2006-12

co Cr» C? —* -

:s O o i—' i—»

w

i

Ws

mMm

—- ™

"

||P| f* U3LU

lene fisk

Smak gy OBO Tidens And

70 70 » X) 7Z

— J|

tc* o r" 3» 3* Vi «.•'» '.• * -' >~i —1 o ro r*~ .x; .tiz ji -J <~D -• 3?

CO vr-rrm n? vn w < i~t M *• co ko r r~ m

w |m s

•••

T~) „ co

ro

C

Imnrotent Dmiid Crosbu

«x

-P* O’1 O —* —* ro •—»

I

*W

; ' -^jijB '* • ra*. .Æ;-¥SSKk&k..xi / -vjijjr -Jp

W

I /*' .>

%

-F>

f|

JB

_%t -•' '«HM ; mk JKm* -J|u ,*

*'>*

tia

H-- "'

NÅ OGSÅ I NORGE

';|S JH

HomeTV.se ,-.AeO ®rA IA 6^^C®e'^8’e' ®r V"S M " « *&***^ øesØ*

b sXX^eW

I J HomeTVse % M M HomeTV.se l| m t awa^ ds I ds i 1 så 3Ä 2007 -j|F % 2007 jér

Seneste nyhet!

Sladder og gQs. S|P fra kjendis r verdenen!

Går du med en regissør i magen?

Vis dine kortfilmer på hometv.se og vinn hometv-awards.

Mer info finnes på www.hometv.se

Flere nye titler kommer i desember* Mjä&tfjjäjiÉ|gte|Ä

[fe

,Ife.

||

|

lJåff£iA^^kAaa

lÆrnlfr

'&• (mo »f oa»m> «rt «mom’

v

1

BIT

BIT

BIT

BIT ca o >LU z: hCQ to O OJ O

BIT

BIT

BIT

BIT

BIT

BIT

BIT

BIT

P

BIT

BIT

BIT

BIT

BIT

BIT

BIT

BIT

BIT

BIT

BIT

BIT

BIT

BIT

B IT

BIT

BIT

BIT

BIT

I BIT

BIT

n i t

BIT

BIT

DIT

BIT

O

I Tâ&#x20AC;&#x2DC;

v

v;;..

—

“1974-modeM” og eventuell annen kontakt oppfordres herved til å skrive til Akersbakken 10, 0173 Oslo. Merk brevet: “Sammen, Natt&Dag”.

hørte. Vanlig respons når man ikke hører: unnskyld. Her på Bagatelle lar vi gjestene legge listen. Er gjestene hyggelige og spøkete, er vi hyggelige og spøkete. Er gjestene "boring"

kontakt med deg umiddelbart. “Er dette et sånt sted hvor kelnerne synger bursdagsangen før desserten?”, spøkte vi. “Du skjønner, kompisen vår her fyller 40 (løgn, det

Shalom!

Ville bare minne dere og leserne deres om følgende: Herren er fred. (Dom. 6:24) Dessuten - “Hver den som påkaller

(bruker kul sjargong så du skal forstå), er vi “boring". Noe som var tilfelle med dere.

Husker heller ikke noen spørsmål om hverken Vebjørn Sand eller

var 30) i dag.” Du bare så på oss og smilte litt brydd. Vi trodde det var noe galt med oss. Helt til vi skjønte at det samme skjedde på nabobordet vårt.

Og antakelig på bordet bortenfor der

Herrens navn, skal bli frelst." (Apg. 2:21/Rom. 10:13) Kan jo være kjekt å ha i bakhue når

pensjonssystem. Uansett, å vinkle hele anmeldelsen inn på meg viser jo at fagkunnskapen deres neppe er på

igjen.

Vi vet at du og mange av dine kolleger i Oslo er enere. Det vet

Trøbbel & Hard Times (Bad company!) banker HARDT på døra di.

topp. Da er det jo greit å skrive om noe helt annet. Skjønner at du jobber i gratisavis og sliter med budsjettet, men dette er lavmål. Bør kanskje holde deg til anmeldelser av kule nattklubber der folk ikke har skulket

leserne våre også. Men i formidling av kultur og opplevelse er det ikke alltid viktig å være best, størst eller dyrest.

Det er ikke der det ligger. Og vi var ikke på Bagatelle for å skrive en anmeldelse. Vi var der for å hygge

"livets skole” som oss her.

oss, og for å bruke mer penger enn vi har råd til. Men hyggen uteble, og det tror vi det kan gjøres noe med. Derfor kronikken i forrige nummer. Derfor dette lange svaret. Fordi vi bryr oss, Robert.

9 I ;f I I

'Tfl .

A \/ ///

.\|Ba I !

II M

M lill fli | ||

Ha en ellers god dag.

Jon-Erik BREv Enslig ung kvinne ønsker barn med kreativ mann i sin beste alder.

Jeg har forsøkt å bli gravid i flere år.

Jeg har ligget med to menn fra Natt&Dags redaksjon, og utvekslet bl 'kk me d °PPt'l ere På diverse arrangementer i Natt&Dags regi.

Jeg ønsker meg en mann med nordisk utseende, han må være intell'gen't - Pen åsePå Og helst ha en stor platesamling ;-) (det er viktig åha det ar*ig pa arbeid). Han bør helst jobbe med musikk, film, design eller noe annet kreativt. Ingen overvektige 35-åringer, please. Jeg ønsker i utgangspunktet en partner, men kan ta til takke med en donasjon.

Diskresjon er viktig. Har ordnet øknomi, fast arbeid og leilighet. Finnes det en mann eller en datingformidling der ute for en kvinne av mitt kaliber?

Bill.mrk 1974-modell Vi husker ikke deg. Vi husker imidlertid vagt at vi for noen år siden pa et av ørten formålsløse møter “om internett” planla et eller annet om en internettbasert, hipstervennlig datingformidling, men det ble visst med dét. Kanskje like greit. Internett er jo bare wet sex, selvskadingsblogger og møl likevel. La oss heller ga analogt: interesserte i denne

PS: Takk for tipset Good God! A Gospel Funk Hymnal Masse bra! Den Høyeste velsigner de som bringer gode nyheter! Fortsett!

Hei igjen, Jon-Erik. Lenge siden sist.

Takk for månedens vedlagte gospelkassett, og ikke minst alle gåvene og det lille juletreet du sendte fra Tromsø julen 2004! Vi ble rørt.

Flere tips, sier du? Hvorfor ta til takke med noe annet enn en av vår tids aller beste vokalister?

Oktavdronninga Patti LaBelle slipper i disse dager sitt The Gospel According to Patti LaBelle med gjester som bl.a Kanye West og Mary Mary. Stir it up!

Til Gaute Drevdal Leser med stor forundring ditt innslag om “dølle” vinkelnere i forrige nummer. Et minstemål med samfunns- og menneskekunnskap høres jo fornuftig ut når man jobber med mennesker. Enig! Gjelder ikke det samme journalister? Dere skal spre et budskap til de store massene og burde kanskje ikke la deres egne små særegenheter påvirke anmeldelsene.

Som du skjønner er jeg den “dølle” vinkelneren, det er snakk om. Husker dere veldig godt,, da dere satt som to stumme østers hele kvelden før dere på slutten av måltidet ut av det blå

I f

\

\ i

JfliB;

Bilde av Thomas t 4 Giertsen i N&D Når dere ripper det mest kjente motivet til en av verdens fremste kunstfotografer er det kanskje en idé å si et ord AN» eller to om at det er en homage ellernoesånt?

Mvh Kristian Kjelman

Hei Kjelman, Når du beskylder oss for å “rippe” “det mest kjente motivet til en av verdens fremste kunstfotografer”, er det kanskje en idé åsi et ord eller to om hvem denne jævla fotografen er ellernoesånt? Morten Krogvold? Dag Thorenfeldt? Kan man google billedfiler? Nei, det kunne man visst ikke.

“Det er alltid skuffende

Vi får en blanding av usensurert kunstnerliv fra det tidlige 1900-tall og tegnernes egne svært åpenhjertige gonzo-light reise. De har tydelig valgt to kunstnere de seiv er sterkt

med alternativkuitur.”

influert av. Kverneland, som tegner Munch- delen, har en ekspressiv og eksplosiv stil klart forankret i Munch-tradisjonen, mens Fiskes formalistiske og kubistiske uttrykk hadde vært umulig uten Schwitters' radikale nyorientering på 20-tallet Den kunstneriske slektskapen de

GARDAR EIDE EINAF&SON |

Medjovial hilsen Gaute Drevdal

mersmak. I Kanon reiser de nemlig nok en gang til Tyskland, på jakt etter mer kunst, bayer og schnaps. Konseptet er det samme som forrige gang, men denne gangen er det Edvard Munch og Kurt Schwitters som skal tegnes, diskuteres og anekdotiseres.

V. é/ -

Til Robert Lie Leser med stor forundring ditt innlegg om “dølle vinkelnere” i brevspalten til Natt&Dag. Det er nok på sin plass med noen oppklaringer: Som de fleste andre journalister tar vi i Natt&Dag ofte utgangspunkt i konkrete hendelser når vi prøver åsi noe om store eller små ting her i verden. Vårt utgangspunkt denne gang var en rekke opplevelser vi har hatt på eksklusive Oslorestauranter i det siste. For at det skulle bli mer levende for leserne våre valgte vi å fokusere på en av dem, i stedet for alle. Men teksten handlet ikke om deg, og vi skrev ikke et ord om “Robert Lie”. Teksten handlet om et fenomen. Om hvordan det å spise ute stadig oftere minner oss om å være på et idrettsstevne. Et stevne hvor kulestøtere og stavhoppere er byttet ut med kelnere og sommeliérer, og hvor folk smykker seg med titler og pokaler, og at de kan smake forskjell på en vin som har ligget på skakke til venstre og vin som har ligget mot høyre.

Det stemmer forresten ikke at vi var “stumme som østers” hele kvelden, prøvde

ikke bare talentet, men også den brennende kjærligheten til kunst og alkohol. At et samarbeid dem imellom ville føre til vidløftige diskusjoner og harde hangovers var derfor klart, men at de valgte å brette det ut over helsider i biografien om tegneren Olaf Gulbransson var litt mer overraskende. Men det funka, og ga tydeligvis

jP*

—

Mvh “dølle” Robert Lie, Restaurant Bagatelle

: MÉRl ***.

~ *

har til malerne gir portrettene et ekstra løft Kvernelands parodiske kopier av Munchs målerier er imponerende og urkomiske på samme tid, og Fiskes fremstilling av Schwitters'syke Merzunivers gir collagen en revival nok ingen hadde lengtet etter, men som funker som faen.

»i p,

Olaf G-boka var en tegneseriemastodont med utvilsomme kvaliteter, men mixen av ironi og selvironi, alkohol og kunstnerfrustrasjoner er enda bedre rista her. Det er humor i hver rute, men samtidig en stor, underliggende respekt for de to kunstnerne. Og mens fylletullet radarparet Kverneland/Fiske kunne bli litt klamt og boring i Olaf G, har de her funnet

I

Munch-biografien til Kverneland er den mest interessante på denne siden av Rolf If W

Stenersen, og Schwitters kan ikke få en bedre norsk presentasjon enn Fiskes. Kverneland og Fiske vil vel ikke få samme framskutte posisjon i kunstkanonen som sine to heiter, men flgppj

H&l

\ f \

OMSLAGSFOTO

.i

de skaper en milepæl i norsk tegneseriehistorie med denne utgivelsen. Boka er en av de mest gjennomførte jeg har lest, strek, format, historie og komikk går opp i en høyere enhet god som noen. Kanon skal visstnok bli en årlig utgivelse, ah, det er godt å leve!

Erle Marie Sørheim

A Ii m

11! 11M

6 NATT&DAG / DESEMBER/JANUAR

1 II TiU

1111U ii fl fl 111 li 1 TTEviiW \

lysekronelokalene på Nationaltheatret kan være litt høy for mannen i gata, og man kanskje føler at man må pynte seg litt eller oppføre seg på en bestemt måte, er et improshow mye mer folkelig. Man kan rope og skrike så mye man vil, kjøpe øl i baren midt under forestillingen, og det er mye å le av. Før i tiden var det helt i orden å ha med seg tomater i teateret som man kunne kaste på skuespillerne hvis det ble for kjedelig.

Dagens publikum er trent i å oppføre seg veldig høflig når de ser en forestilling, man skal helst ikke le for mye, og hosting er strengt forbudt Vi en noen reale publikumshorer som gjør hva som helst for å få folk til å le. Fokuset vårt er at teater skal være

CeriljatBater

TEKST MIRIAM PRESTØY LIE FOTO MARIUS HAUGE

Fantaserer du om se folk ta livet sitt med ostehøvel eller en binders? Eller se scener fra gynekologstolen i polsk friteaterstil?

Annenhvertirsdag er andre etasje på Dattera til Hagen på Grønland smekkfull av folk som ønsker nettopp det, og teaterimprogruppa Improtent gjør som publikum befaler.

Den relativt faste skuespillerstaben i gruppa består av Camilla Frey, Eirik Skarsbø, Cathrine Frost Andersen, Lars Rydjord, Linda Mathisen og Torgny Aanderaa. Siden starten i 2003 har de markert seg som profesjonelle skøyere med improvisert realityføljetong på Smuget, blitt publikumsfavoritter på Dattera til Hagen og to ganger norgesmestere i Teatersport Utkledd som seg seiv instruerer de hverandre gjennom halsbrekkende, latterlige og sørgelige scener, og alt etter som publikumsfrieriet

innfrir får de belønning i form av en banan - eller straffer som varierer fra å måtte synge den bulgarske nasjonalsangen, til å fortelle intime hemmeligheter om seg seiv. Publikum er som regel ikke nådige.

- Den formen vi driver med kalles Gorillateater. Folk flest förbinder impro utelukkende med teatersportformen, som er kjent fra tv-konsepter som Minus Manus, men det finnes mange forskjellige konsepter innen improvisasjon.

Alle skuespillerne i gruppa er utdannet på N1SS og har blitt undervist i improteknikk av Tony Totino. Totino er kanadier og har mye av skyiden for utbredelsen av teatersport i Norge. Canada er nemlig stedet der de først skjønte at publikum kommer lettere til teatret hvis de får det de vil ha; sport og underbuksehumor kombinert med en stor sjanse for å få se aktørene drite seg ut på scenen. På Loose Moose-teatret i Canada jobbet Totino tett med Keith Johnstone, mannen som utarbeidet systemer og regler for forskjellige lyper teaterimprovisasjon.

Improteater handler jo veldig mye om fjas, blir dere ikke lei av å lage musikaler om syltetøy og densiags? _ impro skal være lett tilgjengelig. Der terskelen for å gå inn i

CnlifomiDS steineste monn TEKST THOMAS FELBERG FOTO HENRY DILTZ

.y

gang: Vbyage innfrir forventningene og gir, et par utelatelser til side, et så og si komplett bilde av David Crosby. Hele boksen er innhyllet i delikat rødt som en evig solnedgang, og boken som følger med er nydelig satt sammen, med masse vakre

-••^,.1—'»Mafe.-

bilder og detaljert historikk og info, Voyage er blitt en reise på mange plan, og er en slags logg over en karriere som har vært innom det meste et menneske kan oppleve i en mannsalder. Mye kan sies og er blitt sagt om David Crosby, folksånger, snobbete hippieidealist, dophue, venn, egoist og ikke minst en ekte overlever som i en alder av 65 år opplever en av sine mest positive stunder som menneske. Oppdagelsen av en til da ukjent musikersønn James Raymond (de har spilt sammen siden), og fødselen av hans andre sønn Django har gitt David Crosby ny livskraft og vitalitet. Få har misbrukt kroppen sin så til det ekstreme som David Crosby har, jg samtidig overlevd. Men det er musikken som er samlet på Voyage som ligger til grunn for det hele, og når du hører på musikken oppdager man en person som alltid har vært

" jSH

på søken etter noe.

Det er samarbeidspartner og venn Graham Nash som, sammen med Joel Bernstein, har samlet og utført “Voyage”, det har helt klart blitt en lekker sak.

David Crosby: bare navnet frambringer hos meg bilder av store røde californiasolnedganger, bølger som slår mot land og sjøfugl som bryter igjennom dette mytologiske landskapet som prosjektiler på vei mot det endelige målet I David Crosbys verden vet fuglene noe som vi andre ikke vet, men de vil ikke dele denne informasjonen, alt vi kan gjøre er å følge etter vingeslagene ut i evigheten. Til vi til slutt blir hengende i limbo et eller annet sted i universet, ventende på den neste fuglen som flyr forbi.

Fuglene et bilde på David Crosbys låter, og universet hans hode. Det har tatt lang tid og mange år før David Crosby endelig fikk sitt defintive dokument utgitt på CD, med antologien Voyage. Reisen er fortsatt ikke omme.

Omslagsfotoet er klassisk Crosby, et bilde tatt av Henry Diltz en gang på sent 60-tall. Da David Crosby var Californias steineste mann og konge på Laurel Canyon-haugen i Hollywood, og senere i San Francisco, hvor David Crosby med gode venner jammet og rullet seg igjennom 60-tallet. Det er dette som er kjernen i David Crosbys musikk, Crosby skinner som best når han er samlet sammen med gode musikervenner, og hvis Voyage forteller en historie, er det en historie om en sosial tid og et sosialt liv levd ut på godt og vondt i selskap med andre, men med ensomme, reflekterende stunder som pusterom fra kaoset. Enten David Crosby fremfører låter alene på kassegitar eller er en del av et band, er denne følelsen av at man er en del av noe felles alltid til stede. David

Kanskje mest spennende av alt er en hel disk med tidligere ikke offisielt utgifte outtakes og demoer. Bare for å si det med en

Crosby: rockeikonet, partyløven og frik kongen, og David Crosby: tenkeren, seileren og eventyreren er to av personaene som

gøy, og publikum kan være med å bestemme hva scenene skal handle om. I motsetning til teateret på institusjonene er det publikum som oppdrar oss, ikke omvendt Men er det viktig?

- Teateret er øyeblikkets kunst, og det er aldri så tydelig som når skuespillere improviserer frem scener foran øynene på publikum. Det er viktig å tørre å ta noen sjanser. Det ligger veldig masse arbeid og trening bak forestillingene våre, noe folk ofte blir overrasket over, siden det tross alt skapes der og da. Men vi jukser ikke. Vi er som et fotballag som må trene før hver kamp, for å bli samspilte. Vi må bli så gode at det ser lett ut Improteater er enda et av de områdene hvor Norge henger litt etter resten av verden. Man skal ikke lenger enn til Sverige før man finner egne teaterhus hvor det bare spilles improforestillinger, og det finnes utallige konsepter. Sakte, men sikkert skjer det noe her hjemme også.

- Vi har et sterkt ønske om at det norske impromiljøet skal bli større og modigere. Det finnes rundt femten aktive improgrupper i Norge som jevnlig spiller forestillinger. Pulverfestivalen, som i mai i år gikk av stabelen på Parkteatret, har blitt et viktig samlingssted for impromiljøet i Norge, og man ser at både kvaliteten på det som vises og antall forestillinger er jevnt stigende. Trafikken mellom Norge og Verden har også blitt større, vi reiser mye ut og får inspirasjon og har arrangert workshops her med aktører både fra Russland, Canada og Zimbabwe. Nå har vi også begynt å jobbe med konseptet Lifegame - som går ut på at vi lar en kjent person, en politiker kanskje, sitte på scenen og instruere oss gjennom hele sin livshistorie, etter at vi har tatt livet av vedkommende.

7 -Ja, med en sang, for eksempel.

Improtent spiller forestillinger på Dattera til Hagen annenhver tirsdag Neste forestilling er 12. desember.

utgjør David Crosby som artist. Og det er en del av paradokset som gjør David Crosby så spennende. Disc 1 av Vbyage begynner med tre klassiske låter med The Byrds; “Eight Miles High”, “Renaissance Fair” og "Everybody's been burned”. Men disse låtene virker litt påklistret Det hadde vært bedre hvis dette hadde vært en 4 CD’ers boks, og disk 1 hadde inneholdt alt Byrdsmateriale med David Crosby. Dette er et lisensieringsspørsmål, ettersom Sony nå eier rettighetene til The Byrds-katalogen, mens Warner eier det meste av David Crosbys katalog. Så “Voyage” kommer ikke ordentlig i gang før “Wooden Ships” bryter ut. Så går disk 1 slag i slag igjennom David Crosbys mest klassiske periode. Alle hitsene er her; “Long Time Gone”, “Guinnevere”, “Almost Cut My Hair” og “Deja Vu”. Hans første soloalbum, If I Could Only Remember My Name, er respektfullt representert med hele 7 av 8 låter, hvorav to av dem er i uutgitte versjoner). David Crosbys duoplater med Graham Nash fra 70-tallet følger så opp.

Også dette klassiske låter. Savnet og evighetsfølelsen i låter som “Where Will 1 Ve” og “Rage 43” er helt unik.

Disk 2 følger så opp fra midten av 70tallet og frem til i dag. Disken viser tydelig at David Crosby er en artist med en stemme og låtskrivertalent som teknisk sett bare blir bedre jo eldre han blir. Den starter med to av Crosbys beste låter “Shadow Captain” og “In My Dreams” fra CSN-platen (1977). Vi følger så Crosbys vei ned til rusundergrunnen og "Delta” fra 1980, rocklimbo- sangen fremfor noen, via fengselsopphold på 80-tallet og til nykterhet og CSNY-gjenforeningen i 1988.

Når alt truer med å gå inn i en slags kald nittitallseksistens med låter fra hans soloalbum, CSNY og CSN fra begynnelsen av 90-tallet, kommer CPR feiende inn. CPR er gruppa han dannet med sin sønn James Raymond, på midten av 90-tallet. Her viser David Crosby at han er tilbake med et skevt sinn i en nykter kropp. “Rusty and blue” kommer fra intet og blir raskt en musikalsk bølge på vei mot land, en fantastisk låt. De resterende fire CPR-låtene holder alle høy standard. Disk 2 slutter på en høytidelig, litt sentimental måte, men heit i tråd med David Crosbys amerikanske friksinn; en versjon av "My country ‘tis of thee” fra hans soloalbum Oh yes I can (88).

Så er det med spenning man setter inn

disc 3. Den med uutgitt materiale. Her får man med én gang en sann juvel, Demoversjonen av “Long Time Gone” fra 1968, med bare David Crosby og Stephen Stilis, i et helt annet arrangement enn på den offisielle utgivelsen. Løse biter fra rockhistorien faller på plass, og man nikker og bare koser seg. Så følger “Guinnevere” opp i en demoversjon med Jack Cassady fra Jefferson Airplane på bass. Skevt og inderlig.

Disken er en virkelig skattekiste, og særlig verdt å nevne er “Cats and dogs”. Det er en outtake fra If I Could Only Remember My Name, med David Crosby og Jerry Garcia i herlig samspill. En 11-minutters versjon av "Cowboy Movie” gjør også inntrykk, samt flere nydelige demoversjoner med David Crosby alene på kassegitar og vokal.

“Homeward through the haze”, en demo med.CSNY fra 1974 og tiltenkt et album som aldri kom, har vært ute før på CSN boksen som kom ut i 1992. Men her får vi originalmiksen utgitt for første gang. Det eneste jeg savner på disk 3 av Voyage er en vanvittig versjon av “Wall Song”, som er fra samme sessions som “Cats & dogs”, hvor David Crosby blir backet av nesten hele The Grateful Dead, langversjonen av “Almost cut my hair” på ni minutter, og demoversjonen av "Lee Shore” med hele CSNY spilt inn i 1969. Men dette er for pirk å regne. På Voyage har Graham Nash og Joel Bernstein fanget essensen av en artist som har vært aktiv gjennom snart fem tiår. Voyage er laget med stor kjærlighet og fokus på detaljer. Det er en av årets definitive julegåver for musikkelskere i alle aldre. Det var på høy tid at David Crosby fikk sitt musikalske liv dokumentert. Han har også nettopp gitt ut del 2 av selvbiografien sin, Since Then heter den. Men det forundrer meg ikke om David Crosby kommer med dei 3 om 20 år igjen, Så er spørsmålet til alle tvilerene, og de som alltid har trodd at det var Stephen Stilis som var viktigst i CSN: Hvor er Stephen Stillsboksen, laget av hans beste venn? Nok sagt.

Har du et snev av musikkinteresse er David Crosbys Voyage like elementær å ha i samlingen som det er å ha melk og brød i kjøleskapet.

David Crosby Voyage 3CD (Rhino/Warner) er ute nå. Det samme er boken Since Then: How I sun/ived almost everything and lived to teit about it (Putnam).

NATT&DAG / DESEMBER/JANUAR 7

(Ha Kvernberg

f

TEKST MARIUS LIEN FOTO MONA ØDEGÅRD

“Jeg har vel også merket at det er et nytt publikum på konsertene. Folk som ikke forventer swing og standarden “

iMK

|i

Ti Hft

I

' ,

H m . ,• ' O-V ' S

HB

ifå!

* :'•

•

m

m

*|BI * .

. .,. v.. <v.

- SELVFØLGELIG, DET HAR HENDT at folk har gått sin vei under konserter.

Ola Kvernberg (25), Norges (ifølge enkelte anmeldere verdens!) fremste jazzfiolinist forteller om ettervirkningene av sine siste musikalske krumspring. Skjønt, krumspring.

Når jeg prøver å antyde den smule avstand mange mener eksisterer mellom stringswing og freebag, så blir jeg arrestert.

-Jeg synes egentlig de sjangrene der ligger ganske nær hverandre. Nå er jo jeg veldig midt oppi akkurat det der da. Men likevel.

Ok, så sier vi det. Swing og frijazz. Det har i alle fall blitt påpekt en viss utvikling hos gutten. For kort tid siden dukket trioalbumet Night Driver opp i butikkene. Kvernberg har vært en wonderboy siden tenårene, men det var en annen type superlativer som ble hentet frem denne gangen. Et credo har vært: Mørke.

- Den er nok hakket mørkere enn det jeg har gjort før, ja. Litt melankolsk, på en måte.

Mens andre har sagt at de synes den er alt annet enn mørk. Så det er vel øret som hører.

Det er det alltid. Men det er i hvert fall mer friksjon på Night Driver enn det har vært tidligere. Jeg har vel også merket at det er et nytt publikum på konsertene. Folk som ikke 8

NATT&DAG / DESEMBER/JANUAR

"J' *{ jr ,. "•^-' V.

* T.‘_ V yjRft

forventer swing og standarder.

Ola Kvernberg Trio består også av Steinar Raknes på bass og Erik Nyländer på trommer, En merittert, i hovedsak snill gjeng. Kan disse tre ha klart å skremme noen publikummere ut av konsertlokalet? Det høres underlig ut.

- Problemet er de som går på konsert med én klar tanke i hodet. De som ikke er fornøyde før de får høre én bestemt låt, spilt på én bestemt måte. Det publikummet der, det kan jeg godt være foruten. Hvis de insisterer på den greia der, da kan det være det samme. Da har det ikke noe med musikk å gjøre lenger, Kvernberg forteller om late dager. Etter at albumet var spilt inn, var det en uke med det han beskriver som “rastløs dvale”, og deretter piateinnspilling med The Scarlatti Ensemble, Det er først på nyåret det braker løs, først gjennom et par ukers turné med Rikskonsertene, og deretter en runde i Skandinavia. Nå tusler han bare rundt og gjør litt småjobber histen og pisten, men uroen brer seg.

- Det er for så vidt deilig med fri, men jeg blir så veldig rastløs. Det er mye lettere å forholde seg til turné enn fri. Dagene blir deilig tankeløse. Du tenker aldri på hva du skal gjøre,

jglj

du vet bare at du skal videre hele tida. Du slipper å planlegge noe, du slipper å ta avgjørelser, og du slipper å forholde deg til så mange jævlig kjedelige ting som hoper seg opp når man er hjemme. Ting som har med kåken å gjøre. Regninger. Sånne ting suger energien ut av meg. Det er så bra å kunne legge vekk alt sånt i en måned. Hver gang jeg kommer hjem så har det hopet seg opp, og så sitter jeg der, helt handlingslammet.

Ikke verst. Litt god, gammel turnéromantikk. Det kan vi trenge mer av. I så måte kan det synes som om 2007 blir et bra år for Ola. For han har mer på gang, ikke bare sin egen trio. Et av de mer spennende sideprosjektene er kanskje Ingebrigt Håker Flaten Quintet, som nylig har fått Tortoisegitarist Jeff Parker med på laget.

-Ja, vi skal ut på tur igjen nå snart. Hele besetningen er skifta ut, men jeg var så heldig at jeg fikk lov til å være med videre, hehe. Det er kult, det nye bandet, med masse folk fra Chicago. I februar skal vi på en tre ukers tur i Norge, og videre i Skandinavia etterpå. Jeg var nettopp i Chicago, faktisk. Jazzscenen der er bare helt syk. Der er det null kroner fra staten.

Her har vi jo ræva full av støttepenger, men

der får musikerne absolutt ingenting. Likevel er freebagscenen helt drøy, vi dro på en ny freebagkonsert hver kveld. Og da var det liksom å gå gjennom en restaurant, opp en trang vindeltrapp og inn i et bakrom og der sitter det en 70 år gammel fyr og spiller tverrfløyte og cello samtidig, liksom. Så sitter det syv stykker og klør seg i haka og grubler og hører på.

Men hva med hatet? Dette nummeret har hat som tema. Du er kjent for å være en i jazzsammenheng over gjennomsnittet glad gutt. Føler du noen gang at hatet sniker seg på?

- Nei, nei. Hat er det vondeste ordet som fins. Det er et helt forferdelig ord, og en helt forferdelig tilstand. Eeh, helt siden jeg var liten har jeg vært veldig opptatt av å bli likt, og å ikke bli oppfatta som en kjip fyr. Det er nesten sykelig. Jeg er ikke konfliktsky, altså. Men tanken på at noen skal føle hat mot meg, det er en veldig, veldig ubehagelig tanke. 0 Night Driver med Ola Kvernberg Trio er ute nå på Jazzland.

J

m

i

mø

>*p*

A *

m*å. wm* WÉyjLi »

