1993 - 7 by NATT&DAG

Ék

jj§-f

NUMMER 7 «SEPTEMBER *1993

11 v

n k» v HF

ilffe

jÉ . . fcfch*. jgj BYPUWSJFF MEHIIØH

*fe'

USER OSLO

\ mm

Vlr t *

RADIO-ROT

HVå SKJER MED NÆRRADIOENE?

iflj •

• •'>•

.->,-t-3|b

C‘‘

gSgjrfggft

r? .{/''*

V:/iv

jEKgraS|'

t|g«®£|||l

hhB

Hj, il. IS,' 'm ***881 '***,

x>‘;\V

t JgSsåS- J| 1 >.:

. *->. v

-. '?W

%‘r

....•'

'-. | HHH

dtlili

i ' -m \wl'

-w-. flS',-

|& I

'm, \ «£ | k iBi&SL \

f IfflKf MiLkååMP^ i

CRORRKURSI FIKK

. I |ft

Ilk \ i kHÄB mHPBR * IB % I wBv.

ggMfi||j ffij

///l:l L Jf** •J*

*1MF‘

'iiåi

Tma |a 11| «| i ren i n q

AV “

Attlfl APA unKicru

tUSI s AEROB IC • STYRKETREN i NG • SOLARI UM • KROPPSPLEIE

..<: ;'

gj-

••

'•^^•-•^-.' ‘'*\Vf*': ’‘^iK-': ,r

-;'" •••

z\J-'

:•.

-. - .

•- '

•&&&§* ,

’ ""LIT]"1 _''’ v ‘'''•': •' •"r

'’"v •" -

fp}?' I

lfÄif*

SEPTEMBER 1993

EI ER

IKKE

5 FLATE ØRER

Bare bla-bla?

Side 26, del II Sven W. Meinich...

Forside 7/93

Byggekloss-major i kontinentale omgivelser. Frokost

Start dagen med et filosofisk statement. Møtesteder ivipicMeuer Burgere er tidtøyte, og ditt kart til oppdagelsereisen i Oslos bevertningsverden er med.

Skiver

Foto: Henriette Berg-Thomassen

Modell: Jo/Heartbreak Slengbukse: Mitt Skattkammer

lliiilliiil

Pels: privat

Puma sko fra New York Maling av Anne-Britt Strømnes

1^1 SJEFREDAKTØR Tor Erik Hermansen REDAKSJONSSEKRETÆR jJON-

Fra polsk taushet til norsk sensualitet.

Nina Nordbø RIKSKOORD1NATOR Cathrine;Sändnes FORMGIVER Malin Rotgren

Siri Hustvedt

REDAKSJON

Hun er halvt norsk og muligens Paul Austers bedre halvdel.

Gun Hettye/' iH Ketil Ausirie|(KA) Nma Nordte trin

Geton up!

Motsatt Moteskolene møtes til duell.

Ove Christian Owe

Funkens ABC.

I or Erik Hermansen U l : H) Cathrine Sandnes;iCS) ' Malin Rosé|gren SKRIBENTER

Inä fi- " Atle H, Sysen Mbrtér)v\Aij|snes HaakdiV-fsrsen Kjetil Roiness Naim Lorentzen

Gjennombruddstid for nytt filmfjes. Olaf Havnes

plansjefen -- klossete visjonær? Byplansjefen

Tid for eventyr.

Radio Kaos

Ulv Didrik Bredal Torgrim Eggen Eirik NorderucL(EN) Espen ftétner Knut.BéÉ(Kß)

'illis

Lupeperspektiv på nærradiorotet.

itnes

Film

Martin Bjørfflrsen

Guri Heftyn Steih Roll

Ferske anmeldelser, aktuell kinoguide og nytt fra klubbfronten.

Olat Havnes Jan Gradvall

Heksebål i Hollywood Om bestialitet på film.

ILLUSTRATØRER Tor Sørlie Stein Løken Helena Willis FORSIDEFOTO

2% jazz og 98% funky stuff 15/9

Henriette Berg-Thomassen

Side 28, de! II

FOTOGRAFER

Apropos frokost

Side 1 7, del I

Per Heimly Prod. Sølve Sundsbø Johs Bøe Nils Vik Espen Tollefsen

RENT SUKKER. _ J I 5- '"'A \

TIISATT ÅTTE LIVSt/IRTiSÉ VITAMINER, SÅPET ER GOPT POR KROPPEN •

KUNNE LIKE STÅR PA." EN GOCT HA NATURLIG SPIST PEL AV Ef SUKKERSUNT, LAKE . 6ALANSERT

PET EIIPE AV EN FYR SÖM SPISER 6RAPEERUKT 06 KUBRØP...

PUSKJ ELVER SÅNN 7 PET£R SIKKERT VITAMIN'MANGEL. K-l. >

Henriette Berg-Thomassen Jo Michael Ulrik Rolfsen Bjørn Opsahl Sigrid Estrada RIKSREDIGERER Karianne Lund ILLUSTRATØR Kristin Jensen SKRIBENTER

BPETTE er

MEN PET ER

f#H! VI

SE HVA VET

06 SÅ ER

VET PU HlORföR

Linda Vaeng Sæbbe (LVS) Jarle Holmlid.(JH) lid (. Stein Roll 4jÉjj' Einar Engelstad ' len) Erik Eril !EE) !kssc>f|(l Paal Kvä^^PK) irmnej(' Sidsel.Jørgensen .(SJ) : Håkon Henriksen (HH) FOTOGRAFER Rolf Rønne Erling Finsrud Ragnar Wold Sidsel Jørgensen Paal Kvamme Benny Klokkervoll Pål Hoff

NATT&DAG

DAGLIG LEDER Tomas Brandt SEKRETÆR Marianne Larsen

Natt&Dag, Postboks 7144, Homansbyen 0307 Oslo. Telefon 22 69 20 80 Telefaks 22 69 40 63

MARKEDS-& MEDIAKONSULENTER

Nöjesguiden, Box 1249, 111 82 Stockholm, Sverige.

Kenneth Robert Lyngaas Simon Stokvold

Telefon 095 46 8 723 13 20, Telefax 095 46 8 723 11 45 Nöjesguiden, Chal.nersgatan 15, 411 35 Göteborg, Sverige. Telefon 095 46 31 20 58 66, Telefax 095 46 31 16 76 70

Kjetil Selmer-Olsen

Nöjesguiden, Engelbrektsgatan 12, 211 33 Malmö, Sverige.

ØKONOMI Marike Holtlié Moll

Martin Lislayand

Telefon 095 46 40 12 30 30 , Telefax 095 46 40 97 92 78 Nat&Dag, Blågårdsgade 31C,Stth, 2200 København N, Danmark Telefon 095 45 35 36 18 81, Telefax 095 45 35368357

NATT&DAG DEL I

, WBBmKtHB&Z' i

CONTROLLER Hans Stenquist DISTRIBUSJON

Get da groove!

Side 10, del II

Tarjei Høidahl iahl

'.'

;

,- ''

i. "

V'.,-—':*'

,'*

••- •'

.- -

""'

“

' Jf; ||g

- Sl.

V} 'JL *-

'"W

£*

&v *

‘ ||t

AA A 1

•. , 21 :. ;Äg «£ f. ..

v\ rifK?, 3

V? '.4?-yil /AAA.-

•'• Mg

&/Agsf

'O -,,

fy»gH»L:> a * ’^WB^rSB5teii^»^aa&B^K;?W* J'

:Æ ; : i.-

'•'v-' .

jää&Sp*-'

iUBMÉÉIHIMÉ^ilSiiB’

'.’

*A -

„ • .'

&päi -*s&S?fl<iL !«<' ';;> ' •'-S \ ' rJ^^r Spä

|j jfl

/ ,

H S*$£A;C\

«S; ;',r 'v

tjf

&? ''

*\g“jpBE

- '••:?

;; -,

’

;r -

-‘

-.- (5.;'-å

r|#£'. 'AAA

»SL*'

ta-,

'%4’: k |$|!? • §

• /

;

v;.

.',

%?V

•

?. ! *%

•’•

É|jnj|| '

, "• '

‘

...... .y?

'/ • .

.- •

': :ffev.-«a^^^^fefeä^^^lk-«Ai<fe-.;sT> xmBSSmæ^mmm -*«‘®sir^W 55 ‘

SrS

-*.*

'. :;

*-.

-Aj. f\

; •'

• ':

-*^,.- e

v; ' -

•-**tt

'•

•

;• ..

'' •

wL fr..

(Ny)

(4)

Valg -93 Selvfølgelig blir det et jævla mas denne gangen også. Og selvfølgelig er demokrati en treig og kjedelig måte å ordne tingene på. Men så lenge alternativene er sånt som kommunisme, førerprinsipp, prestestyre, meditasjon, krig og kaos ser vi oss nødt til å be våre lesere om å holde seg for nesa og stemme i år også.

-éø HHHliF -JW*7

N fi.

a aflHHIE

:. ;

jRPljg

.. .en godbit for Guinness Rekordbok: Morten Mox nes, en av triumviratet som driver Head On, no terte seg for en uslåelig rekord i juli (som forøvrig ikke var den varmeste vi kan huske): han hadde personlig kvittert for 900 halvlitere! Ettersom Head

Drilto landets skjebne avgjøres

mot tyrkere og potakker denne høstert. Neiman- jjf nen Drilfo førte oss med , tapperhet og viljestyrke til seier mot EF-medlemmene England. San Marino og Nederland. Spørsmålet blir nå om motiva-

v > å '»ålll l

aW » *\

On er stengt på mandager tilsvarer dette 34.6153 halvlitere pr. dag... ...en hårsbredd fra ner

lill

sjonen ttl å slå ivrige søkerland som Polen og Tyrkia er like stor?

(Ny)

Skolestart Blant våre lesere, definert som 18-35-segmentet, er det utrolig mange som skal slenge på seg den gamle ranselen i høst. Tusenvis

4 (Ny)

(10)

vesammenbrudd nylig var Arild Skrindo, ”sales pro motor” i Levi Strauss Nor

/h X* tn CjJl. ( uu /:

*,^

av lærere skal bruke året til å flikke på nynorsken til titusner av elever som må forbedre femmeren fra

(* ** / A

ifjor. Og dette er det utdanningssamfunnet som skal skaffe alle arbeid. Ha-ha.

jy gr

Peter Lindholm, utstiller Ole Vinje og koordinator Cato Andersen vil gjerne vise at kunst ikke er kjedelig. rfi&K

Kulturhøsten Bokhøsten med sine biografier og memoarar, teaterpremierer med det vanlige skuespilfeme i de vaniige rollene i de vanlige sfykkene, fllmpremterermed Arnie og dinosaurer, høstutstilling uten Nerdrum, jokkn jol! med McCartney og det som verre er, pluss abortnementskonserter som akkompagnement til forretningsfolks avtaleinngåelser på kveldstid, f år som i fjor.

EF Her sies og gjøres det fortløpende så mye dumt at denne spalte holder på å falle litt av lasset. Men det er ikke nødvendig å snakke om EF så lenge Ingolf Håkon Teigene gjør det for oss hver kveld.

Før i verden var kommunlstøne Skyldig i all elendSghef og djevelskap. Nå er kommunistens borte, og hvem er det nå som skal ha skylda? Jo, rtå får plutselig vesten, gjennom sin paraplyorganisasjon FN, skylda for at Bosnia ser tit som Beirut, at Somalia ikke fungerer og at islamske fundamentalister bomber turister i Egypt. VIsier med Leonard ØohemSlossmti-

(Ny)

10 «rt

Høstmoter Karl Lagerfeldt og gytta bar funnet ut at beksømstøvler og raggsokker i høst skal matches med hot pants. For trauste nordmenn kan jo dette minne om gammeldags utstyr for sommerskigåing på fjellet, så sjekk om bestemor har noe på loftet før du ruinerer deg.

ter, body-art, keramikk, konserter, auksjon og aktu-

kum en oversikt over aktuell kunst innen de fleste katego-

kunstverden av pinnen, forklarer fyrbøter og idealist Peter Lindholm. Sammen med Cato Andersen, Bror Wyller, Henning Dahl og Håvve Fjell utgjør han grunnstammen i XPO-Commitments som 28. august åpner en. gigantisk kulturmønstring på Kampen Kulturverksted under fellesnavnet Høstutstillinga.

ell debatt. Kampen Kulturverksted et tilgjengelig for alle ut-

rier, og på utstillingens siste dag holder vi auksjon over de arbeider som ikke allerede

trykksformer og kunstnere,

er solgt, opplyser de arbeids-

uansett alder, ambisjoner og nasjonalitet. Stedet er allerede permanent øvinglokale for et knippe band, og verkstedet ønsker velkommen til alle utøvende kunstnere som trenger en plass å utøve på. I forbindelse med Høstut-

somme arrangører. På programmet finnes både kjente og ukjente navn og spennvidden er like stor som høyden under taket. -Vi driver ingen form for sensur, sier Henning Dahl. -Vi vil vise at kunst ikke er kjedelig

Kulturversted,

stillinga er bortimot 70 utstil-

og vi har et høyt kvalitativt

som vel kan betegnes som et arnested for de fleste kunstneriske uttrykksformer har 3500 m2 til rådighet og Høstutstillinga akter å ut-

lere og 150 personer er involvert i løpet av to begivenhetsrike uker. Samtlige jobber på ikke-kommersiell basis. Her

nivå av moderne, nyskapende kunstnere. Vi vil gi plass til kultur uten regler, vi vil se og vi vil

møtes kunstnere fra Polen, Brasil, Syria, India, Sør-Africa og Danmark, i tillegg til at de fleste kommuner i SørNorge er representert. Høstutstillinga vil gi publi-

vise. Og gjerne sprenge noen grenser! GH

Kampen

nytte hver bidige én av dem. Her kan du nå oppleve installasjon, skulptur, maleri, foto, film, dans, performance, poesi, cyber-drama, tea-

\ iL&:

gÉÉk hi

svart platåsko-funk fra 70-tallet er hip, og høstens mest uhippe uttalelse blir denne: "Har du hørt den siste skiva til...”

M V

kalaset seiv? Sårtt har jo Kalheim god trening i, og her kan landet virkeltg spare mange milliarder.

-Vi vil vippe den etablerte

Platåsko-funk Det blir en funky høst. Nå

Tidenes dyraste byfomyelse nærmer seg stupet med rekordfart. Hva med å sende byråd Terje Kalheim til Lillehammer tor å forklare folk at de må betale hele

Boblere

Kampen mot de etablerte

Den Dårlige Sommeren Det snakkes bekymret over kafébordene om drivhuseffekten som ble borte. Og om at paraplyfaktoren var viktigere enn solfaktoren i år. Sørgelige greier.

er det Meters, Graham Central Station, Labelle, Isaac Hayes, Johnny Guitar Watson og alt fra T.K. Productions i Miami. All

Dinosaurus-dilla, høstjakta, TV-krigen, prøveboringer, James Browns nye herreparfyme "Zeno".

NATT&DAO DEL I

Heller død enn plateløs. Bulle bak egen disk.

Bizarre Vinyl Bizarre vinyl ligger et lite stykke utenfor allfarvei, nærmere bestemt i Åkebergveien 50 mellom Tøyen og Galgeberg, uten at notoriske platesamlere lar seg stoppe av det. Det bittelille plateantikvariatet selger rock i alle avskygninger og i alle prisklasser, og hvis økonomien tillåter det vil man etterhvert også få

kjøpt importvinyl. Til tross for navnet, så får man faktisk kjøpt CD’er i butikken, Sammen med Frode Andersen har Bulle bak disken tenkt å rette opp på det han anser som et sjabert tilbud til vinylfreaksene, og da tenker de prisnivå og ekspertise i like stor grad som utvalg. - De fleste plateantikvariater tror at en plate er sjel-

Kampen Kulturversted, Kjolbergata 29 på Tøyen. Mer info: 22571065/ 22687041. den dersom den har vært ute i tre måneder og det går to dager siden sist man så den, sier Bulle, og påstår i samme slengen at de som står bak disken like gjerne kunne solgt gjøkur, for det har de mye bed re greie på, og at det tar mange år å fatte noe som helst av hva platesam ling handler om. Så hva handler det om? - Det var dette med livsløgn, da. Man føler seg spesiell fordi man eier ditt og datt. Men jeg henviser helst til Freud hvis man er ute etter en forklaring på hvorfor folk lider av samlemani. Bulle seiv har vært plato man i 15 år. Etterhvert teller hans egen private samling 10 000 singler og noen tusen LP’er. Likevel mener han at - samlemanien ikke har gått til hue på meg. Men jeg har sett det på andre, og det ser jævlig dyrt ut. Hva er det somfår en gammel samler til å seige platene sine? - Ett av tre alternativen De har blitt pinsevenner, de har forlovet seg eller de har blitt gjeldsslaver. Kommer du til å stille din egen samling til disposisjon dersom det skulle bli nødven dig? - Mine egne plater? De selges ikke før etter min død! CS

ge. Vår mann, som fra før får angst når han er mer enn to kilometer fra kraft senteret Palace/Barbeint, lot seg nemlig overtale til tidagers laksefiske i Alta i juli. Det er ikke godt å si hvem som lo best; fiske kameratene eller laksen... ...jappetida er over oss igjen! Etter fullførte to ukers AMO-kurs er den tid ligere bohemen og rabulis ten Andrej Nebb ikke bare nyslått gallerieier, men og så i disse dager adm. dir. i nystartet, eget platesel skap. Direktøren kan på treffes tirsdag-torsdag mel lom kl. 12.00 og 14.00 i telefonkiosken lengst til høyre bak Narvesen-kios ken på Solli Plass... ...Radio 1-motormunn Lars Eikanger lar seg ikke vippe av pinnen så lett. Men under en morgen sending en mandag nylig forløp samtalen med en kvinnelig innringer slik: Eikanger: "Stemmen din låter så kjent. Har ik ke vi truffet hverandre?” Innringer: ”Joda, sist fredag på dametoalettet på Savoy Bar!” Eikanger: ”...eh... akku rat... da tror jeg vi sier takk til deg... eh... og setter på... eh... en ny plate.”... ...en historie om nokså nybakte rockepappa Tom Skjeklesæther; da senior medarbeideren i BEAT (m.m.) nylig medbragte sin sønn (2 år) til vann hullet Savoy bar, var det en av gjestene som trakk enten hans eller sønnens s.k. kredibilitet i tvil. Tom kvitterte med å heise opp skjorta på guttungen og skrive følgende utvetydige melding på magen hans med sprittusj: "Hank Williams forever"... ...fra forlagsbransjen: Tidens dynamiske forleg ger Per Bangsund smilte fra øre til øre da han for en tid siden omsider hadde kommet opp med navnet på forlagets nye serie med kvinnelitteratur: han men te Virago-serien klang feiende flott. Da hans skjønnlitterære redaktør ante ugler i mosen og slo opp i Norlis Store Gule sto der følgende å lese: "vira go (gr.); burugle, hespe tre.” Bokserien ble der med hetende noe annet...

fIHHÉHm

«Bh

iBm.

»^^f--v^^ JHp

ÆSim

x« -

1T^WMwlSiaakoa*^iigv

j| . . "is

MMmW

:l Kl

. . 'Jr v

-'-' 'Wfå

':•; • > •• •

aflHr

*#4 p>v \$* \

t V''

III?; „r '

c<lM ''j"'> M

y\,P ’f

# Jpft Æå Vvi$£•/'

£j|§ V- v

V A

* 'j\

* jl*"* X • ,^^-, 7- %,

.:5“:v\

'v^y-

::s&v : '

ITBbIi»

•:•••'

•;

.^^ih...

| c '

-'Y " > s2$'z-"? '

' '' r

M§&

x <

“(^^^Sr'rtt «

’7-

7 7'

777,- .7’' : 7

raff ÉUBSH

fin

t BBTr

fTjj

#•

*13 •'/•o

•'r . '

«•

MmII

I®8

nr |m??-:

$É|g$lw 2IMiÉlÉlPiflS?icS&X * $ J 1 *’' '

7 ---V- .

*v -

* '• 7';; ' .••••:•'•

' ]: 7 •

.•'

; v •:.; •'• • •

_*•

-3

s* 1

jgljj

ä££f' M \ ?»> >% '* '-i'S is-s S' . .. .JEåts&s.. -fe..j«i

;

ill m My:

liäällill

'c#

Sit f*? m

111

å»fi a».-

i»:

as-

•

•.'

..'

•

.•

WBmm

Tm Vv

*ifit

Wt'

...,

\ %

/ I

sBBUBBBEmmii 9HK,

‘

•-.• ••;• .-: -- •' .

-. - : - • : .•-

-:y::^^^;^^: -

5 ‘

„* * •

‘

:. '

„ 1

:± -.,.- T.(-l

:••>_• **v.

• _

• "' \ •

•:' ; \-'vf;l^;'--- v-"'?''..'

:V\ ;, v •

". l&Wik-

. •

...

?«>'V’<-Å *' "+ v ; - ,\ >" ,

•

‘ ***•* ’

«^HhIK

IBII

r'v •'•M^pPP^^Mpill^r 1^ JV

•

'"f

<øMm$

: -• i?SBil|f >,

'lllffl

... }

tfwr&ttZsil

10 NATT&DAG DEL I Hr\ JHG DAC^ÄTTÅ

'. '> .'

•

:• ....

•

fjPt?|fe •

C> \J.

‘"-c > '.'

•

'•ÉÉÉÉfeil,'

. ••

••;

v,.'-' :,

v, V..-. , >• < ;

« MHttriBiMiiMikÉiaiÉiiitoyifliiÉiiiiÉaMfiaiBajiaaam——

-/ "

Sven W. Meinich bærer den offisielle tittel Etatsdirektør, Plan- og Bygningsetaten. Han er visst sjef for uhorvelig mye i kommunen, men i dette intervjuet er han byplansjef. Mannen som ønsker at Plaza aldri hadde blitt bygget. Hvilke andre avgjørelser angrer han på? Herman Willis tok ham med til kontinentale omgivelser på Theatercaféen. meg til å tenke på Berlin, der Sir Norman Foster for tiden baler med å lage regjeringsbygg og andre herligheter i den nye tyske Theatercaféen får hovedstaden, til intens motstand fra miljøgrupper som ikke vil ha noen bygging, fra den katolske rhin-mafiaen som helst vil ha hele dritten i Bonn, og fra dem som synes det i seg seiv er ubehagelig å få et nytt rikskanselli i Berlin. Da må det være mye enklere å være sjef for noen lyskryss i Oslo, tenker jeg. Men så viser det seg altså at Meinich har mer enn nok å bekymre seg over, for blant de mange stillinger som er slått sammen under hans ledeise, hører også jobben som sjef for de dårlige tider. natt&dag: Var det ikke fint at vi valgte Theatercaféen - kan ikke byplansjefen si noe om den. meinich: Jeg trives veldig godt her, men det var jo snakk om å ominnrede stedet for en tid siden. natt&dag: Ja, det var noe skudder mudder der? meinich: De var inne på tanken om de skulle velge en annen stil. Det var jo meget bra at de ikke gjorde det da, men holdt fast på interiøret her. Det er veldig karakteristisk, og de klarer jo å opprettholde sitt publikum, ser jeg, for det er jo alltid fullt her. Det vet vel du som driver i bransjen. NATT&DAG: Ehh, ja. Men jeg kjenner like godt McDonalds som ligger rett over gaten her. meinich: Jeg går ut i fra at det er litt forskjell i klientellet? natt&dag: Større i interiøret. Kan forresten en byplansjef begynne å blande seg i hvordan husene ser ut innvendig? meinich: Nå er jo min rolle også å være oppmålingssjef, jeg har ansvaret for alt kartverket. Jeg er byplansjef med ansvaret for all byplanleggingen, og så er jeg bygningssjef og har ansvaret for alle byggemeldinger og kontrollen av det. Det betyr jo at vi også er inne i bygningene. For når du skal bygge så må du også levere et komplett sett byggetegninger og en byggeanmeldelse, og den blir både godkjent hos oss og fulgt opp ved byg gekontroll.

NATT&DAG: Ehh, ja.

både utvendig og - slik man var inne på for Theatercaféen - innvendig, krever at man gir en byggemelding. Det handler om slikt som brannforskrifter og ting som står om liv og helse, og der er jo restaurantbransjen vel meinich: Ogdenslags alt sliktfølger forandringsarbeide dig spesiell, så vi veldig nøye opp sammen med brannvesenet, Eplehaver o.s.v. natt&daG: Kirke og undervisningsminister Gudmund Hernes drev og ga ut sånne lovsamlinger om hvorfor alt går galt. Hva er det som går galt hos byplansjefen (vi kaller ham bare det. Skulle vi ta med alt han er sjef for ville vi ende med noe på lengde med en tysk fyrstetittel). meinich: Ja, det må vel være som for Her nes; at alt kan gå galt. natt&dag: Men mange vil hevde at ting går galt i byggesaker, seiv om de beviselig har gått prima? meinich: Ja, men nå er det jo slik med de konflikter vi kommer ut for, at det ofte er nabokrangler og folk som har ting uteståen de seg i mellom. Og om de ikke har det fra før, så kommer det i mange byggesaker fort dit hen. For noen vil bygge, mens noen vil beholde sin utsikt og sitt miljø, og ønsker ik ke at det kommer ny bebyggelse. Det er en tradisjonell konflikt. natt&dag: Som handler om spenn, altså? meinich: Ja. Verdiforringelse av egen eiendom om naboen bygger. Man mister utsik ten, mister sol, det blir for tett, det blir for mye trafikk. Da oppstår det jo veldig fort konflikier ved at vi, i det øyeblikket vi tar standpunkt i en sak, gir rettigheter til den ene, mens den andre mister sine. Om det ik ke er private rettigheter så kan det være ting de har hevd på, eller som har vært en del av deres dagligmiljø. Der er det spesielle med denne jobben min, at du i slike situasjoner er nødt til åta standpunkt. Det går nesten al dri an å oppnå en fifty-fifty fordeling her. NATT&DAG: Ehh, neivel, meinich: Skal man bygge nytt, så må kon sekvensen bli at noen får dette nye som nabo. natt&dag: Så dere har masse tvister gå ende til en hver tid?

meinich: Ja, mange, mange. Det er utrolig mange protester fra naboer i byggesaker. Det går jo på at Oslo by er veldig opptatt av Marka, og derfor er utgangspunktet at vi ikke skal bygge i Oslomarka. To tredjedeler av byen er jord og skog og én. tredjedel er byggesone - slik er det faktisk -så skal vi bygge og bo på disse 150 kvadratkilometrene som vi har til rådighet. Det kommer til å bety at man må bo tettere og tettere sammen, og hvis byen skal videreutvikle seg så blir disse konfliktene hele tiden større og større. Det er bystyrets vedtak at man skal skal satse på generell fortetning, og det betyr bl.a. at gamle eplehaver blir delt opp i flere parseller og bebygget. Men det skjer under frivillighet, grunneieren bestemmer seiv om og når han vil gjøre det, for kommunen går ikke inn og tvinger noen eller eksproprierer. N att & DAG: Du sier eplehaver. I utgangspunktet var vel slikt som Ullevål Haveby tenkt som arbeiderboliger? meinich: Ja, det er korrekt. natt&dag: Men de ble for dyre for arbeiderne? meinich: Ja. natt&dag: Men nå, med den nye policyen, så vil arbeiderne omsider kunne flytte dit? Inn i borgerskapets eplehaver? meinich: I hvert fall i mange av de villastrøkene vi har i dag, så er det muligheter for å dele en tomt ito eller flere og bygge tettere. Vi har jo også sett at tomtestørrelsene man baserer seg på har blitt mindre og mindre etter hvert som denne utviklingen har gått, så i dag ligger jo enkelte småhusområder så tett at takskjeggene nesten tar borti hverandre. Det er ofte så vidt man kan gå rundt sitt eget hus, i motsetning til ide eldre tradisjonelle villastrøkene der man hadde et hus og en stor have. St. Kua natt&dag: Nå satt det fra 1916 til godt etter krigen en legendarisk mann i din stol, Harald Hals. Han tenkte vel litt motsatt av dette, iog med at han lot byen utvide seg. Vi fikk dette beltet fra Blindern over Torshov og til Ola Narr. Man tok altså friarealene i bruk til bygging, heller enn å snakke om

TEKST HERMAN WILLIS

cnm mue nac rUlUJUHo. DDE

markagrensen og sånt. MEINICH: Den gangen var det jo en helt annen situasjon, men etter 1948 da Oslo og Aker ble slått sammen til en kommune så fikk jo Oslo utrolig store ekspansjonsmulig heter. De har man jo brukt i Groruddalen og Østensjøbyen og Søndre Nordstrand som vi nå holder på å bygge ut. Men nå er area lene ved åta slutt. Det er ikke så mange are alene lenger hvor vi kan kjøre ut gravemas kinene og legge ut blokkene slik man har gjorde i seksti- og syttiårene og tildels åttiå rene. Derfor er det at man leter etter nye by utviklingsmuligheter. natt&dag: Men denne Marka er og blir en hellig ku? Selve St. Kua i Oslo? meinich: En av årsakene til at Marka har blitt liggende som den gjør er at det har vært noen få store grunneiere som har hatt kontroll over det området. Det har blitt drevet som jord- og skogbruksområde, blant annet. Oslo kommune er en stor grunneier, Løven skiold er en stor grunneier, slik at presset mot å bygge ut disse friområdene ikke har vært særlig stort før man altså begynner å få arealknapphet i byggesonen. Det er jo selve byutviklingsprinsippet vi har drøftet i åttiå rene; om byen skal utvide seg med en utvideise inn i Sørkedalen eller for den saks skyld Maridalen med satelitter inne i Mar ka, eller om vi skal ha dette fortetningsprin sippet - som vi har valgt. Eller om man skal bygge i samarbeide med nabokommuner i retning Lørenskog, Asker/Bærum og Ski. Det siste har vist seg vanskelig åfå til, fordi det ikke finns noe overordnet organ som kan styre den utviklingen. Boligbygging er hver kommunes eget ansvar. natt&dag: Hva med en, tja, koordine ringsplan? meinich: Det er tidligere gjort forsøk på å lage en regionplan, et forslag til hvordan man skulle bygge ut Oslo og Akershus-regionen. Det førte jo ikke frem, fordi det var ikke noe beslutningapparat med økonomis ke virkemidler bak. Det ble mye papir. natt&dag: Men altså Marka. Er det ikke nettopp fordi Marka har vært eid av store og mektige jordeiere at vi har fått denne un derlige marka-kulturen i Oslo. Fordi man ikke kan bygge ut, så nøyer man seg med det nest beste; naturopplevelser? MEINICH: Jeg ser jo på dette med Marka, at den ligger der ubebygget og uberørt, som NATT&DAG DEL I

v-;'* v ‘

*&&&Éfo

%i. >..

« :;

s~ .

1:advis., Oslo GlasMagaainet, »tikkene ännerCity, du i. CC-Veet, OSLO: Arkaden, Øvre Slottsgt., Pin)c Fly, pirsg, Stortingegt., Strøsrasen Storsenter. DRAMMENi Magasinet, Liartoppen. TØNSBERGi Payesgt.2. R s Kilden, Kvadrat, Vågen 33, BERGENs andgaten, Vestkanten, Kløverhuset, Oasen, Lagunen. 8 Østfoldhallen. HAUGESUNDs Markedet. BGRUNNi Dow» Town. TRONDBSIM: Trondheim Torg. Bik Bok >gså av andre ledande moteforretninger i Norge.

9B9HBSH

fep^^fcv. ||f| '|m jjp) J|$|

Jj| jSSfs*

,/^ffr /gmj?

jP||||P*

-W*

TlfiSr s^Mp^Si 9 9

jvr

,, v

891 ' W$wm% »

J* '

v, L... ." «.

r jåS?’

4 : ;' : ,:. ,.

?^U'.‘.'V' ;-'- ';’ £t I .tga DACIÄ

~i «i m*.

V"C, |rm,

. -fL>;

h§9§É||

* '.,4L ** 4, ***H<®§ .** .*$<* -

at.»;-

>f .

' A,\ > apspy ffl» '«SsmI. «R ****** * ; *V£waj8BBt >.’ satø *AV|f .; &“$; ** f \ ' ' - -:

fili|lp Hm:Offig|p»|ig| ;'^:

•_ .'.

volumet ble for stort til å passe godt inn i by landskapet. Det henger vel også noe sammen med den tiden det ble skapt i; at det var... natt&dag: Høyjappetiden? meinich: Ja, det var et opphauset mar ked. Og et stort press på alle prosjekter. natt&dag: Men du er ikke særlig lykke lig over at Oslo Plaza ble som det ble? meinich: Nei. Men det er en realitet at jeg ikke var alene om det, og vi hadde jo et plan og fasaderåd som forlot sine stillinger på grunn av det hotellet. Fordi de ikke fikk til strekkelig gjennomslag for sine synspunkter. natt&dag: Er det ikke likevel litt forso nende at postgirobygget ikke står så mutters alene lenger? meinich: Det var jo et av konkurransens argumenter at man skulle skape en... natt&dag-. Manhattanisering, er ikke det et uttrykk? meinich: Man ville nøytralisere virkning en av postgirobygget. Jeg må for min del si at fasadematerialet på Plaza Hotell er ad skillig mer tiltalende, fordi det lever med vær og vind, lys og skygge, som gjør at det skifter karakter alt etter værlaget. Det synes jeg er et positivt trekk ved huset, men likevel synes jeg det er for dominerende. Hvor skal barnet ligge?

Et svært anlegg å passere inn i en levende by, sier Meinich om kontainerhavn.

utrolig positivt, seiv om vi i perioder har sett på ulike muligheter for utnyttelse av mindre deler av den. Det er jo et unikt område byen har liggende. Men det hår et annet aspekt, og det går på byøkonomi, på utbyggingsøkonomi; at byen sprer seg ut på mer og mer areal gjør det til en kostbar by å bo i. Man skal inn med nye baner, nye veier, nye vann og el-ledninger, skoler etc. Byen har nå vært i en fase hvor økonomien har vært meget skral, og da er det vel et fornuftig prinsipp å konsolidere situasjonen og bruke de grunnlagsinvesteringene som allerede er lagt ned. natt&DAG: Men før gjorde man sånt. meinich: Ja, ikke sant, på 25 år så flyttet man en stor del av befolkningen ut til det gamle Aker, til Groruddalen og Østensjøbyen. Like etter krigen bodde to tredjedeler av Oslos befolkning i indre by, altså innenfor Kirkeveiringen. 25 år etterpå så bodde to tredjedeler utenfor, så det var en enorm folkeforflytning som skjedde. Förbannelsen over Filipstad natt&dag: Vi snakket om Marka som Oslos store friområde. Men det finnes jo et annet friområde i byen som er enda større, nemlig ljorden. Hvorfor har byplanleggingen i Oslo så lenge gjort sitt beste for å benekte at byen ligger ved sjøen? Den er jo sperret av for folk med livsfarlige motorveier og sånt? meinich: Ja. Det er vel mer historie nå. Det har vel å gjøre med at man har blitt seg mer og mer bevisst at fjorden er et unikt tilbud. Jeg må jo si at jeg ble virkelig overrasket da jeg første gang ble tatt med på Osloljorden. Jeg har blitt iherdig båtbruker etter det. Og jeg er veldig enig i at det å ta vare på strandsonen rundt er viktig, samtidig som byen jo skal leve. Og det er et klart dilemma. På den ene siden at byen trenger næringsvirksomhet og er en viktig sjøfartsby. Selv da byen ble grunnlagt og vokste opp innerst i Bjørvika og Bispevika så var jo handel det viktigste. Man kom ned med tømmer og jordbruksprodukter og skipet det ut her, så jeg synes at Oslo fortsatt skal være en sjøfartsby. Jeg tror det er en viktig del av hele bykulturen. natt&dag: Og da er vi vel fremme ved Filipstadkaia. meinich: Vi har altså kommet opp i dette dilemmaet at transportformene endrer seg. Det var greit på den tiden man la til med båtene sine og så var det kraner på land. Men i dag kommer båtene med sine kontainere og roll on og roll off og lift on og lift off og hva det nå heter, alt sammen. Det krever større arealer. Og så kan man jo da spørre seg om det er riktig å skyve dette ut av byen, skyve det over til andre kommuner. NATT&DAG: Eller til Sverige. Gøteborg

har vært nevnt som Oslos nye havneby? meinich: Ja, det som har vært diskutert, men som har kommet lite frem, er at man tidligere har hatt tanker om å bygge felles havn i Moss eller Drammen for østlandsre gionen. Men de tankene har ikke nådd frem, og hvis vi i dag ser på transportformene så er jeg også usikker på om det ville være klokt, fordi veldig mye av det godset som kommer inn skal jo enten inn til en gros-distribusjon i Oslo, eller til beboerne i regionen. Det betyr at hvis man legger kon tainerhavnen utenfor dette området så må godset over på bil og fraktes inn hit for å gjennomgå denne distribusjonsprosessen. Dette er miljøbelastende. natt&dag: Jeg liker havneanlegg. Synes j5

a iwiclii

vlllG

virkningen av

primært ville drømme om og gripe til om man hadde andre realistiske muligheter. For det er klart at det er et svært anlegg å plas sere inne i en levende by. Høyjappetiden natt&dag: Motstanden mot urbane fe nomener om en kontainerhavn kan vel ha rot i at halve Oslos befolkning reiser hjem til jul, som Nina Karin Monsen sier det? MEINICH: Ja, vi er en by av innflyttere. Vi har jo bygget på en struktur etter krigen som går på drabantby-oppbygging, og når du ser på det i dag så har det liksom hver ken blitt by eller land. Vi har gått bort fra kvartalsstrukturer som var den indre stenby-

nøytralisere postgiro bygget”

de er pene. Men hvorfor ikke bare utvide der man er, og slippe de fem tusen leserbrevene og protestviser fra Finn Kalvik og hun bærta med banjoen? meinich: Det som har endret tankegången rundt dette siden vi hadde denne Byen og Fjorden-konkurransen, det er den veldige fokuseringen vi har fått på Gamle Oslo, alt så middelalderbyen hvor vi sitter med Nor dens største fornminne-område. Jeg synes det er uønsket, for å si det mildt, at man skal fylle ut Bispevika. For det var jo et av Havneplanens forslag. Det vil si at middel alderbyen kommer enda lenger fra vannet. Da har vi diskutert andre løsninger, som be tyr at havna må ut av de innerste deler av Bispevika. De store skipsanløpene må skyves ut, og da er det enten under Ekeberget eller ut i retning Filipstad man kan få det til om man skal være innenfor Oslos grenser, natt&dag: Dette har vel også å gjøre med måten å tenke urbanitet på. At noen ser den type næringsdrift som en kontainer havn representerer som uforenlig med et godt bymiljø. Derfor bør slikt flyttes til et sted der man ser minst mulig til det. Og tje ner minst mulig penger på det, for den del. meinich: Ja, hvis man tror man kan holde en by levende bare på godt miljø så vil man nok hevde at alt slikt bør flyttes ut av den. Jeg synes jo, særlig ien situasjon som nå med arbeidsledighet, at det er rart om man vil skyve slike aktiviteter ut av hoved staden. Mitt syn er at det er dette mangfoi det som Oslo har vokst på som vi bør ta vare på. Likevel er jeg enig i at Filipstad slik det nå er vedtatt av bystyret ikke er det man

wm ens karakteristika. Vi har prøvd Le Corbusi ers tanker om lys og luft og blokker i det frie landskap, mens vi samtidig har vært presset til å bygge litt for tett, slik at det ik ke blir hverken det ene eller det andre. En del av drabantbyene har jo fått et litt goldt preg, hvis du ser på disse store, åpne felles arealene som ligger der. Dette er områder som kunne tålt en viss tilvekst av aktivitet. Det finns mange former for det. Du kan skille ut eplehager og du kan konsentrere det på en gjenværende stor tomt, og du kan gå inn i etablerte boligstrøk og supplere med bebyggelse som f.eks. den eldre del av be folkningen etterspor. Men det er veldig kon fliktfylt. NATT&DAG: Apropos konfliktfylt, så ga du vel i 1987 din tilslutning til det mest for tettete byggeprosjektet i Oslo. Det ble til slutt så tett at det endte som Oslo Plaza, og nå er du ikke like glad for at du sa ja, hører jeg? Ble dere lurt til å si ja den gangen? meinich: Det begynte jo med en konkur ranse om Vaterland, og da anbefalte min forgjenger et høyhusprosjekt. natt&dag: Men et annet og mindre enn det som ble bygd? meinich: Det er korrekt. Det var jo da et spyd av et høyhus. Det skulle være et slankt tårn. Men det viste seg fort at det hadde en prosjektøkonomi som var helt urealiserbar. Det svarte seg ikke økonomisk i det hele tatt og kunne simpelthen ikke bygges. Det var sterk aktivitet fra byen for å få et hotell, og fra dem som skulle bygge ut for å få det de oppfattet som en levedyktig enhet; som had de en størrelse som gjorde det drivverdig. Så

natt&dag: Javel. Noe annet som kanskje ikke er så svært, men som i alle fall er tenkt svært, er denne sørgelige operaen. MEINICH: Sørgelige? natt&dag: Diskusjonen er i hvert fall til tider det. meinich: Jeg synes jo ikke det er sørgelig hvis Oslo får en opera. Vi har jo en, og ut gangspunktet for hele debatten er jo om det er en brukbar opera eller ikke. natt&dag: Men den egentlige operaen i Oslo lå jo rett her borte i Stortingsgaten. MEINICH: Å? natt&dag: Ja, Det Norske Teaters gamle bygning, det nåværende Filmteatret var bygd som kommersielt operahus i 1918 og gikk rett på dunken. Men altså; Folketeatret? meinich: Man har hele tiden sagt at Fol keteatret, det duger ikke som operabygning, og det lar seg ikke gjøre å utvikle lokalene. Nå er det vel på tale å se på det en gang til og se om operaen kan bli i den bygningen, ved at man gjør vesentlige forandringer. Men å bygge ut operaen, det synes jeg, uan sett hvor den skal ligge, er et flott kulturtil tak som en by av Oslos størrelse bør ha som mål. Seiv om ikke hele byens befolkning går i operaen, så synes jeg nok det ville vært ver difullt. natt&dag: Vi har fått en nokså opphetet debatt om den gamle Vestbanebygningen, tomten den står på og hva med vern og sånt. meinich: Når etaten i denne diskusjonen landet på at operaen bør ligge på Vestba nen, så gikk det på en analyse av tomten, av dens nærhet og naboskap. Og i den såkalte Sjøsideplanen har vi gitt uttrykk for at ho vedbygningen på Vestbanen, den bør stå. Men riksantikvaren vil helst frede det hele. Allikevel kan det være mulig å plassere en operabygning der, men i så fall kommer den da i bakgrunnen i forhold til Vestbanebyg ningen. Alternativet er Bjørvika. Det ville slik situasjonen er i dag bli veldig mye støy og uro knyttet til en sånn lokalisering. Men jeg kan godt se verdien av en opera i Bjørvi-

f'•

(

J§l§§||p: „>\ \s '

§HH|

|||9S

ist

ka om man får til dette med en nedsenket vei under Bjørvika. NATT&DAG: Rune G. fabler om kombinert glasstunnel og akvarium? meinich: Hele situasjonen vil kunne endre seg om man forserer arbeidet med veitunne len under vannet. Da vil trafikksituasjonen i NATT&DAG DEL I

ar i ,i:m DACiÅI

Bjørvika endre seg radikalt. Da får vi nye muligheter som ikke syntes realistiske på det tidspunktet da vi gjorde vår analyse av tomtene. Jeg er stort sett åpen for en vurdering av Bjørvika og, har ikke de sterke følelser her. NATT&DAG: Men det er mange som har sterke følelser rundt det at et annet kulturbygg som Munchmuséet har blitt liggende ute i det de oppfatter som huttiheita? meinich: Ja, der har jeg en klarere holdning. Jeg synes at bygninger av den karakter skal være en del av vårt sentrum, fordi jeg tror at Oslo by ikke er større enn at den må konsentrere sine viktigste publikumsattraksjoner innenfor et relativt begrenset område. Enten operaen kommer på Vestbanen eller i Bjørvika så er det innenfor det jeg oppfatter som det sentrale byområdet der slike funksjoner bør ligge. Så vår analyse har gått mye på naboskapet. Vi har også vært litt opptatt av at man ved en lokalisering på Vestbanen får en tilknytning til

Men det å fjerne overbyggingen nede ved Nylandskrysset er en tung affære og en rela tivt dramatisk operasjon. At dagens løsning ikke er særlig estetisk vakker, det er jeg helt enig i. Det er et uttrykk for sekstiårenes by utviklingstankegang. Man var opptatt av at bilen skulle få tilgjengelighet og muligheter, og hadde mange prosjekter som var langt verre enn det som ble gjennomført. System i galskapen Her sier han noe som straks får meg til å ten ke på Ibsen-ringen og sånt. At den egentlig burde hett Svelland-ringen, come to think of it. Æres den som æres bør, og sånn. Og kan skje vi kunne få et Gerhardsen P-hus, også, i og med at Oslo i forbindelse med hovedfiy plassen skal bygge en kolossal parkeringsaf fære hvert øyeblikk. På Alnabru, har jeg hørt. natt&dag: Dere strir vel fælt med tog terminalen for Gardermoen? meinich: Det er ikke helt klart hvor den-

”Det er jo positivt det som har skjedd, seiv om de som nå betaler regningen slett ikke skulle ha fått den” i

ruff

Konserthuset og det kulturelle miljø som er blitt bygget opp der og som kan være en verdifull kontakt. Mens andre vil hevde at det å lokalisere den i Bjørvika vil være et insitament til området som vil trekke til seg andre funksjoner av tilsvarende karakter. Og det er selvfølgelig et utmerket resonnement, det. Østenfor sol NATT&DAG: For all del. Særlig fordi du nå hjälp intervjuet over til Oslo øst. Indre bydeler der holder jo på å bli en slags 3. verden. meinich: Jeg synes nå vi har fått en fantastisk flott start med miljøbyprosjektet Gamle Oslo. Man kjører altså et prosjekt med stat og kommune og bydelen seiv som viktige partnere i det. Man fokuserer bl.a. på de negative sidene ved bydelen som man bør gjøre noe med. Innen for alle tema: Helse, sosial, friområder, kultur, næringsog arbeidsliv, bolig og trafikk. Vi prøver nå systematisk å gå inn i alle disse temaene for å se hva stat og kommune kan bidra med og også bydelen seiv - for å oppgradere området. Og inni dette ligger fornminneområdet som jo er et unikt historisk fundament for hele byens oppvekst som mange ikke vet om som borger i Oslo. natt&daG: Det begynner jo brukbart med disse vanngreiene til Bård Breivik. meinich: Du tenker på skulpturene som er satt opp i tidligere Hovinbekkens trase? Detté viser at man i samarbeide med bydelen kan løse - ja, kall det enkle tiltak, da som kan løfte miljøet og vise at det er vilje. natt&dag: Men altså; denne bekken la man under veien, utløpet til Akerselva har man lagt lokk på, og sjøen har man stengt ute. Hva kommer det av? Liker man ikke vann i denne byen? meinich: Den holdningen tror jeg i alle fall har endret seg vesentlig, for hvis du ser på Akerselva så har vi jo nettopp laget en plan for hele elva, fra Maridalen og ned til byen som går under navnet Akerselva miljøpark. natt&dag: Javisst, ja. For å glede sniffere og overfallsmenn, går jeg ut i fra? meinich: Nei, nei, på ingen måte. Det er jeg ikke enig i. Jeg har hatt mye kontakt med grunneiere i området oppover der som i begynnelsen var rimelig skeptiske til dette fordi de oppfattet elven nettopp slik du gjør. Poenget er at de har blitt veldig opptatte av miljøparken, grunneierne, som ser det potensialet som ligger i at deres eiendom får en status ved at den ligger ved en elv. Nå er jo Østlandsendingen på vei til å flytte dit, hvis de ikke alt har flyttet, og det er stadig flere fra næringslivet som vil lokalisere seg i de gamle bygningene langs elven. Man har vært opptatt av slikt som rensing og det å bygge gangveier slik at folk kan komme til og glede seg over den.

