2004-9 by NATT&DAG

Depotbiblioteket

BBS/ |

åMam

jlTv,

g£ji&***'; ,

, j'

fBBBfr

Jmm

,,,

;}

Jft , -Arr BaMm«9ÉMMgg

.. l,J-i . 1 IIP 1

‘

i -*JN:'Él

r '

tE£""W

jBSt*'w2*v

fe*,,

i«jaaw«MwWwB»MMHyaiaimi^âg^^^ggS§aâ@â^^^rm^^l^^^^^^^^^.^^>_oh»- ,%

U jUI

D41

Pei,rn

101,11101111

’

* asS

i|pjte \

: 1[

«»

*£*1 WSBfer ’ 1 " -;&j£fe

IICI

\&i&4 •

-,' e

.sÉBBSfe*1 gBKBr

—„ '^9»1

Blugrez

Slik

marinnne

Beise

jukter

Kielland

btfgn

Wi fåmfé A *> £fl

fi|l»ä

JBr

lllStf..

j|| ,'~,/j^v«l||Mpp'-'Æf åm .mKF

. \"t^

ffjjf Æ

/ «r

y T(St

d8&a-,

:.-W

' 1jjj

jÉH ' "

'P^

H.^

II. ’åi ’imm

Hfik t" "5 -J'. H8g«

*åä&k é‘:Ä;jH hHHI

$ j

MU BH

f .-&'• *1|MPPIMHHH|m ZffifflMi 'm*- ’**# “ j

Silii f;:

i MP"

;/c'|

s < ' >

1 ,*!

i \

i M j/

14*

1W'

' r

IBBMa : IlllIMÉiffll $: •?

; t

' :

gSaMOri).

.;*:

.;'>

' .

' :

" J 1fegtI

’

sgfp 4, ~ ' iÄß*’

' •. ' '

';4r 5

‘

<o>y

> \-

- 3

1 .^,!

•

1 #

§Éfil

ÄS

1 1

I nJ Ute*' % f

I m

«rit».ite

ä^NT

I I

'•y-

'xrSj:

"‘W

-f*

i’

jpti é-*''~:"

6 ?"# t|11

‘ I

.f, .v

WmBg 1‘.'

* jfc

«*ååå JH r .

. .„, wt ål :

Il §fi ®$r

- -ii i

<•?>”<• -'"" i' r,

v -;, v\, ''-

?' vi''

’ '

.s' #_'

iwvV 1 ''liy''':'j-V '” pffv‘''p1'-!

•

i\V'' ’' -' ’ 'v' ” r *

Yt-s?-'»f^iiA3^1 " >’Vr't'\-’‘rø' fi

P’-'i Pi ~”yi % ” '*m '' 11

1" '

}

‘

,.|Sf ' 1

., ,. v - . ’r‘.V \<' wr lJfy! ' |?P 1 m*\/e •-:w"<t '4 •' v,:

w®* w'; * is ’ oiSy ,ri ' r ' i L-v^M^''-S^ftn^Y1" - '<-- -, i-r- r > /r;SS: > >i. s . . , ‘Base camp, Mt. Everest. 17,500 ft. above sea level, 2 A Sherpa is warming up a hearty yak meat stew. 3 He is wearing an adidas Base Camp Puffa jacket, pants, boots, and chalk beit. -?s ^w«^*”-«*r^: ‘- In the--distance i, Reinhold Messner becomes the first man to ascend Everest without ~jj|gj|||. ilaiiiiilliliilS

r ÉÉ«9R m|||

? j|||

v I

.. -

V».

|j*

. supplemental oxygen. He is the inspiration for the 2004 adidas Everest collection available at adidas.com/originals 5 A White-tailed eagie stretches its wings before I I AW i soartng mto the heavens. 6 Yak - r:„

*•

|ยง . > 1 ' I

TIGER OF

SWEDEN

-i x::;/.-

v "/’

r v

' ; • ''

|4ij| jx”

/fe

1 '4*

., - 'T'-. V

' • . V.j>,

;. /:. *

•.

r ilyo-.v.-..-y: '

/ I

vn|

’>'- -‘-' v " r , ‘ .; - ' '

"’"y

' - ' 5: • '

iJI^L

- > £- fefefefe i ; •-..,

k, %

åmkv-%* fpf Ipfipp- , ',/$' ’

"""

|j| :/. y

By aæjjmi.... ~*y> ;#*•; ?y|i?gy

,j f

/x-V _ ’

fc|y; ly

_ “F # '

--C Mm h

M ....

* '

“‘-—x-

MåfåA

. **m

-..

i**~--m •

'vV-

Hi'-

'-' •: ; '

vy" ' J: /* Yfe/fefefe^’’r/*fe:fe' ‘ .. .‘ •: '

;•; ._•

:®liiir":\li

K- y '.y. '•;

./ ><".'

fe a|.

: *<

||p|

;

, ' ,Vv:,' , */%\

Æjf ;£_

},\

• K MfjBBP!N|fc

- -:

.•'

J#’

Ill

33. Teater

10. Brev

Folk fra Katmandu radbrekker Ibsen.

Mange haters denne måned.

34. Kunst

12. Paul Ulaaktaar-Savov

Michael og den gullapen. Gull.

Sa noen spurv?

Omslagsfoto: Pål Laukli/tinagent.com Fotoasssistent Kyrre Wangen Makeup Stig Wedvik

Isabell Langvatn Pål Laukli Sindre Olsson Maria Maria Svoren Svoren Ellen Ugelstad

Sjefsredaktør Audun Vinger

NickyTwang

Art direction

14. Pedro Carmona-fllvnrnz

35. Shopping

Døm hadde noe i drikkevannet bortpå Kolbotn.

Tova ull er tull.

Petter Baggerud Frode da Costa Lia Redaksjonssjef Nils Anker

36. møtesteder 16. Enquete

Vi har luktet på utestedene.

Fulle folk er fulle av seg seiv.

Klubb-/kunstredaktør Peter Amdam

39. Dl-sknder

18. Vold5-l1orge

Silje Bekeng Carl Reinholdtzon Belfrage Martin Bjørnersen Olav Brekke Mathisen

Annie? Det heter mormora mi også.

Pass opp for de streiting-kamuflerte gærningene i Bogstadveien.

47. lesning

22. Ule

Gaute Drevdal John Erik Frydenlund Janna Gillen

Norsk samtidshistorie denne gang.

Vi er glad i We, vi.

Malin Johansen Isabell Langvatn Marius Lien

48. Spill 24. 48 timer Oloskun

Vin Diesel er bedre på Xbox enn i

Carl Reinholdtzon Belfrage er like sprø som navnet tilsier.

virkeligheten.

Per Meland Gisle Normann Melhus Sindre Olsson Gro Skorpen Maria Svoren

49. Film 31. Tiden5 flnd.

Bjarne Robberstad Skribenter Marit Andersen

40. Skiuer

20. Din guide til uolds-Oslo

Natt&Dag Bergen Bryggen 31 5003 Bergen Telefon: 55 31 44 35 Telefaks: 55 32 87 55

Rekvisitør Ellen Dæhli Ystehede

bergen@nattogdag.no

Illustrasjon Jorunn Aarseth

Natt&Dag Trondheim Søndregt. 25 Postboks 2543 7414 Trondheim Telefon: 73 52 70 55 Telefaks: 73 52 70 57

Daglig leder Geir Eikenes Salgssjef Jannicke Thommasen

trondheim@nattogdag.no

Teaterredaktør

Det er en skitten jobb men noen må gjøre den.

Hinna er tatt.

redaksjon@nattogdag.no www.nattogdag.no

Norsk film i opptur og så videre.

September er den hvite måned. Eller var det i anuar?

54. y og £3 møter One Dahl

32. Kon5ert/klubb . . . Verdens vakreste menneske synger med J

Tars9 Krysning mellom Kari Traa og Kylie 0 . 0 J Minogue, sier noen.

IvarWinther Torgrim Øyre Kjartan Aarsand

ISSN: 0805-0538 Key Account Manager Bjørn Aune

Bård Gullik Hagen Kjersti Hole

Nöjesguiden (Stockholm, Göteborg, Malmö/Lund) Box 1390, 111 93 Stockholm

Økonomi

Sverige red@nojesguiden.se

Markedskonsulenter

Synopus AS Natt&Dag er en del av Medi aNorth-gruppen

Utgiver Natt&Dag Forlag AS Trykk Avis Trykk, Hamar Scanning Lito Design

mediaitarfh Lilla Robertsgatan 1-3 FIN-00130 HELSINKI Finnland Tel: +358-424 7251 Fax: +358-9-640 030

Opplag 86 000 eksemplarer Redaksjonen tar ikke ansvar for ubestilt materiell.

Fotografer Stian Andersen Rune Bendiksen Janna Gillen Chris Holter

Natt&Dag Oslo Akersbakken 10 0172 Oslo Telefon: 23 32 66 66

Rune Kongsro

Telefaks: 23 32 66 50

cr p i

S8lf

flilsi

Nye boliner i Baglerbyen I SiøBSgi?1 ' i 4 4|r> ’ 5 :i fi

\i»

| ftfe |

li h

iip

r%.

bare 10

miniitfpr å nå hipm

lø m mmm* rn Wmm I wmm W&tøåmfi Ikk© rart at første byggetrinn i nye Gamlebyen ble utsolgt på få uker* Nå selger vi neste trinn med 62 leiligheter. Husbanktinansiering gir bokostnader +ra 2.711, tor en l-roms* Og å sparer du penger til taxi! Sjekk www.bagterbyen.no * HUsbårtkfitiåraiert med p.t. 2,5 % rente, 5 år> avtlråysffihet øokcrst er basert på inhskudci söm egörtkapi©!. Huskjøper» Under 35 år får HUsbänkfinänslert 90 % m NjipéSummsry övef II år 80

8 NATT&DAG / SEPTEMBER

m u

BNfWégter Prosjekt t!f> 34 1 i 19 §0 Méptøré; 'SViitt Öunäérsån möfe. 480 il §80 ‘Olav Anne mob. 416 50 2?0 AntferS Söiårtt möfe. 411 Ö 1 109

. ’

I«1

|||| g I 5

Nå har vi sko fra Donna Karan New York

JpERNER Jacobsen t underetasjen

> I * *

GBsE

«CM

aa5Kuiie aei leige anonyme KreKei jazzyaan .... > o • i . i i

være en f ii i

wannabe Buck 65 som fyller kvo ta. Han lager riktignok ganske fin

Hei. Det varjeg som skrev det

nver dag de nesie arene. Og dere i redaksjonen: hva med -0 °

te pris på." Fantastisk. Godt gjort å være så fullstendig i utakt med

Buck 65 på avstand omtrent si den Man Overboard, med en viss

a ddpe om blekka deres til

resten av verdens musikkpresse. Trodde dere satt nagla over Grand

skeptisk interesse. Mannen har alltid hatt en del kule ideer, og

ner jo at Irak-krigen var helt feil, støtter abort, er imot dødsstraff, vil ha en mye strengere våpen kontroll, et rettferdig helse- og trygdesystem i USA i tillegg til å kjempe for feminisme og like ret tigheter for alle minoriteter i lan det. Men for all del, kall ham stygg og feit og sammenlikn hans verker med høyrevridde ekstre-

Kristafundamentalismen ?”

Strayhorn var blant mange jazz genier som var mer eller mindre homo. Ellers var Leonardo da Vin

mer av hippe og kule Natt&Dag.

ci, Michelangelo, Shakespeare, Beethoven og noen tuser genier til homo, men det er bortkastede

Din pompøse dritt. Din dumme hvite (?) mann. Forøvrig synes vi Michael Moore har mange sunne holdninger. Bare synd at retorikken hans er på nivå med en gretten niåring, og at han reduserer såpass viktig tematikk til billig og fordummende underholdning.

Michael Moore

mister i Fox News, flaggskipet til verdens farligste mann, Rupert Murdoch. Kunne ikke forvente

Ha ha ha ha ha. Du kalte nettopp Dumme Hvite Menn for et verk\

Fint at dere kritiserer fæle perso ner som Michael Moore. Flan me

Torgeir

musikk, men„rappinga”hans skal du både være tonedøvog ryt-

Christian Wulff

Øh. Takk seiv?! Hyggelig å kun ne introdusere deg til et av ver dens mestselgende band gjennom tidene. Fleetwood Mac ble forøvrig benevnt som cred band i Kjetil Rolness sin skjeb nesvangre aviskronikk. Javel. Soft rock som sjanger er nok be klageligvis død og begravet i det du leser dette.

hva helvete han heter har sånn en jævla kul vicer og raffe svette band.

hans intellektuelle niva som regel havner - 1 fengsel -og

Karin

ler Alexander eller Morten eller

Under Vokt dem for- seksjonen til Øyafestivalen skrev dere Iår er det Canadas favoritt-Tom Waits-

virkelig person haper jeg ha snart havner der folk med . •o # i

.. - i j IM at han blir kontinuerlig VOldtatt av Aidssyke medfanger

Drit i dagens kjedelige softrock! Men jeg takker Natt&Dag for Fleet wood Mac!

Buck65

opplysninger for “Jazzy Jan” som neppe har hørt om dem... Håkon Kornstad er en av de mest talent-

“Kristenfundamentalisten” Vanligvis er jeg en tolerant og godlynt fyr og hvorfor skulle jeg ikke være det som lykkelig gift trebamsfar med doktorgrad og fet bankkonto? Men det homofobiske

fulle av yngre jazzmusikere i dag. Dessuten er han en meget modig mann som åpent har gått ut med sin homofile legning i “Blikk” (for øvrig et meget godt blad i motset ning til Natt&Dag) og det i et land som for det meste er befolket av tilbakestående bønder. Det går 5 millioner “Jazzy Jan” på én Håkon Kornstad. Jeg tar høyde for at leserbrevet kan være laget av Natt&Dag-redaksjonen som en provokasjon, men deres kom mentarer til homofili generelt vi ser klare homofobiske tendenser,

angrepet på det suverene jazztalentet Håkon Kornstad fikk meg som jazzelsker til å få bakoversveis. Den feige anonyme høna som kaller seg “Jazzy Jan" spør om “flinkisgutta” i jazzmiljøet synes det er ålreit med homofile blant oss. Ja, din skaphomoundermåler, det GJØR vi!!! Miles Davis, Charles Lloyd og Billy

Funksjonen til Natt&Dag er jo i til legg til å sprøyte ut reklame for amerikanske søppelprodukter og slik tjene penger for det reaksjo nære selskapet som eier dere å la (post)pubertale ubegavelser rakke ned på de som urettferdig nok er både himmelhøyt mer begavet enn dere og som til alt overmål også er utstyrt med bedre utse-

. ui ende, sjarm, penger, berømmelse , j. i ... , og popularitet, mao alt dere ikke , . ... ,.. .. har... Skjønnerjoatdeterkjiptfor , , . . , 0, . redaksjonen og deres lesere. Skul, . ., . , , .„, le det feige anonyme kreket Jazzy Jan” være en virkelig person håper jeg han snart havner der , ,, .. . , „ ,. . . folk med hans intellektuelle mva .u ., , som regel havner -i fengsel -og ., Zt- , .• ,.. „ at han blir kontinuerlig voldtatt av ... , ,, , , , Aidssyke medfanger hver dag de . . , , . . neste arene. Og dere i redaksjo, ... ,, ,, nen: hva med a døpe om blekka deres til “Kristafundamentalis

En smule irritert hilsen fra Anders Aas

l_l e j Du preacher til menigheten her, mann. Vi elsker Håkon Kornstad (og har skrevet om ham i årevis) like høyt som vi elsker homoer (bortsett fra han fjolla i Mess TV). n u t uOg selvfølgelig er homofobi gay. Det skrev vi allerede i svaret til Jazzy Jan, i forrige nummer, din bitch. Hva med for eksempel åse nå pa rlino dine nano egne hnlHnintrcK holdninger til til i.ho ubemidla fengselsinnsatte uten cand. mag. først? Bjælka og s linten vøtt

misk funksjonshemmet for å set-

der. Jeg har fulgt karrieren til

Slam Magazine og Sleazenation,

før i tiden skrev han tidvis bril-

men neida, der tok jeg feil, det var . „ , , ',, visst Sunnmørsposten! Dette var , ö ,'1 skuffende, dere Den dagen dere , , endelig finner ut at dere skal være .... , en touche originale tar dere pa , dere rektorkappa og smeller spanskrøret over fingrene bl vel, alt som kan krype og ga av de . . . som vet bedre enn dere. Hva me .... . ner dere med at han ager ganske M fin musikk? Lager Nas fin mu., _„„ „ . sikk? N.E.R.D.? Jay-Z? Hadde ikke „ 3, , rap et eer annet med tekster, ... r . „ . . ord’ rekkefø'9e °9 a QJØre, og ikke bare musikken i bakrunnen? Farsken! Her har man altså gått

jante tekster. Men det faux-Tom ‘ olil . Waits-gnalet han har begynt med i det siste skal du fa temmelig ..... . . * L billig av meg, seiv om beatsa har ,.... blitt mye bedre. Sorry, men han ... ’ harfaktisk en kjip stemme Grand Slam? Sleazenat.on? Takke meg til Samtiden og Juvikfolket.

°9 innbillet se9 tin9' mer enn 20 år! Slik en ond, ond verden! Jeg kan sette nesten alt jeg eier og

Ved ikke-sexuell opphisselse). Jeg er ingen professor men jeg låner gode ideer fra forfattere

har på at dere satt på skiva, så på hverandre, konkluderte med “kjip stemme’'°9^På eJfct f* sl,kt 40 sakund,er' ?rferdehg at sllke som dere skal fa ære °Pini°nsdannere. Nuvel; hvis andre esere skul e ese dette;

spåmenn og koner, artig hobby med vaksine, opplysning,sikkerhet bl£> blabla f Smne er forresten destrukbvt og fiendtlig ' Men er ofte hoved In' grediens i krig kriminalitet og krangler mm. Bla ble Hitler et ;*. iry . godt eksemPel

g' g b bg ' Nat| . ag ’ ga og ae en aV e ais e arenas baste h'stone ortellere serVere h3,V konsert. . halvt Stand-Up show' Dere ma salvsagt '^e lltegranne mer enn hva Natt&Da9 gjør. Natt&Dag kan heller få hoppe rundt til paperboys. Espen el-

„„ _. Martin Bjørnersen 1 . ., Avoid war ...... ... Ustabile personer ma ta visse extra ... forhandsregler (vi er jo alle ustabi le/aggressive fra tid til annen. Men da er det viktig å legge bort våpen (

HUsen knute u . . , . He. og hopp knutegut V' Vl1 aeme ha flere dlkt ' brev’ spalten vår. Men ikke fra deg.

Jeff Køons

RETROSPEKTIV

•xaHßmm»

J g

' 'V

iiiirnmiiTiiniiir 8;.

,w..>

10 NATT&DAG / SEPTEMBER

*«

*»»*

*>&» m

„ ..lr ,- rl < lL ~,.

ffl

f rJ: ' f r,r

~ '-4**l '

®*!W*® BSS^'

<ER STERKERE HÅR DEG SOM ER AKTIV. FOR

GARNIER FRUCTIS SHAMPOO Prøv Garnier Fructis styrkende shampoo med aktivt fruktkonsentrat!

Det er bevist at håret blir dobbelt

•X» \\ \ \ \\ \ 'V\ \

så sterkt * Garnier Fructis henger med på en aktiv livsstil.

,\ i

[ivucris :

MED AKTIVT FRUKTKONfiØBNTRAT

STYRKENDE

SHAMPOO

NORMALT HÅR . i 03 03 •o TD CD E a5 cn t5 03 o _Q o

HHHHHHHHHHk

Vinn sportsutstyr for kr. 10.000! Hent konkurransekort i din butikk.

•## GARNIGR

Tenker du på deg seiv som en poet eller en arbeidshest? - I studioet legger jeg ned nitid arbeid, men låtmaterialet kommer til meg ganske lett, riktignok i perioder. Men jeg er klart et pro dukt av inspirasjonskildene mine. Det var et tidspunkt på slutten med a-ha hvor jeg følte meg fullstendig tørr som låtskriver. Lauren kom fra et helt annet ståsted enn meg, og åp net ørene mine for musikk jeg aldri hadde hørt før. Jeg var så låst med Beatles/Hen drix/Doors. Jeg startet med å lytte på en helt annen måte, noe jeg har fortsatt med siden. Produsenten vår Frode Jacobsen hadde med -

;

* *

Stompin' med Savoy TEKST AUDUN VINGER FOTO NICKY TWANG Savoys femte er døpt nettopp Savoy. Skal dette representere en ny start? - På en måte. Vi gikk gjennom mange forskjellige inspirasjonskilderaptuser, det hører man lett på skiva. Det har tatt to år å lage den. Det er tette produksjoner som “Whalebone” og “Rain on your parade”, svære greier. Plutselig kom en haug med helt nye låter deisende, og forandret hele plata. Vi sitter midt inne i New York og blir bombardert av alle mulige inntrykk. Vi kunne trenge å stikke fingern i jorda rett og slett. Låtene våre er jo i grunn dørgandes enkle, og kler en neddempet produksjon. Har samarbeidet mellom deg og Lauren modnet med årene? Hva er hemmeligheten bak det vellykkede forholdet? De fleste ekteskap ville endt med skillsmisse etter slik blanding av jobb og fritid, arbeid og kjærlighet? - Vi er rake motsetninger, og utfyller hverandre sånn sett. Førstesingelen “Whalebone” begynte hun å skrive, og så kom jeg inn fra en helt annen kant. Hun har et naturlig øre for melodier, og ikke minst tekster. Det er ikke noe tillært. Hun har sittet og sett meg gjøre det i ti

år, og så sier hun; ja, det er ikke så vanskelig det her, og så bare gjør hun det. Hun har den innstillingen, så langt fra en sessionmusiker du kommer. Jeg får kick av det Vi er jo borti alle nyanser av samarbeid og konflikt, men jeg føler meg fryktelig sårbar uten henne, Dere har valgt å gi det ut på deres eget plate selskap. En liten reaksjon mot a-ha som så til de grader er en del av, og et produkt av big business? - Plateseselskapet er drevet av musikere, som har förståelse for en mer naturlig måte å gjøre ting på. Når du er på en "major”, og skal besøke kontorene deres må man alltid “do the building”. Spille en rolle. På denne måten her slipper vi det. Om vi skal ta det videre får tida vise. Det kunne kanskje vært interessant en gang, snart, å kunne bidra med låtskriverhjelp, for eksempel, eller bare få ut andres musikk. I den andre enden av gata enn Stargate. Du blir kalt Norges beste låtskriver. Er pop snekkerfaget noe man har i seg hele livet, som sykling, eller er musikalske nådegaver låst opp mot spesifikke tidsepoker? - Med a-ha fikk vi aldri noen voldsom aner kjennelse, Savoy har alltid vært et underdog prosjekt, så jeg bare gjetter. Men jeg har aldri fått følelsen av å kunne lene meg tilbake og si at dette var hva jeg kunne kunne. Utilfredshe-

“Utilfredsheten som ligger der, over ikke å få vist meg frem på ordentlig, gir meg en skikkelig fightervilje.” ten som ligger der, over ikke å få vist meg frem på ordentlig, gir meg en skikkelig fightervilje. De andre har ikke skjønt det, liksom. Det er rart for meg nå. Jeg har jo skrevet like mange låter for Savoy som for a-ha, som blir hørt av millioner, mens Savoy bare er en liten klikk. Det blir skrevet en bok om a-ha nå, og da har jeg måttet gå gjennom en rekke gamle greier. Journalisten ga meg en liste over mine beste låter, og den var jeg rett og slett ikke enig i. Nå er det er flere gode låter hos Savoy. Jeg er ikke bitter, jeg har heller en filosofisk holdning til alt sammen. Det er dette som gjør meg ren, det blir en botsøvelse. Jeg må “pay the dues”. Vi gjorde ikke det i starten, da var det rett til topps uten å gjøre noe særlig for det først. Det er nok av folk som nådde toppen i 22-årsalderen.

seg en iPod stappfull av ny musikk, og hadde et sammenligningsgrunnlagfor hver eneste låt og riff jeg leverte fra meg. Nå blir jeg inspi rert av hver eneste lille lyd jeg hører. Du er en voksen mann. Ser du med avsky på og avstand til dagens unge generasjon? Som holder på med lignende ting som deg? - Hmm, jeg har liksom alltid følt avstand, har aldri vært med i noen gjeng liksom, sånn har det vært siden starten med a-ha. Det ene året er du inne, det andre er du ute. Men nå som det har gått litt tid blir musikken sett på annerledes. At vi ble booket til Øya-festivalen betydde mye, det er en god kompliment, å føle seg litt relevant igjen, på en måte. Nå ble det ikke den beste konserten akkurat, men vi har mye å gi på livefronten. Inne i en klubb vil det bli ganske annerledes, en mer emosjonell pakke med lys og Laurens filmproduksjoner som bakteppe. “Whats the point of writing songs that no one hears”, synger du i albumets beste kutt “Is My Confidence Reeling”. Har du på noe tids punkt vurdert å legge låtskriverpennen på hylla? - Jo selvfølgelig. Men det er vanskelig å finne meg seiv i terrenget, er jeg en låtskriver eller en artist? Jeg slåss med en hånd om jeg bare skal vise en av mine sider. Frustrasjonen derfrå ligger i bunn av den låta. Det er en rar følelse: Er det noe poeng i alt det her? Det tar alt som finnes av energi. Vi har jo denne fan tastiske familien, hvorfor gå gjennom dette enda en gang? Det er jo et helvete? Hva er det jeg gjør med livet mitt? Men det er ikke noen vei utenom. Følelsen det gir meg når du får til en låt er ubeskrivelig. Musikken må ut. Savoys plate Savoy (Eleventeen/Sonet) slippes 30 august

Riksueien herfrå til helvete TEKST GRO SKORPEN FOTO RUNE BENDIKSEN

lykkelig. Jeg er jo en litt desillusjonert dame, jeg, jeg skal ikke legge skjul på det. Jeg har

Det er lenge siden bokdebutanter var fornøyde med slitte, svarte slacks, et undereksponertforfatterfoto og ti linjer i Oppland Arbeiderblad. Marianne Røise Kielland inkarnerer den norske bokdebutanten som er om seg: Bestekompisen har laga coveret, en kamerat

kjempa mot gasskraftverk, og nå er det planer for sju nye. What’s the fuckings point, liksom. Alle personene i Kjøttsøvn er solid deprimerte. -På 30-tallet hadde de en grunn for å være deprimerte. Det er fryktelig lett at det blir meningsløst for oss. Når man angrer er man alene, og vi har lett for å angre når vi har så

har tatt bildet på innbretten. Dama sjæl har gått på skriveskole, og har hatt lanseringsfest

utrolig mange valg som vi har nå. Men noe er hylende morsomt, også. Som

for seg seiv og boka på Pigalie, Oslos vakreste bar. Hun er involvert i fanzinen Avsagd hagle. Nå har hun blitt drilla av forlaget i hva hun skal og ikke skal gjøre på Aschehougs hagefest (ikke snakke med Dag Solstad, pynte

når mongoene står og venter på bussen på hver sin bensinstasjon i Hov i Land, hvor Marianne er fra. Mye av handlingen foregår i nærheten. Hydromongoene skal til den tyngste institusjonen og var derfor mest mongo, med

seg verken for mye eller for lite.) Boka hennes heter Kjøttsøvn og avslører at hun ikke kan være så veltilpasset som hun gir uttrykk for. Da hadde hun ikke visst om sine personer, råneren som ruler riksveien; vest-

statoilmongoene tett bak. Seiv funksjonshemmingsomsorgen er en næring for nedadgående i Hov nå. Mongoene begynner å bli gamle. Boka inneholder likevel den mest positive bi-

kantgutten Peer som vakler velbeslått frem og tilbake i den store fortvilelsen; eller Nina som er bare er alvorlig atal.

lulykken jeg har fått med meg på aldri så lenge? - Jeg tenkte jeg skulle kjøre dem rakt til hel-

-Egentlig ville jeg skrive en politisk bok, og vise hvordan det gikk over stokk og stein med

vete, men det ble for ille. Så jeg putta på noen pulsslag her og der. Jeg kunne ikke la det gå til

Snøhvit-utbygginga. Men den ble jo ikke politisk, sier Marianne Røise Kielland. I stedet tilter personene i boka hennes helt individuelt, som seg hør og bør i post/oppirompa-moderniteten. Tilte gjør også oljeboringsplattformen Goliat, som er planlagt også her ute hos oss i

helvete. Seiv om jeg egentlig tror det gjør det, da, he he. Jeg hater sånne sutrebøker, og barndomsbøker, se ut av et barns øyne og sånn - aahhh [ ralling bakerst i halsen], Blir det for mye solskinn? - Ja - hva er problematikken, lissom? Men

virkeligheten. Det likner til forveksling på Alexander Kielland-ulykken fra 1980.

jeg savner humor i litteraturen. Humor er gøtt. Det er nok trøbbel fra før av.

- Det var den stokk og stein -følelsen som fikk meg til å begynne å skrive. Vi har en overflod av valg: Det eneste som kreves er at du er 12 NATT&DAG / SEPTEMBER

iBI Wn 0'

jjjB

Ømmk

«HL flPHH

£ Bfißßpllife

Jjjjjgk ..^ÉigHH

d|| OB™,' jgH

.W Äb '

Jfl .~æ.

Jjflj

"NrtgB '* Rp* •Aa 'JP

j|^^^^^BBHHn^.

»BP* ‘|H^ I ÉÉBBHÉH^B

Marianne Røise Kiellands debutroman Kjøttsøvn (Aschehoug) er ute nå

BB^

T* , -WBP IhUt nH lUBi BBBB -BBr mm hhbhéh yåsssk mMSM SV1 1HHB W: i HB W i BB f A IliHil BW Wtifø-V

mjm H Bf BB B bh. Iflil 11 f *

» M jjlffr I

SBBEB BHHBB mSmIK HBHf JBBB HBWBBg rJ rÆMM HV ™ HV Bi ”f

gjB -. hHH ' WH - JH .4 iH Bh — H A |MM BBMB j«i HHHHns i //- - "•-' jsjBM IB BBi a . wn HHBH mm ' H Bjj|v BBBBi » BH ft.i.IKi ?. \ Br- ::'B;«lWiK" i

MB SSB 11111 1wk «MWHB bbhhhhv BBBWW ..- . .r--i

•-

__,m VI li Bi fflBHM t H^3$ÉÉjå|§&

•

HBV.

. iMmm BBBB HHV

Hg -B k'l HM 1 I ' I wmmmmmMm b|

- vv -w&&&

gMBB»^ i I

1 j

fil •

jUV iv

‘WSÉ H»

%“ "f “i'^?f" '“‘' '-

HbBB&kMIBHK *MWfeii^BHBV8MBBMBhHWHM^BiBH^MraHiv» , v fei # «fli SJI&fliil ,fe Up® *' hv * CllI Ii f z2£ '•“ • ’, ~,*n£p' &aaa^^3S>i*^llBfrfciMfcMBBHÉMBiAy^,t8 i 'ÉillBWHHM^BtoiBiBiiaBI^B^Mfesg^ v

v>, «" ,,

•"•;’ - '

' ? »•- %*JKgv*»»->~

E o o ® sæ c ,. « w 5

3|^h ; . ' r . r .../>;

yy \

p***^11*^ rj I i lij ru i

Pedro Carmona-Alvarez

tekst peter amdam foto ellen ugelstad ssMESKKj ggP^lggPPP» } ••

JUPF

. JM.

JSppp

|. I ''^Éa*^

||p i'

'* » /

”

l ji» «W».

k. • sl"

-"•dBr 1 ’ ,*

’

II ,:&* v«J

-^lil§r:

%: !;: 4

A.?

, W

.'jjfcjf

l^^K^LaaZli' i

.V-v^SÄ*fS®t---.aW

A. i

. UHeI::

' ".. •

!iu

T 1 jar^;/

*'~" Ifps>

I I

I ROMANEN ELVESTENGFOLKET av Thure Erik Lund møter vi en fyr ved navn Thomas Myrbråten. Som ung gutt setter han seg til og nileserfremmedordboka. På Kolbotn satt det

[...]

også på åttitallet en liten pjokk og nileste ordbøker. Sistnevnte ender riktignok ikke opp som sosial outcast på nedlagte verkstedtomter på Oslos mørke østkant, men som poet, musiker og litteraturmagasinredaktør i Bergen. Da han var 11 år gammel kom nemlig Pedro Carmona-Alvarez med resten av familien fra Chile til Kolbotn. Det må ha vært noe i vannet på Kolbotn denne tiden, forstaden inneholdt da en rekke ramp som senere skulle bli markante skikkelser i musikken, som f. eks Darkthrone, Pål og Christer fra Turboneger, Tore Jazztobakk og Beyond Dawn. CarmonaAlvarez er frontmann i Sister Sonny. Det har vært spekulert i hva den chilenske bakgrunnen har hatt å si for Pedros “inntreden i litteraturen”, men la oss foreløpig nøye oss med å nevne at moren hans kjøpte “haugevis” med ordbøker. - Det var veldig køddent å lære seg et helt nytt språk fra bunn av som 11-åring. Man var nødt til å bli god på det. Og jeg var veldig opptatt av ordbøkene, forteller Carmona-Alvarez som i disse dager er aktuell med sin tredje diktsamling, Prinsens Gate.

goc/f på denne ordboken, se godt på de aller siste notene i avsnittet

[..Jgleder meg skikkelig til å komme hjem og fortelle henne at jeg nå har lært seksogtredve nye verb

14 NATf&DAG / SEPTEMBER

og se

står det å lese i årets diktsamling, og ordbo ken synes å være viktig for Carmona-Alvarez, og ikke bare som mulig selvbiografisk back drop, men som dikterisk premiss, - Diktet er litt sånn. Med vertikale betyd ninger, lag på lag i stedet for den horisontale, streite og lineære prosaen, forklarer CarmonaAlvarez. Vi merker oss også insisteringen på det å “se godt”. Både det å være observant og seende, men også å være samvittighetsfull, lese fotnotene. - En poet må være flink til å se etter ting. Jeg som dikter leter alltid etter ting jeg kan innlemme i poetisk uttrykk. Og jeg er på kon stant leting etter gode ord. Etter hvert som jeg har skrevet en del dikt skjønner jeg også at det er veldig lett å poetisere ting, å gjøre ting til noe vakkert, og det kan være farlig, sier han. Umiddelbart vil man kanskje stusse over at poetisering kan anses som farlig. Som om det ikke skulle finnes nok styggedom i verden ellers. -Ja, det er livsfarlige estetisere alvorlige ting. Som for eksempel sorg. Se på et band som Minor Majority for eksempel, de utgir seg for å jobbe med melankoli. Men det er bare skinn. Upresist og lettvint, det er ingenting igjen der etterpå, sier han. - Melankoli og nostalgi blir lett tilskitnet og

o HA elffiup (likt av alvnrliø1 M alil IVC Ullil Cl aivunig språkarbeid

0£ def krever &

en viss moralsk strenghet”

upresist behandlet. Å skrive dikt er alvorlig språkarbeid, og det krever en viss moralsk strenghet. Hvis noen skal bygge et hus, da er det vel bra om det gjøres ordentlig, fortsetter Carmona-Alvarez engasjert. Han snakker i det hele tatt mye om det å gjøre ting på en ordentlig måte, være seg da han som unggutt på Kolbotn var opptatt av de flinke musikerne i “overfiateindien” som U2 og Waterboys fremfor de hardere sakene hans ovenfor nevnte samtidige var inne i. - Jeg likte alt man ikke skulle like på den tiden. Men etterhvert oppdaget jeg mer. At det går an å være anti-estetisk skjønte jeg vel egentlig først gjennom litteraturen, forteller Pedro. På denne måten nærmer vi oss også en del av problemene man møter som dikter. Hvordan være flink men ikke flinkis, seriøs men ikke ekskluderende, åpen men ikke naiv. - Jeg er oppmerksom på at jeg kan virke selvmotsigende. At jeg har en tendens til å romantisere det samme som jeg kritiserer. Som for eksempel dyrkingen av avantgarden, eller sansen for det svulstige, forteller Carmona-Al varez. Mange poeter strever hardt med å unn gå nettopp det svulstige og tar i bruk ulike strategier. Pedro Carmona-Alvarez diktning er springende og sprer seg utover i lange digre-

sjoner. Det er kanskje ikke alltid konsentrasjon og p resjsj0n som først kommer en ihu når man *eser diktene hans. Helleren nesten vold Som åpenhet. - Jeg føler meg vel ganske rotløs- Jeg er ikke så god til å konsentrere meg, og derfor går jeg også sikkert glipp av en del presisjon, Men sprangene og digresjonene er viktige for meg. Må alltid ha plass til innskytelsen, fortel ler den bokaktuelle poeten. Prinsens Gate blir dessuten å få i to bokklubber denne høsten, i Lyrikkbokklubben og som ekstrabok hos Cap pelens Bokklubb. Forhåpentligvis vil det føre til at flere begynner å lese den sympatiske Kol botn-gutten, som også liker godt å lese opp diktene sine. - Det er vel ikke leselighet jeg etterstreber i diktene mine. Men empati kanskje? For skjebner og mennesker, skyter Pedro inn. Og sånn passer det kanskje å avslutte et intervju med Carmona-Alvarez. Med en slags oppfording om å lese. -Jeg håper at verden kan lekke inn i diktene. Og at folk kan ta i mot. At det i diktene finnes dører man kan gå inn og ut av. Pedro Carmona-Alvarez' bok Prinsens Gate er ute nå på Cappelen, nytt nummer av Vagant kommer også snart. Sister Sonnys Lucky Doggies finner du i platesjappa.

j©

wsSHt^K^tttKKBil^M

NextGenTel har et ekstra godt tilbud til deg som er student, enten du bor alene på hybel eller sammen med flere i kollektiv. Bestiller du før 30. september, får du bredbånd med én høyere hastighet enn du betaler for. Bestiller du for eksempel abonnementet Charlie (1700/512 kbps), betaler du en månedspris på kr. 398,-, som er prisen på Bravo (1200/384 kbps). Du sparer en hundrelapp i måneden i forhold til ordinær pris. Fast pris og fri bruk. • Flere brukere kan være på nett samtidig. Du behøver ikke ha telefonabonnement for å kunne få bredbånd hos oss.

Bestill på www.nextgentel.no/student eller ring 07979. Her kan du også sjekke om ditt studiested har egne avtaler med NextGenTel. * Prisen gjelder per måned, inklusive lån av ruter. Forutsetter to års oppsigelig kontrakt (med kun 6 ukers oppsigelsestid), eller ett års abonnement. Etablering for studenter i kampanjeperioden kr. 698,- (studentrabatt kr. 100,-). EpostFaktura kr. 0,- (papirfaktura kr. 19,-). Se vilkår, fullstendig prisliste og dekningsområde på www.nextgentel.no

• 'V/ "'O'"?'* •

I Deilige damer gjør meg nervøs. Men det i kommer egentlig helt an på hva jeg drikker.

Spiking. At nogon lämmnar nogot i glaset

Ekle, gamle menn!

1 At jeg skal bruke opp alle pengene mine til taxi - Det Si ør me§ redci " faen> i e8 kommer meg

wii^S

bSSM 1H11ä w '

°. fT,!\

I 1

rlilik*

,4l

...

•

JHI /*+* z’'

IBBfk »Ife 3 .*

BHK

%'^bI1I1

-l&

,;^p |||jj|p ': (

gienger' kNei’ dU kanJ° ' kke skr|vef| I ikke skriv det. Folk på drugs.

r t •’ I 0

t li

V Rø|pj ng 0g slassing gjør meg redd. Og hvis folk I

SliBlll t inSBmmn'- 'tkSSSS!

tiSlllilit. ,. ,..; f *** /

jeg jo ikke dratt utgj

-SSilli

ISSSSj * «55S5S

mmmL JffiH-

$ I

’«S®B»i

Jgi k

-fj*.;

f .'*0. Æ^Bgm JH

•"

Det er vel tanken på å våkne etter et nachspiel, g| I kanskje iet annet land, som gjør meg redd. IOgå få seg en på trynet. tj 99999M99999999H999l999Kiiiiiw

• '-v

- y-^5< Jfl|

g Sånn at jeg må se bra ut og sminke og klær 9og sånt når jeg går ut. Sånn forventnings9 press fra andre! BÉ99999S99ÉI4 .

«m r SSSIljp WS*

g| 9

ni ka wl . 7s' /" MBr

' 7>

viL /%

•

•' /

vr;: ,

1 :.-:'iLv:v^; ?fe^D ; i ,' vM^Hh

j| Å møte noen personer jeg absolutt ikke vil B møte. Sånn, håper jeg ikke...faen!

jhmm9

vp ' *

t9H

(|HH9I9^HIIBIIH9HH^^^^^h]

fegJÉByy, Wg? /'-?,^,

åBåte»»t»» liipiPilP5fe<

|W99lfr- f iBp. <>lf BHBBFå

J*jj&8ii M i||||llik

—«

C"N&

f»aK«pB^:"'w iL S. m

1 (i -. jÉNff ®l

i’ f '\ \

$cmtk-

; '/

; jfflM

dffjjj.l %gt'

* \ K&

™ 'fl

v j#/ 1H B Store, utenlandske gjenger. Sånt blir jeg vagl 9 av. 9

'>9HP 16 NATT&DAG / JULI

Æ ", <

3 .ajliBl

S^p: Y Mine fobier er breiale vestkantfolk og duste 9 9 dørvakter. Men skriv at jeg kjenner dørvaktene 9 I her og at de er kule. 99H99H99

p1 B Hvorfor være redd? 9

lg Masse muskelhomser i bar overkropp er I skremmende, men også sånn soul og R&B.

