2004-4 by NATT&DAG

Depotbiblioteket

tfå

m Ä

v , ;iJ9Hfl^^^V^^V^^^^mK.'^fifili&j^r*PP§®Ér»f ••**•• - * BB

«.«aiae». '«Rm,

"'w

. w

' ’^s|j«SBB^BpBP^

Éff

-**

$»* "

uu *Lglj,

*?\v

• Jf*

f J .JH

B \ø^:"

[fwl

äJKä

." .-

IICI il

U9LU

sil

•*

.* !^

''I'lj| dygk-

Jp*

r*H

Bffftt

|vl

meter

Rnui

theerieodere

'M %J

I I fil I

4% |

mBBå*

fel fe r#

IT']

r'"

[ej

gSHSSlS

* t : i# Mffigyp"

sÉfe",

..."

*k .

ftk

'?'

-4 % 'r

’:•ék-:t

•

4 Sl: ' f { r<jjK rff

iid^J

i| ' - •giyjffi .13 ,# g| ijfyj i’'' j‘ /*'-*! . : -3)S^te

f - '

V vjr i

-r H |*|

&; a

I *:

j **; I ?

,••::«*

&* j.1 * ® T* 'i » >*

198 * >- t, m <V

y : >

?•*

*< t

’ ,?x**%. . fi* f <*%SL*'" a4| ; l^W' l

V |L .

L I

o:2 ' $jt, Jigg ~

,fj|

u i f'

s: £ f'i '* i T .#

j 3

m §m'^ ,«|

1985

i»;

i-a: '*

m»- * * •

-.vv*» j* |ftjU£i giijL ~i^r.,!

- mam

:I V-'- n ,«r*iHriS .MMK

gg*ll

fffifPP 1'IIibr v#-.*

r' l

-. jkm * m

. '- *

_' *S

; Mr,| fe,

iy i jf

fr.

»fg™ J|iä 31 gS&ißiUj» *V:1

tät

ITT'-:

v. jT~

. 3? Ij*

mfÅ > fi

Ä.JT-I /T;J

f%>) ’ TV ?,- *'J® *W:

?Wi

A fr M&m t:f;. f. NR dB I

' ;vHÉ

SF*** JjVc.ä '• £r *

#4" F IjflÉiy.

IJf

H&.

199Ö ? s

i'-1998 - . T -*«*» jJ

SÉ * l^t!-~ *£*?*• f-*'tp,i f

'**.*•.**

jj|pf ; . v * 'fö

v»

'*i f

».

;

|pjjjr

*/.

wåiif n ffiMfåå

': -

V..' .,,1? jw fy •

-. ‘ ?flg»Æay:..-!|||Æ ’

Y~^{

£te

J -‘iii m VilSSN?* * 'fåpwttk tmmm « M i ’ Øm

•

iRtl »St-

’

-f JM

cZi

nd if,to

ÉMm

ftjj

\%tJI|til» TIpigl i

ffjJD ftLjji

'»* i*

lid

—'’~~*~~~~*~^~~J.

> ' UES cf tæ psta*. stop and rewind buttona, the designer pulls off a working sketch.

•

UåtsmtBkzl 41® WsBBBSl OTHraKra*#'

;

tlwl

‘

sH^BnHWnpp

‘ , *-'T --,åd •'WHr *’ — -._ .^rtMaaiBfl?1 1 LfMj| i y SaMfllt» ',y-v> JÉh&fj/4£»

\C 1,, #' " !

x&*éa£'l j.

1 .

V ' ,JH

"’ ,7 jflrsj.

Aéjtm'

ML-

j&SmKUt:

’ iiff .fl 1/ jp

BP -» r

ot-jA-

iäflßc **

ill

{ 'f, -.--. • ‘ mÆrk* Äg . g -æ»’ . jflQpfl *;,

1 A "

;’ HV •,—*

”1/ ;$|;

-*;-

,.<?& mm± fp- «r

•- |gfc 1

JP^* .§

flIB

jfifi

mflHI IK

Vi|:

, 1 yr. Ä | fs7*^|| flMÉf fiffe ' JH B|

f Ä iØk> V >* w m HHK ;J|.. % * * Étmk Sz-*m> JHfT||Bfe' .>®. .> j* „£aypaBp .fl .^- ^ a»-.

ÆK flflPB| SP

. iflH "S»:m-

B ” m

j| 9jjKv 1HK $1 äaSsyßl flBM» ««31 yWv 1 SE$ «a JF -•.« *»?.• flik f A 1X1 fHL % *Jfl mßp-' BE" a ' kpr jfltfÉ flRPjjH s

*»

Æt

•'

iJt

,-'

.^émiJ :M;%% w w i»

. w;-•

dL*

|MmM

',? - /4||y§"-%

1. ? f?

mm H |

- v\x

;

.$•

»ibsL:

>il”

JHHBk «pPf * MSS jfikmsfa#

fVB . f.\•'.

, <Æ8w

•{.

" ISFnlfBr

i B®'*$?<? JW

4V?é

:flft

m JmmM "M\'' :? '*^ '<ä>ii .BB • :a™«f m*\ -

"*>. '

.-Bf >Hf

JHMp

JsÉ

1m i . m&mm

wSg ..^:-'

ja w *? | P'. -' «KW Bp- •• v

"al J&_ É;;l jjjgKKf

MflMt JiÉPF i» aaa in

_ ‘jflHik.

:..

v" TÉ Si j| JpJP

;

HnflHHflB Imb

,y&

Jfl

in JyflPfcg

MkBI silf®j, HtUl

i 5>w4

Mp- w , SpfljpSy >

fli .Éi-W

3e3É«9ilr':i$iiP'

tiftv,

,’i\2

‘^:’'^'-'^^|,c. f *' jéf: -'*

1 ;

1 Ipr

n .

»-

:s W4-' I11

¥ fi|p--

•-. f* '\- Pfl iMBI » Bw' -tv &II x/' J^ , r * 1 lyjr _ I f lllplv

wå .jå ' '^HBBBBPP^

rf 'J

1' \

MiBI.¥:Ml \ „*' %^V^-fvfi Ui \?' '.v< '

f/V\*i

,’ ‘-

‘4-/ J-

;;^,

tø

i^jpi

. wjoMaj^jiminiBiattrnit^-iiiffarmy«»TOiatT T: I '»Il ~li'lirif(iilirl'ilW>iiii>i !!> i ,»nr i* *»«-.?k mrtn>»iW»1Mfcifomniii iinjnHlill»i1IW>»iWim*IHitlimii >i>HWmWIMWfiiTiWlirniT

, *|L

'jÆf

BJÖRN BORG True Fashion Concept Store Paleet Karl Johansgate 37-43 0162 Oslo

•:?

-ST?'

—'1^7'

H nrfiiMurt» wrtj^iiiftOTii^niiwTi^iiii-T-tOa»»»1

-*; "

ir/iar

flflJfl

.«L

w '

SSSM

Hk •:'

" M

' j2f

*K *Tf

.mi

VhV/

IL '1

Ifefek

, y w«» • -1 ' IIJH!. __Mra

.^Æm , i *%~d&ØP åaSåi

tØÉm/m

«s*lilf

.i^fAls»

•,

..i '* r?$m

**SM

.«

lajK

"jJF

jjwtß&aßß&rtgfiiäiS&lfr / .JMflfr l,: j||Ppp-

iiiTSryftf^iiiii

«^HI^^fl^HflPVliHÉl^Qfl*

lÉÉlÉlfe a»>' - JMof '"

HHr gm'V - -• -ru—, mi ,||l

K.%

„;I

• Jf

wd&ES

***

.: 3*

|s$ *

,;a^

a^^4t4SSaaBKWajWWaginii> k \^\®|%m‘ W^BK>V _ ,’. > %j^r

$ ; ;'%

•

gjeng med hovne blærer er

8.Brev

;

10. IhEeriBading veit hvor dere bor. Dere er ikke så jævla kule som dere tror. Bakkekontakt osv.

“ Jeg veit hvem dere er, jeg veit hvor dere bor. Dere er ikke så jævla kule som dere tror”

Hei. Nå har vi lest gjennom alle ordbøkene vi har her på kontoret, og vi har sendt henvendelser til våre venner på Universitetet. Likevel har det vist seg umulig å spore opp dette ordet du nevner. Ydmyk-het. Er man da både ydmyk, unnskyldende og samtidig varm, opphisset? Mener du at vi bør ta på oss en slags erotisk offerroile? Ta imot med et smil? Vi skal tenke på det.

Copy Cat Ja og det er selvfølgelig ingen sammenheng mellom deres artikler “Hvordan få sex med en muslimsk jente” og “Lov lig Dop” og det kanadiske magasinet Vice sine artikler som heter så mye som "The vice guide to drugs” og "The vice guide to shagging mus lims” (skrevet i 2001 vel og merke). Flaks dere er så origi nale da gitt. Ja da er det jo bare å ta ut årene og begyn ne å ro til fiskeskjær, kanskje legge til en fin liten utdriting av meg og om hvor teit jeg er. By the way skal jeg ha en CD. (Og ingen cover låter på den takk). Steinar Takk for at du gjorde oss oppmerksomme på dette. Alle henvendelserfra Pressens Faglige Utvalg oversendes fra nå av til Vice. Hei, bransjehorer! Dere fikk nok mye pepper for artikkelen lovlig, digg dop, og det med rette. Artikkelen var i beste fall spekulativ. Og re daksjonens forsøk på å forsvare seg var ynkelig, slik som en hund har halen mellom beina. Au da! Å skrive så mye vrøvl med så få ord er godt gjort. Triste saker. “Artikkelen... skulle være provo serende og tankevekkende... problemet fortjener oppmerksomhet”, blah blah blah. Fy faen! Det er vel ikke dere som er blitt litt for kåte på oppmerksomhet, da? Jeg merker det når jeg holder et ferskt eksemplar av Natt & Dag i hendene. Gleden er ikke der lenger. Kan det være at dere tar dere seiv litt for høytidelig? Tipper artkkelen var et siste patetisk stunt fra redaktørens side for å skape litt blest om seg seiv og blek ka før han tredde av. En

Jævlige hampeklær?! Jeg har ikke sett på Natt&Dag-redaksjonen som fordomsfull, men i siste nummer viser dere en skuffende kunnskapløs holdning til hampeklær. Dere skriver at "ikke bare ser det jævlig ut, men dritet går jo i filler med en gang også”. Jeg kan jo begynne å lure på om dere noen gang har gått i hampeklær, for i så fall har dere gjort et used vanlig dårlig kjøp. Hampe klær på ingen måte en uting, tvert imot er det miljø vennlige og vanligvis meget slitesterke plagg. Seiv har jeg masse hampe klær som har holdt lenge, så jeg vil ikke klage på kvaliteten. Og om hampeklær “ser jævlig ut” lurer jeg på hvor mye dere har sett. Ta en titt på det vedlagte bildet, dere! Sondre Båtstrand, talsperson Grønn Ungdom og torfatter av boka Hamp! Fordomsfull sier du? Du har kommet til helt riktig sted. Det 11. bud I går aften spiste min kone og jeg på Det 11. bud og det ble dessverre en heller trist opplevelse. En profesjonell kelner gjorde en god jobb med å forklare et ganske uin telligent oppsatt spisekart. De mange smårettene var utsøkt gode, men så altfor små. Vi betalte omtrent 1400 kr inkl. en flaske vin og to tre retters menyer (da de glemte å utstyre oss med brød, så fikk vi en ekstrarett - nemlig en risotto; dvs. vi spiste fire retter). Mette var det ikke mulig å bli. For meg minner dette om svindel. For omtrent 20 år siden kom den nye franske kjøkken med knøttsmå retter som ikke mettet. Når har det 11. bud tatt opp igjen denne trenden som ellers stort sett er borte, også i Frankrike. Når man går på restaurant og må bestille minimum tre retter til kr 310 forventer jeg at minst én av rettene er så stor at det

8 NATT&DAG / APIRIIL

er mulig å bli mett. Heldigvis var pølseboden åpen på

mgm f IA* CKSpEnpUriBIcl Dyre vaner, dyre sko.

Jeg vet nå hva det det 11. budet er: Du skal spise, men ikke bli mett!

14. Plakntfteori

Med vennlig hilsen Per-Egill Frostmann

OMSLAGSFOTO: PER HEIMLY

Focolit, anyone?

16. lUngtuimi

32. Shoppii» Kast stillongsen, det er vår!

Veteraner allerede.

Så dumt, da. Vi ga faktisk Det 11. Bud Osloprisen i ka tegorien årets beste restau rant. Kan de ha gitt all den gode maten til oss? Du må fortelle oss hvilken pølsebod dere gikk til. Kanskje den kan vinne til neste år? Men som Ni kita Krustsjov så tref fende presiserte: De som vet hvordan lover og pølser blir til, vil aldri sove en natt igjen.

18. OsladiSE

33. Kunst/Teater

Bergensbølgen, du lissom.

Er det ikke det ene så er det det andre.

21. Paris

34. Skiver

Det har sin pris, Paris.

Verdens viktigste produsenter, Neptunes, og så vi dere.

27. Tidens Hnd Det røykes allerede på dassene.

Oslo prisen Takk for invitasjonen, mye pynta folk. Men jeg skjønner ikke helt hva som er vitsen med å dra oss ned til et fint sted som konserthuset - når blei dere sånn egentli. Utde lingen blei jo til stadighet av brutt og forstyrra av noen gutter som satt og ropte i sa len, det var bare flaut å sitte der. Det blir bare for barnslig. Og den festen på Cosmopoli tan kom jeg ikke inn på. Hvorfor inviterer dere til fest

39. Lesning Les om film, film om les.

28. Konsert/klubb Har du lyst har du Love. 40. Spill Slår et slag for de flintskalla.

30. Spisesteder Spise spise, så får du en kvise.

42. Film En film om kameler er visst fryktelig god.

31. Cnfe/Bnr. Drikk vekk pensjonssparingen.

47. S oq N\ møter Raui

hvis dere ikke slipper inn folk? Blæ.

Rødhåra, dødssøt liten tælp.

Torsa Beklager om du ikke kom inn, det var problemer i for holdet mellom avvikling av utdelingen og åpning av ute stedet ved siden av, derfor ble det køer. Med tanke på bråket er det bare å si at hvis en skal ha noe med hip hop-folk og undergrunnsfolk å gjøre slipper man ikke unna bråk og fanteri. Det er noe du får med på kjøpet om enten du vil det eller ei. Nes te år inviterter vi bare Dsound.

Omslagsfoto: Per Heimly Fotoassistent: Rune Bendiksen Styling: Stina Lunde Sjefredaktør Audun Vinger Redaksjonssjef Nils Anker Art direction Petter Baggerud Frode da Costa Lia

moteserier i kun 2 utgåver pr år? Bortsett fra dette synes jeg Natt&Dag er bra. Klem fra Therese Hei. Det eneste vi er opptt av her på huset er joggesko og designersokker. Men OK, vi skal tenke på det.

Illustrasjon Olav Brekke Mathisen Daglig leder Geir Eikenes

Natt&Dag Trondheim Søndregt. 25 Postboks 2543 7414 Trondheim Telefon: 73 52 70 55 Telefaks: 73 52 70 57 trondheim@nattogdag.no ISSN: 0805-0538

Salgssjef Bjørn Aune Markedskonsulent Kjersti Hole

Kiu bb-/ku nstredaktør Peter Amdam

Økonomi Synopus AS

Nöjesguiden (Stockholm, Göteborg, Malmö/Lund) Box 1390, 111 93 Stockholm Sverige red@nojesguiden.se

Teaterredaktør Bjarne Robberstad

Hei Natt&Dag Hvor har det blitt av moten?! Var det slik at det skulle være

Frode Sørskaar Nicki Twang

Utgiver Natt&Dag Forlag AS

Natt&Dag er en del av Medi aNorth-gruppen

Traffic Annett Aabel Skribenter Martin Bjørnersen Olav Brekke Mathisen Nora Bremnæs Snorre Bryne Eirik Bø Gaute Drevdal John Erik Frydenlund Ole-Martin Ihle Malin Johansen Marius Lien Line Midtsjø Gisle Normann Melhus Sindre Olsson Ivar Winther Torgrim Øyre Fotografer Snorre Bryne Per Heimly Rune Kongsro Sindre Olsson Riff Randall Daniel Sparr

Trykk Tryck & Media, Linköping Scanning Lito Design Opplag 86 000 eksemplarer Redaksjonen tar ikke ansvar for ubestilt materiell. Natt&Dag Oslo Akersbakken 10 0172 Oslo Telefon: 23 32 66 66 Telefaks: 23 32 66 50 redaksjon@nattogdag.no www.nattogdag.no Natt&Dag Bergen Bryggen 31 5003 Bergen Telefon: 55 31 44 35 Telefaks: 55 32 87 55 bergen@nattogdag.no

Media North Group Oy Lilla Robertsgatan 1-3 FIN-00130 HELSINKI Finnland Tel: +358-424 7251 Fax: +358-9-640 030

H10dI øHO|*!fl

yl KU

mmBgUtMEi- 4g|

. -fw

* r 'f

lj|

&fi

iwim-

°“

:'Ä

iIH^S^^HHBhH^^^M

9 ?»~~£. 9 9ff

"-‘*"SSB£ft''

1*Y •

É? I

;Sk 1 v-- Wiit \ V. m\"- ;

I \

-•'

.jB

Iffe^

li W .«s*. Il - !: Inntl* j ' ( Mifr* ’

r’ J

iiÉffi

, J& m

P?f jf|| jg^f : Éflr'

HP S9H|

* SUrv

MBMB| JRSS11K Jjm ••

ÆÆ.: r'h - ÆHHKBro BM* « «®®^

.; ,* v

»C’

'>w

) i " i

jBk

W9 jEpæ

Jigg

'" v

bmßy

lJ ~*'v '''

iJR/v^flK gg/jm

[?TB7?|^HHH^B(H

TEKST OLAV BREKKE MATHISEN FOTO PER HEIMLY

Oslo-laget Viqueens stresser med rutinene som skal sitte tør NM. En hotshot-trener har

DUM SOM DU ER, vet du selvfølgelig ingenting om cheerleading og har sikkert ikke fått med deg at det norske landslaget chantet og cheeret seg vei til en 5. plass i VM. Det står det respekt av. Spesielt hvis du tenker på at det er flere cheerleadere i USA og Canada enn det bor mennesker i hele Skandinavia. Tror jeg. Mens du har sett på Friends og blitt dvask, har heiagjengen utviklet cheerleading til en seriøs og stueren sport. Medlemmer i NIF har de også blitt. Dette er faktisk Norges raskest voksende idrettsgren. Cheerleaderne dumpet de dølle American Football-gutta for lenge siden, og nå er det bare cheerleading og kon kurran ser som står i hodet på dem. Cheerlag popper opp over hele landet og lillesøstera di er så hypp på å begynne at hun snart eksploderer! Byens mest spretne jenter finner du i en sliten aula på Tøyen. Tro meg Jeg har sett på, og det er helt vilt. Hoi og hei, og vips, så kaster de ei lita snelle fem meter til værs. Og tar henne imot igjen. Dette er ikke lausfugler slik som i collegefilmklisjeen alle kjenner. Disse topptrente gasellene gør ting du knapt trodde var mulig.

for anledningen blitt fløyet inn fra Slovenia, og er i full gang med å preppe jentene, - "Girlz, you muzt wørk much harder; yezzz.” Kjære vene, er dere helt på styr? Dere kommer til slå dere ihjel! - Dette er det kuleste som finnes! Første gang jeg så en cheerjente bli kastet opp i lufta og tatt imot igjen tenkte jeg bare: Det der skal jeg gjøre når jeg blir voksen, Gloria Auma forteller i vei om Pom-Pons og alt det andre. Jeg har problemer med å følge med, ettersom noen i bakgrunnen til stadighet kaster små jenter opp i været. Høyt. Jøje meg Det der går aldri bra. - He he, det hender vi går i bakken. Det tror jeg på. Vet foreldrene deres hva som foregår her, egentlig? Er det ingen som skader seg? -- Det blir en god del skader; som knekte neser og brukne armer og sånn. Knekte neser? - Ja, når vi skal ta imot den som har blitt kastet opp kan det fort skje en del ting Men vi tåler det. Man bli r vanvittig sterk av dette, Treneren maser. “Take aff all jewellry, ringz and watchez. It wil rip you r earz right aff!"

'"öpMWffl I mwmm BBHHSIB& BDlHflnli

åmjjn jfpT •|Jf

m HHK 10

NATT&DAG / APRIL

| m \

Juniorlaget er også med på trening Om mulig, har de enda mer oomph og utstråling enn sine eldre lagsøstre. Neste generasjons cheerleadere gir absolutt alt for den slovenske latsabben, og vi sitter igjen med bakoversveis. De kommer til å løfte kommende års cheerleading enda et hakk. Fremtidens pryd jenter er et fyrverkeri i rødt, hvitt og kort skjørt. - Klærne er ikke bare for at vi skal se søte ut, da! De har god kvalitet og er veldig lette å bevege seg i. Dettrengs. Jeg tipper at mange har sterke motforestillinger mot “amerikanske” greier som dette? - Gjett om! Vi får høre det ja. Men det er jo som regel fra folk uten kunnskaper, det da. Det er vel egentlig litt av den nye rasismen, det. Kommer dere til å slå over til å lage cheers og chants på norsk, slik som alle hiphop-gutta gjør? - Det tror jeg ikke. Ikke med det første ihvertfall. Det var noen som prøvde seg med norske chants på NM i fjor, og det hørtes ikke bra ut Ja, jeg ble nesten litt flau. Det høres rett og slett bedre ut på engelsk. Alt i denne sporten er jo gjennomført Statene-glasert, så hvorfor skal man prøve å klemme noe norsk ut av det?

Enig! Er det ingen gutter som driver med dette, da? Det er jo ganske tøffe greier? - Det er ikke fritt for at detvanker noen homokommentarer hvis du forteller at du er en mannlig cheerleader. Det er veldig synd, for det blir mye mer dynamisk med gutter på laget de er jo mye sterkere og kan kaste oss høyere. Kaste dere høyere? Er du rusk? Dere kaster jo hverandre nesten opp i taket? - Det er uansett bedre med gutter også. På m/xecMagene gør ikke guttene nødvendigvis de samme bevegelsene som jentene. Hvis det blir for mye hoftevrikk tar de en machovri i sted et. Ingen av de mannlige cheer-utøverne jeg har truffet har vært spesielt dandy, Et par dager senere møter jeg jentene for fotografering. Fotografen skriker og bærer seg etter mer lys, før han innser at han går med solbrillene på. Jentene kommanderes ut på gata og det blir umiddelbart trafikk-kaos. Tuting og bærting som om vi skulle ha vært i heteste Milano en midtsommernatt. Ikke så rart egentlig, ettersom en skokk med ungjenter i miniskjørt langer ut i splitt hopp på et gatehjørne i Oslo sentrum. Et uvant syn for vinterfrosne marokkanere, dette her. Men det varer nok ikke lenge, Jeg vedder tusen spenn på at disse jentene

kreative studier IT- STUDIER FAGSTUDIER bachelorstudier få tilsendt studiekatalog Send gratis SMS til 2030: Noroff <navn> <adresse> Telefon: 31 09 108 BViBVTSIIIIHVIBHHV Besøk:23Torggata I

w|jS|

Påskequiz: I hvilken by i Norge er det lettest å få seg studentbolig?

Oiso -JeAs Ikke bare har Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) over 6000 studentboliger tilgjengelig, med priser fra 1758 kr pr. måned. SiO har også en avtale med Universitetet i Oslo (UiO) som gjør at nye studenter som søker om plass ved UiO og samtidig søker bolig hos oss, er garantert sted å bo til høsten! Les mer på www.sio.no, send SMS SIO til 1960 eller ring oss på 22 18 83 35 Studentsamskipnaden i Oslo

Jfl

F<j

i\'

. \

Sp ?

4;*t

'’

?sl4£ ' &$5£

' .• '?**'’

•|f

Sife'?'

Ekspertpanelet Ai ai! Knoppene springer og butikkene bugner av nye sneakers. Kan det bli bedre? Med urbant skarpsyn, et øye for trend og ikke minst timevis med relevant erfaring, analyserer våre innleide eksperter skoene du skal kjøpe til uken. Livets glade gutter, og jenter, myser på vårens joggis-mote.

jmmA

PUMA Majesty Suede, kr 1199. • • Hege: Dette er garantert en sko for late folk. Med så tjukk JZJsåle blir det ikke mye turgåing, tenker jeg. Leif: Sofademokratene, det er det jeg kaller dem! Olaf: Vi hiver dem på en neger.

ADIDAS • • I Leif: Squash. Jeg tenker squash. En squash-sko for folk squasher. Hege: Det lyser selvtillit lang vei av de skoa her. Hippe løpesko. Jeg så en fyr oppe på Majorstua som hadde nesten sånne sko. Det kan hende han jobbet i NRK. Olaf: Sportsfolk. Mulig det.

ONITSUKA TIGER

REEBOK

Mexico 66, kr 899,• • I Leif: Sålen kjennes ut som en bandyball. Er dette bandysko? Er det bare sportssko alt sammen? De små lysebrune vi så på isted, var det høydehopp-sko? Hege: Høydehopp. Olaf: Høydehopp, med Hanne Haugland og hun andre dama.

Premier Competition, kr 799,• • I Olaf: Jeg hadde sånne da jeg reiva. Jeg har vært på ' I houseparty. Hege: En meget lett joggesko, dette. Det er viktig å tenke på, det. Letthet.

12 NATT&DAG / APRIL

Leif: Jeg tenker mer på turmennesker. Ordentlige folk, med ryggsekk og.. Olaf: Nei, det går ikke med streitinger i disse skoene. Leif: Ok.

'“

I V /

1 • ..> i .-

> •

NIKE Dunk Low Premium, kr 799. Hege: Dette vil jeg kalle røft. En røff sko. For røffe forhold. [•

0® •\Stf®SS •^VSf- 10'

•i ~i-i-Li- * • i

Øf: \ ' t .::: r^f- .... ':

Lsd For en røff Olaf: Foret er tykt og godt, her det gode forhold for oppbevaring, ja. Jeg pleier å sy litt i sømmen, slik som dette (viser skreddersømmen sin). Leif: Det camo-stoffet passer for paranoide folk. Dette er sko for en som ikke vil stikke seg ut, men som heller vil smelte sammen med omgivelsene. Olaf: Som en kameleon!

PUMA Van Slobbe Rennschuh Brouge, kr 2299. TTI Leif: Disse skoene provoserer meg. Jzdoiaf: Provokasjon er lov. De har iov til å provosere hvis de ikke spør spesielt etter noe, sånn som “hei, har du sånn og sånn?”, ikke sant? Hege: Mmm. Jeg tror ikke disse holder i tre måneder engang. De er sikkert ødelagte før sommeren kommer. Men de ser bra ut, da. Jeg har innmari lyst på disse. ADIDAS Azteca Gold, kr 2299. ITT] Olaf: Oi, dette var lette saker. De veier nesten ingenting. Det I 1 kan hende at dette er de letteste skoene jeg har holdt i.

PUMA

Hege: En skolett? Leif: Kjedelig. For en hard tupp da gitt! Sånne tupp leggen-sko er ikke noe for meg. Hege: Jeg tror at dette er sko for kjipinger. Er det dette som er retro? Olaf: Nei, retro er noe annet.

Kart Cat High, kr 1399. • • Hege: Ooooooh. Olaf: De svir i øynene mine. Hjælp! Iskrem-mannen har sånne sko, he he he. Leif: Spesiell farge, men jeg liker at de er høye i hælen, eller er det ankelen det heter? Jeg kan nok like slike høye sko. Hege: Jeg synes de var dritfete.

NIKE I/Komen 's Air Max, kr 1599. Leif: Disse er kule, (blir samtidig slått gjentatte ganger i med en Puma-sko) kanskje litt flashy for meg, men disse synes jeg er veldig stilige, altså. Olaf: Fargene forandrer seg? Ser du? Hold dem opp mot lyset. Er det to strøk med lakk oppå hverandre? Hege: Ja. Som på styla biler. Det heter perlemorlakk. Jeg gir dem en åtter, kan jeg det? (på en skala til seks - red. komm)

iiÉipir

* •

PUMA

Uptown, kr 899. TTlOlaf: Er dette fra IKEA? I get that IKEA-feeling. Sjekk iZlJinnsiden, kanskje det følger med en umbraco-nøkkel, så du kan skru dem på. Hege: Det ligger ingenting inni. Men så tunge de er? Leif: De kjennes varme og gode ut. Her, stikk lanken din inn og kjenn! Hege: Ja.

TT] Leif: Er dette den nye moten? Dette ser ut som farlige sko, spør du meg. Jeg føler på meg at noen kommer til å tråkke meg på tærne... med disse skoene på! Hege: Jeg forstår ikke disse skoene, jeg. De virker så ustabile, hvordan skal man kunne stå støtt på disse smale sakene? Olaf: Fin søm, fin søm.

NIKE Womens Dunk Low Pro, kr 799. ITTlOlaf: Dette ser billig ut.

i*' ®

Hege: Jeg liker den rosa svisjen, eller logo som det egentlig heter. Men jeg er helt enig med deg, de ser veldig

? % 'y ,

'-‘'Å.

billige ut. Billigsko? Få se på prisen? Leif: Det er de billigste!

' |: .fl

-V

,...«-'**

PONY

Van Slobbe Sprint Logo Women, kr 2099.

JK.

. .

§|||

Hege: Jeg tenkte meg det, ja.

LE COQ SPORTIF Escrim, kr 899,TT] Hege: Åh, dette er mammas jenter, det. Søte og små og.. Leif: De var veldig hvite, da. De blir jo sikkert skitne med en gang. Olaf: De søteste jentene går i sånne sko. Det er nesten som innesko.

g sO^

Hege: Dette er søt jente-sko.

NÄTT&DAG / APRIL 13

;v>-

tfj

""^

9 f* . 9IS ill UxfeB v

y, Fl -f fåRfy-

<’

_.«*& %-r JH

-5CÅ

8 I "»*

JJ»

» I#44“

9 I

æKL

Plakotenes spor TEKST AUDUN VINGER OG PETER AMDAM FOTO SNORRE BRYNE SNØEN ER I FERD MED Å FORLATE bakken, og byen våkner. Du ser det på plakatveggene, det er aktivitet. Samtidig virker Parkvesenet ivrigere enn noensinne med å rive ned disse plakatene - de får gjerne bare henge oppe en kveld før noen river dem ned igjen. Du kan også finne privatpersoner som åpenbart ser på det som sin misjon her på jorden å fjerne dem, med nøkleknipper eller dertil egnet utstyr. Om dette er en del av en nulltoleransetankegang, vil vi ikke vite av det. Reklameplakater er byens blomster. De mest aktive på plakatfronten er utvilsomt musikkutøvere. Seiv etter internettets eksplosive omfangsøken står plakaten sterkt som fremste bindeledd mellom utøver og tilskuer. Ved hjelp av aggressiv markedsføring, gjerne etter geriljametoden, oppnår de en rekke ting. Ikke nok med at de får bekjentgjort en konsertdato, eller utgivels-en av et fonogram. De limer seg inn i menneskets bevissthet. De hever seg seiv opp på nivået til mer etablerte stjerner. Vi er alle mennesker, George Michael og Sean Paul henger der ved siden av bandet deres. Noen stopper imidlertid på plakatnivået, og står der og spinner med hjulene til vi bare er nødt til å legge merke til dem. Dette er såkalte plakatband. Det finnes en del av dem, bare tenk etter. Du har ikke hørt bandet, langt derifrå, men du har kjent til det i flere år. Du

14 NATT&DAG/APRIL

kan delta i en samtale om dem, basert på visuell hukommelse, på fordommer eller egen tolkningsevne. Vi går omkring i Theresesgate, eller Sofies gate, og tenker på Focolift. Hvem er det? Bor de også på denne siden av byen? Hvorfor kal ler de seg Focolift - er det en heistype, eller er det et ord de har funnet på seiv, eventuelt lært på Universitetet? Hvorfor kalte de seg ikke for eksempel The Hydes i stedet? Det har ikke stått om bandet i helgebilagene i avisene, kan de ha blitt spilt på radio? Har de laget en syv tommer, og hvem betalte eventuelt for innspil lingen? Har de gode jobber ved siden av, er bandet bare en selvrealiseringsgreie, kommer de til å legge ned Focolift om noen år? Er det bare vennene deres som dukker opp på kon sertene deres? Og hva slags musikk spiller de? For ti, femten år siden så man plakater av Di vin’ Ducks overalt. Hvor er de nå? Slike spørs mål surrer rundt i hodene våre. På den måten har plakatbandene utrettet det mange mener er en del av intensjonen bak eksistensen - å bety noe for andre mennesker, å utgjøre en forskjell. På samme måte som taggere og gra fittikunstnere setter sitt preg på bybildet, og dermed udødeliggjør seg seiv. En bulende svulst av gamle plakater på veggen er også tegn, det er byens årringer. En rusten tegnestift, riften ien råtten plakatstubb, Mens eldre herrer hytter med neven mot for søplingen, finnes det også yngre krefter som vil rense opp.

I siste nummer av Samtiden går reklamera dikalerne Adbusters unge norske representant Åse Brandvold hardt ut mot det hun kaller “mental forurensing", reklame- og plakatbom bardering i Oslo, særlig JCDecaux billboards. For det første er det et tankekors å se unge ra dikalere som Brandvold eksplisitt tale Norsk Forms sak. Sistnevnte organisasjon fungerer jo tidvis som Dronning Sonjas siklende vaktbik kjer. For det andre gir uttrykket “mental for urensing” svært ubehagelige assosiasjoner... forestillingen om at tanken skulle være en mål bar størrelse på linje med C02-utslipp var man vel ferdig med for en del tiår siden. Det å snakke om “mental forurensing” vitner om en totalitær retorikk, og da lønner det seg å gå til den tyske tenkeren Walter Benjamin (18921942) etter motgift. Benjamin har kanskje bedre enn noen beskrevet opplevelsen av det visuelle bombardement i storbyene. Han slites mellom en streng marxisme, jødisk mystikk og nytelsen i storbyen, og kanskje derfor blir ut fallet av hans undersøkelser så vanskelige å kategorisere og samtidig så viktige for oss idag. Det finnes nemlig ikke noen absolutte el ler konstante størrelser i bylivet. Det kan til og med de som har vært med på utgravninger ved egyptiske pyramider eller i gamle Roma skrive under på. Et sted i sitt uferdige, selvføl gelig uferdige, Passasjeverk minnes han en re klameplakat: “Sjokket var så voldsomt, det hele gjorde - om jeg kan uttrykke det slik - et så voldsomt inntrykk på meg at det trengte

gjennom bevissthetens bunn og ble i mange år liggende noensteds i mørket. Jeg visste bare at det handlet om “Bulrichsalt” og at ho vedfilialen for dette krydderet befant seg i en kjeller i Flottenwallstrasse”, skriver Benjamin. Når han så, noen år senere, igjen ser en plakat for "Bulrichsalt” minnes han den første plaka ten, og dens landskap blir ytterligere poetisk. "Og inneholdt ikke denne plakaten en lignelse for ting som ennå ingen har opplevd i dette li vet på jorden. En lignelse for utopiens hver dag?”, avslutter han akkurat denne sjokkopplevelsens memoar. Er det ikke sånn med oss også? Der vi går omkring i kaoset av meldingerfra de store kommersielle kanalene og deres parasitter; plakatband, saltprodusen ter, yogainstruktører, gjerdemalere og barer. Vårt eget, eller andres, det er vanskelig å si, minnearbeid. Spor etter erfaringer vi har gjort eller aldri gjorde, lyder vi hørte og smaker vi aldri fornemmet. Restene av en identitet, iden titeter, en anonymitet, det kan like gjerne være et sorgarbeide som en livsbejaelse. Men regis treringen av livet vil likevel være flekket av “vi suelll forurensing”. Og så ser man, et spor, et stupende nebb gjemt bak centimeter på centi menter med forvitrende plakatpapir, som pe ker på Divin’ Ducks spillejobb på Rock Alive i ‘87. Vi var der ikke, men det gjør ingenting. 3

/ Jeans tra 199,/f\ SkO fra 199," v T-ShirtS fra 99,-

HLÃ©P^

mø

-i

jj. t

JiipdNi. HL

”

11 f

l|l

\&r*'

Wr j

.-Ém'» ’å\ Éa é

JÉ|

w -' K-

**• to

—i Égfl

P-

I II

i’ 11

TEKST AUDUN VINGER FOTO PER HEI1VILY

pel David Banner, David Crosby eller David Lee Roth? Neppe. Eller, det er kanskje ikke så sikkert. Til tross for en solid dominans fra

stereoanlegg med fritt vallg av all veirHVIS DUmusikk, SKULLEville BEFIMME foran dens du daDEG putte inn et en CD med Tungtvann i stedetfor, ja for eksem-

et jordskred i alle retninger fra Paperboys og Tommy slutten av Tungtvann nittitallet, og Equicez Tee-klanen nå de siste på årene, er det som skal få æren av å ha introdusert norsk hip

NATT&DAG / APRIL

I I I

Tungtvann er på banen igjen. De selvutnevnte snakker om damer, drømmer og dialekt.

