1993 - 4 by NATT&DAG

EH3ZIE39 NUMMER 4* MAI *1993

f|V ' I J:,^C

TERdE .ImI «V Kh

åUgjlemogulen j> A,?$jp-£ , r - <

i? '

l~Nf*E?N Smi m mm 1

fra

Manglerud

på

......

<A I

byen^é

.MKf:

»S5 .-IPSb

.. ..

’•- ,

,’

: •- '7 -V-;

I . -

V‘

, ;

•

•,

-v.

,' •' "'" >.,.. y;

:; \ ' -

Skø»

'*"

; '

-> •

.; - \®§g? '

’ ''•'% l : C§jl/&-'' '”i . • ' '~r

. ;.Hf}

’’

'l-£.tfr

' •

/-, '-

Æg PxgS&sjjé •:.=*.'

j4 •r'

§ •

Jc -. , $2&£g>C !< s?'?* - "

--q..i xc .£ -

•' .>

C-' .

•-

.~ -,

.. i.'’-'%% ',

''i' .

Cbhimm

H| hhHK

WHnH»

«HHBB

Landsbygda

jwBjfflli

•

BHBrI

HHB|

erobrdø

byene

M:«:

tlWiWJi

|1||

IMiS

1993 Tidens ånd

Foto: Rune Stokmo Modell: Felix (takk til familien Sandbråten for lån av ham og alle de andre dyra)

l||||L IwmBL

§&

DeUverste Sonet

Konversasjonenes ti på topp.

Terje Engen

Mektigst og morsomst i skandinavisk platebransje

iill Bottolfsen

Radiojente i Nansens fotspor

Rotløse røtter

Hvordan ble countryen 90-åras musikk?

Skiver

Natt&Dags anmeldere veileder deg til det ultimate platekjøpet.

Friskus i Radio 1 Side 15, del I

Maktspillet på utestedene Side 6, del II Nico Widerberg Kunstnersønn med stein på paletten.

MEDVIJ^NDE^ SKRIBENTER Nora Furuholmen (NF) Ina Blom Camilla Juell Eide (CJE) Beate Charlotte Lunde Monica Herstad (MH) Atle H. Boysen

Maktsulten?

Morten Ståle

Jan Omdahl i Kalle Turkerui

En guide til deg som vil egle og megle på byen.

Haakon Larsen Kjetil Rolness

Steffen Kverneland Satiriker fra Haugesund debuterer med tegneseriealbum.

Jon Jefferson Klingberg Øyvind Pharo Naim Lorentzen

Hva gjør jeg i et storbymagasin?

Side 18, del I

Sindre Kartvedt Ulv Didrik Bredal

* ÆWs

ILLUSTRATÖRER

Øl-Bar-O-Meteret Hvor er månedens store ølkupp?

Bulldog EGG Martina Edoh Stein Løken

Møtesteder

Lars Fiske

FORSIDEFOTO

Natt&Dag tester byens første libaneser-og hele den uunnværlige utelivsguiden.

Rune

" 2 ' ® |\' '

Kjell Ola Dahl

Krimdebutant og ordentlig Oslo-dikter.

Henriette Berg-Thomassén , Torunn Nilsen Per Heimly Bpd. Johs Bøe Dag Eivind Thorenféfdt Nils Vik

Film..... Best akkurat nå: Quentin Tarantinos debutfilm "De hensynsløse".

Rune Stokmo Espen Tollefseri Jann Lipka Per Rohrer Tom Sinding Larsen DISTRIBUSJON Tarjei Høidahl Andreas Hisdahl KOORDINATOR/

s v Ä.%'v -v-' »T55 v

Natt&Dag, Postboks 7144, Homansbyen 0307 Oslo. Telefon 22 69 20 80 Telefaks 22 69 40 63

REDIGERER (RIKS) Karianne Lund

_ %*Sf£ *- ’ 'tm‘ *

Nöjesguiden, Box 1249, 111 82 Stockholm, Sverige. Telefon 095 46 8 723 13 20, Telefax 095 46 8 723 11 45

SKRIBENTER Linda Vaeng Sæbbe (LVS) Jarle Holmlid-UH) < Stein Roll

Telefon 095 46 31 20 58 66, Telefax 095 46 31 16 76 70 Nöjesguiden, Engelbrektsgatan 12, 211 33 Malmö, Sverige.

Einar Engelstad (Engelen) Erik Eriksson (EE)

Telefon 095 46 40 12 30 30 , Telefax 095 46 40 97 92 78 Nat&Dag, Blågårdsgade31C,Stth, 2200 København N, Danmark

Åge Hojem Erling Finsrud Erik Eriksson MEDVIRKENDE

Nöjesguiden, Chalmersgatan 15, 411 35 Göteborg, Sverige.

Telefon 095 45 35 36 18 81, Telefax 095 45 35 36 83 57 Neste nummer kommer 28. mai.

FOTOGRAFER Rolf Rønne

:fS':

SEKRETÆR Marianne Larsen MARKEDS- & MEDIA-

Sats: Typehuset. Repro: Lito Design A/S. Trykk: Tryckeri AB Framtiden, Malmö. Utgiver: City Magasin A/S. Distribusjon: 365 møtesteder (shoppingsentre, restauranter, forretninger, kafeer, barer, kinoer, etc.) over hele Oslo og stor-Oslo, Bergen, Stavanger, Tromsø, Trondheim og Kristiansand. Opplag: 65.000 eksemplarer. Adresse: Natt&Dag, Postboks 7144 Homansbyen, 0307 OSLO. Besøksadresse: Hegdehaugsveien 24, 4. eta sje. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere leserbrev. Redaksjonen tar ikke ansvar for ubestilt materi ell. Natt&Dag gis ut i samarbeide med Nöjesguiden i Sverige og Nat&Dag i Danmark. Ettertrykk er ikke tillatt uten redaksjonens samtykke. Ved sitering skal kilde oppgis.

KONSULENTER Kenneth Robert Lyngaas Simon Stokvold Kjetil Selmer-Olsen

æSBk

ØKONOMI Marike Holthe Møll CONTROLLER Hans Stenquist ;

NATT&DAG DEL I

iti® ®9iS|£.

./ ' ‘ v^Wjc^l-‘'v - *$v >

' ." " igfe v '-•i

«Ka

. : • -''‘vÉ&s-.

:X-

:- >

Ä-

’£*t,

\;V*2> ?>*-.. - :.; ' •

vfr'

.... •. • /.-. •;

•••'

..‘

:JHH

v;,'.- ' .

.. .

I BRfP

' -:. |Hg§i|pfe

ML- ,$£$•'v,

v“j,i; '

--.. ". '" • _ •;. "'-o:V ; ' •'

ar egen spesielle krydderblanding

Bcjt:

i JrJ< 7

rra f?

Tegn i tiden

Kunst trippen

mH m

f 97 1 i MM» W i )>> liillii f %

- n

S> m S

WÆ| fl W'

Opl:

% : . IIIII5 i **

ft \.

«A'-:?’-'-.

Jo r/.r^i • tj Jj

: r-. fe>-

iilillf

1967: Peace & Love! mh z

•I

:• ,HWBE*W - • • ait

f?/.

1974: Fuok you! Ill </»

1*!

iIfl 8; i

1993: To øl!

||Ä|l

io :J ’

9Ék.

: m Jl

Detalj fra Olav Christopher Jenssens installasjon ”Sovende poeter” i Galleri F15.

1946: Victory!

( MMi-

.i m*•*

Galleri Fl5 på Jeløya ved Moss har hatt en etterlengtet helrenovering av sin kjære hovedbygning, og disker opp med flere utstillinger. Fram til 2. mai vises Lars Ramberg. I det nyåpnede prosjektrom met viser han ”Light Buoys” i samarbeid med Kystdirekto ratet. Dette prosjektet er hans første separatutstilling og skal sees som en parafrase og kommentar til Duchamps ”re ady-mades”, men også til tro verdighetens symbol: fyret. T.o.m. samme dato vises en vandreutstilling i storsalen kalt ”Nordisk Akvarell”, som skal presentere dagens akva rellkunst. I Hovedbygningen vises utstillingen ”Privat” ut hele mai. Denne utstillingen er produsert spesielt for galle riet av seks unge kunstnere; Lawrence Carrol (LISA), Olav Christopher Jenssen (Norge), Tony Oursler (USA), Nina Roos (Finland), Marianna Uu tinen (Finland) og Anders Wi doff(Sverige). Disse kunstnerne forsøker å nærme seg det autentiske et ter 80-tallets fordypelse i nar sissismen. Gjennom det pri vate og trivielle søker de en mulighet for å rekonstruere et troverdig forhold mellom kunstner, verk og tilskuer. Uttrykkene spenner vidt blandt disse seks kunstnerne. Tony Oursler jobber med vi deo og stiller ubehagelige spørsmål om syntetiske drøm mer og om konstruerte perso ner, mens Lawrence Carroll har en installasjon som dreier seg om den kunstnerlige pro sessen parallellt med livspro sessen, for å nevne noen sma kebiter. Pretensiøse arbeider som skal skape et nært forhold til publikum. Forsøket faller litt igjennom med unntak av Olav Christopher Jenssens inti me og vakre ”Sovende poeter”. I Samtidsmuséets tredje etasje vises utstillingefT”Stigma”, et utvalg av muséets egen sam ling. Fellesnevneren for de ut valgte verkene er at de skildrer mennesker som er merket på et eller annet vis, og et av rom mene er utelukkende viet selv portretter. Utstillingen varer frem til 14. august. N F

Natt&Dag beklager

Noen ganger kan vi bli for festlige for vårt eget beste. Så i tilfelle mars-utgaven av vår spalte ”Tidens ånd”, der vi uten å føre fulle beviser for dette utpekte den s.k. "sjamanen” Arthur Sørenssen til ”Norges ondeste mann" og mulig bakmann i den svært så omtalte

NATT&DAG DEL ]

kirkebrann-saken i Bergen. Dette likte Arthur dårlig, Han har sendt oss et brev der det gjøres oppmerksom på at han ikke er ond i det hele tatt, og at hans virksomhet som "sjaman” har blitt svært skadelidende; bl.a. skal det ha vært tynt med folk da han nylig

arrangerte ”Magisk uke” i Ber gen. Sørenssen har fastsatt sitt krav til kr. 100.000, pluss et synlig dementi fra vår del. Altså: vi er oppriktig lei oss for at vi har kalt Arthur ”Norgesondeste mann". Det skul le selvsagt stått "Norges gris keste mann". Red.

98,r

«r

: :

W£/SMM:

wfct

s|jf

J|Brø|l£|a|‘

ÆfåMfåfåg

i jia p,>>.vjj /•> ia r1 -CiiiAdiiTr

JBk'.: aHBHSpap

.„jg"

' jmBJBBHHHHb

Ny norsk intim-komedie

Brendan

4G|pj!^ ggjrøgj»

Etter William Det Norske Teatret

Nationaltheatret

Jt' '- I

(Ny)

1. Mai Jubelkaos preger årets mai-dag. I gamle dager satt statsråder fra Senterpartiet og utkommanderte hæren mot demonstrerende sosialdemokrater. Nå sitter sosialdemokratiske statsråder og lurer på hva de skal gjøre med demonstrerende senterpartister. Og for å gjøre förvirringen total har noe som kaller seg "De Klares Parti" følgende parole for dagen: Quisling bodde også på Bygdøy!

Brutalt nytt norsk stykke

Lik meg når jeg er teit Nationaltheatret Nytt norsk en-manns-show

Utsikten - En kjærlig hetserklæring til livets herlighet

2(S

EF Det forhandles, forhales og forbannes. Og om ikke kongressen danser, så går det sikkert rundt for dam på andre måter. Det gjør det garantert for oss andre. For dem som måtte ture: Natt&Dag har som organ omsider tatt standpunkt i striden og blitt offisielt talerør for Vet ikkestden. Vi oppfordrer ieseme til å slutte opp om ”Vet Ikke til EPs demo’er L mai.

Black Box

Ny danseforestilling av Jane Hve ding 3.-9. mai

I am of Ireland, come dance with me Black Box Nina Harte forteller en irsk historie i mime, dans og musikk 4.-7. mai

p jlg wr yr t

..,>ii^^^K'^,,w^ifc«taaMMSifei»>-

i JL#'

«éAI

.Jllßßi

En poet blant poteter.

Basert på "Opptegnelser fra et kjel lerdyp” av Fjodor Dostojevskij. 25. 27. mai

Godspell Bryggeteatret

ske ofte dersom de ønsker å være opp datert til enhver tid: På 2 1/2 måned har han skrevet 85 (åttifem) dikt. Uten at Jag er villig til å innrømme at kvaliteten forringes av kvantiteten, men uansett så er han ikke så fryktelig pretensiøs. Som han sier: ”Motivet mitt for å skrive er å gjøre noe morsomt som jeg ikke har gjort før.” Og faktisk er han generøs nok til å la folk takke nei dersom de heller skulle ønske å nyte poteten sin i ro og mak, for potetene er nemlig ikke så verst. CS

(Ny)

Fiskeeksporten Nord-Norge er Europas vakreste område og nordlendingane de vakreste menneskene, men nå spøker det på inntektssiden. Sjalusien i Danmark, Tyskland og Spania er så sterk at de prøver å hindre all import av norsk fisk, slik at nordlendingen ikke skal kunne score på å være BÅDE rik og vakker. Småiigheten har intet fedreland.

(Ny)

Tistedaien Heteste munnhell i Halden om dagen: Damn good coffee! Wyndom Earle lurer i busken, men vår mann fra Halden rapporterer at man ikke får tak i skikkelig smultringer der nede, så ingen bør forvente rask oppklaring. I mellomtiden foreslår vi at haldenseme starter en Sherilyn Fenn look-a-like konkurranse. Vi stiller gjeme med dommere...

(9)

Drillo The Mad Professor er vårens mann, ingen tvil om det. Fryktet (av motstandeme) og elsket (av bikkja) skal vår største hærfører siden Tordenskioid gjøre det Herrrtod Skånland har gitt opp: Gi nordmennene setvtilliten tilbake. Å fiy på planker i skauen er når det kommer til stykket noe lokalt tøys. Fotball derimot, er som kunst å betrakte på linje med matlaging.

(Ny)

Ståfremismen Nå prøver alle å stå frem for å avsanne groteske homorykter, eller hva det nå er. Som folk har vi forfalt til sladderhanker og dessuten glemt det gamle ord om at tvilen ikke bør komme tiltalte for øret. Uansett: Ut av skapet med dere. Alle sammen; stå frem!

Musikkavalkadefra 40-årene Siste forestilling 8. mai

ROCK-LØGNENE

1. Bookinga er definitiv. 2. Sjekken er på vei i pos ten. 3. Det kan vi ta i miksen. 4. Du har aldri vært borti bedre dop enn dette. 5. Bandet går på klokka åtte. 6. Manageren vår tar seg av den saken. 7. Det kommer helt sikkert til å funke. 8. Billettene deres ligger i luka.

9. Topp, det låter fint her bakveggen også. 10. Jeg er helt sikker, mikken din er skrudd på. 11. Jeg sjekka detsjøl. 12. Roadien tok seg av det. 13. Hun kommer backstage etter showet. 14. Jeg synes stemminga høres bra ut. 15. Joda, spofene kommer til å ligge på solisten. 16. Dere har like bra livelyd som i studio. 17. Klubben fikser PA og lys. 18. Hvis dere breaker, fikser vi det gratis. 19. Dere får beskjed i god tid. 20. Jeg har ikke noe å gjøre med din skilsmisse. Ekeskapetditt var i krise før jeg traff deg. 21. Vi booker dere snart på nytt.

NATT&DAG DEL I

22. Ta det med ro, dere er headlinere. 23. Den er allerede i lastebilen. 24. Detforrige bandet mitt hadde kontrakt, men vi splitta like før inn spillinga. 25. Det vil være folk der

26. 27. 28. 29. 30. 31. 32. 33.

tidlig som sørgerforat dere slipper inn. Jeg har spilt ett års tid. Jeg har spilt i tjue år. Stikere er i trykken imorgen. Jeg er med i bandet. Bandet drikker gratis. Det er plass i bilen ikke noe problem. Vi har plenty med bære hjelp. Vi har massevis av tid til soundcheck.

34. Vi kommer og ser dere i kveld - helt sikkert. 35. Stol på meg. 36. Det er helt OK for det andre bandet at dere bruker anlegget som står på scenen. 37. Jeg synger reint - det er PAen som fucker alt opp. 38. Låter bra. 39. Det er ikke noe problem å finne plassen. 40. Vi skrur ned hvis det er for høyt der ute. 41. Personlig, så har jeg aldri vært dopa under en konsert.

, fF - '«n* i ;* * É l Jggp ÆM Paul Auster, vår tids åttende vidunder.

Tre deilige menn står først i køen når månedens bøker skal siles ut, og aller deiligst av alle nålevende menn er amerikanske Paul Auster. Forfatteren av glitrende New York Trilogy og Moon Palace, er definitivt en av vår tids mest spennende forfattere, og vårens Leviathan vil neppe skuffe noen. Med sin karakteristiske strukturlek og usannsynlige hendelser er den umiskjennelig austersk, men samtidig er Leviathan litt romsligere i formen og nærere i personskildringene enn tidligere. Danske Peter Høeg viste med sin stilsikre debut, Fortellinger om natten, at det fremdeles blir skrevet vakker skjønnlitteratur også i

Skandinavia, og dermed gle der vi oss stort til thrilleren Frøken Smillas fornemmelse for Snø. Vårens tredje lekkerbisken, om en ikke like fysisk attraktiv som de ovennevnte, er gamle, gode Dostojevskij. 1. bind av guddommelige Förbrytelse og straff, i helt ny oversettelse, er under produksjon, Huset i Krusesgate, Vola puk, utgir en tekstsamling under tittelen Stemmer iet hus. Med unntak av Cindy Haug og Stein Mehren er bi dragsyteme i hovedsak de butanter. Alle tekstene har blitt fremført på Volapukkveldene, og sjangermessig spenner de fra små drama, til prosa og lyrikk. Øystein Wingaard Wolf, står for redi geringen. CS

- %

Vibeke Løkkeberg Ingen har lyktes med å rendyrke fiaskoen som genre i samme grad som Vibeke Uløkkeberg. Er man "sterk, selvstendig kvinne” i dette landet, er det ikke lenger grenser for idioti man kan stelle i stand. Møkkaberg taper kroner fortere enn Wam & Vennerød på det mest uspiselige, og er Det Store Tilbakeslagets ypperste representant i Norge.

Ja, vi husker Victoria Teater

Når du hører en av disse meldingene, vet du at det oppstår vanskeligheter:

jABf ! * ‘vPif mt

(Ny)

De prostituerte går først inn i Guds rike Bryggeteatret En-kvinne-show om den prostituer te Rosa

Musical basert på Matheus evan geliet

Potetpoet Poteter med diktopplesninger til kan vare ille, og enda verre blir det når ressitasjonen foregår på engelsk. Når man i tillegg får vite at diktene har så mange nivåer at man ”simpelthen må høre de flere ganger”, så er det ikke vanskelig å forstå hvorfor Jag (36) sannsynligvis er landets eneste potetpoet. Likevel ser folk ut til å like det. I hvert fall så finnes det en løs kjerne som stikker innom for å høre siste poetnytt. Hvilket betyr at de må besøke ham gan-

«X

Underground man Black Box

1 B

(Ny)

jfr ' 9 4 1 V

f . BW» B J H # * I

Hefan& Helan Lørdagsunderhoidning i NRK-fjersynet er et nasjonalt aniiggende på linje med fiskeriforhandlingene. Tungvekteme Knut Borge og Tore Skoglund skal lede oss gjennom sumarnatta med sang, fedme og godt humør i bagasjen. Bedre påskudd til holmetur får du aldri.

(Ny)

10 (re)

Slanking Så var det å komme seg inn i bikinien i år igjen, da. Kvitte seg med ridebukselår og valker slik at effekten på stranden blir den ønskelige. Men Natt&Dag har som avis tatt standpunkt mot syltynne damer. Det er IKKE deilig å se ut som en spiker. Hiv innpå! Rollerbiades Du har sannsynligvis sett dem allerede; unge menttesker utstyrt som stuntmenn med kneepads, albuebeskyttere, håndleddsbeskyttere og noe som ser ut som staiåmstøvDette er folk du Ikke kødder med - de har nemlig Ikke lært å bremse ennå. Sist sett på rollerbiades: Steinar Aller med tre eller fire hjul på langs. De med fire er best. brigtsen.

Boblere

Benbrudd, hjernerystelse, utslåtte tenner. Forbud mot rollerbiades og rulleskøyter etc., etc.

ti o 0 H O 3 (£> 3 a 3 (O r* CD 5 <» 3 a 0 fl* r 0 »< å c_ 0 2 0 3 3 <p H >< XI o 0 0

m f™Mk%

3 CO

X ø. 3 a £ 0 a • -4 •< T> O CO 0 m yr < • yr 0 0 Q.

: ffi

BL Bm

- nnfiiviir ftÅajjSS^ ;

||||||

Som m e r 1993

Kristiania Kristian iv’ gate 12 Tlf 22 42 29 36 Onsdag, Torsdag, Fredag, Lørdag 20.00 - 04.

i 31-jl A*

/IsA <1

2 | mm

1 I §\

* ¥a * \ -

w y"

IT I)

*M'm K ' V> ’

IlilIPpPP

En skjorte, en krem, en bøk» en tett. .En strand å ligge på. En sykkel» en sli* en kurv med en katt. Trå og frå og frå og trå. Solbriller og solgangsbris, så seier vi ti paradis. Et sotar eller et dykkertir* ut på tar aldri sur. Godteri, konditori, bakeri og parfymeri. Så gikk vi i land på Movedøen. Myggestikk og vepsestikk, klø og klø og Wø og klø. En flakke vin og en appelsin. Et ukeblad, bla-bia. Sognsvann, Trollvann, Tøyen, Frogner og .Ingierstrand. Leketøy og syltetøy, badetøy, og regntøy. Turister» bilister, syklister, nudistar. En bøtte, et spann, et slott i sand. En kaffekopp på en kafé, en god venn å skravle med. Nye jeans og nye sko, ut på by'n, hjera før to. En sommerdress og en sommer-Wt. Sommeren nittentreognitti.

':: :

.Alatuiaq. -Axedacf. 9.00-20.00

jp||| €11 JRli 1 ! ",Jr Jl L %Jf I

1(30 Shdiååei - 5(30

T\Æ 11

£mdagm v 9.00-18.00

- fManå-Clocepi

s»

Noe

skåle

for? c/> H m z

...”I love the smell of glue in the morning!” Overhørt på tidligere Sehesteds plass en vakker søndags morgen kl. 06.00. Foran ledningen var aksjonen da krefter som står denne redaksjon nær, (men ikke SÅ nær!) rev ned skiltene til minne om skattefuten og danskepølsa Sehested for å rydde plass til vår store dik ter Knut Hamsun. Vår inn sider på det ekstraordinære ledermøtet hos Gyldendal (som bebor plassen og dessuten er Hamsuns for legger) dagen etter, melder om dempet, tilfreds knising helt opp til direktørnivå... ...mest tilfreds av alle: Regine Hamsun, som ny lig hjemkommet fra sepa ratutstilling i Fredrikstad sporenstreks dro ned for å bli foreviget av ektemann Bengt Olsson under be stefarens gateskilt... ...forøvrig var ikke Ham sun den eneste dikteren som som ble beæret den ne weekenden i april. På samme sted-tidl. Sehes teds plass - åpnet nemlig utestedet Rebecca West. Denne damen er ”femme fatale" i Gyldendal-forfat teren Henrik Ibsens "Ros mersholm". "Jeg mener "Kristin Lavransdatter” er et godt og naturlig navn på en nattklubb", sier Aschehoug-sjefen Willi am Nygaard... ...eks-N&D-redaktør

pen Sletner har gått inn i siviltjeneste, og kunne fortel le følgende fra leiren på Dillingøy: På flere sen trale steder henger et oppslag hvor det gjøres oppmerksom på at det ik ke er tillatt å oppbevare våpen på lei rom rådet... ...nytt par: Kai Jarre og Per Eirik Johansen har gått i kompaniskap for å bli byens ledende rockpromo torer. Mottoet denne gang er det samme som alltid: de beste banda, masse øl og ingen på gjestelista... ...utenriks: Brandon Lee, sønn av selveste Bruce Lee, ble nylig drept i for bindelse med en filminn spilling. Årsaken var at en eller annen smarting had de lagt inn ekte ammuni sjon i et av filmens sikkert tallrike skytevåpen. Før han døde rakk Lee å uttale følgende bevingede ord til Dolph Lundgren: "Hvis jeg skulle dø nå, vil le jeg bare ha sagt én ting: Du har den største pikken jeg noengang har sett”... ...ingen vi kjenner er til nærmelsesvis så rocka som 44-åringen Per Vest aby (Mercury Motors). Nå krever imidlertid alderen sitt: solo ballade-album er under oppseiling...

| Storbyweekend | | med Saga City fra \ I ktin kr. 1750! «

Glem mai °P andre amatørtilstelninger; Natt&Dags 24-timers syv-dager-i-uka skåleservice er tilbake. Vi anbefaler at du feirer alt! 1.5 Det er 26 år siden Eivls og Prisciiia giftet seg i Las Vegas. 2.5 Benjamin Spock, den moderne barneoppdragelsensfar, ville fylt 90 år. 3.5 Den alternative Miss World-kåringen i London. Dessuten er James "The Godfather" Brown 65 år. 4.5 For åtte år siden gikk Norge til topps i den internasjonale finalen i Melodi Grand Prix i Göteborg. All sang-favoritten "La det swinge” bør være obligatorisk. 5.5 Karl Marx og Søren Kierkegaard fyller henholdsvis 175 og 180 år. 6.5 Det er Sigmund Freuds og Orson Welles’ fødselsdag. 7.5 Den internasjonale tuba-dagen. Foriat byen! 8.5 Hollendere (og alle som identifiserer seg med Don Quijote) feirer vindmøllenes dag. 9.5 For 19 år siden så Jon Landau en Springsteen-konsert i Boston, og ytret de bevingede ordene "Jeg har sett rock ens framtid". 10.5 Bono i U2 når omsider Jesu alder - 33 år. 11.5 En merkedag for ekte sekstiåttere: 25 års-jubiteetfor det store sammenstøtet mellom politi og studenter i Latinerkvarteret i Paris. 12.5 For 30 år siden nektet Bob Dylan å opptre i Ed Sullivan Show på amerikansk TV, da de nektet ham å framføre sin sterkt samfunnskritiske "Talking John Birch Society Blues”. 13.5 Prisen for årets beste pomo-video blir delt ut i Cannes. 14.5 David Byrne fyller 41 år. 15.5 Karin Krogfyller 56 år. 16.5 Liberaces fødselsdag! Den gode smakens keiser ville blitt 74.

90-årenes stemning i Paris —fotografert av Jarle Ree

117.5 Det er 15 år siden verdenspremieren på discofilmen "Thank God tfs Friday". Donna Summer hadde hovedroilen, 18.5 Pave Johannes Paul II fyller 73 år. 19,5 For 96 år siden ble Oscar Wiide løsiatt fra Reading Prison etter å ha avtjent hele fengselstraffen på to år, inklusive tvangsarbeid. Wiide ble dømt for homoseksuell praksis. 20.5 Verdens naturist-dag. Sjekk de lokale forskriftene! Mr. Tfyller41 22.5 Arthur Conan Doyle - Sherlock Flolmes’ skaper ville fylt 134 år. 23.5 For 20 år siden fikk CBS-sjefen Clive Davis sparken, bl.a. for å ha lattfirmaet betale sønnens bar mitzvah. 24.5 For 63 år siden ble "Dusseldorf-vampyren" Peter Kurten pågrepet, etter en til da uhørt drapsbølgesærlig på småjenter-som hadde pågått i 17 år. 25.5 Paul Weller fyller 35 år, og Morrisey blir 34. 26.5 Per Øyvind Fleradstveit er 61 år.

% s s y

s <

27.5 For 29 år siden bie 11 skoiegutter i Coventry sendt hjem fordi de hadde Mick Jagger-frisyrer. 28.5 For 25 år siden døde Little Willie John, mannen som sang hitlåta "Fever” i 1956, av lungebetennelse i Walla Walla-fengselet, der han satt inne for mord.

København 1750 London (3 netter netter fre-man) fre-man) 2200 Amsterdam Amsterdam 257; Paris (3 netterfre-man) 2700 Euro Disney Resort (3 netterfre-man) 2875 Barcelona Berlin Roma (3 nettertor-søn) Wien Venezia Madrid Budapest Praha New York

| y U s

2975 3175

j) y M S w 4 (j

3375 3400 3425 3625 3650 4225

Pr. pers. weekend Jre.-søtt. med innkv. på rimeligste hotell. Avr.fra Oslo. 29,5 For 24 år siden spilte John Lennon og Yoko Qno inn "Give Peace a Chance” fra en hotelfseng i Montreal, i koret var bl.a. LSD-profeten Timothy Leary. 30.5 For 15 år siden vedtok Odelstinget loven om selvbestemt abort. 31.5 Clint Eastwood fyller 63, TE

f, I(

Ring Ferietelefonen 22 33 00 00 Sar/r? Oslo sentrum, Nedre Slottsgt. 8: 22 42 10 85, Saga Bergen, (os) 23 42 70, Saga Drammen.- (03) 89 06 55, Saga Lillestrøm: (06) 8i 9 i 20 eller kontakt nærmeste reisebyrå!

&VO/Æ\Vi

r 1(| A

/jR|

//ævvow: NATT&DAG DEL I

i<;

- —

•;;

7i;Ar

'x V

7§ '* j

||! III

jf j|jf

^^jMH^iK;l::. i :|I|!!!.r:: Y*p

7.... ifcj ; ? Jj * fi

j. >’^%^^^y^g?^;iuf)i-. §,

' ;

* r**.- -

•-:"'<7\_ 7 ',, v ' '

Hi'

'"'

III 3*ø JjjSH

'' -flis-'..'1

| * &&£&*>' 'fåfefåii*'' ' *.-*,„

• ‘føl-.-

B: -ÄI Jh

NATT&DAG DEL I

„

i r*®» g^Mli- ;» S?\‘ • ,.'

.;: .

:}i ,* ’V(, I S,'-<A ®y "

$ ’ j.

f 'M

}

ÉÉIÉ

*» sä|

. *

, ,

frO’’ ; :| S -x |?'? ,

'S-^S

1 m W\ | | ;|jl -7 >i « *J® 1 Win mMM 1 .-. -:- M- : ...'>1(3*1

Jeg er ute med en vellykket superkapitalist. Jeg er ute med en gammel stalinist. Kort sagt er jeg ute med Terje Engen, sjef for plateselskapet Sonet og basert i Stockholm. — Er hun din sekretær, spør jeg og ser på damen ved siden av ham i lobbyen på Strand Hotel. — Jøssda, svarer fyren mens damen rister på hodet av all kraft. Hun har aldri sett ham før. på Leif Hagen må man altså til Stockholm for å få tak inå til dags. I januar overtok han vervet som overhode i Sonet-UnioPlatebransjens nen. Han er sjefen tilsvar såvel Army of Lovers som Jokke, med andre ord, og tjener mer enn Janne Carlzon. Ikke så verst av en 41-åring fra Manglerud. - Klart jeg stiller opp, sier han da vi spør om intervju. - Men da skal det være litt pønka, syns jeg. Litt pønka? Jeg dånte nesten der og da. Mannen ser ut som en tegneserie-hallik, snakker som en tegneserie-hallik (men med Club 7-generasjonens megetsigende ”æsse” som komma eller punktum ide aller fleste setningene) og bælmer Gul Enke som en tegneserie-hallik. Min mann! Terje må være kultur-Norges artigste fyr. Vitsene hans er så forferdelige at de i hvert fall ikke kommer på trykk iet så anstendig blad som Natt&Dag, men den om kinesiske svigermødre og urinsex... (den er strøket! Red.) PÅ HOTELLET: Pennen som ligger der er fiks, med påmontert papirkniv, men den virker ikke. qBadethrnVt er så tifikst at jeg gir å dusje minnttpr til åopp truVVp ncr etter å ha brukt ti minutter til å trykke og dra i det som er av knotter, håndtak og brytere. Bedre å være skitten, tenker jeg, enn å drite seg ut overfor en betjening som ikke føler seg helt brennsikker på at min regning blir betalt. Jeg ringer redaktøren i Oslo. redaktøren (bekymret): Ja? JEG: Jeg har ikke råd til dette. redaktøren: Til hva da? Du fikk en masse penger før du dro. JEG: Ikke mas. redaktøren: Jeg skal gi deg mase, for svarte helvete! (Ny redaktør, forstår jeg av språkbruken. Den forrige var pinsevenn. Han her høres ikke ut til å være venner med noen som helst). JEG: Du må betale dette. Jeg har snakket en time med Jerusalem i telefonen. Sånt koster, forstås. REDAKTøREN: Jerusalem??? Hør her. Jeg betaler deg FAEN IKKE for å snakke med Jerusalem i telefonen. Du skal intervjue Terje Engen og ikke Ariel fucking Sharon. Forstått? JEG (litt snurt): Jeg har brukt opp de fem tusenlappene på tøys. Svenske penger er ikke verdt noe. Jeg kan ikke betale for meg, og

redaktøren (bekymret): Hvor mye er det i tilfelle snakk om? (Pause). Jeg MENER det når jeg sier ”i tilfelle”! JEG: Du, ikke skrik. Jeg er litt sånn indisponert. redaktøren: Du er full og skev, mener du. blir har nødtentilavtale å SKYTE megfire, ut i og nødsfall. Du klokken det er om fem minutter. Kom deg avgårde, mann. JEG: Du, den regningen for Jerusalem? redaktøren: (Klikk). Jeg er utrøstelig og fomler etter porno-kanalen på hotell-TVen. Jeg VET den er der et sted, dette er tross alt Sverige. Men jeg kommer bare til kanal ni. Derfrå og utover må man ha embedseksamen for å finne frem. Det har ikke jeg, men det har ikke Terje Engen heller, heldigvis. Kurtz Å finne Terje Engen i Stockholm er som å finne Kurtz, hvilket altså er hovedmotivet i Joseph Conrads ”Heart of Darkness”, som alle mennesker bør lese. Øverst ved elven holder han til, denne kapteinen som har latt

NATT&DAG: natt&daG: Er det fordi denne byen har et litt mer, skal vi si hitlerisk preg enn Oslo? engen: Hø-hø. Nei, men jeg tror grunnen til at vi synes det er at vi kommer fra en village, vi kommer ikke fra noen by. Oslo er usedENGEN: flat Ja, selvsagt. Detogerliten, klart.men hvis du vanlig og koselig ser Stockholm, Helsinki og Leningrad (sic!) så er det en link der. (Terje Engen er gift med en pike fra St. Petersburg, men presterer likevel å komme opp med det gamle kommunistnavnet. Bare for å ha nevnt det). ENGEN: Powerful arktisk storby, der har du det. , . NATT&DAG: Hva med Arkhangelsk? To millioner mennesker. Dypfrosne, hele gjengen. ENGEN: Jeg forstår hva du mener, men for nordmenn fortoner jo Stockholm seg som rimelig kjølig. NATT&DAG: Mildt sagt (unnskyld ordspillet). Men hva er det peneste du kan si om Stockholm? engen: Peneste? Dem har jævla fin skjærgård. Og så er det at på grunn av riksku-

35 | _ m ue& er utvilsomt mye ** , *31 penere enn jeg ser ut HVTVWmW HUifiHUÉøVal all moral og alle skrupler fare. I filmversjonen ”Apokalypse nå” er det Marion Brando som gestalter Kurtz, i min versjon er det Engen. Kanskje den fremste representant for Kurtz-generasjonen i Norge; også kalt sekstiåtterne. Jeg prøver å spøke bort alvoret i mitt oppdrag gjennom å late som jeg tror han er møbelhandler Arvid Engen fra Jessheim, men det avfeier han og ber meg bli med opp på Birger Jarlsgatan, til et sted med det latterlig proletære navnet ”Birgers”. Der skal Kurtz åpne sitt mørke hjerte for meg. natt&daG: Du ser ut til å høre mer hjemme her enn i Oslo? ENGEN: Det er klart. Morfaren min var svensk, så derfor har jeg vendt hjem nå. Eller hem. NATT&DAG: NATT&DAG: Dæven. Dæven.

pong-systemet så har dem fått jævla mange flere utesteder enn Norge. Det er liksom for annenhver meter et sted der du kan gå, æsse. Det er faktisk bedre å jobbe hardt her og så gå ut på kvelden enn i Oslo. Det er mer åta av, liksom. natt&dag: Er det selve muligheten til å jobbe hardt her, eller er det at man får bedre betalt? ENGEN: Hæ-hæ-hæ. Neida, jeg har alltid tjent bra, så det har aldri vært noen hovedmotivasjon for meg det, æsse. NATT&DAG: Ikke hopp over det jeg spurte om? ENGEN: Ja, hva var nå det? natt&dag: At griske mennesker alltid prøver å bortforklare at de er griske. ENGEN: ENGEN: (Ler (Ler usedvanlig usedvanlig høvt høyt og og støyende) støyende)

Tri/OT urDum uin iic ItlvulHtKMANnlLLIu

rnm iikiu i ini/i rUlUJANNLIrKA

NATT&DAG: Var det ikke en knall champagne? cha ENGEN: Joda. Jævlig bra, æsse. Hadde Had< du flere spørsmål, sa du? NATT&DAG: Hva blir du syk av, Terje Terj Engen? Det spurte jeg deg om på flyet, men mei der var Kan du. du, hæ-hæ, gjenta spørsmålet? ikke ENGEN: ? natt&daG: ! ENGEN: Ja-aaa. Tja, jeg kan bli syk av kjær lighet, men det jeg blir riktig syk av, det er snobbisme. NATT&DAG: Strabisme? Av skjeløydhet? ENGEN: Nei, jeg snakker om snobbisme. At folk er høye på pæra. (Teije Engen viser kjapt hvor usnobbete han er ved å stjele sigarettene til piken ved siden av oss, som er på toalettet). ENGEN: Dette er Marlboro. Du har bare Camel. natt&daG: Hvorfor snobbisme? ENGEN: Nei, fordi atte den representerer noe påtatt. natt&daG: Kult nok. Si noe pent om deg seiv. ENGEN: Det må utvilsomt være at jeg egentlig er MYE penere enn det jeg ser ut. natt&daG: Si noe stygt om andre. ENGEN: Hæ-hæ. OmHnnoen, NATTAnAft* T-lvf=»m vil eller andre ctvatgenerelt? r\m an_ natt&dag: Hvem du vil. Si noe stygt om andre mennesker. ENGEN: Til? natt&dag: Om! ENGEN: Det er jævlig vanskelig. Til dels så har jeg jobba med altfor mye gæme folk, og egentlig søkt det, æsse. Så det er jævlig vanskelig når du har jobba med alt fra Andrej Nebb til Hanne Krogh, da er det vanskelig ikke åsi noe stygt. Men jeg tror, nesten uten å være prektig, at jeg kan si at det er svært få folk som jeg egentlig misliker. NATT&DAG: Greit. Du er altså en snill fyr? engen: Det aner jeg ikke, æsse. Bransjen og verden natt&dag: Er platebransjen korrupt? engen: Den er ikke korrupt. Det er litt spesialgreier og litt fiksing og triksing akkurat som i alle andre bransjer, av og til. natt&dag: Hvorfor oppfattes platebransjen som korrupt av folk flest? ENGEN: ENGEN: Hvis Hvis noen noen gjør gjør det det, så trur jeg at det må være fordi folk har henta sine inntrykk av bransjen fra andre land, hvor det kanskje kan bevises at det har vært ting. Men jeg

NATT&DAG DEL I 11

trur den norske bransjen egentlig er mer na iv enn korrupt, æsse. natt&dag: Enn åpenhet, Terje? Hanne Krogh og Andrej Nebb høres jo ut som et solid spektrum, men er platebransjen åpen for innsyn utenfra? eng EN: Nei, jeg trur ikke det. Jeg trur pla teselskapenes viktigste oppgave er å være en refleks av virkeligheten. I hvert fall ser jeg på meg sjøl som en redaktør, æsse. At så lenge folk er bra innafor sin genre - det blir min vurdering - så syns jeg at så lenge det går an å omsette dem så har jeg lyst til å væ re med på å utvikle greia demses. Men jeg trur ikke at platebransjen er noen åpen bransje. Absolutt ikke. Den er altfor hem melig, blant annet. Det er for lite fjes på norsk platebransje. Det er altfor få som står fram. Jeg håper du har lyd på den spelleren din? NATT&DAG: Alt i orden. ENGEN: Det er altfor få sterke personligheter. Bransjen tar altfor lite til motmæle når den blir angrepet. Det er også et uttrykk for at man ikke er åpen og står fram. NATT&DAG: Hva synes du hvis jeg sier at du er en styrtrik tufs i en Mikke Mus-bransje? ENGEN: Altså: Platebransjen gir jo ut det som er av musikalske uttrykk. Enten det er hold ninger som retter seg mot selve bransjen el ler hva det nå er, så er det jo vi som gir det ut. Kommersielle ting også. NATT&DAG: All the revolutionaries are on Sonet? ENGEN: Hæ-hæ. Men det har jo noe å gjøre med at det moderne samfunnet vårt, den moderne, liberale kapitalismen, den gir jo også plass for folk som i utgangspunktet er anti. Kamerat Stalin natt&dag: Du har vært anti så det holdt. Stalinist? ENGEN: Aldri vært stalinist! Det vil jeg ta sterk avstand fra. Jeg har virkelig IKKE vært stalinist. Tvert om, æsse. natt&dag: Du har solgt Klassekampen på dørene hos folk? ENGEN: Det har jeg. Absolutt. Jeg har til og med solgt Klassekampen til Torbjørn Bernt sen på Grorud Torg, æsse, og han er mere stalinist enn det jeg er. Og enn det jeg var. natt&dag: Hvorfor ble du m-l’er? ENGEN: Det har å gjøre med at størstedelen av befolkninga, av den ungdommen som vokste opp på femtitallet, kom fra arbeider familien Det gjorde jeg også. En trofast, so sialdemokratisk familie med visse NKP sympatier - særlig på farssiden. Jeg så ikke noen logikk i da å støtte et system som for meg så ut til å være helt feil, æsse. Som troll bandt arbeidsfolk framfor å frigjøre dem, æsse. Så da jeg virkelig tok konsekvensen av dette ”tredje standpunkt”, så var det i for bindelse med den russiske invasjonen i Tjek koslovakia. (Nå gauler Lenny fucking Kravitz så høyt i bakgrunnen at vi begge kommer litt ut av det. Jeg ved tanken på Lisa Bonet og Vanes sa Paradis, Teije Engen fordi han... tja, skal bortforklare noe?) ENGEN: Det gjorde et jævlig sterkt inntrykk på meg. NATT&DAG: Så ”det tredje standpunkt” var hva da? ENGEN: Tradisjonelt var det jo sånn at du støtta enten USA eller Sovjet, mens for ek sempel SF kjørte jo på det at av to onder så velger vi ingen, ikke sant. Og det var jo det standpunktet jeg havna på. Med klare SF sympatier som ung. Og ungdomsorganisa sjonen til SF, SUF (m-1) som de het da, var de eneste som satte dette i en skikkelig sam menheng ved å snakke om blokkpolitikk. Her var det altså et land innafor den russis ke interessesfæren som så ut til å kunne riste av seg åket, og måten SUF reiste den pro blemstillinga på gjorde at jeg nærma meg dem. Men jeg aksepterte ALDRI Albania som Europas fyrtårn, æsse. Til det har jeg reist for mye i Øst-Europa og sett okser og kjerrer og sånt. natt&dag: Stalins eksesser? Hva synes du om dem? ENGEN: Hva mener du? NATT&DAG: At du solgte en avis som så på dem som et nødvendig onde. ENGEN: Det er riktig. Og sånn er det i politis ke partier; at du må bite i deg mye dritt for å kunne stå på partiets linje. Men også AKP tok jo det forbeholdet om Stalin at han had de feil, men at hovedsia hans var bra. NATT&DAG: Man drev med sånn prosentreg ning, hva? 60 prosent av dem han tok livet av hadde fortjent det, mens 40 prosent strengt tatt burde fått leve? 12 NATT&DAG DEL I

6i f isb.dMråSffHvufo'

ENGEN: Jeg godtok aldri det der. Og jeg gikk også ut av AKP etter kuppet i Chile da AKP tok helt fullstendig feil standpunkt. NATT&DAG: Hæ? Kuppet i Chile? ENGEN: Ja, det gjorde et minst like stort inn trykk. AKP havnet på feil side der. De hav net sammen med kuppmakeme på grunn av noe så teit som at kineseme mislikte president Allende og regna med at han hadde mer sym pati for Sovjet enn for dem. Og dermed gjor de det norske ekkoet, AKP, det samme. Dess uten var jeg jævla lite begeistra over at føydal land som Kina skulle stå som forbilder for høyt utvikla industrialiserte land, æsse. Men hva faen? NATT&DAG: Og dermed blir denne intel lektuelle arbeidergutten fra Manglerud Arne Bendiksens høyre hånd? I all verden! engen: Jeg ble ALDRI Arne Bendiksens

le ikke ha noen jobb som politisk oppgave. NATT&DAG: Mai, var det så drøyt, det da? ENGEN: Jeg hadde aldri noe med Sæmund Fiskvik å gjøre. Jeg kjente ikke Sæmund Fiskvik på den tida. NATT&DAG: Ikke så rart. Han var jo gift med Rita Westvik. ENGEN: Skal jeg - hva faen var det du sa, mann? - men, altså: skal jeg gi en karakte ristikk av Sæmund så vil jeg si at han egent lig er... (masse tenking) ... (mere tenking) ... (er det egentlig tenking, mon tro?) ... øhh, atte... atte Sæmund er den minst forståtte personen i norsk platebransje av sånne som deg og Tom og Torgrim fra musikkpressa, det vil jeg påstå. NATT&DAG: Deg om det. ENGEN: Jeg synes faktisk at Sæmund Fis kvik representerer en jævla kraft og styrke for norsk platebransje. Han har bidratt med jæv la mye i forhold til omgivelsene våre, æsse.

