1994 - 6 by NATT&DAG

$;ffe

/•

tl»

" (i *

Marius

='?>.; ' |j : ' -

* <v

i «„*

”

'..;;> .; : : s.;' ': %-'

X *,'"•*

'* * "

’_*

J g*m jT| >

W$ *-Æ *" >v y

;

m5*

jpssy

Holst

'"^

::;%j;s

j( ® ,,, 1" #**“

*H8afeb. rt Sjr"

j *

*lrirfi

TOMMELISE

NESTE Ki

(am. m/no.tole) • Regi: Don Bluth No. stemmer: Jannicke Kruse, Trond Teigen, Anders Hatio '

Fra H.C. Andersens klassiske eventyrverden kommer endelig en riktig pitøtisk og florlett tegnefilm. Her skjer farlige ting, men det er en nytelse å

- - W måtte komme - jenteversjonena/ Kai og varnSt

ynde og kjenne mindre trykk når vi skal se slik film med de Romantikk ng magisk fantasi skorter det heller ikke pä når den lille

. (cm.) RegifChristopher Caine Med:Hilary $

langfilm-

både frisk og flott. Den gamle japjiske

alt to nye skuespillerfaferfet' Vi røper ikke en

kjente kn<j|£pg når filmen er slutfør f

anbefaler

glede heimen!

kartrtfDg vi kan notere oss et nyttimti

DEN BLÅ DRAKEN Regi: John Singleton Med: Janet Jackson, Tupac Shakur, Regina King Etter å ha opplevd at kjæresten blir skutt og drept foran sine øyne, stenger

Regi: Tian Zhuangzhuang Meditø Liping, Yi Tian En ung gutt opplever at moren blir enke tre ganger. Hver av menneie hi m forteller derfor filmen en historie som e Kim t av hvor vakker og intens formidlingei er.

. . • • :'.

• •v' . •

GRAFERS

tilifl*

UTEN :m (hk)

Regi: Katja von Gariner Med:(atja Vi møter to freske venninner, den tø pi tegneseriefigurer, den andre på jaktetter går de inn for å få en type den ene q der i garnet. Men alt går ikke alltid somnan sott over Tyskland. Foran seg harderto ki og sigaretter til, i regi av Jim JarmuL

ll=ØL<|ÉAGFAf (israelsk) n Med: Gila ved Almagor, Shuli Rand samfunn. Itillet Silikejder det kinesiske

msMm-Tå

CARATEKID

FEAR OF BÉAC

.) y Swank, Noriyuki "Pat" Morita

ALAIKA SHOW

-. |' 1 tek)

Regi: Rusty Cundie

Karate Kid. Og sannelig er ikke jenta

På satirisk vis har noen av de som kjenner det fra

'<e mester kommer tilbake med alle

om noen som lager en dokumentarfilm fra rap-miljøet. Filmen er

r heltinnen lært både folkeskikk og

på mange vis, spiller på hele registeret og kan nytes enten

ntalent.

hater fenomenet.

OFFKEY

cowboyene alt overmål hele Helsinki i regi av

FIRE '» Wiim.)

Regi: Karethe Linooe Med: Gabrielle Rose, David Lovgren, Kim

Regi: Mike Newell liJiigh Grant, Andie

hun

En norsk jente har laget denne novellefilmen i Kanada om det spill en kvin-

Det handler om å bli gift - helst med den rett|jHHHHHHHB|

Ilegg

nelig fotograf og hennes portrettobjekt - en ung russisk pianist - vikles inn i

tatt på kornet. Hele typegalleriet er på plass,

[inas

under en foto-session. Det hele begynner rutinemessig, men utvikler seg til

og energi-givende, varm og klok. Årets stødHHHHBHHH|

rr.

en lek med klare erotiske undertoner. Denne filmen ble valgt ut av franske

hvilket gjennombrudd for Hugh Grant!

filmkritikere til offisiell visning under årets Cannes-festival.

iSONGÅPNING

AUGUST

itja Riemann, Nina Kronjäger

Regi: Krzysztof Kieslowski Med: Irene Jacob, Jean-Lois Trintignanf

rpå jakt etter gode historier til sine Iter en billedskjønn mann. Sammen

/ Mindre berusende enn BLÅ, mer alvorlig enn HVIT - men klokt og mennesklig om brorskap, omsorg og omtanke. En jammel dommer møter

ÆlI ifilgÉ|^]2F

dem har kastet sine øyne på til ågå

tilfeldig en vakker fotomodell og på ekte Kiesjpwski-vis stilles vi overfor

flPrjF *

an tror. Filmen har gått som en far-

etiske problemstillinger. Helt umerkelig, men desto mer direkte og ekte. En

) korte, snodige samtaler med kaffe

rød, vakker og verdig avslutning på Kieslovsls Triologi.

KIKA

Regi: Pedro Almodovar Med: Veronica Forque, Peter Coyote, Victoria Abril iling

Seiv en voldtekt kan faktisk bli et fornøyelig sjokk når et filmgeni fra

iske

, f| Spania øser av sin kreativitet. Galskap og burlesk humör blondesi farge-

eget

glad livsnytelse av en opplagt Almodovar.

MWi’

»»W1

i iimi

7#»

dugiM\t 19 Modell: Mari/Team Parykk: Adam & Eva. Peacemakere fra Top Secret, vest fra Norsk Film, shorts fra Traps.

/ ~ rørr)spei / _ Ven C°Wg/r; fe;-'" 6Ol Bi>d Bpajß

9fa 7. Pepper-konkurranse V/nn tur til Danmark for å se The Red Hot Chili Peppers! rr

/ R®d / T.^eed IT'kniv

msmmmÆmammm ,

s. Marius Holst Ti kniver på strupen, eller ti tommeltotter? 1BH En god historie kan filmes to ganger.

Jlrarørøwf

H^HHgSESBSI

12 Yi-haa! En solnedgangen

pÉBpb

John Sayles

Frontalangrep

guttas

24. Fiimanmeidelser. Whats hot and whats not?

31. Kinoguiden Lynguide til de beste filmopplevelsene.

« Produsentene Kan de skape Nordens Forente Stater?

sa. Rulletekster 500 grunner til å forlate kinoen.

X'\

H^HHMHpliaNB JjJ?

1§|

W iSjf

m IIH

åtå

| lllk

41. Møtesteder Din uunnværlige guide til Oslos uteliv.

WliBlhi 1111 lill! i

M lir Wmm

NATT&DAG

Da lene hadde lest ut

"Livet er et annet

S *fc 0(1 at hun vært i fyrste

mSwåaåmÆm JUL Éjj -

-Æ

" oppdaget hun » ...****%• nettopp hadde 2o w—9 Tyskland for 8 _ 4. gang På ferja fra til Puttgarten, hadde Lene begynt å lese Milan Kunderas bok. Hun leste om hvordan dikteren Jaromil ble unnfanget» og da hun passerte Hamburg» hadde Jaromil allerede skrevet sine fyrste» patetiske dikt og lest dem for ['«nvTTHnrss

i K t\

IVjllI IVj ä MBBjr*I

fe Jl‘1* “T IJlåHSSiwT Ä ~w»nMWfe»--j&fr« " f i"».- $*i * Wi* *i***fjéfy SJiffH, ***i*ft *y tftffrB |4 ~ b&itir Jtrjjfb-' fl Mur/r /- fifcSM, T

ll**"

**•!*«.

seiv. Da toget stoppet i Kassel» leste Lene om hvordan Jaromil under en febertokt onanerte for fyrste gang, og på vei mot Wurzburg så det endelig ut jÉÉfetil at dikteren skulle klare å fra sin mor. Mellom Augsburg og Miinchen rotet Jaromil

seg

JPJIseg bort i Partiet og begynte å skrive

KARL johann's gt.

lurte litt på om hun i det hele tatt kom til å ia bruk ior de to kondomene som fulgte med interrailbilletten TA NUM

POCKET - INNGANG VED SIDEN AV STEEN

STRØM (Tlf. 22 41 41 50), 0STBANE H AL L E N (Tlf. 22 17 26 00)

*’ § t % Velkommen til Oslos nye % ! Tex-Mex Restaurant & Tequila Saloon \

i i % % * * i i i % % i % i

se etter kaldusen - midt på Karl Johan Mandag - tirsdag

18.00 - 01.00

Åc XE<?tniLJL SÆX.OOIST Karl Johans gate 35, 0162 Oslo. Tlf. 22 42 97 10

%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%

JJs?*

;

Wv',. : Tkg»ojjgSkp^

.t * i i * t i i i %

Filmer i rødt, hvitt og blått

Resirkuler meg! Sptti

•

Hvem spiller i hele seks nye norske filmer denne sesong en? Han er med i Marius Holst debutfilm Ti kniver i hjertet, og det er bare en av mange nye nor ske filmer i år. Eva Isaksen har laget Lykke, lykke (som ikke blir den endelige tittelen) en komedie om et barnlöst par, Ketil Jacobsen debuterer

Resirkulert skrekkdronning: Anjelica Huston som Morticia Addams.

med tre eventyr i tegnefil men Det var en gang. Svartedøden og Jostedals rypa er tema for Ola Soiums Trollsyn, og Unni Straumes Drømspel har noen kanskje sett allere de. Aktive Trond Kvist doku mentardebuterer med Boo

The Flintstones, som nå går sine støyende seiersgang på kinoene verden over, er som så mange andre Hollywood-filmer i dag basert på en "klassisk" TV-

fordi amerikanerne i langt større grad enn man |<an fatte i Norge har et konstant og personlig forhold til TVen, Som siden 1950-tallet har erstattet

serie. Resirkulering av idéer er forsåvidt ikke noe nytt i miljøvennlige Hollywood — TV-serien "Flinstones" var en animert versjon av den enda eldre serien "The Honeymooners" — men gevinsten er større enn noengang. — Det er nå så dyrt å markedsføre filmer at studioene kaster seg over ethvert prosjekt publikum har noe forhold til fra før, forklarte Barry Sonnenfeld, som regisserte de to "Addams Family"filmene. Mens man for noen år siden filmet tegneserier, er det nå gamle TVserier for alle pengene. Pengene er der

storfamilien i en nasjon som flytter ofte Qg langt. Folk har sett mer til Fred og Wilma enn sine egne tanter og onkler, og er derfor villige til å fire på krav om plot, kvalitet, originalitet o.s.v. når de omsider får treffe onkel Fred, Addams-familien, Beverly Hillbillies eller The Little Rascals j "levende live". Og Flintstones suksessen garanterer for at denne tren den holder seg i live lenge nok til at vi også må oppleve spillefilmen om "The Brady Bunch", det definitive holdepunk tet for Generasjon X. SK

Hva med en weekend i selskap med disse h.rren.?

merang og emnet politivold i Bergen. Runar Jarle Wiik har laget sin første film Bikinise songen. Forfatteren Dag Sol stad har skrevet manus til Bryllupsfotografen, og Mor ten Kolstad kopler piker og dyr i Villhesten. Alt dette får du i host. Senere kommer norske filmer som Land of La da, Pan, Drengen og draugen, Kristin Lavransdat ter, Sebastian, Kvinner i krig, Larsen og Pakten. For å pluk ke med meg noen titler. Mye å se frem til. Klarte du skue spilleren, forresten? Bjørn Sundquist, selvfolqe lig. EMS

Mi fjø Yøø ti lig Ii Basen på Hanna-Barberasteg nefilmserie, som absolutt alle har sett. Joseph Barbera hadde opprinnelig "Yah hoo!" som det klassiske Flint-brolet, til en i teg nefilmstaben foreslo å bytte det ut med "Yabba-dabba-doo!" •The Addams Family (1991) •The Addams Family Values (1993) Svensk TV sendte dem på 60-tal let, hvor TV-serien ble produsert i 1964 og 1965. Men Addams-fa milien bygger opprinnelig på vitsetegninger av Charles Ad dams, bl.a. i The New Yorker. •Maverick (1994) •Westernserien "Maverick" gikk på amerikansk TV mellom 1957 og 1971, og ble gjenopplivet i TV-filmen The New Maverick i 1978. James Garner spilte hove drollen, og har også fått en vik tig rolle i sesongens storfilm. •Jaget (1993) Harrison Ford og Tommy Lee Jo nes spilte i filmversjonen. Mel lom 1963 og 1966 var det den dystert utssende David Janssen som flakket hvileløst over det amerikanske kontinentet med loven i hælene.

Ul z -J > 00 O KO U»

•Bønder i by'n (1993) Regi: Penelope Spheeris Serien (og filmen) heter The Be verly Hillbillies og gikk på ameri kansk TV mellom 1962 og 1970. En tåpellig serie om nyri

Godt program i Haugesund

~ ~ ! DdCkstclg€~pd$S

Filmfestivalen i Haugesund den 22. i rekka varer fra 28. august til

per folk som plager ungene hennes eller ikke resirkulerer søpla), Quen

- Fyll ut setningen slik at den blir fullstendig:

2. september, og har et program vi opplever som mer pirrende enn på mange år. Selvsagt kommer filmene på kino i små drypp utover høsten, men vil du glupsk dytte i deg kaka i en jafs, tror vi neppe du angrer. Hovedprogrammet byr på film fra nær sagt hele verden. Her er Wim Wenders' nyeste Langt borte —så nær, eller Lidenskapens vinger //, hvis du vil. Såvel Lou Reed som Mikhail Gorbatsjov er å finne på rollelista. Zhang Yimous Å leve,

tin Tarantinos etterlengtede (og svært voldelige) Pulp Fiction, Coen-brødrenes elegante screwballkomedie The Hudsucker Proxy og den essensielle (i en helt annen for stand enn Philadelphia) AIDS-fil men And the Band Played On. Norsk blir det også: Eva Isak sens komedie om barnløshet, som har fått navnet Over stork og stein, Morten Kolstads Villhesten og Bryllupsfotografen, en nordisk samproduksjon som markerer Dag Solstads debut som filmforfatter.

| _ |

den meksikanske Jordbær o9 s,okolade og islandske Hrafn Gunnlaugsons nye Guttedrømmer er bare noen eksotiske innslag. ... . , De amerikanske er gjennomgående svært spennende: John Watpr5'nW WblMnmMprKsthlp0n ters' nye Serial Mom (der Kathleen Turner spiller en husmor som dre-

Legg til en hylles, .il Edith Carlmar der det fokuseres pa hennes ukjente skuespillerinnsats, og et sideprogram med en knippe spenr, , ... ... ~ j nende kanadiske filmer. Og dette blir en festival man bør huske. «iTP Kanskje vi sees? TE

| _

[ i

probably the best....

p] øa baSSlStd! 1 Red Hot Chilll PeDDerS SDllte ~ , i r-i med uldDt annet RlVer rnOeniX len pOpUlST tllm 1

1993. Hva het filmen? - Hva savner du i Oslos uteliv? - Hvilken bar i Oslo mener du har best utvalg av ol? I

CJ** fl * J -ii fl i, io tr 061 lØTt d OTlKKe TldSK6~ØI. . Hvem fikSCT Janne GradvallS Hår? _ .. Faks oss på 22 69 40 63, eller send kupongen til: , ° * ' Homansbyen 0306 Oslo

I NATT&DAG

"Jag ønsker ikke å være alternativ eller ultradisjonell kun far å være hip” | MARIUS HOLST |

®®^jB(f

æPNfe-A

’"" f’ ;?0 jjllppp?*-

j^éMM|I

jeg ha valgt en annen mausforfatter. Det er bare det at svært få gir fra seg gode manus uten å seiv ville regissere dem. I Ti kniver i hjertet var jeg seiv med på å påvirke filmmanuset i relativt stor grad. Så seiv om forfatterens univers er gjenkjennbart, er det fyllt med en annen stemning enn normalt. Men om atmosfæren er utradisjonell, kan man neppe si det samme om skuespillervalget. Her figurerer navn som Kjersti Holmen, Reidar Sørensen og Bjørn Floberg. Begynner ikke denne gjengen å bli vel utbrukt? —Hvis filmen har sitt eget uttrykk vil man glemme at man har sett disse skuespillerne i andre filmer. Det er mer snakk om å caste riktig, åla dem vise sider ved seg seiv de ikke har vist tidligere, enn å for en hver pris kun velge helt ukjente fjes. Jeg har dessuten brukt amatører ide to hovedrollene som Otto og Frank, og hvis ikke sistnevte rolle, (spilt av Jan "Devo" Kornstad) som langt på vei er drivkraften i filmen, fungerer, vil heller ikke ikke helheten gjøre det. De etablerte skuespillerne blir mef som et fundament rundt disse to. Den norske filmbransjen har ikke akkurat vært kjent for å revolusjonere filmmediet, og heller ikke Holst har kontroversia liteten som sitt uttalte hovedmål. — Jeg ønsker ikke å være en del av en generasjon som skal være alternativ og nyskapende kun fordi det er hipt. For meg er det viktigst å fortelle en god historie, og å gjøre det på en naturlig måte uten at formspråket blir utstudert. Jeg prøver ikke å presse på et nytt uttrykk kun fordi jeg er under 30, fordi jeg er første gangs regissør eller fordi det stilles forventninger til at jeg skal

Marius Holst

Kniven på strupen, hodeti vannskorpa DET ER EN NOE FORSINKET Marius Holst (29) som ankommer utekafeen etter åha blitt oppholdt i passkø i flere timer. Siste finpuss på hans debutfilm Ti kniver i hjertet er nylig avsluttet, og de sydlige strøk kaller. — Ikke slik å forstå at jeg rømmer landet, men batteriene trenger oppladning. Utgangspunktet for filmen er Lars Saabye Christensens bok Gutten som ville være en av gutta, en roman selskapet Nordic Screen Development kjøpte adapsjonsretten til, og som de siden tilbød Holst som spillefilmdebut. Forfatteren har også signert manuset, noe som skulle peke i retning av at man på denne siden ikke har valgt å satse spesielt nytt. — Det er klart at faren for at folk skal si man har safet er større når man benytter seg av Saabye Christensen enn om man seiv kommer med et manuskript, men som førstegangsregissør virker det lurt å jobbe med andres materiale, da sjansen for å kjøre seg fast i sin egen gjørmedam definitivt er tilstede. En mister lett oversikten hvis en ikke seiv kan stå litt på utsiden. Selvsagt kunne

NATT&DAG

-utiffittfiiT' ••y>W^«!^^^?^?-- :

ÉMMé^^

gjøre en Reservoir Dogs II eller lignende som kan vises på Rock Cinema. Selvfølgelig er det mye man har lyst til å prøve ut, men det spørs om det er så lurt i sin første spillefilm. Man trenger trygghet og erfaring, og å lære seg spillereglene før disse kan brytes. Mange debutanter har brent seg på dette, og gått rett på snørra, — Noe annet blir det med kortfilm. Her står man friere til å eksperimentere. Og nettopp derfor kunne jeg godt tenke meg å jobbe mer med kortfilm. Jeg har et novellefilmmanus hjemme som er mer eller mindre ferdig. Og sysler for så vidt også med en idé til en ny spillefilm. Men det er langt igjen enda. Det eneste som er sikkert er at det ikke blir noen ny melankolsk oppvekstskildring. Kanskje blir det en komedie eller en thriller. Sier Marius Holst og ser seg rundt, som om han værer en idé til sitt kommende prosjekt,

Text: Siv Eide Foto: Victor Bouliet

Privilegier - helt gratis!

V Har du et problematisk forhold til mat og ønsker å gjøre noe med det?

Er du en trofast leser av Natt & Dag? Er du klar for å prøve nye ting? Adoptere, forkaste - kort sagt benytte deg av din makt som forbruker? Da kan du gi uttrykk for din mening via oss. Vi er nemlig i ferd med å bygge opp en eksklusiv database (register) over typiske Natt & Dag lesere - hvilket vil si deg. Blir du med i dette registeret vil du fra tid til annen motta test-produkter vi gjerne vil at du skal si din mening om, eller spørsmål vi vil at du skal svare på. Som takk for dette vil du inviteres til Natt & Dags filmvisninger av aktuelle filmer, forskjellige arrange menter og fra tid til annen motta en eller annen form for bonus. Med andre ord: privilegier helt gratis! Alt du trenger å gjøre er å sende inn følgende villighetserklæring:

I en samtalegruppe for kvinner og menn med spiseforstyrrelser vil du møte mennesker i samme situasjon. En samtalegruppe er 6-8 personer som gjennomgår et program under faglig ledelse.

I Ja, jeg vil veldig gjerne være med å adoptere, forkaste og I si min menig. | Navn: Alder: Adresse: Telefon: (priv) (jobb)

Gruppa møtes i alt 12 ganger. Ny gruppe starter i Oslo i september. For mer informasjon kontakt:

Skriv eller faks til

Anorexia/Bulimia Föreningen Tlf. 55 32 62 60

NATT&DAG Box 7144, Homansbyen 0306 Oslo Telefon: 22 69 20 80 Telefax: 22 69 40 63

#' ! léål

iSlilSf

Wmt" '

sjj i

'MMkå

i-”iv-'“ 4 n s C'

BMBbmb—*IbP

§c* . r -JoiinFff

Li HKi,

“'

*' >? .

-j-

w^^hIk 8jBw

*\ ; j|||||F

" v t->

Jf'

s-'

\-* j

j» i#.. ®M‘- „ 'Jf .H^p1 jÉÉjf j#.. #

4Slfi

WmSlm

$%t': %j''fi •* •- •. i,*• iJc Ji'' ;* ’ j. : ': ?' K>'!;'

iiifiMBTlBäHlg4Br'fHBbfflBBIMiiliiniffaIB

-fcUV-IMfc3

HRp

•

'; . J'X

•.••"

• •: '.-

•

••

'/. -..- vv;

•

tjj -

Vv, ...•;;

\ r*+"'-$'

m?,,

*Pl§

' '"

'/""t ':: 1

iipiifSäj

: •

Bl.

- ?

$tåtog|

BgJ||||

iÄlP^ -

>,'»wh.

sf'

$-Ss§Imi

sg&w

<, w

,.?>ÆiMEEfpm*i

I^^BfflgjjiifåliijjEIiiIa^Bi^BP1*-

'jBhMmk

9HH|

',':-. ;;' ,•*;.•

* £®|

j :XRaX

,,.. :im&

...

- :

'R «V £*%8$:y!*£j¥&$f7&

-'X;

? .

.-.

•

jjgpIP

P :

: .

’ , ••-• • X" 1

•:'

‘;-

’

jBT

’.-' •

v>; ,

* ;

•

’ ••.

Lita jente i naturens vold TOPPEN PÅ DET GULE kråkeslottet klatrer seg stoisk oppetter fjellveggen fra gressplenen. Barbent, sommerbrun og grønnkledd, under et kratt av stålgrått hår tar filmskaper og forfatter Anja Breien imot Natt&Dag, midt på solhete bursdagsformiddagen. —Du skjønner, jeg må jo holde meg hjemme når jeg har bursdag, slik at de som ringer kan få gratulert meg med dagen! Vi er kommet for å snakke om manuset til den kinoaktuelle filmen Trollsyn, bygget på sagnet om Jostedalsrypa, som også er utgitt i bokform, men spør henne hvilket forhold hun hartil bursdager. — Ikke noe spesielt, da jeg var liten hadde jeg jo bursdag midt på sommeren, da var jo alle potensielle gjester bortreist. Så...jeg kan ikke si at akkurat det med bursdag betyr så mye. Men hun overlevde gjestløsheten, og akkurat det med å overleve er hun opptatt av. Hvorfor skrev du dette manuset? Tenkepause, mens hun ser til siden og øynene blir smale. — Jeg kan vel ikke gi noe tilstrekkelig svar på det... men jeg er fascinert av temaet overlevelse, det å overleve seiv om du er den eneste etterlatte, det er noe kraftig over en liten jente som overle-

:-- • J- x. N .".' /. "‘

•

;

•:-/ :‘:;'f-V,,‘

.,"'

ver alene i en dal som er helt utdødd. Og hvordan hun overlever er spennende... Dessuten er jeg veldig opptatt av natur og menneskenes samspill med den. Lille Maren overlever jo iog av naturen, og det sier oss noe om hvor avhengig vi er av den. Men du har jo laget en film om dette sagnet før, i 1967, var ikke det nok da? — Først var ideen å beskrive Jostedalsrypa som voksen kvinne, med flash-backs til barneårene, men så oppdaget jeg at jeg egentlig ikke hadde gått nok inn i henne som jente eller som barn i den første filmen. Derfor bestemte jeg meg for å fortelle historien fra hennes synsvinkel som åtteåring, ikke vinklet utfra de som fant henne. Er dette en mørk og tung historie, i traust tradisjon? — Jeg er redd for å meske meg i elendighet, det er det verste jeg vet, så derfor mener jeg det har blitt en tung historie med en lys overtone, lett liksom. Det er klart at svartedauen er vanskelig å behandle, og av respekt for katastrofen ville jeg ikke ha våget å nærme meg den hvis det ikke var ien mytisk form. Hva har en sånn historie å fortelie oss idag, det har jo tross alt gått noen år siden svartedauen og middelalderen? —Det forlatte barnets historie er tidløs. Hos oss i skilsmissebarna, i Øst-Europa barn i krigssitusjon. Barns og menneskers ensomhet er om mulig større idag enn den var den gangen... det førsømte barn er ikke oppdiktet. Sagnet kaster evigaktuelle lyskjegler inn i vår tid. Du maler ut storslagne naturbilder i manuset ditt, nevner blomster ved latinske navn og vi fornemmer en viss autensitet? — Mine foreldre var embedsmannsbarn på Vestlandet, så jeg kan vel si endel av mine røtter ligger i naturen der. Den er uslåelig. Min kjærlighet til den er grenseløs.

Ania breien

;.!

‘‘

>,.

NATT&DAG

<5-J&x

'•••: '

•;•

•

.. -.,

* V

'\v^,%\|

Her er hun tydelig engasjert. "Du må forsyne deg med litt mer hjemmedyrket, italiensk Rucola-salat, også må du ta en klype Maledonien-salt på!" sier hun med stolt frihet. Vi drypper over hennes hjemmeblandete vinaigrette med fransk sennep, og lurer på om det å dyrke naturen og å være skapende menneske er beslektet: — Et skapende menneske kjenner understrømningene i samfunnet. Det er umulig å la være å reflektere det man kjenner og føler...jeg kunne ikke gjøre noe annet. Kanskje er det en naturkraft, for meg er det en selvfølge. Til filmen valgte hun Jan Garbarek som musiker, og hun saum farte nærmere 2000 kandidater til hovedrollen som Jostedalsrypa, før valget falt på Julia Onsager Steen. Så trakk hun seg fra prosjektet da filmen sto en fjerdedel ferdig, og Ola Solum gjennomførte, Anja Breien er norsk, tross fransk filmhøyskoleutdannelse, vil være norsk og mener vi har det beste råmateriale å jobbe ut ifra i dette landet. — Men det er synd vi har liten tradisjon i å publisere film-manus i Norge, ikke for min egen del, men for manusets del, som et ledd i filmlæringsprosessen. Andre land har utgitt film-manus i årevis... Trollsyn er et av de første som det er blitt bok av og det på Aschehoug, foreløpig uten bibliotekstøtte. Imens går Anja Breien videre med andre prosjekter. For tiden legger hun siste hånd på et hemmelig synopsis som heter Drømmersken, og fra høsten av går hun igang med sin tredje "Hustruer"-film, Hustruene —20 år etter. —Det gleder jeg meg ordentlig til, det er samme skuespillere som i de to föregående filmene, og det skal bli godt å jobbe med den morsomme gjengen igjen. Du vet, det er laget en film om De tre Musketerer 20 år etter, så jeg har jo tenkt litt på det, da, sier hun unnskyldende med latter, Tekst Karen E. Dobloug Foto Victor Boullet

V •*

sv. *) :'. |p|f

Ær «•v 'v-;-'.

-• \ (f .;

-* *

' /•

rWIJ V' 1

- , ' '

'1 \ ,

l&fe

Æw ••••; > * ak% j M

x'“'.

‘

-. ’

'•

sfIHHKI

i J

gode

g Ta dekning, kultursnobber - westernfilmen er tilbake! ake! Og over de neste sidene skal

ahJa HP|| V4» jjdnJÉ I I I I I I PB

Natt&Dags ledende revolverjournalist

| |

forklare hvorfor westerns ikke bare er verdens toffeste filmgenre, men faktisk den eneste typen film man

s w

;.•

'...

• . ''.' ..

vnrtÄcS

$ * £ ,-i:v^:-f^>^-;^;;:L:.^-, ?

'. •

•

; : ; :’:

n o z o 70 * n r-

H —H C -H

Mannen uten navn justerer væskebalansen; det er varmt å spille inn western - i Spania. (fra Per un Pugno di Dollari, Sergio Leone 1964)

mest respekterte skuespillere til tross for at han i mange år lot til å akseptere enhver rolle han fikk tilbudt, fikk for noen år siden et hjerteattakk. Ikke Gene livstruende, Hackman, menenseriøst av USAs nok til at han fikk orden på prioriteringene sine. Av den drøye håndfullen filmer han siden har ansett for å være meningsfulle nok, har fire av dem — Nådeløse menn, Geronimo, Wyatt Earp og The Quick and the Dead — vært westerns. Hackman er i den heldige situasjon at det nå faktisk blir lagd westerns igjen i Hollywood. Dødperioden i kjølvannet av Michael Ciminos Heaven 's Gate (1980), som

1 2/natt,&(D>)><3; l

til da var tidenes dyreste western, og hvis fallitt truet med å ta livet av genren for godt, er definitivt over. For mens Ciminos karriere befinner seg syv fot under havoverflaten, gir man i Hollywood nå gudhjelpe Oscars til westernfilmer, hvilket aldri skjedde i genrens gullalder. Men Kevin Costners Danser med ulver ble hedret med en favn gullstatuetter, likeså Clint Eastwoods klart overlegne Nådeløse menn, samtidig som den ypperlige TVserien Lonesome Dove gikk hen og ble en av tidenes mest sette på amerikansk TV. Det er denne typen anerkjennelse —om enn mer økonomisk enn kritikermessig — som gjør at vi bokstavelig kan velte oss i westerns utover — Tombstone, Maverick, Bad Girls og

WyattEarptopperlistenforeløpig. ”Jeg er glad for at folk nå hevder at wes terns har gjort sitt comeback”, innrømmer Walter HUI, en av Hollywoods mest solide actionregissører, og den første til å innrømme at han har lært det meste han kan av westernfilmene til John Ford, Howard Hawks og Sam Pecldnpah, ”Men jeg vil hevde at de egentlig aldri forsvant”, fortsetter Hill, som med The Long Riders (1980) og årets Geronimo har gjort sitt for å holde genren i live. ”Hvis du ser nøye etter, vil du se at det i nesten hvert eneste år i filmens historie har vært laget westerns, om enn bare noen få.” ”Greit nok, de kommer aldri til å bli det de var på 50- og 60-tallet, da man lagde 50

mannen tekst SINDRE KARTVEDT

av dem i året”, sier Hill, en av filmbransjens få realister. ”Men i takt med den økende forståelsen av at svært mange av Amerikas klassiske filmer var westerns, tror jeg mange av dagens filmskapere har lyst til å måle seg opp mot standarden disse filmene setter.” De har iså fall en lang dags ferd mot natt foran seg før de kan ri inn i den berømmelige solnedgangen. Det moralske ritualet Muligens er Hackman, Hill og undertegnede fortsatt iet lite mindretall i vår påstand om westernfilmens overlegne fortreffelighet i forhold til all annen film. Men det er hevet over enhver tvil at westems nyter en unik popularitet verden over, en popularitet som ikke bare kan forklares med at disse filmene finner sted i vakre, eksotiske omgivelser, inneholder så lite prating som mulig, og byr på atskillig håndfast action. Viktigere er det nok nemlig at westernfilmen opererer med et sett spilleregler som hele verden har lært seg å sette pris på. En western er i større grad enn noen annen genrefilm et moralsk rituale. Og mens alle andre filmgenre føres til et utall histo riske og geografiske situasjoner, kan en western bare foregå i den amerikanske vesten. Dette gjør wes ternfilmen til den eneste unikt amerikanske filmgenren, og har, kombinert med dette ritualets universelle potens, gjort at westernmytologien i veldig stor grad har definert USAs verdensbilde — såvel som verdensbilde av USA. En myte er i sin dypeste og videste forstand våre forsøk på å fortelle en historie som reflekterer helt fundamentale konflikter i menneskets natur og samfunn. Slik kan westernfilmen, den mest potente av alle dette århundrets mytologier, formidle en betydning som er svært relevant for sitt publikum, til tross for at den ide aller fleste tilfeller finner sted ien annen tid, og ien spesifikk region. Westernfilmen utspiller seg, geografisk og historisk, i skjæringspunktet mellom sivilisasjon og villmark, og har fra første stund tatt for seg konflikten mellom individuell ffihet kontra lov og orden. Varierende representasjoner over denne konflikten — øst/vest, by/land, samfunn/individ, fortid/framtid, klasse/likhet —eret av westernfilmens definerende trekk, fortrinnsvis hensatt ien periode der denne konflikten var på det mest synlige og dramatiske. USA var i forrige århundre svært opptatt av tanken på framskritt, og fait pladask for en filosofi man kalte ”Manifest Destiny”, som kort og greit gikk ut på at Gud på et eller annet vis hadde kommunisert til de angelsaksiske amerikanerne at det var deres fordømte plikt å legge under seg så store deler av det amerikanske kontinentet som overhodet mulig, siden de var best skikket, og i tillegg trengte plassen mest. Bevæpnet med denne overbevisningen la de stadig større deler ”usivilisert villmark” under seg, både innenfor sitt nasjonale territorium såvel som i Mexico, Latin-Amerika

og på Cuba. Det siviliserte framskrittets fremste red skap overfor det primitive og uorganiserte i verden — enten det var indianere, naturen eller hestetyver — var Loven, konseptet som skulle temme vesten og gjøre landet levelig for den overlegne rasen. Og fordi den måtte kue de mest asosiale impulser de siviliserte blekansiktene hadde sett til da, måtte vestens Lov være rigid, konsekvent og kompromissløs. Ironisk nok har man, siden første halvdel av 1800-tallet, i selvsamme siviliserte befolkning funnet en massiv mottakelighet for enhver presentasjon av ffamskrittets motstandere som heiter. Snarere enn å bun ne i noe sosialt behov for faktisk informa sjon, vokser denne mytologien ut av en nok så primitiv appetitt på melodrama og sensasjon. Få myter har imidlertid vist seg så seiglivede som den om det ville vesten, Enhver kunstig, manipulert representasjon av en handlingssekvens må nødvendigvis få anstrøk av det mytiske, om ikke det rent løgnaktige, og westernfilmen har operert, nokså ukontrollert, i skjæringspunktet mellom mytologi og virkelighet siden det første skuddet fait.