TEKST ERLE MARIE SØRHEIM FOTO THOMAS HAUGERSVEEN

|*li^

'”~~

''-

" J ‘:>

•

'• '•,

’

-

~~~

I

j|jP

- ,.-.;;-^V

;fSrM-j5T aftiSB

Hvordan passer hatets store filosof Nietzsche inn i denne sammenhengen?

“HAT OG KJÆRLIGHET” er et godt, gammelt radarpar i diktekunst så vel som i sangtekster.

Men er hatet bare kjærlighetens antitese, nærmest kun en kreftsvulst på dens vinger?

Eller har den vært ute alene en krystallnatt før?

Vi oppsøkte idehistoriker Espen Schaaning for å avdekke hatets personlige rulleblad.

Gi oss et forsøk på en definisjon av hat.

- Hat er en tilstand som er sterkt følelsesmessig forankret. Jeg sier tilstand, for det må være litt lengde på det, en plutselig aversjon kan ikke telle som hat.

Det er gjerne en reaksjon på noe som har hendt en, en følelse av fornedrelse eller at det er begått stor urett mot en. Hevnen blir derfor gjerne en naturlig konsekvens av hatet. Man kan nok si at hat innebærer hevnlyst.

Har hatet forandret seg opp igjennom historien?

- Før i tiden var jo det å hevne seg vanlig, både med blodhevn og mer verbale uttrykk.

Nå har vi fått et rettssystem som monopoliserer volden og hevnen. Slik er hevn blitt noe før-moderne, barbarisk. Men hatet er nok der like fullt som før. Hver gang det kalles på høyere strafferammer er jo det et tydelig tegn på at man ønsker mer hevn, at forbryteren skal lide mer. Men hvilken voldtektsforbryter tenker på strafferammen før han voldtar? I vårt sivile samfunn vil ingen godkjenne hat og 10 NATT&DAG / DESEMBER/JANUAR

hevnlyst som legitime grunner for en handling. Er det motivasjonen havner man gjerne nettopp i fengsel, Finnes det ulike former for hat?

- Det klareste skillet er nok mellom hatet mot en gruppe eller hatet mot et enkeltindivid, Mye hat gror opp fra ens egen følelse av miserabelhet eller ulykke. Da har man gjerne lett for å finne en gruppe man kan skylde på og hate. Jødene ble for eksempel utpekt som syndebukker i Europa på 30-tallet. Det er vanskelig å tenke seg oppblomstringen av jødehatet uten krakket i 1929. Stor fattigdom rådet og jødene, som gjerne var bank arbeidere, ble en lett gruppe å klandre og rette sinnet sitt mot. Men hatet kan like gjerne rettes mot en man kjenner ut og inn, og legger seg ved siden av hver natt. Da utnytter man gjerne personens svake punkter for å utløse små, "deilige” hverdagshevner.

Hvis du skulle skissert opp en hatets idéhistorie, hvordan ville den sett ut?

- Våre tidligste historiske skrifter er jo spekket med hat, både de teologiske og mytologiske. Det gamle testamentet er bloddryppende lesning, og Gud milevis fra barmhjertig. Han er snarere en skikkelig hevngjerrig råtass. Folkeslag blir slaktet ned for fote, kvinner og barn inkludert, på grunn av bagatellmessige hendelser. Moderne teologer har brukt mye tid på å bortforklare dette.

-Ja, nå hadde jeg nesten glemt ham!

Nietzsche la jo nettopp hatet i bunn for å forklare hvordan kristenmoralen oppsto. De sterke, som det er færrest av, er gjerne selvopptatte og ønsker først og fremst å foredle og styrke seg seiv. Hvis de føler hat er det gjerne kortvarig, de slår og er ferdig med det.

De svake, derimot, som ikke klarer å hevde seg, ser på de sterke og blir fylt av nag og misunnelse som fører til hat. Siden de er flest, rotter de seg sammen for å ta knekken på de sterke. Slik mener Nietzsche at kristenmoralens universelle prinsipper og regler er skapt for å binde fast det frie mennesket og gjøre det impotent og underkastet.

De svake får løyet sin svakhet om til fortjeneste idet de setter lydighet og respekt for autoriteter opp som dyder. Samtidig klamrer de seg til troen og håper på at de vil få sin endelige hevn når de sterke, selvstendige opplever Guds straff i helvetet.

Slik blir hatet en bærebjelke i deres liv.

Freud hadde vel også noe å melde når det gjaldt undertrykte frustrasjoner?

- Freud så på hatet som en aggresjonsdrift hvor målet er å destruere og ødelegge andre.

Vår kultur setter nå grenser for slike drifter.

Dermed får ofte ikke hatet utløp og aggresjonen vendes innover. Freud mente at selvhat og destruktive tendenser ble skapt på denne måten.

Men hvordan få utløp for alt skitet i sjela uten å ty til drøy vold?

-Ved å uttrykke seg, kunstnerisk eller kreativt, vil man kunne slippe ut mye trykk uten å bli en fare for omgivelsene sine. Vi må

Hdt fiTOT ODD frø GDS G£GD fØlGlSG GV . , , .. iji 11 DIISGrøDGllIGI GllGT IllyKKGi rett og slett finne en måte å erkjenne og leve med de negative følelsene våre.

Men vi har da ikke klart å kurere oss for hat, hvordan kommer det til uttrykk nå?

- Muslimhat har en veldig oppadgående styrke, debattantene sier gjerne at “det bare er ekstremistene man vil bekjempe”, men under dette ligger det veldig klart at det er islam i seg seiv de mener er problemet. At vår egen tenkning i svært stor grad er basert på kristendommen har de derimot ikke noe å si på. Ingen historiske epoker er like, men det er uten tvil paralleller å trekke til Europa i 30årene i denne saken.

Reality-TV er også et sted hvor hat og aggresjon blir oppmuntret til å flomme fritt.

Produsentene vil gjerne få frem "mest mulig dritt”, de frembringer hat for moro skyld. Det positive er at man slik kan se at hat sjelden oppstår av ingenting, det kommer av at folk er i pressede situasjoner hvor de gjør ting de ikke nødvendigvis egentlig vil. Men å lage underholdning av andres misére er tvilsomt, ikke blir det særlig morsomt i lengden heller.

Hat er jo mentalt, så det er vanskelig å si hvor utbredt handlinger som er mobilisert av det er.

Ondskap er lettere å måle, her kan man bruke mer objektive standarder. Mange har nok kommet unna med mye hat og hevn ved enkelt å benekte at det var det det var. El

i

I

Jr Pi INGEN

/

FASTAVGIF1 •••

.

BARE 0,39 KlT

äKi Blf* 1

\ 1

PR. SMS

-\

OG BARE 0,69 KR. PR. MINUTT

V* V jåtkl !•«&. t

/

.

i

il i i i wmimmml

Hos TELMORE betaler du ingenting for abonnementet.

Du betaler på forskudd, så du har full kontroll over hvor mye du bruker.

Og du har ingen bindingstid. c m x’W%Wl4*vr Vw Ä

| °° " -

vv-”Vä' ;: ' . r » 5 fv. * | , i °

A

’ *, f |; %r: ø

- $ * v/ 1

': • .

1 Abonnement jf/ t SMS V 1:||

fl

Minutlprls jj \ _y

TEKST MARTIN BJØRNERSEN FOTO NIKLAS LELLO

“Vi vil redde vårt folk jméåp' fra en utryddelse. Fra et planlagt folkemord.

PARAGRAF 135A1 STRAFFELOVEN, som gjerne kalles rasismeparagrafen, og som straffer “diskriminerende eller hatefulle ytringer” med opptil 3 års fengsel, er ikke en spesielt ofte brukt paragraf. Både kritikere og tilhengere mener den grenser til en sovende paragraf.

Tore Tvedt har blitt dømt etter denne paragrafen ved to forskjellige tilfeller. Rent teknisk/juridisk sett gjør vel dette ham til Norges mest hatefulle mann. Tore er selvutnevnt Profet og Grunnlegger av bevegelsen Vigrid, et “etnisk/religiøst fellesskap som vil utvikle et Nordisk samfunn basert på Nordisk religion og Nordiske verdiog kulturnormer”, ifølge deres egne websider, som blir oppdatert to ganger daglig med nyheter av typen “Wikipedia - et jødisk verktøy?” (svaret deres er selvsagt et rungende ja!) eller "Vil Mandela drepe alle hvite?” (hvor vi får vite at “ Nelson Mandela var en kommunistisk terrorist som ble støttet og delvis også styrt av jøder”).

Hvordan ser en vanlig arbeidsdag i Tore Tvedts liv ut?

- Jeg står opp. Titter litt på nett, følger med på hva som skjer. Jobber med kommentarer og artikler på nett. Jeg har et svært bibliotek som jeg bruker, leser mye. Og for å kunne variere litt på kildene har jeg lært meg en del språk. Akkurat nå driver jeg og frisker opp russisken. Ellers er jeg et naturmenneske, er ute på tur minst et par ganger i uken, fra halvannen til tre timer. Også spiller jeg litt Risk på kveldene, eller gjør noe annet sosialt med omgangskretsen i Vigrid. Det er viktig å legge inn avsporing av og til, så det ikke spinner helt [ 12 NATT&DAG / DESEMBER/JANUAR

rundt, med polititrøbbel, rettssaker og alt Du fikk jo et kall av selveste Odin, har vi forstått? Helt bokstavelig talt?

- 18. desember 1994. Soverommet ble lyst og varmt, jeg ble løftet opp av sengen og ble plassert med beina på gølvet. Det var ikke akkurat noen stemmer eller noe sånt, men det sto helt klart for meg at nå hadde jeg fått et kall fra Odin, til å redde hans folk, og følge den veien han pekte ut for meg. Jeg var aldri interessert i politikk før det. Det er jeg for så vidt ikke nå heller. Vi i Vigrid bryr oss ikke om bensinpriser, skatter eller noen sånne ting. Du vil ikke se meg kaste bort tid på å jobbe mot at Norge går inn i EU. Vi vil redde vårt folk fra en utryddelse. Fra et planlagt folkemord. Og hovedvekten av det vi driver med er opplysningsvirksomhet om jødenes maktspill og hatefulle agenda.

Hva synes du om det klimaskiftet vi har sett i den offentlige diskursen de siste årene, synes du den jevne nordmann, og kanskje spesiellt venstresiden, har begynt å nærme seg ditt ståsted, når det kommer til Israelsaken for eksempel? ble jo intervjuet av en fra - Jeg ble Klassekampen i forbindelse med forrige rettssak, da sa jeg til henne; “Vi to har nok mer til felles enn du tror”. Hun ble knapp i tonen, gitt. Ha ha. Vi har samme bilde på Israel. Jeg er helt enig med SVs definisjoner og bakgrunn for å boikotte Israel, at det er en rasistisk apartheidstat. At folk kan gå imot raselovene i det nasjonalsosialistiske Tyskland, og samtidig si ja til Israel, er jeg ikke istand til å forstå, raselovene er strengere der enn for

eksempel Nurnberglovene fra 1935. Men jeg går imot jødedommen som grunnlag for rasismen i Israel, det er der jeg skiller lag med den gjengen der. Jeg leser Klassekampen en del, for de har gode skribenter der, men problemet er at de betrakter dette som en slags verdslig fascistisk statsutvikling, mens jeg mener svaret ligger i det grunnleggende i selve jødedommen. De har jo denne materialistisk-dialektiske tolkningen av dette.

Jostein Gaarder trakk det vel litt lenger mot selve jødedommen?

- Bra at du nevner ham! Jeg er helt enig.

Han gikk lenger. Men så trakk han seg fra hele debatten. Han vil jo ikke like å bli slått i hartkorn med meg. Men han er kanskje den eneste på den siden som har gjort det, trukket inn den bakgrunnen. Men når du skal stå der og forsvare det synspunktet i en debatt, og de kjører deg hardere og hardere ... da trakk han seg. Ellers hadde han snart stått for retten han og. Og blitt dømt. Så da tok han vekk brodden fra det han sa. Det gjør ikke jeg. Da tar jeg heller dommene.

Men slår du aldri av den delen av hjernen din som beskjeftiger seg med disse tingene? Kan du aldri bare sette deg ned og se på en Woody Allen-film eller en Seinfeld-episode på TV uten å tenke at “dette er en del av den jødiske sammensvergelsen”?

- Seinfeld synes jeg ikke er noe moro, uansett. Og akkurat nå har jeg bare TV uten antenne, så da låner gutta meg DVDer som jeg kan se på av og til. Det er klart, de fleste jødefilmene er jo anti-hvite hatfilmer. Men jeg ser jo på dem! Jeg kobler jo av med dem. Skal

du se på TV så har du ikke noe valg. Hva het det der som gikk på NRK2 før, øh ... David Letterman! Det så jeg av og til før, når jeg hadde TV. David Letterman er jøde. Han der skallete musikersjefen hans er jøde. Kjent som en av New Yorks beste shofar-utøvere. Shofar, det er et jødisk bukkehorn.

Hva tenker du på når du hører ordet hat?

- I den sammenhengen vi snakker om nå er det verste hatet for meg det du finner hos de sionistiske gruppene som jobber for verdensmakt, og som ser at vi som europeiske folk vil kunne være en trussel mot dem, og som har en agenda for å utrydde oss.

Raseblande oss eller utrydde oss på annen måte. Bak den talmudske, mosebok-jødiske sionistiske agendaen der ligger en herrefolks mentalitet og en rasisme. Et hat som har rammet oss som europeere så, hardt og så stygt de siste hundre årene, at jeg ser på det som et jødisk-sionistisk folkemord, Vi har inntrykk av at organisasjoner som Vigrid aldri helt klarer å bestemme seg på et viktig punkt. Hva er det viktigste for deg å kommunisere; at Hitler ikke drepte seks millioner jøder, eller at han drepte altfor få?

- Mao Tse Tsung sa visst en gang at Hitler gjorde én feil, og det var at han ikke gjorde det han ble anklaget for. Men det sitatet må du sjekke først. Jeg kan bare svare for meg personlig her, og jeg tror helt klart at det aldri ble verken planlagt eller gjennomført noen masseutryddelse. Og hvis jeg sier noe om hvorvidt det burde ha skjedd, så blir det vel dom igjen. Ha ha ha. S

c T3 b.

3 æ

CQ 3 o 3

{

j

|

jnlr

i

•HP

4fV(\\

Om julenissen faktisk finnes, vites ikke med sikkerhet. Det vi derimot vet, er at hver gang du kjøper et produkt merket Fairtrade, bidrar du til at bønder i fattige land får en rettferdig pris for varene sine. Dette gjør at de kan forsørge seg seiv og sin familie uten å være avhengige av bistand. Slik kan både små og store heiter bidra til å redde verden. Se derfor etter Fairtrade-merket neste gang du er i butikken. God jul!

«Ml skaper gode historier

Fairtrade Max Havelaar Norge

Tlf: 23 01 03 30

www.fairtradenorge.no

SelUhOteren TEKST OLAV BREKKE MATHISEN FOTO ESPEN NERSVEEN

w hammer, for å slå i stykker

• jWk' ,:iåJBBi I' "' "

. . JpM ' f-JB •"

UjHrf #ÄS» mwsåSmL 1

o

hote seg selu JEG HAR EN VENN som vet hva det vil si å hate

- Det er en lang historie. Alt henger

seg seiv. Han heter Patric Romeo Naini. 1 anledning at dette nummeret handler om hat er det et viktig aspekt som må dekkes: det introverte hatet. Et slags selvhat som ligger latent i mange av oss, og som av og til kan få ekstra gode vekstvilkår. Særlig i den bugnende mentale floraen av sarte ungdomssinn.

Selvhat kan være ganske touchy saker og det er lurt å nærme seg med försiktighet Patric og jeg er gamle kompiser. Sammen har vi masse funny historier på lager, men idag vil jeg snakke med ham om å hate seg seiv.

Hva er introvert hat?

- Det kan forklares som en form for

sammen med alt, og alt har rot i barndorn og oppvekst. Jeg har veldig mye bagasje, for åsi det slik. Jeg klarte meg ganske bra til femtenårsalderen, men fikk aldri prosessert følelsene mine. Senere har dette gitt seg utslag i massiv generalisert angst, kronisk tilbakevendende depresjon, posttraumatisk stressymtom, tvangstanker, tvangshandlinger og mye annet. Jeg har slitt mest med BDD, Body Dysmorfic Disorder, eller kroppsdysmorfi på norsk. BDDere ser et forvrengt bilde av seg seiv og det oppstår en oppriktig avsky for det man ser i speiiet. Over tid modner avskyen til et slags hat som

frustrasjon og bitterhet som man ikke har kontroll over, og som til slutt blir vendt innover mot en seiv. Det er nesten umulig, i hvert fall i mitt tilfelle, å kanalisere hatet ut mot noe eller noen. Hatet blir lukket inne, og det skaper trøbbel, det koker over. Den tn/kkokeranalogien passer ganske godt.

Det er nesten som om vi snakker om et fysisk fenomen her? Vi snakker om hatet som om det skulle ha vært en slags materie, med målbar masse og mengde. Med lånte ord og uttrykk fra naturvitenskapen for å visualisere det. Det er en rar måte å snakke om følelser

gnager seg innover. For min del handler det om aspekter av utseende på et svært detaljert nivå, men det kan være veldig forskjellig fra person til person. Noen har fokus på nesa, andre er opphengt i en blodåre på kinnet, det kan være hva som helst. Det er en diagnose som stilles stadig oftere, og den er svært aktuell. Jeg har hatt BDD i snart fjorten år. Mitt fokus har vært på ansiktet. Med største alvor og intensjon fant jeg frem en hammer, for å slå i stykker ansiktet mitt. Og det er ikke en overdrivelse. Jeg hatet det. Fokuset og hatet kunne provosere frem fysiske reaksjoner i

på. Hvorfor hater du deg seiv?

14

NATT&DAG / DESEMBER/JANUAR

kroppen min. Jeg hatet personligheten min,

’ Bt

''

; • {- :

'

'SÉiU 1 !.

jeg hatet at jeg var sjenert, jeg hatet måten jeg oppførte meg på. Det var intenst. BDD er ikke noe man får sånn helt uten videre,

tatoveringer og medisinsk-teknisk sofistikerte modifiseringer på kroppen, _ tilbakelegger en stadig større distanse til ditt

sannsynligvis er det et produkt av underliggende problemer. Sykdomsbildet mitt er svært komplekst. Jeg har vært utrolig heldig med legen min. Uten ham hadde jeg ikke vært i live. Jeg kjenner meg ikke igjen i det folk flest sier om psykiatriske institusjoner og psykiatrien generelt. I snart ti år har jeg hatt kontakt med forskjellige psykiatriske institusjoner, og jeg har overbodet ingenting negativt å fortelle. Tvert imot har jeg møtt flinke, dedikerte og oppriktig engasjerte folk.

Mennesker med topp kvalifikasjoner og de beste intensjonen Folk som ønsker å bidra, og å hjelpe andre. Jeg kjenner meg ikke igjen i det bildet som mediene ofte tegner av

opprinnelige utseende. Er det et resultat av selvhat? At du fjerner deg fra deg seiv?

- Ja, det er mulig. Jeg har flere ganger tenkt at kroppslige modifikasjoner, som f. eks. tatoveringer, har vært en måte å trekke oppmerksomheten bort fra kroppen min på.

Det er vanskelig å si. Jeg føler at jeg er mangefasettert og har mange kvaliteter, men noen av de indre kvalitetene jobber mot hverandre. Jeg har sterke selvdestruktive krefter som river i meg, og min selvdestruktive del bærer jeg alltid med meg. Jeg klarer nok ikke, og vil kanskje heller ikke gi slipp på den delen. Det er en daglig kamp som krever full innsats og daglig medisinering. Jeg sier bare

psykiatrien, og blir like overasket hver gang jeg leser de sedvanlige negative sakene i avisen.

Kanskje har jeg vært heldig og truffet bare flinke folk? Mitt inntrykk er at jeg alltid har blitt møtt med förståelse. Noen har tatt godt tatt

hurra for solbriller, jeg. Jeg skal tatovere meg igjen i desember. På halsen.

Kan du ikke like godt tatovere deg i hele trynet mens du er i gang?

- Jeg har tenkt på det. Men det er jo ganske

vare på meg. Systemet fungerer.

Jeg kjenner deg som en flott og renskåren gutt som hadde draget på alle damene på skolen. Forstår du at det virker rart for oss

heavy. Jeg er nok ikke helt der.

Hater du nå?

- Nei, jeg har hatt mye hat i meg, men det er i ferd med å brenne ut. Det er snart ikke

vanlige karer at en hønk som deg har dysmorfobi?

- Ja, absolutt. Ingen tror på meg heller. Det har vært svært frustrerende.

mer hat igjen. Jeg har blitt veldig ydmyk overfor andre og har stor respekt for andres problemer. Jeg er lite dømmende og gir alle folk en sjanse. 03

Min opplevelse er at du har gjennomgått en slags transformasjon de siste årene. Som om du gradvis, gjennom økt muskelmasse,

M IV

wy

i

\~1 %Tm(>

'7 \

TESI dEQ SBlu! tekst og illustrasjon olav brekke mathisen

<¥

Er du en hater?

Hat er en potensiell energi i de aller fleste mennesker. Full av energi og mørk materie, for å si det med astronomen vi alle hater. Neida, han er OK, han Ødegaard. Og nå, til selve testen. Er du en hverdagshater? Ligger hatet og murrer i frontallappen mens du handler melk og sigg hos staneren på hjørnet? Alle hater. Regn ut din score og se om du havner i helvete eller ei. alle folka på Plata.

Etter en hard helg med dop og damer/karer ligger ligger du du kanskje kanskje bare bare rett rett ut ut på på sofaen sofaen og og slakker. slakker. Ringelyden Ringelyden er er slått slått av, av, men men displayet displayet viser at at en en gammel gammel venn venn driver driver og og ringer. ringer. Du Du viser tenker som så at han fyren er jo ganske kul, du manner opp og og tar tar telefonen. telefonen. En En du manner deg deg opp slangestemme piper røret: “Halla “Halla kompis, kompis, slangestemme piper ii røret: åssen går det? Du kan vel ikke hjelpe meg å flytte littegranne i kveld?” Hva skjer nå?

Kryss av for svaret som passer deg best.

\

ÆHBfe

k MK J J1*’6*’"*

; -

' X

,|

i

-

' <>

-ä "''SV, '

x. s

mm IBHI jjHV Æsm mmß jßr JH jM n

m d) Skal jeg løpe opp i kåken og JHp hente kameraet og ta et litt overeksponert bilde og sende det til = :OSLO? Kanskje jeg får betalt? « v

B. Kjæresten din er smartere enn deg.

Hva får det deg til å tenke om denne personen? a) Jeg er så stolt av min fantastiske kjæreste! Står på og jobber som bare det fra mårra til kveld, bare for at vi skal ha det bra sammen.

kassebilen, så det går sikkert greit. a) |0111'i et tak! SOm ''^6r 6r Jegtar

b) De intelligenstestene er bare dritt.

Det er noe som kalles kulturell intelligens også, vet du. c) Hvis vedkommende er så jævla smart, hvorfor er vi ikke rike da? d) Ikke så smart at han hartegnet sameie-avtale. He, he, he.

En negerdame med rare klærfra utlandet går på trikken. Hva tenker

psoriasis i trynet. Han lukter salve, stirrer som ei geit rett ut i lufta og bare sitter der og feiter seg. Han er et menneske. Hva tenker du om denne personen? a) Han der har det sikkert ikke lett. Hvem vet, kanskje han er en kløpper på data og sånn? b) Tusen spenn på at han ikke vasker seg under förhuden. c) Hvis jeg skrur av blitzen, så merker han sikkert ikke at jeg tar et bilde av fettnakken hans. d) Tyve lampeskjermer og 60 kg såpe, minst.

Alle ressursene som går til spille.

3.

Søstera til typen din har fått den kremjobben i Deloitte & Touch. Hun inviterer deg til middag for å feire. Det er fingermat overalt God vin.

FLATSKJERM I STUA! Nytt bad. Hvite tenner både i kjeften og i bokhylla. Hvilken skjebne ønsker du denne kvinnen? a) En stødig kar å dele livet sitt med. Og fem barn! b) Kjip kvise ved neseroten som viser seg å være uhelbredelig kreft. c) 700 timer overtid, Audi A3, Morbus Bechtrevs, saccosekk, panikkangst og DVD med Sex & Singelliv. d) Religiøs åpenbaring på julebordet og alle på jobben synes hun er lættis og baksnakker henne til hun dauer.

Gjennom naboens trådløse bredbånd har du kjøpt billetter til Little Children på Vika kino kl.

16

NATT&DAG / DESEMBER/JANUAR

21.15.

På første rad sitter to sigøynerunger og skråler og snakker i mobilen. Det virker som om de er brødre eller fettere. Han ene spytter han andre i trynet og sambaen er løs til vaktene kommer og haler dem ut. Hvilke tanker gjør du deg om dette nomadiske folket? a) Deres fantastiske kultur og eldgamle indiske opphav er en kilde til sann visdom, og en lære i hva det vil si å virkelig leve.

a) Hello Africa, tell me how you doin'!

Bangladeshiske(?) barn”.

b) Sjekk hora!

d) Jævla amerikanske imperialisten Nå har de globalisert hele jævla grunnvannet i Bangladesh og det bare sitter en feit rasist i Texas og bruker alle penga sine på et skikkelig tacky hus uten å vite hvor Bangladesh er på kartet. For et folk. Er det rart det er krig i verden.

c) (Naku Renda Piya. Naku Taka Piya.

Mpenziwe) - Nigerian Giiiiiiiiiirl... You Came And You Changed My World. A Love So Brand New. Nigerian Giiiiiiiiirl... You Came And You Changed Me Girl. Just Like In The Movies. d) De er bedre på Alexander Kiellands plass.

Og yngre. Og tynnere. Og billigere.

E. b) Og så den supre musikken da. Ramtadidadi-ram-tralala, ram-tadidadi-ram-tralala.

Siv Jensen. Dine tanker på et fat: a) Er hun singel, sier du? Hmm.

c) Ble ikke disse folka sterilisert?

b) Kom igjen. Det blir gøy!

d) Burde ikke disse folka steriliseres?

c) Lesbiske FrP’er vræker oljeformuen som fattern var med på å bygge opp.

5.

Du hører på nyhetene at Coca-Cola har forgifta grunnvannet i Bangladesh, og at alle unga der nede er sjuke. Dagsrevyen har en sindig reportasje og viser en bestemor som trøsteren liten kid med bollemage. Hvilken av følgende tankerekker er passende for deg? a) Coca er for loosers i drittland. Pepsi Max er det som duger, b) Sympomatisk for outsourcing til utviklingsland, dette. Korrupsjon og jag etter investeringskapital setter miljøperspektivet i skyggen. Vi får fortsette arbeidet med å styrke rammebetingelserfor bærekraftig utvikling og bedre arbeidsrettigheter. c) Kanskje jeg skal dra til Bangladesh og skrive min hovedoppgave i journalistikk? Er det kanskje noen nordmenn involvert på eiersiden? Pitcher det til Martine i Ny Tid. “Nordmenn støtter Amerikas forgiftning av

d) Schtøgge merra hater min snille innvandrernabo.

Resultat: Hå hå! Nervøs i buksa? Helvete? Briskeby?

Kolsås? Regn ut din poengsum og be en stille bønn. a) 1 poeng b) 2 poeng c) 3 poeng d) 4 poeng

7.

9-14 poeng: Du er utafor fare, for å si det sånn. Kom til middag hos meg i Munthes gate 41 neste onsdag. Jeg fikser alt.

En nabo som er narkoman har gjort i buksa og sovnet i oppgangen din. Han lukter dritt.

Hva tenker du om denne illeluktende stakkaren?

15-22 poeng; Hm ... Vi har konferert med en intellektuell innvandrer med araberbakgrunn.

Han sa det var OK. Det er OK,

a) Ikke fader om denne fisen skal få trekke ned verdien på min designleilighet! Skal jeg dra ham ned i kjelleren og putte ham i vaskemaskina? Kan se ut som selvmord?

23-31 poeng: Bli med på Golden Rooooom og bare finne ei skjøge som vi bøffer med på nachspiel og penetrerer med noe slags verktøy.

b) Har han kanskje noen penger i den skitne blåbuksa si? Jeg trodde narkomane var opstiperte, jeg. Kanskje tarmen hans har revna.

32-36 poeng: VISMA PERSONELL SØKER KEY ACCOUNT MANAGER OG KUNDEBEHANDLER TIL FANCY JOBB I SKIPPERGATA. ALT INKLUDERT. LÆR ET NYTT SPRÅK! BLI ALT DU KAN BLI!

c) Her skulle kommunen vært og ordnet opp med gratis metadon og egen kåk på Sagene til

o o CD TI

1

I I O t

&v<gMMßaBa^^

m

•

-

.. v!r j •

ir

*j

i

eliMWiÉMfiilt I

1w

SYNES DU DET ER FLAUT A BRUKE KONDOM, KAN DU DRUKE EN AV VARE UNNSKYLDNINGER. DE OM EN TIMEOUT, SÄ BUR DU IKKE SMITTA. DET ER DEN ENESTE MÅTEN A STOPPE HIV. Noen synes det er flaut med kondom. Det kan virke som man "anklager" den andre for åha en kjønnssykdom. Man kan væra usikker uaiKJMsi på (ja. uvuruau hvordan man bruker uruKui uen. den. Man kan være redd for å miste lysten eller

wwrw.rodekorsungdom.no

ereksjonen. Men det ER ikke flaut å bruke kondom! Å bruke kondom er åta ansvar for egen og andres helse. Vi er verdensmestere iiå uiebieru a na ha ubeskyttet uuebKyuei sex, bex, og ug uven hvert år smittes 15 000 nordmenn av klamydia.

Aldri har så mange blitt hivsmittet i Norge som i fjor. Syns du fortsatt det er flaut, kan du bruke unnskyldningen på forsiden av pakken. paKKen. Vi vi kan Kan guai godt ta ia SKyiaa, skylda, bare uare du au tar iar ansvar! Ta et aktivt valg!

JL Røde Kors å ungdom

lfl ifi i|illi?

'fr

TEKST AUDUN VINGER FOTO YNGVE SÆBBE OLSEN

“I litteraturens verden er det ikke mulig at det finnes noe mer hatefullt enn Anne-Cath Vestly. Noe SÅ koselig er bare nødt til å ha et sinn proppfullt av hat.”

Iggjy BBy HK

Sk'jjHHrMfcHHMg

®

qQp *5*

1

Jnkw** Vp

I «HyB ffiftff/ *jBp

&wvÆ

H

vy

nSHUmbim^ .

J

- Selvsagt! U2, Kent, Steely Dan og selvsagt alle disse sutrete melankolikerne i midten av

' 1 '/ M J[B

f

..’

j^B^^:;:''':r\'/:-'' r

* ; " -- v - ,

' iusL $S$‘\'.

’ '

'

W^

_--^8BBbb^|

'-,

" , C\7I V-V ,-

,i!>‘

og er redd muslimer, kristne fundamentalister, somaliere med machete eller George Bush jr. kan umulig ha hørt de siste bedritne krampetrekningene fra dette sykt jævlige bandet, for det er skummelt dårlig. Jeg er livredd RHCP! Snakker om å ødelegge rocken fra innsida. For øyeblikket er det bare én ting i rocken som er verre enn RHCP og det er band som prøver å ligne på RHCP. Noen flere?

-i

||||||

tjueåra som klager, sutrer og bærer seg uten at de har et gram troverdighet. Mange av dem har faen ikke hatt en flis i fingeren engang, og så står de der og liksom-lider. Like smart og tiltalende som å være søkkrik, kle seg som tigger og gå rundt og samle inn spenn i gatene, mens det er folk der ute som virkelig har en grunn til å tigge. Og så har du Ravi, da.

Musikkens Titten Tei; irriterende, mislykket språklig innovativ og tvers gjennom hui. Har tilført verden like mye som Mills’ forsøk på å introdusere kaviar med dill.

Hva er den mest hatefulle iåta og artisten du kjenner til?

- Her er det vel ingen som er i nærheten av å matche Anal Cunt, vil jeg tro. Deres musikalske bidrag kan man derimot sette en del berettigede spørsmålstegn ved. Låt må være “The Hate Inside” med sørgelig forbigåtte The Beasts of Bourbon. En av verdens beste låter noensinne.

;

Kanskje en skikkelse fra film eller litteratur også?

- Jeg er jo veldig glad i de ikke akkurat sprudlende og lystige filmene til regissør Gaspar Noé. I litteraturens verden er det ikke mulig at det finnes noe mer hatefullt enn Anne-Cath Vestly. Noe SÅ koselig er bare nødt til å ha et sinn proppfullt av hat. Av skikkelser er jeg spesielt begeistret for henholdsvis Ashley J. Williams i Bruce Campbells skikkelse og Mormor i “Mormor og de 8 ungene”.

Er det noe du elsker, som du vet mange andre hater?

- Liverpool FC er vel det beste eksemplet I musikkens verden er bandet The Cosmic Psychos noe av det beste jeg vet, men her blir jeg nok mer møtt av likegyldige skuldertrekk enn av hat Hva med næringsmidler? Takler du babyma is?

-Jeg driter i babymais.

Er det noe østlandsfenomomen du hater mer enn annet?

J

SOM TIDLIGERE innhaver av platebaren Feedback i Tromsø, ekstravagant musikkskribent og radioprater på NRKs FK Fotball, med mere, har Egon Holstad skapt seg et navn, enten han vil det eller ei, som en av kulturnorges mest hatefulle ytringsmenn.

Kanskje han bare er en snill gut, men vi må spørre.

Hva innebærer hat for deg?

- Det spørsmålet blir litt sånn stil på ungdomsskolen-aktig, men er man i det riktig så svulstige og pompøse hjørnet (og det er man jo rett som det er), kan man si at hat er en tilstand som er grunnleggende nødvendig for å verdsette det som er like viktig, nemlig å elske. De som er dårlige til å hate er også helt ubrukelige når det kommer til det å elske.

Endimensjonale mennesker er det mest uinteressante som finnes, og - ja da - jeg vet at mange ser på meg som akkurat det, men det driter jeg i, for de tar feil. De som ikke kjenner meg får mene akkurat hva faen de vil.

Kan hatet være en positiv eller konstruktiv følelse?

- Er ikke det rimelig opplagt? Når en lettere psykotisk Petter Stordalen og en fnisende og usammenhengende Blomster-Finn sitter på Skavlan og forteller det norske folk at hat og negativitet er et onde, er det smått komisk.

Stordalen sa til og med "Tenk hvis alle skulle være negative”? OK, det hadde kanskje blitt en småtrist verden, men fy faen så ekkelt og hult det ville vært om vi tenker hvordan verden hadde sett ut om alle tenkte positivt. Æsj! Et evig Momarkedet med Bobbysocks og Vidar 18 NATT&DAG / DESEMBER/JANUAR

Lønn-Arnesen på random synes jeg er faen så lite tiltrekkende, sammenlignet med en evig konsert hvor Townes Van Zandt og Joy Division står for det kulturelle innholdet Dessuten ville verken Munchs “Skriket”, Hamsuns Sult, ALT av Kjell Askildsen - eller for den saks skyld The Stooges - sett dagens lys, og det hadde faen meg vært teit, det Anser du deg seiv for å være en hatefull person?

- Nei. Ikke mer enn hva som er vanlig. Jeg lar det kanskje komme til uttrykk litt mer enn normalt, men alle bærer i seg en viss mengde hat. Også Petter Stordalen, Blomster-Finn, Hjallis og Toppen Bech hater. De er bare litt mer sjelelig forknytt, og tør ikke slippe det ut.

Det er slike mennesker, og ikke sånne som meg, som til slutt går inn på et supermarked med hagle og skyter barn og eldre midt i fjeset på kloss hold før de stapper munningen i kjeften på seg seiv og trekker av. De er i konstant mental ubalanse som en direkte følge av sitt undertrykte hat, og derfor er alle de ovennevnte, på en gal måte, skumle mennesker.

Du er et typisk fanmenneske. Er hatet mot det andre en del av det å elske noe, slik som et fotballag eller et band?

- Det går overhodet ikke an å sammenligne rock med fotball. Musikk er atskillig mindre viktig. Du er jo ikke redd for at bandet ditt skal tape en konsert eller at favorittgitaristen din skal pådra seg rødt kort på tampen av en konsert og dermed gå glipp av ekstranumrene. Slik er det derimot i fotball.

Frykten for å gjøre det dårlig er vel så sterk som gleden over at det eventuelt går bra. I fotball er det et “vi” og et “de andre” som iallfall ikke eksisterer for meg når det kommer til musikk. Min misnøye med at for eksempel artisten Ravi overbodet er i live, er helt løsrevet fra den tilfredsstillelsen jeg får av å høre på Johnny Cash, The Reigning Sound eller The Kinks. Dessuten: Hvis man er det du kaller “et typisk fanmenneske”, fordrer det at man faktisk elsker, så takk for den!

Er det noe skikkelig hverdagslig du hater?

- Selvfølgelig! Masse! Jeg hater alt fra at sjokolade til ølsorter som endrer innpakningspapir og logo, til det å tråkke i hundebæsj. Det gjør meg genuint forbanna og hatefull. Jeg hater for øvrig hunder på generell basis. Jævla tamme, degenererte og feige kvasiulver med null nytteverdi annet enn å trekke en sykkel eller en pulk, men der har man altså funnet opp moped og snøscooter, og de to sistnevnte krever verken omsorg, feriekennel eller et personlig navn. Dessuten driter de ikke i gatene.

Det må vel være et band du hater mer enn andre.

- Dette er en trone som til stadighet bytter eier. For tiden er det Red Hot Chili Peppers som er øverst. Jeg hørte en låt fra den nye skiva på radio i dag, og da vurderte jeg å fossro i åpen robåt til California og buksprette hele gjengen med en sløv forskjærskniv for den lydterroren de bedriver. Bandet skal faen meg være glad jeg ikke er Toppen Bech, for da hadde jeg faktisk gjort det Folk som går rundt

-Vålerenga.

Hva med generelle strømninger i vår tid?

- Jeg hater smuglesninger, smuglyttinger og VIP-rom; en treenighet hvis lavmål og mangel på innhold og substans er hinsides enhver fatteevne. Premierefester er ikke så verst tullete det heller.

Var alt mye bedre før?

- Det kan jeg ikke tenke meg. Jeg tror summen av dritt er rimelig konstant. Mengden av elendig musikk, stygg mat, kjipe filmer, ræva bøker, dårlige tv-programmer og for den saks skyld dårlig vær var minst like ille før. Går du enda mer tilbake i tid, var det faen ikke verken strøm eller vannklosett, og det er jo ikke spesielt stilig.

Kan man hate seg seiv, og fortsatt være blid?

- Når du sier "hate seg seiv”, ser jeg mer for meg en tulling som sitter i et hjørne med Nine Inch Nails-genser og skjærer seg i armene med en rødglødende kniv, og der i gården føler jeg at smilet er et stykke unna. Så nei. Derimot er det fullt mulig å hate andre og samtidig være i perlehumør.

Er du blitt utsatt for hatefulle handlinger fra andre?

- Egentlig ikke. Jeg mottar til stadighet anonyme mailerfra sjelelig forkvaklede feiginger som synes at jeg er skikkelig patetisk etc., men disse er det like stor grunn til å ta alvorlig som unger hvis hobby er å ringe på døra og stikke av. FOR noen små og ubetydelige puddertisser. S

1 1 I I

JHK :

it V

/

|

VI TRENGER FLERE HVERDA6SHELTER

BLéDBANKEN oslo www.blodbanken-oslo.no 2211 89 00

»•

K

•

'. .. ]

*• '

'

. ,

wW'' ;

• -\ \ |

||fflk i1

Hf j

, :W K"- -

H Bjørn Tidemand Johannessen

Mselger, Kongsberg, på Spasibar _ Det er jo et jævlig sinnssykt

Hmeg med kniv. Å bii skutt er én ting, J men de som driver og drar frem

spørsmål. Det må være Israels arroganse til å erkjenne overgrep, og Norges passive rolle.

fe, ,',

|f U

|p|j|

Iciaudia, (29)

manager, Oslo, på Horgans - Det må være folk som truer

.• '

v<

~ Je§ hater ingenting!

1

SCTTlLlSÉm

fp»W®

mHhB I *r’i -**É

I Martin Nordahl Andersen (27) Lagermedarde/der, Oslo, på Last Train I - Jeg hater de nye gitarkameratenes versjon av “Hallelujah".

Jffi

1

JpankkeBo rge r (27) Oslo, på Last Train § H “ De* rna være folk som H prøver å være noe de ikke er,

Berg (21) Mjobber i barnehage, Oslo, på Horgans I - Jeg hater små krabber som Hbiter meg i fingrene!

V

t,'?/”;r> fft

{$|

••f

'lte* ’#:

«yAL

'

ål

f' -s”J* ’ h *<£<,

;/ -/ -J**

:j)&

'[ *

I

/VäP' 'Æf^-

fi f^^Ljiny 1

li A bbp»*

i*

%*

fl

; s; '• f mltåf

|| ll1!

IB flRi I

w ” <

na

I! ,% I

"- - ' i. T; i . JmMH

ve

||j »

HØyvind Sørensen (27) Mspiller i Smalltown Ramblers, MLillehammer, på Last Train - Jeg hater Cosmo aller mest, et i utested på Oslo vest jeg var på i dag. K Helt forferdelig!

20 NATT&DAG / DESEMBER/JANUAR

IS

m

"*»9 */% ' -

Sk W

••.''*

®6 & rat

"'$ Jaf;

.

|

W

M _,W

& ,

,\sÆ :.

*'.

jm|

m

a a^Bi&^Sx-ji

,.r r :’»-'-^"7 '"! ' ,~/ -

j

äflssla%i| jfS

~~

‘

’

"

I I

KJØP

FØR

VALUTA

DU

| : V*;.-

| *v|

'^l^py

*

DRAR

Det lønner seg alltid å kjøpe reisevalutaen hos FOREX - før du drar!

Gebyrfritt, uten forhåndsbestilling, og til garantert gunstigste kurs. Du får mer ferie for pengene. Og blir det valuta til overs veksler vi tilbake - uten gebyr.

FOREX har 75 ulike valutaer på lager, de øvrige skaffer vi innen 48 timer.

www.forex.no

FOliEr \>3® MER

VALUTA

FOR

PENGENE

OSLO SENTRALSTASJON (I FLYTOGTERMINALEN OG SENTRALHALLEN) • ØVRE SLOTTSGATE 12 (EGERTORGET) • FRIDTJOF NANSENS PLASS 6 (BAK RÅDHUSET) • BRUGATA 8

mm

“Jeghar sansen for den kalde refleksjonen”

‘ ISrv * . .vl ' Je.'.’

** i

' f i jk

iw3Bk pp^^p

,;

-

t

’ '. r3^8^ .'.'-. 'V- ; .

i

r <*pl11*11

! t||' js

| HBF

v*>.x•. .‘s; . ...

'<ajgiN»

7 r ; ’ iåojJ " i; "1'

KT

'

f

Æ. *£gjÉK£r jjSf

gf— , r*'

- .-

,*

H

J

-r,

Han kommer fra Ås, har flust med tatoveringer og drekker med de beste. Kunstneren Gardar Eide Einarsson er også en vrien jævel.

TEKST PETER AMDAM FOTO TOVE SIVERTSEN

hardcorehellbilly Hank III er i byen, UNDERGROUNDHELT OG og Gardar nærmere bestemt NYC, Eide Einarsson er en av dem som gleder seg mest. Til tross for at konserten viser seg å være utsolgt, greier kunstneren å overtale en gjeng til å dra likevel. Gardar leder an, og greier å krangle inn hele gjengen. I gjengen befinner også kunstnerkollega Banks Violette seg. Banks og Gardar har begynt dagen, og når Hank III spiller countrysettet, er de dypt inne i rusens irrgånger. Når han så tar til med metallsettet, ser ikke Gardar lenger land. “For en jævla pathetic pit”, sier han og bestemmer seg for å delta, og med det kanskje også stramme den opp. Få minutter senere ser vi Gardar bli bært ut av en haug vakter. Pitten er tom, og det skrikes etter ham: “SHE’S HANDICAPPED DU DE. THAT WAS JUST FUCKED UPI”. Kunstneren har, i 22

NATT&DAG / DESEMBER/JANUAR

alkoholfremkait iver, greid å velte overende en jente i rullestol, og samtidig fått vedkommende til å miste kontaktlinsene. På gulvet lyser vakter rundt med maglites for å finne dem. Det er “the punkrock walk of shame”, eller, det vil si, han går jo ikke ut. Han bæres. Gutten som krangla til seg å dra, og krangla seg inn, har nå altså greid å få hele gjengen kasta ut.

Et yndet, men som regel lite fruktbart foretagende når man snakker om kunst og kunstnere er å trekke inn hendelser fra kunstnerens liv for å belyse kunstnerskapet.

Men hendelsen kan være emblematisk for en inngang til en samtale med kunstneren om kunsten hans, og hans relasjon til månedens hvitglødende løsenord, hat. Einarsson beveger seg nemlig med usedvanlig ledighet blant subkulturer og outsidere, og disses mange koder og rhizomer. Siden han begynte å gjøre seg gjeldene på kunstscenen for rundt fem år siden, har referansene til skateboarding, hardcore, punk og aktivisme vært mange og

disse referansene like entydig bejublende og messianske. Og det kan ofte være svært vanskelig å lese ut en klar moral eller et stringent skille mellom rett og galt i arbeidene hans. Skuffelsen møter du i alternativiteten også, håpet inneholder også det sviket Som om Einarssons opphaussing av, skuffelse over, og til slutt rensking av Hank lll-pitten skulle være en slags allegori over møtet med alternativkulturen generelt sett.

- Det er fakta, da, svarer Einarsson og "det er fakta, da” er vel setningen gutten benytter seg av flest ganger i løpet av en dag.

- Det er fakta, da, det er alltid skuffende med alternativkultur. Det er liksom opplegget med hele alternativiteten, noen har stabla på beina et skranglete alternativ til noe man hater. Ser man hvordan alternativet blir, er det ikke annet å gjøre enn å begynne å hate det også. Jeg tenker meg at LA punk-bandet Fear er typiske her. Stilen deres ble jo bare å terge punkrockerne. Slenge dritt om gays, og så videre. Punken ville skape distanse til samfunnet, og Fear ville skape distanse til punksamfunnet igjen, sier Einarsson og setter i gang en potensielt endeløs tankekjede om hat og distansering. Seiv forsøker han

bra mann, varen intellektuell som hadde levd hele livet sitt oppe i hodet Slik Mishima som ung gutt seiv var en sykelig bokorm. Selvhatet drev Mishima til å forandre seg til å bli en slags fæl martial arts-kar og bodybuilder. Men, altså, hatet igangsetter et eller annet...

Den franske litteraturfilosfen Maurice Blanchot siterer et sted Pascal som sier at “optimister skriver dårlig” for så tørt å tilføye i parantes at “(pessimister skriver ikke)”.

- Ja, akkurat. Det er fakta, da. Det finnes en kobling mellom hat og action. Det er ikke bare sutring. For mange er alt bare halvræva, ræva, men ikke ræva nok, supplerer Einarsson. Som seiv vitterlig gjør et eller annet med denne følelsen i sin egen kunstneriske praksis.

Kanskje er den ikke direkte hatsk, men hatet er definitivt til stede.

- En stor del avfolkene, karakterene, jeg har vært opptatt av, er jo folk som har et så negativt forhold til samfunnet generelt, folk som er så hatdrevet at de har måttet gå ut av sin sedvanlige bane for å gjøre noe faenskap.

