1993 - 3

•-'

snr

i

\#lS|i * ägM

.«*» -ji JR

Sjjfc : .

,^bBhHHOhHHh|hAÉHH^-'''v1

hL «- » ** s , £ Ji f 17- i

HM^ jjSifö

APRIL 1993 Brev Om homofili og dumme musikkjournalister Ølbarometeret Drikke billig eller dyrt? Velg seiv.

8.0.L.T. Warhead

3

Modell Henrik Schultz/Heartbreak Styling Bjørnar Aaslund for Heartbreak

JH må

Mektigst i norsk forlagsbransje

10

Side 2, del II

11

J#or

3>ini i 'ir«ri3'i; -niif

Militant musikk fra mikroskopisk miljø

iun

Den ironiske generasjonen Om hvorfor folk sier ting de ikke mener.

Ine Beate Strand Miss Universe-kandidaten om pH, IQ og andre vitale mål Skiver Natt&Dags kritikere om musikk og "musikk".

13

'iilKVik

rni a. :•!fl obbi .(bs iiJgnorr idin

Side 23, del I 18

vsiqi

22

p kERS”+

f..**

23

it , Iqar

#*

% Tom Sterri Møt arveprinsen i norsk revymiljø

intftr

:i va il riv

%

W! vi. 'filq-qoc rslq-qoq notå Jznim Janirr >i mérn alzh

* VHBk.

åm

rrto v/n;b vi ed ‘stol

Geir Mork

2

Med doktorgrad i ironi.

Opera Comique

10

Skal vi ha nytt operahus i Oslo?Og når ble det isåfall bestemt?

Anne Ryg Julie! Hvorfor er du, Julie?

13

Nytt på byen Nytt om utepils-sesongen og annet smått og godt

15

Møtesteder Natt&Dag slakter nok en meksikansk restaurant Film Månedens film: "På drift mot Idaho".

Filmguiden Natt&Dags anmeldere gir deg den beste oversikten over de aktuelle filmene

HUtiJM

\

i—

; a

2. fC« \M Km

27

ljöt «1

Ny jente i klassisk rolle Side 13, del II

Nöjesguiden, Engel brektsgatan 12, 211 33 Malmö, Sverige.

Telefon 095 46 40 12 30 30 , Telefax 095 46 40 97 92 78 Nat & Dag, Blågårdsgade 31C,St th, 2200 København N, Danmark Telefon 095 45 35 36 18 81, Telefax 095 45

Hvem er de og hva ler de av?

Side 13, del I NATT&DAG DEL I

I.JHAVÄMA :3

Natt&Dag, Postboks 7144, Homansbyen 0307 Oslo.

Telefon 22 69 20 80 Telefaks 22 69 40 63

2

En trall til minst tre milliarder Side 10, del II

'83312 nhgioT rAO3«

NATT&DAG Nöjesguiden, Chalmersgatan 15, 411 35 Göteborg, Sverige.

Telefon 095 46 31 20 58 66, Telefax 095 46 31 16 76 70

dw” Är

:

'jfij

Nöjesguiden, Box 1249, 111 82 Stockholm, Sverige.

Telefon 095 46 8 723 13 20, Telefax 095 46 8 723 11 45

V oblerr snsri

ø

4r

18

26

.

\ y

N/ J

J /

/ r \

\/.| Vy j T V / ~1 r| "| I

/\ \

gi 175

i I }

\ \ L \ f 1 \ \ V J 1 ILj| [ R Ji ~~

“"JJ

Inkompetent musikkjournalistikk Vi er saktens vant til at musikkanmeldere er inkompetente, men det får faen meg være grenser! Jeg sikter til anmeldelsen av Øivind Hånes’ Afraid of Getting Enormously Fat i forrige nummer av Natt&Dag, som hadde preg av ukvalifisert slakt. Anmelderen var åpenbart ikke interessert i å beskrive musikken (ingen uinvidde fikk den minste anelse om hvordan dette lød), og unnlot helt å nevne det originale og humoristiske ved Hånes’ prosjekt, som bestod i å bruke kroppen som instrument på tusen hittil uprøvde måter. Hadde en musikalsk nysgjerrig anmelder blitt satt på saken, ville han/hun sannsynligvis blitt hemningsløst begeistret over konsept, fremføring og musikkens lekne, fengende preg. Pretensiøst er iallfall et lite velvalgt adjektiv når det er tale om en lettbent og munter pop-plate, som forøvrig har ligget høyt på minst én playlist (nemlig undertegnedes) den siste måneden.

Konklusjon: La hønsehjernene anmelde hverandre, og overlat musikerne til musikkelskere.

Tillat meg også å minne om at det er vanskelig å skrive om musikk, og at norske musikkanmeldere bare unntaksvis lykkes i å gjøre det.

Anmeldelsene i Natt&Dag består i alt for stor grad av intetsigende oppramsinger av navn på musikere, sanger, produsenter, tidligere utgivelser osv., og forsøkene på å beskrive musikken stopper som regel ved at journalisten nevner en eller flere artister den omtalte artisten ”ligner på”. Ironisk nok er Øivind Hånes en av ganske få norske rock-joumalister som har gjort alvorlige (og talentfulle) forsøk på å formidle opplevelsen av musikk. Som musiker hadde han fortjent en anmelder med samme ambisjonsnivå.

Beste hilsen Thomas Hylland Eriksen, Oslo.

Heisan Thomas!

Undertegnede er ingen motstander av rockjournalister som forsøker å formidle "musikalske følelser” i sin an meldelse. Problemet med Hånes var bare at platen hans inneholdt så forsvinnende lite ”musikk” å "formidle”.

Kjære Natt & Dag-redaksjonen Jeg vet at det er mange kristne som blir fordømt fordi de går imot den nyutnevnte biskop, Rosemarie Køhn, og hennes åpenhet for abort og homofili.

Men vær så snill og prøv å forstå di disse r ' krist ne det gjel ne også også -- ikke ikke bare bare fordøm fordøm disse. disse Når > der der abort a bort kan kan man man selvfølgelig selvfølf-' ikke se bare sort/hvitt på på dette. dette. Det sort/hvitt Det er oftest kvinner som virkelig virkelig er er ii nød nød som so^ går til siste utvei og fjerner fosteret i sitt liv. Men man skal også være klar fosteret i sitt alle l ; - ser på livet som like verdifullt. over at ikke Når man ser hvordan menneskene behandler hverandre, så skjønner man at respekten for in dividet er på nullpunktet. Respekten for Gud vår Skaper er dessverre enda mindre, får man inntrykk av.

Når uti i>ai det gjtiuti gjelder nuiiiuiui, homofili, da så ta er uti det tu en jryjtiiokjens gjerning at dette ikke bare er et etisk spørsmål, men like mye et medisinsk spørsmål. Hvis dere kjenner litt til anatomi, vil dere forstå at det er helt forskjellige bakterieflora ide enkelte organer i menneskekroppen. Fokuserer man på at en homofil handling går ut på å føre et urinveis organ inn iet endetarmsorgan, krysser man to forskjellige slags bakterieflora som på sikt vir ker forgiftende på menneskekroppen. Oven nevnte handling gjelder både menn og kvinner, Tarmbakterier og urinveisbakterier sammen danner forgiftningsstoffer i blodet og fører på sikt til sykdom og infeksjoner. Dette kan man lese om både i legetidsskrifter, medisinske tids skrifter og generell litteratur om mikrobiologi, Hvorfor hører man aldri om slike ting i media?

Fra Bibelen har man uttrykket ”utukt mot naturen”. Vi skal være klar over at naturen har høyere lovmessigheter for både natur og men nesker. Gud har satt lover og grenser som skal være til gode for menneskene, men det ser ut til at grenser og lover er noe av det verste mennes kene vet. Det er egenviljen som får råde - med de konsekvenser det innebærer. Derfor kan en sann kristen ikke godkjenne handlinger som fø rer til sykdommer i kroppen - det er jo å godkjenne at et menneske skal lide - rett ut sadis tisk. Vi må legge vinn på å opplyse hverandre studere, lese og forske.

I Bibelen star det at vi ikke skal fordømme hverandre, men formane til rett og sant liv til beste for hverandre. Vi skal sette Gud først, så mennesket. Det er jo hevet over enhver tvil at mennesket setter seg seiv først - også et brudd mot naturloven.

Hvis vi kan se på Gud som en kjærlighetens skaper og ikke bare rynke brynene og komme med motforestillinger når vi hører Hans navn så tror jeg menneskene vil komme langt. Så sant som det står i Bibelen - det gode som vi vil gjøre - det gjør vi ikke, men det vi egentlig ikke vj] _ det gjør vi. Paradoksalt, men menneskelig,

Morten Ståle Nilsen

Espen Sletner

Erik Erikson (EE) Cecilie Schram Hoel

SJEFREDAKTØR Torgrim Eggen (TE)

Kjetil Rolness Jan Gradvall

Cathrine Sandnes (CS)

Ulv Didrik Bredal

Ketil Austnes (KA) REDAKSJON

Tommy Tee Herman Willis

Cathrine Sandnes

ILLUSTRATÖRER

Guri Heftye Jan Omdahl Torgrim Eggen Espen Sletner Ketil Austnes

(Flere brev på side 16)

Andreas Hisdahl KOORDINATOR/REDIGERER (RIKS) Karianne Lund

Haakon Larsen

REDAKSJONSSEKRETÆRER

Bulldog Christian Leborg FORSI DEFOTO Pål Rødahl

FOTOGRAFER Rolf Rønne Ragnar Wold Per Anders Todal Erik Eriksson Sidsel Jørgensen MEDVIRKENDE SKRIBENTER

Bjørnar Aaslund

Einar Engelstad Erik Eriksson

FORMGIVER

FOTOGRAFER

SEKRETÆR

Malin Rosengren

Per Heimly Prod.

Johs Bøe

Marianne Larsen

Pål Rødahl Camilla Juell Eide(CJE) Beate Charlotte Lunde Jan Omdahl

Rune Stokmo Anders Winsvold

MARKEDS- & MEDIAKONSULENTER Kenneth Robert Lyngaas Simon Stokvold Kjetil Selmer-Olsen ØKONOMI Marike Holthe Møll

Erik Erikson

Per Martinsen

DISTRIBUSJON

Atle H. Boysen

Terje Høidahl

5 V 6

1750 2200

(I 5

Amsterdam 2575 PariS <)iWrer fre-man) 2700 Euro Disney Resort (3 netterfre-man) 2875 Barcelona 2975

s N

I U

Berlin Roma (3 netter tor-søn) Wien

3175 3300 3375

5j JJ

jj] ?

C

Venezia Madrid Budapest Praha New York

3400 3425 362; 3650 4225

8 ? (j

Jan Arve Olsen

Dag Eivind Thorenfeldt

Dag Eivind Thorenfeldt Nils Vik

—

København London (3 netterfre-man)

Stein Roll

STYLING

Nora Furuholmen (NF) Nahim Habblababbla

V

Linda Vaeng Sæbbe Jarle Holmlid

Herman Willis

MEDVIRKENDE SKRIBENTER

m

Mange kjærlige hilsener fra p R(J j ORILL Born

Og Thomas - vis meg aldri playlisten!

Morten Ståle Nilsen.

ANSVARLIG UTGIVER

| Storbyweekend | med Saga City fra \ \ kim kr. 1750! «

CONTROLLER Hans Stenquist

Sats: Østensens Fotosetteri Repro: Lito Design A/S. Trykk: Framtiden Trykkeri AB. Utgiver: City Magasin A/S. Distribusjon: 365 mø testeder (shoppingsentre, restauranter, forretninger, kafeer, barer, kinoer, etc.) over hele Oslo og stor-Oslo, Bergen, Stavanger, Trom sø, Trondheim og Kristiansand. Opplag: 65.000 eksemplarer. Neste nummer kommer fredag 30. april Adresse: Natt & Dag, Post boks 7144 Homansbyen, 0306 OSLO 3. Besøksadresse Hegdehaugsveien 24, 4. etasje. Redaksjonen forbeholder seg retten til å re digere leserbrev. Redaksjonen tar ikke ansvar for ubestilt materiell. Natt & Dag gis ut i samarbeide med Nöjesguiden i Sverige og Nat & Dag i Danmark. Ettertrykk er ikke tillatt uten redaksjonens samtykke. Ved sitering skal kilde oppgis.

v $ ly V S* %

{J

Pr. pers. weekend fre.-søn. med innkv. på rimeligste hotell. Avr.fra Oslo.

Ring Ferietelefonen 22 33 00 00 Saga Oslo sentrum, Nedre Slottsgt. 8.- 22 42 to 85, Saga Bergen-, (05 ) 23 42 70, Saga Drammen: (03) 89 06 55, Saga Lillestrøm: (06) 81 91 20

£ # V|

eller kontakt nærmeste reisebyrå!

ikvsrøstw

W

O < .>/c a t r.'>

2

Noe å skåle for?

H

ARVHA Natt&Dags skåleservice er tilbake - den ultimate guiden for deg som føler at du trenger å feire, men ikke helt vet hva. Riv ut denne ka lenderen ogoppbevarden i lommeboka.

1.4 Toshiro Mifune - helten i verdens beste film, "De sju samuraiene" - fyller 73 år.

2.4 Emmylou Harris blir 45 - i den grad man i det hele tatt kan opplyse om en virkelig dames alder.

3.4 Eddie Murphy fyller 32 år. For 20 år siden slapp David Bowie singelen "Drive In Saturday”. Da - som nå -vardetlørdag.

4.4 For 25 år siden ble Dr. Martin Luther King drept i et attentat i Memphis, Tennessee (en og annen arendøl er vel troende til å feire dette også).

5.4 For syv år siden hoidt Jean-Michel Jarre en gigant konsert i Houston, Texas, der det avanserte lysshowet bl.a. inneholdt laserprojeksjoner mot byens skyskraper fasader.

6.4 Hatten av for nok en countrygigant; Merle Haggard er 56. Kineserne feirer Ching Ming-festivalen.

8.4 Popverdenen rystes i sinegrurmvoller; Julian Len non fyller 30. Dessuten er det også 30 år siden USA og Sovjet bestemte seg for å plugge inn den "røde” telefon linja mellom Det Hvite Hus og Kreml.

9.4 Mannen med snadda og slåbroken, Hugh Hefner, fyller 67. På oss virkerdet som om han har nytt sin pensjon i en mannsalder allerede.

10,4 For 31 år siden døde den første bassisten i The: Beatles, Stu Sutcfiffe, av en hjernesvulst i Hamburg, der han hoppet av popkarusellen for å studere kunst.

11.4 Idi Amin ble styrtet for 14 årsiden.

12.4 For 32 år siden foregikk den første bemannede romferden. Yuri Gagarin gjorde ett kretsløp rundt jorda i Vostok I. På dagen 20 år etter sendte amerikanerne opp Columbia, den første romferja.

Ef!

|yHAM4|édAUÉnÉnBM^H||n^^||M|

13.4 Ricky Schroder, den lille hjerteknuseren fra "The Champ”, du vet, blir 23 år.

14.4 For 30 år siden gikk The Beatles på sin første Rol iing Stones-konsert.

15.4 Gravøl for to franske giganter: Jean Paul Sartre (død 1980) og Jean Genet (død 1986).

16.4 Husker du Little Jimmy Osmond-den lille puddingen i truppen av sjarmørbrødre fra Utah? Dette er hans 30-årsdag. So it goes.

17.4 For ti årsiden blefolk-veteranen og senere heavy bassisten (i Mountain) Felix Pappalardi skutt ned og drept av sin hustru Gail Collins.

18.4 James Woods og Leopold Stokowski har fødsels dag.

19.4 Virkelighetens FBI-legende Eliot Ness (spilt av Ke vin Costner i ”De Ubestikkelige”) ville fylt 90 år idag. På spinnesiden ville minst like legendariske Jayne Mansfi eld blitt 61.

20,4 Adolf Hitler og Gro Harlem Brundtland harfødselsdag. Rent apropos er det dessuten 25 år siden Deep Purple spilte sin debutkonsert.

21.4 Dronning Elizabeth II av England fyller 67 år. For 20 år siden gikk landeplagen "Tie a Yellow Ribbon Round the Ole Oak Tree" med gruppa Dawn inn som nummer én BÅDE i England og USA. 22.4 For 29 år siden lovet den indignerte formannen i det engelske Frisørforbundet gratis hårklipp til det neste bandet som toppet de britiske hitlistene.

23.4 Skalden fra Stratford - William Shakespeare har fødselsdag.

Bokför For dmsom ikke skaRflese krim på påskefjellet, er ajpfil en sørgerlig stille måned rfjfkl få utgivelser og enda fæmTspen nende navn. Til gjengjeld kan man jo trøste seg med -at~tys punktene blir ekstra godt syijli ge, og aller mest lyser det av formidable Janet Frame.

New Zealands rødhårete eng el som tilbragte åtte år på asyl, feilaktig diagnostisert som sc lizofren, har skrevet om Arisik ?r i vannet, en sjeldent sterk romlan om hvordan livet på sinnsyke hus fortoner seg. 1 filmatise ringen av Frames’ selvbiografi En engel ved mitt bord var syke husscenene basert på denne ro manen, så til tross for at ”An sikter i vannet” ikke utgir seg for å være selvbiografisk, byg ger den likevel helt klart på for fatterinnens egen erfaringsbak grunn.

På hjemmebane er månedens begivenhet Tor Ulvens nye ro man Avløsning. Med sin ne stemme og gjennom snjå, fragmenterte skisser skildfer han menneskets livsløp. Ulven tilhører den truede arten forfat tere som ikke ønsker å la seg in tervjue, et prinsipp han begrun ner med at han ikke har noe å tilføye det han allerede har skrevet.

Andre lyspunkter: Document Forlag er navnet på et bittelite forlag som understøtter påstan den om at det ikke er størrelsen det kommer an på. Tidligere har forlaget utgitt bl.a Primo Levi og Samuel Becketts skue spill, bind 1. Denne våren slip pes bind 2, og dermed er Beck etts samlede skuespill for første gang tilgjengelig på norsk. I til legg satser forlaget på tre spen nende tungvektere innen essay istikken. Av disse er nobelpris vinneren Cszeslaw Milosz det mest kjente navnet, mens de færreste vel har hørt om E.M. Cioran og Jean Améry. Milpsz konsentrerer seg om hvordan Poesien som vitne fortelléf pm verdens tilstand, og dermed finner han det illevarslende fat grunntonen i vårt århundres ly rikk er så vidt pessimistisk.

E.M. Cioran, av Susan Sontag karakterisert som ”en av vår tids mest utfordren' ide- hjeroef”, presenterer i Sønderrevet fire essays. Tre av dem tematiseter forfatterens tro på at historien går mot slutten, mens' sfete halvdel av boken er viet et titvalg aforismer. Den minst kjÉnte av de tre, Jean Améiy, problematiserer i sin Hinsides Synd og Skyld spørsmålet om hvorvidt intellektet kan være et våpen mot nazismens virkelighet.

24.4 For 24 år siden sto Paul McCartney offentlig fram for å dementere påstandene om sin død.

25.4 "Gudfaren” og hans søster-Al Pacino ogTalia Shire (som egentlig er søster av Francis Ford Coppola) har begge fødselsdag.

26.4 For 16 år siden åpnet alle tiders "in-sted", Studio 541 New York. På dagen tre år etter må stedet stenge etter å ha overtrådt skjenkebestemmelsene.

27.4 For 30 år siden karret den amerikanske stavhop peren Brian Stenberg seg over "drømmegrensa” på 5 meter.

For de som ikke lar seg lokke av fremmede navn i en smal

28.4 Saddam Hussein fyller 56 år. For 20 år siden spratt Pink Fioyds "Dark Side of the Moon” opp på første plass på Billboards Top 200-llste. Den var å finne på lista uavbrutt i atten år.

sjanger, eller hvis man trenger litt underholdning mellom in tellektuelle slag, kommer Små trollene og den store oversvatt i

29.4 Aviskongen William Randolph Hearst-senere udødeliggjort som hovedpersonen i ”Citizen Kane” - ble født for 130 årsiden. For 17 årsiden ble Bruce Spring steen kastet ut av Graceland etter et mislykket forsøk på å få treffe Elvis.

melsen for første gang |)å norsk. Dette er Tove Janssons første bok om Mutnmidalin, og dersom man trenger et äHbi for å lese om mummitroll, homser og snusmumriker, kan det kanskje være til hjelp å vite at Erik Fosnes Hansen fremde les leser sin komplette Murn mitrollsamling. C S "WutBUl

30.4 Sveriges konge Carl XVI Gustaf Folke Hubertus (Cal Gustf blant venner) fyller 47 år. For 15 år siden ble det tradisjonsrike ”natt-til-første-mai-opprøret" i Oslo m. awiklet for første gang. TE *

I

IN I PÅSKEM PÅ rvo

'm oi'iNZBi‘Rj!', : oe(Ioeil)i!}i\i-t!t ro» •,'• ,=1ar\hF*!ra æ

ACCEI

wLvJJilllllV

CADIA 4

\

*

I

jpjjjjWj t

M

*f *

MADIA

JvItlH IvIvHJM

- Jeff Craig, SIXTY SECOND PREVIEVV

y""w*' j-JZH&r.

i$F lkil#l#irå fLgp** Sr § «fc. mk*. Mfc. »

IEOhMMM AX FILMS fresents A BBC FII-MS PRODUCmON in associ/»LAWRENCE POLLYWALKER and JOAN PLQJ&lpHT souumpiay by PETER BARNES FROM the novel by TO2.A r BENNETT EXECimvF producers MARK SHIVAS andSI*

ElDORADOjy

C* fl A A tfMUfl *

mm

GIMIE

SJi

I

«/> m tel a z

d K psf: P

fsstøåii

5

...nå er bunnen nådd: so sialminister Grethe Knud sen ble i ett av landets tu sen dumme TV-program mer spurt om hva hun mente om toppløs serve ring. ”Jeg kunne heller tenke meg bunnløse ser vitører”, svarte sosialmi nisteren. Dette fins allere de. Vi kan f.eks. kan an befale Lorry i Parkveien...

/Ä

W

:jgp

<%. :

':. .,4'

jfc

|F

j^MpP

Vf

sin fiskesnøregitar og sitt gode humør i Oslo Spek trum... ...Ole Christian Bach er tilbake i yrkeslivet, nå som selger for klesimpor tøren Hassan... ...buksekrigen ruller vide re. Når kjøpte du en Lee bukse sist? Vi husker våre lykkelige barndomsår og Lee-buksa med merke lappen i lær over baklom ma som beltet skulle tres under, slik at den essensi elle Lee-logoen var synlig.

Dette statussymbol kostet inntil 15. mars i overkant

3 (Ny)

Påskeferie Alle Aamodfer og Ulvang'er ligger nå klare til å ta påskefjellet i besittelse. Og i god norsk ånd reklamerer høyfjellshotellene bare for løypene sine, aldri for prisene eller kjøkkenet. Sprukne, kalde, grønnkokte egg til frokost med andre ord, og kreftburger i brun saus til middag.

Men kanskje Ola Nordmann tenker som så at det SKAL være dårlig mat på fjellet?

4 (9)

OL

Kruttlappklubben country en musikkform, og det er viktig å skille de fra hverandre.

ke er løskrutt hun farer med når hun mener at Norsk Country Förbunds første og altoppslukende mål må være å gjeninnføre countryklassen i Spellemannsprisen.

Som en av initiativtagerne til landets første countryforbund, representerer hun en eldre garde countryartister og -aktivister.

- Det er trange tider for gamle countryartister, hjertesukker hun, og klager over en manglende interesse fra platebransjen.

- Men har ikke countryen i Norge bedre levevilkår nå enn noensinne?

-De som gjør det godt nå, slik som Steinar Albrigtsen og Somebody’s Darling, har jo fått betegnelsen rootsmusikk.

Men mens roots er et samlebegrep er

- Kan platebransjens manglende inter esse ha en sammenheng med at det skjer nye ting innen sjangeren?

- Jeg har ingen idé om hvorfor det er vanskelig for oss åfå platekontrakter, men jeg vet at det er stor interesse for oss blant publikum. Vi er tross alt mange artister som reiser rundt og får god respons av publikum.

- Tom Skjeklesæther (countryaktivist) hevder at det nettopp er artister som dere i NCF som har gjort det vanskelig for norsk countrys troverdighet. Kommentar?

- Vi har jo forandret oss siden 70-tal let, men visse folk vil jo ikke en gang høre på det vi gjør nå. C S

av 600 kroner. Nå gården samme buksa forynkelige 298 kroner hos nærbutik ken Varner/Dressmann...

Denne kommer nok til å følge oss frem til år 2ÖIG, da de siste underskuddene gjeldssaneres. Prisdirektør Egil Bakke tror (vet?) at han egentlig er sjef tor et loppesirkus, og setter lovgivrtirtgen til side for en fjortendagers periode. Klart at et egg i Norge kan koste mer enn en høne i Tyskland. Sånt gjør bare uttendingene nysgjerrige.

5 (5)

EF ”The hammer of the gods, will drive our ships to new lands” sang vi i gamle dager, og avsluttet med ”we are your overlords”. Nå har pipen fått en annen lyd. Regjeringen tør ikke foreslå så mye som et. lite plyndringstokt til Normandie engang. De nøyer seg med en skarve søknad om EF-medlemskap. Vikingene prøvde aldri å bli medlemmer, bare for å ha sagt det. De overtok skiten!

6 (Ny)

Vårmoter YSl, Armani og Elevator frister med de lekreste ting for folk som er lei av å ha vært innesperret i vinterfrakkene sine. Dessuten fins det kanskje et og annet i skapet som tåler en sesong til? Twiggy-tooken er derimot noe denne spalte ikke er helt begeistret for. Det er ikke restaurantnæringen heiter, så vidt vi forstår. Jenter t hele landet: spis videre!

7 (Ny)

Ny opera Nå skal det bli en endelig slutt på at folk synger i dusjen.

Sterke krefter er i sving for å reise et eget bygg til denslags, helst beliggende på Vestbanen og utstyrt med et vell av dusjkabinetter. I tillegg tenkes huset også å skulle romme gymsaler der piker kan pådra seg varige ryggskader allerede i femårsalderen; s.k. ballett.

8 »O)

TV-krigen Vinner i vår interne avstemning denne måned er Al Bundy; mannen som hater alle TV-programmer som ikke handier om Al Bundy.

Dessuten har Flatland gått til NRK, Bart Simpson har havnet på sen kveldstid og Svarte Orm har omsider sfuppet ut fra skyttergravene. Ellers blir Gerhard Helskog bare dummere og dummere, Per Ståle Lønning har alltid vært dum og Ote Paus burde holdt seg til visene. Det var visst alf for denne gang...

...en av våre filmanmel dere ga til dette nummer dårligste karakter til en film med Jean-Claude van Damme. Da dette ble sensurert fra et framsynt redaktørhold, ble medar beideren nokså furten.

Helt til han nylig så Vibe ke Løkkebergs kommen de jugoslaviske epos.

"Jeg er glad vi sparte på kruttet”, lød meldingen... ...management- og plate selskapet Stageway (avd.

Oslo) må ha det vondt for tiden. Kreditorene har enorme vanskeligheter med å få tak i dem, etter som selskapet skifter adresse hver gang det kommer et kravbrev...

Greier byrådet å få stengt restaurantene klokken 03.00? Følg med, følg med. ...en av våre skribenter arbeider hos utmerkede Avalon i Paléet, og er dessuten en av Joachim Nielsens tallrike kredito rer. Da Jokke dukket opp under det pågående "mu tant-salget” og handlet tegneserier for mange hundre kroner, øynet vår mann et plutselig håp.

Men nei - popsangeren gjorde intet tegn til noen sinne å ha truffet Atle H. Boysen...

6

NATT&DAG DEL I

forrige gang denne saken var oppe.

Rapporten inngår som en del av en større utredning som kommunen har iverksatt. Det er igjen et resultat av at restaurantbransjen greide å stanse byrådet forrige gang man kranglet om dette, nettopp fordi saken ikke var skik kelig utredet. Denne gangen har man derfor valgt å trekke inn bransjen fra før ste stund. Forslaget til nye skjenkefor skrifter skal etter planen foreligge før 31. mars, da det skal avholdes et høringsmø te med alle berørte parter. Etter det be gynner formodentlig bråket igjen, med mindre byrådet dropper hele saken. KA

|

~ m< X M fcipife -11

: jgjg||Cl P' Ptplåp j , u4M| [7/

' *

. ' t p jfS

££

9 (Ny)

Drillo "The mad professor" er vårens mann. Hans far ble drept i et barslagsmål da gutten var 7, og deretter måtte han livnære sin gamle mor og sine søsken som profesjonell kortspiller. Denne mannen er det som skal lede oss ut i krigen mot tyrkerne i slutten av april. Kommer Norge til VM er det meget mulig at denne mannen blir adlet som første nordmann på 200 år.

10 (N>,

Oscar Hollywood feirer seg seiv på denne tiden av året, og bestemmer hvilke av de amerikanske kassasuksessene som skal bli kassasuksesser i resten av verden også. And the winner is... lyder refrenget, og her i N&D må vi dessverre bare innrømme at våre egne prisutdelinger ikke er like kule. Foreløpig.

Boblere

Høysnue, pollenallergi, utepils, L. Ron Hubbard, OL-skandaler, Terje Kalheim.

Sjølmål i skjenkesaken Byrådets forsøk på å stenge byens skjenkesteder klokken 03.00 kan bli torpedert av en rapport som kommunen seiv har bestilt.

Rapporten, som er utarbeidet av konsulentfirmaet Horvath & Horvath, tar for seg de økonomiske og sysselsettingsmessige konsekvensene av å innskrenke åpningstidene (les: Hvor mye penger og hvor mange arbeidsplasser som går tapt), og er når dette skrives unndratt offentlighet. -Vi er godt fornøyd med rapporten, sier Knut Helgaker i Forbundet for overnattings- og serveringsnæringen (FOS) til Natt&Dag. - Den underbygger det vi sa

f-- 1vj f L» 1 I

Asylpolitikk Dette diskuteres hele tiden og over alt. Her i N&D har vi faktisk vært inne på tanken om å åpne sinnsykeasylene for enkelte norske politikere, men Stortinget ville aldri gå inn for noe sånt. Til det er det for mange på Løvebakken som ville kjent pusten i nakken.

Countryveteraner på barrikadene: Lillian Askeland, Morten Reff og Agnar Bakke.

Lillian Askeland bedyrer hårdnakket at det ik-

iII l 11 I 11 V II *

2 (6) ..

...dengang vi var barn fantes det noe som het "visebølgen”. Det dreide seg om å klimpre noen spede toner på en gitar i en intim sammenheng, gjerne med levende belys ning. Viseguruen Paul Karlsen har skjønt teg ningen: på vårparten opp trer Leonard Cohen med

læulig det egentlig ei Og på disse vilkår har aksjoner mot slør på kvinner små sjanser, seiv om puppen er frivillig og sløret er påtvunget. Mediesamfunnet har vunnet. Yo!

Jp

Ul

KEANU REEVES RIVER PHOENIX

X o

Beste skuespiller VENEZIA FILM FESTIVAL

1 Mm M

Ifi JBr\

Er det takhøyde i det nye Morgenbladet, Truls Lie?

Fremover til fortiden I sin tid men te Karl Marx at Morgenbladet var Skandinavias beste avis, en attest som vitner om at landets eldste avis har en stolt historie å leve opp til. Dermed ble fallhøyden desto større da Morgenbladet ble redusert til å bli en Mikke Musavis for Fremskrittspartiet, og det er med dårlig skjult uvilje han snakker om avisens nærmeste fortid, Truls Lie (35).

Den tidligere filosofistudenten er nyansatt kulturredaktør for et Morgenblad med ny profil, eller rettere sagt, en avis som igjen skal bli det den en gang var. Tiden som Frp’s partiavis anser Truls Lie som et avsluttet intermezzo, og han understreker at partipolitisk uavhengighet er en forutsetning for at han sitter som kulturredaktør.

- Men kan man stole på at Hroar Hansen holder fingrene fra det redaksjonelle fatet denne gang?

- Jeg har fått klare beskjeder om at det ikke skal skje, og det må jeg stole på.

Men dersom det skulle skje, noe jeg forøvrig aldri kan tenke meg, så har ikke jeg noe her å gjøre. Jeg er her fordi jeg er engasjert og har visjoner om hva Morgenbladet har potensiale til å bli.

- Dere har dårligere råd nå enn noen gang. Vil dere klare å lage en like god kulturavis uten pengene som var der tidligere?

- Jeg tror at vi på sikt vil lage en veldig bra avis. Men at vi skal klare å stille opp med samme nivå fra starten av, det kan vi glemme. Men vi har en god porsjon idealisme, samt svært gode skribenter som ønsker dette forumet. Vi håper å bli en avis som folk henvender seg til fordi det er et viktig debattorgan for kulturlivet, ikke fordi det er så mye penger å hente her.

Dagens Morgenblad ønsker å være et forum for intelligent kulturdebatt, en

avis som fordrer teoretisk og litterær dannelse såvel av leser som skribent, og det er en avis hvor sport ikke er en del av kulturlivet. -Vi re presenterer det smale kultur begrep, sier Truls Lie, og legger ikke skjul på at de nettopp henvender seg til et begrenset publikum.

- Man klager over at kun sten er for vanskelig til gjengelig, at litteraturen ikke kommuniserer. Men i stedet for å bli nysgjerrig over det som ikke er så lett å forstå, så reagerer folk med å bli fornærmet. Forenkling gjør ting for enkelt, men i Norge har intelligensia blitt et ne gativt ladet ord. Kan man ikke heller være stolte av å tenke litt, stolte av å være litterære? Mulighetene er der til åfå i gang en debatt, folk er sulteföret på å skrive og lese skikkelige intervjuer og artikler. Det er jo flaut at Norge i dag ikke har aviser som kan tilfredsstille behov utenom det vanlige medie bildet. C S

? s*#sSf

Æmrt jÉÉfe : W Wå JSÆZtwåteM&Ses , 1

IBiiiiiTi iMMWTTIPtiT W'

\ • •

jjg -

W'

m * l>Éfmww mt

,

.

•:;:

»JWaKrne

~-m

wLæ

R

j

En film av GUS VAN SANT (DRUGSTORE COWBOY)

I DRIFT MOT

Bomull mellom øra PjgVSfe Det er definitivt ikke

enkelt å være miljøvennlig i disse dager. Ikke bare skal man orientere seg om hvilket vaskepulver som likevel er minst skadelig, hvilke bæreposer som skal brukes og hvilket søppel man skal kaste hvor, nå skal man også bli seg bevisst hva slags knäp per og bomull man ifører seg. Bomull er nem lig ikke bare bomull lenger, i dag skiller man mellom den miljøvennlige, som plukkes for hånd og dyrkes organisk, og den miljøfiendt lige som er proppfull av kjemikalier.

Tre klesmerker presenterer sine miljøvenn lige kolleksjoner denne våren. Størst er Esprit som lanserer sin ecollection, en hel kolleksjon hvor man har bestrebet seg på å være økolo gisk i hver detalj. Foruten å bruke organisk dyrket og plantefarget bomull, har man også laget knapper av resirkulert glass, nøtter eller tre, samt brukt glidelåser av uskadelige lege ringer. Green Life er et klesmerke som utelukkende produserer klær av tekstilprodusenten Green Cotton. Green Cotton bestreber seg på å gjøre både dyrkingen og etterbehandlingen av bomull kjemikaliefri, i tillegg til at bomullsplanten håndplukkes. Et annet norsk prosjekt: designerne Bente Nilssen og Susanne Olesen som utgjør Team du Nord.

Teamet legger seg på en kontinental linje når det gjelder design, men mener likevel å forsvare navnet sitt i kraft av det de mener er en særegen nordisk idealisme og interesse for

(MY OWN PRIVATE IDAHO)

I

IB» '"'111

"STRÅLENDE ORIGINALT" Financial times "TRIUMFERENDE" independent "EVENTYRLIG, RETT OG SLETT" city limits

* Team du Nord viser at miljømote kan være mer enn islandsgenser. det naturlige. Teamet understreker at de øn sker å gjøre kolleksjonen mest mulig miljø vennlig, men legger ikke skjul på at de mang ler ressurser til å gjøre det like gjennomført som f.eks. Esprit. Resultatet har blitt en spennende kolleksjon med detaljer som knapper av bøffelhorn, kokosnøtt og oliven tre, i tillegg til at man hovedsaklig baserer seg på naturfibre. C S

ij

m

NEW LINE CINEMA nm™ RIVER PHOENIX KEANU REEVES in “MY OWN PRIVATE IDAHO" JAMES RUSSO WILLIAM RICHERT RODNEY HARVEY MICHAEL PARKER FLEA CHIARA CASELLI m UDO KIER *s“HANS" c"'SKIKK ALLAN MINDEL ARUNA PASZTOR USKIKK GUS VAN SANT DttOtfrøBY DAVID BRISBIN raTS CURTISS CLAYTON khÄSSmaphy ERIC AUN EDWARDS «. JOHN CAMPBELL „ÆSfar "““'»»LAURIE PARKER MMCT1DHY GUS VAN SANT J)new une cinema

Norsk FilmDistribusjon AS

Q OAQ&TTAK

3

''

BW f fl trtgflj I '|p7 ^jjøi

•.; IgÉttk

vyt °A *J1 ^x1

jt B) ,*' -

j*

«•'

L

*_

.... <,*-*.

,.:.:i t:é*}...

ijfårøHÉL&' dÉBfjljBÉL '^åv^4,ÉåLti^^.’.^^l \ 1iäfösßSEqssv>*.• • _ &--.«ty .•

.

1

If©

'"^J

jjB»

OSLO: KARL JOHANS GATE 8, GRENSEN 13. BERGEN: STRANDGT. 5.

TRONDHEIM: OLAV TRYGGVASONSGT. 13.

Rocky Flanellskjorte 169, Rocky Jeans 249,Mg1 .Æ

P I

jf i, j|.

|1ɧ| B IgBgip

I

llia—HMIIIWM^^Miailll

Tk bar.o.meter

Éfpl

HHH

Møilers Café

R fl

Stedet

R

38 kr etter 23 fre-og lørdag

Cacadou '

R

4 21 kr mand - onsd etter 23

Gamle Brygghus

CB SgHgj AB,C,F

Gjøkeredet KafeTamara Schous Corner Churchills Flgaro Blue Monk

F R fl I R 4 F I I4| B,F,RSC flflgyofll| R F fl

lelu <llj|

Iflll

4©

Halv pris fre-og lørdag Ny meny Fidusutstilling Hjemmelaget pizza

23 før kl 22

Last Train

H

Nytt

Eim Street Sjakk Matt

R fljjffl R

25 hr utenom helgene

F m

ja ®

Klosteret Restaurant & Bar Fredensborgveien 13 Telefon: 22 20 66 90

©

• ®

@ ©

Rock Cinema

R

Palace

F

Recepten

H

Felix

R

Sebastian D. Foster Pub Clodion Art Café Onkel Oswald

CB 1Mål 26 kr utenom helgene CB R FTSN Ny utstilling CB

Cruise Café Café Sec Rockefeller Smuget Tapas

F bi H R I CB R

Savoy The Broker

CB |MEgj5|U| R I

'

n

Utegrill

Beach Club The Broker CaféBacchus Coco Chalet

R flBgEyfl| Billig dagens meny R C gmi4 Husets sandwich er tilbake i H

Brasserie 45 Lipp Nichoi & Son

H HEf|j9fl R H fl I

Tre Brødre Brasserie Costa Kristiania Barock

R | J R KQ R W ld Kr 45 utenom helgene RO fl Søndagsarrangementer

Ny meny

Innkjøpspriset for en 1/2 liter øl er circa 10 kroner.

R=Ringnes F=Frydenlund B=Borg H = Hansa T=Tuborg C=Carlsberg M = Mack CB=Christiansands Bryggeri AB=Akershus Bryggeri. til" i jaa oaqAttaw" 10 NATT&DAG DEL I

fflli;

."

$

'

cv

:

*# f

.- . :

n,(

,

.V':

T :-V:

' J%T

i

-'

r

:

5

%

' ...'

'

1

:

éL&

‘.

.-.

. -’

,-

;.

• V-.-: •

- ' ' '

mMfå

..

'.,

‘

- .

.

.

•

-•,•-• >;/ *

•«W’ ‘—*~J*I Sgy*?j É|

Jj éJ y fågi|||ll f|)

jj$ Q»

BA t» *ftk V®M «

J| |

'

«Br

*

%

:/. ; ¥ M/ ; W:-

•• •.:••

i8, Kk

|H Wm iHl ®§S Wå Hra M xB&LMmB I “™ ' wmB M wmsl 111 Hfi BH BH

M|WbI1S :liS’ hH

m H

'».*’ Wm

\& \/ mØ$ Bh

/fm

|Hå HBft H8 HB |Sj| HB Mmk Bl H sBHhIb

BH BH IB |K B| aM H| JWir | IBB ii hb «B HH H IBi H H WUb® HH HBI t&*\

SKAL DU FÅ FOLKA dine til å kjøpe egen leilighet til deg iår er det bare én plate som gjelder: The Re-Enforcer med B.O.L.T. Warhead. Her har du et sound og et kjør som oser ”framtidssjokk” fra første til siste sekund; en kompromissløs elektrisk kakafoni av usannsynlige rytmer, skjærende klanger og frenetisk rap. Riktig noe for alle over 34 1/2 år (OK, man blir eldre, ikke sant?) å sette vaflene i halsen til.

Plata kommer i månedsskiftet april/mai.

Jeg har akkurat formulert førsteinntrykket til et begrep når gruppas maskingevær-snakkende sjefsrapper Floyd-1 (tidligere kjent som Jayski) kommer meg i forkjøpet: ”Cyberpunk!

Det er det vi er ute etter.” Og for lesere som har sine kulturelle referanser i antikken, kan vi opplyse at ”cyberpunk” er et litterært begrep, sannsynligvis myntet av scifi-forfatteren Bruce Sterling (redaktør for Mirrorshades: The Cyberpunk Anthology) for å beskrive det han og en håndfull andre drev med på 1980-tallet. Så hva har dette med musikk å gjøre? floYD-1: Vi har valgt å satse på en enhetlig stemning, som jeg assosierer med et cyberpunk-uttrykk, særlig i filmer. Jeg tenker på ting som f.eks. ”Hardware” eller ”Alien 3”- den skittenbrune, dunkle og ekle framtidsstemningen; det er slik

H| HBK BH Æjw WUm BI9v BBI^I

HHlBI nm HH nHj HH IBP yflBI IH H

jeg vil musikken vår skal låte.

NATT&DAG: Så hvis lytterne føler et slags framtidssjokk, så har dere oppnådd det dere ønsker? floyd-1: Da vil jeg si meg ganske fomøyd. Vi føler at vi på denne plata har tatt tingene et skritt lenger, mens det meste ellers går tilbake.

NATT&DAG: Hva går tilbake? flo yd- l: Rapmusikken. Det blir popsludder av den. Jeg har tiårsjubileum som rap-artist i år, og i øyeblikket føler jeg at vi står i skyggen av vår egen kultur. B.O.L.T. står for ”Brotherhood of Lost Territories”, og det meste av tekstene på plata dreier seg om å vinne kulturen vår tilbake. Det å bli rike og berømte er ikke den viktigste grunnen til at vi gjør dette her.

NATT&DAG: Så dere lager meta-rap? Rap som handler om rap? floyd-1: Det kan du si. Som handler om renhet.

NATT&DAG: Debutplata deres - som A-Team - var en etter forholdene stor kommersiell suksess. Det tar dere ikke sjansen på denne gangen? floyd-1: Jeg er sikker på at dette blir vår siste plate på Po lygram. I ettertid er jeg ikke så fomøyd med Rage fordi den på

en måte var norske markedet. smak, og alt det der. Mange vil sikkert kalle dette en selvmord splate, men iså fall går vi nedenom for en god sak. Mange i hardcore-rap-miljøet har ventet på en plate som denne. natt&daG: Hvor er natt&dac: Hva er en ”Re-Enforcer”? En slags rapmusik re

En som håndhever. Alle som er håndhevere. Hardcore er

natt&daG: Hva betydde det for dere å være sentrale i musikken til ”Svarte Pantere”?