-^IM9N^99

L4WW**’'* ' * ;* g» ,j\ itJIHÉI «i H#, J@«s-H i » „ rt gg

Bffls#

Mm.

—«-

r..

:.-,

ämmlmm • TfW

sassa* . /jgffi :./.,

jrJK» flpfl

'l*

**» ~

Ifff

; jHffINL

.ÅJ^He

' MBBiit

.fin

' 'SbB

(l y-

viJJ

9MRHSSI

ißéii v |PIv-> |£ - \,. h |És| { ,*", , 4'ff -J ssf 1g? ~ “4;V ,

~ ,

£|v '

|” ‘ : ' ;: ;

t:> ägßk

; v.';

r* i # V , %,’4'-i

f:‘ok-&

H '

<•<' <-P MSfffe

k jf

llllllg $ §«g ? %i\;tt A | >r, ' .g jBK'

4,.,

-' gv4 g

v- 8 Bfe« •*'' »l«eeM

‘ '.'• S-f;.'~C^ :'-:-WB^S^^^^fu»i

•

", tøjg |æ§|.

44 y I|T|l

HBH

e' <

4|pi pffy? ®& :4 -

<. /'< v» ,

>gs. Bjpj| " r J %L v, *ä&&£ÄS|ö£ yf

- ~.**raj|

y .i *, /

fe:

/Sf; 4;

Jf:

iai

;: Wm

\S*®ssi>s,4j'2*tiÄ*&SlP, ssu®Sl,OiS'f*'V!i!

5 .,..• *<ftäaSiSS^^•

«;",.,

- v:v.

«+* JPffl^Rlfti 1*" y^y^.<*\ ,v f | *L‘.t*'« ,4B I»,

''••>

:• '

,M r ' 4| sw^’ 1 4”^^" vrf X>,

I f

x é» f

%,.v . v

\. s m >•.!

!«

-••

.u«/in<H hito tm:s oimlom.lkM h,l«l Ihmiviu t Uitidc iwXik **g il* t!

'-•

!: i”k

> :

’; ?*''

i'**'- ' ]’iP^>'ffi''

til I^l%.

k,h,! ,lUils

Ikke all post bør gå via foreldrene dine

ii©c|9®®

di# 4

I »1 1

Seiv om du unngår de største blemmene i studietiden, får du sikkert post som du ikke vil at andre skal ha befatning med. Meld adresseendring på posten.no når du flytter, så kommer post til deg - rett til deg.

posten oss mennesker imellom

yj' r\

>$8hh1L -nÉ§l£&

'</ . r swfei $&

.,\\ •^BB»K$s«i«is*1,>rt*

; *“""

*•

„

ÉåmÆ'

ÉBåjMl Jr /i)rt

' \&

Æ æ

J *

’ 1 t^t*

Hto»^.'^pP!plv '^^sfen^^s-

å'Wmmm&k iBBBk

\v> '•

Ifjl

W<\ åfät-

'M?*''vm

\ 4

*f CV •

*<w-™!BB,™^™

_.;’• '_

•*"'

Z*£*fc *?? JL. „*,

18 NATT&DAG / JULI

*fSf *, kÉ $s« .' • 3?, ti E* Ær

%$L jH* j

* **

*» -

1'„

«-r-*"-

.'1

• ;:; :

"\&

: .

—,

- -

. I

' It

rek

m på

hendlsr

den

vårt

farlig

lie

land

sted.

'IW^tåmSr :/* TEKS

Har

KJARTN FOT

senr i erdf misten

Norge

sjoner reit

%y~

en -X

.X ,o

•# b X,

i det ner.

j&Sht

på å rukeb barnehod.

mot og

spør ler

seg

tMsaok

- -.r er ;jgk

gen-

tolker

dram-

trend.

For

på

er stedn,

Storga

Egerto

vei

tryg

nok ike

å sleng

å være

og på

stuevan

nok er Men,

det

skjer

Norge? - etD

i Oslo,

man

4. 1 .

om og

det

han

anmeidt

gjør

den

får

som

Vold

grunla

nedga 12

482

8. en

hel

har

vi også

tåler

som at

på

for

| av

som

streing koain-ftr.

mobiler.

til

“hore”.

bukser. på

Benklær

i glinsed/r

har

unge

snodig

tilrekngs-

voldsmen.

Dise

guta

dusin

har

budeir, har

aner

ike

nok

sin

ike

der-

forkjælighet

for

pirat-

ungdomsår av

fra

mer

det

sped

nedlagt

men

hent I ines glimt et

7-1.

Tupac

på

den

fik

dag

TVen

i hjørnet

av.

Baris.

kropen.

si-

Det med

an-

speil

ike

det

i et

på

det

for

med du

det

seg

ike

vi sjeldn

involert

grei,

tar

uanset de

helt skule

å regn,

|er

dag.

å ltida Seiv

plag

slet at

tro

10.

lei

over et

egt

alikev.

Det

ser

minst

slagmå

én

med

sider

kas

utviklnge

bar.

en ide

til

relativ

kropslige at

høy

utfal.

lengd

på

agresjonivåt.

shorten

mer

Lang

ofte short

indke =

kort

lunte,

tidlger, nære

relasjon.

tidlger.

| Det

endr

op kan

kobles

ubekvm os

plaget, sport-acei,

vis

ker

| Vi

uskyldige

englsk

uforklaig

andel

det. vold

et på

media-

ved

forklae

Det

rinelg I

Shorts.

det?

en samfunet

ike

forklainge.

skjer smert

være

kansje |

der

Hjemdal,

kan

den mindre

kan

det til

overf

minst

mengdr

Høy

Blanke

Det

enklt

toleran ike

de det

per

før.

andre som

mindre

*9.

voldskrimnate.

grune

hørt

begynr

vil

tyne

svak ble

viser er

fremstil, det

med

rundt

Samsung.

Skaut.

1 har viser

I 203

talen hva

- Media

Norge.

hvis vold,

blir

Up-market, og

mobil.

fra

til-

voldstifer

på ok,

med

kostymer.

i løpet lure: av

I Det

same

stof

" I

elr

tilfer

bret

å ype.

gærnie.

Staisk

spurt

konsliderg

anmeidt

med

fuglebrøst,

skinblazer.

kraft

Trau-

staiken

det

noe

H&M.

Nyfriset,

flektrnd

over

andre

voldstifer

- etD samfunet

hvorf.

oversikt

Beg

i antl I ilfet åren.

let-

skielg op

for

helt

i nate

sviner

komer

polites

blir vold. en

i lyse,

ved

menskr

nå.

og klær

pume

her.

følge

der

Hjemdal

seg

colgne,

den

for

bat

med

å spen

Beig/rødbun

ike?

sekjonldr

utvalg

men

kalde

levkårsundø, utsa

fra

kamuflert

modern

elr

voldstifer,

mer

lit

Men i vårt

bruke

sentralbyå

blir

Den

Det

livet, ike

| vå-

Johanes,

Den

Men

komfrtabel

Mm.

rundt

liksom

åren

våpen

kilder.

Fordelt

klasier.

stripe. mer

går

beitr.

det

site

type

Hjemdal,

bli

Johanes.

Arne

Talen

skule

sorte han

stofgrein

miltære

den

etc,

Kristan

meldt

•

begi

Stres.

med

følesn

stikvå-

tunge

volden

svare

ifølge

klasi-

sorte

- hvit

hvite

Bred

Noe

Kunskapetr

blit

stripe.

voldsmane

“job”

Øker

Nasjonlt

»X#*

den

belt

ide

av med

nå!

feldig

farge.

at og

inslag

samfun

V ‘,

skalen

ledr rlo+

skytevåpn. at

sier

på Varnge.

gær

når

hos

slag-

i ubalnse

egoistk

dre

sterk

tal,

fra

krops-

trampe

den

hvite

selvikr

gjest

å is krimnel ide

døsmakiner,

matisk

foretkker

miljøer.

- ei,N Ole

horde

trenigsbuk

myke

be-

brukt

vanskelig

negativ

| nok

selvføgi

Adias

på,

å ci

stikvåpen, er

Folk

Meditran-ypsmåkl

volde-

i NRK,

ike

i krimnel

mer

å svare

vonckliar

snaker

også

vil

let

tilgjen

styge

ren

så

iLro er

pen

frisk

baselkøvingd med

er avler

åf

Johanse or

våpen

set

et nye

förbinde

- sort

velgr utgaven

i det

mye

det

miljøen.

ike

Felsforbund.Felsforbund. rlo+

mer

har

både

med

harde

nige

til skjer

med

Vigo

pen,

kvit Den

likev

voldsepin

Johanes,

PolitesPolites — onM - Men

som

å bli seg.

flest

fra

i ferd

det

langsome

mye

aler

trenigsbuk

den er Arne

forfor

etr

| er

gyner

let sat

soilgtuden

ker.

man

ring. Altså,

lig

ike har

skoen

Adias

te Ring,

seg

Tryghet

dise

som

I3.

seg

først

det

den en

site: Jo.

singlet,

jeg

Nei,

“gøyal".

ale

lite

metalpr.

først

høyde-komplsr

erfaing.

var

med

det

men

kryse

der

å være

min

med

helst

smart,

til

når

utesdr

til

altså

seg

kjed

når

på

når jeg

viser

når

volds-gek

Bufalo-kesjn

der

meldingr

rolige

™

veldfinrt

frem.

Åh,

stempl

gjenom

to.

vitge

det, det

par

ber

og Bufalo’s,

skjer går

aldri

som

skjer

vold,

aldri

julefri,

skoleamrt, så

det man

jeg

kloa på

til

gamle

øst-europ

no-slev 2.

som

når

hjem

andre

velgr

tilfe?

står

nevr,

hjem

dem

dvaske

helst

aldri

på

selvføgi

over-

med

juvelr,

å vise

mens Og;

det

drosjekø,

outfib

underhsft

ret

når

knyted

i dritngs

kropens

vet

nesa.

aldri

med står

så

kul

merkvdig skumle

koen I

med

jeg

plutseig

for seg

voldeig

øyne

pro

fare

holder

Singlet/o-sv.

fø-

ned.

runde

psykie en

™

Engsteli

pleir og

med

spørmålet av

Seiv

folk

i samfunet

deltois

volden?

det

ike

nat. Øker

føles

Hep,

Det

verdn

å være

jemdal.H eksmpl

først

i ferd

på en

niket

med de

som

for

lop

pi-

skyter

Åmås

ord:

vold.

å ib Seriøst

som

Norge

svaret vi

ret

som

Johan

av har

Sky-

stige

Olav

til

enrm det

™

liten

andre

er Volden

Taxidrp.

søt

i forhld

tiden blemr,

Stavnger-

Polit Karl

Apros /-

at slik

har

Munch-tyver

Med

hvorf 4^/

oplevr

utryg, til

engstl ærtv AV

volden

Bislet.

på

uavhengi W/xt’

utesdr.

Spørsmål: til?

del

op:

Knut

vel

hardne

mer

enklthdsr

Abel vold ELD av mens-

har

likev

lister

etrpå.

borge.

os på

stoler

drept

NATURLIG en

sier

site.

for

.JML

Kain EN

Knivdesprao

tepisodr

siden omvendt?),

beskjftigl,

tila

Helt det

Noe

sted '

UTVILSOM var

natur.

X>' 'r

LIV. (elr

poulær kets

VÅRE VOLD.

"«liga:

seg,

noe

/-i L£

:’Mr>

tyde

å lib uskyld?

endr

LAUKI/TNGE.COV tiske

fy’

kan

med

ARSND

PÅL

tid

seg,

Ironisk

reia-

an-

net •

Blå?

nok en

Sprøt

Boxer-sk

aldri

par

ophisend

regist catfighs

i anutenfor

— NAT&DG

/ SEPTMBR

ord konstant, men samfunnsutviklingen gjør at mange føler at volden øker. Og dramatiske enkelthendelser, som for eksempel Bislettdra pet, gjør at vi fort setter likhetstegn mellom vold og blind vold. I virkeligheten er forskjellen på gjerningsmann/kvinne og offer mindre enn det vi liker å tro.

Jævla matherfucker

- Det typiske voldsoffer er en ung mann med et stort inntak av rusmidler, særlig alko hol. Som ofte seiv er aggressiv og voldelig, og som ofte befinner seg i byrommet om kvel den og natten. Så i stedet for å være et offer, er man seiv med på å skape en situasjon som ender i vold. Din egen vold er det viktigste grunnlaget for vold, hevder sosiolog og forsker på vold blant ungdom, Willy Pedersen, og pe ker på at det ideelle offeret, den gamle kvin nen som besøker sin syke søster og som blir slått ned på høylys dag, i virkeligheten er svært atypisk. -Volden rammeroverraskende målrettet og presist, sier Pedersen. For å oppsummere: følelsen av at samfun net hardnertil er kanskje reell nok, men den faktiske volden øker ikke, og den rammer hel ler ikke så tilfeldig som vi kanskje tror. Film skaper Michael Moore vil sikkert si at det er frykten for vold i seg seiv som eventuelt kom mer til å skape mer vold (PS: Dette er jo stikk i strid med min ovennevnte nikke-teori). Et annet perspektiv her kan jo være hvem det er i Norge som tjener på den engstelige virkelig hetsoppfatningen? Vi kan jo forsøke å tenke tanken ut:

"I * -Bp k fH TEKST OLAV BREKKE MATHISEN BOGSTADVEIEN

g | I

> 1

| Loud-talkers? Can't stand them! sa Jerry Seinfeld. | 4. Når du danser den teite boledansen s din, prøv å fokusere på jenta foran deg, I ikke på spjælingene som danser ved siden I av henne. Og hvis noen skumper borti 1 deg på dansegulvet; let it slide. 5. Ikke heng sammen med folk som kan . kjenne seg igjen i noen av de overnevnte punktene. De er kjipe. De lager kvalm. Det | ække noe for deg.

| 6. Vær en trivelig fyr. Len deg bakover når | du står, går eller danser. Folk som slakker I bakover har 87 % mindre sjanse for å hav

Den konforme kleskodeksen gjør det van skelig å skille melom en middels stygg gutt fra Snarøya og en ukrainsk hallik med over fem ten menneskeliv på samvittigheten. Dette er ikke kødd. Tsjesjenske kommandosoldater tje ner fem hundre gånger sin vanlige lønn på å sørge for at business is good her i byen. Politiet vet selvfølgelig dette, så alle dere halvparanoide bønnerøykere som ser dere nervøst over skulderen etter sivilsnut på Crow bar, ta det rolig, det er ingen som er ute etter de røde øynene deres her nede. Nerds.

SENTRUM

9. Heng med jentene i stedet. De havner I stort sett aldri i bråk. Blir det noe knuffing, I g introduser vedkommende for venninna di. g Da myknes det fort, skal du se. I 10. Unngå alle typer hodeplagg. Dette . " hrTirOQ kanclfio fiorn+ 11+ mon hoi -foL+O “ 1 høres kanskje fjernt ut, men hei, fakta | faen er at 73 % av alle som er innblandet 1

20 NATT&DAG / JULI

catfights mellom nesten-homo svensker og aspirerende valutameglere, ved siden av ultra brutale oppgjør halliker imellom kan oppleves på samme sted. Typisk for området er svenske-dandy, høy røstede, grunne gutter og store banker med stimer av tilsvarende grunne jenter. Stuper du i Bogstadveien kan du fort gå i bunn’. Er du riktig uheldig risikerer du å knekke nakken. Mye ballesparking og en god del lugging her altså.

[

8. Hvis stemningen blir amper, prøv å lute * | litt med ryggen. Kroppsspråk er alfa og omega, så med et par enkle triks sklir du lett unna.

I i voldsepisoder bærer caps, skaut eller pannebånd.

Vestkanten er et snodig sted. Ihvertfall hvis vi ser gjennom utelivsøyne. Folk kjenner hveran dre dårlig her oppe, det er lite naboskap og mye anonymitet. Så lenge fasaden holder kan du finne på nesten hva som helst. Dette er noe av grunnen til at du i de tyng ste bygårdene på Skillebekk kan finne både advokater, spritsmuglere, menneskesmuglere, ortopeder, torpedoer, diplomater, kunsttyver og studerende alenemødre i én og samme oppgang. Sprøtt. Det differensierte befolkningsgrunnlaget, i tillegg til kraftig hormonell tilstrømming, gir et schizofrent voldsmønster for området. Både

Voldsprofil: Ni av ti fighter på Vestkanten er brunst-orienterte. Volden rettes gjerne mot skrit tet/kjønnsdelene til motstanderen. Slag, klyping, lugging og sparking.

| ne i tottene på noen. I 7, Når noen gir deg det kjipe blikket; smil og lat som om du får en viktig samtale på 1 Sony-Ericssonen din. Flusk å ikke snakke | for høyt.

"'$bi

Voldsbevisste vestkantfolk har snappet opp dette og vært så kløktige at de har startet sin egen lille private legevaktpraksis. 24hour Walk in Clinic ligger et flaskekast fra Barbera. Om du bare skal sy litt i bakhodet og ikke ønsker å tilbringe de neste seks timene sam men med tuberkuløse afghanere, gjør du nok lurt i å la den svenske legen på Aker Brygge gjøre jobben. Voldsprofil: Flau. Mye bryting og rulling på bak ken.

f :: ”'H

* 3. Ikke snakk høyt. Bruk innestemmen.

I 1 | _

: " pi'

GRUNERLØKKA

1. Don’t be a fucking asshole, asshole. 2. Ikke gi folk det kjipe blikket ditt. Det 1 er bare en maske. We all wear masks, | metaphorically speaking.

Aker Brygge-vold er typisk brunst-orientert. Folk fra det ganske land, og mange andre land også, har på en eller annen måte fått det for seg at dette er stedet å dra for å kjekke seg. De kommer vraltende inn, dette er helt klart stedet med flest feite folk i hele byen, og ter seg som de turistene de er. Voldsbildet er pre get av to tette, og en badehette. Litt klasking fylliker imellom, til den ene tråkker over eller gisper etter luft. Sjelden alvorlige skader her nede.

it fi

Først og fremst er det selvfølgelig gunstig for Arne Johannesen, som får gleden av å fort sette å være stamgjest hos Viggo Johansen. Dernest politiet, som kan syte om at de treng er flere stillinger, og på den måten sikre de jobbene som allerede finnes, Frp, som kan slå politisk mynt på voldsepisoder og kreve mer pengertil politiet, KrF, som kan si “Se, vi har glemt de kristne verdiene”, forsikringsselska pene som selger flere livsforsikringer, lege middelfirmaene som selger flere beroligende piller, VG, TV2 som kan kjøre helt identiske voldsbølge-debatter en gang i året, Natt&Dag, som kan lage festlige guider om juling. Hmm. Tror vi stopper her, før denne uhellige allian sen blir seende altfor skummel ut. Vil jo ikke ha juling, heller. @

I nott&Dogs kjekke tips for å I unngå uold, far potensielle I uoldsutovere:

Hæh?!? Hva sa do?!? Kom hit’a!?! Kom hit’a, så skal vi vise deg vår lille guide til volds-Oslo.

Hjelpe og krøste. Her er det fullstendig mayhem fra torsdag til søndag. Det meste av bygningsmassen i sentrum er regulert til kontor, butikker og slike ting. Uten at vi helt kan sette fingeren på hvordan, bidrar dette til at folk pusher grensene litt lenger her nede. Litt mer drita, litt frekkere, litt voldeli gere. Man føler ikke at man er i noens nabolag, Ingen ligger og sover bak vinduet der oppe. De som drar ned til sentrum reiser til en slags multi-arena hvor det skal slåss og pules til sola står opp. Plo+ Ar /-ri Det er vanskelig å gi en generell voldskarakteristikk av dette området av byen. Rett og slett fordi det er så mye som skjer, og så mange forskjellige mennesker involvert. Grunnregelen er at når man blander mange

forskjellige grupper, skrur opp musikken og tilbyr øl og kebab, da smeller det før eller senere. Garantert. 1 løpet av en kveld kan du observere den samme drita førtiåringen fra Sollihøgda havne i klammeri med servitøren på Fridays, krangle som faen med hurpedama si på Karl Johan, og så bli slått ned av en gjeng asiatiske tolvåringer på tokt. En slags syklus? Turister går stille i dørene. Nordmenn er klart de verste. Sentrum er også scene for de aller fleste dørvaktkonfrontasjoner. Dette er er årsak til flere av skyteepisodene i sentrum. Hissige jævler med mye “stolthet” rotter seg sammen og trekker ned til sentrum for å briske seg. Tett med grunker i lomma, striglet McDonald’s-sveis, beige skinnjakke som er litt for stor og kliss nye Buffalo’s. Dette blir en kjempekveld. Ydmykelsen blir selvfølgelig total nårgjengen, som har delt en hel eau de toilet på vorspiel, nektes adgang. Da blir det leven. Dørvakter har en ubehagelig jobb. Kvadraturen er et kapittel for seg. Alle som henger rundt her etter at mørket har fait på er ute i kriminelt ærend. Drita streitinger på leit etter hyppere er så opplagte voldsofre at du formelig kan se de dårlige øst-europeiske glisene lyse i mørket før det smeller. Igjen, her har kjipinger omtrent fritt spillerom ettersom det ikke finnes et menneske her etter arbeidstid. Ingen naboer som ringer politiet når de hører at Zoran brekker armen på “massøren” sin, før han ogZIatan raner og voldtar henne. Naboskap er et onde man godt kan trenge. R’n’B og Deca-Durabolin setter stemningen på dansegulvet. Huff. Voldsprofil: Ofte brutal. Oftest vel fortjent Tramping på skallen. Gjerne i grupper som tramper i takt. Ondskapen trekker mot sentrumsområdene. Downtown Diablo. AKER BRYGGE Det gamle mekaniske verkstedet på Filipstadkaia er rom for mer ondskap og pure eeeeevil enn du noensinne kunne tro. Dette er helt sant. Området er velbeslått og kan ta seg råd til egenreklame og lystige bannere, men sannheten er at eeeeevil lurer i hjørnet på alle steder unntatt på den karaoka-bula. Det er som i Ghostbusters 2 hvor “the river of slime” renner under New York og gjør alle folka kjipe. Er det noe gammelt industriavfall som ligger under betongen der nede og ulmer? Mulig, mulig. Allikevel er ikke dette noe spesielt farlig sted å vandre rundt. Bråkmakere kan spottes på 30 meters avstand og det er lett å skygge unna. Hvis du vil, da.

Grunerløkka er et populært område for knivstikking. Legevakten er smart plassert helt i bånn av uløkka, så knivstukkede irakere og forslåtte Bl-studenter formelig kan rulle inn i resepsjonen. Det gjør de også. Merkelig. De sløveste menneskene i hele byen, nei, i hele landet bor på Løkka. Ikke noe annet sted kan du stå og se på folk bli ranet, knivstukket, truettil å “kjøpe”, uten det blir mer enn en liten notis i avisen. Kanskje ikke dét engang. Beboere og besøkende lar det gli. De gir faen. De har liksom innsett at det er prisen å betale for til enhvertid å ha luer tilgjengelig? Du kan sitte på café og se den samme fyren som ranet klassekameraten din fra videregående sist helg, smile og si så søtt: Skal du ha hasj?!? Litt eksotisk, det der. Prøv å se for deg et tyvetalls gærninger loppe folk for penger på Solli Plass? Det hadde blitt væpnet utrykning fortere enn du kan si “ostekake på Deli de Luca”. Løkka er bebodd av selvsentrerte drømmere og kunstfitter som dyrker samholdet og alt det pisset der, men fakta er at ingen gir mer faen i hva som skjer i nærmiljøet sitt enn løkkafolket. Konklusjon: Du er trygg, så lenge du er forholdsvis byvant, noenlunde edru og hjemme før klokka elleve. Beboerne seiv slipper lett unna ettersom de slipper å bevege seg på innfartsårene. Det er gjerne folk på østkant-safari, eller en dude på vei for å pule ei lubben berte i Toftes gate som opplever ubehagelighetene. Voldsprofil: Mye knivstikking og slag i nyre-regionen. Kanskje skyldes noe av dette den dårlige kommunikasjonen mellom ransmenn og ransofffer? Burde vi ikke lære oss et par utenlandske gloser kanskje? Er det ikke vår oppgave å sørge for at vi blir forstått når vi blir ranet? Det er jo så flaut å måtte slå over på engelsk. Hands up, liksom. BISLETT Er det noe vold å snakke om her da? Litt fotballfordekt homoknuffing? Turister på feil trikk? Dette er egentlig det mest safe stedet i hele Oslo. Det kan ikke allverdens førsømmeiser innen psykiatrien herpe. Du kan antagelig binge ute, og ingen forstyrrer deg. Bislett er like digg som iskaffe med cappuccinosmak. Voldsprofil: Lav. Her kan du stå på gata, skrike og hoie til villt fremmede uten å risikere liv og lemmer. GRØNLAND Merkelig nok, så er Grønland et forholdsvis trygt sted å ferdes. Halvhipp slackness hos publikum, og knallhard intern selvjustis blant de mafiaconnectede burgersjappene i området, gjør deg til kunde og ikke til ransobjekt. Skjer det noe her nede, er det som oftest vel fortjent, eller et oppgjør internt i kjipe miljøer. Mye gull, dårlig diksjon og dårlig tannstilling er karakteristisk for både ofre og gjerningsmenn. Voldsprofil: Skjult, og godt planlagt. Folk “forsvinner”.

TEKST MARTIN BJØRNERSEN FOTO STIAN ANDERSEN

dre The Champions! En av grunnene til at Natt&Dag liker å skrive om WE, er at vi er suckers for billige ordspill. Blant annet derfor finner du ordet “WE” hele 32 ganger i denne teksten. Kanskje litt i overkant, men venn deg til det først som sist. For du kommer til å høre mye om WE i høst. |BI pa ER som et nyfødt barn. Og da menervi ikke nødvendigvis W W In slimete, rynkete, skrikat eller andpustne. Eller at de har pytteliten tiss. Nei, det vi (og WE) mener er at de er sultne på li vet. At de har laget sin beste skive så langt. At de gleder seg til å dele den med (et garantert sultent) konsertpublikum og det (forhåpentlig vis like sultne). platekjøpende publikum. Bare spør Thomas Felberg. - Vi er som et nyfødt barn. Akrobat. Det var det vi sa. Men nå tar vi ting litt på forskudd her. Det er jo ikke sikkert at du vet hvem Felberg (vokal) er engang. Eller hans trofaste medspillere Krisvaag (trommer), Goshie (bass) og sist men ikke minst Don Dons (gitar og diverse annen elektroakustisk støy). Seiv om du strengt tatt burde vite bed re. De har tross alt vært et av hovedstadens tighteste liveband i et drøyttiår. De har slup pet såvel ignorerte som kritikerroste (noen ganger begge deler) skiver like lenge. De har turnert størsteparten av bakgårds-Europa og studentkro-Norge med imponerende fre kvens. Og i det siste har de stadig oftere figu rert i tabloidpressen, som “festivalens høydepunkt” og “høstens rockehåp” (seiv om vi strengt tatt mistenker et aldri så lite vikarie rende motiv i det faktum at Felbergs patenter te (og muligens aldri så lite Dr. John-inspirerte?) indiansk-hodepryd-korsett og-spandex-konsertmundur i seg seiv er et takknemlig fotoobjekt og et fint blikkfang på ellers dønn kjedelige musikk- og kultursider. Det slår liksom pressebildet av The National Bank.). Kort sagt; stadig flere blir stadig mer enig om at det er WE sin tur nå. Derfor har vi samlet troppene til en prat midt i trafikken på gode gamle nye Kiellands plass, midt i trafik ken mellom øvingslokale, festivaljobb ogtone setting av klassisk svensk stumfilm. For å høre hva de seiv tror. Goshie er litt forsinket, stadige familieforøkninger krever sitt (de som mener at rock’n’roll og et liv som ansvarlig familiefar ikke kan kombineres kan umulig ha sett WE live i sommer). Felberg er som vanlig både pratsom og artikulert, men (Kirkvaag-brø drene, eller Trond-sønnene om du vil) Kris vaag og Don Dons henger jommen ikke langt etter akkurat denne sensommerettermidda gen. En herlig og livsbejaende blanding av stolthet over produkt, trygghet i prestasjon og forventning til resultat? Vi velger ihvertfall fore løpig å la dem snakke som et firehodet troll i denne teksten. Hva tror dere? - Hvis det er noen skive vi har laget som kan nå ut til et større publikum, må det jo være denne. Men vi tror ikke på Julenissen. Vi forventer ikke noen rød løper, egentlig venter vi mer at øksa kvesses nå, etter at vi har fått mye ros en stund. Forhåpentligvis er det en skive som vokser, den sitter ikke så godt med en gang. Det skal heller ikke sitte første gang. (Soloinnspill Felberg:) - For å sitere en hip hop-gruppe faktisk,

nemlig New Kingdom; Paradise Don’t Come Cheapl) - Vi mener det vi driver med, dette er be yond suksess eller ikke. Vi gjør dette her fordi vi ikke har noe valg. Alle som kjøper denne skiva kommer til å få en telefon utpå høstpar ten. Etter den oppringningen kommer de til å glemme alt fra sitt gamle liv, og bli soldiers for WE! Javel? Som i den Schlesinger-filmen med Frank Sinatra, The Manchurian Candidate? -Ja, eller Telephone med Charles Bronson. Hå hå. Alltid en frisk replikk på lager. Det er mye moro med WE. Og mye populærkulturelt referansegods. Fra slacker-hip hop til Grateful Dead-bootlegs (jfr. Øyakonserten noen dager senere, hvor roadien fra en eller annen Win terland-konsert med The Dead ble sitert fra scenen). Fra Klaus Kinski til Charles Bronson (OBS! Lang, lang, laaang digresjon: for et par år siden hadde jeg og en kompis en kombi nert film-og-musikk-klubb på mandager på KillYrEgo. En gang i måneden inviterte vi pre sumptivt flinke folk til å ta med seg en film og en platebag. Når vi spurte Thomas, hadde vi forventet at han skulle ta med seg f.eks. boot legutgaven av den legendariske, uutgitte Rol ling Stones-konsert-og-backstage-filmen Cocksucker Blues og en bunke ørkenrock. Han troppet opp med Werner Herzog/Klaus Kin ski/Intens-Skuling-l-Amazonas-klassikeren Aguirre og noen av mine personlige favorittski ver med (Gammal) Dr. John, samt litt herlig flummig tyskerprog. Det var forøvrig en kata strofal kveld, ingen (absolutt INGEN) møtte opp. Men både filmen og musikken til Tho mas var utmerket. Og vitnet om en langt over gjennomsnittlig sunn og god spennvidde i re feransepunktene). Ja, de er glade i både tull, tøys og retro. Men tenk deg om både to og tre ganger før du kaller dem for et tøyseretro band. Det er mye moro i rock’n’roll, men roc k’n'roll er ikke noen joke for disse fire. Det er blodig, svett og tårefull alvor. Og for å bli tatt på alvor må ethvert godt rockeband pay the dues. Det er mange måter å paye disse duesa på. WE har vært gjennom de fleste. Inkludert akten å i et anfall av ungdommelig dårskap, en regnfull natt at the crossroads, seige sjelen sin til Satiriker-Satan sjøl. Redaktøren vår synes å erindre at dere i en ekstremt tidlig fase av karrieren var husband i U-Natt, U-Direkte, U I Naturen eller noe sånt? Et eller annet med U? - Nei? Men vi var husband på “The Show”, det første TV-prosjektet til OJ. Nå begynner det å bli så lenge siden at det går greit å snak ke om det. Det er jo 12 år siden. Vi ble faktisk politianmeldt etter at vi sagde huet av en pappfigur av Jahn Teigen i helfigur. Jobben vår var å radbrekke eveigreens. “Öppna Land skap” som “Öppen Anstalt” og sånne greier. Vi så først på den jobben som et breakthrough. Til vi innså at de egentlig bare ville ha et ræwa band. “Faen. De vil jo ikke ha et bra band - er vi ikke noe bra allikevel?” Vi end-

te opp med å ødelegge store deler av kosty melagerettil NRK. Og fikk latterlig godt betalt. De hatet oss på kostymelageret. Nok om gamle dager nå. Eller, ikke helt ennå. La oss forsøke en elegant glidende over gang fra fortid til nåtid. Som en lett forsinket markering av tiårsjubileet som plateartister, er WE tilbake der de startet. På sitt eget platesel skap, Nun Music. Debuten In A Field Of Moose (la oss sitere Metal Hammer oktober 1994 : “..es grunget und psychedelikrockt!!”) hadde katalognummer Nun 001. Smugglers er Nun 002. Forhåpentligvis slipper vi å vénte ti nye år på Nun 003. De har til og med relativt seri øse planer om å slippe andre band på selska pet. Band som tror og vet at de har noe som ingen andre har. Men de trenger en melkeku i tillegg. Så alle med dyp røst, skarre-r og me lankoli oppfordres herved til å ta kontakt med Nun. Det skader heller ikke hvis du har jam ma med Thomas Dybdahl en eller annen gang. Hvorfor eget label? Eller: Hvorfor nå? Eller: Hvorfor eget label nå? - Hvorfor skal man gi fra seg noe man har

“Alle som kjøper denne skiva kommer til å få en telefon ut på høstparten. Etter den oppringningen kommer de til å glemme alt fra sitt gamle liv, og bli soldiers for WE!”

svettet over så lenge? Det har vært interesse fra flere labeler. Men man får jo litt dårlig fee ling når sjefen fra et visst norsk selskap ringer for å si at “vi kommer for å se på dere i kveld, men seiv må jeg bli på kontoret for å sparke åtte medarbeidere”. Åkei?! Men hvem skal lik som jobbe med skiva vår da? “Nei, vi har noen polakker." Det er noe som ikke helt ri mer der. Og Led Zeppelin hadde aldri signa med At lantic i dag. Fra selskap til Det Gode Selskap. Oslorock er i skuddet om dagen. Ja, hvis vi skal tro de som forfattet programheftet til årets Øyafesti val er Oslo verdens rockenavle (kort digresjon; hvem er loen?). Og WE er verdens beste band, EVER!! Fullt så sterke meninger har vi sjelden her på huset. Men klart det skjer ting i rockeOslo. Og påfallende mange av de som får det til å skje, er med på Smugglers. Vi nevner i fleng: Anders Møller, Chris Sum mers, Danny Young ... - Altså, grunnen til at Anders, Chris, Danny og så videre er med er jo ikke fordi de er med i Euro, Turbo, Glue og så videre. Det er ikke engang fordi de er venner av oss. Det er fordi de kan levere, fordi de kan løfte det ferdige re sultatet. Og så er det til dels en statement, at det er i Oslo det skjer. Alle prater om Bergen. Men Bergen er en popby, det er i Oslo du finner rock’n’roll, og derfor har vi hentet de tyngste rock’n’roll-soldatene. Men få med at det stort sett bare er krydder, basisen er fort satt 100% WE. Seiv om Tjukken har vært med i en tyngre prosess. Tjukken? Sier jeg Chris Goss, vil du sann synligvis enten utbryte “Jøss!” eller “Hæ?”. For sistnevnte gruppe: begrepet stoner-rock blir (kanskje litt for) ofte brukt om WE. Men al ler først ble det brukt om bandet Kyuss’ stil settende nittitallsproduksjon. Som ble produsert av Chris Goss. I likhet med f.eks. Queens Of The Stone Ages R, og en god del andre plater, av fintfolk som lan Astbury, Sto ne Temple Pilots, Screaming Trees og Mark Lanegan. Og nå altså WE. - Vi måtte kjøpe en ny stol for å få plass til ham. Det var et mangeårig gjensidig ønske om å gjøre noe sammen som endelig fikk ma terialisert seg. Vi har turnert sammen før, og alle vi er jo gamle fans av Masters Of Reality (Gossens eget band, journ. anm.). Det starta egentlig med en mail i august, etter at vi had de sendt over noen låtskisser. Svarmailen starta bare med “Fuck yeah!”. Og i desember satt vi her sammen i Oslo. Han har operert som et slags femtemedlem på Smugglers, og det er helt greit. Når han har såpass gode ide er, og fester dem på tape så bra også, er det ikke akkurat noen grunn til å klage. Dessuten har det vært greit å for første gang hente noen inn utenfra, man får jo et ego etterhvert når man spiller sammen så lenge og innimel lom braker det løs. Omtrent som da Billy Pre ston begynte å spille med Beatles mot slutten, og alle plutselig skjønte at “oj, nå må vi være litt mer høflige mot hverandre. Vi har jo en gjest her.” Og ingen hvilken som helst gjest heller? - Det er litt stas å se for seg Tjukken mut ters alene i bilen sin, midt i ørkenen, med “red sandy eyes” og WE i kassettspilleren. Det er en milepæl og et slag for globaliseringen. One world, one riff. Men tebars te Oslo. Det er så mye vi burde snakket om. Felbergs bigeskjeft som musikk misjonær på Petre. Høstens turné. Den her sens retroproblematikken. Og hvilken ost den

22 NATT&DAG/JULI m

' : ij Éi

fcåll Ifsfc

J&tf' 1 "

I* \

lAASSA

;' A>-v O-

Wgåm' » ;j|L

vhL

-,;;

å&

cnHv

3 ' ^^^^^°0,|,4,L'

fffilfe'

jjlLiu

. .'•y-'-'-. . .

-yVAA l

V,'. '* 1 :

'% iir

yyy

«jtak

.* / -'./•

;' : •'’ ; ;:f:';

’ ‘-.‘.vy y,., y.sy;y •

'--'M

Sil

A-||| 'Igfl/v r

'iVv-lÄll • #F «HKwiBi tw$i At ~ 1 ,. mmåSf> tätmåMSstafaLf*» , / ? UP i gjffir** '-il ”wffir ySfiiw ''«ypg HgfflSF rfJIF æbÉÉÉlF JjK / ?4m. :t^||m; zWm # ,J# \ W ? JBBHMmBmHBMrI -ff§BÉ'f?t . % . , r,j

gjjBBF JWSSf C'7

QjjBK*- Sm i a's." ä "£K: -iiV%; ?! . •'£ 1 ! -y^»”" ''

$.'•'^ttPr^^pImHHv Hr

,% »#1#

läåÉÉw

HK‘»tp 1

?I *«

#.' .JP*

vffiWmm r iv r _#,'

j^fe!.cf- . ’*:itrø»

WsgiMm

®»åfI

1 Na®B

s ,:f

ÆmÆi

mmammm

JsKMm

\fj

JHh

_*$jjjj&*

;S|

Jlllii^1

Mingus en gang sa det: "Let my children hear music”. 2: Til høsten skal WE for første gang besudle småsteder som Vågå, Vadsø og Kirkenes. Det blir reinspikka misjonsvirksomhet, å bringe eksos og støv til Kirkenes. Dessuten har de til og med en ballade på Smugglers, så det forventes tunge busslaster fra Gjøvikområdet til resten av høstens konserter.

Schreiner og Anders Møllers studio Crystal Canyon. Men det stemmer ikke. Det gjelder bare halvparten av dem. Den andre halvpar ten står i kø utenfor WEs hovedkvarter, Don Dons Hangaroundsounds. Så vi dropper ple numsformen og går rett på Da Dons. Hva føler du deg i første rekke som; WE-soldat eller studiotrollmann?

4: Krisvaag foreslår en fet, dryppende Port Salut. Don Dons tenker på en nacho som mangler kjøtt, med bare ost. Litt som Asterix I

\\ a »

\ \

Be/g/a. Utkantsalibiet Goshie går for gamaiost. Den er traust og vellagra. Og ikke minst, lagra under jorda. Thomas vil nok en gang benytte anledningen til å slå et slag for pultosten. The funky side of Norwegian cheese. Puh. Svett nå. Og sliten i notisblokkarmen. Over til siste punkt på dagens program. De som har ork til å følge med på sånt, hevder gjerne at alle rockeband som er noe tess på Østlandet for tiden står i kø utenfor Knut

man må gå tilbake for å kunne gå fremover av og til. Hvis man ikke kjenner historien er man bevisstløs. WE prøver allikevel ikke å være 1974. WE elsker 1974. Men WE lever i 2004, WE er ikke noe museum.

l l 1 *

nye skiva høres ut som. Faktisk snakket vi om alt dette. Men det er begrenset hvor mye plass vi har til rådighet. Kort oppsummering, punktvis: 1: Den samme filosofien gjelder for radio som på plate eller scene. God musikk skal ikke holdes unna folk, den skal ut! Slik at folk i det minste kan få valget mellom søppel og ordentlig musikk. Akkurat som med WE. La de små barna komme til WE. Eller som Charles

3: Nei, det var ikke alle bluesjammene på Woodstock som var like fete. Men WE føler at

IH 1"«9Hk * •-•^sgy^g» i fäSm! VyB $ fj|§| % t|||| \ i§Bj

| i

Jr1 -É?ÆM ®

1—„

|^®8r

Mrj w£m

iMBlMf

., -,

:ÄII '. ,

, , \ l 1 . Ä,a \1 | O^SfÖS$W$N>. —:&&&&*$:' -Sl il I ' •’ '*wwty Ty - • -as® » 2 v > >wvA ' M 2\ % /*> 4t. Ji-* "ffk 1 % 1 -Ji % **f ' *

;i.AiAM.kiififr-

,*,- ‘*

.Jr

“Alle prater om Bergen. Men Bergen er en popby, det er i Oslo du finner rockVroll”

- Det gir meg mye i forhold til WE, å kunne jobbe med så forskjellige artister. Du ser liksom på magasinene som ligger der hvem som er i studio den uka. Er det Kerrang eller KK, Backstreet Girls eller Maria Solheim? Og man er jo litt fornøyd med å kunne ivareta en funksjon som en av altfor få proffe analogstudioer. Jeg tror folk rett og slett er litt lei av gutteromsproduksjoner. Jeg vil mye heller fange inn svetten av en trommeslager og en bassist som spiller sammen der og da, i samme rom. (Innspill Felberg:) - Han er også en av de beste i landet på mikkplassering, få med det!!) - Å flytte rundt på mikrofoner i dagesvis for å få riktig trommelyd kan være jævlig kjedelig der og da, men samtidig er det jævlig digg når det låter bra. Uten at jeg er en ekstremist. Vi bruker jo digital teknologi i miksen. Det er som sagt mange måter å dedikere

livet ditt til “Cosmic Biker Rock'N’Roll” på. Du kan bruke vårkveldene dine til å hive ølflasker på blink bak konsertlokaler i Polen. Du kan ta på deg spandex, korsett og indianerkrone. Og du kan flytte på mikker. Men WE har ikke tenkt å gi seg med det første. Så skulle spå dommene slå til, de om Det Store Gjennom bruddet, hadde det vært en trivelig bonus. Og velfortjent lønn for strevet. Men ikke noe mer enn det. Kanskje litt tidlig å si sånt, men jeg våger meg frempå. På ihvertfall ett plan minner WE litt om det andre store brødrebaserte rockebandet her i byen, nemlig Back street Girls. De kommer faenmeg aldri til å gi seg. Derfor fortjener de din respekt. Uansett hva du ellers måtte mene om dem. Eller hva en eller annen journalistgjøk måtte mene om dem. 0 We slipper plata Smugglers 13. september NATT&DAG / JULI 23

B H H

® S B IsßiS nj| gin ““ iffSiSi IB _JL ZHZ _ B 1 B HL JBL BL I _

Hvor mye moro kan man ha i løpet av 48 timer? Ide neste ti nummerne skal vi i samarbeid med våre svenske og finske venner i Nöjesguiden ta deg med til de råeste storbyene i verden. Du vet like godt som oss at vi vet alt om Oslo. Det er på tide å utvide horisonten litt.