Er du redd for at dette kan ende opp i en glorifisering av folk som kanskje ikke er noe å se opp til? At man tillegger dem et slags frelsesaspekt?

- Nei, de fleste av de jeg har brukt i kunsten min har vel ikke vært særlig helteaktige eller hatt særlig triveiige utganger i livene sine. Tenk på Billy Cook, massemorderen hvis “Hard Luck"-tatoverte fingre du kan se på OsloLuck”-tatoverte utstillingen min nå, alle beskrivelser som finnes av ham fra 30-tallet var at han hatet menneskesamfunnet, hatet alle mellommenneskelige relasjonen Det siste han sa da han var på vei til den elektriske stolen var “I hate everyone’s guts". Men, det som kanskje kan glorifiseres ved dem, er at de har tatt egen ideologi veldig alvorlig og gjort livene til en arena for å backe den opp. Litt “when in trouble: double”, alle betsa på bordet, sier Einarsson, og forsøker å sette dette inn i et større, kanskje politisk perspektiv.

-Jeg kan tenke på hat som en kobling opp mot ideologi. Det er på en måte noe som sanseliggjør ideologi, en måte å føle ideologi på et gut-aktig vis. Jeg er interessert i at dette ikke bare skal være forbeholdt den ekstreme høyresiden, de har hatt monopol på hat. Eid det, konstanterer Einarsson. Som kanskje ikke seiv kan påberope seg eierskap heller. Og man kan spørre seg hva som skjer når man omskaper dette til kunst. Når man trekker hat ut fra “virkeligheten” og setter det inn i en kunstkontekst.

iiåk k ; :: V

X!

samtidig å lese en slags produktivitet inn i nevnte uheldige episode på klubben North Six. Det vil si, han husker seiv ingenting, alt har blitt ham fortalt i ettertid, at det like gjerne dreier seg om en ad hoc-redningsaksjon av eget skinn. Men vi venter med den bebreidende moralen og fortsetter.

- Intervensjonen min kan man kanskje se på som et resultat av en estetisk følt misnøye.

Alle var så sure, alt virket så nitrist. Jeg ville fucke opp nivået. Misnøyen gikk over i et aktivt forsøk på å gjøre noe, seiv om akkurat det der neppe er noe spesielt å være stolt over, innrømmer Einarsson. Men, han gir seg ikke på at hat kan være en slags produktiv kraft, en mulig fluktlinje.

- Ja, jeg tror hat kan være noe produktivt.

Det er en vond og ubehagelig følelse, men samtidig kan det være en så sterk følelse at man på en måte må gjøre noe. Man blir tvunget til å få guts, tvunget til å ville forandre noe ... Man befinner seg et sted hvor det er så uutholdelig å være at man transformerer seg seiv eller noe. Yukio Mishima forteller et sted om da han går inn i favorittbokhandelen sin og ser en gammal krok som står og blar i bøker, og hvordan han føler et intenst og levende hat ovenfor denne stakkars gamlingen. Fordi oldingen, som sikkert var en

- Det funker jo i et helt annet register. Det er jo mer en diskusjon, og ikke en følelsesmessig nødvendighet. Det blir annerledes hos meg enn den direkte følelsen som regjerer hos disse menneskene. Musikk kan kanskje greie å gjenskape den gut-feelingen. Vet ikke om man kan gjenskape dette med kunst, eller om man burde gjøre det...

Hvorfor prøver du ikke å gjenskape dette direkte? Må man være distansert?

- Tror ikke “distansert” er det riktige ordet her, men det dreier seg ofte om kompliserte problemstillinger og da trenger man kanskje ekstra tid og konsentrasjon. Det som tiltaler meg med samtidskunsten er at den er tidkrevende, og at tidsperspektivet der gir slike muligheter. Jeg har sansen for den kalde analysen eller refleksjonen, det ligger kanskje mer til min personlighet. Jeg er, tro det eller ei, ikke veldig direkte av meg. Nå liker jeg jo mange direkte uttrykk, og det finnes jo en del av det også i samtidskunsten. Når det er sagt, blir ofte kunst der det direkte etterstrebes ofte til banalt føleri, og det er visuelt sett helt uinteressant. Jeg er opptatt av at man må ta seg tid til å sette seg inn i ting. Kunsten min krever nok det av tilskueren, hvis en samtale skal oppstå, bekjenner Einarsson.

Og både publikum og kritikere hertil lands har fått satt den unge kunstneren i vrangstrupen flere ganger. “Hypet”, “politisk korrekt”, "blodfattig”, “utspekulert", “vanskelig”, “navlebeskuende”, “sjargong”, og mere til, er adjektiver som er heftet ved Einarsson og hans kunstnerskap. Er dette, eh, hatet rettet mot ham noe som går innpå ham?

Og hvorfor blir det sånn?

- Det jeg synes er litt rart er at jeg hele tiden har jobbet omkring miljøer som på en måte krever at om man skal investere noe i dem, skal en få noe igjen for det. Det er helt greit for meg at de som ikke vil avsette tid på tingene mine ikke orker det. Jeg forventer ikke at alle og enhver gjør det. Det som forbauser meg, derimot, er at de som har klaget mest på meg er folk som arbeider innenfor kunstfeltet.

En ting hadde det vært bankfolk eller noe,

men ... At kunstfolk liksom appliserer mainstream-argumenter mot det jeg gjør. At det er uforståelig, at jeg er vrien. Jeg synes det er merkelig at de som jobber med kunst ikke orker sette seg inn i det, og så sutre av gårde med det etterpå. Men det har vært en glede for meg at de som har vært indignerte ikke er blant de jeg regner for å være de skarpeste knivene i skuffen. Man kan føle seg estetisk misforstått av og til, og egentlig er det ganske digg, ler Einarsson. Men hvorfor er altså så mange kritikere indignerte over Einarsson og hans virke? Enkelte hevder at han bare ytrer egen nesegrus beundring for alternative skikkelser, om det skulle være skatere, hardcorepunkere, demonstranter, massemordere eller graffitifolk. At han bare gjenskaper allerede klisjéaktige subkulturelle stereotypier. Ér han lei av å bli fremstilt som og sett på som en slags karikatur, med tattiser og Fred Perry-genser?

- Det der er papirtigre som jeg helt bevisst legger ut i arbeidene mine. De legger opp til en viss idiotlesning, og jeg er fullt klar over det.

Mye av det er overdrevent punkrock-aktig, og det er unektelig litt morsomt at kunstfagfolk går rett på. Det er en slags folding back i det jeg gjør. En løpende kritikk av en sånn posisjon, om mulighetene for hva slags statements man kan komme med innenfor en såpass regulert institusjon som kunstfeltet He he, men det blir vel enda verre nå da, etter dette intervjuet, sier han, og folder intervjuet tilbake i eventuelle lesninger av arbeidene hans. Videre synes altså mange at arbeidene hans er fullstendig blodfattige, de finnes ikke estetiske, og utbyttet ved å involvere seg med dem er magert. Man kan for eksempel komme bort i kommentarer om Population one-utstillingen at den blåmalte planken (for øvrig etter mal fra NYC-politiets sperringer) som er plassert på gallerigulvet jo bare er en planke med blåmaling. En innvending som jo unektelig er litt merkelig med tanke på at det er snart hundre år siden Marcel Duchamp satte et pissoir inn i et gallerirom.

-Ja, egentlig er jo dette en banal, rightwing, anti-intellektuell konsensusgreie. Og så har man liksom et ønske om å være den første som skal avsløre keiserens nye klær. Alle sånne objekter står hos meg som spesielle stand-ins, som markører eller tegn, svarer Einarsson. Vi lurer på om han er misfornøyd med sine kritikere.

- Nei, ser egentlig ikke hvor man skal kunne forvente seg noen særlig bra lesninger av kunst heller nå. Jeg føler at kunstkritikk.no har ødelagt for mye av den seriøse kritikken.

Den legger opp til en slurvete og sutrete bloggsfære. Og så blir man på en måte avkrevet at man seiv må rykke ut og svare. Jeg håper da arbeidene mine er nok i seg seiv, hadde jeg ikke synes det, hadde jeg vel laget meg en egen “Blogg”, kommer det fra Einarsson, som tydeligvis ikke er veldig interessert i joviale og lettbente blogger.

Sammen med Matias Faldbakken og Marius Engh blir Einarsson også satt i en bås som kunstkritiker og numera museumsdirektør Jonas Ekeberg døpte “nykonseptualistene”.

For mange fremstår dette som en slags lukket, vanskelig og elitær klikk. Einarsson seiv stiller seg undrende til denne beskrivelsen, og mener også at mange av dem som kommer med denne motstanden ter seg som "flaming conservatives”, spesielt fordi de ikke kommer opp med en ordentlig diskurs omkring dette.

Uansett har Einarsson ved flere anledninger samarbeidet med bestevennen Matias Faldbakken. Men driver de to egentlig med de samme tingene, har de like prosjekt? Skiller Einarssons “hat” seg fra Faldbakkens etterhvert velkjente “skandinaviske misantropi”?

- Vel, jeg synes egentlig vi er veldig forskjellige. Hmmm, jeg merker dette er litt vanskelig å snakke om. Føler at det jeg sier plutselig kan oppfattes som kritikk, og det er det siste jeg vil, sier Einarsson og man kan faktisk se på ham at han virkelig synes det er litt ubehagelig.

-Vi begge jobberjo innen en institusjonkritisk tradisjon, det er sant. Men jeg tror kanskje at arbeidene mine inneholder en mer åpenbar diskusjon omkring det å lage de faktiske arbeidene. Jeg tenker for eksempel på de falske "dripsene" på måleriene mine. Om det å jobbe og artikulere seg som kunster, noe for så vidt også bøkene til Matias gjør, men jeg føler meg på en måte ute av Norge og den skandinaviske konteksten. Jeg har bodd i NYC i fem år nå, og merker at jeg savner en hjemstedsfølelse. I hvertfall med det jeg driver

Gardar Eide Einarssan Født i Oslo 1976 Samtidskunstner, bosatt i New York. Ofte kastet inn i den omdiskuterte nykonseptualist-båsen, sammen med Matias Faldbakken og Marius Engh.

Utdannet ved Statens Kunstakademi, Bergen 1996-2000 (samt ved Einar Granum, Osio; Whitney Museum, New York og Staatliche Hochschule fur Bildende Kunste - Städelschule, Frankfurt am Main) Har hatt soloutstillinger i bl.a. Oslo, New York, Bergen, Frankfurt, København, Køln, Maastricht, Berlin, Paris og Los Angeles, og deltatt i gruppeutstillinger ved bl.a. MOMA New York, Nasjonalmuseet i Oslo, Whitney Museum i New York, Istanbul-biennalen og Vinterpalasset St. Petersburg Gjør også ofte samarbeider med andre kunstnere. Sist med Banks Violette i Tokyo.

Innkjøpt av flere tyngre samlinger. Senest av Museum of Contemporary Art Los Angeles

Aktuell soloutstilling: Population One på Standard(Oslo). Sentralt i utstillingen er bl.a. et større sort-hvitt maleri med en geometrisk sommerfuglaktig figur, en referanse til en russisk fengselstatovering som signaliserer motvilje mot kommunikasjon og samarbeid. Videre er fokus på fenomenet “Montana Free State”, en underlig amerikansk gruppering som har laget en slags utbryterstat der anti semittisme, rasisme etc. kombineres med statshat, autoritetsangst og paranoia.

med som kunstner, forsøker Einarsson. Et sted å se på forskjellen mellom de to kunstnerne kan være humoren. Faldbakkens prosjekt har flere åpenbare humoristiske trekk. Tidligere i år stilte Faldbakken for eksempel ut en rekke keramiske baseballer med påskriften "Sometimes You Just Have To Play Hardbali", en referanse til en beintøff, men likevel vittig "quip” fra en privatdetektiv ved navn Anthony Pelicano. Einarssons forstørrede og grovkornede sorthvitt-fotografi av massemorderen Billy Cooks tatoverede hånd der beskjeden er “Hard Luck” er kanskje ikke like umiddelbar vittig. Men derimot temmelig dyster, gold og alvorlig.

- Ja, det er helt sant. Jeg mener jo at det er humor i mine arbeider, men det er kanskje en mer cruel og krass type humor. Du ler fordi du står ovenfor noe som er totalt mørkt og fucked up. Matias har nok en mer elegant og lingvistisk basert humor i arbeidene sine, forteller Einarsson om bestevennen. De som har opplevd de to i samspill har nok neppe unngått å merke seg den overdrevne bruken av tilgjort og bred bergensdialekt (de studerte samtidig på kunstakademiet i Bergen). Ja, det smelles faktisk bergensgloser non-stop når det røyner på. Faldbakken avslørte riktignok en gang at den tilsynelatende harde og kjølige Einarsson ofte tar i bruk bergensdialekten når han skal bekjenne følelser, som om han har et behov for å skjule seg bak en stor, stygg og skarrende R. - Faen da? Sa han det? Det er kanskje litt fakta, da. Men du skal vite at jeg virkelig hater bergensdialekt. Den er disgusting. 0

“Det har vært en glede for meg at de som har vært indignerte ikke er blant de jeg regner for å være de skarpeste knivene i skuffen.”

NATT&DAG / DESEMBER/JANUAR 23

"^ 1 >v.,

v ,

§Sr är „

Ä- 1 «»•

a& •c| fö

jgff^

i^i jÄ&f

j£|HHk&; liBB

/ :l

ffp-ø9øÆø>

jÉHHpi

'ii; hm

jflK Jp£ ffk.:--'

-» -iw'

buffaloskoene sine så de kan putte små spritflasker oppi, men Elin og Kine er ikke helt der. De er på vei hjem fra fest Elin kjører Kine avgårde langs hvit stakitt pynta med glinsende grønne chilier fra kebab, Kine gråter nå hun sier: jeg hater alle og faens jævla MeretHHHHE med H og Snoopy-bh, MeretHe med H skjønner ikke når hun skal holde kjeft og roter inne på badet med AARgh, sier Kine. Hun gnir ut h&m-sminka si med snørr og tårer, i går på skolen dreiv guttene og kikka inn i jentegarderoben, og læreren sier sorry jenter, men den lufteluka kan ikke vi gjøre noe med for ellers blir det sopp i dusjen, sier gymlæreren i korte shorts og kikker litt han og. Men Kine veit ett og annet, Kine står skjermbrett for Elin med Kanariøy-håndkleet sitt, ingen steder får du større håndklær enn på Kanariøyene og der kan du ri på dromedar også sier Kine og stirrer hardt for hun var der borte bakom skolen, det er lenge sida men hun vil ikke snakke om det: Det kunne like gjerne aldri skjedd, men hun går ikke med den kjolen mer.

Det er ikke sånne ting Elin og Kine snakker om, det sitter fast og det gjør bare vondt når du pirker borti det og i gymmen stirra gutta hull i Las Palmas’ illustrerte dromedarer for å

iwpiBWnirHSHiFlffMM i

"Ä Jii

-"

gÆ/p*.

Jfc:^

.

'5-'',<

***

;'#|

En liten unldshistorie eller fire

på vei hitover hvor verden kryper innover,

(ieg trar det har noe med hat å gjøre) 3 3

piutseiig skuldra tmkket opp og eidre antrukket høyere, bredere og dette noe med øya som sier tider har kommet tider har henrullet, hat har rutsja opp og ned langs den søylen som er ryggen, han sa: du er, dette er, mitt, og siden da har du forsøkt å gi det bort til noen andre.

Og nå! et lite eventyr, Det var en gang; Ei katte som bar på en stor hemmelighet, på fire poter bar katta den, som bare katter bærer hemmeligheter, som en glorie. Katta delte hemmeligheten opp i tusenmillioner deler, minst, og gjemte hver del på ulike steder sånn at ingen skulle få tak i hele. Og katta bar hemmeligheten om hemmeligheten som bare katter gjør, på fire poter bar katta den lydløst.

The end.

Men her er han altså, kryssende utafor sebrastripene og ennå ikke sett deg, med dette som har kommet og henrullet, det drypper fra ledningene når duene letter og lander med hekseføttene sine og flaksevingene sine og vi har somre mellom fingrene våre, jord, han kan dykke lenge under vann, og vi har himler i grønne sjatteringer, ting som bare hviskes og fettete hamburgere på brygga og en sølvring på venstre hånd, en far som sto, tid forbipassert og øyevippene, det krenger i søyler som Eiffeltårnet når det blåser og vissheten: ingenting skal falle, bare skjelve, Og han lagde overskrifter året etter, det var det der med faren det var dette som skjer med fedre som slår og sønner som slås og promillen mellom disse, men det kunne like gjerne aldri skjedd, og det er ikke noe grunnlag å hate noen på.

TEKST SIUE BEKENG ILLUSTRASJON MANUELE FIOR #1. Dagen er på midten. Må være storefri.

Fuglene vet hvorfor jeg sitter der og bygger en snøborg for meg sjøl, men det gjør jeg, og vi er tilbake i Flik-Flak-tid og alle klærne har fremdeles stropper som holder dem på plass overalt og slipper smeltende snø inn bare i glipene, Helly Hansens små akilleshæler, men jeg er en soldat, jeg er en soldat, og jeg er sju, i skolegården fins stativer å klatre i og falle fra og hytter å leke mor-far-barn i, men jeg bygger snøborg aleine, øya fiksert på murene, tårnene, vollgravene, inni hodet er det hvitt, for det er sånn soldater bygger, de bruker kroppen, det er sånn sjuåringer bygger borger: konsentrert.

Og hups, kommer den deisende, foten gjør det, deisende, godt plassert så den slår ut begge tårnene, det ene først og så det andre, foten festa på et tynt fugleskremsel av en gutt i nedarva boblejakke og innsunkne kinn og vilt, liksom frontlyktfiksert blikk. Han er en løper, denne her, og han løper rett oppi borgen min.

Og jeg reiser meg og armen gjør det armen vil gjøre og armen vil slå, tror vottene er turkise, ganske sikkert våte, flat vott, den lager en slapp og hard lyd og så ringer det inn. Jeg går mot klasserommet mens jeg betrakter hånda som var på innsida av votten. Gutten försvinner ut i dødvinkelen (han skal komme til å bli tidenes mobbeoffer han der, de tok skoa hans og sånn, han satt igjen med den bleikfeite læreren, de tok bare den ene skoa).

No more my little ponies, sier hånda, og så er vi enige om det. #2. Han med øyevippene, han hadde en sølvring på venstre händ og en far som slo, men tid har skvulpa avgårde inni flasker, og det svinner sånn det skal være med hat, å hate, ha det og du lærte å si: han var dust.

Neste gang du ser han, når du kikker opp fra det du holder i henda. Seinere veit du ikke om det var en mobil, en handlepose, kanskje en unge, men livet består av sånne ting; forsinka busser, våte skotupper, dryssende mascara og plutselig framfor krysser gata demonstrativt utafor sebrastripene og han er

[ 24 NATT&DAG / DESEMBER/JANUAR

#3. Elin kjører Kine avgårde i en aviskjerre fra Aftenposten, den lukter kattetiss, men Kine lukter spy, hun har spydd på håret sitt så det gjør ikke noe, og nå lener hun seg ut av kjerra og småspyr bløte maiskorn langs hjulet på høyre sida. Og Elin prøver å kjøre litt kjappere, faen faen sier Kine, de kjører over en skogsnegle, skvusj sier den, surkle, Kine kaster på spyhåret sitt og ler fandenivoldsk mot en spraglete nattehimmel. Hun er sånn at hun ser ut som en Muppet når hun ler, heie hodet delt liksom en Muppet en Bigmac og de ler litt fandenivoldsk sammen og de har uglybugly i nervesystemet og korte topper og blinkende navler. De kuleste jentene har kutta hull i

glimte noe av det bleike og myke akkurat idet Elin var bleik og myk mellom sportstopen og bomullsbokseren, men Kine er Elin sitt skjermbrett, Kine er Elin sin klippe. Kine lager seg noe hardt i øya, hun har laga det seiv, og noen timer seinere henger klippen med hodet i en avistralle, og Elin fikler maiskorn ut av kaoshåret hennes: Faens jævler sier Kine, klippen, og det har hun jo rett i. Elin sitter på kanten av kjerra, den kanten som ikke er spydd ned, i det tomme badekaret på festen som aldri tar slutt river MeretHe med H ned dusjforhenget og prøver seg på et stumt stopp og himlen spragler over som champagne, det er lang vei å gå og hjemme slurper slitne foreldre i seg siste rest av gullrekka og tetter igjen med kandiserte dadler: Kom så tygger vi granbar, vi har ikke tyggis, sier Elin og Kine snufser, det er lang vei å gå og det er kaldt på magen. #4 Bestemora di hadde et sånt bilde av en sigøynergutt som gråt på gata, som var dødstrist, mens du tygga Bugg og hadde sko som Punky Brewster, en genser som kunne vendes på vranga, innsida ut som om noen vil bære innsida på utsida og risikere det, på kjøkkenet sitter du med øra inntil en gammel ghettoblaster pappa kjøpte i krigen i Libanon, og krigen den har kommet hjem med radioen, den kommer inn i øra i hjernen klistrer seg i Buggen og napper i gensern, krever innsida på yttersida.

Mange år seinere har verden fortsatt ikke gått fullstendig under, du sitter i en stue full av nips og brokadesofaer og broderier og plastblomster, Yani sitter ved sida av og han har lagt fra seg hodet i sine hender, der skal det ligge.

Det står en armé av familie oppå ei lita hekla duk oppå TVen som flimrer og nå leder de noen terrorister ut, noen gjennomsnittlig sauegjetende terrorister og Fox zoomer inn på trynet til han ene, han har beige myke klær, denne morgenen sto han og trakk dem på seg et eller annet sted, han retta på noen hårstrå i et støvete speil før han gikk ut i en støvete verden, speilet hang litt skeivt på veggen. Nå har han henda fastlåst og Yani som sitter ved sida av deg, han liker pizza best og Radiohead, han pleide si: Når vi møter hverandre om ti år så kan vi se hvordan det har gått, og han blir liksom mindre her i brokadesofaen sier: Se hva de gjør med han da og seinere Yani, Yani drar tilbake dit for han har funnet noe å kjempe for og noen å hate på. Jeg drikker melk jeg sitter i brokadesofaen jeg låner den mens Yani er vekk, Yani skal komme tilbake for å fortelle hvordan det har gått. S

lot ikke din mot TEKST IVAR WINTHER Så var det kjerringa som skulle skjære svoret av juleskinka. Jeg elsker henne, og jeg satser vel på at vi flytter ut på landet en eller annen gang, men denne gangen måtte jeg irettesette henne. Hun var full av hat da hun skar. Og da bærer det galt avsted. Vi skulle lage middag for noen venner. Jeg hadde gått bananas på danskebåten, og kjøpt noe kjøtt jeg ikke helt visste hva var. Det luktet vondt av jakka mi da jeg kom hjem. Det var en skinke, den var

surret inn med hyssing, men ingen av oss kunne skjønne hva det egentlig var, og i hvilken grad dette var et preparert produkt, eller om det bare var rått kjøtt. Er det saltet?

Røkt? Hvorfor står det ingen ting på etiketten?

Hvor lenge skal dette steke? Vi hadde invitert noen venner til middag, og Olav skulle ta med steketermometer. Men han hadde det i baklomma på bussen, og klarte å knekke det da han satte seg. Han var helt hvit i fjeset av skrekk for å bli kvikksølvforgiftet, det paranoide fjolset. Så da måtte vi ta det på gefuhlen. Tre og en halv time må da holde?

Skal vi se. Her er menyen: - Svarte bønner - Rød linsegryte med en masse urter, kokos, sennepsfrø og cumin - Spinatsalat med eple - Erteguffe med peppermynte! Digg!

- Toast - Grisekjøtt Litt som en forseggjort cowboyfrokost, altså, flesk og bønner. Det burde være enkelt, men all usikkerheten rundt detta kjøttet begynte å bli plagsom. Vi hadde ringt til en tante i Värmland for å be om råd. Hun foreslo at vi pakket inn kjøttet i aluminiumsfolie, pluss at hun hadde et slags regnestykke for hvor lenge det skulle steke, 70 minutter pr kilo, eller noe. Proft! Men vi sto der og tenkte at nå blir det vel egentlig mer kokt enn stekt, og hvor deilig blir det, egentlig? Kanskje det blir suppete og ekkelt. Jenta mi fikk en god idé: La oss helle kraften over i en bolle, fjerne sølvpapiret, og slå på grillen de siste tjue minuttene. Da får vi svidd det litt utenpå, og hele greia vil sikkert bli mer delikat. Hun er så smart. Vi la kjøttet på en diger fjøl. Jenta mi sto med kniven og skulle til å skjære. Hun hadde en rynke i pannen, og oste av utålmodighet.

Når man gjør noe vanskelig, må man aldri gjøre det med hat. For når du hater noe eller noen, så hater du egentlig deg seiv og dine egne dårlige sider. La oss si at du kjører go cart. Du gasser på som faen på de rette strekningene, og setter ned farten før svingene. Når du nærmer deg svingen, har du to valg. Det ene er å elske svingen, å glede deg til å suse igjennom den. Det andre er å hate svingen, å grue deg for å krasje i autovernet.

Hvis du hater svingen, kommer du ikke til å klare å ta den. Du hater deg seiv, og føler at du ikke fortjener å suse igjennom. Du er full av hat. Det samme gjelder for mange ting.

Enten du skal holde en tale, ha sex, spille musikk eller klatre opp i et tre. Om du er full av hat, kommer du til å feile. Talen blir bare stotring, du mister evnen, du spiller feil og du detter ned.

Hun skulle til å skjære av svoret. Men hun var full av hat da hun skar. - STOPP!, sa jeg. Du er full av hat! Du må skjære med kjærlighet, eller gi fra deg kniven.

Hun stivnet, og merket hatet som strømmet gjennom henne. Hun forsto at jeg hadde rett.

Hun ristet av seg de vonde følelsene, og så på kjøttet med friske øyne. Nå elsket hun kjøttet, og var full av kjærlighet da hun skar av svoret.

Nam nam. Maten ble kjempegod, g)

HuErdagshat TEKST OLAV BREKKE MATHISEN Mens denne teksten skrives, tikker Jan Werner Danielsen post mortem inn på toppen av VG lista Topp 40. Jeg husker ikke hva skiva heter, men det var helt sikkert noe umenneskelig tacky. Mulig jeg driter meg ut her, men det passer bra siden denne teksten skal handle om kollektiv dårlig samvittighet.

Platebutikker over hele landet lemper kassevis med Jan Werners siste album over disken. Han selger stort. Noen må da gni sine toede hender her? Musikkinteresserte platebutikkarbeidere med blek hud putter Jan Werner ned i små plastposen De tar imot betaling og tenker at her har nok en sucker kjøpt skiva til han som døde. Noen ganger putter de Jan Werner ned i en konvolutt, for å bekrefte at her har noen gjort seg ekstra flid med bursdagsgaven til hun feite venninna med eksem på hele kroppen. Noen er kanskje tidlig ute med julegåvene i år. Jan Werner synger julen inn, desember 2006. Fred i mitt sinn. Galskap og utrolig stemmeprakt fra de lange lokkers verden. Dette skal handle om hat, ikke om Jan Werner. Men først litt mer om Jan Werner.

Alle elsker Jan Werner nå. Man er nødttil

j

V.

,- " x

V.'

*

V

H

rør t

.-v '• - ./BMMBHH '•

/,

>.

,„? " s--.

:

k e /y s 5?,J s ‘v . ;

t r/t;W^l7f

-*i v'SIÉS|fey éfeéi J lill '&.»||b|i i '

' ..-j?

BB|m|A| f ™«^iM

m

;*v ty

*®9 -.%Sf jK

'U ps^./

#

i

<&.5r

&T fe ? -«4

|i>

{ ,

.

•. ,*>.

Æ I\l

-

Jf

• ••'" ; "% v vi

. *%?*'**"

*

sm

, 4 ? . -w_\\-

B ./> '. ||| .' ’ | L;‘ -'

' yV'’' >% •'

B|

||H||| *

||

;

9b S i v :'

../Ætl;!; 9'«åA-tlB

Et løfte vi skal holde øye med For ikke lenge siden var Norge et fattig land, Vi drømte om bedre tider og var takknemlige bare sola skinte på avlingen, i dag bor vi i det rikeste landet på kloden i det fredeligste hjørnet av verden. Vi trakk det lengste strået.

Nå vil verdens ledere gjøre noe for de 2,8 milliardene som fortsatt er fattige.

I år 2000 skrev de under på FNs tusenårsmål, Ekstrem fattigdom skal halveres, spredningen av FIIV/flIDS og malaria skal stoppes og kvinners stilling skal styrkes, Blant annet. Tusenårsmålene skal nås innen 2015.

Det eneste du skal gjøre, er å passe på at lederne våre holder det de har lovet, uuuuuu.tusenarsmalene.no

te

-^|§N5i

TusenARSMAiEne et løfte er et løfte

«S& A*? %

-*æåØ& »

.,

* _ * #

*" «

||||

* •*- A 4» *, **,

'" *. * % »*' #. >t j

* x

* • * jj

*/

*% »

%

,°

«

J ** % *»

»' jf.

*_

»'

, -.fr f»i* **v f \

"

-)I i j

\

4

loB

••

.,

*

fB

WLÆ ; M

pj

Mm

.»• "*

in

-

,,#» £<*>

Jr

•

4-g

'?$&$&!&

#. *

*£&.* >,.

ddjs!’"

r

-• T' " |

Måm

tÄf

i

fe-M,

wBH|

SIML

1

NYTT SMAKLØST JULENUMMER ISALG 11. DESEMBER!

<

iJS^i IrMM

/

z

"-

<1

,jJ$?:‘- '^\j*L^--:~ t *JSs!S$w£i “*"’S

“ d

*’-

Fm • §m

.,J

:

'

A

:

det. Du trenger ikke like musikken

jr

hans, men du bør fader meg like fyren. En dork i kantina kantim på jobben din vil kanskje trekke frem Jan Werners engasjement for psykisk utviklingshemmede og andre som setter ekstra stor pris på musikk og dans. Han var jo så snill og god. Han kunne synge over seks oktaver. Han var et utrolig talent. Og den stemmen.

Alt dette er fake. Fra ende til annen. Fake, fake, fake, fake, fake fake, fake. Det er korrrekt, og ikke noe annet enn et patetisk symptom på en kollektiv dårlig samvittighet som kommer til å sende ganske mange av oss dit det er hett.

Det blir nok ikke langt mellom Løkka-trønderne på bakgårdsfest hos Belsebub.

Jan Werner Danielsen var antakelig en av by-Norges mest hatede personer. Jeg kunne ha skrevet at han var det urbane Norges mest forhatte person, men det blir ikke helt riktig. En som erforhatt har gjerne gjort noe skikkelig fælt og sagt masse dritt og gått i feil kjole på kjendisfest. Jan Werner ville vel aldri gjøre noe slikt. Han var jo god. Og mer ekte enn de fleste.

Likevel var han den mest hata personen i Norge siden Henry Rinnan. Han var hata av vanlige kule tryner som bor/vil bo i by og vil ha ny Mac og fyldige lepper. Han var hata fordi han var feit og sikkert homo og sang ballader med hele kroppen og hadde jævlig hår.

Lytehumor, trendfiksering og skaperverksforrakt, hånd i hånd med behovet for å markere avstand til ting og folk som ikke passer inn.

I hele mitt liv har jeg hørt kun to mennesker si noe positivt om Jan Werner Danielsen. Den ene personen er min far, min morytret seg ikke i denne sammenheng, men hvis hun hadde gjort det ville hun sikkert ha vært enig med pappa. Han synes Jan Werner sangfint.

Den andre personen er ei flott jente fra Karmøy som heter Silje og jobber i KPMG på Majorstua. Hun er statsautorisert revisor. Vi bodde sammen i et kollektiv i Oscars gate, og hver kveld jeg kom hjem vræka, satt gode Silje på rommet sitt og spilte Jan Werner. Hun spilte ham svært, svært høyt. Det ble gjerne litt sånn vennskapelig knising bak ryggen hennes hver gang Werner gjallet i oppgangen. Du vet En gang jeg var nysgjerrig banket jeg på døren hennes. Kom inn, pep det blidt gjennom en vegg av crazy balladen Jeg åpnet døren inn til Siljes rom og kikket på henne. Det var fantastisk. Lille Silje satt ved skrivepulten med hendene foldet. På en hylle over pulten stod et moderne micro-anlegg og genererte et univers av hengivenhet og sann glede for denne jenta.

Hun bare satt der på stolen sin, kikket i veggen og nøt Jan Werner: - Eg vett at månge kanskje ikkje liker ham, men eg bærre synas han e heilt FANTASTISK, hi-hi-hi-hi-hi-hi.

Dette er noe av det flotteste jeg har opplevd, og jeg blir glad hver gang jeg tenker på det. Jeg har fortalt denne historien mange ganger.

Ytterst sjelden opplever jeg å høre ellers oppegående og korrekte mennesker bare si rett ut at de finner en persons utseende frastøtende og jævlig. De eneste eksemplene jeg kan komme på i farten er Michael Jackson og Jan Werner Danielsen. Felles for de to er at “vanlige folk” opplever disse menneskene som noe umenneskelig. Denne avstanden gjør at folk tillåter seg å omtale vedkommende som om han var en statue eller en voksdukke, noe uten liv og mening. Som et fenomen. Morten Abel er heller ikke noe glansbilde, men som artist appellerer han i tillegg til de urbane trynene, og slipper dermed unna denne formen for hverdagshat. Dette er en tanketest: Se for deg Morten Abel i lilla dress og store briller synge duett med Bettan på Grand Prix.

Hat, hat, hat. Jeg digger Morten Abel uansett, men jeg hadde kanskje ikke kjøpt skiva.

Hvor mange av de du kjenner har blurpa ut en kommentar om Jan Werner og utseendet hans? Referert til ham som noe smakløst og stygt?

Mine aspirerende trendanalytiker-værhår forteller meg at det sitter noen kyniske homoer og lager dance-remix av en Wernerlåt. Dette hadde vært utenkelig mens han fremdeles var i live.

Dette hatet avslører det underliggende hverdagshatet som finnes hos nesten alle, bortsett fra mine foreldre og Silje i KPMG. El

m

.

,

Æm Ml

•' ’/ -

<.

F tmm m -w r |B B i i

M ÆP-C

/ *

; _

'

* ' JP&JB#

sH

V J Jlfe; -r‘;W r ajW.AÆ»1 3? rv\- v *

Rtlonterhotet TEKST PETER AMDAM FOTO PETTER HOLMERN HALVORSEN Som den observante leser sikkert har fått med seg, og hvem er ikke observant, hviler begrepet “hat” som et slags tematisk teppe over dette nummeret Den observante og erfarne Natt&Dag-leser har sikkert også merket seg at det er svært, svært sjelden utenlandske artister blir intervjuet her. Men la oss gjøre et unntak for hatet. De lærde strides om hvem som er hardcore-scenas hardeste mann. Noen mener Harley Flanagan, andre mener John Joseph.

Det disse to har til felles er at de de startet det ultimate hardcorebandet, Cro-Mags for godt over tjue år siden. Deres magnum opus, The age ofQuarrel står like fjellstøtt den dag i dag, og bare gudene vet hva som kunne skjedd med Cro-Mags hvis alle hadde forblitt venner og bransjefolka rundt dem hadde greid å oppføre seg bedre. De kunne vært giganter.

Om vi skal snakke med én hardhaus fra hardcorescenen som har peil på hat må det bli en av disse. Du får ha oss unnskyldt JR Ewing-frontmann Andreas Tylden. Nuvel.

Nevnte John Joseph var nylig i byen med sin utgave av Cro-Mags (han og Flanagan er ikke akkurat perlevenner lenger) og vi dristet oss til å stille det mennesket som mange, deriblant Beastie Boys og Lemmy fra Motorhead, beskriver som verdens hardeste, noen spørsmål.

Hviiken rolle har hat spilt i historien og uttrykket til Cro-Mags? For eksempel i en sang som “Show You No Mercy” heter det at du “will kick you, kick you as you're running on your way. Beat you beat you as you’re taking your fall”. Det er sterk kost.

- Hør her, jeg tror ikke på hat Jeg tror ikke på å propagandere hat. I låten “Show You No Mercy” synger jeg faktisk om ting som har hendt meg, som hendte oss i Cro-Mags. Jeg vokste opp i på forskjellige barnehjem i New York. Jeg bodde på gata, og jeg havnet i ungdomsfengsel da jeg var 15. Jeg bodde i okkuperte hus på Lower East Side, og tro meg, ting var ikke så rosenrødt og parfymert som det er der nå. Teksten der omhandler hverdagen, det var slik vi overlevde. Så ja, jeg opplevde mye hat. Da jeg satt i ungdomsfengsel opplevde jeg omvendt rasisme. Jeg har alltid hatet rasisme, men da var jeg den eneste hvite. Og de andre hatet meg. Virkelig hat. Men hvis jeg skal si jeg hater noe så er det urettferdighet, uvitenhet. Jeg

&

y ,

s =£

\$m. ..** W mm- jy^JLi ,,: '

*

j

hater systemet som ødelegger bevisstheten til ungdommen. Og du må ha litt uro, og misfornøydhet i deg, skal du lage bra musikk.

Desperasjon. Kanskje litt hat, ja.

Hva med innad i bandet? Historien om CroMags er jo ikke bare rosenrød den heller?

- Rykter, rykter og atter rykter. Jeg har ikke noe beef, de fleste kjenner til og tror på den virkelige dealen her. Og ikke oppdiktede løgner og pisspreik på internett. I boka mi, The Evolution of a Cro-Magnon, forteller jeg hvordan

bl.a. med folk fra Biohazard. Det heter Bloodclot og burde ha musikk ute tidlig i 2007. John Joseph har skrevet en bok kalt The Evolution ofa Cro-Magnon som kommer ut snart Gå til www.theevolutionofacro-magnon.com for mer info. En komprimert utgave er per nå tilgjengelig som lydbok. Se også opp for den aktuelle dokumentarfilmen American Hardcore, både JJ og Harley er med.

ting egentlig forholder seg. Det var en tid da

Hllt OQ 1110111Ot “

vis$!,^ ne Lei0 ":le m,ye d?tt mot meg'deg var AWOL fra den amerikanske mannen siden tidlig på åttitallet, men på nittitallet tysta visse

ifs

folk meg ut Så ja, jeg har hatt hat i meg. Mye hat Nå prøver jeg å holde bevisstheten min klar. Jeg har lyst til å spille musikk, ikke å starte fights. Jeg kan ikke være i band med folk som er på den vibben. Problemet med Cro-Mags er at i den perioden helt i starten da jeg ikke var med (JJ var med å starte bandet men var ute av det en stund før han kom tilbake igjen, journ. anm), skapte de seg et dårlig skinheadrykte og drev med gay-bashing og masse tøv. Da jeg kom inn igjen forandret det seg.

Enkelte sier at du til og med tok imot juling da du som Krishna-munk delte ut mat på gata i New York?

- Hei! Seiv om jeg var munk mistet jeg aldri min tilbøyelighet til å slåss. Det der har aldri skjedd. Jeg fucka opp folk ganske heftig hvis noen angrep Krishnaene. Og noen av de hardeste folka i verden er munker. Se bare på Shaolin-munker, ikke at jeg er det men ... Jeg er forsåvidt munk ennå. Ingen vits å involvere seg med kvinner, med noe som du vet ender opp i misere.

Hva er den verste fighten du har vært oppe i?

- Faen, jeg har vært borti mye dritt. Jeg har blitt stabba med en gaffel, blitt skutt, fått en del av hodeskallen knust med et jernrør... Det verste var en gang jeg ble jaget av en italienergjeng oppe ved Spaghetti Park i Queens for 25 år siden. Alle hadde balltrær, jeg reddet meg ved at jeg fikk knust en av dem gjennom en glassdør. Da endte jeg på sykehus.

Men uansett, slåssing er egentlig helt tilbakestående. Jeg vil ikke slåss mer. Og de som virkelig kan slåss driver i hvert fall ikke og legger ut stories på nettet og babler om crazy jiu-jiutsu og greier. Den viktigste slåsskampen er mot systemet og den materielle verden. Den er et fengsel, det er ikke noen vits i å prøve å pynte opp i fengselet, vi må komme oss ut. S

|]gu

-

..

.

ying/ynng hinda thang, eller ' " " _ ** _ hUOffor døt ET UlTllliiy 0 ikke tldtC BOSIO

TEKST MARTIN BJØRNERSEN Jeg vet at det er galt av meg, men det er en viss form for konsensus jeg har seriøse problemer med å ikke skulle gå imot. Kall det gjerne trass, men når nok idioter går inn for å elske noe jeg i utgangspunktet seiv elsker, er det ikke like gøy, seiv om jeg stritter imot denne impulsen. Samme mekanismen gjelder hat, kanskje i enda større grad. Det er derfor jeg til visse tider på døgnet gjerne kan proklamere høylydt at Richard M. Nixon var den beste jævla presidenten USA har hatt i moderne tid. A mover and a shaker, a lover and a quaker. Noe han forsåvidt var, men jeg hadde aldri giddet å sette meg godt nok inn i saken til å kunne begrunne dette saklig hvis det ikke var for dette trasset. Men når det kommer til fenomenet Bono blir det trøblete.

Det er få ting som er så døvt som det motkulturelle Bonohatet Spesielt fordi det er fullstendig grunnløst Kall ham skinnhellig og selvsentrert, men fyren får faktisk utrettet konkrete ting med verdens fattigdomsproblem, hvor mange anarkoveganere kan liksom skilte med det? Og greit nok, U2 har gitt meg brekninger i snart to tiår, men nevn to kontemporære nyveivballesleikende hipsterrockeåter som når “Sunday Bloody Sunday” eller “New Years Day” til knærne engang. Det hadde vært så deilig å kunne elske Bono. Men jeg får ikke til det heller. Har du sett ham på coveret av Ny Tid, eller i videoen til Mary J Blige? Fyren er komplett uspiselig. Han er essensen av alt jeg holder uhellig her i livet, Hat er som kjærlighet, det seirer over all logikk, S

John Joseph jobber for tiden med et nytt band, NATT&DAG / DESEMBER/JANUAR

27

i 3 *1II Sj

MfWPÉMliMn

frC] | I p» J

Ju takk, jeg bestiller.

stk. Venlensh isu

I «3 k \

gjennom 100 tir - kr; 299,-

Posuv

i

Postslcd

mnjéfkmmmm

- tosoås

frakt inkludert

-

v/

B&4 /^ />*Uo

ÄJ V

: ..

1 |

’ i

i;

: j

ÆM

r

# i lå w*<Ks

!

WT/ lr t-y gl*,:

| 1p

M

|

w%

p-jL 1

1 l

ÉIL

'

*w

'S\t ,

:

f

i \

Kanskje et yrke for deg?

International Make Up Center er i dag Nordens ledende make up-skole. Du

Inkludert i kursavgiften får du også et bredt utvalg av make up-produkter.

kan velge å utdanne deg i Stockholm, Gøteborg, Malmø, Helsinki, Jyväskylä,

International Make Up Center har et nettverk bestående av tidligere elever og

Tampere, Turku,Tallin eller Oslo. Skolens mål er å gi elevene en så bred ut-

gjennom årene har skolen blitt et naturlig møtested. Et møtested du alltid kan vende tilbake til for å få råd og tips i ditt arbeide. Dette gir trygghet i et yrke

dannelse innen make up som mulig og kursplanen er basert på de krav det sti Mes på arbeidsmarkedet i både Norge og utenlands. Kursplanen oppdate-

der man ofte jobber selvstendig.

res kontinuerlig med det siste innen teknikk, trender og produkter og du får Mange av våre elever har gjort fremgangsrike karrierer både i Sverige og

også mulighet til å praktisere ute under utdannelsen.

internasjonalt, mange har også blitt omtalt, nominert og prisbelønt i diverse Yrket som make up-artist gir mange muligheter. Du kan jobbe innen mote,

konkurransen Annenhver lørdag har vi "kom å prøv dager" på skolen i Oslo,

foto, film, teater eller i kosmetikk-bransjen. Hos oss møter du yrkesaktive læ-

ring for å melde deg på tlf: 22 93 02 02.

rere som har flere års yrkeskunnskap bak seg og dette gir deg en stø grunn å stå på.

v '

Af

,

L

.

'

,

J J y:/r / ä INTERNATIONAL MAKE UP C.J N T‘E R

Hegdehaugsveien 24, 0352 Oslo Tlf: 22 93 02 02 Fax: 22 46 33 01 info@internationalmakeupcenter.se, www.internationalmakeupcenter.se

‘/

' 1'^\'‘‘\[\" -\ ‘

|p|| ,#V

;'*;*" \‘fi \/*

‘‘","• .J

’ ’-

•_“ '

jI

B Thure Erik Lund (f. 1959) debuterte i il 1992 med Tanger, den fikk han Tarjei

||| (2005) er alle bejublet av kritikerne, og de B to slstnevnte mottok han NATT&DAGs iw Osloprisen for.

Wi M B Éaj |||

Thure Erik Lund har også utgitt essaysamlingene Om naturen (2000) og Forgreiningar (2003), samt hans bidrag til forlaget H Press sin poetikkserie, Språk og natur (2005).

B Er i høst aktuell med romanen inn og B samlingen Om de norske byene -og andre |||i essays

[ 30 NATT&DAG / DESEMBER/JANUAR

p '''''

'

p'"

'"l-i’

|

J|| -0,

fi

B ||| 1H

!^ii^i* 1 tnajl

lp 1||

III’’C ."’

K |S||j

B B I.

l||

."

-.

| ;v |

]

ahh m É^MUIdMH i

,a

Thure Erik Lund er ikke landets mest hatefulle forfatter. Med årets roman prøver han snarere så hardt han kan å gi faen.

sr mm TEKST AUDUN VINGER FOTO ROBERT BIRDEYE

ta med seg Osloprisen for “årets beste TIDLIGEREI ÅRtilKUNNE Thure Erikved Lund skive” hjem dikterstua si ute Vikersund. Romanforfatteren og essayisten har et temmelig djervt livsprosjekt gående, men så langt er det dog ikke kommet ennå. Vi får anta at Serena-Maneesh har bokprisen prominent hengende i øvingslokalet sitt, og at NATT&DAGs utplasseringselev som hadde ansvar for plakettene sitter og skammer seg.