J§$$8fea$llr

.*9»

JShHH A

3§gp

-fM

jP|V

*<*$

7® åk.

j-dÉR/ 4

=~ ”En western er i større grad enn noen zr vest en Dette friarwes- annen genrefilm et moralsk rituale Western-laboratoriet Det er påtakelig at den første banebrytende cinematiske sekvensen i amerikansk filmhistorie, der man tok i bruk elementer som klipping, kameravinkler o.l. for å øke dramatikken, var en western — The Great Train Robbery (1903) i regi av Edwin S. Porter. Porters teknikk var sett med dagens øyne vanvittig primitiv, men det hindret ikke dåtidens publikum iå la seg gripe av massiv panikk og hysteri overalt Robbery ble vist. Western ble kjapt en av de mest populære filmgenrene i stumfilmens barneår, og skulle vise seg å bli den formen som svært ofte bragte med seg cinematiske nyvinninger. Produsenten Thomas H. Ince, som spesialiserte seg på westerns, fikk den glimrende idéen å skulle skrive ned en klar plan om hva man skulle filme før man lot kamera gå, og konseptet om et manus viste seg åha kommet for å bli. Ince oppdaget deretter skuespilleren William S. Hart, som etablerte den første virkelige westernarketypen — den tause, ensomme rytteren. Hart, som etter hvert skrev og regisserte flertallet av sine mange filmer og må ha vært en relativt reflektert mann, kalte denne figuren ”the good bad man”; individet som gjorde det sivilisasjonen ikke kunne gjøre for seg seiv, nemligbekjempe ild med ild, vold med vold. Samtidig gjorde denne kunnskapen ham uskikket til noengang å kunne nyte fruktene av sitt arbeid med noen andre enn hesten sin. Det eneste som skilte ham fra villskapen han hadde lært seg å overleve, endog beseire, var en univer sal æreskodeks som förhindret ham fra å

korrumpere andre med sin kunnskap, men som samtidig gjorde aksepten av den enorme konsekvensen av dette meningsfylt. 70 år senere er dette fortsatt en relevant, endog dominerende arketyp i westernfilmen. Westernfilmen mistet ikke noe av sitt publikum med lydfilmens ankomst, men ble utover 30-åra svært formularisk. Dette var en periode som ble dominert av de såkalte ”singing cowboys”, i første rekke representert ved figurer som Tom Mix, Roy Rogers og Gene Autrey, som fant en enorm popularitet i å eliminere så mye som mulig av de ”onde” elementene i Harts gode/onde mann. Mix, som i rettferdighetens navn ikke sang, gjorde seg i likhet med mange i Hollywood på denne tiden bekjent med Wyatt Earp, som bodde i Los Angeles fram til sin død i 1929. Men dersom Tom Mix saniterte Harts gode onde mann, prøvde Autrey og Rogers å sterilisere ham fullstendig, og de fleste av 30-tallets westernfilmer viser at de langt på vei lykkes. John og John 1939 anses den dag i dag for å være Hollywoods største år gjennom historien. Ingen annen kalender kan matche et tilsvarende antall klassikere — Tatt av vinden, Trollmannen fra Oz, Ringeren i Notre Dame, Stormfulle høyder og så videre. Også den klassiske westernfilmen slik vi kjenner den i dag kan sies å bli født i 1939, i form av John Fords Stagecoach. Ford, som allerede hadde et utall westerns bak seg, skulle fort vise seg å bli genrens dominerende regissør, og undertegnede er igjen frampå med påstanden om at dette gjør ham til tidenes største filmskaper — bare

/W Æ

TIM n P F KA RT\/ FHT ° 1,NLMAL IXMr' IVLUI

Wild Bunch Regi: Sam Peckinpah (1969)

2. Once Upon a Time in The West Re9' : Ser9io Leone (1968) The Searchers 'Rg j. j 0hn Ford (1956) 4. Pat Garrett & Billy The Kid Regi: Sam Peckinpah (1973) , 5. Ride The High Country Reg1' Sam Pec inpa 962^ £My Darling Clementine Regi- jDhn Ford (1946) 7. The Good, The Bad & The Ugly Regi: Sergio Leone (1966) 0* r •jh F cH1962! e9' - °n or 9. Man of The West Regi: Anthony Mann (1958) 10. Unforgiven Regi: Clint Eastwood (1992)

NATT&DÄG

TheWeird

The Strange &

rhe Far

vis meg en regissør som lagde like mange gode filmer som Ford, så skal jeg holde kjeft. Da Orson Welles, som vel må tillegges enda mer autoritet på dette området enn undertegnede, ble spurt om hvilke regissører som hadde inspirert ham, svarte han: ”De gamle mesterne — John Ford, John Ford og John Ford.” Stagecoach, der Ford ga hovedrollen til en storvokst, døsig fyr ved navn John Wayne, destillerer de fleste av westernfilmens klas siske klisjéer og arketyper, og markerer begynnelsen på den klassiske western filmens gullalder. Ford, en instinktiv, anti intellektuell og konservativ populist, skildrer i Stagecoach et tverrsnitt av dåtidens amerikanske samfunn på reise i en hestevogn, og finner gang på gang at deres redning kommer via individer de gode borgerne ser ned på. Underveis finner Ford, født i 1885 av irske immigranter, et geografisk og moralsk landskap som aldri skulle bli for lite for ham. Mens western filmen før Stagecoach på ytterst få unntak nær utelukkende hadde vært sensasjonell, spekulativ formelvare, var Ford istand til å bruke den til å reflektere sin versjon av tiden han levde i — hvilket vel er en forut setning for god kunst såvel som for gode myter. Fords filmer er lett identifiserbare —

Out

(Mer eller mindre desperate forsøk på å fornye westernfilmen)

Red Sun U972J Charles Bronsen, Ursula Andress og ... ; Toshiro Mffune??? Et av de få dokumenterte forsok pa å koble to genre, samuraifilmen og westernfilmen, som har''mange fellestrekk. Må imidlertid trekkas i poeng fordi samtalen "Yee-haw" - "Ha-yea" aldri Unner sted. : <

Andy Warhols homse-western.

„ jåli* il u

Mamas,

don‘t lat your babias grow up to ba... vek lonesome. Ytterligare kommentarer anses

».

for å være helt overflødige, såvel som stotende.

I:* fc li

Groove, baby. Don Johnson og Country Joe & The Fish go west. En kul. fet, far-øut, trippy, sykkedefisk rookewestem, og vår hoved-mistenkte i spörsmålet om hva som omsider fikk Melanie til a be om skilsmisse. En rap-western i regi av vestens mest forfengelig© månp* Mario Van Peebles. Se Big Daddy Kane ri! Se Tone Loc naken! Se Mario leke Clifttl Om noen år kommer dette ti! å være en camp-kiassiker, ikke minst i kraft av den rasebevisste, historiereviderte, hlphopske replikken; "But you never even wrote.,.E"

. iJhIBI f '

JF j|| flHl T jPffifflP Jjr m§m< plflBfnH

" -~~*ÆKg£ ||l ji »AJ? ML^dällr U~~- É ’';0\ ' Bøyzn the Witd West - far & sorm Van Peebles I <tøn første (og ©neste?) rap-w«$t*m.

im ?mm *f g*m nnn

——

Red Headed Srranger i 1986) Inkludert fordi den såvidt vites er den eneste westernfilmen basert på en plate, og fordi vt ikke finner oss i å ha skrevet så langt og omfattende om westerns uten å ha nevnt Willie Nelson, som vel er den siste nålevende good bad man.

jHHK|&ry~'

“V

/ /

j j / j / / / / I / I I

m, Jp Wm «S m Æ JÉÉS||11 JU/Sm Wk/KKMKt r w i Æbk

B jjÉP Æ. £j

|||g Igjå

;. Il

\ |g|' jP*

Æm,

jk PJi |

Hk Æfrmm&m

<ndm

'Mr x-

IL \ \.

Hk K: Hidp

14 NATT&DAG

De svakes beskyttere Formel-aspektet ved westerns fikk utover 50-tallet nye jaktmarker i og med fjernsy nets utspredelse. Og siden Ford gang på gang beviste at westernfilmen var en kunst nerisk uttrykksform så god som noen, duk ket flere og flere av datidas store regissører — Howard Hawks, John Sturges, Henry Hathaway, Budd Boetticher m.fl. — opp på prærien, og lyktes i varierende grad å belyse aspekter ved sin egen samtid gjennom förti-

"Jeg er inspirert av de gamle mesterne -John Ford, John Ford og John Ford" [orson welles]

Et hittil usett perspektiv på det ville vesten fra dem det varvØlestfør - kinesiske kvinner solgt og fraktet tlf USA som plonarende postordre-koner. Ikke fullt så lettfordøyellg som The Magnificent Saven.

uten å bli gjentakelser av seg seiv — fordi de finner finner sted sted ii et et konsekvent konsekvent moralsk moralsk univers; verden slik en konservativ, autori tær katolikk så den på randen av historiens framskritt, illustrert med en unik og instinktiv estetikk. Hans såkalte Kavaleri-trilogi — Fort Apa che (1948), She Wore a Yellow Ribbon (1949), Rio Grande (1950) — er med dagens politisk korrekte øyne vel mer interessante for hva de sier om Fords politiske overbevisninger. Men My Darling Clementine (1945), Fords versjon — som han påstår var basert på sam taler med Wyatt Earp seiv — av skuddveks lingen på OK Corral i Tombstone, er fortsatt en like tindrende og lyrisk romantisk film som noen.

.‘f ; JH» -fc. ty , ~

dens mytologi. Det best kjente eksempelet på westernfilmen som politisk analogi er Fred Ziimémanns High Noon (1952), der Ga ry Coopers sheriff må stå alene mot skurk ene som truer den vettskremte småbyen hans. Zinnemann stiller her spørsmålet — midt under senator McCarthys hysteriske klappjakt på kommunister i amerikansk kunst- og samfunnsliv — om et samfunn som ikke kan eller vil ta vare på seg seiv er verdt å dø for, hvilket vel er det evige dilemmaet den gode onde mannen i vesten alltid må finne svar på. (High Noon ble nyinnspilt som Science fiction-drama i 1981, da Sean Connery spilte den ensomme ”sheriffen” i Outland — red.). Denne eksistensielle konflikten er det definerende trekket ved det vi her kaller den klassiske westernfilmen (1939 til 1959), og ble aldri behandlet i mer klassiske for mer enn i George Stevens' staselig verdige Shane (1953). Shane er den våpenføre frem mede som lar seg vikle inn i en landkrig mellom fattige nybyggere og landbaronen Ryker — selvsagt på de svakes side. Filmens kanskje mest effektive grep — ved siden av skurk Jack Palances vanvittige, flagrende nesebor — er dens framstilling av akkurat hvor Shanes mytologiske makt er i den lettpåvirkelige nybyggergutten Joeys øyne. Joeys fortvilte rop etter Shane idet vår helt nødvendigvis må ri bort i solnedgang en etter endt oppdrag, er så klassisk at den idag framstår som rent parodisk for et

.... Cb. E.lwood lUH Él.dse. "Valget forteller vel at jeg som kvinne vel

Dette er den første som har fanget meg, og hovedårsaken til det er nok Kevin Costner, som spiller med en nærhet jeg

° £ ~

macho, men menneskelig og intelligent."

(1955) og Man of the West (1958) — vel har tålt tidens tann bedre enn de fleste av sine samtidige. Manns filmer var uvanlig brutale i sin skildring av både vold og natur, og inneholdt intrikate psykologiske studier av overraskende avansert kvalitet. Mens Fords alter ego var John Wayne, har James Stewart hovedrollen ide aller fleste av Manns filmer, og fremstiller en nevrotisk, høyspent arketyp som sjelden kan skilte med noen moralsk overlegen motivasjon som kunne hevet ham over skurkene — i Manns univers er de to sider av samme mynt. Manns bruk av natur og landskap er også verdt å notere seg. Med unntak av Ford har ingen westernregissører brukt det amerikanske landskapet så bevisst som Mann. De fleste av deres kolGravskjenderen '\

*'$$'

W \ ' hSIIIhB 1

En fersk grønnskolling innen westernmytolo-

' ’

5 j|å§

glimnti øyet, og en skamløs vilje til å henge seg pä trender uten seiv den mest grunnieggende förståelse for genrens interne regel- Gf Mel Gibson i Maverick.

John Wayne - god som gull.

velkledd filmstjerne på villspor. Opptrer uvorent og stoyende, endog heseblesende — seiv i varmt vær. BH

MCll §vO“

kamera.

i det aller meste.

Manglpr moralsk

overbevening,

U6I1 StYfifiC

TYPISKE KARAKTERTREKK: Snill mot kvin-

vesen uten egen vilje, dog ikke uten en viss

resultat av sin våpenferdighet, men I beslttek se av overlegen moral og viljestyrke. Komprov, rof oo

enrt noe som må bekjempes. Se Warren Oates i The Wild Buneh eller Ride the

iSL n ® The Man who Shot Liberty e„ pine- Valance er den første moderne si- westernfilmen.

med å bruke natu ren som resk bakgrunn, Ford malte grandiøse stilleben av Monument Valley som en forherligelse av sine protagonisters indre storslagenhet. Mann bruker naturen som et dramatisk virkemiddel, og stort sett iet motsetningsforhold til menneskene. Et fjell i Manns westems må klatres. Hans filmer er ofte strukturert rundt en reise, der landskapet i stadig større grad reflekterer hovedpersos1 nenes indre konflikt og desperasjon. Mann skiller seg også ut fra sine kolleger ii sin framstilling av indianere, som til da Sti stort sett hadde fristet en utakknemmelig tilværelse som en ondskapsfull forlengelse til av den ugjestmilde og destruktive naturen av framskrittet måtte kue og underlegge seg. Mann insisterte i sine filmer på at dette var Ma | i folk r et hvis verdier og moral i verste fall var mis misforstått, i beste fall langt overlegen den hvit sivilisasjonens. hvite Ut i solnedgangen

nannen Uldl iiavil

vold. Kan få en katolsk prest til å gråte, og må

Drifter. Se også Charles Bronson. : Intelligente, hyppig gnistrande øyne, Loslrtt — ingenting å tape. ' ' TYPISKE KARAKTERTREKK; Kynisk, IlkegyT

t 8811 &

' ''%*

motiver, og gjemmer eilers kortene sine godt. Sans for sanselige gleder, drama og mystikk. Snill mot barn bare i nødsfall, og da bare sorn forklaring pa deres egen psyke —en forkiaring som mer enn noe annet gjør ham annerledes enn den Onde. KOMMENTÅRt Far ytterst varlig fram — og

y HBHHHEe >,

’ WSL M

LiÉÉÉtøj»|' "

jåø JB Æm

HHHL

Ondskapen personifisert — skurken som ikke bare odelegger for andre, men som liker det. Øverst på æreslisten finner vi den til da så sympatiske Henry Fonda i Once Upan a Time in the West, Lee Marvin i Liberty Valance, Jack Palance i Shane.

Jf* $»

ty *

!<©

SPESIELLE KJENNETEGN: Vibrerende nesebor, svart garderobe, ofte forfengelig. skreden psykose. Dominerende usosiale trekk. Sadistisk, med seksuelle overtoner. Veldig ter. t ' ' o' i , 1 1 f sjanse,

l/Cli TwlIlC Kanskje

eten

mest ‘

alle

Påskudd for god doden, men ikke mer. Ingen gjorde denne rollen bedre enn Claudia Cardi let var i :pon a

og i hans sj tog onde impulser. Utkommet er avgjørende for den dramatiske maktbalansen fordi den Falne ikke har noe a tape — han er på mange måter : den definitive Falne, Doc Holliday i Wyatt Barp, Cfint Eastwood i Unforgivert, Lee Marvin 1 Cat Batlcm —og en døende John Wayne t

G LvIfS'! v > !!.,•? endog skjelvende utringning. Lange, vasse negler, skarpe tenner. Gnistrene!© øyne, vibrerende nesebor, Sydländsk aksent. ..

' ' i Un. r .-ufri-! age r, evt. med ringer rundt øynene. En skygge av sitt opprinnn. ©ma. TYPISKE KARAKTERTREKK: Galgenhumor;; r e..

Dyrisk seksuell tlltrekni le temperament, fryktløs, og i besittefse av et ve!utviklet, og f n 1 , •O'':.!:.' t

på jakt etter en mertingsfylt død, og som sådan livsfarll rumfkortet som når alt

Uama

(1969). Fra første til siste ramme er alt perfekt —og filmen åpner og slutter til alt overmål med det samme bildet: Villmarken utenfor familiens lune arne er rammet inn av dørkarmen deres. Og filmens siste bilde oppsummerer alt westernfilmen til da hadde handlet om — John Wayne, igjen inn rammet av døråpningen, ute av stand til å ta del i gleden og samhøret han har reddet for dem. Han innser at han ikke har noen plass inne i sivilisasjonens trygghet, og snur ryggen til døren — som glir igjen uten at noen der inne legger merke til det. Sluttscenen i The Searchers er et av de ypperste og mest betydningsfulle øyeblikk i amerikansk film. Når dørenlukkes forJohn Wayne, lukkes den også for en hel genre, et

Dette : var en innsikt som begynte å snike S02II seg inn i westernfilmen på tampen av 1950åra, og igjen sto John Ford sentralt, om enn aKI ' 1 fordi . r . hans tidligere filmer, spesielt Kavaleri-trilogien, vel har blitt stående som de mest åpenbare é mest eksemplene på hele genrens h oldning til dette problemet. Men i sitt kanskje ypperste mesterverk, The Searchers (1956), konfronte\ rer Ford sine egne holdninger med overraskende resultater. Om Shane er den mest klassiske klassiske westernfilmen, er The Searchers den beste. Mannen man kalte The General introduserte i dette storslagne dramaet absolutt alle sine gjennomgangstemaer, og trekker overraskende komplekse og ' ambivalente slutninger. Filmen åpner med at John Wayne får beskjed av sin søsters familie om at hans niese er kidnappet av indianere. En rasende Wayne blir besatt, ikke bare av tanken på å finne henne igjen, men av tanken på at hun nå er besudlet og korrumpert for godt av den usiviliserte kunnskapen hun i sin nød må WKHP tilegne seg — en trenger ikke ha tilbragt for mye tid i selskap med katolikker katolikk* ?r for å ane hva Ford sikter til her. Wayne, i en prestasjon som bør lukke kjeften ppåå alle som mener han ikke kunne spille, sverger hest å rense denne ondska pen før den kan spre seg til resten av famili en hans. Rent tematisk er dette den mest kompli serte westernfilmen man hadde sett til da, fordi den stiller så grunnleggende spørs målstegn ved dogmer og antagelser som pre-Searchers utgjorde grunnpillarer i westernfilmens filosofiske univers. For det første er John Wayne besatt, nærmest gren sepsykotisk. For det andre finner Ford, henimot slutten av sin legendariske karrie re, stadig større respekt for indianerne, som i f.eks. Kavaleri-trilogien igrunn bare er en representasjon av den alltid livsfarli ge og ugjestmilde naturen — sivilisasjonens fiende. I The Searchers tillegger Ford coman chene et motiv for sin råskap, og en dertil hørende verdighet seiv John Wayne må respektere — og motvilig gjenkjenne som sin egen. Visuelt er dette den sterkeste western filmen fram til Sam Peckmpahs Wild Bunch

livssyn og en epoke. Her har den klassiske western-arketypen omsider utspilt sin rolle. The good bad man er kommet til veis en de, og den klassiske westernfilmens tid i solnedgangen er over for alltid.

Min favorittwestern Thor Ellingsen (filmanmelder i Dagbladet) Stagecoach (John Ford, 1939) Med: John Wayne, Claire Trevor "Jeg stopper opp ved denne, fordi den inneholder og introduserer de fleste av genrens ingredienser. I tillegg inneholder denne filmen noe lyrisk som den senere brutaliseringen av westernfilmen kom til å miste. I bakgrunnen for filmen ligger noe novellestoff av Guy de Maupassant som egentlig handler om den franske revolusjon."

Den ny tid våkner Fords neste western, The Man Who Shot Liberty Valance (1962), er den første moderne westernfilmen. Moderne fordi vi her for første gang blir introdusert for en mulig konflikt mellom myte og fakta, en problemstilling man til da hadde ignorert til fordel for massiv myteframstilling. Interessant nok er det denne mytologiens fremste arkitekt, John Ford, som tar de første og dristigste skritt i dekonstruksjonen av selvsamme mytologi. Liberty Valance er nemlig like mye av et essay som det er en film. Den anstrenger seg aldri for å gi inntrykk av at dette ikke er en epoke og en verden på hell, og få westerns illustrerer like tydelig genrens sentrale konflikt mellom lov og liv. Liberty Valance er all verdens villskap og råhet personifisert i en sydende psykotisk Lee Marvin. Han terroriserer en idyllisk småby inntil en aldrende, oppbrukt John Wayne skyter ham, for så å se den idealistiske advokaten James Stewart få æren. Wayne går i glemmeboken, mens Stewart kan se en lysende framtid i møte som statens neste guvernør. Fords filmer hadde til nå godtatt konsep tet om anglo-amerikanernes ”manifest des tiny”, men det slår en i Liberty Valance at Ford, som laget 125 spillefilmer i sitt liv, først nå fikk tid til å tenke gjennom hva han på sitt vis hadde vært med på å ødeleg ge. Og han klarer ikke å bringe seg til å si farvel til det ville vesten uten å anerkjenne villskapens verdi. Det er en komplisert, kompleks og ambivalent film, innholds messig som håndtverksmessig — Ford har forlatt sin elskede natur til fordel for en shabby soundstage i Hollywood, og dekon struerer på den måten westernfilmens mytologi ved å aldri presentere det som noe annet enn en formell etterlikning av virke ligheten. Liberty Valance introduserer påstanden om at the good bad man ikke kan fullføre jobben samfunnet har pålagt ham uten seiv å gå til grunne, den logiske konklusjonen også for Doc Holliday i My Darling Gementine og John Wayne i The Searchers. Følelsen av at NATT&DAG

en epoke var ugjenkallelig over dominerer westerngenren i skjæringspunktet mellom det klassiske og det moderne, og denne melankolske nostalgien preger de beste filmene ffa denne perioden. Spesielt minneverdig er en av Sam Peckinpahs tidlige filmer, Ride The High Country (1962), der to aldrende revolvermenn gjør opp status over sine liv mens bladene gulner og faller rundt dem. Parallellt med revolvermannens overflødighet lot det til at også revolvermannens mytologi hadde utspilt sin rolle på lerretet. Den kumulative, om enn svært motvillige, effekten av Hiroshima, McCarthy-epoken, Korea-krigen, USAs rolle i Vietnam, og til slutt Watergate, framtvang etter hvert en revisjon av mytologien som i oppsiktsvek kende stor grad hadde rettferdiggjort denne politikken. ”Manifest destiny”konseptet døde for godt i My Lai-massa kren, samtidig som den klassiske western skurken gikk fra å være usivilisert råskap til å bli et ledd i sivilisasjonens mange makt apparater. Lovløse var ikke lenger mindre troverdige enn hva loven var — tvert imot hadde de snarere en vitalitet det organiser te samfunnet ikke unnet dem. Definisjo nen på westernfilmens heiter begynte å skli ut, mens skurkene både i og utenfor makt apparatet ble ytterligere brutale. Den mest brutale konsekvensen dette fikk for westernfilmene var i behandlingen av indianere på film. John Ford, som gjennom sine 125 filmer vel har drept fler indianere enn seiv blåjakkene gjorde, lagde sin siste western i 1964. I Cheyenne Autnmn er det omsider indianerne som vinner hans sympati, idet han skildrer en cheyenne-stammes flukt fra ”framskrittet”. Denne erkjennelsen — som Ford langt fra var alene om — åpnet døren for Soldier Blue og Little Big Man, som jo går langt hardere til verks i sin kritikk av den amerikanske ekspansjonen.

er det nok til åfå Peckinpahs respekt, Peckinpah seiv var til forveksling lik den personifiserte råskapen westernfilmene til dahaddesattsegforeåbekjempe. Og å anta at den kontroversielle filmregissøren kjen te til den ellers anerkjente psykologen Erik Eriksons Åtte Psykososiale Stadier, vil nok være ågi gamle Sam for mye kreditt, Erikson hevdet i korthet at mennesker gjennomgår stadier der deres eksistens er preget av en sentral konflikt, og at det åttende og siste stadiet i utviklingen av vår sosiale bevissthet karakteriseres av konflikten mellom integritet og desperasjon. Sam Peckinpah ville antakelig skutt med skarpt

, <%Æ

xx -., /s-

Den siste grunnleggende mytologen i amerikanske westerns var Sam Peckinpah som vel bygget hele sin karriere på å hylle det man hadde utryddet i kampen mot villskapen. Dersom Ford minnet om en general, må den eneste militære sammenlikningen det er mulig å trekke i förbindelse med Peckinpah gå i retning Robert Duvalls oberst i ”Apokalypse Nå”. Peckinpah likte lukten av hett blod om morgenen — og til lunsj og til kvelds... Peckinpah, hvis far var dommer ien landsby i Nord-California og dermed gjorde sin sønn til et konkret ledd i kjeden som siviliserte USA, redefinerte westernfilmen i 1969 med The Wild Bunch. Peckin-

I o u_

§||§||g|f

Det lot seg simpelthen gjøre. Den politisk korrekte westernfilmen dukket opp i form av ting som Jeremiah Johnson (1972) og The Great Northfield Minnesota Raid (1972). Walter Hill leverte The Long Riders, som faktisk var den siste wes ternfilmen som fant en behagelig balanse gang mellom myte og historie, før genren sakte, men sikkert drev bort i solnedgangen for å gi plass til Star Wars og Haisommer og den tilhørende introduksjonen av konsep tet om blockbuster-suksessen i Hollywood — og vi er tilbake ved Heaven 's Gate igjen, Så godt som alle forsøk på å gjenopplive westernfilmen siden den gang har kommet

§||||||fi

|||jl|||

Det store blodbadet

ordnede elegansen nian kjente fra Fords westerns. Isteden påberopte han seg et til da uhørt element av historisk realisme,

stille denne figuren uten å måtte spille nevneverdig skuespill, Det er forsåvidt en skinnhellig patina av realisme rundt spaghetti-filmene — det spyttes, harkes, kløs og grises over en lav sko — men først og fremst er hans beste filmer — ”Dollar”-filmene, Once Upon a Time in the West (1968) og The Good, the Bad and the Ugly (1966) — beundringsverdige fordi de til enhver tid forkaster både westernfilmens klisjéer, konvensjoner og dogmer — sivilisasjon, framskritt og religion er i Leones øyne bare unnskyldninger for å herse med folk — såvel som ethvert tilløp til en korrekt, realistisk historiefortelling. Dette er eventyr

v s y **.

x På vei mot historiens mest filmede begivenhet (medregnet korsfestelsen av Jesus Kristus), skuddvekslingen på O.K. Corral. Fra venstre Doc Holliday (Dennis Quaid), Wyatt Earp (Kevin Costner), Morgan Earp (Linden Ashby) og Virgil Earp (Michael Madsen). NB: Hallvard Flatland-bartene er historisk korrekte.

etter enhver skallekrymper han kom i nærheten av, uten at det på noe vis hindret ham fra å begå den filmen som, bedre enn noen annen jeg kan komme på, illustrerer denne ultimate problemstillingen i våre liv. Nå vil undertegnede, på full fart inn i solnedgangen på min egen kjepphest, også hevde at Peckinpah faktisk er nære på å tangere sin egen briljans i PatGarrettS Billy The Kid (1972). Dette til tross for at filmen på

for voksne — kyniske, groteske, destruktive og eksistensielle mareritt av et fandenivoldsk kaliber man vel må ha vokst opp i Italia i midten av dette århundre for å kunnevidereformidle. Til alt overmål forherliger Leone sitt kaotiske filmspråk — forvridde vinkler, sinnssvake nærbilder, banebrytende bruk av Ennio Morricones soundtracks —så unikt at det øyeblikkelig ble en klisjé ingen av de

Peckinpah likte lukten av varmt blod _ WlAKffinnAn Q lll 111 Q | D 011 0il W| | II

rnaLf - °9 tiilunsj og til kvelds... figurenes loslitte, herjede utseende, deretter i deres så godt som totale langt nær er så godt ansett som The Wild involverte, med unntak av Eastwood, noenmangel på noe John Wayne ville gjenkjent Bunch, at den er langsom og tung, og at den gang klarte å unnslippe. som moral. har Bob Dylan vimsende ut og inn av seg. Eastwood brukte imidlertid stjernestatuThe Wild Bunch var en skandale da den Allikevel — dersom The Wild Bunch velger sen fra Leone-årene svært godt, og regisserkom ut. Her var voldssekvenser som fikk integritet framfor desperasjon, ser vi her te i 1976 en western som i veldig stor grad er Bonnie & Clyde til åse ut som en Disney-film, hvordan det går når James Cobums Garrett representativ for genren på 1970-tallet, og man kan den dag i dag ikke fri seg ffa selger sjela si. Dette er en film om menn nemlig The Outlaw Josey Wales. Eastwood følelsen av at Peckinpah ”tente” på alle som prøver åta livet av hverandre fordi de föregriper her det den akk så ignorante lcripluggene spesielt under disse scenene. ikke har noe bedre å bruke livene sine til, tikermassen mente han gjorde med Nådelø Rent teknisk har Peckinpahs filmspråk i The ogjeg er villig til å innrømme at dette ikke se menn, og presenterer et utradisjonelt Wild Bunch — slow motion, detaljert bloder noe for enhver smak. Den er imidlertid bilde av vesten, og av Eastwoods ideelle Amerika, der den ensomme hevneren til sprut — dessverre inspirert, endog domiblant de westernfilmene jeg tiltror en viss nert, moderne actionfilm fram til i dag. realisme. sin og vår forundring finner at hans og alle Dessverre, fordi dagens filmer — Cliffhanger, andres muligheter for å overleve det ville Lethal Weapon, Demolition Man etc. — ikke på For en neve pasta vesten faktisk ligger i fargeblind, kjønnsløs solidaritet. noe tidspunkt finner det hensiktsmessig å knytte glorifiseringen av vold og drap til Peckinpahs anti-helter, råskapens Westernfilmen på 70-tallet var i enda noe som engang minner om moralske disipler som de var, har imidlertid lite å større grad enn før et redskap for regissø prinsipper. Og enten man avskyr dem eller stille opp mot overfor den andre store ny rens egen agenda. Det stadig tiltagende kravet om realisme — i historiere ikke, lar det seg ikke diskutere at Peckinpah skapningen i 60-åras westernverden, nem var en prinsipprytter de luxe... lig spaghetti-westerns. Anført av Sergio Levisjonens harmdirrende navn — tiltok utovet tiåret, uten at det hindret f.eks. Personlig mener jeg at det aldri har vært ones For a Fistful ofDollars (1964) og For a Few lagd en bedre film enn The Wild Bunch. Dollars More (1965) ble disse lavbudsjettsfilRobert Altman i å snu Buffalo Bill-myten Peckinpah skildrer det siste løpet for en mene ffa Italia og Spania en av 60- og 70på hodet med Buffalo Bill & The Indians på håndfull revolvermenn på flukt fra åras guilty pleasures par extraordinaire. Le høyden avvenstresidens Nixon-hat, like lite som det hindret ham i å snu resten av framskrittet de står i veien for —og nekter å ones ledende kongstanke var å avkle sine flytte seg for. Dette er ikke de klassiske gode protagonister alle tilløp til moralske skru genrens konvensjoner på sitt marxistiske onde menn — mellom seg har William pler, slik at det eneste som skilte dem ffa sihode i McCabe & Mrs. Miller (1971) — bare Holdens Pike og hans kumpaner knapt en ne motstandere igrunnen var det faktum at fordi det lot seg gjøre. Altman snudde det god gjerning på samvittigheten. Deres de ikke var fullt så dumme, grådige eller meste på hodet på 70-tallet. Og lite tydet på at noe av det var motivert av noe ønske om eneste formildende omstendighet er at de i stygge. Praktisk nok oppdaget Leone en fyr 1916 fortsatt er i live. Og så lenge det varer, ved navn Clint Eastwood, som kunne ffameller behov for å omskrive historiebøkene.

via skuespillere snarere enn regissører og produsenter. Å skulle peke på det eksakte øyeblikket der dagens westernbølge ble født er vanskelig, men i tillegg til at Larry McMurtrys briljante epos Lonesome Dove fikk en så staselig og overraskende mottak else på TV-skjermen, må vi motvillig gi Kevin Costner og hans Danser med ulver (1990) mye av æren. New age-western

Ikke fordi vi syntes det var en god western, men tilstrekkelig mange dilettanter var ueni§e med oss og gjorde filmen til en kritisk og økonomisk suksess. Aldri så godt at det ikke er godt for noe; Danser med ulver er en utmerket illustrasjon på problemene med å lage levedyktige westerns idag uten å miste genrens integritet. At genren plutselig har blitt stueren for et utall avlegse kultursnobber som ikke ville kunne identifisert en god western om de så ble skutt på —og tanken har streifet oss —er neppe en tilfeldighet, og gjør ikke vår jobb som purist særlig enklere eller mindre frustrerende.

