2006-2

1

li

'

1 Äfii fell _ii r

ijy^j

. mr&r- .\« * :

•.'•

-t / "{ '’ *.^• -V

'V '

|hB?

'

- • 1:

TT|

02 *umble m Rhodos

* "*!/ *

%

t

4-

.': «V 4$%: ,.

xi

Rossholet fro loten

‘

" * W

lÄÄm ,’.».t.j‘«‘åMMgftfi#

;*% .!

Si gi (t

"’r {

&MÉ

*“

P™Fl-

ti jj? df

«fl®

-v.

’l

’ ..

;

&$£&:

”'

j-’

.

W[ ‘ -"'

' ;..-

;

fe;*--'

~ .

I

"••-

, ,>’;'

n

Hj f

;',: - ' ^S^^^Ø'Æ$

11 WpgSWjjMMffi :\iB8 111' IkE^tbB - fe»M -- .'\,;#T'.iT^-', SlL* -' BH .MBWiH»fe.•« .$•«» llffWi*' |£lUm’ *®“®” 11 jt BH '. ,w3j#aS‘,i“ i«*IIBP * 1 §£mm •

- • IfjgfKW

»fe 3ig

•*

(-.?

?^;y^^MBB^B^jn^jgJtg^tjn|B^B^HB^BBBBHB^HHBHBBHB|||||Sy';'

y 4h''* r * * * {' '*''*' ~'~' '‘y r’

ǤM

y " *«'"- 'U -u “*’’ * ' j^ s^<

fe \fl ii i ! « «

''n ''''&mm&-.

SMhéBHmwmmbHHbmmbMI f% -»s? »'«• if* r s *

;

t WffM

*> *

•SH »

- -*^tttttf* •* f# *&nj3f£åjf' ,'‘ v--'?;." y? £'tf erx/yÆFÆBm^t^aBBmémt «.* 4 *W,H2?* , / '/. S « V /«&?'*••

.

H|v.

*:wfc£s$ I

,

:., f %"

.- ,| jv 1

*»•

'

/

‘^'* y v

-

’ ". >"'f.’iri’ “yr

> !,.r*wP H »&( -.

'

"% j^v '

'ff§ flBR| "ffi* 7>BW| |Éfl

‘

; '.*

*?^[?f4|^;' >!gfwKjKm

. (fm ' ,!itå''-* ’ imfy"

'

sfr*»: mF*w-

// ;

„4'J?,

idft?

p

1

H

\

l

1 j

njTITiTTo

Jj

,;2a

Jfeit' '"jsm jCä-,-.m)#

~

#--

'ä

,^ÆT

J

tÉBA r

*' *

\

'

'W. C'/p/ " ' \r„ ’. k

I februar kan du vinne reise for 2 til

W

Sto’

“fljf lh

W

. -^faÆ^l1

'

r

‘

“ '

'

j

'

*4wSɧ9**' rayf s»,

%""

j

\?l : •; '$%::;*$

I*'-.—

8fei»j .

•,,.

, '

røjåpM**»*

• '-\M. :-Hk. >

‘

".iV IMiÉ

WM

'.-S|^^^S

II:; ;'B)

Æ' 1

* '* ’

*j

. .fåjjå< , ,

,

i*

-'

'. .v’ V*.. ,

•

jni ..

"v '

; f ',£'/•-" *#v;Tf?»'!i‘*».;y

" ••aJ»#;jMy\..

- -

i'i

jÉj^r 4pgy|'

>w,

' ft sy glip#

***' jL; 4,

> 1 .:

.

' .

TKw'". ' * 7*kJ^itai^*—— Wig':™ gy~p>i| rz^%M&%,ij*.

iidy^L...

.

fmÉ

~*twFf£ T~ /iSik ,, -4'

i

f

’mB^:

ÆÉ^"" KFiP'aplar

-* >

.-, Y I t//y R,/ / // / . / - /i*4*. '{iXjfc-:'i±'.. '( ,, % v/y |.lct •lÆt%S£"

ÄpF

SZlf

9

m. .

t

jkht E&

jÉL

. *

•

pgf

vli

. : .VR m* - ' ;-» '^BfcM KS53l»»»t -/ —CtSHI'' WllfTPg»- /fev-M-W1 MMBfc ~«rflHBlFvV 7-BvMMil*£«BKym/1 gHW®WÆ«iik4>%aHK>'\é 1/1 ttiijmirBv^y :'-

dr~MriwwS^:^fi^

la B»

mtfr& t

WrWUk- I ISÉ^K'1 IffMp^MCfe.-J Ml JMm /flUm WPM

Æi WfÆ -Wm *awK F

Æ

IMI^^WHB»

Glansbildet slår sprekker. Norge er ikke et trygt land for kvinner.

Ny forskning viser at hver fjerde kvinne i Norge har blitt utsatt for vold av sin partner.

I hvert ellevte parforhold var mannens vold potensielt livstruende. En av ti kvinner har blitt voldtatt.

Amnesty krever innsats for å stoppe vold mot kvinner i alle norske kommuner.

Meld deg inn i Amnesty, og få en pin som viser at du støtter kravet.

Send: JEG BLIR MED <navn, adresse> til 1960. Gjør det i dag, det haster!

Medlemskap i Amnesty: kr 400 pr år (studenter, arbeidssøkende og pensjonisten kr 200 pr år)

www.amnesty.no

S. FEBRUAR

2006 Omslagsfoto Erle Kyllingmark Styling Ellen Dæhli Ystehede Sminke & hår Eirinn Skrede Klær fra Replay, DAY Birger et Mikkelsen, Fornari na, Miu Miu, Fretex Sjefredaktør Audun Vinger Redaksjonssjef Nils Anker Art direction Øyvind Boland, Frode daCosta Lia Skribenter Peter Amdam, Silje Bekeng, Martin Bjørnersen, Gaute Drevdal, John Erik Fryden lund, Harald Grenne, Malin Johansen, Hedda Marie Kaupang, Miriam Prestøy Lie. Marius Lien, Olav Brekke Mathisen, Gisle Normann Melhus, Marie Monsen, Bår Stenvik, Trine Sollie, Erle Ma rie Sørheim, Ivar Winther, Torgrim Øyre Fotografer Rune Bendiksen, Marius Hauge, Erle Kyllingmark, Sebastian Ludvigsen, Sindre Ols son, Tove Sivertsen, Ida Kristine Wangen

M . herVtg1*

Illustrasjon Olav Brekke Mathisen, Manuele Fior

dete tuna\ .rt til

emu«rn V‘d;Ä Daglig leder Geir Eikenes Key Account Management Bjørn Aune, Leo Fossen Markedskonsulent Christian Stensaas, Pål Morrow

woorUWen*5 rf U“* t

Økonomi Synopus AS Utgiver Natt&Dag Forlag AS Trykk NrlTrykk AS, Bergen Opplag 86 000 eksemplarer

tetar^ent . det «\useet-

“ I 'ter å tom mi»- tes 48 Him&r i Tmm, »ate 1 6 i„_„„ _ _ _

e | a usonga< aKde er

s

i

_

“ j,shar

fakiisk ligget Redaksjonen tar ikke ansvar for ubestilt materiell.

Natt&Dag Oslo Akersbakken 10

Postboks 2543 7414 Trondheim

0172 Oslo Telefon: 23 32 66 66

trondheim@nattogdag.no

Telefaks: 23 32 66 50

Nöjesguiden

redaksjon@nattogdag.no www.nattogdag.no

(Stockholm, Göteborg, Malmö/Lund) Box 1390,

Natt&Dag Bergen Bryggen 31

111 93 Stockholm Sverige

5003 Bergen Telefon: 55 31 44 35

red@nojesguiden.se

Telefaks: 55 32 87 55

Natt&Dag er en del av

bergen@nattogdag.no

Media North Group Oy Lönnrotinkatu 32 A 6

Natt&Dag Trondheim Søndregt. 25

00180 Helsinki puh. 0424 7251

Mpr§§i

med jobb.”

J||§Igf|

iis^jtr U«si»Wm#WdSa "

BARTENDERPÄ

te"se sS.oT^

BREV

I

—. ÆKmL ®

Marsipan Dere skriver at kokain er den nye pappvinen. Fair enough. Men den eliers eminente artikkelen feiler når det kommer til å informere om hva som er den nye vinen i floraen av deilige narkotiske stoffer. Jeg er som dere frenetisk opptatt av å være cool, og lefler

«r W \ & JL JÉm

I

TmL iSEt Mm

ke droger er da egentlig hippe om dagen? I min uvitenhet holder jeg en knapp pa meth.

Videre: Marsipan er tydeligvis i tiden, siden dere sier så. Men denne leseren av deres publikasjon sitter

k iK MHBSk «jH

El

igjen med intrykk av at redaksjonen kan mye om kaffe latte og lite om annet -så la meg klargjøre; Marsi = Marci (lat.) = Marcus. Pan = pane (itl.) = brød.

, \ I VC |y| pj

M.a.o. Marcus’brød, hvilket høres like foruroligende ut som redaksjonens kandidat, Mars-i-Pan.

TB3P I

I *T| I

f.;

Mfj r | r1 -*

Mvh Tormod f Hei Tormod!

Takk for kontant oppklaring av marsipanmysteriet, vi kunne selvsagt slått opp i etymologisk ordbok eller noe slikt, men det gadd vi ikke. Godt vi har slike som deg til denslags! Og den nye vinen er selvsagt den gamle vinen. Altså vinen.

Briljant filmkritikk Vil bare takke for Nils Ankers forbilledlige kritikk av filmen Bad News Bears i desemberutgaven deres.

Sjelden eller aldri kan man oppleve så subjektiv, vel-

?r B,anK‘ Jeg vil bare nevne at man alltid omtaler denne

“Trenger dere kanskje o

herlige drikken som "deilig, deilig Fernet”. Alltid.

Bortsett hvis man deltar i Oslo Maraton, da er det ok å føre opp "Team Fernet” som klubb.

Skål!

noen til a gjøre researcn . , | * nOS Slø Tø7 J©|| fTøUfiJøl* l l j JODDi Ofl[ SløT© trøllKøl" 9 B

Christian Løverås

således med tanken på å nyte et narkotikum som sender 'de rette signalene’. Om kokain er harry, hvil-

6 NATT&DAG / FEBRUAR

§ll5

med gjester.

Men ikke i forbindelse

rr~7] „ M

Isl

|2 Ö 5 Julepnuetlps

ds miussiiies

jL &T 8. E mnter kulturminister Trond Clshe & s asa samast»»! ssaa csiB

Hei Løverboy.

VgL fOfUføBI tilgang til * O O

Æsj, det slår oss plutselig at du mest sannsynligvis allerede har omtalt deg seiv som “løverboy ved

internett og Google, noen ® Ot

minst én anledning. Det er selvsagt ikke ok å stille opp i Oslo Maraton, ikke under noen omstendighe

SOH| lide® IHBT SHOffø feOft

ter. Og det er folk som deg som allerede har gitt Fernet et dårlig navn, og som gjorde at vi måttte svi av den artikkelen før det var altfor seint, og vår elskede

*11 « >• llf f|C j|ffcoy|1A Oll Olll lill O

Fernet Branca hadde blitt til den nye tyrkershotten.

Det rakk vi tydeligvis bare såvidt.

Hei

Og Om Dens Sammenheng Med De Livsfornektende

Jeg har fundert på det en stund og jeg har omsider blitt sikker i min sak; Natt&Dag kunne hatt godt av faste anmeldere på lesningsfronten. Ansett meg, det hadde vært lurt.

Prinsipper Som Ligger Til Grunn For Den Internasjonale Rockabilly Bevegelse. Jeg kan eventuelt tegne en boomoperator som lever ut drømmene sine.

Stay black,

formulert og underholdende skrivekunst på norsk.

Og forøvrig kan jeg ikke annet enn å slutte meg til Ankers oppfordring om at hele jævla gjengen kan ta og fucke off i hælvete.

Eliers ser jeg fram til temanummeret om norsk film som etter redaksjonssjef Ankers stadig hissigere og mer pres ise utbrudd å dømme utvilsomt må være på trappene. Her kan det gjerne siteres fra mitt essay ‘Om Den Sublimerte Menneskeforakt Som Gjennom

Mvh Geir Steinar Knutsvik, Bergen

syrer Den Norske Filmen, Om Dens Mulige Årsaker

Aksel Kielland PS: Skriver dere nok om the stY|e Council?

1

L

iJJF

Fl

I

Lyden pa klubb og utested varierer like mye som klientellet. Men er deilig klientell synonymt med feit bass? Er skjærende mellomtoner koblet med kaklende busmesskjerringor? De store musikkopp-

tSBhBSH8jF

'JBSP

L.;;. SjHf

fj®pPji|ir ' T « .

HHH&lV

£

|p

”"

\l HHnK.^§™AT /ir ’*

f‘'g«8Sr

f

-* *

?5,

i

«•—-••--*>-.Xr.H--*WB^WIBrw»W«®Wl^^WWW*

*

eve Ise ne, m.-M mjuk b.iss og crisp diskant er en sjeldenhet 1 utelivet, men noen sm irle steder vet .1 investere 1 god Ivd. Dot lonner seg i lengden. for-

v

'

: ’

_' '

''

.'; /.' /

yl

r

.

-:

star du. Og jammen meg er det ikke bra for ora dine ogsa. Vi har tatt runden for a sjekke (lyd)trøkket i Oslo.

•.

T‘‘ -

* *•”!$* V «*#<

*» '

*

I -;/1

.

vVvC^jfel

KRmKERPRlifN REGIPRISEN I

0 Parkteateret

UH

t-

european FILM AWARDS 2005 1 BESTE FILM BESTE REGI BESTE KLIPP

jTTjSpasi Bar, Nomaden

BESTE SKUESPILLER KRITIKERPRISEN I

|~TTj Dattera til Hagen

“Bare vent, en dag

jQjsmos

IflJ

er’e over, og da

Vurderingen er foretatt av Olav Brekke Mathi-

BRANSJEVETERAN

sen, Gaute Drevdal og Todd Terje.

Les mer om klubb på side 22

JC';

jM]

HBPHHHi,

PER VESTABY TIL MARIT LARSEN

''K

• *

.

NK<* ' t

|

Æ\

Museet tor Samtid Uten mat og drikke duger utelivshelten ikke.

(kaféen)

Sjekk vår angstbefriende liste over hyggelige steder med offline betalingssystem. Alt du

Orlando’s Pub (mulig kjip forandring her), Beach Club

trenger for å tappe fra den allmektige felleskreditten, er et vanlig bankkort. Frykt ikke. Det

Kunstnernes Hus

E-

'

1.

-^Tifålifii!flll& :. ;JLJU£mMI»

(IHB

'*

't br

I&JRB «H

J

’J. ffikiW

v

jgmHttnp

*

under Du skriver morsomt, men

j-

er

Beslag som gjøres pa grensen

gangen var utdelingen faktisk

usikre på om denne komikken

blir registrert hos Tollvesenet, og

ekstremt dårlig og useriøs.

din er frivillig eller ufrivillig. Juryen er ute. Forøvrig skriver vi

ikke i det enkelte politidistrikt.

Derav skjevhetene i statistikken.

Tidligere har dere også overrasket med orginale vinnere og no-

akkurat passe mye om Style Council som det er.

minerte, ting man har sett på trykk 1VG og Dagbladets ars-

Kølhue?

Vi husker rett og slett ikke hvor vi fant våre tall, men det var på Internet et sted. Langt der ute.

Artikkelen er strengt tatt ikke

Viser til artikkelen “Den nye pappvinen". der skribentene opplyser at det i clistriktene Romerike og Ostfold blir beslaglagt henholdsvis to og tre gånger sa

bygd opp rundt tall og statistikk. men heller rundt enkeltpersoners (var) oppfatning av hva det er artig a skrive om.

Angående den jobben, vi kunne

til neste ar.

mye kokain som i Oslo. Døøøhh...

Hvordan kan det ha seg? Har det

trenge en hjelpende hånd på distribusjonsruta vår. Jeg kjører

Oh Carolina.

For å gjøre noe såpass sjeldent i

kanskje en sammnenheng med Oslo lufthavn Gardermoen og

ut aviser den 25.-27. hver måned, pluss litt påfyll innimellom.

disse spalter som å sitere Shaggy: “You ras. Bomboclat.” Ja, det

grensa ved Svinesund? Var dette et forsøk på å gjøre som de store gutta i Akersgata, og misbruke statistikk for å lage overskrifter? i så fall fucka dere opp. Trenger dere kanskje noen til å gjøre research hos dere? Jeg trenger

Vi kan splitte spenna slik mediekompromiterte innvandrerbrødre gjør det: Litt til deg og litt til meg. Og resten til THE MAN som styrer hele opplegget fra et telt i Bajsistan.

var litt fullt, og dermed vanskelig åfå seg en drink. Vi kunne selvfølgelig vært litt strengere i døra, men da kan du banne på at vi hadde fått (enda flere) klager på at det var nazisystem og helveteskø utenfor. Resten av kritik-

jobb, og dere trenger... Vel, foruten tilgang til internett og Google. noen som ikke har snorta bort all

Mvh Olav Brekke Mathisen

ken din faller på sin egen urimelighet når du underforstått kaller Serena-Maneesh for tre-

sin innsiktsevne. Ring meg gjerne utenom nachspiel-tid.

Hei Var på Osloprisen 14.01.06 på Parkteateret. Må bare fortelle at

djerangs Sonic Youth-kopister.

Hør nå her; a) Sonic Youth er overvurdert, b) Serena-Maneesh

Hilsen

det var et helt forferdelig prisut-

er (FORTSATT) undervurdert og

Ståle Westby

deling. Helt forferdelig åpningsact. “VM I VI KAN SPILLE I

c) hva faen er galt med e-moll, liksom? Må bare fortelle at dette

PS! Det med jobben var bare kødd! Det var bare et retorisk vir-

E-MOLL I 20 MINNUTTER I STREKK”. Gå heller å se Sonic

var et helt forferdelig leserbrev.

Håper på bedre brev neste gang.

kemiddel for å illustrere et poeng

Youth. Det var ubehagelig fullt,

om dumskap. Skjønner?

helt umulig å få seg en drink.

Først kommer Audun Vinger

Ståle. Du må slutte å gnåle.

med det gummitrynet sitt og

Spøk til side, STÅLE, vi har gjort litt research. Romerike og Østfold er politidistrikt. Oslo Lufthavn Gardermoen og grenseovergangen på Svinesund hører til administrative regioner av Tollvesenet, som er en etat

gauler inn i mikrofonen noen uforståelige fraser. Så har dere Harald Eia som vert. Dere som lissom er stand up motstandere?

Hver gang han åpnet munnen ble jeg oppriktig flau. Rett og slett pinlig. Har vært på Oslopri-

ii M f

M

W,, a M A jft

ÆKM wMM jMMf Vf

M M Jf M jff

m m M Jf "

Mf Mf Mf SM JW

ffMM

Bjjj

jHW SMMS

JO B JH

Håper på en bedre prisutdeling

IVIvh Caroline

L '

~

RBH| || 1 1

_ II

NATT&DAG / FEBRUAR 7 ]

fpPVf '’ r

jlkrr fW. Ly å riTTvi i » h »* n«j 11 M hum

c!!iiC.' >. . ’ NCTTiTT^y^r7y>\gBIHH[|^SiiSBggBH8SSHBBiS^gHMEs&y.2L•.. ’ aXij Li. J1 i r-til -^hh| 1ÉfeM«yfc

JHQH

slil; f :Bj|l i^Bmr^* ii|H[å ,1

,'

*Wt **

'> ';•' ;&nwKHMaSRRBB

t

HHK|L

I

*,.

5 ~ '

; j«r..

'

,

"

'* '* P® I<

LA'

j

Hyji^Hpvfl ' mm

*'É$C-

gg&'

;

K^q

jf3

j|“*

iTHæSBpå

ppSH^P^BHj

.... jh|

j

R

11i|Éi&

' ,.

ijgp

/

jf"

WHm

bH|hbM|;

KIM (28), PÅ PALACE GRILL RESERVA CV: Møbelrestauratørlærling, Spesialskolelærerassistent, Kaffe&Krem-barista, Bollywood Dancing/Reservaslave. I tillegg kommer selvfølgelig obligatorisk latinamerikaopphold i fire-fem måneder.

Utdanning: Fagerborg VGS, 3 år på Westerdals Hva gjør du egentligl Arbeidssøkende AD/frustrert trommis Identifiserer du deg med Jan Vardøen? Om-

8

NATT&DAG / FEBRUAR

* <•' ;-

.RRH IaHKSa k

.*#

; |h|{

;-fjjgBWHMj(M *

jf

#

ifeÉ

yT^M

f

.-,?!3Éi^^^SSl!ISf^^mMg&AM,o-,

? »-* f'-sd%sxr. .ijtf >\ > %&)

% %,***

'M

*

?'

>

W

Æ

T'£

“Spesialitet”? Klipping, kapping og overpri sing. Med et smil.

bråk, antaster jentene, antaster guttene, klager på alkoholmengden, klager på musikken, mener “det var bedre her før", promper, kjefte r, som “kjenner eieren”, som “kjenner dørvakten” og som stikker fra regningen.

Beste gjest? Anders Møller

Tips til barkutyme? Ref. Kardemommebyloven.

Beste musikk? Den digge DJduoen Dans Syndrom sine digge tunes.

Verste gjest? Han/hun som roper “UNNSKYLD”, "KOMPIS” eller “SJEF” for å bli dus med deg, rapper flasker, stjeler penger, starter

Drøyeste opplevelse? Gjengslagsmål for firefem år siden. Helt sjukt mayhem. Tre bartendere, to dørvakter og en ryddehjelp forsøker å

trent slik en N&D-skribent identifiserer seg med Arne Hjeltnes eller Herman Willis, regner jeg med.

-

skille folk før kommandobiler fra politiet og si vilsnuter kommer til unnsetning. Saloonslåss kamp! Null gøy.

Hvor går grensen for kontakt bartender/gjest? Ved bardisken, for min del.

Har nydelig kjæreste ventende hjemme, jeg.

Hva er din generelle holdning til flaskesjonglering, såkalt “flaring”? HAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHA

Hl y

jEL

1

R mM’1"'

'jssyff

Mm

:

•

•

* ""'

-. . .

S - wp '«§ ff Wt fl j* '. .»a'!i»?; {*K • 4(£; J'\: A9M| rWtiwW' ” )>.,,* - t**8 .a . r~ ... * .•«,. ,T-s $ '• -*Jter • **•

.

¥' Wm [ I jLiKb Æk *J 3F

i'"

f

,_"'** *

>*

-

i

•

*

£ &« :*

a R mWT

jwL

;

bBhBL^jijs JJ£ElSE

.lH,

rørtfi W^^^^^jP^wyiHmiy^Lf./^wtsr!j7ffi9y5l ÆESPia&+ * *-» w<^qM/ »•<

v

v

mmtr

t: J\

»1'^<

'C- *

-

JBÉbkj--

*^*'"''’y, ‘

"'

'"' '-

'...* -

\

.6.f

$f W

'*

CV: Bar Moskva er vel det eneste stedet med skjenkebevilling.

Utdanning: Jeg er utdannet art director og har hovedfag i russisk litteraturhistorie.

Hva gjør du egentlig?deg driver et perlebyrå.

Jeg perler for en rekke rikinger.

Identifiserer du deg med Jan Vardøen? Nei, ikke i det hele tatt. På Spasibar har vi heller lagt vekt på mangelfull innsikt i bartenderfaget. Det er mer overleveringen vi fokuserer på.

“Spesialitet”? Tatiana Tricolor. Men stedets mest spesielle drink er nok Sergej Spesial.

Den inneholder en dråpe av alle flasker vi har på Spasibar, den tar lang tid å lage, og er vel dig god.

Tips til barkutyme? Vil du ha servering raskt?

Frem med penga, betal kontant, snakk tydelig.

Det er det samme hvem du er, bare du gjør det ordentlig.

Verste gjest? Det fins ikke dårlige gjester, kun fortapte sjeler. Og de henviser vi til helvete, Beste gjest? Alle gjestene våre er beste gjest.

-. I

& ifcj-

*’ v’"^

*• '^*f

.

f i^'1'

imK

TONJE (27), PÅSPASIBAR

JJ?j*K ;

yv--.

,

v */«•

• • -Tr

v-\ „

'e !><-"

'

"'j_

Vi elsker gjester som er i naturlig interaksjon med interiøret, eller som danser, eller gjør noe positivt ut av seg.

Beste musikk? Balkan. Det bør være en herlig miks av musikk jeg kan leve meg inn i, frem og tilbake, opp og ned, ikke noe monotont The Residents er favoritten.

Drøyeste opplevelse? En gang etter stengetid fant vi plutselig 6 nakne mennesker bak sceneforhenget. Alle lå og sov, og ingen visste hvor klærne var. Vi sendte dem hjem i taxi hvertil sitt. De kjente ikke hverandre. Tre dager senere fant vi masse klær oppi trærne ute i

hagen, Hvor går grensen for kontakt bartender/gjest? Ved berøring. Jeg hater å få hånda. Men det er andre her som liker det.

Hva er din generelle holdning til flaskesjonglering, såkalt “flaring”? Det er noe av det ekleste jeg vet. Jeg takler det ikke, blir nærmest uvel av å se på det. Spesielt når jeg sjonglerer seiv.

NATT&DAG / FEBRUAR 9

-•> J

” |f3 ' •; •/'

,

J|P **'

t?$3$?‘?' i! \

1 u< ' r ,iv/«^"l

* '

%^*%S^'4,4' ' < v"- i_ *

'"A

. 7 1JII*ft*~-' ' - ,: •fe- .

'• • .: •• •.• •;:-B«^^i gWMaMgtæjpBHHBa^gg^?.W; "*: ;,

jWj*

-

,r '

.'V

uv

c3^8r'-

"

V '&R?ff *^plihwO

..-4r-v *•.?••*' \>%

•„•'/»>• \t

'

*?8|h

”*

j^|p^;%..v .

-map»-;

' : •'•

il 'jKAÉjfe

f

•*

A ?

.'•r*'*' *•,

i *"* ‘** J

,

Jf

«

J|

I

F

i

-<*%&;;-•

,1 , r t ~', -‘ .

»Ull

«fit I

W

\V

;

|||l; ?1|

«S

mrez : 1». IBn a fj

;Jr J%v!

iu |n rn

PV&9Hr

gjy^iSBi^lfÄ ../ TlF JH

«&- ..

f

\ \

1 \ i

v X \

JH

' 'SSmam

%

\ \

\

iIÆW

' %

1

***““

-

Jfc

|g

- ~3-'

Jjåjr.: :

\

M #?*'•: /S*

muW

f

CV; Paragrafen, Robinet Utdanning: Treårig allmenfag, Os Gymnas

Tips til barkutyme? Ikke rop. Og ikke ta på bartenderen.

Hva gjør du egentligl Spiller bass i Furia.

Verste gjest? De som tror de får kjappere ser vering hvis de roper. Eller de som drar meg i håret...

Identifiserer du deg med Jan Vardøen? Kem da? E det han som skrev den bar-boka? Nei, ikke spesielt.

w

mm «w

“Spesialitet”? Jeg er god på Rum Runner. Og øl. Og Fernet.

NATT&DAG / FEBRUAR

*

'.*« «L

m

MAYA (25), PÅ GLORIA FLAMES

10

1

f§ i jr

r-

1 i

\

jmT' 1 uÄi

-:

Beste gjest? De som vet hva de skal ha på for hånd, er bestemte og hyggelig. Det skader jo ikke med tips heller, det er jo tross alt det vi le-

" ; <^i, ; ;' ’ '

.

m vSmpSm

y ÄHSBI

*•&

L

ver av.

bare hyggelig.

Beste musikk? Mye rock, uten at det er noen utvalgte band. Bare det gir stemning. Og så er jeg ikke spesielt glad i å jobbe til sånn disco eller enerverende musikk.

Hvor går grensen for kontakt bartender/gjest? Ved fysisk kontakt. Ikke dra meg i håret!

Drøyeste opplevelse? Det var en mann som mente at ølen kostet 53 kroner bare fordi han var svart, og skulle hjem for å hente kniven. På en torsdag, da jeg jobbet alene. Sånt er litt ekkelt. At folk danser på disken og sånn er jo

Hva er din generelle holdning til flaskesjonglering, såkalt “flaring”? Det blir kanskje litt for fancy for meg. Men det er fantastisk å se på, de er veldig flinke. Seiv om det må være slit somt å hele tiden vente fem minutter ekstra på drinken sin.

pgreR Ro^ifr"

5; <~>r.3X0.* J*WWvRi/srajp ovfv»« j %, •vsf-JI *>

II

V, « »%* -~Tv-” h35 rar .

-V—\7--\ \, kmtf —v V-\ W Wt®*0- ' vp-Vl-^Y^j t n -:’'; \ ' V *\ kmØ. y«W9\+ '• ; \ \ \ /\LT QR6MISk \ \ fet iv4r**' £R UhARUfy

'W&

: ‘•••'•:^>-J r-fe,-’:..- .-Vv :•..>•;• •••" • •,:••/ -'v '-' ’x%ki»:^^‘|4-ÆSi'.SikMMi&kiffi^y ».. ,,-f

...

• „ ~

-

V5'vi. ' is£äi&«[iäifesit».i. V S r»;i* 4 |B

-r: . *?" *V3B

;

BENJAMIN (27), PÅ HELL’S KITCHEN

Det hører med til historien at også jeg er halvt britisk.

kefeller. Publikum: For en gjeng jævla fuck ups!

CV: Jazzavdelingen på Akers Mic, selger i privat sektor, Macondo, Robinet, Hell's Kitchen Utdanning: Videregående skole. Mislykket møbeldesignstudie i Kent: en britisk arbeiderklassesump, med tilhørende depresjoner og hjemlengset.

Beste gjest? Andre bartendere, kompiser, veloppdragne folk og de sterkt underkjente bargjestene fra PASSIT.

Hva gjør du egentligl Er bartender.

“Spesialitet”? En såkalt "motherfucker”. Det vil si en dobbel espresso med to centiliter brun rom og to centiliter Kaluha. Kan beskri ves som ‘‘den nye Ferneten”, men for folk som ikke er fyllesjuke - da må du bare på ramma.

NB! Ikke mer enn tre!

Tips til barkutyme? Ikke vær dritings. Eller stjel verdisakene til andre gjester.

Identifiserer du deg med Jari Vardøen? Tidligere gjorde jeg ALT for å ikke identifisere meg med ham, men nå merker jeg en viss dragning. Spesielt i den elegante språkføringen.

Verste gjest? Klovner i Kamp og alle andre tul linger med rød nese og for store sko. Men det verste er uten tvil å jobbe på Robinet når det har vært Penthouse Playboys-konsert på Roc-

12

NATT&DAG / FEBRUAR

Beste musikk? Alt de ikke spiller på Garage.

Uten at jeg har noe peiling på hva de spiller der.

Drøyeste opplevelse? En søndag jeg jobbet på Macondo. Ingen gjester, bare en litt ræva soft rock-DJ. Så kommer det plutselig inn et allværsjakke-par som så ut som de jobba i admi nistrasjonen i Posten Norge eller noe. De

v ' ’ -

' :

,

setter seg ned i sofaen og begynner å pulel Hvor går grensen for kontakt bartender/gjest? Nå er jeg langt i fra kjekk nok til at dette er noen reell problemstilling, men jeg har faktisk ligget med gjester. Men ikke i forbindelse med jobb.

Hva er din generelle holdning til flaskesjonglering, såkalt “flaring”? Det må være bartenderyrkets ekvivalent til Yngwie Malmsteen (svært teknisk gitarhelt med onanitendenser journ. komm.). Også flaring-entusiasten er svensk og svært opptatt av håret sitt. Flaring er for kjipe fitteprinser med frisyre.

I

H

( \^____

fPIlfr, PSk»’ ,' / v|;

/ ~

'~

;ÉÉr. fc

*

TEKST & ILLUSTRASJON OLAV BREKKE MATHISEN 0

Mai

_i4

~"'

~

''

*'

“ s “’

- f

'

fflS^i Regler: Alle starter med alder 15 år. For de respektive svaralternativet legg til oppgitte år.

o

5.

% , ;„Jj

ibb* ’...^ 11 **nnl*t™P*

»-«ssapæw s5.

1

r

EH ting som burde være

|

b

.....i™...

Hva Nar du på håndleddet ditt?

..

blekka —OSLO

NATT&DAG / FEBRUAR 13 )

_( ’

'Æ&A

•“ •

•

\MBg. \.i" '••8®PIP*Äll5F •'*®lKä “ jC\

?>y i -Wjf' <:Mj

"*

/i ÆPlRlHw ÆKgSMjÉf

«|

SMI

"

i A #

sjÉl' .*

f# V

5 .

'-ä 1 . <

JtåJpWl.j&ggMr >, v

j|ffl

flK

i.fiP

ask***. „ jHjjnH

jj&k mBmB| *

-V

.'„

»*

i

,jS

g

* «"•*• # »#~ ,:

J*. .

'WjH

V '•••

-;

Ik(

-t

' ••:•

i

--v

.

II»

...r«JSB|

hIIHIHhÉK ••••

Skil’4 -

HP

LJi I

i

,54!^.

-J». «B

'

I

j

f

; "*,

JPdfc

1

:• a.

