2000 - 5 by NATT&DAG

1 '. '•gSgafc "-> J, -,

•- *_

~r^~.-"

mW“Ih, *

ugg»

; ; '", fejl

Ä- -

" v •

> k-;-

- i|p§i ; Ä«ai^Än®'

c!^#fe

f|É =

; .

f,.

> 'iäiSBp æ

jgp*

f-,.: 1-v-

£: -vi:

5"':,..*?Æ.'XiÆ' s

i iiiiiTiMiiiiÉif!^^'r'ul

'f' “

„Ji-j" ;of-

S-iT^fciÉ

: : 1

V-. 3.!|| MM r 8 rfM

' •

&* ~rlr, 1 ''*

'•-

'. *

,- ;

\\. '.'*$.’ &> fJ> '..-r*

’

•

•",

• ”

•

'\r%/ **

' •.;„ V r&fyi "''/&t

mSf m i HSglJcr - , -- t rv * cfj .* _, - - Ifj -ii&ÆåHjal ÉäH

‘ jd? * W7'T']

" ,

. «

t,#^L \ -V

m gjfD’?pV

l-‘

>:. ;2Bl

I (9 ' f

Hl.

SHp. ; effjMfer. . n _

.. ;

B. BREV MAS, MAS, MAS. MANDAG HELE UKA. IS. G-HA ER TRANCE BRA? DANSER HAN ETTER S!N EGEN PIPE? ÅPNER SKANSEN FOR GODT? DJ G-HA HAR SVARENE. IH.

HÅKON KORNSTAD ER ALL JAZZ BRA? DANSER HAN ETTER SIN EGEN PIPE? SAKSOFON-FANTOM

KORNSTAD HAR SVARENE. 18. KAREN JO FIELDS MØT ARTISTEN SOM SPILLER INN PLATE MED KLYSE-CHRISTERS ROBINSONPENGER. an.

BJARNE

MELGAARD KUNSTNER. STJERNE. UNCLEFUCKER.

BH.

TRANCE OM SUGGESJON, MUSIKK OG

PRISENE PÅ VANN.

88. JOGGESKO ÅRETS MODELLER PRESENTERT PÅ EN NY INTERESSANT MÅTE. BD. TERJE NESS KANONKOKKEN ÅPNER EGEN RESTAURANT. 33. MONEY, MONEY. MONEY MATTIS ØYBØ VIL HA MER. FAEN VIL HA FLER. 35. FREDRIK SKAVLAN y& m MØTER ET VASKEKTE SKJERMTROLL

Natt&Dag Hegdehaugsveien 24 0352 Oslo Telefon: 22 69 20 80 Telefaks: 22 69 40 63 redaksjon@nattogdag.no www.nattogdag.no Natt&Dag (Bergen) Bryggen 31 5003 Bergen Telefon: 55 31 44 35 Telefaks: 55 32 87 55 bergen@nattogdag.no

Natt&Dag (Tromsø) Søndre Tollbugt. 15 Postboks 679 9257 Tromsø Telefon: 77 66 29 29 Telefaks: 77 66 29 20

Ansvarlig redaktør Gaute Drevdal

ole.andreas@nattogdag.no

Art direction

ISSN: 0805-0538

Petter Baggerud Frode Lia

Nöjesguiden (Stockholm, Göteborg, Malmö/Lund) Box 1390, 111 93 Stockholm

Natt&Dag (Trondheim) Søndregt. 25 Postboks 2543

Sverige red@nojesguiden.se

7414 Trondheim Telefon: 73 52 70 55 Telefaks: 73 52 70 57

Nat&Dag (København) St. Kongesgade 10 264 København K

gaute.busch@nattogdag.no

Danmark red@natdag.dk

NATT&DAG

Redaksjonsjef Helle Vaagland

Skiveredaktør Audun Vinger Filmredaktør Harald Grenne Nett- og moteredaktør Anna B. Jenssen Traffic Siri Koren Furre

Skribenter Peter Amdam

Fotografer Stian Andersen

Nils Anker Eirik Blegeberg Martin Bjørnersen Tore Vinje Brustad Snorre Bryne Ane Farsethås

Sigve Aspelund Geir Dokken Sune Eriksen Alexander Hagstadius Morten Heckmann Chris Holter

Daglig leder Michael Marlow Markeds- og mediakonsulenter Bjørn Aune Bård Gullik Hagen Kaja Furmyr

John Erik Frydenlund

Kristine Jacobsen

Maria Furst Bjørn Gabrielsen

Alexander Kayiambakis Sten Magne Klahn

Susanne Hedemann Hiorth Toyah Hunting Siri Lundgreen

Rune Kongsro Pål Laukli Massimo Leardini

Kristin Næss John Erik Riley

Jameson Pothecary

Trondheim Jan Henriksen

Erik S. Sørensen Lena Ulven

Illustrasjon Dennis Eriksson

Tromsø Rune Beithe

Bård Torgersen

Heidi Grønvold

Ivar Wlnther Mattis Øybø Hilde Østby

Gunilla Klingberg Siri Lundgreen Nita Permafrost St. Patrick USSR

Bergen Trine Haugård Tor-Kristian Lund

Økonomi Harald Fjeld Distribusjon Regatta

Utgiver Natt&Dag Forlag AS Trykk BT Trykk, Bergen Scanning Lito Design, Yellowfloor AS og Konsis Opplag 86 000 eksemplarer Redaksjonen tar ikke ansvar for ube stilt materiell. Omslag Massimo Leardini

... .aHe»

. ;,: 481

Jr TmHß^'’" P^(:

Ifik g ‘

p. v

|9p|W

bmhwbbbibbm

••>.

a. - ** Ä# fl$|

ft-v ;

A-i

jpy m v, _ in

I *)t

|| lin

si mfm.-.

PÄ* V

sn Ifj .-§1.•M

.v.’

K. m

BBBMB

- -atf£--:*W ... . jr

SUh»

“SjB Jl

topp lavanda 700,orkidé fra nærmeste blomsterhandel

D ED Sn StE PL3DELED L

Arkaden, 2. etg. tlf. 22 33 66 12 www.densisteplaneten.no

BREV

Natt&Dag, Hegdehaugsveien 24, 0352 Oslo. Tlf. 22 69 20 80 Fax 22 69 40 63 www.nattogdag.no e-post redaksjon@nattogdag.no

Jeg er lei Jeg er lei av Norge. Jeg er lei av politikk. Jeg er lei av nordmenn som krangler fordi innkjørselen til den ene fører grus over til innkjørselen til den andre. Jeg er lei fartsgrenser på 90 km/timen. Jeg er lei fotomodeller, at alle ser ut som fotomodeller og at alle kler seg som fotomodeller. Jeg er lei av Stoltenberg (allerede) og jeg er lei av alt som omhandler gasskraftsaken. Jeg er lei av internettmillionærer som er gode for 70 millioner, og jeg er lei internettmillionærer som er gode for 90 millioner. Jeg er lei av at alt som teller er hvordan du ser ut, hvilke klær du går med, hvor du bor, hvilken bil du kjører og hvilken form for spiseforstyrrelse du har. Jeg er lei av gamle damer med beinskjørhet. Jeg liker ikke beinskjøre gamle menn. Jeg er lei av skaprasister som synes alle nordmenn burde gå i 17. mai-tog, arrangere OL, gå på ski, se på hopp og sist men ikke minst være skaprasister. Jeg er lei media, og jeg er lei mediabransjen. Jeg er lei Per Ståle Lønning, og jeg er lei TV2. Jeg er lei Villa Medusa, Hotel Cæsar, 71° Nord, kameraføringen i alle barne- og ungdomsprogrammene til NRK, Robinsonekspedisjonen, og at det finnes en mann i Amerika som tror at jorden er flat. Og jeg antar det er noen der ute som av en eller annen grunn er lei av å lese dette. EL

fffili I lI IIMISjiIBMBWBwF .

Hei EL Jeg er lei av fattigdom, urettferdighet, intoleranse, rasisme, den uhørt skjeve fordelingen av jordens ressurser, grådigheten til de multinasjonale selskapene og miljøsvineriet virksomheten deres fører med seg. Du er lei av Norge. Flytt til Sudan eller hold for evig kjeft. HG

Fuck off Er det noe som virkelig plager meg ved deres ganske gode tidsskrift, så er det herrene Vinger og Grenne. De bare provoserer meg noe grenseløst! Og ikke kom her og si det er positivt at skribentene deres provoserer, de får meg nemlig lyst til å slutte å lese Natt&Dag. La meg begynne med Harald (mi)Grenne: Hva tror han at han er? Det er greit hans musikkanmeldelser ikke er en fasit, men når han slakter LTJ Bukem så begynner jeg å lure. Han kaller den forpult meningsløs og trekker paralleller mellom ham og Tande P! Hjelp. Han nevnte også noe om "jævla hippieavskum hele bunten". Men jeg synes virkelig at du burde ta deg en indre reise i rompa di! Hvordan kan du synes at LTJ er kjedelig, og at at Romanthony er tøft? Romanthony er jo like døv som Vidar Teisen i lakk og lær. Synes du plata hans er sexy? Hvordan er ditt sexliv? Synes du at høyrehånda di er sexy? Du passer ikke briller en gang for faen! Ikke uttal deg om hva som er sexy når du ser ut som en speiderleder. Og hva prøver du å oppnå med å slakte Atakama og Hardyboyz? Er det liksom janteloven som gjelder da? De skal ikke få en sjanse hos deg engang? Erh ... Jeg gidder ikke å si mer om deg, la meg gå over til SjefeniOslo Audun. Audun, du er døll. Du snakker så fint i PeTre med den lamme usaklige stemmen din. Og du synes "utifrå et bransjemessig synspunkt" at den nye hiten til B. Spears er funky bra produsert og imponerende, med en svensk sound ... Fy faen du er kvalm!

"Den sleivete Atakama-anmeldelsen i forrige nummer var en fornærmelse mot alle som tar musikk alvorlig." Hva er det du har imot Moloko? De er etter Hei Audun! Jeg så til min store glede i denne måneds Natt&Dag at du også har Guy som en av dine favoritter. Jeg har ventet på denne reunion-skiva helt siden jeg var i London i januar og svingte meg til "Dancing" med stor glede og entusiasme. Vet du hvor/om det er mulig å få tak i den likevel? Så vil jeg bare si at jeg setter stor pris på ditt arbeid. Du er en ordentlig flink skribent, og som R&B-jente setter jeg selvfølgelig ekstra stor pris på at også du vet å verdsette denne musikken. Nå for tiden sier jo alle at de alltid har hørt på Marvin, Stevie og Curtis, men du har skjønt at det også er laget bra soul og R&B etter 1980. Det er ikke hver dag, nei! Keep up the good work! Med vennlig hilsen Marit

min mening et enormt bra og innovativt band. Ikke alt er av av samma kvalitet, men hvem kan være statisk jevne? Du synes at det eneste som har vært ordentlig bra med dem, er tittelen på debutalbumet? Hvordan får du dem til å bli et irritasjonsmoment og mene at deres musikkblanding er ekkel? Og likevel synes du at noen av låtene deres er "småkule". Skjerp deg, det virker som du faktisk synes at de er veldig kule. Men tittelen på bandet får deg til å tenke at da du var liten fikk du snabelmelk av din far isteden for brystmelk av din mor. Og dette skal du hevne nå. Ja, ja jeg blir helt stressa av det. Men nå har jeg fått sagt mitt, og så spørs det om dere tør å trykke det. Drumond Base

Hei Marit Vi får disse fan-brevene hver uke. På byiinebildet til Audun Vinger så ser han vitterlig ganske snacksy ut, på en gang følsom og farlig; både grrrr! og mjau! i ett blikk. Vit at korpuset som skjuler seg under hans skinnmagre hals og skuldre veier nærmere 130 kg! Det er derfor han nesten aldri går ut. Vi sier ikke at Audun er noe mindre verd som menneske bare fordi han er et misfoster, men føler at vi i det minste bør si ifra. Ikke mobb bandet mitt! Fy faen, hvis dere ikke tupper Harald Grenne på hue og ræva ut av redaksjonen deres så kom mer jeg og gjør det for dere. Den sleivete Ataka ma-anmeldelsen i forrige nummer var en fornær melse mot alle som tar musikk alvorlig. Hvem faen tror fyren han er? Ordføreren av Jante? Uvennlig hilsen Siri Lunde, Atakama-fan. Kjeftenpårei. Ikke mobb anmelderen vår. Smiley Apropos den smileyen deres, "Klassiker" er et veldig teit ord ... jo ne be rg Har du informert Norsk Språkråd, O du som har en døll internett-designers måte å skrive navnet ditt på?

NATT&DAG

Hei Drammensbasse Speiderledere vet utmerket godt hva som er sexy. Det eneste jeg angrer på i LTJ Bukem-an meldelsen er formuleringen "jævla hippieav skum hele bunten". Jeg er jo i bunn og grunn en hippie sjøl. "New age-avskum" er en mer presis formulering. Og jeg har pene, rene hender. Vinger seiv har en meget sensuell stemme og et elskverdig vesen både ut ifra et menneskelig- og bransjemessig ståsted. Du derimot, er mistenkelig (gjesp) Tande P'sk. Harald Grenne

Kom mai skjønne milde

jjj

Qjo 3* C/O rD “n ro 3 "O QJo 3 c. Ln OJ

Tackad en py|fl|flindiuider| Arkaden er kjøpesenteret med unike butikker.

Alt

Kart johansgate 5-7

Åpent mandag til og med lørdag 9.00 - 18.00

trenger

05 ' , v ...

; o i''

‘'

-';

- ,

h '.-’ $

£-\

'åjå&Bm

wM:-

/ l£' -'\ s””<•

\J>, !U.‘>3[“^7V^‘

*y$ >

fPl*

|IPi|p§

Vii

" '"V(

*, ?

r f?%&filpj f$|$§ ~| '^V-V-rn!' 1 ' r-fi-j? -‘''ä jQ -‘ n*l " '

* v

I\PI^' 1 '"*V* 1)1 <

' -.ti.-

§§fø

l|j|

r Ax’-!'1

' '•>

™ &%>

|l|fiifif§ 1

E-HH

Tekst: Audun Vinger Foto: Alexander Kayiambakis

- egentlig skulle skansen være en sånn internettcafé, vet du. Jeg ble booket til å spille på åpningsfesten, og det var tydeligvis en stor suksesss. Etter to uker var alle computerne borte vekk. Ordene tilhører Geir Hamborg Aspenes, for Oslos klubbgjengere definitivt mer kjent under DJ-navnet g-Ha. Den genuint sympatiske 26åringen er helt i toppen av Norges house-elite, både når det gjelder musikalsk teft og tekniske ferdigheter, men lar aldri ego gå foran musikk og stemningsformidlingen. Nå kan vi alle glede oss over å kunne treffe ham i sitt rette element igjen. Etter pinlig mye om-og-men gjenåpner den knøttliile houseklubben dørene, denne gangen med lysere bar, men forhåpentligvis den samme stemningen. Skansen deltok aldri i noe Verdensmesterskap i Klubb, som noen skulle ha det til, men hadde nok egenart og tidsånd ved seg til å bli respektert i utenlandsk spesialistpresse. - Til og med i Moskva finnes det folk som er gærne etter Skansen. Du finner slike klubber i alle land, men det er et eller annet med miksen av mennesker, lokale og DJ‘er som gjør at det funker ekstra godt der, mener Geir. På seinsommeren kommer Geir med mix-CD på den velrennommerte Glasgow Under-

NATT&DAG

ground-labelen, deskriptivt nok kalt Skansen Music. Et stykke har han altså kommet siden han startet på ungdomsklubben i tidlige tenår sammen med andre fremtidige DJ-kjenninger som Omar og Tony. - Plata er kul, den, men det er hva som skjer inne på klubben som teller. Markedet virker mettet for musikk, i hvert fall mixe-CD'er. Jeg har prøvd å lage en ganske laidback skive, med mye norsk. Det er ikke så mange nordmenn som lager house, men det som finnes er til gjengjeld veldig bra. Det er ganske vanskelig å lage slike mikser, du vet liksom aldri når du er fornøyd nok. Dessuten forandrer du deg konstant, både musikalsk og som menneske, Du vil nødvendigvis ikke være den samme som for et halvt år siden, og det viser seg i musikken. Geir startet sin "profesjonelle karriere" på diskoteket Marilyn, og senere på klubber som Pure og The Church, noe som har gitt ham et slags cheesy-stempel det har tatt lang tid å bli kvitt. Geir står på sitt. - Jeg kjøper aldri en skive fordi jeg vet den vil funke på gulvet. Jeg må like det jeg spiller sjæl, ellers er det ikke noe vits. Det er ikke til å stikke under noen som helst stol at trance er det som gjelder for nutidens unge dansere. Hvilke effekter får denne

eksplosjonen for klubbscenen? Er det et problem, eller er det bare en styrke? „ - Eh... det er jo kjønnsløs musikk, da. Folk må få høre på hva de vil, men det er definitivt ikke noe for meg. Jeg følger ikke med i det hele tatt. Jeg tror folka som liker trance vil utvikle seg, og bevege seg over til andre musikkformer etterhvert. Sånn sett er det bare positivt. Dessuten blir mainstream-fokuset konsentrert på trance i stedet for andre steder, vi andre får være mer i fred. Det er altfor mye dop i trancemiljøene, og det synes mye bedre enn før. De har sin egen dansestil liksom, he he. Hvordan ser så ellers det musikalske landskapet ut fremover? - Jeg vil i hvert fall foretrekke litt hardere og mørkere musikk. Det vil nok bli lagt mer vekt på variasjon, den seifinga vi kanskje opplever nå er ikke helt tingen. I England virker det ganske kjedelig nå, og vi pleier jo å følge i deres fotspor. Geir har et lidenskapelig forhold til sin profesjon. - Jeg danser ikke når jeg er ute. Jeg liker mye bedre å sitte ned og høre på musikken. Det som etterhvert skjer er at jeg klør i fingrene etter å spille seiv. Det er viktig for meg, jeg

glemmer tid og sted. Jeg må fokusere på noen når jeg spiller, enten noen jeg kjenner eller har sett før. Jeg foretrekker å DJ'e på steder jeg kjenner, det er mye bedre enn å dra langveis og tjene masse penger. Husk: Jeg ville gjort det her gratis uansett, sier han stolt. Sammen med DJ-veteran og trådtrekker Peer Osmundsvaag har han også et ukentlig radioshow på Oslo-kanalen The Voice, men han velger å fokusere på musikken fremfor pratinga. - Jeg er ikke så glad i å stikke meg frem, sier Geir. Ofte, hvis folk jubler etter jeg har spilt ett bra sett ute, bare snur jeg meg unna. Venninnen min har bemerket det, og mener det ser ut som om jeg ikke verdsetter publikums reaksjoner. Inni meg bobler jeg jo over av lykke, Jeg må jobbe litt med det der. 0 g-Ha gir deg "Fut-fud" hver fredag på Skansen fra 5. Mai, Mono på The Voice onsdager kl. 18.00. CD en Skansen Music (Glasgow Underground) kommer i september.

n r~ -a ~0 > O o S

• :'- >• si-Äwftl

: ' «'/fe -

il®lllIl#ll®tlllSliÉlSISi^^

:• • •

ap/ «Hpry>\va.~A :

, -

>»—

;| ..,3 : ,

;s s*®ipte

...

HSÉpj 1,

HnHDn

NATT&DAG

v J

,;,;>

Ij1

‘‘-

WDRnSTRD Tekst: Martin Bjørnersen Foto: Alexander Kayambakis

- da jeg var 13 år gammel turte jeg ikke si til noen at jeg hørte på jazz, bekjenner Håkon Kornstad, 23-årig (tenor-)saksofonkomet fra Østerås i Bærum. For å unngå buksevann var han pokka nødt til å late som at han hørte på Absolute Music og Nirvana, akkurat som alle vennene sine. Men det år hans tur nu, vinden har våndt. Jazzen er nemlig "in", og et sted i spissen av en enorm horde med fornøyde nyjazzister finner vi unge Kornstad. En særdeles aktiv herremann, som ved siden av et utall løsere prosjekter til daglig spiller en sentral rolle i ikke mindre enn fire faste grupper. Alle har høstet betydelig anerkjennelse, om enn fra til dels radikalt forskjellig ståsted. Elektroniske Wibutee er muligens det mest kjente av dem, ved siden av Atomic, hvor Kornstad blåser ut sammen med restene av kritiker- og livefavorittene Element (i eksalterte øyeblikk kalt Norges beste band uansett kategori). I tillegg til sin helt egen trio vever han eksperimentelle lydtepper med Tri-Dim, og som om ikke alt dette var nok: Mannen er en lovende designer og formgiver på "fritiden", med utsøkte plateomslag for bp- og Jazzland-etikettene {som han også er tilknyttet til som artist) på samvittigheten. Puh! Da N&D intervjuet din Atomic-kollega Håvard Wiik, beklaget han seg visstnok over utstrakt amfetaminmisbruk blant 70-tallsgene-

L;-b^^^^te

rasjonen av norske jazzmusikere. Da blir det naturlige spørsmålet til deg hvordan du greier å opprettholde et slikt heseblesende aktivitetsnivå uten bruk av sentralstimulerende stoffer? - Øh, he he ... Det er faktisk et veldig streit miljø for tiden. Folk er nesten litt stolte hvis de har røyka hasj, hvis du skjønner hva jeg mener. Vi har vel kanskje lært noe av 70-tallsgenera sjonen. Eh, for å svare på spørsmålet ditt så driver ikke jeg med slikt. Men det er jo ikke noe lurt å holde på med jazz heller. I hvert fall ikke økonomisk. Sånn sett er det jo veldig fint å drive med så mange prosjekter samtidig, da kan man på et vis holde hodet over vannet. Sier Kornstad, som sikkert kan holde seg over vannet en god stund til. Til sommeren har han profilerte spillejobber på alle de store nor ske jazzfestivalene, samt noen svippturer innom Chicago, New York og Köln. Han har som mål å få spilt hver bidige dag, enten det er konsert eller øving, for å opprett holde muskulaturen. Og insisterer på at hans forskjellige band og konstellasjoner tross alt ikke er så forskjellige som de kan virke ved første øyekast. Den røde tråden er en åpen innstilling til musikk, må vite, ved siden av en åpenbart uforfalsket spilleglede, som har fulgt ham siden han begynte å klunke på familiens piano i toårsalderen. Siden gikk det som det

måtte, fra korps til storband til Norges fremste utklekkingsanstalt for jazzmusikere; jazzlinja ved konservatoriet i Trondheim. - Egentlig får man bare papirer på at man er selvlært. Det er kun få obligatoriske timer og sånt. Resten av tiden har man enorm frihet, enten til å drikke seg dritings eller til å jobbe. Vi valgte å jobbe. Kornstad er kanskje en av disse dedikerte musikerne som snakker om musikerrollen med andaktsfulle klisjéer. ("Det er ikke noe du går hjem fra, det føiger med deg hjem.") Men han gjør det med en innlevelse som gjør at man faktisk tror på ham, og den samme innlevelsen finner man lett igjen i hans ekspressive improvisasjoner. - Eldre folk sier ofte til meg "men dette gjorde vi jo i 64". Det er overhodet ikke relevant for meg. For meg dreier det seg ikke om å servere et aldrende publikum et oppgulp av ting de har hørt før. Hvis jeg hadde dratt til månen nå, hadde det vært en sinnssyk opple velse for meg. Jeg driter vel i at Neil Armstrong var der for 30 år siden. Allikevel er han i høyeste grad åpen for impulser fra nyere strømninger, og har som de fleste av sin generasjon også prøvd seg på samspill med DJ, dog uten å få det helt store kicket foreløpig. Han kunne helst tenkt seg å spille sammen med en DJ som var mer opptatt

av å lage støy eller rare lyder enn å mikse inn pumpende latinobeats. Men over til det store spørsmålet; hva skjer den dagen jazzen mister sin status hos den unge urbane eliten, og igjen blir forvist til ned slitte og småskumle spillelokaler i ghettoen? Når tabloidene mister interessen og spillejobbene uteblir? - Da får jeg begynne å la være å si at jeg hører på jazz igjen. Det er for sent å slutte nå. Jeg er hekta. Men jeg håper at de som digger jazz nå vil fortsette å gjøre det. Hvis det ikke er noe mer enn at jazz passer til de nye Prada skoene, burde de faenmeg holde seg unna jazzklubbene. 0

;;

''• ';?>?r.4’ V-'^|?l.''

$ -f \*3'

0',*'

'$.

mBBHBUmUUUBRBgk xC| ; •’* $l,

$HBBB9ff9SHHg& 'Hm »

irJvt.' •

rø

'•. >' '

|||g:

}' >

* 5

V«

jjiHifl \kJ / \ :,.^y.:-;.*j

1^m||

16 NATT&DAG

'»pir Ét‘åh$. T;h fi

T.alf.'* ;?ÉP r J %A«V

r *'"

l|L

h*>* ,!

' > 5 ;Y Jf

’ v^p8fc^^^MMBMBMBM|j^BB^ :%«M~|liBg' Hf Wlr$m~$&te°Wé

-x'S-,r‘

- Hvordan går det med deg? spør Karen henne. Jenta ser undrende på oss. Karen sier hun har møtt henne før et sted. Men jenta kan tydeligvis ikke huske å ha sett Karen. Jenta går av og vi snakker om Karens franske kjæreste som bygger kaker på et av hovedstadens mest eksklusive steder, og om operaen som kanskje blir en loff eller et skjell. På Kalbakken går vi forbi mange boligblokker. Karen forteller om å gå på musikk-linja på Foss, om at hun var så lei av teori at hun hoppet av i tredje klasse og begynte å lage sanger. Men først gikk hun til rådgiveren for å spørre om hvorfor de hadde tatt henne inn på denne skolen. Seiv følte hun seg lite kvalifisert. - Vet du hva rådgiveren svarte? Han svarte at vi tok deg inn fordi du hadde så fint navn! I studioet er det en produsent, en pose kanelboller, en musiker, en stor sitar og en rødhåret flyktning fra Lillestrøm. (Dette utspiller seg under gassfaren.) Flyktningen har ansvaret for det tekniske. Riks-Christer har dratt sin kos

' ' «(V -A

' •£ ' ' ;'

JEG HADDE IKKE HATT NOE MOT DET. At en mann

illÉ>*»48»ii«iaii»Biitl ! É i§ ÉI®

•. 1 v "r - :_>-';-% F* ,a„:;” y .

\%r

" -

r m

4|j-pMrr ra] ; :.' ;

._ 4 0i 1" d„>,'p' r -' $ÉÉ=3 . / . BUUiMMtf

ss&s^si

c Q) IS) £ *L Ul 0) c 3 w +-• o LL. -C t O X c c rø E Q) ~D Q) X Q) C c rø Ul 3 CO </) £

m p j Ul H LL ~l C LU Et E ±

reiste til en øde øy for å kjempe med natur krefter, konstruere intriger og vinne 250 000 kroner som han kunne finansiere platedebuten min med. Dette har nylig skjedd Karen Jo Fields. Christer Falck, riksklyse, Robinson-vinner og Ironic Records-direktør, satser grunkene på denne unge damen som har indianskamerikanske røtter og driver med vise-pop. Innspillingen av debut-albumet er i full gang, og akkurat nå sitter jeg med den kommende stjernen på kafé. I stilfulle omgivelser for et musikk-intervju hvor vi ikke skal nedlate oss til å flisespikke om trommeslageren i Kiss og utgivelses-årene til obskure plater. Nei, her skal det snakkes om skikkelige damer som Joni Mitchell og Suzanne Vega. For det har jeg bestemt. Men Karen har visst mest lyst til å snakke om meg. - Hvor er det jeg har sett deg før? spør hun, og ser på meg med lyse øyne. Hun mener bestemt at vi har truffet hverandre, at jeg har en bror hun kjenner eller at vi har møtt hveran dre på fest. Kanskje prøver hun å avlede meg fra spørsmålet om hvordan hun inngikk den gunstige forbindelsen med riks-kvisa. Det er uklart hvordan det skjedde og vanskelig å vite hva man skal tro. Christer juger som kjent så det renner av ham og Karen virker ikke direkte ukomplisert å forholde seg til hun heller. Jeg har hørt at Christer oppdaget henne som gate musikant på en T-banestasjon. - Nei, den historien skal du ikke bry deg om, sier Karen. - Saken er at jeg jobbet i kaffe- og te butikken på Aker Brygge for noen år siden, og der var det ganske kjedelig og stille. Det var bare to litt morsomme personer. Den ene var Potetmannen borte i Bakt-Potet-sjappa og den andre var Christer Falck. Det var gøy å kjøpe CD-er i platebutikken hans, og han fikk høre på noe jeg hadde laget. Siden har vi holdt kontak ten. Så du bare stilte deg opp ved disken? - Nei, egentlig var det Potetmannen som dro Christer inn i butikken der jeg jobbet og sa: se på henne, er ikke hun pen? For han syntes nemlig jeg så innmari sur ut. Sure folk er jo ganske morsomme, så de hadde det gøy. Og Christer er en sånn Fetter Ekorn som spretter rundt og setter ting i gang. Er han egentlig snill? - Hva er det å være snill? Det er ikke sunt å være snill hele tiden. Jeg er takknemlig for å få sjansen, men jeg ville ikke likt at Christer satset på musikken min bare for å være grei. Han passer på investeringen sin. Karen legger ut om hvor vakkert det er her på kaféen, om at de sennepsgule veggene egentlig er malt i gull og at planten på hylla er en eukalyptus. Hvilken setting. Vi sitter blant brennende stearinlys i burgunder og det er engler på måleriene i taket. Noen dager senere sitter vi på en T-bane til Kalbakken. Vi skal til Panser Studio. En fremmed

for å lede neste Robinson-konkurranse. Jeg lurer på om noen av deltagerne er plateselskap eiere som eventuelt kunne finansiere min egen tre-greps pikeværelse-pop-karriere. Men drømmeriene får en brå slutt når produsenten setter på en låt hvor Karen synger og spiller gi tar. For dette er saker. Musikeren spiller melo dika oppå det hele, mens Karen krøller seg sammen i en brun sofa og forteller at de holder på med låta "Keeping this heart". Hva handler sangene dine om? - De er som oftest ganske sørgelige. Og håpefulle. Og desperate. Hvorfor er de sørgelige? - Det dreier seg litt om kjærlighet. Og det har nok noe med ensomhet å gjøre. Fotograf Sune er på plass og Karen sier det er vanskelig å være naturlig i kunstige situasjoner. For eksempel i studiosituasjonen. Karen hadde øvd inn sine egne låter med sang og gitar sammen, men under innspillingen har det hendt at hun har måttet plukke dem fra hverandre. Og nå skal jeg skrive alt hun sier, mens Sune tar bilde av alt hun gjør. - Bare slapp av, sier Sune. - Kan jeg få se inni kameraet ditt, Sune? spør Karen. Og snart sitter hun og myser gjennom linsa. Men bortsett fra slike små innfall er Karen fri for artistnykker. Hun var riktignok litt frekk mot den rødhårede flyktningen fra Lillestrøm den første innspillingsdagen, men ble tilgitt da hun ga ham et egenprodusert maleri i presang. Selvportrettet henger på den brune veggen, og en sort sirkel som tangerer Karens lyse akvarell-hode indikerer tydelig hennes mørkere sider. - Jeg ødela en gang den beste gitaren min. Jeg brakk den i to i sinne og tenkte at det skulle være skikkelig dramatisk. Men etterpå var det bare helt stille, sier Karen. Var det et antiklimaks? - Ja, på en måte. Og så var det litt dumt å ødelegge den. Nå som jeg er i studio kunne jeg jo trengt den, ler Karen. Men fingrene hun spiller med er i god behold, og det er mer enn hva hennes enarmede oldefar sheriffen hadde å skryte av. - Han mistet armen i Korea-krigen, jeg husker ikke helt når den var, for jeg er ikke så veldig verdslig av meg. Sheriff-oldefaren hadde indianerblod i årene, og det pulserer fortsatt hos Karens amerikanske far. Karen seiv har visse Månestråle-tendenser. Neste låt som skal jobbes med har en tydelig indianerpåvirkning, i hvert fall tekstmessig. - Her handler det om tvangsekteskap og hele pakka. Dette er den mest eksperimentelle låta, forklarer produsenten. Og innspillingssirkuset fortsetter med ekstra sitarspill og Karens særegne latter. Før jeg går forteller jeg Karen at jeg liker musikken hennes. Hun smiler lurt. - Det kunne jeg egentlig tenke meg, sier hun. - Jeg så det på deg at du er av den roman tiske typen. Debutalbumet til Karen Jo Fields kommer i slutten av august.

jente setter seg overfor oss. NATT&DAG

gfe&a» -

»'

«. 5? -' • '

v,'Æ '

sf1 !ipf§jSnPp>'r!

# :jx I'

sap ;Y:Qfc* t

4 M

I v§

.Jwpiipjrww ..

llllpF

? ä SlltlP

Bi®! 1 "''w, 1 H P ill $9njjjÉÉ

1 r\

- JhH» '"*

* •*i«i

•: 't •w ®

Sillltiäi

fplll

)i :

;||9R *:r;;H ]* '*

:i. iv ; I -ffV ~* 1 1 V -<i “?.':% . . ?:& ,i.-| •* ; i t'l -7'? {li»’ j 4;' >\''

•

jj. 4/8ii''i

i.l

tf.Æ/oÆ*

/f.f

• .-:

--T:

.•>.-

’<

i, 4-S *.

3 » #

}•-. i

•#

x 4 i

•$

-f

•

’

'“

V- • -°

.'.'V

•• -'

iilllllllÉÉiiihi««rtÉ^ar,’‘3Bi^B^r ' ®! 's W* : jpaj|gp| japp»* ™g|

.; , 1

J|H5

'•'•-•

.*.

••

a*^^^^^^^^sis^^^^^B^^^B^”^^^ ' l 9.J" >

njK,

v'. ; :/:-'.' •/•'

r: , "

-\\

.. •

<,„

'7-.,$ " -

;. ‘» 'i? *?<V

'*éN1

'^;^tl" li^*^Ål ’r ct

v-. /

m^ftipaaag

’

JSf

Ær

..-.y i *

?*l

.jyiv JMVVVH^HHrT^VBaVHiSV tJH| lit.* # 1 jjrjJvjjjWr,' .

A ;JP y. P» wJM|p 1pUlt ''Æ&* :fi si

iHH'

i gFfTa

t W|| : Bjf ' '*

- ' ?<. '

aKR % aE *v.. ••» -VraÉr

jft|HÉ:"

mk.

* •,?' -æm

•«"***- .lp

jar V

wB|.

,. .

i** J|H

IMHWMhhbwbIé ;

;®

V., jÆm$®m f *V ? l -fmpMå Bbrfilim Jåy»--I

;r'^: '

jjf^

aVi

il -si '1

I* 1

l^l^i

®' ’

f «HMMBm '''^JEVBTI1!. *

flflflHjjKS •

l«Hpr ’: r 1 ?'vii?W

vVr

! W%«V

M 1| B 1

r f > w-$mn

Si ' * > «i,®, IP1||PPVPPP1|VH|H

H ijHSf jåå§§ £' H2'

\ ; JmSE1 '%% 9K. 1

- V-S2Ä -'JllllliBilt'*'

' "v

iVMmB»

.Mr: ' : ‘Vl 1

.\ M. , 1'

.• «» 1 r-W!$k S

k* Il HL

vk/ I

»'

rj ;.- j^\L

/ rMrÆ&., '-sa® a8 nr

|| fe-;

fik T a \ j“a»IaJU .* JHnfÛQOTMwîÂMp^pV^H «HV |gj||

, ÆBk

Kunsten 0 suee Tekst: Helle Vaagland Foto: Massimo Leardini

Det betyr at han dropper 300 kilo pølser fra et helikopter, at han har Bjarne melgaard kunstner. en egen bedrift er i Kina som lager bronseskulpturer, at han skriver pro-islamske slagord på dametoaletter og at han maler seg selv masturberende på graven til Paul Gau in r & 1 OgUså betyr det at han har laget en film. Men den er det ikke sikkert du får se. Bjarne Melgaard vet ikke om han vil vise sin første film i Norge som planlagt. Han er ikke sikker på om han orker alt styret. Telefonen har ikke stått etter at en svensk barnevernsorganisasjon politianmeldte "All Gymqueens Deserve To Die" for overgrep mot barn.

kjeft. Bjarne er i opposisjon til mye, men særlig den norske kunstscenen. Det finnes tegninger og slagordaktige et uttrykk for sånne: enfantskriblerier. terrible. AvOg en eller annen grunn blir sånne som Bjarne Meigaard ofte benevnet med to franske ord. u • • • 1 1 unw 1 j Hvis mgen aviser har kalt Bjarne Melgaard “ norsk kunsts enfant terrible” enda> er l eg Vllll§ td å vedde tusen kroner På at noen snart vil gjøre det. ~ k>et er )° f°rkastelig! Den ene kunstner sønnen etter den andre presterei å gjøre det ene makkverket etter det andre. Og alle vet det er dårlig- °g så sier folk: "jammen de er 1° så hygglige". Det driter ) eg L Jeg er ikke interessert i om folk er hyggelige. Det er vel-

- Hei, sier Bjarne Melgaard, og smiler. - Du må virkelig unnskylde alt rotet, assistenten min har nettopp slutta. Det bruker å være myyye finere her, altså. Vil du ha en kopp kaffe? Mannen som åpner døra inn til et digert atelier i Oslo sentrum er vennligheten seiv. Eller; vent litt. Espressoen er ikke ferdig før Bjarne Melgaard er i gang: - Men se på det norske kulturbildet, da. Se på skuespillerne for eksempel, det er jo helt incestuøst! Den ene dårlige skuespilleren etter den andre tropper opp, og mamma og pappa har vært på Nationaltheatret i20 år og sitter i juryen på Gud vet hva. Og de er så dårlige - alle vet de er dårlige. Norske skuespillere er elendige!

dlg merkelig det der. I Norge er liksom argumentasjonen sånn: “Jammen han er jo så søt”' Det burde 1° lkke sPille noen rolle Je§ dnter 1om folk er rene ramme Ps7koPa tene’ bare de gjør noe interessant på egen band'

Nå oppfører Bjarne Melgaard seg litt mer som forventet. Etter at han først vakte oppsikt for tre år siden med en utstilling om homopornostjernen Joey Stefano, har det haglet med svære målerier, bittesmå

en * Natt&Dag har vi plass til lange inter vjuer ~ derre incestuøse kunstnerfamilie °pplegge1: yi Bar i Norge er direkte skadelig, b)e sdter som Pr°pper i systemet for andre

NATT&DAG

DET ER LETT Å TENKE A r Bjarne Melgaard ei en kalkulert provokatør. En kunstner som vet a skabbe se§ °PPmerksomhet. Når NRK viser 20 sekunder med barnehåndsuging fra en 4° minutter lang film, er det lett å tenke ar Bjarne Melgaard proklameier på Signaler-sidene i Dagbladet at galleriet hans, NAF, er det beste som har skjedd landets kulturliv siden krigen, er det lett å tenke det.

som har noe å fare med, men som ikke har familie og venner som kan døtte dem fram. Og det har jo også med klasseskille å gjøre. Folk fra øvre middelklasse med ræva full av penger, det er klart de vet mye bedre hvordan de skal manøvrere seg fram enn noen som kommer fra lavere klasser. Men dette med klasse vil man jo ikke snakke om i kunstverdenen i det hele tatt. Sannheten er at de som zoomer rundt, de kommer fra øvre middelklasse. Og de kommer fra velutdannede alcademikerhjem. Men det slcal liksom være sekundært. Det er klart det er sekundært for noen som aldri har behøvd å tenke på det! Men det er ikke sekundært for meg. BJARNE MELGAARD kommer ikke fra en familie med forkjærlighet for pikenavnet “Oda”. Likevel foretrakk han tykke kunstbøker framfor Donald som liten. På ungdomsskolen hadde han ikke altfor mange venner, og satt stort sett inne på rommet sitt og hørte på punkskiver av Black Flag og Dead Kennedys. Hvis han ikke var på kveldskurs i tegning, da. I dag er 32-åringen den unge norske kunstneren som har flest utstillinger i utlandet, og et stort Melgaard-maleri kan koste 250 000 kroner. Det ser da ut til at han har klart å manøvrere ganske bra? - Absolutt! Jeg er ikke noe interessert i å framstå som noen uskyld fra arbeiderklassen, for det er jeg virkelig ikke. Når jeg snakker om klasseskillet er det fordi jeg syns situasjonen forflater kulturlandskapet noe enormt. Alt blir liksom så riktig. Ting blir så veloppdragent at man til slutt ikke har noe å snakke om. Jeg mener, det typiske er jo at

den yngre generasjonen tar direkte avstand fra den eldre. Men det har egentlig aldri skjedd her i Norge, det. Det er ingen i min generasjon som har hatt lyst til å gjøre noe helt annet enn forrige generasjon, - Vi trenger et sånt banalt opprør. For at ting skal skje - uansett hva som skjer så syns jeg det er bedre at det skjer noe enn ingenting - så er det viktig å brenne broer. Det er viktig å posisjonere seg og si at “du er min fiende”. Seiv om det er veldig banalt, så tror jeg det skjer en del mentale mekanismer i det du gjør, det som fører til at du utvikler deg ien annen retning enn de andre. Og du kan jo si jeg er heldig som bor i Norge og har så mange jeg kan ta avstand fra øyeblikkelig. He, he. Ok. Hvem er det som er dine fiender? - Det er ikke nødvendigvis enkeltperso ner. Det er mer den holdningen om at kunst skal være så enormt viktig. Det er så hem mende. Jeg skal liksom besvime av glede, jeg, fordi jeg i en alder av 32 får lov til å stille ut i Kunstnerforbundet. Min ambisjon skal liksom være åfå stille ut i Kunstner forbundet! Ja» hvorfor er det sånn? - Veldig mange, inkludert Akademiet i Oslo, har imprentet et jævlig lavt ambisjons nivå nivå ii norske norske kunstnere. kunstnere. Akademiet Akademiet er er en en dårlig utdanningsinstitusjon, det syns vel de aller fleste. Det er som om de utdanner elevene til, at når de er ferdig etter fem år, så skal de få seg en vaskejobb, et atelier og et medlemskap i UKS. Men nå skjer det jo ting Pa Akademiet også, da. De har blant annet tatt kontakt med meg, så det ser ut som om de er interessert i å forandre seg.

l Af

'A *

**'

«*

5 ..i - ,«„

;

j.frg* l'\ø

-;,v,

.',,,

p-w

V,-'

"’'' .

' S :: :5*< :;

""'

'"" '4jg;

V’

JIMP" -

'' *.- 9H '

, -

%&-

’ j,

*Kf ' *$$ <'

; -;;:/

:, '

| ,;'

-<::-Z.

: f

Hit V\

'Sli

# TwH

t t # >'s*jt#* f

% '

**SSa-*“ '

' ': - ’!l6||;.

* *'

|| \>

„'x

»-'

„\'

NATT&DAG

N^%''

- Men jeg mener altså at når norsk kunst ikke er jævlig spennende, så er det ikke nødvendigvis fordi kunstnerne er så dårlige. Jeg tror heller det er fordi de er understimu lerte. Fordi de har vært undershmulerte av utdanningsinstitusjonene og sånne ting. Men så er jo deres egen jævla oppgave og sørge for sin egen stimulering også, da. SØRGE FOR SIN EGEN STIMULERING, ja. Det kan det se ut som om Bjarne Melgaard er flink til. Og da tenker jeg ikke nødvendigvis på det at ronking er et hyppig motiv i kunsten hans. Nei, jeg tenker på alle referansene som pe prer verkene. På min rundtur i det svære atelieret ser jeg at Bjarne er opptatt av fran ske S/M-blader, visesangeren Radka Toneff, den amerikanske fluxus-kunstneren Ray Johnson , indisk røkelse, islam og direkte oppfordringer til sivil ulydighet. Bare for å nevne noe. Det er Bjarnes fascinasjonsobjek ter som utgjør hans kunst. Derfor kan du denne måneden oppleve at et helikopter dropper 300 kilo pølser over et monument av Ray Johnson i Moss. Og derfor kan du kanskje, men bare kanskje, se klipp fra “Planet of The Apes” på Galleri Riis i Oslo. Klippene fra den gamle apefilmen utgjør de minst kontroversielle bildene i Bjames første, men allerede berømte film. I “All Gymqueens Deserve to Die" blir du tatt med inn i en mørk homoverden hvor vakre menn har farlig sex og er slemme mot hverandre. Handlingen er enkel: En mann stuper i et svømmebasseng. Mens han svømmer rundt får vi se hva han tenker på. Foruten “Planet of the Apes”, altså: en mann som råkliner med en jente med Downs syndrom, samme mann som suger en hund, et barberblad som skjærer i en tunge, to leirefigurer som fistfucker, og sist men ikke minst, de politianmeldte 35 sekundene hvor en mann suger på en forskremt jentebabys arm. Det hele glidende over i hverandre, ak kompagnert av melankolsk Andrej Nebb og en amerikansk mannsstemme som sier “you're just a cokehead, Bjarne, and a fuc king sex-maniac.” og “I know what you did in Sydney, Bjarne, I should just call the fucking police right away.” Skummelt, altså. - Filmen er ikke akkurat lagd for å være så veldig koselig, heller. Men mange av sce nene oppfatter jeg seiv som ganske poetiske. Det handler en del om desperasjon og kjedsomhet. Er det litt kult for deg å bli politianmeldt også?

- Du, vet du hva, det der er veldig lite kult. Jeg mistet nettopp en offentlig utsmykking i Sverige for eksempel, takket være det der, noe som gjorde at jeg mista masse penger. Det går utover salg og sånne ting. Så min intensjon med filmen var en helt annen enn alt dette medieoppstyret. Hvis jeg virkelig hadde planlagt å være kjempeprovoserende, så hadde jeg faktisk kommet opp med noe hardere. Men du kan ikke være overraska over reaksjonene. Jeg mener, at noen suger en hund er noe som ... ikke er helt van lig å se? - Det er ikke så veldig stor forskjell mel lom det som skjer i filmen og det som skjer mellom mennesker hver dag. Mange men nesker har sex på samme måte som om de suger en bikkje hver dag. Hva?

- Jeg mener, det er jo snakk om metafo rer! Folk må jo få inn i det tette hodet sitt at dette ikke er en realistisk film. Forresten er det er jo ikke noe farlig heller da, å riste litt opp i folks dvale. Jeg syns visse borgerlige verdier har godt av å bli utfordret av og til. Det har en verdi i seg seiv. Og jeg syns det er merkelig at det der er helt i ferd med å for svinne. Men la oss ta den politianmeldte scenen. Har du tenkt over at det er bilder som pedofile kan like veldig godt?

- Nei, egentlig ikke. For meg handler den scenen mye om at mange ting man vokste opp med tiltrekkes man av som voksen. At förtiden ofte er som et filter til fremtiden. Jeg opplever at det er en seksualitet mellom voksen og barn der ... - Joda, det er klart det er en viss blowjob greie med hele scenen. Men det er seksualitet mellom voksen og barn. Man er så opptatt av å fmne ofre, ikke sant. Altså, et menneske skal føle seg misbrukt og være et offer. Men 22

NATT&DAG

det er ikke all seksualitet mellom voksen og barn som er sånn. Jeg mener hvor går gren sen - det er ikke sånn at mennesket automa tisk blir seksuelt når det fyller seksten år. OJ, OJ... - Ja, dette er farlig å snakke om. Og jeg har ingen interesse av å stå for overgrep, men man må jo kunne ha lov hl å diskutere

\i I f\.

/ ;fV '

Hm. Hva var det egentlig du gjorde i Sydney?

m&m» ifrl

se som en virkelig person. Og i stedet for å si at den delen er ekte og den delen er løgn, så vil jeg la det være noe som ikke er helt oppklart - hva det er som er virkelig og ikke. Kunsten min handler veldig mye om ste det mellom virkelighet og ikkevirkelighet. Jeg har vært opptatt av et jeg som både kan oppløses og gå inn i alle mulige forskjellige roller. Så om du virkelig er et cokehead og en sexmaHjget- får folk fmne ut av seiv, he he. Kunst bør jo være som..., altså når man er sammen med noen man er veldig glad i, så ønsker man at de skal se de tingene man ikke ser seiv, eller si de tingene man ikke kan si seiv. Og jeg syns man skal ha samme forhold til kunst. At kunst blir noe man ikke kan være seiv, eller ikke er seiv, eller ikke ønsker å være seiv.

x ' X

- Hæ, hæ, der gjorde jeg egentlig veldig lite bortsett fra å ligge på stranda. Jeg er så redd for hai at jeg ikke turte å sørfe engang. Men jeg gjorde jo en del annet også da... Ja? - Jeg vil ikke si hva. Men jeg har jo i perioder prøvd ut veldig mye. Sikkert mye mer enn mange andre norske billedkunst nere i det hele tatt kunne tenkt seg, hæ, hæ. Men det er veldig viktig, det. Det er viktig å gjøre seg erfaringer utenfor kunstlivet. Faren for mange norske kunstnere er at de kom mer veldig tidlig inn på Akademiet og så går de og sauser rundt i det miljøet i årevis. De burde se å komme seg ut å titte litt på livet. Så forstår de også hvor lite folk bryr seg om kunst. Det er ingenting. De fleste mennesker driter jo i det. Og det er jo også en ting jeg tenker mye på. At det gjøres utrolig mange utstillinger som ikke berører noen i det hele tatt. Det er faktisk viktig å diskutere at sam-

"Somtidskunsten protiterer mye po tolks enorme redsel tor o være dumme" mere komplekse sider ved de problemene. Det er mye det dette handler om. Det at en eller annen øvrighet skal bestemme hva slags bilder vi skal få lov til å se, finner jeg ytterst suspekt. Folk må begynne å erobre retten til sitt eget liv igjen. - Dessuten er dette også en veldig anti homofilm! Hæ?

- Hele filmen er en kritikk av 30 års homo kamp, som jeg mener er en gigantisk flopp. Det har vært veldig viktig å framstille seg som så okei. “Jeg er homo og kjempeålreit og helt vanlig og akkurat som alle andre, bare at jeg er homo!” Utrolig trist. Jeg syns noe av styrken ved det å være homo er at man per definisjon står utenfor samfunnet. Og så har hele greia blitt redusert til kampen om å få lov til komme inn i militæret! Og i stedet burde homoer dyrke mørkeroms sex uten kondom? - Dette blir jo helt Se og Hør, he, he. Har du tenkt å spørre meg om jeg bruker kon dom og? Nei! Men hva er det som er så fint med de greiene der, lurer jeg på?