FLOYD-l: Ikke så mye for mejg personlig. Men for PJ (Pål Espen, gruppas mixmaster og instrumentale ryggrad) førte den til at han fikk realisert en drøm om å lage filmmusikk, og en slump penger. Jeg ble litt skuffet - jeg trodde det skulle bli en urban film, men den foregår jo stort sett på bondelandet. natt&dag: Apropos - jeg vet du er opptatt av Malcolm X og av svart bevissthet generelt. Hva syntes du om den filmen? flo YD -1: Jeg syntes den var OK. Det ble veldig mye Spike Lee, men utfra mitt kjennskap til Malcolm X følte jeg at det var mye som var riktig. En svakhet er at filmen ikke helt klarte å utdype forskjellene på Malcolm Xog f.eks. Martin Luther King. De sto for helt forskjellige syn som overhodet ikke lar seg forene.

NATT&DAG: Så når skal du ta skrittet ut og konvertere til islam? floyd-1 : Islam står jeg helst over. Jeg er fortsatt sterkt an ti-religiøs. Religion er opium for folket - jeg tror ikke det er det viktigste behovet vi har akkurat nå.

Tekst Torgrim Eggen Foto Nils Vik

NATT&DAG DEL I 11

OK

r

i jaa oa<

”Vi er en generasjon som sitter fast mellom den verden vi regnet med å få arve og den verden vi fikk.

Vår kunst er TV, vårt rusmiddel er informasjon, vårt begjær er berømmelse, vår skrekk er nære förbindelser, vår fortid er ABBA, \

vår ferdighet er ironi.”

T

@8Sl$§r

mh :

JM

NATT&DAG DEL I

13

Yi har fått en generasjon som snakker med anførselstegn heng ende i luften. Som henger opp bilder av gråtende barn, ikke for di de er søte, men fordi de er ”søte”. En generasjon som ingen, og aller minst markedskreftene, greier å ringe inn og definere. mener vi egentlig det vi sier lenger? Gang på gang gjøres det nå forsøk på å definere den generasjonen som i dag er H vem er vi egentlig?

Og tjue-og-noe eller såvidt tredve-og-noe. En generasjon som egentlig var for ung for sekstitallet, og som tilbragte hele åttitallet med å gremme seg over syttitallet. For så å innlede nittitallet med å fortrenge det forræderiske åttitallet fordi det avdanka syttitallet igjen føles veldig ”riktig”.

Ifølge en masse amerikanske debattartikler er det vi som er Generation X. Navnet høres litt krampeaktig ut, ikke minst fordi ”alle” assosierer det med Billy Idols gamle punkband, men i dette tilfellet er Generation X hentet fra en roman fra 1991 av den nå 31 år gamle forfatteren Douglas Coupland. Romanen, som dessverre ikke er översatt til norsk, har undertittelen Fortellinger fra en kultur i akselerasjon,” og hver eneste side i boken er forsynt med små bilder og sammendrag ute i margen, slik at en generasjon som er uvant med å lese romaner skal føle seg nogenlunde på hjemmebane.

Hovedpersonene i boken er Andy, Claire og Dag. Alle tre er tjue-og-noe, de har forlatt jobb og karriére og i stedet slått seg ned i ørkenen i California. ”Det finnes ikke noe vær her i ørkenen - det er akkurat som på TV”, sier Andy et sted i boken.

De tre vennene tilbringer mesteparten av tiden med å prate, skravle og fortelle, og det unike med Douglas Couplands Generation X er at det er den første romanen som har greid å fange inn hvordan denne generasjo nen virkelig snakker og resonnerer.

Alle direkte opplevelser, som for eksempel nye bekjentskaper eller noen inntrykk fra en ferie, blir gitt referanser til indirekte opplevelser, fra for eksempel TV. Et sted i boken beskriver jeg-personen Andy landskapet som ”like fargeblasst og løvløst som i gamle epi soder av Familien Flint.”

Et annet typisk sitat fra Generation Xer når Claire forklarer hvordan hun tenkte når hun valgte krem til desserten: ”Katie og jeg kjøpte en sånn tube med Multi-Whip i stedet for ordentlig kremfløte, fordi vi tenkte at ferdigvispet krem på sprayboks ville vært den typen mat som pilotfruer stasjonert i Pensacola på begynnelsen av sekstitallet hadde kjøpt til sine ektemenn for å feire en forfremmelse.”

Hvis du tilhører denne generasjonen bør du her stoppe opp et øyeblikk og tenke litt på hvordan du seiv uttrykker deg. Hva vil du for eksempel gjøre i sommer?

La oss si at du vil ha en riktig idyllisk og lykkelig sommer i skjærgården. Hvordan vil du beskrive denne ”visjonen” for vennene dine? Du kan snakke i timevis om ro og fred og bla, bla, bla og hvor viktig det er å finne &f|4i 'ikÅi¥&tAö dél i

Saltkråkan, ög ”alle” kommer til å skjønne nøyaktig hva du mener.

Hvis vi prøver å ”sitere” en slik person i denne artikkelen, burde det bli omtrent sånn: ”Denne sommeren har jeg lyst til å væ seg sjæl.Stina Men iduSaltkråkan. kan også nøye deg lyst med tilå siå re som Jeg har vime rundt barbeint, fullstendig fri fra arbeid og ansvar, og bare liksom flire dumt til land skap og omgivelser. Sitte på skranglete bryg ger og slurpe ”rød saft” med pålitelige livred dere som Teddy & Freddy rett i nærheten, Klø sin beste venns store hund bak øret samtidig som man finner på hysteriske løgner i

ne som ”søte”, og ikke som søte. Den som ser skulpturen til Jeff Koons uten å kjenne sammenhengen ser ikke anførselstegnene som henger i luften over hundene, man ser bare to yorkshireterriere i porselen.

Nettopp denne kunnskapen om sammenhengen er uhyre viktig for Den ironiske generasjonen, som Toby Young kaller X-generasjonen. Alle detaljer er viktige. Kanskje er det til og med sånn at det er detaljene som er viktige. Toby Young skriver at et typisk kjennetegn på denne generasjonen er at vi er besatte av trivia: Uvesentlige fakta om alt som har med populærkultur å gjøre. Eller

ILjjLjjSAJJlll ”Spennende” _ Synes du om den siste til brødrene Tavia nj?

-Jaa... Den var jo ”spennende”!

”Hyggelig” - Hørte du var på stort familietreff hos tanta di i helga. Hvordan var det?

- Du, det var fantastisk "hyggelig”.

”Festlig” - Etter middagen ville hun diskutere feminis tisk historie i timevis, - Dere hadde en virkelig "festlig” lørdagskveld, skjønner jeg.

”Viktig” - Hva synes du om dokumentarfilmen om jordbruksproblemene i Uruguay?

- Jaa... Den var jo enormt "viktig”.

”Synd” - Du fatter ikke hvor deprimert jeg ble i morges når jeg så at du hadde klemt på midten av tannpastatuben igjen.

-Så ”synd”, da.

”Skikkelig” - Vi har spist middag sammen fem ganger, vært på kino sammen tolv ganger, ogfremdeles har han ikke engang spurt om han får holde meg i hånden.

- Høres ut som du har truffet en "skikkelig” fyr.

”Flink” - Beklager at jeg ikke kom i går... Men det tok meg fire timer å skru sammen CD-hyllene, og etterpå måtte jeg sortere alt alfabetisk, -Så "flink” du er.

”Alle” - Du synes det allerede ertreigt å gå med en Rage Against The Machine T-skjorte?

- ”Alle" gjør jo det nå.

ett kjør. Når det så kimer i en stor messingklokke betyr det at nå er det lunsj med friske jordbær.”

Den engelske journalisten Toby Young, som er sjefredaktør for The Modern Review, skrev nylig en lederartikkel der han - delvis med utgangspunkt i boka til Douglas Coup land - prøver å sette fingeren på hvorfor den ne generasjonen utrykker seg som den gjør.

Toby Young tar for seg en porselensskulptur av den omstridte amerikanske kunstneren Jeff Koons, som forestiller to søte yorkshire terriere i fullstendig realistisk gjengivelse.

Jeff Koons tilhører definitivt X-generasjonen. For å forstå og verdsette skulpturen hans kreves det nemlig at man ser på hunde rri/OT lill nninuil I TEKST JAN uRADVALL

snarere ”uvesentlige” fakta. For hvem synes ikke at det egentlig er ganske interessant å vite at Storbritannia (1), Sverige (2), Vest-Afrika (3) og Dubai (4) er verdens største konsumenter av hvite bønner fra Heinz?

Dette voldsomme engasjement gjelder likovel kun detaljer. Når det gjelder de ”store” spørsmålene så reagerer vi, ihvertfall ifølge Toby Young, med en kledelig likegyldighet som egentlig skriver seg fra Oscar Wilde. I den amerikanske filmen Slacker får en av de medvirkende, tjue-og-noe år gammel, spørsmål om han stemte ved forrige valg. ”Faen heller”, svarer han, ”jeg hadde mindre viktige ting å ta meg til.”

Filmen Slacker er forøvrig like karakterisEim» DCD UEIUIV DDnn rUlU r tlf ntlmLT rlfUU.

tisk for den ironiske generasjonen som Dou glas Couplands roman. Slacker er regissert av den 29-årige debutanten Richard Linkla ter som skildrer livet i Austin, Texas i løpet av et døgn. I løpet av filmen passerer flere hundre skuespillere revy, og det rastløse ka meraet orker ikke å følge hver person i mer erin ca. fem mfnutter om gangen. Samtlige medvirkende halvtitter på kabel-TV, halv studerer, halvlytter på Butthole Surfers eller de bare prater, skravler og forteller. Noen spør en annen om hvordan den andre skal tilbringe dagen. ”Æh... Jeg skal øve med bandet om rundt fem timer.”

Slacker betyr noe sånt som latsabb, do venpels eller unnasluntrer, hvilket gir visse problemer når filmen skal oversettes. Sånne ord er som hentet fra Stompas univers og kan umulig brukes uten anførselstegn hengende i luften. ”Latsabb” burde derfor være en mer passende tittel enn Latsabb.

I et intervju med magasinet Sky forteller regissøren Linklater at han hoppet av fra et college i East Texas for å jobbe på et oljefelt.

Siden tilbrakte han sine første år som tjueog-noe med å reise rundt i Amerika. ”Jeg føl te meg helt fremmed overfor det bildet av ungdom som man solgte til oss på 1980-tal let”, sier Linklater. ”Hele den derre Michael J. Fox-pengegriske pensjonere-seg-når-man er-25-mentaliteten. Det var så få mennesker den var representativ for. Virkeligheten var helt annerledes, og de fleste på min alder var ikke interessert i dette i det hele tatt. Vi var fullstendig ikke-ambisiøse. Vi hadde en slags opprørsk innstilling som gikk ut på ikke-del tagelse.” Denne ikke-ambisiøse og ikke-del tagende innstillingen forvirrer den eldre ge nerasjon. Avisen International Business Week gjorde nylig et helt temanummer om hvordan industrien skal greie å seige sine va rer til denne generasjonen. På førstesiden brukes begrepet Generation X og Slacker nevnes i ingressen. Henvisningen på førstesiden understreker også at dette dreier seg om 46 millioner amerikanere (les: 46 millioner forbrukere) i alderen 18-29, som markeds kreftene nå har merkbare problemer med å nå fram til. For hvordan kommuniserer man egentlig med en ironisk generasjon?

International Business Week går meget grundig til verks i sine bestrebelser på å kart legge vår generasjon. Forklarende tabeller viser hva slags musikk vi liker (Arrested De velopment, Red Hot Chili Peppers), hva slags mote vi identifiserer oss med (”den post-industrielle loppemarked-stilen”) og hva slags oppvekst vi har hatt - skilte forel dre og nyheten om at man kunne dø av sex akkurat da det var på tide å skaffe seg et sunt seksualliv.

Forskjellige psykologer, økonomer og professorer intervjues også av avisen. En professor ved John Hopkins University for-

søker dl og med å finne ut av det relativt overraskende faktum at folk som er tjue-ognoe foretrekker gamle repriser av The Brady Bunch (idyllisk familieserie som har gått på Sky og nå går på Nordic Channel; en slags amerikansk Saltkråkan) framfor ungdomsserien Melrose Place, som er spesiallaget nettopp for denne målgruppen. ”Den ironiske måten de ser The Brady Bunch på er ikke bare motivert av at man kan føle seg overlegen”, sier professoren. ”Den er også motivert av en lengsel etter den mere stabile verden som vises i TV-serien.”

Videre konstaterer artikkelen at det er svært vanskelig å komme opp med reklame og annonser som kommuniserer til X-generasjonen, for å stimulere dem til kjøp. ”Denne generasjonen er mye mer kunnskapsrik og derfor også mye mer mistenksom mot reklame enn det tidligere generasjoner har vært når de var i alderen 20 - 30”, heter det i artikkelen. ”Dagens unge er media-fanatikere”, sier James Truman, som er sjefredaktør for bladet Details. ”X-generasjonen er vokst opp i det mest overkommuniserende samfunnet vi noensinne har hatt. De er ekstremt kyniske fordi de vet utmerket godt at når media snakker til dem, er det som regel for å seige dem noe.”

Dette er også grunnen til at tradisjonell reklame ikke fungerer lenger. Hvis reklamen derimot sier at ”vi vet at dere vet at dette er laget for at dere skal kjøpe det vi selger”, da kan det fungere, ifølge de ekspertene man har intervjuet. Nok en gang ser vi anførselstegnene hengende i luften. Denne innsikten har vist seg å være til stor nytte blant annet når det gjelder å tvinge fram mere miljøvennlige produkter. Los Angeles Times refererer til en omfattende undersøkelse blant ungdom i Europa, som viser at den kommende generasjon er mer interessert i regnskogen enn i klesreklame. Flere og flere selskaper

innser derfor at de må seige seg seiv som mil jøvennlige om de skal greie å lokke til seg forbrukerne. Det er kynisk, javel, men likevel prisverdig om man først og fremst er opptatt av resultater.

Så hva kommer det av at denne ekstremt bevisste og medievante generasjonen er som den er? Er det en ironisk generasjon i den forstand at det er en overfladisk og kynisk generasjon?

Det siste nummeret av det amerikanske musikkmagasinet Spin, som er et temanum mer om komiserien Saturday Night Live, inneholder en samtale mellom Spins sjefredak tør Bob Guccione jr. og Lorne Michaels, som startet opp Saturday Night Live, der de tar for seg de generasjonsfenomenene som har dukket opp de siste tiårene.

Guccione jr.: ”Er denne generasjonen en nullstilt generasjon? Er det riktig å avfeie dem som X-generasjonen?”

Michaels: ”Nei, det er bare det at sekstiåt terne var så utrolig selvgode at alle andre vir ker helt personlighetsløse i sammenligning.” Å grave opp den gamle debatten om krig mellom generasjonene igjen, høres jo riktig ”spennende” ut. Likevel har Lorne Michaels et poeng. Det er ikke noe nytt at det finnes generasjonsmotsetninger, det har vi alltid hatt. Men den generasjonen som var ten åringer på sekstitallet er den første genera sjonen som nekter å innse at de er blitt garn le. Det var den generasjonen som skapte det som nå kalles ”ungdomskultur”, et begrep som jo ikke eksisterte før på slutten av fem titallet, og som siden dengang har ment at de har kunnet definere og tilegne seg hver eneste nye subkultur som dukker opp.

Vi har for eksempel 40 år gamle dåsemik ler som kommer på kontoret i skinnjakke. Vi har ”evig unge” eksperter som sammenligner hvert eneste nytt rockeband med Beatles. Vi har ”evig unge” opprørere som hver gang

det er tilløp til noe som muligens kan oppfattes som en motkultur buser fram, dunker folk i ryggen og sier ”1968! Det er akkurat som dengang.”

Vi har derimot ikke mange ”evig unge” som forstår at Saltkråkan ikke er en fin serie, men en ”fin” serie. Vi har ikke mange ”evig unge” som forstår at Arnold Schwarzenegger har anførselstegn rundt seg, mens Sylvester Stallone ikke har det.. Arnold er ”macho” og derfor helt akseptert, til og med blant feminister. Sylvester er macho og dermed pate-

”Vår generasjon kommer aldri til å få noe Beatles eller noen Che Guevara. Derimot har vi våre anførselstegn” tisk. Vår generasjon kommer aldri til å få noe Beatles eller noen Che Guevara. Deri mot har vi våre anførselstegn.

Vi har forøvrig også våre medier. Den beste ”generasjonsromanen” ved siden av Douglas Couplands Generation X er ikke noen roman i det hele tatt, men en magasin artikkel. I januarnummeret av det amerikan ske magasinet Details har skribenten John Weir, som tidligere har kommet ut med en roman, forfattet en lengre tekst som heter ”Getting a life”. John Weir, 33, skriver om sin oppvekst og om hvordan han ble formet fra han var tjue-og-noe til han var tredve-og-noe.

Hvordan skal man kommunisere med en ironisk generasjon?

I

il — i

' '; r .y-

IV"

Se jjj

>: -''

l

— v

fjjji JSéSL

'

istf v

A A

i ‘

imih

iH ?

: -

l

a

r.

* Iv.lm

fflf ;

Orri tiden like etter at han sluttet på colle ge skriver John Weir: ”Vi var oppriktige og oppmerksomme og optimistiske, akkurat som alle andre som noensinne har tatt eksamen ved et college. Men det var én forskjell på oss og de som var en generasjon eldre enn oss: Mens vi sto der midt i mellom Den Vir kelige Verden og Verden Rundt Skolen, med bowlingkuler i hånda og kalte hverandre det som sto på bowlingskjortene våre, ”Elmer” og ”Waldo” og ”Jo”, så øvde vi oss allerede på en holdning preget av ironisk distanse.”

r5

• y?-

1 \ \

;!

Weir fortsetter: ”Vi vokste opp i et land som for lenge siden hadde försvunnet ned i den kløften som åpnet seg etter Kennedy mordet. Vi var de overlevende etter en revo lusjon som aldri ble fullbyrdet. Sekstitallet ble påstått å ha utryddet rasisme, sexisme, trångsynthet og konservatisme, samt å ha innsatt en slags humanistisk utopi som er statning for femtitallets trångsynthet. Vi var godtroende drømmere og vi følte oss mal plassert, omtrent som et Andy Warhol-por trett midt inne i et maleri av Norman Rock well. Mer enn vi er en generasjon som er uteksaminert fra college, så er vi en genera sjon i anførselstegn. Vi er en generasjon som sitter fast mellom den verden vi regnet med å få arve og den verden vi fikk. Vårt kunst er TV, vårt rusmiddel er informasjon, vår be gjær er berømmelse, vår skrekk er nære för bindelser, vår fortid er Paul Mc Cartney & Wings, vår ferdighet er ironi.”

Når Weir nevner akkurat Paul McCartney & Wings er det selvfølgelig som en marke ring mot Beatles-generasjonen. Bytt ut Wings med ABBA, og John Weirs tekst blir enda mer dekkende for den samme genera sjonen her i Norge. Eller i det minste mer ”dekkende”.

Hva kommer så til å hende når den ironis ke generasjonen vokser opp? Den amerikan ske journalisten Anita Sarko har skrevet en artikkel om Generation X i Playboy (et blad som vi rimeligvis ”leser” utelukkende på grunn av artiklene) der hun gir seg ut på å analysere kjærlighetslivet til det gjennom snittlige medlem av denne generasjonen. ”Mer enn noe annet er det lengselen etter fri het (heller enn en trygg tilværelse) som får følelsene til å velle opp i en X’er”, skriver Sarko. ”For en X’er betyr frihet et valg mel lom livsstiler og et fråvær av förpliktelser. Å være ærlig og realistisk mot seg seiv og sin egen lykke er det aller viktigste.”

John Weir er inne på noe av det samme i sin minimale ”generasjonsroman”. Han skri ver om hvordan hans venninne Andrea giftet seg med sin ungdoms store kjærlighet og flyt tet ut til en forstad med mannen og en liten baby. ”Da jeg snakket med henne nå nylig slo det meg at jeg var rammet av en slags livsstilssjalusi. Hele historien hennes virket forutbestemt: Hun bodde i et hus med en ha ve i et område med trær plantet i rett linje, som lå rett ved foreldrenes. Mens vi snakket ble hun avbrutt av en gjeng med tenåringer som ringte på for å samle inn bidrag til en skjønnhetskonkurranse. Hun ga dem penger og spurte om de kunne sitte barnevakt også.

Det var akkurat som en episode av Life with father (amerikansk serie fra 1950-tallet). Ty pisk nok så jeg Andreas liv som en TV-serie.

Men et liv i ekteskap som er mindre perfekte enn de er i TV-serier, er noe mange i min ge nerasjon har vært uvillige til å gi seg i kast med. Vi tror på romantisk kjærlighet og på viktigheten av å opprettholde relasjoner, men de kompromissene som dette fører med seg er ofte mer enn vi greier. Andrea gjorde meg nostalgisk, ikke overfor det livet hun før te, men overfor et TV-program - overfor et glansbilde heller enn en vanskelig virkelighet.”

Er vi egentlig så annerledes enn tidligere generasjoner? Er det en ny tid vi går mot? El ler er X-generasjonen bare et slags vakuum, omtrent som tomrommet mellom et par an førselstegn, som venter på å fylles ut?

Ingen vet. Ingen har tid til å bry seg heller.

Vi har mindre viktige ting å ta oss til.

i j

MS MN f*5

o -J o > (/> z CO o: uj

Til redaksjonen. ~Ksfh

&' "

f c

Bevegelsen mot stupid og intet sigende mediavirksomhet er en nystar tet, uavhengig bevegelse som har det mål for øye å bekjempe det vi velger å re ferere til som TV- kanalenes voldtekt av allmennhetens vurderingsevne. Vi snak ker her om stupiditetens angrep på com mon sense.

Bevegelsen er provosert frem av inn holdsløst Trash TV, som siden på slut ten av 1980-tallet er blitt vasket over oss. I rene ord kan en si at vår antago nisme er forankret i de ulike TV-kana lenes klare undervurdering av publi kums intellekt, og programlederens uvilje - til å fra skjermen - gjøre noe annet enn å elske seg seiv.

Seiv om vi i hovedsak konsentrerer oss om det som blir ødslet over oss fra

' *

B iSf

s

'

Ji| -jp „:M

.

j*'*Br

•

% 3K|

i

/ <w|p| -f jSIHy

'" x•; - 'U^BR^**'.

ÆKjKfåk lISH

g| Öl

wH

i

H| Hl|

skjermen, har vi også følere ute når det gjelder den mer lydløse forurensingen av oss. Jeg refererer her selvsagt til ta bloid/skandalepressen. I den anledning vil jeg meddele dere i Natt og Dag, at produktet deres, til tross for at det til en viss grad fyller en informativ funksjon, kvalifiserer til en udiskutabel plass på vår liste over aviser/månedsmagasiner som driver stupid og intetsigende mediavirksomhet.

Juryen har dette å si: Natt&Dag er en kloning av det Stockholmske identiske magasinet ”Nøjesguiden”, hvis intensjon i første rekke er å ta pulsen på hovedsta dens fomøyelsesliv (Les: Uteliv).

Natt&Dag har valgt å innta en

g AA'Sc ' &x

flay®? wk.

A;Jj| 8

S|

' p|

§'! j- .. / a >mk: *

Comeback er ikke lenger hva det var.

Comeback blir Snorre For de som VfifillV har problemer med å finne stedet med det rotnorske

som er daglig leder på Snorre, uttaler at man har innledet forhandlinger med noen videosel-

helgene. -Vi vil gjeme ha et litt mer voksent publikum, sier Kjaperud. - Gjerne det samme som

”ovenfra og ned” holdning, som i første omgang skinner gjennom i deres lite objektive arrogante form. Denne OSS

navn Comeback, vil vi bare nevne a, da er omdøpt til noe sä eksotisk som Snorre Kompagniet.

Lokalene er pusset opp, og stilen er lagt om fra å være et rent diskotek til en slags hummer-og-kanari-løsning, med mexicansk restaurant, pianobar, tre konsertscener og gud vet hva. Kjaperud,

skaper, slik at man får mulighet til ä vtse filmer pä storskjerm Man forsøker ogsa afå t.l soul/funk-kvelder, samtidig som tradisjonen med studentaftener beholdes. Lokalene skal utnyttes maksimalt, med messer og andre arrangementer på dagtid. Videre er aldersgrensen hevet til 23 år i

pleide å være på Comeback før det ble for ungt. .folge Kjaperud har omleggingen ingenting med dårlig mntjemng a gjøre. - Lokalene pa Comeback var blitt ganske slitne etterhvert. Dessuten ville vi gjerne fornye oss, så når vi først skulle pusse opp, benyttet vi anledningen til å legge om, sier han. K A

°8 al‘e d^. h^fdnein har « ***£ ££ nelfolder dyet vidsyrfet en får ved å skue verden fra et par gancho boots. Evige tenåringer, med fødselsdato på begyn nelsen og midten av sekstitallet, som nekter åse i øynene det ugjennomdrive hge faktum at tiden ikke står stille. Den post-jappete ”jeg vet bedre” stil skri-

"Noen

xo

51 °"

0

gonger

p a

11 |

l!

skulle

*

|

bentene har valgt stinker. Det handler i stor grad om å presentere heftige meta forer. Blottet er skribenten for förståel se om at det å se verden gjennom Bret Easton Ellis’ øyne, det kan bare han seiv gjøre.

Det hele fortoner seg som intern brevveksling mellom hovedstadens tid ligere barfluer. Det skriftlige virker å være dypt forankret i antagonisme og bunnløs angst forløst av egen mislyk kethet. Dette skinner ofte så klart igjen nom at det blir komisk. Dog, er det ubevisst satire, noe som gjør det hele ik ke annet en tragisk. Innholdet er ofte direkte hentet fra den svenske utgaven.

(Med hånden på hjertet gutter, hvem uten interesse for hockey aner hvem Børje Salming er, og hvem bryr seg i Oslo om hvorvidt han var, eller ikke var, på Café Opera forrige lørdag?) De faste spaltene er uten unntak hentet fra Nøjesguiden, noe som forteller oss i hvor stor grad alle drinkene fra åttital lets paradigme for uteliv og fornøyelse; Barock, har tæret på fantasien til trettiå ringene. Ellers er innholdet preget av oppgulp av åttitallsverdier og bullshit forankret i skribent Torgrim Eggens forsinkede blåkopi av Jay Mclnerney’s ”Bright Light Big City”.

Med dette som vurderingsgrunnlag kan vi ikke se at Natt og Dag er annet enn til nød en relativt rimelig måte, for de ansatte, å drive selvterapi på. Det å få tømt den ryggsekken med angst en krasjet akademisk karriere, eller et mis lykket forsøk på å entre showbiz gir, ved å spre sin galle ut over allmennheten er i og for seg en ærlig sak. Det er når det skjer så ofte som en gang i måneden at det begynner å mangle hjemmel.

Bevegelsen føler seg forpliktet til å informere dere i Natt og Dag om at de re hos oss omtales som ”Used-up-has beens”. Vi anbefaler dere å ta en titt i kalenderen, og etter at det faktum at dere er 93 og ikke 83, som er det kuran te årstallet som har festet seg i hjernbar ken hos dere, foreslår vi at dere går til bake til det yrket som opptok dere før skrivingen ble altoppslukende.

Vi kan bare ønske dere lykke til.

Med hilsen Ulf Larsen Fungerende leder BMS & IM

jeg

||m

* '

%Tc BB

J llllll o|| ö*?oir 1§|§|É

m

1 m §9

f ; t"

BF SP

* . . «pa|lPfS:iyii;iliiii: • ;

_J®!£c,%säÄ. b'

;. .

.

'

--? ) - i-

ffmå

.-

* \

- , -fgfcäSjt

, * si * S1?J

jfllp|j .iSStSi

*

-M Hil

Ofte blir det fremstilt som en selvfølge at jenter skal være like aktive når de har mensen. Men er det ikke egentlig slik at de fleste av oss føler seg litt redusert? At vi aller helst skulle krype under dyna igjen og

i I

Scsba

iWC

'--. ; /

r

II J3Q DAC1ÅTTAH

• 1

Sdf~f » f„\ t V-i *

,.

.

'

.

S.it < * sj

"'

o/ø# |||j|jpHp£. "ijippliksJ^Ö^jiv vxi'-' f°i

." _

' ’

;'»•.' ,

.

..

•' ...; • ; r>.. v|: ;•>.. .; ’ : ... •

.

Sveriges beste band er norsk 2 f" jjj S

H E,j .•-

-

B

' '

Tungt, hardt og kompromissløst. Sveriges mest aggressive band er halvt norsk.

1990-tallet, resirkuleringens tiår er et faktum. Ikke bare for næringsmiddelsprodusentene og renholdsverket, men i høyeste grad også for musikkbransjen.

Stockholmsbandet Clawfinger lar lytteren ane at denne “resirkuleringen” kommer til å innebærer mer enn bølgen av retro-band som speiler seg i glansen av hva som har vært. Clawfmger er nemlig

Sveriges første fullverdige hybrid av tungrock og rap og to av de fire bandmedlemmene er fra Norge. Henholdsvis Erlend Torstensen og Bård Otten, bandets gitarister, som forøvrig ser ut som om de er oppfostret på Slayer. De øvrige to medlemmene Jocke Skog og rapperen Zak Tell kommer fra Stockholm. Rundt hele gruppen står en aura som bare kan framkalles ved en

ærlig entusiasme i kombinasjon med rikelige mengder kaffe. Å holde samtalen til emner som handier om ban det er vanskelig.

JOCKE: Vi nekter å gjøre noe som andre har gjort før oss. For å komme noen vei må man bryte mot en del re gler, og da mener jeg ikke de som står i lovboka.

BÅRD: Det er en klar for del om man bryter mot dem også. Det artige med dagens

h'

musikk-klima er at grensene mellom ulike musikkstiler försvinner. Rap har hatt stor betydning her ettersom den var først til å bryte grenser. erlend: Dette er jo selvfølgelig bare noe han sier for å virke interessant.

JOCKE: At musikken i dag er såvidt ekstrem er at den konkurrerer med så mange andre sterke uttrykksfor mer. Men en vakker dag kommer folk til å få nok og heller søke seg til stillheten.

Clawfmgers konsept for å gjøre seg hørt er å være mest mulig høylytte og sinte. Ing en i gruppa tviler på at de vil lykkes på akkurat dette punktet. På singlen Nigger er det ved første gjennomhø ring vanskelig å høre hva teksten egentlig handler om - dette kan lett føre til mis forståelser da ingen i bandet er farvet. Og Erlend og Bårds viking-look kan bidra til at mindre innsatte lyttere kan oppfatte det hele som patriotisk. Å genre-bestemme grup pen er vanskelig. De fleste stiler nevnes som viktige in spirasjonskilder, og alle er enige om at gitarsoloer er fryktelige såfremt de ikke fremføres av Neil Young.

Bandet har blitt kritisert for at deres perspektiver er vel amerikanske. - Det kan jeg til dels være enig i, men den skiten som de strir med der borte finnes her også, om enn i noe mindre skala. Om noen år befinner vi oss i samme situasjon. Avslutter Jocke. J J K

S

r

Thunder

m

26/3 Sentrum Scene

Katie Webster 15/4 Cruise Café

Rovers

Ned’s Atomic Dustbin

26/3 Cruise Café

17/4 Alaska

Robben Ford & The Blue Line

Alän Haynes 22/4 Cruise Café

27/3 Rockefeller

_ Suede

The September When 28/3 Sentrum Scene

22/4 Alaska _ ,

The Jayhawks 30/3 Sentrum Scene

24/4 Sentrum Scene ... .. _

Pat Metheny 4/4 Sentrum Scene

28/4 Oslo Konserthus

Motorpsycho Seigmen The O-men 7/4 Alaska

Robert Gordon Band feat. Chris Spedding 29/4 Sentrum Scene T . .

Touchstone

The Quireboys

30/4 Slurpen

Dubliners Kjell Bækkelund

14/4 Rockefeller

CS

I

w&•

'<?

-j ji £ -* -Ji

*

Suede kan skues på Alaska.

SABA Mölnlycke <9

:

-.

- ,.

38* ‘ anit»

M :u.äMåm.

Mig * ; fortsette dagen der? Saba Self Sit er et bind for deg som har det slik.

Det er laget for at du skal ha det mest mulig behagelig. Derfor velger hver tredje kvinne Saba Self Sit - det aller mykeste bindet. . \ér§ ym»*m é> m*** # tfc» pKÉ «: yV

f- mS mS «L.

:.

; ••

i

æp #-* %*#» mm

'•

:'

«"Cf -' ' ' “.

mrm m m tsif W

mm„ foéf* «feOr mm* s.

\X

, : i&Jhxjfc

tsi.

h , ‘'MKksISMb

4jäM ""# &Æ S} .

1 f; * ,v " <v«™ -- m . ' . J^»i . y., -'

„ „ '» UjilffiliTOlitin* * ' *. ‘ * * ,,

' V"

ÖM

........s.v.:,-V- . . .w,:-

v.

. .,. . ft1f t ,

- -..

-

- • .....

*l^^W^WBMBHlWPWfWiWIWWIWIHlIBWBiiPiiff^B>pl*^****^twWP*™Bi^^ i tillegg må du ha noe som kalles ”utstråling”. For å finne ut om kandidaten har MlBmIHpilfPPPppI ''utstråling” stiller juryen en hel masse rajjraBraSBk spørsmål om alt mulig. Man kan derfor gå B BBBffl«fe JBBgå ut fra at det er vanskelig å bli Miss Univer|B hBBh se om man er tett i pappen. Så hva foregår JBHH i pappen på Ine Beate Strand?

BB|æSl NATT&DAG: Hva er 8. mars? ine BBB BHHB| ine BEATE: beate: Det Det er er jo jo kvinnedagen, kvinnedagen, det. det. natt&dag: Har du gått i tog i dag? ine beate: Nei, jeg har jobbet i dag, så jeg UraHÉ BBHHflj jeg fikk fikk ikke ikke tid. tid. Men Men jeg jeg har har aldri aldri gått gått ii tog på kvinnedagen før heller. natt&dag: Hvorfor ikke? ine ine beate: beate: Jeg Jeg vet vet ikke ikke hvorfor. hvorfor. Det Det har har bare ikke blitt sånn.

DET ER 8. MARS. Kvinnedagen. Foran meg sitter natt&dag: Neivel. Såvidt jeg forstår så inngår det som en Ine Beate Strand, som er ”norsk Miss Universe”. Hun er 21 år del av konkurransen å stille dere en masse spørsmål. Hva er gammel, jobber som frisør og er fra Spikkestad. Å være det de spør om? ”norsk Miss Universe” vil si at man betraktes som den penesine beate: Det er ikke så veldig innviklede spørsmål. Det te av et visst antall jenter som har meldt seg på en konkurraner ikke sånn at de prøver å drite oss ut og være jævlige mot se som arrangeres av et privat firma som ledes av en mann folk, liksom. Det er helt enkle, vanlige spørsmål om hva du som heter Geir Hamnes. I mai blir hun sendt over til Mexico driver med for tiden og hva du ville gjort hvis du var ditt og for å møte en drøss med andre jenter som har vunnet tilsvadatt, president for eksempel. rende konkurranser arrangert av tilsvarende firmaer for åfå natt&dag: Hva du ville gjort hvis du var president? avgjort hvem som er den peneste i hele universet. Poenget med ine beate: Ja. Eller statsminister, da. alt dette er selvfølgelig åfå vist fram pene jenter på TV. Uannatt&dag: Så hva ville du gjort hvis du var president? sett hva man måtte mene om slike konkurranser (og nettopp ine beate: Statsminister.

8. mars pleier man å mene en hel masse) er dette på en måte natt&dag: Ja unnskyld, statsminister. forståelig. Folk liker åse på pene jenter på TV. Inn i dette ine beate: Neeei, jeg tror jeg ville gjort noe med arbeidskonseptet har det imidlertid sneket seg inn et snodig element. ledigheten her i landet. Men det er jo ganske mye forskjellig Det er ikke lenger nok å traske rundt på scenen og være deilig, man kan gjøre, da. Arbeidsledighet og eldreomsorg og bar&&&, Hk

18

NATT&DAG DEL I

|BBBk

EMll gBgBB

nevern, det er mye man kunne gjort. Men hvis jeg skulle velge ut en ting så ville jeg prøvd å gjøre noe med arbeidsledigheten her i landet. Det er et ganske stort problem akkurat nå. natt&dag: Og hva hadde du tenkt å gjøre med arbeidsledigheten? ine beate: Senket pensjonistalderen, kanskje. natt&dag: Hva er egentlig poenget med å sånne ine beate: Poenget er vel å få et inntrykk av deg, et annet inntrykk inntrykk enn enn man man får får når når du du bare bare går går rundt rundt og og smiler. smiler. Dette Dette er noe annet enn å være mannekeng eller modell, hvor du bare viser klær. Her skal du representere landet ditt iet helt år, år, og og da da kan kan det det ikke ikke bare bare gå gå på på hvordan hvordan du du ser ser ut, ut, du du bør bør kunne snakke litt for deg også. natt&dag: Du synes ikke det vært bedre om man kunne slippe slippe unna unna med med åå være være tett tett ii nøtta, nøtta, da? da? ine beate: Det er jo det som er poenget med det intervjuet, at vi ikke bare skal være dumme og deilige, men at vi skal ha noe oppe i huet også. Det er noe annet å stille opp i sånne konkurranser enn det var før. Før ble man jo bare sett på som dum og deilig. Nå kan man bevise at det går an for jen ter å komme seg oppover. natt&dag: Hvorfor vil noen bli Miss Universe? ine beate: Det er jo en kjempesjanse. Har du den tittelen, så kommer du lettere til andre ting. Folk vet hvem du er og sånn, og da har du lettere for å komme deg videre i livet. natt&dag: Hva har du lyst til å gjøre etterhvert, da? ine beate: Jeg har lyst til å jobbe litt med make up. Jeg er jo frisør, da, så jeg har lyst til å kombinere det med make up. natt&dag: Fort nå: Hvor mye er syv ganger syv? ine beate: Førtini.

Tekst Ketil Austnes Foto Lasse Hedberg

H

I

jtj i w Éfflm

11

m y

MHBBlWg hI i w ® WB «| gH g I | HBIB|p jb

HB;' IV' S

-£ t?.4 * -’.*. i '

-W*jT<>j « SlfjMp£ f»j||fjJ| tkivk éwkém$s$(s.siSl®, .il£3U.3JU,I. r,J.

> BlJS i nøs iÉÉto O u i «BP® OUi lØOl Mfø ÆRMnil—\ Institutt for Høyere

fe

Vil du vite mer? Send kupongen til IHM, Hansteensgt. 9, 0253 Oslo, eller ring oss på telefon 22 55 87 10. lM JQ/ send meg brosjyren om markedsøkonomistudiet markedsøkonomistuciret

;fcfe Iis ? 4-’i;

gT»rlj&&

*t i5?::^

Navn:...

Adresse: Postnr/sted: Tlf. dagtid: TO kveldstid’

I

aa oAaÅxt

sr

Bjlj illljlSSffl

ifg* BBhMgMW|Mpr

s/BSm

HHSn

jf WsUBm JyEMSglP 'BBBHf

wHH|

BflBflfi

vS|b'

ÆBmiimim s&S fflaMfc ”V-*>vV '-*;,

•

•

' . . .• .- • " .....

WtKM

.

..

MIHffi

BH I Jl

UTALLIGE ER DE historier om hvordan VG-fotograf, kunstner og snodigpeis Per Fronth Nygaard (29) har iglet seg opp på fang og skrivebord, i heisekraner, fly og krigssoner i søken etter det helt spesielle bildet. Godt assistert av sine bløde sørlandskonsonanter, kom han til alt overmål ut av situasjonene med både nye venner og kontroversielle bilder. ”Jeg er veldig søkende og eksperimentell og var nok i begynnelsen iVG oppfattet som han tullingen med alle de rare idéene. Nå har jeg ofte dårlig samvittighet for at jeg ikke står på hardere for åfå gjennomslag for å gjøre ting annerledes”.

De som kjenner ham beskriver Per Fronth Nygaard som en vital eksentriker som alltid, og med hell, har gått sine egne veier. Helt fra han som skoleelev sneik seg med et pressefly som skulle ut i Nordsjøen og dekke Alexander Kielland-ulykken, til han som 19-åring ble kalt hjem fra militæret til fast jobb i VG. Siden har han vært iVG og jorda rundt med avbrekk av permisjoner for utforske andre uttrykksformer. natt&dag: Er det de strenge rammebetingelsene i pressefoto-jobben som har tvunget frem trangen til å gjøre friere ting? per fronth nygaard: Det er spesielt å være pressefo-

20

NATT&DAG DEL I

: ’

•

.r-, \ -.• ".......

: .

W;

-

HM BBV

*$

. .

'i'*f.\i?%,i‘ „ pfe‘'.£;;*:il* •* > m tä:

..• •

|kB& 1 » |j| BE IBB|F BHpk H

BBSSi

::

:?j ;: . . ; . ’ ; ' -.' . .. : ' V- ; ' > .

WBBt

; ', .'3*/ : V* ‘

w

' I

_W «U

'• •$ Hji*.

HHfti.*r’Br " * **

jWBBSfc, ;-W

.liliBI

ffikJijjJtjfer'

-v \ /. : fs$ i® ... .;

V- /. . '

: .....

tograf. Det er begivenhetene i verden som styrer livet ditt.

Hvis man ikke er så knallhard at man klarer å unngå åta inn de sterke inntrykkene, trenger man en ventil. Jeg hadde behov for å kanalisere det jeg hadde opplevd. Dessuten ble jeg kastet inn i jobben som reportasjefotograf som veldig ung, og følte at jeg trengte åg modnes. Jeg trengte en pause.

Det var på tide åta fatt i tvilen og usikkerheten og gjøre mine egne ting. Bildene jeg lager er veldig stille. På mange måter den diametrale motsetningen av å jobbe som fotograf i VG. natt&dag: Hva synes du om VG? per: VG er Norges mest profesjonelle avis utifrå vår målsetning om å lage et best mulig avisprodukt. Med mangfold, som av og til går i dybden. Husk at VG er en kommersiell avis basert på løssalg. En typisk tilleggsavis. Vi ønsker ikke at folk bare skal lese VG. Til det har vi en for enkel fremstilling av virkeligheten. Men når vi av og til smeller til er vi jævlig bra. Jeg vil påstå at vi har den viktigste politiske avdelingen i landet og Vi har ofte bedre dekning enn Aftenposten, som bruker dobbelt så mye plass for å komme frem til de samme konklusjonene. Jeg er stolt av å jobbe i VG. Avisen forsøker ikke ågi seg ut for å være noe annet enn det den er. Folk vet hva de får når de kjøper VG. Med Dagbladet vet du også hva du får, men ikke hva de vil gi deg, for det aner de ikke sjæl de som lager den. Og når du åpner Aftenposten blir du stort sett skuffa.

Hadde det ikke vært for at Per Fronth Nygaard var så fryktelig utadvendt, hadde han gjort seg godt som vidunderbarn. Englehåret har han jo alltid vært belemret med, i tillegg til de lange, upraktiske beina og det blasse fjeset. Han er tander som en sørlandsbris - helt til han begynner å snakke, positiv på grensen av det absolutt forsvarlige. I tillegg behersker han det meste han prøver seg på.

: ........

,/;

.

• .

mm :P.:;'-p.' --;; ' • •; ? :,; ...

Mannens ustoppelige trang til å gjøre tingene annerledes har ført til at han har vært innkjøpt på Høstutstillingen, stilt ut hjemme og i New York, hvor han har bodd i perioder. I disse dager kan han oppleves i fødebyen Kristiansand, sammen med Kjell Nupen og Magne Furuholmen.

I april er han klar for sin første separatutstilling i New York. Her utfolder han seg i svære formater over lerreter på 2 X 3 meter, der han blander fotografiet med andre, mer grafisk relaterte teknikker. Resultatet er melankolske, stillfarne bilder med fortids -og høyst personlig uttrykk.