"ilr:

|_ *

h''

. jgllf j|t|f jgf JB

t '

f 14 NATT&DAG / FEBRUAR

”'

j

ä -•• ,!: ‘-v Ji•'•y,yy •-: •,

‘;^V-- .> ;, -•

.--v,

'•

-/j|L \ \ ’ , ,<W-a<

y§|j

.,;•;.£>

j

TEKST AUDUN VINGER FOTO ERLE KYLLINGMARK

Uisemusa

Marit Larsen står nå på egne popben, men har fortsatt med seg noe av förtiden, under overflaten.

Håper jeg får det til, jeg har nemlig alNÅ OG ringte SKIFTEpå SIKRING. driSKAL gjortJEG detHJEM før. Jeg hos naboen og lurte på om også de var uten strøm?!

Marit Larsen (21) forteller gledesstrålende om en av hverdagens mange utfordringer. Etter å ha vokst opp in public, og med hjelpere alltid tilstede, rundt omkring i den store verden, storkoser hun seg nå som en vanlig norsk jente, bosatt i Sofies gate i Oslo. Skjønt vanlig: hun har nettopp lagt siste pikehånd på verket som albumdebutant. Kanskje er det derfor hun stråler, for det er dét hun gjør. Stråler. Det gjør det også av musikken hennes, hvis første smakebit "Don’t Save Me” allerede er å høre fra norske DAB-radioer. Og for en låt det er!

Om Sheryl Crow hadde blitt sammen med verdens beste bordtennisspiller i stedet for Lance Armstrong, ville hun laget låter som dette. Eller om Nina Persson hadde oppdaget country allerede under innspillingen av Emmerdale. For det er en eller annen smak av fritime i sokkelesten på musikalsk folkehøyskole i de svenske skoger mot slutten av syttitallet her, samtidig som det sonisk er rett der det skal være, vinteren 2006 i Norge, verden. Det er ikke en reaksjon mot fortiden i M2M, det er en naturlig musikalsk forlengelse av M2M. Den duoen er forøvrig en av de største gåvene noen av “våre” har skjenket popverden. Og bedre skal det bli. Nå er hun i full gang med å forberede seg, og oss.

- Jeg jobber fra åtte om morgenen til ti om kvelden, men jeg er klar for det. Jeg har ladet opp til dette i tre år. Men jeg prøver å spille og skrive hver dag, må opprettholde den delen der. Når man snakker om musikken sin hele dagen, og alt det rundt, blir det unaturlig å ikke spille den også. Jeg har kommet inn i en god arbeidsrytme med hensyn til hva jeg gjør når. Fra inntrykk til isolasjon. Har skrevet masse nå etter jul. Jeg har stupt inn i mine egne preferanser, og for første gang føler jeg meg helt komfortabel med å videredyrke dem. Da jeg fikk tilbake masteren ble jeg umiddelbart litt bedrøvet, og redd for at låtene nå skulle "forsvinne” fra meg. Så jeg skrev endel låter den dagen. Men jeg skjønner at det kanskje er et smalt tema; “today I got back my master tapes”!

Man merker allerede ved første anslag at Under the surface er en positiv plate, lystig nærmest. Men tekstene, som til overmål er gode, peker i forskjellige retninger, og slettes ikke bare oppover. Lekenheten i musikken er dog ikke til å komme unna. Men seiv om Marit er ung, er hun av den gamle skolen når det gjelder musikk og formater.

- Det er elleve låter, platen er på trettisyv minutter. Jeg har ikke vært på låtkjøret denne gangen, jeg har hele veien tenkt album. Mine småsøsken har ikke noe forhold til begrepet album. Men jeg vil at lytteren skal sitte igjen

redd noenting lenger. Dette er rett og slett med etthundre en positiv metthetsfølelse.

Jegslik er musikk ikke meg prosent. Og det er jeg helst vil høre på seiv. På mange måter føler jeg det er den første plata jeg lager, Men er ikke det litt vel selvsentrert? Å lage musikk for egen tilfredsstillelse?

- Nei, det er ikke sånn! Jeg vil gjerne lage verdens beste poplåt, jeg. En låt hvor det lig ger lag på lag bak refrenget. Jeg har den enor me trangen til å dele. Det er så givende når man treffer noen. Det hender jo at jeg står opp midt på natten, og tror jeg har kommet på verdens største hit, og bare må få den ned.

Når jeg våkner er det jo som oftest bare crap.

Men er popmusikk et håndverk, en viten skap, eller hva er det?

- Det er ikke som å legge kabal. Men det åpner seg rom for meg hele tiden, hver eneste låt jeg skriver genererer en ny. Jeg husker jeg var skeptisk til faren min da jeg var tolv år; hvorfor øvde han fortsatt på instrumentet sitt, han som var så gammel? Kunne han det ikke, etter alle disse årene? Jeg har nok vært re beisk mot det teoretiske ved musikkfaget, si den mine foreldre er skolerte. Men det er kanskje godt å lære seg reglene for å kunne bryte dem. Men musikkvitenskap er litt skurn melt, når det finnes et ord for noe jeg føler så sterkt, da er det nesten som det ikke er min følelse lenger.

Under The Surface er produsert av Kåre Westrheim, som tidligere har laget både skitt og ka nei, med artister som Gåte, Odd Nordstoga, Hanne Hukkelberg og en lang rekke andre, Marit sprudler mer enn en Guy Charlemagne på nyttårsaften når hun tenker på innspillings prosessen.

- Alt jeg ville gjøre seiv har jeg fått lov til.

Jeg spiller jo masse forskjellige instrumenter, det er så gøy! Han har behandlet meg med respekt. Men han har også vært streng og fått meg til å kaste mange av mine favorittlåter, som jeg hadde brukt flere år av mitt liv på å skrive, blæh. Men det er til det beste, jeg har lært meg dette med “kili your darlings”.

Det er en usedvanlig vellykket popplate, snø frisk, moden og gøyal. Marit kan ta mye av æren seiv, men får besøk av plateaktuelle Thom Hell, i duetten “To an end”. Marit kan røpe at sørlendingen nå er med i bandet hennes. Det er i bandsammenheng hun trives best, ikke alene, og en klubbturné kommer i løpet av våren. Hun spiller også i et bluegrass band, som endog har hatt åpne øvinger på St. Hanshaugen i Oslo. Men platen kan også by på solitude.

- En av låtene, “Poison Passion”, er bare meg og stryk. Lars Horntveth har gjort arran gementet, for strykeroktett. Det er en aggres siv tekst, og presenterer meg med en mørk brodd. Det er litt å tygge på der. Det er viktig for meg å bevise for folk: Dette er meg, dette

er hva jeg holder på med. Jeg har ikke bare drevet dank og vært deppa de siste årene. Jeg føler jeg har gått rundt og båret på en hem melighet. Samtidig er det som jeg mister noe nå, når andre plutselig skal mene noe om min musikk.

Ja, det er mange som har ment noe om Marit Larsen, særlig i tiden etter at amerikanske At lantic bestemte seg for å satse videre på Mari on Ravn, og med det rev istykker barndomsvennskapetfra Lørenskog. Hell i uhell.

-Jeg følte jeg ble frarøvet mine ambisjoner.

Havnet litt i en offerrolle. Det er ikke plass til to så ambisiøse folk i en duo. Det er akkurat som i vennskap eller et kjærlighetsforhold. Jeg følte for å rope: JEG ER IKKE EN GRÅ MUS! HØR PÅ DETTE DA! JEG ER KREATIV! Sånn sett var det en velsignelse at det ikke gikk bedre med The Big Room. Jeg slapp en kontrakt som var te til sola ble svart, jeg slapp å bli en slave. Nei, det var den beste utveien.

Samtidig ble det i norsk presse fokusert mye på de øyensynlige forskjellene mellom jentuten, og slemme pengepopamerikanske Marion ble satt opp mot dådyrpoetmartyren Marit. Hun ble tildelt en person og et uttrykk som hun kanskje ikke kjente seg helt igjen i.

- Nei fy søren, du skulle opplevd hvor cor ny det var, å høre fra alle og enhver at det er jeg som var den tøffe, jeg som var den talent fulle, å stakkars meg. Showbiz er bare en fan tasi. Det er nok mange som forventet en lavmælt, moody plate. Jeg skrev riktignok mer innadvendte låter som en slags reaksjon etter M2M, men det var mer et redskap for å kom me dit jeg er nå.

Men der du er nå er jo et ganske overbefolket område å befinne seg i?

- Det er titusen av oss nå, jenter med låter og instrumenter. Dette burde jeg kanskje ikke si, men jeg fikk nærmest en religiøs opple velse da jeg hørte singelen til hun Elvira på ra dio for første gang. Men jeg har bestemt meg for ikke å være redd for å vise frem alle mine sider. Jeg har forandret meg endel som låt skriver. Nå skriver jeg mer om meg seiv og egne erfaringer. Før måtte jeg hente det fra annen musikk, eller film. Nå er det mer tøyse te. Jeg er ikke redd for ikke å bli tatt alvorlig lenger. F.eks “Only a fool”, som jeg skrev på mandolin, der prøvde jeg å bruke et veldig en kelt språk, for barn, men som samtidig mine venner kunne forstå på et annet plan.

I dagsavisene utover året kommer du til å lese at Marit er en såkalt singer/songwriter.

Men det er ikke bare bare. Hvordan går hun frem under selve låtskrivingen, vil vi vite, og er det noe som heter inspirasjon, og i hvilken drakt kommer den?

- Det er noe jeg får. Det er veldig vanskelig å fortelle om dette til andre. Det kan skje hvor som helst, og da er det viktig å være parat.

Hvis jeg plutselig må videre, ta et fly eller hva

som helst, da må jeg bare la låta fare. Da går den videre til neste person. Da fortjente jeg den kanskje ikke heller.

Hva skiller musikk laget av jenter fra musikk laget av gutter?

- Jenter er mer opptatt av tekst. Det finnes f.eks ingen jentelåtskrivere som ikke har tryk ket teksten i coverheftet, tror jeg. Menn er mer opptatt av trøkk eller lyd eller feeling. De jen tene jeg kjenner gjør seg ferdig med det mes te, seiv om det bare skal være en demo.

På samme måten som at de ikke kan gå på Bislett Frukt&Grønt uten å sminke seg litt?

- Hihi. Jeg liker nok best mannlige låtskri vere som skriver litt feminint.

“Jeg har ikke bare drevet dank og vært deppa de siste årene. Jeg føler jeg har gått rundt og båret på en hemmelighet.”

Og apropos. Vi har Plah, en av Oslos dig geste restauranter, helt for oss seiv, men det er musikk som er kjærlighetens mat, og Lars Lillo-Stenberg skal fremføre låter fra sin supre Prøysen-plate rett oppi gata. Marit er fullsten dig oppslukt av musikk, og viser seg å være stor deLillos-fan. LLSs barn viser seg igjen å være fans av Marit. Autografer skrives.

Ringreven PerVestaby (Veslefrikk/Can Can/Mercury Motors/Young Neils/CC Cow boys) setter seg ned ved bordet, og kommer med noe gode råd og røverhistorierfra sine vel 35 bassår i norsk pop.

- Bare vent, en dag er’e over, advarer Vest aby, og da står’u på gata! Det er bare en telle fon fra sjefen det, så står u der aleine. Og den kommer før’u aner det. Vi skulle bli signa på Atlantic med Mercury Motors, vi, men så slut ta vår kontakt. Og pass deg for journalister, jeg husker han Tore Neset i Dagbla’...

Ting er veldig annerledes nå, men Marit su ger til seg all viten hun kan få. Hun er nemlig in it for the long run, som det heter på rock språket. Det er bare å glede seg.

- Ja jeg mener det er en plass for meg. Og det kan vare lenge. Men det er skummelt å ikke kunne skylde på labelen, verden, gjemme meg bak Marion eller noe som helst. Alt er godkjent av meg, Marit. Da føler jeg meg som en liten jente. Da kommer kriblinga. @

Marit Larsens plate Under The Surface slippes 6. mars. Singelen ‘‘Don’t save me” hører og ser du på radio/tv nå.

NATT&DAG / FEBRUAR

15

r————— — — — — T|

I l EndaguarjegfulitDdager i Piemonte er (bortimot) vinhovedstaden i Italia, | og er særlig kjent for sine tunge rødviner, som _ kan få deg til å tvile på om kjærligheten mellom

1 _

mann og kvinne er den fremste følelsen Gud I har skjenket oss. Begynn ved lunsjtid, så rekker

I

du over nok. Det er særlig tre druer som utmerI ker seg i rødvinsproduksjonen der nord i Italia.

Dolcetto I Liten tynnskallet drue som visstnok skal ha blitt

I

dyrket her i traktene siden 1100-tallet. Mye bær B i smaken på disse kanskje noe puslete drikkeviI nene, som gjerne kan nytes noe nedkjølt. En _ Dolcetto d’Alba har du sikkert vært borti. Bra hverdagsvin, som likevel kan besitte store kvaI liteter.

Barbera I Mye godt kan komme ut av denne druen, som befolker bortimot halvparten av Piemontes I dyrkningsarealer. Den kan avstedkomme forskjeilige viner, mest kjent er de fra Asta og Alba.

|

Noen litt tyngre varianter tåler lagring, eikefaI tene gir fra seg litt punch. Men du kan også møte barbera-viner som er lette og sprudlende, på grensen til musserende. _ Nebbiolo

a

* Kongen av alle druer, har navnet fra all tåken I (“nebbio”) som ligger over vinmarkene i perio den de høster inn druene (oktober). Tanniner og

_

I syrlighet slår deg i trynet som pisken fra en doI minatrix. Once you go black, you can’t go back, heter det, og noe liknende kan si om viner laget I på Nebbiolo.

Barolo er en av verdens mest kjente viner, svært lagringsdyktige greier, som er bra til vilt og I fettrikt kjøtt, men til nød også mukk aleine. Alt er | godt, men 99-årgangen er virkelig super. BarbaB resco er en annen klassisk type, som er noe fris | kere og lettere, men med et svært rikt indre liv. . Drikk alt du ser, enten det er Bussia, Pio Cesare

.

eller høyere. Du bestemmer seiv over eget liv, I ingen grunn til å kaste det bort på fjas.

k—_—_— — _ — _ J fanget, det kan gå begge veier. Hele gjengen har en eim av seivfølgelighet rundt seg. Hun ene får noen presanger, undertøy.

T k d "f "f hundre kroner. Men en tur til denne TEKST NILS ANKER OG AUDUN VINGER ILLUSTRASJON MANUELE FIOR Taxisjåføren vår på vei inn til Torino by er på mange måter klisjébildet på det italienske: En liten, skrukket, gammal pusling med svartoljede nesehår som kjører i 180 km/t i 50-sonen.

Bilene vi passerer ser ut som de står stille, det knaser i lettplasten fra Fiat, den gamle mannen i forsetet babler av og til - som en forrykt skyter seg opp i hekken på trafikkfiendene før han blåser forbi. “Heftig”, “temparementfuH” og således symbolet på alt som ikke er Torino.

I Torino flytter de seg for deg på gata, de snakker sakte, lavt, er tidvis avmålte, ja, nesten litt norske i all sin nordlige beherskethet. Og det liker vi jo. Vik fra meg din heseblesende, hektiske, åleglatte, dresskledde, staneraktige søring!

Bor du i Centro i Torino, bor du i nærheten av det meste av interesse, ja tilogmed de andre bydelene II Citadella og Quadrilatero er bare et kjapt subb unna. Torino er en stor by, har rundt en million innbyggere og har endog vært hovedstad, men gir likevel et ganske översiktlig og overkommelig inntrykk. Det ligger en del firestjerners hoteller nede ved togstasjonen, Porta Nuova. Vårt hotell er intetsigende, men i likhet med de fleste hotellene her, nokså billig. Litt uforståelig lyddusj fra hotellfjernsynets Rai Uno, en Amaro Averna (farvel Fernet Branca) fra minibaren senere, finner vi oss seiv tuslende på vei nedover buegangene i folkerike Via Po. Disse buegangene omfatter forøvrig hele byen, du kan gå tørrskodd langs fortauene, dette er byens signatur i tillegg til all den barokke arkitekturen. Noe 16 NATT&DAG / FEBRUAR

annet som springer en i øynene er all graffitien. Både i form av alminnelig tagging, og i form av mer politisk, mindre estetisk faenskap.

De kommende olympiske vinterleker er et po pulært tema, en viss fiendlighet er å spore: “Fuck Olympic” og noen hjelpeløse forsøk på OL-ringer ved siden av. Vi glir rett forbi Café Roberto, en av svært mange tradisjonsrike ka feer og barer her nede, man kan få inntrykk av at hver eneste lille tobakkssjappe kan skilte med å være etablert på slutten av 1700-tallet.

I stedet for går vi inn på mer moderne La Drogheria, her er det fullt kjør, nesten ikke armplass. Pene, halvrufsete noenogtjueåringer bruker senettermiddagen til å gnafse i seg aperitivo (se egen sidesak), og drikke barolo (se egen sidesak) som om det kom fra billig chi lensk papp. Vi går for glass av en annen Pie monte-vin, en Barbaresco, ligger unna maten og iakttar den snåle veggtapeten på do, der blant annet Rema lOOO-logoen(l) utgjør en del av mønsteret. Minnet om bemidlete trøn dere, tirsdagskneipen, tebriks og God morgen yoghurt forekommer oss noe kvalmende, men det er et bra sted. Anbefalelsverdig, men vi har større matplaner.

Del Cambio er uten tvil Torinos mest kjente, mange mener også mest fornemme, restau rant. Plassert på Piazza Carignana, like ved Pepino, gelateriaen som i sin tid oppfant sjoko ladeis, og rett ovenfor den gamle parlaments bygningen, har restauranten siden 1757 tiltrukket mang en medaljert statsmann, alpe tulling og nasjonssamler. Menyen er fremdeles klassisk Piemonte-mat. Her kan man spise baller! Det er en tung, tradisjonell, luksuriøs vibb, men på ingen måte avskrekkende tross

•.

dens fire stjerner i Michelin-guiden. Her er små velstående familier som har noe å feire.

Brune herrer med hvitt tilbakestrøket hår og imponerende skotøy, en russer i et hjørne.

Menyen er omfattende, og her går man da vitterlig ikke hjem uten å ha vært gjennom full italiensk fire-retter. Vi velter i oss mer Barba resco, smeltede Piemonte-oster, hjemmelaget fylt ravioli, biff kokt i Barolo-vin, blodig kalve kjøtt, polenta, avsindige kaker, muscato des sertvin, venteretter, petit fours, grappa (det trengs!), ja, for ikke å glemme finanziera, en tradisjonell rett bestående av innvollerfra kyl ling og kalv, servert nærmest som en saus, med blant annet testikler, det hele dandert av en stringent kalvehjerne på toppen. Det er noe søtsmak å spore. Og en del bemerkelsesverdig konsistens. I sannhet en kraftig og rik rett. Den sitter i nese- og munnregionen. Hjemsøker deg, kommer på besøk i dagevis etterpå. På Del Cambio serveres den for sikkerhets skyld som forrett. Nydelig, men svimlende.

Nabobordet er befolket av fulle barn. De er velkledde og nådd ulike stadier av puberteten.

Det MMSes over en lav sko, de fniser, drikker, er ute og røyker ustanselig. Jentene, som knapt har nådd kjønnsmoden alder er nokså eksplisitt kledd, ser på förunderlig vis nokså utlevde ut. Som om de allerede har et dusin avbrutte svangerskap bak seg, vet hva det vil si å møte skuffelse. De beveger seg gjennom lo kalet på en faenivoldsk måte, med en selvtillit som kun tilkommer jenter i livets vår, en selv tillit som kun tilkommer de fra gode kår. Bor det vekker oppsikt. En av guttene, en slående vakker bustete type, blir stadig mer rødøyet og seig etter lufteturene. Klokka hans koster minst 200 000 i Norge. Han har fått livet i

Som de overflatiske guidejournalistene vi er, vil vi nå oppleve noe helt annet. Vi har ikke professorlønninger, har ikke tid elier midlertil å oppleve landets “vesen”. Vi er ofre for den grunne ekspressturismen som landets privili gerte i det siste har yndet å kritisere, nettopp fordi de kan. Vi vil til innvandrerne, til hektiske negre i altfor store klær, til punks, piercing, stump vold og plastikkglass. Vi tar en taxi, langt, til Docks Dora, et gammalt slum- og in dustriområde utenfor byen. Her holder de mer “alternative” deler av utelivet til, vi er langt fra byens lys og kredittkortaksept, blant forlatte hus, oppgitte utbyggingsprosjekter og toglinja mot Milano. Selve Docks Dora er et nedlagt fa brikkompleks, litt slik Aker Brygge en gang kanskje så ut. Vi forviller oss plutselig inn i komplekset, blir gående og rote blant uteste denes bakinnganger blant jernskrammel og rot, graffiti og piss. Et sted kan friste med psy kedelisk trance, et annet med ræva, tung rock.

Vi har bommet én dag på en freakbeat-tilstei ning. Valget faller til slutt på Café Blue. Her er vi blitt advart mot både aggressive dørvakter, krav om et eller annet medlemskap, og trans seksuelle som prøver å prakke på deg alskens drit i inngangen, men entréen gårforbløffende smertefritt. Innenfor er det stinn brakke, nord afrikanere, blåmenn av begge kjønn, scrat ching og kontemporær komersiell hip hop og R&B. Oppe ved stedets gullstolper står innlei de jenter og danser på video ho’-vis. Hun ene har en “manager”. Han er tykk og serverer henne vann når hun blir tørst. Stemningen er god, drinkene er sure og stedets utendørsbar tilnærmet koselig. En italo-neger i singlet mis ter besinnelsen. Blir konatant pakket ut av lo kalet av etpar omfangsrike dørvakter, hytter med neven, skriker ut i vinternatten. Når joc keyene plutselig girer om musikken til Robert Miles’ “Children”, testikkelrapene presser seg på, og klokka nærmer seg fire, tar vi en taxi inn mot byen igjen. Å være i Torino uten å kjenne en dragning mot fjellene, alpene som omgir deg, er vanske lig. Det er som om de kalde vindene derfrå bærer i seg ordet "kom”, hvisker. Vi står opp tidlig, småjogger mot togstasjonen Porta Nuo va. Vi skal til Bardonecchia, en alpeby og en destasjon som blant annet skal holde alle

MER FERIE FOR PENGENE

'

t

ÆM

**

/

V

_

_

___

„

Det lønner seg alltid å kjøpe reisevalutaen hos FOREX - før du drar!

Gebyrfritt, uten forhåndsbestilling, og til garantert gunstigste kurs.

Du får mer ferie for pengene. Og blir det valuta til overs veksler vi tilbake - uten gebyr FOREX har 70 ulike valutaer på lager, de øvrige skaffer vi innen 48 timer. www.forex.no

FOREX MER

VALUTA

FOR

PENGENE

\>3®

Oslo Sentralstasjon, Flytogterminalen tlf. 22 17 22 65 • Oslo Sentralstasjon, Sentralhallen tlf. 22 17 60 80 Øvre Slottsgate 12, Egertorget tlf. 22 42 10 02 • Fridtjof Nansens plass 6 tlf. 22 41 30 60 Hagegaten 24, Tøyensenteret tlf. 22 57 20 77.

r—————

— “""i

I Resturunter

UrrS*IA H .§{ ft jm& L"|-1t Biiss Bj aJKIÉH'! j >«h|L

I Vintage 1997 Svært fancy og forholdsvis pricey restaurant I som er i øverste gourmetskikt i Torino. Tung stemning med mye representasjon, men maten | og vinen gjør fort at du føler deg hjemme. God og sterk hus-grappa har de også. * Piazza Solferino 16 h Tlf: 011 535948

* Del Cambio I Torinos mest berømte restaurant, og den dyres _ te. Et måltid her koster rundt 750 kroner, men • det er verdt det. Her får du servert mat som er I tradisjonell, men svært sofistikert. 4 stjerner i Michelin-guiden.

I

Piazza Carignano 2, tlf:011-546-690

Sotto La Mole

ijh

f‘sF • / jMi „i> Wm^s lt' / ' ' 'V 1

.

4

/\

M

snowboardøvelsene i OL Opp dit går det flere avganger fra Torino daglig, det tar en halvan nen times tid, og stasjonen før Bardonecchia, Oulx, fungerer som et slags knutepunkt for å (på annet vis) komme seg videre til andre al peperler som Saze d’Oulx og Sestriére. På togstasjonen er billettkøene endeløse og billet tautomatene uforståelige, tross engelsk over settelse. Vi tvinges til slutt å hoppe på toget, billettløse, som utskudd.

Turen i seg seiv er en opplevelse. Her, mens vi stadig legger nye høydemetre bak oss opp over Val di Susa, dundrer vi forbi småbyer, noen pittoreske, utgamle, andre styggere, bak hager, skjul, rot, søppel, noen palmetrær(l), en fjell borg. Beboerne oppover dalen her kan enes om et budskap: “NO TAV” står å lese på plakater, sengetøy hengende ut av vinduer, ja, endog i gigantiske bokstäver på en hel åsside.

De er i harnisk. Det demonstreres mot utbyg gingen av en hurtigtoglinje, blir vi forklart. Vi har også blitt fortalt at visse av disse boset ningene nærmest har levd uforandret de siste flerhundre åra, uten strøm, nærmest upåvir ket. Og riktig: Noen av husklyngene som klorer seg fast alene i de bratte steinrøysene ser nærmest litt middeialderske og utbomba ut.

Er vi i afghanske fjellområder?

Vel oppe i Bardonecchia vurderer vi et kort øyeblikk å leie noen mad fete wide body car vingski, men tar en sigg i stedet. De rå fjellene, gondolbanene frister, men det er lavt skydek ke og vi har dårlig tid, tar en gåtur i den crispe lufta i stedet. Bardonecchia har vært befolket siden lenge før Kristus, og kan nå tilby et vell av mer eller mindre stygge ski-resorts som alle sender tankene til tyske RTL og mykpor noens besnærende alpeestetikk. Det er også en nokså trivelig gamleby her, en flott gammel kirke, smale gater og skilt der gatenavnene både står på italiensk og occitan, et snålt gam meltfjellspråk, også dette uforandret siden middelalderen, med røtter i det sørlige Frankrike og den spanske grense: De flyktet opp i de nordvestlige italienske alper og her snakkes det ennå. I gågata Via Medail stryker vi innom restauranten Bardosteria, et uhøytidelig nes ten veikropreget sted som driver med lokale spesialiteten Her er det fullt av feststemte folk, noen alpinhjelmer, furupaneler, økologisk mat, en jeskla god gnocchi og en digg, nesten sprudlende kanne med ukomplisert bordvin.

Her kunne vi blitt en uke, men Torino, som vi tross alt ennå ikke har sett i dagslys, roper nedi dalen.

Cai* #Ii i rsrtrlt r uu iivu%« - på forelesning?

Terrengparken venter på deg.

Dette og mye mer finner du bare en svipptur fra Oslo.

m m mm mmmmmmtmmmmmmmmm mm #-#/-!#i ##-# # www.hafjell.no 18

NATT&DAG / FEBRUAR

Vi traskerfra togstasjonen innom bydelen Citadella, noen kjappe pauser inn på gamle, overdådige kaféer som Platti og (hey!) Caffé Norman. Her er gamle kjerringer, barokk mø belkunst, absinth, kaker, pudler og velfriserte herrer i varm, oransje kashmir. Vi går heller mot filmuseet, via den luksuriøse handlegata Via Roma, mot Torinos eifeltårn, Mole Anto nelliana. Torino var hjertet i italiensk filmpro duksjon frem til 30-tallet, men filminteressen er fortsatt gigantisk. Ingen by i Italia kan skilte med flere kinolerretter enn Torino. Ikke at det hjelper oss stort, her er selvfølgelig det meste dubbet. Men noe kan vi forstå oss på. Museo Nacionale del cinema er et faens must om du er interessert i mørkets gleder. Mole Antonel liana ble opprinnelig reist for å være en jødisk synagoge, men det ble aldri ferdig, grunnet pengeproblemer som oppsto da Torino ikke lenger var hovedstad. Nesten hundre og femti år senere er det altså en annen type undere som prises her inne. Tar du glassheisen opp til toppen av tårnet får du deg en morsom tur, og atter en belønning i form av utsyn over den flate byen. Det er mye tåke og dis i denne grå byen i dag, men du klarer likevel å sette saker og ting i perspektiv.

Etter en fantastisk lunsj med Barolo ved si den av, på Sotto la Mole på tide å skifte hotell.

I

En lite prangende, men fantastisk, og rimelig!,

I

restaurant rett ved det nasjonale filmmuseet.

Her får du servert alt fra gresskarsuppe med

I geitost til kanin kokt i Nebbiolo. Helt hakkandes vinliste med mange obskure lokale produsenten Via Montebello 9, tlf:011-817-9398

Tre Galline I

Erketradisjonell klassiker nede i gamlebyen. Her får du servert sære ting som ravioli med esel-

I kjøtt og makrell kokt i melk. Et måltid koster I rundt 350 kroner.

Via Bellizia 37, tlf:011.-436-6553 _

La Pista High end-mat ute ved hotell Meredien Lingotto.

I

En verdensberømt ostehandler velger ut osten her. På sommeren kan du sitte på taket, noe som gir deg en fantastisk utsikt over byen.

Prisen er noe stiv til Torino å være, men desser

tene gjør det verdt det.

I Via Nizza 262, tlf:011-631-3523

Al Gatto Nero I

En restaurant for spesielle anledningen Det må sies at det er mat og vin fra Toscana som står i

I

høysetet her, men det er en gylden mulighet til å spise kumage og drikke supertoskaneren Tignanello. En insider-favoritt i Torino.

I Corso Filippo Turati 14 Tlf: Tel 011 590 414

Mare Nostrum Det beste stedet for fisk og sjømat i byen.

Gateadressen passer i så måte ganske godt.

Det er en behagelig stemning her, det er ikke like billig som andre steder, men regnestykket går glatt opp.

Via Matteo Pescatore 16 Tlf: 0011 839 4543

AB+ Nyåpnet restaurant for deg som liker å krysse av for “trend” og “design” på spisekartet.

Heldigvis er det høy standard på kjøkkenet også, med et visst fokus på middelhavscuisine.

Nattklubb i kjelleren.

Via della Basilica 13; tlf: 0011 439-0618

|

L I det gustne arbeiderstrøket Lingotto, litt sør for sentrum ligger de to flotteste hotellene i Torino; Le Meredien Lingotto og designhotel let Le Meredien Art + Tech. Ironisk nok er de plassert i de deserterte fabrikklokalene til det som i en årrekke var selve hjørnesteinsbedrif ten i Torino: Fiat. På det meste sysselsatte be driften 160 000 mennesker i Torino. Tidene har forandret seg, nå er det under tjue tusen som får lønningsposen sin fra Agnelli-familli en. Ekstra flott er det da at gamle bygninger får nytt liv, denne ved arkitektsuperstjernen Renzo Piano. I tillegg til hoteller er her også et stort fancy kjøpesenter, en kino, kunstgalleri, en rekke flotte restauranter: om du er litt spar som med eventyrlysten kan du like godt opp holde deg her i mange dager, uten å trenge å kjede deg nevneverdig.

På nøkkelkortet står det et Roland Barthes sitat, det forteller noe om nivået her. Det er en stor tropisk hage mellom to av hotellavdeling ene, noe som gir en meditativ organisk lyd dusj av (ekte) fugleskrik som legger seg som et deilig svøp rundt hodet. Men toppen av hu set er kransekaka. Her var det testbane for Fiat i sin tid, blant annet sett i Torino/Michael Cai ne-klassikeren The Italian Job fra 1969.1 dag fungerer banen som en joggearena for hotel lets gjester, man kan låne nøkkel opp hit i re sepsjonen og etter en nokså aparte adkomst via utallige heiser, nevnte kjøpesenter, et feil skjær inn på en herregarderobe, via en restau rant, befinner man seg plutselig alene oppå taket, sammen med noen fuglekadavre. Det skal spises mye når man er i Torino, og det er ingen dum idé å løpe på seg litt glupskhet. For øyeblikket bader Torino i blålig skumring. Al pene, byens lys og hustakene innynder seg rundt deg mens du kjenner senrifugalkraften i banens svinger. Til alt overmål, alene oppå ta ket der, lander plutselig et helikopter mens to svarte Maseratier seiler opp umerkelig, som i

r————— — — — — i

I Rperitivo

l

B Apertivo-tradisjonen står mildt sagt sterkt i Torino. Kort fortalt er det slik at sånn rundt

I

I 1 I

I B | _

“2000 år gamle blodflekker på et laken, er det ikke slik hodeputa ser ut på de verste

regnet mellom kl 18 og kl 21, setter de utallige kafeene og bårene frem småretter, og fingermat til alle som har kjøpt en drink eller et glass barbera d’alba. Du går rundt og plukker etter eget forgodtbefinnende. Ambisjonsnivået er selvfølgelig varierende, men vi er tross alt i Piemonte regionen, og på flere steder går de helt bananas med godsakene. Plutselig dumper en porsjon risotto eller enkel pasta foran deg på bordet, og det kan være veldig fristende å bli sittende og gi beng i stive restaurantbesøk. For alkoglade reisende på gratisavisjournalistbudsjett kan net topp det å nibble seg gjennom Torino på kveldstid være løsningen for både lommeboka og magen. Hurra. HURRA!

" r Tririi iiTiBHEKYn?sj *

|

søndagsmorgenene da?”