”Arne Bendiksen og jeg var som hund og katt. Men jeg antar at han hadde bruk for meg”

mener, og det er en interessant problemstil ling, i og for seg. Men skal man vurdere mennesker så får vi bare akseptere at alle har egenskaper som ikke er spiselige i alle sammenhenger. NATT&DAG: Tøv. Når det gjelder damer, for eksempel, så elsker jeg hvert ben i krop pen deres. Særlig mitt eget... Den hørte jeg på Arlanda i formiddag, fra Steven Tyler i Aerosmith. Gnækk, gnækk. ENGEN: Gnækk, gnækk. Hva har dette med \ Sæmund Fiskvik å gjøre? Men når det gjel der det å vurdere ting ut i fra hva som er hovedtendens eller hovedside, trur jeg fak tisk det er riktig, æsse. Helt uavhengig av politiske grupperinger. NATT&DAG: Så det bor en liten stalinist i deg? engen: Overhodet ikke. Men jeg er tøff! Selvsagt er jeg tøff. NATT&DAG: Og usedvanlig kapitalistisk, for står jeg. engen: Nei, nei, nei, nei, nei. Men akkurat som Herman Willis som jeg nå sitter her og drekker champagne med, så elsker jeg jo dette samfunnet vi lever i og har vokst opp i, eller hva? natt&dag: Klabem. Det har jeg aldri lagt skjul på, men det har du. engen: (Ler høyt og støyende) Akkurat. (Pause). Jo. Men jeg har egentlig alltid sett på Skandinavia som den høyeste form for demokrati som vi har sett til nå. Det må vi bare akseptere, æsse. Det uunngåelige EF

høyre hånd. Aldri. NATT&DAG: Neivel. Men om du ikke ble noen blå ballong, så ble du i alle fall opp blåst? engen: Knegg, knegg. Oppblåst, jeg? Nei da. Jeg har alltid stått for det jeg har stått for, og Arne Bendiksen og jeg var som hund og katt. Men jeg antar at han hadde bruk for meg. NATT&DAG: Men du kom fra en verden som musikalsk ble regjert av Sæmund Fis kvik og over til Arne Bendiksen. Gurimalla! ENGEN: Jada. Men for det første så må jeg komme med en saksopplysning. Det var JEG og et par stykker til, Helge Pran og Tor Ber nardsen, som starta plateselskapet Mai gjen nom aksjerulling. Jeg skulle egentlig hatt job ben som første daglige leder på Mai, men vil-

Du vil kanskje vurdere det annerledes, men jeg vil si det på m-l-vis: hovedsida er bra! NATT&DAG: Oisann. Akkurat som med Stalin. ENGEN: Hø-hø, jeg kan ikke helt se sam menhengen, for å være ærlig. natt&dag: Jeg er æresdoktor i Gonzo, og JEG ser sammenhengen. ENGEN: Er dette et intervju eller hva? NATT&DAG: Easy, easy nå. Er ikke dette med hovedside en litt usmakelig måte å se ting på? ENGEN: Jo, jo, jeg er enig i det. natt&dag: Du holder altså stadig fast ved måten å argumentere på fra m-l-tiden. Det var ikke den det var noe i veien med, dere var bare litt uheldige med resultatene? ENGEN: Jeg forstår hva du sier og hva du

I fl

TÄvC-,

Hill

»iaa*

kki 9H|k J|r

ill»

dhi i

mlMff

NATT&DAG: Utmerket. Enig. Og du er sjef for et skandinavisk selskap og ikke et norsk. Hva med EF? engen: La meg si det sånn. Har du interes sante produkter så selger du ’rem. Også på EF-markedet. Og internasjonalt om landa er medlem eller ei. Jeg tru’kke det er der det ligger. damen ved siDEBORDET: Sigarett? (Engen har prøvd å stjele en ny en fra henne). ENGEN: Knegg, knegg. Neida. NATT&DAG: Hva opplever platebransjen som vanskelig i forhold til EF? ENGEN: Det er vanskelig å si. Men jeg trur at når EF er skikkelig etablert og plate bransjen grupperer seg innafor systemet så trur jeg det blir jævla mye større enheter på distribusjonssida. At det kommer til å bli sånn at en forhandler i Spania like gjerne kan kjøpe sine skiver i Stockholm, det får han lov til. I dag så er det jo regler som sier at vi for eksempel kontrollerer en katalog for en av de to handelsblokkene, men dette vil forsvinne. Det vil bli noen store grossis ter som sitter og spesialiserer seg på å ship pe over hele Europa. Forestill deg, ikke sant, for eksempel Virgin eller Tower som kjøper inn X antall hundre tusen eksempla rer av ei skive, eller millioner for den del, og setter det på et lager i Sentral-Europa og bare shipper over alt. Uansett om vi går med i EF eller ei, så kommer de skivene til å komme i vår retning, det er jeg helt over bevist om. Det må være det største proble met for dem som lever av importert mu sikk, æsse. NATT&DAG: Det må vel ergre deg? ENGEN: Nei, kan ikke si det. NATT&DAG: Men det foregår jo en enorm parallell-import av plater som skader det forretningsforetaket som du er satt til å le de? engen: Næh. Det skader ikke oss, ut fra at vi lever av lokal produksjon. NATT&DAG: Ikke utelukkende. ENGEN: Nei, vi har noen få internasjonale greier, dessverre. Vi skulle hatt mye mer. He-he. Mye mer. natt&dag: Men hvordan er det? Dere er et selskap som legger vekten på det hjemme avlede. ENGEN: Ja. (Diskret rap). NATT&DAG: Og dette skiller Sonet fra de an dre store selskapene. ENGEN: Du; spør om noe annet. Noe annet NATT&DAG: Okei. Må man vise fitta for å bli berømt i dag? ENGEN: Du, hæ-hæ, hva faen, hæ-hæ-hæ, jævlig bra. Hæææææ-hæææææ. Tenker du på A&R (Artist & Repertoar; altså det som handler om å skaffe friskt blod til platesel skapet) eller? Høøøh-hææ! NATT&DAG: Selvfølgelig. ENGEN: Jeg vil si at det de må vise er mus kler, men nå vil sikkert du påstå at det også er en muskel... HÆÆÆÆÆÆHÆÆÆÆ!!!! (ligger over bordet og ler). NATT&DAG: Men er det ikke en vanskelighet,

"lA

j^j '

SK r.-!;:

: '-: '.it*

•-

eq i iId i det å bli mer en markedsførings-business f i enn en musikalsk business? r ENGEN: Jeg trur at bransjen består av jævlig s mye, æsse. Jeg trur at det egentlig er et spørsmål om å være sterk nok. Og original nok. Da når man fram uansett. Det er q egentlig spørsmål om åfå gjøre ting på sine premisser, egentlig. Og for å kunne gjøre rr ting på sine egne premisser så må du ha en greie som både holder og som har gjennomslagskraft. Jeg mener, noen artister er avhengige av et kjempe-markedsføringsapparat, mens andre igjen gjør det i kraft av seg sjøl, æsse. Vår bransje består av så masse forskjellige greier. Noen artister er rene produkter kreert av artist-managementet for plateselskapene, mens andre er artister på egne premisser som kommer med et ferdig konsept til et selskap som viderefører alt dette her. Og bransjen er jo et mangfold. NATT&DAG: Hva tenker du når det kommer inn ei 16 års gammel jente som ser jævlig

‘

noen eksempler... som jeg ikke husker, hæ hæ? Nei, men jeg har aldri vært borti det. Det er helt sant. Clean Cut Kid natt&dag: Så platebransjen er renslig? ENGEN: Ja, det er den. Oi, faen, der sølte du champagne på buksebeinet mitt, men det gjø’kke no’. NATT&DAG: Kjeften på deg. ENGEN: Alvorlig talt så trur jeg at jeg har innsikt i hva mine kolleger driver med sånn sett. Og det er ikke marked for artister som er signa opp (skrevet kontrakt med) på det grunnlaget i vårt land. Jeg trur ikke at det er det noen steder, æsse. NATT&DAG: Skal man være guffen, så ligger platebransjen likevel nærmere tapetsereme enn litteratene? ENGEN: Haaa-ha-haaaaaaa. Det trur jeg faen meg er sant.

dum ut... ENGEN: Som ser jævlig dum ut ... hæææiii, he-he. Da prøver jeg først å forsikre meg om at vi ikke er i slekt. He-he-he. natt&dag: Men, og her kommer det, hun har digre mugger. Hva gjør en plate-sjef da? ENGEN: Jo, det skal jeg fortelle deg. NATT&DAG: Blir du hennes elsker? ENGEN: Åh, du tenker på myten om meg? NATT&DAG: He-he. Nei, den generelle myten som sier at platedirektør er det laveste man kan komme. ENGEN:Hæææh-hæææh-hææææææh!!!! Nei, jeg må si at vi har et eksempel her i Sverige nå, med Billy Butt som fikk straff på fire år for voldtekt i går, æsse. Men det vil jeg påstå, at det eksisterer faen meg ikke i Norge, æsse, sånne tendenser. Sopet, da, for å snakke om oss, så er vi ikke ute etter damer med store mugger, æsse. Vi er ute etter damer som skriver egne låter. NATT&DAG: Okei. Med små mugger? Skal de andre selskapene få de med svære? ENGEN: He-he. Det kommer hele tiden an på om de skriver gode låter og har... eh... NATT&DAG: Army of Lovers, det er jo ditt band? engen: Hæ-hæ. Det var altså dem du tenkte på. Hæ-hæ.

natt&dag: Få høre din bortforklaring av dette monumentale faktum? ENGEN: Nå skal jeg forklare deg hvor du tar feil. (Engen er nå svært full.) Det er helt feil å sammenligne platefolk med forfattere. Det ville være som å sammenligne våre artister med forlagsdirektører, æsse. Hvilket ville høres like komisk ut i den bransjen, ikke sant. Jeg trur at det fins enkelte jævlig bra folk som behandler litteratur på forlagene, akkurat som det finns noen bra folk som be handler musikk på plateselskapene. Men forlagsbransjen er ikke ens. Kvaliteten er forskjellig fra forlag til forlag, fra person til person, akkurat som det er i platebransjen. Du har noen topper, så har du et mellom sjikt som er svakt, og så har du... ehh... en masse folk. Og jeg mener jo at det oftest går på hvordan man artikulerer seg. NATT&DAG: Hvordan artikulerer du deg? ENGEN: Nei, jeg ar-ku-ti-re-rer meg rimelig på street-level, og det er greit fordi det er helt naturlig for meg. Men det finns jo noen som sier nogen og jeg er ikke en av dem, men det betyr ikke at man er noe mindre belest eller intellektuell av den grunn, æsse.

natt&dag: Kommer du ut for problemstillingen at dama ikke kan synge, men er deilig? ENGEN: Overhodet ikke (sic!) . Aldri. Har du

natt&dag: Leser du bøker? ENGEN: Jeg vil si at jeg leser altfor lite bøker. NATT&DAG: Hvorfor? ENGEN: Det er et spørsmål om tid, faktisk. Om

Engen om kunst

•

Ætt 'jtjr

*y*

' ; V''V)

prioritering. Men jeg leser masse faglitteratur. NATT&DAG: Hva leser du når du leser noe annet? ENGEN: Tja, akkurat nå så holder jeg på med Eggens ”Gjeld”. Den har en krysning av rock and roll og intellektualisme som jeg setter litt pris på. Men jeg leser altfor lite bøker. NATT&DAG: Ser du film? ENGEN: Jeg ser også lite film. Jeg liker åse film, men jeg ser jo også det at filmbransjen er en mye mer spekulativ bransje enn det platebransjen er. Klinkende klart. Der kan man virkelig snakke om å bruke effekter som skal skape raske hits, æsse. NATT&DAG: Men plater hører du på? ENGEN: Ja. Jeg hører noen plater. Men i likhet med musikkjoumalister, som jeg også regner tilhørende vår bransje, så har man altfor liten tid. Når man har musikk som fag så hører man for lite. Man skummer igjennom og det ødelegger i grunnen på sikt. natt&dag: Er du glad i musikk? ENGEN: Elsker. Elsker musikk. Ja. NATT&DAG: Si noe musikk du er glad i. ENGEN: For det første skal jeg være så ærlig å si at det alltid må begrense seg, men hvis jeg skal nevne musikk jeg setter pris på, må jeg si at musikk som gjøres på ditt eget språk gir musikken en ekstra dimensjon. Jeg synes at å høre et norsk band på engelsk er femti prosent av å høre et band som har bra norske tekster. Og som er bra musikalsk, seivsagt. Jeg syns at vi gjennom vår A&R-politikk har søkt jævlig mye mot de folka som reflekterer norsk virkelighet, enten den er fra østkanten eller vestkanten, æsse. Det øverste Sonet NATT&DAG: Hvis vi igjen flytter oss til det skandinaviske perspektiv. Hvor kommer Norge inn med sin evne til å ta vare på språket? ENGEN: Da vil jeg gjeme få uttale meg om Finland først, he-he. Perkele. Fleskepølse! NATT&DAG: Hvor plasserer du Norge i det skandinaviske hus? engen: Jeg synes vi ligger jævlig bra an. Jeg synes vi ligger jævlig bra an når det gjelder artister. Jeg synes vi ligger jævlig bra an når det gjelder musikkpresse, for eksempel. Jeg vil påstå at vi har skriveføre musikkjournalister i Norge, og nå snakker jeg ikke om deg, he-he, men generelt, æsse. Vi nordmenn har jævlig god grunn til å være stolte av det. NATT&DAG: Iog med at jeg utelates: Er dette

A'-’’:

' '

'~'

en fomærmelse? ENGEN: Selvsagt. Men Torgrim er glitrende, hva? NATT&DAG: En spyflue. En pengegrisk satan. engen: Gammal nabo av meg, du vet det? NATT&DAG: Cut the crap. Hva vil det si å væ re sjef for et skandinavisk og ikke et norsk selskap? ENGEN: For det første så har jeg mye mer å gjøre. Du ser jo det at jeg har blitt tjue år el dre i løpet av de tre månedene jeg har vært her. Fy faen, jeg har aldri jobba så hardt i mitt liv. Det er en utrolig pågang utenfra mot Stockholm som igjen skal fordeles utover til de andre landene, pluss at det er en enda større aktivitet enn i Norge på den lo kale sida. I tillegg har jeg altså ansvaret for det norske. Vilt, æsse. Og alt er mitt ansvar, Det er jeg som står ansvarlig overfor Poly gram International. Det er jeg som gjør rap porter, det er jeg som sørger for at artistene våre føler seg vel, det er jeg som sørger for å signe artister. Det er mitt bord. Og hvor lenge dette går, det aner ikke jeg, æsse, men hjertet mitt ligger der, og den greia kommer jeg ALDRI (banker knyttneven i bordet) til ågi fra meg. NATT&DAG: Liker du å være sjef? ENGEN: Selvsagt liker jeg å være sjef, utfra at jeg har en mening med hvorfor jeg er i bran sjen. natt&dag: Hvilket er? ENGEN: Hvilket er ågi bra folk en mulighet, pluss at, for åsi det sånn: Sonet Norge er det sterkeste selskapet i Skandinavia, med 25 prosent av det lokale markedet, ikke sant. NATT&DAG: Og derfor får dere sjefen? engen: Visst. Men det det går på er som mitt gamle slogan ”Vi lager skiver av det andre hiver”, æsse. Den er jævlig bra, vet du. Vi tar i alle folk som har et talent. Og vi har gjort i utgangspunktet smal musikk til household (navn som alle er fortrolige med) i Norge, æsse. Det har vært Sonets virkelige misjon på det norske platemarked, og det har skjedd de siste ti åra. natt&dag: Og svakheten ved Sonet? ENGEN: At vi lytter altfor mye til vårt hjerte, Vi tar på oss ting som i utgangspunktet ikke har en tjangs til ågi noe tilbake når året er omme og status skal gjøres opp. natt&dag: Og da er du ikke god til å høre på dine ansattes unnskyldninger? ENGEN: Jeg, nei? Unnskyldninger?! Overhodet ikke. M i i Atf •*>*>

NATT&DAG DEL I

fifc

11 ||; '•. : ‘ . '

' ...../

.•

Ix.

' ' -I ' '

I " -Å? '!&**

' '

" '

* mmttML jlSBr

MGr*JH :

" ::

ä.

ii I

i§ ’

:<•;* *-vt

k .

‘

,«1

r" ' I

4,'.

JUELL^l!#..':

,,§

I ”V* ,*

l J3Q DAOIÅTTAl*

‘?’-% • -% PiH\f'W"'«

|§ 'É*£y|/'<<.''| 11 "J5" |

@w''5 r'^,V*'

I ?y ft@li

i.[ Headhuntet for direktsending fra Nordpolen.

*iBL,

jgr

og skammen meg I

f,"

ikke oven det”

-v

lllVjjyHillfilJl

.« Wm ;

- v { W *

s‘jjj^

**.,

"V*'''

Hpiss

%;:

i-£ \i &**«»•

{

; ,;

.-,

" ' -W-—'.

_f r

', v- -^ .

;

'" ~ -

’ ;

» g|||g||&, å3wis£B& ;®pj IHHH H| H| gH I ng HM gg &gg H| gg ggjg : ' :',- - r-'>' '/: i|;Øj : ; :V^;r :: ::> H Wm8 gg WEMLj&mæ sUlKSini gg ggmgg

>;/

, * " ''-T

’’

j||||j

MB gg gasaæfe. PÉfpl ligPNÉgk HHP®™ HP*gß| gg |g| feppl gsi gi gg Mme® SBII Æte? m| hI HHBk lill -S:? [,-')Sfea-jÉ gg gg gg HHS |g| gg ffilaMMLÆM gg gg gg oSR gg ggg

RADIO 1 ER nærradioen som ingen under 30 år vedkjenner at de lytter til. Kanskje er det mange som allikevel gjør det. Kanskje ikke. Men jegmener, seiv den sterkeste kan få nok av (de fortrinnsvis mannlige) programledemes iherdige kjekkas-tone (typisk Johan), dårlige one-liners og håpløse musikkvalg. De liksom svømmer i egen selvtilfredshet. Ofte føles det som om de eneste lyspunktene kommer i form av Sporadiske Steely Dan-innslag (alle nærradioer elsker Steely Dan). Og nettop Dan oppsummerte vel mye av nærradiomentaliteten i sin ”FM (No Static At All) ”: ”The girls don’t seem to care what’s on/as long as they play ’til dawn/nothin’ but blues (snarere power ballads, kanskje? - joum. komm.) ånd Elvis/and somebody else’s favourite song”. Et annet lyspunkt på Radio 1 heter Jill Bottolfsen og er 24 år. 26. april dro Jill til Resolute Bay i Kanada for å lage radio. Hun befant seg med andre ord på Nordpolen, og poenget var å lage et ”spesielt” program i forbindelse med stasjonens tiårsjubileum. Natt&Dag snakket med henne før avreise. Nordpolen. Ett spørsmål melder seg umiddelbart: natt&dag: Ehh ... hvorforl JILL: Det er jo en gag, ikke sant? Direktesendt, tre timer (ängt radioprogram fra Nordpolen - noe slikt har aldri blitt gjort før. Flere radiostasjoner både i Europa og USA har utfrykt interesse for å sende utdrag fra programmet. Vi skal ha

B i||||l gg| g| gg§

med oss en radiolytter også (latter). Det er et sprøtt opplegg, en vill idé... men det er det Radio 1 handler om. NATT&DAG: Akkurat. Vel, vi må ha livshistorien din... eller forresten, vi begrenser oss til din yrkesaktive karriere. Den er ikke så lang, er den? JILL: Jeg begynte i Radio Oslofjord for fire år siden. Innmari gøy. Jeg hadde ingen som helst erfaring fra media-arbeide fra før, og var nødt til å lære meg underveis. Jeg husker at stemmen min var veldig unaturlig i begynnelsen - (affekterer dyp, ”sensuell” stemme:) ”ja, velkommen... ”. natt&dag: Du ble regelrett ”headhuntet” til Radio 1? JILL: Vel, de kontaktet meg først for ett og et halvt år siden og spurte om jeg var interessert. Jeg sa nei. Jeg torde ikke, rett og slett, følte meg altfor umoden. Men de fortsatte å ringe. Daglig! NATT&DAG: Hvilke oppgåver har du her? JILL: Jeg kjører et show fra klokken ti til tolv hver formiddag. Et laidback talk-show, mye bra musikk... nytt og gammelt i et behagelig tempo. NATT&DAG: Og hva er det som er så spennende med radio, da? JILL: Mystikken. Det at ingen kan se den som snakker. Lytteme danner sine egne fantasifigurer av å høre bare stemmene... Noen tror vel at du er smellfeit og ser håpløs ut, mens andre kan tro at du er verdens vakreste jomfru.

/ "':,^!%'/^i *l's%!£m ?'**£p*|l| "&> v 1E V7v£, * Vv* c -f' "** J':-‘is

mggM j 'y*;\*

IpSI

Interessert i TV? JILL: Ikke nå. Det kan jo selvsagt bli aktuelt (latter), dioprogramlederførjeg eventuelt forsøker noe annet. natt&dag: nrk radio? JILL: Det er klart det hadde vært spennende. Nye folk, nye oppgåver, nytt beite. Men jeg tror jeg hadde tenkt meg veldig godt om først.

radio. Har du sans for Radio 1-konseptet sånn rent personlig? jill: Det har jeg. Mén jeg hører jo på mange andre nærra dioer også. Men Radio 1... noe av det jeg liker er at Radio 1 tør å fokusere litt på programledeme. Jeg er PR-kåt, og skammer meg ikke over det. Du er nødt til å være det. NATT&DAG: Og nå blir du første norske jente på Nord polen... JILL: Ja! Vi trodde egentlig at jeg skulle bli første jente på Nordpolen overhodet, men det viste seg at en dame som he ter Anne Bancroft (neppe identisk med den eksellente skue spillerinnen med samme navn - joum. komm.) hadde vært der før. Hun gikk på ski. Vi tar fly (latter)! Jeg har forresten intervjuet henne... Beinhard dame. Hun skremte meg litt. Og det blir ikke bedre av at jeg er redd for å fly... NATT&DAG: Hmm, så angsten setter inn allerede ved take off fra flyplassen? JILL: Ja (latter). Jeg er jo litt jente innerst inne, vet du - seiv om kollegane mener jeg ”har baller”. NATT&DAG: Jeg har merket meg en underlig uregelmessig het ved deg: du drikker ikke kaffe. Jeg trodde kaffe og røyk var obligatorisk tilbehør for alle media-persjonasjer...? JILL: Nei, jeg klarer ikke kaffe. Blir aldri voksen. Men jeg røyker mye... Tøkst Morten Ståle Nilsen Foto Per Heimly Prod. NATT&DAG DEL I

J3CJ OAG

«3 -3BäL% ; ”4|&/ Vj«BÉi ywWll»,t jfjT JM iå - /m-iMilrJjL:'

. "-.y • ’‘

• -

* .1

\-r WZrt

- --

fe MtÉåä B ss* iP irr?»i issnnnHMi^^^ f s&ør

*"> -<L X°-W Æ$&‘i v &&£?%>} d2>i

• ' ' ': % : . ,V,

Biff

Ull SHU. La ikke ulmende frustrasjoner bli og halvparten så mye fett. Den er en del av personligheten din. Få derfor et ideelt energitilskudd ut svineriet gjennom pore- næringsinnholdpr ioogr. under eller etter trening, ne. Men med aggresjonen ,0or Til tross £or denne nyttige försvinner også energien ® N*wEn*w egenskapen smaker New (karbohydrat-innholdet) i * «J Energy usedvanlig godt, musklene. Vær derfor *I 339 av lys sjokolade, crisp og påpasselig med å tilføre “l| g| ±3. deilig myk karamell, kroppen ny energi som m **•* Så når du har gjort bygger opp igjen visne muskler opp med all verdens idioter, finnes umiddelbart etter en treningsøkt. det ihvertfall én kilde som kan New Energy har nesten dobbeit så høyt energi-innkold fra karbohydrater som vanlig sjokolade, J

deg

den

samme

energien. Velsmakende energi.

\Wt ' 'OO Lillehammer^ OLSjOffioskolieal de

4« s

GOD SAMVITTIGHET

Country staves ikke lenger ”køntri”(men iblant ”roots”), og den foregår ikke lenger i bortgjemte bygdesamfunn. I Oslo kan du nå få 24-timers country-TY på kabel. Verdens mestselgende plateartist heter ikke lenger Michael Jackson, men Garth Brooks. Og denne våren tar de sentimentale ton ene fra den amerikanske landsbygda over norske hitlister med et smell. Hvordan ble countryen 90-åras musikkform? seg et globalt platesalg på 30 millioner, og allverdens varianter av countrymusikk nyter enorm popularitet blant både kritikere og publikum verden over, er det lett å glemme at Idet Garth Brooks nærmer country for ikke lenge siden nøt så liten respekt at man i norsk presse fant det for godt å kalle det køntri. Og køntri var det de håpløst uhippe, smakløse tullingene som valfartet til den årlige norske redneck-festivalen ien sprekk på Vestlandet drev med, under oppsyn av Vidar Lønn Arnesen og Lillian Askeland. For resten av oss var køntri i beste fall en fomøyelig ”bad taste”-tripp, i verste fall reaksjonær kulturimperialisme. Fomorskningen av utenlandske musikkbetegnelser er nemlig noe man kun utsetter de mest foraktelig fremmedartede musikkformer for. Idag er det ikke lenger opportunt å se ned på countrymusikk, så Akersgata har hentet c’en igjen, og kaller rap icfpHpr» fram TYptfp pr sin pf vilrtio mnmpnt fnrHiræpp Hpf isteden. Dette er et viktig moment fordi det avslører den grunnleggende skepsisen det såkalt gode selskap har hatt overfor genuint amerikanske musikkformer siden Vietnamkrigen -og ting blir ikke mer amerikansk enn country, gjør de vel? En halv sannhet. Den tyske filmskaperen Wim Wenders - som seiv har lagd den ihvertfall country-påvirkede filmklassikeren Paris, Texas - ynder å hevde at ”Amerika har kolonisert vårt underbevisste.” Altså: vi bærer Amerika med oss, det har blitt en underbevisst del av oss. Countryens tonespråk er en selvfølgelig ingrediens i noe så ultraskandinavisk som Vikingarna. En figur som Sputnik er så norsk at vi helst ønsker å holde ham skjult når utlendinger besøker Norge, men hva har han på hodet? En cowboyhatt. Helt inn i den platteste kristne forkynnelsen

til nå antatt en i mange tilfeller helt uspiselig form. Derfor har også norsk country fått sitt ”opprør”, sin ”revolusjon”. Og dette opprøret kommer fra byene. Fredrik Wandrup, som må sies å være vet inn. Den har i tida fra annen verdenskrig Akersgatas ”roots-guru”, mener vi har både genetiske og geografiske anlegg for country i Norge: - Min teori er at Norge er et perfekt country-land; grisgrendt bebodd av folk med et melankolsk sinnelag, og som føler denne melankolien sterkt i forhold til urbanisering.

Erling Johannessen, direktør i BMG Ariola. Bertelsmann Music Group - verdens største mediekonsern - kontrollerer bl.a. det amerikanske plateselskapet RCA, som har vært store på country siden før de plukket opp Elskal kalle det, ide store byene i Norge, sier vis i 1956. I tilegg er BMG Steinar Albrigtsens distribusjonsselskap. -Vi merker det bl.a. på at artistene har lettere for å komme inn på VG-lista; det er nemlig en overvekt av urbane butikker som rapporterer inn til lista. Den store mengden av amerikanske main-

ii p o | L# jf IO I K SOlTi

_ M MØrOP

o pa country nar mitt en STfllTinifi TO r SG& “ ”

Det fins sikkert masser av likheter mellom nordmenn og folk i Mississippi eller Tennessee. Men mens den norske landsbygda i liten grad har klart å snappe opp den gode rootsmusikken, så har byene -og særlig de hippe rockmiljøene der - vist seg mer mottakelige. -Vi har sterke tradisjoner for kultfenomener i dette landet. Vi liker å samle oss i stammer, enten rammen rundt det hele er gammeldans eller hva som helst. Og byfolk som hører på country er blitt en stamme for seg, en stamme som har vokst seg ganske stor. - Det er helt tydelig at det har oppstått et publikum for country, eller roots eller hva vi

stream-countryartister selger likevel ikke i enorme kvanta. Blant de som går i over 10.000 - som Garth Brooks, Nanci Griffith og Willie Nelson -er trenden at de gjeme krysser grensene til andre genre, det være seg pop, rock eller visesang. Garth Brooks, med sitt ”rock-arena”-image, er en av dem. Plateselskapet hans i Norge, EMI, har presset platesalget hans opp mellom 15 og 25.000, men ikke uten å pumpe rundt 300.000 inn i markedsføringen, sies det fra informert hold. I det samme terrenget finner vi de hjemlige ”kanonene”, Steinar Albrigtsen og (helt nylig) Somebody’s Darling.

blues, sier Johannessen. - Ærlig talt er den oror dentlige ”country-countryen” ganske vrien å seige. Men en positiv holdning, blant annet fra pressen, og andre signaler har ført til at vi ser et mye større potensiale i countryartister nå - Den ”nye” countryen flørter med pop og enn tidligere. Fram til 1990 ville jeg generelt ha sagt at en country-suksess var umulig i Norge. BMG Ariola har akkurat sluppet Tore An dersens debutalbum The Hero In Me, og de har lagd en video for ham, fordi det er mulig åfå den inn på den nye 24-timers country-kanalen. Om countrymusikkens vandring fra Skjåk-festivalen til Aker Brygge sier Erling Johannessen: - Jeg synes ikke det er så mystisk. Det er ikke den samme musikken som før. Og ikke de samme ungdommene heller. Kompakte rotter Det er umulig forstå roots-eksplosjonen mnsiVVen utp.n åå ararwYp Hpn rnllpn mmnaeti musikken uten å granske den rollen compact disc’en har spilt. I annen halvdel av åttitallet hadde den internasjonale musikkbransjen fått seg et redskap til å seige oss all den samme musikken om igjen. Musikk de allerede hadde betalt for og slapp verken å oppspore eller ”breake”. Plateselskapene hadde fantastisk musikk som bare støvet ned i arkiver -nå ble den ”digitalt remastrert”, pakket inn i plastbokser på opptil ti CDer og solgt, både til nostalgiske gamle fans og til nye lyttergrupper. F.eks. har en ”klassiker” som Jimi Hendrix lagt seg på et gjennomsnittlig platesalg på godt over én million CDer i året fra 1986 til idag. Og en vakker dag skulle bransjen gni sukaten ut av øynene for å oppdage at utgamle eller forlengst avdøde bluesstjemer - som John Lee Hooker eller Robert Johnson - raste oppover listene som om de var siste skrik fra house-

si- TEKST SINDRE KARTVEDT/TORGRIM EGGEN FOTO RUNE STOKMO f.eks. avdelingen for nyutgivelser hos CBS (nå SBt NAIHB&DAO&XEHa v

„ \v:

jÉ

J H |igx

jl ** vp Jjk llllll 1111111

>xja>

: v\ T&Ø

m||

•

’4^s?£V^'-jJ%il- -x ::

• .

': ' :': '•

•

;

'V,w'k \- .;/<

•

s <••XiMBPW JF

•,

: s

' r

Js&

• ’

-, 'rf\\' iV-"'*''.. §||||i|iV'

•_•

'„

. .

