

"ÄÄ Fra„e,sÄrÄ

ville jeg ikke med denne filmen. Jeg ville vise M ™enren har endre,

SSE ÄSn«s!StaÄ2tolÄS: til for noen år siden. Fors. da felte jeg a 7

“‘m "" SjanSC ä‘a 1 dage"S H°Uy' eastwood- Jeg tvilte aldri nå filmens no

nn,t (skrevet av D™dI ftop.es,var ,id,ost,5 * at det ikke var nødvendig med de store forlndtgene’ * * randringene?

si-rSt sperter. De imi har umiu alltid UV, —• —v ÖVaiCIIC JJdIat dllC spørsmål. De verste er bransjebladene, som i 9 av 10 tilfeller tar feil. Westerngenren er1

nødvendig* da £*££ det, om nødvendig ville jeg gjøre det senere Men da jeg jobbet med manuset i forkant av

NATT&DAG DEL II

““ “ -

“

lere hold=rmåk så er det ttT».*» Ä » n r NATT&DAG: ”Unforgiven” er en av de første filmene som viser hvor vanskelig det er å XIST drepe folk. Man må nærmest være Ä full, i sterk

me‘å trekke et stort publikum. Men jeg følte jeg måtte søke nye veier. ”Unforgiven” var en mulighet til å skildre en historie med en mer realistisk tråd, istedenfor å skildre western** ~

“*™T

ÄtSe heroisk i denne

tkeTvIie'

TEKST FRå N K .HIHNSFII iiinnii uunnoui

eastwood: Denne scenen var den teknisk vanskeligste 1 hele fllmen- Jeg trenger normalt ett opptak når jeg bestiger en hest.

Denne gangen måtte jeg når jeg kom på eller da jeg innbilte meg at jeg var kommet på - skyve hesten til side for å falle av. Det te var mer komplisert enn jeg hadde tenkt meg. Denne scenen er med for å vise det ”rustne” ved skikkelsen. Han prøver å gjøre bot etter å ha mishandlet både dyr og men nesker i sitt tidligere liv. I tillegg har han ik ke ridd på en stund. NATT&DAG: Hva fascinerer deg mest, vin nere eller tapere? eastwood: Jeg heller mer mot vinnere, men det finnes ingenting absolutt. Det er ingen som kun er vinnere, like lite som det er personer som kun er tapere. Skikkelser med et nyansert og litt skrøpelig vesen er mer interessante å framstille, enn en som ba re er heroisk eller bare ond. NATT&DAG: Sheriffen er en svært tvetydig figur. Hvordan fikk du Gene Hackman til å ta denne rollen? eastwood: Han var mitt førstevalg. Jeg trengte en med mye sjarm som var i stand til å bære store deler av filmen, i tilegg til at han skulle mestre de onde sidene ved figu ren. Gene Hackman spiller ikke ut rollen som om han er en kjeltring. Han føler han gjør de rette tingene, seiv når han viser sine sadistiske sider. Helt til ”the bitter end” er han svært tapper. Han møter døden med he vet hode, ikke som en kujon. NATT&DAG: Den unge gutten, Schofield Kid, føler seg uvel etter dråpene. Er dette en moralsk pekefinger til de unge i dag? eastwood: Absolutt. Vi finner en nøk kelscene tidlig i filmen, scenen der Ned Lo gan (Morgan Freeman) ikke klarer å delta i de voldelige handlingene lenger. Senere må gutten, som glorifiserer drepingen og penge ne som følger med, stå ansikt til ansikt med den harde virkeligheten. Å vise voldens san ne jeg, er svært viktig. Det er et faktum at den som har tatt et liv, må leve med det i sje len resten av livet. NATT&DAG: Dette virker som en ny tone fra deg, tatt i betraktning dine tidligere fil mer? EASTWOOD:”Unforgiven” viser at volden kan være frastøtende. Dess eldre og modne re jeg blir, dess mer bekymret blir jeg. Gjen nom TV blir vi daglig servert en økende do se vold, og vi blir gradvis oppmerksom på konsekvensene. De personene jeg kjenner som en eller annen gang har vært tvunget til å drepe, har tenkt nøye gjennom om dette kan føre til mer vold i samfunnet. Da jeg ringte til Gene Hackman om rollen som Little Bill - på dette tidspunktet hadde han ikke lest manuset - sa han umiddelbart at han ikke ville delta i en film som portretterte vold. Dette viser en holdningsendring hos ham. Jeg sa: ”Kan du ikke lese manuset først. Jeg tror vi kan nå fram med et bud skap om at vold ikke bør glorifiseres”. Han ombestemte seg. Med all volden som vi får presentert gjennom TV-skjermen, så lurer jeg på om vi ikke snart har nådd en grense. natt&dag: Er slutten moralsk eller umo ralsk? eastwood: Når det gjelder de humane aspektene; dess mer sammensatte og motset ningsfylte karakterene er, dess mer mennes kelige vil de virke på tilskuerne. Vi har alle tendenser til svak moral i vår personlighet, men om slutten er umoralsk eller ikke, det er vanskelig å si. Moralen er jo stadfestet langt tidligere i historien, at det å drepe et annet menneske er galt. Jeg tror at William Mun ny er selvdestruktiv. Han lider av skyldfølel se for sin venns død, og det virker som om skjebnen gir ham muligheten til det endelige oppgjøret. Det er opp til tilskuerne å tolke avslutningsscenen, det er et åpent spørsmål hvilken retning hans liv ville ta. Kanskje de fleste vil at han skal leve et respektabelt liv med sine barn? NATT&DAG: Hva med skribenten (Saul Rubinek), hans oppgave virker å ville glori fisere westernmiljøet? eastwood: Det er en tosidig affære. Det ene er at han prøver å glorifisere noe han vet praktisk talt ingenting om, og i English Bob (Richard Harris) finner han noe han føler kan glorifiseres. På den annen side er de fø lesesmessige sidene ved historien et forsøk på å avmytologisere dette livet. Det er en in teressant kontrast hele tiden. I oppgjøret på slutten må han delta i og være vitne til vol den. Kanskje er, i dette spesielle tilfellet, vir keligheten mektigere enn fiksjonen. NATT&DAG: Hvilke rollefigurer har du likt best å spille ? eastwood: Det er umulig å svare på. Al le har hatt en viss betydning i bestemte sta dier av livet mitt. Men det er ikke automa tisk slik at det er roller som Inspektør Harry eller Cowboy jeg minnes med størst glede.

Rollene som Bronco Billy, Honky Tonk Man og Josey Wales var alle viktige karakte rerfor meg å spille, og klart blant mine favo ritten Men selvsagt, det var både interessant og morsomt for meg, som Inspektør Harry., å lage en actionfylt detektivfilm i 1971. NATT&DAG: Det virker som om du i stor grad foretrekker å regissere deg seiv. Er det te bevisst? eastwood: Jeg startet som regissør for 22 år siden med en liten film som het ”Play Misty for me”. Den eneste muligheten for meg til å få denne jobben, var å seiv spille hovedrollen. Dette har gjentatt seg ved flere anledninger senere. Det betyr ikke at det har vært ønskelig fra min side, men noen ganger finner du et manus du vil tilføre dine egne visjoner. I min neste jobb, med innspilling i oktober, vil jeg kun være skuespiller (Wolf gang Petersons politiske thriller ”In the Line of Fire”, mot bl.a. John Malkovich). Dette vil bli mye enklere, som med ”Bird” der jeg kun var regissør.

'< |||

"Jf

,§ÉNÉfM|

S ' •

jjjiB

I . . ..

M. '

’

In IEl

CLINT EASTWOOD FILMOGRAFI Revenge of the Creature 1955 Francis in the Navy 1955 Lady Godive 1955 Tarantula 1955 Never Say Goodbye 1956 The First Travelling Saleslady 1956 Star in the Dust 1956 Escapadein Japan 1957 Ambush at Cimarron Pass 1958 Lafayette Escadrille 1958 Rawhide (TV-serie) 1958-65 r-A Fistful of Dollars (For en neve dol lar) 1964 r- For a Few Dollars More (For et par dollar mer) 1965 r-The Good, The Bad and the Ugly (Den gode, den onde og den grusomme) 1966 The Witches 1967 Hang 'Em High 1968 »-CoogarTs Bluff (Med alle midler) 1968 Where Eagles Dare (Ørneredet) 1969 r-Paint Your Wagon 1969 r-Kelly's Heroes (Kellys heiter) 1970 Two Mules for Sister Sarah (Sierra Torrida) 1970 The Beguiled (Korporal John McB) 1971 Joe Kidd 1971 r-Play Misty For Me (Misty, mørkets melodi- også regi) 1971 »-Dirty Harry 1971 Joe Kidd 1972 Breezy (kun regi) 1973 High Plains Drifter (Fremmed uten navn-også regi) 1973 Magnum Force (Magnum ’44) 1973 Thunderbolt and Lightfoot (Tordensky og rappfot) 1974 The Eiger Sanction (Iskald hevn - også regi) 1975 r- The Outlaw Josey Wales (også regi) 1976 The Enforcer (Dirty Harry tar hevn) 1976 The Gauntlet (Dødsjakten - også regi) 1977 Every Which Way But Loose (Never av stål) 1978 Escape from Alcatraz (Flukten fra Alca traz) 1979 Any Which Way You Can (På tørre never) 1980 Bronco Billy (også regi) 1980 Firefox (også regi) 1982 Honky Tonk Man (Veien til Nashville også regi) 1982 »-Sudden Impact (også regi)1983 Tightrope (På stram line) 1984 City Heat 1984 »-Pale Rider (også regi)1985 Heartbreak Ridge (også regi) 1986 The Dead Pool (Dirty Harry og døds spi I let) 1988 »- Bird (kun regi) 1988 Pink Cadillac 1989 »-White Hunter, Black Heart (Hvit jeger, sort hjerte - også regi) 1990 The Rookie (Rekrutten) 1990 »-Unforgiven (Nådeløse menn - også re gi) 1992 r~ = anbefalt (Filmredaksjonen/TE) ()= norsk tittel i parentes PS: Eastwood har aldri vært nominert til Oscar (boooooohl), men fikk New York-kritikernes ”Golden Globe"-trofé for "Bird”. Forest Whita ker, som spilte Charlie Parker i filmen, tok før steprisen som beste skuespiller under Cannes festivalen i 1988. Dessuten harf.eks. Museum of Modern Art i New York hedret Eastwood med en retrospektivfestival.

: Ed Simons - britisk mediemogul med norske næringsinteresser og køiapp på framtida.