Min favoritt western Tron Øgrim (alIround-barsking) For en neve dollar (Sergio Leone, 1964) Med: Clint Eastwood, Gian Maria Volonte "Jeg liker kyniske intriger, uten den typiske amerikanske sentimentaliteten. Filmen har forøvrig en artig forhistorie: den bygger på "Yojimbo" av Akira Kurosawa, som igjen bygger på romanen "Red Harvest" av Dashiell Hammett — den har altså gått fram og tilbake mellom USA og Japan. Det er mulig det er bedre spaghetti-westerns enn denne, men jeg er ikke sikker."

Ulvers beste kvalitet er at den ikke er kje delig. Dette er godt gjort av en film på over tre timer; Walter Hill har hevdet at alle som bruker mer enn 100 minutter på å fortelle sin historie på få unntak nær. er sjølfor nøyde egoister, en karakteristikk som jo kler Costner langt bedre enn hårffisyrene hans gjør. Våre største ankepunkter overfor ”Ulver” og Costner er den skinnhellige måten man her prøver å yte indianernes skjebne rettferd samtidig som man vil gjøre det hele fordøyelig overfor et hvitt, sofaradikalt publikum som sitter til øra i lettvint situasjonsetikk og dertilhørende bankavdrag. Å lage en stueren film om indi anermassakrer er like umulig som å lage en stueren film om jødeutryddelsene. De sene re års begivenheter har dog bevistat det er gode penger i å prøve uten helt å ”ville” lykkes. ”Danser med ulver” faller hjelpeløst innenfor en vedvarende trend i amerikansk film akkurat nå, der den hvite protagonis ten, alvorlig utilpass med sitt eget sam funn, får en leksjon i meningen med livet fra svarte, indianere, asiater, kvinner, fattige, AIDS-smittede, barn kort sagt enhver minoritet som måtte stå bekvemme lig til for den godsinnede hvite mannens hogg. Grand Canyon, The Doctor, City ofjoy... vi kunne fortsatt hvis det bare ikke gjorde oss

Famous Last Words "lf they move...kill'em." ("TheWiid Bunch") "What's a cfazzling urbanite like you doing in a rustic setting like this?" (Gene Wilder, "Bfazing Saddfes")

fangenskap, kun døyvet av notoriske støt fra whiskyflaska, mens tordenskyene buldrer i bakgrunnen, er westernfilm på sitt ypperste nå og alltid. Ellers må vi motvillig innrømme at resten av denne bølgen westerns ennå har til gode å finne noen tilfredsstillende balansegang mellom mytologien og de historiske fakta, som av en eller annen grunn og vi skal komme tilbake til hvor for dette både forundrer og forarger oss fortsatt insisterer på å være med i enhver diskusjon om westerngenren.

Wyatt Earp gjennom livet i det som etterhvert føles som ”real time” for rygg- og rompemuskler. Igjen hevder man altså at det skal være verdifullt å få den ”historisk korrekte” versjonen av disse begivenhetene, en holdning som er så håpløst politisk korrekt at vi her og nå omdøper Kasdans film til ”Gunfight at the I 'm OK, You 're OK Corral”. OK, da er det muligvis historisk korrekt at Kevin Costner spiller den mest legendariske lovmannen i det ville vesten som en surpomp. Men hvorfor han er så gretten, sier

"Europeere kom vestover indianerne var der vi førte krig mot dem, og resultatet var tragisk, neroisk, grotesk, avhengig av hvitken side du ser detfra” | WALTER HILL | Okey-dokey Corral Det mest påtakelige eksempelet på denne problemstillingen kommer i år dalende på sølvfat i form av ikke én, men ”to”filmer til om den berømte skuddveks lingen på OK Corral. Selv historikere i Hollywood har mistet oversikten over hvor mange Tombstone-filmer vi har hatt. Ingen av årets bidrag kommer uansett til å true My Darling Clementine som den ypperste av dem, men de er interessante fordi de velger diametralt motsatte tilnærminger til denne etterhvert så dokumenterte duellen. ”When the legend becomes fact, print the legend,” het det i Liberty Valance, som vi allerede har blitt enige om er en glimrende

historiebøkene imidlertid ingenting om. Ei heller spekulerer historiebøkene i hvordan Earp ved flere korsveier i sitt liv velger å representere loven framfor sin egen person lige frihet. At det utenfor historiebøkene ofte var pinlig klart at lov sj elden var det samme som orden, går også Costner og Kas dan hus forbi. Her holder man seg nemlig til historiske fakta, må vite — it's a dirty job, but a man's gotta do what a man's gotta do. Historikeres jobb er å unngå spe kulasjon. Det er greit for dem — de må få lov til å tro det — men fatalt for westerns. Uten verken mot eller vilje til å spekule re, dundrer Wyatt Earp dermed innover ørkensanden som en blåhval — avmektig stor, imponerende fryktinngytende, og

"The/ll be waiting forus../' "I wouidn't want it any other way." ("The Wtld Bunch") "Slooooondeeeeee I" ("The Good, The Bad & The Ugly") "All i want, is to enter my Home justrfied." ("Ride the High Country")

.jk

"Mf1 pxm.. .hm.. .ocplxfsst." (Lee Marvsn, "Cat Baftou") "When the legend becomes fact, print the legend/' ("The Man Who Killed Liberty Valence") "It ain't what it used to be... But itll do." ("The Wild Bunch") "i reckon." (Clint Eastwood, "The Outlaw Josey Wales") "Hey, Garrett..." ("Pat Garrett & Billy The Kid”)

so m | 13 = “ * j» t | g m S | s E « £ 5 c | I ® £

for vondt å skulle huske dem alle sammen. Da har vi langt større sans for Nådeløse menn (1992), Clint Eastwoods mesterlige dekonstruksjon av mytologien han har J JO bygget sin karriere på, og den så langt beste av dagens revisjonswesterns. Eastwoods film —en ny variant over umuligheten ved å kunne gi avkall på drap som kunnskap så snart en har smakt den forbudne frukt tøyer seg så langt den kan i retning av en viss historisk realisme, og presenterer en vill vest som i første rekke er preget av uklarhet, frykt, angst, anger og andre følelser som nødvenigvis melder seg når livet faktisk står på spill. Samtidig er dramaturgen Eastwood smart nok til å støtte seg opp mot en nesten Shakespearsk anlagt tragedie som hever Nådeløse menn fra demagogi til kunst. Logisk nok er ingen filmskapere idag bedre informert om westerngenrens ikonografi enn Eastwood, og scenen der hans loslitte Will Munny slipper sitt indre jeg løs etter mange års

din egen fantasi for å lage et levedyktig stykke drama utav det”, fortsetter han. ”Det vi prøvde å oppnå i Geronimo var en historisk autensitet, som altså ikke er å forveksle med historisk korrekt,” mener Hill, som så forklarer utfordringen dagens western-regissører står overfor: ”Du er nødt til å bringe nye elementer til genren for at det skal være noen vits i å lage en western igjen i første omgang,” hevder han. ”Jeg kan ikke fortelle en John Ford story like godt som John Ford, og seiv om jeg kunne gjøre det ville jeg ikke ha gjort

'Tve got a few things to tell you, you no-good, soft-ass liberal, miserable, goddam P-C eco-conscious, new age pussy-whipped son of a bitch!" Clint Eastwood redder kvelden igjen.

illustrasjon på hvordan vestens myter opp sto i første omgang. Og George Cosmatos har med sin Tombstone valgt denne metoden, for så å gi bånn pinne. Noen av de involverte vil sikkert hevde at de har sitt på det historisk tørre, om enn bare for syns skyld. Det Tombstone har å by på av under holdningsverdi kommer fra den barnslige gleden de involverte viser ved å få leke kåbbåi & indianer. Så stor pris later man til å sette på denne sjansen at man for sikker hets skyld lasser på med alt man nå kunne ønske seg fra en western, med det resultat at Tombstone er en sjarmerende, ustyrlig konstellasjon anakronismer som vel neppe belyser eller opplyser noen eller noe. Lawrence Kasdan har imidlertid større høner å plukke med sin tre timer pluss lange Wyatt Earp (norsk premiere i august/september), som formelig ber på si ne knær om å bli tilgodesett med klassiker stempel. Ikke bare har han förbannet seg på å filme den historisk korrekte versjonen av Wyatt Earps liv og levnet, han har i samme slengen satt seg fore å teste påstanden om at en god regissør kan filme telefonkatalo gen og gjøre det spennende. I Kasdans nøye researchede Tombstone møter vi et hundre talls forskjellige individer, og får være med

hemningsløst malplassert. Hvis man insis terer på å filme historiske fakta på mytens bekostning, mister man — pr. definisjon, I skuddredde dilettanter! — mytens evne til å gjøre denne informasjonen og alle disse korrekte detalj ene relevante for folk som ble født hundre år etter at dette fant sted. Og siden maktunderleggelsen av Amerika de siste 200 årene preger store deler av verden den dag i dag, hadde vi fortjent bedre enn politisk korrekt flisespikkeri. Vi hadde fortjent å se hvilken film Dennis Quaid kom fra den dagen han ruslet inn på Wyatt Earp-settet med Doc Hollywood myten i baklomma, innhule TB-kinn og glitrende feberøyne. Uansett hvilken film han kom fra, var den jævlig mye bedre enn den han endte opp i.

det. Det er allerede gjort, og gjort fantastisk godt. Vi må gjøre noe annet, og det vi har å arbeide med, er et helt annet teoretisk utgangspunkt enn man hadde før i tiden. ”Det vi lærte var at vi europeere kom vestover, indianerne var der, vi førte krig mot dem, og resultatene var tragiske, heroiske, groteske, avhengig av hvilken side du ser det fra,” mener Hill. ”Hovedpo enget er at det var oss mot dem. Og det jeg vel forsøkte å gjøre med Geronimo var å oppheve skillet mellom oss og dem, for så å introdusere påstanden om at vi alle er en del av det amerikanske samfunnet vi har fått som resultat, og at ved å ødelegge en del av dette lappeteppet, ødeleggervi en del av oss seiv. Og jeg prøver ikke å være nedlatende eller overlegent moralistisk her,” innskyter Hill fort. ”Apache-stammens undergang var, som alle indianer-nasjonenes, uunngåelig med tanke på hvilke kort historien tildelte dem. Ikke fordi den angelsaksiske kulturen var mer heroisk eller beundringsverdig, men fodi de ganske enkelt hadde mer våpen, flere hester og flere menn,” sier Hill tørt. ”Det kunne bare gå som det gikk.” Hvis vi enda en gang kan ta andres utta lelser til inntekt for egne påstander — og vi har kommet så langt uten store samvittig hetskvaler — tolker vi Hills kommentarer dithen at de begivenhetene som førte den europeiske innvandringen tvers over det amerikanske kontinentet har funnet sted på nokså ugjenkallelig vis. Om Kevin Costner presenterer en håndfull edle innfødte for dagens kinopublikum, redder ikke det livet til en eneste massakrert indianer. Tvert imot vil vi anta at det å se seg seiv portrettert som avanserte husdyr for hippe blekansikter gjør ydmykelsen enda litt større for de indianerne som fortsatt prøver å finne seg til rette i ruinene av sitt folks eksistens. Vår konklusjon er dermed at den eneste måten vi kan yte den ugjenkallelige förtiden rettferd på, er å ta myten til hjelp. Og få myter har vist seg å være like hensikts messige og relevante for oss i dette århun dre som westernmytologien — for det første fordi westernmytens glitrende klare, tilgjengelige konflikt mellom samfunn og individ, orden kontra frihet, natur kontra teknologi, i aller høyeste grad er problem stillinger vår kunst er nødt til å ta stilling til for å kunne fobli relevant og verdifull. Og for det andre fordi westerns er det tøffeste som finnes. Ride 'em, cowboys!

Den siste krigeren ”Historien gir deg persongalleriet og en story, men den er ingen stor dramatiker”, sier Walter Hill, som taklet dette problemet nylig i form av sin Geronimo, en relativt vellykket revisjon av historien om den berylctede siste apache-krigeren. ”Historie bøkene har aldri de tre aktene du trenger til et filmmanus, så du må nødvendigvis ty til

i (kimi —

« NATT&DAG

i tw, Endelig^^^ Cowgirl Blues! "Jeg er ferdig med menn,” sukket vår tids ledende .

ler Greenwald. ”Allikevel får de sjansen

,. -

igjen. Og igjen. Mens når en kvinne lager en

at kvinner ikke kan regissere,” mener

sexsymbol under innspillingen av westerntilmen

film som ikke tjener penger, er det bevis på

"The Quick and the Dead". "Det eneste hankjonnet jeg

se i utsøkt sarkastiske toner. ”Kvinners kreativitet, og dens kommersi elle gyldighet, er fortsatt et fremmed og skremmende konsept i denne bransjen,

. , © i i , .11 kan StOlØ på hør i Vørdøn ør høstøn min og edleste maskuline bastionen — kjærligheten mellom en mann og hans hest — har fait på kjønnskrigens slagmark. Det Dermed er det offisielt: denaspeksiste mest oppsiktsvekkende tet ved den nye bølgen av westerns vi opplever i disse dager, er nemlig kvinnenes inntog på præriens arena. Før vi får se Sharon Stone duellere med Gene Hackman i The Quick and the Dead, kommer Bad Girls med Madeleine Stowe, Drew Barrymore, Andie McDowell og Mary Stuart Masterson i full westemmundur. Og for ikke lenge siden så vi The Ballad ofLittleJo i regi av Maggie Greenwald, som for enda noen år siden vakte oppsikt med sin film noiradapsjon av den presumptivt erkemaskuline kultforfatteren Jim Thompsons The Kill-Ojf.

X o u. > QC 3 z Ul h U Z Ui £ »o hU.

Bad Girls. ”Likeså åse kvinner redde hverandre isteden for å måtte bli berget av den hvite ridderen,” fortsetter Obst, hvis film faktisk gikk hen og ble en beskjeden min,” sverger—Lynda Obst, produserte kassasuksess til tross for som blandet kritikk og en svært trang fødsel. Bad Girls ble i stor grad utviklet av den kvinnelige regissøren Tamra Davis, som også har finurlige Gun Crazy på samvittighe" iiinii i iir:

plett på både Sharon Stones og regissør Sam Raimis profesjonelle rulleblad. Studioets uoffisielle begrunnelse er at Lawrence Kasdans 200 minutter lange Wyatt Earp komside, tilogå skremme mer må nødvendigvis folk fra tolkes som har sommed en ffa alt westerns å gjøre. Men om noen kunne revitalisert westerngenren akkurat når det trengs som mest — post-Earp —er det Raimi, som muligens er den amerikanske genrereinn _

«i mm

. * «»*** j, m m % 1 Mf i Hl, I

" (|fr WSfI&SiMM

filmen er maskuline områder, men den meste grunnen til det, er at kvinner ikke har fått regissere filmer i det hele tatt”, mener Greenwald, som såvidt vi har klart å bringe på det rene er den første kvinnen som noengang har regissert en western. ”Jeg kan ikke komme på en eneste type film kvinner kan gjøre uten å nødvendigvis bevege seg inn på ”mannlig” eiendom,” fortsetter hun. ”Er westerns menns eiendom fordi dv utforsker den mørke siden av menneskesinnet? Skal jeg med det forstå at kvinner ikke

, l

har en svart side?" spør Greenwald uskyldig, og det gntstrer tilstrekkelig ide mørke øynene til at hun ikke trenger svare på sitt eget spørsmål. Det lar seg imidertid ikke diskutere at kvinner nok har trukket sitt klart korteste Hollywood-strå når det kommer til westernfilmen. Genrens stereotyper kan telles på to fingre good girls og bad girls: sann kjærlighet eller utringet sex. Og den eneste skuespillerinnen som noengang klarte å heve seg over disse klart definerte rollene, var Marlene Dietrich, som i filmer som Destry Rides Again og Rancho Notorius alltid var sin egen kvinne og ingen andres. ”Mange mannlige kritikere insisterte på at jeg burde laget en Clint Eastwoodwestern, og siden jegikke gjorde det, hadde jeg laget en dårlig western. En annen sa han ville gå hjem og se gamle episoder av Gunsmoke og Bonanza på TV isteden,” flirer Greenwald. ”Min favoritt er han som mente at filmen ikke kom til å gjøre det bra fordi den bare kunne appellere til kvinner,” forteller hun videre. ”Det reduserer filmens potensielle publikum til litt over halvparten avjordens befolkning, gjør det ikke?” ”Å plassere kvinner i klassiske mytologiske helteroller som til nå har vært forbeholdt menn, fikk det til å kile i magen

Hvor ofte har du i«tt silke scener før? Et Ilte og nøl«nd« skritt for (f.v.) Andie McDowaH, Mary Stuart Mastenon, Mad.,al„e stow. og DrTO „,rrymo„, -Bsd 01rl>-: et stort skritt for menneskeheten.

"Idealet Otn "cut-tO-theKlhaser kontra mitt spørsnål hvordan kommer

ten. Men etterhvert som manuset tiltrakk seg store navn som Stowe og Barrymore, og prosjektets prestisje økte i takt med oppgraderingen av både rollelisten og produksjonskostnedene, fikk man bak murene til 20th Century Fox kalde føtter. Tre uker inn i innspillingen ble Davis fjernet som regissør, og Fox installerte i hennes sted den rutinerte Jonathan Kaplan, som med filmer som Heart Like a Wheel, The Accused og Love Field hadde ord på seg for å være ekspert på ”kvinnefilm”. Den endelige filmen kommer imidlertid veldig til kort i sin presumptive feminisme, og skjemmes spesielt av Kaplans pinlig åpenbare mangel på förståelse for westerngenrens integritet. Undertegnede, som alltid har likt Kaplan både som regissør og person, klarer heller ikke å få ordet ”streikebryter” vekk ffa tungespissen. The Quick and the Dead har også møtt bøygen, om enn midlertidig. Tri-Star kunngjorde nylig at de utsetter filmens amerikanske premiere til neste vår, snarere enn å slippe den under årets sommersesong. Såpass drastiske utsettelser representerer sjelden noen tillitserklæring ffa studioenes

man dit i første omgang?” Maggie Greenwald og Tamra Davis —og for den del Sharon Stone — har langt igjen før de kan sies åha etablert sin egen subgenre innen westernkategorien, en subgenre der også cowgirls får synge sin blues. De kommer ikke til ånå fram uten atskillig motbør. Men motivene kunne ikke vært edlere: ”Da jeg var liten elsket jeg westerns,” husker Greenwald. ”Jeg identifiserte meg fullstendig med cowboyer og revolvermenn — mest fordi det ikke var noen kvinner jeg kunne identifisere meg med. De kvinnene som var der, var marginale og uinteressante. De var definert av menn —ogvi er faktisk sjelden det menn tror vi er,” mener Greenwald med sitt lure smil. ”Så jeg har alltid drømt om åfå lage min egen western, derjeg kunne få skrike ut: ”Viermer!Vierannerledes!Vierossselv!”

“ ~* i

m ~~ St Æm t «r

\..

• ;v:

tj .I# ! mm*

K H m m , | F

;• sm -» - ~

,u mK S

\ —v

mm , -

dreier seg om en ny type estetikk, et nytt perspektiv, er det vanskelig å i utgangs punktet definere det som noe vi allerede kjenner som kommersielt. Isteden må du fortsetter skape markedet hun. ”Fordi ditt det sjøl,etter og det alt åerdømme det vi gjør nå —vi pløyer jordet,” håper Greenwald, som mener at kvinner faktisk bringer ting til filmmediet som menn ikke gjør. ”Ja, jeg tror det,” sier hun fort. ”Jeg vet bare ikke helt hva det er ennå. Det har vært så få kvinner som har lagd film at det foreløpig er vanskelig å skulle definere noe forenende perspektiv. Akkurat som i sam funnet generelt, er det vanskelig åsi hv genuin femininitet egentlig er, uavhengig avhvilke definisjonermennhar satt på det. Men jeg tror helt klart at kvinner ser verden annerledes enn menn,” mener Greenwald.

'<»Lxv<(

1111

m m jHf Wt IH mr mmß Ä

'~",’’. VXjj jra/-

'tjumii-i»'

l" |i

11 i

f!F£

j ! i

. --.y • . — '

’~1BL 3JI f | w »

J/ / /

mange westerns har du sett der hovedpersonen faktisk renser revolveren sin? Seiv om revolvere bare virker dersom du renser dem daglig? Jeg hadde aldri tenkt over at dette var noe westerns gjerne hoppet over, før noen påpekte at jeg har to scener der LittL Jo renser sin revolver i Little Jol For meg var det en del av hennes prosess, en del av det hun må gjøre for å overleve og være effektiv i sitt element. Muligens kan det ha seg slik at det vi er vant til å tenke på som konvensjonell storytelling, faktisk er et uttrykk for maskulin estetikk,” spekulerer Greenwald

rø*} f) fl A lAIOCfomC H T Hl II lIVUI 11 lul IUw WC w lllwllCll UU Jq» L fyt/n rlnA fa O I£ dCll UCl IIUYwUlJwlwUllwll ICUVllblV renser revolveren sin?" [ MAGGIE GREENWALD | gissøren som har lært mest av Hong Kongguden John Woos frenetiske klisjé-kræsj. Man refererer også til faren for å oversvømme markedet med westerns — til tross for at Bad Girls, Maverick og Tombstone alle spilte inn pene fortjenester for Hollywood de siste månedene. Mer troverdighet legger vi i ryktene om at Tri-Star er skeptiske til publikums reaksjon på en tungt bevæpnet Sharon Stone. Stone har på sin side fortalt alle som vil høre at studioet gjennom hele innspillingen maste på at Raimi måtte iføre henne en pen, helst trang, kjole i hvért fall i én scene... ”Retten til å feile er en uhyre viktig del av konseptet om likestilling i Hollywood,” hevder Greenwald. ”De fleste filmer som kommer ut i løpet av et år, feiler. De fleste av disse er laget av menn, hvilket gjør det mulig å konkludere at menn feiler daglig,”

ft ::

:sffW *ÉPÄ 1 vä

Lovpnct doldis og kontroll-freak

Alle som vet hvem mannen på bildet er rekker hånd i været. Og så kan alle som bare later som de er inside, ta den ned igjen. De 95 prosent som nå lar begge armene henge ned langs siden, har egentlig ikke så mye å skamme seg over. Det er nemlig ikke mange som kjenner til denne independent-regissøren i USA heller. Dette til tross for at han har regissert åtte kritikerroste spillefilmer, skrevet et antall bøker og filmmanus, samt seiv spilt atskillige filmroller. — Gjennomsnittsamerikaneren kan navnet på tre, fire regissører, sier han seiv. — Coppola, Spielberg og... vel, jeg er ikke en av dem. Mannen med frosken heter John Sayles, og vi møtte ham i forbindelse med lanseringen av hans nye Passion Fish, som blir åse i Norge på seinsommeren. Filmene til John Sayles har vel aldri vært noen direkte kioskveltere — lettvekteren Baby, Its You fra 1983 trakk imidlertid en god deltilskuere — men Sayles'følsomhet og innsikt som filmskaper er desto mer kjent (og anerkjent) blant "feinschmeckerne". — Passion Fish har gått godt i utlandet, men det er vanskeligere på hjemmebane, del" vi har de store filmene å kjempe mot. Det er omtrent som å åpne et nytt gatekjøkken vegg i vegg med McDonalds. Alle vet hva McDonalds er, og foretrekker det sikre foran det ukjente.

’

'..

Jo. De smalere filmene kryper fram (i beste fall) mot offentligheten, mens Schwarzenegger & co. nærmest dundrer inn som en panserdivisjon. Men denne ubalansen handier som regel ikke om at de førstnevnte skulle være noe "vanskeligere". Sayles seiv behandier helst dagligdagse temaer som base- . ball, storbyliv og kjæslighet. Ikke sjelden med spirituell humor i genial dialog. Noe Passion Fish er et strålende eksempel på. — Suksess handier først og fremst om hvem som er med i filmen din — uten stjerner får du ikke noe publikum. Det er en tese som bare blir mer og mer allmenngyldig — fram til helt nylig, da det faktisk har blitt stuereint blant mange av de mest omsvermede skuespillerne å delta i små og sære prosjekter. Noe Sayles selvfølgelig er takknemmelig for, men spørsmålet er om han ikke likevel kommer til å holde seg til sitt ensemble, seiv om Mel Gibson plutselig skulle bli politisk korrekt. Sayles bruker nemlig gjerne de samme skuespillerne: Mary McDonnell (Danser med ulver), David Strathairn (Sneakers), Vincent Spano (Baby, Its You) m.fl. Tesen er at det er så mye som kan slå feil under en filminnspilling, og hvis man da arbeider med folk som man vet kan tingene sine, blir antallet ubehagelige overraskelser lavere. Sayles sier seg å stille høye krav til sine skuespillere. Han har seiv erfaring som aktør, og vet at det ikke er så vanskelig. — Skuespillerne har den letteste jobben i hele bransjen — når de først har fått en rolle. Han er heller ikke noen venn av improvisasjon åla Colin Nutley. Sayles forandrer bare to, tre replikker i hver film —og det først etter en god del diskusjon. Likevel ryktes det at John Sayles er populær i skuespillerkretser. Delvis, får man anta, i kraft av sin enestående evne til ågi liv til sine bifigurer; her får tilogmed de som i andre

John Sayles

NATT&DAG

,V:Y '“ ;?

m \

"Skuespillerne har den letteste jobben i bransjen*'

:&; : : ; : ,:

.ålllSl

filmer ikke engang er nevnt i rulletekstene egne ansikter. Høyde punktet iså måte er den eminente City of Hope, som med sine nærmere 60 roller få Robert Altmans Short Cuts til å virke som et kammerspill. I sann auteur-ånd "klipper" Sayles filmen allerede på manus- og registadiet før han endelig setter seg ved klippebordet. På den måten blir det ikke mye film som havner på gulvet, og aktørene kan føle seg sikre på at det som de nettopp har gjort foran kamera også kommer til å havne i den ferdige filmen. (John Sayles råklipp av Passion Fish var bare fem-seks minutter lenger enn den versjonen som gikk opp på kino!) — Jeg begynte jo som forfatter, og siden har jeg vært vant til å ha total kontroll over det jeg lager, svarer han på spørsmålet om hvorfor han gjør alt seiv. — Jeg ser for meg en film, og skriver et manuskript. Etter det ville det være umulig å overlate prosjektet til noen noen annen. annen. I tillegg til sine egne åtte filmer, har han også bidratt med både manusarbeid og skuespilleri til ikke fullt så strålende verker, slike som Piraya og Hulebjørnens klan. — Jeg tjener ikke penger på mine egne filmer, så leg kjenner regissører som arbeider som servitører for å overleve — hvis man tenker på dem er jeg ganske heldig med ekstrajobben min. Men akkurat Hulebjørnens klan er et godt eksempel på hvor ille det kan gå hvis feil mennesker får tak i manuset — de kunne ikke engang fikse en skikkelig bjørn. Hvor spepnende er det åse huleboerne bryte med en liten sirkusbjøfn? Passion Fish har nesten to år på nakken. Sayles' senest lagde film heter The Secret of Roan Inish, og handler om en gutt som blir bortført av seier. Det tar nok lang tid før den dukker opp på disse breddegrader, så fram til da har dere god tid til å sette dere i i John Sayles' filmografi. Etter Passion Fish er en videotitt på City of Ho pe ganske obligatorisk. Tekst Fredrik Sahlin Foto Bob Marshak I

HHH Nye Aktuell H OUt-i,i (Ak

Of:

v. ; •:•' •

, .w*

v;,.:

t*v&$&ww§& '*

;' /; : u v

’

n y *$$.

;

.. .

‘

:T’ ' v ; •.