PER: Jeg føler på mange måter at jeg har mer kontakt med fortid enn nåtid. Jeg har alltid vært opptatt av historie og vært misunnelig på malere som kan bearbeide lyset på en fla te. Med foto er det annerledes. Jeg har ingen utdannelse og på mange måter savner jeg referanser. Å jobbe med et eget uttrykk er som når du skreller en løk. Det er nye lag og motstand i hver runde. Det handler om ågå inn i seg seiv. natt&dag: Kommer du til å slutte iVGnåda og bli kunstner for alvor? per : Nei. Men jeg vil tegne og male mer og forsøke å kom me et hakk dypere i meg seiv. Målet er å bli 110% kompro missløs i forhold til hva jeg gjør. Det er viktig å være ærlig mot seg seiv. Bildene mine har for meg en sterk betydning.

Men det er meg revnende likegyldig hva folk måtte mene om dem, og jeg synes det er helt ålreit at de ser ting jeg ikke had de tenkt på da jeg lagde bildet. Jeg gjør dette fordi jeg ikke har noe valg. Jeg er en så jævlig nysgjerrig person. Ekstremt individualist og jeg hater dogmatikere og konformitet. Men jeg er usikker og søkende. Jeg er i grunnen mer opptatt av jak ten enn av å finne svar. Livet handler om å søke. Etter piger.

Tekst Guri Heftye Foto Dag E. Thorenfeld

Harley Davidson jakker /ra 4.490,-

4

.jäfwyj-

' : ;r^

-

» TlwSBpKk

m

fe

Best på

t-

i Norge

.••; • .%. /

|fflBPr

ai 5 C OJ o o O) Q

.fe#^^' 1'

Levi's 501 599,-

Harley boots 1

finner du i Bogstadveien 31, Storgaten 18, Arkaden, Øvre Slottsgate15b og Stovner Senter i Oslo. Strømmen Storsenter, , Liertoppen Kjøpesenter, Metro Senter Skårer, Romeriksentret Kløfta, Kvadrat Senter Sandnes, Down Town Porsgrunn, Skien, Tønsberg, Kristiansund, Torvbyen og Østfold Hallen Fredrikstad. Samt Vestkanten Kjøpesenter, Oasen senter og Strandgaten 53 i Bergen.

OAdÅTTAH ÖU

m Lenny Kravitz

1

E

Are You Gonna Go My Way (Virgin) Sjefen blant verdens retro-rockere, ny-hip pien over alle ny-hippier, den psykedelis

The Jazz Butcher

ke, fredselskende enmannsversjonen av

Western Family (Creation/Sony)

”Da Capo”, prøver igjen. Og atter må en lure på hva fyren egentlig driver med. Er det meningen å lage en musikalsk rebus: Hei, hva er det han parafraserer

Det forbløffer meg at et av det forrige

der? Hvor stammer den melodistubben fra? Hvem

tiårets

mest

fantastiske

popband

J slipper fra seg denne liveskiva. Her

ligner nå det på igjen? Prøv å spille denne CD’en på

kunne de satt sammen en superb "best of" fra ti

en fest med en høy kontingent av rockfans. Avlyt

år med plateutgivelser, og så gir de ut denne li

tingen vil garantert utarte til selskapslek blant de

ve-dritten med en lydkvalitet på nivå med en pi

mest dedikerte fakta-freakere.

ratplate. For fansen kan dette muligens ha en

Estetisk tyveri er en kunstart. Har Kravitz skjønt

viss verdi, men de som aldri har hørt The Jazz

dét? Han er ingen gentlemanstyv som skjuler sine

Butcher før bør heller bruke pengene på Dis

spor (å la Prince), ingen vittig, postmoderne sitat

tressed Gentlefolk fra 1986. MF

sjonglør (som XTC/Dukes of Stratosphear) eller tra disjonsbærer

med

eget

kompass

(som

Paul Kelly

Robert

Cray). Han ligner mer en ussel skjære tatt på fer .

sken med nebbet fullt av sølvtøy.

.

Gonna Stick and Stay (Bullseye/Rounder)

Problemet blir merkbart allerede i tittelsporet. I

Dette er ikke australeren med samme

stedet for å bruke Hendrix som springbrett til å

.

.

komme seg videre, blir Kravitz diltende viljeløst et

navn, men en låtsnekker fra Florida, som med hjelp av et sammenrasket

ter - her kommer den flinkeste eleven i klassen! -

band gjør egne versjoner av låter han har skre

uten å forstå læremesterens kreative vanvidd.

vet for andre. Meget kresen "folk-soul”,, meget

Videre er elevøvelsene til Kravitz gjennomgående

følsomt og meget bra. RH

blottet for melodier som kunne ha dempet annen hånds-følelsen.

Freddie McGregor Hard to Get

Han drar det ene kurante riffet

etter det andre opp av hatten, men vet ikke helt

(Greensleeves/Amalthea)

Den kjente, samfunnsengasjerte gruppen Boney M.

hva han skal gjøre ut av dem. Betegnende nok er Vakkert sunget, romantisk ballade-

”Heaven Help”, den eneste låten som er kompo nert ”utenfra” (av Gerry DeVeaux og Terry Britten),

BOilGV i

platas klart beste spor. Alt i alt avslører hovedper sonen at han ikke er stor nok for sine seksti- og syt titallssko. Hvordan kan han forvente å bli tatt som

d

let ("Ma Baker”), den politiske situasjonen i

(BMG)

anfører (jfr. tittelen) når han ikke greier å gå sine

_

egne veier?

,—7 '-S

Beat Happening

en kommersiell verden ("Painter Man") og rom-

allsangrefrengene, fugledansrytmene, det faktum at tre av bandmed-

fartens muligheter ("Nightflight to Venus”). At gruppen musikalsk sett kun befant seg midt på

lemmene ikke deltok på platene, eller produ-

discotreet - over bunnivået (Baccara, Village

senten Frank Farians frynsete rykte (han sto

People), men også et godt stykke unna toppen

bak Millie Vanilli-”skandalen”). Boney M varen

(Chic,

gruppe med et usedvanlig bredt religiøst, histo-

Band) - får så være. Viktigere er det å innse at

risk og sosialt engasjement. Gjennom hit etter

hverken Sting, Peter Gabriel eller Leonard Co-

You Turn Me On er Olympia-trioen Beat

hit drev de med folkeopplysning om så forskjel-

den kan matche Boney M når det kommer til

Happenings andre plate på Sub Pop. Be

lige emner som vår frelsers fødsel ("Mary’s Boy

mangfoldighet i kunnskaper og engasjement.

You Turn Me On (Sub Pop) <-

Nord-lrland ("Belfast”), kunstnerens dilemma i ikke la deg lure av glitterkostymene,

Kjetil Rolness

_

Donna

Summer,

KC & the Sunshine

Child"), rastafarianernes lengsel etter det for-

Boney M m j nner oss om hva vi mistet under det

gamle og har enda ikke oppnådd den helt store suk

jettede land ("Rivers of Babylon”), maktforhol-

dekadente åttitallet. La oss gi dem en sjanse til.

sessen (noe de sikkert ikke har ambisjoner om hel

dene ved det russiske hoff i forrige århundre

Musikk med mening går aldri av moten.

Kjetil Rolness

at Happening begynner å bli en del år

reggae for modne rastafarianere. PA

("Rasputin"), frihetskampen i Spania ("El Lute"), Chicago-gangsteres kynisme på tredvetal-

ler). De ser stadig ut til å dvele i sin egen lille støy

Sarah Jane Morris Heaven (Virgin) Den

LP’n

med

sangerinnen

'

'

sunget på Communards’ versjon av

discoplagen "Don’t Leave MeThis Way”. Riktig nok har hun en både ren og fyldig stemme, men hva hjelper det når låtene er så triste at klokka stanser? Perfeksjonistpreget soul’n'blues er en passende etikett. MF

The Northern Pikes Neptune (Virgin) Nok et bra band fra Canada, her for.

provins. Med årene har de fått en slags kultstatus

andre

som kanskje er mest kjent for å ha

.

sterket med bl.a. Margo Timminsfra

blant visse band i Seattle, men også en del skotske

Cowboy Junkies. Velblandet kompott

band (f.eks. Pastels) har lenge vært opptatt av Beat

med alt fra blendende poplåtersom ”Twister" til

R

Happenings tidløse skrangel. På You Turn Me On

KW

A’

den suggestivt drømmende "Worlds Away". RH

slentrer Beat Happening som tidligere avgårde med

Carla Olson

hui sjarm og en liten mystisk undertone. You Turn

Within An Ace

Me On er ikke revolusjonerende nyskapende (men

(Demon)

hvem er det?). Den subber avgårde i et spor Velvet Carla er verdens mest kompromisslø-

Underground har gått før dem, uten at det betyr noe

.

• ( ,,J|

negativt. Melodiene på You Turn Me On innehar noe av den magiske monotonien som i sin tid ut

.

beste plate siden Textones-tiden. Lyden er rå og fysisk, og låtene har spenst. Tom

gjorde mye av Velvets særpreg. Denne monotonien

Junior Morgans tenorsax er vidunderlig og Mick

er med på å skape høydepunkt i låter som "Tiger

Taylor er med på et par av sporene. Dette er

Trap" og "Teenage Caveman”, men kjedsomhet i en

rock med kraft i seg. RH

låt som ”Noise”. You Turn Me On kommer neppe til

Paris

å stå igjen som årets beste plate, men hvilken rolle spiller det egentlig? Som Beat Happening seiv syng

AHIM HABBLABABBLA

er: ”lt’s Just Noise".

INA BLO

Sleeping with the Enemy (Scarface/import)

Beate Charlotte Lunde

Paris er den sinteste av dem alle.

Tad

Tom Zé

808 State Gorgeous

Salem (Sub Pop/MuDi)

The Hips of Tradition (Warner)

(Warner)

Vi trenger et overvektig Metallica.

Et brasiliansk særtilfelle

1

For et par år siden var 808 State essensi

for et ellers anonymt og effektivt format hadde de alltid tendenser mot et slags lydlig cine

Pond Pond

man

kan finne den

i

USA,

importbutikker.

men Låten

"Bush Killa" handler om at George Bush bør

over dansegulvet. Med Gorgeous, et album der am bisjonene antagelig kan måles i ren produksjonstid (endeløs, med stadige omarbeidelser, revideringer og utsatte deadlines), er vyene større og cinemas copet bredere enn noensinne: Ikke uventet føyer Gorgeous seg pent inn i den lange rekken av såkalte konseptalbum som har bilde av jordkloden eller månen på coveret. Med dette beveger de seg fra

Hva blir det neste?

Skamløst skarpt, udelt fransk og sjeldent hip

av sporene har en intensitet som kan sammen

hop.

lignes med Hank Shocklees beste Public Ene

Jesus Lizard/Nirvana Puss/Oh the Guilt

Arrested Development

også en klassisk låttittel. JG

(Sub Pop/MuDi)

3 Years, 5 Months & 2 Days in the Life of...

Poison

Denné gangen trakk Jesus Lizard det lengste strået.

(EMI) Konst; Konstant best akkurat nå siden i fjor høst.

Native Tongue (Capitol/EMI)

Kung Fu Girls

Einsturzende Neubauten Tabula Rasa

slags "rent" idélandskap, hvilket stort sett betyr at det er meningen at du skal lytte til denne platen.

nende filmtemaer og lett-industrielle synth-akkor der er i stand til å bære så mye konsentrert opp merksomhet. Det er i det hele tatt et spørsmål om

En perle blant mange.

Godt gjemt støy.

seiv om man kan irritere seg ihjel over sangeren

Dinosaur jr Out There (kutt fra LP’n Where You’ve Been) (Blanco Y Negro)

Div. artister Totally Tranced (Elevate)

nok greier å få en enkel tekst om damesjekking til

Hvis resten av LP’n hadde vært i nærheten av

Burde ærlig talt selges på resept,

Bret Michaels, som i det ene øyeblikket knapt

å fungere, for så å forsøke seg på "”dyp" sam funnskritikk. Men Native Tongue er tross alt en jevn LP der de prøver både funky og mere blues

segulvet ogglipper unna lenestolen (du sovnet), har

bowling.

baserte grep, som de kommer ut av med æren i behold, og ingen kan ta fra dem at "Stand" er en fullstendig lysende bruksballade. Med en sånn i bagasjen er jo som kjent alt mulig. JJK

finere sportstøy.

Ina Blom

22 NATT&DAG DEL I

hopp og en del dop-problemer, og den nye skiva er definitivt et framskritt for bandet,

denne låten, hadde Neil Young begynt å spille

i Wx i t*m*P*M

Poison har blitt forsterket med gitarvir tuosen Richie Kotzen etter en del av

(Sonet)

plassering: Om denne CD’en flyr for høyt over dan

den utvilsomt en fremtid som soundtrack til salg av

neven. Aggressiviteten kommer også klart fram gjennom musikken. Skiva er ujevn, men noen

my-produksjoner. "Coffee, Donuts & Death” er

Hjemme. (Alene.) Spørsmålet gjenstår om Gorge ous, med sine kvasi-etniske fragmenter, muzak-lig

nercoveret forsynt med et bilde hvor Paris står og venter utenfor Det Hvite Hus med en Uzi i

(Sub Pop/MuDi)

You Don’t Have to Worry (Sony)

techno som en pragmatisk sosial funksjon til et

M.C. Solaar Qui Seme Le Vent Recolte Le Tempo (Talking Loud)

mascope, lyd med utsikt og oversikt, tre kilometer

I

Dette albumet, som er hans andre, ble raskt totalforbudt i

drepes. For at ingen skal misforstå tittelen er in

ell techno, men techno med vyer. innen

f-

se rockedame. Og dette er hennes

.

.. F V

>,

. .; ::.

• , r-iiL ‘ llllss • "?

'J'’-'.>i'.-tÉll :-' 7.;

>*

•>

§•

•

Øy•^•c; S

-;

I

* '

|lll

>' ‘

' *

- vi^fe -Hjør -<

- j

1P .i. J» * • Jl 'TJP wimiiiUft-.. ,M imrmMfc

• ' •;

Bi Jljr IME,, x' >> JAT • $øMZy.yø:.ø 0‘

ihÉHH

'k', /HL jpr|k J^j8Hgr '#æs$T J&XMMs

tøfåÆÉms. y&////?% - ' ;:<•*! . : »-,«,

""

a 7000® i<>'ø

' '.

åM mæ

*• ; jm , Jr .vji :.7aar itrlmff •:;7@i

,*.

. ' . :;v-:'--

ISrø| s^ '

'’

IKlilll

11111

HP*

fe

Mr

? \

. " ,^v“,' , '’'-.4'I^^^S^PS‘ ••:•: . .

'

•

-'

r- -

Jlg

ji

-

-%i •,,

,c''K:i: >••:

. - >'7-

g|

- - v ;- ' * ’ »ffiHjl

røl '

: . ' 7' ’ • % "’

I .

' •_•.• ’'

v

' ;: '• ', 111

>,* N JK/, >

|HH hHH 1 grø

H|H «

.. •• '• • '

.'

.

. ’.;

p

» 7»* £*

- ';

. f|uu ,

M

',^ <s' ,

M JH

>

iff yøhiyyv : t -! 'v,r

|M| V| Hj flrø HH ö ‘; “"Sä; ÉpM røH hmm

: 7 '•.

. «

'.f;

.

s> % v...

' yøyø: '

7

: S stiv

7

'/ x i v-‘7v ØØØS:

’%7:;i

er for meg jobbe atten timer i døgnet, bare jeg vet at det er en H BHh Men tror er den ~aJ-*'!t' 'ilMll beste medisin. Jo mer man har å gjøre, jo mer effekI bh Hrø |rø tiv blir man. Men jeg tar meg lang sommerferie... natt&dag: Du jobber i TVNorge også? sterri: De bare ringte. Jeg visste ikke hva jeg lUH nggs H| Hrø rø skulle show jgH Bg H som heter ~ der røBBrø ipBatagrø gggj ngg voksne, fortrinnsvis kjendiser, skal gjette seg frem til rørø og gjenstander av hysterisk mor somme forklaringer fra små barn. Til høsten skal vi TOM STERRI ER en av de få som kan karakteriseABC gratis. Så forestillingen gikk i boks takket være ham. kjøre dette og et annet show - ”Skjult Kamera” - samtidig, res som ”vidunderbarn” i norsk showbiz. Han ble oppdaget Jeg var instruktør, med,Oskribent og skuespiller. Einar menNATT&DAG: Er det ikke riktig at endel teatermennesker av Einar Schanke etter kun to mindre oppsettinger (type ruste han så et talent og sa: ”du skal jobbe her”. har en viss aversjon mot TV? serevy), og er idag -12 år senere - teatersjef på samme natt&dag: Og så gjorde du det. sterri: Det er klart -TV stjeler jo en del av teaterpubliSchankes ABC-teater i Oslo. I løpet av disse årene har Sterri sterri: Og så gjorde jeg det. Jeg begynte med å sjaue kummet. Men det er ikke noe problem for meg å kombinere vært involvert i80 (!) forestillinger, og har vært instruktør for backstage, og drev med alt mulig forskjellig i tiden etter. de to tingene. Jeg prøver å hente erfaring ved åha ett bein i 42 av dem. Han er 32 år gammel. Som vi skjønner: mannen Lys-designer. Regi-assistent. Til slutt var det bare to steder hver leier. Via TV får mitt ansikt høyere PR-verdi, og det er en komplett arbeidsnarkoman, og han snakker iet tempo jeg ikke hadde jobbet: i baren og i billettluken. Så, OK - erkan ABC dra nytte av. som er egnet til å bekrefte nettopp det. go jobbet jeg etpar uker i billettluken og baren. Jeg er kjent natt&dag: OK. Har du en kjekk alt-i-en-setning under natt&dag: Kan jeg bomme en røyk av deg? med hver krok på dette teateret. holdningsfilosofi som jeg kan avslutte med?

STERRI: Ja. natt&dag: Og så sluttet du i en periode? sterri: (lang pause) ”Den som lever får le”? Nei, jeg vet natt&dag:... og slik begynte det hele... sterri: Ja, jeg begynte jo åfå en del tilbud utenifra. Vi gjorikke jeg. Men ”en god latter forlenger livet” - den tror jeg sterri: Med en amatørteaterrevy på Nordstrand Gymde ”Jungelboken” på Bryggeteateret. Jeg gjorde ”Hair” samhundre prosent på. Det høres jo ikke særlig orginalt ut nas, som førte til at jeg ble show-sjef for rødrussen i 1981. men med Marianne Skovli. Og jeg har hele tiden drevet med men jeg tror på det.

Revy på Chateau Neuf og greier. Etter det ble jeg kontaktet en masse ting utenfor Oslo. Jeg har bl.a. satt opp ti forestillingnatt&dag: Grunnen til at det har blitt en klisjé er vel av en gruppe som skulle sette opp et stykke til inntekt for er i Halden. Det er viktig å holde kontakt med amatørteaterkanskje at det er mye sant i det?

Norsk Luftambulanse. En måned før premieren fant vi ut at gruppene - det er der vi skal finne morgendagens talent. Desssterri: Helt klart. Hvorfor finne opp kruttet en gang til vi ikke hadde noe sted å spille, og vi rykket ut iVGog ba uten finner man en helt annen teaterglede og entusiasme der når det allerede har blitt gjort? om hjelp. Einar Schanke - som seiv hadde blitt reddet av enn på de ”profesjonelle” oppsettingene. At en forestilling er Luftambulansen tidligere - ringte og sa at vi kunne få låne ”profesjonell” beryr ikke at den er morsom eller morsommere.

Tekst Morten Ståle Nilsen Foto Rune Stokmo :

hH|

G ilAGÅTTAH S£

NATT&DAG DEL I

23

„! lik

Æ <.

'

<f <

a«H|

l *

I. . '

i

%.

'

"

'" '/

,

Æ 0:

. T. -: \*ef

»O'1 \w \ *

\ k m

wgE&

*>

*

'^CIJE.

V \A '

I 1H&

g*w' %

ak J§| Wm*.

f1 * y *

,,-.a

~"

a£

•

• £

H Nfc

* jå*-i

3ilÉI

* ->3>.,

a;

'

4

#10

*

W»?

t

‘° ,9er

'•'‘‘'"jT* **

* *

'

‘_ % —

|& §

"

-

""

~

I

> slllgr v'

.

S?:SSll'Öi^^fiS

**y

AjMgc'

IlB

.

-

<

Hk :

mmm

li)

I

G

Terrace Round-Up (D-JAX) Terrace er et velkjent navn for de som har fulgt med i Hollands techno-undergrunn de siste årene, og hvis ikke det er mange så bør det bli fler...

Terrace er minimalistisk og til tider litt dyster techno, men med understrømmer av dyp melankoli og skjønnhet. Det er snakk om store, åpne lydland skaper med enkle små melodier strategisk plassert mellom spenstige og statiske rytmespor. Med en sans for varme string-arrangementer i lett blanding med kalde istappdrypp klarer teknolog Stefan Rob bers å skape varme av syntetisk is. Inspirasjonen fra Detroit er ikke til å legge skjul på, og hvis man har kick på "the original techno" kan man lett bli småforelsket. Det er kanskje vanskelig å få et inn trykk av disse 11 sporene ved første gjennomlyt ting, men mange av dem har iallfall vokst seg inn i min underbevissthet etter å ha gått og gått på min CD-spiller. Av personlige favoritter kan nevnes "Gratiot”, "Too Close" og "Horizon”, alle et bevis på at menneskelige stemninger kan formidles gjennom et hvilket som helst medium - seiv de "kaldeste” di gitale lydbilder. "Bassi(n)c Remix” inneholder for resten også tidenes mest utpønskede subliminale beskjed. Som et positivt budskap i disse vanskelige HIV-tider kan man høre en kvinnestemme hviske merkelig nok på ekte nordnorsk med fransk aksent - "Men, vi har jo kondoma!"

Per M .

MÉi::

sv

W&sr-

" '* '' '

sx%

'^t-ifiMM^r\'v§-\xf

"

Grunge-bandet Pond har levert et overbevisende debut-album.

Pond Pond (Sub Pop/MuDi) En av fjorårets mest lovende nykomlinger .

j

viser her med sin debut-lp/cd at det de leverte sist slett ikke var tilfeldig eller med en levetid på lengde med en flue. Pond er det frisk este innslaget på labelen siden Afghan Whigs pop pet opp og viste at skuta fremdeles er seilbar, og at punken ikke døde da Nirvana forlot etiketten til for del for DGC. Pond kombinerer alle støy-popens ingredienser på en slik måte at all mistanke om diltingfeies unna før man rekker å si kake. Med det samme trøkket som Nirvana og like melodiøse sekvenser som Scre aming Trees pumper Pond frem sin ganske så over bevisende grunge-musikk. Samtidig ledes tankene hen mot pop-musikk fra slutten av 60-tallet og Bri an Eno-takterfra midten av 70-årene. Så da er det bare en ting å gjøre neste gang platebutikken besø kes, gå direkte til bokstaven P, bla forbi Peter Pans samlede verker og fisk frem et eksemplar. Hvis det mot all formodning skulle vise seg at dette kjøpet ik ke fait i smak, sender du bare CD’en til Rjukan Plast og Steinimport og ber om å få pengene tilbake. Kom mer det ingen penger i posten innen 30 dager, vel da har du dårlig smak.

Nahim Habblababbla

.

The Walkabouts New West Motel (Sub Pop) Plateselskapet Sub Pop spyr faktisk ut .

j

mer enn ulike varianter av såkalt grunge.

The Walkabouts er et av mange eksem pler. Tidvis behersker The Walkabouts en utradisjo nell type country som ligner på Giant Sand, andre ganger står de nærmere Replacements. The Walka bouts presenterer folk-inspirert rock med skarpe kanter og mye oppfinnsomhet. Vokalen veksler mel lom mannlig og kvinnelig, noe som gir god variasjon på de ulike låtene. Låter som ikke bare inneholder god musikk, men også intelligente og uttrykksfulle tekster. Dreven bruk av fele, mandolin og cello gir New West Motel en levende effekt. The Walkabouts er et navn å merke seg, og New West Motel er en skive verdt å kjøpe seg.

Beate Charlotte Lunde

lig ferdige, men alle salgbare eller smittende som meslinger. Du lytter og lytter igjen, bundet på hender og føtter av en rytme som er basis for alt han fo retar seg. Du lærer til og med en del portugisisk for di nysgjerrighet driver deg til å lese de engelske oversettelsene på coveret. Et manifest dukker opp i form av en tekststrofe som synes mer eller mindre å uttrykke hele Tom Zés musikalske prosjekt: "To ex pose the hips of tradition/ to the burning iron of ads”. Ingen etno-romantikk her, bare en velutviklet evne til å sette pris på paradokser, til å plassere seg, omtumlet, midt blant alle de skiftende lagene av opplevelse som utgjør "virkeligheten”, til å er klære seg ute av stand til å velge eller ta definitiv stilling til noe som helst. Tom Zé fortsetter der Da vid Byrne, Jonathan Richman, Leonard Cohen og Serge Gainsbourg stanser. Han er 55 år gammel og har vært stjerne siden tidlig på 70-tallet.

Ina Blom

Polvo Cor-Crane Secret (TouchVGo) Polvo er ikke en polsk produsert Volvo som ble introdusert under den polsk-isra elske hoppuka 30.-31. februar, men et hyper-eksperimentelt Sonic Youth/Butthole Sur fers-beslektet amerikansk støy-band. En retning som vanligvis utprøves av de etterhvert så mange østkyst-bandene. Åtte av ti tilfeller faller i fisk, fordi bandene som oftest blir dannet av tre kunststuden ter som alle ønsker å komme mellom lårene til den samme dama, og deretter ber vedkommende om å bli deres bassist.

Polvo er i grunnen ikke skrekkeksemplet på slike band, men det er mye dill og dall her også. Bak de til tider så OK melodilinjene er det mye disharmoni er å la arty-rockerne Sonic Youth. De brukte for sin del ca. ti år bare på å få instrumentene til å stem me, og har hele tiden sagt at kunst, interesse for atonalitet, solformørkelse, en glasskules evne til å flyte osv., var grunnen til at de valgte å spille vakle voren støy-rock. De klarte selvfølgeligå lure hundre tusen amerikanere, 50 personer i Oslo, en i Førde, og tre stykker med Downs syndrom i Trondheim. At Polvo ikke satser helt i samme retningen er lett å høre og hadde de ikke kunnet det de kan om sam spill, da ville visa kanskje blitt enda tristere.

Nahim Habblababbla

Ingenting Pass’ ikkje inn (Sonet)

la

BEATE CHARLOTTE LUNDE Belly Star (4AD/Non stop) Sofistikert pop.

Nanci Griffith Other Vocies Other Rooms (Elektra/Warner) En klassiker.

The Walkabouts New West Motel (Sub Pop) Glimrende folk-rock.

Beat Happening You Turn Me On (Sub Pop) Trio med skeiv sjarm.

MickJagger Wandering Spirit (Atlantic/Warner) Sexy bestefar i storform.

26

NATT&DAG DEL I

Det er kanskje dumt å begynnne en plateanmeldelse med kritikk av bandets ' A navn, men når et band klarer å kalle seg Ingenting, vitner det om mangel på fantasi og krea tivitet. Album nr. 2 fra bandet Ingenting mangler ihvertfall litt av begge deler. Ingenting fremstår pe riodevis som et "rocka” danseband og andre ganger som et halvdårlig boogieband. Musikalsk dreier det seg altså om tregreps rock med de fleste rockklisjé er representert, enten i form av ballader med teite gitarsoloer eller i tekster om øl og fitte. Teknisk sett er det sikkert ingen tvil om at disse fyrene kan spil le, bare synd de ikke lager bedre låter. Om denne Stavanger-kvintetten er inspirert av Stavangeren semblet eller Dum Dum Boys vites ikke, men det er fristende å tro at de innimellom forsøker å være noe lignende (uten helt å nå de samme høyder). Her går det unna i "ærlige” rock 'n roll-tekster å la ”Det ek kje kult å ver daue/ Med slappe pikk og røe aue".

Mer er det vanskelig å si om ingenting.

Beate Charlotte Lunde Tom Zé The Hips of Tradition (Warner) For å gjøre en lang historie kort: Fordi —-j

Tom Zés far vant i lotto, ble Tom Zé en ener og et særtilfelle - han unnslapp den risikoen for nedsatt hjernekapasitet som er et sann synlig resultat av å vokse opp i det området rundt Sao Paulo som kalles proteinbeltet på grunn av (el ler til tross for) mangelen på nettopp proteiner. Kort sagt, Tom Zé spiste kjøtt i oppveksten, og dermed (for å trekke noen raske, om ikke nødvendigvis kor rekte slutninger) utviklet han en sofistikert interesse for lyd i alle former (inklusive støy og atonal mu sikk), for ord i alle former (inklusive reklameteks ter), for forbindelsen mellom atonalitet og den loka le musikken fra hans fødested i Bahia-provinsen, for pop, samba, konkret poesi, funk, satire, bossa nova, feedback... Tom Zés utgivelser er som kata loger over vareprøver - stubber i alle tenkelige ret ninger og med alle tenkelige motiver, ingen egent

T

Accept Objection Overruled (RCA/BMG)

Disse tyskerne vendte for cirka ti år siden opp-ned på hardrockverdenen med de lysende albumene Breaker og Restless & Wild, og de har nå gjenforent seg etter å ha vært splittet i noen år. Om det er tiden som har løpt fra dem eller om de simpelthen har mistet grepet er vanskelig å avgjøre, men dette må være årets skuffelse. Tittelsporet er en skrekkinnjagende parodi på det de engang var, og seiv om det er eneste gang de er på et skikke lig lavmål, så savner man de virkelig bra låtene. ’’We are slaves to metal”, brøler sangeren Udo Dirkschneider i låta med samme navn. Man kan bare være enig. JJK

Adorable Against Perfection (Creation/Sony)

Alle band på Creation-etiketten er verdt å ta på alvor. Men hva skal man si om Adorable? Straight outta Coventry som de er virker det som om de satser alt på holdninger og betydelig mindre på musikalsk origi nalitet. "Homeboy” var en sjarmerende singel, men debutalbumet låter som trist, britisk dusinrock.

Takk, men vi har allerede et House of Love. JG

Flash & The Pan Burning up the Night (Epic/Sony)

Først tenkte jeg at jeg skulle slynge ut min vrede over at en del band nekter å r forstå når det er på tide å gi seg. Siden oppdaget jeg at både den innledende "Living on dreams” og den avsluttende ”3 into 2” er hyggeli ge landeplageforsøk. Dessverre finnes det ti spor med ulidelig muzak i mellom, så min konklusjon blir likevel at jeg har ganske godt instinkt. MF

Fudge The Ferocious Rythm of Precise Laziness (Caroline/Virgin)

På 1960-tallet valgte amerikanske urheadbangere gruppenavn som Va nilla Fudge. På 1990-tallet heter de halvparten så mye og har halvparten så mye å by på. Men et sted der inne blant de drømmeaktige faseforskyvningene serverer Washingtonbandet Fudge likevel ett og annet som inngir et betydelig håp for framtiden. LN

Amos Garrett Third Ma inn (Stony Plain/import)

Amos Garrett går an når han holder seg i nærheten av DougSahm og Ge r A ne Taylor. På egen hånd gidder han ikke engang å prøve å lete opp noen interessan te låter. Trøtte greier. RH Jan Hammer Monroes er noen dyktige jævler

The Monroes Long Way Home (BMG/EMI) Trenger vi egentlig et Monroes-come back? I 1993 teller norsk pop navn så sterke og forskjellige som The September When, Ping Pop, Bel Canto og Tre Små Kinesere.

Det er lenge siden et norsk popband med interna sjonale kvaliteter var noen sensasjon, og enda leng er siden et norsk band kunne slippe unna med hemningsløst tyveri av et utenlandsk forbildes mu sikalske og visuelle stil. The Monroes slo gjennom med en usannsynlig frekk Madness-rip off, men vis te etterhvert også at de kunne snekre kommersiell pop i andre stemningsleier. Etter en pause både de og vi fortjente er Lage Fosheim og Eivind Rølles til bake med mer av det de kan best: Folkelig, liketil og iørefallende pop med begge beina plantet i britisk popkultur, kjennetegnet ved Fosheims noe forserte cockney-aksent og låter som står i kø for å komme inn på Norsktoppen mens kritikerne står i kø for å slakte. Det er imidlertid ikke til å komme fra at The Monroes er noen dyktige jævler. Med drahjelp fra "det tredje Monroes-medlem” Lars Kilevold og et knippe dyktige musikere lager de hemningsløst op portunistisk popmusikk, målsydd for en gjennom snittlig norsk platekjøper og tilsynelatende totalt upåvirket av det som rører seg i popmusikken forøv rig. Så kan jo vi kritikere sutre så mye vi bare vil: La ge og Eivind vet at Folket vil ha dem.

Jan Omdahl

Beyond the Mind’s Eye (MCA/BMG)

O O på 1970-tallet spilte Hammer key | boards i Mahavishnu Orchestra. På __!_J 1980-tallet lagde han all musikken til Miami Vice helt alene. På 1990-tallet kaster han bort talentet sitt med falskt dypsindig, pseudoklassisk synthrock. Låter som en lavbud sjetts Tolkien i cyberspace, hvilket antagelig er akkurat hva man får se på den videoen i LP lengde (hjelp!) som følger med. PA

J We Are the Majority (Polydor/Polygram)

Hip hop er ikke lenger bare et ameri kansk fenomen. Dette er militant rap fra - Øst-Tyskland. Den hvite rapperen J, som på coveret prøver å se ut som Perry Farrell, angriper det nye Tyskland med en musikk som har lånt en del både fra Public Enemy og Consolidated.

Det er lett å flire av tysk rap, men J mener alvor.

Han høres så sint ut at til og med lee Cube og Dr. Dre hadde blitt i det minste litt imponert. At de al dri hadde innrømmet det får bli en annen sak. JG

J R Gone Wild Pull the Goalie (Stony Plain/Amigo)

Kanadisk (for tiden) firemannsband som spiller smårampetecountry-rock med glimt i øyet. Det er helheten som vinner på poeng, noen absolutte topplåter fin nes ikke denne gangen. RH .

.

niAvnynwit Jf

1

B

|jt

Wk

pt Ht

•,r

•• •

R? ..• ?||®æ|& v

; -* ;

1 ,, 'SK v . v&9fc

Jj^^K

jgi IBBll

JR Sifillk

v

rMmw, „,.jBjBIr

-

jr

Jw

* *W

*

BgB** *a| Å

.^Bp jf- , s

'

+ i

# v3|^^^H||Hb| ~

'V"’,'

-w• j%£T4* fr < r

gjgL^. £ „., .

|j.jj.»;^

**

vfjfPI ’

'"' *< ». j •* »

'

The Thin White Duke er tilbake etter en pause på 6 år med et studio-album breddfullt av kvalitet og spennende låter.

Klassiske Bowie-låter koblet med harde 90-talls rytmer, og utstrakt bruk av saxofon, danner rammen rundt albumets 12 kutt.

(For Bowie-entusiaster er det verdt å merke seg en rekke referansepunkter til album som "Aladin Sane", "Station To Station" samt Eno-trilogien "Low", "Heroes" og "Lodger".)

Av desiderte høydepunkter finnes bl.a. instrumental-låtene "The Wedding" og "Looking For Lester" (med imponerende sax-spill fra navnebroren Lester Bowie), tittelkuttet "Black Tie White Noise" (en duett med Al B. Sure basert på raseopptøyene i L.A. etter Rodney King skandalen), balladen "Don't Let Me Down & Down", "Miracle Goodnight" og "YouVe Been Around". Nevnes må også glitrende versjoner av Morrissey's "I Know It's Gonna Happen Someday" (med Mick Ronson på gitar), Walker Brothers' "Nite Flights" og Cream's "I Feel Free".

Medvirkende musikere er bl. a. MICK RONSON, LESTER BOWIE, MIKE GARSON (SPIDERS FROM MARS), REEVES GABRELS, AL B. SURE, WILD T. SPRINGER, NILE RODGERS, PHILLIP SAISSE, RICHARD HILTON & BARRY CAMPBELL. BRIANENO'S kommentar etter åha hørt "Black Tie White Noise": "Bloody Hell, we must work together again very soon!"

PRODUSENTER. DAVID BOWIE & NILE RODGERS w«

cw

AWlilA 4 hl 3AUÄTTAK as

i

r

*"V .

fßi-ifö.

R

*

•j-":‘‘5'

JL

tfø

dtfÉr

"• -< '-’ -Ml

l?i "

jjSgM „<? £$&

' ||if

’

.

H

' !5feP, :

'

:

. jS&Sæjsm BH£HHHflHHHflHHHH

vHHLjb

''

'

i l^:

»

;/•

--••”'Vr -

“a»# J•[* : '

: 'S. ;:-Jj >,••

._ '^'•':

-• -r

i;- '•-'

-:.'^d

. k

• . .'v;.'-'i| -.V

"•-'

^•.r

•

•

I

,

lill

es

ii

I J3CJ OAQÅTT

[i

Jlif 7

-'

iBHK

The Future Sound of London 0

Earth Beat (Jumpin’ & Pumpin’) Denne CD'en har betegnelsen "Various Artists” plantet på coveret, men siden alle sporene er skapt av produsent-duoen The Future Sound of London under forskjellige pseudo nymer, er det vel like godt å la det skinne igjennom.

Earth Beat er fullspekket med spor, 16 i alt, og materialet spenner over årene 1990 til 1992 med mye variasjon i innholdet. Det som er den røde trå den er lydbildet, melodiene og den litt lekende sti len når det gjelder effektbruk og rytmer. Det låter veldig engelsk, men unngår likevel å falle inn i noen som helst teit trend - det er bare rett og slett Future Sounds egen stil som skinner igjennom, enten de beveger seg inn på hardcore-flørting eller roligere farvann. Åpningssporet "Q" (Mental Cube) er greia å sette på om morgenen rett etter man har stått opp og prøver å få kroppen til å skjønne at den må gjøre det samme. "You Took My Love" (Candese) følger opp med sommerfølelser og latin-inspirert groove.

"Papa New Guinea" er en meget flytende reise i ef fekter og melodier med samplingerfra bl.a. vokalis ten Lisa Gerard fra bandet Dead Can Dance. Alle komposisjonene under pseudonymet "Indo Tribe” er fulle av pumpende energi, og jeg kunne i det hele tatt utdype hele skiva over flere sider. Men musikk skal høres og ikke forklares, så mitt råd er: Kjøp den -skitbra!

Per M .

Michael Prophet Bull Talk (Greensleeves/Amalthea) Flippa og kul dancehall-reggae i ren skrapt arrangement der bare skjelettet er igjen. PA Scetches Different Places (Vera Bra/Amigo) Tyske gutter spiller jazzrock med en artig, spretten og spenstig rytmikk T som gjør det hele litt morsommere å høre på enn jazzrock pleier å være. PA

H|sir I

.

v/inf.

Shai ...lf I Ever Fall in Love (BMG)

•

Smak på dette sitatet: ”1 respect your femininity oh so much/So prepare yourself for a night that can only be described as sensous.Jt will be”. Den debute rende vokalkvartetten Shai ser ut til å kunne sin Barry White utenat. Musikalsk spenner de fra ren doo wop til silkelakensoul og stilfull swingbe at. A capella-iåten ”lf I Ever Fall in Love", som ble en kjempehit i USA, er det beste sporet på et album som neppe ryster verden, men som låter ganske bra i soverom med dempet belysning. JG

-

Sniff ’n’ the tears No Damage Done (Pavilion) Ærlig talt. Hvor mange lik skal denne bransjen behøve å drasse på? Riktig nok har Paul Roberts snekret sam men en og annen brukbar låt i løpet av sin karriere, men nå er han ikke bare søvndyssende - alt er så forutsigbart og kvernende at en eller annen ansvarlig person burde tømt studio for bånd før skaden var skjedd. MF

Stephanie Something Real (MCA/BMG) Stephanie Mills har lagd plater siden 1979, men har aldri blitt noe stort navn utenfor USA. Something Real kommer neppe til å endre på dette. Hun synger ' like bra som alltid, og musikken er dyktig og vel-' produsert souldisco som er lagd for å inntas med en fargeglad drink, men ingenting her låter 1993. Denne soulgenren har utviklet seg null siden 1978. JG Les Tambours Du Bronx Ca sonne pas, un bidon?!?

(Fnac) I ( a I Dette franske slagverkensemblet I framfører her seks minimalistiske komposisjoner på i hovedsak tomme oljefat, om man skal dømme etter lyden. Det hender ikke særlig mye i løpet av disse låtene, men det er ganske suggererende. Den monoto ne dunkingen avbrytes nå og da av freidige tale kor, og kanskje er dette framtidens musikk, men den krever nok riktig sammenheng for å kunne fungere. JJK The Tsinandali Choir Table Songs of Georgia (Real world/Virgin) I vinsesongen smelter Georgias he.

j

denske arv sammen med kristen tro og ritualer. Da samler mannfolkene seg rundt bordet og synger disse lange, ufattelig sørgelige, svimlende komplekse korsangene.

Ligner de bulgarske damekorene, men med mannsstemmer og en smule treigere. PA Martha Wash Martha Wash (BMG) Som den ene halvparten av Two Tons of Fun har Martha Wash lenge vært homodiscoens ukronede dronning.

Stemmen hennes er like enorm som hennes fysikk, og det at hun ikke har fått gitt ut noe eget album før nå sier en del om den fikseringen på utseende som råder i musikkbransjen. Soloal bumet er dog dessverre ikke den framgangen man gjerne unner henne. Låtmaterialet er stort nokså blek voksendisco og den unge houselusenten Todd Terry passer dårlig i sam ihengen. JG

’

-

—

Popmusikkens vibratoskjelvende elegantier er tilbake - med pausemusikk.

RpVflll FPPPV jail 6 j Taxi (Virgin)

on ou ” Tomorrow’s Parties”, begge origi na ler med en foruroligende mørk karakter, ender opp som harmløst delikat café-muzak.

Her blir Ferrys sedvanlige smakfullhet kun

[771 Med Taxi er popmusikkens vibratoskjelvende elegantier tilbake der han 1"1 begynte sin solokarriére for tjue år siden, med et album utelukkende bestående av

fwidyssende. Mer interessant er en sprettent unkV verf n av Nat es Answer Me r ™ ! PM 'J* nes: uNathan East S eve - alle med fartstid hos Mi-

coverversjoner. Utvalget er denne gang enda mer uforutsigbart enn på These Foolish Things.

Herfinnes altfra Shirelles popsukkertøy ”Will You Love Me Tomorrow" til traveren ”Amazing Grace”! På papiret den rene hummer & kanari, men silt gjennom Ferrys temperament blir selvsagt alt like svalt, strøkent og avmålt melankolsk.

Kontrastvirkningen mellom sanger og sang fungerer utvilsomt best på "sviskene”, mens kolleksjonens to ”rockklassikere”, ”1 Put a Speil

*** **“"> °* tlttf'sP°ret- e" ukJent s°ullat ™d J; D' Blackfootfra 1984, som Ferry omskaper tH f cmematisk stykke urban kjær ighetslengsel.

Mer. som helhet g,r platen et litt for slapt mntrVkk ' Nar Vl vet at skul,etJha utg|tt et T JT"! album ™ ed ele(n Horoscof5 (han holder df vl^nok ordl d ?V k' ke, er kommTersielt nok!), er det ris ende a karakter,sere Taxi som pausemusikk Kjetl1 Rolness

r?

Yan Halen

hmmm'

LIVE: Right Here, Right Now (WB) ) O

Van Halen live? På en dobbel-CD med 24

Hl låter? Søster, skaff meg noe smertestil —'— lende! Allerede noen sekunder ute i åpningskuttet har Van Halen demonstrert "hele" sitt register: Mjuktungrock med Eddie Van Halens hjer nedøde gitar-geni som hovedattraksjon og sjefs nøtteskriken Sammy Hagar som sjarmløs arvtaker etter David Lee Roth. Sistnevnte hadde i det minste et snev av selvirorii, noe Hagar later til å være kje misk renset for. Joda; visst er Van Halen dyktige håndverkere og visst er Van Halen en gudbenådet bærplukker som får de merkeligste lyder ut av øksa si .Problemet er bare at seiv om lyset er på, så er det ingen hjemme hos Van Halen. På et konsert opptak blir tomheten desto mer øredøvende - den eneste trøsten må være at man slipper å se puddel håret til Sammy Hagar. Etter dette trenger jeg en skikkelig dose Metallica.