H’

B

I I

%Éii

Torino er en enkel by å orientere seg i, men plutselig, til tross for magemålet, er vi nok en gang på Via Po, og rekker å ta fem nightcaps på XO, et sted som på dagtid ser ut som en kafe, men som på kveldstid er forholdsvis pumping, på Bloc Party-måten. Det er en klubb i kjelleren, men også DJ-ing oppe. Albumkutt fra Röyksopp blir spilt av lite attraktive kvinnelige DJs, men Torino er ikke byen som får frem bitterheten. Snarere tvert imot. Det er en av de flotteste, minst anstrengende storbyene i vår del av verden. Det er bare å synge med, dempet.

Et lite karbad senere kan hotellbaren på luftige, luksuriøse Art + Tech inntas. Her er ingen andre gjester eller tegn til puls og bloddunk, men et par unggutter står likefullt i dyp konsentrasjon og DJ-er fra CD-plater med klubbjazz. Alle fordommer mot klinisk, god design blir oppfylt: dette er tomhet satt i system.

Blæh. Det er bare noen timer siden forrige store måltid, men nesa pekes fryktløst mot en prisbelønt restaurant inne ved Solferino-torget (der det ligger et opplevelsessenter, og en nusselig skøytebane, men fuck det), nærmere bestemt Vintage 1997. Her er det tungt og rødt, mange direktører med utenlandsbesøk. 8-retteren må til pers. Det er knockout på knockout, men kjærlig. På bordet ved siden av sitter en ung vennegjeng og feirer et eller annet, men en noksagt av en brillejesus sitter og smatter og smaker på vin, helt blottet for sosial intelligens.

Han noterer ivrig, klager og styrer, og driver øyensynlig med en biindtest av noe slag. Ingen av de andre selskapsgjestene deltar. Alle flaskene er innhyllet i sølvfolie, men akkurat idet vi er på vei bort for å kitte ham ned i bakken og kline fjeset hans fullt av Michelin-bestjernet Panacotta, kommer siste rett. Reddet av gong-gongen.

Frokosten inntas sammen med skuespillerruggen Jean Reno, kjent fra blant annet Leon og snart Da Vinci-koden. Han prøver å sjekke opp to flyvertinnner, og er kanskje tre minutter fra å lykkes da agenten hans kommer og drar ham med. Det er grytidlig, men endel tumulter utenfor likevel. Det viser seg at AC Fiorentina bor på hotellet, og de har en skokk av interes serte etter seg. Vi følger etter dem heit opp på taket, der fotballlaget tar morgenjoggen med Alpene og et lite iag av dresskledde observatører i bakgrunnen. Flott, Vi rekker en kjapp runde til i sentrum før vi

NATT&DAG / FEBRUAR "

’

1 •

*v<c* j®^

_

en formasjon. Et eller annet viktig menneske har åpenbart ankommet. Eller forlatt åstedet.

Tidenes joggetur!

[20

verdenskriger, teknologiske nyvinninger som representerer nye farer (f.eks det å bli overkjørt av trikken). Ganske fett egentlig. Etter dette offeret kan du a) angre b) spytte to ganger over venstre skulder (pass på at du ikke treffer en av de mange bygærningene som henger ut i området) c) gå og ta en bicerin på det knøttlille stedet som ga drikken dets navn: El Bicerin, fra 1763. Det ser vel forholdsvis likt ut her fort-

•

•' rL

?

:

1

“

••' -

:

'

7

:

reiser hjem. Det er (selvfølgelig) mange kirker i Torino, og det er kanskje ikke alt som er like interessant. Det er likefullt en essensiell del av det italienske prosjekt, på høyde med parmesan og korrupsjon. Liksvøpet som skal ha innhyllet sjølveste Jesus er kun å se i korte perioder av året, men likefullt det Torino er mest kjent for. Det er en reproduksjon et eller annet sted, vi var innom begge stedene, men hva er liksom vitsen? 2000 år gamle blodflekker på et laken, er det ikke slik hodeputa ser ut på de verste søndagsmorgenene da? Da er det bedre å stikke innom den lille kirken La Consolata, som naturlig nok ligger på Piazza della Consolata. Dette er kirken de lokale bruker når

satt, og seiv om det er mange slike kafeer-somer-et-museum-kraft-av-seg-selv rundt om i Torino er det ekstra digg her. Bicerin er en svært vellykket blanding av espresso, sjokolade og krem. Litt alkohol oppi hadde dog gjort ytterligere underverker. Det kan du få overalt her nede i Quadrilatero Romano, som området ved de (veldig) gamle bymurene kalles. Ung dommen og folk i kreative yrker har tatt over denne tidligere litt slitne bydelen, og fått leilig hetsprisene rett til værs (hørt den før?). Sjapper for lokal klesdesign og annen kul dilldall finner du plenty av i Via Franco Bonelli, og på Piazza Emanuele Filberto er det flust med restauran ter og vinbarer (sjekk ut Free Volo!). Turen går innom Pastis for et par melkeglass med dol cetto, mange unge halvhipstere, og noe lett vomfyll, en lammeskank, men vi må dra herifra, buksene er blitt for trange, hjertet får seg snart en trøkk. Fortsetter vi slik er det duket for

det gjelder. Det er virkelig en opplevelse. Ikke bare er den snodig innredet, om man kan bruke slike ord om kirker. Det er også et overveldende vitnesbyrd på innbyggernes store tro på at Trøsteren Maria skal hjelpe dem i tunge tider med syke familiemedlemmer og farer som truer; krig, nød, ulykker. Dette manifesteres gjennom tegninger som leveres av kirkegjengerne, en slags naivistisk illustrasjon av det man ønsker helbred for eller et mirakel til å

et ungdomsinfarkt. Men vi kommer straks igjen. For det er bare å dra, kom igjen, lag kaf fen hjemme i to måneder, og turen betaler seg seiv. Det er nesten så vi vurderer å følge utelivs forfatteren Pia Skevik, avslutte vår skrift med et sitat, dette fra åpningssetningen i Torino-fødte Cecare Pavese sin bok Månen og bålene (1950): “Det er en grunn til at jeg kom tilbake til dette stedet, kom hit og ikke til Canelli, Bar baresco eller Alba i stedet.”

unngå. Slike tegninger henger det massevis av her, virkelig rørende greier. Det er også en slags alternativ verdenshistorie, der det tar til seg

~~ “

' —"—”

—-—-e-*- ;

i—-r-yr7TBT—.' '/v v

-1 -

‘

] »«r nsrør,

3 1 1 11 11 1 1 FORSKNING” U Den historien der blir jo bare drøyere og drøyere for hver time som går. Det skulle ikke forundre oss om mannen er avslørt som bigamist innen denne spalten går til trykking. Hadde dette vært USA hadde bud runden på filmrettighetene startetfor lengst. Kan vi ikke få litt mer amerikanske tilstander her, for en gangs skyld? Vi vil gjerne se den filmen, nemlig.

SAS Det går alltids et tog.

Puta til ho mad re.\

)

PSYKISK SMELL At Bondevik nå i etterkant klarer å gjøre sitt høyst private sammenbrudd til et ledd i sin egen om hyggelig kalkulerte medieplan er muligens litt kvalmt, men iike fullt imponerende. More power to ya! Seiv er vi mer opptatt av avsiøringene rundt mannens mus ikksmak, som etter sigende har snudd fra “rockete og bråkete” til klassiske perler/svisker. Hva er egentlig Kjell Magne Bondeviks definisjon av rockebråk? Sig vart Dagsland? Bjørn Eidsvåg? Silver?

.jÉl

KVOTEKUNST Mira Craig: For en gulljente! Men hadde Akers gata dratt på like mye om hun hadde vært en like ferm blond ungjente fra Smestad?

DUM OG DUMMERE m» Anne Kat Hærland uttalte nylig at hennes nye stand up-show med det fiffige navnet Tatt Av Vinen var en reaksjon mot fordummelsen av den norske offent ligheten, direkte inspirert av å ha våknet opp en mor gen til Pia Haraldsen på “Kjendisjakten”. Hør her; det eneste i Norge som er mindre intelligent enn Pia Haraldsen, er folk som klager over hvor dum Pia Haraldsen er. Som om det skulle være en nyhet.

4

•

SVS ISRAELBOIKOTT miÆ “SV har i flere fora vært pådriver for boikott av varer fra den jødiske forbryter- og folkemorderstaten Israel. Det setter vi i Vigrid pris på og vil selvsagt ikke finne på å kalle Kristin Halvorsen nazist eller rasist av den grunn slik enkelte intolerante og hatefulle jøder gjør. Men det er nå jødisk politikk å kalle alle som går mot jødiske interesser for nazister. At jøder og jøde lakeier som den israelske ambassadøren i Norge og Norges utenriksminister Gahr Støre nå høvler Hal vorsen får vi håpe hun har ryggrad nok til å tåle og samtidig holde fram med boikottaksjonene.” Sitatet er hentet fra Vigrids hjemmesider.

DUO KANEL mÆ Finn fem feil med denne setningen:“We & Ralph Myers & The Jack Herren Band feirer utgivelsen av sin nye EP sammen med felleskonsert på Rockefeller, og kanskje dukker Rebekka Karijord, som synger på et av sporene, også opp på scenen.” Harfjærpryden gått WE-vokalist Felbergtil hodet?

HVIT MÅNED MW Du har aldri kjent så få folk på byen som nå.

Angsten innhenter deg, vennskap sklir ut, musikken føles ruskete og rar, og dansefoten har uteblitt.. Tenk deg om, din fjott, hva er det du egentlig har oppnådd med en hvit januar? Ingenting. It’s payback time.

HOMSER. MED OG UTEN “SKJEGG” Kø I våre dager vurderes tilsynelatende enhver or ganisasjon eller nasjons moralske skikkelighet utifrå dens syn på homofile. En av vinterens store filmer er Brokeback Mountain. Men foreløpig er det ingen som forteller “skjeggenes” historie. De stakkars, tapre kvinnene som føder barn og lever med ulykkelige og elskovssyke homofile menn.

7J SMS Det er ikke bare John Arne Riise som taster.

Bare vent.

Boblere: champagne, SKUP-prisen til Camilla Bjørn, baby boom, baby-larm, bydarm-drapet, Liverpool, ny giv i mediabransjen, Frode Nakkims mørke hemmelighet, vermouth, Hilma Nikolaisen, artikler om Dag Solstad i tabloidpressen, toddy, tryllekunst, skandinavisk flystyrt, konkurs. Trond Giske/lram Haq

'•

"

TROLLET I ESI TEKST MIRIAM PRESTØY LIE FOTO TOVE SIVERTSEN - INGRID. ANNE. INGRID. Anne. Ingrid.

Anne. Anne. Ingrid.

Skuespiller Ingrid Bolsø Berdal smaker på navn. Hun demonstrerer sin egen lakmustest på hvor langt hun har kommet i rollearbeidet. Hun er bekymret, rollefiguren Anne svarer ikke når Ingrid snakker til henne og det er tre dager til premieren på Ned til sol. Anne bør snarest vise seg.

Men det er mer som kan bekymre en relativt fersk skuespiller, som lider under så motstridende symptomer som ytringstrang og folkeskyhet, perfeksjonisme og prestasjonsangst. For eksempel all den plutselige oppmerksomheten, som kom omtrent et år etter at hun gikk ut av Teaterhøyskolen. I 2005 fikk hun Heddaprisen som årets debutant, etter en rekke kritikerroste roller på Det Norske Teatret.

I juryens begrunnelse het det blant annet at: “Prisen går til en skuespiller som ikke nøyer seg med de første og beste løsningene, men stadig oppsøker nye utfordringer.”

Og det skal ikke stå på utfordringer, Ingrid ramser opp: I 2006 blir hun å se som hjemmearbeidende prostituert i Sønner og som ungdomsleder på AKPmls sommerleir i Gymnaslærer Pedersen.

Hun er spaner i NRK-serien “Kodenavn: Hunter” og hun spiller kona til Terje Vigen i novellefilmserien som kommer i forbindelse med Ibsenåret. Til høsten er hun syngende hippie i Det Norske Teatrets storsatsning Hair, og mellom prøvene på Erlend Sandems nyskrevne Ned til Sol bruker hun teaterets tredemølle for å komme i form til skrekkfilmen Fritt Vilt

som snart skal spilles inn i Jotunheimen.

En sjangerfilm etter amerikanske regler, hvor det herved kan avsløres at Ingrid er en av de som overlever lengst.

All denne eksponeringen gjør Ingrid til et naturlig objekt for glossy ukeblader og gratisaviser som leter etter neste stjerne ut. Men det er så man nesten får dårlig samviftighet for å intervjue henne, for Ingrid vil helst gjerrime seg litt.

- Egentlig skulle jeg ønske jeg kunne være som et troll i en eske, sprette opp når jeg har laget et menneske og dukke ned igjen for å lage nye. Man skal ta med seg hjertet sitt inn i en rolle, og det kan være vanskelig å gjøre det i full offentlighet. Her om dagen så jeg et hopprenn på tv, hvor Espen Bredesen kommenterte en skihopper fra Østerrike som skulle sette utfor. Han viste tommelen-opp-tegn til kamera og Bredesen sa “Nå er han ukonsentrert. Dette går ikke bra.” Og det gikk ikke så veldig bra heller. Det er noe med det, at man ikke kan ha fokus på alt samtidig.

Når Ingrid jobber med en rolle, eller som hun sier; “komponerer et menneske,” kan hun for eksempel gå en hel dag i butikker og vente på at tingene hun ser skal fortelle henne hva rollen liker.

Hun er, som hun sier, litt overtroisk. Hun kan spionere på folk og plutselig finne akkurat det mennesket hun leter etter, selve modellen, og plutselig kjenne at hjertet banker roligere. Eller hun lukker seg inne og skriver til rollen dukker opp.

- Det kommer på de merkeligste tidspunkt. Det er ikke et skjematisk arbeide.

For folk som lager musikk er det mulig å lage en perfekt sang på fem minutter, hvis inspirasjonen plutselig er der.

Og en gammel trøndersk mester i rock

vet hva hun snakker om . Egentlig skulle Ingrid erobre landet med gruppa Crescent Moon, som hun var vokalist i da teateret tok henne. Da bandet holdt konserter ropte publikum “Ingrid, we love you,” men annen type formidlingstrang gjorde at teateret vant, da valget sto mel lom åpen plass på musikkonservatoriet i Kristiansand og Teaterhøyskolen.

- Jeg syntes teater var dritkjedelig før jeg begynte med det seiv. Og ærlig talt er jeg litt imponert over at folk går så mye i teater som de gjør. Men jeg tror vi trenger teateret, kanskje mer og mer i dette sam funnet hvor vi hele tiden blir presentert for en glanset versjon av virkeligheten, med perfekte og retusjerte kropper og liv.

Teateret er også en illusjon, men det er et sted vi kan oppleve virkelige mennesker på nært hold. Norsk teater spirer for tiden, og det er veldig bra de gangene tea teret tør åta valg som går litt ut i svingene, som for eksempel i oppsetningen av John Gabriel Borchman, da Wenche Foss forlot salen i raseri. Man bør tørre å ta noen formgrep her og der.

Og apropos det å tørre; Ingrid inn rømmer at hun er en smule engstelig.

- Jeg var glad i to sekunder da jeg fikk Heddaprisen. Så ble jeg redd. Nå høres jeg veldig sytete ut, men det som slo meg var at nå forventer folk mer av meg. Rik tignok har jeg blitt bedre til å tenke at man ikke må gjøre det like bra hver gang, at man ikke trenger å bli skuffet, eller til og med skuffet fordi man blir skuffet. Jeg tror jeg løfter blikket mer nå. Før fikk jeg panikk og følte at verden gikk i stykker hvis jeg ikke fikk til rollen. Nå er det mer som om jeg får et lettere kreftanfall, jeg dør ikke. El

' INggMSJr [BMHiii M

WILD BILLY CHILDISH & THE FRIENDS OF THE BUFF MEDWAYS Gamla, 4. februar

Han er et primitivitetens renessansemenneske, godeste Childish. Briten er en anerkjent billedkunstner, har skrevet en rekke romaner og dikt (sjekk den harde oppvekstboka My Fault), og er t.o.m. gamletypen til den britiske kunstneren Tracey Emin. Men han er først og

I1T

;

jlllÉÉim!

*

* jUnKM

World Music Festival i 2004. Hvis man i tillegg får vite at han var stand-in for en ikke ukjent Gilles Peterson skjønner man kanskje mer av tegninga.

Og hvis man igjen legger til at Benji produserte Petersons BBC-program står alt klart. Nå har han sitt eget radioshow på BBCs "black music”-kanal, lXtra, og har en glamorøs bookingbok og spiller verdensmusikk verden rundt. Sunshine melder at Benji B har lovet henne en dyp miks SOm strekker seg fra hip hop og )azz til house °S detroit techno. Og, siden vi først er inne pä DJ Sunshine sine parties; den durkdrevne og mytiske London-MC’en Cleveland Watkiss er på plass lørdag den 28. januar, Hett tips.

band som Milkshakes, Mighty Caesars, Thee Headcoats og The Buff Medways. De fleste låter ganske likt: Downliners Sect, Hamburg-Beatles Éjj—| og punk er de eneste stikkordene du trenger. Noen vil kalle det garaQJ R0BII11)1111111111 trioen Jaywalkers kjørt torssjerock, men det er definitivt ikke noe trend heftet ved ham. Headcoats dagskonseptet Ballin On A spilte for tre folk på Lysverket i 1990, var det vel, siden har statusen l nner Cjty W Budget på Sikamikanico, nådd |egendenivå. Våre norske sixtiesfavoritter The Indikation er supParadise med en imponerende port. ((1989-album, io records) rekke gjester fra inn- og utBästa technoalbumet till land: Ken & Madcon, TiSUNKISSED LIVE: BIOSPHERE, L|NDSTRØM & mornings, dags og kvells. er’n & Lars, Jae-R, Dj pR||\|$ THOMAS, WHO MADE WHO & TOY Lunatic fra Stones Throw gtå, 18. februar Donna Summer med Declaime og por femte %r racj drar G-Ha og Olanskii igang Sunkissed / Feel Love (Patrick Cowley Wildchild og ikke minst Live get vj| jfj or (-, adde d e forflyttet seg til “superklubben” Megamix) New York-hipsteren DJ Fabric i London., Men om klubben er mindre i år, er kveldens program (polygram) Ayres, som enkelte mener jkke dest0 mindre supert. Headlinere Biosphere og Lindstrøm & Prins Lite folk på dansgolvet? er blant verdens beste Thomas burde ikke trenge noen introduksjon, la oss bare kjäpt nevne at Släng bara på denna och klubb-djer akkurat nå. Og førstnevnte endelig har tatt inn klassikere fra Patashnik-penoden i livegå och ta en sigg 16. februar har Ketil, settet igjen, mens Lindsen og Prinsen ruger på ferske remikser for Franz (15.55min).

Christian og Eirik booket Ferdinand og Roxy Music. Toy har høstet lovord for sin (heh!) lekne og inn Ayres medresident popspretne oddballelectronica, mens siste navn på plakaten er noen Catnip. 5 fra(den etterhvert nokså dansker vi aldri har hørt om.

Stilleben 21 verdensberømte) New (catacombus) York-kvelden The Rub, DJ HÅKON KORNSTAD (SOLO) + ANDERS HANA & Luke EarS°gg|e °S Eleven. Ikke noe å si på MORTEN QVENILD Legowelt. Snygg perambisjonsnivået der i Café Mono, 26. februar vodisca gården, altså.

Her på huset applauder vi alt som får indiemelankolikere til å -Vi var i San Francisco i sette f|as keø|en s j n j vrangstrupa. Pönk er siste skudd på stammen iså Savias Pascalidas

JO MILLS fl Exit, lørdag 18. februar SYSTEM: BENJI B Det var en periode i fjor at kvinnelige DJs ble heftig diskutert her til lands. At en jente skulle ha noe mer enn en enkel melkekasse med skiver var visst utenkelig, hørte vi fra mektige menn.

Vel,' houseverdenen finnes det en hel bråte kvinnelige jocks og Jo Mills er en av de fremste. Dama bor på Ibiza store deler av året og spinner på klubber som Space, Amnesia, Pacha, DC10 osv. Legg til en oppegående produksjonsaktivitet og utstrakt gigging i England og resten av verden og du har å gjøre med en DJ superstar. Det er dypt, techy, minimalt, og hypnotisk. Med andre ord burde dette passe en fired up Exit-crowd som fot i hose. Lokal support kommer fra JE Haugfos, og den i Norge lite kjente nordmann-som-er-stjernejock i utlandet, Cave.

OXYGEN: LOXY B Sikamikanico, lørdag 18. februar Det er igjen tid for et større Oxygen-arrangement og gjengen BHP drar inn en urban jungle-evangelist fra indre London. Loxy har kverna ut drum’n’bass-kutt i et tiår og har siden 1990 hatt en busy DJ-kalender. På skrytelista finner vi residenser på klubbkveldene til Metalheadz og Renegade Hardware. Med Loxys lange erfaring, b-boybakgrunn og utholdende raving er det selvfølgelig bare å vente at mannen byr på beinhard drum’n’bass, men med atmosfærisk funk og vokal i miksen, fiMMBM OBOYOBOY: CRACKIN’SKULLZ Parkteatret, lørdag 28. januar

fjor sommer, og ble helt blåst vekk av nivået på klubbscenen der. Virkelig teknisk flinke DJs som

måte, en mer eller mindre månedlig jazzklubb/happening på selveste Café ivi 0n0j med vidløftige ambisjoner om å presentere jazz ien rockesetting, være et alternativ til etablerte jazzscener og denslags. Saksofonsolokonsert høres kanskje ut som en dårlig idé. Det er det da også som

onternatonaldj gigolo) Tracky Chicago-electro WORK IT!!!! WORK IT!! ”

OboyOboy var nominert til Natt&Dags Oslopris for beste klubbkveld og nå har de jaggu alliert seg med folk tungt inne ' br't'sk lifestylepresse også. Icemonster, en av de tre som utgjør Skullz er nemlig journalist i ikke ukjente Arena. Og, det erflere bransjehorer

spiller for gulvet. Dette er dels et forsøk på å gjøre noe lignende her, og snart får vi over DJ Expel fra San Franasco, som er kåret til Best DJ in the bay Tank-

oftest, men ikke når saksofonisten er godgutt og N&D-favoritt Håkon Kornstad. Duoen Morten Qvenild og Anders Hana, som kompletterer kvelden, er ellers kjent fra band som Shining og Jaga Jazzist, men vi tipper at kveldens seanse kommer til å havne milevis unna akkurat det landskapet der. Og godt er det.

Mathew Jonson Marionette (live mix) (wagon repair reckords) Snubben som fick mig att börja köpa techno igen.

Tack

med' denne trioen’ en partyfiksende trio som drar på med en durabel miks av b ' p bop' 80-tallssoul, dancehall og rock. Chevy Stace er nemlig A&R for plateetiketten 679 Recordings. Der finner du både Kano °g Annie.

en er åha et konsept hvor det skjer ting, uten at det koster skjorta. Demokratisk og sympatisk, liksom.

Hva er drømmebookinga på en Ballin On A Budget-

BBB| WU TANG KILLA BEEZ fl Blå, 3. februar |-|vorfor skriver vi i det hele tatt om denne ansamlingen av bunnfallet av Wu Tang-disipler, hvorav den “mest kjente”, Shabazz The Disciple (sic), er best kjent for å ha de eneste dårlige versene førsteskivene til Killah Priest og Gravediggaz? Vel, nederst på plakaten, under navn som Bronze Nazareth (hvem?) finner vi ingen ringere em g| ue Rasp berry. Hun sang refrenger på den første runden av Wusoloalbum, med en stemme som ga oss en gåsehud som fortsatt kommer tilbake hver gang vi hører f.eks. “Rainy Dayz” av Raekwon. Hun skal ey.er p|anen komme med soloskive i år, men det skulle hun etter planen ha gjort i 1996 også. Så for alt vi vet kan dette være den eneste sjansen vi får til å gjenoppleve en av de mest særpregede, inn-til-margen hjerteskjærende soulstemmene i hele verden.

_____________ Robin Crafoord spiller på Månefisken Elektro, på Månefisken, lørdag 28. januar. Han utgjør selvfølge//g a ntjd 50% av den evigaktuelle duoen Trulz&Robin.

- Ayres var temmelig høyt oppe på lista. Men kanskje Cash Money. Eller ...DJ A-Trak (canadisk turntablist-helt og klubb-dj, journ. anm.)! The best there is, og da kunne ikke engang scratchenerdsa sagt noe. Litt synd at det sikkert bare hadde dukket opp masse folk med ryggsekk som hadde statt og sett på, og sperret for dansegulvet, aj1 A T|*olr Wp da. Og etter J fof .

Kanye West er han kanskje litt over budget ...

Det leder til et veldig logisk spørsmål, holder budsjettet, gutter?

- Eh ...savidt det er.

Egentlig ikke. Det blir litt gratisjobbing. Men det er

FOR THE SAKE OF THE SONG: TOWNES VAN ZANDT Café Mono, 1. februar I hyllestkonsertserien på Café Mono er vi nå kommet frem til arketypen, et av de sikreste innslagene i the Rock Snobs Dictionary. TVZ døde år gammel i 1997, men hans ufattelig sterke låtkatalog har evig liv. Hans mørke country/folk kan oppleves gjennom en haug plater, og mange coverversjoner. Robert Buraas fra My Midnight Creeps, Vidar Vang, snart plateaktuelle Jonny Hide fra Number Seven Deli, Martin Hagfors og en rekke andre rocka husmelankolikere skal gi lyd fra seg.

Men fremfører “Kathleen"?

Sg

Sikamikanico, lørdag 11. februar Nøyaktig hva Hooked-general Vidar Kroken har fått for seg nå vites ikke, men han inviterer altså til karneval. Tenk det.

Maske er visstnok frivillig, men venetianske visuals og dekorasjoner loves. Muligens vil du trenge dykkermaske da kveldens gjestejock, sveitsiske Greed fra SOG Records, kommer til å spille brådyp, storslagen og suggererende house sammen med nevnte Kroken.

JUICY Living Room, fredag 17. februar It was all a dream? Neida. R&B, hip hop og ikke minst streetsoul for the people. Dette har vært mottoet for den ivrige Juicy-gjengen, frontet av Patski Love og Chris Stallion. Etter ned/omleggingen av Kaare Hansen har de bestemt seg for å spre ukesklubben sin utover byen, på steder som Kastanjen, Bar Royale og som i kveld: Living Room.

fl

..

vPbRBP * 1 ,

il I I I H

enn å sitte og sutre over utelivet. Sa far vi heller kjøre noen lørdagskvelder med kjempedyr cover nar studielånet begynner å v° se oss over mjdet. Ballin n igger uge, i som ' ~ ~

FURRY MUSIC: PAOLO MOJO Sikamikanico, lørdag 4. februar Utvilsomt en av vinterens mest spennende bookings. Mojo er en up-and-coming jock som virkelig har gjort vei i vellinga på kort tid, og spås en gylden fremtid av allverdens forståsegpåere.

a m n uge me aywa ers ver orsdagpa i arm amco. e av

Mojos stil er ganske egenartet, men en slags funky techhouse går vel som øn råd tråd gjen nom settene hans. Dynk gjerne nevnte tråd med litt minimal techno, acid og disco også. Unge Mojo har allerede rukket å im-

Fi rUar'm k 0nl™er.J even (i sarve ,-i døra), aywalkers Ballin On u get-mi stape er ogsa på

ponere et lite utvalg Osloklubbere i 2003, samt folk som Digweed, Burridge og Tenaglia mer enn gjerne snakker varmt om gutten. Videre ska l han for den neste j Balance-serien, den forrige var en redaksjonell favoritt her og mikset av Desyn Masiello. Seyton, bestående av Stian Klo og Thomas Nøkling, Zama og en Espen "W” har meldt seg som oppvarmere.

[ 22 NATT&DAG / FEBRUAR

BB HOOKED MASKERADEBALL: GREED

j XV

åk É

flBBÉ OSLO DJ BATTLE 2006 fl * fl Stravinsky, onsdag 8. februar Det hersker en del tvil omkring hva i all verden dette her er for slags arrangement. Dette har vi fått med oss: en haug med jocks skal spille i omlag ti minutter hver og en jury bestående av DJ Peer, Rune Refling, Ray Coker, Thomas Roverudseter, Bo “på” Stravinsky og Halvor skal avgjøre hvem som er den beste av dem. Det er vel først og fremst ordet "battle" og dets sterke konnotasjoner til hip hop som har skapt forvirring. De fleste jocksene som er påmeldt forbindes nemlig med ulike typer house og noe NM i scratching er det neppe. Utifrå en fullstendig dyslektisk flyer og pressemelding har vi omsider dechiffrert at følgende jockeys prøver lykken: Nils Noa, Johan Inkfish, Pistolpuma, Alexander deQwest, Paal André, Hassi. Tommy Døske. Geir Loop, DJ Funk:Key (Bjørn), og Martin Yang. Lykke

DJ FETISCH B#B Hausmania, lørdag 11. februar „ ,Æ Mer tyskertech og elektro i Oslo, nå ventes nemlig Berinveteranen DJ Fetisch ned på usmania. Karen har vært i Mf W*yX miljøet veldig lenge og mange kjenner kanskje til hans mange utgivelser på k7 samt dj:kicks-albumet hans under signaturen Terranova. Tenk Fischerspooner, tenk DJ Hell, tenk Plastikman og tenk på at Fetischs favorittlåt fra 2005 var vår egen Lindströms remiks av LCD Soundsystems jBBwBBf

"Tribulations”. Og speaking of which, hans elektrodiscopunkband Lotterboys er albumaktuell på Eskimo, samme etiketten som sto bak Prins Thomas og Lindströms braksuksess. Gruppa Robomatix & The Tronx spiller live, Diskjokke og Vinny Dogg er oppvarmere.

/

BHIM SUNKISSED LIVE Blå, 18. februar Nybakte vinnere av Natt&Dags Oslopris klemmer til med livemusikk i vinternatta. Se konsertguiden for videre line-up!

j

¥<f Usfei ry$m

IA r> v

i

RO<K^K|fM&u< y k yl ' ’ A

<W»P

RSTPER

K/\«t §MmmåmUS3SuMm <4vt<y <,OM'fWRg SHnHp^ K4<$AVs/I?AK WOT \KAT40NAL tsvgM OF AU MMWt> r**f0UH t?Y <Wluy WoRYAY MOORt OPWORWAY YAMKf 4gAWf TRYS- &S.UY40W FlAAWKil MoRSAkO 4Lo

soda

=i§k^

nydalen campus

SODA NYDALEN - Sandakerveien 116 - (47) 21 66 14 34 - post@sodanydalen - www.sodanydalen.no

5 2 i

Oslo kommune Jjgjoip

SifTsTTT^S a i Mig

SANNHETEN ta m

Kultur- og idrettsetaten Kunstsamlingene

VAREN 2006 MUNCH

museet

STENERSEN VIGELAND

museet *

museet

H

JHk JgPlfc, 'A, \

' '»1 «R» »11 iCM <»

K B£FALING! wanderer

Petter Molands film-feiring av den merkeligste epoken i norsk politikk, vil venstresidas egen underholdningstrupp fortelle oss sannheten. De er mørkerød arbeiderungdom, kaller seg Opplysningskontoret, og de arbeider i folkets tjeneste. I hele 2005 drev de folkeopplysning fra kulturpuben Skuret, hvor de fortalte småsannheter om hver av landets måneder. Når de flytter inn på Parkteatret, er det for å fortelle alt du trenger å vite om 2005. Revyen "Sannheten om 2005 - og resten! Alt du trenger å vite om 2005 - og resten!” er skrevet av Opplysningskontorets åndelige leder, NRK-luringen Knut Nærum. Alt du trenger å vite om det året da værmeldingen kom helt først i Dagsrevyen og landet plutselig fikk en regjering de likte. Revy med palestinåskjerf!

Spilles på Parkteatret 16.18.februar IOg mens vi venter på Hans

Black Box Teater 17.-19. januar

Det er tungt, det er religiøst og det er finsk. Velkommen til en festaften i teateret! Teaterkompaniet Houkka Bros. består av tre litt ek sentriske menn, med regissøren Kristian Smeds i spissen. Wanderer er en forestilling som baserer seg på klassisk russisk-ortodoks forteller tradisjon. Finnene vil ta deg med på en pilegrimsvandring i Oslo, fra An ker Hotell langs Akerselva og til Hausmania, hvor det blir kveldssamling rundt et stort bord. Fortellingen rulles ut ved hjelp av tøydyr, krittstreker, garntråder og ord. Det handler om veldig små og veldig store spørsmål, i en setting som utfordrer og deler med publikum på en ny måte.

DØDSDANSEN Nationaltheatret, fra 25. februar. Regi: Gabör Zsambeki Med: Anne Krigsvoll, Jan Grønli, Henrik Mestad.

Freidig nok åpner Nationaltheatret Ibsenåret med to oppsetninger signert Ibsens gamle dødsfiende August Strindberg. Hakk i hæl på den religiøse feberfantasien Til Damaskus følger Strindbergs mest hatske og giftdryppende rabulisering over ekteskapets tvangstrøye.

Edgar og Alice bor isolert på en øy og har tjuefem års miserabelt samliv bak seg. Bitrere folk skal du lete lenge etter. Når slektningen som i sin tid førte dem sammen kommer på besøk, utvikler det seg til åpen krig.

Strindbergs åpenbare kvinneangst ligger til grunn for et av historiens hesligste kvinneportretter, og Anne Krigsvoll har akkurat nok heksekvalitettil å fylle rollen som den rasende Alice. Det er ungarske Gabör Zsambeki som står for regien, etter at han vant Heddaprisen for sin tolkning av Teatermakeren i 2004.