- Jeg har jo ikke sagt at det er kjempefint at mange ikke bruker kondom, men det er et fenomen at mange ikke gjør det. Og jeg er opptatt av hva det betyr. Ja, hva betyr det?

- Jeg mener jo at det er en viss dødslengsel i homoseksualitet. Absolutt. Når folk går ut og har usikker sex gang på gang på gang, så holder det ikke å si at de ikke har fått nok in formasjon om kondomer. Det er snakk om helt andre mekanismer. Dødslengsel, for ek sempel. Når jeg tenker meg om så hadde det kanskje ikke vært så unaturlig å spørre Bjarne Mel gaard om han bruker kondom allikevel. For mest sentral i hans kunst er alltid han seiv. Enten han er tilstede i selvutleverende skri blerier av typen "Why must I always be de pressed?” og “Jeg skammer meg over mine tidligere utstillinger”, eller som nå i filmen, hvor en eks-elsker beskylder “Bjarne” for de mest pikante ting. Men er “Bjarne” Bjarne? - Nei, ikke nødvendigvis. Jeg-personen i mine verk er jo like mye en fiktiv iscenesettel

tidskunst er så lite tilgjengelig for folk. Budskapet blir liksom at hvis du ikke skjønner dette er du tjukk i hodet. Samtidskunsten profiterer mye på folks enorme redsel for å være dumme. Og med det ser det ut til at vi er tilbake der vi starta, med å snakke om det norske kunstmiljøet. Hvordan tar norske kunstnere imot en fyr som gang på gang gir dem en på tygga? Hvordan liker de en mann som lar seg kåre til årets best kledde av motebladet Elle? Vanker han mye på Zoolounge (hoved stadens hangout for unge kunstnere og an dre wannabees. red.anm.) for å si det sånn? - Nei. Men jeg har vært på Zoolounge flere ganger, og jeg fikk ikke bank, hvis det er det du lurer på. Men det er klart jeg har vært opptatt av å opponere mot den derre rollen, med noen sånne inderlige kunstnere som sitter og mumler i et hjørne - og håret faller litt ned og i det hele tatt. Jeg syns det

med henne fordi jeg syns hun gjør veldig fine ting som kunstner. Og så møtte jeg henne gjenom kuratoren Stijn Hujits. Vi skal lage et telt sammen til Momentum i Moss. Jeg har designa teltet sammen med Helly Hansen, og Kim har laga tegninger som silketrykkes på teltduken. Det som er spennende med henne er at hun jobber med så mye forskjellig. Flere forskjellige band, film og mote og alt det der. Jeg liker når folk kan gå over mange områder. Du ser også ut som om du er opptatt av mote...

- Ja, det er veldig viktig hva man har på seg. Jeg kjøper mye Dries van Noten og Ann Demeulemester. Men det å stille opp i Elle, for eksempel, er jo noe jeg gjør med masse humor, ikke sant. Pluss at jeg syns det var litt hyggelig å bli kåra til en av de mest vel kledde i Norge, da. Jeg ble kjempesmigra, ha ha! Dum som jeg er, liksom. Men jeg kødder jo med media, absolutt. Media tar ikke folk på alvor, så hvorfor skal jeg ta media på alvor? Men samtidig er du veldig opptatt av å lese dette intervjuet før det går i trykken, av å ha kontroll? - Ja, selvfølgelig. Men det er fordi at hvis du skriver Ray Johnson, så er det faktisk viktig at du skriver det riktig. Hvis du skriver at jeg er et arrogant rasshøl, så er ikke det noe jeg syns er så forferdelig. Sikker?

-Ja

Bjarne Melgaard er et arrogant rasshøl. Nei da, kødda. Sannheten er at jeg ikke blir helt klok på mannen. En gammel pønker som Ider seg i belgisk design, en overklassemot stander som bor i en diger loftsleilighet bak slottet. En mann som roper fuck offtil verden og får beundring tilbake. Jeg husker jeg så en Melgaard-utstilling for et par år siden. Blant tegninger av ståpikker og rasende setninger om kunstverdenen, gilde den dreskledde kunstneren spent rundt. Jeg har alltid lurt på om kunstnere bruker å gå rundt på sine egne utstillinger for å lytte til hva publikum sier. - Det har jeg gjort flere ganger, det. Hæ, hæ, det kan faktisk være veldig kjipt! Da jeg stilte ut noen akvareller på Museet for samtidskunst, sto jeg i rommet samtidig som det kom to tilskuere. Da sa de: “Han her må jo være klin gæærn." He he he. He he. Du, syns du at du har fått sagt noe inter essant i dette intervjuet? - Ja ... Men kanskje jeg skulle sagt noe mer om homobevegelsens fallitt? Ok.

- Ta kristne homofile. Etter å ha blitt undertrykt av kirken i 2000 år, driver de fremdeles på og skal bli akseptert der. Det står jo helt klart i Bibelen at mann ikke skal elske mann. Ekteskapet er jo selve funda mentet i den kristne tro, det er jo det levesettet de forfekter. Jeg kan ikke forstå at man ikke bare kan skjønne at den døra er stengt. Det er sånn at jeg nesten syns de kristne homofile bare kan ha det så godt. Jeg klarer ikke opparbeide et fnugg av medlidenhet for de folka. Kristne homofile er det verste jeg kan tenke meg. At det går an å være så dum er

"Kristne homotile er det verste je§ kon tenke me§" er direkte undertrykkende. Jeg vil noe annet. Det er en ting jeg har tenkt litt på. Sånne som deg - som gjør det motsatte av det andre for venter, som kjefter og får kjeft og lager masse rabalder - hvorfor er det nesten alltid bare menn som er sånn?

- Hmm... Du tenker vel mest på Norge nå. For jeg kjenner faktisk ganske mange rabiate damer i utlandet. Meg Cranston er for eksempel en kunstner jeg har veldig sansen for. Hun driver og lager sånne kurver og diagrammer over sitt eget liv. Og da tar hun med absolutt alt - med de verste nedturer og depresjoner du kan tenke deg. På en måte syns jeg sånne ting er minst like tøft og modig som å drive og skrike og sparke i alle retninger. Apropos damer, du samarbeider med rockegud innen Kim Gordon fra Sonic Youth. Hvordan er hun?

- Jeg skal ikke skryte av at vi er bestevenner, altså. Men hun har noe helt spesielt med seg. Hun er veldig ... veloppdragen. Og høflig og vakker. Jeg var interessert i å jobbe

helt ubegripelig! 0 Bjarne Melgaard er aktuell med to separat utstillinger i Oslo denne måneden - en på Museet for samtidskunst, og en i Galleri Riis. Han er også tilstede på Momentum i Moss med et samarbeidsprosjekt med Kim Gordon og Mark Gonzales, og med en hyllest-perfor matice til Ray Johnson.

, -

_.. . -

_ , _ ;

v. .

I5TRXHT5PDLITIHH: glj|]jrø||ip|gj|[|pillBI^^

inw SpH|Vva!lB^

. •

”

; .'.: . ’ :... . ;:.: :

hh!

vifWffff"

FinnES

nURGES

EE5TE

FIRE

HVER!

Fra og med mai 2000 lages Natt&Dag i fire forskjellige utgåver: Tromsø, Trondheim, Bergen og Oslo

fe».

j hmhmmi :

M IS ? NATT&DAG

" Tekst: Didrik Søderlind Illustrasjon: Dennis Eriksson

kjelleren til Studentersamfundet i Oslo. 2500 mennesker er stappet DET ER LØRDAGSKVELD på BETONG, sammen på et arrangement som er døpt Sub City og som akkurat denne kvelden er ment å være en presentasjon av kultur og uteliv i Berlin. I praksis betyr det at arrangørene slenger opp bilder av berlinsk arkitektur og flyr inn DJs fra den tyske hovedstaden for å spille. Sub City er et stort arrangement, med flere forskjellige scener og musikkstiler, men det er i det største rommet det virkelig holder på åta av. Her skal den velkjente trance-superstjernen Paul van Dyk spille utover natten, og allerede tidlig på kvelden er stemningen høy. Backstage: En røslig og jovial fyr rundt tredve tar seg en slurk av glasset med svensk brennevin og Battery. Han heter Lars Holte og skal på scenen om mindre enn en time, likevel virker han ikke det minste nervøs. For han har gjort dette lenge. Han var en av de første i Norge som holdt arrangementer som dette - den gangen de fremdeles het houseparties og Dagbladet bedrev ufrivillig markedsføring av “sexdopet” ecstacy. Holte har vært gjennom det aller meste av klubbmusikk siden den gangen han kjøpte Soft Cells “Tainted Love” for tyve år siden. Han var med på å lage Norges første houseskive, Snikk-

NATT&DAG

nipper til den sjølmiksede drinken mimrer han om Technotronics “Pump up the Jam” og ang snakks og mens han rer på at“Her han er ga det bortno’muffens”, all Depeche Mode-vinylen sin til lillebrorsan da han ble hektet på house. Men det er først med trancemusikken at Lars Holte virkelig har slått seg frem. Klokka blir elleve, den forrige DJens sett en der iet klimaks av tunge trommevirvler. Det blir stille en stakket stund, og skj ermene som henger ved siden av scenen kunngjør at det er “DJ Lars Holte” som tar over hjula av stål. Publikum reagerer med begeistrede hyl. Og begeistringen gjengjeldes fra scenen. Holte har en entertainer i trivselsmagen, han vinker entusiastisk med ar mene, og publikummet vinker tilbake. Takeoffene ruller, og folk hoier når de kjenner ryt mene slå. Dette er folk som er for unge til å være blaserte: hadde Holte hatt et par år ekstra på baken, kunne han vært pappa til brorparten av dem. Allikevel er det tydelig at det er her han trives, foran et publikum som skriker av fryd når han trikser med mikseren og skrur publi kum opp før møtet med Paul van Dyk. Det er påfallende lite som har forandret seg siden ravepartyene på begynnelsen av nittitallet. Lokalet er fullt av viftende lysstaver som selges fra en bod i hjørnet. De tøffeste har to. Man ser til og med en pels-BH som bæres av en yngre,

' ' '"

*91

filfllPI^Krk'

Vi sendte den streiteste journalisten vi kjenner inn i trancehelvetet. Han kom tilbake i live, med denne artikkelen. og mer naturlig proporsjonert kloning av Tanya Hansen. Ellers er kleskoden stram: Mye naken, solariumsbrun hud og mange klumpete Buffalo-sko, sko som gir seiv de mest elegante unge damene et ganglag som minner om vraltingen til gravide gjess. De klumpete skoene er med på å understreke de karakteristiske, rykkende dansetrinnene i lokalet. Dette er rave for dem som satt hjemme og så på barne-TV da de elektroniske lydene fra Berlin, Detroit og London traff Norge på begynnelsen av nittitallet. Og det er tydelig at de storkoser seg. LYDEN SOM VRENGER ut av høyttalerne på Chateau Neuf denne kvelden er lyden av Norge år 2000. Det er den samme lyden som vil pumpe ut fra titusen russebusser den 17. mai. For seiv om det kanskje ikke dreier seg om noen musikalsk revolusjon, er det definitivt noe på gang. Det startet i fjor. Aquagenerasjonen har kastet “Barbie Girl”skivene sine og erstattet dem med en musikk som er hakket kjappere og hvassere.

Ifølge den kredible All music guide på nettet kjennetegnes trance av “korte synthlinjer som repeteres uendelig gjennom hele låter, i tillegg til minimale rytmiske variasjoner og spredte, at mosfæriske synthtepper for å skille de rytmiske variasjonene fra hverandre.” Meningen er å hensette lytterne ien religiøs-liknende transe. Det pseudospirituelle er skreddersydd for en ge nerasjon oppfostret på X-Files og Playstation, Det er som om en vitenskapsmann med hvit frakk har stått i laboratoriet og eksperimentert seg frem til en musikksjanger som inneholder nøyaktig det som skal til for å skape den perfekte danseopplevelsen. Eksperimentene het techno, og det ferdige produktet heter trance. Og historien om trance er historien om en musikk sjanger som uten noe hjelp fra mediene og de store plateselskapene har erobret salgslistene og dyttet de fleste andre musikkstilene av danse gulvene i løpet av et drøyt år. MEN TRANCEN HAR DYPERE RØTTER. For snart 15 år siden sirkulerte begrepet på New Yorks

homsediskoer, den betegnet musikken som senere ble bedre kjent som house. I Europa var avantgarde-techno-kollektivet KLF tidlig ute med å bruke ordet. “What Time is Love” fra 1989 hadde slagordet “Pure Trance" trykket på omslaget. Denne tidlige trancen sto i sterk gjeld til Detroit-technoen og acid house. En annen milepæl kom et par år etter med Jam&Spoons “Age of Love”, og da begynte det å boble i Tyskland. I Frankfurt fant techno-pioneren Sven Väth og hans to selskap Harthouse og Eye-Q ut at trancebegrepet passet perfekt for å beskrive det melodiske, svevende, energiske lydbildet de arbeidet med. Musikken slo an, men slo aldri helt gjennom. Som alle andre trender hadde ordet trance og musikken det beskrev begrenset levetid, og den første bølgen ebbet ut på midten av nittitallet. I mellomtiden fant musikken nye kanaler i undergrunnen. Det skjedde blant annet via den utskjelte goatrancen, som var inspirert av psykedelia og god, gammeldags hippiefilosofi. Den sør-indiske øya Goa ble et samlingspunkt for ny-hippier fra hele verden som dro dit for åta dop, danse og drite seg ut for lokalbefolkningen. Goatrance ble imidlertid aldri noe for de brede lag av folket. Her hjemme holdt det lille norske trancemiljøet flammen brennende på små parties og kommuniserte gjennom fotokopierte fanziner. Mens de ventet på våren. Trancen våknet fra vinterdvalen mot slutten av nittitallet. De første vårtegnene kom via Nederland, hvor det dukket opp en ny variant med mer strømlinjet produksjon og et mykere, mer melodiøst lydbilde. Ett av de hete navnene i undergrunnen der nede var DJ Tiesto, som ble hentet hl Norge og viste seg å være mer enn villig til å fylle nordmenns ønske om mer tilgjeng-

;

Hjfei

elig dansemusikk enn den som ble spilt av Men det finnes en musikkform som i dynafrimerkesamlende DJs med WARP-platebager. mikken ligner på punken, og det er heavy metal. Lukt litt på det: Åttitallets heavy metal ble alltid I fjor sommer eksploderte det i England. Det hele skjedde i løpet av et par måneder. Til både avskydd av forståsegpåere og musikkmedier. Heavy var musikk som hadde masser av energi trance-puristene og trance-haternes store fortvi (og, i puddelutgaven, melodi). Det var en utprelelse spiste trancen seg inn på listene. For sjang get ungdomsmusikk, og slo (og slår) særlig an i erens buktende og avbrutte flom gjennom nitti tallet har munnet ut i dagens pop-trance som miljøer som lå et stykke fra de urbane innerkretsene. Fremdeles er det lett åse på brevspalten i Sash! og ATB og, enda verre, Alice Deejay. Å be lemre svorne trancefans med disse navnene er heavy metal-magasinet Scream at det ikke er så mange som bor i by. Og i likhet med heavy meomtrent som å hefte Company Flow-tilhengere tal er trance en type musikk som får mange av med Puff Daddy. oss til å føle oss som mora vår når vi tappert prøConor McNicholas er news editor på det ver å forklare at det ikke dreier seg om ordentlig kjente engelske dance-magasinet Mixmag. musikk. - At ATBs “9PM” nådde førsteplassen på lis tene ble et vendepunkt. Trancen hadde vokst en NOEN DAGER ETTER Sub City-arrangementet stund, plutselig ble den selve mainstream befinner vi oss på en café i kjøpesenteret Arkaklubbmusikken. den, i sentrum av Oslo. Dette er stamstedet til Så hvordan forholder folk som McNicholas seg til det? ungdommen som tar T-banen inn fra forstede- Det er vår jobb å dekke det som skjer enten ne for å svi av lommepengene. Her kjøper gutta saggebukser og jentene trange, rosa topper. vi liker det eller ikke. Seiv om jeg må innrømme Trancemusikken dundrer ut fra høyttaleme til at det er en tendens blant musikkjournalister hl Greedy Records. Her dannes smaken hl den åse ned på trance. Jeg tror det er fordi denne oppvoksende generasjon. musikken er ny, tilgjengelig og poppete -og På den andre siden av bordet sitter Lars Holjoumalistene har ikke vokst opp med den. 0 Housescenen er so snobbete s ot du kon sov. •* " DJ Stigma Frisinnete journalister har vært inne på at trance, med sin mangel på aksept i pressen og energiske, fanbaserte musikk, er den nye pun ken. Det er åta vel hardt i. Og de som er punke re nå har glemt at punken var svært kommersi ell da den kom. Det dreide seg ikke om politikk før på begnnelsen av åttitallet.

\ / \ '"HSÄiii. i *mm$ % P |\ 1 éé

„

•**

' u 'v'

te og Stig Klubben. Sistnevnte er, tross sitt nesten perfekte techno-ettemavn, bedre kjent under navnet DJ Stigma. De har etablert seg som to av Norges ledende trance-DJs, og jeg merker at de hår yngre ungdommene som passerer oss legger merke til at de sitter der. Noe som ikke er så rart; DJ Lars Holte og Stigma er blitt trancens

,\ 'Vi,’1M1 ' - J II fl ! v

/ /jf|| \\^ ||

ansikter i Norge. Og ien tid hvor det er like legi hmt å digge en fyr som er flink med miksebordet som en som er dreven med seksstrengeren, er de solide stjerner. Lars Holte og Stig Klubben er selvsikre. De snakker om miks-CDene sine, iDJ Tiestos In Trance We Trust- serie. Begge har solgt bemer kelsesverdig bra. De viser ril at de har blitt boo ket til spillejobber i Israel og på sommerens Love Parade, der unge berlinere danser seg svet te i gatene. Men det er lite ved disse karene som er blærete. Tvert imot: I Arkadens inferno av fjorriser i Buffalo-sko blir det noe litt forsonen de over Shgs Marlboro Classics-skjorte. Og når Lars Holte spiller ute har han ikke noe liksomtøft arhstnavn: han slenger bare på “DJ” foran navnet sitt, bare for at folk ikke skal tro han dri ver med stand-up. Men de er lei av å bli sett ned på av trendnisser og journalister, og stemningen ligger et sted mellom amper og oppgitt. Det er Lars Holte som fører ordet. Han snakker rett fra levra og uten språklige dikkedarer. - Housescenen er så snobbete at du kan spy. Det eneste de gjør er å disse ... - ... alt annet enn det de driver med sjøl, skyter Stig inn. - Det er tragisk. Og hvem er det som har be stemt at sær techno er så jævlig kult? Lars Holte er varm i Fresh Jive-trøya nå: - Jo, det skal jeg fortelle deg. Det er journalis tene i Norge, gutta som jobber i Natt&Dag og Spirit og DJene som er blitt en klan som disser trancen. Se på Petre på lørdagslcvelden: De har DJ Dust, Strangefruit og Abstract etter hveran dre, og alle tre spiller den samme musikken, Som ikke er populær blant unge folk i det hele tatt. Det er ikke rart de mister masse lyttere. De

‘

r jyp 5" *Hat " Jr 5 »V W

ls, _

i§ *1111

NATT&DAG

Tre om trance DJ Abstract "Det er for meg komplett uforståelig at DJs som inntil nylig spilte fet musikk plutselig har gått hen og gjort alt de kan for å tekkes barnerumpene. Det er nesten noe pedofilt over at godt voksne menn spiller for min dreårig publikum på E og i bikini. Jeg har egentlig ikke noe personlig imot folk som spiller trance, og de må gjerne få mer spille tid på de store radiostasjonene. Men de for tjener det ikke - for musikken de spiller er dritt." Rune Lindbæk "Det måtte en grassat forenkling til for at de som før kjøpte harry heavy skulle oppda ge dansemusikken. Tross aggressive og kli sjefylte produksjoner er det likevel mange gode melodiskribenter i trancen. For min del må folk gjerne høre på trance, men kan skje man også burde være flinkere til å opp dage annen melodisk dansemusikk. Det er masse å ta av. Men jeg har egentlig ikke så mange meninger om dette. La no hundan pule." DJ Strangefruit "De svære, episke melodiene gjør musikken litt sånn Richard Clayderman-aktig. Jeg oppfatter trance som det samme som Euro pé og Alphaville var på 80-tallet. Omtrent som heavy metal. Ikke sant; det er masse bønder som digger det, de har bare skiftet ut lighterne med glowsticks. Det er den kol lektive opplevelsen som er viktig, ikke musikken i seg seiv. Det blir omtrent som å være på fotball- eller hockeykamp. Seiv om det ikke er min greie akkurat, har jeg ikke noe imot at andre holder på med det. På sett og vis har jeg har alltid likt "transete" musikk. Men det kan jo være alt mulig. For eksempel "I Feel Love" med Donna Summer.

henger fem år etter. Du ser det samme på Quartfestivalen. Holte blir stille. - Men nå sitter vi og disser dem som disser oss, sier han, i et anfall av ettertenksomhet. Holte har et poeng: I Norge er avstanden mel lom smaken til kritikerkorpset og folk flest som herfrå til Uranus. Oslo-joumalistene lager opp slag om artistene de treffer på fester og ute steder. Slik kommer det til at Dagbladet lager en ikke-sak om at Kåre & The Cavemen har krang let, raskt fulgt av en ny ikke-sak om at Kåre & The Cavemen har tatt seg en øl og skværet opp. Og mens joumalistene skriver artikler for å im ponere vennene sine, spiller Stigma og Lars Holte for fulle hus på utesteder og ungdoms klubber over det ganske land. Der fmner de et takknemlig publikum, jungeltelegrafen går, og hype blir penger. STIG KLUBBEN eier halvparten av trancesjappa Greedy Records i Arkaden sammen med en kompis. Butikken går etter hans utsagn “veldig bra”. Lokalet er lyst og åpent, og Klubben har som policy å bare spille den mest tilgjengelige trancemusikken over anlegget for å lokke folk inn. De sikre selgeme slås stort opp på veggen, med egne lyttestasjonen Forretningsfilosofien er enkel: - Gir du folk det de vil ha, og i tillegg pusher det litt, selger du mye mer, sier Stig. Han høres egentlig mer ut som en bedriftsøkonom enn som en musikkentusiast der han forteller hvor dan både skatere og taxisjåfører går ut fra butik ken hans med trancesamlinger i posen. Lars Holte, som seiv jobber på heltid med å sei ge plater for distributøren Playground, under streker at det for dem likevel er musikken som er det viktigste: - Det er ikke bare for å cashe inn, sånn som de store plateselskapene gjør, sier han, med al vor i stemmen. - Vi vil ikke at CDene våre skal kunne kjøpes på bensinstasjoner, vi vil at de som kjøper plate ne våre skal gjøre det fordi de har oppdaget den ne musikken. Men seiv om Stig og Lars, som så mange som holder på med dansemusikk og vil bli tatt alvor lig, bruker ordet “underground” som komma når de snakker, er det tydelig at Stigs og Lars’ DJ-gjerning drives etter samme prinsipper som Greedy Records. Noe som vil si at det er publi kum, ikke platesamlerne, de vil spille for. Hvis Lars Holte og Stigma er en slags nasjo nale konger på haugen, er det DJ Tiesto som har laget haugen de sitter på. Den hollandske DJen har i løpet av de siste par årene etablert seg som en av verdens ledende trance-DJs, og merkelig

NATT&DAG

nok var det i Norge han slo gjennom først. Det var Lars Holte som brakte Tiesto til Norge for å spille i Brenneriveien i november 1997, et party som nå er blitt legendarisk, og som vel kan kalles en slags milepæl for trance i Norge. På telefon fra Holland, og med tung jetlag etter musikkmessen i Miami, snakker Tiesto på ekte norgesvenn-manér om hvordan Norge er som et annet hjem for ham, og om hvor dedikerte og entusiastiske publikum her er. Annet er vel strengt tatt ikke å forvente fra en mann som har solgt titusener av CDer her i steinrøysa

og plages av autografje

gjelder dop som Kjell Magne Bondevik ville kunnet se at det ikke bare er øl og isvann som holder trykket oppe. De som trår betonggulvet i trance-avdelingen er stort sett for unge til å komme inn ide rommene som har 20 års leg. plikt. Og de av dem som har fått i seg noe syntetisk er for uerfame til å klare å skjule det. Flere har et intenst, oppsperret blikk, og de danser der de står - alene og langt unna dansegulvet. Som om de er et helt annet sted. Hvor mye dop er det i trancemiljøet? Ingen vet, men det finnes folk som er bedre kvalifiser-

ioo ansatte som liker trance, og det er mye stønning bak disken når jeg setter på Alice Deejay, humrer Jannestad. AT NOEN tjener mye penger på trance er hevet over enhver tvil. En av dem heter Dag Krogvold og er markedssjef på Voices of Wonder. Det tradisjonsrike indieselskapet (som også har gitt ut mange av Norges mest beryktede black metalband) var et av de første i Norge som oppfattet potensialet i trancen. Krogvold snakker varmt om sin kjærlighet til den perfekte poplåta. Han

"Det er potollende lite som hor torondret seg siden to„cemusikken er p. r0veportyene po begynnelsen ov nittitollet." - Trance er allerede veldig stort og kommer til å bli større. Musikken kommer hl å forandre seg, tror.jeg. Trance kommer ril å bli dypere. De muntre melodiene kommer til å forsvinne, og rytmene kommer hl å bli sterkere. Kanskje blir det mer vokal, spekulerer Tiesto. Det er selvfølgelig vanskelig å spå om trancens fremtid, men Tiesto er en av de best kvalifiserte.til å gjøre det. I tillegg hl å være en av trendsetteme, lager han musikk seiv og driver selskapet Black Hole, som selger heftig i Norge Og noe som er uvanlig i technosammenheng: Platene hans selger ]evnt lenge etter at annen

te enn andre hl å synse. Vi spør en av dem som står ved Uteseksjonens bord om hun tror det er mye dop her. Ikke mer enn vanlig, er svaret. Hun sier hun kan plukke ut noen kjente ansikter, unge folk som Uteseksjonen har vært i kontakt med, men de er jo ikke mange, ikke flere enn der unge folk samles. Lars Holte anslår at det ikke er mange, “bare” omtrent “20-30%” som tar ecstasy. En annen insider vi snakker med, som helst vil være anonym men vet hva han snakker om, „

techno enten har endt opp i kategoriene

“gammalt” eller "klassisk”. SOM ALLE FIGURER med innflytelse har DJ Tiesto, DJ Stigma og DJ Lars Holte sine kritikere. En av dem er Roland Lifjell, som har spilt trance i mange år, også før dagens konger fant haugene sine. Lifjell føler at det fremgangsrike trance-trekløveret serverer en fortynnet utgave av den opprinnelig trancemusikken, og at de tar mer hensyn til å tekkes et større publikum enn til sin musikalske integritet.

,"°™ -Jwcma- —T™*™*”1 »- **

ser likheter mellom trance og sekstitallspop: en håndfull produsenter står bak veldig mye av det som skjer, alle med sitt særegne sound, men med den gode låta i sentrum. Man får inntrykk av at mange betrakter tranceprodusentene som verdige arvtagere etter Phil Spector. For andre vil sammenligningen med åtritallets samlebåndsdisco-produsenter Stock, Aitken & Waterman ligge nærmere. Av Krogvold får vi en video fra Goliath, et gi gantisk, årlig trancearrangement i Sveits som varer i et døgn og samler 16 ooo mennesker. En av Krogvolds jevne selgere er miks-CDene fra Goliath, og han tok turen for åse hva det er han

-—

selger. Vi slenger videoen i spilleren. Dunkende . trancerytmer fyller rommet. En endeløs strøm av ekstatisk dansende ungdommer og miksende DJs som danser i noe som ser ut som gigantiske lagerhaller, avbrutt av en blondbleket konferansierdame som snakker tysk med tykk sveit« i » sisk aksent. Og her er det: Technoen, klubbmu, th—sikken, gjort om til stadionrock. 16000 par føti ter som danser til trance. . Det er ikke bare Voices of Wonder som gjør agmsmBBaaaaaawibmbbm i

det bra på trancefronten. Aktører som HS Dis-

- For meg er det det samme hva de spiller, tribusjon og Playground forsyner også norske bare man lar være å kalle det underground jr platebutikker med lassevis av vakuumpakket trance, ettersom det gir inntrykk av.at trance s-mammmmBaaammmBmm» s trance. Det som avgjør hvor stor trancen komikke blir mer avansert og interessant enn det . i mer til å bli før den slutter å vokse er i hvor stor de spiller. Stigma og Lars Holte driter litt i å g grad de store plateselskapene klarer å kaste seg tilhøre det gode selskap og vil heller spille for / på bølgen. et stort publikum. De skjønte at det var en etAsbjørn Slettemark er redaktør for bransjeterspørsel etter mer' lystig musikk da de bet bladet Faro-Joumalen, som følger med på alt gynte. Men den musikken de spiller har t som rører seg i Norges musikkliv. egentlig mer å gjøre med det som engang ble ____ - Lars Holtes album In Trance We Trust har kalt “rave” enn med den egentlige trancen, bikket io 000 eksemplarer, og det er veldig bra sier Lifjell. når den har fått minimalt med omtale og marSelv om Holte og co. føler seg ignorert av kedsføring, sier Slettemark. f fp. . | , g j | || | j .. Det er selvfølgelig ikke bare norske artister UOpDrUKBt ør nøstøn ØR døl OV klØSKOdØn. som selger. Nederlandske DJ Jurgens siste CD har oppnådd tredjeplass på VG-lista. Potensia media, er det noen medier som følger med på mener at nesten alle i miljøet har knipset eller let er enormt. Problemet er at de som virkelig det som skjer i trancemiljøet og som skriver om knipser E. kan trance allerede jobber ide små plateselska det. Thomas Olsson er redaktør i klubbmagasi- Dopbruket kan lett oppfattes som en del av pene, og de store famler, om ikke i blinde, så i net Mutek, som holder nært øye med alt som kleskoden, sier han, seiv om han er nøye med å alle fall i halvmørke når de skal inn iet rom i skjer innen technokulturen. Olsson har også påpeke at det ikke nødvendigvis er noe som vamarkedet der de ikke seiv kan være med på å be lang fartstid i technomiljøet under DJ-navnet rer. stemme hvor skapet skal stå. Og da er det lett å Prof. Scuba. Han spilte mye trance før, men har For å sjekke opplysningene ringer vi Utesektryne i skapdøra, gått lei. sjonen, og finner nok en gang ut at de er veldig - Jeg tror trance har blitt så stort nå fordi den forsiktige med å uttale seg. TEORI: SIDEN ROCKEN BLE FØDT i 1955 har ut har vært i undergrunnen i fem år, mens musik-Vi ser at det er mye dop i houseparty-miljøviklingen gått ien elleveårs-syklus. I 1966 ble ken har vært veldig statisk. Stilen har mer blitt et, men fører ikke nøyaktige statistikker og kan rocken til rock og ikke gammelrock. I 1977 kom finpusset enn utviklet. Samtidig har publikum ikke si nøyaktig hvor mye det er, sier June punken og visket ut skillet mellom artist og pu hatt tid til å venne seg til den. Grunnen til at euGrimstad, som jobber ved Uteseksjonen. blikum. I 1988 kom acid house og ravekulturen rotrance slår an er at det ligger nær opptil popEn grov oversikt kan være at aksjekursene ser ble født. Hva skjedde i 1999? Jo, det var det året musikk, ofte med en tydelig vers/refreng-oppslik ut: Ecstacy holder seg stabilt, GHB går tilbatrance tok over. Tramp på en smurf, folkenslEH bygning. Og når du hører at Tess fra LaCream ke (fire dødsfall i fjor og en skikkelig opplys lager singler med trance-komp, samtidig som ningskampanje fra Uteseksjonen kan være dance-musikken ala Haddaway nesten ikke finmedvirkende årsaker), mens kokain og LSD sti nes lenger, skjønner du at trance er blitt den nye ger. Dagens attenåringer har med andre ord popmusikken. ikke lært av søttitallets syrevrak at LSD er farlig - Seiv den instrumentale eurotrancen, som å bruke som partydop. mange av DJene spiller, er veldig lettfattelig Alle vi snakker med sier mer eller mindre det musikk. Så når Lars Holte har solgt 10.000 skisamme: at dopet fins der, men at det ikke er ver er det en del folk som spør seg om den mer av det på trance-arrangementer enn det er gjør det fordi plata hans er bra eller om det er på andre ungdomsarrangementer. Kanskje er fordi den er så tilgjengelig. Jeg tror det er begge det fordi trance-parties er dagens ungdomsar deler. rangementer. - Tilgjengeligheten er også grunnen til at Bildet av trancen som den dominerende par trancemiljøet har blitt slik som det har blitt. tymusikken bekreftes av Henrik Jannestad, loFeinschmecker-techno kan bare spilles på visse gistikksjef på en av Platekompaniets filialer, klubber, men trance kan du spille på et hvilket — Hovedtyngden av trancekjøpeme er mel som helst mainstreamdisco, siden “alle” 18lom 18 og 25, mange er ned til 15. Før var det åringer liker trance. Mange av de ungdommene sånn at gutter som gikk skaterkledd kjøpte hip som går på trance-parties har nok forskjellig hop eller punk, nå kjøper de også trance. Og så musikksmak ellers. Og forresten tror jeg ikke er det bertejenter med Buffalosko. Rånere som bare det er musikken som trekker dem: Det er skal ha trance i bilen er ikke hovedgruppen nok like mye party-opplevelsen. lenger. Det er vanlige ungdommer som kjøper trance. De som kjøper trance kjøper det fordi de PARTY-OPPLEVELSEN, ja. Noe som bringer oss hører den musikken på NRJ eller Radio 1og over til et relativt betent tema i mediesammenhenger seg på. De som er musikkjennere, og heng. Koblingen mellom dop og techno er en av som kjøper masse plater, hater trance, sier Jan de mest etablerte klisjéene innen moderne journestad. nalistikk. Det gjør ikke spørsmålet mindre reieSeiv plukker han innimellom med seg tran vant. La oss derfor spole tapen tilbake til Sub ce-CDer hjem for å plukke opp programmeringCity for å leke spanere og se folk inn i øynene. striks til synthmusikken han lager. Seiv noen med like lite gatekontakt når det - Jeg er den eneste i en platekjede på nesten

o c

pre-menstruell

sjef,

I privatliv

som

iY>

mgi r'

3&r, \? éeg

11 o

(

v|| '

stinker,

;

j|||| ||j |||||

« f!

, 1Ö #&*.’,’

:..

yfeii

|p: ’,

“

få

5^^'’&&$*

'^®i^

ISr-t.; l14 t

I 7®»8<

iÆr

«'i

:3?k- 'i--..AiS^5”S»vs:;;:5:e;&%i:.^i-vft&j^s&SSsfÆ^I^B§P‘"lfe ,~* =-

ljj|:

: ’:!v- ;' :' V

,'-. ' *"&££ - :

;5'

*' .’ '

'-dHuKL

' ... -

)

' . '

;

•

' -

,;- . V

- ..

,.JM| ,- ’(i

&£& |

:• *

*$? " | '»7^,‘'

sjølsi

; -

HB&f -

;

'''

'; '

iJSfl

ir!

K<% Ai v

Du har valg, ny, vi vi har iiui muligheter 11 luiiyi

r t? l 0 ®^

www.topjobs.no /o 6s. ne^

GULE ROYAL

Skoene dine sier mer om deg enn du seiv liker å tro. Natt&Dags ekspertpanel har sett nærmere på noe av det du finner i skobutikkene i år.

Harald: Herregud! De er så styggel Anna: Designeren har hatt banan på hjernen, Og bananer er jo som kjent fallossymboler. Harald: Ser du en kukk i skoene, Anna? Anna: Forsiktig nå. Det er sextrakassering. Harald: Pøh! Peter: De passer for designerstudenter som vil ha street cred. Som abonnerer på Sleaze Nation og Wallpaper, og som ikke kunne funnet rumpe hullet sitt om de brukte lykt. Peter og Harald i kor: Folk som fortjener bank. Anna: Dette er jo arvtagerne til buffaloskoene. Og du, Peter er jo som kjent fan av dem. Du hadde likt dem om de satt på noen 18-år gamle jenter med sillikonpupper, G-streng og barbert mus. Peter: Aldri!!! Dette er Buffalo-sko for Natur og Ungdom-damer. For damer som ikke engang har tenkt tanken på å ta i en barberhøvel. Gaute: Rolig nå, kanskje dere burde spare på kruttet til dere virkelig trenger det.

Joeeeskolostikk Tekst: Peter Amdam, Gaute Drevdal, NIKE AIR 25 PSI

Anna B. Jenssen og Harald Grenne Foto: Alexander Hagstadius

Harald: Nike? Er ikke det et kulturprogram på svensk TV? Anna: Disse digger du, Peter. Peter: De er OK. Perfekte for nydusja men nesker. Boxfresh-estetikk. Harald: Jeg mener dette er et høykommersiellt, syntetisk og vulgært produkt. Og selvfølgelig digger Peter det. De minner meg om 80-tallsPorscher, utbygd med spoiler og det hele. Peter: Jeg har aldri tatt helt av på middelklas semodellene til Nike. Jeg sikter høyt. Disse holder seg i mellomskiktet. Gaute: De ser ut som og kjennes som en sovepose. Jeg blir trøtt bare av å se på dem. Anna: Er ikke PSI noe sånn sci-fi stuff, forresten?

HEMP ADI DIAS

Harald: Du tenker på PMS, du. &

Gaute: At disse skoene er lagd av hamp er vel omtrent det eneste interessante som kan sies om dem. Harald: Er de lovlige i Norge? Peter: Selvfølgelig. Gaute: Men de er helt sikkert ment som et innlegg i legaliseringsdebatten. Peter: Det er bare fordi de legalizefolka i Norge er dumme at de ikke finner noen bedre argumenter for legalisering. Hei! Det går an å om det ikke skulle vært aldersgrense på alkohol fordi vi trenger spylevæske til bilen! Harald: Det er sugelogikk. De samme folka driver med krystaller og okkultisme. Anna: Fargen, stoffet, formen: Alt sammen går ut på å appelere til Motorpsychofans og andre sivilarbeidere. Kjedelig. Kjedelig.

Anna: Detté er ikke joggesko. Det bare ser teori om dette: Mange tror at det vi kommer til å skamme oss over om 20 år er at alle gikk i

joggesko. Jeg tror det er helt feil. Etterhvert som alle klær og sko blir stadig mer funksjonelle vil alle andre sko ta opp i seg elemter fra joggesko. Fordi joggeskoene er basert på funksjonalitet. Disse skoene er et ledd i den

utviklingen. De er lissom "the missing link" til fremtiden. Harald: Det er sånne som Madonna kunne

'! wSW^^B

l jP.<

-.yI • • I ECCO MOBILE |

Peter: Øy! Det her er politisk korrekte joggesko, for trassindividualister. For folk som vil stikke seg ut og som synes at Nike er for den gemene hop. Trassindividualisme er faen meg favorittordet mitt. Det er en sjukdom som herjer \

j 'S/y£$5£gLA3

DNKY | Peter: Jeg liker dem. Til tross for at de er en åpenbar Nike-ripoff. Og i tillegg så skryter dem av at Nike lager skoene for dem. Anna: Donna gjør nok en gang det hun kan best, og det er å kopiere. Alt det hun har gjort er kopier av noe annet. Men hun er flink. Det ser ofte bra ut. Peter: Det er bare litt trist at de ikke ser så dyre ut som Air Max. Harald: De minner meg faktiskt om Mach 3 barberhøvelen. Og jeg liker ikke designen på dem heller. Det er litt sånn Timbalandfuturisme (Timbaland: amerikansk hip hop-produsent) over dem. Gaute: Men det har du jo sagt, at du synes Timbaland er kult. 1 r-

NATT&DAG

Gaute: Av en eller annen grunn minner disse meg om den blanke issen til Pål Bang Hansen. Desto bedre at den ikke minner meg om noen av de to andre filmdamene. Anna: Mm. Helt klart en pensjonistvibb. Perfekt for gamle damer i pensjonsluksus i Spania. Litt sånn som hovedrolleinnehaverne i Cocoon kunne gått med. Gaute: Litt sånn: "Hei, jeg er kanskje gammel, men jeg kan danse breakdance!" Harald: Det er disse skoene Øystein Hedstrøm tupper stanere ut av landet med. Peter: Ææ...Jeg vet ikke. Akkurat nå er det faktisk litt hype for alternativhipstere og skate damer å gå med sånne type sko. Jeg har sett flere festlige guttejenter som har spradet

Peter: For folk som kjøper Wu Wear og Pantera Anna: Og hardcorerockerne. Ikke glem dem.

trendkruttet.

Harald: De er helt grusomme. Fatter ikke at folk vil gå med noe sånt på beina. Minner om det danske snopet som heter "griselort" og

Harald: Det er Ecco jo, for faen. Anna: Det er jo lissom ironi da, for de som bruker dem.

"tissebleier" og sånn. Peter: Minner om albinosamer på fylla i Oslo. Harald: Bra bilde: Det er helt rått. De slår ned

Harald: Liker ikke sånne sko.

Harald: Fuck off.

Dette Var m0r°' 9 ltt!

samfunnet vårt. Harald: Hehe, det er smittsomt også. Hehe. Smartass.

|pl|||

dørvakter til venstre og høyre. Pur ondskap og mørke. Er skoene tyske?

Harald: (med filmavisstemme): "Skofabrikanten som dreit seg ut!" Peter: Jeg greier ikke å mobilsere noe hat Iher. Det er bare: jaja, nå skal Etnies lage Nike Cortez, nå. nå. Greit. Greit. Det Det er er ikke ikke noe noe mer. mer. Cortez, Anna: Det minner meg om Fox kinogodteri. Harald: Det minner meg om kviser...

NIKE AIR MAX

Styling: Lena Ulven Takk til: Torgersen Sport, Sole Service, Stress, Sea Sport, Jean TV, Din Sko, Grensen 12, og Pedestrian

Anna: Jeg synes de er fine. Peter: Air Max 97 er en definitiv klassiker. Dette DC

er en gjenutgivelse i ny farge. Men det som irriterer meg er at de samme folka som tynte meg da jeg kjøpte dem da de først kom i 1997 er de samme folka som går med dem nå, fordi de tror dette er retro. De fineste 97-Maxene

Peter: De er skateboardkorrekte i hvert fall. Skatesko har sett like ute i alle år. DC har i den siste tiden prøvd å inkorporere elementer fra løpeskoverdenen. Harald: Jeg har ingen følelser for de skoene. Er det lov å gå med de skoene selv om man ikke skater?

var de som kom i mørkeblått, sølv og med krystallgrønne bobler. Jeg fikk aldri tak i dem, de ble aldri lansert i Europa. Men faen, det er jo ikke noe morsomt det jeg sier nå. Gaute: Jeg synes du er flink. Det må være lov å være joggeskofanatiker. Anna: De aller fineste er de som er i gull. Peter: Det tenkte jeg på da originalene kom: fy faen, tenk om de fantes i gull! Nike brukte to år på å tenke det ut. Faen, hvorfor kunne de ikke bare ringt fra Oregon med det samme? Harald: Skoprofet nå. Peter: Misforstått sådan,

Anna: Jaja, alt er lov. Fullt kaos, fritt frem. Peter: Et sikkert kort for wannabe-skatere. Passer like bra til bøttehatter og mobiltelefon og altfor store Ben Sherman-skjorter, som til pannebånd, oppbretta skjortekrager og halv sagga Levi's-bukser. Gaute: Men det er noe vanskapt over dem. Skatesko pleier vel ikke å være fulle av sånne plastvorter. Harald: De er fulle av estetiske verkebyller.

Peter: Igjen dreier det seg om en gjenutgivelse av en gammel klassiker, i nye farger. I Amerika går Boston-folk i New Balance og New York-folk i Nike. Og hvem er kulest? Yeeeah baby. Men i Norge er de mest for Kaffe&Krem-ansatte og denslags. For folk med modne ambisjoner. Anna: Men fargen er kanskje ikke så moden. Harald: Nei den er direkte barnslig. Anna: Men korrekt feministisk.

ADIDAS STAN SMITH

Anna: Det eneste som gjør disse skoene re motely interesssante er at det er borrelås på dem. Og det er jo ikke interessant lenger. Peter: Jo, det er det. Det er kommet mange kule borrelåssko i det siste.

Gaute: Det er som å gå med to store, smakstilsatte Caffe Latte på beina. Med bringe bærsmak. Peter: Vel... en bra sneaker.

Anna: Poenget mitt er at borrelås i seg seiv ikke er interessant. Det må være noe mer. Peter: Tja. Borrelåskonseptet kan varieres i det uendelige. Stan Smith er fine, anonyme Adidas sko. For dem som måtte like det. Anna. De er klassikere. Jeg må dessuten inn rømme at det er veldig praktisk med borrelås. Harald: Ja hvis du er så dum at du ikke klarer å knytte skoene dine, så. Gaute: Jeg tenker på George Costanza. Harald: Kule hvis Kramer gikk med dem, helt ubrukelige på George.

NIKE PAYTON

w Harald: Men i alle dager! Er dette en sneaker? Det lurer jeg på. Ligger de ikke nærmere kalosjer? Anna: Sånne sko forstår ikke folk som Harald seg på. Peter: Han og tusenvis av andre forknytte postpønkere. Nike trenger å brande opp en ny Jordan nå. Og det her er en del av taktikken. Tviler egentlig på at Payton-skoene vil få samme status som Jordan-skoene i ettertid. Men den her er jo dritfet; det er helt klart den beste signaturmodellen som er kommet etter Jordan. De er futuristiske og laget av det beste materiale. Teknologisk design på høyt nivå. Her ligger det mye forskning bak, altså. Harald: Særlig. Det sitter kanskje fattige "forskere" i Kina og tjener 50 øre timen, 18-timer i døgnet. Tenk! Peter: Nei, det er dritkule folk i Amerika som gjør det der. Jeg leste intervju med designerne i "Kicks"* magazine (Basketbladet SlarrTs årlige spesialutgave for sko, red anm.). Harald: I don't get my kicks from Kicks.

Harald: Jeg ser for meg sånne skitne punkeda mer. Peter: Som bruker "sote sko" for å understreke

CONVERSE CHUCK TAYLOR r~ I I 1 Harald: Oi! Assosiasjonene strømmer på: 1973, Kiss, Amerikanske biler, dum punk, 80-tallet på en 70-tallsmåte, Oslorock ... Peter: ... lilla hettergenser under denimjakki saueför... Harald: ... fuzzpop, peanøttsmør, folk som ikke skjønner jazz ... Peter: Altså; det er jo en flott sko i seg seiv Anna: Men den er ødelagt av brukerne. Peter: Semiotisk torpedert, Harald: Dessuten burde de vært mye dyrere. Den er ødelagt fordi rockerne faktisk har råd til å kjøpe dem Peter: Men hvor ble det av knee high-Conver sene? Det var tøft, det. Lurer forresten på hva Gunnar fra So Much Hate gjør nå. Harald: En sko som kommer bedre til sin rett med renere fargebruk.

hvor støgge de er i trynet. Damer som har lest i-D, og tror at man faktisk skal ha rennende mascara og lebestift clasha over hele ansiktet. Anna: De er veldig barnslige. Lurer på hva Tor Erling Staff synes om dem. Harald: For japanske Oasis-fans. Gaute: Nei. For fans av japanske Oasis-fans. Peter: For akterutseilte nordeuropeiske jenter som mislykkes totalt i å kopiere trashpopesteAnna:

sko.

NIKE AIR MAX 1

V ) Peter: Dette er damemodellen. Ofte har damemodellene de kuleste fargene. Harald: ... og djevelen har de beste låtene. Peter: Poenget er at i USA får du damemodel lene i alle størrelser. Når det kommer til Air Max er det bare å kjøpe dem med en gang. Obey the brand. For selv om du ikke helt skjønner det med en gang, så vil storheten gå opp for deg etterhvert. Se for eksempel på Air Max 95, som nå er kanonisert verden over som tidenes ultimate sneaker. Ja, men det er sant! Det er ikke bare jeg som er gæern. Harald: Den er mer populær enn paven - det har jeg hørt. Peter: Mer kjøpt enn Miltons Paradise Lost. Harald: Men du er gæern Peter. Du går jo på resept. Peter: Ikke nå lenger, jeg har spist opp alt, Gaute: Hei, for en gangs skyld er faktisk Peter fornuftig. Disse fortjener

NATT&DAG

mm f :

i : J|

Oslos kokker nyter stjernestatus Terje

Ness

nyter mest av alle.