'-/f f ne terminalen kommer, fordi Gardermoen banen skal til sentrum og ha en stasjon i for bindelse med gamle Østbanehallen eller Sen tralstasjonen på en eller annen måte. Det er jo dette man diskuterer for tiden, hvor skal terminalen for Gardermoen ligge. Det er ik ke tatt noen beslutning der. Det var i våres snakk om at den skulle ligge på Bryn, men det vakte store reaksjoner i lokalmiljøet. Det man er redd for er selvfølgelig at det strømmer til en masse biler som skal parkere før folk tar tog til Gardermoen. Det vil ikke væ re særlig bedre å få disse inn i sentrum, etter min oppfatning. Man har noen negative faktorer og noen pluss-faktorer, som man må veie opp mot hverandre. Jeg opplever at dagens byplanleg ging i veldig stor grad er slik. Vi er forbi den tiden da planleggerne kunne tegne på et kart og så gjennomførte man det. natt&dag: Det er vel ikke helt sant. Man gjennomførte da ikke alt? meinich: Nei, men vi har typiske prosjek ter som Lambertseter og Romsås. Man had de et press, man skulle gjenreise og bygge ut og hadde viktige felles mål. Man tegnet en plan og så ble det slik. I dag har man fått miljøbevegelser og protestbevegelser, og fremfor alt så har vi fått lokaldemokrati av en helt annen karakter. Det enkelte mennes ke vil være med å bestemme over sitt nærom råde, også innvirke på de store beslutning ene. Det tror jeger den store forskjellen, natt&dag: Helhetstenkningen vanskeliggjøres av alle innbyrdes motstridende inter esser? meinich: Det bærer mot at bydelene får stadig mere makt og myndighet. Og det er jo veldig positivt på den måten at avgjørelsene kommer nært opptil de som bor der. Samti dig vil jeg oppleve det som en hel umulighet dersom en bydel skulle ha besluttningsrett over sitt veisystem. Hvis de skulle kunne stenge veier fordi det plager deres eget bo miljø, og dermed føre trafikken over til na bobydelen. Hvis dette ble et bydelsansvar vil le vi få helt håpløse tilstander. Jeg tror at det er visse overordnete beslutninger som man er nødt til å ta sentralt, som bystyret må ta an svar for, f.eks. rammene for arealutnyttelsen, fordi det er en naturlig del av det hele at den som eier grunnen vil maksimere sitt ubytte og få mest mulig ut av tomteverdien, natt&dag: Det kan man vel ikke forten ke folk i? meinich: Nei, det gjør jo de fleste grun neiere, enten de er av den ene eller den an dre kategori. natt&dag: Men når man skal gjennom føre slike store prosjekter så er det vel et gjennomgående trekk at satsen er kolossal og at svevet blir på fem meter. meinich: Det er jo nesten en tradisjon i byens historie at sånne prosjekter med litt vyer på, de er blitt gjennomført halvveis, el ler enda mindre, og så har man fått nye idé

er, nye ideologier og kastet seg på nye retninger. Derfor er jo byen en slik sammensatt organisme av masse brokker. Som er sjarmerende på mange måter. Det er jo det. natt&dag: Jøss, ja. meinich: Ikke sant, hvert område har på denne måten fått sin karakter. Men det er jo ikke noe som en planlegger drømmer om, sånn i utgangspunktet. Det er vel heller åha en visjon og få gjennomført den. natt&dag: Hvor store er mulighetene for byplanlegging i dag? Hvor lang frem i tid kan man se og planlegge? meinich: Jeg tror at det perspektivet der blir kortere og kortere. Og det er vel derfor vi har valgt den planleggingsmetoden som vi bruker nå, at vi konsentrerer oss om mindre områder av gangen. Det er fordi forutsetningene har en tendens til å endre seg så fort iet dynamisk samfunn - seiv om det ikke er så stor aktivitet nå, da. natt&daG: Nei, dynamikk er liksom ikke ordet. meinich: Men det er stadige endringer, også i økonomien. Det er ikke mange årene siden du i Oslo så byggekraner over alt, og så er det plutselig slutt. Hvis man da sitter med det idéperspektivet for øyet at åttiårene skal fortsette inn mot årtusenskiftet... natt&dag: Så blir pengekranen skrudd igjen underveis? meinich: Ja, da opplever man sånt som Citadell. Vi har diskutert mye hvordan vi skal takle sånne situasjoner i fremtiden gjennom planer som er mer robuste mot forandringer. Vi kan jo oppleve det samme; at det plutselig blir gode tider igjen hvor byggeaktivitet igjen stiger. Har vi tenkt tilstrekkelig gjennom hvordan vi vil takle det? Det er mye større svingninger nå enn det var da Oslo var en gjenreisningsby og alle var enige om at det var det vi ville. Det var jo ikke så mye diskusjon den gangen. Det gjaldt å skaffe boliger til befolkningen og det var det man bygget. Byfornyelse, ghettoen, selvmord natt&dag: OK: Byplanleggere har tradisjonelt vært opptatt av boforholdene i Oslo. I dagens Oslo bor mange innvandrerne like tett som arbeiderne på tyve- og tredvetallet.

oss og ser tilbake tror jeg at det var helt nødvendig ågå inn i disse gamle byområ dene og gjøre noe, fordi både Grunerløkka, Sofienberg og Tøyen var ganske nedkjørte da denne byfornyelsen startet. Vi hadde en dialog gjennom 'hele syttitallet om at nå må vi gjøre noe før det er for sent. Så på mange måter er det jo positivt det som har skjedd, seiv om de som nå betaler regningen slett ikke skulle ha fått den. Men at jobben måtte gjøres det er jeg ikke i tvil om, seiv om man valgte en uheldig økonomisk modell, natt&dag: Men tankegangen var før at der og der bor folk for trangt, her bor det for mange, og så bygde man ut store områder, som Torshov eller drabantbyene, og lettet for holdene. I dag gjør man det stikk motsatte, Gir dem byfomyelse og mye verre forhold, meinich: Man flyttet jo store befolknings grupper ut av den tidens bykjerne. Enten vi bygger på Søndre Nordstrand eller på El lingsrudflaten, eller for den saks skyld om man bygger i nabokommuner så er jo det et tilbud til de som vil ha nye boliger. Men den nye boligbyggingen den er jo i dag nesten lik null, for det er nesten ikke etterspørsel. Man må inn med egne prosjekter som går på den del av befolkningen som har en annen kul turell bakgrunn og nå dem der de er. natt&dag: Og tilsiget, ikke bare fra utlandet, men også fra landets øvrige kommu ner er jo stort og jevnt. Uten at det er bygget et eneste nytt hus til disse tusener. Det blir bare flere og flere folk på den samme bofla ten uten at noe gjøres fra eller til? meinich: De søker til disse bydelene fordi det er rimelige boliger der, og fordi de vel vil knytte seg til hverandre og ha et kultu rellt fellesskap. Jeg vet ikke om vi har noen god løsning her, for jeg tror at det er veldig problematisk hvis man skal gå inn å bygge nye områder for dem, og nærmest tvangs flytte dem. Det tror jeg er en meget uheldig måte å løse det på. Vi må integrere dem i den boligmassen vi bygger og rehabiliterer til enhver tid, og de må fritt kunne søke dit de seiv vil bo. Når de så velger å gå inn i de østlige bydelene og bosette seg der, så er det klart at vi må sørge for at disse områdene har en standard og et miljø som er skikkelig slik at de kan finne seg til rette der. natt&dag: Eksisterer det noe samarbeide

»i» .JH

lill;!! igjffllif ’ 1

Byplansjefen liker seg i kontinentale omgivelder.

Hva gjør man? meinich: Vi er jo veldig oppmerksom på at vi har fått en slik flerkulturell situasjon, særlig ide østlige bydelene. Og det er en del av dette vi også prøver å gripe fatt i med miljøbyen Gamle Oslo. Det går på det på å få fart på byfornyelsen som har ligget nede siden man fikk byfornyelsessammenbruddet. Det er helt nødvendig for byen åfå fart i byfornyelsen på en eller annen måte, og dette må skje i samarbeide med staten. natt&dag: Men sier du at man skal byfornye noe som helst i dag, så vil vel de fleste berørte straks begå selvmord slik at det i alle fall skal være litt igjen til arvingene? meinich: Ja, byfornyelse har dessverre fått et dårlig ord på seg. Men hvis vi snur

mellom innvandrernes organisasjoner og din etat? meinich: Min etat har ingen særskilte samarbeidslinjer til fremmedkulturelle orga nisasjoner. Samarbeidet vi driver går mot bydelen, grunneiere, naboer, organisasjoner og offentlige etater som har interesser i plan leggingen. natt&dag: Du høres jo nesten litt frem medkulturell ut seiv. Jeg har sittet her og pønsket litt på den dialekten din? meinich: Jeg er bergenser. Seiv om jeg har mistet min dialekt i stor grad hjelper det fort å komme en tur over fjellet, natt&dag: Javel. Er du dermed også et slikt Oslo-menneske som ”drar hjem til jul”? meinich: Nei, jeg gjør ikke det, faktisk. NATT&DAG DEL I

sin '

*-9• ""'

»ii

HMHHHHHHHHHIHHHHtt

-.fi* -

r . ,. j |p , i r*)(ffyWvyjEy>Yi i i ?va-

exclusive • f1 j shops: feafe •S *? BERGEN . jté* ' ,. SJ ; j'V Galleriet A ETG. vK, '^i" ! ; S:Ä' ’u7 '

OSLO 1 Paleet, Karl Johansgt. OSLO 2

||r\UO / Aker Brygge . : . ' 1a: i; r-V,^- $ Arkaden Senter 2. ETG. V:

•/.

i % F' .• JJ;

•\«i

' 'IMgi !

KOI; LiiLO; , INFORMATION •: ' Bli POJNTS OF SAKE. Pl-EASE CONTACT: H Import A/S

I Fax 8L608000

:.(ifå r

Yr I J3G DACVÅPC-TA

if:•’.’~.-•^riw

I '!

-;|\Jl ]\ ]\i ;• ’-

/ \ :’

'S f ' - • ys»Jf#?, //

' AS ä'> rv.; .' • ;

• f\.y*-.f

iftsfiSiiS f ...

lavkonjunkturen er at vi som nasjon nå for tiden føder fram for få unike idéer. Hadde vi bare under 1970-tallet og 1980-tallet fostret genier som Johan ”Binders” Vaaler og Thor ”Ostehøvel” Bjørklund, genier som ville ha klekket ut revolusjonerende idéer som ville fått fart på eksporten vår, da hadde vi kommet oss ut av krisen. Men de som tenker med magen finner ikke opp en bil som kan fly med bare søppel som brensel. En nasjon som spiser grus og bark til frokost er dømt til å drøvtygge gamle idéer om og om igjen. Hvorfor er det da så viktig med brainbuilding akkurat om morgenen? I grunnen er det spørsmål om eksistensialisme. Det er opp til individet seiv å velge hvordan livet skal utformes. Det handler om carpe cliem, å fange dagen. Og da å innlede den dag man skal forsøke å fange med å sette seg til bord A, bordet med asketfrokosten, er som å innlede dagen med å høre på Joy Divisions Ctoser. ”Kan du rekke meg skålen med hvetekli, så jeg kan helle den ned i muslien, takk. Vi skal alle dø likevel, jeg orker ikke noen trivielle gledeskilder”. Det positive mennesket, som har innsett verdien av brainbuilding, plasserer istedet en skål appelsinmarmelade på frokostbordet med viten om at skålen ikke bare er en energikilde, men også et filosofisk stateme.nl. I samme øyeblikk som man brer marmelade på smørbrødet, brer man nemlig også marmelade over hele tilværelsen. Initiativet viser at man tror på det gode i livet, og med en slik start på dagen blir plutselig alt mulig. Alt kan bli skjønn kunst. Etter at Michelangelo hadde dyppet sitt marmeladesmørbrød i sin varme sjokolade satte han i gang med å skape freskomaleriene i det sixtinske

FROKOST DU BLIR HVA du spiser. Dette gamle reklameslagordet gjelder fremdeles, særlig for frokost. Spiser du fiberrik og ikke sukkerberiket frokost, så blir du også tørr, knasende og sløv i hjernen. Det finnes undersøkelser som antyder at magen kurrer fornøyd etter inntak av grus (miisli) og bark (fiber), men hvorfor har ingen undersøkt hvordan hjernen egentlig reagerer på denne fortsatt meget populære neoskandinaviske asketfrokost? All form for kostreklame er kroppsfokusert. Det snakkes alltid om hodybuilding, men svært lite om brainbuilding. Tenk over dette spørsmålet: ”Hvilket av følgende frokostbord får hjernen til å føle velbehag?” På bord A har vi dekket på grus, bark og kefir. På bord B har vi dekket på croissanter, smør, marmelade, juice og frosted fiakes. Hver selvstendig, ikke-destruktiv hjerne velger naturligvis bord B. Sukker gir energi og energi stimulerer hjernen. At det likevel er bord A som er det dorrtinerende i hus og hytte, etter langvarig og intensiv propaganda fra kosteksperter og Statens Ernæringsråd, må altså bety at de fleste nordmenn tenker med - magen. Konsekvensene av dette merkes ikke båre på det personlige planet, men kan til og med skimtes i heje samfunnsutviklingen. Den dype, underliggende årsaken til hele den norske

Wtm

mHBMHHBBHHHHMHHI

mHBHH

kapellet. Etter at en byråkrat i plan- og bygningsetaten hadde drøvtygget sine harde knekkebrød foreslår han container havn i Oslo. Vi gjentar: ”Du blir hva du spiser”. Et annet eksempel på hvordan sukker til frokost stimulerer hjernen til flytende, kreative tanker er serien Tommy og Tiger’n. Tommy blir stadig kritisert av sine foreldre for sitt valg av frosted fiakes, eller ”sukkerbomber” til frokost. Men hvem har den piggeste hjernen i familien? Frokost handler egentlig like mye om kjærlighet som om mat. Om alle la like stor vekt på frokost som på middag -og hvem skulle vel komme på tanken å servere kli til middag? ville verden kanskje se annerledes ut. På sitt klassiske album Dusty in Memphis utvikler Dusty Springfield denne tanken i innledingssporet: ”Just a little lovin’, early in the morning, beats a cup of coffee for starting off the day/Just a little lovin’, when the world is yawning, makes you wake up fee ling good things are coming your way”. Det er i det hele tatt all grunn til å være mistenksom til bå de kosteksperter og slankespesialister. Hva blir neste steg mot sunnere levevaner? Å injisere gulrotsaft? Den som hver morgen velger bord B framfor bord A risikerer vitterlig åfå en kroppsfigur mer i linje med Arnardo enn Franz Kafka, men hvem av dem hadde det egentlig morsomst? Det bør også påpekes at kosteksperter og slankespesialis ter bare har eksistert i cirka 20 år, og ingen vet hvordan deres teorier vil bli betraktet i framtiden. Noen som derimot har overlevd tiden er kakkerlakkene, for å låne en teori presentert av Al Bundy i Våre verste år. Kakkerlakken fantes her lenge før menneskene og er så sterk at den til og med vil overleve en kjernevåpenkrig. Kakkerlakken burde altså vite en hel del om kostvaner. Og hva velger kakkerlakken først i avfallet? En skive med marmelade eller fiberrik miisli? Tekst Jan Gradvall Foto Jo Michael NATT&DAG DEL I

r il jaa OAaÅTTAM

x: CL >*

*.J \'l'S *J'J * * ; rl

,/.; ' -vV'" .* "?"'< ? *,'” ' „ ,r* .*?- - /**

\- t

‘*^C"-s ''a1^?'''^'''' ? ,‘V<y~% J/ f‘i'Å‘B^'1” v,^^<"»t “‘‘V* * ’* '*C\'i^,\^^^<.'^'^!^i,\‘,‘f'* " ,''!\’vV‘*-lS^^^^^?**f-<^wV<1'*v^,''< * * v*/ *‘V *c *

A; *

y '*-

;: . §’V; -'/.'v

'|pr

5 Suiten? Tørst? Eventyrlysten? Eller bare på utkikk etter et sted å ta med en god venn til? Natt&Dags redak sjon har satt sammen denne guiden til Oslos uteliv. Dette er stedene vi anbefaler, enten du er ute etter gour metmat, grøftefyll eller bare en god kopp kaffe.

Plass til 300 gjester, bordbestiliing anbefales. Alle rettigheter og 20 års aldersgrense. Åpent 11-22 (23-22). Stortingsgt. 24/26 tlf22 33 32 00

(Fra Egertorget/Øvre Slottsgate til Pilestredet/Parkveien/Dronning Mauds Gate)

Karl Johansgt. 35 tlf 22 42 97 10

DARTAGNAN rr;a Megaeksklusivt. Klassisk Biial fransk-inspirert kjøkken. Her spiser man ikke, man opplever smak. Populært represen tasjonssted. Stjerne i Guide Michelin. Dagens 5 retters-meny og å la carte. Øvre Slotlsgt. 16, 2. etg. tlf22 41 50 62

ANNEN ETAGE rr;a Gastronomiske sensasjoU ner i denne 90 år gamle tradisjonsrike restauranten. Stor å la carte, av og til ekstra ”menu degusta tion” på 5 eller 6 retter. Høyt under taket, fargerikt interiør som dekore res etter årstidene. Familie-buffet søndager 15-19, stengt lørdager. Stortingsgt. 24 tlf22 41 90 60

BLOM Forretningsmenn og politikere liker å samles her ved småhøytidelige anled ningen 100 års atmosfære og retter så velsmakende at de nesten er verdt prisen. Til tider utrolig uhøytidelige servitører! Stengt søndager. Karl Johansgt. 41B tlf22 42 73 00

DET GAMLE RAADHUS Betagende autentisk kro-miljø. Spesia lister på eksklusiv husmannskost, med lutefisk øverst på listen. Smørbrødbuf fet i lunsjtiden. Stengt søndager. Nedre Slottsgt. 1 tlf22 42 01 07

BABETTES GJESTEHUS Folkelig og levelig spisested med uformelt internasjonalt kjøkken, litt franskinspirert hist og pist. Norske råvarer, som regel ferske. Hovedret ter fra 179 til 219 kroner. Rødviner fra 223 til 522. Åpner klokken 16(17) og kjøkkenet stenger 22:30. Stengt søndager. Rådhuspassasjen tlf22 41 64 64

GRAND CAFÉ Åpnet i 1874 og var lenge et samlings sted for byens kunstnere og intellek tuelle. En skygge av sitt tidligere jeg, men fremdeles ikke uten sjarm. Norskinspirert mat. Mye turister og shopping-entusiaster, særlig om etter middagen. Alfor dyre smørbrød. Karl Johansgt. 31 tlf22 42 93 90

THEATERCAFÉEN En av de få nålevende wienercaféene i Europa. Tradisjonsrikt se-og-bli sett-møtested for kunstnere, forret ningsfolk og alle som ønsker å synes. Mat fra 100 til 240 til stort utvalg av vin og taffelmusikk. Ikke noe særlig til spisested, prisen tatt i betraktning.

Øvre prisklasse Live-musikk

SØSTRENE LARSSEN Landets eneste nattåpne restaurant, åpen fra 23 til 6 om morgenen. Kjøtt, fisk, blomkål m.m. Stor pågang uto ver natten, særlig etter 02. Tilsvaren de fullt av sultne natteranglere heni mot daggry, hvorav mange er restau rant- og bransjefolk.

MONGOLIAN BARBEQUE

Bar/pub Dans/diskotek Q Amerikansk/tex-mex Q Fransk @ Gresk Q Kinesisk Q Japansk Q Italiensk Indisk © Spansk O Annen eksotisk

MONA LISA

COCO CHALET

O Populær i sent rum, meditaliener hyggeligmidt terasseser vering i sommerhalvåret. Godt kjøk ken som definitivt har fått med seg at italiensk cuisine er mer enn pasta; kalvefileter i gorgonzola, proveng alskkrydret rødvinsmarinert oksefilet etc. Åpent 11-04 syv dager i uka. Grensen 10, tlf22 42 89 14.

M A’RAJA

Cd -i 3

CAFÉ SEC |a| Populært sted med laaang bar Ifil og småbord å plassere drikke varene sine på. 01 og vin. Diverse småretter til under kr 70, spesialite ten er paier. Latin-amerikansk live musikk hver onsdag. Stor stemning i helgene. Åpent fra 15-03.30. Alders grense 20 år. Karl Johansgt. 33 tlf22 33 40 79

' z/Z';

Travelt møtested med vent-på-bord kø hver ettermiddag. Kjent for ut søkte paier og gode kaker, og småret ter til under hundre. Konfektkaker! Bestilling ved disk og ikke påfallende serviceinnstilt personale. Trangt om plassen, maks 90 gjester. Noen kate goriserer dette som kosmopolitisk, andre som trendy. Jazz og klassisk er musikkvalget. Åpent 11-01 til fredag (11-03 og 15-24).

'' '' '

Øvre Slottsgt. 8 tlf22 33 32 66

®Morsomt indisk restaurant,fargesprakende med stor meny og definitivt smakfulle retter. Gjennom ført og rimelig. Hovedretter fra 79 til 109. Flere spesialiteter. Luftig bar, blant annet for dem som venter på den retten det tar en time å tilberede. Nam. Karl Johansgt. 39-41, Paleet tlf22 4122 63

QUATTRO AMIGOS

SAVOY BAR |a| Ekstraordinært trivelig bar med lEl mange stamgjester; musikk folk, forfattere, sterkt berusede jour nalister og stadig kontaktsøkende ut lendingen Hyggelig og profesjonell betjening. Kåret til Årets beste bar av Natt&Dag 1991, og dermed altfor fullt i helgene. Universitetsgt. 11 tlf22 20 26 55

OGjør greie forsøk å servere meksikansk, men påspesialister savner den hotte spissen og hvisker om utstrakt bruk av halvfabrikata. Folksom restaurant med mat til un der både to og en hundrings.

HOTEL CONTINENTAL Bar i ordets rette forstand. Stille, stil fullt og koselig gammeldags. Service som service virkelig skal være.

Stortingsgt. 16, 2.etg. tlf22 42 48 30

Stortingsgt. 24 tlf22 41 90 60

BRISTOL GRILL

HOTEL NOBEL

Internasjonal restaurant i engelsk klubbstil. Spesialiteter fra grillen fra 160 til 230. Dagens rett til 98. Minst like mange spesialiteter i den tillig gende baren. Åpent 11:30-23:30. Kristian IV's gate 7 tlf22 41 58 40

I tredje etasje ligger baren i en111 den av en korridor, nesten hjemmekoselig og med bemerkelses verdig sjarmerende tendere. Nasjo nalromantisk, rødt og grønt og en kelt, med stamgjester iblandet de om reisende. Behagelige stoler til 40, men rom for flere.

FRASCATI Tradisjonell norsk restaurant. IBI nå nyoppusset og med nytt kjøkkenpersonale, mer spennende meny og to dansegulv. Godt egnet til representasjonsmiddager o.l., men også hyggelig for mindre formelle sammenkomster. Fin utsikt over Stu denterlunden. Kjøkkenet stenger 23.30, nattklubben 03.30. Stortingsgt. 20 tlf22 33 65 65

PEPPE’S PIZZA Selve institusjonen på pizzamarkedet, hvor masseproduserte varianter t.o.m. smaker ålreit. Ca. 25 varianter fra pai til panne, pepperoni til hot. Flere ”gourmet”-tilbehør, forretter, salater og taco. Store pizzaer fra 127 til 169 kroner. 14 flasker på vinkartet. Stortingsgt. 4 tlf22 42 54 18 (Også Frognervn. 54, Drammensvn. 40, Konghellegt. 3, Aker Brygge) Kunstakademiets kantine åpen for alle, med rimelig hjemmelaget mat til rundt 50-lappen. Paier, kaker, smør brød, salater m.m. Utsikt til hagen med skulpturer, stadig nye verk på veggene inne. Sporadiske konserter og jevnlige litteraturaftener. Meget uformelt og hyggelig for de fleste. Blandet kunstnerisk miljø. St. Olavsgt. 2, inngang fra gardsplas sen tlf22 42 10 59

EILIFS LANDHANDLERI Sted hvor folk møtes før og etter andre företeelser. Liten meny, fra salat til biff. Vil ikke være trendy og er det hel ler ikke. Et sted hvor man kan ta med sin mor. Pianist hver aften. Innehaver observeres hyppig i bymiljøet på sin grønne, trehjulede moped. Live-mu sikk hver kveld og mat til 03.30 (!). Kristian IV's gt. 1 tlf22 42 53 47

STRAVINSKY Luftig kontinentalsk treffsted i blått, grått, grønt og kobber. Behagelige sittegrupper, god service. Ga opp den opprinnelige klassiske stilen til fordel for en heftigere stil basert på gammel image. Åpent 16-02, 18-02 i helgene. Stengt mandag og tirsdag. Rosenkran tzgt. tlf22 41 17 01

on p a» ZU NATT&DAG DEL I

z Ul Ll. -I o cc

OChinatowns restaurant Stortinget med kinesisk ved og mongolsk barbeque på menyen (wok-kjøkken). Priser fra 78 til 148. Spesialiteten er pekingand. Storslått interiør i gamle banklokaler. Kine sisk musikk i bakgrunnen og lun, til tider hektisk, atmosfære. Alle rettig heter. Åpent 11-24 (13-23). Nedre Vollgt. 9 tlf22 33 08 00

KAFE NORDRAAK

Fiskespesialist

KAFÉ CELSIUS Særpreget café med kro-stil i ett av byens fineste hus - en gammel tegl steinsbygning med en monumental peis som sørger for at det er minst li ke hyggelig inne om vinteren som del er ute i borggården om sommeren. Musikk: Fra Arve Tellefsen til An drew Sisters. Mye retter av tidsriktig smått og godt, men relativt stive pri ser! Bokhylle med aviser og blader. Aldersgrense 20 år om kvelden. Åpent hverd. 11.30-01, torsd./lørd. 11.30-02(13-01). Mandag stengt. Rådhusgt. 19 v/Akersliusfestning tlf22 42 45 39

Karl Johansgt. 33 tlf22 42 74 80

BIBLIOTEKBAREN Byens mest litterære bar, der Ul forfattere og forlagsfolk kan oppleves i dype samtaler om havet, døden, kjærligheten og størrelsen på eventuelle forskudd. Dype skinnsto ler og bindsterk veggpryd. Smør brødbuffet. Hotell Bristol, Kristian IVs gate 7 tlf22 41 58 40

FRIDTJOF |al Maskulint mahognymiljø med IEI sjøfartspreg. Populært kalt Shippingklubbens junioravdeling. Diskret bøtting. Toast, pølser og småretter. Ringnes og Carlsberg på fat. Åpent 12-24 (man-tors) 12-02 (fre-lør). Søndag stengt. Fridtjof Nansens plass 7 tlf22 33 40 88

BURNS PUB Landets koseligste campingIEI vogn, ”altfor populær” som bartenderen seiv uttrykker det. Altså et bittelite trivelig sted å drikke Han saøl, vin, evt. til snacks og småmat. Drøye 100 sitteplasser. Stortingsgt. 28 tlf22 83 24 06

SUB PUB En pub med øl til 24 kroner like rundt svingen fra Blitz får sitt preg. Men det åpent for allslags slei vete folk. Det går til og med an å smiske seg til plate(!)ønske dersom bartenderen er i godt humør. Lavt under taket, høy stemning på kvelds tid. En grotte som lever opp til nav net (ikke å forveksle med SubPop). St. Olavsgt. 23 tlf22 11 02 49

PLANET ROCKALL Fargesprakende og grei mu sikkpub i den litt sære klassen. Nyoppusset interiør i flin gammel blanding mellom bestemorkjøkken og tegneseriesyretrip. Liten dynamisk sce ne. Lyd: ikke for sarte ører. Grafitti prosjektet er stadig under utvikling. Film på torsdager. Åpent alle dager, 14-04(17-04). w Rosenkrantzgt. 22 tlf22 42 03 40

Gode, gamle ”Good Times, Great Taste of McDonalds” får ny mening i Oslo. For her bør du ha god tid. Men hamburgerne er det ikke noe galt med.

Slow-food Et hamburgerbrød, litt salat, tomat, agurk, majones og kanskje litt ketchup. Og selvfølgelig et stykke kjøtt. Hvor vanskelig kan det være? McDonalds-kjeden har gjort hamburgeren verdenskjent, og er i særklasse når det gjelder å appellere til alle samfunnslag. Det er faktisk greit for direktøren å spise lunch på McDonalds, eller enda bedre -ta med ungene en lørdag formiddag. Det er nesten blitt noe up-market over det hele. Og det til 44,50 for en standard meny. Men noe er galt på McDonalds. En eller annen mellomleder har misforstått. I hysterisk frykt over å måtte kaste noen burgere i løpet av en dag, har de begynt å lage hamburgerne etter at man har sagt sin bestilling. De som står i kassene roper altså inn til de mange kokkene hva det er etterspørsel etter. Det er en hake ved dette: Det tar svinaktig lang tid. Resultatet er køer i sneglefart. Og når du får bestilt er beskjeden av type ”du må vente et par minutter på Big Mac’en”. Personlig har jeg i det siste prøvd meg på en finte; ”Jeg skal ha en meny som er ferdig”. Men som regel er svaret at man ikke har noe ferdig, ikke engang en liten cheeseburger. Folk flest har tre hovedgrunner for ågå på McDonalds: Det er raskt, billig og godt. I den rekkefølgen. Men når du går inn på McDonalds, enten det er på Aker Brygge, ved Karl Johan, i Klingenberggata, i Storgata, eller på Majorstuen, og blir møtt av en kø lengre enn Smu-

gets en god lørdag, da mister du fort motet, Den eneste køen jeg vil bli møtt av på McDonalds er den av hamburgere. Jada, jeg vet at de risikerer å måtte kaste noen eksemplarer som er blitt kalde eller tørre, men den risikoen tar de da over alt ellers i Micky Dee-verden. Der vet du også hvordan du skal få noen milliliter ketchup til pommes frites'en. I Oslo er det én dag under disken, neste dag oppe på disken i små pakker, og til slutt i noen vanvittige pumpemaskiner ved ser viettene (Passende nok, siden det oftest er mer ketchup utenfor maskinene enn inne i dem). Når du endelig får maten, er det dog van skelig å klage. Du vet stort sett hva du får, du blir mett, og du har høyst sannsynlig fort satt penger igjen. Noen positive sider er det, i rettferdighetens navn, også ved å vente på maten. Her forleden opplevde jeg å nærmest brenne meg på en uskyldig McFeast. Maken til gledelig smerte har jeg ikke kjent siden de re-vet-hva. Pommes frites’en har riktig leng de, og er som regel akkurat passe stekt. Porsjoneringen av salat og lignende er stort sett utført med ”kirurgisk presisjon”. Og sugerø ret i Cola’en er tykt nok til at man slipper å suge kullsyre. McDonalds fyller straks ti år i Norge, og de leverer fortsatt varene. Men det hadde vært hyggelig om det en gang i blant lå noen burgere klare til oss som ikke har større krav enn et raskt måltid, Seiv om man kanskje må kutte ned reportoaret til John Belushis gamle ”Cheeseburgah! Cheeseburgah! Cheeseburgah! pepsi”. TEH

Fikk du ikke OL-billetter? Ring 049-03-810 w

WBBBBBBåå

Yi kan dessverre ikke skaffe deg billetter til OL på Lillehammer. Derimot kan vi friste med en herlig uke på et pensjonat i De østerrikske alper til lavere pris enn hva du må betale for en ukes innkvartering i OL-byen i februar. I vinterferien i februar senker vi nemlig prisene på skiferier i Østerrike med flere hundre kroner sammenlignet med i fjor!** Så hvorfor ikke benytte vinterferien til å nyte forfriskende skikjøring om dagen og glohet gliihwein i hotellets TV-rom med spennende OL-resultater om kvelden? VingAlpin flyr deg direkte fra Oslo med Braathen SAFE til Innsbruck, i hjertet av Østerrike. Herfrå er det mindre enn to timers busstur til de tre beste skistedene i Østerrike: Kitzbiihel, St. Anton og Ischgl. Skieventyret i de snøkledde alper venter. Hva venter du på? 7/21 Bestill VingAlpin-katalogen i dag på Ferietelefon 049-03-810*, eller hent den i en av Vings mange butikker. Telefonåpent alle dager - alltid nærtakst. * OBS! F.o.m. 28/10-93 fra kl. 16.00, ring 810-03-810. ** Avreise 19/2-94 sammenlignet med 20/2-93. Hverdager 8-22 Lørdager 8-18 Søndager 10-16. Eller kom innom en av våre butikker i: Oslo, Bergen, Bodø, Drammen, Fredrikstad,o Gjøvik, Hamar, Lillestrøm, Moss, Narvik, Sandnes, Sandvika, Skien, Stavanger, Tromsø, Trondheim, Tønsberg, Ålesund.

m bT BV C

(djOCornrr ' Trondheimsvn. 2. 0560 OSLO Qar Tel.: 36 05 01. Fax: 11 23 17. E

•

i /fli

1930

FREDVILLE

Romslig og stemningsfullt treff sted i varme farger. Stor, sentral bar med alle rettigheter, scene med li ve jazz, blues m.m. flere ganger i uka. Restaurant med vegetarisk og tildels idealistisk meny. En helt annen stil kjøres på Sub Pub i kjelleren. Sl. Olcmgt. 23 tlf 22 II 02 49

Sentrumslreffsted med lunsjbufEEJ fet fra 11 til 17 hver dag. Spesia litet: Kakesmørbrød/sandwichkaker. Småretter til under femtilappen. Vor spieljazz med dans hver lørdag med forskjellige band (se konsertguiden). Øvre Slottsgt. 20 tlf22 33 32 22

LAST TRAIN

Vi serverer 6 egenproduserte -w-*». II

BLUE MONK

yy Bogstadveien 6

Rocka liten pub med hard inIMI die-pop på spilleren. Stor stam me av fast klientell. 22 års aldersgren se. Småsnack serveres og påfyll på kaffen koster 6 kroner. Sporadisk film på dagtid, gjerne sportslige. Spil lefilmer rundt midnatt på tirsdager. Backgammon og flipper. Kuri Johunsgt. 45. inngang Universi tetsgt.tlf22 41 52 93

JOH.ALBRECHT BRYGGHUS

—|

En av de største pub’ene i sentrum, med plass til 500 gjester. Allsidig vok sent klientell kan velge mellom 3 sor ter hjemmebrygget øl med varierende gjærsmak blant flere andre varianter. Småretter fra 20 til 60. Satser på mu sikken; blues, rock. Pianobar i kjelle ren. Husband og lørdagsjazz. Åpent sønd.-tirsd. fra 10 til 01, ellers til 3:30. Kur! Johunsgt. 43. Studenten tlf22 42 56 80

085f °sl0

A TOUCH OF FRANCE

45rettertii45kr-

BBB

Brasserie 45 - Bar 45 Karl0162 Johansgate Oslo 1 45 Telefon: (02) 41 34 00

O Oslos genuine brasseri; rallellemest rekker av bord, speil papå veggene, og god fransk mat. Ikke en gourmetrestaurant, men rikelige por sjoner fra et intelligent kjøkken. Har armagnac til kaffen og gode, egenim porterte viner. Intim stemning, hvis du setter pris på at sidemannen har albuen sin i maten din. Tips: Søndagsmenyen! Øvre Slottsgt. 16 tlf22 42 56 97

BRASSERIE 45

Mandag H.09.00. - 01.00 lasrdaghrrdagKlKl.. 10.00 Søndag 12.00 - 02.00 02.00

fl /L. v

f* / \U\/ I

Hasen*rartrtf 17 rtC 324II7W

\j/*

ilMEOtoE W

Alt i restaurant 22 44 80 44

15.00-04.00 Bygdøy Allé 5

TRAPPA’S F°rfo,k ~v '*Www som trapper lj opp og nett. Møllergt. 25 Tel •223602 10

Hausmansgt. 29 Tlf.: (22) 20 55 28

Ka Nattklubb for unge voksBH ne, med egen inngang til baren til det begynner å svinge inno ver i etasjene. Nostalgisk populær rock på mandag og tirsdag, nyere takter resten av uka. Coctailbar. Hot shot-liste på 18 forskjellige. Piano i 2. etasje. Såkall bransjekveld, og karao ke, hver søndag. Aldersgrense 23 år. Over 500 mennesker her når det står på som verst. Brasseri i annen etasje med god italiensk mat til 04. Stortingsgt. 10 tlf22 42 04 70

SNORRE-KOM PAG NI ET Nytt kapittel i den økonomiske thril leren Creml/Comeback etc, med min dre interiørmesige endringer og ny mekserestaurant (Pepper) i annen etasje. En av byens ledende klubber for unge, kåte og pent kledde men nesker. Flere avdelinger. Stort danse gulv. Gigakø i helgene. Adgang for budt for alle i joggesko. Stappfullt på studentkveldene på torsdager. Rosenkrantzgt. I / tlf22 33 46 40

HEAD ON Oslos eneste ”action bar”, hvilKl ket utlagt skal bety alle rettighe ter, tenna i tapeten og non stop ufor falsket (les: svart) funkmusikk. Ikke stedet for deg som mener det går an å danse til Dire Straits. Kåret til ”Årets Utested 1992” av Natt&Dag, og blir stadig mer populært. Åpent onsdag lørdag. Rosenkrantzgt. II tlf22 33 52 64

Brasseri å la Oslo, med bar, café og restaurant på ett plan. Interiøret er mer spennende enn maten, og maten er OK. Stedet byr på 45 småretter til 45 kroner. Baren preger stedet, med god utsikt, alle rettigheter og under holdning. Live-musikk onsdag til lør dag. Åpent 12-01 (man-tor), 12-03 (fre-lør), 16-01 (søn). Karl Johunsgt. 45, 2. etg. tlf22 41 34 00

EXIT Bar og diskotek for oppildnede natteravner. Mye klientell fra Barock, som trør trappene etter steng etid der. Så langt fra hviletempo som det går an å komme. Trangt om plas sen når alle 350 gjester er ankommet. Bransjekveld på søndager. Åpent fra 23 til 04 (01-04). 24-års aldersgrense. Universitetsgt. 26, overste etg. tlf22 42 44 20

LIPP

SMUGET Musikk, mat og drikke i Ififl U| forskjellige ”avdelinger”: Spisested. Jazz. Dansegulv. Levende musikk hver kveld, mye norsk. For folk med skjeive døgnrytmer, over 23 år. Variert mat med hovedvekt på ve getar, suppe, pizza. Åpningstider: Restauranten åpen fra 20 hver dag. Mand. 23-04. Tirsd.-torsd. 22-04. Mandag er ”bransjeaften”. Rosenkrantz gate 22, tlf22 42 52 02

En bar, med tilhørende restaurant, å begynne kvelden på. Besøkt av mo derne mennesker noen liker å identi fisere seg med. Småretter laget med andakt serveres i baren til mellom 20 og 118 kroner. Smørbrødene varierer hver dag, det gjør også dagens drink. Åpent fra 11 (15 på søndager) til 2.30. Roald Amundsensgt. 2 tlf22 41 44 00

HUMLA Denne restauranten og nattklubben i Universitetsgata har etterhvert blitt godt kjent, ikke minst p.g.a. sine mange show. Ypperlig sted å kombi nere middag og underholdning. Universitetsgt. 26 tlf22 42 44 20

BAROCK Restaurant (meget god), bar og diskotek i samme lokale. 160 stoler til dekkede bord, plass til 600 utegåere forøvrig. Musikken er ny og dansbar. Besøk fra øvre sjikt i uka, vestkantpreg i helgene. Byens dyreste øl. Bransjekveld hver søndag. 24 års aldersgrense. Nå også med kreol/caj un-restuant i kjelleren (New Orleans, tidl. Storyville). Universitetsgt. 26 tlf22 42 44 20

KRISTIANIA

(\ [éSw) / /) \\. Jf/ /

BARONEN

Diskoteket/live-scenen/baren har Kl igjen stor pågang hver åpnings dag. Fredag og lørdag er aldersgren sen 24, med pent og høflig klientell. Torsdag er studentkveld, med 20-års grense og høy glassføring. Europeisk klubbmusikk på diskoteket, mye bra live-jazz og -blues i 2 etg. i helgene. Kristiun IVs gt. tlf22 42 29 36

LEOS LOFT Inn en dør og opp en trapp ligger det te ”gamle treloftet” hvor det både kan spises, drikkes og danses. Nostal gisk musikk fra plateboksen, som Byrds, Beatles og 70-talls pop. Enkle småretter i tex-mex stil; tortilla, kyl lingvinger, tacos, burgers og chili, pluss desserter. 11 ølsorter, 12 vintyper og al le drinkmuligheter. Stor plass på flere plan, romslig bar. Åpent fra 16 til 02 hverdager, til 04 i helgene. Stengt søn dag og mandag. Vis-å-vis Saga kino. Roald Amundsensgt. 2 tlf22 4! 90 60

ROX CLUB Tidligere nattklubben Galaxys Kl lokaler, som har blitt noe helt annet: Mye vinduer og farger og kon serter flere ganger i uka. ”Blue Mon days” med blues/rock, swing tirsdager, hotshot-klubb (bånnski) på onsdager, release/konsert torsdager. Tango og annet stemningsfullt nytt og gammelt i helgene. Alle rettigheter. Aldersgrense 24 år. Åpent fra 22 til 04. Holhergsplass i SAS-hotellet tlf22 20 09 00

SEBASTIAN

SPANSKE

DELIKATESSER Vi tilbyr spansk

K ppj n

hjemmelaget Tapas Varm lunsj/middag.

|\/h~ |

Dronnmgens gt. 24 Tlf.: 22 41 26 33

•^ÆgStranden 3. Tlf. 83 64 30

Pub som profilerer seg som stedet ”where cool cats and hot dogs meet”, noe som sannsynligvis må hentyde til at dette skal være et ypperlig sjekkes ted. Sporadisk live på verandakassen over døren, ellers DJ. Eget kjøkken som lager god og ”rocka” mat (solide burgere!) fra 13 til 23 hver dag. Åpent fra 13 til 24 man/tir, til 02 ons/tor og til 04 fre/lør. Kuri Johunsgt. 35 tlf22 42 97 10

TUT ANKH AMON Egyptisk innredning og lite Kil mystisk klientell. Voldsomt po pulær blant de yngre. Dørvaktene har problemer med å holde orden på køen i helgene. Oftest fullt kjør. Rosenkrantzgt. I tlf22 42 50 49

(fra Egertorget/Øvre Slottsgate til Oslo S, Storgata, Nybrua)

SYDVESTEN Nord-norsk fiskerestaurant LJ med nord-norsk varme og høye fagkunnskaper om hvordan fisken skal velges og tilberedes. 22 fiskeret ter fra hele kyst-Norge på menyen. Kirkegt. 30 tlf22 42 19 82

GLEDESHUSET LUDVIK Restaurant som har blitt godt besøkt showsted med cabareter, minirevyer og karaoke. Høy stemning, voksent klientell. Besøk av elg hver time. Tra disjonell å la carte på menyen, reins

dyrfilét er spesialiteten. Dagens rett til 55. Alle rettigheter, 22 års-grense. Åpent fra 17 til 02, tirsdag til lørdag. 180 sitteplasser, men plass til 40 til. Hopp av trikken/bussen ved Operaen. Torggt. 16 tlf22 42 88 80

NEW DELHI Konkurrent om tittelen ”byens beste inder”. Vis-a-vis Oslo Børs. Pent in teriør, ordentlig reslaurantbar og me get korrekt betjening. Maten er priset i mellomnivå og kan fås så sterk at du ikke husker navnet ditt på en uke. Eller ikke. Åpent 12-23 Fred Olsens gate 1 tlf22 33 37 11

VALENTINOS Kaller seg ”Skandinavias størKl ste musikkbar” og er som hen tet ut fra el ungt charterparadis. Dansemusikk på anlegget, fra reggae til disco. 01, vin og mat til under 100. Dagens til 49. Åpent fra 19-04 for de over 18. Mye bråk utenfor i helgene. Torggt. 8 tlf22 42 75 66

pen. Unikt, fredet interiør fra 1890. Ungt og dynamisk klientell. Ikke på fyll på kaffe. Gamle klassikere på an legget. Restaurant i kjelleren med kreolske spesialiteter til svært overk ommelige priser. Øvre Slottsgt. 14 tlf22 42 39 00

ELM STREET Et av byens hyppigste konsertc£l steder, varierende innen rock genren. Grei og avslappa stemning. Alt fra Sinatra til Guns’N Roses på anlegget. Lunsj og annen cowboy mat, spesialitet: Pytt i panne. Ofte gratis inngang, men skinnjakke obli gatorisk antrekk. Flipper. Dronningensgt. 32 tlf22 42 !4 27

TUKTHUSET Livemusikk av og til. 2 barer, lEl plass til 400 mennesker i fire forskjellige blokker. Enkle matretter og ølpriser etter terningkast mellom 19 og 20. Danseplass. Storgt. 24 tlf22 17 10 32

STEDET Plass til 1000 mennesker i 3 avdelinger, der det går i rock, gammelpop og disco. Blandet klientell, av type disco og hårdrock. Minipub, dansegulv og stadig hyppere disco jo lenger inn man beveger seg. Live-sted som funker ålreit en gang i blant. Karaoke og filmvisninger. Torggt. 16 tlf22 42 72 68

ROCKEFELLER MUSIC HALL Plass til drøyt 1500 mennesker. Ul Høy scene og god utsikt fra gal leriet i dette ombygde badet. En per manent bar, liten i 2. etg. åpnes på store konserter. Spisekrok. Tilholds sted for Rock Cinema, Bokbadet, Scandinavian Reggae Circuit m.m. Torggt. 16 tlf22 20 32 32

SENTRUM Byens storstue for rockmusikk Ul og tilliggende herligheter. Fun kis-interøret fra dengang stedet var kino er overlegent ivaretatt og påbyg get, bårene er mange og funksjonelle, akustikken er sublim. Garantert ba guette-fri småservering i foyeren. Er dette verdens flotteste rockeklubb? Arbeidersamfunnets pluss 2 tlf22 20 60 40

WOODSTOCK Røft og tøft sted i et svært påkostet lokale. Utmerket scene for live-mu sikk. Amerikanske Alvin lager rock ’n roll-mat til 19.00. Stortorvet 2 tlf22 33 45 II

(Solli Plass, Skillebekk, Frogner, Bygdøy Allé osv.)

