1999 - 3 by NATT&DAG

l£r*ljÉftJt"'*

•***

mBm/kmåsmjÉm^^', mTZ i§B Hi_» 1 1 I I|| VIV WV| 1 wflllgH || I $HS 9 WiiMiBMP-^i'-

r i

uff

pi,

s ::: M.-'ffKfi Éff^.-m jgfe T-I * jr .Ætt!&**»Æ f£d

.-Ji^Lfe. IL

& • Éjm

ÆÄ; \W

,'*

.•’

•'•.»

’

••'.

.- : :'\

;

f y'::\. :'\

• :

;

:\/ :V ''%

. .,-'

V'-

:.'

: .' ': .. ' ';

51 [•n

>; $.> f'- '/ \\\ |p

' .,. ;;,

' ';•: mS;M "' %

;•

""'

lllllllli ' PM' 'l llpii^lli|iilliliiiii«iiifei»i /"V'/,',"',? ' '

•••• •# M •• ••••• ••••••••

elv om vi allerede har kommet to måneder inn i ’ 1999, gir det oss fremdeles en underlig følelse når vi skriver det årstallet. 1999 er året vi drømte om da vi var søte, små skolebarn. Vi forestilte oss at vi kom til å bo i hus med glasskupler og suse avgårde i flygende biler. Det var lett. Verre var det å forestille oss i voksne kropper, med voksne liv, egne jobber og et interessant sexliv (en helt annen sak er jo at det er svært få av oss som er blitt ordentlig voksne). I dag sitter vi plutselig og er de personene vi ikke kunne forestille oss den gangen. Nå er vi her. Hele 90-tallet har vi tilbrakt med å svømme i 50-, 60-, 70- og 80-tallsnostalgi. Snart er det ikke mer fortid å ta av. Det er på tide å se fremover igjen. , Derfor har vi laget et nummer om fremtiden. Tore Vinje Brustad har skrevet en artikkel om hvorfor vi aldri kan spå i fremtiden, og hvorfor millenniums-krisen er oppskrytt. I visse tilfeller er fremtiden her allerede, påpeker han. Samtidig har vi laget en liste over 99 ting du bør ha gjort før det nye årtusenet. Rett og slett for å bli ferdige med alt det merkelige vi liker å gjøre på 90-tallet. Visse ting er bare det for sent å gjøre for første gang i år 2000. Du har 10 måneder på deg. Lykke til. Redaksjonen

hars

8. king midas 10. transformator 14. lene marlin 20. mote: en ny dag truer 26. fremtiden er nå 35. alex rosén Natt&Dag Hegdehaugsveien 24

Nöjesguiden (Stockholm, Göteborg,

Sjefredaktør Gaute Drevdal

Redaksjon Tore Vinje Brustad

0352 °sl° Telefon: 22 69 20 80

Malmö/Lund) Box 1390,

Stedfortredende redaktørar Harald Grenne

Thomas Seltzer Ingvild Torsen

Telefax: 22 69 40 63 grenne@nattogdag.no

111 93 Stockholm Sverige

AlKJun Vlnger

~ttogdag.no Natt&Dag (Bergen) Postboks 745, 5001 Bergen Telefon: 55 31 44 35

Nat&Dag (København) St. Kongesgade 10 264 København K,

|* ™nth° r Helle Vaagland Hilde Østby Mattis Øybø 3

Telefax: 55 90 17 66

Danmark

Skiveredaktør

nattogdag@bergen.nattogdag.no

red@natdag.dk ISSN: 0805-0538

Audun Vinger Filmredaktør Harald Grenne

Art Director Thomas Myhre AD-assistent Jenny Hultman

Nett- og moteredaktør Anna Jenssen Traffic Gøril Lysberg

NATT&DAG MARS

Skribenter

Fotografer

Markeds- og

Utgiver: Natt&Dag Forlag AS

Martin Bjørnersen Kåre Bulie

Christian Elgvin Sune Eriksen

mediakonsulenter Bjørn Aune

Sats: Yellowfloor AS Trykk: Alprint, Finland

Bjønnulv Evenrud John Erik Frydenlund Maria Furst

Alexander Kayiambakis Massimo Leardini Bjørn Opsahl

Bård Gullik Hagen Bergen Tor-Kristian Lund

Opplag: 70 000 eksemplarer. Redaksjonen tar ikke ansvar for ubestilt materiell.

Bjørn Gabrielsen

Jannecke Sanne

Kristine Skjerdal

Coverfoto

Susanne Hedemann Hiorth

Illustrasjon

Økonomi

Bjørn Opsahl

Ella Mæhlumshagen Kristin Næss Raymond Pellicer John Erik Riley Ingvild Kjær Tofte

Dennis Eriksson Lars Fiske , .

Hans Stenquist Harald Fjeld

Assistent luiorton Horkmann Morten Heckmann Styling Marielle Weddegjerde

Daglig leder Michael Marlow

Distribusjon Jørgen Jensrud Joakim Fuglerud

K 'f,

, „ h j " 1 %* * ,i l 1 *,,,7 I BB I 1 I *„V s r / J 7 , 7 "’ 1 -V' 7 1 • r*( ' * 1

, J 11

; / ‘ *'* “/ 5 I i.''1 1 ‘ f. ‘*r" B -’ ‘7N v *-’ '

’

7, \ ;• * ', - «

_ I ",

'Z '"7 '"7

~- t/- - " -v' v,.'" *' *. v'/ / II T I rs "'-v,„'- *-v vV I ,f ~T( < v • „ Vf '-'/V*

7 •'7 r 31 '/ 7 %\ a ' B . 5 u.3' •/

/\ ,' v\ '

a„, a

V. ‘ I „- - * ' ,„ . >

jy ' K~" -7! ’<' ' i /, '-“ -1 \t •'’/' lIH B 1 "•,’ BI j I -,-* ~ * r I /' 7 _ , J ’ / .j- -"* - i .f

f’ r, * - '

1 ..,'/. ty

'/ •-

•

*£

“ -

Vi 62 ' i&äfämm

l 5 y y <,|B"

S?V/

~jé>W&&J ,

4 '• {,*

Mfe t . v ,

a gTm^riifi^i^(^fivii|Q 11 <77 11 77Hl | ->-^^å ”"I* ' ®l l&,MI 11111,111j

,V‘\ %\ J|P

MW..,

f r

—. 1v

iJSiiSb •-'? aßlßllilli^P5---

....

sko/klær fra Fomanno: sko «up» kr 1100,- bukse «legs» kr 950,- topp «shiny» kr 550,- powered by den siste planeten

1 DI 11 I RiL aGEtED

Arkaden, 2. etg. tlf. 22 33 66 12

"SKAL MAN TRO NATT&DAGS SÆRDELES MANGELFULLE REPORTASJE-, ER DET SANNSYNLIGVIS MER P^*P^U

;•.,

Takk og sånt Hei! Vedder på at dere har fått mye pepper/ris for de to seneste arrangementene deres, og noe av det er nok fortjent, men jeg satser på at dere blir flinkere og lærer av feilene. Jeg ba fotografen deres på Oslo 1 om en frekk krøssklæpping, med et vanlig festbilde krøssa med EN RUSSISK MCDONALDs-KØ!!! Jeg tenker den satt.

:-.vP :ö ?:-;’§?

Hi^r nr lJ

Okeida. Der gikk jeg over streken, og jeg beklager det da. Faktisk så klarte jeg å få en dørvakt til å smile med morsomhetene mine, men han "sentrerte" seg og skiftet uhyre raskt tilbake til det vanlige morske uttrykket. Vel, vel. To tusen takk, for billettene og for at dere steller istand fester. Jeg tenker godt om dere, skal dere vite. En liten ting til: I det siste har jeg lagt merke til at musikk-anmelderne har kommet nærmere

lHH

»*»* *»»S*x: t* 3**Ax.y 0* w' CsfiiKJ i3(i«>stx fVoqft- &

1 «i

sjelen sin. Nemlig det at musikk som vakkert treffer følelser, den magiske faktoren kaller jeg det, betyr mye når dere bestemmer dere for et karakter-ansikt. Jewel f.eks. fikk en ærlig og modig anmeldelse. Hans OlavJuul

:<W S*>**>: *<xOT:

4*^

vom»« »x**»

BBPjr^RpBBKi

Hei Hans Olav. Det er ikke lett å arrangere store fester, nei. Det er flaut å være oss når folk må køe i uendelighet. Heldigvis slipper vi oss sjøl inn bakveien sånn at vi kan drukne skammen i alkohol. Red, ektefølt

Kjære Natt&Dag-redaksjonen

rd(5P^* «fe!!*:

'r%?Vi4:iH'fe : -''fåi

Som alltid har jeg med et kritisk blikk studert siste utgave (februarversjonen) av N&D. Denne gangen var spenningen spesielt stor og i særdeleshet knyttet til reportasjen om verdensmetropolen Oslos undergrunn. Lesningen viste seg imidlertid å være en gedigen skuffelse. Skal man tro N&Ds om enn særdeles mangelfulle reportasje, er det sannsynligvis mer spennende å bo i Riyad. Når det er sagt vil jeg gjerne informere redaksjonen og leserne om sider av undergrunnen reportasjen ikke har klart å oppspore. Først og fremst dreier det seg her om et nettverk av unge mennesker som i relativ hemmelighet dyrker den tid og de idealer (i hvert fall noen av dem) Det Britiske Imperiet stod for. At N&Dag glemmer noe så viktig er i og for seg ikke overraskende, ettersom dere neppe har adgang til de kretser det her er snakk om. Uansett er det imidlertid et faktum at N&D tidligere har ignorert Imperiet og sikkert kommer til å gjøre det igjen. Skam på dere. Vi venter. God save our gracious Queen (ikke den bitchen i enden av Karl Johan)! Fredrik Ravn

SPENNENDE 8 BO I RIYAD•"

gavmild jente, ønsker jeg å få dele den opplevelsen det er å finne en tegneserie som griper fatt i deg, og som perler blodet ditt og knuger hjertet til flimrende lysstråler så lenge du overgir deg. Jeg snakker om Bone, jeg snakker om Nausicaä og mange andre... Problemet er at det finnes så mye dårlig også, og jeg vet av erfaring at det ikke alltid er like lett å finne frem uten følge. Så skulle dere ha god tid en dag: skriv en liten notis om en tegning som er gøy, eller bare litt snill, eller fin. Med vennlig hilsen, Schmoohlin Vær på utkikk etter anmeldelser av gode tegneserier i lesning-spalten, del II. Natt&Dag = Jenteblad Hallå. Sjekk ut dette: Årets bok: Tvillingfeber. Årets film: Dei Mjuke hendene. Årets Klubb: Blå Årets skive: Amsterdam Stranded. .. Jeg trodde liksom Natt&Dag skulle være sånn lad-mag av typen Loaded og FHM, men så viser det seg at ideal-leseren deres er sånn circa en ikke helt ung, sentimental damefra Vestlandet som "liker" jazz, synes synd på gamle og drømmer om mannen i sitt liv til tonene av milleniums cobboymusikkfra Vestfold. Boklubben Nye Bøker-damer av begge kjønn, altså... HAHAHAHAHAHAHA! Tore på sporet Hei Tore, mora di er hore.

Davs "Natt&Dag"! Takk for et fint blad. Dere setter G'en i Gratisavis!!! Men en kompis av meg som akkurat har vært i København fortalte noe fælt. Der hadde han nemlig sett noe rart, nemlig DANSK NATT&DAG!!! Og nesten alle artiklenehandlet om "blow job" og danskepølse! Er dette ekte vare, eller er det noen jævla rip off-sleipinger som har laget det? Vet dere i det hele tatt at det finnes? Hva synes dere om det? Kompisen min sa at det var jævla dårlig, så her må dere ordne opp! Hilsen Robert med regnfrakken Hei Robert. Nat&Dag er vår danske søsteravis, ja. De skriver om hva storbydansker er opptatt av. Om dette er "blow job"s og danskepølser så... eh, dem om det!

Du er gærn, du! De lukkede kretsene du nevner - de er ikke tilfeldigvis polstrede og med adresse Vindern?

En liten hilsen Jeg har bladd og lest, og jeg er imponert. Layouten er ren og pen, det erfaktisk lettere å finne frem i bladet enn tidligere. Særlig er jeg glad for at dere har droppet alle disse forstyrrende tegnene som skal beskrive spisestedene. Kort sagt: Dere er flinke. Dessuten er jeg glad for at dere har bestemt dere for å anmelde spill i fremtiden. Da jeg er jente og ikke nevneverdig glad i blod m.m., men desto mer glad i små, underfundige gåter, satte jeg stor pris på at dere hadde valgt Kristin Næss (les: jente) til spillsjef. Men jeg savner én ting: tegneserier. Det eksisterer allerede en mengde bra tegneserier som fortjener ære og liv, og bransjen er helt klart i vekst. Da jeg ikke bare er jente, men også en

feil navn I vår novemberutgave 1998 trykket vi en overhørt-notis om Dagbladet-journalisten Gunnar Hultgreen. Vi skrev at journalist Hultgreen kynisk hadde sagt at han håpet den savnede Inghild Hestholm var "skikkelig fin", fordi slikt blir det "bra forsidestoff av". Saken var ment som et angrep på dobbeltmoral blant Akersgate-journalister. Det viste seg imidlertid at skytset var godt, men at vi siktet på feil mann. Det var ikke Hultgreen som kom med den uheldige kommentaren. Han har dessuten alibi: han var i utlandet på det bestemte tidspunktet. Historien ble med andre ord gjenfortalt med feil journalist i hovedrollen. Vi beklager og sender overhørt-øret inn til grundig øreskylling. Red

Wå'-'^: || É|

jfflg

i||> ' :k

'$?A r 'jMifc

v -: :';

> '

,.\y

-''

’ '>*'^; if'

' /g 1-

. * ‘

*' r

»0 * / *

"-'V 1

-‘

% #*£. ’ », *, F

-L ' _ -

:anHHK

i |||§

JSbKf ,;- 5

'-»Il

p|å&| $Mm

Wmi >

* , -

. :Ar-.:'::; •;•':•

JSpF F-i* ?: -. ?Ä? y ' Srt®' .: .

• 11 £?3&j%k'<: 'i{WB& ,

•£.' -" 5

••'•' ::;?Ä'-:; - : ,#SP!r ImIIf ’Jv :W$r flr

-v c

' .

M S’! 't;/ v: ;dP> H Mb &£&. rif,/.

mf^A4:

•“

„Xv'-

s .•

•

:•<

' • 1* > $ ;’ &$&S 'f\\r&' f • -.' , F r - -

-" . •

' "

ÆKk 'fF^SL ' Hl •,.. as* *w<

...,,,;

> v^ v '

; .••; v./-/->::•

" •SSMmt:.

<- “ .>M :-f,: r< {>§ \ ".:•- - ;: •/ -O,.. ' 1 ' -"' V '

•'

'' *

;.- /

v-"v-, •

4 "1#' . afcg-y&:,. f -v-. ,' V:'--. .v.'L

n;ifV. ’•.• •

‘

l \'\

> '{ _ >';

•

:'- ; 'V

•

’

*../

;’'_

-fv

Igg

•.. «V::F

$W'

’-

- w11

‘

i\iv

v,' 0/

.•.- •

•

"4l'fev' f

. -

,' 7 -.i‘t

%0?k

1 ’§

l .'- - :

eP®äi

;- n ' ’ r -F'

'}-ytoi?

s-M

*~ ''I i

•;•."'-• •••' •- " s

Ji i

S-fl ,'f v'. ,• k '-' . "F-'

1' * ’

/‘f .

I "'

; l> W^\**ri 'j ,, i <'h/s'-

•*- % \ 'i&S lf-V-'". ,t

’

King Midss

Tekst: Audun Vinger

Foto: Christian Elgvin

' f

kongsemner

18É

mr• "DET

LAGE

GOD

LAGE

VANSKELIGERE

FILM

GOD

ENN

DET

MUSIKK."

Det du leser nå er hva vi her på Natt&Dag kaller et pop-intervju. Det vil si et mellomstort intervju med unge personer, artister og kunstnere som er aktuelle på en eller annen måte, enten det er en utgivelse eller en begivenhet. Men ikke dent?slfand6,.H Kin9 r """»s ikke plateaktuelle, men de er “da“ bra. Meget bra. Hvis vi ikke hadde vært en avis, men derimot et stort, rikt plateselskap ville vi hatt King Midas som hovedprioritet. Nå er det dessverre ikke helt slik enda, men vi kan jo leke med tanken. Bandet har tidligere gitt ut 2 EP'er og en CD, alle essensielle norske nittitallsutgivelser. For to år siden spilte de inn LPen Scandinavia, som ennå har til gode å komme på noe plateselskap. Det dreier seg om noe av den mest oppvakte norske musikken vi har hørt. Vi møtte kjernen i bandet, Anders Woltmann (vokal og gitar) og Per Schimmel Vigmostad (bass) for å få klarhet i u

§|I §

;cf'.

. :

v"' : il WHBI jmr fl Ær In +. A/ ~ - UN(,POM V*RfR

&f»lIi::;iM §A

. .-o

Y- : ,.u g&i

a -:Y 1 sHægs ,&& ,

. 3®|K „- «*a& •tv•-. . $vr|

? «BhBhBBKBhhSBbBBBBRBI *|8gæ£ 1 •'n::Bk„ . •», * • , k„; J *f h£

1»

I ®

MUTTfRlM

R ™

| i 1

HAPPF XKKF pFNCjFR PFRfOR {OlCjTF TFQ STFKFOVNFN. JO IJ/kRF S?W FFRPXCiMAT FN VTUNP) FR i (KMM KlXpprR MFC, 1 &RK&PFN.

* ? l*

Arkaden i Karl Johansgate. Alle dager 9 til 18

Transformator

Tekst: Kåre Bulie

Foto: Alexander Kayiambakis

'»!äx' ; ;4ll

NATT&DAG FEBRUAR

:V wk:

;

M v»:: .

IPPPP *j|

to tette

kongsemner

fortsettelse fra side 10

fortsettelse fra side 8

hvordan dette henger sammen. Dere er et av Norges aller beste band. Hvorfor har dere ikke platekontrakt? - Det er udugelighet. Fra vår side, altså. Vi har vært litt rundt til de store plateselskapene, uten å ha blitt noe klokere av den grunn. Det er ikke så uhyre interessant med det norske markedet heller, det bor bare fire millioner folk her uansett, he he. Vi gidder ikke å snakke dritt om norske plateselskaper. De eksisterer vel egentlig ikke i den verdenen jeg lever i, innser Anders. For å si det veldig enkelt høres (og ser) King Midas ut som en blanding av Velvet Underground, Kraftwerk og The Doors. Tidligere spilte de en særegen og særdeles organisk form for psykedelisk sekstitallspop, men de har nå kommet fram til noe helt eget. Musikken er fortsatt melodisk, men er preget av en maskinell og veldig europeisk kulde. At de liker å oppholde seg i Berlin hjelper jo litt på akkurat det. - Vi er europeere, kommer det bastant fra Anders. Det låter støvete og gammelt, men på samme tid ekstremt moderne og futuristisk. Men det at har tatt til seg aktuelle strømninger vil de ikke være med på. - Det som eksisterer på bånd nå, ble jo laget i 1997. Det er mer tilfeldig tror jeg. Eller kanskje vi bare er i forkant. Det er en del av King Midaskonseptet å være i stadig forandring. Vi vil heller jobbe med forskjellige klanger og instrumenter enn å hefte oss ved ett spesiellt sound. Vi kunne gjerne tenke oss å gi ut en skive i halvåret. Dessverre rekker vi ikke alltid å vise omverdenen forandringene før de har skjedd. Vi har allikevel ikke noe ansvar for publikum, sier Per. - De sammenligningene du kommer med er forresten helt uinteressante. Og helt feil. Vi er

ikke så interesserte i musikk, vi hører nesten ikke på andres musikk. Til sammen har vi har kanskje verdens dårligste platesamling. Neivel. Kanskje vi skal snakke litt om tekste ne. Da kan det bli det et såkalt godt intervju, - Skiva vår er ment som en konseptplate om Skandinavia. Det skal være en slags subjektiv turistbrosjyre fra Skandinavia, vise frem lande ne i et litt annet lys. Et eksotisk og litt trist lys. Mesteparten av det vi driver med er negativt, og litt hardt. Men, det er nye konsepter på gang; neue initiativ. Nå skal vi bli positive, smiler Anders. - Det skal bli mer hvitfarge. Nå kommer vi til mitt favorittspørsmål. Inter vjuet blir forøvrig gjort på en kunst- og installa sjons-café, så dermed passer det ekstra godt: Er rtiusikk og kunst et speil holdt mot virke ligheten, eller er det et redskap for å forme den? - For vår del er det absolutt et speil. Virkeligheten er jo langt mer interessant enn kunsten, fastslår Per. King Midas lager covere, konsertplakater og denslags seiv. Samtidig jobber de med film. Guttene har forøvrig nettopp laget en fasci nerende, tvetydig og grovkornet video til Kåre &the Cavemen-singelen "Filadelfia". Orkesteret er ganske løst sammensatt, og omtaler seg seiv mer som en "bande" enn et band. Noe kunstnerkollektiv vil de allikevel ikke høre snakk om. -Vi liker ikke å bli kalt kunstere. Men det er sant at vi driver med film, ja. Vi inkorporerer film i live-sammenheng, med fremvisning før eller etter konsertene. Det er en god anledning til å vise frem hva vi driver med, dessuten forbedrer det den litt kjedelige konsertformen. Det er vanskeligere å lage god film enn det er å lage god musikk - det er ihverfall sikkert, avslutter Anders.

Magne Meland og Karl A. Andersen, som sammen med fire arkitektkolleger utgjør Transformator. Prosjektet skal munne ut i en stor utstilling i 2000, blant annet av en modell av hele byen, der forslag til 100.000 nye Oslo-boliger skal vises. Allerede i dag er det en underdekning på 30.000 boliger i hovedstaden, og alt tyder på at tallet vil øke fremover. - Vi er opptatt av å finne ut av de urbane kvalitetene, sier Meland og Andersen. De mener urbane kvaliteter kan være alt fra butikken på hjørnet til ordentlige parkbenker å sitte på. Samtidig understreker de at kollektivtilbudet vil bli langt bedre enn i dag hvis folk bor mer konsentrert. - Drabantbyene kan også tilføres urbane kvaliteter som aldri har vært der. Det ligger dessuten til rette for fortetting i sentrum, ikke minst i indre by, der det nesten ikke er boliger. Det er samtidig mulig å fortette i mange av villaområdene rundt byen. Noen kan bygge hus i andres hage, for eksempel på Sinsen eller Tåsen. De unge arkitektene ser for seg at flere funksjoner samles på mindre plass: At kollektivtrafikk, butikker og boliger bygges sammen, slik det er gjort for eksempel på Grønland Torg. - Det finnes også andre måter å løse det på enn at alle skal ha sin toroms med bad. Kanskje er det marked for mer kollektive boformer, alt fra rene kollektiver til at to leiligheter deler feilesfunksjoner som bad og kjøkken. Eksempler og idéer henter arkitektene fra mange europeiske byer. Men Holland, særlig Rotterdam, er hovedreferansen. - Hele Holland er blitt en slags bystruktur: Et stört urbant laboratorium. I Europa har man tradisjon for å bo tett. Vi skal bidra til å hente inn den erfaringen. Særlig unge folk er modne for den. Når folk er ute og reiser er det akk og ve når de kommer hjem om at det var så deilig å

sitte på fortausrestaurant. Nordmenn vil ha fint vær og fortausrestaurant, men har hittil vært lite villige til å bo så tett at den kan overleve. For å overbevise folk om fortettingens vel signelser er arkitektene opptatt av å få folk til å forstå at dette ikke dreier seg om intern arki tektsjargong, men om folks hverdag: Om den som bor ved siden av deg og om lyset som slipper inn gjennom vinduet ditt. For seiv om det finnes vellykkede eksempler på tett boligbygging i Oslo, har forsøkene like ofte endt med lokale interessegrupper som har kranglet med naboer og myndigheter. - Torshov og Ullevål Hageby fra 1920- og 30tallet er steder med ganske stor tetthet. Men etter krigen har nye prosjekter blitt stadig mer formet etter utbyggernes interesser. De har i mindre grad enn planleggerne vært interesser te i å bygge tett og urbant, de vil ha mye luft og stor leilighet med utsikt. - En annen utfordring er et mer nyansert for hold til hva som er bevaringsverdig. I Kvadraturen, for eksempel, har det vært veldig strengt når det gjelder å bygge om eller gjøre noe. Det har gjort at stadig flere av byggene blir stående tomme. Et tegn på en levende by må være å ta fatt på det som står der istedenfor å vike unna med ærefrykt. Når byen som museum blir vikti gere enn byen som arena for nåtiden, slik det er i dag, er noe feil. Nettopp for å signalisere en aktiv og forandringsglad holdning til byen har det unge arki tektfellesskapet kalt seg Transformator. -Transformator er et klingende navn som antyder at vi ser positivt på endring. Men til för skjell fra 60-tallets byplanleggere som tok utgangspunkt i å rasere alt og bygge en ny orden, mener vi det er bedre å ta utgangspunkt i det bestående og se hvordan vi kan utvikle og forbedre det. Transformere det.

'fyldig Vi mennesker er som vin, uendelige i

veilede deg, ikke til å gjette oss frem til

variasjon og vanskelig å vurdere med

alderen din. Hos oss er det du som skal

bare et øyekast. Vi som står bak disken

stille spørsmålene, ikke omvendt. Er du

på Vinmonopolet km mye om vin, bren-

mellom 18 og 23 år, så vis legitimasjon

nevin og øl. Vi er opptatt av produktene

uoppfordret når du bestiller. Da kan vi

våre og ser på oppgaven vår som et fag.

bruke tiden til noe mer interessant, kanskje

Helst vil vi bruke tiden til å hjelpe og

vi kan snakke om gode årganger?

'V1- <

©g via laiitimasl©©-.

gHmuHHppr

.1 i

IsS:

' X v ’,..

- ,

.'" y\v

VX M.X '"''»^j}

(|;B %mö&is£&* Xi»** '*^U*é^&>>*.;>w*.

*.,•?

MMM

I><

*'tø** j|§|||iæ|

> >i.-/A-f 1$|

'||

|i gl

’* ' • '

**'* tø II '

yt \ XA, *%$%£?;

tii

' V. i-$&#.'

‘

-~ l,}/ J, ' 1 15*1 ;J .' »VTte^Jf1 r*JiL^-Wm l ,trn r!&urw$$n&té; Vtfe/f} - -•

<;\ i

’" "' * *t - '•.•n-t

'*%&••&-. ~ • «a %

*&5*s!5w& *•

• ,:-.

—

•*

«f

'v.

\f| ; J x{ . ' 1

*•'% • . t. ifffllv. ' 'f,

JH S! 1•i® l?'«|i { å

Jm Jsti

NATT&DAG MARS

,: fJfe -• f'-} kg * % l%É|l|

\ *sH& Ut

jfPÉnif ; m|H8bL •, jBBBjjjBky

£. $M' H' - Å- . • ’

'*' '

Æk Æ JHH

sHp l||l \

j --

i' ' \ £';? '

? VyVX 1§{ BSlip jij|gg; "S

»Jo^'.f •

8MMB8eaMgBSaBSiBI!tfeiaS!gaSfflB!^^31^.,i>

i i '•*-!

•

“r V-“

S£fcl,V< - ,' •.

, r ?"3:

pHlSfe

: /.= 1 , i '•- i3 'i

,~ Qp^si2}f~ri^ffl‘~Jfgksm6;Mm^,fJ'~l U

,_ i

Ril fe;

NATT&DAG MARS

KALL MEG GJERNE EN STUT, Og lcutt meg i småbiter, mariner meg i soya, stek meg på høy varme og server meg i et pappkrus med nudler til, men dette kan ikke være tilfel dig: Jeg sitter i drosja på vei til Gardermoen for å intervjue Lene Marlin i Tromsø, og plutselig står en forlatt bil i veien for oss. Sjåføren, som for øvrig ligner faretruende på jentemorderen Thomas Quick, innser at han blir nødt til å ta en omvei på et kvartal eller så, og han beskriver situasjonen med ordene “GARRANTERT EN SVARTING”. En helt vanlig tur med Oslo Taxi. Rasshøl. Dro sjeturen fra Tromsø Lufthavn og inn til byen, derimot, går som en drøm. Sjåføren beter seg som en krysning mellom Martin Schanlce og Frans av Assisi, spør om jeg har vært her før og hvor lenge jeg skal bli. Jeg forklarer at jeg dessverre bare er innom for å intervjue bysbarnet Lene Marlin. “Åja, ho kommer jo egænntli fra Tromsdalen. Flink jænte. Du får ha løkke tell”, sier han. Takk takk. Jeg føler meg svært velkommen. Det er ikke vanskelig å forestille seg at “Rorbua" tas opp nettopp her. Hele stedet oser jo av slcoggerlatter og lune fislcerskrøner. Dette skal nok gå bra. Fotosession: Vi befinner oss i et slags polarmuseum som bl.a. byr på basseng hvor det bor fire overforete seier. Bassenget er anlagt slik at man kan gå under det i en tunnel av plexiglass. Ganske så syrete omgivelser, skal jeg si deg. Perfekt for å ta bildene, mener fotograf Bjørn Opsahl. Lene tar seg godt ut der hun står og småhutrer mens selene glir over hodet hennes og Opsahl knipser iherdig. Hun gjør ikke mye vesen av seg, men poserer profesjonelt og tålmodig. Og fy faen så lang tid det tar. Vi er blåffosne og rett ut sagt svimle når vi omsider kommer oss utendørs. Noen strakser senere sitter vi på Peppes Pizza og svelger unna de siste bitene av et ytterst middelmådig måltid. Folk som sit ter i nærheten prøver for harde livet å late som de ikke vet at der sitter Lene Superstar, men gumler i vei på calzonene sine så dis kret de bare kan (jeg bare vet at det første de vil si når de kommer hjem er ”Æ så ho Lene MAAARLIN på Pæppæs i dag!! Gu kor søt”) Noen småjenter på messaninen over oss klarer ikke å dy seg, men kaster noen matrester ned på bordet vårt. De lander på pizzaen til fotograf Opsahl. Sjelden har en norsk utgivelse blitt sig er met så grundig som Lenes debutalbum Playing My Game, og det er ikke mer enn rett og rimelig; det er litt av en påkjenning for en 18 år gammel jente å gå rett fra jen terommet med kassegitaren og opp i før stedivisjon. Hun er rikskjendis. Snart vil sikkert VG prøve å koble henne opp mot Morten Harket og Toralv Maurstad. Jeg blir som første journalist allernådigst innvilget en sniklytt, mot løfter om at jeg ikke skal gjøre noen forhåndsanmeldelse. Det er en merkelig situasjon; jeg sitter med headset og lytter mens Lene og en representant for plateselskapet venter spent på hva jeg synes. Det er jo ingen andre som har hørt det. Jeg slcal holde løftet om å ikke gjøre noen forhåndsanmeldelse, men hvis jeg skulle gjort det, ville jeg gitt terningkast 5, og sagt at her kan minst fire av låtene bru kes som singler. Lene rødmer av glede når jeg sier det, og jeg føler meg sterkt over vurdert som musikkjournalist. Det hele er ganske pinlig. Fotografen tar med følget sitt og rekker flyet hjem og promodamen fra Virgin försvinner høflig. Jeg er alene med norsk pophistories søteste nyhet siden Anita Hegerland. Det er bare å fyre løs.

NATT&DAG MARS

Kjempefin plate! Er du fornøyd seiv? - Ja, jeg er veldig fornøyd. Det er en veldig produsert plate, dette her. Hadde du forestilt at det var slik det skulle høres ut da du lagde låtene? - Nei, det... Jeg har laget låtene med lcasse gitar, og egentlig ikke tenkt så mye på arrangementer på forhånd. Det er sånt vi har kommet fram til etterhvert som plata begynte å ta form. Det er ikke jeg som har gjort arrangementene, det viktigste for meg var å bevare melodiene, passe på at de ikke forandret seg. Det er der selve følelsen i hver enkelt låt ligger, i melodien. Nå er jo flere av låtene skrevet for to år siden, så litt forandringer har det vært. Men ikke mye. Tekstene handler mye om kjærlighet og høres ut som om de er alvorlig ment?

"Jo. Og du var altså ikke mer enn seksten da enkelte av disse ble skrevet. Er det ikke litt flaut å høre på dem sånn i ettertid? - Det er klart, alle forandrer seg veldig mye fra de er seksten til de er atten. Men jeg er ikke flau over disse låtene. De hadde sin betydning da jeg lagde dem, og det gjelder fortsatt. Hva ser du for deg at folk vil gjøre mens de hører på plata? - Det har jeg egentlig ikke rukket å tenke på. Jeg satte den på for vennene mine på et vorspiel, og det funka bra det. Akkurat nå er det mer enn nok at plata kommer ut, at den drømmen går i oppfyllelse. Det er min plate. "Unforgiveable Sinner": Hva handler den om? Er du bitter for noe? - For det første er det en privatsak. For det andre er det helt dust når artister går ut og forklarer hva låtene egentlig handler om. Folk må jo knytte sine egne opplevelser til musikken. Synes jeg. Det er greit. Hva hører du på seiv? - Jeg hører på U2, Janet Jackson, Heather Nova, Manic Street Preachers, Radiohead, og en masse annet. Hva med Cranberries? På "Unforgiveable sinner" synger du litt likt som hun dama? - Jeg vet nå ikke det, men jeg har hørt mye på dem, ja. Bruker du mye penger på skiver? - Nei, ikke så veldig mye. Men jeg har en del plater. Hva synes du om dine label-kamerater Kåre & The Cavemen? - Jeg synes de er tøffe. Tenker du på musikken eller på dem nå? - Jeg synes de er tøffe. Mm. Eier du en vanlig, gammeldags platespiller? - En sånn? (lager sirkler) Nei. PC? - Nei. Jeg ønsket meg Playstation til jul, men jeg fikk det ikke. Du foretrekker Playstation framfor Ninten do 64? - Ja, mest på grunn av at Playstation-lcon sollen er mer praktisk. Og den ser mye bedre ut. Hvilke spill spiller du? - Tekken III. Ser man det. Hvilke spillere bruker du helst? - Law, Jim eller han Paul. Særlig Law har noen høye spark. De høye slanke, altså. Nina har et spark hvor man faktisk kan se trusa hennes. Finner du det støtende? - Ha ha, nei. Men jeg skal sjekke det ut. Hva er det dummeste spørsmålet du har fått av en journalist? - Æhm, dummeste... det må jeg tenke litt på.

I dag morges leste jeg en artikkel i lokalavisa Tromsø. De hadde vært inne i klasserommet ditt og alt mulig. Jeg la særlig godt merke til at klasseforstanderen din hadde stor tro på deg. Er du helt sikker på at ikke han har hjul pet deg ørlite med å skrive låtene? - Hi hi hi, nei det har han ikke. Og dessu ten er han ikke klasseforstanderen min, men en faglærer i reiseliv. Men du har vært mye borte fra skolen? - Ikke så mye, det skal nok gå bra. Hvilke fag tar du? - Jeg går allmennfaglig, og så tar jeg reise liv og rettslære. Har du lyst til å bli jurist? - Hæh, nei, men jeg synes det er interes sant. Jeg har allerede fått bruk for det. Jaså? Holder du på med noe kriminelt, kanskje? - NEEI!!! Hvor lenge ser du for deg at du bor i Trom sø? - Tja, foreløpig trives jeg godt her, hadde det ikke vært for at det er så kaldt. Så det er ikke sånn at du lengter etter å komme til et større sted? - Egentlig ikke. Er det sånn her i Tromsø at alle de kule folka har dratt til Oslo? - Jeg vet ikke, jeg kjenner ikke så mange av de musikerne som kommer herfrå. Jeg tenker ikke bare på musikerne, jeg mener generelt kule folk. - He he, kule folk. Jeg synes det er mange kule folk i Tromsø. Finner du spørsmålet diskriminerende? - Det går bra. Schpaaa: Hadde "Unforgiveable sinner" noe som helst med filmen å gjøre? - Absolutt ingen ting. Den ble laget lang tid i forveien. Hva synes du om filmen? -Jeg synes den var bra. Jeg må si jeg er stolt over å ha bidratt med en liten sang til fil men. Men det var en rar opplevelse å høre låta i filmen. Ganske flaut egentlig. Har du sett den svenske filmen Fucking Åmål? - Nei, men jeg leste om den i Dagbladet. Den handler om en jente som bor i en småby hvor det aldri skjer noe spennende og alle ungdommene ønsker at de bodde i Stock holm. Jenta har ingen venner, men etter hvert oppdager hun at hun er lesbisk. Denne jenta ligner ganske mye på deg. Jeg er klar over at dette er en ufin kobling, men det er like greit å bli ferdig med det. Altså: Er du lesbisk? - HA HA! Nei! Og der har du det dummeste spørsmålet jeg har fått! Gud! Unnskyld, da. Alle kommer til å lure på det etterhvert som filmen kommer på kino. Så du liker gutter da. Hva slags? - De må ikke være altfor høye, siden jeg bare er 1.60 og absolutt ikke yngre enn meg. Jeg setter pris på... variasjon. Jeg har vært sammen med veldig forskjellige gut ter. De må være snille. Har du en kjæreste, da? - Det måtte jo komme. Jeg vil ikke svare på det. Jeg vil gjerne at du ser på dette bildet av plateredaktøren vår, Audun Vinger. Redak sjonen ville vite hva du synes om ham. Er han kjekk? Lene (fniser): Skal vi se... mmnei. Jeg lilcer ikke langt hår. Det må være kort. Nå kommer han til å bli forferdelig skuffet. Dette kommer til å gå utover anmeldelsen din! - Det får så være, he he. Ville du sagt ja til å sitte i Verdikommisjonen,

sånn som Unni Wilhelmsen? - Nei. Det har jeg ingen interesse av. Jeg dri ver med musikk, og det er det. Er det sant nordlendinger er helt rå til å drik ke karsk og kan holde det gående til langt utpå morrakvisten, helt stup drita? - Jeg har aldri smakt karsk. HVAAA???!!! - Sant. Jeg trodde karsk var obligatorisk. Driver han Oluf bare og ljuger? - Mulig det. Hva drikker du da? - Tja, øl. Det er billigst og best. Dere har jo et utrolig klønete system med ølutsalg? - Ja, sånn sett er det greit å være i Oslo. Du er russ i år. Skal du feire med russedress og all ting? - Ja, det skal bli gøy.-1 mai skal jeg være utilgjengelig søtten dager i strekk. Nei atten, he he. Skal dere ha russebil? Hva skal det stå på russekortet ditt? - Du, så langt har jeg ikke kommet. Har du noe forhold til narkotika? - Jeg går ut fra at du mener om jeg har prøvd narkotika? Svaret er nei. Har du lyst til å prøve? - Nei, overhodet iklte. Hva synes foreldrene dine om dette her? - De synes nok det er litt rart. De har brukt en del tid på å venne seg til å se meg i avisa og på TV. De synes det er like rart som jeg gjør. Men de er jo stolte. De er ikke redde for at du skal havne i dårlig selskap? - Nei, de er veldig fornøyde med plate selskapet. Jeg tenkte mer på altfor lange nachspiel og sånt. - Å, sånn. Nei, det tar de helt med ro. Hvor står du i forhold til hvalfangst og Baste sen og det der? - Jeg prøver å unngå å svare på sånne ting, jeg kan ikke skjønne at folk skal være interessert i hva jeg mener om sånne ting. Jeg har ikke noe behov for å trøklce ut alle meninger og tanker i media. Jeg er bare atten år. Det er viktig for meg å sette gren ser for hva jeg vil snakke om offentlig. Det er nok å bli gjenkjent. OK. Du virker som en typisk jenteromsjente. Sitter du hjemme og skriver dikt og leser romaner og sånt? - Niks. Jeg foretrekker spenningsromaner og av og til horror, Stephen King og sånt som holder meg våken. Hva slags filmer liker du, da? - Jeg liker best action og filmer som er litt skumle. Face/Off er yndlingsfilmen. Du er begeistret for John Woo og Hong Kong-action? - Neeei, egentlig ikke. The Rock er en annen favoritt. Du er klar over at Nicholas Cage spiller i begge de filmene? - Ja, men det er ikke på grunn av ham, altså. Tom Hanks er den beste skuespille ren jeg vet om. Er det sant?! Tusen takk, der er vi helt enige. Fint! - Han er førstevalget. Albumet Playing My Game slippes 15. mars. Singelen "Sitting Down Here" er ute 1. mars.

>1 il

SØteCt COMMUNICATIONS

ÆmMKr 'gg|

4*t g 'JKp

r ; •;

•.;

«I / BMI jg||^B

vv s

UMi

• ,y

éB&åt

' , ivf'fö* 1 ' ., ''[? ,XJÉ: ‘tø}?y ... , ~ n.~nXs*. -, *f

:a|HK:i f.: . T > .< ;> 'A’.lHni

' „ »-v* ?\ v* W :?*s*Ä<x? A

''/

-r

V<\ '

„

_ > v^/Jygp.r 1

, J J Ær

,._. v

Æ .:Z;

.' u< .

I&fl

' ;' :" >: \ .'.;

" .';V"'.

' '’ §1 Suffli

,riv'-»?;-v.

I . '

Iw - M iÄ \

V-‘ HH Hl "'-'fi .• C/«4s #/-' / ’•’ ‘ Il ig ' <\- ®lll||®l|l II ' ''HIHH:

IIIII

*> J^>,.

|;§:|

’,y.

: ";||..