Velkommen til Cyberspace

Få teknologiske nyvinninger WUV de siste åra har skapt slike overskrifter og forventninger som det som mens vi venter på at professor Vinje skal få ut fingeren - har blitt hetende ”Virtual Reality”. Eller for den saks skyld ”Cyberspace”, som Science fiction-forfatteren William Gibson døpte det imaginære landskapet av moderne data-nettverk han beskrev i sin romandebut ”Neuromancer” for åtte år siden. Da hadde ingen kunnet forutse at Virtual Reality-systemer skulle eksistere og faktisk være prøvd av en rekke mennesker allerede i 1992. Og nå i 1992 kommer den første FILMEN om fenomenet, som bærer tittelen ”Gressklippermannen” (The Lawnmower Man). Filmen bygger løst på en kortnovelle av Stephen King. Meget forenklet handler Virtual Reality (heretter VR) om å skape datagenererte, tredimensjonelle verdener der deltakeren er interaktiv med programmet, dvs. ved hjelp av stemme eller berøring (f.eks. med en hanske utstyrt med elektroniske sensorer) kan påvirke begivenhetene. En maske eller hjelm utstyrt med sensorer og to små TV-skjermer viser brukeren et tredimensjonalt bilde som forandrer seg når han/hun vrir hodet i forskjellige retninger. VR er dels utviklet av NASA til trening av piloter, dels av kunstnere, pomofantaster og andre idealister. VR brukes idag bl.a. av arkitekter og kirurger, i tillegg til som rein underholdning; et marked som antas å eksplodere i løpet av de neste åra. ”Gressklippermannen” er skrevet og regissert av Brett Leonard, og er en thriller som tar VR-konseptet et godt stykke videre fra de bruksområder som utforskes av dagens vitenskapsmenn. Filmen er -om ikke akkurat god, så ihvertfall meget interessant. Og datagrafikken som spiller en så viktig rolle, hører til den beste vi har sett. Vi møtte filmens produsent Ed Simons i Oslo, der han tilbringer ganske mye tid. Simons har nemlig gjennom sitt og partneren Harvey Goldsmiths (kjent som Europas ledende konsertarrangør!) selskap Allied Entertainment kjøpt norsk TV4, og er i ferd med å omdanne det til en ny og ambisiøs underholdningskanal. Ved siden av produserer han film, og har bl.a. ”Howling”-serien på samvittigheten. ”Gressklippermannen” har så langt sopt inn 60 millioner dollar, og er dermed den britiske

produksjonen som har gått best på det amerikanske markedet. natt&dag: Filmen handler om en viten skapsmann (Pierce Brosnan) som ved hjelp av VR skaper et overmenneske, et monster (Jeff Fahey). Er dette Frankenstein-rnyten om igjen? ED simons: Ja, så avgjort - Frankenstein 200 år etter. Vitenskapsmannen skaper et monster som overtar kontrollen, men som vi likevel føler sympati for hele tiden. NATT&DAG: Har du seiv erfaringer med Virtual Reality? SIMONS: Ja, jeg har prøvd det flere steder. Blant annet fins det primitive utgåver i spil lehaller i London. Jeg opplevde at jeg lett ble svimmel og kvalm. Nå har ikke jeg de største erfaringene med narkotika, men mange påstår at VR-opplevelsen ikke er ulik den man har på LSD. Bortsett fra at det er ufarlig - ”safe drugs” som parallell til safe sex? Eller kanskje man KAN bli hekta, og det ikke er så ufarlig likevel? NATT&DAG: Hvorfor en spenningsfilm om Virtual Reality? SIMONS: Det ligger veldig i tida. Det er et populært tema og dessuten et misforstått te ma. Som hook til en underholdningsfilm var det ganske uimotståelig. NATT&DAG: Men dere går ganske langt i å spinne videre på temaet? Er det noe sann synlig ved handlingen her? SIMONS: Delvis. Jeg er ganske sikker på at det f.eks. går an å øke et menneskes intelli gens og læreevne gjennom å blande visuell stimulans og bestemte medikamenter. Spørsmålet er hvor skadelig det er. natt&dag: Et nærliggende spørsmål er i hvilken grad ditt selskap (Allied Entertain ment) er interessert i å utforske VR som in vesteringsområde for framtida? SIMONS: I liten grad foreløpig. Vi har lagd et dataspill bygget over ”Gressklippermannen”, og det er mulig vi lager en VR-versjon av det. Men å utvikle hardware interesserer ikke oss; man trenger et militærbudsjett til slikt. På den måten er filmen faktisk sann. NATT&DAG: Når vil slike systemer være tilgjengelige for de fleste? SIMONS: Ting går svært fort. Si f.eks. fem år -da tror jeg primitive former for VR vil være like vanlige hjemme hos folk som f.eks. Nintendo-spill er det idag. Torgrim Eggen NATT&DAG DEL 11

'V' 1

.' ..

- .'

' -,

' "

‘

' '

v> £»

ISffiflUHl |SS

V \ " ; ; ,;•

”i'1 \

Ws*%Cw.

Vil

..V. • •_. •'. •’

< '

;.•

snø

v;'v _.v>

; '

•

' '

•'• .

under

•

._•

.•

skiene

år,

ring (02) 33 90 00. Puddersnø/ Off-piste. Kulekjøring. Sorte løyper og velpreparerte "stuegulv". After Ski og Gliihwein. VingAlpin flyr deg med Braathens SAFE til de beste og snøsikreste stedene i Østerrike. Vil du sikre deg plass på et av våre 18 hoteller, må du være rask. I fjor ble alle avganger utsolgt måneder i forveien, så skaff deg

...

katalogen nå.

Vingreisers Telebutikk: (02) 33 90 00. Åpningstider: man./fre- 08.30 - 2L00. Lørdag: 09.00-16.00. Vingreisers katalogservice: (02) 33 44 55. Åpningstider: døgnet rundt. OSLO: tlf. (02) 33 90 00 - (02) 33 44 50. BERGEN: tlf. (05) 90 06 00. BODØ: Hf. (081) 27 080. DRAMMEN: tlf. (03) 83 13 40. FREDRIKSTAD: tlf. (09) 31 01 33. GJØVIK: tlf. (061) 80 226. HAMAR: tlf. (065) 30 066. LILLESTRØM: tlf. (06) 81 89 26. MOSS: tlf. (09) 25 50 35. SANDNES: tlf. (04) 62 49 44. SANDVIKA: Hf. (02) 54 78 20. SKIEN: Hf. (03) 52 82 70. STAVANGER: Hf. (04) 53 31 40. TRONDHEIM: Hf. (07) 53 31 60. TØNSBERG: Hf. (033) 17 827. ÅLESUND: Hf. (071) 28 870. TROMSØ: Hf. (083) 11 150.

Årets andre ”left-over” fra Ibsenfestivalens er Samfunnets støtter , , ... , . . et ystspi som harselerer med 1 v, . ,• , , „ borgerskapets diskrete sjarm ,og som Vlsefr hv°frdan m3 se 1 samfunnet bygges opp av svik. ttitoft DET NORSKE TEATRET Kristian Vrs gate 8, bill: 42 43 44 Hovedscenen ”Oidipus”- Sofokles’ nesten 2000 år gamle drama - har her fått en spennende og stilsikker oppset ning. Alle forestilhngens deler er godt integrert i et mesterlig samspill, innhyllet i Helge Linaaes ek sotiske rytmer. Dette er ellers stykket alle har hørt om, men få har sett. Fra psykologien kjenner vi det såkalte ”Ødipus-komplek Set”, Ødipus var mannen som drepte sin far og lå med sin mor. Men stykket handler om mer enn som så: ”Ødipus” er et stykke som problematiserer de store ting her i livet - skjebnen, det menneskelige hovmot, og kampen mot det som er større enn en seiv. Siste forestil hng er 12. november, 20. november blir det premiere på ”Gaukereiret” av Dale Wasser man basert på Ken Keseys bok ”One Flew Over the Cuckoo’s Nest”. Den berømte filmen med samme navn og med Jack Nichol son i hovedrollen, er også basert på denne boken. I Det Norske Tea trets oppsetning er det Bjørn Flo Ferg som spiller rollen som den psykriatriske pasienten som ma ner til opprør mot overgrepene i ”galehuset”, ”Pippi Langstrømpe” fortsetter å spille for alle barna om ettermid dagene før vanlig teatertid. Opp setningen, som ble en suksess i forrige sesong, har kun få forestil linger i november,

NATIONALTHEATRET c. . • f c i. ii ai-n in

Stortingsgata 15, bill: 4127 W u .6 6 Hovedscenen ”Pygmalion” av George Bernhard Shaw er stykket som musikalen ”My fair lady” er basert på, og programmet lover ”helt andre understrømmer” enn musikalens innsmigrende melodier. Men fremdeles er dette historien om den fattige blomsterpiken Eliza (Kjersti Holmen) som skal lære dannelse av den tørre og snobbete professor Higgins (Per Theodor Haugen). De som ikke fikk med seg Ibsenfestivalen kan fremdeles se Nationaltheatrets egne bidrag til festivalen utover høsten. ”Fru Inger til Østeråt” tar for seg den dramatiske tiden i 1528 da fru Inger prøver å gjenopprette Norges uavhengighet, men seiv blir fanget i sitt eget intrigenett. Her er det Ibsenfestivalens far Stein Winge som har hånd om regien. Fjoråret store Ibsen-suksess ”Jon Gabriel Borkman” er også på plass igjen, men spilles bare seks ganger i november. Anbefales! For alle barna er Torbjørn Egners ”Dyrene i Hakkebakkeskogen” tilbake igjen med heltene .Klatremus og Morten Skogmus. Spilles kl. 16:00. Amfiscenen Her spilles den moralsk-politiske thrilleren ”Døden og piken” av chileneren Ariel Dorffman. Handlingen er lagt til Sør-Amerika i et land som gjennomgår en omstillingsprosess fra diktatur til demokrati. En tidligere torturert kvinne mener å ha møtt igjen sin torturist, og etterhvert utvikler et trekant-drama seg. ”Lilli Valentin” er tilbake, men kun for fire dager (4. tom 7. no vember). Her gjør Anne Marit Jacobsen en stor innsats som forslitt og drømmende husmor.

"i;

Scene 2 ”Blåveispiken” er et stykke skrevet 0g regissert av Elsa Kvamme, med

-••> ' Vv •:V - v '$?

'••?: ; '

,*r

' • >7 A/i

->' ' '‘ T

JHL m

* '''i

'jfj

utgangspunkt i sanne incest-histo rier. Stykket handler om to voks ne jenters kamp for å overleve för tiden sin. Oppsetningen er inspi rert av fysisk teater der . handlingen for det meste er ikke verbal, men likevel konkret. Mu sikken er det Sverre Inclris Joner som står for, og den spilles av "Tango for tre Etter to sesonger med fulle hus får ”Ordet” av Kaj Munken ny spille periode fra 26. november til midt i desember. Men alle forestillingene er visstnok utsolgt allerede, så sats på uavhentede billetter. 11.-13. november kommer det gjestespill fra ”Teatret Vårt” i Molde, med Shakespeares ”Stor men” på repertoaret. Prøvesalen Hit kommer to gjestespill; først ”Farvel Krakow” med Bente Ka han fra 18. tom. 25. november, og så ”Kunstnerens liv - dikt av Jens Bjørneboe” med Ola B. Johannes sen og Frode Fjellheim 26. og 27. november.

OSLO NYE TEATER Rosenkrantzgaten 10, bill: 42 11 88/050 33 133 (gratis linje) Også Oslo Nye satser på tragedie i superklassen i høst; ”Hamlet” av William Shakespeare. Hovedrol leinnehaver Kim Haugen gjør en stor innsats, og tilfører forestil lingen mye verdifull lekenhet og humor. Også veteranen Helge Re iss gjør en god rolle i oppsetning en som ellers ikke virket 100 % in tegrert. ”Arsenikk og gamle kniplinger” med Wenche Foss og Aud Schone mann i rollene som de to søte, gamle damene som serverer hjem melaget hyllebærvin til eldre, en somme herrer, er tilbake for trinnsvis i helgene, fram til 13. no vember. Oslo Nyes dukketeater spiller ”Ask og embla” etter en idé av Raghild Wang mens Helge Ander sen har skrevet manuskriptet. To barn reiser inn den norrøne myto logiens rike.

CENTRALTEATRET Akersgata 38, bill: 42 11 88/050 33 133 Her spilles ”En sporvogn til be gjær” av Tennessee Williams. Det te er et sylskarpt stykke om kjær lighet, hat, virkelighetsflukt og begjær. Blanche - glimrende spilt av Unni Evjen kommer inn i en voldsom maktkamp med sin søs ters mann Stanley (godt tolket av Per Frish). Forestillingen sitter som et skudd.

historier eller bare slapper av og lytter. 18 og 19/11 kommer Else Michelet, og den 21/11 blir det bå de støttekonsert for Sør-Afrika og ”Torshovnatt”, som kan være alt fra dans og teatersport til konser ter og lyrikk.

BLACK BOX TEATER Stranden 3 (Aker Brygge), bill: 83 39 90 ”39 røde sting” er Inger-Margret he Lundes dramatiker-debut, og spilles fra 28. oktober tom. 8. no vember. Denne solo-forestillingen handler om ei jente som har hav net i fengsel etter å ha begått en udåd. I en prosess som leder til en erkjennelse av hva hun har gjort og hvem hun er, dukker det opp to andre kvinner; den greske gu dinnen Persefone og amerikanske Patricia Hearst. I dagene 10.-13. november blir det Scenekunst for barn og unge i regi av Teatersentrum. 9 profesjonelle forestillinger vises både formiddag og kveld. Blant gruppene som deU tar er Boreas Teater, Lilith, Hen ning Farner, Totalteatret (Trom so), Stella Polaris (Risor), Inside the Image (Porsgrunn) og BakTruppen (Bergen). For fullstendig program, kontakt Black Box Tea ter. Den 25. november blir det premie re på ”Overflaten” - en ”teater konsert” med Boreas Teater og jazzensemblet Soyr. Dette skal i følge programmet være en ”surre alistisk svømmetur med mange tragikomiske skjær i sjøen”. Kom ponist er Torgrim Sollid og regi er ved Linda Wise. Også med premiere den 25. no vember, på Black Box’ lille sal, spiller kammerteatret ”Om du had de talt” - tre monologer av Chris tine Briickner. De tre historiske kvinnene Jomfru Maria, Kathari na Luther og Gudrun Ensslin for teller om sine liv, gestaltet av sku espiller Kirsti Grimm.