BAGATELLE Kunstneriske kokker fikser nyEiJ delige retter av alltid friske råva rer. Nå eneste restaurant i Skandina via med dobbeltstjerne i Guide Miche lin. Gjennomført stilfullt og behagelig. Syv, fem og tre-retters meny (overras kende billig!) samt utvidet å la carte. Venteliste på bord. Stengt mandager. Bygdøy Allé 3 tlf22 44 63 97

LE CANARD Franskinspirert og ekEuJ sklusivt. Nydelig mat til småstive priser. Hyggelig betjening og intim atmosfære. A la carte og da gens spesialkomponerte meny til i overkant av 400.- og nesten verdt pengene. Klaverspill i helgene. Mye spennende vin. Kjøkkenet åpent fra 17 til 23.30, stengt søndag. Oscarsgt. 81 tlf22 43 40 28 FEINSCHMECKER 4 retters meny som forandres KlJ hver dag til kroner 395. Produk tet er bedre nå enn det noengang har vært. Sesongens råvarer, fryseren er mindre enn den vi har hjemme. Innehar byens ferskeste Guide Michelin-stjeme. Balchensgt. 5 tlf22 44 17 77

KASTANJEN

Velsmakende om ikke overraskende meny, med kjøtt og fisk fra 129 til 189. Dagens fra 55. Voksent publi kum underholdes ellers av jazz, coun try og annen dansemusikk i baren, som er velutstyrt med coctailingredi enser. Åpent fra 8 til 3:30. Grensen I tlf22 42 88 63

Kulinarisk oase for stressede bymen nesker. 3-retters meny til kroner 225 forandres hver dag, gode porsjoner. 5-retters til kroner 365. Husmanns kost til 85. Rustikk å la carte. Fransk, italiensk og norsk, gjerne med hvitløk og chili. Gå ikke glipp av baren i kjelleren. Ikke det rimelig ste, men det smaker godt. Åpent fra 18 til 02. Stengt søndag. Bygdøy Allé 18 tlf22 43 44 67

CACADOU

HOS THEA

STORTORVETS GJÆSTGIVERI (2.ETG.)

Populært ølsted med sympatis ke priser (24 kr halvliteren), kan også svinge opp med en rimelig, god middag. Frekventeres av rock musikere, skribenter, m.m. Åpent 1004, søndag 13-04. Torggata 27 tlf22 20 51 63

ORIGINAL PILSEN Brun restaurant med standard 191 tilbehør. Danseorkester hver af ten. Folkelig og trivelig. Se opp for Rune Rudberg! Tollhugt. 8 tlf22 41 16 64

O og Liten (plass restaurant. til 40 gjester), intim koselig Inneha ver Sergio holder seg heldigvis foran kulissene. Fransk kjøkken å la carte. Gahelsgt. 11 tlf22 44 68 74

LILLE FONDUE Liten, intim restaurant med 10 fors kjellige fonduer. Klassisk bakgrunns musikk, stive priser og personlig ser vice fra stedets eneste servitør. President Harhitzgt. 18 tlf22 44 19 60

NATRAJ

CAFÉ BACCHUS Avslappa atmosfære og unikt interiør i dette lille treffstedet i Basarhallene. Kalde og varme retter, med spesielt hint om eggesalaten på valnøttbrød. Kaker! Dagens suppe til 43. Variert klientell. Klassisk på dagtid, jazz/rock seinere. Stadige utstillinger og levende musikk rett som det er. Byens farlig ste trapp. Åpent 11-01 (13-24) Dronningensgt. 27, vis-å-vis NAF-hu set tlf22 42 45 49

CAFÉ SARA |b| Café i enden av Torggata med en 191 variert, orientalsk meny (fra piz za og tacos til tyrkisk). Voksent klien tell som liker seg med øl og vin og gam le ”klassikere” i rock og blues-genren. Plass til litt over 50 gjester, men utvider nå til dobbelt så mange. Mat til 03.15. Åpent 11-04 (13-04 søndag). Hausmunnsgt. 29, hjørnet Torggt. tlf22 20 55 28

3 BRØDRE Hektisk pub i engelsk stil med 191 aner i gamle Christiania inn fra gata, bar med full å la carte opp trap

©Liten indisk taurantstemningsfull med velfortjent godt res re nommé for nydelig mat og god service. Mer enn du orker å spise for såvidt over hundrelappen. Alle styrkegrader og en lang rekke spesialiteter. Også fi lial i Bygdøy Allé, ikke stort større. Ruselokkvn. 59 tlf22 59 83 02 BALI O for Indonesisk kjøkkenpriser, til ikke avskrekkende og alt ik ke så eksklusivt at det gjør noe heller. Prøv f.eks. ”rijstafel”; en meny med en rekke sterkt krydrete småretter med ris til. En tiretters koster 178.pr. person (minimum 4). Takeaway service. Slett ikke den beste indonesis ke restauranten i verden, men den eneste i Oslo. Åpent 16-24. Parkvelen 13 tlf22 46 80 96

AL AMIR Ekte og ambisiøs libanesisk restau rant midt i steinørkenen i Vika. Stor meny med raffinerte libanesiske ret ter, libanesiske viner og annet godt. . Alle rettigheter og åpent til 04 i ba- W

Monk i Munchs hus - Alle tror vi har stavet Munch feil, gliser Zainab McCoy (34) grunnleggeren av Monk International House of Art & Culture (MI HAC). Men til tross for at senteret holder til i malerens barndomshjem, Pilestredet 30 b, så henviser Monk-navnet til den legendariske jazzpianisten Thelonious Monk. Kultursenteret tilbyr ni kurs: jazz-improvisasjon, sa xofon, akkustisk, jazz- og flamenco-gitar, jazz og blues-sang og bebop blues, som starter opp 15. september. Gjennom å utdanne musi kere og artister håper de å skape kreative rekrutter in nen norsk jazz. Samtidig som de ønsker å synliggjøre de kreftene som allerede eksisterer. I følge Zaineb er det nemlig et rikt miljø som har tatt opp arven fra Monk, John Coltrane og Charlie Parker, men de har problemer med det de opplever som en kraftig diskriminering fra det etablerte miljøet. - Det virker som om man ikke ønsker å slippe til nye mennesker, sier Zaineb, en

W* fi

Kreativ rekruttmaker: Zainab McCoy vil lære unge musikere jazz. smule overrasket og forulempet. For som hun sier: - Det er ikke noe poeng i å være musiker dersom du ikke ønsker å dele det du har inni deg med andre. I tillegg mener hun at det er atskillig friskere ting å hente innen jazzen enn det som ble presentert på Oslo Jazz-festival,

blant annet etterlyser hun en oppdatering av klassisk materiale og ikke minst en følelse av kulturell tilhørighet. - Jazz handler om følelser, ikke om mest mulig lyd, un derstreker hun, og legger er tent til - jeg ønsker ikke å eksponere den type jazz som gamle, hvite damer liker. CS

Ny sjef

St 00 </> o z

Ui > _] Q cn

mmåJ J i jf" •gj J £

Natt&Dag har fått ny sjefredaktør. Tor Erik Hermansen (21) har vært ansatt siden 1. juni, og tok over etter Tor grim Eggen 1. august. Tor Erik kommer fra Dagbladet, hvor han først var nyhetsre digerer og lagde Fredagsbila get fra i fjor høst. Han begyn te som journalist og fotograf i lokalaviser som 13-åring. Frem til februar vil han være på avisen på ettermiddag- og kveldstid, da han for tiden avtjener sin verneplikt som desk-joumalist i bladet For svarets Forum. - Natt&Dag har etablert seg i Oslo, og er nå det enes te friske alternativet til dags pressen. Vi skal fortsette å gjøre ting anderledes og først, sier Tor Erik.

Det store gard ist-i ntervjuet - Hei gardist. lillUP Hvem er du? - (forsiktig smil) Michael Hansen, 20 år. - Hva gjør du foran slottet hver kveld, da? - Representerer kongehuset. - Føler du deg som en ape i bur? - Tja... Jeg blir i hvert fall litt nervøs når folk ser og ler. - Hender det at du får lyst til å bruke bajonetten din på turister? -Nei. - Sivilarbeidere da? - Ja.

- Du er forferdelig fin i den uniformen. Opplever du ofte å få tilbud som du (he-he) ikke kan si nei til? - Nei. Men det er min første vakt i dag. - Er du like fin uten uni form? - (lett rødme)... jaa... mener du i sivil? Man blir jo litt mer voksen i uniform, da. - Ønsker du deg mer sexpress? - Ja, men ikke her. - Alex Rosén onanerte på vakt foran slottet. Hva synes

, åKEmSm iÆrnEtåUB^UBKBmi

iJHM ’ W'*f i jEtøfåVf rjsK B dBi&j

$r;,

z SLl ä Z “

5&r X

«8^

Taus mann som nesten er like fin uten uniform. du om den slags? - (fnis, rødme) Hmm... Det tar seg jo ikke helt ut, da. -Si meg, skal ikke gardister være tause? - Å nei. Vi har lov til å svare

på spørsmål, men vi kan ik ke innlede samtaler, - Kan jeg få telefonnumme ret ditt? - Neei... Jeg tror ikke man kan gjøre sånt. CS

*’ w ,;

’

-JilSPi

|P Jgtjf

1ut~anlf^^*imon Rosenkrantzgt. 16 tlf. 22425049 ren. Bonus-altraksjon er magedans hver fredag og lørdag. Dronning Mauds gate II. tlf22 83 41 19 FUJI OSkandinavias beste sushi-bar overetasjen. Stilsikkert japanski sted. Stort spisekart med mengder av interessante småretter å blakke seg på, eller prøv menyene, som egentlig ikke er så verst prismessig. Munkedumsvn. 11)0 tlf22 43 11 80 TAPAS

—™,............

©Lekkert sted med na-pregetliteinteriør for Barcelo spanske og italienske småretter det er mening en man skal nyte med et lite glass sherry når man egentlig skulle gjort noe helt annet. Byens beste kaffe, hev der noen av stamgjestene. Åpent 0801 (man-fre) 10-01 (lør), 12-01 (søn). Hegdehaugsveien tlf22 60 38 28 PALACE GRILL [a| Kanskje Oslos minste Sl EEI klubb med en av byens mest energiske pådrivere. Sporadiske konserter og happenings. Ellers vari ert rootsmusikk på pratenivå. Godt innarbeida stamsted med all slags folk over 23. Ekstra lang bardisk. Særegent dartmiljø. Bayer, steamer og stout på fat. Solligt. 2 tlf22 5614 02

*;Ä? C^DEN^/ til.: 42 42 23 kreolsk og cajun kjøkken

/pjk Tlf.: 83 03 30 Kristiania

/ /

TRAPPA'S

a.®

II I

2vj?

L V . -'~\

r=|\ /ii

H I \ \

V SL OianfL 33,0166 OSLO 1 TIL: 02-11 30 00 \ X. ;

i=/

*som ,0rtrapper f°lk opp og ned. MøHergt. 25 Tel.: 22 36 0210 —

CM^eWv.KATKKKASSKN |nn TLF 1021 83 22 43 "**"

Åpningstider: Man.-lør. kl. 09.30-24.00 Søn. kl. 15.00-24.00

CLODION ART CAFÉ Også kalt siviliasjonens siste utpost i vest; Clodion er en både livlig og hygge lig café med kunstnere både på veggen og under bordet. Utmerket bar med al le rettigheter (og barneparkering!) i kjelleren. Meny: kjøtt/fisk/småretter, frokost/lunsj/middag. Åpent 10-01. Bygdøy Allé 63. tlf22 44 97 26 CAFÉ FELIX Populært vanningshull for mange kre ative noenogtredveåringer. Luftig sted med masse små bord. Småretter, da gens middag. Live-musikk av og til. Biljard og dart på hemsen. Tre kroner dyrere halvlitere om sommeren. Aldersgrense 22 år på kvelden. Åpent fra 11-03, lørd. 13-03, sønd. 15-00.30. Dranvnensvn. 30 tlf22 56 11 56 BARBEINT Her møtes utelivets silkepøbler 191 fra musikkbransjen m.m. 14 øl sorter, lang og god vinliste. Snilt pris leie på menyen, bestående av enkle småretter (dette er tross alt en bar). Spesialitet: Toast m/tunfisksalat. Ny kunstutstilling hver måned. 23 års al dersgrense. Planlegg toalettbesøket i god tid i helgene. Gåavstand (?) fra sentrum. sentrum. Dranvnensvn. 20 tlf22 44 59 47 LILLE-SMUGET jjjjj Restaurant på gateplan, romsUl lig kjeller med live musikk flere ganger i uka: latinamerikansk tors dager og rythnVn blues i helgene. Li te, livlig dansegulv. Spenstig å la car te meny med bl.a. rødvinsfondue og kleberstensbiff. Dagens fra 65. Al dersgrense 20 år på ukedagene, 23 år fred./lørd. Åpent 15-04. Bygdøy Allé 5 tlf22 44 80 44 WATERFRONT mKafé, disco og bar i blues, forskjellige avdelinger. Rock, jazz, latin, klassisk. Egen tequilabar og særdeles heftig dansegulv. Åpent 2204 fre-lør. Nattmat for under 100. Nattens til rundt 50. Blandet, ungt klientell. 20-års grense. Munkedumsvn. 53B v/Aker Brygge tlf22 83 73 52

LA PIAZZA O ensk Pasta,miljø, pizzakinesisk og sjøretter. Itali drift. Full pakket lørdagskvelder. Pent og luf tig, god plass. Aker Brygge tlf22 83 19 30 BEACH CLUB kansk dinerog med musikkmiks ©Uformell fargerik ameri langt unna VG-lista. 01 og vin. Best kjent for burgere, som nå kan fås i al le varianter: Kjøtt, fisk, fugl og vege tar. Rimelig dagens meny (suppe + hovedrett) .Klientell som tror de er noe, vekselvis folk som tror dem. AI dersgrensen er 22 etter 22. Åpent 1124, lørd. 11-01 (13-01). Bryggetorget 14, Aker Brygge tlf22 83 83 82 JIMMYS service, tidvis velsmakende O God Kreolsk restaurant på Brygga. mat, men langt fra kreolsk. Spesialitet "New Orleans Jambalaya” og tacosa lat. Spesialitet: spesialimportert ameri kansk "catfish”. 60-70-talls fra høytta lerne. Utsikt over fjorden fra et varmt og dekorativt innredet lokale. Åpent fra 15 til 24, 14 til 24 lørdag (15-22). Bryggetorget 18, Aker Brygge tlf22 83 13 00 RORBUA PUB |=a Nordlendingens pustehull lEl PH på den kontinentale bryglll Ul bryg ga. Rorbu med øl, vin, småretter og middager til under hundrelappen (pa ella, hjemmelaga karbonader m.m.). Tønnestoler og båtbar. Statuer (hvori opptatt Hamsun-byste i baren) og fis kegarn. Scene med instrumenter for dem som vil vise hva de kan. Dart, sjakk, backgammon, kort og defini tivt biljard. Jam på mandager, fast vi sesanger fredag og søndag 15-19 og varierende musikere hver kveld. Aker Brygge tlf22 83 64 84 HANNIBALS HYBEL HOppsann! Her var blått!byens Ko selig bitteliten pubdetmed minste toaletter. Ekstravagant utsikt mot Nesoddbåtens landingsplass. Et trivelig møtested for den ungdomme lige garde. Nye bord dekorert av ele ver fra Kunst & Håndverkskolen. Åpent fra 12-01. Aldersgrense 18 år. Aker Brygge tlf22 83 28 90 DRUEN Uformell og luftig vinstue for feinschmeckere. Vinkveld hver onsdag. Franskinspirert og god mat. Åpent 11-01, fred./lørd. til 02, sønd. 12-24. Stranden 1. Aker Brygge ///22 83 06 77 CRUISE CAFÉ Bryggas rockecafé rockecaf med et varmt og bankende bankend hjerte for Austin, Texas; musikk å bælme øl til, med andre ord. Stemningsfullt og 100% stil. Hyppige konserter å la blues, R&B, R&R, C&W. Kjapp me ny. Byens beste hamburger, mener mange. Billig og god dagens middag. Kåret til Årets Beste utested av Natt&Dag 1991. Aker Brygge tlf22 83 64 30 NATTS El LER EN Tidligere kinabåtrestaurant som nå er noe helt annet. Uteservering på al le dekk, gla’scene på vei inn under tak. Alle rettigheter i to barer, cock tails i manilla-surf-dans-sektoren ned trappene. Friskt! Rådhuskaia v/inngangen til Aker Brygge

TIFFANY 0 tilliggende Stort nyoppusset diskotek med "Kronprinsessen” pianobar og "Kronprinsen" pub. Onsdag-torsdag 18 år. Fredag-lørdag 22-års grense. Alle rettigheter. Kronprinsensgt. 5 tlf22 83 05 11

D/S LOUISE Maritim restaurant med god utsikt over havnen. Mye rare snurrepiperier å spørre servitørene om. Bryggas eneste cocktailbar i 2. etasje. Driver Lekteren som underhol des, på lik linje med resten av brygga, av jazz heie sommeren gjennom. Aker Brygge tlf22 83 00 60 FJORDFLOWER Hummerkalasenes flytende høyborg ved Brygga. Spis hvor mye du vil og litt til for under 400 kroner. Av skjell, kreps, kråkeboller, reker, akkar, sne gler, torsketunge, pigghå, østers m.m. Åpent fra 16 til 00.30 (14-24). Aker Brygge, Stranden tlf22 83 68 97

(Homansbyen, Briskeby, Majorstua, Bislett,.østover til Ullevålsveien)

menyen - alt fra havregrynsgröt til (gode og take-away) hamburgere og dagens. Barnevennlig. Radiounder holdning. Åpent alle dager 12 til 2.30. Ta 1-trikken til Uranienborg skole. Briskehyvn. 70 tlf22 44 16 66 THE BROKER Avslappet og trivelig treffsted med stilig interiør og rolig stemning. Café mat, øl og vin. Plass til 100 gjester på stoler. Dagens suppe til mellom 50 og 70 kroner. Spesialiteten er kaffedrin ker. 21-års grense etter 18. Spaserav stand fra Majorstuekrysset. Bogstadvn. 27 tlf22 69 36 47 OLSENS CAFÉ Innarbeide!, litt slitent og populært lite møtested, særlig for avslappa stu denter. Fra klassisk til funk til rocka fra høyttalerne, livlig og trangt. Små retter fra 24 til 68; bakt potet, pasta, quiche, pai m.m. Spesialitet: Tunfisk sandwich. 18-års grense. Åpent 11-01 i uka, 11-03 i helgen (13-01). Bogstadvn. 8, inngang Holtegt. tlf22 46 39 65 OSLO MIKROBRYGGERI Følg prosessen fra malt til IEI brygg. Tilbyr minimum 4 typer egenbrygget øl. Uformell atmosfære med 70-talls rock som underhold ning. Åpent 15-02.30, lørd./sønd. 1202.30. Aldersgrense 23 år. Bogstadvn. 6 tlf22 56 97 76

ONKEL OSWALD Stadig Stadig like like populært populært møtested møtested (se (se og og bli sett) sett) for for byens byens glade glade gutter gutter og og pi pibli ker. Media- og reklamefolkenes lunsj sted. Variert meny. Hyggelige, men trege servitører. Mange stamgjester. Kveldsbar på hemsen. Åpent 09-02. Hegdehaugsvn. 34 tlf22 69 05 35 BRISKEBY KAFÉ Koselig liten stue med 7 gamle tre bord med hvit duk og stearinlys. 01 og vin. Rimelige småretter står på

SORIA MORIA RESTAURANTER ©Gresk restaurant, vertshus flere biljardbord, café og med mu sikkpub på samme sted. Taket deles med kino og teater. Karaoke på "Upstairs”. Vogtsgt. 64 tlf22 22 65 14

(Grønland, Tøyen, Kampen, Vålerenga)

Gamlebyen,

SAKURA O Eksklusiv japansk restaurant med krembeliggenhet i 33. eta sje på Oslo Plaza. En noe vestliggjort japaner med kniv og gaffel på borde ne og orientering mot standard bord setninger. Førsteklasses mat, men prisklassen peiler seg inn på firma kort-brigaden. Oslo Plaza Hotel, Sonia Henies Plass 2. tlf22 17 10 00 PEACOCK

HIGHBURY Fotballpub med plass til 90 entusiaster på tippekamptreff og lignende före teelser fra norske og internasjonale arenaer. Småretter som omelett og piz za. Engelsk frokost hver søndag til 38. 20-års grense. Åpent 15-01, helg 13-01. Bogstadvn. 50, inngang Sorgenfrigt. tlf22 46 17 71

©Klassisk indisk res taurant og medpopulær Punjab-inspirert kjøkken. Mulig å få sterk mat i or dets rette betydning. Erik Solheims favorittsted som mange med ham hevder er den beste inderen i byen. Toyengt. 26 tlf22 68 93 75

UNDERWATER PUB Forskjellige serveringssteder på IEI flere plan. Vann i taket, gangbro, akvarier, peisestue, sjakkbord, råtne bjelker og vannsøyler. Blant annet. Dalsbergstien 4 tlf22 46 05 26

©Byens pakistanske. Godt utvalg eneste av store porsjoner til slett ikke avskrekkende priser. Be rømte kokker. Liten bar setter spiss på måltidet, før eller etter. Konghellegt. 3 tlf22 37 47 68

COSMOPOLITE En av byens mest dynamiske på kon sertfronten, som fyller scenen med alt fra fuzzpop til klassisk: jazz, viser, folk, afrikansk, latinamerikansk, blu es, new-age, funk osv. osv. 120 kvm dansegolv. Enkle retter. Plass til 450 gjester. Kafeen åpen til 03 hver dag med øl til 25 kroner. Industrigt. 36 tlf22 69 16 63

(Grunerløkka, Torshov, Sagene/Bjøl sen, østover til Trondheimsveien) LA GUITARRA ©Koselig sted. på Underhold ning ved lite bordene søreuro peisk vis (serenader til desserten). Ri melig å bli mett. Fredensborgvn. 44 tlf22 20 09 28 VICTOR Stedet for en romantisk helaften for egen regning, beliggende ved Sanda kerveien. Raffinert kjøkken (norsk/ klassisk) og svært attraktive priser. K un å la carte, 38 sitteplasser, interi øret smakløst, men med atskillig sjarm. Svært gunstige vinpriser. Grefsenveien 6 tlf22 22 17 70 KLOSTERET Fjorårets kanon-nykommer i den kresnere delen av restaurantlivet. Hvelvet tak, stearinlys og ikoner på veggen gir en slags klosteratmosfære. Dagens meny til rett over 200 er ab solutt prisverdig. A la carte med for retter opptil 80 og hovedretter opptil 200. Godt vinkart. Fredensborgvn. 13, tlf22 20 66 90

HORGANS OTilskudd densted amerikanske genren og i hett for byens stailgerilja fra Barock, Baronen osv. Bastard-kjøkken med gode hambur gere og hyggelige servitører. Stor og innholdsrik bar kåret til "Årets beste 1992” av Natt&Dag. Folksomt på kveldene, kø i helgene. Hegdehaugsvn. 24 tlf22 60 87 87

sielt gode supper (kroner 35) og hjem melagde kaker. 01 og vin. Sigaretter kan kjøpes enkeltvis. Bitteliten under holdningsscene, og skiftende kunst på veggene. Aldersgrense 20 år. Åpnings tider hverd. 15-01, lørd./sønd. 12-01. Toftesgt. 50, Grunerløkka tlf 22 37 56 80

BECKERS Byens beste kjøttkaker, hvis du får betjeningen er nemlig ikke altfor be geistret for å servere folk de ikke kjenner. Ellers vel innrøkt ølbule med en av byens hyggeligste uteser veringer på taket. Åpent 08-02 (lør 10-02, søn 12-02). tlf22 37 66 60 SCHOUS’ SCHOUS’ CORNER |a| Brun Brun bule buk som kan skilte med stor IEI variasjon variasjon i klientellet. Forsoffent IEI iblandet ungt og progressivt. Ultratrive lig stemning. Norsk mat (f.eks. pizza) og alt å drikke. Åpent fra 10-04. Trondheimsvn. 2 tlf22 20 49 45 KAFÉ TAMARA Hyggelig bydelskafé, spartansk innre det, uformell. Hyggelig musikk også; fra Taube til klassisk. Peiskos nede. Velsmakende, rimelige småretter, spe

SHALIMAR

TEDDY S SOFT BAR |SI Byens stiligsle sted, sier de som IEI har greie på sånt. Verneverdig 50/60-tallsinleriør med ekte respatex og en av byens mest smakfulle juke boxer. Ikke så "soft” at det gjør noe, da stedet har alle rettigheter. Småret ter og lunsj/frokost til overkommelige priser. Stedet for spekesild med øl og akkevitt til klassisk pop, jazz og blues. Åpent 10-02.30 (man-ti 10-24), søn dag stengt. Brugata 3A tlf22 17 71 83 KØBENHAVNERKAFÉEN Opplev danske bygningsarbeidere i tradisjonstro omgang med sin "hånd bajer”. Hyggelig lite sted midt i det nye Grønlands Torg-komplekset. Elefantøl til lavpris. Ett og annet smørrebrød klarer de også å diske opp med. Åpent 10-23 (helg 10-24). Smalgangen 14 tlf22 17 62 26 GAMLEBYENS GJESTGIVERI Brun kafé med smørbrød og almin nelige norske retter. Svært uformelt. Ofte underholdning, enten fra gjeste ne eller fra en sporadisk trekkspiller som er en djevel til å spille "Humlens flukt”. Biljard i annen etasje (stripte ase med ulovlige innvandrere i en pe riode). Åpent 08-02 (søn 12-02). tlf22 67 22 18 CAFÉ FIASCO Det eneste utestedet i Galleri Oslo som lønner seg, derav navnet. Mel lomstor kafe med godt, enkelt og ri melig på menyen. Hamburgere til 38 for eksempel. Gryteretter til 49. Fem hundre varierte CD’er i hylla. Åpent 11-01, til 02 i helgene. Schweiguardsgt. 4 tlf22 17 66 50 OLYMPEN "Lompa” blant venner. Den bruneste av alle de brune kaféene. Atmosfæ ren er til å skjære med kniv, og etter en aften (eller en formiddag) her hø rer du nok historier til å fylle en no vellesamling. Et sted der betjeningen skaffer drosje til gjesten når de seiv finner det for godt. Standard norsk mat har de også. Oslos mest harry nattklubb i annen etasje; "Pigalle” med e som skal uttales. Åpent 10-02. Grønlandsleiret 15 tlf22 17 28 08 GALGEBERG CORNER Østkantens mest hektiske ølbulEl le med artig klientell og mange stamgjester. Halvlitere til kroner 22.-. Litt yngre og høy musikk i kjelleren, særlig fredag/lørdag. Ikke stedet for romantiske aftener akkurat. Kun piz za på menyen. Åpent 08-01 (karakte ristisk klientell ved åpningstid). St. Halvardsgt. 65B tlf22 57 25 56

6F TR6NC6R IKK6 OSLO

G bp 3 t; 1 g -G O 2 £ | Q *E æ c 8 bC £ C O i 1 s O <2 b£) O 3 I Q 'O

| 3.

* *':

... '

’W> ./* .'®* ; » .

, . : 'V-. : - i 1: -• . .#.v •.- ?y*?p-v. v .; '&tf§j§fc~ >. i/' •' "' : \f '' •v-, '*

•:-I^,'V " -Æ-< \ ' H.'•»*»'.•>^ jriSSnE* :>>A-.-: " V.>7<Sf*, 'Sw. jvSfISIS- •• •

o £

- fØK KYK BeiT€Fk PX YOUNQSTORMT Med EF medlemskap blir norske storbyer overflødige. Administrasjon av norsk industri og råvare legges til kontinentet. Bank, finans, forskning og byråkrati vil flyttes nærmere beslutnings-prosessene, nærmere Brussel. Foredlingsindustrien legges til områder der produksjonskostnadene er lavest. Hva skal Oslo leve av? Et næringsliv er ikke at vi alle klipper

hår eller serverer hverandre øl. Norge vil ende som en råvareleverandør, en bananrepublikk. Det er distriktene med olje, jordbruk, fiske og vannkraft som interesserer EF - ikke Oslo.

Flere av de større europeiske byene sliter med en ledighet på opp i 35%! Det er i storbyene tapet av arbeids plasser er størst, det er norske storbyer EF har minst å tilføre.

Vårt nei er etja til noe bedre Oslo Senterparti i

bar.o.meter

P A

e OHgina! Pilsen Café Fiasco

R R

f| mm* 19,-før 15

O Cacadou Sub Pub

R R

Gamle Brygghus 4jj& Justisen Tut og Kjør Gjøkeredet

F A T

k&åi SÉltå

H|§|> Møllers Café

ab,f F R R

o Kafe Tamara Schous Corner mo* Blue Monk 40 Eim Street

R F r„c,h F R

Store Stå

40 Last Train Teddy’s Soft Bar 40 Sjakk Matt Head On

H R R CB

Zipper Palace Grill Tut Ånkh Amon Barbeint ; lapas 40 Oslo Mikro Bryggeri Kafé Nordraak Lorry 4& Fritjof Celsius Cruise Café Fellx Hannibals Hybel Onkel Oswald Churchills Woodstock Stedet 40 Snorre Kompagniet

Nederst i Rosenkran tzgt.

9mam< 25,- før 18 liver dag H8t^L*^9| m&m J Rock onsdager I 9 HgZpHHB 4 Søndagskonserter HKjjtøBB 4 steamer! 9 9 9

4 Live manda §er 9 4 24,- før 21

H R

pHg?jjj99 4 31,-før 23 H g4 Nam

9 4 Masse kultur!

gSS39 4 Ni øl på fat gjjE|IM|l

R F R R AB,CB F,B

HSjpgJH 4 Nytt på Bislett

lkke kulturhus lenger! ffifålJJjHra 9 9 4 Utegrill hvis sol 4 Små reder 4Ny meny K9P|2y^^H|

Wiirs Savoy

h CB

myn 9 9

Beach Club Brødrene Bergh

R 99|y£|^99 CB 9 9 H

4 Piano hver kveld jgEjjöß

Cappuchino © Coco Chalet 40 Sebastian Son

C CB C H CB H

40 Lipp Tre Brødre

R R,T

40 Kristiania Reper’n

R CB

\9f)

glcÆjE| 4 Sporadisk live 4 dente- °g gutteaftener 9 9

40 Café Bacchus

TORDENSKIO

wm+rnm

R R CB

Dockside

etter 23 i uka

H F F

AB,R,C,M R R

Figaro

4 Latinamerikanske onsdager ! Slenger 15.9 4 VIPforBI-studenter

9 4 lkke funsj lenger

Innkjøpsprisetfor en 1/2 liter øl ercirca 10 kroner. R=Ringnes F=Frydenlund B=Borg H = Hansa T=Tuborg C=Carlsberg M = Mack CB=Christiansands CB=Christiansands Bryggeri Bryggeri AB=Akershus AB=Akershus Bryggeri Bryggeri

Curt Smith

Soul On Board (Mercury)

Beausoleil

Ex-Tears For Fears medlem Curt Smith

La danse de la vie (Rhino)

leverer her en CD som nesten kunne tolkes som en hyllest til Tears For Fears. Det er lite ved denne CD’en som ikke kan sammenlig nes med gamle T.F.F. -låter. Det den ikke har til fel les med T.F.F. må være at den slett ikke har de

Cajunmusikkens stjerneorkester dyr ker det hvite Louisianas dansemu sikk på en svært tradisjonell måte. Hvilket ikke hindrer at de har en saftig tyngde i sine trekkspill, fioliner og akustiske gitarer. Tjo og hei på kreolfranskfra lokalet i sumpene.

samme spennende melodiene som Tears For Fears skrev på midten av 80-tallet. Curt Smith er m.a.o. fortsatt tvers igjennom en kommersiell pop låtskri ver, men banalt nok virker det som om han har

Pat Benatar

stagnert nettopp i Tears For Fears' 80-talls pop.

Gravity’s rainbow (Chrysalis/EMI)

CD’ens "hit”, ”Calling Out” kunne like gjerne vært en B-side på singelen som kom ut for noen uker si

Gjesp. Dette føles så mye trist 1980tall at jeg må sjekke datoen på da ' * gens aviser før jeg setter meg ned ved datamaskinen. Amerikansk mainstream.

den, og det hadde den kanskje også vært hvis albu met hadde inneholdt en virkelig god pop låt. Det er beklageligvis en mangelvare.

Eirik Norderud.

Nærmest selvutryddende sådan, med visse for greininger til hårdrock, country og... boogie rock. Gjesp, som sagt.

Soundtrack/Div. Artister

George Benson Love remembers

Menace II Society (Jive/BMG)

(WEA)

Som en følge av den såkalte "svarte bøl-

Den legendariske jazzgitaristen, nettopp fylt 50, låter på sitt nittende album omtrent som han alltid har gjort. Småjazza, avslappet, sofistikert. Det som har økt kursen på George Benson, er at den unge London-scenen låter omtrent likt. Bensons nye er da heller ikke kjedeligere enn det meste nye fra London.

Buzzcocks Trade test transmissions (Castle) Buzcocks1 comeback får en til å angre sin gamle ungdomsforelskelse. Steve Diggle forsøker forgjeves å låte sint, mens Pete Shelley dessverre lykkes i å låte som en frustrert tenåring. Buzzcocks opphørte å ek sistere i 1981. Denne skiva finnes faktisk ikke.

Chaka Demus & Pliers Tease me (Island/BMG) Har dere hørt "Tease Me" har dere »

hørt sommerens single. Albumet med samme tittel byr på vitaminrik jamaica-dancehall tvers igjennom. Duoen Cha ka Demus & Pliers har også plukket med sin før ste hit "Murder she wrote”, som avrunder et perfekt sommer-album.

gen" i Hollywood, dukker det stadig opp nye rap-soundtracks. Det kan se ut som rap har fått den samme betydningen som funk had Den søteste av alle sukkerbitene: Björk synger veldig rart og veldig fint. n: Upi. “

Houstons samlede katalog. Så er det sagt. Med Soul II Souls Nellee Hooper som ny mu-

Debut

sikalsk støttespiller er omgivelsene rundt Björks

(One Little Indian/Polygram)

stemme blitt atskillig mer syntetiske og diskote-

„ , Theres definetly no logic/to human . ,. „ ~ v / behavior/but yet so irresistable . Den. ... . r,... , —i ne strofen fra apnmglaten pa Bjorks so_4.ui.T u . lo-debut kunne vært brukt om hennes egen stem, . . .. . . me -enav de mest egensindige i dagens pop. ui ~ ru •, ~ , Hennestilnæringtiljazz-svisken LikeSomeonel i „ , ,.. Love"lyder umiddelbart like famlende som Julie

kvennlige. Gamle Sugarcubes-fans behøver li, , . , ., kevel ikke ramle av lasset. Debut inneholder , .,, , . .. , nok av påfunn som ikke lar seg innordne i hoved. „T. . „ „ , strømmen. Pa The Ancor Song lager hun en . . . . . 6, r , privat oppsetning av Kvinnen fra havet kun un ,, ... hjulpet av en vindskjev b aserrekke. Ved en anJ ,. . .u > _, . nen an ednmggår hun pa do under et dundrende , . ,p ....

Eges tolkning av John Lennons W. I neste øye-

"ous,eparty <”

blikk kan hun frese som en katt eller skingre som . ... .-i en forsmådd hulder. En sangpedagog ville steile ,. .... . , ,. , over sk ærende falske toner, merkverdige frase„ , ringer og mange andre udisiplinerte” krumsp„mi „ • j*. u. • „ i ring. Men sa er det altsa mer menneskelig smer. . . u r , te, glede og ubegnpelig sensualitet i en lat med

ken .,0Krsv! nne) or a ® 568 hen *" om a bade i soloppgangen og kjøpe ferske brød . . , 6 , „TL6 1 , .. T sammen med sin kjære There Is More To Life TL TL . „ . ' ,. , Than This er i sannhet en følelse som ofte ram, „, u , 0- , u , mer dagens CD-forbruker. Bjorks Debut kan , 6 , . . fungere som kur mot denne tomhetsfø e sen. 6

indie-pop’ens Ronja Røverdatter enn i Whitney

Kjetil Rolness

•

dwe " s'as

°8 muslk'

Det er en imponerende forsamling av artister som bidrar med nye låter her, fra både østkysten og vest kysten. Og resultatet har blitt svært bra og variert. P funk går imidlertid igjen som en slags rød tråd i de fleste låtene. Ant Banks’ "Packin’ A Gun” er nesten mere Clinton enn George seiv har vært i den siste ti den, og meget (P-)funky. Det er også Brand Nubian for en gangs skyld på "Lick Dem Muthaphuckers". Mz. Kilo beviser at også jenter kan være harde på den Cold 187(AboveThe Law)-produserte ”All Over A Ho”, som får Boss til å høres ut som Camilla lee. BDP’s ””P” Is Still Free” (produsert av Premier fra Gang Starr) lover godt for det kommende albu met, og Pete Rock & CL Smooths glimrende "Death Becomes You” er betydelig hardere (og kanskje og så bedre) enn vanlig fra den kanten. Prikken over i’en setter imidlertid Da Lench Mob med "Guerrilas Ain’t Gangstas”, produsert av QD3, sønnen til Quincy Jones, som også står bak instru mentalmusikken til filmen. En beinfunky sak, kom plett med wah-wahgitar og Walter ”Junie” Morrison

James Harman Band

V.M - ; TTi

• r

(Ohio Players og Funkadelic)-stila keyboards. Ett usedvanlig godt sammensatt soundtrack fra

Two sides of every story (Black Top/MAIS)

en etter sigende usedvanlig bra film, som sannsyn ligvis kommer på norske kinoer i løpet av kort tid.

Harman har kusket rundt USA i årtier .

de for den forrige ”svarte bølgen”, blacksploitation filmene fra 70-åra. Ett av de bedre resultatene er dette soundtracket.

Martin Bjørnersen

og spilt sin gyngende blå musikk på hvereneste scene verdt å stå på. Her kommer han med delvis nytt band som viser seg frem rett opp og ned. Love it!

Cypress Hill Black Sunday (Sony)

Dodgy The Dodgy album (A&M/Polygram) Engelske Dodgy beveger seg uforstyr. ret i grensesonen mellom rytmisk in y die-pop med 1970-tallsrøtter (som Teenage fanclub) og klassisk engelsk 1960-tall (Kinks, Small Faces). På noen spor, spesielt

Cypress

Hill er rap’ens Galaxy 500,

rap’ens Spiritualized. Sammenlign dem med full frontal-strategien til Public Ene-

IN* BLO The Fall

KJETIL ROLNESS

my og som hos Galaxy finner du rock/rap på et an net nivå - et nivå du godt kan kalle den store til baketrekningen. Du står igjen med rester, fragmen

“Lovebirds" og "Grand old English oak tree", blir konsekvensen så overbevisende at Dodgy gjer ne kan ta opp arven fra nevnte grupper, og bli et nytt Squeeze. Og dette er ment som en hyllest!

The Infotainment Scan

Björk Debut

(Non Stop)

(One Little Indian/Polygram)

Flipper

Cypress Hill Black Sunday (Sony)

Orbital Uten tittel

Rap i full oppløsning

(Internal/Polygram)

trent så gode som på en fest der alle sitter og fniser

Techno i en klasse for seg.

i hvert sitt hjørne. Det faktum at Cypress Hill frem

American grafitti (Def American/MAIS) Hvem husker ikke amerikanske Flipper, punkgruppa bak det repetitive ' mesterverket Brainwash? I dag er Flipper på produsentguruen og patrioten Rik Rubins selskap. Han har også hjulpet Flipper med innspillingen av den nye skiva, hvilket ikke forklarer hvorfor det høres ut som den er innspilt live på Club 7 for ti år siden.

Lost in Music" på nytt og på nytt.

Young Gods Live Sky Tour (Play It Again Sam Records) Sveitsisk presisjonsstøy på scenen

Verve

Chaka Demus & Pliers All She Wrote

A stonn in Heaven

(BMG)

(Hut/Virgin)

Ragga med variasjoner

I teorien gjør britiske Verve alt riktig. De kombinerer Suedes lydbilde med ambient-ungenes seige, lange melodier. Debutalbumet er da også en behageliglyt tingfordesomlikernypsykedelia-skive, men le ver ikke opp-til den hype deres tre EP’er har dratt i gang. Når siste låten slutter, venter man fortsatt på at noe skal skje.

Div. art Trance

ter og hemmeligheter - en slags rap-arkeologi. Delvis har dette å gjøre med Cypress Hill’s legaliser marijuana-kampanje: Beafet deres et tungt og vel

lndie-pop’ens svar på Ronja Røverdatter går på

fundert, langsomt groove (som om de prøver å for

diskotek uten å miste sjarmen.

telle deg at tyngdekraften selvsagt er funky, hele verden er funky), men B-reals stemme er uendelig

Fishbone

distansert, fanget opp i en slags privat tegneserie verden der kommunikasjonsmulighetene er om

deles opprettholder en tradisjonell rap-realisme (om, for og mot vold og urbant forfall) er det som

Properties of Propagande (CD-kutt fra Give A Monkey a Brain...) (Sony)

gjør denne platen skremmende og fascinerende:

Et glitrende stykke P-Funk fra en ellers ujevn CD.

bille deg at du var del av en (politisk) action gjen

Kool & The Gang The Best of (1969-1976) (Mercury)

enn en fjern parodi på alt engasjement. Tekstene

Mens Public Enemy faktisk kunne få deg til å inn nom lyd, bærer ikke Cypress Hill frem noe annet

Glem ”Celebration” og "Ladies Night". Her er dengang det luktet svidd av dette laget.

deres er som de er ganske enkelt fordi det var slikt man "pleide” å synge om. Både de og du har abdi sert og dette er tegnet på virkelig forfall, illustrert ved døds- og forråtnelsesbildene på coveret. Bare beatet er alltid tilstede, kommer alltid krypende til

(Rumour)

Hustlers of Culture

bake - som kakerlakker etter en atomprøvespreng

(Southside (CD-kutt fra Soul CD 7)

ning. Hvis noen fremdeles tror Cypress Hill har no

Techno med variasjoner.

Knalltøff instrumentalfunkfra Sør-London.

en fremtid å formidle, er det bare å sammenligne Black Sunday med debutalbumet deres fra 1991. Black Sunday er, utrolig nok, en nesten eksakt replika.

Ina Blom

NATT&DAG DEL I 27

IMOIO

• • •MV

:* * * *

«VQi

«M*M»W»

Mi:

m \t i -

*hvlfå-*'*-" ' -

jgPgBHTH'-'. '.; i

• ä jBføtf,,

wrk

W$mpWLjgj#

JHHnp

f y# Kölafey *.*' v

rJKT* # afåaSE

•*, -, '*---’,

yJj' rak>

. £3-. JP

-MmSSteBåtmKKfr a.; RfH .&--*?B3Bv $*-W%<2£: Wm V *) v *HO| Ji' 4a *\ *$£.'

4iltiBBK jy &

rfi ,

.•. ;mmf'

I o

-',; , (m jyy f>33T*

v4H||h| j $ *" |h •j|gy • m

« . fl§ £«33SgB?SS^‘É'^ : ? ' %^ :i •*^-~v ’’ 7

smW T^f..