TEKST OG FOTOCARL REINHOLDTZON BELFRAGE

New York, Paris, London og alle andre jålebyer kan like gjeme få strømbrudd og skamme seg. Natt&Dags svar på Hunter S. Thompson, eller Ari Behn om du vil, har gjort Moskva. som har tenkt på å dra til Moskva: Ikke DETTE REISETIPS deg fortell ER omMITT det tilENESTE noen. Si istedenfortil at du skal besøke fjerne slektninger i Basel. Det å forhåndsannonsere at man skal til Moskva er det samme som å si at du har tenkt å blåse av deg hodet med hagle. Russerfrykten er til å ta og føle på, den spirer og gror, og den lever i beste velgående. Det tar nemlig ikke mange sekundene før det lekker ut at enda en ung sjel skal forderves i verdens største kefirkartong, Moskva. Moren min vil ringe sikkerhetspolitiet og låne livvakter fra ferierende ministre. En paranoid jente jeg treffer på byen er hellig overbevist om at jeg vil bli kidnappet og så druknet i rødbetsuppe. En fyr fra Sveriges Television ber meg ta med 14 lommebøker, hvorav tre skal ivelges og oppbevares i magesekken. -Alle jenter er prostituerte og alle biler er drosjer. Ja, hadde jeg i det minste vært -Alle er terrorister og mafia. Spennende.

ET STED OVER ØSTERSJØEN, DEN 15. JULI Jeg er litt skuffet over reisebyrået som ikke un ner meg å reise med Aeroflot, å få se ned på en propell til den stopper og nyte spennende selvmordsromantikk. I stedet flyr vi med luftas soss, det internasjonale flyselskapet Scandinavian Airlines. Vi utjevner den nordiske trygghe-

landet. Eller i et kubistisk maleri av Picasso, skisset i svart-hvitt.

hilser oss velkommen; “Sorry, but you have to live with your room mate.” En annen hotelldame blander seg inn. - Vil dere ha et røykfritt rom? Gjerne det. Alene går vi opp på rommet. Etter få mi nutter utløses sprinkelanlegget. Vi bytter rom og utveksler olme blikk med personalet. Vi ber stuepiken om ikke å forstyrre oss, samt om å legge igjen et lager med rene puter, håndklær, laken, shampoflasker, såper og mintpastiller. Vi gir henne hundre dollar. Det er siste gangen vi ser henne. Ikke engang da

Skandinavia, 1 3 juli 2004 Halloen, Sasha. Når får jeg møte Tatu? Joda, jeg vet at Juiia er gravid, det er ikke min feil, men jeg har også veldig sansen for Lena. Jeg ankommer torsdag kl. 15:00, russisk tid. Ringer deg da. Hotellets sjåfør henter Seth, Erik og meg på Lego-flypiassen og vi beveger oss mot bilen. Halweis legger han pekefingeren for munnen, ber oss stanse, og går seiv for å hente bilen. Akkurat som om vi var med i en roman av

Mj Hfåi HELn

ten med enorme mengder miniatyrflasker med Chardonnay. Men så kommer de. Drømmene. Moskva er

pllll

- Stjeler noen mobilen din, så ring meg med en gang. Jeg sender en melding. Hvilken dramatikk. Og jeg som bare hadde

fult av skrelte agurker, vodka, terrorister og russiske Morten Harket-dukker som bare blir flere, jo flere av dem du åpner. Og det blir enda mer ondskapsfullt mot slutten av drøm-

HnSlL.*

planlagt å kline med Tatu.* I løpet av reisen vil jeg bruke 1 time og 37 minutter samtaletid på Tatus managere, Sas-

mesyklusen; noen leder allsang på kyrillisk i Gorkijparken. Det er redselsfullt. En liten gutt i sete 2D vekker meg med en

ha og Ivan. Pa kort tid har jeg kommet dithon at jeg står Sasha og Ivan veldig nær. For nært, om du spør Sasha. Men jeg er ikke interessert i Sasha. Jeg er kun interessert i den lesbiske tenåringsduoen Tatu. Jeg må ligge med Tatu. Må ligge med Tatu. Den ene av jentene i den

liten plastikkleke han kjører inn i ribbeina på meg. - Du lukter rart, skriker han til sin frikirkelige mors store begeistring. - Det er brennevin. Djevelens verktøy, hvisker jeg i øret hans mens jeg bøyer meg frem-

lesbiske duoen er blitt gravid. Jeg håper det blir en jente. Men tro meg når jeg sieratjeg er et komplekst menneske. Jeg er også veldig tiltrukket av eldre damer. Moder Teresa for ek-

over og viser ved hjelp av tegnspråk hva jeg kan gjøre med jyplingen og familien hans Moskvas største flyplass. Sjeremetjevo 2. Det er som å lande i et Tintin-hefte. Tintin i U-

ii i

* = Joda, vi vet at den smått pedofiltilvente russiske eurotechnoduoen staver navnet sitt t.A.T.u. Men det ser ærlig talt for j

ævlig ut. Derfor skriver vi Tatu.

24 NATT&DAG/SEPTEMBER

så heldig.

Vi gled gradvis fra hverandre. sempel, digget jeg.med Menmine vi varreisekamerater, som ild og vann. Følgelig tar jeg Seth og Erik, og jeg pryder Stone Island-jakka mi med gamle kommunistsymboler og gjer ner, ikke ulikt et avantgardistisk juletre, i håp om å få respekt og for ikke å legge meg ut med en politisk ideologi. Legger en ekstra Pa nodil i toalettveska. Jeg ringer far min og får han til å love at hvis det skulle skje noe med meg i Russland så skal det etterforskes som et mord. Selv om det skulle se ut som en ulykke. Moskva, here I come.

John Le Carré. Vi kjører avsted mot city. I løpet av kjøreturen sier sjåføren kun tre ord: music, smoke og Dynamo Moskva. Vi kjører forbi en forstad med IKEA. Vi tar inn på Novotel Centre, et fint hotell der personalet snakker engelsk om man ber pent. Vi viser dem pass, visum, kredittkort og papirer før vi får elektroniske hoteilromnøkler. En smilende russisk kvinne

f|| .f**;.

Æm JM JH

Ns 1|R-v" jy* '

%. **

"JSlR

!|é

«mm

-Æm ** lÉpl

' j ‘

J""***^^

k <JSi i ®C-I»•’•

jBjpiy

giI

;. Hk |M fi

m§ff*l

ma kommer til å jage oss med øks på grunn

«i

£&£-

iUy

av nevnte rubel. Bb» Vi drar snart ned mot den hippe møteplassen Dunkin Donuts. Metroen er som en blanding av Metropolissettet, glass og Albert Speer. Det er en vakker Fritz Lang-verden - vakker, om enn noe hard og brutal. Krystallkroner og marmor blandes med tiggere, politi og studenter. Det vil være å underdrive a si at det er van-

—'^- ^^ ^'Æi

yÉ|HkB

fej^l *

»$ JH f Itifl

skelig å navigere seg fram med det kyrilliske

• ;Ä:^:

Seth neste dag er nær ved å drukne i vaskevannsfatet og tror at toalettbørsten er en hoggorm banker hun på. Det føles litt uvant at hun ikke er der, men det går over. Vi henger opp en Jon Fosse-plakat, knekker en Stolichnaya Cristal og kjenner oss alierede hjemme i byen som har fostret verdens hardeste poeter og ishockeyspillere.

WÆ 1.

- Jaaa, kanskje, vi skal en liten tur i studio i morgen klokka fem. Perfekt, jeg dukker opp jeg. Jeg tror det kan bli kjekt for alle involverte. - Hmmm, ring meg igjen i morgen klokka tolv. Vi begynner vår første dag i byen med å ete oss mette på den russiske fastfoodkjeden McDonald’s. Ikke en kjeft snakker engelsk, men det eneste vi fra Vesten trenger i Moskva er en pekefinger og en god porsjon tålmodighet. Dette gir deg for eksempel to Quarter Pounders og Coca-Cola hurtigere enn en restaurantassistent vasker dassen på McDonalds Majorstua. Det finnes ingen av de mye omtalte hamburgerkøene i Moskva. Vi kjøper importert øl på det luksuriILJ øse snarkjøpet Jelizejevs, kriter 1 rubel og fyker opp til hotellrommet igjen. Vi vorser med Adam Ant og Heineken. Vi gratulerer oss seiv med det smarte trekket det var å veksle rubel hjemme da denne har en meget egosentrisk kurs i Moskva. Det eneste uromomentet for våre Heineken dyn kede hjerner tanken på at den russiske kassada-

Skandinavia, 14 juli 2004 Ringer Sasha igjen. Først svarer en kar som høres full ut. Nei, jeg vil ikke snakke med deg, jeg vil snakke med Tatu, Ivan eller Sasha. Han svarer et eller annet som er komplett uforståelig og legger på. Jeg prøver igjen, denne gang med korrekte sifre. - HallO!' Hei, det er Carl igjen. Når får jeg treffe Tatu? - Vi har bestemt at det ikke skal gjøres noen intevjuer, nå som Julia er gravid. Ok, men jeg vil egentlig bare se på dem. - Unnskyld? Ja, altså, jeg trenger bare å møte dem kjapt og snakke litt om Moskva. Det skal ikke handle om Tatu. Kan ikke du gi meg... fem minutter?

alfabetet i Metroen, men på mystisk vis fant vi veien ut i det russiske lyset igjen. Alle barna drikker øl i parkene og alle jentene ser ut som en blanding av The Nanny og

1|||I||

Kirsti Sparboe. Mange tror at Moskva har nærmet seg Vesten. Jeg vet ikke helt. Det er fremdeles mye østblokk. Eller så har alle innbyggerne, 17 millioner er det av dem, bestemt seg for å drive ap med oss og kledd seg ut som nyrike tanter med mangelfull smak. Sjarmerende, men ingen vet ennå hvordan

MHg||||i|

man skal benytte seg av de nyåpnede | butikkene pä Moskvas Rodeo Drive, Tverskaja ulitsa, uten å ende opp som vrengte spøkelser. 1PB Men i dag er vi mer interessert i litt herlig Big /.e/xwsÅy-bowling ved Den Røde Plass. Fantastisk moro. Seth og jeg har skaffet oss trendkorrekte Spetznaz-frisyrer og pikene i bowlinghallen går fullstendig av skaftet. De tror vi tilhører et russisk spesialforbund. Den seksuelle attraksjonen vedvarer helt til Seth mæler ei kule tvers over hallen og blir nødt til å fornedre seg foran en turistfamilie fra Kiev. Vi leverer inn skoene, kula, kjeglene og håndleddsbeskytterne og skynder oss ut til de tusen små turistfellene og til telt som selger øl for 40 rubler. God bless, Moskva. Raskt entrer vi Shangri-La, et kasino som krever at vi betaler 200 dollar i cover. Et beløp vi i og for seg kan spille for. For beløpet får vi også underholdning fra russiske musikkstjerner som ville ha fått Vidar Lønn-Arnesen til å svette griseblod. Vi er snart oppe i 1700 dollar og noen japanere stirrer på sjetongene våre. Vi ligger i pluss helt til den russiske Heinekendamas förbannelse begynner å merkes på kasinoet. Vi taper rubbel og bit til tonene av russisk coverdisco: “you're wearing Gucci, you're rich bla bla bla."

gg! Ira||psr ' jfei

2 $r&gs* -**'! * £

(1J

10 9

«L

6 Rsr

jFT

Sf w» r* SSffi?

: m

y »><#**

tSSS5» ~5g

jJr

*rX

METRO

mt tø

tø

METRO |

3MMK

*** .ÄS

4 sss sessa

§L

i I \ i

p||l If "fiff io f jCfc. 1 ‘ liijl ji*m £L»2« • .'•Sss? •iSS**-’**' wvvsww-fw

dESS* ""

AltowiiiMiuv %

*"*£& i **•»*• SM)w: ,.1

"-r 2 Ä 9®*****

rørf»*: vl-T

‘“u

,J££l >"&**#

spT'’

i “ ti 11

WKt-.. a»yr-

SSIhmi «wKSC?* «fccV-U,.

ttenXTtttf?* ' gk w

"'IS# ''

*<-!>** iivettin.. M

***«*»»•»*«!£ *WttASW»« yv.?ftav*ag «w ££

' 'Ufeawat* •nasa* tø JU»

-"OL

j§s§

mss

nmm -5K.

i»

j t&-tøt!iiiw.iiti sw>>» »Crwwjyjrf** 4'?«r^r&iCr."!^'.T<>.'W«llW YV&iKX&Ké''.':#* '».>.’> '•'-.»< -.«{rfv r?$9K".'.i#:?»rø

%fpgp

1 jf®

m.'.

, rf

. H

4=^

HNHHN

Vli s, % . 4

r™ i 'SffiS* «£?•

•

K :~%i

På vei hjem til hotellet samler vi inn en rubel, betaler Heinekendama. 1 vanvare setter vi fyr på Fosse-plakaten og så bruker vi krystallvodkaen som Perrier. Etter et Dar minutter er vi ikke leneer an-

en svikter, en drosjesjåfør ser ut som Agaton 3av np han har sn 1 ada wm fnnasrnr pn

spente. Alt blir veldig mykt, langsomt og

jernsnegle. Vi stikker til ham hundre rubler,

CJ varmt. Vi trenger mat og vann. Vi sprader ned mot Gamle Arbat, et turiststrøk med kitsche resturanter. Fint hvis man Kl] bare er ute etter en rolig øl. Best er San Marco, midtveis i gata. Servicen er uforskammet bra i Moskva, arbeidskraften koster ingenting og det henger ti-

|[i]

peker mot sentrum og gir ham en liten lapp med navnet Café Pushkin. Kjør aldri i drosjer som har mer enn én ‘sjåfør". Du blir ikke voldtatt, men du blir garantert lettet for et par dollar. Moskva er voldsomt, biler kjører rett inn i natklubbinnganger, restaurantene har bevæpnede vakter og vå-

femten kelnere rundt deg som er villige til å ofre livet sitt for at du skal få drikke russisk øl. Men vær varsom, det finnes ingen strenge øllover i Russland. En øl kan inneholde alt fra 3 J ter to øl er både kat og åndsfraværende. EJ Vi drar ned mot Boshka og spiser oss opp på piroger, hjemmebakt brød, kylling og kalkun (kalkunen står ikke på menyen, men spør etter den likevel). Til og med den grillede laksen er magisk. Det smaker så godt at man nekter å tro det er genuin russisk mat. Vi eter helt til t-skjortene våre krymper ned til XS og vi orker ikke forlate stedet før vår lille armada av kelnere heller i oss en god del standardvodka. Beruselsen tiltar og virkelighetsoppfatning-

penskap på utestedene er like vanlig som hattehyller. Alle har våpen, skyter og har seg, men oppfører du deg normalt er Moskva en chill by. Det sørgelige er bare at politiet er såpass -V.V. w

«<(55

for a fralure vesthge turister dollar ved stadig å finne opp nye og fantasifulle kriminelle handlinger. Som for eksempel at du har stumpet røyken på gata, spyttet på en katt, drept et ekorn eller landet med fly på Den Røde Plass, Det pleier å bli ti dollar i bot. Men historiene om russiske politifolk er høyst overdrevne. Under mitt opphold blir jeg kun møtt av store politi-smil. Men så er jeg jo usedvanlig veloppdragen da. Café Pushkin. Så sivilisert at du tror RussNATT&DAG / SEPTEMBER 25

*f ’

<r\ i

JfV

l|g|i Jj

Måm w

WK ,3p| itm.l'

/«iI «s 'ilp

I S p

jMiÉ

'"?

-.'f

land er Sveits. En milliardær har bladd opp hundre millioner for at stedet skal se ut som et adelsgods fra Evelyn Waugh-bøker. Stedet er tjokka fullt av mennesker som le ser tykke bøker og som med misunnelse i blikket tenker på boboene i Brooklyn. En jævel røyker pipe. Erik spør om han ikke kan fyre opp et par piper til. Å røyke pipe må være det mest egositiske av alt. Med mindre du heter kaptein Haddock og har et eget slott. Vi inntar kaviar for hundrevis av dollar og shotter vodka. Fortsatt denne satans vodkaen. Sasha, det er Karl. Alt vel? - Jada, jada. Det ser ikke så lyst ut angå ende møtet ditt med Tatu. Jaså, det var ikke noe koselig å høre. Hva er problemet, tror du? -Julia er jo gravid. Fortsatt? Vel, hva med et kjapt telefoninterv ju da? Som du skjønner; jeg er besatt av grup pa. - Du kødder nå? Nei. -Ja, vi kan kanskje få til noe i morgen da. La meg gjette, jeg skal ringe deg igjen? Vi har avtalt møte med Moskvas it-boy Christian Jareborg på nattklubben Night Flight, et steinkast fra Café Pushkin. Vi UJ skal bli veldig gode venner, Christian og jegNight Flight er en strålende nattklubb med fest og dans. Med et fantastisk personale som gjør alt for at du skal trives. Hvis jeg mister passet mitt, blir kidnappet av lokale myndig heter eller får problemer med kulturrevolu sjon, ja, da går jeg og snakker med mine brødre på den svenske ambassaden Night Flight. Vi møter også amerikaneren Hank, som for å være på den sikre markedsøkonomiske si den driver med både olje og gass. Han og Seth leker umiddelbart Cristal-per-kvadratcentime ter i baren og tyller i seg champagneglass et ter champagneglass. Etter fem minutter er jeg så dårlig at jeg vurderer å rulle meg inn i en crepe og spy opp fyllet. Noen kollegaer av Hank har slått seg nedog nye vodka-flasker er på vei, med små sitron skiver som eneste tegn på vitaminer, helse og velbehag. Vi går en tur til Pyramid, et sted der IQ man via merkelige technolys kysser på futuristiske toaletter, et space-sted med lyssa bler og stjernehimmel på veggene. Hit kom mer registrerte diplomatbiler for å lande på øl og kjemi. Billig og sentralt. Moskva er en spaghetti-western på LSD. Bestikk, tut og kjør rett i armen. Byen er allere de etter et par timer i ferd med å trykke meg ned på bunnen av Volga. Millionærene kan gjøre som de vil. Kjøpe fotballag, feste, kjøpe hele politidistrikt og på den måten få sin egen radiobil med blålys de kan børne ned Tverskaja i 180 mens den ekte snuten tømmer lommene til turister fra Indo kina i 20 km/t. Forutsatt at de ikke blander seg opp i stats politikken, da havner de fort i Sibir. Moskva er mer kapitalistisk enn Texas. 26 NATT&DAG / SEPTEMBER

H 4 JBtL IjjSffH Ifllrj

Russland har installert et beinhardt kapitalis tisk program og fått på en omstart. Fordeler? Har du spenn kan du lage deg din egen Peter Den Store-verden. Ulemper? Er du fattig er du totalt, absolutt og definitivt død. Kontrastene i Moskva er enorme. Byen ligger stadig på gren sen mellom kaos og fest, rikdom og fattigdom, progresjon og sterke tradisjoner. Her ligger spenningen jeg aldri har kjent i byer som New York, Paris, London, Monaco eller Betlehem. Moskva er Skjønnheten og Udyret med en av skjediget Disney-produsent. Vi fester som om det var siste dag på den ne jord. Blir tilbudt ting som blir skylt ned med andre rene ting som igjen helst burde ha vært blandet ut med jordbærsaft. Vi går videre til Poison, et vorspielsted med Margaritas til 300 rubler og høy sjekkefaktor. Det hele er på vei til helvete når en jente tar tak i meg og tvinger meg til å lytte da hun på gebrokken engelsk forteller at hun kommer til å bli en fantastisk kone. Jeg prøver å flykte og returnere til selskapet der Seth forklarer noen russere hvordan man lager lakris-shots i oppvaskmaskinen. — Skal du gå?! skriker hun og spytter. Eh, ja, du er hyggelig du, men jeg har ting å gjøre i... Nicaragua. Milliardæren Hank har kjøpt trafikkpolitiske fordeler for gasspengene sine og har selvfølge lig et eget blålys som han fester på Mercede sen sin. Vi kjører i 180 på Tverskaja. Jeg ser et lys i en tunnel, ser dukker og vodkaglass, er overbevist om at jeg skal forulykke i en alko holrelatert katastrofe. Hank roer meg ned ved å sammenligne sin egen Mercedes på seks tonn med en Lada på tre hekto. En ligning som kan appliseres på alt i Moskva. Bak oss kjører et kobbel med Lexuser og storbyjeeper. Hanks blålys leder oss gjennom natten som Moses i ørkenen. For øyeblikket er han en mo derne Jesus på et luksusesel. Vi starter et natt orienteringsløp fra helvete gjennom klubber som Papa JohrTs, Gogol, Che, Propaganda, Hungry Duck, Kult, Leto, First, Jet Set, Metelitsa og Cabaré. En veldig, veldig, veldig medisinert og sjuk feber ferd gjennom Moskvanatten. Propaganda er en digg hiphop-klubb der vi med vår hvite Morrissey-aktige rumpevrikking straks blir lokale kjendiser. Piker som er penere enn oss vil ha telefon numrene våre. Vi forklarer hvordan man slår 0047 samtidig som typene deres, i latterlige hiphop-klær, prøver å late som ingenting. Kults fasjonable DJs spiller The Smiths, Au dio Bullys, Radio 4, Rapture og Le Tigre og Hank okkuperer allerede reserverte bord ved hjelp av dollarsedler. Russisk champagne smaker noe surt etter flere kanner med vodka, men det er i bunn og grunn det eneste som passer på russisk indieklubb der hele gjengen har Harry Potter-briller. På Leto står det en liten peker på sju år og klager på Seths Miu Miu-habitt og vi repliserer med at Miu Miu-habitten sikkert ikke er så glad i han heller, kjører en dollarseddel inn i den lille neven hans og havner i et sirkustelt med dansegulv i midten. En strålende liten klubb. Utenfor: Porscher, Mercedeser, Lexuser, Aston Martins, Diablos og Maseratier nesten helt ned til Kreml. Leto er den hotteste klub ben i Moskva akkurat nå. Hungry Duck, en liten artig klubb med masse turister som gjør ubeskrivelige ting med jenter som mangler fast veiledning her i livet. First er en eliteklubb populær blant gang stere som synes Gudfaren sorterer under ko medie. Utenfor står pansrede Hummers og private vaktselskaper som kun slipper forbi toppmodeller. Hvis du drømmer om å ligge med en mo dellberte som siden dumper deg, gjør deg de primert og paranoid, dg du har et par høvdinger å svi av, ja, da skal du flytte inn på Metelitsa. Cabaré var ikke spesielt bra, men om du vil leie en bås med eksotiske dansere til deg seiv

og din familie så har du sjansen her. Natten har blitt morgen. Klokka er seks. Vi dra tilbake og fester og danser på Night Flight. Kroker opp igjen med en kompis som sovna på Letos dansegulv. Barry, en kollega av Hank, bestiller 52 stk. B-52s og vi blander Nico og Morrissey med “American Pie” og John Denver. Hank lærer meg teksten til “American Pie” og jeg lærer ham noen linjer fra “Wonderful Woman” og “Lost". Etterpå snakker vi om isbjørner. Jeg har vært på San Diego Zoo. - Jeg liker ikke dyrehager, sier Hank. Jaså, hvorfor ikke? - Det er kjipt hvordan de låser inn isbjørner på så små områder. Har du vært på zoo her i Moskva? Nei, men jeg har sett Lenins mausoleum. - Ja, zoos er kjipe. Plutselig, da Hank og jeg står og sutter på hver vår Stolli Bolli, bråbremser en forlenget BMW 750 utenfor. Gjennom panoramavinduene ser vi to kamuflasjekledde kjemper med høye støvler og mini-Uzis hengende som små Fendi-vesker ved siden av. En mann, hvis navn for dere må forbli hemmelig, vi kan kalle ham Raskolnikov, stiger ut av bilen og går inn på Night Flight. Han gir personalet noen 100-dollarsedler og går mot et bord. Han bestiller mat og sprit for 5000 dollar og er borte etter en halvtime. Han viser seg å være Russlands rikeste mann. På bordet finnes det noen uåpnede champagneflasker og noen hekto kaviar og gåselever som fungerer som en type tips. Et

piller. På toalettet dropper noen E og pisser gult over hele veggen. Litt vel gay for min smak, men våre store biler med blinkende lyk ter er aldri langt unna og vi suser kjapt videre til Discrete Charma of the Bourgeoisie. Navnet er meget ironisk da det her dreier seg om billig pasta på dagen og arbeiderklasseslyner som leter etter menn med mobilabonnement på natta. A Priori er som en andresortering for gamle modeller. Samtlige fester som om de ikke skulle opp og jogge morgenen etter. Jeg har nå gått inn i enda en tåke, har mis tet alle styringantenner og prøver bare å føle meg frem. Jeg “føler” jentene på feil måte og gir altfor lite “gaver”. To vakter kommer mot meg. Jeg strekker på meg, kniper sammen øynene og snakker i det mest truende tonefallet jeg kan. Men jeg kommer på at jeg er fullstendig vræka, bryter sammen, og ler som en sinnslidende. Det blir ikke mer diskotek på unge herr Reinholdtzon Belfrage. Vi blir pælma ut på gata og kjenner, tross all bedøvelse, en tydelig følelse av ydmykelse og vi går hjem over til hotellet. Moskva, 16. juli 2004 - Hallo? Hei Sasha, Carl her. Jeg har nettopp hatt en fæl drøm der uidentifiserte personer med pi stol er etter meg, det smeller noe helt jævlig, en flammestråle treffer meg og ribbein sprek ker. Jeg har gått inn i en slags episk medita sjon på abstrakthet. Har etter tungt Stoli-misbruk pådratt meg en psykosomatisk

“Alle barna drikker øl i parkene og alle jentene ser ut som en blanding av The Nanny og Kirsti Sparboe. Mange tror at loskva har nærmet seg Vesten. Jeg vet ikke helt.”

brennende ønske om å teste russisk kaviar som snus griper meg og jeg trykker noen rognkorn opp i overleppa når ingen ser meg. Jeg skyller dem fort bort med magesaft som presses gjennom kroppen min som en anatomisk beskyttelsesrefleks. Jeg etterlater meg en pin som jeg har fått i bursdagsgave av Gunnar Heiberg. Som min del av tipsen. Klokken er åtte. Vi samler sammen det som er igjen av kroppene våre og går på russiske after-parties. A priori, Mix, MosUy£|i| kva-Roma, Discrete Charma of the Bourgeoisie og Phlegmatic Dog forbrukes med en narkomans målbevissthet.

menneskeforakt av en sjelden sett Woody Al len-art, og nå dreier min Gogol-hverdag seg om russisk formiddags-TV og bittesmå piroger. Det jeg prøver å si er at vi må avlyse alt. - Eh, ok. Frokost. Vi er i kjemisk dårlig form denne morgenen. Vodkaen er mild og fin nattestider, men hugger deg i sjela ved frokosttider. Vi går direkte fra A Priori - der iBook’en min ble igjen for å ligge med en iMac, jeg kan ikke huske hvor den er - till hotellfrokosten i andreetasje. - Der er famililen fra Kiev. Seth, hils på fa milien fra Kiev! På de store hotellene er frokosten akkurat

Våre venner på Night Flight anbefaler også Garage og DJ’en deres tar med seg noen skiver og følger oss dit. Tempoet er fortsatt sinnssykt høyt og når Hank finner ut at Seth fyller 29 år bestiller han tvert 29 Coronas og like mange ostekaker. Alle nattklubber og barer i Moskva, hvor tarvelige de enn er, har konditordisker med kaker, sandwicher, bakst, og all mulig dritt. Bedårende egentlig, og jeg propper i meg noe som kan minne om en grisete vannbakkels, og sender avgårde en sms om autonomidebatten til Bendik Wold. Jeg spør om jeg får kline med en dame fra Sibir, men hun svarer at hun ikke er full nok og jeg forstår henne godt. Dømmekraften svekkes av alkohol og vodka har i fornuftige doser samme effekt som beruselse. På Mix snør det i juli. Og det regner pastell-

som på et hvilket som helst annet storhotell i Europa. Tropiske juicer, bacon, pølser, egg, yoghurt, bønner. Russerne har dog lagt til en knips i hvetemel. Jeg legger den på tunga og dermed er jeg surrete frem til fire på ettermid dagen. Kaffen her er også dritsterk. Overalt, Hele tiden. Vi går opp mot rom 819. Seth er fortsatt såpass full at han prøver å sjekke inn på sko pussemaskinen. Han banker på den dingsen som er rund, myk og som gir ekstra glans til loafersene dine og brøler at vi må slippe ham inn. Erik og jeg går inn den ekte skopussermaskinen og setter vekkerklokka på 16:00, da har nok Seth kommet tilbake til planeten Tellus og vi plasserer klokka rett ved øret til fyren, Vi lytter til Nancy Sinatra, sovner og drømmer om Bo Derek. Vi har en lang dag foran oss. Vi

•*

indieskiver for 60 rubler og kjenner at en bølge av tiIfredsstiIlelse som skyller over oss. - Du, de har Beta Band på bånd. Fett. Seth, har du hørt at de har Beta Band på bånd? - Har de Beta Band på bånd? Hva koster Beta Band på bånd? Vet ikke. Erik, hva koster Beta Band på bånd? - Beta Band på band koster 40 rubler. Vi kjøper Beta Band på bånd og går derfrå. Vi er sultne og tar for oss hele menyen på PH Sirena, hummer, østers, krabbe og La M Tour har blitt flydd inn fra Europa og tilberedes av italienske mesterkokker. Vi sprenger budsjettet allerede på forretten og lurer på hvordan vi skal komme oss til flyplassen neste dag. Sykkel? Andre bra restauranter er Det sentrale for-

jeg må unnskylde meg for å tenne meg en si gårett. Hun synes jeg er fryktelig arrogant, men egentlig er jeg bare fryktelig avhengig. Hun sier at hun vil få slutt på kvinneundertryk kelsen. Jeg minner henne på edderkopphun nen som biter hodet av hannen etter parringsakten. Er ikke det noe å fokusere på? Hun sier at jeg er full av forakt og fordommer, men jeg har faktisk en Malcolm X-cap hjem me. Og endelig, etter fire timer er jeg der. Hjemme. I sikker forvaring. Kroppen min blir så oppskjørtet at den kaster opp blod på toalettet. Men jeg smiler fortsatt, glad for å være hjemme. Ser på klokka. Et par timer igjen til deadline. Så, så. Henter frem smertestillende og mutterns Evian-forråd. Slår på datamaski nen. “Dette er mitt eneste reisetips til deg som har tenkt å dra til Moskva: Ikke fortell det til

fatterhuset, indiske Tandoor, italienske Mario, japanske Yakitoriya, russiske Shinok, svenske Scandina via, tibetanske Tibet Kitchen, uzbekiske Belo je Solntse Pustjni, russiske Grand Opera, Russkoje Bistro og Night Flight.

noen." En strålende innledning. Jeg feirer med en Panodil. @

HELGEN ER OVER. skal fly med luftballong. Luftballongarrangementet ligger utenfor byen. Vi kjører taxi og går deretter over ei svær mark. Her er det en god del fugl. Vi prøver å konfrontere noen russiske gjess, sier at vi kommer som venner, men de skjønner ingenting. Luftballongen letter fra bakken og Erik, Seth, jeg og en gal russer med kniv i beltet og et avsindig smil samt en fører trosser all sunn fornuft og beveger oss mot himmelen ien fletta skittentøyskurv. Noen hundre meter over bakken kommer jeg på at jeg har høydeskrekk. Livredd i en luftballong sammen med en psykopatisk knivmorder. Jackpot for en nevrotiker. Jeg spyr sporenstreks over Kreml. Men vi rekker også å se de stalinist-gotiske skyskraperne “Syv Søstre”.

et Francis Bacon-maleri. Vi bestemmer oss for å bli normale og å gjøre sånne ting som alle andre liker å gjøre. Vi går på russisk kino. Shrek 2. Erik og Seth sovner etter 20 minutter med tegnet barnevold. Jeg har dermed ingen å analysere og diskutere filmen med og hen vender meg derfor til min storvokste russiske nabo. Jeg får ikke noe svar. Jeg forsøker igjen, litt høyere denne gangen: HVOR ER YODA?! Det finnes et par fine kinoer hvis man sy WWW nes Moskva er rart: KunstkinoUhhI en, Det Amerikanske Kultursenteret, Illusion, Luxor, Dome Teater. Filmen er ferdig og vi går hjem. Vi møter noen kristne fundamentalister utenfor hotellet. - Har dere funnet Jesus ennå, gutter? Nei, vi visste ikke at han var försvunnet. Vi bestemmer oss for å se etter fete

Overraskende nok overlever vi og er snart trygt tilbake i sentrum av Moskva. Verden er opp ned. Vi er fortsatt veldig berusede og påvirket av gårsdagens sjukdom. Alt ser ut som

•*

OBi skiver. Vi finner et par platesjapper, PH Moskvas Bokhus og Transylvania 65000, som tydeligvis er bra i russisk målestokk. Vi finner en seksjon der de selger

Vi får et gjensyn med vår hjemlige flyplass. I løpet av vår 30 sekunder lange dialog må jeg hjelpe en liten svarthåra feminist med den korrekte uttalen av Kate Millet fire ganger, og

f——————————— — — — — — — — — — — i

; Adresseliste

1. Novotel Centre, Novoslobodskaya 23 2. Jelizejeves, Tverskaja ul. 14 3. Dunkin Donuts, Mjasnitskaja ul. "24 4. Moskvas Rodeo Drive, Tverskaja ul. 5. Bowling, I metrostasjonen Pusjkinskaja 6. Shangri-la, Pusjkin | Square 27. Gamle Arbat, Arbat ul. 8. San Marco, Arbat ul. 25 9. Boshka, 1905 ul. goda 2 10. Cafe Pushkin, Tverskoi bulvar 26A 11. Night Flight, Tverskaya ul. 17 12. Pyramid, Tverskaya 18A 13. Papa John's, I Myasnitskaya ul. 22 14. Gogol, Stoleshnikov per. 11 15. Che, Nikolskaya per. 11 16. Propaganda, Bolshoi Zlatoustinsky per. 7 17. Hungry Duck, Pushechnaya ul. 9 18. Kult, Yauskaya ul. 5 19. Leto, Yauskaya 1/15 20. First, Sofiiskaya Nab. 34 21. Jet Set, Malaya Ordynka ul. 37 22. Metelitsa, Novy Arbat 21 23. Cabaré, | Stratsnoi Bulvar 8A 24. A priori, Bolshaya Molchanovka 12/1 25. Garage, Tverskaya ul. 15/2 26. Mix, Petrovka ul. 15/2 27. Moskva-Roma, Stoleshnikov per. 12 28. Discrete charma of the borgeouise, B. LubyanI ka 24 29. Phlegmatic Dog Garage, Manzell Mali 30. Avgur Luftballong, Stepana Sjutova ul. 4 31. Kunstkinoen, Arbatskaja plosjtad 14 32. Det Amerikanske Kultursenteret, Niklojamskaja ul. 1 33. Illusion, * Lotelniteskaja Nab 1/15 34. Luxor, Dekabristov ul. 35. Dome Teater, Oiympijskij Prospekt 36. Moskvas Bok| hus, Novyj Arbat ul 8 37. Transylvania 6 -5000, Tverskaja ul. 15 38. Sirena Bolijsjaja, Spasskaja ul. 15 39. Dt sentrale forfatterhuset, Poverskaja ul. 50 40. Tandor, Tverskaja ul. 30/2 41. Mario, Klimanshkina ul. 17 I 42. Yakitoriya, 1-aya Yamskaya 29 ul, str 1 43. Shinok, 1095 God ul 44. Scandinavia, Palahevsky mal. Per 7 45. Tibet Kitchen, Kamergsky per. 5/6 46. Belojie Sontse Pustjni, 29/14 Neglinnaja ul. 47. Grand opera, Petrovskije Linij ul. 2/18 48. Russkoje Bistro, Tverskaja ul. 19a

a.™ —

— »b,».™,»..

; | I

.« — — . «.j

NATT&DAG / SEPTEMBER 27

r* fei

ét i i |K i

»Éllllilßllglii li

»iSiSI

mm WW: ;

â&#x20AC;&#x2122;

i *

BY BJ0RN BORG

r^??

- .

‘?="

*S£.'i J|f

V'-V, 7~ V{& £r«s",U.$'4' '”x'

- J å; T%

,%#;

«ev

yF.--

.j_

Concept Store Paleet Karl Johansgate 37-43 0162 Oslo

iiSipiillKR» .'.

''J1

r j *'7

jp!

j. '•*" .wliwÉm®fflSmi

fBk>*

-. **'

HV'

|lr

JHtøtm^

t {'^S| ;

'''

HVIT MÅNED Kom an. Join the movement. Du trenger en pause nå, trenger å svette ut all giften fra den helvetes møkkasommeren. September er perfekt. Kakao og krem. Hvit motstand. Nei takk, ikke til meg. Ikke før til oktober. Herlige oktober. Kan du komme snart, oktob er?

.. ' wr

,ii ILJS

.—i....