Det gjør hun helt sikkert ikke, for med unntak av en samlet kritikerstand er det ikke mange som interesserer seg for Lunds diktning. Det er hennes og deres fucking loss, i så fall. Jeg har laget en liten faktaboks nedi ett av hjørnene her, for den som vil vite mer om Thure Erik Lund. Å beskrive hans vidunderlige forfatterskap er fånyttes, så vi får holde oss til empirien. Men en ting kan sies: Hans bøker inneholder tekster som vil slå de av dere som allerede har lest til hit fullstendig i bakken, det vil si i bakken. Den krakilske blandingen av høy- og lavstil, med høyttravende tanker i hverdagslig nygammalt språk, med et visst element av sci-fi, kultur- og samtidskritikk, vil bli stående som den største litteraturen fra vår tid. Bøkene hans inneholder også veldig mye humor. Eller gjør de det? Etter den nye bransjeavtalen er det billigere å kjøpe bøker, så det er bare å dra opp lommeboka.

Nåvel. Rotter, kakkerlakker eller et manglende støpsel har holdt St Hanshaugens beste spisested Schrøder stengt en periode, av Mattilsynets utrettelige soldater. Men i dag er det igjen åpnet, og TE Lund bestiller pinnekjøtt, ekstra stor porsjon.

Frakken er sort, håret ustyrlig, og de enorme hendene jordfarget, som om han har gravd nedi torva med dem hele natta. Vi skal heller ikke se bort fra at de har blitt møkkete av all tastinga. I år alene kommer han med essaysamling, romanen Inn, og en revidert, samlet utgave av de fire bøkene om “kulturminneforsker" Thomas Myrbråten, en norsk klassiker innen “smal og utilgjengelig litteratur”. Vi får prøve å finne ut åssen det er han arbeider.

Når du jobber med tre forskjellige prosjekter parallelt, bruker du da en egen teknikk?

- Det er bra å jobbe med forskjellige tekster samtidig, de begynner å forholde seg til hverandre. Essayene diskuterer romanene mens de blir til. Samlingen Om naturen forholder seg til Grøftetildragelsesmysteriet, og Forgreiningar forholder seg til Compromateria.

Og sånn er det med årets bøker også.

Det finnes en “urban legend” om en produktiv norsk forfatter som har én arbeidspult for romanskriving og en annen for essayistikk. Det er ikke noe liknende hjemme hos deg?

- Nei, det er for dumt, det er som med de som tar på seg dress og slips før de skal sette seg ned og skrive. Har hørt om noen av dem.

Jeg har ikke noen rutiner engang, prøver bare å jobbe så mye som mulig når jeg kan.

Rabier du ned på duken eller små papirlapper når du får små hikst av inspirasjon?

- Nei, det kommer ganske lett for meg, så jeg glemmer at det er jeg som sitter der. Jeg starter alltid bøkene mine med å skrive for hånd, har korpuset klart. Så blir det en ny

dynamikk mellom håndskrifta og Macen. Det er et drama innad i skrivinga som övertar. Der har du poetikken min. Håndverket og teknologien som jeg er en del av, det er større enn meg sjøl. Det moderne verktøyet gjør at jeg blir en del av en hypermaskin, jeg som forfatter, og den abstrakte historieverdenen inngår i et hele.

Hvordan arter dette seg?

-Vi jobber innenfra i teksten, det vet alle som skriver. Den eser ut innvendig, du legger til ting. Det er ikke lineært lenger.

Attenhundretallsmannen som satte seg ned og skrev sine lange, vel gjennomtenkte resonnementer og diktlinjer: Sånn er det ikke nå. Og det forandrer jo alt.

De tre første romanene mine er skrevet på skrivemaskin, da ble jeg påtvunget en linearitet. Jeg måtte jo presse papirarket ned i valsa og skrive ferdig akkurat det arket. Det er en link mellom Macen og håndskrifta, det er en frihet der. Men med skrivemaskina er det helt låst. Gjorde du en feil nederst på sida måtte du jo skrive hele sida på nytt igjen! Den tvang deg til å formulere ting med substans.

Nå er det en helt annen dynamikk. Og da er det noe annet som tar over, du mister kontrollen over egen tekst, den lever av seg sjøl. Identiteten ryker. For å klare å formulere en hel setning i våre dager er vi helt avhengige av teknologien. Jeg er tidvis perforert i hukommelsen, og er avhengig av Macen for å få det til.

Hvordan forandrer dette litteraturen?

-Setningsoppbyggingen er helt annerledes. Det er mye mer prøving og feiling.

Forfatterjeget er kjøpt og lånt, på en måte.

Man er lykkelig for at man i det hele tatt kan sette navnet sitt under det, til slutt. “Dette kan jeg være enig i”. Men det er ikke du som har skrevet det, det er heller ikke datamaskina, eller språket, eller historien, eller litteraturen.

Det er hypermaskina som har fremtryllet teksten. Dette har jeg tematisert i romanene mine. Mitt forfatter-jeg er nada. Jeg bryr meg vel filla om hvem JEG er oppe i dette, denne Lund, det er jo helt betydningsløst. Det samme kan sies om meninger. Så jeg kan si: Jeg mener ingenting. Eller: jeg driter i meningene mine.

Folk bruker eller får meninger på samme måte som de bruker eller får ideer. Så jeg kan si heihei, faen, det er ikke dine meninger dette, du bare bløffer. Du bare underskriver noe du er happy for at har ramla inn i teksten, noe du kan si deg enig i. Det gjelder kronikker eller sakprosa, skjønnlitteratur, alt. Derfor går jeg som person mye stillene i døra nå.

Så du underkasten deg skjebnen?

- HALLO? Forestillingen om FORFATTEREN som den suverent språkmektige herskeren med kontroll, det er en romantisk myte fra attenhundretallet Det holder ikke lenger.

Alle er vi jo utsatt for en enorm informasjonsmengde. Mener du at vi bare er produkter av den samlede summen inntrykk?

- Identiteten er krakelert, og det må du ta konsekvensen av. Såkalt kule moderne tenkere mener jo at en fast identitet er noe reaksjonært. 1 dag skal man være mer elastisk. Men det funker ikke med tanke på dette med forfatteren som “merkevare”. Så jeg velger heller å motsi meg sjøl, det er den eneste måten jeg kan uttrykke meg “sant”.

Noen har kritisert det jeg skriver for å være galskap eller isolasjonistisk...

Neil Young ble jo på åttitallet saksøkt av plateselskapet sitt, Geffen, for å lage for mange plater som ikke hørtes ut som “Neil Young”. Det ligger kanskje en parallell der?

- Å, detta var godt kjøtt. Det blir jo veldig merkelig å høre om forfattere eller andre som “har funnet sitt språk”, eller sin egen stil.

Men er det en uting å finne sin tralt?

- Nei, det må det vel ikke være. Men jeg mener at det ikke er tilfelle at man faktisk gjør det. Du veit kanskje i ditt stille sinn at stilen er et produkt av en rekke andre faktorer, kanskje en annen forfatter du har forlest deg på, men kanskje ikke tør å innrømme. Du etterstreber noe andre kanskje har sagt er ditt.

Det sies jo ofte om norsk musikk at grunnen til at den er god, grunnen til at folk i utlandet liker den, er at bandene og artistene nettopp har sin egen stil.

- Det er kanskje der det ligger. Men om noen forteller deg at du har akkuret den stilen, da er det en stråmann- eller skinnverden som åpenbarer seg, man tror man arbeider innenfor den, mens det dypest sett er noe annet som er motoren.

Men hvordan forholder du deg til bedømmingen av dine egne tekster?

- Jeg registrerer at det er høyst forvirrede, forskjellige oppfatninger.

Fellesnevneren er vel at alle liker det.

- Det er jo mange som sier de ikke skjønner bæra, men de innbiller seg at de liker det, fordi det er en aura av noe gåtefullt der, eller hva vet jeg.

De liker vel stilen din, tomsing.

-Ja, men hva er det da! I den siste romanen er det jo mange forskjellige skrivestiler.

Ja. Er det farlig å ringe på døra hjemme hos deg under skrivinga? Er du liksom besatt av noe stort, skrivende noe?

- Nei, det er ikke sånn, da hadde jeg i det minste hatt en identitet å snakke om. Jeg sitter og blar litt, leser litt, og så skriver jeg litt på side 15, blar meg nedover i fila til side 47, ser litt der, skriver. Sånn går tida.

Så du kan egentlig aldri bli ferdig med en bok? Det eneste som kan bestemme når boken er “ferdig”, det er en deadline eller en tidsfrist?

- Ja, sånn røffly. Siste boka var skrevet ganske enkelt og kjapt. Det er en rekke bærende symboler jeg legger ut der, stråmann, McGuffin-boksen, “om å gi faen”, som gir en føring for framdriften. Jeg skriver begynnelsen først og slutten sist. Men Macen hjelper teksten fram, og den buler ut innvendig. Alt dette kan du lese om i essayet mitt “Om å skrive essays og romaner” Hva med forfattere som planlegger, med handlingskart, papirsystemer og sånt?

- Det mener jeg er feil. Du skal integrere planleggingen i selve skrivinga! Lage alt av ett støkke, få alt inn fra starten mens du er der.

Ellers blir det bare en illusjon av et byggverk, et papirbygg. Disposisjon, alt det der er kjedelig. Det blir ikke noen overraskelser for deg som skriver. Jeg har alltid syntes det er moro å skrive, det er hele poenget. Jeg driter jo fullstendig i leseren, den ene åpningen jeg

“Jeg er heldigvis nulla ut som person, veit ikke hvem jeg skal takke for det, men det er jeg glad for. Jeg har ingen forhåpninger i forhold til meg sjøl. Det er såvidt jeg føler meg som forfatter.”

har til leseren, er vissheten om at jeg kan la meg overraske seiv.

På nettbanken tenker jo maskina for deg, og foreslår kontonumre og KID-numre, basert på noe den tror de kjenner igjen. Og vi har ordlista på mobilen. Er du redd for en teknologisk fremtid?

- Det er som å være redd for døden. Det hjelper ikke. Jeg har sett tilstrekkelig med Science fiction-filmer, jeg. Men alt det der er en del av naturen. Naturlige organiske prosesser finnes i teknologien! Naturhistorien og teknologien har noe til felles. F.eks bladet på diamantskiver, som er formet på en bestemt måte, med noen små høl inni som gjør at alt ikke sprekker. Samtidig som ingeniørene fant ut det, var det naturhistorikere som kom fram til dinosaurenes kjevestilling, som hadde de samme sirkelhøla i bånn av jekslene, for å tåle å bite over. Det finnes masse slike eksempler. Å faen, jeg kjenner til dette med former som gjentar seg i naturen, i menneskekroppen, og på kontinentalsokkelen. Men vi kan ikke gå inn i det der. Kremt, forholder du deg til dagens norske litterære virkelighet?

-Jeg er heldigvis nulla ut som person, veit ikke hvem jeg skal takke for det, men det er jeg glad for. Jeg har ingen forhåpninger i forhold til meg sjøl. Det er såvidt jeg føler meg som forfatter.

Men har du kolleger?

- Nja, jeg kjenner jo noen, selvfølgelig. Jeg er med i forfatterforeninga, sier ja om noen spør meg om å foredra på forfatterskoler etc, men utover det: å stille opp i TV, radio, det gjør jeg ikke, helst ingen intervjuer. Men fadern, jeg synes det er mange flinke folk på disse forfatterskolene, mange av dem kan gi ut bøker. Men hva kan man lære, liksom, og det er jo heller ikke noe som heter genier.

Det står jo det om deg inni anmeldersitatene i flappene på boka di!

- Ja men faen, det er forlaget Det er jo et jævla slit å få bøkene til å seige, noe må de jo gjørra.

Hvis disse studentene sier de er inspirert av deg, rygger du da unna?

- Vanskelig spørsmål. Eneste jeg har å si er at du må slite sjøl. Lære det sjøl, ikke av andre.

Men skal du bli deg sjøl må du vite hva det “vanlige” er?

- Selvfølgelig er det en viss mulighet å lese seg til å bli en god forfatter, men jegtror ikke på det.

Det er viktig for folk å “snakke om det”, analysere ting mens det foregår. Sånn er det på nettet, i realityserier, hvafaen. Alle vil ha umiddelbar feedback.

-Jeg har mer sans for det isolerte, innsnevra. Skriv heller fem hundre sider før en kjeft har sett det. Ikke vær redd for det nonkommunikative. Skriving er det motsatte av kommunikasjon. Det er nedsnødd, hva skjer der, hvordan kan det utvikle seg sjøl?

Uten kommentarer. Jeg leverer romanen når den er ferdig. Men forlaget har gitt meg opp.

Jeg bare svømmer rundt for meg sjøl.

Ja. Nå er det ikke plass til mer på oppslaget. Vi kunne diskutert videre forskjellen på en norsk nordmann og en ekte nordmann, eller avindustrialiseringen av innlandsnorge og dens forstyrring av nødvendighetsbegrepet. Men dette, og mildt sagt mere til, kan dere mye bedre lese om i årets bøker. Det er i det hele tatt en utfordring å skulle forholde seg til Thure Erik Lund og hans forfatterskap, da det å skulle forholde seg til det ifølge ham seiv er en umulighet, eller komplett uvesentlig. Faens rasstapp, det kan virke som om disse bøkene hans er “bedre” om de aldri blir åpnet, at de dermed blir ødelagt. Betraktninger om hvorvidt innholdet i bøkene er bra, ikke-bra, viktig eller uviktig faller til jorden, slik Lund ser det. Det bare er der. Hvorfor sitte her og prate, da? Gå til cellulosen. Gå baklengs inn i skauen. S NATT&DAG / DESEMBER/JANUAR 31

; i -

I , |||||| || . :../ '.,

f?> „ -SIglSii

m , it>.

||||

I

V~ i

j

‘ MHMHH

yRx'' é

i

'-r.. V...' •

I

: i 0-'' ! \

I .< feiIftoi , liH WÉmk 11 i§li . mHH

NA TT&DAG “

'

? f\' ;'% ? liiiili .L.t»„

KS MUSIC TELEVISION*

_

\

I

f

•

V

'

P||

.-',-,.:y- <! i *I * w -* | |j ||m

-; '

. i f.

.

.

,",':V :: ; ’'

• *mS «HS£. $ ‘ • • -K-;V ?I j *« iMI *< w? v <

'^t^y-i å M

,: -

v ,. .:

• •' ,

Playstation. '

.

*''r"':::* f:i ..

KOMA# FOR ÄNGELS & COWBOYS

'•'•f.-m

li . il i

I

rrTTgO

V

!r~

wft R

I 8

5

Hi «

MW MS

-f

R

MSj XX

x x «HR S Vg|

4 .j/LmäiéF --

«p

*

'/-'f- - J~~Jm ~—jf-i--—«8 jf Jr JS.il jpa

Jmgåm;-

*

:

• <v'

$«Sa a

.;|»|

jH

'? vfe$S

<v 's && Isöj \*

...

-. : s'VVo kv

. xV

' °A S -s s > s

'' '

fe

: ' x x

$ sfe

'

Mh

RRETS mUSIKKUIDEO

K| [f/ | la|| music television*

NATT&DAG, i samarbeid med MTV, kårer Årets Musikkvideo 2006.

Du kan være med å stemme fram årets beste norske musikkvideo. Det er ti forhåndsnominerte. 1. januar vil det være tre igjen av de ti nominerte, og vinneren vil bli offentliggjort av Charlotte Thorstvedt under utdelingen 13. januar.

Gå inn på www.mtve.com/nattogdag for å se hvem de nominerte er.

K \-£i

,x ti-

- .

iIppPp

v vj> J; J l|sp|ift Æ ; HgVyvÆ&m

H9H18

!

'

•

.

''

i t:

IS I®1 i >al

A ii Q ) o i ( c cy' ?

Det er aldri for tidlig å melde seg inn Jo før du blir medlem i Usbl, jo bedre. Lang ansiennitet kan bety en plass først i køen den dagen du eller en i familien skal ha eget tak over hodet. I mellomtiden gir medlemskapet rabatt på strøm, forsikring, telefontjenester, lån og andre fine fordeler som gjør at du kan spare tusenvis av kroner i året. Gå inn på usbl.no eller ring 22983800 og meld deg inn i dag. Medlemskapet kan også overføres til en i familien.

Medlem i:

T* Norske Boligbyggelag

usbl Bc gbyggeiaget

, **;

|

j

i a - ] J i ' PBbbbC: 1H 111 *1H i

OLE PAUS W Ny skive, Jul i Skippergata, med hjemløse OG narkomane på koringa. Stemmer det at Raus, i for bindelse med sin betimelige kristenhet for noen år siden, tok copyright på det særdeles innbringende ordet “kirkekonsert”, eller er det bare noe vi har drømt? Og vanker det opsjoner på kirkekonsertartist ene hvis Statskirka i sin nåværende form faller, og man går for en statlig aksjeselskapmodell?

JULESHOPPING « B Herfrå og ut blir det bare verre og verre, trangere og svettere, i butikker og kjøpesentre. Noia. Vi kunne selvsagt brukt internett, men vi hadde akkurat be stemt oss for at internett er skikkelig ut akkurat nå.

Så da blir det vel postordrekatalogshopping i år, det er sånn passe subversivt og motkulturelt føler vi.

MEDIA

•rfwtfjlØ'

oiB Dagbladets nye redaktør Anne Aasheim har gjort mange synlige grep allerede. Sexannonsene er borte, men til gjengjeld får vi nå en masse bilder av avisas medarbeidere på forsiden. Klassekampen har enorme bylinebilder, og bruker redaktør Bjørgulv Braanen aktivt, særlig i egenannonsene. Hver gang Ane Farsethås anmelder en kjent forfatters bok i Dag ens Næringsliv er det bilde av henne på forsiden, men ikke av forfatteren. Er det rart folk blir lei av media?

Drømmen er over.

ri2007 •• 2007 kommer til å bli skikkelig 1999, nå som André 3000 har blitt helt 1930, og 1980-revivalen har blitt like kvalm og bad taste som 1970 var i 1996.

DEN NYE DJEN ** Den nye DJen bruker WAV-filer i stedet for vinyl, hudkrem i stedet for kokain, mer tid på nett enn på fylla og styla bilder i stedet for feite graphics. Men den nye DJen spiller ofte mye kulere musikk også, mindre manisk sjangerblandende, mer bolkvis spesialisert.

Klassisk elsk/hat-greie. Kjør debatt.

NORSK FILM «iv Det har vært et helt vanvittig mas om hvor bra norsk film er blitt de siste åra, uten at vi egentlig kan si vi har merket stort til dette sjøl. Nå skjer det imidler tid ting. Slipp Jimmy fri, Uro, Kunsten å tenke negativt Reprise, Den brysomme mannen, Gymnaslærer Ped ersen, Sønner. Osloprisjuryen får kjørt seg

SKJEBNEN MÆ Når ikke en gang lykketrusa til Tone Damli Aa berge holder hva den lover, hva skal vi da sette vår lit til? St. Nikolaus? Ja.

3 På desamme gamle ersom eldst måte man kan si at det er mere krig og fred i verden for tida, eller at verdens fast food fedme øker parallelt med bevisstheten omkring sunn, økologisk og stedsbundet mat, er det i ferd med å skje noe med musikken. Samtidig som myspace og Sigrid Hvidsten bombarderer oss med blodferske art ister som heter I used to be an accountant!, og er in spirert av Gang of Four og Justin Timberlake, er det svært gode tider for gamle menn. “Årets beste skiver” er gitt ut av Dylan, Buckingham, Simon, Springsteen, Fagen, og her hjemme er Eidsvåg, Vamp etc på topp en av listene. Men må man velge side?

POESI Kjøp en samling i dag. Helst to.

1 FYLLA Jutebordsesongen er over oss, for å straffe våre innvoller, korsfeste vår samvittighet og viske ut mange minner. Vi er syndere, og straffen er liter på liter med alkohol. Vi skal klatre til topps av masta, urinere for aktelig på de som står nede på dekk, for så å dundre nedenunder med et brak. Vi skal oppleve humør svingninger så kraftige at vi ikke husker hvem vi er lenger, lik en uhellig bergogdalbane. Vi skal legge våre familiers ære i sotteseng.

Boblere: Fedme, selvskading vekttap, byttelapp på Ag ent Provocateur, Au Petit Garage, krangling, forbrukslån, nye boka til Thomas Pynchon, GammeI Opland,

35 NATT&DAG / DESEMBER/JANUAR

f

“Nei nei nei. Vi sa “polonese”, ikke pelle nese.”

\

FUnPISSED SUIIKISSEI TEKST AUDUN VINGER FOTO MONA ØDEGÅRD Jeg hadde brukket benet Jeg lå hjemme med benet høyt, og ante fred og ingen fare, da det med ett ringte på døren, og en ung herremann ved navn Ola SmithSimonsen introduserte seg seiv. Han jobbet som agent for noen DJs og klubber borte i eksilhjembyen London, sa han, men nå hadde han lyst til å få til noe hjemme i Oslo også, og ville presentere hva han stod for og hva han gjorde. Seks og et halvt år senere er benet endelig leget, og Smith-Simonsens hjertebarn Sunkissed er rede til å ta det hele et steg videre. Underveis har han og DJ-kollega Geir “g-Ha" Aspenes gledet klubbgjengere i inn- og utland med sin fordomsfrie housemusikk, og sitt musikkmisjonerende ambassadørarbeide. Over nyttår flytter konseptet fra Blå og over broen til den mer romslige Fabrikken. Og førstekvelden lanseres mix-CDen Sunkissed, som skal gis ut på mildt sagt renommerte Smalltown Supersound. Vi lot guttene (vel, egentlig bare Ola som snakker, Geir er Musikkmannen) gå litt i mimreboksen.

- Jeg hadde opprinnelig tenkt å presentere digital klubbjazz fra London, å la Phil Asher og Patrick Forge, men alt gikk i dass da Geir kom inn i bildet. Vi ble en houseklubb. Jeg kan faktisk huske hva som skjedde, vendepunktet var i januar 2001, med to Headman-titommere på Relish, tida stoppet liksom. Og det åpnet for hele electropunkfunkhousen, med Chicken Lips og alt det der. Det var det første bruddet med den kollapsede housescenen fra nittitallet. Og Sunkissed fant sin form.

Den såkalte klubbrevolusjonen fra nittitallet ble gjenstand for en viss implosjon, men det betyr ikke at housemusikken eller nattklubblivet døde ut. Den har snarere blitt sterkere, seiv om mainstreamens øyne har ligget på hip hop og MTV-rock de siste årene. Og klubbscenen har tatt til seg alt fra new wave til electro og rock, og en liknende

utvikling finner vi jo også innen rocken.

Ting nærmer seg hverandre, og nye former oppstår. Sunkissed har spredd norsk kvalitetsmusikk til Fabric i London, og en haug radiolyttere, men har også vært viktig for å få toneangivende utenlandske produsenter kjent her hjemme.

De hadde Ricardo Vilalobos i 2003, da var det ikke mange som snakket som sjangre som minimal house. Guttene kunne sikkert spilt seiv hver gang og stukket alle pengene i lomma, men har lagt mye tid og penger i å få over virkelig gode DJs eller band.

- Våre utenlandske bookinger er for de ti prosent av de faste gjestene våre som virkelig bryr seg, og det er ofte rene tapsprosjekter. Nordmenn er kanskje litt gniene, og coverchargen sitter langt inne.

Det er ikke vanskelig å bruke masse penger i baren, men 100 kroner i døra er verre. Å lage en bra klubbkveld koster, med bra DJs, bra lys, bra lyd, bra flyer, bra vakthold i døra. Når vi flytter over til Fabrikken skal Sunkissed-kvaliteten skinne gjennom i alle ledd. Og da merker du det med en gang du kommer inn i rommet.

Ting er i det hele tatt lagt til rette for en behagelig opplevelse når du kommer på Sunkissed, Ola jobber i timesvis før dørene åpnes. Her er det plass for alle, også for jenter og kortvokste, men vær litt forsiktig med drikkinga, da.

- Folk kunne kanskje bli flinkere til å snu seg og si unnskyld når de tråkker folk på tærne eller skumper borti noen.

Nordmenn har jo bare tre timer på seg på klubb. Derfor er det synd de bruker så mange av dem på å drikke seg opp.

Man burde bare gå rett ut på gulvet og danse. Sunkissed og Blå ble først en vellykkket klubb da vi flyttet DJ-pulten bort fra scenen og ned til publikum, der energien er. Klubb-feng shui! Vi jobbet i mange år med å få publikum opp på scenen. Det er en fantastisk opplevelse å se et rom ta av, og det er ofte det eneste visuelle elementet du trenger, med videovisning kan det sosiale aspektet ødelegges. Lysmann Kyrre skaper på en

måte stemningsfullt mørke med lys, og sitter og følger nøye med på breakdowns i musikken. Vi har også løftet på stemningen med oppblåsbare rave-stjerner, og discokuleplastdyr, men savner fortsatt en kidnappet giraff!

Den kommende CD-utgivelsen har ikke vært et forsøk på å gjenskape et Sunkissed-sett, fremhever Geir, da må det i så fall være tida mellom 24 og 01.

Fellesnevneren er godt norsk, enten med remixer eller egne låter.

- Norske produsenter pleier å stikke til oss de siste låtene, så vi får teste dem på publikum. Med denne varme CD-en kan vi fortsette å representere den nor ske scenen her hjemme, men kanskje mest for utlandet. Det skjer mye nå.

Lindstrøm og Prins Thomas, f.eks, er like store nå som Röyksopp var før de ble allemannseie. Norsk musikk er et kvali tetsstempel over hele verden, og nå er det bedre enn noensinne, enten du tenk er på rock som Serena-Maneesh, 120 Days, eller klubbscenen, eller jazz electronicaen. Sverige hadde det kom mersielle “popunderet”, men vi har den sterke undergrunnen, i sine mange form er, som er årsaken til suksessen vi ser komme nå. Vi kommer til å operere med to rom på Sunkissed fra nå av, for å speile bredden, og gi folk den totalopp levelsen de fortjener. @

Sunkissed på Fabrikken 20. januar 2007, med følgende gullprogram: Lindstrøm [live], Mungolian Jet Set feat Bugge Wesseltoft [live], Bjørn Torske vs Per Martinsen [live], Robomatic & the Tronix [Ost & Kjex vs Trulz & Robin / live] Kango’s Stein Passiv, Olle Abstract, DiskJokke & Vinny Villbass, KyrreLys + muligens fler og selvsagtg-HA & Olanskii...

Sunkissed - mixed by g-Ha & Olanskii (Smalltown Supersound), slippes samme kveld.

Takk til Oslo Gladiators for lån av "statister” til foto.

mnnEDEnsnnc

501 JEANS Denne klassikeren har lommene langt fra hverandre og gir rumpa en litt sann rund, epleaktig form hvi s den dras langt nok opp og festes med et belte. Ja, vi vet at det var sånn dansebandvokalister, trailersjåfører og faren din gikk kledd helt fram til i fjor, men nå har de omfavnet trange bootcut med steinvask foran. Fint for dere, gutter, for nå kan dere ta Jeansen (med stor J), red tab button fly, tilbake. Norges best kledde alkis har forresten allerede blitt observert med trange 501 langt opp i rumpa, og det er bare å følge på.

LeviS 501. Underground

« K % Jf Ær HSlk. ifSSr J l|^pppFr

Kil

M «4a/fnr Sff/V//VG,

' ALPHAVILLE Etikk er chic’ °8 P |a8g laSet av rettferdige eller økologiske stoffer er den nye fuskepelsen. Før var det ok at genseren var *a 8et av innesperrede barneslaver og forurensende petroleumsrnaterlaler sä lenge de stakkars søte sma dyra ble skanet. Tidene forandrer seg. Inspirert av ymse Hollywood-stjerner er det nä bare å pakke seg inn i dyrepels og store vyer, så lenge det sitter en unge du har stjålet fra et fattig land og sikler på skulderen din. Hvis du ikke har råd til å adoptere ennå, kan etiske merkeklær være veien å gå. Løsningen er kanskje nærmere enn du tror. Det som før var 3rd Hand, i Markveien, har gjenåpnet som Alphaville. De har utvidet konseptet, og selger nå ulike merker produsert etter etiske retningslinjer eller av økologiske materialer, i tillegg til 3rd hand, deres eget Redesign-merke. Hva med en kiole ' organisk bomull fra britiske Enamore? Eller en nydelig brukt ballkiole ira norske Sally Spectra? Billigmerket American Apparel, som finnes Pa hvert gatehjørne i USA, har god kvalitet og etisk profil, og tas også inn 1 butikken, Nisjebutikker er ofte kjedelige, og det virker som om trofasthet mot konseptet gjør det vanskelig å opprettholde et spennende vareutvalg i lengden. Tenk pa all den kjipe økologiske maten. Vi haper Alphaville holder standarden oppe. da de na hårfine klær til alreite priser Stå på!

Alphaville. Markveien 58

Kx

KSmIIÉ* f

PUMPS Mare Jacobs, Shoe Lounge

Hl

| Lindeberg, Tatler

- |K||

JiBbB

JMpÉWB i r j

’*¥'*

Ryflj

I

3ff{Q| 110110

|U

II» i® || Is Ife

at

„. nic KJULt Salfy Spectra, Alphaville

*

Den forhatte julebordsesongen er her igjen, med fylleande, sosial angst og kroppslig forfall. Hvis du ikke klarer a slippe unna den klamme gruppekosen, er dette butikken på Frogner som fikser flnstasen. På hengerne finner du de søte kjolene til Cacharel og plaggene fra den italienske glam-dronningen Patrizia Pepe.

De sofistikerte plaggene oser av streng italiensk eleganse - preppy men ahhhhhh sa sexy, Invester i hold in strømpebukse, killer heels og prøv a unngå a ligge med sjefen. Sjekk ogsa ut Phillip Lim sine fantastiske kreasjoner. Du fmner dem foreløpig bare her, og plaggene er bare saaaaaaa verdt en tusenlapp skal vi tro kakla I Elle rett. Og det gjør vi jo ikke alltid, men likevel. BIRD God fornøyelse!

IN ACAGE

TEKST TRINE SOLLIE

.

jMHbmBH|

wBHR?y*

-S

S/rd in a Cage, Frederlk Stangs gate 46

SOSSETESKJERF

ULLBLAZER

MMflb,. ||Æ

....

f : BBS ’

*

Bi*® 1 Wi

Bjørn Erik vil at kundene skal være fot-

m I

har solgt musikk ved Arbeidersamfunnets plass siden høsten 1993. Nå har de endelig innsett at lokalene var for trange, og under det selvkomponerte mantraet “vinylens hevn” bruktsjappa har Råkk & Råkk& Rålls flyttet Den beryktede Rålls

gamle medbrakte Stonesplata skal byttes i noe ukjent med et morsomt cover, kan du legge vinylen på en bærbar platespiller, kjøpe deg en kaffe og lytte igjennom før bestemmer Råkk & Rålls der du blant skrotet ogdeg. lurer på om den

m I

på seg. Nærmere bestemt til 600 kvad ratmeter over tre plan i Akersgata 39, der en bedriten filial av Akers Mic tidligere befant seg.

-Jeg har lett etter større lokaler i flere

Nåstalgi skal være et sted hvor du kan henge ut. Med tiden kan man muligens få kjøpt seg en alkoholholdig enhet eller to, og før du rekker åsi surpomp til betjeningen kan du være vitne til en uan-

år, og var til og med inne på tanken om å flytte hele sjappa til en 5000 kvadratmeter diger hall på Alnabru. Der kunne jeg hatt parties i ny og ne, kjørt inn masse gamle nostalgiske biler og så videre.

Sitatet kommer fra sjefen sjøl, Bjørn c ., >... . „ „ . .

• Enk Vestland, og undertegnede pnser se8 Vkkel.g over at partes i gedigne lagerhaller forblir i grava sammen med ravekulturen.

Skraphandier Vestland har tatt en Ravi og kalt den nye sjappa Råkk & Rålls Nåstalgi. Her er veggene sjokkerende

nonsert konsert med Steinar Albrigtsen eller et DJ-set med Prins Thomas bak spakene. De har begge meldt sin interesse. Er du også interessert kan du og dine favorittplater få plass bak den samme DJ-riggen. , . „ „ . . .

-Jeg haper pa en del uannonserte happenings, og kunden seiv kan fa sknve seg på liste og spille noen timer en lørdagskveld. Förutsatt at det er kundevennlig nok.

Og med tanke på hva som har blitt spilt og solgt over disken på Råkk & Rålls

oransje, og alle tre etasjer innredet med ymse gamle møbler, lamper, klær, nips, platespillere etc.

opp igjennom åra er nok lista for kundevennlighet rimelig lav. Du kan jo seiv ta turen innom for å sjekke,

-Som jeg p eier a si; her er alt til salgs utenom meg. Men jeg er ikke noe a seige,

Rakk & Ralls Nastalgi, Akersgata 39, apen

kanjoikkebrukestil noe.

10 -18 hver dag utenom søndag.

I

. JKSM

ROBOT -fl Glinsende åttitallsgensere og hvite skinnvesker, samt usedvanlig velkledde butikkdamer, gir oss håp om at folk på Grunerløkka, med eller uten melkespreng og latte-holder på sportsvogna, vil bli inspirert til å være litt vågate j klesveien, og slutte kle seg som avdanka Vero Moda-modeller, Østeuropeiske. sexy Tereza har vært en så driftig innehaver av vintage-butikken Trabant på Grunerløkka, at hun har utvidet over gaten. Butikken er oppkalt etter to små roboter som er utstilt inni butikken, som beveger seg hvis man trekker dem opp. Vi trodde vi hadde funnet årets beste julegave, men de var selvfølgelig ikke til salgs. Til tross for den forferdelige skuffelsen det medtørte’ °g fordi vi fikk leke mecl roboten inni butikken i innrømmer vi gjerne at Robot er et friskt tilskudd til bruktbutikkfloraen i Markveien. De har en del nytt som ser brukt ut og en del brukt, ehm vintage ja, som kunne vært nytt, og som oppdateres jevnhg.

Robot, Markveien 56

M

SØNDAGSMARKED PÅ BLÅ H Kom nå ikke her og nekt for at du får en intens trang til å LJ kjøpe stearinlys, strikkede grytekluter og hjemmelagde småkaker når det nærmer seg jul. Løsningen er søndagsmarkedet på Blå, som utvider og blir et julemarked i desember; det blir bod etter bod med perlesmykker og disse homofargede luene fra Peru.

Vi skal ikke henge oss opp i at storparten av bodselgerne som selger "kunsten” sin er utbrente karrierekvinner som vil prøve å tjene noen ekstra s lanter På en halvhjertet hobby, eller at en del av det som selges er overprisede resultater av perlesmykkekurs. Den kaotiske roen et førjuls-

KRY Endelig en grunn til å dra til Waldemar Thranesgate seiv om du verken bor der, skal kjøpe billig pils på en av alkisbulene, eller skaffe deg en stygg tatovering. Kry ble åpnet i september og er faktisk så bra at det er verd å ta turen opp i trafikkståket, alene på grunn av butikken. Med en satsning på skandinavisk design,

marked gir skaper fin adventsstemning og dessuten er en del av det som selges på markedet skikkelig fint. Aller best er secondhand-forhandlerne "Lady og Landstrykaren” innerst i kroken: Nesten ubrukte skinnstøvletter og vesker i alle farger, til overkommelig pris. Ellers kan man kjøpe russiske sjal, mønstrete strikkesokker, kashmirsjerf, noen fine smykker, og det meste annet som er varmt og mykt, bortsett fra levende

deriblant norske So Hee og selvfølgelig Bruuns Bazar, er tanken at de med stort budsjett skal kunne finne dyre ting, samtidig som at vi på sparebudsjett skal kunne gå på shopping og fremdeles ha råd til mat.

Utvalget utvides på nyåret, og argentinsk-produserte sko som ennå ikke selges i Norge er noe av det som skal innta butikkhyllene. Kry er ingen unik nyskapning i butikk-Oslo; Bruuns Bazar fins vel i 35 butikker alle-

dyr. Man trenger ikke dra til Weihnachtsmarkt i Tyskland for åfå skikkelig førjulsstemning, området rundt Blå er Berlin-aktig nok for oss!

Blå, Brenneriveien 9, søndager 12-17

rede. Men vi ser masse potensial, og gleder oss til åse hvordan det hele utvikler seg.

Kry, Waldemar Thranesgate 22

[ 36 NATT&DAG / DESEMBER/JANUAR

W*s ( ®.

.

jÆM

j

(

hose soft presents dre ready forpick-up

_

KOMAf FOR ÄNGELS & COWBOYS

FASHION STORES WITH ITS OWN UNIQUE SELECTION FROM BRANDS, SECOND-HAND AND SELF-MADE CLOTHES ACNE / COMBO / FIFTH AVENUE SHOE REPAIR I FORNARINA I GOLDSIGN / HVANA / LTD / REPLAY / SEALKAY / SEE BY CHLOÉ / WE ARE REPLAY I WHYRED

BOGSTADVEIEN 11 - HEGDEHAUGSVEIEN 34

MKk

-* HT

V

%a-,' :' v"’ :||V ' ;>V

fe V^J^X•;

=j|pF

%

! .

. -. .?ss&&...

ät

.i?.g;

HBl ,; ;

TEKST NILS ANKER Svensker. Foruten å forsyne oss med sideflesk, dillkaviar, økologisk bag in boxvin og halventusiastisk arbeidskraft, påvirker de også vårt uteliv. En ting er stockholmsmoten, det vil si tolkningen av den; tåka av flatsko, hårprodukter, musserende vin og åpne skjortekrager som har omsvøpt østlandsområdenes velstandsmoro de siste åra. En annen ting er importen av hele konsepter.

Nyåpnede Smak av Oro er nettopp dette.

Et svensk konsept.

Baren på toppsjiktrestauranten Oro har aldri gått så det suser, for å si det sånn. Tapassjappa med det noe uheldige navnet Plata, senere Del I Oro var en av byens beste, men folk fant seg liksom aldri helt til rette i det mørke, noe klønete utformede lokalet Det vil nok forandre seg nå. Eierne har åpnet opp lokalet, redesignet hele greia, tatt i bruk det noe meningsløse gangområdet mot dassene og pælmet ut den opprinnelige tapasideen. Stedet er blitt større, lysere og friskt, med de obligatoriske innslagene av kul samtidskunst på veggen. Opplegget har de hentet fra den kjente svenske kokken Melker Andersson og hans suksessrike Restaurangen i Stockholm. Greia er som føtger: hver enkelt rett er blitt tildelt en smak. Det finnes eksempelvis en grom liten sjømatsuppe, servert i en kokosnøtt, med hovedsmaken “Koriander”. Eller “Pi-

..„v,,) w» . •

liten miniatyrgrill med velduftende kull.

På papirmenyen følger blyanter og ulike anbefalinger av vinsmaker som best kan akkompagnere den enkelte smak. Noen har tenkt for deg! Digg. Man kan således gå for 3, 5 eller 7 “smaker” med påfølgende vin. Man kan velge mellom et “glass” eller en “smak” vin. Sistnevnte er noe vi, tross skjelvende levemannhender, faktisk kan bifalle. Et lite luksusproblem, men likevel: den er velkjent, denne flat fylla en sjuretter med raus vinpakke, i et uoppmerksomt øyeblikk, kan medføre.

Her er det smaken, samvirket som står i fokus. Men bælming er også lov: Stedet har planer om å være bar utover natte timene, maten tas vekk, musikken skrus opp. De sikter seg, i likhet med alle som tenker litt bissniss, inn på de unge, be midlete voksne.

Er du blant de (få) som ikke har så mye å rutte med for tida, åpner også menyen for små fix av det gode liv, da du kan dingle innom og bestille deg én smak mat og én smak vin, det hele akkurat innenfor tohundrelappen. Hva med en porsjon andelever fulgt av en flott Gewurztraminer i en litt tappet stund? Denslags slår sjelden feil. Ei heller på Smak av Oro, som på første besøk virket å ha et solid og nokså ambisiøst kjøkken.

Smak av Oro, TordenskioldsgL 6a, tlf 23 01 02 41

mento” - en “mixed grill”, servert på en

r •

> ... Gamle Kristiania / Galleriet skal bli nytt utested. * Det er selvfølgelig noen svensker som står bak, folka * bak Kharma i Stockholm. Vi • kan forvente oss dekadense, * og høye føringer, en gang på • • nyåret Det kan vi like. 1 den * • andre enden av spekteret • • finnes baren Ræwalution, . ti°n, • , som lenge gikk under 'der ar ar.

• beidstittelen “Den Jen skumle • .mil”. Flaskepils og , • baren til Emil”.

• luguber, ar, illegal stemning, iet • • tilstøtende jtøtende lokale til et pop- * ulært pizzasted som tiltrekk- • 'er seg folk fra Skavlan til Tore * • Jazztobakk ...

•

åKSSå-

' |5 R

Ma tå WkA.

"s , »bätÄ3 ÆA å Kj I

KASTANJEN e' Etter at Sissel Kvello &co tok over de “vanskelige” lokalene i Bygdøy Allé tidligere i år, har det egentlig ikke skjedd så mye mer enn at Kastanjen er blitt et av byens mest solide spisesteder. Ved et besøk nylig stemte alt: Solid meny med råvarer som kommer fra et sted i stedet for bare fra en grossist Personale som ikke . . ,, ® ........ .. bare vet hva de snakker om, men som ogsa gjør det på en trivelig måte.

For ikke å snakke om maten, som i tillegg til å komme ut i rause, medmenneskelige porsjoner smakte av et kjøkken som har full kontroll på smaksettingen før maten settes på bordet. Krabbebisquen smakte storslått av cognac, safran og kjøttfulle krabbestykker fra Hitra. Kamskjellene føltes som om de hadde sprettet opp fra stekepanna med egen kraft, samtidig som de var smakfullt rustet opp med en lun puré og rosiner(l) i tillegg til de sedvanlige kapersene. Kanskje litt mindre smør hadde gjort seg neste gang? Den skinnstekte torsken med linser, røkt flesk og sopp var en høstlig fulltreffer, så full av smak at vi kan kjenne den ennå her vi sitter. Den uhørt møre remsdyrplommen hadde selvfølgeligfølge av kastanier, og klarte til og med älä noe ut a, gud hielpe oss rosenkål vlden kjent blant kokker som en umulig gronnsak. K.mnealibiel «årt *ar overbegeistret over juleparfaiten, som smakte krydret og voksent, mens vi holdt en knapp på en fresh utgave av de tilslørte bondepikene, med multesorbet. Forestill deg at gamle tante Edna har fått hjelp av et av landets mest velsmurte kjøkkenteam, og du er kanskje i nærheten av Kastanjen. Møteplikt! Bygdøy Allé 18,23 27 12 70.

[ 38 NATT&DAG / DESEMBER/JANUAR

;v

TEKST AUDUN VINGER FOTO THOMAS HAUGERSVEEN På grunn av noe bråk innad med Brochmann-familien på Hotel Continental/ Theatercafeen/etc., altfor vondt og vanskelig til å komme inn på her, ble en av landet mest kjente og respekterte stor-restauranter plutselig stengt tidligere i år.

Men nå skal Annen Etage gjenoppstå, i litt ny drakt, med Petter Stordalen med henda på lommeboka, og Restaurant Eikkjendis Ole Jonny Eikefjord bak grytene.

Den eksepsjonelt gode maten skal beholdes, men det åpnes for større romslighet ute i restauranten, du skal få lov til å prate HØYT, og virkelig kose deg ute. Litt yngre og friskere profil, med andre ord.

Men hva med de eldre soignerte herrer med sine bransjekontakter og avtalegullpenner?

- Kan de ikke heller gjøre unna kontraktskrivingen på kontoret? Jeg vil at restauranten skal bli litt løsere i snippen.

Frisene vil være mer fornuftige enn på restauranter vi burde kunne sammenlikne oss med kvalitetsmessig. Andre gourmetrestauranter kan folk ta seg råd ... , . . . o , , . til å besøke en gang i året - hos oss kan , , 2 de en §an g 1 måneden - Tidhgere ville en S)est kviet seg for ågå opp i restauranten om han var kledd sånn som du er nå. Men hos oss blir det mer avslappet fra nå av.

Men er det slik at dere heller vil ha “nye penger” enn gamle? _ i hvertfall ikke masse gåse lever og russisk kaviar - det synes jeg r,. , . . . ... . . ,or W drlter 1 hwem s0? kommer til oss, vi lager en restaurant pa våre eSne premisser. Men det skal heller ikke bli motsatt klasseskille, vi tar imot velbeslåtte folk også!

Det er mange som er velbeslåtte i våre dager?

-Joda, men vi merker jo endringer i nordmenns restaurantvaner. Også folk med “normal" inntekt tar seg råd til restaurantbesøk oftere. Det har mye å gjøre med at folk har reist mer, og blitt kjent med de gode matkulturene rundt i Eu ropa. Og når folk bygger seg hus nå, er det ofte kjøkkenet de lager først!

Blir det noen ny filosofi på kjøkkenet?

- Jeg tar med den fra Eik. Vi går for én meny (5,4, eller 3-retter), men den skiftes hver uke. Da har vi bedre kontroll på råvarene. Vi er stengt søndag og mandag.

Da kan jeg beholde det samme teamet uka gjennom. Det er viktig for meg med godt sammensveisede team. Fem kokker, fem retter.

Men dere skai ikke ominnrede hele etasjen?

- Baravdelingen skal vi beholde, gjøre den litt større. Det vil være mulig å få seg en smak av maten også, en detalj fra hver rett. Men gjesten kan ikke breie seg så veldig, altså, det blir ikke kniv og gaffel på bardisken. I restauranten blir det bombastisk maksimialisme, fotokunst i . , . .. . ... , store formater, mørkt og varmt. Vi bygger ...... vmskapet inn i selve restauranten, det skaper mer liv og røre. Jeg vil gjerne ha mange unge folk, og det skal gå når man kan komme ut derfrå lykkelig, etter kun 800,-på mat og vin, avslutter Eikefjord.

Ganske fett egentlig, da kan vi spise på Annen Etage en gang i uka! There’s no such thing as a hvit måned. _

.

.

,. . “ A"T l Sf, 24-26. Tirsdag til tørrlag desember også åpent mandager) 22 36 07 10

©

0 m

B

—• IrpT''t’J ' '‘§;IK" • *«'« • K‘-* V lJ*- • I Hk>' Hir-?,1 .-li i «Jf,?! mi >(> mm#! j~3i

T**’ '

m

P «|hJ I* m

dÉjk iSsr*” «.^

' TUSB' y BBlB £ | ijL^jM|vHHf S.*jpS |.. .

4b* w*» | | JalMI iy|j .

BEACH CLUB TAKEAWAY O228383 82 MENU AT BEACHCLUB.NO

ETT GLRSS

AMICIA TRATTORIA

CIAO CiAO

nok. Kalveskanken kom i en dramatisk stor porsjon og hadde et helt fabelaktig, syrlig og frisk kjøtt, mens tilbehøret også her var litt reservert. Men med en mektig tiramisu, og en bombe av en espresso-

7-7] “Sounds good ... looks good ... feels good too ..." Minneverdige restaurantopplevelser handler ofte om mer enn bare mat: Er det Beach

og sjokoladeterte var det hele fort glemt.

Voksen hyggeprat summet mellom bordene, og servitørene var både trivelige og hjelpsomme. Amicia overbeviser som et

Boys eller Vengaboys fra høyttalerne? Ser menyen ut som en meny eller som et postkort fra Aiya Napa? Er servitøren pen og ren, eller har han en stor vorte med hår på under nesa?