I i

i i

ii*

IP nop-aolaisene

hop for nordmenn utenfor det allerede frelste miljøet av hengehuer. Når de nå er klare med sitt tredje album er de nærmest for veteraner å regne. Etter å ha blitt ferska i å stjele noen Iron Maiden-skjorter fra EMI-kontorene fikk de anledning til å finne seg et annet plateselskap, noe de er svært glade for. Nå har de kontroll

over alle beslutninger seiv, og gir ut plata 111: Folket fra Nordavind på lille C+ C records. Labelsjef Christer Falck er en så fryktinngytende promomann at publikasjoner ogTV-stasjoner setter alt annet stoff til side for å presentere hans artister, enten det er sinnssvak gita r-tapping med norske tekster oppå, eller velvoksne homoduoer med avskyelig musikk under skinncapsen. I Natt&Dags tilfelle kan det også ha noe med at han til stadighet har lovet bort en liten time med kona om det blir oppslag. Vel vi tende om at jeg nedstämmer direkte fra Pet-

“Folk fra OnkIP og Jaa9 sin generasjon skjønner ikke hva ordet seil out betyr engang.” JØRGl

aflr

vJmm.W&r^ti

i(FæK' \å i

»,

Christer drakk selvfølgelig ikke - at det hadde vært flipp å ha en pornofilmaktig video. Dagen etter var alt ordna, med babes og noen por noskuespillere som han kjente. Det er jo det eneste dopet han har. Han har sinnssykt pei ling på alle subsjangere. For å ha sagt det: Vi er vel den eneste 100% heterofile acten på C+C records, ler de. Forholdet mellom Jørgen og Lars Audun, det er deres navn, er som mellom en tepose og en kopp kokende vann, men det er vanske lig å si hvem som er hva. Til tross for ei feit pølse med hår som med jevne mellomrom velter ut av lua, virker Jørgen som den mest apetittelige av de to. Uten optikerens sindige vesen ville nok Jørgen vært i fri flyt, og Tungt vann ville ikke eksistert. Hm.

|r‘ w

- Vi er jo faen meg old school nå. Fire år er jo ingenting i rocken, men vi blir sett på som doldiser.

‘ '-I ,: ' i\l'

*:- *’& * ; y

T» —“•' -«$&

fipjffcj||glpBt H? %sK*fc. # lll(|BKlrø W5mSsP Fr§ . Kl

yfc,

:SBfc V

W§

W li: '••? * •& IL %®9B^BEi% w'

r I? Æ*

Wj ' '4B/' !

**v'

'" ' .

<:‘ Vv f> ;t/.'

•| '*''*** MasS-y.. ’ ca»# ' jrV;.v,-: ''• • '" ' «i ' 'ty ;;y.jvÄ V mu

.i^^pB»MialMi»y^iBpi«BBm« PPr1

IMH

*’||mL.

Hnk ' 'i * - |j| l

MWMÉ^y^gflB

4»

f:% f/ .Jp-ji#§ >' %IMfcSr ;i. :> ..k»-

:agi|iL- • : lgS|* *-

JrJ£ 3k>

llPf

JEfeJH||HMtt^

j||

j|||

W 11

\'v*

«v

« ;- » Jl åt

jf ;

''’' **-*»_ / / /

Det ble de vel og. - Kanskje, men ikke engang på de mest nerdfundametale chatboardene finner du bi

«'

y '|-;

r '

|* ” -r"

tJr * f /J |®s J

Har mye forandra seg for dere? - Vi har vært mye ute blant folk, og det har jo etterhvert forandra musikken. Jeg har lekt DJ en masse. Det har gått fra konsing på headnod-faktor, til å bli noe mer utadvendt, nå er det flowen som gjelder. Du kan vel si det sånn at jeg og Lars har begynt å nærme oss hverandre musikalsk. Han digger nå vestkyst ting og er dypt nede i dirty south, sier Jørgen. - Om du ser på plakatene for hip hop ar rangementer rundt omkring nå, ser du jo at det står Hip Hop + R&B + Dancehall på samt lige av dem. Folk respekterer alle typer mu sikk. For fem år siden villle det vært utenkelig. Hele den lukkede greia er borte. “Listemusikk” er ikke lenger et skjellsord - det er jo nesten bare bra musikk på listene! Du hører “boun ce” i Kylie, helsikes Blue har med seg Stevie Wonder... lydbildet har blitt det samme i mange sjangre. Vi ser ikke noe galt i at folk lar seg inspirere av hip hop, da blir jo popen bare bedre. Herregud tenk deg, det er jo Lil' Jon produksjoner på #1!, utbryter Jørgen. Hip hop har definitivt blitt en del av offent ligheten de siste årene. Den tidligere militante segregeringen og æreskodeksen er borte. - Folk fra OnkIP og Jaa9 sin generasjon skjønner ikke hva ordet seil out betyr engang, de har ikke vokst opp med den mentaliteten som rådde tidligere. Og Paperboys ville blitt utledd for fem år siden.

"£ !

§É 11 ~ --.v.-, v^i# : • ti®F *'*.' v :£$.*;« *b»* Ifåg&B&ft a^Hr iåår s '!• _jsm

tring nå. Ikke at det er så veldig mye glamour på oss heller da. Det er vanskelig å være “player” i Norge. Vi har ikke drukket så mange flasker dyr champagende for å si det sånn. Tommy Tee og Hawk er vel de eneste som har OK biler av oss også, seiv om jeg så Hawk i en gammal Chevrolet Tahoe heromdagen. Vi har ikke gått fra “rags to riches”, og trenger ikke skitne til skoa våres, melder Lars Audun. Den allmenne aksepten for hip hop slår de finitivt begge veier. Det er vel digg at flere kjø per platene og dukker opp på konsertene, men artister som Tungtvann har fått nye, uøn ska venner. Hver gang norsk poesi skal disku teres nå om dagen blir hip hop-tekster trukket frem, og priser blir kastet etter Jørgen som dartpiler i en engelsk pub. Vi har stadfestet at Jørgen ikke er en player. Men er han en poet? -Jeg har aldri hatt ambisjoner i de retning ene. Det blir bare for søkt. “Den store heim stadsdikteren Jørgen Nordeng”, liksom. Nei nei nei, det jeg kan fortelle er at denne låta handler om hvor stor kuk jeg har, hvor mange damer jeg drar og at jeg drikker romen bar, hirr hirr.

“Jeg pleier å drømme at jøg mjøfø|. tennene”

Det gär vandrehlstorier om Falcks innsä-

ende kjennskap til pornoindustrien, de fleste

u* av 'nam se' v- en

mesi:e er san^-

Han er typen som har flere VHS-filmer med LARS AUDUN

ter Dass, Nordlands trompet, er det heller ikke så vanskelig å møte gutan, som nettopp er ferdige med å mastre albumet, og klippe musikkvideoen til låta “Slæpp dæ laus”. Det har blitt en video som allerede har skaffet Tungtvann forsideplass grunnet husbråk og pornosjokk.

voksent innhold i hylla enn de skjønnlitterære bøkene møbelet opprinnelig er ment for. Var du heldig kunne du kjøpe noen av disse over, eller var det under, disk i platesjappa han la ned i fjor, Bennis på Aker Brygge, et sted som også hadde det beste utvalget av hip hop i byen. Det er og blir en naturlig link mellom disse kunstformene. - Vi bare nevnte det for fleip over noen øl -

Ikke noe manifest denne gangen altså? - Vi har jo en låt om smugling, det er vi litt opptatt av. Vi har måttet trekke oss ut av smu glergamet. Vi kan jo ikke gå inn på metodene, da vil vi jo røpe alt. Men gjesterapperen LOC forteller jo litt om sine egne knep da. Lytt og lær, sier Lars Audun. Men dere har jo gjort så mye for det nordnor ske språket? Hvor var dere under Lars “Ando” Larssen-debatten? - Off, det orka vi bare ikke. Han blir bare hetsa av alle der oppe - hold kjeft liksom, det er ingen som vil vite av ham. Vi sampla ham jo på førsteskiva, litt dialog fra P/rafene-filmen. Det hadde nok ikke skjedd nå. Hvis det er én

ting nordlendinger ikke skal beskyldes for å være er det jo selvhøytidelige. Vi er da for hel vete ikke “undertrykte”! Tungtvann-gutta har det med å hausse opp andre folk fra nord, og kommer alltid til å identifisere seg med utskudd. Denne gang har de med seg folk fra Manna, Farout Fishing og Dubel Darr på skiva si, uvisst av hvilken grunn. - Det er en nordlendinggreie, vi liker å hol de oss litt for oss sjøl. Årets høydepunkt for er Karlsøyfestivalen, der har vi faste madrasser. Det er så langt fra glamour du kan komme, der de står og baker krydderbrød og klør seg i skjegget. De holderfreakermentaliteten ved like i 2004. Vi kommer til å opptre der hvert eneste år. Det bandet Karlsøy Prestegård skal jo hæren fløtte meg spille på Quarten i år, på samme scene som Alicia Keys eller noe. Gjesteopp treden? - Å faen. Jeg er forøvrig på jakt etter vinyl pressinga av albumet deres, sier Jørgen. Pengekåte Natt&Dag-lesere anmodes om å kontakte ham. Apropos kåt. Hip hop-folket har fått mye tyn for sitt påstått fiendtlige kvinnesyn. Debat ter om dette foregår til stadighet i det offentli ge rom, til stor ergrelse for Tungtvanngutta. - Du kan da ikke legge skylden på hip hop for at unge menn liker damer - uten klær. Too $hort er kanskje litt drøy, men det får heller være. De beste rapperne har alltid vært mor somme, seiv i battling. Råner- eller harrykultu ren er en naturlig ingrediens i norsk hip hop. Herregud, i hip hop lager man jo alltid låter spesielt for damene - det er jo de som liker og kjøper driten. Og med tanke på dance hall og kvinnefiendlighet: jentene fyker jo rett ut på gulvet når de drøyeste pum pum-låtene kom mer på. Kvinnelige akademikere, de har faen ikke ikke pult de siste åra, de har jo bare lest bøker. De vet ikke hva en one night stand går ut på, de regner vel med at det innebærer ro hypnol i drinkene, neddoping og bondeanger. Gjør det ikke det? Da har jeg trodd feil hele tida. - Du får prøve å se på Metalsvisj om net tene. De heavyvideoene er rå, der kan du snakke om tvilsomt kvinnesyn Ved siden av skotøyet er det drømmene som forteller mest om mennesket. Tungtvann gir av seg seiv. - Jeg pleier å drømme at jeg mister tenne ne, sier Lars Audun. Jeg pleier også å drepe masse famiiimedlemmer, det er elver av blod hvor enn jeg ser. Er du spik spenna gæren, mann? Du da Jørgen? - Der kan du se det ulmer bak den beste borgerlige utsiden. Lars er nok et produkt av for mye dataspill i oppveksten. Jeg på min side pleier å drømme at jeg mister følelsen i føttene, at jeg ikke klarer å bevege meg. Det el ler at jeg blir lagt inn på mentalsykehus. Du er vel misfornøyd med fremdriften i livet ditt. - Shit. Kanskje det er fordi vi har hatt trøb bel med å få ferdig plata i tide? Forresten, vi må gi big up til Leo fra A-Team, vi har sampla noe fra skiva deres nå. De var jo de første som lagde hip hop i Norge, og det var jævlig bra, men det er mange i dag som ikke veit om dem engang. Ja, jeg er med på enorm big up der, men folk er vel mer interesserte i Side Brok. - Hehe du får oss ikke til å si noe drit om dem. Jeg orker ikke å irritere meg over eventu ell dårlig musikk andre lager. Men det er kødd, er det ikke?, sier Lars Audun. Ikke mer enn dere, tror jeg. - Nei, vi sier ingenting vi. Det eneste vi er interesserte i er å lage dritbra musikk sjøl, hev der Lars Audun, og Jørgen repliserer: - og samtidig brenne Babylon, med et smil om munnen, og ei bensinkanne i handa. Hip ho pere er de nye kirkebrennerne. Tungtvann må løpe videre. Tradisjonen tro går jeg fra kaféen uten å betale. Jeg har ikke betalt en regning i mitt liv, bortsett fra et noe overraskende, men likefullt fortjent krav fra teleoperatøren Hotline. Kanskje jeg burde videresendt den til Falck. 0

NATT&DAG/APRIL 17

S:« Bærum

Riksmål

Produsent

Sosekopp

*& w.~., Jnrw

80-tallsfetisj

Streiting

Barnefar

Oslo

Partyman

Entrepenør

Xb^^sJ^

i^r

w”W

l(1 n en

fcfcarffrfl

ør

18 NATT&DAG/APRIL

\ ho^^a^en

55H?-

* 2ÄX?ÄWP* 0-ta»“'

e"er

dlSC0'°8 f“*pCm

S^^iSS?

? r : fefölli

<Ef

.•

%3% MMii

;

Ær

v>* V

«v

4II

M^^k

ST; *e2l$£L ' 7

SHS3£SSSe pa 70 . og 80-tallet grenne av Qg de„ an utveksles ikke bare rem . sco(åter blir gjort så godesomnye

Det er kanskje «e så mange hjemme hittil.

¥S5sr Sa musjkkh, s onske _ r hpr Då huset, har vi laget en ne. Det være seg DJs eller produse

P^SSfsR^?^ IgS er i the real deal. >f» Top-tune: Aquarian Dream “Phoenix “ I ““ soci^o,s'cre,DiscoLo,er& Spiller på: Macondo, Fugazi og masse andre steder

NATT&DAG/APRIL 19

(

‘“'r< 1-r

... '•]$?$$' -

Bl tilbyr 13 forskjellige spesialiseringer:

Jeg valgte Bl fordi:

• Markedsføring

• Bl gir meg fersk forskning

• Økonomisk historie

Jeg får praktisk og anvendbar kunnskap

• Strategi

Flere spesialiseringsmuligheter

• Innovasjon og entreprenørskap

• Internasjonalt miljø; med studenter fra 20 nasjoner

• Internasjonal ledelse

• Jeg har kunnskapsrike og analytiske medstudenter

-a

• Logistikk • IT-ledelse • Organisasjonspsykologi • Finans

Gjør noe med ambisjonene dine!

• Kommunikasjon

Studieinformasjon: www.bi.no/msc

• Regnskap, forretningsjus og skatt

E-post: study@bi.no

• Samfunnsøkonomi • Ledelse

Brosjyre: www.bi.no/brosjyre CalIsenter: 810 00 500

’v% m j is 11

jjjjff-grø Nfj jj| ~~ sJfci i~ Mi 1iM BlilMB |Mj HH M BX-B JB..-PLB—

neste ti nummerne skal vi i samarbeid med våre svenske fiBi og finske venner i Nöjesguiden ta deg med til de raeste storbyene i verden. Du vet like godt som oss at vi vet alt HH om Oslo. Det er på tide å utvide horisonten litt.

0,*' |y"

«mk

'7?|f|

faÉlJBk

WlVIfPVl

I RSwKi

Bjj

øHHK

pSi

HL Lmim' VÉUVfv vVhMS ; 1

å m

»-X

f ‘ Jj

-^IL

“Folk som snakker i roman,

t .

tiske ordelag om Paris som et

res ut av kabinhøyttaleren. Samtidig håJEG SYND PÅ MANNEN røst høperSYNES jeg inderlig at det ikke erhvis piloten

§fe(| døf HUM bdl*6 Helt SpOli*" ° . „

som snakker, dette høres definitivt ut som en tjueårig reiseleder i Ibiza Uncovered som forgjeves forsøker å få folk til å delta i en eller

tant kan poppe innom et hvil , . . , , , Ket SOH1 IlGlSt Steil 0§[ Dll

annen imbesil lek. “Please sit down! Please! Sit down!"sier ungpjokken, men folk bryr seg

fanfeefklr hraCCAlip. SclVCri IdlllaMloK IlldaaCI SC

ikke. "Det er en totimersflight. Dere vil fä nok av tid til a prate med hverandre etter vi har

H) DøGn i Hva får man hvis man blander en suiten skribenten betydelig sum penger og en europeisk storby? Jo, denne smørja her. TEKST OG FOTO DANIEL SPARR

mmi «e

|| j camma «nw «• «*

lettet” Herregud, dette er et fly, men føles mer som en chartret buss på vei til et eller annet

cfødøfc elendige brandade de OlCUCia Cicuuigc wi niuauc w

tvfeomt sentrel-europeisk skiferiested. Akkurat i det alle setter seg slukkes ironisk nok “fasten your seatbelt’’-lampen. Kabinpersona let gjør sitt ytterste for å servere forfriskn inger

Irøme Qg ItøSteS til lllåkeiie.”

til passasjerene som på förunderlig vis er fulle allerede ved take off. Jeg bestiller en øl og en whiskey med håp om at det vil roe meg ned. Paret ved siden av meg bælmer ned seks vin-

sg jeg hopper inn i forsetet, Det er snø pg geauvais, men sjåføren kan meddele at bedre vær venter oss i Paris. Nesten umid delbart stanser han ved en bomsta

flasker og et ukjent antall whiskey. Vi har ikke rukket åta av før skravla deres går. -Vi satte oss her fordi du så rolig ut, men likevel ikke kjedelig, kan de opplyse. Mannen viser seg å være kokk, ved en av byens mer upretensiøse kroer. Kona gir meg en lengre skjennepreken om at Natt&Dag anmelder altfor få koselige bydelskroer, men er langt fra fiendtlig: Øyeblikket etter tilbyr hun meg velvillig et par blås av den deilige lille nikotininhalatoren sin. Folk rundt oss blir mer

sjon . Vj s| ipper rett og siett ikke gj en nom. Jeg har ingen begreper om hvorfor. En lang, hatsk 0g foruroligende krangel bryter ut. Et øyeblikk tror jeg ,-jgj- ska | bli slagsmål, men etter et kvarters tid betaler sjåføren til slutt en eller annen avgift og vi er videre. Vel, i hvert fall for en liten stund. Like etter er det nemlig duket for en røykepause i veikanten. Denne avslut tes med at drosjesjåføren drar frem en snus boks og baker seg en piris. Jeg spør hvor han ihar fått tak i det. Han forteller at det er snus

og mer skitings, og i det vi lander på Beauvais får jeg høre mitt livs første charterapplaus.

fra Algerie og at dette kan man kjøpe på ulike steder. Akkurat hvor man får tak i det forstår

Endelig. Jeg klapper med. Når jeg har fått hentet bagasjen min og

jgg

tatt ut litt kontanter møter jeg igjen paret fra flyturen. - Jeg har forhandlet meg til en knallpris med en taxisjåfør. Vi deler taxi, foreslår da-

| hotellets resepsjon står det en mann i Ralph Lauren-skjorte med slipset slengt over skulde ren. Lenox er et hyggelig, ganske popu | ært hoten j art deco-stil.

men r Egentlig virker det helt dustete å fa taxi til Paris i stedet for flybuss. Flybussen koster 10 Euro. Reisen er på cirka 70 kilometer. Men bussen stopper på den andre siden av Porte Maillot, hvilket er langt fra mitt hotell, så jeg må uansett ta drosje derifrå. Dessuten virker det som jeg akkurat har gått glipp av bussen,

Resepsjonisten mumler et eller annet om at Oscar Witde har bodd der. Han surrer nok litt, blander sammen forfatterne. James Joyce derimot, var gjest på Lenox hele tre ganger. Lobbyen og baren er sjarmerende, men ser betydelig mer eksklusive ut enn de for holdsvis sparsommelige og enkle rommene.

NATT&DAG / APRIL 21

'W/

WStBfeEiB '

§|| iMUMBgj

iT* '"--

\i^iRtif ['ME2mLjjIP

lÉlil

“De to hvite tråkkene serverer meg oliven og mixer drinker, men kunne like gjerne konstruert respiratorer til tkoraxavdelingen på Ullevål sykehus.” Jeg setter bagasjen på gulvet og meg seiv på sengen. Vegg-til-vegg-teppet er rødt med mørke prikker. Rett foran meg henger et stort speil flankert av to lampetter. Samme type lampetter henger også på hver side av sengen. Samtlige lampeskjermer henger skeivt. Jeg har ikke spist noe i løpet av hele dagen og kunne tenkt meg noen peanøtter, hva som helst. Jeg leter forgjeves etter en minibar, skifter og går ned til resepsjonen igjen. Kan man spise noe i baren? Nei, ikke så sent, tydeligvis. Heldigvis ligger Hotel Lenox sentralt i Saint Germain, så jeg trasker raskt ut på boulevarden. I nærheten av hotellet ligger UAtelier de Joél Rubichon som er den berømte franske TV-kokkens siste prosjekt. Jeg var der da det var nyåpnet. Dengang tok man ikke imot bordbestillinger men håndterte gjester etter mottoet “first come, first served”, noe som innebar timevis i kø utenfor en låst dør, samma hvem du måtte være. Seiv om maten var bra, med åpenbar påvirkning fra spanske El Bulli, var det liksom ikke verdt all ventingen. Nå er policyen endret og det kan bestilles bord både til lunch (11.30) og til den første middagsserveringen (18.30). Etter dette må man, som før, værsågod stille seg i kø. Nå er det uansett for sent så jeg går inn på turistklassikeren Le Flore og bestiller meg en øl og en sandwich. Den kommer med litt chips, men hva er det egentlig som tyter ut mellom brødskivene? Det hvite der? Er det fisk? Jeg kommer frem til at det må være kyllingen, men det var rimelig triste saker. Et øyeblikk tidligere så jeg en asiatisk mann med munnbind på gaten. Shit, jeg kommer til å rammes av dette fugleviruset etter knapt en time i Paris! Eggene er dessuten grønne. Jeg kan ikke fatte at folk prater om La Flore som et fint sted. For meg fremstår det som like bedri-

22 NATT&DAG / APRIL

tent som *-e Cardinal på Boulevard des Italienes, som en natt for et halvår siden serverte kjæresten min en grønnaktig an delever. En opplevelse som forøvrig påførte henne så store mén at hun fullstendig har sluttet å bestille sin favorittmat. Idioter. Folk som snakker i romantiske ordelag om Paris som et sted der man bare helt spontant kan poppe innom et hvilket som helst sted og bli servert fantastisk brasseriemat burde rulles i samme steds elendige brandade de morue og kastes til måkene. Jeg skyller ned drittsmaken med en armagnac og vandrer sørover langs Rue de Rennes. I en tverrgate finnes en liten italiensk restaurant som heter Via Palissy. Jeg Cdi har fått nok av det franske kjøkken for i kveld og slår meg ned. Servitøren prater eng elsk og kommer med anbefalinger. - We have this ravioli with crab meat and pink sauce. It's really gay. Jeg tar noen skiver coppa før jeg hiver inn på homseraviolien, som viser seg å være veldig god. Egentlig er jeg ikke mett, men ettersom jeg skal møte en norsk kompis og hans franske ekskone på en bar i nærheten dropper jeg hele desserten, bestiller enda en armagnac i stedet. - Armagnac? What is that? You are in Italy now! Ja ja, ditt fjols, men si meg hvorfor spiller dere da ræva franske viser på høyt volum, tenker jeg og bestiller en limoncello i stedet. Den serveres sykt nok i et høyt glass. Jeg fort setter deretter ned Rue de Rennes og så ned Boulevard Raspail enda lenger sørover til 14e arrondissement Det finnes barer man helst ikke sitter og ven ter i. Også finnes det barer betjent av eldre

menn i hvite frakker. Jeg sitter i sistnevnte. At mine venner ikke har kommet ennå føles bare bra når jeg henger på Le Rosebud. De to hvite frakkene serverer meg oliven og mixer drinker, men kunne like gjerne konstruert respiratorer til thoraxavdelingen på Ullevål sykehus. Det er ikke akkurat tjo og hei, sjonglering med flasker, åpent skjortebryst og tatoverte underarmer her. Disse alvorstunge menn lever i fast overbevisning om at ett eneste lite feilsteg vil ødelegge både hvi te frakkeermer og godt rykte for all overskuelig fremtid. Vennene mine dukker opp og vi rekker å få i oss en hel haug med cocktails før vi går videre. Vi klarer ikke helt å bestemme oss for sted, men beveger oss mot Saint Germain igjen. Etter en stund begynner det tidligere ekteparet naturligvis å småkrangle. - If you don't stop I will smoke a joint, sier hun plutselig. Hun stanser å begynner og pusle med noe. Hun mekker til en joint som hun senere, helt ubekymret, røyker i det vi passerer noen politifolk. Vi bestemmer oss for å gå på Bras-

- Oh, if you eat all those desserts you're gonna grow fat. Bordet har ingen anelse om at to av oss faktisk kan norsk, og begynner å prate seg imellom. - Hørte du hva hun sa? At vi er for feite! Hun sa at vi er tjukke. En av dem blir sprutrød i fjeset. De trøkker i seg sine desserter i et fantastisk tempo og stryker på dør.

HØ serie Lipp, et klassisk finbrasserie, nesten i samme klasse som min favoritt,

sted å nyte drinker på. Bartenderen vi ser seg å være dansk og sier at jeg burde dra

U Flo. Veggene prydes av målerier hvor aper og nakne kvinner ser ut til å være favorittmotivene. Tidligere, når jeg har vært her rundt lunchtid, har jeg sett damer med iøynefallende gullsmykker og overdimensjonerte briller sitte mutters alene, spisende på noe som ser ut som svineflesk. Vi bestiller østers og champis, og deretter spiser jeg en biff med pommes frites og den beste bearnaisesausen jeg noensinne har lepjet i meg. Kompisen min bestiller pølse og surkål, mens ekskona hans spiser sardiner som for sikkerhets skyld serveres direkte fra hermetikkboksen. Ved siden av oss sitter det faktisk nordmenn. Lipps gode rykte tiltrekker selvfølgelig tilreicende, men brasseriet har likevel ingen likhetstrekk med de håpløse turistfellene langs de store boule vardene. Deres brandade de morue har tidligere kurert meg for en helt grusom bakrus, samtidig som den antageligvis topper alle glykemiske high score-lister herifrå til Mo i Rana. Det norske nabobordet spiser dessert. Den franske ekskona kommenterer dem.

M til Champs Elysée og gå på Queen. Vel IbJ framme ser jeg meg nødt til å gå over på Coca- Cola, som koster 10 franc pr stykk, Det er egentlig en homseklubb, men i praksis en nokså lett blanding av seksuelle preferan ser. Dødskjip musikk og noen sjukt pågående homsegutter gjør at jeg ikke orker mer, og s*'^er heller på en tilbaketrukket bar i I8J nærheten. Der er det betydelig roligere. Et enmannsorkester spiller Dutronc-låter mens en fyllepsykotisk jente sitter alene ved et bord og ler med en røst som best hadde kledd en 69 år gammel kuldetekniker. En smule sørgelig kanskje, men sammen lignet med Queen en helt ypperlig avslutning på kvelden.

Vi blir enige om å fortsette å henge ut i Saint Germain en stund og går videre til Bar du Marché, som ser ut til å overleve på en slags sirkeleffekt - mange går dit ettersom de vet at mange går dit. Det ser ut som hvil ken som helst bar, men er ganske så livlig, Nok en gang begynner mine venner å krang le. Han vil hjem til leiligheten. Hun nekter ham å låne nøkler. Vi går ut av baren og det siste jeg ser av dem er min venn som jager ekskona si, springende midt i gaten. Jeg blir stående og se dem forsvinne ut i horisonten, Off you go. Seiv går jeg videre til Fu Bar, et mjukt

Hotellfrokosten er trist, så jeg går ut for å få en ØM sandwich i stedet. Lina's Sandwiches Uv er en kjede som lar gjestene kompo nere dobbeldekkerne sine sjæl. Ekspeditøren er vennligsinnet, ber til og med om unnskyld ning for sin dårlige engelsk, men surner plut-

iNHHm''*

ieXr om beft kk det mitt med den enkle kombinasjonen cheddar og skinke.

Jkf M 5#

med restaurantkjeHM der i Paris, blant andre Bistro Romain, der jeg før pleide å kjøre i meg medioker, men billig carpaccio. Men nå er det altså sandwich. Det ble nylig rapportert om at Frankrike har opplevd en sandwich-boom. Franskmennene ble kun slått av Storbrittania på listen over Europas mest entusiastiske sandwich-tyggere. De spi ser visst sju gånger mer sandwicher enn hamburgere, og antallet sandwichbarer har eksplodert. Samtidig har tiden på gjennomsnittslunsjen blitt mer enn halvert i løpet av de siste 25 årene, og ligger nå på 38 minut ter. En del hevder at dette har sammenheng med at Frankrike har innført 35-timers ar beidsuke. Jeg hevder det er et steg i riktig ret ningfor et land som ikke bare baker det traurigste av all verdens brødmat - baguetten, men også det beste - Pain Poilåne. Lionel Poilåne, verdens største baker-nerd gjennom tidene, omkom nylig i en helikopterulykke, men surdeigen hans lever videre. Han utviklet en egen filosofi om brød som han kalte rétroinnovation. Lionel oppsøkte brødets røtterhans bakere tilegnet seg gamle metoder og tok i bruk gammeldags utstyr. Biblioteket hans består etter sigende av 2000 brødbøker, bakerne bruker ovner fra 1500-tallet og har fullstendig gitt seg hen til steinmalt mel, havsalt og surdeigenes forunderlige verden. Pain Poilåne er så overlegent at det hver yy dag budes med FedEx til et tjuetalls land verden over. Dessverre finner jeg ikke brødskivene hans på Lina's og jeg rekker ikke dra til hans bakeri i 8e arrondissementet. Håret mitt ser snodig ut, nesten som Ole Edvard Antonsen. Jeg har ikke tatt med meg noe å ha i det, så jeg sjanser vilt, dropper innom en frisør, kjøper en boks gelé og en sånn hair stick som ser ut som en deodorant. Uy Når jeg prøver det på en kafédass oppdager jeg at sticken lukter barnetyggegummi og at geléen gjør håret så fett og flokete at det burde vært ulovlig å dusje uten avfetting etter å ha vært så uheldig å bruke det. Jeg bestemmer meg for å ta kontakt med det franske softrockbandet Phoenix for å få et tips eller to. Fra hotellet ringer jeg franske Virgin Music. En eller annen Laurence Muller lover å forsøke og sette opp et møte med dem i morgen. Jeg begynner å gå nordover på måfå. Havner i hore- og narkogaten Saint Denise. UJ Langs veggene stryker det godt voksne, slitne prostituerte i livets høst. En junkie stan ser meg og babler i vei på fransk. Jeg spør på engelsk hva han vil, han blir eitrende forbanna, hytter mot meg med den sammenrullede soveposen sin, spytter, fråder og freser. Jeg går videre, viker av på Rue Tiquetonne. Der ligger klessjappa Killiwatch som selger vintage-klær, men også magasiner. Det er dessuten et ypperlig sted å plukke flyers. I samme gate ligger også lille Kokon To Zai som har plagg av designere som Mar jan Pejoski, Viktor&Rolf, Gaspard Yurki evich, Eley Kishimoto og Bernard Wilhelm.

rljj pfrue"e e Äelden?SuMe SÄJ MarcelBarEMenne som med . . sin futuristiske og

“Et enmannsorkester spiller Dutronc-låter mens en tølepsykofisk jente sitter alene ved et bord og ler med en røst som best hadde kledd en 69 år gammel kuldetekniker.”

slitne plastinnredning så umoderne ut allerede i 1999, da jeg og en ytterst pågå ende flue delte en croque meussier der. Jeg må naturligvis innom Colette. Seiv fenJ om butikken har eksistert i en årrekke føles den alltid moderne, ettersom den hele tiden bytter utstillere og utvalg. Man kan i prinsippet finne hva som helst der, avhengig av hvem som har valgt ut varene: et skateboard, en teddybjørn, et digitalkamera, en mo biltelefon, skiver, bøker, hudpleieprodukter og, selvfølgelig, en hel haug klær. Alt er pent og smakfullt, untatt kanskje streetwear-hjørnet. Franskmenn haren helt merkelig tolkning av streetwear, men hva forventer man seg egent lig av et folk som bruker ordet "underground” altfor ofte, og om helt feil ting? Mathjørnet nede ved restauranten er også litt miss. Ingre dienser i designet emballasje? Jøsses. Så forbanna jålete og tøvete. Mat som dekorativ hjemmeinnredningsdetalj er et fenomen som aldri burde ha sluppet inn på denne siden av millenniumskiftet. Maria Luisa ligger enda lenger vestover. De har flere butikker i området, og for kort tid siden åpnet de en skobutikk helt viet Manolo Blahnik. Jeg blir lett nostalgisk i det jeg entrer en av butikkene, da det var her jeg kjøpte mine første Margiela-plagg for et drøyt tiår siden. Den nesten overdrevent ser vice-innstilte ekspeditrisen hjalp meg til alt overmål med å fikse et bord på den da nyåp nede Man Ray - oppfølgeren tii Budd ha Bar, som dog ikke vekket den store entusiasmen i meg. Denne gangen fÅ finner jeg en frakk av Martine Sitbon, men ermene er for korte. Litt seinere tar jeg, ØjPl mine gamle vaner tro, en burger på Quick. Har du flaks er kjøttet rosa i midten og brødet er dessuten alltid sprøtt og godt. Jeg vurderer å dra til Purple Institute. Jeg var der for flere år siden. De hadde riktignok en masse flotte klær, men mest av alt husker jeg et bredt utvalg av kunstmagasiner med hard porno i. Jeg bestemmer meg for å gi faen, drar tilbake til Saint Germain og tar en øl på Au chien qui fume (les “en hund som røyker”). Stedet er kombinert bar og tabac. I ta bacen står en mann med en bart på størrelse med to velvoksne pudler. På bardisken står det, som på så mange andre steder, eggholdere med ferdigkokte egg i. Etterpå sjekker jeg inn på Bel MPt Ami, kun en spyttklyse unna mitt tidligere hotell, Lenox, men betydelig mer fasjonabelt og desto dyrere. I loungen er det en bar med en peis som ser mer ut som en mikrobølgeovn. Det er dessuten intenettoppkoblede terminaler, hvilket be tyr at du kan slurpe i deg bloody mary og knaske gratis oliven mens du mailer hjem og ber dine nære og kjære sende mer penger.

nwpwfiHnmi I. 1 .-! ,1'

( w» gg|S(ÉM v ——x

—)) j? ji|

im^hhHhIS fl B BB I iMHAMiifliÉÉÉÉiHIHHH^B1

W—

n? - .r n»feAvi^v5p5SHHHHHHi yfl^y|lHi|HHH|n

BB rav^n^nvm^nvmnn NATT&DAG/APRIL 23

“Lionel Poiläne, verdens største bakernerd gjennom ••w sasfmmBSLkM' es»? .mm. «FiyRip®-

tidene, omkom nylig i en helikopterulykke, men surdeigen hans lever videre.”

ZT^ "

Uff

Rommet er bra, men jeg avskyr virkelig den klaustrofobiske måten de rer sengen på, samt at de ikke har poselaken, men i stedet et teppe mellom to laken. Gud veit hvilke uhyrli ge mennesker som har gnidd huden sin mot det teppet, for ikke å snakke om hva de har bedrevet på det. Fysj. Jeg ringer den svenske designeren Ma nush som sammen med fem andre stiller ut

J|^^ij";--v. Æ&jKBsSSF |8l?

mBr sSi&f '.

I^Jni»

å&^j25®i' fl

gHHHHR kEBv -' 'W a

llli ,1-JjL.