. 9RPL

v v-

L*#®

\\ \ \ 1 \ | | f

NORSK FILMHØST IbJ Ni nye norske filmer kommer i løpet av høsten. Bruker den norske filmkritikerstanden sånne jukseterninger som alltid lander på fem, mon tro? Ell er er de rett og slett redde for å si at filmene suger fordi det ville slått tilbake på dem seiv, etter at de har hausset dem opp så grønnjævlig på forhånd?

i W

STAAAAND UP! EK® Hva har skjedd? Under åpningen av Stand Up Norges (og dermed sannsynligvis også stand up-Nor ges) nye storstue Latter ble vi servert dansenummere i tjukkasdrakt, satiriske sanger om tidsklemma og treffsikre Kong Harald-imitasjoner. Dette er jo ikke stand up. Dette er buskis. Kanskje like greit, for norsk stand up har alltid sugd balle. Buskis har vi i det minste en viss tradisjon for. ”MOTE OG LITTERATUR” «MP Det var en bisarr opplevelse å lese om Dagbladets ellers så PR-kåte jentepanel trekke seg fra sin egen sex spalte på grunn av for mye sexprat. Gjengen trodde visstnok de også skulle snakke om ”MOTE OG LITTER ATUR”(sic). Som om det er hva en allerde svært så skrøpelig norsk litterær offentlighet trenger nå; Sur ferosas litteratursyn i en herlig miks av trailerhatt og pikekos. DUMVÄNSTERN GJ Gatas Parlament har laget en kjempebra skive. Det var det siste vi trengte, for nå blir det enda mer umulig å snurpe igjen smella deres. Og han der Zsiga, som skrev Popvänstern, er kanskje en slimete Unge Høyre-ål og en satans klyse. Men han har litt rett også. Mest synd er det på Odd Nordstoga, som helt ufrivillig og ufortjent plutselig har blitt visesangens Petter Nome. SKRIK Nå er det nok! Finansinstitusjoner er på en måte legitime mål, men ligg unna kunsten, sjokkranere. Kunne dere ikke tatt Kunstnernes Hus på en fredagskveld i stedet? SYKKELPLING U Det finnes gode grunner til å foretrekke sykkel. Men flere og flere syklister oppfører seg på en aldeles heslig måte. Barbarene tror de eier fortauet Neste gang dere kommer plingende indignert i den fordømte stakk arslige klokka deres får dere et balltre rett i trynet. SØPPEL Stadig flere kommenterer den nedadgående spiralen for folkeskikken i utelivet. Om noen tråkker deg på bena, eller søler øl ned i utringningen din, kan du se langt etter en unnskyldning. Ok, alle sammen: vi beklag er! JOHN KERRY Halvt mann, halvt labrador. Joda, alt er kanskje bedre enn Bush. Og som Naomi Klein sa det i New York Times, en intelligent, talefør og presumptivt liberal presi dent er en mye bedre fiende enn en cowboy-klovn. Men for en tørrpinn, da gitt. Al Gore var i det minste morsom på Futurama. I SOFT ROCK m Folk som ikke er overvettes opptatt av populærmusikk må ha ristet på hodet etter hanekampen i media i sommer. Men kom igjen: Det er en menn eskerett å glede seg over musikk, og det er stimuler ende å følge med på trender og føringer. Så enkelt er det. Behøver ikke være falsk seiv om du er tendensbe visst. Boblere: Helene Rask, National Bank-backlash, prog rock, høstklær, Et Hål i Mitt Hjärta, hip hop-krig, utelivs konkurser, gruppesex, Roger Laporte, Kleen Cut

ROCK

THE

TEKST MARITuniTro ANDERSEN mm ruoic FOTO CHRIS HOLTER Det måtte skje, og gudskjelov for det. Noen har endelig tatt grep for åfå frem de maritime føringene i motebildet! Men vel så viktig; de har tatt konsekvensen av at hovedstadens dansegulv er overtatt av Saint Tropez-brune, rusbrusdrikkende nittenåringer med spisse albuer og tvilsom oppdragelse. Og er du over, si tjuetre, synes du kanskje det er litt leit. Du føler kanskje at toget har gått. Men frykt ikke, en skute med ditt navn på seg (og ditt navn er Stena Line) ligger fortsatt til kai. Det er ringrev Peter Peters, impresario og hiphop-entusiast, kjent fra Headnod og et utall andre arrangementer, som står bak dette ambisiøse prosjektet. Sammen med Boogie Productions arrangeres Sea Boogie, en trettifemtimers hiphop-festival til sjøs. Meningen er å gi de voksne et sted å værra. Fint tiltak. Håper en ettermiddags-houseklubb i siviliserte omgivelser blir det neste, men nok om det. Folk på min alder, som begynte å like hiphop for ti- femten år siden, vi har ikke lenger noe å gjøre på byen i Oslo. Vi kan gå på en konsert på Rockefeller der man blir kastet ut klokka ett, og det er stort sett det, sier Peters. Så det naturlige alternativet var en tur med danskebåten? - Poenget er ikke at dette er danskebåten. Poenget er at vi har leid en båt

BORI

der vi kan holde festen4. i gang xhele nnatten. Vi har klinisk renset båten for alt som minner om flesketur og danseband. Det blir hiphop og R&B hvor enn du snur deg, og vi har fått mange sponsorer til å bidra slik at det blir hyggelige priser på mat og drikke. Jippi, billig drikke! - Nei, nei. Poenget her er ikke at folk skal drikke seg drita, på ingen måte. Her er det festen som er i fokus. Meningen er at folk skal kose seg med musikken de liker uten å bekymre seg over at klokka nærmer seg tre. Dette blir ikke noen rølpetur. Forsøk på å arrangere ting til vanns har vist seg å ikke være så lett. Noen husker kanskje Natt&Dags eget skandalecruise fra Bergen til Newcastle, der bestemødre og fotballturister plutselig befant seg blant utsvevende house-kids og vestlandshipstere. Et ålreit realitykonsept, ja, men visstnok ikke noen bra fest. Det ble rett og slett et sjøslag. Senest i sommer skulle Pass lt-gjengen ta sjøveien til Quartfestivalen, med konserter og moro på ferden, men skuta kom knapt fram til Kristiansand ... Peters og kompani føler seg imidlertid trygge på at dette skal bli vellykket. De har valgt ut sine skandinaviske favoritter til å stå for underholdningen, visstnok basert på deres partykvaliteter. I tillegg til liveopptredener av blant andre albumaktuelle (forhåpentligvis!) Madcon, Paperboys og Noora, får vi Oslo-djene Tommy Tee, Herkules, Pope,

Nuhh, Goldfinger og Vibeke .-r sammen l. med bergenseren Teddy Touch, og stockholmerne Sleepy og Viet-nam. Sleepy kjenner du sikkert fra Petters mange besøk her i byen, og han andre har du hørt hvis du har vært på Sture Compagniet i Stockholm, -Deer de mest jiggy djene jeg vet om. De løfter taket hver gang, forsikrer Peters. Det er laget spesialmenyer i restaurantene, egne hiphop-mixer som går på radioen i lugarene, samt sterkt oppgradert sikkerhet ombord. Ja, det er rett og slett ikke måte på. Men hva med været? Det kan man jo ikke planlegge, og det kan bli skikkelig utrivelig hvis det blåser opp til høststormer ute på Skagerrak ... - Historisk sett har det vært glim rende værforhold i den perioden, for sikrer Peters. Se det, de har tenk på alt. Og siden herligheten koster omtrent like mye som en kveld på byen, er det vel gode muligbeter for en vellykket jomfrutur for hiphop-skuta. Sea Boogie-skuta kaster loss onsdag 15. september. For informasjon og booking, gå til www.seaboogie.com eller www.stenaline.no.

NATT&DAG / SEPTEMBER 33~]

V -:

• ,

,:.

;/•

; .

URGE OVERKILL W

Betong, 16. september

IjH' Hipp hipp hurra! Et av nittitallets virkelig gode rockeband W er tilbake. Chicagobandet drev med noen grumsete men etterhvert krystallklare alternativrocksysler, basert rundt Touch & Go-lab elet. Deres fascinasjon for søttitallets sofistikerte dinosaurer, som f.eks Cheap Trick, utviklet segfra utgivelse til utgivelse. Da de skulle ta steget opp i elitedivisjonen med Saturation kunne det virke som om de dro på for mye. Stadionriffene og sukkerspinnrefrengene var det beste som hadde hendt rockmusikken på lang lang tid, men det var muligens for drøy kost for undergrunnen på den tiden. Og da Tarantino lot deres "Girl you’11 be a woman soon”-tolkning akkompagnere en nøkkelscene i Pulp Fiction ble bandet for en stakket stund allemannseie - men grunnen under deres føtter ble porøs. De svarte på kritikken med deres siste og beste album. Exit The Dragon bør vel kunne kalles nittitallets mest oversette album, eller i hvert fall ett av dem. Det har så mye soul, feeling og vemod over hver eneste strofe, hver eneste gitarlyd som blir krystet ut. Platekjøpere og kritikere var ikke klar for inderlighet, og bandet smuldret opp. Frontmann Nash Kato ga ut en meget god soloplate kalt Debutante i forfjor, uten at verden stoppet for mye opp av den grunn. Litt på grunn av penger, og mye på grunn av uttrykksbehov har de nå samlet seg igjen. De var vel ikke verdens beste liveband, men dette er like fult månedens store konsert.

PHOENIX Rockefeller 24. september Under en reprisevisning av Lost in Translation slo det oss hvor universell Phoenix’appell er. Det er musikk for drømmere, musikk for følsomme hipstere som ennå ikke har funnet sin plass i samfunnet. De representerer en glipe av håp i en ellers kald, stengt verden. “Too Young” er inspirert av Paul Simons Graceland, kunne gitarist xxx fortelle sist de var i landet. Tenkte vi det ikke.

• • # sjoner på alle plan. Utenfor • Velvet Revolvere backstage- ® område på Øya hadde det • samlet seg en horde av ivrige ® oslorawkere, anført av , Gluecifers Captain Poon og • han fyren med det grå håret ... festivaler er som kjent stedet for odde odde konstellakonstellastedetfor

frem fantastisk rockband. Særlig skinner de på Back in the USA med sin spesielle tynne produksjon og den ekstatisk sjelfulle oppfølgerfloppen High Time - sistnevnte er en av rockens mer undervurderte verk, og må oppspores for enhver pris - den er i stock på Platekompaniet. Siden har de vært tilstede som gudfedre for både punk-, garage- og grungerocken. For to år siden fikk de fornyet interesse fra uventet hold: Justin Timberlake brukte en veldig flott replika av en MC5-trøye på om slaget av urban-bibelen VIBE, og etter det var løpet mer eller mindre kjørt, og fashionrockerne tok bandet og deres ikonografi til sitt bryst. Nåvel. Nå er de tilbake på et vis. Bysbarna Iggy & The Stooges har hatt en vellykket runde i år, bl.a på Roskildefestivalen (sjekk ut DVD-en Live in Detroit (Playground) om du er nysgjerrig), og det gjenstår å se om MC5 klarer noe liknende. Bandet be står i dag av Wayne Kramer, Dennis Thompson og Michael Davis fra ori ginalbesetningen. Den Store Stemmen som var Rob Tyner er beklageligvis stiinet. I stedet kommer verdens vakreste menneske Evan Dando, og Nick Royale fra The Hellacopters for å fylle hans afro. Spennende.

ROSCOE MITCHELL \4 n Blå, 13. september Det kommer stadig svært viktige eksponenter for utviklingen av improvisert musikk på beøk til vårt lille land, mye grunnet oppmerksomheten og kontaktnettet som folk som Paal Nilssen-Love har bygget seg opp de siste årene. Men i kveld kan vi takke Tine Asmundsen for at Chicago-bautaen Roscoe Mitchell er tilstede. De møttes under hennes studier i USA, og har snakket lenge om et musikalsk møte. Det skjer via den norske gruppa Lonely Woman, hvor du i tillegg til Tine fin ner folk som saksofonisten Vidar Johansen. Multimusikeren Roscoe Mitchell var, sammen med bl.a Anthony Braxton og Henry Threadgill, en av byggherrene bak Association for the Advancement of Creative Musicians (AACM), men hans største gave til verden er Art Ensemble of Chicago. Han vil starte aftenen med et solosett.

JOANNA NEWSOM Garage Oslo, 25 september Sommerens store snakkis (aaaargh, sommerens fy-ord) har vært denne gullgraverjenta, og hennes plate The Miikeyed Mender. Harpisten har en stemme fra verdensrommet, pre-Apollo. I mangel av bedre ord kan vi si at hun han kalles en blanding av Minnie Ripperton, Dolly Parton, Alice Coltrane og Björk; forholdsvis inter essant med andre ord. Men dette er likevel musikk tatt ut av løse lufta, og har få tonale retro-elementer seiv om det absolutt hører mer hjemme i förtiden enn i nåtiden. Om de får harpa ned den bratte trappa er en annen ting. Wha’ happened?

34 NATT&DAG / JUNI

DONT HANG THE DJ!

• ® • * • • • • . • . • * • * • • • • s • #

WpW BLÅ, lørdag 28. august p0 r femte år på rad arrangeres DJ Arianes hjertebarn. Og ar SflBØ rangementet blir bare viktigere og viktigere for hvert år som går. I fjor kom miks-CD'en med samme navn ut og iår kommer oppfølg ereni Rjktignok med en ny vri: Don't Hang The DJ vol 2er umikset, men inneholder musikk utelukkende laget av norske jockeys. Gildet starter ute klokka 18 og fortsetter til the bitter end. Kremen av Oslos jockeys spiller parvis.

Lia, som jo både gir ut platene til Tungtvann og er en notorisk løgnhals. løgnhals. Men Men siden siden • notorisk • han tok med bildebevis, velger •vi å tro at det er en kime av

• * • • •

ilPj fåj Maison Vika, lørdag 11. september De fleste som har en house-samler fra Hed Kandi og som IjfeSæBagii? samtidig har lest innholdsfortegnelsene kan neppe ha unn gått Stonebridge. Vi snakker selvsagt oppløftende vokalglad trad-house av ypperste merke. Ingen har nok unngått en av sommerens største

HOOKED: JONDI & SPESH Sikamikanco, lørdag 25. september Bigtime proghouse fra USAs vestkyst. Jondi & Spesh holder UfeHP til i San Francisco og derfrå driver de bl.a labelet Looq og er involvert i viktige raves som Spundae og Qool. Guttene har nylig sluppet albumet The Answer på Spundae Records og turnerer for tiden USA og Europa. Albumet har fått gode kritikker i klubbpressene og finner støtte hos folk som Paul Oakenfold og John Digweed. Drivende proggy og techy house, kanskje ikke med masse melodier, men til gjengjeld dukker New Order-aktig vokal opp. Det blir også live-opptreden fra den norske duoen Psalt. Trond Sørli og Per Anders Remme har nemlig inka en deal med SF-guttenes Looq. Norsk DJ-muskel kommer fra Vidar Kroken og stian Klo. LIFE: STONEBRIDGE

• sannhet her et sted. VIF-Bodø/ • , Glimt 0-2 på bortebane... • *••••••••••••••••*

housefarsotter, “Put Em High", som har gått sin seiersgang på de

baleariske øyers klubber, engelske hitlister og Osloradioer. I disse dager slippes et helt album med Stonebridge og det er anledningen til at.de

tar turen til Maison. Tør vi håpe på at “Put Em High”-vokalisten Therese tar turen også? TOMMY TEE OG KEN RING RELEASE Rockefeller, søndag 29. august Sleppefest for Tommy og Ken Rings nye skive. Øverst på plakaten finner vi selveste Pharaoe Monche, enorm amerik ansk rapper hvis monster hit “Simon Says” for lengst har gått inn i den offisielle hip hop sangboka. Amerikanerene The Last Emperor og Little Brother gjør også live-opptredener. Herkules, Tommy Tee og utvalgte gjester spiller skiver og i et av rammene markeres det første nye numm eret på flere år av bladet Fat Cap. Blaurgh blaurgh blaurg!

Det var knapt nok noen skarve notiser i norsk presse når hele verdens “Superfreak” Rick James gikk bort så altfor ung den 6. august. Men mannen var faktisk i ferd med å få en renessanse hjemme i statene, etter årevis i kokainlimbo og fengsel. Pussig nok takket være en serie respektløse, men vanvittig morsomme sketsjer på komikeren Dave Chapelles suksessfulle TV-serie, var Rick James atter et navn på alles lepper, og han lå med et nyinnspilt (vistnok sterkt) album endelig an til å kunne bli mer enn en ny Ike Turner igjen. Altså en ubestridt musikalsk innovatør som ender opp som en blaut talkshowvits og allment hatobjekt grunnet kaotisk privatliv og drogeksesser. Men viste du at Rick James en gang spilte i band med Neil Young? At verden neppe hadde vært klar for en Prince uten Rick James banebrytende enmannsbandplater med svart cockrockdisco på søttitallet? Eller at "Cold Blooded” føles som verdens deiligste låt akkurat nå? Den forpulte MC Hammer-hiten som alle avisnotisene gnålte om er bare en liten fotnote i den størrre sammenhengen. Så, when I say Rick, y’all say James! Rest in peace.

a HELL OF A NIGHT: SEAMUS HAJI Stratos, lørdag 11. september Av en eller annen grunn ser det ut til at 11. september blir W månedens store klubbkveld i hovedstaden. På Stratos smelles det like greit til med et av øyrikets heteste navn for tiden. Følgelig har han en avtalebok som er tjukkere enn Michael Moore med spillinger all over Ibiza og resten av inne-verdenen. For Haji er det HOUSE som gjeld er og han holder fanen høyt for gode house-verdier som unity, love og sou | ironisk nok er Haji aktuell med en remiks av Stonebridges hit “Put ‘Em High”, og Stonebridge er jo et annet sted i byen samme kveld. En qj pr Ost, AKA Aggie Frost, spiller et jazzigt chillout-sett. Og et nytt norsk R&B-håp som heter Signe skal synge.

•og det enda dummere • rawkenavnet i Silver, med • hvert sitt eksemplar av Appe• tite For Destruction og for. ventningsfulle • signeringspenner i luften. • Slash var imidlertid langt • mer interessert i den liflige • grønne duften fra Tungt• vanns tilstøtende backstagegemaler, og og brøytet brøytet seg seg • gemaler, • resolutt gjennom • rockeskokken for å avlegge •en liten høflighetsvisitt. Efter •ti minutters bonding over • fredspipa er Slash på vei ut • døra. Idet han ser den • samme gamle skokken foran • seg, snur han seg mot sine • nye venner og mumler opp• gitt "You guys rock!”. Nå skal • det anføres at kilden til denne søte lille historien er vår kjære AD Frode DaCosta

Men er Phoenix noe å samle på som konsertband? Deres opptreden under Petre Sessions forleden fortalte to ting: de trenger et energisk publikum som er med på notene, og de skinner aller best når de ut forsker sitt eget låtmateriale, titter under steiner, og rundt neste hjørne. Dette er noe de gjør med en nær barnlig iver - og fremstår som et noe sloppy flinkisband. Brødreparet med hvert sitt hareskår og gitar, søte Thomas og hunken xxx på bass blir supplert av keyboardist og trommeslager som strammer det hele opp. Norge har stått for rundt en sjettedel av det totale platesalget for Alphabetical - det gjør Phoenix til norgesvenner, på lik linje med Smokie (nesten). De har de mest utdannede og pyntelige groupiene, og alle som er så heldige å få billett her i kveld er garantert en nydelig seanse, noen timer med livskvalitet

MC5 Rockefeller 16 september Sløv historietime: Detroitbandet kom ut av et aggressivt hippierevolusjonært miljø (dvs John Sinclair) til å bli et rett

| D J D j|l jf sl V | °Wm

VERSUS: TOMAHAWK Sikamikanico, fredag 24. september DrumTfbass-hotness coming up! Engelske Tomahawk ertilknyttet plateselskapet Hospital Records som også har artist er som London Electricity og High Contrast i stallen. Dette burde si litt om hva vi har i vente denne kvelden. Nydelig drum’n’bass som kanskje ikke er like hard som den vi er vant med her, litt mer organisk og huma nistisk i kantene. I tillegg til Tomahawk stiller også våre hjemlige jockeys Pritstic, Matix og Mudman. OBOY! OBOY! Parkteatret, lørdag 28. august Bergen kommer til Løkka. Kvelden begynner med liveoppMBHBP tredenerfra de populære Bergens-actene Datarock og Spe takkel. Ved midnatt tar platerytterne over. Her teller vi Oslo-entusiastene Morten Moxnes og DJ Marius fra Klubb Kompis. I til legg til DJ Kavalérfra Bergen. Kavalér er også kjent som kunstner Jon Løvøen. For ham er det glamour som gjelder. Visstnok leide han på egenhånd hele Grieghallen med fullt orkester. Marius og Morten vet vi bedra hva sysler med, urfunky funk(duh), soul, hip hop, braken beats, reggae. DJ ARK ® Jgj BLÅ, lørdag 11. september Sunkissed-duoen Olanskii ogg-Ha har bestilt en franskmann som er veldig viktige for dem denne måneden. DJ Ark er en spinnvill kar med begge henda oppi sleazy listening-baggene til Circus og Playhouse og denslags musikkleverandører. Lager masse musikk og remikser med høy frekvens, og skal visstnok sleppe seg på Playhouse snart også. g-FIA og Olanskii skal også spille.

Petter Story Behind Dancemusic (CD-R) Frekk liten minimal house sak med morsom "russisk” aksent-vokal Özgiir Can Changed (CD-R) Sinnsykt driv blandet med etnisk-inspirert tema fra svensken, nok en gang ; Espen & Stian Dominating Male (CD-R) Sleazy tech house som jager finfint Spektrum Kinda New (Tiefschwarz Dub) (PLAYHOUSE) Electro-house med fucked up vokal og effekter Nathan Fake The Sky Was Pink (Holden Remix) (BORDER COMMUNITY) Holden og BC leverer nok en gang, bare han/de kan komme opp med slike syke låter og remikser! Stian Klo spiller på Hooked, Sikamikanico, lørdag 25. september Imrntmmmmmmm.

FRIENDS&FAMILY: SCOTT HENDY BLÅ, lørdag 4. september Øihundene Andy Smith og Scott Hendy utgjør produksjonsduoen Dynamo Productions. Andy Smith kjenner kanskje en del igjen som Portishead-medlem, mens Hendy kanskje er et mer uskrevet blad. Hendy er ikke bare glad i øl, men vinyl også. Særlig funky hip hop og sjeldne soulbreaks. Tung DJ-erfaring har han også. Midt i blinken for dem som liker beats og breaks. Freddy Fontana og Morten Moxnes er nok heller ikke langt unna. OXYGEN 0 1 Skansen, lørdag 11. september De gir seg ikke, Oxygen-gjengen. Nå relanserer de nettsted WWW et oxygenmusic.net og gjør jaggu som Jiggaman og 50 Cent og kommer med egen kleskolleksjon. Foreløpig inneholder Oxywear-serien hettegensere og t-skjorter i gutte- og jentestørrelser, men det burde holde lenge for nå. Selvfølgelig er dette grunn nok til stor fest og eksklusive gavedryss. Med den ekstra selvtilliten gjengen har med Photek-deals og greier er i residenti DJs usedvanlig brannfarlige.

?rW^ Jpfe-

(

e?y Astrup Fearnley, fra 4. september til 12. desember Til tross for at den franske sosiologen Jean Baudrillard seiv B™§| KOONS stillerJEFF seg meget skeptisk til koblingen mellom hans teorier og Jeff Koons’ kunst er Koons lett selve postmoderniteten materialisert. Hos Koons blir simulakra - simulerte virkeligheter, banaliteter, forførelse og overflate satt inn iet storstilt kunsterisk prosjekt. De fleste kjenner sikkert til enkelte av Koons’ verk, være seg den mye omtalte statuen av Michael Jackson og apen hans (som Astrup Fearnley bladde opp titalls millioner for å sikre seg), sex-bildene med Cicciolina, porselensgrisene osv osv. Denne utstillingen viser 20 år med kunstnerisk virksomhet I Koons' univers settes banaliteter opp mot god smak, kulturelle og ideologiske spill maskeres og demaskeres, og vante oppfatninger av hva som konstituerer virkeligheten utfordres. For de som bryr seg om det uhyrlige

SBMB|||P ,jaKBM.'|n KL'. *! mm »*1 . PjWmk* fil

ordet “snakkis” er nok utstillingen verdt åfå med seg. Det er den for oss

, JMl

Anne Katrine Dolven er i vinden som aldri før og denne måneden kan også Oslo-borgerne få med seg mye av hennes kunst. På MGM viser hun to filmer. Den ene, "The girls room” viser en eldre kvinne som entrer et typisk pikerom. Det ender med at hun legger seg i pikesengen, leser bok og sovner. Den andre filmen, “Four minutes at 2 AM”, er filmet i Lofoten i fjor sommer. Nærmere bestemt klokken 2på natta, 22. og 23. juli. Her ser du det etterhvert ganske kjente motivene med disse kvinnene som stirrer utover horisonten Dolven har ticlligere arbeidet direkte med sentrale Munch-motiver og har blant annet laget et filmet selvportrett med sigarett, men på Munchmuseet viser hun andre videoarbeider som på mer indirekte måter refererer til Munch. Plassert midt i blant Munchs verker er det ingen tydelig pedagogisk presentasjon vi har med å gjøre. Dolven behandler ternaer som erotikk, kjærlighet, generasjonskløfter og konflikter mellom kjønnene, noe man også finner hos Munch. Dolven er gjerne introvert, minimalistisk og feministisk, mens Munch er mer ekstrovert og sjokkerende.

*$£?•

mmmmm

Gallen Wang, 18. september Dc fleste kjenner til Bjørlos fantastiske installasjon Indre Rom BPER INGE som har stått BJØRLO permanent på Museet for samtidskunst siden 1990. Nå blir det en alle tiders mulighet til å oppleve Bjørlos radikaie og skjøre univers over to etasjer. I skrivencle stund er det litt usikkert akkurat hva han skal stille ut, men det dreier seg i alle fall om noen skulpturer. Pluss at vi får vel vente oss at noen av de “møblene” han stilte ut på Jugendstilsenteret i Ålesund i sommer vil være til skue. Disse møblene lever langt på vei opp til tekrio-angsten Bjørlo ofte forsyner oss med. Moderne og stramt designete møbler man fort skjønner ikke kan brukes normalt. Knust glass og spisse pigger er blant ingrediensene.

t ‘‘ii J aHHH

“Har du møtt veggen du også?”

• fflHM

W > »*

JB | 1

wBjm

Hk»

' ’ ' IHllttH

‘Ak .w v«H* t*

&o^'

**!?* '

\ JLv-, f\?V~ * a *"> U

6&S

I v frJå 8mH||^

* —.jfr

' . n^me ro PP |ngsta ett 0 Se et/ 1 egyi"! e 1 viat~ fr, c °n3S , 6 , erg’ 3 a 0 1 et norske kunste tet tre ke frem fem viktige navn og uorre en nes emaan 1 a 3iøre samme, i i ar e,re tør une °^c gren '^" e lør unaar Vara j" Urat° r er ov ena og ørre ,æ . re nok vædvar Pa Børre anenden Ironisk

... V,,

utfordret en kvinne og Marianne første av mennene ameczm . age som am.czni er ree ance tÅ" ra °r a ,'°S ° °g '°r i en jo er un med et prosjekt om norsk videojJ

® -

uns sls orie-

zy mczy k ”looka fra0y me ickforCave " Warszawas I stadsslum. Han har en skarp tunge og et kuratorhjerte av gull. Var med å HHHB sette Polen pa samtidsHHSHH kunstkartet med Foksal Gallery Foundation og er ,f or tiden direktør på '•‘f&fe p Kunsthalle Basel.

\r & ** *‘VN N' " re T * • v \j^'\e \ a ' 1 , XfpC '”\\V , 7. \.#VVA " \V_/ O- Av J

lå* ' JrjrKJir

1 IS

Celia Prado - Kunstnerlig leder for Tensta konsthall og hjernen bak kunsthallens ambis ose program i se-<s år. -u- er r,a på vei inn e~ t> og spennende jobb i Stocknolm (mr ovol I hemmeligstemplet). Jeg

\Jr

;J|

gleder meg til å følge henne fremover

Vasif Kortun -Direktørpå Platform Garanti Center i Istanbu . Han er sjef for sam% tidskunsten i denne m metropolen og er sammen ffi

Biennalen som finner sted hosten 2005. Be there.

gtSSSStmm .! IfcjH ak

WB£.S

En hver som bor i den förunderlige byen, om du forlater den eller ikke, kan ikke unngå å bli merket av den. Kuratorene bak UKS-Biennalen 2004, Ida Kierullf og Helga-Marie Nordby, har tatt konsekvensen av dette fak-

Finsk videokunst Se og lær hvorclan man

tum og lar Unge Kunstneres Samfunds store kunstmønstring kretse omkring byen og erfaringen av den. Dette er også den første utstillingen av sitt slag som med såpass intens , byfokus. Men , , har , man ikke fått høre nok

1 hever nivået i dette ikkeså-n\e meaiet. Ett a\ svarene er ? '= "'"' s [ rt3ns ' enn & j' s *bpns ARKKI er et ,ar hottK+Vet tips hvis

mas om urbamsme og byutvkling na? - Vi setter fokus på Mennesket i byen, ikke overordnede strukturer. Det er menneskene og deres individuelle historier som utgjør byen. De minste hverdagslige hendelser igangsetter kjedereaksjoner som virker på alle. Vi tenker at utstillingen skal gå inn I mikrokosmos og unngå de store plansjene og arkitektegningene. Vi ville se hvordan

du vil vite mer. http://www.av-arkki.fi/

http://www.revolverbooks.de/ - Idealister gjør det best: kunstbokelskeres våte drøm y

byen virket inn på kunstproduksjonen og vi vil vise hva kunstnere kan si, ikke arkitekter og byplanleggere. Deres opplysende katalogtekst har hentet tittelen fra

8 ” Jeg utfordrer min tldl|gere § ,,erer °tvm°"^ta I

Walter Benjamin, Love at Last Sight - Kjærlighet ved siste blikk'’. Tanken er at hver gang du ser byen så ser du den for siste gang. Den byen du fester blikket på neste gang er ikke helt den samme, den er i konstant forandring og umulig å gripe som en helhet.

bosatt , Oslo, professor på kunst_ og håndverksskolen. Hun er superskarp og kompromissløs i sitt kunstsyn. Jeg utforderer

I 1 i

UKS-BIENNALEN 2004, fra 4. september til 17. oktober, UKS, Lakkegata 55 D, www.uks.no

es referanser strekker seg litt utenfor den lille sam-

| §

I S 8 I

w a #

jjfe?

øM '

b^kur^^ide^mmm^^p

[

NATT&DAG / SEPTEMBER 35 ]

LENE ASK

E 3 E 43

Oslo kommune

Fotogalleriet, fra 2. september til 3. oktober Mannsdominansen på Fotogalleriet har den siste perioden vært tyngre enn på spill- og datamessa “The Gathering” i

Vikingskipet på Hamar. Nå blir detlmidlertid et brudd i den lange mannsrekka og inn kommer en ung kvinne ved navn Lene Ask. I et års tid har hun arbeidet med denne utstillingen som har fått tittelen "Ivare takelse”. Hun har fått lov til å fotografere på såkalte transittmottak i øst landsområdet. På disse mottakene plasseres asylsøkere i inntil tre uker

Kunstsamlingene

mens de venter på at søknaden behandles. Det er følgelig en pregløs oppholdssituasjon uten mange tegn til hverdag og røtter. Ask har likevel fanget små glimt av mennesker som etablerer en slags hverdag. Dette til tross for at hun ikke fikk lov til å vise hvem menneskene hun portretterte er. Fargefotografier i relativt beskjedne formater som balanserer mellom det iscenesatte og det dokumentariske.

ii: ar-

®t -a«;å.

ANNETTE MESSAGER Museet for samtidskunst fra 18. september Den oppmerksomme Natt&Dag-leser fikk kanskje med seg at Nasjonalmuseets nye direktør, Sune Nordgren, hevdet at den franske kunstneren Annette Messager er den "viktigste kunstneren i

:»

H1SI

fm,;M

generasjone etter [den politiske og feministiske kunstens grand old lady] Nancy Spero. Følgelig er det en stor smule prestisje inne i bildet her. Eksperimentelt og lekent, fragmentert og kritisk. Messager forskyver gjerne den ofte harde tematikken ved å benytte seg av myke og ikke-tru ende materialer. Den senere tiden har hun jobbet mye med tekstiler og myke leketøydyr.

ii fi 3 nr»

% s

1LÅ L

\ tXJ[

| At hip hop er mer enn mus- ; 7 ikk har de fleste fått med j seg, seiv om det kanskje yl ikke er så mye god musikk j fl å høre på her hjemme. 7 Uansett, Hip Hop Files "A photographs 1979-1984 I er et praktverk, som viser at 1 hip hop også er kunst og te§ ater, livets sådan. Fotografen Martha Coopi er er en av de første som dokumenterte det som I etter hvert skulle vise seg å bli en verdensdominerende

SLEDGE hammer songs |

pf Av og med Lone Twin (UK). Åpner høstsesongen på Black ' Box Teater, spilles på Lille scene 3.-5. september. W Black Box er byens viktigste sted for fri scenekunst, både norsk og internasjonal. I september trekker teatret til seg britisk galskap med Forced Entertainment, som åpnet huset i vinter. Du kan se en reise skildringsforestilling inspirert av Markus Midré- og Gritt Uldall Jessen tekster. Eller du kan dykke ned i et nesten litt for aktuelt stykke, The Folding Sky, om kampen mot indre demoner fra en fortid i et brutalt samfunn. Sesongåpneren er av mer overfladisk art, men bør absolutt kunne underholde sitt publikum for det Duoen Lone Twin er et slags Klabb og Babb på fleinsopp. Sledge Hammer Songs er en “hyllest til gamle sanger, øyeblikkets magi og et liv på veien”. Her kan man vente seg et vell av energisk utfoldelse med skrangling, skarpsindig brite humor og en ivrig oppfordring om å se skjønnheten i dårlig pubmusikk.

TANGHOST

VIGE

Av Per-Olav Sørensen, fritt etter Henrik Ibsens Gjengangere. Regi: Per-Olav Sørensen, koreografi: Pablo Veron. I rollene: VBHP Anneke von der Lippe, Øystein Røger, Alexandra Archetti, Aksel Hennie, Stig Henrik Hoff. Spilles på Amfiscenen på Nationaltheatret 6.-8. september. Ibsenfestivalen, som begynte 26. august, ruilerviderefram til 8. september. Hit kommer ensembler fra hele verden for å variere nasjon alhelten vår på alle mulige desperate eller geniale måter. Publikum kan velge mellom Et dukkehjem fra Berlin, New York eller Katmandu og mell om fransk-tysk eller norsk-argentinsk Gjengangere. I sistnevnte har re gissør Per-Olav Sørensen hentet inn tangostjernen Pablo Veron og brukt nykomponert musikk av Sverre Indris Joner. Ensemblet er nokså stjerne spekket med l/no-aktuelle Aksel Hennie i spissen som Osvald. Koblingen mellom tango og klassisk norsk arvesynd er kanskje ikke innlysende, seiv om regissøren mener det finnes skjæringspunkter, som lidenskap og ensomhet. Men så er det vel nokså lite som må legitimeres overfor samtidig publikum, der tarantinoske sammensetninger mer tas som en selvfølge enn en overraskelse.

mjöuä MUN

*****

kultur. Dette har tidligere vært å glede seg over i boka Subway Art, med fokus på å graffiti. Denne tar for seg resten av elementene. Det finnes en rekke bøker som viser New Yorkere med Nike’s, rare briller, knei-

strømper og store kassettspillere. Men dette er helt klart blant de definitive verkene.

240 herlige sider, en haug med bilder, og i kommentarer fra folk som :’i |

Bobbito, Futura 2000 og Grandmaster Caz. Dette gir et korrekt speilbilde av denne svært så visuelle kulturens barndom. Kjøp Martha Coopers Hip Hop Files via ww.stress.no, eller hos utsøkte bokhandlere

GLAMOUR TO KILL

STENERSEN

MASOLi V

A N

ibi

D ykU5ec{

SAMLUK PANTIBOON - SAMTIDSKERAMIKK FRA THAILAND 18, september - 12. desember NILS OLAV BØE - FOTO/MULTIMEDIA f oktober -9, januar

Av og med Ekhougen & Bjørndalen Produksjoner: Marte Ekhougen, Cathrine Bjørndalen, Kevin Barnes, Stina Kajaso, Catherine Langeland, Per Willy Aaserud, Torben Grue, Håkon Vassvik, James Moore, Jennie Bringaker, Elisabeth Johnsen, Eivind Johnsen, Marius Jøntvedt, Ulf Knudsen, Claire de Wangen. Sted: Heimdalsgata 4. Spilles 9.-14. september. Her har du noen unge teaterfolk som ikke er så opptatt av å resirkulere Ibsen eller andre kanoniserte sjelegranskere, men som gjerne vil lage underholdning med seg seiv og samtiden som utgangspunkt. Ifølge EB Produksjoner som står bak, er Glamourto kili et ustabilt, vakkert og skremmende show om risiko, identitet, avhengighet, død og ubetydelig het. Forestillingen har nykomponert musikk og er en miks av poprefer anser, historier og tablåer, der målet har vært å få fram talentene til utøvere med nokså ulik bakgrunn. Det hele foregår i et forhenværende trelastlager nederst på Grunerløkka Sofienberg. Det lokkes med åpen bar før og etter forestilling.

JbL : •

TAUS MUSIKK m y

n c

H Av Lars Norén, regi: Kai Johnsen. I rollene: Marianne Krogh, Svein Tindberg, Gjertrud Jynge, Lasse Kolsrud. Spilles på Scene M2 på Det Norske Teatret 4., 7.-11., 15.-18., 21.-25. september. Det Norske Teatret har god og bred erfaring med den svenske teater

h musee/f

A K DOLVEN - FROM LASTWINTER 2 september

24. Oktober

kjempen Lars Norén. Med stort hell har han seiv gjestet teatret som re gissør. Og teatret har ellers spilt en rekke av stykkene hans, inkludert det storbyepiske Personkrins 3:1. Taus musikk er av mindre format, men like fullt et av høstens mest seriøse teateralibier. I dette kammerspillet dreier

MUNCH-TEGNEREN 2; c*L:»;r

STEM

MARIA LINDBERG V,

det seg om sosialdemokratiets uutholdelige letthet, så vel som om til værelsens skjebnesvangre kast. Stykket forteller om to ektepar som gjennom ulike tap føler seg usynliggjort for hverandre og seg seiv. Di lemmaet er hvilke livsstrategier de skal velge og hvordan de skal gjøre livet mer meningsfullt enn døden.

EN fttiASCvt 2 L r -.ber

BIMA OG BRAMATI

DAN YOUNG - PASSING TIME/TIME PASSED 28 august.- iO. oktober JON GUNDERSEN - TING 7. november -7 fé. unitar NORSK TEGNEBIENNALE 2004 i9. rfevember - 23. janua- * ULTIMAFESTIVALEN 2004 7.- ! r oktober

36 NATT&DAG / SEPTEMBER

WmLp <r

Av Tord Akerbæk, regi: Franzisca Aarflot I rollene: Maureen Allan and Nicholas Hope. Koproduksjon med Traverse Theatre Edinburgh. Spilles på Det Åpne Teater 10.-11. september. Bima og Brimati er et nyskrevet stykke med et beckettsk miniplot og en futuristisk setting. Handlingen utspinner seg på et sykehus en gang i fremtiden. Her møtes to invalide personer som snart begynner å plage hverandre med eksistensielle spørsmål. For å unnslippe sine egne spekulasjoner, planlegger de en farefull ekspedisjon de tre meterne bort til vinduet, i håp om å få en endelig bekreftelse eller avkreftelse på uten verdens eksistens. Stykket hadde premiere på Det Norske Teatret i fjor. I ny regi har det turnert i Skottland i august og er nå tilbake på Det Åpne Teater, der det kan konsumeres mellom glass og konversasjon i Smia.

; i

COMINGNEXT WrWm Nä begynner det å ligne på n°e. Moteuka ti! Pål Vassbotn var tre ganger så bra som tidligere og norsk mote er, etter Met halvt irhundre, endelig iferd med i kvitte seg med barnesykdommene, den tova ullen, skogs- og bonderomantikken. Det var på tide. Noe av det flotteste norsk mote har å tilby finner du fortida på Comingnext ved Grunerløkka. Butikken eies og drives av klesdesigner-

f® jf- L -*.

/ / ", ~"T

III’

H Hte

*' I j ! j

I) |CHA i Mf' f lyi-VA pM ! i mEnunuji/iiuxEn ! IAIJiÅIAj OIAmM&I

Iä~"S • rm? ,|p|| | | T öB OH7I <a*L»rL*&, K^SlS^i fEnfin 1 ÆjSm — '—— —»

natta, og som så er kjørt etter en sesong (eksempelvis Punk Royal og Juicy Coture). Fører også merker som Paul Smith Women, Miu Miu, Marni og Wantanaby. Översiktlig innredet og flust med bra ascessoarer. Hegdehaugsv. 27, tlf 22 60 72 90

eksklusiv gatemote. Fånnn mye nytt i høst og har nå

l{~\f*%l Wm ***aa S **W ‘ ''JsW*'! /O' v • -^1

--- -- -

mä I Denne veteranen serverer typiske høstklær for investeringsI lystne jenter som vil være damer. Har mye klær fra de belI giske "kunstnerdesigneme” (Ann Demuleemeister, Dries van Noten) og fungerer nok tidvis som et intellektuelt alibi for reklamebransjedamer som skal prate piss på Kunstnernes Hus. Uansett: Her er det mye fint, og sjappa er stadig først ute med merker som blir en hit over

I Butikken på hjørnet av Oscarsgate er fortsatt den beste på

M 1\> ~

r*** ,i—»«*%

eneJenny Maria Lindskog og Siri Findal. I tillegg til egne kolleksjoner fører butikken produkter fra talentfulle folk som Peter Løchstøer, Anna Gulmann og Zakee Shariff. Korsgata 25, tlf 22 04 00 22

I H&M er flinke de, spesielt når de holder det litt nede og ikke prøver ä begå fashion. Na skal giganten åpne Thorvald MeyBl H&M ersgate, i h|ørnelokalet Halléns som alt av næringsliv har sikla på i en årrekké. Dette er bra for Løkka som tidligere kun har hatt festivalklær, skitten second hand og 50-tallshelvete å tilby. Kommer gjør også Lagerfeldt-kolleksjonen som er blitt et hett samtaleemne blant dumme jenter. Vi sier som Trondheim by før prinsessebryllupet: Vi glær

JHll Hl jØj HHH|

idflKÉ

*æ

jäk

F* W *9 m3H

äv

,/jfe.

\ j

§ J-? s 0 S

jSØHK

bfo.

“g |jjjfj|fjp

'^^||||

sy. Fokuset er tydeligvis mest på sko, noe de da også behersker til tå-

E-play og Kroghs egenkolleksjon samt vmtage-klær som

Spør oss om rad. Nobel Clinic er spesialister på brystoperasjoner og andre kirurgiske ,"r-d -' ~

III j*T

mm inn om TEKST ISABELL LANGVATN

Medisinsk ansv.: Petter Frode Amland • www.nobefclinic.no • post@nobelclinic.no etter hvert innlosjeres en frisør i annen

er er gøy. Derfor har Okidoki i tillegg til klær, .

butikkene som tar inn klær fordi de er fete, og ikke bare fordi de er av et merke som selger. Okidoki er en av de få. Butikken åpnet i

snus, det skal de seige igjen her også. - Det er ikke mye penger i det, men det er ting som er gøy å ha. Det er jo for det

i Thereses gate på Bislett Her har du et ut-

mye av sko, noe sneakers og greier, og

v^lg^av Wær

fjasetedar^es^er g^jy, sier

bar^kan sammetilignes

1 Selve butikken er fortsatt under møb ler-

«JMF

g^jj| fjpK| W

Jm*

H l

følelse. Som Tofteng sier det seiv;

horn på den ene veggen og slagordet sitt matt på den andre; “everyday is a superday!”