* *

~-\-->-/cl%§vll^å%i; .i '

•

• '. ;' *. ’t

:“

hi$~

r-‘^Ä^ v . '.*

|p ?|©:3l§£fe

tjÉk££&w 'U'J

M ':

;

J:;C'v;,.-

JÉinp '

' *'>- r

* *

ÆKr MW «Br

Ær .V Ægdgr OUK .. ~ > nfjjHjy' .WSrojap^^«,. aMP ,£HBBKggi|||pp

'iflr . WSB j y*psp*4 « TV^-vs

msaa

Akersgaten 41 - Oslo

lÉHHHBEHi

<\ <©$<§©£&*

><v.<S.v .. jVi&v <>,

k ' '»HWMMfe

j^^HI

<•

-*y^fe

styling: Per Ragnar Karlsen/Hilde Pettersen make up: Hilde Pettersen (Elite) hår: Per Ragnar Karlsen (Team)

Pfoto: Massimo Leardini i

HRBB!

"IfeSiW ;

« Oljespray fra Biotherm. » Tyllbukser, hvite, med korsbrödérrfrfrätefe fE: A.F.Vandervorst (MA).

•Jl'® !; ..

Hi J Kgjplil

NATT&DAG MARS

: «ä: :

u l' '

'';s£'.

>»

'.V--'

¥||S|

' ;' ; m'

J&w-v Wmslmußßmr’ r -.«f?i„r '

,:;

a»w , j,,, j

.-.

ilSfeÄ

v».sfe ;.

;

mKm; ; w: V'-"'

*WSsm* afc

•

é§f

y*|p|§'

—V; '

;'',;

:..; -;;:• -.v:. : -,, / :;S?g:'

~;p, •; -

* ' /J pØ^^PPPtfc.

g|||iiBii|pÄÄ|«aÄ aimiip

NATT&DAG MARS

,'.

, . ; -f;

"i:'--

• Jj;\ ‘ "’' V''"’" '”tL |1 |

,- '

1•.'

.•

]|fc~ |fe

- " |§| '

’.

' '

r,rd'Tj®i|:,-'> ' V-" 'i

’-

||||

Æ l

". ;• v "

:': .

’-' -:

||| _' S f£§| fl'~;\ | ’;'V -?d. ’._

|$£.&i ’-.’ “

•• ?;

• m

' ' ':. :

Jp ->;ip|f

NATT&DAG MARS

*§, '. ...

' *'%

v i;- .

rli - '

i#-v

«f":«?

; ;:f§

' v

'£ * i

: i^^ÄIÉlSiiÄ "-: 3 >r j ;IJ\

; I|J | g i |p;|j|j

-«éé

¥ Jte» Papllll •; f#f jf 5f ** f** * *

Æ 4 1H,S ,, '. , *,, * H » '

t 5ill *JJiå “ 5 Æ& ,Å &, lä: ÄW ™ Z i Iff lil'*{i\?* *15*42+»»

NATT&DAG MARS

Gregoria Recio geneve (MA). >> Kremfarget pelstopp fra P.R.K.

•JÉL

jjjpp

NATT&DAG MARS

•.

"DETTE BLIR ARET VI INNSER TILHØRER FÖRTIDEN.

...

AT FÖRTIDEN

DERFOR FRSTSER

VI I DEN MENS VI KAN."

99 ting du må ha gjort før år 2000 Festet vilt og hemniogsløst uten annen grunn enn at det "tross alt er 1999". Sluttet å bekymre deg for global atomkrig. Kjøpt opp en masse champagne (i

NATT&DAG MARS

slutten av desember er hyllene tomme). Skaffet deg DJ-bag og brukt den til annet enn plater. Lest Generation X av Douglas Coupland (til neste år er

den glemt). Sluttet å lage hermetegn med fingrene under samtaler. Skjønt at ironi ikke er en trend, men et virkemiddel. G) Fått mail. Gl Sendt et håndskrevet

brev med posten, Bestilt en bok eller plate over internett... ...og innsett at det er mye morsommere å kjø pe dem i butikken, Gl Endret standpunkt i

EU-saken, minst én gang. Skrevet et følelsesladet brev på en manuell skrivemaskin. Prøvd en elektrisk tannbørste. Sett på MTV en hel natt. Pult,

minst én gang. Gl Informert familien om din seksuelle legning (f.eks: "Far, jeg er heterofil"). Vært på clubbingferie på Ibiza. Tatt din første E (kommer snart

til å bli betraktet som et dop for gamlinger). Gl Gledet deg over et stykke abstrakt kunst. Skaffet deg en tatovering, dersom du har planer om det. Hatt en

jobb du ikke var kvalifi sertfor. Hatt en religiøs opplevelse. Gl Følt at du er for tykk, minst én gang. Vært på en ordentlig rockekonsert (overføring på ISDN

Det finnes knapt noe vanskeligere enn å \

spå i fremtiden. Nettopp derfor har vi gjort det. Les om hvorfor det er på tide å si farvel til förtiden og ønske fremtiden velkommen. mange morer seg med å spå verdens undergang for tiden. I den senere tid har livsstilsmagasinene Wallpaper og The Face skrevet utførlige analyser av alt som kan gå galt etter at klokken passerer midnatt 31. desember i år, men det kan knapt kalles for seriøse advarsler. Hadde de trodd på det de skriver om ville de sluttet i jobben for lenge siden. Folk flest er heller ikke særlig bekymret med tanke på hvorvidt verden virkelig vil gå under på grunn av en duste te datafeil. Hadde vi bare skrevet årstall med fire istedenfor to siffer, ville ikke verden gått under før år 10 000. Det som virkelig forårsaker magesår er imidlertid at de fleste ikke klarer å finne på noe spesielt for å feire dette magiske datoskiftet. En kollektiv prestasjonsangst uten historisk sidestykke brer seg i befolkningen: Hva skal vi gjøre på nyttårsaften 1999? Panikken blant folk setter trolig inn for fullt rundt oktober. Innen den tid er selvsagt alle grundig lei av å høre om nyttårsaften. Medias fokusering på festene og dommedagsprofetiene, som i skrivende stund ikke er noe som helst sammenlignet med hva som kan forventes senere i år, vil for mange slå ut ien

* *

tekst: Tore Vinje Brustad illustrasjon: Trond Vestengen

form for antimoderne askese. Vi spår at folk rømmer ffa så vel raketter og cham pagne som datamaskiner og mikroproses sorer. Rekordmange nordmenn kommer i år til å “feire” nyttårsaften på hytta på fjel let, uten kontakt med omverdenen, uten innlagt vann, elektrisitet eller datofølsom me databrikker. Overgangen til fremtiden markeres med gass og parafin, dobøtte og vannhenting. - Nyttårsfeiringen kommer til å bli et gigantisk antiklimaks for svært mange, advarer Jon Bøhmer (31). - Hvor fulle har folk egentlig tenkt å bli? Man har jo de samme vennene som før, og hvis man skal drikke så veldig mye mer champagne enn man pleier er det lett å tenke seg hvordan det ender. Jon Bøhmer er bortimot det nærmeste vi kommer en norsk dataguru. Han sto i sin tid bak multimediaeventyret Scala og har nylig startet softwareutviklingsfirmaet Metalab. Ironisk nok er han også en av dem som virkelig vil gjennomføre lo-tech-alter nativet: - Seiv tar jeg med meg familien til Lamu, en liten øy utenfor Kenya på Afrikas øst kyst. Der er det varmt og deilig, og det finnes ingen biler, knapt nok litegrann strøm, og absolutt ingenting som kan gå i stykker. Samfunnet er vel på et 14/1500-tallsnivå rent teknologisk. Som softwaremann har Bøhmer et rea listisk bilde av år 2000-problemet. ~ Dette er et resultat av utroliS korttenkt jobbing i databransjen på 80-tallet. Og nå er det de samme folka som skapte problemet som tjener store penger på å rydde opp, sier han. Trøsten får være at det ikke vil gå mange måneder av neste år før man har fikset de systemene som eventuelt krasj er, og da står de der uten jobb. Men hvis man først virkelig skal være redd for tusenårsskiftet er

tilbake til

remtiden og/eller med DJ teller ikke) Blitt ferdig med 50-tallet Blitt ferdig med 60-tallet Blitt ferdig med 70-tallet. Blitt ferdig med 80-tallet. Blitt ferdig med 90-tal-

let. Akseptert at Gud er død. Akseptert at Elvis er død. Trodd at cyberspace er fremtiden. Satt sammen en minidisc med dine favorittlåter. Sunget på karaoke-

bar. Skjønt hvorfor Seinfeld er morsommere enn Frasier. Hoppet i strikk, syklet ned en fjellside og drukket Pepsi Max. O Vært våken i mer enn et og et halvt døgn,

fordi jobben din krevde det. Vært våken i mer enn et og et halvt døgn, fordi utelivsvanene dine krevde det. Innsett at det ikke er naturlig å barbere kroppshår -og så

gjøre det likevel. Kastet deg av miljøvernbølgen bare for å kaste deg på personlig helse-bølgen. Vent deg til tanken om at ingen av dine venner noensinne kom-

mertil å bli helt voksne. Forstått at sigarrøyking ikke er et statussymbol. Lært deg å skru av mobiltelefonen på restaurant. Spist et dyr du kunne blitt glad i. Vært

på et raveparty (PS. dette er egentlig for sent allerede). Skjønt at Bart ikke er hovedpersonen i The Simpsons. Følt deg uvel fordi du ikke har fått din daglige dose mediest-

øy. Hatt dine fifteen minutes of fame. Dan set ironisk til en Duran Duran-plate. Begynt på (og kastet) James Joyce's roman Ulysses (PS: Det varhovmeste-

NATT&DAG MARS

I # v' «L / . f mÉjg, I

det uansett ikke sikkert at det hjelper å reise på hytta, om vi skal tro Bøhmer: - La oss for eksempel si at en liten databrikke som styrer en liten pumpe i et vannverk i Russland stanser. Vi tenker oss videre at vannstrømmen ffa vannverket stanser, og at det samme vannet brukes til å avkjøle en reaktor i et atomkraftverk på Kola-halv øya. Da er ikke Hardangervidda lang nok unna, for å si det sånn. dersom det finnes en sivilisasjon for Jon Bøhmer å vende tilbake til, kan han glede seg til å vende tilbake til fremtiden. De aller fleste har en barnslig forestilling om at fremtiden begynner iår 2000. Vi har alle en rekke forventninger, bevisste og ubevisste, til den vidunderlige nye verden. Seiv om vi kanskje ikke er i stand til å formulere konkrete ønsker, er vi alle sammen sultne etter nye, ffemtidsrettede produkter, med ny, fremtidsrettet høyteknologi, nye materialer, nye funksjoner og et ffemtidsrettet utseende. Derfor kan vi også forvente oss at industrien, ledet av markedsførere, produktutviklere og designere vil øse “ fremtidsprodukter” over oss. I boka Future shock lanserte den amerikanske forfatteren Alvin Toffler i 1970 et begrep som kan komme til å bli svært aktuelt etter hvert. På tilsvarende måte som en kan bli rammet av kultursjokk i møte med en fremmed kultur som er mer uvant enn man er i stand til å takle, kan man også få fremtidssjokk. Når utviklingen går raskere enn man kan holde tritt med, og man føler seg fremmedgjort i sin egen samtid, kommer fremtidssjokket, ifølge Toffler. Kultursjokket kan leges rett og slett ved at man reiser hjem igjen til kneippbrød og brunost, eller hva det måtte være. Problemet med fremtidssjokk er at det ikke finnes noen vei tilbake. Man kan ikke reise tilbake igjen til 1900-tallet, seiv om man synes verden var mer översiktlig da. Det virtuelle kontor, hvor ingen ansatte har egen plass, men isteden er utstyrt med hver sin laptop og mobiltelefon og kan jobbe hvor de måtte ønske, er et scenario som stadig beskrives ide største dagsavisenes helgebilag og andre steder hvor man gjerne vil virke visjonære og oppdaterte. Det første store eksperiment med et slikt virtuelt kontor gikk imidlertid svært dårlig. Reklamebyrået Chiat/Day, som er et av verdens mest suksessfulle, prøvde seg på dette iet fullskala-prosjekt fra 1994 til 1998, etter initiativ ffa grunnleggeren Jay Chiat. Det var et dristig forsøk på å skape fremtidens kontor. Det fantes ingen kontorrom, ingen kontorpulter og ikke noe personlig utstyr. Erfaringen var imidlertid at de ansatte ikke taklet det. Fremtidssjokket rammet dem. I det virtuelle kontor var det forbudt å sitte på samme plass to dager

ren...). Reist på backpackerferie, helst til den sørlige halvkule. Gitt faen i om menneskeheten er alene i universet eller ikke. Vurdert å ha sex med en av samme kjønn. Forstått og for-

NATT&DAG MARS

kastet konseptet med den digitale nomaden. Vært på en god, gammeldags bygdefest og hatt det minst like artig som lokalbefolkningen. Sjekket deg for kjønnssykdommer.

FREnTIDEN

HASSE

ALT

LØSE LEDNINGER

på rad, men flere ledere okkuperte møte rommene og gjorde dem om til sine priva te kontorer. Ettersom det skulle være et papirløst kontor kunne man ikke ha sine egne hyller og skuffer på kontoret. Dermed begynte folk å gjemme ting rundt omkring i lokalene, hvilket igjen førte til at viktige ting ble borte. Etterhvert begynte de ansat te å bruke bagasjerommet i bilene sine som arkiver. De gikk ien konstant strøm inn og ut av parkeringsplassen. Den aldren de Jay Chiat trakk seg i mellomtiden tilbalee, og Chiat/Day fusjonerte med et annet reklamebyrå. I september i tjor flyttet så vel Los Angeles- som New York-kontoret til mer alminnelig strukturerte lolcaler. Drømmen om morgendagens kunnskaps nomade var over. - For folk som har fått tildelt hele sitt verdisyn i industrisamfunnet skjønner jeg at dette var vanskelig å venne seg til, kom menterer Niels Birkemose Møller. Han er forskningssjef på Institutt for fremtids forskning i København. Møller arbeider med fremtidens digitale informasjonstek nologi, fremtidens kommunikasjon og medier, strategi, struktur og ledelse i frem tidens bedrifter samt forhold rundt det såkalte femte samfunn, følelsessamfunnet som forskerne ved Institutt for fremtidsforskning mener vil avløse informasjons samfunnet vi nå lever i. Han burde med andre ord ha god greie på fremtiden. - Da jeg seiv gikk på skole, tok man en utdannelse for livet. I vårt samfunn er det en dårlig strategi. De som er barn i dag aksepterer forandring på en helt annen måte, og for å overleve i morgendagens samfunn må også bedriftene akseptere og tilpasse seg kontinuerlig forandring. Der for tror jeg også at fleksible strukturer som det virtuelle lcontor har fremtiden foran seg.

“UNDER

CONSTRUCTION" -

STIKKER UT AV

VEGGENE • " - MATT GROENING

ence fiction-forfattere og andre visjonære drømmere liker åta av skikkelig, og beskjeftiger seg helst med en fjernere, mer forlokkende fremtid. Og for ågi et navn til dette fjerne har år 2000 ofte vært den mest nærliggende dato. Tallet er så grundig misbrukt, og symbolverdien er så sterk, at år 2000 seiv nå - i mars 1999 - føles som en fjern, høyteknologisk fremtid med glassboble-byer, glassboble-hus og glassboble-biler. Nå har fremtiden innhentet oss. Trass i alle fremtidsproduktene vi kan vente oss, som barberhøvler med fire blader og lignende, ser det dessverre ikke ut til at de neste årene blir like fantastiske som vi drømmer om. Iså fall begynner det virkelig å haste! Dersom år 2000 skal kunne by på noe i nærheten av hva vi har forestilt oss, er det ikke lite som må ordnes: • Sølvfargede ridestøvler må snart komme i butikken. • Alle slips og skjorter med snipp må brennes. • Noen må finne opp ét antigravitasjonsapparat. • Alle må skaffe seg elektrisk tannbørste. • Alle alminnelige dører må skiftes ut med elektriske skyvedører uten dørhåndtak. • Vi må få dypffosne dvalesøvn-kamre. • Kommunen må bygge rullefortau. • Hvor blir det av de velsmakende, syntetiske middagspillene? • Og robot-hushjelpene? •Og hva med jetmotor til åha på ryggen?

Forskningssjef Niels Birkemose Møller har lignende tanker: - Min oppfatning er også at ting vil for andre seg først når vi har kommet vel inn i det nye årtusenet, sier han. -Nå har vi en gigantisk milepæl foran oss, og det er ikke rart at vi er så opptatt av tusenårsskiftet. Men sånn rundt august neste år tenker jeg folk vil løfte blikket videre. “Hva gjør vi nå?” vil vi måtte spørre oss seiv.

fremtiden er et løst begrep. Rent logisk kan vi si at fremtiden omfatter all tid som ligger foran oss, fra nå til evigheten. Men det er sjelden noe poeng i å snakke om en fremtid som ligger et øyeblikk frem i tid, eller noen måneder, for den saks skyld. Sci-

spøk til side. Høyst sannsynlig blir ikke verden så veldig annerledes et snaut år frem i tid. Fremskritt er i de fleste tilfeller museskritt. De mest dramatiske endringene vil trolig være rent mentale: - Tusenårsskiftet opptrer som en lcatalysator for bruddet med förtiden. Folk forventer at tilværelsen deres skal forandre seg slik at de kommer til å fungere ien fullstendig annerledes sosiopolitisk sammenheng. Ién forstand er “tusenårsskiftet” lik “forandring”, uttaler reklamemannen Gavin Heron i bestselgeren Trender - rett rundt hjørnet.

ide første årene etter krigen hadde ikke verden mye positivt åse tilbake på. For å holde livsmotet oppe var det dermed tvingende nødvendig åse fremover, og hele 50-tallet var da også preget av sterk frem tidstro og optimisme. Vendepunktet kom med oljekrisen i 1974. Alle kurver pekte opp-over, og utviklingen av teknologi og samfunn gikk på skinner, da verden plutselig fikk et realt sjokk som knuste fore stillingene om fremtidens fortreffelighet. Økt bevissthet om globale miljøproblemer har også gjort sitt til å dempe den betingelsesløse troen på fremtiden. I de senere år har vår kultur vært folcu sert på förtiden. Nittitallet har vært retro trendenes tiår. Hele etterkrigstiden har mer eller mindre systematisk blitt støvsu get for inspirasjon av moteslcapere, musikere, reklamefolk og designere. Seiv sci-fi filmene ender opp som 50- og 60-tallsinspirerte camp-prosjekter som Lost in Space, Mars Attacks og Starship Troopers. Men samtidig som vi resirkulerer gamle hits og lcjøper klær og møbler på loppemarked, famler vår egen samtid etter et uttrykk. Vi ryg ger inn iår 2000. - Bakspeilet dekker frontruten, sier Niels Birkemose Møller. - Når man mang ler fantasi og evne til å forestille seg omveltninger, klarer man ikke åse inn i fremtiden. Noen vil si at fremtidsfrykten er et typisk fin-de-siécle-fenomen. - Folk er redde for det kommende årtu senskiftet, og retro-lculturen virker beroli gende, sier Lee Bennett Sobel, utgiver av bladet Lo-Fi. Det er imidlertid en grov overdrama-

Slått fra deg tanken om å slutte å røyke nyttårsaften. Sneket på trikk, buss eller T-bane med god samvittighet. Forsøkt å danse til jungle - og gitt opp. Drukket take away-

selvbiografi. Meldt deg ut av statskirken, og så meldt deg inn igjen når du innser at statskirkeordningen snart er over, uansett. Fjernet silikon-proteser fra brystene dine (dersom du har

"moderne" uten å få en vond smak i munnen. Brukt ordet "urban" og fått en vond smak i munnen. Gått fra klokke med visere til klokke med tall. Sluttet med melkeprodukter (det er

kaffe. O Sittet på coffee shop en hel dag uten å få dårlig samvittighet. Gjort deg opp en mening om norsk film. O Sluttet å kjøpe Dag bladet som kulturelt alibi. Påbegynt din

det), og så saksøkt noen. Vært på Roskildefestivalen og mistet teltet ditt. Vært på minst ett spisested som har hentet navnet fra tusenårsskiftet. Sett Spinal Tap. Brukt ordet

bare nordmenn som drikker kumelk, uansett), Anskaffet deg en pier cing, dersom du er dis ponibel for slikt. Kvit tet deg med narkogjeld, dersom du er disponibel for slikt. Skjønt

| f

| I

f f

Nyhet - Levi s® 590 relaxed fit, i butikken nå.

| |

/"""jK

“OVERGANGEN TIL NED

FRENTIDEN

GASS 0G PARAFIN-, OG

tisering å karakterisere nittitallet som en tid preget av frykt og angst. Retro-bølgen bør heller sees på som en form for frem tidsvegring: Alle vet innerst inne at fremti den begynner i år 2000, men det betyr samtidig at dette er siste sjanse til seriøs nostalgi og fortidsdyrking. 1999 føles omtrent som siste dagen av sommerferien; melankolsk og lengtende, men allikevel lett til sinns og litt spent. Dette blir året vi innser at förtiden tilhører förtiden. Derfor fråtser vi i den mens vi kan. “i’ve seen the future, and it’s Califor nia!” sa en amerikansk humorist for lenge siden. Det var ment som en spøk, men han har like fullt et godt poeng: Det er faktisk ikke alltid så vanskelig å spå om fremtiden som alle skal ha det til. Med mindre du er ekstremt tidlig ute med å plukke opp og til venne deg nye trender og produkter, ny teknologi og livsstil, kan du regne med at det allerede er folk som lever livet i dag slik du vil gjøre om fem til ti år. Tilsvarende gjelder for utviklingen av teknologi og design. Produkter som vi vil omgi oss med det neste tiåret er allerede under utvikling i industrien. Audi TT, sportsbilen som er i ferd med å bli den nye folkebilen her til lands, ble i hoved trelde tegnet allerede for fem år siden. Og den ser skikkelig moderne ut nå. fremtiden har altså allerede begynt. Den elektriske tann børste er oppfunnet, likeledes den elektris ke bil, Clinomyn med Polynam, dildo med personlighet, interaktivt fjernsyn og så videre. Electrolux har utviklet en støvsuger robot som opererer helt på egenhånd. Den fyker over gulvene i et tilfeldig mønster, og skifter retning hver gang den møter en hin dring. Når batteriene begynner å tømmes kjører den tilbake til ladestasjonen. Det mest populære leketøy i USA for tiden er Furbie-bamsen. Det er et lite mog wai-lignende (de søte små bamsene som blir til Gremlins hvis de föres etter mid natt) kosedyr proppfullt av hyperavansert datateknologi. En furbie kan snakke og bevege øynene, og er i stand til å føre en enkel samtale. Setter du to stykker ved siden av hverandre, og den ene begynner å gråte, vil den andre forsøke å trøste kame raten. En forsker ved Telenors forskningsavde ling på Kjeller ved Lillestrøm har utviklet en form for cybersex som fungerer i prak sis. To personer på forskjellige kanter av verden kan møtes i et virtuelt rom, og sti mulere hverandre via avanserte sensorer og effektorer på draktene de har på seg. Bang & Olufsen i Danmark har fått 500 millioner kroner for å bygge digitale radio er. Fjernkontrollen til radioen er en liten skjerm hvor man for eksempel kan se på websider eller bilder av artisten som spil les. Opp til ti kanaler kan ligge på samme frekvens, og lyden er av CD-kvalitet. Adap tive Eyeware i England har utviklet et bril leglass som hvem som helst kan tilpasse

at Thomas Giertsen ikke er morsom, bare veldig sjarmerende. Kjøpt og danset til Cassius'1999CD. Deltatt i gruppesex. Spist på McDonalds uten å tenke på regnskogen. Snakket

NATT&DAG MARS

med en innvandrer. Kjøpt tre eller flere merkejoggesko i samme sesong. Spist sushi. Lært deg forskjellen på høyre og venstre, en gang for alle. Lært deg HELE teksten til

NARKERES D0BØTTE

VANNHENTING • 11

individuelt: Linsen inneholder en ubevege lig silikonvæske som kan forandres med en liten pumpe. Internett slik det ser ut nå er bare en spire. Drivkraften er digitalisering. Digital teknologi betyr i praksis at all kommuni kasjon er kompatibel, slik at fremtidens elektroniske veisystem vil få plass til TV, video, radio, telefon, internett og så videre. Én fiberoptisk kabel kan sende 4000 paral lelle TV-kanaler. - En utvikling jeg seiv har veldig stor tro på er den såkalte point-of-view teknologi en, sier Birkemose Møller. Teknologien er under utvikling allerede, men kommer neppe for alvor før i 2010-2015. Point-of view innebærer en form for bildeoverfø ring der man istedenfor å se på et flatt bilde, kan bevege seg fritt i et tredimensjo nalt, hyperrealistisk bilde, som fanges inn med tredimensjonal digital lcameratekno logi. I tillegg stimuleres lukt- og smakssan sen, og man kan kjenne på kroppen om det er varmt eller kaldt og lignende. Point-of view har potensiale til å bli en kolossal, epokegjørende revolusjon. - Jeg har seiv prøvd et slikt system i Pen tagon i Washington, og det var virkelig en helt utrolig opplevelse, legger han til. - Som fremtidsforsker er det spennende å forsøke og tenke seg til hvordan en slik teknologi vil kunne påvirke andre deler av samfunnslivet. Hvis man for eksempel lean gå rundt på Ayers Rock i Australia og suge inn storslått natur, og ti sekunder senere stå midt i trafikken og folkelivet på Broad way, vil det kanskje bli et dårligere marked for flyselskapene? Om ikke annet knuser det 3D-safari-vide oen fra Afrika på Canal M... inntil slutten av forrige århundre var kunstnere og arkitekter fullstendig opp hengt i klassisk gresk og romersk kultur. Samtidig gjorde vitenslcapsmenn og inge niører fremskritt som førte verden inn i industrisamfunnet. Den modernistiske be vegelsen ville gjøre noe med dette. Innen så vel kunst som arkitektur og design ble det lagt stor vekt på å finne et nytt form språk tilpasset moderne tid. Utviklingen av funksjonalistisk arkitektur henger direkte sammen med mulighetene ved å bygge i stål og armert betong, fremfor tre, mur stein og granitt. Endringshastigheten i samfunnet ølcer hele tiden. Nå skjer forandringer så fort og så ofte at vi må venne oss til å tenke på fremtiden på en helt annen måte. Nye materialer, tekstiler, produksjonsprosesser og annen teknologi gjør at det 20. århun drets konvensjoner har blitt avlegs. Derfor nytter det ikke lenger utelukkende å hente inspirasjon fra förtiden. Resultatet må bli en ny. oppblomstring av modernisme. Utfordringen står åpen for kunstnere, arkitekter, industridesignere, moteslcapere, og musikere: Morgendagen kan slcapes i dag. Heldigvis har bølgen av ny-modernisme allerede begynt å rulle.

Prince's "1999" utenat. Spilt i band eller forsøkt deg som DJ. Ligget med noen som har spilt i band, eller harforsøkt seg som DJ. Sett et helt show med Ricky Lake eller Jerry Springer

og erkjent at DET ER DEG DET HANDLER OM. Akseptert at for eldrene dine hadde sex da de laget deg-og konfrontert dem med det. Lurt på hvorfor Norge har et kongehus.

- Det finnes flere eksempler på bedrifter og organisasjoner som virkelig forsøker å finne en ny, moderne arkitektur, ny orga nisasjonsstruktur og et fremtidstilpasset formspråk. Men det er ingen som ennå spil ler på hele fremtidsklaveret, for å si det slik, det er ingen som klarer å være frem tidsrettet på alle områder, hevder Niels Bir kemose Møller. - Foreløpig hindres utvik lingen av økonomiske hensyn; man må jo tenke nåtid også. Internett er et godt eksempel: Det har eksistert siden 1969, men det skjedde svært lite før det var mulig å tjene penger på det rundt 93. Nå dobles nettet i omfang hver 100. dag. Mannen bak The Simpsons, Matt Groe ning, lanserer i disse dager en tegnefilmse rie som er et varsel om en fornyet interesse for fremtiden: Hans nye serie Futurama handler om et pizzabud som ved en inku rie fryses ned nyttårsaften 1999. Han våk ner til liv igjen i New York år 3000, i en ver den med enøyde aliens, narkotisk brus, snakkende lcjendishoder oppbevart på glass, underbevisst reklame mens man sover, selvmordsbåser, scootere med jetmo tor og roboter som røyker og drikker. På sett og vis er jo også sci-fi en form for nostalgi, ettersom sjangeren er et typisk uttrykk for vårt århundres ofte lattervek kende fremtidsvisjoner. Futurama vil allike vel bli noe nytt. - Ideen er å lage en fortel ling som både hedrer og gjør narr av kon vensjonell Science fiction, forteller Matt Groening i et intervju med det fremtidsin teresserte datamagasinet Wired. - For det meste opererer Science fiction med et new age-militært motiv: Hvis vi bare følger ordre fra vår velgj ørende leder vil vi over vinne den onde ytre fienden, og alt blir bra. Jeg prøver å gjøre noe litt annerledes enn Star Trek og Star Wars. Jeg ser for meg en kommersiell, forvirrende og kaotisk ver den hvor de militære er akkurat like dumme som i dag. Nylig leste jeg alle Sci ence fiction-klassikerne på nytt. Jeg likte mange av dem, men deres tid er ute. Jeg mener, mange av disse bøkene fant sted i 1994! Alle sammen bommer totalt. Ingen klarer å forutse det ordinære. Idéen om at vi i fremtiden ville gå til en butikk og pluk ke ut filmer vi vil se ved å kikke på tomme bokser i hyller er noe ingen Science fiction forfatter har sett for seg. et svært viktig poeng skiller den kom mende Futurama-serien fra den alminneli ge oppfatning av morgendagens verden: Den er ikke perfekt. - Fremtiden presenteres alltid monolit tisk - alle går kledd i den samme tettsit tende uniformen. Jeg tror heller fremtiden blir mye mer variert og kaotisk enn vår egen tid. I fremtiden er alt “under con struetion”. Masse løse ledninger stikker ut av veggene, sier Groening. Fremtiden, som nåtiden, vil jo alltid være under utvikling. Man kommer aldri til et punkt hvor man kan si “OK, dett var dett! Nå er alt oppfunnet, så det er bare å få på seg den blankeste sølvdralcten og feire!”. Nei, vi må bare belage oss på å jobbe videre. Fremskrittet lar seg ikke stanse. Hver av oss sitter i bunn og grunn igjen med to muligheter: Enten må vi kjempe imot forandringene av alle krefter, eller vi kan surfe med på den nymodernistiske bølgen og være med på å bygge morgenda gens verden. For fremtiden begynner nå.

Hatt Gin &Tonic som favorittdrink og følt deg ganske "rocka". QVurdert å konvertere til minst én annen verdensreligion. Sett en norsk film, lest en norsk bok, hørt en norsk plate og

tenkt med deg seiv: "Dette kan jeg gjøre mye bedre seiv." Sett Aune Sand på rollerblades på film (men helst i virkeligheten). Skjønt at julenissen ikke eksisterer. Danset breakdan-

så feil kan man ta Høydepunkter fra historiens fremtidsvisjoner

• Mange av de klassiske fremtidsromanene inneholder dystre spådommer. Heldigvis har hverken George Orwells eller Aldous Hux leys dystopier ennå blitt virkelighet. Andre forfattere ser på sin side langt mer lyst på fremtiden. De færreste ville vel hatt noe i mot at John Langedon-Davies fikk mer rett i sine spådommer: "I 1960 vil arbeidstiden være begrenset til tre timer per dag," skrev han i 1936. • De første tiårene etter andre verdenskrig var Vesten preget av en voldsom optimisme og fremtidstro. Ingen var i tvil om at viten skapens fremskritt ville føre menneskeheten inn i en ny gullalder, og kjernekraft var en av den nye verdens velsignelser. "Det er all ment akseptert at skip, fly, lokomotiver, seiv biler, vil drives av atomkraft innen 1980," skrev David Sarnoff i 1955. Det ville tatt seg ut. • En prognose fra 1908 tilsa at alle hjem i fremtiden ville ha eget telefonapparat. "Det er absurd!" mente visepresidenten for Stor britannias postvesen: "Av matematiske grunner kan det aldri bli en telefon i hvert hjem." Han haflde nemlig regnet ut at der som alle skulle ha hver sin telefon, ville hele landets kvinnelige befolkning måtte jobbe som sentralborddamer! • Legevitenskapen har også gjort enorme fremskritt i moderne tid. De mest skrem mende sykdommer vi har, som kreft og AIDS, lar seg kanskje helbrede innen over skuelig fremtid. Arthur C. Clarke tok nok alli kevel litt hardt i da han i 1962 skrev at "alle mennesker født etter år 2000 vil, om man ser bort fra ulykker, kunne leve evig". • Drømmen om å erobre verdensrommet er et sentralt punkt i mye Science fiction. Nå er det trolig svært få av klodens seks milliarder innbyggere som vil få oppleve å forlate denne planeten i sin levetid, seiv om vi skul le holde ut helt til 2100. "Reiser til månen, Mars og Venus vil være alminnelig innen 1977," skrev Willy Ley i 1952 (Your life in 1977), noe som må karakteriseres som skive bom. Ellers er det grunn til å merke seg at månelandingen i 1969 faktisk inntraff lenge før de fleste Science fiction-forfattere hadde drømt om. • Den legendariske forfatteren H.G. Wells, som skrev sine fremtidsromaner rundt forri ge århundre, regnes som tidsmaskinens far. Senere har tidsreiser og tidsmaskiner blitt en del av så vel Science fiction-filmer som litte ratur. Vilket bringer oss til paradokset: Der som menneskene noen sinne blir i stand til å reise i tid, ville vi ikke da ha fått besøk fra fremtiden for lenge siden? • På ett område har knapt noen spåmann, fremtidsforsker eller Science fiction-forfatter klart å forutse vår tids virkelighet. Utvikling en av informasjonsteknologi har gått raskere og vært mer omfattende enn noen ville tro var mulig. I 1949, da verdens første datama skin (på 30 tonn!) var en realitet, spådde man at "datamaskiner vil i fremtiden kunne veie så lite som 1,5 tonn". Dataeksperten Ken Olson, daværende styreformann i Digital Equipment, sa i 1977 at "det er ingen grunn til at noe menneske skal ha en datamaskin i hjemmet sitt". Så feil kan man ta.

ce i fylla. Sluttet å bruke smileys i dine e-mails. Tatt opp et større studielån. Renset ditt sinn og kastet alle gamle oppfatninger over bord.

Kryss av etterhvert som du kan svare ja på punk tene. Send inn navn og adresse til Natt&Dag, og du vil motta Natt&Dags flotte fremtidsdiplom.

o 5

•< >

'% jSlf'

T Jr

'„* ‘ , “

Éo

V-^4, ' *:*

wBRSBilAllhfc

•,

’3

wBNBFF*??;;.' •

Sdl $

£'

’ .Vvi}

:_.. if»ij

jy^*’*'*''

*;~ ~ 1

' '•

< >w *’ - v W«

1 .}

•

/ " 1 for

- -*' :-"-''’

Nyhet - Levis® 590 retaxed fit, i butikken nå.

•

l|j

'/ '»

rlfv

- ;j,.

j|f

; Jh&V b £

., '

;i "~ :*§g;:-'»?,llir1' '

,JfL jlillllfe; JWEi,

m H

' -„v

ÄÉÉteé, iWitef^ r--

vi.

vt? ' iffii

, £lit \\ v . ; : :

i M—L

* m «

'* •>1

'..... vf

'V s

' 7

• :;'; ' ; -

•^ 1111 «Wk^1 '\~ 1 i ••‘ Ä

' tø?:

iPW'

,;É^Éi a

Selve symbolet på et engasjert blues- og visepublikum. Egner seg spesielt godt på utendørskonserter.

SØåf’'-

"mø Jgjf

Hørt om Monsterpop? Ålreit. Om Mare Ducret? Javel. Men hva vet du om Latona Latina? Hvilken musikkart representerer Furuholmen Bjerkestrand Wadling? Hvilke instrumenter bruker Sex Gale Menn? Og er Pandit Shiv Kumar Sharma sopran,

Dette er mer et tegn på god oppdragelse enn på ekte føleIser. Kan forsterkes ved at du applauderer stående.

jazzer eller rocker? Oslo er full av musikalske opplevelser både f

8HBy

live og på CD. Aftenposten Aften er full av tips. Les først, lytt siden. Bruk avisen. Bruk byen.

Et tydelig tegn på at du ikke liker det du hører. Bør brukes medförsiktighet.

Ingen kjenner Oslo bedre 32

TIDENS ÄND

DenTI innbitte innvandrermotstanderen Einar Lonstad fikk 1MUL KULTURELLE RUGEKASSER ledertillit av partifellene i FrP. At han ikke eier kunnskap om, langt mindre interesse for, det som finnes av spillere gler i det demokratiet vi tross alt har her i landet, inn rømmer til og med partileder Hagen. Men det er faktisk ganske sannsynlig at ex-bryteren ender opp som Oslos neste byrådsleder. Urk, det er heldigvis litt mer enn åpningstider på byen vi bryr oss om.

Should I stay or shpuld I go? har antagelig vært omkvedet Ejohn carew i hodet på Norges mest talentfulle fotballspiller gjennom tidene. Bør mannen bli i Norge? Hvor er fedrelandsfølel sen hos andregenerasjons-innvandrere, lurer FrP-folk på. Og hva skal han egentlig til Italia å gjøre? Vi har hørt histo rien før, og den er alltid den samme. Hver gang en fotball spiller under 25 vurderer å gå til utlandet, hører vi det samme hyklerske ramaskriket. Ren og skjær misunnelse, sier nå vi. Pakk ryggsekken allerede idag, Carew, husk tannbørste og tannpasta.

Kropp og sjel gleder seg. Vi føler at noe er i ferd med å SNARTVÅR skje. Nå er det endelig snart lov å se fram mot våren, denne deilige tid hvor mennesket for alvor våkner. Seiv om vi ennå for det meste skuler ned på våre vinterbløte sko, aner vi at om litt vil blodet snart bruse i årene og sevjen renne fritt. Glem allikevel ikke at det viktigste vårtegnet er fjorårets hundebæsj på støvlene. Pass opp.

Velkommen til Oslo Taxi, samtalen vil bli teipet. På noen få TAXI dager i forrige måned gikk drosjesjåførene fra å være et samling helgener og martyrer, til å bli en bunch kjeltringer og banditter. At folk blir drept er tragisk, derom hersker ingen tvil. Men at dette gir boltreplass for kontrollfreaks med Det Totalt Overvåkede Samfunn som mål og patetisk markeringskåte politikere uten fnugg av bakkekontakt, er ikke bare hysterisk nifst. Dét er livsfarlig på ordentlig. I mens er det vanskeligere å få taxi enn noensinne.

Fin er'n, litttreig i drift kanskje, men fin. Og hvorfor skal GARDERMOEN folk ustanselig reise? Hvis de liker seg så dårlig her på berget kan dem bare ha det så godt. Husk: All reising som ikke er emigrasjon er feigt. I mellomtiden tar vi med oss de Gardermoen-ansatte i aftenbønnen. Ikke så fett å jobbe på Norges mest utskjelte arbeidsplass, kanskje?

FUCKING ÅMÅL Fucking svensker. Lukas Moodysons regidebut har gått som ei kule i hjemlandet, og nå er det endelig vår tur. Det er nesten ekkelt hvordan man kjenner seg igjen i denne lil le, uavhengige produksjonen. Dette er nemlig akkurat slik livet fortoner seg for de aller fleste tenåringer. En film til å bli lykkelig av. Endelig en ungdomsfilm som er fucking jävla kuk-bra!

Spellemannsprisen. Bylarm 99. Platebransjen er i siget om NORSK MUSIKK dagen - men er den i slaget? Bør PolyGram begynne å sponse ski-VM? Mange klager over at det norske platesai get svikter, men det er bare Infinity som gjør noe med det. Hurra for dem, men når får vi den første suksessen fra artister uten tegneserie-image?

Elektroniske er for lengst en del av hverdagen for LEVENDEleketøy LEKETØY mange av oss, og i USA begynner de menneske-aktige Furbie-bamsene å bli en del av familien. Snart vil vi kan skje få trendbevisste nattklubb-dukker som umiddelbart kan påpeke forskjellen på darkstep og techstep? Tiden vil vise, som vanlig. NYTTÅRSAFTEN Har du funnet ut hvor du skal drikke deg stupings enda? Ikke vi heller - men vi begynner allerede å bli grundig lei av å snakke om det. Jo nærmere vi kommer jo større vil desperasjonen bli. Vi kommer tilbake til dette punktet. Anne Enger Lahnstein har invitert til fest. Kult det, men vi er slettes ikke sikre på om vi kan akkurat den dagen.

f""|

ROCKEN ER DØD Nå går det snart helt rundt for oss. Alle har et syskjenbarn på Gjøvik og alle kjenner en DJ fra Hamar. Greit nok at dansemusikken tok over for rocken, og at man ikke skal kimse av en god platesnurrer. Det var faktisk noe av det beste som kunne hende for musikklivet. Men allikevel. Vi kjenner det på oss, og det er en boblende følelse. Gitaren kommer snart knallhardt tilbake. Boblere: virkelighetsflukt, ressurs-rynka til Thomas Giertsen, Kåre & the Cavemen, påskeangst, plata til Alex Rosén, plata til Hilde Hummelvoll, jetset-klubben, Basement Jaxx, maksimalisme, homo-revival osv...