Ofte er det sånn at man nesten kan

sted for god vin og bedre samtaler. Med litt mer lidenskap på kjøkkenet kan dette bli en nY Oslo-favoritt.

Ciao Ciao har tatt bolig i det flate bygget som ligger rett ved hjørnet av Fredensborgveien, og er kanskje det

smake maten før den kommer på bordet.

Alle de andre momentene har gitt en klar indikasjon på hva man kan vente seg fra kjøkkenet. Tidsriktig design, trivelig musikk og så videre er kanskje ikke så viktig i seg seiv, men det viser i det minste at noen har brydd seg. Men det finnes et unntak: De etniske restaurantene. Da må

nærmeste man kommer en søritaliensk trattoria her i byen med sine rødrutete gardiner, litt håpløse terracottafliser og smørjete italopop på anlegget. M.a.o. lett ala seg sjarmere av. På grunn av den ekstremt folkelige stilen er det litt over raskende at flere av hovedrettene tanger er tohundrekronersgrensen. Servitørene

kravene senkes. Da kan det til og med være et minus at lokalene ser ut som

oppfører seg derimot som om de jobbet Pa en hvilken som helst veikro. Vimsete

runkedrømmen til en AD med pianoslips.

Vi snakker om autentisitet. Enkle folk liker

og bestemte på samme tid. Sjarmerende det også, spør du oss. Vi far litt følelsen

nemlig å fantasere om at de liksom er i Italia når de spiser italiensk. Og alt tyder på at vi her i Norge er enklere enn gjennomsnittet.

Hverken Ciao Ciao eller Amicia Trattoria ser ut som våt AD-drøm. Den

av a være hensatt til et annet sted en annen tid, og at vi ikke får være altfor bøye på pæra, fordi et eller annet sted på ot bakrom sitter en II Padrino med høyt blodtrykk og kort lunte, som det kan være relativt risikabelt å legge seg ut

mest layout-vennlige av dem er Amicia, som åpnet for en liten stund siden i de gamle lokalene til Azur på Solli Plass.

Stedet gir et ujålete og tilforlatelig inntrykk, med vegg til vegg-teppe og sofastoff som overbodet ikke matcher. Det

med- Sjarmerende det også, egentlig, Men til saken; Ciao Ciao opererer med en omfattende meny som først og fremst består av bruschettaer, pasta, pizza og enkle, tradisjonelle hovedretter (kaningryte for eksempel). Og spør du

ene, raffe elementet er en stor vinhylle, hvor gjestene seiv kan gå og lete etter sin favoritt.

oss er bruschettaene helt greie, pastaen enkel men OK, mens pizzaene sikkert er blant de mest rustikke i hele byen: vi fikk

Den lille menyen byr på fristelser som Tonno ala Griglia (grillet tunfisk med tomat & aprikosmarmelade), OssoBuco di Casa Nostra (tematisert kalveskank med safranrisotto), et par-tre pizzavarianter og noen pastaretter som både kan gå som forrett og som “smårett”.

Seiv om vår erfar'ng Selv erfaring er at de helt store matopplevelsene matopplevelsene uteblir, uteblir, er er maten maten som som kommer ut av åpne kjøkkener både effektiv fektiv og og sympatisk. sympatisk. Crostiniene Crostiniene med med kyllkyllinglever, tapenade og tomater var sprø, saftige og appetittvekkende som bare juling. ing- Carpaccioen var overraskende tykk og muskuløs, med en tonnato-saus som kanskje kunne revet litt mer på tunga.

“Ippoglosso Bagna Cauda” Gauda” (som översatt til tallerkenspråk er en kveite på grønnsaksrisotto med råmarinert fennikel og paprika) var en delikat affære. Kanskje med litt mangler i syre- og salt-avdelingen. E>et Det ble omtrent som å snakke med

f- eks. en cappriciosa hvor ingrediensene lå klemt oppi hverandre i hvert sitt hjørne, som om den var laget av en skikkelig arbeidskar. Var det en advarsel?

En ytring mot integrering av sydlige inn Innvandrere? Vi kan bare gjette. Vi tok vitello tonnato-testen (flatbanket, rått kalvekjøtt med m ed tunfisksaus) som vi alltid må gjøre når når vi vi besøker besøker ordentlige ordentlige italienere. italienere. Også Også her var det noe enkelt og grovskårent over over presentasjonen: presentasjonen: kjøttet kjøttet var var lettkokt lettkokt og lå mer eller mindre og svømte i tun°g tun fisksaus. Samtidig smakte det helt OK. Og det er i den tralten det som regel går På Ciao Ciao. Dette er ikke stedet for de store opplevelsene. Ta med deg noen venner, spis en enkel pizza eller pasta og bruk heller pengene dine på en eller flere flasker av husets vin, en trygg og mer enn normalt god Montepulciano de Abruzzo. Åpningstider Amici Trattoria tir-fre 16:3022:30, lør 18-22:30, søn.-man stengt Ciao

en god venn som snakker akkurat litt for lavt til at du kan høre alt han sier. Greit

Ciao man-lør 15-23, søn 15-22.

don’t drink and bake

HUNDREOGELLEVE KARL JOHANS GATE 33 [inngang rosenkrantz’ gate]

Bft

I'.. J

J! CT fjm;

F 111 ÆBm

m

i

JLH3

IDen lille menyen byr på fristelser som

[ 40 NATT&DAG / DESEMBER/JANUAR

f- eks. en cappriciosa hvor ingrediensene

j

RESTAURANT OSCARSGATE Bjørn Svensson er en udiskutabel kjøkkenstjerne. Kompro missløs på kvalitet og innovasjon. Og med læretid hos selveste Mr HelTs Kitchen (nei, ikke David Gurrik) og hos El Bullis Ferran Adria blir bildet komplett. Det som bedrives på det trange kjøkk enet i Pilestredet (ja, faktisk) kan vel like godt betegnes som svartekunst, som kokkekunst. Ut kommer mat som ikke ligner på mat, men som smaker som små biter av himmelen. Dropp et par kvelder på byen og unn deg en tur inn i byens minste gourmetpalass. Pilestredet 63, 22 46 59 06.

ii

mmm sn HIElJLfS ilTCili

'&

'

f

''

RESTAURANT EIK Hvis vi noensinne skulle delt ut Stockholmsprisen i Oslo, ville den gått til Restaurant Eik. Ikke fordi det jobber mange svensker her (for det gjør det ikke). Snarere fordi Eik er ett av de få stedene som har lagt like mye flid i lokaler, meny, konsept etc som våre brødre over grensen pleier å gjøre. En gang vi spiste her, fikk vi mat som var så overraskende god at vi ikke klarte å slutte å le. Matlatter bedre enn standup i vår bok. Universitetsgata 11, 22 36 07 10.

ARAKATAKA rA Wm Er vi lei av å skrive om Arakataka? Litt. Er vi lei av ågå dit?

Ikke faen! Få restauranter klarer å servere mat som er så billig, smakfull og spennende som dette. Arakataka er etter hvert blitt en Oslo-klassiker, og er et sikkert valg i mange forskjellige sammenhenger. Familie, venner, kjærester. Det er vel bare elskere det ikke passer å ta med hit, i og med noen av byens største og mest indiskrete restaurantvinduer. Men hvem trenger vel elskere når man har en venn som dette? Mariboes gate 7, 23 32 83 00.

SCHRØDER Jul betyr Schrøder. Sånn er det bare. Den gamle kjerringa i Waldemar Thranes gate har heldigvis klart å overleve, til tross for røykeloven og nye tider på St. Hanshaugen. Det går nesten ikke et år uten at julematen på Schrøder blir kåret som byens beste. Nå smaker det ikke nødvendigvis bedre enn maten du med litt kjærlighet kan diske opp med i ditt eget hjem. Men det er det at er litt kjærlighet i disse lokalene her også. Ta en pause fra julestresset, bestill noe brun mat, og tenk over at det kanskje ikke blir så verst å bli gammel, likevel. 1Valdemar Thranes gate 8, 22 60 51 83.

PLAH

Man kan si hva man vil om biografier generelt, men det er lite man lærer mer av enn å lese om levd liv.

Om folks opp- og nedturen To av verdens største kjendiskokker gitt ut selv biografier i høst, noe som er interessant lesning for alle oss som bryr oss litt for mye om rett og galt og sånt på kjøkkenet. Det blir forresten ikke mindre in teressant av at den ene, Gordon Ramsay (han fra Hell’s Kitchen) på et tids punkt var lærling hos den andre, Marco Pierre White, og at de nå skyr hverandre som pesten.

Etter å ha lest boka til White, kan man bare ane hvem det er som har skylda. Man skal nemlig lete lenge etter en selvbio grafi hvor noen avslører like mange usympatiske trekk som det White gjør i White Slave. Han skryter bl.a. over at han en gang klarte å ha sex med kona til en av gjestene sine midt i måltidet, og han hevder det er nødvendig å opp føre seg som en Pol Pot mot sine ansatte hvis man vil komme noen vei. Og hvordan kan egentlig noen få seg til å sette en så pompøs undertittel som the godfather of modem cooking på sin egen bok?

At mannen som har gjort en TV-karriere av å kjefte på talentløse kokker fremstårsom merydmyk i sin bok, kommer sikkert som en overraskelse på flere. Felles for både White Slave og ... er at de im to lardinger som har' villige til yikfM\ å».

P»,:-.

yor^ forfatter Jav [y]c | nernev er dømt til å |eve øt . |jv skyggen av gQs Brieht Lights, Big City, til tross for

. . .... .

Brasserie Blanche med mngang Hegdehaugsve.en er Oslos franskeste spisested og satser pa nordfransk, nesten-fysk BRASSERIE BLANCHE tradisjonskost. Og hva passer egentlig bedre i vinterkulda enn en real choucroute (fransk versjon av sauerkraut) med hjemmelagde pølser og røkt bacon? Ingenting passer bedre, din balle. Josefinesga(e23, 23 20 13 10.

siden den gang. Godt han har ep Ljtv|k|et onofj|j . tilbake nå Hans må nedlige vinspalte i House Garden er nå for annen . t i bokform et Leklart must for alle »m

lAb ,T IMAI Vår nye favontt pa B,slett er genetisk beslektet med Rice B°wl (mese - onkel) nede i sentrum, men spør du oss er T& cty thai dette hakket hvassere. Sjekk ut en helt usannsynlig fresh og sterk scampisalat. Eller gå for en av de mange og gode kylling i kokosvariantene. Mer sånt i bydelene, please. Thereses gate 51, 22 46 04 00.

Vinen og språket Korte kaer ser |evemannen ä ferd over stQre de|er ay er giac*' livets to mira,<'er: verden , med ep sofjst_ |kert amerikaner5 fascina.

SJQn Qver gam |e Europa

. .

Etter noen oppstarts-maneder med mye rot og slinger, valsen er vår alles favorittmeksikaner i ferd med å finne formen . . ... „ i u j. f ....» /v sin, også på vestkanten. Det er bra det, for noen av oss er faktisk avhengige av Ned’s california-meksikanske burritoer. Dessuten er lokalet i tillegg faktisk enda litt triveligere enn det i Thv Meyers gate. Dem hater oss der, etter en velfortjent slakt i forrige nummer, men det får gå.

Vi kan jo ikke ljuge heller. Bogstadveien 8 (inngang fra Holtegata) 23 20 10 20.

Burgund eller Piemonte, er det kunnskap og formidl . . „ . . . . mgsglede a finne her. Og Enten du svergertil der apdre vinskrjbenter bruker ”medisinskao" eller „v^t b j kkje" som dufl.be skrivelse ' sammen|igner Mclnerney gjerne en vin med Q0|j n parre||_ «Lite

Toirvn ci icui

Skal du ut MIDT I UKA? Feste på en SØNDAG? Arrangere BURSDAGSFEST? Eller bare RAI RAI? Fullt trøkk på JOHN's ONSDAG-SØNDAG 22-03 Gratis leie for selskaper.

for

en av de få asiatiske restaurantene i byen hvor man kan bli 9 ÖPlah er ikke bare byens beste thairestaurant Det er også overrasket. Mens moderne restauranter med etnisk matprofil etter hvert er blitt normen i mange verdensbyer, er Plah en av de få i Oslo som tør å servere etnisk mat i moderne innpakning. Gyv løs på en gjennomført ala carte, la deg imponere av "kokkens bord”, eller hygg deg i baren med ekte thailandsk gatemat Brah, Plah! Hegdehaugsveien 22, 22 56 43 00.

1 Ny sushisjappe med thai-mnslag i Kirkeveien. Tokyo Sushi er et forsøk på å bringe den japanske hovedstaden ett hakk nærmere den norske. Og det lykkes de relativt godt med.

Sushien holder som bare det, seiv om nudelrettene på sin side kanskje er en smule samlebåndspregede før du gir dem en god gammeldags omgang med soya/chili-kurven. Pluss for 10 % studentrabatt. Et lite, ekstra pluss for en av byens peneste servitriser. Kirkeveien 51, 22 60 09 09.

ymmSSSSBBffl

korkad, men bra endog”, som en bekjent av oss sa gn , vj n j-)ar ' Jay Mclnerneys bok "A He donist In The Cellar: Ad ventures In Wine" (Bloomsbury)

O0& ff C BAR UNIVERSITETSGATEN 26, TLF 40007078 wwwjohnsbar.no POST@JOHNSBAR.NO

Kun få ganger! Gjestespill fra Jo Strømgren kompani. Regi, koreografi og scenografi: Jo Strømgren.

Med: Guri Glans, Gunhild Aubert Opdal og Ulla Marie Broch. Oslopremiere 19. januar 2007 på Amfiscenen Bill. tlf. 815 00 811 / www.nationaltheatret.no DnBNOR

*

1*110 STRØMGREN KOMPANI ImI wwW.JSKOMPANI.no

\W\ NATIONALTHEATRET |~W| Amfiscenen

NATT&DAG / DESEMBER/JANUAR 41

*** 8b i

Jgi|l\

; vjL% ® h99AvIS : III

w

'5&.U

jjff

ERIC PRYDZ Sentrum Scene, 2. juledag Idet man leser dette har nok svenske Eric Prydz’ nye monsterlåt også inntatt vårt kjære Norge. Mannen bak geni streken “Call On Me” har nå nemlig gjort det samme med Pink Floyds “Another Brick In The Wall”. En usannsynlig kynisk, men samtidig utrolig catchy affære som alle egentlig liker, innerst inne. I to dager til i alle fall.

Men det ikke alle vet, er at Eric Prydz er sentral veteran i den nå etter hvert myteomspunne Swedish Housemafia og spiller knalltøft og langt mer underground enn hva hans fastfooddance-singler skulle tilsi. Den tyngste enden av Subliminalspekteret er kanskje en ok beskrivelse. Pluss at han under navnet Pryda kommer med enda tyngre skyts, for ikke å snakke om technolabelet Mousevile som han også driver. Stort party med stor svenske.

' ilSiii

%

THE GAME Bl Rockefeller, 18. desember Seiv om unggutten (nåja, 26) fra Compton greide å samle hele 23(1) rappende venner til remixen av singelen “One Blood", kan man trygt si at han hittil har vært mer kjent for sine uvenner.

Feidene med sin gamle overordnede 50 Cent og gud-vet-hvem-ellers harforeløpig skygget noe for musikken, seiv om debuten The Docu mentary både kan vise til solide salgstall og til dels gode kritikker, i hvert fall blant de som greide å overse hans nærmest perverse hang til å droppe referansertil fordums storheter i hver eneste lille setning. Men andreskiva Doctor’s Advocate ser ut til å kunne overbevise mange av skeptikerne, takket være solide beats og en solid dose misantropi og skytevåpen som kan vise seg å være akkurat det vi trenger nå, blant all motorsport, steroider og syngerefrenger. Rockefeller throw ya gunz up!

l

fl|

REVERBERATE NEW YEARS EXTRAVAGANZA rj gH Månefisken. nyttårsaften Techno- og housemafiaen Reverberate har samla troppene og forbereder nå et massivt nyttårsparty. Storveis tiltak, og fristende DJ-lineup. Alltid digg, på oldschool-vis, å kunne snakke om flere "avdelinger” også. Houseavdelingen besørges av parvis av Gophy og Twomass samt Asbjørn E og Alex Jangle. Siste finish legges av Ja coDwaco og KongaKris på perk og trommer. Technorommet lokker med livesett fra DJ Urb og Thomas Danger fra Bergen. Jockeyene Nemis, Twomass, Ezb og Roland Lifjell. Og så får vi ambient og chill psykedelia i chillout-loungen. Dermed kan 2007 danses inn av den seriøse klubber.

13TH FLOOR: MY MIDNIGHT CREEPS Amplifier, 8. desember Denne månedlige klubbkvelden, i de gamle Muddy Waterslokalene, har kjapt fått mange ekstatiske besøkende. Det er fokus på garasjerock, modpop og annen stilitg, sekstitallsinspirert rølp, med band fra inn- og utland, og djing for pene piker og tøffe gutter etter på. Robert Burås sitt supre sideband My Midninght Creeps har spilt inn album # 2 (rykte; Noora Noor er med), og ba seiv om å få spille her. Det betyr jo noe. Noen dager tidligere har Medway-bandet The Len Price 3 opptrådt med klare nikk til Billy Childish-skolen, men en anelse mer melodiøst og polert.

KOOL KEITH & KUTMASTA KURT Blå, 15. desember Gærningen fra Bronx må vel ha uoffisiell verdensrekord i avlyste hip hop-konserter, en imponerende bragd. Har han ikke vært satt opp i Oslo minst to ganger før? Vi tror det ikke før vi får se det, men denne gangen står det mer seriøse arrangører bak, dessuten har han den i dobbelt forstand stødige DJ-makkeren Kutmasta Kurt med på denne turneen, vi satser på at han kan holde Keith i ørene, og få satt ham på flyet. De siste årene har Kool Keith og hans ca. 45 alter egoer hatt det med å spy ut middelmådige album etter samlebåndsprinsippet, men la oss ikke glemme at han en gang i tiden revolusjonerte hip hopen med Ultramagnetic MC’s, eller hans tidlige solokarriere med høyde punkter som Sex Style, Dr. Octagon og ikke minst Cenubites-prosjektet sammen med black metal-entusiasten Godfather Don, blant de ytterst få indie-hip hop-skivene fra nittitallet vi hører på den dag i dag uten å bli det minste beskjemmet. Så ja, absolutt verdt å gamble på en billett her.

HÅKON KORNSTAD/HÅVARD WIIK DUO rÄ mB Blå, 12. desember Det er ikke bare hat i verden, det finnes skjønnhet også. I bruddet mellom disse verdener beveger pianist Wiik og saksofonist Kornstad seg, og for noen uker siden kom de med sin andre plate som duo. The Bad and The Beautiful heter den, og inneholder po engterte og bevegende tolkninger av såvidt forskjellige låtskrivere som Carla Bley, Ornette Coleman, Keith Jarrett, David Bowie og Graham Nash (en sjelerystende “Lady Of The Island”. Men deter ikke noe spek takulært “se hva vi kan gjøre!" over utvalget, låtene passer deres eget ut trykk som vin i glasset (mye). Fredag denne avisen er på gaten (1. des) kan forøvrig Wiiks Atomic oppleves samme sted.

DELILLLOS ‘B5 Rockefeller, 8. desember For et band som fra dag én har hatt et pappaguttstempel, var det en skjebnens ironi at de forleden måtte avbryte turneen fordi frontmann Lars Lillo måtte ta blindtarmen. Håper magen er i lage til i kveld! Gromplata Suser videre har kommet litt i skyggen av den Se & Hør-rettssaken, men med konsensus og noen hundre tusen i lomma bør det gå én vei.

Konserten samme sted i september var heldigvis svært vellykket, og det er godt å se de nye, og gamle rare låtene bli tatt så godt imot av publikum. Det er et spinkelt og sårbart sound med bare tre mennesker, men med nervene og følelsene utenpå skjorta bygger de et slott, med akkorderfra åttitallet og melodier fra morgendagen. Og nå er den ping vinfilmen kommet på DVD! Hva har du tenkt til å gjøre nå?

DJ TIESTO Sentrum Scene, lørdag 2. desember De var ikke få, fansen som i oktober mottok nyheten om at Tiéstos bebudete norgesturné ble avlyst. Og skuffelsen var like omfattende. Verdens kanskje største DJ røyk nemlig inn på sykehus med alvorlige hjerteproblemer, men, takk gud, så har han kommet seg til hektene igjen etter operasjonen. Så da skulle det endelig være duket for at trancens yppersteprest vender tilbake der hele eventyret egentlig startet for ham, nemlig i Oslo. Vi regner med at det er mange som stiller opp for å ønske han velkommen tilbake, til livet og Oslo. Med henda i været til nydelige trancetoner.

Monolake Alaska Melting (MONOLAKE 12") Heldigvis blir noen artister bare bed re og bed re.

WitchKraft Boomerang Effekt The Care In The Community (Remix) (FORTUN E8 12”) John Carpenters Halloween-tema i technodrakt. Passer ikke for sarte sjeler eller danse-

DEFECTED: FOR THE LOVE OF HOUSE Neon, fredag 1. desember Mange vil nok hevde at Defected-etiketten er den mektigste der ute i dag. Blant dem teller vi sikkert DJ Alexander deQwest, og derfor er han heller ikke lite stolt over å kunne presentere seg som Defecteds mann i Norge. Dette feires med å ha releaseparty for siste Defected-CD’en, For The Love Of House. Gode tider for Hegde haugsveiens glade gutter og jenter, samt horder av elskere av upfront bigtime funky house. Her på bruket er vi glad i det norske språk. Uan sett: Defected har like god nese for house-classics som Camilla Bjørn har for slesk sladder.

I

I

Agoria Kick The Peace (DIFFERENT 12”) B-siden er ofte best Cantrip People Tool for a night (OUTOFORBIT 12") Tilsynelatende småkjedelig | tech-house men her skjer det nok til å engasjere spurvan.

Nathan Fake Dinamo (TRAUM SCHALLPLATTEN 12") Ny-acid så bra som det kan bli.

Spiller bla på Reverberate New Years Eve Party, Månefisken, og 6. januar på Pi m/bl.a Alexander Kowalski (DE)

|

ONE LOVE REGGAE DANCEHALL BASHMENT Hausmania, lørdag 2. desember Bumbaras. Bare å skulle nevne alle navn og what not som går ned på denne storkvelden ville nok fylle hele klubbspalten, Men vi prøver. Enormt ragga-reggae-dance-party der soundsystemene Ark Manifest og Raggabalder har fått lov til å invitere et helt ras av internasjonale artisten Helt fra Jamaica, den forgjettede øya, kommer det to karen Eccleton Jarret og Robert Lee. Opprinnelig fra Sør-Afrika, men nå bosatt i Sverige, erZoro. YT er en dancehall-kometfra England.

En hel haug lokale jockeys og gaulere stiller også. Hele Hausmania-kom plekset vil bli satt i fyr og flamme av raggaraggare fra alle samfunnslag.

JUICY 2 YEAR ANNIVERSARY BLÅ, torsdag 21. desember Den oppmerksomme hiphopper har muligens fått med seg at klubbkonseptet Juicy har holdt det gående på ulike topoi i to år, men burde definitvt få med seg feiringen av dette faktum. For å feire seg seiv har kara hyrt inn to av Skandinavias kvasseste hip hop gaukere. DJ Track’ 72 er fra Danmark, og har nyss levert fra seg hip hop/elektro-platen Rockin’. For å sikre seg øsing har man også hyrt inn ikke ukjente MC ADL fra Sverige. Denne fyren, som har fortid i gruppa Blacknuss, har gjort mye skade i Oslo før og er sikkert klar for å gaule opp stemninga via mikken igjen.

KLUBB PUDDING •fl Café Mono, søndag 17. desember Frontet av en ikke ukjent og ikke ublid herremann ved navn Ole Kå inntar nå hele “Klubb Pudding”-gjengen Mono. Big deal for fansen, fordi det nemlig snart er tre år siden sist. Musikk som spriker i alle mulige retninger og partyideolgier. Et titalls mannlige joc keys stiller visstnok bak grytene i bar overkropp. Hvordan dette skal kunne appellere til andre enn dem seiv og egen egne krets vites ikke.

Men det er visstnok poppis.

BODYCODE/PORTABLE The Villa, lørdag 27. januar Internasjonal booking på den Tore Jazztobakk-relaterte teknoklubben under Hells Kitchen. Denne artisten, som går under to navn, er en reellt spennende krabat, blant annet kjent for å sample afrikansk musikk, og afrikanske instrumenter. Dette gir et sær egent, nubiansk sound. Techno for kjennere av musikk.

DJ CONFUZE

CONFUSION e/ Andre juledag, Cosmo Bra og erfarne Oslofolk ser alltid frem til DJ Peers årlige romlige romjulsparty. For sjuende eller åttende året på rad er det de ultimate house-klassikerne som gjelder, og folk med godt minne, og gode minner, smiler fra øre til øre da det ene anthemet etter den an dre smeller ut av høytalerne. Også i år har Feer lokket opp fintfolk fra Kragerø, nemlig househelten DJ Geronimo. Nytt sted av året, men vi in sisterer på at det ikke bremser godstemningen.

42 NATT&DAG / DESEMBER/JANUAR

0 1 The Living Room, Fredag 15. desember: Ny partysatsing på fredagene nede i stua. Selvfølgelig ser de mot Sverige. Dj Confuze står bak den legendariske klubben Fat Milk i Gøteborg. Han er kåret til “årets dj” to ganger på rad under Swedish Hip-Hop Awards. Ifølge arrangørene kan vi forvente oss “god stemning med en miks av soul, funk, disco, r’n’b og hip hop”. Høres svært velkjent - men meget digg ut. Fredag 29. desember kommer for øvrig engelske Dj Smutlee, som er vant til å spille for solbrune kjendisen Også dette velkjent

'

I et underholdende forord til boka White nights prediker Happy-Tom fra Turboneger rockfotografiets død. Det er i såfall en flott visuell nekrolog vi har her i form av denne viktige utgivelsen. Morten Andersen har gitt ut flere fotobøker tidligere, alle med den skittenromantiske kjærligheten til Oslo og dens bakgater. Og ikke minst byens konsertsteder. Bildene er flott sammensatt, og vi finner 176 fotografier, tatt fra tidlig åttitall frem til nå.

Konserter på Blitz, Rockall, Last Train, Vikateatret, Sardines, Råkkern og andre legendariske steder, og du trenger hverken ha vært der, eller digge punk, for å sette pris på dem.

Men faen så det hjelper.

Her er bare et lite utvalg av artistene du kan se i boka: Backstreet Girls, Iggy Pop, Alice Cooper, Suicide, Motorpsycho, Turbonegro, Leonard Cohen, Rich Kids on LSD, Residents, UK Subs, Wannskrækk, Slips, Ulver, Svart Framtid, Schweinhund, Astroburger, Scream, Anal Babes, Jonathan Richman. Mange av disse bildene er moderne ikoner, enten du så de i musikkaviser, har drukketøl på Last Train, eller kanskje du bare har det. Denne boka er uansett musikk for øynene. Rocknroll skal sees i sort/hvitt.

White nights: Rocknroll photography by Morten Andersen (Hit Me!) finnes nå hos gode (kunst-) bokhandlere. Kjøp den, for pokker.

MER E

.L

x,,

/

.

. %

<r #E

"

i

.

a. %\

.>*.

t i

/ !''tjV" f^rW-^fyJ.yjay^bj^|^iig^.

F

*

„jff-.

' *-

"’ i.:

rJV 4 4.

,

.• ( .,

* J>*

ÆPm»

ipi-mC.T^.i v, '--y si 11 '" m f > -’- .

-

'

'

f f

fPtofiÉF- vf-4: --'' '

*

m\m

*V 4&fi *

*,*

•"’ " s

»Bi

w

m

m

w

W K

me

4-

».

SM

X

raesHRnmuERK Eksiltrønderen Audun Lindholm er, etter alle disse årene, fremdeles en aktiv krabat i litter aturnorges under grunn. Gasspedal er blitt et anerkjent mini forlag, og virksomheten utvides sakte. I det vi entrer 2007 er et nytt samarbeidsprosjekt i ferd med å se dagens lys: Chain Links Gass pedal. Denne boken er første utgivelse i serien Chain Links, som gis ut av det amerikanske tidsskriftet Chain. Tids

FANTASTISK POLITIKK 1 Museet for samtidskunst, til 25. februar De siste årene har vært fylt av prat om politisk kunst, forholdet mellom kunst og politikk, "det politiske” og så videre.

Om denne utstillingen er tenkt som en foreløpig oppsummering vites ikke, men tittelen er altså åpenbar nok; “Fantastisk politikk". Så vidt vi forstår er den kuratoriale hovedtanke her at man kan lese slutten av 60tallet sammen med begynnelsen av 00-tallet 60-tallsarbeiderfra Øyvind Fahlström, Kjartan Slettemark, Leon Golub og VALIE EXPORT plasseres i møte med samtidsproduksjonerfra Olafur Eliasson, Pierre Lionel Matte, Olaf Metzel, Aleksandra Mir, Marjetica Potrc, Kirstine Roepstorff, Tom Sachs, Lara Schnitger, Amelie von Wulffen og ikke minst Dan Colen. Det gjennomgående skal være at verkene, fra begge tidsepoker, skal være ganske så eksplisitte hva politisk innhold og intensjon angår. Og samtid ig at formspråket er tydelig preget av fantasi, Science fiction og psykedelia. Man kan sikkert da også spørre seg, med det gamle ord språket, om de som da gjentar historien altså ikke har lært noe av den.

Vær obs på at det er et omfattende filmprogram i forbindelse med ut stillingen også.

skriftet ble etablert på midten av nittitallet, og nå er blekka oppe og står. Gjennom Chain Links vil den knytte kontakten med like sinnede forlag/tids skrifter/fans verden over. Utgivelsene i Chain Links vil ikke overstige 100 sider, og et krav er at hver bok skal ha et (slags) tema, samt inneholde flere ulike uttrykksformer eller genre. I Chain Links Gasspedal kan du lese bidrag fra Matias Faldbakken, Ida Börjel og Das Beckwerk.

DAVID LIESKE Standard, 14. desember til 28. januar Den observante utstillingsgjenger husker sikkert David Lieskes verk på “Mafia”-utstillingen til Standard i vår, en "skulptur” av oppned-snudde champagneglass. Nå er den unge tysker en tilbake, denne gang solo. Dette er en sharp kledd ung tysk herre mann som også driver techno-etiketten Dial Records. Lieske, som er utdannet ved renommerte Städelschule i Frankfurt, har nå kicket på C.G. Jung, av alle mulige. Og det er en obskur bok kalt Septem Sermonmes ad Moruos som er gjenstand for hans oppmerksomhet. Her er det snakk om moandisk monisme, og det som verre er. Jungs bok er gjengitt som bronseavstøpning, og vi kan høre den bli lest opp av kunstneren seiv. Samt, se lysbilder av en lesende Lieske i en kasse. Det er sånn det skal være.

Hegdehaugsveien 3

(

EL PARCHE Bastard, til 10. desember Det er hektisk aktivitet på Bastard om dagen, og nylig var “slynglene” Ole Jørgen Næss, Sverre Mailing og Andreas Tellefsen på ferde der. I skrivende stund driver kunstnertrioen El Parche og ramponerer det lille visningsrommet rett opp i gata for oss i Natt&Dag. Bak navnet El Parche skjuler seg Herman Mbamba, Olga Ro bayo og Marius Wang. Noen noterte seg kanskje trioen på utstillingen Bak Fronten på UKS tidligere i år. Nå driver de og smeller paller, presenn ingen og annet enkelte vil karakterisere som søppel inn på Bastard. Via politiske slagord, veggmalerier, skulpur og video akter gjengen å kom mentere og kritisere dagens info- og konsumkultur.

Bjerregaardsgt 51 UNN FAHLSTRØM Kunstverket Galleri, til 21. desember Mange husker Unn Fahlstrøms flotte videoarbeid fra Avgangsutstillingen i 2004, og en duoutstilling på UKS året etter. Nå har Fahlstrøm vært et år som artist in residence i New York (nærmere bestemt ved International Studio and Curatorial Program), og er klar med en flunkende ny separatutstilling. Aesthtics ofSeperation er den innbydende tittelen på utstillingen, som kan by på nye videoarbeid er som ikke uventet berører problemstillingar knyttet til adskillelse. For oss forfrosne og understimulerte osloboere er det kanskje også forlokkende å vite atverkene har blitt til i Sør-Korea og NYC. Flun har jobbet med tre ulike veier inn i temaet og det dreier seg om tapt kjærlighet, delt identitet og delt nasjon. Sterk tematikk og smart projisering. Video, samt prints.

Tromsøgate 5 b

. v

.

DAN ERIK ELGIN Galleri MGM, fra 7. desember tit 21. januar Da er det klart for nye arbeider fra Dag Erik Elgin på MGM. Det er en noenogførti år gammel maler som gjerne utforsker innviklede geometriske mønstre og andre lignende strukturelle øvelser.

Spesielt med Elgin, i hvertfall i norsk sammenheng, er at han forholder seg eksplisitt til den franske psykoanalytikeren Jacques Lacans teorier.

For den teoriinteresserte publikummer er selvsagt dette forlokkende, særlig etter at Deleuzes inntog i kunstverdnen gjør namedroppingen av Lacan nesten agonistisk, all den tid Deleuze og samarbeidspartner Guattari var i kraftig opposisjon til Lacan. Om det har noe som helst med denne utstillingen vites ikke. Men vi gleder oss uansett til nytt fra Elgin.

Haxthausens gate 3

4

Bankplassen 4

MacBook MacBook er en superrask, Office-kjørende, videochattende, ikke-krasjende, podcastende Mac - virusfri* er den også.

Intel Core 2 Duo-prosessor • Blank Widescreenskjerm • Innebygd ISight webkamera • Front Row mediesenterprogramvare og Apple Remote • MagSafe-strømforsyningsenhet • Mac OS XTiger • ilife'06

* Mac OS X er per i dag immun mot viruser, ormer, trojaner etc. Noe som gir deg en problemfri datahverdag.

Prisfra

Eye TV Hybrid

.ÄydioenQine- S

Dette er en flott TV-tuner til Mac'en din og er ikke større enn en minne pinne.

m

•

if

i

“! '

ffi

10.425,-

Aktive høytalere for bruk med Mac, iPod eller Airport Express!

Nye MacBook med Intel Core 2 Duo. Nå Opptil 25% raskere.

Knomo Renton Sort

IPod nano

The Sims 2

Eksklusiv bæreveske i sort lær for bærbare maskiner opp til 15,4".

Verdens vakreste Mp3 spiller med enten 2,4 eller 8GB.

Ikke noe liv? Kontroller andres i stedet. Flott spill for barn i alle aldre!

mÅ

=

( ||

Pris 1.350,-

9b

Pris 2.975,-

W

Pris 1.975,-

Pris fra fra 1.350,-

400,-

Besøk BesøK en av vare våre outiKKer butikker meo med ait alt av iroo, iPod, Mac og tiioenør: tilbehør: Humac - Vika (v/Rådhusplassen) {v/Rådhusp!assen)

Humac Humac - Ullevaal Stadion (Baksiden)

Humac - Oslo City

Dronning Mauds gt. 1 | Tlf 23 40 70 70 |

Sognsveien 75F | Tlf 22 70 10 70 |

Oslo City | Tlf 23 40

44 NATT&DAG / DESEMBER/JANUAR

lte».

Æ

Humac - Drammen (Torget) Bragernes Torg 6 | Tlf 23 40 71 63|

J cal {| | a ad d M I jLj ilA- j|J

timi v|8

|é^

iv

:

ls|

\!

;

4 &M

uSfeoia GATZ ' Black Box Teater 7. og 8. desember. Forestillingen spilles på engelsk.

Det er knyttet store forventninger til dette amerikanske førjulsbesøket hos Black Box Teater. I løpet av nittitallet har New Yorks off-off-Broadway-teatermiljø fostret en del høyst særegne og ambisiøse teaterkompanier. Tidligere i år var Richard Maxwell på besøk med den pussige rocke-sitcomen “Drummer Wanted”, nå står venneflokken Ele vator Repair Service fortur. Med seg i kofferten har de Scott Fitzgeralds klassiker The Great Gatsby, som de - blunk, blunk til Andy Kaufman-fans der ute - akter å lese i sin helhet. Denne i-lese-settelsen finner sted på et litt slitent kontor, hvor boka leses av en ansatt, og hendelsene i boka sammenfaller etter hvert med dagligdagse kontoraktiviteter. Forestilling en varer nærmere syv timer, inkludert en times matpause. Et lite stykke amerikansk teaterhistorie.

DEN STYGGE ANDUNGEN Grusomhetens Teater, to.m. 3. desember. Regi: Lars Øyno. Med bl.a.: Hanne Dieserud, Robert Skjærstad, Camilla Vislie.

Grusomhetens Teater, under ledelse av Lars Øyno, er et av Norges betydeligste teaterkompanier. Inspirert av Antonin Artaud og med en fysisk ekspressiv spillestil har kompaniet produsert förunderlig ogfascinerende teater i nærmere femten år. I denne forestillingen bruk es Den Stygge Andungen som en allegori over H.C. Andersens liv, scener fra eventyret er flettet sammen med scener fra dikterens liv ogskildrer et ubarmhjertig samfunn som støter ut og tillintetgjør alt som er stygt og annerledes. I høst har Grusomhetens Teater arrangert workshop med Peter Schumann, mannen bak det legendariske amerikanske teater kompaniet The Bread and Puppet Theatre - og det har satt sitt preg på forestillingen. Med overdimensjonerte masker og drakter, et billedrikt, komisk og brutalt scenespråk har Øyno skapt en poetisk og vakker fore stilling.

KEISER OG GALILEER Torshovteatret, spilles hele desember. Regi: Terje Mærli. Med bl.a.: Janne Formoe, Nicolai Cleve Broch, Nils Ole Oftebro.

Det går mot slutten av Ibsenåret, og mens det foregår opphetede debatter om uvettig og mystisk økonomisk prioritering og kanon isering, gjør Torshovteatret det som må være det eneste rette; setter opp Ibsens selverklærte hovedverk. Keiser og Galileer har kun blitt satt opp én gang i sin helhet på Nationaltheatret, og det er femti år siden. Det ko lossale verket har ti akter, mer enn hundre roller og en gjennomspilling i fornuftig tempo tar rundt ti timer. Se det for deg. Litt synd er det derfor, at regissør Terje Mærli har strøket ned stykket til en magervariant på to timer, men essensen er ivaretatt og det er uansett glede at stykket nå er tilgjengelig for publikum. Handlingen er lagt til romerrikets 300-tall hvor det unge keiseremnet Julian gjennom sin gudstvil, får visjoner om at han skal styre “det tredje riket”, hvor hellenisme og kristendom, gud og keis er, ånd og legeme blir ett og forenes. Stort og mektig kostymedrama med mye pisking og blodsprut.

NØTTEKNEKKEREN 'A H Den Norske Opera, spilles hele desember. Koreografi: Dinna Bjørn.

Oppskriften på den perfekte førjulsstemningen er som følg er: Først bestemmer du deg for at slekt og venner i år skal få et takke brev fra Redd Barna under juletreet. Da er mye gjort, du kan senke skuldrene og du slipper Oslo City hele desember. Deretter ringer du bill ettkontoret på Den Norske Opera og sier at du skal ha billetter til deg seiv, tantebarna, kjæresten eller andre, helst en lørdag formiddag. Dere skal se Nøtteknekkeren. "Ingen jul uten” repliserer billettdamen, og du kan gå i gang med å invitere. Vær litt tidlig ute. Kjøp Stockfleths kakao på tinghuset, gå i rusletempo bortover mot Youngstorvet. Uansett om du var av de barna som gråt seg til å begynne på ballettøvinga på sam funnshuset hele januar og februar, fordi Nøtteknekkerprinsen var så inn mari søt, eller om julehjertet ditt er like iskaldt som Scrooge ; jeg gjentar - INGEN JUL UTEN. God fornøyelse.

fm

V \

ITT U 3t - tidsskrift for teori og teater har bursdag og inviterer til fest. Fire ganger i året kommer den lille bransjeblekka for scenei kunst og samtidsorientert kunst ut, og har vært en * fest for øyet og spesielt interesserte sjeler siden den idealistiske starten i BergP en i 1996. En tiårsbursdag || er spesielt gjev, og til feiri ingen i foajeen på Black Box Teater kommer gjester B fra alle sjangre som alle har bidratt eller blitt prej| sen tert i tidsskriftet. Billedkunstneren Lars Morell, Jenny “Rockettothesky" Hval, hardcorebandet Death Is Not Glamorous, I; Are Mokkelbost sitt soloH prosjekt Single Unit og DJ 1 Woo, for å nevne noen. På festen vil også 3t nr. 24 1 lanseres. Den konseptui elle rammen er denne |j gangen Skrift, og presentU erer artikler fra sentrale I norske og internasjonale || skribenter. Sjekk ut | www.trete.no for fullt proS| gram.

I

j j | 1 || 5|

H

i| Black Box Teater, 15. de,É sember.

-

DET SKJENDIGE DRAPET I SKIPPERGATA

'

,?17.

flæ| Bl

DetÅpne Teater 30 nov., og 1.desember. Regi: Franzisca Aarflot

En av Norgeshistoriens mest omdiskuterte drapssaker begynte i 1957, da Fredrik Fasting Torgersen ble arrestert for et sykkeltyveri, en halv time før liket av en 16 år gammel jente ble funnet 500 meter unna. Torgersensaken er omtalt som et av de groveste justismordene i norsk rettshistorie. Finn lunker har tatt opp pennen der Jens Bjørneboe slapp (han skrev forsvarsstykket "Tilfellet Torgersen” i 1972) og har skrevet et stykke som omhandler rettferdighet og rettssikkerhet, med utgangspunkt i denne saken. Perspektivet er unge menneskers etterforskning av et drap og en dom, for som lunker sier: “Hvem har vel et sterkere forhold til rett og urett enn tenåringer?

Voksenlivet er jo stort sett en oppøvelse i å tåle urett.” På scenen møter vi mange nye skuespilleransikter. regissør Franzisca Aarflot har hyret inn hele fjorårets avgangsklasse på NISS til prosjektet.

‘ I

n&?

*'7i -’, , -v;

|i % < i&£| t‘5 • B ' I

wM NATT&DAG / DESEMBER/JANUAR

45

STIG SÆTERBAKKEN Besøket (Cappelen) ## En nær perfekt høst- eller vinterbok. Vinden uler, v—' det er mørkt, trærne er nakne og tomme for løv, byen er tung og skremmende, og sist men ikke minst: Boken er full av skjøre mennesker som er i ferd med å miste grepet, men som likevel hangler videre og desperat siterer Nietzsche. Ingrediensene er velkjente, og man finner dem i flere sjangre. Men hva slags bok er egentlig Stig Sæterbakkens siste roman?

Vi møter forsvarsadvokaten Sigmund Winther. Han lever sammen med sin kone Cecilie, i en mellomstor by en times tid unna Oslo. Hver dag kjører han inn til hovedstaden for å jobbe med loven. På Sigmunds 42-års dag får ekteparet besøk av Gunnar, en gammel klassekamerat av bursdagsbarnet. Gunnar har med seg en kassett, med et opptak fra et møte i Anarkistisk Elevunion - en förening både han og Sigmund deltok i da de gikk på gymnaset. Sigmund blir rystet av å høre sin egen stemme fra båndet Han kjenner den ikke igjen. Gunnar blir natten over, og en natt til. Det viser seg at han ikke er så lett å bli kvitt, men etter

mund blirfortumlet og utslitt, mens Gunnar ser ut til å blomstre opp igjen, der han sakte får justert seg til rette i ekteparets lune rede.

Forfatterens Poe-fascinasjon er tydelig; gotikken ligger av og til snublende nær. Sorte kirkespir, sorte dommerkapper, sorte vrangforestillinger. En trygg ad vokat som er sikkerheten seiv blir transformert til en knoklete og stammende skygge av sitt tidlig ere jeg. Sæterbakkens språk er hvert forandrer rollene seg. Sigsom alltid fortreffelig presist og konkret I Besøket utgjør lovverket og rettssystemet fortellingens bakteppe, et for Sæterbakkens konsentrerte prosa perfekt sådant Dette bakteppet blir også ekstra mørkt og dystert gjennom den kafkaske skammen, som i Sigmunds liv i utgangspunktet er relativt diskré tilstedeværende.

Men ringvirkningene etter Gunnars gamle båndopptak gjør underverker. Et forvirret ønske om soning begynner å manifestere seg hos advokaten, i takt med en, fysisk som psykisk, stadig mer ov erveldende maktesløshet. Advok aten vil ta affære, men børen er for tung. All energi er sugd bort.

Ruh. Sæterbakken leverer sylskarpe portretter av mennesker på randen. En guffen roman, Marius Lien

VM. BOBILMEMOARER, TYSKLAND 2006.

Joachim Førsund og Egon Holstad (Kagge) II Jeg har en kompis. Vi spiller begge fotball på bedriftslaget Lokomotiv Oslo. Min venn hater østeuropeisk fotball, og foreslo en gang at vi skulle skifte navn til “John Arne Riises djerve korsfarere" eller “Stig Inge Bjørnebys stolte disipl er”. Han elsker Liverpool, og er

ute av stand til å snakke om fot ball uten at denne klubben er med i diskusjonen. Jeg hartidlig ere på denne siden uttalt min for akt for medgangssnerket som ble fans av ‘pool på 70- og 80-tallet Den kan gjentas her, for VM er gjennomsyret av forfatternes iver etter å hylle denne klubben.

Gjesp. Når skal Ipswich-fansen (altså jeg, St Thomas og et par andre) slippe til?

Under sommerens VM reiste journalistkompisene Joachim Før sund og Egon Holstad rundt i Tyskland i bobil. Memoarene er samlet i bok, og modellen er grei: De forteller om folk de møter på campingplasser og puber. De be skriver matchene, fansen og fylla.

Og ikke minst: De skriver om Egon.

Førsund erfortellerstemmen.

Han beskriver forfatternes snakk og bevegelser. Innimellom komm er små kapitler signert Holstad, der dennes meninger utdypes.

Disse heter ting som "Jeg hater Sverige” og “Ugly United: Didier Drogba". Han setter nemlig opp et antidrømmelag, med de spill erne han misliker mest. Holstad har én streng å spille på. Det er hissiggærningstrengen. Den har han spilt på siden tidenes morg en, og han spiller fortsatt. Alle hans kapitler og uttalelser er just ert slik at det ikke skal være noen tvil om at de kommer fra en spinnvill person med heltdrøye meninger. Men han går på tom gang. Substansen försvinner, og det eneste som gjenstår er en skrålende tomsing som bruker altfor store ord om ingenting. Han understreker stadig at fotball er det viktigste i livet hans. Det er jug. Å ha helt drøye meninger er utvilsomt mye viktigere. Holstad glir således perfekt inn i den nordnorske stereotypien - en landsdel full av saftige fiskere på rorbua - noe som gjør uttalelsene enda mindre interessante. Han kunne like gjerne vært en dans ende, kåt neger eller en tjuvaktig sigøyner. Eller latt være å minne oss på hvor han kommer fra, eller hvor voldsomme de nordnorske glosene kan være.