RIKSTEATRET Kongens gate 1, bill: 050 / 33 133 (gratis linje) Her feirer Intimteatret sitt ett-års jubileum med "Er du til eller fra?" - en Benny Andersen-kabaret med Astrid Folstad, Arne Thomas Olsen og Morten Rohrt. Benny Andersen er dansk poet (han med ”om lidt er kaffen klar”),som har markert seg med en distinkt un derfundig og naivistisk stil. Ved pianoet sitter Rune Klakegg, regi en er ved Gerhard Knoop, og kaba reten spilles fra 23.oktober til 7.no vember.

RIDEHUSET TEATRET PÅ TORSHOV *\^

Mai Lise Rasmussen som romanheltinnen Samara 0'Neill i "Marinetti" på Teaterverkstedet.

/jce/muyc/cu .,/C'eSe SA/’'e*

Vogts gate 64, bill: 22 80 87 Torshovteatret holder det gående med gjestespill, Torshovnetter, konserter og fortellerkafeer. Søn dag 8/11 kommer Nye Carte Blan che, og 13 og 14/11 spilles ”Fisker jenten” - et gjestespill fra Teatret Vårt i Molde. Lørdag 14/11 blir det i tillegg fortellerkafé, som er en uformell sammenkomst i tea trets foajé der folk møtes over en kopp kaffe og forteller hverandre

Voryei sfynfe Se/l/caft. ot nen utformayoMråc/-

yt vjtuty.

Å/tctt/ejte uåre fonner c/u Se/iAafter oy orcpanisasfoner som

S/j/Si/Sj

C/)nd5 ,9H ues/or, c/(a tn/ros ffyan/cj d/attc/e/s/flys/o/en

St--//, d/auyen,

Mftsc (oo/a.

Cs/o/an/cn oy

Jc/sÅa/tef/tar en Samar/ecc/sao/a/e mcc/

,//•’// yz. // / c/(i/f anadinowuon Som er v/anf uerc/ens

,, utfor-

Grev Wedels plass 1 (vis-a-vis Gamle Logen, bill: 050 /33 133 (gratis linje) I Riksteatrets lokaler i det gamle ridehuset spilles forestillingen ”Al dri i verden” fra 4. til 21. novem ber. (Se egen omtale)

SLURPEN Lakkegata 79b, bill 67 22 61 Fram til 6. november spiller Lars Øyno og kompani sin forestilling ”Fred” basert på Mozarts siste mi-

;

/tøBXr

j j

n. 1

-"j

1'i

Anne Marie Ottersen i Nationaltheatrets forestilling ”Døden og piken”, som i USA har hatt navn som Glenn Close, Richard Dreyfuss og Gene Hackman på rollelisten. nutter. Dette er ikke noe tradisjonelt tale-teater, men heller et forsøk på å skape ”grusomhetens teater” slik den gamle teaterguruen Artaud gjorde det. Fra den 11 tom. 15. november spiller Nina Harte sin forestilling ”1 an, of Ireland, come dance with me”. Dette er en solo danse- og mime-forestilling med to musikere fra den irsk-norske folkemusikkgruppen Tara. (Se egen omtale) Mer teatersport blir det også på Slurpen: Den 1,8, 15. og 22. no vember. 2.-4. november kommer forstilhngen ”Victor” som handler om den chilenske opprørs-sangeren Victor Jara. Og 17.-22. november blir det fremført tekster av Rudolf Nilsen til musikk av Lars Klevestrand. TEATERVERKSTEDET Torshov gata 33. bill: 38 39 45 Oslos eldste fri-teater har den 18. november premiere på sin 10. helaftens forestilling. ”Marinetti” er basert på tekster av den italienske poeten og dramatikeren Marinetti, som også var futurismens grunnlegger. Futurismen var en bevegelse som oppstod tidlig i dette århundre, som forherliget øyeblikksopplevelser, fart og streben fremover uansett hva det måtte føre til. Futuristene elsket effekter og dyrket sanseinntrykkene, og Teaterverkstedets forestilling bruker visuelle effekter som film, video, masker, mm. En multimedia-

happening som vil prøve å gi et speilbilde av dagens kaotiske sam funn. Spilles fram til 6. desember, PÄFF F R fli IP II „‘ L rn ” L,Jr!\, „ Drammens veten 20. bill: JJ 00 47 Her spiller R.s.compan.et kabare hjer,e " °SS 1 ®Xfdf.d Sl at ra fra 1 9 - november til 13. des e™ ber (med mal'g forlengelse). ege" omtu^e) VICTORIA TEATER Karl Johansgate 35, bill. 55 81 00/0/, 050 33 133 (gratis linje) Her spilles farsen ”Komedie i mørke”, med hele ”stjemelaget” på plass. Tor og Linn Stokke, Geir Borresen og Kirsti Sparboe for å nevne noen. Clouet i denne forviklingsfar*ner a.‘ dtf e,r f for .Publikum’ 53 er det lyst for skuesp.lleme, °g omve.ndt . Husk det’ 53 du skjøn' ner hva det dreier ** °m ' OPERAEN Storgaten 23. bill: 42 77 24. Her spilles den splitter nye oppset ningen av ”Romeo og Julie” til mu sikk av Sergei Prokofjev. Den unge koreografen Michael Corder vil i denne oppsetningen gjøre sitt for å unngå den sentimentale romantik ken, og heller formidle den tøffe vir keligheten de to unge er en del av. (For syngespill-repertoaret, se konsert-guiden.) Camilla Juell Elde

IRftPIH IEIIIIEI

GRAFISK DESIGN ER EN VIKTIG DEL AV GEELMUYDEN.KIESES TOTALE KOMMUNIKASJONSTILBUD. VI ØNSKER

OSS DERFOR EN AV LANDETS BESTE DESIGNERE. I TILLEGG TIL KREATIV LEGNING MÅ DU V/ERE ANSVARSBEVISST OG HA ET KLART HODE: VI SKAL LEVERE DE BESTE LØSNINGER - I RIKTIG TID. MAC-ERFARING ER EN FOR UTSETNING. TRE GRAFISK DESIGNERE ØNSKER DEG VELKOMMEN TIL LANGE OG HEKTISKE ARBEIDSDAGER.

masjons/yråcr .

lt er 22 mec/-

ar/etc/ere, oy /o/c/er ft/t /jranfoS r . , . I a-rutys/tarA/ta fysaker.

NYE MEDARBEIDERE FÅR GRUNDIG INNFØRING I GEELMUYDEN.KIESES ANGREPSMÅTE OG METODIKK. VI TILBYR KONKURRANSEDYK TIGE LØNNSBETINGELSER, GODE BONUSORDNINGER OG ØNSKER SKRIFTLIG SØKNAD , SÅ FORT SOM MULIG TIL: GEELMUYDEN.KIESE AS, VOLLSVN. 13 E, 1324 LYSAKER.

/NI w

X7"»

GeemuydeiLMese as informasjons eJraogivere NATT&DAG DEL II

... v.

;•;

.,,.x-; : ,,

'. ..-

v,.' :

•:. '

:V-; . -

'Æ-

I- :

S:K-

[v ' V

: :

' .

'• . .r'

"' :

.,w

i':.;;'' '"

: . ' .v ' '

-r'

• "

. :

.- :

' '

. -

' .'•

E>»

I &

fMMMmmM Mr* »'

! •'

-V*vx

'’•' -V

BBrjflBBfl||H

;:;i';/. : -

: ’

:WmmmxWåwMm? ’ i H

*, o

. : «Jr s

ijäjf-wwS

Jpgf.’ SÆ f

Æf

wmm 1

jfc % .Ä f

: : 4’.... : -/..

'ÆéSm/

,:.aB|||BflBM

M&-

•>ä lik

mm*

a®?-''

1»

Egi

Bt.«

S ÆÆm

i m

jgb v .Uti

v \i

"^'åÆ&iå&siMm&''

i ,C,

"''

' f - '»

, j

' i;

|J ," .*. jj, i . *"t

øll ’'

:" %,

'r‘d*e&SÉ^

fs , BHfcdHHHI 'ok. VHrangHfe

.. |

LrUbi .oanÉiiiÉi^te; ;

• I

'/’ '- • .

;Il

j'j|j^p'^ x^nKMroflrawJHSHHHHi^

:::'

"•'%3'Ft'i vr"-': 1i.:::; :i' jåßSfo amm&£i*i

wBBBBBBxisk w-,

«jÉ|HH^BSHH9flHBH^^^H^^HH|B|HH^HH^^^H^H|HtaiMMijHBMHiuMHM

111%:

-w

ma&%

\ '

"l|jPr

. ;::-l' /: : . • •.. ' > •' : ;.' • .': ,

• v\

' - : ri :-

-:; i: :

, ••--

v;: -

-iÉlöi^Si--l^»

l-l; , ; "--: :

' .. .

•„ -, .; • v.

•

•:^;|>^: v?&2&\;&$ ¥<

. !;i:;i;lii;:i:i;iiii: :;l;;:::;;;::i;:;; ::

/.--: ; .- _v

;y r.'-, : •••• '

' ,

v'%'

%» sX1' W$k-' W.&JF*'

m ;,

iiiiiiii :::::::::::::::::: :::::::::::::: • vv--- . , ; .'; -' " : . ' .'

f2- /

iililB»« »H

, ..

S, ‘‘''

7 «Ä' : :::i;:: -' ;:s; ";;

...

> '

’

: ;:;nHHn;:

... M

iLj *i'

, ,'-”

®*®?^^®P',S "'“'” <&£*' /•

•ajg 1

::::~

jjp3£

ÆmiSm -*& j ~ :sfe--^€i>,^^^^i^r:- ~~J*£L flBnii *'

f. >iik x I % jg '' * _fl2}ffe§

«HB MSI

ImBi

lill

Jflmil

[ 3Is8gfe&:

.«ril

jfl ..^ililSl&W

FilmFest Oslo samarbeider fortsatt nært iMSMm

med Stockholm FilmFestival som gir oss inspi rasjon og støtte. FilmFest Oslo utvider i år, fra 4

The

2n d

Oslo

International

Film

til 6 dager, fra 12 til 40.visninger Festivalens hovedsete er fortsatt kultursenteret Rockefeller,

Festival

men nytt av året er ekstra-visningene vi har lagt til Norsk Filminstitutts lokaler, gjennom et fruktbart samarbeid med Cinemateket. Det har blitt plass til musikkvideoseminar og Norgespremiere på en ny TV-serie fra David

FILMFEST OSLO 1992

versielt og brutalt, andre velger like kompromiss-

Lynch. Les programmet, og oppsøk unike film

løst en estetisk poetisk visjon. Årets yngste

opplevelser!

debutant er en 23-åring fra Polen, som frekt har

Velkommen til den andre utgaven av FILM FEST OSLO.

laget en ironisk kommentar til sin landsmanns

Le og gråt! Få sjokk og bli förbannet! Nyt det vakre, nyt det stygge. Alvor og humor. Svart/hvitt

Hjertelig velkommen til årets utgave av

moralske dekalog. FILMFEST OSLO fester

FILMFEST OSLO!!!

blikket på framtidens muligheter.

Vi har satt sammen et program preget av

og farger. Angst og glede.

sterke kontraster, fra nattvisningenes provokative

På nytt har vi rast verden rundt for å finne

sjokk til lekre stiløvelser. japansk manga og nye

ferske, spennende filmer. Fra fire verdensdeler

bringes en stor variasjon av filmuttrykk. Halvparten kommer fra unge debutanter som energisk søker en egen stil når de vil speile sin egen tid. Noen gjør det kompromissløst kontro

fff|||

og dokumentar. Action ogog komedie. ligner homsefilmer. Apokalypse kosmos.Noe Tegnefilmer ting du har sett før, mye åpenbarer flunkende nye

grep

[y^j)

r”

J Tommy Lørdahl

Festivalsjef / festival director

FILMVISNINGER.