«mm

2000 tommeltotter Det er alltid noen som vil sko seg på store begivenheter. Tusenårsskiftet er intet unntak. Vi har snakket med seks millenniums-opportunister. FIRST MILLENNIUM HOTEL Anne Ellingsen, hotelldirektør: Har dere tenkt å skifte navn snart?

MILLENNIUM BAR & RESTAURANT Arve Lode på hovekontoret for FA-gruppen som driver stedet: Kommer dere til å skifte navn snart? - Nei, selvfølgelig ikke. Det kommer nok et millennium. Vi har tenkt til å holde på i 1000 årtil, så da er det bare å gi bånn gass. Blir det ikke litt trist å hete Millennium etter årtusenskiftet?

- Nei, det har vi ikke. Ordet millennium betyr rett og slett tusen år, det har ikke noe med selve tusenårsskiftet å gjøre. Det ville vært noe annet hvis vi hadde 2000 eller noe sånt i navnet.

- Fra et trendsynspunkt er det sikkert "ut", men vi gidder ikke å skifte et navn som vi har lagt så mye arbeide i. Vi kalte ikke stedet Millennium bare fordi det var 2 år til år 2000. Nevel, hvorfor heter det i så fall Millennium?

Men hvorfor har dere valgt navnet First Millennium Hotel, hvis det ikke har noe med tusenårsskiftet å gjøre? - Det er faktisk helt tilfeldig. "First" er kjedenavnet, og så valgte Millennium i stedet for Grand som alle andre hoteller heter. Vi synes det lyder litt mer framtidsrettet. Er du ikke redd for at navnet heller vil føles litt gammeldags om et par år? - Nei, ordet millennium er ikke knyttet til noen spesiell tidsepoke. Hotellet kommer til å bestå i 30-40 år, og navnet vil være like framtidsrettet hele tiden. DIESEL 2000 Erik Bagle, informasjonssjef i ESSO Norge: Har dere tenkt å skifte ut dette navnet etter tusenårsskiftet? - Nei, når vi lanserte dette nye dieselproduktet, kalte vi det 2000 for at det skulle avspeile fremtidens krav. Det er en diesel som tilfredstiller strenge krav til drivstoff, særlig når det gjelder miljöegenskaper. Blir ikke "Diesel 2000" litt passé etter år 2000, da? - Jo, det blir vel kanskje det, men vi har ikke tatt stilling til om vi skal skifte navn ennå. Det får vi gjøre når vi har kommet inn i år 2000. Enten vil det skje i forbindelse med at det kommer nye krav til drivstoffprodukter fra myndighetene og EU, eller kanskje vi rett og slett endrer navn fordi vi ikke vil dra med oss 2000-navnet inn i årene som kommer. Men vi har, som sagt, ikke tatt dette opp til diskusjon ennå. Det er jo tross alt nesten to år igjen til år 2000 er over. Hva slags navn vil dere eventuelt vurdere hvis dere skal skifte? - Jeg har ingen tanker ennå. Jeg vil ikke spekulere iom det blir 2005 eller 2010, men det blir i alle fall ikke 3000. CHINESE RESTAURANT 2000 Khalid Pervaiz, daglig leder i Mac Andrews Pizza & Pasta, som e/er stedet: Hvem i all verden fant på navnet Chinese Restaurant 2000???

- Det er et fint navn, og det funker bra. MILLENNIUM ØL Elisabeth Evjen, informasjonskonsulent hos Ringnes: Hvorfor heter ølet Millennium? - Millennium skal liksom være champagnen man drikker på nyttårsaften. Det er en ny type øl som er litt lysere enn andre øltyper. Øl er en gammel tradisjon, men dette konseptet skal gå litt inn i fremtiden. Har dere planer om å skifte navn på ølet etterhvert? - Nei, det er uansett bare tiltenkt en levetid et par år etter tusenårskifet, så jeg tror ikke det blir særlig aktuelt. OMEGA 2000 Vi lykkes ikke i å få tak i innehaveren til dagligvareforretningen Omega 2000.1 stedet tok vi en prat med en rådgiver i trend og markedsanalysefirmaet Bengal Consulting: Er det mulig for hvem som helst å gjøre butikk av tusenårs skiftet? - Det er vel litt sent nå, kanskje. Forøvrig kan jeg nevne en artig anekdote som handler om dette: En fyr i Hollywood had de et bittelite firma som drev med kameralinsepussing eller noe sånt, helt i periferien av filmindustrien. Han ville gjerne gi bedriften sin et navn med litt framtidschwung i, og tok patent på navnet "21 st Century Fox". Den muligheten hadde selv sagt 20th Century Fox glemt å tenke på, så nylig måtte de betale ham masse penger for navnet. Hva med Omega 2000? Er det framtidsrettet eller passé? - Folk synes nok sånne Millenium og 2000-navn er litt krampaktige. Omega 2000 betyr vel "Slutt i år 2000", hvilket lyder ganske apokalyptisk. Har du et forslag til et bedre navn? - Tja, for eksempel Y3K, eller noe sånt? Eller de kan beholde navnet, og la alle de ansatte gå med blå, 60-talls Star Trekdresser. I 2008 vil det sikkert gi en millenniumsnostalgi-effekt. tekst: Tore Vinje Brustad og Ella Mæhlumshagen foto: Sune Eriksen

- Det var vi ansatte som seiv fant på navnet da vi startet stedet for en fire-fem måneder siden. Vi har ingen planer om å skifte. Du er ikke redd for at navnet blir litt gammeldags etter hvert? - Nei, det har vi ikke tenkt på, men jeg skjønner jo hva du mener. Så hva blir det neste navnet? Chinese Restaurant 2500, eller 3000? - Hvis vi noen gang skal skifte, så tar vi det på sparket. Det kan jo godt hende at år 2000 blir stående som et symbol som holder seg seiv i 2010. NATT&DAG FEBRUAR

-V' \ ' fT'£ ' A V 5'^tlrl'^?-1'

MHjj

’

'' ,

'’

' '

'rM

' 2jl V

t,'l

Ijjp

jmHb-

-i

dggUf.r*'.?

'V-^F?*V?§s|gs

§L

wBMgjr

jh|

TTt ?•\^vffTAV$æS3§g|

r &-= - '

Wk'

li^l

;#. • W^^fÉkLyk

' • •-.

’

. •.. 0» S|b 3£$$ispK

FOR DE FLESTE kommer valg av yrke etterhvert - bare spør noen du kjenner om jobben deres. Mange vil si at det én dag dukket opp en mulighet som de tok — fordi de kunne ta den. De hadde en utdanning som satte dem i posisjon for den jobben. Det er det alt dreier seg om inntil du har bestemt deg for ett yrke — sørg for å være i posisjon for flest mulige. Vi tilbyr studier innen: økonomi og administrasjon, markedsføring, reiselivsledelse, bank og finans, forretningsjus, logistikk, informasjonsteknologi, eksportmarkedsføring samt eiendomsmegling. Kontakt oss så sender vi deg vår studiebrosjyre! Telefon: 810 00 500 BERGEN

BUSKERUD

FØRDE

GJØVIK

KRISTIANSUND

MØRE

Internett: http://www.bi.no/bihs

NORDLAND

OSLO

SKEDSMO

STAVANGER

E-post: studiebrosjyre@bi.no

TELEMARK

TRONDHEIM

VESTFOLD

ØSTFOLD

.S37

oAo

Mf^é. , w wl'- § ®1

møter alex rosén

Hei Alex! Jeg må få gratulere deg for V-Vl din gode musikksmak. På den nye plata di. In Person, gjør du en cover av "Just Checked In To See What Condition My Con dition Was In". Hvordan kom du på den idéen?

Jsåu&bkk

jjffl

- Bra spørsmål! Det er en sang som er så bra originalt at Elvis burde ha gjort en cover av den. Ja, for du hadde vel ikke klart å i» komme opp med noen gode låter seiv? - Jo, det er noe av det også. Det er litt disco på plata. Sånn som den Frankie Goes to I Hollywood-låta, "Relax". Jeg synes det er modig av deg at du som hetero synger en velkjent homselåt. - Den er litt homo, men... eh, jeg synes homofi le har fått for sterk plassering i samfunnet nå! De har blitt godkjent i kirken til og med. Hun presten; ikke bare er hun homo - hun er lesbisk! Pah! Det er så gjennomsiktig! Finnes »i det overhodet noen annen motivasjon for alle coverversjonene dine enn å tjene penger? - Nei. "Money talks", det er meg og Salvador Dali! Den er gjort kommersielt for kidsa, og det er meningen. Jeg syns den stinker innimellom, men det er greit, hvorfor ikke? Jeg tenker opp over, som Aqua-Lene: "Heilo, Where is the sky?!" Aqua-Alex. 111

-Ja! Jeg skulle kalle miksene mine "Aqua-Lene 1", "Aqua-Lene 2" osv, men plateselskapet sa nei, de mente at jeg ikke skulle se til andre artis ter... TTöl Hvorfor får du lage skiver, og ikke 111 Claus Wiese? Hva er forskjellen egentlig? - I '96 foreslo jeg at vi skulle avslutte showet hans med en duett av "Bobby Brown", hvor vi smurte hverandre inn med kufett. Men han nek tet totalt, han har alltid vært redd meg! Han er uberegnelig når han går berserk, men det er derfor jeg digger'n. In person er kanskje en av de mest V_7| allsidige pop-platene på 90-tallet. Imponerende! - Jeg har gjort noen kommerse valg for å brea ke den... I utgangspunktet ville jeg lage en cro onerplate som Nick Cave, men selskapet likte det ikke, så nå blir det at jeg har på meg kjet tinger og smører fett på overkroppen og gjør discobevegelser. Og nå står utlandet for tur? <C7 -Jeg har allerede breaka i Spania. Spanjoler digger sånt - homo, litt gullkjeder, kjøre "mer ce" og være harry. De ER sånn! På radioen spur te de om hvem jeg var inspirert av, og jeg svarte Julio Iglesias, og de sa Wow! Har du hørt om Julio!?! HAHA! Og så nevnte jeg Salvador Dali, da, for jeg er jo kulturell også. HAHAHAHA!!! 7TÖ] Go Go Gorilla-platen regnes jo for å 1» være en av norgeshistoriens dårligste. Alt tyder på at du har klart det igjen. Hva er hemmeligheten din? - Æææhhhh, veit ikke. Det er vel det å hype seg seiv. Det er akkurat som med damer; du må se en annen vei til å begynne med!

Ja, faen det har jeg lurt på, det forbanna dametekket ditt... - Hahahaha, nå begynner du å miste smilemun nen din. Kult! Men, la meg prate litt om plata. Den er delt opp i fire deler: kommers, rock, jazz, og så er siste del litt metafysisk, litt "Age of Aquarius". Veldig sånn alene i et stort rom med øretelefonen Det er tungt og eksperimentelt. Det er egentlig bare "Bobby Brown" og "Relax" som er streite, bortsett fra at "Relax" er homofil... jeg er homoman, jeg elsker homo er, jeg bare klarer ikke å pule dem. Så når du synger "Relax, when you »i wanna come", tenker du på gutteromper da? -Ja. Men jeg tenker veldig pornografisk på dem, akkurat som de skulle være jenteromper! Uansett hvilken datamaskin jeg sitter på så går jeg inn på www.anal.com. Kommer du tilbake på TV-skjermen snart? Stunt-reportasjene dine er bare dødsmorsomme ! -Ja, men ikke alle. Nå har jeg sluttet med stunt, altfor mange har begynt med det. Jeg liker å lage uorden der det er streng orden. Særlig i seriøse settinger, der ingen kjenner deg. Det er kjedelig når folk vet hvem du er og tenker "hvordan kan jeg være morsom overfor Alex". Det blir best når jeg klarer å snu opp ned på folks oppfatning om hvordan ting skal være. Du er fortsatt stor Elvis-fan? -Så du konserten i Spektrum nettopp? Det var helt enormt, det er den beste konserten jeg har sett Elvis gjøre. Han har vært død i ti år... fem ten år, faen snart 20 år. Nei. 22 år er det! Og så kommer'n og gjør SITT LIVS SHOW!!! Jeg sto der sammen med Eirik Mosveen, politisk skri bent i VG med rockejournalist-fortid. Han ER så kul! Hver gang jeg ser ham løpe etter Jagland

opp Løvebakken, tenker jeg "har han med seg R.E.M.-platene nå"? o4o| Så du henger rundt med tabloid iii I journalister? - Urk! Politikk er så kjedelig. Jeg liker å drive gjøn med folk, særlig politimenn. De er og blir dødskule. Jeg spør dem helt alvorlig: "Hvorfor

det gode i meg, dyrke vennskap, sånne ting. Det ga så bra uttelling. Man kan ha faen i seg selv, uten å være en faen overfor andre. oAo Det var litt fint... in - Hahaha! Nå har jeg to smiletryner her!!!

trekker dere ikke gønner'n oftere mot kriminelle", og så svarer dem, "Nei, vi synes det er mye vi og, men vi kan ikke begynne å skyte heller", og så lister dem opp ti grunner hvorfor. Men jeg

l oio| oh. »i - Det er viktig å være litt Neil Young av og til!

vet, de er akkurat som homoer: sikta inn på én greie. HAHAHA! Jeg diggerfolk som digger analsex, og så digger jeg folk som digger guns! Hvis jeg hadde fått viljen min skulle NRK bare fokusere på homoer og politimenn! Øh, det blir veldig guttete dette her...

0io (host) Jævla streiting, det er det du er »i blitt. Hender det aldri at du våkner opp om natten og bare skämmer deg? - Øh, bra spørsmål..., shit, det klarer jeg nesten ikke å svare på. Jeg føler ikke at jeg har mistet punker'n i meg. Jeg får til den greia; de som er rocka i huet ler, samtidig som de som ikke er

TTj Du skriver egne låter. Du synger. Du har vært med i film. Du blir brukt i reklamesammenheng. Har du noen flere skjulte talenter? - Ja. Jeg er jævlig bra på snowboard og seiling. Blant de beste i Norge. Jeg liker alt som har med hastighet å gjøre. Jeg er veldig FRP med alt som har å gjøre med fart, ellers så er jeg helt som ekteparet Kristin og Charlo Halvorsen, en tro sosialist.

rocka, som ikke heit skjønner hva som foregår, de ler de også.

3-3] Skal vedde for at du er alkoholiker i» også. -Ja, men... bare sånn at jeg blir dritsur hvis jeg har planlagt å drikke, men ikke finner noe å drikke på. Men dette blir veldig seriøst, få noe digga, smilegubben! TT] Alle liker deg. Selv moren min synes du er morsom. Hvordan får du det til?

. . Avslutningsvis, hvis du kunne ha skre | vet en av låtene på In Person selv, hvil ken skulle du ønske at det hadde vært? - "Human fly" av The Cramps, og "You've Lost That Loving Feeling" av The Righteous Brot hers. Begge låtene er udødelige. Jeg hører ikke på Go Go-skiva, ikke på Highrollers-skiva... lkke jeg heller. »i ... Men de låtene, i mine versjoner, kan jeg høre på hver dag, når som helst. A/ex Rosén, In Person, kommer ut 8. mars. Selvsagt. foto: Sune Eriksen

- Det er en bevisst greie. I en periode rundt Go Go Gorilla begynte jeg å bli motbydelig, ogtil slutt likte jeg ikke meg sjøl. Jeg bestemte meg for å luke det vekk. Jeg prøvde å finne fram til NATT&DAG FEBRUAR

C-blad returadresse: Natt&Dag forlag, Hegdehaugsvn. 24, N-0352 Oslo

Pliktavlev.

Nasjonalbibliotekavd. i Rana Boks 278 8601 MO I RANA

" .' r

- : .!.

...

-V. ?

.*’

,; T

*, ;. ’ '. '..

v >

',.

:.^.o^.• >:v

‘’I

:•.: ••-. r*. ••-.

jlr

:::: : :•••* *— • • ••••• • • • • •• •••• • • • • • • • •••

W 5

Emmmmmw : /

•.'£/$•? «W

/•/

, / '}' gP" \$8 I

A OJ-

i ••>. '.. -r: : $Æ iä»gg3: ; ::- • ;-::.;. : -

-i

|| 9H

il .

ISI lita - . WwlWwwwwwWwWBwwWWWWwwwBwWWroBw

V. . V: . : ; . . ; ; :

:::;,c

:;;;

: : . mmmmmsmmmmømmwMÉmwmMmmmmmmMM ' ,* Wi isSwéW. mm liUPrøi il ral igf§1 i.' lillH / '•> 'V’’ ,/

.- *

••.

f?:A ' Mfe

MMiM

! I'-:

. '

// '

gg|M§$ -:

iwægs

mHHHRM ..:... \\ • A

-«W -v' -ii.

; ...

. -

.: <-,fe -å

13 (FOOD/EMI)

. S'' f.

V 1''

:.....,i : V:- : 1 ',''S'

-I "I, '

'”""jjjn En venninne av meg fortalte meg en gang noefascinerende. Det er mye mulig det bare var en løs uttalelse uten noen som helst betydning, men allikevel. Hun hadde nettopp kommet tilbake fra Reyka vik - Island, en by og et land jeg forøvrig godt kunne tenke meg å besøke. Uansett, hun for talte litt om det spesielle folkeslaget - som var sterkt preget av været. Vinden kastet seg rundt hushjørnene, og laget små, lystige lyder. Hvor enn du gikk ble du fulgt av en stadig uling. Min venninne var ikke i tvil, det var der Damon Albarn fra Blur hadde fått "u-huh!"-ene i "Song 2" fra. På Island var det "u-huh!" hele tiden. På 13, bandets sjette album, er det også mye "u-hu!" Og veldig mye annet. Et av Englands aller største popband er slet tes ikke fornøyde med å være dét - og feirer sitt tiende år som band med å lage en plate som ikke ligner noe annet. Det vil si, det ligner på ganske mye. Men i de kommersielle sfærer Blur beveger seg, er det unikt. Den er en helomvending for bandet - så godt som en revolusjon. Fra erkebritisk popmu sikk til avantgardistisk lekestue, intet mindre. Men, vi - kjennerne - har alltid hatt en magefølelse om at Blur var noe spesielt - alltid skjønt at én dag skulle de gjøre det de har gjort på 73. Tegnene har kommet ekstra kraftig de siste to årene.

I;: ' &s : ' #. i ;<

I s -K-o*!'' '% ' \ | A'' '5 '

%s \

i' v

Vokalist Damon Albarn og gitarist Graham Coxon har remixet Massive Attack og japan ske Cornelius. De har samarbeidet med oscilla tor-psykedelialegendene i The Silver Apples. Coxon har startet sitt eget lille plateselskap Transcopic - hvor han i fjor ga ut et merkelig soloalbum, det flotte The Sky's Too High. Slike ting. Nå har de tatt med seg disse nye, rare elementene inn i moderbandet. Ikke bare er 73 preget av kunsterlig musi kalsk frigjøring. Tekstene er i hovedsak per sonlige, noe vi kunne høre komme på den for rige skiva, men ikke i så stor grad. Damon Albarns brudd med hans mangeåri ge samboer, Justine "fra Elastica", har vært vondt. Selvfølgelig. Brudd pleier å være net topp det. Samtidig er de en glimrende mulig hetfor revurderinger, refleksjon, tabula rasa, rent bord, blanke ark. Men nå roter jeg meg bort. - The whole year just forced me to sing about myfeelings 'cos i had nothing left, uttal-

SKIUERs POPKUNST te Albarn nylig til britisk presse. Adjø til de sedvanligefigurbeskrivelsene med andre ord. Cockney-ironikere vil bli meget betuttet over åpningslåt og førstesingle "Tender". Det er en flott repetetetiv, droneaktig sak, med gospel kor og greier. Med mantraet "Love's the grea test thing that we have" men samtidig: "l'm waiting for that feeling". Det er alltid sjarme rende når popstjerner blir selvransakende. Jeg kan gå litt mer inn på låtene. "Bugman" er kanskje denne skivas "Song 2", intens postgrunge og digital punk. Tenk deg en forvridd "Suffragette City" av David Bowie. "Space is the place", remjer Albarn litt overtydelig. Jeg var så glad i den Sun Rakomposisjonen av samme navn, men etter at Motorpsycho namedroppet den på Spellemannspris-utdelingen klarer jeg ikke ta den alvorlig. Jaja, det var bare en digresjon. "Coffee & TV" kommer så, en deilig poplåt sunget av Graham Coxon. Den høres sjokkerende konvensjonell ut i forhold til de påfølgende låtene, og er platas lille pustehull. Den går under kategorien standard lo-fi, bare at den låter dyrt. Det liker vi. Med "Swamp Song" er vi tilbake til sludgepopen, og i "1992" låter de som et poengtert My Bloody Valentine, dvelende støylandskaper og sukkersøt angst. "B.L.U.R.E.M.I." er pur punk - med munnspillsolo. Det er helt sjukt "Battle" er Massive Attack-stylee apokalypsepop, men adskillig mer interessant enn hva MA bedrev på rockeskiva Mezzanme. Dette fordi det er lekent, og ikke selvopptatt. Blurs eksperimentelle attitude på skiva generellt kan faktisk kalles leking, når jeg tenker etter. "Mellow Song" sender tankene til Beck, Albarns store idol. Wacky melankoli kan vi kalle dette. "Trimm Trabb" et annet av platas høydepunkt, og en mulig single. Hvis David Bowie ble enda litt galere ville han hørt ut som dette.

Apropos mulig single: Stakkars plate selskapsfolkene på Food. De må jobbe hardt med å finne singlene fra denne plata, og hvis de finner noen må de fram med saksa. Låtene her tar aldri slutt, noe som kanskje kan bety at de aldri har vært der i utgangspunktet. Dette er en såkalt idé-plate. La meg fortelle dere litt om innspillingsprosessen. Alt, absolutt alt, seiv når bandet var ute på kafe, ble tatt opp på bånd, og etter en tapper arbeidsuke tok (techno-)produsent William Orbit med seg tåpene hjem og lekte seg. Slik sett har Orbit vært et femte medlem i bandet, Det har de hatt godt av. I popsammenheng er dette ganske spesielt, og konseptet poplåt blir jo snudd på hodet. Det er en plate hvor alt er lov, alt er "rart" og det meste er veldig bra. Mel C i Spice Girls har Blur som favoritt band. Det spørs kanskje om hun mener det samme etter 73. Jeg vet ihvertfall hva jeg seiv mener. Dette er en viktig plate - den kan være en solid øyne- og øreåpner for millioner av mennesker. Den kan vise folk at god musikk ikke nødvendigvis må være friksjonsfri. Den krever enormt mye av lytteren, og hvis du bare prøver litt kan du få musikalske opplevelser du ikke i din villeste fantasi kunne forestille deg. Er det ikke det musikk skal handle om, da? 13slippes 75. mars tekst: Audun Vinger illustrasjon: Lars Fiske

w Klassiker

Meget Bra

Bra

Godkjent

v°

III

Trist

Terror

OPPFØLGEREN TIL DEN MASSIVE SUKSESSEN

IN TRANCE WE TRUST 001 DJ STIGMA | IN TRANCE WE TRUST 002

BSI

DISTRIBUERES AV MNW DISTRIBUTION

ANDRE AKTUELLE UTGIVELSER 1AJ M1SJA HELSEOOT IN THANCE WE TRUST «,

++ + :

SASHfl & JOHN DIGWEED: NORTHERN EXPOSURE - EXPEDITIONS DPNNY tenpglip: pthens • renpisspnce: presents vol.2

RADIOSENDING HVER LØRDAG 12-15, RADIO OSLO 101,1

greedy record s ARKADEN, 2. ETASJE, KARL JDHANSGT. 5/7. TLF. 22 33 2D 66

•

heyll!" og "Ballalaika!!!". Det er

•

...Musikkbladet Beat reiser sitt noe hårfattige hode for ørtende gang. Redaktør Morten Ståle Nilsen har løst det økonomiske

gata ble Schreiner oppringt av

nemlig grusomt kjedelig lesning,

redaktør Joacim Lund som gråt

sånn "Hey-hey-heyll!" og "Ballalai ka!!!"...

kvalt meddelte at grunnet de sårende uttalelsene måtte det

...det er jommen ikke greit når

HARALD GRENNE

følelser og økonomi kommer i

planlagte forsideoppslaget med Kåre & the Cavemen falle ut. I ste

veien for de viktige tingene her i

det valgte Miksredaktøren å kjøre

Kåre & The Cavemen

Jimi Tenor

comeback. "Nye" Beat blir en

livet. I forrige nummer kunne vi

Frank Zappa på coveret. Vi har

kvartalsavis med en mer rendyrket

rapportere om "musikkbladet"

vært i kontakt med Zappa via spiri

Long Days Flight 'T/// Tomorrow (VIRGIN)

Organism (WARP/VOICES OF WONDER)

feinsmecker-profil alå britiske

Miks og deres noe underlige poli

tistiske omveier og kan melde at

tikk som forutsetter at plateselska

Frank synes at Miks er "plain shit"

Antakeligvis for gode for sitt eget beste.

Han vil elske med deg.

Mojo...

puslespillet som skal til for gjøre

pene må rykke inn annonser for å

og at "Their journalism is by peo

hva som er sagt på radio. Petre

få anmeldelser av "deres" plater

ple who can't write, preparing sto

går svanger med gratisavis, der

på trykk, "jeg synes ikke det hol

ries based on people who can't

intervjuer, anmeldelser og annet

der mål" og "bare dritt" var gitar helt Knut Schreiners dom over

talk, in order to amuse people who can't read."...

...nå blir det også mulig å lese

stoff fra radiosendingene skal ned på trykk. Vi håper på vektigere

bladet i vårt portrettintervju av

greier enn Howards "Hey-hey-

ham. Dagen etter Natt&Dag var på

•

Underworld

Kemistry & Storm DJ Kicks

Beaucoup Fish (JBO/V2)

(IK7/HS) (IK7/HS) Ondt og hektisk.

Mens vi i venter på Kraftwerk. Haha.

Biur

•

13 (NUDE/EMI) Nesten like bra som de seiv hevder.

BIGBANG Electric Psalmbook (GRANDSPORT/HS)

sist er (foruten gjestespill fra eta blerte navn som Q-Tip og Busta

Omslaget er veldig flott,

Rhymes) at den tidligere så anony

altså. Jeg leser nå en bok

me 5ft. får lov til å boltre seg litt

om den ærverdige Elek-

foran mikrofonen han også, en tillit

tra-labelen, og Electric Psalmbook

han forøvrig viser seg fullt fortjent

hadde glidd rett inn som billedma teriale. Nok om det.

til. Blant høydepunktene kan vi

BigBang må kunne kalles noe så

4 HERO Two Pages Reinterpretations

eneste vesentlige forskjellen siden

ullent som trofaste slitere, og de har ofte fait litt mellom alle stoler:

nevne det ikke spesiellt pasifistisk innstilte tittelkuttet som allerede har vært ute som 12" en god

For voksent for Oslos mange har

stund, eller den stemningsfulle, nærmest orientalske "The Ons

Gamle musikkhelter er i

drockere, og for vanskelig tilgjeng

laught". Hvis det er nyskapning

skuddet. I så stor grad at

elig for det store mainstreamrock

eller eksperimentering du er på utkikk etter, må du nok lete andre

(TALKIN' LOUD/POLYGRAM)

når junglistene 4 hero ga ut det som skulle være deres mes

publikummet.

terverk, fjorårets Two Pages, endte

et glitrende sådan. Musikk laget

de opp med å miste seg seiv i sin

med stor kjærlighet til stoffet, og

hard New York-hip hop av beste kvalitet, er Black Moon dine menn.

nesegruse beundring for søttital

det merkes. Noen ting må allikevel

Og så lenge det er såpass velutført

lets jazzfunk-kjemper.

påpekes. Tidvis har Electric Psalmbook en

som på Warzone, er det heller ing

Jeg forventet at denne samling

Dette er deres andre album, og

en med remikser skulle rette på

lei øvingslokale-lyd, og du må job

mye av det - og her er det en del

be litt med stereoanlegget ditt for

Martin Bjørnersen

å få fullt utbytte av plata. Dette er dog et lite problem i sammenhen

samme fella: ti minutter lange flin

gen. En annen ting: Ved noen av

(RUNE GRAMMOFON/GRAPPA)

kisjazz-ekskursjoner er hvertfall

platas kutt kan man legge merke til

ikke min kopp te.

noe merkelig, bandet høres uenga sjerte ut, noe som absolutt ikke . kler det sterke låtmaterialet. Men

sers" blir det straks langt mer spen

med ett er det en nerve der som

nende. Så også når "We Who Are

virkelig er noe utenom det vanlige.

Not As Others" får en technoid,

"Once I thought I was out they pul led me back in", som Al Pacino

fremmedgjørende polish av Alpha

De bergenske slikkmunne..

ne og veteranene iCO har

med sitt fjerde album

levert sitt beste hittil, smekkfullt som det er av lekne og lekre snut ter med referansertil både britisk 60-talls listepop, jazzkonfekt og psykedeliasukkertøy. Velprodusert

Omega. Andre høydepunkter: Hef nermiksen av "Planetaria" faller

kanskje ville sagt.

muligens inn i hepcat-kategorien,

grunnet bandeleder Øystein Gre

og mer fokusert og dermed vellyk

men den er så poengtert og umid

nis karakteristiske stemme og

ket enn f.eks. Locomotives, som

delbar at motstand ikke nytter.

gitarstil - det er i det hele tatt mye

CO ikke deler prog-fascinasjonen

gitar og mye vokal her), og en

med. De vil ikke bli popstjerner

av favoritter fra denne og den

referanse kan være CSNY og

doble originalen, slik at 4 hero like

annen californisk musikk av evig

denne gangen heller, men dette albumet er vel verdt å ha.

vel får sitt mesterverk på plate.

kvalitet, men fra et slags under

Jeg tror man får svi en egen CD

Harald Grenne

(Geir Luedy), umiddelbart tilgjeng

De låter meget særegent (mye

(PUSSYFOOT/MNW)

elig, løst i snippen men disiplinert,

John Erik Frydenlund

grunns-ståsted. Et møte mellom rockemusikk er og blir den beste

CPR CPR

rockemusikken, og BigBang henter

(SAMSON MUSIC/EDEL)

So What! og Smuget? Voksen

HOWIE B Snatch

Siden David Crosby har

i tillegg mye fra både blues og

Det er trist med folk som

soulmusikken. Det balanserer på

aldri får det til, uansett

en syltynn egg, men det funker aller best i låta "Reflection"

hvor berømte og feterte de er. Skotske Howie Bernstein har

Alt i alt er Electric Psalmbook en

vært med i The Byrds OG . Crosby, Stilis &Nash

(&Young) har han en evig, og enorm stjerne i min bok. Nå har han startet et band sam

på et vis vært en suksess fra dag én. Som beat-estetiker med sans

meget god skive - den kunne bare vært enda bedre. Dette kommer

forfusjonsmulighetene i soul, hip

snart - noen i norsk platebransje

etterhvert viste seg å være hans

hop, house, jazz og funk var han

må ta ansvar og legge ting til rette

sønn. Glatt musikk eller ei, dette er

en kjent London-DJ på dettidlige nittitall, videre som assosiert med

slik at det blir et 100% perfekt

låtskriverkunst av ypperste slag.

resultat neste gang. Det er en

Åpningskuttet "Morrison" låter

lem av Soul II Soul og Massive Attack. Senere har han lekt med de

skam at såpass god musikk må gis

som en jordnær Steely Dan-låt,

ut av bandet seiv, for bandets egne

med delikate jazz-stylings og er så

virkelig store gutta: U2, Robbie

penger. En skam, hører dere!

Audun Vinger

Robertson, Tricky og Björk. Som produsent og fødselshjelper er han på egenhånd har han kun vært i nærheten av å lykkes med sitt Sky

(DUCK DOWN/PRIORITY/VIRGIN)

lab-prosjekt fra 94. De to etterføl gende soloskivene har vært sam linger med haltende, uforløste instrumentaltrudelutter; en masse gode idéer som aldri har fått kom me til sin rett. Så også her: Ofte tilløp til sprel ske greier, men i det store og heie er Snatch gnagende kjedelig og dilletantisk.

men med en James Raymond, som

bra at jeg som regel lytter til den to ganger på rad. Og det seiv om det er en av de mest patetisk nos

BLACK MOON Warzone

utvilsomt et sjeldent talent, men

talgiske gæmlistekstene jeg har hørt. Den handler selvfølgelig om

Herrene Buckshot, 5ft. og

bimboen Jim, og refrenget går sånn: " Tve seen that movie and it

Evil Dee, kollektivt kjent

wasn't like that/he was mad and

w som Black Moon, debuter te allerede i 1993 med nestenklas

lonely and blind as a bat". Mest

sikeren Enta Da Stage, og er dess

muligens er det mest begredelige

uten ansvarligefor å ha introdusert verden for sine venner i velrenno

stykke artwork noensinne. At

merte Boot Camp Click (som foru ten Black Moon teller sterke navn som Heltah Skeltah, Cocoa Brovaz

markant er allikevel omslaget, som

KULA SHAKER

No Exit

Peasants, Pigs and Astronauts

(BEYOND/BMG)

(COLUMBIA/SONY)

Som tiden flyr. Som jeg digget Blondie. Som jeg gruet meg til denne plata, den ~ første "ordentlige" siden triste The Hunter anno 1982.1 mellomtiden har den nå 54årige "punkdronningen" Debbie Harry lest litt dikt med William Burroughs, spilt litt film (Videodrome m.m.), sunget jazz på Kongsberg, og livsledsager og bandmeistermind Chris Stein har nesten dødd i flere år og i det hele tatt. I det hele tatt har det skjedd en del siden feministtrudelutten NOT! "Rip Her To Shreds" i '76/'77, ikke sant? Jo, men forsyne meg om jeg ikke faller, i hvert fall vakler stygt, for No Exit. Noen popklassiker å la Parallel Lines (og Plastic Letters!) er det selvfølgelig ikke, ikke i kraft av seg seiv, og ikke i anmelderens ubarmhjertig tilbakeskuende lys, men det er pop med mye mer sjarm enn brorparten av det andre som vaker rundt på listene. For på listene er de, Debbie & Chris & co, de har til og med toppet dem med singelen "Maria", og det skulle ikke forundre meg om den blir en radiofavoritt her også. Hemningsløst fengende pop -og her snakker vi ikke "rufse-" eller "skranglepop", dette er presis pop. Ellers er forsåvidt cocktailen den samme som for tjue år siden, litt ska, litt new wave (du har hørt om det?), litt smådisco, og, ikke "nytt av året" som NTB meldte, rap. Det gjorde Blondie i '82. Det mye småtøff kos her, i det samme sprikende landskapet denne gjengen alltid har befunnet seg, litt genuin punk-attityd, litt flørt med dekadente arty-farty-miljøer, og en bra dose klassisk pop-teft. Beskrevet på en annen måte: Produsent Craig Leon rattet også Ramones (heia, CBGBs), veteranweirdoen James Chance honker i vei på sax (men det gjør også Candy Dulfer!), Sartre siteres på coveret og en av de tre personene Debbie Harry takker på det varmeste er... Tommy Hilfiger. John Erik Frydenlund

I Litt morsomt å være både veldig spent og ganske uinteressert i en skive på for ' hånd. Det var tilfelle med denne, Kula Shakers åså vanskelige oppfølger til suksess debuten K. Deres neopsykedelia fikk den vestli ge verden til å gå av skaftet, men litt overkill ble det også. Etter å ha hørt på plata en måneds tid kan vi greit si at Peasants, Pigs & Astronauts er en bedre skive enn forgjengeren. Mye av æren kan kanskje tillegges produsent Bob Ezrin, som har produsert landemerker som de beste Alice Cooper-skivene, Lou Reeds Berlin og Pink Floyds The Wall. For å nevne noen. Han har i allefall utvidet Kula Shakers uttrykk, og det er rock som satan. Åpningslåta "Great Hosannah" er groovy gospelpsykedelia med bena godt plantet i nåti den - en frihetsrock vi må til våre egne Kåre & The Cavemen for å overgå. I låta"S.O.S" kommer Ezrin virkelig til sin rett, teatralsk og høypotent scare-rock i beste Alice Cooper-ånd. "This is the age of decay and hypocricy/ Sometimes i feel like the world is not ready for me". Det er ganske drøyt, men Kula får det til. Låter som "Radhe Radhe" er så indiske at man nesten blir litt suiten. Forresten: på Bom bay Brasserie, en litt over middels indisk restaurant i Oslo har de et maleri av en kvinnelig sita rist med meget markante brystvorter, og på tallerkene er det en festlig trykkfeil: Bombay Brassiere. Tenkte jeg bare skulle nevne det. Nåvel, aller best på Peasants, Pigs andAstro nauts er "108 Battles", utvilsomt en hyllest til amerikansk, lett bifil garasjerock- band som The Nazz. Her tar det av, som det heter. Altså: Kula Shaker lager håpløst retro musikk, men så lenge de gjør det så bra... Helt sikkert en av de beste rockeskivene i år. Audun Vinger

amerikansk new-age internettside

og OGC). Men oppfølgeren har

understreker vel bare det gamle aksiomet "it's the music that mat

latt vente på seg, delvis på grunn

ters".

Dog" er iskald beatjazz med en blek isødeestetikk som hadde vært

av stridigheter såvel internt i grup

en Biosphere verdig. "I can Sing But I don't Want to" oppviser - i til

selskap. Og med den lange rekken av skuffende comeback-album vi

c' -

Audun Vinger

pen som med deres gamle plate

THE CHIEFTAINS Tears Of Stone (RCA/BMG)

legg til en raff tittel - et grandiøst

har sett de siste par årene, er det

flyt med et pumpende orgel og et

ikke uten en viss skepsis man set

"A collection of love

pulserende breakbeat. I disse låte

ter seg ned for å sjekke ut Warzo

songs" står det på cove-

ne lykkes mannen fordi han tillåter

ne. For en gangs skyld er heldigvis

seg å være sentimental. Resten av

skepsisen ubegrunnet. For Black Moon fortsetter akku

Harald G

BLONDIE

såpass god musikk blir pakket inn i noe som kan være låstet ned fra en

To betydelige spor viser hva som faktisk bor i mannen: "Sniffer

platen er kun akademisk tergende.

en grunn til å klage.

sublime øyeblikk - men en god del av remikserne har snublet i akkurat

Når discoprofeter som Masters

iiL&

steder, men hvis du vil ha en dose

CHOCOLATE OVERDOSE Dingledoodies

at Work får bryne seg på "Star Cha

rat der de slapp sist, og det betyr en skive nærmest totalt fri for kom

ret, og mer presist kan det

i J, SKIlfc ÆL

lÉiii .

-x

æW58T JH

l i#

<*>•*

111

MSmW

JgfijL j ÆwÆ

nok ikke sies, nei... Det står også en rekke navn på store kvinnelige artister man måtte ha slått sam men et par Lilith-festivaler for å

mersialisme og mislykket eksperi

matche. Over en periode på tre år

mentering, og tilsvarende propp full av urban pessisme, fete rhymes

har de gamle irske ørnene i Chief tains sveiset sammen dette kon-

og minimalistisk samplemagi. Den

glomeratet av artister fra tre ver-

\i\t % .

* >

-„ *

*£,

•$£

NATT&DAG MARS

JOHN ERIK FRYDENLUND

Wilco Summer Teeth

Bunny Wailer Dubd'sco

(REPRISE/WARNER)

(RAS/MNW)

Syndere i sommersol.

To klassiske dubalbum fra sent 70-/tidlig 80-tall for første gang på (én)CD.

Steve Earle The Mountain (GRAPEVINE/MNW) Get Steve.

Scott Grooves feat. Parliament/Funkadelic

Gomez

Mothership Reconnection (SOMA/VIRGIN)

Bring It On (HUT/VIRGIN)

Åh kom igjen alle sammen nå: gruv gruv gruv...

En av fjorårets mest oversette plater - her til lands. Men nå er den på salg!

kommunikatør som Earle, og her får du alt fra en av årets mest sugende, rocka introer i "Harlan Man" til den overdådig sjarmeren

nestemmer i en neddempet, over veiende melankolsk og akustisk setting, blir du garantert en av de mange som kommer til å kjøpe dette albumet langt, langt opp på listene. De medvirkende er altfor mange til at alle kan ramses opp, men vi må jo melde at-også vi her oppe i verdens navle er represen tert med to av våre gjeveste musikkeksporter, selveste Sissel, og Annbjørg Lien. Og det gjør de på utmerket vis Blant mine favoritter er Joni Mitchell, med en vakker egenkom ponert sak, Natalie Merchant, japanske Akiki Yano med den mildt kuriøse "Sake In The Jar" (he he), jazzsangerinnen Diana Krall med en oppsiktsvekkende versjon av "Danny Boy", og - det må sies - Sis sels innsats på en nesten sakral trad.melodi, kun kompet av to sor din-keyboards og en akustisk gitar. Irsk musikktradisjon er ikke den som står mitt hjerte nærmest, og plata som helhet blir vel stilleståen de, synes jeg, men at disse nesten 70 minuttene er et godt kjøp for mange kan ikke benektes. John Erik Frydenlund

STEVE EARLE & THE DEL MCCOURYBAND The Mountain (GRAPEVINE/MNW)

Banjoallergi? Da skal du ikke slumse bort din søte ungdomstid på å lese mer av denne anmeldelsen, for det er endel banjo, og mandolin, og fele ... på en perle av et album fra en mann som kan rocke og røske de fleste i senk, om han vil. Earle har utgitt minst fire klassiske skiver siden debuten i '82, og har etter hvert inntatt en ganske unik posi sjon i country/roots/rårock-land. Han var tøff og kreativ en stund også som junkie og alkis, og bar "wasted"-uniformen som var den sydd for ham. Men det er som streit han virkelig har vokst, ikke bare i livvidde, og ikke bare som utøvende artist, men også som producer og medhjelper på f.eks. Lucinda Williams' råbra Car Whe els On A Gravel Road fra i fjor. Her har han virkelig gått til røttene og gjort et bortimot 100 % bluegras salbum, sammen med veteranene i Del McCoury Band, hvis leder for sikkerhets skyld spilte fast med legenden Bill Monroe. Og tror du dette betyr museumsmusikk eller "kulturarv"-jukking har du antage lig et snev av banjoallergi allikevel. Det er eget stoff han gjør, forank ret i tradisjon, javisst, men med slik musikalsk sprut og Earle'sk teksts nert at det i høyeste grad er nåtidsmusikk. Instrumentalt er ikke dette bandet av denne verden, med en teknikk, kontroll og leken het som må være bortimot nifst live, og gjester som Emmylou, Iris DeMent, Jerry Douglas og Peter Rowan gjør ikke skam på ungdom men. Den amerikanske folkemu

NATT&DAG MARS

MARTIN BJØRNERSEN

Lootpack Crate Digga (FRA SOUNDPIECES, stones throw/voices of wonder)

D'Angelo DeviTs Pie (EMI) Soul, for satan!