1 -. .,.>: ' gr M®Cte@fv gigtpg@'

:: '

-... - . Wj ;,

-. ! fct * Å' vvVpf&i

: •

®. 1 ',

i j

•'

Mia««iaia»«»« Wm ’ „nV»-’ V t åftrørøvfij ;»v\‘A _Vl kir: -"v|

Hftflt fi® i

«*,«,*!

®e

* Ij ’h'.:-U' -,

5|!iSliS»l

IB\,;':

' 1

-V3

til v " •;•;

; .iiååmi te , . . $&>. !§» “< \.å*' te:., tetete' S* Xw* •• : ,<, » spæg r>: WBB&å rjåi& , *.t < o

- V-

åååmm

... - * m 1 '

?v : -'te, ’ ...

, .

' 'yj^EÉili Ull - -in xslfl

;:; ,.;X . . . '" ' t. X::. ' 1$ 1 Wmm? -'<bK\ % ' 'V < , v ;a||«p A *§T x. Ilf telIjl? lix 1 U ,, t ' "te \ I i , Fltl '- * ,-"' 35 -v Ste-“• " Hte< ; te •'te, : tete' " ' - .. ;,. ',: ; ' ' ' ' ' g|

lill.

« '

.: ; -1'::| '

V r«wuä | \' &§g|g| k.. fA. ’

1\ -

* 'f Hg Sliill^ , .

c *>,.j

1 'ifntoiu Jm

4 > ' •v;

;;'

;•-jV; .

, VJ '

:-}Js

' v:

. rasSw*®4\' 1 -p <“

. va ‘

• •••r • '••

Sttrt» » Bun-Hrttl

aBK H|fl|HH|HF-'

' -

" ' -,v laSllMP1 JW

•v.; ;

~ • v/;.-

s*ém Mlmm ML,

--,- '

X. i

Jar .,jji* *t

é IP

J 8f|:,i må '

BAD GIRLS Regi: Jonathan Kaplan Andie McDowell, Mary Stuart Masterson Fire horer i det ville vesten blir ranet for f. • I Fire horer i det ville vesten blir ranet for på I sparepengene sine, og sender bud pa I I Clintern. Nei, vent, det var Unforgiven. I 8ad G/r/s er gimmicken at damene må klare seg sjøl. I og for seg et fascinerende utgangspunkt for en revidert versjon av klassiske filmmyter. Derfor er det synd å måtte melde at Bad Girls ikke egentlig lykkes med særlig mye som helst — det være seg en troverdig, autentisk western med integritet, eller, dersom alt annet feiler, en humoristisk camp-klassiker. I tomrommet mellom stolene sine har regissør Kaplan plassert fire utmerkede skuespillerinner, for så å bare gi to av dem — Stowe og Barrymore — noe å spille. At de så later til å opptre i hver sin film, gjør ikke saken bedre — Stowe har valgt et naturalistisk raseri, mens Barrymore gjør enda en av sine postmoderne vamper fra 90-åra. De andre to spreller hjelpeløst rundt i kjolene sine på jakt etter mål og mening. Kaplans største problem her er at han konsen trerer seg så mye om å undergrave den klassiske, maskuline western-ikonografien med det som til syvende og sist vel er feminisme av nokså banal karakter, at han helt glemmer å lage en western. Dette til tross for at det på ingen måte er noe naturlig motsetningsforhold mellom de to. Tvert imot — for å virkelig kunne gjøre en bane brytende feministisk western, vil det være overor dentlig viktig at man respekterer genrens grunnleggende integritet i så stor grad som over hodet mulig. Kaplan glir inn og ut av pastisjer, gimmicker og parodier uten å late til å ville noe særlig med det, og noe eventuelt budskap, intel lektuelt eller visuelt, renner ut i sanden underveis. Synd. Noen av oss liker nemlig både damer og westerns, og øynet her en sjelden mulighet til å få både i pose og sekk. Sindre Kartvedt

|H| BjHHBnwæfljf «j&Blif åmS Éä®/ MEBBUHNtt JHnf mtSE M Jgf åttS

ccsd ncr pi AP|< fAT Reyi: Rusty Cundieff Mark Christopher Lawrence og Kasi Lemmons

lift:' tlÉreiHK fptffe : <& f I jflr » i—I; iMMÉfc ir 'IsiI

t,,,-

* säsife. bS&r sBSSb M—1 IM m

wW”'

55* W

£#•$**' WWmi

"V.S-V ’> mammimmm

DRØMSPEL Regi: Unni Straume I rollene: Ingvild Holm, Erland Josephson, Liv Ullmann, Bibi Andersson

signert Pedro Afmödovar, KIKA

trang til a fotografere hennes uttrykk under

I roti vas, Santiago Lajusticia, Victoria AbrJI,

R&r5frøn* h besetteise av morens selvmord, og

Det er de sentrale filosofiske elementene i August Strindbergs "Ett drömspel" V regissøren Unni Straume bygger sin film "Drømspel" på. Strindbergs teaterstykke fra 1902 er like logisk bygget opp som endrøm kan være, og byr på dyptloddende eksistensielle problemstillinger. Det fremmedgjorte mennesket dukker opp på scenen, personer som er på jakt etter sin egentlige identitet, og sin rolle i den daglige tilværelsen. Virkeligheten stykkes opp for å settes sammen av bruddstykkene til en subjek tiv ny virkelighet — eller til en drøm. Drøm og virkelighet glir over i hverandre og skaper skremmende bilder av indre angst, smerte og galskap. Strindbergs portrett av menneskeheten er besk og svart, men sann og dyptloddende samtidig. Og det skal godt gjøres å legge det originale "Ett drömspel" til side for kun å se Unni Straumes "Drømspel" som film uten litterær tilknytning. Men seiv om Strindbergs innnflytelse ligger klart opp i dagen for den som vil se den, klarer Strau mes film seg svært godt på egenhånd, om man skulle velge å se den frigjort fra skandinavisk kulutrarv — også den som ligger nært oss i tid, og som fremdeles påvirker hennes eget medium — kraften fra Ingmar Bergmans filmer og teater oppsetninger. Bergman skriver seiv om sine drømmer: "Jeg står i filmatelieret og skal skape en scene. Alle er der, skuespillere, kamerafolk, teknikere, elektrikere, statister. Av en eller annen grunn klarer jeg ikke å huske dagens tekst. Jeg må uavlatelig kikke i dreieboken. Der står replik-

Short Cuts Regi: Robert Altman Stadig tre tre best brukte timene i sommer. Speed Regi: Jan de Bont Bussturen blir aldri den samme iqien. Kika Regi: Pedro Almodovar Almodovar i jevn form er stadig bedre enn de fleste andre i toppslag.

NATT&DAG

vold-

pörnoafjfcrrtén Paul Bazzo rømmer fra fengslet. ""m # | Den spanske regisoren Pedro AlmoTV-vertinnen Andrea "Scarface" som leder dövars nyeste film Kika sktller seg programmet "Dagens Grusomheter" fattør ;se før fcten t mder sir» (akt etter Matadote . r»< >rbide sensesjt ar idet i <fet støt e fe far fe- >s iegf (90) og Høye $om en sikkørt skjønner, s å alle Nok lider ditet og død.

Forqué), som er livet sliter hun med seksuelle frustrasjoner, og saerltg elskeren Ramons (Alex Casanovas)

ker som er ubegripelige". Hvor nært en slik situasjon Unni Straume har kommet, vet bare hun seiv. For å visualisere en så sterk tekst som Strindbergs "Ett drömspel" er en svært personlig og blottleggende oppgave. Straume bruker regn og vanndrypp som tåremo tiv liksom for å understreke at det er synd på mennesket. Hun bruker svart-hvite nedslitte interiørerfor å understreke menneskets usle tilværelse. Musikken forsterker billedstrømrrien, både den Rolf Wallin seiv har skrevet, og de utdrag ene av Bach og barokkmusikken som ellers brukes. Så hva handier historien om? "Draumspel" kommer gudedatteren Agnes uskyldsmetttil jorden for å undersøke hvorfor menneskene lider og om deres lidelser har en velbegrunnet årsak. Hun møter mange med vanskeligheter, blant dem den rike, men blinde mannen Erland Josephson som er utrøstelig fordi han har mistet sin sønn. Hun møter biilettselgersken Liv Ullmann, som engang var en lovende skuespillerinne, men hvis mann tok ordene fra henne da han forlot henne. Du møter offiseren Lars Erik Berenett, som har elsket bildet av skuespillerinnen Victoria i tredve år, og trofast ventet for å få treffe henne. Møtet

tettantennelige atmosfæren man har blitt vant til gjennom h titfredstille de flest e t jg er utvilsomt

paradeeksemp

S/v Eide

blir for meget for ham, han drives til selvmord. Agnes, som er glitrende godt fremstilt av Ingvild Holm, gifter seg med advokaten Bjørn Wilberg Andersen og får barn med ham. Men familie lykken knuses i stykker i den ynkelige tilværelsen de lever, og hun makter ikke å utstå den lenger, så hun går fra mann og barn. Først når poeten Bjørn Sundquist fritar henne fra oppdraget hun hadde påtatt seg nærmer vi oss slutten på filmen, og med den begynnelsen til mange spørsmål av eksistensiell karakter. Finnes Gud? Hvorfor lider mennesket slik da? Hvis Gud finnes, hvorfor så mye urettferdighet og lidelse i verden? "Drømspel" byr på mye tungt tankegods, en drøm-atmosfære som understrekes ved at all dialog ligger helt foran i lydbildet.Filmen er symbolmettet, men ikke overmettet, og det skal bli interessant å se hvorledes folk i utlandet som ikke har noe forhold til skuespillerne som er med i filmen opplever den. For meg er i alle fall "Draumspel" en fascinerende og dyptloddende film, opptatt av å utforske de mørke delene av oss. Det erfremfor alt en film til ettertanke, poetisk fortalt med en varsom fortellerstemme. Espen Mineur Sætre

mgB585H5Bi^H^PH

Fear of a Black Hat er på alle måter stand up komikeren Rusty Cundieffs film, han står bak manus, regi og spiller en av hovedrollene. Filmen presenteres som en dokumentar om rap-gruppen Niggaz With Hats (NWH). Vi følger de tre rap-artistene lee Cold (Cundieff), Tasty-Taste (Scott) og Tone-Def (Lawrence) på deres vei mot berømmelsen, vi får vite hvorfor bandet oppløses (damer) og gjen forenes (penger). Sosiologen Nina Blackburn (Lemmons) følger NWH på turne, blant annet for å finne ut hvorfor bandets managere alltid blir drept og ikke minst hvorfor nesten alle rap-artister heter lee. Underveis møter vi en rekke andre "kjente" artister som Vanila Sherbet og MC Slammer. Hvis du synes at dette lyder som This Is Spinal Tap så er du ikke så langt fra sannheten. This Is Spinal Rap kanskje. Estetikken ligger på dokumentarnivå, med håndholdt og svært bevegelig kamera, klipp fra musikkvideoer og nyhetsinnslag. Cundieff har skrevet et manus som sparker til høyre og til venstre, mot fargede og mot hvite. Det spiller på rap'ernes forkjærlighet for våpen, rasisme og sexisme. NWHs sanger med meget sigende titler som "Grab Your Dick" og “Come And Pet The P.U.S.S.Y" blir av bandets filosofiske leder lee Cold (Cundieff) tolket som politiske sanger. P.U.S.S.Y. står for Political Unrest Stabilizes Society Yes — hvis du ikke alt hadde gjettet det. Hadde dette vært en film laget av hvite, kunne opphavsmennene lett bli beskyldt for utilslørt rasisme. I stedet opplever man den som en befri ende ironisering av et miljø og en kultur hvor man heller trekker pistolen enn på smilebåndet. Nå må det nevnes at humoren også går ut over hvite plateselskapsfolk og deres desperate forsøk på å være hippe. En parodi som denne forutsetter ofte at man har kjennskap til det som parodiseres, men i Fear of a Black Hat burde humoren være forståelig for alle som ikke har levd på en annen planet de siste tyve årene. Man trenger ikke engang like rap — kanskje heller tvert i mot. Gjør man det må man i hvert fall tåle at heltene blir gjort til latter. Marius Bragli

EVEN COWGIRLS GET THE BLUES Regi: Gus Van Sant I rollene: Uma Thurman, John Hurt, Rain Phoenix, Noriyuki "Pat" Morita j 9 '

Sissy Hankshaw (Thurman) ble ikke født med ti tommeltotter, men de to hun hadde var obskønt store. Så store at de

bare kunne brukes til én ting — haiking. Med en gang hun var gammel nok til å forlate foreldre hjemmets undertrykkelse la hun ut på en odyssé på kryss og tvers over det amerikanske kontinent. Hun var alltid i bevegelse, de magiske tomlene viste vei. Sissys eneste jobb var som modell i en reklame for en intimspray markedsført av "Grevinnen". Den russiske grevinnen var født som gutt i en amerikansk middelklassefamilie og hatet luktet av kvinner som ikke lenger var jomfruer. Helsemyndighetene sendte ut en advarsel mot bruken av intimspray og grevinnen satte inn en motoffensiv. Hun kontaktet Sissy og ba henne være med i sin nye reklamekampanje. Opptaket skulle finne sted på Grevinnens helsefarm The Rubber Rose. Helsefarmen var i opprør da Sissy kom frem. De aggressive "kujentene" ledet av Bonanza Jelly bean (Phoenix) var i ferd med å fordrive pasiente ne. Sissy, som hadde oppdaget sin slumrende seksualitet i New York, faller for Bonanza og blir

Short Cuts Regi: Robert Altman Et glitrende Altman-univers. Life According to Agfa Regi: Assi Dayan Dystert om Tel Avivs natteravner. Kika Regi: Pedro Almodovar Eksotisk og fargerik. Mer "rød" enn Rød!

er finner du ditt eksem CHR@) Kvar t VINDERN FOTO GARDELEIREN BENETTON VOICEOFEUROPE STATOIL

MERKANTILT INSTITUTT GRENSENSKO KAPPAHL LEVIS STORE MEHREN CUBUS PINKFLY DIN SKO MEN ONLY X-COMPANY KROGH OPTIK VERO MODA BONITA JC BIK BOK UNG INFO CARLINGS JEAN TEEVEE ADAM & EVA IN NOVA VERO MODA STEEN & STRØM AKERS MIC MOMETRENINGSENT. NORSK FILMINST. BIK BOK DIESEL WI-TO LA BIONDA ESTETIQUE SOHO VOICE SUPERSTORE HAIR EXPLOSION TANUM POCKET FRU BLOM JOH ALBRECHT BRASSERIE 45 KRISTIANIA BAROCK LAST TRAIN FILMTHEATERET TORDENSKIOLD ROCKALL STRAVINSKY PEPPES PIZZA COCO CHALET RECEPTEN TRE BRØDRE LIPP NICHOL & SON KLINGENBERG KINO TH EATERCAFEEN CAFESEC SNORRE COMPAGNIET HEAD ON RYKTEBØRSEN MONA LISA BURGER KING MARILYN WOODSTOCK STRAUSS TRAPPA STEDET ELDORADO SENTRUM SCENE CAFE SARA ROCKEFELLER GLEDESHUSET LUDV. CAFE BACCHUS CAFE CAPPUCHINO THE STAGE ELM STREET CAFE CELSIUS SEBASTIAN CANTINA WEST BR. BERGH

BENETTON DIN SKO KINO MARLBORO FELIX FIGARO DRUEN CRUISE CAFE BEACH CLUB PEPPES PIZZA RORBUA HANNIBALS HYBEL NATTSEILEREN LEKTEREN TEATRO

CARLINGS JC VOICE OF EUROPE STATOIL BJERKE TRAVBANE OSLO CITY BIK BOK BLA-BLA CD-AKADEMIET MA NORGES MARKEDH.S. Bl MITT SKATTEKAMMER SCORPIUS INTER OPTIK ZEBRA KJØKKENHAGEN PEPPES PIZZA CAFE GALLERI 33 NOHASARK SORIA MORIA CAFE TAMARA SLURPEN STATOIL OSLO HANDELSHØYS.

Rosenkrantzgt.

N orges ABSOLUTT

lengste bardisk Alle rettigheter Kjøkkenet holder Spent 11 1 /4

24 '/4

Betjeningen er håNdplukketDU HAR SETT DEM FØR VI HAR TATT DE BESTE FRA DE BESTE

Majorstua MA HOM GARBO BESTSELLER DON & DONNA CARLINGS SPAGHETTI BIK BOK FREDRIKKE SV-FAKULTETET VOICE OF EUROPE FRATI BLA-BLA MAISON DE PANTALON PASTA PRONTO FLINTSTONE NORTHERN SOCIETY CLODION ART CAFE GIMLE KINO HILARIOUS LILLE SMUGET BAGATELLE TIFFANY FELIX KUNSTEN Å LEVE PALACE GRILL BARBEINT LORRY ETTAPLACE ONKEL OSWALD STORE STÅ OLSEN CAFE OSLO MICROBRYGGERI LAFFEN BROOKER COLOSSEUM KINO BRISKEBY CAFE WATERFRONT NORGES HANDELSH. S CHEESE INN OSLO BUSINESS SCHOOL HERREGÅRDSKROA

Vi GRATULERER MED NYÅPNING! Med vennlig hilsen: N.P. Bygg AS - Holmestrand Interiør AS Strand Rørservice AS - Kragset & Skogen AS Teppekonsulenten AS - L. Hansen & Co AS Eivind Solberg AS - Einar Ruse & Sønn AS Konsulent, Data & Restaurant AS Italian House AS - NB-Electric AS Reidar Røsby Messing & Interiør AS Bra Vask AS - Ringnes AS Ringnes Coca-Cola Kalddrikk AS

BbSBeIk

Den ene konflikten blir avløst av den andre og mannssamfunnet utenfor, representert ved sheriffen, setter inn spesialtropper for at for å sørge for at alt vender tilbake til det normale. Even Cowgirls Get the Blues er basert på Tom Robbins 70-talls-roman med samme navn. Romanen, som var oppsiktsvekkende på sin tid med sitt fokus på kvinners seksuelle og generelle frigjøring, var full av filosofiske digresjoner som er utelatt fra filmmanuset. Det man sitter igjen med er en måtelig interessant fabel med noen eksen triske innfall. Regissør Gus Van Sants to siste filmer, Drugstore Cowboy og / drift mot Idaho gjorde at min forventning til Even Cowgirls... var store, uten at jeg kan si at de ble innfridd. Van Sants filmer har stort sett vært tragedier med en del svart humor. Dette er et nærmest vektløst

SÉf j9|BhS|? SRnKy B

forsyner den utsatte 3§|j|j? j*®$'

°9

Brø sBb JBBSShKhEhhBI

apparatet og rettsakene som provoserer. *

anonym stand up comedian-karriere. Hun fikk Sølvbjørnen i Berlin i år som beste skuespillerinne, og er opprørende autentisk i sin tolkning av Maggie. Rå, sår lidenskapelig og fortvilet. Defini tivt ikke en film for sarte sjeler, eller gravide jenter. Karen E. Dobloug

ié

TI KNIVER I HJERTET

Regi: Marius Holst I rollene: Martin Garfalk, Jan "Devo" Kornstad, Kjersti Holmen, Reidar Sørensen Mine forventningene til nye norske filmer kan sammenlignes med dem jeg har til landslagskamper i fotball. Jeg vet at flere av de norske spillerne er gode og at laget glimter til en gang i blant, men jeg vet også at selvskryt ikke er nok og at de trenger en god por sjon flaks for å vinne. Og jeg er overbevist om at Mini-Jakobsen ikke bør få lov til å slippe ut på ba nen.

THE FLINTSTONES Regi: Brian Levant I rollene: John Goodman, Elizabeth Perkins, Rick Moranis, Rosie 0 Donnell, Elizabeth Taylor, Kyle McLachlan. Det fins et begrep fra den amerikanske filmbransjen som heter "high concept". Det betyr at hele idéen bak en film produksjon kan sammenfattes i en eneste kjapp melding, gjerne ytret av en studiosjef eller ambisi øs lakei under påvirkning av alkohol: "Tenk deg John Goodman som Fred Flintstone!" Hvorpå de tilstedeværende svarer: "Yabba-Dabba-Doo!" Og så er vi igang. Jo, John Goodman "er" Fred Flintstone. Og åpningen på Flintstones er en nøyaktig live action-kopi av den tegnede TV-serien vi husker og elsker — hvis vi da ikke er så unge at vi tilhører målgruppa denne filmen tar sikte på. Men denne filmen sliter med et leit problem. Den er ikke sær lig morsom. Det har ikke skortet på innsatsen. Tre hoder har lagt seg i bløt for å komme opp med intrigen, mens en humoristisk "einsatzkommando" som ryktene skal ha det til har talt opptil 35 sjeler, har sittet og tygd blyanter for å tenke opp diverse gags. Uten at det på noen måte lyser av inspira sjon og vidd. Premisset for TV-serien om familien Flint — at folk i steinalderen skal ha levd nøyaktig slik man gjorde i amerikanske middelklasse-småbyer mot slutten av 1950-åra — er egentlig strålende. Men en enkelt episode av serien inneholdt ikke drama nok til å fylle en halvannen times spillefilm. Nødløsningen er en dvask intrige der den anakro nistisk (?) jappete skurken Kyle McLachlan får den dumme Fred forfremmet til en stilling der han kan brukes som syndebukk i økonomisk taskenspill. Fred blir nyrik og vulgær, men katastrofen bobler under ham. Coen-brødrenes nye Hudsucker Proxy (aktuell til Haugesund) har nøyaktig samme plot, men utnytter det en million gånger bedre. I Flintstones blir handlingen etter hvert så kjedelig at man blir sittende og se ved siden av hoved aktørene, for å se om spesialeffekt-folkene har det noe artigere i bakgrunnen. Og det har de stort sett. De mange "innova sjonene" fra tegnefilmserien er nitid gjenskapt av Jim Hensons animatører, som skal ha æren for at t Flintstones ikke har endt opp som sesongens allerr største gjesp. Animatronic-dyra får i det minstee være seg seiv, mens skuespillerne her (hvori•i

"In the name of the fether, the *on and the holy goat..." Mr. Be&n sliter med liturgien,

den oppriktig sorgtunge beqraveisen. GRAVFERD

v--'

(FourWeddings anda Funerat) , L , ,, egi. xe ewe I rollene: Hugh Grant, Artdie MacDöwell, „ _. „ .. Kristin Scott-Thoroas, Simon Caiiow og „ ,, , . Rowan Atkmson

persongdteilog kvikk. repIMwr md snwrt ogbrttisk understatement. Hovedrolleinnehaverne Hugh Grant (Mau, , . „ ' ... _ „ ; .j nce.i og Andie MacDovvell (Sex, Lie s and VidoOtape, Short Cuts) viser sine mest ; .. ., , . „ mennéskelige sider, men den som kaller mest on. Han cM

tig tilfelle av serie-monogamisten. Han ai an na . : :a;

opp som nyutdannet prest som ikke helt har

perfekte dukk

alterg ekte i troskap ikke ligger for ham. Helt til han treffer

the Holy Geet"). (

i sam» ling i med av de hektiske bryllupsscenene og gripes

>etter$n

$om også sto bek En og Pens doden. Manuskriptet er ved Richard Curtis

at ha ikke hvør refsket han engelske stivhel At di itt, etter en rekke forv 3 hele tiden. Fir.

opptatt Liz Liz Taylor Taylor som som Freds Freds fryktede fryktede svigermor svigermor opptatt Pearl Pearl Slaghoople) Slaghoople) lider lider fryktelig fryktelig under under at at det det er er lite lite virkelig virkelig spillerom spillerom ii åå skulle skulle gestalte gestalte tegnede tegnede forbilder. forbilder. "High concept" meg her og der. Personlig innbiller jeg meg at det må oppleves som noe av et et nederlag nederlag for for den den kreative kreative hjernetrusten hjernetrusten bak bak når når det til syvende og sist blir Flintstone-familiens grisosaurus-søppelkvern som stikker av med de beste beste scenene. scenene. Idet til syvende og sist blir Flintstone-familiens Torgrim Eggen

g m noris-

reitum

n får deg til å for Marius Bragli

livsstil å denge henne til blods. Barnevernet har grepet inn og tatt de fire barna, i utgangspunktet fordi de har blitt eksponert for vold mot moren. Maggie er ikke den som slår, men det spiller ingen rolle for myndighetene. Hun kommer seg vekk fra mannen, og får barna tilbake på prøve, på et "care-senter" hvor mor og fire barn bor på ett rom ke hvor et av barna nesten omkommer, tar barnevernet barna med seg igjen, og denne gangen blir under oppsyn. Etter brann-ulykalt mer"pedagogisk" dramatisk. Maggies egen en habilitet som mor er under lupen, og dette minsker hennes seiv-

Trollsyn Regi: Ola Solum Folkemytisk saft og kraft fra 1300-tallet. Ladybird, Ladybird Regi: Ken Loach Usedvanlig hjerteskjærende rundt myndighetenes grep om enkeltmennesket.

NATT&DAG

Dette er altså en sann historie, og vi skal ikke røpe slutten, men det filmen viser er at er man engang et kasus for barnevernet, så er man det alltid. Regissør Ken Loach lager kun filmer som skal reflektere skjebner i samfunnet, sist kjent for "Raining Stones" som har vunnet en rekke priser. Han liker å bruke ukjente skuespillere, og Crissy Rock ble hentet til filmen fra en forholdsvis

melodrama og spillet er flatt og sjablongaktig. Replikkene deklameres, som i I drift mot Idaho, men denne gangen er det ikke Shakespeare som er kilden, men 70-tallets feministslagord. Filmer der kvinner spiller de bærende rollene er sjeldne. Det er synd at denne filmen kun lever opp de klisjéforestillingene man har om manns foraktende feminister — men så er det jo menn som står bak bok, manus og regi. Filmen er forøvrig tilegnet River Phoenix. Marius Bragli

Short Cuts Regi: Robert Altman Amerikansk hverdagsfordrivelse i komisk fasett-drakt.

dog er enkeltpersonene barnevernet her fremstilt forholdsvis sympatisk, det er

LADYBIRD LADYBIRD r - K . , ’ T . ro ene. rissy oc , a imir ega “—j“i Dette er langtfra en god historie, men et brutalt virkelighetens ekko, bygget på en ' sann historie. Litt mindre velregissert, ville vi ha trodd den var en TV2-dokumentar som reiser spørsmål om barns beste plass er hos mor eller i skytteltrafikk mellom barnevern og sosialarbeidere, og hvorvidt man kan få nye sjanser når myndighetene engang har slått kloa i en. Uheldige mor Maggie (Crissy Rock), en karaoke-stjerne på den lokale puben, har fått barn med fire forskjellige menn, den siste hadde som

beherskelse, noe som fra før hadde hisset opp etaten betraktelig. Enhver mor vet at hvis noen etat tok barna hennes, ville fortvilelsen vokse seg høylydt gjennom verbale skyllebøtter over barnevernet, som på sin side ville forveksle fortvilelsen over å være adskilt og kanskje ha mistet barna med det å være psykisk uskikket til å være forelder. En hjerteskjærende kamp begynner, hvor det åfå barna tilbake er prisgitt hvorvidt Maggie smiler, jatter med og holder sitt temperament under kontroll i kaffe-møtene med det engelske barneyernet. Paraguanske Jose, hennes nye kjæreste, hjelper henne åri av stormene, men politiet henter de babyene han får med henne også. Et

Jeg er glad for landslagets VM-fiasko, dermed slapp jeg de norske avisenes panegyriske geni forklaringer av grovt håndverk og tilfeldigheter. Hvis den norske folkesjelen trenger et løft og forsterket selvtillit bør det skje på kulturens område — gjerne innen film. Det er derfor gledelig at Marius Holsts Ti kniver i hjertet er mer enn en god norsk film. Den er rett og slett god. Historien, som utspiller seg i et sommertomt Oslo en gang i nær fortid, er både gripende og underfundig — som de fleste med Lars Saabye Christensen som opphavsmann. Otto Olsen er for liten av vekst til å bli tatt ut på fotballaget. Han er også den eneste i klassen som ikke skal på sommerferie. I stedet blir han kjent med den mystiske Frank, som lik en Mefistoskikkelse lokker ham ut på skråplanet. Samtidig er Otto en passiv observatør av de voksnes tragikomiske forsøk på å ordne opp i sine liv, og bråmodnes gjennom dette. Holst har tidligere laget den glimrende kortfil men Besøkstid, og røpet også da talent for personinstruksjon. Spillet i Ti kniver i hjerteter jevnt over utmerket. Debutanten Martin Garfalk i hovedrollen som Otto har ingen problemer med å hevde seg blant de profesjonelle skuespillerne. Det som hever filmen over det tilfredsstillende er allikevel Holsts virtouse omgang med filmme diet — bildene suger oss inn i handlingen, det er løst og ledig, flytende og dynamisk på samme tid. Philip Øgaards bilder går i vakre brunsjatteringer og Oslo er så mystisk som bare fellesferiens årelatning kan gjøre den. Hvis det skal reises noen innvendinger, så går det på den dramatiske tilføyelsen som manus forfatter Saabye Christensen har gjort for å gi mer liv til bokens stillestående forventning: Ottos venn Frank virker noe utenpåklistret og tildels dårlig motivert. Men samtidig er han en katalysa tor for hendelsene i filmen, og kan derfor ikke utvises fra banen. Man kunne vel heller ønske seg en mer nyanserik figur, mer i tråd med resten av persongalleriet. Ti kniver i hjertet er en se/erfor Marius Holst, og det er ikke ti|fe tilfeldig. |dig Godt forarbeide, skikkelig håndverk og sikker kunstnerisk teft ligger bak. Gå og se dep den!j Qg Marius Bragli

jprr. K f 'ipHwfeijlf ® W:ZM fe A .

ESPEN MINEUR SÆTRE

Fire og en Fire bryllup bryllup Og en gravferd gravferd Regi: Mike Newell Dansende dialog med menneskelige popo enger. enger. Ladybird, Ladybird Regi: Ken Loach Motbydelig virkelig. The Playboys PlayboyS Regi: Regi: Gillies Gillies Mackinnon Mackinnon Teatralsk irsk landsbyskisse.