Jan Omdahl

Einstiirzende Neubauten Tabula Rasa (Sonet) Pressluftborene er forlengst försvunnet .

j

fra Einstiirzende Neubautens utgivelser, men langt viktigere er følelsen av at de fremdeles godt kunne vært der, at de faktisk ligger klare like under lydflaten. Dette er viktig, for med si ne siste utgivelser beveger Einstiirzende Neubauten seg inn i et poetisk felt der ord/musikk utfyller hver andre på en mer jevnbyrdig måte enn tidligere. Og det ordene formidler, er følelsen av et fastholdt øye blikk midt i kaos, stillhet på grensen av katastrofe.

På det rene lydnivået er det en følelse av mulighe ten for støy som formidler denne samme følelsen.

For hvis ordene er tvetydige eller ambivalente, er musikken det i enda større grad: De ganske "vakre” lydene oppstår i "urene" kombinasjoner av instru menter og effekter, som fragmenter av støy eller bleke minner om støy. Og så, i siste låt, faller den nøye konstruerte roen sammen som et korthus: Nå er alt konsentrert om den støyen som i virkeligheten varder hele tiden.

Ina Blom

.

lammerhead Ethereal Killer (Amrep/MuDi) De fleste vil nok karakterisere Hammer head som alt annet enn bløtt, rent og snilt. Tvertimot er de onde, bråkete og ganske aggressive i deres måte å fremstå på. De flesker avgårde med fuzz på bassen, desperat "dommedags”-vokal og bryr seg fint lite om hvor vidt folk vil kjøpe tingen eller ei. De prøver iherdig å rive ned alt en eventuell lytter måtte ha av nerver.

Det er ikke alltid lett å høre el ler forstå hva det syng es om, men en ting er klinkende klart, det dreier seg ikke om en hyggelig handletur på Aker Brygge, men snarere hva som skjer på lensmannskontoret i Bjugn. Bare en titt på bildene av utøverne sier sitt om hva man kan vente seg når lyden treffer den nest mest sprengte hinna på jentekroppen.

Hammerhead minner veldig mye om andre postpunkband, hard og rå støyrock rett fra leveren og smakk inn i mellomgulvet. Det er fristende å si at det ligger i grenseland Helmet/Cosmic Psychos, hvis det da er et grenseland der. Likevel har de op parbeidet seg et eget lydbilde som er midt i blinken for der de er nå. Bønder uten subsidier på amfeta min med lyst på mye og mer er kan være kort be skrivelse.

Nahim Habblababbla

Alf Prøysen JAN OMDAHL Living Colour Stain (Epic) Saliggjørende støyterapi fra det eneste svarte rockebandet som betyr noe.

Bryan Ferry Taxi (Virgin) Med "Bete Noire” i minne er nok den aldrende cover crooneren Ferry å føretrekke. Sin generasjons Sinatra.

James Brown Universal James (PolyGram) Gudfaren er ute av buret og tilbake i akseptabel form - med drahjelp fra Soul II Soul.

Tom Waits Bone Machine (Island) Denne blir jeg ikke kvitt. Rystende musikk fra det siste tiårets mest originale artist.

Phillip Glass Low Symphony (Profil) Edel Bowie-årgang i ny og spennende tapning.

Original Prøysen (Kirkelig Kulturverksted) Det er en formidabel kulturskatt Jørn Simen Øverli, NRK og Kirkelig Kulturverksted gir oss med denne samlingen av ikke mindre enn 157 Prøysenviser innspilt i NRK i perio den 1946-1960. Vår kanskje største visekunstner var uvanlig produktiv i det hvite hus på Marienlyst, og fra arkivene har man gravd fram en imponerende samling som teller alt fra gamle travere som "Så seile vi på Mjøsa", "Steinrøysa neri bakken” og "Husmannspolka”, til en rekke ukjente ting som ba re har vært spilt på radio én eller to ganger. Et fler tall av visene har aldri vært gitt ut før.

Få eller ingen har skildret den norske, folkelige hverdagen med så mye kjærlighet, poesi og humor som Prøysen, og denne samlingen dokumenterer hele hans bredde. Det ville bære helt galt av sted hvis vi skulle begynne å gå i detaljer her: La det ba re være sagt at de fem CDene som denne boksen utgjør også kan kjøpes enkeltvis hvis 157 låter og 500 kroner blir i meste laget. Begynn gjerne med "Husmannspolka”, da får du "Mari du bedåre" med på kjøpet sammen med "Kjæm du i kveld”, "Hæin Lars er på Hamar med slakt" og en mengde ukjente perler som f.eks. "Visa om Trygve Lie”, revyvisa tom var det aller første Prøysen spilte inn i 1946.

Veien er lang fra hysterisk storbyliv anno 1993 til Prøysens fredelige univers, men nettopp derfor har vi så godt av å gå den.

P.S. I skrivende stund har plateselskapet PolyGram, som har platekontrakt med Prøysen fra 1954, saksøkt Kirkelig Kulturverksted for å få stan set utgivelsen. Prøysen ville ledd av dem.

Jan Omdahl

NATT&DAG DEL I

29

OSLO

Digable Planets viderutvikler jazz-rapstilen på sitt første album.

Hip Hop Nooz (ått

jv

Trenden blant norske musikkjoumalister for tiden er å skrive om de kjente gruppene Public Enemy, lee Cube, lee T og Disposable Heroes Of Hiphoprisy.

Og det er vel og bra det, men la oss ikke glemme at det også finnes andre bra og mindre kjente grupper.

Vi skal her bl.a. ta for oss et par grupper med litt mer laidback stil:

hip hop-magasin, FatCap, som inneholder nesten alt du trenger å vite.

Ellers bør vi nevne at James Brown er tilbake igjen med 12-tommeren "It Can’t Get Any Harder” der han har fått hjelp av bl.a. Leaders of the New School. Låta er glimrende, men hvor har James blitt av???

Helt til slutt er vi nødt til å anbefale filmen Tres-

kl Dl * UgSBie rlanets Reachin’ (A New Refutation of Time & Space) (Elektra/Warner)

spass med lee Cube & lee Tito av hovedrollene.

Dette er filmen som opprinnelig het Looters, men som på grunn av opptøyene i L.A. måtte bytte navn °g utsettes litt. Meget bra!

Ellers bør du ta deg tid til å sjekke filmmusikken tj| cg4 mec| nye nter av public Enemy, BDP, Be

• •

Digable Planets fortsetter der hvor Gang-

vy

LETT

starr °8 Dream Warriors slapp, og grupPas debutalbum lyder jazza på flere måter. Digable Planets har gjort mer enn å bare sample gamle jazzplater. De har også utviklet jazz-rapstilen (seiv om de ikke liker å bli kategorisert som jazz-rappere) ennå mer ved å bruke en del ord og fraser som hørte hjemme i jazzmiljøet på 40 - 50 tallet (bird, cat, cool, dig osv.), og navnene deres (Butterfly, Doodlebug og Ladybug) avslører deres respekt og interesse for jazz. Musikalsk sett er

astie Boys, Fu-Schnikens og MC Ren. Det nye albumet til Paris er også et must.

Tommy Tee

de selvfølgelig inspirert av jazzen ogfunkens mestere (noe de også viser ved å sample Kool and the Gang, Curtis Mayfield, The Last Poets m.fl.), men de er vel så inspirert av rapartister som De La Soul, Gangstarr, Brand Nubian osv. Reachin’ er et glimrende rap-album med jazza stemning og ikke helt uten politiske undertoner.

3 paris ”Coffee, Donuts & Death” ,, p , , crarfarp Rpr 1 i>canace «ec Mell 0 Mell 0 s Gone Crazy (UK 12"), Funki Dredz 5. Dr. Dre & Snoop "Nothing But A ”G” Thing" (LP-tr.) Death Row

leavy D & The Boyz øl!

Jr

f Det heter Tordenskiold og kommer fra Tromi - lyst, aromatisk og upasteurisert!

Bare ett sted i Oslo kan det nytes:

TORDENSKIOLD Hjørnet av Rådhusgata/Rosenkrantzgate.

Tlf. 22 42 86 88

W fMplP^

STRICTLY HIP HOP TOP 5 j Brand Nubian ”Pass the Gat” (LP-tr.).EIektra USA 2. Def Wish Cast ”Chris Missed the Point" (Aust.12”), Random

Strictly Hip Hop, Rainbow Radio Oslo 106,8 FM.

Blue Funk (BMG) Heavy D har vært en stund i gamet, og gjort en del OK på midten/slutten av 80tallet. Men så døde en av danserne i The Boys (Trouble T-Roy), noe som resulterte i at Heavy D ble litt for myk en stund. Og det er nok slik de fleste husker ham, fra "Now That l've Found Love” og lignende låter som lyder ganske fjernt fra den opprinnelige rap-musikken. Men med Blue Funk ser det endelig ut til at han igjen er på rett spor. Det hele lyder overraskende bra og preges musikalsk av produsentene bak plata: DJ Premiere (fra Gang starr), Pete Rock og Skeff Anselm (produsert bl.a.

MCSerch, ATribe Called Quest). Disse gutta redder det hele med klassiske funky hip hop-beats og sam ples fra Fred Wesley, James Brown og Parliament.

Heavy Ds forkjærlighet for reggae preger albumet som også inneholder et kutt produsert av reggae veteranene Steely & Clivie. Tekstene bruker Heavy D mest til å forsvare sin medvirkning på diverse kommersielle prosjekter, ved siden av å legge ut om sin relativt dyptgående livsfilosofi. Vi kan trygt si at Heavy D er langt på vei til å finne seg sjæl, og kon staterer at dette er hans hittil beste album.

På den norske scenen skjer det også saker og ting.

Vi begynner å få en del ganske bra grupper på de mo-stadiet, og det planlegges et hip hop-samleal bum til høsten.

Norske B.O.L.T. Warhead (tidl. A-Team) er i ferd med å fullføre sitt andre album, som totalt vil overskygge debutalbumet Rage. Foreløpig release dato ersatt til 3.mai.

Vi gratulerer Innova i Karl Johan med ny rap-av deling med meget bra utvalg også i vinyl. Der kan du også finne det nye nummeret av Norges eneste

Forviklingar for lee T Det har vært mye fram og tilbake med hensyn til utgivelsen av lee Ts nye al bum Home Invasion. Albumet skulle egentlig vært ute i fjor, men det har stadig blitt utsatt inntil vi for en tid til bake kunne lese at Ice Ts plateselskap Warner Bros. ikke ville ha noe å gjøre med verken Ice T eller hans etterhvert så velkjente trashgruppe Bodycount.

Det var nok oppstyret rundt låta ”Copkiller” som var dråpen som fikk begeret til å renne over, mens den offi sielle grunnen visstnok er coveret på det nye albumet i tillegg til at Home In vasion starter med en håndfull ganske beinharde setninger til personer med litt for mye makt. Det er ingen hemmelig het at Ice T aldri har vært myndighete nes favorittamerikaner, men nå var det altså nok. Men dette stoppet naturlig nok ikke Ice T som gir ut albumet på sin egen label Rhyme Syndicate Records med distribusjon i hele Europa gjen nom Virgin. Det er også de som gir ut albumet her i Norge, til og med på LP (dobbel sådan) og med originalcoveret.

På denne ”nye” versjonen av Home Invasion har også Ice T rukket å legge til fire ekstra låter, kanskje et ord eller to om Warner???? Uansett så skulle al bumet være ute i skrivende stund.

Tommy Tee

Techno jorden rundt Den utsøkte doble maxien Detroit 313 er en mega-samling med åtte spor fra ledende Detroit-artister, utgitt på det engelske selskapet Infonet. Det er noe helt eget med atmosfæren som dunker ut av disse rillene. Man kan sanse sterke røtter til 70-talls obskur funk hos noen, men mutasjonen som oppstår hører hjemme iet helt annet univers. Science-fiction, men kanskje ikke fiction i det hele tatt. ”Samtidsmusikk” er jo definert som å skulle gjenspeile tiden vi lever i, og den tiden blir bare mer og mer relativ allt ettersom hvor man er på kloden. "313" er en historie om hvordan unge mennesker opplever verden ien av USA’s mest grå og umenneskelige byer. Men seiv her overlever sjelen. g] TZ 8 er i serien av TZ-utgivelser en smakebit på belgisk trance-dance. Svevende, melodiøst og hypnotisk. Det foregår en eksplosjon av trance-utgivelser for tiden -et tegn på at den mest aggressive delen av techno kanskje har skrevet sitt kapittel av musikkhistorien? Over hele Europa vil ravere bare ha mer og mer varmende klanger å danse til. Denne skiva vil høres i den endeløse mixen og fylle deg med god stemning. [Uj Det vil også Olympic og Marathon (Tysk white-label). Statiske tyske rytmer, tung basslinje og minimalistiske melodier. Ett ritt inn i en trygg og lindrende verden hvor hjerteslagene pumper og pumper, mens en kvinnes varme stemme guider deg gjennom drømmer og tanker du ikke tok deg tid til å se der ute. Safe. [U] Så til disco-departementet. Disco Elements Vol. 2 kalles et prosjekt fra labelen Azuli Records, og som alle varer fra Azuli, er dette fullstendig rå og brutal ekte disco. Da jeg kom over deres første utgivelse i fjor, skjønte jeg at mitt barndoms hat til denne noe komiske musikkformen var fullstendig bortkastet energi - da jeg bare ble stående å glise bredt gjennom alle låtene.

Denne er ikke like gjennomført, men den får en til åta livet med en knusende, selvironisk ro. [U] Også fra Azuli kommer Romanthony med Falling from Grace, og dette er svett på brøstet-

Vare! Mixetav DJ-supremoTony Humphriesog helt og holdent groovy -et groove som av en el | er annen grunn får meg til åse Donald Duck med platåsko danse for mitt indre øye. Fantas tisk. [Ul Og til slutt tar vi med Ismistiks nye EP 3rd Trace (D-JAX). Fra Tromsøs for tiden mest pro duktive team får vi her servert fire nye spor, og disse ligger stilmessig nærmere deres første ut givelse enn den forrige. Kort fortalt; kjappe ryt mer , spenstige basslinjer og et åpent sound.

Arktisk techno? Jeg begynte denne spalten med å beskrive en musikalsk fortelling fra De troit, og slutter med å beskrive en fra Nord-Nor ge - er techno globalt, eller?

PfiAxn llÉk Jm MAGISK I BPj|L Hør Ferry tolke låter av bl.a. Elvis

'ifJlllR

ik / JkSrn

mm an MM

Presley, Nat King Cole, Velvet

pi

Radiohiten «I Put A Speil On You» (Screaming Jay Hawkins) er selvfølgelig med.

S

Produsert av BRYAN FERRY

p

MUSIC MAESTRO TOP 10 MAXI IMPORT 1 • ®an8 Bang - 1 Miss Jimi (Master Max) 2. Sperminator-No Women Allowed (Rotterdam) 3. Armageddon - You’ll Never...

(Rotterdam) 4. Copernico - Good Morning (DJ Rec) 5. Deep South - Believe (Murk) 6. Aggressor-l’m Corning (Rotterdam) y Syncrof| ash _ Laxativ ' (Overdrive) . __ aygn °* IS ava am “° ec 0 (Wonka) 10. CJ Bolland - 4’th Sign (R&S) Dett var dett. Music Maestro overrasker stadig med større og mer variert utvalg av skiver, og Innova Musikk på Karl Johan har nå et godt utav techno på CD. Per M.

I^LLE

A-LA-CARTE Spennende 50-retters a-la-carte meny tilgjengelig fra 15.00 - til 01.00/03.00 alltid noe for deg.

Gandy Dulfer

Sunscream

Sax-A-Go-Go

03

(BMG)

(Sony)

En nederlandsk, kvinnelig saksofonist som er funky nok til at Prince vil samar1 beide med henne og bra nok til at Van Morrison, Dave Stewart og Aretha Franklin lar henne blåse sax for seg? Dette er hennes andre album, og det er funk i ulike avarter det handler om. Synge kan Candy ikke, så det overlater hun til gjestevokalister som rapperen Easy Mo Bee. Til gjengjeld har hun et solid grep om hornet sitt, og blåser det med relativt åpenbar inspirasjon fra James Browns garnle ankermann Maceo Parker. Stilmessig er det litt uklart hvor hun vil hen; her er alt fra hip hop via Prince-funk (han bidrar med en låt også) til temmelig vassen fusion-pop. Unge Dulfer er ingen spesielt stor låtskriver, og lange instrumentale partier tenderer mot ørkenvandring - helt til noen feite sax-ul og en ditto groove redder situasjonen.

JanOmdahl

L ( I Skal du kjøpe Sunscream bør du vite hva det er du kjøper. Dette er innholdsdeklarasjonen: Pop, hi-energy, Marianne Faithful, Abba-avkok og godt humør rørt sammen i en tynn techno-saus. Dette, kjære leser, er "crossover” - et like sikkert tegn på tretthet i markedet som synkende tall på Dow Jones-indeksen. Ingenting kan som crossover inngi en følelse av interim, et deprimeren de lufttett venterom, et oppholdssted i påvente av The Next Big Thing. Likevel kunne det jo hende at du liker det: Liker den fullstendig skamløse pop-ekspo neringen, den høypolerte turboversjonen av "Braken English", de vitaminspretne vokalene, 70-tallslogoen på coveret. Personlig beholder jeg denne CDen ute lukkende som historisk/økonomisk bevismateriale, Ina Blom „ .« SIlODeil KlHTt

Living Colour 5ta j n . .

Kompromissløs, sugende, metallisk og funky larm med IQ et godt stykke over J gjennomsnittet: Få gjør det bedre enn Living Colour, og som fanebærere for "black rock” er de fremdeles temmelig alene på arenaen. Til gjengjeld har hvite band som Red Hot Chili Peppers solgt "light”-utgaven av det samme konseptet inn til platekjøperne, og stukket av med hele markedet foran nesa på Vernon Reid og kumpanene hans. Nå skal ingen påstå at Living Colour legger seg spesielt hardt i selen for å tekkes de brede lag av folket: På Stain serveres det ikke mange tilløp til nynnbare refrenger, og definitivt ingen ny "Love Rears Its Ugly Head". Stain er likevel deres mest tilgjengelige plate så langt, fra den beinharde rockeren "Go Away” via ballade-tilløpet "Nothingness" til (masse) heftig blyfunk som i "Ignorance Is Bliss”.Living Colour slår de knallharde riffene sine inn under beltestedet, og sier meg samtidig ett eller annet om tilstanden i det svarte Amerika. Da er det ikke så farlig med låtene: Gode låter er det da allerede skrevet mer enn nok av.

Jan Omdahl

Let’s Knife (Creation) tCreat,on) • • Japanske Shonen Knife er vel et av de få banda som har fått en dobbel tribute-pla ~~ te ( Every Band Has A Shonen Knife Who Loves Them) dedikert til seg, før de færreste hadde hørt om dem. Og det fra størrelser som Babes in Toyland, Sonic Youth, Nirvana osv. I likhet med fle re andre band som har fått hjelp av Seattles Store Sønner, hadde vel Shonen Knife neppe nådd så vel dig mye lenger enn til Osaka, hadde det ikke vært for Kurt og co. Let's Knife er deres femte plate og kom egentlig ut for en liten stund siden (nov/des).

Let's Knife inneholder flere spor som er gitt ut tidli gere, men i andre versjoner og da på japansk. Seiv om alle tekstene er översatt til engelsk er det ikke alltid like lett å høre hvilket språk de egentlig synger på. Tekstene handler gjerne om insektsamlere, barbiedukker, kirsebærdrops og andre viktige søtsaker, Let's Knife er faktisk en ganske variert og bra plate i forhold til det jeg har hørt av Shonen Knife tidligere.

Nå er det vel ikke meningen å ta et band som Sho nen Knife alt for høytidelig (for de er definitivt et sjarmerende band), men midt blant smurfepastille ne, tyggegummien, sitrondropsene og ballongene blir det hele litt vel søtladent og koselig.

Beate Charlotte Lunde

RHYTM*N BLUES LIVE En av byens desidert mest populære live scener, byr alltid på friske sprell fra "seriøse" musikanter.

NOE GODT I BAREN Etter noen runder på ett av våre dansegulv er det fortjent med nye runder i en av våre tre barer. Åpent 15.00 - 04.00 Tlf. 22 44 80 44 BYGDØY ALLE 5

sis l e y SPY STORY il HH I ca G. CO a o <3 c e <u c V ca <+H o J2 c3 S 4) 'S Ö <D c9 Jr -8 CD •n § c s © c « rø <-w o co Jh JO "o Uj

MBfflHgp

‘||Srø»

'D <D P

'

_._

:'v •_;

«mr*

Km.

-'

V &£• .^i*A '-' "' jk fr

-'8

1i,'5 '

-. ;,"-"J'

v

.-, *-'' T' ’'"* '*

• /•:

•

' f

•, ;'r |É^®kfeviSrøSH gfg

<s H;-

«b»

'',^>'_J---?

• .....

f

*

,;id

M

ÅPRIL • NR 3 * 1993 fire stykker som jobber fra prosjekt til prosjekt. natt&dag: Dere kaller dere for en uortodoks gruppe, hva består det uortodokse i?

ERIK: Det uortodokse består i at vi har valgt å jobbe med klassikere - noe som ikke er vanlig for frigrupper, og at vi insisterer på å ikke være selvhøytidelige seiv om vi tar stoffet høytidelig. natt&dag: Hva mener du med å ”ikke være selvhøytidelig”?

ERIK: Du kan si at både innenfor frigrupper og institusjoner ser man tendenser til at folk vil finne opp hjulet på nytt; en terapeutisk og introvert retning. Vi ønsker nettopp ikke å sette oss seiv som utøvere i høysetet.

NATT&DAG: ”Onkel Vanja” er et gammelt og kjent stykke. Hva nytt vil dere tilføre det?

UJ </> co < £ o X I

£1

u os UJ ca UJ HH UJ OS Z Ul

I

%

5

...nytt fra resta uratør bransjen: innehaverne av innestedet Head On har inntil nylig bodd sammen i sex-kollektiv. Her om dagen inntraff følgende: Pål Fure har lagd seg en bedre (?) middag. To da ger etter dukker samboer Trygve Lorentzen opp og lurer på om det har vært atomkrig på kjøkkenet.

Fure (indignert): ”Faen, Trygve - vi var jo ENIGE om at dette skulle være en svinesti. Og så kom mer du NÅ?”... ...Natt&Dags Beate Char lotte Lunde har blitt shanghaiet av Aftenpos ten. Denne publikasjon så seg ikkeforgod til å annon sere etter medarbeidere hos oss. Dermed føler vi det legitimt å rykke inn en helside i Aftenposten (164.000 kr eks. 22 pro sent moms) for å sjekke om Jan E. Hansen er ledig... ....apropos Aftenposten; det er nå én uke igjen til A-Magasinet utkommer for siste gang. Som erstat ning for dette flaggskip kommer nå en nysatsing, beregnet på å treffe det magiske markedsseg mentet "urbane 18-35

Teateret, det er meg!

Hjemme alene?

historie, blant om en ERIK!Vc‘ ikkeannet - forte“een pike på 17 år som bare øn

£HK(jHSfc ... i PÅSKEN res på Oslos ferskeste teaterj Oslo? Alene scene; Inkognito Teater i Ineller ikke, det finnes andre kognitogaten 28b. Stikkord ting å gjøre enn å ligge på her er ”intimt” og ”sentralt”. verandaen og sole seg og høNatt&Dag snakket med lere på radioen. Gå på teater deren for Fortinbras Teater, for eksempel. Det er nemlig Erik Meling som er utdanikke alle teatre som stenger net i London og har satt opp fordi om det er påske. Forstykker der før han kom tiltinbras Teater spiller nettopp bake til Oslo. i påsken! For alle kulturNATT&DAG: Hvem er Forhungrige som vil noe mer tinbras Teater? med påsken enn å spise påERIK: Det er meg. I hovedskeegg. Det er Tsjekovs ”On- • sak. Vi har eksistert siden kel Vanja” som skal fremfø1989, og er som regel en tre-

sker ådø seiv om hun har alle forutsetninger for å le ve. Når det gjelder formen vil vi gjerne ribbe stykket for all teatralitet og forsøke å fortelle selve historien, og da blir den rett og slett grusom. Humoren i stykket bruker vi for å komme inn i det tragiske. Humoren blir m.a.o. et virkemiddel for å nærme oss et stykke som er dypt tragisk både i sosial og psykologisk forstand. CJ E

Hva med oss, da?

20 års dristigeeksperimenter med bleieskift og samlivsterapi har åpenbart ikke hjulpet; menn blir fortsatt betraktet som kjøtt (og, riktignok i noe mindre omfang enn før, som pengekveg). Har ikke vi også følelser? Harvi ingen sjel?

Det er en skandale når debatten om troskyldig toppløs-servering skaper høye bølger, mens noe så kaldt, kynisk og spekulativt som Oslo-besøket til The Chippendales blir dekket som en kulturbegivenhet.

Vi finner oss ikke i at manns kroppen skal utnyttes til å seige sherry i foyeren i Oslo Konserthus!

Herved oppfordres du følsomme og tenkende mann - til aksjon. Send din tangatruse (gjerne leopard mønstret og helst nyvasket) til Iikesti11ingsombud Ingse Stabel, adresse: Møllergata 16, 0179 Oslo. Klipp også utdennekampanjebuttonog bær den godt synlig neste gang du beveger deg i miljø er der du føler mannen blir diskriminert og tingliggjort.

Moralredaksjonen

åringer” (hvilket betyr DEG!). Vi har på ingen måte glemt at dette er de samme menneskene som for bare et halvår siden ga oss ”Folk", som i motset ning til A-Magasinet tapte anslagsvis en halv million pr. nummer... ...hett tips til kakemon sen sjokoladekakene i i den nye og ambisiøse ka féen i Kunstnernes Hus er ikke av denne verden...

JANKEN VARDEN Regisserer Hamlet på Oslo Nye.

BIRGITTE HALLING-KOCH Regisserer Guttene ved siden av på Centralteateret.

KJETIL BANG-HANSEN Regisserer Den Stundesløse som musical, Det Norske Teater.

HARRY GUTTORMSEN Regisserer Å tte Tsjekhov uteri filter på Det Norske Teater.

1. Hvorfor setter man opp norske stykker?

1. Fordi de er gode.

1. Den kulturelle egenarten kan utelukkende avspeiies i norske stykker.

1. Klassisk drama fordi det er vår kulturarv. Ny drama for di det viser dagens samfunn.

1. Fordi norsk teater uten norsk dramatikk er heft meningstøst.

2. Hvorfor setter man opp så få nor ske stykker?

2. Fordi det er så få gode..

2. Det er mer enn jeg kan svare på.

2. Det er et lite marked av kjente norske dramatikere.

2. Det er ikke mer som er bra, og dessuten stimulereres ikke ny norsk drama.

3. Går du noen gang på Black Box?

3. Mange ganger.

3. Ja, det gjør jeg, og med stor fornøyelse.

3. Ja, men attfor sjelden.

3. Ja.

te er arrangert slik for at juniormedarbeidere i pres sen skal få inntrykk av at dette handler om "fair

4. Hvorfor/Hvorfor ikke?

4. Fordi jeg vil følge med på alt som skjer, også utenfor institusjonsteatrene.

4. Fordi det ikke er et institusjons teater.

4. Det lar seg rett og slett ikke gjøre å få med seg absolutt alt som skjer.

4. Fordi det er interessant.

play”... ...heterofile ut av skapet!

Det har vært refrenget i mediene denne måne

5. Hvor går norsk teater?

5.1 alle retninger.

5. Fremover. Teater er en leven de kunstart som ikke kan unn gå å bevege seg.

5. krtot et åpnere teater med flere frilansskuespiiiere.

5. Jeg er programforpliktet til å være optimist. - Og det er jeg også.

6. Trenger vi skuespiliere som er spesialisert på film?

6. Nei.

6. Nei.

6. Nei, men skuespillerne må få muligheten til å jobbe mer kontinuerlig med film.

6. Miljøet er for lite til at vi kan spesialisere skuespiliere.

7. Hva betyr "teater” for deg?

7. Opplevelse.

7. Tilstedeværeise! Masse krefter og dynamikk.

7. Møte mellom mennesker om det å være menneske.

7. Oppleveiser som beveger meg.

8. Hva betyr "publikum” for deg?

8. Felles opplevelse.

8. Det ville ikke være noe teater uten publikum.

8. Hva var Romeo uten Julie?

8. Publikumsrespons er jo sel ve målet for vår virksomhet.

...vi har vært på release party for Somebody's Darling, forøvrig en sner ten countryduo. Misten kelig fraværende fra både party og pressemelding var imidlertid Tom Skje klesæther, executive pro ducer og dessuten far til den ene (?) darlingens barn. Vi mistenker at det

den, da folk som Vegard Ulvang, Arve Tellefsen og Nils Johan Ringdal alle har fortalt om sine hetero seksuelle eksperimenter.

"Flaut”, kommenterte Ole Paustil Dagbladet...

IKpi

1

NATT&DAG DEL 11 1

.

—fe - /. i> »

.: rarønHfå

t mNBBk*,

.

-Wt

*

-

V :jHwßl^>l>Sjghäfe 4 fe. *. ~

J 4^

aÉkx

,

. „

-4-: 5

„

mS&mk,

T A

' 4

tj vf v

- -

-

.'jpp I

ffi

SL H? ill * , ,' ' '

,

-

.,_

Ä&*?

• ••:.'-

'

-

\-> r

V B

—

S , '

'

A:/;-

''

:• . ‘• -.

v-v- r - : l|| ,r*'i '*f‘ :~r ’

.«’

|g

*4

f'"’*

BØKER OG ANNEN 2 NATT&QAKHÖET.

U

Gyldendals wonderboy er hverken langt o hjemmefra eller langt fra talentfull. Geir Mork er gutten fra Ålesund, Skandinavias kjedeligste by, som freste til topps i vårt største forlag. I en al der av 38 har han allerede rukket å være sjef i noen år. En psy kedelisk opplevelse, sier han, og på spørsmål om man spiser LSD på Gyldendals tilstelninger kommer svaret kontant: Klart det! ker. Han dyrker tvisynet og latterens ensomhet.

Som Diogenes i tønna er han klar til å be alle som står i veien for sola om å Geir flytteMork seg, og er hanironi elsker sitt meningsløse liv. Sitt meningsfylte også, forstår jeg, for han kan snakke om det å utgi bøker på samme måte som en gammel mann snakker om en vakker kvinne han elsket i sin ungdom.

Heldigvis er mannen kulinarisk anlagt og da jeg foreslår et passende treffsted i Frog nerveien smatter han på dette franske ordet og sier ”Anden? Gjerne, gjerne. Der har jeg aldri vært”. Godt. At bakkanalet kom på så mange tusen at jeg sannsynligvis får sparken i Natt&Dag får heller være, for maken til god mat får man nesten ikke her til lands. Og maken til hyggelig selskap skal man lete lenge etter. På Sunnmøre, selvsagt.

Mann for sin kokkelue natt&dag: Er Gyldendal stolt av sine ko kebøker?

MORK:"Ja, og vi kommer i høst med en ko kebok om fransk kokekunst. En kulinarisk reise, som passer til dette måltidet.

NATT&DAG: Er du så opptatt av kokekunst at du går inn som konsulent på slikt? mork: Overhodet ikke, ha-ha. Nei, nei, nei. Når det gjelder kokebøker, så er jeg en upålitelig synser. Men det blir jo sagt om oss at vi er Nord-Europas største kokebok-for lag. Vi er Ingrid Espelid Hovigs forlegger. natt&dag: Ja, hvor mange har hun gitt ut nå?

MORK: Gud, det var et vanskelig spørsmål.

Men bare i fjor kom hennes ”Ingrids beste” i tolv bind.

NATT&DAG: Hæ-hæ. mork: Men der fins det en fantastisk baca lao-oppskrift.

NATT&DAG: Og den bruker du hjemme? mork: Ja. Don Segundos bacalao. Men jeg gjør den med litt sånn Ålesunds-touch. Med mere fett, mere olivenolje. Det er for mye vann i oppskriften. natt&dag: Hæ-hæ. Men er det penger i kokebøker?

MORK: Pr. i dag har vi en slakk motbakke for våre kokebøker, men over tid har de vært viktige for Gyldendal. Og viktige for norsk skjønnlitteratur. Tenk deg norsk skjønnlitteratur uten Hanna Winsnes, hva?

Hva skulle Arne Garborg ha gjort da? natt&dag: Man tager en hai, selvsagt.

Men kokebøker har etter hvert blitt billed bøker?

MORK: Det har blitt det nå, ja. Bengt Wil sons bilder.

NATT&DAG: Innvarsler dermed kokebøke ne skriftspråkets død? At bildene overtar?

MORK: Enten er det et ubegripelig ubegavet spørsmål, eller så har jeg ikke skjønt bæret.

For det er beundringsverdig store mengder både skrifttegn og informasjon i en kokebok.

NATT&DAG: Men bildene begynner å ta over. Er ikke forlagsbransjen engstelig for det? mork: Du tenker på fjernsyn og sånt?

NATT&DAG: Ja. Vi begynte vel med hiero glyfene. En billedskrift. Er dere ikke bekym ret for at vi skal havne tilbake dit?

MORK: Nei, det er ingen reell problemstilling. natt&dag: Så hvis den treffer dere i bak hodet får det heller bare være?

MORK: Nei. Jeg synes det er viktig å erkjen ne at skriftspråket er det viktigste i en nokså kort epoke i europeisk historie, fra et eller annet sted tidlig på attenhundre-tallet og til 2. verdenskrig, i Norge til 1960. Det var ikke slik før, og det er ikke slik nå. De elektronis ke mediene, først og fremst billedmediene, er i dag de som setter dagsorden, og som og så preger skriftmediene på en måte som ofte kan være ubehagelig. Men på den annen si-

de er det ingenting som tyder på at skriftme diene holder på å forsvinne. Jeg kommer rett fra forlaget nå etter å ha talt opp hvor mange bøker vi på Gyldendal solgte i 1992.

Hvor mange tror du?

NATT&DAG: Til platina?

MORK: To og en halv million bøker, og i tillegg kommer våre lærebøker! Dette er ik ke tall som vitner om at vi er i ferd med å forsvinne. Likevel foregår det svære en dringer som er vanskelige å sette på begrep når det gjelder lesning. Jeg tror at en tilta gende viktig forskjell i årene fremover kom mer til å gå mellom de som leser og de som overhodet ikke kan lese. For å kunne lyk kes i samfunnet, for å få deg en jobb, for å få deg en utdannelse, så må du ikke nød vendigvis lese skjønnlitteratur, men på en eller annen måte så må du kunne lese. I USA, som ligger noe foran Europa i denne sammenheng, har demokratiet langt på vei blitt et spørsmål som dreier seg om retten til å lære å lese. I noen grad også om retten til å lære å skrive. Den store, store tredjedelen

Hamsun-bok, helst en god film, så synes vi i Gyldendal at det er bra. Men film er et helt annet metier enn vårt. Vi bør ikke gi oss til å fjuske med noe vi ikke kan. Vi vet hvem vi er, hvor vi kommer fra, og hvor vi har lyst til å reise. Også når du snakker om dette i kalde, økonomiske termer. For å bevare vår solide økonomi bør vi fortsette å konsentre re oss om bøker. De størrelsene som skal til om vi gikk inn i andre medier er i mega klassen, og det ville være så knusende om vi gikk feil, at det kunnee ødelegge oss som forlag. natt&dag: Så du er ikke litteraturens Jan Erik Langangen? mork: Nei, tvert i mot. Det står i vår for målsparagraf at vi skal drive med bøker, og slik være et hus for menneskeånden i fri ut foldelse. natt&dag: Du verden!

MORK: Ja, er det ikke vakkert? natt&dag: Høyden pompøst.

MORK: Jeg hører hva du sier. Men hør her, det er boken om er vårt forretningsområde.

”Forleggeri handler jo om å lese og snakke. Og så spiser vi litt. He-he. Og drikker kanskje litt, he-he-he” iil;

me i noen vektskål. Men det er veldig fors kjellige ordninger om man ser på det europe iske hus. Det finns forbilder og det finns mi serable forhold. Moms, for eksempel. Fra 22 prosent i Danmark til null i andre EF land.

Og det finns støtteordninger for översatt litte ratur i mange land som er imponerende, mens utviklingen i andre land er litt trist. Man blir mer og mer preget av den dårligste angelsak siske oversettelselseslitteraturen. I fjor hadde vi rundt 35 översatte romaner på vår liste. De kom fra 17 språkområder. Hvis man betrak ter det nærsynt så er det kanskje dumt, men på sikt er det klokt. Også økonomisk.

NATT&DAG: Ja, man kan vel tjene på å bygge opp interessen for slikt som ukrainsk litteratur, som har vært den beste i verden?

MORK: Nå vet jeg veldig lite om den.

NATT&DAG: Nikolai Gogol? mork: Okei. Men når man snakker om vå re hjemlige serier med oversettelser, de som er hentet hit av Sigurd Hoel og senere Gor don Hølmebakk, så er det mange helt ukjen te forfatterskap som både er litterært frem ragende og som senere når et veldig stort publikum i Norge. natt&dag: For å komme med det klas siske spørsmålet; når kommer den nye gule serie på Gyldendal? mork: Hæ-hæ. Vi har den allerede.

NATT&DAG: Men ingen har merket det? mork: Det 20. århundre er jo vår nye backlist-serie. Så løp til bokhandelen, mann!

Vita-serien kom nylig med sin bok nummer 50, Durados, brasilianeren. Hølmebakks Vi ta-serie kan måle seg med den gule. Den gu le serie var dessuten best på 30-tallet, så ble den svakere og svakere.

NATT&DAG: Vi fikk jo Faulkner og Kafka i alle fall.

Forleggeriet

som faller av samfunnsvognen, faller også utenfor skrift- og lesekulturen.

NATT&DAG: Men amerikanske undersø kelser viser samtidig at de barna som er best i TV-spill er de som gjør det best på skolen og ellers?

MORK: Det er et godt apropos til litteratu rens folk. Men blir ikke dum av de nye me diene. Jeg synes tvert i mot at de mest inter essante av de nye forfatterne er de som for står og behersker både billedmediene og skriftmediene.

NATT&DAG: William Gibson? mork: Ja. Men det fins flere. Også i Nor ge. Mange av de mest interessante forfatter ne underveis beveger seg på uvante måter mellom mediene.

Mediesamfunnet natt&dag: Men et forlag er vel en medie bedrift enten dere vil eller ikke?

MORK: Javisst. natt&dag: Og dere går ikke inn i andre medier?

MORK: Herregud, vi har prøvd. På åtti-tal let drev vi og skulle inn i video og andre eventyr. Men vi er for dårlige. Det vi kan er bok, punktum. Det kan vi litt om. I resten er vi, i gresk forstand, idioter. Uvi tende. natt&dag: Bønder på bytur? mork: Eller omvendt. Byfolk på bøgda, he-he. natt&dag: Men nå har Gyldendal en forfatter som har gjort uhørt suksess på film i det siste.

MORK: Knut? natt&dag: Jupp. Han rodde det i land igjen. Tenker da Gyldendal at det gjelder å pushe Hamsun, denne jævla nordlendingen, i utlandet og i TV for å seige bøker?

MORK: Når det kommer en film etter en

Nå har ikke vi jazzet så mye med andre ting, men hvis du ser på Europa, alle disse svære integrerte medieselskapene som kommer inn i bokverdenen, de tenker veldig kommersielt og kortsiktig. Men de er ikke så veldig im ponerende forretningsfolk, mange av disse.

Det er ikke god butikk de totalt sett kom mer opp med. De lager forbausende ofte dårlig bokøkonomi.

NATT&DAG: Bonniers?

MORK: Nei, de kan bøker. Men jeg tror ik ke Egmont eller Gutenberghus tjente så mye på sin milliardomsetning av bøker i fjor.

EF og sånt noe NATT&DAG: Dere engster dere ikke for å ende opp som filial av tyske Bertelsmann? mork: Nei, det er noe vi vil motarbeide så lenge det er pust i oss. Det er noe som sitter i veggene på Gyldendal. Forleggeriet hand ler for oss om forholdet mellom bøkene, menneskene, og pengene.

NATT&DAG: Gjør ikke EF det samme?

MORK: Når det handler om pengene for oss, så handler det også om selvstendighet. En av våre beste garantier for å bevare denne selv stendigheten er at vi klarer å beskikke vår økonomi. Det er ikke noe så sårbart som et fint gammelt forlag der økonomien er en mo rass. Bonniers har jo stort sett kjøpt gamle, fi ne forlagshus som har vært et helvete økono misk. natt&dag: Som forlag skal dere både være et norsk ansikt utad og vårt vindu mot verden. Frykter dere at EF vil bety enveis trafikk inn i landet? mork: Gyldendal har ikke noen holdning til EF, og skal heller ikke ha det. natt&dag: Fins det noen engstelse?

MORK: Vi forsøker jo som alle andre å finne ut hva EF vil bety. Men når det skal opp summeres vil ikke Gyldendal legge sin stem-

TEKST HERMAN WILLIS FOTO DAG EIVIND THORENFELDT

Geir Mork har nådd det bretonske eplebren nevinet og vikler seg inn i en lang og ganske artig digresjon om Håkon Meyer, mannen som ble norsklærer for James Joyce og som oppdaget Franz Kafka. Denne Meyer tilleg ges æren for at Kafka kom ut på norsk så tidlig som han gjorde. Sigurd Hoel var bare redaktør og sjef får jeg vite.

MORK: Halve hemmeligheten, minst, med forleggeri er jo å ha gode og kloke venner og kontakter å snakke med. Forleggeri handler jo om å lese og snakke. Og så spiser vi litt.

He-he. Og drikker kanskje litt, he-he-he. natt&dag: Hva er du best til? Spise, lese, snakke eller drikke? mork: Gudene vet. Men jeg var vel en gang ganske god til å lese.

NATT&DAG: Hva ville din kone svart? mork: Noe helt annet. (Rå latter). natt&dag: Greit. Over til noe helt annet: Hvorfor er alle 80-bindsforfatteme på ob skure forlag?

MORK: Jack London? natt&dag: Tåta. Sandemo og Hallbing. mork: Det skyldes vel både manglende teft og vilje. Det er ingen hemmelighet at den unge Kjell Hallbing ble refusert på Gylden dal av Harald Grieg. Og Griegs Gyldendal var ganske vidsynte kulturelt. Grieg brukte en dag i uken på å lage ukeblader. Det var damebladene som holdt oss i live på den ti den. Og vi ville helt sikkert ha interesse av å forsøke å få til slike ting i dag, men vi er ik ke gode nok, rett og slett. natt&dag: Men hvis noen kom til dere med ”Sagaen om Bjugnfolket” så ville dere ta den i mot med åpne armer.

MORK: Vi ville nok si nei. Punkt A, for å være ydmyk, fordi vi ikke forsto den. Punkt B, om vi forsto den ville vi neppe ha den. natt&dag: Så det finns bøker som Gyl dendal ikke vil gi ut?

MORK: Opplagt. natt&dag: Hva slags bøker?

MORK: Dårlige bøker.

N AHT&LUVGQ Äffir AV

3

natt&daG: Enn på grunn av innhold?

MORK: Nei. Her er vi tilbake til patosen; menneskeåndens frie utfoldelse. At vi innad på Gyldendal forstår hva det gamle borger lige begrepet om liberalitet betyr. Vi må be vare pondusen slik at hvis noen angriper ytringsfriheten så kan vi være faste. Men det er slik at angrepene på ytringsfriheten i Nor ge har blitt ganske subtile, vanskelige å få øye på. Det handler kanskje mest om hvem som kommer til orde. natt&dag: Enn Erich Fromms flukt fra friheten?

MORK: Det var dine ord. Fromm er et langt lerret.