Rhyming and stealing. Promoe Poor Lonesome Homeboy (fra sidewalk headliners, EMI) Høy gjenkjennelsesfaktor!

Fela Kuti & Roy Ayers Music Of Many Colours (movieplay gold import) Hvis det er noen skive som virkelig fortjente en nyutgivelse akkurat nå, må det være denne.

The Roots Things Fall Apart (MCA/UNIVERSAL) Les min anmeldelse på www.nattogdag.no/skiver.

sikken, med sine påvirkningerfra såvel irsk som afrikansk, er et rikt musikalsk felt å utforske for en

denshjørner som tolker over veiende tradisjonelle irske sanger, og altså med denne evinnelige kjærligheta som tema. Det har det blitt mye pent av, og skarpe kanter skal du lete lenge etter her. Har du først sansen for klokkeklare kvin

j|PP

de tåreperseduetten med DeMent i "l'm Still In Love With You" og blues/gospel-elementene i avslut tende "Pilgrim", hvor en trillion sangere er med, bl.a. Gillian Welch og Marty Stuart. Og lurer du på hvorfor dette er anmeldt i Natt8cDag, Din Guide Til Et Bedre Urbant Liv, så er svaret at vi tar job ben vår alvorlig. OK? John Erik Frydenlund

JASON FALKNER Can you still feel? (ELEKTRA/WARNER)

Hey, music lover! Jasons f

første soloskive (han har tidligere spilt i Jellyfish), Author Unknown som kom for ca. tre år siden gav meg, og noen (ikke flere) dedikerte popfans mange gode stunder. Nå er han tilbake med en skive som er vel så bra. Det er en eventyrlig plate, Jason spiller alle instrumentene seiv - og det er mange instrumenter her. Og mange melodier. Ja, Jason Falkner er en moderne singer/songwriter, i ordets beste forstand - seiv om det er en gammel betegnelse er Can you still feel? blottet for klisjé er. Hvis man da ikke kaller godt, oppfinnsomt håndverk en klisjé. Hvis ikke XTC-plata hadde kom met hadde jeg ikke hørt på noen annen popskive denne måneden. Denne plata har så mange kvalite ter at det nesten er latterlig. Et boblende overskuddsforetagende som du, pop-tilhengeren, gjør meget dumt i å overse. Audun Vinger

HOWE GELB Hisser (OW OM/V2)

n'roll-veien i12 år plutselig topper listene i USA og slik får betalt gam le motellregninger og litt til. Jeg kjente dem ikke fra før, og gråter meg ikke i søvn av den grunn, men de leverer hederlig FM-gitar og stadiontilpassede refrenger. Nøk kelen for Goo Goo'ene var låta "Iris" som ble godt eksponert i fil men City ofAngels. Den er en litt småpompøs ballade med "radio för" skrevet i store bokstäver uten på, og sikkert velegnet filmlydta pet for alle Amerikas umodne unge voksne. De blir ikke mer modne og reflekterte av denne plata, som i lengden blir enerve rende i sitt monotene designer rocksnitt. Vokalisten er på det ver ste farlig nær Smokie i hes inderlig het, mens de på en OK låt som "Amigone" kan minne om Petty av riktig gammel årgang. Joda, grei FM-rock, trolig staila for en kvart million for å få street-look'en, men knapt noe kjeder meg mer enn "grei" musikk. John Erik Frydenlund

SAM PREKOP Sam Prekop (THRILL JOCKEY/HS)

Vi forventer ikke at du har . . hørt om Sam Prekop tidliV gere. Men, vi vil så absolutt forvente at du vil like ham. Han driver til daglig ensemblet The Sea and Cake, hvis siste opus The Fawn ble særdeles tiljublet, også i disse spalter. Der bandet utforsker de knudrete, snodige rytmene vi gjer ne finner i det vi til det kjedsom melige kaller postrock er dette en mer neddempet affære. En liten samling kammerpop med en deilig jazz-ambiens, for å si det sånn. Godt hjulpet av flinke Chicagoven ner (byen, ikke bandet) har Prekop laget en flott plate, som særlig vin ner på de snedige vokalkuttene. Merkelig at amerikansk musikk kan låte så europeisk. Den er produ sert av den allestedværende Jim

# # Howe Gelb er en raring, . . en fryktelig flink og sjarV / merende raring. For mange, i hvert fall av de som har levd en stund, mest kjent for sitt band gjennom 20 år, Giant Sand. Du finner ham også i Blacky Ranc hette og Calexico-sammenheng, og senest i OP8-prosjektet sam men med Lisa Germano, som for

0'Rourke, postrockens store post erboy, som også har ansvaret for den nye Stereolab-skiva. Den blir nok en bauta. Men ta med denne

øvrig er med her, det er også GS veteranene Convertino og Burns. Gelb er en underfundig gitarist og låtskriver med flott stemme som

(BUNGALOW/HS)

aldri har gått opptråkkede stier, og her er han definitivt på et sidespor i forhold til mainstream rockebran

(MATADOR/HS)

sje. Det er jeg svært glad for. Han rigget seg til i stua hjemme med en 100 år gammel gitar (for en lyd!), et enda eldre flygel og et frelsesar mé-pumpeorgel, ovennevnte ven ner + et partrommiser, bass, pedal steel, familien ... og en 4-spors båndopptaker. Det har det blitt 19 til dels svært fascinerende, mor somme, nydelige og underlige låt dingser av, med en overflod av naturlig sus, knirking og andre 4spors-i-stua-lyder. Gelb-kjennere bør selvfølgelig ha dette, og du kan ikke kalle deg nysgjerrig uten å gi det en lytt. John Erik Frydenlund

THE GOO GOO DOLLS Dizzy Up The Girl (EDEL)

Dette er et av disse typiske "heftige" og "ærlige" —.1 poprockbanda som etter å ha slept seg langs den tøffe rock'-

VAN MORRISON Back On Top (VIRGIN)

Etter nær å ha fått förgiftet mitt mangeårige forhold til Van av fem-seks år med tvangslytting på hans glatteste skiver på hveeeer jææææævla kafe, pub, varehus og i samtlige heiser og drosjer her i landet, pustet jeg lettet ut da førstesporet på hans nye studi oalbum var en groovy, brautende og bredbeint blues som ikke automatisk vil fungere salgsfrem mende - altså for utestedene og varehusene. Tittellåta fra fjorårets "Philosopher's Stone" dukker opp i ny tapning og følges av en mørke blå midnattsblues få gjør Van etter, før dette albumets tittellåt slurer i vei med munnspill og hammond. Og med det er blandingsforholdet mellom smygere og mer heftige r'n'b-"stom pers" etablert. Van kan begge deler til perfek sjon, og han har med seg en liten (høres det ut som) no bullshit-gjeng som ikke akkurat veiver rundt seg med nymotens innfall. Det har gitt albumet sett under ett en varm, upretensiøs og personlig atmosfære som kler Vans sedvanlig intense håndtering av sine sedvanlig intense teksttemaer: utslettende kjærlighet og ekstase, uavvendelig straff og fortapelse, savn og søken. Og Van unnser seg ikke for å gi et religiøst tema en 50-talls swingdrakt komplett med "wild and crazy" sax-solo, som i "PreciousTime". Hvorfor skulle han det? Jeg har hatt altfor kort tid til å bli godt kjent med dette albumet, og ferdig cover fantes ikke ved deadline, så det følgende blir (i beste fall) kvalifisert gjetting: Jeg tipper Geor gie Farne kjærtegner orgelet, at 4-5 andre gam le kompisertar seg av blås, lavmælt gitar, bass, trommer, dessuten en enslig, diskret dame på kor, bittesmå blaff av strykere på noen låter. Alt i alt et lite, tett format jeg tror Van har kost seg med. Back On Top er ikke noen milepæl eller stort album i hans karriere, men det oser sjarm i de litt gjerrige 52 minuttene det varer. John Erik Frydenlund

Audun Vinger

DIV. ARTISTER Readymade Records, Tokyo The Remixes PIZZICATO FIVE The International Playboy Play girl Record DIV. ARTISTER

lenger helt i nyheten: Japanske studioalkymister med forkjærlighet for hipster-pop og latin' i elektro nisk innpakning. Samlingen fra Tok yo-selskapet Readymade Records er riktig trivelig i små porsjoner, muligens fin til festbruk og dens lags, men nettopp bruksverdien er begrenset. Noe riktig nerve finner man ikke annet en hos de tre låte ne fra Pizzicato Five...

fleste her heiter, som f.eks. Ultramagnetic MCs, Barry White, Meat Beat Manifesto, LL Cool J, Grand Master Flash, Sex Pistols, Digital Under ground, Primal Scream, Renegade Soundwave, Public Enemy, KLF og mange, mange fler. Men på en 51 minutters plate har Howlett skviset inn 50 låter, da sier det seg seiv at dette blir mer som en skryteoppvisning i kvantitet, snarere enn et forsiktig utvalg av kremlåter som på en eller annen måte funker sammen. Moro altså, men i siste instans litt unødvendig. Harald Grenne

'lllllp'

-f

yfr

JIMi TENOR Organism (WARP/VOICES OF WONDER)

Er du såpass til olding at du opplevde åttitallet? Da var musikk en så høytidelig greie at mange av oss var iført sør geklær. På den senere delen av nittitallet er ikke ståa stort annerledes: musikk skal tas på det graval vorligste! Her er ei plass for spøk og skjemt. Underholdning er en ikke-faktor. Jimi Tenor, gåttabanen denne finske fysak ken er hatet av mange. For alt fra Radiohead fans til techno-minimalister er han antitesen på alt som er orntli' musikk. Ikke fordi han ikke kan lage musikk, tvert imot, han er en brilliant låt skriver og komponist, en skolert musiker og arrangør. Men han bruker humor i musikken, han underholderfra scenen; snakker og spøker med publikum. Med et skjevt smil synger han smektende oder til kjærlighet og Kvinnen ("I wanna be the taxidriver who takes you home tonight/ I wanna be every customer in the diner where you work"). Han gir tydeligvis blanke i at vi nærmer oss tusenårsskiftet. Han studerte 12

så lenge.

Dette er ikke

tre til Mount Everest eller å fly rundt jorden i ballong. Men man undres nå litt hva resultatet skal brukestil. Misforstå ikke: Den godeste Howlett har utsøkt smak: i min bok er de aller

Prodigy Present the Dirtchamber Sessions Volume 1 (XL/MNW)

...og nettopp Pizzicato Five har nok en gang levert et sett med solide og smarte retro-tyverier. Etter å ha gjort kitch-pop i snart tjue år har bandet nådd en moden het der de ikke til en hver tid

Noe som går de fleste ikke-platesamlere hus forbi er hvilken tungt meningsbæ rende enhet ei plate kan være: en kilde til minner om tider, steder og bedrifter. En plate setter langt flere følelser i sving hos en samler enn et fotografi eller en dagbok ville gjort. Liam Howlett har aldri lagt skjul på at de fles te ting han gjør i Prodigy er inspirert av andre folks rillebedrifter. Forskjellen på ham og oss andre platesamlere er at Liam er rik som en middels oljesjeik. Og som den ultimate plate samlergest gir han med dette ut en mixsamling som inneholder alle hans favorittskiver. I essens er dette en sånn "best of"-samlekassett som vi

trenger å være så hektisk cocktail svingende. Vokalist Maki Nomuyas noe begrensede spekter veies fint opp av Yasuharu Konishis luksuriø se og tildels barokke arrangemen ter. Denne gangen heldigvis med mer Beatles og mindre John Barry. Harald Grenne

nøttegutter uoppfordret presser på andre når vi vil imponere med vår utsøkte smak. Liam tar det til andre høyder: han har personlig kjøpt rettighetene til alle låtene, slik at han kan gjøre hva han føkkings vil med dem! Kul idé, langt foretrukket foran f.eks. å bruke sine meningsløse mengder med spenn på å kla-

år på musikk-konservatoriet, og så bare for å underholde folk??? Hvilket dekadent sløseri av talent! Det skal dere vite, dere tvilere, at Jimi er alt annet enn en sånn lettvint, plump og musikkfor nedrende Penthouse Playboys-type. Han balan serer bevisst på en knivsegg mellom stupiditet og mesterlighet, akkurat som en viss Jarvis "verdens feteste fyr" Cocker. Han ser ut som Andy Warhol, men låter lite som Velvet Underground: Her rappes det sna rere fra Sun Ra, Curtis Mayfield, Tom Waits, Human League, Prince og Dean Martin for å nevne noen få. Ut kommer en perfekt balansert futuristcocktail: søtlig men ikke søt, bitter men ikke besk. Og med Organism har han gjort sin beste ski ve hittil. Den er ambisiøs uten å være selvhøyti delig, den er nitidig gjennomarbeidet uten å være polert, den er seriøs uten å være humør løs. Jimi oppsummerer det på sin måte: "We gotta party, and have a good time, and I wanna make love to you baby/We gotta do now all the beautiful things, 'cause it's the year of the apocalypse" Harald Grenne

...vår helt ufattelige raffe samleCD Deep Sea Drilling er snart i vanlig salg, og i den anledning synes det høvelig å komme men en anekdote: bidraget fra Kenny Wilde (som forøvrig er psevdonym bl.a for Håvid Arnar Engmark, lille bror til Åsleik Engmark) inneholder platescratching som høres ut som det er gjort av en åtteåring. Vi kan røpe hvem denne barnestjernen er. Det er rett og slett et piratopptak av klubbmogul og housekjendis DJ Abstract, fra et radiosendt kurs han hadde om scratcheteknikk! Tenk det, da ble det plateartist av ham også... •

•

, * ‘ t|W * ; fr. : . ' ) 1 Å: Uffe

•

Jy f«r

IHj Hsr SS Ja sillh SJ'*'® •• ®« 09880

H SS 5o®

_ .... rp* a 22 22 s 22 «f„l* 222* £3* 22 * W 5® •••• •• «eeoo

; |

JH|

t r

"i,

1T *"i SMm '

»-(AT?-' *5 ”

* |

lJHfl

Ä ?

!P* j! 3s 22 XX » XX H XX ii aaaXX •• oooeo o®«® ***•«

- Marcel Proust er bare helt rå! Det melder 24årige Øystein Greni, frontfigur i BigBang, og dét så entusiastisk at han er nifst troverdig. Men seiv ikke et litt.vit.-studium kan overskygge entusiasmen som råder hos ham og hans kumpaner i forkant av album nr. to, som skal være kjøpteklart i mars. Det første, Waxed, kom i '95, og vinylsingelen "How do you do" i '97, og sånn helt i all stillhet har de gjennomført et par konsertturneer i USA. Det kommende albumet, Electric Psalmbook, har hentet sin tittel fra Hamsuns Su/t, men det er ikke først og fremst det som gjør at mantraet "retro" er blitt nevnt i praten som går om power-trioen BigBang. Øystein har vokst opp med rock'n'roll og musikk-fars "dårlige venner", og fikk Populærmusikkens Historie inn med trehjulssykkelen i dårlig ventilerte lokaler med raus åpningstid. Og det er kanskje derfor plata har et "gammeldags" lydbilde, produsert av superveteran Nils B. "Trigger" Kvam, som blant pallevis av produksjonerf.eks. kan skilte med Junipher Greenes Friendship. Nå er Øystein og Bigbang seiv pop-aktører, og vår mann har en besnærende presis analyse av stoda pr. i dag: - Vi henger jo litt rundt, på Last Train, f.eks.,

øver på Bryn - samme sted som King Midas, Kåre & The Cavemen og Jaga Jazzist holder til, og det er rart åse hvordan den generasjonen der via punk og 60-talls garage og psykedelia nå begynner åta til seg folk som Steve Miller, Little Feat, Blood Sweat & Tears, Steely Dan ... mens Smuget-generasjonen er litt rådvill, de driver lik som og grønsjer seg opp litt, skitner seg til, synes Massive Attack er fryktelig spennende og nytt og så videre. Så ... retro? Tja. Vi mistenker BigBang og Øystein Greni for villig å ha byttet sine pent brukte underbukser i credits for å ha skrevet Cream's "Anyone for tennis", og håper inderlig at de fortsetter sitt korstog i strid for Den Organiske Popmelodi. - Det skal låte litt treverk, sier Øystein. - Sly & Robbie drysser visst "urter" over studio-tapene sine, for at opptaket skal høres organisk og levende ut. Det gjør ikke vi. Men vi skjønner hva de mener. Electric Psalmbook (Grandsport/HS) utgis 12 mars Tekst: John Erik Frydenlund Foto: Alexander Kayiambakis

M&åiiÉk mømaKKm' ifeip: kr JM

|é|æl r

«||

< WmmS Virils iFiStF

«HBMr

mg Hhk

£åå

•. •; ;• nBH

wBjjå

;|H>V

:gØk

.yum BigBang: De fant ikke opp kruttet, men de var i nærheten da det smalt.

mm ain X IAVEMEN mt ong Flight j||| FsBI Tomorrow •iris; 1åi 5“

EBÆDOH _ !ie SeHadofi ris: 129 50

m HHk ;

' S «j

1 X \

* V.^.y^gS|B|i

in nr fk

Biflod

m O |pf8S 1

NATT&DAG MARS

AUDUN VINGER

Kåre & the Cavemen

Div. Artister

Long Day‘s Flight till Tomorrow (Virgin) Alvorlig nå: Dette er virkelig en helt fantastisk plate.

Deep Sea Drilling (Natt&Dag/Virgin) (Natt&Dag/Virgin Gilles Peterson liker den. Jentene liker den. What's not to dig?

Beth Orton

Element

Central Reservation (Heavenly/BMG) Beth har vondt i magen. Jeg har vondt i hjertet.

Shaman (bp/Musikkoperatørene) Pianisten er best.

XTC

Apple Venus vol. 1 (Cooking Vinyl/MNW) XTC spells GOD in my dictionary.

UNDERWORLD Beaucoup Fish (JBO/V2)

Da "Born Slippy" helt uventet toppet engelske hitlister i forbindelse med den ypperlig utspekulerte filmen Trainspotting, var det som en oppsummering av hva nitti tallets ungdomsrevolusjon handlet om: Frihe ten til å dyrke natten. Dette omfattet ingen politisk agenda, ingen rettferdig harme, kun den individuelle rett til å unnslippe virkelighe ten; til å vende dagen ryggen gjennom rus og musikk. -r;:

'.J.

]

JJfj

; "

’

V '

På en annen side: Underworld - gamlingene Karl Hyde og Rick Smith, samt DJ-fantomet Darren Emerson - er som et reklamebyrådesig net produkt: tidsriktig undergrunns-flørtende, men likevel ganske strømlinjeformet og harm løst. De følger denne utgamle nye formel der du lager dansemusikk etter rockelåtprinsipper. Slik har mange forsøkt seg med mildt sagt veks lende hell, og at Underworld ble en fulltreffer skyldes i stor grad at de henga seg så totalt til et technolydbilde. På overflaten skiller ikke Beaucoup Fish seg nevneverdig fra Second Toughest in The Infants (96): vi møter fremdeles Hydes hviskende ord spillvokal, Emersons urbane, neonblå breakbe at-trance og Smithts tungt effektbehandlede gitarambiens. Det er kjølig suggererende, gla'melankolsk og narkotisk livsbejaende. Underworld lager i hovedsak to typer sång er: Bangin', Kraftwerkinspirerte stompers som maner fram frihetshedonisten i deg, låter som "Push Upstairs", "Shudder/King of Snake" og "Bruce Lee". Men de beveger seg også i mer mediterende nedtur-landskap som "Push Downstairs", "Winjer" og "Something Like a Mama". Åpningslåta "Cups" er den eneste om ikke kan plasseres i ovennevnte båser, og den er utvilsomt platas mesterverk, en slags Blade Runner-blues, på samme tid naken og crooners mektende.

Albumet skiller seg subtilt fra tidligere møter ved at den i mindre grad preges av kalkulert sleaze. Mens Dubnobasswithmyheadman og Second Toughest... formidlet en lett softporno grafisk nihilisme, er Underworld mer resignerte og livstrøtte denne gangen. Som om de står ved veis ende. Litt trist, men det kler dem. Harald Grenne

I‘

;

mKKKmSmtKKaAA

VHHHMNKnBhSSBSiW

f' %&}&

%lil

;

... , : '. .

. .

WILCO Summer Teeth (REPRISE/WARNER)

Wilco har aldri vært gjerrige med godj

j bitene, senest med '97s Being There og ' Woody Guthrie-samarbeidet med Billy Bragg i fjor, men her har de begått Plata si, med verdens største P. Tre takter inn i første spor stritter hvert eneste hodehår m.m. i møtet med

n ,

NATT&DAG MARS

”

Gitarerfra Himmelen og steintøft piano og orgel, og kåbbåibuutsen gnager plutselig noe for jævlig, gitt. Starten på neste starter imidler tid som et outtake fra Nashville Skyline, men på halv hastighet ... og sklir over i grandiose key boardsveip et Mercury Rev verdig (for en gangs skyld har et presseskriv litt rett i sine karakteris tikker). Men dvel nå ikke for lenge ved Mercury parallellen, for dette er et annet, ikke i den grad filmisk, landskap. Wilco har gjort et rockeal-

bum, mørkt, massivt, melodiøst, og vakkert i ordets reneste forstand. Og bare patetiske purister vil avvise det, noe de bare har godt av, siden purister jo allikevel ikke egentlig liker musikk. Derfor håper jeg de svinner som Super mann for kryptonitt i møtet med f.eks. "I'm Always In Love" som harver avgårde som rene Velvets, og vrir seg i spasmer til den nydelige shuffelen "HowTo Fight Loneliness" uten å ense at det er gode råd å hente for nettopp dem. Det er alltid imponerende når artister som er definert som ditt eller datt, helt ubesværet tråkker utenfor seg seiv og varter opp med et nytt helhetlig, troverdig uttrykk. Det har Wilco gjort her og dét på en slik måte at en skulle tro at det er dette de har rendyrket i årevis. Nyt de knalle refrengene, smilene som lurer bak både her og der, dynamikken som oppstår mellom sagbladgitarer og hudnære akustiske ditto, fløyte, piano og orgel. Nyt de smellvakre, såre balladene, den selvironiske leken med kli sjeer, den foruroligende tonen som lurer under en melodi så snill og blid og grei som julinatta er lang. The Archies møter Byrds møter XTC. Som det kanskje fremgår, synes jeg dette er fryktelig fint. John Erik Frydenlund

XTC Apple Venus vol. 1 (COOKING VINYL/MNW)

“—J-| Personlig synes jeg nå at Skylarking er en vel så fantastisk skive som, ja, for eksempel Sgt. Pepper. Den Todd Rundgren-produserte XTC-skiva fra 1986 må være en av de mest perfekte popplatene som noens inne er laget, og ikke bare hele XTC's karriere hele den moderne popmusikken bør måles opp mot den. Jeg skal ikke plage dere med bandhis torikk - den får dere finne ut av seiv, men jeg kan si så mye som at dette er XTC's første skive på syv år - etter at de har streiket for å komme løs fra slavekontrakten med Virgin. Det er et av detristeste kapitlene i musikkindustrihistorien, derfor er det SÅ deilig å konstatere at Apple Venus vol. 1 er en hundre prosent vellykket affære. Luftig, luksuriøs, smektende og melan kolsk popmusikk uten sidestykke. Du store tid. Fra første låt, den dramatiske, og mildt sagt barokke "River of Orchids", som kun er strings, horns og vokal - mye vokal - skjønner man at dette er som en drøm i oppfyllelse. Og det dyp blåe avsluttningssporet "The Last Balloon" er så sårt lengtende at det gjør vondt. En ting man observere med analytisk kløing i skjegget er at låtene kunne vært arrangert på mange forskjellige måter, og om ikke det er en honnør til låtskriveren Andy Partridge vet ikke jeg. Og jeg vet. Den bittersøte, eller heller rent ut ramme lyrikeren Partridge slår ut i full blomst på "Your Dictionary". Det er så beske linjer at jeg ikke tør resitere dem. Det er gode tider for XTC-fans, med nylig utgitte ting som boksen Transistor Blast som inneholder BBC-opptak, og den artige boka XTC: Song Stories av Neville Farmer og bandet seiv. Men best av alt er og blir Apple Venus vol.l. Kjøp den, da blir både du og XTC rikere mennesker. Audun Vinger

Ananda Project feat. Gaelle Adisson

Cascades of Colours (Wamdue Black Mix) (NITEGROOVES) Kanskje den fineste houselåta vi har hørt. Armand Van Heiden

You Don't Know Me (FFRR/POLYGRAM) Discohouse-anthem med enormt crossoverpotensiale.

Björk

Erot

Alarm Call (Alan Braxe mix) (POLYGRAM) Sa noen crossover potential?

(TELLE VINYLSINGLE)

Basement Jaxx

lllumination

King of Snake (Dave Clarke-remix) (JBO/V2/MNW) Hysterisk pianohousefra øldrik kendeflinkiser.

Melankolsk house fra Bergen

Rendez -vu

Sometimes Almost Heaven

(XL/MNW)

(+47/HS)

Her går det unna.

Endelig ute på titommer.

4Hero

Cassius

We who are not as others (Jazzanova version) lt's a jazz thing, selvfølgelig.

Feeling for you (SOURCE/VIRGIN) Latterlig fengende house med Gwen McCrae-sample.

The Flirtations

Utvalg: discoredaksjonen

(TALKIN' LOUD)

Underworld

Song for Ahnie

Nothing But a Heartache (FRA THE NORTHERN SOUL SCENE POLYGRAM) Perfekt northern soul

B ROXETTE Have a Nice Day (EMI)

Dæven, tror du ikke Roxette har begynt med beats? Greit det, skal ikke mobbe voksne folk for å prøve å følge med i tida, skal man vel? Singelen "Wish I Could Fly"er litt sånn "Mariah Carey med Massi ve Attack"-pop. Eh... Det er opplest og vedtatt at Per Gässle er en flink fyr som alle bør like, men hvis han bare hadde byt tet ut gamle-Marie med en skikke lig fin tjej hadde alle likt bandet han også. Jeg har fått etpar E-mails fra Roxette-campen i forkant av den ne plata, hvor de har kommet med meldinger som: "Begynn dagen med et smil - så er det verste over stått". OK, det er greit. Fin pop, men fryktelig lite mer. Audun Vinger

DIVERSE ARTISTER Sidewalk Headliners (EMI) Alle som har en viss kjenn skap til hip hop i Skandina-

via, vet at svenskene er våre overmenn på dette feltet, og denne samleren med svensk hip hop er bare nok en bekreftelse på det. Etter Petters relative suksess her til lands er det nok mange som er interessert i å sjekke ut hva som ellers kryper og går i den svenske hip hqp-jungelen, og de fleste vil nok si seg imponert etter en lytt til Sidewalk Headliners. Blant de defi nitive høydepunktene finner vi Thomas Rusiak (Petters produsent og "goda polare") og Pee Wees sofistikert funky "Suckers", Loop Troops mer eventyrlystne "Heads Or Tails" og fremfor alt den melan kolsk selvmedlidende "Poor Lone some Homeboy" med Promoe (også fra Loop Troop). Det eneste vesentlige minuset er at nesten halvparten av låtene er produsert av Masterminded-kollektivet (som også sto bak skiva til Petter), som riktignok er dyktige, men dette bidrar også til å underminere det som i utgangspunktet er denne skivas største styrke: bredden. Når kommer en slik skive her til lands da? Gudene veit, men jeg har dessverre en følelse av at det kan ta sin tid. Martin Bjørnersen

DIVERSE ARTISTER Superrappin' (GROOVE ATTACK/VOICES OF WONDER)

Groove Attack er en tysk hip hop-distributør, som etterhvert har bestemt seg for å utnytte sitt gode kontakt nett blant jungelen av uavhengige hip hop-selskaper til å gi ut et par skiver seiv. Ingen dum idé det. På Superrappin' har de forsøkt å gi lytteren et representativt utvalg av det som på folkemunne heter undergrunns-hip hop. Og de lyk kes-sånn halvveis ihvertfall. Artister som Bahamadia feat. Mathematik, L-Fudge, NetWork Reps feat. Punch &Words og vete ranen Ed OG (produsert av DJ Spinna) lever alle varene. Blant de virkelige favorittene her kan vi nev-

ne "How Many X's" av Rasco feat. Planet Asia (produsert av Kutmasta Kurt) og bidraget fra norgesvenn El Da Sensai, som sammen med bla. Organised Konfusion og FT yter en Sean J. Period-beat av bestekvalitetfull rettferdighet. Her ble det visst litt mye namedrop ping, men det er vanskelig å unngå når man har så mange sterke navn på et brett. Allikevel blir ikke dette helt den festen man skulle tro. For på et meget viktig punkt svikter intensjonen om ågi et . representativt bilde: mangfoldet. En litt for stor del av artistene som presenteres har sin base i New York, og enda flere er representan ter for den lett gjenkjennelige typiske New York-lyden som for noen er synonymt med "under grunn". Martin Bjørnersen

SEBADOH The Sebadoh (CITY SLANG/HS)

Verdens største indieband er tilbake, to år etter råflotte Harmacy. OK, litt historie: Frontfigur Lou Barlow var et av de opprinnelige medlemme ne i Dinosaur Jr., et band færre og færre husker nå. Men: Indierocken hadde kanskje vært annerledes hvis det ikke hadde vært for dem. Sebadoh på sin side er ansvarlig for den nærmest gjennomsiktige lo-fi genren, som man enten elsker eller hater. Jeg er som ingen andre, og liker det sånn passe. Hel digvis er The Sebadoh ganske hi-fi i uttrykk. Den er ikke like flott som den forrige, men setter allikevel bandet et godt stykke over sine konkurrenter. Tre av låtene er av virkelig toppklasse "Weird", "Tree" og "Colourblind" For å vise null förståelse for hele Sebadoh-konseptet: Hvis alle åtte låtene til Jason Loewenstein og den enetil nykommer Russ Pollard hadde blitt tatt vekk hadde vi sittet tilbake med en samling med seks fantastiske låter. OK, litt overfla disk kanskje, men det er alltid Lou Barlows låter som faller best i smak. Jeg hadde satt pris på enda mer emo, jeg da. Sånn er jeg, liksom. Audun Vinger

STEREOPHONICS Performance and Coctails (V2/MNW)

Disse vanlige Waliserene var den første signingen ballongfarer Richard Bran son gjorde på indielabelen sin, V2. Labelen som skulle bevise at han fortsatt har gateforståelse. I og for seg har han lykkes med det, Stereophonics har gjort stor suksess på de britiske øyer med sin lett alternative harryrock. Dem om dét. Dette er bandets album, og det er minst like kjedelig som det første. Seiv om det kanskje ikke kan kalles elendig er det ganske ubehagelig å høre på - og sånn skal ikke musikk låte. Hvis det skal være ubehagelig skal det ubeha gelige komme innenfra. Dette er så gudsjammerlig van lig musikk, laget av og forfuckings fattige bilkjørere. Nårf.eks Spring steen gjør det samme er det i det minste med en poetisk undertone, en skjør romantisering. Dette er bare døllt. Audun Vinger

SOURCE DIRECT Exorcise The Demons (SCIENCE/VIRGIN)

KEMISTRY & STORM DJ Kicks (IK7/HS)

# # i # # i Digitale voldsor , , , , gier som korrum vy vy a .. . perersmatenaringssinn... nei jeg snakker ikke om dataspill, jeg snakker om satanisk drum'n'bass. Dette er djevelsk dystre og fete saker: Source Direct er en ung, engelsk d'n'b-duo som har lånt mer enn ett øre til dark step-veteran Photek. Denne debu ten viser likevel at de har nok egenart til å rettferdiggjøre egne slipp. Golde lydlandskap, moll stemte akkorder og subsoniske basslinjer som kryper opp fra underjordiske irrgånger og opp i hjernen din... strenge, saker dette, men denne lytteren blir ihvertfall fylt med skrekkblandet fryd. Kemistry & Storm er et ungt, kvinnelig DJ-par av samme skole. Denne miksCDen føyer seg pent inn i seriens tidligere utgivelser, og er ørlitegrann mer lystbetont enn Source Directs. Ikke fordi de utvalgte artister (DJ Die, Jonny L, J Majik, Test, Dom + Roland) er min dre hufseglufsende, men rett og slett fordi det avsindige, andrenal inpumpendetempojaget uvilkårlig maner fram djevelske, maniske glis.

iB£

. ;

’n

•

8Bg|P

•

<, -

•• :,rl

,-4 J ''M;.å&§dÆ V. • ‘

Harald Grenne

TLC Fanmail (LAFACE/BMG)

T-Boz, Left Eye og Chilli var med sitt "friske" og "ungdommelige" image (Left Eye heter for eksempel Left Eye fordi hun på den tiden fjaste rundt med en kondom over ven stre øye)på mange måter en av de viktigste forløperne til Spice Girls og resten av de siste årenes jente band-bølge når de debuterte med Ooooooohhh...On The TLC Tip tid lig i '92. Og, ja, skiva var omtrent like idiotisk som tittelen, seiv om den unektelig var velprodusert og alt det der. Oppfølgeren CrazySexyCool var en noe mer voksen affære, og med god hjelp fra superhiten "Waterfalls" fikk de etterhvert et stort publikum også i Europa. Men om de hadde suksess på listene, var det verre på hjemmefronten. Left Eye måtte behandles for alvorlige alkoholproblemer, etter bl.a. åha satt fyr på huset hun og hennes fotballspillende forlovede bodde i. Og litt senere måtte hele gruppen paradoksalt nok erklære seg personlig konkurs, etter å ha forsynt seg litt for grådig av plate selskapets forskudd. Men nå er altså oppfølgeren klar, og hvorfor kaster jeg så bort verdifull spalteplass på gamle meritter og renspikket sladder? Fordi det er ihvertfall sånn måtelig interessant. I motsetning til Fan mail. Joda, jentene har blitt voks ne. Joda, dette er fint håndverk. Joda, de har oppdatert seg (eller for å si det rett ut, de har hørt mye på Timbaland de også). Og joda, de synger ikke så rent ille lenger • heller. Men det engasjerer meg ikke, hverken på den ene eller den andre måten. Og det er etter min mening den absolutt verste typen popmusikk; den du ikke gidder å hate engang. Men den er sikkert "fin". Martin Bjørnersen

“““

o (fl D 5 > c o (/)

Nytt album! Inneholder 'charlie big potato1 +11 nye spor. Produsert av Andy Wallance (Nirvana, Faith no more etc.)

1. Ed Lincoln

5. Urbie Green

O melhor de (Musidisc. 1970 LP) Kong Salsa gir ossfandenivoldsk flower power pop.

Comin' Home Baby (Project 3.1973 LP) Trombonefønk og souljazz i en salig mix, ingen rabarbratrixxx in the mix

2. Mikis Theodorakis Z (CBS 1969 LP) Kirkeklokker, hylekor og caferock'n'roll.

6. Bobby Hughes Experience Sahara 72 (Ultimate Dilemma Test EP)

3. Acuarius Caramelos (Cosmo 1972 sgl.) Et hemningslaust norsk latin eksperiment.

Klassiker! Breakbeatjazz som spiller bukså av alle!

4. Hugo Montenegro Moog Power (RCA 1972 LP) Dyriske og forskrudde lyder som får fart på boogaloofoten.

En rasende ståbass pisker opp trommene til ny kompromissløs fønk.

7. Molecule Labels (Sonic Soul 12")

8. Wildstyle Theme Rap 1 by Grandmaster Caz & Chris Stein (Scratch mix by Charlie Chase) (Beyongolia 12") Old School Hip Hop som får oss til å rulle ut respatexteppet og gjøre "swipen" og "snaken". 9. De Lata Pra Manha (Palm Pictures 12") Vokalen til Lilliana Chacian får iskremen til å smelte i januar. Samba-magi! Dub-jazz fra London. Spill denne klokka tre natt til søndag, og se hva som skjer.

KLUBB KEBABB

D'ANGELO Devil's Pie (EMI)

Med god assistanse fra DJ j Premier leverer D'Angelo __J et utsøkt stykke røykfull. mørk og pessimistisk soul, full av både dommedagsvibrasjoner og mer allmenn urban angst. For før ste gang på mer enn 20 år; soulmu sikk som høres farlig ut! Vi applau derer, og venter i spenning på det kommende albumet Voodoo (hvor denne forøvrig ikke blir inkludert), som enkelte allerede omtaler som en potensiell What's Going On eller Innervisions for det neste årtusen. MB

iif-

GAY DAD To Earth with Love (LONDON/POLYGRAM)

# #

- Come on, lets get it on, put.your platforms on! Gay Dad eksploderer ut av høyttalerne med et saftig stykke glamrock-action.Ved siden av å ha et fabelaktig bandnavn har de en energi det er lenge siden vi har hørt fra de britiske øyer. Hvis Supergrass og Soundtrack of our Lives hadde morphet inn til ett band kunne det godt ha endt opp sånn. AV

ARISAFARI Fredager Elipse Lounge, 3 etg. på Castro, Kristian IVs gt. 7 Tanken bak Elipse Lounge er en såkalt "mixed club", dvs. et sted der hetero, homo og bi kan danse kvelden bort ihop. Arisafari er et av instrumentene til å få klubben således etablert. DJs Ariane og Arildo geleider oss gjennom kvel den med en krysspollenering av house og techno. Stemningen er laidback og positiv.

BEAT BASEMENT 13. og 27. mars John Dee, Torgt. 23 Kjellerpuben til John Dee blir lik en liten Londonklubb to lørdager i måneden: Men det er ikke ferske tolvtommere som blir spilt, men derimot mange gamle syvtomme re. Bak står en gjeng platesamlen de gutter i forskjelige aldre, men med en felles, og særs brennende interesse for sekstitallets funk, ska, garasjepop, reggae, northern soul og boogaloo. Mange obskure sing ler, men musikk- og festinteressen står selvfølgelig i sentrum. DJs er Jan O, Ole, Lars Petter og Vidar.

FILTER PEOPLE Søndager

BETH ORTON Stolen Car (HEAVENLY/BMG)

Første single ut fra folkprinsessens flotte Central Reservation, en plate dere må kjøpe med en gang."Stolen Car" er ikke blant de aller beste låtene på plata, men mer enn flott nok. Beth blir nærmest fremstilt som en helgen'i pressen, noe som kanskje mer betyr at vi savner flere lignende samtidige artister. Per sonlig elsker jeg henne, og hadde giftet meg med henne om hun hadde spurt. AV

ORBITAL Style (FFRR/POLYGRAM)

Første smakebiten fra det kommende albumet The _J Middle of Nowhere. "Sty le" er en temmelig majestetisk, nesten episk sak der Brødrene Hartnoll nesten høres optimistiske ut - tidligere har de alltid hatt en selsom, konspirasjonteoretisk undertone som har gitt technomu sikken en filmatisk fet nerve. HG

Elipse Lounge, 3 etg. på Castro, Kristian IVs gt. 7 Seksuell preferanse er neppe noe fanesak for DJs g-HA og Omar, når de kjører sitt Filter People-konsept på Castros homolight-loft. Det handler snarere om røkevaner. Dyp, flytende house som fører til narkotisk suggesjon, er duoens spesialitet. Se opp for flyere med filterpapp spesialsydd til eksotiske røkesaker.

HI-FI TERAPI Lørdag 27. mars Jazid Club, Pilestredet 17 Det er alltid en småfrodig stem ning på Jazid når Eivind Olsvik står bak platespillerene. Det nye Hi-fi terapi-konseptet hans foregår kun én gang i måneden, da Eivind - i likhet med mange andre - faktisk har et liv ved siden av nattlige kjel leraktiviteter. Musikalsk beveger vi oss i et område Eivind sjøl ynder å kalle clubjazz. I mars regjerer han alene uten sedvanlig utenlandsk drahjelp.

JOKERS AT WORK Fredag 26. mars

THE ROOTS You Got Me (MCA/UNIVERSAL)

Første single fra et av hip hop-historiens mest ambi — siøse og påkostede album er en aldri så liten overraskelse. Med gjestevokal fra selveste Ery kah Badu, sjelfulle strykere og et drum'n'bass-aktig sluttparti, skiller "You Got Me" seg klart ut fra alt vi hørt fra denne gjengen tidligere, og bli heller ikke overrasket hvis den skulle snike seg inn på salgslis tene. MB

NATT&DAG MARS

Kjelleren på John Dee, Torgt. 23 Våre venner Thomas og Spilling kjører fremdeles sitt eget, upreten siøse og varierte orienteringsløp i klubbmusikklandskapet, med inn lagt øldrikking som viktig faktor. At Olle "Abstract" Løstgaard er på besøk denne fredagen gjør neppe tingene verre. Det at klubblokale ne minner mistenkelig om en gjen nomsnittlig ølkneipe er av en eller annen grunn heller ikke noe minus. Pussig. Til slutt bør vi vei sitere ett av guttenes mange motto: "JAW is funkyfresh!" Dæggen, vi tar ett til: "Delicious Disco unt Heavenly House!"