: SÆ3SäfSitr

' . -;V:

iSlraSffif

4 ~,x,'

« -jJm

**Q"WpB|BL* •ef «afe*5- t *7Bl*

| §§||jj|| 'JHw

y, •• -"•" £-*?r " ..i- -';-;#.^trÄ?-- -

': •' syftet SfSlb' 'ism * ,%k *.n '*^p|fiß!^^ > ijggMgf. v '

Jlt **aHHP

PÅ

KINO

jH i F

lp|

'%: É

OVER

"L t-vkr-,-

afa

"i*/ - >-’ r >£

; &H;

‘å£s\?i

HELE

v&v i

i7“ *!, v*

LANDET

film

4f Livet er for langt til norsk kortfilm

Til glede for oss som heller ville tatt en ukes repetisjonsøvelse i snøføyka på vidda enn en weekend på kortfilmfestival i Grimstad, satset også denne sommeren Sentrum og Rockefeller på hver sin "kortfilmkveld" med utvalgte høydepunkter fra festivalen. Skjønt høydepunkter? Det måtte en serie briljante britiske animasjonsfilmer til (hvorav vi alt hadde sett flere før) for at ikke aftenen skulle oppleves som totalt mislykket. Man spør seg lett: hvem er dette til for? Både filmene som blir vist og selve seansen oppleves som forbeholdt en krets mer eller mindre innvid-

At det her og der skorter på håndverket er egent lig som seg hør og bør — kortfilm må alltid være et fristed, et laboratorium, ja, kanskje til og med en barnehage — men at det skorter så fryktelig på idéene er verre. I utgangspunktet skulle man tro at idéer var den eneste ressursen unge film studenter og entusiaster hadde nok av. Men ikke her. At noe er "litt som Stranger Than Paradise", som i Gunnar Knutsens "It Takes Speed To Run, So Let's Go!" (åpenbart et produkt av engelsk film skole-arbeid) er ingen idé i den forstand. Det er bare tull.

de, som jubler når bekjente dukker opp på lerretet, uansett hva de gjør. Som når man besøker en familie for første gang, og er nødt til å lide seg gjennom alle feriefilmene deres. Selvfølgelig er det ikke alltid slik. Dokumentarfilmen "Boplicity" (Jan Knutzen), et tidsbilde fra 60-åras Norge med en underfundig kommentar over et teppe av hot n cool jazzmusikk, var absolutt verd å se. Den tok da også en av disse prisene det går slik inflasjon i når vi befinner oss i filmens verden. Og Halvdan Wettres "Kortbølge", i varme farger, en femten minutters novellefilm basert på en halvgod idé vi i utgangspunktet har sett mange ganger før, vitnet i det minste om en evne til å se og fortelle i tildels effektive bilder. Også Svenn Jakobsens MTV-aktige filmspråk i thrillerskissen "LørDan" (vist på "U") har sine øyeblikk. Ellers er det ikke godt åsi hvilke trekk i norsk kortfilm jeg synes er verst — de lekne og eksperimentelle "guttefilmene" eller de seriøse og følelsesladde "jentefilmene" med høyere ambisjoner og tilsvarende budsjetter. Sistnevnte genre var representert ved Maria Sødahls "Sara" og Nina Grunfelds "Lang og tro tjeneste" — stivbeinte og intetsigende "profesjonelle" affærer som taler sitt tydelige språk om at auteurene bak langt på vei er modne for å tvære sin politiske og følelsesmessige korrekthet ut i det store formatet. Og til syvende og sist vinne den prestisjetunge Gullspurven under filmfestivalen i Moldavia.

Jeg hadde også sett fram til "Øglemannen" (Bendik Grossmann), den første norske "horror filmen", men føler vel igrunn at de fleste norske tolvåringer med videokamera og litt genrefølelse kunne gjort dette bedre. Og vil komme til å gjøre det: om fem-ti år, når dagens "video kids" blir voksne, får vi en generasjon filmskapere som snakker et langt mer sofistikert språk og har auto matiske blokkeringer mot den vanligste av norsk filmsynder: å kjede seeren. De kommer neppe fra Oslo Vest. Jeg har flere spørsmål. Hvorfor snakker alle i norsk kortfilm som de gjorde på 1950-tallet? Hvorfor skal annenhver film inneholde en scene der noen barberer seg eller pusser tenner? Hvor for mister alle regler om begripelighet eller sammenheng sin gyldighet så fort noen ytrer det nye eureka-ordet "animasjon"? En dåre kan spørre mer enn ti vise kan svare, Summa summarum virker det som om årets Grimstad-festival var et skritt tilbake fra fjorårets, som bl.a. ga oss Pål Sletaunes "Eating Out" og den strålende "Gull og grønne skoger" av Harald Zwart. Sistnevnte hadde film på Rockefeller også i år. Men hvem klandrer oss for ågå glipp av den, når klokka tikker mot ett og det trues med en halvtime Eva Dahr under den forlokkende tittelen "Drømmehesten"? Livet er langt og uutholdelig nok fra før. Torgrim Eggen

io. Panikk oppstår på en bybuss i Los Angeles når den blir utstyrt med en bombe som vil detonere når

grunnen deres i Østen til det nye livet de finner i Amerika. En ekso

mødre og døtrefra familiebak

bussen kjører saktere enn 90

tisk film, fint fortalt og visuelt

SCHINDLERS LISTE

km/t. Speed er hederlig, frenetisk

svært flott, med en detaljrikdom

Regi: Steven Spielberg

action med såkalte "høye produk sjonsverdier" og relativt lite vold for voldens ege skyld (TE).

som skaper et ekte miljø rundt de åtte kvinnenes liv. (EMS)

Med dyktig manipulerende fortel lerteknikk, mildt sagt suggestivt

LADYBIRD, LADYBIRD Regi: Ken Loach

fotografi og med hjelp av storar tede skuespillere forteller Spiel berg den sanne historien om

Et brutalt ekko fra virkeligheten, om en firebarnsmor og hennes

mannen som redder drøyt tusen jøder fra utslettelse. Spielbergs største triumf hittil! (FS)

SHORT CUTS Regi: Robert Altman Tre stive timer med et tjuetall hovedrolleinnehavere — kan det gå bra? Jo, Robert Altmans billed vev fra dagliglivet i 90-åras Los Angeles er blitt et mesterverk av uvante dimensjonen Tragedie og komedie, kjærlighet og sjalusi er flettet sammen til et stort og ærlig portrett av vår tid og vår tids mennesker. (TE)

TROLLSYN Regi: Ola Solum Trollsyn forteller sagnet om Joste dalsrypa, mot bakgrun av deng ang Svartedauden la Norge øde

I et sommertomt Oslo i en nær for-tid møter einstøingen Otto den mystiske Frank, som lik en Mefisto-skikkelse lokker ham ut

for denne rollen tidligere i år. Anbefales ikke for vordende mødre.

på 1300-tallet. Filmen har fanget en doven, sprekkeferdig urkraft i gjennomarbeidede og tidsriktige scener, støttet av nyansert og sjelfull musikk signert Jan Garba rek. (KED)

TOMBSTONE PELIKAN RAPPORTEN Regi: Alan J. Pakula

Regi: George P. Cosmatos

En velkomponert og underhol

oppgjøret ved O.K. Corral, der

dende politisk thriller etter en roman av John Grisham. Jusstu

Wyatt Earp og Doc Holliday skapte western-historie. Det har blitt en western som forsøker å

denten Darby Shaw (Julia Roberts) oppdager sammenhengen mellom

TI KNIVER I HJERTET Regi: Marius Holst

problemer i skytteltrafikk mell om barnevern og sosialarbeidere. Chrissy Rock, som spiller hove drollen, tok Sølvbjørnen i Berlin

mordene på to amerikanske høyesterettsdommere, og derfrå blir det svært farlig å være henne. En sikker publikumsfulltreffer. (EMS)

Nok en versjon av det historiske

elementer, men som glemmer seg halvveis og tar steget inn i Rambo-land. (MB)

BAD GIRLS FIRE BRYLLUP OG EN GRAV FERD

Regi: Jonathan Kaplan

takket være godt forarbeid,

Regi: Mike Newell

ettferdig behandlet og tar saken i

skikkelig håndverk og sikker kunstnerisk teft.

Den evige ungkaren og serie

egne hender. Et hederlig, men

monogamisten Charles (Hugh Grant) treffer amerikanske Carrie

ikke særlig vellykket forsøk på å lage en feministisk western, der

FARVEL, MIN KONKUBINE Regi: Chen Kaige

under en vielse, og etter en serie forviklinger ender han seiv i saksa. En intelligent og velturnert

det eventuelle budskapet, intel lektuelt eller visuelt, renner ut i sanden underveis.

komedie som får deg til å forlate kinoen med en god følelse. (MB)

MENACE II SOCIETY

RØD

Regi: Allen og Albert Hughes Nesten en Boyz'n the Hood //;

om to skuespillere i den stiliserte og vanskelige Peking-opera-stilen, forholdet mellom dem og opple velsene deres gjennom femti års turbulent kinesisk historie. En fengslende film som sitter på nett hinnen lenge etter at det groteske operagnålet har tonet ut. (TE)

DRØMSREL Regi: Unni Straume Forsøk på å filme det ufilmbare — August Strindbergs svarte og beske portrett av menneskeheten fra 1902. Det har blitt en fascine rende og dyptloddende filom, opptatt av å utforske de mørke delene av oss, poetisk fortalt med en varsom fortellerstemme. (EMS)

LIVET IFØLGGE AGFA Regi: Assi Oayan

Regi: Krzysztof Kieslowski

Fire horer i det ville vesten blir ur

Om en fotomodell i Genéve (Irene

en fortelling om unge svarte i en slumforstad til Detroit, der

Jacob) og hennes møte med en

tenårsguttenes framtidsutsikter

pensjonert dommer (Jean-Louis Trintignant). Siste del i Kieslowskis trikolor-trilogi gir mye estetikk for pengene, men kunne ha tjent på noe av humoren og ironien fra Hvit, og dermed fått litt mer

pillere og realistisk regi av de 20

distansse til sin egen opphøydhet.

noe stereotypt. (FS)

år gamle tvillingbrødrene gjør dette overbevisende, om enn

MAVERICK

søk på å lage Stikket i vill vest miljø med Mel Gibson og Jodie

titter, bohemer, nervevrak og

og opptrinn er absolutt kostelige.

noe umotivert nyinnspilling av Sam Peckinpahs action-thriller ved samme navn fra 1972, har

BRYLLUPSNATTEN Regi: Ang Lee Forfriskende fra Taiwan om den unge mannen som lever i homofilt samboerforhold, men finner å måtte inngå proforma-ekteskap med en kvinne for ikke å knuse foreldrenes hjerter. Både morsomt og rørende, og helt uten tenden ser til å ende som pedagogisk og politisk korrekt "homofilm". (TE)

blitt til fremragende under holdning. Skurkene er skurke te så det holder, det smeller

FEAR OF BLACK CAT Regi: Rusty Cundieff

høyt og ofte, og Kim Basinger

En vittig rap-komedie med befri

slår fast at førti er sexy. Og mer har vi ikke bedt om. (TE)

ende ironisering over et miljø og en kultur hvor man heller trekker

KIKA

pistolen enn på smilebåndet. Standup-komikeren Rusty Cundi eff har skrevet et manus som

Regi: Pedro Almodovar Sydländske lidenskaper, iblandet en god porsjon morbiditet og død, i et forteller- og bildespråk som kan fortone seg som et fyr verkeri fra begynnelse til slutt. Kika bør tilfredsstille de fleste tilhengere av spansk film generelt, og av Almodovar spesielt. (SE)

sparker til høyre og venstre, mot fargede og hvite. This is Spinal Rap? (MB)

MANNEN MED DEN NAKNE PISTOL — DEN SISTE FORNÆRMELSEN Regi: Peter Segal Nok en i serien om vår favorittet

HVA ER DET MED GILBERT GRAPE?

terforsker Frank Drebin (Leslie

Regi: Lasse Hallström

forhold til både kriminalitet og

Underholdende, morsomt og med

den skjønne Priscilla Presley. Her skal det avsløres en farlig forbry

bak Mitt liv som hund. Johnny

ter som vil sprenge Oscar utdelingen i lufta. De aller fleste

og omtenksomme guttemannen fra småbyen Endora i Iowa, med en tilbakestående yngre bror og mor på bortimot 300 kilo. (EMS) SPEED

Regi: Jan de Bont

* v'v

Uma Thurman spiller ei jente med ekstremt store tommeltotter i en måtelig interessant fabel basert på en kultroman av Tom Robbins. (MB)

THE FLINTSTONES Regi: Brian Levant Fred Flint (fra tegnefilmserien vi husker og elsker) blir forfremmet på steinbruddet, men alt er bare et skummelt knep for at steinal der-jappen Kyle McLachlan skal underslå penger. Støyende, ufestlig og til tider direkte kjede lig film der Jim Hensons Anima tronics-figurer er det eneste som fungerer. (TE)

ANGIE Regi: Martha Coolidge Skuffende møte med Geena Davis, som ellers pleier å kunne gi liv til det meste. Her handler det om å få barn utenfor ekteskap og å fin ne ut av hvordan det står til med sine egentlige foreldre, og midt i det hele skal vi gjennom en av de lengste fødescenene på film hittil. Svært forglemmelig. (TE)

Nielsen) og hans stormfulle

fine persontegninger fra mannen Depp gjør en bemerkelsesverdig figur av Gilbert, den tenksomme

- 5- I PllÉ LjjÉ|f

EVEN COWGIRLS GET THE BLUES Regi: Gus van Sant

En kanskje i utgangspunktet

I '

Knapt noen western, men derimot

Skuffende oppfølger til van Sants utmerkede filmer Drugstore Cow boy og My Own Private Idaho.

Regi: Roger Donaldson

.-mmåmÉji /Em,

et elegant og nesten vellykket for

man blir noe for rotete og fullt av digresjoner, men enkelte scener

THE GETAWAY

Regi: Richard Donner

En historie som spenne over 12

og stemningsfullhet. En original

HIHeé§.:

stort sett begrenser seg til å

timer i en nattåpen bar i Tel Aviv. Det handler om junkier, transves

film, realistisk og uten skjønnhets justeringer. (SE)

-m

ende på gata i en blodpøl. Ukjen te, unge og troverdige skues

Foster i de viktigste rollene. Ma nuset av veteranen William Gold

militære; et samfunn i miniatyr, skildrat med sort humor, ekthet

m&m 'WW

utvide genrens rammer gjennom å bringe inn en del eksotiske

på skråplanet. Marius Holsts debutfilm er blitt en solid seier,

En både vakker og sørgelig film

§m.

burde finne noe å le av også i denne. (TE)

HIMMELENS DØTRE Regi: Wayne Wang Filmatisering av Amy Tans "Lykke og glede", om fire ulike par

TE = Torgrim Eggen EMS = Espen Mineur Sætre FS = Fredrik Sahlin KED = Karen E. Dobloug MB = Marius Bragli SE = Siv Eide SK = Sindre Kartvedt

|PÅI«N0FRATfliUGUST|

Tidenes Største britiske Filmsuksessi Musikk av bl.a. ELTON JOHN, STING, WET WET WET og GLORIA GAYNOR

ANDIE MacDowell

HUGH Grant * *

r '

r i nnitfUlmirr

jyl';'**>*'

<s ®>;

W |Mft

-' / ,'

r *

En MikeNewell Film

jf åzn

ocj sn gravferd

FEM GODE GRUNNER TIL Å FORBLI ENSLIG

57 <

-ivitfetv 5 >

7\"iove\8^TV(et y hK;**TA ELTON JOHN-Bul Not For Me 1 J BARRYWHITE - You’ reTheFirs,' My Last, My Everything NU COLOURS - Smoke Gets In Your Eyes GLORIA GAYNOR -1 Will Survive SWING OUT SISTER - La La La I TO I - The Right Time

EGmoriT \J^T\

V r J

GLADYS THE o,DO PIPS - It“~ Should Have Been Me GLADYS KNIGHT KNIGHT && THF SQUEEZE - Loving You Tonight sn,,eP” LENA FIAGBE - Cant Smile Without You WET WET WET - Love Is All Around STING - The Secret Marriage ELTON JOHN -Chapel Love

PÅ KINO OVER HELE LANDET FRA 5. AUGUST

MAVERICK

gg|p

I rollene: Mel Gibson, Jodie Foster, James Garner, James Coburn, Graham Greene For å dvele en smule ved dette nummeskikkelig western. Tid og sted og enkelte rollefigurer er det eneste som stemmer, men miljøet i filmen er gjennomgående for sivilisert, dialogen for vittig, og historien dreier seg ikke engang om liv og dod Nleo sett på egne premis-

W&$A> V-- 5< *> » a ,

"•%

T%/p-|- rrMi «»nr* L.lVt.1 ir ULbt Aur A Regi: Assi Dayan I rollene. Gila Almagor, Shuli Rand, Irit Frank, Avital Dicker ••1 V' nordmenn er ikke så altfor bortskjemy j te når det gjelder filmalternativer til amerikansk allfarvei og fransk sødme. Derfor er det ekstra gledelig når det en gang i mellom dukker opp filmer på hovedkinoene som beviser at originalitet er overlevelsesdyktig i kampen mot kommersialitet. Den israelske Livet ifolge Agfa er på mange måter et slikt alternativ, og Assi Dayan (sønn av Israels nasjonalhelt Moshe Dayan) ble da ogsa hedret for denne innsatsen med det israelske filmakademiets pris for beste manus og regi. Historien utspiller seg ien nattåpen bar i Tel Aviv, og spenner over 12 nattetimer. Vi blir glimtvis kjent med barens innehavere, ansatte og gjester; en heller brokete forsamling som forsøker å døyve sin ensomhet og frustrasjon blant likesinnede. Denne hverdagslivets tristesse skildres stemnmgsfullt og ekte. og foreviges av innehavet Gjennom kraftfull sort-hvitt filming portretteres junkies, transvestitter, bohemer, nervevrak og militærfolk; et samfunn i miniatyr og således en mikroutgave av dagens Israel. Baren er et speilbilde av de politiske og kulturelle konflikter som finnes også utenfor pubens fire vegger -en dyster tilværelse som forsterkes av Leonard Cohens melankolske musikk, og kontrasteres av sort humor. humor. Livet ifølge Agfa er en liten perle som skiller seg ut ut ii mainstream-sammenheng. mainstream-sammenheng. Vi Vi presenteres presenteres seg for et realistisk samfunnsbilde uten skjønnhetsjusteringer. For etter hvert som historien skrider frem, stiger også voldsinnholdet... Siv Eide

Regi: Jan de Bont I rollene: Keanu Reeves, Sandra Bullock, Dennis Dennis Hopper, Hopper, Jeff Jeff Daniels Daniels

"' f

‘

, '4

j"•i" i j

rø|d

Hopp9r beg / ikke

'*^>

,«

~*W$» > '*

D- H

(Dennis

oppover

med en halv million dollar i potten. Underveis må imidlertid Maverick reise startkapitalen, og han

møter en moralsk tvilsom "belle" med

dette, som tar mål av seg til å være en westernversjon av Stikket, uten helt å nå de samme høydene. Til det er det for mye forvirring, for mange løse tråder og digresjoner. I en av disse inntreffer filmens humoristiske høydepunkt; møtet med Graham Greenes sleipe og desillusjonerte indianerhøvding. Det er festlig, men det har ikke så mye med storyen å gjøre, en følelse man får mange ganger i denne filmen, særlig i den første halvdelen. Men ellers er Maverick både sjarmerende, delvis ganske elegant og befriende lite høylydt. Mel Gibson har det riktige glimtet i øyet som lurendreieren Bret, og Jodie Foster henter fram bilder av andre sterke, svikefulle og deilige vill vest-kvinner fra underbevisstheten; hun gjør godt åse På; En liten in-joke for kjennere av hans egne Dødelig våpen-filmer har Richard Donner også satt av plass til. Nummer fire i serien skal ta for seg hvordan Mel Gibson og Danny Gloverhamler opp med skruppelløse norske hvalfangere, eller noe sånt. Jeg setter trygt en hundring på at den ikke blir like god som Maverick. Torgrim Eggen

||fe IéMKm.W

Smukkasen Bret Maverick (Gibson) er en snob-

’% '*

—i en birolle som er mer underfundig enn man i

men

.^ÉMå*.

mBBBBj JHW MK KM

RØD

1 Krzysztof Kieslowskis trilogi over den franske revolusjonens slagord burde væ| |re velkjent for de fleste etter suksessen mecj B/å og Hvit. Nå er altså turen kommet til den siste og avsluttende filmen Rød, og sentralt denne gangen står brorskapstemaet og den røde färgens symbolikk, som kjærlighet, lidelse, sjalusi og skam. Filmen foregår i Genéve og tar for seg den 23-årige modellen Valentines (spilt av Iréne Jacob fra bl.a. Veronikas to liv) møte med en pensjonert dommer (Jean-Louis Trintignant). Det er dommerens hund som bringer dem sammen ien ugjestfri interaksjon der Valentines omsorsfullhet står i grell kontrast til den gamle mannens iskalde og kyniske fremtreden. Etter hvert klarer Valentine allikevel å komme bak fasaden, noe som gir henne mulighet til åta del i hans livsvisdom. Deres vennskap utvikles parallelt med historien om en ung jusstudent, Auguste, som bor like ved Valentine. De krysser stadig hverandres veier uten at de seiv merker det. Auguste skal snart starte sin dommerkarriere, en lang livsbane den pensjonerte dommeren allerede har tilbakelagt. Så seiv om disse personene aldri blir kjent med hveran• •

' , TROLLSYN Regi; Ola Solum I røtlene: Jufla Ottsacjør Steetl, Uv Bembøft Osa, Bjørn WUlberg Andersen. # #

Sagnet om Jostedalsrypa er biitf film, £n og ©n haiv time med noen månedersl 300-tdlshistgrie fra Justedafs vilifjeii t Sogn på Vestlandet, under høymiddelaldéren, da Norg© var en europeisk stormakt og Svårtedauån tok livet av over to tredjedeler av befolkningen. "Og de døde ut alle sammen føreden ert liden Pike, Som ble sae forvildet at hun Skydde Folk llgesom en Rype eller vild Fugl" (Rarrtus: Norriges Beskrivelser). I Anja Bféiens manus lever den atte ar gamle Jostedalsrypa Maren (filmdebutant Julia Ortsagfir Steen) som datter av tjenestefolk på dert avsidesliggende gården Bifkehoug, der man eter med tre-redskåp, kler seg i hamp, skjeler til hverartdre gjennom kvistveg-

;,.,

på tunet. Hun jages gjennom søfepytterw med kjepp av en halvdød mor som skriker og pøéøT • for åfå Maren til å komme seg unna så hun ikke btif smittet, Moren dør etter formaninger som skal redde datteren; pese på ilden og husk duggvannet, Lffie Maren kiemmer handen sammen rundt skinnposen hun har hengande på brystet., inni tigger "stgershua", fosterhkt«,. nen hun bie født med over hodet. Tanken på . den gir henne alltid styrke, hun er oppdratt med vers om hvilke spesielle evner dette har gitt henne. Nå er Maren alene, nå rhå hun kjempe for å holde rovdyr unna husveggene $ regrtstortner og fortrenge morssavnet Og ensomheten, ' . Julia Onsåger Steen (Jostedalsrypa) er et Stykke gnistrende natur i seg seiv. Hurt er filmen, hun løfter denrteutgaven av sagnet, og har denne tvers igjennom organiske uskyfdsmagnetismen som gjør det lett for publikum $

gert på svalgangen, mæler kun når det ernødinvolvere seg. Regissør Cia Soium (Oriohs vendig (og det er da ikke ofte), bader i butten Belte) har spesialisert seg på dramatiske og på tunet og sover på sauefell ved åren i stua. maskuline filmvinkler, vi tar oss i å ønske at Pestens förbannelse ankommer gården - Anja Breien seiv hadde fullført regien. For uten med bryliupsgjester på forsommeren henne mangles en viss nærhet til endel av åretl349. Under det here dager lange utenscenene. Liv Bemhoft Osa (moren) dveler mye dørs bryllupsgildet blir Maren tatt med far sin i modertaus oppskremt vaktsømhet. Faren opp på fjellet for å gjete sauer fra en liten tre{Spiilefiim-debutarrt Bjørn Willberg Andersen) gamme under fjellskrenten. Der foriater han har en nydelig nærhet til datteren, fra hvøf hun henne, med forsikringar om at hvis hun er som karakter utvilsomt henter mye av sitt mot. nøye med å skjære en ring i gjeterstaven hver Filmen har fanget en slags doven, sprekkekveld, så kommer moren (Liv Berhoft Osa) den ferdig ur-kraft og mange stygg-vakre scener, dagen hun skjære? den syvende. Den åttende som når mor samler morgendugg på engen til ringen er skaret og ingen kommer, foruten en nytteløs pest-kur, og lille ensomme Maren som påsadlet og oppskremt gråskimmel. Maren skaper seg vakre bilder på bakken av sterser aner uråd, luften er mork og tiden står stilie og blomster. Kulissene er gjennomarbeidet og langt unrva de trygge torv og skifer-takene pé tidsriktige. Det er groteskt, vakkert, noe seigt, Birkehoug. Hun snubler ned mot dalsluket på men eventyr, historie og overtro svartbiankt leting, og stamningen ekspanderer med Jan meislet sammen, og var nordmenns følelsesliv Garbareks deifin-såra saksofon og tarmveltenpå 1300-tallet så elegant, buldrande nyansert de troffsjels-trommer gjennom mørke skogholt,. og sjelfullt som musikken her uttrykker så må Hun finner tilbake tii gården, for å oppdage , vår nasjonale selvtiflh oppjusteresøyeblikkelig. marerittet vi allerede har fått følge; en gård i :\ Karen E. Dobioug Itvløst kaos av pest- styrtede bryifupsqiester, V' :

dre, veves deres liv sammen gjennom felles skjebne og broderlig livserfaring. Dette brorskapsportrettet fungerer som en slags oppsummering og sammenbinding av de to föregående filmene i trilogien. Et forsøk på å binde sammen frihet, likhets og brorskapsmotivet. Og det er i høyeste grad vakkert, både tematisk, visuelt og musikalsk. Så vakkert at det til tider blir rimelig pompøst og sjarmløst. Rød kunne vært tjent med oppspriting av Hvits humor og ironi, og på den måten fått litt mer distanse til sin egen opphoydhet. Eller lagt seg på et mindre svulstig plan. Dette til tross, her er også mye estetikk å glede seg over. Og man får da håpe at Kieslowski ikke gjør alvor av sine planer om a førtidspensjonere seg. Siv Eide

1$ •

Xi&åsåW I

madtiic DDArn MAK1UbBKAGL1

Short f!ut« [TT! Je9 har f|yskrekk - lkke lammende; det er til å leve med, men det er slik at det alltid er en visshet der om at dette kan gå galt, en følelse av at for hver gang man spenner fast sikkerhetsbeltet legger man en tusendels promille til den sannsynlighetsligningen som forteller at en den store polkøen i himmelen rykker et et hakk hakk nærmere nærmere DIN DIN tur. tur. Rasjonelt Rasjonelt er er det det rykker

blåses i lufta, mens en annen blir utstyrt med en sinnrik bombeinnretning som vil eksplodere i det øyeblikk bussen går i under 90 kilometer i timen. timen, Den gale bombemannen spilles av Dennis Hopper, i sedvanlig psykopathumør, og den eneste som kan redde de betalende passasjerene er politispesialisten Jack, spilt av Keanu "Buddha" Reeves. Reeves.

neppe. Men i sin endeløse visdom har flyselskapene —på —på lange lange flighter flighter —et —et sensurorgan sensurorgan skapene som utelukker alle filmer som inneholder flyulykker, fly som eksploderer etc. Ingen Die Hard II, ingen Hero (der Geena Davis kræsjlander med et passasjerfy), ingen Uten frykt, med andre ord. Men ingen beskytter deg mot å skulle ta buss, kjøre heis eller ta T-bane etter åha sett Jan de Bonts debutfilm Speed, som til syvende og sist blir stående som et brutalt bakholdsangrep på alt som heter kollektivtransport — det KAN gå galt. Og i dette tilfellet går det så galt at en buss

På bussen får han selskap av Sandra Bullock med Hemingway), Hemingway), som som bidrar bidrar med med ((Brytekamp Brytekamp med mye av den ettertrengte karisma Reeves så sårt mangler. Figurene er sjablonger, men det gjør ikke så mye, for Speed bærer navnet sitt med rette. Hollenderen Jan de Bont har fotografert ting som Die Hard II, Dødelig våpen III og tilsvarende, og tar disse erfaringene til sin ytterste konsekvens i denne, som oser av såkalte "høye produksjonsverdier" og uklanderlig håndverk. Dessuten er den fri for mye umotivert

R pi

. Robert A|tmann . .... , &

r ' SS

nS°r1 m P a

Hva er det med Gilbert G rape? Regi: Lasse Hallström Sær historie og glimrende spill i Amerika på svensk,

Psrfect Men Regi: Hal Hartley Snakkesalig, nervøst og med det perfekte antiklimaks. L—

NATT&DAG

PETER AALBÆK JENSEN. Eier danske Zentropa sammen mea med Lars von Trier i rier og aansK/svensKe dansk/svenske Trust samen med Lars Jönsson. Tilhører første kull

Piim

'Hlk

som begynte på Creative Producer-utdannelsen ved Den Danske Filmskolen i 1983. Røyker dyre sigarer. Nåværende prosjekter: Breaking the Waves av Lars von Trier, Riget av Lars von Trier (TV-serie), Den siste viking av Jesper W. Nielsen, Drømspel av Pensionat Oskar av Susanne Bier, Drömspel Unni Straume + "to islandske, en portugisisk og en polsk film". Tidligere filmer: Russian Pizza Blues, Europa. Favorittfilmer: Bambi Barnbi og Billy Liar!

LARS -ARS JÖNSSON. Eier Memfis Film og er deleier i dansk/svenske Trust sammen med Peter Aalbæk Jensen. lensen. Er Sveriges yngste etablerte filmprodufilmprodu sent. ;ent. Har gjort rask karriere takket være den kommersielle commersielle suksessen Änglagård. Nåværende prosjekter: Breaking the the Waves Waves av Lars von von Trier, Trier, Drosjekter: Breaking av Lars Harry 4arry & Son/a Sonja av Björn Runge, Den siste viking av Jesper Jesper W. Nielsen, Drömspel Drømspel av Unni Straume, Lucky Lucky Peoples Peop/es Center av Erik Pauser og Johan Söderberg, Söderberg, Pensionat Oskar av Susanne Bier. Tidligere Hdligere filmer: Änglagård. Favorittfilmer: Brødrene Brødrene Marx, Buster Keaton.

'^||k

b, WmMjfr.

, fBral

BBeBEJIBC5jjjj|

jjjjjji

PER LYSANDER En av fem nordiske filmkons ulenter siden 1993. Fortid bl.a. som sjef på Göteborgs Stadsteater (hans dramatisering av Greven av Monte Christo går stadig), sjef for radioteateret, dramaturg på Unga Klara i 10 år. Nåværende prosjekter: Mange. Men i produk sjon bl.a. Sommaren av Kristian Petri, Lust och fägring stor av Bo Widerberg, Söner och Älskare av Gunilla Ambjörnsson, Drömspel av Unni Straume, Breaking the Waves av Lars von Trier. Tidligere filmer: Ta/a, det är så mörkt, Sommarmord. Favorittfilmer:: Sven Klangs kvintett og Nashville.

NATT&DAG

For drøyt fem år siden produserte hvert og ett av de nordiske landene bare sine egne filmer. Så godt som. I dag er bildet et ganske annet. Siden Nordisk Kino- og Filmfond ble startet sommeren 1990 og liknende filmkonsulentsystemer ble virkelighet i både Sverige, Danmark og Norge — også i Finland —er realiteten nesten den motsatte. I dag er mer enn annenhver film et resultat av nordisk samproduksjon. Og alt er bare fryd og gammen. Som en eneste stor familie. Ikke en sky synes på den fellesnordiske himmelen. Eller? Natt&Dag inviterte to svenske, en dansk og en norsk produsent samt en svensk filmkonsulent til samtale en varm aften i juli. Bare det! Det gikk an å sammenføre fem svært opptatte menn midt på sommeren. Kanskje et tegn så godt som noe på hvor sterke de nordiske vennskapsbåndene er.

. K

ABRAHAMSEN. Eier av Cinema Art å&mmmmjjj

mg Jm

Production AB i20 år. Har i denne perioden fors ørget seg 99 prosent av kinofilm. Nåværende prosjekter: Yrrol + "en ny Björn Skifs-film samt en kjærlighetshistorie til neste år". Tidligere filmer: Drömkåken, Jönssonligan på Mallorca, Værhår og erter, Ravnens skygge, Joker. Favorittfiimer: La Strada og Midnight Cowboy

NATT&DAG: La oss begynne med et sju år gammelt sitat, fra programkomiteen i Locamo Filmfestival, som lot følgende uttalelse falle i 1987: ”Vi har ikke sett noen nordiske filmer på år og dag —deer så triste og deprimerende. Og skulle det være anslag til humor i noen av dem, så er den så provinsiell at vi ikke tar poengene.” PETER AALBÆK JENSEN: Jeg synes det ligger mye i denne påstanden om det triste. Det er fullstendig riktig, men det er jo vårt varemerke! Andre, som er litt mer positive, oppfatter det som fryktelig eksotisk, det at vi går her oppe iet merkelig blått lys, sier vanvittig lite til hverandre og bærer på en masse store følelser som før eller senere eksploderer. Vi er annerledes.