» utvikling her til lands. Det er ikke mange är siden "norsk kokekunst" Kokkeyrket EN MERKELIG in var å regne har somhatt en contradiction terms, pa lik linje med "dansk fjellsmør". Nå, derimot, kan vi ikke få nok av verken kokebøker,

Terje er ingen storvokst figur, og uten den hvite uniformen og den autoritære kokkelua går glipp en bedre gratismiddag. Pytt pytt. virker han av egentlig ikke som en verdensmester i noe som helst. Men det selvsikre smilet som lurer i munnvikene, vitner om en vinner som

kokkekurs eller kokkene seiv. På Sonja Lees nye Frogner-restaurant Magma, finnes det for eksempel et bord i et glassbur midt inne på kjøkkenet. Derfrå kan gjestene med store øyne

ikke lett lar seg vippe av pinnen. Han er heller ikke merkbart påvirket av sin egen berømthet, men er tvert imot svært avslappet oppi det hele.

følge med på alt kokkene foretar seg, omtrent som små barn som får komme inn i cockpiten på et fly. På restaurant D'Oro, et spisested i gourmetklassen som åpner denne måneden, går man enda lenger: - Det blir et show! Når du kommer inn i lokalet møter du det åpne kjøkkenet som strekker seg som en tarm inn i restauranten. Kjøkkenet

- Det er media som forsøker å skape stjerner av oss, ved å fokusere masse på konkurranser, og ved å fremheve vinnerne. Det har blitt voldsom fokus på mat, både på TV og i avisene, med kjøkkenutstyr, kokebøker og kursvirksomhet. Spesielle kokkekurs som vi tidligere holdt for kolleger, holdes nå for privatpersoner. Er du og dine kolleger i ferd med å bli pop-

formet som en scene. På et flombelyst podium midt i restauranten. Skal dere snu pannekaker i lufta, i beste Cockta/7-stil? - Det blir nok ikke på den måten, nei. Showet

rerte kjøkkenansatte kødder med maten, tar vi ingen sjanser. Publikum forlanger rett og slett åse med egne øyne at maten de serveres er tilberedt i hygieniske former, 2) Kokkene, med verdensmester Ness i

er bygget opp en halvmeter fra resten av gulvet, og er badet i flomlys som en scene! De begeistrede ordene tilhører Terje Ness. Han er mannen bak den nye restauranten. Blant alle prisbelønte kokker og kjøkkensjefer vi har fått lære oss navnet på i det siste, er han den aller største stjernen. I tillegg til nylig åha blitt utnevnt til "Årets kjøkkensjef", vant Terje Ness i fjor Bocuse d'Or, verdens hardeste og mest anerkjente kjøkkenkonkurranse, gjerne omtalt som "kokke-VM". Ikke bare det, han ble til og med den første noensinne som har klart å slå Frankrike i den gjeve tevlingen. Det finnes nemlig en regel om at vinnernasjonen utelukkes fra neste konkurranse, i praksis for å forhindre at mesterkokkene fra matlandet skal vinne hver eneste gang. Men i 2001 er det altså Norge som må stå over. Denne fantastiske bragden har gitt ham enorm oppmerksomhet. Terje Ness er rett og slett verdensberømt. Da vi møtes på Terra, et annet av Oslos nyere mat-templer, kommer han rett fra Finland, hvor han har bidratt som dommer ien kokkekonkurranse. Han er til min

stjerner? -Tja, her kommer i hvert fall kjendisen, smiler han plutselig, og hilser på en nyankommen ung mann. Det er Sven Erik Renaa, som har forlatt høyt respekterte Brasserie Hansken for å bli kjøkkensjef i Terje Ness' nye restaurant. Sven Erik har nettopp vunnet den prestisjefylte konkurransen "Årets kokk", og han har knapt rukket å sette seg før eieren av Terra kommer for å gratulere. Snart kommer også kjøkkensjefen for å slå av en liten kokkeprat, uten å skjenke meg, Journalisten, så mye som et unnskyld. De skulle bare visst... Terje Ness og Sven Erik Renaa er altså begge berømte matkunstere. Nå i disse dager er de i ferd med å legge det siste strøket med lakk på restauranten med verdensmesternavnet D'Oro ("Av gull" på spansk) som nevnt med et kjøkken

består iat all maten tilberedes rett foran deg, ingenting lages ferdig på forhånd. For de mest nysgjerrige har vi seks plasser direkte inntil kjøkkenbenken. Videre har vi blant annet en egen soufflé-meny, så man kan lære seg hvordan dét skal lages. Slik sparer man dessuten tusenvis av kroner på gourmetkurs! Verdens beste kokk bygger seg altså en restaurant i Oslo, der han fra en kjøkkenscene på samme tid underholder, underviser og ernærer sine vellystige, matelskende gjester. Hvordan har det blitt slik? Jeg beklager den retoriske spørsmålsformen, men la oss prøve om vi kan lese noe fornuftig ut av dette. Jeg har fire ulike teorier: 1) Vi blir stadig mer redd for bakterier. Etter åha lest om avføring i rekebaguetter, og sett på TVNorge hvordan Beavis&Butthead-inspi-

spissen, er blitt selve trekkplasteret for restau rantene. Det er dem folk kommer for å se, så hvorfor ikke stille dem ut? 3) Dette er et utslag av vår tids trang til utlevering og åpenhet. Se her, slik foregår det iet restaurantkjøkken, verken mer eller mindre, Ikkeno' hokus pokus, 4) Vi nyter åse andre folk slite. Å stå på kjøkkenet på en travel gourmetrestaurant inne bærer krevende oppgåver, og en evig kamp mot klokka. Akkurat som Fangene på Fortet, Terje er heldigvis generøs nok til å gi en mer oppklarende forklaring på fenomenet: -En av grunnene til at vi har dette åpne kjøkkenet, er at vi kokker skal vise oss frem, og vise hva vi kan. Og dessuten vise at vi ikke har gjesteskrekk, som mange kokker har. Vi må også kunne gå ut og servere en tallerken, om det skulle trenges. Ellers er det veldig sjelden at du ser en kokk ute ien vanlig restaurant, med mindre det er for å motta skryt. Hvis gjestene klager, er kokken ute av kjøkkenet lenge før servitøren har rukket frem. Det er veldig få som har pondus til å ta imot kritikken, men det er kritikk man lærer av, og den må

skuffelse ikke suiten, hvilket gjør at vi begge

NATT&DAG

£_

Uct

hllf* Olll

tlfilTilX/C JIUMIIyO

ofr Gt

cKlD\A/l SflOW!

CH fH OUIII

QH Cll

Hur H|

1/ifivl/l/Onat iNjEKKcfIGI

CrOnol” OLCMC.

rirfSffBSffo

OT 6f

hnHofr 00061

i I

_ , løfjø Mpcc ‘

J KfeÉ||k

Jrv’'

sis5

"Ml

-* j

g?:

Tekst: Tore Vinje Brustad Foto: Rune Kongsro

man tåle. Og så lenge vi har et åpent kjøkken har vi ingen steder å gjemme oss. Men løse rykter som har nådd meg forteller en annen historie om Terje Ness, om en sjef som er vel så flink til å gi kritikk som til å ta imot. I sin tidligere stilling som kjøkkensjef på Bagatelle skal Terje visstnok ha vært fryktet av sine undersåtter nesten like sterkt som Eivind Hellstrøm, Bagatelles legendariske grunnleg ger. Ryktene sier at han er en skikkelig slave driver, en knallhard sjef som alltid presser sine medarbeidere til det ytterste, en hensynsløs perfeksjonist som ikke tar fem øre for å straffe det minste slurv med en øreflagrende overha ling. - Det er godt mulig at jeg var en tøff sjef på Bagatelle, det kreves nesten for å få ting gjen nomført i det systemet der. Men i den nye res tauranten er slikt helt uaktuelt. Du kan ikke stå og skrike til folk heller, når kjøkkenet er midt i restauranten. Vi skal ha et normalt arbeids miljø. Jeg er kanskje ikke verdens greieste å jobbe for, Sven Erik er ikke verdens snilleste sjef han heller, men sammen må vi skape et lag som kan samarbeide. Så det blir alminnelig arbeidstid for kokke lærlingene fra nå av? - Det er en myte at arbeidsforholdene for lærlinger er så strenge. Man trenger ikke gjennomgå umenneskelig stress for å bli en god kokk, og det følger absolutt ikke automa tisk suksess med det å jobbe på den måten.

"Jeg sovner sonne e „ JOGS

små

pottegriser som

bØr-tUfODO

også forlatt det klassiske Bagatelle, har han ogsa franske gourmetkjøkken til fordel for Middel-

Sven Erik Renaa _ ..... .. Det spanske kjøkken regnes vel knapt som like raffinert som det franske eller italienske? „, . , , , , , „ - Nei, men de har kommet lenger, de oqsa. , „ r , f , Et chartersted som Mallorca, for eksempel, har . , , r , en restaurant med to stjerner i Michelin-guiden, , J „ , og to en-stjernesrestauranter. Og spanjolene , . , , , , r ; rr har jo tapas, hvor det absolutt er rom for raffi, , . , , , , nement. Vi har inkludert en liten barløsning zj i restauranten hvor vi på vår eqen måte skal 0r ,,,,,, servere tapas og småretter. Det blir ikke akkurat r , . . . o , , fylte sjampinjonger, men fine, sma detaljer. - Menyen blir en blandinq av nytt oq qamr , a3 ,, , melt, legger kjøkkensjef Renaa til. -Vi tar alltid utganqspunkt ide beste ravarene vi kan fa tak aar ,, noe som , Norge innebærer mye fisk. Det a servere lammelar bare fordi det er mye brukt i Italia, det gjør jeg ikke. Her i landet får vi tak i mye bra fisk, men ikke alltid så mye bra kjøtt.

havets mer rustikke kokekunst. - Vi vil ha et vist fokus pa spansk mat, forklarer han, - med mye kokt mat og innmat, sånt som amerikanerne kaller garbage food. Det blir definitivt noe nytt og annerledes. Men det blir ikke et spansk spisested, heller en middelhavsrestaurant.

Det gjelder svin, spesielt. Jeg savner sånne små pattegriser som fåes i Sør-Europa. Og villsvin. Pattegriser eller ikke: Kveld etter kveld står de der, mesterkokkene, og posjerer vakteiegg foran en fullsatt, forventningsfull restaurant, Det krever selvsikkerhet og scenetekke, og

_ . . _ . ro - Seiv ute i Europa har man tatt arbeidsmiljølover, legger han til,-forholdene har blitt mye .. „ J mer strikse. Det skal ikke lenger være sann at r ..... . i , , tolk blir trakassert og hundset med, oq man . .r , . . r , .. .. skal ta betalt for det man gjør. Alt snakket om ... , , o / i at lærlingene har det sa tøft er en medie-skapt . »,? . r , . r greie. Nar Når en kjøkkensjef uttaler i r, . . . , . rr . i. Dagbladet at han skatter lærlingene verst mulig hybel for at de skal være mer på jobben, så er , .. . , . , r „ .. det en overdrivelse. Litt av det i hvert fall. Men r ,, jeg ansetter mye lettere en lærling fra Vestlandet som ikke har bekjentskaper i Oslo, det . \ , , innrømmer jeg gjerne. Og hvorfor det? Jo, da tenker han pa på jobben sin den perioden han er . _ .... .. .T, der. Det gjelder lærlinger, vel å merke. der. Det gjelder lær mger, vel a merke. Nå som mester Ness har forlatt restaurant Na

v j :'XV,’

og personlig pleie. - Både Sven Erik og jeg er jo kjent for ikke å barbere oss mer enn en helt gang iuka. Détholder ikke ikke lenaer. lenger. Vi Vi må må være være helt strøkne. strøkne. j^ en om -j-erje Ness sier også at han er kjent for sin evne til å være på byen til kl kk 07 °'bb ’ ‘ kl kk 08 ua , ' j3+? igjen o -He he, vel, det har jeg gjort mange ganger... ~ . , , . . „ r s.. , . - Det er klart vi er natteravner, for trikvelden .. x , , , , j var begynner tørst klokka tolv, og da er vi jo .. ... . x , , c skikkelig gira etter alt stresset, forklarer Sven . . , , . . , r.. . Erik. -1 perioder er det et heftig liv, det ma jeg .. ogsa innrømme, men man holder jo ikke ut sa , e nne nå„ døn , mstøn . .0 x i Hva mer er det a si? Det torekommer meg . , . . . r • i, . i at dyrekjøpt erfaring ligger bak den basale selvinnsikten ~ „ x °' . -Duma ta med at dette blir det mest spen nønde som skjer . restaurantfronten j år, , . ,. ,, .r D .. . , , skyter kjøkkensjef Renaa inn, etter at hender øf t kket og takk farve , er utveksiet . Akk , . .

D'Oro åpner i Tordenskiolds gate 6 i slutten av ma(-

NATT&DAG

"•/A.

;

Btt

mEbB

«S.1-' '

., . '^MÉigiR

IV ’

is '

1^^

Paragon-Den siste planeten-Dfirium-Grim-Don Donna-Mezzo-Mtlleninum-Apolfon Afrodite-Barbeint-Catwalk-Spirii

i | | § mmmåmmmmmmmmmmmåmmmmmmmBm mmmmmmmmmmmmmmmmmmmmm ' . i « §:« : f! / I ' i . . . i» . f|| -,-r- WgsSmk »

o :

S/SS:

bh • ,J y' | .

--'-f " , || | «i

I m ./V | S

TIDEn5 Hfl

“

FUSJONÉR ELLER DØ! Ikke ville vi inn i EU, og vi er altfor tverre og sære til å makte et samarbeid med svensker eller finner. Bank- og forsikringsnorge skjelver ved tanken på å forbli nasjonale i en internasjonal konkurransesituasjon, men ingen er villige til å ofre lederplassen når spørsmålet uungåelig kommer. Kanskje Russland er et bedre alternativ? Vi vet jo alltid så mye bedre enn russerne ...

KOM MAI DU SKJØNNE MILDE Russ, 17. mai, mer russ, pinse, død russ, voldtatt russ, russ-rus. Men hvorfor dvele ved alt som er trist og leit? Mai betyr også blomster, varme, lettere bekledning, sol, utepils, nye solbriller, samt de deilige dagene russen er pokka nødt til å holde seg inne, nemlig ...

EKSAMEN Husk at eksamen ikke handler om hva du har lært og hva du forstår, men derimot om hva du husker der og da. Pugg som faen. Til høsten er likevel alt glemt.

DEN NYE ØKONOMIEN Begrepet "Den nye økonomien" betyr en øko nomi hvor eksisterende næringsliv bruker ny teknologi til å drive gammel business. At det også innebærer å hive penger etter internett griindere med eget House Of Singles-budsjett og sosial intelligens på linje med et viskelær, er relativt ubegripelig.

VÅLERENGA Ny trener, ny midtbanegeneral og tendenser til attraktivt spill har på ny virvlet opp følelsene rundt fotballklubben som ellers er kjent for å gjøre gull til gråstein. I år er det endelig duket for et etterlengtet tronskifte i norsk fotball, med Enga og hovedstaden på toppen hvor de hører hjemme! Not.

PRO-TURISME

money money money

Nå har det lenge vært slik at backpackere og antiturister har fartet verden rundt på jakt etter "uberørte" steder. Noen har til og med laget en dårlig film om emnet. Vel, nå snur man på lista og jakter på de mest berørte feriestedene. Den nye charterturismen innebærer ironisk-sosiolo giske studier av middelaldrende par i grilldress, grisefester og taxfree-fråtsing. Braathens Back pack.

Tekst: Mattis Øybø Illustrasjon: Fredrik Rømteland

I BOFELLESSKAPET MITT bor det en som nettopp kjøpte seg leilighet på 40 kvadrat-meter til 1,4 millioner. Det er 35 000 kroner kvadratmeteren. I samme fellesskap har en annen investert sine sparepenger i IT-aksjer, med håp om åta del i "den nye økonomien". En tredje snakker for tiden svært mye om nettopp denne nye økonomien. Han er finansjournalist i Dagens Næringsliv. Fra 21. oktober i fjor til 7. april i år har verdien på IT-aksjer økt med rundt 43,3 milliarder kroner. Sistemann i kollektivet jobber heldigvis i operaen. Han spiller fiolin, og det tjener han seg ikke rik på. Likevel svirrer millionene rundt ham også. Nytt operahus: 600 millioner. I skrivende stund har jeg 16 kroner på kontoen. Nei, jeg har 16,50. Penger. Vi snakker om penger hver eneste dag. De er overalt. Hver gang vi åpner avisen og leser annonser til boliger vi ikke har råd til å kjøpe. Hver gang vi sveiper over økonomi-seksjonen og ser at noen har tjent en hovedflyplass på en uke, tapt et rikshospital på en dag. Pengene er sluppet løs. Jeg vet ikke lenger hva de betyr. De har ikke lenger noen grenser. Fra min kvalitetstid-pregede oppvekst i Bærum, fikk jeg med meg overbevisningen om at det faktisk var et forhold mellom penger og arbeid. Så lenge man arbeidet etter beste evne, gjorde sin dont og det der, fikk man også betalt for det. Man høster som man sår, som det heter i Skriften. Jeg trodde på det. Og gjør det i grunnen fortsatt. Men troen vakler. Jeg har forlengst begynt å fantasere om mulighetene for rask inntjening. Penger plassert på rett sted. Til rett tid. Kjøpe lavt, seige høyt. Inn og ut. Av slikt blir det millioner.

37,5 millioner. Hans første emisjon. Han har ikke lånt en krone. Tallet er urimelig. Både han og jeg vet det. Vi ler. Papirpenger. Joda. Men nettopp derfor var jeg fristet til å spørre om jeg kunne få en. En million, altså. Gjerne på papir. Jeg gjorde det også. Min venn sa nei. Foreldrene mine ville meg vel. De ville at jeg skulle finne det jeg ønsket å gjøre, å oppdage den jeg seiv ville være. Klar og selvrealisert skulle jeg gå ut i livet og gjøre mine valg. Jeg valgte universitetsstudier, bofelleskap og en dårlig betalt jobb i en gratisavis i Oslo. Jeg valgte 16,50. Det er ikke mye jeg trenger: En ny sykkel, Playstation 2, noen nye klær. En sydvendt leilighet med balkong, en rød bil, bonuspoeng hos SAS. Et datterselskap, et domenenavn, aksjer i Opticom. En sydhavsøy, Øst-Europa, en multinasjonal mediebedrift. Pengene endrer oss. Disse summene får oss til å tenke på en annen måte. Måten de er tjent på får oss til å gjøre andre ting. Jeg har begynt å tippe. Jeg skraper Flax-lodd og krysser av i Lotto-kupongen. Dette er noe jeg kan tro på. Penger som overhodet ikke står i forhold til det jeg driver på med. En mynt å skrape med, en penn. 20 kroner. Det er alt jeg trenger. Et minutt, og jeg er som andre millionærer: Rik. Jeg har begynt å svare på kjedemail som lover at jeg innen en uke skal få 1 000 dollar hvis jeg sender mailen videre til 5av mine venner. Sender jeg til 10 får jeg 5. 20 15. Jeg tror og sender videre. Det er jo mulig. En fyr tapte 560 millioner i løpet av en dag på aksjehandel. Kanskje en av dem ender opp hos meg. Jeg håper, venter, og får i mellomtiden en flom av rasende brev fra 20 av mine

Sørlandet, leilighet i New York, en strand i Thailand. Vi blir fortalt at det idag er individene som eier produksjonsmidlene. Kunn skap, kompetanse, ideer og visjoner, det er dette vi får betalt for. Det er dette som har verdi. Slik er kunnskapssamfun net. Funky business. Jeg fatter ikke hvorfor ingen har sett hva mitt hode er verdt. Jeg venter en telefon, et fett til bud. Til sammenligning med de andre idiotene der ute, må jeg være verdt minst ett Universitetsbibliotek, Millionene rammer. De kommer ing ensteds fra. Og treffer. Spretter inn på bankkontoen. Ned i postkassen. - Takk for at du sendte mailen videre. Beklager forsinkelsen, men her er dine rettmessige 15 000 dollar. Vi har tillatt oss å legge til 15 000 ekstra, ettersom du svarte så rask. Vi i Microsoft ønsker deg lykke til videre. Hilsen Bill. Jeg forsøker å tenke mindre på penger enn det jeg gjør. Jeg gjør ærlige forsøk, Har en plan om å tenke like mye på penger som det jeg har på bankkontoen. Det skulle jo ikke bli så mye. Planen er forøvrig i samsvar med den gode gamle tese om at jo mer penger man har desto mer tenker man på dem. Men slik funge rer det ikke. For folk med tosifrede bankkontoer, er tanken på pengene omvendt proposjonal med så mye penger du har. MiniDisc-spiller, vannkoker, kaffe maskin. Et råloft, en kunstsamling, et bibliotek. Et avishus, opsjoner i Nokia, Oslo Kinematografen Gullreservene, en seddeltrykker, Microsoft, Jeg har sjekket kontoen min igjen. Nå står det 4 956,50. 3 500,- av dem har jeg lånt av kjæresten min for å kunne betale husleia. Resten, 1 440,- er lønna for

En venn av meg har nettopp startet et egét firma. Han har utviklet et dataprogram som folk med penger tror andre folk med penger vil ha, og vips er det han syslet med på kveldene verdt

venner. En uke etterpå sjekker jeg bankkontoen. 16,50. En bra radio, noen nye CDer, nye sko. Ny TV, en iBook, DVD- spiller. Hytte på

forrige nummer av Natt&Dag. Faen. Jeg må ha høyere lønn. 0

SILIKONPUPPER - DEN NYE HENTESVEISEN. Silikon er noe usikre jenter tror er finere enn pupper som dingler i vinden eller ikke dingler i det hele tatt. Hentesveis er noe usikre menn tror er finere enn bare skaller. De tar feil.

VOKSENRAP The Roots, Slum Village og Common står i spissen for en voksende bevegelse hvis fremste kjenne tegn er en utpreget respekt for musikalske tradisjoner (inkludert de som kom før hip hop) og en reflektert og avslappa attitude. Mye fin musikk så langt, men OBS! Dette kan fort mu tere til balleløs flinkis-muzak. Vi holder pusten og håper på det beste.

POKEMON Unger er så teite! Knapper, glansbilder, fotball kort, Jo-Jo, Tamagotchi og nå Pokemon, disse ekle små japanske figurene som oppleves på spill, TV og snart på kino. Jepp, barn er jaggu noen grådige og kritikkløse små psykopater.

MINUSDAGER De kommer like sikkert som trekkfuglen. Disse dagene da hovedstaden invaderes av svettende og fulle menneskehorder. Dager som byens inn byggere normalt hadde avsatt til fred og lek ødelegges av motbydelige seanser med fett og pastell. Allerede 2. mai avholdes Sentrumsløpet.

Boblere: Fotball-EM, kvinnediskriminering, Erykah Badu, Quartfestivalen, Verdikommisjonen, turboslanking, iskrem, UK garage, samleier i narkorus på Hovedøen, gasskraftverk, American Psycho, Natt&Dags 12-årsjubi leum, Sissel "Darkchild" Kyrkjebø, Merit. Muggene til Aqua-Lene

NATT&DAG

•

MJT

[rj|

:f :'J&fc;:’ - :,,^-, !-^jPil * --•

' ‘ '%s

Æ-

-• -.

9HK.

,J%• 'raMNH fHBÉgBfe

Æm? & '-K’ «_/S, 1 cv rAHak ÆBKF %. "i > Si\v. . -4.fct. IflUMr „ %'lHK^m:v^#i^ai^Hß ®* w v-' ''dPJV Jsl ".' ,Sramß SI^H 9ftan2L/v jjHr%tßßbkL <&. / % lVk'Hw« jé J ' iMShrfSf iHHHH » 1 .ff ; :ilIIikÉÉS

‘

<* Wkäkj;

-V ?lliP||A .’*V '

É^MBKrVfe. !s^’Ålbv\f c - v I f A* >

-?yfei«pPwßsiy'

% >; ''fe

* , •a *'V * 1 \v” ' , -'A.-^'-':/-:a' ;t' '1 «A;^A--r'-'^ ;r.'l‘/'fr" ';%#' \: '

•

.\\ , p

•’

„

: : ' ‘> J‘: ' ..- ’

_ ' ' •'•

Rfe Hnß^. ,f WMmx, *

:. • ' mßamsmm. \

* \ f- • . ~ V* '

,Jj|| - shWPi ~- ?&aa§lll J£»|

% ÆrÆmr ,

' 1 v<-' -

’

i MEHfflw^

Han er en gullgutt som alle liker, og dét er utrolig provoserende.

Wk-- .

, 4*' v.

Smilegubben og Gifttrynet har Ifc ,„. .*4 A I» ä^W® sajlllllé »gffi||||||£;' | x-jg||jijpg

møtt Fredrik Skavlan

T T] Da vi spurte om åfå intervjue deg for r-— ca. et år siden, ville du ikke. Hva har skjedd i mellomtiden?

1 i B

- Jeg er så lei av standardintervjuer at jeg synes alt som byr på noe annet er bra. Men jeg har en følelse av at jeg kommer til å angre i løpet av ganske få minutter nå...

n Æ 8

"I T"| Å neida. Det er så hyggelig med deg, —-j Fredrik. Fredagskvelden hadde ikke —vært den samme uten at du kommer på besøk i stua mi...

: ' 1|

- Takk. Jeg har fortsatt glede av kompli menten Det er ikke så mange av dem. ~ T"| Du snakker med kjendiser og politike rn—-j re som om de skulle vært vennene Vv—' dine. Hvor tar du det fra?

jø>J

o >_ V» c o * c 3 æ Ö +-> o LL

c cc J : K ± m

Ul Et LL

Jadda jadda. Hrrmf.

III - Men nei, jeg er ikke homo. Ikke det at det er noe galt med det. Jeg har merket at det er en del heterofile menn som tror jeg er det. Jeg har imidlertid ikke draget på homser. Det er jeg nesten litt skuffet over.

- Nei, dette kan jeg ikke kommentere! For det første, det at jeg skal på tur med en slik playboy, det har min mor bedt meg la være å gjøre noe nummer av. Og det at man drar til Thailand, det snakker man ikke om i min familie.

- Nei, det er meg helt fremmed. Men jeg føler at jeg står på terskelen til et slags forsinket ungdomsopprør nå.

- Altså, jeg har prøvd lenge å gjøre noe med det inntrykket der. For det er utrolig kjedelig å være Norges hyggeligste mann. Og jeg kommer til å foreta meg ting, bare jeg får tid, he, he. q 0 AHA! Her har vi vel det egentlige sva | ret på hvorfor du stiller opp i ——— Natt&Dag,- for å rocke opp imaget, din, din, din SNIIIK!!!

0 A 0 Ja, og lyst toneleie. Er du homo? III

- Nei. Men det ... nå ringer mobilen din, det er en veldig dårlig greie ... Når du nettopp har stilt spørsmålet "er du homo?" og så ringer mobilen din, da har du tapt.

God tur!

<C7

q q

T] Jeg syns det er hyggelig, jeg, med en j ung mann som bruker pensko i studio.

- Takk, men jeg har bare et par, da. NRK er utrolig gjerrige på sko. J“3"| Men når du legger bena over kors, l|l oppstår det en ukledelig glippe av —— hvit og hårete hud mellom herrestrømpene og de pressede terylenbuksene. - Jeg trodde vi hadde fått bukt med det problemet der nå. Det var et stort problem i første sesong, at jeg blottet mye legg. Men jeg fikk lagt ned buksene mine, og begynte med lange sokker, så jeg trodde det var i orden nå. Hvis du fremdeles får øye på det skal jeg ta fatt i det øyeblikkelig. 0 0 A III

Vær så snill.

1 T"j Aqua-Lene inviterte deg jo med på r—j byen da hun var gjest hos deg. HvorNtt dan gikk det? - Det gikk veldig dårlig. Hun satt der i studio og var tøff, og så bare forsvant hun etter sen ding. Jeg tror hun angret seg. 0A 0 III

Klassisk luremus, med andre ord.

Ha ha!

<C7

- Frokost... Å, ja! Du mener sånn til og med frokost? Eh, jeg vet ikke hvor seriøse de er men ... Neeeei, jeg skal ikke skryte på meg så veldig mange.

- Eh, det er jo mange kjendiser jeg ikke kjenner. Men det rare er at alle kjendiser hilser på hverandre - det er en sånn rar kodeks. Jeg har forresten aldri syns at det å kjenne en kjendis er noe særlig stas. Jeg har intervjuet kjendiser på løpende bånd, og det er jo bare vanlige, kjedelige folk. Det er liksom ikke så spennende.

0 q Så der fikk vi svaret på hvorfor du | elsker åha grånende ambassadörer i ___— studio. Du lærer å bli glatt!

q q Jeg har prøvd hardt på å grave opp | noe dritt om deg, men alle snakker ——— bare om hvor hyggelig og dyktig du er. Er du Norges kjedeligste mann - eller er du bare flink til å skjule kokainsoss-orgiene bak vestkantspråk og velstelte negler?

“I T"] Du er landets mest populære TV r-—-j kjendis, du tjener sikkert flere millio —' ner i året, du er nyskilt. Får du mange frokost-invitasjoner?

0 0 Apropos. Jeg hørte at du og Thomas Giertsen skal på guttetur til Thailand. ——— Er det fordi det er så mange unge norske jenter som har sett dere på TV der?

Enig ... Du kommer fra en snobbete gammel familie, full av redaktørpamper —_— og lignende riff raff. Har du hørt om ungdomsopprør noen gang?

- Jo, he, he, det er litt sånn. Allikevel er det veldig sjelden jeg er høflig samtidig som jeg tenker "for en dritt". Men det hender jo, det også.

fp mm M

T I“J Hvorfor er det forresten sånn at dere —-j kjendiser er venner med hverandre? .rrr Er man venner før eller etter man har blitt kjendis?

- Jeg prøver jo å holde en jovial tone, da. Jeg er litt inspirert av diplomaten Hvis du ser på Vollebæk og Stoltenberg f.eks., så er de enormt flinke til å prate med alle. Det tror jeg er et fordelaktig utgangspunkt. Og hvis man er blid og hyggelig kan man oppnå fortrolighet, og dermed spørre om omtrent hva som helst.

1 T"| Nei, vet du hva. Fredrik trenger da —-j ikke slikt. Han som har så pene Vs—' manérer...

°A°

Cjh- *'|®, ||L ** i§ii§É' %b||||k

- He, he, det er IKKE mine ord, men ... jeg gledet meg i hvert fall for tidlig.

J”3"| Ha! Jeg ser for meg den turen deres! f|( Giertsen feier over alle psykologistu —— dinene, så må du holde dem i hånda og trøste dem dagen etter! Hæ, hæ? - Ja, det ser jeg også for meg. Hender det at folk er fulle i studioet

ditt?

- Ja! Overraskende ofte. Og det gjelder veldig berømte mennesker. Men jeg har dess verre ikke lov til å si hvem. j q Feiging! Hvilke yrkesgrupper snakker * vi om da, det kan du vel si? - Ehm, kulturfolk drikker jo en god del ... Men jeg syns bare det er hyggelig, jeg. Det er jo fredagskvelden, tross alt. 0 q Hva gjør du om 10 år? Er du blitt en * slesk og småskummel IT-millionær som —__J leder koselige familieprogrammer der man gjenforener klassekameratene til AquaLene og Thomas Giertsen? - Hm, jeg syns faktisk Klassefesten er ganske bra, jeg, he, he. Men, nei. Når jeg ser på meg seiv, tenker jeg: Den mannen ville jeg aldri brukt til å lede Klassefesten. Og det mener jeg utelukkende som et oppriktig kompliment til Dan Børge, og hans styrke som entertainer og selger. 1 T"j Det var et hyggelig og beskjedent r—svar, og nå er vi ferdige. Men du må , ikke gå enda - jeg har lovet redaktøren min å sjekke deg opp! - Der vil du se at i likhet med meg seiv vil du neppe lykkes. Du, min venn, må som meg lære at i intervjusammenhenger må man forholde seg profesjonelt. Så nå kommer jeg bare til å gå. 0

NATT&DAG

*• *

tffmfmfc

.<*•'

1B|9b

«k

' :

g“

/ *Jr

mA #

JmEs»

/ ~' ' Wj=m,

=jJHp'%

K-.f _

hhHHHNhHh^

1' * *'

>Å

. . • .

'‘SLnr

?fe%^ÄSÉf^^aÄÄiSir: ::- : -5‘v'rf

';BH^-aÉÉi^jMSi

ffifSs

5i!

HB BOHM

flHTTHLUEE

SRF?

SHDPFinG

LESnSHG

SPILL

E“1

filih

liSOED

winncuiDEn

JyifSj^fJSm'

ibbj KtBHk:*^**zz>iS.tlffjMtera» yflrlAwl iB^Bi HSgggp

-r

mtBÉMW

Wr *&§B tBitf

uåflrrijHhfc x^n.^HHHflHiH^^H^^^HIHiHHfefeVHH &w?yiJ^^gW^j^flBj^MHB&flHHHHH^HHHH^nfc^j^EB|

Fiarxploitation!

H _

„

E „

AMERICAN PSYCHO Regi: Mary Heron I rollene: Christian Bale, Willem Dafoe

American Psycho kan uten problem to kes både utfra Karl Marx og Zygmunt Bauman. Den kan endevendes og vrenges - og alt man

tungvektere som Whitney Houston, Phil Collins og Huey Lewis. Batemansforkjærlighetfor total sjelløs og kommersiell musikk, og hans

“ J”| Det er artig med American Psycho. Folk liker den eller hater den-helt V ' uavhengig av om de har lest den eller ei. Nå kan de i hvert fall se filmen. Det handler kanskje om hva slags verdenssyn man har i utgangspunktet. Så la meg tone flagg: Jeg tror at vi idag - og da mener jeg spesielt unge hvite menn - har potensiale til en helt spesiell form for ondskap. Kanskje andre folk andre steder kan vise til minst like mye grusomhet, kanskje folk slettes ikke var bedre mennesker før. Mye tyder jo på det, men den slags vet jeg ikke all verdens om. Det jeg vet er at her og nå er vi stadig flere som blir stadig mer fjernet fra produksjonsmidlene, vi får en stadig sjukere forestilling om hva som er "viktig" og hva som ikke er det, og det gjør oss sprø. Det gjør oss nöttur, som man sier på islandsk. Og det finnes knapt en bedre skildring av denne tilstanden enn Biret Easton Ellis' roman

får ut i andre enden er uansett en avspeiling av ens egne holdninger og trosregler. Knallbok, spør du meg. Rent prinsipielt er romaner ikke mer egnet til filmatisering enn for eksempel bearnaisesaus eller operativsystemet Linux. Hvorfor man prøver på dette prosjektet igjen og igjen er i sannhet en av vestens store, uløste gåter. Men filmen American Psycho kommer usedvanlig godt ut av det. Man har vært tro mot boken samtidig som man faktisk tilfører fortellingen noe nytt. Filmen er for eksempel mye morsommere enn forlegget. Regissør Mary Heron (I shot Andy Warhol) har vært smart nok {eller sensurert nok av selskapet) til ikke å falle for nitidig skildring de mest gruvekkende avsnittene av boken. Filmen er vel lett nok å seige allikevel, alle har hørt at i boken er det nesten ikke grenser for hva som skjer. Regissøren har dessuten klart å inkorpo-

mesterlige evne til å formidle dette ien parodi på verste kritikerspråk sier vel så mye om ham, og den tiden vi nå er tvunget til å leve i, som hans mord-og-tortur-hobby. I boken står disse musikkanmeldelsene trykket som små, uavhengige innlegg. I filmen fremfører Bateman små muntlige foredrag, dette er enkleste og simpleste form for filmatisering, men det sitter bra. Filmens europeiske lavbudsjettspreg bidrar til å få American Psycho til å fremstå som film, og ikke bare som filmatisering. Det samme gjelder fråværet av kjente skuespillere. Hovedrolleinnehaver Christian Bale spilte riktignok som guttunge i Empire of the Sun i 1987, men det er ikke et spesielt forstyrrende element, Willem Dafoe har en rolle i American Psycho, og seiv om han vel er en stilig fyr så ødelegger han en del ved at det lyser "kjent skuespiller" av ham.

Bateman oppfatter seg seiv som et hylster av et menneske, han har overhode ingen evne til American Psycho. Hovedpersonen Patrick empati - og han oppfører seg deretter. Da boka kom på slutten av åttitallet var det stor ståhei omkring noen ganske korte avsnitt i boka der Batemans grusomheter mot menneskeheten generelt og kvinner spesielt ble oppfattet som litt i meste laget. I en verden

kommer fram i debatter og gjenfortellinger: Hovedpersonens syn på seg seiv som musikrere en veldig viktig del av boken som sjelden kritiker. Med jevne mellomrom punkteres romanen av små essays forfattet av hovedpersonen, der han redegjør for utviklingen til musikalske

å få blomster er det litt pussig at enkelte forarger seg halvt til døde over massevoldtekt handlingene til enn en der flere kvinner opplever romanfigur, men slik er nå verden en gang skrudd sammen. Bare a leve med det.

Jaja. har premiere 26. mai. Filmen Tekst: Bjørn Gabrielsen Illustrasjon: St. Patrick

••

•• —

•• /“"N

oao ill

K|assjker

Meget Bra

Bra

Godkjent '

Trist

dot.com

l||

AUDUN VINGER

JOHN ERIK FRYDENLUND

iTv’

Lynden David Hall The Other Side

SGIen —J Brother Washington To Brother (HEARTBEAT/PLAYGROUND)

(HEAVENLY/EMI)

Nydusjet soulprins.

Klassisk post-ecstacy

Mer udødelig soulreggae, 2000-versjonen av Studio

Innholdsrik "roots"-samler

Apples in Stereo

gitarrock. Anbefales varmt.

One.

- med bla Lambchop, Calexico, Damien Jurado,

Discovery of a World Inside

(loose/voices of wonder)

the Moone

Saint Etienne Sound of Water

Angie Stone Black Diamond

Giant Sand.

(spinart/voices of wonder) Mesterlig, fresh og psyke-

(mantra/playgroundi

(ARISTA/BMG)

Jayhawks

delisk popmusikk.

Analytisk, eksperimentell

Bare en påminnelse.

Smile (COLUMBIA/SONY)

Div. artister

Quartetto Italiano

Du værla så fint.

Blackmarket presents 2 step - the best of under ground garage

Webern: Sämtliche

"pop" fra mine yndlinger.

Streichquartette (PHILIPS)

(AZUU/IMPORT)

Hvorfor er ikke dette

Viktig for meg.

mulig å få tak i på CD??!!

zzg* TT TT TT TY - ZZ I* zzz ztTzz 22 2Z !!”* 2ZZZ* Stt,tr ,3, TB V 8H*~*iTh... 8„ tt 8\ sn

ff 2 SS

Div. artister Loose vol. two, new SOUnds of the old West

(COOLTEMPO/EMI)

H ti •HIT§r# "z__zz ••zj_ TYT- O ••®zj •••««*

zz Sé

5HIUER

redaktør: Audun Vinger (vinger@nattogdag.no)

TT5* 5t z5 zz wzz_ Tz zz •• !t«te ••

A-HA Minor Earth I Major Sky (WARNER)

Røsk meg gjerne i balla og kall meg for all del Roger, men er det bare jeg som følte at Akersgatatøsene virket litt vel strenge i sin massive forhåndsslakt av a-has seneste?

jä

** mHL/ i4Tm

SAINT ETIENNE (mantra/playground) "Du Harald, det er veldig viktig å huske på at Sarah Cracknell ikke egentlig er sanger." Plateredaktør Vinger er bekymret nå. Han mener å ane et ondt glis på undertegnedes fjes idet han overleverer St. Etiennes femte ordinære album for evaluering. Og jeg som er oppriktig glad i St. Etienne og kun forsøker å uttrykke genuin glede. Jaja. Der har man for å være en drittsekk. St. Etienne har etter hvert blitt et gammelt ungt band, men i stedet for å ri på gamle suksess-formler har trekløveret Stanley, Wiggs og Cracknell alliert seg med de virtuose lydmurerne i berlinerne To Rococo Rot, samt den konseptuelle popmusikkens ukronede arrangørkonge, High Llamas Sean 0'Hagan. Da låter det vel omtrent som Stereolab, men med ordentlige sanger" sier du. Ja. Og nei. Mest nei. Sound Of Water er både episk i form og minimalistisk i uttrykk, ja den er nærmest transparent - og spiller ikke egentlig på samme banehalvdel som labs geometrisk kalkulerte og dissonante pop-dekonstruksjoner. Men de nærmer seg. Platen er helt opplagt designet for å appellere til bebrillede, kvasiintellektuelle posører som meg seiv. Bandet har denne gangen i stor grad forlatt den smittende tyggegummi-popen som alltid har vært mye av appellen ved St. Etienne, og som preget forrige øvelse - Good Humor (1998) - i enda større grad enn platene før. Det forstår jeg godt; det må være frustrerende å bli sett på som et slags Cardigans-light når man har så mye musikalsk know-how som erkener-

II NATT&DAG

„

dene Stanley og Wiggs. Nevnte herrer er nemlig platesamlere, det er sikkert derfor de ikke helt får til dette med å være popstjerner. De ser jQ til og med ut som et par gjennomsnittlige vinylhauker. Men så var det Cracknell. Pen å se på men såvisst ingen Whitney Houston, noe vi har valgt åse bort ifra i årevis. Men med denne smakfulle, minimale og presise produksjonen, som nærmest er frj for gjenkjennelige pop-knagger, så blir mangelen av en bærende stemmeprakt straks mer eksplisitt. Både tittel og omslag gir gode indikasjoner på innholdet; musikk som formidler skjærings punktet mellom teknologi og natur, tysk presi sjon, engelsk folk og en underbetont bruk av skjønne harmonier som gir ekko av amerikansk vestkyst. Det er flott som bare det, men strengt tatt kaldere enn hva sunt er. Etter å ha hørt platen en 15-20 ganger tar jeg meg seiv i å sitte å vente på den eneste egentlige forløsningen her, 3 1/2 minutt ut i singelen "How We Used To Live". "Sail away" kurrer en uimotståelig Sarah, og i noen minutter er alle innvendinger glemt, en stakket stund digger jeg påny St. Etienne reservasjonsløst og uten hemninger. Et miniatyrsoundtrack til begjær, Å kjøre på Autobahn i en åpen, engelsk sportsbil fra sekstitallet. Det er Sound Of Water jet bilde: Litt kjølig og ensformig, men du-og-du for et flott skue.

aten s ippes

. mai

Tekst: Harald Grenne Illustrasjon: Heidi Grønvold

Kall det intuisjon, kall det mavefølelse eller kall det misunnelse over å ikke bli plateselskap flydd til Paris på kukksugetur i forbindelse med pressekonferansen, men etter den aldeles grøssfine singelen "Summer Moved On" syntes det noe usannsynlig at resten av albumet skulle være den avskyelige smørja med lunkent spy som dagspressen skrev hjem om. Selvsagt tok de feil (Grenne - Akersgata 2367 - 0!!), og det spørs om ikke plateselskapet velger et mer jordnært sted å holde pressekon feranse neste gang, som f.eks. Porsgrunn. Lukk øynene og se for deg fesjået; Håkan Dagbladet, Bernt Fredrik Dagsavisen og TjallHenning Aftenposten, drita på Blue Nun (hvis flaske de svinger mellom seg mens de frenetisk later som de noterer). Det er ikke så lett å se podiet der Magne Furuhomen flørter skøyeraktig med The Independent on Sunday, MTV Nordic og Dorthe Skappel samtidig, alle TV-kameraene står jo i veien. Og plata, den låter skikkelig åtte ogåtti, ikke sant. Her var det ikke mye nytt å hente nei. Føl< jer de ikke med på de nye "lyde ne" fra clubbingkulturen, eller?! Her burde noen ha våknet opp og luktet kaf fi'n. Massepsykose blant musikkjournalister er slett ikke pent, det blir omtrent som den korpu lente brilleslangen i Goldings Fluenes herre som blir dengt ihjel av de små vennene sine mens de skriker "kili the pig!". Aldeles ikke pent. Hva jeg synes om albumet? Fin plate. Melan kolsk voksenpop slik a-ha har gjort det siden Scoundrel Days. Det føles ikke som hjertet helt og holdent er med, noe som jo er ganske natur lig, men vi snakker likevel minst ti "sterke låter" av 13, alt ien temmelig statisk og småsvulstig men kompetent tysk produksjon. WaaktaarSavoys mesterlige "Velvet" er utvilsomt kronen på verket, håper den kommer på singel og blir verdens største hit, det fortjener den. Men også Harket og Furuholmen leverer supersmekre bidrag med henholdsvis "Thought That It Was You" og "I Wish I Cared". Det låter a-ha på godt og vondt. Mest godt. Hva mer forlanger egentlig folk? Hæ? Harald Grenne PS: Tittellåta stinker. Teit å plassere den først.

ppfSc >. - MmK,

Jm %?1

TONI BRAXTON The Heat (LA FACE/BMG)

m #

Det har gått fire år siden Secrets, platen som gjorde slående vakre Toni til en av N verdens største kvinnelige artister. Siden da har R&B-scenen bare blitt sterkere, og konkurransen er hard. Toni og hovedprodusent Babyface svarer med å modernisere sitt sound, og lykkes med det. Det er veldig mange stand-out tracks på The Heat: Det smakfulle tittelkuttet, dansegulvfavo ritten "Gimme Some" med cameo fra Lisa "Left Eye" Lopez, den hypersensuelle slowjanVen "The Art of Love", og min definitive favoritt, inderlig rørende "You've Been Wrong For So Long". Stop, look and listen to my heart ... Dere har hørt singelen "He Wasn't Man Enough For Me", som til tross for sin lett opportunistiske tekst er en av årets klart mest perfekte crossover-singler. Mange klager over sjelløsheten i vidunderbarn Rodney "Darkchild" Jerkins' produksjoner, dem om det. Han er røff. Han er flink. Diane Warren/David Foster-produksjonen "Spanish Guitar" og andre ballader vil garantert glede de voksne radiolytterne, og rører faktisk mitt røffe hjerte også. The Heat bør bli en like stor suksess som Whitney's siste ble her hjemme. Audun Vinger

JEFF BUCKLEY Mystery White Boy (SONY)

wjå&i

Du bli'kke automatisk mystisk av å daua ung, vettø. Du blir først og fremst * dau, liksom. Jeff Buckley var aldri noe geni, det var heller ikke hans far, Tim, med OD-skjebne i sine "beste år", men han hadde et helt annet register på alle måter og begikk et par-tre klassikere (blant mye ymse) du bør sjekke. Jeffs eneste album i levende live, Grace, var absolutt OK, men ikke sensasjonelt, og fjorårets omfangsrike skive med etterlatte musikalske "skisser" var et svært vaklevorent monument over ham. Dette er mye verre, nå skraper "de" ikke bare kistebunnen, de høvler ned selve kista for å skvise det siste ut av en medieskapt myte. Altså: Et konsertalbum fra 94-96-verdensturneen. Stemmen er ordinær og presses til pinlige formater han ikke mestrer, lyden er sløv som kantinebestikk og det som finnes av riff er usigelig traust og trått. Dette er fakter, ikke følelser, og for sikkerhets skyld heter siste låt "Last Goodbye". "Vammelt" er et fint adjektiv, synes jeg. "Live"? For diehards only. John Erik Frydenlund

o o o(d U >i A

0510 sey«l«n 9%0 TfrMSje ic2, 6

itiu# prTpr mu um. I ftm 1 % ftm

. Diaz, vår alles TPMARTIN BJØRN ERSEN

MARTIN BJØRNERSEN 'P froop

skvatt i Dagbladets

det før, men når han

(hold dere fast) iført

... Det er sikkert

te tolvtommeren til

J •

Allstars-favoritt også kjent som upartisk og inkluderende

fredagsbilag. Vi sakser: "... Jeg gjør ikke hva som helst i BMG.

aktivt går ut og provoserer så ser vi oss nødt til å gjenta oss

en T-skjorte med påskriften "Puff Daddy Forever".

noen som stusset over at vi hadde intervju med Rune

Lindbæk,"Roboterotik" ble tilsynela tende gitt ut uten

Dilated Peoplesfeat.

hip hop-anmelder i

Så jeg har for eksem-

seiv: På en av opp-

Gratulasjoner går

Lindbæk allerede i

den nødvendige

Modem Day City Symphony

Aceyalone

ungdomsbladet

pel aldri pusha plate-

slagstavlene på

både til etterretteli-

november, ettersom

kommunikasjonen

(David vs. GOLiATH/HEART-

The Shape Of Things To

Spirit -er aktuell

ne til Puff Daddy."

BMG-kontorene

ge Dagbla'og TP-

ingen har sett snur-

mellom partene. På

BEAT/MNW)

Come

me d plate i disse

Og videre:

(hvor altså Diaz tje-

klanen hvis pragma-

ten av soloskiva

den første pressing-

Ikke glemme denne da,

(fra the platform, emi>

•

dager. I den anled-

"Problemet mitt er

ner til brus og potet-

tiske "keeping it

hans. Men når man

en som kom i butik

barn -

Ikke helt på høyde med

•

n ing blir det mye

kanskje at jeg er litt

gull) henger det et

real"-linje gir rom for

først får tak i Rune så

kene sto denne be

"WorkThe Angles", men

•

morsomt å lese fra

for ærlig. Jeg har su-

bilde av samme

åpne tolkninger. Så

gjelder det å smi,

skjeden å lese på eti-

Aaliyah

det nærmeste de har kom-

•

den kanten i dags-

perdårlig pokertry-

mann der han står på

lenge det gjelder

noe plateselskapet

ketten: "Rune! If you

Try Again (Instrumental) (WARNER SINGLE)

mettilnå.

pressen. Her om da-

ne." Kremt. Host.

gata og deler ut Puff

dem seiv...

hans Repap kan skri-

get this record, plea-

, *

gen |oy an

Hark. yj har skrevet

Daddy-flyere, og dét

ve under på. Den sis-

se call us."

(WARNER SINGLE) Timbaland-hataz; hør på dette, og HOLD KJEFTN!

slum Village FantasticVol.il

Laid Back White Horse (fra keep smiling, sire 1984) Fissekartoffel m/lortebøf.