Filmer blir vist på Rockefeller Music Hall, Torggata Norsk Filminstitutts kino Cinemateket, Grev

B -v

'•

8-'••'•:•

j B'-'"'

]«!••• 4

' ' :'

Wedels plass l. inng. F, (En stor rosa trebygning

MAT & DRIKKE:

Nedenom og Hjem på Ludvik er vår festivalkro. Alle festivaldeltakere får 25% rabatt på mat på

&8Sfåål8SS8ISBSåfåår

Restaurant Ludvik.

liiMW

Ælmmlpr

og'_

OVERNATTING: ROYAL CHRISTIANIA HOTEL: Tif: 42 94 10

jgk.

jfr4r ».

Adr.: Biskop Gunnerusgt. 3,0155 Oslo, er vårt offisielle festival hotell med følgende spesialpriser

ySælf

for festivaldeltakere: Enkeltrom kr. 500,- pr. døgn

jsjV :

(Ordinær pris kr. 1095,-) dobbelt-rom kr. 650,-pr. M Wj H

døgn (ordinær pris kr. 1650,-). HOTELL FØNIX, Dronningensgate 19, tlf: 42 59 57 har priser fra kr. 400,- for enkeltrom og kr. 550,for dobbeltrom.

FILMFEST OSLO

FILMLITTERATUR:

FESTIVALKONTOR/INFO: Rockefeller Music Hall, Torggata 1 6, inng. Mariboesgate, df: 20 32 32.

Festivaldeltakere får rabatter på filmbøker hos Olaf Norli Bokhandel i Universitetsgata og Tronsmo i Christian Augustsgt. 19.

WMjmJr Wr **

Uba 1818m>.

V Nt \||:;.:,

fiSÉIlll^

-Sy

ydHlll

É f

Feitivalsjef/Festival Dlrector: Tommy Lørdahl, Programsjef/Program Director: Tommy Lørdahl. Markedsansvarlig/Marketing Director: Vibeke Christensen. Filmkordinator/Film Coordinator. Vibeke Christensen. Festivalkomite: Tommy Lørdahl, Vibeke Christensen, Jori Hovdenakk, Halvor Bodin. Andre medarbeidere: Näthalie Bolin, Bendik Grossman, Arild Jørgensen, Halvor Halvorsen, Anne Mette Johnsen, Nina Alkan, Espen A. Irgens, Line Sandsmark, Marianne Tveit, Erik Ljunggren, Tage Bjørkelid, Reidar Bratsberg, Torkil Ssetervadet TAKK TIL: Dagbladet, KA Trykk, Royal Christiania Hotel, Stockholm Film Festival, ASG Norge, Norsk Kortfilmfond, Norsk Kino-og Filmfond, Kommunens Filmsentral, Fidalgo Film, Cinemateket, NRK, Statoil Norge AS, Norli Bokhandel, Tronsmo, Ludvik Resturant, Fønix Hotel, Norsk Filminstitutt, Statens Studiesenteret for Film, Norsk Film, Kampen Verksted, Jean Balfour Films Limited, Titanus Distribuzione S.EA, Perfect Feature Ltd, SC Entertainment, August Entertainment, The Sales Company, Itel, K. Films, Italtoons Corporation, ICA, The Blum Group , Argos , Testuo II Head Offlce/F2 Co,.Ltd, Leon The Pig Farmer, Lynch/Frost Production, Worldvision Enterprises (UK), Manifesto Film Sales, Dino De Laurentiis Communications, James H. Stark, State LTD, Mute Records, Richard Bell, Angela Conway.Plateprodusentene, Kassettavgiftsfondet, Truels Zeiner-Henriksen, Lysverket, Aslak Dørum, Anders Elsås, Ignas Schynius, Gitt Schynius, Petter Mattsson, Ame Svingen, Dag Sørlie Programavls FILMFEST OSLO Programavisredaksjon: Tommy Lørdahl (ansv.red), Jori Hovdenakk, Vibeke Christensen, Halvor Bodin, Marius Renberg Avis layout/repro, plakat, logo, t-skjorte, etc.: Subtopia.Trykk: Dagbladet, Satsutkjøring: Typehuset, Dagbladet. Distribusjon: Natt og Dag.

rTTi

gjg^gg|

a \ ki

(aK11 (& j

i*.

ifi; / É *

BHnHBBHHBHHHHHBBHHnnHni US®*!* m m m. .i* mm • *=* 1 Sm 4§ ) i j j 4 / -

HH -a'7'.a ; .

V. ”

>' ‘-mii

©å v i

/ / /

r V'' -

ä'4"r4

%£ ® '

hhhhhh

( I

k t\ A

HHHI

/ /

IMS'

Må

HHH

*V Forbehold om

k )pp»*

FESTIVAL START

BOB ROBERTS

Rockefeller

ARMY OF DARKNESS Rockefeller

Kl: 18:30

Kl: 22:30

m::éu

endringer i Proarammet i

i m

- :

ON THE AIR • Episode I Rockefeller

A BRIEF HISTORY OF TIME

LEON THE PIG FARMER

BRAINDEAD

Rockefeller

Kl: 16:30

Kl: 18:00

Kl: 20:30

Kl: 23:00

i ;

iilijjp

Wm •

•

- •. • - A ;

y . •

BOB ROBERTS Cinemateket

THE TUNE

ARMY OF DARKNESS

Cinemateket

Kl: 17:00

Kl: 19:00

Kl: 21:00

• •.

. '

•. s*./. -

4. -.-A ;

' AA

'• •

-5 '

> a

i; i B8ff3%g888&

•-

;

ON THE AIR • Episode 2 & 3 Rockefeller

-Si pii:i

;

'-' ..f

V >>: y;* . -

*'4444

Hai. «L» i

Kl: 16:30

A REALLY SHORT STORY

SWOON

DUST DEVIL

Rockefeller

Kl: 18:00

Kl: 20:30

Kl: 23:00

{ ig mi

« *

. • . O-V.-

IN THE SOUP

LEON THE PIG FARMER

STEPPING RAZOR - RED X

A BRIEF HISTORY OF TIME

BOB ROBERTS

Cinemateket

Kl: I 3:00

Kl: 15:00

Kl: 17:00

Kl: 19:00

Kl: 21:00

J||F

llli

;

.«r.« V-v, AA-/ •

1n f

•, -7A

& IN

z * s I

• .- '..'ta •• " *• >

•

• ;:4$ir ?4.V-

• j ]

ON THE AIR • Episode 4 & 5 Rockefeller

IN THE SOUP

ROMPER STOMPER

TETSUO 1 -THE IRON MAN

TETSUO 1 1 - BODY HAMMER

Rockefeller

Kl: 16:30

Kl: 18:00

Kl: 20:30

Kl: 23:00

Kl: 01:00

S:|i —

1 §§| IH ; ’W

...-v •

iB P3B

1 Hl 1 1 AA4

A BRIEF HISTORY OF TIME

A REALLY SHORT STORY

SWOON

EDWARD II

BRAINDEAD

Cinemateket

Kl: I 3:00

Kl: 15:00

Kl: 17:00

Kl: 19:00

Kl: 21:00

a:,.

Hl -

hrhhhHH

lill

SBÉ 1

SEMINAR: FILM / MUSDIKK VIDEO Med det Engelske filmselskapet STATE' Kl: I 1:00 i £ 0 mm- m 1 Sxfi: ! 00 kAK a<"A CN ä --- ,a

ON THE AIR • Episode 6 & 7 Rockefeller

STEPPING RAZOR - RED X

THE TUNE

AKIRA

Rockefeller

Kl: 16:30

Kl: 18:00

Kl: 20:30

Kl: 23:00

«v:l

/'‘

' ROMPER STOMPER

DUST DEVIL

Cinemateket

Kl: 19:00

Kl: 21:00

. '..a '

-T>

V.- A

Ac'

;

Å Bpsgpssä

MMMÉI

—ul

A '

ON THE AIR • Hele serien 7 Epispder Rockefeller

DARWIN

NERO

EDWARD II

Rockefeller

Kl: 12:00

Kl: 17:00

Kl: 19:00

Kl: 21:30

•rf

msmm. 1 sS Forbehold om i

pAi

TI •

endringer i s

Programmet

3wå

V :

i :oKi=SbO

Trar?

=1 n jflKTiiau« r« a».

>xiJfiva?

•I»

iTT

TIM ROBBINS: SAM RAIMI:

BOB

Tim Robbins kunne

MHÉ

feire dobbel suksess i Cannes i ar. Han fikk

“es %L BSH avRobmAitman miimmmm

skuespilierprisen for sin innsats i Robert

og Coen-brødrene. Han kommer

Altmans “The Player

garantert også til å

os han fikk topp

T**’*™^.

respons for sin

kommer.

regidebut, der han

Med

FilmFest Oslo kan

også spiller

president-

tittelrollen, “Bob

valgkampen i friskt

Roberts”.

minne, er det vanskelig å påstå at

, . _ ... „„„ Det er senatsvalg i Pennsylvania, 1990. .. . . . , . Kandidatene er den konservative sleipe ,,, _. _ , , ... i folkesangeren Bob Roberts og den liberale Brickley Paiste (Gore Vidal). “Bob Roberts” er en frisk satire over amerikansk politikk. Tim Robbins avslører like r effektivt politiske myter her, som han avslører filmverdenen i “The Player”. Tim Robbins viser . . . klart at han har lært noen regiknep av Al u veteranen Altman, og benytter seg av samme filmfotograf, jaan Lépina. n . i tr ii ri. , . Politikeren/folkesangeren nøler ikke med a .. . . , stjele/snu vendinger fra politiske motstandere DU n I Ml I V cr. I som Bob Dylan, Malcolm X, osv. Skitne knep, . . . . ... sex og doprykter, fordelaktige attentat. . . ,. . >TV / Rafestlige parodier pa nyhetsdeknmg i TV (Susan Sarandon, James Spader). I kampen for ... . . . ... tradisioner og reaksjonær makt er alle knep II

;

invitere til

Robbins överdriver.

Pil liiilPIffllffiMfflPri 1

Tim Robbins: . . Filmregissør. 1992: BOB ROBERTS

Skandinavia-premiere

på Sam Raimés é4Army Of Darkness”. 10 år

Filmskuespiller:

—

1988: Bull Durham

1990: Cadillac Man

(Bruce Campbell) 1991: Jungle Fever

skjebne etter

1992: The Player 1992: BOB ROBERTS

krasjlandingen inn i 1300-tallet med sin

Et uforklarlig møte mellom en gutt og ei jente i foajéen til Ghents operahus er blitt en stilfull meditasjon over ....«i.

kjærlighetens “tristesse”. Fotografert i svart/hvitt cinemascope, Mer ny film av Peter Greenaway (“Darwin”) se s. 17

';•; • ..'v. •• • ' ?gk

Hm*

m—m

1987: Evil Dead 2: Dead By Dawn 1990: Darkman

Dead 2”, får vi endelig vite mer om Ash s

1989: Miss Firecracker 1989: Erik The Viking

i regi av Peter Greenaway.

1982: Evil Dead 1985: Crimewave

den superville “Evil

19“: T“P'h “ds 1988: Five Corners

overføring av dans til lerrett

Filmer:

“Evil Dead”, 5 år etter

1985: The Sure Thing

Estetisk fullkommen

1'W

Født 1957

etter den forfriskende

EHÅWåY;

'/.