HIH

greiene sine i små rom på Hotel du 7e Art i Marais. Vi blir enige om at jeg skal ta turen. Jeg forsøker forgjeves å få ut noe av det for banna fettet i håret. Jeg sjamponerer meg fem ganger og vurderer i et anfall av rein des perasjon å oppsøke et bilvaskeri og kjøre fullt avfettingsprogram. Faens møkkaprodukter. Når jeg kommer ned i resepsjonen har jeg fått faks fra denne Laurence som har hooka

fSeSsittE *§r I I

rekke bra og veldige billige asiatiske, små res tauranten Ja, for eksempel thailandske Lao Siam. Du må ta til takke med nokså us-

Jeg stopper en taxi for å kjøre forbi et par bu tikker på rue Malher som ligger i nærheten av designer Manush sitt hotel. Nok en mildt sagt snål sjåfør. Ok, han skjønner ikke et mukk av hva jeg sier, men jeg skriver adressen på en lapp og peker dessuten på kartet. Han virker fullstendig kjørt på ett eller annet dop og det hele ender med et raserianfall og at jeg blir pælma ut av bilen. Jeg får tak i en ny bil, den ne gang med en normalfungerende sjåfør. Heldigvis.

Siv sel service, men får til gjengjeld helt fantastisk mat.

Éjr\ A * P * |l:;iiK|B|

/&rS* w \.y£> » •-c - é

M—I—W «BBWHMBWMMiWW^

WpMWIHbIBpP^I^H

BiBBiSSBDil^^^H: IliBglllliLUiyilliiJliJAIllilMiWiWMM

sBMfffiffWfrfMfflfflflBffflflPMB : MWWWiiliWWWWWBWilWWBli SS|BiESBiHIBiBKiHi^B HIHBHf 11« Il 24

NATT&DAG / APRIL

Et liveband og noen drinker senere velger tre av oss å møte en annen gjeng på en bar i Bel levilles mest hendelsesrike utelivsgate, Rue Oberkampf. Jeg oppdager plutselig at jeg er altfor kristelig kledd for disse kvartaler i kveld. Føler meg med ett utilpass, streit og forstok ket. En lang svart fyr strekker fram armen og stopper meg. Et øyeblikk tror jeg han skal mokke meg rett ned, men det viser seg at han bare vil fyre opp siggen som dingler i munnvi ken min. Puh. Belleville er et kult område, definitivt verdt turen når man er i Paris. Ikke minst har de en