Onsdager HeadOn, Rosenkrantzgt. 11 Minst og best. Stedet er gjort så lite at dansende og sittende kan kommunisere uten større proble mer. Dette er Jan Tørresen og Rune Lindbæks oppskrift på hvor dan lage bra klubb. Og det virker. At duoen er av det DJ-messig fineste slaget gjør også sitt. Vill sjangerblandings.

LOVE HANGOVER Mandåger HeadOn, Rosenkrantzgt. 11 For livets glade gutter går solen aldri ned. Mandagen skal gjeninn føres som den eneste virkelige fest dagen, og bak dette står ingen ringere enn Natt&Dags Audun "music luva" Vinger med bekjente. Han lover soul i forskjellige former fra seksti-til åttitallet, akkompag nert av adskillige jublende håndbe vegelser. Han advarer om minimalt med beatmixing - helst vil han ha et sekunds stillhet etter hver låt. Hjerter skal briste og kjærlighets bånd skal knyttes, skal vi tro Vinger. Love Hangover, som henter sitt navn fra en jæskla fin Diana Ross låt, foregår på en forminsket utga ve av HeadOn, så agorafobikere har ingenting å frykte.

OSLOTHREEBUTE Torsdag og fredag 25. og 26. mars Jazid Club, Pilestredet 17 Todagers evenement fra et stadig hardtarbeidende Jazid-team. Tors dag er det "rare groove"-veteran Patrick Forge (som bl.a. står bak Rebirth of Cool- serien) som skal blande en cocktail av heftig retro chic. Fredag gjør Russ Gabriel (fra London-labelen Ferox) dansegul vet utrygt med mer housable ryt mer. Ikke bli lamslått om en og annen Bjørn Torske-låt blir å høre.

SAMHADI/PERFECT BALANCE Fredag 12. mars Barock, Universitetsgt. 26 Yesss! God plass, trivelige lokaler, imøtekommende betjening: Det er alltid nikult når Barock arrangerer klubbkvæll. Morten fra smålegendariske Beautiful People er hyret inn for å arrangere aften med Ibizavibb. Således kommer DJ Gee, engelsk mann med nettopp Ibiza og Bora Bora som hovedsete, for å dundre løs i diskoteket. I loungebaren stil ler ingen ringere enn Mr Cafe del Mar i egen person, Jose Padilla.

SMOKESCREEN Lørdag 27. mars Potpurriet, Øvre Vollgt. 13 Hver siste lørdag i måneden holder Chrisian RoT's Smokescreen til i lesbeklubbens bakrom. Musikk profilen er deep & funky house som grenser mot techno. Kveldens gjest er engelske Martyn Reed som til daglig gjør sitt dont på Café Sting i Stavanger.

SOLSKINN SUPERMANN M/FAZE ACTION Torsdag 11. mars Jazid Club, Pilestredet 17 Legger man lista like høyt som Sol skinn Supermann-gjengen, kan man risikere å måtte leve med svimlende forventningspress. I mars flyr de over brødrene Simon og Dave Lee som tilsammen utgjør nuhouse-"veteranene" Faze Acti on. Om FAs retrogla' housevariant kanskje ikke har revolusjonert pop-

|jr

*' musikken slik vi kjenner den, gjør den seg uansett grisebra på klubb. Brødrene stiller med såkalt live PA, dvs. at de har med en vokalist i form av en fyr ved navn Zeke. Zik kert flink, han. SUPERREAL 2 ÅRSJUBILEUM Torsdag 4. mars - lørdag 6. mars Skansen, Rådhusgaten 25 Hvor mange hjerneceller har man tilintetgjort i denne syndens pøl i de to årene den har eksistert? Ja ja, pytt-pytt. Gøy har det vært. Olle Abstract steller istand en "tre dagers" for å feire begivenheten, og torsdag kommer Idjut Boys for å holde album-release på super klubben - som i følge løse rykter kommer til å figurere i trendlefsa The Face som verdens tredje beste klubb! (gull- og sølvplasseringene sier samme rykter ingenting om). Dagen etter blir det konsert med 16b, samt DJ-sett med g-HA og Olle. Tredje dag blir det Late Night Jam DJ-sett mellom Kevin McKay (fra den skotske labelen Glasgow Underground) og Omid Naouritza deh (16b i sivil). De to neste torsdagene er Trulz som er stedfortredende hus-DJ, mens Bugge Wesseltoft keybord assisterer Olle Abstract 25. mars.

. -vi

- ølØØyøWMM >4 -

*8* 0 !!!:: ,ff,-O

-IpsH *LJ* H b *t„t* *ins

Studentradioen Radio Nova er klar med sin åttende kultur- og musikkfestival. Som i fjor går arrangementet av stabelen på Blå. - Nova satser mye på denne festivalen. Vi er ikke så superur bane som i fjor, men dette er bevisst for å tilfredsstille et krav stort publikum, sier redaktør Ragna Nordenborg. Blant musikalske høydepunkter finner vi Pen Jakke, Ricochets, Tri O 'Trang, Willy Wonka og Ulph Nygaard. - Som alltid får vi de beste banda til å spille før de blir ordent lig kjente, forteller Nordenborg. Nova møter kritikk i studentmiljøet for at de nå bryter tradisjo nen med å holde festivalen på et nytt sted. Nordenborg tilbakevi ser imidlertid at dette er et forsøk på å bli mer strømlinjeformede: -Vi identifiserer oss med Blå og deler interessen for jazz, mener hun, som seiv gleder seg mest til hørespillet War of the Worlds av Orson Welles. Nordenborg regner med at festivalen vil trekke minst like mange folk i år som i fjor. Da strakk køene seg langt ut i Brenneri veien. I ø

wrir

jMiwIMHjBpil.

Radio Nova festivalen, 17.- 21. mars på Blå, Brenneriveien 9C tekst: Ella Mæhlumshagen foto: Sune Eriksen

SEIGMEN Rockefeller 5. mars Nest siste sjanse til å se Seigmen posere fra scenekanten. Den aller siste konserten foregår dagen etter, for et utsolgt og gråtkvalt Rockefeller. Seigmen har vært et av landets mest suksessrike rocke band, men har nå altså bestemt seg for å kaste inn det hvite hånd kledet. De har hatt en dyster, goth aktig innfallsvinkel til den moderne rocken, og det begynner folk å bli ferdig med. Lesere med nett-til gang kan søke på www.nattog dag.no/skiver for å lese hva vi har ment om Seigmens plater. Det er lystig lesning. Men allikevel: Hvil i fred. MANIC STREET PREACHERS Rockefeller 7. Mars Ingen snakker om Richey James lenger. Bandets forsvunnede agita tor/gitarist kan eventuelt beskue at de tre gjenværende medlemene har gjort Manic Street Preachers til et av Englands aller største band. Møtet mellom stadionrock og indi epop er et populært et. Plata This is My Truth Tell Me Yours var et av fjorårets høydepunkter innen bredt anlagt popmusikk, proppfull som den var av intellektuelle ligh terballader. Det vil nok være lurt å fylle opp lighteren med nok bensin før du tar på deg konsertklærne denne kvelden. Du vil få bruk for den. BERTINE ZETLITZ MED BAND Belleville 7. mars Julesingelen "Fifyfofum" viste en litt annerledes retning for Bertine

Zetlitz, fjorårets største kvinnelige stjerneskudd. Vi kan kanskje vente oss mer skjør jazzpop og mindre clubpop i fremtrden. Veien fra Hit Awards til Brageprisen er tydeligvis ikke så lang, og det skal Bertine ha ros for. En Anne Grete Preus for fremtiden? Ja, hvorfor ikke. Tekstene handler allerede om "the butcher's son" eller "the barkeepers wife". Dette er en del av konsertserien Cos-Cos, som denne gangen må holdes på Cosmopolite-lillebror Belleville. COMBUSTIBLE EDISON So What! 11. mars Med debutplata I, Swinger fant amerikanske Combustible Edison mer eller mindre opp moderne easy listening. At platen ble gitt ut på erkegrunge-labelen SubPop signaliserte et veiskille i den amerikanske undergrunnen. Martin Denny, Esquivel og retrofuturisme tok etterhvert over for fett hår, flannellskjorter og Lester Bangs-antologier. Siden har det gått slag i slag, og bandet er vel nå snart ganske umoderne igjen. Bandets siste plate The Impossible World kom ut på den tyske kremlabélen Bungalow, og er vel verdt noen lytt. Såpass stilisert musikk kler vel i utgangspunktet en mørk rockeklubb ganske dårlig, men det er kanskje nettopp derfor dette kan bli en fortryllende aften. CARDIGANS + KENT Rockefeller 20. mars To av Sveriges mest populære band på en aften. Cardigans byr på liflig angstpop, mens Kent står for en slags alternativ folkparks-pop. Ingen av dem er spesielt bra i live-

sammenheng, så noen jomfruopp levelse av orkesterene er ikke å anbefale. De har allikevel nok fans til at det blir trangt om plassen. For å understreke noe om norsk musikkliv er det et tredje svensk band med, Barusta, som noen av dere kanskje så som oppvarmings band på Mercury Revs skuffende opptreden under Venuefestivalen.

• -X.'

-jftr

' '5? rt&l-

w»:

IMiiiwiF

m gwjP

SIDSEL ENDRESEN/ BUGGE WESSELTOFT Belleville 21. mars Sidsel og Bugge har gjort stor suksess med sitt piano/vokal-samarbeid, noe som har resultert i skivene Nightsong fra noen år tilbake og Duplex Ride som kom i fjor. Sli ke konstellasjoner har nedslags kraft langt utenfor jazzsegmentet, noe salgssuksessen Fairytales (Radka Toneff) har bevist. Fin, men ikke substansløs musikk fra to rasende dyktige musikere. Dessu ten er det deilig å kunne høre jazz uten DJ, eller hva Bugge? Konser ten er en del av Cos Cos-serien. §p

AFGHAN WHIGS John Dee 24. mars Dette Cincinattibandet har endelig fått sving på karrieren sin igjen, ihvertfall i kritikerenes øyne. Fjorå rets 1965 var den plata bandet har forsøkt å lage hele sitt liv, hvor de klarte å parre sin intense fascinasjon for sekstitallets soulmusikk med hvit djevelsk støyblues. De er et av de få opprinnelige SubPopbandene med en klar egen identitet og har alltid vært et av det tidli ge nittitalls alternativ-scenen man "visste ville overleve". Ære være dem for det. Supportartist i kveld: Alvin Youngblood.

NATT&DAG MARS

1 1. Fienden lar alltid våpen og ammunisjon ligge og slenge. 2. Du går aldri tom for kuler, kun granater. 3. Seiv de laveste former for liv

(larver, snegler) går rundt med penger. 4. Å ødelegge ting er en bra greie, fordi: a) Det gjør ikke vondt. b) Verdifulle ting er ofte inne i andre ting. 5. Hvis noe rører seg, DREP DET!

fleste som

nene i norsk kunst - seriegrafiet "Amerikanske sommerfugler" fra

men etter

følgeren Toca 2 bringer ikke de .£9SeE39|]

helt store nyhetene. Noen nye biler, pit stop, kameravinkler osv Hvis du først skal kjope et bil spill, er selvfolgelig Toca 2 et godt biler og vanskelighetsgrader, og det føles realistisk så det holder. Men jeg tror ikke bilspill kan bli så

BALDUR'S GATE

innmari kult. Da vil jeg heller spare

ANDERS EDSTÖM

pc (interplay/bioware) Etter å ha vært i London en uke og nytt utelivet, er det alltid litt nedtur å kommer hjem og gå ut. Det samme gjelder det første spillet man skal spille etter å ha rundet Zelda. Baldur's Gate blir litt stivt og tregt. Begge spillene har ligget som nr. 1 på salgslistene, men der slutter vel egentlig sammenligningen. Baldur's gate består av fem CDer, og det sier litt om dybden og lengden på spillet. Det er snakk om et rollespill hvor du starter med å definere hva slags karakter du ønsker å være, alt fra kjønn, egenskaper og rase til farge på klærne. Etter en trygg start i din hjemby, med opplæring og gode råd, skal du ut i en kontinuerlig ekspanderende verden, få hint, finne venner og drepe monstre. Dette er en ganske standard formel på rollespill, og det som overraske‘t meg mest var hvor lite spillet hadde evne til, ja nettopp, å overraske. Men for all del, hvis du liker rollespill, har masse ledig hardisk plass (600 MB) og mye tid til overs, så tror jeg Baldur's Gate er blant de beste valgene. Den tekniske supporten hos importøren mente dette er det beste PC-spillet for tiden, og det får de ikke betalt for. Raymond C. Pellicer

pengene og ta turen til Le Mans i Frankrike. Der skal jeg innsmigre meg på de barske mennene, og få en virkelig kjøretur! Kristin Næss

Fotogalleriet, til 14. mars Som en etterslenger til Fotogalleriets fokus på crossover mellom mote- og kunstfotografi før jul, viser Anders Edström utstillingen When a Seat Becomes a Note. Med erfaring fratrendmagasiner som Visionaire, Interview, Dazed & Confused og Purple Fashion, viser Edström her et utvalg snapshots i grenselandet mellom konvensjoner, personlig uttrykk, oppdrag og fri utfoldelse.

WORMS ARMAGEDDON pc (team 17/microprose) a # Du har sikkert hørt et par _ gode vitser om toppen av tålmodighet. Disse handlet som regel om bedrifter man håper å slippe å måtte utføre. Skulle du, i disse ekstremsport tider, av en eller annen grunn føle behov for å teste dine ytterste grenser, havner dette spillet i hardcore-sjangeren. Worms Armageddon er et slags sjakkspill for viderekomne, hvor to lag mark skal krige mot hverandre. Motstanderene kan styres av PCen eller likesinnede over nett eller nettverk. Som i sjakk tar man et forhåpentligvis gjennomtenkt trekk, det være seg å skyte med bazooka, kaste en granat eller bygge en bro. Du har et enormt utvalg av våpen og hjelpemidler. Så venter du på motstanderens trekk, og da snakker vi venting. Ikke så plagsomt de første fem-seks gangene, men etterhvert sniker utålmodigheten seg over deg. Det blir vanskelig å ikke benytte pausene til å fylle ut påmeldingsskjemaet til NM i PCkasting. Hvis du gjør en feil kan du Uke godt re-starte brettet, og her

KRIPOS

MARIANNE BRATTELI OG TI RIL SCHRØDER Kunstnernes Hus, prosjekt rommene, fra 3. mars Til tross for at hun er en av de absolutt sterkeste kunstnerne som arbeider her til lands, er Marianne Brattelis kunstnerskap ganske usynlig i den norske offentligheten, Kunstneren med det politisk interessante etternavnet har gjennom f| ere tiår arbeidet parallelt med en rekke materialer, teknikker og sjangere. Gjennom humor og mesterlig flertydighet unngår gjerne arbeidene hennes kunstnerisk båstenkning. I stedet inngår de i dialog med sine samtidige og historiske omgivelser, på måter som overflødiggjør drøvtygget kuratorisk kunstformidling. Muligvis er nettopp dét en av årsakene til Brat te|is nevnte usynlighet. På Huset viser kunstneren tresnitt, installa-

mac/pc (Vision park/bonnier media) 0 q Det måtte vel komme -

ligger den verste bøygen. Etter å ha fortalt deg at du ikke klarte

sjon Dg video - deriblant en serie videoer basert på dikt av Stein

jjj dataspill for politiskolestudenter. Ok, du jobber hos politiet, og skal lede etterforskningen av tre mord. Dette gjør du

oppdraget, må PCen lade hele brette på nytt(l). Det er greit med vanskelige spill, men når du må stå nøyaktig på pixelen for å klare ett

Mehren - under tittelen Skrinet med det rare Spennende blir det også å se Bratteli i forhold til med utstiller Tiril Schrøder, som med sin

ved å velge ut politifolk med ulik kompetanse og sende dem ut på oppdrag. Du mottar rapporter, har arkiv og føler deg nokså viktig. Samtidig føler du deg som en dust. Du sitter der med en Mac til 15.000,-og spiller et spill som ope-

hopp, har stram tidsfrist å overholde og alternativet er å restarte, blir det litt mye av det gode. Du ender opp med å bruke mer tid på åse et elendig "please wait, loading" enn å spille. Skulle du finne ut at du er blant de mest utholdende foran en

nyfeministiske konseptuelle pop kunst representerer en tidstypisk kontrast til førstnevntes vanskelig kategoriserbare arbeider. ELISABETH MATHISEN QG CHRISTEL SVERRE

rerer med et system bestefar had-

skjerm, er faktisk Worms Arma-

Galleri UKS, fra 5. mars

de på kontoret på '60-tallet: arkivskap! Jeg sjekker kalenderen for å se om jeg har havnet i en tidsfelle,

geddon ganske morsomt. Et velplassert skudd sender en fiendemark på sjøen, eller du kan gi den

I |j|<het med mange kvinnelige kunstnere utdannet på 90-tallet arbeider Elisabeth Mathisen med

men det står da vitterlig 1999! Synd jeg ikke havnet i '60-tallet forresten, da hadde vel ihvertfall grafikken sett bedre ut. Kombinasjonen av film og animasjon er ofte uheldig i spillsammenheng; her er den helt jævlig. Det samme kan sies om karakterene i spillet. De er tydeligvis basert på fotografier av "real life

smaken av naplalm. Brettene/landskapene er veldig bra, og kan modifiseres hvis du spiller over nett/nettverk. Ellers har du masse opsjoner hva nasjonalitet, språk, fanfarer osv. angår. Minus elendige norske smurfestemmer, er lyddesignen schizofren og fin, med litt dårlig techno og typisk dramatisk filmmusikk i ubestemmelig blan-

intimsfæren. Mathisen skiller seg likevel ut fra hopen fordi hennes arbeider ikke synker til bunns i den suppa av akk så triste trivialiteter som mange intimsfærer (og ditto samtidskunstneriske refleksjoner) utgjør. Hennes arbeider er komplekse og emosjonelle, sentrert runc|t m0r-barn relasjoner og fami |je |jv j Forstads-Oslo (Mathisen bor

people", og snakk om å finne "mannen i gata"! Når medarbeide-

ding.

i prj ns dal). Etter utstilling på Kunst nernes Hus i februar viser Christel

Raymond C. Pellicer

rene dine ser ut som halliker å la Derrick eller bestemødre å la fiskebutikk, blir det etterhvert vanskelig å motivere seg i kampen mot kriminalitet. Kristin Næss

Sverre her to rominstallasjoner, i forlengelse av den ypperlige White Cube-installasjonen "Cowardess Reception" på Galleri 201166 for to år siden. Gjennom psykologisk effektive interiørløsninger reflekterer arbeidene Sverres deltidspraksis som organisator og primus motor på "den nye kunstscenen" . ... „ . m,., r gjennom 90-tallet. UKS har forøv . rig oppgradert fredagsapningene sine med bar/lounge i loftslokalet . ,, fra kl. 21. Variert publikum,

TOCA 2 Playstation (CODEMASTERS/BONNIER MEDIA) ___ _ _ Bilspill ia, hvor kult kan det • • „ , — egent ig i. un tog ° rundt, takelaqt bane, vat . . ' 3 bane, kjøre fort og geare, snurre rundt, kræsje, forskjellige bilmodeller oqførere. Toca Tourinq Cars 3 3 Championship er velkjent for de

1970, der kamphelikoptere med sommerfuglvinger nærmer seg lydløst over en idyllisk sommer eng. Siden har Kleiva "latt graset gro" over det kunstneriske og poli tiske engasjementet. Denne utstil lingen er likevel vel verdt et besøk - ikke minst sett i sammenheng med at generasjonskameratene Victor Lind og Kjartan Slettemark også stiller ut denne måneden sistnevnte på Galleri Christian Dam fra 20. mars.

VICTOR LIND

Norske Grafikere, fra 12. mars Per Kleiva er mannen bak et av iko-

Samtidskunstforum, fra 12. mars På morgenkvisten den 26. novem ber i fjor presenterte Victor Lind installasjonen "Pil bring you home". Et opptrinn som involverte en gruppe inviterte gjester og flere kamera-team, i tillegg til de 100 drosjene som utgjorde kunstne rens halvtimes lange installasjon. Stående på rekke og rad nedover Kirkegata med motorer og lys på, gjenskapte de 100 drosjene et his torisk øyeblikk, øyeblikket da Statspolitiet, under ledelse av hjemmefrontsmannen(!) Knut Rød startet en av flere massearrestasjo ner/deportasjoner av norske jøder. Dette skjedde på samme dato og tidspunkt i 1942 og ved hjelp av 100 rekvirerte drosjer. I påvente av filmversjonen av drosjeinstallasjo nen har du nå sjansen til å se to relaterte arbeider, ett maleri og én video undertittelen "Det subli me". Begge kan ses på Samtids kunstforum, galleriet som nylig ble åpnet i Nordregata av Natt&Dag skribent Anders Eiebakke.

NATT&DAG MARS

:-Ä®™BB

bSlOppliig

*ii* MMH g pa i OFSiiov

Olof Lindqvist er fullbooket fram til 2001, og har fremdeles igjen å få dårlige kritikker. Med kledelig dristighet lager den unge regissøren dermed teater på Sandaker Senter - av alle nitriste steder. Hvorfor? - Kjøpesenteret har en uendelig, melankolsk skjønnhet. Styk ket vi skal spille, / bomullsmarkenes ensomhet, handler om en kommersiell deal, en transaksjon som foregår på et nøytralt område. I stykket står det ingenting om hva som skal kjøpes og selges, eller hvor. Vi skal spille seint på kvelden, når senteret er tomt. Det er ingenting så øde og stille som et tomt kjøpesenter. Stykket er skrevet av Bernard-Marie Koltés, som også sto for teksten som ble til trikketeatret Natt, rett før skogene for et par år siden. Torshov-skuespillerne Jan Sælid og Trond Høvik er dea ler og kunde. Olof Lindqvist er en av en lite bølge med unge regissører som er spådd å skulle revolusjonere teater-Norge, og Dagbladet har utpekt ham til årets teatertalent. Veier det tungt på dine 28 år gamle skuldre? - Nei, det er jätteskoj. Å få Hafslundprisen av Stein Winge, sammen med Yngve Sundvor og Alexander Mørk Eidem (resten av den nye bølgen, red. komm.), veide tyngre. Er det sant at dere er så spesielle? -Ja. Vi har en ny estetikk. Det er sjelden realisme forekommer i teatret, vi våger være teatrale. Som de fleste svensker synes du vel Norge er mye bedre enn Sverige? - Jeg synes Norge er et pissete, jævlig dyrt skitland. Men jeg trives godt.

Dramatisert og regissert av Yngve Sundvor, etter Knut Hamsun. Spil les på Nationaltheatret hele mars. Månedens absolutt beste, vil kan skje vise seg å bli årets beste også. Dette er teater på sitt ypperste, med knakende gode prestasjoner i alle ledd. Yngve Sundvor har klart å fri seg fra gamle Knuts klamme grep og laget en forestilling av den deliriske teksten som ikke ligner noe vi har sett før. Hvis du skal se en roman bli teater denne våren (eller hvis du skal se teater i det hele tatt), er det denneforestilling en du bør se. Der hvor både Skam men og Beatles bæsjer på leggen og snylter på sine boklige sukses ser, tar Su/t både Hamsuns tekst og Nationaltheatret med mot nye høyder. Det litterære har blitt omsatt til noe genuint teatralt, publikum serveres store fakter og mye fantasi i en uvanlig enkel sce nografi. Ulempen er selvfølgelig at forestillingen er utsolgt, så her må du bruke alle mulige triks for å slei pe til deg et sete, det går an å få uavhentede billetter eller eventu elt skrive til Ellen Horn og be om ekstranummer.

Av Jean-Paul Sartre. Premiere på Det Norske Teatret 25. mars Får du ikke billett til Su/t kan du

I bomullsmarkenes ensomhet har premiere på Sandaker Senter 10. mars tekst: Ingvild Torsen foto: Jannecke Sanne

prøve gullgutten Yngve Sundvors andre prosjekt denne våren. Overmodig som han er, gyver han ikke bare løs på Hamsun, men også på eksistensialismens frontfigur Sartre. Stykket handler om tre døde personer som er dømt til å være sammen for alltid (etter døden alt-

marokkansk "streetdans". Kanskje klarer teatret med dette å ta opp i seg at norsk kultur nå er noe annerlédes enn da Ibsen skrev dra ma fra borgerskapets salonger, Men hvis Det Norske Teatret virke lig har ambisjoner om å la utlen dinger og andre som er litt ustø i

så) og skal ta opp alle vanskelige spørsmål menneskelivet kan tenkes å by på. Tunge saker, men vi heier på Yngve.

nynorsken få komme med på sce nen, hvorfor spilles da stykket på Black Box?

BLEKKHUSETS NATT Av Kjetil Skøien. Spilles på Black Box 23.-28. mars Det Norske Teatret satte i fjor i gang et prosjekt de kalte Open Scene, som skulle trekke flere kul-

Av Nigel Charnok. Spillespå Musikkteatret på Vestbanen 1 9. og 20. mars. Britiske Charnok var med å starte dansekompaniet DV8, som lenge har vært med i eliteserien i moder

turer inn i teatret. Første resultat av dette fargerike fellesskap er denne forestillingen, som er et samarbeid mellom Passage Nord og Open Scene. Blekkhusets natt er en blanding av film, dans og teater, og dessuten en blanding av stilarter fra klassiske ballett til

ne europeisk dans, og nå kommer han hit! Riktignok aiene, med Human Being i bagasjen: Et slags stand up comedy-show, hvor han gjøgler mer enn han danser. Benytt anledningen til å få et glimt av hva de finner på ute i den store verden.

HUMAN BEING

/ 46

SULT

STENGDE DØRER PER KLEIVA ‘

IL .,, \X

vordan seige mulig av den

est fisken? KTrffiy

»&

Ö '.{jT

yi| vi

1 , ,:0 -•. _ ;«;u

ha deg som

student.

i-kKrvmliohpter. Som markedsfører er du med pa a

Markedsføring er et spennede fagområde skape verdier rundt produkter og t,enes . D stemte navn, priser og finnes pa visse steder - dette

j ffifjg-

har be.

ay bl .a. markedsførerens beslutninger.

Norges Markedshøyskole er et kraftsenter innen markedsføring i Norge.Vi har et unikt læringsmiljø sammensatt av studenter, forelesere, forskere og næringslivspartnere som alle er opptatt av faget markedsføring.

Vil du vite mer om studietilbudet ved NMH? Ring 8I0 33 050 og be om åfå studiebrosjyre tilsendt, eller bestill studiebrosjyren via våre internettsider WWW. bi.no/nmh

prv-ii | I kJuLTLJ NORGES MARKEDSHØYSKOLE En del av Handelshøyskolen BI

•

.. .Smuglesningskveldene våre

HOMOHSB¥EM

' -< 's

ÖC -rh Ilsf H:!* jO: «8T if d~f$ | £3: H**f: H\.*Lr H*L Wu *£3 ...::• Wu *LJ* JL £3. H Bjj g *n «*‘0 !: •}Mg £3t tg,

ff,IM 5:1 ffl

g"|, a n iH u"h ’!:** Bilis gH”|jg g gM silHj gjjj; lt” gtl <j~~~~

Terje Ness, Verdensmester i kokkekunst 1999 og kjøkkensjef på Restaurant Bagatelle En god potet skal smake behagelig, være passe søt og ha fast konsistens. Jeg lager mat utelukkende for smakens skyld, det visuelle kommer i andre rekke. Utviklingen går i retning av at matens utseende teller veldig mye, men personlig synes jeg ikke det er spesielt kult når man blir nødt til å planlegge hvordan man lettest skal angripe retten. Poteter kan brukes til alt, og kombineres med alle typer mat. Det er bare fantasien som setter grenser for hva en potet kan brukes til. Man kan for eksempel kombinere den med kaviar, trø fler eller lever. Den er nøytral i smaken og fremhever produktet den serveres sammen med. Pass på å bruke riktig type potet til riktig rett. Ta også hensyn til sesongen: Mandelpotet brukes om vinteren, norske nypoteter er tingen om sommeren. Potetsuppe er et hett tips for kalde vinterdager. For å lage dette tar du 6 mandelpoteter og en kvart selleriot som du koker i blåskjellskraft i cirka en halvtime. Deretter mikser du det sammen til det blir en blank suppe. Bland i 2 dl fløte og rør inn 100 gram usaltet, kaldt smør. Smak til med salt og pepper. Legg litt stekte sjampinjong er, blåskjell og ruccolasalat på en tallerken, og hell suppen over. Bruk gjerne brødkrutonger (med hvitløk) i suppen. Det hele er billig og sunt, og det smaker som det skal. foto: Jannecke Sanne

BISLETT / MOJORSTUfl

music" hveste engelskmannen,

Martin Bjørnersen tok DJ-roret

er kjent for å være uanstrengte,

som skulle vise seg å være etablis

senere på kvelden utviklet det seg

vennlige affærer med god musikk

sementets kokk! Vinger er en sen

raskt til håndgemeng mellom

og godt drikke. Denne oppskriften slår nesten aldri feil, såfremt det

sibel fyr og begynte å skjelve i buk

Martin, stedets hus-DJ, Vinger,

sene. Kokken ga seg ikke: "When

stedets daglige leder, og AD'en

utvalgte utestedet ikke drives av gærninger. Da vi skulle feire

people come down here they want to have it whoossh, whoosh, who

vår. At blod ikke ble spilt er et under...

februar-nummeret på Sams Bar

ossh", skrek han og hyttet neven

hadde vi visse ...eh, samarbeids

gjentatte ganger farlig nær fjeset

problemer med betjeningen.

til pingle-Vinger. Det gikk faktisk så

Plateredaktør Audun Vinger var

langt at fyren fikk dama si til å dra

kveldens oppvarmings-DJ. Han

hjem for å hente en pose cd'er

spilte pliktskyldigst sine smekre

med "bangin' tunes" som ble over

soulplaterfor et publikum på ca. fem, da han merket onde blikk fra

tidligere introdusert begrepet

sehtruw

•

bragt vår følsomme venn. Vi har

måneden er det skuested for viltre

stemningen tilsvarende avslappet.

(og iltre) diskusjoner om byens

Fungerer som fast hang-out for store deler av Grunerløkkas mer

Hegdehaugsveien 22, 22 46 22 45

Øvre Slottsgate 23, 22 42 24 24

ger i en av Oslos mest spen-nende

kreative innvånere. Rimelige priser

Ett Glass møter The Sugar Club i

Byens eneste rendyrkede korean

og alltid dagsferske råvarer.

Hegdehaugsveien. Fantasifull kok

ske restaurant ligger vegg i vegg

arkitek-toniske områder. Åpnings tider: man-tor: 10.30-01, fre-lør 12-

kekunst, personlig service, sobert

med den poplære inderen Bombay

03, søn: stengt.

Årets Utested av Natt&Dag i 1996.

SAIGONS LILLE KAFÉ

Åpningstider: man-lør: 11-00.30, søn: 13-00.30.

Mucho Mas ble velfortjent kåret til

interiør og svært fordelaktig pris

Brasserie. Favorittene på menyen

politikk er med på å gjøre Fusion til

inkluderer bulgogi, en koreansk

en kjærkommen café-restaurant på

spesialitet av marinert entrecote

Bernt Ankersgate 7, 22 11 48 13

vestkanten. På kjøkkenet bedriver

som stekes på bordet mens du ser

Vietnamesisk restaurant kloss opp

man Asia-inspirert crossover-koke

på. Alle hovedrettene serveres

til innvandrersjappenes hovedgate

kunst. Vår favoritt er grillet kylling

med banchan, små skåler med

Torggata. Svært ikke-vestlig mat

Thorvald Meyers gate 26, 22 87 04 67

med paprika-mandel-feta-pesto og

marinerte grønnsaker og urter.

av høy kvalitet, søt betjening som

Grunerløkkas hjerte banker aller

potetstappe. Fusion har også en

Betjeningen er hjelpsom og venn

forstår tilstrekkelig med norsk til å

kraftigst på Sult. Restaurant

spenstig lunchmeny og fabelaktige desserter. Et lite minus noteres for

lig og innfører deg mer enn gjerne

tyde lappen de ber deg skrive ned

suksessen representerer alt som

i koreansk mattradisjon. Åpningsti der: man.lør 12-23, søn 14-22.

bestillingen din på. En av byens bil

harfunka med bydelen de siste

ligste, en drøy femtilapp for alle

årene. Usnobbete, kvalitetsbevisst

hovedretter medberegnet rikelig

og akkurat så mye billigere at man

med salat og ris, gratis jasmin-te

kan gå der med god samvittighet -

omtåket og forvirrende menyutfor

SU LT

ming. Åpningstider: man-lør 11.3000.30, søn 11.30-23.30.

BOMBAY BRASSERIE

ODEON

Øvre slottsgt. 23 (Egertorget), 22 3363 72

Hegdehaugsveien 34, 22 69 05 35 Odeon er et forvirrende sted. I ut

utopi-narkoen i Huxleys Vidunder

THEATERCAFÉEN

og det er det alltid. Ingen bordbe

samt fantastisk iskaffe. Åpnings-

også midt i uka. Maten er fantas

tider: 10.30-23 alle dager.

tisk, seiv om det av og til kan bli litt slurvete når det er mange gjester,

"Soma" er ikke bare navnet på

gangspunktet dreier dette seg om en asiatisk crossover-restaurant. •

lige nye verden, men også en tradi

Stortingsgata 24/25, 22 82 40 50

stilling, og ingen favorisering av

sjonell indisk vin-leverandør. På

Ingen steder slår Theatercaféen.

hel- og helvkjendiser. Kåret av

Stedet er delt inn i fire soner: loun

Bombay Brasserie får man den

En middag eller bare et smørbrød

Natt&Dag til årets spisested i

ge, café, restaurant og en superco

både rød og hvit. De byr også på

på Theatercaféen er som en date

ol bar i andre etasje. Et par ganger

svært gode sauser; man får et veri

med en gammel diva. Servicen er

1997. Åpningstider: tir-fre 1600.30, lør 12.30-00.30, søn:13-24, man: stengt.

i uka forvandles Odeon til en stapp

tabelt saus-apotek bestående av

ikke alltid på topp, maten er mid

full og nesten løssluppen vestkant

tre forskjellige varianter til alle

dels, men herregud for en stem

bar. Prøv på en tirsdag eller tors

grill-retter. Åpningstider: man-lør: 14-23, søn: 15-22.

surrer av glade stemmer, i hjørnet

BRASSERIE HANSKEN

spiller et band ingen kan høre. Og for en stakket stund er man en av

dag. Åpningstider: man-tor 17-01, fre 17-02, lør 12-02, søn 15-01.

ning! Oslos overklasse stråler, det

TEMPLE Thorvald Meyers gate 59, 22 80 53 80 Det er vanskelig å finne noe stygt å

SPAGEDDIE'S

Akersgata 2, 22 42 60 88

Hegdehaugsvn. 25, 22 56 69 00

Hansken ligger i den skilpaddelig

SpagEddie's har kanskje ikke

nende bygningen på Kristiania

byens beste pizza eller pasta, men

Torg, der Kristian Kvart en gang

WOLLANS

det er ikke langt unna. Med sine

bestemte at byen skulle ligge.

Rådhusgaten 28, 2241 1914

nes Temple av eksperimentell og

store vinduer ut mot Hegdehaugs

Wollans har på kort tid seilt opp

velsmakende asiainspirert mat i et

veien kan man her som gjennom et

Kjøkkensjef Sven Erik Renaa lager verdens beste tunfisk. Andre inno

som en av byens beste fiske- og

moderne, minimalistisk lokale. Pri

utstillingsmonter betrakte de

vative spesialiteter inkluderer Blo

skalldyrsrestauranter. Bak stedet

sene er like behagelige som interi

shoppendeforbipasserende i Heg

ody Mary-østers, Verdens Aller

står krefter fra Beach Club og

øret: en hovedrett kosterfra 96,-til

dehaugsveien. Ikke et sted for

Sterkeste ost og steinsopp-lasag

Arcimboldo. Resultet er blitt et spi

139,-. Bonuspoeng for de sosialise

romantiske middager og intime

ne. Og du som har lurt på hva et

sested som med moderne matpro

rende langbordene innerst i loka

betroelser, men ypperlig til jobb

brasseri egentlig er, får svaret: Det

fil og intimt interiør har fått en høy

let. Åpningstider: Lunsj alle dager:

middager eller mindre ambisiøse

er Iilvligere enn på restaurant,

stjerne blant kresne og sultne

11-16, bar 17-00.30, man: stengt.

vennetreff. Åpningstider: man-lør: 17-23.30, søn: 16-22.30

maten er like god, man sitter

reklame- og mediafolk. Menyen er

trangere, og betaler det samme.

forholdsvis begrenset, men den

Kåret til et av Oslos 10 beste spise

DEM. Åpningstider: man-lør 11-23, søn 15-22.

si om denne nyåpnede nudelbaren på Oslos beste østkant. Det måtte i så fall være noe om ventilasjons

TAPAS BAR

stederi Natt&Dag. man-lør: 12-

skifter ofte og skuffer aldri. Ble i 1998 kåret til årets beste restau

Hegdehaugsveien 22, 22 60 38 28

når folk går hjem ( servering steng

rant av Natt&Dag. Åpningstider:

Byens eldste og største Tapasbar erfremdeles stedet hvor kunstér

er klokken 22), søn: stengt.

man-lør: 11.30-00.30, søn: stengt

systemet. Utover dette kjenneteg

COCO VIKA

GRillLBBi)

lokale. Stor meny med lette tapas

Dronning Mauds gate 1, 22 83 18 18

retter og velsmakende boccadil

Coco Vika går i bresjen for årets

los-varianter, pluss en solid spansk bondefrokost fra kl. 10.00 hver

uteserverings-revolusjon. I den

Grønland 24, 22 17 20 86

store bakgården finner du Oslos første utendørs sushi-bar - den

Oslos billigste restaurant? Super

kanskje mest perfekte øl-og-som

fende avslappede sikher uten ser

mer-og-var-visst-litt-sulten-likevel-

viceutdanning. Når maten er ferdig

Gabelsgt. 47

serveringen. Fortsatt nydelig mat

får du et forsiktig nikk fra sjefs-sik

Liten og intim kaffebarfor lokalfolk

inne, tilberedt av en kokk med øye

hen, så må du hente maten seiv. 01

som har fri midt på dagen. Masse

for detaljer. Coolest interiør og en

eller brus henter du i kjøleskapet. Men tross servicen: Atmosfæren er

krimskrams på veggene, personlig

trivelig og du får deg en treretter

stoff gir følelsen av å være i en

med en øl for under en hundrings.

gjestfri kaffestue. Her er det

Se opp for uhyre mektige desser

avstressende og stille. Er du sprek,

ter. Åpningstider: man-lør 11-23.

slank og tør å klatre opp den

mødre i et lunt og spansk-inspirert

dag. Åpningstider: man-lør 10-01, søn 12-01.

OKER BRV66E

uer ut mot gata avslører at baren

ACQUA RESTAURANT OG BAR

BAGATELLE

og restauranten med det ikke spe-

Filipstadkaia 2, 22 83 92 99

Bygdøy allé 3, 22 44 63 97

sielt oppfinnsomme navnet

Denne store og elegante restau

Fransk mat av aller høyeste kvalitet

Bar&Restaurant er et sted hvor

ranten er litt dyrere enn sine res

hensetter deg i syvende himmel.

form betyr like mye som innhold.

Gjennomført og stilfullt lokale og

Rungende akustikk og ørsmå bord

taurantkolleger, men maten er av en annen verden. Her kan du kose

service. Maten er like god, men

gjør sitt til at Bar&Restaurant

deg med et glass hvitvin og et par

Stortingsgata 24, 22 42 68 90 Uovertruffen kinesisk restaurant

usedvanlig veldimensjonerte vind-

•

framtid. Passer bra, for ste-det lig

Et gedigent inngangsparti og noen FR06HER

latterlig. Da hip hop-anmelder

ARIRANG

BAR&RESTAURANT Kirkeveien 64, 22 95 55 45/0.

"rocke-kokk", men dette er rent ut

"Don't play that slow, boring

FUSION

spirer møter ammende vestkant steder i Natt&Dag. Äpningstider; man-lør 16-23, søn 16-22.

en beskjegget mann i hvit habitt.

ekstra pluss for vennlig service. Åpningstider: man-tor 11-01 fre-lør 11-01, søn 14-24.

DINNER

PUNJAB SWEET HOUSE

god indisk mat servert av forbløf

GABELS AROMA

betjening og kjempeutvalg av lese

kronglete trappen til stedets

GRÖMERLOKKFI

hems, kan du nyte en sigarett i

mer spennende enn man kunne

egner seg dårlig til romantiske

østers i café-delen, nyte byens

like overfor Nationaltheateret. Et

tenke seg og billigere enn man

stevnemøter. Kjøkkenet er moder

besøk her, og du nekter å bestille

kunne frykte. Dagens 5- og 7-ret-

ne, og rettene er nesten alltid like

beste drinker, eller kaste deg over en fem-retter i den litt mer formel

fra Kinaekspressen resten av ditt

FRANKIE'S

ter er så nær sex du kan komme

gode som de ser ut til. Åpningsti

le restaurant-delen. Se byens

liv. Dessuten er rettene så stilige å

Markveien 42, 22 37 05 00

uten å ta av deg klærne. Kåret til

der: Lunsj man-fre: 11.30-14, res-

representasjonskontoer bli tømt

se på at spiserøret får dårlig sam

På Frankie's er interiøret tidsriktig

Oslos beste spisested i Natt&Dag.

taurant: man-fre 16-02, lør 13-03,

kveld etter kveld. Ekstra pluss for

vittighet. Pass på lommeboka, her

og maten utmerket. Legg til ener

Eneste norske spisested med 2

søn 14-22.

proffe bartendere. Filipstadkaia 2.

går det lett noen ekstra hundring

gisk service og stor pågang fra

Åpningstider: man-lør 11.30-03.

ser med til dessert. Åpningstider:

byens pastaentusiaster, og du har

søn: stengt.