Sam Raimi

1992: ARMY OF DARKNESS

HnnaiWiilUHAnHi

ROSA (kortfilm)

ISshhß

I 1 I I I I I 1 I I 1 1 I i 1 1 i i i i i

73 Oldsmobile, en motorsag og et gevær. Skal Ash ta raskeste vei tilbake , eller vil han opptre som edel ridder for å redde Sheila og resten av innbyggerne på slottet? Kan han stanse truslene utenfra, bl.a. en hær av sverdsvingende skjeletter? Mindre gore og horror enn tidligere, men stappfullt av effekter, mye svart humor i eventyrlig Monty Python-stil. Evil Monty Python. Tydelige referanser til Ray Harryhausens “Jason And The Argonauts” Filmen vil bli vist i regissørens originalutgåve, litt lengre og med annen slutt enn den som vil få kinopremiere i USA på grunn av inngrep fra distributøren. Fantasifull eventyrkomedie, med spennende spesialeffekter.

||F> ~ Y>;

f © gM

A BRIEF HISTORY OF TIME Rockefeller ons. 25.1 1. Kl. 18.00 Cinemateket tor. 26. II. Kl. 19.00 & fre. 27. II. Kl. 13.00 ERROL MORRIS:

i LEON THE RIG FARMER | Rockefeller ons. 25.11. Kl. 20.30 1 Cinemateket tor. 26.1 1. Kl. 15.00 H w 1 i GARY SINYOR og VADIM JEAN:

nisioffM . : • « m L jfl S 1

“Jeg ble født 8. jdflUCir „Ä _ Ä . .. _ Ä _ o 1942, nøyaktig 300 ar

Filmskaperen Errol Morris ble berømt for sin utrolige dokumentarfilm “The Thin Blue

etter Galileos død. Jeg

Line”, som medvirket til at en fyr,

regner med at cirka 9 200.000 andre barn

uskyldig dømt for mord, bie sluppet løs. Na som dengang allierer han seg med verdens beste

ble Også født den

fotografer og får kreativ lydbistand fra den effektfulle komponisten Phmp G | ass Errol Morris' “A Brief History Of Time” er en glimrende dokumentarfilm, spennende og fascinerende meditasjon over

dagen. Jeg vet ikke om noen av dem seinere . . e interessert i astronomi.” Stephen Hawking er i dag verdens mest

2J§!

| I I

Jubel i Venezia da

I 1 I I I I I 1 i

debutanten* fikk

matematikk, fysikk og vitenskap på svært høyt nivå. Den presenterer teorier om universets tilblivelse.

anklaget for mord i Detroit 1984.

Hvor kommer vi fra? Hvor går vi? De svarte hullene. The Big Bang. Stephen Hawking blir sammenlignet med Albert Einstein og Sir Isaac Newton. Stephen Hawking, ble i 20årsalderen rammet av en sykdom som framkalte muskellammelser.

Christopher Walken vil gjerne spille hundens advokat.

Han sitter i rullestol, og må prate en snakkende datamaskin.

kosmisk

Velkommen til en

første jødiske kritikernes pris.

komedie. Den er E^Sjp^S også Englands første

produksjon etter på filmfestivalen

mønster fra amerikanske

E|EEu3&9S||

i host.

kroner hver potten 1,6 mill. totalt

Leon Geiler er en ung jøde som bl.a. lider av

tN en fllm med et

kronisk ærlighet. Ved en tilfeldighet får han vite

opprinnelig budsjett

at hans far ikke er hans virkelige far p.g.a. noe

mens

kluss med kunstig inseminasjon. Leons far viser

utseende er

seg å være en griseoppdretter i Yorkshire.

upåklagelig.

Leon sjøl får inspirasjon til å teste ut en

Farmer er blitt en herli? forfriskende

scenene på gården er stor humor. Humor blir det også i den perfekte Leons møte med

äUA|A3ki|||l*jan

eon "^ e

spesialkrysning: verdens første kosher-gris. Filmen er full av komiske elementer,

lÉlÉiiB

engelsk komedie!

nabojenta Lisa, og den mer eksotiske Madeleine.

berømte professor. Han .. «tø-futønf- (jtørf yj| begynte sjøl sine besitter det samme <' skapétt: Og" Og fititS ims |f studier med filosofi og læresetet som Isaac vitenskap. Han så* Itvefti skapte '•' Newton hadde, ved yy begynte med film vir g||fgl»Étr* -ipg universitetet i en stadig økende Cambridge. interresse for Hans bok “A Brief History massemordere. Errol Morris's Of Time” har ligget lengre på neste prosjekt kan bli “The Trial bestselgerlistene i England enn Of The King Boots”, en historie noen annen bok. På verdensbasis fra virkeligheten om en hund som ble stilt for retten

cFarmer 'Lrn ,pi® er Ihe Englands

investorer la 40 000

||pK Stephen Hawkings liv eksisterer :p;:g} witøerset? g|g og arbeid. Morris

har den solgt mer enn 6 millioner eksemplarer. på mer enn 30 språk, Det er en liten bok, men ingen lettlest roman, den behandler

de to unge engelske

• >>*

vvs

.> s< k

' '<ÄX |R*

ÉI 1 j|&|> Wäkk \

i 1 l

-m<v

ilSLir

W %

filmkveld! % . •. s y

\. •

.éMwwoww^^k

RAFAL

WIECZYNSKI:

:y <•

gft.åm

R SBBBPBfefc,

XtøfåfiS*4^^^^TBsSs*a;;m% lÉipMPlff Jpf#M |8BaiiC«raM

vbSB|

%t Jill

mBmMm

w^- 888 »

i & I

1^^— ÉMIMM^iM;x:^^,

fÉi^ W-

gBngHHk

• ÆL^KKtm^-Jll^tå.;

starte H U.

forskjellige menn som begge er overbevist om at de er forelsket i

henne. Hun velger alltid den andre.

HRBBBfiHjW

En sentimental, bitter og

følelsesladet komedie iet land som

lett å drepe eller å bli forelsket”,

ikke lenger klarer å sette pris på

sier Wieczynski, “ofte blir

g. ,. ||| |;g. s?

resultatene enten sørgelige eller morsomme.”

totale kaos med lystig villskap.

§ §?

Filmen “A Really Short Story ....” er en bevisst referanse til

Krysztof Kieslowskis filmer basert pa de ti bud. "Dekalog "-serien. Rafal Wieczynski vil ikke være så

for lærere og medelever, prøvde de å overtale ham til å la være. Han

$$$?&••’

£^%%l

H §

& §

jji|

ofte styres av tilfeldigheter og enkle reflekser. Rafal gikk fortsatt på filmskolen i Lodz da han laget filmen. Da han presenterte sin ide

yjr^x^y^si^^alj^^^MaK^p^ipp<»,

«gæ^SaSB.

tydelig, og mener våre handlinnger | §.

-. :r: .Irv

livets verdier eller klarer å bruke sin energi. Rafal Wieczynski, filmens 23 år gamle regissør, beskriver dette

jfluEySjyxUji

|T j \Tj| * tt~\ 3HKT j|

“A Really Short Story....” er en vellykket komedie. 'Det er ikke

fl |g w

uavhengige filmselskap, og hans film distribueres via et kontor i Paris.

|j£ ,i

lånte noen penger og fikk laget en

Bf^BSEffEW

42 minutter lang I6mm-film. Filmen ble vist i Frankrike, der distributörer oppmuntret ham til utvide filmen en 90-minutters

ilÉaæ^aåyillll

f||m Til tross for sin unge alder, har Rafal allerede hatt mange

B^WWB

skuespillerroller både innen teater

§ f

og film. Han begynte på filmskolen i Lodz bare 19 år gammel. Nå fire år

slllæBtek. .,.*; B9&,

seinere, har han debutert med en

jÉ|||gyg|§p?

§§ÉÉl

film som har fått oppmerksomhet

|ll||f

på mange filmfestivaler, han har

’• :

pipi

jp|fi

rølktø^^B

<%æh

tos? i^pH

y*MjjWfP|W;ffj»g|ÉPrajwfffireyT?Hrø

TOM

K A

RICHARD

STANLEY:

• >v; -',

fm/

- ' “Swoon” handier qm';Cø'fB år garhlegutter i

•.

Chicago. Nathan Richard A.Loeb

. .^‘

• ;

. ssWtfiér äv velsC&ertde

-f. - •

jødiske fømilier. I 1 9fc* fcidftappet ög ttyzått da en 14 år gammel gutt, Bobby røerm&ist fof åfå en intellektuell stimulans av fcsMldltøtgGtt.

% •&

$$*"•j:C''f$

® $ f 1

• ••• ’•.

Begge ble tatt, stilt for retten og dønit:til!9$. SiP pluss livstids fengsel. Saken er berømt i amerikansk rettshistorie, og forsvarsadvokaten

’

Imm&M f illÉlIf

fl?

|ÉÉKj|k

> : :»

Jg||| .•• ••. „•> s j|||||| .V\ i

rg|§ ;• :•

|||B|s. 'liÉlÉ

| f:fi:* ::'‘'''

".. ' |||||| IL ffl-

var den kjente Clarence Darrow. Han var tidlig

ute med å bringe inn nye radikale psykoanalytiske

og kriminologiske teorier. Han inviterte bl.a.

Sigmund Freud til å analysere sine klienter.

Leopold/Loewe-saken har inspirert

iÄi*»iPY f ilf «r:.

.j^llll

fä’:

- "

•..

filmskapere tidligere. I 1948 laget Alfred Hitchcock “The Rope”, i 1959 laget Richard

” #

yli 111,j' r %%'

* «*.%>$*n

Richard Stanley, den 27-årige

regissøren av “Hardware”,

fortsetter sine vandringer i

:'K,

JjJjP

8flE|Z^

merkelige landskap med sitt

nye fantastiske filmeventyr

BBBMI

$ H

f: H ® I W & s! x :« S2 m & >> Éi

«pusf pevil” ' Hvordan kan du kategorisere en film som handler om politikk og ma|i' Jeg tror jeg har forandret dette digre tørre ørkenlandskapet til et landskap av drømmer mer enn noe annet. , Ihvertfall er det veldig nært det jeg sjøl drømmer om natten.... En virkelig massemorder fungerte som inspirasjon for historien om filmens drapsmann. Stanley er inspirert av forfattere som Lovecraft, Ballard og Bulgakov, og filmskapere som Tarkovski, Jodorowsky, Pasolini, Argento og Leone. l”Dust Devll” spesielt sistnevnte.

“leg elsker digre landskap og store farger. Fohapentligvis har iJ66r b b r b vi satt sammen en forestilling som kunne vært kalt “Once Upon x; or W A Time In Africa . :.v Det er sommer, vi er i Namibia-ørkenen..Den vesle byen far & w besøk av en spesiell gjest. En helgen, en erobrer, en soldat, han É vil samle sine ofres sjeler, han vil danse på virkelighetens grenser. «i &:

I "Dust Devil” utvikler Richard Stanley den visuelle kraft han presenterte i “Hardware’. Rått og brutalt.

RICHARD STANLEY

igi :-xv:vSS:w:v: i||f|

Fil

* 1990: Hardware

1992: DUST DEVIL

Id<H ul (nTTTrTjMKMM —:~ it. «nTffnai^—b HRnMfflHHnMHHlB Milra .TT5. WJbMIBI BBBMHHHPil^HH M J7!T> f*l”nTita i. f-MMMI HHRMBni90eHnB B iF\ Uffil a I B J7.T.HtTJH3fe- m HhhHBhHHBB H2S:9SZS3HHBHI KaMjSMaiiwMHBgiBwaal m^nnir?;^l.liMil—MI Äi&M >', - Sw jtfei: f«U1.1/JIMri: X • f Kg&., \ \ iæw T < jg-1 OTtgpfi! [fg^ggi TF^ilirWlTYliTfnwmnynTn HNRraPilW^^

' fr

?H-

\^f#

-WMr®.

• >„ ;,. %

«•

,,-41IE.

||BBHBp I >i | |g| i,'|1/»Vv

J»

JiPitf *|||P :

ffimafl a5raflH&

ä •

* \

mIL.

I ib

,Ji# I

~Jy^/ *

Gaultier henter sin inspirasjon i James Bond-filmer, på loppemarkeder, hos Salva-

v:-.’• • : - )£ & $-

jLf§t

dor Dali og i high-tech konstruksjoner -og b,ander Éi e|,ne alle impulsene ién og

BsÄV#?®'

samme brilleinnfatning, Nok til å skremme

""Tlf

vaf3ne* av de fleste i Europas borgerlige

motemiljøer. Lar du deg begeistre fremfor å irritere, kan du §»,ede deg mye i vår mye forretning på

|||L

Karl Johan. Her finner du Skandinavias største utvalg i briller fra Gaultier. Med de to

r jÄ

andre utvalgte koileksjonene fra Giorgio

Armani °é Alain Mikli, har du ca. 1000 sofis.'|jS

' y%--.^^

tikerte modeller å velge blant. Det er første gang i Skandinavia disse komplette kolleksjonene presenteres samlet. Våre farge-

”

konsulenter hjelper deg gjerne med å finne

’ '

brillefasongen og fargene som passer din h r* Vf?^v j SpfflPft.V-1' ™t| [J.'"