meg opp med Phoenix i morgen på Old Navy bar, her i Saint Germain.

* ~~~

' * ' $£*$-»“-Z • >. >j%TflBffRrjgjg

med hverandre, mens de biljardspillende Bel leville-beboerne fungerer mer som en slags eksotisk, menneskelig interiørdetalj. Fashion? Kanskje.

På rue Malher ligger Culotte, en liten sjappe som de tre siste årene har vært drevet av de japanske designerne Yasuyuki Nakazono og Minako Ito. Her finner du dameklær, smykker og krimskrams. De selger naturligvis innehavernes eget merke, Poidfnet, men også designere som Christophe Lemaire og Jean Colon na. I samme gate, bak en anonym fasade uten skilt, finner du dessuten

som Ann Demeulemeester, SLEcIaireur. Her føres merkerDries Van Notten, Uke boys, Yohiji Yama moto, Fendi, Prada, Diem Carpus, Helmut Lang og Jil Sander. De har dessuten en av deling for Diptyques romsprayer, såper og duftlys. Den anspente og nervøst smilende kleshandleren forbyr meg å fotografere, for klarer at selskapet vil “control all media”. Ja vel. Hotel du 7e Art er et ganske søtt og sjarmerende hotell. De har åpenbart ingen nattportier og rommene er små, men hotellet er rent og pent. Jeg tar en titt på de signjentenes kreasjoner før vi tar metroen til I. Vi går på en billig, liten italiensk kro på Rue Tiquetonne som viser seg å være helt grei. Jeg hiver i meg en spaghetti putanesca. Etter dette forsøker jeg å finne en homserestaurant der jeg var med jenta mi for et par år siden. Den het Tre små griser på fransk og jeg minnes spesielt en sjokoladedessert som var helt overjordisk. Sammen med de fem designerpikene surrer jeg en stund rundt for å finne etpar taxier som kan ta oss til en motefest vi skal på i kveld. En bil stopper opp ved en av jentene og hun virker glad over å ha funnet en drosje, men bilen manglertaxiskilt. Jeg går mot bi len, men da bestemmer føreren seg for at vi absolutt ikke skal kjøre med ham og spinner avgårde ut i Paris-kvelden. En ordinær taxi stopper, men også han velger å stikke når jeg dukker opp. Jøss. Etter ti minutter lykkes det oss endelig å stoppe en bil på Boulevard de Sebatopol. Jeg har prestert å miste lappen med adressen til festen, men husker den, på förunderlig vis, i hodet. Sjåføren kjører oss til Belleville og stanser utenfor en litt døll w biljardhall. Detføles på ingen måte ut preget fashion. Eller kanskje det er nettopp det det gjør? Vel inne er det som å være Her henger en hel haug skandinaver

Vi går litt i Rue Oberkampf, men havner på en ganske bedrøvelig bar. Bedre blir det ikke når en feit slugge av en servitri se sier noe fire ganger på fransk til en jente som helt åpenbart ikke forstår noe. Servitri sen eksploderer og kan plutselig engelsk. -1 told you five times not to stand there! En franskmann fra biljardhallen dukker opp, noen kaster håndkleet, føler seg for fulle til å fortsette. Jeg fortsetter festen. China Club ligger i 12’e arrondissement og ser ut som en stor, eksklusiv herreklubb med sine tre etasjer. Dempet be lysning, lærsofaer og striglete servitører. Til og med toalettet har et pampete preg. På neder ste plan spiller et eller annet jazzband, men vi setter oss helt øverst og drikker drinker. At mosfæren er så avslappet at det er vanskelig å holde seg våken såpass sent. Rett før steng etid dukker vår franske venn fra biljardhallen opp. Han har syklet hele veien fra den elendi ge baren i Bellleville. Franskmannen jobber på et museum men er egentlig kunstner og har naturligvis stilt ut sine verk på “all the hot places in New York”. Han er ikledd en NYPD skjorte, ribbe-strikket trøye, damekjeder samt en lue som støtt og stadig blottlegger en langt fremskreden måne. - I saw these long blonde guys at the party. Scandinavians are nice but you feels like from the seventies. Not like the same century as we. Your clothes and so on. Han er dessuten nøye med å forklare at han selvfølgelig ikke sykler for å spare taxi penger, men fordi det er så praktisk. - You will have big trouble finding a taxi. You will have to walk all the way, fortel ler han meg fem-seks ganger. Når vi kommer ut på gaten passerer det ledige taxier overalt. Jeg kjører jentene til ho tellet deres og drar deretter i retning mitt. Sjå føren, som neppe er den vasseste kniven i skuffen, kan ikke engelsk, men babler i vei uansett. - Problem. Africaner. Africaner bong bong. Og så holder han noe jeg vil tro er en poli tisk kamptale med rasistiske undertoner. - Jaques Chirac - okay. Mitterrand uææææhl! Morgenen etter titter jeg på Gourmet TV. Det er på tide å bytte hotell igjen. Først går jeg inn på et som ser greit ut, men en tur i den ørlille heisen og en titt på de deprimerende rom mene avslører noe annet. Jeg bestemmer meg for å bytte bydel. Valget faller på et rent og helt ok hotell i Pigalle, Hotel Trinité Uii Plaza. Pigalle er ikke bare et turistom råde fullt av pornoklubber, men også et sted med en ekstrem kebabsjappehyppighet. Min venn i kebab, den gamle Natt&Dag-traveren og kebabentusiasten Martin Gelin har alltid drevet beinhard promotering av Pigalle og Barbes. Jeg liker meg i Pigalle. Det virker som et sterkt sted. En gæren knarker vil ha meg med på en bule der de visstnok spiller “good mu-

“Jeg oppdager plutselig at jeg er altfor kristelig kledd for disse kvartaler i kveld. Føler meg med ett utilpass, streif og forstokket. En lang svart fyr strekker fram armen og stopper meg. Et øyeblikk tror jeg han skal mokke meg rett ned/’

I hvilket tiår vil dere helst leve?

KVwgW*-1 fiæjjr lw

f||

• s'% «PHIHS >*^r

'vgfø3aHHpB|

lg a;-

iÉjjjj

'Yi pleier å oppsøke steder der DJ Falcon spiller. Han er en ekte DJ. Han spiller utelukkende for åfå folk til å danse, kan kjøre en taktmix på 20 minutter og folk danser som forrykte.11 THOMAS I PHOENIX

sic”. En glad og hengiven bikkje følger meg etpar kvartaler. Neonlysene fra sexklubbene virker nesten klisjéartet storbymessige. Mer plagsomt er det med horene som nærmest river i deg for å få deg inn på klubbene. Svarer du nei lager de et helvetes leven, så det er best å bare forsøke å ignorere dem. Jeg går inn på en tilfeldig arabersjappe med ambisjoner om å kjøpe litt salami. Det har de ikke, så jeg går ut igjen. Ekspeditøren og tjommien hans stopper meg imidlertid og ser forferdelig skuffet, nesten skamfulle ut Hva er det jeg leter etter i butikken deres? Kanskje de kan hjelpe? Jeg sier “salami”. Den ene sier

om åfå låne telefonen, men får ikke. Mitt eget franske kontantkort er dødt og for å fylle det opp må jeg ringe en datamaskin som kun for står fransk. Jeg blar frenetisk i papirene plate selskapet har fakset meg. Blant dem finnes et bilde av bandet. Servitrisen ser over skulderen min og utbryter “oh nool”. - You meet them here? Jeg nikker. ~ Oh no- They were here. I sa id no more tables. So sor l7Heldigvis ringer mobilen min. Det er ikke Phoenix, men en kompis som jeg er å be ringe bandets manager som deretter kan ringe meg.

“ah...jambon!”. Den andre sier “I know! Porki”. Jeg sier “No jambon...uh...sausage?” Den ene viser meg en bit røkt skinke, den andre drar frem litt lufttørket skinke. Etter ti minutter — jeg fleiper ikke — enes de to om at de ikke har salami og henviser meg til en slakter tjue meter borti gaten. Nå låter det kanskje som jeg romantiserer over den fine servicen i arabersjappene i kontinentale Paris, men faen heller: Jeg bor ved en Kiwi-butikk som selger meg rotselleri under den forespeiling at det skulle være kålrot. En butikk der brødhyllene

Opplegget funker utrolig nok, e^er s^er J e§ På Ul L’Abbaye i nærheten med vokalisten Thomas og gitaristen Branco. Også der er det fullt så vi stiller oss i baren. Jeg går rett på sak, rett til det sentrale: Hvilke hårstylingprodukter bruker dere? Branco: Vi hadde slickere hår før. Nå for tida bruker vi bare naturlig fett, det som kom mer av seg seiv. Fett er viktig. Det ideelle for å få passe fett hår er å vaske det toppen en gang i uka.

er tomme gjennom hele helgen, der de kan finne på å ikke ha løk\ En butikk du får et ballespark av et blikk, skulle du være så frekk å spørre om noe de ikke har. Tilbake på hotellet ringer jeg en annen bekjent av meg som bor i Paris, men som nå er bortreist. Spør ham hvilke klubber som er bra, hva som er verdt å sjekke ut. Som alle andre sier han at han går lite på klubb, men begynPPt ner å prate om et sted, Pulp, som tidligere var en lesbeklubb men nå er blitt et slags hipstervennlig elektropunk-sted med fokus på torsdager. Plutselig ser jeg at batteriet er i ferd med å lades ut på laptopen min. Jeg plugger inn laderen i veggen og vips! Det blitzer til på hotellrommet, datamaskinen slukner og øyeblikket etterpå sitter jeg i stummende mørke. Jeg ringer resepsjonen og det viser seg at hele etasjen har mistet strømmen. Elektriker må tilkailes og først etter to timer er strømmen tilbake.

Er håret viktig for dere? Branco: Ikke så viktig som for Little Ri chard. Jleg hadde ikke med meg noe å ha i håret, tok en råsjans og bare kjøpte noe tilfeldig hos en frisør. Det var helt sjukt fett, gikk ikke å vaske ut samme hvor mye jeg prøvde! Branco: Er det sant? Hvilket merke var det? Det husker jeg ikke. Men hvilket merke vil dere anbefale om jeg ikke, som dere, orker ågå en uke og vente på at naturen skal gå sin gang? Et alternativ til det naturlige fettet deres? Branco: Jeg bruker Pento. Pento er UlP en hårkrem som kan minne om brylcreem. Det var en stor hit på femtitallet og brukes mer for å få håret til å skinne enn for å forme det. Phoenix er vel kanskje mer kjent for mu sikken enn hårvoksen sin, så jeg passer på å få med noen spørsmål om denslags også: Det finnes jo masse franske band med eng elske tekster nå, men da jeg var på Quick for

Jeg skal møte Phoenix. Jeg tar en taxi mot Old MM Navy og møter for en gangs skyld en litt ijjj fornøyelig taxisjåfør. Han forteller om en kamerat av seg som jobber ved en av pornoklubbene.

åfå meg en burger forsto ikke ungjenta bak disken et knyst. Dere har jo seiv sagt at tek stene deres er viktige. Føles det ikke for stemmende at en masse unge landsmenn ikke skjønner hva dere synger?

- Stay away from those clubs. Girl wants drink. You buy her only one drink. Then man comes. He says you have to pay many drinks. Many, many euro. And you have to pay. If no pay, BANG BANG! Old Navy ser ut som hvilket som helst sted, men er åpenbart populært da nesten alle bordene er opptatt. Jeg har holdt av et bord for seks. To-tre ganger kommer servitrisen og spør om jeg virkelig er sikker på at alle dukker opp. Tiden går og jeg ser ikke snurten av det franske popbandet. Phoenix uteblir. Jeg spør

Thomas: Vi synger jo ikke for det franske folket. Hadde vi hatt franske tekster ville enda færre mennesker i verden forstått oss. Men man hører jo ikke engang på sangen at dere er franskmenn? Thomas: Det er min jobb. Lytter man til nok skiver, reiser man nok, klarer man å ar beide vekk aksenten, Hva synes dere om 10CC’s l’m Not in Love fra 1975? Branco: Jeg kjennertil låta men knapt bandet, Det er vel en bra låt av et kanskje dårlig band.

Thomas: Jeg trives bra akkurat nå. Branco: Jeg hadde nok heller villet leve i 1500-tallets Florence. Virker som en kul tid. Hvor bør jeg gå hvis jeg vil ut og drikke i kveld? Har dere noen favorittklubb? Branco: Nei, ikke klubb, men det finnes en spansk restaurant rett borti høgget, Don Carlos. Den forvandles til en snodig nattklubb hver kveld. Det er et orkester fra Pa nama som spiller de samme låtene der hver kveld. Folk lærer seg dem og synger med. Thomas: Når det gjelder ordentlige klubber avhenger det av hvem som er DJ den kvelden. Vi pleier å oppsøke steder der DJ Falcon spil ler. Han er en ekte DJ. Han spiller utelukkende for å få folk til å danse, kan kjøre en taktmix på 20 minutter og folk danser som forrykte. Branco: Vi reiser jo mye og da blir man all tid dratt med på de hypa stedene som kun spiller sånn stemningsløs lounge-musikk. Har dere et favorittområde her i Paris? Thomas: Saint Qermain. Vi er herifra. Det er litt som Greenwich Village - føles som stor by, men man kjener likevel naboene. Hadde dere hørt annerledes ut hvis dere ek sempelvis hadde vært fra Belleville? Thomas: Ja, ettersom livene våre da ville ha vært annerledes. Den forrige skiva deres, United, kom i 2000, men høres likevel mer moderne ut enn det meste som slippes i dag. Hvordan er dette mulig? Thomas: Det er virkelig en kompliment. Det må være fordi den er bra gjort. Og så ser vi på oss selv som outsidere. På den tida skulle alle gjøre electro, så da gjorde vi noe helt annet. Vi gjorde noe personlig og da blir det ikke gam meldags. Liker dere noe skandinavisk musikk? Branco: The Hives er fra Sverige, ikke sant? De har bra gitarlyd og kler seg i bra farger svart og hvitt. Thomas: Og Kings of Convenience er fra Norge? Jeg liker låtene deres veldig godt. Branco: Jeg har hørt The Ark en gang. Vi spilte på samme sted og det første jeg så var ræva til vokalisten. Han svinsa rundt i en g streng. Det blir litt for mye av det gode. Jeg husker en låt jeg likte, den låt veldig som Que en, men skiva likte jeg ikke noe særlig. Hva er greia med Frankrike og perfekt pop musikk? Thomas: Det er litt av vårt varemerke. Vi produserer selv. Vi er kontrollfreaks. Vi skyr all ytre innblanding. Etter at Phoenix har dratt i studio bestiller jeg en sardinsandwich i baren. Og brødet? Jo, det viser seg å være nettopp det tidligere omtalte Pain Poilåne. Gull. Jeg går ut igjen, ned Boule vard Saint Germain og møter en venninne. Inn ØVt en sving dukker Sonia Rykiell-butikken yy opp, men vi finner ingenting. Vi får imidlertid invitasjonertil en fest butikken skal holde kvelden etter. Faen, da er jeg for lengst dratt til flyplassen.

"Stay away from those dubs. Girl wants dink. You buy her only one drink. Then man comes. He says you have to pay many drinks. Many; many euro. And you have to pay If no pay, BANG BANG!" KLAR TALE FRA TAXISJÅFØR.

lukter piss. Georges har panoramavinduer, og i sjette etasje i denne bygningen har man na turligvis en makeløs utsikt. Innredningen er også verdt et par ekstra blikk. Jeg spiser en vellykket foie gras til forrett og deretter en tung biff med bernaise som nesten er i sam me liga som den jegfikk på Brasserie Lipp. Toalettet er, av alle steder, plassert midt i loka let. Absurde greier. Det føles som en designet, luksuriøs utgave av en festivaldass. Betjening en svarer imidlertid ikke helt til forventning ene. Jeg hadde hørt at de var noen riktig blaserte drittsekker, men i stedet er de ytterst velvillige. Når vi ber om å få ta noen bilder spør de til og med om de skal ta bilder av meg og venninna mi sammen. Herregud så skuffet jeg blir. Hadde dette stedet vært bare halvparten så raft som det folk har fortalt meg hjemme, hadde de i stedet bedt oss slutte å fotografere. Etterpå beveger vi oss langs Rue Oberkampf. Vi stikker innom Café Charbon. Det er mange gjester der, hvorav en ser ut som en litt digg versjon av Sarah Bernhard. Jeg vet fra tidligere at de serverer en helt over legen ande-confite. Jeg kløner, slår asken min i tipsglasset, prøver å bestille en marc, får en calvados. Det begynner helt åpenbart å bli seint. Jeg drar hjemover mot Pigalle. Til tross for at jeg er helt avsindig mett og dessuten nokså sliten etter de siste 47 timene, bestem mer jeg meg for å tvinge i meg Iskender Ke 04M bab. Helvete heller, vi leker ikke yy korttidsturist her. Jeg går til nærmeste kebabsjappe som ligger ved siden av et mas sasjested. Det ser helt forjævlig ut der, hvilket som regel er et godt tegn i kebab-sammen heng. Jeg får min Iskender og en Heineken. I stedet for pita serveres det i et slags fritert brød. Den litt pepperkakeaktige sausen, kjent fra Oslo-kebabens forsøk på å fordekke den bedervete kjøttfarsen, er også fraværende. Det smaker nokså middels, men kebabguttene er så mjuke, spiller R. Kelly på stereoen, drinkene setter inn for fullt og akkurat der og da føles det som jeg har kommet hjem. El

spisteerpå sisttrøffelpizzaen jeg var i Paris, I jeg Egentlig jegMarket keen på men jeg har reservert bord på Georges Isom ne i Centre Iligger øverst Pompidou. i Musee Tar d’art taxi dit Moder med en kvinnelig sjåfør som, excuse my French,

m ! P hl ‘-1-1-1 h M —^WRi HW— liillHiM

NATT&DAG / APRIL 25 |

ROOTS* .

. at

pre* : 'fpi « toIHHBmK * ( «r -7,ifetq1l> tø 11 <l \14 f, , «5* ’' ,' •>*. - J*€ ’ .' v~p,v v2SfX £r ,« V 't 1 * * Év’3

jMK$t* ’

, vjk

. ..*1

* . .

:' 'iHÉit

vr-

' -

( Ilill "Nf.* wc&sS»^ r^ §!&K§i§isp^ \ \ * 'y s ä (.' \ BBHPbbMFjr* -1Sw|gj||£ :{lp|l' J > ' /-,' !: Pt::^ilfiiiilfe^^lfe^•• xiftj^y^MiilWilWWP111 I

‘ ..

-. *iäM

'“J

>fi

mSmBM %$&?«&'

sX «a.

// •

Hl-

y :r

jL jJP®^^*-..,..... Æ? æT <S

jv f-.

>M^ä^52^4-

S fev.

.jfft

f I å

«Jf r .

V-

j I

’

* MéMf 11if-

.. ., ., ...._. ,._,._v.,i

„.„ mt. Sæ

lifé&glfiltt»

iy^HHH|K;. Ba— v ;ä .å

& %

.v,. ,.y

*%ll „

•

, t

... M

•

ä I / :^*PBBfelMÉWPP^' .**a&c-.Mr^?\1z.%-'

™

2 I

«*

tiy, 1&&-V

-|f

WtUm flMB

tt- >'*»y* >

'., '. “‘ * '

-' . •

•

f|g\ \, ** ‘4 „v

J$Fw v jmpft_ jA.‘. ..*?«’ '1 '*!/-. ,iT'^

r, / I m»g;i«g/

?r ''

www.roots.no

1 . No.309, leather 690,2. No.307, leather 550,3. No.303, 350,-

•EF

vHENDSD :PR!C£S. DtALEft: 69 24 1 7 00

U Plommer i Madeira, bomber i Madrid. Men kan det hende her? Svaret er selvsagt tja. Og så lenge man har en “terrordebatt” som domineres av Carl I.

Hagen på den ene siden, Petter Nome på den andre og en statsminister pä sedativer som gjør sitt ytterste for å unngå å mene noe som helst i midten, er det nesten så man skulle ønske at det skulle smelle enda litt nærmere, enda litt høyere, bare for a vekke oss opp. Men selvfølgelig bare nesten. SMUGRØYKING %bS Noen utesteder har som kjent tatt røykeloven pa forskudd. Og et toalettbesøk på f.eks. Skansen eller Villa Paradiso gir deg en forsmak på hva du kan vente deg til vinteren. Du bør i tiden fremover helst ha gode lunger hvis du har dårlig blære eller mageproblemer. Men seiv om det lukter dritt, lukter det i det minste bedre enn ordentlig dritt. Det er da noe.

jjj

1 ; E _ .i Joda, vi vil gjerne bli kvitt George Bush vi ogsa, som de gode amerikanere vi alle er i ferd med a bli. Men er det egentlig så lurt a erstatte han med en vinglete byråkrat som får ticks når han spiller gitar (“for a slappe av”) og som har giftet seg med arvingen til et ketchupimperium? Vi mener. ketchupimperium. Bare smak på ordet. |

| IfiVf1 IlL Kg I C

hl Først kom Grandiosavalget, like uspiseligsom et gjennomsnittlig Stortingsvalg. Så hengte Solo seg på, med tre komplett udrikkelige nye varianter. Hvordan

fl I

er det egentlig mulig åfå rabarbra til å smake vondt? Si hva du vil om Senterpartiet, men det er noe alvorlig i veien når en ferdigpizza du får magesjau bare av å lukte på får flere stemmer enn Åslaug Haga.

fl I I I

TEKST TORGRIM ØYRE FOTO FRODE SØRSKAAR

pi EGG Kai Livets, påskens og likørens symbol. Og jævlig digg en gang iblant. Som Paul Newman sa i Cool Hand Luke: “I can eat fifty eggs.”

I I B fl

Fl NYTT VINSLIPP hJ Vi trodde vel at Ari vendte sine gamle svirebrødre og all den ukulturen det medfører ryggen da han valgte ågå for blått blod. Men neida, nå er hele den gamle gjengen samlet igjen, bare en etasje høyere opp. Statsmakt, kongemakt, mediemakt, åndsmakt og pengemakt mesker seg i alle fall i den samme dekadansen som tidligere, og gudene vet hva som er tungen på vektskålen når viktige avgjørelser skal tas.

fl fl fl fl fl fl B B fl

Fl UTEPILS Ba» På ‘an igjen, som Jan Eggum en gang sa det. Eller var det Sigvart Dagsland? Uansett, dette er belønningen for å holde ut seks måneders bitende kulde, lammende mørke og Jan Eggum. Fire desiliter

B B B I

lunken og tam øl til omtrent det en gjennomsnittlig

butikkansatt eller café-DJ tjener i timen. Vi klager allikevel ikke. For du blir så fort småfull når sola for en

B B

l!|JU!JlllllPlililflif

gangs skyld skinner. Småfull, men veldig fornøyd.

fl B fl B fl I B fl B B B B fl B fl fl fl fl H fl B H B

TALLCT Ja så var vi der igjen.

Fl ID0L . Blås i sangstemmen. Blås i dommerne. Blås i SMS-avstemninger. Ja blås til og med i Kloppen. Ingen har satt så grundig preg pä årets utgave av konkurransen som programmets kyndige og håndplukkede team av stylister. Vi kan formelig høre stylistenes stemme Få på deg den sixpencen her, den får deg til åse skikkelig fypefe ut! Men ...de ser jo ut som de er på vei til uteserveringa ved sponsorteltet på Quartfestivalen i samlet flokk!? rm T.S. ELIOT Ja, april kan være en grusom måned. Husk seivangivelsen. Boblere: rutete skjorter (AKA den nye trailercapsen), Marit Larsen, femtitallsbacklash, Aslak Nores nye brannfakkel i kulturdebatten, fotsvette, Rett-l-Koppen-valget, sexisme i den norskspråklige pornobransjen -debatten, Turboklanen, Christine McVie, lille Philip Inj MADRID OG MØKK

M _

wam M m

Infernofestivalen har blitt en institusjon blant internasjonale metal-fans de siste

med en tredje dag og den har vi beholdt iår også. Vi ønsker i stor grad å stabilisere oss innenfor de rammene vi allerede har lagt Er det vanskelig å holde nivået på programmet like høyt fra år til år?

-Vi liker oss godt der vi er nå. Oversiktlig og intimt. Jeg tror at noe av det som er sjarmen for folk som for eksempel tar turen fra Japan eller India, er å få se norske artister i hjemlige om-

årene. Seiv om pressen her hjemme foretrekker å levere ferdigfabrikerte aviser mens de nyter Kvikklunsjen i påskesola, taler et antall akkrediterte utenlandske journalister kun en Nobelkonsert verdig for at det helt sikkert blir trangt om plassen i fotograva på Rockefeller denne høytiden også. -Jeg gidder ikke bruke så mye tid og energi på norsk dagspresse mer, medgir Inferno-dronning Ann Karin Frestad. Når jeg får til svarat “man haren ferie å ivareta”, konsentrerer jeg meg heller om de som virkelig er interessert. Og dem er det mange av, i år har vi akkreditert totalt 150 journalister, to tredjedeler er fra utlandet. Er det noen vesentlige endringer på festivalen i år? - Nei, ikke i større grad. I fjor utvidet vi

-1 2003 hadde vi en av de siste konsertene Immortal noensinne gjorde, det er artig å arkivere slike historiske dokument. Det var en del sutring da vi offentliggjorde programmet i år, men når de får tatt en ekstra kikk, så ser de at det slett ikke er så ille allikevel. Inferno profilerer seg i utgangspunktet som en ekstrem metalfestival, iår har vi My Dying Bride som et av de store trekkplastrene, profilmessig er de kanskje litt soft iså måte. De kom seiv og ba om åfå spille også lenge det har en viss link til ekstrem metal og kvaliteten er der, har jeg ikke betenkeligheter. Det viktigste er at vi styrer unna power og tyskermetal, humrer Ann Karin. -Så lenge vi klarer det, skal jeg ikke klage. Har dere vurdert å flytte festivalen til en større arena?

givelser og sitt eget miljø. Litt eksotisk, lissom. Hva med Slayer i Spektrum for eksempel? - Hadde vært kult det, men jeg tror vi driter oss ut om vi begynner å gjøre ting for stort. Vi liker undergrunnspreget og man skal klare å følge opp fra år til år. Ultimate Inferno-artist? - Celtic Frost, Har du lest Dantes Inferno? - Dantes hva for noe? Dantes Inferno, -Eh ... nei, det har jeg ikke rukket Kanskje Gro, min medarrangør, har lest den? Infernofestivalen går av stabelen på Rockefeller og John Dee fra 8. til 11. April. Mayhem, Enslaved, Sadus og en skokk andre band opptrer. ; '

smtmmmmtimmBmåimwmmiiimammiim* IHiWrlI ll

Danseforestillingen Motion@stake er på tross av dette i mål, muligens

rerte “roboter”. Det høres kanskje litt svevende ut, men dette er allmenne

[f] tlf I I I llllimllm M I III: -t il 1Mit llrli 111 fl LlLll» ll li Iffl Ittlllll Iffyillmltlm'

f° rc*' gjør svært mye. Danser, k° re °É!rai:' produsent og kunstnerisk ansvarlig Pernille Bønkan Kvam er kjapt i gang med å forklare tanken bak

temaervi tror mange vil kjenne seg igjen i. Og hvordan skal dere klare å formidle dette?

1 1 '1 1 4 ill fli ! mrlltllnll t HHhBI yjlIlPlifttwl U1111111111 llill 111111 J j|f il j 11U11 ll likTI < IjffMWPl 1111111111111 lt 11 Hl lill ' rÄUKrII II III ! I I1 1 1 111 1 i1 il IIP

stykket: - Det er ingen spesiell handling, forestillingen er snarere en eksistensieM-filosofisk opplevelse. Deteridet minste hva vi håper det vil bli. Hvis folk i | 0 pet av stykket kan kjenne igjen noen av de fø | e |sene vi har sjttet med i skaperprosessen, er vi i mål. Og måten vi skal få det til å skje på, er ved å bygge opp masse energj _ gjennom bevegelse, lyd, bilde og lys, sier Bønkan Kvam. Hva er det egentlig dere prøver å formidle? mid |e? - Stykket er summen av de eksistensielle erfaringene våre. Det handier om å kjenne på når man er fri, og når man er tvunget. Når er man i balanse med seg seiv, og når er det ytre krefter som råder over en? Samfunnet har en egen evne til å gjøre oss til godt integ-

- Forestillingen blir veldig "tima” og gjennomregissert Dansen komplimenterer musikken, filmen og lyset, og omvendt. Filmen vises på to lerreter, som også fungerer som veggen fortsetter hun. Den sagnomsuste og tulleruske teknoduoen Trulz og Robin står for musikken. For dem er dette en helt ny og annerledes erfaring: _Vj har ikke behøvd å tenke dansefot-rytmer og appell, så det har vært en svært fri og kreativ prosess, hele tiden i tett samarbeid med de andre kunstnerne, sier guttene.

TEKST NORA BREMNÆS Alle i Kultur-Norge er slettes ikke like bemidlet. Uavhengige kunstnersjeler som øns ønsker ker å vise hva de er gode for, bruker gjerne flere år på åfå innvilget støtte til prosjektene sine. Når kronene sg så kommerj kommer, m måå d dee gjerne vendes både én og to ganger.

g| Motion@stake vises på Hausmania teatea ter fra 1.1.-4. 4. april. Med på laget er også dramaturg og produsent Gunnhild HagHag berg-Karlsen og regissør Knut Sverre Martinsen samt lysdesigner Lise Risom Olsen.

|Bpjjl| NATT&DAG/APRIL 27

B i 8 8 I B J D Jlii I. 11M. ||g|p

gal

' ' Wu Tang Clan feat Tom Morello & Chad Smith

å' lååaBHm-'

| Wu Tang Clan Ain’t Nuthin i TaFuckWit i (LOUD RECORDS) Boo-Ya Tribe. Æ

æBk

ZZTop Sharp Dressed Man (WARNER) Absolute rock classic

Ä*Sfe**» LOVE WITH ARTHUR LEE W LlN<s' Rockefeller, 24. april

FVR OC FlfllMllE Festivalsesongen står snart foran oss, og den ser svært lovende ut. I juni kommer Festivalboka på Gyldendal, med MuteMute sjef Marianne Jemtegård i redaktørstolen. Her blir det flust av anekdoter og tips for unge og gamle musikkfotturister, norsk festivalhistorikk, gamle plakater og alt sånt. Men det er ikke poenget denne gangen. For å utkonkurrere Quartens programgull The Darkness, Anthony Hamilton, Alicia Keys og Slipknot, har vår hjemlige og stadig ekspanderende Øyafestivalen valgt å tale til andre deler av oss. Foreløpig kan Øya skilte med nylig uavhengige Savoy, Gluecifer, Ralph Myerz & the Jack Herren Band, Buck 65 og Sondre Lerche, men de har et våpen i bakhånd. 1 samarbeid med Norsk Rockforbund og GRIP stiftelsen for bærekraftig produksjon og forbruk, presenterte de nylig Miljøhåndbok, som beviser at det går an å være en effektiv arrangør, tjene gode, raske penger og samtidig være snill mot moderjord. Om den kan gjøre noe med dokøene og tåfislukta er tidlig å si. Boken er sobert kledd i en norsk søtti/åttitallsestetisk drakt, muligens for å vekke minner fra en mer bevisst tidsalder. Det er andre som vil være med på det. På samme dag kom nemlig Thor Lanesskogs selvutgitte novellesamling Sett ovenfra er verden lysere, med tilnærmet identisk Fløgstadsk fyrsti kkesteti kk. Tilfeldig? Neppe. Men veldig morsomt. Det farer en vind over landet, følg på!

Midt

byen!

( 28 NATT&DAG / APRIL

l|j|| Gutta fra Backstreet Girls, et par platebutikkansatte og en P vennegjeng var de vennegjeng fra fra Last Last Train Train var de eneste eneste ii salen salen da da dette dette bandet gjestet nå nedlagte Cruise Café en gang i 1997. Arthur Lee var et tilsynelatende utvasket sekstitallsikon, som knapt kjente igjen seg seiv på fotografiene han ble bedt omå signere etter konserten. Småbandet Baby Lemonade, frontet av noen hurragutter ved navn Rusty Squeezebox og Mike Randle, hadde tatt tak i Lee og fått ham på beina. Ting var senere i ferd med å gå veien for Lee, som inntil da kun var husket som en has-been, en etterlevning fra hippietiden, til tross for at han hadde laget mye stor musikk etter barokkpsykedeliamesterverkene Forev erChanges og FourSail. Det byr faktisk på problemerå beskrive hans oeuvre, det må i så fall være effekten av peyote oppi et raust glass Rioja-vin. Lykken spyttet ham i fjeset, og han ble pælma i fengsel i noen år på grunn av en tredjegangsforseelse. Her i Natt&Dag gikk vi til det skritt å trykke buttons med “Free Arthur Lee", og CHINGG! noen år senere var han på plass i byen igjen, frisk som en fole, og for fullstappet sal. Denne gangen er han opp en etasje. Baby Lemonade og Arthur kommer i løpet av året med en helt ny plate, og vi håper de spiller masse fra den - det er musikken og ikke nostalgien som er viktigst. Som Sting (duverden) sa: If you love somebody, set them free. POISON IDEA Kp B Garage Oslo, 3 april Portland, Oregon. Det føles rått bare å si det. Der startet også Poison Idea sin "karriere” for bortimot 24 år siden. Nihiiisme, junk food og hardcore var utgangspunktet, og etter noen år ble dermed både musikk og musikere tyngre. Nittitallsskivene Blank Blackout Vacant og Feel The Darkness er reelle kjøttknokeslag av noen metalpunkrockplater, og ble sammen med resten av katalogen gjort tilgjengelige igjen på CD i fjor. Gå på platesjappa www.tigernet.no og kjøp deg opp på bandet om det trengs. Etter å ha velta rundt i en kåk full av halvråtne pizzaesker og uvirksomme kanyler i mange år, har gitarist Pig Champion reist sitt enorme legeme opp i en passe erigert tilstand, og med det gjort åpning for noen gjenforeningskonserter. Oslo er vel stedet utenom Tyskland og hjembyen hvor bandet har flest fans, kjøp billett nå. Uten Turboneger og Happy Toms entusiasme hadde vi nok neppe hatt gleden av å se disse bergene i live og i Norge i dette årtusen. Så ga da også Poison Idea Turboneger inspirasjon til å føde det vakre, skinnende barnet vi skulle komme til å kjenne som deathpunk. De ikke helt like korpulente, men likefult vidunderlig Team Spirit fra Oslo varmer opp gjengen. Started with nothing, ended with less? Feel the darkness. LARS HORNTVETH + FOUR TET Æ BLÅ, 3. april Motstandere av BLÅ bør holde seg langt unna det her, dette er vel essensen av “beslekta lyder”. Kieran Hebden fra post-rockorkesteret Fridge gjør vel så mye ut av seg under sitt electronica-alias Four Tet. Hans løsslupne hjemmestudiotilnærmingtil sjangeren har vunnet ham fans fra mange forskjellige leire, og tredjeskiva Rounds ble hyllet som en av fjorårets aller beste plater. Lars er på sin side aktuell med Pooka (Smalltown Supersound), den unge komponistens første soloutgivelse. Han kommer fra Jaga Jazzist, men har også satt sin signatur på mye annen toneangivende norsk musikk de siste åra. Saksofoner, gitarer, klarinetter, fløyter, maskiner: det er ikke den ting denne gutten ikke fikler med. MB ATMOSPHERE + PROMQE H John Dee 29. mars Du rekker akkurat denne. Slug (som sammen med produsent Ant utgjør Atmosphere) ble nylig døpt "emo-rappens gudfar” i en stor og (u)sedvanlig slett artikkel i den gamle grønsjhora Spin Magazine. Likevel er han etterhvert en av de mest hardtarbeidende rapperne der ute når det kommer til konserter, dessuten har han med seg super-DJ Mr. Dibbs på turneene. Og ikke minst har han solid grep på det kvinnelige publikum; la oss sitere fra en diskusjon om denne konserten på en norsk hip hop-side på nettet; "best av alt er at det blir fylt med emo-rap bitches, og de gir best brainz” Som om vi skulle sagt det seiv. Oppvarmer er Loop Troop-frontmann Promoe, som nettopp har vært på Jamaica og spilt inn album med krednavn som Ward 21 og Anthony B. Jah bless, jah rule osv. MM KELLY JOE PHELPS B-B BLÅ 26. april En real kritikerfavoritt som sysler med en smule vridd folkblues, men for all del en mann alle med interesse for den amerikanske musikkarven bør kunne ha glede av. Han har en forhistorie i frijazzen, men valgte ørkenstøvet og gitaren, og har på nittitallet gitt ut en rekke flotte plater. En mer impresjonistisk tilnærming til materien kunne vi merke på Slingshot Professionals, som kom på Rykodisk i fjor. Magiske Bill Frisell legger igjen gitardrømmer her og der, men det blir antakelig like flott uten ham.

Slayer IOppe med Faith No More og New Faith i (AMERICAN) I Noen burde skjønt tegningen I da Slayer annonserte at God I Hates Lfe A//skulle slippes 11. september 2001.

JAMES HOLDEN jSStiifSikamikanico. lørdag 24. april Ung topshot-DJ med et gedigent nesegrev, denne James P Holden. 2004 ser virkelig ut til å bli hans definitve gjennomgjennombruddsår og han er heltfullbooket resten av året, verden over. Futuristisk producer er han også, og balanserer hårfint på flere knivsegger; deep house, trance, techno og dub-inspirert dancemayhem. Folk som Pete Tong og Oakie er fans, hvilket vil si at Oslos nu-breed-klubbere kommer til å spise rett fra hånden hans. Våre lokale kjemper, Vidar Kroken og Nils Noa klipper snora og åpner ballet.

Turboneger I Turbonegro Must Be Destroyed i (BURNING HEART) 1 Først Sweden Rock, så “Turbo Alice Cooper i Spektrum ...

SUNKISSED: CRAIG RICHARDS BLÅ, lørdag 24. april Artschooltechhouse. Craig Richards har studert både ved St. Martins og Royal College of Art. Men det er lenge siden og det er som DJ han tjener, og det godt, til livets opphold. Seiv om for ek sempel omslaget til Groove Armadas “Back To Mine”-album er signert Richards. Fyren er resident på toneangivende Fabric i London og har bl. a. jobbet nært med folk som Sasha og Lee Burridge. Og Seb Fontaine er fadder til kidden hans. Disse navnene burde gi et par pekepinner om hva vi her har med å gjøre. “Intelligent bigroom”, prøvde G-Ha seg med. Det som er sikkert er at Richards spiller innovativ techouse som trekker til seg masser av både house-, design-, og prog-hoder.

The Darkness Love Is Only A Feeling H (WARNER) ... og så The Darkness og I Slipknot på Quart. Jjj Spiller på Gloria Flames 8 1. april og Nylon 17. april. 1 Fyro hver tirsdag på Petre.

“Hæ? Kommer ikkeAsianDub ikke Asian Dub Foundation til øya?! ” Øya?!”

fl. £§ ' !&*» „ , .

\fe,I,v

Kli

få/W vJIttffL vlflgt’' fggp>!l

% % f#

Htsinki , Lr j

3®»!

ÆfEKmÉfifflm

ypBl

røKsiM x fsiPr - r —1

v io >

' Hl

§t

if ~ ~

HEIE UERDEIt HM 1 STIM

TEKST PETER AMDAM FOTO NICKI TWANG - Jeg vil ha sommeren til Oslo. Nå! Nå har det vært fire måneder med snø og kaldt helvete, og nå er det faen meg nok, kommer det fra Livingrooms klubbmanager Jonas Fredriksson. Det viser seg at svensken har en plan om hvordan dette skal gå til. Midt blant innleide palmer og etnisk juggel blir det kulturelle vibber, world music og solskinnsklubbing. Cultural Vibes er nemlig det nye hjertebarnet til mannen som var med på å orkestrere dancehallens inntog i mainstream-Oslo. 1 over et år huset Livingroom Ramsalt Ragga, og dancehall er nå fast på klubb-Oslos meny. Men Fredriksson vil ta det videre, - Suksessen med ragga her har vært utrolig morsomt. Men det blir litt kjedelig hvis alt stivner i en sjanger, og så er rene dancehall-kvelder blitt så vanlig i byen. På Cultural Vibes vil blande fritt musikk fra hele verden. World music, eller dansbar folkemusikk. Jeg tenker arabisk, soca, afrikansk, bhangra, roots, hip hop, jazz - nye

idéer og frie tøyler, forteller Fredriksson. Som fast hus-DJ i stua har han valgt seg Strangefruit, “den eneste som kan fylle alle de skoene”. Men det viktgste blir forskjellige gjester, levende musikk og frihet - Det skal være en levende kveld der vi har masse livemusikk. Det kan være indere eller arabere som spiller sin mu-sikk, eller norske jazzmusikere og MCs for den saks styld, sier han. Allerede første april kommer den engelske gjengen Foreign Beggars, som er et digert kollektiv som lager UK hip hop og drum’n’bass med kraftige world musicinfluenser og lån. Vår svenske venn håper dete kan være starten på noe nytt i byen. - Det er gøy å presentere nye ting, drive litt musikkmisjonering og ta det neste logiske steget videre fra dancehall. Det er kanskje en mer voksen tankegang. Enkelte hip hop-kids, for eksempel, bryr seg bare om det og gir faen i alt annet. Fler serveres det noe nytt hver gang, reklamerer den ivrige svensken, Cultural Vibes hver torsdag på Livingroom. Torsdag 1. april kommer engelske Foreign Beggars.

BAR DE LUNE Shu Club, fredag 30. april Partyfikser Werner Hilberink er ikke lite stolt av at han smekker opp en fest viet plateselskapet Bar de Lune. Dette er en litt mer kred-fiksert utgave av Hed Kandi, de gir ut classy samle plater og egne artister. Siste signing er Faze Action, kan vi nevne. Den tyngste serien til Bar de Lune er kalt LApericIub og settes sammen og mikses av herrene Bootsie og Steve D. Disse kara er musikkfreaks, Steve har bl. a. jobbet for MasterCuts, og deres LApericIub-kvelder verden over er ganske så fasjonable greier. De har også spilt på den beryktede ter rassen til Pacha i Ibiza, om det låterfristende. Det hele dreier seg om dyp dyp musikk som Kings of Tomorrow, Gotan Project eller Kevin Yost. Skreddersydd moro for den bevisste klubber.

1 •

MONKEY BUSINESS: LEE COOMBS Sikamikanico, lørdag 17. april Denne månedens apekatt er Lee Combs, et navn enhver som noensinne har bladd i et engelsk klubbmagasin ikke kan unngått å ha sett. Han var tungt inne i acidhousen på slutten avåtti tallet, og acid-flashbacksene harfulgt mannen siden. I hans flytende og moderne breaks- og houseproduksjoner glitrer det alltid acid i bunn. Han har gitt ut en bråte med skiver, remikset alle fra New Order til Lamb, og harveltet ut en rekke tunge miksplaterfor Oakenfolds Perfecto. Kanskje er det derfor han har råd til å cruise rundt i sin 72-modell Por sche Targa. Viktig fyr. Veldig viktig. Og ikke minst: en ubertight DJ. Obs: Det har vært rammed på Monkey Business de siste månedene!