. v

;

'•-

\ ''

-, X

;

J 4 :.v

4 “ ggfc

"„ ' *

;

',; Vv

? •/' 5|| pBj ." \. h - lllll |||i|

|w--X- Ä §§|É|jj v /

v>> * V>jf,«'^w*^-^

[ *’

V\' |||||g|

|i|px

'sfåj^åSåL

-" ä-

»1

•'” •'• '.-;-'.'X: ;V.': x \s

: ’ir|i??:XÉ©Sj;X- r? ’' mJ l

„»

"M Sony) opp til to hele etasjer i hovedkontoret tidligere hadde den vært bemannet med en enslig fyr bak et skrivebord i en korridor. Var det høna eller egget som kom først? Sannheten er vel at da dagens storstjemer på roots-markedet begynte å kjempe seg opp til overflaten, møtte de et publikum som - mer enn noen siden blues-boomen på 60-tallet - var vant til lyden av det enkle, rå og ”genuine”. EldoradOslo Men roots-bølgen foregår ikke bare på pla ter. Noe av poenget med denne musikken er at man - for første gang siden Oslo var Skan dinavias jazz-hovedstad - har et pulserende klubbmiljø der folk kan oppleve roots eller country slik roots eller country skal oppleves. Nemlig et par meter fra scenekanten. Våre nye ”Norgesvenner” - som Tom Pa checo eller Tom Russell - er folk som har sett mulighetene i dette miljøet. Tom Russell, en gudbenådet tekstforfatter og låtskriver fra New York, kunne for noen år siden sees på scenen på Gamle Christiania i Møllergata de fleste dagene i uka. Der fant han sitt publi kum, bl.a. bestående av tidligere Beat-redak tør Tom Skjeklesæther, som startet et pro duksjonsselskap for å spille inn platene hans. Dette parallelt med at amerikanske kanoner som f.eks. Nancy Griffith spilte inn Russell låter til sine egne album. En annen, og mindre kjent Norgesvenn heter R.C. Finnegan, sanger og låtskriver fra Amarillo, Texas. Han flyttet ”offisielt” til Oslo for tre år siden, og er full av lovord om det norske roots-miljøet. - Miljøet her er nesten som en stor familie. Jeg har tjent min tid i Nashville, så jeg vet hva jeg snakker om. I øyeblikket har jeg f.eks. skrevet låter for Jørn Hoel og Henning Kvitnes, og det ser ut som vi skal klare å få ut en plate under mitt eget navn også. Jeg jobber med The Wild Bunch - bandet til Hil de Heltberg - og med Claudia Scott. R.C. Finnegan mener at det fins en helt særegen begeistring for roots- og countrymu sikk i Norge. - Det virker ihvertfall slik på meg. Og jeg opplever det slik at når du får en fan i Norge, får du en fan for livet - og en venn. Jeg skjøn te med en gang at det var her jeg ville være. Helt siden de åpnet på Aker Brygge i 1986 har Cruise Café vært selve samlingspunktet ikke bare for norske roots-musikere, men for de amerikanske også, kan det virke som. Få er de Texas-musikerne innenfor de fleste genrer som ikke har spilt der; de som aldri har hørt om Cruise er enten mega-millionæ rer eller komplett talentløse. - Svein is just a great guy! sier R.C., og mener Svein Eriksen, som etter hyppige turer til bl.a. Austin, Texas på begynnelsen av åtti tallet fant ut at han like gjeme kunne bygge seg et stykke Austin i Oslo. Og Cruise var i en periode det eneste etablissementet på Aker Brygge som kunne påvise overskudd. Nå er det etter hva vi hører snart full gang igjen på ”Gamla”, og på Skillingsborgen Spareskillingsbankens gamle lokaler ved Ar beidersamfunnets Plass - er det hver tirsdag et ”låtskriverforum” der folk i miljøet treffes for å teste ut nye låter og idéer. En slags rpots-va riant av ”bop-laboratoriet” Minton’s Play house på 42 Street i New York, der folk som Charlie Parker og Dizzie Gillespie møttes for å stake ut en ny musikkstil tidlig på 40-tallet. We’re a happy family? Det er mulig, men hva skjer når de store pengene kommer inn i bildet? et? De fins der allerede: Steinar Albrigtjj _ lJØP r» Q U

yø n>|

lUg

«SiS:

PfPfP

Stjerner med kuskrekk: Somebody’s Darling AKA Tine Valland (t.v.) og Liz-Tove Vespestad. ”De har SÅ svære tunger, jo!”

tror jeg miljøet her i Norge er så tett sammenvevd at det ikke blir like lett åfå stjernenykker - det er nok av dem som husker deg da du ikke betød en dritt. Landsbygda som forsvant Det er plutselig blitt veldig vanskelig å komme opp med en klar definisjon på hva country, med sine underavdelinger for folk, singer-songwriters, western, og all verdens andre variasjoner på det man i Norge kaller roots, er for noe i dag. (Det vakte protester da country-klassen under Spelemannsprisen iår ble omdøpt til ”roots-klassen”, muligens for å gjøre den mer spiselig for de ikke fullt så hippe rockelskeme). Det eneste som er sikkert er at moderne country har gjort en hel_ fynUCl

p lOP

MQøn S ö 111 G P ‘fol&C VJI r\

QIIPilllOfAnflp til " 1U w Hl

NATT&DAG DEL I

I§

nOciiciGn

sen har på få år blitt den første norske countrymillionæren siden Bjøro. -1 Nashville var det for mye penger inne i bildet, sier R.C. Finnegan. - Det siste året har country i USA solgt fire prosent MER enn rock’n roll, og trenden kommer hit, det er jeg sikker på. Det er klart at når du får mange fans, blir ting mer høytidelige, det spiller større rolle hva slags klær du går med og så videre. På den annen side

jf*

omvending fra sine røtter på den amerikanske landsbygda. Country er kanskje fortsatt den hvite manns blues, men den hvite mann -og kvinne - har isåfall radikalt andre problemer idag enn de hadde før. Ice T hevder i intervjuer å like klassisk country, fordi han mener Hank Williams, George Jones, Merle Haggard og Waylon Jennings synger om de samme tingene han rapper om. Og countrymusikkens fedre, Hank

Williams og Jimmie Rodgers, levde da ganske riktig ien verden med like store begrensninger som den dagens økonomiske underklasse sliter for å overleve 50 år senere. Country - som gangster-rap - var fatalistisk musikk framført av og for det laveste trinnet på samfunnets rangstige. Countrymusikk handlet om, og hyllet, tapemes forsøk på å bruke lørdagskvelden så godt at de klarte én uke til. Dette var en musikkform som levde av jukebokser og vinylsingler. Idag kommer brorparten av Nashvilles årsomsetning fra CD-salg. Som i Norge og EF-landene er det amerikanske jordbruket fullstendig industrialisert. Konsekvensen er at landsbygda ganske enkelt er tømt for folk, mens Los Angeles, Dallas og Houston -de tre hurtigst voksende byene i USA de siste 20 åra - har blitt enorme forstadskonglomerater. Den hvite underklassen har enten gått til grunne eller karret seg opp til lavere middelklasse. Og den typiske countryfansen i 1993 kjører Volvo stasjonsvogn, har videreutdannelse, jobber på kontor, ser ”Farlig begjær” på video og drikker med måte. Han og hun tilhører den i USA 75 millioner individer store mellomkrigsgenerasjonen som utgjør historiens største homogene forbrukergruppe, og Nashville har vunnet deres gunst ved å produsere musikkartister Garth Brooks, The Judds og,et utall Stetsonpinups i trange jeans - som til syvende og sist hyller denne generasjonens prioriteringer: det er ikke feigt eller umoralsk å sørge for at en har det bra. Country solgte dermed plater for 1.5 milliarder dollar bare i 1991, en økning på over 300 prosent fra 1989, og alt dette ien økonomisk nedgangstid som var alvorlig nok til å felle en president. George Bush prøvde så godt han kunne å cashe inn på den konservative kulturboomen under den Republikanske Konvensjonen i 1992, der det var køntri og ”family values” for alle penga. Jimmy Bowen, som driver Garth Brooks’ plateselskap Liberty Records, uttalte til Time at ”Folk hører på musikk for-

di de kan forholde seg til innholdet. Hvis du bor ide indre bykjemene der drap og voldtekt er dagligvare, så liker du selvsagt rapmusikk. Men hvis du ikke deler denne livsstilen, så blir saken arinerledes. Jeg takker Gud for rap,” skrøt Bowen, ”Hver gang noen spiller rap på radioen, kommer folk springende til oss.” Tradisjon eller reaksjon? Det Bowen og Nashville håper de finner er artister som Brooks, Clint Black, Ricky van Shelton, Reba Maclntire og andre som i varierende grad markedsføres under den tiltalende headingen ”New Traditionalists”. Disse artistenes mål er å ivareta tradisjonene fra George Jones og Merle Haggard, og de lyk kes kommersielt fordi de løfter disse tradisjo nene ut fra den begredelige sosiale og økono miske situasjonen som avfødte dem i første omgang. Desperasjon og bondeanger blir en noe mindre bitter pille å sveige ien luksuriøs idrettshall blant velstående forstadsnaboer. - Det er ironisk og paradoksalt at den nye interessen for roots-musikk faller sammen med at kapitalismen virkelig viser sitt grum me ansikt, mener Fredrik Wandrup. - Også i USA. Hundretusener blir kastet ut i arbeidsløshet og dyp elendighet, og som akkompagnement til dette får vi en rekke fal ske profeter som liksom synger om gjeldso fre og sosiale problemer. - Musikkbransjen i Nashville har gjort sitt ytterste for å finne artister som ikke har noen kunstneriske ambisjoner, freste Rosanne Cash for noen år siden, i anledning hennes banebrytende Interiörs. - Alt de er ute etter, er folk som har det riktige imaget, som pas ser inn i the establishment, og har de samme tannløse politiske holdningene som resten av byen har. Det er jævlig tøft åha andre ambi sjoner enn de rent kommersielle der, mente Cash, som altså har vendt byen ryggen for godt. Og hun er slett ikke alene. Nashvilles

7.maikl21.00 ‘ i_['j •!:'M\.l-; .

2ÆM#iÆmÆmm^

_c/^‘tX‘ ; ;r ;' --> '; vy W

MMpPPpr

\ $£?**/

JHHRb ;

m JnHHHHBL^i^w

, ...,. ;VS *j&smm

. . . ;-.

. MHHI

; “- f Hk

Wmm HK : Mx?£$ IMiiii 1 iMliffy ,%_* g -,;; ;.l l WnlWllIPrll'IHPlilWilW—W^—w»—K.rj y ( w j?:r j£ J, / ' „ v*' -J., , ./r\ V --•'- %'* V; JU * £3 ; gSyj '

4if

I vjjM I-fM»

jp;; • '•

;^ ;

. iM M *%g» * -4HHE

J» Wm J$Bm

-i^iHIHH > . ( •,- -< >; , h I _ mgwmf!

i jaa OAaÅTTA/i

jtL

jjj .

*4 %

»£,*••

¥; >*^ 4 i ' ikiVi- SImBi

." /< *

*?',

- å<Ä ' ~Jt 8 §§§&»§illllip

*15ujSp J!L. *'**>.

-v*r* 'v ,„ t ,£** •* *,v,

- 3 iffl f§§L~v •

• ji, ICmSS S

Tore Andersen tar et uredd kvelertak på gåsa. 34-åringen fra Trondheim har nettopp levert sin solodebut ”The Hero In Me", spilt inn i Nashville. Førstemann i Norges "Hat Pack"?

NATT&DAG DEL 1

:.k ;£&»«£•&

ÆBl

** , ' < --fei

jr*"v* iJvæ J4£>*

ÆSil

*r«% -." Nc^

SHiMHi^ y«> -

”temming” av fattigmannstradisjonen går ikke ubestridt hen til sin lukrative solned gang. Et utall artister motsetter seg det de hevder er the establishments ufarliggjøring av countrykulturen i all sin paradoksale vel de. Travis Tritt og Marty Stuart har lagt ut på sin ”No Hats Tour”, og hevder at Hank på ingen måte ville gjort ting slik hatteklub ben gjør dem. Flintskallen Dwight Yoakam beholder hatten av bluferdighetshensyn, men snerrer foraktelig når andre enn ham tar or det tradisjon i sin munn.

Country - en jenteting? Feminismen har, i takt med den tiltakende deltakelsen av kvinner på arbeidsmarkedet, gjort store innhogg i countrymusikken. Ma ry Chapin-Carpenter, Rosanne Cash, Trisha Yearwood og Kelly Willis fornekter alle på sin måte Nashvilles tradisjoner, og går iste den sine egne veier - og tar, i Chapin-Car penters tilfelle, med seg et imponerende stort publikum. - All forandring skjer gjennom kvinner, mener Cash stolt. - Det er sånn det alltid har vært, enten folk tror det eller ei. Kvinner er mer i kontakt med følelsene og instinktene sine, som er kilden til all kunst, hevder Rosanne. - Det var en skremmende lang periode der jeg ikke fikk meg til å tro at det jeg holdt på med betød noe som helst for noen andre enn meg seiv, sier Emmylou Harris om country musikkens levekår før Garth Brooks og Randy Travis-revolusjonen. Seiv den mest tannløse countrystjeme idag har vett til å gi Emmylou æren for at det idag faktisk finnes countrymusikk utover Alabama-varianten. Hver gang jeg skrudde på radioen, kom det bare snørr ut. Så jeg er sjeleglad bare for å ha fått selskap, innrømmer countrydronningen. - Hvorvidt jeg har spilt noen rolle i denne utviklingen er ikke viktig, insisterer hun vi dere. - Denne musikken tilhører ikke meg, eller noen andre. Jeg er bare et ledd i en lang, lang kjede, og alt jeg kan gjøre er å holde flammen i live, sier Emmylou Harris, som i disse glade dager for countrybransjen opp levde å bli droppet av Warner Brothers etter 20 års tro tjeneste nylig. ”Nashville is hard on the living, but she sure speaks well of the dead”, som satirikeren Shel Silverstein (vitse tegner i Playboy og tekstforfatter for Dr. Hook) uttalte det. - Jeg hadde aldri trodd at jeg kom til å få platekontrakt i Nashville, innrømmer Mary Chapin-Carpenter, den egenrådige songwri teren som vel har oppnådd størst suksess blant Nashvilles nye ”overløpere”. - Jeg fø ler meg forsåvidt i slekt med countrymusikk, siden det tross alt dreier seg om en stil som fokuserer veldig på sangene, men jeg har al dri tenkt på meg seiv som countrysanger, legger hun til, og lirer så av seg noen for håndsregler: - Jeg vil ikke ha noe av at noen forteller meg hva jeg skal tenke, føle eller frykte, fastslår hun, - Den slags bestemmer jeg seiv, og jeg går ut fra at de fleste av låtene mine handler om det. Appetite for Oppression Og her treffer Chapin-Carpenter spikeren på hodet. Denne standhaftige uavhengigheten utgjør kjernen i brorparten av amerikansk kultur, som pr. definisjon er populærkultur. De mange paradoksene og, for det utrente øye, selvmotsigelsene som florerer i dagens countrymiljø, har eksistert siden det første slaveskipet stevnet inn i Charleston Bay.

i ' ; JML

vit iAfefel Tit rn

’*-

'' ?|p Jf s ,yjjjjy J|ily

Claudia Scott er skikkelig hestejente og ville ta ridetimer med en gang. 35-åringen fra Bergen har sunget country i et tiår, men solodebuterte med den mer rockpregede ”Flowers & Thorns”.

måte å forsvare deg på. Men det var neppe dette Nashville tenkte på da de lanserte oss som outlaws. Musikkbransjen har ofte vel dig lite med musikk å gjøre, observerer Nel son kort. Ethvert samfunn definerer seg gjennom de som ikke passer inn og bryter reglene resten overholder. I Amerikas kalvinistiske, skjeb netunge immigrantverden fylte de omvan drende trubadurene denne rollen for sine omgivelser, enten de sang blues eller coun try. Forskjellen var at de svarte bluesmusi keme omfavnet den friheten de fant utenfor bygrensene og konvensjonene, mens de hvite countryartistene skamfullt lengtet hjem. Derfor handler blues om fatalistisk hedonis me, mens country, sentimental av natur, fra første stund har dreid seg om ensomhet og hjemlengsel. Country maktet å snu det hvite ruralsamfunnets begrensninger til en mo ralsk seier for de som holdt seg hjemme - de siste skal bli de første - og har nå klart å overføre denne funksjonen til babyboomer nes hvitsnippsamfunn. Det er kanskje ironisk at det vi tenker på som ”rootsmusikk” har sine røtter i den rot løsheten som ligger til grunn for all ameri kansk massekultur. Disse outsidernes mu sikk har åpenbart stor appell og resonnans i en tid der flere og flere finner det vanskelig å definere sin egen tilhørighet, eller identifisere de kreftene som påvirker virkeligheten deres. På et dypt, hemmelig plan misunner vi Ro bert Johnson og Hank Williams de brutalt konkrete konfliktene som gjorde dem til det de var, og som vi fortsatt hører et ekko av i

”Musikkbransjen har ofte veldig lite med musikk å gjøre” T

Disse konfliktene har dannet hjertet i Amerika som samfunn og Amerika som kunst iså stor grad at det ikke alltid er lett åse forskjell på de to. - Jeg vet ikke hva de mente det skulle bety da de introduserte den ”outlaw”-trenden, sier Willie Nelson, og sikter til paraplybegrepet som ga countrybransjen et boost i midten av 70-åra, da countryartister plutselig dukket opp med langt hår og uflidd skjegg. - Det er et ord som fortsatt betyr mye for meg personlig. Alle som slåss for sin egen frihet er outlaws. Det er alltid krefter som prøver å regulere deg, og du må finne din egen

musikken de etterlot seg. For mange vekker rootsmusikk en nostalgi overfor en kultur vi har brukt generasjoner på å heve oss over. Dette har skapt musikk med appell og resonans langt utenfor USA. Fra Robert Johnson og Jimmie Rodgers til Neville Brot hers og Los Lobos finner vi uansett en mys tikk som glimrer med sitt fråvær i både mo derne musikk og vårt overforklarte, uforstå elige moderne samfunn. I mangel av et bedre ord, og en bedre sammenheng, kaller vi det ekte. Den beste rootsmusikken idag er imid lertid den som ikke ser det som sin oppgave å mummifisere musikktradisjoner fra en an-

nen tid, men som uten å spørre om lov forsy ner seg fra kildene de gjennom sitt talent har tilgang på, i sann outlaw-stil. Over grensene Lyle Lovett og k.d. lang har kunngjort sin uavhengighet overfor Nashvilles lover og re gler. Gode, gamle Charlie Rich leverte iljor en glimrende plate, Pictures & Paintings (WB), i det besnærende amerikanske skjæringspunk tet mellom blues, jazz, country og gospel. Wil lie Nelson, som aldri har truffet en fordom, et dogme eller en uskrevet regel (eller for den saks skyld en tone, vil noen hevde) han ikke har kost seg med å overskride i fullt dagslys, har nylig gitt fra seg en av sine mest mang foldige plater overhodet med Across the Bor derline (Sony). - Jeg begynte å spille i klubber som ung mann, forteller Willie Nelson, som i større grad enn noen andre har forsøkt å utvide countrygenren til å inkludere alt mulig rart. - Du måtte spille i minst fire timer hver kveld, seks kvelder i uka. Det var ikke uvan lig den gangen at noen spilte alle typer mu sikk uten at noen reagerte på det. - Jeg liker det som skjer med country idag, fortsetter han blidt. - Jeg ser det som at fors kjellige typer musikk møter hverandre. Det er sikkert en komité som sitter og krangler om hva som kan kalles country akkurat nå, men uansett hva de mener om saken, er det popu lært. Dagens country dekker et langt større område enn det har gjort før. OK, så låter det annerledes enn det Hank Williams, Roy Acuff og Emest Tubb drev med, medgir Nel son forståelsesfullt. - Poenget er at man blan der musikk som ikke har blitt blandet før. - Garth Brooks har tatt med seg alt det han har lært i Oklahoma, og møter andre musike re i studio som har tatt med seg noe helt annet igjen. Hvis du vil kalle det som kommer ut av dette møtet for countrymusikk, så er det helt greit for meg, mener Willie. - Jeg lagde en plate som het Stardust, fort setter han. - Den lå på countrylistene i mange år, og ligger der kanskje ennå for alt jeg vet. Men det finnes etter mitt skjønn ikke en eneste countrylåt på den plata, sier Willie stolt. - Og det er det som er hele poenget. - Det spiller ingen rolle hva du kaller den. Det er bare musikk. Bare et blaff? Willie Nelson kommer til å spille en eller an nen variant av musikken sin så lenge han le ver. Men hvor lenge kommer han til å være på VG-lista? Vi vet fra før at musikkbran sjen er verdens mest utro industri - at man snur kappen etter vinden og dumper fjorå rets bestselger så snart de røde tallene ligger

på bordet. Kanskje særlig i countryen, der f.eks. en ledestjerne som Emmylou Harris (som nevnt) plutselig befinner seg uten plate kontrakt. Så når vender Steinar Albrigtsen tilbake til endeløse solo-tuméer på nordnor ske Narvesen-kaféer? Når må Somebody’s Darling tilbake til lærergjemingene sine? - Jeg vet ikke, like lite som jeg vet hvorfor vi opplever denne bølgen nå, sier Fredrik Wandrup, mens han flirer av vår beskyld ning om at han har startet den seiv. - Dette med roots-revivals i musikken går jo i bølger, fortsetter Wandrup. - Den siste store bølgen hadde vi på 60tallet. Jeg er helt sikker på at roots-bølgen de siste åra startet som en slags protestbevegel se, der protesten rettet seg mot mye av det overfladiske, tilgjorte og syntetiske som pre get 80-åras popmusikk. Fremmedgjøring var et viktig stikkord for det som skjedde på 80tallet, enten den var bevisst - som f.eks. hos Kraftwerk - eller ubevisst. Opprøret kom til å dreie seg om enkelhet, nærhet, akustiske instrumenter og så videre. I mellomtiden har vi - som nevnt innled ningsvis - fått artister av Garth Brooks’ kali ber, som nettopp har de store arenaene som tumleplass? - Det er snart så overground at det begyn ner å bli uinteressant, sier Fredrik Wandrup lakonisk. - Dette er selvsagt en parallell til rockens historie i det hele tatt. Det tar som kjent bare ti minutter før musikkbransjen er med på no tene. Etter en stund hadde alle de store plate selskapene funnet hver sin fløtepus med hatt og sentimentale tekster - Randy Travis, Clint Black, Ricky van Shelton, Billy Ray Cyrus og alt hva de heter - og pumpet penger inn i dem. Garth Brooks er foreløpig vinneren. - Men det er tvilsomt om det hadde latt seg gjøre å seige f.eks. Townes van Zandt på den samme måten. Likevel er det artister av hans støpning som til syvende og sist får stor innflytelse. De sta artistene, de som har inte gritet - enten det er Nanci Griffith, Willie Nelson, Lyle Lovett eller van Zandt - er de som har banet veien for denne bølgen. Og disse artistene speiler det som på en måte er sentralt for country og den gode roots-mu sikken generelt - de er omreisende trubadu rer og historiefortellere, slik musikanter har vært det siden middelalderen, minst.

Rootspeak arena: idrettshall med plass til minst 10.000 tilskuere; derav "arena-rock”. baby-boomer: representant for etterkrigsgenerasjonen i USA, Bill Clinton-velger. blues: trist musikk, oppr. spilt og sunget av svarte mennesker i Sørstatene som har solgt smøret og ingen penger fått. breake (plateselskaps-sjargong): det å fikse gjennombrudd for en artist (underforstått at slikt må det fagfolk til). family values: de nære verdier. Konservativ livsinnstilling, i Norge representert ved Kjell Magne Bondevik. folk: folkemusikk, visesang. The Hat Pack (ironisk): sekkebetegnelse på den nye generasjonen "superstjerner” i ame rikansk country. kalvinisme: streng protestantisme, typisk for den første innvandrerbølgen i USA. låtskriver (av ”songwriter”): artist som ikke nødvendigvis framfører sangene sine seiv (singer-songwriter: person som framfører eget materiale). mainstream (midt i strømmen): kulturytring på den sikre siden av hva som er allment godtatt. Nashville: by i Tennessee, USA, der den ”eta blerte" delen av countrymusikken har hovedsete. New Traditionalism.- 80- og 90-tallsbølge i amerikansk country; muligens en reaksjon på outiaw-trenden (s.d.). outlaw-country ("fredløs” country): betegnel se på den "uflidde" og opprørske 70-tall scountryen (Willie Nelson, Waylon Jennings). redneck (nedsettende): amerikansk sørstatsra sist med haglgeværog rød Ford pickup-truck. revival: gjenoppliving, renessanse for mu sikkform alle trodde var død. roots: røtter, i betydningen musikk med gamle tradisjoner. Stetson: hattefabrikant i USA, gjerne brukt om "cowboyhatter” av alle fabrikater.

Ekte kjærlighet.

\ 1

Eller unaturlig begjær? j§ <' '

V £'v

i§! • v

Hvajar jenter til å tenne på jenter? Og menn til å Joretrekke menn? Burde homofile ha rett til åJa barn? Eller har de ikke rett til å leve ut Jølelsene sine i det hele tatt?

Vj-

\' j \

tt- / 1

V f

X/ ' >

\xLf:>'\Äx

'> 4

| W

* '

Elt

Alle drømmer om å finne en å bli glad i. En å dele gleder, sorger og seng med. Men noen finner sin partner på tvers av andres oppfatning av hva som er ”normalt”. Derfor skriver DET NYE også om dem som drømmer om å dele resten av livet sitt med en av samme kjø Ikke for å forsvare eller fordømme. Men fordi de e

7EE?Vt " Evtt eVe *' '

>ä

• i«#il»l

en del av den virkeligheten du er omgitt av. jå.

MÅNEDSMAGASINET nCTKIVC 11 v/ r— ~

. y»!

Det du vil vite mer om, skriver vi om.

5 f

“i ‘

“

**7*

' >

*' >m

v t

»A

w j£f ,

» <<„

o; s

* < 'Vv‘

«* %*'<

",sv >'

f§||||

n-V.-- /

•

..r

\ 4

r *'* | r *'

J’ t

jT 4' v%

(

*”*“

rt !'

''.•?'v.vö:.';-V.^:;-.',' i.'?; ' •'

Poison Idea We Must Burn Vinyl Solution/House Of Kicks Sist disse punkerne fra Portland ga lyd fra seg var på coverplaten Pyjama Party, der gruppa fremstod som et partyband med sine tolkninger av Elvis, Jimmy Cliff, Motorhead m.fl. På We Must Burn er det alvor igjen, og det er overraskende hvor stor her og nå-følelse man får av å høre på platen, tatt i betraktning at 80% av grup pas materiale er gravd frem fra god, gammel år gangspunk. Kanskje ligger gruppas gjennomslags kraft i nettopp alvoret. Den innledende “In Order To Live” viser en viss hardrocks-innflytelse, og bandets knapt merkbare förnyelse holder til at dette føles nesten like viktig som det ville ha gjort i 1978. Energi og aggressivitet som dette har vi knapt hørt siden Black Flags Damaged. Poison Idea har ikke vett nok til å gjøre som Flags’ Henry Rollins - å vike fra sin opprinnelige kurs. Hvilket gjør dem desto mer velkomne. Jon Jefferson Klingberg .

Beloved Conscience EastWest/WEA På debutalbumet Happiness gjorde skotten Jon Marsh noen av HK

"Manchester-bølgens” sterkeste låter. Når han nå kommer tilbake er forme len omtrent den samme: enkle synthfigurer repeteres iherdig mens Marsh synger myke sannheter om harmoni og hippieliv. LN HHIH

James Brown Universal James Scotti Bros/PolyGram Det virker usannsynelig, men dette er faktisk Browns 79. album. Etter 36 år i platebransjen nekter mannen som oppfant funk å pensjonere seg, og Universal James er et av hans jevneste al bum på mange år. Med hjelp av Jazzie B fra Soul II Soul og C+C Music Factory blander han hard funk med klisne ballader. Avslut ningssporet Moments er mesterlig. I åtte mi nutter gjør ikke Brown annet enn å snakke, i god, gammel King Heroin-stil. Det bør hø res. JG

Stan Bush Every Beat Of My Heart LA Records O o

De som gjesper av Michael Bolton

j|l

faller sikkert i søvn etter en stund i Stan Bush’ selskap. RH

John Campbell Howlin’ Mercy EastWest/WEA Denne bokstavelig talt arrete ame rikaneren gjorde noe av den beste bluesen det siste tiåret på One Believer i 1991. Howlin’ Mercy er ikke av samme klasse. Men på flere kutt beviser Campbell at han har en stemme som Gary Moore ville ha gitt sin krokete nese for. Plå ten byr bl.a. på etpar kjærlighetsfulle tolk ninger av Campbells hvite favoritter; ”When The Levee Breaks" (Led Zeppelin) og Tom Waits’ "Down In The Hole”. Disse hører med blandt årets beste coverversjoner. LN

New Order Republic London/PolyGram To trubadurer i vente på stormen.

Tom Pacheeo & Steinar Albrigtsen Big Storm Comin’ (Norsk Plateprod.) Pacheco og Albrigtsen har siden det første tilfeldige møtet på Bodø flyplass (av alle steder!) stadig utviklet det artistiske samarbeidet. De er fans av hve randre og brødre i ånden, så det er ingen over raskelse at Big Storm... har blitt slikt et strålen de bevis på hvor godt disse to tilbakelente her remenn trives i hverandres musikalske selskap. Pacheco er vel for de fleste mest kjent som bi dragsyter av låter til Steinars siste album, men han har årelang fartstid som trubadur og har flere solo-album bak seg. Big Storm ... er i stor grad hans baby. Han briljerer i rollen som mu sikalsk mastermind, og samtlige låter bærer hans signatur. Pacheco oppviser en impone rende teft for enkle, iørefallende låter som i .

Syvende album fra en popinstitusjon som i teorien ikke skulle vært mulig. Hør her: New Order er det eneste band i verden som selger i millionopplag og likevel innehar en udiskutabel /nd/e-kredibilitet. De lager offisielle VM-sanger, blir brukt som vignettmusikk i TV-seri er, men beholder klippekortet på forsiden av hip avisen NME. De er bleke nordenglendere med kult status blant det sorte amerikanske klubb-publi kum. De er omtrent skyldig karisma og scenetekke, men selger ut svære konserthaller. De har en sång er med et uttrykksregister fra A til B (og knapt nok det). Tekstene er blasse som blanke A4 ark. Vi oversetter refrenget fra ”Ruined in a Day”: Noen mennesker liker å bedra deg/Mens andre kanskje tror de trenger deg/Men jeg gjør det beste jeg kan/Jeg holder min verden i mine hender". Okei og javel. Det spiller likevel ingen rolle. New Order er en velsmurt, glinsende, hypereffektiv discomaskin som på sitt beste gjør alle innvendinger smålige. Republic bringer intet nytt under solen, men er kanskje bandets jevneste langspillertil nå. På singe len ”Regret” og ”Everyone Everywhere" utviser de en melodisk teft som matcher Pet Shop Boys. ”Avalan che” er Mike Oldfield med intelligens. "Chemical” brutal techno-støy. Helt uimotståelig. Jeg lytter til en pre-release-kassett i stua. Hvordan må ikke det te låte på et fullblods diskotek? Får ikke denne CD’en deg ut på dansegulvet, bør du velge løsning en til hovedpersonen i Dag Solstads siste roman. Kjetil Rolness .

framføring varierer fra vemodige akustiske viser til saftige rockere. Halvblods-indianeren Pache co sørger også for poetisk spennvidde ved å la naturmystikk og økologisk tankespinn få en like selvfølgelig plass i tekstene som kjærlighetsli vets viderverdigheter. Et kobbel solide musike re (med Albrigtsen i front) har fått god boltre plass i et lydbilde som er åpent og nærmest akustisk; flere av låtene er antagelig dunket rett inn, live i studio. Som vokalister stiller hoved personene i hver sin ende av skalaen, Pacheco ru og slepende, Albrigtsen smørmyk og innsmi grende, en kontrast som gir harmoniene glød. Kort sagt, det aller meste stemmer. Om man likevel skulle lugge i noe her så måtte det være første singel ”Beaches of Rio" som tross tek stens sosiale engasjement rent musikalsk er en intetsigende søtsak myntet på husmormarke det. Faktum gjenstår: Big Storm... er den mest vellykkede folk/country-utgivelsen her hjemme på lang tid. Kalle Turkerud

mmm

Auteurs New Wave

Roseanne Cash

Hut/Virgin

The Wheel

Noe de fleste vet og aksepterer fullt ut er

Columbia/Sony Det høres merkelig ut å snakke om ”gjennombrudd” for en artist som allerede har solgt to millioner plater, men The Wheel burde gi Roseanne Cash et helt nytt publikum. Gjesteartister som Mare Cohn, Bruce Cockburn og fremfor alt den ypperiige Mary-Chapin Carpenter gir Ro seanne den selvtilliten som skal til for å lage en hel plate som yter hennes utmerkede stemme rettferdighet. Dette er en ypperlig samling vemodige ballader fra det stedet i Amerika der Country og Rock’n’Roll forlovet seg med hverandre. Raymond Carver hadde ikke mislikt denne plåten. JG

Earth Earth 2 SubPop/Border Earth er en instrumental-duo fra nordvestre USA som på dette al bumet tar begrepet “black metal” til sin mest ekstreme konsekvens. Under drøyt 70 minutter bygges vegger av forvreng te gitarer og rudimentære bass-figurer. Det er som om Brian Eno i sin minimalistiske pe riode hadde skrevet en symfoni for grunge generasjonen. Dette er antageligvis årets mest ukommersielle plate. Men et sted blandt de smått sinnsyke akkordene finnes det en nerve og konsekvens som er sterkt fascinerende. LN

J26 NATT&DAG del i 11 raU* Aii® v

—j

BEATE CHARLOTTE LUNDE Suede Suede Nude/Sony Ender sikkert opp som "årets beste”. Sugar Beaster Creation/Sony Bob Mould fra sin "mørke” side.

Fastbacks Zucker SubPop Skranglete fomling i sjarmerende tempo. Blab Happy Smothered F-Beat/Demon Ujevn, men morsom andre-lpfra et band med rart navn. Diverse Artister Rock Furore CD II Rock Furore/Eget Se det, se det et bla’ med CD...

JON JEFFERSON KLINGBER Merciless The Awakening Deathlike Silence/House of Kicks Merciless! Uh!

Macabre Sinister Slaughter Nuclear Blast/House of Kicks Så jævla bra!

Marduk Dark Endless Deathlike Silence/House of Kicks Ond.

Abruptum Obscuritatem Advoco Amplecteré Me Deathlike Silence/House of Kicks Man blir litt redd. Poison Idea We Must Burn Vinyl Solution/House of Kicks Bra til å være punk.

det faktum at hele den glamorøse musikkbransjen er bygget opp omkring et eneste stort virr-varr av kjeltringaktige handlinger. Alle stjeler de, enten det dreier seg om idéer, sanger, listeplasseringer. Det alt koker ned til er hvordan stjele med æren i behold, og hvordan forklare seg når man med str. 53 i sko danser lambada i salaten. Auteurs er intet unntak fra regelen. De klipper og limer slik de måtte føle for. Auteurs har tatt affære og kokt sammen velklingende krystallklar pop. CD’ens vemodige innhold gjør dig straks klar over hvilke historiske giganter det her er blitt lekt med. Det hele bærer klart preg av kjente og kjære ting som John Lennon fra hans ”bed in”-tid, Kinks, Velvet Underground. Men også de litt mer obskure bandene Left Bank, Big Star og litt senere saker som Only Ones og Fall er gjenngangere i musikken til Auteurs. Låtskriver og frontfigur Luke Haines ble av den engelske musikkpresse karakterisert som en selvopptatt "Arty Wanker”, forøvrig noe han seiv godt kan leve med. Men det er litt förunderlig at det bestandig er amerikanere som gjør det britene øn sker seg mest. Ved første øyekast trodde jeg New Wave var et stykke kunstnerisk ræl. Å i disse dager komme med et helsort omslag hvor det til og med er en Rudolf Valentino-lignende mann i fokus over tittelen New Wave, virker på meg like' håpløst som å ”pushe” Shonen Knife på Smuget. Ved et nærmere blikk på denne debut-utgivelsen skjønner man raskt hvor de vil. Låten ”American Guitars” er å regne som et per fekt spark i ræva til dagens "grunge-rock”, som snart er mer konform enn Kongehuset. Resten av de 13 sporene omhandler alt fra naive astrologer til råtne bruktklær. Naim Lorentzen

J.L.T. Warhead

Poster Children

The Re-Enforcement

Tool Of The Man Sire/WEA

Urban/PolyGram B.O.L.T. Warhead er et born-again A-Tej am. De har sett Lyset, og Lyset sa til dem ' at verden er et haaaardt sted, poLLUted, inDUstrial. Lyset sa videre at bare de tre hardeste, forteste kuttene på debutplaten deres var i stand til å uttrykke dette fullt og helt, og at bare ved å følge denne linjen på neste utgivelse ville de oppnå PUri ty, absoLUtion, reDEMption. DisGUSted? Ikke etter at du har hørt The Re-Enforcement. Det er ingen regel som sier at det som blir tåpelig som plateco ver-retorikk og latterlig i intervjuer ikke fungerer som lyd og tekst. Tvert imot: her kan du ikke gjøre annet enn å lene deg tilbake og la deg overvelde av et sound mer insisterende, sta og høyfrekvent enn nesten noe annet du får servert om dagen - tyngre enn både Ministry og Consolidated. B.O.L.T. kunne ikke stavet "ambivalent" om det så var med bok stavkjeks. De strør rundt seg med massive synth temaer hentet fra Science fiction-filmer i C-klassen, scratching dekker platen fra først til sist som des perate kloremerker, rappingen er mer perkusjon enn vokal, luften rundt er fylt av løse, samplede partikler og seiv det funky grunnbeatet er drevet til hysteri, mer move enn groove. Det er, med andre ord, et sound som er radikalt nok til å inngi en hel ler sjelden følelse av at ett eller annet øyeblikk er blitt stjålet, definert, stemplet og kastet bort igjen. Det er, med andre ord, ikke en plate å "leve” med, ikke en "klassiker”, men et bruk og kast-produkt i ordets aller beste forstand, og som sådan fullsten dig uimotståelig. PUrity, selvsagt, for en stakket stund. Ina Blom

lari Boine Goaskinviellja Lean Mari Boine har begått en plate som er så . j bra at den får en stakkars kritiker til å rote V seg bort i de mest ubehjelpelige svulstig heter. Man ender opp med å si ting som at at dette er musikk som kommer rett opp av jorden, musikk som kommer ut av fossen, musikk som kommer seilende med vinden på ørnevinger. Så heter da også Mari Boines andre og beste stu dioalbum Ørnebror på norsk. Mari har forøvrig like mye av snømusas sitrende frykt i seg som av ørnens kraft og stolthet. Og det er nettopp i kombinasjonen av styrke og svakhet, av kraft og poesi, av natur og urbanitet, av tradisjon og modernitet, at hun har funnet sin egen, unike form. Hun blander sin sa miske tradisjon med elementer av rock, jazz og mu sikk fra andre verdenshjørner, og resultatet er et veldig sterkt brygg. Med Goaskinviellja oppfyller hun alle løftene hun ga med Gula Gula. Jeg våger å påstå at dette er en av de få virkelig viktige norske platene på en stund. Det er en plate som fornyer vår oppfatning av hva som kan lages av musikk her på berget, og det er en plate som minner oss om hvilken rik kultur det hvite Norge har bedrevet en slags stille etnisk utren sking overfor. Men først og fremst er Goaskinviellja en vakker og fascinerende plate, en plate å forsvin ne inn i, en plate til å få kontakt med noe av det vi bymennesker er i ferd med å glemme. Jan Omdahl

Kfjjk.

ÉBijj' i: 4 '

Across the Borderline (Columbia/Sony) De siste årene må ha fortonet seg r—j som en forvirrende berg- og dalbane >s-y' tur for orWill. Suksess med The High waymen har blitt avløst av personlige tragedier som sønnens selvmord julen 1991 og restskattekravet på $16 mill. tidligere samme år. Nelsons regnskapsbyrå hadde i iveren etter å drive kreativ skatteplanlegging begått et par fatale blundere og plutselig hadde veteranen knapt til den daglige joint og nye golfbalier. Hva gjør man så? Man saksøker naturligvis regnskapsbyrået og stryker skattemyndighete ne med hårene til gjelden blir prutet ned til $ 5 mill. - heller ikke det småpotatis. Mannen trengte gode venners hjelp og ingen har vært vonde å be. Countryartisten Nelson har alltid operert på siden av hovedstrømmene innen genren og har med sin personlige stil skaffet seg respekt i miljøer langt utenfor Nashville. Koblet med no en av Nelsons faste våpendragere og innleide

proffer skaper folk som Jim Keltner og Heart breakers-keyboardist Benmont Tench et per fekt musikalsk fundament for Nelsons særegne gitarspill og røst. Bonnie Raitt, Sinéad 0’Con nor og Bob Dylan viser seg også å være, hver på sin måte, perfekte vokalpartnere for Nelson i duetter som sitrer av intensitet. Nå kan det jo heller aldri gå helt galt for et prosjekt som det te, med et iåtutvalg som oser av kvalitet, der låtskriver-ess som Paul Simon, Peter Gabriel, Lyle Lovett, Dylan og John Hiatt er represen tert. I tillegg hviler en varm, lyrisk atmosfære over albumet, noe allestedsnærværende produsent Don Was bør få æren for. Han har besørget et sound som kvalifiserer til Nobelpris, ihvertfall en Grammy. Across the Borderline byr på et amerikansk musikalsk mangfold som er langt mer vidtfav nende enn country i tradisjonell forstand. Dette gir albumet et visst kommersielt potensiale som burde sørge for at Willie Nelson krysser nye grenser og når et nytt publikum. Så kan han forhåpentiigvis snart se skattemyndighete ne i øynene igjen. Kalle Turkerud

'i r. k 1 /a

f*'

Heat, Dust & Dreams EMI Når jeg ser kritthvite Johnny Clegg danse i forrykende tempo sammen med sine svarte zuiu-venner blir jeg vanvittig imponert. Det er ikke ofte man ser en så energisk og ekte svart/hvit forbrødring i håpløshetens Sør-Afrika. Clegg har dedikert seg til å bygge broer, og på Heat, Dust And Dreams går låter som "The Crossing” og "When The System Has Fallen” rett inn i dagens sø rafrikanske virkelighet. Som fullverdig medlem av zulu-stammen berører Clegg imidlertid ikke det kanskje mest brennbare spørsmålet akkurat nå: Zu luene som voldelig, reaksjonær kraft i den svarte fri gjøringsprosessen. Musikeren Johnny Clegg har jeg aldri fått helt tak på. Han har blandet hvit rock og tradisjonell, afrikansk musikk siden lenge før "verdensmusikk” ble et begrep, men i mine ører har blandingen aldri vært spesielt vellykket. Jeg tror det handler om at Cleggs rock er så veldig konvensjonell: I motsetning til f.eks en Peter Gabriel har han ikke den frie, sen suelle musikalske kreativiteten som gir de afrikan ske elementene temperatur og spillerom. Dermed blir Cleggs engasjerte tekster også litt borte for meg, og det kan ikke ha vært meningen. Jan Omdahl

v r . TJ h

I utgangspunktet kan det virke som en nisjefyller -et spesialsydd prosjekt for den ganske store gruppen britiske indere og pakistanere som i det siste har förkastet sin egen bhangra til fordel for jamaicansk/britisk ragga. Apa che Indian er den "første" indiske raggamuffin-rap peren - men bransjekynismen i slike formuleringer blekner fort i møte med lyden fra No Resen/ations. For dette er ikke lyden av grovt tilhugne "kulturmø ter", av "fargerikt fellesskap", men tvert imot et vit nesbyrd om at kulturell identitet langt på vei er en flytende og utbyttbar størrelse. Apache Indian alias Don Raja leverer ren ragga-energi, og om han er mindre direkte macho enn Shabba Ranks er angre pet minst like frontalt og samtidig mer variert og mer elegant. "Indiske" elementer dukker opp i mik sen uten å være essensielle for produksjonen som helhet - de fungerer mest av alt som kokette små signaturer, som om han seiv skulle ha lånt eller samplet dem fra uendelig fjerne og eksotiske kilder. Apache Indian er det han seiv vil være i øyeblikket: smektende funky i duett med Maxi Priest, tettpak ket som en boksekamp i duett med Frankie Paul, plastikk-teknologisk på "Magic Carpet" eller indisk på "Arranged Marriage”. Man kan bare håpe på at han aldri finner tilbake til røttene sine. Ina Blom .

uran Duran Duran Duran EMI • #

BL jr

\ i -iSbHBf

INA BL

AIM LORENTZE Johnny Clegg & Savuka

Apache Indian No Reservations Island/BMG

Den amerikanske ørn? Nasjonalmonumentet Willie Nelson.

Willie Nelson

I den senere tid har det vist seg at P.C. er verd en plass i platesamlingen. Nå som forhåpentiigvis de aller fleste har hørt seg lei på Sub Pop og av en eller annen merkelig grunn ønsker en ny britisk bølge velkommen, virker tilværelsen lettere for bl.a. P.C., som verken høres ut som typisk det ene eller det andre. Kanskje er det spor av Smashing Pumpkins’ lett gjennkjennelige kombinasjoner av roli ge partier kontra fullt øs som får enkelte til å snu seg. Tool Of The Man har mye for de som liker rytme skifter og stadig variasjon uten at melodilinjene blir for avanserte. Også gitarlinjene virker godt gjenno marbeidet til musikkformen å være. Dog lider bandet av et litt kjipt problem vi alle er familiære med. Dette problemet er opphavet til mange utøveres død; de klarer ikke å lage fengende melodier uten å røre ved det tradisjonelle og klisjéfylte. P.C. har valgt å droppe klisjéene, men har ikke kommet opp med noen form for hjerneklister. Allikevel må man kunne si at det er noe ved det hele som gjør det verd flere høringer. Naim Lorentzen

Sugar Beaster Creation/Sony Bob holder stadig koken Auteurs New Wave Hui/Virgin l’ve been waiting for so long.