og man skjønner snart at stikkordene beskriver boken man holder i hånden. Frekt. Men fakt isk kunne hele metaperspektivet nærmest blitt droppet. Romankarakteren Frank Lande bær er nemlig boken alene uavhengig av eventuelle likheter med reelle personen Men, må man formode, noe av poenget var vel å få litt ekstra oppmerksomhet under bokhøsten også. Og: Hva er den største forskjellen mellom Frank Lande og Leia Starmann?

Frank Lande forteller om en ung mann som får vite at kjæresten er gravid. Det er et problem. For hvordan skal han da få tid til å skrive bok, gi ut plate, eller lage HITOMI KANEHARA film? Hovedpersonen er en mo derne klassiker: En måtelig talent Slanger, piercing full slabbedask som fremfor alt vil (Hr. Ferdinand) i # 23-årige Hitomi Kanevære kreativ og skape et verk som hara er en såkalt feblir stående. Men han får aldri ' ' nomen-forfatter. Hun somlet seg i gang. Folk som droppa ut av skolen da hun var Bertine Zetlitz og Kim Hiorthøy er 15! Hun er en ung, vakker kvinne kombinerte inspirasjons- og irrita som skriver om sex og piercinger! sjonskilder. Hvordan får de proMer skal det ikke til før noen tenkdusert så mye? Og ikke minst, hva er: Gull!, og når de riktige folka skal til for at et par snes dumme tenker Gull! tar det ikke lang tid taosetninger kan utgjøre en bok? før boka er spredd over alle haugRomanen fortelles baklengs. Vi er, forfatteren blir et Fenomen og får tidlig vite at Frank Landes lille en representant for den nye Genbror er død, og fortellingen jobber seg bakover mot øyeblikket da erasjonen, mediene koser seg med å fundere over hvorvidt boka FRANK LANDE ulykken inntraff. Vi blir blant annFrank Lande er ekte eller skrevet av en klam et med Frank til Paraguay og Sevilla, og er vitne til at han slår ned konsulent med pølsefingre. De (Tiden) bertme zetiitz - pa apen gate. siste åra har vi sett versjoner av htfig, absolutt meget historien med forfattere som Brorens død har gitt ham et par fiffig. Faktisk er Frank ' Lande den morsomste demoner å jobbe med, men Melissa Panarello, J.T. Leroy, DBC Pierre, for å nevne noen. norske romanen jeg har lest på størsteparten av boken har likevel en overveiende humoristisk tone. årevis. Og samtidig er den smart!

Kan vi ikke få en banebrytende, Forfatteren tar imidlertid motet til Hurra! grensesprengende roman skrevet av et helt normalt menneske?

Ved en anledning i Frank Lande seg, og mot slutten snuser han w bokens hovedperson Frank også på alvoret. Han kommer helGjerne noen med pølsefingre, for all del.

Lande funnet ut at han rett og skinnet fra det, og legger således en mørk alen til en allerede velslett er nødt til å skrive en roman.

Vel, det til side; Slanger, piercing har fått den prestisjetunge Han grubler: “Hvordan skriver ykket debut. Vi gleder oss til Landes neste bok. man en roman? Jeg vet ikke helt, Akutagawa-prisen. Mange har likt men det kan da ikke være så vanVlarius Lien den. Mange mennesker er også enkle, dumme vesener. Boka skelig? Det største problemet er handler om den trøblete jenta Lui, kanskje å finne ut hva det er jeg som ikke greier å leve i lyset. Gjett w lyst til å si? Har jeg noe på AGNAR LIRHUS hvor hun lever i stedet! 1 mørket. njertet? Tvilsomt. Må jeg ha noe Til øya Og Tokyos underverden er et på hjertet for å kunne skrive? An(Oktober forlag) Dette er en merkelig bok. glorete univers av selvskadende tagehg ikke, men jeg ma ha en listorie eller noe." Litt senere notHarajuku-pønkere. Dette er altså Virkelig. Den er en rasende. stormende, flimrerer han noen stikkord for hva den nye generasjonen i Japan; en som kan bli hans første roman, gjeng desillusjonerte urbanister ende reise gjennom så godt som Men det er gøy å lese om fotball. VM er noe av det feteste som fins, og en bok med dette som utgangpunkt har en viss verdi, uansett. Forfatterne har måtelig velutviklede neser for de gode historiene som uunngåelig dukker opp når man finsnuser på et mesterskap. De møter i sannhet mange sprø supportere.

Dessverre har utførlige beskrivelser av disse måttet vike for forfatternes lett insisterende fremstillinger av seg seiv. Snodig prioritering, men de er jo Liverpool-fans.

Marius Lien

og nihilister i fantasifulle kostymer og med et uvanlig og stadig økende antall kroppsåpninger. De drukner seg i voldelig sex, sake og smerte (smerte er det eneste som får dem til å føle seg i live, og så videre).

I tråd med tematikken er språket nedstrippet og grått Lui har avskåret seg fra alle følelser, har ingen ytre referansepunkter, hennes overordnede mål er å få sånn splitta slangetunge. Tonen er muntlig og nonchalant, og følger “tell, don’t show”-prinsippet Poenget ved språkets enkelhet er åpenbart, men enkelheten er for platt, de “subtile" temaene er pinlige og overtydelige. Folka plager seg seiv og hverandre, men jeg bryr meg like lite om det som de gjør seiv. Til tross for at likegyldighet er et sentralt poeng i romanen, funker det dårlig som gjennomgående virkemiddel.

"Jævla faen! Dra til hælvete din forpulte satan” skriker Lui, og understreker så hele problemet med boka: “Som om ting ikke var jævlig nok fra før fikk hele verden se hvor ynkelig vokabularet mitt var.”

Silje Bekeng

Over 50 000 fagbøker med opptil 30 % rabatt

Du kan spare en pen sum på å ta med dispenser-ketchup hjem

/ Memo 1 + y V

S

<>? \M*r

øf Alle bøker sendes portofritt

© BØKENE DU BARE MÅ HA! eller du kan kjøpe pensumbøkene på bokkilden.no

46 NÄTT&DAG / DESEMBER/JANUAR

bokkilden.no

alt som har skjedd på denne lille klode, fra celledeling til patentbe lagt kaffe. Med utgangspunkt i historien til en ensom eremitt som har forskansa seg på en fer ieøy, utforsker Lirhus skapelsen og ødeleggelsen, Shiva og Vishnu er i full kamp gjennom hele ro manen. Mannens tilbaketrekning fra samfunnet har framprovosert villskapen i ham, og etter et brutalt fuglemord raser han ut i et mentalt villniss. Og herfrå skytes vi som prosjektiler ut i en vill be retning. Mannen våkner opp som en ukjent, merkelig skapning. Han må begynne på nytt, virkelig på nytt, som dette merkelige urves enet. Og vi får beretningen om liv et som kjemper seg videre, på instinkt.

Ettertanke og overveielse er se kundært i denne boka, i motset ning til i Lirhus debutroman Skogen ergrønn. Vi husker Lirhus’ punktlige, mettede, presise og samtidig lette, poetiske språk fra debuten. Denne boka rendyrker stilen, stripper språket Den halvt ironiske, halvt lune humoren fra førsteboka er erstattet av mørke, og vi kastes ut i en krattskog av fragmenter der epoker avløser hverandre, overlapper hverandre.

Det handler om hvordan apoka lypse, kaos og selvutslettelse er like naturlig som overlevelse. Like nødvendig. Til øya er en organisk kakofoni av en skapelsesberet ning, gjennom utvikling, død og oppstandelse, gjennom åpne sår og bugnende muskler. Det er nesten så det lukter tang, tare og mose av teksten. Lirhus forøvrig god på å skape bevegelse, og sågar også på å tematisere det.

Det er ikke bare lett å fordøye Til øya. Den er et ambisiøst pro sjekt - å ta for seg hele skapelsen liksom - og det fortettede og samtidig lyriske, rytmiske språket er krevende, til tider nesten kvelende. Men stilig er det, en god og godt gjennomført idé, og et fast, skikkelig håndtrykk i en bok høst av klamme hender og svette tekster.

Men

flat, kanskje?

t

TEKST ERLE MARIE SØRHEIM i

M

'

SELVPORTRETT LENE ASK Det er ikke nødvendig å intervjue Lene Ask for å skjønne at hun er en sjelden vekst i det norske tegneseriebedet. Det holder å bla i hennes debutsamling Hitler, Jesus og Farfar. Formatet er langt og smalt, fargene uvanlig duse og finstemte til tegneserie å være og historien inneholder verken alko, gutter i identitetskrise eller kollektivhumor. Ikke verst Nå har Ask alle forutsetninger for å være original innen sjangeren også, hun skriblet nemlig aldri muskuløse superhelter i kladdebøkene sine eller bedrev frekk gratislesing i kioskene. Den tegneserien hun leste mest som kid var Tuppen og Litlemor, forteller Ask, noe beskjemmet.

Men journalisten må innrømme å ha test en i

I

Silje Bekeng I

m

- |%K| K|\N * Tl

mg±A

'J

IÄiÄOtiUÄ

-

£ •

\

«

0&

••’.••’ X -/.

- Historien jeg ville fortelle lot seg ikke fange i fotogratier. Jeg ble litt frustrert og begynte å tegne det jeg vjHe formidle på A3-ark. Jeg ville jo gjerne ha noe å vise da jeg kom hjem, siden jeg hadde fått stipend og alt.

Da kjæresten og venner fikk se de febrilske krusedullene hennes kom oppfordringen om å fortsette historien og gjøre tegneserie ut av det.

- Jeg tok kontakt med Jippi forlag som var veldig imøtekommende. De er en gjeng med entusiaster, og

V’-

•

.MHH ___

‘ *

——

gir bare ut det de liker. Jeg tror ikke andre ville satset på noe sapass sært fra en ukjent tegner.

Hovedpersonen i fortellingen er en ungjen:e*ra d-

* WINTEFSON

M

|jl|

bel beltet, som reiser til Berlin på jakt ette- de- tys-æ nazi-bestefaren og seg seiv. Ikke helt ulik Asks egen

4*=’

- Det er veldig vanskelig å vurdere underholdnings-

_ |

verdien når man bygger på personlig materiale, jeg var recd det ville virke for privat. Men da jeg fikk stotten, b e ikke karakteren meg lenger, den ble henne, og

— — JEANETTE W1NTERSON Ikke bare appelsiner (Bazar forlag) • • Den halvt Ikke bare appelsiner kom w første eang u: i 1985 -oå 1989 - har vunnet Whitbread-pr.sen og bhtt filmatisert av BBC Her er treffsikker, naivistisk og høyst iro”isk tekst fortel les historien om en annerledes oppvekst og et sters: portrett av en spesiell mor.

Jeanette vokser opp som

tojinfg »efbevö vedheng til sin mor. Misjon står høyt i kurs her, hedninger. Som Jeanette sier: “Bedre å høre om Helvete nå enn å brenne i det senere.”

Moren er et fascinerende kvinnemenneske som alltid vet nøyaktig hvorfor ting skjer, som samler hermetikk til et eget krigslagen og som-i likhet med de fleste kvinnene i menigheten fullstendig har parkert sin tøflete ektemann på sidelinja. De har ikke et ulykkelig ekteskap, det er bare litt overflødig, mannen er mest et nødvendig onde og sofatiIbehør Tross en ærlig hengivenhet overfor Kristus stiller den unge Jeanette seg ofte undrende til tilværelsens hverdagslige mirakler,

ig

M

p

»:

det gjorde det lette re å distansere meg og ta kunstneriske friheter.

Da jeg var ferdig skapte jeg Eilif fra Elverum, mest f å s ekke o™ jeg også kunne lage h stane- som kke ,. direkte kunne kn vttes t,! me e selv Eilif, som stod på trykk i fornge utgave av -arresten. er et godt bevis i sa mate, ha- har 3ldr, pult og Slår i sterk kontrast ti. Asks egen bulende mage, ~un har

B|

nemlig termin i februar.

Ask vil fortsette å jobbe med både foto og tegning. _D e to uttrykkene utfyller hverandre bra. Der fotoe: referer til virkeiigheten, er tegnesenene en fiksjonsvercj en -vor jeg for eksempel kan ommøblere et rom

Ltne W» ps Jippi Forlag

|jb pj|g|f jgf lfe# v , §» *

it ‘ <

HBfBKSfl wiHnMvVS

Jf f f ffi |iT| j if jMf ff J HUj HH HJSiUBL

SiSTTøfWØ I

kHitler Jesus og er ule na. legnesenebo HpHU| 1 1|| i ill|l| ffl lijlff! [flI l||W ! j

og havner i trøbbel for å kødde med flanellografen og for å spre dommedagsprofetier på skolen.

Men det er først når hun viser seg åha lesbiske tendenser, at mora får anfall.

Ikke bare appelsiner e r intelligent, det er gøy å lese den, Gjennomgående syrlig og hjertelig. harselerende og morsom med såre, fine undertoner. For under de vanvittige situasjonsskildringene og morens kyniske, puritanisfiske overflate skjuler det seg svakheter, synder, fortapte kjærligheter. ‘‘Det er best du passer på, det du tror er hjertet, kan være et

annet organ," kommenterer moren tørt, og forsøker med det å skyfle hele den brysomme kjærligheten under teppet.

Winterson snor seg elegant gjennom absurde anekdoten ville assosiasjonsrekker og innslag av ndder- og eventyrhistorier, hele tida med et solid grep om den røde tråden. Det er lett og virkningsfullt, språklig champagne.

Jeg blir glad. Boka er dedikert til Gil Saunders og katten Fang, Ypperlig litteratur for alle moderne kattekvinner. Översatt av Sidsel Mellby Silje Bekeng

Jr T rwTyllt ~ ** M BB* r lf|(|fl> J TnlWyi I Hj IfT i fS|fl ”c[ i{kSSB| T S»,—# [wfn||4 iwllill.lllil«H i Irø” Ijfjaßl IllillUl illill» I f’jj jr t \pMHHf HIWIHVPIPPIIWPI 1 IFlii!'® R Ibtii 1 H H f II | ) IJJ 1i Hb"Jp| ip- ilill' IttlJilH Ijj II r I .Jl i| JJ pfj ,WiJh É fc JfB ;i||| i •'blil

Km ffl

Fortar

mJ

' I

NATT&DAG / DESEMBER/JANUAR 47j

&P&

!H

H •&*. i

i PV

li*/u, iJA,

>r

iV i

II -é* •* m*. » -. n B H7%å x- wm

!

JUIECRUETIPS Knall rosa PSP/PS2 P!nk is the new black.

B 4: • a

B

Eat me Pac-Man-ring Til din kjære.

Sjimpansehode-robot

BSH| i

' ||i

||»

Reagerer på nærkontakt og kan fjernstyres.

Dansematte

For julekondisens skyld.

The State of Play

3 DORSKE SPILL Ul ØnSKEROSSTIUUl,

aliCn Uaj HL JUL * 0 PIIPH Til ItllHf nilVTfflKi CLLEH I IL IIDU9 IIYIIHH r> A/- DI APVCT DAGBLADET (Strategi, PC) Redd et norsk mediehus fra økonomisk katastrofe! Følg med på myspace-band, fjern sexannonser, kjør debatt og husk for all del å plukke opp pjokken i barnehagen etterpå.

NOKAS - IT’S NOT A GAME (Shoot 'Em Up/Action, PS2, PSP, XBox) Skyt deg gjennom pleksiglassruter og politisperringer, samtid ig som du må holde styr på en bøling av uberegnelige bolere, amatører og psychoer. Game over hvis du skyter snuten.

Stjernespekket norsk hip hop-soundtrack, Aksel Hennie gir stemme til Mesterhjernen. All likhet med virkelige hendelser er selvsagt tilfeldig. Herregud, dette spillet foregår i SANDNES: Så ikke kom her.

ARNE TREHOLT - VERDENSBORGER (Action/Adventure, PS2, PSP, Xbox, PC) En intens, neglebitende storsatsing av et spill, satt til den kalde krigens Europa. Du er Arne Treholt, på dagen en tørr betjent i departementet, på kveldstid en “international man of mystery” med sans for dyr kaviar, hornbriller og det gode liv.

Utsøkte luskesekvenser og en særs realistisk rekonstruksjon av Fornebu Hovedflyplass er bare to av de tingene som vil nagle deg fast til controller’n.

DOLLAR PC Adventure, Pan Vision Elisabeth “Rich Bitch” Lindberg, en av Sveriges rikeste kjendiser, er myrdet Og du skal lede etterforskningen. Du spiller ikke Dollar på grunn av grafikken og animasjonene.

Mesteparten av tiden må du nøye deg med å se innsiden av kontoret på politihuset, og den kontakten du har med omverdenen er gjennom etterforskere og vitner til

avhør. Isteden er det historien i Dollar som skal lokke deg. Pan Vision har hatt krimdronningen Liza Marklund med på manusar beidet. Og du kan glede deg, det er spennende nok til at de kjedelige omgivelsene siutter å bety noe. Men du vil merke at neste skritt ofte sier seg selv, fordi du har få andre muligheter. Den store utfordringen mangler, siden det er vanskelig å gjøre noe galt.

Selvfølgelig går det altså an å klype seg i haken, se skrått opp i luften og diskutere for seg selv

[ 48 NATT&DAG / DESEMBER/JANUAR

Boka der der eksperterfra ek Boka om mi trent alle mulige fagom råder skriver skrive om lov og rett råder og virtuelle ’ verdener i MMORPGs.

UMend0 wii Nesten som en tennisracket om dette virkelig spill. Men det går også an å gni seg i hendene over hvor spenn spennende underholdning det er. Litt mer jobbing for å luke vekk bugs kunne de ha gjort, siden så mye avhenger av historien. Plutselig kan du få en ledetråd som baser er seg på spor du ikke har funnet ennå. Men kanskje du velger å betrakte det som en måte å komme gratis og raskere frem til løsningen på? nc/oi ni i yja.

Maren Agdestein

DNA PC Puzzte/hjernetrim, 5th Cell ~ 7"| Mens jeg spilte DNA for , første gang svidde jeg eien —' pizza, og da jeg kom hjem kl 2 etter en konsert samme samrr kveld satte jeg meg rett ned for åi spille mer. Den myke musikken i spillet gjorde øresusen etter kon serten godt. Jeg bruker ikke det Lille Norske Leksikonet mitt lenger, men denne gangen ville jeg ikke kaste vekk tid på å alt-tab’e meg ut av spillet for å google. Det kommer av DeoxyriboNudeic Acid, visste du det? Og er kort sagt arvestoff som kontrollerer prosessene i alle levende organ ismer, og finnes vesentlig i celle kjernen Selskapet 5th Cell har kommet på det geniale å spleise den enkle logikken fra spill som Bejewled, Kyodai Mahjong og Tetris sammen med genmanipulerings konseptet I rollen som forsker skal man kjede sammen forskjell ige typer celler for å spleise fram nye. Systemet er ikke vanskeligere enn at det baserer seg på farge blanding: gul og blå gir grønn, osv. Du kan både velge historie modus, puzzlemodus med god gammeldags hjernetrim, eller såkalt evighetsmodus hvor du er fritatt fra alt tidspress. Alle tre an befales. Enklere, mer vanedann ende og samtidig mer fascinerende får du det ikke. Det som virkelig får meg til å smelte er hvordan denne softe manns stemmen hvisker “Excellent!" akkurat når jeg trenger det.

Maren Agdestein

PARAWORLD PC Strategi, SEK ParaWortd betyr dinosauren Og alle vet at dinoer er y kult uansett! Ellers er spillet stort sett som Age of Ennpir es og Warcraft 111, og det dekker mer eller mindre alt som er å si om den saken. Du skal samle res surser, bygge, oppgradere og slåss. Det er et ganske lavt tak på antall enheter du kan produsere, men til gjengjeld blir du kanskje ekstra glad i hver enkelt av dem. I ParaWorld kan du nemlig zoome inn og ut og se de fine dinoene dine i detalj fra alle kanter. Du har alt fra de søte små som kan rive av deg armen med tannebissene, til de store som tramper så kaffen

o

DHIHSPIU PR HIUOR Spalten hvor vi snakker om dataspill og filosofi, og av og til litt om jazz. Denne gangen tar Maren og Bår for seg krig, drap, Paraworld, Dollar og Nietzsche.

TEKST MAREN AGDESTEIN OG BÅR —>.....

STENVIK Bår: Krig er gøy!

Maren: La meg gjette: du har spilt strategispill igjen?

B: Akkurat: ParaWorld. Og det var noe som slo meg her en dag, idet jeg markerte troppene mine for å sende dem av gårde mot motstandernes base. I slike spill, som i krig ellers, tar det kollektive over for det individuelle.

M: Hm, når du først sier det: Nietzsches begrep om det dionysiske er jo som skapt for spill som ParaWorld, er det ikke? Han mente jo at vår tid først og fremst er preget av motpolen til det dionysiske, nemlig det apollinske. At vår tid domineres av de apollinske egenskapene klarhet, rasjonalitet, fornuft og individualitet.

B: Nemlig. Og de dionysiske kreftene blir undertrykket, altså det som står for at individet går opp i en befriende, høyere enhet. Slik som dans, sex, rus, galskap, og destruksjon. Nietzsche bruker korsangen som illustrasjon på de dionysiske krefter, fordi hver enkelt stemme går sammen til én. Akkurat som når soldatene mine roper “Aye!” i kor.

M: Jeg tror vi er inne på noe ... hehe.

Hørte du at jeg sa “vi"?

B: Heh. Oooo, så kollektivt.

M: Hehe.

B: Vet du, da jeg skulle installere ParaWorld, fikk jeg en liten bug i installeringsvinduet.

M: Jasså?

B: Ja, installeringsvinduet frøs, og da jeg forsøkte å styre musepilen beveget den seg i sine egne baner. Men enda viktigere: vinduet skiftet farge, bokstavene ble til små bokser med farger på, og pikslene fløt over skjermen.

M: Sannelig, det minner jo om en slags dionysisk oppløsningsproseSs,

i koppen din skvulper over. Og du kan forberede deg på noen nydelige bilder av dino-byen din i solnedgang: En fin variasjon er at solen går opp og ned underveis.

Et panel til venstre på skjermen gjør hæren din översiktlig ved å sortere den i kategorier og ved å vise deg hva for eksempel arbeiderne er opptatt med. I singleplayer-modus følger du tre Indiana Jones-aktige forskere som har blitt lurt inn i en parallell verden hvor disse forhistoriske dyrene viser seg å være svært så nåtidige.

Ikke helt Jurassic Park, for det bor folk her fra før. En historie med litt tynt utgangspunkt, men akkurat spennende nok etter hvert. Hvis du vil spille online er det foreløpig ikke mange å spille mot, men multiplayer med en venn er jo heller ikke å forakte. Dinosaurs 4ever.

Maren Agdestein

hvor all i fornuft og målrettethet for . svinner! I rest my case.

B: Case closed.

M: Men har du prøvd Dollar? Det er bare så apollinsk. Man skal etterforske et mordmysterium, ikke sant? Men enkelte steder får man ledetråder før man har fått sporene som leder frem til dem.

B: Virkelig? Det er jo som om det apollinske fornuftige klarsynet sprenger sånn på at man mottar profetier!

M: Det var akkurat det jeg tenkte på.

Og den ellers logiske, systematiske prosessen som etterforskningen følger, er svært apollinsk.

B: Hm, jeg vet.

M: Men vi må huske at seiv om Nietzsche gjerne opphøyde det dionys iske på bekostning av det apollinske, var idealet en balanse mellom de to kreftene.

B: Det er sant. Verken den narkomane korsangernymfomane Nina eller herr snusförnuftig rigide avholdsmann Andersen er noe å trakte etter, M: Nå er det forsåvidt sånn at gamer en som styrer det dionysiske soldatkol lektivet i Paraworld, gjerne tenker ganske så apollinsk. Høster jeg korn her, får jeg råd til en ninjasoldat til der, slik at hæren min er sterk nok til å vinne potten der borte.

B: Strategisk og apollinsk som statsledere flest.

M: Men mens politikerne tenker karriere, lar garnere seg seiv forsvinne inn i en lekeverden.

B: Det er sant. Dataspill er et trygt utløp for det dionysiske, hvor krig og drap ikke har noen alvorlige følger, men heller ikke bringer deg noe sted.

M: Bare gøy, ikke noe hat. I beste fall en kraftig irritasjon, B: I hvert fall så lenge teknologien og programvaren oppfører seg.

SECRET FILES: TUNGUSKA PC Adventure, Deep Silver I I Wow. Visuelt har SFT akkurat det man kan V ønske seg av et adventurespill. Det er skjønnhet ned til minste detalj, seiv spilene i en gammel utendørs vifteluke svaier dovent i brisen. Det får meg til å tenke på den gjennomførte estetikken i Syberia. Er det mer enn en tilfeldighet at handlingen i SFT settes i gang av en mystisk hendelse i Sibir? I SFT spiller du Nina som leter etter sin forsvunne far, Vladimir Kalenkov. Han er vitenskapsmann og ekspert på Tunguska-hendelsen. Eksplosjonen som skjedde i 1908 i Sibir-regionen Tunguska er fortsatt et mysterium for dagens forskere.

Jeg trenger vel egentlig ikke antyde at forsvinningen hans har røtter tilbake til eksplosjonen.

Disse veldreide og vakre karakter ene skulle hatt stemmer som gjorde dem enda mer perfekte, Litt skuffet blir jeg derfor når hovedkarakteren er ti grader unna å høres ut som en sytete tenåring.

Det er en knapp i interfacet som blir en øvelse i selvkontroll. Iet tradisjonelt pek- og klikk-ad venturespill kan en scanne skjermen systematisk etter klikkbare gjenstander. Ved å trykke på én knapp i SFT blir disse gjen standene markert. Det tar litt av magien ved adventure vekk, men fjerner også noe av frustrasjonen som mange opplever i sjangeren, Men tro meg, det er lite å frustr ere seg over her. SFT blir julens adventurespill.

Maren Agdestein

~~|

fe I

— fe. * y '.;

• *

o

1 m >£k

r '”” "' "'% 1

Blj

li

jf

'r

**^r r-vr“'tg||il|ii&:f^:is/rro^M

jfc "W itJiT» k / ~ 1 gJjFrTp «T

>

J.] j|J t J

3 L-T-] .[. E 3~^B

tå

t

-7 1 li hÆBBSw^'

* \

\

I|&'

,

o [»l

* f *l*J tli I=Ji t T

IwAi H%° \j—X/j/ t \m«i[ /l H% /_ HBv //// V ftlIÄ* //• \.x V\. - —i\1

Cj l

7

® .*—«8» ~W 111

- HL IBSbSISw vBSSBET '

* M|

m/^^ÅI

I

JM 'SB|/%(#^Ä|i| (säHL% > n»£^> ®!L Ä^Sil |\\ NmÄ\ \*jkX«aj{fel // Yf\W|

P§

o '

Ij

-,

H

\* j

"•.-<»' -

r 1 i

-

-

|H

II 'C!v7 I pyrSV^lW

•T * T h jhbhhhHhHHßHhlHh

m

11

V'BB.

joy" er vi kornmet til punktet på

—TMMWMmfl

(+44) When Your Hearts Stops Beating (universal) # # Nok en spiker i Blink 182-kista: (+44) er det nye prosjektet til Mark Hoppus og Travis Barker. Ting tyder vel på at “pause på ubestemt tid” var en underdrivelse, og etter at Tom DeLonge gikk seg vill i effekt-tåka med Angels and Airwaves tidligere iår føles det nesten som en lettelse at Mark og Travis ikke har gjort noen nevneverdige kursendringer. Riktignok har tekstene tatt en dreining mot det seriøse, Hoppus mener seiv at

JON AUER Songs From The Year of Our Demise (pattern 25 records) Det er ikke lett åsi hvem som er mest sprø, Ken V Stringfeliow eller Jon Auer. Eller forresten, det er førstnevnte. Noget mer vanskelig er det å avgjøre hvem av de to Posiene som lager finest låter. String’ har vært mest i fokus de siste årene, særlig her på berget, men det er ikke til å komme unna at det er mindre bullshit med Auer, mindre arbeidsnarkomani, blogging, produsentjobber, solokonsert-

En annen tanke som er nærliggende er den britiske, lyshudede, psykedeliske soulsangeren Lewis Taylor, en av vårtids aller mest underkjente artister. Og om han i tillegg hadde fått stryker- og trommeproduksjon av Dego fra nittitallsheltene 4hero, det vil si soft fusion laget av noen med jungle-bakgrunn, ja da hadde vi kommet inn naborommet.

Men det må sies at det er i overkant chill-schmalzy, og vokalen, hvor enn delikat og sympatisk, til tider skjærer litt ut i unøyaktigheter. Samme retning verden går i på generell basis. Du finner meg i

denne skiva er nesten pinlig personlig, men musikken er fremdeles streit punk-pop med bittersøte

er (det jævla el-pianoet!) og bandprosjektet, og mere tid til å sitte og bale med låtstykkene

unøyaktighetene.

Audun Vinger

undertoner som nePPe vil for' nærme noen. Blinks sammenbrudd er et gjennomgangstema, og det later ikke til å ha vært spesielt vakkert. “This is not goodbye/This is I can’t stand you/Curse my enemies forever/Let’s slit our wrists and burn down something beautiful” synger Hoppus på “No It IsnT, som sammen med den tøffe singelen “Lycanthrope”, det spretne, synth-drevne tittelsporet og den koselige Postal Service-inspirerte duetten “Make You Smile” utgjør

sine- Dette er hans første fullverdige soloalbum, etter å ha medvirket på en rekke av de beste gitarpop-platene verden har sett de siste 15 årene. Låtskriverkloa er umiskjennelig, og den engleaktige stemmen bringer med seg minner fra en uhyre sterk låtkatalog. Men, altså: Songs From The Year of Our Demise. Han spiller de fleste instrumentene seiv her, og den er noe mer neddempet enn Posies-katalogen tilsier, men langt fra kjedelig av den grunn.

Som du kanskje skjønner av

IAm#Ic^^co JARVIS COCKER Jarvis (pough trade/vme) Etter electroclash___ fadesen Relaxed Muscle l___l var det fristende å starte et opprop på vegne av Jarvis Cocker, få ham adlet for hans innsats for britisk pop i nittiåra, slik at Sir Jarvis kunne leve på en feit statlig pensjon resten av livet og trekke seg tilbake til godset for å nippe pjoltere og spille badminton. Når han nå imidlertid er klar

Æ, ™ unde°rgro°und/vme, Rikt orkestrert deppe-rock fra et band som stadig jgnoreres

hovedbeholdningen på en plate som i for stor grad preges av Hoppus begrensede register, både som låtskriver og vokalist When Your Hearts Stop Beating har

tittelen er dette i stor grad en samlivsbruddplate, som jo er en sterk “sjanger” i seg seiv. Tenk bare Here My Dear, Shoot Out The Lights, Rumours eller forsåvidt

med sitt første solo-album, bør det være lov åha visse forventninger om et snev av gammel magi, især når det igjen hentes inspirasjon fra gamle heiter som

bandet i England leverer oppfølger som slett ikke høres vanskelig ut.

i ajerne kunne bvttet låter seg imellom uten at noen B yT ,. . .. „ , , S ai( 6 teage .eer a igjen vi iga a særegen e I er, noe a melde ,en egen signatur, om det er mulig a |ha en slik i våre dager. Gwen har en klar signatur, og I det går heldigvis ut på mer enn åha bein i nesa og | klare seg ien mannsdominert bransje - uten silikon i J brystene. Riktignok er hun kul, vimsete og frimodig, Iog tør vise seg frem til tross for alder, barn, alt dette B som gr “ulovlig” i vår TV- og perfeksjonsdrevne samI tid. Men det er noe ordinært over henne i all hennes f . , n r . ... . | 6 s P resslvl e 1 rnjus range ountygir, iving in an extraordinary world , synger hun spinkelt og trist et sted her, mukk aleine iet dyrt platestudio sammen | med mange fancy flottenfeiere. Hun lengter sikkert r; hjem til barnet, eller barnet i seg. Hun lengter i hvertI fall tilbake til åttitallet, skal man dømme etter musikkIen her For vel er det fremtidsrettet og 1 "eksperimentelt" men vi hører ekkoer av alt fra Belinda ...Carlisle i“4 in the morning”, 0 til Tracey Ullmann i

allikevel tilstrekkelige melodiske kvaliteter til at den kan være et sympatisk bekjentskap for dem som er hypp på litt ufarlig stadion-emo å varme seg på i vinterkulda.

Glenn Olsen

Midt i begynnelsen.

Den biografiske historien her er fra slutten av nittitallet, men Auer følte han ikke hadde nok livserfaring til åfå platen gjennomført. Nå er han på topp som menneske, har giftet seg og fått barn, men resultatet føles ikke mindre “real” av den grunn. Beske betraktninger om mellommenneskelige tildragelser, framtunge gitarakkorder og melodisk sødme pleier være godt følge, komponenter som i møte skaper stor pop.

Det er forholdsvis mye musikk på denne platen, med tre bonuskutt som ikke står tilbake for resten, deriblant Kjerringvik-aktige “Queen of the Darkness”. Anbefales for fans av vektig pop og r°cK T sitter og selger Pf ikere S°m som seiv

Scott Walker, Roxy Music, David Bowie og gamlebandet Pulp (du husker kanskje dem?). Jarvis plukker opp tråden der de slapp den etter sammenbruddet for fem år siden, og Cockers tunge er fremdeles deilig skarp og sarkastisk. Etter en kjapp innledende fanfare kommer en velment oppfordring til damene, “Don’t let him Waste your time”, før vår venn blotter kuken og gnir seg mot leggene deres som en kåt hundevalp på “Black Magic” til klangen av syntetiske kirkeklokker, og damene stemmer frodig i.

Men, denne åpenbare viriliteten til tross, er det noe uforløst og halvhjertet over mye av materialet på skiva, og det er først midtveis at t3r "V T*" 6ndf'f slipper seg løs,når velter noen stoler

Kingdom Come (defjam/universad Atter en konge.

en Count Bass D, som etter en desillusjonerende førstealbumsopplevelse på Sony for over ti år siden stort sett har puslet med sitt på egenhånd, kombinert med skiftjobbing på postrommet og smabarnsfarkiemma. Listen over tidligere samarbeidspartnere teller indierapstørrelser som MF Doom og Edan, men også bluegrassfornyeren Bela Fleck og kassegitarrapperen Me Phi Me. På denne skiva er det bare én gjest (hvis vi ser bort fra et innhopp fra eldstedattera på ti), men e ?ympt°mafek "° k^yS' barnet og neosoulrocker Van

I tttelkuttet, til Depeche Mode \ sistI e låta Wonderful Life (Martin Gore spiller til overmål § gitar). Best av alt, surstoffkrevende, virkelig svimlende Iog flarnfremkallende, er låten som er gjemt nest sist, I“U started it". Det minner om den digitale åttitallspop| en laget av folk som holdt på med mer organisk soulI rock på søttitallet eventuelt som en av det tiårets I topplåter “Heilo people” av Brenda Russell skrevet av I M D IH FM t k ' °W H ?

B 1 6 C ' er , e.n er i e§ Pa V isa | Platen er kul , men virker etter noen fa lyttmger som |en blekere lillesøster av den første soloutgivelsen, som i bie tildelt toppscore her i avisa, og som det vel fortsatt S blir utgitt singlerfra. Det er jodling ala Snehvit og de j syv dvergene i singelen “Wind it up”, og det er mørke, | minimalistiske beats i “Breaking Up”, men den aller I c-Uampcfp cnprtpn pr i itplatt Pwpn hevic;tp nå Hehi

merker seg) hele tiden, en liten formulering du stopper opp ved, en sanglinje som tar bolig i deg, for å parafrasere Svein Andersen.

Her er hvite gospelkor, Sir Duperman har produsert ting, de har vært i platestudioer rundt omkring- påfunnene er d°g ikke like ville og hyppige som tidligere, det er ikke feigere av den grunn, men trygt. Det er masse bilder av trommekompis Børge Fjordheim (Cloroform etc) inni bookleten, dette bærer bud om en mer demokratisk anlagt Abel. Større stjerne enn nå blir han ikke, for den sårt tiltrengte hitten virker det

platene sine i gangen på spillestedet, hver eneste konsert de spiller. På Betong i Oslo satt Auer med CD-esken og snakket med fans mens resten av bandet sto klare på scenen. Og han var tilbake rett etter de triumferende ekstranumrene. Det er en grunn til at noen klarer seg i mellomdivisjonene år etter år.

Audun Vinger

THE BEAUTY ROOM The Beauty Room (peacefrog/vme) . iPå labelet som ien år-

og lokker meg med ut på gulvet for å danse til den små-punka “Fat Children”. Det er en av få låter her som kunne tenkes en mulig plass om jeg skulle komponere en Jarvis-best of, sammen med det skjulte bonus-sporet “Running the World”. Denne frekkasen dokker først opp etter 25 minutters stillhet, og erklærer barnslig, men berettiget, at “Cunts are still running the world!”. Og da er det jo ingenting vi trenger mer enn å ha en slagkraftig Jarvis tilbake iform, men dit er det beklageligvis et stykke igjen ennå, og enn så lenge finnes det noen flotte reut-

Hunt. Gjennom de mange, men stort sett korte låtene (hele skiva klokker inn på et par og femti rrtinutter) er han innom både streit indierap, Dilla-hyllester, lo fi-soul, g-funk (den ti år gamle demoen(!)

“Junkies”) og en fabelaktig versjon av den nydelige salmen “Leanin On The Everiasting Arms”, her i ukristelige Skandinavia kanskje best kjent fra film noir-perlen Night Of The Hunter.

Det skrangler i vei, men den uvørne tilnærmingen klarer allikevel ikke å skjule Count Bass D’s formidable talent som både rapper, multi-instrumentalist og

•i'--''

B

Æk

(f#T'S . i£.

fl B

S > -|a

Snakk om å være så sexy #at man griner flttesaft!

•m i{|||fl«JI1 1 3| 3 I I !

Mjte-,T. A,..

|1fiiI I i ' 4a,,,

Hj

Hl GWEN STEFANI | The Sweet Escape j (Interscope/Universal Music Group) j '| Nå kan man kanskje spørre seg hva som skjer * * med mu-sikklivet når mainstreamen omfavn, ... u+th r+H I ør eom °PP 1 ® P un e arvæ e .

I traktet som cutting edge. Artister som Gwen Stefam, - Justin Timberlake, og nå nylig Nelly Furtado har gitt | g i I 8

j

S

noe av den viktigste popmusikken i dette tiåret, og åpnet folks ører for popformatets muligheter. Og den har åpnet for samarbeid mellom musikalske leire som det tidlligere var vanntette skott mellom. Men mi iciU-lcon or cå+il Ho crrarlor nmHi icontHrouf>t

Iat

**

fø

ISB^tI ..£®| GLENN OLSEN Chavez Better Days Will Haunt You (matador/import) Atomfatten e oppsummering fra et av nittiaras gemte an , men isse gutta visste vor an en gitars uee an es.

Wish That

i

Various The World Is Gone (xorlavgroundj Massive Attack bør ta notater.

Bloc Party A Weekend In the City (V2/bonnier amigo) Det mest spennende nye

Jay-Z

"ViUS#

en ... „ n

Me som «nnes De, ,r,og nemhg ende. plate på her. det jevne

_ utømmelig rette her .seden 1__J kilde til„ær sjelfull

givelser som dete. kanPelps være.«ife klokere pla,er a bruke

.romme/sempleprognsmmerer.

Hvis du bare skal støtte en mdiev-

| annen utfordnng. Thomas Talseth 1VG skal fa lov til a , undres om det styldes barnefødselen, det er noe I snakk i 1 Yummy” som kan indikere hvor hovedfokusIet ligger for tida. Omslagsbildet av Gwen er forøvrig I tatt av Jill Greenberg, beryktet for sine gråtende barnI portretter. Etter sigende har hun fått barna til å gråte

Qm jeg ska, komme med noen gjennomgående referanser må det være Tom Pettys “Learning To Fly" (voksenrockgroovetkommer og går på platen), og Blurs plate Think Tank (gospel, lydkrydder,

og stejnbra technomusjkk (og be. slekta uttrykk), kommer det helt ut av det blå en plate som hadde passet inn i samlingen til min musikkelskerkollega Gunnar Homdrum, det vil si klint inn mell-

sparepengene på.

Glenn Olsen

eteran i år, bør det bli pappa D, Han trenger dessuten spenna, femte ungen er venta i januar.

Sjekk forøvrig bloggen hans, for virkelig å komme under huden, med betraktninger om både svikt-

I

ved å fortelle de stygge ting, at mor er borte, at godteriet er soist odd og liknende Dette giorde io

rarhet) Sånn sett er det fnhet, men under ansvar for en

om west coast og chillout. Kort fortalt er det electromcaprodus-

SXtSXLeats.mpord

g"dstr°' Periodevise alko' holproblemer og masse generell

I i I

produsent Bob Ezrin på Lou Reeds Berlin med stor „1, ..

F . , . e ekt. ans je Gwen bur e ringe ham neste gang, og ikke bare den vanlige gjengen av hip hop-hipstere og denne Linda Perry som ødelegger så mange plater.

Audun Vinger

;maginæ: tr^gg “ænfined freedom, og en viss følelse av unødvendighet over hele platen.

Audun Vinger

entan Kirk DeGi°rgi°s prosjekt, med en krabat ved navn Jmadu på vokal. Her finnes mye bra. Ta en lytt til “Burn my bridges", som er rustikk jazzfunk med en Donald Fagensk vokal, eller er det Gary Katz-produserte Raw Stylus jeg tenker på? Med “Visions of

[TT] ”va vil det egentlig si å . , gifaen som artist? Spør du meg vil en kjapp sammenligning av katalogen avsløre at popcrooner Harry Nilsson ga betydelig mer faen i både båssetting og platesalg enn f.eks. Sid Vicious. Eller ta Nashville-rapper-

musikknerding fra en fyr som regner både 50 Cent og Charles Mingus blant sine ledestjerner, Martin Bjørnersen

H

,r

,.

popens

MORTEN ABEL Some Of Us Will Make It (viKoiN) I# # | Forholdsvis hard medfart hos “plateanmelderne” denne gangen, Abel, noget ubegrunnet. 44-åringen lager fortsatt noe av den mest interessante popmusikken i mainstreamNorge. Tekstene kan virke litt flummige, men det skjer da i det ste."°? t Phoemx , en av latene som ut-

I

-r.

,,

,

I J [

'

'

COUNT BASS D Act Your Waist Size

NÄTT&DAG / DESEMBER/JANUAR 51

deres "Dragon" i Shit Robots’ sexy transemiks), Serge Santiago (med Italo-monsteret “Atto D’Amor"), Röyksopp (i en Emp eror Machine miks), Jesse Rose, Ewan Pearson og Äme. Skiva mister litt momentum mot slutt en, men er likevel svært under holdende. Og om dette gir mersmak er Rub-N-Tug ute med en annen flott miks-skive akkurat nå, Better With A Spoonful Of Leather. Herved anbefalt, den også.

Malin Johansen

ERIC GAFFNEY Uncharted Waters (HAND MADE)

(Southern Lord Tuba) BORIS l/ein (Important/lmport) # 9 I # # I Neppe noen tilfeldighet at det . . samme landet som fostret kamikazevT7<m..I pilotene er ledende i utviklingen av moderne musikk. Japanerne haren unik tilnærming på grunn av en rekke faktorer: de er arbeidsomme, dedikerte, litt naive, befriende uironiske og lever i relativ isolasjon fra de toneangivende markedene i Europa og USA. Mest av alt tror jeg nå det skyldes at japanere er skvær gærne, og er det noe som alltid har vært nødvendig for å sprenge grenser, så er det en udiagnostisert sinnslidelse. Den japanske trioen Boris burde da også sikkert ha vært tvangsinnlagt for lenge siden, for etter å ha blåst huet av meg med årets-album-kandidaten Pink tidligere i år, følger de nå opp med to nye horisontutvidende utgivelser som hver på sin måte utforsker de ytterste gråsonene innenfor et utvidet populærmusikalsk begrep. Vein er den mest obskure av disse to, den er kun utgitt i et begrenset opplag på vinyl, og inneholder det hardeste materialet Boris noensinne har levert. Etter å ha gjort seg ferdig med feedback og støy i innledninga, går bandet rett på sak og kjører over deg med ti kjappe låter som tar utgangspunkt i amerikansk hardcore fra 80-tallet, dratt gjennom et omvendt støyfilter og med volumknappen vridd opp til fjorten. Litt som hvis Minor Threat skulle tolke Black Sabbath etter å fått i seg noe dårlig syre. I møte med slike mengder fandenivoldsk energi og entusiasme er det vanskelig å ikke la seg sjarmere, men det skader jo ikke at det skjuler seg noe som ligner på melodier under alt grumset også.

En liten adrenalin-innsprøytning i hardcore-genren, og en kjærkommen godbit til fansen, men dessverre vanskelig å få tak i, og nedlastning er nok den mest realistiske kilde-løsningen. Altar föreligger derimot i fullgod distribusjon, den representerer et annet ytterpunkt i bandets univers, og er et samarbeid med label-kompisene SunnO))) som de tidligere har turnert en del med. Sammen har de to drone-kameratene

i

Glenn Olsen

!

skapt ei plate som er spennende i dobbelt forstand, en cinematisk, skummel og til tider ubehagelig dyster reise inn i en beksvart verden hvor kappekledte skikkelser avholder svart messe inne i en mørk grotte. Kun et lite glimt av solskinn slipper inn når en lavmælt Jesse Sykes dukker opp på drømmende vakre “The Sinking Belle", men snart senker mørket seg igjen. De tre neste sporene gir en urovekkende følelse av at noe ondt er i gjære, og særlig bisarre “Akuma No Kuma” stikker seg ut med effektfull bruk av moog, synth og opp med gitaren på glimrende titulerte "Blood Swamp”. Altar er for det meste en marerittaktig lydcollage, nokså snever og utilgjengelig, men med mye å by på for dem som har tid til å fordype seg.

Boris kommer nok ikke til å snike seg inn på hit-listene med denne skiva heller, men det er jo akkurat det som er så fantastisk deilig med dette bandet, at de ikke later til å bry seg om den slags i det hele tatt.

Glenn Olsen Iblåsere, mens Kim Thayil fra Soundgarden dukker DIVERSE ARTISTER Fabric 30: Rub-N-Tug (fabric/vme) Den populære og høyt aktede London-klubben Fabric er en av de få gjenlevende i sitt slag, en type klubb som på fagspråket har fått den smått anakronistiske betegnelsen “superclub”. En gang i måneden gir de også ut en miks-CD. Konseptet er ikke mer komplisert enn at de tar opp settet til noen av de profilerte DJ’ene som spiller, og gir det ut. Ikke så originalt, altså, og med så hyppige utgivelser mister man fort interessen. Her er imidlertid et kapittel som fenger, gjort av New York-baserte RubN-Tug, som i grunnen er ganske up-and-coming, og verdt å legge