* ‘

-?'&£ vV*’'it,. , ’vl'I*3*j ttffilmr

ansiktsform og dine naturlige farger best. Velkommen til Skandinavias spennende optiske forretning!

mest

tätit

•»Il

r •i»

III

GEOFFREY WRIGHT:

ALEXANDRE ROCKWELL:

g jBjfci

xx;.x-:': '

- " .-

x;:'-.' :..' • ' ; '•’ ':•

ROMPER ITJfciir b % STOMPER 9 I WITIr bl\

: ‘ •’••.'.

• . * f?WBm mt

SmakfuH, morsom filmsuppe,

med spor av Jim Jarmusch, som

også deltar ien spro liten

BSB

birolle.

Oppror, bråk, vold og sex.

“In The Soup” handler om unge håpefulle Adolpho Rollo, som gjerne vil bli filmregissør, og drømmer om framtidige storfilmer. Uten penger, mangler cash bl.a. til husleie. I et siste desperat utspill setter

“Romper Stomper” er et rått

han inn en annonse for å få solgt sitt 500-siders monumentale manus til høystbydende. Helt uventet svarer en gammel smågangster. Han lover å finansiere Adolphos filmer, og før Adolpho har fått summet

action-drama om nynazist-skins i

seg, har den gamle Joe stjålet en bil, brutt seg inn i en leilighet, mottatt noe tyvgods og fått ham presentert for den vakre nabojenta. “ Filmen er løst basert på mine egne erfaringer da hendelser løp

Melbourne, Australia. Geoffrey

ut av kontroll. Jeg bodde i New York og forsøkte å få laget min første film, “Lenz”. Mitt hode var fullt av Dostojevski, og lommene inneholdt bare vekslepenger. Jeg bestemte meg for å seige min saksofon for å kjøpe mer film.

Wrights debutfilm er

En smågangster svarte på annonsen. Han spurte hvor mye jeg trengte til filmen, og jeg gjettet 50 000 kroner. Uten å nøle ga han meg hele beløpet. Frank ble min første “produsent”.

kontroversiell og dristig. Full av

Min film handler om to svært forskjellige mennesker som blir kastet hodestups opp i en suppe sammen, og hvordan den erfaringen ender opp med å forandre dem mer enn de noensinne kunne tenkt seg. Når jeg tenker tilbake på mine egne erfaringer, husker jeg at det

energi og autentisk sub-kultur.

IHHHHHHHHH

kunne være skremmende, men det var også det som førte meg ut av en teoretisk verden.”

RockVroll.

Filmen fikk pris for beste film ved årets Sundance Film Festival.

Deres terror mot sine vietnamesiske naboer blir uventet og effektivt gjengjeldt, ny-nazistene må flykte for sine liv. Gruppen er iferd med å splittes, men lederen er villig til å dø i kamp.

KORTFILM:

“Jeg ønsket å lage en historie som kan avsløre den patetiske, suga r

candy

girl HB

personlige sårbarheten til unge ny-nazister og minne dem om at uansett hva de tenker, så er de primært motivert av en dyp sans av

“Jeg prøver her å speile samfunnet, i det at jeg speiler meg seiv som kunstner og menneske.

J?|||||s* jflHBHK

-En subtil lek med symboler og propaganda der hver detalj er

jj§| ,

flMbjjÉjfijltfl

meningsbærende. Jeg søker å formidle skjønnheten i ethvert objekt en shizofren kakafoni |||røæl||| $$ av ulike estetiske uttrykksmidler - “Das ding an sich” så å si. laÉllIlllifra.. Man kan også si at den er et slags brytningspunkt mellom skapelsesberetningen og “the big bang” !”

HkRnMfl|åMÉBåj^£

1 1 1 1 1 I l I 1

utilstrekkelighet.” Screen International: “This clever, sane, funny, exciting film is a must-see for cinéastes.” Filmen har vakt oppsikt, dels for sine åpenbart sterke filmkvaiiteter, dels på grunn av sitt tema. Noen kaller den en råbra anti-rasistisk film, andre frykter den kan tolkes i andre retninger. Geoffrey Wright velger å la publikum få trekke sine egne konklusjoner. “Romper Stomper” har blitt nominert til det australske filminstituttets priser for beste film, beste regi, beste mannlige hovedrolle og birolle, beste klipp, beste kostymer, beste scenografi, beste lyd og beste musikk.

l»i iP

nwJiff

Hill

f||i|§j||f

lllill

BHf

r ‘ M1 '*£? •j‘ $% r< L‘* • • /' -v:v -. •• -'

\ *'* v.-;. /‘->w :

-J

tø

. • :, ' ..

"‘

£'

>!w5tsBvft,/ '

•

;. Å

•

• .

*Wx%'

$Måmm

.*•/£.

BBr apiwm

g||«$lgl &gggm

J||.

£?

\ . .. V

jjÉK

V 'J t

M, i

øi

Ss 1 * j£sbH|

•>>vv

• • æTK

- ‘T7 heim

'læSs

«tf *'

bHhBk y 9BK

:> /M

Hl .- * *

Jyp-Æ jW>y

v;S-''1 • Vv! v-’-

m&v• -•

«S .

åfåmm Ifev S1PPS&;

gjmm -!&&&$$£/' '-<&.. ;’::':y$ É| sj^K§BgSmt

< i>;.«§.

Vf SB jBBB TiP

•• ;.; .

II W

jÉL

|£g|

,'f >-•

JØssi? . : '

>J I * - * -f. *t - , '\fyZ-4. /%•*) ’<* ,%> %&&* v" '•

/•

llf^S5 | '

. .a,

;.y; v

aEr Jra<i

> '

-mp®*'' r * ' jptø g- jÄg ;•>.|| _ *j||g|\||pp§ ''•- aj|ÉI|f|p /^^%''^v\-;' Slåjfo .aBjy*É?

w&## *^pp^-'lJ " 'H'-';*:® » «i

--fli

/ mm / wBBm I 9H

• *> "' $mK&Sbi?$z$ iPPIljSFrr '"

mBk®S-

-Y

riflfife

jjBK... \ ttrøf ,4 -.-.X^: :'jP§^*1111. IByH|| p|å__

«HBK::

/< fl|

pppVHj ?^vj%|<|If&p^i|flf

MBf. " v/.f* "

"* .f

Mk. .^HB

Jmmm

HHHHpHBBKglHHHfr

m 1’ ' ' *

/JflRl „'

'SBbBbI

•:

•

' & -

:|Sm|

mBnfg

v,^Pft

mm§ jåmBf

— éÆÉm^^ jgj

sH fl |fe

. --31fMHEBB|aL ’'' r jfffff fyr Vv/v;jy tH-4 ’\

Ngite g^™MSfJ ' afBflflHfljBiBg

4tmi' . .; . .j':j _ t^~

# røMfagflj»;. J -:i ..!• rf aa|8fe ;

IPw ' '

-*****

»rÄ§^

"”iv-' ~^:

}g|yj#-

/ ../..

i 1»|

fiWMftrr • !*§$' ife

Brm^xlffii.Br^^ :

mmB&zæmmmmmm» 4f#F/®| "f^^fn*'f,; '

•

åit '^^jw_^Hllt;^P^jaf;"' : '

i 9H| «i ' JBR W RIR 3B* Ær

•

. Æh

‘ÆiipwB "‘"X'./ '

w ?& t?

gMillWBBfc

flP' SBfeH|. ' X; ' .J

i^H| IWaL «kv»

jB|m tSlJaHfl j jfliy 8 A ' ; ;

. • •;»r. i»i

\ ' • , -r ” r « -

•nwi:

«Il

SHINYA TSUKAMOTO: SHINYA TSUKAMOTO:

V Jsi^ ti h

H hL»WåF i» jXw H lilll !|j ‘ hmL jHppk jignjgl ! jlBBr MtgiyMgj ' ~*W3&kk *$MW w *®'I?j,! Æækp

•A

By iHS »1 >Hlfl m pgijj «Bp ’*« *

VÉM '-ssxaffa»

i I i I | I § #

%’ ,

m ggy HLJH

jhh Ær»!

Æfa igi|BB|S flMror »p^|||p 111 Ht ,-Ä^KÄ wm wl b®ji w»4 t H&, jjgfå&UA IflHK^Ék BPMifer L^s^r° > i jiHr ®ämå *''- > !iff$sgla }ÉsSi tSaHwi SpsPtøti jag5ayjWB»V^3P^ gqpg HHhHHt HH

“Tetsuo II: The Body Hammer” er ingen fortsettelse av “Tetsuo I: The Iron Man”. I den

to equal the best work of Cronenberg or Ridley Scott. A masterpiece.

nye filmen utvikles idéene fra den første filmen, og den er en større produksjon i farger, med

Alejandro Jodorowsky (“Santa Sangre”): “TETSUO II is a film with a difference, by a real

en helt ny setting og situasjon.

director, a director capable of inventing his

Filmens hovedpersoner er Taniguichi, en mann hvis raseri fører til at en del av hans

own camera movements, his own editing of images, his own colours, his own mythology, his

kropp muteres til en metall cyber-gun, og Guy, lederen av en skinheadgruppe. Alvorlige

own style of narrative. He is inventing a cinema anew. His fantasy is more real than reality.”

konfrontasjoner. Krig. Shinya Tsukamoto har i Tetsuo II forsøkt å skape en følelse av verdens ende som sitt

Shinya Tsukamoto:

hovedmotiv, og demonstrerer at ødeleggelse kan være vakkert.

Født I .januar 1960

Forfatteren William Gibson: “BODY

»> -v.

Ilipl|p:: -f f l

“Tetsuo I: The iron Man” er en rå

1989: TETSUO I: THE (RON MAN

- everything we'd expect from the maker of the cult classic IRON MAN - but also have images

1990: Hiruko: The Goblin 1992: TETSUO II: THE BODY HAMMER

x..

|r w '4’'

japansk cyberpunk-thriller, en techno body horror film som har blitt sammenlignet med “Eraserhead” (David Lynch), “Videodrome” (David Cronenberg) og “Evil Dead” (Sam Raimi). Med et sterkt bevegelig foto følger vi en ung metall-fetisjist som kobler metalldeler til sin egen kropp . Etter å ha blitt kjørt ned av en bil får han nye merkelige krefter og kroppen starter en smertefull mutasjonsprosess til et nytt metallmenneske. Paret i bilen gjennomgår samme prosess. Angst og apokalypse. Svart humor og rå metallsex. Hypnotisk industriell musikk. Sterkt sensuelt uttrykk. Forfatteren William Gibson: “IRON MAN is primal 2Ist century cinema, a pure manga sensibility transferred to the screen with gorgeously deranged energy. Shinya Tsukamoto is a genuinely visionary film-maker” NME: “Avant-garde cinema has never been so much fun, and Tsukamoto is a director for the future.” The New York Times: “The film suggests a David Cronenberg fantasy reimagined as the cinematic equivalent of grungy industrial rock music, and is driven by a perverse sense of humor.” City Limits: “Tetsuo is the sickest, trashiest and funniest movie you will see this year.”