Digable Planets Reachin’ (a new refutation of time and space) Warner Mest laidback siden Massive Attack. Apache Indian No Reservations Island/BMG Ragga for kulturkameleoner.

Monster Magnet Superjudge

B.O.L.T. Warhead The Re-Enforcement

A&M/Polygram Lenny meg her og Lenny meg der.

PolyGram Ett tungt, fort og strålende øyeblikk.

Arcwelder Pull Touch'n’Go/MuDi For oss Husker Dii-freaks. Poster Children Tool Of The Man Sire/WEA Akkurat.

Pavement Westing (by musket and sextant) Big Cat/Non Stop Mer arkeologisk rock.

Nettwerk Sound Sampler Posessed Nettwerk/Non Stop Toppmøte i Brussel.

Joda, de driver på fortsatt. Vi liker gjerne å tro at a-ha jagde dem ut i skyggeland L _J for alltid. Men denne LPen selger altså bedre i Statene for tiden enn noen av albumene til ”våre” gutter. Duran Duran (hvordan kom de på denne tittelen?) er lyden av såkalt "modne” menn. Sminkepungen en slankere enn noensinne. Klærne sorte og nøytrale. Coveret utstudert ”uvørent". De aldrende idolene synger om informasjonstress, om Onkel Sams undergang, om å stå alene uten noen Gud. Mere rock, mere dansemusikk, mere alvor i tonene. Og tro meg - det låter faktisk ikke så aller verst. Ikke før de røper seg med en utilgivelig senti mental maltraktering av Velvet Undergrounds klas siske "Femme Fatale”. Da sier vi takk. Kjetil Rolness

looters Out of Body (MCA/Warner) Det begynner å bli en stund siden vi hørte fra denne gjengen sist. Når de nå er fremme ved sitt fjerde album er det etter eget sigende som et "gjenfødt" band. Forandringene er mest merkbare i form av nyrekrutterte Mindy Jostins vokal og skarpe fele som krydrer de fleste låtene. Ellers er Hooters seg seiv like, de byr på en slags småfunky, spretten pop/rock, med klare folk-referanser. Det siste skyldes i stor grad utstrakt bruk av mandolin og trekk spillfaste elementer i Hooters-soundet. Med Joe Hardy (Tom Cochrane, Steve Earle, Georgia Satellites) i kon trollen er man sikret en lyd med smell i, noe bandet be nytter seg av til å trå til med et fett øs innimellom. Parhestene Bazilian/Hyman viser seg som solide låtsnekkere, flere av låtene lider imidlertid kvel ningsdøden eller stresses ihjel av et altfor stramt og tett lydbilde. Man sitter igjen med en følelse av at Hooters er litt for "tøffe" for sitt eget beste og at Out of Body ville ha vært styrket av mer smidighet. Kalle Turkerud ijjq PACj&TXfcii NATT&bAG DEL 14/

‘i

r . m fc<-jM3^SSi™ssi^iÆ«SB^ai|aas£^ri#., C-;

v M % 'f

3*. ••.'

/ * , *jgk

;

jLå

$$.

J||

,-'i

g»& JHk

N *SiJb. NtjHfe ''iJVHp

LuRtt

lJL «nr

• r

jj^^Sbt

'.If

mCt_

M » *• -wBr

\ iSk, -. :%kmgåW

t!g||&

:g . .1» -'viS /W I $& .JfJr

""' ..9

> -:.wr: y

,,||§| Æ^^^Hj^^^HHH£g|&1

§å

jjij

II f«IMi

i‘3ad

III

)

Markedsføres av Nidar Bergene A.S.

The Kinks

idnight Oil

Phobia Sony

Ordinær gitarrock fra Brett Anderson og resten av Suede.

Suede Suede Nude/Sony Jeg ligger i en lenestol og blar åndsfravæ rende i en avis jeg allerede har lest. Jeg skulle i dette øyeblikk gå ut av mitt gode skinn i ekstatisk begeistring over det som strømmer ut av høyttalerene - debut-LPen til Suede, det mest fantastiske bandet på de britiske øyer siden The Smiths. På papiret befinner jeg meg nemlig midt i "målgruppen". Suede, kan man lese i diverse hyl ningsintervjuer, bringer tilbake sansen for coolness, stil og romantikk som druknet i bølgene fra Man chester og Seattle. {Endelig!) De er oppvokst med glamrock. (Jeg også!) De flørter med androgyni og biseksualitet. (Hvorfor ikke?) De har de beste refe ranser fra åndelige fedre som Bowie og Morrissey. {Fine greier.) Men så er det altså noen varer som må leveres. Noe så basalt som f.eks. ”sterke riffs”, "gripende stemninger”, "melodier som løfter en hikstende til værs, lar en se samtlige solsystemer i løpet av to mi nutter, og besørger myk landing i gylden fallskjerm under fadingen”. Det er her det står noe tilbake å øn ske i Suedes tilfelle. Singlene "The Drowners", "Me tal Mickey" og "Animal Nitrate” holder. Jeg liker den lett skingrende, men allikevel nonsjalante avle veringen til sanger Brett Anderson, og Bernard But ler gjør ting med gitaren som få andre toogtjueåring er gjør ham etter. Men - i altfor lange drag tilbyr Su ede ganske ordinær gitarrock med melankolsk fortegn ogsyttitallslyd. Når skal man lære? Kjetil Rolness r»'

Kinks er på banen med nok et uinteres sant album (har de i det hele tatt gjort noe morsomt etter 1970?). (Ja. - Red. komm.). Phobia må minst være nummer 30 i rek ken og Ray Davies' karakteristiske stemme henger ennå med. Kinks’ primitive råskap og satiriske mor somheter er borte for mange år siden (de forsvant sikkert lenge før jeg ble født). At Kinks aldri har fått noe comeback (bortsett fra et lite et for ti år siden) kan kanskje ha noe å gjøre med at musikken er bå de forutsigbar og kjedelig. Oppskriften er en "rocka” gitarsolo her, et par strykere oppå der og et festlig fremtredende kor på toppen. Synd at et band som engang var så morsomt kan bli så banalt. På låter som "Hatred”, "lt’s All right (Don’t Think About It)” og "Scattered" glimter de likevel til med noe som ligner gode låter. Siste spor "Did Ya” virker som et forsøk på å gjenskape noe av gammel storhet i en låt med elementer hentet fra "Sunny Afternoon". Dette er egentlig et ganske hyggelig lyspunkt på en plate som stort sett ellers består av tam og fantasi løs plankerock. At dette bandet fortsatt har en fan klubb er mer enn rart. Beate Charlotte Lunde

Pavement Westing (by musket and sextant) Big Cat/ Non Stop Westing (by musket and sextant) er en . samling av Pavements svært diverse og y løse produksjon - tidligere bare tilgjenge lig i diverse obskure singelformater, for vinylsnob ber. Vel, nå er de sluppet løs på massene - vil mys tikken fordufte ute i (på) luften? Svaret er "sannsyn ligvis ikke", under den klare forutsetningen at Westing... ikke leses som en samling singler, men som en fullstendig LP, hvilket gir en litt annen his torie. For det er bare sett i sammenheng at disse 23 (!) sporene forteller om en holdning til genren "rock” som er parallell til den Spacemen 3, Sonic Boom og Galaxy 500 demonstrerer. Det er en hold ning der lyden ikke lenger ligger i forkant som selve rock’n’ roll-øyeblikket, alltid nytt og ferskt og selv sikkert, men der rock bare er et vagt minne - et stø vete arkiv av effekter som bare kan kalles frem med store anstrengelser. Ikke at rocken på noe tidspunkt har vært fremmed for fortidsromantikk (husk dyr kingen av Rimbaud, Aleister Crowley, Shelley etc.), men nå er det paradoksalt nok rocken seiv som ut gjør denne förtiden, - offer for vag nostalgi, misfor ståelser, forvrengninger, fei Itol kn inger. Hvis Pave ment ikke høres helt "virkelige” ut er det nettopp fordi de ikke er her men på leting etter der-, et land vi ikke lenger kjenner. Ina Blom .

zm&m JaSr jjijr TMt:

Biå’ jiiJjSR Somebody’s Darling - darling companions.

Somebody’s Darling Somebody’s Darling (Sonet/Polygram) Jentene har, som seg hør og bør, blitt mottatt med velvilje og åpne armer både hos presse og publikum. Materialet har i tillegg en egenart det står respekt av tross de åpen bare referansenetil artister som Emmylou Harris og Nanci Griffith. Lytefritt er albumet allikevel ikke. Ta låtene: jentene er definitivt på sporet av noe, men mange av melodiene forblir sørgelig anonyme og glir forbi uten å levne nevneverdig inntrykk. Ta soundet og arrangementene - det hele er så rent, "riktig” og pent at dette også blir en smule... vel, blekt. "Men de synger da aldeles nydelig”, vil du kanskje hevde og joda, for all del, men seiv om har moniene er flott arrangert, klinger allikevel stemme ne så likt at de til tider har vansker med å utfylle hverandre. Mer? Ja dessverre; mangelen på tempe rament er irriterende, jeg mener - MÅ det være så puslete? Jeg er sikker på at to jenter med så mye in tegritet og ryggrad både banner, skriker og slamrer med dørene når det passer seg, men intensiteten og dynamikken i framføringene er sårt savnet. Når alt dette er sagt bør det legges til at disse ripene i lak ken ganske sikkert erfor barnesykdommer å regne. Somebody’s Darling har masse å gå på. De har vel egentlig bare ikledd seg en musikalsk drakt som er et nummer eller to for stor, og de vil vokse seg på plass. Neste gang sitter’n. Kalle Turkerud w

Dwight Yoakam This Time (Reprise/Warner Music)

JAN OMDARL David Bowie Black Tie White Noise Arista Det mest relevante han har gjort siden "Let’s Dance".

Willie Nelson Across the Borderline Columbia Tidløse låter fra en stor tolker.

Chris Isaak San Fransisco Days Warner Melankoli til å bli glad av.

Mari Boine Goaskinviellja Lean/Sonet Folkemusikk for fremtiden. Kingston Trio 18 Reggae Hits Heartbeat Klassisk Jamaica - reggae.

Yoakam trigget et aldri så lite country jordskjelv i 1986, da han første gang stakk hatten fram med knall-albumet Guitar, Cadillacs Etc. Etc. Han fikk raskt merkelappen "new traditionalist” da bluegrass/hillbillytradisjonene fra mannens hjemtrakter (Kentucky) sto klart fram i et ellers for friskende rocka uttrykk. Yoakam har imidlertid all tid hentet inspirasjon fra flere deler av amerikansk country/rock - den som lytter vil finne spor av Hank Williams, Gram Parsons og sogar Elvis. Tydeligst har imidlertid påvirkningen fra det sene sekstitallets Buck Owens og Merle Haggard vært. Gitarist/pro ducer Pete Anderson har hele veien vært mann for et skarpskårent og stilsikkert sound der en drivende og presis rytmeseksjon, Yoakams nasale, definitive country-vokal og Andersons farverike og "twangy” plukking er fremtredende elementer. Med dette soundet i ryggen gjør Yoakam på This Time til sta dighet avstikkere fra hovedveien og leker seg med såvel en smule pop som tung boogie-rock. Slik sett er spennvidden større enn noengang, men materia let er også av varierende kvalitet; pop-influensene gir en heller flau smak, mens rocketåtene er blant albumets sterkeste. Brusten kjærlighet og brenne vinsdynket selvmedlidenhet er den tematiske røde tråden, hvis noe slikt finnes, servert med befriende doser ironi i god country-tradisjon. Yoakams lefling med countryens utkanter har fait enkelte purister tungt for brystet, men han viser ihvertfall en vilje til å eksperimentere, noe som ikke akkurat er gjennomgangstonen i resten av "the hatpack". Slikt børapplauderes. Kalle Turkerud

KJETIL ROLNESS New Order Republic London/Polygram 24 karats techno-pop. Hemningsløst dans- og nynnbart.

Terence Trent D’Arby Symphony or Dawn Sony Jeg har bare halve LP’en på kassett foreløpig, men det er ingen tvil: et kjempetalent er tilbake i toppform.

World Party Bang! Ensign Nok et hyggelig møte med en pytt-i-panne-spesi alist.

Gangway Happy Ever After BMG Underfundig, dansk kvalitetspop med lang holdbarhet.

Sister Sledge The Very Best of... 1973-1993 East West Lysende discoklassikere i lekkert, sjokolade brunt cover.

Earth and Sun and Moon Columbia Australias ledende rockeband er tilbake med sitt niende album, tre år etter Blue Sky Mining. Allerede med det sterkt Doors-inspirerte åpningskuttet "Feeding Frenzy" og den allsangvennlige "My Country" har Midnight Oil strukket opp sitt velkjente lerret. Som alltid maler de i sterke jordfarger, med brede penselstrøk og mye etnisk og folkloristisk inspirasjon. Nå er det på ingen måte verdensmusikk vi snak ker om. Midnight Oil (The Oils blant venner) bruker stort sett konvensjonelt rock-håndverk på sin mek tige, energiske lyd. Likevel har de utviklet sitt eget særpreg, med vokalist Peter Garretts stemme og allsangvennlige refrenger i sentrum. Earth and Sun and Moon er innspilt analogt, og låter råere og mer direkte enn forgjengeren. Det er et umiskjennelig live-preg over Midnight Oil, og det slår meg at de kanskje er et av de få rockebandene som nytes best på en utendørskonsert. Etter snart tyve år i bransjen er de fortsatt fulle av pepp, og til synelatende ute av stand til å lage en dårlig plate. For det typiske medlem av den ironiske genera sjonen (nå er det jo offisielt) er det selvsagt maktpå liggende å gjøre narr av bandets engasjement i miljøspørsmål, nedrustning og kampen for den aus tralske urbefolkningens rettigheter. Personlig må jeg innrømme at jeg synes det er ganske deilig med et rockeband som gir faen i den ironiske distansen og i stedet bruker rocken til å øve virkelig samfunnspå virkning. For det gjør de faktisk: Mange mener at Garrett om noen år vil ha brukbare sjanser i et aus tralsk statsministervalg. Og hvorfor ikke? Hunter S. Thompson var jo i sin tid bare noen få stemmer fra å bli valgt til sheriff i Aspen, Colorado. Jan Omdahl

Ice-T Home Invasion Virgin Så dette er siste utgivelse fra mannen som i en periode var på FBIs "most wan ted"-liste, mannen som har tilbrakt en mer enn passende mengde år i fengsel og som vet alt om hele det systemet av våpenbruk og gjeng-kri ger de aller fleste av platekjøperne hans bare kan gjette seg til fra spredte TV-reportasjer. Det er en verden med greie kategorier: svarte mot hvite, gjengterritorium motgjengterritorium. Nå faller han derimot midt mellom alle stoler: på toppen av en platebransje som kan markedsføre hele den "virke lighetseffekten" som ligger i denne krigsbakgrun nen og språket som følger med (inklusive kokette advarsler om "explicit lyrics”), men som ikke berø rer problemet uten gjennom statistikker og salgs kurver. Så hvor skal han vende lojaliteten nå? Hvem representerer han? Hvem snakker han til? Det kan være symptomatisk at det første angrepet på platen ikke retter seg mot noen "politisk" in stans, men mot rap-magasinet Source. Home Inva sion inngir mest av alt en følelse av sluttet sirkel: Ice-T representerer ikke annet enn sitt eget rap-ego og en generell rap-”estetikk”. Vurder ham på dette planet, og du ender opp med en rimelig funky, ri melig overbevisende utgivelse, med rimelig etter trykk, men heller ikke mer. Ice-T passerer ikke noen nye grenser i denne genren, og dermed heller ikke i formidlingen av den virkeligheten den så gjerne på kaller eller viser tilbake til. På en eller annen måte føler du at han fremdeles sitter bak lås og slå. Ina Blom

Coverdale/Page. Coverdale/Page. EMI Jeg har anmeldt endel skiver i årenes løp, men dette er min underligste opplevelse i faget så langt. David Coverdale? En apekatt fra innerst til ytterst. Jimmy Page? Ved siden av Joseph Conrad min store tenåringshelt. Jeg forgu det (fordjevlet??) fyren noe vanvittig. Og nå har han altså laget plate sammen med David "Rolness” Co verdale. Gudene (djevlene??) er døde! Men egentlig låter det ikke så helt i brødboksen. Mange av introene er nemlig jævlig fete. Helt til Whitesnake-apa begynner å raute legger man mer ke til at Page kan smelle av seg riff og snu rytmer og énere som ingen andre rockartister (Sting prøvde seg her, men Page’s "D'yer Mak'er” er både bedre og eldre enn "Every Breath You Take". Teksten og akkordene er ellers akkurat de samme!) Denne skiva gjør meg kort sagt fortvilet. Hvorfor skyter man alltid Malcolm X og John Lennon? Hvor for er det ingen som skyter David Coverdale? Herman Willis

NATT&DAG DEL I

Black Tie White Noise Savage/BMG Denne er bra timet: Akkurat så lenge siden forrige soloalbum at vi er villige til å gi ham en ny sjanse (Tin Machine-LP’ene nevner vi ikke engang) og kjekt sammenfallende med hype-debuten til de erklærte Bowie-fansene Suede (Bowie har nok større nytte av å assosieres med de nye medieyndlingene enn omvendt!). Dess uten er plata utstyrt med god forhåndsanmeldelse fra Brian Eno, hans partner fra "glansperioden". Alt ligger med andre ord til rette for en etterlengtet re habilitering av en gammel helt. Men så blir en bare halvt overbevist. Black Tie White Noise er i utpreget grad et "blandingspro dukt”. Tre instrumentalspor, tre coverversjoner, gjestemusikere fra fjern og nær, et utall stilleier fra abstrakt, mollstemt house ("Pallas Athena”) til stor lagen ballade-schmaltz ("I Know lt's Gonna Happen Someday”, tårepersen fra Morrisseys siste LP, som her havner et sted mellom John Lennons "Mother” og Freddy Mercury på sitt aller svulstigste!). Kun tittelen antyder en samlende tråd: Hvit mann inviterer diverse sorte menn til å farge musikken med sin egen ideolekt. Av disse er trompetisten Lester Bowie (absolutt ingen slektsforbindelse!) fra avantgardelaget Art Ensemble of Chicago den klart mest iørefallende, og boltrer seg flere ganger i samspill med hovedpersonen som nå har fått lyst til å tute (etter beste evne!) i sin gamle saksofon igjen. Ellers errytmene uvanlig høyt prioritert til en Bowie-LP å være. I det medfølende presseskrivet forteller Bowie at han ønsket å sprenge formene i dagens forutsigbare dansemusikk. Så feil kan en eldre herre ta. Hvis det er et sted der populærmusikken har tillatt seg å flippe ut i de senere år, så er det nettopp på dansegulvet. Skrell bort jazzsoliene og diverse overflatisk "eksperimentelle” lyder på Black Tie..., så hører du at det tvert imot er Bowie og medprodusent Nile Rodgers som henger fast i velprøvde groover! Det dunker og sparker og kræsjer uten at hofta kommer ordentlig i bevegelse. Jeg liker denne CD’en best fra det tidspunkt der

V -v» flflfl| |fl«fl|

i j

fl fl fl

jThO

Bowie skrur på sjarmen og gynger blidt med knær ne i popterreng. "Miracle Tonight” er noe av det mest lekne mannen har gjort (seiv om teksten ikke akkurat er med på notene!), og på svisken "Don’t Let Me Down & Down” synger-han gåsehud på en gammel fan. Det er likevel ikke mer enn kompetent gjort, basert på solid erfaring heller enn genuin in spirasjon. Visst er Black Tie.. tusen ganger å före trekke framfor hans rock’n’roll-gnukkerier som "en av gutta" i Tin Machine, men den glatte og "kom mersielle" Let's Dance, Bowies forrige arbeid med Nile Rodgers, er likefullt et bedre album! Som disi pler av Ziggy Stardust og The Thin White Duke må vi nok innse at ledestjernen David Bowie har sloknet for godt. Kjetil Rolness

4 Jk Æ Æm

WTESTORIE'

NY CD, KASSETT & DCC

Oppfølgeren inneholder 13 nye kraftfulle og fengende poplåter anført av den nydelige singlen "Cose Della Vita". Årets mest stilfulle album?

it -“7

arø IVATT&0/¥<3i P€<L I

|771 Hadde den ikke inneholdt annet, ville Consolidateds forvirrede lydmasser på I ”Crackhouse" kunnet bære denne utgiveisen helt på egen hånd. Men selvsagt er det mer: når Nettwerk Productions presenterer et assortert vareutvalg, inkluderer det navn som Skinny Puppy, Mc 900 Ft. Jesus, Teargarden og mer til - kort sagt hele det feltet som strekker seg fra Sonic Youth’ske gitarer til industriell techno/rap til renere techno/house. Derfor har utgivelser som denne en slags comy musikkhistorisk interesse: mer enn noe annet demonstrerer den en slags tåkete belgisk channel vision som er i stand til å koble to i utgangspunktet så uforenlige genre som rock og techno. Bare de bleke belgiske industriområdene er i stand til å forene en rock som ikke helt har troen på sine egne gitarer, og en techno som flørter med litt tyngre metalldeler enn rene mikrochips. Og före

enten veld 'g absurd °g surrealistisk eller helt motsa*ti ve^d té irammesatt og lovbundet. Den siste varianten, M.M. s konsept, er ikke ensbetydende med kjedelig. For en epoke vil aldri rekke å bli komplett før den forvandles og dør hen. Superjudge er likhet med tidligere saker en stor *rip i heavy metal-land, hvor de progressive ele mentene får herje fritt og effektene aldri kan bli for mange. Alt fra Blue Cheer til Deep Purple er brukt f° r a frambringe den totale heavy-metal følelsen man kkk som sn Ørrun ge kara ved synet av de gamle gutta i parken som introduserte deg for hasjen og ga frasen fett har med midtskill en ny betydning. *~lvis du kar behov for mer enn Lenny Kravitz spekulative flørt med hippietiden er Monster Mag ne* et tvungen* alternativ, A/a/m Lorentzen

ningen er et veritabelt toppmøte i Brussel, det beste fra alle felt, skarpslipt, oppdatert og med alle dokumenter i orden. Posessed er bare referat fra forhandlingene.

World Party _ , _ . Ens.gn/EMI

Ina Blom

# 9 .

Forskjellen mellom god og dårlig popmu-

sikken går i mange tilfeller mellom dem som strever så altfor tydelig, og dem som klarer ågi inntrykket av at alt er tatt ”på hælen” uansett hvor møysommelig skapelsesprosessen må ha vært i virkeligheten. Dette er forskjellen mellom Michael Jackson og Prince. Mellom Lenny Kravitz og Karl Wallinger. Wallinger, som er World Party, svetter rundt i studio i månedsvis, og kommer så ut med et resultat som låter slentrende og upretensi øst seiv om det musikalske ambisjonsnivået er høyt. Han leker seg med alle stilarter innenfor det utvidede rock-begrep, og kan vekselsvis låte som Dylan, Jagger, Prince, Crosby, Stilis, Nash & Young. Signaturen försvinner ikke likevel. Wallingers sans for tørr humor, for var kjærleik og ikke minst for Den Gode Melodi ersjelden sviktende. La ”Bang!” bli et trivelig innslag i platesamlingen din. Kjetil Rolness

Monster Magnet Su riud ao aa/0 i o _ • • Som et resultat av folks interesse for hip. . piemoter, syttitallskultur og generell sub/ musikk, har også Monster Magnet omsider begynt å spise kirsebær med de store gutta. At de skulle bli label-kompanjonger med selveste Sting hadde de færreste tord å håpe på. Men nå er de altså der med Superjudge. Og la oss da med engang slå fast at M.M. har dyrket 70-tallets usmakeligheter og pompøsiteter lenge før Alice In Chains. Superjudge ville vært å finne i musikkforetningene uansett om Norge hadde sendt Jahn Teigen til Grand Prix. Om folk heller ikke hadde gjennoppdagetAbba for tusende gang, ville M.M.’s oppfølgertil

ÉHElfl Jl

Bl. wKk JHHBlak

«K Jr*" *

Hør albumet hos nærmeste musikkforhandler!

den geniale Spine of God vært det den er idag. Det er nem|jg sånn med musikki som med utaNige an . dre dngi at det j tilegg til nyskaperne og dilterne, finnes de som dyrker en gammel kunst. Dette gjøres

Bowie: sober engelsk herremann med noe å seige deg. Hans beste album siden ”Let’s Dance”?

Den italienske superstjernen Eros Ramazzotti la hele Europa inkl. Norge, for sine føtter med 3,2 millioner solgte eksemplarer av 1990-albumet "In Ogni Senso" og singlen * "Se Bastasse Una Canzone" (begge TOPP 10 iVG og

Matttiføplr QnimH Qamnlap Nsmvci k ouuiiu o<im|ii6i Posessed Nettwerk/Non Stop

Æf

***

(*iff >

................

“ >

G|»Ønn ÖU ö“ Beaster Creation/Sony

imageryttere. Her vet folk hva de vil ha og hvorfor. Tiljukset listeplassering og rykter om at gitaristen har pult på kona til presidenten vil ikke kunne hjelpe et band ut i den store verden. Kun tunge løft som

rm Suga- med Bob Mould i spissen e- ute med oppfølgeren til fjorårets glimrende Copper 'I Blue. På coveret finnes en "personlig" hitsen fra Mould seiv, hvor vi får vite at Beaster nærmest er oveiskuddsmateriale fra Copper Blue. "Overskuddsmateriale" er jo i utgangspunktet vraket for noe som er bedre,og kan lett være ensbelydende med dårligere kvalitet. Beaster kan ikke avskrives som dårlig. Bob Mould burde forlengst k i : „ tes, a u.oiitwf Hn hatt meda l e for a styrke popens kvalitet. Og seiv om Beaster neppe står som det største han har gjort, er det like fult en bra plate. Og dette "overskuddsmaterialet" er en hyggelig liten seks spors

ko" serter a "" enhver fid« rek,ukterme av *** feIvær1e, med Pa ä ska*e nye '«f" , Pul' * Arcwelders tredje storformat utg,velse, d6 ”*** & de " all,ld 'nteressan e Ch,cago- abe Ie " Toudl1 " p°- Dette er °8sa cn ' abe ™!, 11 e" *ss grad bruker en og samme produsent, hvilketof e f labelc " e" sound Pa ,lere au 9W?*byden Tdudb n <f° representerer er typisk hard og medJkke aIt for mye bann. Arcwelder føyer seg ik ke inn i den rekken. De kunne hke godt vært a fin „ ,, . ... . ne P8 ffete e" t'ls’'are" de label som lar artisten alle de ,e" ban elleI hun matte »nske aim oren zen

ferd iet bratt, ulendt og besettende pop-landskap. Beaster inneholder "den mer improvisatoriske og mørke siden” av Sugar, ifølge Bob Mould. Og innimellom møter vi også en noe monoton og tungsin-

Fatala _. ongoma /w^eS Kealworld / Virgin

dig klang både i tekst og musikk. Monotonien gjør også sitt til at noen av låtene blir litt kjedelige. Og Beaster når aldri helt de samme høyder som Copper Blue, men det skal også vanskelig gjøres. Beate Charlotte Lunde . . , Arcwelder Pull

Mange vakre ord har vært sagt og kan fremdeles sies om nyere vestafrikansk L_TLJ elektronikk, transformasjonen fra folke musikk til internasjonal urban musikk etc etc. Innimellom dukker det imidlertid opp innspillinger av akustisk folkemusikk fra samme område som gjør krav på oppmerksomhet innenfor samme spekter av kriterier som den elektroniske musikken. Det

Touch’n’Go/MuDi

kan f° r e*<sempel ha mindre å gjøre med musikken i seg seiv, som de mønstrene den, mot alle odds, kan tenkes å passe inn i. Fatalas Gongoma Times, en samling perkusjonsbasert dansemusikk fra Guinea, samlet og arrangert av Yacubo ”Bruno” Camara, passer inn iet slikt allerede eksisterende mønster, j eg kan ikke høre denne hissige, skarpskodde inn spillingen, de tette kryssrytmene i lag på lag med perkusjon, uten å knytte den mentalt til de mest op gående og innovative tendensene innen house, rap 0g techno. Det er en innspilling som kan bli til en unik kilde til sampling eller kopiering. Beviset ligger der i form av en mer tradisjonell versjon av Yeke Ye ke - Mory Kantes massive elektroniske afro-hit. Fa tala viser hvor lite han egentlig gjorde med den. Ina Blom

•• I Arcwelder er på mange måter en fortsetI telse av Husker Du. Ikke fordi de er en trio I fra Minneapolis med vokalisten godt plantet bak batteriet, men fordi deres musikalske fundament ligger nært opptil det de gamle læremesterene ble hyllet for. Biandingen av de melankolske melodilinjene, aggresjonen og energien er tatt rett ut av læreboken om kraftfull trio-rock. Arcwelder synes å kunne skilte med den kjemien man forlanger av en trio for at det i det hele tatt skal kunne vurderes. Om man i utgangspunktet er en sammensveiset gjeng og i tillegg viser nese for sterke melodier er man langt på vei. For på denne siden av rocken hjelper det lite med posører og andre

# m

MANISH BOY" CHESS # 1602 MUDDY WATERS j&L Annonse for en av de mange store selgerne Chess hadde på 50-tallet.

Check dees blooze Chess var ikke det eneste plateselskapet i Chicago og blues var langt fra den eneste musikken de spilte inn, men Chicago ville ikke vært bluesens Mekka om det ikke var for Chess Records. Grunnlaget for Chicago-bluesens storhet var singelplaten. Fire CD-boksen Chess Blues fra MCA/BMG dokumenterer dette til fulle med 100 låter innspilt i tidsrommet 1947 til 1967. Samtlige låter er beæret med musikkhistoriske og diskografiske opplysninger. Denne CD-boksen inneholder endel nye og ukjente singelspor og såkalt alternative opptak fra Chess-hvelvene. Men først og fremst dreier det seg om kremlåtene til Muddy Waters, Howlin’ Wolf, Sonny Boy Williamson, Little Walter, Otis Rush, John Lee Hooker, Etta James og alle de andre. Det aller meste

PET MÅTTE EN "BODYGUAMT-SUKSESS TIL FOR

er blitt til i Chicago med Leonard Chess eller Willie Dixon som produsenter. Antologien Chess Blues dreier seg om blues som et dynamisk fenomen fra singelplatens epoke. Deltabluesen fikk sitt hypnotiske og ladete gruppesound med Muddy Waters. Da Willie Dixon gjorde sitt inntog i 1954 som bassist, produsent, A&R-mann, artist og låt skriver gikk Chess inn ienny og mer ekspansiv fase. Iet drøyt tiår var Dixon arkitekten bak den fullendte Chess-bluesens kraft, dynamikk og energi. Chess’ studiolyd i Dixons vel maktsdager er like mye et begrep og en måles tokk som musikken fra Sun, Stax eller Mot own. Ikke minst ble han viktig for Chess i den fasen da Bo Diddley og Chuck Berry viste hvor pengene lå. Dette vil bli dokumentert på neste Chess-boks, Chess Rhythm & Roll. 0 P

JÉÉpMÉl

A HOLDE DENNE MANNEN UNNA 1 .PLASS I USA...

E11Y

I kjølvannet av Bodyguard-suksessen (hvor Kenny G bidrar med 2 låter), leverte den amerikanske super-saksofonisten nylig også et glimrende soloalbum som nådde 2. plass på den amerikanske Billboard-listen og til nå har solgt i mer enn 3,2 millioner eksemplarer:

"BREATHLESS" 15 stemningsfulle nye poplåter inkl. radio-favoritten "Forever In Love" og suksessen fra Bodyguard; "Even If My Heart Would Break" med Aaron Neville på vokal.

i JprlF

M: k " i

Jj J9

,mm f M iKiP9HN il SU

NY CD & KASSETT I SALG NÅ!

"KENNY G LIVE" (US-speslalimport I salg nå). A/7P / KENNY G KAN OPPLEVES LIVE SAMMEN MED l\IU! MICHAEL BOLTON I OSLO SPECTRUM 5. MAI!

jllflHf / >il '41

i NAtT&lYAte MM-

SIS I. I-. Y ? RELAXED ELEGANCE ac tu

o i;

1 N tu Q .o'

„

"S JB Q. 2 60 O O -C CL y * o -i kl X u w h I -0 O 3 -1 y K £

i t-H fl a CD a

2 I a>

p <f & -J . o" a.

1 § o

o Sh o fl o s 0) c <D CQ **4H O J2 ä s <L> fl h 0) fl fe* .3 CD T3 § fl O P 0) fl <L> PQ Oj æ »H ' O "o , CJ I ,-o o> ‘2

fe ' •

MAI" NR 4 "1993 r t/> <

57, Wmm

mBSsmKUBKffI&BBBL*. Æmj-,

Hvis du har sett en gruppe arbeidsdresskledde mennesker i vemesko gjøre hopp og sprell tidlig om morgenen er det helt riktig -et ledd i markedsføringen av norsk samtidsdans. Susanne Svenseid, daglig leder for ”Stiftelsen Dansens År -93”, kan fortelle at Stuntgruppa er en dansegruppe igangsatt for å synliggjøre og markedsføre Dansens År i bybildet. Et virkemiddel er å vise bevegelser som er en smule provoserende for øyet - derfor navnet ”Stuntgruppa”. Og verneskoene: Og knebeskytteme under Pelly-dressene, med håndmalt logo. Andre kjennetegn for deg som ikke har møtt på gruppa ennå er en røff ghettoblaster med et musikalsk mangfold fra Mozart til Marilyn Monroe. Stuntgruppa har et virkeområde med spennvidde fra Rockefeller til Konserthuset - fra Samtidsmuséet til Nesoddbåten. De har sitt publikum overalt fra de med snippkjoler til langhåra freaks i kortbukse!

-ViHH

*£

irønnr

...de ville resta ura ntpro sjektenes tid er på ingen måte over. Bak Teatro på Aker Brygge står radarpa ret og ”mångsysslarna” Tom Skullerud og Lars Grini, som har fått følgen de glimrende idé: Nytt in teriør annenhver måned skaper spenning for stam gjestene. Ny revisor an nenhver måned er heller ikke dumt...

Den elektriske stolen hos Made Up. Værsågod sitt!

Trynefabrikken

...Jan Omdahl, tidligere redaktør for Bellona Ma

p.p-

gasin, nåværende featu re-medarbeider i Dagens Næringsliv, startet fur tingen allerede første dag på jobb. Forfremmelsen innebar nemlig at han for lot et 35 kvadratmeters redaktørkontor med en veis sotet glass mot med arbeiderne (så han kunne spille Tetris i fred), til for del for en telefonselgerbås med halvhøye lettvegger på 1.5 kvadratmeter... ...det etterrettelige magasi net Beat får det til. På sin

”galleri-side”, som er en skryteside for gode rock-fo tografier, trykket de nylig et fem år gammelt foto av en MC-entusiast, tatt på et le gendarisk juleparty. Mor ten Andersen fikk æren for blinkskuddet, men våre kil der påpeker at fotoet egent lig ble tatt av nåværende markedssjef i Roche (Vali um, Rohypnol etc.), Tom Pike. "Andersen var ikke

Noensinne lurt på hvor de finner alle de rare folka man kan se i reklamefllmene? Noe av svaret fikk vi da vi besøkte det nyetablerte firmaet Made Up i Uranienborgveien, der det befinner seg et ”trynearkiv” på rundt 500 personer, filmet på video, til bruk for en bransje som sluker nye ansikter. Hovedpersonen bak dette er 32-åringen Julie Hærum, som tidligere både har jobbet med dansebandformidling og som tekstforfatter i reklamebransjen. Hun blunker knapt når vi påstår det er hallikvirksomhet hun driver med. - Det er jo kjøp og salg av mennesker, ja. Men ”casting” er et bedre ord. Og ingen har drevet seriøst med den biten her i Norge. Noen må jo alltid ut og skaffe skuespillerne til en filmsnutt, og som oftest har det vært en produksjonsassistent eller en oppegående sekrefær som har hatt den jobben. Hvorfinner dere disse menneskene? - Mange er skuespillere. Vi arbeider med en skuespillerliste, og i tillegg er vi ute og snoker på amatørteatre, i pensjonistteatre og så videre. Jeg har f.eks. sittet tre dager på Blitz og sett etter ”punkete” typer til en bestemt film. Eller besøkt et eldresenter for å finne gamle mennesker.

Stuntgruppa!!

Så det er ikke noe bestemt stedjeg kan henge for å bli oppdaget av deg og bli kjendis? - Ikke noe bestemt. Noen ganger haster ting bare - jeg har seiv sjekket opp fire gutter ien Golf cabriolet på vei nedover Hegde haugsveien, som så ut akkurat som de vi lette etter til ett prosjekt. Poenget er at reklamebransjen like gjerne er ute etter typer som skuespillere. Slik jeg ser det er reklamefilm ofte parodier på mennesker og menneskelig åtferd. Du har ikke hørt fra den ”ordentlige ”film bransjen? - Ikke foreløpig. Og ikke TV-selskaper heller. Jeg føler at det ville vært en naturlig progresjon. Jeg mener at en av grunnene til at norsk film er dårlig er at man rekrutterer folk fra en så snever krets. På den annen side har såkalt seriøse norske skuespillere full stendig skiftet syn på reklame. De deltar mer enn gjeme nå. Made Up er også mer enn bare et casting byrå? - Ja. Huset her består av mange deler. Vi har fasiliteter for filmklipping, for radioproduksjon og for lydlegging av film. Men dette er ikke noe produksjonsselskap. Vi ser på oss seiv som underleverandører til bransjen. TE

Stuntgruppa fikk tildelt kr 26 000 fra Fond for Koreo grafi og pengene blir brukt til en forestilling på St.Hanshaugen 23. juni. Uteforestillinger blir det og så i regi av utekomitéen, Dansens år, i anledning et arrangement kalt ”Danseme kommer”. Åpningsmarke ringen foregår i Frognerpar ken 15. mai. 5. juni vil dansere yngle overalt i byen: Aker Brygge, Karl Johan, Spikersuppa, Frognerparken, Botanisk Have og Oslo S - Det finnes nemlig flere dansere i denne verden enn både du og jeg tror. I forbindelse med AIDS-ut stillingen på Høvikodden, viser Odd-Johan Fritzøe sin koreografi ”Hundedags natt”. Datoen er 8. og 9. mai. Med andre ord, det vil være dans for noen og enhver, og hvis du er redd for ikke å rekke alle arrangementene er det bare å skue etter en di ger vimpel med logoen til Dansens år og teksten: Danserne kommer! MH

i 1 M-t

..Z/tpq jgg|E|

Stuntgruppa er: Gaute Grimeland, Tone Gellein, Ellen Johannes sen, Siri Jøntvedt og Hilde Rustad.

engang FØDT i 1988”, sier enfortørnet Pike... ...apropos gallerier. Tro det eller ei: Andrej Nebb har fått foretaksnummer i Brønnøysund! Etter å ha gått på to ukers AMO kurs har Andrej nemlig startet eget galleri. Debu tant i galleriet tidlig i mai er ingen ringere enn Tom Sandberg...

Hufl

.. V-

...”navnet skjemmer ing en”, tenkte vi da restau ranten Kunsten å Leve åpnet i fjor vår. Ikke desto mindre er det etter hva denne spalte erfarer nå brutt ut full krig mellom de to grunderne om nav net. Blir ikke denne kon flikten løst, vil vi i mai ha TO Kunsten å Leve, ett i Bogstadveien og ett i Sol ligaten. Førstnevnte plan legger også byens mest eksosforgiftede uteserve ring. Se opp for trikken!...