Okidoki finner du i Pilestredet 47. Åpent

Og hvis ting går etter planen skal det

11-19 hverd., ll-18lørd„ 14- 16sønd.

. /

# V.t

ÆBi ML

Pilestredet 65

Tlf- 22 46 Q9 10

IttnMHHHnHøHHHøøHøHiøHøl I

NÄTT&DAG / SEPTEMBER 37^

JtlLT . i -f

'jjjjl'* hva skal man gjøre med folk som imøtegår et hvert argument med ironi og sarkasme? Akademiker, skribent og eks-bokser Ei vind Tjønneland ga et ek sempel til etterfølgelse da han møtte Harald Eia på Kunstnernes Hus for en tid tilbake siden. Etter å ha butta mot Eias sleipe slang etunge noen minutter ut brøt Tjønneland: "Det er bare en ting som hjelper mot ironi. Og det er vold!” og plutselig lå Harald og sprella på gulvet. Et hønn gammalt triks, men noen ganger er det enkleste trekk et det beste. Sjakk Matt! Hæ-hæ ...

fffiis

somaliske restaurantene? Red. Komm.). Uansett, nå har Løkka.fått en. Carib serv erer enkel karibisk-inspirert mat til priser som kanskje kunne vært litt enklere de også. Både lokalet og maten representer er en sjarmerende gjør-det-selv-holdning. En sidesalat kom for eksempel i et des sertglass med kinakål, mais, rødløk og rømmedressing. Hm. Samtidig satte vi stor pris på Caribian mixed grill med banansaus. Eller aubergine-moussen med fisk som kom til en av forrettene. Kylling-gumboen skal visstnok også være diggVi klarer ikke helt å bestemme oss for

CARIB Etniske spisesteder i Oslo er natur lig nok preget av etnisiteten til de som driver dem. Det betyr en hel bråte indiske (les: pakistanske) restaurant er og en god bunke asiatiske. At det ikke ligger karibiske restauranter på annethvert gatehjørne gjenspeiler vel bare det faktum at det ikké står karibiske innvandrere på annethvert gatehjørne (men hvor er da de

om det litt hjelpeløse preget på innred ning, meny og presentasjon er en sjarm erende motvekt til alle de strømlinjeformede, proffe gourmetre staurantene ellers i byen, eller om det er ettegn på manglende kjærlighet til re staurantfaget. Er kløning kos? Er det sjarmerende med mongo-logo? Vi er på vippen. Ta en tur og døm seiv i Helgesens gate 1 6.

miljøet hakket mer menneskelig. Dessuten er det også befriende å spise gourmetmat som for en gangs skyld ikke er inspirert av Hellstrøms Bagatelle-skole. Sjekk også det nye lunchtilbudet på Plata like rundt hjørnet. Gulllunch med drikke for bare 150,- spenn. Tordenskiolds gate 6A, 23 01 02 40.

#* ••••••••••••• • ... Vi kan legge Quarten * bak oss nå, det var mange • gode konserter, og et helvet ® es møkkavær. Så mye ® sladder husker vi ikke, men løssalgsavisen Dagbladet

skulle holde fest, det var «S&* alexsushi Mpr Hva kan vi si? I Cort Adelers gate, mellom Lapsetorvet og den amerikanske ambassade ligger en av verdens beste Sushi-restauranter. Sjappa er oppkalt etter sjefskutteren sjøl, filipineren Alex Cabiao. Nøyaktig hva som gjør at rå fisk smaker hundre ganger bedre her enn i resten av den vestlige verden er vi ikke helt sikre på, men vi tipper det har å gjøre med beinharde krav til råvarer og en vilje til å strekke sushibegrepet lenger enn andre. Alex Sushi prøver nemlig ikke bare å gjenskape én gammel japansk mattradisjon i Norge, de går også nye veier - eksperimenterer med råvarer og presentasjon, I stedet for å plukke bit for bit fra den store, omfattende menyen, gjør du lurest i å bestille en av de fire ferdigkomponerte menyene. Da plukker kokkene de råvarene som til enhver tid er best, og du får overraskelser underveis i måltidet. Har du lyst til å dra på litt går du for den mest eks klusive "lchiban”-menyen, som fritt översatt betyr "viljen til å være best”. Du bør heller ikke gå ut døra før du har fått smakt sashimien med Alex sin spesialsaus (sier du “Toro” nå, dåner vi). Atmosfæren er avslappet og uformell til tross for høy vestkant-faktor. Vi har sogar øyeflørtet med CelinaMidelfart her (pre Reitan, riktignok). Spør etter et bord i nærheten av sjefen sjøl, da får du muligheten til å studere en sushimester i aksjon på kloss hold. CortAdelers gate 2,22 43 99 99.

må

masse folk, men da deres avmålte tid i Hotel Emst-lokalet var over, og vanlige gjester skulle få slippe til, satte avisa seg på bakbeina. - Hvis ikke vi får fortsette

• å ha festlokalet for oss seiv blir det redaksjonell bombing av stedet i avisa!, skal en representant fra Dagbladets festkomite ha truet Hotel Ernst med. Hei, hvor det går! Om Petter

Stordalen får dårlig publisi-

Wrv - -‘

tet i pressen fremover vet vi altså om noe av bakgrunnen ...

... apropos: Oslos siste ITboy, Dagbladet FREdag-reporter Magnus Renningen,

•

ORO Det koster å være kar. Etter et ikke overraskende gigaunder skudd forlot kokkekjendis og medeier Terje Ness Oro tidligere i år. Med seg tok han hele staben. Ny kjøkkensjef er Mats Larsson, en svenske som har ti år i Spania på baken. Larsson haralle rede proklamert en forkjærlighet for norske råvarer som fugl og vilt, og med en fortid som veggis har mannen enorme kunnskaper om hva na turen har å by på. Det kan for eksempel gi seg utslag i at han danderer tallerknene sine med spiselige blomster, eller at han bruker bark tU å røyke kjøtt med. Høstmenyen er i ferd med å settes sammen i skhivende stund, og dersom vi skal dømme etter Oros sommermeny, er stedet menymessig inne i et godt hakk. Vi lot oss imponere av en sjelden kom pleksitet i både smak og presentasjon: seiv de minste entréene m&c like sammensatte som andres hovedretter. Og samtlige retter på menyen var så estetisk lagt opp at vi hadde dårlig samvittighet fordi vi satte gaff elen i dem. Noe av glamourfaktoren har kanskje blitt borte med Næss, men so what, det er maten vi kommer for, er det ikke? Oro er nemlig fremdeles stedet for ekstraordinære matopplevelser. Men snippen er blitt løsere og

RESTAURANTEIK 5 kokker på kjøkkenet. 5 retter som byttes ut hver dag. Det er filosofien bak restauranten til hotellkongen Petter Stordalen og mesterkokk Ole Johnny Eikefjord. Restaurantein ligger i første etasje på Savoy hotell, men er noe langt mer enn en traust hotellrestaurant. Eik er også et av de estetisk sett mest forseggjorte spisestedene i Oslo; selve restauranten er tegnet og innredet av Melby arkitektkontor. Kjøkkensjef Eikefjord (derav navnet) er opptatt av å bruke

. • , • # • ®

som går under tilnavnet The Guy, lar aldri en viktig fest gå fra seg. I hvert fall ikke når det er FREdag som er avsender. Etter Interstatefestivalen hadde avisa kjendisparty på Fabrikken. På ettermiddagen var The Guy i et viktig ærend i sin opprinnelige hjemby Otta, men ingenting er viktigere enn journalist/gjestelistebestyrerjobben. Ordet på byen er at The Guy ankom festen akkurat i tide, svært så standsmessig i helikopter, Regningen, etter sigende på en moderat månedslønn, ble plukket opp av Dagblad et seiv. Sånn kan det også gjøres ...

UTESIlIFFin Røyken har lagt seg på Oslos utesteder. Men når det ikke lenger lukter sigg, hva lukter det da?

Ill

Hva er det?

LASTTRAIN

ORIGINAL NILSEN

HANDVERKER EN

TGI FRIDAY’S

NYLON

MUDDY WATERS

GARAGE OSLO

PALACE GRILL RESERVA

Oslorockens fødestue

Jazz og ølvommer i skjønn förening

Show off-sted for skuespillere med skrantende karriere.

Turistfelle midt på Karl Johan

Show off-sted for rockere med skrantende karriere.

Bluesbule for folk som har mista troen på livet.

Bergensimportert utelivskonsept som egentlig bare er en

Fylla på vestkantvis.

ny utgave av SoWhat.

Hva lukter det?

Hva synes luktepanelet?

38 NATT&DAG / JUNI

En litt udefinerbar miks av lær, voks, subkulturell boksjappe og uvaskede sorte 501.

Hm. Noe midt i mellom voksen tredagerssvette og kontorrekvisitter.

Mur, statskirke og tafatt alkoholisme.

En gla’kombinasjon av kjøttdeig og billig parfyme. Og et surrealistisk hint av hasj...!?

Mugg, kjeller, lunkent vann, plastilina.

Dadler, fiken og annen råtten frukt Og et hint av mugg.

Tåfis og danskebåt.

Det finnes en million rockebuler i verden som har nøyaktig samme lukten. Dette fikser vi.

Dette funker ikke. Vi har problemer med bare å sveige ølen.

Å, er det sånn OJ lukter? Gamle mannen.

Smaken er som baken. Funker ikke for oss, men åpenbart for mange andre.

De serverer faenmeg lunkent vann også.

Romjulsstemning i august?

Testens definitive taper. Eller vinner, om du vil. Udigg, ass.

Ferske tårer og slitent kvinnekjønn. Ooops...

En probat metafor for det smådesperate utelivet på vestkanten. Treffer spikeren på hodet gjør de i alle fall.

de til enhver tid beste råvarene, og det lave antallet retter på menyen sikrer kvalitet til hyggelige priser. Treretters til 315, eller femretters til bare 425,- er nesten gibort-pris sammenlignet med andre gourmetre stauranter i byen. Sist vi besøkte Eik fikk vi bl.a. lettrøkt ørret med vårløk, hvitvin/persillesmør og noen grillede nypoteter som smakte sensasjonelt salt og godt. Samt en kalvemørbrad med rødvinskokte rødbeter og en wonton-pakke med sjampinjong, tomat og serranoskinke. Kalven kom på en aubergine-puré som lå og koste seg med en peppersaus. Et frekt lite hint til veikro-mat, uten at vi mistet appettitten. Menyene til Eikefjord er velkomponerte helhetsopplevelser, og ber du om en vinpakke er du alltid i trygge hender. Eik er en av sentrumsrestaurantene med størst plass mellom bordene og dermed velegnet for såvel (voksne) familietreff som for dater eller vennemiddager. Universitetsg. 11, 0164 Oslo, 22 36 0710 Navnet skjemmer ingen, heter det visst Og de som sier det har et poeng: bare man får gjentatt et idiotisk

*A H Kam Pen Bistro er en av de minst pretensiøse restaurantene i d. Ji Oslo, og likevel en av de beste. Seiv om de ikke innrømmer gl jl

(bare tenk på DiDerre for eksempel). Verre er det der- É for å ikke velge et idiotisk navn, men heller gå for noe i som minner om noe annet I - for å sikre seg mot å frem- i stå som idiotisk. Det ser ut ! til det er det som skjer i ute- i livs-Oslo om dagen. Hvor I

i 1

I i

bytte bransje litt hører det med til historien at det nettopp åpnet en klessjappe med navnet "Koma" i Bogstadveien. Enda godt at Cosmo (Vika) nå har skiftet navn. Og for de av dere som går med et utested i magen ser det ut til at ? følgende firebokstavers ord f er ledige: "Kamo” (bar med Apokalypse nå-tematikk, “Moka” (halvmongo kaffebar) og ikke minst "Amok” (litt edgy rockebule). På tampen må vi kanskje nevne at “kama” også kan bety bæsj på sanskrit

nå er vi snart lei av å • » • •

skrive om den forpulte røykeloven. Vi er ikke nød vendigvis lei av loven, men vi er altså lei av å skrive om

• • • 9 •

dem. Men en ting til må nevnes. Og den tingen heter Schrøders og ligger i Walde mar Thranes gt Schrøders inntil røykeloven trådte i kraft en av byens mest populære, brune buler. Noe som ikke

• . •

minst skyldtes solid mat solid * klientell og solid service. Nå er • det helt stille der. Ikke misfor

• • • • • •

stå oss: Vi har ingenting imot at mange av de brune bulene som kynisk har skodd seg på gamle alkoholikere med røyk sug nå går dukken. Men Schrøders fortjente faktisk sitt publikum. Det skulle forbause oss mye dersom Schrøders ikke går dukken i løpet av vinteren. Trist...

VIV det, er de fleste av byens gourmetkokker villige til å gå over lik for å få tak i de beste råvarene. Kampen-kokkene har en stikk motsatt tilnærming. Hva er poenget med dyre råvarer hvis 1) ingen har råd til å kjøpe den ferdige maten 2) ingen smaker forskjell likevel? De fem kom

• sommer-Oslo var for øvrig • Skaugum, uteserveringen • til Palace-trekløveret. Det

som preger mange av byens etniske spisesteder. Menyen er svært rikholdig og variert, med massevis av retter til under hundrelappen. Be om litt ekstra ris og du kan gjøre middagen din her svært billig. Vinkartet er

• gikk knapt en soldag uten *at den pittoreske bakgård • en ble fylt til randen over

ikke akkurat omfattende, men til denne type mat funker jo øl best uansett. Dessertmenyen er oppsiktsvekkende liten, men skitt faen. Betjeningen er uhyre effektive, blide, velfriserte og imøtekommende på sin (formodentlig) vietnamesisk-pregede vestlandsdialektø). Man burde berømme hver eneste hverdagsrestaurant med så god mat som dette. Sett

* • * • *

av en tirsdag og en liten slump penger. Majorstuveien 34,22 59 13 82.

• ... samfunnsrefseren og • medie-edderkoppen Aslak Nore inviterte nylig noen av sine aller beste venner til fest hjemme i sin egen lei• lighet Anledningen var at * Nore flytter til New York. Det var jo hyggelig for alle involverte. Mange av de inviterte viste seg å være kjendisvenner Nore har ervervet på veien oppover i • kjendis-Norge det siste året: • Pia Haraldsen, Marte • Krogh, Harald Eia, Thomas • Giertsen, Fredrik Skavlan • og hun derre dama som * presenterer MTV i Thailand. Det var jo også hyggelig for 0 alle involverte. Derimot: å • planlegge en billed-spesial ® fra sin egen hjemmefest i • Elle med fotograf på stedet, det er vel ågå litt over streken... ... minner oss forresten # om den gangen Nore var

g, BHønaas

.if|j

J&£

pisene som regjerer på Kampen-kjøkkenet konser på solid håndverk og smaksbalanse i rettene sine, innenfor et budsjett som de fleste av oss har råd til. Den sitron- og urtebakte kyllingen med tomatpaprikasaus og bakt selleri som vi nylig spiste er et godt eksempel på Kampen-filosofi en: Det er viktigere at noe er digg enn at det for enhver pris skal være sofistikert. Menyen skiftes ut hver dag, og er du i det frilynte hjørnet kan du bestille dagens overraskelse og la det være opp til kelneren å treffe vinvalg. Den upretensiøse tonen synes også å herske blant spisegjest ene. Her kan unge trendslaver kose seg side om side med pensjonerte livsnytere. Kampen Bistro vil gjerne være mer enn restaurant. Huset

•

** "

twimM I

funker som bydelshus og kulturcafé, og med ujevne mellomrom arrang eres konserter. Kampen feirer forresten treårsjubileum i høst. Følg med i dagspressen for program. Bøgata. 21, 0655 Oslo, 2219 77 08

AGRA Å servere spiselig mat på Aker Brygge er visst ikke så lett. Et mer enn hederlig unntak er Agra, som ikke bare serverer spiselig indisk mat; de gjør det sogar bedre enn alle andre i byen. Interiør og atmosfære awiker ikke så mye fra normen; det orient alske nipset er på plass også her. Til gjengjeld er servitørene hakket slickere og vennligere enn vi er vant med. Men det er i krydderblanding ene og i presentasjonen at Agra virkelig briljerer: smakene er komplekse, seiv i milde retter, og kjøkkenet legger sin flid i å få tallerknene til å se innbydende ut. Når det gjelder styrkegraden til maten kan du godt dra på litt mer enn du pleier: Agra er nemlig vant grinete og ømfintlige tur istganer, og har lagt chili-nivået deretter. Stranden 3, 22 83 07 12. DINNER Vi er altså ikke lei av Dinner ennå. Förklaringen.ér friske rå)? varer, kjapt kjøkken, blid service, profesjonell atmosfære og ikke minst en ekstensiv meny som inneholder alt du kan ønske deg fra et kinesisk kjøkken. Enten formålet er business, familie

... den store vinneren i

stauranter. Spesielt hvis du vil ha det billig. Kanskje nettopp QHHF derfor er vietnamesiske Nambo tilsynelatende fullt nesten hver dag. Lokalet har heldigvis tatt et skritt vekk fra autentisitetsjaget

KAMPEN BISTRO

navn mange nok ganger, er det snart ingen som tenker over hvor idiotiosk det er

mange variasjoner over de fire bokstavene “k”, “m”, "o” og "a” går det an å komme opp med egentlig? Fra nå av har vi “Kaos” (Thv Meyersgt), “Kama” (Rosenkrantz gt) og “Coma” (også i Thv Meyers gt). Og hva med Corso Como i Hegdegaugsveien? Er dette nok et forsøk på å bokstavlig talt å sko seg på denne trenden? Skal vi

NAM BO Øvre Majorstua bugner som kjent ikke akkurat av gode re-

HELT RATT nederst på Olaf Ryes plass siden sist (En kjapp telefon avJVi erneimen ikke1. sikre på vært hva som har skjedd slører at det fra juli har nye eiere og nyei lokalene folk på kjøkkenet, at kjøkkensjefen er fra Thailand og at konseptet nå er thai skråstrek sushi. Resten må vi gjette oss til.) Lokalene er mer eller mindre de samme som sist sushien står til godkjent og thaimaten smaker autentisk nok til å kunne ha forekommet på et kjøpesenter i Phuket. Men den virkelige bonusen kommer i form av søndagstilbudet Vi fikk nylig eijfemretter til kun 135,-. Hundre og trettifem spenn, altså. Og seiv om kanskje ikke gourmandene i oss var tilfredsstilte etter endt dyst, er det vanskelig å argumenterer mot slike priser. Ikke minst når man er god og mett. Thorvald Meyers gate 59, 23 40 94 00.

vibbing, venneskråling eller romantikk er Dinner et sikkert valg, og det finnes flere frittstående rom i kjelleren som kan bestilles ved spesielle anledninger. Er du i det sultne hjørnet anbefaler vi at du sjekker ut “kombomeny nr 3”, som er en blanding av det beste kjøkkenet har å by på: Gratinerte kamskjell i svartbønnesaus, grillet scampi med asiatisk barbecuesaus, grillede kongereker, crispy duck, tre av de mest populære hovedrettene i tillegg til dessert (minimum tre pers). Eller som en servitør nylig sa det: spis til du dauer! Stortingsgata 22,23 10 04 66.

stadige, lykkelige og ikke minst sigarettrøykende vest kantungdommer med solstikk. Vi får vel gratulere, da ...

* bladets fotograf.om å •på Elle-fest og ba Dag• vente på Samtiden-festen ® lenger nede i byen, fordi • han etterhvert skulle an• komme i følge med Ari • Behn ... • ... og forresten, før vi 1 gleramer det.De har pusset ° opp på Arakataka. Fint er * det også blitt...

Med jevne mellomrom er det folk som prøver seg med en "det er blitt mye dårligere på Sult i det siste”. Men det stemmer ikke. Sult har alltid vært sånn passe bra, og dersom du vet hva du skal bestille: riktig så bra. Går du for “Dagens pasta” (til 109,-) eller “Dagens Vegetar” (til 89,-) blir du kanskje ikke så imponert. Men så har da formålet med Sult heller ikke vært å imponere. I stedet har de ufortrødent levert, solid og moderne mat til lave priser og med gode råvarer. Som du i tillegg blir mett av. Bra på fisk. Thorvald Meyers gate, 22 87 04 67 (ingen bordbestilling).

MUCHO MAS • H Det er kanskje ikke noe vits i å guide Natt&Dag-leserne til noe som tross alt er blitt et landemerke på Løkka. Men likevel: Den cali-meksikanske Mucho Mas som eies av tidligere Wall of Voodoo-bassisten Ned Leukhardt fortjener uansett omtale for lang og tro tjeneste. (Og dessuten er det sikkert er par ferske studenter som trenger litt hjelp i disse semesterstart-tider.) Her på Natt&Dag blir vi nesten rørt av å tenke på at noen bare står der og leverer samme meny en, samme kvaliteten og samme prisene år ut og år inn. Vi blir også rørt av å tenke på at Mucho Mas har noen av byens blideste og søteste servitører. Den eneste ulempen med Mucho er kødannelsene som hver eneste dag dukker opp like sikkert som kvelden. Er du uheldig, må du finne deg i å vente i en time eller mer på bord. Men da smaker vår favor itt, “huset quesadilla med tunfisk” desto bedre. Thorvald Meyers gate 36, 22 37 16 09.

COCO VIKA • # Forfall er noe som skjer gradvis. Først er alt OK, så er det litt mindre

pastarett kom med kyllingbiter som var så utkokte at de nærmest gikk i ett med den fete fløtesausen. Dette hadde ikke holdt, seiv ikke den gangen Gro Harlem Brundtland var statsminister og folk gikk rundt i ironiske slengbukser. Hadde man klart å opprett holde kvaliteten, ville menyen kunne funket som et fascinerende 90-tallsdoku-

OK - helt til du en dag våkner opp og alt plutselig er fucked. Sånn har det gått med Coco Vika, et i utgangspunktet OK spisested som i årenes løp har blitt helt fucked. Coco Vika åpnet som en avlegger av Coco Chalet, og var i sine glansdager kvintessensen av en 90-talls fusion-restaurant. Vika sverger fremdeles til fusionfilosofien. Men et eller annet sted på veien fra da til nå har noe gått galt. Coco Vika er blitt en blek skygge av seg seiv. Det første litt urovekkende tegnet var at forretten, et grillspyd med scampi, landet

ment. Mat fra andre tiår er alltid kult (når kommer Henry Notakers bok med opp skrifter fra det glade 80-tallet?). Men dår lig mat er aldri kult. Coco Vika har fremdeles et relativt tiltalende ytre, og fancy livsstilsmagasiner står fremdeles på utstilling langs blad hylle-veggen. Det er bare det at av og til er det det indre som teller. Kjøkkenet må våkne opp og skjønne at alt er blitt fucked. Så kan kanskje Coco Vika igjen bli et sted det går an å spise på. Dronning Mauds gate 1, 22 83 18 18.

Live musikk Torsdag-Fredag

Ta kontakt på tlf: 96 231417 • www.personligtrener.org

, .?, * • * * » ° * * • *

på tallerkenen bare et minutt eller så etter at den var bestilt Enten hadde noen andre bestilt feil, eller så hadde rekene blitt grillet tidligere og bare blitt holdt varme imens. Den andre forretten, en liten tallerken sushi, var OK, men heller ikke mer. Et kyllingbryst ble servert med en karrisaus som smakte sånn karriblanding bestemødre bruker I fiskebollesaus. En

SULT

Med en personlig trener finner du motivasjonen til å komme i form. Gjennom trening får du overskudd til å takle stress og arbeidspress.

® •

A W

ya» j

Harrys alt på 1 sted Karljohansp. 33 v. spikersuppa nf: 2331 os00 NÄTT&DAG / JUNI 39 ]

nnn&DiiGSPøR BHRIEI1DERE OIU

læla 5 I 1 I 5 J|liP$ SS J j 3

IIVEI

£§===Ca/é.

il 1 \h i-

| l||ii|l

j|!

Kom og besok oss i våre trivelig© lokaler på Sankthanshaugen, Vi serverer mat og drikke til hyggelig© priser, I vår matsal har vi ca 35 sitteplasser og den kan reserveres til selskaper.

“V-r

ffSnMttfr,.

Åpningstider 12,00 • 01.00 alle dager,

s4CU éi&i <ptad& fod Nye Colletts Café Colletsgate 33 0169 Oslo Tlf,; 22 6019 29 post@colletscafe.no www.collettscafe.no

Camila Escobar ; Barongsai - Leve i øyeblikket, og L prøve åfå realisert i drømmene mine. Å gjøre I folk jeg er glad i lykkelige.

Mange trakk kanskje et lettelsens sukk da smått legendariske Elvis Pub ble stengt etter å ha solgt teknisk sprit. DmgisMenCROWBAR enda flere felte nok en stille tåre inne i seg, for tross alt er vi mange som har hatt trivelige kvelder der (ved siden av de mørke, skumle kveldene), og ingen dør av litt teknisk sprit i kaffen. I våres startet stedet på nytt, med nye eiere, ny svartmaling og nytt navn. Ølprisen er nesten like trivelig, men musikken (sentrert rundt aksen SabbathMountain-Genesis, pluss/minus litt reggae og Darkthrone) er bedre og bartenderne er mye hyggeligere. For å sitere vår egen Ivar Winther: “Jeg føler at dette er det nye Last Train, jeg”. Det var riktignok lovlig sent da han sa det, og det var kanskje å ta i litt, men Crowbar er allikevel kos. Christian Kroghs gt. 13

ROCK IN Strengt tatt like mye et konsertsted som ølbule, men for en fabelaktig ølbule! Si hva du vil om G****e, N***n eller (ha ha) kjelleren på M***y W****s. Dette er uansett Oslos klammeste rockekjeller. Men på en godklam måte, ikke sånn surklam. Litt varier ende kvalitet på musikken, men på en hvilken som helst kveld får du uansett nok kvalitetstrash og annen god ballerock til at det er verdt det Dessuten er det svartkledde klientellet forbausende inkluderende (eller i det minste vennlig overbærende) her, i forhold til steder det ville vært naturlig å sammenligne med. Bare gode vibber. Så lenge du holder deg unna bordet til han lille hissige pluggen i D***u B****r. Øvre Slottsgt 10. Alie dager 16-03

JJt VytaJr!P|| V > .. I I? ife 1

-ÉR

JJk^ Jr #. f% ** _

tS a|

Stig Bjørnstad Macondo - Jeg tror man er født inn i ;i livet med et visst antall knull. De du ikke får brukt | blir borte. Meningen blir å berge flest mulig av dem.

£2 I

— u. v :i ' ,’ s.

’

Jonathan Ivarsson

Plah

f '^vs wmm?%

#§p %-X c- "V * 1

- Whatever rocks your socks?

MØLLERS Hva skal man si? En stayer som for et par år siden reiste seg fra føniksasken etter å ha vært stengt en drøy stund. Å gå inn her er litt som å gå inn i en tidsmaskin. Det er ikke mye som har forandret seg siden 1993 her. Dreadsa og ullgenserne har kanskje måttet vike litt for liksminke og PVC, og utvalget på jukeboksen er nok litt (i dobbel forstand) strengere. Men fylla på Møllers er og blir fylla på Møllers. Som en gammel og ikke spesielt god venn du har vokst fra, og irriterer deg litt, men dere har nå liksom opplevd en del sammen, og etter et par øl er dere perlevenner. Før dere er på nippet til å ryke samm en i neveslagsmål ved stengetid. Mariboesgt WELHAVENS CAFÉ \ H Så du trodde at det bare var på Østkanten du fant sånne små, trange, innrøyka alkispubber? Å neidu. Welhavens er en bule god som noen, med en god miks av pratesjuke stamkunder og mer tilfeldige (yngre) kunder, som kanskje stikker innom for å hilse på de unge (men allerede akk så livstrøtte) øldamene bak baren. FHvis du skal drikke opp trygda di er dette stedet like godt som noen. Men alvorlig talt, det er faktisk ganske trivelig her altså. Festlig nok heter den også Kunstnernes Pub, for deg utenfor Åsne-segmentet. Welhavens g21. Alle dager 13-01 CAFÉ33 De som tror at Fru Hagen var først tar feil. Den originale Grunerløkka-bula heter Café 33 og ligger på hjørnet nederst på Birkelunden. Vi hakke peiling på når Café 33 egentlig åpnet, men enkelte blant oss kan huske at de skulket Rød Ungdoms landsmøte på Birkelunden Skole til fordel for deilige halvlitere på Café 33 i 1988 (hva med å lansere mottoet "Natt&Dag - med behov for deilige halvlitere siden 1988"? red anm.). En sted du kan prate i ro og fred uten å bli avbrutt av folk med frisert hår og spalteplass. Kosen blir ivaretatt av levende lys og rutete duker. Pass opp for døra på vei ut: Den er gjennomsiktig! Utrolig dårlig musikk, forresten. Kan noen kjøpe dem noen CDer? Thorvald Meyers gate 33.

NATT&DAG / SEPTEMBER

Laila Lie Savoy : - Det er for det første åha det bra sammen med venner og dem man er glad i. Og spise god sushi.

”

Jimmy Segren Stravinsky - Ta dagen som den kommer. Lev som om hver dag var den siste.

ERK VR REC TEKST RED. ILL JORUNN AARSETH

DJ-tilværelsen kan for mange utenforstående fortone seg som selve drømmejobben: Gratis plater og øl, penger rett i lomma, tilbedelse fra dansegulvet hver helg og noen groupies i ny og ne. Men medaljen har som i så mange andre tilfeller også en bakside. Og denne baksiden er ikke alltid like glamorøs. Det holder kanskje å nevne øresus, søvnløshet og ødelagt lever. Men det er mer. Selve fysiologien til DJs forandrer seg med årene, en slag Darwinisme i revers, om du vil. Bare se her:

Stadie 1

Stadie2

Stadie3

Stadie4

Stadie 5

(år 1) Livet smiler når man har en lysende DJ-karriere foran seg.

(år 2-4) DJen har kommet inn i miljøet. En mer selvsikker spillestil akkompagneres av et litt mer herja og upretensiøst ganglag.

(år 5-7) Forfallet begynner å synes. Legg merke til fett hår og ringer under øynene.

(år 7-12) Nachspielene har tatt grep. Moroa erover.

(år 13 og utover) Alt håp er ute. Pensjonspoeng? Kødder du eller? Sånt skulle du tenkt på før!

stil ’ ‘

fijjjS»

fc,~

liiiiiiii -\'.V

v• % *

Nyåpnet pakistansk restaurant i Kvadraturen. Tradisjonelle pakistanske spesialiteter som blant annet:

B B

IVj QPQ pf * V f%

Honningmarinerte kyllingvinger Lam med kremsaus og koriander Biff med yoghurtsaus

B S

-r* | Q 000 iIÖ C 1 1 00

Velkommen til en stilfull og minneverdig aften med utsøkt pakistansk mat og kultur

B B

m aVSiappØllQØ ITiaSSaSJØ

HHIRnK' ÉWAfJ

Ring Stine 93 00 25 18

[

Scampi med squash Stenbittfilet i hvitløkssaus Saftige vegetarretter

|Y| QCC3 C I Q S v

NATT&DAG / SEPTEMBER 4ÖT]

verdt å sjekke) er på plass, det er også ny mann på orgel. James fra Gallon Drunk. Og som vanlig er det ikke småtterier av temaer som tas opp, det er

av låtene har et samlebåndpreg er m ikke -r slike giganter verdig. Musikere som Russ Kun kel. Lee Sklar. Dean Parks og resten av CPR kommer ikke til sin

slaktehus og heftig mytologi og

rett i den digitale mixen her; hellen

— BJÖRK Medulla (polydor/universal) #q Å utforske naivitet som . uttrykk kan være en for L_r_J artisten risikofylt, og for publikum pinlig,, øvelse. Spesielt når termen "kunst” blir blandet inn. Björk vaker rundt i dette landskapet. Hun har i mange år fremstått som det forurettede, trumpete barn som tramper med tøttene og leker prinsesse Vil-lkke, en Ronja Røverdatter med menstruasjon og på mescalin, men har av taktiske grunner, eller grunnet tilegnelse av alminnelig folkeskikk, sluttet å bæsje på scenen, slik hun gjorde med Sugarcubes. Ikke rart von Trier plukket henne opp. Og at hun åpnet Athen-OL (med singlelata “Oceania”). Men infantilitet og storvokste egoertil side, dette er et fint album fra Bjørk, sentrert rundt “the rhythmic structures created by mouth aione”. Men ny mark bryter hun ikke. Det er lite av Vespertines kjølighet her, lite av “Showboat”-faktene fra flere år tilbake, men fokus på kropp, på pust. Det blir ikke alltid sa organisk som hun kanskje seiv liker å tenke på det som, men det er i lange partier s«ært fascineiende. Deler av dette høres faktisk ut som remixer av Zap Marnas to første geniale utgivelser Ellers gjør hun kabaret av klassisk hip hop, med hjelp av bl.a. Rahzel (p.t. The Roots), og tar seg den frihet å utvide uttrykket human beatbox” med en gal japaner, Dokada. Det er kor, islandske og engelske, og Mike Patton på brøl, og seiv om Björk som kjent ikke kan synge, så er dette allikevel et album med den menneskelige

undergang i bøtter og spann, men her har Cave brukt kontortiden sin godt. Deler av tiden, i hvert fall. Han er til og med morsom noen ganger, f.eks. i hans lett utradisjonelle gjengivelse av gresk mytologi, hvor det synske strengefantom og sanger Orfevs etter øha plucked a gentle note får Evrydikes “eyes to pop out of their sockets” - når han så oppsøker henne i Undervercfenen, lyre medbrakt, får han klar beskjed: “If you play that fucking thing down here / l’ll stick it up your orifice!” Hui, som det går! Nei da, det er ikke bare dynger av lik, kannibalisme og skumle Guds-forhold - det bare dominerer litt, kan du si. Men Cave skal også ha at han kan være en fin lyriker og skrive nesten gåsehudfint om kjærlighet ogsårhet, og kan gjøre eksistensielle observasjoner som “you leap into the abyss / but find it on|y goes up to your knees”. Hvorfor dette er et dobbeltalbum, kan man jo lure på, som med så mange dobbeltalbum, for verken musikalsk eller temamessig skiller de to platene seg særlig fra hverandre. Abattoir Blues har muhgens en smule større overvekt av spor hvor det går hardt og frenetisk for seg, med sagbladgitar og gospelkor på full blast-off flere steder; men det er også her vi finner den nesten vimsepopete singelen “Nature Boy”. Og tittellåta her er et godt eksempel pa Cave som ikke tungerer. Jeg synes egentlig ikke Cave har så godt grep om blues-uttrykket og her blir han bare famlende og snublende mens backingen virker anstrengt og forsert inderlig. Orpheus-skiva har nok de fleste sterke låtene, som fløyteskjelvne “Breathless", fulgt av “Babe You Turn Me On” og intense Easy Mcney , for eksempel. Alt i alt blir det ikke mer enn 82 mmutter av disse to CD-ene, og ved å kutte tre-fem låter kunne det blitt en riktig sterk enkelt-CD. Vi kan jo vår Cave nå, det er kanskje derfor det blir litt ekstra

underlige låter på plåten. Harmonihimmelen “Lay me down” sitter som en keps, og den bluesrockende ENRON-låta “They want it all” har all mulighet til å bli en anti-corporate "Ohio”. “Jesus of Rio" er vakker, med gjesteklang av James Taylor. Det sosiale engasjementet er det ingenting asi pa, men musikken holder jevnt over ikke mål. Det er vakkert, men tamt, og selvfølgelig minst ti låter for mye. Crosbys åpne gitarstemminger er også i for stor grad fraværende, Det er det beste de har gjort sammen siden Daylight again i 1982, men Crosby oppleves fortsatt best i stringente CPR, og Nash imponerte mer på Songs for Survivors. Audun Vinger

stemme i sentrum, fra old skool beatboxing til inuitt-strupesang. Og sannelig er ikke hyperhøvding Robert Wyatt med, på “Submarine” - han har jo holdt på med

enerverende å høre ham trå vannet og enda en gang mumle dramatisk om “falling under spells”. Når det sitter, så sitter det, men dette er ikke noen sterk

anerkjennende nikk i retning Trent Reznor. “Setting Fire To Giants” og “Unretrofied” viser at bandet makter ågi de vare stemningene like mye intensitet som

«stemmelekiTSårDeterfor sa vidtog vesper, ogsa, noe aveller det attensang, nydeligste her er

ta™ John Erik Frydenlund

rene stemmespor på islandsk, som “Vökurö” - hvor Björk fortsatt ikke kan synge, men lyst til å gråte får du likevel. Må det til slutt være lov å anbefale en plate? Fint. Da vil jeg be deg gå over lik for å få tak i innspillinger av algeriske DjurDjura, som David Byrne slapp en samler av på sin Luaka Bo"abel for 12 érsiden. Ad/entures In Afropea 2: The Best of p/ur Djura, heter den. Liker du denne fine Björk-plata, kommer du ikke til åfå sove på flere uker mec| Dj ur Djura (eller Robert Wyatt, for den saks skyld) i huset. j0hn Erik Frydenlund

DAVID CROSBY & GRAHAM NASH David Crosby & Graham Nash ( sanctuary/bmg) I* # I i eS som hadde forhåndsbestilt en sekser. 1 Disse herrene trenger ingen introduksjon, men det er muligens ferre som kjenner til at de hadde et svært fruktbart duoprosjekt på syttitallet, i mine ører på høyde med CSN&Y. Sjekk klassiske Wind on the water (75). Stemmene deres møtes som Stein Mehrens penn mot blokken. Cer best når han hmmm-er, N

de ekstreme motstykkone. Det er eTotahXLTat de Ser treffelighet ligger, at de klarer äa skape mening i alt kaoset og de ekstreme kontrastene faktisk har en funksjon utover det å fronte kompleksitet. Torgrim Øyre

NICK CAVE & THE BAD SEEDS Abattoir Blues/The Lyre of Orpheus (mute/playground) "1 Tidenes første dobbel med nytt materiale fra Caveboy, og det første uten Blixa. Men Martyn Casey, Mick Harvey (her kun gitar) og Warren Ellis (fiolin, fløyte og, æh, “j rsk bouzouki”) fra Cave-protesjeene Dirty Three (et band

best når han er sint. Jeg hadde den udelte glede å høre brorparten av disse låtene i urfremførelse i New York City tidlig i år, under en pilgrimsferd for å høre Crosbys fantastiske band CPR. Deres Oslo-konsert i 2001 ble avlyst på grunn av manglende publikumsinteresse, så ingen sjanser kunne tas. Denne doble duocomebackplaten oppfattes derimot som en skuffelse. Som fanatisk C&N-fan må jeg ha lov til åsi at det er en svært flat produksjon, og at flere

.1 ll LIJ H jflHSHHHBBl

— AMERICAN MUSIC CLUB Love songs for patriots (COOKING VINVL) Californias bitreste mann ** er tilbake. Med flere JHHJ sanger om ulykkelige sieler, glorete cocktails og dunkle barer Men det nye her er seivfølgelig at Mark Eitzel plutselig har bestemt seg for å samle den gamle gjengen, hele 10 år etter at San Franc/sco likevel ikke ble det kommersielle gjennombruddet som indie-americana-heltene hadde håpet på, og som kritikerne mange ganger hadde lovet dem. Til slutt raknet det hele med et stort sentimentalt smell, og Eitzel tok fatt på sin private ørkenvandring. Men til forskjell fra Pixies og “Lemonheads” er det lite sannsynlig at denne gjenforeninga er kommersielt motivert, Eitzel bør ha brukket ryggen mange ganger nok til å skjønne tegninga: Den mannen kommer aldri til å tjene penger. Plata, da? Tidvis glitrende. Det gamle, dissonante trøkket er tilbake, Vudis gitarplukking er like vakker som før og Eitzel like selvklandrende kynisksom alltid. Og med “Patriot Heart” har han skrevet en av sine beste sanger de siste åra, en tragisk hyllest til en av Amerikas virkelige patrioter; en mannlig stripper med et hel-amerikansk smil som “does it for the money, but he gives more than he’s given, and it’s on ly when hefs nåked that he feels his heart, in the whorehouse desert of the patriofs heart”. I nydelige "Another Morning” synger han til og med om Kathleen igjen (Eitzels store kjærlighet, som døde av overdose for noen år tilbake). Dessverre faller han som vanlig av og til for fristelsen til å strekke sitt eget stemmepotensial litt for langt, og det skjemmer et mmmmmmm Bfc BE5I PlMfRII HP TTTujhK

*3||

A :: ‘

åm éåEalL -Små .«Htfcj fl • S I

Beans Diamond Halo Grenade (http://www.warprecords.com/ ™AnPMpT-DIAM0ND-HAL°”GR EINADEMP3) På «ei tilbake t» matchformen. Lover godt for det nye albumet i oktober. Di P |0 Fl°rida (BiG azzcrun pa vippen. TheThin _ * Wot U Call It? Twostep?

jg H g 1 H I 1 8 18 É 11 m |g » m 8 8

Harry Nilsson Qne ((fra aerial BALLET, rca 1969) Verdens beste Nilsson.

S| p P || H LCD Soundsystem gl Jump Into The Fire 8 ( livefavoritt) fl Verdens nest beste Nilsson. Ji

[ 42 NATT&DAG / SEPTEMBER

par av låtene. Men seiv om dette ikke er helt på høyde med AMC på sitt aller beste, danker det like fullt ut det meste av all verdens kassegitar-jyplinger. For ingen er mer emo enn Eitzel. Kjartan Aarsand

>^å"v K. ' < #-j|L j I Jg| |jg jj| ,j jjf \ \ rQ ' ajjj

.J-

,*jf fV r, ,l”Eg6rdön Herborg Ar! Kråkevik Skygg unna, bitch.”