Fllmer:

HAMMER is brilliant, twisted, relentlessy kinetic

.. a

:. iJ ' g'

|§j§'

’• in ::j^:

' ' mm;wg&ii$ijM

n I

I Æåm ••««Hr

\: <

ilf|| fr

THE TUNE

I |

/ KAftwK

I'L

£?

iifllHL

- R&A

TOSH

THE TUNE

BILL

PLYMPTON:

WWd^WB^IhK^gTMfc

Sammen med Bob Marley var Peter Tosh den fremste

for reggae- bevegelsen som tok verden med storm fra slutten av 60KveldenSTTseptember 1987 serverte Peter og hans

Mange kjenner Bill

PivmDtons

fJ&t%It

million kroner “The Tune"'s unge he,t’ De1, kjemper for å

frö

$'å

på den låten SOm kan «* ham wperstjemestttus.

låtSkriVer’ "*" **"

Marlene Brown middag for fem venner i sitt hjem. Idyllen ble avbrutt

av tre væpnede menn som krevde penger. Utbyttet ble drøyt 1000 kroner. Tosh ble slått og skutt flere ganger. Sårene var dødelige.

g; s$

0 JT A SmOblTene SOm

Peter Tosh hadde i lengre tid forberedt seg til å skrive sin

krydrer MTV s

Mr. Mega. Han gir Del 47 minutter til å skape

en smash hit, ellers så blir det sparken.

sjølbiografi ved å prate inn på mikrokassetter. Disse kassettene, The

an c* r'ves °&sa av s ' n kjærlighet til Didi. Del får en hard deadline av sin sleipe sjef,

Red X Tapes, ble funnet i leiligheten der drapet fant sted. Disse

§1

tåpene blir benyttet som fortellerspor i filmen. De legger et grunnlag

illti"“*

1 1

™sikkby....KIarer Dei å skape sin hit-

|| §j .» is; $

lOt 01* skrøvøt av Maurøøn

låt. Får han sin kjæi e Didi?c , urrea istis svart humor, sprøtt \ Qg villti “We're thø 6 gara-e band of e> t, animarinn rnmnared p to the symphony /r / orchestra of Disney. | prefer our raw nualirv" qual,ty-

populære kunstneren. Peter Tosh var overbevist om at han var ettersøkt av djevelen og djevelens krefter for å presentere sannheten. Peter Tosh, Red X tapes: “The truth has been branded outlaw and illegal. It is dangerous to have the truth in your possession. you .r... , , , , „ can be found guilty and sentenced to death. Han dedikerte sitt liv til Rasta og var kjent for sine militante 6 holdninger, hiemme fikk han et rykte som Jamaicas Malcolm X. Allerede med sin første plate lanserte han en kampanje for å .. . , . ... legalisere marijuana; han var først ute av de store artistene med later 1 mot apart ei osv. Skuespilleren Nicholas Campbell regidebuterer med Stepping rr 6 Razor - Red X”.

VflglMH

H JH'PffliljMBW niHBi

IHHHH IB mÉKÉmaÉlHH mwwéMwilliåi illillnllT

1 & Si É i i 1 ££

På vei til Mr. Mega havner vår helt i byen

iTiVHiwi vil* Dl , , -.-, AAA Bill Plympton har tegnet samtlige av de 30 000 ., . . , tegningene. Hans assistent har lagt pa vannfarge, . D, ........ før Plympton s)øl til slutt bruker sine fargepenner. Etter to ars hardt arbeid, er filmen ferdig. Enkelte segmenter kjenner vi fra MTV og , ..o i_ -r PL kortfilmen Push Comes To Show , noe som . ...... _..... har muliggjort finansieringen. Totalbudsjett: I

j"l0°by Nooby, en

Jl||||j B#Mi!!Eii; V Unifil 11 HhWPMHIH HllliiPBBmBfeite.; HHKtif Hg B^roilTlyMII^JT^M mMSU

r- &

HP BMfffanfl.il».Ul——

Deep Cover hor hĂ¸stet

gJL •"

••

•

|j,

•

I i

Hp MlF

Bil

' ;:|

iWBP:

« M

|Éj

MiWW

**'

jPWrøMB Æm

i|||||||p rørørø

Wfåfå&i.

IjEggpl VOSN

JM k

. /U \"

*«££*

f| | ,:j

I |

flynHHHp;

•

W^m.

'IsBBf

Peter Greenaways “Darwin” er delt opp i 1 8 bilder. I. Den innledende fasen av Den Industrielle Revolusjonen. 2.

Dai-win studerer medisin i Edinburgh.

3. 4.

Victorianske reaksjoner på studier av naturhistorien. Undersokelser av den engelske kysten og ekteskap med

Emma, datter av industriiederen Wedgewood. Forbindelse mellom den økonomiske filosofien og den

gudene som vender tilbake. Følg Akira og resten av gjengen pa raske choppers -ferder

Japan. Tegneren r

Arbeidsledighet, ny-religioner og organisert dophandel. Terroristgrupper.

Vitenskapelige ekspedisjoner verden rundt med seilskuta “Beagle”

Katsuhiro Otomo har

Hemmelige menneske-ekperimenter under militærets ledelse og beskyttelse. Utvikling av

Observasjoner av dyrerikets mangfoldighet.

en actionfylt helaftens feønefilm er É

enerfKIRA . filment ble ferdig , Im mens sjølve tegneseriehistorien er avsluttet i år. Rollegalleriet fra filmen gjenfinnes i tegneserien,

| H §1

dag det ledende

men mange av dem er langt mer utviklet i tegneserien, pluss at den også inneholder

landet i verden nar

mange personer som ikke finnes i filmen. Pilmon or ot mnct fr» f Ilö cr»m l/ionnor Filmen er et must for alle som kjenner tegneserien, men kan utmerket oppleves som

. -

i lde©

minst gjennom deres voldsomme “manga”. “Fenomenal...

V.-" ''V-

tegnefilmen får “Blade Runner” til å ligne en gammel Disney-film.

Katsuhiro Otomo F0dt:aPni 1954. Fllme„

en umiddelbar kult-

'’B* J 'r, G° warenai (Give m

Peter Greenaway Født 1942

klassiker. ” - The New York Times,

a a gun gun ,* give give me me freedom) freedom) i’»* AKiRA 1988: akira

1 #•

1982: 1986:

The DraughtmarTs Contract A Zed And Two Noughts

1987:

The Belly Of An Architect

1988: 1989:

Drowning By Numbers The Cook, The Thief, His Wife And Her Lover

1991: 1992:

Prospero s Book ROSA (kortfilm)

1992:

DARWIN (til TV-serien The Audiovisual

1992:

Encydopedia) A Walk Through Prospero s Library

(tegnefilm) '‘-'«rnefilm) Bli med på en overraskende hyper-reality-reise full av heavy mareritt i år 2019. Neo-Tokyo er iferd med å eksplodere. Akira kjemper mot de

1991: World Apartment Horror

Filmer (utdrag):

et sjølstendig verk. Amerikanske “Premiere’ skrev at denne japanske apokalyptiske

tcgncfilmcr

15. Studier av sjøgress på den skotske kysten. 17. Forføigelsesreaksjoner på utviklingslæren. 18. Akademiske kontroverser.

1 fi

,,A’^f.„

«>,

.,..'v#p

10 . Pre-Darwinistiske teorier om artenes opprinnelse. j,, Qamvins gjeld og referanser til sine samtidiges studier.

14. Fossilbevis og utviklingssammenligning av beinstrukturer. ||

teorier om primitive kulturer.

Etl Virkeliff godbit fra

overnaturlig mental styrke. Telepati. Tetsuo, Kaori, Kaneda osv. Baren “Harikuka”. Akira, også kjent som Nummer 28 eller “absolute

igjffw

overført sin berømte • 99 a - ri

I v

«5 %

ä:

' '..

|||pf Wr

. '

lil

%. /IL, W-""'i€f4 lg

'•JferiwtMr>'

'oR

'> ’ ll|lÉj&

*’

mmm.

v;/ /

;...

Kortfilm: One Ray The More Stemningsbilde fra en gammel britisk koloni. Inspirert av “The Immoralist” av André Gidé. Skrevet og regissert av Natalie Bohlin.

!,-' l

w.4§h|

Hhh

HH agpfe

ifk

/jf

"v r .,

-j

/.. r : •

‘ J

;j"

'I 'IIP

«saBesafia

-.v-rlv; ••• •;'

: -:j

|J|jgQj|j

*mLT*to. ib>k:ÆiåZjD

m |B I I

H^Bh^;iMl!iMM^MK’,#^ w

“Nero” er en svart film inspirert av temaet

“djevelsk kjærlighet”, blandet med skrekk og

lett ironi. Handlingen utspiller seg i Milano.

" ,:

:.,

SB| V

IHHHB ilSi

jpiiji.. nnmi

11 J|

< 1^- 1 - |[^ |- | j |[ 1 1m1 1 1^i^i

Filmen “Hero” er basert på en historie av

wSjå

9É

Tiziano Sclavi, kjent for sin tegneserie “Dylan 7 * * •

jf ™

Her^ du en rkJ'm °m kjærlighetens vilkår. Alle rykter

'™M™ Den unge Kong Edward II provoserer sin

DOg” #

1 ?

som gikk om at Englands mest kontroversielle filmskaper,

Dronning Isabella og resten av maktapparatet når han

i^||H KmShhH

hun har flyttet inn hos sin nye elsker oppdager hun at hun har

g &

Derek J arman (“Sebastiane”, “Caravaggio”), var døden nær

hjemkaller sin mannlige elsker, Gaveston, fra eksil i Frankrike.

§(jj|||j||| BAÉaA|l|lk|flip|jjjH|^|

gjenglemt en hudkrem hos sin eks-kjæreste. Hun ber Federico dra for a hente den sjeldne kremen. Først nekter han, men lar

(AIDS), et gjennom hans egne utstillinger

Derek Jarmans “Edward II” bringer oss en fortsatt like

ft||||| JpajjSHHHjcMM

seg til slutt overtale. Døren hos Zardo står åpen, det ser tomt _ . „ . r, . _ _. , , .„ . ut, og Sergio går inn. Federico finner Zardo med overkuttet

§f & Jg %

°S filmtestamenter som “War Requiem” op “Garden”, viste seg M s ’ 6 å være noe overdrevet.

aktuell historie, bearbeidet av en av Englands fremste forfattere, til 6 oss via et svært moderne og

Håfijil|UU|IÉfl

| :|

Sykdomsbildet var reelt nok, men døden har han foreløpig

kraftfullt filmspråk. Topp skuespillere, Tilda Swinton fikk

R||g||| H||mhÉm|

% 1

l urt

f°rnyet kraft °g energi. “Edward II” er Derek

skuespillerprisen i Venezia i fjor. Jarman blander også frekt inn

i || i|

jarmans sterkeste film hittil (han har planer om mange flere). Han har latt seg fascinere av historien

Gay Liberation-demonstrasjoner og Annie Lennox’ tolkning av en Cole Porter-låt.

jf M l

om vet l'* en homoseksuelle Edward II, som var engelsk , .. konge fra 1307 til 1327. Jarman

som kan minne om de amerikanske Coen-brødrenes verker.

har benyttet Christopher

Som Francesca møter du Chiasi Caselli, en ny spennende italiensk skuespiller. Hun spilte Keanu Reeves'kjæreste i “My

w. § É

Marlowes berømte skuespill fra 1593. (Marlowe, født samme år som Shakespeare, var sjøl . i > ,. , homoseksuell og ble drept i en pubkrangel bare 29 år gammel).

HKaBHlpfl|H

Dagens sladder og interne stridigheter i dagens engelske b 00 kongehus blir smått i forhold til 1300-tallets dramatiske

HjapHlHM

Francesca har forlatt Zardo for en annen mann, Federico. Straks

strupe, ien blodpøl på badet. Det ringer på døren. Det er politiet som er blitt tilkalt av naboene på grunn av mistenkelige lyder fra leiligheten. Federico later som om han er Zardo for å ,. , _.. . ... _ , . . „ berolige dem. Politiet gar igjen. Federico putter liket i en koffert.

fnEmil^T«I V Hpnp|M||H

Da han går blir han tatt for å være Zardo av en gammel nabo. Federico drar hjem, men Francesca er ikke der. Osv. En absurd spiral av trusler drar Federico inn i stadig nye , „ skremmende opplevelser. Nero er en fantasifull moderne film

HMnyiiMRBBH he%m<=iItuwM

Own Private Idaho”, og har iår spilt i filmer av Costa Gavras og

;g; §

Taviani-brødrene. Som politimann møter du Hugo Pratt, mannen bak “Corto Maltese”. „.. „, , , , Nero kan se ut som verdens beste dramatisering av en tegneserie, men tegneserien eksisterer ikke.

BMHWaaMMBBHB ?!TJW.TUf..1 d11 XV&iSBk

§ i

H|Éj|Sui|jÉÉfl

M I n ?W5h

T?W

fe8 J1lrnm3TFfMii!aa

illllllHlIllllllilÉ

- lte:, ; CrøMv

<;• .»•^^;• • ^vfoyi-^'>rrr^^-:î v^-i,.-' 1- •-vik ^j?^%,‘ v-»»^ft^gBgaBty<gi r :,^!u1^ âgG^jBi«^»ag«îaBaS«WgPw^f&&Åy

-Pjfjjs^

£Éåå&

f\-\ V * .«•*

s»'^ä^ . .