Onkel

deg

Donald

velkommen!

Pete Reilly og Dean Atkins fra I zzkon mer eksklusivt til Espen Haa, Osb og Blå fredag 2. april.

Bordbestilling: tlf. 23 35 63 10 eller post@onkeldonald.no

Mandag - Tirsdag:

11.00 - 02.00

Onsdag - Lørdag:

11.00 - 03.00

Søndag:

12.00 - 02.00

CZ'

I TEKST MARTIN I BJØRNERSEN - Den ultimate/n The Jung/e-kvelden starter ved Akerselva ifemtida, med fint vær og glade men-nesker på uteserveringen til Blå, fabulerer en entusiastisk Espen Haa. Han snakkerom sin ennå nokså nystartedefredagsklubb. På Blå. SåkJart. - Frem til elleve. Da går alle inn og danser skoa av seg til min og mine gjes-ters ' musikk. Og gjestene til Herma nsen er ingen hvemsomhelstmannsen. Til åpningskvelden hentet han inn Francois Kevorkiankompis Antonio Ocasiofra Bronx, New York, 2. april kommer gutta fra Sou I Jazz i London, mens rcsinen vil bli omhyggelig stappet inn i pølsa av smått legendariske Joe Claussell i mai. Allikevel insisterer Espen, som sammen med Muriazzsto bakstayeren Zirkuzpå Jazid, og ellers har spilt på røkla av kafeer og klubber rundt om i Oslo, på at gjestene ikke er det viktigste. In The Jungle skal være en residentdrevet klubb, hvorfolk ikke skal ha noen grunn til å klage de kveldene han seiv står en som bak platespillerne, Dessuten skal fokusen være på tidløs musikk som nsoul,funk, disco og rock”, fordi musikk som er veldig i tiden og veldig inne, "helt automatisk også vil bli veldig ute kort tid etter”. Og han vil ta fredagen tilbake, intet mindre. - Det har vel igjen blitt sånn at lørdagen er den store utedagen, ihvertfall på kl ubb. Folk går rett fra jobb og på bar eller pu b nede i gata på fredager. Og sparer klubbingtil lørdagen. Det er viktig å få folk på klubb på fredager også, Synes nå jeg ihvertfall, som driver med detta ...

ønsker

KAFÉ.BAR

Universiteisgaten 26, 0162 Oslo

- /.

SPANSKAKADEMIET c o s r a

if 1

, jHBw

.V 1

LEVEN: ERLEND ØYE Skansen, torsdag 15. april Brilleslangen har ikke sans for musikk, tra la la la. Eller noe slikt. Antihelten fra Kings of Convenience har den ære å åpne Olle Abstracts nye ukentlige klubb på Skansen, Leven. Mandag den nittende utkommer Erlend øyes DJ Kicks-plate og hendelsen feirer han på forskudd med et "karaoke-sett”. Dette vil si at han spiller instru mentrallåter mens han seiv synger så fint han kan oppå. Det er lenge siden Øye-gutten har opptrådt offentlig her i hovedstaden, over et år faktisk, og dette er en glitrende anledning til å oppleve ham nært og in timt. Alt skulle ligge til rette for å få fart på dansefoten også. Vi nevner også gjerne at den nye Kings of Convenience-skiva er ventet til sommer en og at Øye synger på den siste DJ Heli-singelen, ”Keep on waiting”. Stormat, som de si er i Bergen. HOYA KADOY Livingroom, fredag 9. april I over et år har svensker og nordlendinger foret sultne Osloboere med ragga og dancehall på Livingroomet. Derfor er det nå på plass med the real deal. Som alle vet, er det på Jamaica mu sikken klekkes ut og derfrå kommer nemlig Zumjay og Alozade. Flydd inn på direkten. Dette her er up and coming dancehall-katter fra kilden, og folk med normal interesse for riddims har nok sett dem på diverse Greensleeves-utgivelser og så videre. Som de sier dem som lever livet: "100% pure bashment". QUIWER (AKA JOHN GRAHAM) Cube Club, lørdag 27. mars Mer dreamy ogtranca progressive house på Cube Club. Quiwer, eller John Graham som han egentlig heter, er en arketypisk progressive-produsent og jockey. Brite utstyrt med høytekno logisk anorakk og platebag i kevlarstoff. Han er blant annet forbundet med kjente etiketter som Perfecto og Hooj Choons. Vi snakker nydelig, hypnotisk og sømløs prog som garantert vil falle i smak hos byens mange prog-huer. Stødig og tett support sørger DJ Jamie og Likwit for.

l u z

Lær spansk i Spania Spanskakademiet tilbyr deg 4 ukers kurs i spansk. Arrangeres i varme og vakre omgivelser som pakketur. Ta kontakt for mer informasjon.

www.spanskakadcmict.no Tlf: 38 15 64 70 (10-14) Fax: 85 02 50 59

i RGF*

LITTLE CHRIS Skansen, lørdag 17. april California, psykedeliaens ursprung. Herfrå kommer housemaestroen LittJe Chris og det er definitivt en psykedelisk edge ved utgivelsene hans. Han hjelper California-housensfar, Doc Martin, med å drive kredetiketten Wax. Dette her er midt i blinken for alle som liker housen sin twisted og sinnsforvirret a la Maurice Fulton. Hjernen bak festen er Prins Thomas, som vil skape mer blest om sitt Tamburin records. FOOTFOOD: KANGO RELEASE Skansen, fredag 2. april Dette er det offisielle releasepartyet for Kangos Stein Massive "Gul Klister" tolvtommer som er gitt ut på Rune Danielsens Trailerpark Recordings. Utlandet har allerede sikret seg tu senvis stykker av vinylkaka og Tysklands Groove Magazine listet nylig plata som nummer to av internasjonale utgivelser. Her blir det nord norsk fiskes lofunkf ra Kangoselv, Rune Danielsen AKA WTC og G-Ha. HELLO TITTY Kraftverk, fredag 16. april Ikke mindre enn åtte pike-DJs står bak Heilo T/ffy-konseptet, VHIV Absynth, Divabolica, Dorothea, Draconica, Flashdance Ass pants, Harvey, Stokastik og Veronica Elektronika kaller de seg. Denne gangen er det Harvey AKA Lise Viken og Veronica Elektronika AKA Ida Vaa som skal smøre lydmaling i tykke lag på Loftet. Harvey lover alt fra Slayertil Alison Moyet mens Veronica Elektronika slår et kraftslagfor synthen. Denslags burde lokke til seg folk i diverse tap ni nger, og selv følgelig går Titty rett hjem hos de festglade kraftverkere. NATT&DAG/ APRIL 29

Mesterkokk Øyvind Hjelle disker opp retter som langt på vei overgår alt annet i denne byen. Det er fantasifullt, moderne, rått og digg. Be den uhyre avslappede rockeservitøren om å stelle i stand en syvretter eller deromkring og du får en opplevelse for livet, pluss en måned på sosial en. Her försvinner nemlig pengene dine like fort som TV-seerne når try net til Tynning dukker opp på skjermen. Palace er så gjennomført uformelt at noe så borgerlig som bordbestilling er utelukket. Eneste mu lighet er å møte opp tidlig og be pent Dersom det er fullt, får du en unn skyldning til å ta et par øl i baren med samme navn i nabolokalet. Og et par øl har vel aldri skadet noen. Blant Hjelles mange fans er matvrak som Thomas Giertsen og Dagbladets Andreas Viestad. Solligata 2, tlf 23 13 11 40 • • • • •

...folk vi vanligvis stoler på fortalte oss nylig en hendelse vi knapt kan tro på. Men like vel; historien forteller at en ung mannlig, blond popartist fra Sørlandet var på radio intevju her for noen ukertil• bake. Ikke at det er så rart

•

# Rarere er det at Securitasvekt•er etter intevjuet fersket han * på stedets kopirom med den • kvinnelige resepsjonisten på * stedet Snakk om handlekraft!

. • * • *

'f1 -|*i•

NODEE B! Nodee er en eksklusiv asiatisk restaurant fra de samme Sembay En av de beste indiske restauranter, Bombay på Egertorvet, har flyttet. Velkommen til nyåpnede Bombay Darbar restaurant! En ekte tandoori indisk restaurant hvor den erfarne kokk mr. Singh serverer eksotiske spesialiteter med kylling, lam, biff og reker samt vegetar-retter. Trolig landets mest utsøkte tandoori indiske restaurant. Du finner oss på Karl Johans gt. 23b, 2. etg., inng. Akersgt. Tlf. 22 33 63 73/72. Velkommen!

jHn folka som driver den eminente kineseren Dinner i StorV tingsgata. Restaurantområdet er delt inn i to avdelinger: Ved inngangen finner man en tradisjonell japansk sushibar; resten av lokalet er viet en mo derne kinarestaurant. Det minner ikke så rent lite om alle de fancy asiat iske restaurantene man kan finne i byer som Paris og London. Ikke bare bringer man thailandske og japanske tradisjoner inn i den kinesiske maten. Også norske elementer (som tyttebærdip til lam med fire for skjellige chilikrydre) får plass på bordet, og dét er modig i denne samm enhengen. Sushien kommer fra en tidligere krumtapp på Fuji på Skillebekk. Andre høydepunkt inkluderer marinert sverdfiskcarpaccio på grønn asparges med rå purre. Dumplingene med scampi og svinekjøtt er heller ikke å forakte. Kinesiske restauranter tillåter seg å ha omtrent dobbelt så mange i staben som tilsvarende europeiske. Noe som betyr at glasset aldri er tomt og at effektivitetsnivået alltid er høyt. I Oslo er det for eksempel bare de aller dyreste luksusrestaurantene som tar seg råd til å ha såkalte “runnere” for å lette transportbyrden til servitørene. Seiv om Nodee er noe dyrere enn Dinner, er vi ikke i tvil om at det er smart med en oppdatering og videreutvikling av all den kunnskapen som har samlet seg i Stortingsgata opp gjennom årene. Dinner har i en årrekke vært et av byens mest solide spisesteder. Vi tipper Nodee kommer 69 19 kommer til til åå gå gå samme samme veien. veien. Middelthuns Middelthuns gate gate 25, 25, tlf tlf 22 22 69 19 92 92

Hvis det finnes en klassiker på hovedstadens spisekart, så er VMPBft det PALACE GRILL denne lille bula ved Solli plass. Palace Grill fremstår vel BHHP egentlig mer som en tilforlatelig kneipe enn en gourmetrestaurant men skinnet bedrar.

BALTAZAR Til tross for sin unge alder har kjøkkensjef/eier DagTjersland for lengst rukket å fremstå som den sterkeste profeten for innovativ italiensk mat her i byen. Glem den gode pizzaen eller pastaen du spiste sist. Her snakker vi om delikatesser som strand krabbecappucino, kalvetartar og oster som får vannet til å løpe i munn en. De lune og romantiske loftslokalene er egnet både for høytidelige så vel som hverdagslige anledninger. Og for deg som har lyst til å lage like god mat hjemme, unn deg først en smaksopplevelse på Baltazar, for så å sjekke ut Tjerslands eminente kokebok/reiseskildring, Italia. Dronning ensgate 27, tlf 23 35 70 60.

kjært barn har mange navn er det noe som heter. Hyppig navnskifte på ute steder betyr derimot at grepet om pubilkum ikke har festet seg skikkelig. Snarere tvert imot. Noen steder skifter navn så ofte at det er vanskelig å følge med. Sist ute på navnskiftefronten er Cream Café&Bar som forrige gang vi kan huske het Ulv Ulv, og før det igjen Catwalk... ... pizzasjapper er visst populært å etablere om dagen. Istedet for å dumpe sliten inn på et gatekjøkken nattestid, får du snart tilbud et om god pizza og fullblods utested under samme tak. Stedet skal åpne i Møllegata 23 av David Gurrik fra Robinet og Emil Hesselberg fra Tivoli Pizza. Får vi en bra blanding av de to stedene lover det hvertfall godt... ... i ruinene av smått leg endariske Baronen&Ba ronessen er alt bortsett fra veggene revet, og det bygg es iherdig om dagen. I løpet av denne våren åpnes et nytt sted som etter planen skal hete Central. Erfarne utelivskrefter er i sving og har allerede lovet et at by ens beste lunchtilbud ...

KAMPEN BISTRO \ H Når var du på bydelssafari sist? Kampen Bistro er den perfekte endestasjonen etter en søndagstur i den gamle, pittoreske bydelen på Oslos østkant. Bistroen har både et miljø og en meny som varmer mens vi venter på våren. Egentlig dreier vel dette seg om en oppdatering av konseptet “brun bule med norsk tradisjonell mat”. Her er komposisjonene like solide som porsjonene. Kanskje det dreier seg om en hommage til alle de sultne arbeiderne som har bodd i nabolaget opp igjennom årene? Det er nesten så vi får lyst til å reise oss og banke påler ned i søla, eller skru sammen en bil med bare nevene etter et måltid her. Godt er det uansett. Og den litt sure servicen er der kanskje for at bydelens gamle arbeiderklasse også skal føle seg hjemme. Eller? Bøgata 21, tlf 22 19 77 08

•»#»«#•#•»»»»#»»•*

jp n

tlf 22 35 40LAYALI 60 fIHHB Denne lille libaneniske familierestauranten rett ved siden av ~T orggata bad er en av byens best bevarte spisehemmeligheter. Det finnes riktignok et par-tre andre passable restauranter , som serverer nordafrikansk mezzeh i denne byen, men ingen gjør det /

. „ „ Hvis vi er hypp pa a dra til Spania, sa drar vi til Spania. (Eller kanskje vi tar feil. Kanskje det egentlig ikke finnes noe bedre enn å dra til Spania for et par timer, og være hjemme igjen i god tid før

VILLA PARADISO Villa Paradiso er egentlig ikke en restaurant. Den er mer som et tempel reist til ære for den klassiske og hellige italienske pizzaen. Som yppersteprest opptrer multitalentet Jan Vardø en. I likhet med i alle andre velfungerende religioner er det ingenting som er blitt overlatt til tilfeldighetene her. Pizzaene blir bakt i ekte stenovn. Man bruker autentiske italienske melblandinger. Til og med husets ekstremt velvalgte rødvin (det smaker faenmeg nesten pizza av den også - erre mulig??) har fått sin egen Villa Paradiso-etikett Jåleri? Muligens. Men for å parafrasere Tolstoj: i mat og kjærlighet er alt lov. Den eneste bekymringen vår er den noe feilslåtte servicen. Når man har ventet i en halv til en hel time bare på å få bord føles det ikke så greit å vente nesten like lenge på å få bestille. Det er riktignok hektiske tilstan der på Villa Paradiso, men det er ingen unnskyldning. Olaf Ryes Plass 8,

~ fßaSKfigiy

um Æ

med like mYe sJarm °g t' l like hyggelige priser som her. Dessuten slipper man de evinnelige middelaldrende magedanseme som realiserer sine mest sensuelle drømmer rett foran trynet ditt mens du spiser. Betjeningen er venr| ligheten seiv, og spør du pent kan det godt tenkes du får lov til å sette på favoritt-CDen din på stereoanlegget. Forleden kveld lot de denne spalten slå seg løs til beinhard R&B. Topp stemning! Og hvem kan vel egentlig si noe på en femretters til 135,-? Torggata 188, tlf. 22 11

over Haakon Vlls gate i Vika. Er du så heldig åfå en vindusplass vil du kunne . .... , ... nyte synes av bilister og fotgjengere som stresser forbl i Oslokvelden. På innsiden går det i stålbørstede rør, border i imitert

OG RESTAURANT _. ØMHHBpr ae&

treverk og et ganske kult betonggulv som ser ut som om det hører hjemme på en industriarbeidsplass. Menyen høres innSAN LEANDRO .

WM Men Bar ogerDer\odem d J flder fdeKjøkkensjef spisesteder. Restaurantfk er nf et hederlig unntak. Fredrik Rehnström har de siste to årene hevet stedet sitt opp til uante høyder. Det som tidligere var en helt midt på treet-moderne restaurant som ikke skilte seg ut hverken i den ene eller andre retningen

iSsÉt &i|

bydende nok ut, og rettene kan bestilles

SfflByMj

fremstår nå som både original og treffsikker. Nå har riktignok prisene krøpet oppver i samme tidsrom, men når ting er så bra som dette, blar vi gjerne opp godt over to lapperfor en hovedrett. Maten er kontinental, med tydelige norske influenser. Kirkeveien 64, 22 95 55 45

Det er rart med det Over halvparten av spisestedene i Oslo er etniske. Så ,7 ... L godt som samtlige av dem selger ideen om autentisitet. Alt, fra mat til interiør og musikk skal være mest mulig likt sånn som de gjør det i Pakistan, Kina, Japan, Thailand eller hva det nå måtte være man prøver å gjenskape på noen få kvadratmeter. Ikke at det er noe gæmt i å spise mat som ligner på den man spiser andre steder i verden. Men det er naivt å tro at

som tapas, demi racion (halv porsjon) og racion (hel porsjon). Vinlisten er relativt

HHjpir

beskjeden, men det gjøres det mer enn godt nok opp for med et bredere utvalg i sherry og cava (spansk musserende). Servicen er alltid vennlig, men til tider uoppmerksom, og det gir en egen trygghet å kunne se kokken tilberede maten rett foran øynene dine (peller han seg i nesa? Nei, det gjør han ikke!) Blant høydepunktene vi har blitt serv-

HBfl ÉlfllH Mgl§IÉ||5M

man kan gjenskape for eksempel Spania i Norge. Og er det egentlig turister vi vil føle

ert finnes kjøttboller i fyldig oksekraft, fritert aubergine (100 ganger bedre enn

oss som i vår egen by? Til tross for sin franske innehaver, som også driver La Petite Provence, gjør San Leandro sitt beste for å få gjestene sine til å føle at de har gått gjennom en magisk dør og plutselig befinner seg på en spill levende tarasbar i Barcelona eller dernm-

fries.), samt calamare med klippfisk og potetmos-fyll. Det kan ogsa være verdt a prøve seg på utvalget av spansk speke®g prisene, som forståelsesfullt ligger under 40-kroners merket, er det ingen ting å si på. Likevel sitter vi igjen med en følelse av

kring. Betieningan komm sa r h 0y ydt pl spansk mad hvarandra og publikum (skulle ikke forundre oss om det står i

at det ar noa som manglar. Dat hale ar «°? .itt«and, akar bleikt for I si Pa norsk- Vi liker tapasen var

“ “ r*°6

jobbinstruksen). På veggene henger det sort hvitt-fotografier av typisk “spanske” motiver som smågriser og flamencodansere. Til og med lyssettingen, med småharry spotlights i taket har noe umiskjennelig sydensk over seg. Skal det være så skal det være Ikke misforstå - det er ideen om autentisitet vi stiller spørsmål f r! K s egn ve .

krydret 0g kraftig. Vi liker at tapasen eksploderer i munnen av smak, og inspirerer oss aa en aan Leandro er ' kke smaken som baken, den er som oftest like forsiktig som den laserte gulfargen på murveggene. San Leandro er et hyggelig, om ikke livsnødvendig bekjentskap. Haakon Vlls gate 10, tlf 22 83 34 44

BBB PLAH Dette er altså ikke en tha'- restaurant- 1 hvert fall ikke i tradisjonell forstand. Kjøkkensjef Terje Ommundsen har lagt seg på en modernisert utgave, slik thaimaten tilberedes i Australia. Han har til og med vært på en 15 måneders studietur til Sydney, Det a l |er beste på menyen er faktisk en forrett, stekte kamskjell i rød curry- Vi kan aldri huske aha fatt saftigere kamskjell, råere smakssatt. Servicen er god, om enn noe vimsete, og baren ut mot vinduet er helt ku den §e 1°8 drikke thai øl. Dersom vi skulle ønske oss noe mer, måtte det være hyppigere utskiftning av menyen, eventuelt et dagens-tilbud, slik at det blir litt mer spennende å vende tilbake. Hegdehaugsveien 22,22564300

'Wh

V-

(i 1

Thranes gate 8' tlf 22 60 51 83 dET 11. BUD |Éj

____ IBBBBfåMBMBMÉl

H f IotVSBBRBHBHH

BBBBBBIBIiiHM ( 30 NATT&DAG/ APRIL

SCHRØDER btHKUUtK Hva gjør en brun bule pa en liste over byens beste spisesteder? J°. det skal vi fortelle deg. Schrøder er kanskje ikke en reM staurant hvor du går for å feire en eller annen spesiell anledning. Det står kanskje ikke en ung, oppfinnsom kjøkkensjef og prøver å imponere gjestene med uante smakskombinasjoner. Schrøder gjør tradisjonell, norsk husmannskost, sånn som bare bestemoren din gjør den Dagens koster alltid godt under hundrelappen, og porsjonene er store nok til at du slipper å bekymre deg for dessert eller kveldsmat, Schöder er viden kjent for sine juletallerkener, men det er ingen grunn til å ikke unne segen god og rimelig middag her off season også. Waldemar

Mens de fleste gourmet-restaurantene i Oslo er bygget etter omtrent samme lest (moderne fransk å la Bagatelle), er Det 11. bud noe ganske annet. Ikke minst på grunn av den moderne, romantiske atmosfæren som minner mer om New York enn om 0sla Det 11- Bud er dessuten en date-saver; man skal være blind, døv og mangle smaksløker for ikke å komme i stemning her. Og for alle oss som synes det er vanskelig å bestille vin før vi har sett maten, og for alle “? har f 1'£ ™" JT"*.»» «! *

Hr Byens kanskje mest omfattende tilbud, med ulike menyer I for alle døgnets tider, samt forskjellige lommebøker. Aller Ölsbest BOLGEN&MOI liker BRISKEBY Den liker vi vi frokostbuffeten. frokostbuffeten. Den gir gir deg deg følelsen følelsen av av å å stå stå opp opp tidlig for å rekke en god hotellfrokost Luftige og lyse lokaler som like gjerne kunne vært kantina til reklamebyrået i etasjen over. Bølgen & Moi har en beliggenhet som tiltrekker seg mange lokale stamgjester, pluss tilreisende som ikke lar seg skremme av pent kledde församlingen Stor bakerovn midt i lokalet hvorflere av byens beste brød blir stekt En annen spesialitet som må prøves er eplejuicen. Løvenskiolds gate 26, tlf 24 11 53 53

mKS^mgpB^ > l

ty*é m v prøgii

PASCAL, TOLLBUGT. Dette raffinerte konditori -og cafékonseptet teller nå fire ulike avdelinger. Mest kjent er filialen i Drammensveien, bl.a. etteråt Clinton tok seg en decaf espresso der. Men her i Tollbugata finnes selve originalen, som også er den hyggeligste. I disse lokalene har det vært drevet konditori siden 1895, med en unik innredningen som har fått stå i fred siden den gang. Pascal Dupuy og hans undersåtter lager brød og konditorvarer av ypperste klasse, så hvorfor ikke unne seg det beste så lenge lommeboka ikke tømmes? Og glem ikke den hjemmelagde isen, nå som det snart er vår! Tollbugata 11, tlf22 42 11 19

DATTERA TIL HAGEN

i MB

Få steder mestrer å være café, bar og nattklubb på en gang, slik Dattera gjør. Første etasje fungerer som café på dagtid, VHHH men glir sakte over i bar på kveldstid. Her serveres enkle og rimelige caféretter i fargesprakende omgivelser. Andre etasje huser en reinspikka nattklubb i 50-tallsstil som man trekker automatisk opp i etter hvert som natta siger på. Andre etasje har i den senere tid også blitt scene for Oslos undergrunnsdiscomiljø. Da spesiellt på torsdags kvelden PS: De skuddsikre vinglassene minner mer om melkeglass med stett På tide med en utskiftning? Grønland 10, tlf 22 17 18 61

<3m\YBwi !

mF' »,

fpjjjpi

!j*i

DELICATESSEN

*4 W Vanligvis går det et skarpt skille mellom restaurant og café når det snakkes om nivået på maten. Men heldigvis gjøres det unntak fra regelen i positiv retning. Delicatessen har ikke spiseplikt og er ikke et reinspikka spisested, men konkurrerer likefullt med mange restauranter på kvaliteten. Ingen klisjéer som kylling med pesto,

• • • • • • • •

... At rocken er tilbake i utelivs-Oslo er en kjennsgjerning. Stadig flere utesteder og kaféer legger om/tilbake til en rocka profil for å følge trendviterne, og sjansen for å støte på en sortkledd musiker som blåster skivene sine, er like stor som å treffe på en sped jente med tolvtommerbag. Overraskelsen var ikke desto mindre stor da vi vandret forbi Nero i Theresesgate förleden. Som kjent et

sted for varm melkekaffe og temperert caféhouse. Denne fredagskvelden sto, eller riktigere satt, ingen ringere enn • Fenriz fra black metal-bandet

men prøv istedet en plain risotto med kun parmesan. Nydelig! En moderne kro, med varm og intim spanskinspirert stemning. Dette appelerer særlig til jenter med sans for lange vinkvelder, og mindre til øldrikkendekompiser-rett-over-tredve-år, som det finnes mer av i øvre del av Løkka. Gjennomført kvalitet til gode priser. Søndre gate 8, tlf. 22 71 45 46 • # • * • * • * • • •

1 i

BISTRO BROCANTE En moderne fransk bistro, noe både interiøret og menyen peker mot. Enkle franske basic-retter til moderate priser (vår favoritt er den gedigene salaten med ingefærmarinert kyll ing.) Avslappet stemning med lite eller ingen musikk. Solid utvalg av vin er og brunt brennevin. I den senere tid har det dukket opp en italiensk kloning i Villa Paradiso, men Bistroen er fortsatt motebransjens favoritt sted på Løkka. Thv Meyers gate 40, tlf 22 35 68 71

Dagens bilde IlillSi 1 Gutt søker jente \

Alle

IFTTHtl gss !-i D 1 * 9

J : $

•

\ ’

Darkthrone bak spillerne. Hva 9 skjer? Vi er visst kommet på * feil klode?

i*’* ‘ "

: ' : ". T T:'; x

•

d$j£jk I Mr" 1]®

—**«#**.

BIBLIOTEKBAREN

Klassisk hotellbar med konservativ innredning og garde-1 aa robeplikt, men likevel passe brunt og upretensiøst. Her _ støter du på alt fra vanlige hotellgjester til velkledde fruer og ungdommelige bohemer - samt noen tyske turister. Med andre ord en herlig blanding. Serverer tradisjonelle hotellsmørbrød til tett oppunder hundrelappen, men service kan forsvare deler av prisen. Dype Chesterfield-sofaer som man ofte skulle ønske å bli sittende i resten av kvelden. Et perfekt sted for intime konversasjoner og godt alternativ til støyende og hektiske barer. Hotel Bristol, Kristian IV's gate 7, tlf 22 82 60 00

Flerkulturelt kontaktforum

LA BELLE SOLE Ikke alle hadde taklet celebert besøk av folk som Robbie, og konge- og åndsmakt like godt. For noen utesteder ville det vært starten på slutten. På La Belle har planen hele tiden vært at det skal skåles med boblevann hver helg. Like fullt er dette en av byens hyggeligste barer med erfaren betjening og oppegående DJ-book ing. Effektiv utnyttelse av stedets få kvadratmetere, men kom likevel tidlig hvis du ønsker sitteplass i helgene. Senere på kvelden blir det gjerne trangt om plassen. Observatoriegate 2 B, tlf 22 55 40 00

har

rett til

å velge

seiv

Tjenesten tilbys av www.utrop.no

GLORIA FLAMES Endelig har Grønlandfeberen roet seg litt ned. Det betyr kort ere køer og større armslag for dem som liker det Og kanskje enda bedre: færre fulle Bl-studenter som har lest i en riksavis at rock er kult og at Gloria er byens beste utested. Da står man forhåpent ligvis igjen med et mindre, men mer musikkinteressert pubilkum. Og det er bra. Mens andre barer har gått fra å være straighte til mer rockete, er situasjonen motsatt i dette tilfellle. Den røffe innredningen tåler likevel en skikkelig omgang med fest. Men når skal noen åpne en bar på østkanten uten røde møbler eller en rød vegg? Grønland 18, tlf 22 17 16 00

FROGNERVEIEN 6 HH Bra musikksamling, gode drinker og fabelaktige sandwicher, som forøvrig kommer fra matgeniene i Gastronomisk institutt som holder til i kjellerlokalet. Det er langt mellom de gode caféene i strekket Solli Plass - Frogner. Det er akkurat som om vestkanten har lidd under det siste tiårets caféeksplosjon på Gruner løkka. Folka bak stedet (som tidligere drev Café Con Bar) har tatt med seg det beste fra østkanten på veien, til glede for lokale beboere. Dette er vestkantens Robinet, kanskje. Frognen/eien 6, tlf 22 43 70 60

PARKTEATERET Det som skulle bli Løkkas nye kulturhus erforeløpig mest kun en trivelig bar. Men hyggelige barer får vi aldri nok av. Seiv ikke på Grunerløkka. Alltid en stor ansamling av folk som for lengst har gått surr i ukedagene, og med snittalder på-full-fart mot-tredve. Til tider høyt volum både når det gjelder musikk og skravl ing, men alltid hyggelig stemning. Olaf Ryes plass 11, tlf 22 35 63 00

NATT&DAG / APRIL 31

.-W&.A ||(pf

... '• Mmær~~j~ •

J|gP||L-

Baseballjakke fra Duffor of St. George, kr 1599.

Som en del av en langsiktig satsning på utgivelse av

norsk

skjønnlitteratur

innleder

-/•.

Dinamo

~m*~J

I M

I -JL.

rl-n T\ j • I M

I m

7| / [

1 j

SOLE SERVICE ||pp|r Butikken med byens mest smakfulle innredning finner du her. Den siste filialen av dette streetwear-konseptet har

I M

1 /%

W I I

T*l I I I

I .1

. I

J _

j I I

/B / \ / 1

'I I 1

fra Ivana Helsinki, Ikr 1850.

__ 3

HMH løftet seg flere hakk fra moderbutikken i Dronningensgate. Et lite mekka for sneakerjunkies og t-skjorteentusiaster. Sole Service kjører

A rI

”

vBmbbI

beinhardt på limited edition-modeller av joggesko. Men det selges ikke bare sko. Sjappa har denne våren igjen vært på hugget på klesfronten, og introduserer stadig nye gode merker. De skal dessuten ha ros for å kjøre salg etter utenlandsk modell, ikke noe 20%-30%-knussel. Sole Ser-

'*“

vice fører merker som X-LARGE, Duffer of St. George, Evisu, Puma, Adidas, Nike, We, Le Coq Sportif og Paul Smith

clV IiyC forfatterstemmer

S^vllE

Obs! Må ikke forveksles med en ganske lik butikk som har dukket opp 0bs2! Jenter i skjørt: Pass opp for det gjennomsiktige gulvpartiet i ovi r Sko fra Sonia Rykiel, kr Midpricebutikker for jenter går det nærmest inflasjon av i

W kr 1500

erdUenetter r dem OKEMT nende ?ZMe" butikker 1 timesvis noe alle andre ikke har? Sjan-

ItlHIMMHMaJ || 3000 Customized skjørt, amBKBBBBRBHHKBBBKUMk

rc . , ». ro ... 1 Forfatterne vil bli valgt ut pa grunnlag av innsendte manus, og fa tilbud om grundig veiledning tilpasset den enkeltes skriverytmer og behov, samt et gratis,

sen er stor for at redningen kan ligge nettoppp i denne butikken. Kemt blander nye spennende merker med mer tradisjonelle, men er ikke først og fremst myntet på label-slaver. Utvalget av plagg veier tyngst her. I løp*m kJe tør bu|(w-0 r*kke, ä heve nivae, f!ere hakk og denne sesongen viser at de fortjeneroppmerksomhet. Nøye utplukket

månedlig helgeseminar. Dette vil være et uformelt og uensartet forum for å .. , , . . j r r diskutere litteratur og møte andre som skriver, ledet av forfatter og forlagsredaktør Aleksander Melli. Seminaret vil i første omgang gå over ett år, med

vareutvalg til moderate priser gjør dette til et kjærkomment innslag. På Kemt får du merker som Paul&Joe, Vanessa Bruno, Filippa K, Bruuns Bazar, Isabel Marant, Ivana Helsinki og Dirk Bikkenberg. Hegdehaugsveien 23, tlf. 22 60 69 22

start 4. september. Det gis ingen garanti for at kontakten med forlaget munner ut i en bokutgivelse, men det er vårt håp at en eller flere av deltakerne pa lenger sikt vil kunne debutere i bokform hos oss.

Vi oppfordrer interesserte til å sende inn nyskrevne tekster til vurdering ved

TRAPS Midt i en av Oslos travleste handlegater ligger denne jålebutikken, i et lokale på størrelse med en liten aviskiosk. Til gjengjeld har de klær du bare kan glemme å finne i noen av byens større varehus. Prisene befinner seg i den øvre enden av skalaen, men Traps har likevel et dristig og kresent utvalg av merker og varer

forlagets redaksjon for norsk skjønnlitteratur. Oppfølgingsprogrammet omfatter ,, r r , . r , ... , .• alle former for skjønnlitteratur for voksne - dikt, noveller, romaner, litterære essays, reiseskildringer og erindringer, samt uttrykksmessige hybrider. Tekster

(penger har som kjent ingen naturlig sammenheng med god smak, snarere tvert imot). Dette er klær som garantert ikke passer hvem som he|st Hy|lene jkke opp med basicplagg fra kostbare merker som ser like ut hver sesong. Her selges stil mer enn status, av betjening som

myntet på barn oe unge vil ikke bli vurdert.

er både blid °S Ne| Psom - Traps fører merker som Maharishi, The Great China Wall, Sonia Rykiel, Betsy Johnson, Buddhist Punk, Recycled Camopants, Notify og Joe's Jeans. Bogstadveien 12, tlf. 22 69 07 11

upubliserte forfattere til del.

4 S

Ferdige arbeider er ikke en forutsetning; utkast og begynnelser er også av interesse, og vi leser gjerne skriveprøver i forskjellige litterære uttrykk fra en og

gmggmm AMUL:

samme forfatter. Det vil være ønskelig å motta manus på ikke mindre enn 50

I Visor fra ILI,/cr 250.

Frist for innsendelse av manus er 1. juni. Manus sendes som utskrift, ikke som N.vss,

skjønnlitteratur. Kontaktinformasjon

invitasjon til en inngående dialog.

IViViMMi 11 ipl i iTiV iTiTi fil i PTsHHH fån & L:\ å.A I. it I .:. ! SiA. L

må»f r Mfl|

m——mbbiWk ÆtmgzZZZZ*

!?,

32 NATT&DAG/APRIL

9LJ| Arkaden. Shop Gul har levd godt en stund blant annet pa Ja4bB!!Ms£p pan-fascinasjon, attitallsrevival og nconjuggel. Men butikken er mer enn bare det. De er flinke til tidlig å ta inn nye, små merker fra utlandet, hvilket innebærer at du for en forholdsvis billig penge kan fa tak i fashionpregede ting ikke resten av byen gar i. Hvert øyeblikk kommer dessuten strass-smykkene fra mannen bak kjedene til "Carrie" i Sex&singelliv. Forer bl.a. Acne Jeans. Lacoste. Hullaballo, Vespa, Emily the Strange, Heilo Kitty og Load Accessories. Arkaden, Karl Johansgt. 5-7, 22 33 33 io

—

—— "

-—

lll^ili SH0PGIRL SEn aldri sa liten (plastikk)perle i ungdomskjøpesenteret

———

n levi ’ s store Butikken i Nedre Slottsgate hat tidhgere tidvis vært nktig så deprimerende å ga inn i. Denne sesongen har de imidlertid fatt skikkelig schwung pa sakene. Den nye ko leksjonen er rett og slett det mest smakfulle vi har sett fra Levks pa lang tid. Her kan du faktisk finne hele fine vårantrekk uten å se ut som en innflyttet svensk bartender. De har heldigvis ogsa tolket denne såkalte femtitallsbølgen på vellykket og litt moderat vis. Den i i "P.itty et godt eksempel. Vekk med den forbanna boot cuten! Hyggelig nordnorsk betjening Nedre siottsg. 15, tif 22 420501

T-shirt fra Levi’s Vintage, 59!> Bukse fra Levi's I 100%, kr 999. ItaHHHHHMnHÉP

JTh VB li* jlj-18 jFJit -***>*»

«B Wk

)

MM VARUTSTILLINGEN 2004 1

B ' J I I I T 4

B Fotogalleriet

«B #|T

f BfT' KRfgSmjBfe;

LJ Tema for er du og der du HHBP bor (og der du går på skole)" som jo er et populært refreng på diverse demonstrasjoner. Man kunne være fristet til a legge til"og sossialkontoret!” som småvittige blitzere i sin tid kom opp med. Uansett har jury-

.-. ~v BPlh[|v Hl ,

HbMn mmt&p lHH

TRAMCAPTinM TRANSACTION Hl IBP UKS Galleri, til 25. april I løpet av de siste årene har det blitt mer og mer trendy i

enønsketsegbilderogvideosomtarforsegaksjonismeogsosialteller politisk engasjement Om det så skulle dreie seg om eksplisitt engasjert kunst, dokumentasjon av engasjement eller problematisering av hele den engasjerte estetikken. Hele dette feltet har vært veldig populært i sam-

B • iRfflpK'*

kunstfaglige miljøer å snakke om produksjonen fremfor visAa

tidskunsten den siste tiden og det kan bli interessant å se hvilke fotografiske

n/ngen av kunsten. Et paradoks i grunn, da ethvert forsøk på å sette kunstproduksjon foran et publikum uunngåelig vil bli en slags fremvisning. Nåvel. Transaction er et sånt prosjekt der kunstproduksjonen,

iff wf/i

eller snarere diskursen rundt den, er i fokus. Den danske billedkunstner-

uttrykk som har blitt sendt inn her. Blir det mange bilder som like gjerne kunne ha stått i en RU-brosjyre, eller noe helt annet? La oss håpe det siste.

URUllcDROPS

en og tidsskriftsredaktøren Jesper Fabricius har utstyrt en ‘‘leselounge”

1—H

‘HH

flM TILVEKST

HIB

Galleri BOA, fra 17. til 25. april

med 140 kunsttidsskrifter og bøker Utstillingshallen er, denne perioden bl.a. utstyrt med en boksering hvor det skal være debatter. Tone Hansen

8 Namedropping er bra. Det fc er en utmerket måte ågi

f 11

H"* M Denne våren har Galleri Boa åpnet sine lokaler for studenter ved Kunstakademiet “Tilvekst” har de kalt prosjektet og stud-

og Ketil Sæterbakken har stått for den visuelle utformingen. Her vises også et NRK-program fra '65 som heftig diskuterer Slettemarks Vietnambilde og “propagandakunst.” Det viktigste blir nok debattene; fredag 16. april kl. 19 om "kunst og aktivisme” med Adbusters, Anders Eiebakke og Gardar Eide Einarsson. Fredag 24. april kl. 19 om "institusjonsstrategier og institusjonskritikkens problem” med Maria Lind (Mtinchen), Andrea

f | 1 gi i§j p

entene skal ta høyde for rammene når utstillingene utformes. Forrige gang kunne man i alle fall se at viljen og ambisjonen definitivt var tilstede seiv om det kanskje ikke hadde modnet seg helt ennå. Men shit, det er jo derfor podene er under utdanning. Aprils unge håpefulle er Gunnar Voss som driver med tegning, Lutz-Rainer Muller, installasjon og Jerry Miko H„ skulptur,

honnør å heve njvået , den norske kunstoffentligheten Derfor er vj i gang med en “namedroppingstafetr Jonas Ekeberg kurator ved OCA sparket

Kroksnes og Jonas Ekeberg. Lørdag 24. april klokken 15 holder filosofen

i forrige måned ballen over

Svem-Olov Wallenstein forelesningen “SITE". Etter debatt er det bar og

| tj , Sune Nordgren| dl rektør

D'1'

p ved Nasjonalmuseet for

I "I * I I "1 I

Museet for samtidskunst, til 9. mai

Jf og tak|er

For med en gang å unngå misforståelser: nei, dette er ikke NILS AAS/RÉMY ZAUGG/JAKOB WEIDEMANN en felles- eller samarbeidsutstilling, men tre separate. Billed-

§| - God morgen! Etter I I Jonas. fem menn kommer

WWfflPffl

huggeren Nils Aas burde være et kjent navn for de fleste, og siden hans

1 jeg med fem damer | kRe

bortgang tidligere 1 vinter har det vært mye å lese om ham. Nå viser

jf bare res pekterer jeg disse,

“Våkn opp! Hvis ikke klorer jeg

Museet alle verkene de har i sitt eie, og mere til, av mannen. 14 skulpturer imaterialer som bronse, jern og tre, tegnmger etc. Mange kjenner nok til Aas’ Haakon Vll-monument på 7. juni-plassen over Vika Terrasse eller Chaplin-statuen foran Colosseum. Weidemann-utstillingen består av tre ferdigrestaurerte målerier fra 60-tallet og fotografisk dokumentasjon fra

| j beundrer deres føntas. i tiske arbeide og har også g|ed en av å dem som I mine venner. Og jeg synes a H e må k, enne tji dem .

deg j trynet

restaureringsprosessen. Til slutt må man absolutt få med seg sveitseren

Rémy Zaugg. Her vises serien About Death II, 16 bokstavmalerier med døden som tema. Oppsiktsvekkende nok er disse i glossy pastellfargen Referansene er mange, til allegori, språk, forratnelse og 1400-tallsmaleren Hans Holbein. som her far nye. og utradisjonell-

JtFF WALL/OLAFUR ELIASSON H struP Fearnley Museet, til 23.mai/ 2. mai 0r d6t første: benYtt *or al1 del sjansen til å oppleve

1 1

1di Rivoli utenfor Torino. Tid-

I |jgere pa |azzo Grassi, der I fi bun gj orde grovarbeidet for Pontus Hulten.

Eliassons fantastiske lyskunst, det er nemlig bare en måned

Æjå JB

LiÉ

Baasmo Christiansen, Tina Hartvig, Gerdi Schjeldrup. Spilles

på Hovudscenen på Det Norske Teatret 22.-24., 27.-28. april. Etter åha turnert et par måneders tid med Riksteatret, kommer Den 25. timen endelig til Oslo. Stykket er skrevet at Per Olov Enquist kjent for romaner som Livläkarens besök og Lewis resa. Dette er et av hans mest kjente

til den blir tatt ned. Hele underetasjen er drapert i skiftende lysformasjoner. Og når vi sier hele mener vi hele, du blir seiv en del av det. Det gule lyset du kommer ned i virker ganske så guffent og ikke en kvise slipper unna. De som har vært i London og på Tate Modern har kanskje

' Nancy Spero H Den po|jtjske og feministiske fl ' kunsfons "granc| 0ld lady”. T ' ;

og velskrevne skuespill. Det har oppnådd stor suksess siden den første oppsetningen for seksten år siden. Anders Baasmo Christiansen, kjent fra Buddy, spiller hovedrollen; en ung gutt som behandles på en psykiatrisk institusjon. Han har drept to mennesker, kjørt en saks i magen på en med-