NATT&DAG: OK, ytringsfrihet. La oss snakke om det. Hva om jeg kom ut fra feng sel og hadde med meg cellekameratens fa belaktig godt skrevne ”Håndbok i pedofili”.

Ville du utgitt den?

MORK: Nei. Sannsynligvis ikke. Men ek semplet ditt er utsøkt ondskapsfullt.

NATT&DAG: Så det går grenser?

MORK: Klart det går grenser.

.'

||

.

*

:

’

.

fl

•

H

'

H

J

c *

*' V-

'?fte

*

aj. i

vjf* äg

4

NATT&DAG DEL II

1

fl

||

m

-Jr

VA p* . I

ii j

i <• C' 7’r- . <> * -. 'fA " få&S&ytfc

‘jjt -* 1, ' v--?*' - .

. -r:

.

14r 11 rVy-,'- \A--

.

,

% JfP7>

-sp'" ’

.

-

-

- .

&

.

fly

m 1

?

<

-N' :7

7

'V : - ; '7

7,7 7

v

7'

7- ;

g

,

-

fl| *

.'

'7

'

spørsmål: ”Hvorfor må man elske hver gang man elsker?” natt&dag: Meget vakkert sagt. mork: Ja. Og det var en revolusjonær set ning i 1957. Og det er fortsatt et vesentlig spørsmål. natt&dag: Mykle har jo sine synspunk ter på sunnmøringer som deg?

M o R K : Jeg er født og oppvokst på Sunn møre. natt&dag: Og Mykle snakker om denne flate fjøsveggen som du kan spikre en sunn møring oppetter, og likevel lever og trives han. Kjenner du deg igjen i dette, du som er en sånn racer i norsk forlagsverden? mork: For det første så snakker Mykle om to typer sunnmøringer. Inn-sunnmøring og ut-sunnmøring, og den jeg kjenner meg mest i slekt med er utsunnmøringen, og han er jo

;7-7-

»4.^

....

: J1I

'

natt&dag: Lar vi oss ikke forarge lenger?

MORK: Hvis vi går tilbake til 1957 og Mykle-saken... natt&dag: Det var dit jeg ville, mork: Vi opplevde da 75.000 solgte bøker iet skred, og tusenvis, i alle fall hundrevis av avisinnlegg - omtrent alle skrevet av menn - det er helt utenkelig i dag. natt&dag: Hva er det som har skjedd med oss?

MORK: Hele dette private erotiske området har i den grad blitt utstilt at man ikke reage rer. Men kjærligheten er stadig like vanskelig, og ofte like håpløs. Erotikken også. Se på Mykles dypt kløyvde univers, mellom ro mantikk og drift. Du husker filosofens

-

fvi i

1

v

'

1

7 ,[;

NATT&DAG: Kan det norske publikum la seg forarge i samme grad som det muslimske presteskap? Av annet enn pedofili?

MORK: Det var en ubehagelig kobling, det der.

fl

n

”Jeg føler meg mest i slekt med ut-sunnmøringen, som både er den dummeste og den morsomste”

Mykle og bacalao

B

2§g

s * gSragi

den da folk trodde de skulle høre på en EFdebatt mellom Jahn Otto Johansen og Kjartan Fløgstad, og så fikk vi Salman Rushdie i stedet. Det var et jævlig bra arrangement. At to norske ministre, Kleveland og Hernes, stilte opp betydde veldig mye for ham. Men se på den engelske regjering; de stiller opp med politi, men politisk er det en ynkelig affære. Og det er trist i et land som har så sterke publisistiske tradisjoner som England at de ikke er rettere i ryggen.

V

f-

Rushdie natt&dag: Javel. Men det er altså våre grenser som gjelder. De anslagsvis 30.000 muslimene i denne kjære byen vår som synes at ”Sataniske vers” går over deres grense skal altså ikke respekteres på samme måte? mork: La meg si det slik: Vi er stolte over William Nygaards ryggmargsrefleks her for di den viser kjernen i forleggeriet. Og der kan vi ikke kjøpslå. Vi kan ikke bli kulturre lativister i forhold til den type konflikt som Salman Rushdies bok har frembrakt. natt&dag: Men muslimene sier at dette ikke skal utgis, mens du sier at håndboken i pedofili ikke skal utgis. Er dine grenser mere verd? mork: Nå ville de aldri komme til oss med en sånn bok.

NATT&DAG: Synes du problemstillingen er akademisk? mork: Du bruker et eksempel som jeg ikke liker. La meg heller bruke ytringsfrihet kontra...

NATT&DAG: Nei. Vi snakker om grenser her.

MORK: Ja. natt&dag: Og med pedofili så trådte jeg over din grense?

MORK: Ja. natt&dag: OK. Muslimene føler Rushdie har trådt over deres grense. Hvorfor er dine viktigere enn deres?

MORK: Det er ikke alle muslimer som er enige med prestene i Teheran. Blant sunnimuslimene finns det fem rettsskoler, som nok hadde taklet dette problemet annerledes. I møte med muslimer som mener dommen bør opprettholdes, må jeg si at her går en absolutt grense. Her gis det ikke rom for forhandlinger. Og her har dessverre enkelte europeiske forleggere vært lite heroiske. natt&dag: Hva med europeiske myndigheter?

MORK: De engelske myndigheter er usle.

Men i Skandinavia har det skjedd en gledelig endring. Vi hadde jo denne absurde kvel-

’fl

.7 ;

både den dummeste og den morsomste.

Men mentalitetsmessig er det nok viktig for meg at jeg er oppvokst ien kystkultur, en kultur som har med handel og kommunikasjon å gjøre. Man har hatt kontakter nordover og sørover og til Europa. Men myten om Sunnmøre burde jo være umulig å opprettholde etter 80-tallet, for de sunnmørske kapitalinstitusjonene gikk jo nesten unntaksløst til helvete. Jappenes fall begynner jo med Sunnmørsbankens fall. Og siden har mange av de hederskronte bedriftene gått ad undas.

NATT&DAG: Men nå er Sunnmørsbanken fusjonert med Kreditkassen. mork: Ja, som er Gyldendals bank, så jeg har et litt sentimentalt forhold til dem. natt&dag: Høres ut som om vi står midt i Jobs bok her. Det første fallet, så og si?

MORK: Det har vært sagt så mye mytologisk om sunnmøringene. At de skulle være Norges jøder og være så flinke med penger.

Men de siste årene er det så mye som har gått til helvete, som sagt. Samtidig som mye nytt har kommet frem. Men pokker ta, her narrer du meg til å være en slags pressetalsmann for gamle brødre. natt&dag: Er du gjerrig?

MORK: Gjerrig? Nei. NATT&DAG: Det er et inntrykk man har av sunnmøringen.

MORK: I alle fall ikke av Sunnmørsbanken.

Det var Big Spenders. natt&dag: Og bacalao er jo så sunnmørsk. Hvordan skal den være?

MORK: Du skal lage svære mengder ad gangen. Den blir bare bedre og bedre for hver gang du serverer den. Hvis man bruker skikkelige råvarer, altså, ingen hermetiserte greier. Og nesten dobbelt så mye oliven som oppskriften sier. Det gjelder å være uansvarlig. I gamle dager brukte man lite olivenolje fordi det var dyrt. natt&dag: Og utilgjengelig?

MORK: Ja, det var vanvittig vanskelig åfå fatt i. Det var den rene luksusvare. I dag er det helt andre grunner. Men oliven er sunt for hjertet hører jeg.

Det 7. klima natt&dag: Om du ikke går lei bacalaoen, hvem tror du først går lei av de litterære tren-

'

S

dene? Publikum, forleggere eller forfattere? mork: Trendene? natt&dag: Postmodernisme med men neskelig eller umenneskelig ansikt, dekon struktivisme og hva det nå heter, MORK: I Norge har vi ikke vært igjennom dette. Det har vært randfenomener. natt&dag: Hånden på hjertet; har du lest hele Det 7. klima av Kjartan Fløgstad? Jeg mener HELE? mork: Ja. Jeg var faktisk den første i Nor ge som anmeldte den. For Dag og Tid. Jeg fikk tre dager på meg. natt&dag: Du kom i mål? mork: Det er jo et brak av en bok. En blanding av krystall og piggtråd. natt&dag: Men den boken er jo liksom testen, hva? Folk som sier at de har lest hele Det 7. klima vil lyve om andre ting også?

MORK: Jo, den har kanskje blitt et møbel rundt omkring hos eksemplariske norske mellomlagsfolk, det er riktig. Jeg må inn rømme at jeg har hatt en tendens til ågå rundt hjemme hos folk og dra den ut av bokhyllen og si at ”jasså, denne var godt lest”. Men la meg få si noen få setninger om Fløgstad, om min kjærlighet til hans forfatterskap. For eksempel Fyr og flamme. Noen som sier at den er uleselig, men muligheten for omskolering skulle være tilstede. Det er en fantastisk rik og skarpsindig bok om vårt eget århundre. Det han gjør i Det 7. klima er jo på en selvmordersk måte å angripe seg seiv, sin egen suksess, sin egen signatur. natt&dag: Selvmord? Han ble jo bare mere berømt etterpå. Han bruker altså opp gjøret med sin berømmelse til å svinge seg opp. Er ikke det det mest løgnaktige man kan gjøre? mork: Nei, det er ingen løgn, men et para doks. natt&dag: Nei da. Det er vel like gjeme et markedsførings-trick? At det er ren kynisme? mork: Jo, men nå skal jeg lære deg noe om kynisme. natt&dag: Jeg tar leksjoner når som helst, Dr. philos Jeg får min lekse om kynismen, på tross av at det er jeg som betaler hele dritten. Sneglene, blåskjellene, anda, hvitvinen, rødvinen (mange

,

' '

v

'

;?

JM|Mkj9^S Z "¥l5?

t : f * mnBiWraTBffiBMBWffiK

Ägl-^?v?<

' C:

aH^^^C^BMt^SMB^ggg^ifSw^^v^wwww*»—

I,, Sk æB&x ---x^lLijbzZ^. " .--.. , j. .-

-— ...... . ... w

'i^S^Ua^^jjBjS^^^i^^wnHHlMSgppWiMj^! '

r- TT

J§ ?T W (Tf'wlMwBr'tJBttiii

~

HMr

n^i

j^pw .

JfclL .

*

'

®

*gpjL,.

Jf *

y|k

'>* j

~/%

Z^rip^ä '^-v^mIiIL£*»*Zjåt

Er det ikke slik da, at det bare er å helle nedpå en flaske eller

brus for å få frem smilet igjen. Derfor blir Solo-reklamen

to, så er alt bra igjen? Om kjæresten har gått fra deg, eller du

annerledes heretter. Ikke fordi vi på Solo er blitt så prektige.

har strøket til eksamen - ta en Solo, og selvtilliten vokser ut

Men fordi vi tror du er lei av skryt og jug. Det er nemlig vi

igjen, slurk for slurk. Ikke?

Vi lager Norges beste og mest popu-

HAR DU EN GOD IDÉ? ELLER EN DRØM? OM EN JOBB ELLER EN UTDANNELSE?

Vi på Solo har bestemt oss for å slutte å juge om livet.

lære appelsinbrus. Den er kjempefin

0M N0E S0M MN AKTIVISERE UNGDOM, ELLER HJELPE ANDRE TIL

Ikke noe mer "So high So good". Vi har brukt alt for mye tid og

mot tørsten, og ganske dårlig mot

Å HJELPE seg selv? kanskj SOLOFONDET KAN BIDRA MED PENGER.

penger på å lage reklame om en virkelighet som ikke finnes.

både kjæriighetssorg Og rrmnglenrie

SKRIV TIL solofondet, postboks 5825 HEGDEHAUGEN, 0308 OSLO.

Dagens virkelighet er mangel på skoleplasser og arbeids plasser. Og den som har mista jobben, trenger mer enn en flaske

selvtillit. Og det skal vi fortsette

«

å lage reklame om.

S A N N S Y N L # G V f S DEN ENESTE BRUSEN SOM i K K E HJELPER MOT ANNET ENN TØRSTEN. II J3Q OAQÅTTAVt £

flasker), ceruttene, spriten og fanden vet hva betales av meg. Likevel skal jeg være nødt til å høre på et foredrag om kynisme. Javel. Den finns på gresk både med z og med c, får jeg hø re, og tenker at faen, skal du begynne på den måten der kan du betale middagen din seiv, jævla skroting. Men Mork jubler slik over si ne innsikter at man ikke kan unngå å bli rørt. Jeg liker entusiasme og lar meg dermed belære.

MORK: Natt&Dags lesere burde være mer opptatt av kynisme. Det er jo et kynisk or gan. Tvetydig. Det er både smart og det er hundeaktig. natt&oag: Javel, så vi kan like godt sette likhetstegn mellom Adorno og Arnardo? mork: Det var da et voldsomt spørsmål.

Jeg foreslår at vi dropper Adorno, men ky nisme er en veldig sammensatt ting. natt&dag: Den ligger deg på hjertet, for står jeg? mork: Ja. Kynisme opptar meg.

NATT&DAG: Og du er dr. philos?

MORK: Ja. Jeg tok min doktorgrad på iro ni. Med utgangspunkt i Garborg og med et stadig blikk til Ibsen og Kierkegaard.

NATT&DAG: ?

MORK: Ironi er for meg ikke filologi. Det handler om en måte å være i verden på. Iro ni er en slags evig hjemlengsel, samtidig som du vet at du aldri kommer hjem. Ironi er å være som mannen på månen. Når ironike ren har tatt alt ut så sitter han på månen og ler. Alene. Der er få som ler sammen med deg der. Ironien kan gjøre deg skarpsindig og tilsvarende ensom. Den har noe med hjemløshet og evig rastløshet å gjøre.

NATT&DAG: Zen?

MORK: Mange jeg er opptatt av å lese be skriver jo sånt, men jeg er en håpløs euro peer som ikke har peiling på sånne østgreier. natt&dag: Men forleggeren skal være mellomleddet mellom den ensomme avsen der og den ensomme mottager?

MORK: Hvis du ser stort på det, så. Men egentlig skal forleggerne være en merkelig blanding av nervøse jakthunder og loslitte dørvakter.

NATT&DAG: Men ensomheten da?

MORK: Det å være forlegger kan til tider være en litt for sosial ting. Jeg tror det øde legger for mange av oss at vi ikke tar oss tid til vår ensomhet.

Til forfatterspirene natt&dag: Det unge mennesket som fø ler at det har klart å skrive noe av verdi og som kommer til Gyldendal; hva er ditt råd til vedkommende?

MORK: I slike situasjoner er det to ting som gjelder. Det er et manuskript og det er et menneske. For oss er det viktigste - det er brutalt å si det - men det er manuskriptet.

Men hvis du skal utvikle et forhold til et forMiTtViinndii'

I

GEIR MORK Don Quijote Miguel de Saavedua Cervantes

Bouvard og Pécuchet

fatterskap, så er du en idiot hvis du ikke og så tenker på mennesket. Min generasjon har hatt en anti-biografisk opplæring, der kob lingen mellom liv og forfatterskap er mye vanskeligere enn det de gamle forestilte seg.

Men det er en kapital misforståelse å ikke foreta koblingen. Koblingen er helt vital i det øyeblikket du slipper noen inn, setter noen i gang, antar noe. Da har du også eta blert et forhold til et menneske. Men det man hele tiden må sørge for i dette forhol det er at det skal være en komponent av dis tanse, og selvfølgelig varme, som gjør at man har moralsk habitus til å holde fokus på manuskriptet. Det kan sant og si bli van kelig. Nå er de fleste forfattere jeg kjenner forbausende normale. Men det er ikke til å komme bort fra det å skrive er en ensom sak. Ei heller at en del forfattere er spesielle begavelser og spesielle mennesker. Holder en seg til de døde vet vi at en del av de aller sterkeste til tider har hatt det nokså vanske lig her på jordskorpen, for å si det ham sunsk. En vittig kar hos oss, Helge Vold, Jan Erik Volds fetter, sier at børs og hospi tal er vel så treffende som børs og katedral.

NATT&DAG: Hva med børst og katedral?

MORK: Det er et annet, sentralt spørsmål. natt&dag: Tenker da forleggeren at det er manuskripter som kommer inn døren, el ler er det mennesker?

MORK: Det er mennesker. Manuskripter spaserer ikke. Og det er elementært for en som sitter i min stol. Jeg har ansatt mennes ker, og det finns et ord jeg har blitt mer og mer glad i, seiv om det er trivielt, og det er energi. Jeg leter etter mennesker som har ev nen til å skape trøkk og energi rundt seg. natt&dag: Ask not what America can do for you, but what you can do for America? mork: Hold opp! Hos oss kan det komme til å handle om ting som er så svært så kon krete. Det dreier seg om stemmer, det dreier seg om ansikter, det dreier om mimikk. Og oppi alt dette skal vi bevare en dyp respekt for et håndverk eller en kunstnerisk virksomhet.

Norge i verden NATT&DAG: Gyldendal sitter så og si med Norges litterære bankbeholdning. Føler man at man som Skiforbundet har et ansvar for å være Norges ansit utad? mork: Vi er en del av Norges ansikt utad.

Og Gyldendal har i mange år, før min tid jeg vil ikke ta noe skjerp i dette - hatt et eget høyprofesjonelt menneske, Eva Lie-Ni elsen, til å ta seg av dette. Hun er et storar tet menneske som skjønner dette som vi snakket om, det om manuskripter og dikte re. Hun gjør en fantastisk innsats for norsk litteratur, for å seige den til utlandet. Men det er en langsom sak. En tålmodighetssak.

Og det er miserabelt å se det som skjer i USA. Flere av dem har utmerket kjennskap til Europa, men nesten ingen av dem har mot eller mulighet til å utgi noe herfrå. Og langt mindre fra Asia eller Afrika. Der har vi noe å være kry av i Norge. For vår över satte litteratur er fabelaktig rik. Ikke bare på Gyldendal, men også totalt sett når vi ser hvor mange titler som kommer ut. Vi utga i fjor like mange översatte som norske forfat tere. Nå vil vi også bli bedre på den kom mersielle delen. Vi er ikke bedre enn at vi si er at vi også gjerne vil bli gode der vi var be dre før. Den svarte serie, for eksempel. natt&dag: Ja, hvor ble det av den? Den er høyt savnet.

MORK: Vi kommer igjen. Kriminalroma nen er uten tvil en av de viktigste genrene når det gjelder å beskrive vår samtid. Vi kan lære mye av Sigurd Hoel, det var han som oppdaget de hardkokte amerikanerne med Chandler og Hemingway i spissen.

Bøker, aviser, TV, data

Gustave Flaubert

Reisen til nattens ende Louis-Ferdinand Celine

Landstrykere Knut Hamsun

Doktor Faustus Thomas Mann

Hundre års ensomhet Gabriel Garcia Mårquez

Fyr og flamme Kjartan Fløgstad

6

NATT&DAG DEL II

natt&dag: Hvordan er det; er forlagene så opptatt av det dagsaktuelle at jo mere de kriger i Bosnia, jo mere ønsker Gyldendal seg en bok om Bosnia?

MORK: Det hender jo at vi leser aviser, vi også? natt&dag: Jøss. Hvem av dere? mork: Noen av oss. Men noe av det jeg har lært meg, er at avisene, som er et skil paddemedium i forhold til de elektroniske mediene, er likevel formelbiler i forhold til oss. Og kommer vi for sent eller skjevt inn med en bok så vil leserne, med rette eller ur ette, kunne få en förståelse av at dette har vi lest før. Slik som de Edderkopp-gutta i fjor.

Alle trodde at den skulle seige, i alle fall jeg, men alle mente de hadde lest boken i avise ne på forhånd.

NATT&DAG: Men altså; TV?

MORK: Det er viktig å erkjenne at når det gjelder massekommunikasjon, så har de elektroniske mediene tatt over som de dominerende. Det betyr at de på en både ubehagelig og interessant måte setter dagsorden for skriftmediene. Og dermed kommer skilpaddemediene i Akersgata - var ikke det ganske malende sagt? -ogvi er som utdødde dinosaurer i forhold - til å bli mer og mer preget av TV. Og vi i bokbransjen blir stadig mer preget av, ehh ... Akersgata, om du vil. Men det som setter mye av vibratoen, også i avisene, i skriftkulturen, det blir de elektroniske mediene. På den annen side; når det gjelder levetid er forholdet omvendt av aktualitet. Boken er her suverent overlegen både aviser og TV. natt&dag: Men forlagsbransjen må likevel konsentrere seg om boken om TV-serien?

rer som ingen har hørt om, som er berømt fra en trefning som ingen har hørt om, at hans navn skal knyttes til den mest litterære plass i Norge? mork: Nei da, men på den annen side klinger det jo godt, og det å kalle plassen for Aschehougs plass er en umulighet. natt&dag: De har jo fått seg en egen dump. mork: En pølsebod-plass, som til og med har navnet sitt etter juristen, for øvrig en in teressant og reaksjonær fyr. natt&dag: Gyldendals plass, hvor ligger den, da? mork: Ingen steder. natt&dag: Jeg er ikke her bare som jour nalist, men også som talsmann for den mili tante grupperingen som ønsker at Gylden dal skal få hedret Norges -og Gyldendals -

”Knut Hamsuns plass? En vidunderlig vakker tanke. Men med små sjanser for å vinne gjenhør hos Aschehoug” il: mork: Du, det er rart når du er i New York. Der er det fremste salgsargumentet når de skal seige noe til oss at denne boken, den er NESTEN solg til Hollywood. Og da sier vi; hva så? For vi har veldig få eksem pler på at det hjelper noe i Norge. Og det er ganske deilig, egentlig. natt&dag: Men skriftkulturen har grunn til å se seg utfordret?

MORK: A ja, det kommer til å bli foran dringer gjennom den nye elektronikken. Jeg tror blant annet at denne nye chips-greia som gjør at man kan lese en bok på data, der skal vi være litt street-smart. Der skal vi følge med. Fordi de forleggerne som setter seg ned og griner over dette, de er...

NATT&DAG: Losers?

MORK: Ja. Og på samme måte med mulig hetene til å koble brukere til database; det er det utrolig viktig å være med på. Vi er jo med der gjennom det utmerkede Kunn skapsforlaget.

NATT&DAG: Kommer det neste leksikonet dere utgir sammen med Aschehoug på data base?

MORK: Neppe. Det er mye som må avkla res først. Men vårt ett-binds leksikon får du nå på CD-rom. Store Norske er et bokeven tyr vi selger 150.000 bind av hvert år, noe som gjør det mulig å oppdatere og utgi nye leksika. natt&dag: Ja, hvorfor ikke database hvor man kan abonnere på en oppdatering hvert halvår, for eksempel? mork: Det ville være en så dårlig butikk for oss, fordi det er så gruelig dyrt å lage leksikon. natt&dag: Redde for piratkopiering?

MORK: Nei. Men vi må finne en effektiv rettighets-beskyttelse her. I alle fall mot de store brukerne, de som sikrer oss som lager dette muligheten til å lage nye leksikon. For leksikon er en evig förnyelse, en perpetum mobile. natt&dag: Men fordelen med database er jo at man kan levere inn sin gamle hvert halvår og så være oppdatert?

MORK: Huff, klart det kommer. Men du snakker nå med et menneske hvis favoritt leksikon ble fullført i 1927. Salmonsens. Og jeg finner det veldig aktuellt. Særlig på Eu ropas geografi, he-he. Spesielt på Balkan be gynner det å bli uhyggelig presist.

Knut Hamsuns plass natt&dag: Hvilket bringer oss over til Hannibal-feiden. Du er med? mork: Ehh, i gamle dager, så. Hele greia; gjennom Spania og over Alpene og alt det der. natt&dag: Det finns en nyere, hva? mork: Å, du mener Hannibal Sehested, stattholderen i Norge? natt&dag: Ja. Og synes du han har gjort det litterære Norge slike fortjenester at han navn uløselig bør knyttes til plassen mellom Gyldendal og Aschehoug?

MORK: Et begavet og ubehagelig spørsmål. natt&dag: (opprømt av smiskingen): Sy nes du det er umiddelbart rimelig at en hærfø-

største forfatter gjennom å kalle denne plett for Knut Hamsuns plass. Hvordan stiller du deg til det?

MORK: En besnærende tanke, men vi ville bli nødt til først å nedkjempe Aschehoug som nok helst hadde sett at halvparten ble kalt Sigrid Undsets plass. Men det er en vakker tanke. Knut Hamsuns plass? Vidun derlig. Alternativet måtte jo være eventuellt Henrik Ibsens plass. natt&dag: Ned med alle kjedelige mora lister!

MORK: Okei. Seiv om det der om Ibsen er helt feil. natt&dag: Så du er på parti med vår shia-litterære gruppe den dagen vi går til mi litante aksjoner for vår sak?

MORK: La meg si det slik at i Gyldendals ganger vil dere ha en skjult sympatisør. Men på den annen side vil jeg oppfatte det som en nokså quijotisk tanke, men vakker. Selv lysende vakker. Men med små sjanser for å vinne gehør på den østre side av Sehesteds plass.

NATT&DAG: Hvordan stiller en såpass gløgg fyr som du seg til å skulle forvalte Hamsuns formidable forfatterskap. Segner du?

MORK: Hamsun er unik. Ingen kombinerer litteræritet med folkelig appell som ham.

Men Hamsuns liv ble jo problematisk. Den ne store dikteren inntok forferdelige stand punkter. Og privatmennesket Hamsun var en hedersmann; småmannsgalskap sto ham fjernt. Slik skilte han seg fra en annen litte rær betydelighet, Celine, som også antok mørke ståndpunkter uti politikken.

NATT&DAG: Og Pound?

MORK: Ja, delvis. Men også en viss likhet, uten sammenligning forøvrig, til Solstad og noen av de venstre-romantiske svermeriene som for eksempel undertegnede lot seg friste av. Likheten finns i det problematiske for holdet mellom politikk og litteratur. Det har noe å gjøre med den totalitære lengsel som Solstad har beskrevet i Arild Asnes, som er en både jævlig begavet og en jævlig AV SKYELIG bok. Hvis jeg skulle nevne litte rære genier som i visse situasjoner har vært politiske katastrofer, så ville jeg si Knut Hamsun og Dag Solstad.

NATT&DAG: Hamsun er geni, det er greit.

Men Solstad. Hos ham lider jo ikke mennes ket, det er heltemodig!

MORK: Nei, nei, nei. Det er like galt som angrepet på Ibsen. natt&dag: (intervjueren er nå full og kranglete) Det er det faen ikke! mork: Men det er en...

Mork har holdt hodet kaldt å langt, men av hensyn til både intervjuer og intervjuob jekt finner vi det best å stoppe affæren på dette tidspunkt. Klokken var knapt elleve, men vi holdt ut til siste slutt. Og Geir Mork?

Et utmerket menneske som sikkert hadde klart å kjøre en hvilken som helst bedrift konk fortere enn du kan si Kreditkassen, men kjærligheten til forlaget hindrer ham fra/ å gjøre det i Gyldendal. Så mye mannen i månen er han ikke. Ironi er ett, kynisme et annet.

o

o ®

il

m

En film av

SALLY POTTER

o

o

Ørlando TILDA SWINTON pf v«I

*• t

1 i„. Jg

mm JHBra|&

* 8 S 1 lH

% M|

a|»p

sgl v

f

• *>, ns^Éj}*Éi , ®4»* " *f

'' ;«g£X~ ..ujitribi. '

*I * *

s’

ll

IIÄ S *

fejJWr «^S§|

BB»

i aHp';-

11

i

äßfe**

in

iii( { i-^jrytfßflßßßlWwgftÉi*..

K_

ADVENTURE PICTURES presenterer en samproduksjon med LENFILM - MIKADO FILM - RIO SIGMA FILMPRODUCTIONS i samarbeid med BRITISH SCREEN laget med støtte av THE EUROPEAN SCRIPT FUND en Film av SALLY POTTER basert på en bok av VIRGINIA WOOLF «ORLANDO» TILDA SWINTON • BILLY ZANE LOTHAIRE BLUTEAU • JOHN WOOD • CHARLOTTE VALANDREY • HEATHCOTE WILLIAMS og QUENTIN CRISP kostymer SANDY POWELL produksjonsdesign BEN VAN OS JAN ROELFS klipp HERVE SCHNEID foto ALEXEI RODIONOV produsert av CHRISTOPHER SHEPPARD skrevet og regissert av SALLY POTTER WARNER BROS. vVDj BASERT PÅ BOKEN AV VIRGINIA WOOLF v o

o

PÅ KINO I APRIL! m.

m

U JHO OAQÅTTAVI

a

IHi HB «w

Jtei Æ,%' .w H ''

M" ilpSt Si ’

:

; 't> \ ’ 1 \ f?, »v' u, \ - > Vo3r, , >1 1 > , "jésQ f0 t J&tg}

.-’ j

mmm

''

sSilfeMfr

.

m

4| s|

JÆ;:|

-

B

-1

ty

' 1-p -føM

s

:®in»

s

m-

M

m\

mk

illk

Æ3

Mgf| lljjjr wKh^V•••

.,-

lia. : ; ;

'"

|l||||l|fc

|P» _

;: «aa a

'V : 'V'

•

•' '

•

,

,

':

",

:

• '•

.

'1

'’ •,,

Sr1

*B®

*

:

'

a

: 'Vaa:‘a-'-': r '' ’

,

•

•

l

HUI? Uff TEKST HERMAN WILLIS ILLUSTRASJON BULLDOG 10 NATT&DAG DEL II

.

»;/' ;V; •- •

_

rr II J3C1 OAQÅTTAH

'

4i4ftÉfÉMM$F

.

En flyvende hollender som får nazister i kamphumør, frimurere som traller i vei om dill-dallet sitt, incestuøse pukkelrygger og italienske kelnere — hvor bør vi gjøre av dem, alle sammen? På Vestbanen, i Pipervika, på Tøyen, Gardermoen, Bjugn eller Hu rum? Spenn dere fast. Her kommer historien om opera i Oslo. mer stygg-pene enn Oslo, og få byer klarer å lage mer halloi rundt byggverker. Og aldri har man i Oslo ment og ment som i forbindelse FÅmedbyer i verden er operaen.

Spørsmålet om hvor den nye operaen skal ligge har blitt det heteste arkitekturspørsmålet i byen.

Hvorfor? Fordi vi er så glade i opera, alle sammen? Neppe. Den jevne kvinne og mann, de som skal betale gildet, går aldri i operaen og de synes tykke, gaulende damer med vikinghjelmer, spyd og skjold tar seg best ut på Benny Hill-show. Og det nye Benny Hillbygget i Oslo, det ligger UTROLIG langt inne i fremtiden.

Kultureliten, derimot, de er opptatt av opera. Trodde jeg. Helt til jeg begynte å telefonere rundt til dem og spørre, så trodde jeg at de var grønnjævlig operainteresserte hele hurven, og det ble bekreftet. Jøssda, visst liker de opera, og alle som én mener de at den nye operaen bør ligge på den gamle Vestbanetomten. Men hvorfor det? Hvorfor kan ikke den nye dukketeaterbygningen få sitt prakthus der? Hvorfor ikke det nye paleonotologiske museum? Hvorfor ikke tegneseriegalleriet? Hvorfor akkurat opera?

Man skal ikke snakke mange setningene med disse menneskene-som ønsker seg en~ opera til noen milliarder før man oppdager at de er rystende uinteressert i hele greia.

Men operabygg skal de ha, det er de enige om. Det er så man begynner å tro at de bare ønsker seg et festlokale; et sted der man kan se og bli sett. For om de så er forhenværende kulturministre eller nåværende kulturjournalister så har de ikke filla peiling på opera, noen av dem. Når man spør etter norske operaer er det ingen som klarer å nevne Arne Eggen, Ole Olsen, Haarklou eller Thrane og Bjerregaard. Neida, de kommer opp med noen moderne media-hippe tulle-greier som ingen kan nynne så mye som en strofe av. Og hvorfor gjør de det? Selvfølgelig fordi ingen av dem har hørt noe som helst av norsk opera, men det er jævlig kjedelig å måtte si det høyt fordi da blir det jo litt dumt å bruke milliarder på en opera der man bare har tenkt å vise seg frem på stas, likevel.

Samtiden Men la oss være litt aktuelle et øyeblikk. Det er kult å være aktuell. Når man spør disse folkene om hvilken nålevende operakomponist de setter høyest kommer det bare det rene babbel ut av dem. De kan ingen. De har ikke hørt om noen. De samme menneskene som synes det er utrolig viktig at vi i Norge får oss et representativt, og svindyrt, operabygg, de aner ikke fjæra om hvorvidt noen skriver operaer pr. i dag eller ikke. De har ikke engang hørt om Phillip Glass -og han er faktisk rå-hipp - men neida, neida. Tullingene skal bare ha seg ei brakke der de kan rote

værsågod skal betale. Jeg mener, hadde de vært dødsinteresserte, så kanskje man burde gitt dem et hus bare for åfå slutt på skrikingen, men de er jo ikke opptatt av skiten, engang.

Det blir som ågi en hund til en unge; er ungen rundt oginteressert leke karneval, mens alle men vi andre fryktelig så får den bikkja, hvis man tenker at den går lei etter noen uker så dropper man dyret. Her i Oslo er det imidlertid sånn at operafantomene våre har gått lei i god tid før huset skal bygges, og hva er da vitsen?

Goebbels på norsk Det aller søteste med hele opera-affæren er imidlertid taktikken som har vært brukt.

Norge er et land der ingenting fenger som lokaliseringsdebatten Hovedflyplassen for Østlandet ble vedtatt for ørti år siden, og siden har man kranglet om hvor den skulle ligge. De kreftene som ønsket seg et nytt operabygg i Norge var ikke dummere enn at de så denne særnorske måten å drive politikk på som sitt beste våpen. Idéen var imidlertid gløggere enn det vanlige; idéen var at om man starter med lokaliseringsdebatten, så vil alle tro at vedtaket om bygging er fattet. Det gjelder nemlig å endre realitetene oppe i hodene på folk. Dermed tror operaens venner at de kan få oss til å tro at vedtaket om å —

Er det ikke søtt? Dette gedigne bedrag i Goebbels-klassen lever sitt merkelige liv i samtlige Oslo-aviser hver eneste dag, og så er det stadig noen som lurer på hvordan man klarte å utrydde jødene? Når den norske kulnoe medlar å mene noe som turelite seg innbille tinghelst. på denne måten, får man en følelse av at de er klare for et hvilket som helst bedrag. De innbiller seg at det skal bygges et operahus i Oslo, og så gyver de løs og prøver å innbille oss andre at det skal bygges et operahus i Oslo.

Det skal ikke det.

Og bare for åha sagt det; det er IKKE vedtatt å bruke fem øre på et slikt hus. INGEN har bestemt at vi trenger et nytt operabygg. Det föreligger ikke noe vedtak om noe som helst i denne saken.

De sKjønne kunster Operaen som kunstform går, så langt jeg begriper, ut på at man tar på seg festlige kostymer, synger og resiterer, gjør geberder og grimaser, hopper og spretter litt, før man mot slutten av siste akt tømmer giftbegeret og dør mens man synger av full hals. Det kan være ganske kule greier dersom man som tilskuer er fryktelig beruset og er i følge med en lekker liten frøken, men ellers er dette en old-

fAHAlirifiAH Sl^l-fi-rn.

TOPCIISftør I KKG II OG , vedtak om

noe som

neist i

_ 155 Q ØHHØ SS.ICø n

bygge opera er fattet dersom vi tilstrekkelig lenge diskuterer HVOR og ikke OM den skal bygges.

Uansett hvor grotesk mannen er, så er Joseph Goebbels en av mine favorittskurker.

Og denne diskusjonen om hvor operaen bør ligge er som snytt ut av nesa på ham. Den dreier seg om hvordan man kan lure alle idiotene til å tro at noe er tilfellet slik at de ikke gir seg til å diskutere om de ønsker at det skal være slik. Og norske medier har gått på Goebbels limpinne. Ingen av dem har lurt på NÅR eller AV HVEM dette vedtaket har blitt fattet. De har naivt tenkt som så at spørsmålet dreier seg om HVOR huset skal ligge. Goebbels må skrike av latter i askehaugen sin.

Farsen har nå gått så langt at byråden for kultur i Oslo, Terje Kalheim, har begynt å mene at operaen bør forbli på Youngstorvet, under henvisning til Oslo kommunes finanser. Fyren er så idiot at han tror at det er HAN som skal betale. Han har ikke har fått med seg at operaen er statlig, at Vestbanen er eid av staten, og at han derfor ikke har

!ÉÉV6-]ou rna list,

tidskunst som fullstendig har utspilt sin rolle.

Operaen er et barn av renessansen, og som alt annet i denne gjenfødelsen har den sine røtter i antikken. Utgangspunktet er de greske tragediedikterne - Aiskylos, Sofokles og de gutta der - som gjerne klasket på med litt talekor og tralling underveis for å sprite opp skiten når intrigen sto i stampe.

Derfor ble det selvsagt slik at den første opera, skrudd sammen av italieneren Corsi i 1594, ble hetende ”Dafne”, sånn for å knytte seg an til de gamle grekeme. Den første tyske opera kom noen år etterpå, skrevet av Martin Opitz til musikk av en H. Schiitz, og den heter gudhjelpe ”Dafne”, den også.

Denne Dafne var altså meget omsvermet i operaens barndom. Om henne heter det i den greske mytologi at hun var svært vakker og led den skjebne å bli utsatt for en heller militant kurtise av Apollon. Hun på sin side var ikke så hypp på Apollon at det gjorde noe, så hun flyktet fra ham ved hjelp av sin mor som forvandlet henne til et laurbærtre.

I Norge har folk i stedet valgt å flykte fra

hva opera handler om. Det er stort sett så dumt at det får ”Hakkebakkeskogen” til å fortone seg som Goethe. Renheklet sludder fra ende til annen er da også operaens sanne jeg. Med et hederlig unntak for ”Carmen”, operaen, i klar förståelse av atsådette tøyset den handler faktisk om noe, er opera BAer RE rør.

Hus i Oslo Det store argumentet så langt i debatten har vært det om at vi trenger et monumental bygg her i byen. Og så kommer alle sammen med lange haranger på dette merkelige arkitektoniske språket som dyrkes her til lands, En vanvittig sjargong som gjør det klart at brukeren ikke bare digger hus, men også sitter på helt spesielle innsikter om hvor de bør ligge og hvordan de bør se ut.

Det kan nok ha sitt åsi for fremveksten av dette språket at det ikke finns noen tradisjon for arkitektur-journalistikk i Norge. Like lite som det finns noen operatradisjon. Når man så klasker de to tingene sammen blir resultatet akkurat så vanvittig som det man kan lese i avisene hver bidige dag.

Idéen om dette praktbygget ved havnen har jeg en sterk mistanke om at er hentet fra verdens mest harry land, Australia. Ingen har noensinne hørt en australsk opera, men alle har hørt om operahuset i Sidney. Landet skaffet seg sårt tiltrengt PR som kulturnasjon ved åla en danske få gå amok i alt som het budsjetter og rammer; de fikk sitt operahus.

Noe lignende er det man tar sikte på i Oslo.

Men forskjellen er den at Norge ikke har noe harry-image ute i verden. Vi har et duste-image, amerikaneme kaller oss squareheads etter en komsort som dyrkes i områdene der skandinavene slo seg ned. Vi blir ikke mindre dustete av å bygge et kjempebygg for aktiviteter ingen vet noe om, og enda færre VIL vite noe om.

En annen ting som få er klar over, er at vi allerede har et operahus i Oslo. Og da mener jeg ikke Folketeaterbygningen. I 1918 ble nemlig Stortingsgaten 16, det tidligere Norske Teater, nåværende Filmteatret, bygget som Oslos første operahus, ”Opera Comique”. Ordspillet er meget iøynefallende pr. i dag. Problemet med sånne hus som dette i Stortingsgaten er bare at de ikke er bløtkakete nok. Det er ikke noe praktbygg til bruk på postkort og frimerker. Det er bare et pent hus. Og pene hus får vi når en dyktig arki tekt har hatt dagen, ikke når kultureliten skal bevise hvor harry de egentlig er.

Så langt har vi om ikke annet blitt servert en svært komisk opera, men det holder å kjøre den i avisspaltene. Alle med et minimum av politisk teft vet at det er umulig å bygge en grisedyr opera med den ene hånden, og å legge ned f.eks. Lovisenberg med den andre. Men nettopp, nettopp derfor gjelder det å unngå enhver diskusjon ved å late som om det forlengst er vedtatt at vi skal bygge et nytt operahus, Det skal vi ikke.

' Kommu mst-tjukkas,

Aftenposten-journatist

Dagblad-Journalist

rock-manager

celebritet

1 Liker du opera?

1 Både og.

1 Uvitende.

1 Ja.

1 Ja.

1 Nei!

1 Ja, ja, jaaa.

2 Hvilken norsk opera liker du best?

2 "Anne Pedersdotter"

2Vetikke

2Vetikke.

2 "Anne Pedersdotter”.

2 Arets 8. mars-tog.

2 Aile sammen,

3 Hvilken av dagens operakomponister foretrekker du?

3Vetikke.

3 Vet ikke.

3 Vet ikke.

3Vetikke.

3 Brian Eno.

3 Alle sammen,

4 Når ble vedtaket om å bygge ny opera fattet?

4 Vet ikke.

4 Er det fattet?

4 Det er ikke fattet noe vedtak.

4 50 el. 60-tallet.

42002?

4 Jeg kan ingen sånne rare talt.

5 Hvor bør operaen ligge?

5 Vestbanen.

5 Mener ingenting.

5 Vestbanen.

5 Vestbanen.

5 Fornebu.

5 Det må du spørre Mikke oTttt-

NATT&DAG DEL II 11 ( jl WXI.-.WlÅrLAM^I'

J-mS :J WKjlp -

IpilSpl

J

Pt" SK"

./...

®'r <: mm

mmjå

'V

-5 .: mm

', / : mmss

'>. mm

nn

. ;> ' :S';;5

t. ;^nHH^R^;.sr

; ,’,;t^SHj .^»rw»ssi*s

L^L LE rc5^#«Kg^

L-

TID FOR GOD MAT! Prøv en av våre spesialiteter .,<•.,

«ø»t , > 7$P5# m

"JKk WSki

C\iljSSfrfr*^/Æ J^y\ " x\ xm*W //W

J// f1/

lÆ /Æ

1WB

i?

Rødvinsfondue,

*-%6^ .A/L»

Pepperstekt Breiflabb eller vår populære

Kleberstens biff, bifikjøttet du steker seiv ved bordet.

*?*,« * * J-*4' o^o^'^'

m^Ap*-^^^,Wtliy ,,-'?-‘''’^^.v';i

jy iy ’

.V ’

j

j?

Up*

*,

*•v

*

Hr

\ •& ' Iy f-.-.7 ggjj • .- vitr.>,‘ -' '

jÆåBfå

•*

“",

•BBBW»ig^.'^^fe>d!®»?

JMBrl jv*»

V a

"if «Ml fill

lV

~ 1

:*

»

jSjfecS

'

-,*- '/Kv .vv

1

*HP

'V 6^*1 V**'“X/

,

fl

Åpent 15.00 - 04.00 Planer om selskapsarrangement ?

Tlf. 22 44 80 44 Bygdøy alle 5

-!' ' 1

•J

j^£(

£-

jr

> *’

" '?•*! ' *

w«f

"> • »<

-"/

.(t i.

$#

. .j/ - •

i «t> ,/'

m» w*1

.'.-?

T

HHn

1

"SPtts jp?|?^g

^-‘''fr> i r- \

*!§&

i r

j<lh

'<

***-.

.v ,

i

’

'

«ÆR

.•,“ ••

I i'l

vidH fl , ' ' K "{^'v^''^-

1

li éhSOk

1

lisif$»;

'

'

.

• ..’

-T.

IIP ' :: m.