AXEL: Eller mangel på tyngde, LARS JÖNSSON: Jeg vil helst arbeide med særingene. Det er dem og filmene deres som kan nå ut til verden. Vi har Trier og vi har Kaurismåki, og jeg håper at vi har en kommende i Björn Runge. Når man ser på Danmark holdtjo nesten Lars von Trier på å bli stanset etter sin andre spillefilm, CHRISTER: Bergman hadde muligheten til å arbeide kontinuerlig. Og nettopp den manglende kontinuiteten er et stort problem. Det er en ulykke at det er så mange regisserer som bare lager én film. De er dødsdømt hvis den første filmen ikke fungerer. PETER: Det er det største problemet. Vi er utrolig snille mot dyr og fattige og alt annet her i Skandinavia, det er stort menneskelig hjerterom. Men de kunstneme som kan gi oss et spark i ræva, de behandler vi ”pissehamrende dårligt”. I hvert fall i Danmark og Norge der Janteloven gjelder. Vi er utrolig flinke til å banke ned folk til gjennomsnittsnivå. NATT&DAG: Vi vet at du er talsmann for nordiske ”spydspisser”? PETER: Ja, jeg kjemper hardt for at de fem nordiske landene skal ta fatt i noen av de regissørene som kan lage en film som uten bekymring får nordisk distribusjon: en Nils Gaup, en Lasse Hallström, en Bille August eller en von Trier. Det merkelige erjo at alle disse regissørene blir tvunget til å realisere filmene sine utenfor Norden! Og det er absurd. De fem nordiske landene burde selvfølgelig sørge for at Lasse Hallström, hvis han vil, lager sin neste film her. Værså god —her er 50 millioner i budsjett. LARS: Det er et godt skussmål til samarbei-

entene

millioner. Vi snakker (nesten) samme språk. Vi er Norden. Vi har noe felles. De siste årene har vi også produsert voldsomt mange filmer sammen. Nordiske samproduksjonen Men vi går ikke og ser hverandres (limer av den grunn. Alt stemmer-men likevel ikke. La oss snakke om det. Mot Produsentene.

AXEL HELGELAND. En av seks deleiere i z norske Northern Lights, som også har inngått i “ "nettverks"- samarbeid med Moviemakers </> (Sverige), Kinotuotanto (Finland) og Kenneth o Madsen Filmproduktion (Danmark). Direktør på w Norsk Film 1985-89. Nåværende prosjekter: < Pan av Henning Carlsen, Trollsyn av Ola Solum, - Drømmehesten av Eva Dahr, Mørketid av Karoline ® Frogner, Petri tårar av Eric Hörtnagl, Breaking the < Waves av Lars von Trier. Tidligere filmer: ot Landstrykere, Høyere enn himmelen. Favoritt 3 filmer: Singin'in the Rain og Paris, Texas.

NATT&DAG: For hvis denne kritikken stemmer finnes det virkelig noe vi kan kalle Nordisk Film. PETER: Selvfølgelig. AXEL HELGELAND: Vi har en mengde kultureile vennskapsbånd, samtidig som vi er helt distinkte nasjonale varianter. Men sett utenfra oppfattes vi nok som veldig like i vår taushet og vår melankoli. CHRISTER ABRAHAMSEN: Det er interessant, for hvis det nå er slik at nordisk film har så mye til felles som man påstår, så skulle det la seg gjøre å lage filmer i sitt eget land som også ville fungere i Norden forøvrig. NATT&DAG: Men slik er det ikke. De fungerer jo overhodet ikke ide nordiske landene, på noen få unntak nær. PER LYSANDER: Jeg tror at filmbransjen re-genererer seg på en passiv måte, som fører til at det bare etablerer seg en arketyp om gangen. Og så er det uhyggelig vanskelig å komme ut av den igjen. Det skjedde selvfølgelig med Bergman, for den svenske melankolien er jo Bergman. Men filmprodusenter har også en tendens til å lage de filmene det er mulig å lage, snarere enn dem de vil lage. Det skaper et slags ekkokammer der tradisjoner forlenges, veldig langt. Nå har vi en form for lystspill, og da kommer den til å bli forlenget inn i det absurde, helt til den faller sammen under sin egen tyngde.

det mellom filmkonsulentene at vi har lykkes med å finansiere Lars von Triers neste film med stort sett utelukkende nordisk kapital. Vi prøvde først å finansiere ute i Europa og fikk penger i England og Tyskland, og det fantes dessuten franske interessenter. Men de pengene var heftet med så mange krav. NATT&DAG: Hva slags krav? LARS: Den største engelske medprodusen ten syntes at en engelsk forfatter skulle skrive om manuskriptet. Og det er forsåvidt både vi og Lars åpne for. Men denne fyren kunne ikke arbeide før om halvannet år. NATT&DAG: Seiv om han kanskje ikke har gjort det, så er det vel rimelig at f.eks. Per Lysander har en viss rett til å stille krav når han spytter et antall millioner inn i Triers film? LARS: Selvsagt. Og det har han også gjort, akkurat som den norske konsulenten. Men det har vært fornuftige krav. Man har tatt hensyn til helheten. Det er nå elleve parter i denne finansieringen. Og hopper en av dem av, så ramler hele skiten sammen som et korthus. Men i den tidligere formen fan tes det 20 avtalepartnere.Tenkdere seiv åfå 20 parter til å bli enige om en enkelt avtale! AXEL: Kanskje er det kulturelle fellesskapet sterkere rundt hva slags filmer vi skal lage enn for hva vi skal vise i landene våre. Hvilket gjør det enklere å samarbeide om NATT&DAG 33

«f

kan man flytte fjell. produksjon. Da tror jeg at distribusjonen jeg at hensikten med svenske støttemidler NATT&DAG: Da jeg snakket med Christer må angripes på to plan. Et langsiktig som skal være å skape arbeid. Men hvis det første gang forut for dette intervjuet, kom dreier seg om å benytte seg av TV i langt innebærer at de kunstneriske avgjørelsene vi inn på dette med etterskuddsstøtte, og større utstrekning, for å gjøre publikum i blir påvirket, at man for eksempel tvinger du sa at all film må ha statsstøtte. Det fins de forskjellige landene mer vant til å høre inn en dårligere skuespiller, da er man ute ingen film, ikke engang den kommersielle hverandres språk. Og så på kort sikt lage på tynn is. filmen, som klarer seg uten støtte. Ikke disse filmene som kan virke som spydspisPETER: Den europeiske måten å gjøre dette engang Yrrol og Drömkäken. ser eller isbrytere. på er med et poengsystem. En hovedrolle CHRISTER: Ettersom Drömkåken har måttet NATT&DAG: Er dere alle enige om tanken gir så og så mange poeng, en fotograf så og tåle så mye i slike sammenhenger, kan jeg på disse ”parade-filmene”? At filmer med så mange, og så videre. Og så skal antallet fortelle: Den kostet 17.5 millioner å lage. nokså store budsjetter, med kremen av poeng stemme prosentmessig med den Den er sett av 570.000 mennesker og ble en nordiske skuespillere, kan bane vei også for finansieringsdelen som kommer ffa de av fjorårets publikumsfulltreffere. Den har de mindre nordiske filmene? respektive landene. Dette fører til at det til dags dato — inklusive etterskuddsstøtte PER: Egentlig er de store isbryterne iblant flys inn skuespillere til København og videoinntekter — spilt inn drøyt 16 milli beregnet på det europeiske markedet og bare for å arbeide én dag! Sinnsvakt! Og det oner kroner. Det er sannheten. Hvordan i på verdensmarkedet. Problemet er at koster så ufattelig mye penger. Da er det be helvete skal man da kunne lage film? støtteordningene ide nordiske landene friende med de nordiske konsulentene, NATT&DAG: Er Drömkåken vist i Danmark ikke er konstruert slik. Med de eller Norge? tilbakebetalingsreglene som f.eks. finnes i Sverige, kan det bli litt absurd. Det kan bli jævlig god butikk CHRISTER: Det vet jeg ikke. Distributøren i for en produsent å finansiere filmen sin med, til stor del, nordiske støtte Norge sier at den ikke fungerer. SMATT&DAG: 570.000 svensker har ledd av midler, og deretter spille inn masse vis av kroner i andre territorier. den. Og den går ikke i Norge eller Danmark, CHRISTER: Men det trenger ikke du å p ' Sett bakgrunn av disse tallene ligger det vel litt tynt an med den felles kulturbakbekymre deg for. Glem det! Sukses sen i utlandet med Mitt liv som hund JHIRIP æH grunnen? og Änglagård er jo to tilfeldigheter. Det lar seg ikke gjøre å sette seg ned og konstruere dette, hvor mye penger du enn måtte ha. PETER: Jeg mener ikke at det bare skal lages isbrytere. Men jeg mener at de også er nødvendige. Det man skal gjøre er å slippe de mindre filmene i ”slipstreamen” etter isbryterne. Det er utrolig mye lettere å slippe til som produsent når en annen film fra landet ditt allerede er kjent. AXEL: Jeg synes at Per Lysanders bekymringer rundt støtteordningene er et som mener at balansen skal gå opp i luksusproblem. Det er som Christer sa, løpet av ett eller to år. Ingen tvang fra man vet aldri når det skjer. Men hvis det er det ene prosjektet til det andre. Det er noe vi virkelig trenger i Norden, så er det tvertimot ofte slik at man også i sterkere produsenter. Og hvis disse produnasjonale filmer henter folk fra andre sentene kan styrkes gjennom enn framland, bare fordi man liker å arbeide gang, samtidig som vi får beholde statstøtmed dem. Vi elsker for eksempel å ar ten, så er vel det bra. Jeg tror ingen av herrebeide med Ernst-Hugo Jåregård. ne rundt bordet, eller noen andre nordiske AXEL: Og vi spilte inn en film som het 'itI" yyprodusenter, ønsker å investere i svømmeHøyere enn himmelen, uten en krone i bassenger. De vil investere i nye filmer. svensk kapital. Vi brukte Harriet PER: De nasjonale støtteordningene er slik utformet at man egentlig ikke kan gå inn i denne typen filmer. De er basert på at den svenske samprodusenten får de svenske inntektene, og den norske får de norske. Det er viktig at det blir laget europeiske filmer med høye ambisjoner, ogjeg synes at når disse får ldaff skal pengene føres tilba ke — seiv om de er laget med offentlig støtte. Hvis man går inn med 20 prosent, skal man ha 20 prosent av de totale inntek VHHiliiflIHr tene. Hvilket er uteluklcet i dag. Da blir argumentet: Vi skal ha pengene til den Andersson i den ene hovedrollen, fordi vi PER: Hvor mange så Malcolm X, som bie markedsført for millioner, med baseball smale, nasjonale produksjonen! Basta! syntes det var en rolle hun kledde. Ikke av CHRISTER: Hvis jeg får en suksess som noen annen årsalc. luer med ”X” på og alt? Det som kjenneteg virkelig spiller inn penger i utlandet, så NATT&DAG: Men handler det ærlig talt ikke ner filmbransjen er jo at svingningene er så betaler jeg gjerne tilbake, slik reglene er. mest om penger, og mindre om kulturfelbrutale, og ofte helt umulige å forklare. Det er liksom ikke noe problem. lesskap og det at vi liker hverandres NATT&DAG: Men er det virkelig så tilfeldig? LARS: I Danmark er det vel slik. skuespillere? Det virker ganske skremmende på meg. PER: I noen tilfeller. Ta den siste filmen til PETER: Ja, vi sender tilbake. 50 prosent, i AXEL: Vi sitter jo her og snakker. Selvsagt Suzanne Osten. På kino mobiliserte hun hvert fall. har vi et språkfellesskap. AXEL: I Norge har vi det — akkurat nå, LARS: Det begynte kanskje av økonomiske bare en brøkdel av det publikummet som iallefall —så godt at produsenten beholder årsaker, men det har vokst til å bli noe mye hadde styrtet til Stockholms Stadsteater for eksportinntektene. større. Mitt og Peters samarbeid, vårt felles å se seiv en mislykket forestilling av henne. PETER: Jeg kan godt forestille meg at, hvis selskap, er virkelig som en fungerende Da begynner man jo lett å gruble og spørre seg: hva faen er det som skjer? det går riktig godt, at pengene går tilbake. enkeltstående bedrift som kunne ha ligget i Bare det sørges for at de små midlene vi seiv det ene eller det andre landet. Jeg tror vi LARS: Men det er en utrolig treghet ute setter inn i prosjektet forrenter seg. kommer til å få se fler og fler slike samarblant distributørene. Etter at Änglagård ble PER: Slik det er i dag er det ikke helt enkelt beid vokse fram. sett av 1.150.000 i Sverige... ågå inn med tre millioner ien film som CHRISTER: Jeg håper det. Men jeg er enig i AXEL: ...og 250.000 i Norge! skal være på engelsk, samtidig som svenske en del av kritikken. For veldig mange av de LARS: ...så var man fortsatt ikke særlig inter debutanter ikke slipper til. Hvis jeg da filmene som har fått støtte fra Nordisk essert i å distribuere filmen i Danmark. Jeg kunne si: Hvis dette blir klaff, så kommer Film-ogTV-fonderkonstruksjonerderman måtte nesten innta en aggressiv holdning i pengene tilbake — pa-dam! —og det blir ikke har brydd seg så fryktelig mye fra det løpet av et helt år for å få den opp. De var kjempemuligheter for svenske debutanter. ene landets side om hva som skal gjøres. fryktelig usikre. Så gikk 150.000 dansker og så den. Men vi trenger et gjennomtenkt og tilpasIsfeden har man byttet, set støtteapparat, som sagt. Dette blir et LARS: I løpet av dette året har vi klart åfå PETER: Vi slcal bare lage bedre filmer, rett og slett. viktig spørsmål når den svenske filmbranigang to filmer med omfattende budsj etter sje-avtalen skal reforhandles. - den ene på litt over 20 millioner, den PER: Da studiosystemet ble lagt ned i Sveri NATT&DAG: Jo. Du tvilte jo en smule på om andre opp mot 40 millioner. Men produsen ge og Filmstaden ble stengt, hendte det noe du skulle gå inn i Lars von Triers Breaking ten trenger kapital nok til å dra igang som vi fortsatt lever i etterdønningene av. the Waves. Du arkiverte hele affæren under prosjekter for egen maskin, og drive dem Hver film skal nå flnansieres og produseres ”Breaking the Rules”! Hvilke krav var det du dithen at de lar seg presentere skikkelig, separat, for hver film bygger man opp en ny stilte? CHRISTER: Eller å ha råd til å legge dem ned, stab, som blir oppløst etterpå. Man har mis PER: Jeg var svært forsiktig med krav. Det er hvis det er nødvendig, tet alle marginalressursene. Da studiosyste met fantes var det alltid et antall ekstra et personlig, originalt og kunstnerisk sterkt PETER: Med en sterk produsent mener jeg manus. Jeg var klar for å backe det opp helt en dedikert produsent som driver prosjek timer som ikke kostet noenting. Det var slik utfra egne forutsetninger. tet sammen med regissøren. Det burde Bergman bygget sin karriere. AXEL: Grunnen til at man ikke arbeider NATT&DAG: Men hadde det ikke vært rimeegentlig være likegyldig hvorvidt han har lig at svenske kulturmidler genererte penger eller ikke. Deres felles visjon er med studioer lenger er at stordriftsfordele arbeid for svenske filmfolk og skuespillere? viktigere. Og hvis treenigheten manus, ne ikke kunne forsvare de store, faste PER: Det er et følsomt tema. Selvfølgelig vil produsent og regissør virkelig fungerer, så kostnadene man trakk med seg.

34 NATT&DAG

PER: Men det er den smalere filmen som rammes. Studiosystemet ga rom for den typen satsinger, fordi man likevel trakk på kostnadene og like gjerne kunne utnytte de ansatte. PETER: Det er slik vi har gjort det. I mitt selskap er vi så vanvittige at vi har investert i fryktelig mye teknikk. Så hvis du plutselig ser at hele skiten står stille i tre måneder, kan man like gjerne gå inn i en liten, polsk film. Det er jo bedre at det ruller. Det koster like mye å leie kameraer enten budsjettet er på fire millioner eller på 50 millioner. Vi bruker dette offensivt og sier til filmfolk at de kan gå inn på vår ”spare time” i sommer månedene, og bruke klippebordet som bare står der likevel. PER: Ja, ja. Akkurat sånn. PETER: Det er også viktig at både den kommersielle og den kunstneriske delen av bransjen er underlagt en politisk styring. Og Nordisk Film- og TV-fond med Bengt Forslund er nøyaktig hva framtida handler om. Derfor er det fryktelig å være vitne til at Filminstitutet og TV-kanalene legger ned så mye energi i å stikke kjepper i hjulene for alt godt dette har ført med seg de siste fem årene. Plutselig blir vi rammet alle sammen. Vi har startet prosjekter sammen med andre produsenter i andre land, bare gjennom å slå på tråden og snakke. Det fun gerer hvor smidig som helst. Så rammes vi plutselig av at Nordisk Råd ikke klarer å generere penger og oppnå enighet om budsjettene for 1995 og framover. PER: Mm... det er noe spesielt med filmen. Det er uavbrutt kriser og katastrofer. To ganger i året skjer det en eller annen stor fo randring, helt uventet. Spillereglene blir helt forskjøvet. Alle produsenter må lære systemet på nytt og begynne å se i en helt annen retning. Enten er det fondet som sperrer, eller sjefen for et eller annet insti tutt som får sparken. NATT&DAG: Hvis dette er unikt for filmbransjen, hvordan fungerer det da innenfor andre kulturområder? PER: Det har vært nordisk samarbeid på mange plan i kultursektoren. I dag er det egentlig bare filmen som gjenstå.!- . Det illus treres av at vi sitter her. Det er faktisk natur lig i dag at det sitter en nordmann og en danske og noen svensker og diskuterer filmproduksjon. Man kan egentlig ikke snakke om svensk filmproduksjon uten å trekke inn folk ffa nabolandene. PETER: Et eksempel på den positive utvik lingen ér en mann som Bo Widerberg. Lust och fägring stor er en 100 prosent svensk film med en dansk produsent! PER: Og med uhyre tung innsats fra en dansk filmkonsulent. Som muligens kan oppveies mot et tungt svensk engasjement i Breaking the Waves! PETER: Men det skjer på filmens egne premisser. Og det dreier seg om en regissør som ikke har hatt det så festlig de siste årene. Ikke for at jeg vil klandre mine svenske kolleger, men det er bare en dansk produsent som viser seg å fungere mentalt bra sammen med ham. AXEL: Så lenge det nordiske markedet ikke fungerer som et enhetlig marked, er dette veien å gå for å få fram de beste samproduk sjonene. Man deler inntektene, uansett hvor de kommer fra, etter prosent av innsatsen. Ellers må man holde på og sende sjekker fram og tilbake. PETER: Jeg jobber sammen med Axel på en del filmer. Vi har aldri hatt noen advokat med i noen av våre förhandlingen Man snakker sammen, og så skriver noen på sitt beste skoledanslc eller skolenorslc. Jeg sier til Axel: Gjør hva faen du vil for å få til en god film. Jeg vilat Pan skal gå bra på det norske markedet. Heller det enn å tvinge inn fem danske skuespillere. NATT&DAG: Det har hendt så mye på så kort tid. Nå er det nesten ikke en film som kommer i stand uten nordisk samproduk sjon. Er da dette med Norden bare det første skrittet ut i Europa? PETER: Det kommer alltid til å være anner ledes i Norden. Det er enorm forskjell på å slå på tråden og komme til enighet på fem minutter, sammenliknet med, når vi går sørover, å sitte med tre advokater ved siden av hverandre og bruke fem år på å bli enige om ingenting. Det er forskjellen. PER: Hvis det fantes konsulenter i England hadde ting sett annerledes ut. Det har skjedd en harmonisering av beslutnings prosessen etter at konsulentsystemet ble gjennomført i de nordiske landene. Det

n o H O O 30 m o 30 m < to H > 2

||i

8B|

- $S$m

y" :éfp$ffi raßßg--!' ' •

••>'• ’

'-,-

HMhH

• "

’'’*v ,v *

,-r.-Wv

HGHRH

',{

.•

•

. .

:. •-' •: 'v. ,•;

' • '.:' '

; \/ V:- '-,

•'

-'ilttS •

.'},./

, • y.y ,• /• • -

;r: v-

jjjA

•

‘‘s**'' < ...y;

». *(?*

Æ ;

' ' £i|HÉij' ;

,»i ,4jpt t lS #" ji ' as WÆrxdå JH yfl|: •VI? -'Jr* jjjfJF " > "“ jjr &jmM

S* ‘.j -S,’'“' 1 , i;-,:' :. '.

_ -M$ U<L'

yyy';-'

•.- •' .• -.v jJ-4c:"-

1 " y -^&S^yy [' : '

.'.' ’ •

' t

„;

Wå^SW

* ä Jf

jsMy.:

Jf • ijflör

rnB^m

ÆK^m . ,:; ; •

/" '...

jt ÆMååÉftfa^ ;

y -

.'. 1 , :-y

• ' . ',,

:inBÉ .y y^SBEBfe1"*.

A 'j

“

. V'

*‘ s , ’’i ,åf!!Sl,!'V

•fl

< . •

**r fw

\s^ y ).

' xif - ’J$

x, f -

,1,

r (

4- US

. r »r

y' s

:-.y&* f C

[

. j

. :".. V'- ’ :y. .' '•'•’ 9lHK|

'* 1

"- '’

s*- -'^ -'-r-

t t

V’ l§T''"'i“

r^ c »

J 'v »•wi-j' y ! .”*''

' cji^-':t

' t „'r

'i,l"'6 ii; , v?’* ,

', lt

1 ij^*o>

i -J

;.'

y»

• %„

,. -.y:

••—y.- . Ä •

y, 4r;:-.;fy;iir

:yy :-', _ '. .y. ’yy '~.y1-1-'. 1' y „ .;. . y*y -i yt^WtyyY^'--yyi-y^y-^-yyj.-r'. y' 1* ’ •' "-*«! »" •' •* 1 -*' 1(/'“.w<i?"''V - ?Ma •. - ' r -.. . - ' v f , '.» - s ;

..:.;

1®e_ '*

''* w-i .

* v

., u

1 :. y -' y'-yry ' ,» S* «imår *'* ’*• pvJiSSm sßSäf . .

" ;- 1 'TSB «

’.'i

uy-

y;.^;.

r-.

’

yy.y1 • ' Wm m £??, i* ti ii**....,- > ,«-».,j.faf-, | , ': : y1 yyy.i y : yyy'/'y-y-y y

=.-

ryyyyyyi-yyy '''sHhhPww^ '-Tuitii-yL yyyyyy-y!

b i

skaper enorme muligheter. Jeg ringer mine danske kolleger og diskuterer prosjekter der de vil ha penger av meg og omvendt. Jeg kan få fram penger til enjævlig smal svensk produksjon gjennom ågå inn ien dansk produksjon. Det skaper spillerom, sammenliknet med om jeg satt og var avhengig av hva SF, Sandrews og SVT skulle si, som blir minst tusen ganger mer wheeling & dealing. LARS: Samtidig kommer vi til å streve etter å finne samarbeidspartnere ute i Europa. Det kommer sikkert til å være slik at vi tilknytter oss, slik som vi har gjort med belgiske PDG, i felles selskaper. Men likevel er det noe helt annet med et så praktisk samarbeid som Peter og jeg har, der det føles som om vi sitter på samme kontor. NATT&DAG: Vi er altså betydelig flinkere til å samarbeide i Norden enn til å se på hverandres filmer? CHRISTER: Jeg produserte Gösta Ekmans før ste film, Værhår og erter. Ingen trodde på den i begynnelsen, men den ble sett av en million mennesker. Men det som nesten var enda morsommere var at den både fikk go de anmeldelser og gikk relativt godt i København. Den gikk sånn ca. ti uker, ikke på noen stor kino, og det ble ikke . 'v-'"., så mye penger, men endelig! Og det gikk brukbart i Oslo også. Hvis man kan finne et prosjekt som fungerer i i Norden, da tror jeg også det fungerer utenfor Norden. Ettersom forholdet mellom disse fire landene er så komp lekst. LARS: Slik var det ikke med Änglagård. Vi solgte filmen til 20 land, men de eneste landene der den fungerte var Sverige, Norge, Danmark og til en viss grad i England. AXEL: Hvis en film blir sett av en milli on i Sverige og av 40.000 i Norge og 40.000 i Danmark, så er det faktisk en nordisk suksess. Det er ikke mange eu ropeiske filmer som når så mange ver ken i Danmark eller i Norge.

PETER: Utrolig. PER: Hele systemet er underbygget av en fullstendig absurditet. Selvfølgelig bygger systemet på at produsenten skal være glødende engasjert, PETER: Hvorfor sukker de av lettelse? CHRISTER: Det forstårjeg ikke. PER: Produsenter i Sverige engasjerer seg i prosjekter som de bedømmer som mulige å gjennomføre, ikke fordi de brenner for å lage filmene. Det fins mage eksempler på prosjekter som blir kastet som varme poteter mellom oss — hvem skal si nei? Skal det være Bengt Forslund, skal det være kon sulenten, skal det være produsenten? Og av forskjellige taktiske årsaker vil ingen si nei, og så arbeider man videre. NATT&DAG: Hvordan forandrer man på dette?

LARS: Jeg synes det er trist. Som kinogjengerkommerjegsannsynligvisikketilåseen eneste av disse filmene. NATT&DAG: Og det er dyre filmer. Mellom 20 og 40 millioner i budsjett. LARS: Den generasjonen som går på kino går vel neppe og ser noen av disse filmene. Jeg synes det er feilsatsinger. NATT&DAG: Store epos og såkalte bio-pics, Nobel og Zom. Hvor er den samtidige filmen og originalmanusene? AXEL: Breaking the Waves. NATT&DAG: Jo, selvfølgelig. PER: Skal man nevne en annen i denne klassen, så skal vi vel være jævlig glade for at Pelle Erobreren ble lagd. Jeg synes nok at

CHRISTER: Nei LARS:

,- /•••W : ; v 'y:';\y’\ :.;^''''.

'!.’. " :[.; :' • •“"' ' •' ' ’ • ’. ' ,.• ' / :

4 '* -. ‘! ;

:’|:|;j-M;-;y..;'gjlll".'

•

’*>/*'> - f *>''j I

• .

-K;;.,'..' . :'. :• • '

, ' .

-j 5:j

$ **

NATT&DAG: Kan man altså si at til-

standen for produksjonen, tross de stadig tilbakevendende krisene, er for bedret i løpet av de siste fem åra? AXEL: Ja.

s < h > UJ

X o h o u.

PETER: Det tror jeg også man kan si. AXEL: Det fins mer penger i de tre skandina viske landene. NATT&DAG: Er det fordi dere har lært hvor pengene finnes, eller fordi det reelt fins mer penger? AXEL: Det er en større offentlig satsing. Og det er et paradoks i disse liberale tider, at det offentlige faktisk satser mer penger. PETER: I Danmark har det kommet en ny generasjon produsenter som i løpet av ti minutter kan omstille seg til en helt ny situasjon. De sitter ikke på et stort selskap med 25 mann under seg. LARS: Ser man på Sverige er det nødt til å komme en ny generasjon produsenter snart—jeg erjo nesten den eneste under 40 år! Hvis man sammenlikner med Danmark... PETER: Jeg er 38, og i Danmark er jeg en gammel produsent. LARS: Det fins ikke spesielt mange gode produsenter i Sverige. Jeg tror det henger sammen med at produsentrollen ikke har vært så betydningsfull i Sverige. Sterke regissører har drevet sine egne prosjekter igjennom. PER: Der kan du si at konsulentsystemet ikke bare er positivt. For konsulentene overtar jo utviklingsansvaret, ikke minst. Og det uroer meg en smule. I dag føler jeg at jeg får veldig mye på mitt skrivebord. Det erjegsommåtaavgjørelser. AXEL: Kan du ikke da si: Dette ser interessant ut, men du må finne en produsent som jeg kan kommunisere med. PER: Jo, hvis jeg hadde hatt tilgang på de danske produsentene. Ta tilfellet Widerberg igjen. Det fins en helt annen kultur rundt produsentvesenet i Danmark. LARS: Det lages vel noe sånt som 15 filmer i Sverige denne sommeren? Jeg tror det er fem-seks filmer for mye. Og igjen: Altfor mange av pengene går direkte til store finansieringer av filmer, istedenfor at man driver fram et større antall prosjekter og velger ut noen av dem. PER: De svenske produsentene er dyktige til å bygge opp finansiering, men ikke til å drive fram prosjekter. Jeg har altfor mange ganger opplevd at et ”nei” ffa meg blir hilst med et lettelsens sukk fra produsenten. NATT&DAG 36

krever en dypere stillingstagen. PETER: Men som produsent må du vel ha opplevd mange som kommer opp og legger ei bok på bordet og sier: ”Vil du lese denne, for jeg tror det skulle kunne bli en vidunderlig film?”. PER: Jojo. Men ettersom jeg har vært på teateret sier jeg: ”Javisst, men hvordan?”. NATT&DAG: Nylig snakket jeg med deg, Per, om dette at alle svenske filmer koster omtrent like mye. Rundt 15-18 millioner. Og at det er litt merkelig. PER: Alle filmer koster like mye, og det gjør de i stor grad på grunn av støtteordningene. LARS: Hva mener du med det? PER: Det er ingen grunn til at noen skulle komme inn og si at han vil lage en film for fem millioner, når støtteordningene kan dekke opptil 70 prosent. Så hvorfor ikke da si at den koster elleve millioner, og forlange de maksimale åtte millioner? AXEL: Jeg er ikke enig i det.

.... pp*

AXEL: Tja, holdningen hos produsentene er en sak. Et prosjekt som ikke har en entusi astisk produsent i ryggen risikerer jo ofte å mislykkes. Så har dere jo hatt to konkurrerende selskaper og et filminstitutt som har tatt hånd om resten. Det har ikke vært plass til den uavhengige produsenten. LARS: Det dreier seg om utdannelse også. Jeg har ingen anelse om hva man holder på med på Dramatiska Institutet, men innen for EUs mediasatsning fins det veldig god produsent- og videreutdannelse. Det hand ler mye om valg av film, valg av tema og det forretningsmessige. De to tingene. Jeg er medlem i produsentforeningen og har vært på to møter, og det var den mest søvndyssende samlingen individer jeg har truffet. Det er ellers et forum der man skulle kunne skape nye kunnskaper. I Danmark har det skjedd. PETER: Det er en politisk beslutning. 1 1983 avgjorde man at et skulle startes en utdanneise som het ”kreativ produsent”. De skulle utdannes sammen med regissørene på den danske filmskolen. Jeg gikk der det første semesteret. Og selvsagt er det viktig å gå sammen med regissører, fotografer, klippere og lydteknikere og arbeide sammen på samme prosjekt. Det kommer fram fem nye produsenter i Danmark annethvert år. De har så mye energi, og finner penger på de mest mystiske måter. Og dette er altså ikke mislykkede regissører, men kreative produsenter, nettopp fordi de synes det er det fineste og beste man kan være. LARS: Og nettopp dette har man ikke innsett i Sverige. NATT&DAG: Hvis man nå ser på det som blir samprodusert i Norden kan man oppdage en tendens: Store epos, basert på litterære verk av nobelprisvinnere. Akkurat nå lages Pan av Knut Hamsun og Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset, og i Cannes traffjeg Dani el Bergman, som søker finansiering til en film basert på Laxness. Nordiske pudding er, perfekte for å tilfredsstille støtteord ninger og Nordisk Film & TV-fond.