Hp *

i “ mBBSBGmmmm mM^m j|SI J® fi '

i—-

,:ii§ft«t

—

‘ P5^ji

llÅmtS^^

" " P$|

-,--

& -- ff

“j V;?, *‘'J*£/P': - * lj§ “V'j-i=

ijÉ. f- r*

‘C-

C CCC i-

%åmL*Æ

jIÉpSI

Det er ei ny platesjappe i by'n! ....og vi gir blanke f.... i VG-lista !!! Medium Cool

Diverse artister

Medium Cool

Classic Salsoul 2

Imagination (Cooking (Cooking Vinyl/ Vinyl/ Amigo) Amigo)

(Mastercuts/Amigo) ———i , „ , • • Det er mye hummer & kanan blant discosamleplatene som spys ut for tiden Bak engelske Mastercuts star imidlertid feinschmeckere som styrer unna de åpenbare sla gerne, til fordel for kutt som ville ha vært hits hvis verden hadde vært et mer rettferdig sted. Etter stor suksess tidligere i år med sin første samling Sal soul-materiale, föreligger nå en ny glimrende kol leksjon fra det halvlegendariske selskapet i New York som over en tiårsperiode utviklet sin helt egen undergenre av disco. Stikkordene er latin-rytmer, sjelfull sang og orkesterarrangementer i widescre en-format.

GARAGE,

PSYKEDELIA,

WP/S, ROOTS,

6REN6E,

FVNK,

60s,

un m ra * wmm

BUTIKKADRESSE: Chr. Kroghs GL 1, "Parkaden" |1 etg. i Spektrum P-husj ÄPNINGSTIDER: Man-Torsdag: 13-20.00 Fredag: 13-19.00 Lørdag: 10-15.00 POSTADRESSE: WILD MINK GROOVE-IN, Postbox 9160 Grønland, 0134 Oslo ORDRETLF: 22 17 05 17

mLLE

Forrige gang fikk vi oppleve Loletta Halloways "Love Sensation” i all sin gloriøse prakt - låten som i samplet form har lagt basis for to listetoppere, Black Box’ ”Ride On Time” og Marky Marks ”Good Vibrations”. Nå tilbys vi ”Hit and Run”, der damen igjen viser at hun kan synge fletta av de fleste. Av andre høydepunkter bør nevnes Inner Lifes perkus sive ”Moments of My Life" og samme gruppes ge digne versjon av ”Ain’t No Mountain High Enough”. Når man så hører en obskur som spanske Silvettis instrumentale ”Spring Rain” skjønner man at de italienske houseprodusentene ikke har tatt de ka rakteristiske pianoriffene ut av løse luften. ”Classic Soulsoul” er mer enn sjarmerende 70-tallsnostalgi. Det er en påminnelse om hva som danner grunnla get for dagens dansemusikk. Kjetil Rolness

The Breeders The Breeders’ Last Splash (4AD/NonStop) Det er ikke noe oppsiktsvekkende ved The Breeders’ Last Splash. De fortsetter i det sporet de la opp for seg seiv med debut-LP’en Pod, sporet som alleredé var delvis fun dert på Pixies bassganger. Og siden dette sporet til de grader er déres eget er det ikke annet enn logisk og naturlig at støynivået har steget, lydmassene bygget på seg og tettet seg til rundt en vokal som nekter å være annet enn rent sukker. Kim Deal hol der seg fremdeles en søt nyanse bortenfor Kristin HirscTTs eller Kim Gordon’s bleke ”på grensen av li vet slik vi kjenner det”-stemmer, og på Last Splash fremstår hun mer enn noensinne som det stillestå ende midtpunktet i en hvirvelstorm, sugd opp og avgårde på gitarriff og bassganger hun tilsynelaten de ikke har noen kontroll med. Dette er "Lost In Mu sic” satt ut i praksis, Phil Spectors stormende lyd innpakning i radikalisert og opprevet versjon, men med samme ”rene” kjerne. Det er ikke noe spesielt oppsiktsvekkende ved denne formelen, rent bort sett fra at det er relativt sjelden at noen faktisk får den til å virke: I motsetning til en hel kontingent av Seattle-band som tror løsningen ligger i å skrike sje len sin ut, vet Kim Deal (og Hirsch og Gordon) noe om hemmeligheten med nøytralitet: Et blindt punkt som treffer der du seiv er minst bevisst. Ina Blom

Dodge City Productions Steppin’ Up And Out (4th & Broadway/BMG)

på denne plata har fått kyndig hjelp av folk som Young Disciples, Ronny Jordan, Incognito, Brothers Like Outlaw og Caveman. Og resultatet er en variert LP - dessverre i betydningen ujevn. Her er alt fra intetsigende swingbeatjazz og liste pop-aktige saker til habil rap og acid jazz. På det beste er det veldig bra, som på knalllåta ”People (Come On)” (også tilgjengelig på den ypperlige samleplata ”Rebirth Of Cool Two”), som blander rap, ragga, latinamerikanske rytmer, funk og jazz på en stilfull og dansbar måte, eller på den originale

VILT ELSKERE Følg med på våre spesialtilbud under viltukene på "LILLE" høsten -93.

"Understand This”, den eneste rene raplåta på pla ta. Instrumentalen ”The Slow Jam” er heller ikke å forakte. Men på det verste er dette acid jazz som heismu sikk, som på ”As Long As We’re Around”, hvor et potensielt kraftlag av gjestemusikere ikke klarer å redde showet, eller på den intetsigende ”What Co lour My Life Is”, bygd på det klassiske groovet til

Åpent 15.00-04.00 Selskapsplaner? Tlf. 22448044 Bygdøy Alle 5

Imagination er en hyllest til Chet Baker fra fire sangere som definitivt ikke har [KS] ned|agt . stemmebåndene _og |jke. . _unC(_ r _m p RoUpri; mp<;t kipnts låter i trarlisinvel synger de alle Bakers mest kjente låter i tradisjo nelt jazz-arrangement. Det er Adele Bertei’s glatte pop-stemme, Alex Chilton’s streite rock-crooning, James White’s flate hakkete ”synger i dusjen”stemme, og Angel Thorsen’s astmatisk luftige pus teøvelser. Hvordan kan de gjøre dette? Förklaringen finnes på innercoveret: Beat-poeten John Giorno minnes sitt håpløse 50-tall der den eneste trøsten var å sitte i bilen og synge oppå Baker på radioen. ”Min stemme var James White’s stemme”, sier Gi orno, og vi tar poenget: Dette er å ta Baker ned på det nivået der han hører hjemme - bort fra det offi sielle jazz-establishmentet og tilbake til en evig te nåringsverden, alltid ny og frisk og smertefull og klossete. Lik det eller ikke, men det virker. Det er vanskelig å ikke bli (be)rørt av denne platen.

The Rambelins

Ina Blom

Into the Woods (EMI) The Rambelins het tidligere Wigwam Party, har visstnok aner til Fredrikstad og Vestlandet, holder nå hus i Oslo, spilte på Kalvøya-festivalens første dag i år, og lanserer nå sin debutplate. Dette er hva jeg har blitt fortalt før jeg setter på min "pre-release” kassettkopi. Og hei - dette bandet har tydelig gjort hjemme leksene sine! Ut strømmer sterke låter på løpende bånd, spilt med kompetanse og overskudd, og sam menholdt av en svært overbevisende vokalist med hang til å synge flerstemt med seg seiv. Genremes sig står Rambelins for noe man kunne kalle "roots pop”. Mandoliner, trekkspill, akustiske gitarer og svingende rytmer gjør dem til mulige gjester i NRKs "Dans på låven” (eller hva det nå heter), mens me lodiene og harmoniene ligger mye nærmere den be atleske tradisjon. Overvettes originale er Rambelins på ingen måte - Tom Petty og Crowded House er navn som renner en i hu -, men du verden så stil sikkert gruppen avleverer varene sine. De kan få svært god avkastning hos et norsk publikum som er disponert for denne musikktypen. Kjetil Rolness

Urge Overkill Saturation (Geffen/BMG) Urge Overkill er bandet som seiv hevder at det å være et band stort sett ikke dreier —— seg om mer enn et par cocktail-partys og litt backstagevanking. Aldri har de øvd et minutt, og nøkkelen til deres suksess (i USA i hvert fall) skyl des deres gode forhold til den lokale mafiaen. Dette har ført med seg i alt fire lp-utgivelser, en ti-tommer og noen singler. Alt de har gjort til nå har vært opp mot det geniale. Og det ser ikke ut som om Geffen, deres nye arbeidsgiver og drug-supply, har klart å sette en stopper for dette. Urge Overkill ble i begynnelsen veldig misforstått, og sett på som et post-punk band helt på linje med deres iabel-kollegaer på Touch’n’Go. Først etter den

• • I Dodge City Productions består av de to _ I London-DJ’ene Dodge og IG Culture, som

Prøv vår populære KLEBERSTEINS BIFF Biffkjøtt du steker seiv på kleberstein ved restaurantbordet. Tilsett kiydder og dressinger etter egen smak.

• •

Roy Ayers ”Red, Black And Green”, men ikke noe bedre av den grunn. Intetsigende er forøvrig ett ord som passer godt på alle de sju første låtene her. Et ter det tar det seg opp en del, men ikke nok til å red de plata. Det kan virke som Dodge og IG har prøvd å gjøre alle til lags med denne plata, noe alle med kjennskap til eventyr vet hva ender med. Bedre lykke neste gang!

Martin Bjørnersen

forrige utgivelsen "The supersonic storiebook” gikk det opp for det vanlige grauthuet bak platedisken at U.O. er ganske så mye mer. Og at det på ingen måte bør sammenlignes med band bestående av hvite slumbeboere fra L.A. som synes Sub Pop er den beste oppfinnelsen siden hjulet og beltepikken. Her snakker vi om en unik trio. Som på en helt spesielle måte blan der eldgamle funkriff med nyere pop linjer. Og lander milevis unna de hundretalls Black Sabbath og Led Zeppelin-kopier platebransjen ukentlig trøkker på oss. Med ”Saturation" har U.O. blitt en mer tilnær melig og ryddig affære. De var vidkjente for sine ro tete komp, og progressive og omstendlige låter. De er nå ute av grøfta og lei villblomster. Sangene har fått en lett gjenkjennelig form, og produksjonen er ikke i nærheten av støtende seiv ikke for den gjen nomsnittlige Sputnikfan. Til tross for alle små og sto re justeringer er mye av ironien og "lyden" bevart. De stjeler og bruker andres avfall. Det hele kan minne mye om en slags vellykket gjennvinningsprosess. Hvor slutt-produktet er edlere enn de enkelte be standdeler. Bestanddelene kan f.eks. være gitarriff som minner mer om fanfarer og jingler fra diverse re klamefilmer eller rett og slett litt trommevalsing å la Toto og resten av familien. En ting er verd å merke seg: tatt i betraktning de res trang til fuging av kroppsåpninger, er dette en CD som absolutt fortjener oppmerksomhet. Urge Overkill er 90-å renes boogie for det brede lag. For de øvrige litt mer.

Naim Lorentzen

Ml SIC Ml Sl(

OSLO D. J. SERVICE Norges Beste Butikk på Vinyl Henrik Ibsensgt. 7 0179 Oslo, Tlf: 22 20 60 22, Fax: 22 20 60 23 10.30-18.30(10.30-16.30)

MUSIC MAESTRO - LIVING SERIOUS DANCE!

LP,

12», CD, Rap, Funk, Soul, Swingbeat, Hip-Hop, Acid jazz, Old Gold,

House, Techno, Garage, Deep, Latino, Tribal, Progressive, Detroit, Breakbeat, Breakcoré, Gabber, Hardcore, Acid, Ambient, Trance, Clubhouse, Disco, Flyers, Blader, Clubwear, Tilbehør, Info, Postordre, Salg, Utleie, Mobile Diskoteker, DJ's 'Æ :<fÆ

Jr \ '•- - tøfø$*<rø ' .Æå y£\ .W

S-.

- .. .-

-• •. ,

•

*' v<v Music Mæstro liker Club Euphoria hver fredag fra midnatt og Funderdome hver torsdag fra 22.00. Se flyers for mer info.

The cat with the cat: Jamiroquai er alt for ung til å dø. For denne skiva lover meget bra. lamiPIMIliai ualllll uqual Emergency on planet earth (Orenda/Sony music) . ., ... . r- , • • Jay Ker i disse dager en av Englands . ... ,, .... ° . mest utskjelte, men samtidig mest . xr-*. , ° . populære figurer. Etter tre manders x .x- . , x u u ii xi 11 x . fartstid i rampelyset har han allerede rukket a , ... . . skravle høl i hue pa samtlige intervjuere, mens . ,,, r. . .. .... . .,, . resten av det britiske musikkpolitiet ikke har . ,• x . , .i. x. .11 . kunnet gjør annet enn a kna seg pa kjøttstykket. 00 . . ... ,.. . x lr. 22-aringen som bade er latskriver og frontfigur i . . ., ... ., gruppen Jamiroquai har vel i bunn og grunn ikr • . . .. . . . __ ke gjort annet galt enn agiut en CD. "Emergency on planet earth" kan mildt sagt betraktes som en knalldebut. Det hele er en x . rr c passe mellow og fengende affære. Fylt til randen med lett funk, (ikke helt slik man husker

Funkadelics og Kool & the Gang tidlig på 70tallet, men flatere), og jazz ispedd en god dose soul. Utført av uskolerte, fantasifulle unge mennesker som både fikser spillestilen og musikken generelt. Jay K's lystige sang passer godt inn i , ,, . 1 , 3 f, . , b . , , gad aget, som for an ednmgen har tatt i bruk * ° ’ , . 6„.. . „ . . bade det ene og det andre av etniske instrux ,, „ menter. Og dette selvsagt med hell. .. & & , . . . , . Han synger som en gud, men skriver tekster ' b . . .f . ,.x = som en gymnasiast. Men hva gjør vel det nar , 7 „ ,. . , “ , opplegget ellers er kjemisk renset for dypereligx gende og intellektuelle elementer. & ,.. B . Et lite minus er som sagt helheten. Ikke alle b , ,. . , ,, sporene er like bra. Noe som antagligvis skyldes , . , ... . . ,. . , .. x , knapt med ,ld l,.s,ud”et bvor de‘ mfta av *7? ""6=" sannsynlig.,s har tanet sted. Men neste gangvi detnokværeduketforentopp-passering. 66 H 6 Naim Lorentzen

Rflfl VU RaHIfflyc "J" J Giant Steps (Creation/Sony Music) „ „ • • Til na et forholdsvis anonymt band. Og S~\ det spørs om ikke det vil forbli slik. For det er neimen ikke lett a forstå seg pa denne kvintetten. Det virker slettes ikke som om bandet gjør det heller. Med andre ord et typisk bntisk støypop band, som bade vil være progressive, eksperimentelle og enkle, alt på engang. Dette kan kanskje treffe første-års kullet på Blindern, men hva med resten av det platekjøpende marked? Trenger

noe å utsette på rent teknisk. Ett par av låtene er faktisk svaart gode, pnda snm f aks den dan mnpnt harda og np faktisk svært som f.eks. meget harde funky "Attitudes”, ”Hi Volume” og den lett psykede liske ”Mushroom Talk”. Men mesteparten av låtene blir litt for typiske til å interessere i lengden. Ett ek $empe| er „ Mad M F/s- ti| overmå j produsert av Chyski||s fra før nevnte 0nyx |kke dår|jg SQm men det fjns mange som dette bedre? så at denne plata forsvin per m den Kj he||er den limrende 12 _ tommeren ’-Att itudes”. Wart/n Biørnersen

vi flere Velvet-inspirerte pop-band som tror de er oppfinnere av fuzzpedalen? Det hele er litt synd, for det finnes partier og enkeltlåter som har noe for seg. Det dukker med jevne mellomrom opp partier som er både velrettede og mei omrom opp pamer som er Daoe veireneoe og sterke. Men alt det andre dillet, hva er det? Kan det »ære en slags ny-psykedelisk sak for 16-ars gamle lenter med nese for te, glasskuler og stjerne egn, pa rammen h,emmefra i retning bofellesskap pa Grunerløkka? Det er ikke godt a si. xx x r.. x xx Uansett, Giant Steps er ikke akkurat noe stort skritt fremover. Det finnes kun en hel lat pa CD en, resten er rett og slett kræpp fra ende til annen Naim Lorentzen

IcpaplvK Albino Blue (Progress Records) r .. .+ . # # Med tekstlinjer som ”This is music for se cond hand loyers/lett sucking on thumbs | 1 and d ettes This is music for resttess s heads s, a wa|| of „ fra , ittels , -Albin0 Blue.. setter lsrae,vis pIemls. . , n ., •. .„• ,. .. sene pa den nye skiva si; at vi har a gjøre med hvit, , kraftrock ä lavbudsjett: Meta || ica.inf|u. rI|eII ä B|ack Sabbath.60t|sk og oljeseig som en Nordsjoarbeider i Helly-Hansen. Lytt tn den mon umentale ”Swallow the Hook” (ly-

Rlinillptiklrin? RU pCl a What Is A Rumpletilskin? (BMG import)

den av trommene er barberbladskarp!) og korjenta Karj R ues|gfl;ens va^re vokale nappetak med Viggo Mastad! Nevnte ”Albino Blue" (genial tittel!) er en kil 'ler, ”Mental Radio” har plenty av Pink Floyd, sånn

* Onyx og en liten dæsj Das EFX og blander En Hvisgodt, man hya tar en to deler J det får del manCypress da? Jo,Hill, debutalbumettil Rumpletilskinz. Med andre ord ikke særlig originale greier dette her, men slett ikke dårlig for det. Rytmene er gjennomført harde og habile, for det ddm meste produsert av gruppens egen produsent RPM, „„ „„ ow . -xx og en liten original vri er det ogsa i form av litt live keyboard her og der. Rappingen er det heller ikke

Hlts the Head er de "ærmefte bandet ha' av en 'undt t Ummagumma , , seg. Whensom thee,Hammer stra,t og lyden er kvass flaggr mus a" n ' Men et Par ate' “ lr">f'endei sPælel fu" slon ,har den lukka boks-føle sen cyberpunk-beere Pet skal °PPvlse ’ Man alt 1a, ,ate' det mes,e ’"skt og sprøtt som sommerkal og skiva er en anvendt in ..... vestering med tanke pa kommende høst-euforier. 0 r Stein Roll

Har du et problematisk forhold til mat, og har lyst til å gjøre noe med det? I en samtalegruppe med kvinner og menn med spiseforstyrrelser vil du møte mennesker i samme situasjon. En samtalegruppe er 6-8 personer som gjennomgår et program under faglig ledelse. Gruppa møtes i alt 12 ganger. Ny gruppe starter i september. For mer informasjon, kontakt:

ANOREXIA/BUIAIA FORENHG Tlf. 05 82 62 60 Eller skriv til ABF-Oslo; Linderngt. 1,0455 Oslo

P/ri Hb|

•'SE- ; iaci r aci A t a h

k j <?3 ri

£3 '£ii yit_hrn x tot fkoi ri

lanic Street Preachers Gold Against The Soul (Sony) Så var det "den vanskelige andre-LP’en". Ikke det at hype-fenomenet Manic Street Preachers ikke hadde problemer allerede på debut-LP’en. Men den hadde nå sine øyeblikk innimellom alle utbrukte Stones/Pistols/Gun’n’ Ro ses-klisjéene, som f.eks. ”Motorcycle Emptiness”. Denne gangen leter en forgjeves etter låter som he ver seg over rock’n’roll A4-format. Bak et visst talent for selvhøytidelig rebel-posering er og blir den wali siske kvartetten musikalske middelhavsfarere som pendler ubehjelpelig mellom alt fra seige mid-tem po-ballader ("La Tristess Durera") til mislykkede for søk på thrash ("Symphony or Tourette”). Det må være trist å ende opp som Billy Idol i så ung alder. Kjetil Rolness

Mercyful fate In the shadows (Metal blade/Music for nations)

Mercyful fate, Danmarks betydelig ste eksportvare etter øl, er gjenforent. På 1980-tallet var deres progressive hårdrock blant det mest banebrytende som fan tes, og de var en inspirasjonskilde for bl.a. Me tallica (trommeslageren Lars Ulrich gjestespiller på den nye skiva). Selv om de ikke er helt på høyden i dag, er deres musikk fortsatt blant det mest fantasifulle i hyllene.

Red house painters Red house painters

The Fait

(4 AD/MAIS)

Å eksponere sin elendighet i dagslys . . er det få rockepoeter som fikser. Et V av de mest åpenbare bevis på at det fortsatt går, er denne lavmælte gruppe fra San Fransisco. På det doble andre albumet skaper sanger Mark Kozelek stemninger så vemodige og elendige at Cowboy Junkies fremstår som oppspilte klovner. Beksvart, men samtidig også avansert fascinerende.

Supreme love gods Supreme love gods (Beggals Banquet/MAIS)

New Orders manager synes å ha en forkjærlighet for band hvor vokalistene ' A ikke kan synge. Thomas Dew oppviser en slik ikke-stemme på denne debut-skiva, selv om han har litt renere piper enn Bemand Sumner. For øvrig er dette en gjentakelse av det mange band gjorde under Manchester-bølgen.

David Sylvian & Robert Fripp The first day (Virgin)

Samarbeidet var antageligvis uunn gåelig. Fripp, 1970-tallets ledende søker innen britisk rock, burde jo før eller senere innlede et samarbeid med sin et terfølger på 1980-tallet, Sylvian. Derimot bur de man ha kunnet unngå de eviglange soloopp visninger som blir mer markante jo lengre man kommer inn i The First Day. Mot slutten handier det om at ti minutter lange gitar-masturbasjoner raderer ut all den magi og atmosfære som (spe sielt Sylvians stemme) innledningsvis bygget opp.

Paul Westerberg 14 songs (Reprise/WEA)

The Replacements er 1980-tallets . . best bevarte hemmelighet. Lysende V / album som Let it be, Pleased to meet me og Don’t tell a soul, burde ha gjort dem like store som R.E.M, men bandet nådde aldri uten for student-rommene. Bandets frontfigur, Paul Westerberg, virker allikevel ikke bitter, men fortsetter å brenne på egen hånd. 14 songs er førsteklasses R&B med punkholdning.

Lisa Germano Happiness (Capitol/EMI)

Fiolinisten som blant annet har satt preg på John Mellencamps musikk fortsetter solokarrieren. Lavmælt pop hviskes frem av en stemme ikke helt ulik Wendy James1 ; samme småfalske hvesing, men enda mer sparsommelig. Plata er ujevn, men viser innimellom et vemod så vakkert at man nesten vil gråte. Som i “nobody teaches how to laugh/nobody teaches how to live/nobody told me what to do/when life gets pretty ugly”. (Around the world).

Elektric Music Esperanto (WEA)

Abstinenser etter Kraftwerk? Vil du . . høre hvordan tysk pop også kan låte? Ga ikke OMDs nye album deg nok av Andy McCluskeys stemme? Da bør dette tek nikk-vidunderlige verket fra Kraftwerks gamle programmerer Karl Bartos være svaret. Bartos, og venner som McCluskey, skaper her en tysk versjon av engelske Electronic. Det er altså ikke like interessant som orginalen (Kraftwerk, re spektive New Order), men det funker som surro gat.

The Infotainment Scan (Non Stop) • •

Et av norges mest interessante band; og Motorpsycho ligner ikke på noen! Mfltnrncvrhn mUlUrpajlilll) Mountain (Voices of Wonder) .. For a bøte pa tanken om at under, y . gängens bevegelser er raskere enn tZ. «. m * .. skapelsens, fortsetter Motorpsycho a . . M . ’ . . . ', . .... sky e skiver over et stadig mer høytrykksstabilt 3 , , , . , , . . 33 , , marked. Og det skal vi være glad for, for ban. , , . , , det ha,ket ikke med noens trmmfvogn, de gner ingen - mgen l.gner pa dem. For øyeb ,kket. Sa lett som babyfett leverer de den aller x A 3 .. , tyngste seks-strengers-alkemyen som trengs / ~ „ , ö _a. 11 • for jakten pa den gromme urlyden. Det 11 mi* 6 . . ~,. .. „ . nutter lange progmonsteret Mountain (som ..... , 6 .... . , o . . . tidligere kun har vært tilgjengelig pa vinylutga• • v #

illtown Brothers Valve (A&M) Milltown Brothers ble kritikerrost av den internasjonale musikkpressen for sitt debutalbum "Slinky”, da den kom ut våren ’9l. Det er få ting ved denne CD’en som tilsier at de burde ha lignende forventninger etter å ha kommet med deres andre album, "Valve”. Albumet kan kun beskrives med så tradisjonelle ord som: tradisjonel amerikansk gitarrock, som styrer unna tekniske fi nurligheter og spennende musikalske krumspring. Men for all del, de er i det minste samkjørte, og en kelte av låtene naermer seg grensen til å være "små catchy”, så sant et slikt uttrykk kan forsvarlig benyt tes om dette albumet. Det er uvisst om vokalist Matt Nelson har noen forbilder som han henter in spirasjon fra, men en ting er sikkert, det er tilnær met pinlig å høre hans slit med å holde de høye to nene rene, når han i tillegg gjør sitt beste for å gi et ekstra trøkk på disse partiene. At vokalen på slike steder ikke er lagt noe lenger bak i lydbildet synes å være en smule forunderlig, sålenge melodiene ofte klarer seg godt på egenhånd. Å kjøpe ”Valve” blir uten nærmere sammenligning - forøvrig som å kjø pe Bruce Springsteen: du vet hva du får. Milltown Brothers er ganske enkelt aldri i nærheten av å kjø re på gult - her er det grønt lys hele veien. Eirik Norderud

Smashing Pumpkins Siamese dreams (Hut/Virgin) Med et helt fortreffelig omslag og den passende tittelen "siamese dream” er nå Smashing Pumpkins igjen plateaktuelle. i likhet med mange andre som i disse dager følger opp fjorårets suksesser, er også "siamese dream” blitt et slags frieri til det brede lag. Smashing Pumpkins ble av mange streite platekjøpere ansett som noe av det gjeveste i sin genre. En genre de fleste vil betrakte som "grønsj". Men det finnes an dre mer nyanserte synsere som av forskjellige grun ner ikke helt deler denne oppfatningen. Disse vilat nok påpeke at bandets litt ”arty" fremtoning ikke er helt vanlig for grønsj-genren og at det er nettopp det som gjør nettop denne genren interessant. Smashing Pumpkins er mer enn, "enda et nytt

ven av ” Demon Box ‘") er nettopp en demonisk, desperat kjempes vandring, buldrende av ekko mellom fjellsidene og eksploderende som kalvende isbreer. Motorpsycho har en norsk flor & fauna-lyd som er adekvat med Jotunheimen, _ J _ , . ... n „ ... Svartisen, Spurvehauk og Moskus. Den rett til... . . , . ... . . rnalte porsjonen melankoli er ogsa tilstede; . C. i „ . . . "Sister Confusion er nydelig. Fleshharrower ~ ...... gnager som en suiten innesperra rottweiler iet ° „T. u . D ~ hønehus. The House at Pooneil Corners er en itt.versjo „ av den le ærverdige Jeffer. « ’e in(ens , ~ „ , ... , Bandet har nylig vært i Rotterdam og spilt for 0 . nnn , j„L| lr „noi) 80.000; en skal ikke se bort fra at de blir en av .. .... , , . .... . ..... Norges viktigste eksportartikler, na som oljekil, ... ... dene etterhvert tømmes... . D.. Stem Roll

grønsj-band”. Noe av det som skiller dem fra ber men, positivt eller negativt, er deres strukturerte lydbilde og de utallige Whitesnake-inspirete gitar soloer. For ikke å snakke om deres dragning mot det overtroiske og deres store svakhet for østens gu der og gudinner. Styrken hos S.P. foruten selve ”soundet”, er det trøkket og suget alle låtene har, i hvert fall på plate. Noe som ikke skyldes den kvinnelige bassisten, men det fyrverkeri trommeslageren står for. Han er vel kanskje en av de få som fikser å spille "Manc hester-beatet” uten videre skrangling. ”Siamese dream” inneholder et sett sterke låter med en ganske så profesjonell oppbygning, eller bedre sagt: arrangementer på linje med alle de store. Bortsett fra et par-tre andre band (Urge, Dino.), er S.P. så og si det eneste bandet nå om dagen som fikser å gjøre bal lader såpass hørbare at skip-knappen forblir urørt og at naboen ikke kremter "Scorpions” i forbifarten. Naim Lorentzen

The Pogues Waiting for Herb (Wea) Det er gledelig å kunne meddele alle gamle og nye Pogues-fans at deres nye TTJ album har kommet. Og hvilket album. The Pogues har forlengst vokst seg modne langt utenfor Dublins rockemiljø. Nå mangler det bare å gi disse gutta en status som står i forhold til det de har prestert tidligere, som de også gjør på denne skiva. "Waiting for Herb” er kanskje ikke banebry tende orginal sett i forhold til deres tidligere album, men den innfrir uten tvil alle forventninger. At den whiskyglade Shane McGowan er ute av biidet spil ler strengt tatt liten rolle; og det skulle selvfølgelig vært spennende å fått med seg i det minste ett album med Joe Strummer bak mikrofonen, før også han sendte staffetpinnen videre til bandets mangeårige medlem Jern Finer som faktisk takler vokalen på en like ”Pogues-aktig” måte som sin forgjenger. The Pogues’ nye album er (ikke så overraskende) full av en slik sjel og gir deg litt av den særegne (og eldgam le) pubvise-aktige følelsen. The Pogues' fascineren de lek med strenginstrumenter og et komp som ikke bare sitter som støpt, men som også får lytteren til å gjøre mer enn å trampe takta forsiktig med høyrebei net gjør denne CD’en til nok en Pogues-CD som for tjener all mulig positiv oppmerksomhet. Eirik Norderud

The Fall er bandet som aldri dør, og seiv om man mange ganger kunne følt behov for å ta kvelertak på hele denne ubeskjed ne produktiviteten (litt mer smerte takk, dere er tross alt et indie-band), er The Infotainment Scan en plate som bare slår fast at pop-musikk selvsagt er en drøm som aldri slutter så lenge den er elektronisk tilkoblet. Nøkkelen til hele The Falls nye livsfølelse ligger i en coverversjon av Sister Sledge’s Lost in Music som er like langt fra 80-tallets mange "ironiske” rockversjo ner av discoklassikere som avstanden i meter fra Stu dio 54 til CBGB’s. Enhver lytteropplevelse av The In fotainment Scan skulle begynne her, akkurat idet Mark E. Smith skjærer seg vei gjennom en båndsalat av lyd, med en stemme som en bowiekniv, bare for å bli sugd opp og nøytralisert etter hvert som de hektis ke rytmegitarene og generelt feedback går opp i nye hysteriske spiraler. Ingenting i veien med Sister Sledge’s versjon, men for ettertiden har Smith copy right på å snerre "I feel so alive”. Ingenting kunne væ re mer forskjellig fra disco og samtidig så trofast mot discoversjonens ånd! Bruk dette perspektivet på resten av plåten, og det du finner er en produksjon som bryter med alle de puritanske båsene som gjør rock-entusiaster til så kjedelige samtalepartnere og slike maurflittige små samlere. Dette er en plate som lyver og bedrar og forestiller seg på alle fronter - og ender opp helt uskyldig: Frikjent! Ina Blom

lllllll

’r '

AIM LORENTZE Urge Overkill Saturation (Geffen/BMG) System b.t.h.o.f. 5, en total løsningfordeg med et musikkbudsjett på ca kr 129 pr mnd.

Jamiroquai Emergency on planet (Orenda/Sony music) Både til hverdags og fest.

Hazel Lucky dog (Sub Pop/MuDi) Fremdeles er det liv i grava. Cypress Hill Black sunday (Columbia/Sony) Skal ha sitt for litt musikk og mye godt image.

AmRep 1993 sampler (Amphetamine Reptile/MuDi) En utrolig jevn sak til samle-lp å være, her kan andre selskap ha mye å lære. Høh-høh!

NATT&DAG DEL I 33

Her får du ditt nummer av NATT&DAG PA ET AV FØLGENDE 156 TREFF STEDER I OSLO OG OMEGN FAR DU TAK I DITT EKSEMPLAR AV NATT& DAG. ØNSKER DU A VÆRE SIKKER PA A FA MED DEG HVERT NUMMER SA KAN DU BE STILLE ABONNEMENT FOR KR. 200,-, i Aret. neste nummer KOMMER DEN 24. SEPTEMBER. OSLO CITY: BIK BOK, CD-AKADE MIET, JC.MARLBORO, MA SEN TRUM: ADAM & EVA, ARKADEN (STORGT.), INNOVA MUSIKK, PA LEET,( KARL JOHANS GATE), BIK B0K,(

STORTINGSGATA,

SLOTTSGATE,

ØVRE

GLASSMAGASI

NET. BONITA, GRENSEN SKO, BURGER

KING

KROGH

(GRENSEN)

OPTIKK

(KARL

ESTETIQUE

JO (TOR

DENSKJOLDSGT.), PINK FLY (AKERSGT.),

(KARL

MEN

CARLINGS,

HENNES

JO ONLY,

RITZ,( AKERSGATA,

MAU

KARL JO

HANS GATE, STORTORVET), X COMPANY,

BRASSERIE

AKERS MIC, BENETTON (PALE ET),

DIESEL

(0.

SLOTTSGT.),

MERKANTILT

INSTITUTT

(KR.

AUGUSTSGT.),

VICTORIA

SKO,

MEN ONLY, HAIR EXPLOSION, JE AN TEE VEE, VERO MODA, MEH REN, MATCH, LA BIONDA, GLAS MAGASINET, MOTEAVDELINGEN, PARFYMERIAVDELINGEN, LEVIS STORE, STEEN & STRØM,PLATE BAREN,

TRENDS-AVDELINGEN,

ADELSTE , VERO MODA, MOME TRENINGSSTUDIO, ROCK’N ROLL VIDEOSTORE (HEGDEHAUGSVN.) CUBUS, DET NORSKE TEATERET, NORSK

FILMINSTITUTT (GREV

WEDELS PL), UNG INFO (MØL

Översikt qver livet, høsten og mulighetene

LERGT.), KAPPAHL, KARLA, SO - VOICE SUPERSTORE. AKER BRYGGE: BENETTON, DIN SKO,

Filofax Personal Organiser med kalender, adresser, dine prosjekter, fritid og arbeidsopp gåver. Ditt personlige arkiv. Ditt økonomisystem. Din "spillebuie", fra backgammon til sjakk. Bruk den som du vil. Verdens største sor timent i permer og tilbehør. Ingen restriksjonen Du er sjefen, ikke omvendt.

MARLBORO, CIAO, BEACH CLUB, DRUEN,

CRUISE CAFE,

KINO,

PEPPES PIZZA, RORBUA, HAN NIBALS HYBEL, TEATRO. NEDRE SENTRUM:

SLURPEN,

KJØK

KENHAGEN, CAFE GALLERI 33, SCORPIUS, MER,

MITT

NOAS

SKATTKAM ARK

(ØVRE

FOSS), CAFE TAMARA,

PEPPES

PIZZA, SORIA MORIA, 81, INTER OPTIK,

HENNES &

MAURITZ,

STOVNER SENTER, CARLINGS, METROSENTERET,

STOVNER

SENTER, JC, VOICE OF EUROPE, STRØMMEN STORSENTER, GU LINS, BESTSELLER, STRØMMEN STORSENTER.

MAJORSTUA,

FROGNER OG VESTOVER: MAI

Trofast

SON DU PANTALON, JEAN PAUL, BIK BOK, NORTHERN SOCIETY, SPAGHETTI,

BESTSELLER,

FLINTSTONE,

Filofax blir din mest trofaste partner i mange år fremover. Filofax er verdens mest kjøpte og ori ginal siden 1921. Ledende bok- og papirhand lere vil gjerne du skal velge Filofax. Nå i høst. De gir deg dagbok med resten av 1993 og 1994

GARBO,

LORRY,

DON & DONNA, AMERICAN RAG, MA, CARLINGS, GINNI, VOICE OF EUROPE, CC VEST, BENETTON, PASTA KARUSO, VOICE OF EU ROPE, LIERTOPPEN. KINOER: COLOSSEUM, KLING ENBERG,

ELDORADO,

GIMLE,

FELIX, SORIA MORIA HØYSKO LER/UNIVERSITET:

NORGES

MARKEDSHØYSKOLE, Bl, OSLO HANDELSHØYSKOLE,

med på kjøpet. Men Filofax er noe langt mer enn en kalender...

NORGES

HANDELSHØYSKOLE, FREDRIK KE OG SV-FAKULTETET (BLIN DERN)

BARER-KAFEER-RES

TAURANTER-NATTKLUBBER: BLOM, COCO CHALET, TRE BRØ DRE, PALACE GRILL, BARBEINT, 0 O) _o *£ o ~o 5

CLODION ART CAFE, THEATER CAFEEN,

SEBASTIAN,

RYKTE

BØRSEN, PEPPES PIZZA (STOR TINGSGT.), CAFÉ SEC, JOHNS BAR, SENTRUM ROCKEKLUBB,

.2 »o

WATERFRONT, KUNSTEN A LE

_ir 0 £ _o

VE, ELM STREET, PASTA PRON TO,

0LSEN'S

OSVALD, ROCK,

-s O

KAFE

CAFE,

ONKEL

CELSIUS,

BROKER,

BRASSERIE

COSTA, LILLE-SMUGET, STEDET, ROCKEFELLER,SNORRE COMPA NIET, LAFFEN, FELIX, NICHOL &

•= *

BBi w&føtSB b—Hßßff Ef

jHf IHSäsSi&j Av mmAbjxj&R JHjf sa&psgsl jB åiémßsf Hf åm fln røl} nKB&3åB*ÆB& JHUIf åmt&Bm k&MmnM sSBaSml ÆBS i AP

EjF

MKmrtMb

UDb WKxMsEm&a k--EP3I

«gä WW IB

Jj O 0 0 CD 05 _ö ø I O _o CL.

SON,

DRUEN,

GLEDESHUSET

LUDVIK, FRU BLOM, TAMARA, LAST TRAIN, MARILYN, TIFFANI, CAFE BACCHUS, CAFE CAPPUCI NO, BRØDRENE BERGH, RECEP TEN, ROCKALL, JAKKS, FRASCATl, LIPP, JOH. ALBRECHT, W0ODSTOCK,

HEAD

ON,

CAFE

CELSIUS

BENSINSTASJONER:

STATOIL

(SMESTAD/SCHWEI

GAARDSGT./STORO)

I bar HY . i I //// J$é fäj P™* -y A . ///£MåfW&Æ, Æ lpHafNaBlifc& Illillllllllgiir lp

en av verdens beste rappere. Ett par uinteressante låter til tross, en meget god LP uten det usedvanlige smakløse coveret han vanligvis sender platene sine ut i. Se ham forøvrig som hustler anno 1890 i Mario Van Peebles western "Posse”. Martin Bjørnersen

JBeez ’Wit The Remedy (Warner)

• • HjHi HHBy

—

Fire ar er gått siden den banebrytende storselgeren ”Done By The Forces Of Na-

—I ture”, og lenge så det ut til at denne plata

aldri skulle se dagens lys, i og med at Jungle Brot hers faktisk ble sparket fra Warner midt under inn

”StiIIbiIde fra ny produksjon”. Barry Adamson har nok en gang lagd musikk til ulagde filmer.

spillingen av denne. Heldigvis fikk de kontrakten til

Barry Adamson

Få, kanskje ingen, andre rapgrupper kan gli så elegant over fra det harde til det romantiske til det ekstremt sære som JB’s. Det som imidlertid er fel

The Negro Inside Me (Sonet)

bake, og her er altså den etterlengtede 3dje-lp’en til rapens minst kjente millionselgere.

les for låtene, som binder det hele sammen, er

Ingen forklarende tekst eller tekster følger Barry Adamsons siste utgivelse, bare en rekke bilder - "stillbilder fra tidligere produksjoner", som han kaller det. Hvilket vil si at Adamson fremdeles lager filmmusikk for filmer som ennå ikke finnes, og som forhåpentligvis aldri kom mer til å realiseres siden musikken allerede er mer enn nok. Men ta ikke alt dette filmpratet altfor al vorlig. Jeg har mistanke om at når Adamson snak ker om filmmusikk dreier det seg først og fremst om en metode, en unnskyldning for å lage løst sam menknyttede låter som går i alle retningen Tette og intense i partier, diskrete og tilbaketrukne i andre, ulike musikkstiler og genre hulter til bulter - domi nert av en annen logikk enn den rent musikkhisto riske. Med denne unnskyldningen har Adamson an tagelig byttet til seg mer frihet enn noen annen i

funk, noe som blir understreket av gjestelegender som Bootsy Collins og Maceo Parker. Tilhengere av de to første platene får sitt med Jim Browskis etterlengtede comeback i "My Jimmy Weighs A Ton”, og en låt som "Spark A New Flame” burde ha stor kommersiell appell med sin respekt fulle fusjon av R&B og rap. Andre låter som fortje ner omtale er den svært sære ”To The Heads Of Company C” med noe som høres ut som Kjell Bæk kelund på syre lagt oppå en svært fet rytme, den stemningsfulle ”Book Of Rhyme Pages" og den har de (og dansbare) "40 Below Trooper”. I sin helhet blir det kanskje litt for vanskelig til gjengelig til å oppnå samme salgstall som forgjeng eren, som også kunstnerisk sett var noe bedre. Alli kevel en sårt etterlengtet og meget bra LP, som bur de ha appell også utenfor rapkretser.

Martin Bjørnersen

popbransjen - en frihet man bare må misunne ham. Særlig siden han fremdeles kan deg til å danse - når han vil.

velge å få

Ina Blom

Div.Artister Sahara Blue (Crammed Discs/ Amigo)

Chocolate Overdose

Et spørsmål jeg har stilt meg er: Ville Ar

Sugar Baby (Wea)

thur Rimbaud ha gjengjeldt kjærligheten til alle de rockartistene som opp gjennom

Etter suksessen med den egenproduserte debutskiva ”Everybody Likes Chokolate” fremstår Chocolate Overdose i en noe mer restriktiv form i deres andre album. Men det er slett ikke noe negativt med det. De fører videre de res lek med lyder, og "Sugar Baby” er et album som har mange bein å stå på nettopp p.g.a. spennvidden i lydbildet, som inneholder absolutt det meste av hva du kan forvente deg (og antakelig mer til). ”Su gar Baby” er desperat, følsom, leken, moden og kre ativ. Chocolate Overdose viser at de behersker det å kunne lage spennende musikk i et norsk musikkmil jø som stadig vokser seg større hva kvalitet angår. Seiv de låtene hvor lydbildet nærmer seg støynivået, er det spennende å lytte, og tekstene utfyller musik ken (og omvendt) på en beundringsverdig måte. Det er en viss urofølelse over dette albumet, og tekstene handler da også om de ting som skjer i hverdagen, men som sjelden ser dagslys, som f.eks. låta "Under This Blanket” som omhandler incest. Men til tider kan det virke som om det ”lille ekstra” har fait ut på dette albumet, eller rett og slett blitt glemt. "Sugar Baby” er aldri kjedelig, og det låter heller ikke for en kelt, men det kan enkelte ganger virke noe ”flinkis poppete” uten at dette hadde vært nødvendig, for dyktige låtskrivere er de uten tvil.

Eirik Norderud

årene har trykket ham til sitt hjerte? Om Sahara Blue, der noen av hans største fans, ledet av Hector Zazou (og inlusive bl.a. Riyuichi Sakamoto, John Cale, Bill Laswell og Anneli Drecker) har satt mu sikk til diktene hans ville han kanskje ha sagt: ”1 det minste går det an å høre tekstene!” Eller kanskje nettopp ikke? Det er ikke for ingenting at tenårings geniet Rimbaud har blitt identifisert som en av ver dens første rock-helter - hverken livet eller diktene hans var preget av ro og orden, jevn temperatur og jevne doseringer. Mens med få unntak er det dette som preger Sahara Blue - lyden er stort sett organi sert som et stort luftig, vibrerende rom - åpenbart med assosiasjoner til det Sahara Rimbaud rømte til da han ga opp poesien. Det er vakkert, suggestivt, uendelig godt egnet til tekstfremførelse - og kanskje overdrevent respektfullt. Personlig har jeg alltid as sosiert Rimbaud med lag på lag med lyd, så det ringer i ørene, så du drukner i det. Jeg har alltid ment at Rimbaud ville likt Sonic Youth på sitt mest febrile - og på denne platen er det bare Anneli Drecker og Gerard Dépardieu’s 'Til strangle you" og Khaleds arabiske oversettelse av "Amdyaz” som har noen feberkurve å snakke om.

Ina Blom

Funkdoobiest Which Doobie U B?

Big Baddy Kane

(Immortal/Epic)

Looks Like A Job For...

”Produced By DJ Muggs and DJ Lethal"

(Cold ChillirT/Warner (import?))

står det å lese på coveret, og det burde være grunn god nok til å kjøpe plata uhørt.

En gang for lenge siden (4-5 år) var Big

For de uopplyste er Muggs og Lethal mennene bak mu

Daddy Kane ”alles” favoritt-rapper. Hans

sikken til respektivt Cypress Hill og House Of Pain, to av de heteste og bestselgende rapgruppene for tiden.

første LP er nesten å regne for en klassiker. Men noe gikk galt. Han spilte inn en duett med Barry

Nå lyver riktignok coveret litt, i og med at kun to av

White (!), poserte i Playgirl og i Madonnas ”Sex", og

låtene er produsert av denne dynamiske duoen, men det gir allikevel en pekepinn om hvor det bærer.

lagde mer og mer crap R&B (bruk De La Souls defini sjon: Rap & Bullshit), mindre og mindre rap. Derfor er det en gledelig overraskelse at han på denne plata endelig vender tilbake til der han star tet: med rap av høy kvalitet. Faktisk er det bare en

Funkdoobiest har en distinkt og egen stil, mye tak ket være frontfiguren SonDoobiests særegne rapping og framtreden. På sitt beste er denne plata et must, som på singelen ”Bow Wow Wow” med ett (for å si det

R&B-låt på hele plata; resten er til tider mesterlig

med en klisjé) fengende refreng og en bassfylt ogfunky

rap i god gammel stil. Han benytter seg av ett knip

sound. Andre garanterte sjefslåter er 'Tm Shittin On Em”

pe svært gode produsenter, bl.a. Large Professor,

(med namechecks til bl.a. Tito Puente, Sonny Bono og

Bomb Squad og Easy Mo Bee, og resultatet er me

Harry Belafonte!!!!), "Freak Mode”, "Doobie To The

get bra. Låter som bør nevnes er ”Nuff Respect” fra Juice-soundtracket, her i en vellykket remix, singe

Head" og ”Wopbabalubap” med gjesteopptreden fra Cypress Hills uimiterbare B-Real.

len "How U Get A Record Deal", den knallfunky Stop Shammin” og sist men ikke minst ”Niggaz Ne ver Learn” hvor han minner deg på at han faktisk er

Resten av LP’en blir til tider litt monoton, men allike vel en av de beste debutplatene jeg har hørt på en stund.