16-23 alle dager, søn: 16-22.30.

en ny utelivsvinner på Grunerløk

Hegdehaugsveien 36

ka. Prisnivået er behagelig, men

Kaffebar og frisør i samme lokaler.

GABLER

stjerner i Michelin-guiden. Åpningstider: 18-01, søndag

CAFE M

stengt.

Valkyriegate 9, 22 60 34 00

den tobords-store røykeavdeling en. Velsmakende kaffe, og impo nerende utvalg i kaker og slikkeri er. Åpningstider: man-fre: 10-19, lør: 10-18, søn: 12-18.

IL MORO ESPRESSO ITALIANO

Café M er en mellomting mellom

BEACH CLUB

PIZZA Dl MIMMO

café og restaurant og var med sin

Bryggetorget 14, 22 83 83 82

Behrens gate 2, 22 44 40 20

perfekte beliggenhet og rimelige

Kombinasjon av vanningshull og

C. J. Hambros plass 2A, 2220 19 92

Pizza di Mimmo lager stort sett

kvalitetsmat en publikumssuksess

spisested i amerikanskinspirert

Gabler har en solid restaurant som

bare en ting: pizza. Det er mulig at

fra dag én. Lekre småretter, masse

"diner"-stil. Mest kjent for sine

noen ganger er nær-brilliant, men

man kan få servert like gode pizza-

god vin på glass og forholdsvis

burgere, men har også thai- og

andre ganger faller gjennom. I

er i Italia, kanskje til og med bedre.

rimelige priser er med på å gjøre

meksikansk-inspirerte retter på

café-delen er maten sjelden helt

Men da må man være heldig. Siden

Cafe M til det beste allround-alter

menyen. Variert musikk, biljard og

smaker ufattelig godt. Er du suiten

nativet på Majorstua. Åpningsti

helt sikkert best stemning på Aker

god, men drikke og service er slik det bør være. Frekventeres av

Mucho Mas er det eneste stedet i

stedet alltid er fullt, kan det lønne

Oslo som serverer mat etter den

har du valget mellom nysmurte

seg å bestille bord på forhånd.

der: man-lør 11-01, søn 12-23.30.

brygge. Åpningstider: manlør:11.30-01, søn 13-01.

pressefolk og andre som tror eller

meksikanske california-tradisjonen.

panini, små quiche, croissants

vet at de er noe, og en gang i

Rettene er både gode og billige og

eller muffens. Litt dyrt, men deli-^

Kåret til et av Oslos 10 beste spise-

NATT&DAG MARS

vær forberedt på heller beskjedne

Betjeningen er italiensk og gesti

porsjoner. Åpningstider: 16-00.30

kulerer heftig bak baren, mens de

alle dager.

vier deg oppmerksom og sjarme rende service. Et kontinentalt sted

MUCHO MAS Thorvald Meyersgate 36, 22 37 16 09

som likevel har masser av varm og lun atmosfære. Ikke det største utvalget av kaffe, men akk, den

doriu woriu Tcsxivuicn 4. **/»mors .tyyy

Det å lage mat og spille plater har

DJ'en:

Rockekokken:

for lengst tatt over etter dørvaktog frisøryrket som statusprofesjon i storbyen. DJen og rockekokken er blitt 90-tallets nye heiter, og nå står det kreative og vågale i sentrum. Men er det egentlig noen forskjell på dem ? Vi har sammenlignet.

• Synes han/hun seiv er viktigere enn musikken han/hun spiller. • Tar med seg en trompetist og kaller det jazz. • Tar ikke musikkønsker. • Skryter av jobben for å skaffe seg sexpartnere.

• Synes han/hun seiv er viktigere enn maten han/hun serverer. • Serverer kjøttkaker med nudler og kaller det fusion. • Tar ikke ingrediensønsker. • Skryter av jobben for å skaffe seg sexpartnere.

HEREFORD Industrigata 40, 22 93 00 83 For ikke så lenge siden var det noen som sa at "restauranter er som klubbkonsepter for voksne". Etter en tur på Hereford i Industrigata skjønner man hva han mente. Kokken er DJen og hovmesteren er dør vakta. Konseptet er biff. Og det dreier seg ikke om hvilken som helst biff. Alt kjøttet på Hereford skal så godt det lar seg gjøre komme fra den engelske Hereford rasen. Etter sigende er dette både saftigere, renere og generelt mer digg enn de andre okserasene. Man setter seg til bords og blir tildelt et avkrysningsskjema. Er det kommunevalg allere de? Nei. Hereford vil ikke overlate noe til tilfei dighetene. Her velger du hva slags kjøtt, steke grad, vekt og tilbehør du går for. Og man får nøyaktig det man bestiller. Til tross denne lett byråkratiske fremgangsmåten er det ingenting gjennomsnittlig eller samlebåndsaktig over maten. Råvarene er førsteklasses, maten ser bra ut (seiv om du fyrte løs og valgte fire for skjellige tilbehør) og det viktigste: kjøttet smel ter på tungen og smaker forbløffende godt. Så godt at man kan føle seg rusa etterpå. Mens vi snakker om rus: De aller fleste av oss er dessverre ikke så store vinkjennere som vi liker å tro, og siden et biffmåltid aldri er riktig fullendt uten en passende rødvin, er det en for del at personalet vet hva de snakker om. Det gjør de, og de deler villig av sine kunnskaper. Eneste vi har å utsette på servicen er at ven tetiden i enkelte tilfeller kan bli litt drøy (det er aldri morsomt når de som kom etter deg blir servert før deg). Og hvor lang tid tar det egent lig å steke en biff? Men det er en bagatell. Hereford fortjener å omtales som Oslos første seriøse biffrestau rant. Interiøret er moderne og enkelt, uten å være minimalistisk, og alt treverket gjør Here ford til et behagelig spisested. Ta med deg for eldrene dine hit, og de vil føle seg like hjemme som i sin egen peisestue. Åpningstider: søn-tir 17-23, ons-fre 17-24, lør 13-24. ARCIMBOLDO Wergelandsveien 1 7, 22 69 44 22 Litt kunsthistorie: Arcimboldo var nav net på han som malte bilder av fruktfat sånn at de så ut som ansikter. Det er også navnet på en restaurant som ligger i Kunstnernes Hus ved Slottsparken. Arcimboldo er velsignet med et av de beste lokalene i restaurant-Oslo. Det er deilig høyt undertaket, og en sober, kultivert atmosfære av terpentin og nytørket maling siver inn fra galleriet og ut i restauranten. Nylig skiftet Arcimboldo eier, og nå er både kjøkkensjef og personale byttet ut. Dermed vekkes nysgjerrigheten. Vi har nemlig spist noen av våre verste og beste måltider her. Arcimboldo har mer enn en gang fortonet seg som en kulinarisk berg- og dalbane. Men etter en forrett som den tomatiserte fis

(yi*

program

Det skal være tilbehør til en hovedrett. Det trenger ikke å være poteter, det trenger ikke å være pasta eller ris. Bare et eller annet å balan sere fiske- eller kjøttsmaken opp mot. Vi måtte gi tapt for det store stykket skinnstekt kveite. Det ble liggende igjen på tallerkenen med en hånlig mine. En detalj: Pinnestolene på Arcimboldo er tor tur for ryggen. Ikke går det an å lene seg tilba ke, og ikke går det an å rette seg opp uten å få tresmak i baken. Ta med sofapute hjemmenfra. Åpningstider: man-tor 11 -24, fre-lør 11 -03, søn 12-18.

Billetter til samtlige forestillinger kjøpes på olle Oslos kinoer. For billettbesiiliing: 820 30 GOi

KOKOPELLI Ingelbreckt Knudssøns gate 1 (inngang Industrigata), 22 60 33 04 Kokopelli var en av Oslos første moder ne restauranter da den åpnet for noen år tilbake,z det siste har den fått tung konkurranse. Lokalet består av to etasjersom er ganske forskjellige. Kjelleren er en bar/kafé med en enkel og rimelig meny. Overetasjen huser en fullblods restaurant. Restauranten er enkelt innredet, men allikevel intim. Ikke så rart når det er lavt under taket og særdeles dunkel belysning. Sitter man innerst i et hjørne kan det faktisk være vanskelig å se hva man får å spise. Dessverre gjør hvitkalkede vegger og metall lite for å senke støynivået. Gjestene varierer i alder, men det er som regel privatbesøk man foretar her. Den upretensiøse og intime stem ningen passer ikke helt for strenge menn med dress og stresskoffert. Menyen presenteres på store, men uhåndter lige metailplater. Tilbudet er ikke stort, men vei valgt. Hvis man skal sette kjøkkenet i noen bås må det bli moderne europeisk. Posjonene er rause og rettene passe oppfinnsomme. Vi prøv de sjøkreps med guacamole og soltørkede tomater og ble ikke skuffet. Jordskokksuppen var også nydelig, og ikke det minste i nærheten av helsekostfølelsen man får ved synet av den ne stakkarslige, lille rotveksten. Hovedrettene inneholder nesten nok protein til å dekke kroppsbyggers dagsrasjon, her er man nemlig . ikke gjerrig når det gjelder størrelsen på kjøttet eller fisken. Dagens fisk var tunfisk. Den kom med grønnsakspizza krydret med fersk chili og potetbåter. Reinsdyret hadde et mer klassisk til behør, glaserte grønnsaker og potet, men var nydelig tilberedt. Breiflabben var det heller ikke noe å utsette på. Fisken var fast og tilbehøret passende. Etter forrett og hovedrett greide vi ikke å få ned en dessert, men med navn som indianerkake og limegrateng, kan man la seg friste.

HIRfCjB

MM| IHfafljjB 9BH

Servicen på Kokopelli er smilende og super sympatisk, men samtidig så vimsete at det grenser mot det kaotiske. Noe som bl.a. resulterte iat vi endte opp med en hovedrett ekstra på regningen. Som vi ikke oppdaget før kom hjem. Bokstavlig talt en strek i regningen på en ellers god restaurant kveld. Åpningstider: fre-lør 11-00.30, søn 1200.30.

ke- og skalldyrsuppen eller de stramme, men deilige akevittmarinerte lammelårene (som en julefest på tunga) skjønner man at man er i gode hender. Hadde bare hovedrettene vært av samme kaliber ville vi gått ut i vinterkulda med et større smil om munnen. I og for seg smaker hovedret tene godt nok. Det er ikke det. Problemet er at hvis man bestiller fisk får man nesten bare fisk. Hvis man bestiller kjøtt, får man nesten bare kjøtt. Er man heldig ligger det en fire-fem små potetskiver under det digre fiskestykket, eller et par asparges under kjøttet. Kanskje det er moderne, eller kanskje det kalles for minimalis me og egentlig er fancy. Men for oss som prø ver å følge ernæringsrådet og få i oss "fem enheter" om dagen, er det eneste resultatet at vi får dårlig samvittighet. Og eventuelt rumlende mage.

Jentene gjorde stor suksess med I ”Ladies' Night" før jul. Nå er det guttas tur: Ingrediensene er rock'n roll, trange bukser, svart lær og høyt testosteronnivå.

JaSl |

i intense rockelåter fra 60-tallet og frem til i dag,i og smittende smittende spilleglede I | høy høy partyfaktor partyfaktor og spilleglede vil vil I gl gi deg deg det det helt helt store store admallnkicket! adrenallnkicket! 1 Bi MM Mi MM . Bh Mi mm

Wlpgr

||Sy w» Jjl-

NATT&DAG MARS

IcÅaoi PIZZA

Man-Fre:

I Besøk oss pä h|«met over Slottsgata i Toflbugata |

East

Restaurant Sushi

Frognerveien 8-10 Designersushi. Høyt tempo og full satte bord i ung og populær sushi bar på Frogner.

Torggata 24 Skjult bak et skummelt mafiaaktig inngangsparti ligger denne intime, vennlige og rimelige sushirestau ranten. Full sushi-valuta for slunkne lommebøker.

Fuji Munkedamsveien 100 Akseptable priser og kjapp service i en liten og lys sushibar. Fuji hadde vært en gullgruve hvis den hadde ligget nærmere sentrum. Byens mest populære take away-sushi. Nippon Art Tordenskioldsgate 8 Representasjonssushi. Mye forret ningsfolk i lyse og moderne loka ler. Eget avlukke for autentisk sit te-på-gulvet-og-spise-opplevelse.

HVOR...

X ? Pub • Disco

?lrjne4v . l/rt/- r,y / itt/ttu

Ekte australsk bar

2§§ög> Åpent: Søn-tors til 0400 Fre-lør til 0600 Rådhus plassen - Fr. Nansens plass 7, 0160 Oslo Tlf: 22 33 34 58

Digre og deilige sushibiter tilbere det av mesterkokk Seigo Sato. Mye japanere blant gjestene og en takk fra det japanske hopplandsla get på veggen.

JAVA KAFFEBAR Ullevålsveien 45 B En bitteliten kaffe-oase med utsikt

KAFFEBRENNERIET

mot St. Hanshaugen. Minimalistisk og stilrent, men likevel varm stem ning. Den usedvanlige hyggelig betjeningen gjør at Java definitivt takler konkurransen fra to Kaffe brennerier i umiddelbar nærhet.

Kaffebrennerienes svar på McDo nalds. Du vet hva du får, nemlig helt grei kaffe. Du må imidlertid regne med å stå i kø og møte en opplært upersonlig betjening. Stemningen er hektisk og travel, og støynivået er ikke akkurat lavt. Mye barnefamilier i helgene, og travle, vellykkede og pene lunsjspi sende mennesker på hverdagene. Åpningstider: man-fre: 07.3019.00, lør: 9-17, søn: 12-17.

Litt dyrere, men det er åpenbart for smakes skyld. Glimrende kaffe, mye iskaffe-varianter og hjemme bakte bakervarer. Godt polstrede stoler på utsiden hindrer potensiel le urinveisinfeksjonerfor røykere. Java vant norgesmesterskapet i Baristakunst (Kaffebarkunst) i

KAFFE & KREM SOLLI PLASS Drammensveien 30 Et klassisk, lite kaffebrenneri som avliver alle myter om at kaffebarer bare er for travle, effektive, unge og kule mennesker. Stedet er avslappet og atskillig mindre stres-

Ullevålsveien 39

STOCKFLETH'S KAFFEBAR Lille Grensen, Karl Johansgate 25 En av de første kaffebarene i Oslo. Et greit sted for en kjapp lunsj eller en liten shoppingpause. Ekstremt sterk kaffe gjør Stockfleth's til et ypperlig sted å innta en rask mor genkaffen før jobben. Hele 14te sorter, herlig utvalg av dessertkaf fe og et kakeutvalg som i det fulle tilfredsstiller sukkerhungrige mun ner. Betjeningen er hyggelig og svært behjelpelig med anbefaling er dersom valget kvaler blir for sto re. Ingen uteplasser for røykere. Rent og delikat sted for travle mennesker, og garantert fritt for barn og eldre. Åpningstider: man fre: 07.30-18, lør: 10-17, søn:

"wetcome to tke

M>L lu

Brasserie Brasserie

NATT&DAG MARS

Friday's ned i støvlene hvilken som helst dag. Åpningstider: søn-tir 1701, ons-tor 17-02, fre 17-03, lør 1303. BAR BOCA

PALACE GRILL

Thorvald Meyers gate 30 Bar Boca er en av byens minste og samtidig beste barer. Som en

Solligata 2 Palace grill er to brilliante steder: et vannhull og et mathull. Vannhul-

direkte motsats til McDonalds på den andre siden av gata holdes Griinerløkka-ånden høyt i hevd med varm stemning og raffinert 50-talls-interiør, mens behagelig cool jazz snurrer på anlegget. I tråd med 50-talls profilen har Bar Boca et godt utvalg i klassiske cocktails. På dagtid fungerer stedet som café med enkle lunsjretter. Åpningstider: 11-00.30 alle dager.

let - baren - er mest for deg som synes at roots-bølgen burde fortsette inn i neste år tusen. I restau ranten rotter kokkene Øyvind Hjel le og Ole Martin Alfsen seg sam men, og kommer fram med heftige, velsmakende kreasjoner med varierende grad av rocke-kok keri. Det er ikke mulig å bestille bord på Palace, og ventetiden i baren gjør at du risikerer å sette deg til bords halvfull og skrubbsulten. Men ventingen belønnes rikelig. Kåret til et av Oslos 10 beste spisesteder i Natt8cDag. Åpningsti der: man-lør: 16-22, baren har åpent til klokken 01.

BOLLYWOOD DANCING Solligata 2 , Oppkalt etter verdens mest fjollete filmindustri er det bare naturlig at Bollywood Dancing inneholder en liten dose fjolleri. Her snurrer discokulen i inngangspartiet i et distansert lys. Trivelig vestkant-kli-

SIKAMIKANICO Stortorget 10

entell og ofte stor stemning på ukedagene. Bak det nonchalante langrommet skjuler det seg tro det eller ei et av byens bedre kjøkken. Burgerne er sagnomsuste og middagsrettene fantasifulle og velsmakende. Åpningstider: alle dager 15-03.30.

Etter å ha prøvd seg som kaffebar etter Seattle-modellen, har dette lille stedet midt mellom Justisen og Glassmagasinet foretatt en transformasjon: Sikamikåniko fremstår i dag som en fullblods musikkbar, med en svært god dansefot innen byens entusiastiske drum'n'bass-miljø. Ungt, alternativt klientell og avslappet stemning, seiv på fredager og lørdager. Åpningstider: man-tors 13-02, fre lør 13-03.30, søn 18-24.

HORGANS Hegdehaugsveien 24 Like mye en institusjon som et utested. Her har vestkantungdommen i en årrekke samlet seg for å dyrke sin interesse for racersport, 80tallshits og Docksides med spesialknuter. Baseballcap'ene henger

Øvre Slottsgate Øvre Slottsgate 23 23

trenger flere steder som Tørst. Enkelt, men stilig interiør med pro fesjonelle og hyggelige bartende re. Den nye Grunerløkka-eliten har trykket stedet til sitt bryst. Her går man med designerbriller uten å skamme seg, og ingen setter ølen sin i halsen hvis du bestiller en drink de aldri har hørt om. Tørst ligger vegg i vegg med restauran ten Sult. Åpningstider: tir-lør 1700.30, søn 17-24, man: stengt.

ZOO LOUNGE Christian Augustsgate 7B Zoo Lounge byr på intet mindre enn kunstvideo å la carte over en 46" TV - ønsket kunst-opplevelse kan bestilles sammen med mat og drikke i baren fra et eget video barkart. Ny utstilling, nye inntrykk hver sjette uke slik at samtiden avspeiles til enhver tid. Utstilleren får sjansen til å "innrede" stedet etter eget ønske. Noen ganger vellykket, andre ganger enerveren de. Et helt unikt konsept og defini tivt det eneste av sitt slag i Nor ge... Europa? Verden? Åpnings tider: man-tors: 11.30-01, fre: 12-03.30, lør: 13-03.30, søn: 14-24.

xo Karl Johans gate 33 Ung, stilig og en smule pretensiøs café med et fabelaktig godt lunsj tilbud og mange pene mennesker både foran og bak baren. XO er velsignet med noen gedigne vind uer ut mot Rosenkrantzgata slik at man kan leke Gud og evaluere utseendet/klesstilen til de forbi passerende. XO er like velegnet for en pustepause fra shopping hysteri som for sene kvelder på byen. Kåret til årets utested av Natt8cDag i 1997. Åpningstider: søn-tir:12-01, ons: 12-02, tor-lør: 12-03, søn: 13-01.

TØRST Thorvald Meyers gate 26 Oslo trenger flere nye barer. Oslo

T andoori indian Tandoori Indian

Restaurant & & Bar Bar Restaurant

Aiie Æ Xé\\ / \ \ '

1 • /C

«TH I I

T3 . J^9 Åpningstider: JF^Ie/ilMan-Lør11 00-0100, søn 13 00-2400

(inngang Egertorget) (inngang Egertorget) nt: 22 22 33 33 63 63 73/72 nt: 73/72

Tif:2260i090 Carf og V inbar

FRASCA TI restaurant, bar & nattklubb Stortingsgaten 20 0161 Oslo •223365 65

coca

met er som vanlig på topp, og kjøkkenet byr på strålende ameri kansk matkunst: lammeburgere, kalkunsandwicher og diverse mek sikanske burritovarianter. Slår TGI

livstrett og automatisk betjening, er dette et sted du får lyst til å bli en stund og nyte livet på. Åpnings tider: man-fre: 7-19, lør: 9-18, søn: 11-18.

stengt.

_A-_ jwplSft

fremdeles

lige unge menn og skravlende venninner til pensjonerte ektepar som nyter det store utvalget av bakervarer. Til tross for en smule

kat og godt. Åpningstider: man fre: 07.30-19, lør: 9-17, søn: 12-17.

Andreas Viestad Matskribent i Dagbladet Jeg og kjæresten min har blitt invitert til Zanzibar. Østkysten av Zanzibar er som Bountyreklamene på 80-tallet, masse palmer, klart blått hav og ellers bare strand, strand, strand. Det er masse fersk fisk og krydder på øya, og utrolige muligheter til å leke seg med smaker - sånne ting har jeg begynt å planlegge, for jeg blir sikkert utkommandert til kjøkkentjeneste. Selve festen kommer til å bli storslått. Men det kommer ikke til å å være så mye raketter og slikt, så ved midnatt skal jeg ligge å skvulpe i vannkanten og se på månen over det indiske hav.

sende enn sin søster på Majorstu en. Klientellet består av alt fra ens

1998. Åpningstider: man-fre: 7-18, lø: 9-18, søn: 11-18

£33

Shogun Drammensveien 30

De som ikke har planlagt hvor festen skal stå på nyttårsaften 1999 kan risikere å feire kvelden alene, med bestemor eller med en litt døv venn. Det er på tide å gå i tenkeboksen, før nyttår kommer som eh... julaften på kjerringa. Hvert nummer fremover spør vi folk vi kjenner om hvordan de løser denne reelle år 2000-problematikken:

K En ny brun Café i mellomeuropeisk stil - med variert utvalg

’

ilt

o o CO h-s o CN CN LU I— cr> < O U od CO LU Od >“ CO >-; LU >

jMy

CO D

Wlu

U X LU Q LU I D CO Qd f CO Cl

«SSHjH

,. r

/> \ p|W>.

* >'"*sl<^<^^^^^'> /

if fc4

- - ~" Ifll |å i

wa*<<g Ws*?' *

" jßffiS/ JU? Wl|a j

.jjflHßik- lik: ...

' f? "XX /;

'/ X

IBS ifsliv

T |

'"'

| , ,<^a(|ja^r/ \

';’

D&G DOLCE & GABBANA

OCCH I A L I

‘- :

' • •;.

..låj-piÉÉj m

| >\C x?fl|Pi|||ff

S ||||? A'!’f'^é'f^W^m:-

' ’

flL W*'

1A ?w >®t»

>» $ ;"

f MsW i

'/ :;

..v. .,

;' ’|f f |

VII 3&I?®''' 1il I

\ |K? , Jh/ \

' <

<|£|p$

-2

£% a»Bffllife' s*

-A

;A . ; , //f „ -’v ÉIÄKÄ T - /.r»

' £iÉNÉÉfNÉi \'./ '-°f-';oA «$ «

' 3>É?k

i^Ké/\^

>> .

{ * rff£^rfulv>A<

,ä;

Universitetsgaten 26 En institusjon. Og som institusjoner flest har Barock sine fordeler og ulemper. Fordelene er blant annet et særdeles velfungerende natt klubblokale. Ulempene erfor eksempel et helt ubestemmelig kli entell. Her mingler designere med bodybuildere, og studenter med bilselgere. De aller fleste er pent kledd. Musikkprofilen besørges av resident-DJ Claes, som er en av

BLÅ

IB v AAA A >r. s '" 'x : < >r *\$ SÉ» SHHRf | A v V%crf^A^AoT' S k\ ?AV\'if

\o |§ %jj£ r-,4 c^SA,v /|c)y> É" [p

-A’:! SB&Sl 'Jpr> j/f' V

BAROCK

byens mest rutinerte. Usedvanlig profesjonell barbetjening gjør at de stive prisene er litt lettere å takle. Åpningstider: ons-søn 21-03.30.

—%'*%•

il > m%m$.äw& s$ r

> v"!^

&£

*>ÄÄ£|&

Brenneriveien 9 De gamle verkstedslokalene ved elva har blitt en av Oslos heteste utesteder. Her er jazzen så forban na levende at det gjerne blirtrangt om plassen. Alltid bra konserter i helgene, hyggelige priser, og en av byens mesttrivelige uteservering er om sommeren. Ble kåret til byens beste nattklubb av Natt&Dag i 1998. Åpningstider: tor og søn: 20-01.30, fre-lør: 21 -03, man-tir: stengt.

sgy

CASTRO Kristian IVs gate 7 I de gamle lokalene til Rebekka West møtes frisinnede festløver

med opptil flere legninger (både homser og lesber) for å danse og kline til 80-talls disco og moderne house/club-musikk. Man har klart å utnytte det allerede litt overdådi ge preget i en riktig dekadent ret ning. Åpningstider: Tir-søn 2103.30, man: stengt.

THE CHURCH <?’ fäi '

I''

- ||||ft

'', 0 '

ftfjls/-'

'"’ '•• ' •' ' ‘

‘A^::;A.A'A;. Ay..: '

: : AV'

, ". ' , ' .

Karl Johans gate 10 Ibiza-inspirert nattklubb i de gamle lokalene til Enka, byens legendaris ke homsedisco. De fem etasjene gjør sitt til at ingen lidér av plass mangel. Musikkprofilen spenner fra techno til deep house. Ekstatisk og tettpakket på sitt beste, øde og ungdomsklubbaktig på sitt verste. Åpningstider: fre-lør 22-03.30.

GALLERIET Kristian IVs gate 12 1*m

Etter en periode med niks skjenke bevilling og stengte dører er det igjen full rulle på Linda Johansens Galleriet. Tre etasjer med alt fra pianobar til blålys-techno gjør Gal leriet til en av de største nattklub bene i Oslo. Helkommersielle DJs sørgerforen "folkelig" stemning. Åpningstider: fre-lør 22-03.30

HEADON Rosenkranz gate 11 Takket være kompromissløs funkfi losofi og relativt udemokratisk dørvaktideologi har HeadOn klart å opprettholde sin posisjon som en av byens beste nattklubber i over 5 år. Ny, større bardisk og lysere far ger på veggene er med på å fjerne noe av det tidligere bunkerpreget. Mest stas i helgene, men det er midt i uka at du treffer de interes sante folkene. Åpningstider: ons lør: 22-03.30.

NATT&DAG MARS

B ~ ,H.. .8,. •j jj * ti jj"h h ~ "Iii.it Bmm «B. *u» *{.... S *t‘H*‘ B

•Sr* ts ,vtf»

4"?. *Lr B

««.

STsaiigisgalsKap Hvor mye er ord verdt for tiden? ikke særlig mye. I alle fall hvis vi bruker litteraturen som mål. For i de siste årene har murstein på murstein sørget for et betraktelig mindre tittelgjennomsnitt per hyllemeter. La oss ta en titt. Kjartan Fløgstad skrev ifjor romanen Kron og mynt. Eit vedde mål. Den er 521 sider lang. Erik Fosnes Hansens Beretninger om beskyttelse er på 556 sider. Og det er bare første del. Steinar Løding ga i forfjor ut romanen Jernalderdrøm. 571 sider. Også den er en første del. I disse dager kommer Trekkoppfuglen av japaneren Haruki Murakami på norsk. 637 sider. Karl Ove Knaus gårds Ute av verden. 700 sider. Også der antydes en fortsettelse. Tom Wolfe, A man in full, 742 sider. Don DeLillo, Underworld, 827 sider. De to siste er under oversettelse til norsk. Bare for at det er sagt. Karl Ove Knausgårds roman Ute av ver den består av 700 tettskrevne sider. Per side er det omtrent 450 ord. Det er tilsammen 315.000 ord. Så vet du det. Men hvorfor må en forfatter skrive så mange ord på en gang? Hva er det han egentlig ønsker å si? Åpenbart ganske mye. Kan skje akkurat ALT SAMMEN, og det nettopp PÅ EN GANG. Intet mindre. Vi går jo mot Slutten. Men samtidig som bøkene preten derer å gi større og større oversikt mens det tikker mot deadline, blir hvert ord altså mindre og mindre verdt. Bøkene eser ut, siste ord blir aldri sagt, og vi blir sittende hele sommeren, hele året, for å komme oss gjennom dem. Til slutt blir hele verden en bok, og da er liksom litt av poenget borte. For eksempel. Steinar Lødings roman er egentlig tenkt som første del av det femte kapittelet i en roman på seks kapitler. Det er 7000 sider! Det er 3,15 millioner ord! Nei, Kjell Askildsens og Raymond Carvers tid er over. Idag konkurrerer forfatterne om å være milleniumets krønikere. De foretar formidable panoramasveip over alle tings tilstand. Bare titlene avsiører dem: Underworld, Jernalderdrøm, A Man in Full, Ute av verden. Det er litterær stormannsgalskap. Forfatterne ikler seg guddommelige gavanter. De er Skapere. De er Domme re. Det er et ønske om å sette punktum. Det store punktumet. Men. Seiv om Ordet var i Begynnelsen, så er det nok ikke der mot Slutten. For etterpå kommer Penguin-utgaven. tekst: Mattis Øybø illustrasjon: Dennis Eriksson

JAZID Pilestredet 1 7 Jazid er den mest alternative av byens danseklubber. Mørkt lokale som kunne hatt godt av en liten oppfriskning. Musikkprofilen er frilynt med innslag av undergrunnshouse, latin, big beat, soul og jung-

dre løssluppen. Banging house over anlegget. Sam's er et naturlig stoppested etter en drink på Tørst eller en middag på Temple. Åpningstider: 22-03.30

le. Ukjente og kjente DJs fra utlandet flyes inn med jevne mellomrom. Lokalet huser også byens minste plateforretning på dagtid. Åpningstider: tir-lør: 10-03.

Byens beste DJs og trivelig betje ning gjør dette lille stedet til et perfekt hangout for byens house elskende kulturelite. En klubb hvor internasjonale DJs av klasse villig stillig opp for en slikk og ingenting. Torsdager er kvelden for det legendariske Superreal-konseptet til Olle "Housegudfar" Løstegaard. Åpningstider: onsrsøn:14-03.30, man-tir: stengtv

NEON Hegdehaugsveien 24 Den mest populære nattklubben på vestkanten. Lykkelig familiestemning råder blant gjestene, beinhard doorpolicy blant dørvaktene. Musikkprofil: dance, listetoppere og funk. Åpningstider: fre-lør 23-03.30. SAM'S BAR Markveien 35 Grunerløkkas første klubb med dansegulv ligger i kjelleren til første shoppingssenter. Mye stål og krom i baren skaper en futuristisk stemning å la Skansen, men Sam's er rensligere, og moroa her er min-

S KAN S E N Rådhusgaten 24

SO WHAT! Grensen 9 Ungt og energisk sted med mange svartkledde stamgjester i begynnelsen av tyveårene. Gammel og ny indie over høytalerne og mye synth-nostalgi. Forskjellige kon septkvelder og konserter. Ble kåret til Årets beste nye utested i Natt&Dag 1995. Åpningstider: man-fre: 14-03.30, lør:12-03.30. Søn: 16/18-03.30.

ESNINGs FRO FUGLEPERSPEKTIU

: $4

JllillllllllfP%

HARUKI MURAKAMI

for å forstå hverandre." Denne telefonoppring-

Trekkoppfuglen (pax) -7—71 Gode bøker er farlige ting. De foran, drer rett og slett på livet mitt. Til tider ganske mye. Eksempler: Etter at jeg hadde lest Naiv.Super gikk jeg hen og kjøpte meg en frisbee. (En liten forandring kanskje, men dog noe.) Dag Solstads Genanse og verdighet kastet meg ut iet alvorlig tilfelle av eksistensiell angst, til tross for at jeg da bare var 23 år gammel og student, og ikke en middelaldrende lektor. (Den er jo litt større.) Og Don Delillos White Noise forandret måten jeg tenkte på. (Au!) Ja, faktisk. Ikke mindre. Disse endringene er, i tillegg til at de er farlige, også et godt barometer for at jeg leser god litteratur. Under lesningen av Trekkoppfuglen av den japanske forfatteren Huraki Murakami, tok jeg meg seiv i å ta på mitt eget ansikt, se lenge og meditativt på hendene mine, og titte ut av vinduet i leiligheten og lure på hvordan det hele henger sammen. ALT SAMMEN, altså. Skjønner? Og det er jo ikke så rent lite for én enkelt roman. Så bare for å ha sagt det: Trekkoppfuglen er meget god litteratur. Romanen handler om den arbeidsledige Toru Okada, som i begynnelsen av romanen steller hjemme for sin arbeidende kone Kumiko. Plutselig ringer telefonen og en ukjent kvinnestemme sier: "Ti minutter takk. Mer trenger vi ikke

ningen er det som starter den flom av begiven heter som setter Toru Okadas liv på hodet. Hans kone förlåter ham, han kommer i kontakt med to psykiske medium av noen kvinner, han klatrer ned i en tørrlagt brønn for å tenke over ALT SAMMEN (han også), han blir skjenket overna turlige krefter etter å ha oppholdt seg der nede i tre dager (?!), og må hele tiden bryte mentalt mot skikkelser med djevelske trekk. Blant annet. Det er ganske voldsomt det hele. Men det er bra. Og det som gjør Murakamis roman så bra, er at den samtidig er vennlig og vrien. På en gang. For det er ikke noe egentlig plot. Alle trådene som kastes ut i løpet av de 637 sidene, er så inn fløkte at jeg aldri helt klarer å holde tritt. Likevel er den lekende lett å lese. Jeg flyter med i flommen av begivenheter som styrer Torus liv. Dette er den store paradokset ved Trekkoppfuglen. Toru Okada selv er typisk for dette, eller som en annen skikkelse i romanen sier om han: "Helt sant, du er jo en supernormal fyr, men så gjør du så mange unormale ting." Trekkoppfuglen kan leses av et barn, men berører samtidig sfærer der spørsmål om, ja, ALT SAMMEN, dukker opp. Og det er her jeg begynner å frykte for min egen sikkerhet. Det tar på å sette spørsmål ved det hele. Tro meg. Man vet aldri hvor man ender opp. tekst: Mattis Øybø foto: Sune Eriksen

ge vaskeseddelen, handle om bøker (faen heller, jeg skriver jo om bøker), om et frustrert sex-liv (hvem har ikke det) i London (hipt nok). På den korte tiden jeg bladde igjennom den fant jeg referansertil Pulp Fiction og Fargo, samt spark til bokbransjen, til litteratur, til kunst. Jeg kjøpte. På engelskavde lingen på Norli den dagen ga jeg etter for en tilbøyelighet: Narsis sisme. Kort sagt: Jeg var hypp på å lese om meg seiv. Hovedpersonen Matthew er en mislykket romanforfatter som job ber i en bokhandel, der et sett med andre mislykkede kunstnere også jobber. Disse arbeider sam men, ligger med hverandre, og dis kuterer kultur som sveiper fra det lave til det høye; fra diskusjoner om The Simpsons til definisjoner på den post-postmoderne roman(!). At dette skal handle om meg sier kanskje mer om hvem jeg tror jeg er, enn om denne boka. Men likevel. I lesningen var identifi kasjonen så stor at min latter over meg seiv etterhvert ble beklem mende. Hvorfor? Vel, romanen gir svaret. I en samtale Matthew har med en litterær agent om hva slags bøker folket vil ha, faller den ne lille passiaren: People want to read about stuff they've done. The shit that happens. And what could be more universal og sympathetic than the angst of growing up?/ So you want me to write a book about masturbation, is that it?" I øyeblikket vi oppdager vår selvnytelse hater vi oss seiv. Litt. Mattis Øybø ROLLING STONE: THE '70S (ROLLING STONE PRESS)

Jeg elsker 70-tallet. Jeg har gjort det helt siden jeg ble født den 2. januar 1970. Jeg prøvde å nå frem til dag én, men jeg kom til kort. Så mye elsker jeg 70-tallet at hvis jeg kun ne sette meg inn i en tidsmaskin, ville jeg antakelig ikke transportert meg tilbake til Platons Athen eller til Dantes Firenze. Nei. Til min gamle historielærers irritasjon ville jeg skrudd inn tidsmåleren på 1971 og gått på konsert med Sly & the Family Stone. Eller jeg ville kavet meg gjennom køen på Studio 54 og drukket Pinå Coladas med Bian ca Jagger og Andy Warhol. The 70's fra Rolling Stone er et forsøk på å definere et tiår som var så utsvevende og røykfylt at det nærmest motsetter seg enhver definisjon. Et stjernelag av skriben ter deler sin fascinasjon og sin for bløffelse med oss over et tiår som ingen likte, men som i stor grad fortsatt bestemmer mye av det vi tenker og gjør på 90-tallet. Og i stedet for å fortelle de samme gamle historiene om igjen er det lagt vekt på personlige arti kler. Den er skrevet av folk som var der, midt i begivenhetenes gang, eller som øyenvitner. Når artikke len om president Nixons avgang skal skrives, gir man ordet til en CBS-reporter som faktisk stod og ventet utenfor Det hvite hus, den dagen Nixon flyttet ut. Det er slikt som gjør at Rolling Stone: The 70s er mer enn en historiebok. Den er en tidsmaskin: Du får følelsen av å ha vært der seiv. Historielærere har alltid hoppet elegant over 70-åra. Det er derfor denne boka er morsom å lese. Det er også derfor denne boka er vik tig å lese. Noe av den uforskam mede friheten og den taktløse ..