'^jjjjjjg

i Of

filmen skal ha en relasjon til de gamle klassikerne. Det har den alltid hatt, og det synes jeg er en av filmens oppgåver. Kristin Lavransdatter kommer til å stampe et kjempepublikum opp avjorda bare i Norge, bare på grunn av det faktum at det er uhyggelig mange mennesker som denne romanen faktisk betyr veldig mye for. PETER: Jeg produserer ikke denslags filmer seiv, og ser dem ikke heller. Men ser man på de danske filmsuksessene, så er det Babettes gjestebud, Karen Blixen, og Pelle Erobreren. Det kan man ikke komme bort fra. LARS: Det er jo uhyre suspekt at du kan være med og produsere Pan hvis du ikke seiv er interessert i den eller har lyst til å se den! AXEL: Ja, det var en oppsiktsvekkende uttalelse til medprodusent å være! PETER: Jeg er ikke selve hovedprodusenten, og jeg er analfabet, jeg leser ikke bøker, det er derfor. AXEL: Men du leser filmmanuskripter... PETER: Joda, he-he, jeg leser filmmanuskripter. Som produsent synes jeg det er morsommere å dyrke fram noe som er ”zero or nothing”, men ni av ti ganger går det til helvete. Det kunne vært lettere å drive fram et prosjekt basert på en bok, men det har ikke fristet meg. Men det betyr ikke det samme som at jeg ikke elsker ågå inn i Pan, for når jeg leser manuskriptet liker jeg den. Men jeg har ikke lest boka. PER: Som regel opplever jeg en god bearbeidelse av en ldassiker som mye mer relevant og samtidig enn noe slags generelt ”nå skal vi ut i Stockholms gater”, der samtiden bare blir en kulisse. Klassikerne

der

PER: Feil og feil... det er jo sant i den grad jeg kan konstatere at de budsjettene j eg får förelagt Jrelagt meg meg har hc en tendens til å havne på sammesluttsum

AXEL: Skal man betale for de ressursene man bruker, så koster det minst ti millioner å lage en 90 minutters spillefilm med den kvaliteten publikum er blitt vant til PETER: Jeg vil ha større spredning, at man som produsent presser på for å få gjennom billigere filmer. Samtidig som du skriker høyt for å få din 40-millionersfilm Breaking the Waves lagd. Det er en stor fare hvis regissørene og filmarbeiderne begynner å si: ”Ja, det er slik vi pleier å gjøre det.” PER: Jeg synes det burde funnes en mulighet, noe som heter lavbudsj ettsfilm, som det skulle la seg gjøre å finansiere på et lavere nivå. Så kunne man stille en produsent og en regissør overfor denne finansieringsformen, og dermed ha gode muligheter for å tjene tilbake pengene. PETER: Men den situasjonen får du aldri før det fins mange små, uavhengige produsenten Hvem faen orker å jobbe for ingenting for SF? PER: Jeg synes ikke det er feil at man, i en fase av sin karriere, må arbeide mye og få veldig lite igjen for det. Slik har det alltid vært innenfor alle områder av kunsten. AXEL: Ikke minst innen kort- og dokumentarfilmen. LARS: Det er sikkert mye i det der. Kaurismåki-brødrene tilhører de få som får det til å fungere utenfor Norden. Og etter hva jeg forstår har de virkelig jobbet med lavbudsjett.

PETER: De har som prinsipp at innspillingen ikke skal ta mer erm seks uker. De setter opp spilleregler. Og den begavede regissøren vet å snu disse tilsynelatende negative forutsetning ene til noe positivt. AXEL: Det er fordelen med stordrift. De utnytter ressursene sine og lager fire filmer i året. NATT&DAG: Nå. Om ti år. Hvordan ser det ut da, for eksempel mot en bakgrunn av et sannsynligvis dypere engasjement i EU fra våre tre land? Blir det nordiske samarbeidet erstattet av europeiske nettverk? AXEL: Jeg tror på mer internasjonal produk sjon. På Pan har vi folk fra fem-seks forskjellige land. Filmproduksjon er internasjonal i sin natur, både hva ressurser og kompetanse angår. PETER: På innspillingen av Den siste viking har vi ni forskjellige språk, til tross for at det bare er to land som produserer. Man blir nesten religiøs, det blir man faenmeg. NATT&DAG: Vi kan altså fastslå at Norden er et relativt unikt hjørne av verden der det bor 21 millioner mennesker med akkurat passe mye til felles. Og de dørene vi har åpnet kommer ikke til å lukke igjen. Snare re vil det åpnes nye — sørover. PETER: Jo. Vi er ien unik posisjon her oppe. Et Hollywood i tresko! NATT&DAG: Et Hollywood i tresko?? peter: Ja, for faen. Jeg tror på framtida, og jeg tror på fellesskapet. AXEL: Du burde bli politiker. NATT&DAG: Da overlater vi følgelig til Peter ågi oss den perfekte definisjonen på en produsent. PETER: Han er filmens trener og keeper. Det er han som skal sørge for at vi ikke taper —de andre får sørge for at vi vinner.

mmäliM I

N ATT & DAG

Manus Jan Gradvall Etter en idé fra Sunday Times Norsk tekst Torgrim Eggen Artikkelansvarlig Johan Croneman

J<z

Idékonsulent Jane Magnusson Redigering Martin Theander vs, 'V

As*l*tant Ediu»1,

1 '*s\[ i';--.

Teknisk bearbeiding Lotte Ivarson

v^V\5s\4

s «pen/ismg• soKS^W^,4Sv’ $ejfifiÖC.'fcS .«OV £\ .- • > /N

det

Garfisk form Olof Helldin

absurde

Hollywood

Foto Jann Lipka Første-korrektur Martin Theander

Annen-korrektur Johan Croneman

ventei

Korrekturpenn Pilot Fineliner ÆgSate.

'"'Ssstadig

lenger

uilQ. *

med

;

aÖÄÄ

m±-

tekst JAN GRADVALL

Resepsjon og telefon Kajsa Nordin Helena Bäckström Jan Gradvalls tekstbehandler Macintosh SE FD HD

Utskriftspapir Cycius copy, 80 g

<frsx^iWSW--,

Rulleteks en i

virkelig problem når det dreier seg om TV-programmer. Under de eviglange minuttene når navnene på key grip assis tants rulles opp, rekker publikum rett og slett å skifte kanal. David Brennan, publikumskontrollør på 1TV, uttaler seg om denne undersøkelsen til Sunday Times: ”Vi oppdagetatdet var et gjennomsnittlig nivå på kanalskiftingen under reklameinnslag og trailere, mens det under rulletekster var en fire ganger så stor sjanse for at seerne skiftet kanal. Og jo lenger rulletekster, jo større risiko.” Da de første programmene i TV-serien Krutgubbar ble sendt i 1968 ble 10 navn

!er Tar Tån “T en fotballkamp der publikum satt igjen etter kampen for åfå vite raffinerte og underholhvem som styrte flombelysningen. eller hvem som hadde dende enn selve filmen. vannet gressplenen?” Men rulletekster? Hvor mange hardcore fans sitter igjen et kvarter etter at filmen er slutt for å pugge antall lysteknikere? vært enklere hvis filmstudioene og TVpresentert i rulletekstene, dette inklusive I senere tid har likevel trenden gått i selskapene isteden stensilerer opp attester manusforfatter og produsent. I Blind Date, retning av stadig kortere åpningstekster, og deler dem ut til de ansatte? den engelske utgaven av Reisesjekken, rulles mens rulletekstene blir lenger og lenger. Filmrulletekstenes relevans blir enda det idag opp 40 navn, hvori ikke opptatt Amerikanske actionfilmer åpner ofte bare mer tvilsom hvis man for eksempel navnet på programleder og de medvirken med en logo, samt navnene på de to-tre sammenlikner med andre kulturytringer. de i programmet. ITV har derfor oppfordret mest kjente skuespillerne og regissøren. All Når var du sist på en fotballkamp der alle sine produsenter til å skjære ned på annen informasjon spares til rulletekstene. publikum satt igjen etter kampen for åfå rulletekstene, men denne utviklingen Dette er forsåvidt ingen ny idé — noen av vite hvem som styrte flombelysningen, oppgis å foregå svært langsomt. Jean-Luc Godards filmer åpener bare med hvem som hadde vannet gressplenen eller Vi som iblant (ofte—red. komm.) blir det for fransk film nødvendige registrehva slags nett som var brukt i målene? Hvis sittende igjen for åse hvilken låt som gik ringsnummeret, og Ingmar Bergmans noenavNatt&Dagslesereiløpetavvår seks noen sekunder i bakgrunnen mens Michael Fängelse og Scenerfrån et äktenskap begynner år lange historie har skrevet og bedt om Douglas og Glenn Close heijet på kjøkkenet direkte med handlingen — men den ekstre navnet på den som lager trykkoriginalene, —sangtitler kommer aller sist—får vel me lengden på rulletekstene er noe nytt. Da så har dessverre dette brevet blitt borte i derfor fortsette å fylle hukommelsen med Supermann år 1978 ble avsluttet med posten. navn på lysteknikere og ffamkallingslabora oppregning av 437 navn var dette en Den engelske TV-kanalen ITV gjorde torier. Det mest skremmende er at man rekord. I dag er det mer eller mindre Hollynylig en undersøkelse som viste at de alt faktisk snart begynner å huske hvem som er wood-standard. lenger rulletekstene begynner å bli et Hollywoods mest brukte key grip assistant. l

38 J

NATT&DAG

Olof Helldins utstyr Macintosh li/FX (mod) Micrograph Prisma V2 Scanner Microtech 600SZ Software Quark Xpress 3.11 Photoshop 2.0 Leverandør Front CAD

nei takk! nå det begynner. Hvem er ikke veldig nysgjerrig på hvem som var key grip assistant under innspillingen Spørsmålet er hvem disse rulletekstene av Demolition Man? Eller egentlig er beregnet på. Er det for publiF Filmen slutt, men det er technicaler co-ordinator? Assiskums skyld? Ikke engang livstids-abonnentant legal advisor? Hvem som var wardrobe ter på Movieline og Premiere kan antas å assistant for Al Pacino i Duften av kvinne? være interessert i stort mer enn regissør, Hvem som sørget for catering til Alive? skuespillere, manusforfatter, fotograf, Åpningstekster til filmer har blitt en klipper, komponist og eventuelt special egen kunstform. Formgivere som Saul Bass effects-ansvarlige. Eller er rulletekstene (Psycho, West Side Story), Maurice Binder (den beregnet på de medvirkende seiv? Dette første James Bond-filmen) og Robert kunne være en rimelig forklaring, men det Brownjohn (den andre og tredje Bondblir en smule absurd å forestille seg hvorfilmen) samt animatører som Fritz Freleng dan en makeup-assistent søker seg jobb på (Den rosa panteren) og Richard Williams dette grunnlaget. ”Dere så kanskje navnet (What's new, Pussycat?) mitt i rulletekstene til Mrs. har i løpet av de siste »no . Doubtfire?" Hadde det ikke tiårene lagd åpningstitNar Var 0U SISt

Kopimaskin Nashua 7125Z

Fonter Fontbolaget, Emigre Graphics Fontmodifisering Typecraft Mark Winberg Ombrekking TextCenter Rikards Albinson Jerka Boss Ombrekker Monotype Image Master 3000 Trykk Tryckeri AB Framtiden Plateproduksjon Kennet Hjärtsson Sune Jönsson Trykkelag Magnus Rova Jan Bornlind Peter Rode Stefan Nilsson Bo Wahlgren Håkan Lindén Koordinator Knut Sandström Papir Grapho Light, 52 g Trykksverte Grafisk Färg Trykkpresse Goss Metroline Trykkplater Kodak Bud & distribusjon Pedal Terje Høidahl Rasmus Smidt Catering Shogun, Stockholm Snacks Gamla Stans Pressbyrå, Stockholm Jan Gradvalls kaffe Classic traktekaffe, mørkrlstet Jan Gradvalls klaer Gap, H&M Jan Gradvalls sko Reebok Jan Gradvalls hår Klippodrome, Stockholm Musikk under tekstproduksjon Black Flag, Domino, Urge Overkill Musikk under layoutproduksjon American Music Club Romkamerat Jan Abrahamsson Økonomi Harald Fjell Hans Stenquist Stedfordtredende daglig leder Henning Høidahl Daglig leder Michael Marlow Sjefredaktør og ansvarlig utgiver Espen Sletner — En Natt&l

irapi§&

aÉpKjBSP

'J »-h

* pffpif|l4,

•

WWa

‘

”--i 1 ,

111»' imral

' ’

-iai.

m WæsBuamBsfflmEsMåsms;

?*> > -ts, -‘ ‘,'&• !_i'* Si ••J8j|BMs^|

• 1

'^WKKS^SiwSBrwS^vS^^is. »«*MWmB|mMbmb»«;

-5/

'-' :

•

HAi-

'jrJfp

‘T

asyaSv.sys..

•' :

a- gä

låmim

i æHSHaHiEfciiaIjpjjl

teÉIS

\ •,

SagSM

HUrøR

>,*’; . yyya. yaysyy:.

’; %y | p? u

•

.-' -.-. -P'-

, sen® ys ;;> vaa. o ,

- -aw

."y. aa

-,5?_ V'-».v " ”'i

;. ......' y:

“

i$æaBt PSsa ,

all

'..

'^t'C^^%iø}}h‘^

l|jp> f ,

||S

>•

§f yjpSMjB

•&

*-]

S^aHBBBBr^^T^y^''’’'

. '

allgs .

|§§! ;

;

‘

...

•

;y, . .-

. .

' '.. .

.'"' ..

:*% >s

g ' Hk SSISISifa S a. ...' .......

Sa . a

... v . • ' a . . :; i » ffidti friffft-?—j&g54ffirr £»&»&*>*>?

--r..

.",.

. v

,...;.....

....

Sa!s asa-

mp : mum

. ..... •.

... v ...

.'' '— '

'S ay . '; .

......;

...

..".

.. : . '" /

... a .

..'.... . S..'"...'..

.,. .

. •/•

a . :. SÄ;: . " a a ayyya

•

f „.

. •

....

. a

....

.....

. i

. .

........ .

. .

;-a. /.SaasS..

. "; .

' ...

.'. "

.........

...

. •

,. '

...

..; ..'.

- .'

. aaVaaS-.

''" .

|a||*|il

•r’

®ll . a'.'.'" «a

aaS®:

|ay

iflliil a iaySi . *i*f

' "

I r, '

y '

"g ass:

-1

vh A fc'

a . 'g:Æa

mm '

. . .y

figgyy. '

' -.'

..-. '

....'..

;' .

'"' : ; .

: -y.

;

v g-g'

gg .-.. .:;; ..

i’ * $ £’ *$,' £? 1 : a

SP Saäa yggy

' .

' : a

S-a' ,; y

. .

" •

:*ÄÉ i

knekker

først.

hrS^Hbh

piipHp||p|||HBHpHHHHpfl

.- 5 £:'

fif >i

RED HOT CHILI PEPPERS SOUNDGARDEIU HELMET • FRANK BLACK • SUICIDAL TENDENCIES • BI0HA2ARD m.fl.

YKBUGERE WFORMATOtt TW. *45/ 47117171740)0

*$ hA&fc-rn

at Uste stjenw).

’""1

Grensen mellom sentrum vest og sentrum ost gar pa Egertorget. Grensen mellom sentrum vest og vest gar ved

,...., hver kveld untatt mandag, også fritt frem for gjester med antatte musikalske

09 Ølserveringen stenger senest 02.30.

AKE*

BRYOM.

E9§fji &HN&ggj røE

,"V

1ÉM9IÉ8 |V

tftflBflf

j° n a 9 smen y me .f'^ Sn ? ,'‘is Vlanns

) oU ; IS •°9 Småretter ba-

Blues 09

søn -man

Åpningstider: Alle

AulrfgreTsl: * 2

«>««>

fJORdflower

™™ CK_ Rosenkrantzgate 17 tlf. 22 41 17 01

CRUISECAFE

OEi T’ fytende restau“f , ra ,na 9 ' skalldyr fra hummer t,l kråkebo ler.

163 O O pene damer, lange køer og høy glassføring. Fortsatt megetpopulært i helgene,full

1=1 fl Røykfylt, South State 111 U Area, med alt som hører dertil av roots, blues, country. Gjen-

Popuaert blant tunster og forret,nln 9 s*?!k'| lurt a, bestllle bord Luteflsk frem tiljuL torsk lever og rogn etter

HERR NILSEN Ib] fl Meget hyggelig og trang 111 U pub med reinspikka jazz

nomført stilmessig og gode burgere. Konserter ca. en gang i uka. Dårlig ventilasjon, så legg igjen cowboyhat-

lU ' 9 ‘jlnjirner 1 a varle - unsJ apent etter avtale Opningstider. Man-lør 16-00.30, søn-

på høyttalerne. (Alt utenom dixieland). Norsk livejazz onsdag og søndag. Voksent men livlig klientell. Ofte

ten hjemme for å unngå heteslag Åpningsgtider: Man-tir 12-01, ons-tor 12-02, fre-lør 12-03, søn 13-01 Aldersgrense: 22 i helgene Stranden 3 tlf. 22 83 64 30

StrandeTsO tlf 22 83 68 97 aen juot.zzsj oö y/

fullt Familien står i baren, og er ikke redde for a skru opp litt, hvis gamle Oscar Peterson har en spesielt god solo på gang. Åpningstider: Alle dager: 12-03.30

SENTRUM

VEST

D/S LOUISE ÖE9 Smakfull restaurant E9 med maritimt interiør, for de godt voksne. Variert og spennende meny med flere typer vilt og fugl. Bra utvalg i vinkjelleren, og pianobar pa loftet hver kveld. Flott utsikt

W j, (" '4*'., JF

I I

20-02.30 Universitetsgata 26 tlf. 22 42 44 20 M » » #„ A Æm TH E ATE RC AF EE N / ÉB>*\ Æf M] R Udødelig sted for IraMr jr lk4J E9 eliten. Oet være seg penger, makt, kultur, media eller al-

| I |

Apningsdder: Man-lør 11.30-24

AldeTrete-20

Strandin 3, tlf. 22 83 00 60

Kristian IVs gate 7 tlf. 22 41 51 08

LA PIAZZA

CAFÉ AMSTERDAM

... populær italiensk OR rSvært ai , amneres auran pa Aker brygge, med smak ulle pastare er ti ditto prisnivå. Litt for romslig til a kunne betraktes som koselig. Italiensk restaurant litt a la Chinatown.

IW som navnet Ifl sP™ £3 og Supplement til antyder Savoy bar inspirert av amsterdamske lysebrune puber. Ho llanske spesialiteter på menyen. Høyt under taket og fin barløsning, dog ofte for fullt til at den rette "caféstemningen" riktig inntreffer.

Har ettermiddagssol og følgelig proppfull uteservering når været tillat er det. Åpningstider: Man 15-22, tir-fre 1523.30, lor 13.30-23.30, søn 14-22

Småintellektuelt miljo. Åpningstider: Alle dager 21 -02.30 Aldersgrense: 20 Univcrsitetsgaten 11. tlf. 22 20 26 55

der. Det er så aldri feil du ågå Theatercafeen, lenge erpå pent kledd, har pene manerer (til a begynne med, i hvert fall) og pen lommeb °k ; Ka P asitet fil 4 °0-500, men er fullt hver kveld. Bestill bord.

J .ai-, *, 111 (W » Pl» 1h

Apmngsnder: Man-lor: 11 -23, son 11-22 i |1

jjw» i li™—iH» P|| |m.f. !

M <£«•,.j- x|

r F~ f

HEAD ON

'MMiiaBiMl

JAZZM ATA 2 Z KO &U 1WJ

BEACH CLUB

H D duserte øltyper; pilsner

);|3| 3 M

oq munchener. Avslappet stemning. M ye studenter, naturlig nok; 5 kroner

av vanningshull og spisested. Mest kjent for burgere, har ogsa thai og meksikanske retter pa menyen. Varierende musikkstil, alt fra rock via acid jazz til house. Biljard. Stort

avslag pa olen mot studentbevis. Pianist i kjelleren tirsdag-lørdag Åpningstider: Man-ti 11 -01.30, on-to 11-02.30, fre-lo 11-03.30 søn 1201.30

I I Æ

og omsommeren.

Aldersgrense: 20 22 helgene Karl Johansgate 43 tlf. 22 42 56 80

en), diskotek og to live-avdelinger. "Bransjekveld" stort sett hver kveld. Gar fortsatt for a være byens sikreste sjekkested.

ning. Rolig musikk og spesialimportert britisk øl. Uoffisielt venterom for reisende med Nesoddbatene

Åpningstider: Alle dager: 19-03.30 Aldersgrense: 23 Rosenkrantzgate 22 tlf. 22 42 52 02

Åpningstider: Man-tor 11 -00.30, frelør 11-01.30, søn 12-00.30

BARONEN &

B| U

Funky liten klubb klinisk

renset for lys pa dansegulvet. Kun knallhardfunkavgammelognyårgang.Værforberedtpako.Sporadiske konserter i trad med musikkprofilen forovrig. Nylig utvidet med

Åpningstider: Ons-son 22-03.30 Aldersgrense: 23 ciidfvic dhd BUR IM 5 PU 8 Rasteplass for teater. Hl b ran sjen. Sted for de som har behov for minimalt arms,a9 ’ °f>era ' i azz °9 klassisk, og veloverveide intellektuelle ord og vendinger. Alltid fullt pa kveldstid, men

W———l.ll.—

Fggekg hvis du ikke pa død og liv marore sa altfor myepadeg.

Aldersgrense: 20 Stranden 1 tlf. 22 83 28 90

BARONESSEN Isl E9 En stayer av dimensjoW1 B9 ner. Diskotek, bar og res-

CLUB SPEAK EASY

taurant med god italiensk mat til

Stortingsgt. 28 tlf. 22 83 24 06

[mR Bfl El

03.30. Overvekt av pene unge voksne som opplevde 80-ara Bra pa gulvet,

7IPPPR Z ' PPER

ifl E3 uU ESI C9

Henn nl^^T de og pen vest-

Akerbryggeseneste nattklubb, hvorkarao-

kestjerneneavslutter kvelden med

helgene Bransjekveld pa søndager. Åpningstider: Alle daqer: Baren 18-

restauranten teket 23-03.30

ett. Studentkvelder pa torsdager, i helgene lang kø og kr. 50,- i døra. Åpningstider: Ons-lør 20-04 Aldersgrense: 23

Aldersgrense: Stortingsgaten 10 tlf. 22 42 04 70

Stranden 1 tlf. 22 83 03 30

TUTANKHAMON

JIMMY b

IbI n Unge, mennesker ! ! U klare for fest fyller stedet hver helg. Full rulle og høy musikk.

Kreolsk Aker brygge-

restaurant for dressfolk passert 25. Akseptabelt kjøkken, men ikke overveldende utfra prisnivåe't. Cocktailbar, hovmester og en drøss med servitører til enhver tid. Barnemeny og familie-utfluktssted på søn dager. Ny meny, skapt av årets kokk i Louisiana. Åpningstider: Man-fre 15-24, lør 1424, søn 15-22 Bryggetorget 18 tlf. 22 83 13 00

DOCKSIDE 151 VW Liten pianobar med god IEI U kaffe og mange stamgjes ter. Tilholdssted for bryggas engelsk talende på onsdager. Aker-koret leder an til allsang siste tirsdag hver måned. Åpningstider: Man 15-23, tir-tor 1501, fre-lør 14-01, søn 14-23 Aldersgrense: 21 Bryggetorget 10, tlf. 22 83 80 58

DRUEN Populær vinstue i 111 |Ul 11 maritime omgivel ser. Stor meny med godt utvalg i både vin og brennevin. Servering i to eta sjer. Vinkveld hver onsdag. Farlig fir mafest-tendens om ettermiddagen. Åpningstider: Man 11 -24, tir-tor 1101, fre-lør 11-02, søn 12-23 Stranden 1 tlf. 22 83 06 77

RORBUA PUB |Bjl nordnorsk stemning og norsk 111 husmannskost på menyen. Fis kesuppe, kjøttkaker o.l. for under

Åpningstider: Man-lør 10-04, søn 1^p4 Aldersgrense: 23

MBMEaftiiiAUafcilliaiUaHliaaiiiMMlIlM

andre dansesugne. Studentkvelder pa torsdager °9 sporadiske konserter. Dart, flipper og biljard for de som ikke kan 1-3« Mtl »T1 t»l JM|T-TJ:1 «11danse. Åpningstider: Son-tor 17-01.30, fre-

Olav Vs gt. 1 tlf. 22 83 1960

Mye studenter onsdager. Billig øl tid |jg p| kvelden, Åpningstider: Tir-lør 16-03.30, sønman 16-02.00 Aldersgrense: 22 Rosenkrantzgate 16 tlf. 22 42 50 49

priser, men skal du få maten hot nok, må du si i fra. Åpningstider: Man-tor 17-22.30, frelør 17-23, søn 17-21.30 lk?l l/-£I.OU Stortingsgaten 16(2etg.)tlf. 22424830

LAST TRAIN

COCO CHALET

gal VI Populær rocka pub med 111 Lfl høy musikk. Reklamerer med "no music requests" og spiller hardt fra indie-pop til moderne dan-

Aldersgrense: 23 Rosenkrantzgate 11

semusikk. Mange stamgjester, alle kledd i svart. Flipperspill. Live (alternative band) hver søndag. Åpningstider: Alle dager 13-03.30 Aldersgrense: 22 Karl Johansgate 45 (inngang Universitetsgaten) tlf 22 41 52 93

R| n Utrendy sted hvor du HM II hverken trenger button down eller slips for å skli inn. Folkeli ge småretter til under 100-lappen. Røkt sik og hjemmelagde fiskekaker er blant favorittene. Åpningstider: Søn-fre 14-03.30, lør 12-03.30 Aldersgrense: 23 Kristian IVs gate 1 tlf. 22 4253 47

STRAV IN SKY |b| Høyt undertaket på alle 111 U måter. Bransjekveldtidlig hver søndag kveld med svært billig øl. Åpningstider: Ons-lør 20-03.30, søn 20-02 Aldersgrense: 23

sondager med musikk type acid Arets

En institusjon med mye folk hele uka. Musiker-

iUNWBALS HYBEL p|ff1 Intimpuben langs havHl U nestripa pa Aker brygge. Trivelig, lite, blått krypinn, for et variert klientell. Utsikt mot Akershus fest-

fssl grn Stor pub med to selvoro-

Aldersgrense: 22 etter 22 Bryggetorget 14 tlf. 22 83 83 82

for pene, velkledde og

diskotek gateplan, liten live-scestort sett pa hoflige mennesker. Bar og ne med sittegrupper oppe. Populære studentkvelder pa torsdager (kretsmesterskap i Ralph Lauren button-downs). Varierende folkemengder i helgene, litt mer jazza musikk oppe, house og dance nede. Åpningstider: Tor-lor 20-03.30 Aldergrense: 24 (20 pa torsdager) Kristian IVs gate 12 tlf. 22 42 29 36

studenten

Amerianskinspirert kombinasjon i "di-

Stoningsgaten 24/25 tlf. 22 33 32 00 KRISTIANIA ffnn Romslig tredelt klubb UuH

| HBnBw

REBEKKA WEST |™| Klubb over to etasjer IB9 uten diskotek, men med live-musikk hver dag. Mye jazz. Musikermiljø og ofte bra jammer (sjekk dagsaviser for deltakere). Variert og voksent klientell. Gratis kaffe for de slitne.

partypakke når du omsider kommer inn. Ta på deg det beste slipset. Har også et utmerket kjøkken. Bransjekveld hver søndag med øl til 12,tidlig på kvelden, Apn/ngsttøer: Tir-lør 18-02.30, søn

. &

utover indre havnebasseng og Akers, r

„d . g„.,

EILIFS LANDHANDLERI

QUATTRO AMIGOS mn vn En av Oslos større mek IMU H sikanske restauranter, med intim filial i Los Amigos ved SAShotellet. Grei mat til overkommelige

smakende småretter med dagens suppe til 29 kroner, vegetarburger, paier og kakebomber. Kvinnekveld hver femte uke, UlipiUyytfU unplugged dlintfllannenIIVCI ICI I I Ltr Ul\e, hver torsdag. Åpningstider: Man-tir 12-01, ons 12-02,tor 12-03,fre-lør 12-03.30, søn

On Venninnested medi faB belaktig god mat trivelige omgivelser, når man omsider får sitteplass. Frokostbuffét fra 07-11 (kr 38,-), lunsj 11-16. Pita, paier, tapas. Brasiliansk juice anbefales, samt de overdådige kakene. Bordservering fra 18. Åpningstider: Man-tor 07-23, fre 07-02, lør 11-02, søn 15-24 Aldersgrense: 18 i uka, 24 i helgene Øvre Slottsgate 8 tlf. 22 33 32 66

Rimelig norsk, kinesisk lUl U°9 indonesisk mat. Eksklusivt kun i den forstand at det er byens eneste indonesiske. Takeaway. Åpningstider: Alle dager 11 -23 Parkveien 13 tlf. 22 46 80 96

KAFÉ CELSIUS

CHINATOWN

Sn U Trivelig kafé med ogpeiskos særpreget om vinteren og blomstrende bakgård om sommeren. Voksent halv- og hel-kunstnerisk klientell. Gode småretter, formidable salater, men stive priser. Klassisk og jazz på dagtid, variabelt på kveldstid. Åpningstider: Tir-lør 11.30-02, søn 13-01, mandag stengt Aldersgrense: 20 Rådhusgaten 19tlf. 22424539

[ I Anstendig, namat til relativt vestliggjort overkomkimelige priser. Pekingand til 285 kroner er husets spesialitet. Vennlig og profesjonell betjening og kinesisk bakgrunnsmusikk. Åpningstider: Man-lør 12-23.30, søn 13-22.30 Nedre Vollgate 19 (vis-a-vis Stortinget) tlf. 22 33 08 00

RECEPTEN BS Hni Trivelig kafé på B 1M dagtid, homsedisko på kveldstid i helgene. Vel-

15-23 Aldersgrense: 24 Prinsensgate 22 tlf. 22 42 65 00 BALI

LIPP |=| M Kontinental, 111 (Ul H moderne barfor 90-tallsjappene, deres venner og ganske mange andre. Restaurant med elegante middagsretter. Egen

NICHOL&SON ™

Drop-in-sted mellom Chateau Neuf

og kino. En vy Saga -uyu muu. Ul. selvfølgelighet jtiYiwiyciiynci for IUI kinogjengere som er tidlig ute til fo restillingen. Enorme (gode) kaffekoppertil akseptabel pris. Sandwicher, pasta, salater etc. for de småsultne. Åpningstider: Man-tir 10-02.30, ons-lør 10-03.30, søn 12-01.30 Aldersgrense: 20 Olav V's gt. 1 tlf. 22 83 19 60

WILL S 15B M J|99 Upmarket ILJ lUl 11 fransk café/spisested med Champs Elysees-aktig fortausservering mot den noe stille enden av Universitetsgata. Fransk kjøkken, med skalldyr som husets restaurant med spesialitet. et bra utvalg Stilfull av viner °9 en spennende meny. Åpningstider: Man-tir 11-01.30, ons-lør 11-03.30, søn 15-24 Aldersgrense: 23 Stortingsgt. 20 tlf. 22 11 1233 TA PAS n n Stedet for deg som y u ønsker en sydeuropeiskgourmet-snack-lunch. Masse lekre småretter og byen største Café au Lait. Frister med utegrill og g°d plass på uteservering på godværsdager. Åpningstider: Man-lør 10-01, søn

( NATT&DAG

/ / / ( / V fl

A F 1 \\ m\ rt y fffl L \ I * Y i ] >|

L >*

'i—»*

Hegdehaugsvn. 22 tlf. 2260 38 28 PLANET ROCKALL Rlll Svartkledd rockepub 111 LI med fargesprakende

—————————— RRMM

V I V» Hl Wv EolHH I Wfim IBM

Brassene 45 • Bar 45 45 Teiefon ,02, 4,34 00

nn //7 s\J\ iKS.VZJir-v ( )QI/l/n ) WOl/ V V_>ll l_y

*»««*.*-W.W.(W. - oi. flo stdZ lnZ°oZ

f |Vf| \. V\

£&

(w*J /

N^HQBt^y

ganske robust musikkprofil. Alternative konserter med mange klare

stadig nye verk på veggene. Uformelt og hyggelig. Litteratur-

Vl SPrVPrPT6 TI SCI VCICI U

Åpningstider: Man-lør 14-03.30,

filmvisninger. Har mest småretter,

..MS-OSaO

kaker og salater. Uteservering om ‘

Man ,0-01,tir-tor 10-

Liten oooulær oq litt

Åpningstider: Alle dager 20-03.30

a«„.9r.e„: 23

® ølt>per på fat.