E

2

MUNCH

museet

LIVSKRAFT, VITALISMEN SOM KUNSTNERISK IMPULS 1900-1930

17. februar - 17. april SOMMERUTSTILLING

02. mai - 30. september

STENERSEN

museet

SIRI HERMANSEN, ”BIPOLAR HORIZON”

13. januar - 26. mars STEIN KOKSVIK "BELYSTE UNNDRAGELSER”

13.januar - 26. februar MARITA DINGUS "LOOK AGAIN”

02. februar - 07. mai WELTSPRACHE FUSSBALL - FOTBALL, ET VERDENSSPRÅK

04. mars - 15. april HJERTEBANK

16. mars - 30. april AVGANGSUTSTILLINGEN - KUNSTHØGSKOLEN I OSLO, FAKULTET FOR VISUELL KUNST

20. mai - 2. juli

VIGELAND

museet

MARTINE LINGE OG LIV ZACHRISSON:

ØVELSER FOR TO”

9. mars - 28. mai JEANETTE CHRISTENSEN, ”DEAD MAN TALKING”

Juni - august

24

NATT&DAG / FEBRUAR

ZINA/TABULA RASA Det Norske Teater, 8-ll.februar Den israelske koreografen Ohad Naharin er superstjerne på den internasjonale dansescenen. Over hele verden jobber han med akkurat de dansekompaniene han seiv vil, og fordi de fleste av koreografiene hans har status som klassikere, trenger han ikke finne på så mye nytt heller. Nå har Naharins nådige blikk igjen fait på Carte Blanche. Sist de samarbeidet, resulterte det i meget vellykkede minus2dans. og kritikere skrek hurra og festfyrverkeri i munnen på hver andre. Carte Blanche har de siste årene hatt en jevnt stigende form kurve, med noen av landets mest spennende dansepersonligheter i ensemblet.

LENZ Torshovteatret, fra 11.Februar Regi: Armin Petras Med: Jon Øigarden, Trond Espen Seim, Marian Saastad Ottesen, Eindride Eidsvold.

Guttegjengen som har herjet Torshovteatret den senere tid har ikke gjort det lett for seg seiv, med noen stykkevalg som ligger langt utenfor både publikums og muligens deres egen forståelseshorisont. Sist prøvde de seg med Pasolinis Orgie, som ble slaktet og glemt før noen rakk å snu seg bort i skam. Nå kommer Lenz, Georg Buchners verk om søtten hundretallsdramatikeren Jakob M.R. Lenz siste dager, når han oppsøker fjellet for å finne ro i Guds tjeneste, men hjemsøkes av minnene om en kvinne. Oi, oi, oi; på bildene til forestillingen ser vi Seim og co på ski i den norske fjellheimen. Heldigvis har gutta denne gangen et overlegent ess i ermet; den tyske og nyskapende regissøren Armin gjør det meste han tar i til eksperimentelt gull.

RAMBUKU Det Norske Teatret, fra 2. Februar. Regi: Kai Johnsen Med: Ragnhild Hilt, Svein Erik Brodal, Morten Espeland.

Finnes Jon Fosse ? Eller skjuler navnet en organisert gruppe vestlandsdramatikere, som skjønte at de ville stå sterkere hvis de hadde en gallionsfigur å gjemme seg bak ? To ting tyder på det. 1) Det eksist erer omtrent fire pressebilder av Jon Fosse , alle litt kunstige og oppstylt ede og 2) Han spyr ut teaterstykker i et tempo som får Henrik Ibsen til å virke som en latsabb. Altså; Fosse er tilbake med ny urpremiere på tea teret som han i sin tid debuterte på. Plottet denne gangen: Eldre ektepar på terskelen mellom liv og død reflekterer over liv og død. Kvinna full av tale, mannen full av togn. Kjem dei til å reise saman? Hundre kroner på at det blir vakkert og sårt.

Black Box Teaters hjertebarn er Podium; drivhus og scene for kunst som ; går noen meter utenfor allfarvei. En gang i måneden innlosjerer Podiumfolket seg i galleriet på Hausmania og inviterer til livekunst og fest. Porten er vid og terskelen lav: Dette er stedet hvor du kan oppleve alt fra de første prøvende, men akk så feilende skrittene til en blivende performanceartist, til veletablerte scenekunstnere som prøver ut nye idéer foran et åpent publikum. Videokunst, slampoesi, installasjoner, bar og dansefest. Alt kan skje. På en kveld. Årets første Podium er 9. februar, på Hausmania

f

> ... Fä for all del med deg

• Galuzins mest ambisiøse langt dets unge God a gallery er kuratert av Steinar Haga • Kristensen, Marie Buskov og • Thora Dolven Balke (ja, • dattera til AK). Sju kunstnere fra England, Danmark, Øst• errike, og Tyskland. Will • Hunt, Marcus Coates, Rene • Schmidt. Ole Krabbe • Poulsen, Fie Forsker og • Hanne Zebedin. Mye navn, fuck, sjekk det heller ut pa ordentlig. Galuzin Gallery • ligger i i Youngsgt. 6og utstillingen er apen to.m. 5. februar. Åpningstidene er 14-20 pa hverdager (mano dag stengt) og 12-18 i helg0 ene. ... Galleri MGM flytter • til nye, større og bedre lokal• er i Hauxthausensgate 3 på Frogner. Apning i februar.

Bør bli gode greier...

marius engh HTTT I j T H^^B wBjj^B^flB^BI^^^^^

• * •

* •

1 \

gflBBBB^^^T' \ tø * T*J jMpHBB^^B^’\jpPP£^.ti^a__akr

3 B 9

9 B

3

1 I I Ä

H

pBBBpE^*

l ' ® I

•

v

e|B^JJ*tr lÉFffi: BB':’I T | Imili : 1 I! Ä|||| i J’ )S9B : iLCL» |ɧ|1|. HK flllt’

/.jf _ .

- «*»-

3 **kPw ~ &BBB | jj|Bp

J& tø Jb, *A fmm ijBB; yBBPk

• i „ »•

'|p§

'

BB)

Ép . 58F

jBÉBtHiw*, jp

’Jg ' 4

lm j

&

Standard (Oslo), til 12. februar Strømmens Strømmens store sønn, Marius Engh, har kalt sin første separatutstilling på Standard for "All objects must fit in basket” og har tydeligvis vært usedvanlig opptatt av å gjenfinne høymodernism ens rutenett overalt. Ser Sentralt i utstillingen står en nitid reproduksjon av et klatrestativ fra en lokal lekeplass. Videre gjenfinner vi rutenettet i mål erier som kopierer ierer kryss kryssord fra aviser, et fotografi av et metallgjerde der rutene er bruktttilåplas til å plassere søppel, og til slutt har kunstneren også riss et inn et hakekors dodøra, og så "kamuflert" det ved å forlenge hak ors på dc !ne slik at det blir et et rutet kvadrat. Den gamle skateboarderen har også lirt inn en liten til brettsporten i bokstavmaleriet en kubereferanse kube “Gleaming The Cube". Vi har hørt om dirty realism; kanskje man kan omtale Engh som en dirty structuralistl

H | aa IBjfl ® , :~ f~ -----

W" '

Rtt

' T

gRUSn 4

d’-

D-

' B ffilk-

mm

SBj

H| 8B BM| BB g| BD EZ mm BC|b BP .... hhhmbMI

n “

y!|§1

mxs&r W H tom sachs

£

MARI SLAATTELID |r B Galleri K. fra 10. februar til 19. mars Det har gatt hele seks ar siden sist gang Mari Slaattelid BBBP hadde utstilling pa K. Men hun har vært aktiv for det. Hun har bl.a. vunnet Camegie Art Award, gatt i dialog med Lars Hertervig pa Nasjonalgalleriet, og sannelig var hun ikke pa forsiden av VG förleden.

“En av Norges mest kjente kunstnere” sto det der, med bilde, men uten navn. Arets utstilling heter “Loud and close. kisses and dust” og bestar først og fremst av målerier pa r'exiglass, men ogsa målerier pa aluminium og en del fotografier som ! nger nøye sammen med den maleriske setting. Flere av måleriene på Dlexiglass er malt på begge sidene, noe som kanskje henger sammen ned en viss idé om maleri som vindu og en inne/ute-problematikk. Fo grafiene omhandler malertekniske ting som sand- og slipepapir og pigment fra målerier.

B Galleri Riis, fra 16. tebruar til 12. mars Galleri og fotokunsts W|

;

er

tilbake og monterer tredje separatutstilling pa Riis.

Denne gangen, som forsavidt også sett tidligere. er det urbane landskaper fra Oslo by og omegr som gjelder. Særlig pa hennes siste Riis-utstill' n 8 °® Pa UKS-biennalen i fjor kunne man se denne stadige insisteringen pa mer eller mindre “hendelsesfattige" by- og arkitekturportretter, der selve byen anses som et slags (menneskeskapt) naturlandskap. Sikre kilder fra galleriet melder også om at Mugaas vil montere deler av utstillingen sammen, i en slags coilage-serie. som pa UKS, mens andre deler av utstillingen monteres på “straight” måte. mamm benjamin a. huseby

Astrup Fearnley, til 23. april Astrup Fearnley fortsetter sin grandiose odyssé i kunstens Amerika. Førti ar gamle Tom Sachs fikk sitt gjennombrudd på 90-tallet, aitsa tiaret etter f-eks en Jeff oons- Vi nevner Koons fordi det er klare paralleller her, den veldige fascinasjonen for forbrukersamfunnet og Amerikas logoer og visuelle markører. Men til forskjell fra Koons glossy og polerte univers finnes det en viss skittenhet og tydelige spor av håndverk hos Sachs. Sachs logomettede installasjoener synes som reproduksjoner av ikke-eksisterende readymades. skrudd sammen av en eller annen tålmodig Reodor Felgen. En Chanel-giljotin. Prada-konsentra-

BR jäg _

sjonsleir. en fungerende McDonalds-restaurant. og verdens mektigste våpenskjold, den amerikanske presidents, er blant de store og iøyenfallende verkene i denne utstillingen.

r|j ** §j BflflflflBBflilfliHlBPi?

BBPPBÉ^^>Tj-

: .

1 - . -

Fotogalleriet, fra 16. februar til 19. mars Enkelte har nok fått med seg denne karen før. Benjamin Huseby har for eksempel bidratt i Natt&Dag og andre, langt bedre, eller mer nedrige, magasiner som Vogue og Dazed&Confused.

Denne utstillingen, hans første separate i Norge, er mer hardkokte saker og bærer den noe bisarre tittelen “Natur&Ungdom". Her er nemlig lite "natur”, og heller ikke så mye "ungdom”. Huseby stiller ut fotografier først og fremst fra undergrunnsraves i London, der han bor og arbeider. I morgentimenes kunstige og metonymisk sett “narkotiske” laser- og strobelys har Huseby knipset bildene sine. Disse stiller han ut i glassmontere, sammen med skisser om fargeteori, krystaller og bilder av ulver.

Huseby er også meget fascinert av såkalte “ville barn” eller “ulvebarn”, historiene og mytene om forlatte barn som vokser opp i villmarken.

o §

<©

NATT&DAG / FEBRUAR 25

o

I

*

y

»NK iMWj

« . ..

A '

J ' ,:,Y £ %

Å gå ut og spise må være lov seiv om man er geistlig. Det er da virkelig en av livets gleder. Vi var likevel overrasket her förleden kveld da vi var på ellers nok så formelle og beherskete Terra i Stortingsgaten. Midt oppi all høflig businessumming lød nem lig en skingrende, klar stemme som umiddelbart tiltrakk seg vår oppmerksomhet. Stemmen nærmest støtte ut ord som “kokaiiiiin!” “krystallisert!” og “pulverform”. Hvem er dette for en gæren finans-fuck up? tenkte vi, og snudde oss naturligvis Og hva møtte oss? Jo, ingen ringere enn vår nye biskop Ole Chr Kvarme i komplett biskopstas, med enormt kors og det hele Nå har riktignok kokain historisk sett hatt en viss appell blant kristne, men det får da være grenser Du kan da i det minste holde de skitne rusvanene dine for deg seiv innenfor biskopboligens fire vegger?

Skjerpings bisk!

ii« ''

V

.

.

'.

''.]r' >

•/

®•

TEKST GAUTE DREVDAL FOTO MARIUS HAUGE

o

Takhøyde. Funksjonalistisk arkitektur. Intelligente folk som prater piss. Snakker vi om Kunstnernes Hus? Ja, det gjør vi. Men det kunne kanskje like gjerne vært et lite gløtt inn i fremtiden til Café Stenersen, den nye caféen på Stenersen-muséet. Eller?

Etter at Diorama stengte dørene har stua stått brakk. Stedet ble pusset opp, fikk et nytt navn (Ambassaden), men åpnet aldri. Hva skjedde? Aner ikke. Antakelig er det ikke så viktig heller. For 14. januar åpnet Café Stenersen. Og denne gangen er det på ordentlig. Det betyr at vi aldri får brukt det storslåtte episke heltediktet som vi hadde liggende om Ambassaden. Skitt au. I stedet får vi en prat med event- og arrangementsansvarlig Ronnie Ottem. Vi ringte for å syte over kunstens trange kår, og kanskje klage litt på merarbeidet.

Hva skjedde egentlig med Ambassaden?

- Du, det vet jeg faktisk ikke. Og for å være helt ærlig, så har jeg ikke vært så opptatt av å finne ut av det heller. Hvis det ligger noen negative vibrasjoner i veggene, så ser jeg ingen grunn til å fokusere på dem. Vi har kommet inn i ettertid, og det viktigste for oss er at vi har fått et flott mat- og vinsted hvor vi kan fronte norske kunstnere og designere.

Med beliggenheten midt mellom Konserthuset, Vika Kino og Stenersenmuséet er Café Stenersen bevisst lagt opp som et sted man kan besøke før eller etter man har fått sin tilmålte dose finkultur.

Eller skal vi si gladkultur? Ottem slår nemlig et slag for en gammel klassiker som han mener fortjener nytt liv:

9

- Musserende på dagtid! Jeg synes folk drikker altfor lite vin på dagen. Å komme innom her og ta et glass Veuve Cliquot midt på dagen skader ingen. Ikke minst hvis man kombinerer det med en kunstomvisning på Stenersen eller kon sertstykke på Konserthuseét.

På kjøkkenet regjerer en Henrik Stålnakke, en ung svenske med fartstid fra Grill i Stockholm, hvor han har jobbet under den svenske kjendiskokken Melker Andersson. Menyen består av lette småretter og varmretter og er "preget av nor ske, svenske og stockholmske smaker”, Sandwicher, salater og sånt er i fokus, og kjøkkenet stenger ikke tidligere enn at man rekker en matbit selv om man har vært på nier’n.

-Tanken er at hvis noen kommer inn døra fem på elleve, skal det likevel være fullt mulig å få bestille ordentlig mat.

Ottem & co skal også etter hvert satse på DJs, livemusikk og diverse arrangementer i helgene. Caféen holder da åpent til 03, mot 01 på hverdager.

- Men for oss er dette først og fremst en unik mulighet til å kunne jobbe med mat, vin og kunst i ett rom. Vi har invitert glasskunstneren Camilla Prydz til å ut forme baren, og Halvard Bakke fra Homsepatruljen har designet en lekker pyntstol som vi stiller ut.

Snakker du om de stolene man sitter på i caféen?

- Åhnei, stolen er en designgjenstand som vi selger, og den er absolutt til å sitte på. Etter at man har kjøpt den, vel og merke.

Café Stenersen ligger i Munkedamsveien 15, inngang under Konserthuset Åpent alle dager fra kl 11-01 (03 i helgene). Siste matbestilling kl 23.

• \ • * • * • • l • * • * • * •

PT71 En av bYens triveligste restauranter på slutten av 90tallet ' kjelleren til det som nå heter Onkel Donald °g het New 0rleans- Nå er New 0rleans tilbaka Astedet er det tidligere standup-helvetet Christian Quart.

Mongoene er forvist til Aker Brygge (hvor de antakelig hørte hjemme hele tiden), og verden går videre. Kanskje til og med fremover.

For sPør du oss er kreolsk mat herli§e §reier- Når man blander det beste fra to verdener (fransk herskaps-cuisine vs afrikansk slave-mat) blir det nesten alltid gull. av prinsippene i kreolsk er at alt er lov, og at oppskrifter er f° r PYser' Likevel finnes det noen ledetråder: kreolsk mat smaker mye. Chili og kayenne er stamgjester, og maten er i til le§g ofte basert På den helli§e treenigheten av løk, selleri og Pa P rika (bYtter du ut Pa Prikaen med gulrot får du tilsvarende or transk mat).

Den nYe inkarnasjonen av New Orleans er i likhet med den gamle tenkt som en jazzsalong et eller annet sted i Louisiana, Problemet med denne typen "autentiske” steder er at de gjerne fremstår som mer fake, dess mer autentiske de prøver å fremstå. Dess mer etnisk nips, dess smerteligere blir sannheten: Du er i Oslo, motherfucker.

*™

for å spise, for åorglo pår\cr veggen.

UnttrGreit \/i no^; y \/i/~t v' o rc±kommer • nri iKnhoon Mc»\a/ ikke Orlcsonc ana olono

idealismen og galskapen i klubboslo? Har den gått seg bort i vrimmelen av deephouse, R&B, kjip hop, Cava, kokain og svensk reggae? ' Ikke helt De av oss som måtte savne galskapen fra den gamle lekestua KillYrEgo kan fryde oss over nysatsningen Pl som har kjørt igang helgene sine allerede, nærmest bak ryggen på oss. Ikke bare ligger de i etasjen over gamle KiliYrEgo, lokalet er faktisk en temmelig eksakt kopi av “Ego” lldsjelene bak er de samme som ga oss salig Klubb Serum og serum no og konseptnavn som Bleep, Psykestua og House Of Deep Underground burde gi en god pekepinn om pro filen. 18-årsgrensa er dess uten moro (for onga), og vår

• • • • • • * • * • * l * I • * • * • J •

Før vi går videre: gumboen på New Orleans er ene og alene verdt et besøk. Den kommer som en relativt stor forrett og smaker himmelsk, jordisk og alt annet som er bra. Den tradi sjonelle kreol-suppa er så tung og fyldig at den nærmer seg en sfu,n& proppfull av godsaker som okra, chili, pikant andouillepølse og kylling. En annen forrett: grillede kamskjell på hvitløkstoast med avocado- og maisrelish, er ikke like im ponerende. Lunkne kamskjell og en litt pregløs relish er ikke det tunga trenger for åfå fart på smaksløkene.

Hovedrettene på New Orleans serveres røft, med coleslaw, potetbåter og sånne ting du sannsynligvis kan forvente å P på_en barbecue ien bakhage i New Orleans.

Sausene bausene er er kraftige, Krattige, spareribsene spareriosene er er hickoryrøkt nicKoryrøKt og og coleslawen er fetere enn Fats Domino. Til og med størrelsene På Porsjonene virker autentiske.

Men måltidene savner en helhet, og vinmenyen virker også relativt tilfeldig. Prisene har ikke utviklet seg siden midten av 90-tallet og er dermed ikke avskrekkende. I dag fremstår New Orleans som noe midt mellom TGI Fridays og en ordentlig re staurant. Med en sinnssykt god gumbo på menyen.

Rosenkrantz gate 7,22 41 11 10.

egen Martin Bjørnersen AKA DJ Hele Fitta kjører igang • ghetto tech og booty-kveld . med celebre gjester en gang • i måneden ... ... bølgen av ulovlige natt klubber er over oss. Noe vi naturligvis forutså allerede da røykeloven trådte i kraft.

Sagnomsuste Nirvana har åpnet igjen, med eller uten hemmelig velsignelse fra Grønland Politikammer, som jo er nærmeste nabo. Vi hører også prat om en imponer ende privat nattklubb i en leilighet på Majorstuen. For et par helger siden var vi også innom et lokale i flere etasjer nederst på Grunerløkka som visstnok drives av en blond eks-artist som skal . fa slippe åha navnet sitt pa trvkk Ulovlig sier altså noen pEndelig , noen som tar ansvar , „ , ........ for a heve nachspiel kval icet....

• »

• • I • • • • • • • • l

hvor har det blitt av

NEW ORLEANS * * • * •

•

m—. jg| f) J i j a jj|b Hjj p d | • | a 1SB

| T r

•

, • * • * • # • I ® • • .

•

)

'"

HELUS KITCHEN [VINNER AV OSLOPRISEN 2005!] , At en Sammel punkrocker rett og slett har gatt hen og fea x skapt Cheers for rocke-Oslo i Møllergata er vel å betrakte , .E. . . . . , . . „ , som en bragd. De siste to manedene har det ogsa kommet utsendinger & Tu . fra Kunstnernes Hus i form av Fredrik Skavlan og Thomas Giertsen.

Lufta er til for alle, sies det. Og det er jommen meg Hell’s Kitchen også. pK®

Møllergata 14.

o

livet er for kort, til dårliqe jobberi

m

26 NATT&DAG / FEBRUAR

••••••••••••••^

ÆSk

f-

£fag.:,'-;

M I

MECCA Nøyaktig hva folk tenker når de kaller et spisested for Mecca, er et åpent spørsmål. Antakelig dreier det seg om at dette stedet skal være noe som trekker folk fra alle kanter, det skal gå gjetord om oss. Og så hjelper det vel at man har en meny og et interiør med en smule pseudo-ara biske innslag. Det var jo så moderne for noen år siden. Eller kanskje navnet kan fungere som en forsikring mot fremtidige terroraksjoner? Gud vet. Eller for å sitere Beach Boys-låta som av en eller annen grunn stod på repeat et dusin ganger ved et av våre besøk: “God Only Knows”.

På matfronten representerer Mecca et ønske om å gjen opprette æren til å la carte-menyen. De siste par tre årene har nemlig såkalte "set menues”, med dagens tre- fem- og syvretter regjert i hovedstaden. Mecca vil heller ha "litt av hvert” enn “et lass av det samme”, og resultatet er en stor lunsj- og burger-meny som du kan bestille fra til enhvertid. I tillegg komm er en sesongbetont å la carte for feinschmeckerne.

Natt&Dags spiseteam består av både feinschmeckere og pommes frites-pøbler (ofte i en og samme person, serru), og vi har derfor hatt anledning til å spise oss gjennom store deler av menyen. Det er ikke noe alvorlig galt med maten på Mecca.

Men så er det ikke så mye som er veldig rektig heller. Ta for eksempel kveite (eller var det steinbit) med bønnecassoulet som vi spiste før jul en gang: røft stekt fisk på linser eller bønner kan være en vinner. Her var både fisk og bønner dvaske. Kokte vegetabilske proteiner på kokte animalske pro teiner. Sikkert bra ifølge Fedon. Smør på flesk sier nå vi. Det hjalp heller ikke at de hvite bønnene var kokt inn i en oransje tomatsaus som mest av alt så ut som oppkast. Det smakte riktignok ikke oppkast. Men så smakte det heller ikke så mye annet. Buljong? Kraft? Nei. Det gikk ikke en gang an å loka lisere smaken av salt. Vi hadde kjøpt smaken av ingenting.

Også burgerne, som normalt burde ha et hint av eksess, fremstår som en smule triste. Burgerne er små og kompakte, og burgerbrødene er bakt på grovmel. Den tzatziki-aktige guf fen som kanskje skulle utgjøre det nordafrikanske-elementet i casablanca-burgeren var knepent påsmurt og ditto smaksatt.

Den største skuffelsen kommer imidlertid iform av sidebestil linger. Potetbåtene er helt OK, men prøver du deg på en salat til, blir du avspist med uvasket blandet salat uten dressing, muligens en dråpe sitron. Kanskje navnevalget har inspirert til en asketisk tolkning av burgerbegrepet, men i vår bok skal burgere gi oss vann i munnen. De skal være digge, ikke for nuftige.

Klientellet som foreløpig har tatt Mecca i bruk er ungt, svenskt og trailercap-behengt. Diverse familievennlige effekter som barnestoler etc, er stuet bort i et hjørne. Hvis flere skal få øynene opp for Mecca må det først bli vår, uteservering og hyggelig elveklunk fra Akerselva. I mellomtiden bør kjøkkenet lære seg at det å være raus bare kan være en bra ting. Østre Elvebakke 7, 40 00 65 55.

APARTMENT Å finne steder å stikke seg vekk på i Oslo er lettere sagt enn gjort. Med mindre du har funnet Apartment da. Denne lille, eksklusive baren er formet som en slags medlemsklubb med kort og greier, men oppfører du deg pent kan det godt tenkes du får lov å henge ut likevel. Drinkene er dyre, men særs gode. En halv hemmelig adresse i Keysers gate.

... hvor stor dust går det egentlig an å bli? Ganske • stor, skal vi dømme etter en . fire siders mail (liten typo!)

• som tikket inn i innboksen * vår (samt Dagbladets, • TvNorges, VGs og Politiets • etc) her förleden. Brevet har • fått den høytidelige tittelen ® Rapport om økonomiske • uregelmessigheter og dår• lig gjestebehandling ved • serveringsstedet Café e Spasibar, St.Olavsgt. 32 i • Oslo, Fredag den • 13.01.2006, og dreier seg . hovedsakelig om at forfat• teren ble avkrevd 50,- i døra * etter å ha tatt seg en “mo• bilpause”. Vedkommende * (som forblir anonym for å • beskyttes mot seg seiv) • henger seg spesielt opp i at • billettøren så ut som en • “bærumstype” som ikke • hørte hjemme på stedet, og • går langt i å antyde at • samme fyr kan ha stukket • av med “min HELT SPLITT l ER NYE Nokia 6170”. Bare • fordi han var "på frifot". Vid • ere krever han å bli spesial• behandlet fordi han har * vanket i de samme lokalene • siden 1989 (da stedet ble * drevet av helt andre folk), • samtidig som han lanserer • begrepet gjesteansennitet.

• Forfatteren har deretter gått • til det skritt å angi Spasibar • for “å unnlate å gripe inn i • kriminell aktivitet i lokalene”, • varslet mattilsynet om at han så en rotte på utsiden av lokalet. Videre krever han fri adgang, ny mobiltelefon og rabatt i baren på livstid, hvis ikke blir det full politianmeldelse, før han gir seg til å skryte av hvor mektig hans familie er i kunst neroslo (faren har visst vært juryformann i HøstutstiIling en, moren jobber på AstrupFearnley-muséet) og at han seiv har studert noe så flott som samtidskunst. Vi har dessverre ikke plass til å trykke hele brevet, vi vil bare ha en ting klart: Du er en dust. Å be bargjester om å betale cover før en konsert er vanlig praksis på de aller fleste caféer som også fun gerer som konsertscener i Oslo. Det er heller ikke uvan lig at bandet, eller venner av bandet, hjelper til med jobb en. Det er steder som Spasi bar som gjør det verdt å gå ut i denne byen vår. Både fordi de gidder å sette opp program som ikke bare er en unnskyldning for å få solgt mer øl, og fordi man som regel slipper å treffe kronidioter av ditt kaliber der. Apropos kaliber: vi googlet navnet ditt. Det en este vi fikk opp var noen forsøk på å seige våpen via Oslo Kommunale Tjenestemenns Skytterlag. Scary shit! Vi minner om at historien har vist at det knapt finnes noe farligere en selverklærte “kunstnere" med våpen (Manson, Hitler etc). * Spasibar er herved advart... • V J

o il

i

I

;

!

• v

: ;

Y‘

. |.; vOV

1

* V

'

o W

- Lenz kan ikke vende tilbake fra fjellet, men på fjellet vender alt tilbake til ham...

Av Georg Buchner. Översatt av Jon Fosse. Regi: Armin Petras. Med: Trond Espen Seim, Jon Øigarden, Marian Saastad Ottesen og Eindride Eidsvold.

Premiere på Torshovteatret 11. februar 2006 Billetter og informasjon: www.nationaltheatret.no / tlf. 815 00 811 DnBNOR

r

to.onnr telenor visnakkes

lUk TORSHOVTEATRET |€ | Nationaltheatret

H

BLUE MONK Egentlig er det ganske utrolig. At det fremdeles er liv i det gamle frikerfortet Blue Monk. Men så er det jo sånn at noen VHHP ting aldri går ut på dato, og en av de tingene er ølfylla. Sleng er du på helt decent musikk og biljardbord du slipper å kjempe med liv et som innsats for, så har du förklaringen. Eller i hvert fall en del av den.

St Olavs gate 23.

BAR BOCA

©

du ikke bare orkesterplass til den folksomme stripa i Thv JSlår du deg på ettermiddag med Meyers gate,ned du tidlig har også en kveld foran degnoen medvenner, godt har drikke. Og skulle følget ditt kjede deg, er det alltids noen andre folk du kan plage. Bra, Boca. Thorvald Meyers gate 30.

DATTERA TIL HAGEN Hvor mange ordentlige klubber er det egentlig igjen i Oslo?

Blå? Bar Royale? LivingRoom? Dattera til Hagen er ikke bare en klubb med tidvis veldig bra musikkprogram, det er også en bar hvor østkantens yngre kulturpaver møtes for å drikke og tøve hver helg. Og det er dem vel forunt. Grønland 10.

§ggg|

r r' W

NATT&DAG / FEBRUAR 27

30 cl mat og en koselig atmosfære.

J falt nytt interiør, og kan nå også uindene våre å hand fe spennende te tekstilvarer mens de venter på t’• www.dhani.no ,for ,full översikt.

RESTAURANT OSCARSGATE Er Restaurant Oscarsgate har vært en liten kjepphest for oss.

Ikke fordi vi er noen tilhenger av kjepphester, men rett og slett fordi det har vært så fordømt bra. Og fordi ikke alle skjønte hvor bra det faktisk var da stedet åpnet for et snaut år siden.

Dagens Næringsliv var for eksempel ikke imponert. Noe som er rart.

Med tanke på hvor fordømt imponerende Oscarsgate egentlig er. Kjøkk ensjef Bjørn Svensson er det nærmeste vi kommer en Ferran Adriå i Norge. Vinkelneren er skandinavisk mester. Det står så mange kokker i sving på kjøkkenet at det ofte er mer enn én pr bord. Å spise seg gjenn om dagens meny på Oscarsgate er som å plassere en symfoni av Sho stakovitsj på tunga. Du ler, du gråter, du snøvler, helt til du utmattet og desorientert velter ut i Pilestredet igjen. Med betraktelig mindre penger på konto, og et stort smil om munnen. Oscarsgate vant Osloprisen for Årets spisested 2005. Pilestredet 63, 22 46 59 06.

i

lerkjente kokk. Pawan kumar, med d fra det indiske fem-sljemers et Oberoi Hotell serverer deg des gode indiske retter. ettlgheter u skulle ønske Julebord bestilling, way eller levering på døren er det i taste Tlf: 22 60 42 00 ?d annonsen og få JO% rabatt er ikke Dagens Rett)

RESTAURANT EIK

mmen tl! vår Indiske restaurant

iå t

i- 1

* ojjl

Vi vet ikke hvordan de tenker, inspektørene i den ærverdige Guide Michelin, om de for eksempel bare er villige til å spandere et visst antall stjerner på Oslo by. Sikkert er det i hvert fall at mens Oro nylig mistet sin stjerne i den ettertraktede guiden, fikk RestaurantEik sin første. I Eiks tilfelle er det vel fortjent. Få har levert kvalitet med så stor grad av kontinuitet de siste årene. At Eik har en av byens minste menyer, kan være årsaken til at presisjonsnivået er så høyt. Det finnes bare fem retter, enten spiser du alle, eller så tar du tre.

Liker du ikke moccais? Tough shit. Hold kjeft, og sett deg ned. Her er det vi som bestemmer. Prisene er heller ikke så gale, til tross for at hotell kaksen Stordalen nærmest bruker restauranten som egen stue. Universi tetsgata 11, 22 36 07 10.

YLAJALI Det er lett å falle for sjarmen til Ylajali, restauranten som er oppkalt etter drømmekvinnen i Hamsuns Sult. Kjøkkensjef ØBBMP Anders Sjøblom har kokkemuskler nok til å holde følge med de beste, likevel er det sjelden at han faller for fristelsen til å bedrive gastronomisk show-off. Ylajali er stedet du trygt kan ta med deg yngre eller eldre familiemedlemmer til, uten at det blir grining eller tenners gnidsel på grunn av sære kjøkkeneksperimenter. Solid mat, lunt lokale.

Få gourmetrestauranter klarer å holde kosen like høyt i hevd som Ylajali.

St Olavs pl 2, 22 20 64 86.

DET 11. BUD

.-V;,

Insomma Clothes less ordinary Doniele Alessondrini • Rore • Caroline Øberg • Seal Kay Puma Ed Hardy • Michiko Michiko Koshino Koshino •• Puma Black Black Station Station Griinerløkka

Acne • Edwin Re-Hash • Ijin

Thorvald Meyers gale 50 T; +47 23 23 02 72

Aker Brygge

Iceberg • Parasuco Cult Bruuns Bazaar

Stranden 1 T: +47 22 03 27 04

jjm pT#

$

o

é&sluS&tok

P 4 -{

34, 22 33 35 70.

BALTAZAR RISTORANTE & ENOTECA ,

„

Hvis du har lest Natt&Dag en stund, er du kanskje lei av at vi «7J forteller hvor bra Baitazar egentlig er. Det er ikke vi. Dette

* Hansen i Rosenkrantz ate * . ,J . , ... * har fatt en mindre ansikts*I ft St d t °

* ® • *

varme lokalet bak Oslo Domkirke har servert Norges, hvis ikke Skandinavias, beste italienske mat ien årrekke. Fin liten vinbar i , . ’ , n ,ovoooc 7 _ __ underetas en har de også. Dronnmgens gate 27, 22 35 70 60.