EDWIDGE DANTICAT Ved elven Massacre (pax) “ J"| Eksotiske damer fra fatti. . ge land er populære her i VT__I ytringsfrihetslandet. Særlig hvis de skriver bøker. Selvsagt kan de komme til vårt oljeopphetede bokbad og fortelle sin brutale historie. Særlig hvis de er i ferd med å dra en Jostein Gaarder internasjonalt. I fjor var det Roy fra India og London. I år er det Danticat fra Haiti og New York. Hennes fortelling om haitianerne som ble massakrert i Den dominikanske republikk i 1937, har vakt oppsikt i Verdens-Norge. Jaså ja, tenker du kanskje. Enda en dame som slenger seg på denne mote-etniske bølgen. Enda en kvinne med den hudfargen og tematikken alle kjøper. Og så ser hun trist ut. Og navnet hennes er rart nok til at selvhøytidelige litterater kan overgå hverandre i solidarisk og korrekt uttale. Enda en bok som er god bare fordi den beskriver banantrær og bambusskudd og sitrongress og kjærlighet og blod. Du tar feil. Denne boken viser deg noe du ikke har sett før. Denne boken legger fram et puslespill du

avantgarde [fr., egtl. 'fortropp'] som går i spissen for en ny retning. Brukes om designere som gjør klær som alle andre kommer til å kopiere om noen år. Begrepet står spesielt sterkt i Belgia, eks: A.F. Vandevorst, Olivier Theyskens og Helmut Lang. Tidligere var avant gardistene litt utenfor den tradisjo nelle moteverden, men i løpet av de siste årene har de blitt de mest populære i gjengen. Kapres til de gamle motehusene for å få sving i syskrinet og presseomtalen, eks: Martin Margiela til Hermes og Ale xander McQueen til Givenchy.

ikke ante eksisterte og lar bitene falle på plass slik du fryktet at det skulleskje. Her møter man en meningsløshet som gjør vondt. Liv som blir ødelagt uten grunn. Eller på grunn av noe grusomt umenneskelig. For ikke å si menneskelig. En scene utspiller seg på en grenseklinikk på Haiti, hvor noen få overlevende utveksler erfaringer om alle likene de har kravlet forbi. "Det var ikke bare gribbene heller," var det noen som sa. “De pene fuglene ble menneskeetere de også, svalene, sangfuglene, ja, til og med de små kolibriene, de ville smake på kjøttet alle sammen. " Ved elven Massacre eier ikke mye humor. Enkelte ganger blir ordene til Danticat vel store. Men de fleste hendelsene, fra mishandlinger til kjærlighetsmøter, er så sterke at ordene har dekning. Derfor blir hushjelpen Amabelle en hovedperson som griper deg. Derfor forteller denne romanen en historie som er mer essensiell enn hva tilfellet vanligvis er når Erlend Loe møter Kjell Askildsen i et og annet skrivekunstutdannet skilsmissebarn. Susanne Hedemann Hiort

bitte mamboer, enda mer utspeku lerte enn dem som får mor til å vas ke armhulene for seg. I sin siste bok skriver den meksi kanske forfatteren Martha Cerda historien til et ufødt guttebarn som ikke VIL bli født. Fra han blir unn fanget i 1943 i Guadalajara til han fødes under et jordskjelv i Mexico City i 1985, foranlediget av ordene "Ha deg ut, din drittsekk" fra sin kjærlige mor. I motsetning til oss andre har barnet lært seg alt det han behøver å vite om verden fra sin utkikkspost ved morens navle hull. Man blir innviet i episoder fra andre verdenskrig i Mexico, opp tøyer, fattigdom, kunstnermytene Diego Rivera og Frida Kahlo og sosiale omveltninger frem til dagens desillusjonerte land. Slik sett skal vel Vi som elsker hveran dre så høyt være et forsøk på å skildre landets historie via et foster og hans mor. Jeg er ikke helt over bevist om Cerda lykkes. Til tross for at romanen til tider er under holdende nok i sin magiske realisme, tror jeg nok at boken, i motsetning til hovedpersonen, har modnet litt for lite før den kom til verden. Hilde Østby

MARTHA CERDA Vi som elsker hverandre så høyt översatt av hege hammer (Gyldendal) # Kunne du tenke deg å være gravid i 42 år-samI..., menhengende? Ikke jeg heller. Guttebarn som klamrer seg til livmoren til de er middelaldrende kan vel kalles verdens mest inn-

JAKE POLLER Reach (Jonathan Cape) Det er nå klart at jeg skaf _ fet meg denne romanen av helt gale grunner. Da jeg sto der i bokhandelen og blad de igjennom den, var det så mange ting som talte til dens fordel: For fatteren var født i samme år som meg (71), boka skulle forøvrig, iføl-

eksperimentviljen fra 70-åra har gått tapt på veien inn i 80- og 90tallet. Noen av spøkelsene som oppstod på 70-taller lever i beste velgående ennå. Det er derfor jeg vil at du skal gå ut og kjøpe The 70s nå og lese den fra perm til perm. Det er en fet bok, rett og slett. Gaute Drevdal KNUT SAANUM Ketman (ASCHEHOUG)

Det er for mange ensom me menn i norsk litteratur. Bare så det er sagt. Jeg er rent ut bekymret for deres mentale helse, der de deiser rundt på side ne i utallige romaner, utfører en rekke uten tvil besynderlige hand linger, uten evne til å etablere noe som kan ligne en normal relasjon. Forholdet til familien er mildt sagt problematisk eller ikke-eksisteren de, en kjæreste klarer de overhode ikke å være på talefot med uten å begynne å braute, nei, ikke en gang ovenfor venner opptrer disse karakterene noenlunde alminnelig. Det er igrunnen ganske triste grei er. Og det er kanskje meningen. Men etter å ha lest en roman på roman med slikt, blir det ærlig talt bare trist. Jeg kunne sikkert prestert noe her om mentalt nullpunkt, om modernismen, om oppløsningen av subjektet, eller for den saks skyld om redningen gjennom språ ket, men nei. Dette prosjektet er over. Grensen er nådd. Den går her. Mattis Øybø COLSON WHITEHEAD The Intuitionist (granta paperback original) # m For litt siden dro jeg ut til Gardermoen for å hente min mor. Flyet var forsinket og jeg hadde dermed noen ledige timer. Jeg satte meg ned på en benk i en av heisene og leste Colson Whiteheads The Intuitionist. Whitehead's roman handler om to fløyer innenfor det beryktede og prestisjetunge heismontørmiljøet, som begge kniver om samme herredømme i fremtidens New York. Den ene fløyen, empiristene, baserer all sin heis-kunnskap på sanset erfaring. Den andre, intuisjonistene, er en gjeng med religiøse mystikere som reparerer heiser ved å undersøke deres auraer, balansere deres energibaner, etc. Mange av intuisjonistene er svarte, og trakasseres både for sin følsomhet for heisenes mystiske bevegelser og for sin hudfarge. Ideen er fiffig, morsom, og vekker assosiasjoner til alt fra Ralph Ellison til Aldous Huxley og Thomas Pynchon. Når Whitehead ikke lykkes er det fordi romanen hans verken besitter Ellisons alvor, Huxleys vidd, eller Pynchons forskrudde humor. Da jeg forlot heisen - irritert over Whiteheads dårlige språk og hans pretensiøse toneleie - slo det meg at han også har valgt feil kildemateriale. Vårt undertrykte behov for mystisme tydeliggjøres ikke i vår omgang meg heiser. Virkelig spenning mellom empirisme og intuisjonisme kommer derimot til uttrykk når et fly tar av, eller lander, og passasjerene ber til Gud om å overleve dets uransakelighet. Min mor var ankommet. John Erik Riley

MA Hegdehaugsveien 27 Spennende design er varemerket til Ma. Butikken har eksistert i over ti år og kan tilby spennende krea sjonertil garderoben. Den fører merker som Paul Smith, Costume National, Diesel og Martin Margie la. Høsten 1998 tok den også inn belgiske A. F. Vandevorst, som er kjent for klær inspirert av førtital lets uniformer, og Ann Demeule meesters avantgarde og minima lisktiske klær. I vår konsentrerer den seg om mer feminine merker, som italienske Alessaridro Dell'Ac quas, aa milano, og greske Kostas Murkudis. aa milano er 2. linjen til Dell'Acqua, feminin og ikke så streng som for eksempel Costume National og Demeulemeester. Kos tas Murkudis lager også feminine klær, men blander blant annet inn elementerfra greske folkedrakter, noe som gir klærne hans et lekent og mykt uttrykk. MAX MARA Hegdehaugsveien 23 På hjørnet Hegdehaugsveien/Parkveien åpner italienske Max Mara sin første norske avdeling i midten av mars. Klesdynastiet Ferner Jacobsen står bak butikken. Interiøret er enkelt, rent og lyst, og klærne er klassiske, elegante og voksne. I denne butikken finner man alle linjene til motehuset Max Mara. Hovedlinjen og Sportmax er to av dem og de mest klassiske av linjene. Weekend by Max Mara er en underlinje, litt rimeligere og mer avslappet. PianoForte er selskapsklær. I tillegg selges sko og accessoirer. Kolleksjonene til Max Mara blir presentert i Milano og selskapet ble formet i 1951 av Achille Marmotti. I løpet av årene har flere designere tegnet klærne, blant annet Karl Lagerfeldt og Jean Charles de Castelbajac. PARAGON Byporten 700 kvadratmeter fordelt på to etasjer utgjør Paragon. Butikken er Tatlers siste og største satsing. Inspirasjonen til mastodonten fikk Tatler fra butikker som Solo i Stockholm og sportsbutikken Paragon i New York. Det er meningen at man skal kunne finne alt innenfor Paragons vegger; klær, sko og accessoirer. Den fører jeanslinjene til designere som Polo, D&G, Helmut Lang og Paul Smith blandet med street- og workwear. En rekke av merkene finnes for første gang i Norge, som raw denimmerket G-Star og Comodo. Sistnevnte donerer 10% av utsalgsprisen til arbeidet for frigjøring av Tibet. De blir også en av de første rene motebutikkene som fører Nike's mer stilige klokker, briller og sko. I tillegg til dette holder Paragon en imponerende lang liste med andre merker. Butikken ligger inne i Oslos nyeste kjøpesenter, Byporten, ved Oslo S. Vi krysser fingrene og håper at det får en hyggeligere skjebne enn Galleri Oslo.

NATT&DAG MARS

• -

I :A:AAV-A,:-y'A A/ ' • ; /: : •-. '. ' , . v. •:. •

- .

': .•••••. '

' ' :•

' .

• '..

; •. '

,7 -*

•

:. ,

.'.

" •>

;

.'..

- -1- -

-— -

r-^-—.-p-p-—-- -r - * . . . .

...

.. i

;

.' '

1y > .'.; .;... ••'

•

’

\; >** a

— '

----

--—

-..

•

'-"l '

.;... .

--: r^„,IT••'• .

:; ;

; /

: <&?, •

Itf^H \*

. ,.>y ;

;', >. v . y -.y.. yyy

AAvyyAy; y-’'^A'- A‘-

11111?ifeii11§AÉ-'

-vy'

.yy 1 >.

' :'

•

I| i '

::; '" '

••

: •

A, :

•

\ 4

d.'

‘

;

BJØRN GABRIELSEN

IVAR WINTHER

Smaken av kirsebær

Fucking Åmål

Regi: Abbas Kiarostami Steinknusemaskiner og livsvisdom.

Regi: Lucas Moodyson Bare spør Bjørn Gabrielsen

Gadjo Diio - den gale fremmede

Den utrolige sannheten

Regi: Tony Catliff Heftige takter og en rå røy, det er alt man trenger.

Regi: Hal Hartley Bare spør Bjørn Gabrielsen

Postman blues

Blade

Regi: Sabu Hallo Sabu, farvel tristesse.

Regi: Stephen Norrington Bare spør Bjørn Aune

FILli: FUCKING SUKSESS

A SIMPLE PLAN Regi: Sam Raimi I rollene: Bill Paxton, Billy Bob Thornton, Bridget Fonda Grådighet er og blir men.. neskets største svakhet. Hver gang grådighet kommer inn i bildet gjør vi ekstremt dumme valg. Når det gjelder men nesker, prestisje og makt, men særlig når det kommer til penger. Dette skjer gang på gang i Sam Raimis siste film A Simple Plan. Det er et klassisk scenario, i en snøk ledd småby i midtvesten. Brødrene Hank, en vellykket mann i sin beste alder, med en kjærlig, gravid kone, og storebror Jacob, en stygg, naiv og litt kort fyllik skal sette blom ster på farens grav. Med seg på lasset har de Jacobs ekle svirebror, Lou. Hank liker seg ikke noe sær lig, skammer seg nesten litt over brorens skjeve livsvei. Ved en tilfel dighet kommer de over et styrtet småfly. Ved nærmere ettersyn fin ner de en veske med 4, 4 millioner dollar oppi. For de tre står tiden stille en stund. De to fyllikene er ikke i tvil, mens Hank, streitingen, tenker mer på hva som er riktig. Tilslutt blir de enige om å ta peng ene, for det er jo ikke stjeling? Ting går aldri som de skal, og i for søkene på å rette opp feilene blir bare snøballen større, og mer uhåndterlig. Roller snues på hodet, og alle snubler i sine egne feller. Det er en lavmælt film som spa rer på de kraftigste virkemidlene, den benytter seg heller av en sni kende, klaustrofobisk og tross alt troverdig stemning. Bill Paxton er som en klippe i rollen som ikke- • lenger-så-streite Hank, mens stjer neskuddet Billy Bob Thornton gjør en bra, men kanskje i overkant karikert tolkning av Jacob. Er du Raimi-fan pga overveldende, sinn svake blodballetter som Evil Dead filmene blir du antageligvis litt skuffet, men den litt ekle spen ningen er der i fullt monn. En annen ting: Amerikanske snø-filmer er og blir fett. Bare tenk på Fargo. Det er muligens det som kan redde norsk film: Snø. Masse snø. Audun Johanssen

BRASILS HJERTE Regi: Walter Salles I rollene: Fernanada Montenegro og Vinicius de Oliviera En god etnofilm viser gjerne mye av sitt lands etnis ke særpreg, og vekker på den måten backpackeren inni deg. Festivalhit'en Brasils hjerte heter egentlig Central do Brasil, som er Rio de Janeiros hovedjernbanesta sjon. Her begynner filmen, et sted enorme mengder folk fosser gjen nom hver dag, og hvor Dora job ber. Dora skriver brev for analfabe ter, og tar seg godt betalt, tatt i betraktning at hun bare gidder sende noen få av brevene. En dag kommer gutten Josué med mora si, for å skrive et brev til faren som han aldri har truffet. Når skjebnen spiller lunefullt og lar hans mor bli overkjørt av bussen, er Josué for latt alene på jernbanestasjonen. Slemme Dora forbarmer seg ikke

over gutten, men hun forsøker å seige ham til organselgere. Heldig vis får hun dårlig samvittighet, stje ler gutten tilbake, men siden hun har brukt opp pengene hun fikk for ham, kan hun like gjerne bli med Jousé og lete etter faren. Så begynner reisen gjennom Brasil. Det mest fascinerende med Bra sils hjerte er nettopp Brasil. Landet fremstår som en merkelig verden. I Rio er det for fullt, det er mennes ker overalt. Det resulterer i en alles kamp mot alle, og i mylderet på jernbanestasjonen er det ingen som bryr seg om en liten gutt som er alene. Når Josué og Dora så rei ser ut av byen og inn i landet, skjønner vi at regissør Salles mener Brasil er preget av "splittede iden titeter": Reisen bringer våre to hei ter bort fra sivilisasjon og moderni tet og inn i et mystisk, vidstrakt landskap der religion og magi har et sterkt grep om bondebefolk ningen. En var og fin fortelling om for holdet mellom voksen og barn som byr på et par overraskende vrier. Ingvild Torsen

CHASING AMY Regi: Kevin Smith I rollene: Ben Affleck, Jason Lee, Joey Layren Adams, Kevin Smith, Matt Damon Mange vil nok vifte denne filmen vekk som en ubety delighet. Enten det eller måle den mot Kevin Smiths mes terlige gjennombrudd Clerks og konkludere med at Chasing Amy ikke veier like tungt. Jeg, derimot, ser en god histo rie som bæres frem i en særdeles vellykket film. Etter fiaskoen med Mallrats har Smith denne gangen valgt å trekke frem historien (frem for generellt pisspreik) som bæren de element. Dermed kan vi si at fil men handler om noe. Den handler om vennskap og kjærlighet. Handlingen spinner rundt ven neparet Banky og Holden, og hvor dan deres vennskap trues i det Alyssa dukker opp og Holden forelsker seg i henne. Denne hand lingen åpner for svært underhol dende samtaler om livets små øye blikk. I godt gjenkjennelig Smith stil er replikkene velformulerte, samtidig som de sitter som skudd • både i utførelse og innhold. Mye å le av, altså. Mer underliggende beskriver filmen hvordan irrasjonelle følelser for den man elsker kan bidra til å ødelegge et kjærlighetsforhold. Med en drivende god innsikt skil drer regissør og skuespillere hvor enormt vanskelig det kan være å forholde seg til en nåværende kjæ restes fortidige strabaser. Det er dobbeltheten mellom humoren på overflaten og det mer dystre underliggende temaet som gjør Chasing Amy til en film langt over gjennomsnittet. Det hele knyttes sammen og fungerer best i samspill og vekselvirkning med hverandre. Humor og tragedie. Men på den andre siden trenger du ikkje å kjøpe det følelsesmessige for å bli underholdt, ei heller kreves det humor for å la seg rives med av det mer følelsesmessige i filmen. Men det beste er selvfølgelig hvis du får noe ut av begge deler. Maria Fiirst

DU LER Regi: Paolo og Vittorio Taviani I rollene: Antonio Albanese, Lello Arena, Turi Ferro Brødrene Taviani har laget god film siden 1962. Det gjør de ennå. Med bred pensel tegner og forteller de om liv, død, kjærlighet og skuffelser på samme måte som de alltid har gjort. Det er så italiensk som mafia og opera. Og så tradisjonelt som spaghetti bolognese. Du ler består av to novellefilmer, den første heter "Du ler", den andre "To kidnappinger", og beg ge er basert på noveller av Luigi Pirandello. Den første har surrealis tiske ansatser og handler om en tidligere operasanger, nå bokhol derved musikkteatret. Han lever et middelmådig liv, men han ler i søvne. Dette får kona til å forlate ham, og han sjøl til å gå på veggen. "To kidnappinger" vever sam men to like hendelser: En kidnap per holder gutten Vincenzo fanget ved fjellet Ballaro på Sicilia, anno nittitallet. I dette fjellet ble legen Ballaro også kidnappet og holdt fanget til han døde for hundre år siden. Legen lærer sine kidnappere om universet og fysikken, mens Vincenzo og hans vokter spiller fot ball og tegner på PC'en. I begge tilfeller utvikler det seg et venn skapsforhold mellom fange og vokter som kaster et absurd lys over hele situasjonen. I begge filmene står historiefor tellingen i fokus, og den siste for tellingen er best. Hendelsenefra förtiden skaper spenning mellom den lille gutten og hans vokter på nåtidsplanet, som blir ekstra sterk når kidnapperen stadig danser rundt sin fange (han øver seg til en disco-konkurranse). Begge novellefilmene er god film, både form og tema er typisk italiensk og typisk for Taviani-brø drene. Taviani-brødrene ga meg noen av mine første store filmopp levelser men spørsmålet om forny ing melder seg. Du ler er absolutt severdig, men det ikke lenger like magisk. Ingvild Torsen

ELSK MEG BORT Regi: André Téchiné I rollene: Juliette Binoche, Alexis Loret, Mathieu Amalric, Carmen Maura Noe er rart i denne filmen, men jeg vet ikke helt hva det er. Den henger liksom ikke helt på greip. Noen steder vir ker det som om den er gått opp i limingen slik at viktige sekvenser er fait ut som følge av dette. På en måte gir Elsk meg bort faktisk inn trykk av å være basert på en bok, slik at regissøren derfor har forsøkt å presse mest mulig handling inn i de to timene filmen varer. Etterhver strammes regien, og de logiske sprikene blir færre. Iste den begynner Elsk meg bort å ta form som fortelling, en fortelling om kjærlighet. Om ekte kjærlighet, vel å merke. Vi blir kjent med Alice og Mar tin, og deres förunderlige kjærlig hetsliv. Det hele dreier om til å bli en vakker film om livets merkerdi ge vendinger og dets mange gåter. Juliette Binoche (mest kjent fra Kieslowskis Blå) spiller den kvinne lige hovedrollen. Ømt og innsikts fult skildrer hun et menneskets vandring fra fornektelse til dyp kjærlighet i møte med sin utkåre de. Som motspiller har Binoche

•'

: :: : :

S| ||

. v,::.

FUCKING ÅMÅL Regi: Lukas Moodyson / rollene: Alexandra Dahlström, Rebecca, Liljeberg, Erica Carlson, Mathias Rust, Stefan Hörberg Fucking Ivar! Hehe. I Sverige har dette blitt den største fucking filmsuksesv ' sen noen sinne. Og så har den "Fucking" i tittelen. Det er vel ganske sterkt? - Vel Bjørn, det er i hvert fall en utrolig kul og muntlig tittel. Man skjønner tegninga med en gang liksom. Hva handler filmen om? Jo, den handler om fucking Åmål, et lite drittsted i Sverige. Enkelt og greit. Dessuten er det gøy for folk som ikke banner så mye åsi tittelen, gjerne mange ganger etter hverandre. Jeg kan se for meg f.eks. Dagbladets Liv Jørgensen ligge på sofaen og hviske den, med et litt sånn innbitt ansiktsuttrykk. For øvrig tror jeg ikke de aller verste stresskristne egentlig skjønner hva dette ordet betyr. Jeg kjenner en fucking masse folk som virkelig, virkelig elsker Fucking Åmål. Skyldes det filmen, eller de jeg velger som fucking venner? - Det skyldes filmen. Den er veldig bra og vil formodentlig gå bra på kino her også. Pluss at de fleste vennene dine er godt under førti år gamle. Fucking Åmål er jo på en måte en remake av Wam & Vennerøds Sebastian: Handlingen utspiller seg i en fucking svensk småby, hovedpersonene er tenåringer som søker utover lokalsamfunnets fucking horisont, foreldreskikkelsene er fucking sympatiske, men fucking håpløse, og kjærlighetens veier er uransakelige. Hvorfor er Fucking Åmål så fucking bra, mens Sebastian eh... er mindre bra?

- Hvor skal jeg begynne? Det er jo befriende å se en film med mopeder uten at man opphøy er det til en egen moped-estetikk. Men mest fordi... Åmå/forteller en glimrende historie som dessuten er formidlet med en helt egenartet varme, menneskelighet og ikke minst realisme. Og da mener jeg ikke den type hælvete Gerda jeg vil pule-realisme, altså mest mulig grotesk, som W&V er representanter for, men den type realisme som gjør at man kjenner seg igjen og får sympati med rollefigurene. I mine øyne er Fucking Åmål en eneste lang god gjerning, mens Sebastian er et sammenhengende mare ritt av sugeturer, pilsdrikking og oppstyltet henging på gatehjørner.... Åmål er uten tvil et mesterstykke fra filmskapernes side, men de to jentene som spiller hovedrollene er ganske enkelt glimrende. Og ganske så snertne også, når jeg tenker meg om. Kjente du deg igjen i noen av scenene? Sjøl fait jeg for scenene der ungsauene blar lengselsfullt i skolens årbok etter bilde av den utkårede. Men du var kanskje blant dem som drakk sprit ved kiosken på hjørnet, du. - Jeg likte de følsonime møtene mellom de to jentene best, da svelget jeg ekstra tungt. Og joda, jeg drakk sprit som en motherfucker, men ikke foran kiosken. Jeg vil skyte inn at det var mange triste scener med han gutten som ble forsmådd. Og da lo mange av jentene en sånn ekkel hekselatter. Bitre kjerringer, de fortjener ikke pikk. Når du ser denne filmen, Ivar, synes du det er greit at du ikke vokste opp i en småby? - Ja, Bjørn. Det er jeg oppriktig glad for. Bjørn Gabrielsen & Ivar Winther

NATT&DAG MARS

s ; .. ifr

•swä*v -

" 'v%;i

denne gangen en ti år yngre skjønnhet ved navn Alexis Loret, og han gestalterer den merkelig ste mannen jeg har sett på lenge. Sammen spiller de to hverandre opp til på høyere nivå. Dette gjør at det sterke kjærlighetsforhol det som skildres blirtroverdig og interessant å ta del i. Det går altså ikke slik man fryk ter i begynnelsen. Og heldigvis for det. Maria Fiirst

»*•*" hH • h

I H i V- .-Si

JvSt\ %& 11 i å * i@p!

iV BHl~'.M i$$k. ./ mWmmm F irak -g v B f aJfflMHHa 4 v S&Bgftf. ]&%'

EVIGHETEN OG EN DAG Regi: Theo Angelopoulos I rollene: Bruno Ganz, Achileas Skevis Tro meg, det er ikke slik at jeg alltid liker filmer med . lange stillestående scener, lite dialog og mye melankoli. Angelopoulos' forrige film Odys sevs blikk for eksempel, var en traurigtålmodighetsprøve. Men denne er virkelig veldig bra. Stedet er Hellas, i tåke, regn og mørke det meste av tiden. Den middelaldrende forfatteren Ale xandre er sannsynligvis alvorlig syk, denne dagen vi følger ham er i alle fall hans siste, og han bruker den til å ta farvel med sitt liv. Epi soder fra förtiden veves inn i nåti den, men Alexandres undersøkel ser av det forgangne forstyrres av en liten, høyst levende gategutt. Gategutten er illegal immigrant fra Makedonia og fritt vilt for alle slags skurker. Alexandre redder ham, noe motvillig, først fra politiet og deretter fra noen barneselgere. Alexandre spilles av Bruno Ganz, best kjent som engelen Damiel fra Wim Wenders englefil merfra Berlin. Alexandre er, som Damiel, og som Harvey Keitel rol lefigur i Odyssevs blikk, en ein støing som vandrer rundt i frakk og tenker i lange monologer. Vandre motivet er filmens røde tråd, som knytter sammen gateopptrinn, minner og svimlende flotte tablåer og landskap. Særlig er scenen ved grensen til Makedonia fascineren de effektfull: Ut av tåka kommer høye gjerder med piggtråd. I gjer dene henger de andre, makedoni erne, og ser mot det forgjettede Hellas som er strengt bevoktet. Vakkert og litt trist, men alene kan det oppleves som temmelig uengasjerende. Redningen her er den lille gategutten. Han blir et bil de på Europas Balkan-problem, der han jages rundt i gatene. Bar net gjør at Evigheten og en dag ikke bare handler om det forgjeng elige, men får litt handling og liv inn i både filmen og hovedperso nen. Og da blir det både vakkert og utholdelig. Ingvild Torsen HILARY OG JACKIE Regi: Anand Tucker I rollene: Emily Watson, Rachel Griffiths, David Morrisey, James Frain Denne filmen er blitt kritisertforåfremstillecellis ten Jacqueline du Pré som en bortskjemt og usympatisk per son. Disse kritikerne må ha sett lite film. Vi som vet, har lært at alle

• •.);

NATT&DAG MARS

*r**~ H H s !Ta ITl! Hl: HITT H H..r .H. 8 HtZH ff i.,r Æ

*h ~ .Vh H sTl* H HTTtt ,n, •H .8.

Oslos museums-stand får nå et kjærkomment nytt skudd på stammen med åpningen av Norsk Filmmuseum. - Museet vil gi et lite dykk ned i de ulike epoker av norsk film historie. Det begynner med optiske leketøy fra precinematisktid og går fram til våre dager, forteller utstillingsleder Ole André Werring. I en mini-kinosal vil publikum få servert historiske glimt og møte norske filmstjerner gjennom tidene. Man kan også følge filmsensurens utvikling i en egen nisje. -1 tillegg til spillefilmen har også ekspedisjonsfilmer fra både polfarter og flåteseilaser spilt en viktig rolle i filmhistorien og får sin fortjente plass i museet. Det blir dessuten et eget Ivo Capri no-hjørne, hvor Caprino for første gang avslører hemmeligheten bak II Tempo Gigante, røper en stolt Werring. Med beliggenhet i Filmens Hus er museet godt plassert i byens museumsoase, kvadraturen. I forbindelse med åpningen vil det bli premiérer, seminarer og anledning til å se filmhistoriske perler. Og kanskje kommer Olsenbanden... Norsk Filmmuseum, Dronningensgt. 16. Åpner4. mars. tekst: Ingvild Kjær Tofte foto: Jannecke Sanne

kunstnere er dårlige mennesker og at geniet er et sosialt misfoster. Sammenlignet med andre kunstnerportretter er Hilary og Jackie en film som behandler sin anti-heltinne med varme og en viss ærbødighet. Jacqueline du Pré levde et liv som antar mytiske dimensjoner: Hun var kjempegod til å spille cello, men fikk MS (muskelsykdom), måtte slutte å spille, og døde 42 år gammel. Filmen fokuserer heldigvis ikke på sykdommen. men skildrer forholdet mellom Jackie (Jacqueline) og søsteren Hilary - innpakket i stilrene, ofte mørke bilder med en touch av søttitallet. Og musikk selvfølgelig, mye mektig musikk. Når søstrene er små vet de nesten ikke hvor Hilary slutter og Jackie begynner, men når Jackie blir flinkere på celloen enn Hilary er på fløyte, blir det nære forholdet truet. Og innen de er fylt tjue, er Jackie blitt den krevende kunstneren og Hilary blitt den oppofrende husmoren. Hilary og Jackie deler seg da i tp historier: Først skildres forholdet mellom søstrene sett fra Hilarys perspektiv, og etterpå fra Jackies. Dette grepet er med på å gi et komplekst bilde av de to, og skaper sympati både med Jackie og Hilary. Filmen handler om forholdet mellom kunst og lykke, og det er ikke proporsjonale størrelser. Men det er heller ikke så enkelt som at hus på landet + mange unger (Hilary) = lykke, og stor kunst (Jackie) = ulykke. For når søte Jackie, vindunderlig spilt av lykketrollet Emily Watson, spiller så flott på celloen sin blir man også temmelig lykke lig. Beste jeg har sett hittil i år. Ingvild Torsen

PLEASANTVILLE Regi:Gary Ross / rollene: Tobey Maguire, Jeff Daniels, Joan Allen, William H. Macy I # # | Noen ganger når man kjø rer drosje opplever man at L_—_l sjåførene tar vel mange lure snarveier inn og ut av gater du knapt visste fantes. Er du så frekk å spørre om hvorfor, sier de at det er for å unngå lyskryss og kø. Men det er ljug. Grunnen er at turen skal bli så dyr som mulig. Det kaller jeg å være så smart at man blir dum. Og nettopp dette er P/ea santville's største problem. Den handler om et søskenpar som på mystisk vis blir sugd inn i en sitcom fra det prektige femtitallet (nemlig Pleasantville). Det viser det seg at dette stedet ikke har mye rom for menneskelighet, og alle innbyggerne følger manus og gjør de samme tingene om og om igjen. Søskenparet forårsaker gan ske snart kaos og fordervelse, siden de er "ordentlige" og mer sammensatte mennesker. Og selvsagt har innbyggerne i dette små byhelvetet mye å lære om toleran se og sånt noe av disse to. Dette er altså et metaopplegg, og et ganske fiffig et også. Filmen er både underholdende og tidvis hysterisk morsom. Bare synd at den kommer et halvt år etter den bent fram geniale The Truman Show, som jo spiller på mye av det samme. Det er også synd at filmen munner ut i en tre kvarters huma nistisk manifest på Barne-TV-nivå. Jeg lærte ingen ting men hadde det helt greit. Ivar Winther

MARIA FURST

INGVILD TORSEN

Happiness

Hilary og Jackie

Regi: Todd Solonz

Regi: Anand Tucker

Fremdeles en sikker vinner

Kunst og lykke går ikke alltid i hop. En av årets beste,

Chasing Amy

Evigheten og en dag

Regi: Kevin Smith

Regi: Theo Angelopoulos

En gledelig overraskelse etter nedturen "Mallrats

Jeg er skeptisk til for mye Hellas i tåke, men må bøye meg i støvet.

Lock, Stock & two smoking Barrels

Regi: Guy Ritchie Heia!

Brasils hjerte

Regi: Walter Salles Seiv peppermøer som selger smågutter til organsmu glere er gode på bunnen.

A CIVIL ACTION

Plutselig

Regi: Steven Zaillian I rollene: John Travolta, Robert Duvall, William H. Macy Det finnes små øyeblikk når jeg virkelig, virkelig tror jeg har nådd likegyldighetens aller ytterste skanse. Dianas død, Michelets tildeling av redaktørstolen i Klasse kampen, Dagbladets artikkelserie om "den nor ske mannen" - gang på gang tror jeg at jeg har nådd et punkt der det rett å slett ikke går an å bli mindre interessert. Så kommer filmer som dette. A Civil Action er en film som på et vis nesten er laget for å glede meg. Den bygger på en sann historie om advokaten Jan Schlichtmann, spilt av John Travolta, som går til sak mot noen megafirmaer fordi de har forurenset et område der påfallende mange barn har fått leukemi. Dette er saftige saker for oss som vet at visse former for næringsvirksomhet er essensielle for økonomisk vekst samtidig som de er en trussel mot demokrati og alle mulige slags grunnleg gende rettigheter. Så hvorfor er denne filmen så drepende lik gyldig? A Civil Action er bygget på en bok ved sam me navn skrevet av en Jonathan Harr. Og dette er ingen obskur rapport, men den mestselgen de fagboken i USA i 1997. For å gjøre en lang historie kort hevder Farr at en av advokatene for de saksøkte firmaene (som i filmen spilles greit nok av Robert Duvall) på ulovlig vis holdt tilbake en del viktige opplysningen Dette fikk ingen konsekvenser på grunn av en partisk dommer, stadig i følge Farr, og derved har man en stabel med døde barn på den ene siden og et lovverk som rett og slett ikke fungerer på den andre. Jeg skal ikke hevde at jeg skjønner alt omkring dette, men slike ting interesserer meg langt mer enn å se Travolta spille en slesk advo kat som ser det økologiske lyset og derved går gjennom en eller annen form for frelse. For det er det som er fokus i denne filmen: Advokaten som gjør en sak til et korstog og dermed mister sin kjølige, beregnende evne. Denne filmen har et par gode scener der vi ser Schlichtmann/Travolta ydmykes av makteli ten som er langt mer sofistikert og verdensvant enn seiv ham. Ellers er det bare amerikansk advokatræl og glorifisering av nederlagsdømte idealister. Jeg håper Hollywood lager en film om Ale xander Nikitin slik at han kan få en masse dol lars. Men jeg tror ikke jeg kommer til å like den filmen heller. Bjørn Gabrielsen

lllif

,'^Saå,

Tfo jT'rfr!

oiemt å slå av 6TRAKTERENI

[TJTTJ THE THIN RED LINE Regi: Terrence Malick I rollene: Jim Caviezel, Sean Penn, Nick Nolte, Ben Chaplin, Woody Harrelson, John Cusack, John Travolta og George Clooney Denne filmen har to svært iøyenfallen de trekk: Den er et 170 minutter langt andre verdenskrigsdrama, og den er stappfull av kjendiser. Dermed er det naturlig å lure på to ting: Er The Thin Red Line bedre enn Redd menig Ryan, og hvem er kjekkest av alle gutta? Jeg røper svarene med en gang: Ja og Sean Penn. The Thin Red Line handier om det som i his torien har blitt et av verdenskrigens avgjøreride slag, som for vårt kompani med heiter innebæ rer beseiringen av en liten høyde på stillehavs øya Guadalcanal. Regissør Malick har ikke laget film siden han ble hyllet i Cannes som beste regissør for tjue år siden, og dermed har han klart å skape myte nok om seg seiv til at hele Hollywood vil være med i filmen hans. Karer som Travolta og Cloo ney lar seg faktisk avspise med nokså ubetyde lige biroller. Når Malick attpåtil utfordrer Spiel berg ved å lage et dyrt og storslått krigsepos, blir dette en "må se". The Thin Red Line forsøker å si noe om men neskesinnet i stedet for å fortelle historie, og er dristig i sin bruk av virkemidler for å få dette til. Filmen veksler stadig mellom grusom slakting av amerikanske og japanske soldater, og bilder fra den vakre paradisøya med sin fredfulle lokal befolkning; symbolikken i kryssklippinga er så tydelig at det grenser til det banale. Filmen har også lange sekvenser med voice over. Gutta tenker i svært poetiske vendinger om liv og død, damer og ære (teksten minner om britisk første verdenskrigspoesi ala Wilfred Owen), mens de speider etter fienden. Noen vil nok synes dette grepet skaper et vel svulstig uttrykk, men på denne måten klarer i hvertfall Malick å tilføre sine soldater noen flere person lighetstrekk. Særlig menig Bell som hele tida tenker på sin deilige kone som danser rundt i sommerkjolen, lager en virkningsfull kontrast til all slossingen. For slossing er det, og den frodige naturen og den gule fienden gjør at våre tanker heller går til Apokalypse Nå enn herr Spielberg, og det er et godt tegn. Dessuten klarer The Thin Red Line å vise en komplisert menneskenatur gjennom sitt mangfoldige persongalleri, noe Spielberg aldri var i nærheten av. Ingvild Torsen

sm JøS ® å $ .?M. NATT&DAG MARS

S 8 (MJ „... .8.. .tT .... ..... O «HT *§” SS* Ä2: •»»•• »>t»” ••• Æ2: t**M H**h So XX jf SS OH *mT SS

*H JL. , Tr solj: pstenföF .~, sentrum

9É

jjll Uflf f

ggt #. •

‘•» 1 ' '' »!i «SHSw . 'llliillllW ]

ffi;,.,

’

!& /

BP_*. *' m

*jfe~w

l , m i il*i ' ,i w i :EJ| i -; .4

' r||

1 I

mamugm

Statsstøttede festivaler med flerkulturell profil har en egen evne til å bli pregløse og ukontroversielle i sin streben etter politisk korrekthet. Forhåpentligvis bli årets Soria Moria-festival et unn tak fra denne tendensen, noe arrangør Alexandra Archetti Stølen også bevisst har arbeidet med. -Vi ønsker å fri oss fra den politisk korrekte tvangstrøyen og har derfor satset på en urban og moderne flerkulturell profil med plass til kontroversielle temaer, sier hun. Ved å sikre seg to konserter med den franske disco-profeten Bob "Gym Tonic" Sindar har festivalen storby-alibiet i orden. En mer ømtålig opplevelse blir stand-up-showet til den svensk-iran ske komikeren Ali Hussein, skal vi tro Archetti Stølen: -Ali Hussein er rå og hensynsløs mot publikum. Han løfter på lokket til en smeltedigel av redsler, fordommer og motforestil linger. Dette har ført til at han står på dødslisten til naziorganisa sjonen VAM. Festivalen åpner med den kritikerroste fransk-algeriske doku mentarfilmen Immigrantenes hukommelse (Mémoires d'immi grés) fra 1997. - Det en viktig film i vårt gryende multikulturelle samfunn. Den lærer oss å forstå innvandreres bakgrunn, samtidig som den bringer frem kollektive fordommer frem i lyset, avslutter Archetti Stølen .

I |

Soria Moria festivalen värerfra 4.-7. mars. Arrangementene före går på Torshovteatret, Blå og Soria Morias restaurant og kinosalen Thomas Gulbrandsen

hm«l liL IfegJFgJ •: Rft II jKjS Wfm

' "V

, I

sitt kjente dramatiske stoff på en uærbødig måte, men leken blir aldri så intelligent som forventet

-• I '":s! ;*|l|jl

(Stoppard lyktes bedre med sitt finurlige metaspill Arkadia på Nati onaltheatret for noen år siden).

SHAKESPEARE IN LOVE

HE7

. _JillP

räälßP

Regi: John Madden I rollene: Joseph Fiennes, Gwyneth Paltrow, Ben Affleck, Colin Firth Et drama kan være tragisk eller komisk. Hvis man biander de to blir resultatet ofte litt som når du biander

' /r*

Mm »

;i- fP^/p^ wWmt fJHk jL,.,.:' |g|Hffl|fe;:«Mft jé'w&’'

,; \'J Jgpi

mmhuTuT^th\7\ Ut MJiJL LiJJliLllL | i>J '. i§s tPPPiP Hh ii ii’4f'ja » mT », r i

varmt og kaldt: lunkent. KjendisdramatikerTom Stop pard har sammen med Marc Nor man skrevet en kjærlighetshistorie inn i dikter Willliams liv. Shakespea re har trøbbel med inspirasjonen, inntil han kaster sitt blikk på Gwy neth Paltrow, som nokså uinspirert spiller den vakre Lady Viola (At hun i det hele tatt er nominert til Oscar for dette er meg en stor gåte). Dik ter William gir seg så i kast med "Romeo og Julie", som utvikler seg i takt med hans forhold til Lady Viola. Som i Romeo og Julie preges forholdet mellom William og Lady Viola av forbudt kjaerlighet. Men Shakespeare in love er ingen tra gedie, Shakespeare in love er en romantisk komedie. Lady Viola vil gjerne spille tea ter, men det gjorde kun gutter på denne tida, så dermed snører hun

MBBmBbWB

' ' : ! Bw yfw 111 * I #»t^BBBHHHBHH

puppene flate, tar på seg en løs bart og får rollen som Romeo. Av en eller annen grunn ser ikke Sha kespeare at den spinkle "gutten" foran ham på scenen er kvinnen han besøker i lønnkammeret om natten. Filmen strunter i realismen og leker seg med forviklinger og

NATT&DAG MARS

Denne gangen blir det nesten platt. Når det tragiske blir morsomt som her (ikke så morsomt at du lener deg bakover og ler, men så morsomt at du smiler), blir ikke his torien særlig engasjerende. All den mektige patos vi finner i Romeo og Julie försvinner, og vi sitter igjen med. ..vel, gutter og jenter i strøm pebukser, for det meste. Ingvild Torsen

UNDER SOLEN Regi: Colin Nutley I rollene: Helena Bergstrøm, Johan Widerberg, Rolf Lassgård Ikke oppsiktsvekkende er Colin "Änglagård" Nutley's nyeste film lagt til vakre landlige omgivelser, der bon deromantikken formelig er malt i tjukke lag utenpå de mange røde låvedørene. Kyra gresser i graset og solen skinner varmt og gyllent over himmelen Fortellingen er fanget inn i fotografier så skjønne at det er umulig å si noe som helst nedsettende om dem. Rent billed lig er Under solen en sann triumf. Det er innholdet det skorter på. Vel er skuespilleriet også helt glim rende. Særlig verdt å nevne er dunderklumpen Johan Widerberg. Mange vil huske ham som den van vittig sjarmerende skolegutten i far Bo Widerbergs mesterlige Å leve er å elske, eller som den langt mer hemmelighetsfulle unghingsten i Juleoriatoriet I denne filmen gjør han imidlertid en uvant rollefigur i det han gestalterer rock'n roll-sjø

mannen Erik, en sjalu og sleip liten drittsekk. Og selvfølgelig er Hele na Bergström (dama til Colin Nut ley) med, denne gangen som hem melighetsfull husholderske. Men, HALLO! Handling, hvor er du? Her er det ikke mye som skjer. Man kan spørre om det i det er til givelig å lage en to timer lang film kun basert på bildenes og skuespil lernes fortreffelighet? Er det for mye forlangt at det skal være en viss progresjon i handlingen, slik at historien fremtrer som fengende i seg seiv? Regissøren har seiv uttalt at filmen er såpass dvelende (les treig) for at skuespillerprestasjone ne skal komme til sin rett. Dårlig unnskyldning, spør du meg. Like vel, fine bilder og imponerende skuespilleri redder Under solen fra total meningsløshet. Maria Fiirst

URBAN LEGEND Regi: Jamie Blanks I rollene: Jared Leto, Alicia Witt, Rebecca Grayheart La meg gjøre en ting klin kende klar: Hvis en mas semorder begynner å forlyste seg i Maridalen, der jeg bor, (jeg har et par eksentriske naboer, og jeg tar ingen ting for gitt) og du kommer snikende bak meg og plutselig griper etter skulderen min, ja da dreper jeg deg. I likhet med Scream og / Know What You D/d Last Summer er det te en postmoderne blodsuppe der det forutsettes at både skikkel sene i filmen og tilskuerene har et bevisst forhold til sjangeren. Dette er en av de to store forskjellene mellom dagens skrekkfilmer og gårsdagens skrekkfilmer. Den andre forskjellen er at dagens skrekkfilmskuespillere er veldig mye penere enn det de var før. Nok en forskjell, er at masse morderne er blitt mye mer konsep tuelle. Det husker vi fra for eksem pel Seven der en ekling dreper folk for å illustrere de syv dødssynde ne, og Copycat der en pervo gjen skaper kjente massemorderes fremgangsmetoder. I Urban Legend blir vi kjent med en raring som gjenskaper kjente vandrerhis torier, den om damen som tørket puddelen sin i mikrobølgeovnen o.s.v. Snakk om ironiske kommen tarer til sin samtid! Utviklingen til splatter-sjange ren har i løpet av kort tid gått i en helt bisarr sløyfe. Scream som kom i 1996 var en intelligent, festlig og parodisk hyllest til en type film som nesten helt hadde opphørt å eksis tere. Men så ble hele sjangeren plutselig revitalisert, og med Urban Legend er stilen fra Scream tilbake, mens fortellingen gir inn tryk av at man nesten er tilbake der man startet. Her er den klassis ke framdriften med jevn slakt og sløying over en lav sko, jenter med dype utringinger og mordere med oppsiktsvekkende kostymer. (I det te tilfellet er morderen kledd som eskimo! Antakelig er markedet for smart splatterfilm blitt metta for lenge siden. Markedet for halvsmart splatter, derimot, er nok nærmest umettelig. Du finner bildet mitt i avisa. Hvis du vil være morsom og snike opp mot meg bakfra mens en massem order herjer, for eksempel i kontor lokalene til Elle som ligger vegg i vegg med oss, bør du vite at jeg er en av de få filmkritikerne som ofte trakterer øks. Bjørn Gabrielsen

Sfr '

: •-V ' • 1. 2. 3. 4. 5.