fått med seg den enorme “solen” hans i turbinhallen, som til og med

jf Anette Messager

pasient, kvalt en katt og forsøkt åta sitt eget liv Nå er han med iet eksperi-

har gjort ansatte syke. I tillegg kan Museet by på den kanadiske fotobeidet med iscenesatte fotografier i lysbokser Her igangsetter han \kunstneren Jeff Wall. Meget anerkjent kar, som siden 70-tallet har arkunsthistorien, Charles Baudelaire, fotografiteori, samfunn og andre svimlende størrelser. Ikke minst har norske fotokunstnere latt seg inspir-

Viktigste kunstneren i ge-

f men med eu ropeisk bag; nerasjonen etter Spero % asje stiller ut i høst pä Museet for samtidskunst

ere av Wall, og man skal vel ikke se bort fra at for eksempel Mikkel M(a)cAlinden har tittet ekstra nøye.

ment der en forskningsgruppe forsøker å finne ut hva som skjer i hodene har tilkalt en P rest for å utrede hva som gikk galt på slike ikke-mennesker. Eksperimentet har gått i stå, ogforskningslederen ROE HEAD

jS som startet KiASMA og 8 som nå leder alle de stat-

prøvesal 1.-2., 13.-17., 20.-24., 27.-30. april. Oslo Moderne Teater er en teatergruppe som med hell har klart å ut-

el i rekte på veggen og kombinerer det med diverse bearbeidede interiørcollager og lig-

f jf

|j ge finske museene.

'3 B

nytte litterære klassikere på originale måter. Med hjelp fra regissør Yngve Sundvor ble Hamsuns Sult en briljant teateroppsetning som fikk

TuulaArkio

Kurator og museumssjef

IgpHHH’

nende. Tilsammen utgjør det hele en slags

Jeg utfordrer herved

Natt&Dags Osloprisen i 1999. Denne gangen er det Brontesøstrene som

fortelling som følger leseretningen. Her ser vi figurer som bla kan minne om Milo

Gunnar Kvaran, direktør | ved Astrup Fearnley

jj 1

s^ar for tur- Dramatiker Hans Petter Blad har tatt utgangspunkt i livene deres, som i sterk grad ble dominert av flukten inn i den litterære pro-

Manaras tegneserier, illustrasjonstegninger i r-,. „ i , , i i, , i .

1 MuseetIL

i JB

duksjonen. Ifølge Blad, også han vinner av Osloprisen, handler stykket om en ramilie som dør av lengsel pa kjærlighet.” Og man må ikke ha et fanat.sk kunnskapsnivå om den britiske romantikken for å forstå stykket: "De faktiske forhold er heller uinteressante-det som er viktig her er lengsler og drømmer, og hvordan disse tingene tærer på hverandre.”

fan av, så det voldsomt nerdete utganspunkt da, he he. Jeg er inspirert av det en V

Av Hans Petter Blad, regi: Gard B. Eidsvold. I rollene: Cathrine Borkenhagen, Sine Van/in, Cecilie Mosli, Sigmund Sæverud, Due Mai-The, Espen Reboli B/erke. Spilles pa Torshovteatrets

Ble. engelske tekstbrokker som man tror man har lest før, og fragmenter av natur. - Jeg jobber med ting som jeg er veldig 2

DIKTEREN

teoretiker som heter Henry Jenkins kaller "textual poaching", tekstuell krypskytting.

Man går på jakt i andres skog, og bruker

Wetle Hcltan- re&: Franzlsca Aarflot. I rollene: Robert Skjærstad. Svein Erik Brodal, Mai Lise Rasmussen. Spilles på DetÅpne Teater 16.17., 20.-24., 27.-30. april.

det til å bygge sin egen fortelling forklarer

R°bert Skjærstad spiller hunden Bla ' dette nyskrevne stykket av Wetle Hol-

kunstneren. Til fortellingen sin velger hun «o, . .

ogs

teren Far. Far har sunket inn i förtiden, en fortid som skapes i gjenerindring-

j|%,. | Hiillr>jHHHHHHHBr

en der sannhet og fantasi smelter sammen. Forskanset i “huset i huset" blir han og Bla at og ingenting-og Bla hans siste link til verden utenfor.

rueenges

es.

TEKST PETER AMDAM

- Ja, jeg vil beholde referansene til underholdningsindustrien. Engelsk er jo underholdningens språk. Jeg liker krimromaner,

FOTO SINDRE OLSSON

fantasy, actionfilmer og den slags, og engelsken er på en måte et felles språk her,

aKi

'• HHID

f' Til trosshfor| sitt ™stenclige ønske om å stå til disposisjon for naboens Tippa som har løpetid, er Bla innestengt sammen med den sørgendedik-

TEATERIIAIKEREN 1

Av Thomas Bernhard, regi: GåborZsåmbéki. I rollene: Jan

Enkelte mannlige kunstnere, som for ek-

det er kanskje derfor man føler at man har

Granli Anne Krigsvoll, Henrik Mestad, Mariann Saastad Ottesen.

sempel den Momentum-aktuelle svensken

lest det før, forklarer hun videre. Men seiv

<ngar Hefge Gimle. Spilles på amfiscenen på Nationaltheatret

Lars Nilsson, har tatt for seg det pro-

om Schrøders “fortelling” låner en masse

blematiske ved mannens blikk på pornoOo . ... i ,

fm underholdnings- og dameestetikken er . 6 , „

graf,en. På den ene siden trekkes blikket mot den og liker det det møter, pa den andre siden er det forbundet med en viss skam, for man vet jo at det er “galt”. Billedkunstneren Tiril Schrøder har det sånn

den ikke problemfri og idylliserende. Det dreier seg om subjekter på kanten, med et glippende grep om virkeligheten. En verden der man ikke makter å leve opp til idealene en blir presentert for.

med dameblader,

21.-22., 28.-30. april. t n 1 1 teatergeniet Bruscon. Gjennom Bruscon latterliggjøres det meste; hjemlandet, bygda, tradiUjKM

HHHBBBHHHHF

•- Det er også en del av virkeligheten. At

- Jeg elsker dem, jeg elsker å lese disse bladene. Men samtidig vet jeg at det er

man føler seg skitten og utilstrekkelig. At man føler seg som en snørrete unge i park-

snakk om en virkelighet som aldri blir min,

dress sammen med andre “fine” men-

ja, sikkert ikke noens. Jeg begjærer jo disse interiorene som er avbildet, sett sånn er det som pornografi, avslører Schrøder, som nå åpner en utstilling i Stenersen museets prosjektrom. Her maler hun tekst og tegninger

s|oner. teatret, skuesplllerkunsten. og så videre. Men mest a“ alt latterliggjøres kunstneren seiv. Bruscon er skuespilleren og dramnatikeren som ser seg seiv som arvtageren etter Shakespeare og Goethe, men som i virkeligheten ikke er annet enn en patetisk familietyrann. Jan Granli kler rollen glimrende. Han får god hjelp fra sine motspilere og et nitrist scenebilde som står i grell kontrast til kuttstnerens enorme pre-

PE^HI^B^^HBM^H1 InjVfjTB

ttmsjoner.

nesker. Uansett hvor mye en prøvar ä være

M.ilMl UUIIM

fin seiv, avslutter Schrøder Med et smil.

fHHBBlB . hEH

for Mstorta i JtfrU griiper ,„n i«, aktuell debatt om kloning og patent på liv. En mann konfronterer sin far med den sjokkerende oppdagelsen at han er kllonet Han vet ikke hvor mange versjoner det finnes av ham seiv eller hvem som er den “opprinnelige”. Etter hvert som fanen tvinges til å fortellle sin historie, endres stykkets fokus mot far og sønn-relasjonen, svik og tfllt

Tiril Schrøders utstilling Sleepwalker, åpner den 1. april på Stenersenmuseet og varer til 2.mai.

,3.

må /M /'1 M (||| M

I Lynne Cooke Leder Dia Foundation 1og utenfor New York Skrjver

g £ I

pjsser j såretr

„

„ .

NATT&DAG/APRIL 33 )

som trør til med tradisjonell eksHfPji TT°8 og HL] n 1 Lin 1 er de gebrekkelige snuttene blitt feiende flott og smektende vare som treffer laaaangt ut over hans

BABYFACE Love Story (arista/bmg) # Kenneth Edmonds har satt gedigne fotavtrykk etter seg, i alle fall om du mener sort populærmusikkfra åtti-og nittitallet bør stå i historiebøkene. Som artist, produsent og labelboss har han håvet inn millioner, og gledet like mange soulog pophjerter. Han har fått noe av en kreativ boost på sine gamle dager. Face2Face som kom i 2001 var et av det arets aller beste skiver. Arets er nesten like god, men også en helt annen affære. Han er etter sigende lei av den enorme sexfokuseringen i dagens (sorte) musikk, og slår et slag for romantikken og sensualiteten. Det gjør han ved å beskrive et kjærlighetsforhold gjennom en hel skive, og musikalsk sett er det nesten bedre enn å oppleve det i virkeligheten. Dette er vidunderlig, nedstrippet kammersoul slik bare de beste kan gjøre det. Han høres ut som en Curtis Mayfield, slik Curtis låter på “The makings of you” eller “Onlyyou babe”, ydmyk og jazzete, i mangel av bedre ord. Så dukker da også både "Moonlight Serenade” og Ellington/Coltrane opp som musikalsk bakteppe her og der. Låtene føles raskt som om de har vært din ledsager gjennom livets champagnedager og de mørke, ensomme morgenene du ikke engang unner deg seiv et glass springvann. Audun Vinger

skjøre uttrykk, riktignok. Til et slags rockeband å være har de dessuten et svært dyktig grep om beats & bass -og altså engleharmonier. Beta Band har nok forskrevet seg noen ganger, men her står de veldig, veldig støtt John Erik Frydenlund

BBT HKKURHT nlESE s,: :

( il

ÉBttH M S*$Bf k,

1.. -

. Tnnr»-!!5i «vnr _. . .

(burning heart)7 6 Finfint fra svenske musikkmagikere. Brimstone Brimstone Solar Radiation gan(j (bigdipper) Imponerende debut fra Norges favoritthippies. Amulet Breaking News (S0NY) Etter åha plukket frem Iron Maiden-b-siden That Girl fra 1986, liker jeg Breaking News enda bedre. Deicide Sears of the Crucifix (“RACgE) t ... amleda er-^utvHsomt ' garn e ager u i som / po/nn S 6SeSI 6n Lasse Marhau The Sha r'p ofURock to Come (SMAULTowN supERSøuMD) Rensende.

(34 NATT&DAG/APRIL ~

BETA BAND Heroes To Zeros (REGALVEMi) # Jeg tror jeg alltid har ansett denne gjengen mer L_I_J som “smarte” enn “tøffe” - her går de et skritt ien retning jeg liker. De har forsøkt seg på litt av hvert gjennom de to foregående fulle albumene, samt de tre EPene, og ikke alt har vært like vellykket eller interessant. Som regel har det vært på melodifronten det har sviktet, for de skal jammen ha for sin fordomsfrie og lekne omgang med de forskjelligste uttrykk. Slik blir det kanskje når man regner Pearls Before Swine og Kraftwerk blant sine sterkeste innflytelser, og dessuten kommer fra Edinburgh. Nei, det er ikke lett å karakterisere, dette. Det oser av så vel amerikansk vestkyst sent 60-/tidlig 70-tall som klassisk britisk folkrock og reinspikka pop, f.eks. Beatles på sitt mest eteriske. Förvirringen oppstår når dette inkorporeres med f.eks. dubreggae-estetikk som på "Space” eller bleeps & bloops, krasse riff og utradisjonelle lydkilder. Kall det gjerne psykedelisk. I hvert fall er det særs vellykket i mine ører, og et garantert soundtrack for våren. Ikke bare er det 12 sterke og vakre temaer som hver og en forfører og overrasker, ofte glidende over i hverandre, det er også usedvanlig mange lekre harmonier her, med småsjef og vokalist Mason myndig i midten. Og de kler altså en slags ny aggressivitet og påståelighet, dette ofte kamuflert i riktig så

| BONNIE “PRINCE” BILLY Sings Greatest Palace Music (domino/playground) JTTI Dette er strengt tatt ikke Wet aldeles essensielt alv bum pa nivå med de to forrige fra den lille kameleongnomen Will Oldham, men det er heller ingen “best of”-samling, slik tittelen kanskj e kan tolkes- Snarere er det en tributt, og hvorfor ikke til seg seiv? Oldham er blitt stor nå, men det er nok fortsatt mange som ikke helt er klar over hva han har på rullebladet før Bonnie Prince Billy-drakta. Palace-prosjektet vekslet en smule hva både bemanning og navn angikk, som Palace Brothers/ Music/Songs, og ga faktisk ut atskillige skiver, den ene skakkere enn den andre, noe av det så knirkete og ultra-lo-fi at det ble overdøvet av at katta mi slikket kan j eg huske. På den annen side, han måtte selvfølgelig også la seg produsere av støyguru Steve Albini. For en luring som Oldham faller det derfor på samme måte naturlig å spille inn 15 av disse gamle Palace-låtene på nytt-i full Nashville-mundur. Jøss da, og det funker som bare det. Mitt promoeks er snau på informasjonen, og det samme er Oldhams hjemmesider, men jeg innbiller meg, sånn etter hukommelsen, at de 15 spenner over de* meste av Palace-perioden. Og dette er ikke engang altcountry, det er de virkelig solide gamle gutta i Nashville

viser at en god melodi er en god melodi er en god melodi. Og de som genuint bryr seg om den slags, lar seg ikke avskrekke av litt country, gjør de vel? John Erik Frydenlund

DAVID BYR NE Grown Backwards (nonesuch/warner) På tide med litt honnør til denne mannen. Ikke fordi han har gjort mye rart gjennom åra. siden starten med Talking Heads i 77, men fordi han her innimellom fanden meg flesker til med noe av det flotteste han har levert på lang tid. Fyren er rockens wild ‘n’ crazy intellectual numero uno, men er sjelden blitt traurig og baktungt pompøs i sine sjangeroverskridelser- sjekk Lou Reed for den diagnosen. Nå er det en aldri så liten Talking Heads-revival på gang, underlig at de ikke er blitt brukt/bestjålet mer, egent- ' lig, og husk at dette også er mannen som sammen med Eno egenhendig startet etnohybridene med My Life In The Bush of Ghosts. Dessuten: pioner med sin label Luaka Bop innen det å bringe "world”-galskap og skjønnhet inn i rock-sfæren. Sjekk Los Amigos Invisibles fra Venezuela og Los De Abajo fra Mexico for seriøst forkvaklet hip hop og rumba ! Men hvor var jeg? Jo - han har gjort et riktig fint album på Warners “art”-alib,-label. Nonesuch. Det inneholder, eh, alt. Elleve egne nye låter som sitter som et eller annet i kram snø, og de tre coverlåtene? Tja Lambchops “The Man Who Loved Beer" (et av deres største øyeblikk), og han får, nærmest som en seiv, følge, med seg Rufus Wainwright (yesl!) til å synge BIZET (“Au fond du temple saint”). Da blir det heller ikke naturstridig å avslutte med Verdi. Byrne synger “Un di felice, etere som om han nattestid besang en mørk skjønnhet ved et leirbål i Nevadas ørken etter en solid porsjon fle og bønner. Respektfullt, skjønner dU| ingen kvikkheter - men litt snodig blir det jo, da. John Erik Frydenlund CLOUDDEAD Ten (BIG DADA/VME) I • • I Eksperimentell hip hop musikk? Helt greit for min I del. Derimot avskyr jeg store deler av kjernepublikummet; kvisete, nesevise og pretensiøse pappagutter med khakibukser, mellomfag (eller ambisjoner om sådant) i det mest ubrukelige faget du kan tenke deg og klokkertro på at hip hop ble avant garde (og dermed interessant) rundt 1995. Altså sånn ca. i det øyeblikket hvite nerds fra den amerikanske midtvesten begynte å involvere seg. Folk som Anticon, et løst kollektiv som jeg ikke gidder ågå nærmere innpå akkurat nå. I denne omgangen holder det å nevne at alle tre medlemmer av cLOUDDEAD har en eller annen tilknytning til den gjengen der. Når det er sagt, er Ten faktisk en aldri så liten positiv overraskelse. Nei, de har ennå ikke lært seg å holde takten ordentlig eller lagt fra seg det gnålete toneleiet sitt. Og fragmentert babling blir fortsatt ikke til Poesi hvis du tilsetter litt Werner Herzog-referanser og er “kreativ” med tegnsetting og linjeskift i tekstheftet. Det blir bare til pretensiøs fragmentert

babling. Men rent musikalsk er de Måten er integrert i det programmerte landskapet her er overraskende stilsikkert viser de ikke god meloditeft langt oftere enn noen ville turt ä håpe på. Ja, hadde dette vært en instrumentalskive, hadde det faktisk vært riktig så bra. Men det er det altså ikke. Martin Bjørnersen

DIVISION OF LAURA LEE DasNotCompute (burning heart) # # Med band som The Hives, The Hellacopters, The V 1 (International) Noise Conspiracy og Division of Laura Lee i front, er det ikke et sekund for tidlig a begynne a snakke om The New Wave of Swedish Garage Rock. Sistnevntes Black City fra 2002 ga klar beskjed om at det var flere enn The Hives som mestret genren i det svenske imperiet. I dag, to år senere, er det DasNotCompute sin tur til å overbevise, og det gjør den med stor tyngde, samtidig som det viser at Division of Laura Lee er veldig mye mer enn en god The Stooges-kopist, Joy Division og Fugazi er også viktige inspirasjonskilder. DasNotCompute viser først og frem et band med en stor musikalsk frihet som leverer bunnsolide låter over hele spekteret, enten det er harmoniske og neddempede perler som “Breathe Breathe”, syrete passasjer i "We Are Numbers” eller streite rockere og rene energiutblåsn inger Torgrim Øyre MATTIAS HELLBERG Mattias Hellberg (silence/bonnier amigo) |# # I Avskjedskonsertene til Hederos og Hellberg har 1 allerede antatt mytiske proporsjoner men her er i hvert fall en liten sutteklut for de sterkt avhengige. Hellberg alene er nok litt røffere i kanten og mer poppete enn kammerproduksjonene til duoen, og det mangler ikke på referanser til begges bakgrunn i garagepoprock. Det finnes noen virkelig strålende uforfalskede popriffs, hør bare på det sinnssyke klapperefrenget i “True”. Men for all del, de John Martynaktige tristessene er ogsa til stede. Melankoli er i det hele tatt grunntonen her. og på dette feltet er Hellberg en riktigt duktig kille. Nå holder riktig nok ikke alt av melodier mål, men en stemme som formidler og et sultent men klokt band gjør i hvert fall maksimalt ut av dem. I motsetning til den nevnte duoen, som var bortimot et coverprosjekt, står han her for det meste av låtskrivinga seiv, men han kan ikke dy seg helt-Paul Simons “Mother & Child Reunion” får en utradisjonell men virkningsfull behandling, og bevi-ser nok en gang at gode låter overlever det meste. Dette er helt sikkert aldeles trivelig å høre live på en mindre scene, men avspilt sammenhengende i egen stue blir det for langt mellom spor som virkelig fester seg. John Erik Frydenlund

ANNE HVIDSTEN NeedToKnow (capitol) [“ # Fonnes i Nordhordaland har ikke laget de største J bulkene i Kongeskipet, og årets fremstøt i form av popdebutant Anne Hvidsten forandrer ikke på det. Jente med kassegitar i veloljet popstudio har vi sett flotte

?' '££

.. .L.TTT,;

'/ '.

WfBt' "'»fl W » $\ l j \ r ÆkBbM%'1’ '• jö JhL 3* Hr

'^fl trø

,SMnHRNlp^^É| HiÉMlfl|ijHMM|H

‘‘‘

llillglp—iBgttK IdiljlliiKiBSU EKCSi

N.E.R.D. Fly or die (star trak/virgin) # # Ien musikalsk brytningstid hvor du kan treffe Pleasure og Phoenix stående og veive med drinkene sine til tonene av Slayer, Springsteen Q g gnoop på rockebarer i Oslo, føles N.E.R.D. som den me$t natur|j Re tjng j verc|en- Som Neptunes , i, H > ° U k uu\' H t gj ® rS er . tT1USI e tydeligvis ikke nok. De vil ogsa være et rockeband med en egen identitet, og det klarer de denne gangen også. Fly or die er nesten like god som debuten, eneste skuffelsen ligger i at man får som forventet. Det er mye fokus på "the kids”, og litt repeterende hakkei grooves og anthemaspirasjoner. Guttene har förkastet backingbandet Spymob og spiller de fleste av instrumentene sjpe se|v denne med he|[ D{jt ,, ,, , , . ier etter S| gende sllk de J obber frem alle Produksjonene s ' ne’ enten det er Britney eller Mystikal som er oppdragsgiven F/y or die har selvfølgelig noe for Geir og annet for

: É

B B f|i :W Jf || fl

Guro. Halvparten av skiva er litt macho, og kan absolutt appellere til reklamerbransjegutter som digger Amulet og Jon Spencer Blues Explosion, sånne som liker ågå i fiammeskjorter, eller en korterma bensinstasjonskjorte rnPrj “Phurk” klistret nå hrvGtpt ~ b . , ' ... , , . ,.. , . Det er 0§sa en noe v,mfte- bntisk POSt-psykedehsk v' bb ber"’ Navn jeg tenker på underveis er Ray Davies i stomperen Drill Seargent , som glatt slår f.eks The Thrills i deres eget game. Det er George Harrison i White Album-aktige “Maybe”, en låt hvor de blir hjulpet av Amir “?uestlove” Thompson på trommer, og nepa Lenny Kravitz på blødende gitar. Cognacen kommer, korrekt nok, mot slutten av måltidet. “The Way She Dances” og “Chariot of Fire” er ikke akkurat sort pop, ...... , . .. . , , , . ,, , b erte kutt med absmthrefrenger og hjertet i utakt. Til slutt vandrer vi ut av søttitallskonserthallen til tonene av “Find My Way”, og det er bare å komme seg hjem og begynne skrivingen av din første rock’n’roll-roman, Jenny kan suge på tærne dine og lese korrektur. Audun Vinger

tilfeller av tidligere, men her skorter det foreløpig litt. “Star” har noen kroker i seg, men hadde profitert på å ha et band som var mer på krigsstien bak seg. Tittelkuttets refreng har også store voksenpopkvaliteter, men Disclab-soundet er bare for dominerende her, det drukner de eventuelle særkvalitetene ved Hvidstens låtmateriale. Det er litt av et sisyfosarbeide å skulle ta for seg hennes musikk i ord. Det blir bare forsøk på å be-

kring bekymringsløst, til du blir lei. Men av og til kan du råke på et plutselig søkk i havbunnen. Det er der de mest interessante artistene befinner seg. Og dermed kommer den opplagte konklusjon: Det er bedre å spare pengene til Marit Larsen solodebuterer neste år en gang, skal vi stole på det knippe låter hun fremførte i Oslo nylig. Det var så dypt. Audun Vinger

skrive det usynlige, å løpe orientering med kart, men ingen skog. Tekstene og melodiene er allmennmenneskelige, men det er for mye overflate og balanse. Hva er det du vil vite? Vil du egentlig vite? Farvannet Hvidsten beveger seg i er nemlig et merkelig et. Det kan virke som det er grunne så langt du ser, og du kan vasse om-

SIVERT HØYEM Ladies And Gentlemen Of The Opposition (virgin/emi) # # Jeg har tidligere luftet mine innvendinger mht I troverdigheten i Madrugadas påståtte mørke og “farlige” sider, derfor slutter jeg meg til Nye Takters konklusjon om at Sivert Høyem solo er best når han

)

elementene på Soundtrack to Your den samme filla som på tidliger

[mf ™

fe. ' ja&fe-v

a iH fe SpjMjBlW iMjlk I AUDUN VINGER § Todd Rundgren (sanctuary/vme) A wizard a true star, nå til-

Madvillainy

gynner å lure på om albumet har startet fra begynnelsen igjen, bevitner hvor begrenset spekteret In Flames spiller på er-altså ikke et variasjonsniva som vil ta pusten fra verken deg eller den hardest rammede astmatiker. Det hjelper heller ikke at de kvasihippe synthene som skal gi platen et moderne preg, allerede er 5 år gamle. Kall meg hurpete, men In Flames er et band som både før og nå har store problemer å en-

Madlib og MF Doom. To av de mest interessante V ' og produktive figurene innen det vi for enkelhets skyld kan kalle undergrunns-hlp hop. Seg i mellom har de sikkert tredve forskjellige pseudonymer. Nå kan de plusse pa enda et. For sammen er de, foruten dynamitt, Madvillain. 22 låter, spilt inn over en uke og to helger preget av høyt alkoholinntak og røyklagt studio.

unntak av de aller første platene. Sitter du som jeg i 6 intense lytterunder, klarer du nok å finne frem 3 til 4 halvtørre karameller, du får seiv vurdere om det er

det ikke. Og samtidig er det så vanvittig mye mer. Små snutter fra Bollywoodfilmer, Frank Zappa, superheltserier og plutselige frijazzeksplosjoner bryter til sta-

verdt slitet

dighet inn, akkurat når du har be-

. ife Jr

# #

|i|jMBBL

St|lllÉ§ ~iUflfo, hJÉB j§§T mm*

«B

f /|T I I \

\ ;aMn

J J\\ Vfej I I

RbEbBI )

( / \-> . 111 y \ N^W

•> |r ig

| ' jHgÉra '

)jfefe\ /

/’ ’ .. fefefefe V

.feN,

tende “Rhinestone Cowboy” .

• •

Ch.erC^'Vemme - lkke riktig helt. Men jazz er en jenteting skal vi dømme etter denne platevåren.

bare det Men samtidig er det så mange uventede grep og vendinger her (sjekk trekkspillet på Accordion ), også mange

Ålesundjenta Kjersem står for tekst og melodi på hele debut-

obskure og uventede referanser, både i musikk og (kremt) lyrikk,

platen, men jeg undres ved “Boat on the sea". Den er kreditert som en egen komposisjon, “inspirert” av filmen Grace of my heart. Ftør

at man kunne skrevet en mellomfagsoppgave i sosiologi om det. Det får isåfall noen andre gjøre. Jeg nøyer meg med å låse meg

nå her: Det er jo en låt som er Klein og David Baerwald, fremført

inne med hodetelefoner og sigaMartin Bjørnersen

t* i rf • 1 r# »1 . . Tj. Vlili * l

minner minst om bandet han holder hus i. Flan kler dette litt mer uhøytidelige uttrykket, fremfor det lett angstbiterske som skinner igjennom når han utbasunerer sine walks on the wild

som kan applauderes, med en hånd. Men i den uunngåelige sammenligningen med den etterhvert pinlig store mengden unge

_ bok om et norsk band, er 1 oddsene rimelig lave for at det står Mayhem på omslaget En historie spekket med drama-

side. Han er en helt kapabel låtog tekstskriver - ting her kan tyde på at han også faktisk er innehaver av humoristisk sans og seivironi - seiv om påvirkninger og forbilder kan bli litt vel åpenbare til tider. Enten det nå er Cave, Drake eller Velvets som nevnesog evinnelige Gun Club, de var da vitterlig ikke så store? Nå finnes også den seige, kvernende moll-

kvinnelige jazzaktige vokalister blekner hun definitivt i forhold til Susanna Wallumrød og til en viss grad Solveig Slettahjell. Og musikerne i TUB Quartet behersker utvilsomt sine instrumenter, men går altfor folkehøyskolestudentopptrådde stier til at hjerte eller sinn lar seg bevege. Det frie partiet i "Morning to fill” er virkelig noe for "Beat for beat’. For et liv.

tikk av en slik art at få andre navn noen gang vil kunne tangere den. Ingen vil protestere mot påstanden at både norsk og internasjonal ekstrem metal hadde hatt en helt annen valør hadde det ikke vært for Mayhems liv og virke fra midten av 80-tallet og utover. Deathcrush skaffet bandet kultstatus da den tok innersvingen på en samlet metalundergrunn slo

ikke er det eneste uttrykket, men bliroppveid av mer frittpustende, lekne og lysere saker. Det være seg Vreeswijk-hyllester eller ren

DIANA KRALL The Girl in the Other Rooom (verveajniversal) i i TV-reklamemusikk med

Mysteriis Dom Sathanas, brukte Mayhem til å legge rammen rundt det som skulle bli norsk black metales ideologiske og

popflørt, eller en hel del akustiske strenger. Jeg tror det gjør Høyem godt å få litt luft i luka og å senke

visse kvaliteter, men likefullt TV-reklamemusikk. TV-reklamemusikk med visse

musikalske plattform. De Mysteriis Dom Sathanas kom ut i kjølvannet av grunnlegger Øy-

Pfe

skuldrene en anelse. Han haren fin stemme, og det er ikke vanskelig åse for seg at han kan

kvaliteter, men likefullt TV-reklamemusikk. TV-reklamemusikk med visse kvaliteter; men likefullt

stein Aarseths død, og står fremdeles som et musikalsk landemerke i norsk black metal-

[-\ I

komme til å gjøre seg bemerket i både ditt og datt av settinger i atskillige år fremover. Foreløpig virker det som at han ikke helt har funnet en form han føler seg be-

TV-reklamemusikk. STANS! Krall har kapret Costello, og fortsetter å røyklegge toppen av jazzlistene med sine avslepne stemmebånd og pølsete piano-

historie. Å kalle Mayhem for trendsettende i 2004 vil fort bli feil, til det har de beveget seg inn på et territorium langt mer komplekst

kvern med, og derfor er heller ikke troverdig i. Men dette er en likandes plate. Coverstickeren med sitatet fra engelsk presse om at Høyem er en “godlike singer” skriver jeg altså ikke under på. De er jo litt overspente der borte. John Erik Frydenlund

fingre. Hennes første studioplate på fire år er delt mellom eget og andres materiale, og den forandrer ikke det triste faktum at stil kommer før mening i det Krallske univers. I “Black Crow” spotter hun Joni Mitchell og hennes vidunderlige komposisjon ved å etterligne Saskatoon-jentas vokalstil. Jeg trodde noe av vitsen med å tolke andres låter var å sette sitt avtrykk j fremføringen, legge igjen noe av sitt musikalske tankegods i låten. Noe annet blir jo Jazz Idol. I sangene Costello har laget sammen med henne bruker hun de samme fraseringene som husbonden, endog den samme hviskevibratoen mot slutten av verselinjene. Det hele minner meg om en Star Trek-episode jeg kom til å se på fjernsyn heromdagen, der to av mannskapet hadde blitt spleiset sammen med en orkidé Det kunne vært flott. møtet mellom menneskelig DNA og blomstens pollinering - men det er først og fremst ekkelt. Audun Vinger

enn det den gjengse ekstrem metaller vil våge å følge, det betyr ikke at Mayhem går på opptråkkede stier. Bandet har alltid vist en stor vilje til förnyelse, noe også forgjengeren, Grand Declaration of War er et godt eksempel på. Chimera setter fokus på det brutale, ikke så nitid utbrodert i arrangementene som föregående album, men fortsatt en kompakt sak som må fordøyes i mange runder før man får taket. Immortal beviste med Pure Holocaust og Battles in the North at det var mulig å lage svært så fengende låter av brutalitet og tempo, Chimera mangler litt av de samme brytningene som er nødvendig for at et materiale av så kompleks art skal være noenlunde tilgjengelig. Trekløveret “Rape Humanity With Pride”, “You Must Fall” og “My Death” har noe av dette i seg og fremstår således som platens høydepunkt. Mayhem liker å utfordre lytteren og mange tar nok gledelig i mot. Chimera er en hard nøtt å knekke som har flere positive innslag når man omsider klarer å trenge inn til kjernen, men først og fremst er platen en oppvisning i svinsk godt

ned de mest påtrengende heavy-

*jsä®fc ÄW fe

;

MAYHEM Beats: Madlib. MC: Doom. Mer er Chimera (season of mist/vme) Dersom det skal skrives

IN FLAMES Soundtrack to Your Escape (nuclear blast/tuba) In Flames har omtrent den samme posisjon i I svensk melodiøs death metal som svelen har ien hver marin sunnmøring sitt ferjeritual. Kvintettens blend av melodiøse gitarharmonier, høstet fra øverste hylle av britisk heavy metal kombinert med hjemlandets velutviklede death metal-ekspertise har tydeligvis vært en ildsprutende cocktail. Denne magiske likør har i alle fall sendt dem ut pä monumentale turneer til det fjerne Østen og de europeiske og amerikanske metropoler. Ja til og med på arenahopping sammen med de maskerte villstyringene i Slipknot, naturlig nok med massivt platesalg som resultat.

f*1 &JB9

IPhæniX Alphabetical I V BHHM B| ; 4pW -; I

av den vidunderlige vokalisten Kristen Vigard! Det er en låt jeg håper noen spiller i min eventugasjere i lengre perioder, med elle begravelse. Nåså, Kjersem har et singer/songwriternærvær i tekstene og fremføringen av dem

!BLiars

1«1 «T* i

Kjß^M^j2XMJJJhJ|yjyAäjj||XMlJLAjjjU|gLk|j|Ail .

5 lt \

‘Cjtgfe

-mjSrffff|f lC :

gi^B8B| ISflLZil BBgS iyT^FjBg| y

A 050

; ;"j

4/1050 I [. rø;

I N.E.R.D.

•» lp

PHOENIX

feel Or rly Ul L/16

Alnhahotiral AipnaDcUCal

HmmMMvÉM

|fe (N

,;y

fe*fe yyfe feLfe ,X! F T

Hl Hfr lp

f<> *•=“ » jS**f**~r"% ° * Vfe^H

f; fefe

i ilARO v T : 'ju CL—_iL _L—

THE SHINS

4 »ORO 1 \ | "

SCISSOR SISTERS

. jfefel’,'. Chutes Too Narrow

Scissor Sisters

Kw^£2SS^m£mI£m|m^|IH

j| «| H£

ul** jf* /ég i" .fejPf ,

fe.fe? o. T; v;-

JrfM Igj Ak ;||: Jr |g * J jr » j^g ; j / \ g Si «S bÉKiiylfe-J Tir ’.fe CI\/CDT UÖVCIV/1 bIVtKI nUYblvl LdCliøS And GGntlGITlGn

CH I 49^^ " '

IVlAYntIVI ChilTIGra

‘

Torgrim Øyre

NATT&DAG/APRIL 35 J

:'Å \ J

1%. *

\ t‘ ' t

en fikk Sean "Puffy” Combs fikk sparken fra Uptown Records, men ga så verden Craig Macks “Flava In Ya Ear”, Notorious B.I.G. og Bad Boy Records. Si hva du vil, men Herr Combs fortjener at vi tar av oss hatten. Den dag i dag fremkaller basslinjen fra Biggies “Hypnotize” et umiddelbart ønske om å feire med en flaske dyr champagne i hånda og alle ens beste venner i nærmeste omkrets, Bad Boysty |e- At feirer sine ti år på Guccidress-baken er da også bare rett og rimelig. En utrolig flott jubileumsdisk

V for Volkswagen

\ jM \ ' f

föreligger, det eneste man kunne ønske seg at en var dobbelt sa lan & Men slik er det jo desverre med selve livet også. I

B Ä9" CTDC 8JIJI ICil Ull dilffn#

sin s^remte Bad Boy det “hvite" Amerika med sin hedonistiske, nyrike og

Ä mm |Anp III] lille

fremfuse “nigger-rich”-herjing, samtidig som det tyngste "keep it real"-segmentet föraktet Bad Boys glattpolerte popoverflate. At sistnevnte gruppering egentlig bestod av “hvite” europeere er nok en annen historie. Situasjonen i 2004 er en litt annen. Det "ekte" og “autentiske” står ikke lenger like høyt i kurs, og tidligere frontkjempere for ektheten stiller mer enn gjerne i dyre designerskjorter på VGlista og i Se&Hør. Dermed kan vi si at Bad Boy er det opprinnelig uopprinnelige, det ekte uekte. The real deal.

ilr TEKST PETER AMDAM Da Jay-Z i sitt abdiseringsintervju i XXL nylig skulle spå hip hop’ens fremtid håpet han at noen skulle komme og “Ma$e opp gamet”. Ma$e var den arketypiske “shiny suit”-rapperen og en av Bad Boy-labelens største suksesser, før han kastet inn håndkleet og gjorde prest av seg. Om ikke annet burde Hovas utsagn vitne om Bad Boys aktualitet, og at de har forandret hip hop og R&Bs ansikt for alltid. For ti år sid-

GEORGE MICHAEL Patience (SONY)

a .

Han har rota det litt til for seg, godeste Goggen. Det skal svært mye til for at han skal komme opp på tidligere tinder, etter en rekke merkelige utspill og uheldige erotiske fremstøt. Spørsmålet er om han i det hele tatt vil dit. Han har uttalt at han i fremtiden vil gi bort all sin musikk gratis - han trenger ikke pengene, og vil ikke at noen skal profitere eller tape på hans kunst Ham om det, økonomi er vel ikke området på skoen som er mest i klem. Hans første plate med eget materiale på åtte år er i hovedsak en

BESTnmanunnn || 1

-»»i *£y

f' w'

1 1 I fc II p |

FRYD EM LUND

. lt

The Beta Band Heroes To Zeros (regalæmi) Det går sikkert over, men “nå”? Ja, faktisk.

j: i 1: |: i | I; jp

Jakobsen Polarbjørn gf (debris) Smart hjemmebrent mixCD, i gode butikker til 49,50. Boards of Canada møter hip hop. Sjekk også den første i serien, Lastebil.

St II yl

|: Jack Johnson I I (interscope) I“i av Tjorarets mest sjarm- | 1 Emmulnu N I~ , , arns 1 (Rhino/warner) I Remastret, med bonus1 spor, og dritbillig? Hva nøi1er du etter? Half Pint Si Greetings 1 (7", dynamic) I Klassisk dancehall, ram 1 dung! 20 år er ittno i 1 denne sammenheng. Og 1nå er det vår tror jeg.

f 36 NATT&DAG/ APRIL

I ffj 9

litj T; Jfj f§! II

her i byen. Det sto mange sam men med meg. Og samtlige snakket svensk. Ja, samtlige. Så hva er vel mer i tiden, mer 2004, for en svensk rapper enn å dra til Jamaica på jakt etter reggaerøttene "sine”? Her medvirker kjente navn som Ward 21 og Anthony B, og det er forsåvidt greit nok det. Mindre greit er det at Promoe fortsetter å dyrke en litt lei tilbøyelighet han har hatt en stund nå, og kaster bort store deler av skiva på å synge om kjærlighet og samhold i stedet for å rappe om urban fremmedgjøring og opprør. Det er det sistnevnte han skapte seg et navn på. Og det er fortsatt det han er best til. Men det er allikevel en god del å glede seg over her. Singelen "These Walls Don’t Lie” er for eksempel fin, mye takket være et ekstremt vellykket og iørefallende samplevalg (“Classical Gas”, som her får nytt liv som protestsang, for første gang siden den Simpsonsepisoden hvor det var streik på atomkraftverket). Og når han først legger trallinga til side, beviser han uten store anstrengelser at han fortsatt er en av de stødigste MC’s i Skandinavia. Martin Bjørnersen

7 Bad Boy's 1 Oth anniversary... the hits (Bad Boy/Universal) er ute nå. Kjøp den.

svir å lytte til, dersom du har søte tenner for urban popmusikk innhyllet i et florlett slør av mørke og tungsinn. For George Michael må aldri fraskrives som en glattis, han er en av de største popartistene fra de siste tyve årene, og en av de hvite superstjernene som best har klart overgangen fra ungpikeidol til moden soulmusiker, især på pla-ten Older. En naturlig sammenlikning er overraskende nok gudbenådede Maxwell, som tilnærmer seg populærmusikken på nogenlunde samme måte. Begge er fargenøytrale, universelle artister, som slites mellom kreativitet, seksualitet, ønsket om berømmelse, anonymitet og respekt. Jeg tenker særlig på Maxwells siste - og det må sies sjelebev-rende - skive Now, der han strekker hendene etter Kate Bush. Hør bare på Michaels bevegende, karakteristiske ballade “My mother had a brother”. Det er riktignok litt stivere overleppe å spore hos Michael, men så er han jo også så godt som britisk. Han setter forøvrig en annen voksenpopartist fra øyene som Robbie Williams i skyggen, rent musikalsk sett. Tekstene han skriver er grusomt personlige, og veksler fra det faretruende merkelige og politiske til poetisk melankoli. Det er ikke bare i soul-og balladedepartementet han scorer. På besnærende vis klarer han å inkorporere deilige tranceflarn, konkylieaktige “oohs” og “aahs” og morgenangst inn i foccaciamåltidet. Det er noe med homofile kunstnere. Audun Vinger 7 MUM Summer Make Good (fatcat/playitagainsam/playground) # # Det er all grunn til gul beredskap overfor musikk ; som blir omtalt som “sakral og yndig elektronika" (min utheving). Islandske Mum er å finne i dette terrenget, og siden de ble genierklært for rundt tre år siden har det kommet et mylder av remixer og hippe samarbeidsprosjekter. De er slett ikke blant dårligste, for ikke åsi pinligste, på dette feltet, men så forferdelig nyskapende er de jo ikke. Ta litt gammal 4AD-estetikk, litt One Dove, Boards of Canada og, ifølge em se'v> Bloody Valentine, legg til det velkjente imaget av storøyd undring og “litt rare klær” ien litt småskummel verden, og nærmer deg Mum. Det smaker litt av eksistensialismen du vil finne iet bokollektiv bestående av 22-årige kunstakademistudenter. Da blir det jo litt pinlig å inn-

rømme at man faktisk liker det man hører, men det gjør altså jeg. Bortsett fra at jeg finner det enormt enerverende at de to jentevokalene konstant høres ut som lespende 5-åringer på helium, avspilt på 33 1/3. John Erik Frydenlund

ORANGO Villa Exile <BIG dipper/sonet) I I Det ville vært hyggelig å __ gi mer enn godkjent til albumdebuterende og konsertbejublede Orango, men det får jeg faktisk ikke til. Jeg var litt svak for “Something Good” fra EPen ved samme navn, uten at jeg tente helt - jeg hørte vilje og energi, men ikke noe avklart, personlig uttrykk. Det samme gjelder her, men her er det 11 spor til å avdekke de foreløpige svakhetene hos trioen. Hva musikalsk landskap angår, er et annet, betraktelig mer kjent norsk band en referanse grei som noen, og da snakker vi om Big Bang. Orango opererer for så vidt også med en slags blanding av gammel prog, sørstatsboogie og vestkystharmonier, men de mangler definitivt en låtskriver, gitarist og sanger av samme kaliber som Øystein Greni, som forøvrig gjester her Jeg er heller ikke begeistret for produksjonen, som blir flat og grøtete - prog er en sjanger det er spesielt vanskelig ågi et, æh, dynamisk uttrykk. Og når det ikke funker, blir det, som her, litt for mye klumpfotet stamping på stedet hvil. Som sagt, både vilje og energi på plass, men her må det mer sliping til for å avdekke en eventuell diamant. John Erik Frydenlund