• • •

• * •

W

*• • •

manSe varianter av krydderblandinger som kokker.rpctai Likevel er Rphman’'; nå pn p\/ Hp få npUiQtpnQUp irant.

Rehman’s på Grunerløkka en av de få pakistanske restaurant . . .. . .. .

0 , ... _ ene 1 byen som virkel|g har en Personlig touch pa smaksettingen. Dessut

gate 9 ved Sehesteds plass. ... n , 1, ... , Vi nevner Rebekka West, Castro, Café Opera, Shu Club, Leoparden og sikkert , , Vi u en bunke til som vi har vært . .0 . . . innom, men glemt. Siste ut _ „c . . , er Club KamiKaze. Stedet åpnet 20 januar og legger seg protilmessig et sted mell om Tiger Tiger og Stravinskv

I .

• .

•

en er det heller ikke så mange som tør ä lage urnorske råvarer som reinsdyr og laks pä pakistansk, noe Rehmans gjør med stort hell. Seil, , , ° 00 fU duksBata 15,22 38 51 16.

l

men det lune lokalet 0g den liflige duften aV fresende tandoori-kylling

Tvi tvi la oss håpe det der med å kalle klubben sin for

* !

servert på stekepannen veier langt tyngre. Husk å bestille “sterkt” - Vil lage-kokkene er mer forsiktige med chilien enn de fleste. Bygdøy Allé 65,

kamikaze ikke betyr full

•

22 56 10 25,

flykrasj med det aller første

•

.

• •

døpt til Leon, og ble innviet med Mira Craies rplpase.ia .

Drisen for tidenes mest genapnede klubblokale i Oslo må vel gå til Kristian IVs

•

- h

'A IK Hører du til dem som er lei av store porsjoner, eller synes at tradisjonen med forrett, hovedrett og dessert er skikkelig reaksjonært, er kanskje Det 11. Bud stedet for deg. Her er nemlig “hovedrett” et fremmedord. Du velger 3, 5 eller 7 retter på for rett-størrelse. Og hvis du ikke orker å drikke hele glass med vin til. kan du bestille en "smak" i stedet. Fokuset er med andre ord på opplevelsen, ikke matnytten. Husk på det, og du blir garantert ikke skuffet. Kirkegata

.

,

. .

• • • •

•

• for øvrig Pure Liquid tidlig-

•

: •

ere kjent som Galleriet og Christiania åfå sving Då sak

J •

J •

ene. Etter at Feber gfkk konk i J januar, valgte Connect å flytte • Anthony Pappa-kvelden sin 'o til Liquid. Resultat: 700 betalende og elektrisk stemning. Hvem var det som sa klubb-Oslo var død . . , ... det var lenge snakk om . ... D . ....

.

• * l • • •

28 NATT&DAG / FEBRUAR

VILLAGE TANDOORI _ . , , , , a , , Det er en del restauranter som gar for a være Os bs beste . „ -r , inder ,og Village Tandoori er et av de navnene som nevnes ~ +c - 4- u , , . .... , . , oftest Slste besøk avslørte vlsse logistikk-problemer pa ser vicefronten (tre bord fikk servert før oss, seiv om de bestilte etter oss),

IV1ARES »• * Ä Mares er ikke bare en smått legendarisk fiskerestaurant.

Stedet skilter også med noe så dekadent som en e§en gåselever-meny. Høyst kompetente servitører koblet med høy ravarebev'ssthet er ogsa med pa a gjøre stedet til en Natt&Dag-faSjekk også ut Mares vinbar vegg 1 Vegg'

12B, 22 54

CAFETHIEN NGA ...... ,,, , Hvis du er pa akt etter hovedstadens beste vietnamesiske restaurant: look no further. Gjemt bak rompa på Sentrum Scene h gSer Thlen N§a 1 l° ka |e ne til et nedlagt gresk spise sted. Det morsomme er at det greske nipset er beholdt, sånn at man . .„ , , , , ,° , .,. kan sitte og beundre gamle hellenske pemsfigurer mens man spiser. Og

Frogner kinos gamle lokaler. I Det Skiedde heldigvis ikke op •

hvorfor ikke? Store porsjoner og priser som for det meste gger under hundrelappen, gjør ikke TN noe mindre genialt. Slipp deg løs 1 menyen:

26. januar åpner en av byen! J

det meste er godt her Bernt Ankers gate 6B’ 22 20 44 41

finestesaler igjen, denne gang som Norges første heldigitale kino med ordinære visninger. Folka bak Det 11 bud har fått ansvar

ARAKATAKA „ kili Stekt t0rsk Pa petlt P°ls- risotta Ra §u pa purre- kapers °g shiitake ' Hjemmelaget baconpølse og soyasjy Dæven døtte Vl spiste denne hovedretten før J ul °§ den smakte faktisk

• * ’ * !

for Frogner Kino Lounge

v

...

REHMANS Det som kjennetegner indisk/pakistansk mat er at det er like

* • den gamle foaeen har blitt til • en nvdelig liten bar med alle •

enda bedre enn den høres ut. Arakataka kan være et litt forvirrende sted å spise på: prisene er så lave (279,- for tre retter) at man ikke helt , ,K , , . „ ,, , , . „ , , ... , forventer de semi-eksperimentelle, utbroderte tallerkenene man faktisk

rettigheter og enkle lunsj retter. Hvis du leser dette før den pq kan dl ,« mpH oii knninCTcfocf „Lic ell åpningsfest med gratis kino og det hele. Sjekk www.frognerkino.no...

får' 0fte inneholder rettene flere “stasjoner” med smak, omtrent som ° m kokkene tror de er med Pa en sla§s konkurranse. En sjelden gang fører det til kreasjoner som bokstavelig talt er litt vanskelige å sveige (en sitronterte vi fikk förleden smakte ... eh ... fiskefett). Men for 279,-!?!? Vi

• • • I

tar sjansen. Mariboes gate 7, 23 32 83 00.

j

EIM (ROC-A-FELLA/U h Det er lett å hate K.

»

Det oppblåste egof ideologisk ideologisk gjennon gjennon mistenkelig vettirrv politiske utbrudde 2SZE22 forpuite souisamp forpuite souisamp å nevne noe. Men

«ys»|, L fL m » B ST iQMTtT mÆ iB,% f» »Wfe I /k. *

også også hvordan hvordan ma ma album, i motseta! motseta) ssjrgeiig mange a (teknisk sett dykt rappere (med ste SS personlighet) dei hip hop-året Lat

# /

iCLLivdLdlOQPn nn wf jf ||g ii

»'*

Z'

/cf er rø* tørr rr/

avslørte dessute

k

ESS synliggjort gjenr Fiooa Apple-prt

TH

'

w

iobberi i/l/Q !

3 i

/Oj

X/ key Account Manager Manager WCY

Nei, Kanye er ft

R F

I

01 (NONESUCH Denne vetera musikkens tjf AO artckelÉks og adskillig $r verden over t kjærkghetsæ

1

' '"U ijtr C ±aiyS CTfOfH

I Sø f » , sl

ä srr CMvez JChsum Ram gjtarguden I

1

«

.

weskonsulcnt tm jaigskonsulent tm * * • • 11 .•re

am/meksit samme av tapte id< den beste, allsidige m har laget \ dette er et sterkt visu

SS

!?

Mot bedriftsmarkedetser vi etter nve ci u t'1 cks oe nyoppretfede salasteam Y arbeidsdag vi! bestå av kontakt med norske bee/r ulike produkter * *wfrv^6r Wrøl

3Ä ÄJÄ

E (RHYME

in. Og Gayei beste de t men m i alle.

-

Kundeservice

ENTERT

£ S "gjennc Danger SS Danger

for kundeservice jobber (ned fra og til norske bedrifter.'& *** fmkmMe^e * gående samtaler Vil /obbe iet team bestående av r m j , , lokaler i Akersgata M-u. «edarbeidere i lyse og trivelig

klart nr langt. I svært | MM R bygd i veittet mat C ingret Door?

If U

The

<B> eSier, fk man ii os /: w fått idligere iare å & enen det

sioeen.nø dlersc "S3ÄSSS wwctrkatalosen.w//obb r\ bb p*) Dyse lokaler f Hkerta*t

' \\

(overtfor Dagbladet) r ,, ~bahest^IOk

cd brukere av katalogen tred' **°'°00 Z buls/ef belZ /CSt*m< t i», nytt Dell datautch f s« l*bgt, men Goøø/tpaw ' “UTSfyr tt/icaf / . ' Sfsr røvar alte erata kaffe første på major Horace u ' f ø{aa santa&tisk kan® < &CSfc kdtalOQti u samman atlar Sfafcr km»*,.. . fCftCSfic (?() x**™,*»* k*,L *h/'eri *006,pia,IU/, l ' Rush sin© virto STOr fcrr arrangement — , r SOlid (bkniA* efxsteløtiog SCrWS *rbciø(£qiVcr freffeikra rtff/ *Vcrføe 04 Da ’ utgangspurÆ “ &*UH Og$q? grsit Goca fi Är ¥er et Qg stilsikkert album, breddfull

"ri*

yc •

. _ ® har Nset øiters albwm! n1esn -yrbane pop* ** Minner det oro 'Stttoggtøfc? v jab? ioa.

Jo. 5§H : |ab hadde Ä satanisk kutt av fewsofwboddte

em liten ay utenfor m av Skottland, kuttet “i Foumd The

>\f «r 1 .1- 1

?

JJMnt *Ti|BiHPT-rr-r I

'

z/

nettkatalogen.no" SideZ6

I

SETT AV DAGENE 2. -5. mars

wยงm K^BlรฅKors

ionnv

. 13U3UL tvillingen

JONNY HALBERG Tvillingen (Kolon)

Få skriver bed re om ulming enn Jonny Halberg. I v hans nye roman Tvillingen ulmer det i 285 sider. Seiv når det raser som verst og slagene hagler, sitter man igjen med en ekkel føl else av at dette er ikke alt, det lig ger noe under, det ulmer.

Boken handler om Adam Ege berg, 30, og broren hans Kristian.

Etter at faren deres, distriktslegen, avgikk ved døden har moren der es tatt vare på den mentalt til bakestående Kristian. Når moren plutselig försvinner, drar Adam fra Oslo og ut til tettstedet på østland et for å se til broren sin. Sammen reiser de nordover, til en liten bygd ved Trondheimsfjorden. Her be finner slektsgården Egeberg seg, for øyeblikket bebodd av onkel og tante; søskenparet Nora Marie og Clem Roe. Adam er en mann uten egenskaper, men han har et vagt ønske om å stikke fingrene i jorda.

Han vil også finne ut noe om fa miliens historie, men får kun mutte bondebiikk, grynt og en stavelsesord til svar. Han fremstår som en krysning av Isak Sellanrå, Torstein Treholt og landmåleren K., mens Veesas’ Fuglane og Stein becks Om mus og menn lurer i glørne.

Flere av Egebergs har stått på kanten av et lykkelig liv, men noe har gått galt - flere ganger. Dette “noe” har siden blitt fortiet, og re sultatet er en dirrende, lumsk stemning som Adam ikke så lett finner ut av. Bygda generelt står og lurer bak gardinene, det er mange som vet noe, men hva?

Adam er i ubalanse, han har vært finansakrobat og har nå gjeld til halsen, men det er ingen frelse å finne i distriktsnorge. Kontrasten mellom de naturskjønne omgi velsene og familiens ikke fullt så skjønne forhistorie er gjenspeilet i Adams sinnstilstand. Han puster inn den friske luften, men den rensker ikke opp i hans forvirrede hjerne. Legg til en stamfar ved navn Aaron og en hest ved navn Sinai; det er ingen tvil om at fa milien har gått seg bort - men vil de finne hjem?

Adam er en mann av vår tid.

Han er feig, unnvikende, og han ønsker fred. Han tør verken gi slipp, blottstille seg eller gi seg over. Det er typisk. Familien hans er helt klart en original gjeng, men problemene hans er likefullt all menne. Vi må lese mer Halberg.

Teksten om Kongeriget Wanarthias Storhetstid, ført i pennen av en av Adams slektninger, er forøvrig noe av det råeste jeg har lest på lenge.

Marius Lien AUDREY NIFFENEGGER Den tidsreisendes kvinne (Aschehoug)

Tidsreising er en av disse umulige idéene som mennesket aldri klarer å legge fra seg. I metafysikken så vel som i populærkulturen er temaet en konstant hit, og parallelle uni vers, sorte hull og kosmiske strenger er bare noen av de lan serte løsningsforslagene.

Et nytt bidrag til sjangeren er Den tidsreisendes kvinne, som fak tisk klarer å tilføre litt friskt blod.

Borte er show-off maskiner, timere og kvasi-vitenskapelige utlegging er, igjen står en stakkars mann med svekket “tidsbinding" som verken kan styre hvor eller når han skal reise.

Historien dreier seg rundt Henry og hans kone Clare og der es noe særegne forhold. Clare møter Henry første gang når hun er 6 og han 36. Henry møter Clare første gang når han er 28 og hun 20. Det er altså avansert tidsreising på gang. Boken hopper na turligvis ganske fritt i tiden seiv, men tids- og aldersangivelser først i hvert avsnitt forhindrer komplett forvirring. Fortellerstemmen veks ler mellom å være Henry og Clar es og ofte får man to versjoner av samme hendelse, eventuelt tre hvis Henry har dratt frem eller til bake flere ganger. Dette er opphav til flere overraskelser og aha-opp levelser underveis, men skaper også vonde forutanelser om hva som vil skje i fremtiden. At tids reisingen er en personlig gen-feil gjør den både mer tragisk og tro verdig, og boken har noen virkelig opprivende scener.

Niffenegger fører et enkelt og direkte språk som verken er dårlig eller spesielt bra. Det er uansett ikke av avgjørende betydning, for dette er en historie ulik alle andre og den fengsler fra side én. Torleif Sjøgren-Erichsen har översatt.

Niffenegger går seiv under den noe belastede tittelen “multi kunstner” og kunst-og kulturrefe ransene florerer. Hvis man liker Rilke, jazz eller Schiele er det noen ekstra godbiter på lur, gjør man det ikke har man bare godt av å lære litt!

Boka skal nå filmatiseres med Brad Pitt i hovedrolien, det kan ikke slå feil, boka er som skapt for det store lerrettet.

Erle Marie Sørheim

un i?s @{at h *h y*m N£W OKIEANS SAP At

Blfc €øfifl

NIKCOHN Triksta - Life and death and New Orleans hip hop (Alfred A. Knopf) Folk som påberoper seg å ha greie på slikt, hevder at Nik Cohn er en av de beste og mest innflytelsesrike rockejournalistene noensinne, blant annet skrev han en av de tidligste forsøkene på en samm enhengende rockehistorie i Awop bopaloobop Alopbamboom, for snart førti år siden (ellers er han kanskje mest kjent for å ha skrevet magasinartikkelen (!) som filmen Saturday Night Fever er basert på).

Men det er lenge siden nå, snart førti år, og den middelaldrende Cohns famlende forsøk som tal entspeider innen hip hop-feltet, i USAs mørkeste ghettohelvete i New Orleans, kan kanskje fortone seg som en patetisk botsøvelse for en ekstremversjon av den paro diske hipsteren vi møter i LCD Soundsystems "Losing My Edge”, og som i likhet med Cohn blant mye annet skryter av å ha vært til stede under de første block party ene i South Bronx. Litt sånn er denne boken også, men litt av styrken i denne dokumentariske førstehåndsberetningen ligger i at Cohn er nesten nådeløst klar over det patetiske i hans egen situa sjon. Men uansett hvor velskrevet det er, er det såklart noe begren set hvor lenge man klarer å enga

sjere seg i en aldrende hipsters private skjærsildsberettelse. Hel digvis er denne boken mye mer, og mye viktigere enn som så. Det unike med Triksta er at det sann synligvis er den første demytologi serende boken som er skrevet om hip hop (ironisk nok, idet Cohn jo ellers er kjent som en av arkitekt ene bak mytologiseringen av pop ulærmusik). Det er gjennomgåen de svært lite glamorøst over menneskene vi møter her, enten det er den middelaldrende Je hovas Vitne-mannen og taktekker en som driver et lite, uavhengig plateselskap på si for å holde på familiens komfortable forstadstil værelse, eller den (ikke lenger fullt så) unge, velutdannede middel klasserapperen med “alternativ" bakgrunn som tyr til dop, sex og gangstaklisjeer når A&R-mannen Cohn gir ham budsjett til en de moinnspilling som sannsynligvis vil være hans siste sjanse til en karriere. Og kanskje viktigst av alt skildrer Triksta det meningsløse og nesten kjedsommelig hverdagslige ved den rutinemessige og av stumpende volden som preger hverdagen i noen av USAs mest forbigåtte utposter (altså de ab surde boligkolossene i New Orle ans’ ghettoer). Litt på samme måte som en middels låt på en middelmådig gangstarapskive kan gjøre det. Men med adskillig mer hjerte. Den som leter etter lettvinte konklusjoner får lete andre steder enn i denne boken, men vi kan prøve oss på en for egen regning: Orkanen Katrina er ingenting mot de ødeleggelsene og menneske lige tragediene mange tiår med korrupsjon, grådighet og bevisst forsømmelse allerede har påført New Orleans.

Martin Bjørnersen

ARTO PAASILINNA Den ulende mølleren (Aschehoug) Arto Paasilinna har skrevet bøker i over 30 år, men først i 2004 ble han funnet verdig en norsk utgivelse, da kom Harens år ut. Med tanke på alle de makkverkene som blir översatt fra svensk, kan man slå fast at finnene med sitt kvene språk lider en viss urett i norske forlagshus. Nå har Nøste Kendzior gitt seg i kast med de 15 kasus ene, og oversettelsen er overbevis ende.

Der hovedpersonen i Harens år var en lett desillusjonert journalist på leting etter seg seiv med en skadet hare på innerlomma, er ikke vennskap med dyr nok for Gunnar Huttunnen, aka “den ulende mølleren”. Han må agere dem. Dette får først utløp som morsom gjettelek for barna i grenda, men når mølleren be gynner å ule om natta, slipper bøndene sitt eget kjære bygdedyr løs på ham. Huttunen presses ut av samfunnet og inn i en rolle som nettopp “ensom ulv”.

Den ulende mølleren inneholder finlandsklisjéer på løpende bånd: Skog, ville dyr, innesluttet bygde miljø og hjemmebrent. At lands byboere i etterkrigstidens Finland ikke hadde høy toleranseterskel förverken sinnslidelser eller andre avvik er ikke overraskende. Heller ikke at legene var ignorante og uvitende. Huttunens sinnslidelse er høyst original, det eneste man kan slå fast er at han i hvert fall er manisk-depressiv. Likevel er en slik galskapsproblematikk velkjent.

Historien i deler av boka blir der for litt enkel å forutse.

Men Paasilinnas språk og per sonskildringer er så gode og treff sikre at han ikke trenger å sjokkere for å engasjere. Han blottlegger mennesker på en måte som vekker latter, flauhet og av smak på én gang. Bipersoner som den late, bælfeite gårdskjerringa som spiller lam for å få slippe å jobbe, eller legen som så tvangs nevrotisk pusser brillene at seiv de gale ber ham om å ta til vettet, er bare to eksempler.

I tillegg gjør avslutningen opp for forutsigbarheten før i fortelling en. Det er bare å håpe at noen igjen gir seg i kast med finsken, for vi må få lese mer Paasilinna - nå!

Erle Marie Sørheim

:

kommer for Xbox360 i mars.

Gisle Normann Melhus

: ;

RIDGE RACER 6 Bilspill, XBox360 Namco Joda, det går fort, og joda, det ser bra ut. Det skulle bare mangle, treseksttn er tross alt en skikkelig liten kraftplugg. Men siden det kommer ut et nytt arkaderacingspill omtrent hver gang man snur på hodet, er det liksom ikke noen vits i å nøye seg med det nest beste. Har du en Xbox360 og liker fart, bør du være rimelig lei av Project Gotham Racing før du vurderer å bruke penger på Ridge Racer 6. .

Riktignok tar det seg opp i takt med bilenes økende abnormitet, men det tar liksom aldri helt av.

Dessuten gidder ikke datasjåførene å late som om de er noe annet enn det i det hele tatt. De blir vanskeligere å slå etter hvert, men når man må kjøre en bane flere ganger er det utrolig irriterende at datakarene kjører på en prikk likedan i hvert eneste løp. En ann en irritasjonsfaktor er lydsiden.

Ikke billyden, den er grei. Jeg snakker om musikken som høres ut som den kommer fra en 1998Ibizasamler, og ikke minst kom mentatoren som ehh... også høres ut som han kommer fra en 1998Ibizasamler.

For all del, RR6 er et helt greit tullebilspill som du sikkert kan ha det mye morsomt med. Men som sagt, det finnes et betydelig bedre alternativ: spill PGR til Burnout

bbsbhbbh 9 i 9 1

i11t L i *J I9LJ I ir M811i I ’ -I I1 M M 1 i I i Vi 1 J n TEKST BÅR STEN VIK De mest entusiastiske av deltakerne i onlinerollespillverdener som EverQuest eller World of Warcraft snakker ofte som nyfrelste. Det høres gjerne ut som

I

på bakgrunn av kjønn eller rase (så lenge de har tilgang til en datamaskin), og alle starter på scratch, og må jobbe seg oppover. Men vent litt: I motsetning Thomas Mores Utopia, finner man her både eiendomsrett og en voksende økonomi.

Den kjente økonomen og moralfilosofen Adam Smith er mannen bak begrepet “Markedets usynlige hånd”. En ren og ubesudlet virtuell økonomi burde være perfekt for å teste kjente økonomiske teorier.

Men, som de fleste har fått med seg, er mange usynlige hender i virksomhet på nettet. Underbetalte stakkarer fra Romania og Kina spiller døgnet rundt for å jobbe spillkarakterene opp på høye nivåer, før de selges på ebay til rike snørrunger fra Vesten. Tankene går umiddelbart til økonomen Joseph Schumpeter, som mente at innovasjon er et resultat av dårlige tider. Det kan nok kineserne skrive under på.

Men penger er ikke alt. Den franske sosiologen Pierre Bourdieu viste at ens smak og sosiale plassering ikke bare avhenger økonomi, men også kulturell kapital. Hvis det dukker opp en kriger på nivå 60 i WoW, regner alle med at han er erfaren. Om det deretter skulle vise seg at han ikke kan språket eller Utopia endelig er blitt tilgjengelig: diskrimineres konvensjonene i spillet, at han ikkeIngen forstår lagarbeid

kamp - da blir han kilde til en betydelig irritasjon. Han er sannsynligvis en dust som har kjøpt seg en bra avatar på eBay. I Internettland finnes det noe i Sog dreper seg seiv og andre gjennom sin ikke uvettighet ordentlig aristokrati, likevel blir slike spillere sett som en slags nyrike eller snobber: de er smakløse. I den gode smaks navn har derfor erfarne spillere og puritanere i Lineage II startet veritable korstog for å angripe slott de mener er bebodd av Kina-karakterer som avles opp til salg. Uvesenet er en kreftsvulst, som må utslettes. Altså: Hvis de bare greier å drepe dem alle, så kan kanskje spillets uskyld reddes. Zenon seiv kunne vel knapt funnet på et bedre paradoks.

-1

SIMS 2 Menneskesimulator, Sony PSP £4 Hemmeligheten bak S/ms-spillene er at de små, virtuelle roilefigurene må leve livene sine akkurat slik du bestemmer, enten du har kokt ihop en ond superjapp, en løsaktig nabotøs eller en lesbisk prest Eller mer realistisk i forhold til kjernemålgruppa; en 23 år gammel supermodell med langt bølgende hår og en hel stall full av hester.

Det Sims fremfor alt muliggjør er å opphøye spilleren til Gud. Ikke en allmektig og hevngjerrig sådan, snarere en mikro-manager Jehova; en som bestemmer hvor sofaen skal stå, når plenen skal klippes, og når og hvor lille Ole Petter skal få lov til å gå på do for å tisse.

Nei, det er ingen bombe at Sims mer enn noe annet dataspill appellerer til tenåringsjenter. Fak tum er at S/ms-plattformen, med et mulig unntak for Nintendogs, er den eneste som tiltrekker seg flere kvinnelige enn mannlige spillere.

Dog betyr ikke dette at menn har det mindre gøy med Sims enn kvinner, når motviljen til å «leke med virtuelle dukker» først er overkommet. Når alt kommer til alt så er ikke spillet så fordømt annerledes enn for eksempel World of Warcraft; du utfører oppgåver og tjener opp poeng. Den største forskjellen er at Sims 2 til forveksling kan likne på livet ditt.

Sims 2 for PSP er en mindre åpen løsning enn PC/Mac-versjonen, nødvendigvis, men det går egentlig ikke så mye utover opplevelsen; spillet har et enga sjerende historieforløp, hysterisk dialog og en masse oppgåver å løse, og klarer likevel å bevare den åpne, «frie» følelsen fra de stasjonære versjonene.

Problemet med PSP-versjonen er dessverre ganske vesentlig, i hvert fall for oss som hater å vente på at spill «lader». Det gjør nemlig PSP-versjonen av Sims 2 kontinuerlig. Dette gjør de mange minispillene vanskeligere - noen ganger umulig - å spille, mens vanlig gameplay stadig vekk må «pause» i påvente av at maskinen lader nye figurer og omgivelser.

Der har du det; spillet i seg seiv er prima, men mangler optimalisering for å fungere godt på PSP. Harald Grenne

o

URBAN REIGN Slåssing PS2 Namco Det snakkes mye om hvor vanvittig mange U milliarder spillbransjen omsetter for. Av og til kan man begynne å spekulere på hvordan dette er mulig, når 80-90 prosent av alle spillene som lages er yt terst middelmådige. Hvem er det egentlig som kjøper alle disse midt-på-treet-spillene? De koster jo like mye som gode spill. Og enda snålere: hva foregår i hodet på dem som lager dem? Hvorfor lager de helt likedanne spill hele tiden? Beats me. Urban Reign er i alle fall et veldig godt eksempel på et spill som ingen hadde sav net dersom ingen hadde laget det. Som tittelen antyder, er hand-lingen lagt til et urbant milijø. Her må du slåss deg opp i underver-denen bla, bla, bla, samma skiten i nytt papir. Nå skal det sies at utviklerne i det minste har tatt seg bryet med å snekre sammen en lettere substansiell historiemodus. Men i motsetning til for eksempel Def Jam-spillene som Urban Reign tydelig er inspirert av, er denne “historien” fullsten-dig uengasjerende. Den blir bare en unskyldning for at man skal låse opp karakterer som senere kan brukes i tospiller-modus en. Om selve slåssingen, som selvfølgelig er det viktigste aspekt et ved et slåssespill, kan det sies at den er sånn passe artig. Urk. Gisle Normann Melhus

NATT&DAG / FEBRUAR 31

£ 0

o /

H agféjsSk

,J"^fl|lr QBP juBJØ':'! .jflflk * J If • B||3

'

fPjjr

w\ fffV Jm måM \

Æ Æ m

«I

j

I '~ Y 1

ÆT 01 I

JÉ

:-l Æ W

fIÉÉJIBHp^IBI

Bl ®>

WaSSmmtå BBM ;

ØL

\' V ** ''

|HT

*fi''

. .

o

|f|j|flfl i

’

| I

TEKST MARTIN BJØRNERSEN FOTO RUNE BENDIKSEN

I

Man skal ikke kimse av viktigheten av .1 anrji hln hnn r. r ; +n et S° dt hip hop-navn. En fyri crewetti. oaJ lg? f3 U , Seg,^ r Shorty Shit Stain. Ingen husker det ene verset han hadde på førsteskiva til 01’ Dirty, men om tjue år, når hip hopnerds som undertegnede diskuterer tidenes beste/dummeste/mest opp-

Espen RFL? - Hun kan kalle meg for Rough Luv. Ja, vi kan spøke og le. Men Espen RFL er en del av en ny generasjon norske hir. hnnnra eQ i„ „m Ho monrro hip hopere, som seiv om de på rnange I™ te ?' fJ rf" skende llteu selvhøytidelige, så definitivt mener business. Ikke gidder de vente pent på tur heller; eller stå pent med hånda i lua i køen for platekontrakt. De trykker heller opp skiver og gjør videoer på egenhånd,

| | l

siktsvekkende MC-navn for 960nde gang, kan du banne på at navnet Shorty Shit Stain vil dukke opp! Det er

som ATP-gjengen i Bergen (Freakshow, Tier’n Og Lars mfl), som da også var de vår venn Rasshølet vendte seg til for

i

, .

,

|

navnet jeg kommer på er den kvinnelige MCen i den forlengst glemte britcore/horrorcore-gruppen Undesirable Elements. Hun het Image

I ,1 I 3 1 I

..

J,

.

,

,

DC9I nnnunNi iin

o

,

.,

,

“

|| fÉf!

8 fl fl | M fl jjj B

ARCTIC MONKEYS Whatever People Say I Am, Thafs What fm Not (domino REcoRDiNc.) f^“7] Med tanke pa alt deret av noen rockelåter I I som har kommet fra

mate funnet opp kruttet eller annet som kan føre til fyrverkeri, men vet a kline til med med 13 later av særdeles hoy intensitet. Å høre hele albumet i ett strekk kunne fort blitt som aga alle trappene til toppen av Eiffeltårnet uten pause. Hektisk, slitsomt,

England opp igjennom tidene er det en anelse uforståelig at disse

ubehagelig. Men Arctic Monkeys tar seg pauser, pusterom og

apene, som første band i historien, toppet den britiske singellisten med sin aller første singel; "I bet you look good on the dancefloor". Å ja da det er en meget fengende velkomponert rockehit

stripper det hele elegant ned i samme øyeblikk som jeg blir frista til åta av meg headsettet og nyte stillhet. Hakkete gitarriff og groovy bassgang på en seng av særdeles rytmiske trommer. Det

og jeg kaster meg med glede uti dansen, men toppen av listen med en jævla gang? Jeg Skjønner det ikke! Jeg skjønner heller hvordan guttunger fra Sheffield

hele toppes av en modig og arrogant vokal med underholdende tekster fra hverdagslivet, og voilå!

Englands mest hypa debutplate er servert.

sS™m,so,,u,z) Det b| jr jkke orcjen tiig | party hvjs det j kke er et funkbox party

klarer å levere et debutalbum så smart og trendy som Artctic Monkeys Whatever People Say I Am l'm Not Arctic Monkeys er omtalt I hue og ræva det siste året og forventningene til debutalbumet er høye re enn Oslo Plaza og Galdhøpiggen til sammen. Og om det innfrir? Til tider noe så inni granskauen ja. Det later seivsikkert pa grensen til hybris, energisk på grensen til blodsmak i kjeften og korrekt på grensen til sofistikert. Seiv de blekeste rockenissene kan i tiden fremover bli observert dansende til låta Dancing Shoes ,og de flittige hfstudentene kan vi risikere (hjelp!) åse kline og tafse på hverandre tjl URjot vTyde|ig inspirert av The Clash og The Jam har Arctic Monkeys levert et debutalbum akkurat så trendy og indie som ny britisk rock skal og bør være.

Arctic Monkeys har altså på ingen

Trine Sollie

Spank Rock Rick Rubin (big dada/vme 12") i Hipsterhap med mer-enngodkjent hipster-hop fra Baltimore. Yoyoyoyoyo!

M f£:

.

BEST HKKURHT ‘

vinter. Valuta Productions er labelet, som ved siden av Rasshølet Fra Løten består av Nima Pælevoon, som også slapp en mikstape før jul. Seg i mellom

.. fl

M

V

1 ‘

JOf Death. Kjæresten hennes var DJ og j produsent i duoen, og det var sikkert han som fant på navnet for henne. Jeg har alltid lurt på om han pleide å intro-

skal de etter planen slippe to fulllengdes mikstaper til før sommeren. Ikke noe åsi på ambisjonsnivået, altså.

Den bygdegreia som du jo unektelig

fl fl fl

m

;j jj

J I I I H ’

|[fcSßoj3BW||k

Jflflp JØBI JT* « f 'JflP'-

J| v'

flHflflflflflflflHp

BELLE AND SEBASTIAN The Life Pursuit (ROugh trade/vmei HJ 7| Veldig mange hadde vel avskrevet denne truppen, L__J som var i ferd med a fa innleveringspalegg for alle bøkene de lånte, og sang om, rundt 96/97. Men Dear Catastrophy Waitress fra i forfjor relanserte bandet med full tyngde, godt produsert av Trevor Horn. Med denne plåten fortsetter de den positive utviklingen. De har lagt til en god del fylde i lydbildet sitt, her er alt fra stemningsrik Detroitsou| ti| hint av westc0Basti og endogglamrock ("The Blues Are Still Blue”). Men frykt ei, det er fortsatt indiepop med undertonar av britisk folk, som er den musikalske grunnvalutaen. 13 låter,

H

\jjjL. ÆL Æfj iflfl iflflrlrfff

--?'jp

Prefuse 73 Security Screenings Fest d,n ht 4,1 Herrea Master on

ommittee

E-40 feat. Keak Da Sneak Tell Me When To Go (bme 12") Album i mars, med Lil’ Jon, UGK, Kanye og mer Keak. Vi glær oss!