- -

KBy*JH

er

Il JHd OAQÄTTAH

nl

:*®ibbé»AÆ3i

r:- '

1H

*SBk.

g

i

ä

mFW

éSSw

Xr

;/MF

»

'****** vv

-

l.y^pPP^

IBP

HH HB |||É| jtfÉgj «asjal >®P h| jmåijlj Kgilj Hj *|p£$ K=4' 'jffy .'&5v?| HH Wmm ||||| BB IjllP Hlf ||H| HbL. 1PP IjHH

,jwJ!V-

2*f H*

HH jHH

?•.•#!;

HBjjB

Bh «H HB mH lp||| $Hf |S||| H||| jf|jjj|[_Ijjaifofa 9 I H ||b| Hb Wsm |1b| HH HH Hm a|||||L ijfllHI HHJPI jHHiilÉ' 3|HH|g|

BYENS VAKRESTE, i hvert fall mest poetiske og tragiske kjærlighetshistorie er den som for tiden utspilles på Nasjonalteatrets hovedscene: Anne Ryg og Sven Nordin har hovedrollene i ”Romeo og Julie” - Shakespearedramaet om de to elskende som trosser sine mektige slekters inngrodde fiendskap med en kjærlighet så sterk at de heller går i døden enn å føye seg.

Anne Ryg kom rett fra teaterhøyskolen og debuterte for snart to år siden med Hedvig i ”Vildänden”, også det en tragisk skikkelse som tar livet av seg, og hvor en slags renselse skjer til slutt. natt&dag: I ”Romeo og Julie” ender det med forsoning og fredsavtale -og kanskje finnes et budskap her som kan gi litt trøst til en vår som bare såvidt synes overvintret og er uhyggelig grell i lyset fra TV-apparatet hver bidige kveld?

ANNE RYG: Det gjør at jeg er så begeistret for klassikers som Ibsen og Shakespeare er at de alltid kan forsvare sin tid, og at det er mulig å tolke mange temaer inn i dem. Opprøret mot konvensjonene og foreldregenerasjonen er en annen vinkling; Romeo og Julie som Blitzere. Eller man kan bare la seg henføre av stykket som en vakker historie om intens, forbudt kjærlighet mellom mann og kvinne. natt&dag: Men framstår ikke denne kjærligheten som vel opphøyd og åndelig, og på trygg avstand: balkongsce-

HKmHH ffiSBB BB H® Hb H| VH BH Hra hib| HBhSH

|BB|H BB BB BH®™ |B HH glg| HH& H HmH HHHB jjHHHH H1HH araffi Hl BBf pBB_H_æ bh H| HHMH |n BH

nen, blankversformen... - Ikke mye kropp og kjønn og sex i ”Romeo og Julie”?!

ANNE: Åjo da, det er den berømte sengescenen, et av de få øyeblikkene de elskende møtes fysisk før Romeo må flykte...

Men det er riktignok masse ord hele tiden, strømmer av nydelige bilder, noe som var problematisk i begynnelsen; å stå der å være full av kjærlighet, når du er så forelsket at du egentlig ikke har ord natt&dag: Forelsket i Sven Nordin? anne: Kjemien er viktig ja, vi er gode venner! -og det er bare kropp, du bare må det sitrer! -og samtidig komme med alle disse fantastiske bildene, si teksten uten å dynge følelsene på den. Utfordringen som skuespiller ligger i å måtte godta at dette ikke er realisme. Og at det ikke handler om meg: At jeg selvfølgelig henter kjærlighetsfølelsene ut fra egne, tidligere opplevelser - men samtidig har en klar tanke om hva Julie vil oppnå og hvordan, slik at det er publikum som føler, og ikke jeg! Som profesjonell skuespiller gjelder det å være bevisst håndtverket -at det handler om å bruke hodet like mye som følelsene og kroppen. Og så hjelper det å være i profesjonelle sammenhenger hvor du hele tiden må lære deg å gjenta. natt&dag: Nå punkterer du jo myten omkring skuespilleren som Kunstneren med den intuitive uttrykksevnen, og nær mest magiske auraen.

HÉfeBgB

finnes noe ved skuespilleren! -og det er det viktig åha for seg du er møte Men en

kle seg som om

og natt&dag: Noe gærent må det jo være med deg, som gjør at du orker å stå på en scene kveld etter kveld og vise deg fram for vilt fremmede folk?

ANNE: Jeg har spurt meg seiv om det; hva som egentlig driver meg til dette her, når fikk jeg den lysten? Iog med at jeg valgte ågå på Nissen, på dramalinjen, og søkte teaterskolen da jeg var 17... Jeg vet ikke. Formidlingstrang, skape ”øyeblikkets kunst”... Uansett er jeg ikke et sånt menneske som setter meg et eneste uttalt mål som jeg lar styre hele verden - er ikke spe sielt ambisiøs av meg. Men heller ikke særlig nervøs. Mer sånn ”jeg tror jeg må prøve dette” - også har jeg prøvd det.

NATT&DAG: Når gjør du som Julie; bryter konvensjonene?

Gjør opprør mot institusjonsbastionen Nationaltheateret? an NE: Foreløpig har jeg det svært så spennende der jeg er, og føler meg utrolig priviligert som har fått lov å drive med klassikerne. Jeg er ingen ildsjelperson, og ser like stor utfordring i å prøve å skape noe nytt innenfor det beståen de som ågåut å starte frigruppe. Men selvfølgelig, beho vet melder seg jo, etter fire produksjoner nede på Hoved scenen med den borgerlige gullrammen som er der, å gjøre eksperimentelle ting på Malersalen, for eksempel. Skape forestillinger som har publikum tett innpå, og gir skikkelig trøkk!

Tekst Cecilie Schram Hoel Foto Nils Vik NATT&DAG DEL II

13

\"V-ifQ‘::hiH;,c '

A

..W

"

: -L •cji . : .'. Y Y;Ya

-•

.;•?*'

'* "

.Y

,;

'

',•;

Y, :,' Y"Y

:

.Y ' • .-. i.Y. ' ' r ’ .

,V. • : . :, ”. yy.YY.;

.- .

•.:' .

Jåpf

.

.

'

’Vé ' Y ' ' :' -.: • *Y 'Y./ - . . .

.

idøiitygjt

. : -«§ - ...• ~ v-HHt

• ' . '

MfC^’‘ * ’'

|%Y: JH • : 1 ' 1 iffffil ‘

. ; :; . ,

;

',

I*fl fM': „ :*• , mmf •, *W

,

YyyW;.' .i

’ ': Kmj| • ’”•, j~t.‘ *l

,

,

'

'

flrr' ’

-v.'.- -.• Y;v••. ... ' -Y-sj. ..:- :Y/ f-/;-,.Y;Y -\ - yYYY;~ y.-.v-.-Ya,; .. -\AviY y,yyy C y.iav : . ' .;,«' '" • YvyK; -v.-YYjA,-YvvtYAJ '-? ; •-% IH.HHB , "• '• ’• -f -• ’"' ’ ’ : . r, ' &••’ • ' “ ,'C ]' Y‘\ 'rM ' •> '& ’ S' \*’.-'1?''&”ufåfcZi*''',‘f '

t;M,- :;K •Ja yflWW ,-:

„

. \

:iidsmm. . |B8f / .

•<*« •

/• IJjV. '^;..

W-' -

3pK-- *

i

- ,•..->••

v’’ '

. . -.r1

\

n| I

=

.

- xmBBm

MESSipSn

HpM'-i

, i

å drive formasjonsnyging bak spakene i et overlydsfly i

•oy fett -

.Ja^ Minimargarin. Med

Margarin

81* II

Andre ting, derimot, er svært lett - for eksempel

J3,a OAC1ÅTTAH \

Lettmargarin

Minimargarin

mindre fen enn noen annen

Svaret gir Seg Seiv.

I

J 't

\

•'

I*jOtxtlaiKl ÄS

Norges desidert let teste lettmargarin

>

'

0 ;

#9s'- Øf , , ' /. 'i!'

*"*'

5

' ' '-w' . ,

V5' $ '$§£

' : :::/

31 3 C/> ro ojr p -vjyi Zi ft>3 f 3

||||||g£;«/,o

'å

:^v;,:-,-y- , ' : ..'; ;.vy" V;; :::

|j|ll||||||||

./-V v"

' • - ypgt , - r . . / . .

...:.\

fÆmtøf- %lM-r

;j|; /;-

'

Ut ifÉMPH

'M

i

J

...eksempel på hva man har i vente på Fotografisk Vårutstilling!

:V:" '

Kunsttrippen Fotografisk Vårutstilling vises til 4. april i Fotogalleriet ( Kongensgt. 6),og er forøvrig siste utstilling før galleriet bytter lokale etter påsken. Utstillingen kan sies å være det viktigste årlige forum for norsk fotografisk kunst, og arrangeres for tolvte gang. Utstillingen er basert på fri innsendelse til galleriet for eventuelt å slippe gjennom juryens nåløye...I år har de satset på færre kunstnere som derfor representeres med flere bilder. Av ialt 85 innsendere er 18 plukket ut av Forbundet Frie Fotografers jury, og skal vise hva som rører seg innenfor fotografenes kunstverden. Slik årets utstilling er lagt opp har man muligheten til rolig å betrakte arbeidene uten mas og uorden oppetter veggene. Det er bredt spekter blandt arbeidene, og det presenteres alt fra en grotesk fotoserie om plastisk kirurgi avHilde Aagaard til Fin Serck-Hansesens estetiske erotikk. Ole Gunnar Dokka er representert med en Warhol-lignende fötoinstallasjon som kanskje ikke helt viser hva han er god for...? Hans Hamid Rasmussen viser et arbeid kalt ”Den gyldne stad”, en bok bestående av syv gummi-arabicumtrykk og en eske kledd inn i bivoks. Alle bildene hans er fotografier av bivokskaker i forskjellige utgaver ...dette arbeidet er utstillingens største pluss! Astri W. Goksøyr har også valgt å arbeide i bokform , der hennes

m* sl»

stilvalg ikke helt vekket den samme interessen, og var etter min mening heller intetsigende.

Nymfer i G-dur er utstillingen Galleri 27 ( Kongensgt. 7 ) har til salgs på veg gene fram til 4. april. Kunstneren Odd var Torsheim har med en vanvittig bra humor inntatt dette, til tider, kjedelige galleriet og viser talentet han er i besit telse av! Utstillingen spinner rundt mu sikk, og er i følge Torsheim en hyldest til G-duren, G-nøkkelen og nymfer og damer i særdeleshet. En utstilling som anbefales på det sterkeste, har mye hu mor og bør garantere en god dag!

En relativt allmenn oppfatning av skulpturutstillinger, er at verkene skal be traktes/nytes på en viss avstand og for all del ikke røres... Som en motvekt til dette kommer utstillingen ”Bevegelse i balan se” av tyskeren Reinhard Haverkamp. Han oppfordrer til berøring for at publikum skal få muligheten til åse skulpturenes bevegelse, hvordan de bringes ut av like vekt og inn i pendlende, svevende eller svingende rytmer. Samtidig med denne mannens arbeider vises utstillingen ”El sker du meg?” av Kristin Kanter. Hun viser målerier som visstnok skal være en sub jektiv undersøkelse av tilstander og dreier seg om identitet. Fram til 4. april kan dis se to utstillingene beskues i Unge Kunst neres Samfund ( Rådhusgt. 19 ) for samt lig interesserte. N F

h'

T2000 snart klar!

Den stundesløse Det norske teatret

Annen akt CentraIteatret

Gaukereiret fram til 17.04.

Det norske teatret

Sivilisasjon i bilder Black Box (multimedia) 30. og 31. mars

Bodskapet til Maria fram til 17.04.

Det norske teatret

Onkel Vanja Inkognito teater ~ . ,, Godspell Bryggeteatret r-. ....

De prost jtuerte går først inn i Guds rike

Den milda 29.03.-03.04.

-KMM.-Ud.W. Det norske teatret Pygmalion Nationaltheateret

Bryggeteatret

CJE

Påklederen Nationaltheateret Romeo og Julie Nationaltheateret Gjengangere Nationaltheateret Brendan Nationaltheateret Hamlet Oslo Nye Teater

ff

akKRI

Annen akt på Centralteatret

"T2000” låter som en ny film av James Cameron med Arnold Schwarzerieg ger i hoved rollen. Det er det ikke. Derimot er det navnet på den nye ”super trikken" som Oslo Spor veier har bestilt for å er statte den gamle Holk menkoll-banen.

T2000 skal etter planen settes inn på Frognerseterlinjen fra 1. januar 1995.

I utvi kl ingen av den nye trikken er det tatt spesielt hensyn til førermiljøet, hvori opptatt siktforhold, kollisjonssikkerhet, lysfor hold, klimaanlegg og utfø ringen av selve førerpulten, heter det i en pressemel ding fra Oslo Sporveier.

Hvordan passasjerene skal få det i supertrikken sies det mindre om, men med noen tusenlapper til riktig person i Oslo Arbeiderpar ti skulle vel skjenkebevil lingen være en smal sak.

TE

Spare ribs er kultur (eller var det motkultur?). 0g Onkel Oswald ser ut til å skulle ta sin rolle som kulturformidler på alvor denne sesongen.

Utespis og utepils Onkel Oswald-sjefen Knut Helgaker var ihvertfall ikke blitt tynnere etter studieturen til New Orleans. Og vel var det. For det mest populære vannhullet på beste vestkant skal etter hva vi forstår bli atskillige attraksjoner rikere som resultat av denne. Det handler om kreol- og cajunmat; for eksempel en helt nye steikeovn som skal lage Louisiana-stoltheten ”blackened barbeque” - biffer, spare ribs m.m. som steiker i timesvis og smaker ualminnelig godt.

Føy til spesialiteter som gumbo, jambalaya etc., og det skal bli spennende når uteserveringen snart åpner og de nye tilbudene er klare. Knut tenker seg først en slags ”festival”, og deretter at innslag fra denne skal fast inn på menyen. Laissez les bon temps roulez!

Uteserveringer, ja. Når dette leses er kanskje årets første hutrere allerede på plass. Og blant alle nyhetene på utepils-fronten i sommer er den stiiligste at Cappuccino i Domkirke-gården (som drives av Bacchus-verten Bob DeYoung) denne sesongen har fått bevilling til å sjenke øl og vin. Skal vi spå den triveligste uteplassen øst for Herregårdskroa og vest for Skillingsborgen? Åpning 1. mai.

Kunsten å Leve flytter. Eller rettere sagt, Cato Tollerud tar med seg navnet for å starte nytt på hjørnet av Bogstadveien og Josefines gate. Et travlere bymiljø fører med seg at det foreligger idéer om åta ”the lunch crowd” mer på alvor. Seiv om altså ”power breakfasts” nå er det nyeste hippe i representasjonsspising. Hvordan Cato planlegger å møte konkurransen fra pølsebua ved siden av (som såvidt vi vet er den eneste i byen som tilbyr pølse med ”slabbagusj” - det ser ut akkurat som det låter) vites ennå ikke.

Ungeplagen er et ubehagelig innslag i utelivet som det fokuseres altfor lite på. Etter at Tapas ble den rene mannekeng-scenen for smårollinger på formiddagen (det er også så lite at de virker jævlig mange) styrer vi ikke fullt så lett dit. Neste ut er Beach Club, som nå melder at de har fått nye barnestoler, som er miniatyrutgaver av de ”voksne” (ikke bar krakkene, altså). Hvem trenger å gråte i øl-

len når unga hyler på alle kanter?

Stravinsky bygger trolig nytt kjøkken i løpet av våren/sommeren, for da å satse på det de kaller litt ”sære” retter. Panda-biff og sånt?

Nye greier hos Sebastian: Morten Magnus er arkitekten bak det nye interiøret, som blir avduket på våren, hvor bl.a. kjøkkenet og baren er bygget kraftig om. I tillegg innfører de hva som i utgangspunktet virker som en høyst tvilsom idé: en egen shots-klubb der man kan bli medlem etter åha bøttet 80 - åtti -av stedets små sprit-bomber. Ikke på én kveld, for Herrens skyld?

Det er, som vi har nevnt, altfor fullt i ba ren på Savoy. Men den lenge utlovede utbyg ningen er utsatt, i hvert fall til mai (det gjel der selvsagt air conditioningen også). Derimot er det planer om å åpne en ny vinbar med inngang fra Kr. Augusts gate. Og bar sjef Pieter Romme leker med planene om en liten uteservering i gågata utenfor baren, Utvider gjør også Barbeint, men her er det åpningstidene det handler om. Nå skal tar men på Drammensveien også ha åpent på dagtid, og her föreligger planer om matser vering. Solbriller er ikke nødvendig.

Vibeke Christensen, filmsjefen fra Rockefeller, har begynt på Sentrum. Som første ut slag av dette vil rocketempelet fra nå av tilby gratis kortfilm-visninger i foyeren, som sta dig ikke har blitt det soleklare hangout'et man hadde ønsket seg. Noe ”Rock Cinema”konsept er det foreløpig ingen nyheter om.

Mona Lisa går svanger (restauranten, altså) med en bar på gateplan. Arbeidsnavn er Leo nardo da Vinci. I tillegg sysler man med planer om nattklubb i3. etasje (over restauranten), Og siste fra toppløs-kontroversen: gutta på Last Train har sett seg dyktig lei på denne fo kuseringen på kvinnekroppen, og planlegger derfor å starte egen mannlig toppløs-servering fram mot sommeren. I mellomtida har om stridte Lido Go-go Bar fått støvelen fra gårdeier i Teatergata. Årsaken er ikke forretningsidé en, men mislighold av leiekontrakten, Redaksjonen NATT&DAG DEL II

15

'r

i mam

näras

I

LOJ

rm

rs

fe: r@)

tb

llfilga

fe;

v

ÂĽ A

HP OQO Lillehammer**

Suiten? Tørst? Eventyrlysten? Eller bare på utkikk etter et sted å ta med en god venn til? Natt & Dags redaksjon har satt sammen denne guiden til Oslos uteliv. Dette er ste dene vi anbefaler, enten du er ute etter gourmetmat, grøftefyll eller bare en god kopp kaffe.

(Fra Egertorget/Øvre Slottsgate til Pilestredet/Parkveien/Dronning Mauds Gate)

DARTAGNAN C'!l Megaeksklusivt. Klassisk m fransk-inspirert kjøkken.

Her spiser man ikke, man opplever smak. Populært representasjons sted. Stjerne i Guide Michelin. Da gens 5 retters-meny og å la carte. Øvre Slottsgt. 16, 2. etg. tlf22 41 50 62

ANNEN ETAGE Gastronomiske sensa sjoner i denne 90 år gamle tradisjonsrike restauranten.

Stor å la carte, av og til ekstra ”menu degustation” på 5 eller 6 retter. Høyt under taket, fargerikt interiør som dekoreres etter årsti dene. Familie-buffet søndager 1519, stengt lørdager.

Stortingsgt. 24 tlf22 41 90 60

BABETTES GJESTEHUS

Storslått interiør i gamle banklo kaler. Kinesisk musikk i bakgrun nen og lun, til tider hektisk, at mosfære. Alle rettigheter. Åpent 11-24(13-23).

Nedre Vollgt. 9 tlf22 33 08 00

MONA LISA O rum, Populær midt i sent meditaliener ekstremt hyggelig terasseservering i sommerhalvåret.

Godt kjøkken som definitivt har fått med seg at italiensk cuisine er mer enn pasta; kalvefileter i gor gonzola, provengalskkrydret rød vinsmarinert oksefilet etc. Åpent 11-04 syv dager i uka.

Grensen 10, tlf22 42 89 14.

MA’RAJA ©Morsomt fargesprakende in disk restaurant, med stor me ny og definitivt smakfulle retter.

Gjennomført og rimelig. Hove dretter fra 79 til 109. Flere spesiali teter. Luftig bar, blant annet for dem som venter på den retten det tar en time å tilberede. Nam. Karl Johansgt. 39-41, Paleet tlf22 41 22 63 QUATTRO AMIGOS Gjør greie forsøk på å servere meksikansk, men spesialister savner den hotte spissen og hvis ker om utstrakt bruk av halvfabri kata. Folksom restaurant med mat til under både to og en hundrings.

Stortingsgt. 16, 2. etg. tlf22 42 48 30

BRISTOL GRILL

Folkelig og levelig spisested med uformelt internasjonalt kjøkken, litt franskinspirert hist og pist.

Norske råvarer, som regel ferske.

Hovedretter fra 179 til 219 kroner.

Rødviner fra 223 til 522. Åpner klokken 16 (17) og kjøkkenet stenger 22:30. Stengt søndager.

Rådhuspassasjen tlf22 41 64 64

Internasjonal restaurant i engelsk klubbstil. Spesialiteter fra grillen fra 160 til 230. Dagens rett til 98.

Minst like mange spesialiteter i den tilliggende baren. Åpent 11.30 -23.30.

Kristian IV’s gate 7 tlf22 41 58 40

THEATERCAFÉEN

FRASCATI

En av de få nålevende wienercafée ne i Europa. Tradisjonsrikt se-og bli-sett-møtested for kunstnere, forretningsfolk og generelle wan nabe’s. Mat fra 100 til 240 til stort utvalg av vin og taffelmusikk. Ik ke noe særlig til spisested, prisen tatt i betraktning. Plass til 300 gjester, bordbestilling anbefales.

Alle rettigheter og 20 års alders grense. Åpent 11-22(23-22).

Stortingsgt. 24/26 tlf22 33 32 00

0 Tradisjonell norsk og restau rant, nå nyoppusset med nytt kjøkkenpersonale, mer spen nende meny og to dansegulv. Godt egnet til representasjonsmiddager o.l., men også hyggelig for mindre formelle sammenkomster. Fin ut sikt over Studenterlunden. Kjøk kenet stenger 23.30, nattklubben 03.30.

Stortingsgt. 20 tlf22 33 65 65

SØSTRENE LARSSEN Landets eneste nattåpne restau rant, åpen fra 16 til 6 om morge nen. Kjøtt, fisk, blomkål m.m. Stor pågang utover natten, særlig etter 02. Tilsvarende fullt av sultne nat teranglere henimot daggry, hvorav mange er restaurant- og bransje folk.

Karl Johansgt. 35 tlf22 42 97 10

MONGOLIAN BARBEQUE OChinatowns restaurant Stortinget med kinesisk ved og mongolsk barbeque på menyen (WOK-kjøkken). Priser fra 78 til 148. Spesialiteten er pekingand. iHB ra _ Ewl Øvre prisklasse

KAFE NORDRAAK Kunstakademiets kantine åpen for alle, med rimelig hjemmelaget mat til rundt 50-lappen. Paier, kaker, smørbrød, salater m.m. Utsikt til hagen med skulpturer, stadig nye verk på veggene inne. Sporadiske konserter og jevnlige litteratur aftener. Meget uformelt og hygge lig for de fleste. Blandet kunstne risk miljø. Musikkvideo-kvelder på torsdager.

St. Olavsgt. 2, inngang fra gård splassen tlf22 42 10 59

STRAVINSKY Luftig kontinentalsk treffsted i blått, grått, grønt og kobber. Be hagelige sittegrupper, god service.

Ga opp den opprinnelige klassiske stilen til til fordel fordel for for en en heftigere stil stilen basert på gammel image. in Åpent 16-02, 18-02 i helgene.

Stengt helg mandag og tirsdag.

Rosenkrantzgt. tlf tlf22 22 41 1701

EJUve-musikk

KAFÉ CELSIUS Særpreget café med kro-stil i ett av Særpreget caféhus med Fiskespesialist byens fineste - enkrj gammel tegl steinsbygning med en i monumental _ peis [11 Bar/pub Peis som som sørger sørser for for at at det er minst like hyggelig inne om ' vinteren som det er ute i borggården |=« borggården om somme ren. Musikk: Fra Arve I*! Dans/diskotek Arve Tellefsen til Andrew Sisters. Mye retter r av tids riktig Q Amerikansk/tex-mex nktlg smått smatt og °s godt, s°dt; men relativt stive priser! Bokhylle Bokhylle med aviser og blader. Aldersgrense 20 år om Fransk kvelden. Åpent hvet hverd. 11.30-01, Oog blader. Aldersgren torsd./lørd. 11.30-02 11.30-02(1(13-01). Man dag stengt. ©Gresk da8 stengl- 19 v/Akershus Rådhusgt. v/Akersh festning tlf22 42 45 39 Kinesisk O tlf22 42 45 39 CAFÉ SEC O Japansk O Italiensk ©Indisk © Spansk © Annen eksotisk

18

NATT&DAG DEL II

I

og småretter til under hundre, Konfektkaker! Bestilling ved disk og ikke påfallende serviceinnstilt personale. Trangt om plassen, maks 90 gjester. Noen kategorise rer dette som kosmopolitisk, andre som trendy. Jazz og klassisk er musikkvalget. Åpent 11-01 til fre dag (11-03 og 15-24). Øvre Slottsgt. 8 tlf22 33 32 66

RECEPTEN Coco Chalets ”søster” i smakIS! full apotekstil. Vegetarcafé på dagtid med burger og neslesuppe som spesialiteter. Daglige vegetar tallerkemer. Variert klientell og uformell stemning, jazz fra høytta lerne. Kulturkvelder onsdager, fullt kjør på diskoteket i kjelleren i helgene. Åpent 12-02 mandag og tirsdag, 12-04 onsdag til lørdag.

House på søndager. Kåret til Årets beste utested av Natt&Dag 1991.

Prinsensgt. 22 tlf22 42 65 00

* > 3 *

Øg.

.

' «rA.,

J Jgt

an ?

:

•

'

:

IfSHBE

SAVOY BAR |b| Ekstraordinært trivelig bar 191 med mange stamgjester; mu sikkfolk, forfattere, sterkt berusede journalister og stadig kontaktsø kende utlendinger. Hyggelig og profesjonell betjening. Kåret til Årets beste bar av Natt&Dag 1991, og dermed vel overfylt i hel gene.

Universitetsgt. 11 tlf22 20 26 55

-'äL ''JllÉ 3Msl

,1»

ipt

m

H

,,... r ...

SUMMIT 21 På toppen av SAS-hotellet ligger denne internasjonale baren, med panoramautsikt over alle sentrums hustak. 200 coctails og longdrinks på menyen. ”Viking troll” serveres i krus som kan tas med hjem. Pia nounderholdning mandag. Noe kjedelig klientell. Åpen 20-00:30, 20:20-01 helg og stengt søndag.

Holbergsgt. 30, inn en lobby, opp en heis tlf22 11 30 00

HOTEL NOBEL I tredje etasje ligger baren i enden av en korridor, nesten hjemmekoselig og med bemerkel sesverdig sjarmerende tendere.

Nasjonalromantisk, rødt og grønt og enkelt, med stamgjester iblan det de omreisende. Behagelige sto ler til 40, men rom for flere.

Karl Johansgt. 33 tlf22 42 74 80

BIBLIOTEKBAREN H Byens mestoglitterære bar, kan der forfattere forlagsfolk oppleves i dype samtaler om ha vet, døden, kjærligheten og stør relsen på eventuelle forskudd. Dy pe skinnstoler og bindsterk vegg pryd. Smørbrødbuffet.

Hotell Bristol, Kristian IVs gate 7 tlf22 41 58 40

FRIDTJOF H Maskulint mahognymiljø sjøfartspreg.

Populært med kalt Shippingklubbens junioravdeling.

Diskret bøtting. Toast, pølser og småretter, Ringnes og Carlsberg på fat. Åpent 12-24 (man-tors) 12-02 (fre-lør). Søndag stengt.

Fridtjof Nansens plass 7 tlf22 33 40 88

BURNS PUB |a| Landets koseligste campingIBI vogn, ”altfor populær” som bartenderen seiv uttrykker det.

Altså et bittelite trivelig sted å drik ke Hansaøl, vin, evt. til snacks og småmat. Drøye 100 sitteplasser.

Stortingsgt. 28 tlf22 83 24 06

SUB PUB |a| En pub med øl til 23 kroner liISI ke rundt svingen fra Blitz får sitt preg. Men det er åpent for all slags sleivete folk. Det går til og med an å smiske seg til plate (!) øn ske dersom bartenderen er i godt humør. Lavt under taket, høy stemning på kveldstid. En grotte som lever opp til navnet (ikke å for veksle med Sub Pop).

St. Olavsgt. 23 tlf22 1102 49

PLANET ROCKALL

|sl sted laaang Bl Populært Populært sted med 151 ISI bar og småbord smaborc å plassere drikkevarene sine på. 01 og vin.

Diverse småretter drikkevarene sine til på.i under kr 70, spesialiteten er paier. Latin-ameri kansk live musikk hver onsdag. kStor ?nskstemning live muf,k i helgene. helgenh Åpent fra 15-03.30. i Aldersgrense 20 20 år. år.

Karl Johansgt. 33 tlf22 tlf. 33 40 79

0 Fargesprakende grei klas mu sikkpub i den littogsære sen. Nyoppusset interiør i fiin gammel blanding mellom beste morkjøkken og tegneseriesyretrip.

Liten dynamisk scene. Lyd: ikke for sarte ører. Grafittiprosjektet er stadig under utvikling. Film på torsdager. Åpent alle dager, 14-04 (17-04).

Rosenkrantzgt. 22 tlf22 42 03 40

COCO CHALET Travelt møtested m Travelt møtested med vent-på bord-kø bord-kø hver hver ettermi ettermiddag. Kjent for utsøkte utsøkte paier naier og oe gode kaker, for

BLUE MONK H Romslig og stemningsfullt sted i varme farger. Stor, treff sen tral bar med alle rettigheter, scene

Kaktus på ville veier; heller ikke nykommeren Pepper tar meksikansk mat på alvor.

Den store mexebløffen Det heter seg at meksikansk mat skal man spise hvor som helst i verden, unntatt i Mexico. Og Oslo, må vi legge til. Det er ufattelig at en by på Oslos størrelse - og med Oslos renommé som uteby - ennå ikke har klart å stable på beina en anstendig meksikansk restaurant. Stavanger har sin Harry Pepper, og Stavanger er bare en mørkemannskristen filleby på Sørvestlandet. Men i Oslo tror man stadig vekk det er nok åha mikrobølgeovn, tequila og bønner på boks for å kunne skape en ”meksikansk restaurant”.

Men med erfaringene fra Stavanger-sjappa ihu ble vi nysgjerrige da det åpent noe nytt under navnet ”Pepper” i annen etasje hos Snorre-Kompagniet (tidligere Comeback). Likheten innskrenket seg imidlertid til navnet. Det vi fikk var mer av det samme: junkfood, for å si det ganske brutalt...

Skal vi gå i detalj på elendigheten? Vel, for det første er tortillachips med salsa, som automatisk kommer på bordet, ikke det vanskeligste i verden å tilberede. Derfor får man det også overalt. Men salsa skal være kryddersterk. Den skal dessuten inneholde fersk cilantro, som er det samme som fersk koriander. Cilantro er et essensielt krydder i meksikansk matlaging, massevis av stanersjapper selger den for ti kroner bunten, men den fins verken her eller der. Shame!

For det andre er Mexico en formidabel fiskenasjon, en av verdens ti største eller noe sånt. Så hvorfor ingen fiskeretter? Blant annet fins det noe ufattelig deilig som heter se-

med live jazz, blues m.m. flere ganger i uka. Restaurant med vegetarisk og tildels idealistisk meny. En helt annen stil kjøres på Sub Pub i kjelleren (se puber).

St. Olavsgt. 23 tlf22 1102 49 LAST TRAIN gal Rocka liten pub med engelsk ISl indie-pop på spilleren. Stor stamme av fast klientell. 22 års aldersgrense. Småsnack serveres og påfyll på kaffen koster 6 kroner.

Sporadisk film på dagtid, gjerne sportslige. Spillefilmer rundt midnatt på tirsdager. Backgammon og flipper.

Karl Johansgt. 45, inngang Universitetsgt. tlf22 41 52 93 JOH. AL BRECHT BRYGGHUS HEn av demed største sentrum, plasspub’ene til 500i gjester. Allsidig voksent klientell kan velge mellom 3 sorter hjemmebrygget øl med varierende gjær-

viche, rå fisk marinert i limejuice og (igjen!) cilantro. Vi har da god fisk i Norge? Og noen seige kongereker mikroflashet med tam ost regner jeg ikke med.

Enda mer? Ja... ta for eksempel begrepet ”enchilada” (som hos Pepper ble feilstavét ”entrelada”, uten at dét er noen katastrofe), Det betyr en tortilla som er vendt ien djsfli saus (”enchilert”, for å skape et verb av det hele), og deretter fylt og gratinert eller liva man nå velger å gjøre. Men denne chilisau sen var mystisk fraværende, hvilket forsåvidt gjør enchiladaen til en burrito. I tillegg var den krydret med slik chiliblanding som man får på boks fra Black Boy (og som er helt ubrukelig til noe som helst), den var mer salt enn ”hot” og guacamolen smakte nøyaktig som ertestuing.

Vårt følge med erfaring fra denslags kuli nariske templer påpekte at ”meksematen” er minst like god i kantina på Blindern. Nå var kyllingen slett ikke verst, og fajitaene saftige om enn svært tamme på smak. Prisnivået er det ikke all verden å utsette på, og servicen vår var kjapp og sympatisk, seiv om den klart var mer nordlandsk enn sydländsk. Til syvende og sist må det sies at de åttehundre kronene vi svidde av på tre retter (pluss pluss) for to personer hadde vært vel så godt anvendt i frysedisken hos Rema 1000. Når kommer en seriøs restauratør til å utnytte det store potensialet som ligger i meksikansk ko kekunst? Eller: når skal de som allerede fus ker i bransjen få råd til å kjøpe seg en meksi kansk kokebok? T E

smak blant flere andre varianter.

Småretter fra 20 til 60. Satser på musikken; blues, rock. Pianobar i kjelleren. Husband og lørdagsjazz.

Apent sønd.-tirsd. fra 10 til 01, ellers til 3:30.

Karl Johansgt. 43, Studenten tlf22425680

småretter til 45 kroner. Baren pre ger stedet, med god utsikt, alle ret tigheter og underholdning. Live musikk onsdag til lørdag. Åpent 12-01 (man-tor), 12-03 (fre-lør), 16-01 (søn).

Karl Johansgt. 45, 2. etg. tlf22413400

A TOUCH OF FRANCE Oslos mest genuine brasseri; parallelle rekker av bord, speil på veggene, og god fransk mat. Ikke en gourmetrestaurant, men rikelige porsjoner fra et intelligent kjøkken. Har armagnac til kaffen og gode, egenimporterte viner. Intim stemning, hvis du setter pris på at sidemannen har albuen sin i maten din. Tips: Søndagsmenyen! Øvre Slottsgt. 16 tlf22 42 56 97

LIPP En bar, med tilhørende restaurant, å begynne kvelden på. Besøkt av moderne mennesker noen liker å identifisere seg med. Småretter la get med andakt serveres i baren til mellom 20 og 118 kroner. Smør brødene varierer hver dag, det gjør også dagens drink. Musikk: fra Creedence til Øystein Sunde. Åpent fra 11 (15 på søndager) til 2.30.

Roald Amundsensgt. 2 tlf22 41 44 00

BRASSERIE Brasseri å la Oslo,45 med bar, café og restaurant på ett plan. Interiøret er mer spennende enn maten, og maten er OK. Stedet byr på 45

BAROCK gn Restaurant (meget god), bar Bu og diskotek i samme lokale, 160 stoler til dekkede bord, plass

.

.; ;V •'

,,..

;:\

\4jglp,;.

*

*

»' •\.

>

.

-

„[ ,

'*

1..

-*'-

,' :

'.,

,

'--

-

:;'' ;••

,,

'.'

•..'

' - , - .” ' " •; •'•' .

• i, 3 L J }. .* < \ -V'' £- -) **~„” a ~r\ ,t

1

»Sr «saks

-;i^; :

j^Nt*-

.

'

--'''

\

v*^~I

tæegw Bwi *®sfe eggi® rørøsgs ‘ jjfi|

_ ,'

>

••:.•• ;• • ‘-v

:

' ..

•..,... ;, -.v./: "V"*1 ' ’" -«~ *'' |,!' S‘> ' ' >‘; *' P ‘^t^v

’*>.«»’ V,

-,

i ''i

.’

v'h

.

-,' V'*

•^,'"'^ t

*

WaMMHtifll^lliaiHialiiaWlllBlRiKwl»MiH ’ fcg é |||g J jp' y Æ11 «SkII 8yKfB|||ii| ||| ; -

*V/5- *' •

,'" *

‘tv

-<C' /r

m$

-• ''••’

'•

\&- v-ur\- i/tH < / -ry „ *•%, r‘ Jj

•• :

\

.• v ••

-V; ' Of-K* !

V'<£-/K i

t «•* ,

I

.•••.:• ’V

- #*$& ,\ i®§

-A •.Vi£ •' —

,

.

--

•'.' ' .

y

'y Jl

v, r] -x

;,-

W,

_-vi -'. »

•» V -. ,"• ••£%•' '* - V

vW*.

"i ftJiv

*W' »•' ,'l/’ 1.-'r *•- '

J

5 \*''Å'*->d e7v“-

.

•

*V

:• ,''

h .

C

'! , 'i‘ : 'v;i ;t.

Jt ' i ***«r,“ v

'

!•? 4.->'" f x

f'

y ,

1^ i

'

,1

yxC^^feSh'-, C'- '.

~<a.vs ,. v a

‘<rC'-

-r-,-; ' • ftt"7i a®BiPffi85L‘

" ’

'

v'r - '

'«Hm* ;'v;-'m J-'V>'-\'>

,?V.

'V'- • '-.'t'

, ’ ',.

i“

tV'-} j-*,c‘

’*

rVA?, r^ u^«r

,v; :^.f , t'’/ ' ' •. V t\. fl

' • • r,.''.,^V-fe<'7^i'Ctt- -

ri»* pi

'

-

* '

V;-u 1 "

ijV

WEBES&EM «c Ei

wi

wKK

CAF

til 600 utegåere forøvrig. Musik ken lyder heftig 70-talls og variert nytt - og dansbart. Besøk fra øvre sjikt i uka, vestkantpreg i helgene.

Bestselgende drink: Vodka Russi an. Bransjekveld hver søndag. 24 års aldersgrense. Nå også med kre ol/cajun-restuant i kjelleren (New Orleans, tidl. Storyville).

Universitetsgt. 26 tlf22 42 44 20

literen før kl 21.00. Åpent 16-03.30 (man-fre), 18-03.30 (lør-søn).

Rosenkrantz gate, tlf22 42 50 49

KRISTIANIA

SYDVESTEN

Ikke så ”jappete” at det gjør noe, likevel; Kristiania trekker stadig mer av såkalte folk flest.

Kaféen på gateplan spiller klas sisk, populærhousen dunker i dis koteket og den mer finslige ming lebaren på toppen har scene for livejazz o.l. Nytt er faste live-opp tredener hver onsdag. Alle rettig heter. Plass til 700 gjester. Stor på gang i helgene.

Kristian IVs gt. tlf22 42 29 36

SEBASTIAN Pub som profilerer seg som stedet ”where cool cats and hot dogs meet”, noe som sannsynligvis må hentyde til at dette skal være et yp perlig sjekkested. Sporadisk live på verandakassen over døren, el lers DJ. Eget kjøkken som lager smått godt fra 13 til 23 hver dag. Åpent fra 13 til 24 man/tir, til 02 ons/tor og til 04 fre/lør.

Karl Johansgt. 35 tlf22 42 97 10

FREDVILLE Sentrumstreffsted med lunsj buffet fra 11 til 17 hver dag.

Vorspieljazz med dans hver lørdag med forskjellige band (se konsert guiden) Direkte radioprogram på Radio Oslofjord (FM 100,6) fredag, lørdag og mandag. NB! Halvlitere til kr 5 hver dag mellom 21 og 22. Øvre Slottsgt. 20 tlf22 33 32 22

BARONEN KO Nattklubb for unge Bfl voksne, med egen inn gang til baren til det begynner å svinge innover i etasjene. Nostal gisk populær-rock på mandag og tirsdag, nyere takter resten av uka.

Coctailbar. Hot shot-liste på 18 forskjellige. Piano i 2. etasje. Såkalt bransjekveld, og karaoke, hver søn dag. Aldersgrense 23 år. Over 500 mennesker her når det står på som verst. Nyåpnet brasseri.

Stortingsgt. 10 tlf22 42 04 70

SNORRE-KOM PAG NI ET Nytt kapittel i thrilleren Creml/ Comeback etc, med mindre interi ørmessige endringer og ny mekse restaurant (Pepper) i annen etasje.

En av byens ledende klubber for unge, kåte og pent kledde mennes ker. Flere avdelinger. Stort danse gulv. Gigakø i helgene. Adgang forbudt for alle i joggesko. Travelt på studentkveldene på torsdager.

Rosenkrantzgt. 11 tlf22 33 46 40

HEAD ON Oslos eneste ”action bar”, na hvilket utlagt skal bety alle rettigheter, tenna i tapeten og non stop uforfalsket funkmusikk. Kåret til ”Årets Utested 1992” av Natt& Dag. Rosenkrantzgt. 11 tlf22 33 46 35

EXIT ØBar og diskotek Mye for oppildne de natteravner. klientell fra Barock, som trør trappene et ter stengetid der. Så langt fra hvi letempo som det går an å komme.

Trangt om plassen når alle 350 gjester er ankommet. Bransjekveld på søndager. Åpent fra 23 til 04 (01-04). 24-års aldersgrense.

Universitetsgt. 26, øverste etg. tlf 22 42 44 20

SMUGET Øn mat og drikke i EEI Musikk, forskjellige ”avdeling er”: Spisested. Jazz. Dansegulv.

Levende musikk hver kveld, mye norsk. For folk med skjeive døgn rytmer, over 23 år. Variert mat med hovedvekt på vegetar, suppe, pizza. Åpningstider: Restauranten åpen fra 20 hver dag. Mand. 2304. Tirsd-torsd 22-04. Mandag er ”bransjeaften”. Nylig flyttet til Rosenkrantz gate fra den gamle adressen i smuget i Kirkegata.

Rosenkrantz gate 22, tlf22 42 52 02

TUT-ANKH-AMON gal Musikkpub med klientell i ISI den yngre delen av spekteret (aldersgrense 22 år). Over 1000 CD-er i samlingen. Kr 26 for halv

20

NATT&DAG DEL II

(fra Egertorget/Øvre Slottsgate til Oslo S, Storgata, Nybrua) Nord-norsk fiskerestaurant med nord-norsk varme og høye fagkunnskaper om hvordan fisken skal velges og tilberedes. 22 fiskeretter fra hele kyst - Norge på menyen.

Kirkegt. 30 tlf22 42 19 82

GLEDESHUSET LUDVIK Restaurant som har blitt godt be søkt showsted med cabareter, mi nirevyer og karaoke. Høy stem ning, voksent klientell. Besøk av elg hver time. Tradisjonell å la car te på menyen, reinsdyrfilét er spesi aliteten. Dagens rett til 55. Alle ret tigheter, 22 års-grense. Åpent fra 17 til 02, tirsdag til lørdag. 180 sit teplasser, men plass til 40 til. Hopp av ved Operaen.

Torggt. 16 tlf22 42 88 80

TRONG HAI OSåvidt vi vet Oslos eneste viet nameser.

Meget eksotisk sted med få ”nordmenn” blant gjestene.

God mat fra en stor meny som imidlertid trenger en tolk, noe be tjeningen knapt kan sies å være kvalifisert til. Rimelig er det også.

Pløens gate 4, tlf22 42 98 18

SMEDENS GRILL Familierestaurant med utradisjo nell internasjonal meny. Paella er spesialiteten, fulgt av spansk fiske suppe og fondue. 37 retter på me nyen, alt hjemmelaget. Lunt og koselig for maks 62 gjester.

Bernt Ankersgt. 4 tlf22 20 56 28

NEW DELHI

til 189. Dagens fra 55. Voksent pu blikum underholdes ellers av jazz, country og annen dansemusikk i baren, som er velutstyrt med coctai lingredienser. Åpent fra 8 til 3:30.

Grensen 1 tlf22 42 88 63

duktet er bedre nå enn det noeng ang har vært. Sesongens råvarer, fryseren er mindre enn den vi har hjemme. Innehar byens ferskeste Guide Michelin-stjerne.

Balchensgt. 5 tlf22 44 17 77

CACADOU

KASTANJEN

al Populært ølsted med sympaISl tiske priser (25 kr halvlite ren), kan også svinge opp med en rimelig, god middag. Frekventeres av rockmusikere, skribenter, m.m. Åpent 10-04, søndag 13-04.