Martin Bjørnersen

SEPTEMBER • NR7>1993

Cyberfabel

Ebnfl

...en ivrig leser kan in formere om at Torstein Bieler ble observert i Nar vesen-kiosken ved Grand

*s.v

WfBralBBk i

da han ville betale Dag bladet med Visa-kort. Kanskje noen år for seint, undret vår innringer... ...nevnte hotell huser både nasjonale og interna sjonale stjerner og heiter. Radarparet Tom Mathisen og Herodes Falsk inviterte til pressekonferanse her, for lanseringen av plata 2 grunner til ikke å ha sex i kveld. Vilket naturligvis er dem seiv, for anledningen understreket av de to kjæ ledyrene liggende til sengs i såkalt bed-in: "Give sex a chance” var dagens mot to... ...Oslo Rock Festival til glede og skuffelse. Etter primalrock/rockpoesi med Henry Rollins Band på Rockefeller ytret en skuf fet nyfrelst fan at han ”fa en ikke kjente igjen en eneste låt engang” fra den siste cd’en. Anti-kommer se artister er ikke daglig kost. Slik blir det gjerne når man ikke kjører kon serten som en PR-happe ning for sin seneste utgi velse...

...Vibeke Christensen på Sentrum Scene har ik ke for vane å ligge på luren til politiet. Det gjorde hun imidlertid under en visning av den australske nazis kin-filmen Romper Stom per. De norske utgåvene; 15 stykk Boot Boys an kom kinoen med slagvå pen og kniver. Det var ikke bare de tilstedeværende fra Blitz som ble provosert av ”Sieg heil"-rop og nazi hilsner under visningen. Politibilen utenfor ble den reddende engelen, ikke bare for det vernverdige interiøret på Sentrum... ...en mindre suksessrik mann i filmbransjen enn manusforfatter Axel Hell stenius uttalte for et års tid siden at det herr Hellsteni us hadde å formidle var så elendig at seiv ikke hans egen mor var interessert. Om han forandrer mening etter å ha sett Secondløitnantenl Smak og behag... ...Eks-Havalinas Tim Scott er i studio i Oslo. Han spiller inn i Waterfall, og med seg skal han visstnok ha store deler av den norske musiker-kremen. (Dvs. de som skal ha minst 2500 raske pr. dag) Plata skal ligge klar i januar...

aKBmSSBSBKmt

a»

måm mFy-4' g§k

ytKk

« W:

m- .

s %

f >

En mørk storby i nær fremtid og en individualistisk anarkist med en fiks idé. Det er rammen rundt det Nicolay Lange-Nielsen (32) karakteriserer som en miljøthriller i cyberstil. Skorpionen, med undertittelen En cyberfabel fra morgendagens Oslo, er et dystert varsko om hvordan miljøaktivisme kan utvikle seg til miljøterrorisme, men samtidig er det også en kjærlighetshistorie, ispedd litt svart humor. Enmannsforestillingen er i stor grad Nicolays enmannsprosjekt. Han har översatt den danske romanen og omarbeidet den til skuespill. Han har tilrettelagt stoffet til Oslo, med tilhørende researcharbeid hos Oslo Energi og Vann- og Avløpsverket, skrevet et program i form av en tabloidavis fra år 2003, sørget for finansiell støtte, vært lysansvarlig, i til-

legg til å spille rollen seiv. - Dette er svenneprøven på alt jeg har lært tidligere, sier han, på samme tid stolt, spent og sliten foran premieren. Med Skorpionen har Nicolay ønsket å lage teater på sine egne premisser. Mens institusjonsteatrene har mis tet kontakten med ung domskulturen, ønsker han å lage et teater som er nært og litt rått, samfunnsengasjert og direkte. - Skorpionen er et forsøk på å treffe samtiden, for på den måten å kunne forstå litt av fremtiden... sier han, og hevder at - Det kan man nemlig, dersom man ikke stikker hodet i sanden, Fremtiden er de mennes kene som lever nå, og det er opp til oss å forsøke å være litt forut for nåtiden. CS Black Box fra 27. august t.o.m. 5 september, kl. 19.30.

jWPSÉm lj

The Rambelins (Yngvar Flatøy, Kjetil Melkersen, Richard Strømsnes, Ketil Pedersen og Kyrre S. Fritzner) gir ut ”Into the Woods” 13. september. - Kommerst er ikke noe skjellsord, mener gutta, som tror dette kan seige. Se også plateanmeldelse.

Ramble on I fem år var gutta i Wigwam Party et omreisende sirkus av et rockeband. Full partypakke, med boogie-låter og hele kjøret. - Det ble rett og slett kjedelig i lengden, forklarer vokalist og låtskriver Kyrre S. Fritzner. Ikke ble det noe kontrakt av det, heller. Så de roet ned rock’n rolldelen, la på litt mandolin, og spilte avslutnings-låta på Pelle og Proffen-filmen ”Giftige løgner”. De ble signet til EMI, og et navnskifte samt

18 låter senere er The Ram belins klare med CD’en ”Into the Woods” (utgivelse 13. september). - Jeg tror denne plata vil seige, sier Kyrre, og virker faktisk ganske overbevisen de. Men så mener da bandet heller ikke at ”kommersielt” er noe skjellsord. - Så lenge det ikke er spekulativt, så. Av typen ”den ne skiva skal få Nirvana sound”, sier trommeslager Richard Strømsnes. The Rambelins er signet for fem plater, men noen kon-

sept-tankegang har de ikke. - Musikk-stilen vi spiller nå har stort rom for utvik ling, og det viktigste er at vi ikke stagnerer musikalsk, forteller Kyrre. Som ensom østfolding blant vestlending er har han valgt å synge på engelsk. Utenlandsplaner er dog foreløpig ikke lagt. Først skal de på norgesturné i oktober. For gutta har ikke glemt sine party-røtter. - Vi er spillekåte så det holder, sier de. - Forresten, veit du om noe kult sted vi kan ha showcase? TEH

jÉ ||

Nicolay Lange-Nielsen har beveget seg fra bonderomantikk i ”En håndfull tid” til cyberpunk på Black Box.

No comprendo del II Norske tegneserier vokser ikke på trær. Desto gledeligere når det dukker fram et hefte. Det brave tegneserieforlaget No Comprendo, som tidligere har utvist edelt mot med Arne And og Fidus, rykker nå ut med ikke mindre enn 3 -tre- snadre høstutgivelser. Ola Hegdal album-debuterer med På kloden, 48 s/h-sider med underfundige variasjoner over Den lille prinsen-tema. Blindernavisa Universitas har tidligere trykket noen av stripene, men flere sider er ferskt materiale. Utgivelse 7. september. Ola Hegdal, cand.mag. og nå tegner på heltid, tegner også for tidligere nevnte Fidus. Dette forum for norske tegneserier er (jippi!) fremdeles i live og kommer i utgave nr.2 primo

oktober. En gammel kjenning er også med på dette løpet. Christopher Nielsen har gitt ut flere av sine album på eget forlag. Hans forrige, Blitz Tours kom endatil på svensk! Med No Compren do som støttespiller kommer han i begynnelsen av sep tember med to trøtte typer, noen kjente bragder fra Puls og Gateavisa og noen nys krevne. Bladet vil også inne holde noen episoder av Gut ta fra Calcutta og en serie med Narver-fenomenet på Oslo østkant i 70-åra. Rosen på dasslokket er et terlengtede Arne And del II, med nye serier fra svenske Charlie Christensen. Albu met inneholder serier som ikke har vært på trykk tidli gere, og utgis samtidig i Nor ge og Sverige 21. september, Velkommen, lille and. NN

PÅSKUDD 30. august er dagen å fre kventere en kreolsk res

j S x 3

( Crl ME&

taurant. Dette er offentlig fridag i Lousiana til minne om delstatens populistis ke guvernør (1928-35) og Hitler-in-spe Huey Long. Denne foretaksom me og fargerike politikeren døde av naturlige årsaker da han ble skutt i delstats forsamlingen, men hans fødselsdag feires fortsatt. (Litterære referansen Bo ken og filmen "Alle kon gens menn", Tennesse Williams’ ”Sporvogn til be gjær” og Randy Newmans låt ”The Kingfish.) Spiseåsted :Jimmy’s på Aker Brygge, 3 Brødre (kjeller’n) i 0. Slottsgate 14 og New Orleans i Uni versitetsgata 26 (eksStoryville). KB

NATT&DAG DEL II 1

r—~smmm Vv4r v''*

£N a

11 \

\tv; vv

v " °x-

: .' . : ' '

jfJT|3 jt»J |T5j [i a 91T i iTc41 PS ' fiii

; ‘V

0*'"

:;: : A'''

!;i!V.S ;:;n i

å/BB HB |lj§E§ BB WBfflM |||||å Jwjs ffjjgp H _ JBLjm H IBH IHHHv iBgBHBj &BBK/Ør Hp®1 .jg?jfi mm HnH mm BBh BBI UB! räjjfß 'Cäwlf W h b BB_ BL,_ bb SÉÉ npl HM BH bh

NATT&DAG DEL II

'• X;

||§|f:. : : :

: : ': .

ggf:# f mn nH

LESERE AV The New York Trilogy har allerede blitt presentert for Siri Hustvedt (38). I romanen, som i det virkelige liv, opptrer hun som Siri, forfatteren Paul Austers norske kone. Imidlertid har Siri tatt spranget ut fra fiksjonen og skapt sin egen. Lett forkledd som Iris Vegan debuterer hun med romanen Med hindfor oynene. Romanen, såvel som forfatterinnen seiv, har vakt furore ide landene den har blitt utgitt - boka har fått kritikerne til å slippe opp for superlativer, mens Siris skjønnhet fikk Vogue og Cosmopolitans fotografer til å gå av skaftet. Til tross for at Siri har norske foreldre og lærte å snakke norsk før engelsk, så skriver hun på engelsk. - Norsken min fungerer til dagligdagse samtaler, sier hun på bergensdialekt, men legger unnskyldende til at - men når jeg skal være intellektuell så må jeg snakke engelsk. Med hindfor oynene består av fire fortellinger som på snedig vis veves sammen til én. Det er historier om hvordan man erfarer seg seiv gjennom andre menneskers øyne, om hvordan identitet er uløselig knyttet til det åse og bli sett. natt&dag: Det er en underlig følelse å snakke med et menneske som jeg bare har lest om ien roman. Hvor går skillelinjen mellom fiksjon og virkelighet, mellom Iris og deg seiv? SIRI HUSTVEDT: Boka haren slags selvbiografisk rot, og

JÉ

JfT»j j r^jiBBH^^I^flBBBHHBII^HHBIBflBBBBr r

HgN

«HBHØW HH HHH BH HHj W/å mm IÉH§

.• ' ' "

,Ajllh

i;1 \>:’ V:^:^:;': V: :'x : : : . : i \ V': ’' .: :^:^: '. ...... i : : i? , . , :

hun om en SIRI: Soll er en vidunderlig bok! Og ja. Iris har klart likhef||f|| H « HH

H HH ,iÆå MJH

HH HH HHj ult. Men BBh

Iris er mitt eget navn stavet baklengs. Hun er svært nær, men hun er en speilvendt versjon. n att&dag: Men dere har en slags felles identitet? siri: Det er mer komplisert enn som så. Et speilbilde er en illusjon om en seiv, så kan man aldri være sikker på hva som er identitet. Hvordan folk oppfatter seg seiv skifter med hvilke øyne omgivelsene ser på en. n att&dag: Så tittelen. Med hind for oynene, forteller om et menneske som ikke kan se seiv, fordi hun ikke kan se omverdenens blikk? SIRI: Det kan du godt si, ja. Iris prøver i blinde åse gjennom det tilsynelatende. Men det er vanskelig åse hvordan ting virkelig er, for hvis det i det hele tatt finnes noe som kan kalles ”et virkelig jeg”, så eksisterer det bare som en illusjon eller i hukommelsen. N att&dag: Har skapelsen av Iris samtidig vært din egen prosess? SIRI: Det er vanskelig å si... Den har forandret meg, men det er umulig åsi hvordan... Jeg tror at det å skrive er en reise og en erfaring som alt annet. Men skriving er ikke terapi, det er en prosess hvor man hele tiden forlater noe. Etterhvert følte jeg meg forflyttet fra meg seiv, at Iris begynte å leve sitt eget liv. natt&dag: Iris sulter, både fysisk og åndelig. På mange

hunøn-

siri (ler): Litteratur i det hele tatt har fungert sånn for meg. Absolutt. Jeg får aldri nok av bøker. I hjemmet vårt har vi så mange at vi måtte flytte ut av leiligheten vår og kjø pe et hus. Men i det øyeblikket jeg hadde skrevet boka så var den ferdig, og Iris forfølger meg ikke. natt&dag: Iris spiser middag på Moon Palace, som er tit telen på en av din manns bøker. Siri Hustvedt og Paul Aus ter dukker opp som romanfigurer i The New York Trilogy og i Leviatan er Iris gift med forfatteren Peter Aaron. Dere beveger dere ubesværet i hverandres litterære landskaper? siri: Det er bare noe som skjer av seg seiv, en morsom lek som vi har glede av begge to. Det er noen har blitt ganske pro vosert av det, som har trodd at det er en slags ”incrowd”-greie. Men Moon Palace var faktisk en restaurant hvor jeg spiste som student, lenge før Paul skrev om det. Seiv om jeg selvføl gelig lekte meg litt ved å bruke akkurat den restauranten. natt&dag: Du skriver fikst, og boka vil vel for en rekke lesere fortone seg noe kryptisk? SIRI: Mener du det? Jeg vet ikke... Jeg har inntrykk av at de som har lest boka er helt forskjellige mennesker -at boka kan fungere på forskjellige plan. Den stiller helt ultimate spørsmål, og jeg tror ikke det er forbeholdt intellektuelle, Tekst Cathrine Sandnes Foto Sigrid Estrada

-@öäs-

i&y

_^ÉÉÉ®

Joda, vi har tendensene alle sammen. Verdensmestere. Men hva så? Vi som liker å markere oss kan like godt innrømme det: Mye vil ha mer. Vi synes ikke det er flaut å være den som forklarer klassen konsekvensene av et svekket norsk næringsliv.

UNIVERSAL Vi sier ikke nei til å fortelle medstudenter hvorfor det lønner seg å kjøpe bolig nå. Og vi har ikke noe i mot å være den som har de beste forslagene når byen skal gjøres. Der andre sier pass, rykker vi frem. Litt her. og litt der blir til mye god kunnskap. Dette kan jo du alt om. Det som imidlertid vi vet som kanskje ikke du vet, er at studenter nå kan få Aftenposten til spesialpris, 25% rabatt! Og da begynner det å smake. Både av mer kunnskap privat og ikke minst til studiene. Aftenposten gir deg hver dag bakgrunnen for de viktigste nyhetene (er du den vi tror du er, vet du dette allerede!). Burde ikke du derfor ha ditt eget abonnement? Til spesialpris?

Se om del Du lærer Stemmer med Virkeligheten HB

Klipp ut!

Fyll ut kupongen og postlegg straks. Aftenposten betaler porto. SKRIV TYDELIG, BRUK HELST STORE BOKSTÄVER

JÅ TAKK! Jeg vil ha Aftenposten levert hjem og sparer inntil kr 217, JA! Jeg bestiller et komplett abonnement på Aftenposten for 3 måneder (Morgenavisen mandag søndag, aftenavisen mandag - fredag) og far den fritt levert i 1 ekstra måned. Jeg betaler kun kr 435,-. Dette er 25% rabatt. Pr. avis betaler jeg bare kr 2,17!

jHfføtno&n vilbet.tle , portoen

JA! Jeg bestiller et komplett abonnement på Aftenposten for 6 måneder (Morgenavisen mandag søndag, aftenavisen mandag - fredag) og far den fritt levert i 2 ekstra måneder. Jeg betaler kun kr 870,-. Dette er 25% rabatt. Pr. avis betaler jeg bare kr 2,17!

SVARSENDING Avtale nr. ISO 000/10 Pb

Abonnementet løper til det sies opp av abonnenten. Send ingen penger nå - faktura vil bli sendt når abonnementet er startet. Tilbudet gjelder kun nye abonnenter. Prisen gjelder komplett abonnement i Oslo-regionen. Ettemavn/fomavn:

Gate/vei:

Husnr.:

Postnr./sted:

Skole:

Oppgang:

Etasje:

Tlf:

ilfimpolien Abonnementsavdelingen Sentrum 0109 Oslo

| |

fflSS

Antall år igjen å studere:

UT - SEND INN, ELLER RING VAR BESTILLINGSTELEFON 050-30 080 HH| HH|

HBHh|

I 1(1 »A(l&'*TA/<

åSSBHBBtBBBjMr

. pfelér

,•,

years

ago,

theyVe

jHip^

what

doing

tomorrow”

(om rytmene på I’m real 1988)

jflrljrafs Ö II VKI OACIÅTIAH *+ NATT&DAG DEL

'al|KwE

IMMim

Sly Stone demonstrerer demonstrerer funky funky aerobics og tidsriktig hælhøyde i 1973.

Etter blues-revival, restaurering av soulklassikere i jeans reklamer og en halvironisk disco-feber går det nå mot en ny vår for den harde kjerne av svart dansemusikk: FUNK. Når skal nordmenn la seg omvende av Den Tunge Grooven?

å høre originalversjonene av riffene som har revitalisert rap-genren. Gamle helter som George Clinton og Maceo Parker er Stadig ø N sker på banenflere med turnéer og plater. ”My name is Prince, and lam funky”, proklamerer mannen som nylig gjorde Oslo Spektrum om til badstue. Red Hot Chili Peppers, Fishbone og Lenny Kravitz flørter uhemmet med syttitallets råeste rytmer. Jay K i Jamiroquai blir stjerne over natten på sin retro-funky sjarme. Seiv svenskene ”is workin’ up a sweat” til Stonefunkers’ ”home made Scandinavian phunk". Noen nordmenn har allerede sett lyset. I Natt&Dags dekningsområde drypper det svette av det lave taket i ”funkbaren” Head On, et sted der DJ’ene pendler kompromissløst mellom funky hip-hop og tyve år gamle ”rare grooves” innspilt av artister kun kjennere har hørt om. Ellers må vi erkjenne at funk” fortsatt er et fremmedord i steinrøysa. Dermed får vi ta det hele fra begynnelsen v: Hva er nå egentlig funk? Her skulle undertegnede gjerne ha bykset bort til platespilleren, slengt på Funkadelics ”One Nation Under a Groove”, skrudd volumet på 11, og sagt: - Dette! Et forsøk på å forklar°

ke rytmen - the groove. Alt annet - til og med vokalen -må underordne seg dens ubønnhørlige diktat. Men funken dunker ikke poenget inn. Rytmisk vever den langt mer sofistikerte og utfordrende mønstre enn disFunk 3/4 fun. Moroa ved å rendyrco og =house - ikke vedskapes å oppfinne nye og avanserte manøvre (som jazzen), men ved å knytte forbindelse tilbake til urkilden -de afrikanske trommene. Fortsetter vi sammenligningene, har funken mere trykk i bånn enn reggae og afro-pop. Den er svet- mt-. Wl tere og mer hårete enn gjennomsnitts hip-hop. Kort sagt har den - hvis leseren kan unnskylde et politisk lite korrekt uttrykk - mer baller enn an dre avarter av moderne dansemusikk. Titler som ”Work That Sucker T Death”, ”Burn Rubber” ”Ants In My Pants (And I Need To Dance)” og ”Rock Me Again

det i verden mecl medflest flest skolekorps. Det sier seg seiv: selv: Hvordan kan personer som har gått sine barnesko i marsjtakt marsjtak t kunne beveges av jungelrytmene? Hvilken omskolering må ikke disse tusener av disiplinerte naturstridig her på berget: Norge respondere er det lankropper gjennomgå for å kunne adekvat når negeren i den søkkvåte dressen ber dem om å get down tonight, get on the goodfoot eller get thefunk out maface? For ikke å snakke om hvilke umenneskelige anstrengJser som må til for å få trommeslagere og blåsere med militaristisk korpsbakgrunn til å kunne fungere iet funkband uten å bringe inn et sus - nei, gufs -av Det Tredje Rike! Vi må vise förståelse med disse individene (oppslutningen om kveldskurs i afrikansk dans tyder på at endel har nådd en v'ss selverkjennelse på området), men vi Æa&., kan ikke frita dem helt for ansvaret for s*n ian't_ sjar-stramme stivbeinthet. En kan ikke bare skylde på oppdra-

samtidig husker å berømme hans superbe backingmusikere - senere døpt The JB’s. Underveis på turné - i bandbussen, på hoho tellrommet, backstage etter konserter eller under spontane studio-sessions - omformet hånd sluttenrhythm av 60-tallet, bare de denmot klassiske & blueshvis til envi mini malistisk kjerne bestående av plukkende, raspende rytmegitarer (så fjernt fra Hendrix’ lange fuzztoner en kunne komme!), brudte, spretne basslinjer og ultrapresise få-tone-støt fra blåserrekka. James Browns band brukte alle instrumentene som om de skulle være trommer. Trommer iet skyv-og-dra-lignend samspill: effektiv polyrytmikk. Og oppå det gyngende kompet lød de hese utbruddene fra sjefens strupe Hahh! Uhhh! Ooooohh! Aaah! repetitive, deklamatoriske meldinger på grensen til det rene nonsens, men som likevel sa alt som trengtes: / got the feelin 7 Give it up or turn it a loose! - The way 1 like it, is the way it is! I got mine, don ’t worry bout his! - Sometimes I feel so nice (good God!), Ijump back and I wanna kiss myself! Det ble antydet med ”Papa’s Got a Brand New Bag” i 1965, startet for fullt med ”Cold Sweat” i ‘67 og nådde høydepunktet med ”Sex Machine” og ”Super Bad” i 1970. I ettertid kan en trygt snakke om en revolusjon i populærmusikken. I love to do my thing, and I don ’t need noone else!, sang Mr. Dynamitf

geisen en fikk fra

med en selvsikkerhet bare Muhammed Ali

sine NS-foreldre for at en ikke liker ”svartinger”. Det går an å gjøre noe med det. Likens er det mulig å frigjøre seg fra - en hadde nær sagt - \usehoften. Som det heter ien av funkens mest berømte deviser: Free your mind, andyour ass willfollow! I tillegg til vanskeligheten med å danse til synkoperte rytmer, har enkelte problemer med ensformigheten i funken. Denne innvendingen rettes også mot andre former for svart musikk fra blekansikters side: - Det høres jo likt ut, alt sammen... Hva skal en si til slikt? Alt er relativt her i verden. For den som ikke har pleid omgang med andre enn hvitinger, ser alle negre like ut. Eskimoene har førti ord for ulike typer av snø. Men funkens ur-rytmiske fundament rettferdiggjør kanskje et annet og mer vidt gående forsvar. Hvem har noensinne klagd på at kloden repeterer sin bevegelse hver tjuefjerde time? At menneskes hjerterytme er mononton? Eller - for nå å spille på funk-termens opprinnelse -at sex kun handler om én ting? 1 senga finner jo de fleste av oss nytelse i gjentakelsen, og liksom The Good Old In & Out kan utføres i mange forskjellige stillinger, så har også funken sin dynamikk.

kunne tangere. Nettopp ved å være egensin dig og kompromissløs, fjerne seg fra det alle andre gjorde, fikk James Brown alle andre til følge i sine fotspor. Motown hadde dratt den svarte musikken ut av ghettoene og gjort den stueren i hvite middelklassehjem på linje med Beatles. Brown tok den tilbake ved å strippe den for alt som lignet pop og rock: melodier, harmonier, romantikk og kunstneriske ambisjoner. Han lagde låter på én akkord. Det ble for strengt for pop-publikumet, som fant mer det kunne gjenkjenne hos en Aretha Franklin eller Stevie Wonder. James Brown fikk aldri noen nr. 1-hit. Av hans utrolige Jireogforti singler på Billboards Top 40 har kun seks nådd Top 10, og hans beste plassering -en 4. plass - kom først med den kraftfulle, men es sensielt ufunky ”Living in America” i 1986.

hva det dreier seg om, leder nemlig lett ut ien alt annet enn funky verbalgjørme. Ekte funk er lett å gjenkjenne, vanskelig å definere. Men én ting er klart: Den har lite å gjøre med åndsliv på opphøyd nivå. I dette skiller funken seg fra den beslektede .røw/musikken, som med sine gospelrøtter fortsatt handler om saliggjørelse (riktignok ien dennesidig forstand). Funk er langt sterkere grad fysisk, sanselig musikk uten bedre hensikter enn åfå deg til å bevege hoftene og smilebåndene. Frelst på funk blir en ikke før en forstår og adlyder budskapet: Get down! Ordet ”funk” ble faktisk opprinnelig brukt om kroppslige odører, gjerne de vi förbinder med kjønnslig omgang. Hvis noe var ”funky” var det sexy, slibrig, skittent. I musikksammenheng sto funk for noe simpelt og tarvelig, men ble brukt med positivt fortegn i jazzkretser allerede på femtitallet (jfr. Milt Jacksons ”Opus De Funk”!). Termen ble ikke utbredt før Dyke and The Blazers i 1967 fikk en hit med ”Funky Broadway” og radio-DJ’er ble tvunget til å ta ordet i sin munn. Ut over syttitallet ble ordet en klisjé - alt og alle som ikke var direkte avtennende kunne bli tildelt hederbetegnelsen -og idag er funk et begrep hvis mening en altså må skrive artikler om. Når George Michael kaller sitt siste krampe-sensuelle opus for ”Too Funky”, den yppige italienske pappfiguren Sabrina i god tro lirer av seg linjen ”Fm a funky girl” og Alex (hun, ikke han) iet Dagblad-intervju krediterer seg seiv for åha introdusert funken her til lands - da kan det være på plass med noen oppklaringsrunder. Funk har mer baller Som en foreløpig, bred avgrensning kan vi si at ekte funk gjør ekte mennesker glade, svette og hypp på mer. Funk er funksjonell musikk - den brukes til åfå ræva i godt humør.

& Again & Again & Again & Again & Again” bærer ikke bud om vare, romantiske øyeblikk under fullmånen. Funken inviterer til et ”Freak Party”, ikke til noe teselskap. Personer med fine fornemmelser eller svake nerver har derfor lite å bestille på denne festen. Dette kommer ikke klart nok fram gjennom ordbokens musikketeoretiske bestemmelse av funk: ”Perkussiv, polyrytmisk svart dansemusikk med minimal melodi og maksimal synkopering.” Herved föreslås en alternativ definisjon: Funk er det DJ’en spiller når feigingene har forlatt dansegulvet. Feigingene er i dette tilfelle personer som ikke tåler for høy temperatur, for mye energi. Folk som ikke tør å svette. Folk som er redde for å ødelegge frisyren. Folk som er så stive i leddene, tunge på labben, trange i skjæret og så firkantede i hodet at de finner det lettere å danse til Modern Talking enn Talking Heads. Den andre leiren av ikke-funkere består av rockfans som nok kan slå seg løs, men som lett havner i passgang på parketten, godt hjulpet av låter som Genesis’ ”1 Can’t Dance”. Det mest funky disse folkene kan tåle, er disco-mixen av Bruce Springsteens ”Dancing In The Dark”. Alle DJ’er med respekt for seg seiv dukker når denne mennesketypen nærmer seg buret med bedende blikk, Korpsmusikk = definitiv antifunk Nå skal man kanskje ikke slå for hardt ned på medmenneskers manglende mottakelighet for polyrytmikk, særlig ikke når de er født og oppvokst i Norge. Mange har fått negasjonene av funk inn med morsmelka: gammaldans, køntri, svenske danseband, ”swingmusikk” åla Johan Fasting. Nærmeste kontakt med svarte rytmer har kanskje vært sidrompa tolvtaktsblues spilt av lokale gitarhelter med fett hår og rocke-klumpfot. Og da har vi ikke engang nevnt korpsmusikken - som i denne sammenhengen er for corpse music å regne. Her er vi muligens ved förklaringen på hvorfor funken nærmest er

jj » »

The second- baddest out there Sylvester Stewart, alias Sly Stone, valgte nær mest motsatt vei. 1 stedet for å rendyrke jungelrytmen og dermed avskjære seg fra det mest lukrative markedet, kjørte han full ra se- og kjønnsintegrering på scenen og inn lemmet både soul, rock, ballader, psykedelia og glitter ien pytt-i-panne som nærmest kokte over i triumf under Woodstock-festi

i UllK. Gl" UGl

o o SplllGT* IldP T G

M Gli

jlfiøllø

1211'

n , J.55 TOI'l2lTC CI21VlSGGU IVGX Den ligger bare ikke i popmusikkens evige vers-refreng-struktur (som om ikke den skulle være kjedelig?!), men i breaks, variasjoner i intensitet eller avstikkere bryskt introdusert av vokalisten: Ccm I tuke him to the bridge? Utropet stammer selvfølgelig fra selveste James Brown - kongen, gudfaren, pionéren Funkens Første Beveger. Det er tid for en liten historietime. A Brand New Bag Det er ikke for sterkt å hevde at denne dynamittkubben av en sanger, danser, show- og forretningsmann oppfant genren på egen-

TM/CT v imi DDI IICCC It Kul Kut IIL nULNtuu

valen. Denne sjarmoffensiven ovenfor det hvite hippie-publikumet greide han utrolig nok å gjennomføre uten å vanne ut noe av funkens essens. Låter som ”1 Want To Take You Higher”, ”Sing a Simple Song” og den geniale "Thank You (Falettinme Be Mice Elf Agin)” (sic) som klatret helt til topp på poplisten i 1970, var ikke bare ekte varer de var vitaminininnsprøytninger til genren ikke minst takket være det nyskapende basspillet til Larry Graham (som senere skulle gjøre det skarpt på egenhånd). Dessverre skulle Sly like etter miste grepet på publikum ved å forlate sin oppløftende, allsang-vennlige dansemusikk til fordel for en mørkere, mer eksentrisk usammenheng ende og framfor alt sosialpolitisk bitter pro fil* (Først i ettertid har LP’er som Theres a Riot Goin' On og Fresh blitt annerkjent som de NATT&DAG DEi. II

klassikerne de vitterlig er). Siden mistet han grepet på seg seiv gjennom et kokainforbruk som gjorde ham ute av stand til å produsere plater etter 1975. Noen år etter ble imidlertid verden skjenket Slys sønn i ånden - Prince... Ingen av JBs og Slys elever maktet å oppnå virkelig gehør hos pop-publikumet. På begynnelsen av 70-tallet var dette likevel intet hinder for en svart artist med kommersielle ambisjoner. Det svarte Amerika hadde tross alt fått noe ut av høykonjunkturen og borgerrettighetskampen - økt kjøpekraft og en ny selvbevissthet. Radiostasjoner eid av sorte formidlet musikk på egne premisser. Artister kunne nå seige i millionopplag uten ågå ut over ”ghettoen”. De slapp å leve opp til hvite platedirektørers forestilling om salg-

rika - ”Hey Joe" og "Purple Haze” var ikke særlig kule å danse til!) Soulmusikken ble til pop noen år senere, og har siden da vært hjemsøkt av mer eller mindre overbevisende "blåøyde" utøvere - Van Morrison, Joe Cocker, Stevie Winwood, Rod Stewart, Da ryl Hall, Alison Moyet, Paul Young, Mick Hucknall, George Michael. "Hvit funk” har derimot aldri blitt noe begrep, Det er ikke for ingenting at det eneste hvi te bandet som har gjort karriere i genren, ironiserer over hudfargen sin i selve navnet. Average White Band fra Skottland slo ameri kanerne på hjemmebane med instrumentalen ”Pick Up The Pieces”, men greide aldri å følge opp debuten. 1 1975 lagde David Bowie i samarbeid med John Lennon (av alle!) sin

”En P-Funk-konsert var psykedelia, glam rock, Science fiction, karneval, galehus og musikalsk barnehage på en gang” bar svart musikk. De kunne rett og slett være slik de seiv ville - noe som for svært mange unge negre betød å være... funky. The Meters - New Orleans’ svar på Booker T & The MG’s - hadde allerede utviklet sin egen lokale funk-dialekt med en off-beat-ak sent og en sans for rytmiske finesser kanskje intet band har matchet siden. The Ohio Play ers, Kool & The Gang og The Fatback Band sto for ulike typer ”street funk” med jazz-impro visasjoner over et stramt komp som aldri sviktet hensynet til danserne. (James Brown skal ha gitt Kool & Gang det optimale kom pliment: ”They’re the .«'cøw/-baddest out there.”) War og Mandrill blandet sammen alt fra latinrytmer til rocka gitarriff og represen terte funkens ”progressive” ende, med vel så mange referanser til Santana som til JB. Hos alle disse bandene spilte sangen og tekstene en underordnet rolle. Men også rene vokalartister frigjorde seg fra sekstital lets soulklisjéer med rytmen som ledestjerne. The Temptations, The 0’Jays og Curtis Mayfield viste med henholdsvis ”Papa Was a Rolling Stone”, ”For The Love of Money” og Su perfly (kanskje tidenes beste soundtrack-LP) at funken kunne funke ganske intenst seiv i duvende, tilbakelent tilstand - dette var den søvnige wah-wah-gitarens glansperiode og atpåtil bibringe budskap som kunne styrke samholdet hos en befolkning demoralisert av vold, narkotika og familieoppløsning. Svarteste form for svart musikk Også her hadde James Brown vært først ute. Allerede i ‘68 lagde han den definitive ghet to-hymnen med ”Say It Loud, I’m Black And Fm Proud”. Siden da har funken stått i en særstilling som svart musikk. Jazzen har huset hvite musikere omtrent fra begynnel sen av. En ny generasjon kunstskolerte eng elskmenn adopterte bluesen midt i 60-årene og gjorde den om til rock. (Seiv Jimi Hen drix mislyktes i å appellere til det sorte Ame-

egen plastikk-funk med ”Farne”, skamløst bygd på James Browns ”Hot (I Need To Be Loved, Loved, Loved)” og fikk sin første nr. 1 -hit i Statene. Det samme scoopet gjorde Wild Cherry med ”Play That Funky Music” i 1976. Men dette er enkeltstående unntak. Funken ble ikke allemannseie før den ble for vandlet til disco - dvs. før den mistet sin syn koperte smidighet og ble til strømlinjeformet, balleløs muzak styrt av metronomen. Neida, skittkasting på discomusikken överlåter vi til trångsynte rockefjols. Ikke et vondt ord om Donna Summers sytten mi nutter med mekaniske orgasmestønn, Gloria Gaynors episke uavhengighetserklæring sunget med tårer i øynene, eller Barry Whi tes liksom-sofistikerte flørt på vannsenge kanten. Dette er klassikere innenfor en an nen og mer dobbeltbunnet estetikk. De solg te til platinum fordi de var dansbare uten å være funky. Den klassiske funken var om kring 1976-77 begynt å låte uflidd og harry i ørene til et publikum som syntes platåsko og gull-lamé var toppen av raffinement. James Brown hadde kjørt seg fast i sin gamle groo ve og dreit seg ut ved å kalle seg ”The Origi nal Disco Man” uten å makte å profitere på genren han påsto å være fadder til. Sly Stone opplevde - i den grad han registrerte hva som foregikk - å få sine største hits nyutgitt uten de originale rytmesporene. De var er stattet med tidsriktig disco-beat. Bare én klan holdt funkens fane høyt he vet gjennom hele Travolta-perioden. Til gjengjeld oppviste de så mye galskap, genia litet og fasthet i troen at de for alltid vil stå som Et Kapittel For Seg i den utvidete roc kehistorien. Det handler om ”The Parliafun kadelicment Thang” eller ”The P-Funk Mob” - et løs ansamling av førti musikere og sangere som opptrådte i ulike konstellasjo ner som Parliament, Funkadelic, Bootsy’s Rub ber Band, Parlet, The Brides of Funkenstein, The Horny Horns, P-Funk Allstars - for bare å nevne noen. Høvdingen for hele stammen var og er George Clinton, alias Dr. Funken stein, alias Star Child, alias The Maggot Overlord, alias Uncle Jam, alias Mr. Wig gles, alias diverse klengenavn. Denne fun kens svar på Frank Zappa har greid å forbli et ukjent navn for det brede rockpublikum, til tross for å være svart superstjerne i en ti årsperiode, ansvarlig for et platesalg i tosi fret millionklasse, en musikalsk innovatør, og sannsynligvis den verst kledde artist som noensinne har stått på en scene. Funk som farse og filosofi

James Brown anla bart og Lyn Gordon-antrekk engang på midten av syttital let - kanskje de eneste av mannens påfunn som ikke har blitt samplet på 80- og 90-tallet.

N4<HT*ÆJk&Tj5étf II

På scenen var Clinton & Co en temmelig ”far out” opplevelse. Prøv å forestille deg en gjeng middelaldrende blomsterbarn som flipper ut på syre og forsøker å arrangere Mardi Gras-festivalen på planeten Jupiter. En P-Funk-konsert var psykedelia, glam rock, Science fiction, karneval, galehus og musikalsk barnehage på en gang. Alle deltakerne i denne kaotiske funkope raen så ut som tegneseriefigurer. William ”Bo otsy” Collins spilte på stjemeformet bass, hadde stjerner over hele kostymet og bok stavelig talt stjerner i øynene. Gitaristen Ga-

ry Shider bar lårhøye støvler i gull og... blei er. Sjefen sjølv stilte gjerne i rød alpelue full av badges, hoppbriller, platinablond parykk som rakk til midjcn, hvite platåstøvletter, rosa og lilla fjær hengende langs armene og på kroppen en kaotisk frynsete rød-orange drakt som kunne vært kjøpt på loppemarked i et indi anerreservat og senere omsydd av en blind skrcdder i Las Vegas. Staffasjen kunne imidlertid ikke skju le at dette var en gjeng velskolerte musikere med sans for både disiplin og eksperimenter. I

Mfl jfflF M S B # m

jm jm

Også en funk-guru må ha fritid. George Clinton hygger seg med Nitimen og en sjelden form for vannsport: Maritim rodeo.

¥f

V» W f * Ya

TÆ»/

, .

*• ,

wm- ' '? likhet med blåserrekka Homy Homs (Fred Wesley, Maceo Parker, Zss m.fl.) stammet Bo otsy Collins fra Ja' mes Browns backing band, og brakte funken i en ny tidalder med rytmene han tryllet fram til Parlia ment-LP’en Mother ship Con nection. Samtidig gjorde Bernie Worrell det minst funky instrument en kunne tenke seg - synthesizeren - til et særdeles groovy redskap, både til å legge superfete basslinjer og sende luftige støt ut i space. Krydret av presis flerstemt koring og Clintons slepende og ikke alltid like opply sende fortellerstemme ble melodiene til ufor utsigelige, surrealistiske tripper som likefullt endte på toppen av R&B-listene. Nå skal det skytes inn at ikke alle deler av P-Funk-lagets enorme produksjon er like interessant (av og til er gjengen på bærtur!), men når disse gutta treffer grooven, skal det godt gjøres å finne mer løssluppen og fantasirik dansemusikk. P-Funk-pakken inneholdt likevel mer enn ville kostymer og ditto rytmer. Clinton var ikke snauere enn at han lanserte FUNK som svaret på livets mening, på verdensproblemene, på universets gåte! Funken var for ham en komplett livsstil, en ideologi, en religion. På coveret til Funkadelics Uncle Jam Wants You fra 1979 står det å lese følgende erklæring: / promise to do my duty for Uncle Jam and my booty And then, in theface of the enemy to protect the groove that we hold so dear! To hold said groove 'til crystal clear! So that the blind may see and the deafmay hear! So that the frigid may feel the funk! I promise to get offmy booty to avoid the rust and live the motto: “IN FUNK WE TRUST!"

Dette var både reinspikka vås og blodig al vor på en gang - ”silly serious”, som Clinton seiv kalte det. Alle platene hans er ledsaget av anvisninger, advarsler, teorier og fabler som går langt hinsides det absurde. Vi møter blant annet den onde Sir Nose D’Voidoffunk (= Herr Nese Blottet-for-funk) som har lang nese fordi han forsøker å bekjempe dansemusikken. Dette bygget på det såkalte ”Pinocchio-prinsippet”: ”If you fake the funk, your nose will grow. When you hit the funk, you gotta dance, your nose gotta shrink.” Men akkurat i det Sir Nose er i ferd med å dra den funky sjelen ut av vår al les favorittmusikk, kommer Dr. Funkenstein og hans armé med den store Pen og plasserer den trygt foran Funken. P-Funken er et faktum, og alle danser lykkelig til sine dagers ende. R&B-røtter i skapet Silly, but serious. Den kulturpolitiske (jada!) undertonen bak eventyrhistorier som dette kommer klarere fram i en av tidenes første rap-låter, ”Chocolate City” fra 1975, der Clinton svartmaler Det Hvite Hus, innfører ”James Brown-pass”, og innsetter en regjering med Richard Pryor som utdanningsminister, Stevie Wonder som kulturminister og - selv følgelig - Aretha Franklin som førstedame! Hva er vel Bill Clintons samling av revmatiske funksjonærer mot dette superlaget?

dJ vt I

den lærkledte punk-funkeren Prince Charles (når skal hans glimrende Gang War og Stane Warriors nyutgis på CD?), var funken i ferd med å miste livskraften. Ironisk nok fant endel hvite band i disse tider på å bruke funkrytmer til sine formål. Was (Not Was) lurte sin underfundige samfunnssatire inn på diskotekene. Talking Heads hyret inn Bemie Worrell og fikk opp temperaturen i sitt livesound. Factory-bandet A Certain Ratio blan d e t nordeng »*m ' H mwf

' .

: 'Wm «'<f g Jf:’/ \ g :;; f*x3k W&%$&k

, '

yr.

. IlB ' *«11I li jmUUam I Æ

Ir*

* 1

ht? y Jfc

k I /

'•v

ppFMen tross alle oppfordringer om å holde funken ren (P-Funk = pure funk) hadde Clintons korstog for å ”rescue dance music form the blahs” ingenting med purisme eller ”etnisk rensning” å gjøre. P-Funk var mer snakk om en holdning enn en musikalsk stil retning. ”Who Says A Funk Band Can’t Play Rock?” spurte Funkadelic i 1978. Og i 1985 hjalp Clinton Red Hot Chili Peppers med det omvendte - å få has på Meters-låten ”Africa”. Alle kunne omvendes til funken. Det Clinton imidlertid ikke kunne tåle, var svarte artister som skjulte sine R“:reu!:' skapet for å komme på TV eller vinne Grammy-priser. Særlig yndet objekt for hans satire var funkens ABBA, Earth, Wind & & Fire. Fire, som som Clinton Clinton døDte døpte Dirt. Dirt, Pot Pot & & No No Fire. Rick James ble til Prick James, The Gap Band til The Crap Band og The Commodores til The Commonbores. Etter at Clinton havnet ien juridisk gjørme i 1980 var det imidlertid nettopp fritt fram for ”the blahs”. Ex-funkbandet Kool & The Gang nådde til topps med såpeglatte publikumsfriere som ”Celebration”. Cameo, tidligere Clinton-disipler, gjorde crossover-suksess med de nedstrippete smygeme ”She’s Strange” og ”Single Life” -på bekostning av funk-faktoren. Bortsett fra kriminelt undervurderte unntak som Defunkt, et steinhardt jazzfunk-lag som faktisk har spilt i Norge flere ganger, og

elsk tristes se med muskuløs rytmikk (kanskje mest vellykket på LP’en Force). Alle disse forholdt seg til funken med (post)modernistisk distanse og en selvbevissthet som sto originalutøverne fjernt. Dette var mer ”art”-funk enn P-Funk. Hør bare på Magazi nes coverversjon av Sly Stones”Thank You”. Mer paranoid dansemusikk er det vanskelig å oppdrive. Gamle groover blir som ny Og så - selvfølgelig - en ny revolusjon: hip hop. Utenkelig uten funken som springbrett. Afrika Bambaataa, en i dag nesten glemt rappionér, gjorde arven helt klart ved å titulere en av sine singler ”Renegates of Funk” og synge” duett med James Brown i ”Unity”. Men lydbildet minnet mer om datamaskiner 55 A ntjl 11 #% ».«Ji

H f; WmmÆ må i Kool & The Gang klare til å gå på fest. Nok et eksempel på den diskré eleganse som preget her remoten i funkens glansperiode.