(WORDPLAY/VIRGIN) Kåthet. Glede. Bøtter. Spann. "Fellatio. Interference. Promiscious. Homosapiens!"

jet

.•

•* ,* *. *,

#«* *•,

•

\ /

•*

1—-i

1—i

5HXUEFP 1—i

1—i

BUSCEMI Our Girl In Havana

CYPRESS HILL Skull & Bones

(DOWNSALL/VOICES OF WONDER)

(SONY)

Hei sann, nå har noen laget en fin sambahouse-plate SOM KOMMER TIL Å LÅTE DRITBRA PÅ CAFÉ! Takke meg til Neil Youngs Comes A Time når jeg har en tung stund og bare har lyst til å synes synd på meg seiv. Takke meg til Isley Brothers' 3+3 når jeg er forelsket og melankolsk, takke meg til Marvin Gayes / Want You når jeg er kåt, forelsket, melankolsk og synes synd på meg seiv. Men til min Latte vil jeg ha Our Girl In Havanal Og nå er jeg slettes ikke så ironisk som du tror. Harald Grenne CALEXICO Hot Rail (CITY SLANG/VIRGIN)

Åpningskuttet "El Picadore" og den avsluttende "Hot Rail" fører deg inn og ut av en atmosfærisk reise gjennom et amerikansk ørkenlandskap. Den ensomme stemningen, det tunge lydbildet og de drama tiske melodiene har en slags filmatisk effekt. Melodiene er ikke ment å konsumeres hver for seg, men som en stemningsskapende enhet. En låt bæres av mariachi-trompeter, en annen av steel-gitar og en tredje av trekkspill. Det er sjelden vokalen gjør sterkt inntrykk, og enda sjeldnere at låtene stikker seg ut. Unntaket er den instrumentale "Muleta"-en nydelig begra velseshymne hvis dramatiske skjønnhet er et magisk møte mellom amerikansk og latinsk musikk. Eirik Blegeberg EAGLE-EYE CHERRY Living In The Present Future (DIESEL/SONY)

Denne halvsvensken kommer til å bli enda rikere enn han allerede er, etter pangdebuten med Desireless. Å være billedskjønn, ha jazzguru Don C. til far og Neneh C. til halvsøster er trolig ikke noe karrie rehandicap, men det er sin egen musikk denne karen flyter på. Det kan vanskelig kalles annet enn pop, i beste forstand, det er varmt og godt produsert, kryr av sterke melodier og uimotstå elige arrangementer, og byr på alt fra smarte r'n'b-elementer (i beskjeden grad) til klassisk singer/songwriter-stoff som står til toppkarakter, stort sett. Og for å være ærlig - det måtte skje i år også - det var først ved spor sju jeg virkelig begynte å stusse. Over en fjærlett, sjarmerende jente-rap som hørtes ganske "hvit" ut. Jeg stus set fordi jeg trodde jeg hørte på den nye Jay hawks-skiva (dette er banna bein, redaktør Vinger!) Jeg syntes nok Jayhawks hadde fornyet seg veldig, men den er jo så fin den plata også, så ... Bittelitt pinlig kanskje, men det var midt på dagen og jeg bedrev lettere manuelt arbeid attåt. Er det forresten Neneh som som står bak nevnte rap? Jeg eier ikke info utfra den nakne før-CDen jeg har lyttet til. Jeg tror mange vil forstå min forvirring når de har kjøpt og hørt denne plata, for det vil de gjøre, uavhengig av min omtale - det vil nemlig ikke være mulig å unngå å høre den på mange, mange måneder, hos kjentfolk, på kafe, på radio. Glimrende pop musikk. John Erik Frydenlund

q q Så var det på'n igjen. For hvert nytt A album B-Real, Sen Dog og DJ Muggs *** leverer, blir det gradvis vanskeligere å huske hvor suverent de låt en gang i tiden. Den selvtitulerte debuten var faktisk en av 90-åras beste hip hop-skiver. Men siden har det blitt mest bøss, og dette er definitivt ikke noe unntak. På de siste par utspillene har Muggs' noe undervurderte produksjon tatt fokuset litt vekk fra den begredelige vokalinnsatsen, ihvertfall av og til. Men på Skull & Bones prøver han seg på nye revestreker, med en svært så Dr. Dre/Chronic 2007-aktig bruk av "ekte instru menter". Nei og atter nei, Muggsy, hvorfor? Resultatet er nemlig begredelig, men ikke på langt nær så begredelig som siste halvdel av albumet, hvor gutta tar på seg rockehatten. Jeg er glad i bannskap, og anser mitt vokabular i så måte som relativt avansert, men jeg kjenner ikke til stygge nok ord til å kunne beskrive lyden av dette. Vel, uansett hva jeg skriver, er det sikkert endel som kommer til å kjøpe dette. Velbekomme, jævla skapstreitinger! Det er det dere er, så blæh. Martin Bjørnersen DA BRAT Unrestricted (SOSODEF/SONY)

q q Etter en ualminnelig vellykket pubertet, A fremstår den tidligere så ufordragelig *** guttete Da Brat i dag som en av de mesttiltrekkende kvinnene i hip hop-land. Riktig så fin og feminin har hun blitt, faktisk. Men selv følgelig fortjener enhver artist å bli bedømt ut fra sine musikalske kvaliteter, og ikke sitt utse ende. Det er litt trist, ihvertfall i Da Brats tilfelle. For på tross av tidvis vellykket og behagelig (pop-) produksjon av det smått liksomsofistikerte slaget (synkopert, såklart), Da Brat rapper frem deles som en bortskjemt liten drittjente. Det gjør hun attpåtil i en infernalsk hastighet, og høyner dermed irritasjonsfaktoren med flere trinn, fra "ufordragelig" via "uutholdelig" til "HOLD KJEFT FITTEKJERRING, HOLD KJEFT NÅ!". At så og si alle de obligatoriske gjestear tistene følger i samme spor gjør heller ikke saken bedre. Et enslig lyspunkt er dog Millie Jackson, alle tispers mor, som på albumets intro demonstrerer hvordan man gjør bitchyness til stor kunst. For real, man.

THE DISMEMBERMENT PLAN

men mektige misjonærene for gitarbasert,

Emergency and I (desoto/tuba)

psykedelisk melankoli. Lost Souls er en nesten sjokkerende bra plate

m #

Denne Washington D.C.-gjengen begynte i 1993 som et rendyrket hardV coreband. Det eneste som er punk med dem i dag, er at det ikke er så mange av dem og at ingen spiller keyboard seiv om de fleste av dem kan det. De er isteden noe mye sjeldnere, uansett hva liksomfølsomme folkrockere måtte tro - omtenksomme, rare, fremadstormende unge menn med evnen til å overføre tvil til musikk. Glimrende musikk. Travis Morrison plasserer sine følelser mellom irregulære strukturer og hoppende rytmer. Han er alltid lyrisk - full av anger som mange ærlige mennesker, men aldri en sutrekopp. Et jazzskadet hardcoreband har laget en av årets beste skiver. Musikk slutter aldri å overraske. Eirik Blegeberg

hvis karakter står på nippet til å vippe opp på sekseren. Når den ikke gjør det så er det fordi jeg ikke helt stoler på meg seiv. Den fremkaller nemlig mistenkelig mye tårevåt nostalgi, både for en annen tid - akkompagnert av høydepunk tene til band som Swervedriver og Ride - men også for den udefinerbare men lett gjenkjenne lige lyden av Manchester. It's grim up north vet vi, men når tilstanden blir skildret ved hjelp av et vell av mesterlig, Johnny Marr'sk gitar blir det hele en skammelig vakker depresjon. Når du kommer hjem fra nachspiel på morgenkvisten en av de kommende vårdagene så skal du sette på "Catch The Sun", smile litt resignert over at det er akkurat det du har rukket å gjøre, og så legge deg. Morning glory (this is the story). Harald Grenne

DOVES Lost Souls

ECHOBOY Volume 1

(HEAVENLY/EMI)

(MUTE/PLAYGROUND)

Jeg kommer aldri særlig langt når jeg forsøker å forføre 17 år gamle indiepiker. w Og det er fordi jeg begynner å flire • •

bedrevitende hver gang de setter på musikk. Og så demrer det for meg at jeg bør holde meg til kvinner på min egen alder (synd ingen av dem vil ha meg). Kent. Seigmen. Bush. Andreas Johnson. Voksne mennesker som burde vite bedre, men som likevel griper til en dypt uærlig sutreestetikk for å forlede lissom-suicidale tenåringer inn i et sortkledd mascarahelvete. Tsk. Men fra tid til annen kommer det et band som makter å formidle tungsinn som noe som er opplevd på kroppen. Doves kan med større sannhetsgehalt enn de fleste hevde å være overlevende fra et langt og kjemisk nachspiel. Nittitallet, kort og godt. På begynnelsen av tiåret lagde de samme menneskene helt andre lyder: Under navnet Sub Sub produserte de en liten perlesnor med housesingler, en av dem kjempehiten "Ain't No love (Ain't No Use)", uten at suksessen varte særlig lenge. Og for et par år siden kom de tilbake som disse skadeskutte

Denne gitaristen holdt på å bli en av "de nye" i Oasis, men berget både mental helse og kredibilitet og gir i stedet ut smått underlig, men sjarmerende hjemmesnekra elektronika og dub-ambiens. Ypperlig å skru sammen bokreoler til, men det blir neppe noen gjenganger i spiller'n, seiv om det også finnes enkelte søte visepop-innslag med kortpustet og "sårbar" pikevokal (dette betyr som du vet at jenta egentlig ikke kan synge i det hele tatt, men søtt er det jo). Først og fremst for fans av Mute-labelen, men et absolutt lunt bekjentskap til bruk i stille stunder. John Erik Frydenlund ELASTICA Menaee (deceptive/import) Da vi sist skilte lag med Justine Frischman & co. hadde de laget en glimrende L— debutskive. En skive som senere skulle koste dem tid, krefter og penger i rettssalen De Wire-plagierte låtene hadde pådratt seg ex-punkernes vrede. Elastica vant rettssaken,

Martin Bjørnersen THE DELGADOS The Great Eastern (MANTRA/PLAYGROUND)

Å besøke Dave Friedmans studio og lage storslåtte, boblende arrangementer er nå tydeligvis ikke sikker billett til kunstnerisk suksess. Skotske The Delgados favner nok over litt for mye på sin tredje plate. Mercury Rev/Flaming Lips-segmentet, som det sikkert kalles i bransjekretser, er allerede mettet. Allikevel er det mye godt å høre her, og da kan det være det samme om innholdet og budskapet ikkeføles 100%troverdig og gjennomført. Del gados-folket driver Chemikal Underground labelen (Mogwai, Arab Strap etc.), men er definitivt mer pop i uttrykket. Deresforrige pla te, Peloton er dermed mer anbefalelsesverdig. Faktisk. Audun Vinger

IV NATT&DAG

PPlife

Doves: Lang dachs ferd mot natt

$Bå

fpr

imi I

„

m %eS88

lS' r v ;v.:Wl •>. «m

x M

f «

Ä,-

|å|4 »

* % ||i

I sann IXUS-stil. Vart minste 2x zoom APS kamera. Mer informasjon om IXUS-kjedet og resten av kolleksjonen finner du på www.canon.no eller hos din Canon-forhandler. Canon Norge as, Hallagerbakken 110, Postboks 33 Holmlia, 1201 Oslo.

. I

I I C

TT XX

NATT&DAG

•••••

• ...Sommerens høyde• punkt for alle med sol• hatt, DJ-ambisjoner og I tykk lommebok, I Quartfestivalen, har ! programmet klart. Vi er l mektig imponerte. Det Jer mange headlinere, i I år også norske, men vi J nevner bare våre egne J favoritter: D'Angelo, • Saint Etienne, Sonic • Youth, Common, • Flaming Lips, Beth • Orton, Yo La Tengo,

Romanthony, Lambchop og Noora. DJ-programmet er vel så imponerede, med amerikanske legender som Fran$ois Kervorkian, "Little" Louie Vega, Joe Claussell, Roger Sanchez og Felix da Housekatt. Litt komisk var det at de måtte si nei til NY-guden Danny Tenaglia, ettersom det ikke var igjen ledige

spillesteder. Verdt å få med seg er en trippelCD Quartfestivalen gir ut i disse dager. Den er mikset av Peer Osmundsvaag, og inneholder mye fin, høflig og aktuell housemusikk, samt en informativ CDROM. Quart in Machina. Straight edge-miljøet "out-sourcer" nå: Først dukket de opp på cat walken i Milano, nå det-

te: I annonsekampanjen for Kenneth Sivertsens nyeste skive, Blod og bensin står mannen faen-hakke-oss med to svære, påmalte X'er på hendene! Enten er dette en lys ide fra en desperat oppfinnsom stylist eller så har Kenneth nettopp sluttet med å drikke, røyke og finger pule ...

Sleater-Kinney

Britney Spears

All Hands on the Bad One (MATADOR/TUBA)

Oops...l Did It Again (JIVE/ZOMBA)

"lt's a new rock and roll

At hun ikke var uskyldig

age...And if you're ready

visste vi fra før av.

for more/l might be what you're looking for".

Lou Reed

The Dismemberment

Ecstacy (reprise/warner)

plan

Å Gud, han kan skrive

Emergency and I (DESOTO/TUBA)

gode rocketekster.

Hvis Fugazi hadde spist kjøtt. Martine & Mirejam Go to the Beat (FRA SEMENT #1/Tuba) Mens jeg venter på den nye singlen.

5HIUEF?

men ikke publikum og kritikerne. Er Elastica så talentfulle som debuten skulle tilsi? Svaret er

vis gjør høydepunktene at Lytle stadig er den mest talentfulle slackeren i California. Det

HANSON This Time Around

selvfølgelig ikke gitt en plate senere, men resul tatet kan få en til å undre. Frischman hevder å

håper jeg han forblir. Uansett hva han synes om Neil Young, Howe Gelb og Pavement-sammen likningene beskriver de ham fortsatt på en presis og ærefull måte. Eirik Blegeberg

(ISLAND DEF JAM/UNIVERSAL)

være inspirert av Enos glimrende Here Come the Warm Jets. Heldigvis er det ikke antydninger til plagiering, men dessverre har det gått ut over kvaliteten. Det er nemlig ingen sanger her. Nesten alle sporene er gitar- og synthstøyende dvelingsnumre. De bringer deg ikke i søvn, og de holder deg ikke interessert. De er bare kjedelige. The Pretenders brakte såkalte "melodidoktorer" på banen for å gjøre V/Va el amor! mer fengende og tilgjengelig. Kanskje det hadde vært en idé også for Elastica. Eirik Blegeberg EPHEMERA Sun EPHEMERA REC.

m #

Overraskende vellykket oppfølgerfra jentetrioen som så altfor tidlig ble v pushet på stort plateselskap. Årene siden sist har blitt brukt til å foredle talent og låtmateriale. Den lett sommerflørtende radiosingelen "Sadder Days" er en liflig smakebit, og en god pekepinn på plåtens kvaliteter, som allikevel er mer mollstemt. Musikken må kunne kalles unorsk, og havner et sted sted mellom f.eks Sandy Dennys progressive folk og Stina Nordenstams mer moderne kunstpop. Yngve Sætres tidvis retro futuristiske produksjon fungerer meget bra og kler pikestemmene ytterst godt. Sun er av årets klart beste norske plater til nå. Jøje meg. Audun Vinger GLUECIFER Tender is the Savage (WHITE JAZZ/MNW)

Fundamentet for et primalrockeband bør ha to grunnleggende aspekter: Fengende refrenger og en hard, kompromissløs stil. Gluecifer har det siste, men mangler mye på låtsiden. Etter uttallige gjen nomlyttinger skulle man tro en rockeplate satte spor. Det gjør ikke Tender is the Savage. De fengende partiene setter aldri inn. Riffene både røsker og river, men tilsynelatende i løse lufta. Trommenes diskante lyd lager ingen tyngde eller dybde. De er flate. Det eneste jeg faktisk kan erindre fra denne platen er åpningen av "The General Says" - en låt som senere för svinner i sin egen monotoni. "The idiot sound" vil alltid trenge harry fotballrefrenger som klistrer seg til hjernen. Når de mangler, blir det sjelden bra.

MAGNUS GRØNNEBERG Helt grønn (WARNER)

Hvis han noengang rocka med CC Cowboys gikk det meg hus forbi. Hvis ' * han noengang rocker her, har også det passert mine store og utstående ører (med andre ord, ikke spesielt sannsynlig). Bandet låter OK, men det er også det beste jeg kan si om denne plata. Grønneberg er en forutsigbar og døll nestenmelodiker som har store proble mer med å holde tonen når han synger. Han for valter verken kordamene eller det norske språk som han burde, og gjør ikke annet enn å befeste sin posisjon som en uinteressant artist. Eirik Blegeberg

Eirik Blegeberg LYNDEN DAVID HALL The Other Side

IDLEWILD 100 Broken Windows

(COOLTEMPO/EMI)

Soul2Kfortsetter slik det har begynt: Fantastisk. Britiske Lyndens Medicine 4 y my pain fra '98 var en liten favoritt for mang en soulboy og -girl, og oppfølgeren er like bra. Minst. Lynden har særpreg, som vokalist og låtskri ver. Han vil falle i smak enten du liker D'Angelo eller Mark Morrison. Eller begge. Skiva har et høflig, glatt og særpreget men neskelig lydbilde. Æsj, for et døllt ord: Lydbilde. Han er verken retro eller The Matrix, og velger å la vekten ligge på melodiene. Next-shit kan andre holde på med. Lynden er best når han er søt, og det er han nesten hele tida - rørende vakre "Wanna Be Aiiother You" og Isleys-pastisjen "Dead'N'Go ne" er gode eksempler på det. De kommende remiksene vil nok allikevel rocke dansegulvene, Artful Dodger-tapningen av førstesingelen "Forgive Me" er i hvertfall 100% synkopert ekstase. Powerline: Denne platen kjøper du. ASAP. Audun Vinger

Eirik Blegeberg GRANDADDY The Sophtware Slump (V2/MNW)

Først trodde jeg den var like uimotstålig som Under the Western Freeway. Du ____l vet, intrikat orkestrert lo-fi som både er oppløftende, nedbrytende og grasiøs. Etter hvert begynte jeg å innse at platen hadde noen plagsomme feil. Feil som ble stadig mer irrite rende. Åpningskuttet er altfor langt (8:52), mange av sangene mangler tempo og Jason Lytle klager i meste laget. I '97 dyrket de den samme la-meg-være-alene-hviske-sytingen som idag, men da var de også musikalske nok til å formidle den. Det er de bare tidvis denne gang ("The Crystal Lake" og "...Dial-a-view"). Heidig

VI NATT&DAG

I dag nikker de fleste anerkjennende til Jackson 5s "I Want You Back" og "I'11 Be There". Det samme burde man gjøre til Hansons '97 singler "Mmmbop" og "Weird", for maken er det ikke produsert mange av på 90-tallet. I år skal Hanson forsvare suksessen, og samtidig fremstå som et bra band og ikke bare et søtt blaff. Jeg misunner dem ikke. På tross av forventningspresset leverer de unge pop-komponistene noen glimrende sanger. Taylors "If Only" er nesten (men bare nesten) like fengende som "Mmmbop" - mye takket være DJ Swamps scratching og John Poppers herlige arbeid med munnspillet. Mens Isaacs (tror jeg) "I WishThat I WasThere" har gjort meg til en danseløve på gutterommet, og det er ikke hverdagskost. Som helhet er ikke dette mesterlig, men i teen-popens verden er det ikke albumene som teller - det er de gode sing lene. På This Time Around er det et knippe av dem.

(FOOD/EMI)

Inspirert av Sonic Youth, Nirvana og R.E.M. har Idlewild laget sitt andre album, og byttet ut punken fra Hope Is Important med en mer moden og melodisk tilnærming til alternativ-rock. Glasgow-kvartet ten er noen ganger lyriske, noen ganger støy ende, men mest av alt er de presise og direkte. Med fengende riff og snedige tekster om post modernisme og Gertrude Stein burde dette blitt en glimrende skive. Men dessverre opererer melodiene på bekostning av det voldelige temperamentet som gjorde debuten så inter ressant. Modenhet gjør ikke alltid godt, ihvert fall ikke for et punkband. Eirik Blegeberg THE JAYHAWKS Smile (SONY)

Dette er ikke "Smile" på Beach Boysnivå (sjekk spor 10, "Mr. Wilson", og V hør på teksten), men fanden så nær, og blir ikke minst et par låter herfrå landeplager denne sommeren, vel, så er programmerings fantomene i norsk radio definitivt det jeg tror de er. Disse sinnssvakt begavede folka med utspring i Uncle Tupelo (se Wilco og, okei da, Son Volt) har på en eller annen måte hengt sammen siden '85 og dette er merkelig nok bare deres femte album. Engang rubrisert som et "roots"-band, fremstår de nå en gang for alle som de hoffleverandører av melodikunst, musi kalitet og vettuge tekster de alltid har vært. De strekker ikke klørne i fullt så mange drastiske retninger som Wilco på overdådige Summer Teeth, men fråtser i alt fra akustisk sårhet, fuzz&vri8cvreng til nymotens rytmefigurer (se f.eks. spor 4 & 11), men det er og blir melodiene som overvelder - og tekstene. Superprodusent Bob Ezrin har gitt det et effektivt men ikke kjølig lydbilde, og som jeg tidligere har skrevet om Gomez: Jeg skulle ønske jeg skulle reise laaangt, i bil, og at dette lå i spilleren. Og at noen andre kjørte. Det er fåfengt å fremheve enkeltspor, for dette er en fryd fra ende til ende og jeg skulle gjerne gitt seksere til alt fra plyst ring til melodicatil synthesizere til mandolin,

men la det være sagt at halvparten av låtene her kunne blitt hits i 1968 -og 11 av 13 kunne ha blitt det iår 2000.1 en rettferdig verden, altså. Dette er en 6'er, tror jeg? John Erik Frydenlund JERU THE DAMAJA Heroz 4 Hire (KNOWSAVAGE/OPEN DOOR/VOICES OF WONDER)

Etter å røket ihvertfall halvveis uklar (detaljene er litt uklare) med sine gamle _____| venner, ertidligere Gang Starr-protegé Jeru Davis tilbake igjen fra en ørliten pause. På sitt tredje album har han satt seg ned i produ sentstolen, og det er nok heller tvilsomt om alle de som elsket det han gjorde med DJ Premier vil sette like pris på Heroz 4 Hire. Men det låter slettes ikke verst for det, bare radikalt anner ledes. En bisarr kombinasjon av stemningsfulle jazzsamples og daterte trommelyder danner bakteppet for Jerus moralske og politiske skjenneprekener, denne gangen ispedd litt erotiske eskapader her og der. Om det tar litt tid å justere ørene til riktig frekvens, er det i høyeste grad hørverdige saker han har å by på. To ting ødelegger imidlertid litt for mye. For det første deler Jeru altfor mye av mikrofontiden sin med nykommer Ms. Marvel, som riktignok har klare talenter, men ikke nok til å forsvare en såpass sentral posisjon her. For det andre; Heroz 4 Hire havner ofte på vippen mellom stilsikker minimalisme og trettende monotoni, og dessverre faller det av og til ned på feil side. Allikevel, Jeru er definitivt inne på et interes sant spor. Og med litt mer fokus neste gang, åmer det seg nok. Martin Bjørnersen DIV. ARTISTER Le Big Sloppy Kiss (PAN M/BMG)

Artist og produsent Jan Bang er mannen som sto i spissen for det norskfranske forbrødringsarrangementet Le Big Sloppy Kiss i fjor høst, og han har i ettertid satt sammen denne oppsummerende samleren med god hjelp av medkonspirant Pål "Strange fruit" Nyhus. En ting er sikkert, de norske artistene repre senterer mye bedre enn sine franske motstyk ker. Og ingen gjør det bedre enn Torbjørn Brundtland, som har hatt en finger med i spillet på de tre beste sporene: Som en halvdel av Röyksopp ("Wooden Leg"), som remixer ("Love Is My Ability", Jan Bang) og som, eh, remikser ("Smoother Escape", D'Sound). Under aliaset Krisp leverer også Bjørn Torske sakene, en fyrrig liten fotflytter med tittelen "Love Stomp". Ellers henter platen både fint og småfælt fra Frankrike, samt et par eksperimentelle øvelser fra en ny serie med plater som Bang gir ut under tittelen Panavizion. Men det er de nevnte norske høyder som virkelig ruver her. Harald Grenne

'„ fv f v

, if"

elegia (f)

røyksopp (n)

cd i salg fra 2.

krisp (n)

ma i

—IC.no UJUIU). cl ick2mus

i:cube (f)

\c;

smak

d'sound - supercharge remix (n), aflertouch (f)

74321705302

——,

®+© 2800 pon m./ BMG Noraray fI.S

is&teitt.

sommer

jIBtIIIHIiUIHHI 'iÖ *»>

7JJ 1111 U33U<: 4

fcfe'"

I *

,»• -- •>.>*,v

..;

‘

H*DET KAN VERA VANSKELEG Ä, SJÅ KOR GAMMAL s DU ER. V | ER DU UNDER 25 ÄR. BED VI DEG SYNA LEGITIMASJON.

9 H

åjso VINMONOPOLET

NATT&DAG

VII

Cjj) . ”

™j™^ Doves lllumination Lost Souls She Got Soul

(HEAVENLY/EMI) Vakkert.

Vakkert.

Sigur Rés

Phoenix

(LOVE O.D./TUBA)

Ny Batteri EP

United

(FATCAT/VOICES OF WONDER) Vakkert.

(SOURCE/VIRGIN) Fint, Fint, veldig veldig fini fint.

Neil Young

Silver And Gold (REPRISE/WARNER) Vakkert.

5HXUEF?

J^PPPPPRR

LOOPER The Geometrid

SLEATER-KINNEY All Hands on the Bad One

(JEEPSTER/PLAYGROUND)

(MATADOR/TUBA)

Lystbetont, upretensiøst, engelskeksentrisk og lo-fi-elektronisk. En I I setning om det andre albumet til Loo per, forkledningen til Stuart David som inntil nylig trakterte bass i Belle & Sebastian. The Geometrid er riktig hyggelig å ha surrende i bakgrunnen, men et lite aber er at den er såpass vimse-tøysete at man fremdeles sitter med følelsen av å høre på et sideprosjekt. Harald Grenne THE MEKONS Journey to the End of the Night (QUARTERSTICK/TUBA)

Fans av gammel Mekons (det er ikke så mange av dem, tro meg!) vil ikke kjenne igjen den nye utgaven av Leeds-gjengen. Med Fear and Wh/skey (nå tilgjengelig på Original Sin) og Rock 'n' Roll satte de på 80tallet standarden for en karriere som bare kun ne gå nedover. I dag ser man kun glimt av gam mel storhet. De melankolske, elektriske balla dene mangler den musikalske spenningen og nerven som post-punken deres skapte. Og seiv om Sally Timms, Tom Greenhalgh og Jon Lang ford stadig manifesterer sitt anarkistiske sam funnssyn ("The system is sick ... they can't hurt you now") er ikke virkningen like suggererende og kraftfull. Det blir ofte tiltalende, men sjelden uimotståelig. Eirik Blegeberg NO DOUBT Return of Saturn

m #

Det mest bemerkelsesverdige våpenet i dagens rock, er Corin Tuckers enorme stemme. Dens høye, nærmest pikeaktige register begrenser ikke dens styrke, og dens lett naturlige vibrato gir dybde til penetrerende vokalangrep på bristegrensen. Mellom flerrende gitar og presise trommer skriker hun som om hun egenhendig prøver å vekke punken til live. Ingen frembringer et rock and roll-kick med det samme musikalske instinktet og den samme emosjonelle bredden. Etter tre strake mesterverk og fremragende anmeldelser i hjemlandet hviler ikke amerikane rinnene på laurbærene. Carrie Brownstein, Tuckers gitar-, vokal- og låtskriverpartner, og Tucker seiv, jobber stadig med å utvikle bandets sound. Nye melodiske finesser, nye sammen flettede vokalpartier og selvfølgelig nye riff er alltid under utvikling. Du vet hvordan det er med riff - noen har dem, de fleste ikke. Tucker og Brownstein har dem; og som de gode rockerne de er, er det på grunn av gitarene de spiller i band. I begynnelsen virket denne tilba kevendelsen til garasjerocken som en skuffelse. Nå fremstår den som et kompromissløst eksempel på selvutfoldelse, og bortsett fra et par feilsteg på slutten er dens følelsesmessige intensitet i en egen divisjon hva rock angår. Den smyger seg på deg, og vokser for hver gjen nomlytting. Ofte hardt, noen ganger rolig, men alltid overraskende. Noen band angriper deg alltid fra nye vinkler. De artistene går man aldri lei av. Eirik Blegeberg

(INTERSCOPE/UNIVERSAL)

Ikke tenk på dem som rockens svar på Aqua, men som en moderne variant av Fleetwood Mac. Et band som koser seg så mye i El Lays studioer at de bruker fem år på å fullføre oppfølgeren til millionselgerenTragic Kingdom. Etter flere turbulente år har de kommet opp med en slags konseptplate om usikkerhet. Plata handler om en giftesyk smin kedukke som både er usikker på eget utseende og på kjærestens (Gavin Rossdale fra Bush) følelser. Sjalusi, ensomhet og en kjendis-tilvæ relse som ikke har blitt hva Gwen Stefani hadde trodd, åpner for en slags sympati for kvinnen. Visst er hun banal, men det er ofte rocken og skaen også. Hun blottlegger sitt privatliv for publikum. Det krever mot. Et mot jeg håper andre (mer talentfulle) rockere kan la seg inspi rere av. Eirik Blegeberg PINK Can't Take Me Home (LAFACE/BMG)

Tittelen sier det meste. Som all annen pop og R&B for tiden er det løsrivelse fra klassiske kjønnsmønstere som er det bærende temaet. Greit det, men når det overskygger luv & (un)happiness skurrer det noe.Og at de pene jentenes fæle opplevelser med tøffe stuter skal gå utover en hel verden av gutter og menn er litt trist. Vi har jo prøvd å fortelle dem det etpar ganger. Pink er nitten år, tøff i trynet, og har en per fekt kontemporær R&B-stemme. Det er litt for mange kompromisserende rock-elementer her, men akkurat dem kan jo gjøre Pink til en TLC aktig suksess. She'ksphere finnes selvfølgelig i produsentstolen, og gjør det han er best til bra, men formel-musikk er det uansett. Singelen "There You Go" er superfet, dog. Audun Vinger

VII NATT&DAG

SLUM VILLAGE Fantastic Vol. II (WORDPLAY/VIRGIN)

Dette albumet klarte kunststykket å havne på en drøss av fjorårets "Årets Beste"-lister - uten at den engang var offisielt utgitt. Takket være ekstremt dårlig hell ble Slum Village nemlig blant de første ulykkelige ofre for platebransjens fusjonsmani. Selskapet som først skulle gi ut Fantastic Vol II, A&M, ble kjøpt opp av PolyGram og nedlagt. Slumbrø drene vandret videretil Interscope/Universal, som like etterpå fusjonerte med, yup, PolyGram, og etter mye om og men forsvant Fantastic... nok en gang fra utgivelsesplanene. Men omsider er den altså her, skiva som sto på repeat i Elec tric Ladyland mens D'Angelo og kompani gjorde seg ferdig med Voodoo. Det er lett å skjønne hvorfor, like lett som å høre påvirkningen den må ha hatt på disse heldige smuglytterne. Superprodusent Jay Dee, 1/3 av Slum Village, har en unik, nesten litt skummel evne til å tilføre samplebasert musikk organisk varme og livefø lelse. Det har han allerede bevist gjennom utsøkt arbeid i elitedivisjonen av kontemporær afroamerikansk musikk, men dette er allikevel en milepæl i hans karriere så langt. Og på tross av at mesteparten er spilt inn for godt over to år siden, låter det aldri datert. Et lite minus må dog settes ved rappingen, som med sin nesten bossa nova-aktige tilbakeholdenhet til tider har en tendens til å bli noe pregløs. Og ved første møte kan denne tilbakeholdenheten, paret med en kompromissløs musikalsk minimalisme, låte både kjedelig og stillestående, men når man begynner å legge merke til detaljene får det hele en suggererende og smått forførerisk touch som gradvis blir nesten uimotståelig. Det er som å nippe behersket til en flaske god cognac når man egentlig vil drikke seg møk kings på heimert; frustrerende i begynnelsen,

mm mmmmmåm: - JMmm fjEBf wwfc.

/jhrSS^IvHKP^EvÄV^1 »®H‘-

. '.^m&^BHO1 /flØfit. '* > SML 1 'f-A ||||S j

V." ..'''''

fi“ %i i'-' *$*< y/ f} "-yf ii,

HBHHrePi ,:

9:< jBffp

* 'aafåy,-;

,vJ§| « jjfø «jEa

Ml )il

j Iwi ”

/tjSBftw'' y

y1 / \

•*£[ f

ÉH

• 5pfø$Sv :

i'.'-'-.

~': 'Wk

|;§f

• .'

! !

/ jI/ / Å-J / p 1 i I Æ Æ / jf /1 '. 11/ iiX * Æ jrx wtKwwT

I I1 I

IySS \ I ]Æx I \ y -y \ Vil

ImimmmII 1

\iJ \ \X

;

••••" O35 ••O OitsjO¥** JMJ >i i> •••ee 35 BO Tidligere hadde jeg en idé om at gruppa Boy var et slags ironisk boyband/homoorkester bestående av skolerte folk som visste bedre. Jeg tok heldigvis feil. Boy er intet annet enn en nokså seriøs popgruppe med føttene godt plantet i britisk poptradisjon, blant annet psykedelia. Bandet består av folk fra prosjekter som Perculator og Sugarpops, og deres singel "Caress Your Party" er i disse dager A-listet på petre. -Vi startet Boy fordi vi gikk med et innestengt ønske om å få lage hit-musikk. Skulle egentlig være et balladeband, men opplegget har utviklet seg. Nå ser vi ikke på Boy som et prosjekt, men mer som starten på et livsverk. En væremåte. Kasper Søyland og Kay Skogheim er entusiastiske: - Vi fører gutta inn i popmusikken igjen. Vi er lei av bransjens urokkelige tro på syngedamer i framgrunnen, med en karikert hip munkeorden av tøffe, mannlige musikere bak seg. (Kun til informasjon: Medlemmer av Boy turnerte tidligere med Frost.-journ. anm.) Om homoryktene har Boy følgende forkla ring:

-Vi legger vekt på å se bra ut og ser bra ut. Vi liker derfor å pynte og staile oss opp. Altfor mange band driter i det visuelle, som tross alt forsterker budskapet og hele framtoningen. At vi vektlegger dette kan nok blant annet appellere til homser. Poporkesteret er ambisiøse og har tro på en langsom suksess uten kompromisser. Gutta har en klar oppfatning av den perfekte poplåt: - Du blir etterlatt spørrende: "Hva var det som traff meg?" Forelsker deg, men skjønner ikke låta før etter ti år. Så lang tid trenger vi derimot ikke for å skjønne at Boy med "Caress" har laget en lur liten slager.

LTE SKIVER FINNER TILBUO HOS OSS

"Caress Your Party" er ute på dbut records nå. Boy spiller på Quartfestivalen Album ute høsten 2000 Tekst: Nils Anker Foto: Kristine Jakobsen

JEFF BUCKLEY (2CD)

CYPRESS HILL (2CD)

BhflliER 1 m rr' || men i det lange løp svært tilfredsstillende. Fantastic Vol II er essensen av alt A Tribe Called Quest ikke greide å få til på The Love Movement, og det er faen ikke dårlig bare det. Martin Bjørnersen TAXI RI DE

valgt: Sjekk f .eks. kontrabass/cello-arrange mentet på spor 11, eller åpningssporet med "Wooden Ships"-harmonier så det grøsser i en. Enten er Taxiride bare dyktige tyver og dette årets Connells og jeg i alvorlig ubalanse, eller så er Imaginate en perle av et album som holder så å si hele veien. Jeg heller til det siste, for nå

Imaginate (Warner) Jeg er i alvorlig tvil. Ikke det at subkontinentet ikke har frembrakt god musikk

må jeg spille det igjen.

(°9 da tenker jeg ikke på Midnight Oil eller disse selvlærte didgeridoofolka fra Skjetten

Te ||é 007 Samleplate (tellé/tubai

og Kvaløysund, med dreadlocks som så ut deretter, som terroriserte hvert jævla, eh, technoparty på midten av 90-tallet), men tenk f.eks. på brødrene Finn og deres eskapader - eller tenk på Taxiride, som er KONGER i Australia nå, og fort kan bli det mange andre steder. De er så dyktige at jeg nesten blir mistenksom. Jeg har ikke hørt så strøkne harmonier siden Crosby, Stilis & Nash (& litt Young), og dette er den viktigste referansen, samt de små nikkene til de klassiske popmesterne Squeeze og (gisp) Sting på en god, dvs. gammel, dag. Nærmest tilfeldig

J"| Den bergensbaserte syvtommer-labelen kommer med etterlengtet samling på CD, nå kan endelig folket få høre hva alt oppstyret er om. Låter fra de utgåtte singlene, pluss noe nytt er hva vi får. Et viktig dokument over vår samtid? Litt. Det er mye bra her, selvfølgelig, oppfinnsomhet og rare innfall er fellesnevneren. Humor er tingen i Bergen, lik det eller ei. Det blir dog fortsatt litt vel plagsomt med The Torske/Mundal Explosions "In Disco", Bollywood-house er en døv, gjøglete idé. Men det er ingen viktig innvending.

måmtT* -

Hr Wryamw K W vyy

y.j| %hHE

v J‘

'viTii-SilTfSTTTTyXVTT 1 ,! h

• K

John Erik Frydenlund DIV. ARTISTER

THE JAYHAWKS

TONI BRAXTON

NATT&DAG

/"4

‘

jÉ' "h~‘

Emma

•* ... Signingsfeberen er

Nilsson parerte før han

Sternklang, a-ha og

lom stallkameratene

•

sterk i platebransjen et-

fikk tenkt seg om: "Nej

Madrugada, står allere-

Trine Rein og Anneli

ter by:Larm, og oppbu-

Svein, i kväll är jag ute

de klar for å overta sta-

Drecker. Hva kan det

det var høyt da N&D-

med örorna och hjär-

fettpinnene. Warners

ha handlet om tro? Har

•

favorittene Number 7.

tat!"

pressebilde-budsjett

Trine kommet med ufi-

Deli spilte på Gamla ny-

... Voksenrockens stol-

må være sprengt for

ne antydninger om gen

lig. Det var derfor na-

teste sønn, Øystein

lengst. Den etter hvert

rell ufliddhet og sjuske-

turlig for Svein Bjørge

Greni fra Bigbang har

store hopen av for-

te bekledning hos

(porno-, heimert- og in-

sparket enda et band-

smådde bandmedlem-

Anneli? Eller slåss de

•

diemetalfantast) fra dis-

medlem. Denne gangen

mer planlegger å starte

ganske enkelt om gun

•

tributøren Playground å

er det trommeslager

storband, sies det...

sten til EMI-sjef Micke

• •

hilse Warner-direktør Mats Nilsson med et

Olaf Olsen som må

... En av våre spioner

Mannasse? ...

pakke taskene. Karim

fikk (såvidt) med seg en

Sayed, som har jobbet med Frost, Perculator,

en bustfykende krangel

• "Jasså, er du ute med ’• blokka i kveld?". •

BOUNOOF WATER

Rsain

på EMI-kontorene mel-

•

*..-

, Laurent Garnier

En meget fortreffelig oppdatering

The Man With The Red Face

av Sting og kompani. Kommerst

Type EP

(F Communications)

og velgjort.

(nylon)

mystiske evnen til å treffe noe hos

Vanessa

P re 9 av godt merke.Tidløs.

de fleste. Litt mye sax i følge Vinger,

Vanessa (hakke pe peiling) (hakke

Red Shift feat.Black Pearl

Rampejente søler til skjørtet sitt-låt

Standing Still

med funkye beats og greier. Frekt.

(gourmet)

En stoor låt som har den nesten

j ,,J:-:f«^P®i®!^®iil

men ikke hør på ham.

SAINT

MKL vs.Soy Sos

ETIENNE

Hyggelig EP med balearisk chill-out

Her Song

Type

Lun og fin dyp house med en sånn

(DANCE trax)

Science Dept

Prince D'Angelo fyr på mikken.

Med bass og brunst skal kvinnen forføres.

Repercussion (bedrock)

Death In Vegas

Her starter trance-house hybriden.

Dirge-Slam Remix

St.Germain

Litt sånn eggende synth-gott dei-

(concrete)

RoseRouge (blue note)

lig i grunn.

Hard og barsk har jeg blitt.Tøff tekno oss mannfolk i mellom.

Programmert jazz med et klassisk

Maria Nayler

Blue Note stempel. Svinger detta.

Angry Skies-Quiver Remix

Utvalgt for Natt&Dag av

(deconstruction)

fruktplukkker Pål Nyhus

The Police

Og for å irritere house-puristene ...

When The World Is Running DownRemix

trance for frukten. Knalltøff basslinje herja. herja. linje

(HVIT OG ILLEGAL MEN SIKKERT LOVLIG TIL SOMMEREN)

EHflllER

Aller best er Erots "Song For Annie", men den har vi jo hørt mange ganger før. Ellers finner vi bl.a Röyksopp, Annie, Kahuun, og overraskende gode Ralph Myerz and the Jack Herren Band. Audun Vinger rt.i.'.:'- :

. .

- . -'-..r--: .,m'-~

- 3S»p

t, . ;- -,-.

•

•mirto»^. f*>‘= uft}!.' ' • røjjfrfffrt-r)

|«Wj-

-•"••>--

' ; '"‘^- J “ j.-»>^.<3!-ni^-*J5^ • '-1 - -:é*^tet3*<^

awtfwMMBSwBft**'

.•

v^^Bfc^W^pPP^- 1 •.. .

--*•- •

’

,. u ** "Si

-äv

w»frM -tf?;#Vo tlÉÉMWfiKfrBMBlF

-.arøastev v&vsgfäxfr .fflteBfSjfe»'

MAX TUNDRA Some Best Friend You Turned Out To Be (domino/mnw) ~ “ Det er ikke alle plater det er lett åsi noe vettugt om. Max Tundra er enda en av disse britiske soveroms-eksentrikerne hvis musikk høres ut som et speedfreakraid på et storkjøkken; Warp-skiver på 78, techno-punk i Aphex-land, polsk frijazz på syre og ekte øyeblikk av geni og tullball om hverandre. Tittelen ruler. Harald Grenne WEEN White Pepper (MUSHROOM/PLAYGROUND) # m

iwppfftfuwii.-':. •

'^KBmKmmmmBIM

Audun Vinger Platen slippes 22. mai

Jenter vil elske denne. Gene og Dean Ween er to snodige skruer som har gledet musikalsk venstrevridde lyttere gjennom et helt tiår, med fucked-up noiserock, fucked-up gladcountry, fucked-up swingjazz, fucked-up pop. På denne plata konsentrerer de seg mest om det siste. Som vanlig er det morsomme, smarte tekster og morsomme, smarte melodier over hele linja. Det er underlig at såpass unektelig ironisk musikk kan føles så inderlig som det gjør flere steder her. For deg som har likt noen av låtene på Weenplatene er denne en gem, men overraskelses-

NEIL YOUNG Silver and Gold (reprise/warneri 11 "Used to play in a rockVroll band/but they broke up" er de sjarmerende '—' åpningslinjene på "Buffalo Springfield Again" - den mest lovende Young-låttittelen vi kan huske åha sett. Og det er virkelig Young av klassisk merke, dette. Det er avslutningen av den uoffisielle "Harvest"-trilogien, og er en kjærkommen avveksling fra hans i lengden ufantastiske gitarorgie-plater. Young virker gans ke positiv, i hvert fall klarer han å hensette lyt teren i nevnte tilstand,

momentene er færre. Headfuck med prevensjon. Hva tittelen betyr tør jeg ikke tenke på engang. Audun Vinger

Neil Young er uhyre viktig for meg, hans musikk kan få meg til å ville omfavne verden, eller forkaste den. Ikke mange har disse kvalitetene, og det er derfor meget betryggende å oppleve Silver and Golds jevne styrke. Alle låtene er meget gode, mest gåsehudfremkallende er "Razor Love". At man kjenner igjen gamle melodier er i denne sammenheng ba re et p| uss Egentlig fortjener Silver and Gold toppkarak teren, da den oppfy|| er aNe dine ønsker og håp for et akustisk Neil Young-album. Men jeg spa rer smilegubben til boks-settet med rariteter, Don't be denied.

XTC Wasp Star (cooKiNG vinyl/mnw) • • Fans av XTC vil besvime når de hører denne platen. Etter den orkestrale triumfen med comebacket Apple Venus i fjor får vi se den mer røffe siden av XTC nå. Og det føles som å bli tuppet i rævva, på en god måte. Duoen har fullstendig kontroll over lytteren, holder tilbake, og knocker deg ut. Sjef Andy Partridge har etter sigende fått et kraftig tilbakefall av nervøsitet og eksentrisitet. Den ekstreme, plutselige kreative outputen har kanskje blitt for mye for ham. Jeg hadde også blitt gæærn hvis jeg laget musikk som nådde disse høyder.

X NATT&DAG

Produksjonen er preget av lag på lag av instrumenter, og trekker flinkispsykedelia popen til nye nivåer. Intrikate melodier, beherskede grooves. Vi kan endog glede oss med litt hungry reggae i "You and the clouds will still be beautiful". Fin tittel. Uansett hva som skjer, liksom. Tekstene er like sterke som låtene, selvfølgelig- "l'm the man who murdered love" forteller om mannen som redder verden fra mye vondt ved å sette en kule i hodet til Kjærligheten. The re will be no more pain from broken hearts... Wasp Star er minst like bra som Apple Venus. Og den var fantastisk. Jeg tror ikke jeg overdri ver når jeg sammenligner den med XTCsfor skjellige mesterverk fra åttitallet. Det er bare det faktum at musikk ikke føles like viktig som før som gjør at de gamle platene virker sterkere.

Audun Vinger

„« _ i: s: si :s s:!!ss «•• •••• ••••••• •«••• ••••• •••••••

: s: 5, ••••• •• ••

Jw *m * 'til * |||!| ä’

i >l|S r Ä t ! cI'I!3" Hf 1 B ’ -pp tøk *te* S» h §|§ > J|| *# •« •

inm,r,

‘«a'J

Nick famler litt med å beskrive plata, han mumler noe om "atmospheric" og "soundscapes" før han rister på hodet og smi ler oppgitt. Vi skjønner problemet: Som tittelen antyder så er lllumination den samlede sum av møtet mellom to musikkelskere. Og som musikkelskere flest så har de ikke limt seg fast i ett uttrykk. Natt&Dag tyvlytter på fire låter i studio og blir kjapt hensatt i en lykkelig prematur sommerstemning; døsig og melankolsk briseri sømløst koblet med et hektende rytmelokomotiv på frihetsskin ner. Vakker musikk som stadig søker videre til nye steder. Plata gjenspeiler på mange måter det siste årets gang for de to, fra sommerlig klubbliv til vinterlig introspeksjon. -1 fjor sommer var vi veldig aktive på klubbfronten fordi vi pro moterte FBU-samleplata, så This Is ... vil nok funke for den type publikum, sier Per. - Men den gjenspeiler i like stor grad at vi begge fikk en motreaksjon, det finnes grenser for hvor mye fransk filterhouse man kan fordøye. - Vi har gravd i platesamlingene og funnet tilbake til sangba serte greier fra seksti-, søtti- og åttitallet. Sjøl har jeg hørt mye på ting som Donovan og Crosby, Stilis & Nash (& Young), sier Silli toe, duoens selvbestaltede "hippie fuck". - Du kan si at This Is ... er preget av alt fra David Crosby til Frangois Kevorkian, skyter Martinsen hjelpsomt inn. Nick står bak de vokale bidragene, både når de bruker vokal som et supplerende, gjentagende element, og - som i den hjer teskjærende nydelige croonerstanden "Cry Me A River" - når vokalen bærer sangen. - Men vi følger ikke normal vers/refreng-struktur, forklarer Per. -Vi dekonstruerer låtene, omtrent som i en remiks-situasjon. Det verden ikke vet er at Nick er klassisk skolert operasanger. Men da han var ferdig med alle musikkstudier kom housekulturen og ødela alt sammen.

•-

Ir i111 3§|. w‘ r . it

Hf si\ Håv

Jut

,.i-ii.v„ *; •«!. *

... '***j»B(s æS|«'|^SgWI '^m

'.....JL--

Jf 11 !Tt r

; ->$W, t

I'' fÉflS

\^^

- Grunnen til at nordmenn er så funky, gliser Nick Sillitoe og insisterer på å bli sitert-er at "Norge" er et anagram av "negro". Per "Mental Overdrive" Martinsen forsikrer at kollegaen spø ker. Rasismestempel klarer han seg uten. Duoen - det vil si lllumination - bør være kjent for de aller fles te som har nese for ny musikk. De har vært venner, DJ-makkere og samarbeidspartnere siden Nick flyttet fra London til Oslo for fem år siden. De står bak tre utsøkt lekre singler ("Perfect Sky", "Sometimes Almost Heaven" og "She Got Soul") og tospannet har nå tilbragt høst/vinter/vår i studioisolasjon for å smi debutalbu met This is...

‘r-

;5~vS. i»,.

isåk åww

A. flBw,

~~ l~t35rn8^WI^CT^Pii^fr^Mry'1*^f Hk«Hr

'. W l'~

f%~'-

m/ iii W3 «fl®

WåÆwÆmå mmliMfw^WÆ

- Det er bare det siste året at jeg for alvor har gått tilbake og hørt på musikken jeg var opptatt av på åttitallet. Det føles veldig befriende. Man er i en dårlig situasjon når man er slave av klubbmusikkens begrensninger, sier Nick. - Folk ser altfor ofte på housemusikk i et begrensende lys, som en endimensjonal greie. Vi vil tilbake til den åndeligheten og emosjonelle dybden man hørte i tidlig house. - Blader som Mixmag fremstiller ikke klubbkulturen som stort annet enn Ibizafyll og halvnakne damer, sukker Per og drar en parallell til norske trailersjåfører på besøk i red light-district i Amsterdam. - Jeg er glad vi har maktet å nå frem til et publikum av "music lovers", og at housescena i Norge er så variert i uttrykk. Bare tenk på franskmennene, de er jo helt fucked nå. - Vi føler oss mer beslektet med Detroit-scenen, der de inspireres av alt fra Kraftwerk til Sun Ra. Musikk som er sjelfull, ekspe-

rimentell og groovy på en og samme tid, supplerer Nick. Og hva med mulighetene for å se lllumination i levende live denne sommeren? - Vi skal opptre sporadisk, sier Per. - Vi håper å kunne få til noe på Quart, en slags "Pink Floyd at Pompei"-greie. "lllumination at Bendiksbukta", men i stedet for en stor oppblåsbar gris så tenkte vi å pumpe Bjørn.Torske full av gass og la ham sveve over scenen. - Som en liten gris, avslutter Nick.

Nå er de på engelske Fatcat Records og reaksjonene der borte er bortimot like ekstatiske som da Sugarcubes slapp juvelen "Birthday" i 1988. Grunnen er enkel. Sigur Rös lager fagert orkestrert og dypt atmosfærisk musikk, med lag på lag av gitarer,

og det er jo ikke noe galt i det, popindustrien tatt i betraktning. Knallhardt, innholdsrikt og svenske-cheesy. Nyfeminismen har snart nådd pop-verdenen også, Britney sier unnskyld for at hun later som om hun er forelsket i deg - men hun klarer ikke å la være. "I'm not that innocent."

keyboards, fløyte, horn, trekkspill, bass, trommer og en utenomjordisk, engleaktig vokal på toppen. Du har ikke hørt liknende. Fatcat-debuten "Svefn-G-Englar" er like

Jeg kjenner meg litt for godt igjen i hva hun sier. Audun Vinger PAUL VAN DYK FE AT. SAINT ETIENNE

Koochy ilondon/warner) c # Mystisk single fra nå mainstream-artist \' ' Armand, som er like ivrig på å vise sine b-boy røtter

smekker og fremdeles åfå i butikken. Kanon. Harald Grenne BRITNEY SPEARS

je|| me why (the riddle) (universal) I . . I Voksen-trance, nå. Det høres ut som den Vw/ tyske superstjernen

som *ør- Han driter se9 ut "Koochy" er en forsøksvis oldskool/hip house-sak som neppe kan tilfredsstille noen som helst. Kanskje det kom-

Oops! ... I did it again (zomba) Det har jo blitt veldig allment i musikkkjennerkretser å hylle Britney Spears og produsent Max Martin for deres "geniale, tidløse popmusikk". Vi er ikke helt enige, men skjønner poenget godt. Britney blåkopierer "Baby One More Time"

an ar att "artistiske visjoner" med dette nesten perfekte samarbeidsprosjektet. Sarah Cracknells søte, barnlige stemme kler de harde, kjølige og vakre rytmene godt, men slik har det jo alltid vært med Saint Etienne også. Mixene er mange og gode, særlig når det beveger seg

mer noen OK mikser, men de har vi ikke hørt. Håper det er litt house på albumet. Audun Vinger

"She Got Soul" er i butikken når du leser dette. This Is lllumination kommer ijuni. Tekst. Harald Grenne Foto: Stian Andersen

SXflELEF? BENTLEY RHYTHM

te stemmer. Avsluttende "The

PST/Q

ACE Theme From "Gutbuster" (parlophone/emi)

Dajons Song" står for halvparten av spilletiden, og er dronerock av beste Doors-merke.