-TiTJBMi. CaFSSV» UrM flllHl IDI1 OUIH

-S

679/warner) • • Bare for aha slatt det fast før \/ iemal er et album som langt pa vei kan forsvare posisjonen som Norges nye pop-yngling, noe Annie vanskelig kan unngå å bli utr0 pt til etter dette, og som hun på en måte har vært lenge uten åha gitt ut noe særlig i det hele tatt. Bakgrunnen til Bergens-jenta Annie er således sikkert for de fra samarbe jdet med Mikal Telle og J kiæresten Tore “Erot” Kroknes låtene t|:; clen na avdøde Kjæresten ore troi , Song For Annie og Madonna-samplende Greatest T Hit”, frem til den foreliggende lanseringen pa britiske ftg 679 Recordings (som bla breaket The Streets). Fra undergrunn og lille Bergen til internasjonal satsing, dette kan bli spennende. Den tidligere bastard-pop produsenten Richard X blir stadig mer ettertraktet i popverdenen og her er han jnn for å p rodusere førstesingelen H "Ph Q,.,inrr r, Y h=»r mnrt-, mHon/orkor far ig ChewmgGum .Rictarel X har sorttUnderverker før (Bertine Zetlitz, Sugababes, Liberty X etc), og det er T forståelig at Annie vil ha et etablert navn til a kickstarte lanseringen, men ærlig talt, “Chewing Gum” er en dårlig Richard X-produksjon. Låta er småirriterende tullete, og for barnslig for Annie. Den prøver å være morsom, men den tafatte produksjonen er overhodet ikke funky, og da kan det være det samme. At den b|ø kåret tj , ’-Sing|e 0f The Week” i NME er for mee uforståelig og bare beviser hvor lett det kan ° ° , . være a starte en hype (pluss i margen for bra valg av remiksere, nemlig Headman og den lovende nykomlingen Mylo). Når det er sagt er også “Chewing Gum den kanskje svakeste låta på hele plata, som ellers er jevnt over veldig bra. Sånn sett tyder alt på at Annie får størst uttølling når hun jobbør mød kompisønø i Røyksopp og finske Timo Kaukolampi (fra Telleggt lg

’ 'f'

en leser aviser daglig. Men alt hjelper. Earle er en samfunnsengasjert mann med mye fore, t.o.m. et teaterstykke om Karla Faye Tucker, den første kvinnen Texas så seg nødttil å henrette siden borgerkrigen, senere rystende besunget av Mary Gauthier på unike Dragqueens In Limousines. Musikalsk er dette fint uten å være sensasjonelt. Earle er av disse som gir ut veldig, veldig mye, aldri dårlig, men med noen rysare innimellom, fra hans tidlige heroindruknede Copperhead

U-tll R\ll A 1 \j ' \ $

amkiif ANNI t

DILLINGER ESCAPE PLAN Miss Machine crelapse) j# # | Dillinger Escape Plan har y , pløyet gjennom en rekke —vokalister de siste årene, deriblant Mike Patton på EP en Ironyls A Dead Scene men det er fremdeles Cymc, Messhuggah, Mr Bungle, Death, Nine Inch Nails og emoverstingene Blood Brothers som danner identitetbasisen for deres mangefasetterte kaos/hybridrock. Debutalbumet Calculating Infinity tok de fleste som trodde de kjente ytterpunktene av ekstrem musikk pa sengen med sin uovertrufne tekniske brillians og sitt eklektiske sjangergalleri. Dillinger Escape Planer ikke mindre imponerende på Miss Machine seiv om låtene ikke er fullt så hektiske som på forgjengeren. Teknisk sett er bandet fortsatt flere hestehoder foran mesteparten av sine harcore- og metalkolleger. Panasonic Youth lefler med death metal og jazzens tankegods i samme tradisjon som Death og i enda større grad Cynic gjorde på tidlig nittitall. “Phone Home” er et

STEVE EARLE The Revolution Starts Now <™™0 |„ # | Tja, gjør den det? Det er nok dessverre slik at seiv ikke godhjertede reformerte slemme gutter med stor mage, som Michael Moore og Steve Earle, kan røske opp iet land hvor kun 3% av befolkning-

«Ulft1'm'v . 1 É|P | % fri. WmM fe v w -"IP -'lir ‘Ä S «fei 85' Mil Ilk'w’8 1 h • \ \

vT;

signerte And The Lefthanded) som stär bak flere av låtene her. Feelgood pop-disco på ag, , °, , . er , det, .som står . endaen, og det kler naturligvis den skjøre stemmen til Annie perfekt - sammenligningene til St. Etienne er heller ikke borte vekk, Annie besitter ofte den samme melankolien og sårheten i melodiene. Ambisiøst er dette ikke, Annie og co holder det hele svært lettfattelig og enkelt, men når. resultatet er såpass uimotståe|jg og sjarmerende pop-disco er det vel ingen grunn til å klage. Forresten, den 8 minutter lange autentiske . . , . ,,r x +h „ og meget bra produserte disco-lata Come Toge her v' ser al^nn ' e ar Person ligh e‘t og integritet nok til å fronte litt tyngere ting ogsa, men det visste vi jo egentlig fra før. Malin Johansen

Road-klassikere til Jerusalem fra et par år tilbake-og bluegrassorgiene med Del McCoury Band. Her er det hans gamle The Dukes som er kjernékompet. De politiske kommentarene her, som i “hymnen” til Condoleezza Rice i “Condi, Condi” (en lek med "Iko-lko”), Irak-lignende problemstillinger som i “Rich Man’s War” og "F The CC” leses på en annen måte i USA enn her hjemme, og må forstås slik - det som for oss er latterliggjorte Petter Nome-

ståndpunkter, er faktisk relevante samfunnskommentarer i Sambandsstatene.OgEarleforholder seg til Konstitusjonen som det virkelig revolusjonerende dokumentet det er (for øvrig solid tuftet på irokeser-indianernes "grunnlov” fra 1100-tallet). Skal vi se ... musikken, ja ... mariachi, trekk-og munnspell og blytunge ølmageriff, handclaps og Emmylou og strykere. Og det må da være Haggard som har vært modell for “tresnittet” på baksida av CDen? En aktivistplate som

)

NATT&DAG Teaterklubb

!' i.. I ':l II >1.1

Innmeldingskort (Bruk blokkbokstaver)

s©

Navn

Adresse

Postnr/by

Tlfnr

E-mail

Album ute 6 september 04.09 Oslo, HumAk 04, Universitetsplassen 08.09 Halden, Demo bar

Signatur

09.09 Trondheim, Tjuvstartfestivalen Posepilten 11.09 Kristiansand, ØstSiA Gjelder for høst -04/vår -05

Dette kortet gir deg og ledsager billett for 150 kr til ordinære forestillinger på Nationaltheatret og Torshovteatret. Billettene må bestilles en av de syv siste dagene før forestilling. Kortet er personlig og kun gyldig med legitimasjon.

"t?* 1

[

»k

»f

>**4

" *

16.09 Haugesund, Flytten 17.09 Bergen, Hulen 18.09 Stavanger, Folken

|I| ipfj iftfSjv vTyl!

NATT&DAG/SEPTEMBER 43 ]

også inneholder mjuke stem

dagen. Det er altså mer hjerte og

ningsleier- (se f.eks. nevnte "Rich

jesus enn bump & grind denne

Man's War”). Når Earle synger om "the motherfuckin’ USA”

gangen, det seksuelle er kraftig

snakker han om, og appellerer til,

tatt

det flotte USA som DobbeltVBush

nedtonet, om til stede i det hele

Det er som en gavepakke fra

gjør sitt beste for å pervertere. Ta

oven for undertegnede, det er

gjerne med deg denne når du

nettopp disse to spesifikke sidene

kjøper International Tussler Society.

ved Kelly jeg setter høyest. Prøv elsene han har blitt utsatt for

John Erik Frydenlund

BEST DKKURftT UH

kunne knekt hvem det skulle være, men han har sin kreativitet,

GATAS PARLAMENT

og den har fått ham gjennom

Fred, Frihet & Alt Gratis

stormen. R. Kelly er et musikalsk

(TEE PRODUCTIONS/BONNIER AMIGO)

geni og et arbeidsjern, og har sikk

For en tittel. Jeg burde

ert spilt inn tre superlåter allerede

egentlig hate dette.

i dag. Som en annen Jon Fosse

Gjesteartistene er Jon

gjemmer han seg bort, og presser ut mesterverk etter mesterverk.

| I I

Michelet og veganerreggaeentusi asten Promoe, som bidrar på "Antiamerikansk Dans", en flagg brennende clubbanger. Jesus H.

personlig krise, et slik som Lance

Christ on crutches. Jeg har kastet

Armstrong sitt. Da AC/DC mistet

bort alt for mye av ungdommen min på håpløse diskusjoner med

sin Bon Scott opplevde de det verste som kan hende et rocke

håpløse RU-ere og fascistoide

band, men de vokste på erfaring

gammal-mlere. Alt for mye fil å kunne orke dette her. Allikevel kan

en, kom tilbake med ny vokalist

jeg mot alle odds ikke helt motstå denne skiva. Der Gatas før satset

T’~

på døll humor og soveromspro

DARK ESSENCE RECORDS PRESENTERER

Gratis full av genuint godt humør

EN FORBtGÅTT

og musikk jeg faktisk kan føre

igjen i en ødelagt verden. What do

stille meg fungerer i en klubbsett

we do, when the dj’s playing our

ALM1GHTYS

;

UTE NÅ!

PULSE OF DECAY".

UTEN

BESTE ALBUM!

Dua! Pleasure 2

(SMALLTOWN SUPERSOUND/VME) Helene Rask kunne ikke gjort det bedre Jill Scott Beautiful Human

(MIDDEN BEACH/SONY)

og Frankie Beveriy (Maze), og det

Soulflarn fra en hinsides

vakker røst.

HALLELUJA. Eller: COWABUNGA!

We 1

Smugglers

Kanskje er det Tommy Tees produksjonsfingre som står for

opprykk til fullverdig medlem.

OPPLEV NORGES FREMSTE PROGROCK BAND PÅ MINI TURNÉ:

Ken Ring og Tommy Tee er to artister jeg i løpet av

THE HIVES Tyrannosaurus Hives Det er mer enn tydelig at det som en gang var en gjeng med øldrikkende underground kids med sjeldent god sans for breial og primal gidag sitter godt nede i baklomma på herrene i øverste etasje. The Hives-poteten skal krøstes for det den er verdt og massene skal lytte, noe de bare delvis har gjort. Howlin Pelle Almquist vet heldigvis hvordan dressen skal presses , noe han overfører til låtmaterialet og redder skuta fra gå på grunn på rein rutine. The Hives leverer fortsatt smart og dansegulwennlig garage med umiddelbar appell og like fullt smått kjedsommelig etter man har sett seg lei på de perfekt pressede buksebeina. Singelen “Walk Idiot Walk” fremstår nærmest som en kavalkade over bandets tidligere låter og er således en naturlig innfallsport til Tyrannosaurus Hives. Det er dog de mer alternative sakene, i den grad man kan bruke slike betegnelser, som "B Is For Brutus” og “Love in Plaster” som seiler opp som umiddelbare favoritter. Tyrannosaurus Hives er en helt grei partyplate i de nøye kalkulerte csu minuttene aiDumei varer, bak fasaden er det derimot ganske hult. Plusspoengfor røff produksjon og kanskje årets tittel. Torgrim Øyre

15/9 GARAGE, BERGEN 18/9 AMATØREN, OSLO PROGFESTIVAL 04

R. KELLY Happy people/U saved me (JIVE/BMG)

'%.

(TEE PR0DUCTI0NS/B0NNIER AMIGO)

største positive overraskelse så

pants pants och och Che Che Guevera-trojan. Guevera-trojan. Dansa, Dansa, lilla lilla marxistdrottning. marxistdrottning. Dansa dansa. Martin Bjørnersen

11/9 CAFÉ LARSEN, TRONDHEIM 14/9 KROA, VOLDA

KEN RING & TOMMY TEE 2 Legender Uten Penger

Uansett er dette platehøstens langt. angt. Hej, Hej, du du där där borta borta med med hot hot-

{ 44 NATT&DAG / SEPTEMBER

Nilssen-Love IU \

Audun Vinger

Ken Vandermark/Paal

gang som oppriktige musikken tusiaster.

wvwv.darkessencerecords.no

crossover.

Platen er dedikert Marvin Gaye

INNEHOLDER BLA. SVISJ METAL"HITEN-'

POSTBOKS 472, 5805 BERGEN - NORWAY

Årets store soul/funk/rock-

er? Step ergo sum.

soulful. DETTE ER EN STOR SEIER.

vwwv.karismarecords.no

f.eks. animasjonsfilm hvis de følte at det var en bedre måte å få

høres også i musikken. Sofuckin'

KARISMA RECORDS DA / DARK ESSENCE RECORDS

Van Fiunt hjørnet også! (CAPITOLÆMI)

what? A steppers groove. Skjønn

på, fremstår de her for første

a a r K ESSENCE

Van Hunt S

like gjerne kunne drevet med

frem det evinnelige budskapet sitt

RECORDS

en. Ny Posies-skive rundt

favourite groove: we step, to

NYTT COVER OGpONUSMATERIALE.H

"SUBMISSION EQUALS SUICIDE".

,—>. \ ..> , " /t:/

es/Big Star/R.E.M-mann-

ing. Der Gatas før har fremstått

Kanskje er det Don Martins

Mjuk soloskive fra Posi-

som yrkespropagandister som

den store lille forskjellen.

Og hva er det med dette step det er det eneste trygge man har

INNEN NORSK

§ Ken Stringfellow Soft Commands (YEP ROC/IMPORT)

skjer med Kelly. fenomenet? Det er en livsfilosofi,

FJERDE I

og bandets største suksess Back in Black. Noe slikt er det som

duksjoner, er Fred, Frihet & Alt

EKSTREM i

Vi er vitne til et av de store comebackene etter en enorm

AUDUM VINGER

tuer mye motDør nar den ensomme R&B-ulven fra den forblåste byen klart å (omme på høyden av sin karriere, både som iåtskriver for andre og som sin egen herre. Her slår han til med nok et dobbeltabum. Platen er delt i to, en disk med oppstemte steppere a la “Step in the name of love”, elleve variasjoner over groovet, faktisk. Den andre er intense gospelbaserte låter til inspirasjon i hver-

I en lengre periode sakte, 1 men sik kert har gjort en nesten hel omvending i forhold til. Tommy har etter Opaque-skiva Gourmet Garbage gått lenger og lenger bort fra sin patenterte (og OTiesi dr\K sa Kjeuenge; lurmei med pompøse strykersamples over tørre rettframtrommer. Mens Ren etternvert nar stau Tram som ei sjeiaem SKanamavisk eksempel på den kombinasionen av overdimensjonert mannlig ego og naken, blottlagt sårbarhet som gjorde Tupac så fra Paperboys har forøvrig noe av det samme, ihvertfall i sine beste øyeblikk. Begge (Ken og Tommy, altså) er stilrene til det ekstreme. Noen ganger såpass at det blir litt kjedelig. Og det tror jeg de er fullt klar over seiv, for på 2 Legender Uten Penger tas det et par grep i så måte. “Jag Är Norsk” er et sjeldent vellykket forsøk på humor, med Ken Ring på famlende norsk. Men den er bare ett minutt lang. Det burde vært tre, minst. Mindre vellykket er det når de rendyrker melodramaet, uten tøffingfakter, som på “Gatubarn”. Altså, dette er ikke et album som vil forandre verden. Eller en gang skandinavisk hip hop. Men det er helt chill storbymusikk. Og det har vi sannelig ikke overskudd av hertil lands. Forresten, gjestende Loudmouf Choir briljerer som vanlig. Kan vi få et album snart? Martin Bjørnersen

DIV. ARTISTER Motel California (SONY) Vi skal la sommerens fornøyelige softrockdebatt hvile i denne omgang, den be •or på misforståelser og gammelt grums. Unge folk har endelig begynt å Taue interesse tor goa musiKK, i dette tilfelle sandblåst, melodisk os innholdsmettet vestkvstrock fra syttitallet, med mer eller mindre myke kanter. Det kan bety John Phillips, Poco og Delaney & Bonnie. Det gjør det i alle fall for Tom Skjeklesæther som har mekka denne countryvektlagte samlingen. Det er av de bedre CD-platene som kommer ut i år det her, laget med de beste hensikter, og med nennsom hånd. En

nnvending er at Americas “Horse iA/ith No Name” er litt for kjent i denne sammenhengen. Men blås nå i detdette er sterk og ektefølt musikk, intet hipsterforsøk, og om du er nysgjerrig på epoken går du Audun Vinger m\s i ur\nLMu nferno SPV/PLAYGROUND) ® © “You know we ain’t too good looking, but we’re \y satisfied, no we ain’t never been good looking, but we are satisfied”. Det ertydeligvis ingenting i veien med selvinnsikten til Lemmy og gutta. Tross en overdimensjonert vorte eller to, skulle Kilmister etter snaut 30 suksessfulle år i bransjen ha all grunn til å smile i trailerbarten. Formkurven ser ikke ut til å avta med årene, med Inferno har bandet nemlig laget sitt sterkeste album siden Orgasmatron fra 1986. Man kan saktens spørre seg hvor gamlefar henter motivasjonen fra, om det er i bunnen av Jack Daniels-flaska eller andre ting skal være uvisst, om enn ikke usannsynlig. Inferno fråder skitten rock’n roll fra første basslinje til siste pust i munnspillet på “Whorehouse Blues”, innpakket i megetsigende historier om seine nattklubbkvelder, dårlig moral og det generelle Motörhead-livet. Det ville være å gå til en ytterlighet å anklage bandet for å ha fornyet seg seiv. Man viker ikke mye ira ue upprirmeiige t\uruskjemaene, men hvem vil vel ha Lemmy i annet enn slangeskinnsboots, cowboyhatt og åletrange jeans? Inferno blir som et tradisjonsmåltid tilberedet på råvarer av edleste sort. Produksjon, låtmateriale og den generelle attityden er nemlig bunnsolid over hele linjen. Blant alle godsakene, stikker “Terminal Show”, “In the Name of Tragedy” og “In the Year of the Wolf” av med de gjeveste plasseringene. “We should build ourselves a whorehouse and get some booty on the side” konkluderes det - Lemmy har neppe problem på den fronten heller. Tilnærmet klassiker. Torgrim Øyre

)

MOTORPSYCHO Presents The International Tussler Society (STICKMAN/SONY) Kort tid etter reutgivelsen av den første olata til M’psychos countryspagettivvestern-alibi, The Tussler Society er de tilbake, denne gan orD uten å jtgi seg for å være filmsoundt ack. Til gjengjeld får du med en fet DVD i førsteopplaget. (Har du en av de granne eller oransje originalene av ener’n, er du förbigående velstående.) Og det fnises allerede i krokene om enda mer softrock. Drit i det, dette er Allman Brothers og country-Dead på full spiker, slik det hørtes ut før alt ble cola, slapp pikk og ditto musikk, og jeg for min del liker det jææævlig godt. Og bare så det er sagt, spor to, “That ol’ white line”, handier nok om midtstriper og å kjøre bil, gjerne som passasjer i baksetet, uten andre illegale substanser enn kaffedokter i neven, et sted langs en midtnorsk furumohighway. Det er ikke alt “labour of love” som er like sjarmerende ell er imponerende, men her er det full pott i begge kategorier, og dé uten at det et øyeblikk føles som mimring. Vokalen er, som alltid, litt shaky men har allikevel troverdighet. Foruten “cover”-versjonen av Motorpsychos "The Skies Are Full Of... Wine?” er dette 11 nyskrevne låter som spenner fra bredbeint sørstatsrock til det nydeligste steelgitarar beidet som er hørt her til lands siden Knut Hems Strengelag. Det er italienere og tyskere, eller andre EU-borgere, som utgjør M’psychos kjernepublikum, og med dagens hjemlige musikkklima skal det bli interessant å se om de her kan nå Statoil-marked et, i countrylandet Norge, som hittil har vært mer forknytt amerikansk enn selveste Amerika. Tusslernes neste prosjekt (les: hobby) bør kanskje være en ren tributtplate til Merle Haggard. Eller enda bedre: Mike Nesmith. Dét kunne blitt artig. 1 påvente av noe slikt er dette en av høstens vakrere plater. "When We Were One” minner meg om Deads "Ripple” en genistrek jeg spiller altfor sjelden, men nå ble jeg i hvert fal minnet på den. Tusslerne har levert sin "Fencepost Blues”, og mere til John Erik Frydenlund • •

' asnÉi 1

r j 1

Hi jf ,Jj Ét gl lg

THE NATIONAL BANK The National Bank (PRESSPLAY/UNIVERSAL) Innen dette leses er det meste blitt sagt om “sup\Lc ersruDDa” The National Bank, du vet, folk fra Jaga, Big Bang - og Thomas Dybdahl. Trolig har de solgt masse plater også. Allerede er singelen og videoen til “Tolerate” kjent for de brede masser, et besnærende stykke popmelankoli som mest av alt minner om salige Fra Lippo Lippi. Fiere anmeldere har gjort et poeng av at dette prosjektet utgjør en ny sjanger i seg seiv - jeg tror ikke jeg er enig i det. Jo, det er en eklektisk (helvete, der måtte eg til pers med e-ordet, gitt) stuing de har kokt i hop, men det eneste som kanskje kan sies å være unikt, er jazzelementene i nstrumenteringen - bassklarinett er et underkjent bidrag til pop. Jazzistene har dessuten et godt grep om å arrangere strykere. Foruten a-ha-assosiasjonene (Dybdahl må ha overrasket seg seiv her? Han høres dessuten veiaig ui som izrysiein brem pa fiere spor!) klinger dette også av europeisk kunstpop fra de siste 20 åra, hva atmosfære angår kunne gjerne en Sylvian eller Wyatt vært nevnt. Og bidraget fra Morten Quenild kan det ikke sies nok godt om. Hans kløktighet ble kke minst demonstrert ved hans helt avgjørende medvirkning på et av årets flotteste album, Susanna & The Magical Orchestras debut. Martin Hagfors (HGH, Home Groan/Alone) står for alle tekster (big ups til denne grå men joviale eminense), mens Horntvethbrødrene har delt låtskrivingen så broderlig likt som det lar seg gjøre med ni låter. Men for å pirke litt: jeg trodde jeg hadde litt peil på det engelske språk, men i vakre "Blue As We Like It” gjentas fiere ganger linjen “1 don’t give you a damn”. Nødrim eller språklig nyvinning? Enlighten me, please. Men slikt plager meg ikke. Denne plata tror jeg har bra holdbarhet, og jeg aner en sunn, overskridende holdning til det å lage pop, som fiere norske artister gjerne må la seg inspirere av. Det kryr av flinke folk, så hvorfor ikke klatre over noen gjerder og just fuckin’ DO IT? Alt må ikke være bautasteiner, vettø, det holder med litt lekelyst og formidlingsglede. Slik disse folka her har. John Erik Frydenlund

ØYRE WE Smugglers (NUN MUSIC/SONET-UNIVERSAL) WE kroner stonerrocken. Motörhead Inferno (SPV/PLAYGROUND) Lemmy tar fremdeles ikke hatten av for noen. Div. Art Fenriz Presents The Best of Old School Black Metal (PEACEVILLE) Hvem kan vel ha bedre nese for old school enn nettopp denne karen? The Dillinger Escape Plan Miss Machine (RELAPSE) Orden i kaos. Malevolent Creation Warkult (NUCLEAR BLAST/TUBA) Stadig fiere av de gamle Florida-heltene finner godformen igjen.

DIZZEE RASCAL Showtime (XL/PLAYGROUND) rrv Uansett om du liker musikken hans eller ikke, hisganske imponerende; på litt over et år har den unge villstyringen fra øst-London gått fra å pushe white-labels til å gi ut et av 2003s mest originale og kritikerbejublede album, vinne den mest prestisjetunge Mercury Award, oppvarmingsjobber for folk som Jay-Z og USA-turne med The Streets. 1 tillegg har han tydeligvis også fått tid til å sette sammen oppfølgeren Showtime som beviser at det rå talentet han utviste på debuten såvisst ikke var en engangsforeteelse. Suksessen til tross, Dizzee Rascal virker ganske uberørt av oppstyret rundt ham. Visstnok bor han fremdeles sammen med mamma i en kommunal leilighet i øst-London, og kompromisser og publikumsfrieri er etter alt å dømme fremmedord her i gården. Showtime er nemlig like mye et ubehøvlet knyttneveslag av en plate som Boy In Da Corner var, tlinisk fritt for forsøk på å seige seg ut (i motsetning til The Streets?). Om dette er en bra ting i engden vil vise seg, men foreløpg fungerer det helt fint. Dizzee gjentar mye av de samme triksene som på Boy In Da Corner. Jet vil si vi får en ny omgang julng av de samme iskalde, synkoperte, bråkete og skisseaktige beatsa. Og nettopp her ligger jo mye av sjarmen til Dizzee - det skal låte litt uferdig og skranglete, det viktigste er trangen til å formidle noe, og holdningen du har når du gjør det. Dette gjelder selvfølgelig også MC’en Dizzee Rascal; guttungen er en karismatisk badass som formelig snøvler og hyler rimene fra seg. Og når budskapet er av typen “you people are gonna respect me/l better make you respect me/...if it kills you” skjønner vi at han mener alvor. Heldigvis veksler også denne gangen de rene energiutblåsningene med mer sårbare og reflekterte øyeblikk, som feks "Get By”, en rørende liten perle innimellom all møkka, Alt i alt er nok ikke Showtime et like helstøpt album som debuten var. Det er litt mer rotete sammensatt med et par ideér som ikke lykkes helt (som barnekoringa på "Dream”), men det likevel en mer enn godkjent oppfølger og et trygt kjøp for de som fait for Boy In Da Corner. Malin Johansen

THE PRODIGY Always Outnumbered, Never uuigunnea (XL/PLAYGROUND) Jeg har tremdeles en formening om at The a Prodigy en gang var bra, den gar g tidlig på 90-tallet da de laede ra ve med ragpa-samDles oe rave-fløyter, men det er mulig jeg tar feil. Uansett, Liam Howlett

SAVOY Savoy (sonet) Vi har visst det lenge, men det er bare å gjenta: 13 Savoy er musikalsk milevis forb a-ha. Deres femte plate utpeker seg også som den beste i

dusent, og fra å være et av de største banda da den britiske rave/breakbeat-scenen eksploderte gikk det fort nedover da de begynte å flørte med stadionrock og punk-estetikk. Nå har hele bandet smuldret opp og det er kun Liam Howlett tilbake (hva de andre driver med aner jeg ikke, men soloprosjekter kan man aldri utelukke, Maxim gjorde jo et temmelig miserabelt forsøk for noen år tilbake). Dessverre har det ikke hjulpet så mye å kvitte seg med den etterhvert irriterende frontfiguren Keith Flint, for Howlett har bestemt seg for å fortsette i det samme prepubertale rocke-sporet som de rotet seg bort i. De kvalitene Howlett en gang hadde er erstattet av stusslig idetørke og latskap; samtlige låter på Always Outnumbered, Never Outgunned er bygd opp av kjipe og uoriginale breakbeats med rockegitarer og noe enerverende skriking fra forskjellige gjestevoklaister. Princess Supastar og Twista burde f.eks vite bedre enn å stille opp på dette, mens Liam og Noel Gallaghers bidrag bare er sørgelig. Malin Johansen

Der sammenlignbare The National Bank når sant skal sies kan fremstå som kalkulert og oppblåst, er det en ydmyk livsnødvendighet over Savoy. Låtskrivingen er av klassisk tapning, javel, men den er relevant for vår tid. Moden indie er merkelappen jeg ved gunpoint hadde klebet på dem. Lauren kan være et svakt ledd i livesammenheng, men på plate er hennes naive Juliana Hatfield/Hope Sandoval-vokal en flott kontrast til Pauls ensomme ulv-stemme. De utfyller hverandre musikalsk, der intuisjon møter erfaring. Det er et verdensvemod i hver eneste melodiske strofe, men samtidig en lekenhet i valg av musikalske løsninger. Arrangementene er fulle av søkende innsikt Nøkkelkuttet på platen er Is my confidence reeling?, som gir et sterkt innblikk i (bl.a) skapersinnet, satt til en gripende, enkel melodi. Pauls NYC-ode "Watertowers” er en annen favoritt, Send Savoy i studio med Kevin Shields, så klarer de å toppe denne, som utvilsomt er blant de beste norske platene dette århundret. Audun Vineer

wBSÉaSBfBåSfÉBSffBktk

fvj 1

p iifir— --

Platekompaniet

’

plÉ%//

anbefaler!

IIIIIIIIIIHI— ,

;l|

-..J

; : ,v; jr

Noirjes nyt- supetrjruppe blander IIh.mii.iv Dybdahl». ».tore stemme me<l lekonde elektronikk otj (lolti; ».trykt? im.iiK|r*mei!t<M i nydelkp» popläter

IIH

(tønderenes andre ntrjlvelse sum liiti-m.iiuHi.il lusslei Soeiety et mu<i ujennomfort, stitsikkei oy jcvnt ovet bedre enn den let|ondare,ke “debuten”.

«fl

149 50 fl"~

1 PRODIGY I Always Outnumbered

149™|

Cinematronics

1 Never Outgunned t i.un Howlett ••tyiei showet på fmdlyys løe-li- album f >A syv är Som «| j«»-. t «»i huli.it hl .r *?.e.i». brødrene, twista og Kool Keith.

Pa Utpess .milu» ».kive får du det me».te vakre vokallätet. drivende d.tUMuiolv slaijert; imj rmematiske ».nuttei med mørke mideltonei

.gsesm

Paul ot) 1 amen Waakfaat Savoy ei tilbake med ny Savoy plate, denne ij.iiiq pä eijet plateselskap nystarlet (ot anlednlrttjen

www.pKitekompdniet.no

nnti

lte bvite New York kvinuei album debuterer med \maite iim, varierte beat», oq (enqendr? ••anqer pä en leimnm trip hop skive av klasse.

www.platekompdniet.no

NATT&DAG / SEPTEMBER 45 ) r'

4£

AJ l

”'T, .mJffimZ j*3f,

V-';'llfi

Ä*:

£fy

| .*»

SfiVBIflfer lp

i K pp>

... :

: ls^ fei:','- • 1

. HK

- ov ;

lynSayhTmlHj

il»

:ioiL

lt®! W sy

•iiimnr

3HHK

Nlck Cave Bad Seeds !TbfLyreøfOrplxto

ti, .

j.[B»

. f jSflr .Æfå&B&for

.iuff *' 's^te* grø mm

. ;asB

yip n jrtfi^rn<rni 9e2fä#&BåsfWi* æ#æißBr&&

>7 W

«w /S3-

WES

k\y 4t

i •KIiim»^KTi

«%A VTm ff-i' w**'f*i»

i»;

åiæflW*

FslMslIM 1*1®

:StilK33IM*T»k| Ifijfi;

" ib

aiiMilMTmlifui mmm

n mta «i

iinnr

Disse to låtene slippes også på en

THE SECRET MACHINES Now Here Is Nowhere

syvtommer som jeg uten å nøle kan anbefale til selv den mest

(REPRISE)

jazzallergiske musikkvenn. Mens ting som tittellåten her, eller ver sjonen av Peter Brötzrnanns "Eine Kleine Marschmusikk” nok

The Secret Machines blir av enkelte omtalt som alt. rockens nye fanebærere. Jeg inntar en hakket mer moderat holdning, selv om Texas-trioen allerede med det ni minutter lange åpningssporet “First Wave Intact” avslører at de har episke kvaliteter. Med Pink Floyd og 80tallets mørkrockere som lede stjerne, pløyer bandet gjennom lag på lag av drømmende lydkol lager og beviser om ikke annet at de drivende dyktige lydarkitekter. Bassist og vokalist Brandon Curtis har en varm og inkluderende stemme og for det meste leverer The Secret Machines engasjer ende rock som tar best tak i de svevende partiene ("Pharaoh’s Daughter”, “You Are Chains”), men faller gjerne litt utenfor i de mer up-tempo innslagene som “Nowhere Again”. The Secret Machines er uansett utvilsomt et band det skal bli artig å følge. Torgrim Øyre

THETHING Garage (SMALLTOWN SUPERJAZZZ/VME)

På papiret er dette en usannsynlig toskete idé. Svorsk krafttrio gjør im-

pro/frijazzversjoner av garage rock, du liksom. Selv om jeg van ligvis stoler på både Mats Gustafsson (sax), Paal NilssenLove (trommer) og Ingebrigt Håk er Flaten (bass). De er usedvanlig flinke til å lage lyd (gjerne mye av den), og har vist godt håndlag med såpass forskjellige kompon ister som Don Cherry og Polly Jean Flarvey tidligere. Hvis ikke hadde jeg neppe giddet å gi dette en sjanse engang, uansett hvor bra Smalltown-Jokke eller The Wire måtte synes det er. Men på Garage viser de seg til liten verdig fra første sekund av første låt. Tapningen av Yeah Yeah Yeahs’ “Art Star” er blant det beste, mest presise, mest hardt slående og mest originale jeg har hørt i år, intet mindre. Og versjon en av Sonics-låta “Flave Love Will Travel”, er om mulig enda bedre.

THE TWILIGHT SINGERS She loves you

My Boyfriend Is Very Sexy/Fuck Off (INTERNATIONAL DEEJAY GIGOLOS 12") Herlig italiensk homse-techno.

gl Grunge-epokens fremste soulvokalist Greg Dulli ' lager svært sympatisk musikk med sitt "nye" rockeband. Dette er en ren coverplate, laget i inspirert kjærlighet. Mash-up trenden har nådd Dulli, og han gjør flere snedige musikalske blandinger, flere av dem med store favorittlåter av meg. “Strange fruit "blir sunget oppå “I want you (she’s so hea vy)”, Mary J. Bliges klassiske “Real Love” møter “Beatles”-singelen av samme navn, Fleetwood Mac-låt ene "Second hand news” og “What Makes You Think You're the One” går hånd i hånd. Björks høydepunkt “Hyperballad” står på egne ben, og både Nina Simone og Coltrane kommer på besøk. Faktisk et oppsiktsvekkende vel lykket og gripende prosjekt. Audun Vinger

WALKING CONCERT Run to be bom (SOME RECORDS/IMPORT)

Walter Schreifels er en luring med en utømmelig I kilde av musikalsk energi. Du trenger ikke kjennskap til hans tidligere band, som Gorilla Bis quits, Quicksand eller Rival Schools, for å ha glede av dette nye bandet. Flver eneste frasering er mettet av melodier, riffene er crisp som cornflakes. Det er ikke hardcore, det er powerpop og (gisp!) baroquepop. Hvis Sondre Lerche hadde vært

(NUN MUSIC/SONET-UNIVERSAL)

Stefan Sundström Låt dom gå (FRA HJÄRTATS MELODI, National/Bonnier Amigo) Også hans nye album er ujevnt, men når han treffer ... The Roots The Tipping Point (GEFFEN/UNIVERSAL) Ja jeg synes det Mory Kanté Sabou (WORLD MUSIC NETWORK/BONNIER AMIGO) 16 år etter “Yeke Yeke” går han helt akustisk

48 NATT&DAG / SEPTEMBER

7] Jepp, drøye 10 års hardt , arbeid har definitivt ma

nifestert seg i eksotisk frukt og utsikt til både gull, røkelse og myrra for Oslo-kvartetten WE. Gjennom fem album og en hånd full EP og singel-utgivelser har WE stått som et kuriøst innslag i norsk rockfauna og har nærmest egenhendig forvaltet arven fra den psykedeliske delen av 70talls hårdrocken. Og det på utsøkt vis, må det legges til. Tross høyt nivå, har WE manglet en ekstra tomme for å hevde seg utenfor landegrensene. 2004-utgaven av bandet er utvilsomt av interna sjonalt kaliber. Det har lenge vært en kjent sak at Queens of the Stone Age-produsent Chris Goss har vært en nesegrus beundrer av bandet og I denne runden har det også lykkes partene å inngå et samarbeid. Hvor mye av æren for at Smugglers holder en såpass høy standard som den gjør skal tilskrives Goss er ikke godt å si, men hans kyndighet i produsent stolen har utvilsomt bidratttil at al bumet låter så vitalt som det gjør. Det blafrer i tunge fløyelsgar diner i det “Cosmic Biker Rock ‘n

J§

Missy Elliott vs. Little India Sock It 2 Me (12”) Bhangra-bootleg av en eldre Missy-låt. Ikke så opplagt som de fleste andre Missy-bootleggene, og mye bedre enn mange også. Bob Marley Is It Love (Danny Krivit edit) (12”) Discofisert versjon fra Krivit, smakfullt utført som alltid. Pizzy Elliott Could You Be Loved (CDR) Ikke riktig så smakfullt fall akkurat like tøft og gæmt som man kan forvente seg når Pål Nyhus skal tolke Bob Marley. MIA Sunshowers/Fire Fire (XL 12") Indisk-britiske Mia får hjelp til sin originale bhangradancehali fra Fat Truckers’ Ross Orton. Albumet kommer over nyttår. I kanskje, men dette er i alle Ahead og “Carefree” fra Dinosauric Futurobic er to gode eksempler. På Smugglers er Queens of the Stonage-flørten “Crawling Out of the Wreckage” en av mange som representerer det vi må kallle et mer lettbeint WE. Sammen med de storslåtte og episke dønning ene fra tittellåta, den Blue Öyster Cult-inspirerte “Sassie Sazy", danner de rammen for det som best kan beskrives som en energ isk seanse i stonersk fribryting. Alt er lov og alt klaffer, fra blåserne i “Wroom” til tunge Hawkwind-in spirerte jammer. Thomas Felberg har gjerne ikke verdens største stemmeprakt, men det han måtte mangle av teknikk og spennvidde, tar han igjen med egenart og stor innlev else. Sammen med Don Dons stadig mer velutviklede gitarspill og Krisvaag og Goshies stødige komp, har han maktet å gi WE maskineriet særpreg det er få an dre norske artister forunt å ha. Der andre artister kompenserer med fancy frisyrer, nyanskaffede flammetatoveringer og tøff-i-tryn et-holdning, er det musikken som taler i WE’s univers. Når albumet i tillegg innehold er en så stor andel melodisterke og radiovennlige låter, skulle det meste ligge til rette for et langt live på eteren. Alt annet ville i alle fall være en stor skam. Gutta kan trygt rulle ut det flyv ende teppet sitt å ta en seiers runde rundt kvartalet, det er nemlig hevet over enhver tvil at WE har laget et album som for tjener gullramme i norsk rockhist orie, Smugglers er intet mindre enn perfeksjon fra A til Å fra et hengivent og uforbeholdent mus ikkelskende Oslo-kollektiv. Torgrim Øyre

YOUNG BUCK

Roll" innieder spacerittet med temperamentfull tromming og forteller at her skal det mer enn

Straight Outta Cashville

to tunge anker rundt anklene for å holde beina på bakken. WE har ved tidligere anledninger vist en god nese for effektive rocksmartinger- "Kickin” fra Lightyears

Men i motsetning til f.eks. Busta Rhymes’ Flipmode Squad, Nellys St. Lunatics eller til og med Eminems Dl2, er Fiddys G Unit-mannskap godt på vei til å

(G-UNIT/UNIVERSAL)

Si hva du vil om 50 Cent.

EDEn CMEI nCII mmWmm

se§ selv som sluttP i den klassiske euro Peis ke kanon, fnøs av betegnelsen heavy metal, og målbar sin egen opp-

rinnelsesmyte -de vågale nevnte Kinks, 'de safe Bach, mens man i Norge fortsatt

‘ "

Inni ii imc men Uill H-

(ONE LITTLE INDIAN/TUBA)

Smugglers

Dbl., en med raringens demo-originaler, den andre en tributt, med bl.a. Beck, Teenage Fanclub, M. Rev, Sparklehorse OG Flaming Lips, Waits ...

et VH aldri med gotisk horror (a la Vän Hälen), mystisisme, keltisk rustikk eller østlige skalaer. Der mange metalband så M 1

nattemørk, men blunka til vestkystsola. I motsetning til andre heavyband flørt; Jji w

Adriano Canzian

The Late Great Daniel Johnston Discovered Covered (-)

A§

milbr** r

garagerock. Du både trenger og fortjener å høre dette, jeg lover deg. Martin Bjømersen

skremme deg, Schreifels signatur er etset inn i låtene - ærlighet, jern vilje og popsensibilitet. Crucial. Audun Vinger

har støtt på i år

(synthdrevne “Jump” er ikke deres eneste poprefreng i dur -Satan Forby!), mjuke (“Dance the Night Away”), og de hadde - tro det eller ei - hits. Men uansett hvilken grunntone bandet slo an, lå stemningens motsats og vaket Fair Waming var

fordommer mot såvel frijazz som

laget “But you know it’s true”. Og i “Mustang Ford” går de løs på en Johns Children-låt Men ikke la det

smarteste 19-åringen jeg

v Éftb jtot II I? | g|r% % & \ ra» ‘ Sök mL IL ,Fr

er mest for de med høy toleranse for utblåsning, og velutviklet rytm isk tålmodighet. Ikke la det skremme deg vekk. For ellers er dette en en skive som er egnet til å blåse bort det du måtte ha av

med i Buzzcocks kunne de kanskje

Nellie McKay Get Away From Me (COLUMBIA/SONY) For ei dame. Den suverent

. -A,

M |

står fast ved- at meta|l først b,esåutvunnet vikingtiden hørte man aldri mye som1 et fugetema eller en Vivaldisnutt hos VH.