Ti år etter gjorde Larry Blackmon i gruppa Ca meo furore med sitt knallrøde penisfutteral.

gammeldags dampende jam-variant som kunne pågå i opptil ti timer i strekk i nedlag te kinoer i Washingtons mindre offisielle strøk. Trouble Funk, E.U., og Chuck Brown & The Soul Searchers nøt sine femten minutters berømmelse, før hele ”scenen” ble akutt uhip som følge av en misforstått film lagt til miljø et med Art Gar-D’Voidoffunk-el i hovedrol len. Synd - fordi singler som Chuck Browns ”We Need Some Money” og Redds & The Boys’ ”Movin’ and Groovin’” kanskje er de sterkeste varene som er levert i genren siden Parliament/Funkadelics glansdager. Deretter gjorde paradoksalt nok sam plingsteknologien slutt på hip-hop’ens digi tale, maskinelle sound. Nå hørte man ikke lenger syntetiske trommemønstre og synth basslinjer inspirert av funkens forfedre. Man hørte de gamles autentiske inrispillinger un der rappernes kjeftsmelling. James Brown gjenvant sin gudfarsrolle. Mens han seiv satt i fengsel, syntes hele populærmusikken å føl ge hans beat. Antall raplåter fra de sene 80årene med JB-samples er anslått til et sted mellom to og tre tusen! Trommebreaket fra ”Funky Drummer” dukket opp overalt, til og med på megaselgere med Sinead 0’Connor og George Michael. Siden har rapperne forsynt seg uhemmet også fra an dre deler av funkkatalogen. De La Soul, det hippeste band i verden i året 1989, fikk sin første hit, ”Me Myself and I” ved å låne kompet fra Funkadelics klassiske ”(not just) Knee Deep”. Året etter ble overtok Dee-Lite statusen som verdens hippeste ved å låne Bo otsy Collins, Fred Wesley og Maceo Parker - alle i egen person. I dag kan hvemsomhelst skaffe seg CD’en Sample Some ofDisc, Sam ple Some Off DA T - 99 spor med de feteste P-funk-riffene, utlagt på sølvfat til fri avnyt telse: Løp hjem og lag din egen hit! Skjebnens ironi: Rap-platene med det ob jektivt mest ”moderne” lydbildet høres nå helt passé ut, mens de som byr på fragmenter av den gode, gamle funk-grooven (gjerne med vinylknitringen intakt) har det tidsrikti ge tilsnittet i dag. Ta en av de yngre rapper ne, Del Tha Funkeé Homosapian, den tyveårige fetteren til Ice Cube. Hans første LP-kjøp var K-Tel-samlingen Electronic Breakdance, en plate du i dag ikke får fem øre for i en bruktbutikk. Til sin egen debut i 1991 hadde han imidlertid scannet funkhistorien og hen tet med seg godbiter fra James Brown, The Meters, Average White Band, Donald Byrd og diverse P-Funk. (Vent mere når Dels nye LP kommer senere i høst.) I de senere år har funkinnflytelsen dessu ten vært merkbar i Acid Jazz-miljøet i Eng-

Og da er vi endelig ved vår tids Funky President. Generasjonsskiftet ble tydelig for alle da han i 1989 tok en desillusjonert Geor ge Clinton uten platekontrakt under sine be skyttende vinger. Siden ”Kiss” har Princes egenproduksjon blitt mer og mer preget av hans forkjærlighet for funk. ”La, La, La, He, He, Hee” (den svære B-siden på singlen ”Sign 0’The Times”), The Black Album, ”New Power Generation”, ”Release It”, ”We Can Funk”, ”Get Off’, ”My Name is Prince”, ”Sexy MF”. ..listen med tungt groo vy materiale vil sannsynligvis bare bli lengre i årene som kommer. Ved å beherske alle trickene til JB, Sly og Clinton til fullkom menhet både i studio og på scene, har Prince trått ut av de gamle mesternes skygge og omdefinert funken til ”a bag of his own” ikke minst ved sin personlige flørt med kin ky sex. Når man så setter Princes virtuose sensua litet ved siden av de perfekt innøvde bevegel sene til Michael Jackson (også han opprin nelig en James Brown-elev), skjønner man forskjellen mellom en fyr besatt av funk og en person D’Voidoffunk. Hvilken side velger du!

1 aprøld

Q^ H OM£ino ÖU

fMO flo COI10 II Ct UC 9CIIC

.|D B CQninløC ITI6Q UD SalTipiGS

er anslatt til et sted tO

PJHMPff «fffiip 1

mellom

tOSGH® 35 "

Klassisk funk på CD: For bare få år siden var eldre funkplater omtrent umulig å oppdrive i butikkene. De siste årene har vi derimot sett en strøm av nyutgivelser på CD - både av originalpla tene og nye "Best of"-samlinger, som sta dig oftere er satt sammen av virkelige kjen nere som vet å skille klinten fra hveten. Vi anbefaler følgende utvalg:

James Brown: Star Time (Polydor/PolyGram - 4 CD’er) Cameo: The Best of (Mercury/PolyGram) George Clinton: Best of (EMI) George Clinton: Family Series Pt. 1-2-3 (Essential/CNR Non Stop) Defunkt: Avoid The Funk... A Defunkt Anthology (Hannibal/import) Funkadelic: Music For Your Mother- the 45s (Goldmine/Amigo-2 CD’er) Kool & The Gang: The Best of 19691976 (Mercury/import) The Meters: Look-ka Py Py (Rounder/import) Ohio Players: The Best of The West bound Years (Westbound/Amigo) Parliament: Tear The Roof Off 1974-'80 (Vertigo/import - 2 CD’er)

Sly & The Family Stone: The Best of (Sony) War: The Best of War... and More (Avenue/import) Div. artister: Classic Funk Mastercuts Vol. 1 (Mastercuts/Amigo) Div. artister: Classic P-Funk Mastercuts Vol. 1 (Mastercuts/Amigo)

Div. artister: Funky Stuff enn menneskelige sex-maskiner. Tyske Kraftwerk var blitt et forbilde for den svarte dansemusikken! Et øyeblikk stilte til og med gamlefar Clinton seg i spissen for den nye electro-funken med comeback-LP’en Computer Garnes og klubbhit’en ”Atomic Dog”. Det var en uhørt fusjon som lot til å stake ut kursen for mange år framover - funky robot-rytmer! Men så skulle det altså gå annerledes: Først oppdaget musikkpressen den såkalte Go Go-funken -en særdeles perkussiv og

land, i deler av Soul II Souls rytmikk, og i den såkalte New Jack Swing (søte soulharmonier møter hard hip-hop). Denzil Foster og Thomas McElroy, produsentene bak suksessrike En Vogue, lagde for noen år siden en ren funk CD med tittelen In Search of The Funky Na tion. Kollegene Jimmy Jam & Terry Lewis, som drar spakene for bl.a. Janet Jackson, har og så en funky tilnærming i mye av det de gjør. Ikke rart, siden paret har sin bakgrunn i gruppa The Time, et av flere band som kan takke Prince for sin eksistens.

(Mercury/import) Div. artister: Gettin’ It Off -Westbound Funk (Westbound/Amigo) Div. artister: James Brown’s Funky People I & II (Polydor/PolyGram) Div. artister: The Sound of Funk I & II (Goldmine/import) Div. artister: Washington Go Go Sound Attack (BMC/import - 2CD’er)

I NAJiT&DAÆiOEL

MMI HI 1

til i Mg/m ÉÉf > ' v>' - .

*I v

§- s

øååå silt

f o sti s i s' '

;

'• rC f m W m jr V/

•—.

m / ’m / r

\ \ X\

9^'""'\ ~" r'"VSv 9m \ Jf V\

ll m fm

\. \ X.

V, \

\y ÆjBP ÆTMF lr

V. jT m

y m

M-

W » "/ M

)

V W

L-

m 1

jl Xi« %% \

/ /Ci^ Jr

x(O

.llliRlIillllill JHk... . JNsi-iil *11 8ShkmS£I >

A;; v;

tr I I •' i\=, " ' ! t - p *’MPPPW|

fislfl

/' .'. 8 ,

lilllill

88 ä\ Hj \ u

;

MMMÉi ' ' \. <V '

S18i®l i -''''8

< - ,8 ' f"88:;\ ';''8 8'8'8 V' '\''

MHMéN1': m I 8il MMMiPi '

uii88. w n^Rr S'e'êVeran^0raV^0^°*aê0gÛ^'<erVarer

pUl #0fli

wä naR fllMp ::"

Jk ligOrlnn •

.*','

,t4^'&^A%s4fc^yv''-

11 ISSliÉy -w^B®s*wBo -JC. • • v'v s '.v./-; v s.s ,. * v/'& 'SPjsfffififl

sfj

' ::S:;£-;SMf i

FUNKY FASHION Over Kersti: sec.hand skjørt fra UFF, topp fra H&M, smykke fra H&M, tresko privat. Jo: Sec.hand genser fra UFF, solbriller privat. T.v. Pedro: G.I.A Skate bukse fra Barry Q, sec.hand jakke fra UFF, skor fra Puma, solbriller fra Bona parte. Ulrik: Adidas soccer-top fra New York, Levis 501 og hatt privat. Motsatt: øverst t.v. Kersti: sec.hand skinnvestfra UFF, smykke fra H&M, bukse fra UFF Joanna: topp fra UFF, smykke fra H&M, Levisbukse privat. Øverst t.h. Joanna: Adidas sko fra Barry Q, topp fra Diesel. Nede t.v. Kersti: Adidas soc cer-top fra New York, bukse fra UFF, smykke fra H&M. Nede t.v. Jo: Trenings jakke fra Adidas, Lee Orginalsbukse, ”gotta grips” militærboots fra Bonaparte. Kersti: slengbukse privat, sec.vest fra UFF, heklet topp fra Impuls, heklet liv fra Bonaparte, smykkerfra Bonaparte og H&M.

n å>t t & D ä® o>6ltm

|j|^

JHgin in

111

i%i H I i li

:'ÆzwSmm'-'

.k 1! g

l BHHBBHBHBL

m ,jj

iHH

'’

iji

~^^s£.: '; ';-

m ||||

ImmtMSI.

l|&'

JÉffP^ '- T'-

iH 11

.y* -.v ,

SéÉM£l;:

••,' \. .-..%*&''',•¥

:-W' ;/ 5 v' -

>:gev jgjt

lllilf;.. . z^.I^^hHBBhJ^^Hf'

wi^

jjjp

NATT&DA© cRS^iM

£9§f i>; ' JV- I

<É?'<

9P|H|;

pv: '> „

,9 ''

'-;

/S®':!'"-

‘. * -,

-xS»

. ,;;l ...: i...., ,:,

....

......

JBm?

...

:: i%&

/J«| '&

*®^p^f^;:

JkHy»j

...

•’ '

å? NAir&DA<>,w4-, u

;

-M '' ' '

* »#

Sfe.

mk a

tif

VM^L n.i iiij.i MjLijgwmfffRftjPggggffffltiTIWfffiftffiffliffiiffiffifffflt^i^^^^^^^^S^^»

'.'

- ;>:-

!;>r,-

%j| JlQL

ÉI

-i

yWHB

JfMMI|i

3j|l»H|HR:

* Jjj

fifl

Ö : /-. , : .- -:.: •

•': ...

"...

'""

%. W fjf

ffø |* ll;

Imf, %

.........

v; 3

.........

......

..'

mmmmmmmmm

...

...:'.

.'.. .

.....

...

',. ’

:v '-"-"; ' : :

;

. ,.

;,:

BBMumi

.",::

: : :.: :^w>:->: .-. : > -.v>:-: ';:^:3^<$^v^:^^^^^^^^^^^^^^v:*:;-,~N$-3ff~S;,

'‘ ' ' '"lära

Gruppebilde Kersti: sec.hand kjole fra UFF, hattfra Bonaparte, sko privat, smykke fra H&M. Pedro: Puma-skofra New York, sokkerfra Champion, G.I.A skate-shorts fra Barry Q, SFCD hettegenser fra JeanTV, genser fra Champi on, briller fra Bonaparte. Jo:”Goota grip” boots fra Bonaparte, Lee orginals bukse, Jakke fra Diesel. Joanna: sec. hand skjorte fra UFF, platåsandaler fra Bonaparte, jakke fra Impuls, smyckke fra H&M. Ulrik: Calvin Klein bukse priv., Adidas soccertop fra New York, caps fra Bonaparte, Converse sko privat. Hebbe: alt privat. Til venstre Joanna: Adidas T-skjorte, Santrang sport, lang kjole ”Destroy” fra Bonaparte, Adidassko fra Barry Q. Ulrik: Lee originals, belte fra Lee, boots privat. Øversf Jo: sec.hand skinncaps fra UFF, sec.hand ullgenser fra UFF, solbriller fra H&M. Midten Joanna: jakke fra Adidas. Ulrik: sec.hand jakke fra UFF. Nederst Ulrik: ”Dirt-skatebukse" fra JeanTV, T-skjorte fra Diesel. Kersti: topp fra Impuls, sec.hand bukse fra UFF, Adidas sko fra Barry Q, smykke fra H&M.

foto: Henriette Berg-Thomassen Sminke/stylist klær: Ingunn Rødseth Hån Hebbe (Adam og Eva) Modeller: Kersti, Pedro, Jo, Joanna (Heartbreak) Ulrik og Hebbe mmåsmt^.

n«„..!

ÉÉMiiÉiiHMaM^^

Takk Helene Andersen for utlån av leilighet og CMS Audio for utlån av stereoanlegg

.UA-Vm&ÄB&™

7 |j|p

|||

-1 ‘

¥§¥

$||

li ' -^^fc^?'r pfe

‘

;: JSSf

i BElÉl .

?yr

gajjp^ ’" * H b

n Wci öArG:Ä frh'/

i .'‘3K^Éi^'

——J

. - -Bk

V-

VjL

‘. J

' 'vs? É

co o 2

,. y..

'jf' É

Noe

skåle

for?

m z rca

...et av de mange Bæ rumsband, Black Press, er i gang under nytt navn, etter sigende Bone Machine... ...mye ”nytt blod" i me dia-Oslo: Mangeårig Dag blad-vikar Unn Irene Aas dalen er ny kulturredaktør i Arbeiderbladet. Eks-kultur redaktør Anders Giæver er ny ansvarlig for ”kultur light”-seksjonen (dvs. den delen som ikke inneholder artikler av Lars Roar Lang slet) i Aftenposten. Den tid ligere samfunnsrefser og medredaktør i ateistblekka Skepsis deler nå visstnok pult med Rie Bistrup... ...Partitilknytning har ingenting med saken å gjøre når det skal stem mes. Landskjent KrF homse Anders Gåsland har visstnok aldri stemt på KrF, og gjør det vel neppe i år, heller... ...Dagbladets Fredags bilag leter fortsatt etter ny sjef som skal ta over fra Liv Jørgensen, som nå skal lage Lørdagsbilaget. Hege Duckert, nyfeature sjef i Dagbladet er opti mist. Heromdagen ble vår ærede eks-redaktør Es pen Sletner, nå sivilarbei der hos Institutt for Sam funnsforskning, regelrett tilbudt jobben over telefo nen...

1.9. Skål for meterofogene. I følge tradisjonen bestemmer denne dagen været for de neste syv uker. 2.9. For 4 år siden ble Frederic Plauge stoppet i tollen med 56 gram hasj i sigarettpakken. - Det er ikke min klump, sa Freddy. 3.9. Og det er 4 år siden Trine Solberg avla positiv dopingtest, - Det er ikke min test, sa Trine.

Hatter til fornøyelse, kreert av Lasse Hattestad på Elién.

Lasse Hattemaker Mang en underlig skikkelse holder til nederst i Hegdehaugsveien. Halvt gjemt i skyggene på Elién, bak alskens juggel og dingeldangel, svever en Merlin, en gjøglende hoffnarr, en Peter Pan, en Alice i Eventyrland... Bak et rotete arbeidsbord sitter Lasse Hannestad (38) og pønsker ut idéer til nye hatter. De 10-12 prototy-

pene han har laget hittil lig ger rundt omkring, og blir testet av eventyrskikkelser når han vender ryggen til. De er definitivt tilstede for å inspirere Lasse, som har gjenoppdaget skumgummi og ståltråd og proklamerer at bare fantasien setter grenser for vilke hatter som kan trylles fram av disse materi aler. To av hattene er pro dusert i mindre opplag; en

røveraktig flosshatt og en narraktig, villere sak med taggbrem rundt en gedigen fløyelssopp. Laget i Nepal, Lasse Hattemakers snarlig nye hjemland. De fleste hat tene han håper å få produ sert er garantert sprelske nok til å sende forfjamsede forbipasserende inn i en lyk testolpe med hodet først. Mye moro for to-tre hun dringser. NN

4.9. 15 år siden The Ramones spilte på CBGB’ s, originaltrommis Tommy Ramones’ siste konsert. 5.9. Ett år siden begivenheten som skufle være den vlktigste i norsk etterkrigstid, men som ikke ble så viktig likevel: Åpningen av TV 2. 6.9. 16 år siden Norge slo Sverige 2-1 i VM-kvaliken. Rune Ottesen og Odd Iversen scoret målene. I 1965 spilte Rolling Stones inn Get Off of My Cloud. 7.9. Buddy Hoily ville vært 57 år. 8.9. Det er 15 år siden streiken ved Vinmonopolet og like lang tid siden nordmenn oppdaget systembolaget. Dessuten har jomfru Maria fødselsdag. 9.9. Tid for mjød: Slaget ved Svofder ble ufkjempet i år 1000. De som ikke liker vikingfyii kan ta seg et gfass vann til ære for Leo Tolstojs 165-års dag.

...da Paal Fure, en av Head On-sjefene, ikke møtte til rep. øvelse på Bardufoss i august, tok det Norske Forsvaret ster kere midler i bruk. De

10.9. Det er 105 år siden James Bonds pappa, lan Flemming, ble født. 11.9. The Beatles' "Hey Jude” topperden engelske singellista for 25 år siden.

sendte ut militærpoliti på leting etter Paal, som grunnet sin størrelse ikke er så alt for vanskelig å finne. Men MP’ene mis

12.9. Friidrettsutøveren som Hitler hatet, Jesse Owens, ville vært 80 år. 13.9. Det er 1672 år siden Dante Atigheris død, og det er stortingsvaig med valgvake.

lyktes, seiv da de troppet opp på Head On i full MP uniform...

14.9. Det er korsmessedag. Ikke vet vi hva det betyr, men det er sikkert verdt en skål.

...rockbransjens svar på Borgulfsen, nemlig bo oking-duoen Kai Jarre og Per Eirik Johansen, har tatt konsekvensen av ren

15.9.11917 erklærte Russland seg som republikk, og det er Jødisk nyttårsaften (Rosh hashana).

tefallet og flyttet inn i svært representative loka ler i atrium-miljø i Skip pergata. En av hovedat traksjonene der er den in diske restauranten i

17.9. Feiringen av det jødiske nyttåret avsluttes.

etasjen under, der betje ningen forlengst har lært å tolke Jarre/Johansens dø vespråk. Det er nok å vise v-tegnet i vinduet, så spretter en sikh i turban opp med de sårt tiltrengte to halvlitere... ...vi vet fra før at lan dets statsminister kan fer des som trafikant i drosje fila når det kniper. I kles bransjen er det andre regler; er du stor nok der, kan du kjøre motorsykkel uten hjelm i Huk Aveny på Bygdøy. Dette påstår ihvertfall jeans-guru Ola Mæle, som figurerer som snobbestrøkets svar på Evel Knievel om dagen... ... i Industrigata er det dukket opp en klesbutikk spesielt for store gutter. Blant annet er Rabies sta dig innom...

16.9. 30 år siden John Lyng tiltrer som statsminister for den første borgerlige regjering etter krigen, og for 20 år siden ga Beatles ut singelen She Loves You.

Bladkrigen 1. Hva slags magasin lager dere? 2. Salgstall? 3. Er det plass til tre musikkaviser? 4. Hvem liker dere å bli sammenlignet med? 5. Hvordan er framtidsutsik-

4. Tidligere med New Musical Express, men idag Spin 5. Framtiden er lys, veien er kronglete, som for hele bran sjen 6. Ingen

tene? 6. Hvilken konkurrent frykter dere mest?

(10 nr/år pris: kr 49,50) Co-redaktør Knut Eivind Straume

Puls (12 nr/år pris: kr 37,50) Redaktør Arild Rønsen 1. Bredt musikalsk spekter fra Monroes til death metal. Faste

1. Vi satser på brede artister foret bredt publikum og dekker det meste innen pop/rock. 2. ca. 13.450 (iflg. Bladcentrålen skal dette tallet være 10.400)

roots-, jazz-, world music og heavy metal sider. Vi er et musikkmagasin, de andre driver rockemagasiner. 2. Ca. 9.000

3. Om noen skulle gå dukken vil det iallfall ikke være oss. 4. Q 5. Gode salgstall gjør oss til op timister.

3. Beat er underskuddsbedrift, Rock Furore vil ikke overleve, men vi klarer oss.

6. Ingen, vi er større enn begge, men Rock Furore er mye bedre enn Puls

Beat

Rock Furore (6 nr/år pris: kr 49,50) Red.sekr. Stig Jacobsen 1. Vi skriver for spesielt mu sikkinteresserte. Falne stjerner er uinteressant stoff, med min dre det finnes en interessant vinkling. 2. Ca. 7.000, hvilket er mer enn Puls og like mye som Beat hvis de oppgir riktige tall. 3. Aner ikke, men vi har tredo blet salget siden vi skiftet for mat og begynte å legge ved en CD i hvert nummer i fjor. Vi klarer oss bra. 4. En mellomting av Select og Vox hva innhold og artistvalg angår. 5. Vi har blitt uavhengige av Norsk Rockeforbund og vi hå per på å øke salget til 11.000 6. Annonsemessig begge. Inn holdsmessig ingen, fordi vi ikke har en stab med gjennomsnitts alder på 45 år... EN

18.9.1 1970 ble Jimi Flendrix funnet død i leiligheten sin, kvalt i sitt eget spy. Det er 10 år siden Kiss sto frem i MTV, uten sminke og uten hits. 19.9. To minnegravøl: Landsfader Einar Gerhardsen døde for 5 år siden. Gram Parsons døde for 20 år siden, like etter innspillingen av Grievous Angei. Forøvrig bie sistnevntes kiste stjåletfør begravelsen. 20.9. 30 år siden John Lyngs koallisjonsregjering felles. Ti år senere ble Kronprins Haakon Magnus døpt 21.9. Mao-Tse-Tung opprettet Den kinesiske folkerepublikk i 1949. 22.9. Norge spiller landskamp på Ullevål, og vi er på vei til fotball VM. Prinsesse Märtha Louise fyller 22 år. 23.9. Etter å ha nedlagt 3000 kvinner fyller Julio iglesias 50. Stå på! 24.9.1 1979 kom The Clashs ”1 Fought the Law”, deres første plateutgivelse i Statene. 25.9. Wings spiller i Venezia og 30 000 tilskuere forårsaker oversvømmelse. 111 in; m 26.9.1 1964 får the Kinks sin første USA-hit. Låta erudødelige You Really Got Me.

NATT&DAG DEL II

cö

s o >< 10

iBk. %

äfc.

Jfif . §Kj§B&SLx.y'

CffilP*®5 '

CNJ

Q. 'sz "• : (!) (f) C CO E tL O Q. Cl CO

.’: fiS®--

ifäfsStMA'

t Jj

3i Ufe

fe :•

Si®*; :'"V-Sif.„_, tvj;

§HS *" k®'1*

f «

Ä;

i'”i‘

* 1 ,JdPfew

;ctf*

*»

fåk-fr 5*' it-r’'

lr- Sfe .v*®"’'.

mEhEI iPpSiKfåL\, *&$', > J. 'Sry. ‘Æ& *.y> . '- v * < jfcjg fcr-W isW’0*'

* 5'-% r<> pfj r jpt

, *

Jfe &

A Jätj r''*-,

i5Wfa»f |P» jS

r^:

:^'S^Hy:''!’^' ':- :-' :r-^k-::'::. ’^ :-' y’

-. t:-.;;- aSWÅ !| V.;

ÆBiRArv

-^k':i -

./ 'WMx

'; '

:)%'*åX'.

W" fc5r„

yy. vy'-:.1 :'

* *

*:v •?-

" £33

**>

1 SRBK

i I [

'' .

. ; qs8fHS|t o ymgf')f

HBrøKIV,

‘w ,

Yr f,

,?;

...

gnV

JH^Sgy

' . -

V.-

•''

’*’~>*\

•>

A^v"^'

S'ffiyfå&ffffl*'-

;

"ÄTi?

"^5

Sea and country clothing J3 Cl ii)ACl‘ÅTTAl4

sf -~

l'-1 '-'"

I Jff

HENRI - . LLOYD 51

S?k<

" i- : " :;

4S ..-; - sÆrn/åM .

'/, -.v

• i

••.•• : V"/'„ *.jly

• ;|Hr *!lHÉÉy

'Ays

j "v #: ,** . <.

‘MP:- ’.

fp; { :' ;'' 'Æmmj ?.' v ;..> :

,gg|;:

,^-ii- :

% Hltr '

''V-..

Æ-. Æ:

1 ;il

• '*^.Wt"'- i'

C f ' ’

•"’ ¥* - ''

i?! ®:

Jjpl

% '

jHp, *

-: -.. -vWfe.v

SlSlilir ?•&. " >:?'..>» :'••. -r-

:i:fe:->

<<' 1

Jf t’ 'j:;. ' : %Mmw /Hpv^

#* is.

.?&•:% •,••• • -.:./:-v;?v 'iVfV-v ••',< -. U }jK - v* >V, • - < ''• * ..."' ;: - ' •. • '••' ,' ' ' .:• .; ; ;V Å , :•:;. väv.*. .•

8lBlfe^iSHB»B&l S?-:

,•

S-- V

' •••:. .':'••

..'. • llllil

'' .:> XW= .; :

:mååmåmÉåå:

. jjBBMHHKmåK

.... :; '

. ' '

rslHsliJ^TTsTr» .

;

'' ' .

iilll .

: :

i;;

' :

H ØIVIND BERG ER UD

jggjggggggjggggggggggggggggjgigjiggggjjgj^^ H|H Ib v'*.

Bgjjgg

«HH jåSååå&k HH HHHHHB ååiBY jEtiBåk j||skfrJ hS| HH HH HH flHB |HS| B9K 8K£ PHH mm IHH HH H må , H Wm! mB HHH BBmIH HH I 1 HH fSSm BHL HH JIhh' IMS

DE MØTES FOR første gang. Begge har vært designere i Frankrike, nå er de er lærere i Oslo. Øivind Bergerud (50) underviser i fri design og industridesign på Statens håndverks- og kunstindstriskole. Gyda Gudjönsdöttir (30) er pedagogisk leder på moteskolen Esmod, som uteksaminerte sine første 38 designere i sommer, med show og prisutdeling. Øivind var der, og synes kvalitetsnivået var deprimerende lavt. Han snakker med en 175 år gammel høyskoles autoritet i ryggen. Esmod er en jypling på tre år i Norge, men den franske moderskolen har 150 år på baken. Esmod i Frankrike har også høyskolestatus. Ei så i Norge, man ønsker ikke å inngå kompromisser med Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet. ”Vi er ikke akademikere, vi er teknikere”, slår den islandske læreren fast. natt&dag: Er Esmod en verdig utfordrer for din ærverdige høyskole? øivind bergerud: Vi ser ikke på Esmod som en konkurrent, egentlig, seiv om vi møtes i designkonkurranser en gang i blant. gyda gudjonsdottir: Dere vinner halvparten og vi resten! Men, dette er to vidt forskjelige skoler. Kunst- og håndverkskolen tar kun inn de beste søkerne... øivind: Åtte studenter hvert år. GYDA: Vi tar inn alle som søker, rundt 60 hvert år. Vi me-

ner åha et effektivt undervisningssystem. som 9H kan fa fram designeren HHj alle bare de ønsker de SWW seiv. ØIVIND: Mange tror Lê an J°^ê profesjoIpliif i Norge. Ikke bare HH er et vansê)'S' v' vct også at få fortsetter i faget sitt. De fleste klesdesignere er jenter, og de fleste jenter får barn og gifter seg. Noen må sette kork i dem! natt&dag: Det er nok av jenter som jobber seiv om de har stiftet familie; betyr det at mote og design tiltrekker folk med urealistiske visjoner om hva det vil si å jobbe for pengene? øivind: Heller folk med kunstnerisk legning, som har et annet syn på karriere enn folk i andre yrker. gyda: Men mange har et forvridd syn på hva det vil si å arbeide med mote, det ser vi tydelig på alle som faller fra i løpet av de tre årene utdannelsen varer. Det er knallhardt, og noen er ikke forberedt på det. øivind: Nei, mange drømmer bare om å kle opp seg seiv. gyda: Det er for mye alveantrekk, prinsessekjoler - hvor og når skal disse antrekkene brukes? Se på den norske Miss Universe-konkurransen: Svarte og røde prinsessekjoler. Typisk norsk! natt&dag: Hva når designere skal søke jobb? øivind: Hva de skal gjøre etterpå? Det er et pinlig spørsmål, også for oss. Aberet er treningsperioden alle nyutdannede designere trenger, fordi det er så lite igjen av norsk konfeksjon. Det er en fordel å dra utenlands, så kan man heller komme tilbake og bruke erfaringen her. gyda: Alle vil være designere, men egentlig er det større behov for modellører, de som lager prototyper. Hver desig-

ner trenger team av modellører; mønsterkonstruktører. Seiv om nyutdannede designere fra begge skolene luir tätt jobb, til og med på samme sted. øivind: Norske kjeder har begynt å forstå at de ikke bare kan kopiere rått, at de kan ansette egne designere og tilpasse trendene. De kunne også brukt flere originale ideer fra unge designere. Det har de råd til! NATT&DAG:Så det er klesindustrien som er skyld i idétorken? ØIVIND: Ja. Seiv om man kan se tilløp til idéer, på strikk for eksempel. Det kunne vært muligheter i å utvikle og eksportere norsk strikk, men det er veldig pengekrevende. gyda: Man må ikke la seg stanse av tradisjoner. Man må satse på forskning, finne nye måler å gjøre ting på. Det hol der ikke med én type ull, én type maskin, én type pullovere. Skandinavia kunne vært et senter for ullindustrien i verden. Men, nordmenn har komplekser! øivind: Jeg opplever det annerledes. Våre studenter er arro gante, besserwisser-ungdom som synes alt er håpløst. Det er snevert å ikke se mer enn sitt eget også, mens man tror man le ver ien avantgarde-tilværelse. Nordmenn er veldig skeptiske, natt&dag: Hva har norsk mote mest behov for? øivind: En livligere tekstilindustri. Og kvalitet må det iall fall være. I Tyskland har man klart det, de har lært av Italia; å blande høy kvalitet og godt snitt. Hugo Boss har italiensk feeling, de har lært av Armani den Store, gyda: Det er ikke så god kvalitet på Hugo Boss, jeg har sett jakker bli ødelagt fordi föret ikke tåler en regnskur. Men det forklarer de bare med at du burde hatt en Hugo Boss-paraply. NATT&DAG: Fåren stakkars forbruker hva han betaler for? øivind: På Hennes & Mauritz får du en sommerkjole til under 100 kroner. I Norge får man ikke engang stoff til den prisen! Det er umoralsk å betale så lite for et plagg. Tekst Nina Nordbø Foto Espen Tollefsen

NATT&DAG DEL II

de fleste dager når jeg er hjemme i Loch

Lomondside, hvor jeg har bodd

de siste 32 årene, far jeg meg en fur fil foppen av den lille runde heien våre innbyggere kaller “The Dumpling”, en 463 fots stupbratt klippe som fra sin nakne topp byr på en mektig utsikt over the Highlands På vinterdager kan du være over skyene, om og Lowlands. våren dufter luften av gule strå og blåklokker, eik og bjerk suser med grenene til sangen av lerker; bøk- og piletresangfugler, mens klapringen fra hakkespetten overlappes av snipens tromming.

Om sommeren vokser

gresset til en grønn jungel, som farges til gult og Nike Air Escape lo II.

rødt om høsten.

Heien er et fantastisk

atmosfærisk sted å nyte skyenes vandring og temperaturens svingninger. Mosjonen i det å Bare vent til lerkene og

gå opp og løpe ned frigjør ens brennende lyst til

SANGFUGLENE FAR SE DISSE.

å skrive - en lyst som manifisterte seg i begynnelsen av tenårene da jeg begynte å gå i heiene for 62 år siden. Fra Exploring Scotland av Tom Weir.

fll|

Æm ,

rø v

.'„ '

\É

ja, •

, J?' "x*-

'"'* I •

1É|

Prø Ikke mer cello på Morten Harket & co’ s Figaro.

jjh

1 '1|| I i .*;

tBL B Jr

\.V.’ *' rø

Sidenet faååeitog qwi pca ‘UnweMitetsf>£as33£n Meååen 18.CC!

Med kongen på byen Politikk kan være ubegripelig idiotisk. Et av de ferskere eksempler på dette er AP/SV-byrådets behandling av den etterhvert så famøse ‘skjenkesaken”. Det gikk riktig ille for byrådet forrige gang de la fram innstilling om endringer i skjenkepolitikken og foreslo at alle steder skulle stenge 00.30 (!). Daværende “skjenkebyråd” Liss Schancke gjorde en usedvanlig slett figur, og måtte til slutt gå etter et enormt press fra blant annet restaurantbransjen. Schancke er nå erstattet med den noe mer reflekterte SVpolitikeren og juristen Vivvi Lassen, som den 29. juni la frem sine forslag til endringer i skjenkepolitikken. I dette forslaget heter det seg at all skjenking i sentrum bør stenge senest 03.00 og i boligstrøk 00.30. Hva som er boligstrøk er ikke heit definert, men uansett vil det bety betydelige tap for steder som er lokalisert der. Også for enkelte sentrumsteder vil en eventuell nyordning få skjebnesvangre følger. Søstrene Larssen på Karl Johan er et eksempel på dette. Stedet henter i dag 90 prosent av sin inntekt fra klokken 03.00 til 05.30. Hva som er byrådets egentlige argumenter for å foreslå disse endringene er og blir en gåte. Enhver påstand om gatevold, dørvaktvold, skatte- og avgiftsundragelse, reduksjon i alkoholkonsum o.s.v., lar seg alle lett parere, for ikke å glemme de positive sosiale sidene ved et rikt uteliv. I Stockholm har man for eksempel besluttet å utvide åpningstidene på skjenkestedene for å få bukt med blant annet vold og ukontrollerbare illegale klubber. Byrådets siste utspill er et kompromiss. Byrådet har ikke råd til å innrømme at de har gjort en kjempebrøler, og prøver så godt de kan å holde maska. Byrådets forslag skal opp til avstemming i begynnelsen av oktober, og i mellomtiden ruster bransjen seg til en ny krig mot uvitende politikere. Det loves forøvrig flere kontroller av byens skjenkesteder, og at mulighetene for inndragelse av bevilling skal bli enklere. Et forslag går ut på at dagens kontorleder, den legendariske Harry Slind, erstattes av en jurist,

samt at antallet kontrollører utvides fra dagens 20 til 60. Et skjenkested skal kunne miste bevillingen etter to advarsler for overskjenking og skjenking av mindreårige. Konkurser og bravader Konkursen vi alle har venta på er et faktum. Eller, for å si det på en annen måte: Figaro-ta-med-deg-celloendin-for-en-trall på Aker brygge er iallefall overtatt av Safe Invest AS. Overtakelsessummen er ukjent, men noe som er sikkert er at da Figaro var i skifteretten på nyåret, var gjelden på ca. 4 millioner kroner. Gjelden er ikke overført til det nye selskapet. Et annet kulturhus som har store problemer er SlurPen > Lakkegata. Mye kan tyde på at alt er over for dette stedet etter fem års dugnadsarbeid. Konkursen er åpnet, og i begynnelsen av denne måned vil bobestyrer Finn Rime komme med sine konklusjoner. Svært mye tyder pa at det for na er slutt pa kulturvirksomhet i det gamle suppekjøkkenet. Mye kan også tyde på at det er slutt for Passport i Bogstadveien. Der har dørene nemlig vært lukket i nesten hele sommer. Det er alltid hyggelig at det går bra for noen, og når vi hilser på Barock, kan vi ikke annet enn åta av oss hatten. I høst har stedet femårs jubileum for sine bransjesøndager med tilnavnet Brarock. Creolrestauranten i kjelleren, New Orleans, åpner om kort tid en ny cocktailbar. Noe for deg som liker cajun og voodofludium. Utvidelser Savoy i Universitetsgata har store planer om utvidelse i møbelbutikken på andre siden åv gata! Riktignok er ingen ting sikkert før det er sikkert, men det ser ut til at Savoy-gjengen åpner en hollandsk-inspirert pub der i løpet av høsten. Da vil det renne Heineken i kranene, men en ekte hollandsk pub overlever ikke på øl alene vi gleder oss til spacekakene. Flere steder har brukt sommeren til å utvide og fiffe seg opp. Som Horgans i Hegdehaugsveien og Last Train i Universitetsgata. Horgans har med sin nye sportsbar i kjellern blitt nesten dobbelt så stort som tid-

ligere. Last Train har revet plass og fått større bar. Toget, som stedet kalles blant kjente, har også fått innstallert en permanent PA og kommer til å kjøre mange konserter utover høsten. Smuget utvider innover i lokalet og berikes derved med ny 350 kvadratmeter liveavdeling. Club Speak Easy på Aker brygge har bygd om baren, og har planer om å bygge kjøkken i nær framtid. Blant de som hadde planer om å pusse opp, men som ikke fikk gjort det, var Clodion i Bygdø Alle. Riktignok er det påført noen malingstrøk, men innehaver Bente Bassøe brukte pengene på nytt ventilasjonsanlegg istedet. Ut september har Clodion utstil ling av kunstneren Katarina Vrebalovich. Fføsten er årstiden hvor menyer gjerne skiftes ut. A Touch of France i Øvre Slottsgate bemerker seg med kanin, froskelår og egen-importert vin. Snorre Kompagniet (ex. Comeback) hadde en liten teknisk konkurs her förleden, Alt fortsetter imidlertid som før. Verdt å merke seg er stedets studentkvelder på torsdager, 1500 gjester inne og li ke mange i køen utenfor. Den tilhørende puben D.Foster har alltid vært et problem barn for moderselskapet. Nå har stedet skifta navn til Herr Nilsen og drives av to bartendere fra Bums (forøvrig nevø ene til Grete Kausland). At steder skifter navn skjer oftere enn noen kan følge med på. Vi har festet oss ved én liten navnestrid: Lille Smuget får ikke lenger kalle seg Lille Smuget. Den 1. januar i år gikk kontrakten med Smuget ut, og den blir ikke fornyet. Lille Smuget blir heretter å finne under navnet Lille. Stedet i Torgata har startet opp med et nytt clubkonsept hver torsdag. Stikkord er hardtranse, cybertechno og en dash hardcore. Take-off blir det også på Club Euphoria som holder til i de gamle lokalene til Vorspiel & Nachspiels hver fredag!!! DJ Applepie spiller trance og hardtrance, mens DJ Vision drar hele registeret fra happy clubhouse til acid og hardcore! Fra midnatt og utover (langt utover også i følge ryktene) kan dette kanskje være stedet. Till then kids, cyber on! Espen Sletner

" :-'

.• •

• • •-' : .-

<zks'' -•

- •' frfrf... ,VA ' v!'' -,;/:•. . . 'frf ' ., fr . .

J--fr'' '• 'fr '

ymttKKm: .'•

K -'frfr ipp

-j '-:*;.

>-fe:

'''/'< -

/ -VM ' . . Hfr :•

~'L J 1j £ % '~fr\

1ff1y^.'.-;:

'f-

Æ? ,

I .

f :?fr :'?;

Bp||§l||

’. '

7 f.v;7:.V

f»

’ :-:

n Storby weekend (j |)med Saga City fra kun kr. 1750! s

’

"Jmnrøf'"' I"'

Fra New York, London, Barcelona, Stockholm, Paris og København - til Oslo. Billettpris: 25 kroner.

Gjenganger Jimi Hendrix er på verdensturné og 4. september entrer han Sentrum Scene. Billettpris: 25 kroner. Hver dag fram til 4. oktober. Sånn er det å være død: Andre tjener lasseviss av spenn på deg. Jimi (God bless his soul) døde av unaturlige årsaker bare 27 år gammel, og nå -23 år senere - vandrer den såkalte Jimi Hendrix Utstillingen

fra land til land. Med ”102 forskjellige kunstverk som alle er til salgs”, som det heter i pressemeldingen. Fotografier, grafikk, plakater, montasjer m.m. —en omfattende hyllest til Hendrix’ liv og musikk. Staben på Sentrum Scene tyner mulighetene med en Jimi Hendrix-ramme som denne, og fyller huset med el-gitarkongens ånd: Clas

4 MiVW TTI's V L-M >H Lg -. •' > J A i LLeVl Ætk. ( i r . Wvj krT I

Yngström kommer med bandet Sky High (!) åp ningskvelden 4. september, og konsertfilmene Jimi Plays Monterey og Isle of Wight pluss flere dokumen tarfilmer vises. Naturligvis blir det også anledning til å handle: T-skjorter, plakater, kataloger, postkort, musikk og video. For ikke å glemme Hendrix-pins. Rest In Peace. NN

—-'"‘-• l. -Il— ** A

MT ' \lyr

hel£ vegpeN tfvire toÄÄUGHer 8eseiRERvocc>! pevreeR bare vär sapz,

V £ii(/"- « '<*r i. >æ *

' > <»' ftvif»,.

1750 2200

| K

Amsterdam

2575

Paris 0 —<«->

2700

Euro Disney

Resort (3 netter fre-man)

2875

Barcelona

2975

Berlin

3175

(3 netter toi-Mn) Roma o——o

og kjærlighet”. Selve historien er simpelthen uforglemmelig: vi går inn i boken under et møte mellom gudene på Olympen, som synes de mangler en kjærlighetsgudinne. For å gjøre noe med dette sender de Cupido ned til jorden til den purunge Cicciolina. Cupido forkler seg som en teddybjørn (!) og blir hennes faste følgesvenn. Deretter vokser Cicciolina opp og begynner sin kompromissløse kamp mot moralens voktere, som forsøker

å sensurere radiosendingene hennes med en maskin kalt ”mediemoralisatoren”. Etter mange knull og foredrag om kjærlighet trekker vår heltin ne selvfølgelig det lengste strå. Dessverre er denne perlen ikke lenger åfå i ordinært salg. Men fortvil ikke. Atlan tic Forlag er alierede klar med neste bok i serien, ”Ape gudens kvinne” av Marcelo. Dessuten kan det jo ikke stoppe med dette. Hvor blir det av Cicciolina-filmen? KA

Wien

3300

Wien

3375

Venezia

3400

Madrid

3425

Budapest

3625

Praha

3650

| vA

New York 4225 Pr. pers. weekend fre.-søn. med innkvartering på rimeligste hotell. Avr. fra Oslo. Prisene gjelder til 31.10.93 (ny prisliste kommer).

Litt pedosex og mye gruppesex med Cicciolina. Dessverre bare i tegnet strek.

Det måtte seivfølgelig komme før eller siden: tegneserien om Cicciolina. Pocketboken om den italienske pornostjernen og parlamentsmedlemmet er utgitt i Atlantic Forlags erotiske serie ”Kaninpocket” (som ikke må forveksles med forlagets humorserie ”Rottepocket”), som også omfatter bøker av tegneren Milo Manara. Boken har en utpreget politisk profil, som man skjønner av tittelen ”Cicciolina for fred

'Wf» ww /i"

København London (3 netter frt-min)

Roma

Cicciolina på norsk

S “A

Ring Ferietelefonen 22 33 00 00 g| Saga Oslo sentrum, Nedre Slottsgt. 8: 22 33 00 00, Saga Bergen: 05 23 42 70, gj Saga Drammen: 32 89 06 55, Saga Lillestrøm: 63 81 91 20 11 eller kontakt nærmeste reisebyrå! &

1.1, i, i,

jj».

lg I

" i' I

*S.*V ta'*! ?

")\

' ' '

'' i-' i Mf"'' \ Ær ||Bwm|||W|

' ,'' , 11 s

'V. '

,«

\'N , p ,< "

' \x' ' s ||Ä;a|

. *» iW.

v' '

' J

.! J|4|||i Jr s? i il" f*Hf f 13 *3§i if 51 Jli iVI i i3f if il ili &11 i t £81? il§ jM jr & \ .jf f \ f>S < Mm Æm ' V. - <&» > SLéSr'

' .v

i’ > -

' .

£| '

er ”Koloss” en skikkelig manne roman. Det jeg likerved Brage er det kompromissløse forhold han har til sine egne visjoner og idealer. Han er ærlig og påståelig, og nærer en grenseløs kjærlighet til sin kvinne. I motsetning til mannfolk flest tør han å være seg sjøl, tør åta konsekvensene av sine handlinger. natt&dag: Disse karaktertrekkene minner mistenkelig om Espen Skjønbergs figur i ”Secondløitnanten”. Snakker vi om en ny norsk filmtrend? OWE: Forsåvidt. Men sammenfallet er ikke tilfeldig. Samfunnet har kommet til en fase der det har blitt nødvendig å ha beina på jorda. Man må tørre å være den man er, tørre å drite seg ut, tørre åfå seg en på trynet. natt&dag: Hva har du lagt inn av deg seiv i rollen? OWE: ...Alt ...og ingenting. Jeg gjenkjenner mange av mine egne idealer i Brage. Det var en takknemlig rolle å gjøre; trengte ikke å gruble i evigheter for å skjønne ham. natt&dag: Har livet med Brage forandret deg som person? OWE: Ikke i den betydning at jeg har ervervet meg karaktertrekkene hans. Selve innspillingsprosessen, derimot, har gjort meg til et tryggere og sterkere menneske. Jeg fant fort ut at her måtte jeg stole på egne valg, for Leszczynski var aldri interessert i å diskutere rollen min eller hvordan jeg skulle angripe de enkelte scenene. Alt han sa var ”No!” eller ”Yes!” etter at en tagning var over. natt&dag: Det finnes vel debutanter som kunne ønske seg mindre ansvar? OWE: Selvsagt var det knalltøft. Jeg har ikke hørt om så mange andre regissører som jobber på denne måten.