Pluralis Majestatis EP idavid vs. goliath/importi |”T PST/Q kan fort bli et

Alltid noe godt fra Gomez. John Erik Frydenlund

av de største navnene I Ipå den skandinavisk* hip hop-scenen fremover. Hans største styrke (og poten-

Big Beat: Gøy i i hvert I fall noe av tiden det 'J varte. Men dette mølet her... huff, det lukter

JEWELZ

dreads og dårlig alkishud. En ekkel eim av sub-Yello'sk "humor" over en "rocka" housestomper du har hørt usaklig mange ganger før. Snakk om å miste plot'et over natten. Det burde være straffbart på noe som helst vis å oppmuntre til denne formen for musikalsk kriminalitet.

Last Night (universal) 1“ “I Norsk kommersiell hip hop-er det noe bra, da? Skal vi dømme etter Jewelz er vi i hvert fall på vei. "Last Night" låter som en blanding av D'Sound, Will Smith og Britney Spears, så det er tydeligvis ikke Mojolesere som er hovedmålgruppen. Refrenget låner av Indeeps formidable klassiker "Last night aDJ saved my life", uten å bli altfor antemisk av den grunn. Produsent Hovid Engmark, kjent fra tvilsomme

sielle svakhet) i så måte er de påfallende parallellene til tenåringshelt Eminem, særlig på en låt som "Jag'97". Men den særegne gøteborgsdialekten, samt et betydelig arsenal av effektive punchli nes, tilfører nok personlighet til at likheten kun unntaksvis blir for påfallende. Og litt hjelp fra DJ Embee (fra Loop Troop, kjøp albumet, nå!) skader da heller ikke. Anbefait, men helst i mindre doser. Martin Bjørnersen

prosjekter som Pimp Image og Alex Rosén-skiva, klarer seg bra, men det mangler litt punch. Audun Vinger

|\|y Batteri EP (fatcat/voices of wonderi Den islandske truppen . . Sigur Rös tilhører nyhetene utenfor øyas grenser, på tross av at de allerede har gitt ut tre album.

Harald Grenne GOMEZ Machismo EP (hut/Virgin) # # N&D-favorittene Gomez er produktive karer, bare få måneder etter det flotte Liqud Skinalbumet er de tilbake med 27 minutter med mer av det samme: gitarbasert psykedelia, funk-innslag, strykere og en av dagens rock mer distink-

SIGUR RÖS

over i kompromiss-genren breaktrance. Mulig jeg er en uvitende kujon, men det vir ker som det ligger mer bak dette enn det meste av dagens pop'e trance-scene. Audun Vinger ARMAND VAN HEL DEN

NATT&DAG

Premiere 4. mai 2000 LANG DAGS IflltlfW5® i V:, I._ || X' X'' Sverre Anker Ousdal

•

FERD MOT NATT av Eugene 0’Neill

Frøydis Armand $*' Per Egil Aske Mads Ousdal Petronella 'etronella Barker

... Headon har jo som

hvem som får komme

ble Ninja Tune-stjernen

Epikurs Euforie og

kjent hentet seg kraftig inn det siste halvannet

inn eller ikke. Resultat; stedet blir tjukt av bar-

Kid Koala nektet p.g.a. utseendet, på

Mirejam fra Martine og Mirejam aldri veks

året eller så, både når

tendere fra

tross av forsikringer fra

let som mye som et

det gjelder antall besø-

Hegdehaugsveien og

plateselskapets repre-

ord. Den 8. mai gifter

kende og kvalitet på

fint lite annet. Grunnen

sentanter. Dørvakten

de seg...

underholdningen. Men

til at stedet mistet

hadde aldri hørt om

nå ser det ut som om

glansen forrige gang

NinjaTune...

de kjapt har adoptert de gamle rasshøl-hold-

var jo at man følte seg som ien Lysholmer-re-

... Fastlove i indie-Oslo nå: For to måneder si

ningene når de filtrerer

klarne. Her förleden

den hadde Thomas fra

«En av den möderne dramatikkens mest gripende skildringer av en familie i krise»

„

Her lili det liv i Rf$i! Røil - Dette her er kunstens Roskildefestival, kan hoved kuratorfor Momentum, Jonas Ekeberg stolt fortelle

ig flf /y^ggi>^\Yj Cl

oss. Uten å frykte dagens hippieangst. For tredje gang finner Nordens største festival for samtidskunst sted i Moss, bare en drøy halvtime unna Oslo. 41 kunstnere og 13 designere, nasjonale og

Är:

Zh.

jfr: f; &..' ' r' +A« *

'Bf

9*• H

internasjonale, er representert. I tillegg vil det i løpet av de seks ukene festivalen varer arrangeres events hver eneste helg. Dette betyr over hundre ekstra kunst ner-, band- og DJ-navn. Hva? Band og DJs på kunstfes tival? Joda, Momentum er ment å være en helhetsopp

Mføfe éifew

levelse, og den brennaktuelle samtidskunsten befinner seg i et gigantisk festivalområde spesialdesignetfor anledningen. Herlighetene finner sted i idylliske Nesparken, og arenaen er treffende nok kalt Park. Her skal man kunne henge rundt og bevege seg fra ut stilling til performance, fra video- og lydinstallasjoner til livescener, fra foredrag til breakdance. - Momentum setter kunsten i en unik sosial ramme,

være representert. Gordon vil stille ut en gedigen

en ramme som funker veldig bra for den nye samtids

er homme du jour Bjarne Melgaard, Børre Sæthre,

kunstens forhold til tid. Med video, performance og

Gunilla Klingberg og Torbjørn Rødland. Kunstneren

lignende, krever kunsten mertid enn en vanlig galleri

Gardar Eide Einarsson lager en stupebrygge utformet

runde. Samtidig funker konseptet veldig bra for unge

som en høymodernistisk skulptur. Badendefestival

folk i dag som faktisk er mer mottagelige enn noen sinne når det gjelder samtidskunst. Det skjer såpass

gjester blir om de vil eller ikke delaktige som marionet ter i kunstverket. På samme måte blir alle besøkende

mye fett her i helgene fremover at det ikke er noen

delaktige i en seks ukers lang festivalperformance. Life

grunn til at Oslofolk ikke skal dra til Moss seks helger

imitates art... eller hvordan var det igjen?

installasjon. Andre navn Ekeberg gjerne trekker frem

på rad i sommer, reklamerer Ekeberg. - Bare vent til de ser programmet, forsikrer han. Åpningshelgen besørges av danske Pelte Kjøgholt og hans databar-happening med opptredener blant annet

Momentum åpner 20. mai og pågår til 2. juli i Moss. Festivalkontor: Skogsgaten 52 www.momentum.no

fra Chicks On Speed og en rekke amerikanske og tyske artister. Videre blir det både hip hop og konseptuell artrock.

Tekst: Peter Amdam Bildetittel: Remaremix, Gunilla Klingberg, 2000

Amerikanske ungdomshelter som skateboardgud Mark Gonzales og Sonic Youth-dama Kim Gordon vil

Vårens

moderne

Vårens Moderne auksjon finner sted mandag 8. og tirsdag 9. mai. 8 Auksjonen vil inneholde bildende kunst og kunstindustri designet av skandinaviske designere. Katalogen finnes på våre internettsider: www.blomqvist.no. Et lite utvalg vises her

W Vurdering 18 - 22 000 TSofa. Bjarne Tjønn. Skrivebordslampe.

Stol. Oslo 1930.

wnnsERT BROADCAST

pop, men når det kommer til stykket

for å sitere vår egen Martin Bjør-

So Whati, 1. mai

kan egentlig ikkeTåsen-bandet

nersen. Nok et rått scoop for Soul

Opp alle jordens bundne trelle, for

kategoriseres. Et konseptuelt

Kitchen-folka.

ikke å snakke om dere popfans.

band må det kalles, men pretensjo-

Britiske Broadcast, som tidligere

nene kommer ikke i veien for det

BOB DYLAN

knapt var noe mer enn Stereolab-

musikalske resultatet. Få for guds

Oslo Spektrum, 1 9. mai

kopister, har gitt ut en av årets hittil beste skiver innen det som en

skyld med dere skiva Scandinavia, og tenk: Det nye materialet er av

Når det gjelder musikk er det ikke bare Ruff Ryders og Apples in Ste-

gang kaltes alternativ pop. The

betraktelig høyere kvalitet.

reo som gjelder. Og seiv om vår

no/se made by people er et fryst

Support-DJ er Natt&Dags egen

venn Bob har gjort mye rart fra

stykke gammel samtidsmusikk,

Peter Amdam, som på oppfordring

scenen vil vi tro han har funnet

laget for fremtiden. Patetiske ord,

av bandet skal spille uorganisk

formen nå. Hva kan man egentlig si

men det er sånn det er. Kjølig,

R&B og hip hop. Dette kan bli en

om Bob Dylan, han har utvilsomt

intelligent pop er kanskje mer

røff aften.

forbrukervennlige slogans.

Corr.nr.sto Et par

Skap. "Sesam", Søren Meinert.

Poul M Volther. Vurdering 12 -15 000

Vurdering 20 - 25 000 5

Stol.'‘Butterfly".Vurdering I 500 Vurdering 600 - 800

1Telefon. "Cobra".

p. Stolen Et pan,' wnF_ Jacobsen. Vurdering I 200

konsthandel as w grunnlagt 1870 Tordenskiolds g. 5,0160 Oslo.Tlf. 22 70 87 70. Faks 22 33 22 97 www.blomqvist.no / e-post: art@blomqvist.no

XII NATT&DAG

laget noe av populærkulturhistoriens beste musikk. Vår favoritt om

Support er amerikanske Wheat,

MACEO PARKER

dagen er søttitallsskiva Desire. Det

som nylig ga ut skiva Hope &

Rockefeller, 9. mai

er verken lov til å røyke viserøyk

Adams på City Slang-labelen. De

Gamlefar Parker og saksen hans

eller nyte medbrakt i Spektrum,

spiller en blanding av pop og rock,

tjenestegjorde under uberfunk-

Synd i grunn,

altså poprock.

fuhrer James Brown gjennom store deler av sistnevntes gullperiode,

ANNELI DRECKER

NUMBER SEVEN DELI

og vi elsker ham for det. På plate

Rockefeller, 20. Mai

Last Train, 3. mai

har magien rett nok uteblitt gjen-

Ho Anneli har bergtatt Rockefeller

Norges beste nye popband! Så enkelt er det. Selv om disse

nom mesteparten av siste tiår, men

mang en gang med Bel Canto, i

på scenen kan saksofonen hans

kveld får vi se om hun klarer seg på

harmonifantastene verken finner

fremdeles mane frem funk av

egenhånd.

opp hjulet eller kruttet fyller de et

ypperste klasse, ihvertfall på en

Den tidvis helt vidunderlige, og

tomrom i norsk musikk akkurat nå.

god kveld. Vi satser på at dette blir

tidvis ganske forferdelige solo-

De er hittil usigna, men bransjeoppbudet ved de siste konsertene

en av dem.

debuten Tundra er en mangslung-

indikerer at noe er i emning. Den lille Last Train-scenen vil kle dem

COMMON BLÅ, lö.mai

plere, gitarister og samevrinsk om hverandre. Men mest Anneli, selv-

godt. I tillegg spiller Emily Lang

De hip hop-interesserte av dere

sagt. Hun lover masse gjester, men

moderne, gammeldags popmusikk.

har garantert gått til innkjøp av, og

om hun klarer å gjenskape det rike

Noe å se opp for. Påfølgende lør-

blitt imponert over Commons

lydbildet fra skiva blir spennende å

dag og søndag finner vi hårdrock-

ferske Like Water For Chocolate.

se.

truppen Piledriver og følepop-pro-

Bevisst og uhyre musikalsk musikk,

sjektet Thinkerbell på toget.

en affære. Strykerorkestere, sam-

KING MIDAS

med enorme kvaliteter og bred appell. Tjo-hei! Det blir spennende å se hvordan stoffet funker i virke-

Jazid, 4. mai

ligheten. Med seg har han fullt

Det er en skam at dette bandet

band, A Black Girl Named Betty,

ikke får mer oppmerksomhet. Det

rned koredamer og greier. DJ er

kan kalles hard, eksperimentell

Chris Crossfader. "Han er flink",

JocikiBy Sluts Det er lett å kjenne igjen Malin Johansen og Elin Vister etter en gigg der de kommer trillende med en shoppingtralle nedlesset av plater. Kanskje er det derfor det er så få damer som er DJs, at vinyl er tungt liksom? - Pøh, jeg synes de trallene eldre har er så fine atte. Dessuten er plater like tunge å bære for gutter også, kan Elin forklare og vil ikke ha noe som helst jente- eller feministprat omkring Ladies At Work. Det er musikken, og musikken alene, som teller. Tospannet spiller "eklektiske" sett - seiv om de synes ordet er døvt - men bedyrer at man ikke må variere for variasjonens skyld. Man må ha en rød tråd og vite hvordan man overrasker. - En A Tribe Called Quest-låt etter en jazzlåt er bra politikk i så måte, avslører Malin. Elin (også kjent som DJ Sunshine) har bakgrunn som amerikansk garage og hip hop-entusiast og har dessuten rykte på seg for å være en kvinnelig drum'n'bass-boss. Malin har mere peil på house, disco og denslags. Jazz, reggae, soul og R&B ynder de også å blande inn. De holder klubb sammen, Frie Former, en gang i måneden på BLÅ (neste gang er 6. mai) hvor de inviterer mektige gjeste-DJs. Disse gjestene har de også med seg til sine fredagssendinger på Radio Nova. Begge gjør masse DJ'ing på egenhånd, Malin skriver i Dagsavisen og Elin har endog begynt å lage egen musikk. Før jul håper hun å ha gitt ut et eller annet. Travle damer dette her altså, og Ladies At Work har de vært i et år. Da navnet er en opplagt referanse til heltene fra New York, Masters At Work, farer det en liten djevel gjennom meg og jeg spør om de ser for seg uvennskap og brudd a la M.A.W. snart.

Kvinner kamp

- Nei, for vi er ikke særlig gode venner i utganspunktet engang, sjokkerer Malin. Dette skjønner ikke Elin noe av, og sverger kjapt kjærlighet til sin makker. Oh shiiit... Frie Former på BLÅ, lørdag 6. mai Tekst: Peter Amdam 1

Foto: Jamieson Pothecary

HLU

redaktør: Peter Amdam (amdam@nattogdag.no) |

SUPERREAL

AUXILIARY: FOUR DEX &

gammal og sitter på fryktinngyten

disco. Men med en litt annen tvist

tors 4. mai, HeadOn

FX: CHILLUMINATI

de mengder sjeldne syvtommer-

enn hva vi er vant med i hovedsta

Nasjonalt Superreal denne gang,

tors 25. mai, Blå

singler. Soul og funk, gjerne av den

den, og det er jo slettes ikke dumt.

Abstract er tilbake i jam-formatet

Plateaktelle lllumination (Per

obskure arten, er i vente. Men

REINFORCEMENT

fra gamle dager. Han har invitert

Martinsen og Nick Sillitoe) leker

Darge er en gammel ringrev og vet

"en av de få i Norge som har nesten

seg også under DJ/remixnavnet

å få den mest kommerse jypling

like bra peil på musikk" som han

Chilluminati, og det er som det de

crowden til å danse vilt til de sær

Reinforcement skal belønnes for å

selvtil å akkompagnere platesnur-

gjester Blå i kveld.

este glemte vinylsingler. Tøft.

tilby noe annet i house-jungelen

ringen sin. Dette er ingen ringere

Avansert DJ'ing fra teamet som

enn D'Sound-bassist Jonny Sjo.

står for noe av det mest spennende

BIRTHDAY SESSIONS/

drum'n'bass beats for Oslos booty

Komboen Sjo og Abstract samvirket

som rører seg i norsk musikk i dag.

MID-NITE SESSIONS

shakin' elite og grasrot. Klassikere

forøvrig for halvannet år siden og

Sannsynligvis mer lyttemusikk enn

iør. 6 mai, Open Door

og det nyeste nye. Residents er

da var det jo heftig nok. Herr

diskotekmusikk, men det har vi alle

DJ Christian Rot fyller 25 og

tors. 16. mai, S&C

Løstegaard skal også booke inn et

godt av en gang innimellom. Og

markerer dette på yndlingsbula si

par norske DJs som garantert aldri

hører man godt etter er det slettes

Open Door. Han står for litt av

som celebre gjester. I skrivende

har spilt på HeadOn før. Følg med,

ikke umulig å danse heller.

underholdningen seiv sammen

stund er ingen bekreftet, men det

med Mid-Nite Sessions partner

er da absolutt lov å håpe. Uansett beviser denne klubben at drum'n'-

NORGESVENNEN HORST

Whale. I tillegg spiller den myte-

2001 NATT

TAPPERT

omspunnede Oslosvensken DJ

bass'en ikke er død, og at den fort

fredager, Neon

annenhver torsdag, Minibar'n

Rocco. Delusion Sound System har

satt har livets rett utenfor gutte

Det ser ut som om partyfikser Jojo

Det gjelder å gi seg mens man er

livejam som skal involvere både

rommet. Riktig så sensuelt blir det.

har greid å revitalisere fredags-

på topp, sier promotor Sven, og

platespiller, bass og trommer,

kan informere om at dette er nest

Bursdagsselskapet, som forøvrig

siste måned med Norgesvennen.

er åpent for alle, dirigeres av vert

marokkansk te, puffer og puter er

Og da gjelder det for den som ikke

innen med det underfundige navnet

ons 31. mai, Jazid

delikat plassert rundt om i lokalet,

har sjekket ut en av byens koselig-

Trilafonia. Musikken kara spiller er

og neonlysene er nå varme og

ste housekvelder å skynde seg, slik

house, by the way.

Oslo-happening av dimensjoner dette her. The don of the drunVn'-

røde i stedet for kalde blå. Musse

at man har noe å skryte av til barna

Pigg bidrar med koselig house og

sine. Minibarin blir forandrettil

60% DISCOMIKS

har ikke annen ost enn brie i skapet

nordafrikanske beats. Av en eller

intim, ungdommelig, men dannet

fredager, HeadOn

annen grunn synes det å være en

houseklubb. Mange DJs har vært

Rosinen i pølsa denne måneden er

sitt. Mørk, knallhard og til tider artsy drum'n'bass fra mannen med det

Kristiania-overlevelses-vibb her...

innom, i mai kommer E.H. og Pre-

amerikaneren Kenny Carpenter

Mon tro hvorfor...?

berto den 4.,TJB og Olav Brekke Mathiesen den 18.

som kommer fredag den 26. mai. For de som ikke vet det var

røffe ryktet og den feiteste panser sølvlenka i verden. Grooverider har riktignok blitt husvarm hva Oslo

Carpenter resident på det legen

angår, og ved siste besøk ble han

KLUBB KEBABB

dariske New York-discoteket Stu-

så sannelig observert på danse

Sist gang var temaet Berlin, nå er

onsdager, HeadOn

dio 54 "som jo har blitt udødelig

gulvet med et lunt smil og småpiker

det London. Det er et skremmende

DJ Dust og Rune Lindbæk blåser

gjort på grunn av filmen med sam

hengende rundt seg.

godt utvalg av storheter fra

seg fortsatt opp hver onsdag. Seiv

me navn." Som de fleste andre DJs

Det sqm skulle ha vært aprils godbit

dagens musikk-scene som er

om de liker seg best på egenhånd,

fra den tiden som er aktive fort

på Jazid, Kerri Chandler, blir utsatt

representert.

har de tilkalt hjelp fra det store

satt, har Kenny Carpenter langt

til engang i mai/juni grunnet brann

Kvalitetetshouse/trance fra Anthony

utland i mai. Mad Mads kommer

mer enn disco på repertoaret. Men

hjemme hos hr. Chandler.

Pappa, ambiens fra Alex Patterson

fra Sverige den 3., han er kjent fra

denne kvelden har han fått streng

(til glede for gamle lyttere), juicy

den aldeles fortreffelige soul- og

beskjed fra Abstract og Strange

DIMITRI FROM PARIS

drum'n'bass fra verdens mest foxy

garageklubben "Fusion" i Stock-

fruit om å spille strictly disco. His-

tors. 16 mai, HeadOn

DJ, Rap. Hvis dette ikke skulle

holm. Han er flink. Den 18. kommer

torisk korrekt disco som burde

De har blitt gærne nedpå HeadOn

være nok så er brithousens gudfar,

DJ Harvey, som i sin tid var med på

fremkalle dekadente og outrerte

nå. Mai måned er stappfull av folk

Terry Fariey, tilbake etter Superreal-

å starte Ministry of Sound. Nå

tilstander. Slik de gjorde det i

gigen i april. Og mannen bak det

representerer han imidlertid noe

storeplet i gamle dager,

som alle er på DJ Magazines topp 100-liste. Dimitri From Paris burde

ultrafete og noncheesy house-

helt annet enn MoS - Harvey har

labelet Classic, Luke Solomon, er

nemlig gått hen og blitt ganske så

...AND THEY CAME

har produsert musikk for de mest

her sammen med makker Kenny

eksperimentell av seg.

FROM STAVANGER

glamorøse catwalkene og er selve

fre 26. og lør 27. mai, The Bar

inkarnasjonen av slinky fransk hou

være kjent for de fleste, mannen

også. I tillegg til denne meterlange

PUSSY GALORE: KEB

Vi har Subcity som storstilt inviterer

se. Musikk slik Paris på 70-tallet ville

smørbrødlista (subersub?) byr

D ARG E

halve Londons DJ-elite, og så har vi

sett ut gjennom en soft Hollywood

kvelden på en haug norske DJs fra

lørdag 20. mai, HeadOn

The Bar som inviterer Stavangers,

linse. Sofistikert, tilgjengelig og

alle genre også. Det er bare å hive

Peer har fått over funk-fascist og

Martyn Reed og DJ Jon har på

deilig. Ikke rent få referansertil

innpå energidrikke å trampe

generell gærning Keb Darge til sitt

grunn av sine intense parties på

betong her. Lurer på hva neste

kvalitetsprosjekt Pussy Galore.

Café Sting i Stavanger gjort seg

gudene Masters At Work heller, men hvem kan klandre Dimitri for å

kule temaby blir. Bergen?

Keb Darge kunne like gjerne spilt

bemerket langt utenfor siddisbyen. Masse house, noe funk og

på Beat Basement, da han er

•••••• OFPF 22 «•••<» 22

8*8 -HT o®o«® -HT 0000 ®®®2®

,8., ~ *8 8« 8 ggp ø22®

«.r J 888 w *818iH* 2®®®®

bass dons er her og Grooverider

lør 6. mai, Chateau Neuf

Hawkes. Harvey (se Kebabb) er her

*ff iSi

GROOVE CONNECTION: GROOVERIDER

kveldene på Neon. Rökelsen ligger tett, kaftankledd betjening serverer

SUBCITY 02: LONDON

8“ ••

(big punner, nå) her i byen. Fete

Harold Lloyd, Sunshine og Snau, kara snakker om DJ Die eller Krust

følg med.

være religiøs?

To jenter ankommer stedet hånd i hånd, tett fulgt av to gutter i crazy-dresser, festlige heavy metalskjorter og naglebelter. Jentene følger opp med inspirert Tuppen og Lillemor-dansing, hender veives, pekefingre pekes, grimaser skjæres og trutmunner formes demonstrativt. Guttene hopper rundt og etterhvert inn i andre klubbgjester. De fire ser ikke noen andre: de er oppslukt i sitt eget lille fnise-party, og det at de befinner seg på et eller annet hipt klubbkonsept hvor housen er så funky atte, groovesa giid så 70-talls hjelper til med å pumpe opp en abnorm og navle beskuende selvtillit. Disse menneskene kunne like gjerne kledd seg ut og gått på et Abba- eller toga-party og hylt ekstatisk til den alltid like gøyale Abba CD'en. Klubben kunne like gjerne vært organisert av partajkomitéen på fysikk eller noe. Ironisk klubbing, er dette. Klovneri og fanteri. Retro-alibi eller ikke: De ironiske klubberne hadde ikke kunnet navngitt en Isley Brothers-låt seiv med en 9mm rettet mot tinningen. De gapskrat tende, teatralsk dansende menneskene har ikke øynet en sannhet som burde ha vært opplagt: Klubbliv er dødsens alvor. Faen, på klubb møter man kanskje det mennesket man skal tilbringe resten av livet sitt med. Seriøse DJs har brukt et helt liv på å finne plater. Og er ikke det alvorlig nok? Man kler seg ikke ut, man kler seg opp, man spiller ikke teater eller revy, man går ut for å ha det fett og danse til dritbra beats. Glamour, ikke kostyme - goodvibes, ikke tilgjorthet. S'il vous plait. Tekst: Peter Amdam Illustrasjon: Nita

NATT&DAG

XIII

Lim* has jrus og hobbykunst

I» A

SUSANNE HEDEMANN HIORTH

Ingenting om nattergalen Av Tennessee Williams, regi: Alexander MørkEidem (DET NORSKE TEATRET)

De fleste har vel tatt et standpunkt når det gjelder pikken til Odd Nerdrum. Det har selvsagt også kunstneren Inge W. Smith (72) gjort, og han synes slampen er alvorlig skeiv. Inge er en av bidragsyterne på en månedlig barutstilling på St. Halvards pub i Gamlebyen. Ideen bak galskapen er at "alle som driver med noe kreativt i bydelen" skal kunne få muligheten til å stille ut de mer eller mindre ferdige resultatene. Her kan man glede de små øynene sine med akvarell, oljemaleri med generøse mengder maling, innslag av sølvteip og annen pynt, og ikke minst teknikken Inge svergertil; collage. - Jeg synes det er best med store bilder, og ikke alle de der småpirkete greiene. Det at jeg limer på for eksempel engleglans og damer fra mannfolkblader skyldes at jeg ikke gidder å male alt. Dessuten hater jeg engler, sier Inge mellom to slurker Cola. Han har forbilder som Munch og Vebjørn Sand, den sistnevnte fordi "han har så fine motiver". På hatfronten stiller Paul Klee sterkt, for han maler jo bare "prikker og sånn dritt". Det er ikke til å unngå å få en sur bismak av urensa lum og bomberomrock når man navigerer østoverfor å besøke utstillingen, og opplevelsen kan nok sammenliknes med sniffing av blanco tynner på et tidlig stadium. Så det er bare å slenge didgeridooen over skulderen og karre seg opp på den nystjælte offroaderen og huske at man kan følge trikkeskinnene for ikke å rote seg bort.

Ode om ondskapen

Karusell

Av Alex Brinchmann, regi: Carl Jørgen Kiønig (NATIONALTHEATRET) Piller og piller, fru Blom

Kjærester

FWm

Av Susanne og Christian, regi: Skjebnen (VERDENS SCENE) Fordi

wErfiEF i

Tekst: Lena Ulven Foto: Chris Holter

HunsT

redaktør: Peter Amdam (amdam@nattogdag.no)

ARNE MALMEDAL

den viktigsteføringen på denne

seum? Denne utstillingen er den

Galleri LNM, 6. til 25. mai

utstillingen. Mette Gamst presen-

første som grundig tar for seg Aas'

terer hendelser fra hverdagen i

portrett-produksjon. Dessuten

maler monokromt og som regel

En av Norges flotteste malere

tekst og foto i et leserom med

vises en rekke figurer i materialer

uhyre abstrakt. Likevel er Malme-

bord og stoler. Rønning har laget

som ståltråd, papir, tre, gips etc.

dals verk sterke og visuelle. I hans

en personlig database av tegning-

Aas har en formidabel evne til å

tilfelle "dreier det seg om bilder med så uttalte visuelle verdier at

er, tekster, avisutklipp og foto. Lagvise fortellinger og systemer

forene det tradisjonelle med det moderne, det figurative med det

verdsettelsen av dem først begynner der samtalen slutter" som

som kolliderer. Sundby viser en "magisk" fortelling med utgangs-

nonfigurative, håndverk med kunst,

noen så vakkert skrev om Malme-

punkt i et fotografi av det "abso

dal for noen år siden. Utstillingen er herved anbefalt.

lutte" møtet mellom et par på restaurant.

CARROLL DUNHAM c/o, 6. mai til 15. juni Dunhams arbeider synes å være

TERTEFF 1

redaktør: Susanne Hedemann Hiort 3 1 1

KARUSELL

død. Vi møter familien Tyrone, hvor

Krogs lystspill "På solsiden" er

Av Alex Brinchmann, regi CarlJør-

alle erforfylla og faren er et autori-

omregissert for en musikal-scene

gen Kiønig. Premiere på National-

tært overhode fullt av tømmer-

under åpen himmel. Soria Morias

theatret 6. mai

menn. Sterke skuespillere er invol-

uterestaurant for anledningen sies

vert i oppsetningen, deriblant the

å være helt topp. Så hvis man ikke

Fru Blom er en dame som ofte

BJARNE MELGAARD

TERJE BERGSTAD: BIL-

tungt inspirert av den sene Philip

Galleri R/is, Museet for samtids-

DER-TEGN

Guston. Kunstneren har også bodd

nevnes i et litt gammelmodig

one and only Sverre Anker Ousdal

synes det er et altfor stort prosjekt

kunst, Momentum, mai

Museet For Samtidskunst, til 4. juni

i New York siden tidlig på 70-tallet,

uttrykk som kan brukes til å være

og hans sønn Mads. De to er nok

å bevege seg til et utendørsteater

og hans arbeider er fylt av referan

kritisk. " Biff og biff, fru Blom," kan

glade for å kunne flykte inn i illusjo-

ved en gammel gård, er det bare å

ser til storbyen og dens kunst. Råe,

du for eksempel si til kelneren når du har fått servert noe som ikke

nen når pressekorpset begynner å halse etter dem på jakt etter dob-

ta turen. Det rødmalte tunet på Vøienvolden skal visstnok bli

beltintervjuer og godt far-og-sønnstoff.

omkranset av både griser og gjess.

Vel, du har neppe unngått å få

Terje Bergstads ukjente og

med deg hvem som er på forsiden

mangesidige verk presenteres her

av dette nummeret. Denne måne-

.forførste gang, og det på en dypt-

den har du en ypperlig sjanse til å

loddende måte. Steinar Gjessing

mettet med farge og referanser til

finne ut av mannens verk på egen-

ved Museet for samtidskunst fikk

storbyen og skitne, libidinale shoot

ligner grisen. Mange har lurt på hvem denne fru Blom er, og sann-

golde, barnligfigurative bilder

hånd. På Galleri Riis kan du opple-

privilegert innsyn i Bergstads ateli-

'em up-fantasien Svært oppegå

heten er at hun er en karakter i det

ve maleri-Bjarne, på Museet for

er, og har brukt flere år på å gå

ende og fascinerende kunst full av

samtidskunst installasjons-Bjarne,

gjennom enorme mengder maleri-

mannlig sinne, dette. En viktig

klassiske lystspillet "Karusell". Hun utsettes for en form for hormonkur

GRAND OLD MAN Av Lars Saabye Christensen, regi

Danseforestilling ved Kompani B. Valiente. I kulturkirkén Jacob kirke

og på Momentum-biennalen i

er og tegninger. Bergstads pro-

kommentator til "tiden vi lever i".

og det blir litt av et leven, ja. I til-

ved Per-Olav Sørensen. Urpremie-

18.-21. mai

Moss performance-Bjarne. Geni

duksjon strekker seg fra akademiti

legg til den artige intrigen er styk-

re Pa Oslo Nye Teater 3. mai.

eller provokatør? Du har ingen

den hans på midten av 60-tallet og

PAVE THE EARTH

ket stappfullt av bynostalgi og gode, gamle schlagere. Noe for en våraften.

unnskyldning til ikke å gjøre deg

frem til i dag, og plasserer harn

(ARBEI DSTfTTEL)

opp din egen mening.

innenfor den ekspresjonistiske Munch-tradisjonen. Bergstad har

Samtidskunstforum, mai Selveste Erling Fossen er kura-

MARLENE DUMAS

stått utenfor både offentlighet og

tor for denne utstillingen som fun-

Henie-Onstad Kunstsenter, 13. mai

andre kunstmiljøer, og dette gir

til 9. juli

hans verk en spesiell karakter. Ved

REDSELSFULL PUST

Mange skuespillere drømmer om å få skrevet en monolog bare til seg, og nå har denne æren blitt

Et annet ord for dårlig ånde? Hvem vet, den norsk-franske dan setruppen Kompani B. Valiente har i hvert fall laget forestillingen

Espen Skjønberg til del. Det er Lars

"Redselsfuil pust". Den skal frem-

INGENTING OM NATTER-

Saabye Christensen som har spesi-

føres i norske fengsler i begynnel-

gerer som en slags samtale eller

GALEN

alsydd forestillingen om en eldre

sen av mai. Men i slutten av måne-

kommentar til boken han er i ferd

Av Tennessee Williams, regi ved

skuespiller som begynner å miste

den, i etterdønningene etter nasjo-

sitt uhyre sterke følelsesmessige

med å gi ut, Antinaturvern som

(bor og virker i Nederland) er et

engasjement, uvant i dag, og sin

ideologi. Kjente navn som Vibeke

Alexander Mørk-Eidem. På Det Norske Teatret i mai

hukommelsen og illusjonsbeherskelsen. Litt etter litt kommer

naldagen, er det mulig å oppleve dette for de som ikke sitter i arres-

viktig internasjonalt navn man bur-

problematisering av

Tandberg, Per Platou, Goal og Kira

de bryne seg på. Nytenkende

nærhet/avstand knytter han seg

Wager er representative for den

Da dette ungdomsverket til sørstats-dikteren Tennessee Williams

enkelte minner tilbake, og Grand Old Man forteller en historie om en

ten også. Jacob kirke er stedet å gå. Forestillingen utforsker det

figurative målerier og tegninger

også til romantikken. "Det er utro-

samling kulturradikalere, alterna

ble funnet av Vanessa Redgrave

gutt som heter Arnold. Hvem nå

ikkeukjente temaet YTRINGSFRI

gjerne av mennesker og ansikter.

lig åse hvor mye sprengkraft et bil-

tivkunstnere og annet utskudd

fortre år siden, var det en aldri så

det kan være. I god Saabye Chris-

HET, og fokuserer på hva som skjer

Mens abstrakte malere insisterer

de på 50x60 bak glass kan ha," sier

som bidrar til utstillingen. De

liten teaterhistorisk begivenhet.

tensen-tradisjon er det nok de

med kroppene når frihet og ytring

på en kobling med synlig virkelighet, hevder Marlene Dumas at hun

Gjessing.

bidrar med fotografier, tegninger, lydinstallasjoner, video, arkitektur

Stykket tar utgangspunkt ien brutal hendelse fra 1938. Etter et

sorgmuntre tonene på skalaen som blir berørt.

hindres.

som figurativ maler refererer til

TOM SANDBERG

modeller osv. Utfordrende innspill i

fangeopprør i et statsfengsel ble

livets abstrakte kvaliteter. Hun sier

Astrup Fearnley Museet, til 4. juni

det mange anser for å være en

det klart at fire fanger var torturert

HUNT OUT (REPRISE)

Premiere på Oslo Nye Teater

ganske så kontroversiell debatt,

i hjel, uten at ledelsen hadde gre-

Av og med zero visibility corp. På

5.mai.

Black Box 3.-7. mai

Marlene Dumas fra Sør-Afrika

om sine beste arbeider at de er

Norsk modernistisk fotografi

"erotiske fremstillinger av mentale

knyttes helst opp til navnet Tom

pet inn. Og den 24-årige Williams

forstyrrelser". Man skulle vel kun-

Sandberg. Han er klassikeren. Han

satte seg ned og skrev et stykke.

ne få noe å bryne seg på her, ja.

høster internasjonal anerkjennelse og NRK har faktisk laget en doku-

HELEN BROUGH

mentarfilm om ham i forbindelse

Galleri Elenor

med utstillingen. Dette er en stor-

var ferdig med Bjarne Melgaard

stilt og grundig presentasjon av

men har bodd i Omaha, Nebraska

Denne danseforestillingen, som

I de tidlige søtti-åras London oppstod en rocke-musikal som var

Den dyktige, unge regissøren Alexander Mørk-Eidem har iscenesatt

er så kul at den har bare små bokstaver i navnet sitt, tar utgangs-

inspirert av 50-tallets B-filmer og Frankensteinmyten. Dette høres

det kraftige stoffet på en virk-

punkt i temaet jakt. Vi befinner oss

ikke ut som det helt store, men tro

ningsfull måte. Og det er ikke

midtveis i en skog, hvor noen jege-

det eller ei, stykket har vært spilt

nå, må du tro om igjen. Kunstneren

akkurat noen søt Florence Nigh-

re leter etter noe. Kanskje etter

konstant på kloden et sted siden

hans kunstnerskap de siste 20 åre-

driver sitt eget galleri, må vite. Fro

tingale-historie, her slamres det

spor fra en død kvinne, eller noe

det inntok Londons West End i

det siste tiåret. Hennes arbeid er

ne. Hovedvekten er dog på Sand-

de Saugestad har trukket seg ut av

med dører som bare det.

mer grunnleggende eksistensielt.

1979. Showet kom til Norge og

preget av prærien og den euro-

bergs seneste arbeider. Sandberg

N.A.F. og nå er det vår mann alene

Dette er noget uklart. Men koreo-

Centralteatret i 1977, og da var

peiske fascinasjon for den. For litt

jobber kun med sort-hvitt, men

som er sjef der nede. Månedens

EN LANG DAGS FERD

graf Ina Christel Johannesen og

både Jahn Teigen, Gro Anita

siden fikk hun gode kritikker for en

eksperimenterer ofte med gjengi-

utstilling er med fotografen Victor

MOT NATT

lysdesigner Jens Sethzman er folk

Schønn, Julie Ege og Per Elvis

glass og stål-installasjon,

velsens form. Denne utstillingen

Boullet. Herr Boullet virket faktisk i

Av Eugene 0'Neill, regi ved Ole

som har dreisen på det de driver

Granlund på rollelisten. Visstnok.

"Storms", i Kansas. På Elenor stil-

burde være et utfordrende dyp-

sin tid i Natt&Dag, og har i senere

Anders Tandberg. Premiere på

med.

Lurer på om Teigen hadde skjelett-

ler hun ut abstrakte landskap fra

dykk i vår fotografiske persep-

tid bemerket seg som motefoto

Nationaltheatrets Amfiscene 4.mai

prærien med dype, sterke og

sjonsforståelse.

graf, musikkvideo- og reklamefilm

NILS AAS: PORTRETTER

regissør i London. Her vises de mer ambisøse kunstidéene hans. For

GalleriK, 6. mai til 4. juni

Helen Brough er fra England,

meditative farger. PLOT WHAT PLOT: METTE GAMST, BEATHE C. RØN-

Og hvis du trodde du endelig

Regi- og scenografi-makkerne

kostymet sitt på seg, forresten. PÅ SOLSIDEN

Men nok om det. Rockemonsteret

Ole Anders Tandberg og Erlend

Av Helge Krog. Med Torshovtea-

inntar i disse dager Oslo Nye, og

Birkeland er aktivisert når Eugene

teret i regi av Svein Sturla Hugnes.

som hovedaktør i lakk og lær og

ikke lenge siden publiserte Victor

0'Neills klassiker skal jazzes opp

Premiere 20. mai på

falske øyevipper møter vi Matthias

Vøienvolden.

noen ganske kinky bilder av nevnte

på Nationaltheatret i vår. Stykket

NING, HEIDI SUNDBY

preg på Oslo og en rekke andre

Melgaard i samvær med en hund,

regnes som 0'Neills oppgjør med

Et gammelt tun langt oppe på

Galleri UKS, til 28. mai

norske byer. Hvem kjenner ikke til

så det kan vel bli spennende saker

faren. Han torde ikke skrive det før

Akerselvas vestre bredd er åstedet

forferdelig onde Loke i Hotell

Flaakon VII på 7. juniplassen eller

dette her.

han var femti, og urpremieren fore-

når Torshovteateret trekker ut i

Cæsar.

gikk etter Eugene 0'Neills egen

naturen og opp i trærne. Helge

Fortellingen og dens vanskelighet, eller umulighet, synes å være

XIV NATT&DAG

Nils Aas har så definitivt satt sitt

VICTOR BOULLET Norsk Anarkistisk Fraksjon, mai

ROCKY HORROR SHOW

Charlie Chaplin utenfor Colos-

Eckhoff. Han er også kjent som landslagsspiller i basketball og den

mÆsmmøm

jmm mx %

80AR0MQ FL1GHT 000 TC OSLO GEUNØELØKKfi RTMGSFHEFIC RIFFØRT FOR. § Ji® 1 '~ _ ,'|ÄO®^:

munthe simonsen GOPffttMAGKN €~Z R

JhHl |

T-V

j\A AHs

iMr I1

Es |

r 1 r. \ Wppi;,;j..;R - Sjgjßßp j Vl|

- -.

R-

- - ’-—

— -— .*.ø«-v ...,, r/ - - >! : i&Vjrs* o>

.1 iHml

1 f l

CAFE/BAR

LØR-SØN 13.00-0»-00

i«iw. ! I.ll »I Hl «i

GRUNERLØKKA

I III

«ic

W,W ./.:..... f :V; '' v^o;}.->,-:'v;v; ';'|;^;;. -^_.:.-;j.:..\:i'!v:

Æmmf

V ;-.VH -• • , vi 2 ' 2I': ’..v I

\ / /

tfijlaMK

Fre-Lor

‘

; ipiyi

’*

mandagstengt T(R FRE 16 00-01 00

E"f-' V;

FOR DE BEVISSTE KUNST kaffe

12'- 03 '

;;- : - -F-.-v-

vdjSlf

w**\

*,«

’ 'S, {

’*

•

', ‘

.-# jf|B99|fjE^|

...

En sommer i Provence f,. hagenIMMIM LA PETITE PROVENCE Haakon Vlls gate 10, 22 83 93 93 Det er kamp om plassen på La Petite Provence. Først ved fjerde forsøk, etter å ha forstått at man må bestille minst to dager i for-

veien, hadde vi hellet med oss. Og seiv da møtte vi hard motstand:

Upi

"Ai, ai, ai," klaget hovmesteren på sitt fransk-engelsk da vi forsiktig lurte på om han kunne reservere et bord fredag kveld, han stønnet enda mer høylytt da han forsto at det var snakk om hele fire personer, og da vi antydet at klokken 19 ville passe, holdt han på å besvime over telefonen. Det ble klokken 20.

Søn-Tors Fre - Lør

1200 - 0200 1200 - 0300 EiSESESlLOO^^O^^^^I | I I Alle rettigheter HlliHuISSSVSEHPViEfli Thv. Meyersgate 40, 0555 Oslo Tlf: 22 35 67 <S7 j Bsszk ess p hjémet ova: i ThlIhigRta j

På La Petite Provence gir man etter alt å dømme fullstendig blaffen i alt som heter modernisme og det 21. århundre. I stedet er det, forståelig nok, Provence-stil for alle penga. Potteplantene står tett i lokalet, de varme murveggene er dekket av fargerike bilder fra Sør-Frankrike, blomstrede Provence-duker ligger på bordene, og i stedet for kostbare designmøbler har man valgt vaklevorne jærstoler. Man har til og med tatt seg bryet med å mure opp et slikt klassisk, åttitalls buevindu i inngangspartiet. Og for å fjerne den siste rest av tvil om restaurantens folkelige, franske forbilder, spilles det kontinuerlig fransk trekkspill-cafémusikk, hentet rett ut av '"Allo, 'allo". Takk, takk. Det holder nå. Menyen er like utpreget provengalsk, på en enkel og landlig, men allikevel raffinert måte. Forretter som lasagne av sauterte snegler med lett tomat saus, tunfisktartar med kremet basilikumdressing og marinert scampi med carpaccio(l) av tomat var vellykkede appetittvekkere, og bidro til en stigende optimisme rundt bordet. Hovedrettene var ikke uforglemmelige, men vitnet om godt håndverk. Timianmarinert lammecarré med ratatouille og ovnsstekte poteter smakte solrikt og sør-fransk, men allikevel litt uspennende. Breiflabb og fylt blekk sprut med sjøkrepscoulis var heller ikke mer enn forventet. Best var kanskje klassikeren tournedos med rødvinssaus og fløtegratinerte poteter, som vel kan sies å være svært forutsigbart, men ikke desto mindre perfekt tilberedt.

Sopprisottoen, derimot, var mindre vellykket. Seiv om menyen ikke lovet noe annet enn sopp, grønnsaker og parmesan, var det en liten skuffelse at det kun var brukt alminnelige sjampinjonger. Fra dessertkartet var det vanskelig å motstå en fristelse som ismousse med cognac og frisk eplekompott. Godt smakte det da også, men hvor ble det av cognacen? Flådde det ikke stått i menyen, kunne vi unngått å legge merke til at den faktisk var tilstede i desserten.

GRAPPA Hegdehaugsveien 25, 22 56 69 00 Det lover aldri spesielt godt når en nyetablert restaurant starter

Man kan si hva man vil om det å forsøke å gjenskape et "autentisk" miljø

med å fylle menyen sin med grove skrivefeil. Slikt er gjerne ens-

flere tusen kilometer borte fra opprinnelsesstedet. Det er allikevel litt befri ende å finne en restaurant med en sterk identitet, som ikke famler etter moteretninger og vakler mellom kjøkkentradisjonerfra alle verdenshjømer.

betydende med manglende blikk for detaljer, og det er døden for et nytt spisested.

Åpningstider: man-fre 11.30-14 og 16-22, lør 11.30-16 og 18-22, søn stengt.

Spisestedet Grappa har overtatt lokalene til publikumssuksessen SpagEddies, og med mindre man stiller seg opp og ser veldig nøye etter,

Illustrasjon: Permafrost

er det lite som virker forandret fra utsiden. Men det dreier seg altså om en ny restaurant med helt ny meny og prisprofil. Der SpagEddie's serverte pasta og pizza på et folkelig prisnivå, sikter Grappa litt høyere og vil levere moteriktig italienskinspirert mat med hovedretter like oppunder 200kronersgrensen. Det startet godt. Forrettene, som alle holder seg godt under hundre

5PI5EBTEDER

lappen, var enkle og appetittvekkende. Spesielt bruschettaen med lun chev re og parmaskinke skapte forventning om et jordnært og ukomplisert mål tid. Det var først da hovedrettene kom på bordet at uroen begynte å slå rot. Flere av rettene var nærmest badet i olivenolje, og de som ikke var det,

CTO il CSU ET ID

deg til bords halvfull og skrubbsulten. Men ventingen belønnes rike-

seiv om det bare finnes ett kjøkken, er maten ganske så forskjellig

Åpningstider: man-ons 11-03 tor lør 11-03.30, søn 12-01.

lig. Åpningstider: man-lør 17-23, baren har åpent til 02.30. Søn

i de to etasjene. Funksjonell og enkel meny i kjelleren, spenstigere

MILLENNIUM

Bygdøy allé 3, 22 44 63 97 Fransk mat av aller høyeste kvalitet hensetter deg i syvende smakshimmel. Gjennomført og stilfullt lokale og service. Maten er mer spennende enn man kunne tenke seg, og billigere enn man kunne frykte. Dagens 5- og 7-retter er så nær sex du kan komme med klær-

stengt.

og litt mer jålete i overetasjen. Begge avdelingene er intime og trivelige, med dunkel belysning og trendy cafémusikk over høyttalerne. Sympatisk, men vimsete service. Åpningstider: man-lør 11 00.30, søn 12-00.30.

ne på. Bagatelle er eneste norske spisested med 2 stjerner i Michelin-guiden. Åpningstider: man-lør lo-AA.ju, 5wii 18-22.30, søn stengt.

stedet alltid er fullt, kan det lønne seg å bestille bord på forhånd. Åpningstider: man-lør 16-23, søn ~ • 16-22.

BAGATELLE

MOTHER INDIA Pilestredet 63, 22 60 81 04 Mother India er kanskje byens mest populære indiske spisested. ''r* i? . Det er rplagsomttrangt mellom bordene, men til gjengeld er sjan-

minst på grunn av Millenniums legendariske ostekake som setter en berusende spiss på den avslap r — - vestkantstemningen • — pede i lokalet. Åpningstider: Kjøkken: man-fre 17-

BISLETT/ ~“

sene store for åfå med seg en god indisk matopplevelse. Stedet byr

23, lør 13-23. Bar: man-tor åpen til 00.30, fre-lør åpen til 02. Søn

Fujis spesialitet er sushi, som bør nytes i sushibaren i overetasjen.

tyflJORSTUn

på hele spekteret av indiske spesialiteter, pluss en god del spennen-

stengt,

Maten er nydelig, også de japan-

BAR OG RESTAURANT

de varianter - som lam med whisky

ske dessertene. Akseptable priser, elegante lokaler og småhøytidelig . * stemning. Fuji har ogsa et svært , , populært take away-tilbud. L . . , ,

Kjrkevejen 64, 22 95 5545 _• ,. Et qediqent innqanqsparti oq noen , .. ... . . . , usedvanliq veldimensionerte vind x ® x, uer ut mot gata avslører at baren

°9 safrf•OK service og rundt 150 kroner for hovedrettene. Apnings tider: man-lør 15-23, søn 14-22.

«pn,lnn ??,r- man Ør 15.30-22.30.

og , i, restauranten med ,,det fantasir tulle sted nvor hvor form iune navnet riavnei er et ei stea iorm . ...

HOrtftMSBVEH

LECANARD President Harbitz gate 4, 22 43 40 __ 28 En av byens mest qiennomført luk. . . ... suriøse restauranter holder til 1 en . ... „ . , qammel villa pa vestkanten. Le 1 r , , . Canard er et av de dyreste spise, , . . stedene i byen, men de stive prisene rettferdiqqjøres ofte avfantas, , tiske matopplevelser. Dette er ste, , , T, ... det for de helt store anlednmgene. Konservativt og stilig, men også

betyr like mye som mnhold. Rungen e a usti og ørsma or ma ta skylden for at stedet ikke egner

intimt og koselig. Åpningstider: man-tor 17-22.30, fre-lør 18-22.30, søn stengt.