1. Lucky Luke.

1. Bridget Fonda.

1. Kleopatra.

1. Derrick.

2. Jeg synes Lucky Luke er fin, jeg.

2. Naomi Campbell.

2. David Bowie.

2. Clint Eastwood...

NATT&DAG DEL II

låJ & OK e z H UJ -I o. o. < 9 H OK 111 a o OK

lllll

Vikaterassen

Tlf. 22 83 22 43

Wå

wMjk jnpjj

wgi&/gt'

|fWM KKTilMYwS

En generasjon kunstnere er i ferd med å do ut

AIDS på Høvikodden Vi søker leilighet til en av våre medarbeidere

1 rom og kjøkken, bad 3000 kr/mnd. Sentralt

Kontakt Marianne Larsen på tlf: 22692080 (kl 9-16)

Henie-Onstad Kunstsenter på Høvikodden åpner 8. mai en utstilling rundt temaet AIDS. Det blir en stor og svært omfattende utstilling delt inn i fire. Del én viser billedkunst fra hele verden av sentrale navn som bl.a. Robert Mapplethorpe og Keith Haring, begge store kunstnere som døde av AIDS. Kjell-Erik Killi Olsen, Sissel Tolaas og Fin Serck-Hansen er norske kunstnere invitert til å lage arbeider i forbindeise med utstillingen. Det bør nevnes at Fin Serck-Hansen lagde den første informasjonskampanjen til Helsedirektoratet om AIDS. I den andre delen får man oppleve aktivistkunst fra New York. Mye taler for at dette kan bli den sterkeste delen av prosjektet. Dette blir et møte med kunstnere som daglig er konfrontert med AIDS-epidemiens omfang. Aktivistkunsten er en retning som oppstod i forbindelse med Act up New York, en reaksjon mot myndighetenes likegyldighet og manglende engasjement. Den propagandarettede aktivistkunsten har hatt en voldsom innflytelse på samtidskunsten, og er et viktig dokument om en generasjon kunst-

nere iferd med ådø ut. Utstillingens tredje del dreier seg om opp lysningsmateriell og de forebyggende kam panjer som er satt i gang. Materialene er fra alle kontinenter og viser hvordan de forskjel lige kulturer driver informasjonsarbeid. Den siste delen er forbeholdt arrangementer og samarbeidsprosjekter mellom Kunstsenteret og de nasjonale organisasjonene som arbei der i forbindelse med AIDS. Henie-Onstad Kunstsenter har planlagt dette prosjektet i over ett år, og ønsker å ret te søkelyset mot et samfunnsproblem langt alvorligere enn hva man lett vil tro her hjem me. Dette AIDS-prosjektet går inn i rekken av flere utenlandske AIDS-utstillinger, men vil være det største av disse. Kunstsenteret på Høvikodden ser på utstillingen som en formidling av samtidskunst og et viktig inn legg i samfunnsdebatten rundt AIDS-proble matikken, men det fungerer også som en del av det forebyggende arbeidet. Denne utstil lingen burde være et kraftig spark bak til et kunstmiljø som slapper for godt av når det kommer til samfunnsengasjement. NF

Sjekk ditt infit

A Den tid er WtKåm over da det var tilstrekkelig med rett outfit for å være tidsriktig. Skjørtekantdiktaturets svekkelse betyr nemlig ikke annet enn at tidsånden, eller motebølgen om man vil, forflytter sitt tyranni innover. Resultatet er et man i tillegg til åse riktig ut, også skal tenke rett. Altså ha riktig infit. Hvilket selvsagt innebærer at man har lest sin litteraturhistorie, men også at man kan sin filosofi. Iså måte gir forlagsbransjen et godt tilbud, både av nye oversettelser og nyopptrykk. Pax f.eks. relanserer NATT&DAG DEL II

sitt fremragende Filosofibibliotek. I første runde kommer Wittgenstein, Hume og Heidegger, mens Spinoza, Sartre, Kierkegaard, Tho mas Aquinas, Nietzsche, Leibniz og Carnap følger i puljer på tre og tre. Gylden dal har allerede nyutgitt en rekke filosofi fra sin Fakkel serie, bl.a. Habermas, Nietz sche, Jung, Weber, Adorno, Benjamin, Barthes og Freud, og forhåpentligvis kommer flere titler til høsten. Cappe len på sin side har funnet 90tallet modent for å gjenoppta sin ærverdige serie med Upo pulære filosofer. Hvert halvår utgir serien to nye skrifter,

samt en reprise fra glansdage ne. Vårens titler er Jean-Paul Sartre?, ”Eksistensialisme er humanisme” og Herman Brochs ”Kitsch og kunst”. Aschehougs Thorleif Dahls kulturbibliotek har eksistert i bortimot 40 år. Serien om fatter originalskrifter både innen filosofi, skjønnlittera tur og essayistikk, og vårens titler er John Miltons ”Det tapte paradis”, som allerede er utkommet, og Emmanuel Levinas ' ”Den annen huma nisme”. I tillegg har forlaget to serier, Kursiv og Argument, hvor førstnevnte er en serie for kritisk refleksjon og es sayistikk, mens sistnevnte legger større vekt på aktuali tet i samfunnsdebatten. Av enkeltverker kan det nevnes at samme Aschehoug utgir en essaysamling om Henri Bergson. Tittelen er ”Den skapende varighet”, og redi geringen er foretatt av Hans Kolstad og Asbjørn Aarnes. Solum Forlag utgir sin an nen bok om Schopenhauer. Tidligere har forlaget gitt ut hovedverket ”Verden som vilje og forestilling”, som denne vårens utgivelse, som enda ikke har fått noen tit tel, er en förstudie til. Som man ser, det er en møysommelig prosess der som man ønsker å føre en tidsriktig konversasjon. Så får de av oss som ikke orker alt dette knusktørre heller benytte seg av de snarveiene som finnes, f.eks. vår lille guide til filosofitoppen. CS

f O ro c 3 <D 7t

Som 18-åring drømte hun om at gutta skulle snu seg etter henne. '\Æ$£fc ' •

" \ ,~' f-~H\j"

'-_

"' - 1 r r/ f «*i* V^1”/, ,Jk

'«HHp y,; ;

«V-1*--

. • .: :=v’-: •

" ,; 'v‘:g||%-''

? ’<& <-

£i§c% :

;*;:

j1 j. ASK;.

SteliiS

ii-

’ B fit ---v-: w,.

MåM" '

J, r J -1' fzMS:

•- - Ä^^^^Srrr-'r-1', cu£r-.r,J w,.1rh~ '•’•--=

" -r|Mtäf§Ftvr-Hr , -

V'-

* -’

- 'väßw3B'

,f'-B

'! 48IS1 ä pS^^CTlMMuiig 'JB ' ffSKL1 <---_. “-"‘k --,rt . <-r-«568851

\ u"^7--'Vv,j tv va'v

vactffg''.,a:: ; ,|;

vj r-74\''

Mpt<0& £ ‘ -va?'-.. ;:iW.--'S- ifi--^^.^'-''-^^^»»^!’ j -?yv i-w-.> ,

--rffMSgÉMife. . -y#,

itilllBlÉÉllf*' 4';/

WM%åø.t , lM '? •- aafefc'". «a.a: u-7 r f rs ,t . ;v.-. - * .TBB5- *, • .ggBBBaBBsMBgi .i ---: - r 11 :- j Asi, -. H\; !-fl7^^j^^--iv.f, L, : ri! i.Mffv

’ ® Ær-ft - ulSkP , ' rmJim

Bildet viser Ragnhild etter operasjonen.

Som 39-åring gikk drømmen i oppfyllelse. Ragnhild er operert for ondartet føflekk-kreft. En trøst får være at hun kom til behandling før det var for sent. To barn på syv og ni år får beholde mamma,

får skader på huden, seiv om de ikke blir røde. Det er denne ”skjulte” solbrentheten som gjør at du ser litt brunere ut etter én dag i solen enn du ville gjort med

seiv om sykdommen har merket henne for livet. Paradoksalt nok var det den livgivende solen som nær tok Ragnhilds liv. Som ung var hun forfengelig som jenter flest, og tilbragte timer i solen på jakt etter den attraktive brunfargen. Solkrem med faktor brukte hun sjelden eller aldri. Hun hadde jo så sterk hud.

faktor. Etter 2-3 dager jevner imidlertid denne forskjellen seg ut, og du som bruker faktor vil oppleve at fargen sitter lenger fordi huden under ikke er skadet. Vi ber ikke om at du holder deg unna solen. Vi ber ganske enkelt om at du også bruker innsiden av hodet når du slikker sol, slik at antall tilfeller av

Trodde Ragnhild. Hvis du er ung og kjenner deg litt igjen i Ragnhild, håper vi du kan lære noe av hennes historie. Mange tror at faktor 7i en solkrem betyr at det tar ., c , f . . syv ganger sa lang tid a bli brun. Sannheten er at du kan

hudkreft i Norge kan reduseres. Oppnår vi dette, har har ikke Ragnhild stilt opp i denne annonsen forgjeves. ini *11 • •» ri Vem solfaktor, ikke risikofaktor, o

oppholde deg syvor1 ganger solenri mor\or uten å bli brent. xonn notmi rrrc n lenger of n lin icatyi crklrol/frvr Sannheten er også at alle som dropper solfaktor

' ' Qøn Norske KreftfOrenilig post^oks 5327, Majorstua. 0304 Oslo. Tlf.: 22 46 10 10

•lb ‘ O A fl Å TTA K

?& '• "V '> ,; i%>^v';v' 1'-

* "r $ é ’ '-M''

\- , •’ : *;&;' fclgfF V*. s

• *?-’ ’ \*/s»w* '

'o '” „

'? * '

•/,_.'

'«-,

:r s

l '-fy,' )' ‘ ..;

mm&åm '/.iÆHHMI

i Ife*

f#>

||||f || \B

||Kj

felg

I|| |§ f „

|||l

: :-.

••'

;o',:\.--v ;.;>W f

•.. '

•; '

- - .:

.....

.."

Vir

ÆJ:'. ]

Bj &4

M |||

NATT&DAG DEL II

Jaaa... av deg selv. Det er ikke

Ni CO: Nei! Men det er få valgmuligheter. Det er så få kritikere og da blir man avhengig av det som er der. natt&dag: Hvilken rolle du

forklare en annenmåte, har eget språk som er bilde og ikke ord. Et poeng er jo at skulpturen har sitt eget uttrykk. Det er sten som skal bli til et levende bilde. Mennesket som ser er en del av ”bildet”, og den utstrålingen vedkommende har er den fortellende delen. Det er sånn publikum forstår det, hvordan det oppleves varierer, men de må prøve å oppleve... Det vil jo alltid være personlig! natt&dag: Til å være så ung har du rukket over nokså mye? NICO: Jeg begynte jo tidlig, hadde min første separatutstilling som 24-åring, også liker jeg å jobbe! Arbeidet er en slags drivkraft. natt&dag: Hvorfor tror du folk har hørt navnet ditt? NICO: Jeg vet ikke, jeg. Hva tror du? natt&dag: ...tja? NICO: Nei, jeg har jo vunnet konkurranser, det er nok mye på grunn av det. Også har jeg laget store ting som har vært markante...Holdt mange utstillinger og hele tiden holdt på Det er viktig tror jeg! Det gir resultater... Det at du ikke lar deg stoppe tross motstand. Det er mye motstand, det er jo mye oppmuntring og selvfølgelig, men det er viktig å ikke gi seg! natt&dag: Norsk kunstliv, hvordan fungerer det? NICO: Det er lite! Det gjør utgangspunktet vanskelig. Man kan ikke gjemme seg bort, det går bare ikke. Man er den

yngre enn de natt&dag: Stadiet ”ung og lovende” er det vel en liten du NICO: (latter) Jo, jeg håper da det. Men på den annen side kan man være ”ung og lovende” ganske lenge før man tas på alvor her i landet. De fleste er jo så mye eldre. I musikkbran sjen f.eks. er alle mye yngre, også publikum og kritikere, og da får man et ungt miljø. Det er en helt annen generasjon som dominerer kunstmiljøet. Nei hva er det jeg sier for noe nå? Jeg bør egentlig ikke si så mye om dette tror jeg... Framover skal jeg jobbe med utsmykningsoppdraget til Ullevål sykehus'nye kapell sammen med Franz (Widerberg), og så avdukes monumentet mitt over Trygve Lie på FN dagen. Ellers vil jeg videre, jeg blir liksom aldri helt fomøyd. Å prøve å komme videre er vel en følelse jeg har hele tiden når jeg arbeider med noe. Jeg kommer ikke unna påvirkningene knyttet til arbeidet. NATT&DAG: Hvor stor del av jobben utgjør oppdragene? NICO: Det er oppdragene jeg tjener penger på, men det er ikke bare derfor jeg deltar. Man står friere i forhold til mate rialer og teknikker... natt&dag: Eksperimentering? NI cO: Jeg får jo prøvd ut mye jeg aldri ville satset på i egne arbeider, og det lærer jeg mye av. Det får fram nye sider, også er allsidighet viktig for meg. Jeg driver også med grafikk og har begynt å male litt de siste årene. Så får jeg heller bli sær etterhvert!

|B B BH 11111 888 WgkJtU BH II H BHIh |B

HAN ER TOOGTREDVE årog har nylig avsluttet sin femtende separatutstilling. Usedvanlig levende og karismatisk, og befriende lite selvhøytidelig, er Nico Widerberg ingen romantisk karikatur av en kunstner som varsomt meisler fram en skulptur... Mannen hogger stein. Dermed er han en av svært få med yrkestittelen billedhugger. NATT&DAG: Hva innebærer jobben din? Nico Widerberg: Jeg arbeider jo med skulptur... eeh, du mener hensikten kanskje? Hensikten er en søken etter noe, jeg arbeider meg fram. Ja hva skal jeg si? Det hele er en kontinuerlig utvikling, en prosess som settes igang... natt&dag: Søken etter hva? Hva slags prosess starter du? N i co: Jeg søker en slags förståelse av livet, verden osv... Nei, jeg vet ikke helt. Jeg har mange indre bilder jeg jobber med, det er jo en utvikling i seg seiv. Jeg tror det er en slags kraft det er viktig å arbeide med, og det er vanskelig! Jeg jobber med mange forskjellige ting. natt&dag: Du har jobbet med monumenter blant annet? NICO: Det blir en slags personlig oppgave det også. Gjennom konkurranser får jeg prøvd ut ting, lagd dem annerledes enn jeg ellers ville gjort. Men det blir allikevel svært personlig. Den erfaringen det gir er en stor utfordring... Ja, svært spennende. Det jeg egentlig ønsker er jo å bli en god billedhugger! natt&dag: God billedhugger?

r. ,V-~

H|H|m HBnBB BBH |b »h& HR H|^|^ Wm[ |||| |y||j Hffit Bs BH ägß JBå HB B B B 888

- - . «:,

jjHBIB SKA HB BH HH

HHI HB

HB |B

Tekst Nora Furuholmen Foto Nils Vik

t mSm. m

pWB -ÉP « jrjf

BK i%

?m& å%feiif'; lf

\ML'W&'

ffgj| T# r

H' 4

".Ml • mt

/;"

- , / \\;

9* f I «Sifcäfe# -l\l V BB i:'' ---..

I • BB- -Waå

;-’ W

'«' lir

J-‘G

H&B

'^åmm---^mm: Mé*«fe®® «»#»;: 'G--1 :-

f II I

:wKk~ v

WpP /Hi

fe#i;'

EL »i

H eJB- •,1'

•"• 1

®l§' - r

:,v

Ä ' ’..

f«Stf

>|a ;

"Ä/ifAf:

WNBWtiWMI.-

OSLO 2 Aker Brygge

STAVANGER Arkaden Senter 2. ETG.

• ,

, feggSf

;tfc '

fettfefe fefefe|F ' Jjl .‘v gg. JWt BB' ~» .Ji Bi ' :: :: .-.. " :..

.-*.Bk ; :j !:..>: '

TT I J 1 #• i

:; fegj

& B

aHB

liH BR jf?

\*'s# I ill i I®

J* ,

jp*

w Bfe *sÉtk jtaWBItC f fe&s* B» mmmmtc -m dgäßjp'

hCm^Hß^v flUnip ®

; ; iifi\'

Thomas H. Stenersen Import A/S p.o, box 5906 Hegdehaugen 0308 Oslo 3 Tel. 22/460620

1 :..

sf. 5 ?-c

;, É * jjj

fiSjS I-"';-.y'/ll;lX;l%fefe§i: fel ;/ ; •T|S}aßßg|Bi& ' •;•• g -.-' •.• v- . : ; -: .\ • -A

Ll m

hfe . .;.

f 1 1,

’1 :;

. 14l

vr v ' "' .r l././/pgg -• -‘-V®l||M% f

*:W a \' ’A- /il \

“lIÉIMt

T®

>;% ; r

{ *

i §

Æ: .'-r';.'l

f :,:k/iiigss<i: t: '

» :»:

v-;

»iiiA/vA; JIMÉf!--'

I»; .vv

1\ ' p “ p

’*’‘ '

'IHla.

I,ä

jm/-

ä»& nwa#

-im

*''

oslo i Paleet, Karl Johaasgt.

FORMORE INFORMATION:

B' 11,... f#l

Ä K 'IBHf

Ip %

fe.

:G/a/v

3K' ,j

|-m

u-,; wS..

oslo i Oslo City

JtBBBBBr

I fr §p

I KHHWg|fe KH[

S 1

IB # H

fe Ifpl P

X p -’ ;,L

SHOPS: bergen Galleriet 3. ETG.

I|H

BKkk

|Hp' £ ,

EXCLUSIVE

æ pg-a t_^y,A'v ;r. •

K . j|f-

ÄtellÄSPlv

i»«:

S/.:

, K

i b vA/s I

•'T-

mmm

IHälifv- /.

ti o>

fy.l

fe' -

'• • ,-" :GSS;:-':G

‘ »sj IB lli

Éi';" - ’4k " '•' *:pé;:U-il!: KRwf

ISHfeai.' -/->!%"I-j' sV-vy::’' I- 1 MlWaliytlwa:-il &?aafiMßmi.' ws\f*m" i

1 -'^' ‘ « 'K-<-&?• ?'< •'!; 1 " >Si». /w Hj HKH|, w®l in» u’W| *Jklwßmf §§%c,|»v \#^K

W\'

^1 1,, y^j.

mnl <m k

BHHH^ *

*s*&'

f MH~ •+;

- ;•(

?Bf Hgm^ah, •AaÄrVAt'

ELLER BÅRE Lin SULTEN?

T II JHCI OAÖ&TT/V!

6 NATT&DAG DEL II

De møtes til lunsj. De møtes til middag. De møtes over en pjolter. Men de har ikke noe ønske om å møte deg. Eliten in nenfor kultur, media, politikk og næringsliv er ikke bare den herskende klasse, men også i høy grad den spisende klasse. Natt&Dag har sett nærmere på hvor de går, hvorfor de går dit, og hvordan du kan fråtse, fylle og rolpe deg inn i makteliten. nok med hardt arbeid og sene kvelder, din fjomp. Poenget er å være på rik tig sted til riktig tid, og klokken 23.00 onsdag Det ikke kvelderer nemlig stedet definitivt ikke kontoret. For på det tidspunktet er alle som kan ha interesse av arbeidet ditt nede i sin tredje bøtte med burbleslurp på et eller annet utested. Ikke sitt på jobben og spis medbragte smørbrød med svett ost. Gå ut og spis lunsj. Ikke dra hjem klokken 16.00 for å lage seikaker. Gå ut og spis middag. Ikke dra ut på et eller annet harrysted for å drikke deg full når helga kommer. Bruk pengene med fornuft, og på de riktige stedene. Alt du trenger for å få situasjonen over på dine egne premisser er en smule psykologisk sans og en smule kynisme. Husk at makt mennesker er like enkle i hodet sitt som alle andre. De foretrekker det de kjenner fra før, og skyr det ukjente. Hvis de vil drikke seg dritings og gå på sjekker’n, gjør de det på steder og med mennesker de er trygge på. Og nettopp fordi de er maktmennesker, er de ut satt for en pågang fra vanlige folk som gjør dem skeptiske til å menge seg med hvem som helst. Alt dette kan selvfølgelig utnyttes. Hvis du plutselig støter på dem i en profesjonell sam menheng, vil de foretrekke deg framfor en de ikke kjenner, akkurat som et barn som får velge mellom to typer gotteri, og naturligvis tar det han har smakt før. Riktignok kan dette ta litt tid, og det er lett å bli utålmodig. Vi vil derfor understreke at det også kan være en del raske penger å hente om man ferdes i de rette kretser. Det går for eksempel en historie om en herværen de skipsreder, som satt på Barock en kveld sammen med to bekjente. På et bord like ved satt en journalist som hadde forarget den samme skipsreder gjennom sine skriverier. Skipsrederen skulte bort på journalisten en stund, så trakk han plutselig opp sjekkheftet, skrev ut en sjekk på 10.000 kroner og tilbød sidemannen denne mot at han helte en flaske champagne over journalisten. Mannen slo til på tilbudet, og pådro seg et helvetes bråk. Da han kom tilbake til bordet hadde skipsre deren skrevet ut en ny sjekk, denne gangen påiydende én million - 1.000.000 - kroner. Motytelsen skulle være at mannen gikk tilba ke og pisset på journalisten. At mannen av slo tilbudet viser bare at det er vanskelig å få god hjelp nå for tiden. Elektrisk stol Det finnes nok de som vil mene at dette slett ikke var pent gjort av skipsrederen. Til det er det å svare at manérer er bra, men suksess er bedre. Man kommer ingen vei her i verden uten å ha sans for de virkelige verdier. I tillegg trengs det litt selvdisiplin. Husk at for noen mennesker er det å gå ut en del av selve jobben. Man går ut med forretningsfor bindelser, man legger møter og ansettelsesin tervjuer til en restaurant for å kunne sitte i fred, man går på forskjellige bransjesammen komster og man tar en øl sammen med folk man kjenner gjennom jobben. Kunsten er å kombinere arbeid og fomøyelser, og det vil man gjøre i ro og fred. Man skal derfor være ytterst forsiktig med å være pågående i forhold til maktmennesker. De kan ta det ille opp. Det fikk for eksempel tidligere Dagblad-redaktør Arve Solstad erfare, da han for en del år siden sto ved bordet til forfatteren Aksel Sandemose for å spørre om en stol var ledig. - Bare sett deg du, unge mann, svarte den aldrende forfatter. - Den er elektrisk. Den samme Sandemose var forøvrig en mann som hadde skjønt poenget. Ettersom han var i konstant pengeknipe, hadde han i mange år sitt faste bord rett ved inngangen

for mye, selvfølgelig, det virker lite troverdig. Makteliten er mistenksom. Til gjengjeld er de også som regel sykelig opptatt av hva an dre mennesker synes om dem. Det er blant annet derfor de er maktmennesker. Ros be driften deres, eller produktet deres, eller inn satsen deres i en eller annen sammenheng, men gjør det så henslengt som mulig. Skjult makt

1 '§3 M @ III

«a r

A iilÉIsji|l|§fi

Smuget kl. 0400: Her kan du få platekontrakt, gode nyhetsoppslag og dyrt il - hvis du kommer inn.

på Theatercaféen, hvor han satt og bommet penger av alle han kjente. Dette viser med all tydelighet at den store dikter også hadde en viss sans for strategi. For Theatercaféen er et sted som simpelthen flommer over av folk med gryn. Episoden ovenfor viser også at han hadde skjønt at man ikke kaster bort tiden på situasjoner hvor det ikke er noe å hente.

bort til folk som en gal flodhest med en øl i den ene neven og et visittkort i den andre, mens du skrålende gir uttrykk for hvordan jobben deres bør gjøres. Blir du sett nok, vil maktmennesket før eller siden henvende seg til deg. Vent på det rette øyeblikk, for eksem pel en gang han (det er som regel en han) står ved siden av deg i baren, full som en dupp og

”Det er ingen som forbyr deg å snøvle med de riktige menneskene” Men Sandemoses taktikk var basert på at han var en kjent litterær størrelse, og følgelig en person som folk gjeme ville snakke med. Ditt utgangspunkt er sannsynligvis det mot satte - at makteliten trenger deg omtrent like mye som de trenger et hull i hodet. Måten man takler det på er gjennom å lig ge lavt. Sørg for å bli sett, men ikke storm

sentimental som en tenåring. Men seiv i slike øyeblikk må du huske den viktigste regelen av dem alle: man må aldri, aldri snakke jobb. Ikke før de snakker jobb med deg. Maktmennesker går ikke ut for å drikke seg fulle og sentimentale fordi de vil snakke jobb. Hvis samtalen likevel dreier inn på dette bør man passe på å gi dem ros. Ikke

TEKST KETIL AUSTNES ILLUSTRASJON MARTINA EOOH FOTO HENRIETTE BER6 THOMASSEN

Det er lunsjtid på Theatercaféen. Ved et bord sitter Arve Tellefsen og leser Dagbla det. Ved et annet bord sitter jeg og spiser egg og bacon. Jeg har utsikt mot Klingenbergga ten gjennom noen mektige vinduer tvers overfor meg. Seiv vinduene er mektige på Theatercaféen. Noen japanere passerer bor det mitt, de går i gåsegang med et par nord menn på slep. Lenger inn i lokalet sitter et par eldre hattedamer og spiser napoleonska ke. Dette er damer som kan spise napoleon skake; de beveger gaffelen lynhurtig ned mot kakestykket, og katsjakk! plutselig sitter de der med en bit på gaffelen, og det uten at den gule guffa mellom topp- og bunnstykket ty ter ut på tallerkenen. De er antagelig farlige disse damene - seiv ikke Morgan Kane had de greid å få i seg kake på den måten. Theatercaféen er nesten full, den er et eneste stort surr av hattedamer, forretnings menn i dress, kelnere som vimser rundt og mobiltelefoner og personsøkere som piper ynkelig med jevne mellomrom. Og enda er det bare lunsj. Förklaringen er at lunsj på Theatercaféen ikke er noe bare bare. Dette er nemlig maktens egen storstue. Her sitter alle som virkelig teller, og det nesten uansett bransje, men det er toppene innenfor kultur- og næringsliv som domine rer. Det er hit man legger sine ”arbeidslun sjer” og sine ”arbeidsmiddager”, og det er hit man går for å ta en kaffe og lese avisen. Så kan man saktens spørre seg hvorfor nærings livsfolk trekker sine utenlandske forretnings forbindelser til Theatercaféen for å spise en høyst ordinær porsjon egg og bacon, eller hvorfor kjendiser og kulturpersonligheter har en tendens til å samles akkurat her. Svaret er enkelt: fordi makt tiltrekker makt, og fordi at her får makten sitte i fred. Her buser,man ikke bort til Wenche Foss for å få autografen. Man holder tåta og passer sine egne saker, og hvis man har blitt presen tert, kan man prøve seg med et blasert ”mårn dø” i forbifarten. Theatercaféen er heller ikke det eneste stedet som fungerer slik. Makteliten har sine nettverk, sine utelukkelsesmekanis mer og selvfølgelig sine fristeder hvor de rette menneskene kan møte de rette menneskene uten å få de vanlige menneskene altfor mye på maten. Til syvende og sist er det også derfor du ikke kommer deg fram her i verden, uan sett hvor genial du er. Likevel er det nettopp disse fristedene som er maktelitens akilleshæl. Det finnes ingen lov som hindrer deg i å gå på de riktige stedene, og det er ingen som forbyr deg å snøvle med de riktige menneskene. Bombehund i andedammen Makteliten er altså en andedam, men likevel en andedam hvor det alltids er plass til en spekkhogger. Smisking med makteliten åp ner selvfølgelig for et vell av muligheter, ta lentet er din eneste begrensning. Likevel er det én prestasjon som rager over alle andre, så og si selve adelsmerket på en smisker, og det er å kapre seg en riking (helst med hjerte feil). De finner man altså ofte på Theaterca féen, hvor for eksempel Trygve Hegnar sitter hver mandag og spiser arbeidsmiddag sam men med en gruppe jurister og økonomer. Ikke for det - Hegnar er mannen som omta ler sitt forrige ekteskap som ”den dårligste butikken jeg noen gang har gjort”, og han lar seg neppe lure to ganger. NATT&DAG DEL II 7 IiGÖÖ 'OAGÅTTAH 0

7T7Æ

7jzJ£å

7 :

'StiTåi-c

'. .

I j§

' . •.

- r- >s&.<.»g£v- >«k, »s^êfagaiâ^S^^KaBâ^g Wo &£ %y?

-#F-„-- ,

•• p

*’"

‘ .

'•

PaNfi

' *' ; il§j

S*”

É-. *” : I

jfl '• **

?jr.

i .i/

#' •'. 1

;| ; i i

fy ,ÉfSl«

• vanttåa,

III&:

jamx.Jm

É§

HH £}'*<* jÄlil PSI J J&& i feHBi fÆ ;m* \ :m

»&

Freia melkesjokolade med hasselnøtter :»:? tt? 3 *1»

iLøte*****»,

m §

Theatercaféen er da heller ikke stedet å bli kjent med folk, med mindre man er slu og ankommer et stykke ut på kvelden, har dyp utringning og setter seg på bordet ved siden av et selskap på vei ned i sin åttende pjolter etter middagen. Det samme gjelder de andre spisestedene som befolkes av denne gruppen, restauranter som Kastanjen, Le Canard og Feinschmecker. Derimot kan man (som den oppmerksom me leser alt har fått med seg) ha større hell med seg på Barock, spesielt på onsdager og torsdager, når stedet er smekkfullt av ship pingfolk og andre kakser. Juniorene kan til dels treffes på Kristiania også, men hvem har bruk for dem? Barock er stedet hvor jappeti da har fortsatt som om ingenting har hendt, og finner du ikke en full og kåt riking her, så gjør du det aldri. Men sjansene er altså større midt i uka enn i helga, av den enkle grunn at når disse går på fylla, er det gjerne represen tasjon. Først er det middag med påfølgende børst, og så er det ut på byen. Så blir da også stemningen deretter. En ol jemegler vi har snakket med, husker for ek sempel en kunde av seg som fikk det for seg at han var en bombehund. Det endte med at han krøp under et bord og beit en fyr i beinet, noe som skapte en viss oppstandelse. Som man skjønner er det lurt å være forsiktig med å snakke forretninger så sent på kvelden, uansett hvor mange overvurderte petrokje miske selskaper man vil bli kvitt. Man er dessuten lite troverdig så sent på kvelden. - Det har hendt at jeg har blitt oppsøkt av folk som vil snakke jobb mens jeg er ute på byen, sier den samme oljemegleren. - Det er stort sett sånne folk som sier de kjenner noen som kjenner noen som er fette rt til kong Fahd og kan skaffe billig olje, den typen ting. Det er selvfølgelig bare vrøvl hver eneste gang. Politikk på byen Om du av en eller annen grunn skulle få det innfall at du vil påvirke politiske beslutning er er målet selvfølgelig politikere og journa lister. Det er nesten det samme, for de henger sammen som erteris. Problemet er bare at de henger sammen som erteris i Stortingsrestau ranten og på Ryktebørsen, der vanlige døde lige ikke har adgang (på Ryktebørsen har

strengt tatt ikke politikeme adgang, de hel ler). Dette er antagelig den mest utilgjengeli ge delen av hele makteliten, særlig fordi mange av dem er kjente ansikter og følgelig har et visst behov for å skjerme seg i forhold til vanlige folk. Særlig politikeme er et pro blem, og det å egle seg innpå dem i en privat sammenheng er et relativt håpløst prosjekt. - Jeg ville nok heller tatt en telefon enn å prøve å påvirke politikeme mens de er ute på byen, sier SVs stortingsrepresentant Paul Chaffey, - Politikken utformes ikke ute på restauranter. - Det hender at folk kommer bort til meg og vil prate om noe når jeg er ute på byen, sier FrP-representanten Tor Mikkel Wara. - Da ber jeg dem ringe meg på mandag. Men det gjør de aldri. Ifølge Wara hender det likevel ganske ofte at han får råd og tips fra folk han blir pre sentert for ute på byen. Det samme gjelder Ståle Dokken, mannen bak de ståtlige rocke millionene og for tiden informasjons- og or ganisasjonssekretær i LO:

NATT&DAG DEL II

'^n 'lil

W- ' rx >

;,-<•:- "-.

r\ ife

/£’ . JllflSlli

Ryktebørsen - et av de få stedene i byen som bærer navnet med rette.

- Det hender ofte at kontakt med folk ute på byen kan påvirke de avgjørelsene man tar, sier han. Seiv om restaurantene kanskje ikke er noen hovedarena i norsk politikk, betyr ikke det at utelivet er helt uten betydning. En stor del av stortingsrepresentantenes tid går nemlig med til å betjene de såkalte ”kundene”, forskjellige interessegrupper som forsøker å påvirke po litikeme gjennom lobbyvirksomhet. Og det foregår selvsagt på restaurant. Fortrinnsvis på et sted i nærheten av Stortinget, som for eksempel Grand eller Theatercaféen (igjen). Poenget er imidlertid at man ringer først, og spanderer middag og børst etterpå. Der med er det fritt fram for en ”uformell” prat med den aktuelle politiker helt til vedkom mende ikke gidder mer. Fordelen med dette er også at neste gang du møter politikeren er du allerede presentert, og har følgelig et på skudd til å klenge deg innpå. Likevel vil ing en av de politikeme Natt&Dag har snakket med innrømme at de påvirkes noe særlig av slik uformell kontakt. - De fleste ”kundene” er såpass profesjonel le at de ikke begynner å snakke jobb når man treffer dem ute på byen, sier Tor Mikkel Wara. ’ - Faktisk er det nesten blitt en slags test på hvor seriøse de er. Paul Chaffey sitter i Utenrikskomitéen og merker ikke den samme pågangen som Wara: - Men jeg har blitt invitert ut av våpenin dustrien et par ganger - Raufoss og Dyno. Ellers er det mest ambassader og utenland ske journalister og denslags. Seiv om det hender at man kan treffe poli tikere på steder som Smuget, har de en viss tendens til holde seg til det vante. - For meg er det naturlig å gå på Ryktebør sen fordi jeg ofte treffer folk jeg kjenner, sier Paul Chaffey, - Ikke bare journalister, men også folk som har med politikk å gjøre som jeg kanskje ikke treffer hver dag, blant annet folk som jobber i forskjellige organisasjonen En annen tendens er å gå ut sammen med andre politikere, først og fremst fra eget par ti. Det betyr selvfølgelig at det også tas poli tiske beslutninger over restaurantbordene. - Å gå ut på en restaurant kan jo være en ålreit måte å gjøre det på hvis man for ek sempel skal overtale noen til å ta et verv, sier Ståle Dokken. Om politikeme kan virke en stort bedre. Stamstedet Ryktebørsen er så godt som lukket for utenforstående, og pres sekort må framvises i døra. Til gjengjeld fun gerer stedet etter hensikten, altså som en ryk tebørs. Arve Solstad, som er politisk redak tør i Dagbladet, er blant tilhengeme: - Hvis jeg skal ut går jeg gjeme sammen med noen kolleger og tar en pinne på Rykte børsen. Jeg pleide å gå på Tostrupkjélleren før, men det er jo helt forandret nå. Jeg er et av de mest konservative restaurantmennes ker som finnes, jeg går ikke på steder som fo randrer seg. Snapper du opp noen rykter på Ryktebør sen, da? - Å jada.

Det er noe underlig i dette, at en bransje som til de grader lever av å ha kontakt med alle typer mennesker seiv er så vanskelige å møte. Men det finnes heldigvis andre steder enn Ryktebørsen. Igjen anbefales Smuget, som visstnok skal være et av Dan Børge Akerøs favorittsteder. Ellers er det mye jour nalister både på Onkel Oswald (hvor TV2 i prinsippet ble startet; i hvert fall holdt Akerø alle ansettelsesintervjuene sine der), Hånd verkeren, Bristol og i baren på Savoy, mens

en del NRK-folk har en tendens til å bli sittende på Valkyrien restaurant. Men det er ”de litt slitne”, som en forståsegpåer så smukt formulerte det. Sort får Mediabransjens desidert sorteste får er, etter det vi erfarer, reklamefolkene. Dette henger sammen med yrkets noe kommersielle natur, noe som ikke alltid har vært like stuerent. Til gjengjeld er en del reklamefolk simpelthen smekkfulle av gryn, og det gjør det vel verdt

Før pleide de å møtes på Felix hver fre dag, men de tider er nå forbi. Et haleheng av såkalte ”veteraner” er imidlertid stadig å fin ne på Felix, mens de noe yngre gjeme velger Barbeint eller Palace Bar & Grill, like i nærheten. Ved lunsjtider er det smekkfullt av reklamefolk på Beach Club og Onkel Oswald. ellers er de der det er penger og/eller kultur, som for eksempel Theatercaféen og Smuget. Hvis man er ung og suiten og vil inn i bransjen er det også tvilsomt om man greier å smiske seg inn via utestedene, skal man tro Nils Petter Nordskar, som er reklameguru i byrået Nordskar & Thorkildsen. Da bør man heller gå på bransjekvelder i Kreativt Forum. Men det avhenger jo av hva man vil. - Jeg går alltid med visittkort på meg når jeg er ute på byen, sier reklamefilmregissøren Birger Libell. - Jeg ser meg alltid om etter ansikter vi kan bruke, og en stor del av de vi har i arkivet nå er funnet ute på byen. Men hvis du føler at reklamefilm ikke er noe for deg, kan du jo alltids prøve å smiske deg vei inn i kultureliten med en gang. I så fall er det ikke så dumt å ta utgangspunkt i Håndverkeren, hvor man på en helt vanlig torsdag kveld kunne se følgende personer passere revy: Einar Førde (kringkastingssjef) iført mobiltelefon og i selskap med to herrer som definitivt ikke så ut som NRK-folk, Geir Mork (forlagssjef i Gyldendal) sammen med Mette Tharaldsen (markedssjef i Gyldendal), Erik Mosveen (redaktør i Beat) sammen med Espen Olsen (journalist i VG), Ola Bauer (forfatter og dramatiker), Øyvind Pha ro (forlagsredaktør i Aschehoug), Andreas Wiese (p.t. instruktør i Radioteateret), og selv følgelig hele redaksjonsledelsen i Natt&Dag. Ikke mange håndverkere på Håndverke-

”deg ber folk ringe meg på mandag. Men det gjør de aldri” åse nærmere på bransjen. Ifølge informerte kilder er problemet for mange at de har et mindreverdighetskompleks i forhold til folk som driver med sysler som er mer kulturelt høyverdige enn det de seiv gjør. Særlig fordi det de seiv gjør rent teknisk ikke ligger så voldsomt langt unna det som vanligvis betegnes som kunst. Dette påvirker også valget av utesteder, fordi mange av dem simpelthen elsker å

mKwBi&wSl ...-»«gm -Wjl •'

ren, med andre ord. Derimot er det mange teaterfolk. Det har sin enkle grunn iat Det Norske Teateret ligger nesten rett ved siden av. Staben på Nationaltheateret har ført en hjemløs tilværelse siden Casino ble nedlagt, men etter et kort gjestespill på Bums Pub har de endt opp på Håndverkeren, de også. Tea termiljøet er forøvrig et lukket, men likevel ganske demokratisk miljø. Det spiller ikke så stor rolle hva du gjør på teateret, bare du

... ,y y

Onkel fewaM: Kensert fer 17 persensekere h tre mefclttelefener. menge seg med kunstnere innen forskjellige disipliner. Disse menneskene er et klassisk eksempel på det såkalte jeg-vil-ikke-væremedlem-av-en-klubb-som-vil-ha-meg-som medlem-syndromet, eller for å si det på godt norsk: de prøver å snobbe seg oppover. Forøvrig holder folk i reklamebransjen seg mye til hverandre, noe som er litt underlig når man tar i betraktning at det er en sammensatt bransje, som består av alt fra hyperstreitinger til folk som er så hippe at de holder på å ramle baklengs, og alle avskygninger imellom. Men nettopp derfor er de også litt vanskelige å plassere, fordi de egentlig ikke har noe samlingssted.

gjør noe på teateret. På Håndverkeren finner du alt fra scenearbeidere til skuespillere og instruktører i skjønn förening, Den minste andedammen Filmbransjen er derimot vanskeligere å plas sere. Det er ikke så rart, for dette er nesten den minste andedammen av dem alle. Dessu ten er de fleste som får lage film i Norge i den alderen hvor man er på sitt mest familie vennlige, og følgelig lite innstilt på tøys og moro. Dette bærer naturligvis sin straff i seg seiv. En filmmann forteller at han en gang fikk en telefon fra en ungjente som var inter-

Makttoppen Ryktebørsen Arbeidergt. 2

||||

.' '•w? *P1B»

«M

MK-

MBBB

Spesialsted for journalister med planer om å gå så ettertrykkelig på fylla at det ikke tåler offentlig innsyn. I tillegg også det vanlige ha lehenget av politikere som dilter etter jour nalistene uansett hvor de går. På Ryktebør sen slipper de egentlig ikke inn, men tror du de gir seg med det?

Theatercaféen Stortingsgt. 24/26

AÉil, *

a»? •'*®1' £>

11 i

1|||||' "

Wtfi.

-;-y'

.• t. ,.

K. -fR «*

gflB

-'wW'fy ; ..,'•

•-;•

' :;%

' .

.r'.--

.•_-,

' «VJk’*' ** -

•/ ' “’CV*

•'.’--~:

4 iilÉHftti:''?

*iB—jQu-

*$*&\^.,, V.--..'" ',* :;v^-';3:--v^^^^C‘^H?^.:;

Et sted hvor man går for å se og bli sett. Har man ikke annet å se på, kan man alltids se litt på interiøret, som er like imponerende hver gang. Og har man ikke lyst til å se på noe i det hele tatt, så kan man jo jobbe, for det er det de fleste andre gjør. Håndverkeren Rosenkrantz gt. 7

VPf

3f§

Stemningsbilde fra lunsj på Theatercaféen: de etablerte i glede og sorg.

essert ien rolle. Han svarte henne at han noe de skulle ha sagt, og det er vel ikke noe hadde tenkt å bruke et par gamle venninner dårlig utgangspunkt å begynne i strøket (som tilfeldigvis også var skuespillere) til akrundt Aschehoug og Gyldendal. Det vil si kurat den filmen. steder som Håndverkeren og baren på Bri- Jaså, sa jenta, - Er det vanlig? Jeg mestol. Celsius - som på gode kvelder huser ner, hvordan pleier de andre å gjøre det? det meste byen har av billedkunstnere også Vår mann svarte rolig at hun nok måtte er nok et tips. regne med å komme opp i fem til ti omgangForlagsbransjen er glad i god mat; prøv er med de fleste for åfå en rolle, og at jo høysteder som Kastanjen eller Klosteret, hvor ere de var på pæra, jo flere omganger. du også kan være så svineheldig å møte en - Nå. Hvordan pleier du å gjøre tingene, da? bokklubb-redaktør eller to. I tillegg vrimler - Jeg er fullbooket fram til 1995, svarte det av redaktører og konsulenter når det av han. H vikles litterære arrangementer på Nordraak. Og Gyldendals faktasjef Arne Sundland som er mannen å seige den store, avslørende dokumentarboka til - sitter jevnlig bøyd over et manuskript på Lorry.