‘.

lærafffiSErø^ >^Ma^^mWBM8^^^Bi§5^aelga^ggBa^«ghag?ya5gKe«&>>ffgg»a&5Bggfe& s&,»'>

JMrea^^^Åfij^sp^^^^aaaMal^MKwÆI^R

* "fthiL v

«- r.5»

å^^ø^lEsIS^EBÉi^ll^^Mil^'.** ,.Vfl *

*^*^**8

-, føWBBBff

- &y><,l?^MBBl^^^^^imi^^ff r %“jå!w*' IBhBBBBurov b éém^'4^>'!' y®WgN *V • *>, ,. " k •%?-.? -

. • Wsmsssm

vi™SyV^t»^7M.*^»ujY:5lC *Jöy.»t*',w&.«Ä"v5SPs\^Mfc«“,'iy>y‘,»-<®4åF*5ft-' ' i*-k» |äs , 'uy j',i? }M3 i^fj/I,‘S ..

•,:

< >

f *£ «|k

•.»’

Æf \', , -

:i : ;;^B * I '# j*3? f«t Ä ., s, 5 -*«*!.', j-Jsgx

I h

'* -1- T1 •*.'

j| -':;~'?:*3

*»

I 1

Billetter til de fleste kulturarrangementer får du på Posten. Ring og bestill på grønn linje 050 - 33 133.

rtACtAH pOilCll

Dagbladet

1:0

ååwmm R

wåm-

•

119

•;.:

CTD

MMMH9

mmmm

mmø .

A VIS

#%w

:*:*:-:*:x:*:;:;:;:*:-:;>:;X*X;:;:*:;:;:*:;:;>:;:;:*:;:;:*:*:-:;:;:;:;:*:;:;:*:x:-:;:;:-X;:;>:::;:|:-:j:5:;:;:-:^:;:-:|:;:;>:j:-:-:;X;:*:-:|:;:*:;:*:;:-:;:;:;:*:;:-:':-:;:-:;:;:-x^

iiiii'

Crf

Alle

Oin

fllltl#

kanaler .

AIBa

daeiAR1 . 9

•

niGeii

* iCi

o ci

, ibicivBa

• |

,-"

;

(

IBM

p i

"' *;'

yfiiiC. •

J.V;

JH* JK.. m lM

':yv.y t:|yiÉ-: Sri.^P#

JK' |f

fi|L

p| ÉH 9

«HHv VHkJW

ggg 4É|

flgjj|

“jZjH Bg[iJ|j| *“%Sf5

||| Hl

•Jif Eflk

>jli

-»

J^'^^p..r .

j| m ||'

ÅPENT FAGSEMINAR MllSlKKVtDEO FILMFEST OSLO har valgt å sette søkelyset på de elskede og forhatte musikkvideoene på festi-

valens hovedseminar. Vi inviterer film, TV, video og musikkbransjen, studenter og andre interes-

serte til et 5-timers seminar. Det vil bli innlegg,

||P

Fra Norge har vi foreløpig knyttet til oss: Truls

|j ,,.

Zeiner-Henriksen fra Narcissus film og video Aslak Dørum fra Ramalama Productions,

Casper Evensen fra Lysverket Anders Eisås fra The Tremulators Kjell Jarle fra Kassett-

flpHH BLil

1 -

J|| n

jp&-,

Fra London kommer produsent Richard Bell og regissør Angela Conway.

111

•;•;M : ;|f

ij||

|H^^^^^^P^^pHpRpHHHiH^v

debatter og presentasjoner. Fagfolk fra England og Norge vil motes i Rockefellers kino og konsertsal J§

jB§

"°%

lip; J| ~%|||jf# W ;;|i

AHBHH

jBnfiS

||||||||p-

-Hl

A-JÉlit J|||§|||

/||

JmNm& . iÉlfclill&. "

1'•

Påmelding: FILMFEST

OSLO, Rockefeller.

De|tcigeravgift: 100 kr.

iliEiCI i&

OBS! Begrenset anfall plasser.

Æj 1 |N

1 |

RICHARD BELL/ANGELA CONWAY

UMVIU A lllk. ÉI I

| H %

STATE-SURViVAL OF ART |i||||||||| London-selskapet STATE-Ltd. ble startet av produsenten Richard Bell og regissørene Anton Corbijn og Peter Schemmel i 1987.

H ®

Ide fem årene som har gått siden starten har de produsert mer enn 220 musikkvideoer og konsertfilmer. STATE-Ltd. har laget videoer for artister som f.eks. U2, Nick Cave, The Pixies, Depeche Mode, Bryan Ferry, Siouxsie & The Banshees, Nitzer Ebb, EMF, Front 242,

episoder. Mannen bak

Wire, Renegade Soundwave, Inspiral Carpets, Primal Scream, Young Gods, Maria

“Eraserhead”

1 ii

McKeeogThrowingMuses. Angela Conway er fast regissør for STATE, og har bl.a. laget Nick Caves “The Weeping

Velvet”, “Wild At

song

Heart” OS **Twin Peaks” ®

Independent-selskaper som Mute, Creation og 4 AD benytter seg av STATEs tjenester, ikke minst på grunn av stor fleksibilitet når det gjelder produksjonsmetoder og produksjonskostnader,

tar denne gang for seg

§|

Arbeidenes kunstneriske kvaliteter fører også til stor etterspørsel fra store verdensstjemer. Folka

fra STATE har deltatt på lignende seminarer i bl.a. Berlin.

“y%# q

|gf

Filmast Oslo kan iår presentere

samtkge . iJl^fe1 is

. Se§T lell fø€l

David Lynch. Det er . i 'flit 7 prOailSer l laiT f

mm W

11 w

M Bllie

grOteSke TV~ verden. Året er 1 957, og alt er klart for det

|j j|

I I l^STiT^lÉI

st 1

sMBHfflraHnBBHBH

møte selveste Lester Guy og Betty Hudson. Ingen forstår showets regissør, Vladja Gochktch

fe——a #

men han får hjelp av oversetteren Ruth

HfvHHHHHbBMH

Trueworthy. Den inkompetente produsenten er Dwight McGonigle og ZBC s sjef er tyrannen Bud Budwaller. I flere av rollene får du møte fra “Twin

BSflHHlHMlpHBSH

Med ironi og ekte slapstick blir vi vitne til TV's mange muligheter. David Lynch har regissert åpningsepisoden.

BHuMHHH HWpMHMAnHg

Benytt den unike muligheten det er å se

MmmäJ&läåm

IfiljHHjH

direktesendte “The Lester Guy Show”. Store premierenerver i studioene til Zoblotnick Broadcasting Corporation. Topp kaos. Du får

serien før den dukker opp på ordinære TV-

Ail

WNHHRSnBHSHMl

--y ;

.'/.fT* "--v

, ”'

ting klokken 11 om kvelden. Fordi det frister med en skikkelig

middag

når

innholdet

kjøleskapet

ikke

frister til noe som helst. Fordi det rett og slett er menneskelig å glemme. Og fordi lange åpningstider er

Vi hdr ikke dit, men vi hdr det du trenger.

Hr £®i . :

vlPiill W7 WRIL SfsS '4 SHBytl 1ll|k fä \ Wtå r®z Ull VM Må f||l «fiN§|| rag|aj|ft iä \ Br w TBL iiWni wmm* Jljl -|| |«ijÉpkk «v Wlw Jll, 1P ,.fZÆ& ~' f|I|?

«fgSSflsKei

fa -» v" •» '^|p 'Ri xRI AiA xBh 'HmpBhÉÉ$ rm *a|fø MJfig; > * \Ma^r 'IrøaHS vraiaBmisi \ >irøH WkäM aaf f M i M i s Sa H§HX w$ nJH sæBSH 'APfHHÉlB sM, m «f* Ä XWf*®afeif‘'’ ffej1 SS» WjÆ «IwMk JA «pag x «5811 w

flAfli 1 9 xJf A 1 Wm Tjb SPFBn* tl A ma\M - a *n, Vfx.^»kk« Wm w ®§1 HH| F| L "SU fli 'Ah 'BB A HA ml Wr VI 91 x A Ah—ii wl MHBp^'^^lv |jp|

i^,^n^Wf^yal QMM|R£|M jRpfilB i::iM. f Fj H8W V.v^:

B M I Ai yj HB HHB A^llij M1WUA\^A*^h

Lillehammer94

-•-• '

éÉtk

Étk

;€%>L

J iJkiLcbeirv.

gBr>

|j(fi^?^T^k*':_v;*' " 3BMt& k.

:Jgg|

. é?f •..’• '• -ii , i>

Jjk

-‘6\-.i

v c'' '•

" ;.

’

* -'-.^•»g!SBwB^g-^g,t*w-sa3fe: -

-i

•

** -

otM?»

1Vs

..f

wSSjj;

IrPU-‘}j*j, v

ite W

.««gr

lP jjjfjjjL''

•'• ••'- • ./i v ,’.-.'s'T^;-' ,if?yl”: •: sa -/,

ATES BACKER £ SPIELVOGEL

1f?

/ir-

jSfiffiKfi ‘'~*> i «RV 1

*4-

*^PMBpBi

.-.«.

«V

,JpS.r' ?" ijy

i«V- røKra i»

'^^jjjfe-

:w" -* fl”w

’-

RRA I

-Skriv en ny versjon til "Seier'n er vår" og vinn to dager som Birkebeinerlaugets hedersgjest under OL på Lillehammer. I årtier har vi jublet i ekstase over de velkjente strofer

Når 100 000 synger "Seier'n er vår" på

Seier'n er vår, Seier'n er vår. Vi har v inni Seier 'n er vår. Nå er tiden inne for å gi dette ukronte mesterbrølet

Lillehammer, kan du

noen nye linjer, slik at vi fjerner enhver tvil om at vi

V3S T e der som Vinner.

nordmenn er verdens beste publikum. Konkurranseregler får du hos Birkebeinerlaugets medlemsbedrifter. Du finner oss 3 880 steder i Norge. Du skal svare på 12 olympiske spørsmål og dikte ditt eget seiersbrøl etter samme melodi. I hvert fylke kåres en vinner. Vinnerbrølene går senere videre til landsfinalen om Norges beste . Hver fylkesvinner får et to-dagers opphold for to personer under OL på Lillehammer, som Birkebeinerlaugets hedersgjester. Men, nå må du dikte litt. Tenk deg hvilken opplevelse det må være å høre 100 000 idrettsglade mennesker stemme i ditt jubelbrøl på Lillehammer i februar 1994. Mrk. Vinnerne kåres 21. desember og vinnerteksten(e) kommer i egen annonse på nyåret. De 1 000 første som svarer får Birkebeinerlaugets jakkemerke.

ABB

USM

H posten

&,P„>amiia

J&S?5

TBKW

T@SfF-

Vil du ha mer informasjon om OL og Birkebeinerlauget, ring OL-telefonen 020 5 1994, kr 3,49 pr. min.

VOLVO

;

Universitetsbiblioteket i Oslo j m

Hk. if

yfflillt **.

' O

gj||g

Drammensvn. 42 0255 OSLO 2 Attn. Til arkiv

‘

** B |»*g j|i|S Bl W

Éif

vi>

v ,v;xiL

.**' *«p| M& * Rgal

*k £&* W*y¥k

J|HHHHraK'

Æå

JUMB

n BlMllllllllßirW™>>^^,l*<^Bl^^

llilsäf

* 1111

• ipp

l^wi |j|

Ifc jn

; "W||

HP*

! •»

W s«i

jBBagwaBMK

W*m> *

' V

•

;

*/* ® i '' s»RjgjB| tÆ' ’',/V’ A • ''Uti.

< ¥

r.-.y /' ijf JS'

jhlP|

«MK mllfe”

LÄ ;^: .£’<#' BHSø&k£I^

€ fp mk *' • * UjH

. fttHHHB9E[ “'

-"..*

: 'V' ;:

lMMgtff*rr iiiijif^^^^^>:.. /<^^^oo^^^^^>,</ *_ ?;•

SrørøftgP'

•»«&»«&^BHHI

-•

Htlsi

;H jr

P^ff*-'

g v i

**'

’fe' <iSwftt '’’ ; i.‘

* jfc ' ‘vSsAs. SfelKiL

f '

* ‘ Bi