PlIPPY&kFTPI-IIIP

FUJI Munkedamsveien 100, 2243 11 80

’ SØn

uh a r»r-rmm* nr f MAKE» rmn nncinnnn l-rognerveien (2fcf, tfy oU Italiensk-inspirert fisk- og skall. dyrsrestaurant som serverer . . . . hovedretter til like under 200 kro__ . .. . . . • ner. Triveliqe lokaler oq qiennom• . r ... , . . tenkt, stemninqsfull belysmnq qir , stedet en avstressende, julekveldaktig atmosfære. Vær obs på at den fortreffelige sjømaten kommer ... i noe puslete porsjoner. Mares ble i 1999 kåret til årets beste restau., „ rant av Natt&Dag. Åpningstider: . „„ man-lør 17-23, søn 17-22.

5 P esle 9° 1 roman IS e stevnemøter. Kjøkkenet er moder,, ne, og rettene er nesten alltid like , , s . qode som de ser ut som. Apninqs. , ,. . . „„ tider: Kløkken: man-fre 11.304(| U ns )o 17 23( dd I f? '.fL 12.30-17 og 18-23, søn 14-22. Bar: „ man-tor apen til 01, fre-lør apen til 03

Kirkeveien 51, 22 69 05 22 „ , , , , Ikke a deg skremme av at en indisk restaurant har ordet "ketinaisK resiauram nar oroei Kei, ,, . . chup i navnet. Her samles studen„ ter og venninnegjenger or a prate skit og nyte indiske middagsretter ... ... ., _ til latterlig lave priser. Mye Pep, . ' . , ' pes-aKtiq KrimsKrams i TdK6t> iKKe ....... , .... best pa indisk i byen, men billig oq . ? . . „.__ __ „ bra. Åpnmgstider: 14-22.30 alle , i/dicumac /-iiicikic IxKloMIMAb LUlbllMb Kirkeveien 59B 22 60 62 50 .... _ . . . . Krishnas Cuisine er en veggiskanti. . .. , , ne drevet av krishnabeveqe sen i .. .. „ i * Norge Maten er lett, elegant og

Heller ikke på pastamenyen var det noen trøst å få. Penne med kylling, vårløk og pinjékjerner var død ved ankomst: Pastaen var kald og kyllingen hadde gitt opp for lenge siden. Triste greier. Er man smart finner man nok noe å spise på denne menyen; kyllingen med ratatouille og pesto var riktignok grisete anrettet, men smakte ikke så verst. Lammefilet med polenta, ruccola og sjysaus var kjedelig, men vel uttørt. utført. Problemet med Grappa er ikke at restauranten er moderne. Det er bare det at den ikke er noe mer. Åpningstider: Kjøkken: man-fre 17-23, lør 13-23, søn 17-22. Bar: man-tor åpen til 01, fre-lør til 03, søn til 24.

COKO VIKA Dronning Mauds gate 1, 22 83 18 18 Beliggenheten nede ved Rådhuset/Aker Brygge gir Coco Vika et ofte merkelig sammensatt publikum. Businessfolk som kommer rett fra jobb, venninneflokkerfra shoppingtur, pensjonister, folk med barnevogner og kjærestepar på date. Alle kjønn- og aldersgrupper er representert ved middagstider. Dukløse bord legger opp til effektivitet, både fra betjening og publikum, og bidrar til en noe oppjaget atmosfære. Menyen er av en karakter som ville føles svært moderne for to år siden,

HIÆ1R BRVGGE

med et bredt utvalg av asiatisk- og italienskinspirert mat, i tillegg til sushi, som tilsynelatende er et svært populært tilbud.

ACQUA ACQUA

0 oooomnn

Vi valgte å prøve dagens suppe, som for anledningen var jotdskokksup

Filipstadkaia 2, 22 83 92 99

pe. Den fyldige, puréaktige suppen var velsmakende, men mektig, og å

Filipstadkaia 2, 22 83 92 99 Se byens representasjonskontoer ... . ,. ... . ,. . .. , bli tømt kveld etter kveld i denne

spise opp hele bollen ville ruinert appetitten fullstendig foran resten av

ARCIMBOLDO Wergelandsveien 17, 22 69 44 22 . . ... Arcimboldo ligger i det tradisjonsrike Kunstnernes Hus og besøkes .... , flittig av byens aldrende kulturell, . . . te. Stedet er velsignet med et av , , . , . . de beste lokalene 1 restaurant_ , _ , , , Oslo. Det er deilig høyt under taket, og en sober, kultivert atmo, a . . sfære av terpentin og nytørket .. ... .. . maling siver inn tra galleriet. Åpningstider: man-tor 11-24, fre-

store og elegante restauranten.

nende forrett. Den salte, kraftige sausen satte en fin spiss på det flatbanke

Noe dyrere enn sine restaurantkolrestaurantkol

de, rå kjøttet.

lør 11-03, søn 12-18.

Søn stengt,

FUSION Hegdehaugsveien 22, 22 46 22 55 ., ., .. .. .. Etter et tørstear med tynt besøk ....... opplever Fusion endelig et oppsving i publikumstilstrømningen. . . . . . , At det hele akkompaqneres med .. , . ...... en ikke ubetydelig prisstigning er ... . . . ., . #. .. ... klipt, men loqisk: Vestkanttolk liker , 0 . , . .... . .. ikke a spisetor billiq heller. For . . r ... .f øvrig har ogsa kjøkkenet blitt mer selvsikkert, menyen er mer gjennomført og mindre søkende enn i . .. r starten. Fusion nar endelig tunnet seg seiv. Åpningstider: man-lør 1723, søn stengt.

. leger, men maten er av en annen verden. Kos deg med et glass hvit 7 ... , vin og og et et par par østers østers i1 café-delen, cafe-delen, vin , , ,. , ., nyt byens beste drinker i1 baren, 7. , , , eller kast deg over en fem-retter tem-retter i1 ... 7 ,, den litt mer formelle restaurantden litt mer formelle restaurant delen. Skilter oqså også med business , . , , . breakfastrra breakfast fra 07-10 07-10 pa på hverdager. hverdager. s ,, 7 , Åpningstider: Man-fre 07-23, lør Åpningstider: Man-fre 07-23, lør 14-23, baren er åpen man-lør til 03, A AGRA Stranden 3, 22 83 07 12 . .. . __ „„ r..• .. Standhaftig, liten indisk restaurant . . , . _ . som er oppkalt etter byen hvorTaj Mahal, et av verdens syv underverunderver ... _.. , , ker, ligger. liqqer. Til tross for en litt bortbort . . ... gjemt plassering i den nyrenoverte verkstedhallen på Aker Brygge, byr Agra på alt man måtte ønske seg fra en indisk restaurant. Maten er førsteklasses og betjeningen er

måltidet. Kalvecarpaccio med tunfisk- og kaperssaus var en enda mer spen

Flovedrettene holdt nesten samme klasse, men bare nesten. Grillet tun fisk med tomat/chili jam, sitronsjy og potetpure bød på et perfekt stykke tunfisk: Fast, men samtidig saftig. Det pikante syltetøyet sto godt til de øvrige, milde ingrediensene. Dessverre holdt ikke den tørre og kjedelige potetmosen samme klasse. Strutsefileten med potet-quesadilla ble over skygget av en ekstremt sterk stikkelsbærchutney. Chutneyen var den mest markante, ja, faktisk den totalt dominerende smaken i hele retten, og slik bør det vel ikke være. Dessertene, både sjokoladefondant med kokossorbet og utvalget av iskrem og sorbet, var forfriskende. Anretningen av sistnevnte var dog noe kronglete, med isen plassert i tre små shot-glass.. Den dårligste opplevelsen fikk vi faktisk på toalettet: Det trange, simple avtredet ga oss plutselig følelsen av å være på fylla på et eller annet rocke sted. Sett igang, puss opp! Åpningstider: man-lør 11 -23, søn 14-22.

PASCAL BRASSERIE Drammensveien 10, 22 55 00 20 9

Pascal Dupuy må regnes som en av byens store velgjørere. Hans konditorkunst er i verdensklasse, og hans to konditorier i Oslo er

så høyt ansett at seiv president Clinton stakk innom for en kof-

feinfri espresso. Det er ikke like mange som vet at Pascals lokaler i Dram mensveien også huser en glimrende restaurant. Hver ettermiddag, etter at

kyndig. Oslo er et mekka for curry a entusiaster, og Agra er et av høy depunktene. Åpninqstider: man , r. . fre 11 -23, lør 13-23.30, søn 13-22. 11-23,

konditoriet er stengt, åpner Pascal Brasserie, et tidsriktig spisested med

LORRY

BEACH CLUB

varm chevre-salat og ravioli med portobellosopp ogtomatconcassejevnlig

Bryggetorget 14, 22 83 83 82 .... Klassikeren pa Aker Brygge er noe „ ., , ..., f, , sa sieldent som et sted bade for

står på bordet hos de franske jordbrukere, kan man begynne å lure.

Oslos penere hipstere og vanlige

anledningen stekt havabbor med potetpure, var nok en triumf.

moderne musikk og interiør. Fra en liten, håndskrevet meny får man servert det som kan kalles "fransk bondekost", men som i realiteten er avansert kokkekunst. Kanskje hadde vi flaks, men forrettene vi fikk var fantastiske. Dersom

PALACE GRILL c ... . ~ bonigata 2, 22 86 18 02 _ _ , a— .11 Restauranten Palace Grill er en av , ,, i byens aller beste: oppfinnsom oq , , , , ,, solid mat laget av rockekokker, , , , _ servert av rockekelnere. Stemning= „ , . r „ . en pa Palace er sa uformell at servitørene mer enn gjerne hjelper til

billig. Uhyre nervøs, men alltid svært imøtekommende betjening. J Hold deg unna ordspill og spørs, , „ „ mal utenfor det som star pa meny„ en, sa tar du vennlig service oq en , , , „ super matopplevelse. Ingen alko' • . .. , hol. Åpningstider: man-fre 12-20, . lør-søn stengt.

Parkveien 12, 22 69 69 04 Her har generasjoner av kunstnere, , ... , ,, billedvevere, poeter oq annet pakk „ \ gatt til qrunne i kunstermyter, 128 , ..... sorter øl, morra-pils oq irritasion . . over byens mest likeqyldiqe servi ’ ... tører. Stemnmqen ertil a ta oqtøle . „ , ,f 0 pa, ogsa etter at toalettene ble sa

dersom samtalen mellom deg og din date har kjørt seq fast. Inqen 1 3 3

KOKOPELLI . ,, „ , „ Ingelbreckt Knudssøns gate 1 (inn-

rene og pene at man kan besøke dem i edru tilstand. At maten er så , „

anlegget, biljard og fornuftige pri ser. Åpninqstider: man-lør 11.30„ r 3

bordbestilling, og ventetiden i baren gjør at du risikerer å sette

gang Industri ata) 22 60 33 04 „ , ..., '„ . Kokopelli har to sma etasier, oq r j - a

som sa forhindrer ikke Lorry i a være et av de mest elskede stede. _ . nei Oslo. Matte du aldri bh edru!

23, søn 13-23, baren er apen til 01 alle dager. daqer.

XVI NATT&DAG

ikke en skrubbsulten Knut Borge ville vært i stand til å sette noe slikt til livs med god appetitt.

Josefines gate 23, 22 69 24 99 Millennium var lenge en av de få restaurantene i Oslo som serverte crossovermat. På den andre siden av tusenårsskiftet er konseptet kanskje ikke like nyskapende leng er, og maten som serveres er kan skje ikke like inspirert, men stedet erfremdeles verdt et besøk. Ikke

PIZZA Dl MIMMO Behrens gate 2, 22 44 40 20 Pizza di Mimmo lager stort sett bare en ting: pizza. Det er mulig at man kan få servert like gode pizzaeti Italia, kanskje til og med bedre. Men da må man være heldig. Siden

som laks med kapers og vårløk, svømte i stedet i smeltet meierismør. Seiv

familier på shoppingtur. Stedet er i

Le poulet, kyllingen servert med trøffelpasta og calvados-saus var dess verre ikke like spennende som man kunne håpe på, mens dagens fisk, for Og dessertene er selvsagt av en annen verden.

og husets burgere er viden kjent.

Det er imidlertid på sin plass med en advarsel: betjeningen på Pascal Brasserie er, om ikke fra en annen verden, i hvert fall fra et annet land. Ser

Behagelig, moderne caféteknofra

vitørene er hovedsakelig franske, og hartydeligvis gått en streng skole. De

gjennomført amerikansk diner-stil,

er veldig korrekte og observante, lynraske med å hente ny vannflaske til deg osv, men samtidig så arrogante at de kunne vært med i Donald. Enkel te vil nok sette pris på korrekt service fra kunnskapsrike og belærende kel nere, mens andre kanskje vil finne det direkte provoserende. Åpningstider: man-fre 17-22.30, lør 18-23, søn stengt.

ife

Jf MKjMf

j—*»

v v

JHfeb'

M 1

~ ~~allfSv J

PH 227 J467S FAX: 82714«76 ; v

FOR DE BEVISSTE

kunst kappe Ki /F»

| 1 É r

mmm

®\

TIR FRE 10 00>0100

JmåSÉBØ

( y—J

\ / \ ‘““*—“»-~™-.—~-<—«——— * san-tu*

. .

!iåiiigliil^ybj^B||ml^Yf^l3M iMtfi. ilTlMfflMiiiinfmit|{lfWÉllWiiowlWl

ir-iKr* ir '°3

AMc retiiglieler Mi /?)* li> lrt'' i (i*l“ Hl. ” «<V7*7

SSU HMR. v.:\>

CAF6IØAR GRtiNERLØKKA

* * •*» *' ,* 4 wmmstSimM '

;:|

CÄ:

• • - -”t

f.a>

; v.'..VL

"«y~ -»«4 «* KitifWfef

mrwé. |g*SfeMjj»»Bfa^fiW»WTffisWa<«a*W«>4^jgg«j^%^T,!*|^ j

117

4*6539212'

;r.

Im §'

IMMIiiiiHiHHI

j i

o ,. ’

IB»W . ,. |;;äll*gß* % . lliiiP» -' $Hs« :.

:i %

i -:•:: 1

'C i

“i

fiH

7'x> <A

• i imm 1 1

8 gpl'^

,-|

Kr Imm

Stä^fyJ&mZMfåSaslßStäz A^É5$3»8o

SyPHfeiw !f|§? lf||g I <i <Wm -Æmm ' . v-

Il' KllS^.'8ii Bj^

k \\ |m \ gfc.N m : %m ... I

—fe":.-. mtm fe

nK---' pPIHR^' "

fr, : *

HmvåHi

I StS

. -cM-x

||ii. å øfi liMfJ

s \' >;a1 > c MHrasHølif MnMiMÉi

• !&åWm

'1 J

;SfiSÉø '' -;

|S?~<

a ...r*.&ft!L>

gi:;

.......

ij: &

'>}£

m m „ -

fem:

V&vfe&&

rs»

IRestaurant-etikette

:J. j; j* St £ Ji" «

==a

Tekst: Tore Vinje Brustad

Med Sigurd H. Øymoen, hovmester på Theatercaféen

NATT Brottene DAC.

Del 2: Ankomst " Ankommer man en ordentlig restaurant, med oppdekkede bord og bordreservasjon, må man

pent finne seg i å vente til man blir henvist plass. Man kan ikke gå og sette seg seiv. Derimot er det

www.Pluto.no

lov å spørre om man kan få sitte ved et bestemt bord, dersom det ikke allerede er reservert. Om

Norges ledende kultur 8> underholdningskanal

man ikke skrur av mobiltelefonen før man går inn, bør man i hvert fall skru ned ringelyden. Blir man

VI fotteUer des hve #om »kjer,

så oppringt må man gå ut, eller snakke så lavt som mulig. Man kan ikke rope ut til hele restauran

hvor det ekjer og n*r det »Kjerl

ten at man har kjøpt aksjer. Dersom det finnes en betjent garderobe bør man absolutt bruke den. Til «teoteder, teatre mm. lllbyr *5; Skfeddøraydde pakker med.

Det er en uting å henge jakken over stolryggen! For det første er det stygt, og dessuten kommer jakken gjerne nedi gulvet, slik at servitøren snubler i den, tråkker på den eller søler kaffe på den."

Web-hetet, publieetingaeystemerÅ WAP, m«iHnøUttter mm.

5PXEEETEDEF7 SENTRUM A TOUCH OF FRANCE Øvre Slottsgate 16, 22 42 56 97 Et ekte fransk brasserie bare et dvergkast unna Karl Johan. Maten er ikke enestående, men den er all tid god - og alltid fransk - omtrent slik du ville fått den på en tilsvaren de fortausrestaurant i Paris. Dess verre koster den mye mer her. Til gjengjeld er servicen langt bedre enn den du får fra iltre parisiske servitører: Her blir du pleid med omhu, enten du er på date eller business-middag. Åpningstider: man-lør 16.30-23, søn stengt.

BALTAZAR Dronningens gate 27, 22 42 35 53 Romslig loftstue over Kirkeristen, perfekt innredet med god plass mellom bordene og en meny som både er original og velsmakende. Servitørene gjør sitt ytterste for at du skal trives, og man er alltid lyk kelig når man forlater stedet. Det semikunstneriske klientellet gir en behagelig atmosfære fritt for rung ende og eplekjekke media- og bissniss-samtaler. Åpningstider: 17-23 alle dager. BRASSERIE HANSKEN Akersgata 2, 22 42 60 88 Representativ, men livlig restau rant på Kristiania Torg. Stedets inn ovative spesialiteter inkluderer Bloody Mary-østers og Verdens Aller Sterkeste ost og steinsopp lasagne. En smule usympatisk ser vice dersom du er under 30; har man latt dressen ligge igjen hjem me er sjansene gode for å måtte snu i døren fordi det er "fullt", seiv om lokalet er så godt som tomt. Åpningstider: man-fre 11.30-22, lør 12-22, søn stengt.

BOMBAY BRASSERIE Øvre Slottsgate 23, 22 33 63 72 Sjefskokk Gurdial Singh vokter sta dig over grytene og besørger saf tig kjøtt, utrolige marinader og utenomjordiske sauser. Blant favo rittene våre er Lam royal og Chic ken garlic kebab, sistnevnte en lysegrønn fest av koriander og chi li-marinade. Styrkegradene er rela tivt milde, så du kan gjerne bestille medium dersom du mener mild. Anbefales! Åpningstider: man-lør 14-23, søn 14-22.

DINNER Stortingsgata 24, 23 10 04 66 Uovertruffen kinesisk restaurant vis å vis Nationaltheateret. Mange av rettene er så estetisk utformet at man får dårlig samvittighet av å sette dem til livs. Er åpenbart opp ført i en eller annen reiseguide, for her er det farlig mye turister fra inn- og utland. Åpningstider: man lør 16-23, søn 16-22.30.

GABLER C. J. Hambros plass 2A, 2220 19 92 Gjennomført 90-talls-restaurant med ukomplisert og god matprofil. Gabler er moderne innredet med åpent innsyn til kjøkkenet, og pri sene balanserer på begge sider av 200-kroners-grensen. Menyen skif tes cirka fire ganger i kvartalet. Lokalene huser også en café med en litt trist lunchmeny. Åpningsti der: Kjøkken: man-fre 11-22.30, lør 12-22.30. Bar: man-tor åpen til 01, fre-lør åpen til 02.30. Søn stengt.

GRAND CAFÉ Karl Johans gate 31, 23 21 20 20 En virkelig Oslo-klassiker som bare sånn halvveis henger med i tiden.

XX NATT&DAG

Beliggenheten er stedets fremste ressurs, sammen med historien. Maten er sjelden super, men stort sett grei. Rimelig middagstilbud rett etter jobben, middag og kaffe for under en hundrings. Ligg unna de moderne rettene, de smaker rett og slett vondt. Uteserveringen gir parisisk stemning. Åpningsti der: man-lør 11-23, søn 12-23. Fro kost 07-10 alle dager.

SAIGONS LILLE KAFE Bernt Ankers gate 7,2211 48 13 Vietnamesisk restaurant kloss opp til innvandrersjappenes hovedgate Torggata. Svært ikke-vestlig mat av høy kvalitet, søt betjening som forstår tilstrekkelig med norsk til å tyde lappen de ber deg skrive ned bestillingen din på. En av byens bil ligste, en drøy femtilapp for alle hovedretter medberegnet rikelig med salat og ris, gratis jasmin-te samt fantastisk iskaffe. Åpningsti der: 11 -23 alle dager.

safg@piuto.no

| Du finner oss på Egertorget. |II ES / Natt& VELKOMMEN! Dag september 1999

ket betyr at rettene ikke bare er eksotiske, det er i tillegg nesten umulig å forstå hva du bestiller. Men klarer du å overskride de ikke ubetydelige språkbarrierene, får du bra lønn for strevet. Åpningsti der: tir-søn 15-23, man stengt.

PUNJAB SWEET HOUSE Grønland 24, 22 17 20 86 Oslos billigste restaurant? Super god indisk mat servert av forbløf fende avslappede sikher uten ser viceutdanning. Når maten er ferdig får du et forsiktig nikk fra sjefs-sik hen, så må du hente maten seiv. Øl eller brus henter du i kjøleskapet. Men tross servicen: Atmosfæren er trivelig og du får deg en treretter med en øl for under en hundrings. Se opp for uhyre mektige desser ten Åpningstider: 11-23 alle dager. ~r

SRlIllERLØKKfS

IBBh

HELT RÅTT TAMPOPO Skippergata 32, 22 42 43 21 Kompromissløs sushibar som dri ves av et entusiastisk norsk japansk kjærestepar. Her konsen trerer man seg om det du kom for, nemlig råfisk. Ingen nudelsupper og ingen alkoholservering. Ikke bare er kvaliteten forbløffende høy - prisene er også latterlig lave. To store biter for 20 kroner er det vanskelig å argumentere mot. Sus hibitene serveres to om gangen slik at man er garantert byens fer skeste måltid. Åpningstider: man lør 11-21, søn stengt.

TERRA Stortingsgata 2, 22 40 55 20 Strategisk plassert 50 meter fra Stortinget ligger en av Oslos stør re, men også bedre restauranten Kjøkkenet baserer seg på smaks bombefilosofien, med en moder

Thorvald Meyers gate 59, 22 80 53 80 Halvt sushibar, halvt crossoverkjøk ken i de tidligere lokalene til Tem ple Bar. Et sted det er lett å føle seg hjemme. At kjøkkenprestasjo nene varierer er prisen man må betale for en restaurant som setter

Rådhusgata 28, 2241 1914 Kanskje hovedstadens aller beste fisk- og skalldyrsrestaurant. Det lyse og lette interiøret gjenspeiles i lyse og lette fiskeretter. Menyen er forholdsvis begrenset, men den skiftes ofte ut og skuffer aldri. Åpningstider: tir-lør 17-22, søn man stengt.

ØRiSHLfSMD BANGKOK THAI RESTAU RANT Grønlandsleiret 27, 2217 70 03 Bangkok Thai Restaurant ligger vegg i vegg med et slitent ølhull med 47-års alders-grense og syn tetisk enmannsorkester. Tross dår lige naboer, stedet er en av byens få skikkelige thai-restauranter, hvil-

ÆW

||mS

Torvbakkegata 12 (inngang Mark veien), 22 37 22 97 Lenge var Markveien Mat og Vin hus en enslig svane blant kråker det eneste virkelig gode spiseste det i Grunerløkkas forlorne jungel av skitne alkis-høl. Nå finnes det en rekke gode steder på Grunerløkka, men Markveien er fortsatt det

Mucho Mas er det eneste stedet i Oslo som serverer mat etter den

WOLLANS

•£.

MARKVEIEN MAT OG VINHUS

THEATERCAFÉEN

dre. Åpningstider: man-lør 11-24, søn 15-22.30.

Åpningstider: man-lør 16-23, søn 16-22, man stengt.

mest eksklusive. Åpningstider: man-lør 17-23, baren er åpen til 01. Søn stengt.

ikke alltid på topp, maten er mid dels, men herregud for en stem ning! Oslos overklasse stråler, det surrer av glade stemmer, i hjørnet spiller et band ingen kan høre. Og for en stakket stund er man en av DEM. Et av de få Oslostedene som kommer til å overleve vårt århun

| 1

oppfinnsomhet og attitude foran trygg, velutprøvd kokekunst.

ne, original og ambisiøs meny som klarer det mesterstykke å kombi nere kreativitet med funksjonalitet. Åpningstider: Kjøkken: man-lør 1123, søn 13-22. Bar: man-lør åpen til 01.30, søn åpen til 00.30.

Stortingsgata 24/26, 22 82 40 50 Ingen steder slår Theatercaféen. En middag eller bare et smørbrød på Theatercaféen er som en date med en gammel diva. Servicen er

. , .v—

IJUif I J : . dÆI?

MUCHO MAS Thorvald Meyers gate 36, 22 37 16 09

meksikanske California-tradisjo nen. Rettene er både gode og billi ge og stemningen tilsvarende avslappet. Rimelige priser og mat servering helt til 00.30. Åpningsti der: man-fre 11-01, lør-søn 13-01.

fe* »n* fe* fe* «Hh l!r* H tTmTT tTtt a 1!. 'Lr in. JtTr «*:. ‘L.Fn :::::

SULT Thorvald Meyers gate 26, 22 87 04 67 Usnobbete og kvalitetsbevisst mat, akkurat så mye billigere at man kan spise ute med god sam vittighet - også midt i uka. Maten er fantastisk, seiv om det av og til kan bli litt slurvete når det er mange gjester, og det er det alltid. Ingen bordbestilling, og ingen favorisering av hel- og halvkjendi ser. Åpningstider: tir-fre 16-00.30, lør 12.30-00.30, søn 13-24, man stengt.

Bacalao

Cfelippf iæk>

Med Roar Møsth, kjøkkensjef på Bollywood. "Det satses friskt på åfå lansert klippfisken som trendmat, og jeg tror bransjen gradvis vil følge opp. Kvaliteten i Norge har vært dårlig en stund grunnet eksportering av all den gode fisken, men man kan se en klar forbedring de to siste åra. Det er forresten kun én fyr i Norge som er utdannet til å teste standarden på klippfisk, og han er over nitti år. Klippfisk er altså en norsk tradisjon vi rett og slett har gitt fra oss til land som Portugal, Spania og Brasil. Nå er det på tide å få nyte litt godt av den seiv igjen. Fisken er saltet og tørket, og har dermed en utrolig varighet. Den må vannes ut i kaldt vann du enten bytter ofte eller lar renne. Det er vanlig med to døgn, men dette avhenger av hvor lenge klippfisken har tørket. Jo lengre tid den utvannes, jo mer saltsmak mister den. Her må man smake til, alt etter hvor salt man ønsker sin fisk. Ferdigutvannet klippfisk går an å få tak i, men blir dyrere. Husk at fisken sveller når den utvannes, og gir deg mer masse enn du hadde regnet med. Den klassiske, norske tomatbaserte

bacalaoen kan bli veldig god, men klippfisk bru kes til uendelig mye mer. Ingen regler gjelder, og du kan bruke den som en hvilken som helst fisk. Jeg bruker til og med tørr klippfisk iste denfor salt i visse kjøttretter. En enkel og god bacalao-rett kan man f.eks. basere på løk. Fjern skinn og bein på den utvan nede fisken og brun den i olivenolje til den får litt skorpe. Pælm den så oppi en ildfast form med hakket løk, hvitløk, chilli og olivenolje. Til 500 gram fisk vil du trenge omtrent fire løk, en hvitløk og en chilli. Bortsett fra kanskje litt pep per, er ikke krydder nødvendig. Varm ovnen til 180 grader, sett formen inn og la den stå en time. Vanskeligere er det ikke. Server med poteter, pommes frites eller bare en salat. Drikk hva pokker du vil. Du må ikke satse på den evin nelige portugisiske rødvinen fordi du spiser bacalao. Øl eller hvitvin går like bra." Tekst: Nils Anker Foto: Chris Holter

iTiBK '

1 ' ajfe

Ijfp^

'.-j/äfta^1 ...•^

..‘^tt^^iÆiA

NATT&DAG

XXI

::..r:: :: :T:* H *fr «t..r a

:: a III:: jj :* •iHs * a

aaH a !Ha *t..n ff »C. H a O “

Fredagskveldene på Kunstnernes Hus er legendariske for sin sammensetning avflanører: Har du et nytt show på TV? Gå på Kunstnernes Hus. Har du lyst til å pule en halvgammel forfatter? Kom deg på "Huset". Har du fått deg fast jobb i Dagbladets kul turredaksjon? Løp av gårde - bli kronet av dine likesinnede! Men skrekk og gru - hva hører vi? Kunstnernes Hus skal gjen nomgå en omfattende oppussing og holde stengt i et helt år! Hvor i all verden skal byens kulturelle elite møtes for å sladre, kli ne og gi hverandre jobber nå? Hvis stamgjestene ikke snarest kommer opp med en flyttestrategi, blir det ikke særlig morsomt å være kulturpersonlighet i Oslo lenger. Vi foretok en liten spør reundersøkelse blant noen av dem dette rammer hardest.

CRFE

1 1

J»

nHTTHLUHH i | : :*

BRISKEBY KAFE

perburgeren er sagnomsust, og

Briskebyveien 70

smaker som ingen andre. Best i

Universitetsgaten 26

Upretensiøs og hjemmekoselig

byen? Sporadiske jazzkonserter.

Barock er bortimot det eneste av

BAROCK

café, perfekt for kvelder du ikke vil

Åpningstider: man-lør 11-02, søn

80-tallets jappesteder som til en

sitte hjemme, men heller ikke har

stengt.

viss grad har klart å fornye seg

noe lyst til å gå ut. Forbløffende enkel og god meny, hvor de rimeli ge burgerne er spesielt anbefalel

GABELS AROMA

sesverdige. De øvrige middagsret

og torsdager. Åpningstider: 2203.30 alle dager.

JAZID Pilestredet 17

med tiden. Musikkprofilen besør

Jazid drives av ildsjeler og har mye

ges av byens blideste DJ, Claes,

av æren for det høye nivået på

og varierer mellom R&B og house.

byens DJ-scene: Her slipper man

Gabels gate 47

Usedvanlig profesjonelle dørvak

flinke folk til bak platespillerne.

tene er gode, men bærer preg av å

Rolig og avstressende kaffestue.

ter og bartendere gjør de stive pri

Musikkprofilen er liberal med inn

være hjemmesnekrede.

Er du sprek, slank og tør å klatre

sene litt lettere å takle. Bransje

slag av undergrunnshouse, latin,

Åpningstider: man-lør 16-23.30, søn 14-21.30.

opp den kronglete trappen til ste

kveldene på søndager er ukas høy

disco, soul og jungle. Ukjente og

dets hems, kan du nyte en sigarett

depunkt.

kjente DJs fra utlandet flys inn med

i den to-bord-store røykeavdeling

Åpningstider: tor-søn 21 -03.30.

jevne mellomrom. Etter at danse

BLÅ

forvirring: folk danser overalt, til

CAFÉ AMSTERDAM

en. Velsmakende kaffe, og impo

Universitetsgata 11

nerende utvalg av kaker og slikke

Kontinental café inspirert, som

rier. Åpningstider: man-fre: 10-19, lør: 10-18, søn: 12-18.

navnet antyder, av Amsterdams brune puber. Bredt utvalg ølsorter og aviser, samt gode sandwicher som du gjerne må vente ekstra

JAVA ESPRESSOBAR Ullevålsveien 45 B

lenge på. Småintellektuelt miljø og

En bitteliten kaffe-oase med utsikt

mye pratefolk på ettermiddagene.

mot St. Hanshaugen. Den used

Åpningstider: man-tor 11.30-01, fre-lør 11.30-02.30, søn 12.30-01.

vanlig hyggelige betjeningen og den brennende kaffe-entusiasmen

CAFÉ BACCHUS

gjør at Java definitivt takler kon kurransen fra to Kaffebrennerier i

Dronningens gate 27

umiddelbar nærhet. Godt polstre

Herlige sandwicher, forførende

de stoler på utsiden forhindrer

kaloribombekaker og byens mest

potensielle urinveis-infeksjoner for

upraktiske bestillingssystem. Du

røykere. Åpningstider: man-fre 0718, lør 9-18, søn 11-18.

kan risikere å stå i kø i 10 minutter, seiv om det bare er én person foran deg. Den kronglete vindel

JUSTISEN

trappen må ikke kombineres med

Møllergata 15

alkohol. Åpningstider: søn-tor 1124, fre-lør 11-01.

Hovedattraksjonen på Justisten er servering av øl, og akkurat det kla rer de med glans. De røde båsene

CAFÉ CLUB DE FRANCE

gjør det mulig å ha litt privatliv seiv

Akersgata 35

om stedet er fullt. Uteservering i

I et bittelite lokale et dvergkast fra

bakgården. Åpningstider: man-lør 10-03, søn 12-03.

Karl Johan ligger en av Oslos min ste og mest trivelige vinbarer. Høy og behagelig jazz, samt et av

KAFÉ CELSIUS

byens mest interessante vinutvalg

Rådhusgata 1 9

gjør dette til et kremsted for en

Trivelig og særpreget café med

rolig kveld på byen. Godt lunchtil

peiskos om vinteren og blomstren

bud. Åpningstider: man-lør 11-01,

de bakgård om sommeren. Vok

søn stengt.

sent hel- og halv-kunstnerisk klien tell. OK småretter, formidable sala

CAFÉ M

ter, men stive priser. Klassisk og

Valkyriegata 9

jazz på dagtid, variabelt på kvelds

Café M er en mellomting mellom

tid. Åpningstider: tir-lør 11.30-02,

café og restaurant og har med sin

søn 13-22, man stengt.

heldige beliggenhet og sitt varier te mattilbud vært en publikums

KJØKKENHAGEN

suksess fra dag én. Lekre småret

Thorvald Meyers gate 40

ter, masse god vin på glass og for

Fargerik café med rimelige småret

holdsvis rimelige priser gjør Café

ter å la lasagne, pizza og salater. Et

M til et greit allround-alternativ på

hyggelig hangout-sted, mindre

Majorstua. Åpningstider: man-lør 11-01, søn 12-23.30.

trendy enn søsterstedet Fru Hagen. Betjeningen er kjent som

gulvrt ble flyttet råder den fulle

Fredrik Skavlan, TV-kjendis: Dette har jeg ingen kommentar til. Tanken på at jeg nå ifølge Natt&Dag er blitt "stamkunde" på Archimboldo får meg til å øyeblikkelig love meg seiv et års totalt utelivsforbud. Joachim Førsund, Dagbladet-journalist: Jeg er ikke stamgjest i det hele tatt, ikke faen. Fredrik er myemye mer stamgjest enn meg. Skriv at Fredrik skal begynne å gå i baren på Continental, eller evt. på London. Linn Ullmann, forfatter og synser: Tusen takk for forespørsel, men jeg er helt ute av stand til å si noe om dette. Jeg regner med at verden består seiv om Arcimboldo stenger, seiv skal jeg gå lange forfriskende turer i Botanisk Hage. Harald Eia, TV-kjendis: Skal KH stenge?? Det var som bare satan! Jaja. Mine ikke-kjente venner latterliggjorde ofte KH. Men for meg var KH en virkeliggjort utopi, en sofistikert Fagerborg gym nasskolegård med bare de beste folka fra hvert klassetrinn i peri oden 1970-1995. OG med ølsalg i tillegg! Et sted hvor kjente ble bedre kjent med hverandre. Men for mitt vedkommende har for så vidt KH oppfylt sin funksjon: på KH er jeg blitt venn med både Jan Kjærstad og Finn Skårderud. Så da får jeg vel begynne å gå på Barbeint igjen tenker jeg. Eventuelt rykke helt tilbake til Start, dvs Arilds kro i Sandvika. Torgrim Eggen, forfatter og synser: Dette er et alvorlig slag mot all kunstnerisk virksomhet (og kanskje spesielt mot all HALV kunstnerisk virksomhet) i Oslo. Ikke lett å finne et annet lokale som kan romme min stemme, mitt ego og min sigar. Det blir vel til å flytte utenlands et år. Ari Behn, forfatter og synser: Det er jo noe helt eget med stem ningen på "Huset", så jegtror ikke det blir lett å finne en erstatter mens de holder stengt. Sjøl har jeg Theatercafeen som min spesielle favoritt. Jeg ble kastet ut derfrå for ikke lenge siden, men har blitt ønsket hjerte lig velkommen tilbake i ettertid. Det er som å bli adlet når man får komme inn i varmen igjen på Theatercafeen. Om tredve år henger ganske sikkert bildet mitt på veggen. Tekst: Red. Foto: Chris Holter

Brenneriveien 9 Moderne jazzklubb plantet i ingen mannslandet mellom Grunerløkka

og med på do. Åpningstider: tir-lør 22-03.30.

og Sentrum. Mye eksperimentelle

THE LIVING ROOM

DJs-møter-musikere-kvelder, samt

O/av Vs gate 1

et ansvarsfullt forhold til ung norsk

Hensikten med Living Room er å

jazzmusikk. Har etterhvert blitt så

skape en kosestue/houseklubb

respektabelt at det jevnlig sendes

midt i Oslos kinogate nr. 1. Living

TV-programmer herfrå.

Room ligger i de gamle lokalene til

Åpningstider: tor og søn 20-01.30, fre-lør 21-03.30.

Zipper, og er hverken en rendyrket bar, kafé eller en nattklubb, men

C:\

noe midt i mellom. Seiv ynder fol kene bak stedet å kalle det for en

Kirkegata 30

loungeklubb. Musikkprofilen er

Kronglete navn (uttales "c-kolon"),

laidback og består av dyp og funky

anonym fasade, høy aldersgrense

house - med soul, R&B og funk tid

og restriktive dørvakter skal sørge

lig på kvelden. Ukentlige klubb

for at C:\ kan tilby en trivelig atmo

kvelder med Tore Jazztobakk, Truls

sfære til tross for beliggenheten i

og Mario. Åpningstider: 18-03.30

Oslos verste utelivshøl, Kirkegata. Allikevel klarer de ikke å forhindre

alle dager.

at stedet frekventeres av ganske

MEZZO

mange halvskumle typer. Clubby

Industrigata 36

house fra kjente DJs for dem som beveger seg ut på det spesielle,

Byens kuleste bar er eggformet og ser ut som den kunne kommet rett

blinkende dansegulvet.

ut av Stanley Kubricks 2001 - En

Åpningstider: tor-lør 22-03.30.

romoddyssé. Vanvittig høyt under taket og stor scene for de ekstra

CASTRO

dansegale. Klientellet er velkledd

Kristian IVs gate 7

og pent og hakket hippere enn til

Legendarisk homseklubb som

svarende på andre vestkantsteder.

etterhvert har fått et stort og tro

Musikkprofilen er kvalitetsbevisst

fast heteropublikum. I Ellipse

og gjennomføres med svett house

Lounge i tredje etasje pumpes det

som underlag. Stor kø på lørdager,

ut trance, hardhouse og club til vel

noe roligere fredager. Åpningsti der: fre-lør 21 -03.30.

lystige og feststemte danseløver og ravere. I andreetasje går det litt roligerefor seg. Kjempepacked

s&c

sent på lørdagsnatta.

Haakon Vlls gate 5

Åpningstider: tir-søn 21-03, man

Seiv om noe av den multikulturelle

stengt

og alternative stemningen fra

GALLERIET

gene, har S&C på kort tid klart å

gamle Belleville henger igjen i veg Kristian IVs gate 12

seile opp som et faktisk alternativ

Galleriet er et av byens mest kom

til byens mer etablerte nattklub

merse steder og byr på alt fra pia

ber, ikke minst på grunn av en ung

temperamentsfull, noen ganger

ETT GLASS

nobar i andreetasjen til tannløs

og bevisst musikkprofil som spen

direkte sur. Derfor fungerer Kjøk

listedance i øverste etasje. På

ner fra kvalitetshiphoptil banging

Rosenkranzgate 11

kenhagens gjør-det-selv-filosofi

gateplan serveres mer avslappet

Fantastiske sandwicher, trivelig

bra. Åpningstider: man-tor 10-23, fre-lør 10-24, søn 12-23.

house. Klientellet er småfrika og i første halvdel av 20-årene.

service og et ganske, men ikke plagsomt trendy miljø. Hang-out for utelivsfolk og andre kresne ute gåere. Svensk bondekost på tors dager. Åpningstider: søn-tir 11.30-01, ons-lør 12-02.30.

NICHOL&SON O/av Vs gate 1 Sentralt beliggende mellom Saga

kan bruke ofte. Den robuste Skip

XXII NATT&DAG

Åpningstider: fre-lør 22-03.30.

SO WHAT! G rensen 9 Byens største indie-sted fylles hver helg til randen. De mørke, lett klaustrofobiske kjellerlokalene har

Rosenkranzgate 11

plass til alle; publikum er en salig

mene. Stedet byr på kaker, smør

HeadOn er formet som en 50

blanding av rockere, gothere, kin

meter lang pikk, hvor dansingen

ky frikere og streite studenter tid

foregår i ballene og sosialiseringen

lig i tyveårene. På Cafe Image i før

i pikkhodet. Etter 7 år med kom

ste etasje råder en noe roligere

oppover. Ikke så mange bilder av Jack Nicholson etter rettssaken.

prisnivå gjør Fyret til et sted du

på lørdager, skralere på fredager.

HEADON

I Basarhallene skjuler det seg en

meget variert. Et særdeles gunstig

enn gjerne for drinkene. Massivt

kommer før og etter de store fil brød og bagels, fra 50 kroner og

bort små byfrøkner; klientellet er

Åpningstider: tor-lør 22-03.30.

de gikk ut, og guttene betaler mer

folk på Nichol&Son, seiv om rushet

Youngstorget 6

mat-meny og ekstremt godt utvalg i akevitt skremmer allikevel ikke

R&B. Jentene her har

stått litt for lenge foran speilet før

og Klingenberg kino er det alltid

FYRET

liten maritim perle. Utpreget barsk

funk og

Åpningstider: man 10-00.30, tir ons 10-01.00, tor 10-01.30, fre-lør 10-02.30, søn 12-00.30.

promissløs funk og disco er stem

stemning.

ningen fremdeles så intens at til og med taket svetter. Mye bra klubb

So What! byr stadig vekk på spen nende konserter med mer eller

tilbud hele uka og stor fare for å

mindre kjente undergrunnsartister.

treffe på Natt&Dag-ansatte på vir

Åpningstider: man-fre: 14-03.30, lør 12-03.30, søn 18-03.30.

kelighetsflukt. House påtirsdager

ÆÉIfilpIlJfte.

ii^^cT>-|p)

****** 22 1

ffitjotøffi

Slink

p4 t '<'

i-o

BfafålP

OPlilk

Barer og utesteder popper opp som sopp, men for visse

ble jeg sjokkert over den fine avslappede følelsen stedet

vil kvalitetsnivået aldri nå riktige høyder. Dette vil David

ga meg. Gurrik forteller videre om påvirkningen fra

Gurrik gjøre noe med.

hans opphold i Vest-Afrika:

Gresset er som kjent grønnere på den andre siden,

- En av de mange bårene het Robinet, som betyr

så nå har mannen tidligere kjent fra Astroburger og Big Ball Productions, startet Robinet Bar som nærmeste

kran. Jeg visste med en gang at dette var mitt framtidige bar-navn. Men det er bare navnet som er likt baren i

nabo til Rockefeller.

Togo, den norske versjonen holder en adskillig høyere

Gurrik frister med ferske råvarer og drinker laget fra

standard!

bunnen av, i omgivelser som skilier seg betryggende ut fra den etter hvert så konforme Grunerløkka-minimalis-

Og for de som håpet på fremtidige ordspill - burgere er ikke en del av menyen,

men. Stikkord er intimt og avslappet, inspirert av såvel godstemningen han fant i Togos sydende utelivsgater,

Robinet ligger i Mariboesgate 9 ved Rockefeller.

samt den spesielle atmosfæren på klassikeren Teddys Softbar, hvor David seiv har god fartstid bak disken.

Tekst: Siri Lundgren

- Første gang jeg opplevde Teddy's i edru tilstand.

Foto: Morten Heckhmann

rf? BAR BOCA

En institusjon. Fier samles tilsynela-

Hegdehaugsveien 34

Thorvald Meyers gate 30

tende streite blondiner og kjekka-

Klassisk vestkantbar. Klientellet (i

Som en direkte motsats til McDo-

ser for å dyrke sine harryinteresser:

øvre halvdel av 20-årene) er dyrt

nalds på den andre siden av gata

racersport, Dirty Dancing og ame-

kledd, jentene ler høyt og guttene

holder drink-entusiasten Jan Var-

rikansk øl. Kjøkkenet byr på sofisti-

spanderer mer enn gjerne. Mest liv

døen Grunerløkka-ånden høyt i

kert junkfood: lammeburgere, kal-

på tirsdager og i helgene. Odeon

hevd med varm stemning og raffi-

kunsandwicher og diverse meksi-

huser også en asiainspirert restau

nert 50-talls-interiør. Med kun fem

kanske burritovarianter. Slår TGI

rant. Åpningstider: man 17-01, tir

bord er Bar Boca antakelig byens

Friday's ned i støvlene nårsom-

lør 17-03, søn 15-01.

minste bar. Åpningstider: 11-00.30

helst. Åpningstider: søn-tir 17-01,

alledager.

ons-tor 17-02,fre 17-03, lør 13-03.

PARAGRAFEN Møllergata 15

BLUE HEAVEN

LASTTRAIN

Gammel drikkebule som etter-

Heimdalsgata 37

Karl Johans gate 45

hvert har blitt stamsted for byens

Formodentlig starten på en nær

Last Train er befriende fritt for

indie-elite. Betjeningen er til

förestående Grønland-revolusjon.

trend- og undergrunnspretensjo-

enhvertid oppdatert på det siste

På tross av kjipe åpningstider og

ner. Veggene er fremdeles kølsvar-

innen alternativ rock. Åpningsti

en viss overeksponering er kjeller-

te etter siste oppussing en gang

der: 18-03 alle dager,

stua på Grønland fremdeles et

på 80-tallet, og door policy'en er

svært sjarmerende alternativ til

demokratisk og forbilledlig. Stedet

Sl KAMI KAN ICO

blasert sentrumsklubbing. God

har fungert som uklekkingsanstalt

Stortorvet 10 (inngang Møllergata)

musikk, og stort sett eksepsjonelt

for flere generasjoner Oslo-band.

Sikamikanico er et hjemmekoselig

trivelige mennesker. Flinke DJ's

Og svenskene er misunnelige.

alternativ til mer intense danse

onsdag til lørdag. Åpningstider:

Åpningstider: man-lør 15-03.30,

klubber. Ungt, alternativt klientell

13-01 alle dager.

søn 18-03.30.

- L .VT : jfj

; w. * * i

og avslappet stemning med tilløp til dansegulv på fredager og lørda-

BOLLYWOOD DANCING

LILLE EYOLF

ger. Åpningstider: man-tors 13-02,

Solligata 2

Stortingsgata 28

fre-lør 13-03.30, søn 18-24.

Smårocka vestkant-klientell og

Bitteliten café som i helgene for

stor stemning, ofte midt i uka

vandler seg til et pumpende ryt-

TEDDY'S SOFTBAR

også. Bak det nonchalante lang-

memonster. Flere av byens bedre

Brugata 3A

rommet skjuler et av byens bedre

house-DJs har vært innom, og det

Ualminnelig stilig til kneipe å være,

kjøkken seg, tro det eller ei. Bur-

tidsriktige, unge klientellet vet å

med jukebox, genuint 50-talls inte

gerne er sagnomsuste og mid-

svinge ølglasset i takt med hi-

riør og helt OK fiskeretter. Har ikke

dagsrettene fantasifulle og vel-

haten. Bagel og juice-tilbud til

endret seg nevnverdig siden man

smakende. Åpningstider: 15-03

morgenfugler på ukedagene.

introduserte softisen til landet på

alle dager.

Åpningstider: Ukedagerfra 07, lør

50-tallet. Legg merke til at espres

fra 12, søn fra 01, stenger ca 23

sokaffen har en mistenkelig eim av

DEN GAMLE MAJORS

midt i uka, men varierer etter

karsk. Åpningstider: man-tor 11-

LAB

publikumsmengde, fre-lør til 03.

01, fre-lør 11-03.

Bogstadveien 66 Revolusjonerende makeoverfor

THE NOMAD

TØRST

klassisk alkisbule. Det har blitt en

Bernt Ankers gate 1 7

Thorvald Meyers gate 26

avsindig blanding av stor, sort bri-

Nomaden er en slags mellomsta-

Enkelt, men stilig interiør med pro

tisk pub og skrekkabinett. Pass

sjon mellom Sub Pub og et salsa-

fesjonelle og hyggelige bartende

opp for lik under gulvet og skumle

kurs. Det er semietnisk, søkende,

re. Tørst ligger vegg i vegg med

lyder på doen, som skjuler seg bak

og det ligger puling i luften til

restauranten Sult, og er et av de

den falske bokhyllen. Søtti- og åtti-

enhvertid. Fri og utvunget stem-

stedenefolk har i tankene når de

tallsfunk og house på anlegget,

ning, kjemisk fritt for trendtyranni.

klager på at Grunerløkka har blitt

noe som sikkert skyldes den sven-

Stadige klubbkonsepter med god

så fresht og vestkant-aktig. Perfekt

ske betjeningen. Kan fort bli et

musikk. Åpningstider: man-lør 16-

for midt-i-uka- og tidlig-på-kvel

samlingspunkt på Majorstua.

03.

den-drikking. Åpningstider: tir-lør

Åpningstider: man-ons 11-01.30, tor-lør11-02, søn 12-01.30.