Dyr pils

Spøk til side. Tradisjonelt har det vært en del filmfolk på Barbeint, som ble startet av folk fra miljøet rundt Filmeffekt, men det er fortrinnsvis den yngre delen av bransjen som går dit. Dessuten er det såpass mye andre folk på Barbeint at den prosentvise andelen filmfolk må antas å være uhyggelig lav. Og hvor filmbransjen gjør av seg nå i sommer, når Ferja er nedlagt, vites ikke. Et stalltips er Celsius og selvsagt Herregårdskroa, som vel må være filmfolkets bydelscafé. To andre bransjer som er like vanskelige å finne ut av er musikk og litteratur. Musikk bransjen fordi den er så stor, og forlags bransjen fordi den er så liten. Er det noe som vokser på trær, så er det musikere, ma nagere og tilliggende herligheter. Det skal godt gjøres å unngå dem uansett hvilket ”rocka” utested du tilfeldigvis dumper in nom, men overklassen blant dem finner du med usvikelig sikkerhet på Smuget, særlig på fryktelig sene hverdagskvelder. Går du på konsert på et større sted, er det lett å skil le ut toppfolka i platebransjen; de henger i baren eller helt bakerst i lokalet, gjerne med en og annen ledende musikkskribent over den ene skulderen. Et hett tips for deg med et band du gjerne så at noen skrev om: Rock Furore-redaksjonen er som regel å treffe på Sangam (tidl. Nellys Wunderbar) på Gru nerløkka. Beat har en tendens til å befinne seg på Savoy for å varme opp til kveldens konsert. Når det gjelder forlagene er det egentlig bare en håndfull personer som egentlig har

Det spørsmålet som slår en med full tyngde første gangen man kommer inn på disse stedene vi har nevnt, er selvfølgelig hvorfor i huleste makteliten går akkurat her. For det er ikke alle som utmerker seg spesielt når det gjelder kvalitet, for noen av dem er det sna rere tvert i mot. Svaret er at de fleste av dem har jobbet svært målbevisst for å få akkurat det klientellet de har, og ingen andre. For Barocks del, for eksempel, har man bemyttet seg av det såkalte dyr-pils-trikset. Det betyr simpelthen at man selger pilsen så dyrt at man bør være millionær - eller i det minste sterkt påspanderbar - for å gå dit. Gjeldende pris på Barock er nå 38 kroner for et glass med 0,33 liter øl, formodentlig byens dyreste. Men hvis dyr-pils-trikset ikke fungerer, kan man alltids ty til billig-pils-trikset, som praktiseres av Håndverkeren. Billig-pils trikset går ikke nødvendigvis ut på at man selger billig pils, det går ut på at man selger

‘

litt billigere pils til noen få utvalgte. På Håndverkeren er praksisen at man selger halvliteren for 30 kroner til sine ”stamgjes ter”, mens vanlige dødelige må ut med 37 kroner. Hvem som er ”stamgjester” avgjør kelneren. Atter andre igjen har prøvd seg med det gode, gamle medlemskort-trikset. Det mest .ekstreme eksempelet er Ryktebør sen, hvor man må framvise pressekort for å komme inn. Praksisen er likevel ikke strenge re enn at man stadig støter på politikere og andre kjendiser, som nok neppe innehar noe medlemskap i Norsk Journalistlag. Også Smuget har en ordning med medlemskort, men der er medlemstallet oppe i rundt 5000. Har man et slikt kort, har man fornøyelsen av å motta en egen avis, man slipper gratis inn midt i uken, og man betaler kun 20 kro ner for å komme inn i helgene. Dessuten kommer medlemmer først i køen. Et slikt kort er ikke noe hvem som helst får, man må søke om medlemskap, og Smu get ønsker ikke å opplyse om hvilke kriterier som ligger til grunn for å slippe gjennom nå løyet. Men jeg tror ikke de er interessert i deg. Helt umulig er det likevel ikke. En kilde som står vår redaksjon nær forteller at han en gang søkte om kort, og ble bedt om å oppgi hva han drev med, samt en referanse. Som referanse oppga han Ludwig van Beet hoven. Vår mann fikk kortet sitt, hvilket ba re beviser at det gjelder å ha kontaktene i or den. Et annet smart trekk av Smuget er å bygge opp mandag som den store dagen. De eneste som har anledning til å gå på fylla på en mandag er selvfølgelig folk i ”frie yrker”, og det er nettopp den typen folk Smuget vil ha. Antagelig regner de med å få silt bort oss vanlige nolduser som sitter med en ni til fire jobb og må opp tidlig for å lempe post. Blås i det. Gå på fylla.

JWåfflma*.

Samlingssted for kultureliten hvor prisen på øl avhenger av hvor godt kelneren liker deg. Det vi lurer på er hva som skjer når den samme kultureliten blir kranglevorne på grunn av for mye billig øl, og inntar en man nevond holdning til både hverandre og kel neren. Blir ølen dyrere da? Ja, ikke vet vi.

Smuget Rosenkrantz gt. 22

# Allsidig sted med både konsertscene, disko tek og café under samme tak. Det er også et sted hvor du møter flere makteliter på en gang, og det er stapp fullt på mandagene. Det siste er et resultat av at man har delt ut 5000 medlemskort, hvor alle har rett til å komme forrest i køen.

Barock Universitetsgt. 26

Vårt eneste museum over 80-tallet, ogføl gelig et sted som burde vært fredet av Riks antikvaren. Opprinnelsen til navnet er ukjent, men vi tror det kommer av den utvil somt ganske barokke situasjon at man uten problemer kan få kjøpt en magnumflaske champagne, mens det er klin umulig å få kjøpt mer enn 0,33 liter pils.

Onkel Oswald Hegdehaugsvn. 34

Typisk lunsjsted for særlig media- og rekla mefolk. Så mye av et lunsjsted, faktisk, at du kan få lunsj så lenge kjøkkenet er åpent. Selve stedet stenger klokken 02.00. Stort sett alltid fullt, ettersom media- og reklame folk generelt er ute til lunsj. Og pipekonser ten fra alle personsøkerne her - det er stort sett frilansere og dopdealere som bruker personsøker - er konstant. lat

flwTi-1

(||||) = Media |pj| = Politikk

’

.'c!f

jØ||:

.. i-:?"-:

•-

v \

v) CV:

= Teater = Film

= Næringsliv

= Musikk

= Reklame

= Litteratur

./h;.-'

Would-be’s? Juniorklubben på Barock ca kl 0200. NATT&DAG DEL II

ARTISTSENTRALEN er et nyetablert selskap innen landsdekkende formidling av underholdningsartister og reklame-fotomodeller. Våre kunder er i første rekke underholdnings-arrangører, reklamebyråer, film- og videoprodusenter, ukepresse, magasiner, fotografer og radio-fTV-stasjoner.

Byens beste utebalkong

Vi söker

Artister og Modeller

Ny meny Italienske og internasjonale retter

Artistavdelingen trenger flere danseorkestre, rock/R&B band, enkeltartister, duoer eller trioer (f.eks. populærmusikk, C&W, klassisk, latin-amerikansk), taffelpianister/-gitarister, karaokeverter, stand up comedians og enklere intimteater-grupper. Vi trenger også gode tale- og sangstemmer til reklamespots i radio og TV.

Åpent 11-04 syv dager i uken 80 retter å velge mellom ...og om du ikke er suiten kan du bare ta en øl

Modellavdelingen søker profesjonelle modeller og amatørmodeller til reklamefotografering, reklamefilm og statistoppdrag. Vi trenger modeller i alle aldersgrupper gjerne med et originalt utseende. Vi søker også imitatører, dobbeltgjengere o.l. Enten du ønsker en morsom bijobb eller planlegger en mer profesjonell karriére innen underholdning og reklame, er du velkommen til å skrive til oss. Send med en kortfattet beskrivelse, attestkopier, bilder, demokassett, video, presseomtale o.l. Alt materiale vil bli behandlet konfidensielt og publiseres kun etter samtykke fra hver enkelt artist eller modell. Vi forbeholder oss retten til å returnere materiale innen kategorier der vi allerede er godt dekket, eller av kapasitetshensyn ikke kan håndtere i denne omgang.

Postboks 5874, Majorstua, 0308 OSLO Tlf. 22 46 46 62

GRENSEN 10, TLF 22428914

"7 *

/ / &^^«^f*M^>l=s*^?saiÄ::-äpié««Mlj''#ä'2#ÄMiÄW-fc i

•

' *.$

"; '•

4 v*V \; •

; . 'V ;- \

|j||

.-»Ln ,41; .• Ä

12 NATT&DAG DEL II

**' f

% %.

'JÄ|||'

IL mdåmVml no [

£1 II JHQ O-AQÅTTAH

-''£'/ S" '

JflE,

• ,

‘,

" , ' K: ' 5 ''

’ _ r’ *,

Steffen Kverneland er mer enn ralp og majones.

'. '

'f:':.

JL.

er det offisielle navnet på streken. nattadag: ”De Knyttede Never” framstiller ikke Fjeld som noen entydig sympatisk helt? STEFFEN: Nei, han levde et dobbeltliv åla Dr. Jekyll & Mr. Hyde. På dagtid var han kirurg, men etter mørkets frambrudd omsatte han sin kolossale energi i ran, vold og mord. Fortellingen slutter imidlertid med at Fjeld blir frelst av en god kvinnes kjærlighet, og ide senere bøkene framstår han som en ganske alminnelig guttebokhelt. natta dag : Denne ”blonde norske kjempe” er litt av et overmenneske. Du frykter ikke å bli stemplet som fascist? steffen: Folk skjønner nok at jeg ikke står inne for moralen til Fjeld og Frich. Ved å beholde hovedintrige og originaldialog lar jeg dem seiv avsløre sine tvilsomme holdninger, og latterliggjør disse ved å overdrive absolutt alt - fysiske trekk, voldsomheter, angst og godt humør. natt A DAG: Dette høres en smule postmodernistisk ut. STEFFEN: Jeg har stor sans for bastardkunst, uansett medium. Særlig digger jeg David Lynch og ”Blue Velvet”; hvordan han kan flørte med trivialkulturens konvensjoner, og samtidig makter å antyde noe vettugt om samtidens Amerika. NATTADAG: Har vi egentlig godt av all denne camp og kitsch? Er vi ikke i ferd med å ironisere oss seiv til døde? steffen: Jeg foretrekker denne tidsånden framfor det gravalvorlige 70-tallet; folk har blitt flinkere til åle av seg sjøl. Det er et faktum at de fleste symboler er tappet for sin opprinnelige kraft; eksempelvis er klassiske helteskikkelser forlengst redusert til klisjeer. For hver dag som går blir det mer

RÅTASS

DEN EGENTLIGE Jonas Fjeld sang aldri om engler i sneen. Han hadde mer enn nok med å skambanke all verdens kjeltringpakk, denne ”blonde norske kjempe” som i mellomkrigstiden var like populær som Morgan Kane er det i våre dager. Bøkene kommer stadig ut i nye opplag, til tross for at forfatteren Øvre Richter Frich markerte en mentalitet så brun at de kyndige har utnevnt ham til ”rasismens voldsprofet”. Nå har Steffen Kverneland (30) laget tegneserie av ”De Knyttede Never”, første bind i føljetongen om Dr. Jonas Fjeld. Steffen har gjennom ti år markert seg som en stødig stilist med tilbøyelighet til åse humor i seiv den mest perverterte råskap. Hans allsidige strek har vært å observere i Brage, Vagant, Fidus og et utall andre organer. Mange husker nok BEAT-serien om Reinert; denne ikke spesielt stillfame Elvis-fantast som levde på pils og majones, og som på mirakuløst vis erobret dyden til Sissel Kyrkjebø. nattadag: Hva var det som fikk deg til å svette i halvannet år for ”De Knyttede Never”? steffen: Jeg lo meg ihjel da jeg leste boka. Den formelig skrek etter å bli tegnet; ikke på forfatterens premisser, men i en rå stil som ironiserer over ariske propagandaplakater. Jonas Fjeld har derfor blitt tre meter høy, og kjevepartiet er firkantet og overdimensjonert. ”Heroisk nasjonalkubistisk”

og mer komplisert åsi ting med dødsseriøs stemme, og samti dig oppnå å bli trodd. Men helt umulig er det heldigvis ikke. nattadag: Øvre Richter Frich skrev haugevis med bøker om Jonas Fjeld. Har du planlagt noen fortsettelse av ”De Knyttede Never”? steffen: Ikke med det første, seiv om jeg hadde det jævli gøy underveis. Jeg har ikke lest mer enn første bind i serien, og er vel egentlig ganske ubegeistret for krim... nattadag: Og så veldig innbringende har det vel aldri vært å være serietegner i Norge? steffen: Min erfaring er at du knapt får inn kroner nok til å dekke tusj og papir og kaffe og røyk. Nå fikk jeg 25.000 i offentlig støtte til dette prosjektet, men med halvannet års tegning og research blir det ikke snakk om noen svimlende timelønn akkurat. natt ad AG: Hva er det som betaler husleia? steffen: Jeg leverer politiske karikaturer til Dag&Tid og Nationen. natt A DAG: Du er også en habil maler, med Høstutstilling og tre ganger Vestlandsutstilling på skrytelista... STEFFEN: En stund gjorde jeg skamløst gode penger på landskapsmalerier, men det fins grenser for hvor lenge du or ker å prostituere deg. Nå maler jeg utelukkende mennesker, innenfor et formspråk jeg definerer som ekspressiv realisme. natt A DAG: Du er også sentral i Fidus, et nytt tidsskrift som søker å ”skape et forum for tegnere og manusforfattere på kunstnemes egne premisser”. Veien er fortsatt lang før tegneserien blir skikkelig stuerein i det norske kulturland skap? steffen: Hva så? Jeg er temmelig lei denne sytinga om at ”nå er det på tide tegneserier blir behandlet som stor kunst”, For det har de aldri vært! Tekst Haakon Larsen Foto Johs. Bøe ii J3C1 OACJJÄTTAH NATT&DAG DEL 11

&|fe

Æ|MwjHW

.|K«Bjl

jå/fr

S®

ij|r ,

•'Mini Bistro MP Original Pilsen

||f'

f # M|

wSiiW •' V-jL

''3‘Wmmf ..

iwHH|Mpi:H-

• ll|i

jffff

m |

jjflrø

•

R R MF3FM

Nattpils måndag til

Cacadou Café B12

R F

onsdag: kr 21 kr 29 før 18.00

«bson

Gjøkeredet Kafe Tamara

R Splg3B3flB R

djffe 9

Vorspiel Pub Fritjof

mmm fffe :: *

R H.C.H H fl

Café Nordraak Hannibals Hybel Sjakk Mott

F gE^flfl R I

Barbeint

Søndagsdisco, 29 kr

kr 24 før 21.OG

4kr31 på dagtid

WMU ....iJflflEfllflflfj|K l|i møMfMHinFU

Underwater Pub Felix

R,C,M IHgTgjH| R

flK.

celsius Brødrene Bergh

r Bh^H AB.R.C

•. :',

Oslo Mikro Bryggeri

;; ||

;|.,|

Hi#

Lorry Cruise Café

46 m* / v T;, ‘./ c/jit/

, "

, ,'

IHgTflH

R,C,M | F

Stedet "

Smuget

Savoy

Cappuchino

Engelsk øl fra mai

Pints

R H mm

Fritt frem for hobbymusikere hver søndag 4 kr 25 på hverdagene Sommermeny

LastTrain

Tut Ankh Amon

§ 5 Bfr fflflflflP/'

cb Wg&fEk ÅB r C r F WPTjflg| 4| Onsdagsblues

ijjpi

Af -jHead On

WWHm :É

jH|2J3pg|

‘ '

R I R

Blue Monk

flf I

Tut og Kjør Galleri 33

Gamle Brygghus

:^^^^8ir-,. C*l!& . BT f 188MHH8HKgMBg'' :?* Jlig'

fl|Wfl

Møilers Café

Ba kgård

| 4 Morrapils: kr 22 før 13.00

4 kr 26 utenom helgenetter

Uteservering

Nå med øl!

Innkjøpsprisen for 1/2 liter øl er circa 10 kroner. R = Ringnes F=Frydenlund B = Borg FI = Flansa T=Tuborg C=Carlsberg M = Mack CB = Christiansands Bryggeri AB=Akershus Bryggeri.

5 i

Suiten? Tørst? Eventyrlysten? El ler bare på utkikk etter et sted å ta med en god venn til? Natt&Dags redaksjon har satt sammen denne guiden til Oslos uteliv. Dette er stedene vi anbefaler, enten du er ute etter gourmetmat, grøftefyll el ler bare en god kopp kaffe.

(Fra Égertorget/Øvre Slottsgate til Pilestredet/Parkveien/Dronning Mauds Gate)

D’ARTAGNAN A r;a Megaeksklusivt. Klassisk fransk-inspirert kjøkken. Her spiser man ikke, man opplever smak. Populært representasjons sted. Stjerne i Guide Michelin. Da gens 5 retters-meny og å la carte. Øvre Slottsgt. 16, 2. etg. tlf22 41 50 62

ANNEN ETAGE pirl Gastrononriske sensa “ sjoner i denne 90 år gamle tradisjonsrike restauranten. Stor å la carte, av og til ekstra ”menu degustation” på 5 eller 6 retter. Høyt under taket, fargerikt interiør som dekoreres etter årsti dene. Familie-buffet søndager 1519, stengt lørdager. Stortingsgt. 24 tlf22 41 90 60

BLOM Forretningsmenn og politikere liker å samles her ved småhøytidelige an ledninger. 100 års atmosfære og ret ter så velsmakende at de nesten er verdt prisen. Til tider utrolig uhøy tidelige servitører! Stengt søndager. Karl Johansgt. 41B tlf22 42 73 00

BABETTES GJESTEHUS Folkelig og levelig spisested med uformelt internasjonalt kjøkken, litt franskinspirert hist og pist. Norske råvarer, som regel ferske. Hovedretter fra 179 til 219 kroner. Rødviner fra 223 til 522. Åpner klokken 16 (17) og kjøkkenet stenger 22:30. Stengt søndager. Rådhuspassasjen tlf22 41 64 64

THEATERCAFÉEN En av de få nålevende wienercafée ne i Europa. Tradisjonsrikt se-og bli-sett-møtested for kunstnere, forretningsfolk og alle som ønsker å synes. Mat fra 100 til 240 til stort utvalg av vin og taffelmusikk. Ikke noe særlig til spisested, prisen tatt i betraktning. Plass til 300 gjester, bordbestilling anbefales. Alle ret tigheter og 20 års aldersgrense. Åpent 11-22 (23-22). Stortingsgt. 24/26 tlf22 33 32 00

SØSTRENE LARSSEN Landets eneste nattåpne restaurant, åpen fra 16 til 6 om morgenen. Kjøtt, fisk, blomkål m.m. Stor på gang utover natten, særlig etter 02. Tilsvarende fullt av sultne natte ranglere henimot daggry, hvorav mange er restaurantog bransjefolk. Karl Johansgt. 35 tlf22 42 97 10

E13 Øvre prisklasse Live-musikk Fiskespesialist

MONGOLIAN BARBEQUE OChinatowns restaurant Stortinget med kinesisk ved og mongolsk barbeque på menyen (wok-kjøkken). Priser fra 78 til 148. Spesialiteten er pekingand. Storslått interiør i gamle banklokaier. Kinesisk musikk i bakgrunnen og lun, til tider hektisk, atmosfære. Alle rettigheter. Åpent 11-24(13-23). Nedre Vollgt. 9 tlf22 33 08 00 MONA LISA O Populær midt i sent rum, meditaliener ekstremt hyggelig terasseservering i sommerhalvåret. Godt kjøkken som definitivt har fått med seg at italiensk cuisine er mer enn pasta; kalvefileter i gorgonzola, provengalskkrydret rødvinsmarinert oksefilet etc. Åpent 11-04 syv dager i uka. Grensen 10, tlf22 42 89 14. MA’RAJA ©Morsomt fargesprakende inW disk restaurant, med stor meny og definitivt smakfulle retter. Gjennomført og rimelig. Hovedretter fra 79 til 109. Flere spesialiteter. Luftig bar, blant annet for dem som venter på den retten det tar en time å tilberede. Nam. Karl Johansgt. 39-41, Paleet tlf22 41 22 63 QUATTRO AMIGOS OGjør greie forsøk å servere meksikansk, menpå spesialister savner den hotte spissen og hvisker om utstrakt bruk av halvfabrikata. Folksom restaurant med mat til under både to og en hundrings. Stortingsgt. 16, 2.etg. tlf22 42 48 30 B RISTO L GRILL Internasjonal restaurant i engelsk klubbstil. Spesialiteter fra grillen fra 160 til 230. Dagens rett til 98. Minst like mange spesialiteter i den tilliggende baren. Åpent 11:30-23:30. Kristian IVs gate 7 tlf22 41 58 40 PEPPE’S PIZZA Selve institusjonen på pizzamarkedet, hvor masseproduserte varianter t.o.m. smaker ålreit. Ca. 25 varianter fra pai til panne, pepperoni til hot. Flere ”gourmet”-tilbehør, forretter, salater og taco. Store pizzaer fra 127 til 169 kroner. 14 flasker på vinkartet. Stortingsgt. 4 tlf22 42 54 18 (Også Frognervn. 54, Drammensvn. 40, Konghellegt. 3, Aker Brygge) KAFE NORDRAAK Kunstakademiets kantine åpen for alle, med rimelig hjemmelaget mat til rundt 50-lappen. Paier, kaker, smørbrød, salater m.m. Utsikt til hagen med skulpturer, stadig nye verk på veggene inne. Sporadiske konserter og jevnlige litteraturaftener. Meget uformelt og hyggelig for de fleste. Blandet kunstnerisk miljø. Musikkvideo-kvelder på torsdager. St. Olavsgt. 2, inngangfra gårdsplassen tlf22 42 10 59 STRAVINSKY Luftig kontinentalsk treffsted i blått, grått, grønt og kobber. Behagelige sittegrupper, god service. Ga opp den opprinnelige klassiske stilen til fordel for en heftigere stil basert på gammel image. Åpent 16-02, 18-02 i helgene. Stengt mandag og tirsdäg. Rosenkrantzgt. tlf22 41 17 01

Bar/pub Dans/diskotek Q Amerikansk/tex-mex Q Fransk tø Gresk O Kinesisk tø Japansk tø Italiensk tø Indisk tø Spansk Q Annen eksotisk

Særpreget café med kro-stil i ett av byens fineste hus -en gammel teglsteinsbygning med en monumental peis som sørger for at det er minst like hyggelig inne om vinteren som det er ute i borggården om sommeren. Musikk: Fra Arve Tellefsen til Andrew Sisters. Mye retter av tidsriktig smått og godt, men relativt stive priser! Bokhylle med aviser og blader. Aldersgrense 20 år om kvelden. Åpent hverd. 11.30-01, torsd./lørd. 11.30-02(13-01). Mandag stengt. Rådhusgt. 19 v/Akershusfestning tlf22 42 45 39

COCO CHALET Travelt med vent-påbord-kø møtested hver ettermiddag. Kjent for utsøkte paier og gode kaker, og småretter til under hundre. Konfektkaker! Bestilling ved disk og ikke påfallende serviceinnstilt personale. Trangt om plassen, maks 90 gjester. Noen kategorise rer dette som kosmopolitisk, andre som trendy. Jazz og klassisk er musikkvalget. Åpent 11-01 til fre dag (11-03 og 15-24). Øvre Slottsgt. 8 tlf22 33 32 66

x tfl 2 f

Ppßj|

SAVOY SAVOY BAR BAR |ä| Ekstraordinært trivelig bar ISI med mange stamgjester; musikkfolk, forfattere, sterkt berusede journalister og stadig kontaklsø kende utlendinger. Hyggelig og profesjonell betjening. Kåret til Årets beste bar av Natt&Dag 1991, og dermed vel overfylt i helgene. Universitetsgt. 11 tlf22 20 26 55

-däfefct.

SUtoppen MM ITav21SAS-hotellet S, På ligger denne internasjonale baren, med panoramautsikt over alle sentrums hustak. 200 coctails og longdrinks på menyen. ”Viking troll” serveres i krus som kan tas med hjem. Pianounderholdning mandag. Noe kjedelig klientell. Åpen 20-00:30, 20:20-01 helg og stengt søndag. Holbergsgt. 30, inn en lobby, opp en heis tlf22 11 30 00 HOTEL NO BEL gäl I tredje etasje ligger baren i ISI enden av en korridor, nesten hjemmekoselig og med bemerkel sesverdig sjarmerende tendere. Nasjonalromantisk, rødt og grønt og enkelt, med stamgjester iblan det de omreisende. Behagelige stoler til 40, men rom for flere. Karl Johansgt. 33 tlf22 42 74 80 BIBLIOTEKBAREN gäl Byens mest litterære bar, der ISl forfattere og forlagsfolk kan oppleves i dype samtaler om havet, døden, kjærligheten og størrelsen på eventuelle forskudd. Dype skinnstoler og bindsterk veggpryd. Smørbrødbuffet. Hotell Bristol, Kristian IVs gate 7 tlf22 41 58 40 FRIDTJOF |ä| Maskulint mahognymiljø med ISI sjøfartspreg. Populært kalt Shippingklubbens junioravdeling. Diskret bøtting. Toast, pølser og småretter, Ringnes og Carlsberg på fat. Åpent 12-24 (man-tors) 12-02 (fre-lør). Søndag stengt. Fridtjof Nansens plass 7 tlf22 33 40 88 BURNS PUB |äl Landets koseligste campingISI vogn, ”altfor populær” som bartenderen seiv uttrykker det. Altså et bittelite trivelig sted å drikke Hansaøl, vin, evt. til snacks og småmat. Drøye 100 sitteplasser. Stortingsgt. 28 tlf22 83 24 06 PLANET ROCKALL |s| Fargesprakende og grei ISl musikkpub i den litt sære klassen. Nyoppusset interiør i fiin gammel blanding mellom bestemorkjøkken og tegneseriesyretrip. Liten dynamisk scene. Lyd: ikke for sarte ører. Grafittiprosjektet er sta dig under utvikling. Film på torsda ger. Åpent alle dager, 14-04(17-04). Rosenkrantzgt. 22 tlf 22 42 03 40 BLUE MONK H Romslig treffsted i varme og stemningsfullt farger. Stor, sentral bar med alle rettigheter, scene med live jazz, blues m.m. fle re gånger i uka. Restaurant med vegetarisk og tildels idealistisk me ny. En helt annen stil kjøres på Sub Pub i kjelleren (se puber), St. Olavsgt. 23 tlf22 11 02 49

CAFÉ SEC

LAST TRAIN |al Rocka liten pub med engelsk ISI indie-pop på spilleren. Stor stamme av fast klientell. 22 års aldersgrense.Småsnackserveresogpå fyll på kaffen koster 6 kroner. Sporadisk film på dagtid, gjeme sportslige. Spillefilmer rundt midnatt på tirsda ger. Backgammon og flipper. Karl Johansgt. 45, inngang Uni-

n Populært sted med laaang bar og småbord å plassere drikkevarene sine på. 01 og vin. Diverse småretter til under kr 70, spesialiteten er paier. Latin-amerikansk live musikk hver onsdag. Stor stemning i helgene. Åpent fra 15-03.30. Aldersgrense 20 år. Karl Johansgt. 33 tlf22 33 40 79

JOH. ALBRECHT BRYGGHUS pi En av de største pub’ene i |SI sentrum, med plass til 500 gjester. Allsidig voksent klientell kan velge mellom 3 sorter hjemmebrygget øl med varierende gjær-

versitetsgt. tlf22 41 52 93

Magedans på den libanesiske nykommeren Al Amir; kultur eller kvinneundertrykkelse?

Beirut for begynnere De siste 20 åras krig og elendighet har fullstendig overskygget det faktum at libaneserne har vært siviliserte i minst 5000 år. Og de har alltid gått for å være Midt-Østens gourmeter, delvis på grunn av den sterke franske innflytelsen særlig i Beirut. Derfor var det absolutt på høy tid at Oslo fikk sin første libanesiske restaurant, hvor du kan nyte fruktene av middelhavskulturen uten å måtte bekymre deg for bomberegn, gisseldramaer eller trigger-happy falangister. Og det er i høyeste grad velbrukt tid. Al Amir, som stedet heter, ligger midt i steinørkenen i Vika, i det samme lokalet der det tidligere har ligget en kinarestaurant. Ansiktsløftningen har bekommet stedet meget vel. Det er vakkert dekorert med snirklete muslimske mønstre, det spilles lavmælt nærorientalsk musikk og atmosfæren føles veldig intemasjonal. Inntrykket er av et seriøst spisested, som likevel ikke er uoverkommelig prismessig. Og hva består så det libanesiske kjøkkenet av? Vi valgte å prøve noe de kaller ”Mezah”, med undertittel ”En reise gjennom det libanesiske kjøkkenet”, og det er en svært spennende tur. Hele bordet blir dekket med skåler i steingods som inneholder den ene godsaken etter den andre - hommous (en slags smak blant flere andre varianter. Småretter fra 20 til 60. Satser på musikken; blues, rock. Pianobar i kjelleren. Husband og lørdagsjazz. Åpent sønd.-tirsd. fra 10 til 01, ellers til 3:30. Karl Johansgt. 43, Studenten tlf 22 42 56 80 A TOUCH OF FRANCE O Oslos mest genuine brasseri; parallelle rekker av bord, speil på veggene, og god fransk mat. Ikke en gourmetrestaurant, men rikelige porsjoner fra et intelligent kjøkken. Har armagnac til kaffen og gode, egenimporterte viner. Intim stemning, hvis du setter pris på at sidemannen har albuen sin i maten din. Tips: Søndagsmenyen! Øvre Slottsgt. 16 tlf22 42 56 97 BRASSERIE 45 Brasseri åla Oslo, med bar, café og restaurant på ett plan. Interiøret er mer spennende enn maten, og maten er OK. Stedet byr på 45 småretter til 45 kroner. Baren preger stedet, med god utsikt, alle rettigheter og underholdning. Livemusikk onsdag til lørdag. Åpent 12-01 (man-tor), 12-03 (fre-lør), 16-01 (søn). Karl Johansgt. 45, 2. etg. tlf22 41 34 00

pasta av kikerter), kylling og kjøtt i yoghurtsauser, forskjellige salater og marinerte grønnsaker, små risrulader i vinløv, rått tar tarkjøtt krydret med karve og sesamfrø etc. etc. Dette småspiser man i timevis, om man så måtte ønske. Senere kommer det til små grillspidd med velkrydret kylling, lamme kjøtt og mini-kebaber. Prisen for moroa er 239 kroner, men da har du heller ikke en sjans til åfå ned dessert etterpå. Dette kan - om man ønsker - skylies ned med egenimportert libanesisk rødvin, som kanskje ikke er så god at den forsvarer en pris på 417 kroner. Og prøv gjeme frisk pepper myntete istedet for den obligatoriske kaffien, Sistnevnte fås med avec, da stedet har alle ret tigheter og dessuten serverer sprit til halv fire. Vi fikk utmerket service de to gangene vi besøkte stedet, inkludert muntlig ”bruksan visning”. Og som bonus byr de på magedans klokka ni og ti fredager og lørdager. Danse rinnen er norsk, men behersket denne svært edle kunsten såvidt godt at det ble til en sterkt erotisk spiss på et minneverdig måltid. Så får vi håpe blitzere, kvinnefrontere og andre gle desdrepere holder seg unna, om ikke annet av respekt for den flerkulturelle innflytelsen.TE ... . _ ... . ,, 66

LIPP En bar, med tilhørende restaurant, å begynne kvelden på. Besøkt av moderne mennesker noen liker å identifisere seg med. Småretter laget med andakt serveres i baren til mellom 20 og 118 kroner. Smørbrødene varierer hver dag, det gjør også dagens drink. Musikk: fra Creedence til Øystein Sunde. Åpent

koteket og den mer finslige minglebaren på toppen har scene for livejazz o.l. Nytt er faste live-opp tredener hver onsdag. Alle rettig heter. Plass til 700 gjester. Stor på gang > helgene. Kristian IVs gt. tlf22 42 29 36

fra 11 (15 på søndager) Roald Amundsensgt. 2 til 2.30. tlf22 41 44 00

”where coolsom catssannsynligvis and hot dogs meet”, noe må hen tyde til at dette skal være et yp perlig sjekkested. I såfall mer for reinvaska lissomrockere enn for reindyrka rockfans, ettersom man må passere dørvakter som ikke langt fra ber deg om å greie håret før du får entre. Sporadisk live på verandakassen over døren, ellers DJ. Eget kjøkken som lager smått g°dt fra 13 til 23 hver dag. Åpent fra 13 til 24 man/tir, til 02 ons/tor og til 04 fre/lør. TTarl Johansgt. 35 tlf22 42 97 10

BAROCK vn Restaurant (meget god), bar BH og diskotek i samme lokale. 160 stoler til dekkede bord, plass til 600 utegåere forøvrig. Musikken lyder heftig 70-talls og variert nytt-og dansbart. Besøk fra øvre skikt i uka, vestkantpreg i helgene. Byens dyreste øl. Bransjekveld hver søndag. 24 års aldersgrense. Nå også med kreol/cajun-restuant i kjelleren (New Orleans, tidl. Storyville). Universitetsgt. 26 tlf22 42 44 20 KRISTIANIA rn Ikke så ”jappete” at det gjør BH noe, likevel; Kristiania trekker stadig mer av såkalte folk flest. Kaféen på gateplan spiller klassisk, populærhousen dunker i dis-

SEBASTIAN Pub som profilerer seg som stedet

FREDVILLE 171 Sentrumstreffsted med lunsj EEII buffet fra 11 til 17 hver dag. Spesialitet: Kakesmørbrød/sand wichkaker. Småretter til under fem tilappen. Vorspieljazz med dans hver lørdag med forskjellige band konsertguiden) Direkte radio program på Radio Oslofjord (FM

One-liner: ”Du skal elske din neste som deg seiv, ellers...” Meritter: Oppfinner teologieu og bidrar til å gjøre middelalderen til et sant helvete for alminnelig anstendige . & 6 mennesker. _ .. _ ,_ . 5. Navn: Rene Descartes Epoke: Renessansen One-liner: ”Se Stockholm og dø.” Meritter: For Descartes er spørsmålet om Guds eksistens et spørsmål om erkjenneise, og erkjennelsen foregår et lite sted i hjernen, populært kalt Konglekjertelen. Tolkningene ”Shopping, ergo sum”, (kvinner) og ”1 drink, c T t v • therefore Iam (menn), gjør ,.. ... .., , i dette til tidenes kanskje mest* .. ,. en av de , mest. populære. , dig

over meg.” skriver han bl.a. at vi skal Meritter: Opptatt av den in- strebe etter Gud fremfor å dre og den ytre erkjennelse. fylle og feste, Dette gir seg utslag i visshe- g Navn: Friedrich Nieteche ten om at ølglasset eksisterer _ . XT x .. i seg seiv, men at det ma en _ .. „„ , , , ~ fc - i , • t *i r One-liner: Gud er død -Og metafysisk erkjennelse til for , x o , ' J j . dessuten kan mine kredito® a benytte seg av det. . . .,, 3 ° rer ryke og reise! 7. Navn: Georg Friedrich Meritter: Dreper Gud og Hegel postulerer verden og men Epoke: Romantikken nesket som vilje. I og med at One-liner: ”Seizer og antisei- Gud er død, må mennesket zer er lik synthesizer.” styre butikken seiv, og det Meritter. Vellykket karrié- menneske som har livets rett rejeger og styrtrik filosofi- er det menneske som tar professor (!) Fra Hegel har tømmene i sitt eget liv. Ni vi uttrykket ”Høy på pæra”. etzsche er filosofiens varme a potet som kan brukes til alt. ?’ Navn: Søren Kierkegaard Q d har han da 4 bUtt Epoke: Naturalisme & b J„ T .in B . One-liner: Jeg „ . , , tar . ansvaret „ _10. , Navn: XT Jean-Paul ., Sartre sa lenge andre betaler. Epoke: Nyeste tid estetisk i One-liner: Vi er dømt til a rMeritter: Utsøkt ... rrLic.» tormen, som i sine krasse være fn fra bl.a. Sartre. angrep på estetikken, (han Meritter: Skapte ordet ”vulvar meget stygg av utseen- gæreksistensialist”, nedla Side,) er Kierkegaard et stilis- mone de Beauvoir og fikk tisk geni. Som den under- oss til virkelig å verdsette vurderte humorist han er, Albert Camus. CS/HW

6. Navn: Immanuel Kant Epoke: Sin egen One-liner:”To ting fyller meg med respekt: Den moralske lov inni meg og de som står 2500

år

For oss som har lyst til å føre intellektuelle samtaler, men som ikke kommer lenger enn til innledningskapittelet: Hereretlynkursilommeformat til filosofiens 10 på topp. 1. Navn: Sokrates Epoke: Antikken One-liner: ”Detenestejeg vet, er at jeg intet vet -og det er min kone helt enig i.” Meritter: Tilnavnet ”Bygdetullingen” vitner om delte meninger om hvorvidt Sokrates var en stor filosof. Særlig kritisk til dette var hans hustru, Xantippe, samt autoritetene som dømte ham til å tømme giftbegeret. Sokrates’

på

minutter

erkjennelse om sin egen uvitenhet danner grunnlaget for den vestlige filosofis historie. Et uoppslitelig aktuelt sitat som hyppig brukes som alle idioters alibi. 0 2. Navn: Platon Epoke: Antikken One-liner: ”Gutter, gutter Jeg har en idé.” Meritter: Sokrates’elev skrev ned det meste av det vi vet om førstnevnte. Dermed er han historiens første stenograf og rettsreferent, i tillegg til åha oppfinnet idéene. Særlig imponerer han ved sin hukommelse fra utallige drikkegilder: Mens vi andre fyllefanter ikke husker noen ver-

dens ting fra siste drikkegilde, refererer Platon hele bøker! _ ... , 3. Navn: AlleredeAristoteles Epoke: Antikken One-hner: Nar jeg tenker, star jorden stille. Meritter: Platons elev kan alt. Han er en magisk kombinasjon av Bjørnstjerne Bjørnson og Petter Smart, og setter også seiv umåtelig stor pris på alt han vet. Lurer man på hvem som først gjorde noe som helst innen en hvilken som helst vitenskap, er sjansen rundt 90% for at du svarer rett med AA. 4. Navn: Thomas Aquinas Epoke: Middelalderen

i Finn, 1 «

vinn

\/0 n A 1WCI 11 , *=l

Svar pa disse enk e pørs' malene, vinn en videofilm og få nye venner. Dersom vennene ikke innfinner seg etter 30 dager, vennligst returnér premien. De tre første svarene vil du finne ved å lese dette Natt&Dag. Svarer du rett, vil sjansen øke betraktelig for å bli den lykkelige eier av: "Afterburn”, ”Stekte, Grønne Tomater”, ”Änglagård" eller

”Til Verdens Ende" pa video. i Hvem var første norske i. nvem var Tørste norske kvinne på Nordpolen? 2. Hva var Sokrates’kalle- |jfP nåvn? hU-s

jjg

ÖHb WM Hm .jajjjjjjH jHH^H J|| % Jjm

Jg 3. Hvor finner du shippingmiljøet onsdag BBTilg» % \ kveld? H _ H ...... .. !” fNfe '®r. g 88W m <jyy 6. Hvem vil du lese om i «te* •> <¥. -mm Natt&Dag? Vinn Helena Bergström,

"Noen ganger skulle jeg ønske at jeg kunne slippe"

..a . , :

J"1

•A** \.° >

x*w

v ,

-r i

•

f '/fJpl ” *

Ofte blir det fremstilt som en selvfølge at jenter skal være like aktive lo I

når de har mensen. Men er det ikke egentlig slik at de fleste av oss føler seg litt redusert? At vi aller helst skulle krype under dyna igjen og * '

Su rfende Seigmen

_ , _ , , . _ . SeljmwHi ritar at Tansbarg ar mar ann Jaha Telgan. -Referanseon”, og er spilt inn på 8 spor punkter? Helst som tynes til det maksimale ikke. Men du kan si at vi spiller og vel så det. Seigmen hater å massiv, plutonisk goth-core. bli sammenliknet med utenSlik avklarer medlemmene landske navn, men tar det i Seigmen sitt musikalske som et kompliment at de hitståsted. Med blytungt øs og til er blitt sammenliknet med et musikalsk nivå man ikke minst 25 av dem. De fleste hører så ofte fra norske band sammenlikningene er i landi kategorien ”tung rock”, har skapet Metallica/Alice In denne mer enn lovende TønsChains/Nirvana. Og vi som berg-kvintetten sikret seg platrodde det bare bodde kjekk tekontrakt med Sony-etiketseiler-ungdom i Tønsberg? ten 1:70. - Neida, det begynner å Debuten heter ”Amenebli fullt av rockeband i byen.