Fargo (Cohen-brødrene) Den søte ettertid (Atom Egoyan) Den Jagede (Paul Schrader) Ni liv(Arne Skouen) Scarface (Brian DePalma)

«K.

% %

£&

}

t I|W

ppppii; :

: ' l|| Æm.,

Hb J

POSTMAN BLUES

UNLUCKY MONKEY

Reg/: Sabu I rollene: Shinichi Tsutsumi, Keiko Tohyama, Keisuke Horibe, Ren Osugi

Regi: Sabu I rollene: Hiroshi Shimizu, Akira Yamamoto, Ikko Suzuki, Kimika Yoshino

"“] Jeg har sett underholdningsfilmens framtid og hans navn er Sabu. Hans film Pncfman Rlnoc c\r r» r\r-»r-» Ac.i+ \/I kar Postman Blues er nettopp det vi har ventet på så lenge: en fortelling som er smart, underholdende, spennende og romantisk. Følelsen man får av å se Postman Blues ligner på den følelsen jeg tror mine foreldre fikk da de så en god og spennende film på sekstitallet: Man føler seg mett og tilfredsstilt etter å ha oppholdt seg en stakket stund i en fremmed verden. Hovedpersonen i Postman Blues er den forsagte ungkaren Sawaki. Han jobber som postmann, og på runden sin treffer han en dag sin gamle klassekamerat Noguchi. (Prøv å glem at navnene er så rare. Det spiller virkelig ingen rolle.) Noguchi kjører et litt stilig Vidar Busk-image og-er en aspirant hos yakuza'en, den nasjonale varianten av mafiaen. Møtet setter følelser i sving hos postmannen, som sannelig ikke har drevet det til noe særlig, samtidig som Noguchi utnytter ham til sine egne skitne formål. Resultatet blir en fullstendig overdrevet forviklingshistorie, ispedd en solid porsjon romantikk som er så sakkarinsøt at bare japanere kunne vært skamløse nok til å stå bak. Politiet tror etterhvert at Sawaki er den megaskurken, og jo mer uskyldsrene ting postmannen foretar seg, jo mer øker mistankene hos purken. Det finnes en del billige filmskolestudenttriks i denne filmen. Vi treffer en leiemorder som ser ut som Jean Reno i Lue Bessons pedothriller Léon, og dessuten en kvinne i parykk som er hentet rett fra Chungking Express av Wong Kar-Wai. Men tonen til Sabu er så lett og upretensiøs at det går greit. Av og til merker man veldig godt at Postman Blues kommer fra en ukjent kultursfære, og av og til ikke. Dette gir filmen en drømmeaktig tone, det er nesten umulig å skjønne hva som er alvor og hva som er tull. Nettopp dette bidrar til den gammeldagse kinofølelsen. Før fjernsyn, video og utbredte engelskkunnskaper var det umulig for kinogjengere å holde seg oppdatert på amerikanske referanser, noe som må ha gitt hver eneste amerikanske film et skinn av eventyr. Tenker man etter kommer man på at det er sannelig mer enn en håndfull vold i denne fortellingen. Man går allikevel ut av kinoen med godt humør. Hva mer vil du ha?

I Det er med japsene som med amerika nere, man vet aldri om de er mennesker menneske cnm ncc ollor rlc* haro Iator cnm I som oss, eller om de bare later som. Den nyeste filmen til Sabu fungerer på sam me vis, enkelte av scenene er nesten ibsenske med sine sjelfulle indre dialoger, andre scener er bare helt der ute. Som med Sabus forrige film Postman Blues er det forviklinger og organisert japansk krimi nalitet som utgjør basisingrediensene i Unlucky Monkey. Hovedpersonen snubler seg til en rolle som bankraner og morder, i resten av filmen følger vi de ufortusette konsekvensene. Skjebnen i filmene til Sabu er en frekk satan, de tilfeldigheter og sammentreff hans filmskik kelser må gjennom er ikke småtteri. I Unlucky Monkey står hvite finlandshetter som symbol på forsynets gale gang, hovedpersonens bank røverlue blir stadig funnet og kastet, og bærer med seg en förbannelse av det mest potente slag. Det finnes en egen type filmer som er morsommere å ha sett enn de er å se. Til tider føles det som Unlucky Monkey går inn under denne kategorien. Enkelte av scenene er så absurde og frekt fabrikerte at de vanskelig lar seg gjen fortelle, men de vil allikevel vekke gode minner i lang tid fremover. Et eksempel er de femten minuttene mellom hovedpersonen begår et drap og plutselig blir en beundret venstreradi kal demagog på møte i det lokale velet, Man kan spørre seg om denne filmen sier noe om vår tid generelt eller kanskje om Japan spesielt. Det mest påtrengende svaret vil i så fall være dette: Veldig mange filmskapere lar seg inspirere av Quentin Tarantino. Sabu er allikevel mye mer enn Japans Tarantino, han har et meditativt, søkende element man ellers ikke er bortskjemt med i sjangerfilmer av denne typen, Få med deg hele rekken av Sabu-filmer nå som de først går på kino. Ellers kommer du til å angre når du får filmene gjenfortalt av dine ven ner. Bjørn Gabrielsen-san Ps: Kjæresten min, Lois Lane (hun heter faktisk det), har ikke sett noen av Sabu-filmene, så jeg kan dessverre ikke formidle hva hun synes om dem. Ds.

Bjørn Gabrielsen NATT&DAG MARS

...Navnene til venneparet Holden og Banky i Kevin Smiths Chasing Amy er løftet fra J.D. Salingers The Catcher in the Rye... ... Fucking Åmåls engelske tittel er "Show me love". Litt i tammeste laget, kanskje... ...vits fra den Iranske Smaken av kirsebær: En mann går til legen og sier "alt er galt med meg, men jeg vet ikke hva jeg lider,av. Om jeg tar meg på hodet, gjør det vondt. Om jeg tar meg på brystet, gjør dét vondt. Det samme gjelder beinet. Hva er galt? Legen under søker mannen, og sier, "fingeren din er brukket."...

Uansett hvor mye han vridde og vendte pa det, innvandr*rr6gnskapet ville ikke gå opp.

(^gggÉÉBHHHRtak^. _

Æsm'

'f'«;,. j-.w'

,. -

it,_. fl||| ||§,.

* ; 'rflf * .tjHTJL *

X.åmiåm' ÄÄ HP WÆKBeSm&SBKP)7&k £;' f«9BHS||9» .

t*\ v'-% " -'- " •' Éi

JiSII

l$$||||j:

jj| mmMk

J2$ljL ‘*. \ ”*r U^ '»" *'/. ! A| i wBåk

<**

jy /.s

S’4&, y„ t** .7 f

ivkkksÄ

SMAKEN AV KIRSEBÆR (Ta'm e guilass) Regi: Abbas Kiarostami I rollene: Homayon Ershadi, Abdolrahman Bagheri, SafarAli Moradi “ Har du lyst til å se en dude kjøre bil og snakke farsi i en og en halvtime har du V sjansen nå. La oss være bånn ærlige. Bare fordi jeg godt kunne tenke meg å bruke en lørdagskveld på å se en film om en dude som kjører bil (Range Rover, faktisk) og snakker farsi i en og en halv time er det ikke sikkert du har lyst til det. Men du burde ha lyst til det. Kanskje du tror jeg er en av dem, en møkkakritiker som bare liker total obskur staner-hoilahoila. Det driter jeg tynt i. Hovedpersonen i Smaken av kirsebær, hr. Badii, kjører rundt i et tørt, goldt landskap og snakker med folk han treffer. Han trenger noen til å gjøre en jobb. Det er en ekstremt godt betalt jobb, og den krever ikke mye tid eller innsats. Han treffer folk som virkelig kunne trengt pengene, men allikevel vil ingen jobbe for hr. Badii. I passasjersetet til Range Rover'en treffer vi en kurdisk vernepliktig, en afghansk teologistudent og en gubbe som kanskje er av tyrkisk avstamning. De utgjør vel ikke noe nøyaktig tverrsnitt av det iranske samfunnet, poenget er at de er vidt forskjellige mennesker og alle har de problemer med å utføre oppgaven hr. Badii ber dem om å gjøre. Hva vil hr. Badii at de skal gjøre? Det sier jeg ikke bort. Jeg lurte fælt på det seiv en stund, og da jeg fant ut hva det var, syntes jeg det var vel dig spennende. Den følelsen vil jeg du også skal ha. Det er ingenting som er eksotisk eller snurrig med Smaken av kirsebær. Bare man ikke satte

NATT&DAG MARS

> *

St-

Harald Eia i hovedrollen kunne man godt ha laget denne filmen i Norge. En av grunnene til at filmen ikke virker det minste ko-ko er riktignok at det nesten ikke forekommer kvinner i fil men. Når kvinner dukker opp i iransk film blir jeg så opphengt i de rare klærne at jeg nesten ikke klarer å tenke på noe annet, og da blir det bare tull med innlevelse og deltagelse og den slags. Når jeg tenker etter har jeg faktisk det samme problemet med Tyskland. I sitt hjemland kan tyske kvinner kle seg helt merkelig. Men nå kan vi kanskje si at vi dvelet lenge nok ved dette poenget. En ting som jeg liker forferdelig godt med denne filmen er at den så til de grader er en film-film. Den er ikke en teater-film, en littera tur-film eller en fjernsyns-film. Denne fortellingen kunne ikke blitt fortalt på noen som helst annen måte enn i en kino. Du må sitte i en sal og se steinknusemaskinene og høre nattelydene og bilduren. Og slutten gjør det hele til en film film-film. Seiv kjæresten min, Lois Lane (hun heter fak tisk det) likte denne filmen, enda hun verken forstår farsi eller kunne lesetekstingen. Hun er riktignok litt sær, men allikevel Jeg skal fortelle deg hva du må gjøre. Du må se en mann kjøre bil og snakke farsi i en og en halv time. Gjør det, Bjørn Gabriélsen

rekende med havet, komplett med handikap og uten fortid. Så hva faen er vitsen med denne filmen da? Bortsett fra de stilige, slitte Burberry-aktige klærne har jo ikke Driftwood noen appell over hodet. En alternativ tittel kunne

AMBUSHED Regi: Ernest Dickerson I rollene: Courtney B. Vance, Virginia Madsen En svart politimann mot ville horder av helt vanvit ___l tig onde og ekstremt skyteglade Ku Klux Klan-medlem mer, og nesten like onde, hvite politimenn. Gjett hvem som vinner. Thomas Myhre

BLUE EYES Regi: Tiffanie Deßartolo I rollene: Jennifer Aniston, lone Skye, Mackenzie Astin Tja, dette er jo greit nok. En typisk Feelgood-movie kan man vel si. En enkel historie om kjaerlighet som ikke setter de dypere spor. Den kiler likevel ved romantikkens nervesen tra. Det handier mer konkret om en litt yppal gutte-jente som blir stormende forelsket i en gutt med knallblå øyne. Han blir forelsket i henne også, men som vanlig på film er det en del kjepper i hjulene som må fjernes før helten og hel tinnen kan få hverandre til slutt. Om dette skjer vil jeg ikke avsløre. Jennifer Aniston fra Friends spiller en relativt stor rolle i filmen, men hun er ikke noe mertiltalende her enn i tv-serien. Maria Furst

DRIFTWOOD Regi: Ronan 0'Leary I rollene: James Spader, Anne Bro chet q q Bleikfeit "kult"-ungdom A som skråler av skadefryd i n.-J mens de ser møkkafilmer er det kvalmeste jeg veit. Det er verre enn ten-sing og håndball til sammen. Det er en sjuk, sjuk hold ning å utsette seg for dritt med argumentet at "det er så dårlig at det er bra". Men av og til er det jævlig fris tende. Driftwood er så meningsløst tarvelig at den eneste måten å se den på er med fortfram-knappen konstant inne mens tilskuerene

vært To idioter på en holme. Man kan også se denne filmen baklengs. Bjørn Gabrielsen

FACE

å forføre dennes kone, slik at makt forholdene i heimen blir litt mer jevnbyrdige. Det er ganske vanskelig å se en film som denne om man virkelig hater hver eneste skikkelse som

Ray er på vei for å ta en bankranerkompis som han antar har stukket ham i

Bjørn Gabrielsen

Fin rollefigur som tvileren Ray fra Robert Carlyle, som vi husker fra bl.a streitingsuksessen The Full Monty. Dette er også spillefilmde buten for Damon Albarn fra Blur. Han mangler fullstendig personlig het, men siden han skal være sjåfør er det vel til det beste. Altså: krim video uten stor potetgull og øl-fak tor, men med noe så uvanlig som en fin britisk dame i en av rollene. Da ble det litt video-kos allikevel. Dessuten er det deilig å slippe nar ko- og technoelementene som har blitt malen i ung, britisk film. Audun Vinger

THE LEADING MAN Regi: John Duigan I rollene: Jon Bon Jovi, Anna Caliena, Lambert Wilson, Thandie Newton Med få unntak har rockestjerner gjort for filmen det Benito Mussolini gjor-

roper ut de formodede replikkene. Tekstingen kan man dekke over med en avrevet avispapirstrimmel - den statiske elektrisiteten fra

de for italiensk opera. Allikevel er ikke Jon Bon Jovis innsats i The

skjermen gjør at den sitter fast av seg seiv. Driftwood handler om en billed

Handlingen tar utgangspunkt i en teateroppsetting i London. Og la oss bare slå fast, før vi fortsetter,

hogger som heter Sarah. Hun snakker med fransk aksent og bor aleine på kysten et sted. Hun har det jo ikke så verst, vil mange si. Hun pusler med litt kunst, hun har et fett verksted, en gammel sykkel og en geit. At på til vaskes en kar opp på stranden hennes. Han har hukommelsestap og et brukket bein. Det viser seg etter hvert at Sarah er klin kokos, hun er en skik

at det finnes to typer mennesker: de som fascineres av intriger hos kreative teaterfolk, og sånne som meg. Sjøldiggende kulturhorer som ikke klarer å styre sine kjønns organer i riktig retning kan du få billig av meg. Så tenk deg min fryd i det jeg oppdager at her har vi en film om "Storbritannias største dramati ker" som har hovedrolleinnehaver

kelig megge som gjør alt for å hin dre mannen fra å reise fra henne.

sken i sitt siste skuespill som elskerinne. Dette forholdet bidrar

I rent journalistisk øyemed viste jeg denne filmen for et testpanel bestående av tre skikkelige kvinn folk, blant annet min kjæreste Lois Lane (hun heter faktisk det). Til min store fryd hatet de filmen enda mer enn det jeg gjorde. De svor på sine bestemødres grav at de aldri drømte at en mann skulle komme

ikke til særlig glede hos dramatike rens kone, men ha ha, så kommer

Leading Man det verste i denne fil men. Så da kan du tenke deg.

Ipjj-

sånn, kanskje fordi de som laget fil men også er grunne og usympatis ke mennesker. Og da blir det slakt hvis anmel deren er dyp og kjempesympatisk.

være litt gjesp, men seiv om det er suppete engasjerer det mer enn bare litt.

Æik

dukker opp. Fyttihelvete for en grunn og usympatisk forsamling! Og det er ikke meningen at de skal bli framstilt slik, det er bare blitt

Regi: Antonia Bird I rollene: Robert Carlyle, Robert Winstone, Steve Sweeney, Damon Albarn

ryggen. Utbyttet fra det siste ranet deres har försvunnet, og blodet flyter. Kompisen ser på TV. "Hva er det du ser på?", spør Ray. "Krim", svarer kompisen. "Jeg liker ikke krim", repliserer Ray, "de framstil ler alltid forbrytere negativt". Face fremstiller ihvertfall forbry tere som vanlige mennesker, ver ken mer eller mindre. Fish'n'chips noir, eller noe slikt, ja. Ray er en aldrende eks-sosialist som møter seg seiv i døren. Tidli gere løp han fra politiet for en god sak, denne gangen for væpna ran. Eksistensielle spørsmål i ny, britisk film med realistiske scener kan

. Ty,

Ett bonuspoeng for halvgrei vri mot slutten.

THE MASK OF ZORRO Regi: Martin Campbell I rollene: Antonio Banderas, Anthony Hopkins, Catherine Zeta-Jones

't''

Da jeg var liten hadde jeg en venn med det aparte navnet Kirk, og vi så en gang en gammel Zorro-film som opphisset oss så til de grader. Vi hadde en slik dag som guttemin ner er ment å være fulle av, med dynetrekk som kapper og langkost som fektesverd. At vi fremdeles har to øyne hver er et under jeg stadig mediterer over. The Mask ofZorro så jeg tyve år senere sammen med min kjæreste, Lois Lane (hun heter faktisk det).

b^^Hb

Hva vi fant på etterpå skal du drite i, men jeg har vanskelig for å tro at det på noen måte var relatert til filmopplevelsen. Regissør Martin Campbell har tidligere laget Bond-filmen Golden Eye og den fabelaktig latterlige Flukten fra Absolom. Med The Mask ofZorro er det åpenbart at han har prøvd på et eller annet, men akkurat hva er ikke godt å si. På den ene siden er dette litt klas sisk Hollywood-glamour, på den andre siden litt selvironisk harselas

J åf

k t £2 J jf Z J

med gammel myteoppbygging. De av dere som leste ablegøye bladet Mad husker kanskje at hvert nummer begynte med en parodi på en populær, ny film. Jeg leste Mad i årevis før jeg noen gang fikk sett disse filmene, noe som for all tid vil prege mitt inntrykk av ameri kansk filmproduksjon 1980-85. Jeg kan virkelig ikke begripe hvordan bladet i dag hadde tatt for seg The Mask of Zorro. Denne filmen er

-Y

”||~"

parodi både når den vil og når den ikke vil. Det blir jo helt tullete. På et punkt prøvde Lois på det mest rørende vis å få meg til å si noe fordelaktig om den kvinnelige hovedrolleinnehaveren Catherine Zeta-Jones. Jeg må si på prent som jeg sa da at du, fraulein ZetaJones er virkelig ikke noe særlig spennende. Hun har mere damp og smell i etternavnet enn i utstrå lingen. Jeg vurderte å kjøre på med en siklende utlegning om Banderas i stedet, men bestemte meg for at jeg ikke kunne holdt maska. Munnen hans er jo så latter lig liten. Bjørn Gabrielsen

Jon Bon Jovi! Han spiller en ameri kansk filmkjendis som har fått det for seg at han vil "spille ekte tea ter", og han spiller den mannlige hovedrollen i skuespillettil "Stor britannias største dramatiker". Og han tilbyr den stressede horebukk

NATT&DAG MARS

VVVyyy-V.'VyyVVy-

Æ$m

'må

jjjjj^.

OJpfÄNif

mi';

4 *,

; < «*t |

-i# '

tJSwjg|L

ii iii "I t—

Jb8

-“»Ps

pR -.

4*'

-.:

**•

ag^sa»lssjai

,-,, «

,.«» f|,, ‘J|Jff''*g:

fåViälj nB

jHV.

||| V SHSh

•

gffSj

’,u

fin rt

vi l tv» v,

|ipa|

•

HHHHK

'4»

'V>

||||

%|H|

4 -W

yiw f r,

j&jgjf*

I I

;•

jjgR

: «pvlpl^i

iy f-FM I V /Rf/-* / ~ JJ ** {’ "'

—5 ••• • -.v

1 |

«*

—-» -.

mantmmmtJ f

I I

l ' f--

j*. f

\ \

a feSii’-'

J f

• fmnm«m*r |

J J

r-J

r ,v* ••yl. -.i- - -

.•' ».-

I I .

%' -

I 1

I J

J y

;

| | :

J JJ ’ yyy

jf* f

•; •‘'•A • . ' I I i

8 I :

I |

_P ! .'

’4\^.tv.'y‘ 'irøHHHHKfr.' imHSBBSBI^fflBk

'"-

sy- -

---; yysy

iiBBIIIIIWBwHWBwWH»IBIilwwi»HwWwWWIwi8WlwBHWaBHHMWiiiiMiiwi^^

J-SIJSIJIS

rj-j

ntcji S|É||ph- ';f4

;

yM ;'&$<

vä|

'r”V’-.

!hä- 1

FJpsjn£j/tj

*s£

''\ .'• >/ £,'

V‘’

V-:

WHBm»

llRifll

TJEIJ:....'

41MI »bs c '

Hl^lå

' -rBl

WKEliim:? åKi'

ffR

rnmmmmmmm f

i«BIMP jJp f «wwIIl,

Iffl ålé

‘

y*qiii £'.\WP8jr

": ""

tri

v.v;4 ;,.v v ;vv^t':'/v:: -tvyy ;’: nVRi/V' :'y:V'-;.-'-' 'V •" ;'V"-‘n ' ; ' : ;n.

"v '' ‘ • •• • ' V-y v'v .

'•• '•'n'.-.;y :

\;y:Vyt? V-;:-,

-7’'- : yn.

'y:7 • '..' 7‘ V-

- ' './ .'

/ -'..''Vy

.• . ''V

.- ' ry. -V;"-y-:' : ;r

.. '-

•

...nok en liten godbit om geniet og hattefetisjisten Erik Fosnes Hansen: Det viser seg at mannen

I forrige måned kunne vi avsløre at Vetle Lid Larsen misliker godteri knasking på kino. Kultursjåvinisme, sier nå vi! Mange kinoopplevelser hadde vært langt fattigere uten

har det med å bable vittigheter på tysk når han har svingt et beger for mye! Hehehe, hva vi vet! F.eks. at han på et fuktig naschpiel lugget kulturjournalist-babe Beate Char lotte Lunde hardt i håret fordi hun

akkopagnement av liflige godte poselyder. Men, alt til sin tid. Å suge drops på Enemy of the State har liten verdi. Derfor har vi laget en godisguide. Til glede for noen til ergrelse for andre!

stadig ignorerte hans forsøk på å starte en krangel med henne. På tysk formoder vi... •

•

Rettssalsdrama: Disse er gjerne basert på tjukke John Grisham bøker og er fryktelig lange. Bar netvgodteposer er førstevalget her, fordi de varer lengst. Mest papir, minst kalorier. Tangofilmer/andre etniske fyrrig heter: Slafsetyggis med boblemu ligheter (eks. Hubba Bubba, denne lukter også!). La boblen smelle like etter elskovsklimaks. Bruk evt. smellbong-bonger, men de hører egentlig ikke hjemme på kino. Romantiske kysefilmer: Cheez doodles "family-pack". Ja, for det luktet faktisk litt sånn på den eng elske landsbygda på søtten- og attenhundretalletj

•

Filmer med Brad Pitt: Det eneste rette her er matpakke som innehol der knekkebrød med brunost. Pakken kan f.eks. åpnes (og lukkes) i kysscenene, og spises i tyngre dialogscener. Brunost er bare SÅ godt! Husk rikelig med matpapir. Hong Kong-action: Denne er lei: Det eneste som kan overdøve

j|Éf

pyroteknikken på lerretet er hvis du tar med egen popkorn-koker. Løft av lokket for popkornregn i de heftigste eksplosjonsscenene. PS. Husk at Vetle Lid Larsen som oftest går på Filmteatret og Gimle.

kåte de er. Gripende, morsom og svært,

pent innenfor konvensjonen for ameri

ningsproblem. Den Inneholder en hel

kansk tragedie, og byr ikke på de store

haug med fine, morsomme og til dels

morder, i resten av filmen følger vi de ufortusette konsekvensene. Enkelte av

UNDER SOLEN

svært søt. Stor tack! (IW)

overraskelser. (MF)

rørende scener. (BG)

scenene er nesten Ibsenske med sine

Det er innholdet det skorter på i denne

sjelfulle indre dialoger, andre scener er

filmen. Vel er skuespilleriet også helt

Regi: Todd Solondz

BLADE

THE SIEGE - UNDER ANGREP

bare helt der ute. Mye zen-vold. (BG)

Bare et pervertert geni som Todd

Regi: Stephen Norrington

Regi: Edward Zwick

glimrende. Også håndtverksmessig er Under solen en sann triumf. Men det er

HAPPINESS

Regi: Colin Nutley

Solondz kunne ha maskert lykken i form

Rå vampyraction basert på Marvel-serie

Det starter som en standard politiaction,

VELVETGOLDMINE

også det hele. Filmen blir for dvelende i

av filmen Happiness. Vi kjenner igjen den

ved samme navn med Wesley Snipes i

med Denzel Washington og Tony Shaloub

Regi: Todd Haynes

sin progresjon, og resultatet er kjedelig

skjeve virkelighetstilnærmingen og den

hovedrollen. Fabelaktige kampscener og

Vi følger "the rise and fall” til en fiktiv

het fremfor fascinasjon. (MF)

totale uforutsigbarheten fra debutfilmen,

storslått design. Dessverre litt rotete for

som FBI-partnerne Anthony Hubbard og Frank Haddad. Men når araberterror ska

men denne gang er det gjort med langt

telling, men uendelig myte bedre enn

per øyeblikkelig panikkangst i New York

Festlig tidskoloritt og mange gjennom

større modenhet og gjennomslagskraft.

Spawn. (IW)

og FBI ikke klarer å stoppe selvmordsak

førte pasticher over en svunnen kultur,

Regi: Jam/e Blanks

sjonene på Manhattan, blir The Siege en

men kanskje litt anmassende i lengden.

Vi blir kjent med en massemorder som

en ganske skummel, politisk thriller. (IT)

En klar fordel med Haynes er hans iver etter å fremstille homoseksualitet som

gjenskaper kjente vandrerhistorier, den

Verket til en mester. (BG) FESTEN

DU LER

glamrockstjerne ved navn Max Slade. URBAN LEGEND

Regi: Thomas Vinterberg

HILARY OG JACKIE

Regi: Paolo og Vittorio Taviani

En av de viktigeste skandinaviske filmene

Regi: Anand Tucker

Du ler består av to novellefilmer, den ene

THE THIN RED LINE

noe annet og noe mer enn bare menn

noensinne. Regissør Vinterberg har med

Handler om forholdet mellom kunst og

handler om en ulykkelig mann som ler i

Regi: Terrence Malick

som stikker ting inn i hverandres kropps

mikrobølgeovnen o.s.v. Mye bøh! og iik! Sorterer definitivt inn under bolken "for

denne filmen slått et heroisk slag for

lykke, og det er ikke proporsjonale stør relser Filmen skildrer forholdet mellom

søvne, den andre filmen handler om to

Kjendisspekket andre verdenskrigsdrama

åpninger. (BG)

dem som liker slikt". (BG)

alvoret, og samtidig fortalt en drivende

kidnappinger på samme sted, Sicilia, men

som er en god del bedre enn Redd menig

god historie. Unngår du å se denne fil

cellogeniet Jacqueline du Pré og søste

til forskjellig tid. Begge novellefilmene er

Ryan. TheThin Red Line er filmatisk langt

men er det jevngodt med å uttale at du

ren Hilary, - innpakket i stilrene, ofte mør

god film, både form og tema er typisk ita

mer interessant, og klarer å vise en kom

driter i din egen samtid, at du blåser i hva

ke bilder med en touch av søttitallet og

liensk og typisk for Taviani-brødrene:

plisert menneskenatur gjennom sitt

som foregår rundt deg. De sanne klassi

mye mektig musikk. Lykketrollet Emily

Med bred pensel tegner og forteller de

mangfoldige persongalleri, noe Spiel

A CIVIL ACTION

BUFFALO 66

kerene er for sjeldne til at du har råd til å

Watson er fabelaktig i hovedrollen. (IT)

om liv, død, kjærlighet og skuffelser. (IT)

berg aldri var i nærheten av. (IT)

Regi: Steven Zaillian

Regi: Vincent Gallo I Buffalo '66 treffer vi Vincent Gallo som

gå glipp av dem. (BG)

om damen som tørket puddelen sin i

Advokaten Jan Schlichtmann, spilt av POSTMAN BLUES

ELSK MEG BORT

TYVEN

John Travolta, som går til sak mot noen

Billy Brown, en stakkarslig type som net

THE UNBELIEVABLE TRUTH

Regi: Sabu (Horoyuki Tanaka)

Regi: André Téchiné

Regi:Pavel Chukhrai

megafirmaer fordi de har forurenset et

topp har kommet ut av fengselet. Det er

Regi: Hal Hartley

Jeg har sett underholdningsfilmens fram

Vi blir kjent med Alice og Martin, og

En barndomsskildring fra efterkrigsti

område der påfaliende mange barn har

en del humor i denne filmen, men det blir

Regidebuten til Natt&Dag-favoritt Hal

tid og hans navn er Sabu. En fullstendig

dens Sovjet som både inneholder kom

fått leukemi. Amei ikansk advokatræl og

for anstrengende siden hver eneste sce

Hartley skaper et så gjennomført univers

overdrevet forviklingshistorie, ispedd en

deres förunderlige kjærlighetsliv. Det hele dreier om til å bli en vakker film om

munistkalde leiligheter og russisk kaviar.

glorifisering av nederlagsdømte idealis

ne, uten unntak, er minst dobbelt så lang

at man bare med store vanskeligheter

solid porsjon romantikk som er så sakkar

livets merkerdige vendinger og dets

Seks år gamle Sanja og alenemamma Kat

ter. (BG)

som den trenger å være. I tillegg er dette

kommer seg tilbake til sin egen virkelig

insøt at bare japanere kunne vært skam løse nok til å stå bak. (BG)

mange gåter. (MF)

ja treffer tyven Toljan på et tog, og reiser

het. Den uheldige bieffekten er at du i lik het med filmkarakterene kommer til å

KVINNER

noe av det mest kvinnefiendtlige vi har

deretter på kryss og tvers gjennom lan

DIGGING TO CHINA

sett på lang, lang tid. Og vi har sett en

det som vinningskriminelle. (IT)

Regi. Timothy Hutton

del skikkelig kvinnefiendtlige ting. (BG)

snakke i formfullendte setninger og med

LA VITA E BELLA

monotont tonefall i lang tid. (BG)

- LIVET ER HERLIG

Kvinner er en ærlig og selvransakende

UIMOTSTÅELIGE MARTHA

en evneveik fyr og en fantasifull, tiårig

RUSH HOUR

Regi: Roberto Benigni

(Martha, Meet Frank, Daniel

pike, og den er søt og sånn, men vi har jo

Regi: Jackie Chan

En god spøk, dette. Men også uendelig

film om fem moderne, selvstendige kvin ner. Bak de harde skallene sitter det små

and Laurence)

sett dette før da. Filmen følger suksess

Dette er en lite vellykket Hollywood-pro

mye mer. Regissør Benigni har skjønt at

piker som helst vil opp i fanget til pappa,

Regi: Nick Hamn

formelen til rare, koselige filmer som

duksjon for Martial Arts-mester Jackie

What's eating Gilbert Grape? og Benny and Joon, men den er ikke like bra. (IT)

Chan. Reis hjem til Hong Kong du, Jackie,

Regi: Luis Galväo Teles

Dette er en film om vennskapet mellom

for virkelig å ryste sitt kinopublikum må

de har valgt en vei som begynner å

I rollene: Monica Potter, Rufus Seweli,

A SIMPLE PLAN

den beste oppskriften være å fylle filmen

Tom Hollander, Joseph Fiennes

Regi: Sam Raimi

50/50 med tragedie og komedie. Livet er

krungle seg til og snevre seg sammen, og de vet ikke hvordan de skal takle utvik

Neddempet spenningsfilm fra Sam Raimi,

herlig er uendelig vakker og ikke minst

lingen. (MF)

ner om Mary, Mary som alle elsker, og

RONIN

mest kjent for de sinnsvake, latterlige og råkule Evil Dead-filmene. Vi møter noen

underholdende. (MF)

vanlige mennesker i en amerikansk små

LOCK, STOCK

by, som plutselig en dag kommer over en

& TWO SMOKING BARRELS

sekk med flere millioner dollars. (AJ)

Regi: Guy Ritchie Stilren, morsom og spennende gangster

BRASILS HJERTE

filmfra Londons underverden. Fire gutter

Regi: Walter Salles Filmen skildrer forholdet mellom en

får en ubehagelig lærepenge om hva som skjer om man prøver å spille poker med

seg som gjør det levelig å drømme seg vekk i fantasiland for en stakket stund. Til

pjokk og en peppermø, alene i store Bra

de store gutta. Vinnie Jones er også med,

et land der døden er en kjekk mann og

sil. De slår seg sammen og drar ut av Rio

som en bonus for fotballfansen. (IW)

kjærligheten ikke kjenner grenser. (MF)

var og fin fortelling om forholdet mellom

MITT NAVN ER JOE

PECKER

Forviklinger og organisert japansk krimi

voksen og barn som byr på et par over

Regi: Ken Loach

Regi: John Waters

nalitet utgjør basisingrediensene også i

Regi: John Lasseter og Andrew Stanton

raskende vrier, og som dessuten gir deg

Joe er en sympatisk kar som nettopp har

Overtydelig, morsom og lett kvalmende

denne Sabu-filmen. Hovedpersonen snu

Som Antz bare dårligere. Med andre ord

utrolig lyst til å reise fil Brasil. (IT)

klart å komme seg på vannvogna. Det ser

leksjon i temaet fallhøyde fra kongen av

bler seg til en rolle som bankraner og

en film du med fordel kan stå over. (IT)

i det hele tatt relativt lyst utfor'n, og dessuten har han fått snøret i bånn hos

dårlig smak. Hjertevarmen ligger tjukt

CHASING AMY

Regi: Kevin Smith

en hyggelig sykepleierske. Men Joe tilhø

(MF)

som har vist seg frem på norske kinoer i

Regi: John Frankheimer

YOU"VE GOT MAIL

MØT JOE BLACK

månedsvis nå. En vesensforskjell mellom

En film om herreløse våpendragere.

Regi: Martin Brest

Mary og Martha i det at Mary er ameri

Noen fortelling i ordets egentlige for

Regi: Nora Ephron Dustefilm om dustemennesker i duste

I rollene: Brad Pitt, Anthony Hopkins

kansk, mens ... Martha er engelskprodu

stand finner man nemlig ikke i Ronin. Ikke

Alt i alt er det intet nytt under solen i

sert. For det andre er Uimotståelige Mar

får man nevnverdig innblikk i de forskjelli

land. Duster er det også både i og uten for internett i dette dusteriet av en histe

Meet Joe Black, men uansett har den noe

tha nedttonet dér Alle elsker Mary er hys

ge skikkelsene heller. Men filmen har en

orie. Men vignetten var kul. (MF)

tiltrekkende vakkert og annerledes over

terisk, og for det tredje spiller Martha på flere psykologiske strenger enn Mary.

ganske deilig, gammelmodig eim. Til tider føler man at man sitter i et cinema

MF = Maria Furst

Hyggelig film, åkke som. (MF)

tek og ser en gammel klassiker, så herlig

BG = Bjørn Gabrielsen

gubbete erfilmingen av franske bymiljø UNLUCKY MONKEY

er og støggpene menn som røyker. (BG)

!T = Ingvild Thorsen IW = Ivar Winther

og inn i landet, for å finne guttens far. En

Regi: Sabu (Hiroyuki Tanaka)

utenpå, en ekte humørpille av en film. IW

Chasing Amy er Kevin Smith's avslutning i

rer den britiske underklassen, og der har

PLEASANTVILLE

triologien rundt søstrene Jones. Denne

folk det generelt ikke så lett. Nok en

gånger spinner historien rundt den tilsy

bunnsolid, mørkerød propagandafilm fra

Regi: Gary Ross Amerikansk metafilm som er litt for smart

nelatende lesbiske Alyssa Jones og teg

filmens svar på Erling Folkvord. (BG)

for sitt eget beste, og dessuten drar

neserietegnerne Banky og Holden.

SMÅKRYP

veksler på The Truman Show så det er

Møtet mellom disse byr på store og van

OLE ALEXANDER

helt skamløst. Et søskenpar blir fanget i

skelig problemer. (MF)

FILIBOM-BOM-BOM

en TV-serie fra femtitallet, og ganske

Regi: Anne Marie Nørholm

snart korrumperer de sine omgivelser.

ENEMYOFTHE STATE

Jeg synes Ole Alexander Filibom-bom

Bra underholdning et godt stykke, men

Regi: Tony Scott

bom er veldig bra. Den handler om å

Her dreier det seg om politisk lurendreie

være gutt og sjalu på søsteren sin og å

dessverre brukes ca tre kvarter på å opp summere moralen. Som er at det er lov å

ri, og at advokaten Robert Clayton Dean

lage cowboydrakt og sånn. Alt er fint.

være blid. (IW)

(Will Smith) møter feil mann på feil tid og særs uvitende rotes inn i trøbbel med

(MF)

jr*** 8 JP nm HjT H 8r88% 8 HUT 8

SMAKEN AV KIRSEBÆR

Friskt og freidig diktes en kjærlighetshis

smør. (MF)

Regi: Abbas Kiarostami

torie inn i dikter Williams liv, samtidig

Hr. Badii, kjører rundt i et tørt, goldt land

som han jobber med "The Tragedie of

EVIGHETEN OG EN DAG

skap og snakker med folk han treffer. En

Romeo og Juliet". Liv og diktning følger

Regi: Theo Angelopoulos

voldsomt bra sak om vitsen med å leve,

hånd i hånd, ledsaget av forvekslings- og

På livets siste dag vandrer einstøingen

intet mindre. (BG)

slapstick humor. Resultatet blir verken

Alexandre rundt i frakk og tenker i lange

tragedie eller komedie, men en litt mor

monologer. Vandremotivet er filmens

som såkalt romantisk komedie med gut

røde tråd, som knytter sammen gateopp

ter og jenter i stillongs. (IT)

8 8 8j8 8 *» 8*88^ 8 8 *t*«8

Da har du vært tenåring du og. Derfor kommer du til å elske Fucking Åmål, en film som er like øm som uvanlig og like morsom som oppløf tende. De føkking svenskene får det rett og slett bedre til enn oss. Fucking Åmål var fjorårets filmsen sasjon i Sverige, og endelig kommer den over kjølen. Du som vil se den før alle andre har nå sjan sen: Natt&Dag inviterer herved til gratis førvisning! Sted: Filmens Hus - Tancred, Dronningensgt. 16. Dato: lørdag 13.03.99. Tid: kl. 19.00 Klipp ut kupongen og send den til: Natt&Dag Film, Hegdehaugsvn. 24, 0352 Oslo, eller meld deg på via filmsidene på www.nattogdag.no NB! begrenset antall plasser-førstemann til denføkkings mølla.

trinn, minner og svimlende flotte tablåer AMERICAN HISTORY X

*8* 8 8 *8*

Har du noen gang hatt følelsen av å være det mest misforståtte individet i universet?

Regi: John Madden

alle penga. Imponerende, jommen sajeg

8 4* «jT 8*8 8

GRATIS i

SHAKESPEARE IN LOVE

stor T. Heseblesende tekno-action for

og landskap. (IT)

så går det deg kanskje bedre neste gang.

Gjett hvem Martha minner om: Hun min

THE OPPOSITE OF SEX

Regi: Tony Kaye

Regi: Don Roos

FUCKING ÅMÅL

En et par smuler for mye patetisk film om

En kornete, litt haltende film om en white

Regi: Lucas Moodyson

fremmedfrykt og rasehat i amerikansk

trash-tøs ved navn DeDee (Nina Ricci)

Genial film om rampejenter i utkantsveri

småborgerby, laget av engelsk debutant

som rømmer hjemmefra og søker husly

ge. Noe så sjeldent som en troverdig

med røtter i reklamefilm. Intensjonen er

hos sin halvbror Bill (Martin Donovan).

beskrivelse av hvordan ungdommer har

god, og filmen fungerer i og for seg slik

DeDee er ei grovkåt lita 16-åring som er

det, hva de ønsker seg og ikke minst hvor

den legger opp til. Men den holder seg

stygg i kjeften og har et genuint hold-

l , -

—

Adresse.

NATT&DAG MARS

Wjå&Sttejæ W

v Iflk

jcSfgjtø

;•/

4» [ ".

->t

,- _•

>-ij,

4»

, >,,

'&8sr'**iy'' m

'* ». HK

’

,m>.

' '$

tlljj

.*.

v>^>v:&.

BH mnl «H

Wmmi

• ...

«-9 hk Jjfr

;:' v

; JjM utuw*«

dPI

IjJ.

'!)!;.

ibb

’l^l*ii'''&j&

••

Hedgdehaugsveien 26 0352 Oslo Telefon: (47) 22592929

jMrøjyiBI

’ ;JhT>*’. „'