Cool C Juice Crew Dis iTapnHarkk nhiiivranrw Legendarisk phillyrapper, senere bankraner/politimorder, skal henrettes med giftsprøyte den 9. mars. Hvilket sikkert vil gjøre de klassiske tolverene hans enda dyrere på E-bay. Søren klype!

alle sterke, med tekst og musikk i en tilforlatelig symbiose. Stuarter fokuspunktet, og The Life Pursuit

følgelig smaker det americana,

valgt riktig. Ikke viktig, men vektig

ditt” (årets låttittel, så langt) pus-

tikkelen som forvillet seg forbi rødpennentil Morgenbladet-redaktøren nylig, skal være klar over at det er mer enn puslete uav-

sluttende "Sitt litt te” er melankoli som like gjeme kunne vært signert Little Feat på deres mjukeste. Jo, “sjarmerende” er nok

hengig kastraksjonspop som kjennetegner Belle and Sebastian.

Især på denne utgivelsen.

Audun Vinger

ordet, blir jeg enig og tro med meg seiv om. Så får heller Dovre stå noen måneder til.

John Erik Frydenlund

j

med MC-navnet: "Har du hilst på

bedre her til lands enn liksomurbane

MALIN JOHANSEN

ryrdårii iy rand

divfrsf artktfr

j

kjæresten min, Image Of Death?". Ha ha, jeg må le. Men nå har det dukket

Oslorappere. I hvert fall blant folk flest, hvis vi ser på Side Brok, eller

" BuSz ln The Attic

Bygdabilly Band (warnerj

Big Apple Rappin (souljazz)

:j jj i J

opp en fyr med et navn som tangerer dette og vel så det. Hvis du har ZTV har du sikkert fått med deg en jovial tjukkas som står i noen klubbkulisser og minner litt om en bondsk utgave av Fat Joe, både visuelt og musikalsk sett. og videoen heter "Rist ,Låta,,, , , Hva" og er

Tungtvann. Kan det ha noe med at den hip hop-machismo-greia er mer kompatibel med bygdementaliteten?

- Nei, jeg veit ikke. Men jeg kan jo ikke nekte på at det er en bygdegreie, hvis ikke hadde jeg jo kalt meg noe annet.

Jeg tror at hvis man er „ . . . haa ha. , .

Uke Vanvittig, perkussiv funkbombe. Album på vei.

hentettaenegenprodusertEPsom heter Sannheten . Ikke noe spesielt med de titlene der, men mannen seiv kaller seg for Rasshølet Fra Løten! Han fortjener en premie. Og et intervju i Natt&Dag. Da du tok telefonen i sted svarte du bare Espen. Jeg ble litt skuffa egentlig, jeg hadde hørt rykter om at du pleide F. , . å svare “Ja, det er Rasshølet?”

isolert, så har man ,kke sa mange , å styre seg, du blir liksom ikke sa flokkstyrt på et lite sted hvor det ikke er noen andre som driver med den greia.

Du må stole mer på deg seiv, og blir tryggere.

Hvordan er “scena” på Løten om dagen, da? Finnes den?

- Tja, det er ikke rare greiene. Det er .noen o .kids som driver på. Men vi prøver

ltel^°"f n m ä .

- Det kommer litt an pa situasjonen, og hvem som ringer, det var jo et ukjent nummer. Hvis du hadde ringt en gang til så jeg kjente igjen numme-

JO a gjøre noe med det, med Valuta Productions. Tanken er jo a drive med artistutvi kl ing også, la kidsa få spille ting inn til en rimelig penge og sånn.

Espen RFL. Rasshøl og idealist.

ret hadde jeg svart “Rasshølet”. Som artist og blant kara er det jo det jeg heter. “Espen? Hvem Espen?” ! Hva med i intime situasjoner, når du :er med en jente, føretrekker du at hun kaller deg Espen, Rasshølet eller P

; EPen "Sannheten” er tilgjengelig via Musikkoperatørene. Rasshølet fra Løten gjester Juicy, på Bar Royale i Oslo 24. februar.

J I] 1 I I I ;; ) !

0 :i

o 5 | ;j

[ 32 NATT&DAG / FEBRUAR

I I fl V ,1 Hg, I I W fl fl

3§ «S I : T®

Det er i° sjarmerende at vi omsider får satt ord og 1 tone på det generelle service-forfallet på norske bensinstasjoner, småfjertende damer, heimlengsel til Evjo og dess like, men harLangt vi dermed fättet er nytt D.D.E.? ifra. Snarere vel

I, ,1 Samleplater med old school-hip hop har dessverre en tendens til å være enten slurvete og overflatiske eller (kanskje enda verre) altfor fokusert på obskuriteter og elihstiske.

Kvalitet og genhetsgrad er nem hg s ettes ikke a tid

Joe Menesah Africa is Home (Natura! Seti edit) (soundww 12-) Blytung afro-beat M a,in,umjov Maximum Joy

Bygdabilly fand blitt forsekt promotert som “det nye Hellbillies”... vel, for det første trenger vi ikke noe nytt Hellbillies, de var/er nemlig bra nok i lange baner, for det andre er det jo ikke akkurat sensasjonelt at det spilles country/sørstatsrock med norske tekster. Og Bygdabilly Band har bra tekster, signert Solberg, en stort av tresett 1 BB. MerleJon

Lgruente sSnelser. Det er derfor digg med en samler som denne, trygt plassert i midten.

Her får vi etablerte klassikere som Spoonie Gees "Spoonin’Rap” og "How We Gonna Make The Black Nation Rise” med Brother D side om side med glemte perler og halvobskureperlerDetdomirierende fellestrekket her er backingtrackene, de sjarmerende

Unlimited 1979-1983 (crippleddickhotwaxlp) Vanskelig tilgjengelige sju og tolvtommere samlet på et rett'

Travis' “Fat Gal” er eneste coverlåt, og er omtrent like delikat som orjgj na | en . men detgjøres med en varme som tross alt sjarmerer “Det ordnar seg‘kje likavæl” er av

uengasjerte versjonene av datidensdiscohitsspiltavunderbetalte studiomusikere som neppe kan ha hatt store troen på hip hop som fenomen. Aller best er

enda mer eksistensiell karakter, og en fryd for alle dystopikere.

Det er faktisk forskjell på å være populist og folkelig, og mens D.D.E. står for grilldress-Norges T' h na-n Bygdabilly Band for den godhjerta men med solid lokalt tilsnitt, og seiv-

“Funkbox Party” med Masterdon Committee, et crew som dessverre fikk utgitt så altfor lite før DJen Masterdon døde rundt midten av ättitallet Men de få tolvtommerne de rakk å gjøre, formelig skriker om en mer plass Ellers kunne vi blitt spart for en

Les Visiteurs Pharrells Acid Drop *""*> „ som den Samme type edit popute re Snoops Acid Drop. Visstnok, gjort av Boris Dlugosch...

. edjts) P I (dirty/dark&lovely 12”) løen ganske gærne edits fra denne relativt ukjente gjengen

• •

j

- '.

- -• '

'.

o -«

• v *.';

*

|^HBgA®J^^B^^0M'f

§åjjM

.

ifl Har du gode personlige verdier og evner å arbeide i team?

Kinzi er Norges mest fremgangsrike og hurtigst ekspanderende direktesalgsselskap Vi er som en stor familie med over 100 dedikerte søstre og brødre.

Nå åpner vi opp for 30 nye positive familiemedlemmer i Bergen, Førde, Oslo, Molde og Ålesund - og til våre nye hjem i Tønsberg og Fredrikstad.

Er du den rette for oss, skal du få opplæring, back up og gode betingelser, og du skal få arbeide sammen med en fantastisk dyktig gjeng unge, kreative mennesker med kunnskap, erfaring og tonnevis med pågangsmot. Vi ønsker både erfarne selgere og uslepne diamanter - jenter som gutter.

Er du mellom 18 og 35 år og synes dette høres ut som et spennende eventyr? Send oss en kortfattet søknad der du forteller litt om deg seiv, verdier og evner, og hvorfor du tror du passer inn i familien vår. www.kinzi.no

m m

°c Bergen og Førde Damsgårdsveien 106, 5058 Bergen - Kontakt Thorbjørn Myrvang tlf 900 95 473, thorbjorn@kinzi.no Oslo, Tønsberg og Fredrikstad Solvikveien 12, 1365 Blommenholm - Kontakt Jon Sundby tlf 922 59 083, jon@kinzi.no Ålesund og Molde Keiser Wilhelms gt. 32, 6003 Ålesund. Kontakt Marius Mek tlf 986 96 485, marius@kinzi.no

I

the salesmakers

tåpelig og intetsigende dub-rapobskuritet fra en noksagt kalt General Echo, men resten her er godt som gull, eller som plommen i et ferskt skolebrød.

0

Martin Bjørnersen

O

CAT POWER The Greatest (MATADOR/PLAYGROUND)

Chan Marshall, alias Cat Power, har vært kritikerfa y voritt og respektert låtskriver/artist/samarbeidspartner i mange år nå. Her er hun omsider der hun skal være - med sine egne sterke låter og en usedvanlig likandes stemme, kompet av kremen av Memphis’ session musikere. Skikkelig pakke, med andre ord, og kanskje et endelig farvel til leirbålestetikken som tro lig hemmet henne i et uoverskue lig mylder av folk med sår røst og kassegitar. Den var fryktelig fin den også, altså, men noen ganger skjer det at en artist bare finner sitt rette format. Og dét høres.

Dette er aldeles utsøkt gjennom ført, i et slags dempet soul/country-land som er selve spesial distansen for musikerne her Dan Penn har ikke levd forgjeves.

Og det er tilgjengelig så det ryker av det, bonusen er at det er flere lag under. Tipper du sitter som spikra fra spor 1, tittellåta, jeg, og når du er ferdig med avsluttende “Love & Communication” (som har denne unike kvaliteten at du ikke vet om det er trusler eller trøst du hører: "lt'll be different next week”), tror jeg du er enig i at dette er en av årets fineste så langt. Og at den godt kunne vart en stund til.

John Erik Frydenlund

COLDCUT Sound Mirrors (NINJA TUNE/VME)

• få

Dette var en hyggelig • I overraskelse: v.,, ..jrsso.,s Coldcut lag v er fortsatt skiver, og de er faktisk ganske bra! Jonathan More og Matt Black har hatt en ruvende posisjon i alternativ bri tisk populær-musikk gjennom hele 90-tallet, og det er betryggende å se at de gamle breakbeat heltene ikke har fait av lasset. Det siste var vi vel egentlig godt klar over ikke stemte - Ninja Tunes’ Big Dada-letikett gir jo for ek-

Sodom Lords of Depravity (SPV) Fantastisk oppsummering av et av tidenes aller beste thrash-band. Både live- og dokumentarbiten er suveren.

Darkthrone Too Old, Too Cold (TYRANT SYNDICATE) Fenriz og Nocturno Culto slår et slag for den svarte rocken.

s

Atheist Unquestionable Presence (RELAPSE) En milepæl innen alternativ metal/crossover nyutgitt på Relapse.

Ulver Perdition City (JESTER) Lumske toner.

Noplacetohide Zukunft (EMU/VME) Briljant aggrometal fra Osloveteraner.

[ 34 NATT&DAG / FEBRUAR

sempel stadig ut bra hip hop, og har attpåtil fostret en slags stjerne med Roots Manuva. Å rangere Sound Mirrors mot deres föregående album er van skelig. Bortsett fra noen små opp dateringer og justeringer i forhold til nåværende trender, gjør Coldcut også denne gang det de alltid har gjort: De hyrer inn en haug med gjester, lager variert musikk solid forankret i dj-kultur en, de utviser konstant god förstå else for popmusikk (eller musikk generelt for den saks skyld), og selve håndverket er upåklagelig.

Tittelen Sound Mirrors spiller selvfølgelig på alle de forskjellige stilartene de er innom i løpet av hele skiva, omtrent hver eneste låt representerer et stilskifte. Det åpner med førstesingelen “Every thing Is Linder Control’’, en hissig hiphop/rock-fusjon som gjestes av Jon Spencer og Mike Ladd, på følgende “True Skool” er tabla bashment med vår mann Roots, og også “Boogieman” er et spenstig, orientalsk-inspirert dancehall-aktig kutt. “Walk A Mile” gjestes av Robert Owens som alltid høres like praktfull ut, men den tøffeste låta må nok være “Just For The Kick” med jazz-heltinnen Annette Peacock.

Morsomt å høre henne i denne settingen, med sin umiskjennelige vokal over beinharde grime/dub step-beats. Det var en kombina sjon du ikke så komme, tenker jeg. Et annet høydepunkt er "This Island Earth”, en uptempo break beat/vokal-låt med snedige brekk av klassisk piano-house. På pro duksjonssiden glimter duoen til med flere slike finurlige grep, og den musikalske integriteten er som man kan forvente ikke mye å si på. Coldcut er kanskje ikke like radikalt spennende lenger, noen av kuttene på Sound Mirrors ten derer faretruende mot svunne trip-hop-takter, men dette er jo tross alt Ninja Tunes grunnlegg ere.

Malin Johansen

COOL CALM PETE Lost (Definitive Jux/VME) Det mest positive ved denne skiva er at Def Jux gjengen endelig ser ut til å være kvitt den noe overdrevne og musikalsk sett kvelende angst en for å bli oppfattet som “nerd rap”. Jeg mener, Cool Calm Pete er en pinglete koreansk-ameri kaner som lager låter om hvor viktig det er å huske å pusse tennene sine ("Brush PSA”). Og nei, det er ikke så teit som det høres ut som. Skal man være litt slem kan man selvfølgelig si at deler av dette albumet høres ut som en Paul Barman med langt bedre flow, men med kjedeligere beats og i høyden en tidel av viddet og intellektet. Men for det meste er dette uspektakulær, men sympatisk undergrunns-hip hop av “jeg-er-en-vanlig-fyr-med vanlige-problemer-og-et-bankende-hjerte-for-hip-hop”-skolen.

Slettes ikke noe galt med det.

Ganske trivelig, faktisk.

Martin Bjørnersen

MIRACRAIG Mira Mira (HOMEMADERECORDS/BONNIERAMIGO)

Med en egen evne til å skamløst og uanstrengt manøvrere seg i rampelyset, fremstår Mira Craig som en artist det er lett å like, og vanske lig å stoppe. På bemerkelsesver dig vis (godt hjulpet av mer eller mindre frivillige pr-stunts) har hun kjapt seilt opp som et sårt til trengt, særegent og tempera mentsfullt innslag i så vel norsk r&b som norsk pop-musikk ge nerelt. Forsmaken på albumet, “Boogeyman”, fremviste likhets trekktil en annen humørfylt sjangerblander, nemlig britisk/ta milske MIA, og var i grunnen ganske lovende. Som MIA er også Mira Craig tydelig influert av sørstats-crunk, latino-rytmer og karibiske stilarter som dancehall og soca, og kreativiteten formelig renner av begge to!

Eksperimenteringen med oven~

melstreberske sveipene fra forrige gang, da opptil flere låter bare ventet på å få ... eksplodere ... og så gjorde det. Gudskjelov. Men egentlig har jo dette en slags roots-smak, dog i en svært elas tisk forstand - det kunne like gjerne vært Brian Wilson som sto bak flere av låtene her, ellers er ikke Wilco noen dårlig referanse, for et slags konseptalbum som jeg tror tar for seg en ganske alminnelig dag i et ganske alminnelig menneskes liv. Et menneske med et langt over gjennomsnittet solid grep om finurlig tekst, mind you, og en av de fineste stemmene du kan tenke deg. The Elected er langt fra viktig, og gir seg ikke ut for å være det heller. Det er bare så vanvittig deilig å høre på.

John Erik Frydenlund

nevnte sjangre er da også det Mira Craig erflinkesttil. De uptempo og lettbente låtene som nevnte "Boogeyman”, "Head hunted” og “Who Make Yuh” er smittsomme blinkskudd - mye på grunn av Miras teft (om enn vari erende) for fengende refreng og melodier. Definitivt en kvalitet man kan komme langt med. Litt synd er det da at like ofte som hun treffer, bommer hun totalt.

Noe av grunnen til det kan være at hun gjør mye på egenhånd, og selvredigering kan som kjent være en vrien øvelse. Jenta gaper over mye her, altfor mye til å dra i land et helt album.

Et grelt, men betegnende ek sempel på dette er “Huldra I”, en låt basert på et tafatt plagiat av Timbaland-beaten forTweets “Oops Oh My”, hvor Mira like gjerne plumper ut i det med dra matiske, norske folkemusikk-ton er i vokalen sin. Her høres dette mildt sagt skremmende ut, og er et klart overtramp med hensyn til “god smak”. Denne tendensen til å skeie ut i pompøse innslag er dessverre et tilbakevendende fe nomen på plata. Og seiv om pro duksjonen ikke er direkte svak, er den for forsiktig og med et noe spakt, hjemmesnekra preg. Den burde definitivt vært atskillig mer basstung og røffere, særlig med tanke på de referansene hun fak tisk har. Men for all del, seiv om Mira Mira kunne vært tjent med strengere kvalitetskontroll ogtett ere produksjon, er det helt på det rene at Mira Craig har talent.

Malin Johansen

INFRASOUND Out Of Order (versity/ playground) Infralyd er basslyder dypere enn det øret kan oppfatte. Kraftig infralyd kan høres ut som buldring og oppleves som svake rystelser. Fys isk reagerer menneskekroppen på infralyd ved å bli stressa og få høyt blodtrykk. Slik defineres gjerne infralyd og det hører også med til historien at store høytta leranlegg gjerne fjerner denne lyden fordi den anses som helse skadelig. Sånn sett kler Leeds bandet navnet sitt godt. Dette er bulder i mine ører (ikke som på metall-vis hvor det åpenbart egn er seg bedre), og jeg blir rystet over hvor harry disse 11 låtene er.

Out Of Order er utgitt på det samme svenske selskapet som Surferosa, og det sier vel sitt?!

Dette kunne vært soundtracket til en middelmådig ungdomsfilm fra 90-tallet: Pompøst, svevende og massivt. Vi er vitne til en overdrev en bruk av keyboardets mange effekter og uten sammenlikning forøvrig blir jeg flau da tankene mine, helt ufrivillig, går til U2 når jeg hører på dette albumet. Det skal også sies at tankene tar turen til langt mindre pinlige band som Joy Division og Can. Gang Of Four-legenden Andy Gill har fått utfolde seg fritt på produksjons siden og rent produksjonsmessig låter det solid. Lydbildet er stort og drømmende, og på låter som “Ceasefire” fungerer det finfint.

Det er ikke det at Out Of Order er et så forbanna dårlig album. Det er bare så forbanna kjedelig og voldsomt.

Trine Sollie

CORAZON Dust to Shake (FRODE RECORDS/TUBA)

Halden-bandet Corazon er et knallbra band, og en opplevelse live - de treng er ikke engang alle 7-8 med lemmene for å kunne ta av som et slags Mahavishnu Orchestra med banjo og steelgitar - fryktelig flinke folk. Men oppfølgeren til de butalbumet fra 2003, den gang de het El Corazon, føles likevel som en ørliten skuffelse, og det går både på låtmateriale og en ergi. Hvilket ikke forhindrer at de plutselig kan få mange lyttere, bl.a. med mye radiovennlig stoff.

Kanskje er jeg bare bortskjemt med konsertvitaliteten deres - og det finnes jo mildt sagt mange bra skiver i omløp i det country/ folk/bluegrass-landskapet de be veger seg i, da - men til tross for spennende innslag av instru mentalt artisteri og flott cellostryk, føles ikke dette helt ut realisert.

Frontfigurene Freddy Holm (gitar, låter, kor) og Ronald Prang (vokal) har nok aspirasjoner og person lige favoritter i flere retninger, og det er kanskje nettopp dette spriket som gjør at jeg ikke opp lever dette albumet som helt til fredsstillende. På den ene side gjør de nær klassiske låter som “Whistle Wind”, “By Your Side” (årets allsanglåt, vil jeg tro) og “Turn Around”, på den annen er det som om de henger fast i en retro-nostalgi de strengt tatt kla rer seg godt uten - Bob Wills & His Texas Playboys kommer ikke til å bli allemannseie i år heller.

Men det beste her kan gjøre dem til folkets favoritter, de har noen virkelige dragere av noen låter men konkurransen er knallhard, gutær.

John Erik Frydenlund

KORN See you on the Other Side (VIRGIN)

Det begynner å bli noen år siden Korn kunne smykke seg med merkelappen premissleverandører. Seiv om de har glimtet til med en og annen snasen sak her og der, må man tilbake til Issues fra 1999 dersom man skal snakke om et album som holdt noenlunde nivå.

Nå har Korn har slått hodene sammen med blant andre Nine Inch Nails-produsent Atticus Ross. Det er ingen tvil om at bandet har vært i en tilstand av villrede de siste årene og har sett seg nødt til å ta et par snarveier for å skjule materialtrettheten.

The Untouchables sørget for en av musikkhistoriens dyreste produk sjoner, før gutta satte seg seiv i produsentstolen på oppfølgeren Take a Look in the Mirror. Nå er det altså Atticus Ross som har fått æren.

Seiv om platene er kvalitativt forskjellige i uttrykket, sliter de fremdeles med det samme pro blemet.

Det refsende og formanende Korn har mistet sin troverdighet og ender bare opp som en selv høytidelig parodi.

See You on the Other Side er et betydelig lettere Korn enn vi har hørt tidligere. Det buldrer ikke like tungt av bassen og de industrielle elementene har tatt mye av plass en i lydveggen. Forfriskende?

Både og, det låter ikke så verst på “Throw Me Away” og “Hypo-

THE ELECTED Sun, Sun, Sun (SUB POP/BONNIER AMIGO)

J"1 Jepp, sol, sol, sol, og fuglekvitter, i den grad at rr seiv coveret har den falmede patinaen til et prospekt kort på veggen på den mytifiserte “hytta” du vet. Ikke før har vi sagt godord om Jenny Lewis (nei, ikke Wilson), sånn rett oppunder jul, så er Blake Sennett (også Rilo Ki ley etc etc) ute med en ny knallperle med sideprosjektet The Elected. Deres forrige, Me First, er fortsatt en schlager her i gården, og her viderefører Blake & Co for så vidt greia, kanskje uten de van vittigste av de nydeligste, him.

~

crites”, men samtidig ryker mye av særpreget, og da kan man jo spørre seg om hva som er vitsen med Korn. Nine Inch Nails gjør fremdeles den biten med mye større overbevisning.

For det meste er det overras kende substansløst, og en time i denne leiren er en real prøvelse, tro meg.

Singelen “Twisted Transistor” har udiskutabelt popmessige kvaliteter og det er her Korn har hatt sin styrke de siste årene. Til die hard-fansen sin store förar gelse.

Det er ikke mye her som min ner om briljante album som de buten og nu metal-klassikeren Follow the Leader, for å si det pent.

Torgrim Øyre

MINOR MAJORITY Reasons to Hang Around (big dipper/sonetj # #

Forgjengeren Up For You And / solgte 37 000, og V mange har gledet seg til denne oppfølgeren. Det har de ikke gjort forgjeves. MM har ikke gått i nye retninger siden sist, det er fortsatt Angelskårs rike røst som fronter den velkjente melan kolien, og de har nok en gang et knippe låter som langt överskrid er 75 %-regelen for et “meget bra” album - her kommer perlene (bokstavelig talt) på en snor. Seiv en rask gjennomskipping vil over bevise deg om at her er det mye godt å hente, og når du virkelig setter deg ned med skiva, vil du få det endelig bekreftet - etter den knallsterke første-treeren kommer bare høydepunkt på høydepunkt, fra det mer introspektive til po tensielle superschlågere som “Supergirl”. Dette er en mer ut preget studioproduksjon enn for gjengeren, men uttrykket er like varmt, renslig og ujålete ivaretatt.

Som andre har påpekt, har minst to av de 13 låtene umiskjennelig Neil Young-smak. Det gjør slett ingen ting, Minor Majority har sin egen distinkte identitet og trenger ikke å låne for å låne. Kanskje er det plass til TO band av Madru gada-størrelse her i landet? Minor Majority har i hvert fall fortjent posisjonen, og fra nå av er de de finitivt å regne blant “the majors” - mollstemt eller ikke.

John Erik Frydenlund

KELLEY POLAR Love Songs Of The Hanging Gardens (ENVIRON)

# #

Et forholdsvis ubeskrevet blad, Kelley Polar, og denne utgivelsen er mu ligens litt smal ettersom den kun er tilgjengelig som import-CD. Love Songs of The Hanging Gar dens fortjener likevel bredere opp merksomhet. Klubbmusikk i album-format så helstøpt og til gjengelig som her, er nemlig ikke hverdagskost. Samtidig er den i sin helhet produsert av en såpass kjent skikkelse som Morgan Geist fra Metro Area, og gitt ut på hans lille nerde-etikett Environ.

Kelley Polar er selvfølgelig den samme som Kelley Polar Quartet, enmanns-kvartetten ansvarlig for de frapperende strykerarrange mentene på Metro Area-skiva. Nå er det ham seiv som står i fokus, og i tillegg til å briljant traktere strykere, er Kelley åpenbart også en sensitiv poptekst-forfatter a lå Arthur Russel - eller kanskje også Erlend Øye som jo denne skiva ligner mer på. Og nettopp det at dette ersanger, melankolske pop ballader nesten hvisket frem av Kelley, gjør at Love Songs... ikke “bare” er en ny runde med Metro Area-disco. For det er ikke til å komme unna at musikken i grunnen er klin lik, dvs. symfonisk space-disco, sofistikert produsert med en klokkeklar ren lyd og en imponerende detaljrikdom. De likat elektronisk pop du kan danse til, altså. Veldig bra.

Malin Johansen

V JOHN ERIK FRYDEN-

I B I I i I i I

Final Fantasy Has A Good Home (TOMLAB) Fjorårets største raring, Kanadisk elektronika og fiolin i menuett-land. Med en slags David Byrne-vokal ... på en måte ... kanskje ...

1 I I I

Lars Lillo-Stenberg Synger Prøysen (PHILIPS/UNIVERSAL) Meget, meget vellykket.

I The White Birch R ComeUpForAir (RACING JUNIOR/SONET) Noe av det. Noe av det.

I Noe av det.

Cat Power I The Greatest (MATADOR/PLAYGROUND) 1 Bortimot det, ja. Vaffal så I langt i år. i || I I I

Thelonius Monk Quartet with John Coitrane At Carnegie Hall (BLUE NOTEÆMI) Tåler en reprise.

PREFUSE 73 Security Screenings (WARP/VME)

Guillermo Scott Herren, . . kjent under navnet Pre v fuse 73 samt en skokk andre aliaser, tilførte nytt liv til den utskjelte sjangeren instru mental-hip hop med sine to første album på Warp. Hemmelig heten lå dels i hans bakgrunn som "ordentlig” musiker, dels i hans frenetiske, glitchelectronica influerte sampleredigerings teknikk, men først og fremst i hans evne til å lage ordentlige låt er, ikke bare løse skisser kamuflert bak grandiose progpretensjoner, eller middel mådige hip hop-beats uten vokal, men med masse ekkoboks. Det akustiske sideprosjektet Savath & Savalas basker/brazil-influerte folkpsychedelia viste en annen, men minst like sjarmerende side av Herrens musikalske preten sjoner, men i disse ører begynte ting å surne litt ved forrige runde.

Fjorårets Surrounded By Silence var et hederlig, men ufokusert for søk på å samle de løse trådene fra alle sideprosjektene til ett dis tinkt musikalsk uttrykk, som i alt for stor grad ble distrahert av høyst variabel gjestevokal, mens de to prosjektene han har sluppet siden dengang (en EP med post ettellerannetbandet the Books og det frijazz/avantgardeinfluerte Piano Overlord-prosjektet) har vært både bleke og innadvendte.

Dette er etter sigende hans siste album under Prefuse-navnet, for i likhet med labelmate Aphex Twin og tusen gutteromstilhengere er Herren visstnok luta lei Warp. Hvis det slår til, er det i det minste heldigvis et verdig farvel. Security Screenings er faktisk den første rene instrumentalplata Herren har sluppet så vidt jeg kan huske, og ved siden av et samarbeid med Four Tet på feedbacktunge “CreatingCycIical Headlines” er den eneste gjesten han beatbox fyren fra TV On The Radio, på outroen. Det føles mer helhetlig denne gangen, og heldigvis både langt mer melodiøst og emo (hvorfor må jeg alltid ty til det ordet i Prefuse-sammenheng?

Uansett, det er sjeldent man kan bruke det om instrumental-hip hop) enn jeg hadde fryktet. Litt frijazzposering må vi riktignok gjennom før godlåtene begynner, men størstedelen av dette albumj

I1[| H I I

*-J f

®j I iZLL

i#

Vi gratulerer årets vinnere av Osloprisen!

Thure Erik Lund Uranophilia

Restaurant Oscarsgate

H

1

flaboer (regi Pål 5letaune)

f f 1ffll

°

»

mI

J

f? r

;_, y

P R

r

I

jåMmSm

Lune Rlatias Faldbakken (Standard.Oslo)

Sunkissed (Blå)

jdflÉHttkv mm&slEw fW* V 3L.

JR. Euuing

o ISfeJll! gHL

;:

.,

it

I *

|\ v wVV" . . v

’1 : }

.Ä IVesuwsés

tO*"

%

XJjÉ fc^~pfJbIyHSS8BBpK8PwHBflE!WB>^

r

ä 5 <?-

r *. r,. t. *( - J

I Wv* M lt

si/

&y* \? JjiJjpJ, ik;

.i& 7- U^gÉÉ^aSfeÉ^^lÉ <

TEnTERFOREsnmnc

Serena-maneesh: SerenaJJIaneesh

Hell's Hitchen

Rshes to Rshes (Ratianaltheatret)

? .'•.-.,

i *

m .ufl .

IF /.

W «

*.

f» .v

#tv /ns*rr 4hmJÉflk Æ/m''

- : ' '..: ••" ' . - :. ' '. %£:'"

•.- ' : Xv, ;,\:^\'- A'C

0j.7-

- v'; -'V.

Æ

** Yl' *"

jfi

:

v.

fy

;

"

å

Kffil

jMi jjfl

j

Jl* ''

/

JÉL I®

ém-4*

Æk

-t

Æiås

1 '

i, % ;. j

W J»|F ' *^r

|»H TWmjjp

'

B

.;.. :Hf

Wj&M

/.,HF l K Sl^V

jriKS; ::

fflk t

KOMA FOR ANGELS & COW 30VS

ULJK* gffli

flfc

Sony

jhE fl

Ericsson

v

' ' Wm. _ -.- UMPjÆMr '-

i fømSBjpft

Hm

NATT&DAG

L

o

I i

min mening essensielle One Word Extinguisher fra 'O3. Han er kanskje blitt en grinebiter og en

på”, brå inn-og-ut-fade og et gjennomgående ganske übarbert lydbilde. Vanligvis revner jo ikke

kommunist, men han har ikke mistet grepet ennå.

Martin Bjørnersen

høyttalerne ved avspilling av Elton Johns nydelige “Daniel”, men det gjør de nesten av disse folkas versjon - som for øvrig er blant det mest vellykkede her, i mine ører.

Også Springsteens “Thunder Road” står til troende, Oldhams bristeferdige stemme er et ut-

o SLIM THUG Already Platinum (star trak/geffen/universal) #

Man kan si mye om Neptunes, men noen store artistutviklere er de ikke, og deres egen Star Traketikett kan neppe kalles noen suksess. Ta deres sørstats/Houston-signing Slim Thug. Som på tross av Houstonsoundens massive gjennombrudd må sies å ha fjorårets mest ironiske album-

—-f JHS-fr-

: |

MaryJ. Blige The Breakthrough (Geffen/universal.)

Yon ers 0 es e' onne

on ®s

. .

store signaturmelodi, men mens resten av industrien var desperate etter å tilføre litt Houstonsmak på sine produkter, er metoden her snarere en utvanning og deregionalisering (om det er et ord, da).

Neptunes-beatsa som dominerer her er fine nok, for all del, men de eneste låtene med litt identitet er kuttene fra tidligere Rap-A-Lot-veteran Mr. Lee. Selv den i seg selv svært fengende singelen “I Ain’t Heard Of That” høres fortsatt litt feil ut for Slim Thug, og den ble da heller langt fra den massive hitten den garantert hadde blitt for en Jay-Z eller Snoop Dogg.

Slim Thug selv er i utgangspunktet et talent av dimensjoner, noe som gjør denne nokså uengasjerende skiva enda tristere.

Martin Bjørnersen

Jimmy Webb Archive + live (2CD reprise/warner) En av tidenes låtskrivere, her bla. en liveplate fra 72!

Oldham har gjort de siste par-tre årene), men for all del: Opptil flere - ikke bare popquizzere - vil ha glede av dette.

John Erik Frydenlund

THE VINEYARDS Hoggin All The Action (REC9O/ universal) “ Oslobaserte The Vi neyards har allerede rukket å opparbeide seg en solid merittliste: Skamros på By:Larm og Fight Club. Hyppig radiospilling på flere studentradioer. En gresk radiovert har forelsket seg hodestups. I tillegg er The Vineyards representert på ulike internasjonale skateVsurfefilmer og har spilt på flere festivaler.