NYLON

17-00.30, søn 17-24. Arbeidergata 2

ZOO LOUNGE

FRU HAGEN

Nylon ligger i kjelleren til suppor-

Christian Augusts gate 7B

Thorvald Meyers gate 40

terbula Bohemen og var noe av

Zoo Lounge er hovedstadens var-

Fru Hagen var en av de første

det beste som skjedde med uteli-

mestue for kunststudenter, urba

"nye" caféene på Grunerløkka, og

vet i fjor. Det er noe så sjeldent

nister og intellektuelle døgenikter.

har med årene opparbeidet seg en

som en lys og moderne rocke-

Stedet egner seg først og fremst

stor og trofast skare av prate- og

klubb. Avslappet barstemning

for øldrikking og vidløftige samta

drikkesugne Løkka-boere, samt til-

rned musikk som spenner fra Neil

ler, og dersom du vil opp og frem i

reisende Løkka-turister fra vest-

Young og Led Zeppelin til Curtis

Oslos kunstverden er dette stedet

kanten. Beste dagen er faktisk

Mayfield. Nylon er som et litt sofis-

å begynne. Arrangerer også kuns

mandag, med Ulph Nygårds (Folk

tikert Last Train, og stedet har

thappenings og utstillinger med

og Røvere) trivelige altmuligklubb,

allerede opparbeidet seg en god

jevne mellomrom. Spiller veldig

Kaustisksoda. Åpningstider: søn-

bunke stamgjester fra byens roc-

høy musikk i helgene, og tilløp til

tor 11 -02, fre-lør 11 -03.

kescene. Åpningstider: 21 -03 alle

dansing på bordene er observert.

dager.

Åpningstider: man-tor 11.30-01,

HORGANS Hegdehaugsveien 24

fre 12-03.30, lør 13-03.30, søn 14ODEON

24.

NATT&DAG

XXIII

Dette postkortet forteller vel alt om Quart Festivalen ...eller?

i.™

jlj

Tegn et Quart-kort og vinn en Quart-tur! 4. - 8. juli er det Quart Festival igjen. Oasis, Death in Vegas, Groove Armada, Macy Gray, Nine Inch Nails, Francois Kervokian og en mengde andre nasjonale og internasjonale navn vil sette støkk i Kristiansand og tusenvis av publikummere i løpet av fem hektiske dager. Hva slags postkort vil disse menneskene like å sende som en hilsen fra festivalen? Det må du finne ut av!

Tegn et kort og bli med i konkurransen om et 5 dagers festivalpass, reise tur-retur Kristiansand og hotell for to personer. Vi deler også ut flere andre premier. Nærmere informasjon om konkurransen finner du på internett (fra 1. mai): www.quartfestival.com/posten

(Ö^ai^oo posten

••

•• •• •• •• •••••••• •• ii-H H*n is ss :: •• •• •• •• •• •• ••••••

njÄss6

HsMm "'å9^-v' '' >i

ss-:. H •• •• •• M •• 8*H *. •* ••

••

:: « •• ••••

- . Y Bill.

9HBHB

L. v . .

SHHHHHSpr

Tekst: Anna B. Jenssen Styling: Lena Ulven Foto: Sigve Aspelund

Bil

1 Jade Jagger (Soul) 2 Charabia (Soul) 3: Skotskrutet armbånd (Sparehallen) 4: Lacosat/Lacoste (Brugata)

Etter år med streng minimalisme trenger alle å tulle litt. Vi dingler og dangler med både pene og styggfine armbånd.

RRHF

. ,«*u&R

5: Plastarmbånd (Brugata) 6: Federica Gedis (Soul) 7: Ukjent merke (Bod på Youngstorget) og gavebånd fra Chanel (Estetique) 8: Body Art (Steen & Strøm leker) 9: Ann Demeulemester (Ma) 10: D&C (Soul Service)

• f

* ,v $ J|||

- <k

mm JHl' ~-j:

.ilP*

JnH

: WMBBMB

“

BHDPPinE

Hfp’VJ. •-' '• " .- ,^Hh

redaktør: Anna B. Jenssen@nattogdag.no)

D'LIRIUM

rendyrket skobutikk. Interiøret er

dyreste boksershorts. Interiøret er

ann Nes og Trond Fyksen, og det

elever ved Esmod og frilansdesig-

ditt grundig kan du slappe av med

L eirfallsgt. 6, Markveien 56

minimalistisk og futuristisk. Det

rent, hvitt og lekkert - som det pas-

er førstnevnte som befolker systu-

nere. leared drev tidligere en

en kaffe i sofaen deres mens du

D'lirium startet som en skobutikk,

danner en passende bakgrunn til

ser seg for en eksklusiv butikk. En

en. I butikken kan man finne hen-

annen butikk på Grønland, ved

leser Heilo.

men utvidet i november 1999 med

skoene, som ikke er av den typen

butikk for menn som enten har nok

nes klær, samt en rekke mer eller

navn Forfengelighetens marked.

en ny avdeling for klaer tvers over

du kjøper i julegave til bestemor.

penger, vil ha noe spesielt eller rett

mindre kjente utenlandske merker

Utradisjonelle materialkombinasjo-

gaten. Denne er omtrent dobbelt

Navnet spiller da antageligvis også

og slett er ekte moteslaver.

som Cameroon, MBA og Barbaros-

ner som ull og lakk og femininitet

Riddervoldsgt. 12, inng. Skoveien,

så stor som sin eldre slektning og

P a at dette er hete saker. Nevnte

sa & Gotlieb. Det er ingen sexisme

kjennetegner klærne. Eller som

22 54 66 75

har tekstiler formet som kroppen

fottøy kommer fra merker som

KORMAKUR & SKJÖLDUR

å spore mellom disse veggene,

Paul seiv sier det: "Vi prøver å lage

Pashmina, store kashmirskjerf, har

fra merker som Marithé Frangois

Homeboy, Candies og No Fusion.

Skippergata 30

begge kjønn kan få tilfredsstilt

klær for alle de forskjellige rollene

vært enhver ekte moteløves favo-

Herrebutikken Kormakur & Skjöl

klesskapets evige sult.

en kvinne må fylle". Litt ambisiøst,

og Trousers. Veldig Gruner-riktige

FILIPPA K

dur spesialiserer seg på nye og

klær. I skoavdelingen finner man

Skovveien 17, 22 54 61 01

brukte dresser fra 50-og 60-tallet.

LOONIES

Filippa K er selve prototypen på

Butikken blir drevet av islendinge

Hegdehaugsveien 36

samt Campers, Acupuncture, Cal-

svensk klesdesign. Frøken Filippa

ne Gisli Kjaran Kristiansson og Thö

Den første Loonies-butikken åpnet

SOLE SERVICE

laghan, Fornarina, Hudson og

lager enkle og funksjonelle klær i

rarin Egill Thårarinsson som også

i Strøget-passasjen allerede i 1993

Dronningens gate 40

Emma Hope. Fra Santini har de

Nose.

behagelige farger til en overkom-

står bak to lignende butikker på

og var en av de første butikkene i

Vindusutstillingen til Sole Service

også et lite utvalg av vesker. For

Girbaud, Evisu, Mandarina Duck

sko fra noen av de ovennevnte,

kanskje, men det må vel en ung designer være.

SPAZIO

. rittaccessoir de siste årene. Et av de få stedene i Oslo man får tak i pashmina er hos Spazio. Butikken fører også sko fra designere som Sergio Rossi, Fausto Santini, og

melig pris. Snittene er moderne,

Island. Dressene er håndplukket

hovedstaden som førte clubwear. I

er unik. Skoene blir holdt oppe av

resten av kroppen finnes det klær

D...CO

myke, en tanke androgyne og vel-

fra Amsterdam og London, men

mai 1999 åpnet en ny Loonies i

skruer som er skrudd fast i plexi-

fra Corel og D.Y.D., samt de norske

Gabelsgate

dig brukervennlige. Disse klærne

butikken fører også nye merker

Bogstadveien. Trude Arntzen, eier,

glass sånn at det ser ut som om

designerne Merete Taule og

D...Co er en blanding av R.O.O.M

passer perfekt til caffe latte, Wall-

som Kinetic, Guide og Heavy Con

har lenge vært flink til å hente inn

skoene svever i løse luften. Lokalet

Cathrine Hammel.

og Ma, med en dæsj Kaffe & Krem

paper og Oslo 3. Men de er fine,

struction. Men ekte gentlemen

nye, og i norsk sammenheng,

går over to etasjer; andre etasje

- butikken ser altså veldig innby-

altså.

nøyer seg selvfølgelig ikke bare

ukjente designere som W&LT. Nå

rommer en DJ-boks og klær for

dende ut. Møblene er moderne,

med en fin dress, tilbehøret må

har butikken utvidet med en herre-

den kvinnelige delen av befolk-

WITH A TWIST Markvn. 56b, 2237 13 00

komfortabel minimalisme til en

også stemme. Derfor har Korma

avdeling i kjelleren. Her kan byens

ningen, og på gatenivå finner man

Navnet beskriver godt utvalget i

kur & Skjöldur et bra utvalg av

DJ'er finne alt de måtte trenge for

sko og herreklær. Skoene kommer

denne lille butikken midt i tykkeste

pen får man klær fra Barabara Bui

Leirfallsgt. 6 (inngang Markveien)

sigarettennere, boksershorts, sol

å ta seg bra ut bak platespillerne;

fra merker som Nike, Puma, Adi-

Grunerløkka - det er klær med en

samt velduftende såper. Dessuten

Islandske Åsa Maria Björnsdottir

briller, slips, lommelerker og stok

klær fra merker som Homecore,

das og Converse. På kleshengerne

liten vri. With a Twist ble åpnet for

fører butikken noen vidunderlige

åpnet for et par år siden galleriet

ker.

Geda, Whyred, Ben Sherman og

finner man klær fra Freshjive, Com-

et par år siden og innenfor vegge-

Lambretta.

bo, Homeboy og Puma.

ne finner man klær fra norske

PARAGON

SOUL

danske Mette Møller, Bruuns

mindre komfortabel pris. Til krop-

IS KUNST ART&CLOTHING

kashmirpledd som koster like mye

med kafé under navnet Is Kunst.

som en sykepleiers månedslønn.

Islendingene har ord på seg for å

Som en liten flik med Wallpaper

være det hippeste folkeslaget i

Hegdehaugsveien 27

Enkelt, designet av Sonja Jackert,

midt i virkeligheten - virkeligheten

verden. Grunnen til dette er anta-

Det finnes mange typer klær. Det

Byporten

Vognhallene, Karenslyst allé 18

Bazaar og Munthe+Simonsen,

til en børsmegler eller reklame-

geligvis Bjørk, det faktum at

er for eksempel noen klær som

Det er meningen at man skal kunne

Soul er en livsstilsbutikk i ordets

samt svenske Shalin og Twist &

bransjeguru.

Damon Albarn har bar i Reykjavik,

både er intelligente og fine. Klær

finne alt man trenger for å kunne

rette forstand. Her finner kvinnen

Tangle.

og at islendingene helt uten skru-

som får brukeren til å både se chic

bekle kroppen innenfor Paragons

alt hun trenger for å leve stilig. I

EARTHLING

pler selger seg som rare og alveak-

og skarpsindig ut. Spør ikke hvor-

vegger; klær, sko og accessoirer.

butikkens 300m2 store lokale fin-

ZENON

Youngstorget Bazar 6

tige. Ryktene vil i alle fall ha det til

dan - det er bare sånn. Ma selger

Butikken fører jeanslinjene til

ner man altså klær, sko, smykker,

Stranden 1, 22 83 06 78

Stavangers store designer Leila

at islendinger har veldig fine klær,

sånne klær. Her finner man merker

designere som Polo, D&G, Helmut

bøker, blader, kaffemaskiner,

Hafsi har gjort Osloborger av seg

og de islandske designerene man

som Paul Smith, Costume Natio

Lang og Paul Smith blandet med

pledd, Casioklokker og andre tek-

tørket inn på Aker Brygge åpnet

og åpnet butikken Earthling på

får kjøpt hos Is Kunst bekrefter

nal. Diesel og Martin Margiela.

street- og workwear som G-Star

niske duppedingser. Klærne kom-

Zenon - en butikk som selger klær

Youngstorget. Earthling er også

dette. Vi nevner i fleng: SVO, Spak-

Høsten 1998 tok Ma også inn bel

og veldedige Komodo. De er også

mer fra designere som Chloé, Dri-

man godt kan drikke champagne i.

navnet på Hafsis kolleksjon. Klær-

mannspjarir (morsomt navn som

giske A. F. Vandervorst og Ann

en av de første motebutikkene

es van Noten, Helmut Lang og Blu-

Butikken er delt i to, en avdeling

ne er alveaktige og eklektiske og

betyr Vismannsklær), ELM Team

Demeulemester. En av de nyeste

som fører Nike's mer stilige klok-

marine, for å nevne noen. Sko og

for hvert kjønn. Innenfor Zenons

blir i motsetning til de fleste andre

Design, Hanna Pétursdottir, Sun-

anskaffelsene er Miu Miu. Dette

ker, briller og sko. I tillegg til dette

accessoirer får man fra blant andre

vegger finner man klær, accesoirer

klær produsert på en samvittig-

neva Design og Collection Reykja-

merket er underlinjen til Prada

holder Paragon en imponerende

Pollini, Dries van Noten og DKNY.

og smykker fra en mengde desig-

hetsfull og miljøvennlig måte. De

vik.

(trenger neppe noe særlig intro

lang liste med andre merker.

Britiske Sara Effin har levert søte

nere. Blant disse finner man navn

små vesker. Smykkedesignere som

som Calvin Klein, Dolce & Gabba-

blir håndlaget av husmødre i Iran

duksjon). Det betyr en noe snillere

Etter at 80-tallets champagneflod

eller i Nepal. Designeren har seiv

KAMIKAZE

prislapp og litt yngre profil på

POLYESTER

Jade Jagger, Gem Kingdom og

na, Versace, Alberta Ferretti,

reist og funnet frem til produsente-

Hegdehaugsveien 27

klærne. Ma fører også sko-acces

Brugata 15, inng. Christian Kroghs

Tommy Løland har sine produkter

Ozbek, og Bruuns Bazaar. For her-

ne. Her kan du kjøpe deg god sam-

Rolf og George driver Oslos mest

soirer fra enkelte av designerne.

gt., 22 17 41 70

til salgs. Donna Karan designer

rene produserer Zenon også noen

vittighet.

fasjonable herrebutikk. Denne

Brugata er mest kjent for Teddy's

ikke bare klær, hos Soul kan man

klær seiv, samt tar inn klær fra

imponerende rekken av designere

MED OG UTEN

og billige grønnsaker, men nyåpne-

også få kjøpt diverse saker til

unge, lovende designere som

FEBER

snakker for seg seiv: Prada, Jil San-

Korsgt.22

der, Armani, Paul Smith, Joseph,

I et lite lokale på hjørnet av Kors-

de Polyester forandrer kanskje på det. Lokalet består av to trekanter:

huset fra denne driftige damen. Har du en venn som bare "har alt"

svenske Charlotte & Morgan,

Arkaden, Karl Johansgt. 5 Ved siden av club wear-veteranen

Dolce& Gabbana og Versace. Fra

gata og Markveien finner man Med

Den ene systue, den andre butikk.

kan du kanskje supplere bokhyllen

Den Siste Planeten ligger Feber, en

disse finner man både klær, sko,

og Uten, butikk og systue i ett.

Grunnleggerne er Pia Paul og

hennes med en bok om Oslofjor-

vesker og accessoirer. Og Oslos

Med og Uten er prosjektet til Mari-

Patricia leared, begge tidligere

den. Og etter å ha svidd Visakortet NATT&DAG

XXV

Thure Erik Lund Om naturen. Essay TIDEN Når "bondeknøl" blir en æresbetegnelse Jean-Philippe Toussaint På badet ASCHEHOUG Varmtvannsbetraktninger Thomas Mann Trollfjellet GYLDENDAL

Tredje forsøk. Denne

DAVE EGGERS

gangen skal jeg greie det

A Heartbreaking Work of Staggering Genius SIMON & SCHUSTER ~Z~T"| Denne boken har jeg lyst til å snakke om. Jeg har lyst til å gjenfor-j

telle alle de morsomste scenene og med store bokstäver prente

Vv-<.l inn budskapet: LES DETTE, ER DET IKKE UTROLIG BRA?! Samtidig vet vi jo alle av egen erfaring at de største leseropplevelsene oftest kom mer når du har blitt fortalt minst mulig på forhånd. Jeg skal derfor forsøke å legge bånd på meg og spare noen av godbitene. Så mye kan jeg i alle fall si: Dette er historien om forfatterens eget liv. 29 år gammel har Dave Eggers skrevet sin egen selvbiografi. Så da må det vel være noe helt spesielt med dette livet? Ja. Som ganske ung mann opplever

H.jj* _ .... ..... jjj. !!!:: s: h 'jiir «•:. Q *j„p .Hg»

“ H ,s,

,_, H h si«h ::"•::::« s~r t£" g ggS

- Jeg lagde en plate en gang. Vi samlet tredve mennesker, fikk dem til å jamme, og så ble det en plate av det. Sånn har vi gjort det med denne boka også. Bård Torgersen og Bjarne Zachariassen har redigert antologi en "Fullt Kaos. Fritt fram" som slippes på Aschehoug i disse dager. Her forteller tredve mennesker hver sin historie gjennom selv biografiske tekster, intervjuer, fiksjoner, artikler, fotografier og illustrasjoner, om seg seiv og om verden slik den ser ut nettopp fra der hvor de står. Jacob snakker om Teletubbies og er Super mann når han flyr, Sara forteller om hellige indere som puster vann førti meter under Ganges. Fritjof skater. Leifson er svart. -Vi har møtt mange spennende mennesker, legger Bjarne til. - Optimister, folk som ikke vet hva som skjer om fem år, men som ikke skremmes av det. De forteller bare hvordan de har det akkurat nå. Hadde vi ventet fem år, ville boka blitt en helt annen. Bjarne arbeider som kommunikasjonsrådgiver, men som han seiv skriver i en av bokens artikler: "Behovet for å være i bevegel se gjør at jeg (...) ikke har jobber så lenge av gangen." Bård er musiker, tekstforfatter og frilansjournalist, blant annet for Natt&Dag. Ifølge de to redaktørene handler boka om å tørre å være subjektiv, tørre å være flere ting på en gang. Om ikke å frykte forandring.

Eggers at begge foreldrene - med bare én måneds mellomrom - dør av kreft. Dave overtar foreldreansvaret for lillebroren på åtte. Store deler av boka handler om Daves til tider febrilske forsøk på å skape en ny familie struktur avjevnaldrende venner og bekjente - en idé som de fleste som har bodd kollektivt eller vært hekta på Friends i det minste har snust på. Parallellt med dette familieeksperimentet er Eggers med på å starte et bevisst anti-trendy, og derfor selvfølgelig hyper-trendy, tidsskrift. Arbeidet med Might Magazine gir Eggers anledning til en rekke betraktninger over sin egen samtid og de som forsøker å følge den. Særlig morsom er episo den der Dave under dekke av å skaffe bladet publisitet, prøver å bli med i MTVs The Real World. Forsøket demonstrerer på en skarp og selvkritisk måte hvordan behovet for mediert ære og berømmelse er en drivkraft for moderne kulturarbeidere. I et forklarende forord hevder forfatteren at det bare er de første 109 sidene som egentlig fortjener bokas tittel: "The book thereafter is kind of uneven." Utover i fortellingen skjer det nemlig oftere og oftere at karakte

ja""

: ;r 'lg?,- : ~r. o

>, j gag^^Bag

rene faller ut av sine naturlige roller og i stedet blir talerør for forfatterens tvil til sitt eget prosjekt, som når lillebroren på sengekanten setter i gang med et knusende angrep på Daves motiver for å skrive sine memoarer.

- Det er så mange som ikke takler utviklingen av samfunnet, sier Bård. - Som tenker: Nei, vi fryser Norge nå, så blir det i hvert fall ikke verre. Men, det går ikke. - Nei, legger Bjarne til. - Det er kaotisk, men dét behøver ikke være feil. Man må prø ve å gjøre det beste ut av det, og man kan gjøre noe ordentlig bra ut av det også. Det er det boken handler om: Kaos er fint. Tekst: Erik S. Sørensen

Med slike selvreferensielle grep er faren stor for at det iskalde "flinkis"stempelet kan komme til å bli brukt mot Dave Eggers. Det vil i så fall være høyst urettmessig. For det unike med A Heartbreaking Work ... er at den klarer å kombinere en ekstremt følelsesladd og personlig tematikk med en overutviklet selvbevissthet - uten at ironien undergraver det emosjonelle trykket i historien. Mer enn all mulig gjenkjennelse av Eggers popkulturelle referanser og smarte selvanalyser, er det dette trykket som prenter seg inn i leseren og får en til å tenke at DETTE ER DA VIRKELIG UTROLIG BRA?! Jeg kan garantere deg at du i fremtiden kommer til å lese ordet "gene rasjonsroman" brukt om denne boken. Det skal du ikke bry deg om. For deterengodbok.Oglesdenførjeghar fortalt for mye.

Illustrasjon: Fra boka Tekst: Ane Farsethås Illustrasjon: Siri Lundgren

LEsnin

redaktør: Mattis Øybø

ED BRUBAKER & MICHAEL

hard, litt på Celine. Han banner og

bruke ordet "mjukt" uten at det

sjøl er frustrert fordi det er så fullt,

kjørt en liten berg-og-dal-bane

CAROL SHERMAN &

LARK

bærer seg, og skjeller ut sine omgi-

ser teit ut. Bra jobba. Vi møter for-

han er nødt til å kaste oss ut. Det

med loop og tivoli-lamper. Dette

ANDREW SMITH WITH

Scene of the Crime

velser. Han gauler urimeligheter:

fatteren Arvid, en fraskilt mann

eneste vi kan gjøre er å dra til Him-

har skjedd:

ERIK TANNER

bladkompaniet

"Et moderne menneske er intet

hvis foreldre og brødre nylig har

Jeg vet ikke om det erfor-

menneske." Eller: "... det moderne

blitt drept i en ulykke. I perioden

melen, men der er Gud minst like frustrert og ligger i forhandlinger

Jeg tilhører den delen av befolkningen som synes språk er

Highlights ten speed press

di Inferno-serien av mørke

kroppslivet er en slags løgn, en ny

etter ulykken prøver Arvid å for-

med Djevelen. Hva gjør man da?

et sprettent samtale-emne. I

Undertittelen "an illustra-

form for uvirkelighet." Ublu nok.

holde seg til sin eneste gjenleven

Finner seg et annet sted å være

avslappet atmosfære med en

ted history of cannabis"

mørkere saker før. Men seiv om

Men sannheter har en tendens til å

de bror og minnene om det han

gjennom boligformidlingen? Sva-

trygg makker er verbal pingpong

dette er en mørk tegneserie, hvor

dukke opp på den måten.

har mistet. Stadig berøres forhol

ret skal ikke røpes her.

en utmerket syssel. Jeg gnir meg i

——J tegneserier har levert

de onde er skikkelig onde og de

For Thure Erik Lund er vi på vei

det til faren, en mann med stor M

Jeg kan gjenfortelle i det vide

forteller deg det du treng er å vite om denne søte boken. En

hendene over bokstavrim, snakk-

klassisk coffee-tabie bok som tar

gode ikke er stort bedre, tar det

til å bli kunstige vesener. Cyborger.

som hogde ved, gikk på ski, bygde

og det brede, men poenget er like

vendt-baking, uttrykks-vridninger,

for seg noe folk har brydd seg om i uminnelige tider.

egentlig ikke helt av. Det er sikkert

Vi trenger tekonologiens hjelp til å

hus og en gang sa til sønnen:

fullt at dette er en sabla god bok.

ord-fusjoner og doble betydning-

fordi jeg har lest Predikanten, hvor

befruktes (Viagra), fødes (keiser-

"Jaså, du Hemningway, du skriver

Man kan jo aldri forvente allverden

er. Hvis jeg ikke passer meg havner

alt bare er jævlig hele tiden -av

snitt), til å leve (p-piller og Prozac)

du". Tanker om forventninger og

av en debutant (har jeg hørt, uten

jeg på desken til VG før jeg vet ordet av det.

typen: Mens bestemor oppfordrer

og til å dø (respiratorer). Men han

skuffelser preger den uforløste

at jeg kan huske å ha tatt hensyn til

til incest skyter sønnesønnen hen-

stopper ikke ved en slik konstate-

relasjonen. Pluss en hel del distan

det), men denne debutanten vet å

nes uskyldige kvinner mens han ler

ring. Han foretar derimot en slags

sert og uuttalt kjærlighet. Tror jeg.

av det. Og i forhold til det er ikke

fundamental omvurdering. Iste-

Nå mener jeg ikke at Bernhard

Highlights er heldigvis ikke noe plumpt forsvarsskrift for frikere. Den illustrerer plantens signifikans for populærkulturen, og trekker

levere varene. Dette er en samling

Vigens dikt befinner seg på samme

opp historiske linjer gjennom ti

Men hva er dette kjølvannet

historier, eller metaforer, som har

nivå som overskriftene "Rus(s)e-

tusen skeve år. Bruken av hamp i

Scene of the Crime spesielt mørk

denfor å påpeke alle tings integre-

etter ulykken egentlig fylt av? Av

fått gulvet under føttene mine til å

festen" og "Full fyr i Sonjas seng".

klesindustrien blir selvfølgelig

krim. Det handler om hippie-beve-

ring i den kunstige sfære, går Lund

situasjoner, kanskje. Å møte en

geisen, fri sex som utarter til incest

et skritt videre og øyner en ny

gråtende dame i heisen, uten å si

gynge faretruende og hårene på ryggen til å reise seg. "Den forhek-

Men Vigen viser en smittende ordglede i sin debut-samling. Og han

også vektlagt. Anekdoten om at mainman

og blodige drap hvor mennesker

form for natur. "Kanskje naturen

noe oppmuntrende. Å koke kakao

sede skogen" og "tidens tusen

har en overraskende evne til å

Buddha angivelig hadde spist

som burde vært glade i hverandre

overtar oss i en annen og ukjent

til døtrene sine den dagen de skal

ansikter" kan kanskje virke som

vrenge og vri på ting. For på tross

betydelige mengder i forkant av

trekker skytern mot hverandre.

form hvor vi blir en ny og sterkere

flytte. Å ikke få sagt noe før det er

pompøse uttrykk på noen kritiske

av et par små riper i lakken er Som

sin enlightment skal man kanskje

Jeg burde bli rørt, men klarer ikke

form for natur..." Evolusjonært.

for sent. Om tap, i bunn og grunn,

lesere, men denne anmelderen kan

om ingenting har hendt en aldri så

ikke dvele for mye ved, men det er

Trist, ja, men morsomt også. Her er

ikke annet enn la seg rive med når

liten begivenhet. Jeg sier ikke at

mange artige momenter som blir tatt opp.

helt å mobilisere. Kanskje det skyl-

Da Thure Erik Lund i et intervju

des den litt glatte tegnestilen.

ble spurt om han ville anbefale en

tørre betraktninger, situasjons-

skogen sluker og forvandler en

du skjønner hva disse diktene

Kanskje det skyldes den litt klisse-

bok, svarte han at han han ikke vil-

komikk og svart humor. Her er

mann eller når Maskinen langsomt

betyr, men de er der og setter

te kline-slutten å la amerikansk

le gjøre det." Ta deg en tur i

underfundige og hjelpeløse samta

går i oppløsning, skrue for skrue.

spor, uten at du nødvendigvis kan

hadde kanskje hatt godt av enda

actionfilm. Men for all del: Ikke det

skauen!" svarte han istedet. Jeg

ler med en kurder som bare kan

forklare det.

litt mere kjøtt på beinet,

verste-men kunne gjerne vært

tror han mente det.

ordene "hei" og "takk". Ikke de

tegnedes sans for det fantasifulle

verste ordene som finnes, forresten.

som gjør Maskinen til en minnever-

verre!

Mattis Øybø Hilde Østby

THURE ERIK LUND Om naturen. Essay tiden

•

i""| Tenkte jeg skulle si noe om tonefallet til Per Pet-

Man må bare respektere

I——J terson. Det blir ikke lett.

en forfatter som Thure Erik Lund. Han driver på

Bøkene hans har en helt spesiell underklang som jeg vanskelig kan

dig leseopplevelse, eller om det er

Ikke uten grunn. Enkelte av de

Godt tenkt. Personlig rører jeg

bokens evne til å formidle store

kortprosatekstene og kvartsides

ikke den dritten der. Dessuten er

boka en sår varme som av og til gir deg frysninger. Mest av alt fordi

sannheter om livet og menneske-

kompakt-diktene som har kommet

det ulovlig,

ne. Jeg vet ihvertfall at om du har

i min vei har fortont seg som en

det dreier seg om den avstanden du kan ha til dem som står deg

et minimum av interesse for noen

guffe av intetsigende observasjo-

av delene, vil du antagelig ende

ner og selvopptatt pjatt, gjerne

denne boka. Rusmiddeldirektora

nærmest. Susanne Hedemann Hiorth Susanne Hedemann Hior

med å gå rundt med denne boka

ispedd en sjenerende høy kropps-

tet kom før oss, kunne den bok

stikkende opp av lomma i lang tid

væske-faktor. I gjennomarbeidet

handelansatte humrende fortelle

fremover.

språk og selverklært kvalitet, men

oss.

I det hele tatt inneholder denne

beskrive uten å ty til Per Haddal-

MANUEL POUT

Det er noe vanvittig over det han skriver. Bondeknølen som raver av

gloser som "blå toner" og "ru penselstrøk". Dette betyr ikke at språ-

Maskinen. Fiksjoner aschehoug

sted og lirer av seg noe helsikes

ket er brukt opp. Nei, langt derifrå.

j## I I Helvete er det kølapp

I bøker som "I kjølvannet" lever

system. La oss begynne

der: I Helvete er det

til. Han er en sann original. Det er

ordene i beste velgående, og i lik-

også essayet Om naturen.

het med Lars Saabye Christensen

kølappsystem og vi får ingen

er Petterson en av de som klarer å

kølapp fordi det er fullt. Fanden

Lund ligner litt på Thomas Bern-

XXVI NATT&DAG

Boken er myk nok til at man kan bruke den som mekke-underlag.

med noe som ingen andre gjør.

ræl som det faktisk er verdt å lytte

Jeg har hatt mange fordommer mot prosa-stykker de siste årene.

PER PETTERSON I kjølvannet oktober

Jeg vet ikke om det er under-

Den er rikt illustrert, men boken

Hilde Østby

likevel. Nå kan jeg glede samti-

BERNHARD VIGEN

dens litteratur-optimister med at jeg er kurert for min aversjon.

Som om ingenting har hendt oktober

Oppfinnsomheten finnes. Diktene har en adresse. Dette lever.

Jeg erfornøyd. Jeg har j sittet og bladd ien bok, ——— men det føles som jeg har

Natt&Dag var forøvrig den andre som kjøpte et eksemplar av

Susanne Hedemann Hiorth

Audun Vinger

«ps TORE VINJE BRUSTAD

;

NBA 2K Sega Sports DREAMCAST Slanke-Bjørn avgjør mes terskapet med et spekta kulært dunk i siste sekund! Feires som en helt!

Vålerenga Tippeligaen FOTBALL Bønda skjønner ingenting.

Tiger Woods PGA Tour 2000 EA Sports PLAYSTATION Nerver av stål, køller av stål, baller av gummi.

Tony Hawk l~

5PILL DIE HARD TRILOGY 2 FOX INTERACTIVE PLAYSTATION Det er trist hvor mange spill som mislykkes på grunn av produsentenes

redaktør: Tore Vinje Brustad

dataspillets krav til enkel og intui tiv styring er en vanskelig konflikt,

Kristin Næss

men også her scorer NBA 2K sik kert. Mens det er lett å komme i gang, er det utfordrende også for den drevne. En vinner.

manglende humoristiske sans og kulturelle förståelse. Ta for eksem

Tore Vinje Brustad

THEME PARK WORLD BULLFROG PLAYSTATION Se for deg at du har valget

ligger ikke i antallet eksplosjoner

ROAD RASH: JAILBREAK ELECTRONIC ARTS

eller istykkerrevne terrorister, men

PLAYSTATION

pel Die Hard-filmene: Deres appell

begrave wrestlingspill en gang for alle. Dø.

mellom en dag iTusen w

fryd, eller en dag i Disney

World. Og for å gjøre et poeng av

faktisk i en til tider bitende dialog, anført av Bruce Willis' sarkastiske

Road Rash er en serie som

det, drit i at sistnevnte ligger i Flo

i underkant av ti år har

rida. Jeg vet hva du ville valgt.

antihelt. Men tror du gutta på Fox

levd på en særegen suk-

Interactive har skjønt det?

Hvordan? For etter å ha spilt The

sessoppskrift: Bikerslåssing i høy

me Park World, vet jeg hva folk vil

fart. Spillene er ikke spesielt bra

ha når det kommer til fornøyelses

med sin forgjenger, og som navnet

racere, og nevekampene når heller

parken Og det er ikke lite.

antyder, tre spill i ett. Det består av

ikke de helt store høydene. Men,

et action/adventure-spill av det

det er altså hver for seg. For sam

moropark, og drive den på best

mest hjernedøde slaget, et rent skytespill der man kun styrer blin

men er de nemlig dynamitt. I Road Rash: Jailbreak er det

fremst myntet på de litt yngre av

ken, og et kræsjebilspill der man

overordnede målet, som navnet

oss, men jeg skal ikke være snaue

knapt styrer noe som helst. De tre

antyder, å få bad-ass-bikeren Spaz

re enn at jeg innrømmer at det ikke

delene står på like fot, i den for

var så enkelt, det her. Det skal ikke

stand at ingen av dem kunne for

ut av spjeldet. Du kan velge mel lom to bander: DeSades, dine klas

svart seg på egenhånd. Det artig

siske bøller, og Kaffe Boys. Sist

så mye uoppmerksomhet til før det hele sklir ut. Holder du hodet

ste er faktisk skytespillet, som kan

nevnte, en gjeng risikokjørende

kaldt, og vokser deg stor, kan du

brukes med PlayStation-pistol, for den som har slikt. Den tankeløse,

puslinger, minner mest om en krys

etterhvert utvide og åpne nye par

ning mellom nihilistene i Peter

ker, med forskjellige temaer og

men reaksjonskrevende spillfor

Stormares "Autobahn" og Vanilla

attraksjonen Som toppen av kran

men gir en skikkelig arcade-følelse.

lee i "Cool as lee". I tillegg kan du

sekaken kan du i tillegg bevege

Jeg skjønner at tre-i-én-trikset kan

jakte skurker som politimann i

deg fritt i ditt eget mesterverk, og

virke fristende på en fattig stakkar,

"Five-0"-modusen. Unødvendig

prøve spillene og attraksjonene i

men kjøp heller tre kvalitetsspill på tilbud.

politivold er et ukjent begrep i så måte.

parken.

D/e Hard Trilogy 2 er i likhet

Det verste er at John McClane, helten, har blitt fratatt den spydige sjarm som har underholdttitusener på Eldorado. Spillutviklerne har i stedet redusert ham til en stak

I spillet skal man bygge sin egen mulig vis. Spillet er vel først og

Snorre Bryne

Underveis i spillet vil du få til

sykkelen. Tross alt dette, og en

TIGER WOODS PGA TOUR 2000 EA SPORTS

temmelig bra flerspillermulighet,

PLAYSTATION

gang til en rekke våpen som gjør det lettere å slå motstanderen av

karslig nisse som verken skyter

blir det litt for lite variasjon og

Golf er en belastet idrett.

først eller spør etterpå. Yippee-ki

spenning.

Ikke at golfmiljøet er

yay unclefuckers! Tore Vinje Brustad

NBA 2K SEGA SPORTS

Road Rash: Jailbreak passer kanskje best som utleiespill i video sjappa: Mye moro én kveld, men lite utover det. Snorre Bryne

DREAMCAST Jeg liker basketball, men j TTTT.

til nå har denne teknisk og taktisk avanserte, lynraske

lagsporten ikke latt seg gjenskape i dataspill-format med mer enn moderat hell. NBA 2K tar et langt skritt frem. Spillet er visuelt strålende, og

skjendet av dop, groupies og skandaler (skjønt, hvem vet?), det er snarere tvert imot: Golf er en sport for pensjonister, vennelø se vestkantbarn og profesjonelle fotballspillere med for mye fritid.

WF WRESTLEMANIA 2000, THQ

posisjon i dataspillenes verden. I

NINTENDO 64

synelatende ingen krav om fart,

Wrestling er virkelig den ultimatetrash-underhold

Golfspill har også en outsider motsetning til andre spill stilles til musikk og action. Golfspill foregår i langsomt spasértempo, ute i en

_J ningen for folket. Feite

velfrisert park, akkompagnert av

kroppsbyggere, tattoofreaks, gjø

kråkeskrik og den urovekkende

med fantastisk detaljrikdom, kor

glepunkere, SM-fetishiser, homo

lyden av en liten ball som hvisler

rekt helt ned til spillernes ansikts

lookalikes og déath metal-dyrkere

gjennom lufta og dumper hardt

utrykk når de dunker. Dessuten byr

i skjønn förening. Jeg har sagt det

ned i gresset.

NBA 2K på levende kommentarer

før, og jeg sier det igjen: Jeg kan

som faktisk fungerer; de er varierte

ikke forstå meg på denne sporten.

og relevante, og leveres kjapt nok til å falle naturlig på plass i spillet. Og allikevel, på tross av alt

Men jeg skal likevel være saklig:

Allikevel har Tiger Woods PGA Tour 2000 en merkelig tiltreknings kraft. For det første er det litt min

WF Wrestlemania 2000 er påfallen

dre tregt enn sine konkurrenter, og

de likt WF Attitude som jeg

det er dessuten utstyrt med en

arbeidet som er lagt ned i realisme

anmeldte og slaktet i fjor. Mange

inovativ og intuitiv køllekontroll,

og korrekte detaljer, har man fun net rom for det mer absurde. Du

av de samme wrestlerne er med,

der man svinger redskapet ved å

og musikken og grafikken er like bedriten som før. Men mens WF

vrikke på den analoge joysticken.

får mulighet til å skape dine egne spillere, med kontroll over såvel

Attitude hadde flere wrestiere, har

Svinger man skjevt, blir golfslaget deretter.

kroppsbygning, helt ned til tykkel

WF Wrestlemania 2000 wrestiere

sen på anklene, som ferdigheter

som snakker under kampen og et

Woods PGA Tour 2000 og PlaySta

på basketballbanen. Essensen av

litt bedre publikum.

tion-klassikere som "Wipeout"

dette er at du kan feie stjerneatle

Jeg har jo aldri vært på en

Kontrasten mellom Tiger

eller "Tekken" er enorm. Nettopp

tene av banen, med et lag av

wrestlingkamp, men jeg liker

av den grunn kan spillet fungere

mutanter på 2,40 m med

menn, slåssing og dataspill, så det

som en avveksling fra de mer visu

Skipper'n- og Slanke-Bjørn-propo

te burde egentlig være midt i blin

elt intense og gnagsår-frembring

sjoner.

ken. Dessverre må jeg innrømme

ende sjangrene.

Den største utfordringen i å

at denne spillsjangeren er den jeg

lage et skikkelig basketspill ligger i

misliker sterkest. Så "Bring out the

spillkontrollen. Balansen mellom

coffin", for å sitere Undertaker

sportens avanserte muligheter og

etter å ha denga The Rock. La oss

Tore Vinje Brustad

Faen, jeg får det ikke til. Det samme hoppet om og om igjen. Opp i lufta. Dra brettet opp under meg. Jeg går på hodet i bakken. Slårtenna i asfalten. Blir påkjørt bakfra av en gul drosje. Jeg ruller bortover fortauet. Krøker meg opp. Jeg gir meg ikke. Fire netter senere. Jeg fikser det fremdeles ikke. Svetten renner nedover panna. Om tre timer burde jeg stå opp. Senere på dagen skal jeg i et møte. Prate med menn i dress. Om alvorlige ting. Men ikke så alvorlig som dette. Helvete. Jeg kaster fjernkontrollen i veggen. I senga får jeg ikke sove. Jeg ser for meg hvordan jeg helt perfekt åpner enda en ny verden i Tony Hawk. Det er der i mørket under dyna at jeg klekker ut en helt forferdelig plan. Neste dag på jobben. Foran maskinen. Inne på Yahoo. Jeg taster ordene med skjelvende fingre, tony hawk playstation cheats. Enter. Jeg venter på maskinen som søker febrilsk over hele verden. Jeg merker at jeg blir lettere svimmel. Omtrent som da jeg var 12 og kneppet opp øverste knappen i Sølvis olabukser for første gang. Hjemme igjen. Jeg har vurdert å trekke ned persiennene, men etter nøye vurderinger lar jeg være.

iri***iQI-hb!iP* Jeg setter spillet i pause og holder L1 inne. Så trykker jeg i rask rekkefolge. Trekant, høyre, opp, firkant, trekant, venstre, opp, firkant og trekant. Skjermen begynner å riste. Jeg blir kvalm. Ifølge jukselista kan jeg nå entre alle verdenene. Men er det det jeg egentlig vil? Jeg ser på karakteren min. Tony Hawk. Vi har lidd sam men. Særlig han. - Ohh, stønner han hver gang han blir slått i bakken, eller treffer en vegg. Eller når han bry ter ut av banen i en Japan Air og tryner knallhardt i bakken. Han har lidd for alle kassettene vi har samlet. Han og jeg. Et team av blod, svet te og tårer. Men ikke nå lenger. Nyfikne og skamfulle snubler vi inn i forbudte områder. Vi trikser litt. Ser på omgivelsene. Men det er ikke noe kult. Jeg føler det i hele meg. Derfor tar jeg med meg Tony inn i et mørkt smug. Jeg fisker fram et maskingevær jeg ufortjent snek til meg i et Bruce Willis-spill. - Se der, sier jeg til Tony. Han snur seg og tit ter mot en ramp i det fjerne. Jeg løfter geværet og river i avtrekkeren. Kulene går inn i ryggen hans. Han segner sammen. Heldigvis blør han ikke så mye. Tekst: Bård Torgersen Illustrasjon: Permafrost

*£P¥|§MM 1g<IM * m

i: •:

::..

.£* _ *S jeot; § orrrsel

F1 2000 EA SPORTS PLAYSTATION

Formel 1 er en av verdens største spor ter. Det årlige Formel 1-verdensmesterskapet følges av et milliardpublikum, med sitt forførende sirkus av turbofart, dødsu lykker, playboy-liv og rivalisering. Enorme pengebeløp sirkulerer, det må tresifrede milli onbudsjetter til for å drive et lag i toppen. Og førerne er ingen smågutter de heller. De er blant verdens mest kjente og best betalte idrettsmenn, beryktet for sin dristighet og sine nerver av titan. Ingen menn på hele jordkloden har mer draget enn Formel 1-stjerner. F7 2000 er lisensiert fra den internasjonale motorsportorganisasjonen FIA. Dette er det offisielle Formel 1-spillet. Banene, bilene og førerne er etter sigende gjengitt så korrekt som mulig. I noe pressemateriell påstås det faktisk at Formel 1-førerne seiv gjerne bruker dette spillet som en trening for å lære seg banene utenat. Særlig. Med tanke på at et enkelt Grand Prix gjerne er ca 60 runder, i tillegg til trening og kvalifisering dagene i forveien, og dessuten gjentar seg fra sesong til sesong, spørs det om et lite dataspill hjelper dem å huske løypa bedre. Seiv debuterte jeg som Eddie Irvine, nyinn kjøpt førstefører på det nye Jaguar-teamet. Allerede i mitt første Grand Prix, i Melbourne, Australia, seiltejeg gjennom kvalifiseringen til overlegen bestetid. I ordentlig motorsport er det som mange vet svært viktig å ta starten, som det heter, altså lede flokken inn i den før ste svingen. På tross av min suverene pole posi tion ble det fjorårets verdensmester, Mika Håk kinen, som med sin topptrimmede McLaren var raskest ut fra start. Men tro om ikke svart røyk veltet opp fra bilen foran etter bare få sekun der! Den flyvende finnen fikk akutt motorstopp og måtte bryte! Heh. Derfrå og ut var jeg ikke til å true.

r00*"** f^^WBj|;

Som mange andre kjørespill fra EA er også dette for lett. De negative konsekvensene av uvøren kjøring er små, og man behøver sjelden å slippe opp på gassen. Ikke bare er det mulig å ta snarveier over gresset, i enkelte svinger er det til og med lagt inn asfalterte snarveier som ingen av konkurrentene synes å legge merke til. Vel er det mulig å justere vanskelighetsgraden, men jeg er av den oppfatning at høy vanskelig hetsgrad er noe man bør gjøre seg fortjent til, heller enn å bestemme seiv. Racerbilkjøring er i virkeligheten ikke bare livsfarlig, det er også uhyre krevende. Å holde bilen på veien er vanskelig nok, og samtidig å holde høyest mulig fart krever perfekte spor valg, og perfekt timing av bremsing og aksele rasjon. Derfor burde man kunne håpe at F1 2000 var tilsvarende utfordrende, selve data spillenes Formel 1, for å si det enkelt. Den gang ei. Tore Vinje Brustad

NATT&DAG

XXVII

I W ’.!.v f' -> (. _

9 SgjBf |IhV

JBB&KBSI , ? Jh|||19h|Hh|

mHm ,JÉ ||ll|jip|l

"'"W

r19 ff ;;-J| -.imf

S§|p? ' HPf!.':

M H 9

';:|999 991 8 9 —9| mr'i«|

JgB ;fl

9 H B

jm g|9

/r - Æ§t ':'? J% .' -'* ,> £ J ~..j^|

.'IWwiis !i

«pr

' ' v'is BjttMHK

«I JB

'99

M bBSs

?fj|

B HHM

Éi

9 Sääll ;' B Éi| 9

«3

B I^H^N

b|b

JKKjjt

Regi: Paul Thomas Anderson

Ja. Vi elsker. Skygger i natten Regi: Andreas Dresen

Deutschland, Deutschland uber alles.

Ffl Jf Jf. ff.,.. ffrt Jf Jf

The Filth and the Fury Regi: Julien Temple God save the queen.

FiLm

Betone-hysteria

redaktør: Harald Grenne (grenne@nattogdag)

ANYWHERE BUT HERE Regi: Wayne Wang I rollene: Susan Sarandon, Natalie Portman Denne filmen handler om mor/datter-

••

forhold og ingen ting annet. Moren (Sarandon) tar med seg datteren (Portman) fra en gudsforlatt småby for å slå seg ned i det mer glamorøse Beverly Hills i California. Dette har Portman overhodet ingen interesse av, og dermed er konflikten i gang. Og så skjer det og så skjer det, krangling og forsoning om hverandre, og plutselig er det slutt. Det er en liten og ganske søt affære dette her. Både Sarandon og Portman spiller fremra gende, og har masser av plass å boltre seg på. At begge er til å spise opp er såklart et pluss. Hvis du ikke begynner å kjede deg fort, og er ute etter en passe innsiktsfull og ikke-sjokke rende opplevelse, kan filmen trygt anbefales. Jeg føler at jeg vet litt mer om kvinner etter å ha sett denne. Ivar Winther

BRYLLUPET Regi: Leidulv Risan I rollene: Mads Ousdal, Susan Badrkhan, Benaissa Ahssain

••

| Dette var i utgangspunktet en episodi i NRKs dramaserie "Fire høytider", 'J men av uforståelige grunner synes en av kanalens bosser at Bryllupet fint kunne klare seg innen spillefilmsjangeren. Temaet kulturkollisjoner er viktig nok, men også i sår nød av en original vinkling for å kunne tilføre noe nytt og kanskje også inspirere til debatt. Historien om norske Tom og irakiske Tamira er som tatt ut av en ungdomsbok. De møtes, forelsker seg. Hun får beskjed om at hun skal giftes bort, friker ut, gifter seg med Tom, blir utstøtt og deppa. Alt uten et snev av humor og med den vante stivbente norske dialogen. Ousdal - kanskje det nærmeste Norge kommer en leading man etter hvert - og Badrkhan spil ler ikke dårlig, men det er tydelig at de mente det de sa til en avis förleden. Hun har vanskelig heter med å forholde seg til problemstillingen fordi hun har hatt en fri oppdragelse seiv, og han skjønner ikke helt sin figurs reaksjon og aner ikke om han ville ha reagert på samme måte. Altså kan det i hvert fall ikke forventes at vi skal sluke dette som verken underholdning eller input, når hovedrolleinnehaverne seiv ris ter litt på skuldrene over hva de har fått å jobbe med. Stikk heller og se Øst er øst, en film som tar opp mye av det samme, men med mye større spennvidde, troverdighet og humor enn denne flate historien vi har hørt en trillion ganger før.

fgHk

Toyah Hunting

l HrøHIL

DEN NIENDE PORTEN Regi: Roman Polanski I rollene: Johnny Depp, Lena Olin, Frank Langella, Emanuelle Seigner Jeg vet ikke hvor mange av dere som driver og leser gamle svartebøker og prøver å kontakte djevelen og sånt, men det er liten tvil om at de siste års middelal

på som snål og rar. Nå føyer den seg pent inn i rekken av nymystisistiske påhitt. Det er veldig bra gjort, sånn rent kvalitativt, og en ganske spennende film er hva du får. Johnny Depp og Lena Olin kler hverandre godt, og Polanski virker oppriktig interessert i dette her. Filmen handler altså om Johnny Depp som jakter på noen gamle bøker som skal kunne mane fram djevelen i egen person. Dette fører ham såklart til Europa, og vips er Depp det eneste amerikanske elementet i filmen. Alt er såre vel, og egentlig litt påskekrimaktig, så lenge Depp besøker villaer og hoteller, inter vjuer gamle baronesser og såvidt unngår å bli drept. Det blir verre etterhvert som Gamle Erik dukker opp sammen med pyroflashene og brystvortene. Nærmest litt pinlig. Sånn går det når 60 år gamle menn for enhver pris skal kom munisere med goth-ungdommen. Dessverre. Ivar Winther

mr-

™md

;;

THE FILTH AND THE FURY # # Regi: Julien Temple Il rollene: Paul Cook, Steve Jones, G/en V I Matlock, Malcolm McLaren, Johnny Rotten, Sid Vicious Ok. Punken er død. Og begravet. For lengst. Det er nesten litt AUF og departementsjobb å være punk nå. Ifølge Johnny Rotten var kulturen allerede ferdig da folk begynte å kle seg likt, begynte å bli en del av "the shitstem". Nok om det. Her er historien om Sex Pistols. De forskjellige medlemmene får uttale seg om tiden akkompagnert av unike fotoopptak. Sex Pistols var aldri noe vakkert eventyr, og det er ikke til å unngå at det blir en hel del drittslenging mellom Rotten og Malcolm McLaren. Sistnevnte utbasunerer sine arty farty-kommentarer om hvordan han skapte "kunstverket" Sex Pistols, mens Rotten generelt er litt mer punkrock. Jeg mistenker Rotten både for å være litt dum, aggressiv, oppfarende og ikke så rent lite farlig, men det kan nok ikke levnes noe tvil om at de øltørste arbeiderklasseungene ble behandlet nokså, øh, råttent av forretnings mannen McLaren.