merke til. Duoen består av Eric Duncan og den noe mer profilerte Thomas Bullock fra Map Of Africa (sammen med DJ Harvey), Otterman Empire, Bobby Marie og ARE Weapons, og de karakteriserer seiv spillestilen sin som lyden av “a good time”. Upretensiøs moro, med andre ord, og det lov er jo godt. Åpningslåta er i så måte toneangivende i det de går rett på sak med Claude Vonstrokes “The 7 Deadly Strokes”, energ isk bigroom-house står åpenbart på agendaen. Gutta holder det enkelt, floorfillers er stikkordet, og om låtene passer sammen er tydeligvis ikke alltid like viktig, Deres fortrinn er god smak, fakt isk, og utvalget er svett og rølpete, men smakfull klubbmusikk fra blant andre Dondolo (her får vi

52 NATT&DAG / DESEMBER/JANUAR

Ettersom det alltid var Lou Barlow som var min favoritt-låtskriver i Sebadoh, har jeg aldri hatt noen særlig interesse for Eric Gaffney, men nå viser det seg at fyren spilte en in strumentell rolle i bandets tidlig ste år, som trommis, gitarist og låtskriver. Dessverre passet han dårlig inn i den hardtarbeidende Barlows planer om lo-fi-herre dømme, og fikk fyken fra bandet forut for utgivelsen av gjennom bruddsplata Bakesale. Uncharted Waters er en slags oppsummering av hva Gaffney har puslet med på kammerset siden, og inneholder 27 skjøre innspillinger, spilt inn over ti år. Av disse er det bare de to første sporene som tidligere har vært utgitt, og det øvrige ma terialet bærer preg av å ha ligget i nattbordskuffen en stund, hvilket gjør at dette aldri blir noe mer enn en sjarmerende påminnelse om en tid da man kunne lokke med seg damer på nachspiel ved å skryte av at man hadde alle Guided by Voices-skivene.

Gaffney er sikkert en sympatisk fyr, og i sine mest inspirerte øye blikk vekker han assosiasjoner til fintfolk som Neil Young, Sonic Youth, Pavement og Meat Pupp ets, men uten å mønstre den samme melodiske treffsikkerhet en, og albumet blir for surrete og ufokusert til å kunne appellere til andre enn nostalgiske 10-fi-kom plettister.

THE GAME The Doctor’s Advocate (BLACK WALL STREET/GEFFEN)

The Game ble, tross den tidvis svært sterke produksjonen, ikke levnet mye ære på disse sidene ved forr ige runde. Alt referansemaset og den nesten boybandkalkulerte tough guy-fasaden ble for på trengende, og vanskelig å se forbi.

I “oppkjørselen” til denne skiva merket jeg imidlertid til min egen store overraskelse at jeg faktisk satt med nokså store forventning er, trass all tidvis parodisk beefing og denslags. Og ikke bare fordi den mørke, misantropiske "One Blood” faktisk er en av høstens sterkeste rapsingler. Etter at de fleste av oss undergrunnsfikserte hipsterdufuser har måttet bite i det sure eplet og innrømme at det er den kommersielle hip hop en man har måttet snu seg mot hvis man skulle lete etter både skaperkraft, innovasjon og ferdig heter de siste åra, ser det ut til at vinden har snudd litt, eller, mer presist, stilna betraktelig. Et vann merke for egen del var da den tid ligere doldisen Timbaland plutselig bestemte seg for å bruke mertid i treningsstudio enn i platestudio, sette ut produksjons arbeidet til undersåtter for å kunne bruke mertid på å posere i singlet med Nelly og Justin, og ustanselig ødelegge ellers helt prima poplåter med teite refer ansertil PIERCE BROSNAN-VER SJONEN(!) av The Thomas Crown Affair. Det begynner å bli litt mye steroider, hudkrem, rumperisting og bilmekking nå. Alt ligger til rette for litt mannevond, men sentimental gangsta shit igjen. Og alle med en viss historisk sans vet at det der med kredibilitet i høyd en er en uvesentlig detalj, seiv N.W.A. var jo (med unntak av Eazy) lite annet enn et boyband for frustrerte middelklassekids rent imagemessig. Men hei, det

var kanskje The Game vi skulle snakke om her. Referansedropp inga er heldigvis noe tona ned, seiv om det selvsagt er litt komisk med Dre-hyllesten i tittelen, når han ikke engang har fått med doktoren på skiva. Men Scott Storch leverer nok en gang et par eksemplariske Dre-beats (som han jo også har gjort for Dre seiv), det samme med Mr Porter og JR Rotem. Det holder et stykke på veien, men gangsta rap er da vitterlig mer enn bilfelger og soulsamples, seiv om de også har sin plass. Og vittig nok er det kun Will. I.Am fra Black Eyed Peas som ser ut til å skjønne dette her, men han ble da også i sin tid oppdaget av Eazy E, The Game er garantert grønn av misunnelse.

Nesten denne gangen. Mindre gospelkor, mer gunshots neste gang.

Martin Bjørnersen

ILAAUTO If You Keep Picking It Might Never Heal (AUTO RECORDS/BARE BRA MUSIKK)

Ila Auto inviterte tidlig i november til slippfest med gratis kaffe og vafler.

Og jaggu stinker det ikke vafler av både coveret og presseskrivet som fulgte med plata. Gutta spill er fengende køntri, nærmere be stemt bluegrass, og det er tydelig at kjærligheten til den amerikan ske folkemusikken er enorm. Med sjangerens tradisjonelle besetning serverer de tolv energifylte køntrilåter ispedd pop, rock og rockabilly-elementer. Med unntak av de to typiske coverlåtene; “Sara Jane” og “Red Clay Halo", er det stort sett vokalist Hilmar Iversen som står for låtskrivingen.

If You Keep Picking It Might Nev er Heal er spilt inn i studio hos Hamar Køntri&Western klubb sommeren 2006, men kunne like gjerne ha blitt produsert i Amer ika en gang på slutten av 40-tall et. Vokalen er stødig og lettere Elvis-inspirert, banjospillet bør gjøre selveste banjo-Kari grønn av misunnelse, og du skal være en rimelig sidrompa blautfisk om du ikke lar deg påvirke av deres frydefulle energi og driv. Særlig “Late Night Zombies” og “Sunday Girl” seiler opp som glad-med sommerfugler-i-magen-favoritter.

Dette er en utfordrende sjanger å resirkulere og Ila Auto klarer det uten å bæsje på leggen. De gjør nok lurt i å ikke tilføre sjangeren noe særlig nytt, men da blir det jo heller ikke mer enn noe vi har hørt før.

Trine Sollie

JAY-Z Kingdom Come (DEFJAM)

Wow, en kjent rapper “pensjonerer seg”, men jaggu om han ikke kommer tilbake igjen, gitt. Årets ikke-begivenhet? Greit nok, så er vel Jay-Z mer enn bare nok en “kjent rapper”, men til gjengjeld sorterer da også “pensjonering en” blant de aller minst troverd ige, seiv i dette hjørnet av showbiz. Du har sikkert lest masse om denne skiva allerede.

La oss bare slå fast to ting. Dette er ikke en dårlig skive, bare drep ende kjedelig. Og noe er alvorlig galt når den mest musikalsk in teressante låta på en skive pro dusert av noen av verdens best betalte og mest anerkjente hip hop-produsenter, er produsert av han fyren fra Coldplay. Jeg kunne sagt mer. Jeg kunne sagt at Jigga nok “fortsatt har det” som rapper, men at det virker som om han har stadig mindre å snakke om.

At man får en følelse av at “30 er det nye 20”-anthemet “30 Something” egentlig handler minst like mye om bevisst mål gruppetenkning - og at det ikke er noe godt tegn for rapperen Jay-Zs fremtid. Voksenrap med negativt fortegn, om du vil. Jeg kunne prøvd å være litt positiv, og trukk et frem beatsa på "Oh My God” eller “Lost One”, for joda, de sitter begge som skudd, men ligger ikke begge også litt vel tett opp til opphavsmenn Just Blaze og Dr.

Dre’s respektive signaturlåter? Jeg orker rett og slett ikke engasjere meg spesielt i denne skiva, når de medvirkende heller ikke gjør det.

Er du blant dem som mener at “Jay Z er VERDENS BESTE RAPP ER/GUD!!!”, vil du sikkert være dypt uenig. Og trenger du bare litt proff bruksmusikk er dette et pro dukt fullt på høyde med det beste innen segmentet, som det heter.

Slettes ikke ubehagelig på øret.

Martin Bjørnersen

. msr DHKURIlTlin ’

MALIN JOHANSEN KILLSWITCH ENGAGE As Daylight Dies (ROADRUNNER/BONN1ER AMIGO)

Mørket vil snart senke seg over verden, men vi kan fremdeles ta affære og kreve forandring før solen går ned. Budskapet bak tittelen på det amerikanske metalcore-band et Killswitch Engages fjerde al bum er fornuftig nok, men As Daylight Dies er ikke utpreget po litisk, og det virker litt søkt når bandet snart har andre ting på agendaen så fort den obligator iske kritikken av Irak-krigen er unnagjort. Resten av skiva handl er nemlig i store trekk om vokalist Howard Jones' lengsel etter den store kjærligheten, med et emo sjonelt innhold som står i nesten latterlig skarp kontrast til den balle-orienterte musikken. Buldr ende bass, doble basstrommer, eksplosive riff, muskuløse akkord er, hyppige temposkifter, tøffe brekk og gutturale skrik smelter sammen i en sømløs fusjon av hardcore-intensitet og melodiøs metal-presisjon, og sørger for å holde på oppmerksom heten, og man rekker aldri å kjede seg.

Bandets autoritære trøkk svekkes imidlertid av Jones’ uheldige trangtil å veksle mellom brutale bavian-brøl og fløtemjuk soul sjunging, en kombinasjon som sjelden er vakker, og gir både ham og bandet en svett schizofreni som mest av alt minn er om et usexy kompromiss for å oppnå bredere publikumsappell.

Synd det, for musikken på denne skiva har jeg ingenting å utsette på.

Glenn Olsen

Chateau Flight Baroque EP (INNERVISIONS 12") Sublim techno, tittelsporet i er best. i Janet Jackson R&B-Junkie (edit) (BAKDOR 12") En demonstrasjonsplate fra norskavdelingene. Spill høyti!

High Feelings Comingtogetcha (HIGH FEELINGS 12") God gammeldags boogiedisco editert av en Kool Dj Dust.

\

Cosmo Vitelli Delayer (Quiet Village remiks) (CLICHÉ 12") Mer spennende nyveiv cosmic fra favorittene i Quiet Village.

Ronny & Renzo Uniqorns (Quiet Village remiks) (KING KUNG FOO 12”) Her er de igjen, ja. tel*»» i mwmhmh kanskje mulig å innvende at dette er tenkende musikk, sofistikert og teoretisk tullball i all sin fremtids rettethet, men hva spiller vel det for noen rolle så lenge utførelsen er så virtuos som her? Funka fint for meg, i hvert fall.

Malin Johansen

THE LONG BLONDES Someone To Drive You Home (ROUGH TRADE/VME)

# #

KODE 9 + THE SPACEAPE Memories Of The Future (hyperdub/indie DisrRiBusjON) ~ Dette var noe annet enn forventet, gitt. Både v Hyperdubs forrige album (Burials superfine debutlangspiller), tidligere Kode 9-utgiv elser og dupstep generelt er - på tross av den ekstreme under grunnsestetikken og snever appell - ikke spesielt vanskelig lytting.

Steve Goodman, mannen bak aliaset Kode 9 og etiketten Hyper dub, mener kanskje at dubstep allerede er satt. På Memories Of The Future beviser han i alle fall at sjangeren har modnet, og er klar for ordentlig Science fiction. Dub step, eller breakbeat eller rave kultur om du vil, er altså utgangspunktet, men Kode 9 inn tar rollen som kjerringa mot strømmen, og legger frem en ov erraskende og betraktelig mer krevende variant av dubstep. 1 stedetfor sedvanlig bass-attakk og grim dansbarhet, får vi en full stendig nedstrippet tapning som frigjør masse plass for ekko, rom, klang og slike tekniske finesser.

Det er på en måte et dypdykk ned i hele breakbeatkulturen, hvor alle elementene analyseres og strukturene omorganiseres slik at de (forhåpentligvis) innbyr iytt eren til undring. Og undring vekk er også de bisarre tekstene til dub-poeten The Spaceape, Kode 9s vokale motstykke med en jamaikansk patois så slekk at vi nesten kunne forvekslet ham med Kingstons egen Michael Smith (talentfull toastersom ble brutalt myrdet tidlig på 80-tallet). Illustr erende for hvor snudd på hodet denne ambiente formen for dub step egentlig er, er duoens cover av Prince's “Sign Of The Times”: den består kun av ubersløy rumlebass og noe patois muml ing som på ingen måte bringer tankene i retning av opphavs mannens idé om musikk. Det er

Noen i britisk presse har visst bestemt seg for at L_ U The Long Blondes er det neste store. store. Anmelderne Anmelderne kappes kaooes neste om superlativene, og det meldes om Franz Ferdinands feminine alter ego osv. I den virkelige verd en mangler dette høyst middel mådige fem-kløveret evnen til å engasjere og gjøre seg seiv re levante, og det hjelper lite med korrekte forbilder som The Smit hs, Gang of Four, Pixies og Blondie. Kate Jackson figurerer stadig i britisk media Lise Karls nes-style i designerdrakter og med kostbare hansker, men er en flat frontkvinne som aldri klarer å rettferdiggjøre diva-nykkene på Someone to Drive You Home.

Hennes lidenskapsløse og dis tanserte fraseringerfår henne til å fremstå mer som en forsmådd, premenstruell husmor, enn den fyrrige femme fatalen som frem går av tekstene, som på tross av visse lyriske kvaliteter raskt blir trettende med sitt fokus på små lig sjalusi og småborgerlige side sprang. Kanskje skjuler det seg et velutviklet mindreverdighetskom pleks bak Jacksons selvsikre fasade, denne slår i alle fall sprekker når hun til stadighet maser om hvor mye råere hun er enn de andre jentene. Nå er det uansett melodiene en plate som dette til slutt står eller faller med, og her synes jeg bandet bommer stygt. All verdens skranglete gitar riff og post-punk-effekter kan nemlig ikke redde disse fra å være formelpregede, forutsigbare og uinspirerte.

Glenn Olsen

THE MAGIC NUMBERS Those The Brokes (HEAVENLY/ EMI)

The Magic Numbers er den dvaske og hårete britiske gla'pop-kvartetten med røtter i Trinidad og N.Y. Det er ikke mer enn 17 måneder

''''' ''

ill

"'

**

'''

'

;

Ä

HBé HB

|

Si

<_’t^^iw^^'

'• - ‘

>|

-

.ik

Mr '

.>' : *

-x

?.• V

.

BBtmmmiå

BODoys m

Nytt album ute nå !

Gerald Levert Do I Speak For The World ATLANTIC/WARNER) En av moderne tids største soul/R&B-sangere er død, bare 40 år. Livet blir vanskeligere.

“Et oppsiktsvekkende bra debut album” NATT&DAG

The Kings of Techno Mixed by Laurent Garnier & Carl Craig (2CD RAPSTER/PLAYGROUND) Historietimen om Detroit som starter med Yusef Lateef og via The Stooges kommer til Jeff Mills og Underground Resistance, er viktig og øreåpnende.

“Farlig fantastisk" DAGBLADET

i>

v-

A

Ma

.jBB’'

mSS-.. ;

jj^

Neil Young & Crazy Horse Live at the Fillmore East 1970 REPRISE/WARNER) Med Danny Whitten og Jack Nitszche på laget, et ganske nødvendig, og på alle måter elektrisk arkivopptak.

The High Llamas Can cladders (DRAG CITY/VME) Flott ny skive med sunshinepop og mange vokalister, ut på nyåret.

m|S & y, B

|mBB

The Who Endless Wire (UNIVERSAL) Valuable Fete Townshendrecording, with traffic noises in the back. Virkelig vellykket. Daltrey synger bra. mm

r

*

-å1/

jf- '

v

v

. / XI:*

|||

AUDUN VINGER

“et av klodens heteste undergrunnsnavn” VG

JF jp

"m - / %

“Årets beste album" AFTENPOSTEN

1^71

Bil Wjf

Sr

w

iissisiBs mis

siden sist vi hørte fra familiebe driften, og den gangen var vi vitne til hjertevarmt solskinn fra album ets begynnelse til slutt På Those The Brokes er tryllekunstene færre, og det er åpenbart ingen lett affære å følge opp den kritik erroste debutplata. Stemningen er lettere melankolsk, harmoni ene er akkurat passe søte og lyd bildet er fortsatt så upolert som indie-pop skal og bør være. Refer ansene til 60-tallets øverstehylle pop er mange, men det er også fristende å trekke frem gode pop konstellasjoner av vår egen tid, for eksempel Teenage Fanclub og Belle and Sebastian. Det snuses på soulsjangeren, noe som viser seg tydeligst på fortreffelige “Undecided." Lydsporene har et tilfredsstillende, bedagelig og drømmende driv, men kanskje blir det også for bedagelig inni imellom. Det låter litt for lavmælt og treigt, og jeg savner det stjernestøvet som skal til før denne typen musikk blir magisk.

Når det er så nedstrippa og enk elt produsert krever det sitt av ut øverne. På Those The Brokes virker de fleste låtene hakket for lange og i tillegg er det mange av dem. 13 totalt Og 13 er som kjent alt annet enn et magisk tall.

Trine Sollie

MELODY CLUB Scream

I BJØRN TORSKE S Feil Knapp | (Smalltown Supersound/VME) m m Hm, det begynner så visst å bli noen år siden jeg anskaffet meg min første plate med et j ' " Bjørn Torske-spor på: en samleplate som het t TOS. CD - Tromsø Techno som kom i 1994. Det var vel | da omtrent den såkalte “Tromsø-bølgen” peaket, og | Tbrske - som naturligvis også kommer fra Tromsø i| hadde allerede gitt ut flere EP’er på den en gang så ;j profilerte nederlandske labelen Djax-Up-Beats. Når | omstendighetene tas i betraktning var jo den kortvarI ige og strengt tatt minimale "Tromsø-bølgen” et litt 3 underlig fenomen, men betydningen for norsk klubb| musikk ble likevel uvurderlig. Tbrske var jommen også \ viktig da Bergen var hovedsete for klubbmusikk i ; Norge, men nå har tyngdepunktet igjen forflyttet seg ; til hovedstaden, og dermed er han ikke lenger like 1 sentral. Iblant alt det nye som skjer med norsk klubbi musikk, de hyppige utgivelsene, den internasjonale j oppmerksomheten og lovprisningen av norske pro: dusenters tydelige delaktighet i den konstante revitalij seringen av dansemusikk, dukket i sommer den flott 3: titulerte “Ny lugg (Kort bak/lang på siden)” opp.

I Denne forsmaken på Torskes nye album (samt andre s drypp innimellom) viser at mannen lager særere :{ musikk enn noensinne, helt upåvirket av alt ståket f rundt oss, og det låter like knall (nesten) som “Jeg vil være søppelmann”. Vi snakker ikke om noen formsvikt her, altså.

Torske gjør ingen forsøk på å tilpasse seg nye 3 trender; og derfor høres også noen av låtene på Feil 3 Knapp ut som om tiden har stått stille siden ‘98. Det ; spiller ingen rolle i denne sammenhengen, for Torske | har nå en så egen og rendyrket stil, at han ikke kan I forveksles med, eller minner helt om, noen andre, og I hvor mange artister kan man egentlig si dét om?

Sammenlignet med Nedi Myra og Trøbbel kan fore:j liggende langspiller grovt sett karakteriseres som en f mellomting. Det vil si, halvt om halvt med streit house i og, eh, andre mer utsvevende eksperimenter. Torske I har imidlertid utvidet paletten formidabelt, og de ek3 sentriske innfallene er tallrike og uventede. Fbr å be| skrive litt av innholdet her: “Spelunker” er en sløy 3 reggae med utdaterte dataspill-lyder som melodi itema. Fett. “Møljekalas” er en dubba mid-tempo traver med afrikanske highlife-takter og juju-tromming.

Han spiller visst de fleste instrumentene seiv også.

I "Hatten passer” er skrangle-house som vi har hørt i ham lage før, her med varme tangenter og lystige | plystrestrofer. Discorebellen dukker opp igjen på “Loe 3 Bar” og “God kveld”, to lettbente discokutt med tidløs Jf trommeprogrammering og nydelige synther og stryk-

j

(EMI)

Selv om Melody Club har holdt det gående i noen år og allerede har et par album på samvittigheten, kan det virke som de nå prøver hardere enn noensinne å trenge seg inn på det lukrative jentevorspiel markedet som blant andre Scissor Sisters behersker så godt.

Med tidsriktige frisyrer og åle trange bukser leverer den svenske kvintetten sitt tredje al bum Scream akkurat i tide til jule bordsesongen, og om man skal dømme utifrå musikken her så er A

»***flHBBHHBHHMHHHBnfflOi

54 NATT&DAG / DESEMBER/JANUAR

Komposisjonene låter ofte litt hjemmesnekra med 3 Bjørn Tbrske, og sammen med den naivistiske til3 nærmingen til melodier har dette utvilsomt sin sjarm, : men Feil Knapp byr ikke på de helt store toppene, derI med karakteren fire. Det er likevel et jevnt album som 3 flyter meget bra, og viser en artist i stadig utvikling.

3 Malin Johansen

de vel allerede booket inn som husband på danskebåten de neste månedene. Pojkarna har nemlig klemt ut en riktig så elak disco-pop-pudding, et blekrosa,

kjønnsløst produkt med sub stansløse, klisjetunge tekster og såpeglatt produksjon som i beste fall høres ut som et fjerderangs Kent som blir tatt bakfra av Vil-

o SBTRKHURmnn

TRINE SOLLI Jay-Z Kingdom Come (DEFJAM/ UNIVERSAL) Konge!

King Midas kKest End Boys (UNIVERSAL) Første smakebit fra deres kommende utgivelse.

Lindsey Buckingham Under The Skin (REPRISE/ WARNER) Jeg liker meg under huden på Lindsey Snoop Dog Tha Blue Carpet (GEFFEN/ UNIVERSAL) Stjernespekket gjestelag og laidback bjeffing fra The Dogfather.

K-the-l???

Broken Love Letter (MUSH RECORDS) Snoop Dogs motsetning.

Herlig mørk, rar og alternativ rap fra goTjukkas.

lage People mens Modem Talking kjæler med ballene deres. Kristof er Östergrens evinnelige falsett hvin setter prikken over i’en og får meg til å ønske at noen kunne stappe noe inn i kjeften hans også.

Glenn Olsen

DIVERSE ARTISTER The Kings Of Techno (BBE/RAPSTER/PLAYGROUND)

Detroit, Michigan. I musikksammenheng klinger v—' dette navnet på en helt egen måte. Mang en musikkelsk er vil med ærefrykt kunne medgi at en betydelig del av deres favor ittartister kommer fra nettopp Detroit, USAs en gang så aktive industriby hvis sosiale historie er nedslående lesning. Fattigdom, rasisme, opptøyer, kriminalitet, fraflytning og generell håpløshet danner bakteppet for musikalsk innovasjon innen både jazz, rock, soul, funk og endelig, techno, det monumentale og omfattende ma nifestet av fremtidsrettet musikk.

Technokongene (for å dra den teite tittelen videre) Laurent Garnier og Carl Craig har her fått i oppdrag å nærmest definere både techno, og technoens føde

by Detroits musikalske arv. Full dekning er man naturligvis ikke i nærheten av å kunne oppnå over en dobbel-CD, men duoen gjør et mer enn godkjent forsøk. Hele samleren har et historieleksjons preg over seg, og dette kan være grelt å ha i mente under vurder ingen av både låtutvalget og ikke minst, selve DJ-miksen - for dette er lagt opp som to sammenheng ende mikser av ovennevnte plate ryttere. For å gjøre jobben overkommelig har man delt temaet broderlig og med en vri, den europeiske Garnier gir oss “The Detroit Perspective", mens bysbarnet Craig gir oss “The Eu ropean Perspective”. Snedig. Og hva menes så med dette? Jo, techno er en transatlantisk bastard, og ingrediensene er rigid, maskinell og kald synth-pop fra Europa blandet med de mer psykedeliske, kosmiske og ut trykksfulle sidene av 60-70-talls jazz og funk, hvorav mange viktige artister virket i Detroit. Garniers mix åpner med Yusef Lateef, sveiper innom Jay Dee, Aretha Franklin, Jeff Mills, The Stooges, Funkadelic, Alice Coltrane mm, og ender med Underground Re sistance! Det er åpenbart en brok et miks, ja vel, men han får tydelig

frem den røde tråden mellom disse artistene, og det er jo hele poenget. Carl Craig, derimot, rir 4/4 beaten hele veien, mens han praktiserer sin nyvunne hobby: mc’ing. Over pumpende (europe iske) Detroit-klassikere fra Yello, Nitzer Ebb og Alexander Robot nick kan vi more oss over ad-libs av typen “here’s another Detroit classicl”, “Oh Yeah!” og “Alrightl”.

Fnis. Seiv om det er mye viktig som faller utenfor på grunn av plassmangel (Derrick May, Juan Atkins, Kevin Saunderson, Moody man etc.) er Kings Of Techno en god dokumentasjon av en liten, men eksplosiv del av musikkhist orien. Den makter langt på vei å gi en forklaring på hvorfor Detroit techno er helligbrøde for alle med interesse for elektronisk musikk, og seiv om entusiastene nok har det meste av dette fra før av, er sammensetningen uansett inter essant.

Malin Johansen

korporerer klubbmusikk like ef fektivt som TTC, eller på samme vis. 3615 ... hopper hit og dit, fra ghetto tech til Giorgio Morodersk episk italo til skarptrommefrie snap music-pastisjer, men det som binder det hele sammen (foruten en utpreget sans for humor) er de kantete, euro dance-inspirerte synthriffene som gir denne skiva både langt større masseappell og en helt annen melodisk/tematisk enhet enn de har vært i nærheten av før. Three 6 Mafia møter Technotronic, eller som på den mulige album høydaren “Antenne 2”; Timba land gjør Jane Birkin. Jeg får nesten lyst til å lære meg fransk, om ikke annet for å finne ut hvilk en metaforisk rolle ordet “arti sjokk” har i refrenget til en låt som heter “Strip Pour Moi". Se også opp for guttas eget, meget aktive Institubes-etikett. De kommer kanskje aldri til å ta over verden, men de burde gjøre det, og de nærmer seg steg for steg.

Martin Bjørnersen

SNOOP DOGG Tha Blue Carpet Treatment (DOGGV STYLE/GEFFEN)

TOM WAITS

Var det på tide at Snoop Dogg skulle søke tilbake til røttene sine etter det glimrende, men relativt famiiie vennlige Rhythm & Gangsta-al bumet, hvor Pharrell og Chad fikk holde i tøylene sammen Snoop?

Vestkystvibbene oser ut av al bumcreditsa her, med produksjon fra Dre, Battlecat, Fredwreck, Soopafly ogselveste Rhythm D, og innhopp fra MC Eiht, Kam, The Game og lee Cube, for bare å nevne noen. Og den overraskende harde vibben på (den Neptunes produserte) singelen “Vato” får oss for første gang på lenge til å minnes den Snoop som fikk brit iske tabloider til å hyle “Kick this evil bastard out!", ikke bare den Snoop som lager Disneyfilm om trenerjobben for lilleputtlaget til sønnen sin. Men fullt så ille er det ikke. Dessverre? Tja, den Disneyfi serte totusen -tallsutgaven av Snoop har definitivt sine kvaliteter, nye singelen med R Kelly er et ov erbevisende argument i så måte.

Selveste Stevie stikker innom, og på “Imagine” har han til og med klart å lokke både Dr. Dre og D’Angelo ut av sine respektive kjellere. Det er jo en prestasjon i seg seiv, seiv om den neppe skriv er seg inn i den absolutte kanon en til noen av de tre. Litt förnyelse, for de som skulle ønske det, får vi via Bay Area, med en nokså hyp hy beat fra Rick Rock og ditto vers fra E-40 på “Candy”. Ikke noe å klage på her, men kanskje ikke så fryktelig mye å hoppe i taket for heller. Forresten, sa jeg “ikke noe å klage på"?!?! Det er feil. To låter med Akon på hooket er to for mye, sånn er det bare.

Martin Bjørnersen

Orphans - Brawlers, Bawlers and Bastards

TTC 3615 TTC (BIG DADA/VME)

“ 7"| Den franske raptrioen —-j TTC (Teki Latex, Tido —' Berman & Cuizinier) etablerte seg i begynnelsen av tiåret gjennom samarbeid med Anticons Dose One og trøttingen DJ Vadim, men det var allerede da klart at de representerte noe helt eget, noe som truet med å sprenge seg ut av den trange og litt klamme undergrunns/avant garde-hip hop-båsen. Det mani fisterte seg i 2004s Batardes Sensibles, en i bokstavelig for stand uhørt miks av avansert glitcha elektronikk, beinharde techno/ghetto tech-referanser og klubba, men abstrakt hip hop.

Nå har de gått hen og laget et popalbum. Og mens Batardes Sensibles låt helt 2010, er 3615 TTC helt umiskjennelig lyden av 2007.1 positiv forstand. Som Pharrell Williams sa til (svenske) P3 Souls Mats Nileskjærfor noen somre siden; “Om et par år vil store deler av den hip hopen du hører på klubbene høres ut som nedspeeda technomusikk.” Flan hadde helt rett, og dette er bare ett av mange eksempler, de fleste adskillig mer mainstream, selv sagt Allikevel er det få som in-

C

(ANTI/BONNIER AMIGO)

Mon tro om det ikke var merkbart dårligere opp v møte på lærerhøyskolen den 20, november, og at de som opplevde krigen grøsset litt over morgenkaffen sin da de hørte lyd en av støvelmarsj gjennom bygat ene. Gjennom morgendisen kunne man muligens skimte cordfløyelseskledte ben i rask, nervøs gange, bærende på lut ende overkropper i overdimen sjonerte, rødvinsflekkede skjorter, og hoder med hår som står til alle kanten Endelig fremme i plate butikkene bretter tobakksgulnede fingre ivrig frem krøllete gavekort, og man kan så vidt høre skjelv ende, hese stemmer be om den siste skiva til alle bohemers skyts helgen, selveste Tom Waits.

Fyrens dedikerte fanskare ville kjøpt denne plata om den så bare inneholdt lyden av en en uteligger som pisser i et blikkspann. Nåvel.

Innholdet på denne lekkert inn pakkede trippeldisk-extravaganza en er det imidlertid ingenting å utsette på, seiv om drøye tre tim er i hans burleske verden kan bli mye for seiv den mest garvede Tom Waits Løpet-deltager. Det kan lønne seg å porsjonere ut lyfting en, og derfor er det heldig at her ligheten er spredd noenlunde tematisk utover de tre platene, som totalt inneholder 56 låter, hvorav 30 er splitter nye. De øvrige 26 er en salig blanding av coverlåter og tiloversblitt materi ale fra tidligere innspillinger, mye av dette er samlet på Bastards .

Brawlers og Bawlers fungerer imidlertid utmerket som individu elle album, ligger stilmessig ganske nær opp til de tre förutgå ende platene som har blitt slupp et på Anti-labelet, og spenner over det sedvanlige utvalget av skitten, eksperimentell rennesteinsblues, sprit-stinkende drekkaviser og nachspiel-serenader. Det er dog en mer sober og mindre kramp aktig gjøglete Waits vi møter, sær lig Bawlers tenderer mot det melankolske, og har en avslappet søndagsmorgen-vibb som gjør den til en mer behagelig Waits opplevelse. Låtene er delikat ar rangert med følsomt piano, forsiktige blåsere og leken banjo, og Teddy Edwards-coveren “Little Man" er et rørende høydepunkt på mine favoritt blant disse tre platene. Men Brawlers har også mye å by på, og det er den nye, egenkomponerte “Road To Peace” som blir det store høyde punktet på Orphans. Her blir han sjeldent politisk, toner ned sin egen tilstedeværelse og fremfører en ydmyk og nyansert blues om Israel/Palestina-konflikten over slentrende tromme-akkompagne ment, med selskap av en lyrisk gi tar som sender ilninger langt inn i ryggmargen. Det bør også det tekstlige innholdet gjøre, seiv i po litisk korrekte lille Norge hvorvi føler vi kjenner begge sidene av saken. Waits; Integritet og kvalitet.

Glenn Olsen

BÉÉ lHÉ|L mÉjnÉÉÉÉÉMfr' ||||[f $>} h|! |Sl ill | jfi I : | I.'IffiPlHnr ’|| fjli ill U||t : : ;i |m fJh I fb|

NATT&DAG / DESEMBER/JANUAR 55

en. Det er ganske komisk. Klipp ingen forsterker endringen i Max’ liv. Den er i første omgang irriter ende frenetisk, men etter hvert som spekulanten stikker nesen lenger og lenger ned i det sørfran ske jordsmonnet roer den seg.

Den beste sekvensen er skildring en av Max’ første gjensyn med Provence. Her klomser han rundt, Langbein-style. Han river ting ned fra spisebordet, setter foten fast i en bøtte, snubler i bikkja. For en kloss! Jeg hadde aldri trodd jeg skulle få oppleve Russel Crowe som hjelpeløs slapstickskuespiller.

Det er fortreffelig. Som en god vin. Kjenn ettersmaken. Scenene må lagres!

Marius Lien

tl4 *

R

.

r;l

\

jfl

ET SPILL FOR PIANO Regi: Denis Dercourt I rollene: Catherine Frot, Déborah Frangois, Pascal Greggory

DÉJÄ VU Regi: Tony Scott.

I rollene: Denzel Washington, Val Kilmer Moro dette. Men ikke akkurat viktig? Den sterkeste reaksjonen jeg fikk under Déjå Vu var denne: Kan noen iverksette et forbud mot å bruke slow motion-bilder av Denzel Washington mens han går rolig bortover og tar på seg solbrillene? Snart har jeg glemt alle de rare rollene han har gjort både Malcolm X og Onkel Tom! og husker ikke annet enn sakte film og solbriller.

Denne gangen dreier det seg om et terroristangrep på New Orleans. Nærmere bestemt om en bombe som går av på en elvebåt som nettopp har lagt fra kaia i byen. Denzel er god snut med et sterkt blikk. Flink, godt likt, men ensom. Han fatter interesse for et kvinnelik som blir funnet etter angrepet. Det viser seg at hun er drept en time før eksplosjonen fant sted, men anrettet slik at det skal se ut som om hun døde i ulykken. Altså - finn ut alt om dette drapet, og nøkkelen til terroristangrepet vil åpenbare seg. En pæreformet Val Kilmer leder et etterforskningsteam som benytter seg av den nyeste og ypperste teknologien. De har noen fikse greier på lur, der de ved hjelp av avansert kamera- og filmteknologi kan se bakover i tiden: Gårsdagens hendelser befinner seg på dataskjermen foran deg. Jeg skjønner selvfølgelig ingenting av

BE5T200B

m

forklaringene på dette, men jeg føler for så vidt at de holder mål.

Denzel blir presentert for opplegget, og han er imponert. Han får jo sett en masse bilder av den deilige, avdøde jenta, men snart begynner han å fatte mistanke.

Innebærer denne fancy tidstekno logien flere muligheter enn Val i første omgang forteller ham?

Interessant nok er terroristen en hvit gærning med messianske vrangforestillinger. Og det uteri Spike Lee i registolen! Tony Scott har fremdeles en viss klo; det er ganske spennende når det drar seg til. Vel å merke hvis man er villig til å sveige disse tvilsomme tidsgreiene. Det var jeg. Imidlertid skulle jeg gjerne sett et litt skarp ere manus, og en litt mer inspirert Denzel. Nå ble det kun to helt ål reite actiontimer i kinosetet Slikt er irriterende i lengden.

Marius Lien

ET GODT ÅR Regi: Ridley Scott I rollene: Russell Crowe, Albert Finney, Marion Cotillard i Hollywood kan Frankrike.

Tenk En amerikaner i Paris og French Kiss, tenk Choc olat og Modigliani. Ridley Scott følger flott opp med Et godt år, basert på Peter Mayles milli onselgende bok Et år i Provence.

En vakker film; nesten som å ta seg en tur på Løkka for en kaffe på Le Rustique.

Russell Crowe spiller Maximiilian (heyl), en grisk, fandenivoldsk, sleip, rik, nådeløs, mislikt og dyktig aksjespekulant Han senker aldri tempoet, tar aldri helg og langt mindre ferie. Så arver han en vingård i Provence. Den foreldreløse Max dro dit hver sommer som barn - vi biir med på turene, gjennom smektende no-

Møtfranskspråklig films neste førstejente, Dé ' borah Frangois (f. 1987).

Den største siden Ludivine Sagni er (f. 1979)! Frangois debuterte nedtonet og hjerteskjærende i Barnet fra i fjor, mens hun her vel så dempet, men nesten skremm ende, nesten gnistrende bærer filmen på egne smule kalveskuldre. Hva det blikket ikke rommer! Hvor jenters vemod fa scinerer en aldrende guidejour nalist!

Livet består av forspilte mulig heter, de fleste står vi heldigvis for seiv. Men noen ganger kan andre bringes til ansvar. Ti år gamle Mélanie er et formidabelt pianot alent. Hun er på en svært viktig opptaksprøve, men kvepper til, bringes ut av fatning, når en av juryens medlemmer, en kvinnelig kjent pianist, hovent nok midt i stykket skriver ut en autograf til en beundrer. Mélanie baller det til, aksepteres følgelig ikke ved skol en, rører aldri pianoet igjen. Et livsløp erforandret. Ni-ti årsenere vil tilfeldighetene (eller gjengjeld elsens nøye planlegging?) til at Mélanie befinner seg midlertidig hos den intetanende pianisten som barnepasser og noteblader ske. Pianisten, som har blitt noe skjør etter et trafikkuhell, setter seg snart i et profesjonelt og per sonlig avhengighetsforhold til sin unge hjelperske - ikke uten forelskelsens lumske og psykotiske undertonen I likhet med Hanekes betydelig mer utagerende Pianolærerinnen utnyttes den sinnrike kombinasjonen klassisk musikkutøvelse/undertrykkede følelsen Det hele er nokså ordknapt, forførende, truende og ikke minst distingvert. Anført av musikk av Bach, Schubert og Sjostakovitsj, innehar filmen seiv mange av et musikkstykkes kvaliteter: En knapphet en flørt, en avdempet eleganse, plutselige små utbrudd, en følsomhet, en viss behersket sanselighet.

Utmerkede greier. Må ses.

Nils Anker

stalgiske tilbakeblikk. Onkel Henry drev vingården, og lærte veslegp

IVARWINTH rrl 1 Grizzly Man Regi- Werner Herzog 2 Frozen Land Regi- Aku Louhimies 3Me and You and EveryoneWeKnow Regi- Miranda July 4. Bin Jip Regi' Ki-duk Kim 5. Nobody Knows Regi-Hirokazu Kore-eda 6. Brokeback Mountain Regi- Ang Lee 7. The Departed Regi- Martin Scorcese 8. Veien til Guantanamo Regi: Michael Winterbottom 9. Where the Truth Lies Regi: Atom Egoyan 10. Good Night and Good l_ucl( Regi: George Clooney

i:

*

.Mr

raun ra ORimr SHORTBUS Regi: John Cameron Mitchell

på Spasibar i Oslo. Når de ikke har sex, bryter de gjerne ut i friteater eller melan-

IILindsay rollene:Beamish Sook Yin-Lee, Paul Dawson, Enhver film hvis åpningsscene viser en ung herre suge seg seiv til han i taktfaste støt kommer i

kolskhope”, sang. som “lt’s en likeav thedem sixties, out sier but i en withnøkkelreplikk. Deres fellesskap består tørst og fremst i de spesielles (ofte frastøt ende) egenbevissthet om hvor spesielle

Shortbus likeså. Den handler om selvopptatte, moderne vestlige mennesker med “problemer”, videokunstprosjekter, seivmordsplaner, loftsleiligheter og seksuelle behov. Den foregår i seksuelt utagerende miljøer i New York, og begår den utbredte misforståelse at homofili og “frie Isitt eget fjes, har krav på å bli tatt seriøst. mennesker” i seg seiv besørger dybde og bemerkelsesverdighet til rollefigurene.

Det er en livsklok, kynisk “diva” av en

Og her er vi ved filmens hovedpro blem: den tror, i likhet med dens rolle figurer (og dens skapere?), at den er mer spesiell, mer utsøkt enn den er. Enfoldig selvforherligelse, tant og fjas. Du finner collegekomedier med grunnhistorie langt mindre banal, pubertal og konform enn de er, og hvordan dette forbinder dem. denne. Finn deg sjæl-ræl av verste folke høyskolekaliber. Jeg kjedet meg.

Bt Pørting kan imidlertid noteres på

Gjesp Igammel transe med, for åsi det sånn.

Filmen handler dypest sett om ensonhet. Hun ene kan ikke få orgasme av mannen sin. En annen er litt lei seg, har

sex.

Det er J° fr' eksplisitt, og noe viekte sikkert plussiden: Filmen viser v'i tå se mer av ' tremtiden. Den klarer dessuten, i all sin håpløshet, å si noe om Vesten, om den arme tida vi lever i, og

tredje har problemer med å knytte seg til mennesker. Folk fra herjede strøk, der de basale behov ikke dekkes, vil nok ha proaldri blemer tillatt med noen å sympatisere å penetrere med rasshølet. rolle- En figurene og deres vanskeligheter. Men slik lever vi jo her.

Filmens hovedpersoner henger på en “festlig” klubb kalt Shortbus. Den fortoner seg som en gjøglete, hispstervennlig NYC-krysning mellom swingersklubben Klubb4 i Trondheim og det verste bordet

sikkert hatt gøy av åse den. Noen ytterst tå øyeblikk av skjønnhet og weltschmertz noteres også: Mennesket er kaldt, frakoblet. 'kke minst om New York. Taliban hadde er dessuten begrenset hvor mye motvilje man klarer å mobilisere mot en film som viser en un &tufsete hom °™ann tilfredsstille en annen ved å synge Star Sprangled Banner inn i ræva på *nam - Både gøy og gay på samme tid!

Nils Anker

I

KNALLHARDT! Regi: Detlev Buck I rollene: David Kross, Jenny Elvers, Erhan Emre i# # j Her har vi en tysk, vellaget tragedie som langt på ~~ 'I vei bekrefter de fordommer du måtte ha om muslimske innvandrerere og fattigfolk. Du kan være en helt alminnelig hvit gutt, men skulle du være så uheldig å måtte om-

LADIES IN LAVENDER Regi: Charles Dance I rollene: Judi Dench, Maggie Smith, Natascha McElhone # % Herlig film for de voksne som foregår på tredveI • tallet. To søstre i begynnelsen av søttiårene bor i et fantastisk hus i Cornwall, på kysten av Sør-England. De er to fine fruer, som er vel forlikt med alle som bor i landsbyen. Den ene

gås denslags, går det deg ille.

Michael er nettopp dette - en helt

(Maggie Smith) er enke, mens den andre (Judi Dench) aldri har

gutten litt av hvert om livsvisdom, nytelse, vinranker og vinsmaking.

Max’beste minner stammer fra somrene i Provence, men likevel har han ikke kontaktet onkelen på ti år. Han har foretrukket et heseblesende børsliv i London. Når han får vite om onkelens død

JINDABYNE Regi: Ray Lawrence I rollene: Laura Linney, Gabriel Byrne I« » I The dingo ate my baby!

Moral i Australia; Har de noen? Ja. For mye eller for lite? For mye. Har vi noe å lære

alminnelig hvit gutt. Men mora er ei lat ung sklie, de blir kastet ut av hennes rike kjæreste og må flytte til de mindre bemidlete deler av Berlin. Tyrkere i SUV og hårprodukter ruler gata. Klasseforstanderen har gitt opp. Til og med småbarn er herdet, viker ikke

hatt noen mann. De strikker, drikker te, lukter på blomstene, nyter utsikten, hører på radioen og har det deilig.

Etter en mørk og stormfull natt, finner de en ung mann liggende på stranden. Han er sterkt forkommen, og kan ikke et ord eng-

tenker han umiddelbart; Hvor mye t<an )eg for eiendommen?

Han tar et kjapt lunsjfly over kanalen, for å inspisere arvegodset og vurdere prisnivå. Gjett hva som skjer.

Dette er Hollywood på sitt beste/verste. Filmen sikter seg inn m°t S/cteivays-publikummet, men dette har selvfølgelig ingenting med vin å gjøre. Et godt årer eskapistisk orientalisme av klassisk sort, og filmens ideologiskhistoriske tilknytning blir understreket av at Gauguins “Deux Tahitiennes Accroupiees” henger på en vegg på et travelt kontor i London. Kåte polynesere er ' m 'dlertid byttet ut med sexy, lettkledde bondeglamourmodeller. Kameraet til Scott, den gamle grisen, leter seg siklende frem til pupper, lår og rumpe hver eneste gang en kvinne entrer filmramm-

av aboriginene?

Sannsynligvis. Denne filmen begynner nesten ubegripelig kjedelig, men langsomt, langsomt tar den tak, og blir etter hvert ganske spennende.

Men så detter den sammen igjen. Den er like jovial som Home & Away, men med mye bedre persontegninger og mye bedre fotograf. Og bedre skuespillere. Vi gråt med Laura Linney i The Squid and the Whale, og her har vi sjansen igjen. Hun skildrer grenseområdet mellom alminnelig dårlig humør og full nervøs lidelse på en hjerteskjærende måte.

Familien kan bare stå og måpe.

Vennene vet ikke heit hva de skal si. En sannferdig og klok film som dessverre blir hakket for baktung.

Jeg vet ikke hva jeg skal bruke den til.

Ivar Winther

unna på fortauet. Michael er døden nær, blir hundset og herjet med. En kjiping med hiphop-klær og slett tannhelse vil ha penga hans, dundrer løs på huet hans med et balltre. En nabojente er søt og velmenende. På finurlig vis blir gutten vår plutselig kurér for en av makthaverne i området.