KOLOSSAL man skal ikke gå så mye på kino i høst før man støter på Ove Christian Owe (28). Han er ung og kåt i forfilmen ”Nattkino”, ung og krigersk i ”Secondløitnanten”, og snart står han også fram som Brage Bragesson - helten fra Finn Alnæs’ vidgjetne roman ”Koloss”. Midt oppi alt dette har Owe også hovedrollen i ”Framtida Er Avlyst” på Det Norske Teatret. Det er med skrekkblandet fryd han går høsten i møte. Egentlig er det underlig at så mye kan skje omtrent samtidig for en mann som aldri før har hatt roller av tilsvarende betydning. Rett nok har han engasjementer ved Riksteatret og Trøndelag Teater bak seg, etter fullført Teaterhøyskole. Men ingenting ligner på dette. Filmatiseringen av ”Koloss” er langt fra noe forsøk på å gjenfortelle boka iet nytt medium. Regissør Witold Leszczynski som på 60-tallet adapterte Vesaas’ ”Fuglane” - har valgt å fokusere på romanens element av ”Romeo og Julie”; på den besettende, ufullendte kjærligheten som eksisterer mellom Brage og hans Liv. To og et halvt år har gått siden Ove Christian Owe ble involvert i denne polsk/norske co-produksjonen. natt&dag: Hva er det egentlig ved denne Brage som er så fascinerende? owe Christian OWE: Da jeg leste boka, lot jeg meg særlig fengsle av den sterke personskildringen. Brage er selve urmcmnen. Der Herbjørg Wassmo skriver kvinnelitteratur,

NATT&DAG DEL 11

natt&dag: Ryktene forteller at opptakene var preget av gnisninger som ikke var helt ubetydelige...? OWE: ”Koloss” har gitt meg den erfaring at co-produksjo ner ikke bare er av det enkle. Enorme mentalitets- og kultur forskjeller satte sitt preg på innspillingen. Polakkene er opp dratt til åfå fram sine synspunkter på andre måter enn nordmenn er. Generelt tror jeg øst-europeere er flinkere med film enn de er med samarbeid. Da kamera ble skrudd av for siste gang, var jeg så utmattet at det tok meg en måned før jeg kunne se land igjen. natt&dag: Du angrer kanskje på at du sa ja til jobben? OWE: Nei, jeg er takknemlig for rollen og de erfaringer jeg har gjort underveis. natt&dag: Hvilke ambisjoner har du som filmskuespiller? OWE: Det er film som er mitt utgangspunkt, ikke teater, Nysgjerrighet overfor skuespilleryrket fikk jeg da jeg gikk på forsøksgym og var med ien gjeng tegneseriefantaster som begynte å lage kortfilm. Mine ambisjoner inkluderer også å regissere spillefilm en gang i framtida, natt&dag: Hvordan vil du beskrive deg seiv som skuespiller? owe.- Min arbeidsmetode er å fokusere vel så mye på kropp som på intellekt. Jeg praktiserer en treningsform kalt To-Do, der det handler om å finne kroppens naturlige balansepunkt, Man går ikke inn i seg sjøl, som i meditasjon, men tillåter kroppen å følge sine egne instinkter. Kroppen er en skuespil lers viktigste instrument. Hvis den er ustemt, klarer man hel ler ikke å spille reint. natt&dag: Avslutningsvis, Ove Christian Owe -du har et navn som klinger så ekstraordinært at man skulle tro det var konstruert. Er det ditt døpenavn? OWE: Jada. Og far min het det samme, Tekst Haakon Larsen Foto Johs Bee

g8B«Mm«B««8^i™»lllf|W|11fflmilf11»

" 1111111

Hy er Onsdag serverer de deg et fyrverkeri av

Planer om selskapsarrangement? Bygdøy alle 5

SÉyi , #_ g| U/&C' £€/&££' C7

gäl /Zr^ ØfT e/frCs U U

ii Lia a bÅciÄfTÄ

'f . i

\ '

•

Uf '1 i ;

WrWfW

ii§f iilBI JHf

- IBm

viÆmmMMMIiaim

>• IMHiHaaMBmKW!;;.

-i, ’* iinj ii \ -d 1 1

Bwp*

Bmm « .

- :

JBh

|P --1 (ByS

' '

: v

i .

BBbK ' , :V''o ; . . ",

Ifmilh wmmm /': f-; 1 j •/ .f-W/N

: \v?i

' ,

tikk. Til slutt bare gikk jeg. Jeg skjønte at matBB te ikke var det beste Det W/kBB HHh fnHHB fungerer når det handBBJ ler om mikrobølgeovHBH HB! IHb HjH WjKg ner og cd-spillere, men BB er hjelpeløst i forhold H| MH til mennesket. |Ha HH my HH Hl JHH Hundrevis sider med eventyr er hva vi DET FORTELLES AT Olaf Havnes en dag ruslet har i vente fra Olaf Havnes. Han skrev en saga fordi det hadinn på Aschehoug og leverte en trilogi. En ukjent skikkelse de minst med matte å gjøre. I den verdenen kunne han gjøre med et langt eventyr, så spennende at det ble antatt. Det var hva han ville; legge en elv gjennom landet, trylle, hoppe gjenpå sensommeren i fjor at eks-studenten i matematikk la fra nom 500 år. seg Sagaen om den siste nattkrigeren i forlagets resepsjon. Da - Det er en virkelighetsflukt å skrive, som det er å lese hishadde manuset blitt refusert hos Tiden, Cappelen og Bladfortorier, men jeg ser ikke noe negativt i det. Ikke så lenge man laget. Det var ikke noen av forlagenes type bok. Ikke Aschevender sterkere tilbake til verden, fysisk uthvilt og avslappa, hougs heller, men de gjorde et unntak og forsøkte seg på noe psykisk med nye idéer. Det er iallefall ingen som begår seivnytt. Denne bokhøsten er Olaf Havnes en av debutantene. mord mens de er midt i tredje bind av Ringenes herre. Jeg har Det eneste han har hatt på trykk hittil, er et slakt av den amehatt så mye glede av andre forfattere - Paul Auster, William rikanske Nina-versjonen av den franske actionfilmen Nikita i Goldman... jeg står i stor gjeld til dem. Klassekampen, og en novelle i Volapiik-antologien Stemmer Han er nysgjerrig på hva folk vil synes om Ørnens sønn, iet hus. Men Olaf Havnes har ikke sine litterære røtter i poetførste bind i Nattkriger-triologien. Men han griner på nesen miljøet i Krusesgate 9. Olaf dukker opp fra bak skrivemaskinår vi nevner Det Gode Selskap av etablerte forfattere. - Det nen, der han har tilbragt mesteparten av tiden etter at han en interesserer meg ikke, fnyser han. -De sprer rundt seg med dag forlot Blindern. myter. Enten er de medium for kosmiske krefter, eller så - Før studerte jeg matte. Jeg var sikker på at det var det kjemper de en blodig kamp med seg seiv eller andre. De er beste språket å beskrive verden med. Etter fem år begynte jeg sikkert flinke, men de forfatterne som har gitt meg mest, er å tvile. Jeg satt på kontoret sammen med andre på hovedfag, ofte utenfor det gode selskap. Se på den den amerikanske trahvor vi konkurrerte om åha flest bøker på pulten. Bak bokdisjonen med Mark Twain, Raymond Chandler, Ernest Hestablene begynte jeg å skrive. Det tok lang tid og var ganske mingway -de ble sett ned på helt til det siste. hjelpeløst, det går kaldt nedover ryggen når jeg finner igjen 27-åringen beskriver seg seiv som radikal, sær og sta. Han de gamle notatene. Jeg fikk gjort mindre og mindre matemabryr seg ikke så mye om hva andre synes om det han gjør. BHä

HM SbE WSBSBBm HB lUff Irølf HA mm

NATT&DAG DEL II

HHH

J|M

hHBBHHH iHB

Det kan stemme på en som slutter midt i utdannelsen, og som ville tjent langt flere kroner dersom han hadde fortsatt enn han kan håpe på å tjene som forfatter. Det han synes er er - Det å bli stormannsgal over kommaene sine. Men, jeg tar forhåndsregler og er streng med meg seiv. Det er klart jeg gjerne vil at folk skal lese det jeg skriver. Dersom folk syntes et par intervju med meg var mer teressant enn boken, var jo det triste greier. Jeg har jo arbeidet med den mange år, virkelig pirket på kommaer. Men, jeg forlanger ikke leserens totale oppmerksomhet. Man kan godt skrive en hel bok uten punktum, men jeg tror mange forfat tere er for ambisiøse, og forlanger for mye av leseren -og blir bitre fordi ingen forstår dem. Det blir som om jeg stikker bort til en dame og forlanger at hun skal bli kjent med meg og føl ge meg døgnet rundt en hel uke. Det ville kanskje fungert hvis jeg var Mick Jagger? Jeg tror på formen. Hvis man velger krim som form uten å avsløre hvem morderen er, skal man ha en veldig god grunn til det. Noe annet er å snyte leseren. Mens første bok i Nattkriger-triologien enda ikke er åse i bokhandelen, er han som snart skal omtales som debutant al lerede i gang med et nytt bokprosjekt. En kriminalroman. Som skal foregå i Stone City hvor ”Død mann kjører drosje” i Volapiik-antologien. Men å sjekke opp nye lesere er ikke det eneste prosjektet Olaf Havnes har i sikte, - Jeg skal skrive for film en dag! Jeg har bestemt meg for å bli kjent, for å vise at jeg er i stand til noe. Så skal jeg jobbe med film. De to første filmene til Hrafn Gudmundsson var så dritbra. Jeg gledet meg vanvittig til Den hvite viking. Og så kjedet den meg ihjel. Da bestemte jeg meg for at den neste norske filmen jeg ser på kino, skal være min egen. En krimi nalfilm over eventyret om Tornerose, Tekst Nina Nordbø Foto Per Heimly

I NGEN JOBB UTEN PRAKSIS INGE PRAKSIS UTEN JOBB UTEN PRAKSIS

HVORDAN SKAL DU FÅ ARBEIDSERFARING NÅR DET ER UMULIG ÅFÅ JOBB?

</\

s\ 1

:^ -

1 '

HHK:.:‘

“

"jHpj

=‘~~;: F ~r !§|

l. ~

r ~5^

yj har ikke hele løsningen på

problemet. Men vi kan hjelpe deg å bryte den onde sirkelen, slik at du kommer i gang. Fra i høst tilbyr mer enn 3000 av NHOs medlemsbedrifter praksis innenfor en rekke ulike fagområder. Denne praksisen gir arbeidserfaring som kan gjøre det lettere for deg å få jobb, eller utdanne deg videre.

STED A BEGYNNE. Det får j første omgang er inntil 6 måneder i arbeid. Bedriften gir deg opplæring, og Arbeidsformidlingen gir deg betaling. Det vi krever av deg er at du er registrert som arbeids ledig, at du helst er mellom 20 og 25 år, og at du er villig til å gjøre et forsøk. Vi kan ikke gi deg noen garantier for hva som vil skje når praksisperioden er over, men én ting er helt sikkert: Du står sterkere enn du gjorde i utgangspunktet. Ta kontakt med arbeidskontoret hvis du vil vite mer.

NÆRINGSLIVETS FADDERORDNING MER ENN 3000 NHO-BEDRIFTER GIR PRAKSIS TIL ARBEIDSLEDIG UNGDOM MELLOM 20 OG 2 5

&NHO nærincsuver HovnxiRCANisAgoN

NÆRINGSLIVETS FADDERORDNING ER ET SAMARBEID MELLOM NHO OG ARBEIDFORMIDLINGEN.

f> Arbeidsfbnnidlingen ii uÉa DÅa&TTAw

De er nådeløse, pengeløse og til dels hjelpeløse: i over ti år har nærradiokaoset vært en alles kamp mot alle. Fra 15. september vil også P4 ta sin del av reklameinntektene, og Kulturdepartementet prøver desperat å legge forhol dene til rette. Hva skjer? Hva slags radioer får vi egentlig? det forholdsvis lett å starte radio her i byen. Ettersom praktisk talt alle fikk kon sesjon til å drive, behøvde man bare å slå seg sammen En gang i tiden var med noen kamerater, knu se hver sin sparegris og kjøpe radioutstyr. Deretter begynte man å spy ut lyttervennlig musikk og passet på at ingen sa noe fornuf tig på lufta. På den måten kunne man oppnå motbydelig høye lyttertall nærmest over nat ten, og annonsørene strømmet til. Og hvis alt annet slo feil kunne man alltids seige stasjo nen, eller konsesjonen, eller stemmen sin på frekvensmøtene til høystbydende. Men net topp fordi konsesjonene satt så løst, utviklet nærradiomarkedet seg til et lovløst kaos hvor man kjempet om sendetid og reklamepenger med alle midler, uten at noen egentlig hadde ressurser til å drive profesjonelt på lang sikt. Dette vil departementet ha slutt på.

ya, før Blindeforbundets NB-Radio minner oss om lotteriet sitt. Har du ikke fått nok nå, kan du høre på hip-hop i et par timer med Rainbow Radio, som er tilknyttet Ungdom Mot Narkotika, og etterpå kommer Radio Krjshna og vil bomme penger. Hvor mange som vil høre på dette er uvisst. Men det er neppe uten grunn at meningsradioene i alle år har kjempet med nebb og klør mot en slik løsning. Meningen med å ha en meningsra dio er at man vil fortelle andre om meningen sin. Hvis ingen hører etter blir det hele me ningsløst. I dag har man ihvertfall mulighe ten til å kapre noen av de lytterne som egent lig slo på for å høre tomprat og listepop. Dessuten har noen av dem også reklameinn tekter, seiv om de ikke er store. De blir nep pe større hvis man er inneklemt mellom Bratterud og Radio Immigranten, og skal konkurrere med en masse kommersielle sta sjoner som breier seg over fire frekvenser. For en neve gryn

Dyr gigant Grunnen er nok oppstarten av P4. Den nye riksdekkende radiokanalen vil bli en gigant sammenlignet med nærradioene, og vil sann synligvis forsyne seg grovt av reklamepeng ene. Antagelig må P4 betale rundt 20 millio ner kroner i året bare i sendetekniske utgif ter. Bare for å komme på lufta, må P4 altså ut med en sum som tilsvarer hele omsetning en til Radio 1 i 1992, som da var landets

2003 - en radioodysee Året 2003 var et begivenhetsrikt år for norsk radio. Det hele begynte i februar, da den riksdekkende kanalen P4 gikk kon kurs for tredje gang. Da Stortinget nektet å tilføre P4 den milliarden som var nød vendig for fortsatt drift, bestemte man seg for å overlate kanalen til et nytt selskap, Radio Halve Norge A/S. Filosofien bak var å gi selskapet et tryggere økonomisk grunnlag, ved at man slapp å sende til he le landet. Det vakte likevel stor oppsikt da Radio Halve Norge-sjefen gikk ut og sa at "hvis bønda vil ha radio får de betale den sjæl". Dette fikk store konsekvenser. For det første ble det dannet et nytt selskap, Hilseradioen A/S, med mottoet "halve fol ket på lufta". Selskapets sjansertil å kom me inn på riksnettet ble betydelig svekket i mars, da pressen avslørte at de i virkelig heten var kontrollert av Aller-gruppen, Pepsi og Rema 1000. Den andre store begivenheten kom i august, da Stortinget vedtok å innføre reklame i NRK. Samtidig ble NRKs programtilbud utvidet med seks nye musikkanaler. Aller-gruppen, som på det tidspunktet kontrollerte 34 av landets 56 nærradioer valgte å profilere seg mot distriktene, under slagordet "din venn i 34 kanaler". Hvorvidt deue vil lykkes er uvisst, fordi det er ventet at en rekke be drifter vil søke konsesjon i neste runde. Samtidig går det rykter om at flere av dis se har tatt kontakt med NRK med sikte på et samarbeid. Dette benektes imidlertid av NRKs sponsorsjef.

mest innbringende radio. Etter alt å dømme må P4 ha en omsetning opp mot 100 millio ner kroner i året for å klare seg. Der i gården er man altså optimister. De største optimis tene er likevel Kulturdepartementet. I Medi emeldingen blir nemlig de totale reklameinn tektene for radio beregnet til ca. 200 millioner kroner. Samtidig regner man med at toppen snart er nådd, slik at disse inntektene neppe vil overstige 250 millioner kroner de nærmes te årene. Likevel regner departementet med at ”innføringa av P4 ikkje vil få store konse kvensar for nærradioane”, som det heter i Mediemeldingen, fordi ”Departementet re knar det som truleg at den lokale radiorekla men vil bli kanalisert til nærradioane, medan riksannonseringa vil bli kanalisert til P4”. Den var ikke dum. Vi tar den en gang til: Man innfører altså en ny aktør, P4, som må ha halvparten av dagens samlede rekla meinntekter for å greie seg, men regner ikke med at dette vil få noen særlige konsekvenser for nærradioene. Denne kanalen kommer i tillegg til NRKs satsning i tre kanaler, hvor av Petre er skreddersydd nettopp for å rappe lyttere fra nærradioene. Ikke rart at man sy nes at noko må gjerast dersom nærradioene skal overleve. På den annen side kan man heller ikke være for generøs. For hvis nærra dioene vinner kampen mot P4 om reklame kronene, har departementet i praksis valget mellom to ting: Enten å skaffe kanalen peng er, eller å legge ned hele greia. Lapskaus-frekvenser Nøyaktig hva som skal gjerast vil ikke de partementet ut med, fordi man nå er i ferd

med å utarbeide nye forskrifter for nærkring kasting. Men en del av det er lagt fram i Me diemeldingen, som nylig ble behandlet av Stortinget. For det første ser det ut til at man vil ha færre radioer. Alle som får konsesjon skal legge fram en økonomisk plan, med rea listiske kalkyler for inntekter og utgifter. Dermed blir inngangsbilletten for å kunne drive radio atskillig dyrere. Kameratgjenger med knuste sparegriser vil forsvinne til fordel for proffe investorer. For det andre vil man i de større byene sette et skille mellom ”organi sasjonsradioer” og ”allmennradioer”, og sor tere frekvensene i tråd med dette skillet. Man skal altså bort fra ordningen med ”lapskaus frekvenser”, hvor man får listepop i det ene øyeblikket, og tungetale i det neste. Tanke gangen er åpenbart at de store, kommersielle radioene skal kunne rendyrke sine frekven ser, og dermed få et bedre livsgrunnlag. Sam tidig skal det være plass til meningsradioene, som skal kunne høres av menigheten på egne samlefrekvenser. En vakker tanke. Dessverre vil det bety at bikkjeslagsmålet på nærradi omarkedet vil få hittil uante dimensjoner. Misfoster Det første slaget vil stå om hvem som er ”or ganisasjonsradio” og hvem som er ”allmenn radio”. Det første alternativet er nemlig om trent like attraktivt som pest. Hvis man for eksempel måker alle meningsradioene inn på to av Oslos seks nærradiofrekvenser, vil pro gramtilbudet bli et misfoster. Når man skrur på radioen vil man først få en time med OFK Radio som prøver å bomme penger, deretter en time med Radio Islam Ahmadiy-

TEKST KETIL AUSTNES ILLUSTRASJONEN TOR SØRLIE

NATT<&.DAO J DEL II

Det virkelig store slaget vil likevel stå mellom de kommersielle stasjonene. Disse er alle sammen avhengige av å ha god sendetid, og helst dominere en frekvens. Allerede nå er det for mange av dem til at alle kan bli fomøyd, og verre kan det bli hvis enda flere søker om konsesjon i neste runde. I denne bransjen er sendetid penger, og kampene på frekvensmø tene om hvem som skal få kloa i beste sende tid har til tider vært så heftig at kaoset i Bos nia virker översiktlig i sammenligning. En viss nærradioredaktør hadde for eksempel en stygg uvane med å blafre med tusenlapper på møtene. Denslags fungerte så lenge de andre på frekvensen var så ressurssvake at de hadde mere behov for penger enn for sendetid. Men nå kommer proffene, og de må ha sendetid uansett, samtidig som de er vanskeligere å knekke. Det er muligens derfor departemen tet åpner for en ordning hvor ”ein konsesjo nær får disponere all sendetid, eller det meste av sendetida på frekvensen åleine”. Mening en er i så fall at en slik konsesjonær skal ha plikt til å dele ut sendetid til de som ikke har konsesjon. Vi risikerer med andre ord en situ asjon hvor for eksempel Radio 1 har full kon troll over en frekvens, og deler ut sendetid et ter eget forgodtbefinnende. I så fall er det å håpe at den aktuelle konsesjonæren vil være idealistisk, upartisk og ukorrupt. I departe mentet håper man visst det. Radiogiganter Den som ligger best an til å vinne denne kri gen er uten tvil Norsk Radioutvikling A/S (NRU). Dette selskapet kontrolleres av Al lergruppen, som har satset hardt på nærra dio, og som også gir ut bladene Allers og Se og Hør. NRU kontrollerer flere av de største radioene i de store byene, blant annet Radio 1 i Oslo. I tillegg eier de Radio Nettverk, som selger sine nyheter til 125 nærradioer over hele landet, og Aria Media, som driver med salg og formidling av reklame. NRU vil uten tvil bli P4s hardeste konkurrent i kam pen om reklamekronene. Blant annet har man knyttet opp en rekke radioer over hele landet i en samarbeidspakke for å snappe riksannonsørene fra P4. Disse radioene er al-

«gg

HØYNER MED A

I f

äSk T7 f j$7

åStm T)

le omdøpt til Radio 1, slik at de kan mar kedsføres under en felles paraply. I tillegg kommer altså Radio Nettverk og Aria Me dia, slik at NRU i realiteten er nesten like riksdekkende som P4. Spørsmålet er om NRU vil fortsette å kjøpe opp radioer, slik at de oppnår et tilnærmet monopol på marke det. Dette bekymrer politikerne såpass at re gjeringen vil nedsette et utvalg som skal se på eierforholdene i nærradioene. De som der imot ikke er bekymret er NRU. - Vi ser med stor ro på dette, sier adminis trerende direktør Alf Lande i NRU. - Nærradioene har vært utsatt for en sær behandling i forhold til andre medier når det gjelder eierbegrensninger, og vi tror tvert imot at man vil gå inn for å liberalisere re glene på dette punktet. - Betyr det at dere har planer om å inves tere i flere radioer her i Oslo?

Radio-parlør Eteren: Ifølge gammel gresk filosofi en ubestemmelig, altomfattende substans som omgir oss alle. Her har regjeringen bestemt at det skal være mangfold. Frekvens: Fast område på f.eks. FM-bån det hvor man kan finne en bestemt radio kanal. I nærradiosammenheng som regel det stikk motsatte, ettersom kaoset er så totalt at ingen finner fram til noe som helst. Hilserush: Sekvens av radioprogram hvor hvem som helst kan sende hilsen til hvem som helst - og gjør det. Har som konse kvens at en masse mennesker snakker i ra dioen uten at de vet helt hvorfor, samtidig som en hel masse mennesker hører på ra dioen, uten at de vet helt hvorfor, de heller. Jingel: Fornorsking av det utenlandske begrepet jingle. Kort musikktrudelutt hvor det vesentlige er at man synger navnet på radiostasjonen. Viserat nærradioene i høy grad lever opp til reklameguruen David Ogilvys råd om at "if you don't have anyt hingto say-sing it". Radiobingo: Bingo som kringkastes pr. radio, og dermed bidrar til å øke radioens inntekter. Fordelen med r. er at man kan delta i spillet hjemme i sin egen stue, slik at man går glipp av den atmosfæren og sosiale kontakten som bare en bingohall kan gi en. I overført betydning: Beskrivel se av de faktorer som er utslagsgivende når det gjelder hvilke radioer som ender opp med reklameinntekter. Selvkjør: Revolusjonerende tiltak som medfører at en og samme person fyller funksjonene både som tekniker og pro gramleder. Har i høy grad bidratt til at mange nærradioer haren "kjapp stil”, fordi resultatet ofte er at platene spilles for fort. Prime-time: Særnorsk betegnelse på beste sendetid. P. er svært viktig å ha i kampen om reklameinntekterne. Regjeringens politikk ser ut til å være at man vil sikre at de som har P. i dag, også skal ha det i morgen. Dette gjø res ved at de stasjonene som nå har dårlig sendetid, skal fratas den sendetiden de har.

T >V \>

- Nei. Det kom fram en del skepsis fra po litikerne om dette i forbindelse med stor tingsbehandlingen av Mediemeldingen, og det gjør at vi neppe vil investere i mer enn en frekvens i hvert konsesjonsområde. Men vi ønsker et samarbeid med flere av radioene, og vi vurderer flere samarbeidspartnere i øy eblikket, sier Alf Lande. La om stilen Akkurat. Det er nemlig flere måter å havne i NRU-systemet på enn å bli kjøpt opp. NRU har bygd opp et apparat rundt ”sine” radioer som omfatter alt fra reklamesalg til økonomisk kompetanse, musikkundersø kelser og selvfølgelig nyheter fra Radio Nettverk. I dag er for eksempel Radio Clas sic inne i dette samarbeidet, men uten at NRU eier en eneste aksje. Styreformann i radioen er Jon Morten Melhus, som også er ansvarlig redaktør i Radio 1, enda heller ik ke de eier en eneste aksje. Et annet styre medlem er Hans Geelmuyden, som er part ner i informasjonsbyrået Geelmuyden & Ki ese A/S. Radio Classic er bygd på det gamle Radio Tango, som gikk konk i fjor høst. Et ter konkursen ble det dannet et nytt drifts selskap som overtok konsesjonen, og deret ter ble stilen lagt om. Radio Tangos ambi sjoner om å være en kulturradio ble forlatt. Musikkprofilen ble lagt om til ”klassisk” (derav det nye navnet) rockemusikk fra 60-, 70- og 80-åra. Det hører med til historien at Michael Breines Oredam, som var redaktør i det gamle Radio Tango, nå skal seige sin tredjedel av aksjene i radioen, og ifølge Ar beiderbladet venter han å få mellom 2,5 og 3 millioner kroner for dem. Slett ikke dårlig av en mann som gikk konkurs for under et år siden. Radiodumping Har man klave får man ku. Den samme Mi chael Breines Oredam har nå slått seg sam men med to andre investorer og går med pla ner om å overta Radio Ung og gjøre den til et nytt Radio Tango. Oredam kan dermed sies å være det fremste eksempelet på det vi kan kalle radiodumping: Man starter en ra dio, selger den til høystbydende og kjøper en ny. Deretter kan man begynne forfra igjen. Et annet viktig våpen i dette radiokaoset er kontrollen over salgsapparatet for rekla me. Først Finner man en passe moden radio og tilbyr dem en eksklusiv reklameavtale av typen ”dere får så og så mye i måneden av oss hvis vi får enerett på å seige reklame for dere”. Når avtalen er i havn sørger man for at pengene uteblir, slik at radioen får økono miske problemer. Deretter tilbyr man seg å gå inn på eiersiden gjennom en utvidelse av aksjekapitalen. Det skal ikke her hevdes at NRU og Aria Media benytter slike metoder. Men det må i høy grad antas at de har mu ligheten til det. Det gjør heller ikke saken noe bedre at mange nærradioer drives av rene amatører, uten et fnugg av økonomisk kompetanse. Det gikk i sin tid en historie om en radio söm hadde solgt reklame til en piz zaleverandør. Dette var selvfølgelig tiltreng te penger, men da man skulle innkassere summen ble man i stedet presentert for et

H| H

ET ØRE OG EN KRONE OVER JT^

krav. De glade radioamatører hadde nemlig bestilt så grådig mye pizza at overskuddet bokstavelig talt var spist opp. Musikkradio Hva kan man så vente å få høre når man skrur på radioen om et år eller to? I dag er det fem radioer som peker seg ut som de le dende blant de kommersielle: Radio 1, Ra dio Limelight, Radio Oslo, Radio Classic og eventuelt det nye Radio Tango. I tillegg kommer Radio Oslofjord som ikke en gang sender fra Oslo, men som har gjort god bu tikk fordi de tilfeldigvis har en så sterk sen der at de kan tas inn over hele byen. Ingen av disse later til å ha noen journalistiske ambi sjoner overhodet. Det er heller ikke så rart. Journalistikk er dyrt, mens mye musikk er både billig og populært. Når disse radioene skal inn på ”rendyrkede frekvenser” samti dig som P4 kommer på banen, er det grunn til å vente seg mer av det samme. P4 vil ven telig også få en kommersiell profil, med mas se musikk og med Jørgen Slips i spissen. Det er grunn til å tro at ”mangfoldet i eteren” vil bli en konkurranse mellom standardiserte musikkradioer som retter seg mot bestemte befolkningsgrupper. Man får valget mellom listepop-plateprateradio på den ene frekven sen, og rocke-plateprateradio på den andre. Samtidig kan man antagelig vente seg at også de mindre kommersielle radioene begynner å inngå forskjellige former for samarbeid, for å nå opp i forhold til sværingene NRU og P4. I Mediemeldingen åpnes det også for regionale samsendinger, noe som kommer til å stimu lere dette samarbeidet ytterligere. Meningsradioene får det tøft. Når departe mentet skjerper de økonomiske kravene sam tidig som de forviser dem til egne lapskaus frekvenser, betyr det i praksis at man øker ut giftene samtidig som man hindrer dem i å få inntekter. Hvor mange organisasjoner tåler det? Uten å bomme penger på lufta? Brysom teknologi Myndighetenes problem har hele tiden vært balansegangen mellom det å sikre et reelt mangfold i eteren og unngå kommersialise ring, samtidig som radioene skal ha noe å le ve av. I løpet av de årene som har gått siden kringkastingsmonopolet ble opphevet har man motstrebende kompromisset seg fram til alle tenkelige modeller fra den rene, ikke kommersielle organisasjonsradio uten fem flate øre, til radio som big business. Med Mediemeldingen har departementet gitt et signal om at de er på vei mot det siste ytter punktet. Men problemene er ikke slutt med det. I bakgrunnen spøker teknologien, som på sikt truer med å undergrave regjeringens mediepolitikk nok en gang. I dag er radiofre kvenser en begrenset ressurs, i Oslo er det for eksempel ikke teknisk mulig å ha stort mer enn seks frekvenser. Om noen år kan ny tek nikk ha utvidet mulighetene så mye at gud og hvermann kan starte sin egen, riksdek kende, 24-timers radiokanal. Ifølge Medi emeldingen er det langt fram dit. Men når vi kommer dit, risikerer vi altså at vi er tilbake der vi startet, men denne gangen på riksplan. Og da er helvetet i gang for alvor.

Fram fra etern 1. 2. 3. 4. 5.

Hva var din forrige jobb? Hva er ditt lytterknep? Hva er din ønskelåt? Er du for stygg for TV? Vil du hilse til noen?

Stein Johnson (32) Radio 1 1. Instruktør på telematikkskolen i TBK. 2. At jeg er veldig personlig og er meg seiv. 3. ”La plage de St. Tropez" med Army of Lovers. 4. Nei, jeg er altfor pen for radio. Derfor jobber jeg for TV også. 5. Jeg er småforelska i Amy Grant, så det må bli til henne.

Erik Jacobsen (25) Radio Nova 1. Sivilarbeider hos Byantikvaren i Oslo. 2. Å fortelle om mine seksualvaner i dypt pløyende intervjuer. 3. Lill Lindfors’ "En sån karl”. 4. Definitivt. 5. Mamma selvfølgelig. Geir Malmnes (33), Radio Limelight 1. Grammofonplateprodusent. 2. Å være hyggelig og se opp til lytterne. 3. "Just a gigolo” med David Lee Roth. 4. Jeg jobber litt for TV og, men kanskje jeg ikke burde gjort det? 5. Til alle som er glad i koseradio med litt sidrumpa musikk.

Kristopher Schau (23) NB-radio 1. Sivilarbeider i NB-radio, som alle andre som har jobbet her. 2. Jeg kan en masse knep, som f.eks. å dytte kneet i rompa på lytteren og dra skuldrene hans bakover. 3. Rune Eliassons "Jag er på våg". 4. Nei. Jeg er tvunget til å jobbe i radio. 5. Om jeg vil! En hilsen til Egil, Harald, Sindre, Lars og Harald E.

Jørgen Slips (36) P4 1. Oslo Veivesen 2. Å værrafolkelig 3. "Jumping Jack Flash" med The Rolling Stones. 4. Ja. 5. Til alle eldre i Norge.

EIER ikke

5 FLATE ØRER

Budeier og mote fm - Mote er mer akseptert i Paris. Ingen blir sure fordi klær blir vist på magre 1,80 lange modeller. Estetikk er en verdi, en visning er en happening. Nordmenn har andre verdier. Franskmenn på sin side, forstår ikke dette med hytter. Sier Hege Julie Skarland (32), som dro til Paris for å bli designer og har klart å markere seg som en av de fremste på den ”alternative” fronten. Hun var innom Oslo i sommer, invitert av Moteskolen Esmod, for å sitte i juryen ved bedømmelsen av avgangselevene. - Uproft organisert og en del bra håndverk, var hennes kommentar på vei til flyplassen. - Jeg kan ikke være i Norge lenge, før jeg mister inspirasjonen helt. Motebildet er altfor praktisk og

trendbasert her. Paris er kjappere, mer fargerikt og sydende, I oktober slipper hun sin femte kolleksjon, ien multi media motevisning sammen med Oslo-fotograf Guri Dahl, i det svenske (!) kultur senteret i Paris. 40-50 antrekk inspirert av norske eventyr. - Norsk folklore er ekso tisk i Paris - jeg er glad jeg slipper å konkurrere med tu sen andre norske designere, Frøken Skarland reiser tilbake til sin nye hjemby med kofferten full av norske naturkalendre og nasjonal romantiske postkort av lys hårede, lubne budeier i bu nader og gressende kuer. De limes inn i inspirasjonsbo ken sammen med vinter landskapene. Banalt her; friskt og spennende i Frank rike. Møøø. NN

VHgp* :«jæp

W: I Mg&SHBmT

| Sentrum scene Er du reaksjonær med sarte ° ører bør du holde deg langt

15/9: Maceo Parker & Roots Revisited Rockefeller

unna Sentrum denne kvelden. Fishbone spiller en utrolig blanding av funk, thrash, progressiv gitar-rock, og alt hva det nå heter. Stone Temple Pilots har tatt opp arven etter Nirvana og Soundgarden, og gitt gru ngen ansikt også i 1993. Gutta hadde en sær konsert på Rockefeller i vinter med rundt 100 tilhørere, men siden er de blitt stjerner (nesten). Mighty Mighty Bosstones er også en smeltedigel av et band med ska-metal-soul på programmet. What a night!

Disse gutta fant opp funken, og viser deg hvordan det skal svinge på konsert. Kjernen med Maceo Parker og Alfred "Pee Wee" Ellis på sax, pluss Fred Wesley på trombone har spilt i årevis med både James Brown og George Clinton. På Cosmo polite og. jazzfestivalen i Kongsberg har de fått jazz publikummet til å danse som gale. Som de sier det seiv: this is 2% jazz and 98% funky stuff!

5/9: Paul Westerberg Band Rockefeller

Oslo Konserthus, Store Sal For deg som ikke finner noe

Halv-legenden Westerberg fra halv-legendariske The Replacements er blitt beskrevet som en av tidenes beste låtskrivere. Blir konserten noe i

interessant blant de oven nevnte.

JPHHR js «*é

yyy: *aåBl ma ;"?:: ":'l&v'S ’'" -' :v =‘å |;||,;

yåtemm 3Kf

x m z so rn —i -t m

HB J8H8 mm JB

Denne saxen spiller ”2% jazz og 98% funky stuff”. Mannen som blåser heter Maceo Parker, og spiller på Rockefeller 15. september.

Månedens konserter

4/1 mäsMSsåtmsm 00 ''IffllTOMIllH m z

;hH;

l »

åmm

Hege Julie Skarland tenker på norske kuer når hun strikker sub mote i Paris.

18/9: Indremisjonsselskapets Jubileumskonsert

25/9: Bjørn Afzelius & Mi kael Wiehe

nærheten av hans nye soloskive, blir dette en meget interessant affære.

Rockefeller Svenske ringrever som anta geligvis drar opp den ene vi se-rock-låta etter den andre.

c/n »» n , o * .*x 6/9: McRen+Comptons Most Wanted+B.O.L.T. Warhead

Litt slitne på scenen, men d esT0 e UT eTO ‘

mfL Rocke!eller Rap aften uten aldersgrense, og derav intet øl. McRen (fra oppløste gangsta-gruppen NWA) har ikke hatt på langt nær like suksessful solokarierre som ex-kollegene Dr.

27&28/9: Paul McCartney Oslo Spektrum pau | |-,ar sigppere de siste årene, men skriverfort satt greie pop-låter. "Hope of Deliverance" sender kanskje f0ten på tur, men sik 5 ra konsert for de som

Her følger et utvalg av måne dens konserter.

enn Living Color og nesten li ke hardcore som Ice-Ts "Bo

Dre, Eazy-E, og lee Cube. Comptons Most Wanted-ski

se pau | j egen person .

1/9: Rage against the machine Sentrum scene

dy Count". Det ligger an til en intens atten. Tool, ute med debut-albumet ”Undertow", varmeroppfor Rage.

vene er vel heller ikke blant klassikerne i sjangeren. Men med Oslos svært sjeldne tapkonserter, gjelder det å få

29/9: Emmylou Harris+Somebody’s Darling Oslo Konserthus, Store sal Månedens "must" for roots

Amerikansk, agressiv metal punk-funk med politiske over- og undertoner. Råere enn Red Hot, mer brutale

3/9: Fishbone+Stone Tem ple Pilots (+Mighty Mighty Bosstones)

med seg de som er. Oslogruppa B.O.L.T. Warhead får i hvert fall en sjanse til å bryne seg på gutta fra the hood.

0g country-folket. Tør vi tip pe ny konserthus-rekord i antall boots pr. kvadratme ter?TEH

•

.fmg

Ofte blir det fremstilt som en selvfølge at jenter skal være like aktivt når de har mensen. Men er det ikke egentlig slik at de fleste av os

o tt ©

føler seg utt rø/er litt reausert' redusert? At vi aner aller neist helst sKuiie skulle Krype krype under dyna igjen oog

• i

S a b a

Sdf

Sit

g jør i,

* . || - 1* 1

•

'" J

•

<'c mm J 'i wmm mm ifll SiSilS

x m z 30 V...

V’:-,-:

m H H m

-4 H m m 30 a H X o 2 > </> m z

Teaterhøst Høstens teatertilbud byr på mange godbiter. Her er noen av dem:

Det Norske Teatret

Framtida er avlyst Et sjeldent stykke ny norsk dramatikk, beregnet på ungdom. Skrevet av Eva Sevaldsen.

B V " fli

Urpremiere 2. september. llf' Tre Systrar Mye spenning knyttes til Stein Winges oppsetning av Anthon Tsjekhov på Scene 2. Winge vil ikke "putte Tsjekhov i den ærbødige og lammende Tsjekhovsuppen”. Humor loves også. Søstrene spilles av Elisabeth Matheson, Anneke von der Lippe og Iren Reppen. Bør sjekkes ut. Premiere 16. september.

Undergroundmiljøenes pakkeløsning: The Zone Productions.

Ny zone For ca. seks måneder siden dannet Erlend, Torje og Jan Martin fra Jungle Medics bookingfirmaet The Zone Productions The Zone Productions går på tvers av alle andre bookingselskaper som hittil har eksistert i Norge, fordi det også er et plate- og promotorselskap. Idéen til dette fikk guttene mens de var på Europaturné i fjor. -Viså at det var et marked for denne type virksomhet i undergroundgenren, forteller Erlend. De tre ivrige sjelene har

stått bak en rekke house- og raveparties, bl.a. Visionary Party under årets Oslo Rock Festival hvor the Shamen og Mental Overdrive spilte. Zone production åpnet også Sub-Terrania, den 20. august i år, i Sentrum Scenes lokaler hvor de planlegger to konserter i måneden. Klubben får en kapasitet på 350 mennesker, og bærer den prangende undertittelen: A journey to the underworld (!). Spilleplanen framover inkluderer bl.a. hard-core bandene Israelvis og So Much Hate, i tillegg legges det opp til en technokveld med Vam-

pire State Building og Sado maoistene. Torsdag 23. sep tember vil folk-punk-rockbandet Bøyen Beng, ett av bandene i Zone-stallen, hol de releaseparty for sin nye CD Fanteri. -Vi vil satse på åha en scene hvor alt innen under groundmiljøet som har et potensiale skal få slippe til først og fremst norske band sier Erland, Prosjektet støttes av Riks konsertene, men håper selv følgelig på at klubben skal bli såpass populær at de med tid og stunder kan klare seg på egne bein. EN

Centra Iteatret Isbjørnene Den ikke ukjente forfatter, standup-comedian og ”hela Sveriges riksbög” Jonas Gardell gjester norsk teaterscene for første gang, her imidlertid kun som forfatter og bakmann. Stykket sies å være "like bra som Lars Norén, bare mye morsommere!”. Skulle denne påstanden vise seg å ha rot i virkeligheten, er det bare å kjenne sin besøkelsestid. På scenen; Sissel Sellæg, Sissel Ryen og Marit Syversen. Regi: PerTheodor Haugen. Premiere 14. september. Black Box Peepshow 3: Over my dead body Dristig Performancé-kunst for voksne. Gjestespill fra Exment Production, København. Premiere2. september.

jfr

\ ,

Il jw

.Ipl i

| J

ø:

i •

# US

Mk'

-;-

-i

j H

.§• f#

”Isbjørnene” av Jonas Gardell har premiere på Centralteateret 14. september. Carina Saporta Centre Culturel Francais presenterer denne en av Frankri-

Nationaltheatret Parken

kes mest betydelige moderne koreografer 10. september.

ien storbyfortellingom vår kao tiske samtid med store omvelt

Jeg vil kysse alle verdens kvinner Den produktive multikunstneren Ketil Sk.øien er tilbake med Passage Nord. En blanding av dans, teater og billedkunst. Med seg har han et solid knippe av den yngre ga rde norske skuespillere; Anne Ryg, Øystein Røger, Due MaiThe, Camilla Strøm Henriksen, Tina Hartvig og Robert Skjærstad. Premiere 17. september.

Blanding av realisme og eventyr

ninger. Botho Strauss er i likhet med Tankred Dorst (mannen som gav oss Merlin), en av de mest produktive dramatikere i Tyskland og er sterkt opptatt av samfunnsutviklingen i hjemlan det. Premiére 9.oktober. Fernando Kapp har skrevet dette brevet til meg Bjørn Sundquist kan igjen oppleves i Tankeds Dorsts verden, Denne gang på Amfiscenen, som Fernando. Kick-off 11. september.GH

. SABA Mölnlycke * -

fortsette dagen der? Saba Self Sit er et bind for deg som har det slik. Det er laget for at du skal ha det mest mulig behagelig. Derfor velger hver tredje kvinne Saba Self Sit - det aller mykeste bindet.

' '

•, f®

Terrakottakrigeren

Født i går

1» "! !!» . ''llIlIllllillllBri

(Bom Yesterday) Regi: Luis Mandoki I rollene: Melanie Griffith, Don Johnson, John Goodman Sammenliknet med Bogart/Bacall og Bra nagh/Thompson er vel ikke Don Johnson I og Melanie Griffith noe funklende filmek tepar. Nå prøver de seg sammen for andre gang på kort tid. Om Paradise var forglemmelig, er ikke Født I Går stort bedre. Filmen er en nyinnspilling av George Cukors Born Yesterday fra 1950, som igjen var basert på et Broadway-stykke av en forfatter kalt Kanin. Handlingen er som følger: En snuskete forret ningskakse (Goodman) ankommer Washington med bimboen Griffith på slep. Hun mangler ingen materielle goder, men lever likevel en trøstesløs til værelse. Goodman mener dama trenger kurs i kun sten å føre seg i selskapslivet, og ansetter Don Johnson - av alle - for å lære henne opp. Johnson er en iherdig journalist som i lengre tid har prøvd å grave i Goodmans lyssky omgang med diverse se natorer. Arbeidsgiveren burde vel også vurdert mu ligheten for at det kunne oppstå varme følelser mel lom lærer og elev. Så mange minuttene går det ikke før Griffith avanserer fra den totale ignorans til en selvsikker snedighet. Moralen er at kunnskap er makt og at kuede kvinner må ta kontroll over sitt eget liv. Blant alle de politisk korrekte filmene som förtiden ruller inn fra Hollywood, er Født I Går blant de mer ekstreme. Fullstendig nesegrust hyller den de demokratiske idealer som er nedfelt i den ameri kanske grunnloven. Budskapet serveres med bok stäver så digre at seiv en analfabet kan lese dem. Onde tunger vil ha det til at Melanie Griffith ikke trenger å spille nevneverdig for å være dum og dei lig. Dette er vel å undervurdere fruen en smule. Hel ler ikke husbonden er uten skuespillertalent, seiv om det nok vil gå en stund før vi kan kalle ham "Ma gic Johnson". Her er han så gjennomført sympatisk at det nesten blir for mye av det gode. Sammenlik nervi imidlertid med psykopaten hans fra den kino aktuelle Tvunget Til Taushet, framstår Johnson denne gang som nærmest troverdig. Romantisk komedie lyder byråets klassifisering av Født I Går. Så fryktelig mye humor eller roman tikk får vi vel ikke for pengene. Dette hadde ikke trengt å være noe minus, hvis filmskaperne hadde hatt andre kort på hånd. Dét har de imidlertid ikke ikke annet enn en stor porsjon velment moral. Haakon Larsen

ill>:

K Hw gg|

"IP

|1L

M ,•

AjjjX

I '

Jjjjli |0

<£ So

Secondiøitnanten tar et tak der andre svikter, i en norsk variant av Den siste mohikaner. Rprnndlaitnanfpn uCbUIIUlUlUlallLCII Regi: Hans Petter Moland I rollene: Espen Skjønberg, Lars Andreas Larssen, Gard B. Eidsvold, Bjørn Sundquist

pedal ikler seg sin Samle secondløitnant-uniform fra årh undreskiftet og melder seg til tjeneste. Ikke aile er |j(<e pliktoppfyllende, og når kommanderendg offiser kapitulerer, deserterer Espedal og stabier sin egen lille hær på beina.