••

derfiksering gjør denne filmen mer kommersielt attraktiv. For femten år siden ville den blitt sett

HRp iiSB i

••

ERiN BROKOVICH Regi: Steven Soderbergh I rollene: Julia Roberts, Albert Finney, Aaron Eckhart Jeg kan ikke nekte for det. Jeg blir utvilsomt svært skeptisk til amerikanske filmer basert på sanne historier. Bedre blir det ikke når de omhandler en fattig alenemors heroiske kamp mot forurensende milliardkonsern. Sannhetssø

kamper gjør dette til en uhyre britisk opplevel se. Filmen kan således, og unnskyld at jeg nå uttrykker meg med akademisk distanse, være et historisk dokument av betydelig interesse og relevans. Også for folk som ikke er opptatt av ungdomskultur. Pensum i nyere historie i grunnskolen, tenker jeg vi kan si. Filmen er gjennomsyret av en fin, ungdom melig negativ kick ass-energi. Denne kunne lett ha gått tapt ved å filme de gjenlevendes pløsete ansikter i blomstrete sofaer, noe man heldigvis unngår. Bandet sitter i mørket, mens McLa ren har dratt på seg en sadomaske. Comebacket til gruppa må vi jo bare prøve å glemme, og denne dokumentaren ripper heldigvis ikke opp i de vonde minner, men förbigår hendelsen i stillhet. Sist, men langt fra minst: Dette er faen danse meg det mest crispy, vrælende, nasale og britis ke balletak av en rockdokumentar jeg kan hus ke å ha sett. Nils Anker

The Filth and the Furyer en dokumentarfilm med flere valører. Ved siden av opprøret, spli den og musikken følger vi naturligvis Sid Vici ous i graven. Poenger og uttalelser blir utdypet av svært mye bra footage fra engelsk fjernsyns og underholdningshistorie. Såvel Shakespeare og Benny Hill som "Top of the Pops" og gate-

oss med mimikk nydeligere enn noen gang. Det finnes imidlertid én helt utrolig irriterende rollefigur her: Alenemoren Erins kjæreste, den hårete og myke motorsykkelentusiasten George har like mye troverdighet som mobiltelefonselgerne i Buffalo-sko på Youngstorget, og buirde aldri fått lov til å ødelegge mitt helhetsinntrykk. Regissør Steven Soderbergh (hyggeligere bekjentskap fra bl.a. The Limey) har et godt grep om dette, og gjør et litt døvt utgangspunkt om til en litt fin film. Det overrasker meg likevel at han velger en såpass ukontroversiell fortelling

V-

?•

som dette, og man kan mistenke ham for å ha latt de økonomiske motiver råde. Likte du forresten Insider, vil du nok også like denne. Til tross for at dette egentlig er en litt mørkere historie, kan filmen beskrives som en litt solfylt utgave av nevnte film. En ting til: Erin Brokovich har noen ganske vanvittige, uspiselige og sjokkerende pengebejaende sluttscener. Legg merke til disse. Mange vil sikkert prøve å fortelle deg at dette er en av årets beste filmer. Ikke tro dem. Nils Anker

'\'vl'''o -'O <'

vt 5

.V;

\ \

kende, rettferdige og forsakende mennesker satt opp mot iskalde og skruppelløse penge maskiner innenfor den amerikanske juss. Ære være disse mennesker og så videre, men filma tisering av deres bragder blir det sjelden kunst av, folkens. Denne filmen er intet unntak i så måte, men allikevel en nokså solid opplevelse. Greit nok, den sklir nå og da litt ut i fjernsynsfilmenes forutsigbare verden, men henter seg inn blant annet ved varme og oppegående skuespiller prestasjoner. Spesielt søtt er samspillet mellom den lutfattige ("vi var fattige, men vi var reine" - avdød Ap-politiker) sekretæren Erin (Julia Roberts) og den litt fomlete og godhjertede advokaten, spilt av Albert Finney. Dessuten (når hun med brillene på NRK får lov til sånn, vil jeg også): Det hjelper unektelig på inntrykket at evigunge Roberts (for anled ningen heldigvis uten baseballcap og med egne meninger) sprader rundt i miniskjørt og overøser

NATT&DAG

XXIX

TOYAH HUNTING

Being John Malkovich Regi: Spike Jonze Smarteste på lenge.

Man on the moon

Regi: Milos Forman Må nok se den en gang til.

Pitch Black

Regi: David Twohy Nettopp fordi den er så gjennomført dårlig.

’Ijj jj

9BHH|

jFyl 1'nrpTH rmm

jjjiJjj J_i jjJJ _i |JJ li/tJ r||Xl- frlPP K *' . ”> ,'V i.,.,

IIJI

jp''

1 '

:..,

"%'% 'V‘

'.Jr* *

FiLm

flyHpfgHHj y J* ,

•

HÉfc»

;

H “"w*

WWWWHHBIIHK':

- .j^g^jilHßiß

b '>’ . '* .jjfr»*** < . '**' '' *.»**

i såmå

, Jjf * '

;, - "mäåååmßHHm ' *,1 '-h~,ih,‘.

*;!

ililliPll

y’ÉS^-?sB iÉÉwa .*. * • v%Jipitl: #P3?F - iP ' : -Hl? Slif8«?:JtlljÉ§r Jw. £111 : ' ll

•: II • W-.V i

111 *-4; ÆIR

e Ml 11111 -

. . I

i^åp-å^m. lp

sÆåmÆm/ å m li .':

Mæ. ' 7 • - * -a* ÉmMmSw " S åmmåÉå V

- *1

A-Å/

/ ».< \ HHii.: "

V .. ji fe,

- 1

%y«aSfc- mB&„ \ . .,, :; ll; %*ov ?-,-. - Tv.

MISSION TO MARS

PITCH BLACK

Regi: Brian De Palma I rollene: Gary Sinisie, Tim Robbins, Don Cheadle

Regi: David Twohy I rollene: Vin Diesel, Radha Mitchell, Co/e Hauser

Q Q Et lite øyeblikk, jeg skal bare legge Å meg ned på gulvet. Det er den nye *** greia mi, jeg jeg ligger ligger på på gulvet gulvet og og skriver skriver ___| greia mi, filmanmeldelser! Andre kan bare sitte pent i knirkestolene sine som tente lys mens de skriver, men ikke denna gutten nei. Jeg er en rebell. Så her ligger jeg og koser meg og skriver og drikker grønn Curacao. Det er en hel haug med fordeler med å ligge på gulvet: Mer blod i hodet og bra for ryggen. Enda viktigere er det at jeg føler meg fri og uanstrengt, alletåpelige konvensjoner om hvordan anmeldelser skal skrives kan

I # # ISe strekmunnen ien kontekst nå: Etter først åha sittet gjennom halve filmen L__J og og tenkt tenkt "Går "Går det det an? an? Går Går det det virkelig virkelig L__J

bare pelle seg til skogs og grave et svært høl i bakken. Dette er helt topp. Ulempen er at jeg får vondt i albuene og at det er umulig å se skjermen. Men det kan jeg leve med. Dette minner meg om at jeg måtte sitte på gulvet da jeg overvar pressevisningen av Mission To Mars. Det var ingen stoler igjen i salen. Det gjorde meg heller ingen ting. Det var verre med filmen. Den var helt teit. Den ville kanskje passet for tiåringer, bare at den er for skummel. Den er kanskje OK på video, med ostesmørbød og te til, men ikke på kino. Det blir for dumt. Ivar Winther

Ok, her er plottet. Et romskip med reinspikka stereotyper, deriblant en ond, ond morder, får systemsvikt og krasjlander på en øde planet, Man finner rester av tidligere besøkende, og klarer etterhvert å kartlegge hvorfor de døde: En gang hvert tjueandre år står planetens tre soler på linje og skaper total formørkelse. Dermed kan de kjøttetende aliensa, som forøv rig lydmessig minner mye om den nye oslotrikken og er skapt av mannen bak Godzilla, komme frem fra skjulet og glefse jordboerne i fillebiter. Her er mye å flire av. Skuespillerne fra Oz er nesten mer amerikanske enn amerikanerne seiv, men herkomsten skinner godt igjennom når de

' ' -V.V :V*.

'WM& *

Vj|k\> ||||

. ''Ä 113*111

i: i

••

I iMHIkDMhWiM

XXX NATT&DAG

an å seriøst sette navnet sitt til et slikt makkverk av en god damn sci-fi stinker?", gikk det plutselig opp for meg at Pitch Black egentlig ikke kunne blitt noe annet enn den cheesy klisjeen den er: Regissøren og manusforfatteren har tidligere skrevet blant annet Waterworld og G.l Jane og flere av de australske skuespillerne har bakgrunn fra "Home and Away", "Water Rats" og "A Country Practice".

•>

fyé '

-v jj|

,Är m#

V; ’,v|‘ i

i Jjj^H

jjfjl Man On The Moon Regi: Mi/os Forman Jim Carrey er et geni. Den grønne mil Regi: Frank Darabont Tom Hanks er et godt menneske. South Park - Større, leng re & usensurert

ti. Wk f' film

Regi:Trey Parker Banning er gøy.

i rå

Iél

r,$f *

i Æ

Æ "

sä&åSl&m . tpV r-

Jwl

V, «..'f-

-^jf

FiLm kommer med utbrudd som Crikey! Når hørte du sist en amerikaner si det? Pitch Black er høyst sitatverdig. Sånn som når rikingen overlever krasjet og sier "That'11 teach me for flying coach", eller når morderen med evne til å se i mørket går løs på skapningene med bare hendene og kaller en av dem "One Billy Bad Ass" og deretter "He just didn't know who he was fucking with". Sistnevnte spilles av Vin Diesel. Vin Diesel! Det må være det beste navnet jeg har hørt siden Dirk Diggler. Det er han som er kilde til mye av den ufrivillige moroa, men med god hjelp fra de øvrige stakkarene. Som enhver skikkelig stinker har den et stort kultpotensial. Det blir ikke bunnkarakter, nettopp fordi den gjør så godt den kan og inneholder uttrykk som "We're off this rock" når noen av dem endelig klarer å rømme. Men nå må du snart ta et hint, Twohy. Når du står bak noen av Hollywoods største flopper er det på tide å revurdere evnene dine. Det gjelder ikke minst alle produsenter som velger å bruke penga sine på deg også. Toyah Hunting

SCREAM 3 Regi: Wes Craven I rollene: Neve Campell, Courtney Cox, David Arquette, Parker Posey, Patrick Dempse Jammen har ikke Wes Craven klart å lage sin tredje Scream-film på eneste | fornuftige måte: Den som beveger seg fra ironi til parodi. Dermed punkterer Craven alle sine selvutviklete regler og skremmende virkemidler, slik de er brukt i hans mange tidligere filmer. Craven vrenger heller de sedvanlige skrekkmomentene sine til her å fremstå som komiske: Seiv om filmen inneholder skvettescener som gjør at du hopper minst en halv meter opp av kinosetet, sitter du samtidig og ler av de tøysete overdrivelsene som hele tiden dukker opp i kjølvannet av dette. Scream 3 er altså en parodi på en parodi samt de beslektede forgjengere, men samtidig på hele skrekkfilmsjangeren og dennes fremste beundrere. Meta OD! Med Scream 3 befinner vi oss i Hollywood, under innspillingen av filmen Stab 3: Return to Woodsboro, og mystiske ting begynner naturligvis å skje. Dette åpner for velkjente slaktescener, men også for at den iherdige journalisten Gale Weathers snart tropper opp på åstedet

og setter i gang sin private etterforskning (slik hun har gjort så mange ganger før). Men her begynner samtidig den intrikate sammenkob lingen av filmens originale karakterer og deres etterapere på filmsettet i Hollywood, Spesielt underholdende er samspillet mellom den opprinnelige Gale Weathers (Courtney Cox Arquette) og kvinnen som spiller henne i Stab 3 (Parker Posey, best kjent fra independent-filmer som Dazed and Confused, Henry Fool og Bas quiat). Disse to karakterene kler hverandre godt, og danner grunnlaget for mye moro underveis i selve Scream 3. Dette skyldes nok aller mest Poseys talentfullt komiske skuespillerarbeid. Ved siden av "Miss" og Miss Weathers, står Dewey (David Arquette) i egen mundur, og med all sin klønete sjarme forsøker han å være minst like beintøff som sist, noe som heller ikke her er særlig overbevisende. Det er nettopp derfor det er gøy. i dette mener jeg for øvrig at mye av styrken til Scream 3 ligger. Den er selvironisk, men på en langt mer sjarmerende måte enn forrige gang. Denne filmen prøver ikke å være så smart som sin forgjenger gjorde. Scream 3 går heller inn for å være litt plump og tullete, og det får den til på en riktig underholdende måte. Derfor liker jeg filmen ganske godt. Maria Furst

fli

åm 'Æim

ÆSm.

|lp'

4*WSr

im . Wgåi

t .ji

‘Sg ;

BBBg& ’ • «mm Wfåmm

•St'éPt

SKYGGER I NATTEN i

i Regi: Andreas Dresen I rollene: Meriam Abbas, Dominique Horwitz, Michael Gwisdek, Susanne Bormann, Oliver Bässler Sosialrealisme er kult. Da jeg var liten elsket jeg dette. Jeg og en kompis pleide å leke arbeidsledige danske narkovrak og skolestilene mine var preget av piss, spy, rulletobakk og overdreven bruk av a-endelser. Dette er et syn jeg har delt med mange av våre norske filmska pere, og vi får våre doser også i den prisbeiønte Skygger i natten. Lik skjønne Short Cuts og nesten like skjell settende nye Magnolia følger vi her ulike enkeltskjebner hvis historier krysser hverandre av og til. Vi møter et alkoholisert uteliggerpar, en gjeng punkere, en bondsk horekunde og dennes mindreårige fangst, pluss en gammel forretningsmann som er tvunget til å ta seg av en liten angolansk gutt han dumper borti på flyplassen. Deres forkrøplede, skadeskutte og haltende liv skildres gjennom én natt i Berlin.

BW H

BBR.

*««

Jf mJr

„.<s :

f™1

i t

rlsiL Hfck

'fe.-k£

jH JMP

I *

NATT&DAG

XXXI

MARIA FURST

Regi: Paul Thomas Anderson Lang og god.

Being John Malkovich Regi: Spike Jonze

g~* *11“ •jj*s«. ::.... :L C ::"I! !!

Syk i hodet. Man on the Moon

::: ::: :::

Rubieors

Regi: Milos Forman Stor kunstner.

... hvor en norsk filmregissør forteller oss om sin siste kinoopplevelse. Denne gangen: Thomas Robsahm om Magnolia. "Magnolia er en meget, meget bra film. Den er voldsomt modig, bl.a. fordi regissøren tør å bruke så lang tid på å forføre oss. Og etterpå sitter man igjen sjokkskadd. Jeg synes den er bedre enn Short Cuts, som den henter hovedinspirasjonen fra. Den tar det også mye lenger enn f.eks. Fight Club som tematisk har noen likheter. Ved sangnummeret i midten sattjeg og gapte og tenkte at "dette går ikke an". Jeg hadde jo med et sangnummer i S.O.S, men ikke mer enn i tjue sekunder, mens Paul Thomas Anderson lar det gå i mer enn tre minutter! Jeg ble både sur på grunn av at jeg ikke turde tilsvarende seiv og samtidig oppmuntret til å prøve liknende dristige grep i fremtiden. Det går fremdeles an å sjokkere innenfor dette mediet! Og hvordan kom han på ideen til den avslutningen?! Det ga meg nok en bekreftelse på at man skal tørre å gjøre det man brenner for seiv om konsulentene skriker "nei!". Dessuten vil jeg reservasjonsløst tilføye at Tom Cruise var fantastisk. Han ble helt klart forbigått under Oscar-utdelingen."

FiL_m :

Høres strengt ut? Helt enig, men dette er faktisk en morsom film. Til tross for at veldig mange oppfører seg veldig dårlig mot hverandre, er varmen, medmenneskeligheten og empatien alltid like om hjørnet. Man legger faktisk merke til at samtlige sentrale personer, seiv de mest dyrisk selvopptatte og håpløse har menneskelige trekk og noe godt i seg. Vakkert, ikke sant? Spesielt fin er historien om rørslige, ensomme og kjærlighetssøkende Jochen fra utkant-Tyskland, og hans møte med den tilsynelatende kyniske og narkoinfiserte hora, Patty. Sterk er også fortellingen om den utbrente hvitsnippen Peschkes noe motvillige omsorg for en liten flyktning. Filmen har dessuten noen prisverdige skildringer av tyske myndighetspersoner. Tysk kvalite, som man sier. Altså ingen grunn til å vente til den kommer på NRK2. Nils Anker SLAM Regi: Mare Levin I rollene: Sau! Williams, Sonja Sohn, ___] Bonz Malone, Beau Sia Spillefilmdebutant Mare Levin serverer oss her litt god, gammeldags amerikansk negerproblematikk. Talentfulle Ray Joshua blir pælmet i fengsel for en marihuana-bagatell. Her freestyler han seg ut avtruende situasjoner, og hans iboende forkjærlighet for poesi blir ytterligere vekket til live når han møter Lauren Bell, lærer for fengselets skriveklasse. Sammen med intellektuelle, litt etnisk oppkledde Lauren, søker han ved hjelp av poesi og ordets makt, en vei ut av voldsspiralen de svarte har blitt undertrykket til å befinne seg i. Vold og narko holder Ray og hans brødre nede, de er fremdeles slaver og i ferd med å utslette seg seiv. Kun gjennom diktningen kan de gjenvinne stoltheten, samholdet og freden. Hørt det før? Jeg tviler ikke. Problemstillingene er uten tvil både viktige og riktige, men denne måten å fremsette dem på er umiskjennelig lik ting vi har vært borti tidligere. Nå har jeg, naturlig nok, lite belegg for å uttale meg om de fargedes virkelighet i USA, men denne filmen er breddfull av klisjeer. Her gir jeg dere en også: Klisjeer gir ofte uttrykk for sannheter. Og dette er et stikkord her: Realisme. Dokumentarisk stil, håndholdt kamera og improvisert spill gjør dette til en historie man faktisk tar seg seiv i å tro litt på. Filmen har dessuten en fin dynamikk og rytme i dialogen, og kun ved et par anledninger ledes skuespillerne gjennom improvisasjonen ut i overspill. Hip hop har fått fotfeste i en del rare miljøer de siste årene, og denne utviklingen vil nok ikke avta med Slam. Plutselig ble det veldig riktig å anerkjenne de litterære mulighetene i rap, og filmen har således vunnet en rekke priser, blant

XXXII NATT&DAG

annet i Cannes. Man kan nesten undres om Slam i all sin nesten irriterende politiske kor rekthet, vil bli bedre mottatt av høyhalserkledde flinkiser på kontinentet enn av det fargede amerikanske hjemmepublikum. Anbefales på det varmeste til samfunnsfag lærere med SV-sympatier, cand.mag.grad og hjertet på rett plass. Nils Anker THE WAR ZONE Regi: Tim Roth / rollene: Tilda Swinton, Ray Wilson, Freddie Cunliffe, Lara Belmot De siste årene er det blitt mindre og mindre kontroversielt å behandle temaet incest i det offentlige rom. Dette gjelder også i kinosalen. Men sjelden blir emnet viet den oppmerksomheten det fortjener når det tas opp på film. Ofte blir det druknet i andre menneskelige skjebnehistorier og på den måten mister temaet sin alvorlig gripende og tragiske dimensjon. Det kanskje mest provoserende eksempelet på en slik uverdig behandling av problemet, finner vi i Ulu Grosbards The Deep end of the Ocean, hvor kreft, alkoholisme, arveoppgjør og altså incest blandes i én senti mental suppe og derfor mister all evne til å røre. Seksuelt misbruk er et sårt og vanskelig emne som i alle fall trenger en hel film alene å utspille seg på. Det får temaet heldigvis i Tim Roths regi-debutfilm The War Zone. Men ikke på Thomas Vinterbergs Festen-vis: The War Zone er adskillig mer direkte, og den skildrer de vonde hendelsene rundt et seksuelt misbruk idet det skjer, ikke 20 år etterpå (slik Vinterberg gjør). Tim Roth er skuespilleren de fleste vil huske som Mr. Orange i Reservoir Dogs, eller som mislykket veikroraner i Pulp Fiction. Nå har han altså beveget seg bak kamera og ned i instruktørstolen. Der sitter han trygt og godt -så godt at han ikke er det minste opptatt av å fremstå som kultfilm-regissør. The War Zone er nemlig reinspikka engelsk arbeiderklasse-realisme, og den fungerer akkurat som den skal: filmen tar deg på sengekanten og velter innvollene dine rundt, slik at du sitter igjen med en kvalm for nemmelse av at alt er fortvilende galt i dette filmatiske universet. Virkeligheten i denne filmen er vond å fordøye, og det tar lang tid - minst like lang tid som det bør ta å bearbeide slike sterke inntrykk. Den tragiske historien er hentet fra forfatter Alexander Stuarts roman med samme navn. Boken kom ut i 1989, og vant Whitbread-prisen for beste roman samme år. Dommerne måtte imidlertid trekke prisen tilbake etter press fra innflytelsesrike grupper som ble støtt av bokens rystende innhold. Vi får håpe at folk ikke lar seg skremme av Tim Roths film, til tross

for at historien her sannsynligvis fortelles med enda sterkere virkemidler enn det romanens bokstaver gjør. Bilder virker sterkere enn ord, og kan man vise styggere filmbilder enn av en far som förgriper seg på sitt barn? Du kommer kanskje til å gråte, du kommer helt sikkert til å bli kvalm og sint, men du kommer også til å tenke at denne filmen er viktigere enn de nevnte bivirkningene av den. Maria Fiirst TOPSY-TURVY

hvilket enormt talent han har når det gjelder å skildre mellommenneskelig forhold på en gri pende og personlig måte. Leigh overbeviser også med noen andre vellykkede fortellergrep, særlig når han velger å belyse denne biografiske filmen med kommenterende episoder fra Gilbert og Sullivans største suksessforestilling, The Mikado. På denne måten blir Topsy-Turvy en vekslende fortelling fra liv og scene, og kombinasjonen beriker filmens handling mer enn den roter til. Men det er egentlig, i overført betydning,

Regi: Mike Leigh I rollene: Jim Broadbent, Allan Corduner, Lesley Manville, Shirley Henderson, Dorothy Atkinson Det legendariske tospannet William S. Gilbert og Arthur Sullivan var radarparet som skrev og iscenesatte mangfoldige operetter i et av Londons mindre teatre på slutten av 1800-tallet. Gilbert var manusforfatter og instruktør, mens Sullivan komponerte musikken. Det kreative forholdet deres fikk imidlertid en knekk da sistnevnte gikk lei de repetitive historiene førstnevnte skrev, for disse handlet alltid om magiske drikker med dertil hørende forvandlingsintriger. Det var med andre ord ikke tilfeldig at Gilbert også lød betegnelsen "The King of Topsy-Turvy-land" (kongen av bakvendtland). Mike Leigh har skrevet manus og regissert sin film på bakgrunn av det han vet om disse virkelige, men i dag relativt ukjente personene. Og som denne regissøren har gjort i alle sine tidligere filmer ( Naked, Hemmeligheter og løgner og Karrierekvinner), viser han også her

myten om det kunstneriske diktersinnet som portretteres i denne filmen. Med humor og selvinnsikt skildres den knotete skapelsesprosessen, fra den starter som krøllete setninger på en bunke ubrukelig papir, til den ender med slakt eller hederlig omtale av en pinlig ærlig kritikerskare etter første presentasjon - i dette tilfellet uroppsettelsen på teatret. Underveis virker kunstnerlivet som en evig berg- og dal bane, og dette aspektet vil jeg tro at mange i publikum kan bifalle og kanskje til og med kjenne seg igjen i. Likevel er det noe ved filmen som trekker totalopplevelsen ned fra de helt store høydene i Mike Leighs filmkarriere. Muligens skjer dette fordi Topsy-Turvy er for blankpolert og rund i kantene. Den kommer heller ikke med de store overraskelsene. Seiv om historien som fortelles er sann, og i og for seg interessant, mangler den det særegne og rørende trekket Mike Leigh vanligvis pleier å signere filmene sine med. Maria Furst

. ;- ' V . ; ' .. • ;/v j

Msjaa|IÆ..

rjgpshTjP

.Å '

ilk

_ J**J ~J|*

JjJJJj

“

hr!

tlllllr 1 . Ilt

FinnES

noRGEE

HE5TE

nfl

fire

E¥ER!

Fra og med mai 2000 lages Natt&Dag i fire forskjellige utgåver: Tromsø, Trondheim, Bergen og Oslo in 11111

ir I 1111; II

öl

*•>

fgg

UIDE DEN ANDRE SØSTEREN

kunne blitt en videreførende

Regi:Garry Marshall I rolleneJuliette Lewis, Diane

nyskapning av 60-tallets Thomas

Keaton, Giovanni Ribisi, Tom Skerritt

VELVET GOLDMINE

dårlig gjort av ham.

Maria Fiirst

FIGHT CLUB

tynn, mysende rockejen-

Regi: David Fincher I rollene: Edward Norton, Brad

ler hun bare litt opprørsk datter til

Hei venn. Her kommer en .

vå. Sist var det Tid for mer ømhet

pl „, -jHftl

I fl

altså Den andre søsteren med Dia ne Keaton. Prøver hun på en ima

ge-endring, så vil jeg rope høyt: Du var mye søtere før da du var tøff,

’|

Juliette er denne gang Den andre søsteren, det vil si Carla som kom til verden med litt mindre håndbagasje enn sine storesøstre. Hun bor sammen med sine rike for eldre i San Fransisco og forsøker å løsrive seg fra sin dominerende mor. Filmen kunne godt hatt undertittelen "Hvordan takle at til bakestående folk også er bærere av menneskerettigheter? - en dra matisering av HVPU-reformen og dens mange konsekvenser". Fil men lager tusen på tusen av røren de (?) scener ut av folks fordom mer om PU’ere, og det er helt for jævlig når du tar deg seiv i å snufse "å så søtt at de kysser enda de er

||||||

Jeg liker sjelden filmer om om

jjBBjj

folk med hjerneskader, særlig ikke de som det konservative Hollywo od klarer produsere. Skuespillerne digger sikkert å gjøre slike roller, men de gjør sjelden en god jobb,

Carla og kjæresten hennes Danny ligner i hvert fall ikke på noen jeg har møtt. Dessuten fremmer filme ne heller fordommer og stereoty

Ingvild Torsen

EVENTYREREN THOMAS CROWN

rocken. Lek med kjønnsidentite ter? Sminke på menn? Outrerte

kerhets skyld sett den to ganger

kostymer? Høyt hår? For noe for

og joda, det er en komplisert og

banna mas.

ganske skrudd historie, men den holder vann.

som prøver å oppspore Brian Slade ti år etter at denne dalte fra pop

selskap. Han lider av insomnia og

stjernehimmelen. Slade arrangerte

følelseskulde og prøver å lindre smerten ved å handle en masse

villige til å følge ham i sin lek med

hjelper noe særlig. Større suksess

virkelighet og identitet.

har han med å oppsøke samtalete

På den ene siden er dette en

rapigrupper for folk som har alvor

hyllest til en genuint oppfinnsom

lige sykdommer. Enda større suk

epoke innenfor populærkulturen,

sess har han når han sammen med

på den andre siden er det en trist

Tyler Durden (Pitt) finner på noe

og desillusjonerende film som lig

som absolutt alle gutter og menn

ger alt for tett opp til tradisjonelle,

fantaserer om og har lyst til fra tid

nitriste "rockumentarer".

til annen, men som svært få tillåter seg med mindre de er drita. Jeg

Jeg kom plutselig på at jeg jo hadde en ganske intens

snakker om god, gammeldags slås

Bowie/Ziggy Stardust-periode

sing.

seiv, en gang da jeg var i 14-års alderen. Men da gikk jeg også i fla

skap mellom menn og å gjøre opp

neilskjorter og i en grønn jakke

rør mot det kontrollerte, materia

med det tyske flagget på.

listiske, feige og sikkerhetshyste riske kaffebar-samfunnet vi lever i. En film som tar de undertryktes

Det er vel ganske åpenbart at jeg ikke skjønner meg på dette.

Bjørn Gabrielsen

parti med fascistiske midler. Men ikke la deg skremme av at den tar

WEST BEYROUTH

opp tildels alvorlige temaer. Det er

Regi: Ziad Doueiri I rollene: Rami Doueiri, Mohamad

en morsom og positiv opplevelse, en film det er lett å se.

Chamas, Rola Al Amin

Ivar Winther

Kebabsploitation om to unge bestekamerater i

TRE MENN OG ET TREBEN

Beirut og krigen som for-

Regi:Aldo, Giacomo

mer deres liv. Heftig og suggere

I rollene: Cataldo Baglio, Giovanni

rende uten å bli fjollete. På en

Storti, Massimo Venier

måte kan man si at dette er en film

De tre komikerne "Aldo",

om hvordan Natt&Dag-lesere ville

"Giacomo" og "Giovan-

opplevet en borgerkrig. Høres ikke

ni" møttes på pantomi-

det mer interessant ut enn hvordan

Thomas Crown Affair

meskole i Roma, og deres mangeå

papp-klisjéer oppfører seg som

anno 1968 er en stilistisk

rige samarbeid resulterte i at den

heiter under Andre Verdenskrig i

studie innen filmkunst,

ne road-movien ble sluppet for to

Redd Menig Ryan ?

det samme kan ikke sies om den rykende ferske "remake'en" av fil men. Det vil være å banne i kjerka. Her er Steve McQueen er byttet ut med Pierce Brosnan og Fay Duna way fornyet med Rene Russo. Den kriminelle handlingen er lagt til et museum fremfor en bank. Det hele peker i retningen av at 1999-ver sjonen er light-variant av origina len. Og soft. Soft light. "I have all the characteristics of a human being

nemlig sitt eget attentat på sce nen, og så langt var ikke fans'en

greier til leiligheten sin, uten at det

Russo, Denis Leary

féUSi Hi

list med herlige rødsprengte kinn

cet, som jobber for et forsikrings

I rollene: Pierce Brosnan, Rene

i^M#j

Ve/vet Goldmine har en slags rammehistorie om en ung journa

som Jack, en ekte slave av rottera

Regi: John McTiernan

•^•-r;f1

m/meis har det alltid hvilt noe dypt uforståelig over glam

helt sant, jeg har for sik

pier framfor å utfordre dem. Det er for ille.

For oss som bruker flan nellskjorter og ryggsekk

skikkelig godbit. Det er

Fight Club handler om felles-

mongo". ||||

>s—*

Vi møter Edward Norton i rollen

Juliette!

Ewan McGregor, Christian Bale, Eddie Izzard

Pitt, Helena Bonham Carter, Meat Loaf

mødre med rekordlavt østrogenni

med Shirley MacLaine, og nå er det

Regi: Todd Haynes I rollene: Johathan Rhys-Meyers,

Lewis? Før var hun en

de filmene hun spilte i, men nå spil

Toyah Hunting

Crown Affair. Og det er skikkelig

Hva er det med Juliette

te som gjorde utrolig mye gæernt i

lenge før poenget var nådd.

Bemerkelsesverdig er det at Die

år siden til voldsom respons fra det

En god del av scenene i denne

italienske publikum. Hele åtte milli

filmen er virkelig enormt fengen

oner har fått den med seg hittil, og

de, og kunne vært brukt som rekla

det er bare innenfor de ivrig gesti

me for hva det skulle være. Kombi

kulerende bartemennenes lande grenser. Historien om de mislykkede

nasjonen unge libanesere på Apa che-aktige sykler, pologensere, slengbukser og utbomba storby er

jernvarehandlerne som får den

rett og slett utrolig heftig, rent fil

enkle oppgave å frakte en verdifull

matisk. Kanskje Bennetton har

kunstgjenstand i form av et treben

spist hjernene våre. Eller kanskje

til deres felles svigerfar i tid til Gia

unge libanesere på sykkel skal ha

comos bryllup, er sjarmerende

lov å føle seg tøffe, de også.

but not one discernible emotion except greed

Hard- regissør John McTiernan har

uproft utført, filmen flyter helt og

and disgust."

laget denne smørfilmen.

holdent på kjemien og energien

skyldes ikke at hovedpersonene

komikerne imellom. De prøver ikke

går i de samme klærne og liker den

å være dyktige skuespillere, men

samme musikken som vi på slutten

bruker seg seiv i rollene som lite

av 70-tallet/begynnelsen av 80-tal

Patrick Bateman

•••:•

I Eventyreren Thomas Crown (som forøvrig fører seg inn i en Mord, voldtekt, Huey Lewis & The News ... Bret Easton Ellis' American

::jj:

Psycho er omsider blitt filmatisert, og regissør Mary Harron / ShotAndy

•

Warhol) har fanget en uforglemmelig Patrick Bateman ien sjeldent vellykket

og sylskarpt satirisk adapsjon. Og nå vil vi at du skal se den sammen med oss!

Denne begivenheten skjer allerede torsdag 11. mai og etterfølges av en

endeløs rekke av dustete og misvi sende norske filmtittel-oversettel ser) fungerer Brosnan og Russo som livløse dukker åla Barbie og Ken, hvis eneste funksjon er at de

beveger seg etter riktig instruk

aldri så liten morderisk fest på All Nations international Bar, Bryggegt. 9, Aker Brygge. Visningen finner sted på Felix Kinosenter, Aker Brygge.

sjon fra McTiernan. Russo er påfal

lende innholdsløs. Det beste ved Det du må gjøre er enten å klippe ut denne kupongen og sende den til

NATT&DAG, Hegdehaugsvn. 24, 0352 Oslo, eller sende en e-mail til

’

•

koren.furre@nattogdag.no innen fredag 6. mai. Vær OBS på kort frist.

’

c <u w-o c (u

• • :

: o •9: 0)

Førstemann til mølla-prinsippet gjelder. De heldige får billetter for to i posten. -

hennes rollefigur er bekledningen, og det sier vel egentlig nok. Med sin glamorøse filmstil og vekt på det ytre hva gjelder valg av :

i ;

skuespillere, har McTiernan dess verre klart å ødelegge en god idé

-—............. ™-v..-..-_-'.'-„'_l_ _ i

XXXIV NATT&DAG

og en film som med sitt manus

At West Beyrouth føles så nær

selvhøytidelige samfunnskviser

let. Den føles nærere fordi Tarek

uten annet mål i livet enn å sjekke

og Omar, seiv i krigens Beirut, ikke

damer og kose seg. Helst i den

bare tenker på krig. De fascineres

rekkefølgen.

først av krigen, ikke for krigens

For å få fullt utbytte av denne

egen skyld, men av helt andre

filmen som utfra klærne og musik

grunner. Når de går lei av tingenes

ken ser ut til å være spilt inn rundt

tilstand skyldes ikke heller det sel

1985, er det nok en fordel å kjenne

ve krigen, men alt det andre de

Italia godt. Mange av vitsene er litt

savner. Hele veien handler det om

for interne til at utenforstående kan gjøre annet enn å stusse, nikke og smile - ta parallellene de trekker til italiensk fotball, for eksempel. Der fait i alle fall jeg ut jeg fait ut

sex, sukkertøy, sigaretter og super-8. Sånn er det mennesker er. Sånn er i hvert fall jeg.

Bjørn Gabrielsen

"•»

HXnDEUXDE Musikkvideogeni Spike Jonzes

som kultfilm-regissør. The War

Cooder. Musikken er bra, men man

iscenesatte mangfoldige operetter

Stivbent film som egentlig skulle

spillefilmdebut. Surrealistisk, mor

Zone er nemlig reinspikka engelsk arbeiderklasse-realisme om det

får aldri høre en hel sanq. Kjøp ski

i et av Londons mindre teatre på

ha vært en episode i NRKs drama

va. (BG)

slutten av 1800-tallet. Mike Leigh

satsing "Fire høytider". Ordinært

som, sexy og svært bra. Avdekker enda et behov vi ikke visste vi had

ALT OM MIN MOR

begge kjønn. Melodrama som ikke tyr til snørr og tårer i sin oppvis ning av hvor mye et menneske kan bli utsatt for og samtidig komme ut av det med vett og selvironi i behold. (TH)

FIGHT CLUB Regi: David Fincher Vi kan kaldt slå fast at David "Seven" Fincher reiser kjerringa etter fadesen med The Game. Det te er en forbausende oppegående film om moderne menn, deres pro blemer og løsninger. Et opprør mot det kontrollerte, materialistis ke, feige og sikkerhetshysteriske kaffebfer-samfunnet vi lever i. (IW)

MAGNOLIA Regi: Paul Thomas Anderson Gjør deg klar for en filmopplevelse utenom det vanlige! Her brukes sterkere skyts på en uvant og ner vepirrende måte, noe som gjør denne’filmen uhyre interessant. Regissør Paul Thomas Anderson skritterfra en yppal lekenhet med film-mediets virkemidler i Boogie Nights, til her å avsløre en dyp og overbevisende innsikt. (MF)

MAN ON THE MOON Regi: Milos Forman Jim Carrey reiser kjerringa etter å ha vært gummimann altfor lenge, og er intet mindre enn fantastisk som "song and dance"-wackoen Andy Kaufman. For en gangs skyld er det greit å ikke vite om man skal le eller gråte, her i Milos Formans gjenskapelse av en av Amerikas største moromenn gjennom tide nes altfor korte karriere er det god tid for begge deler. (TH)

SOUTH PARK - STØRRE, LENGRE & USENSURERT Regi: Trey Parker Helaftens musikalutgave avTV serien. Veldig stygg og ufattelig morsom. Avansert bæsjehumor og hets av absolutt alle befolknings

det gjør vondt å se på. (MF)

om disse virkelige, men relativt

Samira fra Irak forelsker seg, uten snev av humor, generell under

DEN GRØNNE MIL

Regi: Mons Hemgren og Hannes Holm

ukjente personene. Men Topsy-

TRE KONGER

Turvy er dessverre blitt litt for

Regi: Frank Darabont

Regi: David O. Russel

Fornøyelig fortelling om unge

holdningverdi eller noe nytt å kom me med i det hele tatt. Se heller

Gripendefortelling om dødsdøm

Drama-action-eventyr-komedie om

voksnes kaotiske liv, laget avfolka

blankpolert og rund i kantene. Den kommer ikke med de store over

te og deres fangevoktere i USA på

som ga oss Adam og Eva for noen

raskeisene og den mangler det

tredvetallet. Tom Hansk gjør vei i

gull-lystne amerikanske soldater som kommer over et kart over

år siden. Til tider litt langdryg og

særegne og rørende trekket Mike

vellinga nok en gang. Er du ute

Saddams hemmelige gullager

utroverdig, men akkurat skjev og

Leigh vanligvis pleier å signere fil

SNEEN PÅ SEDERTRÆR NE

etter opprivende, vakker, langtruk

under en rutinekontroll i rumpa på

snål nok til at den holder publikum

mene sine med. (MF)

Regi: Scott Hicks

ken og litt patetisk opplevelse, bør du se denne. (IW)

en fyr. Kartet, altså, ikke gullreser

i stolene. Bibbi Andersson i god

Tålmodighetsprøve om hvordan

voiret. Biljakt, høyt tempo og moro

form. (BG)

etniske japanere bosatt i USA had

DEN TALENTFULLE MR. RIPLEY

the ride. (TH)

Ganske spennende okkultismedra

Regi: Pixar Animation Studios

ma med sleipingen Johnny Depp

om rikfolk og folk som vil være

De dataanimerte dukkene til Andy

som leter etter gamle svartekunst

venner med rikfolk, intrikat og dys

er tilbake i velkjent stil, men med

bøker rundt om i Europa. Se opp

ter film som på en troverdig måte skildrer hvordan det kan klikke for

en ny og svært vellykket vinkling i

for svulstige Seigmen-sekvenser.

denne andre leketøyshistorien. I

(IW)

folk. Anbefales på det kjøligste. (IW)

Toy Story 2 blir Woody kidnappet av den slemme dukkedealeren Al.

DOGMA

Dette byr på store problemer, som

Regi: Kevin Smith

SKYGGER I NATTEN

heldigvis er underholdende for oss

Godkjent fra Kevin Smith/Silent

Regi: Andreas Dresen

å se på. (MF)

Bob ( Clerks, Mallrats, Chasing Amy) om to forviste engler som vil

ØST ER ØST

natt. Prostitusjon, vold, junk og

Regi: Damien 0'Donnel

regnvær, men allikevel humor og varme. Tyskerne kan mer enn å

Deilig, lun svart pakistansk-engelsk humor om en særs forvirret blan

lage krig og gode biler. (NA)

dingsfamilie i Salford satt i 1971 når the swinging sixties endelig har

Regi: Neil Jordan

som fort kan bli endimensjonalt og

Neil Jordans filmatisering av Gra ham Greenes roman The end of

deprimerende. Dette er noe du har

irriterende fengende melodiene.

godt av å se. (TH)

Kjærlighetstragedie fra det ultra

the Affaire r blitt et slående vak

ortodokse miljøet i Jerusalem,

kert filmdrama om den ekte kjær

laget på avstemt og vakkert vis. (BG)

bare å slå ut håret for regissørens

SCREAM 3

majestetiske evne til å formidle kjærlighetens sanne vesen, inklu

AMERICAN BEAUTY

dert dennes meningsløshet. Dette minner oss likevel om at den enes

Regi: Sam Mendes Tragikomisk om verdien av skjønn

te kjærlighet som ikke erforgjeng elig, er kjærligheten til Gud. For den er udødelig. (MF)

THE FILTH AND THE FURY Regi: Julien Temple Rockdokumentar om Sex Pistols' fødsel og død. Full av negativ, vræ lende og veggpissende ungdoms energi. Et lite stykke Storbritannia (NA)

THE STRAIGHT STORY

Den er heller svært så sær, men

karakteristiske voldelige, skumle og okkulte elementer helt fravæ rende. Her møter vi isteden 73-år

numero uno, nå også som used

gamle Alain Straights i det han bestemmer seg for å slutte fred

mest grusomme sekvensene er i

med sine fortidige fiender og gam

grunn skånsomt filmet - men kan

le svik. (MF)

skje ikke nok til at folk som ikke orket boken heller ikke kan anbe

THE WAR ZONE

fales å se filmen. (BG)

Regi: Tim Roth Tim Roth er skuespilleren de fleste

I rollene: John Cusack, Cameron

KADOSH - DE HELLIGE Regi: Amos Gitai

vanlig vellykket filmatisering. De

Diaz, Catherine Keener, Orson Bean

tinger. (IW)

Spellemann på taket som indepen dent-film fra midtøsten, uten de

lighetens altfor høye pris. Det er

het og fornektelse. Går dessverre fra å være vittig og usentimental til småklissete og liksomdramatisk mot slutten. (TH)

ANY GIVEN SUNDAY Regi:Oiiver Stone Amerikansk fotball for alle penga. Drillpiker, store stadion'er, og moderne gladiatorer i vakker flom

vil huske som mislykket veikrora

å si om dem. (BG)

ANYWHERE BUT HERE Regi: Wayne Wang Varm og nær film om mor/datter forhold. Intelligent og småmor somt utført. Litt langtekkelig, kan

di. Craven vrenger de sedvanlige skrekkmomentene sine til her å fremstå som komiske slike: Seiv om filmen inneholder skvettesce ner som gjør at du hopper minst en halv meter opp av setet, sitter du samtidig og ler av de tøysete over drivelsene som hele tiden dukker

SLAM

pult trångsynte folk flest er i sånne spørsmål. Meget bra. (IW)

get seg bak kamera og ned i instruktørstolen. Der sitter han

Regi: Wim Wenders Langtekkelig men fin dokumentär om aldrende kubanske musikere, med helt overdreven fokus på Ry

finurlig vis. Selve historien i Sha kespeares småtragiske komedie drukner i en rekke flåsete musical innslag og noen fiffige koblinger mellom høy- og lavkultur. (MF)

ge, liksom-frustrasjon om en sam livskrise i en av Amerikas mange forsteder. Klisjé på klisjé med total mangel på noen som helt dybde og innsikt kulminerer i en klissklassete happy ending som man rett og slett ikke har godt av å se. (TH)

ERIN BROCHOVICH Regi: Steven Soderbergh Konvensjonelt og tidvis usympa

°4° III

et industriforetak. Oppegående og søte prestasjoner både av Julia

MISSION TO MARS

Roberts og Albert Finney, men

Regi: Brian De Palma

aldri nok til å overdøve dollarteg

Barnslige greier om å reise til Mars.

nene i regissør Soderberghs øyne.

The Abyss var mye bedre. (IW)

(NA) NA = Nils Anker

PITCH BLACK

MF = Maria Furst

Regi: David Twohy

BG = Bjørn Gabrielsen

Godlynt sci-fi stinker fra folka bak

TH = Toyah Hunting IW = Ivar Winther

G.IJane, Godzilla og Waterworld.

Et oppkomme av sitatverdige replikker, bare du kommer deg gjennom første halvdel med billige Ufrivillig morsom fra ende til annen. (TH)

SLEEPY HOLLOW Regi: Tim Burton Burton er blant de ytterst få som kan slippe unna med kostymedra maer. Men det gjør han ikke her. Denne gotiske karamellen er sant nok fin å se på, men faller igjen nen bare Johnny Depp som tar i et

tak og leverer en interessant rolle figur. Alle andre bare vimer rundt med parykk. (IW & BG)

Ray Joshua finner at veien ut av teten ligger i poesi. Klassiske afro amerikanske og viktige klisjeer presentert på en troverdig måte av improviserende skuespillere. Årets mest politisk korrekte? (NA)

BOYS DON'T CRY Sterk og redelig beretning om gutt

tatt av å sette sammen filmen på et

nom på manussiden. Det er i grun opp i kjølvannet av dette. (MF)

Regi: Michael Mann

fanget i jentekropp, og hvor for

Regi: Rob Reiner Rob Reiners skuffende unødvendi

Regissør Branagh har blitt for opp

som beveger seg fra ironi til paro

THE INSIDER

BUENA VISTA SOCIAL CLUB

er det minste opptatt av å fremstå

den eneste fornuftige måten: Den

skje? (IW)

Regi: Kimberly Peirce

THE STORY OF US

Regi: Kenneth Branagh

grøss og bråkete kræsjlandinger. å lage sin tredje Scream-film på

volden, narkotikaen og destruktivi

ner i Pulp Fiction. Nå har han beve

trygt og godt - så godt at han ikke

Regi: Wes Craven Jammen har ikke Wes Craven klart

Regi: Mare Levin Men det er vanskelig finne på noe

DANSER MED SHAKES PEARE

tisk om en tøff kvinnes kamp mot

delig og forfriskende om et tema

The Straight Story er regissørens

Regi: Spike Jonze

vil medføre at universet bryter sammen. Alternativ film for strei

ankommet Salford i 1971. Uhøyti

ikke på tradisjonelt Lynchisk vis. I

BEING JOHN MALKO VICH

tilbake til himmelen, seiv om dette

SLUTTEN PÅ ET FOR HOLD

Regi: David Lynch Denne filmen er iallfall ikke streit.

Åttitallets litterære debattfavoritt

then utrolig kjedelig. (IW)

TOY STORY 2

glad i "humor". (IW)

Regi: Mary Heron

Full av gode hensikter, og simpel

Regi: Roman Polanski

Regi: Anthony Minghella

re individers liv i løpet av en Berlin

DEN NIENDE PORTEN

Overraskende bra etterkrigsdrama

Bunnsolid og vakker debut om fle

Øst er øst. (TH)

de det etter annen verdenskrig.

hele veien, just sit down and enjoy

mene til Oliver Stone i timesvis.

AMERICAN PSYCHO

som oppstår når Tom fra Norge og

DET BLIR ALDRI SOM MAN HAR TENKT SEG

vinner. Obligatorisk for deg som er

og oppbrukt om kulturkollisjonene

film på bakgrunn av det han vet

sitter der den skal: Midt i magen så

belysning og med intense tilrop fra Al Pacino. Man kan snakke om fil

grupper gjør filmen til en sesong

har skrevet manus og regissert sin

de, nemlig å være skuespilleren John Malkovich. Må sees. (IW)

Regi: Pedro Almodovår Pedro Almodovårs kvinnefilm for

alvorlige temaet incest. Og filmen

Flinkis-dokumentardrama om en tobakkforsker som skal avsløre

THE BEACH Regi: Danny Boyle Alex Garlands backpackeri turned kjærlighetshistorie med mye nus sing og litt sjalusi. Fet musikk og fancy kameraføring. Hvis du egent lig synes Leo er litt tynn og tassete

•»

og Trainspotting ikke var det helt store, så gå for å se de usannsynlig flotte omgivelsene. Eller for å høre en småmorsom engelskuttale av

hemmeligheter fra tobakksinsustri en via TV-programmet "60 Minu

vår nye store sønn, sjefsmuldvar pen Lars Arentz-Hansen. (TH)

tes". Objektiv, velspilt og robust, men aldri ekstremt enqasjerende. (NA)

TOPSY-TURVY

r>i «r-

Regi: Mike Leigh William S. Gilbert og Arthur Sulli

BRYLLUPET

van var radarparet som skrev og

Regi: Leidulv Risan

NATT&DAG

XXXV

Nye Seat Leon fra kr 178.900,- levert importør Harald A. Møller AS inkl. reg.omkostninger kr 4.900,-. Frakt kommer i tillegg. Ring 815 00 560 for mer informasjon om din nærmeste Seat-forhandler.

Jw|B

Alg

Æwgså

vi - - ,v '

j—i, .jiji^..

,jÆt

æbUbUs

Nye

Seat

Leon

opptil

180

Hk.

Champagne har alltid vært en drikk forbeholdt de rike. Nå gjør vi den tilgjengelig for helt nye målgrupper. Alt du behøver å gjøre, er å investere i nye Seat Leon. Deretter oppsøker du Le Mans, Monza, Monte Carlo eller andre Formell-baner. Ta på deg din peneste kjøredress og meld din ankomst i depotet. Med 180 Hk’ 6 §ir’ ESP 0§ 4-hjulsdrift burde resten være en ren formalitet. Skal vi gi deg et tips {

må det være a§a hardt ut fra start og øke P a etterhvert. Det er liten vits i å være bak i feltet, BBpPF

da det erfaringsmessig blir mye knuffing, skitne triks og påfølgende riper i lakken. Hvis du hater å tape - oppsøk din nærmeste Seat-forhandler. Hvis han ikke er der, er han sikkert bare ute for å trekke litt frisk luft. Historien fortsetter på www.seat.no