Det er et år siden gutta slapp EP-en “Good Rock For Good People” og de er nå på plass med sin første langspiller. Med seg på smått stemning Kalle av “avlaget hunderlig ar The Vineyards Gustavsson (TSOOL) som produsent og det er slett ikke vanskelig å høre at gutta har fått drahjelp fra søta bror Det hele høres rett 0g sett itt svensk ut. Her er opp. ± . skriftene pa fengende festrock fulgt ti, punkt og prikke. Tra disjonelle rockeriff, hyppig koring, sing along-refreng og kubjeller i tide og utide. Dette er riktig så godt for rockeføtter og ører. Man får ikke lyst til annet enn å smette i sjumils-støvlene og beinfly til Last Train for å bælme øl og digge til ™kefc*en ** deg: Mød ene,rgien til The Hives,folkeligheten til ~ ~ . , Hellacopters og klare referanser ti| Ro||ing stones og The stooges blir det akkurat så rocka som det trenger å være. Og som (ytter blir du akkurat litt mer øltørst enn du har godt av å være. Hoggin Aii The Action er breibeint rett frem og rett-i-trynet-rock. Det er maskulint, raskt og energisk. Til tider for a"ergisk, og det kan høres ut som The Vineyards, og da særlig vokr alisten, vil litt for mye. En sapass ren og produksjon kunne trengt en låt eller to til hvor lydbildet var litt annerledes. Låtene på HATA er rett og slett litt for like, og vanselig å skille fra hverandre.

Men aller mest er det et ærlig

lystig navn, og jeg tror vi har vunnet masse på å kalle oss det. En journalist sa en gang at musikken illustrerer navnet.

Bråk i ferieparadiset Det svns jeg var

(musikk dans drama, journ.anm.) på videregående men kom ikke inn og da tenkte jeg faen heller, kommer jeg ikke inn her kan jeg jaffal ikke bli skuespiller.

°S “Louder Than A Bomb”, og vokalmessig er han overraskende tålelig bak all 80-talls-fasaden. . ,exori overkant er Pns^er ou 1en tidvis seriøssesianger, og

og direkte bidrag til den ellers overdrevent trendy rockescena.

Trine Solhe

§odt sagt‘ Thomas Bratli er stort sett fornøyd med musikkpressens kritikk og omtale av musikken deres. At mange mener han høres ut som en dame når han synger er merkelig nok ikke annet enn en kompliment i krølltoppens ører.

-På Zoomturneen var det en del som

Henrik ble aldri skuespiller, men er fortsatt glad i både musikk, dans og drama. Han innrømmer gladelig at det øves på rockemoves foran speilet, men er skeptisk til å kle seg ut.

- Jeg liker å pynte meg. Er glad i å kle meg fint. Men jeg kunne aldri kledd meg ut. Aldri. RiR er ikke no imageband ass. Vi

Tiga befester sin posjsjon som en techno-artist med stort crossoverpotensial.

Malin Johansen

TORTOISE AND BONNIE PRINCE BILLY

MARTE WULFF Jacket (S0NEd # Denne debutanten kan . . slå i bordet med er en utL_rl l trykksfull stemme. Ikke at hun slår så mye ellers. Sørlendingen har i media noe urettferd-

fikk bakoversveis av synginga mi, men jeg tror energien vi har på scenen tar mye fokus. Folk følger med på konsertene våre, og det er ikke nødvendigvis fordi de liker musikkstilen.

Dere er flere ganger omtalt som lillebroren til Jr. Ewing, er det også en kompliment?

Ansiktet til trommis Marius Lubbe for-

må være oss sjøl. For oss ville det være helt unaturlig å kle oss ut Det er en sånn metallgreie.

—Vi vil heller kle oss i musikken. Vokalist Thomas supplerer og innrømmer at også han øver seg på dansebevegelser, men det skjer helst på byen, julebord eller hjemmefester. E]

SmSyg™)6 B°' d Denne sens vil i stor grad avhenge av hvor “odd-ball” du selv føler, eller ønsker å føle, deg.

Tøysekoppene i Tortoise er det etter hvert meningsløst å forsøke å båssette, og Will “Billy” Oldham er så hyperaktiv og utagerende og

Zndige S/S-artistør sQgm b|jr |gnsert . sggmme periode, som Marit Larsen og Elvira Nikolaisen. Det er vanskelig å nå frem om du ikke har “en historie å fortelle” i kraft av deg selv, men Wulff har altså stemmen, og delvis låtmateriale nok til å klare seg gjennom snøstormen

andrer farge fra vinterblek til lys rosenrød før han åpner munnen iet kjempeglefs og begynner å bjeffe_ Det der er ieg så jævlig lei ass' Hvorjgsa jæ lig lei ass. Hvor

The Weight Of This Mistake slippes 6. februar. Sjekk rumbleinrhodos.com for turneliste ’

produktiv at det blir krevende å skllle skltt fra Chan ®1, a skr,ve noen gamle danske raddiser' Sammen har disse laget et album med coverlåter, uæh, det høres sammenrasket og lettbent ut, og er det antagelig også, i en

som i skrivende stund herjer landet Det er Lady som påkaller de nkeste følelsene hos denne lytter' det er et element av øst‘ blokksoul å spore her. Og den “skurringen i refrenget” som enkelte har bemerket, er vel der for å

[ 36 NATT&DAG / FEBRUAR

1

(lTface/sony Mer R&B for voksn6i m mer edgy denne gangen

de er tvillinger. Ettegg ble to gutter en gang i 1980) er nä blitt den seriøse hobbyen til en kvintett som mener de har rett til å gjøre det de gjør. Det har visst noe med en indre motivasjon å gjøre. Et tomrom som må fylles og en ørliten trang til å stå på scenen.

- Jeg har alltid vært glad i å stå på scenen. Jeg er gjøgler! Har gjøgla mye , ,. .. , . . o borti Hausmannsgate, gjort mye sann , ,, gjøglegreier. Hva heter det igjen?

Teater?

- Nei, ikke teater, mer sånn kabaretaktig, men ikke helt det...?

Performance?

-Ja! Performance ja! Jeg søkte MDD

Mye har skjedd siden Rumble in Rhodos (RiR) vant Zoomturneen ifjor. Siste nytt v . , , . .._ er en nominasjon i kategorien Favonte New International Artist nårdencanadiske indie-prisen The Indies 2006 går av stabelen i mars. Debutalbumet The Weight Of This Mistake slippes 6. februar, og nok en norgesturné står for tur. Denne gangen uten nightliner og reisepenger fra Zoomkomiteen, men med mye musikk, dans og drama. n-n, , , , RiR bestar av fem fymge herremenn , .. p. ~ J ö oppvokst i Follo.

- Musikkmiljøet i Follo var jævlig bra. I As var det å spille i band på lik linje med å drive med idrett. Alle gutta spilte i band, forteller Henrik Lie, bassist og sønn av TV 2-veteran Nils Gunnar Lie. Også det tilsynelatende konservative nyhetsankeret har en fortid som rockemusiker, iet band som valgte å kalle seg Rhythm in Use. ., , i • . , , ... ...

Hvordan Lie senior kom frem til sitt . , , bandnavn er uvisst, men siden RiR er et meget demokratisk band valgte de anonym avstemning i forkant av deres første spillejob, på NYX i Oslo, juli 2003.

- Det er ikke navnet som gjør bandet men bandet som gjør navnet. RiR er jo et

for skal vi være lillebroren deres, a? Jeg mener Jr. Ewing er et dritbra band, men vi likner ikke på dem Når journalister skriver sånt skorter det på kunnskap. Folk , tu 4 t. „ • ropte jo Andreas Tylden etter Thomas i . , , Trondheim pga de greiene der. Jeg syns ikke vi fortjener å være lillebroren til noen.

Storebror da?

- Det er umulig å velge ett band.

Måtte eventuelt blitt en medley av bare de kule banda. Hot Snakes, Fugazi, Gang of Four, Les Sawy Fav...

Det som en gang var studioprosjektet ... t-, r. ... . .0 , til Thomas og David (Klin like sier du? Ja,

Å /A .

tittel. Ikke bare lot de Mike Jones sentrifugen er vel kanskje ikke å ta “Still Tippin” (som i utgångsla seg overraske av. Langt fra noe punktet var Slim Thugs låt) og viktig eller direkte imponerende gjøre den til Houstonåret 2005 s album (i likhet med det meste

TIGA Sexor et er fullt på høyde med den etter (different/pias/tuba) # # “Welcome to planet .. sexor/where sexy lightV— ning always strikes ' Ti§a skammer seB ikke akkurat over a være camp. Hou, , ~ sens androgyne wonderboy fra Montreal fikk et gjennombrudd med sin versjon av smukkasen Corey Harts “Sunglasses At Night”, passende gitt ut da electroclash-bølgen raste for fullt.

Men detvartydeligvis ikketilfeldiS atTiga slo igjennom. For selv om dan ar en 80-tallsfetisj som kan skremme vekk ganske„ mange, omfavner han ogsa den , ~ , ...... 6 kalde, kontinentale technoen, og har utvi|somt utover det a seg bra ujp|atecoverne.

Hvis vi ser bort fra et par-tre rolige vokalspor der Tiga roter seg bort som synth-pop-crooner, er “Sexor” et utilslørt og særdeles vellykket forsøk på å lage mainstream-techno. Med enkle og ofte primale synth-|ini er over stive °8 ukompliserte trommemønstre ... .. . rører han ved det geniale ved techno: dess enklere, jo mer ef_ fektivt Det høres lett ut, men det er det overhodet ikke! Plata har flere gode eksempler på klubbbangere i radioformat som singlene “Pleasure From The Bass”

TEKST TRINE SOLLIE FOTO RUNE BENDIKSEN

gglgg:

merket alternativ til den tidvis nevrotiske originalen. Braziliana burde de derimot holdt seg langt unna - betegnelsen “eklektisk” borger ikke automatisk for moro, eller annet innhold. At såpass, eh, forskjellige artister som Devo, Richard Thompson (en fin “Calvary Cross”), Melanie (jada) og Mike Watt også får en tørn i

A«^*Sflß :SÄ S “ J

Crosby, Stills & Nash Daylight Again (atlantic/warner) Underkjent utgivelse fra ‘B2, remastret og utvidet.

Opprinnelig en S&N-plate, med en svært redusert, men fortsatt magisk Croz (“Delta”), Toto Falling in between (bonnier amigo) Hyperambisiøse etter 30 ar’ jazzrock vs softpop. Mitt egentlige favorittband, var de* en som sa l>|'mi n legge til litt “edge”, som også er blitt etterlyst. Det er et drag av melodisk jazz i komposisjonene, uten at det er tilgjort eller kooky eller på annet vis skjemmet, slik noe noursk m fikk * sarameJe^ ment har en tendens til a bli. u , „ .. .

Høydepunkter ellers er klart og tydelig låtene “Run” og tittelsporet “Jacket”. Riktignok er det en del irritasjonsmomenter å finne her, den mest kjente (reklame-) låta, “”Carousel (of love)” er et av dem, men Marte Wulff fremstår først og fremst som et positivt innslag i norsk artistliv, som vi fhåper holder seg der 1 lang tid fremover.

A . ...

Audun Vinger

HfIHHHHHfettÉMI I I

fl

g

-

fi

L IJ i H-' Ä# m P-ft,*

~

A\ '*'m: %

—

Mary j B|. j/,e Breakthrough (geffen /universal) Dronninga av hip hop soul orfiih^L-o Ta | ib Kwen feat Doom P/y j^at knot <koch records) Kunne ønske også jeg var venn med MF Doom.

BrutBoogaloo Ekstatj sk rockeperle fra deres kommende album, Det er bare å glede seg!

Arctic Monkeys Dancing Shoes (domino recording) Anthonv Hamilton Nobody Worryin (ZOmba/sonybmg) V Intet mindre enn en særde |es sj e |fU || nytelse

j

,o-

V É‘ v

* "'

NORSKE JfoiSfpf », opera .JHliMÉÉp wrr~j^^ltÉÉ8^ÉS-.-

1!}" 4W* \:*T* *j t®* '« > : CWf !liH| 0| ,\ . " ;"

* |§l$l§lljf|||fl§|||lS^ -A;Av-A^'A

m

o

o

verden og ønsker seg tilbake til romantikken; til bohemenes og fritenkernes tid, da forfattere drakk absinth og dro i krigen og hadde elskerinner med korsett og løsunger og fiender bak annen hver dør. Eller i det minste noen få tiår bakover i tid; til dandy dresser og cocktailparties og lange rødvinsnetter. Våre forfat tere er i dag ofte redusert til en liten, hornbebrillet bestand med høyhalsede gensere og tørr røst. l 'T5y TSm , rfpÄfIÉLSP* De skriver leserbrev og jobber el lers som bibliotekarer og lærere.

Dritt.

Truman Capote var en av de som visste å holde på forfatterli jt i il** vets magi, med et blankpolert jetset-liv, pompøse monologer og i det hele tatt en flamboyant vær emåte. Mannen bak blant annet BreakfastAt Tiffany's legger her ut på sitt livs prosjekt. I 1959 fasci neres han til overmåte av det brutale drapet på Clutter-familien i !Kansas. dansas. Med tanker om aå skriv skrive tidenes IHUrrllEli tidenes dokumentariske dokumentariske bok, bok, drar dr; han til Kansas, Det er detektiving og moralske moralskf dilemmaer hele véien. Capote bePARADIS NÅ etter at bomben har sprengt. dilemmaer hele veien. Capote b. settes av historien, gjør seg til Regi: Hany Abu-Assad -Da kommer en engel og henter dere, settesmed av lstor' en' aorogse§ venn morderne, utviser enormt hensynsløs / rollene: Kais Nashef, Ali Suliman, Lubna får de til svar. hensyns |øs oppførsel oppførse| i; Azabal, Amer Hlehel - Er det helt sikkert? spør han ene. detaliene jakten på detaljene. I detaljene # 9 Bak denne klønete tittelen skjuler -Ja da. sitter som kjent djevelen, og Ca . . det seg en solid og anstendig Helt sjuke greier, altså. De aller fleste pote sliter med sjelekvaler og et oppblåst fj|m om to palestinske seivmoderne krigsfilmer som er produsert av oppblåst selvbilde. selvbilde. Her Her gjør gjør Philip Phili Seymour Hoffman en fantastisk mordsbombere. det krigsherjede landet og ikkeåav USA, Seymour enhz&rnr fantastisk i Huttetu.i Det er en . film u..A^A^i!wA4. ,iinhh Qnm Hoffman P.anotp ner filnesten uten vold, men den er ganske grusom for det. To kamerater lever et

handier om hverdagslivet, om å røyke sigg og spille fotball, om å krangle med ...... n . ....

i°bb som Capote, og bærer fil men nesten egenhendig. Stemmen nesten egenhendig. ninopnp ma pq nmtpcmnpStern t frai

hverdagsliv mnenfor gjerdene i Israel, og en dag får de vite at de har blitt plukket ut til det ærefulle oppdraget å sprenge seg seiv i lufta i Tel Aviv, og ta med seg så mange israelere som mulig. De to kameratene er verken dumme eller livstrøtte,

kikke pa jentene og spise mUdag med famiken og sa, hvordan kngshandImgene står i kontrast til dette hverdagsl' vet- Paradis Nå er sant åsi en sånn film, men den skiller seg likevel ut. For det første er den veldig bra laget. For det an-

bäde de innenfor ,at,ere„s hode; Bnsene er nyde|ig små gånn ellers fenger det ikke full stendig, av diffuse grunner.

Spenningsforteliinga kommer i

men likevel blir de både stolte og lykkeliee over åha blitt Dlukket ut De har én

dre blir ikke hovedpersonene utsatt for v°ld utenfra seiv, men de er forberedt på

bakgrunnen, de lange samtalene i fengselet drar ut, det blir mye for

dfg på segtil å“om dallnckgs forberedelsene Det er helt absurd De sdHpereaeisene uet er neit apsura. ue* spil ler inn en video der de erklærer at det de

»tf i «en frivillig. Dessufen maktar denne filmen åse ting fra flere synsvinkøns ker vi faktisk at de skal Ier- ra eT P |an ønsKer vi raKtisK at ae snai

gjør er nødvendig og rettferdig. De holder det skjult for familiene sine, og regner med at de vil bli stolte av dem etterpå.

På et tidspunkt spør de hva som skjer

klare å gjennomføre bombingen. Skumle greier.. *var Winther

“I. De«a er .M de grader et portrett av Truman Capote, perfekt perfekt datingfilm datingfilm for for litteraturvilitteraturvi , t H tere med kkrimtendenser og nevnte sennepsgulsennepsgul-og og brunkledde skrivespirer.

Silje Bekeng

~ AEON FLUX Regi: Karyn Kusama I rollene: Charlize Theron, Marton Csokas, Johnny Lee Miller, Frances McDormand En gang etter Matrix skjedde det noe med actionscenene i Science fiction-filmer. De ble transformert til stiløvelser i rytmisk sportsgymnastikk. Aeon Flux er solid i så måte. Her er mye flott turning.

Draktene minner endog litt om de man bærer i turnhallen, de er bare litt mer goth.

Slik går soga - som (også denne gang) er basert på en “kult-tv-serie”: Nesten alle menneskene er døde som følge av et

virus. De som er igjen, lever i en by innenfor en høy mur i en stor skog. Myndighetene kontrollerer menneskene, nesten som i 1984.

Aeon Flux (Charlize Theron) er medlem medlem av av The The Monicans, Monicans, en en gruppe frihetskjempere.

Hun får i oppdrag å drepe selveste sjefen, Trevor Goodchild (Marton Csokas), hvis dynasti har regjert siden viruset brøt ut. Men underveis skjer det ting. De siste blir de første og de første blir de siste, eller noe sånt. Hele tiden hopper Charlize rundt, lander kattemykt, før hun igjen står bredbent med brystet framskutt og kikker alvorlig forbi kamera. Både The Monicans og myndighetenes soldater kjører latex-gother-stilen,

og musikken er tunge, mørke trip hop-industrielle beats. Charlize er ganske pen, men livløs. Marton Csokas gjør en bemerkelsesverdig slapp jobb, på grensen til skammelig. Man ser for seg re gissøren etter Take One: “Det gikk bra Marton, vi bruker den. Videre.”

Filmen varer halvannen time, men detføles som seks. Muligens vil den funke bedre hvis man ser den etter å ha sneket seg inn på Eldorado med lomma full av røyk.

Da føler man i hvertfall et visst sug i magan.

Marius Lien

CAPOTE Regi: Bennett Miller I rollene: Philip Seymour Hoffman, Catherine Keener, Chris Cooper Det mangler ikke på sennepsgul- og brunkledde skrivespirer som spankulerer rundt i denne

CASANOVA Regi: Lasse Hallström I rollene: Heath Ledger, Sienna Miller, Jeremy Irons, Oliver Platt og Lena Olin Hvis du syntes det begynte å lukte overgangsU alder da Lasse Hallström lagde Sjokolade, gjør deg klar for denne mozartkulen av en film.

Iført hvit kjortel og langt atten hundretallshår er Heath Ledger tilbake i riktig legning som Casanova, etter å ha spilt ho moseksuell røffing i Brokeback Mountain. Nå er han mannen in gen kvinne kan motstå og vi følg er ham hoppe til sengs med nonner og flykte over Venezias hustak med Inkvisisjonens menn hakk i hæl, alt akkompagnert av frenetisk fiolinmusikk som en Amadeus på polsk makka.

Tempoet roer seg heldigvis ned når Casanova møter bremsen Fransesca Bruni. Hun gjør det han ikke trodde var mulig: avviser ham. Casanova settes nå på sitt

livs prøve, og må bruke all sin amorøse sjarm og sine smarte forkledninger på å forføre henne.

Sienna Miller i rollen som Fransesca Bruni er ikke like bim bo som i Alfie med sine nye brune lokker, men spiller fortsatt svakt og lite overbevisende til å skulle fremstille en hardbarka feminist. Så er det heller ikke lett å bli tatt på alvor i Hollywood. Da må man liksom ty til sinnssyke fysiske forandringer. Hm. Hva med å prøve fetekur? Det funket for Renee Zellweger og Charlize Theron.

Apropos forandringer. Ledger måtte bli homse først Nå er han altså Casanova, og forelsket for første gang i sitt liv. Nettopp dette er et interessant tema Hallström kunne utforsket og som ville gitt spennende utfordringer til skue spillerne. Istedenfor lar han bare Ledger bare gjøre det han kan fra før: spille hoven kjekkas. Og det hjelper ikke at Jeremy Irons er blitt redusert til en Disneyfigur.

Det eneste som egentlig virker ektefølt i denne filmen er Lena Olin i rollen som moren til Fransesca, men det er kanskje fordi hun er kona til regissør Hall ström. Som forøvrig enten ikke har lest memoarene til den per sonen han lager film om (det er like deprimerende som å gjenn omgå en telefonkatalog over alle hans sexpartnere), eller prøver å lage en mindre gravtung versjon enn Fellinis Casanova. Men da hadde han ikke trengt å vise en 2 minutter lang fellatio. Makan til glorete sexkarneval! Hvorfor lage Benny Hill når det er viden kjent at folk som knuller rundt lider av en eller annen form for kom pleks? Å vise ensomheten hos en slik mann er det filmen burde handlet om, og vært Hallströms gamle talent mer verdig.

Siri Josephine Færden

GEISHA Regi: Rob Marshall I rollene: Suzuka Ohgo, Togo Igawa Arthur Golden er en A mannlig amerikansk for i!i fatter som har skrevet bok om en geisha i mellomkrigs tidens Japan. Hvordan var livet til en eksepsjonelt vakker gledes pike? La oss bruke fantasien. Den har blitt en bestselger, og har fått vestlige kvinner til å strekke seg katteaktig på en solseng, og drømme om hvordan det er å være intim med en mann under frivillig tvang. Hm. Kanskje ikke så dumt? Golden har innsikt i den kvinnelige psyke, og jeg er mis unnelig på hans evne til å få folk til å drømme. Jeg søkte på et bilde av regissøren av denne fil men. Han ser jo ikke helt god ut.

Og hva med filmen, vil alle vite, er den noe tess? Vissvas, din hore.

En blanding av kinesiske og japanske skuespillere. De snakker engelsk.

Ivar Winther

BEST RKKURRT IIO HUD

SILJE BEKENG Stolthet og fordom

Regi:Joe Wright Pene kjoler, feminister og gentlemen.

Walk The Line

Regi: James Mangold Hardt liv.

Brokeback Mountain Regi: Ang Lee

Det var på tide.

MUNCHEN Regi: Steven Spielberg I rollene: Eric Bana, Daniel Craig, Ciaran Hinds, Mathieu Kassovitz, Hanns Zischler, Geoffrey Rush En kan formelig se for seg minefeltet komme løpende etter Spielberg når han, seiv jødisk, gir seg i kast med et materiale som dette.

Komplekse tolkninger, årelange konfliktforløp, millioner av tragiske skjebner; Israel og Palestina - du veit du ber om bråk. Men Milnch en lander likevel ganske greit på alle fire. Dette er først og fremst en god spenningsfilm, seiv om de politiske undertonene ikke kan förbigås i stillhet.

Under OL i Munchen i 1972, ble den israelske OL-troppen brutalt kidnappet og deretter myrdet av den palestinske gruppa Svart September. Israel krever hevn, og sender ut et hemmelig spesialteam for å ut rydde de involverte, langt unna lovverk og domstoler. Blant dem er familiefaren Avner, som forlater en høygravid kone for å dra ut i verden og drepe palestinere. Det israelske teamet utviser imidlertid amatørmessig klossethet, noe går nesten galt hele tida. Til stadighet blir de stående ansikt til ansikt med ofrene de snart skal sprenge i stykker; familiefedre og unge fri hetskjempere. Dette gir filmen et snev av rettferdighet den ville lidd sterkt under mangelen av, tatt i betraktning at det er valgt å ikke ta særlig stilling til at Israel også bomba en hel del sivile palestin ere mens dette pågikk.

Scenene og tidskoloritten er praktfullt gjennomført - de gru somme oppdragene fører teamet på kryss og tvers gjennom 70-tall ets Europa, og det ser utrolig bra ut. Spielberg gir filmen akkurat det den trenger av visuell ele ganse, mellom eksplosjoner, fatale skyteepisoder, nærbildene av istykkerrevne kjøttslintrer og blødende lik i trappeoppgangen Etter hvert begynner lagets

gri som jobber i Natt & Dag !ever for avisen og leserne.

Hvis du vil jobbe i Norges største gratisavis, Natt & Dag, og har lyst på en selvstendig og spennende salgsstilling i et ungt og entusiastisk miljø, tar du en telefon til Ole i Mediarekruttering, tlf. 23 32 71 73. Sjekk også www.mediarekruttering.no

Q

NATT&DAG

[ 38 NATT&DAG / FEBRUAR

mediarekruttering networking * headhunting • s.earch & select . ~

"

j

8fc *

|||f§»

1 #j

",

„ • i5 /

SF*

r

. '.

:

::

.

_

$jj§

-->

r.

'|iiiii||ii

•]•

;.g|pjipj ,-;. v|pj rfjr- ”

f

i

f

|

iåWKml $m.

*

:~1

./ ééIf

..

• -. .rpv^t^/•Js7^',; “j

jlM

':.-^A-n-il.—r—— ~ v~r-—£^g£wjr—• \$t. ;-: r

i

Fiffig - MT»< v

•

-7r~

• '

sPP*

•^v.vt?.; 'v- ^rT^TT':- *'': .*

-

-,,

:

;:., ’,

<’-(

’ ,

*

\

.

Jp=jj~|5ffi

\

.-—

~-w

;,».y J • w. yyyyry ..‘.! '-‘é*™** • ~ar -*** s

"'*'"

-.,

.

'•,."*

•‘. {'<^ i! „ Wt å "j ,: :'.' "wY-r 1*' - '%&,<’

’: ‘'

atA, V\ >s ' '; ' ?>

4“

JÉt' : 'j' 7 ’

•

• - • --

'" ~:~rr’-'rrir^W^i.-

& A-K f.

'

•*'J®'Wl>-

„.

, -'A,‘>- 1

å&Mfå3* ' ; BrøjfirøiwSnC-* ':>,

./*'

,*• , ? -. - :•; j>-;- Hl

*' .• .Jfflf ...

y; ; : *

;v

>••'•"

m

§'

'

.v

v "

1 it»«i liTSlVi sfc\<TBir?V/d ItfTI f# f!SU ? trT»iAvZ»Til»I^BH^B^HB

.

H

Hv: •

{$§•

BEST fIKKUMT IM

o

1

#*»!

Brokeback Mountain Regi: Ang Lee I Love Cowboys.

Tomme Hus Regi: Kim Ki-Duk Å snike seg inn i hus er en "I topp idé.

King Kong : Regi: Peter Jackson | Naomi Watts får stockholmsyndrom, og i 30-talls habitten er hun så deilig at f. jeg gjør som Kong: Får j stendahlsyndrom. For et opplegg.

udåder å jakte dem; paranoia og samvittighetskvaler splitter dem, og så dras det hele i land med en siste stund peace&love og gry ende selvinnsikt. Hvem kan skille terroristene fra heltene? Det gode fra det onde, når alle er blendet av blod? Og så videre. Men! Un derholdende, sterk film. Vellaget og påkosta.

Silje Bekeng

~

Q

OLJEBERGET Regi: Aslaug Holm Vel, det er som en to ti mer lang finale av et realityshow, bare at vi vet hvem som vinner. En kvinnelig filmskaper har reist rundt i sosial demokratiet sammen med Jens

dokumentert hvor mye chit chat som skal til for å vinne et valg.

Dette er et helt greit portrett av en sympatisk og litt ukomfortabel politiker, og alle hans reisedøgn.

Kunne sikkert funka på TV. Aslaug Holm har tydeligvis evnen til å la kameraet surre og gå uten at folk blir altfor sjenerte, og dermed oppstår det jo visse småpussige opptrinn. Men det er ingen ting å hoppe i taket for. Den mye omtalte “deppescenen”, for eksempel, hva er alt bråket om den? Jeg garanterer: Den er ikke verdt prisen for en kinobillett. Det er også litt trist at Stoltenberg tydeligvis har vært for travel til å la seg filme under valgkampen, dermed blir det noen litt snåle huller i tiden.

Det som er gøy er å se når Stoltenberg prøver å være litt karslig, sånn som Torbjørn Berntsen, legge vekk vestkantminen og snakke høyt. Han har en fantastisk vilje til å gå ned på samme nivå som arbeiderklassemennesker, han representerer jo tross alt Arbeiderpartiet, men evnen er ikke helt til stede. Ha ha!

Filmen starter i Mehamn, som er et nedleggingstruet fiskevær i Finnmark. Dette er filmens kunstneriske grep, fiskeværet som symboliserer den lille mann, og Stoltenberg som har ansvaret for å redde ham. Her får vi vite at fiskeforedlingsanlegget er flunka nytt, men det står tomt likevel, og det er snart ikke jobb å få.

Stoltenberg blir tydelig opprørt over dette, og setter i gang tiltak for å redde stedet når han kommer tilbake til Oslo. Dette er faktisk det eneste vi ser av politikk i denne filmen. Og da er det ekstra dumt at vi ikke får vite et pip om hvordan det går der oppe. Glemte de at det var et kunstnerisk grep i begynnelsen?

Ivar Winther

Stoltenberg i nesten to år, og

PINGVINENES MARSJ Regi: Luc Jacquet / rollene: Pingvinen Og stemmen til Dennis Storhøi. i# # I Pingvinen. Dyret tilhører samme slekt som en hjørningen og sjøhesten; den er rar og fin og eventyrlig, og bare tanken på den gir hver dag glede til millioner av barn og halv voksne jenter verden over. I tillegg er pingvinen et prakteksempel på fordeling av foreldreansvar som Karita Bekkemellem kan se langt etter.

Denne mye omtalte dokumen taren om keiserpingvinens sinns syke gjøren og laden har feid over verden som en snøstorm. Med en god kombinasjon av søtt og elegant treffer en som kjent store deler av befolkningen. For Pingvinenes marsj er både søt og vakker, fan tastisk fotografert, og tii tross for at isødet og den kalde vinden nærmest blåser inn over deg fra lerretet, sitter hele salen garantert med varme kinn og klukker for seg seiv.

Disse gøyale kreaturene over kommerde mest utenkelige problemer for å føre arten videre, og dette danner bakgrunnen for fortellinga. Tross nesten ikkeeksisterende bein, baksende vingestutter og generelt sett hjelpeløst utse ende, er pingvinene kapable til å klare hva det skulle være: Her skal det gås flere ukeslange turer gjennom isødet, partnere skal finn es, egg skal ruges (av pappaen), stillestående i store gjenger i 60 kalde og to måneder. Barn skal deretter beskyttes mot sult og stygge albatrosser. Det er trist når noen må gå tapt, skummelt når haien kommer og romantisk når pingvinene blir kjærester. Med kommentarsporets passende distanse taler bildene for seg seiv, bare akkompagnert av krystallklar snøhulemusikk.

Dette er en film om pingviner.

Du får din daglige pingvindose her.

Men det er for så vidt en fin ting.

Silje Bekeng

PRIME Regi: Ben Younger I rollene: Meryl Streep, Uma Thurman, Bryan Greenberg Og nå; til et siste tabu.

Damer med lavere menn.

Damer med høyere lønn.

Damer med yngre menn. I Prime møter den nyskilte, Manhattanhipstrete 37 åringen Rafi (jentenavn) den fjorten år yngre sprellemannen David, en kunstnerisk anlagt hiphoper med sesongens søteste oppsyn. Til Rafis blandede forbauselse og fornøyelse byr guttungen på akkurat den oppmerksomheten og engasjementet hun trenger. Psykolog, venner og familie avfeier smånervøst det hele som en flørt.

Gjennom filmens første tre fjerdedeler er Prime en tettsittende, velgjort affære, et lettsvelget, men passe intelligent romantisk drama i delikate, om enn pinlig klisjéaktige omgivelser: stilig uptowndame med beige leilighet og en diffus jobb type foto/reklame møter ung energisk fyr fra den eksotiske subkulturen.

Det er imidlertid mindre bananhumor og grining i regnet enn en kunne frykte, og med artige biroller og nyanserte, tilbakeholdne stemninger gjør Prime i hele tatt en god vri på en særs belasta sjanger. For anledningen unevnelige omstendigheter vil ha det til at Rafis psykolog også får en sentral plass i fortellinga. Thurman og Streep utgjør et bra lag; samtalene dem i mellom fanger opp mye av kompleksiteten i forholdet mellom Rafi og David, og nevnte unevneligheter krydrer handlingen for øvrig.

Som så mange andre filmer er Prime for lang, og taper mye på det. Idet forholdet går inn i sin sjette loop ønsker jeg bare at de skal gå fra hverandre og få fart på rulleteksten. Skal du lage en film som er over en og en halv time bør du ha en ordentlig god grunn, og det er det sjelden noen som synes å ha.

Denne henter seg imidlertid inn helt til slutt. Men likevel.

Silje Bekeng

BBT RKKURI1TIM

RENT Regi: Chris Columbus I rollene: Anthony Rapp, Rosario Dawson, Q Q Akkurat nå som jeg be A gynte å føle meg litt rund !!! i kantene, jeg er tross alt voksen nok til å innse at folk har forskjellig smak, noen liker jazz og andre liker heavy, det burde ikke være noe å hisse seg opp over, jeg med mine inkluderende gester og engasjement i Østlandssending en, jeg med mine rause og forstå elsesfulle holdninger overfor folk som liker spenningslitteratur og som aldri har hørt et stykke klas sisk musikk i hele sitt liv, akkurat nå som jeg begynte å føle meg som om jeg var på lag med sam funnet, dukker denne rockeopera en, eller hva det nå skal kalles, opp og ødelegger alt sammen. Nå er jeg sur. For noe dritt. Jeg ser ned på folk som liker dette, Den er visst basert på en musikal som igjen er basert på Puccinis La Bohéme, og handler om en motbydelig samling mennesker som lever et kunster liv på Manhattan. Hva denne kunsten egentlig går ut på, forblir uklart. De bor liksom i noen kjempekåker på Manhattan, og protesterer mot at de må betale husleie.