TEKST OLE-MARTIN IHLE

Derimot var de bluesorienterte, noe som forklarer hvorforVH er tidenes mest groovy heavyband. Litt komisk er det også at EVH, som

Stjernehimmelen har større ting å by på enn The Darkness og softrockdebatter. Van

vitenskapelig tilnærming til faget (gitarblader breddfulle av hypersofistikerte

Halen er tilbake! og ute med samleren The Best Ofßoth Worlds. Den dokumenterer en av rockehistoriens fremste sjarmørettapper. I 1978 entret VH scenen og utløste erupsjon i rockeverdenen. Musikken var uhørt tung, gjennomarbeidet og velprodusert, presisjonen kirurgisk, virtuositeten frapperende (Eddie Van Halen fikk Jimmy Page og Eric Clapton til å se ut som glade amatører) og bandet ble skoledannende for 80-tallets heavy metal. De musikalske ferdighetene var maktpå-

analyser så dagens lys og forvirret kritikerne: ‘‘simpelt! øøh ... kalkulert!”), selv var uskolert. Sannsynligvis var han den eneste heavygitaristen uten mitraljøsekvantifisering, noe som gjorde ham umulig å kopiere. Etteraperne spilte på sin si' le som bohemrockerne før dem; laaaaange soli med et ufrivillig borgerlig skjær: Spontane retoriske utbrudd som uttrykte individets (gitaristens!) absolutte frihet, der han flyktet fra alle sosiale begrensninger (representert ved ufravike-

liggende retorikk som vitnet om omnipotens og maskulin dominans. Skjønt, symbolikken var nokså bisarr. Publikum hvite middelklassegutter - hvinte som besatte ved synet av Eddies falliske kontroll, og frontmann David Lee Roths forkjærlighet for lærbukser med luftehull til rumpeballene gjorde den seksuelle förvirringen total. Rockens patriarkalske orden har aldri vært mer utilsiktet tvetydig enn i heavy metal. Men her skilte VH lag med sirkuset. VH var bare tilsynelatende alt et heavyband skulle være. Heller enn den typiske heavykastraten, så Roth ut som en apekattutgave av Freddie Mercury - en påfugl av en neandertaler som poserte med så brautende LA-partyhardystil at bare folk fra LA tok ham alvorlig. “Predictably, not one member of the band was a native Californian, while Roth himself, despite coming on like the ultimate Aryan rock god, was Jewish” kommenterer Barney Hoskyns i Waiting for the Sun. Selvfølgelig var DLRs jødiske bakgrunn delvis det som gjorde ham så mye smartere enn de andre Sunset Strip-klovnene. Der de fleste heavyband arvet 70-tallsrockernes hang til det pretensiøse og visjonære, besatt VH en kvalitet svært få heavyrockere hadde hørt om: Popfølsomhet. De var humørfylte og tøysete (“Beautiful Girls”), kunne være på kanten fengene

lige nazikomp) i akrobatiske svev - for så å vende tilbake igjen og gjenopprette maktens orden. Pompøst? Vel. Ironisk nok spilte Eddie nesten bestandig korte, catchy soli, og burde vært like kjent for en fantasifull og følsom kompelabb. Aldri har en gitarist fått mer ut av fire lusne takter - både av berømmelse, musikalitet og kritikk, 1984. Ut, DLR. Inn, Sammy Hagar, Med dette mistet VH sitt tveeggede sverd, men Sammy-perioden er betraktelig bedre enn sitt rykte. VH lagde fortsatt gledessprederrock og fikk bredere appell enn noen sinne. VHs masseappell har imidlertid alltid transcendert heavyens sosiale grenser og derfor rekruttert kritikere fra to ellers uforenlige hold: Hardcorefløyen og den seriøse rockens presteskap. Begge har beskyldt VH for å løpe med Faen sjæl - hardeorefansen i betydningen utadvendt, de skriftlærde i betydningen selvbesmittelse, eller runkerock. Begge har rett. VH spiller utadvendt runkerock. Bandet videreførte kunstrocken (runking), men brøt med alt den sto for (innadvendthet) og gjorde det gøy å høre på rock igjen, I dag, 50 millioner solgte album, en kreftsvulst og tre vokalister senere (Gary Cherone förbigår vi i stillhet), er sjarmørettappen ennå ikke avsluttet. Velkommen tilbake, Van Halen!

j|g

, j

lunnfanget en ny rase gitarnørder med etablere legitime solokarrierer alle som en. Kanskje fordi de, på

med Flip og Banner er kanskje det aller sterkeste kortet). Og litt

samme måte som et boyband,

formsvikt innimellom. Kili

har medlemmer som hver for seg appellerer til forskjellige segmenter i publikum. Lloyd Banks er liksom litt for jentuten mens Tony Yayo kommer rett fra fengsel og kan fort seige en svimlend< mengde bare på grunn av det (bare se på hva som skjedde med Shyne nå nylig. En decent rapper, for all del, men ikke kom og fortelI meg at han puster listetopperne i ryggen'fordi Godfather Buried Alive er en så himla bra skive). Young Buck på sin side kommer fra sørstatene. Kanskje ikke allverden til gimmick, men for tiden burde det faktisk kunne holde (jfr f.eks. LL Cool Js comebacksingelforsøk "Headsprung”, hvor gamlefar legger til seg sørstatsaksent for å henge med i tiden (patetisk nok)). I tillegg har ungkalven hentet inn god hjelp fra LiP Flip, David Banner (yay!) og gjesteverskongen Ludacris, samt (selvfølgelig) 50, Banks og Yayo. Mens produksjonen igjen ivaretas av en god miks av nykommere og rutinerte mellomgrunnsnavn. Resultatet er en jevn og ganske bra skive, med enkelte klare formtopper ("Welcome To The South”

B////Nancy Sinatra-samplet på “Bang Bang” er ikke bare billig bølgesurfing, det er dessuten ganske klumsete gjennomført. Men hei, skal du bare ha en G Unit-skive denne måneden ... så har jeg hørt at den nye 50-mikstapen er jævlig feit. Martin Bjømersen

EARLZINGER Speaker Stack Commandments (K7/tuba) m Earl Zinger er det kuriøse sideprosjektet til Galliano-frontmann og 2 Banks Of Four-medlem Rob Gallagher. Det da anonyme bandet dukket først opp ca. 3-4 år tilbake, gjennom sporadiske og mystiske sjutommer-slipp som fort fikk kultstatus i visse kretser av det vinylkjøpende publikum. For to år siden kom også et helt album, den flotte Put Your Phazers On Stun Throw Your Healthfood Skyward som var like förunderlig som den høres ut, med masse rare versjoner av feks Blur, Badly Drawn Boy osv. Siden har det vært forholdsvis stille rundt Earl

Zinger, med Red Egyptian-samle skiva som en slags parentes, før den foreliggende Speaker Stack Commandments. Earl Zinger er på en måte Gallaghers kreative lekegrind hvor alt er lov, og ingenting skal tas for seriøst. De sarkastiske og mor somme skildringene av det esoteriske klubbmiljøet og mus ikkbransjen generelt og det britiske spesielt, kan for utenforstående kanskje virke noe absurd, men Zinger er en herlig motvekt til til alt alt det det overambisiøse overambisiøse motvekt og selvhøytidelige, ikke minst det idefattige. For hva Zinger egentlig lager kan være vanskelig å si, bortsett fra at det er et sammen surium av idéer og innfall. Gallag her har lang fartstid innen musikk, og pøser like gjerne på med alle referansene sine; jazz, reggae, ska, techno, pop, elek tronika og hva det nå enn måtte være - og merkelig nok henger det bra sammen. Og for de som måtte være opptatt av sånne ting kan vi nevne at coveret på både plata og de påfølgende singlene er tegnet av Tony MacDermott som bla sto bak de fantastiske coverne til dub-helten Scientist tidlig på 80-tallet. Malin Johansen

falt. Boken er inspirert av den krakilske skribenten Lester

takkels karriere med buekorps eller Beat Street? Brenner man inne - 'W B W ¥ t Jr w

vind Holens nye bok Hiphophodre svaret. Boken er en meget detaljert fremstilling av hiphop i Norge, og et enestående historisk dokument. Som tittelen forteller, Holen dykker dypt ned i en noe obskur del av norsk samtidshistorie: åttitallets teen- og preteenmiljøer i Oslos suburbia. Derfra arbeider han seg sakte fremover, før til slutt ender opp iharoydagmedhan spørsmål som dette, ?ns Ørsta. Dette må først og fremst regnes som en historie bok, og denne historien er ikke fortalt i bokform før. Med andre

CHUN SUE Beijing Baby (CAPPELEN)

—"q1 Denne utgivelsen av pubA ertal, kinesisk pønk i bok 111 form er en dundrende anakronisme, ikke ulikt russiske band som tidlig på 1990-tallet ble importert til Norge. Det er en for nærmelse som går gjennom marg og bein. Fri og bevare min sjel. Beijing baby er selvbiografisk og skrevet av Chun Sue, en kinesisk 17-årig drop out som liker pønk, hater skolen og har sex med mange uflidde gutter. Hun liker å høre på band som “Sperma og egg” og "Den tåpelige hæravdel ingen” (jo). Hvilket av disse ele mentene som har gjort at boken har blitt forbudt i Kina vites ikke, men antakeligvis er det den uslåelige kombinasjonen JENTE! SUBVERSIV! ØSTEN! SEX! FOR BUDT! som har ført til forlegger ståpikker over den ganske vestlige verden. Derfor har boka blitt översatt til en rekke språk til tross for at kvaliteten på alle plan er undermåls. Når det er dårlig må det selges som kalkun, dette gjelder både i kultur- og kjøttvareindustrien. Det har de ikke skjønt i Cappelens mark edsavdeling. Derfor slipper vi i alle fall å holde på med tåpelig sublimer ing som gjør det mulig å digge dritt Som personifiseringen av den gamle røya Vesten må jeg også si at dette er patetisk tenåringsræl på sitt verste. Jeg har sympati med at man som ung og myk trenger babbel, gjerne i følsom høystil. Føl elsen av å være alene er reell på den måten følelser gjerne er, seiv om man egentlig er del av en verd ensomspennende og kjøpekraftig liga som erfulltallige i sin ensom het. Men de unge høystemte for tjener så mye bedre. Å røres over at Chun Sue etteraper en vestlig form for eksistensiell pine er en motbydelig form for etnospeiling av våre egne kjipe seiv. La meg avslutte med et sitat fra boka: “Må vi velge mellom yd mykelse og verdighet, må vi velge det siste. Må vi velge mellom livet og friheten, bør vi velge det siste. Må vi velge mellom middelmåd igheten og døden, bør vi velge det siste. Det betyr: Ingen kompro misser! Aldri! Det var det. Takk for

ord - boken er viktig. Kjenner man historien sånn nogenlunde fra før er den desverre også litt kjedelig. For nye interesserte vil den deri mot fungere som en fascinerende beskrivelse av en subkulturs ut vikling og vekst. Holen, journalist og plateanmelder, skriver godt og opplegget er uarresterbart. En haug med artister, malere og dansere er grundig portrettert, alt fra musikalske til geografiske be vegelser blir beskrevet. Boken er basert på en lang rekke intervjuer, samt selvfølgelig media, skiver og sladder. Forfatteren har også vært til stede i historien seiv.

Bangs' feberfantasi om “Maggie May". Tittelen innebærer riffing over litteratur, men det er også opp lyste riff. En rekke av nåtidas mer tone angivende og hipstervennlige litt erater deltar, blant annet Jonathan Lethem (som skrev fjor årets fabelaktige Fortress of Solitude), JT Leroy (celebritetenes favoritt, med ramsløk-operaen Sara under beltet), Aimee Bender, Arthur Bradford og Heidi Julavits og en rekke andre. Satirikeren Neal Pollack tar et herlig oppgjør med hele den alternative countryscenen i "Mama tried”, etter Merle Haggard. Du bør forøvrig sjekke ut mannens hysterisk mor somme og smarte The Neal Pollack Anthology of American Literature og musikkjournalisme parodien Never Mind the Pollacks. Det skal i sannhetens navn meldes at store deler av denne antologien ikke er verd å hogge ned trær for. Men på sitt beste beviser den at popmusikk kan in spirere god litteratur, ikke bare den andre veien.

den høye temperaturen som tross all smålighet ofte har vært til stede i hiphop-miljøet. Den vold somme mengden intervjuer burde også hevet underhold ningsverdien kraftig. Imidlertid dreier 80 % av de utvalgte uttal elsene seg om eiendomsretten til begrepet hiphop. Dermed får boken i hvert fall ikke drept myt en om norsk hiphops selvhøytide lighet. Dette er muligens surmuling, men jeg ble av og til sittende med en følelse av at bok en kunne dreid seg om hvilken som helst annen subkultur. Hip hopere er jo ikke de eneste som krangler om å være mest ekte. Jeg lurer med andre ord på om Holen har lyktes i å få fram det unike ved nettopp norsk hiphop. På den annen side, jeg fikk lyst til å finne fram min gamle B.O.L.T. Warhead-skive. Mission accom plished likevel, altså. Marius Lien

Ja&ttS»2*4 Lkitøwa ? Srøi fterJssßa ? ftaptatfJteMnéa Ifcmssjtf fess SrStadt/feati

I Bæra IT i I

R1FPQ HB i w H %g&

Strømmen av bøker om

Rock og Karma på i det herrens år 1990? Begynte Spe-

\Aa

y l i

m.f

nra

jjjjj

til stede? Det jeg mener er at Hol en ikke alltid har klart å skildre

Lit riffs

vanket Warlocks, Tech-

feite setningene som har blitt ytr et når mikrofonene ikke har vært

(MTV BOOKS)

Hvilken fritidsklubb

Hvor er faenskapet og løgnene? Ikke at forfatteren nødvendigvis trenger å juge seiv, men kunne han ikke presentert noen av de

DIV. HIPSTERE

(SPARTACUS)

sWo jarvoJJ »>%*'*»**;»**•

Ien fantastisk fotnote fra

I 1981 skriver den belgiskH amerikanske litteratur|j teoretikeren Paul de Man

populærmusikk fortsetter i det uendelige. Antologien Lit Riffs (MTV Books) har und ertittelen Writers "cover" songs they love. Javel. Nick Hornby skrev en hel bok om sine favorittsanger, Frode Grytten er også glad i en trall, men her er det snarere stemningen i låten som skal transkriberes til prosa, og ikke bare brukes for å madeleinekake

H ||j 6

|| omtrent dette, og jeg pall rafraserer: "vi ser ikke det g| vi elsker, men vi elsker så B H sannelig for å bekrefte illu- j I sjonen av at vi ser noe i §| det hele tatt”. 23 år senere 1 S skriver den norske poeten 8 H Tone Hødnebø at “det fgj virkelige i litteraturen [er] å g I få deg til å tro på at det | som finnes i den er levII forelskelsen [er] umulig å en nettt liten bok gitt ut av

g m

miniforlaget H Press. Bok- | en er et slags svar på J spørsmålet skrive”. Dette “hvorfor skriver skrive, hun i S § guttene bak forlaget, Jørn H. Sværen og Espen Grøn-

m 1

lie. Ikke bare har de bedt Hødnebø om å levere en poetikk, forfatter-essene Svein Jarvoll og Øyvind Berg har også måttet svare for seg. Alle tre “svarene”, som nær sagt selvsagt vrir seg unna,

g ||

föreligger nå i bokutgaver. Jarvolls tekst tar utgångs-

|| I

punkt iet privat bokbål han og tente på Nordstrand IIY\va hvorfor?” stilt av

Hiphop-hoder - Fra Beat Street til bygde-rap 1984-2004

Audun Vinger

Tonen i Hiphop-hoder er meget saklig. Faktisk er boken så ansvar lig at man av og til glemmer at det er hiphop man leser om, bort sett fra enkelte Tommy Tee-av snitt er det skuffende lite krutt.

oppmerksomheten.” Gro Skorpen

ØYVIND HOLEN

m i

- 2, gfl M

||f

Ml jj§

H som 19-åring, mensØyM vinds Bergs bidrag er herI lig frekk og ordkløyvende i

| m

I kjent stil. Poetikk-stikk på | norsk høres kanskje sært Iog smalt ut, men det er

P faktisk en meget god og I lesverdig idé. Svein Jarvoll Ustadighet Ustadighet, Øyvind Berg Chutzpah i Måneskinn, Tone Hødnebø Skamfulle Pompeii er alle ute nå, i H Press’ Imperativ-serie.

Sjekk forøvrig www.hpress.no

trigge minner fra tiden før håret

NATT&DAG / SEPTEMBER 49

skyter i gata til Ghost Recon, Rainbow Six eller Socom: U.S Navy Sea/s. Her betrakter man ikke verden gjennom sniper-sikter eller

Da er det på’n igjen. Du har så vidt rukket å spenne på deg rustningen, fikle ut lommelykta og fått ka-

Xbox og PS2. Mannen, som kanskje var en slags Mads "Pornopung” Larsen for det jjd |jge nittitallet, skal

nattkikkerter. Grovarbeid som skyting er overlatt til soldatene, dermed er vår jobb redusert til å sende soldatgruppene Afa, Bravo pluss av og til Charlie hit og dit på mest mulig vettug måte. Den viktigste oppgaven er å sørge for at gutta har god dekning, og at de sikter i riktig retning. Høres kanskje døllt ut, men amerikansk drapstrening er dessverre svært god underhold-

nonen opp av hylsteret før helvetet braket løs. Ditt‘rutineoppdrag’ til Mars blir absolutt ingen ferietur når noen skrudde forskere åpner portene til helvete ... Det hele er veldig velkjent for de fleste som har eid en PC i noen år. Herlig grafikk, mesterlig bruk av skygger og lys (eller mangelen av sådan) samt et lyd-bilde som er klaustrofobisk og guffent er salgspunktene til den siste Doom-ut-

denne gangen forsøke å score mest mulig på et co| lege. Synes d u Larry blir for infam kan du kose deg med Sid Maier i stedet. pen 29-oktober slippes nemlig remaken av Piratesi, hans gen iale mesterverk fra 1987 Rap portene fra dem som har fått smugtittet virker lovende. Så ta på deg trebeinet og spring!

PHRONICLES OF RIDDICKFQPAPF FROM RUTPHFR RAY ESCAPE FROM BUTCHER BAY Snikeaction, Xbox starbreeze stup.) ..... - oar * n §en vanskeligheter i i med å tro at filmen Chfoniclss of Riddick har stort dårlighetspotensiale. Vin Diesel er ikke akkurat gullungen til kritikerne. Men ræwa film eller ikke, nå har det seg altså sånn at dette spil | et er det beste jeg har prøvd hittil i år.

fengsel, Butcher Bay. Der er en sur sild reenet som en pen formue i forhold til et regnet som en pen lormue i rornoiu ui ei menneskeliv. Riddick vil selvfølge g og hurra for det. Veien til friheten viser seg nemlig å være brolagt med en perfekt miks av sniking, action og oppgaveløsning. Ingen av delene er så vektlagt at det på noe tidspunkt blir ensformig. Riddick er på ingen måter noen sympatisk figur, men i dette troverdige og m j|dt sagt mannsdominerte miljøet føles

ning. er fsv av de ligste Egentlig spillene jeg har et spillt. Detheser fordi det gir et inntrykk av at krig er en nokså klinisk og ufarlig greie så lenge man forholder seg til et sett av taktiske regler. Har du koll

k!as alt egentlig til° klassisk gønne-ned alt som rører seg” pluss sanking av nøkkelkort- det hele er nokså oppskriftsmessig utført. Monstre er det mer enn nok av.

De spretter opp av gulvet, ned fra taket, ut av løse lufta og jaggu ut av karmene også. Heldigvis for monstrene er Også den klaustrofobiske basen på Mars (tenk kulissene fra A//ens-fiimene) full

Det er faktisk ganske ,, , . ekstraordinært. ,. , „ Man trenger ikke så mange fingre for å telle antall vellykkede “spillmatiseringer”, som det så fint har blitt hetende. En dår|jg fj| m b|j r nesten alltid et dobbeltdårlig spill, utenom i dette tilfellet. En av forklaringene er at filmen og spillet egentlig ikke har så mye å gjøre med hver-

seiv hans. inhumane . . avlivningsmetoder . .... berettiget. Gravrøsten og stemansiktet som ofte er lattervekkende på lerretet, er faktisk tøff i denne sammenhengen. Resultétet er at ape-Vin rett og slett blir kompis. Hvem skulle trodd det? Grafikken er på sin side utrolig. Seiv til å være Xbox. Dessuten er det bare å

fuske13 °

vor eans a og blir fort din beste venrii men designerne har se|v-

andre. Utviklerne i det svenske spillbolaget Starbreeze, har tydeligvis fått en masse frihet Dermed har de lagt handlingen til både

skrive hjem om både lyd, musikk og stemmebruk. Man blir sporenstreks og uten forbehold sugd inn i denne blodige,

kan ha lykta oppe mens du har våpen i hånd. Derfor blir det mye fomling for å få utgønner'n når utyskene spretter ut av interiøret. Man skulle jo tro at en topputstyrt Mars-base med en kontingent av

løperen, den helt ok scifi-horroren Pitch Black. Resultatet er en historie som faktisk fungerer som spill, i stedet for de vanlige kompromissene og middelmådighetene som oppstår når et filmplott skal “oversette3- ti, å bli .nteraktivt

Det finnes litt å trekke for. For eksempel vaktene som av og til ser litt for godt, og av og til har rugbrød i stedet for hjerner. I andre spill ødelegger slike feil ofte hele fortryllelsen, men i COR: Escape From Butche, Ba,, gjør det liksom

httgaffa-teipså man ' kunne tei De fast ivkta til hasla ell7noe Greit nok at hele pakka er bra gjennomført, men det hele blir egentlig litt for enkelt. Grafikken er

Vin Diesel er Riddick. Til tross for navnelikhet med den uskyldige grønnsaken reddik, har vi her å gjøre med universets mest ettersøkte forbryter. Han havner i galaksens sikreste og kjipeste

ingen ting. Dermed blir det full pott og klassikerstatus til Riddick, og nok en god grunn til å kjøpe Xbox hvis du ikke har en allerede. Gisle Normann Melhus

DJ Lada har vært i Syden.

Jt j Æ? Æ I ff (T [ '

blind på den, og dermed blir det hele veldig epetitivt. Spillet manglerfikset det lille §følgelig det ekstra sånn atsom du gjør ikke ' det engasjerende, og deler dermed akilles-hæl med de fleste spill i denne sjangeren. Underhoidende en liten stund, og absolutt verdt investeringik t en om du har en versting1% Ipc og vil briefe til venner og • Jjr—V | bekjente. For de som ikke É f digga Doom i utgangspunktet ... § er det dessverre ikke så mye J' en”e TeKsten I nytt § hente bortsett fra innhandler om f pakningen. Desert Storm III. | Marius Thorvaldsen På vegne av mine arabiske brødre må jeg nesten innrømme at jeg sitt1 IIB er ovenfor et lite dilemma her, ass. Fordi spillet er så MASHED jævla fett - men som folk flest kanskje veit, så er Tullekjøring, PS2, Xbox dette et spill om konflikten, eller krigen rett og slett, i (supersoniq Midt-Østen. Du har valget mellom å være enten en # • Har du lyst på et spill du engelsk soldat som tilhører SAS-styrken, eller en kan spille itoog et halvt amerikansk soldat (selvfølgelig) som tilhører USMCminutt ter du gär pä , . _ , , , , ° „ . . ... jobb, eller eventuelt elleve timer i styrken. Og fra det aspektet så fins det ikke noe Strekk med et par kompiser? Ja, støggere spill (pr. dags dato) enn dette. Propagandada er det ikke så mye annet åsi ens nye og moderne leketøy/våpen - samma greia. enn at du bør gå til anskaffelse av Og når vi blir sendt ut på oppdrag under ordre fra bilspillet Mashed med en gang. vår godeste redneck-neanderthal-fittehøl Bush, så Jeg og mange med meg, har spiller vi ut fra hendelser som faktisk har skjedd, svært gode minner fra Psonemed andre ord så rekonstruerer vi noe som skjedde klassikeren Micromachines. i går, i motsetning til et spill fra første verdenskrig Mashed er faktisk det nermeste eller borgerkrigen i USA osv. For meg så er det et elljeg har kommet den samme er annet ekkelt med akkurat det Men men til psykosen på en tredjegenerasjons ZT S sist Tå burde 2 esentlie hdde kjeft konsolL 1 likhet med syvende 0o sist sa burde jeg egentlig holde kjett Micromachines er målet å børne :

fordi jeg har spillet, og kjøpte det for egne spenn. Jeger også et offer for kynismen, så jeg gjemmer meg bak den unskyldningen. Min konklusjon er simpelthen; spillet er fett, men kan potensielt tappe deg for noe av din integritet. Kapricon rapper i Madcon og har singelen Doo Wop Ute nå ' 1 a 1 i>\ rt* «r

[ 50 NÄTT&DAG /SEPTEMBER

avgårde, slik at motstanderne havner utenfor skjermen. Enda en likhet er at det er fordømt morsomt å spille multiplayer. Gå til innkjøp av en multi-tap med en gang, slik at du kan spille mot opptil tre venner samtidig. Disse kan riktignok meget fort kan bli dine uvenner, når du presser dem

__ I l|B|l BBBPSffllBlBttBBH •dl llyE

nødeløst utenfor et stup. Denne — forbedring av teknikken. Av og til gangen dreier det seg nemlig ikke ONIMUSHA 3: DEMON må vi bryne oss på gåter også. De om barnslige lekebiler. Doningene SIEGE fleste eraffæren. svært lette, men noen av før den pågående blockbusteren og før forjord, olje og illeluktende er faktisk meget karslige og kan Action, PS2 kistelåsene fikk i alle fall jeg hodeutstyres med blant annet bombeCapcom pine av. Det beste med spillet er kaster, mitraliøse, flammekaster # # Det finnes tilsynelatende grafikken. Det vises for alvor når og minelegger. _ et umettelig marked for samuraien havner i Notre Dame. Skulle du være ensom og spill med selvhøytidelige Det verste med spillet er selvvenneløs er ikke det noe hinder hovedpersoner som løper rundt i følgelig kamaraføringen, slik det for å kose seg med Mashed. timesvis og peiver kunstferdig bruker å være i sånne spill. Singelplayer-modusen er faktisk med overdimensjonerte fantasiSummasumarum er Onimusha 3 imponerende avhengighetskapvåpen. Jeg har aldri skjønt hvorhelt greit tidsfordriv. Er du storfan ende. Særlig kan man spille på for. Men, akk ja; skal du først av denne sjangeren bør du seg autisme av timetrial-kjøret. hakke ihjel hundre tusen monstre, kanskje sjekke det ut. Mashed er et spill der utviklfinnes det mye verre settinger Gisle Normann Melhus erne ikke har tenkt så mye på dill enn Onimusha 3. og på dall. I stedet har de bare Plottet sparkes for alvor i gang # køla på med spillbarhet. Flere av at Paris invaderes av et utall BCT HKKMRBT 1^1 burde gjøre som dem. demoner i forskjellig størrelser og Gisle Normann Melhus konstistenser. Vår mann i den franske hovedstadener Jacques % Blanc. Han spilles for anledCATWOMAN mogen a. Jean «V W Art«,„, PMbex,PS2,GC a, stemmen hans er byttete, da. «Rx, .Jfe (EA> For a gjøre en lang historie kort. rr“ri Stort sett er dårlige spill Jacques havner av en eller annen Jf A bare veldig kjedelige. grunn i Japan for femhundre år Catwoman er ikke kjedesiden. Der møter han samuraien lig. Irriterende bortenfor enhver Samanosuke, som i en annen utfatteevne er en mer presis begave av seg seiv allerede har skrivelse. Forestill deg at du gir havnet i Paris i 2004. Som et || Q)$yr fvj. MELHUS noen sekshundre kroner og at de bindeledd mellom tidsepokene j svarer med å tisse deg i øyet. Omhar vi den artige lille tingelingChronicles of Riddick: Estrent sånn må det føles å bruke frøkna Ako. Skjønner? Flott. Da cape From Butcher Bay penger på dette makkverket. sier vi det sånn. Jaques er i alle Snikeaction, Xbox Snakk om å kjøpe katta 1 sekken' fal1 svært °pptatt av å komme seg Dieselpower HA, HA. Det poenget er faktisk tre tilbaketil2004.Samanosukevirklysår morsommere enn å spille Catwoman. Jeg begynte nesten å gråte etter en halvtime. Jeg kødder ikke. Etter tre kvarter hadde jeg mest lyst til å tre en pose over hodet til kattkjerringa og kvele henne med lightergass. Gisle Normann Melhus

er ikke fullt så opptatt av å komme seg tilbake til føydaljapan. Det kan ha en sammenheng med at han får henge med den svært spretne dama til Jaques. Vi hopper for vår del frem og tilbake i tid og styrer de to heltene vekselsvis. Stort sett går det hugg i hugg og og splatt i splatt, med fortløpende

Spider-Man 2 Action Superpower Mashed Bilspill,PS2, Xbox, PC » Horsepower jj *

]

ITOHHjjjjjHB

-- " - IHH |

— vugg .^-'i^-.^-vrsi-'^.-£

BKIRKKURIYTIIR Hild

I SILJE BEKENG

Regi: Torun Lian Jeg fikk nesten lyst til å være elleve igjen. Det sier jo litt.

ALT FOR EGIL Regi: Tore Rygh I rollene: Kristoffer Joner, Trond Høvik, Nina Ellen Ødegård Jeg hadde virkelig forventet meg noe stort _l denne gangen: Norsk musikal: jeg digger musikaler, Tore Renberg: jeg liker han også, Stavangerfilm: Mongolandvar helt topp, og selvfølgelig: Kristoffer Joner. Men forventning er som kjent skuffelsens mor. Jeg betalte held igvis ikke for billetten, men jeg be talte for parkering, og det er ille nok. Jeg så et klipp fra filmen for et halvt års tid siden, og da ble vi fremmøtte bedt høflig om unn skyldning for den tekniske kvali teten; "det er ikke snakk om ferdig materiale”. Tilsvarende ad varsel bør kanskje trykkes på film plakaten? Både lyd og bilde minner om den kvaliteten du finner på VHS-kassettene i kult hylla på Video Nova. Og den er det bare kultfilmer som kan leve med. Forfatter Tore Renberg og de butregissør Tore Rygh er menn eskene bak Egil; en ganske stereotyp rollefigur i norsk film sammenheng. Du vet sånn passe blakk norsk arbeiderklassefyr, med loppemarkedkupp- og re trosko-styling, som.snakker rett fra “levra” og har påfallende ord en på sine innerste mennesklige verdier. De har en snodig beste venn og alltid scooter eller kasse bil og har vært med i stort sett hver eneste spillefilm, og for den saks skyld reklamefilm, de siste 10 åra. Hvor kommer disse menneskene fra, er det noen som kjenner dem, finnes de i det hele tatt? Historien om Egil er klønete fortalt, forutsigbar og uengasjer ende. Å kalle det “musikal” er å ta svært hardt i; det som er av mus ikk her er ikke akkurat handlings drivende, snarere tvert imot. Man kan sikkert legge mye dybde inn i det stakkarslige pizzabudet som tar alles byrder på sine egne skuldre. Symbolene er utallige. Man kan også tilgi dårlig hånd verk. Men jeg gjør ikke det denne gangen. Dette holder ikke. Dette er keiserens nye klær. Vil du ab solutt ha ærlig norsk underhold ning, uten snev av ironi, kan du heller se Mot i brøstet. Per Meland

DRØMMELANDET REISER PÅ VERDENS TAK Regi: Khyentse Norbu I rollene: Tshewang Dendup, Lhakpa Dorji, Sonam Kinga I denne filmen ble det brukt spåkoner for å velge ut skuespillere, og religiøse seremonier ble utført for å hindre onde demoner i å krølle til under innspillinga. Jammen spennende du. Og veldig etnisk. Da denne grovkornede filosofi reisen dessuten er satttil en steinete og sterkt avsidesliggende landsby i Buthan, kan du være sikker på at her møter du både munker og muldyr og skranglete lastebiler. I to parallelle historier kjemper to menn for sine drømmer, som dessverre holder til helt i andre enden av deres re spektive tilværelser. Den ene

lengter etter Amerika, mens den andre leter etter (den store) Kjærleiken; de er altså begge tåp er på vei mot hvert sitt Utopia. Forestill deg den Hollywood-in fiserte Syv år i Tibet, bare uten alt glanspapir og ikke minst uten Brad Pitt. Her er det ikke hvite menn som tråkker rundt i fremm ed land, men innfødte som for søker å komme seg så langt vekk som mulig. Denne filmen er lagd av og med og for (?) Buthan, og uten å virke altfor etnosentrisk og dust skal jeg ærlig innrømme at jeg ikke er helt på bølgelengde med opplegget. Lokalbefolkning en framstår som fjollete og stagn erte der de hopper rundt i skjørtene sine og styrer med pinner, mens hovedpersonen frustrert pakker sin grønne Sam sonite-koffert og piler av gårde retning Amerika, Amerika. Jeg kan liksom høre lyden av kulturer som kolliderer langt inne i bak hodet. Det er i overkant tåpelig å si det, men kanskje er det sånn at vi forstår Østens mystikk best når den er översatt til Hollywood? Drømmelandet er egentlig en rikt ig fin film om valg og retning og den slags, til tross for at den smaker litt mye av Paulo Coelho filosofi. Men jeg sitter altså her og venter på glitrende morild eller dataanimert fyrverkeri eller noe annet digitalt snop. Jeg er høyst sannsynlig øde lagt, og et dårlig menneske. Silje Bekeng

‘ DÅRLIG OPPDRAGELSE Regi: Pedro Almodövar I rollene: Gael Garcia Bernal, Fele Martinez og Daniel Giménez Cacho # a Dårlig Oppdragelse åpner friskt som en Hitchcock. U Fortsetter som Film Noir, og maler deretter av gårde som mykporno i homosjangeren. Historien om to gutter som ble seksuelt mishandlet under oppveksten på Francos 60-tall av læreren, og deres liv til i dag, blir aldri spennende eller engasjerende. Almodovar har sikkert mye på hjertet og man får inntrykk av at det ligger sterke følelser og seivbiografiske elementer under overflaten. Følelsene, som Almodovar tidligere har formidlet så godt, senest i Alt om min mor og Snakk til henne, blir borte i et mislykket forsøk på utradisjonell sjangerblanding og unødvendig jokking med narrativet. Kanskje historien hadde kommet sterkere frem i en annen form. I mangel på annen spenning var det under filmens gang vanskelig å ikke henge seg fullstendig opp i hvor mye karakterene lignet

meine mot alt

Fahrenheit 911 Regi: Michael Moore Jada, du kommer til å se den uansett. Livet etter Otar Regi: Julie Bertucelli Svart løgn av ren kjærligIlkke naken

på henholdsvis Kristoffer Dons, Arnulf Refsnes og unge Hareide fra Kr.F. La meg få understreke at dette ikke er ment som et horn i siden til noen av de omtalte. Jeg kjenner ingen av dem og jeg synes alle virker som hyggelige fyrer. Spesielt værgutta. Likevel vil jeg tillate meg å beskrive en scene fra filmen, slik den kan komme til å oppleves for mange av oss. Prøv å se for deg følgende: Vår nye miljøvernminister fukt er tre velstelte fingre mellom leppene og fører dem opp i anus, som nå er åpen og våt. På sengen foran ham ligger Arnulf Refsnes døddrukken, med sitt velvoksrie lem "rett til værs". Hareide trer seg seiv famlende, men likevel på fallende vant, ned på værmannen, hvis sjalu kollega; den litt mindre tiltrekkende - men langt fra stygge, Kristoffer Dons, bevitner det hele. Hareide begynner med forsiktige bevegelser. Opp. Og ned. Opp og ned. Takten øker raskt. Etter en liten stund rir han i full galopp gjennom Arnulfs drømmer på sin hest av euforisk velvære. I natten utenfor venter Lillebror (du husker kanskje han

som spilte piano for Flatland - eller var det Hammelow Berg?). Han roper inn gjennom det halvåpne vinduet i studioleiligheten: Kom! Vi stjeler motorsykkelen til Arnulf. Så tar vi litt speed og raner kirken hvor Egil Svartdahl mishandlet deg som barn! Du er herved advart. Per Meland

FAHRENHEIT 9.11 Regi: Michael Moore I # # I Farget løv og flygeblader med familiebilder danser V høstvindens stille vals. En tåre triller nedover kinnet Det umulige har skjedd: Michael Moore har fått meg til å begynne å grine. Om jeg ikke har forandret synet på George W. Bush eller Irak-krig en, er jeg i hvert fall blitt mye vennligere innstilt til tjukkasen Moore etter denne filmen. Det har vært litt for mye brauting, hånflir ing og “den ironiske tonen” (som Jan P. Syse ville sagt), i de foregående filmene hans. Men nå er altså " less" blitt "Moore”. I hvert fall nesten. Moore klarer ikke å legge gjøgleriet helt

T§

UNO Reg/: A/cse/ Hennie I rollene: Aksel Hennie, Nicolai Cleve Broch, Bjørn Floberg # v I Aksel Hennies regidebut er ikke noe mesterverk, men hva kvalitet, I flyt, nerve og vilje til å fortelle noe angår, ligger den milevis over det vi er

nærmest hatefull stemning, og dissinga flyr veggimellom. Dette kommer av en dustehistorie som er sikkert ti år gammel, og som ikke raker meg det minste, men som er vanskelig åla være å tenke på mens filmen går. Var det dette som skjedde? Broren har Downs, faren ligger for døden, er ikke dette litt vel heltemodig?

vant til fra de siste årenes norske filmproduksjon. Jeg er imponert. Denne filmen står temmelig rakrygget i en hel stim av halvslappe norske underholdningsfilmer. Husk at Uno er laget av de samme folka som har gjort stor suksess med å lage

Rollefiguren kommer veldig godt ut av det. Det er aldri noen tvil om hvem som har hjertet på rett plass. Kanskje han kan bryte med disse drittfolka, komme seg videre i livet og bli en vellykket, la oss si filmskuespiller? Det er ikke fritt for at hele greia føl-

Waits-diggende Blindern-generasjon, og de hadde strengt tatt ikke behøvd å forandre på tonen. Så langt har de norske feelgoodfilmene hatt som tema at det er på tide å gifte seg straks man er ferdig med studiene. Det svinger jo ikke for fem øre. Dette derimot, er en dramatisk film som handler om hva folk foretar seg i pressede situasjoner, om trass og brutalitet, om svik og lojalitet. Det er en film hvor vi får følelsen av at det står noe på spill. Hennie spiller David, en ung mann hvis far ligger dødssyk, og bror har Downs syndrom. David jobber, henger og har alle vennene sine på Jarles Gym, et helsestudio i Oslo. Her foregår det mye snusk, med steroider, pistoler, pakistanere i biler, og en generell machostemning råder. Den samme dagen som faren til David kommer til å dø, gjør politiet en razzia, og hele gjengen blir arrestert. David får valget mellom å tyste på kaueisjansen mye meratene sine, elier ågåiwicgal glipp av til åta avskjed med faren sin. Han velger det siste, og dermed blir han mektig upopulær i miljøet. Han blir en jaget person. Uno er intens og spennende film, med jevnt over sterke skuespillerprestasjoner. Det har neppe blitt laget en bedre storbyfilm i Norge. Det er første gang pakistanere ser ut som mennesker i norsk film, kule og truende der de ruller forbi. Den har en solid og troverdig følelse av gangster-noia, volden virker realistisk, og til og med dialogen flyter for det meste uanstrengt av gårde. Håndverksmessig er det lite å klage på. Men, og la oss holde tunga rett i munnen nå, dessverre er det noe litt prektig over hovedpersonen. Til å være en film som handler om moral og lojalitet, er det påfallende at David ikke gjør en eneste bommert. Det tiskes og hviskes en hel del her i Oslo, og hvis man nevner Hennies navn blant byens graffitimalere, oppstår en

spissfindigheter. Det er jo ingen som ned vurderer filmene til f.eks. Roman Polanski, bare f°rd ' han har sine svin på skogen, Tittelen spiller på kortspillet Uno, hvor ™an har fire farger, og det er om å gjøre a kli kortene. Filmen deles opp i sek venser ved å vise fram disse kortene som en stor plakat på lerretet. Denne metafor en i e§ ' kke fikk taket på, og at den i det hele tatt er der, skyldes nok mer øns ke °m åta et fiffig grep enn noe særlig an net. Bet er visse øyeblikk hvor gulvet virkelig §‘ r etter- °g all troverdighet detter ned i møkkakjelleren. Ned til Buddy. Jeg sikter bl.a. til scenen der de to kameratene har et øyeblikk av forsoning, og dropper bodydropper^body buildertonen i noen minutter for å snakke om f0 f0^ser lelser °S kameratskap. Flaut Men /»/Qhiiu-Uonp pr det meeet meeet få av. disse øyeblikkene er det meget meget få av. Som sa S*’ f e& eJ i m Pone|T- Det hører sjeldenhetene å se en norsk film som uer aexoerKameratene har et ikke ui Paov-cneii noe tidspunkt kjedelig. Dette er ' kke dra a være norsk' d et er bare bra. Bjørn Floberg er alltid knallgod. Han har s Patente|Te tonefall som går litt °PP Pa slutten av hver setning, og dette Ø 'es ekstrerr|t truende. Fri og bevare me§ or som snakker med dette tonefallet. Nicolai Cleve Broch har nok lettere for å spille veloppdragen pappa enn en gatesmart noksagt, men han Siør r°iien si n med såpass innlevelse at i e2 han var en eller annen type castet de hadde hanket inn fra Tveita halweis ut i filmen. Scenen der den ene gangsteren insisterer på å spille en han se 'v ar ' a §et' er ubetale Hennie, hovedpersonen, bele bransjens gullgutt, viser at han er mVe mer enn en spirrevipp. Han er film regissør, han vil noe, har evne til å gjennomføre det. Jeg håper det blir like dra nefte §an §,var w' nther

på hylla. Fristelsen til å kjøre rundt med megafon og gaule til Kongressen, og til å forsøke å få kongressmedlemmer til å verve barna sine til Irak-krigen, blir for stor, men dette tar heldigvis ikke mer enn et par minutter. De rest erende 120 er en mester verdig. Hovedrollen er denne gangen overlatt til George W. Bush. En rolle han beherskertil fingerspissene. Peter Sellers kunne ikke gjort en bedre jobb i denne filmen som faktisk står på egne ben både som satire og som tragisk komedie. Moore forteller historien om en

valgresultatene og som bruker 11. september i et kynisk spill. Ingen av disse påstandene er nye. At Bush Jr. og nettverket rundt ham manipulerte valgresultatene er for eksempel noe man har hørt flere ganger før uten at

det har gjort nevneverdig inn trykk. Det føles derfor ganske fortjent når jeg kjenner magen knyter seg av å få se hvordan minoritetsgruppene ble behandl et ved valget i Florida og i den på følgende prosessen.