Det er mye freaks som tyter fram; det blir nok mer møkk i gatene i Tønsberg framover. Det vi mangler er en scene, en skikkelig klubb. Tidligere var det mest puddel-heavy og blues det gikk i, men nå er det i ferd med å bli et ordentlig miljø, samstemmer Alexander Møklebust (sang), Sverre Økshoff (gitar), Marius Roth (gitar), Kim Ljung (bass) og Noralf Ronthi (trommer). - Vi er fem veldig forskjel lige mennesker, men vi vil overbevise med alt vi gjør. Det skal være gjennomført, konsekvent og sikkert. - Var dere overrasket over at dere fikk platekontrakt? - Ja, og det var det nok flere som var. Vi øver bare én gang i uka, og derfor er vi ikke bedre. Vi kunne sikkert vært veldig bra! Seigmen er ellers nøye med å presisere at de er ekte surfere, i motsetning til en del band som bare pynter seg med betegnelsen. - Kommer du fra Tøns berg må du bare kunne sur fe, sier Sverre Økshoff og avslører a, ny„ sei|brett forholdsvis høyt på ønske lista når millionene begyn ner å rulle inn. Seigmen stil ler når som helst opp til dyst på seilbrett, rullebrett , rul leskøyter eller i streetbasket, og forsikrer samtidig at de er kjernesunn og frisk ungdom som nyter så lite rusmidler at det blir lagt merke til. Da får det være et kompliment at Natt&Dag ikke synes Seigmen låter spesielt sunne. JO

< « S 5</> *

—m

* «5

.JHHnHBHKMP;: 1

> <;

-8888 v> llfeasi

*-', ,'

Krishna Cuisine: om ikke velsignet godt, så ihvertfall godt velsignet. Sil I Når spiste du Krishna-mat sist? Ikke vet jeg, men mulighetene er ihvertfall åpne på Majorstua, der det siden sist sommer har befunnet seg noe som heter ”Krishna Cuisine”. For rundt femtilappen spiser du deg mett på indisk-påvirkede retter og søtsaker, strengt vegetarisk

selvsagt. Det smaker sterkt og det smaker ”organisk”; ikke en ”E” så langt øyet kan se. -Vi er opptatt av bevisstheten man koker med, forteller Bente fra Bergen, som er daglig leder for restauranten. Til festbruk heter hun Vaishnavi, som betyr ”en som tjener Krishna”.

- Vi koker maten med kjærlighet og hengivenhet. Det vi spiser og serverer kal ler vi prasadam; det innebærer at vi vier maten til Krishna med en bønn. Slik blir maten fri for karma. Det å utøve vold mot et annet vesen fører til karma; det vil ramme deg igjen. Forsåvidt også vold mot grønnsaker. Men kjøtt og fisk er ihvertfallforbudt? - Ja. Det er tolv år siden sist jeg spiste kjøtt seiv, og jeg ville garantert blitt syk hvis jeg prøvde. Man blir aggressiv av å spise kjøtt, og man blir sløv av å spise fisk. Krishna Cuisine drives av Krishna-bevegelsen i Oslo, som er tilknyttet ISKCON, den internasjonale KristintT føderasjonen. De har et tem pel utenfor Oslo, der det bor ca 20 medlemmer. Der dyr ker de også noe av grønnsa kene som scrveres i restau ranten. Annet er importert fra India, som ris 0.1. Ail mat de serverer er makro-biotisk dyrket, altså uten kje mikalier av noe slag. Hvordan skaffet dere et av defrneste kafélokalene i byen (tidligere Vinkel-Kaféen) ? - Lokalet er donert av en sympatisør. Vedkommende spanderte også oppussing, inventar og slikt. Så vi har ikke investert store summer i dette. Er det en del av målsetningen å verve medlemmer til bevegelsen? - Nei, vi er ikke så veldig aktive sånn. Målsetningen er å servere folk skikkelig mat, det har god nok innvirkning i seg seiv, sier Ben te/Vaishnavi. Og jo - de tar Riksku ponger. TE

SAU I*-. A .. A

fortsette dagen der? Saba Self Sit er et bind for deg som har det slik. zzDet er laget for at du skal ha det mest mulig behagelig. Derfor svelger hver tredje kvinne Saba Self Sit - det aller mykeste bindet.

•S £

1 ** s”

m 11*

I I cCAF a f LILLE-SMUGET H romslig Restaurant kjellerpåmed gateplan, live mu sikk flere ganger i uka: latinameri kansk torsdager og rythm’n blues i helgene. Lite, livlig dansegulv. Spenstig å la carte meny med bl.a. rødvinsfondue og kleberstensbiff. Dagens fra 65. Aldersgrense 20 år på ukedagene, 23 år fred./lørd. Åpent 15-04. Bygdøy Allé 5 tlf22 44 80 44

WATERFRONT Kafé,avdelinger. disco og bar i forskjel lige Rock, blues, jazz, latin, klassisk. Egen tequilabar og særdeles heftig dansegulv. Åpent 22-04 fre-lør. Nattmat for under 100. Nattens til rundt 50. Blandet, ungt klientell. 20-års grense. Munkedamsvn. 53B v/Aker Bryg ge tlf22 83 73 52

TIFFANY 0 med Stort tilliggende nyoppusset”Kronprin diskotek sessen” pianobar og ”Kronprin sen” pub. Onsdag-torsdag 18 år. Fredag-lørdag 22-års grense. Alle rettigheter. Kronprinsensgt. 5 tlf22 83 05 11

D/S LOUISE Maritim restaurant med god utsikt over havnen. Mye rare snurrepiperier å spørre servitørene om. Bryggas eneste cocktailbar i 2. etasje. Driver Lekteren som un derholdes, på lik linje med resten av brygga, av jazz hele sommeren gjennom. Aker Brygge tlf22 83 00 60

FJORDFLOWER Hummerkalasenes flytende høy borg ved Brygga. Spis hvor mye du vil og litt til for under 400 kro ner. Av skjell, kreps, kråkeboller, reker, akkar, snegler, torsketunge, pigghå, østers, froskelår m.m. Åpent fra 16 til 00.30 (14-24). Aker Brygge, Stranden tlf22 83 68 97 LA PIAZZA O liensk Pasta, pizza sjøretter.drift. Ita miljø,ogkinesisk Fullpakket lørdagskvelder. Pent og luftig, god plass. Aker Brygge tlf22 83 19 30

BEACH CLUB ©Uformell kansk diner ogmed fargerik musikkmiks ameri langt unna VG-lista. 01 og vin. Best kjent for burgere, som nå kan fås i alle varianter: Kjøtt, fisk, fugl og vegetar. Rimelig dagens meny (sup pe + hovedrett) .Klientell som tror de er noe, vekselvis folk som tror dem. Aldersgrensen er 22 etter 22. Åpent 11-24, lørd. 11-01 (13-01). Bryggetorget 14, Aker Brygge tlf22 83 83 82

JIMMY’S O ga. Kreolsk restaurant Bryg God service, tidvispåvelsma kende mat, men langt fra kreolsk. Spesialitet ”New Orleans Jamba laya” og tacosalat. Spesialitet: spe sialimportert amerikansk ”catfish”. 60-70-talls fra høyttaleme. Utsikt over fjorden fra et varmt og deko rativt innredet lokale. Åpent fra 15 til 24, 14 til 24 lørdag (15-22). Bryggetorget 18, Aker Brygge tlf22 83 13 00

RORBUA PUB |a| jjlNordlendingens puste 51 EEI hull på den kontinenta le brygga. Rorbu med øl, vin, små retter og middager til under hun drelappen (paella, hjemmelaga karbonader m.m.). Tønnestoler og båtbar. Statuer og fiskegarn. Scene med instrumenter for dem som vil vise hva de kan. Dart, sjakk, back gammon, kort og definitivt biljard. Jam på mandager, fast visesanger fredag og søndag 15-19 og varie rende musikere hver kveld. Aker Brygge tlf22 83 64 84

DRUEN Uformell og luftig vinstue for feinschmeckere. Vinkveld hver onsdag. Franskinspirert og god mat. Åpent 11-01, fred./lørd. til 02, sønd. 12-24. Stranden 1, Aker Brygge tlf22 83 06 77

CRUISE CAFÉ H varmt Bryggas rockecafé hjerte med for et og bankende Austin, Texas; musikk å bælme øl til, med andre ord. Stemningsfullt NATT&DAG DEL II

og 100% stil. Hyppige konserter å la blues, R&B, R&R, C&W. Kjapp meny. Byens beste hambur ger, mener mange. Billig og god dagens middag. Kåret til Årets Beste utested av Natt&Dag 1991. Aker Brygge tlf22 83 64 30

målsetningen bra. Tidlig ute (i norsk sammenheng) med engelsk og amerikansk støypop/-rock, for eksempel. 3 permanente barer og en del sitteplasser. Slemdalsvn. 7 tlf22 46 45 70

NATTSEILEREN

En av byens mest dynamiske på konsertfronten, som fyller scenen med alt fra fuzzpop til klassisk: jazz, viser, folk, afrikansk, latina merikansk, blues, new-age, funk osv. osv. 120 kvm dansegolv. En kle retter. Plass til 450 gjester. Ka feen åpen til 03 hver dag med øl til 25 kroner. Industrigt. 36 tlf22 69 16 63

Tidligere kinabåtrestaurant som nå er noe helt annet. Uteservering på alle dekk, gla’scene på vei inn under tak. Alle rettigheter i to ba rer, coctails i manilla-surf-dans sektoren ned trappene. Friskt! Rådhuskaia v/inngangen til Aker Brygge

COSMOPOLITE

(Grunerløkka, Torshov, Sagene/ Bjølsen, østover til Trondheims veien)

HORGANS

LA GUITARRA

OTilskudd densted amerikanske genren og ihett for byens stailgerilja fra Barock, Baronen osv. Ikke det mest gjennomførte verken i innredning eller musikk, men maten smaker og det er folk somt på kveldstid. Rimelige lunsj retter, ellers rundt hundringsen pr. tallerken. Bastardkjøkken med orientalske innslag. Lydløs TV for de asosiale. Stor bar kåret til ”Årets beste 1992” av Natt&Dag. Hegdehaugsvn. 24 tlf22 60 87 87

©Koselig sted. Underhold ning ved lite bordene på søreuro peisk vis (serenader til desserten). Rimelig å bli mett. Fredensborgvn. 44 tlf22 20 09 28

ONKEL OSWALD Stadig like populært møtested (se og bli sett) for byens glade gutter og piker. Media- og reklamefolkenes lunsjsted. Variert meny. Hyggelige, men noe trege servitører -men slik skal det kanskje være?!... Mange stamgjester. KG’s barneparkering om formiddagen. Kveldsbar på hemsen. Åpent 09-02. Hegdehaugsvn. 34 tlf22 69 05 35

BRISKEBY KAFÉ

VICTOR Stedet for en romantisk helaften for egen regning, beliggende ved Sanda kerveien. Raffinert kjøkken (norsk/klassisk) og svært attraktive priser. Kun å la carte, 38 sitteplasser, interiøret smakløst, men med atskil lig sjarm. Svært gunstige vinpriser. Grefsenveien 6 tlf22 22 17 70

KLOSTERET Fjorårets kanon-nykommer i den kresnere delen av restaurantlivet. Hvelvet tak, stearinlys og ikoner på veggen gir en slags klosteratmosfæ re. Dagens meny til rett over 200 er absolutt prisverdig. A la carte med forretter opptil 80 og hovedretter opptil 200. Godt vinkart. Fredensborgvn. 13, tlf22 20 66 90

Koselig liten stue med 7 gamle tre bord med hvit duk og stearinlys. 01 og vin. Rimelige småretter står på menyen - alt fra havregrynsgrøt til (gode og take-away) hamburgere og dagens. Bamevennlig. Radiounder holdning. Åpent alle dager 12 til 22.30. Ta 1-trikken til Uranienborg skole. Briskebyvn. 70 tlf22 44 16 66

SAKURA O med Eksklusiv japansk restaurant krembeliggenhet i 33. etasje på Oslo Plaza. En noe vest liggjort japaner med kniv og gaffel på bordene og orientering mot standard bordsetninger. Første klasses mat, men prisklassen peiler seg inn på firmakort-brigaden. Oslo Plaza Hotel, Sonia Henies Plass 2. tlf22 17 10 00

CAFÉ MISTRAL Stilig franskglad jugend-café med gjester fra alle samfunnslag. Peis og levende musikk (tir/fre), ellers klassisk og blues på anlegget. Små retter og noe til middag, fra 45 til 156 kroner. Spesialitet: Fylte pan nekaker. Dagens suppe til 45. Plass til rundt 60 gjester som oppfører seg pent, ellers uformelt. Vin og øl. Åpent 17-01, lørdag fra 12 (17-01). Majorstuvn. 41 (vis-å-vis politiet) tlf22 46 1751

OLSENS CAFÉ Innarbeidet, litt slitent og popu lært lite møtested, særlig for av slappa studenter. Fra klassisk til funk til rocka fra høyttaleme, livlig og trangt. Småretter fra 24 til 68; bakt potet, pasta, kitch, pai m.m. Spesialitet: Tunfisksandwich. 18års grense. Åpent 11-01 i uka, 1103 i helgen (13-01). Bogstadvn. 8, inngang Holtegt. tlf22 46 39 65

OSLO MIKROBRYGGERI mFølg fra malt til brygg. prosessen Tilbyr minimum 4 typer egenbrygget øl. Uformell atmosfære med 70-talls rock som underhold ning. Åpent 15-02.30, lørd./sønd. 12-02.30. Aldersgrense 23 år. Bogstadvn. 6 tlf22 56 97 76

UNDERWATER PUB H på Forskjellige flere plan.serveringssteder Vann i taket, gångbro, akvarier, peisestue, sjakk bord, råtne bjelker og vannsøyler. Blant annet. Dalsbergstien 4 tlf22 46 05 26

ALASKA 0 Satser Plass tilpå1200 publikummere. å ligge langt fram me på band-booking og klarer den

fl Vi serverer 6 egenproduserte fr' eibi. Il 1990

\\ JJ

«Myper på fat. Bogstadveien 6

©Klassisk populær indisk restaurantog med Punjab-inspi rert kjøkken. Mulig å få sterk mat i ordets rette betydning. Erik Sol heims favorittsted som mange med ham hevder er den beste inderen i byen. Tøyengt. 26 tlf22 68 93 75

w,5^°*10

SHALIMAR ©Byens enesteav store pakistanske. Godt utvalg porsjo ner til slett ikke avskrekkende pri ser. Berømte kokker. Liten bar set ter spiss på måltidet, før eller etter. Konghellegt. 3 tlf22 37 47 68

TEDDY’S SOFT BAR Byens stiligste sted, sier de 151 som har greie på sånt. Verne verdig 50/60-tallsinteriør med ekte respatex og en av byens mest smak fulle jukeboxer. Ikke så ”soft” at det gjør noe, da stedet har alle rettighe ter. Småretter og lunsj/frokost til overkommelige priser. Stedet for spekesild med øl og akkevitt til klas sisk pop, jazz og blues. Åpent 1002.30 (man-ti 10-24), søndag stengt. Brugata 3A tlf22 17 71 83

KØBENHAVNERKAFÉEN Opplev danske bygningsarbeidere i tradisjonstro omgang med sin ”håndbajer”. Hyggelig lite sted midt i det nye Grønlands Torg komplekset. Elefantøl til lavpris. Ett og annet smørrebrød klarer de også å diske opp med. Åpent 1023 (helg 10-24). Smalgangen 14 tlf22 17 62 26

45 retter til 45 kr.

pffifiHH

- Bar Karl0162 Johansgate Oslo 1 45 Telefon: (02) 41 34 00

_ (3Ä>~ Mandag - Fredag k1091)0 - 01.00 l.ordag Kl. 10.00 - 02.00 Sondag Kl. 12.00 02.00

<S\ JL V 'f /

,* \\/ "f ,

SLURPEN

THE BROKER Avslappet og trivelig treffsted med stilig interiør og rolig stemning. Cafémat, øl og vin. Plass til 100 gjester på stoler. Dagens suppe til mellom 50 og 70 kroner. Spesiali teten er kaffedrinker. 21-års grense etter 18. Spaseravstand fra Major stuekrysset. Bogstadvn. 27 tlf22 69 36 47

Trondheimsvn 2. 0560 (r|u)36Corner 05 01. Fax: 11 23 17. ØAB

(Grønland, Tøyen, Gamlebyen, Kampen, Vålerenga)

PEACOCK

(Homansbyen, Briskeby, Major stua, Bislett, østover til Ullevåls veien)

•

æmumm. GEYSIR Overraskende meny i norrøn stil. Alt fra rype til hummer og mer ek sotiske smakssaker. Også tradisjo nelt med kjøtt og fisk. For ikke å glemme islandsk brennevin, den så kalte ”Svartadaudir”. Lava og kera mikk. Sporadisk islandsk fiolinist tilstede. Mangler bare varme kilder. Keysersgt. 4 tlf22 36 01 56

BECKERS Byens beste kjøttkaker, hvis du får - betjeningen er nemlig ikke altfor begeistret for å servere folk de ikke kjenner. Ellers vel innrøkt ølbule med en av byens hyggeligste ute serveringer på taket. Åpent 08-02 (lør 10-02, søn 12-02). tlf22 37 66 60

SCHOUS’ CORNER Brun bule som kan skilte med 151 stor variasjon i klientellet. Forsoffent iblandet ungt og pro gressivt. Ultratrivelig stemning. Norsk mat (redselsfull pizza) og alt å drikke. Åpent fra 10-04. Trondheimsvn. 2 tlf22 20 49 45

KAFÉ TAMARA Hyggelig bydelskafé, spartansk innredet, uformell. Hyggelig mu sikk også; fra Taube til klassisk. Peiskos nede. Velsmakende, rime lige småretter, spesielt gode supper (kroner 35) og hjemmelagde kaker. 01 og vin. Sigaretter kan kjøpes enkeltvis. Bitteliten underhold ningsscene, og skiftende kunst på veggene. Aldersgrense 20 år. Åp ningstider hverd. 12-01, lørd./ sønd. 12-01. Toftesgt. 50, Grunerløkka tlf22 37 56 80

SORIA MORIA RESTAURANTER Gresk restaurant, vertshus med flere biljardbord, café og musikk pub på samme sted. Taket deles med kino og teater. Karaoke på ”Upstairs”. Vogtsgt. 64 tlf22 22 65 14

Ombygd suppekjøkken som EEI begynner å komme i stand. Folk’Pub i kjelleren torsdager med levende folkemusikk fra hele ver den. Sporadiske konserter og tea terforestillinger. Genuine lokaler! Adkomst med trikk 1 og 7 eller buss 30, 31 og 41 til Lakkegata skole. Lakkegt. 69 tlf22 67 19 61/22 67 22 61

l7 ItC 72411701

GAMLEBYENS GJESTGIVERI Brun kafé med smørbrød og al minnelige norske retter. Svært uformelt. Ofte underholdning, en ten fra gjestene eller fra en spora disk trekkspiller som er en djevel til å spille ”Humlens flukt”. Bil jard i annen etasje (striptease med ulovlige innvandrere i en periode). Åpent 08-02 (søn 12-02). tlf22 67 22 18

CAFÉ FIASCO Det enéste utestedet i Galleri Oslo som lønner seg, derav navnet. Mellomstor kafe med godt, enkelt og rimelig på menyen. Hamburge re til 38 for eksempel. Gryteretter til 49. Femhundre varierte CD’er i hylla. Åpent 11-01, til 02 i helgene. Schweigaardsgt. 4 tlf22 17 66 50

OLYMPEN ”Lompa” blant venner. Den bru neste av alle de brune kaféene. At mosfæren er til å skjære med kniv, og etter en aften (eller en formid dag) her hører du nok historier til å fylle en novellesamling. Et sted der betjeningen skaffer drosje til gjesten når de seiv finner det for godt. Standard norsk mat har de også. Oslos mest harry nattklubb i annen etasje; ”Pigalle” med e som skal uttales. Åpent 10-02. Grønlandsleiret 15 tlf22 17 28 08

GALGEBERG CORNER Østkantens mest hektiske øl151 bule med artig klientell og mange stamgjester. Halvlitere til kroner 22.-. Litt yngre og høy mu sikk i kjelleren, særlig fredag/lør dag. Ikke stedet for romantiske af tener akkurat. Kun pizza på me nyen. Åpent 08-01 (karakteristisk klientell ved åpningstid). St. Halvardsgt. 65B tlf22 57 25 56

IO'i' v ' A s v w

f<sm*

Alt i restaurant 22 44 80 44

15.00-04.00

Bygdøy Allé 5

TRAPPA'S

For fo,k som trapper opp og ned. Møllergt. 25 , 36 02 10

f \ \ \jf/

) ) / J /

Hausmansgt. 29 Tlf.! (22) 20 55 28

11 SPANSKE DELIKATESSER Vi tilbyr spansk hjemmelaget Tapas Varm lunsj/middag. Dronningens gt. 24 Tlf.: 22 41 26 33

K D |\/| . r1— Stranden 3. Tlf. 83 64 30

God smak. Det er lett det.

- fc v,

t s V « ftte

ids

«kagg

•-, *i3fs \v 1

-•>

;'-k

: .

. ::

'• • '

.: . t;.

BragL'' |ä »•.: vfiVVfa^^^^T^Y^^r'!» iB'-^.».jAft*i *'/å#

',r

*^^^pKåV'ää:‘;^É

'w • * jjyg *BP**' m?isäjs.ii;'.JUS

.#SiiÄ|iÄiÄl# :'{ Jm

. / *-*'

l^l l , 74SSHHF

j®Bi»tSS?

.'»«MMSfif

;

Jk V. Of* tf

•> s '_>•>£«*

.' i' '-t '"S,I;. --.- 'äf*

1 ä ysgM^w"«MttaßEMsfei ilipppiPMPfei»

j§Jjpg jj|ll

| z

jBÉHBwBBBMBBBBHHBBBB I»-

l 7- "iHMF

BBiPRjS^S^Ki,

II J3Q OAQÄTTAK

~lut-arif^^^lrion Rosenkrantzgt. 16 tlf. 22425049 100,6) fredag, lørdag og mandag. NB! Halvlitere til kr 5 hver dag mel lom 21 og 22. Øvre Slottsgt. 20 tlf22 33 32 22 BARONEN

TRONG HAI OSåvidt vi vet Meget Oslos eneste vi etnameser. eksotisk sted med få ”nordmenn” blant gje stene. God mat fra en stor meny som imidlertid trenger en tolk, noe betjeningen knapt kan sies å være kvalifisert til. Rimelig er det også. Pløens gate 4, tlf22 42 98 18

og vin og gamle ”klassikere” i rock og blues-genren. Plass til litt over 50 gjester, men utvider nå til dob belt så mange. Mat til 03.15. Åpent 11-04 (13-04 søndag). An komst med buss 24/28 eller trikk 2,7,1,11 ved legevakta. Hausmannsgt. 29, hjørnet Torggt. tlf22 20 55 28

vilt på et spennende spisekart som bl.a. tilbyr en klart prisverdig fire retters meny til i overkant av 400 kr. Godt utvalg i viner. Åpent 17 til 23 (søndager stengt). Camilla Colletts vei 15 tlf22 44 18 35

©Liten stemningsfull indisk restaurant med velfortjent godt renommé for nydelig mat og god service. Mer enn du orker å spise for såvidt over hundrelap pen. Alle styrkegrader og en lang rekke spesialiteter. Også filial i Bygdøy Allé, ikke stort større. Ruseløkkvn. 59 tlf22 59 83 02

E9 Nattklubb for unge Bu voksne, med egen inn gang til baren til det begynner å svinge innover i etasjene. Nostal gisk populær-rock på mandag og tirsdag, nyere takter resten av uka. Coctailbar. Hot shot-liste på 18 forskjellige. Piano i 2. etasje. Så kalt bransjekveld, og karaoke, hver søndag. Aldersgrense 23 år. Over 500 mennesker her når det står på som verst. Nyåpnet brasse ri med god italiensk mat til 04. Stortingsgt. 10 tlf22 42 04 70

NEW DELHI

3 BRØDRE

ens beste inder”. Vis-a-vis ©Konkurrent om tittelen ”by Oslo Børs. Pent interiør, ordentlig restaurantbar og meget korrekt betjening. Maten er priset i mel lomnivå og kan fås så sterk at du ikke husker navnet ditt på en uke. Eller ikke. Åpent 12-23 Fred Olsens gate 1 tlf22 33 37 11

SNORRE-COMPAGNIET

VALENTINOS

n med Hektisk i engelsk stil aner pub i gamle Christiania inn fra gata, bar med full å la carte opp trappen. Unikt, fredet interiør fra 1890. Ungt og dynamisk klien tell. Ikke påfyll på kaffe. Gamle klassikere på anlegget. Restaurant i kjelleren med kreolske spesialite ter til svært overkommelige priser. Øvre Slottsgt. 14 tlf22 42 39 00

Nytt kapittel i den økonomiske thrilleren Creml/Comeback etc, med mindre interiørmesige en dringer og ny mekserestaurant (Pepper) i annen etasje. En av by ens ledende klubber for unge, kåte og pent kledde mennesker. Flere avdelinger. Stort dansegulv. Giga kø i helgene. Adgang forbudt for alle i joggesko. Travelt på student kveldene på torsdager. Rosenkrantzgt. II tlf22 33 46 40

Kaller seg Skandinavias størBu ste musikkbar og er som hen tet ut fra et ungt charterparadis. Dansemusikk på anlegget, fra reg gae til disco. 01, vin og mat til un der 100. Dagens til 49. Åpent fra 19-04 for de over 18. Torggt. 8 tlf22 42 75 66

HEAD ON Oslos eneste ”action bar”, hvilket utlagt skal bety alle rettig heter, tenna i tapeten og non stop uforfalsket funkmusikk. Kåret til ”Årets Utested 1992” av Natt&Dag. Rosenkrantzgt. 11 tlf22 33 46 35

SMUGET Musikk, mat og drikke i ba m forskjellige ”avdeling er”: Spisested. Jazz. Dansegulv. Levende musikk hver kveld, mye norsk. For folk med skjeive døgn rytmer, over 23 år. Variert mat med hovedvekt på vegetar, suppe, pizza. Åpningstider: Restauranten åpen fra 19-04. hver dag. Mandag er ”bransjeaften”. Rosenkrantz gate 22, tlf22 42 52 02

LEOS LOFT Inn en dør og opp en trapp ligger dette ”gamle treloftet” hvor det både kan spises, drikkes og dan ses. Nostalgisk musikk fra plate boksen, som Byrds, Beatles og 70talls pop. Enkle småretter i tex mex stil; tortilla, kyllingvinger, tacos, burgers og chili, pluss des serter. 11 ølsorter, 12 vintyper og alle drinkmuligheter. Stor plass på flere plan, romslig bar. Åpent fra 16 til 02 hverdager, til 04 i helgene. Stengt søndag og mandag. Vis-å vis Saga kino. Roald Amundsensgt. 2 tlf22 41 90 60

TUT-ANKH-AMON gal Musikkpub med klientell i 151 den yngre delen av spekteret (aldersgrense 22 år). Over 1000 CD-er i samlinngen. Kr 26 for halvliteren før kl 21.00. Åpent 1603.30 (man-fre), 18-03.30 (lør-søn). Rosenkrantz gate, tlf22 42 50 49

MONACO BAR & DANCING Hjemmekoselig med manillamø bler, ferskenfarge og lysekroner. A la carte fra Mamma Rosa pluss hjemmebakte kaker. Spesialitet: Varme ungkarssmørbrød. Hyper norsk og rimelig lunsjbuffet. Ka raoke søndag. Bar i annen etasje med stort coctailkart. Åpent 11 -04 alle dager for de over 23. Øvre Slottsgt. 10 tlf22 33 72 00

STEDET Plass til 1000 mennesker Bil Ul i 3 avdelinger, der det går i rock, gammelpop og disco. Blandet klientell, av type disco og hårdrock. Minipub, dansegulv og stadig hyppere disco jo lenger inn man beveger seg. Live-sted som funker ålreit en gang i blant. Kara oke og filmvisninger. Torggt. 16 tlf22 42 72 68

ROCKEFELLER MUSIC HALL Plass til drøyt 1500 mennesker. Ul Høy scene og god utsikt fra galleriet i dette ombygde badet. Én permanent bar, liten i 2. etg. åpnes på store konserter. Spisekrok. Tilholds sted for Rock Cinema, Bokbadet, Scandinavian Reggae Circuit m.m. Torggt. 16 tlf22 20 32 32

MAMMA LEONE 08kjellige forskjellige 12 fors pizza.pasta, Italiensk for nordmenn og andre stamgjester. Torggt. 6 tlf22 33 70 23

SENTRUM H Byens forherlig rock musikknye og storstue tilliggende heter. Funkis-interøret fra deng ang stedet var kino er overlegent ivaretatt og påbygget, bårene er mange og funksjonelle, akustikken er sublim. Garantert baguette-fri småservering i foyeren, som allere de første kvelden ble rock-Oslos ledende se-og-bli-sett-spot. Er det te verdens flotteste rockeklubb? Arbeidersamfunnets plass 2 tlf22 20 60 40

STORTORVETS GJÆSTGIVERI (2.ETG.) Velsmakende om ikke overrasken de meny, med kjøtt og fisk fra 129 til 189. Dagens fra 55. Voksent pu blikum underholdes ellers av jazz, country og annen dansemusikk i baren, som er velutstyrt med coctai lingredienser. Åpent fra 8 til 3:30. Grensenl tlf22 42 88 63

CACADOU |a| Populært ølsted med sympa 151 tiske priser (24 kr halvlite ren), kan også svinge opp med en rimelig, god middag. 01 til 21 kr man-ti-ons etter kl 23 (!). Frekven teres av rockmusikere, skribenter, m.m. Åpent 11-04, søndag 13-04. Torggata 27 tlf22 20 51 63

ORIGINAL PILSEN

(fra Egertorget/Øvre Slottsgate til Oslo S, Storgata, Nybrua)

Brun restaurant med stan151 dard tilbehør. Danseorkester hver aften. Folkelig og trivelig. Se opp for Rune Rudberg! Tollbugt. 8 tlf22 41 16 64

SYDVESTEN

CAFÉ BACCHUS

Nord-norsk fiskerestaurant med nord-norsk varme og høye fagkunnskaper om hvordan fis ken skal velges og tilberedes. 22 fiske retter fra hele kyst-Norge på menyen. Kirkegt. 30 tlf22 42 19 82

GLEDESHUSET LUDVIK

Restaurant som har blitt godt be søkt showsted med cabareter, mi nirevyer og karaoke. Høy stem ning, voksent klientell. Besøk av elg hver time. Tradisjonell å la car te på menyen, reinsdyrfilét er spesi aliteten. Dagens rett til 55. Alle ret tigheter, 22 års-grense. Åpent fra 17 til 02, tirsdag til lørdag. 180 sit teplasser, men plass til 40 til. Hopp av trikken/bussen ved Operaen. Torggt. 16 tlf22 42 88 80 NATT&DAG DEL II

Avslappa atmosfære og unikt inte riør i dette lille treffstedet i Basar hallene. Kalde og varme retter, med spesielt hint om eggesalaten på valnøttbrød. Kaker! Variert klien tell. Klassisk på dagtid, jazz/rock seinere. Stadige utstillinger og le vende musikk rett som det er. By ens farligste trapp. Åpent 11-01 (13-24) Byens kanskje triveligste uteservering, Cappuccino, har nå fått skjenkerett. Dronningensgt. 27, vis-å-vis NAF huset tlf22 42 45 49

CAFÉ SARA HCafé i enden orientalsk av Torggatameny med en variert, (fra pizza og tacos til tyrkisk). Vok sent klientell som liker seg med øl

ELM STREET Et av byens hyppigste konU| sertsteder, varierende innen rockgenren. Grei og avslappa stemning. Alt fra Sinatra til Guns’N Roses på anlegget. Lunsj og annen cowboymat, spesialitet: Pytt i panne. Ofte gratis inngang, men skinnjakke obligatorisk an trekk. Flipper. Dronningensgt. 32 tlf22 42 14 27

TUKTHUSET |a| Livemusikk av og til. 2 barer, 151 plass til 400 mennesker i fire forskjellige blokker. Enkle matret ter og ølpriser etter terningkast mellom 19 og 20. Danseplass. Storgt. 24 tlf22 17 10 32

BLAZE Striptease og go go-bule i kjelleren på Stortorvets gjestgiveri. Tilbyr syn dig nakenhet for dem som måtte føle for det. Ikke upriser i baren, dog. Grensen 1, inngang Møllergt. tlf22 42 57 69

(Solli Plass, Skillebekk, Frogner, Bygdøy Allé osv.)

BAGATELLE Kunstneriske kokker fikser Kiid nydelige retter av alltid friske råvarer. Nå eneste restaurant i Skandinavia med dobbeltstjerne i Guide Michelin. Gjennomført stil fullt og behagelig. Lunsj tirsdag fredag 12-14. Syv, fem og tre-ret ters meny samt utvidet å la carte. Stengt søndager. Bygdøy Allé 3 tlf22 44 63 97

LE CANARD Fja

Franskinspirert og ek sklusivt. Nydelig mat til småstive priser. Hyggelig betjening og intim atmosfære. A la carte og dagens spesialkömponerte meny til i overkant av 400.- og nesten verdt pengene. Klaverspill i helgene. Mye spennende vin. Kjøkkenet åpent fra 17 til 23.30, stengt søndag. Oscarsgt. 81 tlf22 43 40 28

FEINSCHMECKER 4 retters meny som forandres hver dag til kroner 395. Pro duktet er bedre nå enn det noeng ang har vært. Sesongens råvarer, fryseren er mindre enn den vi har hjemme. Innehar byens ferskeste Guide Michelin-stjeme. Balchensgt. 5 tlf22 44 17 77

KASTANJEN Kulinarisk oase for stressede by mennesker. 3-retters meny til kro ner 225 forandres hver dag, gode porsjoner. 5-retters til kroner 365. Husmannskost til 85. Rustikk å la carte. Fransk, italiensk og norsk, gjeme med hvitløk og chili. Gå ikke glipp av baren i kjelleren. Ikke det rimeligste, men det smaker godt. Åpent fra 18 til 02. Stengt søndag. Bygdøy Allé 18 tlf22 43 44 67

HOS THEA O tim Litenog(plass til restaurant. 40 gjester), In in koselig nehaver Sergio holder seg heldig vis foran kulissene. Fransk kjøk ken å la carte. Gabelsgt. 11 tlf22 44 68 74

LILLE FONDUE Liten, intim restaurant med 10 fors kjellige fonduer. Klassisk bakgrunns musikk, stive priser og personlig ser vice fra stedets eneste servitør. President Harbitzgt. 18 tlf22 44 19 60

AMBASSADEUR Førsteklasses restaurant i kjelleren på dette trivelige hotellet (restau ranten het tidligere Sabroso). Mye

NATRAJ

BALI ©Indonesisk kjøkken tilpriser, ikke altfor avskrekkende og ikke så eksklusivt at det gjør noe heller. Prøv f.eks. ”rijstafel”; en meny med en rekke sterkt kry drete småretter med ris til. En ti retters koster 178.- pr. person (mi nimum 4). Takeaway-service. Slett ikke den beste indonesiske restau ranten i verden, men den eneste i Oslo. Åpent 16-24. Parkvelen 13 tlf22 46 80 96

AL AMIR OEkte og ambisiøs libanesisk restaurant midt i steinørke nen i Vika. Stor meny med raffi nerte libanesiske retter, libanesiske viner og annet godt. Alle rettighe ter og åpent til 04 i baren. Bonus attraksjon er magedans hver fre dag og lørdag. Dronning Mauds gate 11, tlf22 83 41 19

Jgk 42 42 23 kreolsk og cajun kjøkken

FUJI O iSkandinavias sushi-bar overetasjen. beste Stilsikkert ja pansk sted. Stort spisekart med mengder av interessante småretter å blakke seg på, eller prøv menye ne, som egentlig ikke er så verst prismessig. Munkedamsvn. 100 tlf22 43 11 80

CIU5

LyCf

fpmm Tlf.: 83 03 30~

AFRODITE ©Gresk av alle varianter, ikke å mat forglemme nasjonal retten lammesadel. Gresk bak grunnsmusikk goes live innimel lom. Familietilbud på lørdager. Skovvn. 1 tlf22 55 26 76

Kristiania

TAPAS ©Lekkert lite interiør sted med lona-preget forBarce span ske og italienske småretter det er meningen man skal nyte med et li te glass sherry når man egentlig skulle gjort noe helt annet. Åpnet i juli og har allerede en rekke stam gjester. Byens beste kaffe, hevder noen av dem. Åpent 08-01 (man fre) 10-01 (lør), 12-01 (søn). Hegdehaugsveien tlf22 60 38 28

PALACE GRILL Bm Ul Kanskje klubb medOslos en av minste byens mest energiske pådrivere. Sporadis ke konserter og happenings. Ellers variert rootsmusikk på pratenivå. Godt innarbeida stamsted med all slags folk over 23. Ekstra lang bar disk. Særegent dartmiljø. Bayer, steamer og stout på fat. Solligt. 2 tlf22 5614 02

CLODION ART CAFÉ Også omtalt som siviliasjonens sis te utpost i vest; Clodion er en både livlig og hyggelig café med kunst nere både på veggen og under bor det. Utmerket bar med alle rettig heter (og barneparkering!) i kjelle ren. Meny: kjøtt/fisk/småretter, frokost/lunsj/middag. Åpent 10-01. Bygdøy Allé 63, tlf22 44 97 26

CAFÉ FELIX Populært vanningshull for mange kreative noenogtredveåringer. Luftig sted med masse små bord. Småretter, dagens middag. Live musikk av og til. Biljard og dart på hemsen. Tre kroner dyrere halvlitere om sommeren. Aldersgrense 22 år på kvelden. Åpent fra 11-03, lørd. 13-03, sønd. 15-00.30. Drammensvn. 30 tlf22 56 11 56

BARBEINT |S1 Her møtes utelivets silkepø 151 bier fra musikkbransjen m.m. 14 ølsorter, lang og god vinliste. Nyåpent om ettermiddagen, små retter fra 26-38 kr. Ny kunstutstil ling hver måned. 23 års alders grense. Planlegg toalettbesøket i god tid i helgene. Gåavstand (?) fra sentrum. Drammensvn. 20 tlf22 44 59 47

/—-Sj.

TRAPPA’S

'- *

V /Il

I \I SL Mangt33,0166 TIL: 02-il 30 OOOSLO 1 \ V

\ ?g|\ m

i'~l 3=~/

opp og ned. Møllergt. 25 Tel.: 22 36 0210

em*es<“ i».. TLF (021 83 22 43

Åpningstider: Man.-lør. kl. 09.30-24.00 Søn. kl. 15.00-24.00

i jaa oaoĂ¤ttah

ANNONSER

Heritage de Guerlain Kom mai, du skjønne! Natt&Dag byr på lokkende tips om hvordan du kan gi etter for kjøpepresset og spolere feriepengene på en tilfredsHer finner du av

Y'|P 1

i>*Wjk

ter som setter sving på vårens utskeielser. I det hele tatt kan vi friste med alt fra tøff bademote, luktevann fra de Guerlain, Honey Hi!l-is og drikke som kan komme til sin rett i de glade

#**'*"

mai-dager.

jÉglt

Ja, Yes, Si, Oui, Da! Som Diners Club medlem vil du møte disse svarene over hele verden!

''? \' V;Jr r ,'Jp'

>* „

Diners Club er et internasjonalt betalingskort som kan brukes i 175 land verden over. Kortet har ingen øvre kredittgrense ved bruk (så har du muligheten til å gå berserkergang på Mallorca om du måtte ønske). Ved reise gir kortet deg en unik reiseforsikring som gjelder hele året, dessuten en 24 timers medlemsservice, 365 dager i året. Bruksmulighetene er naermest übegrenset, du har

7 / v^f

; 1 '-7

I J

'^'''''''^i ~

* t; - , v '« " ''v

•*

* g 7Æt

ÄR* bHHL

" '

JSk

lj|p

.!.'

'- .

''(f \

: V* ..

* #pfMSff! ...

J å

jÉjBpP '«Hrfm^Hr

J®S mmmf ,

< i

)/-; -

\ vf -''ÄsÄvY 'SÄöÄSÉääMA- J1*'" w

% ?3§3mM

? \ i-^frVSp-&- |f .

' A C\ V 1 ~ ' '7W. *v/ ?- > '-' * §, * v‘a *t

(

' V^tcHsO 1 ; ,\J‘

lem -22 94 40 00

Nei, det er ikke et nytt bilmerke. Men en ny lavprosentlig urtebitter. Dette bør være årets nyhet for skjenke-steder uten brennevins bevilging. Produktet faller nemlig innenfor alkohollovens definisjon av lavprosentlig brennevin, og dermed havner også prisen på et gunstig nivå. Smaken kan beskrives som noe mellom Gammel Dansk og Jågermeister. Tør vi dermed si "jåger light”?