Han beruses av makt og resspekt, og det hele ender slik det ofte gjør: under en trafikkmaskin, i tussmørket, med våpen i hånd og moralsk dilemma i bakhodet.

Blodets dunken i den bråvoksne kropp.

Det er ikke Sopranos akkurat, men grei skuring likevel.

Nils Anker

elsk. Etter hvert finner de ut at han er polsk, og at han har et helt spesielt talent for å spille fiolin. Alt dette foregår i påvente av den annen verdenskrig, og siden de snakker tysk med ham, blir mange folk i landsbyen mistenksomme. En ung kunstnerdame fra kontinentet, spilt av vakre Natascha McElhone, er også på besøk i nærheten, og hun fyller folk med en blanding av romantiske drømmer, sjalusi og godt, gammalt fremmedhat Den ene av søstrene (Dench) blir kastet ut av likevekt av åha den unge mannen boende i huset Hun har aldri opplevd intimitet på samme måte som søsteren.

Hun merker at det bobler opp et ungpikeaktig begjær som bryter med sunn fornuft, og hva som regnes som anstendig oppførsel for en dame på hennes alder. Det

[ 56 NATT&DAG / DESEMBER/JANUAR ~

er ganske sårt, faktisk, Jeg faller utenfor målgruppa for denne filmen, jeg er ikke gammel nok.

Men jeg likte den likevel. Det er noe herlig trygt over den. Alt er på

BBI2006 jÉwl

JBT

jlaBPv'

* fw Jrfåi* Æåw

«æSH-æHHHKnr i MARIUS HEN

i

1. De andres liv Reg/• Fiohan Henckel von Donnersmarck 2. Babel Reg/; Alejandro Gonzålez lårritu 3. jhe Departed Reg/; Martin Scorsese 4. Grizzly Man Reg/.- Werner Herzog 5. Volver Reg/; Pedro Almodovar 6. Brokeback Mountain Regi: Ang Lee 7. Paradis nå Regi: Hany Abu-Assad 8. Walk the Line Reg/; James Mangotd 9. Frozen Land Reg/; j\ku Louhimies 10. The Libertine Reg/; Laurence Dunmore

j

iø:

j rv*-* *

p IB'

i%Mo§£ ;Ä&i x- ’ J f£ •ii #B^^P™s^^P®r^FT9 S i 1 fi1 B« iw -*aå8 SRtp*i |i .1 l 1 iH §a ggR BSBI ,ill» I M | I I I i I I B | I |hEß|

:-

?"'' *

’ :,

lil

' ,

i

'*- i ’-l "-i\% i® ll Wm I >1 i 1 rø i1 ii I8»®® _i Æ rø WKKm Wmm i® Jfi Ii H ® 1I ii M Wm WL iiifew\Jiyi IBali 8 i i i I B HH . I ft I R) 1111 | I I 1

x-

ö

111 Biil Bm| K|

II 8a in I i

ii 1 I

« 1 ® H

«il Wmm WmåM WSKL

lIiIiII Ban II mtM ni BBS Ir®!» ill i &. ® J

i:'-'' ’' I ii 1111 HEHHI k i*\ al I mmm-

~-- '

jflßj S^^Bp^js/\ ||

|Si

1i

jp <v>wß a>.

HHk ;

*

»• i

anraa

Jife

jbki .

.

• -

-

a

-*-,;, ;•- •

t K.

p

ammJß

B"' ”1

<si«9m ’ I

Kli

plass. Den er riktignok breddfull av elementer som kan virke klisjepregede og flaue, for eksempel dette at den unge mannen er en R& *djevel til å spille fiolin, eller den unge vakre damen som lager BT» '•. ukvaidlnwilener iv landskapet. bBB|L '‘tHmQÄIÉiÉ^I iix./det er j° sant som kan fa en ursnobb til å rynke på nesa. Disse

HOiL

3

KAJWMWHB|^HprW?rer flaut åse på, er at det er sant. ette er en fllm mecl man Se *• fine kvaliteter. Den handler om å se tilbake på livet sitt, og tenke pa

står skrevet i hyggelig juleskrift på lerretet. Så lysner det, og vi befinner oss plutselig på Grunerløkka. Det er fortsatt snøvær, og

1. De andres liv

hva man har ®ort 08 hva man har gatt glipp av. Og hvis jeg skulle anbefale en film, for eksempel til mine egne foreldre, som nylig har blitt pensjonisten

Markveien har blitt til en skjønn julegate. En kar går oppover gaten med en eske nybakt brød i hendene. En bil spruter sølevann på ham, hvorpa han på dustete

Regi: Florian Henckel-Donnersmarck 2. Walk the Line Regi: James Magnold 3. Match Point

sa kan det like gjerne være denne.

Ivar Winther

vis skjeller ut sjåføren, en elegant kvinne. Scenen er satt.

Brødmannen er Karsten (Christian Skolmen), sen/itør på kafeen “Den lille kantarell". Han mistet kjæresten sin for fire år siden, og har vært i sorg siden.

Kjæresten startet kafeen sammen med sin venninne Sarah (Cecilie Mosli). Sarah og Karsten er beste-

Regi: Woody Allen 4. Grizzly Man Regi: Werner Herzog 5. MLinchen Regi: Steven Spielherg 6. The Departed Regi: Martin Scorcese 7. Capote Regi: Bennett Miller 8. Syriana

venner. Hun despo, han i sølibat.

Kvinnen Karsten skjelte ut viser seg a være a-kjendis og million-

Regi: Stephen Gaghan 9. Good Night and Good Luck

gamle, sepiafargede fotografier av myrdede mennesker, til oppstemte jazztoner. Det lover godt.

Jeg liker etterkrigstidsnostalgi.

Det gjor Hollywood ogsa. Elsker

ærdatter Victoria (Eva Rose).

K<irsten, den dumme stuten, følger ikke med. Han har vært helt borte etter at kjæresten døde. Så

Regi: George Clooney 10. Brokeback Mountain Regi: Ang Lee

dette motivet: de yppige, jomfrueiige og sensuelle kvinnene, de hardbarka, velkledde mennene, de vakre bilene, pastellene og knmgåtene, sigarene og jazzen.

Gamledagers eleganse med en

ÆM

Sh||Pt |||L| '* ’ 'Lv.‘ ‘ • -.

HÉk

«Cl |ra|

gHHBr

LO NE LY HEARTS KiLLERS Regi: Todd Roblnson I rollene: John Travolta. James Gandolfinl, Salma Hayek. Jared Leto. Laura Dern I

m

BLpp**''' HPJJ5?5r JmL 9| ®j, BHb Wk B IPfy ~ - .3gBB 1 1a»k . MBHBBffiBBf jMBHBBBLIIftiL. i Bp . mJsSSr 1»; iflHK.o# i

H

mk Wk

5W

I

1 Hl ! '

M Æ

. iuutih i*.-* lu«<fara• *, m :f|

M$K

I

far vi inn den ene etterforskerens tragiske familiehistorie: en død kone, en plaget sønn. en forsmådd elskerinne. Politiet jakter på skurkene! Skurkene har våpen; pang! pang!

Na har jeg ikke fiere stikkord i < < lappen jeg satt og noterte pa undervisninga. Det var ikke stort mer å skrive ned. Jeg er lei av sanne filmer som det her. Laget av bemidlede mennesker, med et stjernelag av skuespillere som gir alt de har blitt bedt om a gi. En sann passe spennende detektivhistorie med jevn kurve, et og annet rystende øyeblikk.

Jeg vil helst ikke se fiere sanne pa en stund. Men dette kan jeg like godt utbrodere seinere. nar jeg skriver om Hollywoodland neste maned. Den er prikk lik, bare litt kjedeligere, og akkurat na

|| H& ||il

han ante ingenting. I hvert fall ikke at Vibeke jobber med genforskning på fostre. Men han er veldig opptatt av å lese høyt for sin avdøde kjærestes nevo. Han er lam fra halsen og ned, men digger Turboneger. Foreldrene, stakkars, er slitne. Men Karsten kan de alltid stole pa. Han stiller opp. Karsten er en gjennomført skvær og ålreit type: streng nar det trengs og en artigkloms pa ski. Han kunne vært klippet rett ut

PARFYMEN: HISTORIEN OM EN MOROER Regi: Tom Tykwer / rollene: Ben Whishaw. Dustin / loffman. Rachel Hurd-Wood. Alan Rlckman f®”®"! Luktesansen, en undervurdert sans. Parfymen av L U Patrick Suskind, en overvurdert bok. Kanskje er filmen er litt bedre? Men hvorfor ikke benytte anledningen til a hente frem

WS&

vil jeg sove. Good night, and good luck.

Silje Bekeng

låk WL B| B H BBpJS fMm VIM BL.^^ MBB WmL W Hb

menneskenes barn Regi: Alfonso Cuarön I rollene: Ctlve Owen, Jullanne Moore, Michael Caine, Claire-Hope

av en AUF-brosjyre om julekos og handikapomsorg.

Jeg kan finne på å like en gjennomsentimental og klissete julefilm. Men Mirakel nøyer seg ikke med slikt. Nei da, vi snakker heller om en romantisk komedie med et viktig budskap. Et budskap som passer til julen og

gode gamle aromarama igjen?

Altsa scenetilpasset lukt som siver ut i kinosalen med jevne mellomrom. Dette var av triksene Hollywood prøvde ut på 50-tallet, da kampen mot fjernsynsapparatet raste for fullt. Det gikk galt, selvfølgelig, men det kunne jo gått bedre denne gangen, japanerne

Jesus. Jeg vet ikke hva som er verst i denne filmen. Kanskje er det Den lille kantarells ärlige romjulsskirenn -de går på idealtid. Et annet alternativ er Stig Henrik Hoff som homofil, rullestolbundet snut. Rockescenene fra den lammes gutterom er også rimelig kvalmende. Alt dette kan man imidlertid klare å leve med.

Det faktum at filmen egentlig ikke er en film, men en halvannen times repeterende moralpreken, er dråpen. Filmen later som om den lar Karsten få svi for sitt vidløftige, selvpalagte martyrium, men det er juks. Den tilber det! Scenen der de elskende til slutt finner hverandre er enestående i sitt slag, og det sier ikke sa lite. For et sykt manus. Gi meg Vlljens triumf, 8' me8 Psnserkrysseren Potemkin.

Men spar meg for denne typen ultrakoselig teskjepropaganda.

Bunnkarakteren unngås fordi enkelte scener faktisk er morsomme. Se, det kunne gått grelt.

Marius Lien

driver visst og forsøker seg. Og som vi alle vet: Filmbransjen slit-

.

.

HL |HHHb

IKIK

wS-"», «H

Br H

.

B Øl

S

H^aBSÉÉfetf-v 1*'

m B

BBjHgL

ygÆ

1

K

£i-JiZfy.,

’. mr Xåm

-

WllmSliiMk HfA H** . ÉV

I

'.:.

erisk Bonnie & Clyde-par bestående av en psykopatarmør og et krakilsk, sexosende fruentimmer. Sann i sidevinkelen

B;

j

'I. i

Det hele starter med fiks kryssklipping mellom kakedekorenng og

jågÆSL

Inn i disse kulissene plasseres i The l.onely Hears Killers to klassiske etterforskerlyper og et mord-

I fBI fg| BH|HHHBHHHH|

»,

HHBBBH|

MIRAKEL Reg,: Thomas Kalser I rollene: Christian Skolmen, Eva Rose. Ceciho Mosli r n Apningsbildene av Mirakel er skremmende. Det er Lt _J snøvær i mørket. Tittelen

»fiix '• 8gHKjlBlg|åv.* | . '. '/ff™r

Hb.

BBH9B *

tingene virke r banale og kanskje litt kjerrmgaktige, men de er samtidig oppriktige. Det er jo sanne ting folk liker. Grunnen til at dette

jjrjPoB

)

ncmnnc BEST 2006

tryne. En dum og platt film som baler med store spørsmål den ikke er voksen nok til å håndtere.

Ivar Winther

n

3

wB M HB

hk 1BH MSSjM$SØ$ Æ IbHH msSkMtiSlM ÆHl H HBbl mmljjim

1‘

* '

fff; ||||å|

j HT

BB!

[ 58 NATT&DAG / DESEMBER/JANUAR

Ashitey I * • Premisset er godt nok: Året er 2027, og jordens LL__J kvinner kan ikke lenger få barn. Kaos og krig råder i verden.

Filmen åpner med at verdens yngste innbygger, som er 18 år, blir drept på åpen gate, og vi går inn ien global sorg. Claire-Hope Ashitey viser seg likevel å være gravid. Det er en jente. Hun ser og høres afrikansk ut. Herfrå synker kvaliteten, kan du si. Det blir en slags maktkamp om det nye barnet, mellom myndighetene, en opprørsgruppe og en eller annen kar fra London. Han er med i hele filmen, men vi skjønner ingen ting av hvem han er. Flott at Julianne Moore tar jobber i engelske billigfilrner, men her har noe gatt skeis, for hun r c* re Pt etter bare en halvkme- Svindel. Jeg begynte faktisk å sippe litt, for hun ligner sann pa bama mi - Hva mer? Jo. dreads, overdreven bruk av utropet «Wicked!» og en rekke tafatte actionsekvenser. Kan du relatere til dette her, er du litt av et fitte-

%.

wÉf aHffiF

I

tBB jfe’J Æk '

-M

JBr Jpr

«

:WW jpP^HB Ä i

HK mf ,BHK WK jjl BHHB|^^B|

WJ MS §SmH £

Jean-Baptiste Grenouille lever i 1700-tallets Frankrike. Han er født med en eksepsjonell luktesans. Den er helt ekstrem, han kan forfølge en duft på fiere kvartalers avstand, midt i Paris. Han er foreldreløs, og snirkler seg fra et skittent barnehjem via et stinkende garveri til læreguttposisjon hos den avdankede parfymemesteren Giuseppe Baldini (Duslin Hoffman). Grenouille er naturlig nok et geni av en parfymemaker, og Baldims business tar seg raskt opp igjen. Grenouille er besatt av tanken på å “fange duftene” og lage den perfekte, himmelske, guddommelige parfyme. Han blir sendt til landsbyen Grasse for å lære mer. Her blir det fortgang i duftprosjektet, noe som dessverre får katastrofale følger for det vesle lokalsamfunnet.

Ben Whishaw, sist sett som Keith Richards i Stoned, gjør en god jobb som Grenouille. Dette j

ismsmSm I

'

HHHH

. *'

*

BS *«.

jÉÉK

'

i*

FRA REGISSØREN AV «HEDWIG AND THE ANGRY INCH»

;^/.

DET GAR IKKE FØR DU KOMMER HF Ventetiden ble lang på Vigrids barnedåp.

F Da er det fint åha en varm ullcardigan!

T

EN JOHN CAMERON MITCHELL FILM

,

0R0 FILM pram i saih med (1 TELEVISION en PROCESS produksjon SHORTBUS SOOK-YIIEEE PAULDAWSON LINDSAY BEAMISH PJ BEBDY RAPHAEL BARKEB PETER STICKLES JAYBRANNAN ocJUSl BOND kostymer KURT & BART scenografi JODYASNES assosierte prddusenter MORGAN HIGBY NIGHT, NEIE WESTRE1CH & RICHARD WOFFORB co eksekutive prddusenter RICHIE JACKSON & BÖBBI TBDMPSDN mosikkpoodosent MICHAEL BILL isi!0 LAIENGO co-poodosent PAMELA HIBSCH klipp BBIANA. KATES,A.C.E. foto FRANK G. DEMARCO eksekutive PRDOOSENiER MICHAEL J. WERNER &WDUTER BARENDRECHT prddusertavROWARD GERTEERJIM PEREEE i JOHN CAMERON MITCREEE

V

S process SKREVET OG REGISSERIAV JOHN CAMERDN M1TCHELL ®TO ø

BlWIn

'*• ! .' :-X'' : 1 ”»' • Jkå . \; ’3f.

' l-% '%£« »• \ul.w?* ''

I ?r^v i %> : ‘j jbétøw jH

.

jjÉ nmiRiinn bootv

LITTLE CHILDREN Regi: Jodd Field I rollene: Kate Winslet, Patrick Wilson, Jennifer Connelly, Noah Emmerich, Jackie Earle Haley # # Hurra! Feiring av livet! Og en . irettesettende pekefinger til det småborgerlige, tilkneppede forstadslivet Fire småbarnsmammaer møt-

bokklubb-utgivelse. Det er jo ganske opplagte problemstillinger. Persongalleriet er digert og interessant, men dessverre krydret med folk vi ikke er ment å heie på, sånn at vi skal ha enda mer sympati med hovedpersonenen. Dette splitt og hersk-miget blir vi visst aldri kvitt. Filmen minner litt om Short Cuts og ganske mye om American Beauty. En gal politimann,

es hver dag på en lekeplass. De er noen plaprende, usexy fruentimmer. De er som damene i Desperate Housewives, bare uten de deilige kakene, pluss at de er mindre lekre. Men Kate Winslet er ikke

pedofilidømt raring. Den peker både hit og dit Kate Winslet er fantastisk. Den røde badedrakten. Måten de har fått håret hennes til å se tynt og pistrete ut på. Den

som de andre. Hun har studert litteratur, hun har håp og lengsler som de andre damene ikke kan forstå. Hun er fanget i et blodløst ekteskap med en nær-parod-

ekte kroppen hennes, J e§ innrømmer at jeg følte et stikk av begjær. Og Jason Patrick er knallgod som småtreig husfar. Vi kommer ikke særlig

isk tørrpinn. Han driver med regnskap og onani. Livet er fastlåst og trist. Men en vakker dag kommer en riktig kjekkas (Patrick Wilson) til lekeplassen med ungen sin. Han har muskler og en kjeve av stål, og han setter fantasien i sving hos damene. De drømmer om åha sex med

' an S| innpå ham, for han har aldri lært seg prate om følelsene sine. Store deler av filmen foregår ved et svømmebasseng. Her kan du tro at folk oppdager sa§ selv- en dukkert °§ litt små Prat På håndkleet er alt som skal til.

Je§ så den en freda§ ettermiddag

ham. Livet er en kamp mot kjedsomheten, og Winslet og Patrick er innstilt på å gå seirende ut.

Om denne filmen hadde vært en ro-

sammen med Nils, Einis, gode, gamle TommV L01"^ 1 °§ han som sanS 1 Sterk' Naken & Biltyvene. Topp stemning!

Beste kinobesøket på lange tider,

man, hvilket den muligens er, så kunne den sikkert gjort det ganske greit som en

* var Winther

seiv om karakteren har sterke islett av indianermytologi, Kaspar Hauser og David Helfgott; lett tilbakestående, men geniale naturbarn som fomler seg rundt i verden og blir misforstått og ødelagt. Slikt kan fort bli ganske toskete. Tidskoloritten er stinkende, skitten og svulstig. Den gjør for så vidt nytten, men filmen er altfor tregt fortalt. I tillegg må vi huske på at selve historien i seg seiv ikke er noe kul. Scenene der Grenouille får ferten av skjønne, rødhårete jenter - selvsagt, det er jo Tom Tykwer som har regien er grandiose, og snodige blandinger av Hollywood-romantikk og britisk kostymedrama. Altså stilles det opp en solid kontrast mellom duftens potensielle frelse og hverdagens møkkete realitet. Det er merkelig, og slutten er fullstendig

sprø, men det var vel bokens ditto også. Hvorfor har Tykwer forvillet seg borti dette?

Marius Lien

SAW III Regi: I rollene: II Det beste med Saw, var i __ toeren med han som L___J hadde en bombe rundt halsen, og måtte grave ut nøkkelen gjennom sitt eget øye. Det er jo ikke så lett å toppe dét. Her forsøker de febrilsk, og peiser på med ganske gory stuff, boring i skallen og sånt noe. Jeg holdt meg for ørene samtidig som jeg lukket øynene. Dette er ubegrunnet idioti, noe av det er ganske treffende og noe av det er bare søkt. Handlingen er et

|||||t m M

ÆJ

’ HL

*;|\V*

JHf M

:

t j3ä^^IF. -, - H

U

’:«Bk r;8__j^^r

f

S1|

11 S^,. v&

JÉHvlR ,.

Ws&&.

1\

f;|;'

æKbBp

.^5».. •,J ,

” *“' '

M

hjelpeløst forsøk på å problem atisere klassiske temaer som hevntanker og lojalitet. Mens billedspråket minner om Se7en, sånn de er hjemme hos han feiten som har blitt föret til døde.

Men for all del, dette er en god anledning til å komme i kontakt med sin indre sadist Vi ser at de lider, og vi liker det. Hun ene dama som er bundet fast inne i kjølerommet er jo kliss naken, Hun har armene strukket ut til siden og litt oppover, sånn at puppene hennes tar seg godt ut.

Hun hikster og gråter og ber for sitt liv. Så klart dette fenger. En milliard solgte billetter på ett mi nutt. Hvorfor? Aner ikke.

Ivar Winther

V»&U-.

,ji

Mlpfe'

*s

-;,

f

T

v

#4*t|; **

f|

y. \

VR

-i H ||'

«H M I

NATT&DAG / DESEMBER/JANUAR 59

RKT 9nnR Dl «Un

SILJE BEKEMG

i

1. De andres liv Regi: Florian Henckel-Donnersmarck 2. The Queen Regi: Stephen Frears 3. Paris je’taime Regi: div 4. Volver Regi: Pedro Almodövar 5. Crash Regi: Paul Fiaggis 6. Grizzly Man Regi: Werner Flerzog 7. Me and You and Everyone We Know Regi: Miranda July 8. Borat Regi: Larry Charles 9. Paradis nå Regi: Fiany Abu-Assad 10. Ennå er det tid Regi: Francois Ozon

STRANGER THAN FICTION Regi: Mare Forster I rollene: Will Ferrell, Maggie Gyllenhaal, Dustin Floffman Denne ideen er i utgangspunktet ganske __J fiks. Likevel er Stranger Than Fiction en noe så til de grad er jovial, ufarlig og ålreit film. All friksjon er borte; nerve og intensi tet er rensket bort; den er en fjær.

Riktignok en meget behagelig og mildt lattervekkende fjær. Likevel trenger spørsmålet seg på: Hvor for er den ikke litt hvassere?

Will Ferrell spiller skatteinn-

kreveren Harold Crick. Harold lev er et meget rutinepreget liv. Han teller antall skritt til bussen, antall børst med tannkosten, sannsynligvis også antall sekunder på do.

Det er ikke snakk om ekte og nådeløse tvangstanker, heller har vi å gjøre med en person som mer eller mindre ufrivillig har glidd inn i et hendelsesløst, grått og korrekt ordnet liv. Så begynner han plutselig å høre en stemme i hodet. Det er en fortellerstemme; en forfatter som forteller historien om Harold. Stemmen er helt på linje med sitt objekt. Når Harold stopper for å gni seg på haken og tenke på søtsaker, sier forteller stemmen: “Idet Harold stopper opp og klør seg på haken, fikk han plutselig lyst på en kake". Ell er noe i den duren. Ganske scary shit. En rekke spørsmål dukker opp. Det viktigste er så klart: Er den streite, dresskledde skattefyr en blitt sprøyte gal? Samtidig må Harold oppsøke hippiebakeren Ana Pascal (Maggie Gyllenhaal).

Hun skylder penger, men Harold liker lukten av hennes søte cookies.

Filmen spiller uhemmet på den mer og mer etablerte Kaufman effekten. Kanskje er det derfor filmens velmenende morsomhet er virker så bleke og tannløse?

Stranger Than Fiction mangler den dybden og, rett og slett, sannferd ige innsikten i menneskenaturen som gjør Being John Malkovich, Adaptation og særlig Eternal Sunshine... til noe mer enn bare triviell metalek. Når det er sagt, så er dette en veldig flott måte å slå i hjel et partimer på. Ferrell er morsom. Noen av scenene fra bakeriet til Maggie er sprø. Dustin Hoffman overbeviser stort i rollen som litteraturprofessoren Jules Hilbert. Usannsynlige kjærlighets historier man allikevel klarer å tro på er hyggelig. Absolutt hyggelig.

Det er dét det er.

Marius Lien

W'

TAXIDERMIA Regi: György Pålfi I rollene: Csaba Czene, Gergely Trocsånyi, Adél Stanczel, Mare Bischoff # # Hvordan beskrive dette. . j Tenk deg en øst-europe —. isk, kommunistkitsch-fetisjistisk Delicatessen, kokt sammen av en skitten og underbudsjettert Matthew Barney, med alle menn eskets vitale organer, innvoller, kroppsvæsker og seksuelle perversjoner som viktige bestand delen Legg til et utstoppa foster, griseslakting ogfettblokk-eting, en drivende, sleek dramaturgi, surrea listisk, beksvart humor, og smør det hele med et tjukt satirisk lag.

Sleng på et par samfunnskritiske kommentaren Taxidermia følger tre genera sjoner i en ungarsk familie. Ikke helt av kjernesorten. Først en lett tilbakestående, forfrossen og sprengkåt vaktpost som har seg med det han finner, det være seg

kvisthull eller kadavre. Dernest hans sønn, en tett plugg som slår seg opp på hurtigspising - en dessverre heller undervurdert id rettsgren. Og til slutt møter denn es sønn - en liten sprett av en taksidermist, altså utstopper, som har seriøse problemer med å skille jobb og privatliv. Jeg orker ikke beskrive disse karakterene utførlig. Jeg vil at du skal se denne filmen. Se det samme som meg. Føle det samme som meg.

Kvalme, avsky og fascinasjon.

Jeg går helst på filmvisninger uten å vite hvilken film jeg skal se.

Et åpen sinn, og alt det der. Noen ganger fører det til at en tas litt med guarden nede. Men hva kunne forberedt meg på dette her? To uker i en sovjetisk kon sentrasjonsleir for seksualawik ere?

Taxidermia er årets mest utfordrende film. Et nøye gjennom tenkt vanvidd, grusomt og spektakulært, dryppende artsy og fantastisk morsomt. Og så kan du

komme ut av kinoen etter å ha sett den og tenke “hva faen?”, og virkelig mene det med hele kroppen. Innvoller og alt.

Silje Bekeng

THE BLACK DAHLIA Regi: Brian De Palma I rollene: Scarlett Johansson, Hillary Swank, Josh Hartnett og Aaron Eckhart Etterkrigstidens Hollywood var et galehus.

Studioene masseproduserte kommersfilm som biler på etsamlebånd, damer bleika håret og horet seg for statistroller, purk en var korrupt og kriminaliteten og dekadensen florerte. Dette er bakgrunnsteppet for The Black Dahlia, den legendariske krimgåt en om mordet på Elizabeth Short, landsbyjenta som kom til Hollywood for å bli berømt skue spillerinne, men endte opp i to biten Makabert og sykt er det. For fatteren James Ellroy ble fascinert. Hans egen mor hadde blitt myrdet og man hadde aldri funnet ut hvem som stod bak. Ell roy grep pennen fatt og skrev som om det var hans egen pri vate etterforskning av morens død med politimannen Bucky Bleichert som alter ego i boka.

Det ble til den første delen i den suksessfulle L.A Quartet, som har inspirert til film noirfør, blant annet klassikeren LA Confidential.

Ikke verst materiale for regissøren bak Scarface, Carlito’s Way og The Untouchables.

Historien fokuserer på de to po litimennene som skal etterforske mordet på Elizabeth Short, den snille Bucky Bleichert (Josh Hartnett), og den litt mer lyssky Lee Blanchard (Aaron Eckhart).

Bucky er egentlig forelsket i den lyse og uskyldsrene kjærasten til Lee, spilt av Scarlett Johansson.

Hans mørke side drar ham allike vel over til den sorte kvinnen; Hillary Swank, den mystiske kopi en av den avdøde Elizabeth Short Bokstavelig talt et sort-hvitt karak-

* NILS ANKER

I

J

NILS ANKER

1. Grizzly Man Regi: Werner Herzog 2. Brokeback Mountain

Regi: Ang Lee 3. De andres liv Regi: Florian Henckel-Donn ersmarck

4. The Departed Regi: Martin Scorcese 5. Miami Vice Regi: Michael Mann 6. Walk the Line Regi: James Mangold 7. Volver Regi: Pedro Almodovar 8. Casino Royale

Regi: Martin Campbell 9. Gitarmongo Regi: Ruben Östlund 10. Bin Jip Regi: Ki-duk Kim

tergalleri.

Stilen skal være noir, dette er til og med ubernoir, men fra halweis uti preges filmen av en polert og tegneserieaktig barnlighet som ødeleggertroverdigheten og rå skapen i historien. Scarlett og Hillary er blitt regissert til å spille tidsriktige førtitallsskuespillerinn er, men de mangler modenheten som skal til for å bære rollen til slike kjølige femmes fatales.

Er de for unge? Lauren Bacall var bare 21 år gammel da hun spilte inn The Big Sleep. Kanskje mangler Scarlett og Hillary merk ene etter en verdenskrig eller fatt igdom? I hvert fall ser de mest ut

i T.

[ 60 NATT&DAG / DESEMBER/JANUAR

j

[M71 EKM

Æ

fe f

\ vu ®

-

',>’k4.

‘

i <c 3 CE

BIESEL FØOTWEAR SELGEB^ DIESEL, Norge

w:-

Diesel Notge AS søket en positiv og resultatorientert seiger ill Diesel Foouvear, som itar lyst til og være en del av en dynamisk global vkksomhet.

-.jf

T: >

*' /

\\3fc/.Ai^

,&,,ffr, ,.F

Du liker et hektiskt miljø, og som oss , legger du vekt på at det skal mue mavsom å gå pa Jabb!

Senn selgerfor Diesel Foatwear, Inngår du i dei norske salgs team og dine oppgåver er: Salgs og budsjett ansvar for kundebasen i Norge Utarbeide og gjennomføre salgsaktiviteter (understøtte gjennorasalg.

Prising og tilrettelegging av kolleksjonen før hvert innsaig Oppbygging og pleie av Kunderelasioner Jeans Runner ( oppfølgning på jeans suppleringer i sesongen på utvalgte kunder) i Kvalifikasjonen Minimum 2 års salgs erfaring Interesse for sko/mote

THE IRST mmES

CASINO ROYALE Regi: Martin Campbell I rollene: Daniel Craig, Eva Green, Mads Mikkelsen

sur fyr fra Litauen som jobber på våtrommet ditt. For det andre er Craig en betydelig bedre skuespiller enn Connery noensinne har vært eller kommer til å

# # | Noe mer trettende enn kjedelig j action finnes vel knapt. En bil .1 som sladder, en eller annen tufs som krabber inni et rør, skyting, datamas-

være. For å gjenta meg seiv: Ta de scch lydene dine og fuck off tilbake til gamle dager.

Det har også vært hevdet at vi her har

nyvinniger. Da ser jeg heller Migrapolis, for å si det sånn. De siste åra har James Bond-filmene vært nettop dét Dønn kjedelig dupedittfremviseri. Produktplassering og uengasjert oppronk. I den siste filmen kunne en bil bli usynlig. Den glei utpå isen der, men man så ikke en dritt.

Det representerte et foreløpig lavmål i JamesenBond-filmografien.

Ikiner, flukt via et lufteanlegg, tekniske Nå har de søkt å revitalisere mølet ved å bytte ut Pierce Brosnan med det mutte, oppjulte trynet til den britiske teaterskuepilleren Daniel Craig. Det lykkes de nokså godt i. Filmen er basert på boka som beskrev hvordan Bond ble 007, hvilket innebærer at noe av kynismen ennå ikke er tilkommet, og at Bond bærer litt mer preg av å være ustyrlig, litt vill -en loose canon. Historien for øvrig er nokså engasjerende.

Daniel Craig er blitt sammenlignet med Sean Conner/, hvilket selvfølgelig er det reineste nonsens. For det første har man utseendet: Der Connery er en klassisk fitteprins, ser Craig mer ut som en litt

som Bl-ungdommersom prøver å leke voksne og har funnet fram de gamle kjolene til bestemor på loftet. Skålescenene ved bordet er de mest pinlige, og når Josh Hartnett skal se fortvilet ut, ligner han mest en baby som har våknet opp i en film og ikke vet hvor han er.

Et annet problem er sammenhengen. Flashbackene til förtiden da Elizabeth Short var i live føles tilfeldig timet og roter til historien.

Det hjelper ikke at man har lagt på en vil-aldri-holde kjeft-voiceover i etterkant for å rydde opp i handlingsstrukturen. Filmklippene som skal være anno 1947 er like pene og rene som om de skulle vært filmet i et studio i fjor.

Hillary Swank ligner heller ikke på Elizabeth Short, noe som fratar plottet mye av logikken. Flar de ikke proffe set-designere og makeup artister i Hollywood? Jeg fikk virkelig problemer med å holde troen på historien og karakterene, og mot slutten begynte jeg å le. Problematisk når du ser på en mordthriller. Hva har skjedd med Brian De Palma?

Siri Færden

nok Craig den første av agentene, kanskje med et lite unntak av Timothy Dalton, til å antyde hva som foregår “bak masken”, men bløt er vel knappest ordet. Foreløpig favoritt Timothy Dalton er i det hele tatt et slags stikkord, da filmen har noe gamm elmodig og sobert over seg: Reklameinntektene fra Omega og dets like vises, men holdes er betydelig med ennede, “bløt”antallet Bond ågadgets gjøre. Nå er riktig nedtonet, sexscenene begrenser seg til noen nakne ankler, under en dyne.

Filmen er dessuten, helt reelt, spenn ende. Actionsekvensene har denne sårt tiltrengte føleslen av fare, av høyde, av at det kan glippe. Daniel Craig har en til stedeværelse samtlige av hans forgjeng ere har manglet. Han tenker sitt. Pekene til tidligere filmer er sinnrike og behersk ede- Codt jobba, Det er utroli g å måtte medgi det, men i e§ §leder me§ faktisk tN neste runde Party- champagne, damer og fremkomst midler. Det er fremdeles skjønnhet igjen i verden, Nils Anker

VEIEN TIL BETLEHEM Regi: Catherine Hardwicke I rollene: Keisha Castle-Hughe, Oscar Isaac, Hiam Abbass i

#j Ä lage film om en historie absolutt alle kjenner innebærer en viss risiko.

Når denne historien i tillegg betyr svært mye for svært mange, blir ikke risikoen mindre. Det tas ikke særlig store sjanser her. Dette er en trygg og kjedelig julefilm som forteller om livet til jomfru Maria og hennes familie, fra cirka et år før Jesu fødsel og frem til den store dagen.

Jeg liker religiøse myter og fortellinger. Men noen av disse egner seg rett og slett ikke på film. Religion innebærer et element av noe ukjent, uforståelig eller ufattelig. Dette elementet er vanskelige å beskrive. Veien til Betlehem handler først og fremst om Josef og Marias begynnende förståelse av at Gud har valgt dem til et spesielt oppdrag. En alvorlig affære såklart, men det ser vi dessverre ingenting til. I stedet blir det ganske komisk. For eksempel scenen der engelen Gabriel stiger ned og forteller Maria at hun er gravid. Hun ser ikke ut til å stusse noe videre over det som skjer. Når engelen har meddelt budskapet, sier hun (lett omskrevet til nåtidens sjargong): “Okei”, før hun rusler videre. Vi får

Initiativrik og nytenkende Utadvendt Könkurransebevisst Arbeidsled Nydalsvelén 30B, 0484 Oslo Ønsker du ytterligere opplysninger om stiUihgen , er du velkommen til å kontakte vår salgssjef. Tom Haugyik på tlf. 90671253 Din søknad sendes (il reception_jlk@diesel,com

Diesel is one of ihe most successful companieS in casual wear dothing, represented in over 80 counules ali ot the world. Our brand mdudes: Diesel, Diesel Kids, Diesel Footwear, Diesel Luggage. Diesel Titnelrames. Dies Shades and Diesel Jeweilery

ikke akkurat følelsen av at Guds sendebud har vært på besøk. Det samme gjelder for Josef. Han må jo ha vært rimelig sterk i troen for å godta den på papiret ganske tynne förklaringen til Maria. Men vi får ingen følelse av at verken troen eller tvilen er særlig sterk.

Han griner litt på nesa, men etter en fin drøm er alt i orden. Og når han skjønner at han skal bli Guds egen adoptivfar, er ikke det på følgende reaksjonsmønsteret spesielt overbevisende.

Jeg ser at fortellingen i seg seiv har en viss styrke. Men denne filmen klarer ikke formidle den kombinasjonen av mystikk, hellig het og overbevisning som omgir den religiøse opplevelse.

Fortellingen om Jesus blir hverdagslig, og dermed ganske treig.

Israel ser forøvrig ikke særlig hverdagslig ut. Snarere er det veldig Ringenes Herre-aktig: Kles drakter, hus og natur er i overkant svulstige. Kong Herodes er den falske og onde herskeren av Jerusalem - et lite blunk til nåtid en har de fått inn, ved at Herodes trumfer igjennom byggingen et gulltak på tempelet som befinner seg på høydedraget midt i byen.

Ellers prates det mye om Herodes’ ivrige innkreving av skatt. Jeg fikk nesten følelsen av at evangeliene egentlig handlet om skattelette.

Marius Lien

iTmtwn slPlIT

NATT&DAG / DESEMBER/JANUAR 61

f

:

:

;

",

**i

*•

#|y ’

*%'r

*; r

\

3

4

*

fl

’ 3

*|.

'

j .

*

/

:

*

2 3 D

‘

* ,* •*

#‘ f * ;.'>

kV,./'

-' **

4;; >

*

if i

„ *%f ,

•;{;

*

Iv,

••

,>

_ 1

.w

i

•

r

-

•

*-

V '

;

‘

(i

fr

t 'c

v

* #

:-V

.ait

t?’

j[

:::

. .,

\

'

"' *>

- v.'? d.:

+

/,, V

'. ft .

''

..

..

% -**

r/"

--4i

'.

•r*

* f

,

>**?” ’

’

"

-t

•• \

,r„v

.4i

•

.

*

J

r-|>

*>/*.

’-

ir f

.r 1

n

'

r

Ä

-V

*

Y, ,f

* .'

uf\\ «'„ *'

' *

V

,; V

.r f

i|

e

f+

"' ‘

* /

*4

•’

,, f ”

-

.

•» ;

’

s

t

-

*&«< 1 ,

f

•• ,.-

f

'•'

t

'

-i ;

'

•

•

** :

. \

* 1

v. ; £§jV./•>•

i*

4

*

/"

*

Kr*V‘

»f ’ -

t

:

?JAu j/ _

.?'

',,

' "

.

• *

'; •

•

*

i

"/*

TJ*

*

?

r*

'

!

.' :

; *

*•

V/-r

J *'jr

r,;

.

• r

,

«_ ;

•

*7 .

f

S/W*

.

*.,

,_-k

,

• •> ,

L

-

,J

tJr

' .'

'

f

k ø dcjr^n»la

.

- #;*r?

' ;,“.r

‘

" .-j> *y i\ 1

,i’:>, ',

4«•

’?

'

Wr tii 4 ,

W

,y ) .

i

'

f

i

r'

,

' , *

''

f

1. ' _

ltJ

.

•

'<-?&$*'

i*.. V

*

7

4 i

f ,

.

1 n/;

* **V.*.«'>,/?> i 1*4: l:>

,;

;

"

v:*k:

>

k; . '

‘ri :

/.

'.v ;

“/

*;• •’

k.*'*

*

*

*

»

''

'

T

;

«v/f

.

vk-

•

i

,

,

‘

'

’J

- ' -•

, '

*

#i

H

v 'r

’ ,y *

;

-

:..;%-,.• .i- .

'

i

' . j.

":

;%

i1

1

ä..

*

1 ' ,

,

•

• '•.> .,

ö.,.« ,

*

i

,

s . ,«

* *V

*• l: :

/' '•

f

'•

/'

.

,

,'

'

;; ’

'k-..

, •*

kr*

- -'v ’•' •.

*

:

t

.

•

\- V|

.v

kkv ktk*'

'*

; "

-f,

r

'

;

.

;

j •..• ,> '

-

.

, v ii*

o-

?-.*

. '

-.

4

*:<>

•: f

.

.'J, *. .-

k:f-‘-* '

r' f

4

**

1

r

*

•

'

'/>(&*:*.:

-'r

'

å *

4' ,

pm

Hr

Hvem skal få stemmen din når du er litt enig med alle? Er det da egentlig så nøye om du stemmer i det hele tatt? I et land der det meste synes å gå på skinner, er det lett å bli likegyldig. I Aftenposten følger vi saker over tid, slik at du som leser kan danne deg dine egne meninger.

Enkelte ting må få lov til å være sammensatte før de blir tydelige.

jnHljH æm

t -j;'

1 .

jjpt* A '

/

'v^jpj .-AMKg **

“Jeg er åpen for det meste.”

jævlig, eller det helt OK? - Det er heilt tipp topp! Jeg har lappen. Alt er herlig. Bortsett fra at jeg av og til skulle vært tjue, for å komme inn på utesteder. Men pytt sann. En herlig alder. o4o| Det synes vi også. Har du en øvre JEJ aldersgrense på menn? Vi tenker dating...

- Neeei... Det har jeg vel ikke? <\o| Kanskje jeg kan steppe inn?

Ill

- Hvor gammel er du da? oAo| Eh, noen og tredve?

Ill

-Ja, det er INGEN hindring. Du kan bare begynne å legge inn aksjer, hvis du vil.

Dette er det nærmeste jeg har JL-lvært sex på ett år, minst. Hvor har du vokst opp?

- Sogndal.

- - Var det hardt miljø der? Satt du mye alene, og gråt i en krok?

- Nei, det var helt tipp topp å vokse opp i ei bygd. Man lærer å kjede seg. Og det er viktig.

Man lærer å kjede seg, og å spille fotball.

öl & (ri møter lone Dnmli Rober Kamera elsker henne, seiv om hun røyk ut av Skal Vi Danse fordi hun skreva på teve. Hun er som et glinsende sukkertøy. Tone

Damli Aaberge forfører både H & O Totalt - - Hva vil du helst at vi skal kalle deg; IdolTone, danse-Tone eller bare hore? Og med hore mener vi ikke nødvendigvis en jente som ligger med menn for penger, det kan også være en som synger og danser på TV for penger.

- Dere kan kalle meg hva dere vil.

Da velger vi å kalle deg for “hore”.

LI - Ja, det er helt greit. Kall meg gjerne en hore, hvis du føler at det er en riktig beskrivelse av meg. Har ikke noe problemer med Idol-Tone eller danse-Tone heller, det er jo der folk kjenner meg fra. har hørt at det skal ha tatt helt av med puling i kulissene på Skal Vi Danse. Har du ligget med Elisabet Andreasson?

-Ja, så klart, opptil flere ganger. Det har virkelig tatt helt av.

I oAo |Er det noen idrettsgrener som er “no UlUgo”? Sumobryting?

- Jeg er åpen for det meste. Sumobryting inkludert. rö“öl Du hadde jo på deg en lykketruse på UILJden dansebåten, men røyk ut allikevel.

Var det den du hadde på deg da du røyk ut av Idol også?

- Nei, under Idol var jeg ien Bjørn Borgfase. Nå er det Calvin Klein. Den funka kanskje ikke så bra? Men tredjeplass er jo ikke så verst. p""7] Det går tilsynelatende ikke an å lage en sak på deg i norsk presse uten at det blir noen frekke hentydninger, til puling. Er det du som er sånn, eller er det bare de middelaldrende mannlige journalistene som blir bergtatt av din erotiske karisma?

- Nei, det er vel mest de middelaldrende journalistene. Det er nok helst de som tar det opp. Men jeg har ingen sperrer mot å snakke om det. Jeg er åpen for det meste, som sagt.

Hun er jo en fresk dame, på alle måter?

TT7 !

- Ja, hun er fresk, det skal jeg LOVE deg!

H/>] Da hun derre Gloppen eller hva hun JIU heter skulle introdusere deg på Idolfinalen i Spektrum, sa hun: “Ja ja, Tone, du har blitt allemannseie de siste par månedene, du”. For å følge opp denne tråden: Hvor mange har du ligget med, hvor mange fotballspillere og hvor mange denne uken?

-Hø hø hø. Eg veit ikkje? Joda. Det er noko eg held for meg sjølv. Et heilt passe antall mannebein. Ikkje for mykje, ikkje for lite.

Det blir kanskje mye prat om sex nå, UlU men nå er det slik at den eneste grunnen til at vi ville intervjue deg var at vi regnet med at du skulle vinne den dansegreia. Et eller annet må gjøres for å friske opp dette intervjuet, for det er jo egentlig ikke noen grunn til at vi skal snakke med deg nå. Kan du nevne tre grunner?

- Tja, en tredjeplass er jo en verdig plassering. Og jeg jobber med ny plate. Skal vi se ... øøøøh ... Nei, den tredje blir vanskelig, gitt. det er det vi sier. Hvor er du om ti år?

~ rT] Media og folkesnakk har koblet deg til både hoppere, spydkastere og fotballspillere ...

- Spydkastere? Hvem da? Øh, Andreas Thorkildsen, er det ikke det han heter? Ifølge folkesnakket.

- Så kult! Han er jo litt fin.

- Hmm. Da er jeg 28 år. Da bor jeg i Brasil, for noen måneder. Jeg har giftet meg med stooor brasilianer, og har ti barn.

Jentene i redaksjonen synes du har så SZJ fin brunfarge. Hva har du gjort for å oppnå denne flotte fargen? Er det spraytan?

Solarium? Selvbruningskrem?

- Det er selvbruningskrem, i hvert fall nå på året Fra Dior. Eg smøre meg inn øve hele kroppen. Og den glitrer også. Se her! (bretter opp tightsene og avslører en glinsende ungpikelegg) Er det ikke fint? oAo Svelg. Ja.

oAol Hvor mange ganger har du vært på JIU Senkveld med Harald & Thomas?

-Tre, fire? Fire kanskje. oAo|Vi tror du ljuger. Det er nok fiere. Er de JHjgutta der like motbydelige i virkelig hoion oom do or po TV? - Nei, absolutt ikke. Jeg forguder dem! De er så nydelige. Og tar så godt vare på meg.

Jeg liker stort sett alle, jeg. Jeg er veldig naiv og tror godt om alle. Den eneste personen jeg misliker er Gunnar Hagen i Dagbladet. Men jeg tror ikke han liker meg noe særlig heller.

Vi må snakke litt mer om det .S2J danseprogrammet. De fagdommerne, er de fags i virkeligheten også?

- Ja, det vil jeg absolutt påstå. Jeg har vel ikke noe å tape på å si det nå.

- - Host. Liker du duftlys?

1^2.

- Ja. Eple. Vanilje.

öjö] Er det greit at vi kaller deg den evige toer’n?

|oAo| Hva med disse lykketrusene dine?

Hadde egentlig ikke sett for meg deg som en Calvin Klein-jente. Har du ingen La Perla-truser, for eksempel?

- Joda, jeg har La Perla-truser jeg, og de er kjempefine. Tror jeg har to. Men nå er det Calvin Klein, altså. De skjuler valpefettet best.

öjjölTar du den i toer’n, forresten?

- - Jøje meg. Hvilken vokalist sammen ligner du deg seiv med? Ikke vær blyg!

- Vi kan begynne med å eliminere. Jeg er i hvert fall ikke Christina Aguillera-typen. Øh ... (lang tenkepause), dette var fryktelig vanskelig.

- Helt greit for meg!

- Om eg teke noke i toer’n? Åjada. Nei, det gjør eg faktisk ikkje.

Men når du er 28 år? Med han brasilianeren? Da gjør du vel det?

- Det kan vel tenkes. Jeg er åpen for alt.

Hvem hater deg mest; Jorun Stiansen .'f! I eller dama til Tom Erik?

- Heilt klart dama te Tom Erik. Jorun og jeg er buddies. Men jeg vet jo ikke hva hun synes om meg, helt sånn egentlig.

|<V, | Liker du egentlig musikk?

- Jeg elsker musikk av hele mitt hjerte! Tror du ikke noe på meg? °Å° Thafs for me to know, and you to holde LJLJ kjeften om. Men den “Bliss Song”sangen er veldig fin. Jeg blir forelsket hver gang jeg ser den videoen. I deg. Og jeg er redd for at det er flere enn meg som føler det slik... Hvordan er det åha en slik makt over menn? Er det skummelt? Kan den misbrukes?

- Jeg synes ikke det er skummelt i det hele tatt. Det er vel det som er meningen, at man skal bli forelska når man ser videoen. Fra plateselskapets side, da.

I- -I Du er atten år. Hvordan er det å være atten år i Norge år 2006? Er det helt for

- - Hva er det fulleste du har vært, noensinne?

- Så full som det er mulig å bli. Men pumping har jeg ikke vært med på. Jeg er faktisk ganske flink til å begrense meg, det har jeg lært av faren min. Alt med måte. Så hvis jeg merker at jeg blir for øsis eller børsta, greier jeg å stoppe.

Når er det mest strategisk å sette inn “støtet”, om du skjønner hva jeg mener? Når du er klinkende edru, eller når du er heilt øsis?

- Der har jeg ingen preferansen Jeg forandrer meg ikke så mye når jeg drikker.

Folk får bare kjøre på, når som helst.

TjS] OK. Ser deg i baren.

Ill

NATT&DAG / DESEMBER/JANUAR 63 ]

«£

t

\r' J

4: *

1

•

Depotbiblioteket

B O

\

h 07000006 Nr '2 t* 1, J3O S

x

.•;!•'! iH ;

~

-

Éjhr

>\ \

\ V\

XppH |a

.

'v" |l|lft/

"l*dlf

t*

i

o

lf Start er en egen forsikringspakke for deg mellom 18-30 ar.

Den inkluderer det du trenger til 160 kr per mnd. Forsikringen dekker innbo og løsøre, ulykker, utgifter til rettshjelp m.m.

Den inneholder også en reiseforsikring fra Europeiske.

M: I 1

l«W

~~

w I

-——

u v?te mer om lf start er det b

-

__

- ^• >'^-';-—s—.-.^„,v

m iå>t I ' i BBI^H

i H-tn _-p : |

ij

0

"

% H il mm u

!u||jlml(jl l ,| l|l|-l -i p

KiIDE: WWW If.NO |

| |

||||,

| M

BkJ K

K

-• o ’• ’•

På! Lauvrak, risikospesiaiist v :- :| :

-Ä

Rolig, vi hjelper deg.

1 : ;--^v— M '

CO

wwwjf.no Tlf: 02400 '1 :

Li

- ’ •-

ill "If|

Mg.'

cj 85-

> :::

,y