president med tette bånd og takknemlighetsgjeld til bin Laden familien og SaudiArabia. En for retningsmann fra Texas med økonomiske motiver for å gå til krig og for å skape frykt i sitt eget land. En leder som manipulerte

NATT&DAG / SEPTEMBER 51

•-'*

Filmen er full av fakta, bilder og inntrykk man ikke fordøyer sånn uten videre. Intervjuet med Britney Spears er hysterisk morsomt Det samme er mange av scenene med George W. og hans nærmeste. Elier som han seiv tiltaler den imponerende vennegjengen sin, under en gallamiddag i kjole og hvitt: "the haves, and the havemores. Some people call you the elite, I call you my base.” Nok er allerede sagt og skrevet om denne filmen. Gå og se den! Per Meland

BCCT flUUHRDT no KOI HnnUnHl IIH ||[T|| Jfr " ' Ilr ‘ IJ Jr" Jt f '' liySHBå * k; _ -

|1 Super Size Me Regi: Morgan Spurlock Forandrer menyen

’

Fahrenheit 9.11 Regi: Michael More Forandrer verden :J Life of Brian Regi: Terry Jones Forandrer ingen ting, bare { veldig morsomt.

dytte inn et boogie-woogie-parti FIRE NYANSER AV BRUNT Regi: Tomas Alfredson I rollene: Johan Rheborg, Tomas Alfredson, Anna Björk, Ulf Brunnberg, Elisabeth Carlsson, Robert Gustafsson M # En ting skal de ha, . . svenskene, uansett hva de begir seg ut på eller hva slags miljø de beskriver, så klarer de åfå det til åse fantastisk stilig ut. Til og med fargen brun. TV-komikerne Killinggänget har beveget seg fra tøys på skjermen til et stort og dystert bilde av nåtiden, ien film som varer i tre timer og ett kvarter. Dette er svære greier. Filmen består av fire seivstendige historier, eller hva man ska| ka|)e det_ som utsp j||er seg

midt inni en Beethoven-sonate, bare fordi man måtte føle for det. De får besøk av hans foreldre, som er omreisende tryllekunst nere. Her ute er det mye fint å se, litt for mye av det gode, faktisk, Det siste kan man iog for seg si om hele prosjektet. Denne film en holder en overlegen kvalitet, den er så vakkert fotografert at jeg vet ikke hva, den er proppfull av morsomme typer og spenstige replikker. Den handler om temaer som incest, hundebrenning, vansirede ansikter, blyglass fra Tos cana, gruppesex og brutal hevn. Vi får høre en knallgod, svensk gospellåt. Det er så mange pirrende elementer at filmen etter hvert begynner å vakle under sin

på forskjellige steder i Sverige, i Dalarna er det begravelse. En gammel livskunstner og polygamist har arrangert overgangen til sitt neste liv med festlige hologrammer, teateroppsetning og sarkastisk fordeling av gods og gull. -1 Göteborg møter vi et matlagningskurs som har utviklet seg til å bli en samtaleterapigruppe. De har alltid god mat og vin, og bet er usikkert om hun som leder har noen særlig psykologisk innsikt j det he|e tatt Her møter vi noen festlige typer. _ | Skåne bor en fømjije som består av en toskete pappa, en tenåringsgutt med Slipknotskjorte, og en mor som skammer seg over at hun skammer seg. Her er det virkelig trist, nesten så det tipper over i parodi. _- yte Ute ved havet har et ungt par bygget et paradis av et strandhotell. ell. Det Det er er meget meget fancy. fancy. Han Han har har som livsfilosofi at det ikke nytter å

egen vekt, og ender opp som et grådig monster som peker nese av alt som er fint. Men så snur det igjen. Jeg hadde aller mest sympati for tryllekunstnerparet. En mørk og deprimerende film som samtidig er skrekkelig morsom. Og du verden som tiden fløy. IvarWinther HAWAII, OSLO Regi: Erik Poppe I rollene: Trond Espen Seim, Aksel Hennie, Petronella Barker m.fl. # # jÅ. Så fint det er når det er sommer, når kjærligheten er skjebnebestemt og engler kommer og redder deg i tilfelle det skulle skje en glipp i matrixen. Vakkert og rørende hvordan alle menneskenes skjebner veves inn i hverandre og alle bitene bare faller på plass, om om enn enn etter etter en en kronglete kronglete <>g |g dunkelt lyssatt vei gjennom^the gjennorrP“the '

Evig eies kun det tapte *

PLETTFRITT SINN

glad inntil det maniske, og ganske riktig

Regi: Michel Gondry I rollene: Jim Carrey, Kate Winslet, Kirsten Dunst Elijah Wood | , '"'I Da Spike Jonzes Being John Malkovich kom på kino i 1999, W var det en aldri så liten sensa-

viser det seg at det ikke er helt enkelt å være sammen når de er så forskjellige. Et kjennetegn ved filmene av Kaufman og Gondry er at de har firmaer som , leverer tjenester som ikke finnes i virkeligheten. I denne filmen er det et legekon

sjon. Filmen tok utgangspunkt iat det var mulig å foreta en sjelelig reise gjennom et hull i veggen og inn i hodet på skuespilleren John Malkovich. Den var ganske koko, den filmen der, og her kommer mer fra samme kanten: Evig solskinn iet plettfritt sinn er regissert av Michel Gondry, kjent for Human Nature samt en lang rekke bemerkelsesverdige musikkvideoer, og skrevet av Charlie Kaufman. I hovedrollene finner vi Jim Carrey og Kate Winslet. I min bok er dette meget gode referanser, og dette er en film jeg har gledet meg til i over et halvt år. I Evig solskinn i et plettfritt sinn ser vi Jim Carrey på sitt aller mest forsiktige og finstemte. Han er en ensom og sjenert type som mest av alt ønsker seg en kjæreste, men hver gang han treffer en jente, blir han lammet av skrekk, og får seg ikke til åsi et eneste ord. Når han endelig treffer den, gjennom Clementine, som spilles av Kate Winslet, er det som en vakker drøm, det er nesten så det er

t°r som kan viske ut bestemte deler av hukommelsen din. Clementine blir så s' nt etter en krangel at hun fjerner all be visstheten hun har om kjæresten sin. Når han far §re ’e på dette, blir han så skuffet l_ian §i ør de* samme. Dermed driver de run dt med en vag følelse av at noe har gått tapt. Seiv om også denne filmen er umis kjennelig Kaufman, dvs. full av bisarre påfunn, hopping i tid og løse ledninger som stikker ut av veggen, er det en langt rol 'gere °g mer Poetisk film enn Human Nature. Tempoet er lavt, bildene er nydee’ °§ fokuset ligger på samspillet mellom Jim Carrey og Kate Winslet. En samtale på toget. En spasertur om høst en kopp te i sengen. Evig solskinn iet plettfritt sinn er en vakker og dypt ro mantisk film - som er så sår at det nesten §jør vondt åse på. En taktfull og inderlig or a " e som ar °PP' ev<d *a P* kjserlig het ,var Winther

' , '">

-I •

JM/ Sfr'v

f v'É|pHl tTvARWINTHER

Evig solskinn i et plettfritt dark side” av Grunerløkka. Og hvilken åpenbaringfår vi ikke, når vi står der i veikrysset mellom kjærligheten og skjebnen og til feldighetene og englene og våre mislykkede liv, og alt bare kulmin erer i en helt usannsynlig eksplo sjon av liv og død og alt-henger-sammen og har en mening. Bare at det gjør det ikke, og det har det ikke. Det er både mulig og trist at det trengs amerikanske eller i det minste kontinentale filmbudsjett er for å hekte sammen fem hist orier og enda flere skjebner til et troverdig prosjekt, sånn som Schpaa-mann Poppe prøver på her. Storfilmen Magnolia er kanskje det fremste eksemplet på mesterlig framførelse av et slikt vågestykke. I Magnolia får man krype helt inn i magen på alle karakterene, helt inn i ryggmarg en på ate deres bedre og dårlig ere sider, til man sitter der og har helt vondt i sjela når trådene be gynner å flettes sammen. I Hawaii, Oslo får jeg litt følelsen at det er prøvd på det samme, uten at konseptet engang nås til knæme. Karakterene er flate og like troverdige som Tøydukke Anna, og historien har usannsyn lig lite med alt vi kjenner av virke lighet å gjøre, til tross for ambisjonene om å være menn eskelig, å så menneskelig. Men la gå, å greie å hekle sammen et prosjekt av typen Magnolia, ville vært fantastisk og sannsynligvis en engångsförete else innen norsk film, så Hawaii, Oslo bør ikke avskrives av den grunn. Vi må bare innfinne oss med at den er norsk, og at noen av dialogene kunne vært rappet fra Midt i Smørøyet. Den over veldende magien det stadig for søkes å få stukket under huden, får vi heller overlate til folk som Richard Kelly og P. T. Anderson å filmatisere. For altså, hvis vi er geme, tilgir og glemmer at filmen forsøker å klatre et altfor høyt fjell, er underholdningsverdien i Hawaii, Oslo verdt en kikk. Det finnes absolutt engasjerende mo menter her og der, og i tillegg gir god driv og en estetisk pen film ing Hawaii Oslo en grei fjellhylle å stå på. Men ikke særlig mye ut sikt.

liksom hui og hei med Irland, ikke spør meg hvorfor. Hui og hei og grønne enger. Uansett, i disse omgivelsene møtes to konkurrer ende band, et fra Liverpool, og et fra County Clare. Liverpool-band et er fullt av veldig britiske små sjarmører, og ledes av den alltid arrogante og lite selvreflekterte Colm Meaney, i rollen som Jimmy. County Clare likner mer på etfamilieband, med moren Maisie og øyenstenen Anne som ledes av deres felles verge, den ursympatiske John Joe. Så, mellom all denne øvingen, framførelsen og generelle be skjeftigelsen på og med ceili-in strumenter, fördriver disse to bandene sosial integrasjon og graving i gamle intriger. Det viser seg nemlig at Jimmy og John Joe er brødre, og ikke minst at Jimmy har en noe bitter forbindelse til Maisie og Anne. Sentralt i spe takkelet står også forelskelsen mellom Liverpools Teddy og County Clares Anne, noe som ikke faller i spesielt god jord noe sted. The Boys from County Clare redder seg altså på mirakuløst vis fra å bli en ørkesløs pinsel av en felemusikal, ved en passe inter essant historie og et par fine kar akterer. Dessuten er den ganske morsom her og der, sånn typisk hverdags-britisk (unnskyld, irsk) morsom. Til syvende og sist blir det i alle fall felespill, felespill, familietragedie og familielykke, felespill og felespill. Og det er i grunnen greit nok det. Hui og hei, Irland. Silje Bekeng

Silje Bekeng

HVEM SKAL HJEM MED ANNE? Regi: John In/in I rollene: Andrea Corr, Phil Barantini, Charlotte Bradley, Colm Meaney Huttetu. Så mange felegnikkere på en gang har ___l jeg ikke sett siden jeg emigrerte fra den påtvungne strykekonserten på barneskolen for cirka tolv år siden. Selvsagt skjer dette i en irsk film, en veldig irsk film fullstappet med ceili musikk.fra ende til annen, faktisk så mye ceili-musikk at jeg gikk rundt og hørte vardøger etter fele spillet i flere timer etter at filmen var slutt. Sånt vil man ikke under noen omstendighet påføre seg hvis man ikke liker felemusikk. Heldigvis for meg, filmen og denne anmeldelsen, har jeg en ganske grei toleranse for irsk folkemusikk. Dessuten ligger det faktisk en historie og dupper und er all felespillingen, en historie med artige karakterer og sympat iske vendinger. Ganske åpenbart er handlingen lagt til et grått og vått Irland, der den årlige felespill konkurransen (eller noe) skal av holdes, med stor hui og hei. Alt er

IKKE NAKEN Regi: Torun Lian I rollene: Julia Krohn, Bernhard Naglestad, Ane Dahl Torp 1 Det er skikkelig døvt å være elleve. Pling sier det i den biologiske Flik-Flakklokka, og plutselig sl utter alle jentene å hoppe tau, og begynner i stedet å lese Girls, smugprøve sminke og - skrekk og gru - interessere seg for gutter. Jeg tror jeg mest brukte de fire årene det tok å være elleve til å sitte med armene i kors og skule stygt på de stadig mer tåpelige omgivelsene. For der sitter man da, og vil helst bare fortsette å være det intetkjønnet man alltid har vært, mens Alle Andre på død og liv vil se hverandre nakne og kjøpe bh’er og det som verre er. For en tid det var. Jeg er glad som en laks for at det er over. Når det er sagt, er det en aldri så liten bragd å lage en film som fanger opp hele denne begredelige og fantastiske epoken, og samtidig etterlater deg med en nesten plagsom nostalgisk go’følelse. Gjennom filmens tre første minutter satt jeg og skar tenner og håpet å få slippe enda en Frida med hjertet i hånden, og på

Regi: Michel Gondry

Fire nyanser av brunt Regi: Tomas Alfredson Tilværelsens uutholdelige

heldig og heller förunderlig vis har Lian denne gangen laget en film om hjerte-smerte hos elleve åringer, uten engang å være i nærheten av å tråkke i salaten. Både skuespillere og manus virk er jo som en velsignet regntid over det tørre kråkelandskapet vi kjenner som norsk ungdomsfilm. Og, jeg er fortsatt glad som en hvilken som helst laks for at elleveårs-epoken min er over, men likevel, nå fikk jeg nesten lyst til å slutte å fortrenge at den noen gang fantes. Silje Bekeng

KANONBALL Regi: Rawson Marshall Thurber I rollene: Vince Vaughn, Ben Stiller, Christine Taylor # # Enda en crazykomedie fra Ben Stiller? Gjerne for meg. Denne filmen befinner seg et sted mellom Kingpin og Stillers egen Zoolander, og er i all sin idioti helt praktfull. Vince Vaughn er en grepa kar rett fra gata som eier og driver Average Joe’s, et ujålete helsestudio der

de aller fleste kundene er sosialt mistilpassede skrullinger, og dessuten i dårlig form. Men siden Vaughn aldri orker å kreve inn penger fra sine ynkelige, men trivelige kunder, er økonomien dårlig. Ben Stiller er kongen i gym-land, med en gigantisk kjede av nymotens helsestudioer. Han ønsker å ta over Vaughns trivelige gym for å lage parkeringsplass, Den eneste måten Average Joe’s kan overleve er å vinne et mester skap i kanonball. Seiv om de har oddsen mot seg, legger de seg i hardtrening. Som i alle sportsfim er er deres fremste fortrinn at de har moralen på sin side. Ben Stiller elsker å ydmyke seg seiv på film. Og seiv om alle andre gjør det skal i denne filmen, er det han som stjeler showet. I Zoolander var han en pretensiøs, forfengelig og snørrhoven type, men langt der inne, bak det groteske ytre, banket det likevel et følsomt mannehjerte som vakte en blanding av medlidenhet og sympati. I Kanonball, derimot, er det få forsonende trekk ved hans personlighet, i reklamekampanj ene for kjeden hans, sier han at det folk må skjønne er at de er stygge, og så kan de begynne å gjøre noe med det. Han ser ikke

( 52 NÄTT&DAG / SEPTEMBER

1 n

”t" Ä

;

w„

§>

tør-Æ

iäiiiBr *

Kokkos

åpnør

fre, 3

qa n

KarlJohansgt.3l, inng. Rosønkrantzgt. fa».- fre •og 10r.

Jék

-i.

Sellers, han var stor, men den første Pink Panther-filmen føles i

8 m

dag eldre enn Toralv Maurstad, matprat.no og Kåre Conradi til sammen. Dette er rett og slett ikke tilfellet med Monty Python. De holder kruttet tørt. Universitet ene Oxford og Cambridge kan sikkert beskyldes for å ha avla en rekke oppblåste intellektuelle rasshøl, men akkurat disse seks bør vi takke for. Nok om det: Life of Brian fra 1979 er en udiskutabel klassiker

og en seiersgang for britisk ko mediekunst (hvilket ikke sier så reint lite). Jeg har sett den ti gang en Minst. Den var like viktig for pumpe opp, så det ser ut som om han har et monster mellom

er død, og at Ada og Marina har valgt å ikke fortelle det til beste moren.

bena, et triks han gjerne bruker når han skal sjekke damer. Han er så dum og uspiselig at det går ikke an.

Løgn og kjærlighet altså, denne gangen i samme smørje, og uten å være motpoler. Bare dette gjør Bertucellis første fiksjonsfilm

Dette er en veldig morsom film som stort sett er befolket av

spesiell. I tillegg er hele filmen så nydelig og porøs, dysset ned i tørt sollys og mettet med kjærlighet at den burde kunne få enhver kon

ut. Han har en susp han kan

stusslige figurer, og som gir oss rikelig anledning til å virkelig meske oss i skadefryd. Den er proppfull av herlig slapstick og toskete opptrinn, og poengene kommer tett som hagl. Godgutten Vaughn og Christine Taylor opp fører seg noenlunde avslappet, og får dermed alle andre til å se

dag som Jesusbarnet, motvillig hyllet som Messias. Den plagede mester, juristen og terapi-entusi asten John Cleese har her noen av sine mest klassiske forurettede

MEAN GIRLS

LIVET ETTER OTAR

I en grell forstadsleilighet i Georgia bortre generaV sjoner kvinner. Verdenen deres er full av sviktende elektrisi tet/helsevesen/mannfolk, og stygg, blomstrete tapet. Deres omsorg for hverandre overgår likevel alt, og er viktigere enn alt. Viktigere enn sannheten. Tett, innmari tett kan du krype inntil personene i Livet etter Otar. Her er den sta og allmektige bestemor Eka, bitre mamma Mar ina, og det drømmende, intellig ente barnebarnet Ada. I kulissene spøker også den høyst fravær ende Otar, Ekas elskede sønn som har dratt til O-Frankrike (Frankrike er stas) for å prøve lykken, eller noe i den duren. Til tross for Marinas og Adas overøs ende kjærlighet og tålmodighet, når de aldri like høyt opp hos Eka som Otar gjør. Otar er sikkert en kjernekar. Det er bare det at han

BttlBHHURBTim

NILS ANKER Life of Brian Regi: Terry Jones Brian is back. '

Regi: Mark S. Waters I rollene: Lindsay Lohan, Rachel McAdams, Lizzy Caplan Fluenes Herre, bare at det er en high school-komedie. Tenåringen Cady har bodd med foreldrene i Afrika hele livet, og begynner derfor ikke på vanlig skole før hun er godt opp i tenårene. Allerede første skoledag lærer hun at elevene har et strengt hierarki, at de er er inn delt i faste klikker, og at hun er nødt til å finne sin plass. Dette får hun vite av en goth-jente og en lubben homo, som hun straks blir venner med. På hele skolen er det de såkalte «plastics», de snobbete bimboene, som er kjipest, og like vel vil alle være som dem. Goth jenta pønsker ut en snedig plan om å integrere Cady blant snobbejentene, bare for å finne ut hemmeligheter om dem, og til slutt legge hele sosseveldet deres i ruiner. Alt dette skjer forbaus ende fort. Cady begynner på skol en som en ufordervet liten blomst, men det går ikke lang tid før hun får smaken på å henge med de kuleste, og bli beundret av alle. Så blir det intriger og opp vask. Denne filmen er bra laget, vi tror på de forskjellige gruppene, og bortsett fra en vel brå start, er det fint driv, og ganske spenn ende å følge med. Ekstra snedig er det at den utelukkende handler om jenter, alle guttene er bare passive nikkedukker. Den er ikke akkurat realistisk, men alt renke spillet jentene driver med er ikke så langt fra virkeligheten, såpass har jeg fått med meg. Så til tross for alt tullet, er den ganske heavy. Som alltid i sånne filmer som handler om at det er det indre som teller, er det noen som er stygge, men som egentlig er pene bare de får litt sminke på seg, og så er det noen som bare er

Evig solskinn iet plettfritt sinn Regi: Michel Gondry Hjerneskada folk. Uno Regi: Aksel Hennie Norsk film er nedi en formidabel hengemyr. Denne er unntaket.

øyeblikk. Michael Palin vil med sin makt og talefeil, eller som kjedelig profet, også gå inn i historien. For ikke å snakke om cockney-slang en de har gitt sine Jerusalem-inn byggere, de corny romerske navnene, musikken, eller Python karene som spiller kvinner som spiller menn. Filmen er enkelt og greit et oppkomme av dødsgode ideer, elegant satt sammen og formidlet. At beretningen er gått fra blasfemibeskyldninger og tot alförbud til nå å bli anbefalt på kristne chattekanaler av lumske ungdomsledere som utbryter "Gud digger sex” i tide og utide, gjør den ikke mindre relevant i dag. Å spotte Jesus har den jo al dri gjort. Den er derimot en dyp sindig skildring av organisasjonsliv, overformynderi, flokkmentalitet, politisk fraksjonalisme og eks tremisme, og en perfekt dekon struksjon av en hel filmsjanger. Et mesterverk? You betcha. Nils Anker

MOTORSYKKELDAGBØKENE Regi: Walter Salles I rollene: Gael Garcia Bernal, Rodrigo De la Serna nov i r Hvor mange ganger har du slått din stolte korngule bue i en eller annen halvren bofellesskapsdass med Che Guevaras vakre øyne rettet mot deg? Vetta foglarna, men mannen er i hvert faff tyjiitgn popkulturell legende, en innredn igsdetalj, en merkevare, et symbol på middelklassebarns mest kon forme, ensrettede og tomme identitetsbygging. Om denne filmen kan gjøre noe med det er vel neppe sannsynlig, men den prøver i det minste å antyde hvorfor han ble den han ble. Hadde han vært for mye på Roskilde? Lest for mye Lonely Planet?

derimot er litt spak, sjenert, stille og jentete til å skulle bli en for midabel militærstrateg, oppvigler og geriljakriger. Han virker nesten litt homo. Også blir det nesten litt klysete med all denne prektighet en, han redder småvalper, har astmaanfall og jentene vil pule men ikke han. Tørk av deg det milde fliret! Men dette blir flise

mest fremragende yngre —' åndsmennesker og humoristers” største ambisjon er å rævdilte etter kongebarna på fest, er det jommen godt å ha Monty Python å falle tilbake på. Det meste av komikk tåler faktisk ikke tidens tann, blir utdatert uan

SALTO, SALMIAKK OG KAFFE Regi: Mona J. Hoel / rollene: Benedikte Lindbeck, Dennis

deg fanden på. Filmen er en salig røre geleidet av shabby teknisk kvalitet, tarveHg skuespill og logiske lårbeinsbrudd.

Storhøi, Kjersti Holmen, Fares Fares

Rollefigurene er håpløst karikerte og det

“

er så respektløst slurvete at det nærmer seg et hån mot publikum. Utrolig at det har passert, si meg har de ikke giddet å instruere skuespillerne? Hvordan er denne floka av et manus blitt godkjent? Og hvorfor slikt et mageplask for regissør Hoel etter Når nettene blir lange ? Et annet kjennetegn ved norsk film og kritikken av den, er dette stadige higet ed:er munt re • Således også i Salto.., men h er sauser de i tillegg til med den populære ingrediensen burlesk , hvilket ’ dette tilfellet bringer sludderet fullstendig ut av kontroll. Nå stemmer vi i med død - liv' sorg’ forelskelse barnefødsler, skytevåpen, traffikkulykker §ravide pakistanerranere og narko! Det henger ikke sammen for fem flate øre og er like troverdig som en voldsdømt bruktbilselger fra Folio. Og ber er vi ved annet gr^nn e§§' ende problem ved norsk film. Trover igheten. Norsk film handler om folk som 'kke eksisterer. En venn av redaksjonen som f°røvrig °gsa er popstjerne, formulerte ytterst presist en typisk nors rollefigur: Flygelederen som ogsa er Elvis-imitator. Hikster og synger i den lille bilen Pa vei i obb- Gullbriller og a . o Fytte ’faerK En ting gJør at unngar bunnkarakter. Denms Storhøi ir fraktet vekk ien bat etter et strikkhopp. Han ser virkelig desillusjonert ut. Mulig det er Pa ti |mens vegne, men det funker °^e som Niis Anker

J""| Det har vært hevdet i denne trykksak tidligere, men det er på tide å gjøre det igjen; janteloven er undervurdert. Klynkingen over all jantelov i Norge er blitt et mantra i alt som er av portrettintervjuer og meningsutvekslinger. Sannheten er at denne stakkars lille loven er etterlatt i kulda for å dø, lik ei lita kald, bløt bikkje. Mangelen på janteloven, frykten for å bli tatt for å være en av dens surmaga voktere, holder Norge nede. Den er blitt skrytepavenes - de som allerede er havnet i maktposisjoner sin høyeste beskytter, en brannvegg mot berettiget kritikk. Hvis man ser bort fra åpenbare godværsseilere som prinsesse Martha, Åsne Seierstad og alt annet slagg som får gjenta dette banale utrop i avisenes helgemagasiner, er anti-janteloven tyngst inne i norsk film. Norsk film ble visstnok fryktelig bra for en tre-fire år siden, og tar man ikke del i denne “oppturen” er man rett og slett en misunnelig, litt mislykket tufs. Man vil ikke være med på laget. Kritikk blir synonymt med mindreverdighetskomplekser Av og til blir utslagene av en slik tankegang beint frem komiske og ikke minst selvmotsigende: Da Salto, salmiakk og kaffe hadde premiere for noen uker siden var kritikkene jevnt over gode. På NRK, der filmen fikk nest høyeste karakter(l), fulgte følgende karakteristikk: “Tragediene står for tett, humoren virker litt anstrengt, ting er ute av kontroll og henger ikke logisk i hop.” Det kan du ta

\ HfijSSMigjSS; 8'8

JM I

og Marilyn Monroe. Hvereneste scene er spekket med mer eller mindre subtile referanser. Ofte er

sin gamle krigsskade, (“old war

U flik

og tar for seg en motorsykkelreise gjennom Sør-Amerika i unge Guevaras liv. En reise med så mye

MONTY PYTHONS LIFE OF BRIAN

Salto, salmiakk og surr

kjenner igjen fra "Hotell i særklasse") og når Puz, spilt av An-

egen dagbok, som jeg på ingen måte skal skryte på meg å ha lest,

fattigdom, nød, utbytting og urett ferdighet at det revolusjonære hjertet ble vekket. Med på turen er en ung, blid biokjemiker, de sliter fælt med en gammal motor sykkel, fleiper litt og han "tjukke” vennen er morsom, da. Guevara

Regi: Terry Jones I rollene: Graham Chapman, John Cleese, Terry Gillian, Eric Idle I en tid der “vårt lands

Filmen er basert på Guevaras

stygge. Dem er det rett og slett ikke håp for. De kommer komisk nok alltid til å være stygge. Eller så er de tjukke. Ivar Winther

sett hvor god den er. Ta Peter

54 NATT&DAG / SEPTEMBER

minne. Plag han dokkeaktige skjeggapen litt mindre! Hahaha! Homsen, legen, alkoholikeren,

and nothing but the truth.” For løgnen om Otar er brutal, og stad ig mer omfattende og oppsluk ende, men den vokser fra den

dreide seg om at hun ene dama var bifil, og følgelig villig til å bolle nær sagt hvem som helst. Kanon ballscenene er faktisk ganske

Regi: Julie Bertucelli I rollene: Esther Gorlntin, Nlno Khomassouridze, Dinara Droukarova

ikke le seg skakk av, spesielt om man hadde Life of Brian friskt i

og rabulisten Graham Chapman var nykter og grasiøst klønete i rollen som Brian, født samme

dypeste sannheten hos Marina og Ada; deres kjærlighet til beste moren, og drømmen om et bedre liv. Silje Bekeng

løp og kjøp. Ivar Winther

jamrende The Passion of the Christ, en film det var vanskelig å

vensjonsbundet amerikansk retts sal til å gi opp sin blinde søken etter “the truth, the whole truth

enda fjernere ut. Siden humøret er såpass smittende, ser vi gjenn om fingrene med de tåpelige S&M-kostymene, som aldri er morsomme, og en ganske tåpelig runkebank-vits mot slutten, som

spennende, og siden dette er en sport som hører hjemme på barneskolen blir det hele ekstra useriøst. Liker du teite komedier,

min pubertale utvikling som puff et hvete og P-funk. Den er blitt re lansert, i høy grad motivert av Mel Gibsons fundamentalistiske og

spikkeri, filmen holder jevnt høyt nivå, er nesten påfallende under holdende og ikke minst morsom. Se den hvis du gidder. Nils Anker

SHREK2 Regi: Andrew Adamson, Kelly Asbury I rollene: Mike Myers, Eddie Murphy, Cameron Diaz Animert film for voksne er ikke et nytt fenomen. Fenomener er jo sjeldent det Blant folk som bryr seg om denslags er filmer som Fritz the Cat og Akira allerede kjente og kjære. Det nye er at et gjengs voksent publikum har latt seg trollbinde av sjangeren. Shrek 2 har faktisk allerede rukket å bli den mest sette animasjonsfilmen gjennom alle tider. Shrek 2 begynner der Shrek slutter. Det spiller dog ingen rolle

for eventyret fungerer fabelaktig på egenhånd. De to lubne trollene bobler av forelskelse og nyter glade dager i sumpene. En. dag blir de invitert av Kongen og dronningen til Far Far Away (et slags land i krysningen mellom Flollywood og Eventyrland). Utfordringen blir om de skal ta sjansen på at menneskene i Far Far Away, og kongen og dronningen, vil akseptere dem som de er, eller om de skal de takke ja til Tingelings Total Make Over? Det morsomste med filmen, som er veldig lik den forrige, er alle referansene. For eksempel har Fiona (Cameron Diaz) en pin up-plakat av “Sir Justin” på vegg en. Det refereres til alt fra

mange av disse poengene når filmen skal få norsk tale. Dataanimasjonen er akkurat like imponerende som i originalen. 3D-effekten og detaljrikdommen gjør at man virkelig kan begynne å tro på at disse skapningene eksisterer. Seiv om Shrek og Fiona er dataanimert har de utvilsomt et hjerte av kjøtt og blod. Per Meland

~~1

Föl Var det Aksel Hennie, mon tro? Ill Nei, blåss i hvem det var. oAo| Hvorfor snakker vi med deg nå, egent -!!LJ lig? Hva er liksom vinklinga på intervju et? £% f »ffijj WBIB|.J|ff

' '

’V |

, r c

§£ ’W%r

Var det noe med en film eller noe?

iii

'C?

%r i it

- Vinklingen er at jeg spiller i Torun Lians nye film Ikke naken.

'"‘^ iMSwa^gMBBw

<C7 Rljjl

Åja. Er den fin?

<V>| Er du naken i den? Ill

Wå

i I

«i

Den er fin, men jeg er ikke naken. Den handier om Selma tolv år, som tar avstand fra kjærligheten. Men hun blir forelsket til slutt? -Ja.

''fqKf-jd

•

-—"^^

Den filmen tror jeg at jeg har sett før.

Ill «T’ IVJJiPlfi-5 -3 ' Æ s„~ §

•'>:Nl

wL \,"; * st>r-'! Ägg%^MHP* f§i | f J j

innu

>s f

•

%\ lIBBE :fe;'>^^^V?; • > U^, >* • -•

H ngjBBHI .r * ' >f '¥/-** * v-> 1 .Sfc ’M1

,'r 3mgk-:-\.

- - Henger du noe særlig på Last Train for SiZJ tiden? - Nei, det er jeg ferdig med. Nå er det bare et sted jeg skryter på meg når avisene spør om «mitt vannhull». Jeg sitter helst hjemme når jeg drikker.

<C7

0 & 0 mette Dne Dahl Torp til en prat om Hunder, dårlig kritikk ag teoretisk klitoris-stimulerina. Hun er akkurat som snerken på kakaoen i norsk kulturliv: Noen liker henne, andre gjør det ikke. Vi liker henne. Vi slurper henne

Teater, du, spille, når, hva, tragisk?

-Jeg spiller i Kritringen av Brecht. Det hand ler om krig, og har premiere 11. september. Fö] Hvordan rater du 11. september? Ill - Fælt, men innmari spennende også. Det skjer jo hele tiden ting som er like ille verden over. Hva synes du om popvänstern? J

opp. Vi har nummeret hennes! 1 Er du Kvinnen i mitt liv? P? UL.J Nei. - -

så. Begge to involverer en bjørn. Jonny Vang var jo heller ikke dårlig. Eller er det bare jeg som er for positivt innstilt? - -

Vi kjenner en skuespillerspire som heter Jøgge, og han var med på et kurs med Bærum Barneteater da han var tretten år gammel. På dette kurset hadde de bl.a. noe som het «teoretisk klitorisstimulering». Etter denne episoden rømte Jøgge inn i en verden av spill og lek. - Ja?

Hva med den norske filmhøsten, da? Det kommer ni norske filmer i løpet av høsten. Hvilke av dem tror du er skikkelig ræwa? - Jeg tror noen av de kommer til å bli bra, i

°*° Det var jo du som var instruktør på detIII te kurset, din ostebonde. Du fikk ham til å bruke tommelen! Jøgge er nærmest helt ødelagt som menneske og kvinnebedårer. Han svetter i håndflatene når han skal på «date», og har det ikke greit. FY FAAAAEEN!!! Jeg har blitt konfrontert med denne episoden før, men kan ikke huske at det skjedde. Jeg har lurt på hva motivet mitt egentlig var, men jeg har ikke kommet til bunns i det.

spiller pizzabud og Morten Abel-fan. Ååååh, den tror jeg kommer til å bli kjempebra. Jeg elsker musicals!

°*° Det finnes vel knapt noe kåtere enn III amatørteaterskuespillere. De har så kjedelige jobber at de må melde seg på kurs og ta på seg en festlig hatt for å få noe spenning. De er så kåte at det nesten ikke er til å tro. Det var en masse kåthet, men jeg er ikke så sikker på at det var det som var drivkraften min. Og nå er jeg helt fri for det. °*° Si en norsk film du ikke likte, som er laIII get de siste tre årene. Det blir helt umulig å gå inn på. Man skal ikke pisse i det reiret man står i. - -

Det heter egentlig «skite i eget reir», Ane.

Kanskje en liten sammenblanding der. Eh, jeg er usikker på hva jeg egentlig mener om Kvinnen i mitt liv. - -

Det er ikke lov å nevne egne filmer.

Hvilke filmer er det som har kommet de siste par årene da? °A° Tja. Buddy, Mongoland Jonny Vang, UlIII vesommer ... — Ulvesommer har to jævlig kule scener, alt-

hvert fall. Uno og Ikke naken, for ekse.mpel. °A° Nå må du si noe stygt snart. Hva med III den musicalen hvor Kristoffer Joner

- - Naprapaten min sier at du hevder at du ble født med hale! Er det en liten hale som spreller nedi bukselinningen der? - Jeg ble ikke født med det, men jeg lagde en med strømpebukser og vatt. 0*0 Dette blir det dårligste intervjuet ever. III Har du vondt i ryggen? Jeg har aldri vondt i ryggen, men jeg har litt vondt i kneet. Jeg har faktisk akkurat vært hos akupunktøren. Der er en annen sånn greie med oss skuespillere, vi har vondt overalt og går og klager hele tiden. «Nei, jeg kommer litt seinere, for jeg er hos akupunktøren». - -

°A° Jeg også. Derfor tror jeg at den filmen III er skikkelig ræwa. Men nå kom jeg på en norsk film som jeg kke likte. Thranes metode. Da må jeg få tilføye at jeg synes Musikk For bryllup og begravelser var veldig bra.

Vi vet at du er glad i hunder, så nå kjører vi en sjarmerende popquiz: Dogville, Ulvesommer eller / Kina spiser de hund? Dogville var kjedelig. Men Ulvesommer. Det morsomste er når bjørnen får en pinne i øyet. - -

°*° Dette er UTROLIG feigt av deg. Den filIII men er dessuten over tre år gammel. Kan du i det minste si noe stygt om norsk musikk? Jeg vet så lite om norsk musikk. - Si noe stygt om Euroboys!! TT7 Øøøh.. Hvis jeg absolutt må si noe stygt om dem, måtte det være at han hovedmannen der godt kunne vært litt blidere. Sånn som deg. Men det synes jeg gjelder alle norske band. Det er derfor det er så utrolig kjedeig på Spellemannfesten. Ingen tør å innrømme at de er glade for å vinne. De skal oare være sure og tøffe. - Nå snakker vi. Hva med din egen yrkes'C7 stand? Hva er det som er skikkelig, skikkelig døvt med døm? -Tja. Alle skuespillere skal liksom hate journalister, da er man stueren og seriøs. Men hvis du gjør den tabben å se litt sexy ut på et bilde, for eksempel, mister du kred fortere enn du kan si Øivind Blunck. De er så selvhøytidelige. Og teaterskuespillere klager jo støtt over at pressen ikke skriver om dem, men når det dukker opp journalister, hever de øyenbrynene. Snakk om tøys!

Over til musikk: bob hund, Snoop Dogg eller Bonzo Dog Band? - Snoop Dogg.

- -

Godt svar. Klysebikkja Lassie, romhunden Laika eller politihunden Rex? Rex! Han er flink, ass! For øvrig er jeg svak for Benji, en sånn disneyhund. Han satte standarden for søte hunder i barnefilmer. 0*0 Har du solt deg i sommer? III Nei. Jeg bare sovner, det er ikke verdt det. 0*0 Du er blek. Og de posene du har under III øynene kan du jo snart begynne å smugle heroin i. Jeg blir faktisk stoppet ganske ofte, til og med på innenlandsruter. - -

No shit! Har du testa knips? Eller «E»?

Nei, men jeg sydde en veske natt til i går av en skinnjakke som jeg fant i en søppelkasse. Den ser faen meg helt perfekt ut. Og en gang så jeg en mann med to rumpehull! Det var kjempefint.

Jeg ble spurt om å være med i den debatten, men jeg takket konsekvent nei. Man ender lett opp som en frontperson for sånne saker, uten å ville det. De trenger et bra ansikt - -

Et veldig bra ansikt.

°*o Det er lite funny med han Odd NordstoIII ga som uttalte seg kritisk mot popvänstern, og nå går alle rundt og tror at han støtter dem, bare fordi han gadd å uttale seg. - Ja, det er best å vente til sånne debatter blåser over. Men jeg kjøpte faktisk boka idag. Seiv om jeg synes han Zsiga er en kvalm fyr. For ikke å snakke om han idioten ... 0*0 Erling Fossen?! III Ja. Man nærmer seg fascisme når man hevder at en hel gruppe mennesker er grunnleggende egoistiske. Slik han hevder at norske kulturarbeidere er. - - Åhh. Vi begynner å bli slitne nå. Har du hatt noe ferie i år? Nei, men jeg har vært i Grimstad og spilt Antigone. Jeg fikk kjempedårlig kritikk. Ikke engang Fædrelandsvennen eller Agderposten ikte meg i det stykket. Enda jeg stilte opp i store portrettintervjuer om mine barndoms somre i skjærgården. - - De gjorde det sikkert bare for å markere seg, for å virke litt tøffe i kulturdekningen sin. Kanskje. Men alle trakk frem min prestasjon. Det må jo være en grunn til det? Jeg gjorde så godt jeg kunne. 0*0 Du må prøve hardere neste gang. III - -

Vi har sett deg gå rundt med en liten pjokk av et mannfolk! <jæresten min er 1,70 høy. Ja, la oss si 1,68 da. Jeg har et par sko som jeg ikke pleier å bruke når jeg går ute sammen med ham. For da ser han så liten og pjuskete ut. Hii hihi. Dere skulle sett den veska. Den ble kjempefin.

- - Jøje meg.

NATT&DAG / SEPTEMBER 55

JfÄt

«8C*€

a».

. iiiiiii iiJÉHiii

iih''iii '

-fli

» v jfi vHHHpflHV^flßHHHHiilHp^BHiH^^^ ] 11 1 i fjl jlrøj BB I p B y A ' * J VJmL \ TTTfi »j«m

** aS äj

Stuntmen are wearing new Lee®

collection. www.lee.com