Torggata 27 tlf22 20 51 63

Kulinarisk oase for stressede by mennesker. 3-retters meny til kro ner 225 forandres hver dag, gode porsjoner. 5-retters til kroner 365.

Husmannskost til 85. Rustikk å la carte. Fransk, italiensk og norsk, gjeme med hvitløk og chili. Gå ikke glipp av baren i kjelleren. Ikke det rimeligste, men det smaker godt. Åpent fra 18 til 02. Stengt søndag.

Bygdøy Allé 18 tlf22 43 44 67

ORIGINAL PILSEN Brun restaurant med stanISI dard tilbehør. Danseorkester hver aften. Folkelig og trivelig. Se opp for Rune Rudberg!

Tollbugt. 8 tlf22 41 16 64

CAFÉ BACCHUS Avslappa atmosfære og unikt inte riør i dette lille treffstedet i Basar hallene. Kalde og varme retter, med spesielt hint om eggesalaten på valnøttbrød. Kaker! Dagens suppe til 43. Variert klientell. Klas sisk på dagtid, jazz/rock seinere.

Stadige utstillinger og levende mu sikk rett som det er. Byens farligste trapp. Åpent 11-01 (13-24) Dronningensgt. 27, vis-å-vis NAF huset tlf22 42 45 49

CAFÉ SARA Café i enden av Torggata med ISI en variert, orientalsk meny (fra pizza og tacos til tyrkisk). Vok sent klientell som liker seg med øl og vin og gamle ”klassikere” i rock og blues-genren. Plass til litt over 50 gjester, men utvider nå til dob belt så mange. Mat til 03.15. Åpent 11-04 (13-04 søndag). Ankomst med buss 24/28 eller trikk 2,7,1,11 ved legevakta.

Hausmannsgt. 29, hjørnet Torggt. tlf22 20 55 28

3 BRØDRE

ens beste inder”.

Vis-a-vis ©Konkurrent om tittelen ”by Oslo Børs. Pent interiør, ordentlig restaurantbar og meget korrekt betjening. Maten er priset i mel lomnivå og kan fås så sterk at du ikke husker navnet ditt på en uke.

Eller ikke. Åpent 12-23 Fred Olsens gate 1 tlf22 33 37 11

H med Hektisk i engelsk stil aner pub i gamle Christiania inn fra gata, bar med full å la carte opp trappen. Unikt, fredet interiør fra 1890. Ungt og dynamisk klien tell. Ikke påfyll på kaffe. Gamle klassikere på anlegget. Restaurant i kjelleren med kreolske spesialite ter til svært overkommelige priser. Øvre Slottsgt. 14 tlf22 42 39 00

VALENTINOS

ELM STREET

Kaller seg Skandinavias stør ste musikkbar og er som hentet ut fra et ungt charterparadis.

Dansemusikk på anlegget, fra reg gae til disco. 01, vin og mat til un der 100. Dagens til 49. Åpent fra 19-04 for de over 18.

Torggt. 8 tlf22 42 75 66 STEDET Plass til 1000 mennesker Ul ta i 3 avdelinger, der det går i rock, gammelpop og disco.

Blandet klientell, av type disco og hårdrock. Minipub, dansegulv og stadig hyppere disco jo lenger inn man beveger seg. Live-sted som funker ålreit en gang i blant. Kara oke og filmvisninger.

Torggt. 16 tlf22 42 72 68

ROCKEFELLER MUSIC HALL Plass til drøyt 1500 mennesUl ker. Høy scene og god utsikt fra galleriet i dette ombygde badet. Én permanent bar, liten i 2. etg. åpnes på store konserter. Spise krok. Tilholdssted for Rock Cine ma, Bokbadet, Scandinavian Reg gae Circuit m.m.

Torggt. 16 tlf22 20 32 32

HEt av byens, varierende innenkonsertsteder, rockgenren.

Grei og avslappa stemning. Alt fra Sinatra til Guns’N Roses på anleg get. Lunsj og annen cowboymat, spesialitet: Pytt i panne. Ofte gratis inngang, men skinnjakke obligato risk antrekk. Flipper.

Dronningensgt. 32 tlf22 42 14 27

TUKTHUSET nLivemusikk og til. 2 barer, plass til 400 av mennesker i fire forskjellige blokker. Enkle matret ter og ølpriser etter terningkast mellom 19 og 20. Danseplass.

Storgt. 24 tlf22 17 10 32

BLAZE Striptease og go go-bule i kjelleren på Stortorvets gjestgiveri. Tilbyr syn dig nakenhet for dem som måtte føle for det. Ikke upriser i baren, dog.

Grensen 1, inngang Møllergt. tlf22 42 57 69

(Solli Plass, Skillebekk, Frogner, Bygdøy Allé osv.)

Førsteklasses restaurant i kjelleren på dette trivelige hotellet (restau ranten het tidligere Sabroso). Mye vilt på et spennende spisekart som bl.a. tilbyr en klart prisverdig fire retters meny til i overkant av 400 kr. Godt utvalg i viner. Åpent 17 til 23 (søndager stengt).

Camilla Colletts vei 15 tlf22 44 18 35

©Liten stemningsfull indisk restaurant med velfortjent godt renommé for nydelig mat og god service. Mer enn du orker å spise for såvidt over hundrelap pen. Alle styrkegrader og en lang rekke spesialiteter. Også filial i Bygdøy Allé, ikke stort større.

Ruselokkvn. 59 tlf22 59 83 02

BALI OIndonesisk kjøkken tilpriser, ikke altfor avskrekkende og ikke så eksklusivt at det gjør noe heller. Prøv f.eks. ”rijstafel”; en meny med en rekke sterkt kry drete småretter med ris til. En ti retters koster 178.- pr. person (mi nimum 4). Takeaway-service. Slett ikke den beste indonesiske restau ranten i verden, men den eneste i Oslo. Åpent 16-24.

Parkvelen 13 tlf22 46 80 96

A yy

-w-*«.

Bogstadveien 6

0*5^Oslo

ler 45 retter til 45 kr.

Brasserie 45 - Bar 45 Karl0162 Johansgate Oslo 1 45 Telefon: (02) 41 34 00

-cStØbMandag Fredag kl.09.00 - 01.00 Urdag Kl. 10.00 - 02.00 Søndag Kl. 12.00 02.00

ll v 4r /

/ y’~*y /'

ElliJiJ tiosetratar#. 17 (K 224117W

O bar Norges eneste genuine sushi i overetasjen.

Stilsikkert japansk sted. Stort spisekart med mengder av interessante småretter å blakke seg på, eller prøv menye ne, som egentlig ikke er så verst prismessig.

Munkedamsvn. 100 tlf22 43 11 80 AFRODITE ©Gresk av alle varianter, ikke å mat forglemme nasjonal retten lammesadel. Gresk bak grunnsmusikk goes live innimel lom. Familietilbud på lørdager.

Skovvn. 1 tlf22 55 26 76

TAPAS ©Lekkert lite interiør sted med lona-preget forBarce span ske og italienske småretter det er meningen man skal nyte med et li te glass sherry når man egentlig skulle gjort noe helt annet. Åpnet i juli og har allerede en rekke stam gjester. Byens beste kaffe, hevder noen av dem. Åpent 08-01 (man fre) 10-01 (lør), 12-01 (søn).

Hegdehaugsveien tlf22 60 38 28

PALACE GRILL

LE CANARD

CLODION ART CAFÉ

m Fransk;inspirert og ek sklusivt. Nydelig mat til småstive priser. Hyggelig betjening og intim atmosfære. A la carte og dagens spesialkomponerte meny til i overkant av 400.- og nesten verdt pengene. Klaverspill i helgene. Mye spennende vin. Kjøkkenet åpent fra 17 til 23.30, stengt søndag.

Oscarsgt. 81 tlf22 43 40 28

Også omtalt som siviliasjonens sis te utpost i vest; Clodion er en livlig og hyggelig café med kunstnere bå de på veggen og under bordet. Ut merket bar med alle rettigheter (og barneparkering!) i kjelleren. Meny: kjøtt/fisk/småretter, frokost /lunsj/ middag. Åpent 10-01.

Bygdøy Allé 63, tlf22 44 97 26

rjjl 4 retters meny som forandres hver dag til kroner 395. Pro

/f .

Il 1990

FUJI

mni EEI Kanskje klubb medOslos en av minste byens mest energiske pådrivere. Sporadis ke konserter og happenings. Ellers variert rootsmusikk på pratenivå.

Godt innarbeida stamsted med all slags folk over 23. Ekstra lang bar disk. Særegent dartmiljø. Bayer, steamer og stout på fat.

Solligt. 2 tlf22 5614 02

FEINSCHMECKER

Vi serverer 6 egenproduserte

NATRAJ

rjja Kunstneriske kokker fikser nydelige retter av alltid friske råvarer. En stjerne i Guide Miche lin. Gjennomført stilfullt og beha gelig. Lunsj tirsdag-fredag 12-14.

Syv, fem og tre-retters meny samt utvidet å la carte. Stengt søndager.

Bygdøy Allé 3 tlf22 44 63 97

GJÆSTGIVERI (2.ETG.) Velsmakende om ikke overraskende meny, med kjøtt og fisk fra 129

robrv c’^***>^

AMBASSADEUR

08kjellige forskjellige 12 fors pizza.pasta, Italiensk for nordmenn og andre stamgjester.

Torggt. 6 tlf22 33 70 23

STORTORVETS

y WTW M

O tim Litenog(plass til restaurant.

40 gjester), In in koselig nehaver Sergio holder seg heldig vis foran kulissene. Fransk kjøk ken å la carte.

Gabelsgt. 11 tlf22 44 68 74

BAGATELLE

0 Byens forherlig rock musikknye og storstue tilliggende heter. Funkis-interøret fra deng ang stedet var kino er overlegent ivaretatt og påbygget, bårene er mange og funksjonelle, akustikken er sublim. Garantert baguette-fri småservering i foyeren, som allere de første kvelden ble rock-Oslos ledende se-og-bli-sett-spot. Er det te verdens flotteste rockeklubb?

Arbeidersamfunnets plass 2 tlf22 20 60 40

(njjuy Corner ' Trondheimsvn. 2. 0560 OSLO*ÖAB Tel.: 36 05 01. Fax: 11 23 17.

E

HOS THEA

MAMMA LEONE

SENTRUM

•

*Pt\

wmmmmm isafa

KiSKSSiSy '£-«%* w

Alt i restaurant 22 44 80 44

Alt i restaurant 22 44 80 44

15.00-04.00 Bygdøy Allé 5

15.00-04.00 Bygdøy Allé 5

TRAPPA'S

||

F«rtrapper folk som opp og netl.

Møllergt. 25 Tel *223602 10

f \

J )] / N^^// Hausmansgt. 29 Tlf.: (22) 20 55 28

c,^ e% SPANSKE

m

DELIKATESSER Vi tilbyr spansk

R^)OK ppj n

hjemmelaget Tapas Varm lunsj/middag.

|\/|*^| .

CAFÉ FELIX Populært vanningshull for mange kreative noenogtredveåringer. Luf tig sted med masse små bord. Små-

Dronningens gt. 24 Tlf.: 22 41 26 33

— —— Stranden 3. Tlf. 83 64 30

EXCLUSIVE SHOPS: BERGEN GaUeriet 3. ETG. . .

/'V 7 ,

’•

!.$%&•

OSLO 1 HH Oslo City

v 4vJt*

OSLO 1 Paleet, Karl Johansgt.

ÉKKKtØ

éUääM

wm

OSLO 2 Aker Brygge STAVANGER Arkaden Senter 2. ETG.

FOR MORE INFORMATION: Thomas H. Stenersen Import A/S P.O. Box 5906 Hegdehaugen 0308 Oslo 3 Tel. 22/460620

f

'

51

'

%

i ' 1 ,\

W® is $9

mtsS?

H| Hflflft HHf

j£ '

». <.% -ajife

ä>:

jjjy|? $

’.v£*Vf||.jji! .

KaShJ • .-vw-jR J|?gp|& ijlSSgæ|

WaW

sESKS

**

;'"'

p

JlIi|l|l jglj*||| 9H «k HB ÆBj BHk BHB / /fijS§B&^

äh •'.: • -'V

Mpllfe!*

>• 'S- :-.

.

WBBBB m

mr

WI

JsMöf| Supi

?•.,

JHwÉfet

&

wA’

gspr ip^^s

-v' ’^BP‘> *

•' V- ’

gPjÉg^$$j$^;s$ > • >* =S8®li - • •' .-' vWfeU IhtV.^cSftV' ( £

Ji

||gjp|

-5U 5

MBM||jji

v ’

»V

11 ,*4

:Sl

J

?

* a|||l

MBB8M £HHHUHBHHBg|

-.

: .*.-

i^^bwMipy# ;:&«_ip 1|mmF F*

-“v’;-'’: WiMiWMBi |55

1.1 £:

l§?lÉäHB

i

rfllil

s$,

ÅsH

’

$.

’ f/L; 4j)S»

JrA.

i

Rosenkrantzgt. 16 tlf. 22425049 retter, dagens middag. Live-mu sikk av og til. Biljard og dart på hemsen. Tre kroner dyrere halvlite re om sommeren.

Aldersgrense 22 år på kvelden. Åpent fra 11-03, lørd. 13-03, sønd.

15-00.30.

Draminensvn. 30 tlf22 56 11 56

DRUEN

OLSENS CAFÉ

Uformell og luftig vinstue for feinschmeckere. Vinkveld hver onsdag. Franskinspirert og god mat. Åpent 11-01, fred./lørd. til 02, sønd. 12-24.

Stranden 1, Aker Brygge tlf22 83 06 77

BARBEINT

CRUISE CAFÉ

|a| Her møtes utelivets silkepø 151 bier fra musikkbransjen m.m. 14 ølsorter, lang og god vin liste. Snilt prisleie på menyen, be stående av enkle småretter (dette er tross alt en bar). Spesialitet: To ast m/tunfisksalat. Ny kunstutstil ling hver måned. 23 års alders grense. Planlegg toalettbesøket i god tid i helgene. Gåavstand (?) fra sentrum.

Drammensvn. 20 tlf22 44 59 47

H varmt Bryggas rockecafé hjerte med for et og bankende Austin, Texas; musikk å bælme øl til, med andre ord. Stemningsfullt og 100% stil. Hyppige konserter å la blues, R&B, R&R, C&W. Kjapp meny. Byens beste hambur ger, mener mange. Billig og god dagens middag. Kåret til Årets Beste utested av Natt&Dag 1991.

Aker Brygge tlf22 83 64 30

Innarbeidet, litt slitent og populært lite møtested, særlig for avslappa studenter. Fra klassisk til funk til rocka fra høyttaleme, livlig og trangt. Småretter fra 24 til 68; bakt potet, pasta, kitch, pai m.m. Spesia litet: Tunfisksandwich. 18-års gren se. Åpent 11-01 i uka, 11-03 i helgen (13-01).

Bogstadvn. 8, inngang Holtegt. tlf22 46 39 65

LILLE-SMUGET H romslig Restaurant kjellerpåmed gateplan, live mu sikk flere ganger i uka: latinameri kansk torsdager og rythm’n blues i helgene. To små livlige dansegulv.

Spenstig å la carte meny med bl.a. rødvinsfondue og kleberstensbiff.

Dagens fra 65. Aldersgrense 20 år på ukedagene, 23 år fred./lørd. Åpent 15-04.

Bygdøy Allé 5 tlf22 44 80 44

WATERFRONT |a| Kafé, disco og bar i forskjel 1SI lige avdelinger. Rock, blues, jazz, latin, klassisk. Egen tequila bar og særdeles heftig dansegulv. Åpent 22-04 fre-lør. Nattmat for under 100. Nattens til rundt 50.

Blandet, ungt klientell. 20-års grense.

Munkedamsvn. 53B WAker Bryg ge tlf22 83 73 52

TIFFANY H med Stort tilliggende nyoppusset”Kronprin diskotek sessen” pianobar og ”Kronprin sen” pub. Onsdag-torsdag 18 år.

Fredag-lørdag 22-års grense. Alle rettigheter.

Kronprinsensgt. 5 tlf22 83 05 II

HIGHBURY [Sl Fotballpub med plass til 90 51 entusiaster på tippekamptreff og lignende företeelser fra norske og internasjonale arenaer. Småret ter som omelett og pizza. Engelsk frokost hver søndag til 38. 20-års grense. Åpent 15-01, helg 13-01.

Bogstadvn. 50, inngang Sorgen frigt. tlf22 46 17 71

UNDERWATER PUB

OTilskudd densted amerikanske genren og i hett for byens stailgerilja fra Barock, Baronen osv. Ikke det mest gjennomførte verken i innredning eller musikk, men maten smaker og det er folk somt på kveldstid. Rimelige lunsj retter, ellers rundt hundringsen pr. tallerken. Bastardkjøkken med orientalske innslag. Lydløs TV for de asosiale. Stor bar kåret til ”Årets beste 1992” av Natt&Dag. Hegdehaugsvn. 24 tlf22 60 87 87

D/S LOUISE Maritim restaurant med god utsikt over havnen. Mye rare snurrepiperier å spørre servitørene om. Bryggas eneste cocktailbar i 2. etasje. Driver Lekteren som un derholdes, på lik linje med resten av brygga, av jazz hele sommeren gjennom.

Aker Brygge tlf22 83 00 60

BEACH CLUB O kansk Uformell diner ogmed fargerik musikkmiks ameri langt unna VG-lista. 01 og vin.

Best kjent for burgere, som nå kan fås i alle varianter: Kjøtt, fisk, fugl og vegetar. Rimelig dagens meny (suppe + hovedrett) .Klientell som tror de er noe, vekselvis folk som tror dem. Aldersgrensen er 22 etter 22. Åpent 11-24, lørd. 11-01 (13-01).

Brvggetorget 14, Aker Brygge tlf22 83 83 82

JIMMY’S O ga.

Kreolsk på Bryg God restaurant service, tidvis vel smakende mat, men langt fra kre olsk. Spesialitet ”New Orleans Jambalaya” og tacosalat. Spesiali tet: spesialimportert amerikansk ”eatfish”. 60-70-talls fra høyttaler ne. Utsikt over fjorden fra et varmt og dekorativt innredet loka le. Åpent fra 15 til 24, 14 til 24 lør dag (15-22).

Bryggetorget 18, Aker Brygge tlf22 83 13 00

RORBUA PUB |S1 U| Nordlendingens pusteIHI E£J hull på den kontinenta le brygga. Rorbu med øl, vin, små retter og middager til under hun drelappen (paella, hjemmelaga karbonader m.m.). Tønnestoler og båtbar. Statuer og fiskegarn. Sce ne med instrumenter for dem som vil vise hva de kan. Dart, sjakk, backgammon, kort og definitivt biljard. Jam på mandager, fast vi sesanger fredag og søndag 15-19 og varierende musikere hver kveld.

Aker Brygge tlf22 83 64 84

22

NATT&DAG DEL II

|b| Forskjellige serveringssteder ISI på flere plan. Vann i taket, gångbro, akvarier, peisestue, sjakk bord, råtne bjelker og vannsøyler.

Blant annet.

Dalsbergstien 4 tlf22 46 05 26

ALASKA 0 Satser Plass tilpå1200 publikummere. å ligge langt fram me på band-booking og klarer den målsetningen bra. Tidlig ute (i norsk sammenheng) med engelsk og amerikansk støypop/-rock, for eksempel. 3 permanente barer og en del sitteplasser.

Slemdalsvn. 7 tlf22 46 45 70

COSMOPOLITE En av byens mest dynamiske på konsertfronten, som fyller scenen med alt fra fuzzpop til klassisk: jazz, viser, folk, afrikansk, latina merikansk, blues, new-age, funk osv. osv. 120 kvm dansegolv. En kle retter. Plass til 450 gjester. Ka feen åpen til 03 hver dag med øl til 25 kroner.

Industrigt. 36 tlf22 69 16 63

(Grunerløkka, Torshov, Sagene/ Bjølsen, østover til Trondheimsveien)

LA GUITARRA

LA PIAZZA O liensk Pasta, pizza sjøretter.drift.

Ita miljø,ogkinesisk Fullpakket lørdagskvelder. Pent og luftig, god plass.

Aker Brygge tlf22 83 19 30

Følg prosessen fra malt til brygg.

Tilbyr minimum 4 typer egenbrygget øl. Uformell atmosfære med 70-talls rock som underhold ning. Åpent 15-02.30, lørd./sønd. 1202.30. Aldersgrense 23 år.

Bogstadvn. 6 tlf22 56 97 76

NATTS El LER EN

HORGANS

ONKEL OSWALD Stadig like populært møtested (se og bli sett) for byens glade gutter og piker. Media- og reklamefolke nes lunsjsted. Variert meny. Hyg gelige, men noe trege servitører men slik skal det kanskje være?!...

Mange stamgjester. KG’s barnepar kering om formiddagen. Kveldsbar på hemsen. Åpent 09-02.

Hegdehaugsvn. 34 tlf22 69 05 35

BRISKEBY KAFÉ

©Koselig sted. Underhold ning ved lite bordene på søreuro peisk vis (serenader til desserten).

Rimelig å bli mett.

Fredensborgvn. 44 tlf22 20 09 28

VICTOR Stedet for en romantisk helaften for egen regning, beliggende ved Sandakerveien. Raffinert kjøkken (norsk/klassisk) og svært attraktive priser. Kun å la carte, 38 sitteplas ser, interiøret smakløst, men med atskillig sjarm. Svært gunstige vin priser.

Grefsenveien 6 tlf22 22 17 70

KLOSTERET

Koselig liten stue med 7 gamle tre bord med hvit duk og stearinlys.

01 og vin. Rimelige småretter står på menyen - alt fra havregryns gröt til (gode og take-away) ham burgere og dagens. Barnevennlig.

Radiounderholdning. Åpent alle dager 12 til 22.30. Ta 1-trikken til Uranienborg skole.

Briskebyvn. 70 tlf22 44 16 66

Fjorårets kanon-nykommer i den kresnere delen av restaurantlivet.

Hvelvet tak, stearinlys og ikoner på veggen gir en slags klosteratmosfæ re. Dagens meny til rett over 200 er absolutt prisverdig. A la carte med forretter opptil 80 og hovedretter opptil 200. Godt vinkart.

Fredensborgvn. 13.tif22 20 66 90

THE BROKER

BECKERS

Avslappet og trivelig treffsted med stilig interiør og rolig stemning.

Cafémat, øl og vin. Plass til 100 gjester på stoler. Dagens suppe til mellom 50 og 70 kroner. Spesiali teten er kaffedrinker. 21-års grense etter 18. Spaseravstand fra Major stuek rysset.

Bogstadvn. 27 tlf22 69 36 47

Byens beste kjøttkaker, hvis du får - betjeningen er nemlig ikke altfor begeistret for å servere folk de ikke kjenner. Ellers vel innrøkt ølbule med en av byens hyggeligste ute serveringer på taket. Åpent 08-02 (lør 10-02, søn 12-02). tlf22 37 66 60

CAFÉ MISTRAL

Brun bule som kan skilte med IHI å ha stor variasjon i klientel let. Forsoffent iblandet ungt og progressivt. Ultratrivelig stemning.

Norsk mat (redselsfull pizza) og alt å drikke. Åpent fra 10-04.

Trondheimsvn. 2 tlf22 20 49 45

Stilig franskglad jugend-café med gjester fra alle samfunnslag. Peis og levende musikk (tir/fre), ellers klassisk og blues på anlegget. Små retter og noe til middag, fra 45 til 156 kroner. Spesialitet: Fylte pan nekaker. Dagens suppe til 45. Plass til rundt 60 gjester som oppfører seg pent, ellers uformelt. Vin og øl. Åpent 17-01, lørdag fra 12 (17-01).

Majorstuvn. 41 tlf22 46 17 51

SORIA MORIA RESTAURANTER

OSLO MIKROBRYGGERI

Tidligere kinabåtrestaurant som nå er noe helt annet. Uteservering på alle dekk, gla’scene på vei inn under tak. Alle rettigheter i to ba rer, coctails i manilla-surf-dans sektoren ned trappene. Friskt!

Rådhuskaia v/inngangen til Aker Brygge \

(Homansbyen, Briskeby, Major stua, Bislett, østover til Ullevåls veien)

Peiskos nede. Velsmakende, rimeli ge småretter, spesielt gode supper (kroner 35) og hjemmelagde kaker.

01 og vin. Sigaretter kan kjøpes en keltvis. Bitteliten underholdnings scene, og skiftende kunst på vegge ne. Aldersgrense 20 år. Åpningsti der hverd. 15-01, lørd/sønd. 12-01.

Toftesgt. 50, Grunerløkka tlf22 37 56 80

SCHOUS’ CORNER

KAFÉ TAMARA Hyggelig bydelskafé, spartansk innredet, uformell. Hyggelig mu sikk også; fra Taube til klassisk.

©Gresk med flererestaurant, biljardbord,vertshus café og musikkpub på samme sted. Taket deles med kino og teater. Karaoke på ”Upstairs”.

Vogtsgt. 64 tlf22 22 65 14

(Grønland, Tøyen, Gamlebyen, Kampen, Vålerenga)

-

SAKURA O med Eksklusiv japansk restaurant krembeliggenhet i 33. etasje på Oslo Plaza. En noe vest liggjort japaner med kniv og gaffel på bordene og orientering mot standard bordsetninger. Førsteklas ses mat, men prisklassen peiler seg inn på firmakort-brigaden.

Oslo Plaza Hotel, Sonia Henies Plass 2. tlf22 17 10 00

VstaufV

PEACOCK 42 42 23

©Klassisk populær indisk restaurantog med Punjab-inspi rert kjøkken. Mulig å få sterk mat i ordets rette betydning. Erik Sol heims favorittsted som mange med ham hevder er den beste inderen i byen.

Tøyengt. 26 tlf22 68 93 75

kreolsk og cajun kjøkken

aue

SHALIMAR ® Godt Byens utvalg eneste pakistanske. av store porsjo ner til slett ikke avskrekkende pri ser. Berømte kokker. Liten bar set ter spiss på måltidet, før eller etter.

Konghellegt. 3 tlf22 37 47 68

SPfflKinsr

SLURPEN E begynner Ombygd suppekjøkken som å komme i stand.

Folk’Pub i kjelleren torsdager med levende folkemusikk fra hele ver den. Sporadiske konserter og tea terforestillinger. Genuine lokaler!

Adkomst med trikk 1 og 7 eller buss 30, 31 og 41 til Lakkegata skole.

Lakkegt. 69 tlf22 67 19 61/ 22 67 22 61

OLYMPEN ”Lompa” blant venner. Den bru neste av alle de brune kaféene. At mosfæren er til å skjære med kniv, og etter en aften (eller en formid dag) her hører du nok historier til å fylle en novellesamling. Et sted der betjeningen skaffer drosje til gjesten når de seiv finner det for godt. Standard norsk mat har de også. Oslos mest harry nattklubb i annen etasje; ”Pigalle” med e som skal uttales. Åpent 10-02.

Grønlandsleiret 15 tlf22 17 28 08

GALGEBERG CORNER Østkantens mest hektiske ISI ølbule med artig klientell og mange stamgjester. Halvlitere til kroner 22.-. Litt yngre og høy mu sikk i kjelleren, særlig fredag/lør dag. Ikke stedet for romantiske af tener akkurat. Kun pizza på me nyen. Åpent 08-01 (karakteristisk klientell ved åpningstid).

St. Halvardsgt. 65B tlf22 57 25 56

'

Kristiania

Byensharstiligste som greie påsted, sånt. sier Vernede verdig 50/60-tallsinteriør med ekte respatex og en av byens mest smakfulle jukeboxer. Ikke så ”soft” at det gjør noe, da stedet har alle rettigheter. Småretter og lunsj/frokost til overkommelige priser. Stedet for spekesild med øl og akevitt til klassisk pop, jazz og blues. Åpent 10-02.30 (man-ti 10-24), søndag stengt.

Brugata 3A tlf22 17 71 83

KØBENHAVNERKAFÉEN

a<>Å

Tlf.: 83 03 30

TEDDY’S SOFT BAR

Opplev danske bygningsarbeidere i tradisjonstro omgang med sin ”håndbajer”. Hyggelig lite sted midt i det nye Grønlands Torg komplekset. Elefantøl til lavpris.

Ett og annet smørrebrød klarer de også å diske opp med. Åpent 1023 (helg 10-24).

Smalgangen 14 tlf22 17 62 26

/ *v'>.

/

TRAPPA'S

I t I

~sS\ —\

/ rfå

/f.

H I \1 Si.Obmgt33.0166 0Sl.01 -SSs/ TO- 02-1130 00 \. \.

v

lj

som trapper opp og ned.

Møllergt. 25 Tel.: 22 36 0210

CHIW VIKATERRASSEN ||||a TLE. <02> 83 22 43 — W Åpningstider: Man.-lør. kl. 09.30-24.00 Søn. kl. 15.00-24.00

m

‘

11 i ii|, / b11 ”fs’tL1 ** l I u alk tli w; WmåMiÆtm; HHHrøHi XH «I 1j. i.» I ;r• I ir 1 m HHBSHrøilfflSli rsmmåm 11 I $ * ?;?

I mgm H

nSin æWiæmmU j1 BM

i

fjgm

HH|

i i mHHm! < jfl H|HH \ 4 inp^

if WfrJfl1 *:•< iilll t :

Hfe

v<vi V-'a-v

JdU OAO»l lAM

afefe»;

o

cr o x t o < o ö »o UJ o o ä •0 cc 111 X o < < m

Sggjfi-ft

X \ •s

I yf'

.4'

M

w

*

M

/ /

f

Se og hør og Helnøtt Det er imponerende at bladet ingen sier de leser sclger så. bra. Men de fleste er simpelthen nodt til å se hvilke personer som har vært nødt til (© » rf* a vise seg irem.

Må er ikke dette et enestående norsk fenomen, I alle land linnes tilsvarende blader, Mange finner dn bos oss hvis dn ønsker å utvide horisonten.

Vil du gå enda djpere skal dn se vårt utvalg av spesialblader. Mange bar dn ikke en gang bort om, men begynner dn først å kose deg i våre bladhyller blir dn etterhvert beit nøtt. Da oppdager dn at vi fektisk har ganske mye arniet rart også.

Enten du vil kose deg om kvelden eller om davn.

BS

fe?-' nvt: Yk 4å

'

Mali:;: 1 v^,( s°j|j; *& 4.

HfauL

j|

*

8 H8BF M

';•!•«"' './sY;'•Vr&ÉsjåB^'

:

- Bare Narvesen INSPIRERER DEG TIL, Å SE OG HØRE UTEN AT DU BLIR HELT NØTT i

t,i

E

Fryktens Spill

En Ganske Alminnelig Helt (Accidental Hero)

(The Crying Game)

Regi: Stephen Frears I rollene.- Dustin Hoffman, Geena Davis, Andy Garcia

Regi: Neil Jordan Irollene: Stephen Rea, Jaye Davidson, Miranda Richardson, Forest Whitaker

Land of opportunism” synes å være Stephen Frears’ oppfatning av nittiåras Amerika. Engelskmannen har forlengst dokumentert sitt sosiale hjerte, og nå sender han ut en komedie så overdrevent svart og kynisk at Billy Wilder blir en realist i forhold.

"En Ganske Alminnelig Helt" er egoisme satt i system. Dustin Hoffman spiller en feig og stakkarslig småkjeltring som bløffer og stjeler det han kan, for alle andre gjør jo det samme. Livet hans endrer brått karakter når han - dumdristig og tåkete - spaserer rett inn i et kræsjlandet fly og tilfeldigvis redder livet til en berømt TV-reporter (Geena Davis), for så å fors vinne som en annen Askepott. Siden TV-kvinnens karriere er fundert på skruppelløs sosialpornografi gjerne med litt juksing på veien - sørger hun for at hele USA investerer følelser i hennes jakt på Den Ukjente Helt, mens seertallene fyker til himmels.

Som innvandrer stiller Frears med friske øyne når han harsellerer med amerikanernes hang til melo drama. Både Hollywood og nyhetsmedia elsker å re dusere enhver situasjon til et forhold mellom heiter og skurker; noen å se opp til og noen å se ned på.

Sannheten er aldri mer verdt enn en salgbar historie.

Frears nøyer seg ikke med å knipe en nasjonal TV kultur med buksene nede, men integrerer en gene rell sivilisasjonskritikk i sin bitende satiriske fabel.

Haakon Larsen .

In The Soup Regi: Alexandre Rockwell I rollene: Steve Buscemi, SeymorCassel, Jennifer Beals Folk og røvere i New York. Adolpho (Bus cemi) er en ung filmskaper som ønsker å * • få finansiert sin debutfilm uten å kompro mittere seg og sin kunst.

Joe (Cassel) er en sjarmerende smågangstersom gjerne finansierer Adolphos film, men kun hvis Adolpho hjelper ham med noen små "prosjekter”.

Angelica (Beals) er Adolphos nabo, hun bor sammen med en skokk unger, og har en kødd av en kjæreste. Adolpho er forelsket i Angelica og vil ha henne med i filmen sin.

En lun og humoristisk film, full av merksnodige karakterer og episoder. En smule surrealistisk og selvfølgelig i svart/hvitt. Jim Jarmusch dukker opp i en liten rolle som TV produsent. Dette er kanskje ik ke så veldig overraskende, da dette er en meget Jar musch-inspirert film. Man får følelsen av at han har vært mer involvert enn som så. Når det gjelder sku espillerne, peker Seymor Cassels karismatiske smågangster seg ut. Han er et av disse fjesene som man har sett en million ganger i bi-roller, men aldri klarer å huske navnet på. Det er heller ikke så ille å se Jennifer Beals som noe annet enn bimbo.

Vil man se noe småtrivelig om ikke totalt origi nalt, så er dette filmen.

Atle H. Boysen

li

mm iry*'

CECILIE SCHRAM HOEL Telegrafisten Regi: Erik Gustavson Deilig mannfolk, deiligfilm

Jungelboken Regi: Wolfgang Reitherman Endelig et norsk jungeleventyr!

Peters venner Regi: Kenneth Branagh Velskrudd lystspill.

26

Hvem faen tror Neil Jordan at han er? Et ter en uskyldig innledningssekvens kaster han oss inn i noe som gir seg ut for å være det første intelligente IRA-drama på lenge, før han like brått og skamløst forflytter hovedpersonen til London; setter i gang en helt annen film der han diskuterer seksualitet, følelser og mere til, men kan ikke gi seg før han har klart å integrere de to histori ene i et blodig klimaks.

Nå har altså "Fryktens Spill" gått bort og kapret seks av de gjeveste Oscar-nominasjonene, og dess uten blitt vårens mest sensasjonelle hit på ameri kanske kinoer. Ganske så underlig, for plakaten mangler superstjerner, formspråket ligger milevis fra Hollywood, og rulletekstene inntrer uten at like vekt er opprettet.

Som sagt er filmen full av vendepunkter. Jordans motiver for dette strekker seg utvilsomt utover det at han synes det er moro å peke nese av publikum.

Om historiene hans kan virke diametralt forskjellige i det ytre, henger de sammen gjennom et antall te matiske fellesnevnere, samt hovedpersonen Fer gus.

Ham møter vi - i Stephen Reas lakoniske skik kelse-som IRA-soldat med krympende talent for å undertrykke menneskelige følelser. Han blir fortro lig med en dødsdømt fange (Forest Whitaker), som ber Fergus oppsøke sin hjertenskjær i London.

Man trenger ikke ha fagbrev som profet for å förut se at Fergus blir tiltrukket av denne Dil, som etter mye om og men viser seg å ha sider vår venn aldri hadde drömt om. Fortumlet begynner han å rygge, men kommer ikke mange metrene för han dunker borti sine gamle IRA-kamerater og siste akt kan begynne.

Det handler om menneskeverd, eller mangel på sådan; om onde sirkler der det meste ender i tårer; om tilværelsens absurditet; om makt og avmakt, tillit og svik, hengivenhet og frykt, og mest av alt om identitet og selverkjennelse.

Tonen er bedragersk tilbakeholden, men under overflaten bobler ensomhet og desperasjon. Det er noe uvirkelig over den virkelighet Neil Jordan pre senterer; noe stilisert over realismen som produse rer en eiendommelig, poetisk stemning. Her kunne imidlertid Jordan gått en del lenger; nedtonet de re alistiske elementer til fordel for en mer vågal stilise ring. Etter mitt syn blir filmen litt for mye av en mel lomting; deler av intrigen og dialogen blir for sökt; Dil-figuren står ikke helt til troende, og Fergus opp viser en sosial intelligens på nivå med Anna i Öde marka.

Og likevel: Djervere film enn "Fryktens Spill" får du knapt se på kino i år.

Haakon Larsen

Bl

.

NATT&DAG DEL II

J&. f(g£

-

|

”Og husker dere da vi kledde oss ut til sauer og demonstrerte mot Falklands-krigen?"

Branagh, Thompson og Fry reminiserer en smule.

Peters Venner (Peter’s Friends) Regi: Kenneth Branagh I rollene: Kenneth Branagh, Emma Thomp son, Stephen Fry m.fl.

Sir Kenneth Branagh og Dame Emma Thompson er her igjen, tilbake fra Shakespeare og "Henry V”, Hollywood og "Mordet fra förtiden”, til nåtidens Eng land; denne gang med en komedie av lystspill format, meget engelsk og vittig dersom man har sansen for raffinert situasjonskomikk, intel ligent dialog og passe ondsinnet, øm ironi. Per sonene er hentet fra et ungt, Cambridgeutdan net overklassemiljø av den litt rebelske sorten der eksentrisitet nærmest er en del av oppdra : geisen - noe som gir et takknemlig og troverdig grunnlag for karikeringen av trekk og smånev roser de fleste liker å vedkjenne seg.

Konseptet har vi sett før; det er Gjenforening en - den fatale festen ti år etter med den gamle kompisgjengen. Dette selskapet (eller rettere sagt en nyttårsweekend) holdes hos Peter (Step hen Fry), en homsete godseierarving som bak den perfekte vertsfasaden sitter dypt i elendighe ten, viser det seg. Persongalleriet som ramler inn, og ramler rundt på godset i løpet av noen netter og dager, har også sine problemer som de

energisk både skjuler og spiller ut. Det er trøbbel av den trivielle sorten det dreier seg om, som f.eks å fikse kjærlighetslivet og holde på gam melt vennskap, men det tar skrudde vendinger: Vi møter f.eks. den erotomane Sarah (Al phonsia Emmanuel), og hennes nyslåtte, nyu tro elsker Brian (Tony Slattery), som med sin plumpe humor faller helt utenfor det gode sel skap. Videre den halvnevrotiske, naive og fork nytte Maggie (Emma Thompson), som med læ reboka i hånden vil forsøke å kapre en ekte mann. Den en gang så lovende manusforfatteren Andrew (Kenneth Branagh) er hjemkommet fra Hollywood med sin bulemiske såpeoperastjer ne av en kone. Og til sist Roger og Mary, jingle låtskriverpar med krise i ekteskapet.

Dette høres jo vanvittig ut, og det er det og så: Vanvittig komisk og høyst gjenkjennelig! Og filmatisk drevent: kamera beveger seg elegant og lekent gjennom aldri dvelende episoder, og det hele er gjennomgående ledsaget av virk ningsfull musikk sentrert om årene 1982-83 (Springsteen, Pretenders, Clapton, Tina Turner, Queen, Kiri Te Kanawa...) Det sorgmuntre ba lanseres bra, bortsett fra på slutten kanskje, hvor alvoret blir vel tungt og vel kjapt kuttet. Vi taliteten hos de knallgode skuespillerne gjør sitt til at denne filmen er en ekte bobler.

Cecilie Schram Hoel

lei Hitler R

(Schtonk)

hm fe l' R/*

Regi: Helmut Dietl I rollene: Götz George, Uwe Ochsenknecht, Christiane Hörbiger, Rolf Hoppe Der enkelte er glade i analhumor er det andre som foretrekker Hitler-humor. Som tilhørende sistnevnte kategori fait jeg umiddelbart for den tyske "Hei Hitler", som handler om skandalen med Hitlers dagbøker for snaut ti år siden, sannsynligvis dette århundrets største svin delaffære. Falskneren Klaus Kujau (som tidligere bl.a. hadde solgt falske Hitler-malerier, pluss forfal sket originalmanuskriptet til Mane’ "Das Kapital" og solgt det til Romanias diktator Ceaucescu) prakket på ukebladet Stern en diger stabel med Hitler-dag bøker, hevet et forskudd på flere millioner mark, lo seg gjennom hele rettssaken etterpå og fortsatte å forfalske Hitler-papirerfra fengselet (!).

Denne historien er komedie i utgangspunktet. Re gissøren Helmut Dietl har valgt å beholde grunntrek kene i historien, men ellers diktet de sentrale aktøre ne om til klovner i et slapstick-preget drama. Vi mø ter den ganske forvirrede falskneren Fritz Knobel idet han maler et voldsomt oljemaleri som forestiller en naken Eva Braun med Hitlers alpefestning Berg hof i bakgrunnen. Signert A. Hitler, selvfølgelig. Så treffer vi den lett lugubre frilansjournalisten Her mann Willié (sic!) idet han kurtiserer riksmarskalk Görings niese Freya von Hepp i et tvilsomt forsøk på å seige en slags feature-artikkel med henne i sent rum. På en slags "klassefest” for gammelnazister treffer de to hverandre, og moroa starter for alvor.

"Schtonk", som den heter på originalspråket (det er ikke noe tysk begrep, men Chaplins yndlingsord i ”Diktatoren”), er en påkostet film, og som sådan et ikke uinteressant signal om at også det svarteste

TORGRIM EGGE .-l. I

••• i

Å

På drift mot Idaho Regi: Gus van Sant ”Kjære dagbok... i dag var jødisk-bolsjevikene slemme mot meg igjen.” kapitlet i tysk historie omsider lar seg fleipe med (hvilket kanskje er på høy tid akkurat nå). I tillegg er det en satire som utleverer visse trekk ved det tyske samfunnet, og kanskje særlig den tyske pressen og deres jakt på en verdenssensasjon eller en s.k.

"Knuller”; et kjempe-scoop.

Når filmen balanserer på den riktige siden av he seblesende tysk humor er dette festlig som bare fa en. Det gjør den ikke alltid, men altså: synes du Hit ler-myten er rasende morsom, vil dette utvilsomt slå an. Premiéredagen 1. april er ellers utsøkt godt valgt. Og når kommer komedien om Quisling, Oddvar Bull Tuhus?

Torgrim Eggen

Et kantete mesterverk; den beste ungdomsfil men siden "Rumble Fish”.

Peters venner Regi: Kenneth Branagh Gjenforening med forviklingar; Branaghs gene rasjonsdrama har blitt en tett, rørende og svært velspilt komedie.

Hei Hitler Regi: Helmut Dietl Moro med Hitler-dagbøker og tysk presse. Hel mut Dietl har lagd slapstick-komedie av århun drets falsknersak.

'—

1 JllllL,.

Wimm, tmåm»

>

Jp Sm lbra Ä

Hulbra

;

Motebutikken med Særpreg og Atmosfære :'

. ' :

Fashion & SecondHand Hverdager 10-17 Lørdager 10-14

I

...

,Æi

;'

>,Æjp

• ,

-a- stt ?

Niels Juelsgt 33 0257 OSLO I

J

Maniac Cop - kunne denne mannen ha ryddet opp i Bjugn-saken?

Skrekk og gru Det er ikke ofte man blir utsatt for skumle ting på video, ikke på kino heller. Denne måneden er det tre ”skumle” ting å se, seiv om skummelt vel er å overdrive. Vi begynner med den sletteste: Leprechaun (FK). Dette er vel et prakteksempel på hva kan kalles den schizofrene skole innen film. På den ene side en barnefilm som vil fornærme de yngste av oss med sine klisjekarakterer og historie. På den andre side med et voldsnivå som kan sies å være noe sterkt i forhold til resten av handlingen.