I • • | Secondiøitnanten er noe så sjelden I I som en norsk film med originalt maI I nus. Axel Hellstenius har funnet på det hele, ikke gjort manus av bok som med Pelle og Proffen-filmene. I tillegg er filmen regidebuten til Hans Petter Moland. Bare dette bør være nok til å trekke filminteresserte til kinoene. Norske filmer er nemlig ikke helt som før. Man er på vei tilbake til å lage god, underholdende film her i landet, etter en mangeårig tørke- med gjengangere i stedetforfilmskapere. Secondiøitnanten utspiller seg i april 1940 og er basert på virkelige hendelser. Thor Espedal mønstrer av som skipskaptein og blir ønsket varmt velkommen hjem av sin kone Anna. Dagen etter blir imidlertid Norge invadert av tyskerne, og Es-

S° m mange andre krigsfilmer, handler Secondløitnanten om tro, håp og ære. Den er velspilt, til tider mesterlig fotografert og underholdende. Manuset fungerer tidvis, men det jordnære bikker stadig over i overfladiskhet, og den enkle framdriften i historien er mer enn en gang forutsigbar. Det trekker ned karakteren. Man kunne også ønske seg flere positive overraskelser • skuespillertroppen, som er kjedsommelig velkjent. Til og med Sverre Anker Ousdal dukker opp som stemme på telefonen (!). Men Espen Espedal Skjønberg drar lasset som en sann helt, med meget god hjelp av Bjørn Sundquist-og en hærskare staute unge karer. Sjekk dem ut! Nina Nordbø

r*'

Whoopi Goldberg synes i det minste seiv at hun er forferdelig morsom.

r*i

m mm'

lade In America Regi: Richard Benjamin. I rollene: Whoopi Goldberg, Ted Danson, Nia Long. Tittelen sier det meste om en lavmåls ro mantisk komedie som hverken er vittig eller rørende. En ung pike (Long) finner ut at hun er et halweis sædbank-produkt og begynner å jakte på sitt faderlige opphav. Imidlertid viser fa ren (Danson) seg å være en ultra-amerikansk, hvit dust. Moren (Goldberg) blir selvsagt forbanna, i og med at hun bestilte sæd fra en "smart, svart og ikke for høy" fyr, og vil følgelig ikke ha noe med den nye pappaen å gjøre. Enn så lenge i hvertfall. Whoopi Goldberg er nok en gang "svart, selv stendig kvinne" som kjefter og vimser, men det er bare fordi hun er glad i datteren sin. Ted Danson er dum, hvit mann som egentlig er god på bunnen, mens Nia Long er intelligent og fløtefarget tenå ringsdatter på jakt etter en egen identitet. Til tross for et øreøvende ordskvalder finnes det få - om noen - gode replikker og seiv en Whoopi Goldberg er ikke i stand til å løfte filmen høyere enn til et langt gjesp. Det er altfor mange bra filmer, og det er alt for dyrt å gå på kino til at man skal se nettopp denne. Cathrine Sandnes

mj: M

£«•>jJf

IBg 111

• •

Regi: Ching Siu-tung I rollene: Zhang Yimou, Gong Li

INA NO

AAKON LARSE Naken

El Mariachi

Regi: Mike Leigh

Regi: Robert Rodriguez

Bedre og bedre for hver gang du ser den.

Jippi! K-i-n-o-o-p-p-l-e-v-e-l-s-e.

Kongen på haugen Regi: Steven Soderbergh

Romper Stomper Regi: Geoffrey Wright

Intelligent og sorgmunter ”Alene hjemme-film”.

Skremmende virkelig. Ville Stoltenberg skjønt koblingen?

Terrakottakrigeren Regi: Ching Siu-tung Hopp og sprett og evig troskap.

Flåklypa Grand Prix Regi: Ivo Caprino For en gangs skyld er det moro å være norsk.

"Made in Hong Kong" var i lang tid ensbe tydende med tredjerangs kvalitet. Nå be gynner imidlertid Vesten å bli mer enn nysgjerrig på filmindustrien der borte. Ching Siu-tung til hører regissørene som har bidratt til denne rykteforbedringen. Norske kinogjengere kunne siste vinter ta del i En spøkelseshistorie, som Chi Siu-tung laget i 1987. Tre årferskerer Terracottakrigeren. Sammenlignet med den gjennomsnittlige Hong Kong-film ligger Terrakottakrigeren noen skritt nærmere vestlig fortellerteknikk. Den er delt inn i tre kapitler, som tids- og genremessig er klart av grenset fra hverandre. Først kommer en fargerik episk fabel, deretter en bisarr gangsterkomedie, og tilslutt en liten snutt som nærmer seg realisme. Fellesnevner for de tre avsnittene er ironisk le kenhet, et keiserlig gravkammer og en lovestory som skifter karakter underveis. Innledningsvis er kjærligheten shakespeariansk patos og poesi, der den skildrer de forbudte følelsene mellom hoffmar skalken Mong og keiserslaven Twon. Begge er be redt til å dø for kjærligheten, men ikke mer enn at de gjør seg udødelige gjennom å forsyne seg av en hemmelig eleksir. Dette skjer under Qin-dynastiet for over 2000 år siden. Filmens neste kapittel foregår på 1930-tal let, der Mong våkner opp igjen som evig livvakt for keiseren Qin. Twon, på sin side, synes ikke helt å være seg seiv, der hun vimser rundt med en drøm om å bli filmstjerne. Skuespillernesom gir liv til disse elskende er Asi as flotteste filmpar, Zhang Yimou og Gong Li. Norsk kinopublikum kjenner dem begge fra Ju Dou, Bak den røde lykten og FUstorien om Qiu Ju, der Yimou er regissør og Gong Li hans diva. Terrakottakrige ren ligner imidlertid marginalt på disse filmene. Den har en kampsportfaktor, et effektrepertoar og en klipperytme som definitivt er Hong Kong. En av genrens betydeligste regissører, Tsui Hark, står kre ditert for effektene. Tematisk er filmen helt i tråd med orientalsk for tel lertradisjon, med sine lengsler etter evig liv og udødelig kjærlighet. Samtidig har Ching Siu-tung modellert sin helt etter Spielbergs Indiana Jones-fi gur. Denne salige blandingen av øst og vest er stort sett vellykket, seiv om filmen tidvis flyter litt på må få. Da tenker jeg særlig på den ikke helt elegante musikkbruken. La imidlertid ikke disse små innsigelser dempe nysgjerrigheten, for Terrakottakrigeren er en forfris kende annerledes kinoopplevelse. Haakon Larsen

laining Stones Regi: Ken Loach I rollene: Bruce Jones, Ricky Tomlinson, Julie Brown En og annen gang kan man forlate en kino og føle at man både har gjort noe nyt —I tig, og føle at det, tross alt, er håp i ver den. Raining Stones er en slik film. Den skildrer mennesker som sliter så tungt i hverdagen, at de fleste av oss må innse at vår egen er en dans på ro ser i sammenligning. Den skildrer disse mennes kene så nært og godt, at vi forstår og føler med dem. Samtidig er de så stolte og klarer seg såpass bra, at vi med god samvittighet kan overlate ansvaret til dem. De har det tøft - men det medfører ikke för pliktelser for oss. Ken Losch har laget filmer før, særlig vil de som så Riff Raff kjenne igjen stilen hans. Raining Sto nes foregår i Nord-England, sentrert omkring Bob, en arbeidsløs rørlegger som er på desperat penge jakt. Pengene skal brukes til en kjole han mener datteren skal ha når hun skal til kommunion (natt verd). Gudene skal vite at det ikke er gjort i en håndvending å skrape sammen drøye hundre pund når man er uten jobb i dagens Nord-England. ”Når du er arbeider, regner det stein syv dager i uka”, si er Bobs svigerfar. Men morsomt kan det faktisk være, lell. For eksempel i åpningssekvensen, hvor Bob plukker sau sammen med kompisen Tommy. Det stakkars dyret ender med å bli solgt på pub, i deler. Raining Stones er en uvanlig bra spleiset film. Samspillet mellom skuespillere og regissør er noe utenom det vanlige, vi kommer så nært innpå disse sliterne at vi nesten ér der, blant dem. Når det reg ner, tar du etter paraplyen. Når Tommy tar imot penger av datteren sin ("her, ta en tur på puben"), og gråter stille når hun går, da vokser medfølelsen. Når de fleiper, og det gjør de ofte i all elendigheten, ler du med. Penger er ikke alt her i livet, det er sik kert. Nina Nordbø

Kvelden vi aldri møttes

Jurassic Park

(The Night We Never Met)

Regi: Steven Spielberg I rollene: Sam Neill, Laura Dern, Jeff Goldblum, Richard Attenborough

Regi: Warren Leight I rollene: Matthew Broderick, Annabella Sciorra, Kevin Anderson Hver sine to dager i uken disponerer ens lige Sam, gifte Ellen og forlovede Brian sistnevntes ungkarsleilighet; tre unge, seksuelt paranoide mennesker som nyter friheten fra sine faste förbindelser. Vel, for Sam, som har blitt dumpet av en særdeles anmasende kjæreste, er det til en viss grad snakk om ufrivillig frihet. Sine to kvelder bruker han på å traktere mer eller mindre sjarmerende småpiker med håndplukkete delika tesser, dog uten den helt store suksessen. For børs megler Brian er leiligheten møtested for den gamle gutteklubben og åsted for ungkarslivets siste kram petrekninger. Akkompagnert av sportskommenta toren, herjer og raserer de hemningsløst, bælmer øl og trøkker i seg brent pizza. Ellen bruker dagene til å male og til å avstandsforelske seg i en av sine to medleiere. Når så ekte mannen viser seg å være en da kjedeligere enn hun trodde, finner hun tiden mo den til sitt første sidesprang. Problemet er bare at hun ikke er klar over at Sam og Brian har byttet da ger, og at det egentlig er Sam hun er forelsket i og ikke Brian. Dermed er det duketfor en rekke romantiske for viklinger, som blant annet inkluderer en parodi på norske turistpiker, og som enhver amerikansk, ro mantisk komedie følger den skjema til punkt og prikke og kommer i mål der den skal. Ingen overras kelsesmomenter, men velspilt og vellaget nok til at den hverken irriterer eller engasjerer. Helt grei tid trøyte dersom man skal på kino med svigermor og lillebror på en gang. Cathrine Sandnes

I skuddlinjen (In the Line of Fire) Regi: Wolfgang Petersen I rollene: Clint Eastwood, John Malkovich, Rene Russo Clintern har de siste årene laget to typer filmer. Den ene er de filmene hvor han spiller standard Clint-roller i barske skytehistorier. Og tjener penger til sine egne og mer per sonlige produksjoner, som ikke nødvendigvis handler om skyting. Filmer som Bird, White Hunter/Black Heart og The Unforgiven viser at han er en dyktig re gissør og faktisk kan mer en å vifte med pistoler. I skuddlinjen hører til hans hardkokte side, og anbefales. Historien er vel fortalt og i trygge hender hos regissøren Wolfgang Petersen (Das Boot, 1981). Clint er agent i Secret Service, hvis oppgave er å beskytte presidenter mot attentat. Han var en av agentene som skulle passe på JFK i Dallas. Det gikk jo som kjent ikke så bra, og Clint er bitter. Men når John Malkovich truer med å drepe den nåvæ rende presidenten, blir det liv i gamle Clint. Han er overbevist om at Malkovich mener alvor, noe han selvfølgelig har vansker med å overbevise sjefs agentene om. Så der står han da, atter alene. Atle H. Boysen

r»'

ÅTHRINE SANDNES Naken Regi: Mike Leigh Ja, Ja, Mer!

El Mariachi Regi: Robert Rodriguez Det hjelper ikke å være snill gutt... En deilig mo ral.

Utkantfolket Regi: Alex van Warmerdam En stilistisk perle.

JPlif

Som det meste annet Spielberg har gjort, er Jurassic Park laget på ungenes pre misser. Den gode nyheten er at filmen også fungerer for oss andre, til tross for visse svakhe ter. Tanken på at Spielbergs skrekkvisjon kan være mindre Science fiction enn vi liker å tro, gjør opple velsen ekstra beklemmende.

* “ lifl

Jurassic Park er navnet på et biologisk reservat som drømmeren Attenborough har skapt. Her har han gjenopplivet forskjellige arter dinosaurer, med håp om snarlig å kunne åpne parken for publikum. Da investorene har begynt å rygge, inviterer han di no-arkeologene Neill og Dern for å sikre seg deres anbefaling av prosjektet. De to blir sendt ut på sightseeing i parken sammen med barnebarna til Attenborough. Turen går ikke helt som planlagt. Som man skjønner, ligger ikke filmens origina litet i dens oppbygning. Dramaet tar aldri noen ret ning som er egnet til å overraske folk med et par eventyrfilmer innabords. Like fullt er Jurassic Park en opplevelse som skiller seg fra alt annet. Kanskje klarer ikke filmen å toppe seg seiv mot slutten, men på den annen side - det skal godt gjøres å få til en spenningskurve som bare peker oppover etter at TRex er introdusert.

Blodig crescendo, som du også får se hvis du er over 18.

en andre siden (The Dark Half) Regi: George A. Romero I rollene: Timothy Hutton, Amy Madigan, Michael Rooker Enda en av Stephen Kings bøker er fil matisert, og for en sjelden gangs skyld er transformasjonen rimelig vellykket. ”The Dark Half”, eller ”Den andre siden” som er den norske oversettelsen, er nok den råeste av Kings bøker - med så kvalmende detaljerte be skrivelser av drap, at en direkte overføring til filmlerretet bare ville blitt et bestialsk blodbad. Den andre siden er ingen rendyrket horror film, skrekkeffektene kunne enkelt nok vært "verre”. Dette er like mye en thriller, hvor mord gåten skal oppklares - men, man unnslipper såvisst ikke makabre elementer. George A. Ro mero kan sine saker, etter 25 år i skrekkfilm bransjen med bravader som Night of the Living Dead på samvittigheten. Hans ferskeste pro dukt kommer i original (les: uklippet) versjon, med 18-års grense. Hovedpersonen i Den andre siden er Thad Beaumont. Om dagen underviser han i littera tur, om natten skriver han bøker. I tretten år han han tjent til livets opphold som George Stark, med en serie bøker om massemorderen Alexis Machine. Når han, bokstavelig talt, gravlegger pseudonymet, tartilværelsen en helt ny vending for Thad og hans familie. George Stark kommer

med spurvene fra "den andre siden”, som den norske tittelen spiller på, for å stjele til seg liv. Knapt noen annen genre gjenspeiler samti den så kritisk som skrekkfilmen. Mennesket frykter seg seiv, hva det oppdager og skaper. Da atomkraften ble testet ut i 50-årene, haglet det med filmer om mutanter som truet mennes ket; kjempemaur, gigantkaniner, uhyrlige gresshopper. Da vi tok våre første skritt ut i ver densrommet, var det startskuddet for en lad ning skrekkvisjoner om farlige romvesener. Den andre siden handler om menneskets red sel for seg seiv; for ikke å ha kontrollen, for å ikke være bra nok. Thad Beaumont vil være respek tabel på den ene siden, samtidig som han utfolder seg i voldsutgytelser i nattens mulm og mørke. Thad skulle egentlig ha vært tvilling og er i til legg seiv far til tvillinger, og når filmen heter The Dark Side mates vi symbolikken inn med teskje. Dette handler om Yin og Yang, det Gode og det Onde - om at mennesket er begge deler i ett. Når Thad så må ta oppgjør med denne mørke siden av seg seiv, og gå den tunge veien mot speiletforå møte seg seiv ansikt til ansikt, er det noe han er dømt til. Han har ikke noe valg, og det er slett ingen vei tilbake. Slik det er for oss alle: Vi er født og vi har formet våre liv. Gjort er gjort. Og for å kunne leve et ålreit liv på denne sinnsyke kloden, med oss seiv og med andre, er løsningen å bli kjent med seg seiv. Det er like tøft som det Thad Beaumont opplever. God tur.

For sjelden har du sett et listigere film-uvesen av king size-format. T-Rex er den definitive stjernen i Jurassic Park. Skuespillerne fungerer som statister i forhold. Figurene er stereotype: Vi har eksperten som ha ter barn (Neill), den galgenhumoristiske skeptike ren (Goldblum), drømmeren som utfordrer naturen uten å ense dens uberegnelighet (Attenborough), og så videre. Det går ikke langt tid før man har skjønt hvem som skal dø og hvem som får overleve. Og selvsagt har Spielberg holdt døra åpen for en eventuell oppfølgertil dollareventyret. Jeg skal ikke uttale meg om den vitenskapelige grundighet som preger Jurassic Park. Bare konstatere at de som vil ta filmen til inntekt for en genteknologisk etikk-debatt får alle muligheter til det. Eller man kan kjøpe den for det den er - to timer porsjonert spen ning. Jeg skulle gjerne vært tolv da jeg så den. Haakon Larsen

'' r iSI

•Ji aÉk

. ?||||;

Nina Nordbø Uvesen av king size-format. Grrr...

Hjerter i chili

Sliver

(Como agua para chocolate) Regi: Alfonso Arau I rollene: Marco Leonari, Lumi Cavazos, Regine Torne

Regi: Philip Noyce I rollene: Sharon Stone, William Baldwin, Tom Berenger, Martin Landau

Dersom alle kokebøker var så appetitt vekkende som dette lidenskapelige koke kunstverket, ville jeg tilbragt mye mer tid på kjøkkenet. Maken til kokke vi følger gjennom Hjerter i chilil Tita får ikke gifte seg med sin Pedro, ettersom fa milietradisjonen förplikter henne til å stelle for sin, om ikke kjære, mor til hun dør. Det blir en mager trøst for henne at Pedro ekter søsteren for å få være nær henne. Men ettersom hun er født og oppvokst på kjøkkenet, oppdager hun raskt at veien til man nens hjerte også går gjennom magen. En vidunder lig oppdagelse som også sørger for giftemålet til den tredje datteren i huset, på meget heftig vis. Det er sterke og følsomme Tita vi følger i denne filmen fra Mexicos revolusjonstid i begynnelsen av dette århundret. Fra hun plopper ut i verden mel lom mors ben på kjøkkenbordet, til hun i flammer forlater denne verden etter et begivenhetsrikt liv med sorger og gleder og spøkelser. På latin-ameri kansk vis. Kapslet inn i gyllent lys fra ildsted og solsvidde landskap. Historien bykser i gang, strømmer videre, virvler litt, dveler litt. Temperamentsfullt, i rytmer fra an dre himmelstrøk. Dette er meksikansk film anno 1993, og det er vel verdt kinobilletten. Grei historie, god underholdning. God appetitt! Nina Nordbø

”Erotisk" kikker-thriller som foregår i en høyblokk der leieboerne blir overvåket og myrdet. Hvem er det som overvåker? Hvem er det som myrder? Er det samme person? o.s.v. Sharon Stone flytter inn, har mye sex, og blir selv følgelig overvåket i dusjen. Den forrigé leieboeren, som lignet på Stone, ble dyttet fra balkongen. Huset er fullt av mystiske og tiltrekkende enslige menn. Det er to personer involvert i filmen som tilsam men burde gjøre den til mer enn en gjennomsnittlig thriller. Forfatteren Ira Levin og regissøren Philip Noyce. Levin er mester når det gjelder spennings-roma ner. Det er ikke ofte han kommer med en ny bok, men når det skjer pleier det å glede. Det samme gjelder filmene basert på bøkene hans: Rosemarys Baby (1968), The Boys From Brazil (1978) og A Kiss Before Dying (1956 & 1991). Noyce, en australier som fikk sitt gjennombrudd med thrilleren Dead Calm (1989) er ikke helt i samme klasse, men har tidligere vist at han kan for telle spennende historier. Denne kombinasjonen gjør at man venter mer en klisjeer. Det er forholdsvis lett å pille Sliver i småbiter. Lett og unødvendig. Filmen leverer en liten dose spenning og en stor dose Stone. Det er på ingen måte en kjedelig film, den bare er.

ATLE BOYSE Romper Stomper Regi: Geoffrey Wright Sterk, dramatisk og troverdig om nazi-skinhe ads. En av årets beste.

Army Of Darkness Regi: Sam Raimi Totalt dill. Tøylesløs slap-stick skrekk. Ikke ak kurat skummel, men aldri kjedelig.

Jurassic Park Regi: Steven Spielberg Ikke stort annet en dinosaurer for alle penga, men de er til gjengjeld utrolig bra. Skru av og la deg rive med.

Atle H. Boysen

11 töfwgsw*mön

.IV :/;--

II 9Kk

ISlIli'

-iMMWWi .t;

'•W

il 1

Heksebål i Hollywood

' |p'f ,

'v *

l^ljL^^^^HHffi» i

«*•

'^l

Harvey Keitel i ”Bad Lieutenant” på Underdog i september.

Alternativ kino !|Pk Kryss i margen den 1. september: Da kommer II Tempo Gigante - live - til Blinderen, med Ivo Caprino bak rattet. Etter åha kjælt seg ferdig med II Tempo, kan man ta turen til Kampen Kulturverksted. Der er det duket for Cyberpunk Movienight med filmen The Ironman, i følge arrangørene ”den aller råeste cyberpunkfilmen”. Dagen før vises Poetens blod, og dagen etter er det duket for Seiv dverger begynte i det små. 7. og 8. er viet kortfilmer som dels er hentet fra Grimstad, dels fra filmforbundet og dels ”fra folk rundt omkring”. Blinderen Filmklubb følger opp tradisjonen med å vise Flåklypa Grand Prix, en kjempehappening hvor 500 tilskuere tar bølgen og kaster ølkrusene når skurken viser seg på lerretet (3.9). Utover natta vises også Trollmannen fra Oi, Spinal Tap og til slutt Bad Taste. Med andre ord: Film for ethvert stadie. 10. september er natten for ”orgasmer i dødsøyeblikket”. Da vises Almodovars Kjærlighetens matadorer og japanske / samfunnets rike. Sistnevnte film inneholder bl.a. en omtalt kastrasjonsscene, hvor bøddelen putter den avkuttede legemsdelen i lomma. Fra 14. til 19. arrangeres festivalen Film fra Sør. Festivalen tilbyr 40 spennende visninger, spredd Parkteateret, Klingenbergkjelleren og Blinderen. Underdog Kino Klub på Sentrum kjøper inn sine egne kopier. Dermed kan de tilby en brogete blanding av nye, ikke helt nye og gamle filmer, og programmet varierer fra kveld til kveld. To nye filmer som allerede har hatt premiere er Army of

Darkness og Romper Stomper, som begge fortsetter ågå i september. I tillegg er det Norgespremiere på provoserende Bad Li eutenant og One False Move. Begge fil mene er oscarvinnere fra årets Indepen dent Spirit Award, førstnevnte for beste skuepillerprestasjon - Harvey Keitel (De hensynsløse), sistnevnte for beste film. Bad Lieutenant er totalforbudt i Irland og fikk strengeste sensur i USA, uten at regissør Abel Ferrara lot seg presse til å klippe i materialet. Tre menn og en mexicansk filmuke topper Cinematekets liste. Harold Lloyd, som feirer sin 100-årsdag hvor han nå måtte befinne seg, Wim Wenders og Neil Jordan deler månedens første ti dager, deretter boltrer mexicanske filmskapere seg ien uke, og i slutten av måneden av holdes Høstfilmskolen-93 i samarbeid med Statens Studiesenter for film. Tema er ”filmbildet og selvbildet”, om hva lerretets bilder egentlig sier. Kurset, med tilhørende filmvisninger, er åpent for alle. Jim Jarmusch er tilgodesett med tre kvelder på Rock Cinema. 7. 8. og 14. sep tember vises henholdsvis Down By Law, Mystery Train og Stranger than Paradise. Den 20. er scenen duket for elleville sprell med This is the Spinal Tap og, for første gang i Norge, oppfølgeren The return of the Spinal Tap. Spesialimportert fra Japan vises Akira, en cybertegnefilm (!) som blander datagrafikk og manuelt arbeid (23.9). Til slutt kan vi overbringe en hilsen fra Himmel&Helvete som byr på en litt anner ledes valgvake 13. september, i tillegg til at de med sedvanlig utrettelighet fortsatt viser mye gørr og annen moro.

Er filmvold bare beroligende tidV trøyte, eller finnes det en funksjon under ketsjupen? Krever en hardere virkelighet et hardere uttrykk? Eller avler filmvold vold i virkeligheten? Diskusjonen synes lite interessant. Sensur kan aldri forandre virkeligheten, og folk flest kan styre sin aggresjon, samme hvor mange filmer de ser. Jeg vil likevel ikke avfeie spenningsfilmer som ren tidtrøyte. Skjult av selve handlingen finnes voldens funksjon. (Jeg tenker ikke på splatter, horror, voldsporno eller andre alternativer til kjemisk lobotomi.) Patriot Garnes og Cliffhanger illustrerer dette. Begge filmene kom fra fabrikken etter kollapset i øst. Patriot Garnes handler ikke om Irland. Clifjhanger handler ikke om fjellkrig. I begge filmene kjemper Ondt forgjeves mot Godt. Konflikten eksisterer på et ytre plan; volden bærer meningen i begge filmene. Den beste av alle verdener trues av onde inntrengere. De Gode er forferdelig gode og samvittighetsfulle. De vil bare leve i fred hos familie og venner. Gang på gang presser de Onde dem opp iet hjørne. Til slutt, etter at de Gode har forsøkt alt annet, tyr de til den siste utveien; vold i selvforsvar. (Filmene forsøker ikke å forklare hvordan de Gode ble gode og de Onde ble onde; det må dreie seg om første- og femteklasses produkter fra naturens samlebånd.) Helten i Patriot Garnes rår over ubegrensede midler: Soldater, kamphelikoptre, spionsatelitter og andre frukter av vår sivilisasjon. Likevel ender filmen med at Helt og Skurk slår løs på hverandre ombord på en brennende båt. Etter arien (Nå Dør Jeg...) ligger skurken spiddet på et anker, endelig övervunnet. Tilsynelatende kan man ikke kjempe mot ondskapen med siviliserte våpen. Clijfhanger spinner videre over temaet. Alle de Gode skytes med pistol eller maskingevær. (Bortsett fra kvinnen som, akk så tragisk, omkom ien ulykke i begynnelsen av filmen.) De fleste skurkene dør på annet vis: Noen kastes utfor stup, noen blir tatt av snøras, én spiddes på dryppstein og én skytes med boltepistol. Superskurken blir, etter den obligatoriske arien, knust mot bakken og levende brent. Vi må tilbake til inkvisisjonen for å finne oppfinnsomme henrettelser i samme omfang. Jeg har sett hollywoodske skurker bli most med valser, sprengt av bomber, partert med sirkelsag og druknet i syrebad. (Hollywoods manusforfattere lar seg på ingen måte overgå av jesuittene.) Plottet i disse voldsfilmene har ett felles mål: Å rettferdiggjøre en bestialsk

henrettelse av skurken i filmens siste minutter. Hvorfor denne bestialiteten? Svaret finnes i heksejakten. Heksens identitet betyr lite, bålet er alt. Som vampyren må den irske ter roristen i Patriot Garnes spiddes. Som heksen må superskurken i Cliffhanger brennes. Nå hersker et tankesett i Vesten; troen på markedet, som troen på Gud hersket for fem hundre år siden. Vi lever i den beste av alle tenkelige verdener, som kirkens treller for fem hundre år siden. Hvorfor er så ikke alt per fekt? Vi kan ikke skylde på andre: Østblokk landene ligger i ruiner, Khomeini er død, Sad dam tapte på én uke og Noriega på én time. Vi, verdens opplyste elite, kan ikke brenne mennesker med vorter, føflekker, en annen hudfarge eller et annet språk. Derfor gir Hollywood oss hvite, engelskspråklige og fysisk perfekte skurker. Men samme hvor mye skurkene ligner på oss, er de ikke mennesker. De bryr seg ikke om andres smerte, de lever etter en egen æreskodeks og ser et annet mønster i verden. De lever blant oss, men de omfavner ikke våre verdier. Ikke alle skurker er onde. Noen er blindet av propaganda, griskhet eller mangel på framgang innen systemet. Disse skurkene kan drepes med skytevåpen, for de har en gang tilhørt vårt system. Men mot ekte ond skap nytter ikke sivilisasjonens våpen. (Judas kan skytes, ikke Djevelen.) Heldigvis står magien og naturkreftene på Kjernefamilien og Kapitalismens side: Psyko paten i Cape Fear drukner. Den gale viten skapsmannen i The Vanishing klubbes til døde med en spade. Hevneren i Ricochet spiddes på et stålgjerde etter åha ramlet ned fra et tårn. Politimorderen i Lethal Weapon 3 henrettes med magiske kuler. Den sadistiske obersten i Posse spiddes, brennes og skytes med gullkuler, Brecht skrev skuespill for å skape overskudd og vilje i tilskueren. Ved å avsløre hvordan hver scene i Mutter Courage ender, åpner han for et utall tenkte endelser. Ved å velge endelse, kan tilskueren granske sine motiv. Et våkent menneske kan handle, fredelig som voldelig, og Brecht har sannsylig vis inspirert flere terrorister enn Stallone. Hollywood forsyner verdens forstyrrede mennesker med voldelige forbilder. Likevel inspirerer ikke voldelig Hollywoodfilm til handling. Hverken fredelig eller voldelig. Tilskueren får en tilfeldig skurk pekt ut, og skurken får sin fortjente straff. Når lyset blir slått på, sitter tilskuerne tomme og matte igjen, som mobben før sto igjen rundt asken etter et skikkelig heksebål, Olaf Havnes

KnnøP nå hniløpn .... fth Hin ** /?eg/.- Steven Soderbergh I rollene: Jesse Bradford, Jeroen Krabbe a •

Ingen skal beskylde Steven Soderbergh for å repetere sine suksesser. Etter den I 'I lekfulle Sex, løgn og videotape, gikk han i blygrå retning med Kafka, for nå å sende ut den relativt kommersielle Konge på haugen. Filmen er en sorgmunter studie av et miserabelt gutteliv i de knallharde tredveåra. Tro imidlertid ikke at Soderbergh bedriver føleri når han skildrer smerten ved å være fattig og ensom. Rett nok er her sentimentale øyeblikk, men de tar aldri overhånd. Vi opplever St. Louis for seksti år siden, slik byen fortoner seg for tolvåringen Aaron. Faren hans er en komplett mislykket dørselger. Moren går inn og ut av sanatorier. Lillebror er i oppbevaring hos slektninger, inntil videre. Mangelen på materielle goder klarer Aaron å kompensere gjennom sin frodige fantasi, uforskammede snarrådighet og et knippe hvite løgner. Der rikingene bruker fritida til å spille golf, Må Aaron nøye seg med å kaste klinkekuler. Her er han til gjengjeld uslåelig. Guttungen får for alvor bruk for sin ressursrikdom når faren försvinner på klokkeraid til nabosta-

tene. a band * er det ikke lenger bare om å bevare verdigheten, men bokstavelig talt om å overleve. Aaron viser en viljestyrke og improvisasjonskunst som gjør ham yi en ekstraordinær tolvåring, uten at filmen av den grunn ender opp som et tøvete evenr' Konge på haugen er sympatisk fri for den dyna miske spenningsstruktur som er sa populær i Hollywood - 1 stedet får vi en ’'flat"' fortelling som §år direkte inn 1et usky,dig barnesinn overlatt tH se8 selv - Uten a trekke sammenligningen for Steven Soderbergh har fatt til det meste som Wam Vennerød forSeves P røvde a formidle §ien nom Lakki. Kanski e er ikke filmen sa °PPsiktsvekkende som regissørens tidligere bravader. Den tilbyrfor lite realisme til å stikke like dypt som Barnetyven, spreiler for lite tn å bli stor underholdning, og er ikke ærgjerrig nok tN å bete§nes som en kunstnerisk triumf. Samti di§ er dens kvaliteter sa a Penbare °S så man §e at den forti ener mer enn a arkiveres under ” hederliS håndverk’’ Soderbergh viser i sma drypp at han så visst er mann for ori§inale re^reP nar det f Pa sin P|ass - Denne §ang sV nes han imidlertid a ville la minst muliS skyê for historien han har a fortelle Så skal det først være " Alene hjemme-film”, er Konê På hauên et meget alternativ, Haakon Larsen

.• :

• .

•

'•

•

£j

Dødskysset, til et av mange drap i ”Cliffhanger”. NATT&DAG DEL II

WHOOPI

GOLDBERG

TED

DANSON

TWIERIG^

A TIME WARNER ENTTKTAINMENT COMMNY Mly ClWlWimnBm AJI Ri|hii Htwrvnl

P Ã&#x2026;

KINO

1Q.

}

SEPTEMBER

• i: *C7 JUNGELBOKEN Regi: Wolfgang Reitherman En Disney-klassiker til glede for nye seere! "Jungelboka" (etter Kiplings no vellesamling) e’ ikke bare den siste fil men onkel Walt medvirket på; mange regner den også som den aller beste. For første gang med norske stemmer, og det fungerer bemerkelsesverdig godt. Du trenger ikke å kidnappe an dres ungerforå ha et påskudd. (AHB)

JURASSIC PARK

DUFTEN AV KVINNE

Regi: Steven Spielberg Historien om en tur i parken som ikke går som planlagt. Dino-film laget på ungenes premisser, men med et tem po og en høy-teknologisk finish seiv blaserte kinogjengere kan la seg for bløffe av. T-Rex er stjernen. Statisten Sam Neill, Jeff Goldblum, Laura Dem, Richard Attenborough. (HL)

Regi: Martin Brest En av disse filmene som virker skred dersydd for å hente Al Pacino et Os car-trofé. hardbarket offiser som er blind etter en ulykke og akter å gjøre slutt på det hele i stor stil. Et sted midtveis snur det som det så ofte gjør fra god komedie til nesten uutholdelig patos, ogfinalescenen har vi sett for mange ganger allerede. (AHB)

HJERTER I CHILI Regi: Alfonso Arau Frodig mexicansk gourmetfilm. Tita får ikke gifte seg med Pedro, og Pe dro gifter seg med Titas søster for å få være nær henne. Dermed må Tita

DET FORSØMTE FORÅR

EL MARIACHI

formidle sin kjærlighet gjennom ma ten, hvilket åpner for et appetittvek kende og lidenskapelig kokekunst verk. (NN)

Regi: Robert Rodriguez En s.k. Mariachi-musiker ankommer

DEN ANDRE SIDEN

Regi: Peter Schrøder Om dengang lærerstanden var var gjennomført avskyelige forvaltere av latin og disiplin, etter en romanklassi ker av Hans Scherfig. Dette fungerer ikke hundre prosent - lærerne er teg net som motbydelige karikaturer og rammefortellingen med elevene som voksne på mimreparty er svært klisjé fylt. (HL)

en meksikansk grenseby med sort gi tarkoffert. Lite aner han om vilke forvi

Regi: George A. Romero Kulthelten bak zombie-klassikeren

SPLITTING HEIRS

klingner det skal føre til at en leiemor der entrer byen med lik koffert, bare med et annet innhold. Særs underhol

Night of the Living Dead" har transfor mert Stephen Kings "The Dark Half”, med rimelig vellykket resultat. Timot hy Hutton spiller forfatteren som mø ter sitt alter ego. Skummelt, voldelig og makabert uten å være spekulativt. Et must for King- og andre skrekkfans. (NN)

dende lavbudsjett-film! (NN) NAKEN Regi: Mike Leigh Om nedslitte skjebner i nedslitt Lon don-miljø, om uartikulerte lengsler og overartikulert kynisme, om denne kjærligheten som skaper fler proble merenn den løser. Mike Leigh serve rer oss en svarthumoristisk britisk so sialrealisme med en nærhetsom nes

KONGE PÅ HAUGEN Regi: Steven Soderbergh St. Louis for seksti år siden, sett gjen nom tolvårige Aarons øyne. Moren er på sanatorium, faren försvinner på klokke raid og Aaron må klare seg seiv. En un derfundig og sympatisk film, om enn ik ke så oppsiktsvekkende som regissø rens tidligere filmer, "Sex, Lies and Videotapes” og "Kafka”. (HL).

Nok en avleggerfra Monty Python-kla nen, først og fremst Eric Idle, som har skrevet manus og stårfor hovedrollen. Om en mann som er forvekslet ved fødselen og egentlig er den 15. jarlen av Boumemouth. For å få sin tittel er han nødt til å ta sin sjef og venn (som han engang ble forvekslet med) av da ge. I like stor grad forglemmelig som fornøyelig. (HL) KVELDEN VI ALDRI MØTTES

Regi: Joel Schumacher

UTKANTFOLKET

Regi: Warren Leight Tre unge mennesker bor to dager hver i samme leilighet. Og selvsagt utvikier dette seg til det sedvanlige nettverk av romantisk forrvirring og misforståel ser. Relativt gode skuespillere gjør dette til en småkoselig inn-i-øyet-og ut-av-hodet opplevelse. (CS)

Kampen for markedsøkonomien i ver den er over. Men hva når markeds

Regi: Alex van Warmerdam Tidvis svært bisarr film om livet i et

SE DEG IKKE TILBAKE

økonomien ikke fungerer? Michael Douglas spiller en amerikansk gjen nomsnittsborger som går av skaftet så det synger over alle de små tingene som ikke stemmer i hverdagen. Stor humor, gode aktører og mesterlig håndverk! (TE).

moderne Snøfte Smith-samfunn; en

TOTO’S MERITTER

CLIFFHANGER

Regi: Jaco van Dormael Sen, men god premiere for Cannes sensasjonen fra 1991. En film som starter som en beretning om et perfekt mord, men ender som en film der ing en ler sist eller best. Van Dormael er

Regi: Renny Harlin På alle måter over the top. Storyen er helteit, tindene stupbratte og Stallone viser muskler i vinterkulda. Heldigvis

ten sjokkerer og et persongalleri som imponerer. Særlig David Thewlis' antihelt Johnny er et minne som sitter i en stund (TE). FALLING DOWN

lekfull, men demonstrerer også en ny ansefølelse som plasserer ham i første rekke blant den ironiske generasjo nens regissører(FIL). TANGO Regi: Patrice Leconte Ny film fra Patrice Leconte (”Frisørens ektemann", "Mannen i vinduet”) om en mann som finner å måtte ta livet av sin hustru, siden hun har forlatt ham. En broket trio legger ut i en kremgul gammel bil og får rikelig tid til å avslø re seg seiv og sine perspektiver. Sofis tikert humor fra en sjelden stilist (FIL). DER ELVEN RENNER Regi: Robert Redford Robert Redfords film om fluefiske har lyrikk og pasjon nok til å appellere til flere enn Vi Menns leserkrets. Det handler om to brødre og deres far; kreftene som splitter dem og elva som holderdem sammen. En liten film som med country-balladens hjelpe midler skildrr hverdagens gleder og sorger, ydmyk i sin kjærlighet til men neskerog miljø (FIL).

bit av en by som aldri ble bygget. Fil men forteller i et lavmælt og undrende språk om begivenheter på kanten av det sannsynlige, og skildrer innbygger nes isolasjon og kulturelle fattigdom i stiliserte vendinger. (TE).

går de morsomme replikkene til John Lithgow. (HL). BLODETS BÅND Regi: Taylor Hackford 3 timer langt epos om tre blodsbrødre fra East Los (Angeles), som vi følger gjennom ti år. Om spanskamerikanske gutteliv, gateliv og nådeløs fengseltil værelse. Fargerikt og heftig skildret, voldelig og utpreget macho film. Fra regissøren av "En offiser og en gentle man" og "La Bamba”. (NN) HERLIGE TIDER! Regi: Fernando Trumba Et melodrama som det både er lett å like og mislike: intrigen er fjærlett og budskapet fraværende, men like fullt har den en lekfull spansk ironi som det er lett å la seg underholde av. En de sertør fra den spanske borgerkrigen havner på et gods sammen med en eksentrisk gammel adelsmann og hans fire vakre og ugifte døtre. Så går det som det må gå i denne godhjerte de komedien (HL).

RAINING STONES Regi: Ken Loach Virkelighetsnært hverdagsdrama om arbeidsløse i Nord-England. Skildret med varme og humor med god bakke kontakt, om den godlynte sliteren Bobs jakt på penger. Kritikerprisen i Cannes i år. (NN)

SECONDL01TN ANTEN Regi: Hans Petter Moland Noe så sjeldent som en norsk film med originalt manus og en spillefilm debuterende regissør, dog med en vel kjent o gvelbrukt skuespillertrupp. Fil men utspilles i april 1940 og handler om secondløytnant Espedal som nek ter å kapitulere. Velspilt, til tider mes terlig fotografert og underholdende, men samtidig noe overfladisk og forut sigbar. (NN)

DE BLÄ ULVENE Regi: Morten Kolstad

SLIVER

Den tredje Pelle og Proffen-filmen. Fatter slår gjennom som kunstner og blir høy på pæra. Flan stikker av og fa miliekrisen er et faktum. De blå ulvene

Regi: Philip Noyce En liten dose spenning og en stor dose Sharon Stone. Stone flytter inn i en

er dyreverngruppa som opererer på kanten av loven. De to historiene løper parallelt i jevnt fin framdrift. Brukbart med sjarmerende spenning. Pluss for finurlig sluttpoeng. (CS)

høyblokk full av tiltrekkende og ensli ge menn, men hvor leieboerne har for vane å bli overvåket og myrdet. En "erotisk” kikker-thriller med masse sex og enda flere klisjéer. (AHB)

Regi: Ching Siu-tung Filmen er delt i tre kapitler, tids- og genremessig klart adskilt fra hveran dre, men bundet sammen med ironisk lekenhet, et keiserlig gravkammer og en love story. Asias flotteste filmpar, Zhang Yimou og Gong Li, gir liv til ho ved personene. I det store og hele en vellykket blanding av østlig fortellertra disjon og vestlig heltefigur. (HL)

Regi: Luis Mandoki Don Johnson og Melanie Griffith, i nok en forglemmeligfilm. Griffith er bim boen som blir sendt på kurs av sin snuskete forretningsmann, for å lære seg selskapsmanerer. Læreren er un dercover-journalisten Johnson, som er på jakt etter snuskete forretninger. Så fryktelig mye romantikk eller humor får man ikke for pengene, derimot en stor porsjon velment moral. (HL)

Live musikk, småmat & alle rettigheter 23. års grense Alle dager 15-02 Solligt. 2. OSLO 2 Tlf.: 56 14 02

Regi: Allison Anders En slags "kultfilm" som muligens blir for lite eksentrisk for kultpublikummet og for lite handlingsmettet for den "ge mene hop". Et portrett av en alenemor og hennes to tenåringsdøtre som bor i et stusselig "mobile home" i en støve te, lurvete ørkenby. Om å finne kjær lighet og magi med skrinne forutset ninger. (HL). HISTORIEN OM QIU Jl Regi: Zhang Yimou Det første nåtidsdramaet fra kineser nes gullgutt Yimou (”Ju Dou” og "Bak den røde lykten”). En høygravid kvinne (Gong Li) reiser med store anstrengel ser på kryss og tvers av Kina for å få oppreisning i en sak der ektemannen har blitt fysisk forulempet. (TE).

;" §§

- 7 ::

ET GUTTELIV Regi: Michael Caton-Jones En filmatisering av Tobias Wolffs selv biografiske roman om en vanskelig oppvekst. Vanskelig ikke minst takket være stefaren Dwight (Robert De Ni ro), som her spiller ut hele spekteret sitt: som psyko, bokser, saksofonist og hjortejeger. Spesielt spennende er det egentlig aldri - den virkelige behold ningen i denne filmen er synet av De Niro i speideruniform. (HL).

.:.ø-v ;

-' ?jååzs&K-

;

-. ~ ,'

DRAGON: THE BRUCE LEE STORY Regi: Rob Cohen Filmen om den legendariske fighteren og det uforglemmelige sex-symbolet kommer 20 år etter hans død, og er mer myte enn om virkelighet. Ettersom filmen bygger på erindringene til Lees enke haren suppete kjærlighetshisto rie stor plass. Mer eller mindre moti verte kampsportscener hever filmen fra katastrofalt dårlig til grei underhold ning. Jason Scott Lee (no relation) gjør det relativt OK i hovedrollen. (CS).

l| ' '

|||; : ;' ' |

;

: ?

DET KVINNER VIL... Regi: Gérard Jumel Nok en komplett uinteressant fransk film som stort sett går ut på å drikke kaffe og snakke med megetsigende taushet. Et yngre par er på vei til å få sin førstefødte, og komplikasjoner oppstår når det viser seg at legen er hans tidligere samboerske, og dessu ten er en atskillig kjekkere pike. Hvis det er dette kvinner vil se, foretrekker jegChuck Norris(TE). BOXING HELENA Regi: Jennifer Lynch

FØDT I GÅR TERRAKOTTAKRIGEREN

Roots >1iisio

Regi: Robert Young

Sesongens mest hypede film er dess verre ikke særlig vellykket. Fortellingen om kirurgen (Julian Sands) som sager armer og bein av sin hjertenskjær (She rilyn Fenn) for å få kontroll over henne er på ingen måte noe mesterverk man tror ikke et øyeblikk på historien eller på hovedpersonenes motiver. CS = Cathrine Sandnes, AHB = Atle H. Boysen, HL = Haakon Larsen, TE = Torgrim Eggen, NN = Nina Nordbø

r £ -- v 77

--- 7c =3' v 1

' 'prt ' |g j.

S i iir i

'A = j-.,,

Mir**

.rrrfflatrTr -M -»fÆl It j|jÉ|i|lg lp

' '

:ø: p' '

' .

-f

8,8"8 V; j

ilnBMFW i ''>;•'>•

.....

»*. -"« <*««*»*'•••

-?-'4|||IpRSpi'\Jf. *•’* ’*

... *

•

*%& §

8^Kw^.r

%HH | B

% - **.

7,/, pJgSi $% HK^i' §• ' ~

"- •• ".

u **' >

•*

-„

jÄf

• a ’*S®sÉPi! i&

Ny^/r

V1 :. : •

llillllÉi!

"^llik

,/äj,

- .-

. _>• • "$“'0' : £•Vä&ki*1' ;• r'' :'&M •'

•v

888V

• *..-' ,,. i8 ’^~~~'i>nV,/ ’'-J~%/\-;..“--T’

.-jjj^B^S^WBrLi^w»-^.,.•. ~ • BP5B^~*MBP*g*r- • ,.>/• . .-l—

- Ml II III»

1 lill ll lill

1 1 <*, 'i 3f4 ,: * *-' -. ' “-J&-. «&•*; r

ä ,.

4|3aMHæaE5F

9k5SbKl

9 " ~

/ /

mm^éler v- •* |

• •

•8“ 3 l#%;:f*f|f

.,.9 9

•

l J^ÉLI rfllfc I

' * - t « £V -

,v' :.

Mi il.

jfe

;7 ||f;

v j

s> |c f&fiMwømÉi

$>1SSk

x*»

J^^B^!^B^®^^jj^jHBBHET,ll>l,,"",,ll"l,l"B,"aB,"*"lBHiHB^",

||^ ffl

»• :

|Hk llltob‘Jp. ®i;

ll |

§ s

;i;rv*p W£vVc£C-'«V'"•i‘ir'•>",’i•IHm- ' "•* I '

K^jfl Mk M

fiH^tøMflPMtfiNflfe

I ;|9H

||PM MMMyffi

V| m fl||

BNMHKyHMHjB^^B^B

B^^HH

* ’> \>