PROMOE The Long Distance Runner (dvsg/burning hearu I• • I Det begynner iog for seg , veldig lovende. Over en sedvanlig atmosfærisk og fin DJ Embee-produsert intro, forteller Loop Troop-frontmann Promoe at han har blitt frarådet å nevne årstall i tekstene sine, fordi det kan få en låt til å høres (bokstavelig talt) datert ut i ettertid. Et par sekunder senere glir det over i første låt, tittelkuttet, og første tekstrad; “lt’s 2004!”. Dermed markerer han på nokså effektivt vis at det viktigste målet med denne skiva er å være solid plantet i samtiden. Noe den vel også er Jeg sto for et par måneder siden for en sjelden gangs skyld i køen til et reggaearrangement

RAVI & DJ LØV Lekr Butik (NOK/VME)

At det er effektivt betyr ikke nødvendigvis at det I I er bra. At det er folkekjært betyr ikke nødvendigvis at det er dårlig. At det er originalt betyr ikke nødvendigvis at det er interessant At det er umulig å skjønne tekstene betyr ikke nødvendigvis at de er uten mening. At det er lite troverdig som hip hop betyr ikke nødvendigvis at det er verdiløs musikk. At det er umulig å la være å nynne på refrengene betyr ikke nødvendigvis at det er god pop. Men det kan være en slags indikator. Et sted mellom Dissimilis, Dizzee Rascal og Dizzie Tunes. Noe mer fornuftig enn det har jeg egentlig ikke å si om denne skiva. Martin Bjørnersen

SCISSOR SISTERS Scissor Sisters (universal) | # # En ting er sikkert, seiv om __ det etterhvert har blitt 1 gjentatt til det kjedsommelige, ja sikkert like mange ganger som at Bill Murray gjør sitt livs rolle i Lost In Translation (som forøvrig ikke er sant engang, hørt om Rushmore?); "Comforfably Numb” er årets single så langt. Seiv om den egentlig kom ut for drøye to år siden. Like sikkert er det at den som venter seg et helt album med kjærlig, anthemisk oppløftende og smått ironisk prog-disko vil bli veldig skuffel Det er to måter å følge opp en slik uventet (og noveltypreget) hit på. Enten kan du pøse på med et lass raske og bleke kopier av suksessoppskriften. Eller du kan gjøre noe helt annet Scissor Sisters har valgt det minste av to onder. Og følger opp dette årtusenet beste falsettdiscolåt med et slags konseptsoftrockalbum(l) om kjærlighet, awikere.og kjærlighet til og mellom avvikere. Det funker faktisk en god del bedre enn det burde gjøre. Ikke minst fordi bakmann Jake Shears skriver tidvis svært gode sanger, sjekk for eksempel balladene “Mary" og “Return To Oz". Lydbildet preges av et veltrent øre for (og håndlag med) brillefin og gjennomført dekadent “koserock”, men er samtidig langt mer velpløyd mark enn all hypen skal ha deg til å tro. Hvis Scissor Sisters bare viste litt av samme håndlag med uvante arrangementer og løsninger på sine egne låter som de beviselig har med f.eks. Pink Floyd sine, kunne de virkelig vært sin generasjons Pet Shop Boys. På den annen side har de i det minste unngått å bli vår tids svar på Strawberry Switchblade, som gjorde det stort med en i ettertid klart grufull synthpopversjon av “Jolene" en gang

på åttitallet Ikke helt å rets debut altså, men klart mer enn et one hit wonder. Tror jeg, da. Martin Bjørnersen

SIDEBROK Høge Brelle (pinadgreit/playground) # # Det er allerede litt for mange bygdetuliinger i norsk hip hop, og altfor få byoriginaler. Men det verken kan eller skal vi holde mot Sidebrok. Du har sikkert hørt alt du trenger å vite (og mere til) om Ørstakvintetten i andre medier, så vi nøyer oss med ett par stikkord, Godt humør, høy alder, liten gatekred, grisgrendte strøk et cetera. Dette er kanskje ikke "ordentlig” hip hop. Men det er ganske ordentlig musikk for det, noe en mangslungen bakgrunn i diverse elektronika- og oddball prosjekter delvis burde borge for. Og frontmann Sjef R/Torstein Hyl har en flow som grisebanker svært mange mer “kredible” nor ske hip hop-navn. Så da får det bare være at han neppe hverken plukket den opp eller perfeksjonerte på en eller annen grisekjedelig åpen mikk-kveld i hovedstaden. Som Tim Dog en gang sa det; “motherfuck spittin rhymes in a circle of hard dicks"... Deri mot har kanskje den massive pressedekningen og unisone hyllesten gjort dem en bjørnetjeneste. Bedømt som den kuriøse undergrunnsutgivelsen det mest sannsynligvis var ment som, er dette ganske sjarmerende saker. Norsk raps redningsmenn er de derimot ikke. Joda, de er tidvis hysterisk morsomme, ofte både lyrisk slagkraftige og treffende i de absurde metaforene (når/hvis du først trenger gjennom dialekt barrieren) og musikalsk sett svært effektive både her og der. Problemet er at de sjelden er alt på en gang, til samme tid. Når alle brikkene faller på plass, som på den spinnville synthesizerslager en “Arbadak Arba”, er de et av de mest underholdende norskpråklige band jeg har hørt på lang tid. Men som album betraktet snubler de litt for ofte i sine egne påfunn. Det er allikevel nokså uforståelig at folk kan gå rundt og hate Sidebrok. Ikke at jeg har noe i mot hat, så langt ifra. Men det er da vitterlig andre som fortjener det dyrekjøpte hatet ditt så ufatteligmyemer. Martin Bjørnersen

MARIA SOLHEIM Frail (kirkelig kulturverksted) I# # I Jeg er ikke den første til å _ _ fortelle at Maria Solheim virkelig har løsnet på dette, hennes tredje album. Men det har altså det. Jenta fra nord med de åtte søsknene er en liten luring, men ikke lenger bare ei tulle med rare klær, hun er en artist med noe på hjertet og evnen til å formidle det. En releasekonsert hjemme i Marias leilighet på Bislett viste styrken og svakheten i hennes uttrykk. Nærheten i Solheims musikk og tekster er ikke påtrengende, men til tider dyssende, det er liksom ikke måte på hvor koselig det skal være, seiv om tematikken har mørke sider; hun hinter i hvert fall borti det her og der Jeg tok et kort sveip gjennom en av CD-hyllene hennes, og der fant jeg Motorpsycho arkivert ved siden av Kari Bremnes. Og det er mørkt. Likevel ikke så langt unna en musikalsk fasit. Litt tjukkere blir tunga med tanke på den unødvendige islandske aksenten hun (og mange musikalske medsøstre) har lagt til seg. Det blir ikke mer “intenst” av at du har en knirk i stemmen, det blir mindre troverdig. Men dette er mindre irritasjonsmomenter. Det hersker ingen tvil om at Emil Nikolaysen, Don Dons og Marius Bodin Larsens fingring av Solheims materiale har dyttet musikken opp et par trapper Jeg tror forøvrig vi vil se mange slike konstellasjoner fra “mainstream”artister fremover, det skal bla. bli

BBrnKKURiiTn^JiJffl| Ip1 ' ' Il

jg Juk mmBMm •^ I MARTIN I BJØRNERSEN

-n I

Tungtvann med Onkl P og Jaa9 Ti Du Får Det Du Sår ij (FRA III: FOLKET BAK NORDAVIND. B C+C Records) Våronna. Sidebrok sl Arbadak Arba H (FRA HØGE 8REU.E, pinaDgreit/PlayH ground) West coooaast! Edan I / See Colors S (LEWIS RECORDINGS IMPORT 12") :i|; På sporet av den tapte lyd. Ramm-EII-Zee feat. Shockdell i Pay The Rent jti (GOMMA 12") Kunne, og burde, vært årets comeback. Men alS bumet suger, dessverre. Madvillain Madvillainy H (FRA MADVILLAINY, StonesThrow) MF Doom + Madlib = årets første essensielle undergrunnsalbum. ML—

—j-—

spennende å se hva Fred Ball (Pleasure) får ut av Zetlitz-jenta. Audun Vinger

TNT My Religion (PLAYGROUND)

Som de ærlige lands menn vi i Natt&Dag er, takket vi høflig nei da en nettpirat fortalte at han hadde TNTS rykende ferske My Religion spinnende på harddisken. Tenke seg til, det er nok med lesertrus- ler om vi ikke skal få Hells Angels på nakken også. TNT har nemlig sine metoder for hvordan man behandler slike tilfeller, ble det sagt Å påstå at TNT er tilbake til gamle høyder med My Religion er en påstand som jeg ikke vil legge full tyngde bak. Det er mange mil tilbake til høyder som Tell No Tales og Intuition, men nå er det kanskje mye forlangt å forvente at et band med betydelig mindre hår og en relevans langt fattigere enn sine i glansdager skal tangere snart 20 år gamle bragder Det er også her det kniper litt for TNT Vakuumet av 20 år og et underliggende krav om moderne hipsteri gjør at bandet ikke alltid vet helt hvilke ben de skal stå på. Når TNT forsøker å være tidsriktige og samtidig skal lure inn sine gamle stunts, braker de ofte med hodet i Marshall-kassa. Et problem som gjør seg spesielt gjel-dende på platens siste halvdel. Om Ronni skulle begynne å riffe som Tom Morello, vil pop metal aldri bli opphøyet til noen moderne kunstform. Smilet går med andre ord uavkortet til den første halvdelen av platen med “Invisible Noise”, en låt som for øvrig kunne sklidd rett inn på Intuition som det store høydepunktet. Hakk i hæl følger tittelsporet, som med sitt grandiose fotballrefreng ikke låter så langt unna det Alice Cooper presterte under sin storslåtte revival mot slutten av 80-tallet Resten blir kun for blodfansen. Torgrim Øyre — TUNGTVANN III: Folket Bak Nordavind (C+c records) Hm. Hvis jeg skulle laget ** en liste over de beste norske hip hop-låtene noensinne, ville ikke Tungtvann dukket opp før et sted mellom 10. og 15. —

un ra ra

I -#

t Mw x

m H

ra r+ IQ f"

HE 'i (l .

r '\ -4?e 1* ’-„ «?'Jy f i&p-. >.-; /.. i "‘-.ir «§ Eeh£]V .- : j? tä.v sSjfijRi

«:, M

JN|

,,J

2.g

” n

sm "5. """f*

P" / \ / o vy

„

,i ti 1

I '

. I I I

'c!

~r '- f^

; 1

[

plass. Allikevel har de en soleklar plass på min personlige topp fem over norske hip hop-acts. Grunn en er enkel; de har laget tre al bum. En bragd i seg seiv for en norsk rapgruppe. Som ikke blir mindre av at alle tre album faktisk er bra. Ja; dette også. For seiv om Påfyll-EPer\ som kom i kjølvannet av forrige skive kanskje ga litt grunn til bekym ring, befester IlkFolket Bak Norda vind Poppa Lars og Jørgls posisjon som de kanskje mest pålitelige leverandørene av kvali tets-hip hop her til lands. Og kanskje viktigere; den beviser at de har den akk så viktige evnen til å fornye seg. Hør bare på den west coast-aktige "Plan B”, dancehallrytmikken i "Ka Du Mæin?” eller de sør(stat)lige syn kopene i singelen “Slæpp Dæ Laus”. Det er vanskelig å tro at dette er produsert av samme mann som gjorde det svært (New York-)tradisjonsbevisste debutal bumet. Men det er det altså. Og Jørgl er ved siden av Equicez' Cast kanskje den eneste (norsk språklige) rapperen hertil lands som kan gjøre følsomme, innad vendte saker som de tre “Landet Ligg”-sporene her uten at det blir flaut. Apropos den lista innled ningsvis; det er mulig den må re videres nå. For "Du Får Det Du Sår” med Onkl P & Jaa9 (som forøvrig gjorde sin første offisielle plateopptreden på Påfyll) er blant det aller beste noen av de invol verte har gjort til nå, og det sier faktisk litt. Oslos dancehallhåp Nico D kommer også fra sitt gjestespill her med all ære i be hold, derimot burde de ha spart seg for den trauste Nordlands frikreggaen på "Vampyra”, med numetal/reggaetraverne Manna (tidligere Irie Darlings). Albumtitt elen er også ganske døv. Folket Bak Nordavind? Er det den nye filmen til Knut Erik Jensen? Men ellers er det som vanlig fint lite å utsette her. Nesten skuffende lite skuffende. Martin Bjørnersen

USHER Confessions (ARISTA/BMG)

Over en måned sveist fast i toppen av Billboardlista, og rett inn på toppen av Verdens Gangs salgs liste. Yeah! Usher har plutselig rukket å bli en mann, det ser man av ansiktstrekkene, og dybden i hip hop-soulen hans. Det er konfekt-R&B han byr på denne gangen - førstesingelen gir et vrangbilde i så måte. Atlantaråneren Lil’Jons produksjon er ram, det er spesielt at en crunk-låt kan fenge så mange. Synth-temaet er så fucked at du stopper opp og lurer på hva som skjer, det fungerer på samme måten som Kelis’ bråkete “Milks hake”, eller den perverse drag ningen du har mot å lukte litt i Nike-skoene før du tar de på deg. Nåvel: Det er mange flotte øye blikk på Confessions, som er preget av stringente produksjoner med smekre soulsamples og gode vokalprestasjoner. Jimmy

„

rZJ-

jQt

#1!

Jam ogTerry Lewis, som ikke later til å eldes med det første, tar seg av flere av låtene her, flotte soultravere alle som en. Just Blaze trykker også på de riktige knappene: "Throwback” er stolt, majestetisk hip hop soul alle som satte pris på Jay-Z’s Blueprint skiver vil elske. Og så “Bad Girl”, da. Klipp ut: Justin Timberlake er på mange måter en hvit utgave av Usher, og har stjålet mye shine av ham. Folk som setter pris på klassisk R&B, men sliter med mye av popoverflaten i dagens ringelydfokuserte musikkvirkelig het, vil finne mye å knaske på her. Og mens vi venter på Prince og feirer 20-årsjubileum for Pur ple Rain kan vi høre jo på Ushers “Do It To Me” Audun Vinger

BEST RKKURHT fHl

Ml JOE SACCO The Fixer: A Story From Sarajevo (drawn & quarterly) Joe Sacco har lagt seg på en linje av krigsl/nrrQcnnrloncci mor» c-iol/-J_

MALIN JOHANSEN Black Devil EP (REPHLEX 12”) Rephlex overrasker stadig, her med repress av tøff obskur euro-disco fra -78. The Beatconductor Balanco (GAMM 12") Heftig oppdatering av en eller annen samba-slager fra Brazil.

WILEY Treadin’ On Thin lee (XL/PLAYGROUND)

Forventningene i forkant av Wileys debutskive har " stort sett gått ut på at Treadin' On Thin lee skulle være for 2004 det Dizzee Rascals Boy In Da Corner var for 2003 - et kompromisstløst friskt gufs fra den etterhvert noe parkerte Ga rage-scenen i London. Wiley og Dizzee jobbet nemlig sammen i Roll Deep Crew og fikk platekon trakt samtidig. De var begge opp havsmenn til begrepet “grime”, en slags mørk og nedstrippet gjenoppfinnelse av garagen med en hip-hop-vri, noe som visstnok skulle bli “the next bigthing” fra London. Men hvor Dizzee inkorporerte denne stilen perfekt da han gikk fra piratstajoner og raves til å bli signa plateartist, har Wiley valgt en litt annen vei. Og det er ikke til å komme unna at skuffelsen hos undertegnede var stor etter første gjennomlytt av Treadin’ On Thin lee. Her er det lite igjen av den brutale rytmikken, den fasciner ende orientalismen, paranoiaen og den generelle nyskapenheten fra Wileys tidligere “grime”-plater som “Ground Zero” og “devil"miksene, eller fra Boy In Da Corner for den saks skyld. Produksjonen på Treadin’ On Thin lee er riktig nok fremdeles vanskelig å bås sette, men er mye snillere og lettere enn hva man kunne for vente, og lyrisk sett er Wiley mile vis unna kompleksiteten til Dizzee. Wiley har rett og slett lag et et forholdsvis streit britisk hip hop-album. Men når det er sagt, er det faktisk et bra et som sådan. Det er lekent, humørfylt, til tider morsomt, et album som vokser på deg jo fler runder i spillern den får, men om den kan kalles et vesentlig bidrag til “grime"-bølg en gjenstår å se. Malin Johansen

ERLEND ØYE DJ-Kicks (K7/TUBA)

En syngende dj er et kon sept litt utenom det vanlige nå til dags, og egentlig en svært tiltalende idé på papiret. I så måte er det stor

Matthew Herbert On Your Feet (SOUNDSLIKE 12”) Endelig en ordentlig house-låt fra Herbert igjen. Beanfield Tides (Carl Craig remiks) (COMPOST 12”) Litt på samme greia som “Angola”-miksen hans. Dani Siciliano Extra ordinary (Matmos remiks) (K7 12") Albumet var noe ujevnt, men tolverne er et must.

y korrespodanse man sjelden møter i Akersgata. Tidligere har han gitt ut Palestine og Safe Area Gorazde, som begge har til felles med The Fixer at de er reinspikka journalistikk fra frontlinja - i tegneserieformat. Da Sacco ankom Sarajevo for å lage Safe Area Gorazde, behøvde han hjelp fra en lokal “fixer”, en slik som kjenner byen inn og ut. I Saccos tilfelle ble dette Neven, en hardhaus med en mørk bakgrunn. At Nevens historier var av et slikt kaliber at de måtte festes på papir, var ikke Sacco i tvil om, på tross av at mye av det unektelig kan trekkes i tvil. Vi får et innblikk i hva som egentlig foregikk i Bosnia, hvordan de lokale krigsherrene gikk fra å være heltertil det rake motsatte samtidig som de styrte store deler av konflikten. Historien er rammet inn med en strek som krast blottlegger krigens grufulle detaljer- i visse ruter er det de små, neste skjulte detaljene som virkelig forteller historien, uavhengig av hva første øyekast måtte antyde. På tross av at det nå er gått drøye ti år, er historier fra Sarajevo høyaktuell lesningisær når de er presentert som her. Snorre Bryne

JAN INGE REILSTAD (RED.) SamtidslyrikkEN - Fra Almuens Opera til Gatas Parlament Damm r"’"™’"”"""

# # I Ifølge salgsargumentet på baksiden “en bok for L_ U alle som vil heve sin popdannelse”. En samling med norske sangtekster fra årene 1970-2002 som skal bevise at sangtekster er minst like bra og sikkert viktigere enn skriftlyrikken. “Nesten all god litteratur” er kjennetegnet ved et "samsvar mellom innhold og form”, hevd er redaktør Reilstad. Dette litter atursynet gjør meg mistenksom. Forordet påstår også at “litteraturen i populærmusikken [...] er ofte bare ubevisst eller underbevisst tilstede som totalitet - med tema, motiver, innhold, kunstgrep, menneskesyn, virkelighetsfor ståelse, verdensanskuelse og moral.” (Min uth.). Dette pro sjektet søker da å gjenskape en totalitet, SamtidslyrikkEN (er det derfor bestemt form entall er uthevet i tittelen?), som skal hjelpe oss med å bli “hele” mennesker. For det er jo dann elsen som er målet her; “å kunne gjøre gode livsvalg både for seg seiv, felleskapet og sam funnet”. Det høres helt riktig ut som besteborgelig piss, det er i

beste fall naivt, og i verste fall heller Reilstads palett mot det lysebrune. Ikke nok med at for ordet tar et pinlig standardisert A4-oppgjør med “profittjagende merkevarebedrifter" og kulturin dustri - det gremmes også ved teoretisering og akademisering av litteraturen, særlig den mo dernistiske. Hva var det Goebb els sa? “Når jeg hører jeg ordet intellektuell, griper jeg etter min revolver." Også Goebbels ønsket seg en totalitet av innhold, menneskesyn og moral til beste for felleskapet, må vite. Hva så med tekstutvalget? Jo da, å skulle sette seg ned og lese Anne Grete Prøys og Tungtvann tekster som bevissthetsut vidende dikt er passe dødfødt. Utvalget beviser riktignok at folk som Kjartan Kristiansen, Helge Gaarder og Joachim Nilsen var blant våre fineste rockepoeter, og de fortjener all mulig honnør. SamtidslyrikkEN er delt inn i 14 avdelinger som “Om folk og fe” og “Om dans og drift”. Helt uten redaksjonell redegjørelse, informasjon eller kommentarer til inndelingen og utvalget. Sym ptomatisk nok er Dum Dum Boys’ kjente amfetaminlåt “Me tallic hvit” plassert under head ingen “dans” og ikke “rus”. Hører jeg én til som begynner å mase om “Eminem på norsk” krever jeg vedkommende bund et fast til en lyktestolpe på Alna bru mens Hells Angelsmedlemmer brøler “MALLARMÉ" i trynet på fyren. Peter Amdam

MBMMM spenning knyttet til den siste del en i DJ-Kicks-serien, hvor det er vår egen Erlend Øye som skal lage mest mulig moro ut av to platespillere og en mikrofon - og noen effektbokser. Og underhold ende er det, enn så lenge i hvert fall. Øye drar settet i gang med flott melodisk euro-disco fra Jurgen Paape, og setter med det stand aren for mye av det vi kan for vente her. De påfølgende remiksene av hans egen “Shelte red Life” og Cornelius viser at det egenproduserte materialet ikke står tilbake for det beste innen denne sjangeren. Legg til et knippe bekymringsløse feelgood låter fra Phoenix, Jolly Music, Alan Braxe & Fred Falke, Justus Köhncke samt litt griseprat fra jentene i Avenue D, og den første halvdelen av skiva fungerer over raskende bra - spesiellt ad-libs ene er verdt å få med seg (“and heeeres the most special record of them all..”). Men så er det nærmest som om festen punkter er helt. Øye roter seg bort i repetativ selvhøytidlig 4-4-house, og seiv om han synger fint oppå, er det dårlig timing. Ikke for at låt ene nødvendigvis er uinteress ante, overhodet ikke, men Øye er ikke en type dj som klarer å få noen bra effekt ut av å spille for seriøst. Malin Johansen

_&,É>3 t^Je'

JHHH&

«r Jk

ÉH Hi

JÉ& "~%j IKMHKS'

MMF* ‘i

djevelens dobbelte inkarnasjon i brødrene Bob og Harvey Wemstein sitter ved r. .ret Det er mecl andre ord 90-tallet Biskind retter lyskasterne mot denne gang, og de to tviliingtårnene som kaster lange skygger over denne historien er Sundance og Miramax. I motsetning til de mer berømte tärnene i New (ork er det imidlertid ikke deres endelige fall vi skal få oppleve. Det er heller hvordan de vokste inn i himmelen

MfiM Af* LDftlll UU

IIIUIEFlBmll TEKST EIRIK BØ

mens kommersialiseringen hulte dem ut innvendig, og rensket vekk det snevet av idealisme på vegne av uavhengige filmer som jo var opprinnelsen for suksessen. | skyggen av disse to hovedaktørene er det Biskind tar oss med på en eksklusiv tur gjennom filmer, regissører og gode historier som definerte dette tiåret Hoved-

For dem som lar interessen for film erstatte

personer i denne fortellingen er regissører

mer tradisjonelle trosbekjennelser, er journalisten og forfatteren Peter Biskind blitt en mann som stadig føyer nye evangelier til de hellige skriftene. Som en svært velartikulert kronikør med en velutviklet tabloid nese for

som Soderbergh, Tarantino og Kevin Smith (Clerks). Vi får historiene om hvordan voldsorgiene i Reservoir Dogs opprørte Sundance-puristene som så all vold som Hollywoodsk estetikk. Om hvordan

å pirre leserens sensasjonslyst er Biskind kanskje ikke den mest dyptloddende filmkommentatoren på markedet, men han er definitivt av de mest underholdende. Så er

Neil Jordan og The Crying Game, en britisk transefilm, kunne markedsføres til seks Oscar-nominasjoner i den seksuelle dobbeltmoralens høyborg. Vi blir også til-

det også mye underholdende grums å grave fram i den nære amerikanske filmhistorien. Boka Easy Riders, Raging Bulls, om hvordan sex ‘n’ drugs ‘n’ rock ‘n’ roll-generasjonen på 60- og 70-tallet overtok og lot seg korrumpere av Hollywood, er allerede en klassiker, og med Down and Dirty Pictures har vi endelig fått en oppfølger. I Down and Dirty Pictures er det den amerikanske independentfilmen vi følger. Etter en kjapp tilstandsrapport fra et magert og polarisert 80-tall der de uavhengige filmene som ble laget utenfor de store studioene stort sett ble opptattet som elitistiske arty-farty-eksperimenter uten noen som helst appell utover den harde kjernen av dedikerte cineaster, setter Biskind en historisk fot ned i Park City, 21.januar 1989. Der vandrer den 26-årige Steven Soderbergh rundt med en kopi av Sex, lies and videotape under armen, intetanende om at han skal stå i fronten for

skuere til vulgære hanekamper mellom Harvey “Scissorhands” Weinstein og utenlandske regissører, når Harvey ikke tar fem ore for å klippe ned filmene til foreksempel Bernardo Bertolucci (Med himmelen som tak) og Guiseppe Tornatore (Cinema Paradiso), når filmene skal tilpasses et amerikansk publikum. Slik det også var med Easy Riders, Raging Bulls er spørsmålet som øyeblikkelig melder seg hvordan i all verden denne mannen ikke har blitt saksøkt for alt han eier og har lenge før boka når bokhandelen. Biskind profiterer på filmmiljøets lett sadomasochistiske og selvsentrerte lyst til å velte seg i skandaler og gode historier. Dette er en gjeng som skyter seg i foten mens de ser seg i speilet, og resultatet er en bok som sprudler av en nærmest ondsinnet fortellerglede. Det er likevel ikke slik at Biskind er en slags elevert Jackie Collins som først og fremst er ute etter sladder. Down and Dirty

en ny bølge filmer som klarer å bygge en bro mellom uavhengighet og kommersiell suksess. Uvitende om at han dette året

Pictures er en bok som i større grad handler om selskaper, avtaler, pengebegjær og posisjonering innanfor miljøet Biskind gir oss

redder Robert Redfords lett forfengelige Sundance-prosjekt og hele U.S. Film Festival (seinere Sundance) der han stikker av med hovedpremien. Han er heller ikke

en god analyse av independentfilmens vekst og fall, og er samtidig så dyktig til å mane fram individene bak at boka seiv blir den perfekte Hollywood-fortelling.

klar over at han også blir filmskaperen som sjøsetter independent-monsteret Miramax: Distributøren og produksjonsselskapet der

Peter Biskmds bok Down and Dirty Pictures (Simon & Schuster) er i sjappa nå

(

NATT&DAG / APRIL 39

DEUS EX INVISIBLE WAR

du kan i alle fall spille det med den

Førstepersonskyter CON storm, xbox, s-o # # IVi befinner oss 20 år etter handlingen i det V~-"/ første og glimrende Deus Ex-spillet. Fremtiden er ikke uvente’. mørk. Både rent

tilnærmingen hvis du har lyst. Eller bare skyte nesten alle du sei. Uansett er stemrnningen i dette spillet sa postapokalyptisk og konspiratorisk, at det er umulig a ikke kose seg. Gisle Normann Melhus

visuelt og trivselsmessig. De stakkarslige restene av sivilisasjonen slik vi kjenner den, jobbei hardt med a komme seg pa fote igjen etter det store kollapset.

” “ DOWNHILL DOMINATION Ekstremsport (incognito studios ,ps2i

Det er selvfolgelig delte meninger om hvordan det best skal skapes orden i kaos. Sant blir det vold, terror og en masse konspirasjonei av.

|a @ j Dette spillet handler om a sykle ned fra fjelltoppen V ' Resultatet har blitt en slags sommerversjon av SSX, bare på mye mindre syre. Hvis

På den ene siden av den usynlige frontlinjen har vi WTO. De

man skal sammenligne med et snowboardspill, ligger Downhill

|| Rollespill,PS2, XBOX |j Hvis du har alt for god tid.

“xBoT,enærmere Utfordringen er ikke bare å

solutt alt På den andre siden finner vi diverse religiøse fraksjoner og grupperinger. Mer eller mindre fanatiske motstandere av

komme fort ned, man kan også utføre spektakulære triks på tohjulingen. Når kontrollene sitter, etter

SPHINX AND THE CURSED MUMMY

all bio- og genteknologien som gir den svært modifiserte hovedpersonen (mann, kvinne, ditt valg) en masse utsøkte egenskaper. Så hvem skal du slåss for? Kyniske turbokapitalister, eller bibel/koran-svingende mørkemenn? Ikke noe enkelt valg. Særlig ikke når representanter for begge partene rett som det er kobler seg inn på frekvensen din og forteller deg hva du burde gjøre. Oppdrag, iuj .. ., ene er stort sett alltid motstridende, og det er det som gjør Invisible War spesielt Innimellom valgte jeg faktisk det oppdraget jeg mente var riktig. Dataspill som utfordrer deg som moralsk tenkende vesen, er ikke akkurat hverdagskost Nå vet jeg ikke om Deus

en del prøving og mye feiling, kan triksingen faktisk gi noen betydelige kick. Det er veldig lurt åta seg tid til litt trening før en setter utfor. I de fleste modusene er det snakk om kappsykling. Fair play er tydeligvis ikke noe mantra i denne idretten, og det er helt ok å sparke hverandre av sykkelen. Det er spesielt givende når man spiller to på splitscreen. Det er ingen ting , , å 1 trekke , ...,på, når , det, gjelder 1, fartsglede. Vil du ha adrenalinet ditt seiv om brettsesongen snart er over, har du et meget godt alternativ i Downhill Domination. Litt pussig at mulighet for onlinespilling mangler. Det hadde vært knall. Gisle Normann Melhus

Eventyr ceurocom entertainment, ps2, xbox, gc) 1-7-71 Som tittelen hinter om, foregår dette i gamle og egyptiske omgivelser. Spillet starter urovekkende døvt, men tar seg kraftig opp etter et partimer. Det virker nesten som om noen har fått sparken eller funnet en stor pengesekk midt i utviklingsprosessen Vi veksler mellom c.. å følge kjekkasdemiguden Sphinx og den betydelig mer sjarmerende mumien. Sphinx-partiene er veldig inspirert av Zelda - The Wirtd Waker, både når det gjelder atmosfære og generell oppbygning. Det er seivfølgelig klasseforskjell, men de tjuvlånte ingrediensene fungerer

:f|; I JHHk I?;'

HÉÉfør 1

iimå jBgv/ : flflflL v HflflBk

|| Forbidden Siren Survival horror, PS2 Hvis du har for lite dødsangst i hverdagen. Deus Ex Fps, XBOX Hvis du har XBOX. Baldurs Gate DarkAlliance II

—

H g;

dt'»

laEuiig po lapansK

FORBIDDEN SIREN Survival horror (SCEE pS2)

og japansk nok dreier det seg nesten utelukkende om jenter i ungdomsskoleplikt.

r-yn Forb,dden Siren er faktisk noe av

fra området rundt den japanske landsbyen Hanyuda. Det er forståelig at de vil flytte seg. Først lød en forferdelig sirene tett etterfulgt av et kraftig jorskjelv. Så begynte det å regne noe som lignet blod, og nesten samtlige innbyggere ble til svært aggressive zombier. Episodene eller opp-

A bli' jaget av zombier er ikke noen ny«on Jdgei av zurnuier er iKKe nuen ny vinnig akkurat Men Forbidden Siren tar likevel sjangeren til opptil flere nye høyder, Betegnelsen nyskapende kan brukes om fortellerteknikken, grafikken, de fantastiske filmsnuttene og den lille genistreken som kalles”sight-jack". Spillkarakterene er nemlig av metafysiske årsaker i stand til å “koble" seg på synet til både venner og fiender Man søker seg * , g , st •'kka .... ° frem med, den venstre tt som nar nci " l "cuuc" vc " :5licai,^a , |u man stiller inn kanalene på en gammel tv. Mye skurr, men plutselig ser man i gjennom øynene til en stønnende zombie som stabber seg mot akkurat det huset du har gjemt deg bak. En utrolig skremmende effekt. Hvilket behov man dekker med å spille et spill som Forbidden Siren, er ikke godt å si. Morsomt og avslappende er det i alle fall ikke. Hold deg unna folk som sier de spiller dette spillet alene med headsett og lysene slått av. De har antagelig sterke psykopatiske trekk. Gisle Normann Melhus

J det skumleste jeg noen sinne har vært borti. Iberegnet bade Twm Peaks som tolvåring, The Ring og Silent Hill-spillene. Plottet er et finurlig og ikke-kronologjsk 78 episoders puslespill. Man trenger egentlig ikke å skjønne noe av det for å b|j engasjert. Skrikende dødsangst tren| iksom jkke nærmere fork| arin g. Mon m 0rm0cL0« åocnarato iW tivet er 110 menneskers desperate fl, flukt

hjernehalvdelen kan få jobbe i fred og forvrenge innholdet i aktiviteten min til noe jeg kan bruke, et spill som lar meg be-

stemme kausaliteten til en viss grad. Kort sagt, jeg er på jakt etter et nytt Police

111

ansvaret for andre enn den man styrer. Det gjør overlevelse enda mer komplisert,

igjen. Det er en hyllest til fyrstikkmenneskene (som kommer til å arve jorden!), det er høyst interaktivt, har en fin historie gå-

ende og man begynner å tenke seg at spill som Mafia, GTA og så videre har denne bestefaren å slekte på. Police Quest er rett og slett en slags liten møkkete politinovelle å bli glad i.Dataspillenes Charlie ,. , 7 H . Chaplin. Limelight. Men altsa, alle er å i j förutseende minst én gang i livet. Jeg |fl||§ MJ å f var det den dagen i 1986, sittende mil kompisen m ' n ’ °8 jeg begynte f plutselig å ljuge. Jeg fortalte om et spill '-—ii f jeg hadde hørt om. Hammerfist, het det, Alle T I sa jeg. I spillet gikk man rundt ien hel er förutseende by, til fots ville det ta over en time å minst én gang i livet Jeg var forutsekrysse den. Og du kunne kjøre bil, båt, fly. ende en ettermiddag Man fikk forskjellige oppdrag å løse, og a/\ a-, høsten 1986. Det var , dh j» WWjpg jfelVk

dragene er nokså korte. De går som regel ut på å forflytte seg noen hundre meter uten å bli skutt, kvalt, slått i hjel med spade, kuttet opp med sigd eller stukket i hjel, for å nevne noe. Ofte har man også

lovet gull og grønne skoger. Po//ce Quesf er 1no e SP' e som ar ®° 5rs Inn" trykk, og som jeg förleden lykkelig fikk tak i

Bil J5.

I fl 1 m

ff| x |j|

fl fl fl I fl fl 9 §tfj t# .

Commodore 64-dager og vi satt pa lekestativet, snakket om dataspill, kompisen mm °S je§- Han fikk nye spill i posten hver dag, vi rakk sjelden mer enn å prøve dem før han fikk nye. Jeg var faktisk enogtyve før jeg

man kunne velge sitt eget tempo, velge oppgåver etter som det passet seg. Det var et spill det ville ta dager, kanskje uker å komme gjennom. Kompisen min trodde meg til slutt. Seiv om han aldri fikk prøve

« fl |g S H fl

rundet et spill. Det var Quake II, jeg hadde fått min første pc, et gammelt åk jeg over-

det Til min store forundring dukket det opp et spill som het Hammerfist et par år

fl 1

tok fra en venn, og på den var Quake install-

senere, husker ikke hva det handlet om,

greit. Spinxh får etter hvert en respektabel våpen og utsyrspark, og man får bryne seg på mange

sånn. Men når treningsscenarioene er over, er det egentlig like greit åta spillet ut av maskinen

morsomme minigames. Men det er den uheldige og mumifiserte prinsen som får

og bruke det som speil eller en sånn brikke til åha under kaffekoppen. Jeg anbefaler det altså

dette spillet til å stikke seg ut. 1 mumiepartiene er fokuset utelukkende på gåteløsing og god gammeldags plattformmoro. S éssmg, sl,ke sp, I.r ,o s,eldea sa veldig morsomt uansett, sa det savnes ikke. Når man er død fra før trenger man ikke å frykte døden. Derfor kan opptil flere problemer løses ved hjelp av selvskading. Enten vår venn setter fyr på seg seiv, får elektrosjokk eller klemmer seg flat, er det nesten alltid gøy. Mummien kunne lett 1 drev,et e* S ?!'Sphinx a^ ne' ha °etgjort . kunne forsåvidt

ikke. Gisle Normann Melhus ——— WHIPLASH Humoraction (crystauDynamics,xbox ps2) # # Nok en søt og morsom spillduo dukker opp i Whiplash. Røyskatten Spanx og kaninen Redmond vil gjerne rømme fra den kjipe tilværelsen som forsøksdyr De er pent nødttil å gjøre det 1 tospann siden de slemme, dumme og Jldem ukkesammen. menneslJer| e hartil enket I tillegg frihets-

så men det tror hadde blitt litt kjedeligere. Gisle Normann Melhus

søkerii er målet med spi ,| et å fri. gjøre de andre dyrene og ødelegge mest mulig av det enorme forskningskomplekset. Det mest originale med Whiplash,

SPYHUNTER 2 B^P' 11

er alle bruksområdene for kanin i lenke. Redmond er ikke bare et

(paradigm, ps2,xbqx,gq

glimrende slagvåpen til å banke

og interessen for dataspill generelt var : sagt liten. Men jeg husker jeg startet

dag 1 2002, mens jeg holdt pa a gjøre ferdig bok nummer to var det noen som ga fl

eld jeg ikke fikk skrevet et eneste ord. _ te med meg seiv at jeg skulle få lov til å

meg Grand TheftAuto II. Så det med en gang. Det var Hammerfist, jo. Visst var det

Igl

meg et puss, men jeg tror vi satt i timesvis og gledet oss over de

Kaninplagingen redder spillet unna å bli altfor Disney-PK

videre en level for hver gode arbeidsTo dager senere ga jeg det opp, satt

det Seiv om jeg nok ikke den gang så for meg at man skulle kunne pule horer for så

bittesmå bilene i fugleperspektiv. Jeg fikk aldri prøvd det forrige

Mye oppriktig artig blir sagt og gjort og mye fantasifullt er

nenhengende oppe iet døgn eller der ing, kom meg igjennom. Så begynte skrive igjen, nesten renset. Siden har •iHegg til film, musikk og tåpelige TV-am med jevne mellomrom benyttet „ , direkte for roa iatasDill mer eller mindre , K u u , , ?.Uten skam. Jeg er på jakt etter det t som klarer åta oppmerksomheten fullstendig bort fra det jeg egentlig skal entrere meg om, slik at den ene

åta livet av dem etterpå og få pengene tilbake. Så ikke helt det komme. I Police Quest er det derimot Game Over om du far av deg klærne. Så det så. Trygt for både mor og far. Og meg b b b-

15 8 |§ fl i ™

Johan Harstad har skrevet novellesamlingene Herfrå blir du bare eldre" og Ambulanse". Han jobber förtiden med sin debutroman

W ||j fl

men ieg husker at det var dårlig. Og så en

Spyhunterpillet til PS2, så derfor ble i eg litt S|ad da i eg hørte at Spyhunter 2 var like om hjørnet. på fullstendig ureal'stisk fartseventyr med masse raketts kyting, ogb . . ..boxcar-pressing ... . eh ... greier. Nå oppfyller jo forsåvidt Spyhunter 2 hele ønskelisten min, men det på en nesten fascinerende udugelig måte. Spillet er litt underholdende omtrent fire nr i n utter, i nterIo O I sPy hunter Pa fort Com_ ceptor-bilen går jo litt og

funnet på. Men bortsett fra det er Whiplash, et meget lineært spill som kunne vært nokså mye bedre både her og der. Grafikken er for eksempel skuffende etter nåtidens standard. Særlig på XBOX. Whiplash er et spill det går an å kose seg med og le av eh god stund. Men det varer ikke så lenge at du trenger å eie det. Det holder å leie det et par deiser. gørra av kyniske vitenskapsGisle ut Normann Melhus

Ieg satt og skrev på den første boken

[ 40 NATT&DAG / APRIL

III

første SDi ||ene ie2 husk. ...

•HavJÉ x\ v\ \

iflllHlBIl 7; D n 3o A ril kommer Hit man 3: Contracts i hyllene, Det gleder vi oss til. Og kjendisnorge har allerede latt lokkene og kastet . ... falle ,6 , , seg pa hitman chic-bølgen. uu He,dal

. gg’

mve annet brukes til heliumbal. , . ., , ,

Meling I

ode °eS

Jan Erik La"se" . E^SIIN _____ » sw «f to . lÉ |fl > «51

_ en annen Oe . s _., Jan Er,k som dukke* opp aaviimageJan Erik Larsen°°^ e

SP "

S||fli wtmM '- wl

æ&v & ||fP ’ ‘

fl£g “; ;

*£

$PB$*

„

V * '~v

*t «,' •

...

.åm§-

;r i jjp? i

y* /

*nP^

'v ,>vy/J HÉ^*5 || 7

V*"/* *' />

•

||jl $?|

"‘'x,

e'f fl ® s

HM i

-’ r V’ Washington, torisk lidenskapelig, har to kon-

; ;:

annen er liten, snill og har kjøk... er en gammel mbarnsfar som savner minstejenta si. En har surfbrett, bleika hår og viltre øyne. Mange har tatoveringer, luer og kjeder Flertallet bruker crack cocaine, heroin og nesten alle lw aids ' er svette’ skitne og sjuskete. Det er et selvmord, noe knivdrap, mye bra celleinn-

KPI I |KHpHB<8ÉFP‘ ,HI’ 11 W

i&S

W —:S3Sj*V

egentlig for å få en kamel til a stoppe?

ttBL

NjyS|

Bjj|

redning og et homofilt bryllup. Mange av folka er fulle av love, men i fengselet gjør alle hva de vil. Ting er ute av kontroll. Vi fér noen tilbakeblikk som beskriver enkeltes liv utenfor spjelet, hvor-

SB Hi H ,|Hf l||k

“Prooo! Prooo!”

li;r_

50 FIRST DATES Regi: Peter Segal