En liten gutt og hans tilbakestående eldre venn finner gull ved enden av regnbuen. Dette gullet tilhører tittelens "leprechaun”, en irsk nisse som vil ha gullet tilbake. Nissen biter og myrder de som kommer i veien. Han har også en forkjærlighet for søte små kommunikasjonsmidler, f.eks elektriske "tråbiler”. Den slemme nissen får til slutt sitt velfortjente endelikt ved hjelp av balltre og hagle. Det skumleste i denne filmen må vel være nissens stadige ytringer på meget amerikansk irsk.

Split Second (FK) er en smule bedre. Rutger Hauer jager et lynraskt massemorder-monster i et fremtidig oversvømt London. Dette burde love godt, men denne tar liksom aldri helt av.

Rutger løper rundt nokså målløst og fyrer av med tyngre håndvåpen i alle retninger. Nå skal det sies at jeg personlig ikke har noe imot å se Rutger utføre underholdningsvold. Men denne gangen er det mest skyting og lite handling.

Monsteret har OK design. Vil man derimot se høykvalitets action med Rutger, anbefales: Blade Runner (1982), Flesh + Blood (1985), The Hitcher (1986), Salute of the Jugger (1990).

Disse filmene er alle videogramregistrert, og derfor mulig å få leid.

William Lustigs Maniac Cop 3 - Badge of Silence(SF) er månedens tredje og beste grøss.

"Grøss” er kanskje å ta i, men mye skrullete action er det i hyert fall. Lustig er mest kjent/beryktet for skalperings-eposet Maniac (80). En film

I «VP FlPld LUVG G Regi: Jonathan Kaplan I rollene: Michelle Pfeiffer, Dennis Haysbert r— __ , i . , • • En tendens i dagens filmverden er a skifte . , , „ tone og sjanger et par ganger underveis. & 6 .. . , , Love Field legger ut som satirisk komedie, blir etterhvert mer av et rase-drama, men glir ’ „ . ’. * mot slutten over i klassisk love story - alt innenfor . rammen av en road movie. „ , , ., , Og først og fremst fungerer filmen som showcase , ... ,. i , , „ for Michelle Pfeiffer, skjønnheten som med arene , .......

1 , . , . .. har utviklet et imponerende register som skuespil, ,, , j. . , . ,... ler. Hennes komedietalent far fritt spillerom i Love , . , , ... r Field , der hun dum og deilig vimser rundt i bleika ,, , . .. ...... ?a o « h",H V?er ly8ge6 rf u mm ' , Vlinntil SJ,T ,r 1963; Pfeiffer idoldyrker Kennedy-paret det , . .

T. .... ,. = sykeige, og mister sitt eneste holdepunkt nar JFK ,i, , ,, blir skutt - attpatil i hjembyen Dallas. , , Impulsiv og sorgfull hopper hun pa en Greyu x -x , u i • i», u„.I hound for a følge begravelsen i Washington. Dritt,, , , sekken av en husbond røper liten förståelse for ma„ , . , . ,. ... nøvren, som etterhvert bringer var munndiaretiske ... . ... , Mari yn-k oning 1 kontakt med en liten sort pike og , 3 . . 6 ,, , .

K & hennes far, den ordknappe Haysbert. ’ , ... . ..

Pfeiffer bærer med seg mye god vilje, samt en Ii-

som lå høyt på avisenes "videovold”-lister i begyn nelsen av åttiåra. Maniac Cop-serien handler om en zombie-politimann som har en noe brutal måte å håndheve loven på. Han finner denne gangen en åndsfrende i politikvinnen ”Maniac” Kate.

En noe roligere personlighet er Larry Cohen, mannen som har skrevet manuset til alle tre Ma niac Cop-filmene. Cohen, som vaniigvis regisse rer sine manus seiv, er en av de mest interes sante B-film-skapere i USA. Hans filmer kan til en viss grad sammenlignes med tidlige Cronenberg-filmer. I den forstand at han tar en nokså bisarr idé og utfører den med intelligens og ofte meget gode skuespillere.

Her følger en liste med noen av Cohens fil mer utgitt i Norge. Det er nok vanskelig å finne disse nå, men de er verd forsøket, lt’s Alive (1974) Morderisk mutantbaby ter roriserer en storby.

God Told Me To/Demon (1976) En Kristus lignende demon besetter folk og får dem til å begå umotiverte voldshandlinger. En av Cohens merkeligste. lt Lives Again (1978) Flere morderiske muterte babyer.

The Private Files of J. Edgar Hoover (1978) Om FBI-sjefen Hoovers liv og gjøremål.

Q/The Winged Serpent (1982) En junkies kamp mot en aztekisk flyveøgle-gud i New York.

Special Effects (1984) En filmregissør driver sin søken etter realisme i spesialeffekter noe langt, The Stuff (1985) Min favoritt! Denne filmen handler faktisk om en gutts kamp mot et døde lig yoghurt-produkt. Et must for helsekostfanå tikere. Don’topen the refrigerator door!

It's Alive III - Island of the Alive (1988) Denne gangen har de muterte babyene blitt kjempestore og fått tildelt eget reservat.

The Ambulance (1990) Stiller det viktige spørsmålet: "Hvor blir det egentlig av alle de som hentes av ambulansen?"

God jakt!

Atle H. Boysen

ke s* disposisjon for åsi de gale tingene uten å skjønne bæret av hva hun steller i stand. Slik ender våre tre venner i en stjålet bil med FBI i hælene; tvinges til å forholde seg til hverandre, med den konsekvens at de blir kvitt et par myter og fordom , ., .

T : mer. Sann skal det være i road movies; mer enn en , ,. , „ . . geografisk forflytnmg handler de om en reise mot . .. . „ , , .. . . ...

Ikke et vondt ord om sjangeren - Love Field blir , , .. .... , . , . bare for skjematisk korrekt, bade i dramaturgi og inn ...... ... .... f . . °. hold. Formelen virket unektelig noe friskere dengang . , .. ,... , Mark Twain plasserte Huckleberry Finn og slaven .. „ , ,.. . . _ Jim pa samme flate; her synes filmskaperne a være . , . , .. . . „ . mindre interessert ia si noe vettugt om rasisme og , . , ... . , . , , barnemishandling enn a kverne ut enda en love , r , . .., . . ... ....... .. story. Er det ikke snart pa tide at det hvite Amerika lager filme, , , . om .... samtidens . ,. raseproblemer, ..7 r- n cr,.i stedetfor „ denne feige tilbakevendingen til 50- og 60-tallet? ... , ... , . . .,,.

J n. .

Like fullt er det mye bra i Love Field . Dialogen ...... ....... . sitter tidvis som et skudd; intrigen er engasjerende n .. . . . og gåtefull sa det holder; Denms Haysbert gjør sm , . . . .. .... . „.. førstestorerolleutenalasegspilleisenkavPfeif , . . ., , ,.

7. fer, som pa sin side fortjenerOscar-nominasjonen. ’ .rl .... . ol , . , , . , Ogsluttmuligheteneerto:Skaldeelskendefåhve, „ °. f . . . . ... y.. . randre, eller er det fortsatt for kontroversielt 1 Hollywood „, ... .. f. ... . , ala en hvit superstjerne finne lykken hos en neger?

H k L

HER FÅR DU DITT NUMMER AV NATT&DAG PÅ ET AV FØLGENDE 156 TREFFSTEDER I OSLO OG OMEGN FÅR DU TAK I DITT EKSEMPLAR AV NATT & DAG. ØNSKER DU Å VÆRE SIKKER PÅ Å FÅ MED DEG HVERT NUMMER SÅ KAN DU BE STILLE ABONNEMENT FOR KR. 200.-, I ÅRET. NESTE NUMMER KOMMER DEN 29. NOVEMBER. OSLO CITY: BIK BOK.MARLBORO, GUL & BLÅ, CD-AKADEMIET, KAPPAHL, JC, MA. SENTRUM: ADAM & EVA (ARKADEN,STORGT), INNOVA MUSIKK ( PALEET, KARL JOHANS GA TE), BIK BOK (STORTINGSGATA, ØVRE SLOTTSGATE, GLASSMAGASINET), BONITA, GRENSEN 12, BURGER KING (GRENSEN) KROGH OPTIKK (KARL JOHANSGT), ESTETIQUE (TORDENS- * KJOLDSGT), PINK FLY (AKERSGT), JC (KARL JOHANSGT), MEN ONLY(KARL JOHANSGT), CAR* LINGS(STORGT,0.SLOTTSGT), HENNES & MAURITZ,( AKERSGATA, KARL JOHANS GATE, STORTORVET), X- COMPANY(KARL JOHANSGT), WI-TO(SLOTTS PASSAGEN), BRASSERIE 45 (KARL JOHANSGT),AKERS MIC (KONGENSGT), BENETTON (PALEET), DIESEL (0. SLOTTSGT), MERKANTILT INSTITUTT (KR. AUGUSTSGT), VICTORIA SKO (GRNSEN), HAIR EXPLOSION (PA LEET), JEAN TEE VEE (ARKADEN), VERO MODA (AKERSGT. DRONNINGSGT. KARL JOHAN), MEHREN (GRENSEN) MATCH, LA BIONDA (AKERSGT.), GLASMAGASINET(MOTEAVDELINGEN,PARFYMERIAVDELINGEN),DIN SKO(KARL JOHANSGT), LEVIS STORE (Ö. SLOTTSGT), STEEN & STRØM (PLATEBAREN, TRENDS-AVDELINGEN) STADIUM VOICE SUPERSTORE (STORTINGSGT), ADELSTEN (N. SLOTTSGT,KARL JOHANSGT), MOME TRE NINGSSTUDIO (SKIPPERGT), ROCK’N ROLL VIDEOSTORE (HEGDEHAUGSVN) CUBUS (GREN SEN), DET NORSKE TEATERET, DEN NORSKE OPERA, NORSK FILMINSTITUTT (GREV WEDELS PL), UNG INFO (MØLLERGT), KAPPAHL (GRENSEN), KARLA (PALEET), GENIUS (ROSENK RANTZGT), TRIM TRAM. AKER BRYGGE: HENNES & MAURITZ, BENETTON, MARLBORO, CIAO, BEACH CLUB, DRUEN, CRUISE CAFE, DRUEN, KINO, DIN SKO, PEPPES PIZZA, RORBUA, GRUNERLØKKA/OSLO ØST: SLURPEN, KJØKKENHAGEN, CAFE GALLERI 33, SCORPIUS, MITT SKATTEKAMMER, NOHAS ARK (ØVRE FOSS), CAFE TAMARAJNTER OPTIK, HENNES & MAURITZ, (STOVNER SENTER), CARLINGS,( METROSENTERET, STOVNER SENTER, STÖMME), JC, VOICE OF EUROPE,( STRØM MEN STORSENTER),INNOVA(STOVNER SENTERET),STATOIL(STORO), BJERKE TRAVBANE MAJORSTUA, FROGNER OG VESTOVER: MAISON DU PANTALON, JEAN PAUL, BIK BOK, NOR THERN SOCIETY, SPAGHETTI, BESTSELLER, FLINTSTONE, GARBO, LORRY, DON & DONNA, AMERICAN RAG, MA, CARLINGS, GINNINI, VOICE OF EUROPE, BENETTON, PASTA PRONTO, VOICE OF EUROPE, LIERTOPPEN. KINOER: COLOSSEUM, KLINGENBERG,FlLMTEATERET, ELDORADO, GIMLE, FELIX, SORIA MO RIA. HØYSKOLER/UNIVERSITET: NORGES MARKEDSHØYSKOLE, Bl, OSLO HANDELSHØYSKO LE, NORGES HANDELSHØYSKOLE, FREDRIKKE OG SV-FAKULTETET (BLINDERN), BARER-KAFEER-RESTAURANTER-NATTKLUBBER: BLOM, COCO CHALET, TRE BRØDRE, PA LACE GRILL, BARBEINT, CLODION ART CAFE, THEATERCAFEEN, SEBASTIAN, RYKTEBØRSEN, PEPPES PIZZA (STORTINGSGT.), CAFÉ SEC, JOHNS BAR, SENTRUM ROCKEKLUBB, NATTSEI LEREN, WATERFRONT, KUNSTEN Å LEVE, ELM STREET, OLSEN’S CAFE, ONKEL OSVALD, KA FÉ CELSIUS, BARROCK, BROKER, BRASSERIE COSTA, LILLE-SMUGET, STEDET, ROCKEFEL LER, COMEBACK, LAFFEN, FELIX, NICHOL & SON, DRUEN, GLEDESHUSET LUDVIK, TAMARA, LAST TRAIN, MARILYN, TIFFANI, CAFE BACCHUS, CAFE CAPPUCINO, BRØDRENE BERGH, RE CEPTEN, ROCKALL, JAKKS, LIPP, JOH. ALBRECHT, KRISTIANIA, TAPAS BAR, ALASKA, OSLO MICRO BRYGGERI, CAFE SARA, HEAD ON, BENSINSTASJONER: STATOIL (SMESTAD/SCHWEIGAARDSGT./STORO) II JHQ OAQÅTTAH

dss

o K 1 CXL 2 CD CD N c

Enten du er 17

CD ö C ® 2 C

DE

L

eller 77, rik

..jjgäSäSjSSS^l^^^^^^^SjSSÉSÉäänii.

SOM

G2 rr J3o i43aiiro23iöH

LESER

k

TI

g-j

HAR

MER

Å

SNAKKE

OM.

E

Forbudt Område

En Deilig April

(Trespass)

(Enchanted April) Regi: Mike Newell Irollene: Miranda Richardson, Joan Plowright, Alfred Molina Man kan saktens spekulere i om det itali enske turistdepartementet har donert en li re og to til "En Deilig April”. Filmen forteller om noen engelske kvinner som er drittlei sine likegyl dige ektemenn; leier seg et hus på middelhavskys ten; føler etterhvert for å invitere husbondene nedo ver (?!); også disse lar seg smitte av naturens skjønn het; steindøde ekteskap får nytt liv - og sammen rir alle forelskede og forstandige inn i solnedgangen.

Dette høres jo ganske dumt ut - det er det også men manus og regi forteller historien med såpass frei dighet og skarpsinn at ”En Deilig April” bør appellere til flere enn syklubb-publikummet. Innledningsvis la ter filmen som den har noe viktig på hjertet, men om bestemmer seg underveis; sender Virginia Woolf ut til venstre og ender opp som tøvete, koselig melodrama.

Vel å merke med klare ironiske undertoner.

Filmens Oscar-nominerte manus er basert på en roman av Elizabeth von Arnim. Både miljøskildring og karaktertegning gir et ekko av E. M. Forster; et tjuetallets England der Victoriatidens skygger ennå ikke har stivnet. Ingen av figurene i filmen unngår å bli latterliggjort, men på en måte som er blottet for ondskap. Særlig etter at tuttene har ankommet Ita lia står fornøyelige sketsjer i kø; ikke særlig dypt pløyende, men med mye sublim engelsk humor.

Veteranen Joan Plowright er Oscar-nominert for sin birolle i ”En Deilig April". Like fullt er det sam spillet som driver filmen framover; samtlige aktører synes å ha storkost seg med stoffet. Og Miranda Ri chardson - hun storspiller også i ”Besatt" og "Fryk tens Spill" - må definitivt være vårens navn på nor ske kinoer.

Haakon Larsen

Indokina (Indochine) Regi: Régis Wargnier I rollene: Catherine Deneuve, Vincent Perez, Linh Dan Pham m.fl.

"Indokina” er på flere måter det nærmes te fransk film kan komme Hollywood: Ik ke minst når det gjelder effektiv anmeldermanipulasjon er dens PR-apparat imponerende.

Man må ha hukommelse som en mygg eller sky avi senes kultursider som pesten for å unngå å bli på virket av den massive forhåndsomtalen som er blitt denne filmen til del - den skrytes hemningsløst opp i skyene og rangeres på linje med de største episke Hollywoodklassikerne, som ”Lawrence of Arabia”, "Doktor Zhivago”, "Tatt av vinden”, "Den siste kei seren"... Samt gir inntrykk av nærmest å være lovet Oscar for beste utenlandske film. Regissøren Régis Wargnier har nettopp vært på et velregissert nor gesbesøk, og forteller begeistret om furoren "Indoki na” har skapt både på høyre- og venstresiden i Frankrike p.g.a. den lett betente tematikken (fransk kolonialisme i Vietnam på 30-tallet) - stemplet henholdsvis som kommunistpropaganda og det re ne romantiske svada.

Etter å ha sett filmen, er jeg mest tilbøyelig til å være enig med venstrefløyen: "Indokina” er en skik kelig hollywoodsk publikumsforfører, som spiller uhemmet på romantiske klisjeer, historisk nostalgi og melodrama. Den ruller opp en bred og eksotisk eventyrfortelling som befinner seg fjernt fra noen politisk virkelighet og knapt truer andre enn dagens vietnamesere, som risikerer å bli invadert av tusen vis av forventningsfulle franske turister.

Handlingen i ”Indokina” er tilbakeskuende for talt, og dreid omkring den franske og elegante plan tasjeeieren Eliane Devries (nydelige Catherine De neuve), som lever et kjølig og tilbaketrukket liv på sin store gummiplantasje utenfor Saigon. Den enes te hun nærer varme følelser for, er adoptivdatteren Camille (Linh Dan Pham), som hun tok hånd om etter at pikens kongelige foreldre omkom i en flyu lykke. Den romantiske intrigen starter når mor og datter omsider blir forelsket - i samme mann attpå til; den sjarmerende marineoffiseren Jean-Baptiste.

Kjærligheten blir skjebnesvanger for unge Camille: Den driver henne ut på en reise i et land preget av fattigdom og lidelse - forårsaket av det koloniveldet hun har vært en del av. Oppgjørets, opprørets og re volusjonenstime nærmerseg...

Er "Indokina” en god film? Tja. Vakker, velspilt, kultivert - men også seig i handlingsgangen, noe umotivert teatralsk i gestene, pompøs i replikkene og musikken.

Kanskje hadde den påståtte lidenskapen virket sterkere dersom regissøren hadde tillatt seg å være mindre høytidelig kultivert, og tatt ut sentimentalite ten i stoffet - på godt, gammeldags hollywoodsk vis?

Cecilie Schram Hoel

fik

aHHHK

'

Regi: Walter Hill I rollene: lee T, lee Cube, William Sadler, Bill Paxton

. '

jjjf

g;

En moderne pietå; Keanu Reeves og hans narkoleptiske venn River Phoenix i et intimt øyeblikk.

På drift mot Idaho (My Own Private Idaho) Regi: Gus van Sant I rollene-. River Phoenix, Keanu Reeves, Ja mes Russo, William Richert, Chiari Caselli Denne har vi ventet på, og det var det i j verdt. Amerikansk film har fått sin v første ordentlige "auteur" på flere år enn vi er i stand til å huske; Gus van Sant, de marginale eksistensenes og den burleske virke lighetens usentimentale poet. Hans tredje spil lefilm (den forrige var den svært severdige "Drugstore Cowboy") er den typen filmfortelling som skaper sitt eget språk mens den vandrer, som etterlater seeren med en bisarr bukett av uforglemmelige sanseinntrykk krydret med rå humor, kanskje snarere enn følelsen av å ha opplevd en "story".

En slags story har vi da. "På drift mot Idaho" handler om to gutteprostituerte, Mike Waters og Scott Favor (Phoenix og Reeves), og deres felles vandring mot to forskjellige mål. Mike prøver å finne restene av sin sønderslåtte fami lie, og Scott prøver å kryste de siste dråpene av ungdommelig galskap ut av livet før han trer inn i rollen som rik arving. Mike er hemmelig forelsket i Scott også.

I tillegg til å ha verden mot seg er Mike også rammet av narkolepsi, en sykdom som får ham til å falle momentant i søvn hver gang han hav ner i psykisk anstrengende situasjoner (og dem er det nok av). Mikes like plutselige innsovninger som oppvåkninger er også det som gir filmens merkverdig rykkende rytme.

Ferden går langs den amerikanske nordvest kysten og byene Seattle og Portland til bonde landet i Idaho ("My Own Private Idaho" stam mer fra en låt av B-52’s og er et amerikansk be grep for stedet der den indre og ytre stillheten er komplett) ogvideretil Italia. Underveis møter vi en besynderlig samling individer, hvorav et par av de mest minneverdige er uteligger-kongen Bob (en slags Fagin-figur som snakker i Sha kespeare-sitater) og den homoseksuelle tyske bilselgeren Hans, spilt av Udo Kier.

Det er i detaljene "På drift mot Idaho” røper sitt mesterskap. I de blasse, nervøst rykkende Super 8-glimtene fra Mikes barndom; i sex-se kvensene som er flagrende collager av stilJbil der (sitt tema til tross er dette en usedvanlig av seksualisert film); i de plutselige stilbruddene, som når ungdomsgjengen på den lugubre kafé en begynner å snakke dokumentarisk rett i ka mera; i den Beckett-aktige scenen fra rivnings gården med sin ironisk oppstyltede dialog (det er ikke bare Bob som får parafrasere Shakespe are her); i de nakne scenene der Mike ligger i veikanten, akkompagnert av "America The Be autiful” på eterisk steel-gitar.

På en måte er det tematikken fra "Drugstore Cowboy” som føres videre her - den komplette outsideren som speilbilde på et Amerika i mo ralsk og åndelig oppløsning - men i formen har Gus van Sant kommet vesentlig lenger under huden denne gangen. Et bedre og mer person lig bilde av "ungdom i drift" har vi ikke sett si den Coppolas "Rumble Fish". Briljant er det eneste dekkende ordet.

Torgrim Eggen

Holy Grail! Her kommer Sadler og Pax ton, to brannmenn som er vant til å ha det hett rundt øra, og får snusen i en pen samling bortgjemt kirkegull. Med klassiskgrådighet i blikket følger de skattekartet mot et forfallent in dustriområde i East St. Louis; til en klaustrofobisk labyrint som kontrolleres av lee T og hans skarplad de gangstervenner. Lukten av gull blir raskt for trengt av brent krutt - nå dreier det seg først og fremst om å overleve (som i annenhver Hollywood produksjon förtiden). ’Tm a businessman", bedyrer IceT med lomme telefon i hånda, "...and these are my associates”.

Noen løgnhals er ikke T; dop- og våpenhandel må da også kunne kalles forretning. Men under de gjel dende omstendigheter er det kanskje formåIstjenlig å ikke kjøpslå ansikt til ansikt med mannen. ”Forbudt Område” er definitivt en guttefilm - noe annet ventervi oss ikke av Walter Hill - og den er full av fyrverkeri, rå humor og diskutabel voldsestetise ring. Domino-intrigen er mer intens enn den er geni al, og underholdningsverdien hviler i stor grad på til stedeværelsen av gangsterrap’ens konger. Kamera har særlig en forkjærlighet for lee T og hans fandeni voldske sjarm, mens navnebror Cube markerer et skuespillertalent på nivå med Elvis Presley.

Noen mener "Forbudt Område” er reaksjonær i sin framstilling av Det Svarte Mareritt. Nåvel, det lyser vel heller ikke noen glorie over hodene på blekansiktene i thrilleren, som i all sin bibelske mo ral unngår å bli moraliserende.

Haakon Larsen

Ijt i

f

HT S« '~~~' BUK i W

_ws^|;>>&>

BiR ä»

,x7 ®«

>|

\ v^^JJ

’’We’re a happy family, mom an' sis an’ you an’ me.” r»'

mm i /*'

R

h&WM'

Intet Sted å Flykte (Nowhere to Run)

ii I

ATLE H. BOYSE Bram Stoker’s Dracula Regi: Francis Ford Coppola Drac sutter stadig på Winona Ryder.

Blod på tann Regi: John Landis Ikke så bra som Dracula, men leverer små grøss med humor attåt.

Skjønnheten og udyret Regi: Gary Trousdal/Kirk Wise Regi: Disney er trivelig. Kunne man ikke ha kjørt en udubbet kopi på dagens siste forestilling? Så hadde vi med engelskkunnskaper og barnlige sjeler likt oss.

Regi: Robert Harmon I rollene: Jean-Claude Van Damme, Rosanna Arquette, Kieran Culkin

JagR'

||||&

AAKON LARSE På drift mot Idaho Regi: Gus Van Sant Degenerert lengsel etter mor som aldri fantes; iblandet noen sinnssyke sketsjer og et heller ek sentrisk persongalleri.

En Ganske Alminnelig Helt Regi: Stephen Frears Erkekynisk komedie tar amerikansk TV-kultur med buksene nede.

Peters Venner Regi: Kenneth Branagh Tragikomiske skjebner samles for å gjenopplive "T-banesangen”.

Minst ti år har gått siden Rosanna Arquette fikk hitsingler kalt opp etter seg. Hun har ' A knapt vært i bra selskap siden "Natt på Manhattan", da Scorsese tok livet av henne etter et kvarter. Men en skuespillerinne når ikke bunnen før hun har vært bimbo for Jean-Claude Van Damme.

Denne belgiske kjempekaninen kom bakveien inn i filmbransjen, fordi han var aikido-trener for Michael Ovitz, Hollywoods mektigste mann. At Van Damme har svære muskler, skal ingen være i tvil om etter å ha sett en film med mannen, men hjerne og sjarm er det verre med. Derfor blir han heller al dri noen ny Arnie.

"Intet Sted å Flykte" er basert på et manus av Joe "Basic Instinct" Eszterhas, som overgår seg seiv med en intrige like smakløs og forutsigbar som To ro-suppe. Seiv ikke "Naked Gun” kan tilby større opphopning av klisjeer, men med én vesentlig fors kjell: Dette her er ikke ment som parodi.

Alle mennesker - politiet inkludert - er mer eller mindre onde, med unntak av den handlekraftige Van Damme, den engstelige Arquette, samt ungene hennes, som er tatt med for å gi plass til litt senti mentalitet mellom springskallene. Litt budskap får vi også på kjøpet i denne moderne western-varian ten: Nå må vi slutte å asfaltere bort naturen vår.

"Eldo-film" er et forslitt begrep, men nå har det fått ny mening.

Haakon Larsen

NÖJESGUIDEN DEL II

29

« Hi m "-0,S‘. : ~A,<}ii: -"t'MV&, *

Wmmxm mBBBKSam

t.

- -:.-

n rHm «fesK-j

8 sms MHMHi

gPt

$k2mSa&&

.

æ«8isfe38£ 9HHBH.-; p/.4bsbbBL

:t&&fc$NN

3#s ; u^vv: •alspl|ef ipilifet

ff

/ /$'$\ænSf£' .'&/: ' ! : 'Ä H 'fi'--''3''^/-i'tif33v3V* r*V-5^3 viiMliP Tff iV' i.-WUMMg r)

IgÄfe - ÉÉRk

piåii

ffi^WBl

¥$*" * ftf itSn .r'^ lK » _ Wm^åm

' r -’;_-

t?f

' ;

•'•' ’ ' .v;. :-

H

,

';l'; C^'^' ;': V'

'

g

WMsL 1 Mt . mBBS ' -v ;.

3-

:

; Ä- - 3«S

gpjgiWfgfl 'lit&HK-*:*'.-' * jsf*'*

-‘i SHs'

_

_

skånselløse forhold iet amerikansk eiendomsmeklerfirma. Alt preik til tross har

SKINKE, SKINKE Regi: Bigas Lune

J

dette overlevd overgangen til filmlerretet

Almodovar light? En typisk svart sexko-

glimrende; ikke minst takket være at alle de fire hovedpersonene (Pacino, Jack Lemmon, Ed Harris, Alan Arkin) yter på Oscar-nivå. (HL)

medie etter manus av mesteren seiv. Fabrikkeierens sann har selskap med horemammaens yppige datter, og moren hans smir renker for å bringe forholdet til op-

———-i PÅ DRIFT MOT IDAHO Regi: Gus van Sant To gutteprostituerte (River Phoenix og Kehøyst forskjellige mål. En høyst personlig

*

*

j

\ \

NÄDELOSE MENN Regi: Clint Eastwood

til et udyr for å lære seg å elske andre enn seg seiv. På mange måter en

og imperialismeproblematikken krystalliseres en romantisk Mindre høytidelighet og mer schmaltz

sen å tjene noen raske kroner, og hans

av at alle figurene-som vanlig hos Dis(mn)

hjemme 2 NEW YORK

FORBUDT OMRÅDE

Lille Kevin havner i nye vanskeligheter når

Den siste, og en av de beste, av de klassiskewesternfilmene. tSK)... :

Regi: Walter Hill Når Walter Hill lågerfiim blir det pang-

familien får det så travelt med å rekke flyet til Florida.at de etterlater ham midt i mil-

JUNGELBOKEN Regi: Wolfgang Reitherman

pang for gutta. Så også her,..der to hvite brannmenn stikker nesa inn ien situasjon der de støter på hardkokte svarte gang-

lionbyen. Så treffer han skurkenefra forrige film, og alt er duket for halvannen time ny moro med hjerteknuseren Macaulay

stere med Ice-Tog lce.Cube i spissen. En fortelling full av fyrverkeri, rå humor og diskutabel voldséstetisering. (HL)

Culkin. Lite næring for ungene her. (HL) ' ET SPØRSMÅL OM ÆRE Regi: Rob Reiner Nok et av disse evinnelige rettsdramaene, denne gangen fra den militære strafferett, slik at Tom Cruise skal få ta seg ut i uniform. Jack Nicholson som streng og slem marineoffiser er et lyspunkt, og retter et pinlig søkelys på hvor anonyme "brat-

IN THE SOUP Regi: Alexandre Rockwell Folk og røvere i New York City. En ung filmskaper (Steve Buscemi) ønsker å få finansiert sin debutfilm uten å kompromittere seg og sin kunst. Lunt og humoristisk isvart/hvittmedovertoneravJim Jarmusch, som seiv medvirke. Inneholder også et høyst uventet gjensyn med Jennifer (”Flashdance") Beals. (AHB)

TELEGRAFISTEN Regi: Erik Gustavson En av Hamsuns lystigste bøker har blitt en av de mer oppløftende norske filmer på mange år. Det handler om telegrafisten og skøyeren Rolandsen, spilt av Bjørn Floberg, og hans seksuelle herjinger og generelle konfrontasjoner i det lille kystsamfunnet i Nord-Norge. En fargesterk film som engasjerer fra fortekst til rulletekst, uten snev av dødpunkter. (HL)

HEI HITLER Regi: Helmut Dietl En slapstick-preget versjon av en i seg seiv svart nok komedie; det handler om hvordan falskneren Klaus Kujau på 80tallet klarte å prakke på ukebladet Stern en diger stabel med falske Hitler-dagbøker. Til tross for sterkt karikerte figurer og

I I

I I

I I I

I

W

/

\ \

\ \

I I II

I

/ /

\

/ /

% / "*%/ /

I I

'f

I

I

T «n rrU/~i*4~~4I,1 II, 1 N f(| \f| j }|T |(| r/)[

«« sv -F^^/4 || 0" TlMltl

'L/AAV lO WJ OllV/lt l\J VUl U\J\jLllLfø 1VA/VA Bi _ _4 # I TaMAMa \l 1 \ QT| 1 f | (Jj\ 11

__ f

pack"-gjengen er som skuespillere. (TE) I

I

lå /jf S 11 IW M Bill

I

ÄNGLAGÅRD Regi: Colin Nutley En uekte datterdatter ankommer det svenske storbruket Änglagård som uventet arving. Filmen handlerom fordommer og åpenhet, med personframstillinger som av og til tenderer mot det karikerte, Men filmen er humoristisk og regissert med varm hånd og stor spilleglede. (NN)

1/ I I / I 1 W|%

i | C_ L/I Vljvlllu

A \ B I A 1I i I k II B III II Ml J I

Bl B

A , ,| I rCSlälirällt I I 1 II

hmm I 1 å A

DäT

1 I £

I

1

A I M

I lil faJ| yl l I I MW # A B

A f ,,x.l__ At £ 011111112 DOlIlt “ UlC SUCCCSS COIltlllUeS ®

r”“

tilløp til ”tysk” komikk; dette er både en satire over den tyske væremåten og en helt flott underholdningsfilm. (TE)

,\

forlatt i

lenge som den herjede William Munny.

En Disney-klassiker til giede for nye seere!

"Jungelboka" (etter Kiplings novellesamling) er ikke bare den siste filmen onkel Walt medvirket på; mange regner den også som den aller beste. For førstegang med norske stemmer, og det fungerer bemerkelsesverdiggodt. Du trenger ikke å kidnappe andres unger for å ha et påskudd.

rS.

tannløs film. (AHB)

SKJØNNHETEN OG UDYRET

\ VJJ

\

INDOKINA Regi: Régis Wargnier En noe oppskrytt og liksom-episk affære dette. Nydelige Catherine Deneuve spiller

\

fC\ J

phør. Stort sett en morsom, om enn litt

og briljant gjennomført "roadmovie" om ekte amerikanske outsidere i en verden der virkeligheten kan glippe under føttene hvilket øyeblikk som helst. Den største

Eastwood (63) er bedre og råere enn på

f

••

F\ J’ 4. J4.

AJf 0*1 /'TI 4, UCfllCälCfl lO JV1TS. uIKCIIä L/flHllir

L___

BRAM STOKER'S DRACULA StSgSSl-m»

2JSS1T 1

SL,™*.

stige greven får av Coppola et løft til nesten wagnerske høyder, både billedmessig

En på mange måter dristig, forvirrende og bedragersk film. Det begynner som et in-

Nesten en kalkun, denne fortellingen om den egenrådige fagforeningsbossen Jimmy

ProducedbyBjørgeKnut

Directed by Virani N.

og fortellermessig. Full pott til Gary Oldman som greven seiv og til Winona Ryder som en bedårende Mina Harker. Vi har sjelden sett en så vakker skrekkfilm. (TE)

Hoffa og hans vekst og fall, bråkjekt framstilt av en umiskjennelig Jack Nicholson.

Problemet her er at filmen på ingen måte rommer noe drama-, det er bare en serie tablåer for Nicholson å tøffe seg i. (TE)

BESATT Regi: Louis Malle

telligent IRA-drama, fortsetter som en studie i seksualitet og følelser og ender etter mange vendepunkter i et blodig klimaks. Dette i et formspråk langt fra Hollywood, uten stjerner og uten noen ordentlig "happy end”. Hvortroverdigdet hele blir, er et annet spørsmål. (HL)

Et far/sønn-forhold som kompliseres av en felles elskermne (Juliette Binoche) uten

SNEAKERS

Regi: Alan J. Pakula Fremragende filmfolk som Kevin Kline og

særlig tanke for konsekvensene. Jeremy Irons gir suverent liv til den snobbete

Regi: Phil Alden Robinson En slags høybudsjetts versjon av en episo-

regissør Pakula driter seg kraftig ut ien fårete samlivs-thriller om og for moden

dressmannen som plutselig løsner på snippen. Seiv etter 35 år viser Louis Malle en beundringsverdig form og formsikkerhet, og i denne "erotiske thrilleren" skaper han en mer eiendommelig intens atmosfære enn det meste du har sett etter Po-

de av TV-serien "Mission Impossible" fra 1960-åra. Det handlerom en gjeng kvikke teknogenierogdatahackeresomfårioppdrag å skaffe fram en slags elektronisk universalnøkkel. Oppfinnsomt og spennende, uten en masse umotivert vold, og med go-

ungdom. Den nye naboen er psykopat og slett ikke så hyggelig som man får inntrykk av i første omgang. Og dermed er det duket for halvannen time med det mest forutsigbare, utslitte vrøvl. (TE)

ianski. (HL)

de folk som Robert Redford og Sidney Poitier i ikke altfor ambisiøse roller. (TE)

Beiliamin Baker FidlP TohnStnil MfirPnO Ivan lOP DGUJdlUlH DdKCI, D1U1C JUlUlMUU, IV1UICI1U IVdll, JUC.

Virani WRj HaKiH Al Yllalll ii. (X, IlaUlU ni

HåkOIl Offiholdt V

nmHlIPPr Rpn Pl piUUUCCI OCll JJ/1

P\/Q CirrÅhn]f\t TrinP Vimni E/Va VJ1 jJJllUlUl, lllllC Yllalll

STARINGt LEK MED DØDEN Bell El, WeilChe

TÖlie RillgS, RaVmOnd ElV, ®

* SHE WAS SPOILED

ONLY MONA LISA

COULD GIVE HER SATISFACTION * AtlfOnin PaQfilln Pina FnBQtO Hflhih Al Fl Nfliih muuiliu v.aauilU, rilla 1 uasiu, IldUlU rt 1, L.1 rtdJIU, Rprinn fiAn arn nerfall n Fmdrmpllp Rarlmitl l^dlli DCUUU > VJCUdIU UdllUHU, EllldllUCllC, DdllUUll IXdlll,

MALCOLM X Regi: Spike Lee

LOVE FIELD

BODYGUARD Regi: Mick Jackson Frank Farmer blir ansatt som livvakt for sangerinnen Rachel Marron, som trues av

Vårtids mest betydelige ”auteur” tarfor seg fortellingen om den myrdede svarte

Regi: Jonathan Kaplan Nok en av disse filmene som ikke helt hva

en psykopat. Stokk konservativ moral med en Kevin Costner i Caesar-sveis lok-

INTROnnriNr • i IVUL/U V^llYVJ»

aktivisten Malcolm X, en mann som i sin kompromissløshet og karisma stadig er et

de vil være; fra satirisk komedie til rase-drama og klassisk love story. I avslutningen blir

ker fram hånlatteren snarere enn erotikken. Dette til tross for (eller på grunn av)

Rnccini flnr(mn7nla Tiromi Qn QnanliAtfi Marinara IYUSM111, UUlgUlliUld, llldllll DU, OpdgllClll IVIdlllldld,

lysende symbol for frustrerte afro-amerikaner. Spike Lees subjektive entusiasme gjør

det sistnevnte sjanger som får det avgjørende ordet. Men nok en triumf for skuespille-

at Costner seiv virker sikrere enn noensinne på at han er Cary Grant. (CN)

TArtAllini Arartncto PAiirirwxf 10116111111, rtUdniCd, DCdllipi, vjOUrillCl,

dette til en inspirert-og inspirerende-tre og en halv time lang historietime. Så hvis du bare skal se én biografi i år... (HL)

ren Michelle Pfeiffer, som denne gang særligfårta utsvingenesom komedienne. (HL)

>4

E‘11 t TA’ 11 rlllClO U dgllCllO.

EN DEILIG APRIL

INTET STED A FLYKTE Regi; Robert Harmon Den belgiske kjempekaninen Jean-Claude

PETERS VENNER Sir Kenneth Branagh og Dame Emma

Regi: Mike Newell Britisk komedie en smule i tråd med Ja-

Van Damme viser muskler, men ikke stort mer, i noe av en kalkunfilm etter manus

PITFCT CTADC vjUc/Ö 1 öl A Kö!

Thompson slår til igjen-med en variasjon over den klassiske fortellingen om ungdomsvennene som gjenforenes, full

mes Ivorys E.M. Forster-trilogi, men ikke helt på samme nivå. Engelske damer drar til Italia for å slippe unna kjedelige ekte-

av Joe ”Basic Instinct” Eszterhas. Tristest med dette er et gjensyn med Rosanna Arquette, som ikke har deltatt i særlig

„ , , . n xr 1it J o* o LdTl 1. ndgCfl, AllIlC RCDDCIl, NOTSK nVQrO, dAd, ,

av raffinert situasjonskomikk, intelligent dialog og passe ondsinnet, øm ironi.

menn, disse kommer etter og det hele ender i et tøvete, kosete drama med ironiske

mange gode filmer siden dengang hun ble sammen med Peter Gabriel. (HL)

JØrgCIl KOSIIIO, MOIld HølllCSS, FlIUl KriStdlSCn,

Knallgode og vitale skuespillere gjør dette til en ekte bobler. (CSH)

undertoner. Utmerket spilt er det også, med Joan Plowright og Miranda Richard-

SISTER ACT

OlaV KOSS, NRK., Rei SCSI ekkdl, CaSillO, TV-NOrgC, J °

nP0FIUPMBFMMPO DER ELVEN RENNER

son i teten. (HD

Regi: Emiie Ardoiino En dårlig kabaret-artist (Whoopie Gold-

Aschberg TV~3, Radio Frihet, UD., Finansdep., VG, ° *

S«S,";d,SlITTI

to brødre og deres far; kreftene som splitter dem og elva som holder dem sammen. En liten film som med country-balladens hjelpemidler skildrer hverdagens gleder og sorger, ydmyk i sin kjærlighet til mennesker og miljø. (HL) EN GANSKE ALMINNELIG HELT Regi: Stephen Frears En overdrevent svart og kynisk komedie om en skruppelløs småkjeltring (Dustin Hoffman), som gjennom tilfeldigheter blir forvandlet til en helt når han redder livet

L=J BENNY’S VIDEO Michael Haneke En velment, men svært kynisk film om hvordan det å bombardere sansene med TV-ogvideoinntrykk fører til en nummenhet ogødelegger evnen til å skille mellom fiksjon og virkelighet. 14-åringen Benny dreper en venninne med et slaktevåpen mens han filmer det hele med eget videokamera. Uhyggelig nok, men uten åpning for innsikt eller noen persontegning utover det rent skjematiske. (TE)

ia

Aftenposten, Dagbladet, American Airlines,

ÄÄSS på sporet av henne. Overspilt, poengløst og helt overflødig. (JC)

Italiensk Eksportråd, Justisdep., Claudia Scott, Wphpfrt Print Qturlirt Alf A/fnKil Hil Qarto VYCUCIg rillll, DLUU1U All, MU611 Ull, Ddgd.

““““ nAlrnrocinnAr' UCKOraSJOuCr. r-, J X» 1 rCmaiKlO MCllK,

Hl

CHAPLIN Regi: Richard Attenborough En pompøs, trivialiserende, overfladisk, lettvint og bortforklarende film om en mann hvis liv kunne blitt fil flere utmerke-

til en berømt TV-reporter (Geena Davis)

DUFTEN AV KVINNE

for så å forsvinne som en annen Askepott.

En herlig harselas med amerikanernes

Regi: Martin Brest En åv disse filmene som virker skreddersydd

mangler humoren,her mangler så absolutt det meste - unntatt da Sir Richard At-

I I

I I

hang til melodrama og nyhetsmedienes hang til sosialpornografi. (HL)

for å hente Al Pacinoet Oscar-trofé. Og han er fryktelig god i hovedrollen, som er en som er etter en

tenboroughs selvhøytidelighet.

I I

I I

Et sted midtveis snur det som det så ofte

grim Eggen, NN

Månedens andre Al Pacino, og langt den beste. En filmatisering av David Mamets prisbelønte, tragiskomiske skuespill "Glengarry Glen Ross", som handler om

og

med en svært an-

strengende tale om rettferdighet og ansvar

-J

de filmer. Her mangler sannheten, her

Nina Nordbø, AHB

FVpncPn 10 VJlvlloCll 1U

1 UIJ7 UolU 1

nrir rootonront 00 A 0 fiQ 1 A Cov 00/11 10 Q1 111. rColdurdlll LL LÖ7 “ FdX LL ni1Z 7l

BHBBBBBBBB^^^^^BBBBB^B^^^^B^BBBB fl I / I I I B

MN = Mats Nilsson, JC = Johan

å

I

I

Croneman, CN = Christel Nyquist,

M I

I I

I I

' B^BRåB

I

B

f

-4

HF'

Have

\ /y//

IBb :

V s * %%< : . : ;•

: .

some

y

:

'Jk :

Sand

~ ' ;

; *£*sr' * * ? i*iJs!*- % * . ' .. ,:. .•" ~'" • '••::; • ,'" '. '

Æmt

fl JV -

SMsE ijy:

ijSfiyif «&?

\4& <Äsf'

» . '- _. Vc

«H| jflßHp •

. xMMmm « gflgppr

• „ -‘ » ‘" 15Ä s - --' J '^v

Hp.

*:1 vlv'h:;

.s"' .r 1 -.'

• ' wt- h WxiÅ ' & ;• -V v .x.. -..?

v-:"

- J '’ '

.-:

M

i»

ä a saLd Karl "län// ~ néfdmifø 1% /&n<sr méd anafae enöniadine fønne-m/r/før. in/i

en iiinei/yÆsnf insnn/fø

%M f&dfy <# Ønnaf k-.

/iy/yt/tef lfn/i^£

f

)\S'