'' ~* < f

muligheten til å heve kontanter på 45.000 steder over hele verden. Kortet kan selvsagt brukes som betalingsmiddel ide fleste forretninger, hoteller og restauranter. Ring Diners Club for å bli med-

Amaro 18 Isobella

*>..

'£

-\Æt MW-'f lllMe / ( '\f fM - ' : \!°|i§|lf' S * 'JSllli'' |§ - !

Denne duft fraa Guerlain. Produsenten hevder at dette er en duft for det kommende århundre. Inspirert av gårdagens menn og dedikert til morgendagens menn. Duften er preget av friskhet, krydder og skogsdufter (195,-).

ANNONSER

Lukten av vår En helt ny duftserie fra en av vår tids store designere. Issey Miyake søker først og fremst etter moteideer som er så nær naturen som mulig, noe denne

111 H |H /sv HMHHH|Hr

f *'t* VSillBill / ;% *V tHMMk

j|l|r

v '

/ HHHf

WWwjpjj EbJW Hpjg må Wf *~~ 9

duften bærer et Parfymen er inspirert av elver og fosser, sjøer og hav, regn eller regndråper, altså vann som eie ment. «rEau d'Issey» er et pro dukt i en hel serie med kroppspleie produkter. (575. ).

y fsHi;''

>SsS/ jjå

HL HBÉ£<‘. . •.V,’avH|

Castellblanch Cristal Her får du en spansk Cava i topp klassen det betyr at den er laget etter Champagne-metoden. Den kalkholdige jorden og det relativt fuktige klimatet gir den en fruktig smak med fin fylde og en lys gylden farge. Passer ypperlig som leskende sommerdrikk og til lette sommer-måltider. Så nå er det bare å invitere dine kjære til kokt laks, jordbær og drikke, og prisen er slett skamme seg over (79,-).

jH Stress Her har du orginalen: Filofax. Den har vært hos oss siden 1921 og alle senere time-managere er etterligninger. Filofax er et personlig planleggingssystem, og hvis du tror at du kla rer deg uten, så tenk på alle de gangene du har rotet med alt fra flyavganger til niesens bursdagsgave. Oversikt og orden kan du skaffe deg både rimelig og enkelt. I tillegg finnes en rekke tilleggsprodukter, som f.eks ulike bykart over alle de kontinentale hovedsteder(utarbeidet i samarbeid med The Economist). Filofaxen finnes i de fleste bok-

9 jj$L i.

Keiserens nye klær St. Jacques er er en serie herreklær fra P.T.A. Klassisk mote fra en av Finlands ledende merke innen mote og design. Klærne på bildet er av ren bomull og kommer i en rekke ulike farger (her er det bare å sette fantasien i sving). Den maritimt inspirerte genseren (498,-) og bomullsbuksene (498,-) passer godt for lyse sommerkvelder. Skjorten (398,-) og shortsen (498,-) gir deg muligheten til mange kombinasjoner. Så nå er det bare å slå ut håret, feire nasjonaldagen (pass deg for is på buksa) og nyte de lange lyse vårkveldene.

j .'

handlere med resPekt for se8 selv -

ffH"'

i Wå

H|p ; , 7 \ »?$*****, i \-*** ‘ f wå*.

fHI x , „,*

JjHLgjjpf

Jr jflakJE * tJf

A & jjflk HF

s' lA. Hr *

.j(fl| Ab-JlF UHK '></w

III1| jHHHHHK|||mrørø||P

mm JB

HHf TdjlF 5j&feflr åmi ‘ : Wt I

Ja|

«*

Estetique går i vannet Hos Estetique finner du Oslos største og beste utvalg av bademote for menn, enten du er liten og feit eller lang og tynn (eller begge deler). Herren til høyre har på seg en

| ' ' ;V-. ' v~\

Hl §W$åÉM>'?såLl Ulå H. Eg H H r .*>,

698,-), noe å ta på seg både før og etter leggetid. Herren til venstre (som vi mistenker for å være samme herre som til høyre !) har pä seg årets nyhet innen tøff bademote og trening for menn, nemlig Ellers har Estetique et stort utvalg sykkelbukser, bermudas og undertøy. Estetique finner du 1 Tordenskioldsgt. 12 (ny butikk åpner i Hegdehaugsveien i juli).

Honey Hill Farms En is du kan spise med god samvittighet. Hørte dere alle der ute med en isfrekvens på 10 på varme sommerdager. Honey Hills Frozen Yogurt fra California innhol der 80% mindre fett! Frozen Yogurt er laget av friske råvarer, er tykk i konsisten sen og konkurrerer med den beste iskrem. Inneholder minimalt med fett, kolestrol, og har et lavt kalori-mnhold Finnes 1 mange ulike smaksvarian ter. Altså isen for alle og enhver, spesielt enhver som fremdeles lider av ribbefett syken fra de glade juleda ger.

;

„ —p-,, . r^" 'P*1 ' ~~'^^^9HHHHHB^M^^P7 J|| -

IÉLIIILa," # HaB||p 9^

*Thtii~

' -

: I

â&#x20AC;&#x153;S

T eie>OffitteU Samarbeidspartner

«?

*« JSflibll 3,h r§ fi !i It: #

\r'

, JHg i pf 1

. n > il u < j [ ^ j

j l * ;* *V I' SI

i j iji i,

ct ij MÉib f V mmom b i*! ifiiijii

iiH

I» v,

V,:- A\*

4;' 'v'; \' '\'^'vi ’ --*> / ;æmS .

BAR O G itU Wwmr fi |™ftfi!ii|MiMi»v.-

ÉIIIH

BBHKHnM|^HE::: _ m*ammßm~z HK^

maaa—lM! HEH

RESTAURA M _u

M ,; Jl£| ——»— i

1- i

* al I^KJWISiBBBägHHI^Mi -'- “^^^^SCTSBimäsH^Bii

%** *

JÄäMsr

a 2 *J®

vWwBTd Mä&&& ,£3s3B»i:

l t&é

mmMP

II »4 % ! HBK j* j i wSr

IHi MMBBate-itiMiMWßMfe, 8 SåHHfi& Æ

iLgdl

'JfjMIML' -Æ/Mf^j«He ,44l^:p||at¥ "|| *«»*"~~-- Måi[Jffl4Wååfßårw iiHHMHHHnBIi II W| .Mi

I :; IL ?

«» »i»'

Wms

fJHk

i.Äfl»W**W x

tJH tj1

Iv/ #|j|H^i:

-sllÉiÉ /

9 H^rSßp'

•" >l',: ',>lg<^ JB H inng. Roald Amundsengt.

NATT&DAG DEL II VS ii jäd OAdj#fTrÄ-t

$ v":;'

JBt

mm,

s !,?

-' 'WWfi ’.....

ssjggss?

% :• '

--.‘f:

wBSaæ

|9HhK $?kbSP»11khsI ji|||8il||M

§&&&. .-w: '; •' j

> -

’

' -*;

Mjå$ ÆsIbeW |BB Si J®f§/ raHrak Säg IBR SnJggSBB |B|gB|9H im I

ÉBB RBl

BBS BB

KJELL

OLA

DAHL

EN UNG, VAKKER pike blir funnet med strupen skåret over. En ung mann blir mistenkt inntil flere mord blir begått, svindelaffærer rulles opp, og hakk i hæl på morderen følger helten, en hederlig politimann ved navn Gunnarstranda, som selvsagt er kløktig nok til å gjenopprette ro og orden. Som man ser, ingen av den klassiske kriminalromanens ingredienser er utelatt i Kjell Ola Dahls debutroman Dødens investeringer. Dermed ligger alt til rette for det som lett kunne blitt nok en kosekrim. Likevel, takket være forfatterens velutviklede rå humor og stilsikre skildring av Oslo, hever den seg et godt stykke over gjennomsnittet. For i tillegg til å være en tradisjonell krim er Dødens investeringer også en Osloroman, hvor Oslo øst utgjør aksen som handlingen dreier seg rundt. Alle blindgater og villspor fører, fra Lambertseter, via Sentrum og Holmenkollåsen, til Grunerløkka, og det er først og fremst gjennom de ulike bydelenes egenart at boka får sin egen stemning. Likevel, iet typegalleri av mer eller mindre skrudde personer, er bokas definitive høydepunkt en uforglemmelig vemmelig gris av en kikker, og denne skildringen alene er nok til at man mer enn gjeme unnskylder det faktum at man aldri helt forstår hvorfor alle disse menneskene blir drept. NATT&DAG: Hvordan har det seg at denne slibrige grisen med pomobladene er så godt skildret?

HB| åK/M |HB| ÆmSw mHHjBBF

JBH åsmm WHSL JBNBk JBbBBl

kiell OLA: (flirer godmodig) Jeg har møtt ham, flere ganger. Du vet, man støter alltid på sånne i guttemiljøer. N att&d AG: Denne fyren er så ekkel at det ikke er mer enn rett og rimelig at han blir maltraktert. Er det en pervertert interesse for døde kropper, eller er det en sykelig rettferdighetssans som driver deg? kjell ola: Jeg er ikke særlig pervers, nei. Og jeg er definitivt ikke spesielt moralsk heller. Interessen for lik er mer en dyd av nødvendighet når man skriver krim. Jeg måtte jo vite litt om lik, om hvor mye et skuddsår blør i forhold til f.eks. et knivstikk. Dessuten måtte jeg vite litt om hvor sterk man må være for å kvele et menneske, men interessen skyldes utelukkende en intensjon om å være mest mulig realistisk. natt&daG: Hvorfor dette ønsket om å skrive realistisk krim? kjell OLA:Fordi kriminalromanen gir deg en enestående anledning til å kombinere den gode fortellingen med en beskrivelse av dagens samfunn. natt&dag: Det blir vel iså fall en god fortelling med sterkt innskrenket bevegelsesfrihet. Kriminalromanen opererer jo med en uhyre strikt mal? kjell OLA: Den faste formen krever at man må skjerpe seg med hensyn til det litterære grepet. Man skal både være litt original og fantasifull, men samtidig må man også være

sjangerkonvensjonene. Det ligger en stor utfordring i å forsøke å holde leseren fast gjennom en roman han egentlig har lest utallige ganger tidligere. Men jeg ble unektelig ' lU *e ‘ av begrensningene på slutten. være samfunnsaktuell når sjangerkonvensjo KJELL OLA: F.eks. gjennom den usagte len mellom leser og forfatter om morderen skal bli tatt. Dette kravet om at forbryteren skal

straffes gjenspeiler den rådende samfunnsmoralen, og dermed forteller krimlitteraturens historie en del om hvilket forhold man har hatt til moral, förbrytelse og straff gjennom tidene, N att&d AG: Hva bunner forkjærligheten for mordet i? KJELL OLA: Det er jo den mest fundamentale förbrytelsen. Et mord kan aldri gjøres godt igjen og nettopp derfor her sker det så bred enighet om at mord er den verste forbrytel sen man kan begå. NATT&DAG: I Dødens investeringer kobler du mord med økonomiske förbrytelser. Hvorfor denne förargelsen over hvitsnippene? kjell ola:Det ligger jo litt i tiden. Det er vel en måte å uttrykke at loven ikke har rammet svindleren så hardt som den burde. natt&daG: Hvordan kan du som er så opptatt av at lu rendreiere skal straffes, skrive en roman som utelukkende forsøker å lure leseren? kjell OLA: (He-he) Det er jo det som er så spennende i forholdet mellom fiksjon og virkelighet. Man kan tillate seg litt mer i fiksjonen. Jeg mener: Jeg går jo ikke rundt og skjæ rer over strupen på folk, men jeg får ut en del aggresjon ved å skrive om det. Tekst Cathrine Sandnes Foto Espen TollefSen IfMJlQ d$»_ NATT&DAG DEL II 27

||i|:i||:'

É>\ lin™jfi<s it jitr1 cfrz/crbAt//

< «Hahir jåijk & II

•

•» *'' i < '

»W1 •

Pw$ ,

“1-i

?/t

~'% Wjm&ä

||!||Pf ' - .*.#7 ti * fH|E W *? * fwl

ler Gudene Er Døde

(Where Gods Are Dead) Regi: Vibeke Løkkeberg I rollene: Vibeke Løkkeberg, Miki Manojlovic Akkurat da du trodde det var trygt å opp søke en norsk film, returnerer Vibeke Løk_ keberg. Og det er litt av et bomberegn hun byr oss. Som dettrehodete troll hun alltid har vært, nøyer ikke Løkkeberg seg med å regissere, men hever og så honorar som manusforfatter og hovedrolleinne haver. Da Edith Carlmar - selve pioneren blant kvinnelige norske filmskapere - i et intervju med Klassekampen nylig ble bedt om å sammenlikne seg med Løkkeberg, påpekte Carlmar at ”hun har kostet statskassen 35 millioner kroner; jeg har til ført den 8.”. I den kontekst bør vi kanskje glede oss over at "Der Gudene Er Døde" ikke søler bort mer enn 3,7 millioner. For filmen servirkeligb/7//'g ut. Enhver tagning er øyensynlig first take; action-scenene framstår som en vits, og det er synd å si at det driver av dialogen. "Fascismen er den nye guden i Europa", resiterer Løkkeberg, med en intonasjon du ellers bare hører i "Midt i Smørøyet". Vaskeseddelen forteller at "Filmen er et drama som forsøker å gi krigen i Rest-Jugoslavia et emo sjonelt ansikt”. Beklageligvis ser jeg ingen andre ansikt enn det løkkebergske. "Der Gudene Er Døde” har en egotripp-faktor som fullt er på høyde med ”Hud". Ikke fordi Løkkebergs hårprakt blir hovedsa ken, men fordi filmen i all sin dystre tematikk aldri blir mer enn enda et stykke modernistisk kvasi kunst. Fortellerspråket som benyttes er nyoppfun net for anledningen, med koder så kompliserte at bare Løkkeberg seiv kan være i stand til å knekke dem. Pluss eventuelt Terje Kristiansen. "Der Gudene Er Døde" saboterer de fleste kon vensjoner som filmkunsten måtte ha etablert gjen nom sin hundreårige levetid. En slik taktikk kunne kanskje være forfriskende for 34 år siden - da JeanLuc Godard laget "Til Siste Andedrag" - men virker totalt malplassert i denne sammenheng. Løkkeberg er definitivt ikke ute for å leke, og burde derfor sti mulert publikum til innlevelse i handlingen og iden tifikasjon med hovedpersonene. Men nei da; Løkkeberg prøver aldri å la oss føle apokalypsen på kroppen. Hun nekter oss å investe re følelser i sine figurer, med den konsekvens at vi blir uengasjert i filmens moralske spørsmål. Det hjelper lite hvor prisverdige hensikter hun måtte ha, så lenge det ferdige produkt ender opp som en hån mot alle som lider på Balkan. Du skal nemlig lete lenge etter noe mer ufrivillig komisk enn "Der Gudene er Døde”. Seiv de nær meste venner av Løkkeberg må få problemer med å stenge latteren ute når de samme 3-4-5 personer gang på gang på gang ”tilfeldigvis” springer på hve randre i de bosniske ruiner, eller når Løkkeberg slår til med one-linere som ”Destruksjonen sitter dypt i alle menn”. Antydningens evangelium gjør det sta dig like uskarpt på Ås. ”Ffyh ffaaen!!!” utbryter Frank Krog, og får ikke flere replikker, men trenger heller ikke mer for å bli husket. Like minneverdig er Jahn Otto Johansens stotrende forsøk på å spille seg seiv. Ellers er det få kjente fjes i sikte; rollelisten består i det vesentlige av rest-jugoslaver. Blant dem finner vi Miki Manojlovic, som i 1985 varfornøyelig pappa på forretningsreise. Hva han gjør i Løkkebergs selskap er meg en gåte. For å konkludere: ”Der Gudene Er Døde” er så elendig at det burde være forbudt for kinosjefer å forby den. Skal Terje Sjursen først skåne publikum, får han heller luke bort middelmådige gjesp som ”Indokina”. Løkkebergs krampetrekning er så full komment mislykket at den potensielt kan tiltrekke seg flere enn slekt, venner og masochister. Jeg tror vi snakker om en fremtidig kultklassiker. Haakon Larsen

En Ny Dag Truer

(Groundhog Day) Regi: Harold Ramis / rollene: Bill Murray, Andie MacDowell

O o

En sjelden gang kommer det en Holly wood-komedie som har mer å servere enn et par-tre fornøyelige sketsjer. "En Ny Dag Truer” er ikke bare morsommere enn de fleste andre i genren, den tilbyr også en fortelling som er intelligent og veldreid. Der vanlige kommerskome dier mister smaken i Sinsenkrysset, holder denne filmen hele veien til Dakar.

* jSii&L

-I

åE&mé li

Tøffe gutter på vei til begravelsen: Michael Madsen, Harvey Keitel, Tim Roth og Quentin Ta rantino. Hp hPIKVirclfKP 116 !l6llajllalVa6 Regi: Quentin Tarantino I rollene: Harvey Keitel, Tim Roth, Chris Penn,Steve Buscemi, Michael Madsen, Lawrence Tierney. ---— , . . , _ _ En gruppe yrkes-ranere møtes ien fai. . ...... , • j brikkhall etter et mislykket bankran, \J , w en av dem er hardt skadet. Noe har’ o,, , ,. gatt alvorlig galt, og sannsynligvis er det en tysf. n ° ., „ . J . ter i gruppen. Paranoia og hysteri tar etterhvert overhånd „ ‘ ... . ,, . . . Denne filmen liker jeg sa godt at jeg nesten , , . . . , . bare har lyst til asi at den ma sees, og det var , . .. 3 . . . . . ’ & det. Men poenget er vel asi hvorfor. Manu, . . : , .,, , ... skript, regi og skuespill kommer sa godt sam.... . „ . , men at det bare er a sette seg ned og la seg rive , , ,. , 61 . 6 6 med av denne voldsomme historien. „ .. t,. .. , Quentin Tarantinos manuskript er filmens , ., , . , . .. store styrke, velstrukturert og drevet frem av . , , sterk dialog. Handlingen og karakterene avsløf . res ved hjelp av tilbakeblikk, noe som ofte blir , . ; ... rotete og fungerer dårlig i andre filmer. Men de... -r , , . butregissøren Tarantino virker som om han har , . .. u , L, u kontroll og oversikt over det hele. Han har ogsa , ,.t , . ,, 6 gitt seg seiv en liten bi-rolle. r-., . ...., , Filmen har fatt mye blest/kritikk p.g.a. vol.. . „ ,, , . den. Men dette er vold som er en viktig del av .. .. . , ,, , , , historien. Den er hard, ekkel og skremmende. , Og virkeligheten er na dessverre slik at mennesker haren tendens til å utsette hverandre for p,.. _ u. u . slikt. Pa ingen mate spekulativt. Dette har ogsa , , ... sensuren skjønt, sa filmen har sluppet igjen... ; . H nom uklippet med attenarsgrense.

ril

h 'V

Det kan kanskje virke som om dette er en tung og gjennomført ubehagelig film, men det er nettopp her Tarantino klarer å skape troverdige figurer med humor og ikke så rent lite menneskelighet. Dermed er det lettere å identifisere seg med disse personene som livnærer seg ved vold. Resultatet blir langt mere effektivt enn f.eks Al n . . . , , . , Pacinos gangstere, som ofte er sa kalde og ky . . . . ’ , . 0 } mske n,,at man nesten ikke tror pa dem. , Rollelisten er behagelig fri for Hollywood .. stjerner. De fleste skuespillerne har gjort bra . ,, ..... n ., , “ „ sma-roller tidligere. Buscemi har hovedrollen i In The Soup, som går på Oslo-kinoene nå. ,, .. . , , , Harvey Keitel er den mest erfarne av grup , , „ , , pen, med sans for a velge gode roller. Han ble „ ’ .„ „ ° oppdaget av Scorcese pa begynnelsen av 70.„ . , ., ...” , ,, tallet, og har siden spilt ien lang rekke filmer, .. 0? . T . _ . , Mean Streets (73), Taxi Driver (76), The Duel ,. , n ._. . hsts (77 , Bad Timing (80 ,La Nuit de Varenfon . ~ ,o-ri , x-r ** nes (82), Camorra (86), The Last Temptation . . , 00 , T, , „ , ‘ . of Chnst (88 og Thelma & Louise 91 er bare ..... .. . noen fa av filmene han har medvirket i. . . , . , Det er ogsa morsomt a se kult-veteranen , ° n , LawrenceTiernyigjen.Enmannsomharspesi , . , ,, ,, , alisert seg pa bøller av alle slag. T, , ,, , . • t l. ..... Denne filmen skulle i det minste ha blitt „ „ . . . . . Oscar©-nominert for beste manuskript. Men , ... . . man kan jo trøste seg med at siden Holly . . . . ,. wood ikke er interessert, sa er det en mulig , , , .. . „ , . . . “ hetforatTarantinokanfalagetetparbrafilmer jj| . ..... ... . . Sahvisduvilhamulighetentilakommum ... , sere med dine filmfreak-venner i aret som kom , , , mer, bør du se denne. _ At e H. Boysen

i h

...

AAKON LARSE

TORGRIM EGGE Orlando

Ii \ 1 1 1

11 •

' .::.

' •

Regi; Sally Potter

Der gudene er døde Regi: Vibeke Løkkeberg

Androgyn i, poesi og ironi

Ingen under, ingen ved siden

I drift mot Idaho Regi: Gus van Sant

Orlando

Mesterstykkefra en moderne amerikansk "auteur”

Tablåfilm som ikke drukner i sitt eget speilbilde

De hensynsløse Regi: Quentin Tarantino

I drift mot Idaho Regi: Gus van Sant

Rått og uhyggelig gangsterdrama - en av disse øyeblikkelige kultfilmene

”Have a nice day"

pjjjWI

Dirrende og sitrende følelser fra en Løkkeberg i vant form.

Regi: Sally Potter

Og det til tross for at "En Ny Dag Truer” er en eneste stor repetisjon. Omatt og omatt må Bill Mur ray leve seg gjennom ”Groundhog Day", en årlig fes tival i en bortgjemt liten landsby. Murray er utsendt TV-medarbeider i team med yndige Andie MacDo well. Morgenen etter utført oppdrag våkner Murray av ”1 Got You Babe" på klokkeradioen, etterfulgt av samme hysteriske glad-stemme som dagen før. Bøndene nøyer seg vel med teipen fra i går, ten ker Murray, men får seg raskt en støkk: Han har våknet opp til en ny Groundhog Day, eller rettere sagt - den samme som i går. Murray kan vel bare ha det så godt, så blærete og egosentrisk som han er. Morgen etter morgen bom barderes han av ”1 Got You Babe" (som definitivt innbringer Sonny Bono noen dollars i royalties), og her hjelper det ikke å knuse klokkeradioen. "What if there is no tomorrow”, grubler Murray, og kommer fram til at situasjonen egentlig byr på grenseløse muligheter.Han kan foreta seg hva som helst, uten noen konsekvenser å bekymre seg over; putte i seg fløtekaker, drikke seg dritings, og ta brødristeren med seg i badekaret. Selvsagt er det ikke vanskelig å forutsi hvordan Murray til slutt makter å bryte förbannelsen. Dét gjør ikke så mye, for underveis finner filmen stadig nye måter å tøye sin utmerkede idé. "En Ny Dag Truer” framstår som en forfriskende variant av ”Car pe Diem"-temaet, uten å brøle sitt budskap mot pu blikum. Slik blir den lett å anbefale. Haakon Larsen

m-m

;Vsyf

„

»% jB

Pizza på senga - i DAG IGJEN !!!??

Sommersby Regi: Regi: Jon Amiel / rollene: Richard Gere, Jodie Foster For tiden synes annenhver film å gruble over menneskelig identitet. "Du er ikke r ' hvem du er, men hva du gjør”, forkynner "Sommersby”, uten å virke særlig besnærende på oss som har "Fryktens Spill” og ”Liten Gutt Förs vunnet” i korttidsminnet. Vi ser Richard Gere komme vandrende etter sju år i Borgerkrigen; blir fortalt at han har forandret seg fra drittsekk til kjernekar, mens han gåtefull snapper Jodie Foster foran snuten på en tørrpinne av en konkurrent. Vi skjønner tidlig at Gere ikke helt er seg seiv, men lar ikke dette få oss til å boble over av nysgjerrighet. ”Sommersby” er basert på "Martin Guerre", en elleve år gammel Depardieu-film som igjen var in spirert av en fransk legende fra 1500-tallet. Nå er fabelen forflyttet til Sørstatene, og det er mer enn geografien som har blitt amerikansk. "Sommersby” svulmer over av utbrukte Hollywood-klisjeer. Fil men er så episk overdimensjonert at man skulle tro verden har stått stille siden "Tatt av Vinden”. Med patetisk patos veksler opptur og nedtur og opptur og nedtur, og sannelig får vi også en real rettssak før det hele er over. Visse paralleller kan trekkes til vår egen tid. ”It’s time for a change", forklarer Richard Gere; peker på jorda som er skrinn etter all bomullsdyrkingen, mens han dingler med nøkkelen til ny velstand. Alle kan få det godt hvis de samarbeider - svarte og hvi te i fellesskap. Beklageligvis er det ikke nok å være politisk kor rekt. "Sommersby” mangler fullstendig den mystikk og filosofiske nerve filmen pretenderer å ha. Haakon Larsen i x

"Nte

NATT&DAG DEL II

gjenoppleve en dag i sitt liv

BfllMurray

En Ny Dag Truer il . og!* '

l*llll^R0IM)H0G DAY)

„ - a;‘o^P^: 3V/jÉBkf>Pf

'sv ' x ’Tm not a women/I’m not a man/I am so mething/You’l! never understand.” (Prince 1984)

Orlando Regi: Sally Potter I rollene: Tilda Swinton, Charlotte Valandrey, Lothaire Bluteau, Billy Zane, Quentin Crisp

||Hfl|

_1«

J £

J W»*

Blir 1993 et meget godt filmår? Noe liknende føler man i hvert fall etter å ha sett Sally Potters Orlando etter en roman av Virginia Woolf - en slags poetisk his torisk komedie om en mann som lever i 400 år og i løpet av dette skifter kjønn. Det er første gang Virginia Woolf blir filmatisert, og det var slett ingen dårlig idé. Når Sally Potter i tillegg har forstått så mye av den særegne poesien i ro manen, blir dette høyst minneverdig. En svært .

jj il • \#

"JM *' \i *

*. Regi: Cameron Crowe I rollene: Matt Dillon, Bridget Fonda, Campbell Scott, Kyra Sedgwick, Sheila Kelley

ved” etter 40 minutter- idet flydur høres i det fjerne - men alle som har sett et par filmer skjønner at så kjapt går det ikke. ”Based on a true story”, står det i forteksten. Som sedvanlig indikerer dette at vi har to timers

rrn Heter det "grunge" eller "grønsj" på norsk? Hvördan som helst har nå denne ~ I bølgen av rå, uvøren rock'n roll med base i Seattle på USAs nordvest-kyst tått sin tørste spillefilm. Og den har blitt som rockfilmer flest, uten stort av verken story eller drama eller - for den saks skyld - erunee/erønsi

psp a sefram t . Hva angar det vel oss om en h,s or,a er op,^,*,e, e"e' v'rke «' sa,. enSe dan. ™"B; ler d «™tisk nerve? Alive har lite annet aby pa an " =" ba'"sl;8 'ryd over sin egen makabre dnstig het ' Sor" om det sku "\være kontroversielt å skildre me" nesker a°m s P',f' b»erandre, "f we tklis ’ we never same a§ain > tyder

" Singles er tvertimot en ganske AA-messig "ungdomsfilm"som handlerom såpass evige problemstillingersom "boy meets glrl/boy loses girl/boy getsgirl* osv. Janet (Bridget Fonda) er forelsket i Cliff (Matt Dillon), som nokså ironisk og overbevisende spiller en både middels intelligent og begavet rockmusiker, Hennes problem er - i tillegg til at mannen ikke er særlig trofast -at hun har for små bryster. Steve (Campbell Scott) møter Linda (Kyra Sedgwick) på en konsert, og deres problem er at ingen av dem tør bmde seg til et forhold. Og Debbie (Sheila Kelley) - den morsomste av figurene - er ute etter å skaffe seg en mann gjennom s.k. ”video-dating”. Og dermed går en svært ujevn fortelling om kjærleikens og uavhengighetens mange pluss og minus sin skjeve gang. Filmen er nokså rotete og klønete fortalt, men på ingen måte sjarmløs. Et godt og nokså postmoder ne grep er hvordan Cameron Crowe bruker den •elektroniske virkeligheten som ramme for store de ler av handlingen; det snakkes ustanselig til tele fonsvarere, man kommuniserer med fjernkontroller og elektroniske garasjeportåpnere, via videoopptak etc. etc. Noen gode humoristiske scener er imidler tid ikke nok til å skyve dette dvaske oppkoket til de store høyder. Og hvis du av en eller annen grunn

filmens kiemereplikk Dialogen har med andre ord ikke *n helt aore filosofiske tyngde. Mestavalt arjegfølel av a "de meg øennom bunkevis av bildet der en f"6 “"f. ma """8d fotomodeller har dratt opp, fjellb™n for å dømonstmrc det siste l 70-talls retro-chic. Bandasyme »8 sm øsheten rimer bra med Benetton,re"de"' daf?s ff™»!!?’", ' ™“ gh.c en ,ok det 12 dffn *? ,ok slutt' Fullt !f la"8 M bnto ikke Al,ve pa a kom b Haakon Larsen

Singles

W* COLUMBIA PICTURES presents aTREVOR ALBERT PRODUCTION a HAROLD RAMIS film BILLMURRAY ANDIEMacDOWELL "GROUNDHOG DAY" CHRIS ELLIOTT iVv s,t GEORGE FENTON i v ITO, PEMBROKE J. HERRING MT DAVID NICHOLSSSSv JOHN BAILEY, A.S.C. SISC. 0. ERICKSON ST DANNY RUBIN ä*H* DANNY RUBIN and HAROLD RAMIS r™"HAROLD RAMIS “i™ ffiHHSS i ®Fm"TREV0R ALBERT and HAROLD RAMIS D1STUBUTEDBYC0LUMB1A

skulle være lidenskapelig opptatt av ny rock fra Seattle, gjør du klokest i å styre unna. ... A|jyø

Torgrim Eggen

Regi: Frank Marshall / rollene: Ethal Hanke, Vincent Spano, Josh Hamiiton 9 9

30 NATT&DAG DEL 11 1 € H1 j^Ta 1 eP/tt iAtff/V

vakker, svært original og svært feminin film. Handlingen begynner år 1600, da den unge, androgyne Orlando (Tilda Swinton) møter den aldrende dronning Elizabeth, fabelaktig frem stilt av den 83 år gamle britiske "riksbøgen” Quentin Crisp. Som Elizabeths protesjé treffer Orlando den britiske overklassen, forelsker seg i datteren til den russiske ambassadøren og flyk ter fra den ulykkelige kjærligheten inn i poesi en. Det ender med at han reiser til et ikke spesi fisert sted i Midt-Østen som britisk ambassa dør, og det er der det dramatiske kjønnskiftet finner sted. Som kvinne reiser Orlando tilbake til England, og blir der etterhvert frådømt sin eiendom. Til slutt møter vi en moderne Orlan do; en fri kvinne med barn som endelig har fun net sin (tror vi) egentlige identitet. Til denne i utgangspunktet nokså merkelige historien har Sally Potter - som har arbeidet med prosjektet i syv år - skapt et høyst originalt og tiltrekkende filmspråk. Vi går gjennom histo rien som gjennom en drøm, ledsaget av flotte billedtablåer med mer enn en anelse av Peter Greenaways arbeider; scenografer er da også Greenaways faste folk, hollenderne Ben van Os og Jan Roelfs. Men Orlando har en tråd og en framdrift jeg sjelden finner i Greenaways filmer; den er mer enn en serie vakre tablåer. Noen flotte skøytescener på den islagte Themsen er bakgrunn for en spennende kjærlighetshistorie; en scene i en "litterær salong" på 1700-tallet med forfatterne Jonathan Swift og Alexander Pope er en utsøkt pa rodi på opplysningstidens konversasjonskunst. Men det er den seksuelle ambivalensen som er hoved poenget i filmen. Tilda Swinton er et funn i hovedrollen, og støttes på en ironisk måte av såvel Quentin Crisp i drag som av popsange ren Jimmy Sommerville (Bronski Beat etc.), som opptrer som engel (!) i to nøkkelscener. En sterk og grensesprengende europeisk film - det skjer ikke så ofte som kulturdustene skal ha det til. T . Torgrim Eggen

£51 Hl ATI C II DAVCC AlLt Ila DUluE ... I Drift Mot Idaho Regi: Gus Van Sant En fj| m som definitivt ikke er i drift. De hensynsløée

90-tallets Hollywood er ikke bare en drømmefabrikk. Nå har folk flest nok med _—l å overleve - mot psykopater, negerban der og naturkrefter. Filmene liker å gjøre gutter til menn, og "Alive” går enda et skritt videre: Her er

Regi: Quentin Tarantino Hardt, brutalt og dritbra. Må sees.

fortellingen som gjør menn til kannibaler. Et amerikansk rugbylag buklander i Andesfjellene, milevis fra leger og krisepsykiatere. Omgitt av uendelige tindeformasjoner venter de på hjelpen som aidri kommer. Rett nok jubles det "we’re sa-

”j eg drømmer, derfor er jeg ikke". Sært og morsomt.

Leolo Regi: Jean-Claude Lauzon

SHiniBBH

”And where can I find some damn coffee?” Dale Cooper varsler lensmannen i Tistedal (Harry Dean Stanton) om at etterforskningen kan bli en smule tungrodd.

Bisarre vårtegn Fire merkverdige historier handler det om denne gangen, og Svensk Filmindustri AS står for utgivelsen av alle sammen. Om det betyr at de ansatte på SF er spesielt underlige er ikke godt å si. Det er i hvert fall et friskt pust i mengden av ”erotiske” thrillere som preger markedet. Som vanlig er ikke disse filmene nødvendigvis av ypperste kvalitet, men de leverer i hvert fall noen av de friskeste idéenejeg har sett på lenge. Guilty as Charged sies å være en av skrekkfilm-magasinet Fangorias produksjoner. De har de siste par årene produsert en rekke svært ujevne skrekkfilmer. Denne er kanskje den mest underholdende. Rod Steiger (The Good, The Bad And The Ugly) spiller en svovelpredikant med noe ekstreme metoder. Han er nemlig så sikker på sin egen rettferdighet at han seiv dømmer og henretter forbrytere som har unngått rettsvesenet. Dette skal være en svart komedie i Sam Raimis (Evil Dead) ånd, men fungerer ikke helt. Man lurer litt på om filmens merkelige handling og dialog faktisk er mer et resultat av forvirret regissør enn godt filmhåndverk. Nok av syk humor er det, og pro-dødsstraffmoralen på slutten er en smule overraskende. The Dark Backward er en annen lavbudsjetts svart komedie. Judd Nelson (St.Elmos Fire) er en nerd-komiker som forteller de mest utsøkt humorløse vitser i verdenshistorien. Hans beste og eneste venn er en trekkspill-spillende og søppel-spisende dust (”Wild” Bill Paxton) med sære sengevaner (bl.a nekrofili). Som man kanskje kan skjønner har de ikke en helt oppadstigende karriere. Men så begynner det å gro en tredje arm på ryggen til Nelson. Dette gjør at de får seg en lenge etterlengtet gimmick i showet. Men showbiz er en hard bransje, og det er mye som kan gå galt. Rollelisten består av flere kjente navn: Lara Flynn Boyle (Twin Peaks), James Caan (Misery), Rob Lowe (Div. hjemmemekka sexfilmer) m.m. The Rapture. Månedens direkte til videoperle; denne burde fått seg en tur innom kinoene men er vel for sær. Manus og regi av debutanten Michael Tolkin. I utgangspunktet er dette en historie om en kvinne (Mimi

Rogers) som jobber på telefon-opplysningen om dagen og fører et meget utsvevende sexliv om natten. Hun føler at livet mangler me ning, og til slutt finner hun Gud. Og akkurat når du tenker ”Hjelp, dette er herlighets sekt-propaganda” tar filmen av ide merke ligste vendinger. Her er barnemord, apoka lypse og merkverdige moralske avgjørelser. Dette er uten tvil den mest kontroversielle filmen du vil finne i videohyllen i tiden fremover. Ikke bare fordi den hetser herlighets teologi (eller gjør den egentlig det?), men for di den er såpass provoserende i formen. Ikke for folk som vil ha sunne logiske fortellinger. Twin Peaks - Fire Walk With Me fortjener ikke den slakten den fikk. Filmen er en slags prolog til TV-serien, til tross for at den ikke er helt tro mot seriens handling, men det kan man vel heller ikke alltid beskylde serien for å være. Seriens styrke var nettopp at man al dri kunne føle seg trygg på hva som ville skje. Er hendelser drøm eller virkelighet? o.s.v. En del av filmen handler om Dale Coopers (Kyle MacLachlan) etterforskning av en serie drap på unge kvinner. Hans noe fjerne assistent spilles av Kiefer Sutherland. Denne delen ligner mest på TV-serien, med merkelige figurer og mye humor, Hovedparten av filmen handler om Laura Palmers siste dager. Ei jente som under hele sin oppvekst har vært utsatt for incest, og som resultat av dette lever et dobbelt-liv. En del kjernesunn leder av heiagjengen, en del selvdestruktivt søkende etter kicks. Tidvis så intens og skremmende at jeg vil påstå at dette er en av David Lynchs beste, så det så. Mange vil kanskje si at Lynch burde be handle et så alvorlig tema som incest og drap på en mer seriøs måte, f.eks et sosialrealistisk drama som tar opp alle aspekter som hjelpe organisasjoner o.l. Jeg tror at nettopp det marerittaktige og schizofrene livet til Laura Palmer er nærmere virkeligheten. Kan kritik ken komme av at man begynner å bli vant til Lynchs ekstreme stil? Filmen fungerer nok best for fans av serien, men lar du deg ikke skremme av å miste tråden iblant er den verd åse også for uinnvidde. Ha en god bisarr mai. Atle H. Boysen

B. A i , [M A Wxf

.r»»

i?(lle

TID FOR GOD MAT! »r

Prøv en av våre spesialiteter

Alternativ kino Vårsesongen på Oslo og Blindern filmklubb avsluttes i starten av mai, så tilbudet blir tynnere utover forsommeren. Men hvis du kjapper deg kan du få med deg et par perler. Cinemateket viser vampyrklassikere: 7. og 12. mai kan man se Udo Kiers fortvilte jakt etter jomfrublod i Paul Morrisseys Andy Warhol’s Dracula. Hver gang den stakkars Drac harfunnet en jomfru, sørger ungkomunisten Joe Dallesandro for å nedlegge dem. En effektiv kamp mot overklassen. Videre kan man se den første og beste i Hammer Films Dracula-serie ”Horror of Dracula” den 11. og 14. mai. Dette er sjefs-vampyren Cristopher Lees debut som blodsuger fra 1958. Regi: Terence Fisher.

Sci-Fi entusiaster har endelig muligheten til å se This Island Earth\ fra 1954 på kino. Dette er en av de beste sci-fi filmene som ble laget i perioden. I gloriøs Technicolor og med storslagent effekt arbeide. Rock Cinema viser Kafka med Jeremy Irons 3. mai. Videre akter de å sette opp to av Clint Eastwoods beste filmer Bird (10.mai) og Hvit Jeger, Sort Hjerte (11. mai). Kinesisk film blir detfra regissøren Yimou Zhang: Rødt Korn (19. mai) og Ju Dou (20. mai). Rock Cinema, som viser filmene sine på Rockefeller, tar forbehold om endringer i programmet. Filmklubben Himmel & Helvete har to vis ningsdatoer 4. og 25. mai. Program er ennå ik ke fastlagt, følg med i dagspressen.

Atle H. Boysen

Rødvinsfondue, Pepperstekt Breiflabb eller vår populære Kleberstens biff, biffkjøttet du steker seiv ved bordet. Åpent 15.00 - 04.QO Planer om selskapsarrangement ? Tlf. 22 44 80 44 Bygdøy alle 5 NATT&DAG DEL II 31

1 <h

est

.ar

j"'

'vHfc

"''/'--.SS % "%5

iø

' i/vft&S-'' r *

/ i£%'\'

.,»•.

W. : JBB9 *,| , .' j .

V* ty*'*r '

vjjfflHB

|3BH5r' *$

. $n(|‘i

*, -f v

V \ JSHK tfcfo MBL:

* # \ * **

•-

.§> Q

R$å$;v $& W JPpA æ j* V '“*

Ækååfi&Æi

:ÆTy wB£$l&$%$ '^må BSuiEEwäUäU finner du i Bogstadveien 31, Storgaten 18, Arkaden, Øvre Slottsgatel 5b *

iill'

I É* dh Ti?' % mmSyjÉÉfP

og Stovner Senter i Oslo. Strømmen Storsenter, Liertoppen Kjøpesenter, Metro Senter Skårer, Romeriksentret Kløfta, Kvadrat Senter Sandnes, Down Town Porsgrunn, Skien, Tønsberg, Kristiansund, Torvbyen og Østfold Hallen Fredrikstad. Samt Vestkanten Kjøpesenter, Oasen senter og Strandgaten 53 i Bergen.