Allerede her burde noen rea gere. Det er allerede flere enn nok som mener at det er en slags menneskerett å gjøre krav på hundrevis av kvadratmeter i bykjernen, bare fordi de er "kunstnere", og særlig problematisk blir det når de bare blir sittende og klimpre på gitar og gjøre opptak av vennene sine med et super 8kamera. Disse bohemene be gynner og slutter med heroin, de dør av AIDS, og de danser på bordet inne på en restaurant. Og hele tiden synger de. Lalalalala.

Noen erflinkere enn andre, han

Brokeback Mountain Regi: Ang Lee H Livet.

Paradis nå j Regi: Hany Abu-Assad Døden.

Bin Jip - Tomme hus Regi: Ki-duk Kim I Snikende ullteppe.

ene fyren ser ut og høres ut som en blanding av Jon Bon Jovi og han fyren i Pearl Jam. Når Ro sario Dawson åpner munnen, må de bruke så mye autotune på stemmen hennes at det er rent komisk. Musikken er en slags blanding av nyere musikal, sånn som Hair og Chess, og en slags fiktiv, ikkeeksisterende hårdrock, å la Span og Good Charlotte. Jeg fikk gåsehud. I ræwa. Dra til hel vete, hele gjengen.

Satanrockere, folk som dyrker ondskap, alle som søker virkelig skummel musikk: Se hit.

Ivar Winther

RYKTET GÅR Regi: Rob Reiner I rollene: Jennifer Aniston, Kevin Costner, Mark Ruffalo Kevin Costner, den stuA ten, ser ut som han har _ varm dritt i chinosene hele filmen igjennom. Jennifer

it if

\ \

|||flp

""W

|||il \ '\\ \ \ \ \

9Hn|

188

»BP

Wm

|gp M|j| HH ff|s

§P|l

<H

||jPj llppfe

|||||

->$M

Smßwbwß

O

"

[4O NATT&DAG / FEBRUAR

motlvs

uitUtti.gymnaBlarerpedersen.no

wrnmmmas

j

IwWnTT^^MHi H:%. *%>'r"* . " ,:"iJtt* '\r ** *~ A *> ™ „

-

- .y~^.. .

lr f

,t ' LJéhéiI '

- bIb

I”

;

'-^flniBHI -åBt |

®

<|iy ./ ~^

m

\

/

ipÉ

|fl

p|Sllggg|fåg

mwmmmMHHÉ

Jpf

;

t§55^~: :

mm

jflHpR

;

sst® Vs

' , - :^flfl^r ,jJI ~" fedfefffll» i;1B ir-ifBirT

1

u' :, in

'

; «p*. ?»* ** 1 .*

VSH»ii

Æ I I

4

,.^

.|Lgg»|Jp

• TÉ&,' >., Jmg*\\ %tR 'fmwé # gÄNk

1 "

Hi g

IsVH

"T L11 ki I

W

flH

#|?

1..

Bp. |A ' * ' ' V/',; ,f^j|---::. ; • :: ?;;:-/g^f"y'.' -.

'

v** i|lBMMnp,**i %

-§S

B

JJ

II " I ri f5®*2;; I I bbs Hi LVJ «h| ii«Blih.'

M

|

•

! ÆéiÉfM

:

«* -1 *

’

m K ill i

i ill

/:>

I

'B i

:

1 i 1 1

-

fl

1

jjjrw i

i 4, I

' iil I

l£j. wBmmr IPV;>. .

F-' *1h32

~~~

-

l

|;

5wæl||yÉjB ISPm — mmm zzzz fli ~—-~

m& r' 9 i.-:.-.--:.»*

R

mMii'i' |; P%'

• kr* C*?/» »2ä.

+U ,?v

• \

•

I w-, •& ; ?: I &

*•

. , -.

mf

.f Jm * wBL •« Ä r

>.«e , '; r

m

* <, -w. >•

"

v

'4 p|R

I

o

'''':'f

0 ,.^.

o i2% j W

:v • £

•-

*’

*j»9£i

p|

n ™^..i

IffIDER mnKHUEKT

o

MATCH POINT Regi: Woody Allen I rollene: Scarlett Johansson, Jonathan Rhys-Meyers, Emily Mortimer • c Det svulmer og dunker nok bak den leppebrasken hennes. Hun ser ut som et granatetple på søndan. En søtladen nedfallsfrukt blant smågrus som nettopp har riftet opp barnehender. Jeg snakker om Scarlett Johansson i Woody Allens siste film, Match Point.

Den tidligere tennisproffen og middelklassegutten Chris kommer seg ved hjelp av backhands og motjokk inn i det britiske borgerskap. Han blir nærmest av høflighet sammen med en rikmannsdatter, gifter seg. Hun er både pen og hyggelig, men har seksuell utstråling lik en bøtte med vann. Og hun er ganske kjedelig. Det er lassevis med familiemiddager, jakt, formiddagsdrinker, restaurantbesøk og klam, forfinet storfamiliær “hygge”. De drikker mye og prater mye vås, men ingen er utpreget usympatiske.

De skaffer ham både toppjobb og privatsjåfør. Allen tegner et tidvis nådeløst, men samtidig dønn programmessig biide av den engelske overklasse. Det er en utlendings unyanserte blikk. Du merker han ikke er en av dem. En av dem er hel-

upåaktet hen i det sosiale liv, blir et samtaleemne og bakgrunn for konas übekvemme ønske om sex (forspillscenene der hun flyr rundt og snakker om syklus er med et termometer i munnen er langt over i parodien, lik så mye annet i denne filmen). Scarletts ballonglepper, hårfikling og hvitvinsdampende, raspende røst blir med ett svært fristende. En klassisk pro blemstilling, med andre ord: valget mel lom begjær, darkness og ekstase på den ene side, og trygghet, (lykke) og kjedsommelighet på den annen. Men Allen dveler ikke lenge ved dette moralske po eng. Det sentrale tema for filmen er flaks ens betydning i et menneskeliv. Noen millimeter med tilfeldighet kan skille mellom misére eller suksess, derav denne snedige parallell til tennissporten, til nettmillimeternes nådesløshet. Et enk elt budskap i en ganske enkel og sjelløs film, full av hull i manus, vasstrukken av klisjeer, med flaue referanser til operaens dramaer og med forstokkede (i beste fail overspilte) skuespillerprestasjoner, ufrivillig komisk dialog og smakløse kunst neriske vurderinger (endog gjenferder!), Match Point føles dessuten uhyre tom.

Man kan mistenke Allen for ikke å skjønne det plukk av hva som foregår °PPi huene på folk.

ler ikke rollefiguren til Scarlett Johansson.

Hun er amerikaner, Chris’ svigerinne, og det eneste mennesket av kjøtt, hjertebank og blodsus blant disse kalde, personlighetsløse V-genserentusiastene bygd på tennistimer, gin tonic, opera, pysjamasfikling, Tate Modern og høflighetsfraser. Du skjønner jo hvor det må bære hen. Oppi alt dette sliter Chris og kona med barnløshet, noe som ikke går

Scarlett Johanssom overbeviser imidlertid. Hun er (naturligvis også hun) tildelt en endimensjonal rolle (ameri kansk sexbombe, femme fatale), men klarer likevel å dra sårhet, dybde, motsetninger og varme ut av sin karakter. Hun var visst ikke bare et sursøtt, mutt blaff, Forbløffende. Skal si solen varma, Nils Anker

Aniston ser ut som hun bare vii Aniston ser ut som hun bare vii vekk fra hele settet, muggen og fraværende. Suppegjøken Mark

SAW II Regi: Darren Lynn Bousman

Dog er disse sekvensene også filmens eneste pustehull, og der for på en måte velkomne, Dine

Ruffalo må være en av vår tids mest begredelige, uinspirerende

/ rollene: Tobin Bell, Lyriq Bent, Tim Burd, John Fallon

indre organer har fortjent disse pustehullene; hver gang filmen

skuespillere. Har han en liten hjerneskade? Det er noe halvsidelammet og sløvet over ham.

Hk

hh is|l|§lf|f Hfø jra SSL wm Bj«i

o

1

f!sli Bi gf^illH-Ifr .1

i

Vi (dvs. jeg) ble smått overrumplet av den første Saw-filmen. Den

dukker ned i ofrenes fengsel strammerogvrirdesegsom en hund som hater båndet sitt. I Saw

Ser han litt dårlig?

De hadde visst en del proble-

var jævlig, den. £>aw II er verre.

Om verre er en god eller dårlig

Ils verden er alt mørkt og gustent, her brennes mennesker levende,

mer under innspilling. Den opprinnelige regissøren måtte slutte på grunn av krangling og møl. De

ting i dette tilfellet, kan diskuteres.

Saw II er markant dårligere enn sin forgjenger, og markant mer

de bader i skitne sprøyter, skjærer ut øyeeplene sine, får hjernen spidda av spikermasker. Historien

ansatte en ny. Så da har vi altså tre av de mest uforståelige stjernene i bransjen, alle like gretne, lite samarbeidsvillige og humørløse i det som forsøksvis skal være en romantisk, ufarlig to-

sadistisk, grotesk og innvollete.

Gusj.

Fem minutter ut i handlingen satt jeg og var ordentlig, fysisk kvalm. Ville ut og puste frisk luft og eventuelt kaste opp. Det tok

er tynn, skuespillerne er betyd ningsløse. Ingenting kommer i veien for filmens førsteprioritet; død og massakre. Og så slutter det med et durabelig tåpelig og høytidelig løfte om en Saw III.

medie løst basert på The Graduate fra 1969. De vil bare komme seg gjennom faenskapet. Lyssetting og dialog er katastrofal. Shirley MacLaine overspiller. Denne filmen er ikke engang ond og

seg opp etter hvert. Eller det tok seg ned, lukt til helvete.

Som forrige gang har Jigsaw plassert noen Iivstrøtte, bortskjemte mennesker i en umulig labyrint av faenskap. I Jigsaws

Filmen er ikke godkjent av Sta tens filmtilsyn, jamfør paragraf 100 i Grunnloven; nødvendigt for at beskytte Børn og Unge imod skadelig Paavirkning fra levende Billeder. Supert, tenker du. Dette

fremmedgjørende slik sånne kristenkonservative amerikanske ko-

spill må alt gjøres riktig, ellers venter en kjøttsprengt, blod-

vil du gjøre med kroppen din og hodet ditt.

medier ofte er, til dét er den for rotete og hjelpeløs.

fascistisk, gørrete narkissprøytedød i flammehelvete, og liknende.

Silje Bekeng

I beste fall et uglamorøst inn-

42 NATT&DAG / FEBRUAR

# #

Den forsøksvise humanisering-

blikk i noen av våre minst sjarmerende skuespilleres arbeids-

en av en filosoferende, kreftsyk Jigsaw kunne Bousman spart

SEX, HÅP OG KJÆRLIGHET

miljøproblemer.

seg/oss for. I stedet for å beholde

Regi: Lisa Ohlin

Nils Anker

den kjølige distansen, drar Jigsaws moralske pølsevev ham ned fra hvilken pidestall dei nå var

/ rollene: Inger-Marie Carlsson, Krister Henriksson, Lennart Jähkel, Mira Eklund.

han befant seg på, og han blir

fT

bare en dårlig rollefigur som står for filmens dårligere sekvenser.

snørr, rennende sikl, tårer ___ og forvrengte grimaser?

T"| Liker du nærbilder av

m

jJF^' JF '

: .

: .

&!' “M

' '

-* *• ‘ '‘

\Mm?" MyBWB\. ./.^ B™MIHMH||Bb;, 1 %

-

A: Ml ." % _;' Æ V ;£h, JK it- ,.' : <Bm «kg. ' Jm .W

JsaB^mmSm:.k m&

".

/ r r \: Tn ««Jf

m - j|gjågM .;w •*! WP'. •

'«.«o

'

if |

/

i

°

/-a

lg, O

er dritt. Men tydeligvis finnes det folk som fremdeles synes smerte og mørke i seg seiv er nok til å redde en film. Sprøtt, Marius Lien

han har hendene fulle av motor-

Da vil du muligens like Sex, håp og kjærlighet Liker du filmer uten handling og fremdrift? Der alle karakterene er fortvilte mennesker som vakler rundt i et trist, bunnløst mørke? Du vil like den enda bedre. Liker du å se slike mennesker i ekstremt flaue situasjoner? Liker du å rødme i kinosalen? Bæsj og halvnakne gamlinger? Du vil elske den.

“Sex, håp og kjærlighet. Det finnes der ute. Bare for deg." Det sier rikskjendisen Bertil Svensson i sitt ukentlige tv-show Sex, håp og kjærlighet. En dag dør Bertils far, og han må dra hjem til bygda for å fikse dødsbo og begravelse.

Hjemme i bygda bor en selsom familie: Lennart, Bodil og Marie.

Lennart har hatt hjerteinfarkt og tror han vil dø snart. Han klager og syter kontinuerlig, og er ytterst patetisk. Kona hans, Bodil, prøver å holde humøret oppe. Det er ikke lett. Tenåringsdatteren Marie gjør ikke saken enklere.

Hun bærer tung mascara og oser selvskading, zyprexa og månedlige aborter. Likevel flørter hun med en bibellesende yndling som kjører aviser om nettene. På toppen av det hele er mora til Bodil senil, hun klør seg i hodet med gaffelen og gulper opp maten.

Middagsselskapene genererer ikke akkurat stendhalsyndrom.

Bertil har en viss forbindelse med denne familien, og hans ankomst i bygda bringer fram rustne minner og nedlåste skjeletter.

Maries venn er særskilt opptatt av Johannesevangeliet, den boken i Bibelen der lys- og mørkemetaforene forekommer hyppigst.

"Den som følger meg skal aldri vandre i mørket, men ha livets lys.” Uten å misjonere settes dette opp mot filmens hovedpersoner, som alle finner tilværelsen overveidende trist. Bertils polerte salg av sex, håp og kjærlighet stilles for eksempel i grim kontrast til

THE WORLDS FASTEST INDIAN Regi: Roger Donaldson / rollene: Anthony Hopkins Anthony Hopkins spiller __ new zealenderen Burt Munro, hvis livslange drøm var å reise til en slette i USA og sette fartsrekord på motorsykkelen sin. Basert på en sann historie. Personlig har jeg problemer med oppsynet til Hopkins, men han kan jo sine saker, ingen tvil om det. Her spiller han en jordnær, litt tunghørt fartsentusiast som vinner verdens sympati med sin reale stil, sin evne til å se

STOLTHET OG FORDOM Regi: Joe Wright / rollene: Keira Knightley, Matthew Macfayden, Brenda Blethyn og Donald Sutherland.

II Her kommer nok en Austen-film som vil falle i smak for deg som liker å bruke pengene dine på Laura Ashley.

Filmen åpner med en duggfrisk morgen på landsbygden i England engang på 1700-tallet. Eliza beth Bennet (Keira Knightley) vandrer til sitt idylliske hjem der daglige gjøremål består av sang, piano og daglige visitter. Hun har fire giftelystne søstre og en nervepirret mor som er klar for å få det hele unnagjort. Helst med noen rike menn. Det blir derfor fullt spetakkel i huset når ryktet om at et av de store godsene i nabolaget er leid bort til den unge og single Bingley fra de rikere kretser i London. Gleden når klimaks når han inviterer lands bygda til ball, og fru Bennet er sporenstreks på plass med sine fem døtre. Bingley faller heldigvis for den eldste, men hans like single venn Mr. Darcy har dessverre null planer om å senke

hans eget miserable liv. Og lidelse på film kan være ganske ålreit, hvis resten av materialet duger.

Denne storyen duger ikke. Dette

sine medmennesker rett i øynene og sitt høflige håndtrykk. Han er en gentleman. Han opplever at damene faller for ham, seiv om

seg på nivå med bondetampene.

Boka er best når den er ond og skildrer de stupide yngste søstrene, småbysladderen, den narr-

SKJULT Regi: Michael Haneke I rollene: Daniel Auteuit, Juliette Binoche I I Nedtur. Funny Garnes fra samme regissør var bare så sinnssykt fet. Jeg var vettskremt. Denne derimot, gir løfter om en sjokkerende opplevelse, en real filleristing av sjelen, men så er det bare noe pseudointellektuelt vissvass om franskmennenes skyldfølelse overfor sin nye underklasse, araberne. Jeg er dypt skuffet. Halve filmen satt jeg og ventet på at det skulle begynne å ta seg opp, men etter hvert skjønte jeg at dette aldri kommer opp fra bakken. Én scene er virkelig sjokkerende, men det er mest fordi resten av filmen er så stillestående. Dette handler ikke om mennesker, det handler om offentlig debatt og medias rolle og ting som skrives i essays og sånn. Stein dødt.

Ivar Winther

olje.

IItbunn og grunn handler jo denne filmen om at ting var bedre i gamle dager, at folk var mer skvære med hverandre, at de tok seg tid, og at kaffen smakte mer ærlig. Den foregår på seksti tallet, og handler om en mann som nærmer seg slutten av livet.

Og det er liksom ikke måte på hvor godt det går ham. Tull og tøys, altså, men vellaget nok, og sikkert behagelig å se på for eldre mennesker som har behov for å føle at ting var bedre før i tiden, IvarWinther

®I. Z \ 'j;... • * t friaaipffTT » ® 1 ? >I7r, rÆ 1" # f ”1 r

•

aktige presten eller den hysteriske moren. Dessverre er mye av Austens ironi gått tapt i filmen, hovedsakelig på grunn av dårlige kopier av BBCs uovervinnelige serie. Skuespillerne ender opp i tre kategorier: i verste fall de overkarikerte (Brenda Blethyns etterligning minner om en krakilsk gås), de arbeidsløse (Donald Sutherland fikk knapt 5 scener stakkar), og i beste fall de bare stolte og fordomsfulle hovedpersonene. For det er jo det de skal være, men i Keiras tilfelle tar det muligens litt overhånd, spesielt når hun konstant eksponerer tannraden sin. Smilet hennes virker så affektert at man lurer på om hun fortsatt poserer for Chanel, eller prøver å spille en person med ekte følelser. Det er synd, for Jane Austen kunne skrive med så enorm innlevelse om spenningen mellom kvinner og menn at jeg lurer på om hun virkelig var den nerdete og ugifte prestedatteren historien skal ha det til. Uansett: det var nok juice i peppermøen til å kunne lage et storslått kostymedrama. Og joda, filmen leverer både ballkjoler og kniplinger i bøtter og spann. Men for deg som er interessert i det litt mer levende, anbefaler jeg å gå tilbake til Coiin Firth og Jennifer Ehle. Det er som med Narnia, slike britiske eventyr forteller BBC best.

Siri Josephine Færden

WALK THE LINE Regi: James Mangold I rollene: Joaquin Phoenix, Reese Witherspoon # # Hei, du lille Johnny Cash . . fan. Du som liker The y Man in Black. Har du mellomfag? Ja, det har du nok. Og du savner et tydeligere SV i re gjeringsposisjon. Fy faen, Cash var lite til kar, da! Han sang den slagne mannens kamp. Levd liv!

Melankoli! Et tydelig eksempel på at det ikke bare kommer TV-re klamer og kjøkkenserier og dritt

fra USA. For et ikon av folket, ikke noe forfina tullball og alldeles ikke “glætt” og kalkulert. Steinkul. Det kler deg å høre på The Man in Black, gjør deg unik lissom. The Man in Black! Har du siste boka til Levi Henriksen?

Du vil like denne filmen, for den er god. Den tar for seg de første årene av Cash sitt liv, frem til konserten på Folsom Prison i 1968.

Det betyr at vi er innom hans rusavhengighet, hans brors død, hans skritt inn i karrieren (Elvis og Jerry Lee Lewis er medl), hans første (og feilslåtte) ekteskap, og hans vanskelige forhold til sin far.

Det er desuuten flust med flott musikk, sunget av skuespillerne seiv. Men først og fremst er dette en kjærlighetsfilm. Om Johnnys bunnløse kjærlighet til bautaen June Carter, et premieeksempel på at kvinner svært ofte er be tydelig sterkere enn sine menn mesterlig, om enn noe kontant fremstilt av Reese Witherspoon.

Joaquin Phoenix har spilt plag et mann før, og gjør her en utrolig innsats som Johhny Cash. Et stykke ut i filmen snur han seg mot kameraet og sier ‘Tm Johnny Cash” og du tror ham faen tute meg. Filmen er dessut en uhyre rørende, det er her den seiler fra sitt naturlige sammenligningsgrunnlag Ray (om Ray Charles) fra i fjor.

Mot slutten der, oppå scenen, når kameraet fokuserer på nakkehårene og baksiden av øret til June Carter, som om fra Cash sin synsvinkel, begynte jeg å bælje som en liten unge. Vakkert.

Nils Anker

BE5T DKKlJRIiT DR

ÖV

8 NILS ANKER

Brokeback Mountain Regi: Ang Lee Ikke glem de fantastiske prestasjonene av kvinner og barn i denne.

Walk The Line Regi: James Mangold Kjører traktoren fast i gjørma.

Den rosa panteren Regi: Shawn Levy Favoritt Pete Sellers er stattes av favoritt Steve Martin. Svært annerledes, men likevel vellykket.

Denne type komedier har vi savnet noen år nå.

;.

> wnt lyiM wmmki

lt-! » a • oiMilMÉGÉÉHÉriaBSFl ® b v.

« • Pv .

0

44 NATT&DAG / FEBRUAR

i

\ *3 « »[-v-

*s * r8* '[« »J

.j

* *,

** -

. «k \ v m

ckfiftä

É

'

n o kg m AR nTfifl (^fi^ll, .,_ ip ji ?a HU ercuel id# NGÖ ÄLGST KIEu l £NGm! & ~^/W OSLO: PILESTREDET IS. TOR - FRE: 14.00 -18.00 LØR : 12.00 -16.00“ 1 BERGEN: 1 VASKERELVENI6.

TOR-FRE: 12.00-18.00 LØR : 12.00 -164»

°

1

:;

W

n

• o <s:

övrmsakklandet 17.

FRE: 14.00-16.00 LØR : 12.00 -16.00 åll#É.|Ö

o

Match Passion Temptation Obsession (i-*) • •

P dnt \^.f

Ganske enkelt usedvanlig vellykket på alle felter.

SPIRIT, Gaute Brochmann "Match Point" er en fascinerende film... et velspilt, spennende og forførende drama, like forførende som filmens Nola.

Rett og slett film på sitt beste!

FILM, Geir Kamsvåg

'i

"Match Point" er en forbasket god film.

Filmmagasinet Einar Aarvig

\*l±)

jmk

**

%’*

\ i,.

Brian Cox Matthew Goode Scarlett Johansson Emily Mortimer Jonathan Rhys Meyers Penelope Wilton

/

Å film by

Woody Allen

Vi.

>e St

(i

c

<i e

Dl

6i ?atric*s Kerrigan 0 Photography Rem itl ai

U?<

o

scanbox

films

www.scanbox.com

le

nninouiYl

kjL-rr^lå

pg

PA KINO I FEBRUAR!

- - [Artig! Det er jo tittelen på både debut ZZJ platen til 50 Cent OG den kommende filmen om “hans liv”. Den handler om hvor dan en dum neger som har vokst opp i en søppelkasse kan tjene masse cash. Han er “new money”, akkurat som deg.

- Æ veit itj så my om 50 Cent.

Q

- - Men penger og pop vet du en del om.

ZZJ For ikke å si prisen for popen. Du betal te tre millioner for å få Bryan Adams til Ber gen. Er du fan?

Blodfan! Beste plata er Summer of '69.

jlPfi

.""v.,,.

... .

. v " ''J

Z°1 Det er egentlig ikke en plate, men en -!!!—I single fra albumet Reckless. Hva med Huey Lewis And The News?

-Ja ja. Veldig bra!

ITTM

o4o| Hva med Tina Turner?

-

Ill

-Ja, ikke veldig bra. Men bra. ttkjjk

J| ;.; JEgj

gffiSMHHippppBBBBFMPHBHV •.

o4o| Genesis, med Phil Collins på vokal?

Ill

Ja, bra.

«

ro] Whitney Houston?

hi

Hun er bra.

Patrick Bateman? in

Hvem er det?

3 & E möter Idor Uollvik For en mann! Vi fikk kukken i fleisen. Ogden kukken er ikke akkurat liten, for å si det sånn. Han har ikke noe å skamme seg over, hvis du skjønner. Den er ikke så kort. Men til gjengjeld svært tykk, om du catcher vår drift. 0 & El møter norsk telecoms svar på Patrick Bateman, Idar Vollvik. Vroom vroom!

- - Hei, godt nyttår og gratulerer med at vi ZZJ har kommet for å intervjue deg! Fikk du noe fint til jul?

- Jeg fikk kalosjer, og en fin frakk fra kona mi.

trekker du å si “‘joner”? Hva med “jarder”?

- Hvis jeg forkorter bruker jeg “mil!”. Men jeg har ikke noen milliard ennå. Det er den første milliarden som er den hardeste, som jeg pleier å si, HA HA HA!!!

öyi Har du tenkt å anlegge sånne kinnJIU skjegg også, for å komplettere Skrue McDuck-stilen?

- Høh. Kalosjene trenger jeg i Bergen, for der er det vått. Og frakken er fin her i Oslo når det er så kaldt. I tillegg fikk jeg en komplett samling av alle låter som var på topp tjue i London på sekstitallet.

I- -I Ha ha. Du preker for menigheten, komLZZJ pis. Er det sant at det var du som oppdaget Mona Grudt, da du var modellpappa i Trondheim?

- Sainnt og sainnt. Ja, det er noe i det. Jeg hadde et amatørmodellbyrå, og hun jobbet for meg der. Men jeg var nok ikke klar over hvor fin fin hun hun var. var.

oAo j Idar Idar Idar. Hva slags jævla horer er det som er interessert i deg?

- Sannsynligvis ingen som er interessert i meg, men mange som er interessert i pengene mine.

|oAo| Da har du sikkert sett henne uten klær. !!LJ Hvem er penest uten klær; Mona Grudt eller kona di?

- Jeg kan ikke huske å ha sett Mona naken, seiv om det ikke hadde vært unaturlig. Men kona mi kjenner jeg ut og inn. Og hun er smellvakker. Skjønnhet er jo så mye. Og i mine øyne er hun den vakreste i hele verden. Og så er hun jo skikkelig smellvakker, sånn billed skjønn, i tillegg!

- - Har du pult dame som ikke visste at du .SZlvar rik?

- Ja, min kone. Jeg var lutfattig da vi traff hverandre.

- -I Hvor mye penger har du på deg akkurat .ZZlnå, da?

-Æ pleie å ha en del cash på mæ. En fem ten-tjue tusen, vil æ ainnslå.

- - Kan jeg låne 75.000 spenn av deg?

- Hvis du kan stille med sikkerhet. Og betaler god rente. oAo Det med “rente” er jeg ikke så sikker 111 på. Vi får vel faxes. Men hvem er du liksom? Og hvorfor skal vi bry oss om deg?

- Jeg er en fiskersønn fra Trøndelag. Også er jeg ganske gæren. Hø hø. Det er vel det dere har hørt, da. Det at jeg har penger er vel ikke så interessant. \öj Ikke enig. Det er først og fremst det med il! I pengene som er interessant.

I - -1 Du som har så mye cash, bruker du noen egen sjargong for penger? Det må jo bli slitsomt å si ordet “million” hele tiden, forkorter du til “mill” i dagligtale? Eller fore-

I- -I Ha ha, nå roter du med förklaringen. Der IZZJtenkte du med kukken igjen! |oAo| Dette overbeviser knapt nok oss, og i .EJ hvert fall ikke kona di. “Skjønnhet er jo så mangt”, du liksom. Har du noensinne ligget med to damer på en gang?

- Det er vel manges fantasi, det er vel ikke uvanlig det. Jeg er en ung mann med et langt liv foran meg. Men jeg har ikke gjort det, nei.

- - Lykke til med å overtale kona di! Som fagmann, har du noen synspunkter på Kate Moss og/eller kokain?

- Æ e prinsipielt veldig imot narkotika, föjöl I praksis da? ni - Æ tar avstand fra narkotika, - - Ikke vi. Vi smoker weed everyday. Come on mister man. Buy me a valium. Smack my bitch up! Hvis du klarer å lese “mellom linjene”. Med coke, altså. Vi er journalister. Vi har research! Du har vært dørvakt på Maxim i

Bergen, du har svart belte i karate og du har vunnet belgisk mesterskap i karate. Hvor mange folk har du banka opp i løpet av livet ditt?

- Det beltet er brunt altså. Og seiv om jeg har deltatt i fullkontaktkarate-turneringer, har jeg nok tapt minst like mye som jeg har vun net.

- - Men spørsmålet var: Hvor mange folk har du banka opp?

- Veldig få. Utenfor ringen er det kanskje to. oA o|Var det digg? mi

- Nei, det er heldigvis lenge siden. Æ e prin sipielt veldig imot vold.

"ö/TI Det er hovedpersonen i American PsyJ1LI cho. Han går rundt i dyre klær og skjæ rer opp folk. Og han har, urovekkende nok, akkurat samme musikksmak som deg. Brrr.

- Da er det i hvert fall én pen ting å si om ham, denne Bateman.

- -1 Hvorfor er det så få Melodi Grand Prix .iZZl låter som handler om telecom?

- Ja, si det. Jeg kunne kunne godt tenkt megflere låter som handlet om telecom. Og hvorfor ikke en egen Chess Grand Prix, der ALLE sangene handler om mobiltelefoner?

#

o Ao Lykke til med det. Du vil gjerne opp i -!11 Iverdensrommet, har vi hørt. Hvorfor?

- For å få bedre oversikt. Heh.

©

o Ao| Barskt. Skal du prøve å tisse ut i ver _!!lJ densrommet? Som et symbol på menneskets forakt for naturen? Kaste ut asken

ggt i

etter mamma, kanskje?

- Mamma lever, heldigvis. Og noe så ab surd ville jeg aldri ha funnet på å gjøre med hennes levninger. Jeg kan jo ta med asken DIN, og kaste den ut. o 4o|Jøje meg. Var det ment å være en for 111 nærmelse? Gjerne det. Du har rask bil.

Vroom vroom! Det er gjort forsøk som viser at testosteronnivået til menn øker kraftig når de setter seg inn i en bil. Pleier du å få reis ning når du kjører i denne bilen din?

- Det e itj plass te det!

HA HA HA! Din rakker!

k:

Ikke vi. Skal vi bryte håndbak?

- Det kan vi godt. Jeg skulle ikke ha noen problemer med noen av dere to, i hvert fall.

Spennende! e7 - (Vollvik og H] bryter håndbak på cafebor det. Han er dritsterk, og vinner på under et halvt minutt.) oAo| Puh! Du er sterk! in

- Heh. - - Håndbak er bare morsomt når utfallet er gitt på forhånd. Det er ikke noe gøy hvis det er for jevnt, da blir det bare dårlig stem ning.

- Jeg vant oAol Hvem er favoritten din i Vazelina Bilopp _!!' I høggers?

- Han albinoen. Høgger'n.

- - Hvilket av disse utsagnene ligger nær .ZZlmest din egen livsfilosofi; “Mo Money Mo Problems”, “Get Rich Or Die Trying, “Cashen Dom Tas”” eller “Vi vil ha penger baby, en bag med penger, cash til å kjøpe all dritten vi trenger”?

- Hmm. Dette var nytt for mæ. Æ må tænk! Æ må nok si “get rich or die trying”, sjø.

o Ao| Milde måne. Det neste spørsmålet vårt 111 ville ikke Trond Giske svare på, håper du er litt mer sporty: Hvis noen holdt en gøn ner mot ansiktet ditt og du MÅTTE spise bæsj, hadde du da spist din egen eller noen andres, la oss si Mona Grudts?

- Hm, den var vrien. Hvis det var en gønner, så ville jeg jo ha spist bæsjen, det viktigste er jo å leve. Men hvem sin? Hmmmmm ... altså ... min egen eller noen andres bæsj... æmå tænk.

-* - - Kom igjen, da! Hvilken bæsj vil du spiS=ZJ se? Du har vel mer baller enn Trond Gis ke?

- Ja, det håpe æ da. Jeg klarer ikke å be stemme meg. Jeg prøver, men jeg klarer det bare ikke. du skal få slippe. Det viktigste er at du gjorde et ærlig forsøk. Hva er det styggeste ordet du kan, og kan du bruke det i en setning?

- Faen. Det e jo det?

- - Og så i en setning, er du grei.

F37 - "Faen, der tapt æ pæng! ,!

NATT&DAG / FEBRUAR 47

A. __ blioteket WESTEREii‘1 h06009402 2006 Nr 2 Natt & dag (Oslo)

3c Ö J5 cf O E(0 O)c C0

DA JEG BEGYNTE PÅ WESTERDALS TRODDE MAMMA AT JlU icn OlXULLtZ C|f 1 II 1 C Dl MAmmA Al DL ARBEIDSLEDIG

DÆ

ähå\

j

il

;/ jk i

* ; >f

Ji

| - - v.*.- •

pp

på SoC Wegått FlHøyem for Matilnsmte&TrjtdeiaVlsn har Westerdals School of Communication Søk på følgende linjer: MArt Direction Tekst Film&TV Grafisk Design Wolff Eksponeringsdesign Fredensborgveien 24Q 0177 Oslo Tlf 22 99 97 50 www.westerdals.no

SØKNADSFRIST

ÉmV)

6.

ikå iA-

MARS

2006