—r. Bi„iB . ™re«.r ™d „or.

D_i.„20,». 22 «5«7

Rosenfcranagt. 22tlf.22420340

02,fr. 10-03.30,ler 12-03.30, .er,

tPh"Tm Blo«.countk,og |a, “

HIOHBURY

BRISTOL GR.LL perler en gang Internasjonal i uka. Har småretter. EM] EB restaulUI U rant engelsk klubbstil. Spesialiteterfra grillen betaler dufra 160til 230,-for. Dagens koster 98-- Minst like man9e sPesialiteteridentilliggendebaren. Åpningstider: Alle dager 12.3023-30 „

,8 (20, ke.gene, kvelder sporadiske konserter St. O/avsoggate 2 (inngang fra gard-og SP assen) t . BIBLIOTEKBAREN Igl ra Omgitt av skinn-,nnHEI bundne bøker fordyper forfattere, kulturjournalister og forlagsfolk seg med og i hverandre.

2,-01.,™n| cemc aeé |0r 11-03. søn r 13-01 Aldersgrense: 18 (20 i helgene) Bogstadvn. 8 (inng. Holtegata) tlf. 2246 3100 HORGANS _ sterkt amerikanisert ggj f| med mye pene men-

D en i landskampene. byen. der Et av få steder hvor jenter slipper dokø. Mye øl og pizza. (Eies ikke lenger av Hallvar Thoresen). Åpningstider: Man-fre 15-01, lør 12-01 søn 14-01 Aldersgrense: 20 Bogstadveien 50 tlf. 22 46 17 71

„ FRAjCATI Ram Ea lslntidmatte «SI IUI ES du leie slips i døra hvis du ankom uten. Na58har Kristian IVs gate 7 tlf. 22 41 40 denne tradisjonsrike restauranten fått ny og mer spennende meny,

eter manges menmg byens mest ærverdige bar. Åprongst.der: Man-lør 10-24, søn 0Aldersgrense: 20 Åndsehtens se-og-bl,-sett sted, og Hote Bristol, Knst,an IVs gate 7 tlf. 22 4158 40

stort utvalg, og ble kåret til årets beste i Natt&Dag i 1992. Burgere og beslektet spise på menyen. Spesialitet: lydløsTV. Åpningstider: Søn-torhøy 17-01, fre-lør “e“en holder klasse og 17.02 Aldersgrense: 23

LILLE Ifjn BR R Restaurant i1. PO H etasje, dansegulv i kjelleren. Folksomme latinkvelder på torsdager. Velkledde vestkantere i helgene. Live-musikk onsdag-lørdag.

al amir

h**^»*.**™

d. enÅpningstider: Alle dager: 15-24.30 (Nattklubben til 03.30) Stortmgstgaten 20 tlf. 22 33 65 65 . MA RAJA W Meget.bra og overkUBl ommelig priset indisk restaurant inne i mylderet pa krisesenteret Paleet. Stor meny, flere spesialiteten Stor bar hvor aperitiffen lett koster mer enn middagen. Åpningstider: Alle dager: 11-24 KarlJohansgate 39tlf. 2241 2263

m ra 1°0% llbaneslsk 1UJ 19 kjøkken med 60/o ltbanesisk v,n og brennev.n (andel, ikke alkohol,nnhold). Stor meny ™e un er '9e t® ei//® ag°9 ørag me mage ans . esse. P”1^5, 1 „®„ ,f ge, r (kjøkken) 15-03.30 (bar) Dronning Mauds gate 11 tlf. 22834117

PALACE GRILL Trivelig lite lokale med |g| fl ambisjoner i retning “i“k sørstatsliv. Uve-muslkk hver mandag. Godt innarbeidet stamsted med forskjellige typer stamqjester fra vest. Bayer, steamer og stout på fat. Kan nå - etter sju år-omsider innvie grillen. Åpningstider: Søn-tor 15-02,fre-lør 1M3 Aldersgrense: 23 Solligaten 2 tlf. 22 56 14 02

CAFÉ FELIX R9| |a| WW Klassikeren på fal I Lapsetorget. Velbrukt café med en lang rekke stamqiester fra såkalte "kreative" miljøer. Svært hektisk uteservering om sommeren. Småretter. Biljard i annen etasje. Åpningstider: 11-02.30 lør 18-02.30 søn 15-00.30 Drammensveien 30, tlf. 22 44 26 50

BARBEINT |b| n Hektisk og støyende 111 II musikkpub, besøkt av den yngre garden i hovedstadens film-og musikkliv. 14 ølsorter og

FUJI BR mm Japansk spisested Qfl med en rikholdig og tradisjonsrik meny. Enkelt interiør og vennlig, lavmælt service. Skandi-

Fullt hver helg, og meget høy stemning. Ny og ofte interessant kunst på veggene hver sjette uke, dog ikke i den heldigste galleribelysning-

sjen. Ikke av de rimeligste. Åpningstider: Man-lør 16-23, søn

45 retter til 45 kr. .

VjA gB VflHlHVlB

KAFÉ NORDRAAK 9W n Egentlig Kunstakadet 1 II miets kantine, derfor

Åpningstider: Alle Aldersgrense: 20 (23 i helgene) Universitetsgaten tlf. 22 20 26 55

VEST ss, mx m

'-'v

DO „ DAU Dn#rrcmc BOMBAY BRASSERIE IH1 M A7 mer hTt yre sterk (ogsa bokstavelig.hvis ønsket) utfordrer til titte-

CLODION ART CAFÉ ra Vestkantens kunst|QJ Bfl galleri-kaféfor de etablerte, gjerne med barn. Leikes-

bak gamle New Delhi ved Børsen. Utsøkte kjøtt- og kyllingretter tra ekte tandoor (leirovn), nktig overesset interiør med mye a sepa og hyggelig service Åpningstider: 12-24 hver dag.

ren. Stedet man slapper av med fersl<e gvjse et |gss røcjvjnj en |jten servert gv h K song|e Åpningstider: Alle dager: 10-01 S, * „ „ 3 ...n

. „«««. POPIinmHllCPrtP 0855 OslO

W&y HRv i^s— WC W f> >/S£W

ÆggBggggPMa (|?1 Pil Qfl H) B I) W W W 'W&W AVVX, Y V

I J|'lM

Bygdøy Allé 5 tlf. 22 44 80 44

iilW -A w. \ \

jf .f

, / . \'f 1*

eyaZf.llé63 „.2244,726

a . . [Hl fl P'ZZfen= Ur" nStltUSJOn ®" ye ?S MeSter-,ln,L^r r® folkene « f 1 °' Man9 e mener

i%.ZC W15__ LI T X B B,_ M £J\mJi M J m J I

en med både tacos og nachos. Fonå egen stue, far du den hjemkjørt pa nummer 22 55 55 55. Åpningstider: Man-lør 11-24, søn ogsa 13-24den beste. Har utvidet menyStortingsgaten 4, Frognerveien 54, Drammensveien 40, Konghellegate 3, Aker brygge tlf. 224254 18

r * Alt i restaurant /%/% a a a a LL 44 80 44

-1lfr

15.00-04.00 t» j . _ BvødffV Allp

TP A DD \ IC -I JV-tVIT IT/». k3 W* W) For folk som Irapper opp of* ned. ffS) Vf „ * -.C T l Tel.: 22 36 02 10

t "f F A/a, sKta. '

DELIKATESocn

Vi tilbyr spansk hiemmelaaet Taoas njeuillltilciytn litpas»

OSLO MIKROBRYGGERI 1=1 MTH Romslig pub med rundt Si U seks øltyper brygget tove i kjelleren rett ved siden av bakjellern. Fra lys Oslo-pils til Stout

god vinliste, noen enkle småretter. .

blant en tosifret skare engeslkmenn, som er glad, ølen. And they should know. Åpningstider: Man-fre 15-02.15, lør-søn 12-02.15 (asfalt). Mange23 stamgjester, deriAldersgrense: Bogstadveien 6 tlf. 22 56 97 76 ONKEL OSWALD gni Lunsj-kantine for reE3 Kl klarne og mediabransjen. Treffsted for unqe voksne i Homansbven Masse mennesker hele uka, mye studenter på tirsdag kvelder. Rimelig, gjennomsnittlig mat. Mange stamgjester. Fullt trøkk hele dagen pa uteserveringen nar været er godt. Åpningstider: Man-fre 09-02, lør 10-02, søn 12-02 Hegdehaugsveien 34tlf. 22 69 05 35

navias beste sushi-bar i overeta„

seri og Bar (ved gamle Botsfengselet) opplever , , . , en turbulent per,ode. Samtlige i det opprinneliKritikerroste Botsen Spige personalet, som i ho„0Jc al,k0ct5r,uH0nt0 fi vedsak bestar av kjente figurer fra Oslos uteliv, ble

sloganen "Don't be silly, be a smarty, come and join , ..... . „... the Mi Iler s party. V, synes nemlig denne slogaGoteborg) kjører nen er farlignar lik de 0'Leary's 2... egen gjennom mange ar. "Don't be silly, be a smarty, come an join the 0'Leary's party." Til og med far...... , , gene i Miller s logo er identiske med 0'Leary's— og konseptet er heller ikke langt unna. z.. . Ellers noterer vi oss at Stravinsky måtte holde stengtijuli — tidligere ad. , . varsler og overskjenkmg var grunnen. Kristiania har

I v /m s

-wH B X i,* W V li1 y«-»• j ' j | T . Xr « I ® 1 I I

CAFÉ BROKER

sagt opp i det øyeblikk stedet begynte ågå bra. .r . . ... Men de fem svært dyktige restauratørene lover å komme sterkt tilbake med et nytt konsept. Fortset, - . . r telse følger i neste utgave. Oslo har fått seg nye utelivsbaroner siden sist. u v c. Herrene Kaarem og Starion (som idag driver res-

SUB PUB [Sl 11 En pub med øl til 29 kroSfflfl i B ner like rundt svingen

15J VB Hyggelig treffsted i SL3 U gamle konditori-lokaler. Avslappet musikk og gode sma-

tauranthuset Victoria på Karl Johan) har utvidet og . . *..

mistet brennevinet i1. og 2. etasje (3.-etasjen har , . ... „ , .

kjelleren til jazz-stedet Blue Monk, og byr følgelig på mye interessant kulturutveksling. Hvis du kjeder degBlitz her får også, du definitivt fori fra sitter særpreg. Ligger gammel.Tamedegetdopapir. Åpningstider: Alle dager: 16-03.30 Aldersgrense: 18

mange ransler rundt bordene. Godt øl-utvlag og svært hyggelig betjeln9; Åpningstider. Man-tor retter. Populært te-sted11-01, med fre/lør 11-02.30, søn 12-00.30 *!%%££!olir oo.o Bogstadveien 27 tlf. 22 69 36 47

riet på Aker Brygge. I forrige nummer skrev vi om det nye stedet M-kjøpt Fregatten og RedeNattsvermeren, som om kort tid åpner i Kirkegata. Alt vi skrev var riktig, men

tet brennevinet sitt i første etasje. Dette skjedde med bakgrunn ide nye skjenke. . , - . misfortsatt). Baronen har bestemmelsene av 1. juli. Til slutt vil vi rette opp et par småting fra forrige

St. Olavs gate 23 tlf. 221102 79

CAFÉMISTRAL

navnet har i mellomtida

nummer. Det er ikke

BLUE MONK ra ra Stortåpent sted, med

Fl O

blitt byttet til The Big Apple. Konseptet er New

Tobben Bjordal som har startet Café Håpløs (Øvre

El fl avslappet stemning seiv nar det er mye folk. Konsertmed jazz Biljard. i helgene, rock pa ukedagene. Børog ikke for-

vin. småretteTmen hir også middag. Åpningstider:„.ni Søn-fre 16-01, lør 13-01

York-inspirert atmosfære for de yngste. Deler av interiøret er kjøpt .. „ r billig ,, av

Slottsgate), men Robbi, som jo forsåvidt er like kjent fra døra på , r Baronen.

veksles med Sub Pub i kjelleren. Åpningstider: Tir-lør 16-03.30, søn-

MajorsLe/en 41 tlf. 2246 1751

Laffen (som na er nedlagt) i Bogstadveien.

I forrige nummer kom vi ogsa i skade for a hevde at

manstengt

JINNAH

At fantasiløsheten til

Eyvind Hellströms nye ko-

CA»/,-. V SAVOYBAR |3| Trivelig bar med mange stam-

Q Q jorstua, tilbyr også velsmakende curryer og en lang bar med stort utvalg. Glimrende service.

® steds-konsepter er ingen nyhet. Miller's er et godt

° 9 e -l° bet pa Bajazzo. Dette er helt på jordet og vi bekla-

| 1

FOR 1 t % /f—-|I\f I

eksempe, pä de„e. S.,d,, har åpenbart latt seg inspirere av suksessen 0'Leary's (Stockholm &

g e,. W bekl» g e,ogsé«v, glemte å gratulere brudeparet. Red

ujcsicnus tm ra Eksklusivt og interOfl Tasjonalt. Dog regjeres menyen av norsk stor og små-vilt. Kos atmosfære i ny-bonderomantisk miljø. Serviettringer rundt store damaskflak imponerer. Bestill bord i god tid. Åpningstider: Man-lør 16-22.30, søndag stengt Rådhuspassasjen tlf. 22416464

BB Stili9Jugend'inspirert U «fé hvor man åpen-

Varm lunsj/middag.

Dronningens gt. 24 Tlf.: 22 41 26 33

iMran!, !,

ter etc. Hyggelig og proff betjening. Kåret til årets bar av Natt8cDagi1991,ogfølgeligstapp fullt i helgene.

Bogstadveien 66 (inng. Kirkeveien) tlf. 226909 33

Alt i TCStaUrant 44 80 44 ° 15.00-04.00 AI1A C DVSClØy AIlC 3 * * / / / I \

\ \

) I J j \ U/ / S \ / 'V / Mar$/ Hausmansgt. 29 Tlf : (22) 20 55 28 * A K fC

J <

A A (( [ \ V( H

VlU JV v IV //v UDDEi \S

““

Stranden 3. Tlf. 83 64 30

»iliHBiftililg ÖsiVSd wil

Mandag - tredag kl.09.IW. - 01. 00 Lördag

Kl. 10 00

Sondag

Kl. 12.00 - 02.00

WS SkÆ HV «8b JBL FiBb Éfe wjgroM sSk.

bH JjRg|

02.00

re, lasagne, løvbiff og f rokost fra og Åpningstider: Man-tor 11-01, f re-

Dronningensga te 27 t/f. 22 42 45 49 SKILLINGSBORGEN

lør 11-02, søn 12-01 Aldersgrense: 20 Schweigaardsgate 4 tlf. 22 17 66 50

O VI Cowboyenes ultratriveIbI I lige høyborg. Live hver kveld. Blues mandag, låtskriver kveld tirsdag, Harald Thune ons dag, akustisk torsdag, diverse band fredag og lørdag, jazz søndag. Ri melig covercharge i helgene, ellers gratis. Høy glassføring. Åpningstider: Alle dager: 14-03 Aldersgrense: 22 Torggata 15 tlf. 22 36 24 02

BRYGGAS "OL-OASE"

15.30-22.30 Munkedamsveien 100 tlf. 2243 11 80

Er du en av de får nordmenn som ikke noengang har fått et fonduesett i gave, så oppsøk denne lille restau ranten på Frogner. På menyen fin nes ti varianter fondue, og et lite, men godt utvalg vin. Klassisk bak grunnsmusikk, stive priser og personlig service av stedets eneste servitør.

Åpningstider: 12-24 hver dag. Torggata 24, tlf. 222019 40

Halvrocka pub- og kon sertsted med vekslende

LE CANARD Nydelig mat til småUl Bl stive priser. Franskin spirert kjøkken. Hyggelig betjening og intim atmosfære. Dagens spesi alkomponerte meny til litt over 400,- er nesten verdt pengene. Kla verspill i Helgene. Mye spennende vin. Byens ferskeste stjerne i "Gui de Michelin".

tU.: 4242 23 kreolsk og cajun kjøkken

KASTANJEN |U| Bl stressede bymennes ker. Ny kjøkkensjef og ny meny. Fransk, italiensk og norsk å la carte, gjerne med hvitløk og chili. Gå ikke glipp av baren i kjelleren. Ikke det rimeligste, men smaker godt.Ap ningstider: Man-lør 18-23 (baren til 02), søndag stengt Aldersgrense: 22 (i baren) Bygdøy Allé 18 tlf. 22 43 44 67

Kunstneriske kokker

beltstjerne i Guide Michelin. Gjen nomført stilfullt og behagelig. 7, 5, og 3-retters meny (billigere enn for ventet) samt utvidet å la carte. Ven telist på bord. Åpningstider: Tir-søn 18-tomt, man dag stengt Bygdøy Allé 3 tlf. 22 4463 97

Aldersgrense: 20 Stortorvet 2 (inngang Karl Johans gate) tlf 2233 4511

P~1 Tre etasjer: Pub på ga W Kl teplan, piano-bar i an dre etasje, kreolsk restaurant i kjel leren (meget god). Meget strøkent klassisk interiør. Unge voksne om gås i dannede former i alle etasje ne. Åpningstider: Man/tir 11-01, ons lør 11-03, søn 15-01 (ingen piano bar) Aldersgrense: 23 Øvre Slottsgate 14 tlf 224239 00

LONDON PUB Ganske grelt og sma-

Åpningstider: Fre-søn 12-03.30, man-tor 15-04 Aldersgrense: 22 C.J. Hambros plass 5 tlf. 2241 82 48

STEDET Fulit kjør i flere avdelinger. Drinker for 22,på torsdager sørger for høy stem ning, likeså fotball på storskjerm søndager og mandager. Musikkel skere kan glede seg over karaoke på fredag og lørdag. Cocktailbar med rock'n'roll, to diskotek med

HOS THEA

'im ||li| K

Åpningstider: Man-tor 12-01, fre 12-03.30, lør 14-03.30, søn 15-01 (ikke mat)

MK| kløst, likevel et av by ens hyppigst frekventerte homse og lesbe-steder. Homsene sitter ne de i rødt lys og med biljardbord, lesber og noen menn som har mis forstått sitter oppe. Lang kø på jen tedoen.

BAGATELLE IUI Bl fikser nydelige retter av alltid friske råvarer. Nå eneste restaurant i Skandinavia med dob

klientell grunnet den meget gode beliggenheten på Stortorget. Gode burgerer med usedvanlig gode pommes frites frem til 19 (23 i hel gene). Til tider tvilsom profil på mu sikken, navnet tatt i betraktning. Bra live-scene.

3 BRØDRE

Åpningstider: Man-lør 17-24, søn dag stengt Oscars gate 81 tlf. 22 43 40 28

Kulinarisk oase for

rstnt

Fransk/spansk liten restaurant med lite og godt kjøkken og blid og vennlig betjening. Rutete duker og kanskje litt vel kos. Minner fort om den hyg geligste av alle restaurantene i Star Tour-katalogen. Men for all del: det er kos med kos.

henholdsvis 70- og 90-talls disco. Åpningstider: Søn-ons 12-02, tor lør 12-03.30

Åpningstider: Alle dager 16.3022.30

Aldersgrense: 20 Torggata 5 tlf 22 42 72 68

Gabelsgate 11 tlf. 22 44 68 74

VALENTINOS 8-årsgrense, billig øl og gratis inngang for mili-

SENTRl

tære setter sitt preg på "Skandina vias størst musikkbar". Variert mu

A TOUCH OF FRANCE Oslos eneste genuine IUI Bl brasseri. To parallelle rekker med bord tett i tett. Egner seg ikke som møtested for intime betroelser eller utveksling av forret ningshemmeligheter. Normalt god fransk mat, normalt god service. Spesielt godt vinkart. Livlig. Åpningstider: Man-lør 15-24, søn 17-23

sikk, med hovedvekt på techno og disco. Svært populært hos den yng re garde. 19-21 koster øl, vin m.m. 19,-. Inngangspenger torsdag til lørdag. Åpningstider: Søn-tor 16-04, fre-lør 16-03.30 Aldersgrense: 18 Torggata 8 tlf 22 42 75 66

ROUTE 66 Helamerikansk i Kirkegata — coun try, blues og roots på relativt lavt støynivå, alle amerikanske ølsorter på flaske som er å oppdrive og "big burgers" og annen vegetarfiendltig kjøttmat på menyen. "Ladies nights" på tirsdag og onsdag, live musikk i den foretrukne genre tors dag til søndag. Åpningstider: Kirkegata 30, tlf. 22 4229 10

Øvre Slottsgate 16 tlf. 22 42 56 97

DARTAGNAN

%\m»T£/r

aMeget Klassiskeksklusivt. franskinspirert kjøkken. Her spiser man ikke, man opplever smak. Populært re presentasjonssted. Stjerne i Guide Michelin. Dagens 5 retters meny, og å la carte.,Åpningstider: Man-lør 16.30-00.30, søndag stengt Øvre Slottsgate 16, 2. etg. tlf. 22 41 5062

MAMMA LEONE Koselig italiener med

MONA USA

H godt utvalg i pizza og pasta, men også forretter og fiske retter. Hart.o.m. italiensk popmu sikk som bakgrunnsmusikk. Åpningstider: Man-fre 14-23, lør 14-22, søn 13-23

Carl I. Hagens favorittrestaurant i Oslo

CLUB PEflßtflSY

Klar for en aften Kauiu med sikring, brev og besøksforbud? Rap, soul, funk og rythm&blues, med egne rap kvelder på onsdager. Karaoke(l) på tirsdag og torsdag. Mat på dagtid. Åpningstider: Man-tor 15-03, fre 15-03.30, lør 12-03.30, søn 15-02

— folkelig og greit, om enn noe overlesset interiørmessig. Stor itali ensk meny og til dels svært vellage de retter. Sørg for å være tidlig ute

Torggata 6 tlf. 22 33 70 23

for plass på en av byens fineste bal kongserveringer.

CAFÉ FIASCO Stadig eneste suksessforetak i Galleri Oslo

Åpningstider: Alle dager: 11-03.30 Grensen 10 tlf. 22 33 08 00

(derav navnet). Satser på streit stil med rock'n'roll på et av byens stør ste stereoanlegg. Matservering når det ikke er for mye å gjøre: burge-

Tlf.: 83 03 30

DEN SORTE ENKE Byens kuleste interiør og heftigste diskotek onsdag-søndag, men bare for menn. Lærbar for de som vil ha

Aldersgrense: 18 Storgata 24 tlf. 22 171032

WOODSTOCK

Åpningstider: Alle dager 17-00.30 Pres. Harbitz gate 18 tlf. 22441960

r i \ J

Japansk/koreansk restaurant med absolutt konkurransedyktige priser og ditto mat. Sukiyaki, teppanyaki og selvsagt sushi, som de tilbyr til by ens billigste pris: 98.- for en stor tal lekren med forrett.

LILLE FONDUE

STORT UTVALG AV IMPORTERT Øl PÅ FLASKE. ALE, STOUT, WtISS BIER, PUS OG OKTOBEROI P* FAT. Ohor Sryggui mimt* og Icoseligste pub. Ap«nl til 02.00.

CELLBLOCK 4

SUSHI

ELM STREET Headbanger's Ball. Hyppige konserter med mye innen rock. Prøver å holde inn

halvliteren servert gjennom sprink ler. Dragshows onsdag og søndag. Åpningstider: 18-03.30 Aldersgrense: 18 Møllergata 23 tlf. 221105 60

gangsbillettene nede i pris. OK sted på dagtid med gamle velprøv de retter som pytt-i-panne og bøn ner og flesk. Matservering til 21. Flipper og biljard. La puddelen bli hjemme — den kan bli sjekka opp. Åpningstider: Man-lør 11 -03.30, søn 16-03.30

\SL OlanoLSS. 01*0 OSLO 1 1 nt,oa-tisooo

MOLINA pm Hverken utrivelig eller utpreget hyggelig ka fé hvor lesbene samles til gla'dans eller kaffeslabberas. Ordinær meny til overkommelige priser. Åpningstider: Søn-fre 15-00.30, lør 12-00.30

Aldersgrense: 18 (20 i helgene) Dronningens gate 32 tlf. 22 421427

SENTRUM SCENE

Aldersgrense: 18 St. Olavs plass 2 tlf. 2236 15 94

Vellykket konsertsted som har beholdt funkis-

#$T

interiøret fra gamle dager. Varieren de konsertprofil med store og små navn, og det meste innen rock. Ki nodrift mellom konsertene. Husk

TEDDY'S SOFTBAR

også Underdog filmklubb for de med sær smak. En del av salen bru

Hei baby, jeg er en tidsmaskin; Vernever-

kes til Subterrania, mindre konsert

dig respatex-sted fra 50-tallet. Me get stilig. Musikk i stil med interiø ret. Har den norskeste maten i na

lokale med alternative band på pro grammet. (NB: Denne har inngang fra Calmeyers gate) Åpningstider: Varierer, servering stenger 03.30 senest. Aldersgrense: 18 Arbeidersamfunnets plass 2 tlf. 22 20 60 40

x CHffW V1KATKKKASSKN lum

bolaget. Åpningstider: Man-tor 10-01, fre lør 10-03.30, søndag stengt Aldersgrense: 20 Brugata 3a tlf22 17 71 83

TLF <02i RS 22 4.1

Åpningstider: Man-lør. kl. 09.30-24.00 Søn

kl. 15.00-24.00

KAFÉ TAM ARA

ROCKEFELLER MUSIC HALL

Hyggelig liten kafé i LJ Uto etasjer. Tilsvarende liten scene med sporadiske live konserter. Ellers spilles rolig musikk i alle sjangre. Mange småretter, supper og kaker, med mulighet for middag. Åpningstider: Alle dager: 12-01 Aldersgrense: 20 Toftes gate 50 tlf 22 37 56 80

Ombygd bad med stor ESU konsertscene og plass til 1500 mennesker. Et vell av aktivi teter, bl.a. Rock Cinema (billig børst og kul film samtidig). I tillegg film klubben Himmel & Helvete og det sporadiske Bokbadet. (I tillegg til private arrangementer.) Åpningstider: Varierer, kan ha åpent til 03.30. Rock Cinema fra 20.30

SEC

SCHOUS CORNER Klassisk brun bule med stor

Aldersgrense: 18 Torggata 16 tlf. 22 20 32 32

variasjon i klientellet. Nettopp der for er den også svært trivelig. Gru nerløkkas storstue nummer én,

STORTORVETS GJÆSTGIVERI

særlig når de andre bulene i nabola

Et av Oslos

get stenger utpå natta. Her får du også typisk norsk mat til langt på natt. Liten bar er åpen i helgene fra 21.

eldste og mest tradisjonsrike ste der. Er blitt svære greier, med kafé og fiskerestaurant med bar. Og Bla ze Go-Go bar og diskoteket Gamla, som riktignok har andre eiere. Live jazz i kaféen og dans i restauranten fredag og lørdag. Åpningstider: Man-tor 10-24, fre lør 10-01, søn 12-24

gtljoug vTy) Corner Trond heimsvn. 2 0560 : 36 05 01 Fax: 11 23 17. ÖAR

Åpningstider: Alle dager: 10-03.30 Aldersgrense: 20 Trondheimsveien 2 tlf 22 20 49 45

BECKERS RESTAURANT &CAFETERIA

•w

Gruners andre klassisk brune

Aldersgrense: 21 Grensen 1 tlf. 2242 88 63

bule (i tillegg til Schous). Også her svært trivelig, om enn litt ølgubbe te. Norsk mat og pizza osv. (NB: har legendariske kjøttkaker!). En av de bedre uteserveringene på taket om sommeren.

CAFÉ SARABAR/PUB Ligger midt i lysløypa mellom u Cacadou og Schous. Frekven teres av ølhunder i alle varianter. Variert meny med grillretter, kebab og pizza rundt hundrelappen. Kjøk kenet har åpent til 03.15. Åpningstider: Man-lør 11-03.30, søn 13-03.30

Åpningstider: Man-lør 06-01.30, søn 12-01.30 Aldersgrense: 20 Nordre gate 16 tlf 22 37 66 60

Aldersgrense: 23 i helgene Hausmannsgate 29 tlf. 22 20 55 28

VICTOR

CACADOU

aSandakers ke krypinn, romantis for de som vil spise godt tilberedt mat fra et klassisk/fransk kjøkken og nyte vin til høyst akseptable priser. Ny oppusset og populært. Under 40 sitteplasser, så bestill bord uansett ukedag.

Jjjjl n Ølen blir billigere ut Iwl KJ over kvelden! (25,-etter 23, ellers 29,-). Fullpakket av skin njakker og andre svartkledde som starter eller slutter kvelden med en pils eller fem. Åpningstider: Alle dager: 13-03.30 Aldersgrense: 18 Torggata 27 tlf. 222051 63

Åpningstider: Man-lør 15-23, søn 15-22 Grefsenvn. 6 tlf. 222217 70

OLYMPEN

CAFÉ BACCHUS

Det nærmeste man

Tedrikkende vennin

III u kommer tysk øltelt i Oslo: diger hall med mange stam gjester. Halvliterne ned på høykant dagen lang. Oslos bruneste? Le vende musikk hver kveld: ofte en

ner og skravlesyke slikkemunner møtes over gedigne kakestykker. Små og gode sandwi cher, vegetar og meksikanske varm retter. Klassisk musikk på dagtid, jazz og annen anstendig musikk på kvelden. Se opp for livsfarlig vindel trapp. Merk også uteserveringen i skyggen av Domkirken, som er en av byens virkelige oaser, under nav net Cappucino. Åpningstider: Søn-tor 11 -24 fre-lør 11 -01 Aldersgrense: 20 år etter klokka 20 fredag og lørdag

mannsband. Voksent publikum. Nattklubben Pigalle i 2 etasje i sen 70-tallsstil, rød plysj og telefon på bordene har ofte releaseparties og ulike show. Åpningstider: Man-lør 10-03.30, søn 12-03.30 (Pigalle kun fre/lør) Aldersgrense: 18 Grønlandsleiret 15 tlf. 2217 28 08

;

Kristiania

fut-aniiP^^lrion

Rosenkrantzgt. 16 tlf. 22425049 i

/ ' /

%J#JiäåSåå#i L

,«.»-r,»,,.,««*«**«««,«*.»»» MATT&OA-G 43

Nasjonalbibliotekavd. i Rana Boks 278 8601 MO att .Motta kersen trålen _BLAP I POST abonnement Jj

tlHBPllBil *1

- T^n^fflBHH|H^K

' 1/ /I

f| „'V

jEj -> w

f: a

I .J*3IJ1 !jjj

I-: | Hf|. §

__ _ -4<H'w

Jv y$ y£

j8|

gg&H&l f

IMB v?„ *> j

,r, sj fce1

j. * fc-v Lr

;

<••*

v k

... ***' ** . épfil i"

‘

I %

,**» W' Ran a««i' RJL * fk R*'2 9|ft gL^Bi Rp gi if 9H SMæÆfåA. W Un*-* 3R MRR J|H .-'Jfife * *? jf- f T fa»BS». ;-- 'v JBl 1Jf' j. M WmgHHHOfl HH

' ..

uBBHBBBI.