ding av ekstrem kynisme og ekte kjærlighet. I tillegg til dette tar filmen en

for de ble satt inn og det blir ytret klisjeer som "Her inne er alle uskyldige, vil du høre min historie?” Det er ganske underholdende og har litt hjerte, men holdes nede av en del mildt

I rollene: Adam Sandler, Drew Barrymore # Dette stinker brainstorming lang vei: Vi be1 finner oss på Hawaii, og

rekke komiske avstikkere, som hovedsakelig består av delfiner som spruter vann på folk og sjøløver som snyter ut en hel masse snørr. Er det barnlig

sagt semmert skuespill, noen enkle løsninger og en forbanna irriterende fengselslege, hvis notater denne historien er basert på. Tørk av deg det åpne

Drew Barrymore lidørsom a» etgjør hu- at kommelses-syndrom hun våkner opp hver dag og tror det er den samme dagen, attpåtil bursdagen hennes. Faren og broren gjør gode miner til slett spill, for det er altfor smertefullt for Drew å innse at hun lever den

moro eller bare er åns? Sandlers filmer detSom den alltid hate- i fulle behandlingen av bifigurene som gjør at resultatet blir lite sympatisk. Han har en kollega som er en slags nazi-hermafroditt, og broren til Drew får virkelig gjennomgå, han er jo så jævla

samme dagen igjen og igjen, og dermed går glipp av alle de andre dagene. Adam Sandler er en lokal fittesleiker som jobber ien ... marinpark, og som sjekker opp turister. Du må ikke komme her og tro at han er typen til å slå seg ned og stifte familie. Men da han treffer Drew blir han som slått av lynet, og bestemmer seg for å satse alt på henne. Pro-

femi og kommer aldri til å duge til stort. Det rare er at v, tror på denne noe søkte intrigen, og sitter og , s , , ,. , håper at de finner en løsning. Mye av æren må tilfalle Drew Barrymore, som enda en gang viser seg som en lubben juvel blant gribber. Ivar Winther

an»

m m

f)fl|| fllCCtP 501111 BD IlEllfrø iBKK » 91 5J TT HISTORIEN OM DEN GRÅTENDE KAMEL

3) En tur til byen! De to sønnene reiser i full galopp til et tettsted der de har alle mu-

og-tolemnteDrittstøveL Mot slutten, ** etter et litt tafatt opprør, stormes fengselet av heseblesende frådende brasilianske politimenn med automatvå-pen. Urimelige folk. De plaffer ned forsvarsløse innsatte som det var småvilt, og filmen

Byambasuren Davaa i Luigi Falomi s' uya"“jaouicl / rollene: Janchiv Ayurzana, Chinned Ohin, Amgaabazar Gonso _ _ Det er selvsagt en frivillig sak åse -—en helaftens film som foregår på —' steppene i Mongolia, og som handler om en kamelkalv som blir avvist

lige slags frislelser, som TV og iskrem., Den yngste er vel omtrent seks år gammel, men han er litt av en rytter likevel, 4) Koping. Kamelene stirrer utover landskapet og tenker sitt Kamelmoren stirrer og stirrer. Det er helt umulig åsi nøyaktig hva hun tenker på. Dette er filmens sterkeste sek-

ender i blodbad, banale religiøse referanser og sakte film Selvfølgelig både trist og le t for de involverte, ja en skandale at o . . ... i r , sånn nedslakting har funnet sted, men bra film blir det dessverre ikke av det. Nils Anker

av moren sin. Seiv vet jeg ikke engang hvilket språk de snakker der borte. Filmen sneeletempo Det er noen folk der gar snegietempo. uei er noen toik aer, mpn det pr kamplpnp som snillpr hovpdmen uei er Kdrneiene sum spmer noveu rollen. Det er ikke en eneste voldshandling. Du tror kanskje man må være en slags urbefolkningsentusiast for å stå ut mec| det hele. Men jeg lover deg, du vil virkelig ikke gå glipp av denne filmen. Historien om den gråtende kamel fortell-

venser, og dessuten de mest visuelle. Hele lerretet er fylt av kamel i dyp konsentrasjon, 5) Sang og musikk. Musikk er ikke , bare for gøy ute i Gobi-ørkenen, det er en & * nødvendighet. Uslåelig. Jeg er ikke typen som synes det er s å fryktelig stas åse bilder av verken barnefødsler eller begravelser. Men Historien om den gråtende kamel gikk rett i fletta på meg, og jeg er neppe

es med en dokumentarisk realisme, og hanHlpr nm pn femilip «nm hnr lantrf iiti nandler om en familie som bor langt uti ensomheten. De har geiter og kamelen og når våren kommer er det tid for å kalve.

den eneste. Er det én ting ingen av oss ønsker, kamel eller menneske, så er det ’ å bli avvist av moren sin. Sa hvorfor skjer det? Denne filmen er en urak s,anse t.l å

jlÉllfcfcKMifte

Mdefolkene og tamelene oppfører seg til-

elsene vil ha lagt merke til at |eg av og til

CARANDIRU Regi: Hector Babenco 1 rollene: Luiz Carlos Vasconcelos’ Milhem Cdrtaa Milten • • Brasilianere - Nar døm ikke truer hverandre Ld| me d våpen, er fyrhge, knarker. puleri driver

DICKIE ROBERTS: FORMER CHILD STAR Resi: Sam Weisman Irollana: DaM Spade, Doris Roberts, Alyssa Milano 1,1 Komedier som Joe Ditt, Big Daddy, Deuce Bigalow |_-J hgr nærmest b|jtt gp egep

synelatende meget autentisk. Kameraet sniker inn en liten anekdote om Barbro bare er der og holder øye med hva som Ann °S me§ selv- °§ våre mange spenforegår. Og det som foregår er bl.a. følgende. nende eventyr rundt om i verden. I fjor Se |ve fødselen. Den er meget komvinter var vi i Sahara og red på kameler. pjisert og neseborene stikker Først kjørte vi over Atlasfjellene med en n«+^wsiåfør som het Atman. Dermed var det uet ser ytterst smerteTUHt ut Tor oegge part > er. Moren er så trøtt at hun deiser i bakken. passende å kalle kamelen jeg red pa for 2) Ka|ven må gå alene. Den sturer og Obm. Barbro Ann sin kamel fikk navnet

Om e snurme m jeg snur meg. ... . , Nar grein du sisttil biljakt?

med homosex, danser samba eller har HIV, er døm ganske menneskelige. Sarbare, med 6 . drømmer og sånn. Vi så det i

subsjanger, laget av gjengen som tidligere jobba sammen i Saturday Night Live med Adam Sand er og o a i1C-h . a David Spade sentralt Siden sist

Matchstick Men Reei- Riddlev Scott En av fiorårets mest over sette filmer. Nå oå DVD

magiske City of God og vi ser det kanskje i denne tåpelige fengselsfilmen basert på reelle hen-delser. Vi møter noen innsatte i det mildt sagt enorme fengselet

har gutta roet litt ned på sketsjinnslagene, og heller latt en tydelig sarkasme prege filmen innledningsvis. Det begynner med en parodisk E!-news akbg dokumentär om the

«r

blemet er at hun ikke husker noe som neist av nva som nar skjedd, og han må kurtisere henne på nytt, dag etter dag. Han gårtil verks med en blan-

—

Wi JØM u ‘ *’ > C$ol,° havnet 1 \ BPP selskap ette/ at piatekameren JT

Kil-, m iflLdflr ÆSsSmH

fl |

J| f HhhH ÉÉ ilf Nf I S ANKER

Høl

Thp Rpantifiii ftnnnti-u o n D # . H Reg,: Hans Petter Moland Større enn Lillehammer, 94.

li-PlUl .

*11» 'Mi |.«.'

rise and fall of Dickie Roberts. Barnestjemen som hadde alt ogsom nå er parkeringsgutt på et hotell. Det starter med andre ord som ironisk Hollywood-kritikk, og hinter kanskje om en ny ambisiøs

kIil

fi wH

f'i

jII

/yjijyy

JjJJy liu

lu/ lin-jtd iljf, .uij/lIy

yj y

i:Jjj] y /

retning for filmkameratene. Morsomst er pokerscenen med godt voksne karer rundt bordet. Alle er tidligere barnestjerner som mimrer om gode gamle dager med bred publisitet og lange limousiner.

I B

I -

i—

jjJ] ijy IxJ/;;iy jj/1 yvjjjjiy/u

«5jJ Jjyij ' y y i

Silketå.

9 B

iiijjj ny iivt|jjj|ji!jiirjjj Mm 'j,

iijJvj j Ujfj:]/ jjyyiJjJjJiJy yjjjjrijilijj* yjj

[ 42 NATT&DAG/ APRIL

lurer på hvorfor den ble født

fiiJumj

I filmens nest morsomste øyeblikk ofrer manageren sin egen nyre i bytte mot en audition for Dickie til en ny storfilm. Den fallerte barnestjernen gjør research en stolt method actor verdig. For å

har valgt å flykte, eller hva de søker til er uviktig. Det som gjelder er å komme seg videre, vekk fra Afghanistan og frem til Europa. Siden ideen er så enkel og nøkternt formidlet, er det god plass de 90 minuttene filmen varer til å gjøre egne refleksjoner. Fråværet av emosjonelle føringer åpner filmen mer enn det såkalt ekte dokumentärfilmer gjerne gjør i sin iver etter å spenne følelsesstrengen til det ytterste. Line Midtsjø I LiNS iVHDTSJØ

er til både høyre og venstre. Sant skal sies, denne filmen har et par sekvenser som er nerveslitende spennende. Men til å være en så genrebestemt thriller roter den seg helt bort allerede fra starten, Som sagt, det er løgn og bedrag i Florida, men her skjønner alle i salen hva denne løgnen går ut på idet den fortelles. Dermed punkt erer hele greia. Denzel Washing ton er en stødig skuespiller, kanskje litt for stødig for en sånn type film. Det er akkurat som om

I denne verden ;i; Regi: Michael Winterbottom gj Beinhard reiseskildring som følger to flyktninger | på vei til Storbritannia. Historien om den gråtI Regi: Byambasuren Davaa

• i? .... - —;jgf

| vv

i,*Hl

J hm' WT m

Jj/

, ;

M Wm It .iåm. JF

Dokumentär om følsom

Tradra-1 går ble jeg tater 1 Regi: Karoline Frogner I Følsom dokumentär om I en mann som får et nytt liv |

skaffe seg den normale oppvekst en han gikk glipp av, leier han en surrogatfamilie til å behandle ham som et barn. Her kommer den mer standardiserte voksen mann oppfører seg som en ni år gamm el gutt inn i bildet. Det som vipper filmen ut av sitt eget tøysete uni vers er de mange Kodakmoments som etter hvert dukker opp med Dickies omfavnelse av den nye familien. At det også skal oppstå kjærlighet mellom en fyr som in sisterer på å sitte i barnevogn og morsskikkelsen som triller den blir for merkelig. Barnslige mennesker kan være gøy, men da får de ligge unna kjønnslig aktivitet. Pervo. Line Midtsjø

I DENNE VERDEN Regi: Michael Winterbottom I rollene: Jamal Udin Torabi, Enayatullah, Imran Paracha, Hiddayatullah, Jamau

Da filmen vant gullbjørnen i Berlin i fjor var første gang jeg hørte om hvordan flyktninger gjemmer seg under trailere i Calias for å komme seg over til Storbritannia. Ingen vet hvor mange som prøver på dette hver dag, eller hvor mange som dør i forsøket. FN antar at det på verdensbasis er 30 millioner mennesker som lever som ulovlige immigranter. I denne verden er, som tittelen antyder, et fokus på mennesker som offisielt sett ikke eksisterer. Og den er imponerende i sin strenge og krystallklare skildring. Vi følger to unge flyktninger som vil bort fra Afganistan og til Storbritannia. Hpt+P Dette pr er faU+ick faktisk pn en fiksjonsfilm, men konstruert som en dokumentär og med afghan ske flyktninger i hovedrollene. Et kamerateam følger fluktruta som går via lastebiler til Pakistan, med buss til Iran, til fots over fjellet til Tyrkia, og videre med trailer og

det ligger en tynn film av tilbakeholdenhet over hele fyren. Det løsner liksom aldri helt, og denne filmen forblir en tam affære. Ivar Winther

OUT OF TIME Regi: Carl Franklin I rollene: Denzel Washington, Eva Mendes, Sanaa Lathan Det er rart hvor mye geografien har å si for hva slags historie som skal fortelles. Er det fra sørstatene, handier filmen gjerne om advokater, svarte penger og karriere, og løsningen ligger gjerne én generasjon tilbake i tid. Er det fra Los Angeles er det alltid noen fotografier eller videoteiper som kommer på aweie. Og er det fra alligatorland, i Florida eller Louisiana, er det alltid slik at en fyr gjør det beste ut av det, men så skjer det noe kriminelt. Damene er seksuelt frigjorte, alltid med et erotisk lag av svette på kroppen, og dessuten psykotiske løgnere. Så vi vet omtrent hva vi har i vente i Out Of Time en formelbasert thriller fra Florida med Denzel Washington i hovedrollen. Han spiller en nyskilt politisjef som roter seg borti et helt umulig opplegg, og må løse gåten med fiend-

PIKE MED PERLEØREDOBB Regi: Peter Webber / rollene: Colin Firth, Scarlett Johansson, Tom Wilkinson Hadde Scarlett Johans___ son bodd, ja for eksemp L__J el på Ullevål Hageby, eller spilt bandy på Skjeberg, veit jeg om flere som nok ville ha oppsøkt henne. Denne sofistikerte, nesten litt blaserte roen hun omgir seg med. Dette likevel forknytte og sjenerte, undrende og altoppslu kende nærværet. De nesten blasse store øynene. Og leppene, da! De er jo strengt tatt uanstendige i all sin enorme potens. De ser hovne ut, ja, nærmest som de presser og sprenger på, med ønske om å bryte ut fra kroppen, leve sitt eget liv. Hun er, spesielt etter Lost In Translation, blitt Den Opplyste

# #

41111 f|ggg

iJjBHBBHWlM«5BHi

>J|

I 3x3 fEl 14HV1 i i i 8Jrm PTu fBaliBBI

1 1 rVSKERTØVS TEKST MARIUS LIEN Horrorsjangeren Nazizombie har ennå ikke fått sitt store gjennombrudd. Elskere av nazizombie-filmer går jmjdlertid en lys fremtid i møte. I Nederland er produksjonen av Worst Case Scenario i gang. Storyen er like en kel som genial. Tyskland er i ferd med å slå

mere de kommer Europa, jo mer kynisk opptrer mellommennene. Filmer som omhandler humanitære katastrofer og overgrep gir meg ofte småuggne assosiasjoner. De har en tendens til å legge ved en betenkelig stor dose sentimentalitet og etterlate en med

Nederland i VM-fmalen i fotball. Samtidig skjer det ting pa bunnen av den engelske kanal. Tusenvis av nazister, som har ligget der siden krigen, våkner til live og setter kursen mot Nederlands strender. Landet skal erobres - nok en gang. Fett? Og det slutter ikke der: Du kan være med! Produksjonsselskapet Gore hound og regissør Richard Raaphorst trenger statister j tusentall. Så hvis du har et ønske om å ha en rolle

følelsen av at man i kraft av å ha sett filmen har blitt et bedre , n . ,

som nazj zom bie på cv'n, kikk litt rundt på www.gore , , .. . , . .. houndmc.com, send mail og registrer deg. Mye av

holdning i samme dose. Dette er ikke tilfellet med Michael Winterbottoms (24 Hour Party People) skildring av hvordan menneskesmugling foregår. Replikkene kan telles på en hånd, noe som ytterligere forsterker følelsen av autentisitet. Dette er hardcore. Når menneskesmugleren etter 40 timer åpner den lille døra i lasterommet og ctede mennesker faller ned på betonggolvet sveiper kamera kun nøkternt forbi. Filmen er ren rekonstruksjon av en mye brukt rute og fokuserer kun på selve reisen. Hvorfor de

innspillmgen vil bli gjort til sommeren, så det er bare å Pakke smppsekken. Ting skjer her hjemme også. Krefter i den norske undergrunnen har et manus klart. Sjangeren er den samme, men settingen annerledes. Her viser det seg at Saga kino i Oslo har vært rettersted for tyske soldater etter krigen. Under visningen av en tysk kunstfilm våkner nazizombiene til live. Kunst-publikum er de første som må lide, mens en gruppe kinomaskinister og noen stakkars ... ... , , „ , pakistanere må kjempe imot. Manuset har enna ikke nok Pen der 1 røen 1,1 ä realisert. Sjekk ut www.gorehoundinc.com for info og fet trailer.

NATT&DAG / APRIL 43

æy

Swwf '

;..

„ :$fgg|

i .

||||

‘.

W*m*

'' QiÄ'V R

•;

y f^'äl

Svenskt guld!

'fSL r®

c.,' ' >'* M

H ' MW | nKgjKjn HR

yigL

w***' ..<;»"? • . «M|^f

<Ws“:-

'• r'x

•a i£.'MÉKötf •*!:

«Det er deilig åse noe som bare er så svimlende, udiskutabelt vakkert!»

44 NATT&DAG / APRIL

MPrK .|y .h; & &1 flß^jjl]^

,-f

\'W.

< * * VHBf

'får

w-?

OM JEG SNUR MEG

annen måte må bryte ut av vellinga de har

Regi: Björn Runge I rollene: Pernilla August, Jakob Eklund, Marie Richardson, Leif Andrée, Peter Andersson, Ann Petrén

kavet seg inn i. Det handler om menneskelige lyter, svakhet og absolusjon. Ikke siden fullstendig ulike Royal Tenenbaums har jeg sett en så overbevis-

;”"] Hei venn. Dette er en svensk film . med nærbilder av voksenkrangV ling, spente dirrende halspulsårer, mye brøling, grining, spytting, fornedrelse, skam, skyld, svik og livskriser. Den er mildt sagt fantastisk, og det sier jeg ikke bare fordi jeg har vært på middag med regissøren, en del kvinnelige, grovkjeftede psykologer og psykiater Finn Skårderud. Jeg røyket forøvrig altfor mange sigaretter og ble aldri helt varm i trøya. Utgangspunktet er en natt og flere parallelle historier. Vi snakker om en av

ende skildring av menneskets hang til å pisse i motvind, av svakhet, tilkortkommenhet og mulig tilgivelse. Innvendingene mine er som følger: Filmen problematiserer nesten utelukkende menns adferd. Håndverkerromantisering hører mest hjemme i teite pornofilmer, light cola-reklame og homoband. De kunne med fordel ha skreket litt mindre. Den norske titteloversettelsen virker litt misforstått. Men dette blir bare flisespikkeri, Dette er nemlig tungt skyts. Kamerafør-

disse viktige nettene i livet. Nettene du kunne trengt en tyrkershot eller to. Kanskje et kaldt, vått håndkle til å lindre dine tårehovne øyne med. Vi møter ulike folk: Et såret gammelt ektepar med widescreen-TV som (bokstavelig talt; med leca-blokker og sement) murer seg inne, deres overarbeidete murer og hans forsømte lille familie, en lite meddelsom kirurg som ser ut til å miste både jobb, familie, funkisvilla og elskerinne, og sist: en forlatt kone som bestemmer seg for å oppsøke eksmannen og hans ungblomst med strømpistol og ducktape. Det handler om mennesker som er

ingen er nesten ubehagelig intim, nærmest spekulativ, skuespilleriet gudesendt og manuset ytterst presist, resolutt °§ morsomt. Spesielt historien om kirurgen går inpå meg. For en genistrek å involvere barna der mot slutten! Det er °S en delt yppedig pitteliten birolle her. desillusjonert, livstrøtt lege som blir forstyrret mens han fremdeles har noen minutter igjen av lunsjen sin. Nydelig, Svensker kan mer enn å produsere norsk servicenæring, sykkelhjelmer, ansi os °§ kjedelige biler. Et lass av dem har denne. Det ville gledet meg om du gjorde det samme. Nils Anker

fastlåst, som må ta et valg, som på en eller f

? nir

;

«fl , »p* i

' ær

hamrer under en rekke parkas-for. I Pike med perleøredobb gjor hun ikke stort. Hun måper seg gjennom en hel spillefilm og einesten litt irriterende i all sitt mutte underspill. En vandrende litt taffatt balkongleppe. Likevel bærer hun hele opplegget. Det rier litt om hennes tilstedeværelse. For dette var trøtte saker, gitt. Med utgangspunkt i en bok som igjen tar for seg et maleri - Verme ers portrett av denne piken med dobben blir dette akkurat som fryktet: et litt for traurig frieri til all verdens kulturtanter. Lettlurte suppehuer som trar at sjokolade har noe med seksuell frigjøring å gjøre og at tatere er mer “levende" enn andre. I filmens åpningsscene skjærer Scarlett en løk. Dette er visstnok en av de store filmskole-klisjeene, men det har ingen fortalt megførogjeg gir biaffen. Verre er det med Colin Firth. Her spiller han sjølveste Vermeer og blir med sin bohemsveis og kunstneriske vilje en smule komisk. Det skjer dessuten ualminnelig lite. Uten Johanssons fjes og det faktum at filmen faktisk ser nokså bra ut, ville dette vært en rent oppsiktsvekkende tom affære. Skuespillerne har jo knapt fått noe å jobbe med! En regissør, som forøvrig tilhører kongebarnas (stadig mer) intime krets, ga etter filmepremieren forresten uttrykk for at det var “det jævligste han hadde sett”. Det er naturligvis å ta i litt, men faen. Nils Anker

SCHOOL OF ROCK Regi: Richard Linklater / rollene: Jack Black, Joan Cusack I## I Du blir i hvert fall ikke i dårlig humør. Go’klumpI Ien med det kondomlignende navnet er tilbake med en film som er som skreddersydd for seg. Jack Black får fyken i hardrockbandet han spiller i, siden han spiller for lange gitarsoloer og stagediver seiv om ingen gidder å ta ham imot. Pengenød driver ham til å utgi seg for å være den straite kameraten sin, og ta et lærervikariat på en prestisjetung privatskole. Her kommer han på at han skal lære elevene å spille rock, seiv om ingen av dem har hørt om verken Led Zeppelin eller AC/DC. De er kjempetalenter. De melder seg på en talentkon kurranse. Foreldrene aner ugler i mosen.

Hele trikset med denne filmen er at elevene får en lærer som er mer på bølgelengde med dem enn han er med sine kolleger. De har en hemmelighet samm en, og den hemmeligheten er rock. Hele gleden er Blacks smittende entusiasme når han oppdrar den yngre generasjon til å like sin egen favorittmusikk. Dette er ikke all verden, men enkelte scener er ganske enkelt uforglemmelige. Når han instru erer barna én etter én til å komme inn riktig på "Smoke On The Water”, er vi vitne til stor underholdning. Synd at ikke plottet ikke er hakket mer utfordrende, og det er litt synd at Bleck er enda morsommere når han blir intervjuet om filmen enn han er på lerretet. Ivar Winther

B T

m '

': ll, ll<Ums=..._ - IliiiMfc A 4#» “ V

?'4 Bi. k

% St

M.};)'" .*

•

iJpLwagj

.;>: 1 i-;

V „ . BHrt • J Ipl " V jf

•

1—

JsSWB ‘

*J8L

A; W

i /

j| UgL

ItjjiBa rTiHk. iJIBBI '.:»

ä4ÄBi*

*§sgr \W

*‘ * ./

¥i . gE**! 'Ar- iiiyrfffirSMii !f ..Ä. f ' ' §*' S I* *# I B $gjp ||fe j JNÉI £

¥tfS i Éfe \

! *

tl Pr'

»\ i jm fi ^ip^v 5» % w; w f ,: - sS-MR' "»' ':'mSEuzm.

*1É

. ’'J:

if.

Ä^^MBäEStWjlPir wVE^ IrflL-mftRm mu&: ;

% i ': jplF :#« Æ • : .p|a|| _ -' ' "'“‘wM |jfr—'.W* f-f J V» fi / "$f 9BHHBS M H |i *

p^«A^-:-?agscr t ' r:-,vv:.:

„j

j" '

, r>r j^^KjMSJMS25*$3Meski%am&gS^^^^^^Em .^MMBBEr^^agaSS'' .> . -oW.^gMgBagaWBgaMjg "'V-'.

-UBs£< MKBb.

<ii « i®

S % \ —C-% '

Hl wiwif i—— f-.; tBWfi *?' • K

"•

" "‘ V;,:, *i£ i«w*'-'"

Jf.' et 11

ii iii iimiff

JHHHI

.^Æk

Brnnri

mhmh . . . i — , —r1 , , —r* . , IH I h-yiTnTÉMll! 11\ H i‘\ 'N I

I I

I jL;-j; i[ I ! -jH IH I T I—1 H9HHHH| iV \i ,n . _

Regi: Roberto Rodnguez I rollene: Antonio Banderas, Salma «**^-s»™ i # # | Den eneste grunnen til at denne filmen unngår I— U bunnkarakter, er at vi far utdelt 3-D-briller ved inngangen, og dermed kan glede oss over følelsen av å få leketøy slengt rett i fleisen. Det er gøy! En liten stund, men så begynner vi å ane at akkurat dette er det eneste trikset de har på lager, og dermed sitter vi Igjen med en oppsiktsvekkende ussel barnefilm som bare varer og varer. At Antonio Banderas og Salma Hayek stiller opp på dette er til en viss grad forståelig, de må jo støtte opp om sin gamle kamerat Rodriguez. Men Stallone? IvarWinther 1 THE PASSION OF THE CHRIST Regi: Mel Gibson

[”ilBIPf«fflumTTiHHHM»

äflHßk''

man kanskje husker som parentes i skolebøkene om lobotomi, og sterilisering utdypes noe. Mest innvies vi i hvordan den norske stat på 50-tallet drev med systematisk tvangsadopsjon, hvor Bjørn Granum var et avflere tusen barn. Dette er taterhistorie og norsk historie side om side. Muligens fenger den spesielt fordi taterne

fsßösSa Hzllzla 2E2 s gg 22 22 I2II2

i 0 0 i Nokså sterk historie de satte det gode sosialdemokratiet A har fått lite ut av. Jesus på en prøve det ikke bestod. For KRRTEH SIER 00? Ulf, blir plaget gjennom to enhets-ideologien møter med * timer i sakte film. Det er ikke taterne motstand. Sang-og vise. ., „, , , .. ,.. ... . ... , 0 , Iså fall bør du kanskje grenser for hvor urimelige folk er. kulturen er spesielt sterk, og bær„ . , .... , . . . . sjekke ut nettsiden Han slipper nesten åsi et eneste er store deler av filmen. , . , , . T, . , .. , . www.gospel.no - siden for ord med den monotone stemmHovedpersonen, nevnte Bjørn . . , ... . ...., „. . , D . ... _ ... ...... . I , kristen filmkritikk 1 stedet en sin. Bare stønner, Ilder og ser Granum, gjør filmen tillitvekkende , ... ... . . litt ubegavet ut. Guds sønn og gripende når han sårbart står ,. ., _ , , , „ ........ , . , , disse spalter. Som de seiv mangler utover dette mimikk. I tilfrem som et menneske som søk. . . , . ...., ,, ,, , , ,. sier: Som kristen vet vi at bakeblikk far vi fjerdeklassepensum er et fellesskap og kanskje til og .... 1 , 1 » 1 1. 1 ikke alle tiimer er like bra å 1 kristendom. Jesus er her for en med en kjæreste. , .. ...... se på. Derfor er filmene förgångs skyld ikke nedsølt 1 blod, Line Midtsjø , . , , , . . ,. . håndsvurdert, noen har men ser ut som en dokke med . ,, . , langt og glansfullt kroppshår. Han n *° en °r er fullstendig uten personlighet, i YOUNG ADAM oen av vur erings ri eribeste fall virker han litt usympatRegi: David Mackenzie «f ®er‘ en isk. Og han som går for å være I rollene: Ewan McGregor, Tilda „e ’ '.. rn0' ra » . . ° ... _. , o . ,. „ ° ., ,, .. anbefales til andre kristne vår eksistens mest sympatiske Swmton, Peter Mullan, Emily Mortimer , „01 . . . u • u i1 1 og f|im til ettertanke . Blant mann, da! „ _ Hvis du har en filmska, . . r, ., „ ,. .... 1 • , • • . ,1/ hundrevis av filmer står Ofte er dette ufrivillig komisk, per 1 magen kan Young . , men først og fremst er det kjedelig. Adam brukes som studie ... .... & Til og med Judas-skikkelsen klarer i filmtekniske finesser. Men hvis imme a som so e are de å gjøre uspennende. Bruk litt du har en manusforfatter på vmnere og får stempelet mindre tid opp til den gang, er den dessverre heller et .1 ™ege ygfen ’, e . pokkers . , , bånn av0^p listen, langt,eunder Golgata-høyden neste gang! eksempel mer 1 negativ retning. , . . ’ „ ,,. „ Mel Gibson var ålreit i Dødelig Uansett trorjeg denne filmen er ore sempe en ar, nu^ Våpen-filmene, men beviser i nok for spesielt interesserte. °g ca ace< s ar ogsa .... . .. ., ... .. . . .. . . W etpar norske fi mer; Ti kmver et filmprosjekt at han er 1 ferd Unge Joe er en hemmelighets... .. ... .... ..T . . , „ ... . . , , ... 1 hjertet av Marius Holst og — — med å tre inn 1 de livsfarlige full mann som liker å se tankefullt „ . . . . , „ . , , Pelle og Proffen-filmen De dvergnazistenes rekker. ut 1 lufta, og aha seg med gifte ... , r. . H »r, * , , n ... bla ulvene. De to filmene i Nils Anker damer. Ewan McGregor er ikke til , . >a.v ,karakter iseres som eksa kjenne igjen. Lettheten som har . . . , „ „ , , , , , tremt støtende og nedB fulgt han gjennom karrieren er ertradra -1 går ble jeg stattet med et dystert nesten TATER apatisk register. For mange et beRegi: Karoline Frogner vis på at skuespilleren har rykket Medvirkende: Bjørn Granum, Elias opp et trinn pa rankmgen, og na Akselsen, Laila Yrvum, Karl Sundby er en fullblods skuespiller. Jeg har ZATOICHI nrr En mann onsker seg en for min alltid vært fornøyd Regi: Takeshi Kitano _ kniv. En kniv med sølvbemed Ewan, og aldri vært i tvil om rollene: Takeshi Kitano, Tadanobu slag og polert treskaft, at han er en solid utøver av profeAsano, Yui Natsukawa laget med taterhender på tradisjonen. Her er flust av scener som 1 ~ Historiene om samuraien sjonelt vis. Bjørn Granum er turist oser kvalitet. Som når Joe smugZatoichi er visstnok ÆBSBBSmm ' e8et l' v- Han har nettopp fått vite titter på ekteparet som ikke svære greier i Japan, en 9Bf at han er av taterslekt. og som pult, og han skjønner at her er det "kultfigur" som fyller filmer og mange adoptivbarn før ham opppotensial for at han skal få levert bøker i metervis. Jeg skjønner wMSBLLmøjiir I WBØBS søker han nå et nytt miljø. Det Ella ( Tilda Swindon, ingen ting av den japanske kulturM fine med filmen er at den ikke er Orlando). an/en, men jeg har da sett noen ff en dokumentär om fannliegjenDet er knapt med replikker, sverdfilmer, og registrerer at 'SqÆ A, förening. Vi følger Bjørn Granum men bildene er tydelige og mettet denne er skarpt fotografert, og at når han beveger seg inn i tatermed stemning. Filmen er av den sverdkampene er av ypperste miljøet, en lur inngang til en skitne og mørke sorten. Noen har klasse. Zatoichi er en blind og kultur og dens historie det har hevdet at den er en slektning av halvgammel massør som blir anvært mistenkelig tyst om. Det Lynne Ramsays nydelige postnagrepet av en flokk krigere. Han turalistiske Ratcatcher. I sa fall er lager hakkemat av dem. Ingen vet Hk. «r •*

PCCf ninninm nn «Hal atømimm. kfe.

'traSØlHHHHHp

KtHHi

i -

JHI

Ætk

jflHk é HHB| \S~y/ MBBM

Brøk K Ti• ‘a. Historien om den gråtflbUPi %

flB '

»i

_ o PA

[46 NATT&DAG / APRIL

KINO

-v. v ’vSit SH s-.^

|pf 2.

APRIL

enCle kamel Regi: Byambasuren Davaa & Luigi Falomi Mama proud.

ij|

® House Of Sand And Fog y Regi: Vadim Perelman V Huset Gud glemte.

I : i I

Mannen som elsket Haugesund Regi: Jon Haukeland & Tore j| Vollan Den snedige jøde. :"P

det snakk om en ganske slesk onkel, som kanskje ikke har sa mye å fortelle. Filmen er satt sammen pa samme forvirrende og oppstykkede måte som 21 Gram. Kronologien er borte,

hvorfor. Han hjelper en gammel kone med a bære grønnsakene, og far lov til å overnatte. De blir angrepet av noen gangstere, og han lager hakkemat av dem ogsa. Hun har en nevø som lider av

krimmysteriet kastes I fanget på en som et puslespill man seiv får

spillegalskap, Zatoichi blir med ned til spillebula og vinner stort.

er ganske ekstrem i Young Adam. Man kan lure på om dette gjøTes for å skape en illusjon om at de1; skier mer 1 fiimen enn det faktisk gjør. Dersom jeg skulle se*:*:e sammen bitene i riktig rekkefolge og oppsummere den lille handlingen som er, ville det

og svisj. så er det bare hakkemat der også. Det er bare savidt vi aner konturene av en intrige, noe med at han hjelper de lokale bøndene mot gangsterne. Vel, digger du sverdkamper, er dette midt i blinken. Han er virkelig stein tøff, og lar seg ikke be to

lite ä °PPclage f° r de som gar og ser filmen. Enkelte hint: Joe jobber og bor på båten til ekteparet Gault, en ung kvinne blir funnet død i sjøen, og Joe har som sagt en stor, men svært avmålt seksualkapasitet. Det er enormt med triste elskovsscener. Her er sex og depresjon to sider av samme sak, og det ikke bare klynkes, men faktisk gråtes en hel del under akten. Mye voksenerotikk,oglitekhminaltriHer altså. Line Midtsjø

gonger før det hvisler i stal. Men filmen har en halvironisk tone jeg ikke helt hverken digger eller forstår. Det blir for mange referanser for en uskolert stakkar. Det .irker på meg som om denne filmen er like mye inspirert av Tarantino som av Kurosawa. Og de komigreiene var bare fjollete. Det er mulig at innlagte steppenumre vil gjøre inntrykk på japanere eller filmstudenter, hvem vet, men jeg ble ikke videre imponert. Ivar Winther

0.0 i Vi vil ikke slippe det realitysporet helt ennå. Hvor lang tid kommer det til å ta før “Dødsøt” dukker opp i Bill.merk bryllup serien på TV3? - Tatt i betraktning at vi spiller på Casino 2. mai, kan det neppe ta særlig långtid.

mi '

jf -v "

lår-

?$#*

JH||jPMHHWWwi^^

~rr\ Hva hvis hun danser brudevalsen til F-7 ] “Dødsøt”, blir du stolt da? - Da kommer jeg til å grine og le, på samme tid. Det hadde vært helt fantastisk. 0.0 I Du har sunget og spilt med både Folk & JILI Røvere, Briskeby, The Jessica Fletchers og Jaga Jazzist. Hvem sin fanskare har dårligst kroppshygiene? - (lang tenkepause) Det er vel Fletcherne som kommer nærmest opp til den der tekopp/raggsokk/ikke barbere seg under arma-greia. - -lOg best? 37

’

- (uten betenkningstid) Jaga Jazzist. 0.0 I Hvem får pult mest, tubajenta i Jaga ." 1 I Jazzist, trommisen i Briskeby eller bassisten i The Jessica Fletchers? - La meg se. Hmm. Jeg setter en finger på Claus. I Briskeby. - -iStemmer det at du er faren til Norah Jones? -Ja, det kan jeg bekrefte! Hun er meget talentfull. Så jeg er stolt over dattera mi. - -I Hva er ditt forhold til Ravi Shankar? 3> -Jegtror han er indisk, muligens pakis tansk. Han spiller sannsynligvis sitar. Og jeg mener at han har vært med på minst én Jan Garbarek-plate.

S. & [r] møter Rnui

- -iGikk du i tog på kvinnedagen? 37

Noen kortvoksteforandrer verden, slik som PrinceogTom Cruise. Andre småfolk nøyer seg med Norge. På korttid har denne guttens verbalakrobatikk etsa seg inn i den norske folkesjela så samme måte de ii forrige som Leif Justers “Pølsemaker pølsemaker” gjorde forrige århundre. århundre. 0.0 l Hvor lang er du? 11l

- Nå er jeg 1,63. Jeg var 1,64, helt til jeg var på sesjon ifjor og fant ut at jeg hadde sunket 1 centimeter. rm cr ri.. *rp pn | pt. \~ na? 37

Nei, Øyvind.

- Oj, du har kanskje rett. öTöl Opptil flere vi kjenner har observert at 111 du er fæl til å kline offentlig med diverse damebekjentskaper. Hvorfor er du så kåt? - Det har vel mest med det faktum at det

- - Kan du smurfe en hageslange? - Nei det kan jeg ikke. Hæ? Hageslange? Hva er det du snakker om?

ikke har blitt så mye damer på meg før å gjøre. Da må man benytte mulighetene når de byr seg. Uansett når og hvor. Når du ikke får levd ut driftene dine så ofte... Da kommer dyret ut.

0.0 l Hvem er han der DJ Løv egentlig? JIJ - Han er snart ferdig utdannet jurist. En sånn Blindern-Vinderen vestkantfyr. Jeg merker at han er et bortskjemt enebarn. “Nei, det vil jeg ikke, for det har jeg ikke lyst til.”

I - - Vi har en annen, beslektet teori; rødhåra iSZlfolk er mye kåtere enn vanlige folk. Dette fordi rødhåra folk ifølge flere ledende forskere vil forsvinne fra jordas overflate innen 2050 hvis de ikke formerer seg som rotter. Er det kanskje derfor du er sånn?

Pvq Er han en flink DJ? Har han for IJ eksempel vært med i NM i discomiksing?

" J.egf 3", .' hver*ä " bfrefte det m'd at vi radharede sliter med a formere oss. Preven s|on dnver leg lkke med -

- Ikke meg bekjent. Men han er flink til å mikse, seiv om han ikke er så veldig musi-

[°l°l Er du Norges svar på Vanilla Ice? 111

kalsk. Til gjengjeld er jeg veldig god på musikkteori og sånt.

- Det er litt flaut, men jeg kjenner ikke så godt til Vanilla Ice. Er han sånn kred/ikke-kred fyr, eller?

0.0 l Hva fikk du som standpunktkarakter i JiLI norsk skriftlig på gymnaset? Du staver jo alt barnslig og feil.

Det kan du lure på. Du er vel heller en ULJ KROKANIS? Du med alle fregnene, HA

- Seks. Man må kunne reglene for å kunne bryte dem.

HA!!! Kan du nevne de fire elementene i hip hop-kulturen?

Gratulerer!

-Skal jeg åpne den? Jøss! La meg tenke.. Arne het han, og da han ble født". 6 grät 6 i»

Nei nei nei! Han het Øyvind.

- Nei, det var Arne.

- Du går jo for å være en ganske 37 samfunns- og kulturbevisst fyr. Så du på Big Brother i fjor? Nei. Eller jo. En gang. Men da spilte de ikke “dans, dans”. °A° For en gangs skyld. III Ja. Jeg ble jo invitert til å opptre der også, men dessverre ringte de aldri tilbake. Jeg hadde en kjempeplan, jeg skulle få en kompis av meg til å fikse smørsyre. Og så skulle jeg slippe det ut der inne mens jeg opptrådde, sånn at hele huset måtte evakueres. - Men hvorfor spilte de <37 “Utadæsjælopplevelse” hele tiden der inne? Har du noen teori? Det er jo en gladlåt, he he. Og så er den jo litt crazy. Ogfolkelig.

- - Du har derimot vært sivilarbeider. På 37 Blå. 1 politiavhøret pleier de å spørre om hva du hadde gjort hvis noen skulle drepe morra di og du hadde en gønner og kunne drepe vedkommende først. Hva svarte du da? Nå spurte de faktisk ikke meg om det. Men jeg ville sagt at det er en helt hypotetisk situasjon, som det er umulig å svare på. o4° Men helt ærlig nå; det er morra di vi III snakker om. Du hadde brukt den gønnern, ikke sant? - Du er faenmeg verre enn han politimannen. Og han var ikke grei. °*° Svar nå. Du hadde brukt den, ikke sant? III “ Jo, jeg hadde vel det. °A° Vi sender dette intervjuet til snuten, du III er ingen ordentlig pasifist. Ja, gjør det. Det har vært så forbanna mye styr med den tjenesten at det nesten kke kan bli verre. Først fire dritkjedelige måneder i militæret, så avhør, hvor de ikke trodde på meg, sånn at jeg måtte i retten. Så siviltjeneste. Og i sommer må jeg på repetisjonsøvelse. *—7

På Blå?

- -1 Faktisk ikke så langt unna. Men du I^7 ! mangler en. - Babes? Hooden?

0A° Hvordan var det å se en gjeng med III bønder, idrettsbartendere og FrPlokalpolitikere gå totalt canacas til din egen musikk? Og da tenker jeg for ordens skyld

“Jeg kan ihvertfall

I - -1 Du overser noe viktig her. Hva er det du EZJ driver med, da? - Aha! Yes! Ræpp! Graffiti, vinnyl, electric boogie og ræpp!

ikke nødvendigvis på “Big Brother”. - Hysterisk morsomt. Jeg tror virkelig på musikkens barrierebrytende effekt. At uvenner blir venner, skilte ektefeller blir gjenforent og muslimer danser med kristne. Musikk for meg handler om å nå fram til mennesker. Seiv om

hølrrøftø fløt møfl øt VI UCI ,I,CU ai Vl rii rik å ra fla elitar mad å rflllliarfSlHS Sllier 0160 d f AriflAPA ASS PpPVPfl^intl v

det så er Satan man når frem til. Utfordringen er kanskje heller når Satan tar kontakt med deg etterpå, for å fortelle hvor kul han synes musikken din er.

driVAT IfiP j|f|fø IfløfJ Jo *

- Ja, det har vel mest med de eplene å gjøre. - -I Du skal åpne årets Bjørnsonfestival i 3| Molde. Hva er ditt favorittsitat fra Bjørnson?

oAo Hvorfor er det ingen som reagerer på at III du har bøffa hele melodilinja til “Dødsøt” fra Stevie Wonder? Noe som forøvrig også gjelder “Bonnie & Clyde” med Jay-Z og Beyoncé. Kan han, kan jeg. Den kord-progresjonen der er bare ett av 75 ran på skiva vår. Vi hadde egentlig regna med mer tyn for akkurat det ranet der, i stedet hengte alle seg opp i tekstlinja "alle vil ha fingra i deg”, og trodde at det handlet om fingerpuling.

En bekjent av oss var på Blå på 8. JILI mars, og da fikk han en ballong som du hadde skrevet et eller annet klissete vås på i anledning dagen. Er det ikke litt femi med menn som feirer kvinnedagen? Men jeg feiret jo ikke kvinnedagen! Jeg bare skrev noe på en ballong. Jeg har aldri gått i tog på kvinnedagen.

- Heh. Nei, men jeg kan jo gjette. Blod, svette 0g tårer? Nei, det er bare tre. Hmm. Kanskje graffiti, vinnyl og electric boogie?

- Takk. Men jeg fikk fire på eksamen. 0.0 l Du var en smisker, skjønner jeg. J!Lj

mer enn nok. Sa jeg vil svare et ubetinget ja.

- Hmm. Nei. Men jeg og Løv hadde egentlig tenkt å slippe skiva vår på kvinnedagen. Som en gest til kvinnen.

... , _ a verdt k°^ <flcde" LL=7Ja bli nkskjendis försakelsen ved a slutte ‘ tre senere svært suksessfulle band? - Før var jeg bakmann, jeg stod langt bak på scenen og ingen la merke til meg. Det ble det ikke noen damer av. Nå, derimot, er det

Ja, det skal være Snickers og Twist!!

Nei. Tre ukers brannkurs i Nord-Norge.

NATT&DAG/APRIL 47

' r

2 a

ä >

>tS

\JL

»>*

De første vårtegnene får du hos oss x Ö

hugo • hugo boss • armani jeans • lacoste • bruuns bazaar • duffer • filipa k Q

juicy couture • paul & joe • bruuns bazaar • sportmax code • custo

Ferner Jacobsen ' underetasjent *w